Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes, Guri Melby, Abid Raja og Kjell Ingolf Ropstad om videreføring av en lærerspesialistordning

Kommuner og fylker har det overordnede ansvaret for å sikre god opplæring for alle barn og unge i hele landet. Dette forutsetter at de evner å rekruttere og beholde gode lærere. KS mener det er viktig med tiltak som stimulere lærere til å fortsette å undervise, og til faglig utvikling både for egen del og som en del av skolenes profesjonsfellesskap. Lærerspesialistordningen har bidratt til dette, men ordningen har også enkelte svakheter som krever videreutvikling. KS mener det er uheldig at ordningen avvikles før en alternativ ordning er etablert i samråd med partene.

KS har deltatt i arbeidet med å utvikle alternative karriereveier for lærere siden 2014. KS har sammen med Utdanningsforbundet, Universitets- og høgskolerådet-Lærerutdanning og Kunnskapsdepartementet vært en sentral samarbeidsgruppe for lærerspesialistordningen. 

KS mener lærerspesialistordningen både har styrker og noen utfordringer, som er godt belyst i sluttevalueringen. Denne viser at lærerspesialistene bruker mesteparten av sin tid til faglig oppdatering innenfor både fagdidaktiske tema, skoleutvikling og skolefaglig forskning. Om lag halvparten av lærerspesialistene oppgir at de har tatt et særlig ansvar for implementering av fagfornyelsen. Mange deltar i planlegging og gjennomføring av utviklingsprosjekter i skolenes satsingsområder. Ordningen vurderes som verdifull for elevene, for det profesjonsfaglige samarbeidet og for skoleutvikling generelt. Rektorene svarer i stor grad at lærerspesialistene skaper positive endringer på skolen, som skoleutvikling, faglig oppdatering av personalet, undervisningskvalitet og elevenes læringsresultater. Videre er deltakerne fornøyd med lærerspesialistutdanningen, og både rektorer og lærere opplever denne som relevant for funksjonen. KS mener dette er positive resultater som viser at ordningen kan styrke det faglige arbeidet og profesjonsfellesskapet ved skolen.  Tilbakemeldingene KS har fått fra kommuner og fylkeskommuner som har valgt å benytte lærerspesialistordningen, er at dette er noe de ønsker og ser nytten av både for den enkelte lærer og for skolen som helhet. Det er viktig at det er lokalt handlingsrom for å tilpasse funksjonen til varierende faglige behov og utviklingsplaner.

Samtidig har KS også sett at ordningen utfordrer en skolekultur der karriere i hovedsak har vært knyttet til formell utdanning og ansiennitet. Det at noen lærere skal ha mer formaliserte funksjoner knyttet til faglige utviklingsoppgaver uten klare kompetansekrav, har mange steder vært en utfordring. Det samme har betegnelsen «lærerspesialist», som ikke alltid er tydelig definert. Et klart flertall oppgir at de selv kan påvirke oppgaver og ansvarsområder som lærerspesialist, noe som viser at skoleeier og skoleledelse også gir rom for faglig autotomi.

KS merker seg at sluttevalueringen viser delte meninger i synet på ordningen som karrierevei. Dette er blant annet knyttet til at det er avsatt begrenset tid til å fylle funksjonen, og at den har begrenset varighet. Det er slik KS ser det også en utfordring at kommuner og fylkeskommuner har måttet søke på ordningen hvert år. Det kan derfor være vanskelig for både lærer, skoleleder og skoleeier å planlegge en karriere dersom man tenker seg at dette skal være et planlagt forløp i løpet av et yrkesliv.

Lærerspesialistordningen har slik KS ser det begynt å sette seg som en god ordning i de kommunene og fylkeskommunene som har deltatt. Avviklingen kan innebære at utviklingsarbeid som er på gang kan stoppe opp, og både kommuner, skoler og lærere som har innehatt funksjonen og/eller tatt lærerspesialistutdanning, kommer i en uforutsigbar og uheldig situasjon.  Et avbrekk i både funksjon og utdanning synes unødvendig. KS mener det er klart uheldig å avvikle gjeldende ordning før en ny ordning som er skissert i Hurdalplattformen, er på plass. I det videre arbeidet må det også skilles mellom tiltak som kan forankres i trepartssamarbeidet, og spørsmål som er gjenstand for forhandlinger mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Sluttevalueringen av piloteringen av lærerspesialistordningen, NIFU rapport 2021:5

•  Vi støtter representantforslaget, og vil bidra i utformingen av en ny ordning som bygger på erfaringene vi har gjort med pilotordningen med lærerspesialister. Det er viktig at vi får forutsigbarhet i dette, ikke minst for de lærerne som nå tar lærerspesialistutdanning eller som har en spesialistfunksjon i dag.

Lektorlaget ønsker at lærere og lektorer skal kunne videreutvikle seg gjennom hele yrkesløpet. Vi ønsker oss karriereveier som ikke leder ut av klasserommet, men som kan bidra til å forbedre undervisningspraksisen og læringen som skjer i klasserommene. Vi må bygge karriereveier som ikke leder over i et administrativt eller ledelses- spor, men som gjør at engasjerte fagformidlere får bidra til å videreutvikle egen praksis - og skolens praksis. 

NL ønsker på sikt robuste, varige karriereveier i skolen som ikke er sårbare for varierende politiske prioriteringer, og som bygges på eksisterende kunnskaps- og erfaringsgrunnlag. Karriereveier i skolen kan bli et sentralt bidrag i balansen mellom «profesjonalisering innenfra» og «profesjonalisering ovenfra» som ekspertgruppen for lærerrollen etterlyste noen år tilbake. Karriereveier er også viktig virkemiddel for vårt mål om at høy kompetanse skal lønne seg- også når du jobber i skolen.

For å kunne bygge reelle karriereveier, må en ny ordning dimensjoneres opp kraftig. Regjeringens Solbergs ambisjoner om 3000 lærerspesialister fra 2022/23 var en start. Vi støtter selvsagt at alle skoler bør ha en – gjerne flere- spesialister i begynneropplæring, men advarer politikerne mot å innrette en ny ordning kun mot grunnskolens behov.

Spesialistordninger i videregående opplæring: Mentorspesialist, sensorspesialist og fagutvikler
Hva som er behovet og som kan være egnede karriereveier i videregående opplæring vil være annerledes enn i grunnskolen. Tre behov peker seg ut i videregående skoler: vurdering, veiledning og fagutvikling.

Vurdering utpeker seg som et naturlig område, og NL har over tid argumentert for å innføre en funksjon som sensorspesialist i skolen, som vi mener vil styrke eksamensordningene i norsk skole på sikt. Sensorspesialister kan eksempelvis få et overordnet ansvar for å utarbeide eksamensoppgaver ved lokalt gitt eksamen. Elevens rettssikkerhet vil blir styrket ved en slik ordning, da de kan være sikre på at den viktige sluttvurderingen gjøres av eksterne sensorer som er en del av et profesjonelt felleskap der man diskuterer krav og standarder.

Veiledning av nyutdannede nyansatte lærere kan også bygges ut til en mentor-rolle med en tydeligere, fastere funksjon enn vi har i dag. Her er behovet stort, og en mentorspesialist kan bidra til å dempe praksis-sjokket og sørge for å holde de lærer- og lektorutdannede i skolen.

Fagutviklere eller fagkoordinatorer vil være en tredje type funksjon vi ser for oss, en faglig spesialiststilling med ansvar for å bidra til kvalitet i undervisning og metodevalg, som kan gi råd til ledelsen i spørsmål som angår faget, og i organiseringen av undervisningen i faget.

Dette er eksempler på ulike typer karriereveier som vi mener det både er behov for i skolen, og som vi vet våre medlemmer er interessert i.

En ny ordning med karriereveier i skolen må også gi et stort nok antall spesialistfunksjoner på hver skole, til at lærerne i fellesskap kan utvikle seg. Bevilgningene må gjøre det mulig å tilsette flere mentorspesialister, sensorspesialister, fagkoordinatorer eller fagutviklere innenfor en faggruppe og på en skole.

En ny ordning må bygges på tydelige, nasjonale rammer:
1. Still høye formelle krav for å kunne bli tilsatt i en funksjon

For å sikre nødvendig faglig kvalitetssikring, må det stilles formelle krav for å bli tilsatt i en spesialistfunksjon: krav om mastergrad, fordypning i faget eller emnet, og minst fem års relevant undervisningserfaring. For å gi nye karriereveier god grobunn i skolen, må det være tydelig at det stilles formelle krav til hvem som kan få en fagutvikler-funksjon, og disse må ikke være de samme som minstekravene for å undervise i det aktuelle faget. En spesialistfunksjon må bygge på en master, ikke inngå som en del av den. Norsk Lektorlag støtter Marte Lorentzen når hun i sin doktoravhandling om lærerspesialistene skriver at: «kunnskapsspesialiseringer som ligger til rollen ikke bør neglisjeres dersom slike lærere både skal oppnå faglig anerkjennelse, legitimitet og samtidig gi viktige bidrag til skolenes utviklingsarbeid[1]»

2. I en spesialistfunksjon må læreren gis mulighet for etter- og videreutdanning i de fagene eller emnene hen skal ta et særskilt ansvar for.

3. Tiden avsatt til funksjonen kan videreføres på dagens nivå som et minimum, men på sikt må den økes

Om lærere og lektorer i en spesialistfunksjon skal kunne leve opp til ambisjonene om å heve kvaliteten på undervisningen, og til andre forventinger til rollene, bør det også settes nasjonale rammer for hvor mye tid en skal bruke på denne funksjonen som matcher ambisjonene.

Dette mener vi vil kunne gi en mer forpliktende ordning – for både lærere, rektorer og for skolesektoren i stort. Stortinget kan legge til rette ved bevilgninger, og ved å ikke legge føringer som gjør at behovene til faglig karriereutvikling strupes for lektorene i videregående opplæring.

En ny ordning må bygge på eksisterende kunnskapsgrunnlag
Lærerspesialister flest har sett på rollen som et utløp for faglig engasjement, de dykker ned i faglige problemstillinger og interesseområder. Det må vi beholde i en ny ordning. Fagdidaktisk oppdatering var det spesialistene drev mest med. Dette er kjærkomment, både for lærere og for elevene som drar nytte av en slik oppdatering.

Evalueringsrapporten tyder på at en lærerspesialistordning eller en mer reell karrierevei som vi bygger på sikt kan være et viktig virkemiddel for å beholde kompetente lærere. Piloten med lærerspesialistordningen var en god begynnelse på en viktig anerkjennelse av faglig spisskompetanse i skolen. Det må også fremtidige karriereveier bli.  Faglige spesialistfunksjoner vil gi muligheter for utvikling i klasserommene, også for dem som fra før møter minstekravene for å undervise i fag. Dette kan stimulere flere godt utdannede til å bli i skolen, framfor å søke faglig utvikling andre steder, og vi mener det også vil være et viktig bidrag inn i kvalitetsutviklingsarbeidet i skolen.

[1]Phd-avhandling 2021 nr 32, OsloMet Like lærere leker best. Om lærerspesialistenes rolle i skolen og profesjonen, side 76

Til Utdannings- og forskningskomiteen

Høring/innspill til representantforslag 67 S (2021/2022), lærerspesialistordninga fra Skolenes landsforbund

Vi i Skolenes landsforbund må minne om at denne lærerspesialistordninga, som daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) tvangsinnførte, aldri ble forankret hos partene. Dette har vært en offentlig uttalt kritikk fra dag én. At forslagsstillerne nå skryter av ordningen, og dermed også ønsker å videreføre større deler av denne, er ikke direkte overraskende, det er i tråd med signaler fra forrige stortingsperiode.

Skolenes landsforbund er glad for at lærerspesialistordninga skal erstattes med noe annet, og at det er nedfelt i Hurdalsplattformen at organisasjonene skal være viktige brikker i dette arbeidet. Vi tror imidlertid ikke at det er lurt å rushe noe som helst. Forankring og utvikling av treffsikre ordninger tar tid. Det har jo nettopp lærerspesialistordninga vist oss.

Vi undrer oss over at opposisjonen tegner et glansbilde av de erfaringene som er gjort så langt med lærerspesialistordninga. Sluttrapporten utarbeida av NIFU viser at ordninga i stor grad ikke har fungert etter intensjonen. Rapporten viser til funn som kan tyde på at ordninga bidrar til at dyktige lærere ønsker å fortsette å undervise, og det er veldig bra. Når det gjelder formålet om å styrke profesjonsfellesskapet og være en bidragsyter i utviklinga av skolen, er det ikke like rosenrødt. Ordninga bidrar til kompetanseheving hos den enkelte lærerspesialist, mens kollegaene uttrykker at de har hatt mindre utbytte av lærerspesialistenes oppgaver. Dette samsvarer også med de tilbakemeldingene vi har fått fra våre medlemmer i Skolenes landsforbund. Selve utdanninga «lærerspesialistordningen» har fått en god evaluering, så i en overgangsordning bør man imidlertid opprettholde lærerspesialistutdanninga. Flere har starta på et utdanningsløp som de bør få fullføre.

Også når det gjelder lærerspesialistordninga som en karrierevei viser rapporten svært delte meninger. I stedet for å beholde dyktige lærere i klasserommet, kan funn tyde på at funksjonen stimulerer til vertikal karriereutvikling og/eller er en vei ut av skolen. Casestudiene, som sluttrapporten baserer seg på, viser også at flere opplever det som misvisende å kalle ordninga en karrierevei. Argumenter som trekkes frem er at ordninga er avhengig av ekstern finansiering, den er ikke åpen for alle, og ressursbruken er for liten til å kalle nye arbeidsoppgaver en karrierevei.

Skolenes landsforbund tror at ordninga hadde vært mer treffsikker hvis partene hadde blitt involvert fra start. Og ikke minst, hvis ordninga hadde blitt etablert innenfor eksisterende tariffavtale.

Grasrota i vår organisasjon er tydelige på at det de ønsker seg er en godtfungerende mentor-/veilederordning. En ordning som tilfører nødvendige ressurser for både den som er veileder og den som blir veileda. Tid og lønn blir nevnt som viktige faktorer. Her kan nevnes at det er noen punkter i veilederavtalen for nyutdanna og nytilsatte som ikke fungerer ute på arbeidsplassene, siden det her mangler forutsigbarhet i rammeverket. Videre peker våre medlemmer på at det ikke bare er nyutdanna som kan ha behov for veiledning, så det uttrykkes behov for veiledningsordninger som treffer breiere. Dette understøttes av funn i sluttrapporten om lærerspesialistordninga. Den viser at oppgaver knytta opp mot kollegene og fellesskapet ikke ble opplevd å ha særlig plass i lærerspesialistenes arbeid. Samtidig ble det pekt på at det er veiledning av lærere i team kollegene har hatt mest utbytte av.

Skolenes landsforbund er glade for at den nye regjeringen nå har satt i gang et arbeid forankra hos partene. Vi ser frem til gode møter sammen med Kunnskapsdepartementet og de andre organisasjonene, for å jobbe fram en ny ordning som er tilpasset behovet ute i skolene. Grasrota har gitt oss gode ideer og innspill til dette arbeidet, og vi har derfor stor tro på at vi finner en god partsforankret ordning sammen, men etter vår mening er ikke dette lærerspesialistordninga.

Vi har vært kritiske til lærerspesialistordningen fra dag én, og vil fortsatt være en tydelig stemme for å bringe fram en ny ordning som er godt forankret i avtaleverk. Skolenes landsforbund mener imidlertid at en nå ikke må haste av gårde og at man ikke skal fortsette med en ordning som ikke fungerer eller innføre noe nytt i ekspressfart.

En kan ikke pushe en hest over utfordrende hindre uten gode forberedelser. Da blir det riv. Og man lykkes heller ikke hvis det ikke er et godt samspill mellom hest og rytter. Så kjære opposisjon. Hold your horses. Det skal bli en ny ordning, men arbeidet får ta den tiden det tar.

Med hilsen

Skolenes landsforbund

Bodil Gullseth

2. nestleder

Tlf: 976 68 399

Epost: bg@skolenes.no

Sentralbord: 993 56 060

JEANINE NORSTAD

Forbundssekretær

Skolenes landsforbund

Epost: jn@skolenes.no

Mobil: 48267091

Utdanningsforbundet takkar for moglegheita til å kome med innspel til komitéhøyring i utdannings- og forskingskomiteen om dokument 8:67 S (2021-2022) Representantforslag om vidareføring av ei lærarspesialistordning. Utdanningsforbundet har som kjent vore kritisk til delar av pilotordninga for lærarspesialistar, men vi ønskjer å delta i diskusjonen om ei ny partsforankra ordning. Utdanningsforbundet er difor positive til at forslagsstillarane sett dette tema på agendaen og peikar på at dette arbeidet hastar.

Kva kan vi ta med oss frå evalueringa av lærarspesialistpiloten?
Representantane viser til ei positiv evaluering av pilotordninga. Rapportane frå NIFU viser at mange lærarar og leiarar er positive til ordninga og har funne gode lokale løysingar. Forslagsstillarane viser til lærarspesialistordninga som ein karriereveg og ei attraktiv ordning for lærarar. Utdanningsforbundet vil likevel peike på at evalueringsrapportane også har vist at ordninga i liten grad blir oppfatta som ein karriereveg blant lærarar, leiarar og tillitsvalte. Både på grunn av at ordninga ikkje er open for alle, og det er knapt med tid og midlar knytt til arbeidet som lærarspesialisten er forventa å gjere. Det å få ein ny karriereveg verkar også i liten grad å vere ein del av motivasjonen for å søke seg til ein slik funksjon. Nokon ser på ordninga som ei moglegheit til å seinare få ei leiarstilling eller ei stilling utanfor skulen. Dette er ikkje i tråd med intensjonane ved ordninga.

Evalueringsrapportane viser også at lærarspesialistane framleis bruker mest tid på individuell fagleg oppdatering, og mindre tid på rettleiing og observasjon av kollegaer. Det at eksisterande praksis i liten grad blir utfordra blir også stadfesta av Lorenzen (2021).[1] Sluttrapporten viser likevel at lærarspesialistar som har meir avsett tid til funksjonen – arbeidar meir med kollektiv profesjonsfagleg utvikling (Lødding et.al. 2021).[2] Dette er eit sentralt funn å ta med seg på vegen vidare. For å styrke profesjonsfellesskapa, er det avgjerande med nok tid til å drive kollektive prosessar og erfaringsutveksling lærarar imellom.  Utdanningsforbundet støttar at vi må ta med oss positive erfaringar frå pilotordninga: utviklingsmoglegheiter knytt til fagleg-pedagogisk arbeid og ei innretning som handlar om lærarane sine kjerneoppgåver og eit godt tilbod om formell kompetanseutvikling.

Sentrale premiss for ei framtidig partsforankra ordning
Utdanningsforbundet meiner det er eit sentralt premiss for ei framtidig ordning at arbeidsvilkåra blir regulert i tariffavtale. Hovudformålet med ordninga må vere å styrke profesjonsutvikling innanfrå i sektoren gjennom å bygge sterke profesjonsfellesskap, og å støtte opp under deltaking i kollektivt fagleg utviklingsarbeid knytt til ei breidde av mål og tema i læreplanane. Ordninga må også leggje til rette for at lærarar blir meir delaktige i å utvikle eige kunnskapsgrunnlag. For å få til ei god forankring i profesjonen, trengs det ein ny tittel som ikkje kjem i vegen for målet om å utvikle gode kollektive prosessar, og som seier noko om innhaldet i den rolla ein skal ha. Det vil også vere sentralt å sørge for ei god balanse mellom lokal bestemming og systematikk og nasjonale føringar knytt til rammevilkår (omfang/tal, finansiering, kompetanseutvikling, tilsettingsprosessar), arbeidsvilkår (tidsressurs og lønn) og forventningsavklaring knytt til oppgåver, roller og ansvar.

Om budsjettforliket og vegen vidare
Utdanningsforbundet støttar intensjonane i formuleringa i Hurdals-plattforma om å erstatte lærarspesialistordninga med ei partsforankra ordning som gjev lærarar betre tid til utviklingsarbeid, og som styrkjer profesjonsfellesskapet i skulen. Vi meiner samtidig at det er  svært uheldig at regjeringa har valt å avvikle den gamle ordninga og fjerne budsjettmidlar før vi har kome i gang med samtalar om ei ny ordning. Vi meiner det ville ha vore enklare å få på plass ei ny ordning dersom midlane i noverande ordning hadde blitt vidareført. Det er også mykje uro blant våre medlemmar som no sit med ei lærarspesialistutdanning eller ein funksjon som brått blir fasa ut. Vi stiller spørsmål ved korleis regjeringa har tenkt å følgje opp desse lærarane.  

Utdanningsforbundet meiner det er gode grunnar til å bygge vidare på lærarspesialistutdanninga som eit verkemiddel i ei ny partsforankra ordning. Vi vil difor oppmode om at  studieplassar i utdanninga blir vidareført også frå hausten 2022 slik at den kan halde fram til ei ny ordning er på plass.

Utdanningsforbundet er opptatt av at det blir lagt til rette for oppgåve- og ansvarsdifferensiering i sektoren – knytt til fagleg, tverrfagleg, pedagogisk og didaktisk ansvar. Dette er sentralt for lærarane sin motivasjon og for å kunne gje elevane ei god utdanning. Utdanningsforbundet støttar ikkje forslaget om å vidareføre målsettinga om at alle skular skal ha tilgang til ein lærarspesialist i begynnaropplæring. Ei ny partsforankra ordning må ta utgangspunkt i behova i skulen; prioritering av tema og gjennomføring av ordninga må bli drøfta og forankra i profesjonen.

Når det gjeld tidsperspektivet, så støttar Utdanningsforbundet forslagsstillarane i at det hastar å komme i gang med dette arbeidet medan erfaringane frå piloten framleis er ferske i sektoren. Vi meiner likevel at det å ha på plass ei ny ordning frå hausten 2022 er lite realistisk. Tid til forankring og medverknad i organisasjonane og i profesjonen er ein sentral føresetnad for oppslutning om og ein god start for ei ny ordning.  

Med vennleg helsing

Milena Adam                                                                          Bjørg Eva Aaslid
Seksjonsleiar                                                                           Seniorrådgjevar

[1] Lorenzen, M. (2021) Like lærere leker best. Om lærerspesialistenes rolle i skolen og profesjonen. Ph.D.-avhandling. Senter for profesjonsstudier, OsloMet – storbyuniversitetet.

[2] Lødding, B. et.al (2021) Sluttrapport fra evalueringen av pilotering av lærerspesialistordningen. NIFU rapport 2021:15

Skolelederforbundets innspill til «Dokument 8:67 S (2021-2022) Representantforslag om videreføring av en lærerspesialistordning»

Det finnes ikke mange alternative karriereveier for lærere. Inntil vi fikk en ordning med lærerspesialister, har den eneste karriereveien i skolen vært å ta på seg administrative oppgaver i skoleledelsen. For de som helst vil bli værende i klasserommet, har ikke dette vært noe godt alternativ. Det er kanskje heller ikke riktig at de dyktigste lærerne skal bli ledere. Ikke er det noen garanti for at god lærer blir en god leder heller.

Skolelederforbundet har i mange år etterlyst et lag rundt skolens ledelse. Vi mener at lederne trenger støtte, og da primært fra skoleeier. Det er behov for mer gjennomgående kompetanse og kapasitet for å gi lederne mulighet til å utføre det viktige samfunnsoppdraget de er satt til å løse. Men også innad i skolen er det behov for å bygge reisverk til støtte for god utvikling for elevene både faglig og sosialt. Lærerspesialister som støtter profesjonsfelleskapet i den faglige utviklingen, bidrar til utvikling i riktig retning.

Skolelederforbundet har derfor vært for en alternativ karrierevei for lærere helt siden ordningen ble opprettet. Vår interne enquête bekrefter dette, og våre medlemmer ønsker at en slik ordning skal videreføres. Vi mener dessuten at det ikke var heldig å avvikle ordningen slik den ble, uten forankring i sektor. Dette skaper ikke grobunn for nødvendig tillit i systemet.

I tillegg til innledende argumentasjon, mener vi at en slik ordning vil bedre rekrutteringen i tillegg til at flere lærere velger å stå i yrket lenger. Spesialistordningen har vært til støtte for innføringen av ny læreplan. Og der hvor ordningen har vært knyttet opp mot lokal kompetanseutvikling og Dekomp, mener vi å ha sett gode resultater både på skole- og kommunalt nivå. Perspektivene i utviklingsarbeidet har blitt endret: Det har vært lettere å ivareta en nedenifra og opp tenkning i skoleutviklingen, og det har vært enklere å ivareta læreres meninger. Vi mener å ha sett at det har blitt mindre avstand mellom topp og bunn og lettere å finne frem til omforente løsninger med større legitimitet til utviklingsprosjektene.

Skolelederforbundet ønsker derfor denne ordningen velkommen tilbake! Det vil være hensiktsmessig å ta med seg lærdommen fra pilotprosjektet. Og for oss er ikke navnet på ordningen viktig.

Det blir viktig å legge enda bedre til rette for lønns- og kompetanseutvikling, (påfyll av formalkompetanse,) både for den enkelte og for skole og kommune. Den didaktiske verktøykassen trenger påfyll. Det handler om tid og penger, og hvordan man møter strukturelle hindringer. Det trengs en innretning som gjør at partene kan godta en slik ordning, og at skoleeier lokalt kan velge mellom flere modeller.

Det blir dessuten viktig å klargjøre hva ordningen egentlig er ment å være, med tydelige betingelser. Innholdet er etter vårt skjønn, bra. Ordningen må sees i sammenheng med dagens videreutdanningsmuligheter og settes i system på organisasjonsnivå, ikke bare på individnivå.

Oppsummert mener Skolelederforbundet at en ordning tilsvarende lærerspesialist må gjeninnføres. Det bør være en varig ordning med god forankring i sektor, med gode kompensasjonsordninger og med tilbud om god videreutdanning.

Stig Johannessen, forbundsleder