Representantforslag fra stortingsrepresentantene Turid Kristensen, Tage Pettersen, Tone Wilhelmsen Trøen, Sandra Bruflot og Kari-Anne Jønnes om en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten

Bakgrunn

I forbindelse med den pågående debatten om spiseforstyrrelser i idretten har forebyggingsprogrammet som ble utviklet og benyttet i forbindelse med mitt doktorgradsarbeid blitt en sentral del av debatten. Jeg vil derfor gi en kort redegjørelse for dette arbeidet før jeg vil gi mine kommentarer til representantskapsforslaget.  

I 2015 forsvarte jeg mitt doktorgradsarbeid «Preventing eating disorders among young male and female elite athletes» ved Norges idrettshøgskole (NIH). Doktorgradsarbeidet ble gjennomført ved Senter for idrettsskadeforskning (NIH) og støttet med midler fra Kulturdepartementet, Olympiatoppen, og Sunn jenteidrett (nå Sunn idrett i NIF). Utad fikk prosjektet navnet: Idrett, helse, kropp og prestasjon.  

Bakgrunnen for doktorgradsarbeidet var todelt: 1. undersøke forekomsten av spiseforstyrrelser blant unge mannlige- og kvinnelige toppidrettselever, og sammenligne denne med forekomsten blant elever ved vanlig videregående skoler. 2. undersøke om det er mulig å forebygge nye tilfeller av spiseforstyrrelser blant elever ved toppidretts- og skigymnas ved hjelp av et ettårig skolebasert intervensjonsprogram.

Via tidligere studier var det godt dokumentert en høyere forekomst av spiseforstyrrelser blant eliteutøvere på seniornivå i vektavhengige idretter sammenlignet med ikke-vektavhengige idretter, og en tydelig kjønnsforskjell. Enkelt studier antydet også en sammenheng mellom tidlig spesialisering og forekomst av spiseforstyrrelser. At pubertet i seg selv er en høyrisikoperiode for utvikling av spiseforstyrrelser var godt kjent. I tillegg rapporterte mange av de voksne utøverne med spiseforstyrrelser at deres forstyrrede spiseatferd startet da de var unge lovende utøvere. Bekymringen for unge utøvere var derfor stor, og vi erfarte at mange unge utøvere henvendte seg med ønske om hjelp for en spiseforstyrrelse eller forstyrret spiseatferd. På denne bakgrunn ble det gitt midler til å kartlegge forekomsten av spiseforstyrrelser og dernest utarbeide og teste ut et skolebasert intervensjonsprogram med hensikt å forebygge nye tilfeller av spiseforstyrrelser.  

Deltakere

Del 1: Førsteklasseelever (n= 611) og deres trenere/lærer (n= 101) ved alle Toppidretts- og skigymnas i Norge (n = 16). Samt alle 1. klasseelevene (n= 355) ved to vanlig videregående skoler.

Del 2: Toppidretts- og skigymnasene ble tilfeldig trukket ut til en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe, hvor intervensjonsgruppen mottok det forebyggende skolebaserte intervensjonsprogrammet. Alle deltakerne (del 1 og 2) ble fulgt gjennom 3 år, fra elevene startet i 1. klasse og til de var ferdig i 3. klasse.

Skolebasert intervensjonsprogram

Basert på kunnskap om risikoforhold generelt og i idretten for utvikling av spiseforstyrrelser, teori i forhold til holdnings- og atferdsendring slik som selvbildeteorien (viktigheten av mestringsforventninger), kognitiv dissonansmodellen (endring av holdning/atferd eller begge deler); og teorien om elaborering av kunnskap (perifer og sentral rute for informasjonsbearbeidelse, og «å kna budskapet»), i tillegg til gjennomgang av resultater fra tidligere generelle studier og studier på utøver ble det skolebaserte intervensjonsprogrammet utviklet. Vi vektla spesielt mulighet for diskusjon, gjennomtenkning og relevansvurdering av budskapet, da motivasjon for endring og hvor godt forholdene er tilrettelagt for elaborering anses som sentrale elementer for å lykkes.

Programmet ble designet for å kunne implementeres i en normal skolehverdag ut ifra de kompetansemålene elevene allerede skal gjennom, og uten å behøve store ekstra ressurser og eksperter utenfra. Jeg er selv også utdannet lærer, og både jeg og mine veiledere var svært opptatt av dette.

Intervensjonsprogrammet varte ett år, dvs. fra våren i 1. klasse til våren i 2. klasse. En detaljert oversikt over forebyggingsprogrammet finnes i min avhandling (Martinsen, 2015, s. 52 – 55).  Der fremgår det bla. at elevene ved intervensjonsskolene mottok totalt fire undervisningsøkter i klasserommet ila perioden. Hver av dem bestod av 45. minutter x 2. I tillegg ble det i fm. undervisningsøktene gitt enkelte oppgaver som lekser. Dette var først og fremst korte oppgaver med varighet ett par minutter, som også det ble oppfordret til å bli inkludert i fm treningsarbeidet.     

Programmet fokuserer på temaer som: vekst og utvikling, selvfølelse, selvtillit, motivasjon, mental trening, restitusjon, idrettsernæring og spiseforstyrrelser i forhold til helse og prestasjon.

Trenerne/lærere ble også inkludert i intervensjonen på bakgrunn av deres rolle og viktigheten av å ha betydningsfulle andre som gode rollemodeller. Målet med programmet rettet mot trenerne var å øke deres kunnskap om; idrettsernæring, kroppssammensetning, vektproblematikk, spiseforstyrrelser, mental trening, selvfølelse og selvtillit. Det ble. bl.a. arrangert et seminar ved hver av intervensjonsskolene hvor alle trenere, lærere og andre ansatte ved skolen ble oppfordret til å delta. I tillegg utviklet vi en trenerguide med informasjon om spiseforstyrrelser i idretten. Hensikten var å øke trenernes kunnskap om ernæring, hvordan identifisere og håndtere spiseforstyrrelser i idrettsmiljøet og hvordan kunne bidra i det forebyggende arbeidet. I etterkant av å ha gjennomgått trenerguiden besvarte trenerne multiple choice oppgaver om spiseforstyrrelser, hvilke tegn en bør se etter, hvordan reagere i forhold til utøvere en er bekymret for.

I forbindelse med intervensjonen ble det også ble det sendt ut informasjonsskriv og informasjonsbrosjyrer til foresatte og trenere til utøverne i deres respektive klubber (Martinsen, 2015, s. 55).

Resultater:

Del I: Høyere forekomst av spiseforstyrrelser blant toppidrettselevene (7%) sammenlignet med elever ved vanlige videregående skoler (2.3%). Høyere forekomst blant de kvinnelige utøverne (14%) sammenlignet med de mannlige (3.2%), og de kvinnelige elevene ved vanlig videregående skoler (5.1%). Det var ikke mulig å vise noen statistisk forskjell i forekomst mellom de kvinnelige utøverne i vektavhengige idretter sammenlignet med ikke vektavhengige idretter.  

Del 2: Resultatene av programmet var oppsiktsvekkende. Det var ingen nye tilfeller av spiseforstyrrelser ved skolene som mottok det skolebaserte forebyggingsprogrammet ett år etter avsluttet intervensjon. Til sammenligning utviklet 13% av jentene som ikke mottok forebyggingsprogrammet en spiseforstyrrelser i samme periode. Ved at siste måling ble gjort ett år etter avsluttet intervensjon da elevene gikk i 3. klasse, ga resultatene indikasjoner på at programmet også vil kunne ha en langtidseffekt.

Trenerne som mottok intervensjonsprogrammet, rapporterte langt mer kunnskap om spiseforstyrrelser enn de som var i kontrollgruppen. I tillegg var det oppløftende at de også opplevde at deres egen kompetanse var bedre, sammenlignet med de trenerne som ikke fikk tiltak. Ved at kombinasjonen av økt kunnskap og tro på egne ferdigheter kan være avgjørende for det videre forebyggende arbeidet. Det var ingen forskjell mellom trenere ved intervensjonsskolene og kontrollskolene når det gjaldt kunnskap om ernæring.

På bakgrunn av det grundige forskningsdesignet og de oppsiktsvekkende resultatene har prosjektet fått både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og mottatt flere forskningspriser. Foreløpig er programmet ikke blitt tatt videre i bruk ved Toppidretts- eller skigymnasene i Norge.

Kommentarer til representantskapsforslaget

• Når vi alt har et forebyggingsprogram med dokumentert effekt synes det fornuftig å se nærmere på hvordan vi kan bygge videre på dette og få det implementert inn i Toppidretts- og skigymnasene sine undervisningsplaner på permanent basis. Programmet er i utgangspunktet designet slik at lærere/trenere ved skolene skal kunne gjennomføre dette selv. Imidlertid i en overgangsfase i fm. implementeringen vil de trenge noe hjelp til dette. I tillegg bør programmet justeres noe i henhold til ny læreplan. Ved endringer eller spissing der man tror det vil være nødvendig, vil det være viktig at det testes ut og måles for å se om tiltakene fortsatt bidrar til ønsket effekt. Det bør av den grunn gis midler til denne implementeringsfasen ved opprettelse av f.eks. to-tre stillinger for en periode. I disse stillingene bør det foreligge forskningskompetanse både til å kunne følge opp implementeringen, men også til å måle effekten av tiltakene. Videreutvikling av programmet bør skje i tett samarbeid med skolene, OLT og eventuelt NIF ved Sunn idrett. Men det synes fornuftig at disse ekstra stillingene ikke nødvendigvis er koblet til OLT, Sunn idrett eller skolene, slik at de kan ha en mer selvstendig rolle i å følge opp tiltakene eksempelvis ved å knyttes til Senter for idrettsskadeforskning.  
• Det er kommet innvendinger på at forebyggingsprogrammet er for omfattende, og kun egnet for mindre grupper. Dette er uriktig og kommer tydelig frem ved denne redegjørelsen og ved å se på beskrivelsen av programmet som er gitt i min avhandling. Programmet er imidlertid et skolebasert intervensjonsprogram tilpasset Toppidretts- og skigymnasene og designet til den bruk. I dag er det flere tusen elever som går på disse skolene og flere hundre trenere. De aller fleste trenerne er i tillegg tilknyttet lag utenfor skolene, slik at vi vil kunne få en dobbelteffekt av tiltakene de eventuelt deltar i om programmet inkluderes i skolene.
• Det bør utarbeides tydelige krav til kompetanse innen spiseforstyrrelsesproblematikken for alle ansatte ved de ulike Toppidretts- og skigymnas i Norge. Det er naturlig at myndighetene i samarbeid med OLT ser nærmere på dette ved at OLT også er gitt myndighet til å følge opp de nåværende kvalitetskravene ved godkjenning av skolene.
• Det bør ses på muligheten for å kunne stille krav om at elever uavhengig av hvilket toppidretts- eller skigymnas de tilhører får tilnærmet lik tilgang på eksempelvis helsesykepleiere. Dette var ikke tilfelle da vi foretok en kartlegging av dette i fm gjennomføringen av mitt doktorgradsarbeid, og elevene ga uttrykk for at dette var noe de savnet.
• Forslaget om en statlig handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten støttes.
• Forslaget om en forsterket satsning på utfordringer knyttet til kropp, mat og helse i idretten støttes gjennom opprettelse og/eller utvidelse av eksisterende kompetansesenter. Min erfaring etter å ha jobbet med forebyggende arbeid overfor Toppidretts- og skigymnasene i Norge er at det er viktig at et slikt senter har høy anerkjennelse i idretten, innehar forskningskompetanse innenfor et bredt spekter av relevante temaer for å ivareta utøveres helse med stor grad av brukermedvirkning slik Senter for idrettsskadeforskning innehar.

Det har vært mye oppmerksomhet om spiseforstyrrelser, mat, kropp og vekt i media den siste tiden. Vi ønsker denne debatten velkommen, da vi mener at åpenhet, oppmerksomhet og samarbeid rundt denne problemstillingen vil bidra positivt i forebyggingsarbeidet.

Helhetlig tilnærming viktig

Mange elever/utøvere tilbringer store deler av sin hverdag på skolen. Skal vi lykkes med forebyggingsarbeidet, må skolene spille en sentral rolle i arbeidet med forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten.

Wang har, sammen med Skadefri.no, Sunn Idrett og Olympiatoppen, jobbet aktivt for å forebygge sykdom og skade blant våre elever, og hvor forebygging av spiseforstyrrelser er sentralt. Wang er i prosess med å utvikle nye årshjul som forener alle temaer som inngår i elevens helhetlige helse, og forankre tiltak og opplæring i trener- og lærerkollegiet. Målet er å ivareta elevenes helhetlige helse i et toppidrettsperspektiv. I årshjulet ligger det tiltak direkte rettet mot elevene, men også mot ansatte (trenere/lærere/adm) og foresatte.

I dette prosjektet jobber vi med å ivareta helheten til utøveren. Erfaring gjennom mange år har vist oss at unge motiverte idrettsutøvere lever i en kompleks hverdag der mye henger sammen – og at ett fagområde ofte er vanskelig å skille fra et annet. For eksempel er det ofte vanskelig å finne enkeltstående årsaker til at unge utøvere utvikler spiseforstyrrelser. Vi vet at spiseforstyrrelser er et sammensatt problem og ofte er det et symptom på noe annet. Vi tror at bevisstgjøring rundt RED-S (energitilgjengelighet) og kunnskap tilknyttet endringer og forandringer, fysisk og psykisk, i utøveren sin hverdag vil være viktig for å bedre ivareta utøverens helse og utvikling. Det vil gjøre det lettere for å oss å definere hva som er årsaken til utfordringene, og dermed kunne gjøre noe med det. 

Hvordan vi jobber med forebygging

Wang ønsker å utvikle selvstendige utøvere med eierskap til egen utvikling, og hjelpe dem til å forstå at det er mange faktorer som er viktig for å kunne lykkes som utøver. Vi jobber med å formidle at ivaretakelse av «Helhetlig helse» er et prestasjonsfremmende tiltak.

Vi jobber med en 6-årsplan som skal ivareta elevenes helseaspekt på ungdomsskolen og videregående, slik at vi i størst mulig grad kan forebygge skader og sykdom hos idrettsungdom. I år skal vi blant annet vurdere og evaluere tiltakene som har vært gjennomført, og hva vi tror vil være mest hensiktsmessig med tanke på å forebygge sykdom og skade hos idrettsungdom.

Vi har etablert arbeidsgrupper for både Toppidrett og UNG-skolene og jobber tett med Olympiatoppen og Senter for idrettsskadeforskning «Skadefri» for å optimalisere årshjulene   for de ulike trinn med tanke på treningsmengde, belastningsstyring, restitusjon, ernæring og mental trening. Skadefri har utviklet 5 moduler med læringsverktøy, spesielt tilpasset våre toppidrettsgymnas. Innholdet er basert på faglig og kunnskapsbasert forskning og er direkte knyttet opp til skolenes kompetansemål. Sammen med senter for idrettsskadeforskning, jobber vi blant annet med hvordan dette faglig baserte arbeidet skal formidles og jobbes med i skolen og ut i idretten for å sikre en sunn og god idrett for alle.   Sentralt i dette arbeidet er daglig opplæring på skolen og samarbeid mellom skole og hjem gjennom utviklingssamtaler og daglig underveisvurdering.

Målet er at vi i større grad skal bevege oss vekk fra enkeltstående foredrag, til at informasjon og kunnskap om fysisk og psykisk helse, og “helhetlig helseaspekt” skal bli en del av elevenes skolehverdag. Det må inn i læreplanen og bli en del av det kontinuerlige arbeidet.

Skole-hjem-samarbeid avgjørende

Samarbeidet mellom skole, hjem og aktivitet er helt avgjørende for å lykkes med arbeidet vi gjør. Her har vi en unik mulighet til å nå ut til mange utøvere, foreldre og trenere. Gjennom «skole-hjem-samarbeidet» kan vi iverksette gode helsefremmende tiltak for både elever på ungdomsskolen og på videregående.

Ansattes kompetanse

Til enhver tid er det viktig å utvikle alle ansattes kompetanse på toppidrettens krav og den aktive idrettsutøvers totalbelastning i hverdagen. Den enkelte idretts egenart, og krav, skiller seg ofte vesentlig fra hverandre – og det er viktig for oss at hver enkel elev blir sett i dette. Våre ansatte skal se og forstå de krav idretten setter og de rammer dette setter på en utøvers hverdag gjennom året når det gjelder elevens totalbelastning og krav til elementer som restitusjon, belastningsstyring, trening, ernæring, RED-S osv. Dette er et kontinuerlig arbeid.

Utøverens kompetanse

Vi må heve kompetansen til utøveren og til alle som er tett på utøverne - trenere, lærere og foreldre. Det kreves både kompetanse og ressurser for å implementere denne helhetlige tilnærmingen i alle ledd i alle skolene, og ikke minst vil det kreve oppfølging og kvalitetssikring underveis.

Beredskapsplan

Wang håper at vi med økt kompetanse og en helhetlig tilnærming kan oppdage utfordringer og problemer hos utøverne, og dermed bidra med hensiktsmessige tiltak. Vi skal ikke behandle, men kunne fange opp signaler tidlig. Vi skal kunne søke råd og eventuelt henvise videre.

Vi opplever at mange av våre ansatte er gode på å ta bekymringssamtalen, men veien videre er usikker. Ventelistene gjennom det offentlige systemet er lange, og dette er uheldig når vi vet at tidlig intervensjon er viktig for å redusere faren for utvikling av alvorlig sykdom.

Utøvere, ansatte og foreldre trenger å vite hvor de kan henvende seg og søke hjelp dersom situasjonen tilsier det. Kommunene tildeler helsesykepleier, og i enkelte kommuner er det hyppig skifte av sykepleierne. Samtidig har ikke disse helsesykepleierne god nok kompetanse til å håndtere de sammensatte utfordringene enkelte elever/utøvere kan stå ovenfor. Vi ser det som viktig at dette leddet forsterkes slik at vi har ressurspersoner knyttet til skolen over tid.

Veien videre og prioriterte tiltak

Det er helt avgjørende at de godkjente toppidrettsgymnasene er involvert i forebyggingsarbeidet, dersom man ønsker å lykkes best mulig. For å sikre kvalitet i opplæringen, har Wang tidligere foreslått å øke det særskilte toppidrettstilskuddet for alle godkjente toppidrettsgymnas til samme nivå som musikk, dans og drama. Toppidrettsgymnasene får i 2022 få 85 % av satsen for idrettsfag, pluss toppidrettstilskudd - til sammen kr. 147 131 per elev. 85 % av satsen for musikk, dans og drama er kr. 155 975, som er kr. 8.844 høyere. Dette utgjør ca. 21 millioner kroner. Arbeidet rundt helhetlig helse er omfattende og må planlegges og synliggjøres i skolens årshjul og i de ulike fagenes lokale læreplaner for å sikre god kvalitet. Dagens finansiering dekker ikke dette arbeidet.

Høringsinnspill – forebygging av spiseforstyrrelser i idretten

Vi takker for muligheten til å komme med innspill i forbindelse med behandling av representantforslag om en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten. 

Norge er internasjonalt anerkjent i sitt arbeid med spiseforstyrrelser og RED-s, både innen forskning, forebyggende arbeid og arbeid med toppidrettsutøvere. Norges idrettsforbund (NIF) har gjennom Olympiatoppens (OLT) arbeid med toppidrettsutøvere utviklet spisskompetanse, struktur og system som er internasjonalt ledende innenfor tematikken helse og prestasjon. Sunn idrett har i en årrekke arbeidet med formidling og kompetanseheving rettet mot bredden i norsk idrett, spesielt mot videregående skoler og særforbund. Norges idrettshøgskole har i tett samarbeid med idretten vært ledende i forskningsarbeidet rettet mot tematikken idrett og spiseforstyrrelser.

Norges idrettsforbund, representert ved Olympiatoppen og Sunn idrett, og Norges idrettshøgskole, representert ved Senter for idrettsskadeforskning, har kompetanse til å opprette et kompetansesenter og utvikle og implementere en handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelse i idretten. Dette er et arbeid norsk idrett ønsker å ta en lederrolle i, og vi ønsker en handlingsplan utarbeidet av idretten, og ikke i utgangspunktet en statlig handlingsplan på området.

Spiseforstyrrelser og RED-s – en utfordring

Forskning og erfaring viser at mange idrettsutøvere strever med spiseforstyrrelser og ernæringsutfordringer uten en klinisk spiseforstyrrelse, beskrevet som RED-s (relative energy deficiency in sport). RED-s omhandler blant annet lav energitilgjengelighet, forstyrrelser i kjønnshormonbalansen og nedsatt benhelse. Utøvere med RED-s er i risikosonen til å utvikle en spiseforstyrrelse. En uttalt risikogruppe er «morgendagens toppidrettsutøvere». Dette er unge utøvere som trener på nivå med våre eliteutøvere uten å ha tilsvarende støtteapparat eller kompetanse rundt seg. Denne målgruppen er også i stor grad elever på videregående skoler, eksempelvis toppidrettsgymnaser.

«Kraftsamle» arbeidet med forebygging av spiseforstyrrelser og RED-s

Kompetanse og erfaring om temaet idrett og spiseforstyrrelser i Norge er pr. dags dato ikke tilstrekkelig koordinert og samkjørt. Flere aktører jobber parallelt med tematikken og det er behov for en felles kraftsamling på tvers av relevante aktører som Senter for idrettsskadeforskning, Sunn idrett, Olympiatoppen og toppidrettsgymnasene. Dette kan løses gjennom etablering av et kompetansesenter for forebygging av spiseforstyrrelser ledet av Norges idrettshøgskole og Norges idrettsforbund.

Nøkkelfaktorer i en handlingsplan for kompetansesenteret vil være:

• Forskning og faglig utvikling rettet mot forebygging av spiseforstyrrelser og RED-s i risikoutsatte målgrupper, eksempelvis morgendagens toppidrettsutøvere.
• Etablering av fagnettverk på tvers av relevante aktører for å sikre implementering av kunnskap og kompetanse. Videreutvikle felles nettverk av fagpersoner i hele landet. Eksempel på relevante aktører: Skadefri, Sunn idrett, Olympiatoppen, Idrettens Helsesenter, Wang, NTG og øvrige toppidrettsgymnaser.
• Styrket ressurssituasjon med kompetansepersoner i toppidrettsgymnas og støtteapparat tilknyttet særforbund.
• Kunnskapsformidling og kompetanseheving for utøvere og foresatte, med spesielt fokus på risikogrupper.
• Kompetanseheving hos trenere, ledere og øvrig støtteapparat.
• Lavterskeltilbud for utøvere med fokus på informasjon og rådgivning.

 Skadefri, Sunn idrett og Olympiatoppen har sammen med relevant samarbeidsaktører internasjonalt anerkjent kompetanse til å gjennomføre overnevnte nøkkelfaktorer.

Når det gjelder behandling av utøvere som får diagnosen spiseforstyrrelse så krever dette godt samarbeid med helsevesenet og kompetente behandlere i et nettverk nasjonalt. Vi ønsker her å bidra til et tettere samarbeid med det offentlige helsevesenet og ser også viktigheten av samarbeid med andre aktører som Villa Sult.

Anbefalinger 

Norges idrettsforbund anbefaler at idretten er i førersetet for å utvikle en handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten. Videre ser idretten for seg at dette arbeidet kan forankres faglig og forskningsmessig gjennom et samarbeid med Norges idrettshøgskole, der etablering av et kompetansesenter naturlig vil høre hjemme.

Vi skal jobbe for godt samarbeid og dialog med helsevesenet, slik at alle utøvere sikres behandling.

For å realisere dette trenger Norges idrettsforbund økte økonomiske ressurser. NIF har doblet budsjettet inneværende år, men det er behov for et betydelig løft utover det idretten selv kan klare å prioritere innenfor de rammene som er gitt og de oppgavene som skal løses. Det anslås et behov for minimum 5 MNOK pr. år over en periode over minimum 5 år for å løfte arbeidet med denne tematikken opp på et akseptabelt nivå.

Bakgrunn

Senter for idrettsskadeforskning ble opprettet i mai 2000 med finansiering fra Kultur- og kirkedepartementet (KUD), Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), Norsk Tipping AS og Pfizer AS. Formålet var å utvikle metoder for å forebygge skader i idretten gjennom et langsiktig forskningsprogram med fokus på skadeforebyggende tiltak – særlig i fotball, håndball og alpine grener. Programmet omfatter en rekke forskningsprosjekter innen dette området, inkludert nødvendig basiskunnskap innen patofysiologi, risikofaktorer og skademekanismer. På bakgrunn av et initiativ fra KUD ble forskningsporteføljen ved senteret utvidet i 2008 til også å omfatte andre helseproblemer enn bare idrettsskader. Formålet var å styrke områder med særskilte behov for forskning for å forstå og forebygge andre helseproblemer knyttet til utøvelse av idrett. Særlig gjelder dette områder hvor man ser at idretten har spesielle utfordringer, så som plutselig hjertedød, infeksjoner, spiseforstyrrelser og anstrengelsesutløst astma.

Forskning på disse områdene – også internasjonalt - var tidligere vært preget av enkeltprosjekter som i seg selv ga verdifull dokumentasjon når det gjelder forekomst av helseproblemer innen ulike idretter, hvilke problemer som dominerer og deres alvorlighetsgrad. Prosjektene var imidlertid ikke egnet til å gi den nødvendige innsikt i årsaks- og risikofaktorer som er nødvendig for å utvikle og prøve ut forebyggende tiltak. Gjennom Senter for idrettsskadeforskning ble det lagt til rette for en bredere og mer langsiktig satsing enn hva som tidligere hadde preget feltet.

Senter for idrettsskadeforskning har siden 2009 vært utpekt som IOC Research Center for Prevention of Injury and Protection of Athlete Health, ett av de fire sentrene som opprinnelig ble valgt ut av IOC som verdensledende på feltet.

Senteret ble lokalisert på Institutt for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole (NIH), og utgjør i dag et tverrfaglig forskningsmiljø med bred idrettsfaglig og medisinsk kompetanse og representerer et knutepunkt i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt forskningsnettverk. Forskere ved senteret kommer fra en rekke institusjoner, særlig ulike avdelinger ved Oslo universitetssykehus.

Senteret har et nært samarbeid med Olympiatoppens helseavdeling, blant annet ved at flere av avdelingens ansatte har kombinerte stillinger. Olympiatoppens helseavdeling skal, i samarbeid med særforbund og regionale nettverk, sørge for optimal medisinsk behandling for dagens og morgendagens toppidrettsutøvere og arbeide tverrfaglig for å forebygge sykdom og skader. Avdelingen tilbyr behandling for toppidrettsutøvere på OL-/Paralympics-nivå, senior- og juniorlandslagsutøvere i alle idretter og elever ved Toppidrettsgymnas. I avdelingen inngår et eget team med idrettslege med spesialkompetanse, psykiater og klinisk ernæringsfysiolog som ivaretar utøvere med RED-S (Relative energy deficiency in sport).

Syndromet RED-S referer til en tilstand hvor flere ulike fysiologiske funksjoner kan være forstyrret eller svekket, blant annet basalforbrenning, hormonstatus, menstruasjon, beinhelse, immunforsvar, proteinsyntese, vekst og hjerte-karhelse. Årsaken er en ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk. Psykologiske forhold kan bidra til utvikling av RED-S eller utvikles som konsekvens av RED-S.

Arbeids- og ansvarsfordelingen mellom Olympiatoppens helseavdeling og Senter for idrettsskadeforskning er tydelig; klinisk virksomhet foregår ved helseavdelingen, forskningsprosjekter og formidlingsvirksomheten er forankret ved senteret.

Senter for idrettsskadeforskning driver utstrakt formidlingsvirksomhet forankret i fire pillarer: 1) Digitale verktøy (nettsidene og appen Skadefri, sosiale medier), 2) Trenerutdanning gjennom NIF og nasjonale særforbund, 3) Programsamarbeid med toppidrettskoler, og 4) Klubbkvelder. Formidlingsvirksomheten, som går under merkelappen Skadefri, er integrert i senterets øvrige virksomhet, men ledes av et dedikert team med bred klinisk og forskningsmessig kompetanse. Skadefriteamet har et nært samarbeid med blant annet NIF, Olympiatoppen, særforbund, Sunn Idrett, Idrettens Helsesenter og toppidrettsskolene. Blant annet har vi tatt initiativet til et samarbeid med toppidrettskolene om et nytt utdanningsprogram. Målsettingen er å hjelpe elevene til å bli mer selvstendige, robuste og bedre i stand til å ta gode valg som fremmer god helse. Opplegget er et modulbasert undervisningsverktøy for skolene og trenerne. Programmet er under utvikling, og skal følge elevene på toppidrettskolene gjennom 6 år, fra de starter på ungdomskolen til de går ut av videregående skole. En av komponentene i dette helhetlige programmet er tiltakspakken som ble utviklet ved Senter for idrettsskadeforskning i 2014 (Martinsen, Bahr, Børresen, Holme, Pensgaard & Sundgot-Borgen. Med Sci Sports Exerc 2014 Preventing eating disorders among young elite athletes: a randomized controlled trial). I undervisningen fokuseres det på viktige faktorer for å holde seg frisk og skadefri gjennom en sårbar ungdomstid — der for høy totalbelastning, mye stress, press og store treningsmengder kan representere en utfordring.

Kommentarer til representantskapsforslaget

Hvorvidt en statlig handlingsplan er forenlig med idrettens tradisjonelle autonomi ligger ikke til Senter for idrettsskadeforskning å vurdere.

Senteret støtter imidlertid forslaget om en forsterket satsing på utfordringer knyttet til kropp, mat og helse i idretten. En slik satsing bør – etter samme modell som Senter for idrettsskadeforskning i dag arbeider etter – ha som hovedformål å forebygge RED-S, spiseforstyrrelser og beslektede helseproblemer gjennom et langsiktig og tverrfaglig forskningsprogram, kombinert med kunnskapsbasert formidlingsarbeid primært rettet mot barn og ungdom, deres trenere, ledere og foreldre.

Senter for idrettsskadeforskning vil peke på noen faktorer vi anser som avgjørende for at en slik satsing skal lykkes:

• Senteret må ha en «kritisk masse»; vi anser tre sentralt plasserte heltid forskerstillinger som et minimum.
• Senteret må i tillegg evne å forene og engasjere andre forskere og institusjoner med interesse for samme tema.
• Syndromet RED-S representerer et bredt spekter av fysiologiske og psykologiske kjennetegn; senterets kompetanse må speile denne bredden.
• Satsingen må være langsiktig – med en oppstartsperiode på minimum 5 år.
• Senteret er avhengig av et bredt nettverk av internasjonale eksperter og institusjoner innen feltet.
• Senteret må være bredt forankret i idretten med stor grad av brukerinvolvering og gode samarbeidsrelasjoner; idretten må oppleve eierskap og tillit til både senteret, forskerne og deres prosjekter og aktiviteter.
• Forskning og formidling må gå hånd i hånd; formidlingsvirksomheten må være integrert i fagmiljøet og temaet mat, kropp og helse må inngå i en bredere satsing, ikke fokusere på enkeltfaktorer.

Senter for idrettsskadeforskning, Olympiatoppen og Sunn Idrett har betydelig, bred kompetanse på det aktuelle fagområdet og vi anser det som naturlig at alle har sentrale roller i en fremtidig nasjonal satsing. Organisering og oppgaver vil avhenge av målsetting, målgrupper og ressursgrunnlag.

Høringsinnspill til dok. 8:71 S (2021-2022)

• - Representantforslag om en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten

Til

Familie og kulturkomiteen

Fra Virke aktiv helse

Dato 18.02.2022

Tittel

Treningssenterbransjens folkehelsearbeid tilknyttet ungdom kroppsfokus og spiseforstyrrelser

Innledning

Det er over 1300 treningssentre i Norge og hele 90 prosent av den norske befolkningen bor i en kommune med minst ett treningssenter. Før pandemien holdt sentrene over 700 000 personer i fysisk aktivitet.

Treningssentrene spiller en viktig folkehelserolle når det gjelder problemstillinger tilknyttet kroppsfokusering og spiseforstyrrelser blant unge.

Oppsummerte punkter:

• Virke støtter representantforslaget på overordnet nivå.
• Kroppsfokus og spiseforstyrrelser er et alvorlig folkehelseproblem som kun kan løses i felleskap, med en aktivitetsnøytral tilnærming.
• Virke aktiv helse ønsker derfor på vegne av treningssenterbransjen å bidra i det videre folkehelsearbeidet tilknyttet kroppspress og spiseforstyrrelser blant unge.

Et økende antall unge trener på treningssenter

Treningssenterbransjen erfarer at det er et økende antall medlemmer blant ungdom.

I representantforslaget vises det til NOVA Rapport 2-2019 Idrettens posisjon i ungdomstida (oslomet.no), som gjentatte ganger bekrefter at flere unge benytter treningssentrene som et komplementerende eller alternativt aktivitetstilbud til idretten.

Relevant utdrag fra rapporten:

«På aggregert nivå bidrar det å trene på treningsstudio til å kompensere for en del av nedgangen i treningen i idrettslag. Likevel kan ikke tallene uten videre tolkes som et uttrykk for at når ungdom slutter i idrettslag, begynner de i treningsstudio. Mange av ungdommene som trener i treningsstudio er nettopp ungdom som også trener i et idrettslag»

SSB sin levekårsundersøkelse fra 2021 viser at 59,4 prosent i alderen 16 - 24 år trente på treningsstudio eller helsesenter i 2021.

Hva har treningssenterbransjen gjort på området?

Treningssenterbransjen møter hver dag medlemmer som har ulike utfordringer tilknyttet negativ kroppsfokusering og lever med spiseforstyrrelser.

Bransjen har tatt ulike grep innenfor:

• - Kleskoder
• - Plassering av speil
• - Produkter som selges på treningssenteret
• - Markedsføring, både i egne kanaler og overfor instruktører og leverandører

I Sogndal har det lokale treningssenteret Spenst utviklet konseptet «Treningslappen» for unge medlemmer i samarbeid med ungdomsskolene og utdanningsinstitusjonene.

I samarbeid med Rådgivning om spiseforstyrrelser har bransjen utarbeidet et e-læringskurs:

«Når trening blir tvang» Nytt e-læringsprogram • nettros.no

Innspill til representantforslaget

Virke aktiv helse anerkjenner at det er en folkehelseutfordring at et økende antall unge sliter med kroppsfokus og spiseforstyrrelser.

Vi støtter derfor forslaget om at det vurderes konkrete tiltak innenfor kunnskapsløft, forebygging og behandling.

Tiltakene må innrettes aktivitetsnøytralt, hvilket innebærer at alle aktivitetsarenaer, inkludert treningssentrene bør involveres i det videre arbeidet.

Med vennlig hilsen
Mee Eline Eriksson
Bransjedirektør aktiv helse

Norges Toppidrettsgymnas (NTG) tar utfordringene knyttet til spiseproblematikk på det største alvor. Utfordringer knyttet til kroppsbilde, psykisk helse og spiseproblematikk blant unge utøvere er krevende, og gjør det nødvendig at hele idretten trekker i samme retning og samarbeider. Derfor er NTG veldig fornøyde med at vi har kommet sammen på en felles plattform for å ta tak i og arbeide med problematikken. 

NTG har iverksatt flere tiltak på ulike arenaer:

• 1) NTG arbeider sammen med resten av idretten og toppidrettsgymnasene med å etablere en samhandlingsplattform.
• 2) NTG følger retningslinjer fra Helsedirektoratet, Olympiatoppen og Sunn idrett når det kommer til helse og kosthold.
• 3) NTGs ernæringsnettverk ledes av Camilla Aasen Mæland og består av en person på hver skole med utvidet ernæringsfaglig kompetanse som har ansvar for det ernæringsfaglige arbeidet, inkludert undervisning, praktiske tiltak i hverdagen, veiledning av trenere/andre ansatte, samt individuelle samtaler med elever. tillegg har alle NTG-skolene tilknyttet helsesykepleiere som også er viktige ressurs i dette arbeidet. Ernæringsnettverket jobber også med å kartlegge ressurser rundt hver skole for å få en bedre oversikt over hvor det kan henvises videre ved behov.
• 4) Det undervises systematisk ved alle NTG skolene i generell og idrettsspesifikk ernæring. Dette er også samkjørt med læreplanene i relevante fag. Sunn Idretts e-læringprogram er obligatorisk for alle elever og trenere og tar for seg idrettsernæring og spiseforstyrrelser. E-læringsprogrammet tilbys også foreldre. I tillegg avholdes det årlig foredrag for foreldrene om tema mat, kropp og vekt.
• 5) Den 1.2. tiltrådte undertegnede som FoU koordinator, og denne stillingen vil også bidra til at NTG systematisk identifiserer forbedringsområder, samt implementerer og evaluerer tiltak. Fokus på ernæring, psykisk helse og spiseproblematikk faller også inn under mandatet til stillingen som FoU- koordinator.

Likevel, det foreligger flere utfordringer vi i NTG mener det er hensiktsmessig at vurderes i en ny handlingsplan:

• 1) Det er behov for mer kunnskap når det kommer til idrettsspesifikke risikofaktorer. Dette er viktig for å bedre kunne forstå hvilke psykologiske og miljørelaterte faktorer som er hensiktsmessige å påvirke, og dermed for hvordan spiseproblematikk kan forebygges
• 2) Det er behov for oppdaterte tall når det kommer til forekomst av spiseproblematikk slik at vi har et oppdatert utgangspunkt for videre arbeid.
• 3) Vi har behov for å evaluere de tiltakene som per nå er iverksatt og pågår. NTG har hatt flere tiltak for å fremme psykisk helse og forebygge spiseproblematikk, men per dags dato foreligger ingen evaluering av disse tiltakene.
• 4) Det er behov for å finne tiltak og måter å arbeide på som kan iverksettes i en hektisk skolehverdag, og som også står i forhold til de begrensningene og mulighetene som læreplanen gir.
• 5) NTG skal jobbe forebyggende og helsefremmende og ikke med behandling. Vi opplever en stor utfordring knyttet til ressurser, og spesielt når det kommer til henvisningsmuligheter og tilgang på kvalifisert behandlernettverk med kompetanse på idrett.

ROS- rådgivning om spiseforstyrrelser er en landsdekkende bruker- og interesseorganisasjon etablert i 1983. Vi er til for alle som er berørt av problematikk rundt mat, vekt, trening og kropp- for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende og nærstående. ROS tilbyr gratis støtte, råd og veiledning uten krav om henvisning eller diagnose. Vi tilbyr rådgivning på chat, telefon, e-post og ved individuelle samtaler på dag- og kveldstid ved våre lokale sentre i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

De senere årene har ROS opplevd enorm pågang på våre rådgivningstjenester, særlig fra barn og unge og med et spesielt sterkt trykk under pandemien. I 2021 besvarte vi nærmere 14 000 henvendelser på landsbasis- en økning på 42 % fra året før, som også var et år med enorm pågang. En trend er at stadig fler personer med tilknytning til idretten tar kontakt med oss fordi de føler at mat, vekt kropp og trening er problematisk.

Vi vet at det er større forekomst av spiseforstyrrelser i organisert idrett sammenlignet med samfunnet for øvrig, og at noen idretter har større utfordring rundt dette enn andre. ROS opplever at kunnskapen til idretten når det kommer til hva er spiseforstyrrelse er og hvordan håndtere dette er svært mangelfullt. Vi må ikke gå i fella å sette likhetstegn mellom spiseforstyrrelser og mat og tenke at utfordringene i idretten handler om manglene kunnskap om ernæring og hvordan få i seg nok og riktig mat i forhold til treningsmengde og prestasjon. Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som rammer både menn og kvinner i alle aldre og forbundet med høy dødelighet. Selv om det på overflaten kan virke som en spiseforstyrrelse handler om å endre kroppens utseende eller prestasjonsevne, er de underliggende årsakene til at en person utvikler lidelsen svært sammensatte og vanskelige å få øye på. Felles for alle personer med spiseforstyrrelser, uavhengig av form og diagnose, er at mat og/ eller trening har blitt en mestringsstrategi og en kontrollmekanisme for å håndtere vanskelige følelser.  En banan etter trening hjelper ikke mot tankekjør og vonde følelser.

Spiseforstyrrelser i idretten kan forebygges, men da må man vite hva man skal forebygge og hvordan. Godt forebyggingsarbeid er avhengig av at idretten får god informasjon om hva en spiseforstyrrelse er, hvilke tidlige tegn- både fysisk, psykisk og sosialt- som kan gi grunnlag til bekymring, og hvordan de best kan håndtere dette. Dette mener vi at vi kan bidra med i form av tilrettelagte foredrag for idretten og opplysningsarbeid til de som jobber med idrettsutøvere.

ROS støtter forslaget om en handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten, og ber om å involveres som en relevant aktør i dette arbeidet. ROS har en meget sterk idrettsfaglig kompetanse, men savner et mer formelt forankret samarbeid med idretten og regjeringen.

ROS kan bidra mye ovenfor idrett, skole og annen arena barn og unge ferdes. Men vi er da avhengig av økonomisk støtte over Statsbudsjettet. Det vil da være naturlig å se det i sammenheng med at vi gis oppgaven med å være et Nasjonalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser på lavterskelnivå. 

Komiteens medlemmer fra … foreslår å styrke nasjonalt lavterskeltilbud som gis av ROS rådgivning om spiseforstyrrelser, gjennom økning av bevilgning, på egnet måte gjennom RNB revidert statsbudsjett, eller senest ved Statsbudsjett for 2023.

Innledning

Norges Idrettsforbund, Sunn Idrett og Villa SULT/Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser utviklet i 2021 et konkret forslag til etableringen av et «Kraftsenter for idrett og spiseforstyrrelser». Dette er en forkortet og revidert versjon. Det opprinnelige dokumentet ble signert Berit Kjøll og Vibecke Sørensen fra Norges Idrettsforbund og Finn Skårderud fra Villa SULT. Finn Skårderud står ansvarlig for redigering av denne teksten.

Utfordringer med mat, kropp og spiseforstyrrelser er et samfunnsproblem – og et idrettsproblem. Dette problemet har eskalert under koronapandemien, med et sterkt økende behov for informasjon, kompetanse, rådgivning og behandling for ungdom med et anstrengt forhold til mat og kropp. 

Vi erfarer nå at forekomstene er spesielt store innenfor organisert idrett. Én måte å forstå dette på er at konkurranseidrett og spiseforstyrrelser er «søskenkulturer». Både i spiseforstyrrelsene og i idretten er det stort fokus på ernæring og endring av kroppen for mestring og selvfølelse. Mye handler om tall. Og de to kulturene kan ha konkurransen felles. Slik forsterkes prestasjonskulturene ellers i skole og samfunn. Samfunnsmessige fenomener blir således gjort ekstra tydelige innenfor idrett.

 Det ansvarlige idretts-Norge og helse-Norge må ta innover seg at det er en uunngåelighet at spiseforstyrrelser og idrett henger tett sammen. Av og til er psykopatologi et uttrykk for avvik fra en norm, mens det andre ganger er uttrykkfor sentrale trekk i kulturen. Spiseforstyrrelser må møtes meget aktivt. Det er slett ikke noe som «går over av seg selv». Nå vender de fleste blikket en annen vei – vekk fra dette betydelige samfunnsproblemet.

 Bekymringen er ikke størst for eliteutøvere, da mange av disse har et stort støtteapparat seg. Unge utøvere, som har toppatletene som rollemodeller, mangler slike støtteapparat. De trener og konkurrerer i sine livs kanskje mest sårbare fase. De er omgitt av mennesker, som foreldre og trenere, som ofte mangler tilstrekkelig kunnskapsbasert forståelse av mulige risikoer, tidlige tegn og skadelige konsekvenser.

 Det er således åpenbare behov for å bygge og spre kompetanse og ferdigheter. Idretten en ekstra viktig arena for å forebygge og skape en trygg åpenhetskultur. Siden 93% av barn og ungdom er innom organisert idrett, har idretten et viktig samfunnsbidrag i å kunne nå ut bredt og begrense at  ungdom især utvikler et anstrengt forhold til mat og kropp.

 Ungdoms fysiske og psykiske helse må settes på agendaen, og dette kan og skal ikke tas hånd om av idretten alene.

 For å skape en åpenhetskultur rundt mat og kropp i hele samfunnet, er vi avhengig av en helhet fra forebygging, via rådgivning, til oppfølging/behandling. Dette eksisterer slett ikke i dag.

 Sunn idrett – som er Norges idrettsforbunds samlede arbeid om ernæring, mat og kropp – sitter på en kompetanse og et nettverk som strekker seg ut over idrettsbevegelsen. Sunn idrett ønsker å styrke erfaringene, kompetansen og evnen til å nå ut med kunnskap og råd til ungdom, foreldre og støttespillere, samtidig som at arbeidet er begrenset av begrensede og prioriterte ressurser innenfor Norges idrettsforbund.

 Villa SULT er ett av Norges ledende miljøer i kampen mot spiseforstyrrelser og sitter på kompetanse om oppfølging og behandling av spiseforstyrrelser. Det er for sent å forebygge når barn og unge allerede er syke. I dag er det åpenbare gap mellom forebygging og behandling. Det mangler en tydelig rådgivning som bindeledd, med mål om å fange opp der forebygging ikke strekker til, motarbeide at utfordringer eskalerer til behov for behandling samt kan henvise til riktig oppfølging/behandling der det blir nødvendig.  

 For å skape en helhet og synergi i dette arbeidet, er det behov for et sterkere samarbeid mellom Sunn idrett i Norges idrettsforbund og Villa SULT, med utvidede og varige ressurser i hele løpet fra forebygging, via rådgivning, til oppfølging/behandling. Et slikt samarbeid kan ikke finansieres med de ressursene Norges idrettsforbund får over spillemidlene til å jobbe innad i idrettsbevegelsen, men må tilføres som tilleggsressurser – fra myndighetene.

 Av den grunn foreslår Norges idrettsforbund og Villa SULT et felles målrettet arbeid for å kunne bli et kraftsenter for idrett og spiseforstyrrelser.

 Kort om Norges idrettsforbund og Sunn idrett:

Norges idrettsforbund (NIF) er Norges største frivillige organisasjon med like under 11 000 idrettslag over hele landet som tilbyr idrett til alle sine medlemmer.  I 2019 var det om lag 2,2 millioner medlemskap i norsk idrett. Organisasjonen omfatter 55 særforbund og er organisert gjennom 11 idrettskretser – én i hvert fylke i landet.

 Sunn idrett ble startet som et femårig prosjekt i 2008, med Norges Skiforbund, Norges Skiskytterforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Friidrettsforbund og Norges idrettsforbund som initiativtagere og grunnleggere. Etter endt prosjektperiode i 2013 ble Sunn idrett vedtatt som en varig driftsform og fortsatte som et samarbeidsprogram med samme eiere og organisering. 

 Kort om Villa SULT:

Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser/Villa SULT ble etablert som en ideell stiftelse i 2014. Psykiater og professor Finn Skårderud var en av stifterne. Instituttet er en rammeorganisasjon for flere virksomheter: behandling, forskning, undervisning og utdannelse. Stiftelsen skal også være en del av den offentlige debatten om spiseforstyrrelser og ung psykisk helse.

Stiftelsen har spesifikk kompetanse på kombinasjon idrett og spiseforstyrrelser. Finn Skårderud var ved siden av andre gjøremål i 23 år deltidstilknyttet Olympiatoppen som idrettspsykiater. Villa SULT har også et etablert samarbeid med Skadetelefonen. Dette er en forsikringsordning innen idretten. Personer som melder seg til denne ordningen, vil kunne bli sendt videre til utredning og behandling ved Villa SULT.

 Villa SULT har også akademisk tilknytning til idrettsfaglige miljøer. Finn Skårderud er professor II ved Fakultet for helse og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder, Norges Idrettshøgskole samt professor i spiseforstyrrelser ved Syddansk Universitet.

 Virksomhetsidé:

Å bygge et kraftsenter for idrett og spiseforstyrrelser for ungdom mellom 13 og 18 år som idretten når, for å skape en åpenhetskultur rundt mat og kropp i hele samfunnet.

 Innsatsområder:

Det er tre hovedområder som bør prioriteres:

 Forebygging: Informasjon, kurs, fagmateriell og læringsverktøy for idrettens medlemmer. Tiltak må også rettes mot foreldre.

 Rådgivning: Skolere kompetent helsepersonell som kjenner idretten og som kan være viktige støttespillere fra en bekymring, til en utfordring og henvisning videre til behandling.

 Oppfølging/behandling: Skolere og utdanne helsepersonell som kan ta hånd om oppfølging ved utfordringer knyttet til mat og kropp, samt behandling av spiseforstyrrelser.

 Eksempel på tiltak

Eks.: Kompetanseheving.

Tiltak: Forme strategier for hvordan særforbund og idrettskretser skal jobbe for en sunn idrett.

Tiltak: Utvikle fagmateriell og læringsverktøy til bruk i idretten for ungdom og voksne. Et eksempel er «Håndboken for idrett og spiseforstyrrelser», et konkret verktøy for trenere, foreldre og helsepersonell i forebygging og håndtering av spiseforstyrrelser i idretten.

Tiltak: Etablere en ambassadørpool av tidligere eliteutøvere som har hatt utfordringer med mat og kropp, som blir viktige frontfigurer for kraftsenterets budskap. Det er en rekke erfaringer med at aktive utøvere er tause om slike problemer av frykt for å miste plass på lag, stigma eller represalier.

 Vi ser frem til en forhåpentligvis produktiv høring.

 Revidert FS februar 2022.

Et økende fokus innen forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser generelt i samfunnet handler om forståelse av beskyttende faktorer i tillegg til risikofaktorer. Et eksempel på dette er kunnskapen om betydning av selvfølelse, hvor dårlig selvfølelse har vist seg som en viktig risikofaktor mens god selvfølelse har blitt identifisert som kanskje den viktigste beskyttende faktoren for utvikling av spiseforstyrrelser blant ungdom.

Ny kunnskap om trenerens atferd og samhandling med idrettsutøvere viser at den støttende treneren, i motsetning til den kontrollerende og autoritære treneren, kan fremme et psykososialt lærings- og prestasjonsmiljø med trivsel, mestring og tilhørighet i fokus. Dette bidrar til bygging av selvfølelse, og kan dermed være et viktig tiltak for å beskytte mot utvikling av alvorlige spiseforstyrrelser. Konkret betyr dette at trenere som evner å møte utøverne på deres grunnleggende psykologiske behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet har større sjanse for å skape en tryggere idrett. Trenere med bachelor- eller mastergrad innen idrett og trening fra norske utdanningsinstitusjoner har nå i stor grad denne kunnskapen med seg fra sitt utdanningsløp. I NIF sin trenerløype er støttende læringsmiljø tematisert, men førsteamanuensis Hedda Berntsen ved Universitetet i Sørøst-Norge poengterer i sin forskning at samhandlingskompetansen til trenerne har fått mindre oppmerksomhet. Tre punkter er derfor sentrale:

1. Idretten må sikre mer kompetanse om den støttende treneren gjennom egen utdanningsmodul samt gjennom multimedia læringsmateriell. Enkelttrenere og enkelte forbund/idretter har vist interesse for tematikken, så det er grunn til å tro at et slikt kompetansehevende tiltak vil bli godt mottatt av idretten. Evaluering av effekten av en slik utdanningsmodul og slike læringsressurser må gjennomføres av forskningsmiljø med tilstrekkelig kompetanse
2. Den organiserte idretten kan sikre samhandlingskompetente trenere inn i barne- og ungdomsidretten gjennom å balansere frivillige trenere med profesjonelle trenere med formalkompetanse fra trenerutdanning fra en høyere utdanningsinstitusjon.
3. Det er behov for ressurser til forskning. Dette må planlegges og gjennomføres av forskere i nært samarbeid med idretten slik at vi kan måle effektene av målrettede tiltak. Flere norske utdannings- og forskningsinstitusjoner, inkludert Norges idrettshøgskole og Universitetet i Sørøst-Norge, har både kompetanse og vilje til å gjennomføre dette.

Med vennlig hilsen

Solfrid Bratland-Sanda

Professor i idrettsvitenskap Universitetet i Sørøst-Norge

Vi har god dokumentasjon på at det er en overhyppighet av kroppsmisnøye, forstyrret spiseadferd og kliniske spiseforstyrrelser i idretten, sammenlignet med unge mennesker som ikke er idrettsaktive på konkurransenivå. Det er altså ikke bare et problem blant topputøvere, men problemet er enda større blant de på klubb- og kretsnivå.

Erfaringer fra Sunn idrett og oss andre som til daglig veileder og hjelper ungdom med spiseforstyrrelser, sammen med forskningsbasert kunnskap, viser at det er en sterk økning.

Denne overhyppigheten har vi kjent til i snart 30 år. Idrettens bidrag i det forebyggende arbeidet har vært opprettelsen av Sunn idrett.

Sunn idrett gjør mye bra, men det som har vært gjort i de snart 15 årene Sunn idrett har eksistert, har jo tydeligvis ikke vært tilstrekkelig, og vi vet heller ikke om det kan ha hatt en uheldig effekt fordi effekten av det arbeidet som skulle ha en forebyggende virkning, aldri har vært målt - altså kan det like gjerne ha hatt en negativ effekt,

Nå har vi ikke råd og tid til å HÅPE på at noe skal ha en forebyggende effekt. Vi har dessverre allerede noen liv på samvittigheten, og vi får flere hvis det nå ikke tas nødvendige grep.  De med ødelagt helse og livskvalitet blir flere og flere for hver dag. Det haster! Vi må huske at forstyrret spiseadferd er smittsomt.

NIH (i samarbeid med flere aktører) har utviklet forebyggende tiltak som også har vist god effekt når det gjelder unge konkurranseaktive utøvere. Programmet er ikke resurskrevende – og er faktisk en del av læringsmålene i videregående skole med idrett/toppidrett. Allikevel er det ikke tatt i bruk. Jeg opplever det fra idrettens side som en fullstendig mangel på handlekraft – rett og slett en skandale. Sunn idrett hevder at de har brukt deler av det, men vi vet alle at en ikke kan forvente samme effekt av å sette plaster på et beinbrudd som om bruddet blir gipset.

Vi har på NIH også utviklet et program som har effekt på treneres kunnskap og opplevd atferdsendring i forhold til problematikken, og her har vi et samarbeidsprosjekt med Australia og USA der vi nå videreutvikler programmet for så å teste ut om det faktisk bidrar til en forebyggende adferd. Det er helt avgjørende at alle igangsatte tiltak blir målt i forhold til effekten tiltakene har.

Mange unge lider og trenger hjelp. Svært få får dessverre hjelp. Forskning viser at utøvere er i behov av tilpassede opplegg og det får de dessverre ikke i dag. I samarbeide med forskere i England skal vi nå teste ut tilpassede opplegg.

Dersom vi mener alvor når vi sier at vi trenger en tryggere idrett, må vi handle nå og da er vi i behov av et ressurssenter der den tverrfaglige kompetansen sitter slik at de forskningsbaserte, beste forebyggende tiltak kan rettes mot flere målgrupper og nivå i idretten og kan utvikles, testes ut og implementeres. Dette må selvfølgelig skje i tett samarbeide med idretten selv.

Konklusjon:

Forebygging: Det bør nå opprettes et ressurssenter for spiseforstyrrelser hvor det, i samarbeid med andre land, utvikles forskningsbaserte program for forebyggende tiltak hvor en måler effekten av igangsatte tiltak. Organisatorisk kan et slik ressurssenter legges inn under Senter for idrettsskadeforskning på NIH. Senteret har som formål å forebygge skader og andre helseproblemer i idrett. Ressurssenteret tilføres nødvendige midler gjennom Kulturdepartementets årlige tildeling av de såkalte Tippemidlene. 

Behandling: Når det gjelder behandling, er min klare anbefaling at Idrettens Helsesenter på Ekeberg https://www.idrettshelse.no  blir behandlende enhet. Der har de allerede et tilbud til idrettsaktiv ungdom og der vil de kunne møte behandlere som også er skolert i forhold til en idrettsspesifikk tilnærming.