Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser

Havvind

Økonomien i utbyggingen av bunnfast havvind må sikres ved hybridkabel eller subsidier og tildeles ut fra kvalitative kriterier som sikrer norsk industriell utvikling og arbeidsplasser. Uavhengig av tilkobling må det lages reguleringer og markedsmodeller som holder kraftprisen til industrien og forbrukere i Norge på et akseptabelt nivå.

Tempoet i utbyggingen av havvind må opp. Vi bør inspireres av våre naboland som har konkrete mål for havvindutbygginger som langt overgår norske planer. Norge er en energinasjon med store kartlagte vindressurser til havs. Vår leverandørindustri trenger et hjemmemarked for havvind, og landbasert virksomhet trenger strøm fra havvind som vannkraften og vindkraft på land ikke har kapasitet til å levere.

Norge har kompetansemiljøer og næringer som kan bygge opp en havvind-industri i Norge. Havvind er viktig for å elektrifisere petroleumsproduksjonen og kan bidra til å forsterke norsk og europeisk energiforsyning. Konsesjonene for flytende havvind som planlegges på Utsira Nord vil utgjøre et hjemmemarked for norske selskaper. Norge må avklare vilkårene for den norske utbyggingen raskt for å forsvare og ta markedsandeler internasjonalt.

Bunnfast havvind slik det er planlagt for Sørlige Nordsjø II vil stå for den største andelen av norsk havvind-produksjon og er i dag lønnsom ved kabling til europeiske land. Tekna har sammen med Sintef og NTNU krevd at det stilles kvalitative krav om norsk industriutvikling også ved tildeling av konsesjoner for bunnfast havvind. Å prioritere inntekter til staten fra auksjon av konsesjoner framfor sterke norske leverandørkjeder, arbeidsplasser og kompetansemiljøer er korttenkt.

Konsesjonsreglene bør knyttes til en sektoravtale mellom havvindnæringen og myndighetene inspirert av Storbritannias Offshore wind sector deal, og som inneholder mål og tiltak som kobler eksport, arbeidsplasser, klima og energi.

Tekna mener at Sørlige Nordsjø II må bygges ut i sin helhet snarest. Konsesjonsvilkårene for flytende havvind på Utsira nord må på plass snarest.

Karbonfangst og -lagring

For å komme i gang med karbonfangst i norsk prosessindustri og ved avfallsforbrenningsanleggene bør regionale samarbeid for karbonfangst, mellomlagring og utskiping utvikles til realistiske industrielle prosjekter med en tidsplan.

Midler til forskning og utvikling på karbonfangst og -lagring må holdes på et høyt nivå i industrialiseringsfasen.

Satsing på karbonfangst og -lagring gjennom mange år blir stadig mer aktuell, i Norge og i resten av verden for å nå klimamålene. Norsk geologi i Nordsjøen og Norskehavet er kartlagt gjennom petroleumsvirksomheten og egner seg spesielt godt som lager for CO2 fra norsk og europeisk industri. Vi må nå komme videre fra Langskipprosjektet og utnytte de mulighetene denne teknologien gir oss.

Det ble for 2022 gitt 10 millioner kroner gjennom CLIMIT-programmet i forskningsrådet til utredning av karbonfangst ved forbrenningsanlegg i de store byene. Det er viktig at disse prosjektene utvikles fra «tidlig modning» til realistiske industrielle prosjekter med en tidsplan. De politiske ambisjonene må opp og finansieringen av slike prosjekter på plass.

Eksempler på områder (klynger) med flere store CO2-utslipp er Grenland, Fredrikstad/Sarpsborg/Halden (Borg CO2), Oslo, Agder (Eyde-klyngen), Mo i Rana (CO2 Hub Nordland), Kårstø (O&G), Øygarden (O&G), Tjeldbergodden (O&G) og CCS Midt-Norge. I tillegg vurderes det fangst ved energigjenvinningsanlegg i Bergen, Trondheim, Fredrikstad og Stavanger – i tillegg til ved Klemetsrud i Oslo.

Storskala CO2-håndtering er nødvendig for å nå byenes og Norges klimamål. Det gir lavere karbonfotavtrykk for landbasert prosessindustri, sikrer eksisterende industriarbeidsplasser og utgjør i seg selv en ny industri.

Tekna mener statlig støtte forskning og utvikling på karbonfangst og -lagring gjennom Climit-programmet og til testsenteret for CO2-fangst på Mongstad må holdes på et høyt nivå. Slik sikres en kunnskapsbasert og kostnadseffektiv utbygging raskere enn det som ellers vil være mulig.

Hydrogen

Hydrogen og ammoniakk må sikres forutsigbar politisk og økonomisk støtte i en størrelsesorden som er tilstrekkelig for utvikling av hele leverandørkjeder som er konkurransedyktig innenfor en europeisk og internasjonal hydrogenøkonomi. Subsidier gjennom teknologistøtte fra Enova og evt. andre ordninger bør gis en tilstrekkelig lang tidshorisont.

Tekna mener Stortinget må be regjeringen konkretisere avtaler med mottakerland av norsk naturgass for overgang til blått hydrogen etter mønster av tidligere avtaler om eksport av naturgass.

Norge som sjøfartsnasjon må få fart på produksjon av hydrogen og ammoniakk til maritim næring som drivstoff og energibærer. De fem planlagte nasjonale knutepunktene for kommersiell bruk av hydrogen i Norge må bygges med overkapasitet i en startfase. Det vil gi norsk leverandørindustri et verdifullt utstillingsvindu.

Norge som energinasjon har en selvsagt plass som produsent av grønn hydrogen fra vind- og vannkraft og blå hydrogen fra naturgass med karbonfangst og -lagring (CCS). Men Tekna savner avklaringer av hvilken plass hydrogen skal ha som energibærer i det norske energisystemet, hvordan vind- og vannkraft tenkes brukt til produksjon av hydrogen i Norge, og om Norge skal bli en storskala produsent og eksportør av blå hydrogen fra naturgass, med CCS.

Tekna støtter planene fra Equinor om å forberede en infrastruktur for å selge naturgassen fra Norge som hydrogen til Europa og ammoniakk til internasjonal skipsfart. Forut for etablering av norsk produksjon av naturgass og eksport gjennom dagens rørsystem, ble det inngått politiske og kommersielle avtaler med andre lands myndigheter.

Tekna er positiv til at norske myndigheter nettopp har signert en intensjonsavtale med Tyskland om leveranse av blå hydrogen med karbonfangst og –lagring. Arbeidet med å gjøre nødvendige mulighetsstudier må startes slik at man kommer i gang med industrialiseringen.

Tekna ber Stortinget formulere klare ambisjoner og forventninger for avkarbonisering av naturgassen og det som kan bli en stor norsk industri og en viktig klimaløsning for Europa og Norge.

Landstrøm

Landstrøm til petroleumsutvinning bør sees i sammenheng med havvind. I en situasjon med høye strømpriser er det fornuftig å erstatte uttak av landstrøm med strøm fra havvind.

Havvind kan kobles direkte til plattform og utnyttes i kombinasjon med batterier og gassturbiner. Landstrøm gir stabil forsyning og kan for flere prosjekter være gunstigere.

Stortinget må be regjeringen komme med løsninger hvor havvind bygges ut for å kompensere for landstrøm. For å få dette til må nødvendige reguleringer og markedsløsninger på plass.

Vannkraft

Vannkraft kan gi mer kraft på naturens premisser. Ny kunnskap som både ivaretar naturverdier og som gir økt kraftproduksjon må tas i bruk ved utvikling av prosjekter. Turbiner, rørgater og linjenettet må fornyes for å unngå krafttap og øke produksjonen av strøm

Tekna mener at den nyeste kunnskapen må benyttes ved opprusting av vannkraft. Forskere fra NTNU, har sett på om det er mulig å gjøre oppgraderinger og samtidig få positive miljøeffekter. En oppgradering av eksisterende vannkraftsystemer ved bruk av miljødesign kan gi positive konsekvenser for miljøet. SINTEF, Norsk institutt for naturforskning og NTNU har sammen pekt på at det er mulig å øke kraftproduksjonen og samtidig skape en netto miljøgevinst.

Tekna mener Stortinget må be regjeringen igangsette et arbeid med oppgradering av eksisterende vannkraftsystemer. Ny kunnskap som både ivaretar naturverdier og som gir økt kraftproduksjon må tas i bruk ved utvikling av prosjekter.

Havbunnsmineraler

Tekna støtter en fortsatt kartleggingen av ressurspotensialet for havbunnsmineraler på norsk sokkel med sikte på utvinning innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Tilgang til slike mineraler er spesielt viktige nå gitt den nye geopolitiske situasjonen og for gjennomføring av det grønne skiftet.

For å få et bærekraftig energisamfunn i fremtiden kreves det både en forsterket innsats innen energieffektivisering, økt andel fornybar energi og systemsmarte løsninger. Balansering av energikonsum og -produksjon vil i tillegg til å være overordnet styrt også kunne balanseres i lokale og regionale områder. Dette vil kreve at sluttforbrukere har tilgang til smarte løsninger både for produksjon og konsum av energi. I tillegg vil det være nødvendig med tilgang til data og systemsmart digitalisering på tvers av energisystemet for å sikre effektiv bruk av energi.

I IEAs rapport for «Net zero by 2050» pekes det på fremtidens energiforsyning i stor grad vil være ny fornybar, med sterk reduksjon av fossile brensler. Dette vil føre til mer variabel kraftproduksjon, og den vil også være mer desentralisert. Å legge til rette for at det i Norge utvikles sterke miljøer vil skape grunnlaget for den teknologioverføring fra rike til fattige land som det vil være behov for. Penetrasjonen av elbiler har lagt til rette for erfaringer innen fleksibilitetsmarkeder, andre smarte energiteknologier bør også sikres tilstrekkelig penetrasjon for å kunne bidra til den pilotering som er nødvendig for å høste erfaringer og skape levedyktige og bærekraftige løsninger.

Med digitalisering kommer muligheter for å ha oversikt over og utføre balansering av nettet ned på lokale nivåer. Det å sikre tilgang også for mindre bemidlede grupper til smarte energitjenester innen både konsum og produksjon er viktig for å trygge tilgangen til pålitelig, bærekraftig, moderne og ikke altfor dyr energi til alle. Som det nevnes i Meld. St. 36 vil fleksibilitet i kraftforbruket og ny teknologi hos forbrukere bidra til at nettet utnyttes bedre. Dette fordrer at det ikke blir en for sterk geografisk skjevfordeling av hvor denne teknologien er tilgjengelig i form av konsumentens kjøpekraft.

Det økte graden av ny fornybar energi vil også komme som bioenergi, fjernvarme mm. Dette vil kreve digitale løsninger for god balansering på tvers av hele energisystemet for å skape systemsmarte løsninger og finkornet styring. Energi21 reviderte strategi som ventes i vår med vektlegging «digitaliserte og integrerte energisystemer» er viktig for å bære fruktene av digitalisering av energirelatert prosumpsjon.

I tillegg er det utfordringer knyttet til å få gode digitale løsninger for energitiltak i bygg. Der hvor eksempelvis industri tidligere kunne dra nytte av lavere nettleie i form av utkoblbar tariff for nettleie, må det nå gjøres andre grep for at industrien skal kunne være med på fremtidens digitale fleksibilitetsmarked. Dette fordrer tiltak hvor industrien kan bedre sin energieffektivisering og lokal energiproduksjon for å være konkurransedyktige.

En plan fra regjeringens side med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg[1] er nødvendig. Det trengs kraftfulle virkemidler for husholdninger, næringsbygg, kommuner og landbruk, gjennom spissing av Enovas oppdrag i en tydelig tilleggsavtale. Regjeringens forslag i tilleggsmeldingen om å gi Husbanken i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter fra 2023 er prisverdig for å jevne ut tilgangen til moderne og trygg energi for alle. For å utløse det store potensialet for energieffektivisering og lokal energiproduksjon må Enova støtte velprøvde og modne energitiltak[2].

Vinteren har vist at energi kan bli for kostbart for mange også i Norge. Regjeringen har kommet med akutte tiltak for å hjelpe folk med strømregningen. Slike tiltak har vært og er nødvendige. Fremover bør mer midler dreies mot å hjelpe folk med å redusere energibruken og å produsere sin egen energi. Dette vil gjøre husholdningene mindre sårbare, og samtidig bidra positivt til kraftbalansen i Norge. En omfattende satsing på energieffektivisering, varmepumper og solenergi kan frigjøre store mengder konfliktfri kraft til å omstille Norge til et lavutslippssamfunn og å etablere ny, klimavennlig industri i Norge.

Merknad 1 – Øremerkede midler

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 sette av 1 milliard kroner til å støtte velprøvde og modne energitiltak i husholdninger, herunder borettslag og sameier. I tillegg må regjeringen tilrettelegge for målrettede ordninger for energitiltak i næringsbygg, kommunale bygg og landbruk.

Merknad 2 – Prioritere støtte til velprøvde og modne energitiltak

Stortinget ber regjeringen sikre at det gis støtte til velprøvde og modne energitiltak, og ikke begrense støtten til senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres egne tilpassede ordninger rettet mot private husholdninger, borettslag og sameier.

Merknad 3 – Tilgang til data og systemsmart digitalisering på tvers av energisystemet

Stortinget ber regjeringen legge til rette for systemsmart tilgang til data og digitalisering på tvers av energisystemet. Dette innebærer å legge til rette for informasjonsutveksling mellom eksempelvis fjernvarme- og strømnett, og styrke dialogen mellom relevante aktører ved å etablere et digitaliseringsforum for relevante aktører. Dette er i tråd med satsingsområdet «Digitaliserte og integrerte energisystemer» i Energi21-strategien.

Med vennlig hilsen

Barbro Renland Haugjord

Doktorgradsstipendiat bærekraftig digitalisering, Forskningsgruppen Digital innovasjon, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

[1] Verbalvedtak i budsjettforlik mellom AP/SP og SV 2022, 29. november 2021

[2] Å etterisolere, bytte vinduer, installere varmepumpe, styringssystemer eller solenergianlegg er eksempler på velprøvde og modne energitiltak

GCE NODE / Fremtidens Havvind

Meld. St. 11 (2021–2022)

Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser

GCE NODE er en klynge av selskaper som leverer verdensledende teknologi, produkter og tjenester til den globale energi- og maritime næringen. GCE NODE har ca. 110 deltagere i klyngen.

Fremtidens Havvind er et regionalt samhandlingsprosjekt på Agder som arbeider for å fremme regionens leverandørindustri innenfor havvind. Fremtidens Havvind har nærmere 100 bedrifter registrert i bedriftsnettverket.

HAVVIND

Auksjonsmodell Sørlige Nordsjø II

Vi har i tidligere høringsuttalelser kommentert at kvalitative kriterier burde vært lagt til grunn for tildeling av konsesjon for Sørlige Nordsjø II. Dette for å sikre utviklingen av norsk leverandørindustri innenfor havvind.

Hva menes med auksjonsmodell for Sørlige Nordsjø II? Er det et ensidig fokus på pris, og/eller vil andre kriterier vektlegges. I så tilfelle hvilke og i hvilken grad vil de vektlegges. Det bør kommuniseres tydelige krav til norsk innhold.  Dette vil gi utbyggerne muligheten til å ta i bruk ulike mekanismer og strategier for å skape og prioritere grønne arbeidsplasser i Norge.

Kvalitative kriterier og aktørmangfold

Norge må raskt bygge om en leverandørindustri som skal dekke hele verdikjeden for havvind. Konsesjonsrundene for havvind bør brukes strategisk for å utvikle leverandørindustrien i Norge. Vi er fornøyde med at kvalitative kriterier er valgt som tildelingsform for Utsira Nord. Siden dette er flytende havvind er det ekstra viktig at norsk leverandørindustri beholder sin gode kompetanse på flytende installasjoner; noe som antas blir reflektert i kriteriene ved tildelingen.

De kvalitative kriteriene må formes slik at de fremmer egen leverandørindustri og norsk andel/innhold på norske tildelinger. Norske leverandører ligger etter andre land, og tildelingskriteriene må bidra til at leverandørindustrien kan dra nytte av eget hjemmemarked.

Norge må også sikre verdikjeden etter havvindparkene er i drift. Dvs. at basestasjoner (O&M base) for drift, vedlikehold og beredskap legges til Norge. Det gjelder både Sørlige Nordsjø II, Utsira Nord og fremtidige områder.

Aktørmangfold er selve forutsetningen for å utvikle en komplett, norsk verdikjede for havvind. Derfor bør det tildeles areal til minst tre aktører (forutsatt tildeling på 3 GW som opprinnelig planlagt) på Sørlige Nordsjø II (bunnfast) og minst fem aktører på Utsira Nord (flytende) gjennom at Sørlige Nordsjø II deles i tre områder, og Utsira Nord deles i fem områder.

Ambisjonsnivå for norsk havvind

Vi trenger et hjemmemarked som gir kontinuitet og forutsigbarhet. Prosessen rundt rammevilkår og utbygging på norsk sektor går for sent. Andre land bygger opp sin leverandørindustri raskere enn Norge. Tempo er viktig!

Regjeringen må være klar og tydelig med ambisjonsnivået for havvind satsingen. Vi er per i dag langt på etterskudd i forhold til andre sammenlignbare land. Flere områder bør legges ut snarest samt at det bør indikeres et ambisjonsnivå på hvor mange GW som deles ut per år. Dette vil gi forutsigbarhet til mulige utbyggere og norsk leverandørindustri. Taket på antall GW som tildeles bør kunne utfordres av utbygger. Med den teknologiske utviklingen vi ser nå kan kapasiteten på feltene utvides i forhold til plan på samme areal.

Norske bedrifter står i startgropen for å kunne ta steget til fremtidens havvindsatsing som igjen krever store investeringer. Uten forutsigbarhet og volum er dette ikke mulig.

Øvrige kommentarer 

Norge bør være en ledende aktør innen havvind. Vi trenger en nasjonal satsing på innovasjon og forskning samt at risikoavlastning for utvikling av ny teknologi for flytende havvind må på plass. Med dette som bakteppe, hvordan vil regjeringen jobbe med virkemiddelapparatet for å sikre at norske bedrifter kan konkurrere på samme nivå som resten av Europa?

Om regjeringen virkelig mener alvor med å skape et nytt norsk havvind industrieventyr så må det kommuniseres et tydelig ambisjonsnivå samt klare krav til norsk innhold.

Med vennlig hilsen

Rune Klausen
Leder Fremtidens Havvind

https://www.fremtidenshavvind.no/

Energigass Norge (EGN) er en medlemsfinansiert bransjeorganisasjon som arbeider for en økt og sikker bruk av gass i Norge. EGN er en bredt sammensatt forening, med medlemmer fra hele verdikjeden – fra gassprodusent til bruker.

I Energimeldingen defineres regjeringens energipolitiske mål som: høy verdiskapning gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Med en slik formulering finner vi det merkelig at biogass ikke er tatt med i meldingen.

Store deler av norsk industri er avhengige av å bruke gass til prosesser som ikke kan elektrifiseres. For disse industribedriftene vil biogass spille en viktig rolle for å nå nullutslipp. Dette er industribedrifter som ikke har mulighet til å gå over til elektrisitet i alle prosesser på grunn av behovet for høy effekt, de har produksjon som krever åpen flamme eller høye temperaturer, eller hvor det vil kreve en så stor oppgradering av linjenettet at det ikke er mulig å elektrifisere.

Biogass er metangass på lik linje med naturgass, og kan fases direkte inn i industrien. Biogass er et nullutslippsalternativ som dannes ved nedbrytning av organisk materiale (matavfall, avløpsslam etc.). I korte trekk vil en økt satsning på biogass til industri gi: økt avfallshåndtering, økt energiutnyttelse og økt verdiskapning. Altså en fornuftig miljø- og næringspolitikk

Biogass vil gi industribedriftene som er avhengig av gass muligheten til å kutte utslipp, sikre videre drift og muligheten til å ekspandere. Energigass Norge mener derfor at det vil være mer samfunnsøkonomisk å utvide bruken av gass i industrien gjennom en overgang til biogass og andre fornybare gasser, enn å ta sikte på å elektrifisere alle prosesser siden dette vil kreve utbygging av både ny kraftproduksjon og nytt linjenett.

Fremtidens kraftproduksjon vil bli mer væravhengig. Mengden sol, vind og regn har sesongvariasjoner, og varierer også mer og mer fra år til år. Det vil derfor være svært viktig å styrke den årlige energibalansen og energisikkerheten med en økt satsning på biogass som har en stabil og jevn produksjon.

EU har allerede oppjustert sin satsning på biogass som en del av utfasingen av russisk gass. Vi mener det er fullt mulig å ta i bruk 10TWh biogass i Norge innen 2030. Biogass er avhengig av ambisjoner, vilje og tydelige mål for produksjon og bruk, der private bedrifter og det offentlige spiller på lag.

Forslag:
Biogass må inkluderes i regjeringens arbeid med den langsiktige verdiskapningen fra norske energiressurser.

Vårt selskap Carbon Removal AS utvikler anlegg for direktefangst av CO2 fra lufta i Norge, såkalt Direct Air Capture ("DAC"). Dette er en teknologisk løsning for å reversere våre menneskeskapte utslipp.

Vårt prioriterte prosjekt på Kollsnes i Øygarden kommune vil fange 500 000 tonn CO2 fra lufta og permanent lagre den med Northern Lights infrastrukturen for lagring av CO2. Prosjektet er samlokalisert med Northern Lights terminalen for mottak av CO2 som skal fraktes med rørledning offshore for permanent lagring.

Prosjektet er unikt i internasjonal kontekst for det er først ute med et så stort volum til permanent lagring. Vi har med ledende globale aktører som amerikanske Oxy Low Carbon Ventures som prosjektpartner og Carbon Engineering som teknologileverandør.

Bakgrunnen for vårt innspill til komitéen er:

1. IPCC er klare på at fjerning av CO2 fra atmosfæren, såkalt «karbonfjerning» eller «negative utslipp», er helt nødvendig i stort monn for at verden skal holde seg innenfor både 1,5 grader og 2,0 grader global oppvarming.
2. Til tross for at vitenskapen er klar på at negative utslipp er nødvendig for å nå klimamålene, så er det ingen myndighetsbestemte incentiver i Norge til å fjerne CO2 fra lufta i dag.
3. Blant alternativer for negative utslipp er Direct Air Capture («DAC») unikt ved å være skalerbart til mange milliarder tonn karbonfjerning, og ved å innebære minst risiko for andre negative miljøkonsekvenser, slik som tap av biodiversitet og bruk av landareal
4. Norge har naturgitte fortrinn for karbonfjerning med DAC. Vi er en energinasjon med en hovedsakelig fornybar kraftforsyning. Vi har naturgass som i produksjonsleddet har svært lavt karbonfotavtrykk. Vi har stort potensial for lagring av CO2 offshore, og vi har Northern Lights under bygging. Videre har vi nødvendig kompetanse fra CCS og olje- og gass.
5. Direktefangst av CO2 fra lufta, DAC, er viktig en viktig byggestein for nye grønne industrier i Norge basert på tilgang til bærekraftig atmosfærisk karbon (ikke fossilt). Med CO2 fra DAC kan vi produsere bærekraftige karbonprodukter som grønn metanol, sustainable aviation fuels, proteiner (til fiskefor), grafitt, og mer.
6. Negative utslipp har ikke spesielt høy tiltakskostnad i forhold til andre klimatiltak vi allerede har iverksatt i Norge.

Negative utslipp er en nødvendighet, men det er altså også en mulighet for Norge. Vår konklusjon er klar:

Regjeringen bør snarest mulig utrede en virkemiddelordning for negative utslipp som inkluderer DAC

Ledende selskaper som Microsoft, United Airlines, Stripe, UBS og Airbus går allerede foran og betaler for noe karbonfjerning med DAC. Dette er ikke nok. Klima er et fellesgode, og vi kan ikke satse alt på at privat sektor skal gå foran. Myndighetsbestemte ordninger til for å industrialisere storskala teknologier for negative utslipp.

Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt. EU kommisjonen vil i løpet av 2022 foreslå en sertifiseringsordning for negative utslipp. California har inkludert DAC i sin Low Carbon Fuel Standard for å redusere utslipp fra transportsektoren. Der er det etablert en full protokoll. I tillegg er det etablert flere frivillige private standarder.

Vi ønsker å fortelle komiteen om den muligheten negative utslipp og DAC utgjør. Det er både som klimatiltak og som ny lønnsom grønn industri. Selv om negative utslipp kanskje ikke er stor industri i dag, og ikke har mye mediaoppmerksomhet, så er det mange selskaper som jobber med dette. Det vil også styrke industrien rundt det vi allerede har skapt og er i ferd med å skape innen CCS.

Vi har som sagt et konkret storskala prosjekt for å fjerne 500 000 tonn per år klart for gjennomføring på Kollsnes i tilknytning til Northern Lights, men ønsker å poengtere at dette denne muligheten er der på generell basis, på tvers av selskaper, teknologier og geografi. Akkurat for vår teknologi som er DAC vet vi for eksempel at det finnes mange andre lovende lokasjoner i Norge.

Det grønne skiftet skaper muligheter og utfordringer for nye næringer innen energisystemet. Hydrogen er ventet å bli en viktig energibærer i fremtiden, og Norge har fortrinn for å utvikle en næring knyttet til produksjon, transport, og bruk. Teknologirådet publiserte høsten 2021 en rapport om hydrogenproduksjon i Norge. 

Med bakgrunn i dette ønsker vi å komme med innspill til sak 2) Tilleggsmelding til Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser.

Innspill til punkt 5.3 Hydrogen:

Blått og grønt hydrogen

Meldingen omtaler ambisjoner for både blått og grønt hydrogen. Disse er likeverdige i bruk, men innebærer forskjellig produksjon. Med ambisjon om å utvikle en næring, vil behovet for støtte også være forskjellig.

Teknologirådet ønsker å peke på to viktige forskjeller:

• Grønt hydrogen kan starte produksjon i relativt liten skala, og kostnadene kommer fra investeringskostnader for teknologien samt kostnader for elektrisiteten som brukes. Blått hydrogen får stordriftsfordeler ved å starte produksjon i større skala, og kostnadene varierer med prisen på naturgass.
• Eksportpotensialet for grønt hydrogen er begrenset, mens det er stort potensial for eksport av teknologi. Blått hydrogen har potensial for eksport, men som meldingen peker på, er det utfordringer knyttet til transport og infrastruktur.

Disse forskjellene er viktige for utformingen av eventuelle støtteordninger slik at de stimulerer til næringsutvikling. En næring rundt grønt hydrogen vil innebære utvikling og produksjon av høyteknologisk utstyr, spesielt elektrolysører. For blått hydrogen vil næringen være knyttet til selve eksporten av hydrogenet.

Differansekontrakter

Differansekontrakter kan stimulere til næringsutvikling ved å redusere risiko og gi økonomiske insentiver til produksjonen av en vare. Tiltaket har blitt benyttet i land som England og Tyskland for å øke produksjonen av fornybar energi, og har blitt foreslått også for hydrogenproduksjon.

Differansekontrakter kan være en effektiv måte å stimulere til økt næringsaktivitet og teknologiutvikling. Samtidig er det viktige valg rundt utformingen og implementeringen av en ordning for differansekontrakter. Erfaringene fra andre land bør studeres, slik at det blir en effektiv og virkningsfull ordning. Viktige spørsmål inkluderer hvordan referanseprisen settes, og om differansemekanismen skal virke begge veier slik at bedrifter må betale hvis hydrogenet blir mer lønnsomt enn forventet.

Krigen i Ukraina

Krigen i Ukraina har stor påvirkning på det europeiske energisystemet. Den har ført til høye gasspriser, men også en akselerasjon av den grønne omstillingen. I første rekke betyr det at det vil være stor etterspørsel etter både naturgass, fornybar energi, og teknologi for fornybar energi.

Dette kan påvirke utsiktene til grønt og blått hydrogen forskjellig:

• Grønt hydrogen: En raskere utbygging av fornybar kraftproduksjon vil gi flere og lengre perioder med billig strøm i Europa når både vinden blåser, og solen skinner. Dette er gode forutsetninger for utbygging av kapasitet for grønt hydrogen, som kan ta unna denne energien.
• Blått hydrogen: En raskere omlegging vekk fra fossile energikilder øker etterspørselen etter alternativer som blått hydrogen. Samtidig betyr høye gasspriser at blått hydrogen blir dyrere.

Det er fortsatt usikkert hvilke effekter krigen vil ha på den grønne omstillingen. En mulighet er at det blir et mye tidligere behov for grønt hydrogen, mens blått hydrogen blir mindre lønnsomt på grunn av høye gasspriser og behovet kommer senere. Disse vurderingene bør følges opp for hvert område.

 Innspill fra Agder fylkeskommune til Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021-2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser

Agder er Norges største eksportfylke av tradisjonelle industrivarer. Vi har et betydelig overskudd av fleksibel vannkraft (7-8 TWH) og har flere utvekslingskabler mot Europa. Samtidig er Agder et fylke med en stor maritimleverandørindustri og ligger nærmest havvindområdet Sørlige Nordsjø II.

Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser er derfor viktig for Agder og Agder fylkeskommune. Det er spesielt to tema vi ønsker å belyse ovenfor komiteen, disse er: Forvaltning av havvindressursene og Grønn industri.

1. Forvaltning av havvindressursene

«Forvaltningen av de norske havvindressursene skal ivareta langsiktige nasjonale miljø-, nærings- og energiinteresser.» - Agder fylkesting

I 2040 vil havvind være den viktigste kraftkilden i Europa. Allerede i 2030 vil det kjøpes varer og tjenester på over 300 milliarder kroner til havvind i Nordsjøen. Norge må derfor sette seg ambisiøse og klare mål for havvindnæringen. Vi må bygge opp en konkurransedyktig leverandørindustri, og påse at transportløsninger for kraften og etablering av nye baser ivaretar våre felles miljø-, nærings- og energiinteresser.

Fylkesting, regionrådene, og næringslivet på Agder står sammen om å skape ny verdiskaping i Norge fra havvind. Vi er fornøyde med at regjeringen mener at: Tilgang til nytt areal og forutsigbare rammebetingelser er viktige forutsetninger for etablering av en havvindnæring i Norge. Vi er positive til at det legges opp til at det settes mål om at de første havvindprosjektene skal være i drift før 2030. Det vil da være viktig at

• prosessene for tildeling av de første områdene for havvind skjer raskt.
• regjeringen prioriterer å identifisere ytterligere nye områder for havvind raskt. Dette for å sikre nødvendig forutsigbarhet.

For øvrig mener Agder fylkeskommune at for å nå regjeringens mål om en satsing på norsk leverandørindustri må det legges opp til

• at regjeringen ved tildelinger av områder i Sørlige Nordsjø II vurderer å bruke kvalitative kriteriterier som sikrer oppbyggingen av en norsk leverandørindustri.
• at det etableres et bredt aktørmangfold for å utvikle en komplett norsk verdikjede for havvind.
• at beredskap, drift og vedlikehold av havvindparker i Norge som hovedregel skal skje fra norske baser/havner.
• en nasjonal plan for utvikling av norsk leverandørindustri.
• en egen nasjonal satsing på innovasjon og forskning

1. Grønn industri

Agder fylkeskommune har mål om å skape vekst gjennom å utvikle kraftforedlende industri. Norge må da bygge opp under våre komparative fortrinn og maksimere sysselsetting og verdiskaping. Norge må derfor ha en forutsigbarhet rundt tilgang til fornybar kraft til konkurransedyktige priser. Det er spesielt viktig at ikke særnorske rammevilkår hindrer ny industriell vekst.

• Norge må utvikle egne incentivordninger for utbygging av kraftnett til industrien.

Agder fylkeskommune mener at den pågående store utbyggingen av uregulerbar fornybar kraft i og rundt Nordsjøen gjør at Norsk overskudd på fleksibel vannkraft vil få økt verdi. I perioder med stor vindkraftproduksjon i Nordsjøen vil vi kunne importere rimelig kraft, og i perioder med lav vindkraftproduksjon vil vi kunne eksportere kraft. Det europeiske kraftsystemet trenger i lang tid fremover store, momentane reserver for å sikre frekvens og hindre at hele kraftsystemet bryter sammen. Skal vi skape verdier gjennom slik handel er det viktig at

• Norge inngår avtaler som bringer oss mer direkte inn i andre lands frekvensregulering. På den måten kan vi få betalt for evnen til effektregulering og reserveforsyning

Agder fylkeskommune er positive til at regjeringen ønsker å fremme karbonfangst og lagring (CCS). Vi mener at skal Norge nå sine klimamål, og samtidig ha bærekraftig verdiskaping, haster det med å få anlegg for CCS i drift innen 2030. I Agder vil CCS på Returkrafts avfallsforbrenningsanlegg utgjøre 1/4 av våre vedtatte klimakutt mot 2030. Vi vet at det aktivt jobbes i flere fylker med å få CCS på samme type forbrenningsanlegg. Skal Agder og Norge nå sine klimamål mot 2030 må nasjonale rammevilkår raskt på plass fordi planlegging og utbygging av CCS har lang ledetid.

• Regjeringen må få på plass nasjonale rammevilkår for karbonfangst og lagring rettet mot større forbrenningsanlegg innen 2025.

En større nasjonal satsing på CCS vil også kunne åpne for storstilt hydrogenproduksjon fra norsk naturgass. Å produsere såkalt blå hydrogen med CCS vil være kunne gi økt verdiskaping og en mer bærekraftig forvalting av våre nasjonale naturgassressurser. En utbygd CO₂-infrastruktur vil også styrke Norges attraktivitet for etablering av ny industri.

På vegne av Agder fylkeskommune

Mathias Bernander

Leder av Hovedutvalg for næring, klima og miljø

Horisont Energi vil gjerne delta på høring 2. mai. Vi har forberedt tre saker som vi ønsker å formidle til Energi- og miljøkomiteen.

1.Negative utslipp: Skal vi nå klimamålene som ligger i Paris-avtalen trenger vi ikke bare en reduksjon av dagens utslipp, men også verdikjeder som kan fjerne CO2 fra atmosfæren. Dette kan man gjøre ved å fange og lagre utslipp fra sertifiserte, bærekraftige kilder (biogen CO2), som for eksempel restprodukter fra skogbruk. Når vi fanger og lagrer mer CO2 enn vi slipper ut, får vi negative utslipp. Det er i dag ingen insentiv eller regler som legger til rette for å fange, lagre eller handle med negative utslipp. Vi foreslår at ny Energimelding inkluderer at Norge må etablere et regulert kommersielt marked for negative utslipp gjennom å etablere et nasjonalt lovverk for dette. Norge har en særlig mulighet til å bli en ledende aktør innenfor CO2 lagring på norsk sokkel. 

2. Rammebetingelser for produksjon av blått og grønt hydrogen og videreforedlede produkter: Norge har en mulighet til å industrialisere kysten med kjemiske fabrikker som produserer blått og grønt hydrogen. Vi mener det er viktig at fabrikker basert på blått og grønt hydrogen og kombinasjoner likebehandles når rammevilkårene etableres. Prinsipielt sett er slike fabrikker like. Det er viktig at energimeldingen også adresserer den kjemiske industrien som kan utvikles i Norge basert på dette. Både metanol og ammoniakk (basert på grønt og blått hydrogen) er del av fremtidens marine drivstoff, samt som grunnlag for grunnlast i kraftproduksjon og energilagring, og energimeldingen bør også adressere dette. Rammevilkårene for den nye fastlandsindustrien bør være konkurransedyktige også sett opp mot vilkår i andre EØS/EU land slik at industriell etablering i Norge positivt fremmes.

Utformingen av rammebetingelsene er viktig for å sikre at den langsiktige verdien av blått hydrogen og avledede kjemiske produkter blir høyest mulig, samt sørge for norske og utenlandske investeringer i nye fabrikker i Norge og sikre arbeidsplassene som følger med. Utvikling av ny teknologi, kompetanse og leverandørindustri vil også kunne bli en del av verdiskapningen og eksporten. Dette vil igjen bidra til å styrke en ny norsk fastlandsindustri.

For å sikre eksportverdien av blått og grønt hydrogen fra Norge og videre bidra til at blått hydrogen blir sidestilt med grønt hydrogen i det nye indre, grønne markedet i EU (rammet inn av EU Taksonomien), mener vi EU Taksonomien særskilt må tas med i betraktningen når rammebetingelsene for den nye fastlandsindustrien utformes. EU er premissgiveren for det nye grønne markedet, og industriaktører som ønsker å levere i det nye grønne markedet må tilpasse seg den nye virkeligheten og være oppmerksomme på hvilke krav EU stiller, likeså rammebetingelsene. Det handler om å sikre tilgang på kunder i EU for produkter, sikre tilgang til finansiering av prosjekter (inkludert garantiordninger), og sikre tilgang til statlig støtte. Dette vil understøtte konkurransekraften til den nye norsk grønne industrien.

Når det gjelder en mulig vurdering knyttet til om petroleumsloven skal komme til anvendelse for den nye fastlandsindustrien basert på grønt og blått hydrogen (samt metanol og ammoniakk osv) vil vi peke på raffinering av olje. Dette anses å være fastlandsindustri der sluttproduktene er mange, blant annet ulike drivstoff. På samme måte er både hydrogen og ammoniakk også nye drivstoff for maritim næring direkte. Raffinerier er definert å ligge utenfor petroleumsloven selv om feltene på sokkelen kan sies å være avhengig av disse. Raffinerier vil også selv kunne produsere og benytte blått hydrogen i sin prosess. Det virker derfor  ulogisk at kjemiske fabrikker som også produserer lignende sluttprodukter skal vurderes å ligge innenfor petroleumsloven. Dette vil også kunne svekke fabrikkenes rolle som miljøprosjekter i EU og sidestilling av blått og grønt hydrogen. En plassering av slike fabrikker under petroleumsloven vil også svekke evnen til å få prosjektfinansiering som igjen vil bidra til å gjøre slike prosjekter dyrere og vanskeligere å etablere i Norge. Vi mener den nye fastlandsindustrien må underlegges samme lovgivning som eksisterende anlegg i dag slik som Yara sitt ammoniakkanlegg i Porsgrunn.

3. Rammebetingelser for industriell bruk av gass i Norge: Den 2. desember 2005 ble felles regler for det indre marked for naturgass implementert i EØS avtalen. Disse reglene fulgte av den andre liberaliseringspakken for gass og bestod av et direktiv og en forordning. Dette førte til at Naturgassloven^[1] og Naturgassforskriften^[2] trådte i kraft 1. juni 2007. Det ble fremforhandlet tilpasningstekster som gav Norge unntak for en rekke bestemmelser. Norge fikk status som et (gass) marked under oppbygning og holder stadig på denne statusen.

Vi mener det nå er på tide å avslutte å søke om regionale unntak fra gassdirektivet når vi nå ønsker en ny stor satsning på industrialisering av Norge der etablering av et industrielt gassmarked og tilhørende industriell bruk av gass for kjemisk produksjon av blått hydrogen og avledede produkter står sentralt.

Full implementering av Naturgassloven bør taes med i betraktningen når rammebetingelsene for blått og grønt hydrogen i Norge skal etableres. Et nytt statlig selskap for innenlands gassnett, industriell bruk av gass for fastlandsindustrien, for innenlands hydrogen nett og innenlands hydrogenmarked bør etableres, og fremme etablering av gassmarked og nett i Norge.

Om Horisont Energi AS: Horisont Energi er et norsk energiselskap som tilbyr ren energi og karbonlagringstjenester. Selskapet skal omdanne gass, vann og fornybar energi til kostnadsledende ren ammoniakk og hydrogen, og tilby CO2-transport- og lagringstjenester, som legger til rette for en lavkarbonøkonomi. Selskapet ble grunnlagt i 2019 og har hovedkontor i Sandnes.

https://www.horisontenergi.no/

[1] https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-28-61

[2] https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-11-14-1342/KAPITTEL_1#%C2%A71-1

Naturvernforbundet sender med dette innspill til Stortingets behandling av Meld. St. 36 (2020-2021 Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser og tilhørende tilleggsmelding.  

Vi må ta vare på naturen og kutte klimagassutslipp gjennom omstilling av norsk økonomi fra oljeavhengighet til energieffektive og fornybare løsninger. For at Norge skal ta sin andel og bidra til at verden innfrir 1,5-gradersmålet, må Norge i praksis bli fossilfritt innen 2040. 

Økt satsing på energieffektivisering 
Etter en vinter med høye strømpriser og en usikker energisituasjon i Europa har Det internasjonale energibyrået og EU vært tydeligere enn noen gang på hvor viktig det er å redusere energiforbruket. Naturvernforbundet hadde forventet å se tidenes satsing på energieffektivisering i regjeringenes tilleggsmelding. Det er den raskeste måten å skaffe mer energi på for å redusere klimagassutslippene og samtidig ta vare på naturen.
 
Naturvernforbundet krever at energieffektivisering og energisparing må prioriteres i stortingsbehandlingen. Vi trenger en kombinasjon av krav, økonomisk støtte og informasjon og kompetanseheving for å realisere potensialet for energieffektivisering og energisparing. 

Stortinget vedtok i 2016 et mål om å redusere energiforbruket i bygg med minst 10 TWh i 2030. I år er det endelig varslet en plan fra regjeringen for å følge opp. Naturvernforbundet etterlyser en ambisiøs plan med virkemidler for å realisere målet. Og det må bare være starten. Fram mot 2040 må energiforbruket i bygg halveres. I tillegg må vi ha virkemidler for redusert energiforbruk i industrien og en mer sirkulær økonomi. 

Tiden til 2030 er kort, og vi anbefaler at det utformes en nedtrappingsplan med tallfestede mål for 2030, 2040 og 2050. En slik nedtrappingsplan må vurdere eksisterende og nye virkemidler. 

Naturvernforbundet er kritisk til at det i Enovas mandat ikke lenger er et eget mål for redusert energiforbruk. Frem til en nedtrappingsplan er på plass, må regjeringen i statsbudsjettet for 2023 komme med kraftfulle virkemidler for husholdninger, næringsbygg, kommuner og landbruk, gjennom spissing av Enovas oppdrag i en tydelig tilleggsavtale.  

Også endringer i forskriftskrav for rehabilitering og komponenter kan bidra. God energirådgivning fra kommunene, byggenæringen og andre aktører kan hjelpe forbrukerne med å ta gode valg. 

Til komiteens behandling av saken har vi noen konkrete forslag til merknader: 

Merknad – Øremerkede midler og støtte til velprøvde og modne energitiltak: 
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 sette av minst 1 milliard kroner til å støtte velprøvde og modne energitiltak i husholdninger, herunder borettslag og sameier, og ikke begrense støtten til senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. I tillegg må regjeringen tilrettelegge for målrettede ordninger for energitiltak i næringsbygg, kommunale bygg og landbruk.  

Merknad – Kunnskap om energibruk i bygg og virkemidler for energieffektivisering: 
Stortinget ber regjeringen gi NVE i oppdrag å anbefale virkemidler som kan bidra til å realisere tallfestede mål om energieffektivisering og strømproduksjon i bygg. Stortinget ber regjeringen gi NVE i oppdrag å rapportere på status for måloppnåelse for vedtatt mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Dette kan, for eksempel, gjøres i forbindelse med årlig utarbeidelse av langsiktig kraftmarkedsanalyse, hvor NVE allerede i dag gjennomfører grundige analyser av energibruksutviklingen i byggsektoren. 

Naturhensyn og vindkraftutbygging  
Vindkraftutbyggingene på land har ført til store naturødeleggelser og et svært høyt konfliktnivå på grunn av et dårlig konsesjonssystem som i altfor stor grad har tatt hensyn til utbygger. Nå åpner regjeringen opp for nye prosjekter med vindkraft på land. Dersom kommune og utbygger er enige om at de ønsker et prosjekt, så kan konsesjonsprosessen starte opp. Naturvernforbundet mener dette ikke er holdbart og frykter at det tas for lite hensyn til natur, miljø og samisk naturgrunnlag. 

Vindkraftutbyggingen på Fosen er et grelt eksempel på hvordan samiske rettigheter har blitt overkjørt i vindkraftutbyggingen. Vi viser til dommen fra Høyesteretts storkammer av 11. oktober 2021 om gyldigheten av vedtak om konsesjon og ekspropriasjon til vindkraftutbygging på Fosen. Denne konstaterer at Olje- og energidepartementets konsesjons- og ekspropriasjonsvedtak strider mot reineiernes rettigheter etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, og at vedtakene derfor er ugyldige. Vi viser samtidig til at Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har gjort det helt klart at et pågående menneskerettighetsbrudd som dette er må stanses, og at det påligger staten å iverksette en menneskerettslig reparasjonsplan snarest.  

Merknad: 
Stortinget ber regjeringen snarest iverksette tiltak, slik at vindkraftutbyggingen som rammer Fosen reinbeitedistrikt, ikke lenger er i strid med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27. Stortinget ber om at regjeringen gjennom nødvendige lov- og forskriftsendringer sørger for at liknende rettighetsbrudd overfor vårt samiske urfolk ikke blir gjentatt. 

Vindkraft på land må kun planlegges som mindre anlegg, i industrialiserte områder, langs etablerte infrastrukturnettverk eller på andre arealer der naturverdiene allerede er sterkt forringet. Også i slike områder må det tas hensyn til natur og friluftsliv, og utbygging må unngås i områder med verdifullt fugleliv. Der slike anlegg er bygd, må det stilles krav om sikring mot forurensing og garantier for at området ryddes etter at konsesjonstida går ut. Anlegg som har fått konsesjon må ikke innvilges utsettelse. 

Tilleggsmeldingen legger også opp til rask og økt vindkraftutbygging til havs. Økosystemene i havet er allerede sterkt presset fra overfiske, forurensing og klimaendringer. Naturvernforbundet krever at marint vern må på plass før nye områder åpnes - og at en tydelig føre-var-holdning må råde.  

Olje og gass – utredning fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) må følges opp  
Vurderingen av klimavirkninger av produksjons- og forbrenningsutslipp må inkluderes i den oppdaterte PUD- og PAD-veilederen som er varslet fra regjeringen. Dette er i tråd med konklusjonen fra NIM, hvor NIM i sin utredning om hvordan staten skal følge opp Høyesteretts dom, skriver: NIM mener petroleumsloven paragraf § 4-2 tolket i lys av Grl. § 112 annet ledd krever at klimavirkningen av eksporterte forbrenningsutslipp konsekvensutredes på PUD-stadiet. Det holder altså ikke å bare oppdatere PUD- og PAD-veilederen med krav om kvalitativ stresstesting mot finansiell klimarisiko i et 1,5 graders scenario, slik regjeringen annonserte i tilleggsmeldingen.  

Dersom selskapene ikke kan dokumentere at utbyggingen er i tråd med 1,5-gradersmålet, forventer vi at staten oppfyller sine forpliktelser og ikke godkjenner prosjektet, i tråd med NIM-utredningens konklusjoner. 

Merknad:
Alle PUD-godkjennelser gitt etter Høyesteretts dom i klimasøksmålet, 22. desember 2020, trekkes tilbake. Det innføres et moratorium på behandling av nye PUD-søknader. Dette må skje i påvente av at PUD- og PAD-veilederen oppdateres, slik regjeringen har varslet i Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020-2021). Vurderingen av klimavirkninger av produksjons- og forbrenningsutslipp må inkluderes i en oppdatert PUD- og PAD-veileder, i tråd med konklusjon fra Norges institusjon for menneskerettigheter. 

Nei til elektrifisering av sokkelen med kraft fra land 
Naturvernforbundet mener det er feil å elektrifisere petroleumsindustrien med kraft fra land. Elektrifisering av petroleumssektoren har allerede medført utbygging av naturødeleggende kraftlinjer. Den enorme investeringen det vil kreve å elektrifisere sokkelen, kan bidra til å forlenge utvinningen av forurensende olje og gass til lenge etter at verdens utslipp skal være tilnærmet null. Dermed kan dette hindre nødvendig omstilling av norsk næringsliv mens det ennå er tid. 

Vestland har landets klart største produksjon av fornybar energi. Likevel er kraftsituasjonen i fylket kritisk p.g.a. svakt overføringsnett i fylket vårt. Viktige punkter for Vestland fylkeskommune er :

• Betre kraftnett i Vestland er kritisk for å lukkast med ny grøn industri.  Av meir enn 250 industriprosjekt vi har kartlagt i Grøn Region Vestland er 83 % kraftkrevjande. Fleire industriprosjekt fått nei på søknad om å kople seg på straumnettet og dette truar omstilling og eksportinntekter.  For Vestland og Norge er det avgjerande at Vestland lukkast og da må kraftsituasjonen løysast.
• Raskare saksbehandling av nettsøknader og raskare bygging av overføringsnettet.  Styrke NVE, forenkle regelverk og innføre tidsfristar for dei ulike stega i saksbehandlinga.
• Raskare saksbehandling av søknader om energiproduksjon.
• Elektrifisering av plattformer utanfor Vestland bør i hovudsak skje med havvind. Dårleg nettkapasiteten i Bergensregionen gjer at industrien på land trenger krafta fram til om nettutfordringa er løyst.
• Statnett må leggja til grunn at samfunnsøkonomisk gevinst vil auke ved tidlegare ferdigstilling av tiltak.  Utbygging av kraftnettet må i større grad skje proaktivt framfor reaktivt.
• For å løyse kraftutfordringa for ny industri og for å redusere fossil energibruk trenger vi både betre kraftnett, å utnytte kraftnettet betre, auka forbruksfleksibilitet, energieffektivisering og auka produksjon av ulike typar fornybar energi.  Det må sikt bli tilførsel av havvind til Vestland.

Fylkesutvalet i Vestland fylkeskommune gjorde dette vedtaket 16.06.2021:

Vestland fylkeskommune viser til Stortingsmeldinga «Energi til arbeid» og støttar hovudføremålet om å skape utvikling, arbeidsplassar og nye moglegheiter for Norge samtidig som utsleppa blir kutta.

Vestland fylkeskommune ser det som svært viktig å bruke energiressursane våre til å skape vekst og nye arbeidsplassar. Rundt 200.000 nordmenn er heilt eller delvis arbeidsledige og fleire bedrifter ligg med broten rygg. Vi må skape nye og bevare eksisterande arbeidsplassar i privat sektor. For å lukkast med dette må vi sikre konkurransekrafta til den etablerte industrien og at vi vil gjere det lettare å etablere nye arbeidsplassar og ny verksemd.

Utsleppa er i dag dei lågaste sidan tidleg 90-tallet. Men vi skal vidare og innan 2030 skal vi lukkast med å minst halvere utsleppa. Energipolitikken er svært viktig for at vi skal nå klimamåla. Det overordna målet med energipolitikken må vera høg verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennleg forvaltning av energiressursane.

Vestland er klar til å stå i front for å auke produksjonen av lønsam og fornybar energi, og gjere denne tilgjengeleg for verdiskaping. Elektrifisering gjer Vestland grønare og meir framtidsretta, med lågare utslepp og samtidig vekst i næringslivet. Vestland fylkeskommune støttar ei satsing på byggje ut straumnettet slik at ein kan ta tilgjengeleg kraft i bruk raskt. Samtidig er ein positiv til prosjekt som aukar produksjonen av vasskraft, og til satsinga på hydrogen og havvind. Noreg skal vere et lågutsleppsamfunn i 2050, og hydrogen kan vere ein viktig energiberar for å kutte utslepp, særleg innan transport.

Vestland fylke treng ei sterk petroleumsnæring også i åra framover. Olje- og gassektoren skaper verdiar og har kompetanse som er viktig for å utvikle ny teknologi og nye bedrifter også utanom oljenæringa. Den er heilt avgjerande for at Vestland skal kunne vere med å dra lasset i kampen for eit grønare samfunn.

Generelt 
Norsk olje og gass mener det er positivt at regjeringens tilleggsmelding signaliserer en videreføring av hovedlinjene i olje- og gasspolitikken, i likhet med Energimeldingen. Det vitner om at et bredt stortingsflertall står bak en politikk som sikrer store inntekter til fellesskapet og arbeidsplasser i hele landet. 

Energikrisen i Europa understreker viktigheten av Norge som en pålitelig og mangfoldig energileverandør. Europa vil trenge norsk gass i mange tiår fremover. Hvis Norge skal fortsette å levere på dagens nivå, er næringen avhengig av at myndighetene godkjenner planlagte prosjekter og utlyser nye attraktive letearealer. Uten nye sanksjoneringer i årene som kommer vil gasseksporten fra dagens produserende felt falle med nesten 60% frem mot 2035. 

Norsk naturgass passer godt med Europas klimastrategi. På kort sikt som alternativ til kull, videre har den lavere utslipp enn konkurrentene (7 kg per fat mot 76 kg fra amerikansk LNG) og på lang sikt kan den i form av hydrogen være nær utslippsfri energi. 

Næringen har gjennom klimaveikartet i KonKraft-regi satt seg ambisiøse mål. Vi arbeider for å gjennomføre Stortingets anmodningsvedtak om 50% kutt innen 2030. Det er positivt at regjeringen bekrefter at elektrifisering av sokkelen fortsatt vil være det viktigste tiltaket for å redusere utslipp. 

Havvind 
Vi viser til at KonKrafts Råd, i samarbeid med lederne i Energi Norge og EL og IT Forbundet oversendte et innspill til olje- og energiministeren 21. januar 2022 med konkrete forslag for hva som må til for å sikre en storstilt satsing på havvind. 

I innspillet var vi tydelig på at det ligger store muligheter i en havvindsatsing for Norge med blant annet etablering av en helt ny leverandørindustri med flere tusen arbeidsplasser. En riktig havvindsatsing vil øke krafttilgangen til Norge, gi økt forsyningssikkerhet og opprettholde Norge posisjon som nettoeksportør av kraft samtidig som det vil bidra til å nå norske og europeiske klimamål. Organisasjonene mente en langsiktig, norsk havvind-satsing i hovedtrekk må: 

• Legge til rette for at det kan bygges ut 2-3 GW havvind i året gjennom 2030- og 2040-tallet.  
• Etablere et hybridnett med hensiktsmessig markeds- og nettdesign.  
• Sette i gang et arbeid med å etablere rammer og struktur for å sikre tilstrekkelige støtte slik at flytende havvind blir etablert på Utsira Nord.  
• Sikre fortgang i konsesjonsprosessene for Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, slik at vi både posisjonerer oss i kappløpet om havvindmarkedene, og sikrer økt tilgang til fornybar kraft i Norge. 

Vi er derfor overrasket over at regjeringen ikke har et høyere og mer konkret ambisjonsnivå for havvind i tilleggsmeldingen. Flere land rundt oss tallfester nå mål for deres havvindsatsing. Regjeringen burde brukt anledningen til å sette et høyt ambisjonsnivå for å få den storstilte industrisatsingen på havvind Norge og industrien trenger. Det er bra at regjeringen vil effektivisere konsesjonsprosessene og korte ned tiden fram mot bygging av havvindparker, at de vil utrede støtteordninger for flytende havvind og har satt i gang et arbeid med å identifisere nye områder for havvind.   

En samlet havvindnæring har vært tydelig på at det er kun et hybridnett som vil sikre utbygging i industriell skala uten behov for offentlig støtte i Sørlige Nordsjø II. En radial vil legge til rette for et prosjekt, men ikke bygge en industri. Havvindnæringen mener derfor at det må etableres et hybridnett med hensiktsmessig markeds- og nettdesign. I tillegg til å sikre industriell skala må nett- og markedsdesignet sikre at effekten for norske forbrukere er positiv, samtidig som utbyggingen blir både bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom. Det er derfor positivt at regjeringen har bedt NVE/ Statnett om å utrede dette. 

Hydrogen og CCS 
Hydrogen vil være viktig for å nå nasjonale og europeiske klimamål og vil bli en viktig kostnadseffektiv løsning for å fjerne utslipp fra sektorer som er vanskelige å gjøre utslippsfrie. EU har store ambisjoner om å skalere opp produksjon av hydrogen, men en betydelig andel som EU trenger for å nå målet om netto null-utslipp vil måtte importeres fra andre land. Dette utgjør en stor forretningsmulighet for Norge. En forutsetning for å lykkes med ambisjonene knyttet til eksport av hydrogen fra Norge er å utnytte gassressursene på norsk sokkel, inkludert gassen i Barentshavet, og sikre nødvendige infrastrukturløsninger som legger grunnlaget for fortsatt eksport til EU og Storbritannia. Dette krever konkurransedyktige rammevilkår som stimulerer til utvikling og innovasjon på norsk sokkel.  

Hydrogen kan bli en viktig industri for Norge de neste tiårene, og det er viktig å få til en gradvis og samtidig utbygging av marked og produksjonskapasitet. Kostnadseffektive løsninger må sikres, både for produksjonsanlegg og for infrastruktur som sikrer markedsadgang.  

Norsk olje og gass er positive til den felles erklæringen norske myndigheter har signert med Tyskland om å ytterligere styrke det norsk-tyske industrielle samarbeidet. Storskala hydrogenproduksjon til eksport vil kreve bygging av et gassreformeringsanlegg med stor kapasitet. Bruk av hydrogen i Norge bør ses i sammenheng med eksport av hydrogen gjennom et nytt rør til Europa.  

Norsk olje- og gassindustri deltar i flere store industriprosjekt i Europa som utvikler verdikjeder for hydrogen. I tillegg har industrien satt konkrete ambisjoner om at hydrogen som drivstoff blir introdusert i skipsfarten, at gasskraftverk i Europa skal benytte hydrogen som brensel, og at europeiske industribedrifter benytter hydrogen produsert fra norsk naturgass med CCS i sin produksjon. Det er bra at regjeringen i tilleggsmeldingen tar steg i riktig retning for å etablere et marked for hydrogen. Men for å sikre at det skapes langsiktige og lønnsomme arbeidsplasser knyttet til norsk hydrogenproduksjon i industriell skala bør det settes konkrete mål for hvor mye hydrogen Norge skal levere både på mellomlang og lengre sikt. Equinor har i sitt forslag til industriplan, Norway Energy Hub, foreslått 2 GW blått hydrogen med en gradvis økning til en kapasitet på 10 GW i kombinasjon med grønt hydrogen. 

CCS er en forutsetning for å levere ren hydrogen, men er også et av tiltakene FNs klimapanel peker på som avgjørende viktig for å nå klimamålene. Langskip-prosjektet er Norges største klimaprosjekt og skal tilby en komplett verdikjede for CCS med muligheter for storskala lagring av CO₂ fra Europa og er svært viktig for å skape verdier og arbeidsplasser i Norge. Realisering av begge fangstanleggene er viktig for industrien og vil gi et bedre grunnlag for å lykkes med etableringen av en konkurransedyktig verdikjede for CCS.  

Vi er positive til at regjeringen vil legge til rette for å tildele areal raskt og effektivt for CO2-lagring, men for å sikre at CCS blir mer kommersielt i fremtiden er det behov å jobbe med å utvikle mange lagre parallelt og dermed tildele enda flere lagringslisenser enn hva som er tildelt i dag. Det bør settes konkrete ambisjoner for hvor mye CO2 som skal lagres på norsk sokkel årlig både på mellomlang og lang sikt. Norske myndigheter bør også bidra til å forenkle regelverket knyttet til transport og lagring av CO2 da dette er svært omfattende og komplekst i dag.  

Det vil være behov for et virkemiddelapparat som kan risikoavlaste og legge til rette for å modne fram løsninger for å sikre nødvendig skala, læring og kostnadsreduksjoner både for hydrogen og CCS. 

Havbunnsmineraler 
Regjeringen peker på at muligheten for lønnsom mineralvirksomhet på havbunnen på norsk sokkel kan bidra til å sikre forsyning av viktige metaller i overgangen til lavutslippssamfunnet. Kompetansen i eksisterende leverandørindustri vil være viktig i utviklingen av denne nye næringen.  Det er positivt at regjeringen vil videreføre åpningsprosessen for havbunnsmineraler i tråd med havbunnsmineralloven basert på fastsatt program for konsekvensutredningen.   

Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) viser til «Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser» stortingsmelding 36 (2020–2021)25 og Tilleggsmelding 8. april 2022. 

Norsk Varmepumpeforening er positive til at regjeringen har fremlagt en energimelding hvor vi kan få en samlet vurdering av hele energisystemet. Det er viktig å se på den samlede virkningen på energisystemet av ulike tiltak. Det meldingen og tilleggsmeldingen etter vår vurdering gjør best er å beskrive dagens situasjon. Det meldingen mangler er en beskrivelse av konkrete tiltak som kan sikre kraftbalansen, og derved bidra til å fase ut fossil energibruk, og samtidig tilrettelegge for ny klimavennlig industri.

Regjeringen har kommet med akutte tiltak for å hjelpe folk med strømregningen. Slike tiltak har vært, og er nødvendige. Fremover bør imidlertid mer midler styres mot å hjelpe folk med å redusere energibruken og å produsere sin egen energi. Dette vil gjøre husholdningene mindre sårbare, og samtidig bidra positivt til kraftbalansen i Norge. En omfattende satsing på energieffektivisering, varmepumper og solenergi kan frigjøre store mengder fornybar kraft til andre formål.

Norsk Varmepumpeforening avgrenser oss til å kommentere de delene av meldingen(e) som omhandler energieffektivisering.

Mål om 10 TWh energisparing i bygg
Stortinget har vedtatt et mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Målet ble først introdusert ved behandling av energimeldingen i juni 2016. Det har nå gått nærmere 6 år, uten at regjeringen har lagt fram en nedtrappingsplan med nye og eksisterende virkemidler. Sintef har beregnet at med en videreføring av dagens politikk vil energibruken i bygningsmassen øke fra 79 TWh i 2015 (basisår) til 82 TWh i 2030. Vi ligger altså an til å bomme på målet med 13 TWh. Til sammenligning var produksjonen av vindkraft i Norge i 2021 på 11,8 TWh.

Potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen er langt høyere enn de 10 TWh som Stortinget har vedtatt som mål innen 2030. Sintef har beregnet at energibruken i bygg kan reduseres med 19,5 TWh frem til 2050 hvis alle rehabiliterte bygg også gjennomfører energieffektiviseringstiltak, hvis energikravene til nybygg blir strammet inn gjennom byggteknisk forskrift og hvis en stor andel av bygningsmassen får installert varmepumper. NVE har beregnet et samfunnsøkonomisk lønnsomt potensial for energieffektivisering på 24 TWh i bygningsmassen. Da er ikke tiltak som varmepumper og solenergianlegg medregnet.

Tiden til 2030 er kort, og vi anbefaler at det utformes en nedtrappingsplan med tallfestede mål for 2030, 2040 og 2050. En slik nedtrappingsplan må vurdere eksisterende og nye virkemidler.

Forslag til anmodningsvedtak I
«Stortinget ber regjeringen gi NVE i oppdrag å rapportere på status for måloppnåelse for vedtatt mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Dette kan, for eksempel, gjøres i forbindelse med årlig utarbeidelse av langsiktig kraftmarkedsanalyse hvor NVE allerede i dag gjennomfører grundige analyser av energibruksutviklingen i byggsektoren.»

Enova
Norsk Varmepumpeforening støtter forslaget fra regjeringen i tilleggsmeldingen om å gi Husbanken i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter fra 2023. Vi ser også frem til at regjeringen skal levere en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030 som skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet 2023. Å vurdere nye virkemidler og reguleringer er viktig, men det tar tid, og vil først og fremst ha betydning for å nå mål for energisparing og egenproduksjon i bygg på lengre sikt (utover denne stortingsperioden).

Ved å bruke økonomiske virkemidler for å stimulere etterspørselen i markedet vil man kunne oppnå store og målbare resultater innenfor denne stortingsperioden. Når Statnett sine prognoser fastslår at det norske kraftoverskuddet ved en videreføring av dagens politikk vil være spist opp i løpet av 2026 haster det å innføre kraftfulle virkemidler for energieffektivisering og egenproduksjon av energi. Ny vannkraft og vindkraft i stor skala tar tid fordi det krever planlegging, utredning og nettutbygging, og vil i liten grad kunne bidra de neste 6 – 8 årene. Utbygging av ny storskala kraftproduksjon kan i tillegg ha negative naturkonsekvenser og være konfliktfylt.

For en kraftfull satsing på energieffektivisering og lokal energiproduksjon innenfor denne stortingsperioden er det imidlertid behov en spissing av Enovas oppdrag i en tydelig tilleggsavtale. I Enova-avtalen 2021-25 er energimål fjernet. Målene er rettet mot klimakutt og utløst innovasjonskapital. Da Enova ble opprettet i 2001 var tiltak rettet mot energisparing, mindre bruk av el til oppvarming og ny miljøvennlig energiproduksjon blant oppgavene som ble vektlagt i stortingsproposisjonen. De fem avtalene som ble inngått mellom ansvarlig departement og Enova i perioden 2001 – 2020 hadde alle egne mål for energiresultater innenfor avtaleperioden. For perioden 2017 – 2020 skulle Enova eksempelvis oppnå et energiresultat på 4 TWh. Aktiviteten til Enova er i dag kun rettet inn mot senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. For å utløse det store potensialet for energieffektivisering og lokal energiproduksjon må Enova også støtte velprøvde og modne energitiltak.

Forslag til anmodningsvedtak II
«Stortinget ber regjeringen sikre at det gis støtte til velprøvde og modne energitiltak, og ikke begrense støtten til senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres egne tilpassede ordninger rettet mot private husholdninger, borettslag, næringsbygg, kommuner og landbruk.»

Forslag til anmodningsvedtak III
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 sette av 1 milliard kroner til å støtte velprøvde og modne energitiltak i husholdninger, herunder borettslag og sameier. I tillegg må regjeringen tilrettelegge for målrettede ordninger for energitiltak i næringsbygg, kommunale bygg og landbruk.»

Virke takker for muligheten til å gi høringsinnspill il Stortingets arbeid med meldingen.

Legg til rette for økt utbygging av lønnsom fornybar energi

Under behandlingen av den forrige energimeldingen, «Kraft til Endring – Energipolitikken mot 2030» (2016) gikk et samlet Storting inn for økt utbygging av fornybar energi, herunder vindkraft. I behandlingen av meldingen var det få kritiske merknader til den utbygging av vindkraft som Stortinget la opp til. Økt motstand mot vindkraft medførte at flere av partiene på Stortinget i økende grad ble kritiske, og forsøkte også å påvirke fremdriften i enkeltprosjekter som hadde fått konsesjon og var iverksatt. Vindkraftutbygging har en lang planleggingsfase og krever store investeringer. Næringslivet setter i gang slike prosjekter med en tilsvarende lang tidshorisont. Forutsigbarhet er en av de viktigste nøkkelfaktorene for næringslivet. God næringspolitikk gir næringslivet forutsigbarhet og innebærer at politikerne følger opp de signaler og vedtak de har gitt. Det kan være krevende å se de faktiske effektene av vedtak en er med på. Like fullt mener Virke det er viktig at Stortinget står inne for de vedtak og signaler en har fattet. Vi ber om at komiteen og Stortinget ved behandlingen av energimeldingen fatter vedtak og gir signaler som man er beredt på å følge opp.

Økt hyppighet av ekstremvær kan bety perioder med mindre nedbør, slik vi har sett de to siste årene. Å bredde ut kraftproduksjon i Norge til flere kilder vil gjøre kraftforsyningen mindre utsatt og volatil, og næringsliv og husholdninger mindre sårbare. I så måte synes vi derfor at energimeldingen burde gitt Stortinget et bedre grunnlag for å diskutere hva økt utbygging av solenergi og energieffektivisering kan bety, og hvordan riktige rammevilkår også der kan stimulere til økt tilgang på energi.

Økt utbygging av solceller

Solenergi spiller i dag en mindre rolle i det norske energisystemet. Samtidig har Norge gode forutsetninger for å produsere solenergi. Kaldt vær gir økt effekt fra solcellepanel i perioder med lite sol, og i perioder med varmt vær har Norge sol store deler av døgnet. Utbygging av solceller på eksisterende bygg er et lite inngrep, kan gjennomføres raskt og har et kostnadsnivå som gjør det overkommelig for en bredde av virksomheter i norsk næringsliv samt privatpersoner/husholdninger.   I stortingsmeldingen tar regjeringen opp plusskundeordningen, og varsler at et forslag om utvidet plusskundeordning for borettslag vil bli sendt på høring. NVE og reguleringsmyndigheten har levert et kunnskapsgrunnlag og forslag for en slik ordning. I utredningen er det satt begrensninger for hvor mye produsenter av solenergi kan lever til nettet. I tillegg påvirker fastledd og energiledd på nettleien lønnsomheten ved egenproduksjon av solenergi til egen drift, evt. leveranser til eks. ladestasjoner e.l. i næringsbygg. I dag står rammevilkårene i veien for økt utbygging av solenergi på næringsbygg. Virke savner at dette ble bedre belyst i Stortingsmeldingen. Vi mener derfor at komiteen må be regjeringen om å utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en kan legge til rette for økt og kostnadseffektiv utbygging av solenergi i Norge.

Energieffektivisering

Stortingsmeldingen tar opp i seg tidligere vedtatt politikk om å realisere potensialet for energieffektivisering i bygg. Dette skal følges opp med en handlingsplan. Virke mener at kunnskapsgrunnlaget for å beskrive mulige og virkningsfulle tiltak er tilstrekkelig, og at regjeringen raskt må legge frem forpliktende politikk for å nå målet om 10 Twh innen 2030. Virkningsfulle og kostnadseffektive tiltak kan være krav om etterisolering ved oppussing, støtte til etterisolering av bygg, opplæringsprogram for håndverkere og aktører i byggebransjen, målrettede krav til energieffektivisering i eksisterende næringsbygg og tettere samarbeid mellom bransje og myndigheter. Virke vil sende innspill til handlingsplanen for energieffektivisering i et eget dokument. For å sikre at handlingsplanen nå blir fulgt opp mener vi Stortinget må sette en frist for når regjeringen skal legge frem handlingsplanen og at 2030 målet følges opp med årlige mål og rapportering.

Elektrifisering av transport

Arbeidet med å få på plass en ladestrategi haster. Sverige har allerede vedtatt en elektrifiseringsstrategi som bør tjene til inspirasjon for norske myndigheters arbeid.

Svenske myndigheters plan for utbygging av ladeinfrastruktur er en integrert del av Sveriges nasjonale strategi for elektrifisering i arbeidet med klimamålene. Sverige har sett betydningen av å gi energimyndighetenes et betydelig ansvar og midler til å ta en proaktiv rolle i Sveriges ladestrategi, med koordinering og samarbeid med næringslivet om virkemidler for utbygging på kritiske steder. Vi mener dette er et nødvendig og riktig grep og etterlyser et tilsvarende opplegg fra den norske regjeringens side.

Virke vil sende et eget innspill til regjeringens ladestrategi som vi også gjerne deler med komiteen.

Med vennlig hilsen

Tord Dale
Leder for bærekraft

Helene Lillekvelland
Rådgiver politikk

Vi viser til invitasjon til høring om tilleggsmeldingen til Meld. St. 36 (2020-2021).

Maritimt Forum er en interesseorganisasjon som samler hele den norske maritime næringen. Våre medlemmer har over tid bidratt til å utvikle en verdensledende og helhetlig maritim klynge. Maritimt Forum samler både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i næringen, og representerer fellesinteressene til klyngen.

Maritim næring – en spydspiss for grønn omstilling

• Norge ligger helt i front i utviklingen av grønne maritime løsninger for utslippskutt og miljøforbedringer. Det er et stort behov for å iverksette tiltak som understøtter den positive utviklingen vi har sett de siste årene.
• Historien om energinasjonen Norge stopper ikke med oljen. Havvind samt satsingen på karbonfangst og -lagring kan bli nye industrieventyr. Mange maritime selskaper er godt i gang. Men det trengs bedre tilgang på prosjekter for å oppnå videre vekst i havvindmarkedet, og det trengs et sterkt hjemmemarked for å lykkes utenfor Norge.

Vi vil i denne høringen spesielt peke fem følgende områder:

1. Nasjonalt CO2-fond for utvikling av klimateknologi i skipsfarten

Opprettelse av et nasjonalt CO2-fond vil bidra raskt til omfattende grønn teknologiutvikling og alternative energiformer i maritim næring. Dette bør gjøres slik at deler av inntektene fra den økte CO2-avgiften benyttes til å etablere et CO2-fond for utvikling av grønn teknologi. Maritim næringen har gode erfaringer med en tilsvarende ordning for å redusere NOx-utslipp. Myndighetene bør også sørge for at midlene norske rederier betaler inn i EUs kvotehandelssystem (ETS) går tilbake til norsk næringsliv via CO2-fondet.

 2. Differansekontrakter for utslippsreduksjoner

Det er stort behov for virkemidler som reduserer risikoen ved å være tidlig ute med alternative løsninger, og som gjør det mulig å skalere opp, kommersialisere og eksportere de beste løsningene. Dette gjelder ikke minst behovet for å redusere prisforskjellene mellom fossilt drivstoff og klimanøytrale alternativer. Det bør derfor innføres en mekanisme inspirert av Contract for Difference (CfD), også kalt differansekontrakter.

 3. Klimapartnerskap

Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen skal «inngå gjensidig forpliktende klimapartnerskap, der fellesskapet bidrar med støtte til omlegging og teknologiskifte til lav- og nullutslippsløsninger». Et klimapartnerskap mellom regjeringen og maritim næring vil forplikte partene til jevnlig oppfølging av fremdrift, måloppnåelse og forsterkede tiltak dersom det trengs for å nå målene. Partnerskapet må fastsette mål for utslippskutt og grønt skifte til fornybar og utslippsfri maritim sektor.

 4. Havvind

Potensialet for utbygging av havvind i Norge er stort, men det fordrer høyere tempo enn det regjeringen har lagt opp til i tilleggsmeldingen. Nå er det viktig at det kommer flere felt i gang, for det vil bidra til økt aktivitet og et større hjemmemarked.

Regjeringen legger opp til at konsesjonsprosessene skal effektiviseres, men det er fortsatt muligheter for å korte ned saksbehandlingstiden i andre deler av prosessen. Det bør også raskest mulig fastsettes tidspunkt for tildeling slik at det gir forutsigbarhet til næringen.

Mange land i Europa har etablert ambisiøse målsettinger for havvind, mens Norge fortsatt ikke har satt egne overordnede mål. Derfor er det viktig at regjeringen snart etablerer et ambisiøst og målbart mål om installert effekt innen 2030.

Det er positivt at regjeringen har slått fast at kvalitative kriterier skal ligge til grunn for Utsira Nord for å sikre oppdrag for norske aktører. Auksjon som tildelingskriterium alene vil favorisere allerede kapitalsterke miljøer, og ikke gi noen forsikring om utvikling av en norsk verdikjede. Vi mener derfor at man også for de øvrige feltene bør supplere auksjon med kvalitative kriterier. 

5. Karbonfangst og -lagring (CCS)

Regjeringen legger til rette for at aktørene i industrien lykkes gjennom tildeling av midler til Langship og Northern Lights. Vi ser at maritime aktører etablerer seg i ulike segment hvor det bygges på eksisterende industrikompetanse.

Det er viktig at regjeringen følger opp målsetningen i Hurdalsplattformen, og satser ytterligere på Northern Lights-prosjektet. I tillegg er næringen tydelig på at det er behov for flere fangstanlegg i Norge. I tillegg må Norge inngå bilaterale avtaler for frakt av CO2.

CCS er en viktig plattform for å videreutvikle grønn industri, både i Norge og i resten av verden. Vi støtter derfor regjeringens forslag om å legge til rette for kommersiell CO2-lagring på norsk sokkel, og å fortsette arbeidet md å fremme CO2-håndtering som et viktig bidrag til å nå temperaturmålet i Parisavtalen.

Vi takker for muligheten til å delta i høringen og ser frem til å utdype våre innspill for komiteen.

Med vennlig hilsen,

Maritimt Forum

Norsk Friluftsliv representerer de 18 største frivillige friluftslivsorganisasjonene i Norge med til sammen rundt 950.000 medlemskap og rundt 5.000 lokale lag og foreninger. En av hovedoppgavene for Norsk Friluftsliv er å ivareta allemannsretten og det enkle og naturvennlige friluftslivets vilkår i Norge. Utgangspunktet for vårt engasjement i energidebatten og inn mot disse to stortingsmeldingene, er erkjennelsen av naturen som en helt grunnleggende forutsetning for vår eksistens og bærekraftig utvikling. Intakt natur, viktige friluftslivsområder og store sammenhengende naturområder er også grunnlaget for veldig mye av vår aktivitet - og det er en arena for unike naturopplevelser for veldig mange. 

Behov for å se klimakrisen og naturkrisen i sammenheng

Den fremlagte energimeldingen og tilleggsmeldinga løfter frem mange sentrale temaer for fremtidens energi- og klimaarbeid, men vi etterspør en langt sterkere kobling, der energiproduksjon sees i sammenheng med de eksistensielle menneskeskapte krisene, tap av naturmangfold og klimaendringer. I stortingsmeldingene legger regjeringen opp til verdiskaping, nye næringer og arbeidsplasser med utgangspunkt i de høyeste estimatene for elektrifisering og forbruk til grunn, uten at man redegjør for hvilke miljøkonsekvenser dette har. Den langsiktige verdiskapningen fra norske energiressurser regjeringen ser for seg, forutsetter dermed langt på vei en frikobling fra materialforbruk og konsekvenser for naturen, noe som rett og slett ikke forenlig med bærekraftig utvikling, spesielt ettersom vi allerede i dag forbruker langt mer av jordas ressurser enn den tåler. 

Faktumet er at den «utnyttelsen» av norske energiressurser energimeldingen skisserer, fort kan bli ulønnsomme dersom produksjonen går på bekostning av naturmangfoldet. World Economic Forum (WEF) trekker frem ekstremvær, manglende klimainnsats, naturkatastrofer, tap av naturmangfold og menneskeskapte miljøkatastrofer som de fem største truslene mot verdensøkonomien[1], og at over halve verdensøkonomien er moderat eller svært avhengig av naturen og de godene vi får fra den[2]. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) har estimert at tap av naturmangfold og økosystemtjenester koster verden mer enn 10% av den globale BNP hvert år[3]. 

Behovet for å styrke ivaretakelse av natur

For at naturverdier skal tillegges den riktige verdien, er det behov bedre oversikt og kunnskap om naturverdier på alle beslutningsnivåer. Det er særlig behov for å gå bort fra dagens system, hvor utbygger står bak bestillingen av konsekvensutredninger, til en uavhengig utredningsinnstans, slik at det uheldige båndet mellom utbygger og utreder brytes.

Behovet for en tydeligere satsing på spare- og energieffektivisering

Norsk Friluftsliv mener det er avgjørende å utnytte energien vi allerede produserer på en mer effektiv måte, før vi vurderer nye arealkrevende energiutbygginger. Til sammenligning med ny fornybar energiproduksjon, som f.eks. vindkraft på land, innebærer spare- og energieffektiviseringstiltak få ulemper og er tilnærmet det ultimate kinderegg. Det krever ingen ny infrastruktur i form av store oppstillingsplasser og brede anleggsveier, og sparer dermed miljøet for klimagassutslipp og naturinngrep. Dette gjør spare- og energieffektiviseringstiltak mindre kontroversielt og konfliktfylte. I tillegg gir tiltak som installering av varmepumpe, varmegjenvinning, etterisolering og bytte til energispareglass, positive økonomiske ringvirkninger for de som eier og bruker bygget i form av lavere strømregninger, men også bedre innemiljø.

Vannkraft

Kampen om å ta vare på vassdragsnaturen har preget norsk miljøvernhistorie gjennom hundre år. Norsk Friluftsliv forutsetter at stortingsmeldingen slår fast at verneplanene for vassdrag står fast, og at det ikke er aktuelt å bygge ut disse til energiformål. Norsk Friluftsliv er betenkelig over den økte satsingen på småkraftverk som energimeldingen tar til orde for, særlig tatt i betraktning hvor mange av vassdragene som allerede er bygd ut. Stortingsmeldingen bør i stedet sette fokus på miljødesign som kan gi bedre miljøforhold og økt kraftproduksjon ved eksisterende vannkraftanlegg[4].

Vindkraft på land og havvind 

Når det gjelder vindkraft på land, mener Norsk Friluftsliv det er viktig å gi naturen et bedre rettsvern og sette klare grener for hva som er akseptable naturinngrep. Det er også viktig at miljøforvaltningen får en tydelig rolle i konsesjonsbehandlingen. I tillegg er det viktig å styrke kommunen og sivilsamfunnets påvirkningsmulighet og tillit til sluttresultatet ved at detaljene og konsekvensene av utbyggingsprosjektene bli kjent tidlig i prosessen».

All utbygging til havs må foregå på naturens premisser. Vi vet svært lite om effektene av havvindutbygging og drift på marin natur. Vi kan ikke se hvordan energimeldingen har tenkt å tette disse kunnskapshullene.  Det er avgjørende at tydelige rammer og vilkår ligger til grunn, slik at det blir tatt gode hensyn til natur og miljø i forbindelse med utbygging og drift. Blant annet må naturmangfoldlovens generelle bestemmelser gjøres gjeldende i alle norske havområder, inkludert Norges økonomiske sone, og legges til grunn for utredningskrav, søknader og konsesjoner. Kravene vi har stilt til vindkraft på land bør også gjelde vindkraft til havs, så langt det er relevant. 

Forslag til merknader: 

• Stortinget ber regjeringen påse at fremtidens energiproduksjon ikke bare skal vurderes ut fra bedriftsøkonomisk lønnsomhet, arbeidsplasser, markedsinteresser og en isolert klimagevinst, men må bygge på den reelle betydningen og verdien av grunnleggende økosystemtjenester, et rikt naturmangfold og store sammenhengende landarealer har for samfunnet totalt sett.
• Stortinget ber regjeringen utarbeide strategier for hvordan de skal realisere de mest miljøvennlige tiltakene for ny fornybar energiproduksjon, som er positivt både for, klimaet og naturmangfoldet.
• Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det rettslige grunnlaget for bevaring av natur kan styrkes, og komme tilbake til Stortinget med et forslag til nødvendige lovendringer.
• Stortinget ber regjeringen styrke miljøforvaltningens rolle i forbindelse med utredning og kvalitetssikring av det miljøfaglige arbeidet i alle konsesjonssaker.
• Stortinget ber regjeringen utarbeider treffsikre incentiver og virkemidler som realiserer det betydelige potensialet som ligger i spare- og energieffektiviseringstiltak, blant annet innen eksisterende bygningsmasse, ENØK-tiltak i husholdninger, overskuddsvarme fra industrien og oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg.
• Stortinget ber regjeringen sette i gang nødvendige tiltak for å utnytte potensialet som miljødesign i eksisterende vannkraftanlegg har, både for miljøforandringer og økt energiproduksjon, framfor utbygging i nye vassdrag, herunder småkraft.
• Stortinget ber regjeringen gi miljøforvaltningen en tydelig rolle i konsesjonsprosessen for vindkraft på land i forbindelse med utforming og godkjenning av KU, samt konsesjonsbehandlingen av naturinngrepet.
• Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om effekten av utbygging og drift av havvindanlegg på naturgrunnlaget, før det gis tillatelse til utbygging i særskilte områder.

Med vennlig hilsen

Norsk Friluftsliv

Bente Lier                                                                            Peter Øygard Oma

generalsekretær                                                                    friluftsfaglig rådgiver

 
[1] World Economic Forum (2020). The global risks report 2020 
[2] World Economic Forum (2020). Nature Risk Rising: Why the Crisis Engulfing Nature Matters for Business and the Economy.  
[3] https://www.ipbes.net/news/media-release-worsening-worldwide-land-degradation-now-%E2%80%98critical%E2%80%99-undermining-well-being-32 
[4] Miljødesign ved opprusting av eksisterende vannkraft

Innspill fra Sabima til høring om energimelding og tilleggsmelding   

Sabima takker for mulighet til å komme med innspill til høring angående Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021-2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. 

Innledningsvis vil vi påpeke tilleggsmeldingens manglende adressering av konsekvenser for naturmangfold av ulike energitiltak. Ferske rapporter fra Naturpanelet og Klimapanelet levner ingen tvil om at vi må spille mer på lag med naturen og forvalte naturkapitalen bedre, for fremtidige generasjoner – fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi vi er juridisk forpliktet, og på grunn av naturens egenverdi. OECDs nylige gjennomgang av norsk miljøpolitikk peker på at Norge har et betydelig forbedringspotensial i arealforvaltningen.  

Sabima jobber for en energipolitikk som, i tillegg til andre sektorer som berører vår naturbruk, tilpasses til en økosystembasert forvaltning. Det må tas sikte på et mål om arealnøytralitet og mål om god økologisk tilstand i alle økosystemer både på land og til havs. Vi trenger politisk vilje fra lokalt til nasjonalt nivå til å stanse overforbruket av natur. Dette gjelder også utbygging av fornybar energi, der det ved en utbygging ikke må forbrukes mer natur enn absolutt nødvendig. Prinsippene bak arealnøytralitet bør etterstrebes i samtlige nye prosjekter eller ved utvidelse av eksisterende prosjekter.  

Innspill til regjeringens havvind-satsing 

Regjeringen vil “legge til rette for en storstilt satsing på havvind”. For å ivareta norsk marin natur i en slik havvindutbygging, kreves også en massiv investering i forskning og naturforvaltning, og mer ressurser til kartlegging og konsekvensutredninger.  

• Det er et generelt problem i utbyggingen av fornybar energi at miljømyndighetene ikke får nok ressurser til å delta på en tilfredsstillende måte i kartleggings- og konsekvensutredningsprosesser, og mandat til å avvise eller endre områder eller prosjekter som bryter med naturmangfoldloven. Dette må staten ta grep for å forandre. Miljømyndighetene må for eksempel påse at vindkraftanlegg som vil føre til oppstykking av viktige leveområder eller trekkområder for ansvarsarter, truede og prioriterte arter ikke tildeles konsesjon. 

• Hensyn til naturmangfold må ha avgjørende vekt i alle tildelinger 
• Miljødirektoratet må ha ansvaret for å kartlegge naturmangfold og sårbarhet i forbindelse med havvind, og miljømyndighetene må ha reell makt til å avslå naturskadelige utbygginger 
• Naturmangfoldloven og EIA-direktivet må gjøres gjeldende i alle norske havområder, inkludert Norges økonomiske sone. 
• Det bør defineres hvilke områder som det ikke skal bygges havvind i før konsesjonsprosessene starter. Dette er spesielt viktig for såkalte særlig verdifulle og sårbare områder (SVO-områder), den nye marine verneplanen, og den kommende handlingsplanen for sjøfugler.  
• Norge må verne 30 prosent av havområdene, i tråd med hva som forventes av ny CBD-avtale. 

• Havvind må tilpasses marin verneplan og handlingsplan for sjøfugl. 
• Det bør også foreligge en rekke strenge natur-, og bærekraftskriterier for konsekvensutredninger og tildeling av konsesjon. 

Innspill til regjeringens vindkraftsatsing 

Vi er negative til at Regjeringen har åpnet konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land før vedtak om å innlemme vindkraftbygging i plan- og bygningsloven er fullført. Dette undergraver tidligere prosesser og det demokratiske systemet. Det er juridisk uryddig og vil kunne åpne for konflikt og ulik saksbehandling fra kommune til kommune. Føringene som gjelder for hensyn til naturmangfold er fortsatt ikke tydelige nok. 

Kunnskapen om norsk natur må økes. I dag er bare 25 prosent av antatt verdifull natur kartlagt. Med verdifull natur mener vi natur som er spesielt viktig for å kunne bevare naturmangfold. Det innebærer at vi stort sett ikke vet hvilke naturverdier som finnes i et område når konsesjonsprosessen starter. Også i hvert enkelt utbyggingsprosjekt må det stilles større krav til kunnskapsinnhenting. Kravet til kunnskap skal ifølge Naturmangfoldloven § 8 stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Mange av kraftutbyggingene er meget store inngrep i lite påvirket natur og kravet til kunnskap må reflektere dette. Det må settes av midler til overvåkning av og forskning på naturkonsekvensene etter at et anlegg er bygget, for å øke kunnskapen om effekten av utbygging og slik at erfaringene kan brukes for å gi framtidige anlegg stadig mer naturvennlig design.  

• Stortinget må sikre at pausen i behandling av vindkraftsaker fortsetter. 
• Stortinget må sørge for at kriteriene for tidlig avslag blir rettslig hjemlet. 
• Stortinget må sikre at Miljødirektoratet får det formelle ansvaret for konsekvensutredning på klima- og miljøområdet, og at nye rutiner for kvalitetssikring blir innført. 
• Stortinget må stille krav om at det tydeliggjøres hvordan de miljørettslige prinsippene §§ 8-12 i naturmangfoldloven hensyntas i vurderingen av hver enkelt sak der en konsesjon blir tildelt.  

Innspill til regjeringens vannkraftpolitikk 

Revisjon av gamle konsesjoner kan være med på å gi flere av våre elver livet tilbake. Ifølge myndighetenes egen gjennomgang, vil slike moderniseringer i mange tilfeller også være samfunnsøkonomisk lønnsomme. I tillegg finnes et uvisst antall gamle vannkraftverk som driver helt uten konsesjon. Stortinget har bedt om at de kartlegges (Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold), men ingenting skjer. Regjeringens moderniseringsiver bør også inkludere gamle, naturfiendtlige vannkraftinstallasjoner. Særlig den gamle vannkraften må bli mer naturvennlig hvis den skal kunne kalles «fornybar og grønn».  

Videre mener Sabima at oppgradering og modernisering av gamle vannkraftverk, slik at de produserer mer strøm uten mer vannforbruk, er et viktig tiltak som ikke vil gå ut over natur. Myndighetene må sørge for at dette blir bedriftsøkonomisk lønnsomt, og i tillegg se på mulighetene for å stille krav til kraftprodusentene om slik oppgradering for at de skal anses å oppfylle sitt samfunnsansvar. 

St1 Norge takker for anledningen til å komme med innspill til Meld. St. 11 (2021-2022), og ønsker å kommentere et element som inngår i Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser:

«Regjeringen vil ikke godkjenne nye mellomlandsforbindelser i denne stortingsperioden.»

I lys av den siste tids høye strømpriser og medfølgende debatt rundt mellomlandsforbindelsene til blant annet Storbritannia, Danmark og Tyskland, er det forståelig at regjeringen ikke ønsker å godkjenne nye mellomlandsforbindelser i denne stortingsperioden. Vi ønsker likevel å påpeke at ikke alle mellomlandsforbindelser er like, og det finnes gode argumenter for å knytte NO4 tettere til det finske strømnettet. Nord-Norge er i dag en region med lave kraftpriser og et kraftoverskudd. Overskuddet er derimot ikke særlig stort, og en rekke planer for økt kraftkonsum og industriutvikling i regionen kan fort spise opp dette. Flere vindkraftprosjekter vil kunne øke regionens produksjonskapasitet, men grønn industriutvikling i nord fordrer stabilt lave kraftpriser og en trygg kraftforsyning. En forsterket nettilknytning til det som fremover vil bli et marked med lave kraftpriser vil være en fordel.

Innen utgangen av 2021 hadde Finland 3257 MW installert vindkraftkapasitet. Videre er 3623 MW vindkraft under bygging eller investeringsbeslutning er fattet. Ytterligere 3000 MW er konsesjonsgitt, og 16 000 MW er under behandling. I tillegg er regulær produksjon ved kjernekraftverket Olkiluoto 3 forventet å starte opp i juli i år, med en estimert årsproduksjon på 12-13 TWh. Vi forventer at Finland den kommende tiden vil gå fra å være nettoimportør til nettoeksportør av strøm. Fordi en relativt stor andel av ny produksjon kommer fra vind, vil overproduksjonen i Finland bli betydelig i tider der det blåser mye.

En 420-nettilknytning mellom Varangerbotn og Finland vil i årene fremover kunne sikre fortsatt lave og stabile strømpriser i regionen, samtidig som det styrker forsyningssikkerheten og dermed muliggjør industriutvikling i nord.

St1 er et privateid nordisk energiselskap med visjon om å være ledende på produksjon og salg av CO₂-bevisst energi, som opererer i Norge, Sverige og Finland. St1 er majoritetseier i Grenselandet AS som har søkt konsesjon for bygging av Davvi vindkraftverk i Lebesby kommune i Øst-Finnmark. St1 gjennomfører og en forstudie sammen med Horisont Energi AS om å bygge et produksjonsanlegg for ammoniakk i Finnmark.

St1 har rundt 1000 ansatte ved våre kontorer, terminaler og produksjonsfasiliteter. Dette inkluderer blant annet raffineriet vårt i Gøteborg med en årlig gjennomstrømming av rett under 24 millioner fat olje, og det inkluderer alle våre depoter – blant annet langs norskekysten – som er et viktig ledd i vårt logistikknettverk for energidistribusjon. Vi har et stasjonsnettverk på 1250 energistasjoner i Norge, Sverige og Finland.

Huseierne er en uavhengig forbrukerorganisasjon for landets boligeiere. Vi representerer mer enn 250.000 husholdninger. Vi vil bidra i utvikling av politikk som sikrer at vi kan opprettholde en boligmodell hvor folk flest har økonomisk mulighet til å eie og ta vare på sitt eget hjem.

Vi konstaterer at forbrukernes viktige plass i energiforsyningen har hatt liten oppmerksomhet i kraftbransjen og i den politiske debatten etter at ny energilov trådte i kraft i 1991. Dette endret seg i løpet av høsten 2021. Imidlertid må vi dessverre konstatere at forbrukerperspektivet fortsatt ikke er særlig godt ivaretatt, hverken i den forrige regjeringens eller dennes regjeringens energimelding.

 I forbindelse med energi- og miljøkomiteens behandling av denne tilleggsmeldingen ber vi komiteen bidra til at

-          forbrukernes interesser blir bedre ivaretatt. Komiteen bør stille krav til regjeringen om at alle pågående og senere utredninger tydeliggjør hvilke konsekvenser ulike løsninger vil ha for husholdningene

-          at den store merinntekten samfunnet har i dagens energimarked fordeles mer rettferdig og at det etableres en varig ordning som sikrer lavere og forutsigbare strømpriser for forbrukerne. Denne ordningen må vedtas av i løpet av høsten slik at den kan erstatte den midlertidige strømstøtten som løper til 31. mars 2023

-          at regjeringen utreder  og fremmer forslag til omfattende og kraftfulle tiltak som kan utløse den nødvendige energieffektiviseringen i boligene med dårligste energiklasser

Frykter boligeierne sitter igjen med regningen

Huseierne mener det er grunn til å frykte at husholdningene er de store taperne i den nødvendige energiomleggingen samfunnet må gjennomføre i årene fremover. Bakgrunnen for denne frykten er at landets boligeiere vil bli pålagt omfattende tiltak for renovering av egne boliger for å redusere energiforbruket, noe som vil gi mange husholdninger betydelige ekstra kostnader.

Samtidig som vi bidrar til redusert forbruk av fornybar energi i egne hjem, er det også stor risiko for at forbrukerne får en uforholdsmessig stor andel av regningen for utbygging av strømnett og økt energiproduksjon drevet av behovene i andre samfunnsområder enn husholdningene. Uten betydelige endringer i byrdefordelingen mellom de ulike aktørene i kraftforsyningen, vil vanlige forbrukere måtte betale mer for mindre. Denne problemstillingen mener vi energi- og miljøkomiteen må ta større hensyn til i sin behandling av energimeldingen enn hva regjeringen selv har lagt opp til.

Nytt bygningsdirektiv krever at vi tar grep

Huseierne er opptatt av miljøvennlig boligpolitikk. Norske klimakutt frem mot 2030 forutsetter tilgang på store mengder fornybar energi. Målet om 10 TWh energisparing ble først introdusert ved behandling av energimeldingen i juni 2016. Det har nå gått mer enn seks år uten at det er har lagt fram en helhetlig plan for 10 TWh energisparing i bygg. Huseierne har forventninger til at regjeringen snarlig leverer en plan med et sett tiltak vil redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg. Tiden til 2030 er kort, og vi anbefaler at det utformes en nedtrappingsplan med tallfestede mål for 2030, 2040 og 2050. En slik nedtrappingsplan må vurdere eksisterende og nye virkemidler. 

I løpet av 2022 vil også EU vedta et nytt bygningsenergidirektiv. Det vil utløse omfattende krav til renovering av de delene av boligmassen i de laveste energiklassene frem til 2033. Vi legger til grunn at kravene i direktivet også vil bli innarbeidet i norsk lovgivning som en naturlig del av den nasjonale planen for å innfri Norges forpliktelser til utslippskutt. Huseierne mener det vil være nødvendig at Stortinget allerede nå starter prosessen med å diskutere typen og omfanget av tilskuddsordninger som kan utløse den nødvendige satsingen på energieffektivisering i den eldre boligmassen. 

 Huseierne har allerede skissert at et midlertidig momsfritak for isolasjon, vinduer og dører kan være et treffsikkert virkemiddel, sammen med panteordninger for gamle vinduer og skattefradrag for håndverkertjenester til gjennomføring av energieffektivisering. 

Det haster med å få på plass en helhetlig politikk og sterkere virkemidler for å hente ut potensialet for energisparing i boligene våre. Enovas styringsavtale må enten justeres for å få inn igjen mål for energieffektivisering som sikrer at forbrukerne får igjen minimum de 400 millioner kronene som husholdningene hvert år betaler inn til Klima- og energifondet, eller så må Enovas oppdrag spisses i en tydelig tilleggsavtale som gir kraftfulle virkemidler for husholdningene. 

 For å utløse det store potensialet for energieffektivisering og lokal energiproduksjon må forbrukerne få støtte til velprøvde og modne energitiltak. Enovas oppmerksomhet og midler er nå kun dreid mot klimakutt, og aktiviteten er rettet inn mot de delene av innovasjonskjeden som går på senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. Alternativt må man flytte alle energitiltak i husholdningene til Husbanken, for å sikre at forbrukerne blir bedre ivaretatt enn de nå blir hos Enova.

 Vi mener at regjeringen i statsbudsjettet for 2023 må sette av 1 milliard kroner til å støtte velprøvde og modne energitiltak i husholdninger, herunder borettslag og sameier. 

Byrdefordelingen må oppleves rettferdig

Huseierne tar ikke til orde for endringer i dagens markedsdesign. Liberaliseringen som kom som konsekvens av ny energilov fra 1991 har tjent Norge som nasjon godt. Den europeiske energisituasjonen og gjennomføring av energiomleggingen fra fossil til fornybar, innebærer at vi som samfunn fortsatt vil ha store gevinster ved dagens markedsdesign.

 Imidlertid er det helt urimelig at det er forbrukerne som får regningen og vannkraftprodusentene, kommunene, fylkeskommunene og staten gevinsten ved den markedsubalansen som vi opplever nå. Den merkostnaden for energi vi har nå er i realiteten en omstillingskostnad for det grønne skifte. Den omstillingskostnaden må vi bære i fellesskap og fordele rettferdig mellom ulike interessenter. 

Husholdningene kan ikke akseptere at det er folk flest som alene skal betale for den energiomstillingen klima og kloden trenger. Den kostnaden må bæres av oss alle. Av næringslivet. Av energiprodusentene. Av forbrukerne. Og av fellesskapet. 

Langsiktige tiltak må på plass

Vi må forvente at strømregningene fremover vil gjøre et større innhugg i nordmenns privatøkonomi. Huseierne ga honnør til regjeringen da strømstøtteordningen kom på plass i desember. Vi har også gitt støtte til de andre akutte tiltakene for å hjelpe folk med høye strømregninger. Slike tiltak har vært og er nødvendige for mange husholdninger.

Men vi mener det er helt nødvendig at Stortinget i løpet av høsten beslutter en langsiktig ordning som skaper trygghet og forutsigbarhet for norske husholdninger. Ordningen må bidra til balansert og rettferdig byrdefordeling og sikre husholdningene en pris på strøm som er til å bære for folk flest. Vi tror ikke at endringene som er skissert fra regjeringen rundt grunnrentebeskatningen for å stimulere til økt bruk av fastprisavtaler, vil bringe prisene ned til et akseptabelt nivå for forbrukerne. Huseierne arbeider derfor med et konkret forslag til en enkel ordning som sikrer forutsigbar og lavere pris på strøm til husholdningene og som fortsatt vil motivere til strømsparing og tiltak for energi-effektivisering. 

Huseierne er innforstått med at de langsiktige løsningene som også er viktig for forbrukerne, er knyttet til økt produksjon av fornybar energi og utbygging av nettkapasitet. Imidlertid er dette løsninger som ligger langt fram i tid før det blir merkbare resultater i form av mer energi til lavere pris. Parallelt med at nødvendige utredninger og vanskelige politiske beslutningsprosesser knyttet til økt produksjon fra vannkraft og vind på land og til havs gjennomføres, må Stortinget prioritere å få på plass løsninger som sikrer husholdningenes kortsiktige interesser i kraftforsyningen.

Skriftlig innspill høring om Energimelding og tilleggsmelding i Energi- og miljøkomiteen

Oppsummering:

Bergensregionen har store utfordringer med manglende overføringskapasitet og redundans i overføringsnettet. Innmeldte behov overstiger eksisterende og foreslått kapasitet Dette er den største barrieren for grønn omstilling i regionen. 

Saksbehandlingstiden for nett og produksjon, herunder havvind er så lange at det er en vesentlig barriere for utvikling, omstilling og jobbskaping.

Vi må forsterke nettet vesentlig og øke produksjonen for å dekke behovet. Dette må skje betydelig raskere enn i dag. Vi er midt i et paradigmeskifte.

Risiko for overinvestering er overdrevet i dagens politikk.

1. Kapasitet i overføringsnettet

Der er i dag innmeldt behov på over 2300MW ny kapasitet i Bergensregionen, og det stiger for hver dag som går. Energimeldingen tar i liten grad dette inn over seg. Tvert i mot antydes det at det er best at industrien etablerer seg der der er kapasitet i dag. Dette er ikke et godt nok svar for oss. Skal den grønne omstillingen skje basert bla på kompetansen som blir ledig i olje og gassektoren, må den skje også der denne kompetansen er.

Strømnettutvalget er i gang med sitt arbeid, og kommer med sin konklusjon i juni. Det er viktig at den endelige behandlingen av energimeldingen legger opp til en vesentlig styrking av overføringsnett i alle regioner og mellom landsdeler.

Dette bør inkludere:

Målsetning om kraft når vi trenger det i alle regioner.

Målsettning om å ta i bruk ny teknologi for å øke reell kapsitetsutnyttelse i nettet.

Vurdering av om det er mulig å utnytte eksisterende kapasitet mer.

2. Saksbehandlingstid og prosesstid

Det er en utbredt misforståelse at det er demokratiske prosesser og involvering som gjør at planprosesser tar lang tid. Våre oppsummeringer viser at det ikke er det. Men, når vi ser på havvind, observerer vi en sannsynlig tidslinje med ca 10 år med prosess og 3 år med bygging.

Dette er ikke proposjonalt, men ikke unikt for havvind. Vi observerer tilsvarende ledetider i vei, bane, kraftlinjer, etc. Helt ordinære reguleringsplaner tar i gjennomsnitt 3 år i mange kommuner.

Det er ikke mulig å gjennomføre et grønt skifte med de tidshorisontene. Investorer kan ikke vente ti år på en sentral innsatsfaktor. Industrien kan ikke vente ti år på det neste havvindprosjektet.

Strømnettutvalget vurderer også dette, og det er viktig at energimeldingen peker ut en retning for å vesentlig redusere ledetiden for utbygging av nett og produksjon.

Dette kan inkludere:

Mer bruk av paralellprosesser

Ingangsetting av forundersøkelser tidligere

Forenklede prosesser for enklere prosjekter

3. Risiko for overinvesteringer er ikke reell

Vi vil hevde at tilnærmingen til utbygging av ny kapasitet er preget av en konservativ tilnærming som ikke tar høyde for at vi er i et paradigmeskifte, der etterspørsel og behov vil øke raskere enn før, og innebære større variasjoner enn før. Dette får uttrykk bla i KVU for Bergensområdet, der den kapasiteten som foreslås ikke er nok til å dekke det som er sannsynlig behov i regionen i 2030. Vi observerer en frykt for overinvestering som gjør det mer sannsynlig av vi investerer for lite, og skaper flaskehalser som begrenser utvikling og forsyningssikkerhet.

Behandlingen av energimeldingen må ta inn over seg dette paradigmeskiftet og endre tilnærmingen slik at det blir mulig å etablere kapasitet lettere. Det innebærer at en må kunne tilråde investeringer i kapasitet der etterspørselen frem i tid er noen mer usikker enn dagens svært konservative tilnærming.

Avslutningsvis vil vi bemerke at det ikke virker som om det norske systemet i dag er designet for å håndtere tempoet i dagens utvikling. Det er bra med stortingsmeldinger, kommisjoner og utvalg. Men tiden det tar for disse prosessene å nå sin konklusjon er så lang at sentrale premisser kan være grunnleggende forandret mens prosessen går. Vi etterlyser en mer dynamisk og proaktiv tilnærming. Det kan være grunn til å se på erfaringene fra Nye Veier AS og tidligere gjentatte gjennomganger bla fra Riksrevisjonen vedrørende planleggingstid og planprosesser.

UN Global Compact Norge, FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, takker for mulighet til å delta i høring om Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser.  

UN Global Compact berømme regjeringen for deres ambisjoner om å følge opp målene i Hurdalsplattformen og ønsker tilleggsmeldingen til Meld. St. 36 velkommen. Det er positivt at regjeringen vil presisere PUD/PAD-veilederen vedrørende finansiell klimarisiko, og at klimavirkninger av produksjons- og forbrenningsutslipp skal vurderes ved behandling av alle nye planer om utbygging og drift. Videre er det en viktig presisering at samiske interesser skal ivaretas i alle ledd i konsesjonsbehandling av kraftutbygging. 

Slik regjeringen selv sier står Norge i en særegen stilling med vår store tilgang på, og inntekter fra, energiressursene. Dette utgangspunktet gir oss unike muligheter til verdiskapning, sysselsetting og til å omstille samfunnet vårt slik at vi når våre klimamål. Hovedbekymringen vår er at tilleggsmeldingen viser til mange ambisjoner, men mangler konkrete langsiktige satsninger med en langtidsplan for finansiering av satsningene. 

Konkrete og ambisiøse mål for Norges satsning på fornybar energi 

Vi mener at regjeringens tilleggsmelding til energimeldingen ikke viser den tydelige satsningen på fornybar energi som Norge og næringslivet trenger i overgangen til netto-nullsamfunnet og for å ta en ledende rolle i de fornybare energinæringene. Vi merker oss at regjeringen i løpet av våren vil komme med et veikart for et grønt industriløft og en batteristrategi. Det er vi positive til og ser frem til at veikartet lanseres, men den må sette tydelige mål for myndighetenes satsning. På for eksempel vindkraft til havs har landene rundt oss satt ambisiøse mål for installert kapasitet i 2030 som langt overgår Norges. Tyskland (30 GW), Storbritannia (50 GW), Nederland (21 GW) og Danmark (3.3-6.3 GW). Også innen Hydrogen satses det kraftig i europeiske land. Tyskland investerer i 62 prosjekter md en kapasitet på2 GW, og i Spania og Portugal er det bare i de siste tre månedene annonsert prosjekter med kapasitet på 11.9 GW. Norge risikerer å bli hengende etter i utviklingen i disse næringene.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen i veikart for et grønt industriløft sette tydelige og ambisiøse mål for Norges satsning på fornybar energiproduksjon frem mot 2030. 

Langtidsplan for fornybar energi og tverrpolitisk enighet 

Norsk næringsliv er avhengig av forutsigbarhet og vishet om myndighetenes rolle i utviklingen av disse nye næringene. Regjeringens veikart for et grønt industriløft må inkludere en langtidsplan for fornybar energi mot 2030. Planen må også inneholde et budsjett som konkretiserer regjeringens varslede satsning på havvind, hydrogen, batterier og CO2-håndtering. Vi mener denne planen må inkludere en langsiktig plan for konsesjonsrunder innen hav- og landvind, planlegging for bruk av hav- og landområder, planlegging av nødvendig infrastruktur og statlige midler til støtte for det grønne skiftet og risikoavlastning. 

For å sikre forutsigbarhet for næringslivet og tverrpolitisk enighet frem mot 2030 mener vi at regjeringen må legge veikartet for et grønt industriløft frem for Stortinget. 

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen legge frem til stortingsbehandling en langsiktig plan i form av veikart for et grønt industriløft, som inkluderer langsiktig planer for konsesjonsrunder og for økonomiske midler utover ordinære statsbudsjett frem mot 2030. 

Rådgivende Ingeniørers Forenings (RIF) notat inneholder forslag til endringer og forbedringer som kan bidra til gode svar på spørsmålene som tilleggsmeldingen bør besvare:

• Hvordan kan norske fornybare kraftressurser videreutvikles og brukes på en mest mulig miljø- og klimavennlig måte?
• Hvordan kan norske fornybare kraftressurser mest mulig effektivt bidra til norsk næringsutvikling?

Oppsummering

• Stortinget bør anmode regjeringen om å utforme en Nasjonal Energiplan som et overordnet styringsverktøy som vil gjøre det mulig å starte prosesser med regelverksendringer, nettutvikling eller utbygging av ny kraftproduksjon uten at det oppstår flaskehalser eller hindrer ny næringsetablering.
• Konsesjonsordningen for landbasert vindkraft bør omfatte økt lokal innflytelse, høyere krav til kvalitet i konsekvensutredninger og ordninger som sikrer at en større andel av verdiskapningen blir igjen lokalt.
• Det bør legges til rette for forpliktene klimapartnerskap mellom staten og petroleumsbransjen for å forsere ny havvindproduksjon til elektrifisering.
• Dagens skattelegging av vannkraft er fortsatt et hinder for oppgraderinger og nyinvestering. RIF mener en høyere friinntektsrente vil være et godt og treffsikkert grep for rask opprusting av eksisterende kraftverk.
• Det offentlige bør ta større ansvar for utviklingen av solenergi gjennom aktiv bruk av innkjøpsmakt og ved å stille krav om utnyttelse av muligheter for solenergi på nybygg og renoveringer.
• Nettutvikling kan framskyndes gjennom risikoavlastning av nettselskaper, kanalisering av initiativer til egnede områder og krav om brukerbetaling for reservasjon av nettkapasitet.
• ENOVA bør etablere en langsiktig støtteordning for energieffektivisering i småhus. Tilsvarende støtteordning hos ENOVA bør etableres for næringsbygg.

Nasjonal Energiplan

Norsk energipolitikk har manglet et tydelig mål for hvordan den forventede økningen i kraftforbruk skal dekkes. En utslippsreduksjon på 55 %, sammen med en satsing på ny industri, fordrer betydelig ny produksjon og energieffektivisering.

RIF mener det bør etableres en overordnet Nasjonal Energiplan, slik alle EU-land er pålagt å ha, for eksempel etter modell av Nasjonal Transportplan. Denne bør fungere som et overordnet styrings- og planleggingsverktøy som sikrer balanse mellom nytt kraftforbruk, tilgjengelig kraftproduksjon og nettutbygging og -utvikling.

Planen bør sette tallfestede mål for energieffektivisering og ny kraftproduksjon og følges opp med tiltaksplaner som spesifiserer hvor og hvordan disse skal oppnås, hvor mye ny kraftproduksjon som skal komme og fra hvilke teknologier, hvor ny kraftproduksjon skal etableres og hvilke virkemidler som skal bidra til realisering.

Konsesjonsordning for landbasert vindkraft

Konsesjonsordningen for landbasert vindkraft er ikke god nok. For mange prosjekter tar lang tid fra innvilget konsesjon til bygging igangsettes, og klagebehandlingen i departementet tar for lang tid, normalt 3 år, etter hva RIF har fått opplyst. Risikoreduserende tiltak bør innføres med klare tidsbegrensninger for ferdigstillelse. Kommunene bør få en mer sentral plass i godkjenningen av MTA-planer. NVE bør gi føringer for metodikk for utredninger, mens Statsforvalterne bør sikre at utredningene gir tilstrekkelige svar og gir energi- og miljømyndighetene godt beslutningsgrunnlag.

Nasjonal ramme for vindkraft bidrar med verdifullt kunnskapsgrunnlag og veiledning til myndigheter og vindkraftaktører om lokalisering av vindkraft for å dempe konfliktene på lokalt og nasjonalt nivå. Dette kunnskapsgrunnlaget må forvaltes videre.

Utgangspunktet for vurdering av når ny konsesjonsbehandling med nye konsekvensvurderinger må foretas, bør ta utgangspunkt i anleggets samlede virkninger på omgivelsene, ikke i endringer innenfor det geografiske konsesjonsområdet. Et supplement til økt skattelegging er en ordning som sikrer mulighet til lokalt deleierskap i vindkraftverk.

Det bør i tillegg vurderes krav om naturnøytralitet ved det som forringes ved kraftutbygging.

Havvind

Det haster med flere konkrete planer for havvind. RIF mener dette bedre kan legges til rette for gjennom å følge opp regjeringsplattformens forslag til forpliktene klimapartnerskap mellom staten og petroleumsbransjen for å forsere ny havvindproduksjon til elektrifisering av petroleumsbransjen.

Skattesystemet for vannkraft

RIF er glad for at er innført en ny kontantstrømskatt som vil utløse nye investeringer i vannkraft. Svakheter i dagens skattelegging av vannkraft er likevel fortsatt et hinder for oppgraderinger og nyinvestering. Et nytt skatteutvalg er satt ned, samtidig som en Energikommisjonen skal vurdere behovene for mer energi og mer energiproduksjon. RIF mener en høyere friinntektsrente vil være et treffsikkert og samfunnsøkonomisk lønnsomt grep for raskt for opprusting, som bør vurderes i denne sammenheng.

Krav om solenergi på nybygg

ENOVAs styrkede satsing på solenergi gjennom økt maksstøttesats og støtte per installert kW, har fortsatt et stort forbedringspotensial for sameier og borettslag. Det offentlige kan ta større ansvar for utviklingen ved aktiv bruk av innkjøpsmakt og stille krav om utnyttelse av mulig solenergi på nybygg og renoveringer. Det bør i bygg stilles krav til «levert energi», ikke bare «netto energibehov» i teknisk forskrift, for å gi insentiver til å ta i bruk varmepumper og desentralisert energiproduksjon i ny og rehabilitert bygningsmasse.

Slike krav vil kunne innføres med ulike grader av forpliktelse – fra krav om utredning, til krav om å måtte begrunne avvik fra solceller på tak som standard.

Effektiv nettutvikling

Norsk etterspørselsdrevne nettutvikling gir en risiko for at nettutviklingen blir hengende etter behovene som oppstår. RIF mener det bør utredes om en statlig aktør, for eksempel etter modell av SIVA, kan bidra med risikoavlastning til nettselskaper der det foreligger nasjonale interesser i nettutviklingen, for eksempel miljø- eller næringshensyn.

Søknadsprosessene kan forkortes ved at etablering av kraftkrevende virksomhet skjer der tilstrekkelig effekt kan tilgjengeliggjøres uten større behov for nettoppgraderinger eller naturinngrep, på steder med enkel logistikk av råvarer/ferdige produkter eller steder hvor det er mulig og ønskelig å bygge opp større kompetansemiljøer og næringsklynger. Insentiver for etablering på egnede steder bør utredes, for eksempel en fasttrack-ordning med raskere/enklere søknadsprosess i definerte områder. En annen mulighet er tydeligere krav til modenhet i prosjekter ved tidspunkt for reservasjon av effekt og til fremdrift etter at effekt er reservert.

Brukerbetaling for reservasjon av nettkapasitet kan gjøres ved å kreve inn deler av det antatte anleggsbidraget tidlig i prosessen, og deretter være fradragsberettiget i de endelige kostnadene.

Energiøkonomisering

RIF anbefaler at ENOVA etablerer en langsiktig støtteordning for energieffektivisering i småhus som både støtter produktnøytral energirådgivning og investeringsstøtte. En tilsvarende langsiktig støtteordning hos ENOVA bør etableres for næringsbygg.

Forbrukerfleksibilitet

For å realisere fleksibilitetspotensialet må nettselskapene og mindre aktører kunne utnytte mulighetene. For husholdninger kan dette inkludere styring av elbil-lader og kortere utkoblinger av varmtvannsberedere og andre varmelagre.

 Introduksjon av effekttariffer vil også bidra til å avlaste strømnettet. ENOVA bør derfor introdusere en langvarig støtteordning for husholdninger som investerer i effektstyring.

For mer informasjon kontakt:
Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder, tlf. 93683411, sigrun.aasland@zero.no
Stig Schjølset, fagsjef, tlf. 90560459, stig.schjolset@zero.no

Som en ramme for energipolitikken, anbefaler vi at Stortinget også slår fast målet om å kutte utslipp med 55 prosent av Norges utslipp i hele økonomien innen 2030. Dette vil kreve betydelig oppskalering og akselerering av klimapolitikken, og investeringer i CO2-fjerning. I dette notatet oppsummerer vi de viktigste energipolitiske forutsetningene for norsk klimapolitikk.

Trenger 55 TWh for å kutte 55 prosent
For å nå klimamålene trengs sterke virkemidler i alle sektorer, og trolig rundt 55 TWh ny fornybar kraft. I dette innspillet foreslår vi virkemidler for energieffektivisering, solenergi og havvind for direkte elektrifisering av petroleumssektoren. Vi viser ellers til rapporten “Zero 2030: Slik når vi klimamålene”, for en full presentasjon av ZEROs forslag for å innfri klimamålene. 

Energieffektivisering - vi må tenke nytt
ZERO anbefaler å holde fast ved målet som er satt av Stortinget om 10 TWh redusert energibruk i bygningsmassen, og tenke nytt om hvordan virkemidler og støtteordninger kan utformes for å nå dette målet.

Den største barrieren for energieffektivisering er at det er dyrt. En energioppgradering av en ordinær enebolig til TEK10 vil koste nærmere 1,5 millioner kroner. I tillegg til dette opplever mange at det krever mye tid og ressurser å finne ut hvilke løsninger som er gode og hvordan tiltakene kan gjennomføres. Dagens virkemidler har ikke vært tilstrekkelige for å overkomme disse barrierene. Kun 9% av dem som har benyttet Enovas støttetildelinger sier at det har vært utløsende for tiltaket.
(To fotnoter: 1) https://www.enova.no/downloadobjectPath=upload_images/88D859C5C13E4BE3A6192F4F642131D2.pdf
2) Ved energioppgradering av enebolig kan du bruke følgende gjennomsnittsbetraktninger:
- Kostnad 4.500,- kr pr m2 bygningskropp (vegg-tak)
- Det inkluderer:
o   Tilleggsisolering med 100 mm i vegg og 150 mm i tak (og skifte av kledning, takbelegg, etc)
o   Bytte av vinduer og dører
o   Enkle ventilasjonsløsninger (desentrale løsninger)
- Isolering av kjeller / grunn er ikke med. Varmeanlegg for tappevann og oppvarming er ikke med. Luft / vann varmepumpe kan kombineres med viftekonvektor som rimeligere alternativ enn etablering av gulvvarme.)

Forslag til vedtak:
1) Stortinget ber regjeringen overføre hele ansvaret for støtteordningene til energieffektiviseringstiltak i husholdningene fra Enova til Husbanken.
2) Stortinget ber regjeringen om å gi Husbanken i oppdrag å utforme støtteordninger til husholdningene som har som mål å utløse større volum spart energi, for å understøtte målet om 10 TWh spart energi i eksisterende boligmasse til 2030.
3) Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for at nettselskapene pålegges en energireduksjonsforpliktelse, og muligheten for at de aktivt kan hjelpe byggeiere med å gjennomføre energitiltak.

4) Stortinget ber om at det opprettes en prøveordning der håndverksbedrifter kan få støtte til gjennomføring av energitiltak, 

5) Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 sette av 1 milliard kroner til å støtte velprøvde og modne energitiltak i husholdninger, herunder borettslag og sameier. 

6) Stortinget ber regjeringen sørge for at det offentlige kun vil leie kontorlokaler med energikarakter A

7) Stortinget ber regjeringen innføre krav om energirevisjon av alle bygg med høyt energiforbruk, eller som har energimerke E eller lavere.

 
Solenergi - kan gjøres raskt og billig
Fordelene med solenergi er mange. Det er konkurransedyktig på pris, det er gode produksjonsforhold i Sør-Norge, det kan bygges ut raskt, uten konflikter.

I dag produserer solenergi samlet ca 0,2 TWh årlig i Norge, primært fra panel montert på næringsbygg, offentlige bygg og boliger. Potensialet for solanlegg “på vanlige tak” - boliger og låver, og på nærings/industribygg/offentlige bygg, er imidlertid stort, og anslås til mellom 30-50 TWh (Multiconsult og IFE). I tillegg kan vi få kraft fra bakkemonterte og flytende solparker.

Forslag til vedtak:
1) Stortinget ber regjeringen endre regelverket for omsetningskonsesjon, distribusjon og deling av strøm produsert fra solenergianlegg, slik at det legges til rette for større solenergianlegg på bygg og tak.
2) Stortinget ber regjeringen fjerne søknadsplikten etter plan- og bygningsloven for solceller for blokkbebyggelsen.

3) Stortinget ber regjeringen fjerne elavgiften for bruk av egen strøm produsert fra solenergianlegg, for alle brukere av bygg, inkludert leietakere.

4) Stortinget ber regjeringen fjerne elavgiften for bakkemonterte solenergianlegg som kobles bak måleren og brukes bak måleren, uavhengig av hvem som eier solkraftverket og uavhengig av hvem som eier tomten kraftverket er bygget på. 

5) Stortinget ber regjeringen avklare hvilket lovverk flytende solenergiprosjekter sorterer under (uklart i dag om det er energiloven eller havenergiloven).

Flytende havvind for direkte elektrifisering
Vi foreslår at gjenværende kraftbehov på norsk sokkel dekkes med flytende havvind, til direkte elektrifisering eller i kombinasjon med kraft fra land. Kraftbehovet anslås til ca 10 TWh, tilsvarende rundt 2 GW installert kapasitet flytende havvind. Dette vil løse tre store utfordringer vi står overfor:
- Fjerne eller redusere konflikten om knappe og tidskritiske kraftressurser på land, som trengs til klimatiltak og grønn industrireisning.
- Forsere utbygging av flytende havvind, slik at Norge viderefører sitt industrielle momentum i kjølvannet av Hywind Tampen.
- Utslippskutt med havvind vil skape ro omkring elektrifisering av petroleumsinstallasjoner som klimatiltak, og samtidig være en katalysator for å få frem klimaløsninger vi trenger (havvind, men her er også hydrogen og CCS aktuelt).

Forslag til vedtak:
1) Stortinget ber regjeringen stille krav om elektrifisering med havvind der dette er mulig
2) Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor oljebransjen, aktuelle operatører og havvindkonsortier for å kartlegge potensialet for elektrifisering av sokkelen med havvind, og legge til rette for dialog med andre berørte havbruksinteresser som fiskeri, forsvar og sjøfart.
3) Stortinget ber regjeringen avklare nødvendige regulatoriske forhold rundt etablering av flytende havvind for elektrifisering, også der kombinasjonsløsninger med kraft fra land er aktuelt.
4) Stortinget ber regjeringen komme tilbake i Statsbudsjettet for 2023 med nødvendig styrking av Miljødirektoratet, slik at de kan lage et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bunnforhold, marint liv, fugl mv i aktuelle områder for havvind.
5) Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til støtteordning for direkte elektrifisering av petroleumsinstallasjoner med flytende havvind.

Fylkesrådet i Nordland er positiv til at regjeringen i Meld. St. 11 (tilleggsmeldingen) vil legge til rette for en energipolitikk som bidrar til økt verdiskaping, til å innfri klimaforpliktelser samt å skape arbeidsplasser og økt eksport fra norsk industri. I tråd med EU-kommisjonens Green Deal ønsker fylkesrådet å gjøre det grønne skiftet til en vekstrategi; for å skape nye arbeidsplasser, eksportinntekter og redusere klimautslippene. Nordland er i en god posisjon, som det nest største kraftfylket i Norge og i regionen med lavest kraftpris. Det produseres rundt 17 terrawattimer kraft i fylket årlig med et kraftoverskudd på rundt 6,5 terrawattimer. For å lykkes med en slik vekststrategi kreves det innsats og rammebetingelser på flere områder innenfor energi- og industripolitikken.

Fylkesrådet er positiv til at regjeringen i tilleggsmeldingen sier at de vil «…føre en energipolitikk som bygger på at tilgang til rikelig med fornybar energi skal være et konkurransefortrinn for norsk industri og bidra til positiv samfunnsutvikling.». 

• Det er viktig at komiteen merker seg at de ambisiøse planene for avkarbonisering og reindustrialisering og etablering av ny kraftforedlende industri krever at det legges til rette for ny kraftproduksjon, også i Nord-Norge. Utbygging av vindkraft på land og havvind er nødvendig for å nå målsettingen om grønn industriutvikling og vekst.

Det er positivt at regjeringen åpner for å behandle konsesjonssøknader for vindkraft på land der kommunene er positive. Vindkraft er en viktig energikilde som gir muligheter til å etablere grønne industrielle verdikjeder. Imidlertid må ressurser og rammebetingelser på plass som gjør kommunene i stand til å behandle konsesjonssøknader om og når denne oppgaven flyttes fra energiloven til plan- og bygningsloven. Konfliktnivået rundt utbygging av vindkraft på land viser at medvirkningsprosessene og lokal verdiskaping ikke har vært godt nok ivaretatt. Det er nødvendig å tydeliggjøre behovet for ny kraft og tilgodese lokalmiljøene som avgir områder til kraftutbygging. 

• Fylkesrådet ber om at det etableres et skatte- og avgiftsregime for all ny kraftproduksjon slik at det legges igjen større verdier i lokalsamfunnene.

Fylkesrådet ber om at åpning av nye områder for havvindproduksjon blir prioritert. Nordland fylkeskommune har spilt inn åpning av området Helgeland Ytre i flere høringer. Utbygging av havvind utenfor kysten av Nordland kan kobles til verdiskaping og arbeidsplasser innenfor ny kraftforedlende industri som batteri og hydrogen, elektrifisering av havbruksprosjekter samt elektrifisering av petroleumsinstallasjoner. Ikke minst kan det bidra til ny fornybar kraft inn i et globalt bilde hvor vi er inne i en strømkrise som er ytterlig forsterket ved krigen i Ukraina. Det vises også til Hurdalsplattformen hvor regjeringen er tydelig på at «…Den nye nordområdepolitikken har som mål å snu den negative befolkningsutviklingen, utnytte de lokale verdiene til å skape vekst, gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling».

Det er positivt at regjeringen i tilleggsmeldingen varsler at det skal legges til rette for et grønt industriløft hvor Norge skal bidra aktivt til, og dra nytte av, den globale energiomstillingen som er nødvendig for at klimamålene skal nås. Nordland kan bidra til dette, og det er viktig at det settes tydelig mål og prioriteringer for hvilke områder den fornybare kraften skal brukes til. Både når det gjelder tilgang til kraft og effekt må det prioriteres til prosjekter som gir størst mulig ringvirkninger og bidrag til samfunnsutviklingen.

 Strømnettet spiller en sentral rolle for hvordan vi lykkes med grønn industriutvikling og vekst. Tilgang til kraftnettet er et knapphetsgode, og flaskehalser i nettet kan stoppe prosjekter til tross for overskudd av kraft.

• Fylkesrådet ber komiteen sikre effektivisering av konsesjonsprosessen, og mulighet til å prioritere tildeling av kapasitet i strømnettet ut fra samfunnsmessige kriterier. Videre at det utarbeides nye finansieringsordninger som sikrer infrastruktur for framtidig grønn industriutvikling, f.eks. ved forskuttering via statlige aktører.

En av styrkene i nord er overskuddskraft og sterk vilje til å benytte den til industriutbygging. Innen batteriproduksjon gjelder dette både i Mo i Rana og Narvik. Det er avgjørende for å lykkes at Norge har konkurransedyktige rammebetingelser for vår industri sett opp mot andre land. Det er også viktig å bygge opp hele verdikjeder innen batterindustrien, for eksempel på innsatsfaktorer som mineraler. Det er samtidig viktig at Stortinget og regjeringen viser vilje og evne til å bygge opp nye leverandørverdikjeder i hele Norge innen den grønne nye industrien.

Fylkesrådet er positiv til at regjeringen i tilleggsmeldingen ønsker å legge til rette for produksjon av hydrogen med lave eller ingen utslipp for å dekke den nasjonale etterspørselen.

• Fylkesrådet i Nordland ber om at produksjon av grønn hydrogen bør prioriteres der det er etterspørsel innenfor transport eller industrielle prosesser som ikke kan elektrifiseres direkte.

Storskala produksjon av hydrogen for eksport bør knyttes til områder hvor det er innestengt ikke-regulerbar kraft samt til blå hydrogen basert på naturgass. Dette fordi hydrogen basert på fornybar energi i dag gir et stort energitap, og at storskala produksjon ikke gir de største ringvirkningene knyttet til f.eks. arbeidsplasser. Dette er i tråd med konklusjonene fra studien Menon Economics gjorde for fylkeskommunen i 2021, «Ringvirkninger av kraftintensive industrier i Nordland». Her pekes det på at hydrogen vil være en viktig energibærer for maritim sektor og for kraftintensiv industri, og da primært knyttet til produksjon for regionalt forbruk.

Det er viktig at Innovasjon Norge, Siva, Enova, Norges Forskningsråd, Eksportfinansering Norge, IPCEI og andre virkemiddelaktører gis ressurser og oppdrag som støtter opp om de nye grønne industrietableringer i nord. Det vil i tillegg være avgjørende at nasjonale innovasjonsstrukturer som katapulter bygges opp i nærheten av der etableringene skjer. 

• Fylkesrådet viser til regjeringens støtte til grønn industriutvikling i nord, og oppfordrer i den sammenheng om å se til Sverige og deres beslutning om å gjøre Nord-Sverige til et pilotområde for å møte nye industrietableringer der. En tilsvarende satsing i Nord-Norge, og en etablering av nord som en grønn industripilot, vil bidra til å nå flere av målene regjeringen setter i tilleggsmeldingen og i øvrig nasjonal energi- og industripolitikk.

 Samfunnsbedriftene Energi er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon som representerer nærmere 170 selskap i hele verdikjeden for ny fornybar kraft. Dette er produsenter, nettdistributører og omsetningsselskap av elektrisk kraft. Med andre ord, virksomheter som er leverandører av kritiske kjerneprodukter for rikelig og stabil tilgang til elektrisitet i hele Norge.

Stortingsmeldingene gir en fyldig beskrivelse og et godt bilde av situasjonen vi befinner oss i. Energiområdet står i en nødvendig og utfordrende energitransformasjon. Samtidig økes spenningsnivået med krig, pandemi og uforutsette hendelser som ytterligere griper inn i tilbud og etterspørsel på en dramatisk og uforutsett måte. Energipolitikk er derfor en krevende balanseøvelse med politisk handlekraft både på kort og lang sikt. Vi trenger fleksible, kortsiktige tiltak for å dempe prissjokk og øke norsk konkurransekraft, samt langsiktige, stabile rammebetingelser som sikrer fornybar kraft for å støtte opp om arbeidsplasser og utslippskutt. Vi skal konsentrere vårt høringsinnspill rundt fire punkter:

• Energipolitikken må bygges på forventninger 10 – 15 år fram i tid
  Utbyggingsprosjekter for overføring av fornybar energi er krevende med lange ledetider. Dagens nett skaper store prisforskjeller og utilstrekkelig overføringskapasitet til kraftkrevende industri. Som oppfølgning av Strømnettutvalgets rapport mener vi Statnetts fokus på samfunnsøkonomisk rasjonale må diskuteres. Nye grønne arbeidsplasser kan ikke vente i 10 år på ny utbygging av nett. I tillegg mener vi det er uakseptabelt at prisforskjellene mellom sør og nord i Norge skal vedvare slik det forventes i punkt 2.3.3. Vi mener derfor at staten i større grad må forskuttere utbygging av transmisjon- og regionalnett - på samme måte som staten tok risiko og delvis forskutterte utbyggingen av gassinfrastruktur mot Europa.
  
  
• Tilbud og etterspørsel må balanseres
  Strømprisen er et resultat av tilbud og etterspørsel. Det er derfor behov for klare mål for både produksjonsvekst på den ene siden og prioritering av forbruk på den andre siden. Det ventes økt forbruk i hele landet som et resultat av en ønsket utvikling med elektrifisering og industriutvikling. Til dette kreves mer kraft og det må en klar plan på banen for hvor mye og hvor. I tillegg må det settes opp klare prioriteringer for type forbruk. Vi ser det er et behov for å legge til rette for forutsigbarhet for strømkundene og at rammer for tilbud av fastpriskontrakter er et virkemiddel. Samtidig vil dette ikke løse alle utfordringene på sikt. Vi må se på tilbud og etterspørsel, ettersom det er hva som ligger til grunn for prissettingen – gitt at vi i stor grad ønsker å beholde dagens markedsmekanismer.
  
  Den rimeligste kraften er imidlertid den man ikke tar i bruk. Det er således bra at man i energimeldingen har et mål om å redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030. En klar plan for å nå dette målet, må snarest legges fram.
  
  
• Folk må ha tillit og trygghet til energipolitikken
  Det siste årets hendelser har vist hvor volatilt energimarkedet kan være, nå og framover. En langsiktig energi- og klimapolitikk vil medføre endringer, også for «folk flest». Endring bringer folk ut av komfortsonen og kan virke destabiliserende. For å avbøte på dette er det viktig at myndighetene gjennomfører tiltak som tar ned risiko og personlig usikkerhet for framtiden. Samfunnsbedriftene støtter derfor de kortsiktige strømstøtteordningene som er vedtatt. Samtidig vil vi oppfordre til at tiltakene også utvides til å omfatte mindre næringsvirksomheter. Over tid bør det også utarbeides mer permanente mekanismer som kan benyttes i ekstremsituasjoner tilsvarende den vi ser i dag.
  
  
• Norge må ha en bevisst energipolitisk styring i internasjonale forhold
  Vi kan like eller mislike det, men EU oppleves som en sterk pådriver for endringer i den overordnede energi- og klimapolitikken. Det overrasker oss at meldingene i liten grad problematiserer dette temaet. Vi opplever et godstog med nye regulativer som krever implementering av stadig nye rettsakter som setter viktige premisser for norsk virksomhetsstyring. Det er nok å nevne selskapsmessig og funksjonelt skille der Norge foreløpig har valgt å legge seg på en enda strengere linje enn EU. Utfordringsbildet vil ikke bli mindre framover og vi opplever derfor et stort behov for at Norge arbeider med EU «i sanntid» mens handlingsrommet er til stede for beslutningstakerne. Da trenger vi også en bevisst politisk vilje til dette fra norsk side.

Norge har en stolt energipolitisk historie. Ikke alltid fordi det er valgt minste motstands vei. Vi har hatt politikere som har tatt posisjon, satt høye klima- og teknologikrav og ikke minst – grepet de muligheten vårt land har bydd på. Vi merker oss at det pekes på arbeid i igangsatte og fremtidige utredninger og utvalg når det kommer til konkrete tiltak. Dette imøteses med spenning da vi forventer at dette ikke er rene statusoppdateringer, men konkrete innspill som kan og vil få rask oppfølgning i gode energipolitiske beslutninger som viser en tydelig retning for Norge.

Med vennlig hilsen

Cecilie Bjelland

Direktør Energi

Innledning

Nelfo takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets behandling av Tilleggsmelding Meld. St. 11 (2021–2022) til Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid.

Den avgåtte regjeringens overordnede mål med energiressursmeldingen var å sikre konkurransekraft til etablert industri og samtidig gjøre det enklere å etablere nye arbeidsplasser og ny virksomhet. I den forbindelse ble det foreslått ambisjoner og tiltak for utvikling av norsk olje- og gassvirksomhet, elektrifiseringen av samfunnet, ny fornybar kraftproduksjon, videreutvikling av norsk prosessindustri, samt satsninger innen verdikjeder for hydrogen og batterier. Listen av ambisjoner og satsinger er god, men ufullstendig. Nelfo savner regjeringens vurderinger av potensialet for verdiskapende aktiviteter innen energieffektivisering, distribuert lokal kraftproduksjon, samt øvrige tiltak for fleksibilitet og systemoptimalisering som kan gjennomføres av kraftforsyningens sluttbrukere.

I tilleggsmeldingen tydeliggjør den nye regjeringen sine ambisjoner og prioriteringer i energipolitikken, og da særlig i lys av utfordringene i energimarkedene som følge av Russlands militære invasjon av Ukraina. Regjeringens fokus i meldingen synes å være rettet mot å videreføre avbøtende tiltak for å redusere kostnadene for strømkundene når strømprisen er ekstraordinært høy. Avbøtende tiltak i en ekstrem situasjon er viktig, men de gjør lite for å adressere de underliggende utfordringene tilknyttet manglede fremtidig krafttilgang og økt prisvolatilitet.

En satsing på sluttbrukermarkedet for strøm gir store kortsiktige gevinster

En nasjonal satsing på energieffektivisering, sluttbrukerfleksibilitet og distribuert produksjon av solkraft vil på kort tid kunne gi et stort og viktig bidrag til kraftbalansen, og på den måten legge til rette for videreutvikling av norsk industri og fortsatt elektrifisering av fossil energibruk i Norge. Videre vil en satsing på sluttbrukerløsninger redusere behovet for nettinvesteringer, redusere behovet for naturinngrep samt gjøre sluttbrukere mer robuste mot høye strømpriser og prissvingninger. Det er også viktig å understreke at en satsing på egenproduksjon og effektiv energiforvaltning hos sluttbrukerne vil bidra til å utvikle nye verdiskapende næringer med mange tusen nye arbeidsplasser, noe som tross alt er hovedmålet i både energiressursmeldingen og tilleggsmeldingen.

Innspill til Stortingets behandling av tilleggsmeldingen

Vi må forvente at strømregningene fremover vil gjøre et større innhugg i nordmenns privatøkonomi. Regjeringen har kommet med akutte tiltak for å hjelpe folk med strømregningen. Slike tiltak har vært og er nødvendige. Fremover bør mer midler dreies mot å hjelpe folk med å redusere energibruken og å produsere sin egen energi. Dette vil gjøre husholdningene mindre sårbare, og samtidig bidra positivt til kraftbalansen i Norge. En omfattende satsing på energieffektivisering, varmepumper og solenergi kan frigjøre store mengder konfliktfri kraft til å omstille Norge til et lavutslippssamfunn og å etablere ny, klimavennlig industri i Norge.

Nelfo har store forventninger om at regjeringen så snart det lar seg gjøre etablerer et politisk rammeverk som gjør det mulig å realisere mulighetene for energi, arbeidsplasser og verdiskaping i sluttbrukermarkedet. Rammeverket må inneholde strakstiltak, nye langsiktige mål og en nasjonal handlingsplan.

I Enova-avtalen 2021-25 finnes det ingen mål for energieffektivisering. Oppmerksomheten og midlene er dreid mot klimakutt. Enovas aktiviteter er rettet inn mot de delene av innovasjonskjeden som går på senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. For å utløse det store potensialet for energieffektivisering og lokal energiproduksjon er det nødvendig at Enova støtter velprøvde og modne energitiltak. Vi anbefaler at Stortinget skjerper og konkretiserer gjeldende ambisjoner for energieffektivisering ved å be regjeringen gjennom en tilleggsavtale med Enova å redusere bygningers behov for tilført strøm med 15 TWh i 2030 gjennom tiltak for energieffektivisering og egenproduksjon av strøm.

Vi anbefaler videre at det utarbeides en nasjonal handlingsplan med tallfestede mål for energieffektivisering og egenproduksjon i 2040 og 2050. Handlingsplanen må vurdere eksisterende og nye virkemidler.

Vi støtter også forslaget fra regjeringen i tilleggsmeldingen om å gi Husbanken i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter fra 2023. Også endringer i forskriftskrav for rehabilitering og komponenter vil kunne bidra til mer effektiv energibruk. God energirådgivning fra kommunene, byggenæringen og andre aktører kan hjelpe forbrukerne med å ta gode valg.

Nelfo har tre konkrete anbefalinger til merknader/forslag fra energi- og miljøkomiteen i komiteens innstilling til tilleggsmeldingen.

Merknad 1 – Øremerkede midler

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 sette av 1 milliard kroner til å støtte velprøvde og modne energitiltak i husholdninger, herunder borettslag og sameier. I tillegg må regjeringen tilrettelegge for målrettede ordninger for energitiltak i næringsbygg, kommunale bygg og landbruk.

Merknad 2 – Enova gis i oppgave å realisere 10 TWh energieffektivisering støtte til velprøvde og modne energitiltak

Stortinget ber regjeringen inngå en tilleggsavtale med Enova SF, der statsforetaket får i oppdrag å realisere 15 TWh energieffektivisering og egenproduksjon av strøm i bygg innen 2030. Få å sikre kostnadseffektiv måloppnåelse skal Enova kunne gi støtte til velprøvde og modne energitiltak og ikke begrense støtten til senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon.

Merknad 3 – Langsiktig nasjonal handlingsplan for energieffektivisering og egenproduksjon

Stortinget ber regjeringen utforme en langsiktig handlingsplan med tallfestede mål for energieffektivisering og egenproduksjon i bygninger i 2040 og 2050.

Stortinget ber regjeringen gi NVE i oppdrag å årlig rapportere på status for måloppnåelse for vedtatt mål om energieffektivisering og egenproduksjon i bygg. Dette kan, for eksempel, gjøres i forbindelse med årlig utarbeidelse av langsiktig kraftmarkedsanalyse hvor NVE allerede i dag gjennomfører grundige analyser av energibruksutviklingen i byggsektoren.

Vennlig hilsen

Tore Strandskog, Direktør næringspolitikk i Nelfo

Vi mener:

• Stortingsmeldingen løfter viktigheten av benyttelse av overskuddsvarme på en god måte. Vi støtter intensjonen om å legge til rette for en overordnet satsing på benyttelse av overskuddsvarme og energifleksible løsninger for oppvarming.
  
  
• Norge har en unik mulighet til å avlaste strømnett og produksjon ved å resirkulere varmeoverskudd gjennom smart bruk av fjernvarme i byer og tettsteder.
  
  
• Byggereglene må stille strengere krav til nybygg slik at de kan utnytte også andre energibærere enn strøm til oppvarming.
  
  
• Konvertering av oppvarming i eksisterende bygg til energifleksible løsninger har et enormt potensial for å frigjøre kapasitet i strømnettet og fornybar strøm til andre sektorer. Dette kan realiseres med økt ENOVA-støtte eller midler fra Husbanken til konvertering.
  
  
• Statlig kompensasjon av høye energipriser bør ikke knyttes til forbruk eller valg av energibærer. Dagens strømstøtteordning, som forskjellsbehandler fornybare energibærere, går i motsatt retning av intensjonen i denne stortingsmeldingen.

Fjernvarmens rolle

Det meste av fjernvarme- og kjøling i Norge er basert på overskuddsenergi fra andre sektorer som gjenbrukes som en del av den sirkulære økonomien. Foreløpige tall viser at produksjonen av fjernvarme økte fra 6,1 TWh i 2020 til nesten 7 TWh i 2021.

Fjernvarmesystemene i norske byer er gode eksempler på sektorintegrering i energisystemet, som EU-kommisjonen har lagt fram en svær god strategi for.

Norge har store mengder overskuddsenergi tilgjengelig. Innen industrien går det årlig tapt 20 TWh med overskuddsvarme. I tillegg kommer annen overskuddsvarme på lavere temperaturer i byer og tettsteder, samt det utømmelige potensialet i å utnytte omgivelsesvarme. Utnyttelse av disse ressursene kan bidra sterkt til oppnåelse både av bærekraftmål og klimamål.

Gjenbruk av varme frigjør elektrisitet, styrker nødvendig elektrifisering og bidrar til innovasjon i flere næringskjeder. Klimakur 2030 har en grundig gjennomgang av muligheter og utfordringer ved etablering av ladeinfrastruktur i transportsektoren, både innen landstrøm og lading av kjøretøy. Fjernvarme- og kjøling her bidra til både forsyning av skip ved kai og avlastning av strømnettet for å få mer plass til ladeinfrastruktur.

Annen innovasjon er knyttet til utvikling av sesonglagring av varme, gjenbruk av varme fra datasentre og etter hvert gjenbruk av varme fra hydrogenproduksjon.

Flere må få tilgang til energifleksibel oppvaring

Det hjelper lite å legge til rette for å bruke andre energibærere enn strøm i varmemarkedet i dersom nybygg ikke kan ta dem i bruk. Det er uheldig for energisystemet hvis byggene låses til kraftnettet uten mulighet til å bytte kilde. Nybygg bør derfor utrustes med energifleksibel oppvarming, altså vannbåren varme, slik at byggene kan forsynes av den i hvert tilfelle mest egnede oppvarmingskilden.

For å oppnå mer av dette, må kravene i byggteknisk forskrift (TEK 17) til energifleksibel oppvarming skjerpes. I dag er det bare krav for bygg over 1000 kvm. Denne grensen bør senkes til 500 kvm. I tillegg bør selve kravet om at energifleksible varmesystemer skal dekke minimum 60 % av en bygnings oppvarmingsbehov, økes til minimum 80 %.  Dette vil sikre at mer enn bare varmt tappevann dekkes av kravet og at de fleste leilighetsbygg omfattes av kravet.

For å sikre flere energifleksible nybygg foreslår vi følgende merknad og forslag:

"Komiteen viser til viktigheten av at nybygg ikke kan låses til strømbruk alene som oppvarmingskilde da strømnettet må avlastes der det er vekst. Dagens krav til nye bygg må skjerpes for å øke andelen som bygges med energifleksible varmesystemer"

"Stortinget ber regjeringen sikre energifleksible varmesystemer i ny forskrift (TEK17) der det må settes krav til at nye bygg over 500 m2 BRA må kunne dekke 80 prosent av sitt netto oppvarmingsbehov med energifleksible varmesystemer"

Konvertering av eksisterende bygg

Det må bli lettere å konvertere helelektrisk oppvarmingsløsninger til energifleksible i eksisterende bygninger. I dag krever dette investeringer som er vanskelig å regne hjem for forbrukerne. Samtidig vil slik konvertering bidra til sparte kostnader i strømnettet, gjenbruk av energi lokalt og mindre behov for ny kraftutbygging.

I de aller fleste norske byer er det i dag bygget ut fjernvarmeinfrastruktur som kunne ha frigjort flerfoldige TWh med strømforbruk hvis flere bygninger kunne utnytte fjernvarmen. En stor andel av bygningene i byene ligger i umiddelbar nærhet til slik varmeinfrastruktur.

ENOVA-midler eller økte midler til Husbanken kan være avgjørende for at eksisterende næringsbygg, offentlige bygg og boliganlegg konverteres til vannbåren varme. Økt oppmerksomhet rundt slik konvertering vil trolig også bidra til nye, innovative måter å få etablert energifleksibel oppvarming i eksisterende bygninger.

Vi foreslår følgende merknad og forslag:

"Komiteen viser til det store potensialet for frigjøring av strømforbruk til oppvarming av bygninger i byer og tettsteder over hele landet, som kan avlaste behovet både for utbygging av nødvendig strømnett og ny produksjon.

Stortinget ber Regjeringen etablere målrettede støtteordninger for å konvertere oppvarmingen av leilighet- og yrkesbygg fra elektriske til energifleksible oppvarmingsløsninger."

Strømstøtten går imot stortingsmeldingens mål

Statlig kompensasjon av høye energipriser for kunder i oppvarmingsmarkedet er nødvendig, men bør ikke knyttes til forbruk eller valg av energibærer. Dagens strømstøtteordning for husholdningen gir derimot utelukkende statlig støtte til strømforbruk, mens forbruk av varme ikke utløser noen form for statlig støtte. Isteden pålegges varmeleverandøren å kutte sine priser. Dette betyr at staten forskjellsbehandler fornybare energibærere ved å gi en fordel ved strømforbruk og ta ned lønnsomheten for alternativene.

Vi mener at denne innretningen på ordningen går i motsatt retning av det som er intensjonen til denne stortingsmeldingen, både når det gjelder energieffektivisering og gjenbruk av varme

Fra Stortingets behandling av den første midlertidige kompensasjonsordningen for ekstraordinære strømutgifter i desember skriver flertallet følgende:

"Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at strømstøtteordningen også skal omfatte fjernvarmekunder. Dette flertallet understreker at det skal gjelde både for de som er underlagt tilknytningsplikt og de som er utenfor tilknytningsplikt."

Stortingsflertallet skiller ikke mellom varmekunder og mener alle skal kompenseres. Flertallet sier imidlertid ikke noe om hvordan kundene skal kompenseres. At fjernvarmekundene skal få stønad fra staten, som strømkundene får, er en rimelig tolkning.

Strømstønadsloven slår imidlertid fast at det er fjernvarmeselskapene, ikke staten, som skal kompensere varmkundene ved å kutte prisen til "kompensert strømpris". I den foreslåtte forskriften som skal regulere dette, foreslås det at prisdiktatet bare skal gjelde i fjernvarmeanlegg med konsesjon.  Disse kundene skal kompenseres uten bruk av statlige midler, men ved at varmeleverandøren kutter prisen. Av de innsendte høringssvarene til forskriften er det ingen som støtter ordningen/forskriftsforslaget.

Vi mener intensjonen i stortingsflertallets merknad bare oppnås hvis også fjernvarmekundene får stønad fra staten på lik linje med strømkundene, slik det gjøres i støtteordningen for frivillige organisasjoner. En likebehandling vil sikre at alle varmekunder kan motta kompensasjon fra staten, også i anlegg uten konsesjon, som naturlig vil ta kontakt med departementet for å delta i ordningen.

Vi ber komiteen om følgende merknad i behandlingen av stortingsmeldingen:

"Stortinget ber regjeringen om at den utvidede strømstøtteordningen revideres i forbindelse med statsbudsjett 2023 slik at staten også kompenserer husholdningskunder med fjernvarme både med tilknytningsplikt og de som er utenfor tilknytningsplikt."

Mvh,

Trygve Tomren-Berg, daglig leder

Oda T. Gipling, seniorrådgiver

KORT OM DEN NORSKE TURISTFORENING OG VÅRE MÅL FOR NORSK ENERGIPOLITIKK
Som Noregs største friluftslivsorganisasjon har Den Norske Turistforening (DNT) eit stort ansvar for å bidra til å ivareta friluftslivet sitt natur- og kulturgrunnlag. Attraktive turområde og landskap er grunnlaget for dei gode naturopplevingane for oss og framtidige generasjonar.

DNT sitt hovudmål for naturvenleg energiproduksjon er å hindre energiutbygging i intakt og sårbar natur, og redusere negativ verknad på viktige natur- og friluftslivsverdiar frå produksjon og overføring av energi.

DNT ber Stortinget sjå framtidige energibehov opp mot naturinngrep, og oppmodar om å jobbe for eit lågare forbruk og ein berekraftig energifordeling.

MERKNAD TIL MELDINGANE
Den framlagte energimeldinga og tilleggsmeldinga er omfattande og med mange perspektiv, men vi reagerer likevel på at den ikkje i større grad skildrar problematikken knytt til nedbygging av natur som følgje av energiproduksjon, og at den ikkje presenterer konkrete verkemiddel for å ivareta naturmangfald.

Rapporten frå FN sitt naturpanel (IPBES) i 2019, samt den nylege OECD-rapporten om Noregs klima- og miljøpolitikk må sjåast som ein felles aksept for at vi står overfor ei global og lokal naturkrise, der arealinngrep og påfølgande habitatøydeleggingar har vore den viktigaste drivaren til denne naturkrisa. 

Utbygging av vind og vasskraft legg beslag på store areal, og har negative effektar på naturmangfald og friluftslivsområde. Det bør vere ei målsetting for energimeldinga å skissere prinsipp for å unngå uoppretteleg skade på verdifulle natur- og friluftslivsverdiar.

FØRESETNADER FOR FORNYBARSATSINGA
Energimeldinga viser til ulike estimat for veksten i elforbruket framtil 2030 og 2040. Den venta veksten skuldast i hovudsak planar om ny industri og elektrifisering av samfunnet. Per i dag har vi kraftoverskot, men på sikt vil ein ikkje klare å dekke dei høgste estimata for framtidig  forbruk utan å auke produksjonen av fornybar energi. Samstundes kjem det fram at det er knytt stor uvisse til prognosane, ettersom det er uklart korleis norsk økonomi vil utvikle seg, og i kor stor grad petroleumssektoren vil bli elektrifisert.

Med tanke på den svært alvorlege naturkrisa vi står i meiner Den Norske Turistforeining at ein ikkje må legge til grunn dei høgste estimata for energiforbruk i framtida utan ein vurdering av kva som er berekraftig på lang sikt. Stortinget bør heller styre etter naturens toleevne og dei meir moderate anslaga for elektrifisering og forbruksvekst, og legge dette til grunn for framtidig fornybarutbygging.

Sparing, effektivisering og prioritering
DNT meinar det er mogleg å redusere energiforbruket i framtida, gjennom å sette i verk tiltak for å effektivisere, spare og prioritere. Stortinget må legge til rette for meir energisparing og energieffektivisering i bygg, særleg i industrien. Til dømes bør mogelegheitene som ligg i spillvarme frå norsk industri nyttast betre – det utgjer i dag omkring 20 TWh eller 10 % av Noregs energiforbruk. Ein bør og satse på fleire tilskotsordningar for ENØK-tiltak og oppgraderingar innan både industrien, eksisterande kraftproduksjon og for private. DNT meiner i tillegg at det må gjerast ei heilskapleg vurdering av tilknytingsplikta, og at ein bør innføre objektive krav eller berekraftsvilkår for prioritering av kva prosjekt som skal få tildelt straum.

STRATEGIAR FOR Å IVARETA NATUR OG FRILUFTSLIVSOMRÅDE
Naturen må tilleggas meir vekt 
Den Norske Turistforeining meiner at dagens praksis og regelverk ofte tek for lite omsyn til viktige natur- og friluftslivsområde. Det må vere eit mål for norsk energipolitikk om minst mogleg miljøbelastning og naturnedbygging per produserte kwH.

Verdien av intakte natur- og friluftslivsområde må synleggjerast og vektast høgare enn i dag i vurderingar av fordelar og ulemper ved utbygging for storsamfunnet. Dagens praksis er at naturverdiane i ulik grad blir godt nok synleggjort, handtert og tatt omsyn til på ulike nivå i avgjersleprosessane. Tap og øydelegging av natur må setjast tal på i form av arealrekneskap i alle utbyggingssaker, og eventuelt gjennom prissetting i samfunnsøkonomiske analyser.  

Betre konsekvensutgreiingar og meir ansvar til miljøforvaltinga
Miljømyndigheitene må få ei styrka rolle i samband med utredning og kvalitetssikring av det miljøfaglege arbeidet i alle konsesjonssaker. Vi tilrår sterkt å gå vekk i frå noverande system der utbyggar er oppdragsgivar for konsekvensutgreiing av verknader for natur og miljø. Ein bør spesifikt vurdere å la ansvar for utgreiingsprogram og bestilling av KU (for tiltakshavars rekning) ligge til Statsforvaltaren.

Demokratiske prosessar og styrka medverknad
Demokratiske prosessar og moglegheit for reell medverknad må ikkje svekkast, heller styrkast. Her under må særleg natur- og miljøverdiane i eit kvart prosjekt kome godt fram, inklusive negative konsekvensar og sumverknad/samla belasting. Eit godt verktøy for dette er forbetra KU-prosessar, klåre rutiner for sakshandsaming og føreseielege planprosessar.

I tillegg er Statsforvaltaren si rolle og moglegheit til å fremja motsegn viktig for å kvalitetssikre kunnskapsgrunnlaget og skjønnsutøvinga i mange energiutbyggingssaker.

MERKNADER TIL FORNYBARSATSINGA
Vindkraft på land
Vi merker oss at regjeringa vil styrke kommunen si rolle og stille strengare krav til konsesjonshandsaminga basert på eit oppdatert kunnskapsgrunnlag, samt ta behørig omsyn til natur. DNT meiner sistnemnde bør løysast gjennom å gje naturen eit betre rettsleg vern og slå fast skrankar for kva som er akseptable naturinngrep i samband med vindkraftutbygging. For å styrke kommunen og sivilsamfunnet sin påverknadsmoglegheit og tillit til sluttresultatet er det avgjerande at detaljane og konsekvensane av utbyggingsprosjekta vert kjent tidleg i prosessen. Derfor bør vindkraftprosjekt verte pålagt krav om detaljregulering etter plan- og bygningslova.

Vasskraft
Ein del konsekvensar av energiutbygging for miljø- og samfunnsinteresser er presentert i energimeldinga sin boks 3.7. DNT saknar konkrete retningslinjer for korleis ein skal ivareta viktige natur- og miljøomsyn. Til dømes så bør det vere standard at det skal setjast ei livskraftig minstevassføring i alle vassdrag under vilkårsrevisjonar, og at ein som prinsipp må unngå skadeleg effektkøyring.

DNT er og ura for den auka satsinga på vasskraft generelt, og særleg småkraft, som kan kome til å påverke mange nærfriluftslivsområde og sårbar natur. Med tanke på kor mange norske vassdrag som alt er bygd ut, så bør dei samla verknadene av ei slik satsing utgreiast grundig.

Havvind
DNT stiller seg bak Norsk Friluftsliv sine tilnærming om at all utbygging til havs må føregå på naturens premisser. Naturmangfaldlova må gjerast gjeldande i heilen den norske økonomiske sona til havs og nml. må leggast til grunn for krav om utgreiingar og konsesjonar. Krava vi stiller til vindkraft på land bør og gjelde vindkraft til havs, så langt det er relevant.

DNT meiner og at det vil bidra til å sikre naturomsyn om Noreg på lengre sikt utviklar eit system der staten står for dei fyrste prosjektspesifikke konsekvensutgreiingane. Det er og viktig at det blir sett av tilstrekkeleg med ressursar til forsking og miljøkartlegging av marin natur.

Planlegging og samordning av kabeltraséar 
I tilfelle der havvind skal leie til ilandføring av straum, eller der nettutbygging skal leie til overføring av straum offshore til olje- og gassinstallasjonar, så må konsekvensane for viktige natur- og friluftslivsområde greiast ut og minimerast, her under inngrep i 100-metersbeltet langs sjø knytt til ilandføring/sjølegging av straum. Den Norske Turistforeining etterspør og ein heilskapleg plan for, og samordning av kabeltrasear, slik at inngrepa vert minimert.

Med helsing

Dag Terje Klarp Solvang
Generalsekretær
Den Norske Turistforening

Siren S. Juliussen
Rådgjevar, naturforvalting
Den Norske Turistforening

Vi takker for anledningen til å delta i høringen og sender med dette over vårt innspill.

Eiendom Norge, organiserer norske eiendomsmeglingsforetak med bevilgning fra Finanstilsynet, og våre medlemmer håndterer årlig omlag 98 prosent av boligomsetningen i Norge. Vi eier og utgir Eiendom Norges boligprisstatistikk – den autoritative boligprisstatistikken i Norge.

Vi er engasjert i energipolitikk fordi utviklingen i energiprisene vil få betydning norsk økonomi, pengepolitikken og norske husholdningers bokostnader. Dette vil i andre omgang virke inn på utviklingen i boligmarkedet.   

Høye strømpriser bidrar til inflasjon og høyere renter

De rekordhøye strømprisene vi har hatt i Sør-Norge siden sommeren 2021 er skadelig for norsk økonomi og husholdningenes kjøpekraft. De store utgiftene til strøm, vil selv etter strømstøtten, trolig svekke utviklingen i norsk økonomi og bidra til den allerede tiltagende prisstigningen i økonomien. I næringslivet er det i dag kun bønder og veksthus som mottar strømstøtte. Øvrig næringsliv vil måtte ta igjen økte utgifter med økte priser på sine produkter og tjenester.

For å motvirke inflasjonen må Norges Bank gjennom sitt hovedmandat, inflasjonsmålet på 2 prosent, heve styringsrenten for å redusere inflasjonen. Rentebanen til Norges Banks pengepolitiske rapport fra mars indikerer tre renteøkninger i år og ytterligere renteøkninger i 2023 til 2,5 % fra 0,75 % i dag.

Etter den nye sentralbankloven fra 2019 skal Norges Bank ikke bare styre etter inflasjonsmålet i pengepolitikken, men også legge større vekt på finansiell stabilitet og høy sysselsetting og produksjon. Flere mål i pengepolitikken vil gjøre det vanskelig å oppfylle alle hensynene, som kan dra i ulik retning.

Norske husholdningers gjeld, som hovedsakelig er med pant i bolig, er rekordhøy, og ifølge både Norges Bank og IMF er husholdningsgjelden den største trusselen mot den finansielle stabiliteten i norsk økonomi. En betydelig høyere rente vil kunne skape utfordringer både i boligmarkedet og norsk økonomi.

Etter Eiendom Norges vurdering vil husholdningsgjelden begrense hvor høyt Norges Bank kan sette styringsrenten for å motvirke på stor prisstigning. I ytterst konsekvens kan vi risikere at pengepolitikken ikke er virkningsfull, og vi vil oppleve stagflasjon, altså en kombinasjon av inflasjon og svak utvikling i økonomien.

Prisstigning fra den globale økonomien er det mindre norske myndigheter kan gjøre noe med, men myndighetene kan ta grep om den inflasjonen som kommer fra norsk økonomi gjennom strømprisene.

Regulatoriske grep mot prissmitten fra Europa på strøm

Etter vårt syn må regjeringen gjøre regulatoriske grep om strømmarkedet for å begrense de negative følgende høye strømpriser i Sør-Norge har for norsk økonomi og norske husholdninger.

Strømstøtten som nå er besluttet videreført til mars 2023 er et kortsiktig tiltak. På lengre sikt må vi ta grep innen energi-effektivisering, spesielt innen bolig og eiendomssektoren som er storforbruker av strøm. En lavt hengende frukt i så måte er at midlene forbrukerne betaler inn til i Enova faktisk betales tilbake igjen til husholdningene i form av støtte til virkningsfulle energiseffektiviseringstiltak. Og i følge NVE er potensiale for energieffektivisering i bygningsmassen betydelig, og estimert til om 10 prosent av Norges samlede strømforbruk.

Norske myndigheter må også ta grep som forhindrer prissmitten på norske strømpriser fra energiprisene- og markedene i Storbritannia og EU. På grunn de nye utenlandskablene mot disse markedene i kombinasjon med endringer i disse landenes energi-markeder settes nå strømprisen i Sør-Norge i større grad av prisen på gass som er vesentlig for energiprisen her.

Eksportkapasiteten på strøm er blitt betydelig med etableringen av de nye kablene, og etter vårt syn er det vesentlig at eksporten av strøm gjennom reguleres på en måte som ikke skader norske interesser og norsk forsyningssikkerhet. Norske husholdninger og norsk næringsliv sitt kraftbehov må settes foran eksport. Rimelig, regulerbar og miljøvennlig kraft har vært et konkurransefortrinn for norsk næringsliv og et gode for norske husholdninger. Dessuten er produksjonskostnaden på norsk strøm svært lav. Før produksjonen av norsk strøm er stor nok, må norsk produsert strøm prioriteres til Norge og eksport i andre omgang.

Eiendom Norge i møteseer derfor regjeringens varslede gjennomgang av kraftsituasjonen og at de skal ha «dialog med Storbritannia og EU og import og eksport med hensyn til vår nasjonale forsyningssikkerhet».

Vi kan kontaktes for ytterligere kommentarer.

Hilsen

Henning Lauridsen                                                                                        Erik Lundesgaard
Administrerende direktør                                                                             Sjef for kommunikasjon og politikk

Grønn Byggallianses og Norsk Eiendoms innspill til Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021-2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser

Dette innspillet er gitt av Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom, som sammen står bak Eiendomssektorens veikart mot 2050 (som er en del av Solberg Regjeringens arbeid med "Grønn konkurransekraft"). Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse representerer sammen både offentlige og private byggeiere. Grønn Byggallianse representerer i tillegg resten av verdikjeden inkludert rådgivere, arkitekter, entreprenører og byggevareprodusenter, til sammen ca. 380 medlemmer. Grønn Byggallianse har som formål å være den viktigste norske katalysatoren for en bærekraftig bygg- og eiendomssektor – for og med næringen. Norsk Eiendom er en bransjeforening for ca. 270 eiendomsselskaper.

Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom er fornøyd med at regjeringen har videreutviklet energipolitikken i Norge med denne tilleggsmeldingen, satt ned en Energikommisjon og bebudet en handlingsplan for energieffektivisering som skal legges fram sammen med statsbudsjettet for 2023. 

Vi er svært opptatt av at det i større grad enn i dag må tilrettelegges for økt investering i energieffektivitet og at regelverket for lokal energiproduksjon og lokal distribusjon må endres. Vi er derfor støttende til mange av tiltakene foreslått i Dokument 8:130 S (2021-2022) og støtter forslaget om en høyere ambisjon for energieffektivitet.

Stortinget bør vedta et ambisiøst mål for energieffektivitet og be regjeringen gjøre det mer attraktivt å investere i energieffektivisering

Bygg (både bolig og næring) er den sektoren som bruker mest energi (80 TWh) og mest elektrisitet (65 TWh) i Norge. Pilotprosjekter har vist at det er mulig å gjøre næringsbygg til energiprodusenter, og med energieffektiv bygningsmasse i nybygg eller totalrehabiliterte bygg som langt overgår kravene i byggteknisk forskrift, så er det demonstrert at det også er mulig å bygge og rehabilitere svært energieffektivt. Vår erfaring er også at det er et stort potensial i å redusere energibruken i eksisterende bygningsmasse, ikke minst fra tekniske anlegg og belysning. Vi gjennomfører hvert år en aksjon Fang energityven, der medlemmer kartlegger unødig energibruk på natten. Erfaring herfra viser at sparepotensialet er svært stort.  Vi mener at det er mulig å halvere energibruken i bygg, dvs redusere med 40 TWh innen 2040, der det største potensialet ligger i eksisterende bygningsmasse. Det ble skissert i Arnstadrapporten som næringen leverte til kommunalminister Navarsete i 2010. Vi mener derfor at Stortinget bør sette et ambisiøst mål for energieffektivitet med mål om å redusere energibruk i eksisterende bygningsmasse med 40 TWh innen 2040. Dersom en skal lykkes med dette bør regjeringen gjøre det mer lønnsomt å investere i energieffektivisering, og straffe energisløsing. Vi vil særlig trekke fram:

• Still strengere energikrav for offentlige bygg. Stat og særlig kommuner og fylkeskommuner kan stille et mer ambisiøse energikrav når de bygger eller skal leie lokaler for offentlig sektor. Av bygd areal i Norge, så eier/leier det offentlige over 50 prosent. Et mer ambisiøst energikrav, ikke minst til kjøling og ventilasjon, vil sende et sterkt signal til markedet og stimulere til innovasjon med nye teknologiske løsninger for energibruk. Regjeringen bør stille opp med ressurser slik at fylkeskommuner og kommuner får tilført kunnskap og kompetanse til å stille strengere energikrav ved bygging, rehabilitering og leie, og følge dem opp.
• Kommende revisjon av byggteknisk forskrift (TEK) bør inneholde et separat kravsett tilpasset rehabilitering. Over 60 % av bygningsareal i Norge er bygget med tekniske krav før 1969. I de aller fleste tilfeller er det smarteste klimagrepet å rehabilitere bygg framfor å rive og bygge nytt. Ved rehabilitering sparer vi materialressurser og naturinngrep og kan øke ombruk. Ulempen med dagens TEK er at kravene er tilpasset nybygg. Det kan føre til at man enten tvinges til å velge løsninger som ikke er teknisk tilpasset eksisterende bygg eller ikke er de beste med hensyn til miljø og økonomi. En annen ulempe med dagens TEK er at ettersom kravene ikke er tilpasset rehabilitering, vil det være forholdsvis enkelt i mange kommuner å søke fritak fra TEK begrunnet i at løsningene blir for dyre eller teknisk vanskelige. Mulighet til å søke fritak ble økt i 2021. Konsekvensen er at prosjektet da ikke underlegges noen krav og ambisjonsnivået i forhold til miljø og andre kvaliteter kan bli svært lavt. Vi mener derfor at det er behov for egne, tilpassede og ufravikelige krav til oppgradering av eksisterende bygningsmasse.
• Dokumentert energieffektive bygg bør få lavere eiendomsskatt. Vi mener eiendomskattelova bør endres slik at kommuner kan gi lavere eiendomsskatt til grønne bygg. Energi kan være et parameter som brukes til å gi lavere skatt. Dokumentasjon kan eksempelvis være bygg med høyeste energimerke eller høy miljøsertifisering i for eksempel BREEAM-NOR. Innrettingen bør være provenynøytralt, dvs at de minst energieffektive byggene pålegges en høyere eiendomsskatt.
• Det er et behov for økt forskning på energieffektivisering. I meldingen skulle vi gjerne ha sett en mer offensiv satsing på forskning som kan bringe fram ny teknologi som igjen vil redusere energibruk i bygg, særlig for kjøling og ventilasjon. I en forskningsinnsats burde det også inngå forskning på teknologi for produksjon av energi knyttet til bygningsmassen.
• Det er et behov for økt kompetanse for hvordan drifte bygg mer energieffektivt. En stor utfordring er å få etter- og videreutdannet 2-300 000 som jobber i byggenæringen i dag og sikre at alle har tilstrekkelig kompetanse om energieffektive løsninger. Regjeringen bør derfor i statsbudsjettet for 2023 foreslå en satsing på kompetanseheving og dermed etablere systematisk etter- og videreutdanning i byggenæringen

Sett et mål for energiproduksjon fra bygg og endre regelverket slik at lokal kraftproduksjon på bygg kan utnyttes av nabobygg.  

Skal Norge kunne nå sine klimamål, må større deler av samfunnet elektrifiseres. Det er behov for elektrifisering av både transport- og industrisektoren. Da trenger vi mer elektrisk kraft enn vi produserer i dag. Men kraftutbygging skaper ofte konflikter. Den skader natur og kan true livsgrunnlaget for urfolk. Det er derfor behov for å tenke nytt om kraftproduksjon. 

• På lik linje som regjeringen foreslår å fastsette et mål for energiproduksjon fra havvind, bør Stortinget fastsette et mål om energiproduksjon fra bygg. Yrkesbygg utgjør om lag en tredel av alle bygg i Norge, og egner seg godt for solfangere og solceller. Men mulighetene som byggenes takflater og fasader utgjør er lite utnyttet. Teknologi og lønnsomhet i sol er demonstrert, ikke minst gjennom Powerhouse-prosjektene, som produserer mer energi enn bygget forbruker.
• Regelverket må tilrettelegge for nabolagsdeling av grønn energi. Powerhouse Brattørkaia i Trondheim produserer 500 000 kilowattimer (kWh) årlig, hvorav halvparten er overskuddsstrøm. Kraftoverskuddet kan selges til seks andre bygg som står i klynge rundt bygget, eller til å lade de fylkeskommunale elbussene som parkerer ved bygget. Men det norske regelverket tillater ikke slik kraftutveksling, fordi kjøperne av kraften ikke har samme organisasjonsnummer som produsent. Her må det skje en endring. Morgendagens energiløsning må inkludere desentralisert produksjon og distribusjon, slik at behovet for utbygging av det eksisterende kraftnettet kan reduseres. Regelverket må endres slik at det er tilpasset dagens og fremtidens muligheter for kraftdistribusjon.

NHO takker for anledningen til å gi innspill til energi- og miljøkomiteens behandling av Tilleggsmelding Meld. St. 11 (2021–2022) til Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid, og til de representantforslagene som behandles sammen med denne meldingen.

Utgangspunkt

Vårt utgangspunkt er at vi må lykkes med å realisere klimamålene, ambisjonene i LO og NHOs felles energi- og industripolitiske plattform, arbeidet med Grønne Elektriske Verdikjeder og Konkrafts innspill om en ambisiøs havvindsatsing. Vi har de beste vindressursene i hele Europa, og de laveste ambisjonene for utbygging. Det trengs derfor et krafttak for klimaomstilling og industrisatsing som både innebærer en helhetlig tilnærming, tydelige ambisjoner og et taktskifte. Stortinget bør samle seg bredt rundt dette.

De siste årene har bedriftene varslet og igangsatt flere initiativer med en tydelig ambisjon om klimaomstilling og grønn jobbskaping på en rekke områder. Stabil tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser er en sentral rammebetingelse for dette. Det er også ett av Norges viktigste fortrinn i omstilling til klimavennlig produksjon. Selv om energimarkedet har endret seg drastisk bare siden Solberg-regjeringen la frem stortingsmeldingen "Energi til arbeid" i fjor, er ikke næringslivets ambisjoner endret. Likevel er det økende bekymringer for fremtidig krafttilgang blant mange industriaktører som har grønn kraft som en av sine viktigste forutsetninger for å skalere opp grønne verdikjeder. Ifølge Statnetts analyser vil det norske kraftoverskuddet kunne være borte allerede i 2026.

Forutsigbar tilgang på energi er en avgjørende løsning i den krevende situasjonen Europa står i. Norge har mange muligheter å til å bidra til forsyningssikkerhet i Europa, og det er også i Norges egeninteresse å bidra. Dette handler også om å videreutvikle petroleumsnæringen og norsk sokkel slik at Norge fortsatt er en stabil og forutsigbar leverandør av olje og gass til Europa. Når EU nå skal gjøre seg uavhengig av russisk gass, handler dette på kort sikt å produsere og levere så mye rørgass og LNG som mulig. Det krever et stabilt aktivitetsnivå. Samtidig foreligger det et godt grunnlag for å utvikle Norge som en langsiktig energileverandør fra norsk sokkel med økende innslag av hydrogen, CCS, havvind, mineraler og havbruk.

EUs Green Deal understreker betydningen av at energipolitikk, klimapolitikk og næringspolitikk henger tett sammen. Det må også være et sentralt premiss for Norge. Krigen i Ukraina har demonstrert at energipolitikk også er sikkerhetspolitikk, og at Norge som stor energiprodusent og eksportør både av fossil og fornybar energi har en sentral rolle. Taktskiftet i Europa har blitt forsterket gjennom RePower EU. Dette påvirker Norge som energinasjon, og understreker ytterligere behovet for å være tett sammenkoblet med det som er Europas veivalg og løsninger.  

Om tilleggsmeldingen

Det er en god grunntone i tilleggsmeldingen når det gjelder hva som må til for å lykkes. Det er positivt at regjeringen åpner opp igjen prosessene for konsesjonsbehandling av vind på land, at den ønsker å videreutvikle olje- og gassindustrien og gir signaler om videre elektrifisering og hydrogenproduksjon, og at man tar nye skritt i riktig retning for CCS på sokkelen. Regjeringen signaliserer også grep for å korte ned behandlingen av havvind, samt løsninger som kan gi bedre prissikringsstrategier for bedriftene for å møte mer volatile strømpriser fremover. Vi ser også med forventning frem til veikartet for et grønt industriløft som er varslet, med operative strategier for hvordan vi skal lykkes med eksportrettet vekst tiltrekke oss nye investeringer og etableringer.

Meldingen avklarer likevel ikke hvordan vi skal tidsnok skaffe oss rikelig kraft til en rimelig pris, slik det er uttrykt i Hurdalsplattformen, og som er avgjørende for store deler av norsk næringsliv. Mye er fortsatt uavklart for de grønne verdikjedene med stort eksportpotensial, som for havvind både når det gjelder ambisjoner og rammeverk for utvikling av både bunnfast og flytende teknologi. Våre analyser utarbeidet i samarbeid med McKinsey viser at andre land posisjonerer seg tydeligere, har større ambisjoner, og et høyere tempo i oppskaleringen av grønne verdikjeder, også på områder der Norge har gode fortrinn.

Vi er derfor utålmodige og ønsker signaler om større industrielle ambisjoner enn de som kommer frem i meldingen. Vi registrerer at det er stor interesse og et bredt flertall for dette på Stortinget. Det bør danne et godt grunnlag for gode og brede politiske kompromisser på Stortinget. Det vil være avgjørende for å lykkes, ikke minst når det gjelder behovet for langsiktighet og forutsigbarhet. 

Innspill til komiteens behandling

Vi tillater oss å løfte frem enkelte forslag til komiteens behandling som vi gjerne utdyper ved anledning:

• Stortinget bør samle seg om nødvendige grep for å komme i gang igjen med utbygging av vindkraftprosjekter på land hvor det er lokal tilslutning, for å øke utrulling av solenergi og bygningsintegrerte løsninger, sikre at energieffektivisering realiseres og øke ambisjonen til 15 TWh innen 2030, og ta ut potensialet for opprusting og utvidelse av vannkraftverk. I tillegg må strømnettet i flere regioner raskt forsterkes slik at kraft blir tilgjengelig. Da sikres mulighet for å kunne skape fremtidens grønne industriarbeidsplasser og verdiskaping, og komme i mål med klimaambisjonene vi står sammen om.
• Vi viser også til representantforslagene fra flere partier som tar til orde for økte ambisjoner og raskere tempo i havvindsatsingen. Vi ber Stortinget om å samle seg for å få dette til før havvind-toget går fra oss. Utbyggingene på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord må forseres. Det må legges til rette for tilpassede hybridkabler for tilknytning både til Norge og Europa som er designet for å sikre og bedre den nasjonale krafttilgangen samtidig som designet sikrer lønnsom utbygging.
• En realistisk ambisjon er å bygge 2-3 GW havvind hvert år gjennom 2030 og-40-tallet. Dette vil kunne gi 160-300 TWh ny kraft frem mot 2050, opptil en tredobling av dagens kraftproduksjon. Vi vil da raskt være i en situasjon med et betydelig kraftoverskudd som vil sikre stabil og rimelig krafttilgang i Norge, og et sterkt og godt bidrag til europeisk energisikkerhet og klimaomstilling.
• Den viktigste forutsetningen for et grønt industriløft er stabil og forutsigbar krafttilgang til konkurransedyktige priser i hele landet. Norge må ha konkurransedyktige rammebetingelser for å tiltrekke seg investorer og risikovillig kapital til å investere i fremtidens grønne løsninger i Norge. Differansekontrakter blir etterlyst fra næringslivet, og har blitt brukt med stort hell for å sette fart i utbygging av blant annet havvind i Europa på et tidlig stadium. I Norge kan differansekontrakter være godt egnet blant annet for å komme i gang og utvikle produksjon og marked for hydrogen.
• Det er et stort sysselsettingspotensial i å realisere de industrielle ambisjonene som følger av energi- og klimaomstillingen. Det bør raskt utarbeides en nasjonal kartlegging og analyse av kompetansebehovene som følger med de nye industrisatsingene. Disse bør munne ut i en nasjonal kompetanseplan som bygger på og videreutvikler sentrale kompetansemiljøer og sikrer at vi har god tilgang på nødvendig kompetanse for å realisere ambisjonene.
• NHO har støttet behovet for strømstøtte til husholdninger i den situasjonen vi vært i siden høsten 2021 med ekstremt høye strømpriser. Våre medlemsbedrifter melder om en svært krevende strømsituasjon i deler av landet. Vi mener derfor det er behov for å etablere en ordning for strømstøtte også til bedrifter. Mange bedrifter har allerede svake resultater etter to år med pandemi. Vi har tidligere adressert at en slik ordning i alle fall må omfatte små og mellomstore bedrifter. Ordningen bør ha et omfang omtrent på nivå med den vedtatte strømstøtteordningen til privatkunder, og gjelde den delen av Norge som har de høyeste strømprisene.

 Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er interesseorganisasjonen for 41 boligbyggelag. Disse har over 1.186.000 medlemmer og forvalter 594.000 boliger i over 15.300 boligselskap over hele landet. Boligbyggelagene bidro til bygging av cirka 5 000 boliger i 2020.

Regjeringen skriver i tillegget til Enova-avtalen:

«Regjeringen vil derfor gi Enova et særlig oppdrag om å iverksette en ordning på

minimum 100 millioner kroner rettet mot energioppgradering av kommunale boliger

ved bruk av moden teknologi i 2022.»[2]

For å unngå nye strømsjokk er det svært positivt at regjeringen anerkjenner at

«moden teknologi» er en del av klimaløsningen og Enovas oppdrag, og ikke bare

«senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon». Økonomisk støtte fra Enova gir raskt resultater. Det øker etterspørsel og tempo i energioppgradering.

NBBL har store forventninger til at regjeringen så snart det lar seg gjøre leverer en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg[1]. Vi anbefaler at det utformes en nedtrappingsplan med tallfestede mål for 2030, 2040 og 2050. En slik nedtrappingsplan må vurdere eksisterende og nye virkemidler.

Frem til en nedtrappingsplan er på plass må regjeringen i statsbudsjettet for 2023

komme med kraftfulle virkemidler for husholdninger, herunder borettslag og sameier,

næringsbygg, kommuner og landbruk, gjennom spissing av Enovas oppdrag i en

tydelig tilleggsavtale. Regjeringen er opptatt av at offentlige midler har stor effekt.

NBBL poengterer at støtte til blokker og rekkehus har stor effekt fordi en tildeling av

støtte treffer mange husholdninger samtidig.

NBBL har forståelse for forslaget fra regjeringen i tilleggsmeldingen om å gi Husbanken i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter fra 2023. Det er imidlertid liten grunn til å tro at overføring av andre oppgaver fra Enova til Husbanken vil øke takten i nødvendig redusert energibruk i bygg. Tvert imot kan en overføring av ytterligere oppgaver til Husbanken skade nødvendige reduksjoner i energibruk fordi det vil ta tid å rigge gode virkemidler i Husbanken.

I Enova-avtalen 2021-25 er mål for energieffektivisering fjernet. Oppmerksomheten og midlene er dreid mot klimakutt. Aktiviteten er også rettet inn mot de delene av innovasjonskjeden som går på senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon.

For å utløse det store potensialet for energieffektivisering og lokal energiproduksjon må Enova støtte velprøvde og modne energitiltak[2], og støtten må trappes opp.  Også endringer i forskriftskrav for rehabilitering og komponenter kan bidra. God energirådgivning fra kommunene, byggenæringen og andre aktører kan hjelpe forbrukerne med å ta gode valg.

Vi må forvente at strømregningene fremover vil gjøre et større innhugg i folks privatøkonomi. Regjeringen har kommet med nødvendige akutte tiltak for å hjelpe folk med strømregningen. Fremover bør mer midler dreies mot å hjelpe folk med å redusere energibruken og å produsere sin egen energi. Dette vil gjøre husholdningene mindre sårbare, og samtidig bidra positivt til kraftbalansen i Norge. En omfattende satsing på energieffektivisering, varmepumper og solenergi kan frigjøre store mengder konfliktfri kraft til å omstille Norge til et lavutslippssamfunn og å etablere ny, klimavennlig industri i Norge.

Enovas kartleggingsstøtte bør forsterkes med investeringsstøtte

NBBL er godt fornøyd med gjeninnføring av kartleggingsstøtte hos Enova til borettslag

og sameier, men den alene utløser ikke hele potensialet. Derfor er det nødvendig å

etablere investeringsstøtte.

Investeringsstøtte vil øke etterspørsel og sikre rask gjennomføring av lavterskeltiltak, gi økt kapasitet og kompetanse hos rådgivere, og arbeid til håndverkere entreprenører og leverandører over hele landet.   

NBBLs forslag til merknader:

Merknad 1 – Øremerkede midler

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 sette av 1 milliard kroner til å støtte velprøvde og modne energitiltak i husholdninger, herunder borettslag og sameier. I tillegg må regjeringen tilrettelegge for målrettede ordninger for energitiltak i næringsbygg, kommunale bygg og landbruk.

Merknad 2 – Kunnskap om energibruk i bygg og virkemidler for energieffektivisering

Stortinget ber regjeringen gi NVE i oppdrag å anbefale virkemidler som kan bidra til å realisere tallfestede mål om energieffektivisering og strømproduksjon i bygg.

Stortinget ber regjeringen gi NVE i oppdrag å rapportere på status for måloppnåelse for vedtatt mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Dette kan, for eksempel, gjøres i forbindelse med årlig utarbeidelse av langsiktig kraftmarkedsanalyse hvor NVE allerede i dag gjennomfører grundige analyser av energibruksutviklingen i byggsektoren.

Merknad 3 – Prioritere støtte til velprøvde og modne energitiltak

Stortinget ber regjeringen sikre at det gis støtte til velprøvde og modne energitiltak, og ikke begrense støtten til senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres egne tilpassede ordninger rettet mot private husholdninger, borettslag og sameier.

[2] Regjeringen valgte å starte innføring av «moden teknologi» i budsjett 2022 i kommunale boliger, slik at pengene raskt kan settes i arbeid. Det har NBB forståelse for. I statsbudsjett kommende år bør midlene disponeres til alle typer boliger.

[1] Verbalvedtak i budsjettforlik mellom AP/SP og SV 2022, 29. november 2021

[2] Å etterisolere, bytte vinduer, installere varmepumpe, styringssystemer eller solenergianlegg er eksempler på velprøvde og modne energitiltak

Høringsnotat - Tilleggsmeldingen til Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser 

Vi viser til invitasjon til høring i forbindelse med tilleggsmeldingen til Meld. St. 36 (2020-2021). Under følger Norges Rederiforbunds høringsinnspill. 

Om Norges Rederiforbund og norske rederier 

Norges Rederiforbund er en arbeidsgiver-, beredskaps- og interesseorganisasjon for norsktilknyttede rederier og offshore entreprenørselskaper.  

Norske rederier og maritime bedrifter har vært teknologiledende gjennom mange år. De står blant annet sentralt i den avanserte teknologiutviklingen av olje- og gassnæringen, og bruker teknologi og kompetanse fra blant annet offshoreindustrien til å etablere seg i nye markeder. Denne kunnskapsoverføringen er avgjørende for å lykkes i andre havnæringer. 

Havvind 

Det er et stort og uutnyttet potensial for utbygging av havvind i Norge. For å utnytte potensialet i energiressursene i havet, samtidig som vi bygger industri og arbeidsplasser på land fordrer det et vesentlig høyere tempo enn det regjeringen har lagt opp til i tilleggsmeldingen, slik at vi raskest mulig får etablert et hjemmemarked og unngår å havne lenger etter våre europeiske konkurrenter enn vi allerede gjør. Det er bra at regjeringen legger opp til at konsesjonsprosessene skal effektiviseres, men det er fortsatt muligheter for å korte ned saksbehandlingstiden i andre deler av prosessen. Det bør også raskest mulig fastsettes tidspunkt for tildeling slik at det gir forutsigbarhet til næringen. 

Vi mener det er helt sentralt for utviklingen av en norsk industri på dette feltet at regjering og Storting snarest etablerer et ambisiøst mål om installert effekt innen 2030. Vi registrerer at en lang rekke land i Europa har etablert ambisiøse målsettinger, mens Norge fortsatt ikke har satt egne overordnede mål. Selv om nøkkelen til en havvindsatsing i Norge er å etablere et hjemmemarked, mener vi at dette ikke kan sees i isolasjon fra resten av Europa. Det bør derfor åpnes for utenlandsforbindelser. 

Det er positivt at regjeringen har slått fast at kvalitative kriterier skal ligge til grunn for Utsira Nord for å sikre oppdrag for norske aktører. Rederiforbundet registrerer imidlertid at auksjon vil bli benyttet som tildelingskriterium på alle andre felt. Vi mener fortsatt at auksjon som tildelingskriterium alene vil favorisere allerede kapitalsterke miljøer og ikke gi noen forsikring om utvikling av en norsk verdikjede. Vi mener derfor at man også for de øvrige feltene bør supplere auksjon med kvalitative kriterier.  

Differansekontrakter og alternativt drivstoff 

Norske rederier er i front når det gjelder grønn omstilling. Ifølge vår siste konjunkturrapport vil ni av ti investere i klimanøytrale løsninger ved bygging av nye skip. Det kan for eksempel være å gå fra fossilt til alternativt drivstoff som hydrogen eller ammoniakk, men prisforskjellen er høy mellom de to løsningene. Her mener vi differansekontrakter vil være et viktig virkemiddel. Differansekontraktene kan finansieres gjennom et CO2-fond, som består av inntektene fra den økte CO2-avgiften her hjemme og på sikt også inntektene fra kvoter, etter at skipsfarten blir del av EUs kvotehandelssystem.  

Norges Rederiforbund antar at antall anlegg må opp for å tilgjengeliggjøre hydrogen som alternativ energibærer for større deler av skipsfarten. En overgang fra fossilt drivstoff til nullutslippsenergi krever at annen energi er tilgjengelig, i store volumer og i flere geografiske områder. For at hydrogen skal være konkurransedyktig mot fossilt drivstoff må alternativet sikre tilnærmet samme operasjonelle fleksibilitet. Rederiforbundet støtter derfor en utbygging av sammenhengende verdikjede av hydrogen i Norge, og at Norge skal bidra i utviklingen av et marked for hydrogen i Europa. Dersom vi skal lykkes med omstilling til alternativt drivstoff er vi helt avhengige av kapasitet og tilgjengelig infrastruktur. 

Aktivitet på norsk sokkel 

Norsk olje- og gassnæring må videreutvikles innenfor rammene av en vesentlig strammere klimapolitikk. Det betyr at det må tilrettelegges for god ressursutnyttelse på en stadig mer moden norsk sokkel. Kompetansen og utviklingskraften i petroleumsnæringen trengs også for å utvikle nye energinæringer på norsk sokkel som inkluderer havvind, hydrogen og karbonfangst og -lagring. For å sikre omstillingsevne er det avgjørende med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i den maritime leverandørindustrien på norsk sokkel. 

Norsk sokkel kommer også til å være preget av stadig mer aktivitet i årene som kommer. Vi mener det er helt nødvendig å gjenoppta møtene i forumet for sameksistens, slik at vi har god dialog mellom aktørene og kan finne best mulige løsninger sammen. 

Havbunnsmineraler 

For å gjennomføre det grønne skiftet, trengs det betydelige mengder av bl.a. metallholdige mineraler. Norge er godt posisjonert til å ta del i denne utviklingen ved at vi har store sokkelområder, lang erfaring med ressursforvaltning og høyteknologiske miljøer innen olje og gass og maritim sektor. Betydningen av å utvikle teknologi som muliggjør bærekraftig og skånsom drift blir avgjørende for å utvikle denne næringen.  

Vi takker for muligheten til å delta i høringen og ser frem til å utdype våre innspill for komiteen. 

Med hilsen  

Harald Solberg

Norges Rederiforbund

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til energimeldingen med tilleggsmelding, og vil knytte noen kommentarer til disse.

Generelle merknader

Både energimeldingen og tilleggsmeldingen adresserer i svært liten grad at man både skal løse klimautfordringene og nå klimamålene og samtidig velge løsninger som bidrar til å stanse tap av natur. Det er avgjørende at videre utbygging av fornybar energi klarer å kombinere disse to målsettingene. Godt fungerende økosystemer er viktig for å redusere de negative effektene av klimaendringene og klimautfordringene må løses for å redusere konsekvensene for naturmiljøet. Det er behov for strategier for å ivareta natur som kan medvirke til minst mulig fotavtrykk ved energiutbygging.

Meldingen har en rekke henvisninger til Energikommisjonen og mye hviler på hva kommisjonen konkluderer med/kommer med av forslag, noe som medfører til at mange valg ikke vil bli tatt før Energikommisjonen har levert sitt arbeid.

Tilrettelegging for ny kraftproduksjon

Vindkraft på land
Regjeringen har nå åpnet for behandling av nye prosjekter om bygging av vindkraftverk på land. NJFF vil understreke at vi ikke ser bygging av vindkraft på land i norsk natur som forenlig med målsettingen om å stanse tap av natur. Videre vindkraftutbygging på land bør derfor kun skje som mindre anlegg i allerede regulerte områder og knyttet til etablert infrastruktur.

NJFF vil samtidig trekke fram noen forhold som må ivaretas ved behandling av søknader om vindkraft på land.
Vi ser det som uheldig og juridisk krevende at det legges opp til at den enkelte kommune innenfor gjeldende rett selv må ta stilling til hvordan den skal behandle prosjekter etter plan- og bygningsloven. I realiteten åpnes det nå for behandling etter tilnærmet samme regelverk som førte til sterk motstand og kritikk, og som endte opp med at Stortinget fattet en rekke vedtak om endringer i regelverk og prosess. Dette vil medføre at det blir krevende å få oversikt over prosessene. Det vil videre være utfordrende å forvalte en slik ordning og ikke minst etterprøve behandlingen av søknadene, noe som vil åpne for nye konflikter og ulik saksbehandling fra kommune til kommune. Oppfølgingen av anmodningsvedtakene som Stortinget vedtok da de behandlet vindkraftmeldingen i 2020 burde vært på plass før det igjen ble åpnet for å behandle nye søknader.

NJFF savner fremdeles tydeligere føringer for ivaretakelse av hensyn til natur og friluftsliv. Videre anmoder vi om at det gjennomføres en lovendring som gir hjemmel til å avslå vindkraftsaker på et tidlig stadium ut fra klare kriterier.

NJFF ser fram til at Regjeringen fremmer forslag om hvordan kommunene skal anvende plan- og bygningsloven ved behandling av vindkraftsaker. NJFF forventer at dette også vil medføre at medvirkningsprinsippene fra plan- og bygningsloven legges til grunn for konsesjonsprosessene.

Fremdeles mangler det juridiske virkemidler for å sikre at det gjøres forsvarlige vurderinger ved større naturinngrep. NJFF mener fremdeles at det er ønskelig med en ordning der miljømyndighetene gir en egen tillatelse til konsesjonspliktige inngrep. Videre støtter vi forslaget (Dok. 8:217 S (2021-2022)) om uavhengige konsekvensutredninger i vindkraftsaker. Kravet om uavhengige konsekvensutredninger og behovet for et oppdatert kunnskapsgrunnlag henger sammen og vil bidra til å dekke hull i kunnskapsgrunnlaget. NVEs nye nettsider om kunnskapsgrunnlaget er et viktig skritt som må følges opp med løpende kunnskapsinnhenting.

Vannkraft
Det er svært positivt at Regjeringen i sitt mandat for Energikommisjonen har lagt til grunn at verneplanene for vassdrag skal ligge fast.
Oppgraderinger og opprustning av eldre vannkraftverk bør igangsettes snarest slik at man kan hente ut gevinsten i form av økt produksjon. NJFF er også åpen for at det kan være aktuelt å kombinere dette med utvidelsesprosjekter i enkelte tilfeller. Dette må gis en helhetlig vurdering i hvert enkelt tilfelle der hensynet til natur og friluftsliv må veie tungt, og hvor målet må være at det gjennomføres med minimale effekter for natur.

Også ved bygging av småkraftverk, må de samme hensyn til natur og friluftsliv legges til grunn.

Solkraft og bergvarme
Det er positivt at solkraft trekkes fram som et alternativ for utbygging av ny fornybar energi.
Både solkraft og bergvarme kan tas i bruk i allerede bebygde områder, og vil ikke medføre nye, større inngrep og tap av naturmangfold.

Energiøkonomisering
Dette er et alternativ som må løftes fram og prioriteres. Innsparinger i bruk av energi, vil gi mer tilgjengelig kraft til andre formål uten noen form for nye naturinngrep.

Regjeringen viser til enigheten med SV om å utarbeide en plan med tiltak for å redusere energibruken i bygg samt øke strømproduksjonen i bygg. En slik plan må prioriteres.

Havvind

Potensialet for kraftproduksjon ved å satse på havvind er betydelig, og dette bør være et satsingsområde. Imidlertid må også denne satsingen underlegges de samme krav til ivaretakelse av naturmiljø og friluftsliv, krav til oppdatert og tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, samt underlegges konsekvensutredninger mm. Hensynet til sjøfugl, trekkfugl, havpattedyr og fiskebestanders bruk av de aktuelle utbyggingsområdene må fanges opp og ivaretas. Behandlingen av konsesjoner må tilpasses handlingsplanen for sjøfugl som Stortinget har bedt om at regjeringen utarbeider, herunder minimere påvirkningen på leveområder og trekkruter og ta i bruk avbøtende tiltak for å ivareta hensynet til sjøfuglene. Videre bør aktuelle områder for havvind legges utenfor aktuelle områder for marint vern.

Det må også settes av midler til naturkartlegging, noe som er en viktig forutsetning for å få på plass et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og tette kunnskapshull.

Videre vil NJFF påpeke viktigheten av å utvide virkeområdet til naturmangfoldloven slik at den gjelder for hele den økonomiske sonen til havs.

Hvalstad, 27.04.2022

Norsk Industri er godt fornøyd med at regjeringen har valgt å legge den forrige regjeringens stortingsmelding til grunn for sitt arbeid. Norsk energipolitikk trenger brede forlik som gir forutsigbarhet og trygghet for investeringer og drift.

Rikelig krafttilgang er en nødvendig betingelse for at vi skal nå klimamålene våre og få til den industrielle utviklingen vi alle ønsker. Da må vi ha et kraftmarked og en kraftbalanse som gir rikelig krafttilgang og rimelige priser. Dette kommer frem i Hurdalsplattformen, det ligger i mandatet til Energikommisjonen og ambisjonene gjentas i tilleggsmeldingen.

Det er bra at regjeringen erkjenner de reelle problemene med skyhøye kraftpriser i Sør-Norge når de skriver at "årsaken til kraftsituasjonen 2021-2022 er sammensatt, og skyldes både midlertidige og mer varige endringer i kraftmarkedene". Norsk Industri deler denne vurderingen fullt og helt. Nå gjenstår det å bruke rett medisin for å løse den akutte situasjonen raskt. Fremtidens norske kraftpolitikk og kraftsystem må tåle en "stresstest" av den type vi nå opplever. Dette er helt avgjørende for å sikre forutsigbarhet for de store investeringene som må til for å realisere det grønne skiftet.

Mange av spørsmålene kan Energikommisjonen gi svar på. Norsk Industri er opptatt av at det også må ses på om dagens markedsdesign er hensiktsmessig opp mot de raske endringene i kraftmarkedene vi ser rundt oss, for eksempel i Tyskland, UK og Nederland. Energikommisjonen skal også anbefale tiltak for raskere kraftutbygging. Vi merker oss at regjeringen legger opp til å se på hvordan disponeringen av vannkraftmagasinene innvirker på kraftbalanse og prissetting i kraftmarkedet. Her må vi spesielt ha søkelys på flerårsmagasinenes funksjon for å sikre det norske samfunnet den "back up" vi trenger i mangel på andre alternativer.

Norsk Industri mener det fremdeles er et stort potensial for opprustning og utvidelse av vannkraftverkene, herunder tilpasning til større nedbørsmengder og klimatilpasning. Regjeringen understreker at omleggingen av skattesystemet for vannkraftproduksjon legger til rette for lønnsomme investeringer i opprustning og utvidelse av vannkraft. Samtidig går det tregt med investeringene. Stortingsbehandlingen bør derfor bidra til at det stilles tydeligere krav, og det må ses på betingelser og mulighet for å få større mengde produsert og effekt fra småkraftverk (< 10 MW). Oppdaterte konsesjonskrav med krav om bruk av best tilgjengelig teknologi mv, vil både fremme teknologiutvikling, være positivt for leverandørindustrien, bidra til reduksjon i indirekte klimagassutslipp og færre naturinngrep. Samtidig må en sørge for at konsesjonsbehandlingen blir mer effektiv.  

Havvind vil utgjøre det vesentlige bidraget til den framtidige energiforsyningen, og er en stor mulighet for industriell utvikling for leverandørindustrien. Regjeringen sier i meldingen at de vil arbeide for å effektivisere konsesjonsprosessen og korte ned tiden frem mot bygging av havvind, slik at de første havvindprosjektene kan være i drift før 2030. Norsk Industri deler regjeringens vurderinger, selv om de ikke er konkrete på hva som skal til for å korte ned tiden for planlegging og gjennomføring av havvindsprosjektene. Det er viktig at regjeringen nå fortsetter dialogen med partene i arbeidslivet og aktørene slik at vi kommer fram til gode tiltak som bidrar til forsering av investeringene.

Det er spesielt viktig at Norge, som andre land, raskt fastsetter bindende mål for havvind generelt, og spesielt for flytende havvind frem mot 2050. Bindende milepæler for produksjon i 2030 og 2040 må raskt på plass. En forutsetning er avklaring av forutsigbare rammebetingelser i løpet av dette året. Staten må ta den nødvendige risikoavlastningen for å bidra til at nasjonale klimamål kan nås, til etablering av nye grønne verdikjeder og til at omstilling av den industrielle verdikjeden knyttet til norsk sokkel realiseres raskt.

Norsk Industri støtter stortingsmeldingens og tilleggsmeldingens beskrivelse og politikk for videreutvikling av norsk sokkel. Forutsigbare rammebetingelser, at konsesjonssystemet ligger fast og at det fortsatt skal gis nye letetillatelser er avgjørende for bransjen. Dette vil gjøre at klimamålene kan nås, næringen er lønnsom og at bedriftene kan levere stadig mer til nye verdikjeder. Den midlertidige skatteendringen, som Stortinget vedtok i 2020, gir resultater. Det blir et rekordhøyt antall PUD-innleveringer i 2022 og dette har gjort at leverandørindustri i mange ledd og verft har opprettholdt aktivitet. Den høye aktiviteten hindrer ikke den samme leverandørindustrien fra å vokse i nye områder. Tvert om bidrar god inntjening i olje og gass til kraftigere satsinger innenfor både havvind, hydrogen og andre grønne verdikjeder.

En ny rapport fra det belgiske universitetet KU Leuven, utarbeidet på oppdrag fra europeisk industri advarer om at Europa står overfor mangel på kritiske metaller i løpet av de neste 15 årene. Satsing på sirkulær økonomi er helt nødvendig, men vil ikke løse utfordringene raskt nok og er derfor langt fra tilstrekkelig for å dekke gapet frem mot 2040. ( https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/ny-rapport-advarer-om-kritisk-mangel-pa-nodvendige-metaller-for-a-lykkes-med-europas-gronne-skifte?publisherId=17848132&releaseId=17931543 )

Tilgang på regulerbar fornybar kraft til konkurransedyktige priser, god råvaretilgang og høy foredlingskompetanse gir svært gode muligheter til å både bevare og utvide den norske eksporten av mineraler og metaller til Europa. Energimeldingen vektlegger at energiressursene skal bidra til arbeid og langsiktig verdiskaping i Norge. Kraftforedling bidrar nettopp til dette og til det grønne skiftet il Europa. Det beste bidraget er at vår tilgang til ren energi brukes til å produsere innsatsfaktorer til grønn omstilling for Europa her i Norge. Dette vil dessuten sikre ønsket og nødvendig sysselsetting og verdiskapning i Norge knyttet til viktige råvarer og energibærere som aluminium, silisium av ulik karakter, kjemikalier basert på grønt karbon, hydrogen, grønn ammoniakk og moderne batterier som viktige eksempler.

På kort sikt har Norsk Industri ønsket en strømstøtteordning med elementer fra hva forbrukerne, veksthusnæringen og landbruket har fått. Industrien har jevnt forbruk over året, og vil ikke som forbrukerne få lavere regninger gjennom sommeren. Det er staten og kommunene som nå får en ekstraordinær profitt på det som for bedriftene er nødvendig infrastruktur. Dette skiller økte strømregninger fra alle andre økte priser.

Norsk Industri verdsetter at regjeringen arbeider med å lage et marked for langsiktige kontrakter også for flere enn kraftintensiv industri, i form av fastpriser på henholdsvis tre, fem og syv år. I lys av den alvorlige situasjonen med vedvarende svært høye priser, ber vi om at forslaget kommer inn i revidert nasjonalbudsjett slik at det kan fungere fra 1. juli 2022.

Norsk Industri støtter Nelfo sitt innspill om behovet for en nasjonal satsing på energieffektivisering, sluttbrukerfleksibilitet og distribuert produksjon av solkraft, og viser til deres konkrete forslag. Dette vil på kort tid kunne gi et stort og viktig bidrag til kraftbalansen, og på den måten legge til rette for videreutvikling av norsk industri og fortsatt elektrifisering av fossil energibruk i Norge. I tillegg minner vi om Norsk Industris tidligere innspill til Energi- og miljøkomiteen om å sørge for at Enova igjen blir en relevant partner for industrien for å redusere energibruken og kutte klimagassutslipp med kjent teknologi.

Norweas høringsinnspill til 1) Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser 2) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser

Norge trenger mer fornybar energi for å nå klimamålet i 2030, skape nye arbeidsplasser og sikre konkurransedyktige energipriser. Dette bør være utgangspunktet for et bredt energiforlik i Stortinget. Konsesjonssystemet en den største flaskehalsen for å øke produksjon i takt med forbruksutviklingen. Alle teknologier må bidra, men vindkraft er helt sentralt.

Havvind er også sentralt for omstillingen av Norge og kan bidra stort til nasjonal kraftbalanse, ny industri samt viktige eksportinntekter. Men rammevilkårene er umodne, og det haster å etablere et hjemmemarked for norsk leverandørindustri, særlig i lys av økte ambisjoner og tempo i konkurrerende markeder.

Havvind i stor skala kommer i første rekke etter 2030. De to siste årene ble det til sammen satt i drift om lag 10 TWh ny kraftproduksjon. Omtrent åtte av disse var landvind. Skånsom utbygging av landvind der det er lokal aksept er avgjørende for å øke kraftproduksjonen. 

Mål og helhetlig plan:

• Energipolitikken må bidra til å kutte norske innenlandske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990, i tråd med det skjerpede målet i Hurdalsplattformen.
• Det må utarbeides en helhetlig klima- og energiplan med konkrete ambisjoner for årlige bidrag fra energieffektivisering, samt økt produksjon fra teknologier som vann-, vind- og solkraft. 

Havvind:

• Det må settes et mål om utbygging av 4,5 GW innen 2030 og minst 2-3 GW havvind per år utover 2030-tallet for å gi havvindnæring og leverandørindustri et langsiktig hjemmemarked, samtidig som hensyn til sameksistens og miljøinteresser tas.
• Arbeidet med å utvikle et kostnadseffektivt støtteregime for flytende havvind må akselereres, og budsjettmessige krav avklares.
• Sameksistens for havvind må ivaretas gjennom arenaer for avveining av interesser og bred kunnskapsinnhenting om miljø og andre viktige hensyn i områder aktuelle for havvind
• Tildelings- og konsesjonssystemet for havvind må bidra til omstilling og utvikling av leverandørindustribedrifter i hele landet.
• Regjeringen må legge frem en forpliktende tidsplan for modning av havvindrammeverket med milepæler frem mot tildeling, konsesjon og utbygging.
• Et langsiktig havvindmarked forutsetter en tilknytning til et fremtidig Nordsjønett.

Konsesjon og landvind:

• Kapasiteten i NVE må styrkes, og det må legges til rette for at det kan gis konsesjoner til samfunns- og miljømessig gode vann-, vind- og solkraftprosjekter som kan bygges ut i takt med økende kraftetterspørsel som følge av elektrifisering og industriell vekst.
• Konsesjonsreformen som følge av vindkraftmeldingen Meld. St. 28 (2019–2020) må gjennomføres slik at den lokale forankringen styrkes og miljøavtrykket reduseres. Lovendringen for å innlemme vindkraft i plan- og bygningsloven haster.
• Nærvind - mindre prosjekter på industriområder eller i kulturlandskapet – utløser ikke samme behov for prosesser som storskala vindkraft, kan realisere raskt og må få et tilpasset konsesjonsforløp.

 Norwea ønsker Stortinget lykke til med arbeidet. Ta gjerne kontakt med oss dersom dere har noen spørsmål eller ønsker flere innspill. 

Vennlig hilsen

Øistein Schmidt Galaaen
Direktør i Norwea
E-post: galaaen@norwea.no
Tlf: 918 44 489

Norske Trevarer representerer nærmere 300 norske trevarebedrifter som med sine 4500 årsverk produserer over 80 % av alle vinduer omsatt i Norge per år.

Overgangen til et lavutslippssamfunn vil kreve mye elektrisk kraft. Den billigste strømmen er den du ikke bruker, og energieffektivisering av den eksisterende bygningsmassen er kanskje et av de viktigste tiltakene for å sikre både billigere og tilstrekkelig strøm for en grønn framtid. Men, det begynner å haste.

Dessverre erfarer Norske Trevarer at regjeringen i tilleggsmeldingen for ofte skal "vurdere", "følge opp" eller "komme tilbake" til noe, og for lite beskriver faktisk handling. Vi støtter imidlertid ordlyden i det følgende: [...] vurdere tiltak som kan redusere sårbarheten for ekstraordinært høye kraftpriser til norske forbrukere i årene framover. Gjennomgangen vil også inkluderer flere av tiltakene som har blitt foreslått, som makspris på kraft, krav til fyllingsgrad i magasinene, økt tilrettelegging for energieffektivisering og ulike måter å sikre strømkundene på.  

Samt "...Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak om å redusere energibruken i eksisterende bygg tilsvarende 10 TWh."

Imidlertid er det lite konkrete forslag på man skal oppnå ovennevnte mål. I tråd med galopperende strømpriser har regjeringen lansert og fått vedtatt opp til flere strømpakker. Bare i 2022, skal det brukes 16.9 mrd. i støtte til husholdningene, 2,9 mrd. i redusert elavgift, 1,9 mrd. i økt bostøtte, 400 mill. i økt rammetilskudd til kommunene, 470 mill. i strømstipend til studenter, 480 mill. til idrettslag og frivillige organisasjoner og 500 mill. til jordbruks- og veksthusnæringen. Totalt: 23,55 mrd. Mens det kun er gitt 100 mill. som tilleggsbevilgning til energieffektiviseringstiltak i regi av Enova.

Enova skal «tilby ei rettsbasert ordning for enøktiltak i hushald». Men, Enova har gjennom den rettsbaserte ordninga Enovatilskotet kun støttet norske boliger med 33 mill. kroner til 1687 saker hittil i 2022.

I Norge trenger en halv million boliger bygget mellom 1945 og 1980 oppgradering. Vi har dermed potensiale for en massiv energisparing i private boliger. Å skifte ut vinduer er blant de mest konkrete og effektive måtene å spare strøm på. Tall fra Enova viser at vinduer står for opp til 40 prosent av varmetapet i bygninger. Hvis et gjennomsnittlig nytt vindu koster 10–15 000 kroner inkludert montering kan man for 23,55 mrd. få i underkant av 2 millioner vinduer, eller full utskiftning av vinduer i 100 000 boliger.

Vindusbransjen mener ikke en 100 prosent subsidiering av utskiftning av vinduer er veien å gå, men vi mener det er nødvendig å stimulere forbrukerne til å ta kloke valg! Både om å skifte i utgangspunktet, og om å skifte til trelags lavenergivinduer.

Det er imidlertid svært lav kompetanse om hvilke egenskaper et vindu bør ha for å få best mulig strømsparingseffekt. Ca 70 – 80 prosent av det samlede vindussalget i Norge går til rehabilitering. Enn så lenge har vi ingen konkrete krav til energieffektivitet utover minimumskravene. 64 prosent velger derfor ikke å bytte til lavenergivinduer når de først skifter ut vinduene sine. Prisforskjellen mellom tolags "minimumsvinduer" og trelags lavenergivinduer er 800-1500 kroner per vindu, eller inntil 10 % av kostnad for utskifting hvis jobben utføres av fagfolk. 

Energibesparelsen for utskiftning av vindu vil variere fra bolig til bolig og fra sted til sted basert på utetemperaturen. Skifter du et vindu produsert på 70-80-tallet med et lavenergivindu produsert i dag reduseres varmetapet gjennom vinduet med ca. 70 prosent. Med en strømpris på 2 kroner per kWh kan man sparer 8000 kroner i året med bolig i Viken, eller hele 10 000 kroner i Troms og Finnmark.  

I Danmark har vindusbransjen og myndighetene gått sammen om å utvikle verdens strengeste energikrav til vinduer. Kravene innebærer en storstilt utskiftning av vinduer, og vil redusere varmetapet gjennom vinduer i hele den danske bygningsmassen med 75 % på 10 år. Myndighetene bidrar med 25-30 prosent tilskudd til utskiftning av vinduer basert på markedspris. Regnestykket i Danmark var enkelt: Energibruk i bygninger utgjør 40 % av både det totale energiforbruket og av landets samlede klimagassutslipp. Støtten er i Danmark også et direkte klimatiltak. Målt i CO2-utslipp kan opptil 1 tonn CO2 spares per dag hvis gamle vinduer byttes ut med nye.

Også Bærum kommune har innført en støtteordning for å bytte vinduer. I Bærum støttes inntil 20 prosent av kostnadene, eller 1000 per vindu.

Nå trenger vi en langt bedre offentlig tilskuddsordning for hele Norge. En offentlig støtteordning bør stimulere forbrukeren til å ta de rette valgene når de skal skifte ut vindu og den må ha en sosial profil for å sikre at alle kan få mulighet til å ta del i energisparingen for samfunnet som sådan, men også for den enkelte sin strømregning. Å støtte opp under et storstilt vindusutskiftningstiltak vil frigjøre kapasitet i kraftnettet, medføre lavere strømregninger, ha lang varighet og være et viktig bidrag til reduksjon av CO2 utslipp.  

Sammen med en rekke andre organisasjoner etterlyser vi derfor at Enova får i oppdrag å støtte trinnvis energieffektivisering i alle typer bygg og anlegg. Regjeringen må allerede i statsbudsjettet for 2023 komme med kraftfulle virkemidler for husholdninger, næringsbygg, kommuner og landbruk, gjennom spissing av Enovas oppdrag i en tydelig tilleggsavtale. Vi støtter også forslaget fra regjeringen i tilleggsmeldingen om å gi Husbanken i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter fra 2023.

Vi har følgende innspill til konkrete merknader:

Merknad 1 – Øremerkede midler
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 sette av 1 milliard kroner til å støtte trinnvise energieffektiviseringstiltak i husholdninger, herunder borettslag og sameier. I tillegg må regjeringen tilrettelegge for målrettede ordninger for energitiltak i næringsbygg, kommunale bygg og landbruk.

Merknad 2 – Kunnskap om energibruk i bygg og virkemidler for energieffektivisering
Stortinget ber regjeringen gi NVE i oppdrag å anbefale virkemidler som kan bidra til å realisere tallfestede mål om energieffektivisering og strømproduksjon i bygg. Stortinget ber regjeringen gi NVE i oppdrag å rapportere på status for måloppnåelse for vedtatt mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Dette kan, for eksempel, gjøres i forbindelse med årlig utarbeidelse av langsiktig kraftmarkedsanalyse hvor NVE allerede i dag gjennomfører grundige analyser av energibruksutviklingen i byggsektoren.

Merknad 3 – Prioritere støtte til energieffektivisering
Stortinget ber regjeringen sikre at det gis støtte til energieffektiviseringstiltak, og ikke begrense støtten til senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres egne tilpassede ordninger rettet mot private husholdninger, borettslag og sameier.

Kraftfylka vil bruke regionale kraftressurser til næringsutvikling. Dette innebærer både at fylkeskommunen får enkelte kraftmidler til omfordeling i regionen, og at fylkestingene får en sentral rolle i å styre utviklingen av regional kraftpolitikk.

I forbindelse med denne stortingsmeldingen vil Kraftfylka løfte fram et forslag som vil styrke den regionale koordinering av konsesjonsbehandlingen av energianlegg, både til kraftproduksjon og strømnett.

Vi mener det bør opprettes et regionalt samordningsorgan for offentlige aktører og andre interessenter, med fylkeskommunene som sekretariat. Fordelene med et slikt organ vil være å:

• sikre systematisk informasjonsutveksling slik at alle aktører og interessenter får lik informasjon til samme tid,
• se og vurdere alle aktuelle konsesjonssøknader i regionen samlet og i et overordnet perspektiv,
• se konsesjonssøknadene i sammenheng med vedtatte planer på regionalt og kommunalt nivå,
• bidra til koordinering av kommunale og regionale interesser inn i konsesjonsbehandlingen,
• åpne for diskusjoner og prosesser mellom ulike aktører, og gi mulighet til å drøfte forslagene, stille spørsmål og be om avklaringer i forkant av høringsuttalelser
• styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler.

Ved planlegging og utbygging av nettanlegg og kraftproduksjon vil hensynet til effektivitet i saksbehandlingen måtte balanseres mot hensynet til et tilstrekkelig godt kunnskapsgrunnlag, gode miljøutredninger, samt god forankring og involvering av berørte interesser.

Kraftfylka mener derfor at det må komme på plass en mer formalisert dialog mellom de fylkeskommunale og statlige aktørene på regionalt nivå, sammen med berørte energiselskaper og kommuner. Kraftfylka foreslår derfor at det etableres et regionalt samarbeidsorgan for kraftforsyningen i hvert fylke som kan følge konsesjonsprosessene for energisaker. I et slikt «Kraftforum» vil fylkeskommunene ha en sekretariatsfunksjon og koordinere interesser fra berørte kommuner og statlige regionale aktører.

Dette organet skal ikke avgjøre konsesjoner eller komme til enighet om felles posisjoner, men løfte opp aktuelle konsesjonssaker i regionen. Det skal samle fylkeskommunen, regionale statlige instanser, aktuelle kommuner, systemansvarlig, KSU-ansvarlig nettselskap, andre energiselskaper og andre aktuelle interessenter med jevne mellomrom til en åpen dialog og innspillsprosess. Dette vil lette tilgangen til informasjon og gjøre det enklere for alle aktører å få oversikt over konkrete planer, synspunkter og interessemotsetninger, og dermed lette planleggingsarbeidet.

Selv om det fortsatt vil være energimyndigheten som avgjør konsesjonssakene, er det naturlig at fylkeskommunen leder prosessen med regional samordning og informasjonsdeling. Dette vil også styrke fylkeskommunene i samfunnsutviklingsrollen – en politisk målsetning for både forrige og nåværende regjering.

Et slikt forum vil kunne forenkle arbeidet med regional planlegging også for statlige aktører og gi innspill til de utredningsansvarlige nettselskapenes arbeid med kraftsystemutredninger. Vi mener derfor det er naturlig med deltagelse fra NVE, Miljødirektoratet, Statnett og Statsforvalteren i organet, i tillegg til deltagelse ved behov fra regionale nettselskap med ansvar for kraftsystemutredninger, andre energiselskap, berørte kommuner og næringsaktører. Fylkeskommunene vil bidra med regional fagkunnskap innenfor sine ansvarsområder, i tillegg til sekretariatsfunksjon og en koordinerende rolle med øvrige interessenter.

Kraftfylka vil presisere at et slikt samarbeidsorgan ikke skal erstatte fylkeskommunens og kommunenes rett etter gjeldende regelverk til å komme med høringsuttalelser og innsigelser til konsesjonsprosessen. Disse rettighetene kan ikke effektiviseres bort av forslag fra strømnettutvalget. Samarbeidsorganets arbeid kommer heller ikke til erstatning for annen medvirkning av andre som deltar i organet.