Endringer i barnehageloven (selvstendig rettssubjekt, forbud mot annen virksomhet, meldeplikt m.m.)

Innledning

Samskipnadsrådet er samarbeidsorganet for landets 14 studentsamskipnader, som tilbyr et bredt omfang av velferdstjenester til om lag 273 000 studenter. Studentsamskipnadene er ideelle private aktører som sørger for at studentene får et helhetlig tjenestetilbud spesielt tilpasset studiesituasjonen. Vi takker for muligheten til å delta på høring om ny barnehagelov. Tidligere har Samskipnadsrådet gitt tilbakemelding til komiteen og departementet at vi har behov for unntak fra disse endringene i barnehageloven for å kunne fortsette å tilby et like godt studenttilpasset barnehagetilbud til barn av studenter.  

Samskipnadsrådet ber om unntak fra forslaget om å organisere alle studentbarnehager som et selvstendig rettssubjekt, og dermed også forslagene om forbud mot å drive annen virksomhet innenfor rettssubjektet og forbud mot å kunne ta opp lån andre steder enn i banken.

Samskipnadens formål

Samskipnadenes formål og oppgaver er regulert igjennom en egen lov[1] og forskrift[2]. De sier at en studentsamskipnads har til oppgave å ta seg av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested. Enhver studentsamskipnad er et eget rettssubjekt og ingen har anledning til å ta ut utbytte av et eventuelt overskudd. Det er videre fastsatt i forskrift om studentsamskipnader at vi i regnskapet skal vise hvordan eventuelle overskudd kommer studentene til gode.

12 av 14 samskipnader tilbyr barnehage til studenter med barn. Samskipnadenes studentbarnehager eksisterer for å tilby en barnehagetjeneste som er tilpasset studenters livssituasjon under studietiden. Studentbarnehager er i tillegg et utdanningspolitisk virkemiddel for å sikre at personer kan begynne å studere selv om de har barn eller får barn underveis i studiet og samtidig fullføre sin utdanning.

Forslag om at hver barnehage er et selvstendig rettssubjekt

Konsekvenser av forslaget
Økonomiske konsekvenser. Vi trenger mer tid for å regne på hva dette vi koste. Vi vet at det vil bli en større engangskostnad ved utskillelse av barnehagene som eget selskap og det vil også bli økte administrative kostnader. Dette betyr at vi må bruke mer penger på administrasjon / fellesutgifter og at det blir mindre igjen til den daglige driften.

Endringen vil ikke ramme små enkeltstående barnehager, fordi de allerede er egne selskap og heller ikke de store kjedene som har større stordriftsfordeler og flere barnehager å fordele kostnadene på. Vi frykter at det er de mellomstore barnehagedriverne, som samskipnadene, som vil bli rammet hardest av dette.

Studentbarnehagenes viktige rolle for studenter med barn i barnehagealder svekkes. Studentbarnehagene har et todelt mandat – både etter barnehageloven, men også etter samskipnadsloven, da vi bidrar til lik rett til utdanning. Mye av merverdien med studentbarnehagene vil bli svekket og med det ramme studenter med barn. Vi frykter at det kan gå ut over de studentrettede tiltakene flere av studentbarnehagene har. Eksempler på studentrettede tiltak som kan bli svekket med bakgrunn i svekket økonomi kan være lave kostpriser (sunn og god mat til studentbarn tilberedt av en kokk til en lav pris), gode søskenmoderasjoner, lavere barnehagekontingent til studenter, fleksibel åpningstid (f.eks. når studenter er i obligatorisk praksis og har behov for å levere barnet litt tidligere eller hente litt senere enn normal åpningstid i en periode) og eksamensgaranti som gir studenter mulighet til å ta eksamen selv om barnet er sykt.

Det er uavklart om dette vil påvirke tilskuddene som samskipnadene i dag får fra KD basert på hvor mange barn av studenter som går i barnehagene (3.300, - pr studentbarn pr år). Dersom barnehagene skilles ut som egne selskap, så vil samskipnadene i realiteten ikke ha noen studentbarn.

Forbud mot å drive annen virksomhet

Vi er redd for at dette forslaget vil hindre studentbarnehagene å kunne sørge for gode studentrettede tiltak. Det står som unntak at barnehagene kan drive eller eie tilleggsvirksomhet som er nært tilknyttet barnehagevirksomheten og utgjør en mindre del av den totale virksomheten. Det er ulikt hvordan samskipnadene har organisert studentrettede tilbud, men det er viktig for Samskipnadsrådet at våre studentrettede tilbud kan være tilknyttet studentbarnehagene. Eksempler på studentrettede tilbud er;

• Eksamensgaranti. Et tilbud om barnepass på eksamensdagen dersom f.eks. barnet er sykt eller av andre årsaker ikke kan gå i barnehagen der barnet vanligvis går, barnet ikke har barnehageplass eller barnepasser er syk.
• Kulturverksted. Et tilbud utenom barnehagens åpningstid for studentforeldre uten stort nettverk på studiestedet som har behov for å lese / studere ekstra, eller av andre grunner trenger barnepass på kveldstid og/eller lørdager.
• Tilbud til barn som ikke har rett på barnehageplass. Flere studentbarnehager tar inn barn som ikke har rett på barnehageplass, det vil si de aller yngste barna, slik at studentforeldre ikke trenger å utsette studiene enda ett år fordi de ikke har barnehageplass.

Forbud mot låneopptak utenfor bank

For samskipnadene fremstår det veldig merkelig å byråkratisk at samskipnadene selv ikke skal kunne bidra med egenkapital i lån til barnehagene for å bygge nye barnehager eller å rehabilitere eksisterende barnehager.

På vegne av Samskipnadsrådet,
Hans Erik Stormoen
Styreleder

Kirkens Bymisjon er en åpen og inkluderende ideell organisasjon som arbeider i over 50 byer og steder i hele Norge, blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Vår visjon er at alle mennesker erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Vi er formelt organisert som 12 frittstående stiftelser rundt i Norge med totalt 1800 ansatte i hel- og deltidsstillinger, og har over 4500 frivillige tilknyttet våre virksomheter.

Kirkens Bymisjon driver noen få åpne barnehager fordi nettopp denne typen aktivitet faller innenfor vårt formål. Åpne barnehager har et flerkulturelt miljø hvor barn og voksne etablerer nettverk, blir integrert i samfunnet og får en svært verdifull forberedelse til å begynne i ordinær barnehage.

Kirkens Bymisjon i Bergen driver 2 åpne barnehager på 22 og 24 plasser

Kirkens Bymisjon i Aust-Agder driver også 2 åpne barnehager på 20 og 15 plasser

Departementet foreslår at barnehageeiere som har kun én åpen barnehage skal være unntatt fra kravet om at barnehagen skal være selvstendig rettssubjekt, at barnehagens lokaler og uteområder skal ligge samlet, og forbud mot annen virksomhet enn barnehage. Siden vi driver flere enn èn barnehage faller vi inn under de foreslåtte endringene i regelverket. Vi savner begrunnelse for at dersom man driver mer enn èn åpen barnehage faller man inn under de foreslåtte endringene i lovverket.

Vi har forståelse for at myndighetene vil har best mulig kontroll på bruken av offentlige midler. Imidlertid er det slik at ideelle organisasjoner bruker alle midler i tråd med tildelninger og dersom vi frembringer et overskudd legges dette også inn i driften slik at tilbudet forbedres. Det tas aldri utbytte og vi investerer alt tilbake i driften og i sosiale formål.

Forslag om at hver enkelt barnehage må være selvstendig rettssubjekt

Det å etablere selvstendige aksjeselskap for våre åpne barnehager vil være fordyrende og øke avstanden til organisasjonen. Vi mener også at det gir et feil samfunnssignal at vi må etablere aksjeskap av barnehagene mens alt annet vi driver er virksomheter underlagt stiftelsen.

Forslag om forbud mot annen virksomhet

I dag fører engasjementet i åpen barnehage til at vi etablerer flere ulike aktiviteter som vi ser behov for. Dette kan utvikles til nye virksomheter eller bare mindre aktiviteter i forbindelse med barnehagen. Dersom det blir forbudt for en åpen barnehage å etablere annen virksomhet i tilknytning til barnehagen vil dette sette unødige og helt sikkert uønskede begrensninger, på den ideelle organisasjonens engasjement.

Når vi driver barnehager, er det et rent sosialt formål. Åpne barnehager er et supplement til det som ellers drives i byen/bydelen/kommunen.  Kommunene vi samarbeider med har definert behovet og er godt fornøyd med samarbeidet.

Arbeidet i åpen barnehage fører ofte til at vi utvider og utvikler andre viktige sosiale arenaer. For eksempel på Slettebakken i Bergen: Først kom Åpen barnehage, så ettermiddagstilbudet Bamsehiet og Empo flerkulturelt ressurssenter. Etter hvert kom også ungdomstiltaket V13 med egne jentegrupper i gang. 

De som bruker barnehagene våre er mødre, fedre, hjemme i permisjon, studenter, feriegjester, arbeidssøkende. Det er et flerkulturelt miljø og det har vært opp mot 40 familier og 10-15 nasjonaliteter som har benyttet barnehagen på samme tid. Mange har fortalt at barnehagen er den eneste stedet de prater med andre voksne. Barnehagene er godkjente av barnehagekontoret i kommunen. Det betyr at pedagog, areal og helse/miljø/sikkerhet tilfredsstiller kravene som rettes mot barnehagedrift.

Åpen barnehage gir barna en utrolig verdifull erfaring og forberedelse til å begynne i ordinær barnehage, og dette sammen med en av sine trygge omsorgspersoner.

Forslag om forbud mot å ta opp lån andre steder enn hos finansforetak

Som ideell organisasjon hender det at vi får tilgang til rentefrie lån fra kilder som ønsker å støtte vårt arbeid. Denne bestemmelsen vil hindre dette og være fordyrende for organisasjonen. Vi ber om at det gjøres unntak for ideelle organisasjoner.

Oppsummert

Slik forslaget til endringer i barnehageloven framstår i dag vil det, med svært stor sannsynlighet, legge hindringer i veien for å utvikle gode barnehagetilbud i tråd med behovene i framtiden. Som en stor ideelle organisasjon vil vi gjerne utvikle gode supplerende tiltak i samfunnet og ser for oss at åpen barnehage kan utvikles flere steder.

Vi tillater oss å minne om at det i Hurdalsplattformen står:

Regjeringa vil gi små privateide og ideelle barnehagar betre rammevilkår og blant anna gi kommunane moglegheit til å prioritere desse barnehagane (s. 51).

Dersom endringen i barnehageloven blir vedtatt vil rammevilkårene for idelle barnehager bli vanskeligere og  det er stor fare for at organisasjoner som oss ikke lenger vil drive slike viktige virksomheter.

Kirkens Bymisjon vil anbefale komiteen og innarbeider unntak for ideelle organisasjoner.  Unntaket bør gjelde alle de nevnte endringsforslagene da de hver for seg og sammen bidrar til å forverre rammevilkårene for den ideelle organisasjonen. 

Oslo 4.5.2022

Mette Kalve,

Rådgiver for Generalsekretæren.

Til Utdannings – og forskningskomitéen

Høringsinnspill – Endringer i Barnehageloven (selvstendig rettssubjekt, forbud mot annen virksomhet, meldeplikt m.m.)

Innledning

Virke ideell og frivillighet mener at bedre kontroll og etterlevelse av Barnehageloven forutsetter innsyn og transparens i barnehagenes økonomi. Vi mener derfor at Utdanningsdirektoratet, som fører tilsyn med at de private barnehagene drives i samsvar med lovverk og forskrifter om krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, må settes i stand til å få gjort det på en god og hensiktsmessig måte. 

Selvstendig rettssubjekt

Nye eierstrukturer krever et mer framtidsrettet regelverk og Utdanningsdirektoratet har framhevet at et krav om selvstendig rettssubjekt er en nødvendig forutsetning for et effektivt og handlekraftig tilsyn. I den forbindelse vil vi påpeke at de fleste private barnehager i Norge allerede er organiserte som selvstendige rettssubjekt, rundt 60 prosent.

Virke ideell og frivillighet mener det er avgjørende at Stortinget tar grep og får på plass lovverk og retningslinjer for den barnehagevirkeligheten vi befinner oss i nå. I dette bildet er det slik at behovet for kontroll varierer mellom de ulike aktørene i barnehagesektoren. For å finne gode løsninger på dagens utfordringer, er det nødvendig at Stortinget tar inn over seg hvordan ideelle og profittfrie barnehager lider av innstramminger som er ment å regulere kommersiell drift.

Velferdstjenesteutvalget pekte på lavere styringskostnader ved bruk av ideelle aktører. Vi mener dette bør gjenspeiles i kravene som stilles til aktørene for å unngå større inngrep enn nødvendig. Vi mener derfor at et målrettet og fornuftig grep kan være å skille på kommersielle og ideelle aktører som drifter barnehager. Der det stilles krav til selvstendig rettssubjekt for kommersielle aktører og krav til regnskapsmessig skille for ideelle. Her vil et nasjonalt register over ideelle virksomheter som vi har foreslått å opprette, tilsvarende Frivillighetsregisteret, være til god hjelp. Et annet forslag kan være at ideelle aktører ikke blir skattepliktige hvis selvstendig rettssubjekt innføres for alle. Flertallets forslag i Storberget-utvalget om en kompensasjonsordning for engangskostnader som aktører vil få ved overgang til selvstendig rettssubjekt mener vi er godt.

Ideell sektor har en lang historie og har gitt avgjørende bidrag til etableringen av det norske velferdssystemet, og ideelle barnehager spiller fremdeles en særlig viktig rolle i barnehagesektoren. En rekke utredninger og rapporter viser at ideelle barnehager i utgangspunktet bruker mer penger på bemanning, sparer opp overskytende midler for reinvestering i fremtidig barnehagedrift og påfører det offentlige lavere styringskostnader. Samtidig ser vi at effekten av at kommunene ikke kan skille mellom kommersielle og ideelle aktører har ført til at kommuner har valgt å stenge for opprettelsen av alle nye private barnehager. For å sikre det reelle mangfoldet mener vi at det bør legges til rette for at kommunene kan stille krav til ideell driftsform.

Meldeplikt ved salg og andre organisatoriske endringer

Vi har de siste årene sett flere salg av eiendommer i barnehagesektoren, i tillegg til mange kjøp og salg av barnehager, der antallet ideelle og frittstående private barnehager synker og de store kommersielle kjedene vokser. Virke støtter derfor departementets forslag om å lovfeste en meldeplikt for private barnehager ved nedleggelse, eierskifte og andre organisatoriske endringer, slik at både myndigheter og kommuner får bedre oversikt og kontroll over utviklingen. 

Forbud mot annen virksomhet

Vi støtter departementets forslag om at det innføres forbud mot å drive eller eie annen virksomhet enn godkjent barnehagedrift i samme rettssubjekt som det drives barnehagevirksomhet, noe som vil gjøre det enklere å kontrollere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt i tråd med regelverket. Og at forbudet blir innført som en ny bestemmelse i barnehageloven.

Forbud mot å ta opp lån andre steder enn i bank

Virke ideell og frivillighet støtter også departementets forslag om å lovfeste at barnehagen ikke kan ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak.

Et mer likeverdig tilbud

Vi mener det er riktig at kommunene får et mer helhetlig ansvar, der de får større mulighet til å kunne stille vilkår ved tildeling av tilskudd til private barnehager utover nasjonale minimumskrav. Dette vil i større grad sikre et mer likeverdig tilbud til barn innad i den enkelte kommune.

Finansiering og pensjon

Vi mener derfor det er viktig å se de ulike komponentene i finansieringen i en helhet, slik som flertallet i Storberget-utvalget foreslo. Pensjonstilskudd (kostnadsdekning), kapitaltilskudd (uavhengig av byggeår) og ordinært driftstilskudd. Dette henger sammen, derfor er det uheldig når lovverket bare flikkes på. Innføringen av reduksjon fra 13 til 10 prosent pensjonspåslag i en innføringsperiode fra 2022 til 2024 er et eksempel på dette, da det ikke er treffsikkert nok for å få bukt med tilskudd som ikke blir brukt etter intensjonen. Endringen gjør det tvert imot mer tungvint for ideelle og frittstående private barnehager, samtidig som det kan medføre spekulasjon i å inngå billigere lønns- og pensjonsavtaler. I snitt vet vi at de kommersielle kjedebarnehagene har pensjonsutgifter på mellom 6,9 – 8,4 prosent, mens frittstående ideelle barnehager i snitt ligger på over 10 prosent (ifølge de siste oppdaterte tallene fra Telemarksforsking). Vi ser også at det oppstår problemer når kommuner bruker av premiefondet til å dekke pensjonsutgifter i egne barnehager. Det medfører at de kan få lavere pensjonskostnader enn ideelle og frittstående barnehager, som dermed ikke får dekket sine pensjonsutgifter, noe som ikke ville skjedd ved kostnadsdekning. 

Flertallet i Storberget-utvalget foreslo at barnehagene skal få dekket sine reelle pensjonskostnader etter regning. Det vil løse utfordringer, bidra til forutsigbarhet og sørge for økt transparens og dermed bedre tillit og samhandling mellom private barnehager og kommuner.

Med vennlig hilsen
Erik Eide
Bransjedirektør i Virke ideell og frivillighet

erik.eide@virke.no
+47 419 00 015

Med vennlig hilsen
Royne Kristoffer Berget
Bransjeleder ideelle barnehager i Virke ideell og frivillighet

royne.kristoffer.berget@virke.no
+47 975 27 837

Til Stortingets utdannings- og forsknings komite

Fra Læringsverkstedet

Dato 4.5.22

Høringsinnspill til Prop. 82 L (2021-2022) Endringer i barnehageloven (selvstendig rettssubjekt, forbud mot annen virksomhet, meldeplikt m.m.)

Private barnehager forvalter store verdier, og det er viktig at det synliggjøres hvordan tilskudds- og foreldrepenger kommer barna til gode. Tall fra PBL viser at nedtrekk i pensjonstilskuddet og kutt i generelle tilskudd medfører at rundt halvparten av landets private barnehager driver med underskudd. Det er derfor viktig å avvente nye kostnadsdrivende elementer før nytt tilskuddssystem er på plass.

Læringsverkstedet har innvendinger på to punkter i lovforslaget;

• Krav til at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt
• Forbud mot å at opp lån på andre måter enn i finansforetak.

Krav til at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt

Krav om selvstendig rettssubjekt bryter likebehandlingsprinsippet

Et likeverdig barnehagetilbud i hver kommune er avhengig av at kommunale og private barnehager har like muligheter til å ha en effektiv barnehagedrift med høy kvalitet. Kommuner driver sine barnehager slik de mener er best, og private barnehageeiere har så langt fått lov til å organisere seg og drive slik de mener gir mest og best mulig barnehage for de pengene de får fra tilskudd og foreldre. Ved å pålegge private barnehager en spesiell driftsform som at hver enkel privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt bryter man dette likebehandlingsprinsippet mellom kommunale og private barnehager. Ved krav om at private barnehager skal splittes opp i egne aksjeselskap vil kommunal stordriftsorganisering bli favorisert, fordi de private barnehagekjedene mister denne muligheten.

Regnskapsmessig skille er mest samfunnsøkonomisk

Læringsverkstedet er opptatt av at de ansatte skal ha en arbeidsrettighet i hele barnehagekjeden, det skaper større sikkerhet og fleksibilitet. Dette er også forankret i vår tariffavtale. Vi ønsker derfor å innføre et regnskapsmessig skille mellom hver enkelt barnehage, slik at økonomien til hver enkelt barnehage blir synligjort. Kunnskapsdepartementet konkluderte selv i 2021 med at regnskapsmessig skille var den beste løsningen, fremfor selvstendige rettssubjekt (Fra Høringsnotat «Krav om regnskapsmessig skille, 02.07.2021). Dette baserte KD på høringsinnspill og innhentede rapporter. Både BDO, KPMG og Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder konkluderte med at innføring av regnskapsmessig skille fremfor oppsplitting i enkeltstående rettssubjekt totalt sett er den beste og mest samfunnsøkonomiske løsningen for å sikre kontroll og innsyn med private barnehager.

Regnskapsmessig skille sikrer lave administrasjonskostnader og penger til kvalitet og pedagogikk

I dag flyter tjenester sømløst gjennom fagfellesskapene som store barnehageselskaper er. Som del av en kjede deler barnehagene på felles kostnader til regnskapsfunksjoner, opplæring, medarbeiderutvikling, kompetanseheving, etc. Ved krav om at hver enkelt barnehage skal være et selvstendig aksjeselskap blir det langt mer administrasjon og det innføres internfaktureringer. I Læringsverkstedet alene beregner vi at det må bli produsert rundt 30 000 internfakturaer. Konservative beregninger tyder på at et krav om oppsplitting i selvstendige aksjeselskap gir en merkostnad per barnehage på 100- 150 000,- kroner per år. For en mindre barnehage er dette et stort beløp.  Konsekvensene er at penger flyttes fra styrking av det pedagogiske tilbudet til administrasjon og kjøp av regnskaps- og revisortjenester. Innføring av et regnskapsmessig skille mellom hver enkelt barnehage vil ikke kreve økte administrative kostnader. Myndighetene kan selv bestemme hvor detaljert det skal rapporteres, hva som skal rapporteres og hvor ofte det skal rapporteres.

Krav om selvstendig rettssubjekt vil svekke de ansattes rettigheter

Lovforslaget legger opp til at hver enkelt barnehage i en privat barnehagekjede skal bli et selvstendig rettssubjekt, med andre ord et selvstendig aksjeselskap. Læringsverkstedet må dermed splittes opp i rundt 250 nye aksjeselskaper. Arbeidsmiljølovens §14-2 regulerer arbeidstakerens fortrinnsrett til ny ansettelse for en som er oppsagt grunnet virksomhetens forhold, og i §14-3 reguleres midlertidige ansattes fortrinnsrett. Ved krav selvstendige rettssubjekt vil våre ansattes formelle ansattrettigheter begrenses til det enkelte aksjeselskapet (barnehage) vedkommende er ansatt i. Forslaget om å innføre kravet om at hver enkelt barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt vil svekke de ansattes rettigheter og muligheter om annet passende arbeid i barnehagekjeden.

Forbud mot å at opp lån på andre måter enn i finansforetak

I proposisjonen foreslås det et forbud mot at barnehagen, og eller barnehagekjeden tar opp lån på andre måter enn i finansforetak.

Forslaget vil favorisere kapitalsterke investeringsselskaper

Læringsverkstedet svært kritisk til forslaget fordi en løsning vil begrense lånekildene til den enkelte barnehage og barnehagekjeden. Et slikt regelverk vil favoriserekapitalsterke eiermiljøer. Vi risikerer dermed et svekket norsk eierskap til fordel for kapitalsterke utenlandske investeringsselskaper.

Forslaget vil gi økonomisk usikkerhet

I tillegg vil dette kunne medføre økt økonomisk usikkerhet for den enkelte barnehage, spesielt de barnehagene som har kortere eller lengre økonomiske utfordringer. Forbudet mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak vil også svekke enkeltstående barnehagers finansieringsevne, fordi det er mindre sannsynlighet for å få innvilget lån siden sikkerheten for lånet kun er i barnehagen. Dette i motsetning til sikkerheten som er stor når man er en integrert del av en kjede.

Kompleksitet og tidsfrister

Vi vil også bemerke at det vil bli meget komplisert å klare å gjennomføre en oppdeling av barnehagekonsern i tråd med lovforslaget. Det antydes at endringen om «regnskapsmessig skille» skal tre i kraft fra 1.1.23. Hvis dette blir vedtatt vil denne tidsrammen bli svært krevende for barnehagekjedene som skal tilfredsstille alle krav som følger av regnskapslov, skattelov, aksjelov, arbeidsmiljølov og barnehagelov. Samtidig skal ansattes og fagforeningens rettigheter ved endringer både drøftes og sikres. Derfor er det viktig at departementet sikrer en prosess og tidsramme som gjør det mulig å sikre en endring som ivaretatt alle lover, regler og prosesser.

Kort fakta om Læringsverkstedet: 

• Eies av ekteparet Randi og Hans Jacob Sundby, som er pedagoger og som har et generasjonsperspektiv på eierskapet.
• Landets største private barnehageselskap: 250 barnehager fordelt på 80 kommuner i samtlige fylker, 6000 ansatte og 20000 barn i barnehagene. Størrelsen utgjør 4% markedsandel.
• Medlem av PBL og alle ansatte er omfattet av PBL sin tariffavtale.

LO vil innledningsvis gi ros til regjeringen for at man nå legger frem en lov som gjennomfører forslag som ble sendt på høring allerede i april 2019. Det gjelder for det første kravet om at hver barnehage som mottar offentlige tilskudd skal være et eget rettssubjekt med krav om å følge regnskapsloven. Det gjelder for det annet forbudet mot å drive annen type virksomhet i det samme rettssubjektet. Og det gjelder for det tredje forbudet mot å ta opp lån andre steder enn i finansforetak. Alle disse forslagene var på høring under Solberg-regjeringen, og fikk bred tilslutning i høringsrunden, men ble likevel lagt i skuffen.

LO støtter disse tre forslagene og de øvrige forslagene om meldeplikt og krav til samlet barnehageanlegg. Vi mener imidlertid at unntakene er for vide. Det er for eksempel ikke begrunnet nærmere hvorfor man satt grensen på 30 og ikke for eksempel 20 barn. Alle unntak fordyrer tilsyn og kontroll, og åpner for at aktørene kan tilpasse seg på en måte som ikke er i tråd med lovens intensjon, men som likevel kan vise seg å være rettmessig. Det bør derfor være et generelt prinsipp at unntaksadgangen gjøres snever.

Vi har videre noen merknader til selve lovformuleringene:

• 1) Mange av forslagene gjelder som nevnt blant annet ikke for «barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern, eier ordinære barnehager med til sammen færre enn tretti barn», jf § 7a tredje ledd (Barnehagens organisering), § 7b annet ledd (Krav til samlet barnehageanlegg) og § 23a tredje ledd (Forbud mot annen virksomhet).

For å unngå usikkerhet, bør «til sammen» også stå etter komma, slik at formuleringen etter komma blir: «…, til sammen eier ordinære barnehager med til sammen færre enn tretti barn». Forsøk fra eiers side på omgåelse ved å splitte opp eksisterende barnehager i deler på færre enn tretti barn vil da uomtvistelig være ulovlig.

• 2) Videre bør det lovfestes – og ikke bare omtales i forarbeidene - at eventuell tillatt sidevirksomhet med nær tilknytning til barnehagevirksomheten, skal være selvfinansierende. Dette kan komme som et tillegg i § 23a annet ledd første punktum «…., og utgjør en mindre del av den totale virksomheten og er selvfinansierende».

Selvstendig rettssubjekt

LO vil særlig fremheve viktigheten av nå å få på plass plikten til å være organisert som selvstendig rettssubjekt med forbud mot annen virksomhet. Dette ble anbefalt av både Velferdstjenesteutvalget og Storberget-utvalget. Begrunnelsen er såre enkel; det er nødvendig for å få innsyn i hva fellesskapets midler går til. Innsyn bidrar til at våre skattepenger kommer barna til gode, både direkte og indirekte, gjennom fast ansatte med ordnede lønn- og arbeidsvilkår.

Krav om eget rettssubjekt er ganske enkelt en forutsetning som må på plass for at øvrig regulering i barnehageloven kan fungere etter hensikten.

Regjeringen varsler i denne proposisjonen at departementet er i gang med et større arbeid med finansieringssystemet for private barnehager og vil komme tilbake til stortinget med dette. Også dette arbeidet hviler på at kravet om eget rettssubjekt innføres nå.

Endringer som ikke fremmes i denne proposisjonen

LO mener det haster å få på plass flere endringer i reguleringen av sektoren. Både Velferdstjenesteutvalget og Storberget-utvalget foreslo at kommunene skulle få større styringsrett over en sektor de er pliktig til å finansiere. Kommunen må ha handlefrihet til å tilpasse barnehagetilbudet – enten det er levert av private aktører eller av kommunen – til lokale behov og forutsetninger. Lokal styringsrett over utviklingen i egen kommune er i kjernen av denne regjeringens politikk.

Storberget-utvalgets anbefaling om at kommunen skal utøve styringsrett gjennom å koordinere barnehageopptaket er ikke kommet med nå. LO har forståelse for at det tar tid å forberede lovendringer, men vil understreke at det er viktig at regjeringen arbeider raskt.

Koordinert opptak innebærer at kommunen kan fordele den samlede etterspørselen etter barnehageplasser på henholdsvis kommunale og private barnehager i tråd med lokale behov og preferanser. Koordinert opptak betyr at kommunen skal ha et ord med i laget for det den skal betale for. Noe som ikke er urimelig.

Barnehagesektoren er så godt som ferdig utbygget og barnetallene er fallende. Private barnehager får tilskudd per barn som går i barnehagen. I dag bruker derfor mange private barnehager mye ressurser på å reklamere for sitt tilbud for at foreldre skal velge akkurat deres barnehage og ikke en annen. Sett fra samfunnets side – som jo gjennom finansiering og tilsyn garanterer at alle barnehager holder mål - er dette er sløsing med offentlige midler. Koordinert opptak – hvor kommunen bestemmer mer - vil begrense insentivene til slik sløsing.

Storberget-utvalget foreslo videre at pensjonstilskudd skal gis etter kostnadsdekning - og ikke som nå - som sjablongtilskudd. LO mener det haster og at kostnadsdekning må innføres raskt. Det er selvsagt viktig for å unngå at tilskudd som er ment å brukes til de ansattes pensjon, benyttes til andre formål. Men det er ikke minst viktig for å unngå at systemet gir insentiver til å spare inn på pensjonsutgiftene. Hvis barnehagen uansett pensjonsordning kun får dekket de reelle utgiftene til pensjon, er det ingenting å spare på å bytte til en dårligere pensjonsordning for de ansatte.

Eiendom og kapitaltilskudd

LO har merket seg medieomtalen av at mange barnehageeiendommer er solgt til utenlandske investeringsfond. For eksempel solgte eierne av de to kjedene Læringsverkstedet og Trygge Barnehager i 2020-2021 eiendommer for til sammen 9 milliarder kroner. Salgssummen har ikke – som man kanskje skulle tro, siden dette er offentlig finansierte eiendommer - tilfalt barnehagen. I stedet er pengene sluset inn i «eierselskaper», som ikke har noe å gjøre med driften av barnehagen. Barnehagene sitter likevel igjen med en tung forpliktelse overfor kjøperen av eiendommene, nemlig plikten til å betale høy husleie i mange år fremover. LO vil oppfordre regjeringen til å undersøke om organiseringen av - og vilkårene ved - disse transaksjonene med salg av eiendommer, er i strid med barnehageloven eller annen lovgivning.

Videre mener vi at kapitaltilskuddet – som er ment å dekke kostnader til lokaler enten de eies eller leies – også fremover må gjenspeile at eiendommene allerede er helt eller delvis betalt av det offentlige. Kapitaltilskuddet bør derfor ikke oppjusteres i henhold til nivået på de inngåtte leieavtalene.

Oppsummering

LO vil også peke på at det er et paradoks at vi nå er i en situasjon hvor private aktører gis stor styring over barnehagesektoren, mens man i skolesektoren – gjennom den nye privatskoleloven - strammer betydelig inn på privates innflytelse over utviklingen av sektoren. Begrunnelsen er styrking av fellesskolen og at det ikke er behov for private profilskoler. De samme argumenter kunne man brukt for å svekke de private aktørenes styring av barnehagesektoren.

Oppsummert mener LO at de foreslåtte endringene er viktige skritt i riktig retning, men vi er fortsatt ikke i mål. Når barnehageeiendommer selges for milliarder er det på tide å gjøre store endringer i tilskuddene til denne sektoren. De private barnehagene er finansiert av fellesskapet og foreldre, og er ment til å sikre barnehager med høy kvalitet, ikke gi skyhøye inntekter til eiere og internasjonale investeringsfond.  

• Pensjonstilskudd skal dekkes etter kostnad, ikke sjablong som nå.  

• Det er også nødvendig å stille kommunene i stand til å fordele barn til offentlige barnehager. Det vil si at kommunen skal koordinere opptaket og fordele den samlede etterspørselen etter barnehageplasser på hhv kommunale og private barnehager etter lokale behov og preferanser. Kommunene må også sikres muligheten til å stille krav før tildeling av tilskudd og økt styring over barnehagestrukturen.
• LO mener at kapitaltilskuddet bør hensynta at eiendommene allerede helt eller delvis er betalt av fellesskapet.

Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer ulike virksomheter som driver barnehagevirksomhet, Norlandia-konsernet, samt flere av de største studentsamskipnadene (samskipnadene i Oslo/Akershus, Bergen, Stavanger, Sør-Øst-Norge, Ås og Østfold).  

Barnehagene skal bidra til at barna får en god start i livet, til sosial utjevning og lek og læring. De private barnehagene har historisk vært viktige for å oppnå full barnehagedekning og dermed positivt bidra til arbeidslinjen og likestilling, skape større mangfold i sektoren og bidra til kvalitetsøkning av tilbudet.

Spekter støtter forslag som innebærer mer transparens og åpenhet i barnehagesektoren. Men Spekter er uenig i forslaget om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt.

Spekter ber derfor om at nye innstrammingstiltak i barnehagesektoren, som krav om egne rettssubjekter, ikke gjennomføres før man har sett den samlede økonomiske effekten av alle tiltakene som er iverksatt de siste årene.    

Spekter har følgende kommentarer til forslaget:

Krevende økonomisk situasjon i barnehagesektoren

Departementet viser blant annet til rapporter fra Storbergetutvalget og Velferdstjenesteutvalget når de sier at lønnsomhetene for mange private barnehager er høy. Spekter vil minne om at disse rapportene baserer seg på regnskapsdata som er noe tilbake i tid. Effektene av nyere tiltak som bemanningsnormen og reduksjon i pensjonstilskuddet er ikke reflektert i tallene disse utvalgene har brukt. Den økonomiske situasjonen er langt mer krevende, også for de store aktørene, enn det som er lagt til grunn. Marginene i sektoren har de siste årene vært fallende. Derfor mener Spekter at det må gjennomføres en gjennomgang og oppdatering av de samlede økonomiske effektene av alle tiltakene som er iverksatt de siste årene.

Unødvendig med krav om egne selskaper for å få innsyn

Spekter er enige i at det bør være full åpenhet og innsyn i økonomien til barnehagene. Men mener det ikke er nødvendig med egne rettssubjekter. Dette kan for eksempel oppnås gjennom rapportering til BASIL-systemet (Barnehage-statistikk-innrapporteringsløsning). Det er allerede et krav om at hver enkel privat barnehage, herunder de barnehager som er registrert som underenheter, rapporterer inn opplysninger om inntekter og kostnader til BASIL Vi kan ikke se at et årsregnskap vil kunne gi ytterligere opplysninger utover det som allerede fremgår av denne innrapporteringen.

Unødvendig ressursbruk

Det er i forslaget anslått en engangskostnad på 61 mill kroner og 103 mill kroner i årlige merkostnader, som regjeringen ikke vil kompensere. Spekter har ikke kommentarer til de overordnede estimatene. Vi har fått anslått merkostnader på ca 150 000 kroner pr barnehage som merkostnad for å omdanne og drifte de barnehagene som i dag ikke er egne selskap. For regnskapsbransjen er nok dette gode nyheter. Forslaget innebærer at det overføres 100 mill kroner årlig fra barnehagesektoren til privat regnskapssektor.

Spekter mener dette er en svært uheldig bruk av offentlige midler, og som ellers kunne vært brukt til utvikling av et bedre barnehagetilbud.

Studentsamskipnadene har regnskapsføring som ivaretar behovet

For studentsamskipnadene oppfattes kravet om egne rettssubjekter som unødvendig. De har regnskap i dag som ivaretar dokumentasjonsbehovet. Behovet for innsikt og kontroll løses ved krav til regnskapsførsel og dokumentasjon av hva offentlig tilskudd og foreldrebetaling dekker for den enkelte barnehage. Samskipnadene har for eksempel i dag ulike regnskap for ulike tjenesteområder og i tillegg utarbeides egne segmentregnskap i enkelte enheter for å dokumentere at de ikke har konkurransevridende aktivitet. De dokumenterer at offentlige subsidier kun kommer studentene til gode uten at det er nødvendig å etablere egne rettssubjekter.

Behov for kryssubsidiering

Innenfor større barnehagevirksomheter vil det være noen barnehager som går i pluss og noen som går med underskudd. Det er derfor nødvendig og viktig å kunne «kryssubsidiere» mellom barnehager, slik det også gjøres mellom kommunale barnehager. Hvis hver barnehage må opprettes som et eget AS, vil det i prinsippet fortsatt være mulig, men det vil gi økning i ressursbruk som dreier innsats fra utvikling av tilbudet til økt byråkrati.

Bedre med en mellomløsning

Etablering av alle barnehager som selvstendige rettssubjekter er omfattende og ressurskrevende, og ikke nødvendig for å oppnå formålet. Den forrige regjeringen sendte på høring et forslag om en «mellomløsning» med krav om separate regnskaper for hver barnehage, uten at det etableres selvstendige rettssubjekter. Spekter mener dette er en bedre løsning enn å kreve at alle barnehager skal være selvstendige rettssubjekter. Samtidig vil vi påpeke at det ikke er ønskelig at det innføres nye krav til regnskap, revisjon og rapportering for studentbarnehager. Deres drift er allerede regulert av Studentsamskipnadsloven. De har som nevnt også regnskap i dag som ivaretar dokumentasjonsbehovet.

Ikke behov for å regulere låneopptak

Kunnskapsdepartementet foreslår et forbud for private barnehager mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak. På prinsipielt grunnlag mener Spekter det må være opp til de private aktørene selv å vurdere hvordan virksomhetene skal finansieres. Det vil også være en forskjellsbehandling mellom kommunale og private barnehager hvis obligasjonslån ikke skal være tillat for private barnehager, men fortsatt skal være mulig å ta opp for norske kommuner.

Barnehageforliket har vært en gedigen suksesshistorie. Stort mangfold av ulike tilbud, høy deltakelse og gjennomgående gode barnehager i en ryddig og seriøs sektor. Dette må utvikles videre, ikke bygges ned i arbeidet med fremtidens barnehagesektor.

Alle er tjent med en transparent barnehagesektor, der det er trygghet for at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode. Reguleringene som skal sikre innsyn og kontroll må være treffsikre, effektive og formålstjenlige.

PBL viser til at departementet, i tillegg til å legge frem forslagene i Prop. 82 L, er i gang med en større gjennomgang av finansieringen av private barnehager.

PBL mener politikernes behov for sterkere regulering og private barnehagers behov for forutsigbar og bærekraftig finansiering må resultere i endringer i regelverket som ruster sektoren for fremtiden:

• Myndighetene må sikres tilstrekkelig innsyn og kontroll
• Barnehagene må kunne organisere seg slik de mener er best for å utvikle kvaliteten i tilbudet
• Alle barnehager må sikres tilstrekkelig finansiering for å innfri nasjonale krav til kvalitet
• Prinsippene om likebehandling av offentlige og private barnehager, makspris og foreldrenes valgfrihet må ligge fast
• Nye reguleringer må ikke påføre barnehagene unødvendige kostnader som drar midler vekk fra barna

PBL har følgende innspill til forslagene i Prop. 82 L (2021-2022) og ber om at dette tas med når Stortinget skal behandle saken.

Krav om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt

PBL mener krav om selvstendig rettssubjekt er en uforholdsmessig inngripende regulering, og viser til at Kunnskapsdepartementet selv har slått fast at formålet om innsyn og kontroll oppnås ved krav til regnskapsmessig skille.

PBL mener krav om regnskapsmessig skille er en bedre løsning fordi et regnskapsmessig skille:

• er mer fleksibelt for myndighetene og gir godt innsyn og kontrollmuligheter
• er mindre kostnadskrevende å gjennomføre og tar færre midler vekk fra tilbudet til barna
• ikke rører ved organiseringen av barnehagen
• ikke fremprovoserer virksomhetsoverdragelser som kan svekke ansattes rettigheter
• vil ta mindre tid å få på plass og kan dermed innføres med virkning fra 1.1.2023
• kan settes opp som strengere enn dagens krav om BASIL-rapportering, i stedet for det mest radikale alternativet med de mest inngripende konsekvensene, som uansett må suppleres med justerte rapporteringsregler

PBL mener den økonomiske tilstanden i sektoren må bedres før Stortinget pålegger private barnehager nye, kostbare reguleringer.  

PBL mener det ikke er riktig at kostnadene ved innføring av krav om selvstendig rettssubjekt allerede er dekket gjennom administrasjonspåslaget, slik departementet hevder.

Det er ikke foreslått nok tid til å faktisk å gjennomføre utskilling til egne subjekter, dersom ikrafttredelse blir 1.1.2023.

Dersom Stortinget, mot formodning, vedtar krav om selvstendig rettssubjekt, må det gis en overgangsperiode på to år, i tråd med det som ble gitt friskolene.

Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak

PBL vil sterkt fraråde et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak. Et forbud vil:

• være et uheldig og unødvendig strengt tiltak, og kunne være driftskritisk for barnehager som sliter økonomisk.
• begrense mulighetene barnehagene i dag har til å skaffe nødvendig finansiering for drift og investeringer.
• kunne føre til at flere midler trekkes bort fra tilbudet til barna, for så å gå til renter og finanskostnader.

PBL viser til at det ligger innenfor revisors oppgaver å vurdere transaksjoner med nærstående knyttet til låneforhold, og at barnehageloven har et eksplisitt krav om at barnehagene kun kan belastes kostnader som gjelder godkjent barnehagedrift.

PBL viser til at forslaget om forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt, sammen med barnehageloven, gjør at hensikten med reguleringen oppnås. Dette var også departementets syn i 2019.

Dersom et slikt forbud likevel vedtas, mener PBL at ikrafttredelse 1.7.2022 ikke vil være mulig for sektoren å gjennomføre.

Forbud mot å drive annen virksomhet i rettssubjektet som driver godkjent barnehagevirksomhet

PBL støtter forslaget om at det som hovedregel er forbud mot å eie eller drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som driver barnehager.

Unntaksbestemmelsen er viktig. Det må sikres at barnehagene fremdeles kan bruke penger på å utvikle tilbud og metoder som kan føre til utvikling i sektoren.

PBL mener ikrafttredelse må settes samtidig med øvrige endringer i reguleringene.

Meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte og andre organisatoriske endringer

PBL støtter forslaget om meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte og andre organisatoriske endringer, med forbehold om at tidspunktet for at plikten skal oppfylles settes til etter at eierskiftet er gjennomført.

PBL vil komme tilbake til detaljene rundt dette i forbindelse med fastsettelsen av forskriften.

Krav om at barnehagens lokaler og utearealer skal være samlet

PBL støtter kravet om at lokaler og utearealer skal være samlet, med de unntak som er skissert.

Enkelte endringer i tilsynshjemlene i barnehageloven

PBL støtter endringene i tilsynshjemlene i barnehageloven.

EØS-regelverket

PBL mener at selv om offentlig barnehagedrift ikke omfattes av EØS-avtalens art. 61, så kan det ikke kategorisk slås fast at ikke reglene gjelder i forhold mellom private barnehager.

Andre forslag som er omtalt i Prop. 82 L

Tildeling av tilskudd til private barnehager

• PBL mener det vil styrke mangfoldet og foreldrenes mulighet til å velge barnehagen de ønsker for sine barn dersom det gjøres lettere for nye private barnehager å få tilskudd, samt at eksisterende barnehager bør få større frihet til å utvide sin drift.

Hjemmel for kommunen til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd

• PBL mener det ikke er anledning til å innføre lovbestemmelser som lar kommunen stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd.
• PBL merker seg at departementet vurderer i hvilken grad kommunene skal kunne prioritere noen barnehager foran andre, og styre finansieringen av de private barnehagene. PBL vil advare sterkt mot en økt forskjellsbehandling av barn og barnehager.

Hjemmel for å regulere overskuddslikviditet

• PBL støtter departementets konklusjon om å ikke regulere bruk av overskuddslikviditet.
• PBL mener et forbud mot å eie eller drive annen virksomhet i samme rettssubjekt vil legge en begrensning på hvilke disponeringer en barnehage kan foreta.
• PBL er enig i at barnehagens midler ikke skal utsettes for unødvendig tapsrisiko, men mener barnehagene ikke må hindres i å forvalte sine midler på en økonomisk rasjonell måte, til det beste for barna i barnehagen.

Kommunen kan holde dyre barnehager utenfor tilskuddsgrunnlaget

• PBL er kritisk til at det varsles utsendelse av et forslag til regulering på dette området som skal tre i kraft allerede 1.1.2023, løsrevet fra øvrige endringer i finansieringen.
• PBL mener forslaget om å la kommunene holde dyre barnehager utenfor tilskuddsgrunnlaget må sees i sammenheng med den øvrige gjennomgangen av finansieringssystemet som departementet er i gang med.
• PBL mener finansieringssystemet må likebehandle private og offentlige barnehager også i vurderingen av om økt satsing i enkelte områder skal utløse ekstra midler.

Om PBL

PBL (Private Barnehagers Landsforbund) er Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager, stiftet i 1993. Barns beste er grunnleggende for PBLs arbeid med å øke kvaliteten og verdiskapningen i våre medlemsbarnehager.

PBL har 2.100 medlemsbarnehager med om lag 35.000 ansatte. PBL-medlemmene driver barnehager over hele landet, i 215 forskjellige kommuner og er ulike i eierskap, størrelse og innhold. Siden 2014 har det vært en forutsetning for å være medlem i PBL, at barnehagen har en tariffavtale som også regulerer tjenestepensjonen.

Høringsuttalelse til Prop. 82 L: Endringer i barnehageloven

IKO – Kirkelig pedagogisk senter er et kompetansesenter innen religionspedagogikk i kirke, hjem, skole og barnehage.

IKOs barnehagekontor har 118 private barnehager som medlemmer, som alle har kristent, særlig livssynsformål etter Barnehagelovens § 1a. Om lag halvparten av barnehagene er menighetsbarnehager tilknyttet Den norske kirke, mens den andre halvparten er eid av ulike kristne trossamfunn, organisasjoner, stiftelser osv., og enkelte eies av barnehagekjeder og enkeltpersoner. Det store flertallet av medlemmene er enkeltstående eller eies av en liten, ideell aktør. Flertallet av barnehagene har vært drevet i over 30 år. 25 av barnehagene er rene åpne barnehager.

Vi gir vårt høringsinnspill på vegne av alle våre medlemsbarnehager.

Åpne barnehager

Departementet foreslår at barnehageeiere som har kun én åpen barnehage skal være unntatt fra kravet om at barnehagen skal være selvstendig rettssubjekt, at barnehagens lokaler og uteområder skal ligge samlet, og forbud mot annen virksomhet enn barnehage.

Departementet begrunner ikke hvorfor unntaket er begrenset til barnehageeiere med én åpen barnehage, og hvorfor barnehageeiere med to eller flere åpne barnehager skal falle inn under kravene. Lovforslaget er skrevet med ordinære barnehager som grunnlag. Driftsformen og tilskuddsordningene for åpen barnehage er såpass annerledes at lovforslaget ikke bør gjelde for noen av dem.

Samme unntaksbestemmelse var på høring i 2019. IKO eller andre høringsinstanser som kunne brukt muligheten til å omtale åpne barnehager, gjorde ikke det. Da var det viktigere for oss å argumentere mot hele kravet om at hver barnehage skal være selvstendig rettssubjekt, heller enn å nyansere unntakene.

Eksempler på barnehageeiere som rammes av kravet:

• KFUK-KFUM Øygarden eier tre åpne barnehager i Øygarden kommune: avdeling Fjell, avdeling Landro og avdeling Straume.
• Bergen domkirke sokn (menighet) eier to åpne barnehager i Bergen sentrum: Mariakirken åpen barnehage og Nykirken åpen barnehage.
• Stiftelsen Kirkens Bymisjon Bergen eier to åpne barnehager i Bergen kommune: Sentrum åpen barnehage og Språkstien åpen barnehage.

Felles for disse sju (og andre åpne barnehager under Kirkens Bymisjon) er at eierorganisasjonen (lokallaget av KFUK-KFUM, soknet, stiftelsen) er det ansvarlige rettssubjektet.

Om kravene og unntaket blir innført, må disse åpne barnehagene velge mellom to endringer:

• Enten opprette selvstendig rettssubjekt for hver av avdelingene, og dele opp ansattforholdet til ansatte som arbeider på flere avdelinger,
• eller slå sammen underenhetene til én underenhet, og vise til unntak fra kravet om at barnehagens lokaler må ligge samlet, jf. forslagets § 7b. Dette krever at kommunen opprettholder tilskudd til hver avdeling.

Å opprettholde dagens ordning, med to eller tre underenheter, vil ikke være et gyldig alternativ.

Disse åpne barnehagene vil derfor bli tvunget til en organisatorisk endring med konsekvens for økonomi og regnskap, uten at departementet har begrunnet hvorfor åpne barnehager skal omfattes av kravene.

Vi mener dessuten at det ikke er nødvendig at en barnehage med ordinære barnehageplasser i en avdeling og åpen barnehage i en annen avdeling skal ha disse to barnehageavdelingene samlokalisert.

Derfor fremmer IKO følgende forslag for komiteen:

Ny § 7 a, tredje ledd, bokstav c) skal lyde:

[Første ledd gjelder ikke for barnehageeiere som (…) eier]

c) utelukkende åpne barnehager, når disse ligger i én kommune.

Ny § 7 b, andre ledd, skal lyde:

Første ledd gjelder ikke for familiebarnehager, avdelinger som tilbyr åpen barnehage, og barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern, eier ordinære barnehager med til sammen færre enn tretti barn.

Ny § 23 a, tredje ledd, bokstav c) skal lyde:

[Første og andre ledd gjelder ikke for barnehageeiere som (…) eier]

c) utelukkende åpne barnehager, når disse ligger i én kommune.

Dette er vårt subsidiære forslag. Vårt primære forslag presenteres i neste del av høringssvaret.

I dagens barnehagelov er ikke åpne barnehager nevnt. Loven bør inneholde en definisjon av åpen barnehage. IKO legger derfor fram et løst forslag til saken, som er uavhengig av endringsforslagene i § 7 a og § 7 b:

Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag om endring av barnehageloven for å definere åpen barnehage som et pedagogisk tilbud regulert av barnehageloven med forskrifter, slik praksis allerede er i dag.

Utsett behandlingen til vi får helheten

Vårt primære forslag er at Stortinget utsetter behandlingen av forslaget til departementet legger fram en helhetlig modell for finansiering av private barnehager. Vi opprettholder forslaget vårt fra høringen i januar, om at ideelle barnehager skal unntas fra kravet om å være selvstendig rettssubjekt, uavhengig av størrelse.

Departementet viser til at 60 prosent av private barnehager allerede er selvstendige rettssubjekter. Vår del av feltet, livssynsbarnehager med høy andel ideelle barnehager, har en helt annen fordeling mellom ikke-selvstendige og selvstendige. To tredeler av våre barnehager er ikke selvstendige rettssubjekter.

Regjeringspartiene snakker om at de ønsker å ta vare på de ideelle barnehagene. Statistikken viser at barnehagetypen vår, med mange ideelle, likevel blir sterkere rammet av kravene.

Vi har 94 ordinære medlemsbarnehager. Av disse er:

• 36 enkeltstående menighets- eller organisasjonsbarnehager med sokn, forening eller stiftelse som eier og ansvarlig rettssubjekt
• 24 enheter av sammenslutninger av ideelle barnehager, hvorav 10 fra NLM-barnehagene AS
• 2 enheter av kommersiell sammenslutning av barnehager

Totalt 62 barnehager, to tredeler av våre ordinære medlemsbarnehager, er ikke selvstendige rettssubjekter.

De øvrige er:

• 11 ideelle aksjeselskaper
• 11 kommersielle eller uavklarte aksjeselskaper
• 6 registrert som «forening/lag/innretning»
• 3 stiftelser
• 1 samvirkeforetak (SA)

Totalt 32 barnehager, én tredel av våre ordinære medlemsbarnehager, er selvstendige rettssubjekter.

Statsråd Brenna sier at ekstrakostnadene ved å være selvstendig rettssubjekt er ment å bli dekket av administrasjonstilskuddet. Men ettersom det til nå ikke har vært et slikt krav, har det vært helt unaturlig for ikke-selvstendige barnehager å sette av deler av administrasjonstilskuddet på denne måten.

IKO mener at regjeringen foretar arbeidet med regulering av private barnehager i feil rekkefølge. Først kommer innstrammingene, med kutt i pensjonstilskudd og nå krav om selvstendige rettssubjekter. Lavere inntekter og høyere kostnader blir pålagt barnehagene før departementets varslede gjennomgang av hele finansieringssystemet. IKOs oppfatning er at Stortinget ikke kan godta at private barnehager blir mer tvunget mot større underskudd og fare for konkurser, før en helhetlig finansieringsmodell er på plass.

IKO ber Stortinget utsette behandlingen av disse innstrammingene, til Stortinget vet at finansieringsmodellen vil gjøre bærekraftig drift av ideelle barnehager mulig. Skjerpede krav til regnskap og revisjon må innebære høyere administrasjonstilskudd, finansiert av reduserte styringskostnader.

IKO legger derfor fram følgende forslag for komiteen:

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig forslag til regulering av private barnehager, hvor både de foreslåtte endringene i barnehageloven og ny finansieringsmodell kan bli vurdert og behandlet samlet.
• Forslaget skal inneholde en legaldefinisjon av ideelle barnehager. Ideelle barnehager skal unntas fra krav om å være selvstendige rettssubjekter, uavhengig av størrelse.

Dersom komiteen avviser dette forslaget, viser vi til våre subsidiære forslag i første del av høringsuttalelsen.

Forslaget om å definere åpen barnehage i loven, jf. første del, gjelder uavhengig av forslaget om selvstendige rettssubjekter.

Vennlig hilsen

Anne Birgitta Langmoen Kvelland, direktør IKO – Kirkelig pedagogisk senter

Asbjørn Gutubø Håkonseth, rådgiver

Utdanningsforbundet takker for muligheten til å gi innspill til komitehøring i Utdannings- og forskningskomiteen om høring i Prop. 82 L (2021-2022) Endringer i barnehageloven. 

Utdanningsforbundet støtter i all hovedsak departementets forslag. Departementet legger i sitt forslag opp til omfattende unntak fra de ulike reguleringene og Utdanningsforbundet er bekymret for at dette i sum vil redusere effekten av de foreslåtte endringene.

Utdanningsforbundet mener at det er nødvendig med flere endringer i reguleringen av de private barnehagene og er positiv til at departementet signaliserer at det vil komme flere endringsforslag senere.

Reguleringen av private barnehager må ha som mål at kvaliteten i tilbudet til barna blir best mulig. For å nå dette målet må private barnehager ha gode og stabile rammevilkår, samtidig som offentlig regulering sikrer at tilskudd og foreldrebetaling blir benyttet etter hensikten.  

Selvstendig rettssubjekt

Dagens regelverk sikrer ikke helt nødvendig innsyn og transparens i økonomien til de private barnehagene. Utdanningsforbundet er derfor glad for at det foreslåes å innføre et krav om selvstendig rettssubjekt. Utdanningsforbundet er enig med blant annet Norsk revisorforening som mener at kravet om selvstendig rettssubjekt kombinert med et forbud mot å drive annen virksomhet i rettssubjektet, skaper et klarere skille enn kun et regnskapsmessig skille. Når Utdanningsdirektoratet i sitt høringssvar mener at et krav om selvstendig rettssubjekt er en helt nødvendig forutsetning for å kunne føre effektivt tilsyn, mener Utdanningsforbundet dette viser at fordelene ved økt transparens, legitimitet og tilsyn overstiger kostnadene dette forslaget medfører for kjedene. 

I sitt forslag legger departementet opp til at om lag en av fire barnehager skal unntas fra kravet om selvstendig rettssubjekt. Utdanningsforbundet ser at det finnes hensyn som taler for at de minste barnehagene unntas fra et slikt krav, men er allikevel vel bekymret for at så omfattende unntak kan undergrave effekten av den foreslåtte endringen. Utdanningsforbundet mener derfor at det bør vurderes om unntaket bør utformes på en slik måte at færre barnehager blir omfattet.

Forbud mot å drive eller eie annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagen

Utdanningsforbundet støtter departementets forslag om å lovfeste at det som hovedregel ikke skal være tillatt å drive eller eie annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagen.

Utdanningsforbundet er bekymret for at departementet legger opp til for svake begrensninger av barnehagenes mulighet for å drive tilleggsvirksomhet. Utdanningsforbundet mener at eventuell tilleggsvirksomhet må støtte direkte opp under barnehagens formål slik som dette er definert i Rammeplanen og at forskriften eksplisitt må omtale hvilke unntak som eventuelt skal gjelde.

Departementet argumenterer for at et for strengt forbud mot tilleggsvirksomhet kan hindre at barnehagene har inntekter som kommer barna til gode. Salg av ulike tjenester fra barnehagene for å sikre ekstra inntekter til barnehagene er ikke innenfor barnehagens formål. Denne typen koblinger kan medføre at barnehagenes eiere får incitament til å bruke tid og ressurser på å skape inntekter istedenfor å skape et best mulig pedagogiske tilbud for barna.

Departementet argumenter videre for at tilleggsvirksomheten skal kunne utgjøre en mindre del av den totale virksomheten, slik som for friskolene. På grunn av størrelsen på aktørene som er involvert, kan en slik regulering bli lite effektiv. F.eks. vil 10 prosent av omsetningen, slik som for friskolene, innebære at barnehagene i de største kjedene kan ha en lovlig samlet tilleggsvirksomhet på flere hundre millioner kroner i året. Utdanningsforbundet kan derfor ikke støtte at «mindre del av virksomheten» defineres på samme måte som for friskolene.

Regulering av låneopptak

Utdanningsforbundet er i likhet med departementet bekymret for at enkelte aktører har store lån som påfører barnehagene og kommunene unødig høy risiko. Et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak vil bidra til å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode. Utdanningsforbundet kan ikke se at barnehager har et stort behov for tilgang til avanserte finansieringsordninger for å sikre midler til ordinær drift og investeringer i den enkelte barnehagen.

Samlet utearealer og barnehagens lokaler

Utdanningsforbundet støtter forslaget om å lovfeste et krav om at barnehagens lokaler og utearealer skal ligge samlet. Det er avgjørende at bestemmelsen om at hver barnehage skal registreres som selvstendig rettssubjekt ikke kan omgås. Vi er enige med departementet i at hver enhet som i realiteten er én barnehage, må oppfylle kravene til pedagogisk bemanning. Det er viktig at kravene som stilles i barnehageloven gjelder for den enkelte enhet og ikke samlet for flere hus/avdelinger som er lokalisert flere stedet. Denne lovbestemmelsen må også føre til en lovbestemmelse om at hver barnehage/ hvert rettssubjekt har egen styrer.

Utdanningsforbundet er opptatt av at barnehagen skal være trygg og pedagogisk forsvarlig, og vil i den forbindelse presisere betydningen av at barn i barnehagen tilbys et godt fysisk inne- og utemiljø. Barnehagens uteområde bør derfor ligge i umiddelbar tilknytning til barnehagens lokaler, og være til disposisjon for barnas aktiviteter. Dette vil kunne gi et mer oversiktlig miljø, samt redusere barnas ferdsel langs veier og lignende.

Utdanningsforbundet støtter ikke at dette kravet ikke skal gjelde for private barnehager som er unntatt fra kravet om selvstendig rettssubjekt, og viser til at alle barn har lik rett til et trygt og kvalitativt godt barnehagetilbud. En eventuell unntaksbestemmelse bør kun gjelde barnehager der det ikke er fysisk mulig med samlokalisering av inne- og utearealer.

Videre arbeid

Utdanningsforbundet vil understreke at de foreslåtte endringene ikke er tilstrekkelige til å løse de grunnleggende utfordringene i den private barnehagesektoren. De er fortsatt for store forskjeller i finansieringen mellom ulike kommuner, som gjør at barnehagene har ulike mulighet til å gi barna et godt barnehagetilbud.

Pensjonstilskuddet til de private barnehagene har fra og med 2022 blitt redusert. Utdanningsforbundet mener dette er et lite treffsikkert virkemiddel og oppfordrer derfor til at det arbeides videre med Storberget-utvalgets anbefaling om at barnehagene får dekket de faktiske kostnadene til pensjon.

Utdanningsforbundet støtter at departementet skal arbeide videre med forslagene i Storberget-rapporten. Det er viktig at det i det videre arbeidet legges vekt på hvordan man både kan sikre økt demokratisk styring av sektoren, samtidig som de ansatte i de private barnehagene sikres forutsigbarhet og reell medbestemmelse.  

Utdanningsforbundet støtter departementets vurdering om at små eller frittstående barnehager ser ut til å være i en spesielt krevende situasjon. Vi er derfor positive til at det signaliseres at situasjonen til disse barnehagene vil bli spesielt vurdert i det videre arbeidet.

Ann Mari Milo Lorentzen 

Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet 

NHO takker for anledningen til å gi innspill til høringen om endring i barnehageloven og viser også til høringsuttalelse fra NHO Geneo for ytterligere utdypninger. 

Regjeringen foreslår å innføre krav om at hver privat barnehage skal være et eget selskap, forbud mot å drive annen virksomhet og forbud mot å ta opp lån andre steder enn i bank. Regjeringens hovedbegrunnelse er at fellesskapets penger går til barnas beste og blir brukt på å gjøre barnehagene bedre og billigere. 

Vi støtter intensjonen om å gjøre barnehagene bedre. Det er viktig for barna, foreldrene og samfunnet. Investeringer i barns nåtid åpner mulighetene for barnas fremtid, med tanke på fremtidig utdanning, helse og etter hvert arbeid. Halvparten av alle barnehagebarn går i private barnehager. Samspillet mellom barnehageaktørene - kommunale, kommersielle og ideelle – har gitt oss nær sagt full barnehagedekning. Barnefamilienes tilgang på barnehageplass har vært en avgjørende faktor i å få flere i arbeid og har i så måte også vært et viktig likestillingstiltak. 

NHO ønsker en god og seriøs barnehagesektor. Det er i de private barnehagenes interesse med transparens, og vi anerkjenner kommunenes ønske om god kontroll og tilsyn med barnehagetilbudet. Vi understreker samtidig at kvaliteten i norske barnehager er god og at det er gjennomgående høy tilfredshet med de private barnehagene. Velferdstjenesteutvalgets hovedfunn viser at private aktører ikke sitter igjen med en urimelig høy fortjeneste og at pengene kommer frem og brukes etter intensjonen.  

Vi ønsker å bemerke noen forhold i forslagene som kan gjøre det mer byrdefullt å drive barnehage, og dermed ha motsatt virkning enn forslagenes intensjon. 

I en situasjon hvor kapasiteten nå er bygd ut, er det fornuftig at fokus dreies mer mot kvalitetsutvikling i barnehagesektoren, og at det gjøres en vurdering av om dagens regulering av sektoren er den mest hensiktsmessige for fremtiden. Like fullt understreker vi at den fremtidige reguleringen av barnehagesektoren må innrettes slik at den ikke reverserer kapasitetsutviklingen som gjorde barnehageforliket til en suksess. NHO opplever at mange barnehageeiere landet over er bekymret for de meldte innstramningene og endringene i rammebetingelser. Mangfoldet i sektoren er viktig for god kvalitetsutvikling, lokal tilpasning og valgfrihet for familiene. Investeringer i dette, krever forutsigbarhet og langsiktighet for barnehageeierne.  

Vi mener at behovet for å sikre effektivt og godt tilsyn med at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til formålet, kan oppnås uten et fordyrende og administrativt krevende tiltak som selvstendig rettssubjekt, som regjeringen foreslår. Vi anser regnskapsmessig skille og målrettet rapportering som en bedre og mer kostnadseffektiv løsning. Dette ivaretar i tilstrekkelig grad kravene til transparens, samtidig som en unngår vesentlig merarbeid som trekker ressurser fra det som ellers kunne ha vært brukt til å sikre et barnehagetilbud av høy kvalitet. 

Regjeringen viser til at det er stor variasjon i lønnsomheten til ulike typer barnehager og at egenkapital og gjeldsgrad er forskjellig. Slike forhold beror på bl.a. investeringstakt i utstyr, lokaler og kompetanse/bemanning og ulike driftsformer. Utviklingen viser imidlertid også at variasjonen har blitt mindre de siste årene, og at flere av de ulike driftsformene nå konvergerer mot lave driftsmarginer. Innføring av bemanningsnormer har bidratt til dette.  

På generelt grunnlag bør myndighetene tilstrebe mest mulig likebehandling mellom aktørene i sektoren. Tilsyn og kontroll må være risikobasert og ikke medføre uforholdsmessige kostnader for barnehageeierne eller være til hinder for de private aktørenes mulighet til å organisere sin virksomhet etter vanlige forretningsmessige kriterier.  

Videre er vi kritiske til at aktørene fratas mulighetene til å låne penger i den formen de finner mest hensiktsmessig. Vi mener de utfordringene ved lån som er nevnt i proposisjonen, kunne vært regulert ved å stille krav til låneopptak, i stedet for å stille krav til hvem som kan være långiver. 

Forbudet mot å drive eller eie annen virksomhet i barnehageforetak er, i alle fall langt på vei, logisk for å effektivisere påbudet om å skille ut barnehager i egne rettssubjekter – et forslag vi ikke støtter. Forbudet bør uansett ikke være absolutt. Det er gode grunner til at det åpnes for tilleggsvirksomhet av et visst omfang. 

Utfordringene med skille mellom ulike virksomheter i samme rettssubjekt viser seg også i kommunene. Når en kommune – som er et eget rettssubjekt – dels driver virksomhet i konkurranse med private, er det vanskelig å vite om denne virksomheten drives etter forretningsmessige prinsipper, eller om den blir subsidiert av øvrig kommunal virksomhet. Ved subsidiering får kommunenes virksomhet dermed et konkurransefortrinn. Dette tilsier i prinsippet at kommunale virksomheter som driver i konkurranse med private, opererer med skiller – selskapsrettslige, regnskapsmessige eller på andre måter – slik at det er mulig å etterprøve subsidier.  

Bedriftene ønsker å være en konstruktiv medspiller i å utvikle et best mulig barnehagetilbud. Neste fase av barnehageforliket bør derfor fokusere på kvalitetsbarnehager i hele landet gjennom godt offentlig-privat samspill.   Kompetente ansatte, gode barnehagebygg og et mangfoldig tilbud, er alle sentrale komponenter for en kvalitetsfokusert barnehagesektor. Dette tar private barnehager et sentralt ansvar i å sikre, men det krever forutsigbarhet og langsiktighet. Muligheten for et overskudd er helt nødvendig og bereder grunnen for investeringer i kvalitet og innovasjon i en fremtidsrettet barnehagesektor. 

Fagforbundets høringssvar Prop 82 L

Prop. 82 L kommer med forslag som omhandler endringer i regelverk for regnskap, rapportering og dokumentasjon for private barnehager, det er positivt.  Dagens situasjon med full barnehagedekning og stedvis overkapasitet krever et annet regelverk enn det som har vært for en oppbyggingsfase. Samtidig er erfaringer fra dagens finansieringssystem viktig å ta med seg når nytt regelverk skal utformes.

Det er bra at regjeringen raskt har kommet med forslag som vil styrke og forbedre mulighet for innsyn og kontroll i barnehagesektoren, og at Storberget-utvalget og Velferdstjenesteutvalgets arbeid legges til grunn.

Selvstendig rettssubjekt og forbud mot annen virksomhet

Fagforbundet har over tid støttet forslag om at alle private barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt og at det ikke skal være tillatt å drive eller eie annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagen.  I forslaget til endring i Barnehagelovens § 7a og § 23 a fremkommer også at det skal gjøres unntak for ordinære barnehager som har færre enn 30 barn, familiebarnehager med færre enn 10 barn og åpne barnehager.  

Fagforbundet mener at unntakene gjort i punktene a til c er en for vide unntaksbestemmelser.  Vi mener at Storberget utvalgets forslag om en grense på 20 barn bør innføres. Videre bør det i lovbestemmelsen (§7 a tredje ledd) presiseres at unntaket gjelder for barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern til sammen eier, osv. Altså slik at det klart kommer frem at samme person (nærstående mv) ikke kan eie flere barnehager som er unntatt fra kravet om selvstendig rettssubjekt. At departementet er i gang med et større arbeid for å se på finansieringssystemet for private barnehager er bra. En utredning som ser nærmere på konsekvenser ulike regelverksendringer har for de minste barnehagene er viktig. Imidlertid mener Fagforbundet det er bedre å legge nivået lavere en foreslått og alternativt justere utfra ny kunnskap som måtte framkomme.

Unntaksbestemmelser er krevende å håndtere ved tilsyn og øker kontrollkostnadene En hovedregel med færrest mulige unntak er derfor av stor verdi for å redusere styringskostnader og unngå at aktørene tilpasser seg på en måte som ikke fremmer barnas beste.

Fagforbundet mener det er særdeles viktig at det innføres et krav om selvstendig rettssubjekt for å oppnå bedre innsyn og kontroll - eneste alternativ. Innføringen er også viktig for andre reguleringer samt for foreldre og ansattes muligheter til å vurdere den enkelte barnehages økonomiske situasjon.

Forbud mot å ta opp lån andre steder enn i bank

Fagforbundet støtter forslaget om at private barnehager ikke kan ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak, da det vil begrense den finansielle risikoen ved barnehagevirksomheten og markedskonsentrasjonen som har blitt realisert ved oppkjøp, som igjen har blitt finansiert gjennom blant annet obligasjonsmarkedet. Det vil også bidra til lavere finansutgifter samlet sett for norske private barnehager. Penger som kunne vært benyttet til barna.

Meldeplikt ved salg og andre organisatoriske endringer

Innføring av meldeplikt ved salg og andre organisatoriske endringer er et godt første skritt for å gi kommunen mulighet til å ivareta sitt ansvar som barnehagemyndighet og ansvarlig for at alle barn skal ha mulighet til barnehageplass. Imidlertid har kommunen behov for flere verktøy for å kunne ivareta sitt ansvar. Det er vesentlig at kommunene får mulighet til å sikre barnehageplassene og videreføring av drift samtidig som ansattes arbeidsplass og arbeidsvilkår blir ivaretatt.

Andre områder

Fremlagte Proposisjon gjør viktige grep for å bringe barnehagesektoren i riktig retning. Fagforbundet ønsker også søkelyset på andre områder med behov for endring i nær fremtid. Målet må vær en mer enhetlig barnehagesektor, hvor ansvar og forpliktelser for private barnehager er som for de kommunale barnehagene. Her nevnes spesielt krav til å ha lærlinger samt en økt andel fagarbeidere.

Pensjon
Private barnehager må få tilstrekkelig med midler til å gi de ansatte gode pensjonsordninger. Det er fortsatt en for stor andel private barnehager som ikke har ordninger som tilsvarer kommunal pensjon. En finansiering av pensjon som gir et insitament til å fremforhandle gode pensjonsavtaler er derfor vesentlig.

Derfor mener Fagforbundet at pensjon etter regning / kostnadsdekning er den ordning som gir det korrekte tilskuddet, og som også sikrer at midler gitt til formålet blir brukt til formålet. Samtidig er dette en lite byråkratisk ordning med forutsigbare ramme for de private aktørene. Ordningen vil også medføre at tariffområde ikke velges på bakgrunn av økonomiske forhold med mål om økonomisk gevinst på bekostning av ansattes pensjonsavtaler. Dagens ordning skaper uro i sektoren, og Fagforbundet mener at en endring til kostnadsdekning bør komme allerede i Statsbudsjettet for 2023.

Koordinert opptak

Fagforbundet mener det i dag er det et demokratisk underskudd i barnehagesektoren.  Som et av flere tiltak er det behov for en helhetlig vurdering av hvor barnehageplassene skal være. Derfor støttet Fagforbundet Storberget – utvalgets forslag om at barnehagemyndigheten får plikt til å tilpasse kapasiteten lokalt. Et myndighetsstyrt opptak til alle barnehager vil bidra til jevnere fordeling av kapasitet i sektoren, mer effektiv ressursbruk og forutsigbarhet, og vil legge til rette for økt samhandling. Den enkelte kommune må få mulighet til å beslutte hvordan sin barnehagesektor skal utvikles.

Eiendom

I den senere tid har det vært en rekke oppslag i media om salg av bygninger brukt til barnehage og finansielle forhold i denne sammenheng. Dette bekrefter behovet for en grundig gjennomgang av det regelverk som i dag gjelder for denne type bygninger. Samtidig er det behov for regulering av midler gitt til å dekke husleie i den enkelte barnehage som i dag leier sine bygg. Telemarksforsking har i sin rapport «Kostnader i barnehager 2020» kommet frem til at det meste av veksten i husleie kan knyttes til kjeden Læringsverkstedet. Som en konsekvens av at barnehagene er skilt ut i eget driftsselskap, har husleie erstattet avskrivninger og økningen i husleie for kjedens barnehager er nær tre ganger reduksjonen i avskrivninger.

Konsekvensen er at den enkelte barnehage benytter en stor andel av sine tilskudd til husleie. Midler som burde vært brukt til beste for barna.

Fagforbundet mener det er viktig at dagens kapitaltilskudd tilpasses dagens situasjon og reguleres slik at mulighet for at kapitaltilskuddet kan fastsettes lokalt av kommunen gjeninnføres. Der det også er mulig å benytte andre modeller som selvkost eller markedsmessig leie slik Storberget – utvalget foreslo.

Vi er utålmodige – det haster

Fagforbundet mener at foreslåtte endringer i Prop. 82 L er flere steg i riktig retning, men at det fortsatt er en vei å gå. Vi venter i spenning på neste skritt som vi mener må komme så snart som mulig. Dette for å gi:

• Forutsigbarhet for ansatte i private og kommunale barnehager
• Forutsigbarhet for barnehagesektoren
• Økt demokratisk styring og kontroll med sektoren
• Sikre at midlene blir brukt på barnehagedrift og tiltenkt formål
• Sikre at alle som driver barnehage har et helhetlig ansvar for sektoren

Dagens regelverk gir et demokratisk underskudd i kommunenes styring av sitt eget ansvarsområde. 

Regelverket er sentralt utformet og overlater lite styring med sektoren til det lokale selvstyre. Det sentrale lovverket bestemmer både tjenestens innhold og nivået på finansiering.

Kommunen må få en reell mulighet til å styre lovpålagte barnehagetjenester. I dag er det ikke symmetri mellom rettigheter og plikter for private barnehager, og kommunene har få muligheter til å gjøre satsinger ut fra lokale prioriteringer.

For å oppnå økt kommunalt handlingsrom må muligheten til lokale forskrifter vurderes, og derigjennom gi kommunen mulighet til å velge finansieringsform selv. Kommunene må få mulighet til å stille vilkår samt styre og planlegge sin barnehagekapasitet.

Barnehagesektoren er etter vårt syn en av de mest vellykkede eksemplene på at private og offentlige virksomheter sammen kan løse samfunnets utfordringer. Siden barnehageforliket i 2003 har vi sett tidenes kapasitetsutbygging av barnehager. Dette har ført til at barnehager i dag er et universelt velferdsgode for småbarnsfamilier. Dette har igjen bidratt til økt kvinnelig yrkesdeltakelse og kvinner kan i dag delta i yrkeslivet i like stor grad som menn.

Halvparten av barnehagene er drevet av private. Det er en sektor som er godt regulert, og har gode lønns- og arbeidsvilkår. Over 95 prosent av barnehagene er omfattet av en tariffavtale.

Og vi har private, langsiktige aktører som har tatt på seg et stort ansvar ved å arbeide med kontinuerlig kvalitetsutvikling som kan bidra til å drive kvaliteten i hele sektoren fremover, slik at småbarnsforeldre i dag trygt kan sende barnet sitt i barnehagen og vite at de går i barnehager av høy kvalitet.

Vi er enig i at det er viktig med åpenhet og transparens, og at det må være god kontroll med at offentlige tilskudd og foreldrebetaling brukes i tråd med lovens formål. I det store og det hele er vi enig i regjeringens forslag til endringer i barnehageloven. Likevel har vi et par merknader til noen av forslagene.

Vi er opptatt av likebehandling i sektoren. Ikke bare likebehandling av private og kommunale barnehager, men også likebehandling av de private aktørene. Vi ønsker en utvikling der private aktører som er organisert som AS eller kjede likebehandles med andre aktører i sektoren, slik at det ikke blir en utvikling der det skal være en hemsko å være et AS eller en del av en kjede. Sektoren består i dag av eiere med langsiktig perspektiv på sin virksomhet. Dette er en styrke for sektoren. Skal dette fortsette, må rammevilkårene være gode og forutsigbare for alle aktører.

Kapittel 2 i lovforslaget omhandler relevante rapporter og utredninger. Her vises det til NOU 2020: 13 Private aktører i Velferdsstaten, dvs. Velferdstjenesteutvalget. I kapitlet fremkommer det blant annet: Utvalget finner videre at barnehagesektoren er den mest lønnsomme sektoren for private aktører som produserer offentlige velferdstjenester. Vi gjør oppmerksom på at tallene som brukes i denne rapporten er fra 2018, altså før kostandene til bemanningsnorm slo inn. Resultatgraden har gått drastisk ned på de årene som er gått, og vi ber om at komiteen benytter de nyeste tilgjengelige dataene når de skal beskrive økonomien i sektoren. Blant annet har Telemarksforskning levert tall til utdanningsdirektoratet som inneholder tall fra 2020.

Side 75 i denne rapporten:  https://www.telemarksforsking.no/ny-rapport-om-okonomien-i-barnehagesektoren/

Innspill til de enkelte lovforslagene:

Krav om at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt 

Vi er opptatt av at sektoren ikke påføres unødvendige kostnader og byråkrati. Derfor mener vi, slik vi tok til orde for i høringen om regnskapsmessig skille, at det er tilstrekkelig å innføre et regnskapsmessig skille mellom barnehager som tilhører samme rettssubjekt.

Forbud mot å drive annen virksomhet i rettssubjektet som driver godkjent barnehagevirksomhet

Vi støtter forslaget om at det som hovedregel er forbud mot å eie eller drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som driver barnehager, og at tilleggsaktiviteter skal være beslektet og utgjøre en begrenset del av virksomheten. Vi mener reglene som innføres bør være like for alle barnehager, uavhengig av størrelse og eierskap.

Vi har ingen merknader til de øvrige foreslåtte lovendringene.

Hovedorganisasjonen Virke representerer mer enn 25.000 virksomheter, deriblant et stort antall studentsamskipnader. En studentsamskipnad er en privat stiftelseslignende organisasjon regulert av lov om studentsamskipnader med tilhørende forskrifter. Studentsamskipnadene tar seg av studenters velferdsbehov og står for organiseringen av velferdstilbud som studentboliger, kantiner, studentkafeer, studenthelsetjenester, studentidrett, opplysningsvirksomhet og studentbarnehager. Alt for å sørge for god studentvelferd som skal bidra til god gjennomføring av studiene.

Overskudd i en studentsamskipnad tilbakeføres til driften, slik at denne kan benyttes til opprettelse av nye, eller subsidiering eller utbygging av allerede eksisterende, velferdstilbud. Studentsamskipnadene tar ikke ut utbytte, og alt overskudd i en studentsamskipnad tilbakeføres til virksomheten med det formål å bidra til studentvelferd.

En studentsamskipnad ledes av et styre. Styret består av representanter fra utdanningsinstitusjonene og ansatte i samskipnaden. Studentene har flertall og full råderett over styret. Studentsamskipnadene står under tilsyn av Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen, som kontrollerer revisorgodkjent regnskap.

Endringer i barnehageloven

Virke har forståelse for flere av de foreslåtte endringene i eksiterende barnehagelovgivning. Når det gjelder studentsamskipnadenes barnehager er disse omfattet av særlovgivning. Samskipnadenes organisering og formål ivaretar allerede de behov som regjeringen ønsker å oppnå. Samskipnadene må typisk omfatte de «virksomheter» som nevnes ovenfor for å ivareta selve formålet, som er nødvendig velferd for studentene. Studentsamskipnadene organiserer seg som ett rettssubjekt med ovennevnte formål. Innenfor en studentsamskipnad er det typisk flere barnehager, kantiner, helsetjenester, treningssentre osv.

Flere av forslagene til endringer i barnehagelovgivningen er i strid med formålet med en studentsamskipnad. Dette gjelder f.eks. forslaget om forbud mot å eie eller drive annen virksomhet enn barnehage. Videre vil forslaget om eget rettssubjekt eller regnskapsmessig skille være på tvers av hvordan en studentsamskipnad reguleres og drives i dag for å sikre studentenes velferd.

Virkes primære standpunkt er at studentsamskipnadene allerede er gjennomregulert i særlovgivning. De er styrt og kontrollert etter særskilte regler på en grundig og riktig måte, for å ivareta formålet om best mulig studentvelferd. Den gjennomregulerte og kontrollerte gode driften av studentsamskipnadene må ikke ødelegges i en ny lovgivning som tar sikte på bedre kontroll, begrensninger og motvirkning av uheldige utslag i helkommersielle barnehager. Denne type utfordringer eksisterer ikke i barnehagene drevet av studentsamskipnadene.

Oppsummert:

• Studentsamskipnader er gjennomregulert i særlovgivning.
• Studentsamskipnader tar ikke ut utbytte.
• Studentsamskipnadene er underlagt og under direkte kontroll av Kunnskapsdepartementet og står under tilsyn av Riksrevisjonen.
• Det leveres revisorbekreftet regnskap til Kunnskapsdepartementet.

Negative konsekvenser

Studentbarnehager er lagt opp på beste måte for å ivareta de behov som vil være hos studenter og deres barn. Studentbarnehager er svært populære hos studentene, både på grunn av kvalitet og spesiell tilpasning til barnehagebehovene som vil være under studiene. Studentsamskipnadene må fortsatt kunne prioritere samarbeid innen høyere utdanning, f.eks. ved å legge til rette for åpningstider tilpasset studentenes behov, muligheten for å ta inn studenter fremfor lærlinger, inntak midt i semestret, mulighet til å drive med overskudd da det ikke tas utbytte og alt overskudd tilbakeføres og at de fortsatt må kunne ha de virksomhetene innen sin studentsamskipnad som er nødvendig for studentenes og barnas velferd.

Et krav om eget rettssubjekt eller regnskapsmessig skille vil gå på tvers av hva en studentsamskipnad er. Dersom det innføres en rekke regler for å hindre uheldige utslag i helkommersielle barnehager (konsern) som ødelegger hvordan en studentsamskipnad drives, vil et sannsynlig resultat bli at studentsamskipnadene heller avvikler alle sine meget godt drevne barnehager. Det vil i så fall være svært uheldig og ha vidtrekkende negative konsekvenser.

Virkes anbefaling

Virke ber om at barnehager drevet av studentsamskipnader ikke omfattes av de ovennevnte foreslåtte endringene i barnehageloven. Eventuelle behov for endringer når det gjelder drift av studentbarnehager må i så fall gjennomføres i særlovgivning for studentbarnehager. Virke er ikke kjent med at det på noe tidspunkt har vært signalisert, eller langt mindre vært foreslått, et slikt behov fra noe politisk parti eller regjeringen.

Med vennlig hilsen

Stein Johnsen                                                                                                       Morten Skauge

Bransjedirektør                                                                                                    Fagsjef politikk

Virke Service                                                                                                       Hovedorganisasjonen Virke

Behov for økt offentlig innsyn og kontroll

KS mener det er positivt at regjeringen foreslår endringer i regelverket for regnskap, dokumentasjon og rapportering for private barnehager. Dagens regelverk legger ikke tilstrekkelig til rette for at tilsynsmyndigheten kan vurdere om barnehagene oppfyller kravene til bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling. Vi vil samtidig påpeke at det er viktig for kommune- og barnehagesektoren at alle endringer om regulering og finansiering av private barnehager ses i sammenheng og vil oppfordre Stortinget til å finne sammen om helhetlige løsninger som kan stå seg over tid.

For KS er det viktig at kommunen og lokalpolitikere kan være trygge på at kommunale midler bevilget til barnehage brukes til formålet. Krav til selvstendig rettssubjekt, med forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt vil være et godt grep for å sikre dette. I flere runder med høringer, på bakgrunn av ulike rapporter, er det tydelig at et slikt krav til organisering vil gi best transparens, åpenhet og kontroll med bevilgede midler. En slik type regulering vil også gi foreldre, ansatte og andre innsyn i relevante regnskapsdata om barnehagen.

I budsjettavtalen mellom SV og regjeringen omtales gjeninnføring av kommunens mulighet til å føre tilsyn med økonomien i private barnehager. Det vil være svært positivt dersom kommunen igjen får hjemmel til å kontrollere at tilskudd de utbetaler går til det formålet det er tiltenkt.

Utdanningsdirektoratet som har hjemmel for og ansvar for å føre tilsyn med økonomien med private barnehager uttaler følgende i sitt høringssvar til regnskapsmessig skille: [] organisering som egne rettssubjekter er en nødvendig forutsetning for et effektivt og handlekraftig tilsyn, fordi egne rettssubjekter har: krav til skriftlige avtaler mellom egne juridiske enheter, gir oversikt over samhandling og krav om at handler med nærstående skal kunne sammenlignes med markedet

Videre uttaler Utdanningsdirektoratet at krav til selvstendig rettssubjekt gir:

• høyest sporbarhet for hvilke midler som er brukt på hva i hvilken barnehage
• fullstendig oversikt over gjeld og eiendeler
• tydelig ansvarsplassering, herunder registrering i Brønnøysund
• økt standardisert rapportering, økt sammenlignbarhet med andre sektorer, muligheter for «once-only» rapportering
• best oversikt over eventuell annen virksomhet
• god oversikt over uttak av verdier ved overskudd

Regnskapsmessig skille er vurdert å ha lavere kostnader for private barnehager som i dag er organisert som underenheter i andre selskap. Samtidig må dette vurderes opp mot behovet for transparens og kontrollmuligheter for det offentlige.

KS vurderer det også slik at man totalt sett får en langt bedre oversikt over økonomien i de private barnehagene med krav om selvstendig rettssubjekt. Dette vil utover muligheten for kontroll bidra til at man nasjonalt og lokalt kan gjøre bedre vurderinger av økonomien i private barnehager samlet og hver for seg. Dette kan føre til bedre og mer treffsikker finansiering av private barnehager enn det som mulig med dagens rapportering og regnskapskrav.

Som det påpekes i proposisjonen er ikke barnehagens størrelse avgjørende for risiko for brudd på kravene til bruk av tilskudd og foreldrebetaling. Det varsles samtidig at unntaksreglene skal vurderes på nytt når nytt finansieringssystem er på plass. Hyppige regelverksendringer har vært en av hovedutfordringene med dagens finansieringssystem. Derfor mener KS unntaksreglene som foreslås er for omfattende (gjelder ca. 27 prosent av de private barnehagene).

KS støtter at det innføres forbud mot lån utenom finansforetak som en del av en helhetlig gjennomgang av reglene som skal sikre at kommunale tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode. KS savner en grundigere vurdering og begrunnelse for hvorfor dette kun skal gjelde nye lån.

Meldeplikt

KS er positive til en meldeplikt til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved organisatoriske endringer i private barnehager. Dette vil gi kommunene noe bedre oversikt og mulighet til å ivareta sitt ansvar for tilstrekkelig kapasitet og øvrige plikter i barnehageloven. KS vil komme tilbake med innspill til forskriften, slik at plikten sikrer tilstrekkelig innsyn, forutsigbarhet og oversikt for kommunene.

Tilsyn med kommuner og private barnehager

KS støtter at Utdanningsdirektoratet får tilsynshjemmel med internkontroll etter kap V (Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager mv.)

Når det gjelder statsforvalterens hjemmel til å føre tilsyn med kommunens plikt til å sikre likeverdighet vil KS gjenta argumentasjonen fra vårt høringsinnspill som er gjengitt i forslaget. KS mener prinsipielt at det er behov for redusert statlig kontroll og tilsyn med hvordan kommunene løser sine oppgaver. Kommunene er selvstendige, offentlige organ under folkevalgt styring, og statlig styring og kontroll fører til administrativt merarbeid som tar tid og ressurser fra kvalitetsutvikling og andre viktige oppgaver.  KS viser til at statsforvalteren har hjemmel for å føre tilsyn med kommunedirektørens plikt til å føre internkontroll, og etterlevelse av plikten til å sikre likebehandling og uavhengighet bør etter KS sitt syn inngå i internkontrollen. KS er bekymret for at statsforvalterens tilsyn med kommunens plikt til å sikre likebehandling og uavhengighet i større grad blir tilsyn med hvem som utfører oppgavene enn om disse utføres på en måte som ivaretar tilliten til kommunens upartiskhet, i tråd med bestemmelsens intensjon.

Vi ber med bakgrunn i denne bekymringen Stortinget presisere at det er kommunens organisering av oppgavene den har som barnehagemyndighet som det eventuelt skal føres tilsyn med, ikke hvilke personer som utfører dem.

Mulighet til å holde de dyreste barnehagene utenfor tilskuddsgrunnlaget

KS er positive til at muligheten til å holde de dyreste kommunale barnehagene utenfor tilskuddsgrunnlaget gjeninnføres. Den tidligere ordningen var lite treffsikker. KS vil bidra inn i arbeidet med å vurdere nivået på prosentsatsen og den øvrige innretningen på forskriften slik at denne får praktisk betydning der hvor kommunene enten opprettholder et desentralisert barnehagetilbud med små enheter eller har ekstra satsinger i særlige utsatte områder som fører til høyere kostnader. Dette vil gi kommunene bedre muligheter til å utforme et barnehagetilbud tilpasset lokale forhold og behov.

Både Storberget-utvalget og Velferdstjenesteutvalget vurderer at det er typer av kostnader i kommunale barnehager, som ikke er fulgt av økte utgifter i private barnehager. Fremtidig finansiering bør åpne for at kommunen kan vurdere å holde disse kostnadene utenfor tilskuddsberegningen. Dette kan for eksempel være kostnader forbundet med deltidstilbud og tiltak i levekårsutsatte områder. Større skjønnsmessig vurdering av kostnader til ordinær drift vil gi større symmetri i kommunale tilskudd og lovpålagte oppgaver og lokale krav.

Andre forslag berørt i proposisjonen

KS er ellers positive til de øvrige signalene i forslaget og understreker behovet for en hjemmel som gir kommunen mulighet til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle. KS viser til at det er et lokalpolitisk ønske i mange kommuner å prioritere små enkeltstående og ideelle barnehager, og mener kommunene må ha handlingsrom til dette. Det er derfor positivt at regjeringen understreker at den vil gi kommunene større mulighet til å styre finansieringen av de private barnehagene.

KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige og ideelle virksomheter har over 450 medlemsvirksomheter, deriblant alle arbeidsgiverne i Den norske kirke. Våre medlemmer driver til sammen 54 barnehager, hvorav 37 er ordinære og 17 er åpne. Alle disse er ideelt drevet og har særskilt kristent formål, og går som oftest under betegnelsen menighetsbarnehager.

Helt siden regjeringen Solberg varslet at en ny regulering av den private barnehagesektoren var på trappene for flere år siden, har vi hatt en positiv forventning til dette. Det har vært gjentatt av både daværende og sittende regjering at det er viktig å ivareta et mangfold i sektoren, og at ny regulering derfor skulle bedre rammebetingelsene for enkeltstående, små og ideelle aktører. I Hurdalsplattformen skriver regjeringen:

Regjeringa vil gi små privateide og ideelle barnehagar betre rammevilkår og blant anna gi kommunane moglegheit til å prioritere desse barnehagane (s. 51).

Med dette som bakteppe, vil vi herunder kort kommentere hvordan forslagene til endringer i barnehageloven vil slå ut for våre medlemsbarnehager.

1.      Forslag om at hver enkelt barnehage må være selvstendig rettssubjekt

Dette forslaget skaper utfordringer for menighetsbarnehagene. Om lag 25 av våre medlemmers barnehager er direkteeid av sokn i Den norske kirke; barnehagene er en del av soknets virksomhet. Dette har dype historiske røtter. De fleste menighetsbarnehagene ble startet på 1970- og 80-tallet, som svar på forespørsler fra kommunene.

Dersom disse barnehagene må virksomhetsoverdras til et nytt aksjeselskap, vil det i utgangspunktet medføre større avstand mellom eier og barnehage, og føre til at flere sokn nok vil vurdere å legge ned barnehagen. I tillegg er tiltaket fordyrende, og departementet selv har tidligere foreslått at å innføre et regnskapsmessig skille vil være like effektivt for å oppnå større transparens.

2.      Forslag om forbud mot annen virksomhet

Dette forslaget er problematisk av samme årsak som det første. Sokn som ønsker å drive barnehagen som en integrert del av soknets virksomhet, vil bli tvunget til å skille ut barnehagen og virksomhetsoverdra de ansatte.

Vi foreslår derfor at begge disse forslagene ledsages av et unntak for ideell virksomhet. Dette fordi formålet med forslagene er å unngå at barnehagevirksomheten blir en profittkilde for større private selskaper som driver med mange andre ting. Men for alle våre medlemmer, er barnehagen kun en ideell virksomhet, og alt overskudd går tilbake til barnehagen.

3.      Forslag om meldeplikt ved nedleggelse

KA ser ingen problemer med at barnehager som skal selges eller legges ned får meldeplikt til kommunen om det forestående. Det vi derimot vil understreke viktigheten av, er at kommunen ikke får forkjøpsrett. Dette fordi en kommune aldri vil drive en barnehage med særskilt kristent formål etter barnehagelovens § 1 a. Dermed vil enhver menighetsbarnehage som blir overdratt til kommunen, opphøre å være en barnehage med kristent formål.

Kommunal forkjøpsrett frykter vi ville blitt en kilde til ensretting i sektoren, ved at kommunene sakte ville kunnet overtatt de barnehagene som kunne fortsatt som 1 a-barnehager, ved at de kunne blitt solgt til andre aktører som driver slike.

4.      Åpne barnehager

De fleste av forslagene i proposisjonen gir unntak for barnehageeiere som driver én åpen barnehage. Men noen steder, som i Bergen, driver en menighet to åpne barnehager, og har ansatte som jobber i begge. Dersom ikke unntaksbestemmelsen utvides, vil slike ideelle eiere av åpne barnehager bli tvunget ut i en dyr omorganisering, hvor taperne blir de ansatte, som får stillingene sine delt opp mellom flere arbeidsgivere.

Vårt forslag

Proposisjonen viser til en nesten gjennomgående unntaksbestemmelse. Vi foreslår å endre denne noe, for å dempe konsekvensene for ideelle aktører og åpne barnehager:

Departementet foreslår å unnta barnehageeiere som etter egne vedtekter ikke kan ta ut utbytte av driften og reinvesterer alt overskudd i barnehagen, eller som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern, eier ordinære barnehager med til sammen færre enn 30 barn. I tillegg unntas eiere av familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn og eiere av åpne barnehager.

Oppsummering

Vi undrer oss over sammenhengen mellom sitatet fra regjeringsplattformen i dette innspillets innledning, og de foreslåtte lovendringene. Det er rett og slett ingenting av det som er foreslått som vil gjøre det bedre for ideelle aktører å drive barnehager. Tvert imot, det foreslås harde tiltak som vil ramme alle private barnehager likt – inkludert ideelle.

Vi tror at dersom dette forslaget blir lov, uten våre foreslåtte endringer i unntaksbestemmelsene, vil det føre til at mange enkeltstående og ideelle barnehager vil bli lagt ned i årene som kommer.

Vennlig hilsen

KA

Marit Brandt Lågøyr
Direktør, avdeling for sektorpolitikk og styring

Jens A. Bjelland
Spesialrådgiver

Høringsuttalelse PROP. 82 L, endringer i barnehageloven (selvstendig rettssubjekt, forbud mot annen virksomhet, meldeplikt m.m.)

Høringsuttalelse fra NLM-barnehagene AS med datterselskapene Frøyland barnehage AS, Fridahuset AS, Lilleval AS og NLM-barnehage i Øygarden AS.

NLM-barnehagene AS består av 35 avdelingsbarnehager drevet med kristent formål. Selskapet eies av Norsk Luthersk Misjonssamband.  Barnehagene blir drevet som aksjeselskaper, men er ideelle. Det er vedtektsfestet at det ikke utbetales utbytte til eier. Det føres driftsregnskaper avdelingsvis som konsolideres i ett felles offisielt regnskap.

Forslag til endringer i barnehageloven:

Krav om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt

Departementet foreslår å lovfeste at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt.

NLM-barnehagene vil sterkt advare mot krav om innføring av egne juridiske enheter. Det vil tjene revisorbransjen, regnskapsbransjen og advokater. Det vil føre til større administrative utgifter og økt administrasjon knyttet til styrearbeid. Vårt regnskapsbyrå har gjort et anslag på hva det vil koste oss dersom forslaget om egne juridiske enheter blir vedtatt. For oss ser det ut for at det vil være ca. kr 5 millioner mindre til barna, eller ca. kr 140 000 pr barnehage. Det er særlig regskapskostnadene som vil øke. Det er penger vi svært gjerne skulle brukt til å gi barna et enda bedre tilbud.

NLM-barnehagene støtter forslaget til krav om regnskapsmessig skille mellom private barnehager som drives i samme rettssubjekt. Vi er for et regelverk som sikrer transparens og innsyn i barnehagenes økonomi. Vi mener at dette vil kunne bli ivaretatt ved utvidet rapportering av årsregnskap.

Krav om egne juridiske enheter vil svekke de ansattes rettigheter ved nedbemanning og eventuelt nedleggelse av barnehager.

Videre mener vi at departementets forslag om at lovendringen skal tre i kraft fra 1.1.2023 blir for tidlig. Vi har behov for en lengre overgangsperiode for å planlegge og gjennomføre en slik omorganisering.

Forbud mot å drive annen virksomhet i rettssubjektet som driver godkjent barnehagevirksomhet

Departementet foreslår å lovfeste at det som hovedregel ikke skal være tillatt å drive eller eie annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagen. Departementet foreslår videre å lovfeste at barnehagen kan drive eller eie tilleggsvirksomhet som er nært knyttet til barnehage virksomheten og som utgjør en mindre del av den totale virksomheten.

NLM-barnehagene støtter forslaget, gitt at det gjøres unntak for relevant virksomhet.

NLM-barnehagene mener at følgende aktiviteter bør være tillatt i samme rettssubjekt som barnehagedrift:

• - Utleie av barnehagelokaler når barnehagen ikke har behov for dem. Eventuelle leieinntektene vil styrke økonomien i barnehagen og bidra til økt kvalitet som vil komme barna til gode.
• - Aktiviteter knyttet til kunnskapsformidling og kompetansespredning innenfor barnehagefeltet.

Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak

Departementet foreslår å lovfeste at barnehagen ikke kan ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak. Departementet foreslår unntak for kortsiktig gjeld i forbindelse med den daglige driften. Departementet tar sikte på at kravene til låneopptak i barnehager skal tre i kraft 1. juli 2022.

NLM-barnehagene mener at selskap med mange barnehager må ha anledning til å låne midler internt i barnehagekonsernet. Slik løsning vil gi fleksibilitet og sikre tilgang til rimeligere finansiering. Dette vil bidra til bedre økonomi og kvalitet i barnehagene som vil komme barna til gode.

Det vil være viktig for fremtidige vedlikeholdsprosjekter og investeringer i barnehagene at det blir mulighet til å få lån via Husbanken.

Vi viser til Prop. 82 L (2021-2022), som hvis vedtatt vil medføre en rekke utfordringer for en allerede presset bransje.

Vi vil sterkt advare mot tiltak som øker kostnadene for barnehagene, og som uansett ikke vil utgjøre hensiktsmessige virkemidler for å oppnå de politiske målsettingene som ligger til grunn. Vi advarer særlig mot forslagene om selvstendige rettssubjekt og forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak.

1. Generelt

Formålet med de forslagene som ligger i proposisjonen er knyttet til et politisk behov for bedre innsyn og kontroll med private barnehager. Vi forstår dette behovet, og for vår egen del er vi trygge på at vi driver på en måte som gjør at økt innsyn vil være en fordel for vår virksomhet, samt bidra til å fjerne en del myter om barnehagekjedene. 

Kunnskapsdepartementet (KD) forsvarer å regulere barnehagesektoren ytterligere ved å vise til Storberget-utvalget og Velferdstjenesteutvalget, som så på lønnsomheten i barnehagesektoren for perioden 2011 – 2018. I denne perioden lå driftsmarginen på 5–6 %, som samlet er på nivå med annet norsk næringsliv. Utvalget slo følgelig fast at det ikke var snakk om noen superprofitt i private barnehageselskaper. 

Men denne lønnsomheten som det vises til er basert på historiske tall. Bemanningsnormen er siden blitt innført uten å være finansiert. For 2022 kommer også en nedgang i pensjonspåslaget fra 13 til 10 %. I tillegg kommer kutt i kapitaltilskuddet. PBL skrev allerede før forslagene om kutt i pensjonspåslag, at private barnehager i 2022 ville få en realnedgang i tilskudd på om lag 1%.

I 2019 gikk én av tre private barnehager med underskudd. I snitt hadde barnehagene et årsresultat på 2,2 %. I pandemiårene 2020 og 2021 fikk barnehagene tilført ekstraordinære inntekter grunnet pandemien, som gjorde at årene var mindre økonomisk krevende og er ikke representative. Besparelser kommunene og de private hadde gjennom tilskuddspakker fra staten under pandemien, kommer dessuten som et direkte fratrekk i tilskudd for 2022 og gir en ytterligere utfordret økonomi for mange.

Dersom proposisjonen vedtas slik foreslått, vil det medføre ytterligere kostnader for en allerede presset sektor, en sektor på kanten av stupet. Vi opplever at det aldri har vært så mange barnehager til salgs som nå, og dette er et signal som bør tas på alvor.

2. Krav om at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt  

Et krav om at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt vil kunne få en del utilsiktede praktiske og økonomiske konsekvenser, først og fremst gjennom at 1) kostnadene ved drift av barnehagene vil øke, 2) viktige fordeler ved kjededrift vil reduseres, og 3) det må innføres mer eller mindre hensiktsmessige ordninger for internfakturering, som ikke vil gi bedre innsyn eller kontroll. 

Etablering av egne aksjeselskaper vil ha en rekke administrative konsekvenser: Hvert selskap vil måtte ha et styre, vil måtte avlegge egne regnskaper i henhold til regnskapsloven, som også innebærer egne revisjoner. Det betyr at tjenester som i dag flyter sømløst, slik som delte regnskapsfunksjoner, opplæring, kompetanseutviklingstiltak, sertifiseringer, etc. vil måtte bli gjenstand for byråkratiske og komplekse internfaktureringer. Dette er ikke kostnadsfrie tiltak, og konservative beregninger tyder på en merkostnad for hver barnehage på mellom 100.000-150.000 kroner i året. Tiltaket vil svekke mulighetene til å investere i kvalitetsutvikling og vil over tid hemme utviklingen av hele barnehagesektoren. Dette er også store beløp for barnehager som allerede sliter med økonomien. Ressurser som kunne ha blitt brukt til utvikling og styrking av barnehagetilbudet, vil i stedet gå til byråkrati.

Prinsipielt er det også tvilsomt å tvinge private selskaper til å adoptere en annen virksomhetsform enn det som er vanlig og helt lovlig praksis i alle andre virksomheter. Alle kommuner som driver mer enn en barnehage søker å maksimere egne «kjedeeffekter» for å redusere kostnadene og øke kvaliteten ved å gjennomføre den typen tiltak det nå legges opp til å forby private barnehagekjeder å fortsette med.  

Vi merker oss med forslaget at kommunene fortsatt kan opptre som et konsern, og kan nyte godt av de stordriftsfordelene dette medfører. Dagens påslag på 4,3% for administrasjonsutgifter baserer seg på gjennomsnittlige brutto driftsutgifter i kommunale barnehager. Det vil oppstå et misforhold mellom kommunens og private barnehagers administrasjonsutgifter, hvor private vil få en kostnadsmessig større byråkratisk byrde enn kommunen. Dette vil være konkurransevridende og bryte med prinsippet om like økonomiske rammebetingelser for offentlige og private barnehager. 

Ikke bare åpner det for, men i praksis vil et krav om selvstendige rettssubjekt pålegge å etablere utvidet bruk av internfakturering. Resultatet vil formelt åpne for større muligheter for å «tappe» barnehagene for penger gjennom internprising og påføre tilsynsarbeidet mer kompleksitet. Dette vil være det helt motsatte av hva som er formålet med reguleringen. 

KD begrunner sitt forslag med at dette vil lette tilsynet med barnehagevirksomheten, når hvert AS må utarbeide et eget årsregnskap. KD viser også til at allerede 60% av alle private barnehager i dag er et selvstendig rettssubjekt, uten at det er nevnes eller er utredet om det er bedre innsyn i disse barnehagene enn øvrige.  

Alle barnehager i dag må registreres som underenheter i Brønnøysund med en registrering som er direkte knyttet til Utdanningsdirektoratets barnehagedatabase for rapportering i BASIL. Regnskapsføringen må også føres på egne avdelinger og holdes således adskilt mellom barnehagene. I praksis er hver enkelt barnehage registrert «som et AS», men uten de negative implikasjonene beskrevet her.  

Vi kan ikke se at et årsregnskap vil kunne gi ytterligere opplysninger enn hva som allerede fremgår av de opplysninger som uansett må gis via BASIL. Dersom det er et ønske at denne informasjon gjøres offentlig, mener vi det er det er mer kostnadseffektivt at BASIL-regnskapene gjøres offentlig, enten på barnehagefakta.no, kommunenes hjemmesider eller annet egnet sted. Forslaget om regnskapsmessig skille (høringsnotat 5. juli 2021) gir samme dokumentasjonsgrunnlag, åpenhet og transparens som alternativet om krav til at barnehagene skal være egne rettssubjekter, og derfor er å sterkt å anbefale fremfor et krav om eget rettssubjekt. 

3. Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak  

KD foreslår et forbud for private barnehager mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak. Dette vil øke bankenes risikopremie for lån og gi dyrere finansiering. 

Det er prinsipielt betenkelig at det skal være lovgiver som bestemmer hvordan en privat aktør skal strukturere og finansiere sin virksomhet. Vi anser det som uheldig at KD indikerer at et obligasjonslån ikke skal være tillat for private barnehager, men skal fortsatt være mulig å ta opp for norske kommuner. 

Det foreslåtte forbudet vil føre til at kommunene får vesentlig mer gunstig finansiering enn private barnehager som må påregne økte renteutgifter. Dette bryter med prinsippet om likebehandling. Når det foreslåtte forbudet mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak ses i sammenheng med forslaget om at hver enkelt barnehage må etableres som et selvstendig rettssubjekt, vil dette låse midler inn i den enkelte barnehage. Barnehager som går godt, vil ikke kunne bistå mer ulønnsomme barnehager i samme konsern. 

Vi mener et forbud mot interne lån vil medføre at eiere i et barnehagekonsern vil måtte ta ut utbytte fra barnehager som går godt, for å så skyte dette inn som egenkapital i ulønnsomme barnehager. Dette vil bety at det må tas ut hyppigere utbytter fra lønnsomme barnehager, som igjen vil medføre ytterligere kritikk mot eiere av private barnehager. Alternativet er at disse små, ulønnsomme barnehagene vil gå konkurs, noe som blir muliggjort gjennom at hver barnehage må, i henhold til lovforslaget, organiseres som et eget aksjeselskap.