Samtykke til inngåelse av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021

Nei til Atomvåpen og Norske leger mot atomvåpens høringssvar til forslag om gjennomføring av Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA.

Norge har siden Nato-toppmøtet i 1957 hatt som sikkerhetsstrategi «Ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid». Vi frykter at Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA vil undergrave norsk atomvåpenpolitikk.

Avtalen mangler klare forsikringer mot utplassering av atomvåpen på norsk territorium i fredstid, tilrettelegger for økt amerikansk militær tilstedeværelse og kobler Norge tettere på USAs atomstrategiske infrastruktur. Det er ikke i norsk sikkerhetspolitisk interesse å knytte Norge tettere til verdens største militærmakts atomvåpenstrategi. Dette vil kunne øke spenningene i nordområdene og gjøre Norge mer utsatt for angrep.

Baseerklæringen fra 1949 og prinsippet om ingen baser for fremmede styrker i Norge har vært retningsgivende for norsk sikkerhetspolitikk for å holde stormaktene på armlengdes avstand og dermed unngå at Norge blir involvert i en væpnet konflikt - i verste fall med bruk av atomvåpen. At Norge i denne sammenhengen gir fra seg myndighet, om enn over begrensede områder, aktualiserer derfor større sikkerhetspolitiske problemstillinger.

Norske leger mot atomvåpen og Nei til Atomvåpen fraråder derfor tilslutning til tilleggsavtalen, basert på følgende tre hovedinnvendinger.

1. Avtalen øker faren for utplassering av atomvåpen på norsk territorium

Avtalens artikkel 1.2 stadfester at

“Alle aktiviteter i henhold til denne avtalen skal utføres med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser, herunder når det gjelder lagring av visse våpentyper på norsk territorium. Det er ingenting i denne avtalen som endrer den norske basepolitikken eller norsk politikk med hensyn til lagring eller utplassering av kjernefysiske våpen på norsk territorium.”

Skal avtalens artikkel 1.2 respekteres, må Norge forbeholde seg retten til å kontrollere at amerikanske styrker ikke, under noen omstendigheter, kan bruke, utplassere, lagre, utvikle eller overføre atomvåpen til Norge i fredstid. Ifølge avtalen må de amerikanske styrkene oppgi hvilke våpen de lagrer, men det foreligger ikke noe mandat for norske myndigheter til å kontrollere dette. Slikt kan ikke baseres kun på tillit. Av strategiske hensyn burde Norge sikre et velfungerende verifiseringsregime, fordi alle stater, selv nære allierte, til syvende og sist vil vektlegge egne nasjonale interesser sterkest.

Overholdelse av artikkel 1.2 utfordres av avtalens artikkel 3, der amerikanske styrker gis eksklusiv rett og kontroll over områder der de kan lagre våpen. I artikkel 4 fremkommer det også at amerikanske styrker i ‘ekstraordinære tilfeller’ kan gjennomføre de nødvendige tiltakene for å sikre amerikanske operasjoner. Norsk suverenitet vil dermed risikere å bli tilsidesatt dersom amerikanske operative behov anses som viktigere. Dette kan sette norske sikkerhetsinteresser i fare fordi norske og amerikanske myndigheter har ulike oppfatninger av Russland; Norge ser ikke på Russland som en strategisk konkurrent slik amerikanske myndigheter gjør.

2. Avtalen kobler Norge tettere til USAs atomstrategiske infrastruktur

De siste årene har Natos fokus på kjernefysisk avskrekking og nuclear sharing vært økende. Dette innebærer utplassering av amerikanske atomvåpen i allierte land som ikke selv besitter atomvåpen, og involvering av allierte land i planlegging av mulig bruk av atomvåpen i tilfelle krig. Økt fokus på nuclear sharing bidrar også til økt press for utplassering av atomvåpen i Norge.

Norge kan ikke stole på at USA overholder norsk atomvåpenpolitikk. Det er nødvendig å gå ut fra at potensielle fiender heller ikke vil stole på dette. Den foreslåtte tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA ville øke sannsynligheten for at for eksempel russiske forsvarsplanleggere anser norske havner og flyplasser som integrert i USAs atomstrategiske infrastruktur – og dermed også som potensielle mål for russiske kjernevåpen, selv i en tidlig innledende fase av en krise eller konflikt.

3. Avtalen kan bety at norsk atomvåpenpolitikk settes til side i en krisesituasjon

Prinsippet om ingen atomvåpen på norsk jord er begrenset til å gjelde i fredstid. Dersom en konflikt mellom stormaktene eskalerer og kommer ut av kontroll, vil det kunne bli opp til amerikanske styrker å definere grensen mellom fred og konflikt og dermed eventuell introduksjon av atomvåpen. Dette er fordi konfliktpotensialet i de norsk-russiske grenseområdene, som i verden for øvrig, i økende grad preges av glidende overganger mellom fred, krise og krig.

Norge må til enhver tid, også i kriser, ha beslutningsmakt for operasjoner fra norsk territorium. Noe annet kan sette norske sikkerhetsinteresser i fare, fordi Norge og USA ikke nødvendigvis, til enhver tid, har sammenfallende interesser i måten man forholder seg til Russland. Mens USA kan trekke seg tilbake, forblir Norge Russlands naboland. Vår geografiske plassering og fordelene og ulempene denne plasseringen medfører, må alltid ligge til grunn for norske sikkerhetspolitiske valg.

Enhver norsk forsvarsavtale med USA må derfor sikre Norge muligheten til å verifisere at det ikke under noen omstendigheter kan brukes, lagres, utplasseres, utvikles eller overføres kjernefysiske våpen i Norge. Norske myndigheter må til enhver tid ha full råderett over norsk territorium, noe den foreslåtte avtalen ikke garanterer.

Fra:     Aksjonen mot Baseavtalen – Haugesund & Haugalandet

Til:      Stortingets folkevalgte

Sak:   ”Tilleggsavtale mellom Norge og USA”

 Vi mener det er en altfor risikabel handling fra dere som politikere å inngå en ”Take-it-or-leave-it” avtaleom å etablere disse fire amerikanske basene på norsk jord. Derfor må dere si neitil det foreliggende forslaget, subsidiært vedta en utsettelsesom sikrer en forsvarlig og riktig behandling av en sak av så stor betydning og med så enorme risiki for egen befolkning knyttet til seg.

 Det vil også kunne være en lovstridig handlingsom det vil bli sjekket nærmere med jurister om det er fulgt en forsvarlig og riktig behandlingsprosess og om det er iht. Norges lover, også når det gjelder befolkningens rettigheter til å bli involvert gitt sakens mulige dramatiske konsekvenser.

Alt tyder dessverre på at hele behandlingen av denne saken helt bevisst er gjort uten å ville involvere befolkningen og andre sentrale aktører og personer i de angjeldende regioner. For eksempel går ordføreren i Sola kommune, en av vertskommunene for en base, ut og sier at han ikke visste noen ting om dette og ikke var informert (ref. Aftenbladets eminente artikler om emnet). Undertegnede har selv opplevd det samme ift. en sentral fylkespolitiker i Stavanger regionen og med titalls mennesker i egen region som ikke vet noe om dette. Av denne grunn mener vi at det er dere - som folkevalgte – har plikt å underrette befolkningen først, særlig i disse regionene hvor basene skal etableres.

 Å beslutte at vi skal få 4 førsteprioritets-bombemål for USA´s fiender i en konflikt, deriblant i Rogaland, er vi temmelig sikker på at veldig mange vil motsette seg. Men er de uopplyst, så hører en selvsagt ingenting. Men dette er totalt uansvarlig og muligens også ulovlig slikt det er påpekt fra meget kompetent hold. Vi har mange slike uttalelser å vise til og som vi kan ta fatt på i en eventuell videre prosess mot Stortinget og de som vedtar denne avtalen, men her er et eksempel:

”Amerikanskebaseri en militær konflikt, kan lett bli LOVLIGE målfor det landet USA er i konflikt med – de kan legalt angripes. Norske myndigheter utsetter lokalbefolkningen for fare – også de sivile områdene rundt basene”

Folkrettsekspert og konfliktforsker Cecilie Hellestveit, Folkerettsinstituttet, Gent, Belgia

 Altså kan baser i disse Base-regionene helt lovlig angripes, dvs. i praksis hele Rygge-regionen som fort inkluderer Oslo i atomvåpen og bombemål-sammheng, hele Stavanger-regionen, Ørlandet med Trondheim og Ramsund og Tromsø i Nord-Norge, altså en rimelig stor del av landet som ”legges klar for hogg” gjennom inngåelse av disse Base-avtalene.

 At USA jevnlig er i konflikt med land i sin stormaktsrivalisering og inngrep i enkelt land, er intet nytt og foregår dessverre mer eller mindre kontinuerlig. At de i tillegg har et bevisst mål om å ”overstrekke og destabilisere” Russland (Rand Corp 2019 rapporten), er vel ikke noe vi bør la dem gjøre fra norsk jord? Vi må ikke aktivere lille Norge, med sin uhyre strategiske beliggenhet ift. Russland og Arktisk, som en aktiv brikke i et slikt uhyre risikabelt spill og ha en amerikansk base på norsk jord som berettiget kan involveres i en amerikansk krig med de grusomme konsekvenser det vil kunne få for disse regionene.Vi er NATO-medlem og må holde oss til vår ”defensive definisjon” av vår rolle der, samt styrke vårt eget forsvar til å gjøre den jobben NATO mener vi må for førstelinjeforsvar osv og ikke minst forsterke det Skandinaviske og Nordsjøsamarbeidet fremover. Nå må vi slutte å ”outsource” ansvaret til andre.

 Det skal ikke mye intelligens til for å skjønne at dersom amerikanerne har bl.a. tilrettelagt utstyr for ”bensinstasjon i luften” for sine kampfly (som de vil på Sola), så vil det selvsagt bli et meget attraktivt bombemål som må tas ut raskt i en konflikt. Russlander jo et av de landene som allerede har uttalt at de ved en slik avtale må rette sine missiler mot disse regionene, altså herunder vår region i Rogaland. Som Frode Berg´s russiske advokat – og som nå kjemper for Ukraina – uttalte til Dagbladet 8. April:”Forbered dere Norge. Husk at Russland ikke liker at Norge er så nær deresatomubåt-base i nord. Russerne krenket nylig svensk luftrom med fly som var bevæpnet med kjernevåpen…”.

 Eller som den russiske militære eksperten Aleksej Leoniov uttaler: ”Nå blir Norge et ATOM-mål! Nå blir Norge et område som atomraketter rettes mot. USAs økende militære samarbeid med Norge gjør at norsk territorium kan bli det FØRSTE målet i en konflikt med atomvåpen”… Eller som Maria Zakharova, talsperson for russisk UD sier: ”Enten Norge vil det eller ikke, så blir landet det FØRSTE offeret i en tredje verdenskrig.Trenger nordmenn det, spør hun (nrk.no 100521). Det vil selvsagt ikke være første gang amerikanerne driver en ”Stedfortrederkrig”med alle grusomheter og ødeleggelser på andres landjord. Alle kan mislike russere så mye en bare vil ut fra ens invasjon av Ukraina eller annet, men at de også driver realpolitikk er det lite tvil om og ofte er det mer hold i deres trusler enn vi liker å høre dessverre. Skal vi virkelig i en slik utrolig sensitiv og risikabel situasjon fravike radikalt tidligere avtaler og mer enn 60 års praksis og provosere vår stormaksnabo ved å vedta denne avtalen?

 En terror-aksjon fra noen USA kriger med i Midtøsten, for eksempel er de fremdeles tilstede i Syria, trenger heller ikke å være usannsynlig og det kan vises seg å være nærmere og enklere for terroristene å bombe en av deres baser her i Norge enn å gjøre tilsvarende aksjon i USA osv.

 Vi har i det siste vært vitne til nøyaktig det samme i Ukraina dessverre, russiske styrker tar ut slike strategiske mål og områder først av altog har presisjonsvåpen som klarer det.

 Så selv om USA tidligere har løyetom at de ikke tar med atomvåpen i soner de ikke skal, så er det ikke nødvendigvis atomvåpen som vil utløse dette, men dets strategiske lokalisering så nært opp mot Russland og for så vidt andre land også. Og denne avtalen åpner heller ikke for at norske myndigheter skal kunne gjennomføre tilfeldige kontroller om USA har atomvåpen på norske baser osv. Om USA i tillegg legger til med en ubåt som bærer atomvåpen, kan vi jo bare tenke oss til hvilke forferdelige konsekvenser dette får for regionen særlig. Det kan umulig være riktig at dere som stortingspolitikere tar en så farlig og risikabel beslutning på vegne av oss innbyggere i disse regionene uten i hele tatt å involvere oss i en transparent prosess.

Etter vår mening vil det være totalt uansvarlig av dere å vedta noe slikt som dette uten først å gjennomføre en meget åpen og transparent runde overfor befolkningen med sannferdig og riktig informasjon til folket, for så å få en folkeavstemming. Herunder må regionale media bidra til å en slik ”folkeopplysning” før en folkeavstemming.

Oppsummert:

1) Si NEI til denne ”Take-it-or-leave-it” avtalen, subsidært utsett den

2) Om utsettelse - er en pliktig iht. regler for god saksbehandling i så alvorlige og risikable saker som dette å:

 * Kjøre en lang nok, grundig og fullstendig transparent folkeopplysningskampanje,                 debattmøter osv.

* Folkeavstemming i disse regionene de gjelder som grunnleggende premiss for en behandling i Stortinget.

3) Om ikke dette gjøres iht. en forsvarlig og riktig prosess, kan det bli igangsatt juridiske skritt mot dere som beslutningstagere, om så også helt til Menneskerettsdomstolen, siden det i saker som berører ”Rikets sikkerhet”, som alltid er så greit å ty til, har vi flere ganger sett at saker ikke har den rettssikkerheten som Norge som et åpent demokrati burde være kjent for. Stikkord: totalt manglende involvering av ens befolkning i en slik alvorlige og viktig sak, ulovlig suverenitetsavståelse, ulovlig iht. vår Base-erklæring fra 1949, viktige hemmelige møter avholdes av noen partier bare og der lovlig valgte partier utelates mm.

Sted Nedstrand/Ølen – 240422

Aksjonen mot Baseavtalen – Haugalandet        Odd Erik Salvesen      Atle Berge

Den norske seksjonen for Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) oppfordrer Stortinget til å avvise avtalen

• fordi den setter norsk base-, atomvåpen- og klasevåpenpolitikk i spill 

Avtalen er rent bilateral. Den er ikke en del av norsk medlemskap og forutsetter dermed ikke medlemskap i NATO. Den forutsetter heller ikke at avgjørelser tatt i medhold av avtalen, må vike til fordel for avgjørelser tatt i NATO.

Regjeringen understreker at avtalen gir USA videre fullmakter enn tidligere avtaler inngått i ly av NATO-medlemskapet. Den vurderingen deler IKFF.  Dette er en viktig grunn til ikke å ratifisere avtalen.

Men IKFF deler ikke troen på at avtalen er en garantist mot brudd på norsk lov, base- atomvåpen- og klasevåpenpolitikk, Til det er selve avtaleteksten for selvmotsigende. 

Alle forsikringer om respekt for norske lover, politikk og internasjonale avtaler blir tilsidesatt av bestemmelser som gir USA uhindret tilgang (jf artiklene III og IV), det uforbeholdne forbudet mot norsk kontroll av USAs utstyr (jf artikkel XI) og den klare avvisningen av ankemuligheter (jf artikkel XXIX).

Dermed gis amerikanske militærstrategiske hensyn konsekvent forrang framfor norske lover og internasjonale forpliktelser. 

Det er ikke usannsynlig at det i framtiden kan være stort sprik mellom vurderinger fra USA og de vurderingene Norge og andre NATO-medlemsstater legger til grunn. For eksempel har Norge og mange andre NATO-land, i motsetning til USA, ratifisert FNs klasevåpenkonvensjon. Det er dessverre heller ikke helt  utenkelig at Norge og andre NATO-land vil være imot bruk av atomvåpen i europeiske områder, mens USA vil kunne finne det militærstrategisk nødvendig. Da har Norge i henhold til avtalen ingen mulighet til å ikke etterkomme amerikanske ønsker.

• fordi den avgir myndighet til USA til å utøve strafferettslig jurisdiksjon i Norge 

Norsk førsterett til å utøve strafferettslig jurisdiksjon overfor medlemmer av amerikanske styrker og deres medfølgende, som har begått straffbare ikke-tjenestlige handlinger, er i artikkel XII overdratt til USA. I tillegg er det USA som skal avgjøre hvilke handlinger som er tjenestlige, og hvilke handlinger som er ikke-tjenestlige. Norske myndigheter må bare akseptere, fordi artikkel XXIX knesetter forbud mot å bruke tredjepart som ankeinstans. 

• fordi den avgir norsk sjølråderett over deler av norsk territorium

Artiklene VI og XI gir amerikanske styrker rett til å treffe tiltak  for å gjenopprette orden, for å beskytte amerikanske styrker, for å sikre fri forflytning av styrker og alle slags fartøyer og bruk, drift, forsvar av og kontroll over omforente områder.

I artikkel VI er det nedfelt at «i ekstraordinære tilfeller…..kan amerikanske styrker treffe nødvendige og forholdsmessige tiltak for å opprettholde eller gjenopprette sikkerhet, forsvar av og gjennomføring av amerikanske styrkers operasjoner.»

Sett i lys av manglende norsk vetorett, fraværende ankemulighet og alle pålegg om uhindret adgang, er myndighetsoverdragelsen omfattende.

• fordi norsk ratifikasjon binder norske regjeringer for sterkt i minst 10 år  

 Ratifisering av denne avtalen innebærer at norske regjeringer i en periode på minst 10 år fram i tid frasier seg muligheten til å drive en selvstendig forsvarspolitikk fordi de er bundet på hender og føtter i forhold til valg av forsvarspolitiske tiltak og alliansepartnere, dersom amerikansk politikk skulle utvikle seg tvert mot norske interesser og forsvarsbehov.

• fordi norsk ratifikasjon kan gjøre Norge til en krigsskueplass 

Ut fra analyse av dagens situasjon, er det uansvarlig å inngå en avtale som øker USAs maktposisjon på norsk territorium , og som kan medføre at Norge blir en krigsskueplass mellom stormaktene USA og Russland. Begge er stormakter som til stadighet bruker agressiv krigføring i tredjeland når de føler sine interesser truet.

• fordi det er stor fare for verdenskrig 

Verdenssituasjonen er ekstremt spent idet Stortinget skal fatte sin beslutning. Her i landet er offentligheten mest opptatt av den grusomme russiske krigen i Ukraina, men det er mange land som er i krig eller borgerkrig, der også de tre stormaktene USA, Russland og Kina har betydelige militære og økonomiske interesser. USAs invitasjon til Norge om inngåelse av en ren bilateral avtale er et ledd i USAs internasjonale stormaktsstrategi, som har bidratt sterkt til å øke spenningen i verden. Et NEI fra Stortinget til ratifikasjon, vil være et bidrag til å dempe spenningen - som truer alle  og alt som lever her på jord!

IKFF tilrår på bakgrunn av dette at Stortinget stemmer nei til de to framlagte proposisjonene. 

HØYRINGSFRÅSEGN  frå «Wergelands Venner – for Noregs Grunnlov».

1. STATSRETTSLEG

Tilleggsavtalen set Noreg i ny statsrettsleg stilling. Etter avtalen gjev Noreg frå seg norsk jurisdiksjon på «omforent område» av Noregs land, der norsk lov og rett ikkje skal gjelda.  Dette «omforente området» kjem under styring av Dei Nordamerikanske sambandsstatane, som fritt rår over området, fører inn våpen, personar og utstyr og frå Noreg fritt – utan nokon klausul - kan starta og føra krigar utan tilslutnad eller godkjenning av norske styresmakter. Det skulle vera innlysande at dette vil vera i strid med paragraf 1 i Grunnlova og at Noreg då ikkje lenger er fritt, sjølvstendig og udeleleg rike. Slikt brot på Grunnlova kan Stortinget ikkje gjera.

Konklusjon: Tilleggsavtalen må avvisast.

1. TRYGGINGSPOLITISK

Tilleggsavtalen mellom USA og Noreg går ut over NATO og er ingen forsvarsavtale. Var dette NATO-basar, ville dei brukast operativt berre i krig etter NATO-vedtak Noreg har vore med på – elles berre til øving. Utan nokon klausul om anna gjer tilleggsavtalen Noreg til usjølvstendig del av den globale USA-strategien. Noreg blir då utan eigen vilje med i krigane USA set i gang kva tid som helst og kor som helst i verda. Tilleggsavtalen er plan for krig som gjer Noreg til framskoten krigssone.

Konklusjon:  Tilleggsplanen er det motstte av forsvarsavtale og bør avvisast.

Anders M. Andersen,                                                                                                             Nedstransvegen 22206,                                                                                             Boks 30,                                                                                                                              5562 Nedstrand.

Fritt Norden Norge er sterk motstander av forslagene

fordi:- amerikanske baser på norsk jord, som, slik vi ser det, er i strid med norsk basepolitikk. Forrige gang USA etablerte baseliknende installasjoner på norsk jord, var den kreative begrunnelsen at siden personellet rullerte, var det ingen base. Tilsvarende ‘nytale’ og språklige omgåelser gjelder også i denne saken, og Regjeringen foretar språklige spill for å omdefinere hva saken gjelder, nemlig amerikanske militære baser på norsk jord. - Vi ser det som et løftebrudd, dersom sittende Regjering godtar å avgi norsk suverenitet tilUSA ved å innvilge USA sitt ønske om å etablere fire militære baser i Norge, der norsk lov og rett bare delvis skal gjelde, og der en inngått avtale vil være uoppsigelig i 10 år. I Regjeringserklæringen 2021 –2025 (Hurdalsplattformen) heter det under overskriften «Forsvar: Eit forsvar av og for folket», «Målet for regjeringas forsvarspolitikk er å vareta Noregs sikkerheit, tryggleik og handlefridom, våre interesser og verdiar. … Forsvaret skal hevde norsk suverenitet og sikre nasjonale interesser. Noreg må ha eit nasjonalt og sjølvstendig forsvar med eigna kapasitetar på land, i luft, på sjø og i det digitale rom.» Sittende regjering har dermed lovet sine velgere og det norske folk at dens forsvarspolitikk de neste fire årene er å ivareta Norges sikkerhet, trygghet, handlefrihet ogverdier. Den lover også å arbeide for at Norge skal ha et nasjonalt og selvstendig forsvar som skal hevde norsk suverenitet.

Dato: 25.04-21

Organisasjonen Stopp NATO, organisasjonsnummer 916 967 810, har følgende kommentarer til Stortingmeldinger - Prop. 89 L og Prop. 90 S

Vi viser til tidligere innsendt høringssvar datert 06.12.2021. Vi kan ikke se at vesentlige punkter er svart ut i proposisjonene. Tvert imot viser regjeringens framlegg at det er forsterket grunn til bekymring.

Sikkerhet og forsvarspolitiske spørsmål

I Stortingsmeldingen (Prop. 90 S) om militæravtale med USA, innrømmet regjeringen på sitt vis at en endring i basepolitikken er på gang. De skriver at:

«I rettslig forstand er det rett nok ikke vesentlige forskjeller mellom bestemmelsene om omforente områder og bestemmelser i avtaler som regulerer amerikanske baserettigheter i andre land.»

Det legges til grunn tre forhold når det likevel hevdes at basepolitikken ligger fast: a) Det vises til at det står i avtaleteksten at norsk basepolitikk ikke skal endres. b) Regjeringen sier at det legges klare begrensninger for aktiviteter og omfang, og at det skal oppnås enighet ved konsultasjoner. b) Det vises til «tillitsbasert samarbeid med USA».

Vi vil peke på at hva som til enhver tid er norsk basepolitikk, er de militære aktivitetene som Stortinget og regjeringen faktisk aksepterer. Ordlyd i en avtaletekst definerer på ingen måte innholdet i basepolitikken.

Om forholdet rundt styringsrett, kontroll og konsultasjoner, sier regjeringen at det legges til grunn «enighet» knyttet til militære aktiviteter og omfang. Men regjeringen selv viser til usikkerhet når det skrives at:

«USA har i forhandlingene understreket at forpliktelsen til å utvise full respekt for norsk suverenitet, norske lover og Norges folkerettslige forpliktelser etter SDCA (avtalen), ikke innebærer at USA er bundet av norsk rett og Norges folkerettslige forpliktelser… Norge må være forberedt på rettslige og politiske innsigelser fra USA dersom spørsmålet om plikten til å følge norske lover og regler settes på spissen.»

Både Generaladvokaten, Riksadvokaten og Amnesty har vist til at amerikanske styrker og norske myndigheter kan ha ulike syn på på hva som utgjør en sikkerhetstrussel, og hvilke mottiltak som anses akseptable. Det holder i denne sammenhengen ikke å vise til en betinget forskriftshjemmel når det åpenbart er ulike syn på dette mellom partene, og når det vises til USAs styringsrett er oppfattet som et «amerikansk ufravikelig krav». Konsultasjoner, råd og ønske om enighet kan ikke trumfe selvråderett i sentral maktpolitisk myndighetsutøvelse og hindre norsk vetorett. Vi oppfatter det, som en delvis innrømmelse, når regjeringen i generelle ordelag viser til egen vurdering rundt samfunnskritiske forhold som forutsetninger og en betingelse for å inngå avtalen. Sentrale spørsmål knyttet til prinsipp om selvråderett blir dermed underlagt regjeringens egen politiske ramme.

Når det i så stor grad legges til grunn en «tillitsbasert» ramme rundt forsvars- og basepolitikken, viser vi til betenkninger som er uttrykte fra fagmilitære og andre om usikkerhet ved å legge et tillitsbasert forhold overfor en militær stormakt, som åpent prioriterer egne interesser, som premiss for militære aktiviteter.

Norske eller amerikanske forsvarspolitiske hensyn

I framleggelsen av avtalen og proposisjonene legger regjeringen vekt på nasjonale behov og viktigheten av alliert støtte- og mottaksapparat. Samtidig vises det i flere sammenhenger til at avtalen er initiert av USA, og at det er en del av «et amerikansk program for å styrke USAs avskrekkende nærvær i Europa» og at det er USAs – ikke norsk - interesser som er grunnlaget for avtalen. Eksempel på det er når det vises til at «Forhåndslagret materiell tilhørende amerikanske styrker og fasiliteter hvor dette er lagret, skal utelukkende brukes av amerikanske styrker.» Som del av et felles alliert støtteapparat, kunne og burde en forvente åpning for alliert flerbruk.

Regjeringen legger til grunn at USAs egne interesser og behov alltid er sammenfallende med norske. Men vil ikke nettopp en avtale, som rigger et «mottaksapparat» og infrastruktur uten full norsk kontroll og styring, nettopp kunne svekke grunnlaget for prioriteringer, vurderinger og behov knyttet til eventuell alliert hjelp – ut i fra norske forutsetninger?

I et geopolitisk landskap med økte trusler for mindre land er det spesielt viktig at Norge har full myndighet over militær virksomhet på og fra norsk territorium – i tråd med grunnlovens klare budskap. En avtale som åpner for at andres «tjenestelige behov» gir eksklusiv kontroll og rettigheter, er noe langt annet enn støttepunkter for alliert mottak. Det kan gjøre at Norge selv kan bli sett på som en deltaker i stormaktsrivaliseringen, og at landet trekkes inn i konflikter som står i motsetning til nasjonale sikkerhetsbehov.

Økt spenning i nordområdene

Opprustning og økt spenningsnivå har preget våre områder en tid. Ved å åpne for mer amerikansk tilstedeværelse på norsk jord eskalerer dette ytterligere. Det er både farlig og ufornuftig av norske politikere å bidra til økt spenning i dagens situasjon.

Regjeringen legger til grunn at Russland ikke har noen grunn til bekymring. Men spenningsforhold er tosidig. Russland uttrykker åpent at de ser på avtalen som en militær opprustning i et grenseland. Hvis en side (’de andre’) selv oppfatter økt militarisering og endring fra norsk side som en trussel, så kan det øke det faktiske spenningsforholdet. Dette forholdet i seg selv burde være grunnlag for vurderinger.

Fra flere hold vises det til at sikkerhetssituasjonen i Europa, også for Norge, er endret etter Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina. Organisasjonen Stopp NATO har tydelig fordømt russisk aggresjon. Det må tas nasjonale forsvarspolitiske hensyn ut ifra dagens situasjon. Men rammer og aktiviteter bør ikke bidra til ytterligere spenning i våre nærområder. I dagens situasjon er det spesielt viktig at norsk forsvarsevne ikke underlegges en stormakts-rivaliserende ramme.

Militæravtalen med USA vil sette premisser for norsk forsvarspolitikk og suverenitetshevdelse for ti-år framover. Det ligger til grunn for stortingsbehandlingen at avtalen er «å anse som en sak av særlig stor viktighet» og at det vil «endre dagens rettslige rammeverk på en rekke sentrale punkter.» Dette skjer mens beredskaps- og forsvarskommisjonene akkurat har startet på sine utredningsarbeider. I en situasjon med behov for grundig gjennomgang av den sikkerhetspolitiske situasjonen, er det ikke lurt å sette sentrale forsvarspolitiske premisser før utredninger er gjort.

Stopp NATO 25-4-22, Geir Hem leder (sign)