Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Grunde Almeland og André N. Skjelstad om å sikre like konkurransevilkår mellom uavhengige merkevarer og kjedenes egne merkevarer (EMV) i dagligvaremarkedet

NOTAT

Til Stortingets næringskomité

1. april 2022

Representantforslag om å sikre like konkurransevilkår mellom             uavhengige merkevarer og kjedenes egne merkevarer i dagligvaremarkedet; om rettferdig konkurransevilkår i norsk dagligvarehandel; og om å begrense makt-konsentrasjon i norsk dagligvare.[1]

_________

Oppsummering.

Det norske dagligvaremarkedet kjennetegnes av at tre dagligvaregrupperinger, som kan forholde       seg til et stort antall norske og utenlandske mat- og drikkeprodusenter med konkurrerende produkter, kontrollerer nærmere 99 pst. av omsetningen i markedet.

Meld. St. 27 (2019-2020) Konkurranse og dagligvare – kampen om kundane gav en treffsikker analyse av det norske dagligvaremarkedet. En svakhet med meldingen var etter NHO Mat og Drikkes oppfatning, at det fremstod som uklart hvordan sentrale politikkinitiativer skulle operasjonaliseres. Selv om Stortinget både gav sin tilslutning til meldingen og understreket oppfølgingsbehov på flere sentrale områder, synes det å ha vært liten fremdrift i arbeidet med å følge opp dette i ettertid.

I dette notatet kommenteres kun de forslagene som reises i de tre representantforslagene som er til behandling.

NHO Mat og Drikke mener på generelt grunnlag at det må være en høy terskel for markedsinngrep utover det som følger av konkurranseloven og annen alminnelig lovgivning. Eventuelle tiltak må bygge på faglig uavhengige analyser og være grundig vurdert, slik at mulige utilsiktede konsekvenser også er klarlagt og drøftet.

Dokumentene 161 S og 191 S om dagligvaregrupperingenes egne merker (EMV).

Utviklingen i dagligvaregrupperingenes egne merker (EMV) ble omtalt ved en rekke anledninger i Stortingets næringskomités innstilling til Stortinget om Meld. St. 27 (2019-2020)[2], og Stortinget fattet også slikt vedtak:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at de må være spesielt oppmerksomme på vertikal integrasjon og konsentrasjon av kjedemakt. Egne merkevarer må ikke få en så dominerende stilling at de presser ut andre aktører og hindrer innovasjon»

NHO Mat og Drikke er ikke kjent med om og i så fall hvordan, dette vedtaket i Stortinget er fulgt opp.

Utviklingen i EMV står sentralt i debatten om økt konkurranse og reduserte etableringshindre i dagligvaresektoren. EMV har økt kraftig i Norge i senere år, og er ifølge Private Label Manufacturers Association[3] er andelen 34,3 pst. Dette er høyere enn f.eks. tilsvarende tall i Sverige og Finland.

NHO Mat og Drikke mener at reguleringer som sikrer like konkurransevilkår mellom merkevarer og EMV er nødvendig for en velfungerende konkurranse i markedet, og støtter at regjeringen bes arbeide

videre med dette. Spørsmålene om bl.a. merkeordninger og meldeplikt ved kjøp eller leie av produksjonskapasitet bør vurderes i en slik helhetlig sammenheng. NHO Mat og Drikke mener bl.a. at følgende hensyn bør vektlegges:

• Dagligvaregrupperingenes adgang til å kryssubsidiere varer, altså å legge kunstig høye prispåslag på merkevarer som finansierer en underprising av EMV, bør begrenses.
• Det må sikres at grossistpåslaget gjøres på konkurransedyktige, like og transparente måter som ikke fordelsbehandler EMV.
• Det må kartlegges om det er en underhåndheving av immaterielle rettigheter, og i så fall fremmes tiltak som mer effektivt beskytter produsentenes eierskap til sine egne merkevarer, produktutvikling og innovasjonsaktiviteter overfor dagligvaregrupperingenes egne merker.

NHO Mat og Drikke støtter ikke et forbud mot EMV.

Dokument 170 S om rettferdige konkurransevilkår i norsk dagligvarehandel.

Mat- og drikkeprodusentene ønsker et størst mulig mangfold av kunder, og er heller ikke tjent med store forskjeller i dagligvaregrupperingenes innkjøpsbetingelser. Gjeldende konkurranselov begrenser aktørers mulighet til prisdiskriminering som svekker konkurransen. Det foreligger imidlertid ikke et forbud mot forskjeller i priser, forutsatt at disse er objektivt begrunnet og ikke skader konkurransen. Prisforskjeller over en viss størrelse er i seg selv ikke ulovlig, bl.a. fordi flere forhold enn størrelsen på forskjellene avgjør om disse er egnet til å begrense konkurransen. Dagligvaregrupperingens valg av strategier og forretningsmodeller påvirker eksempelvis deres samlede konkurransekraft i markedet, og kan dermed også få betydning for innkjøpsbetingelser.

Det er ingen andre enn Konkurransetilsynet som, med full uavhengighet til kommersielle næringsinteresser, har nødvendig innsyn og kompetanse til å kunne danne seg et fullstendig bilde av hvilke ulikheter som gjør seg gjeldende mellom innkjøpsbetingelsene til dagligvaregrupperinger som er i konkurranse med hverandre. Følgelig må det forventes at Konkurransetilsynet –

1. i) følger opp det som eventuelt vurderes som enkeltstående brudd på konkurranseloven, og i så fall håndtere slike i tråd med lovens bestemmelser;
2. ii) foreslår tiltak, anmoder om utvidede hjemler eller ber om økte ressurser dersom dette er nødvendig for å sikre virksom konkurranse i dagligvaremarkedet.

I en tidligere utretning ble det konkludert med at det ikke er «fremlagt en tilstrekkelig overbevisende faglig basert dokumentasjon på at det er særskilte strukturelle forhold som tilsier at det bør innføres et forbud mot prisdiskriminering på leverandørnivå i dagligvaresektoren. Det er derfor vår klare anbefaling at det ikke innføres et forbud mot prisdiskriminering i sektoren.»[4] Ikke minst i lys av denne konklusjonen, er det viktig å avvente resultatene fra Konkurransetilsynets pågående arbeid med å kartlegge årsakene til prisforskjellene i dagligvaremarkedet før regulatoriske tiltak vurderes.

NHO Mat og Drikke mener at så vidtrekkende tiltak som foreslås i representantforslaget, som bl.a. griper sterkt inn i forhandlingsfriheten mellom næringsaktører, forutsetter en grundig utredning og konsekvensanalyse før disse vurderes vedtatt. Mulige utilsiktede konsekvenser av forslagene kan være svekket konkurranse, høyere forbrukerpriser og økt import. En regulering kan videre føre til at EMV blir viktigere for dagligvaregrupperingene enn i dag, og kan derfor lede til en vekst i EMV som neppe er tilsiktet.

Dokument 191 S om å begrense maktkonsentrasjon i norsk dagligvare.

I Dokument 191 S foreslås bl.a. flere tiltak som kan sikre økt åpenhet i dagligvaremarkedet, slik Stortinget allerede 4. februar 2021 vedtok å be regjeringen utrede og fremme forslag om. Det vil være hensiktsmessig om regjeringen skisserer forslag som kan være gjenstand for drøfting og en offentlig høring, slik at Stortinget får mulighet til å vurdere tiltak som konsekvensutredet.

[1] Dokument 8:161 S (2021-2022), Dokument 8:170 S (2021-2022) og Dokument 8:191 S (2021-2022).

[2] Innst. 185 S (2020-2021).

[3] PLMA International (2020).

[4] Rapport datert 17. januar 2020 fra regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe for å gi råd om hvorvidt det skal innføres restriksjoner på hvor store forskjeller det kan være i dagligvarekjedenes innkjøpspriser.

Innledning

Virke Dagligvare har om lag 2400 medlemsvirksomheter og representerer en stor andel av den private dagligvarehandelen med kjedenes hovedkontorer, lagre, kjedeeide butikker, franchisebutikker, samt leverandører og enkelte industriaktører. I det følgende vil vi utdype enkelte temaer som vi mener har særlig betydning. Representantforslagene berører våre medlemmer sterkt, og vi takker for muligheten til å gi innspill til komiteens behandling av forslagene.

Overordnet budskap

Virke dagligvare ønsker økt konkurranse og nye aktører velkommen, både på leverandør- og detaljistsiden. God og sunn konkurranse i hele verdikjeden for mat er viktig for et bredt vareutvalg og lave priser til forbrukerne. Det er også viktig for effektiviteten i verdikjeden, og det påvirker insentivene til innovasjon – forhold som er viktig for økt verdiskaping, og det å skape trygge og lønnsomme arbeidsplasser. Dette bør være det førende prinsippet for alle eventuelle reguleringer av verdikjeden for mat.

Problemstillingene som reises i Prepresentantforslagene er komplekse, og eventuelle tiltak må utredes og vurderes grundig slik at de ikke fører til det motsatte av det som er hensikten eller medfører andre utilsiktede konsekvenser. Tiltak for økt konkurranse må vurderes opp mot en rekke faktorer, blant annet hvilken effekt de har på effektiviteten i verdikjeden, insentivene til innovasjon, sysselsetting og verdiskaping. Direkte reguleringer på konkurransen i markedet for norsk dagligvare vil ha konsekvenser utover målet om økt konkurranse – eksempelvis for kundevelferd, hvordan norske dagligvareaktører organiserer verdikjeden at mat- og dagligvarer, butikknettverket, transportvirksomhet, driften med antall ansatte og sitt samfunnsansvar når det gjelder bærekraft, folkehelse og arbeidsplasser/inkludering.

Vår oppfatning er at håndheving av konkurranseloven er tilstrekkelig for å sikre effektiv konkurransen og viser til at de aller fleste sektorer reguleres ved hjelp av denne loven. Vi støtter derfor styrkingen av Konkurransetilsynet gjennom tilførsel av økte ressurser på dagligvareområdet. Lov om god handelsskikk og Dagligvaretilsynet bør gis tid til å virke før det vurderes og konkluderes om at loven bør endres. Dette er målrettede tiltak som retter seg inn mot forhold som er egnet til å begrense konkurransen, samtidig som markedsaktørene fortsatt kan konkurrere hardt om forbrukernes gunst. Eventuelle vedtak utover dette må være basert på kunnskap og fakta. Gjennom en slik tilnærming kan vi komme fram til gode og effektive tiltak, som fremmer konkurranse til det beste for forbrukerne, bransjen, arbeidsplasser og verdiskaping.

Forhold som har betydning for vurderingen av konkurransen i verdikjeden for mat

Matvarepriser har i perioden 2010-2021 vokst mindre en prisene ellers i samfunnet (Årlig gjennomsnittlig vekst på 1,4 % vs. 2,1 % ifølge Virkes egne beregninger basert på tall fra SSB). I 2021 gikk matvareprisene ned med 2 % (Kilde: SSB), mens de siste tallene fra SSB viser at matvareprisene ikke har økt de siste tolv måneder (mars 2021 – mars 2022).

Det foregår innovasjon både mht utvikling av nye produkter, sunnhet og helse, nye butikkonsepter mv. Det er en stadig større grad av bransjeglidning og salg av mat i ulike kanaler (som flyttes fra dagligvaremarkedet).

Strukturen på butikkleddet i verdikjeden er noenlunde lik som i våre naboland. Vi har COOP, Norgesgruppen, Bunnpris, REMA 1000 og netthandelsaktøren ODA. I tillegg kommer butikker med bredtvareutvalg og grensehandel.

Konkurransesituasjonen på hvert ledd i verdikjeden spiller en rolle for hva forbrukerne møter av vareutvalg og pris i butikkhylla, for effektivitet og verdiskaping. Vi har betydelig færre leverandører i Norge sammenliknet med våre naboland. Tiltak som svekker dagligvarekjedenes posisjon overfor leverandørene vil føre til at konkurransen svekkes, innovasjonen blir mindre og prisene høyere.

Egne merkevarer (EMV)

EMV er viktig for å skape mer konkurranse og innovasjon på leverandørleddet, øke vareutvalget til forbruker og det gir markedsmuligheter til små og mellomstore leverandører som de ellers ikke ville ha hatt. EMV utgjør i mange sammenhenger et rimeligere alternativ, noe som er viktig for mange i den krevende situasjonen vi nå er i. Dersom det innføres et forbud mot, eller en begrensning av, EMV mister vi disse effektene med de konsekvenser det får for konkurranseforhold, vareutvalg mv.

Mye EMV-produksjon skjer i Norge, og bidrar til verdiskaping og lokale arbeidsplasser. Hva som skjer med produsentene av EMV-produkter er usikkert dersom det innføres et forbud. Et forbud kan fort føre til at arbeidsplasser går tapt, og verdiskapingen blir mindre.

EMV-andelen i det norske dagligvaremarkedet var 17,6 prosent i 2021 (Nielsen), noe som er en betydelig lavere andel enn i våre naboland. Disse tallene innebærer i snitt at mindre enn èn av fem produkter i butikkhylla er en EMV.

Forholdet mellom EMV og uavhengige merkevarer er blant annet regulert i lov om god handelsskikk og markedsføringsloven. Det eksisterer f.eks. et forbud/vern mot etterlikninger (jf. markedsføringsloven § 30 og lov om god handelsskikk § 9). Ytterligere reguleringer vil videre skape økt byråkrati, økte kostnader mv. Dette vil ramme mindre aktører mer enn større fordi de har et mindre apparat til å håndtere de økte byråkratiske byrdene. Dette kan svekke konkurransen og øke etableringshindringene for nye aktører.

Vertikal integrasjon/vertikale bindinger

Vertikal integrasjon/bindinger vil i mange tilfeller være effektivitetsfremmende og redusere kostnader, som igjen kan gi lavere priser, bedre vareutvalg og økt tilgjengelighet til forbruker. Slike tilpasninger og effektiviseringer er normalt, og en viktig del av markedsmekanismen. Hvorvidt effektivitetsgevinstene som oppnås ved vertikale bindinger overføres til forbrukerne avhenger av konkurransen mellom aktørene på detaljistleddet.

Vertikal integrasjon/bindinger fører også til at makt konsentreres hos færre aktører i verdikjeden. Det er derfor viktig med rammer som regulerer utøvelse av slik makt, slik at makten virker positivt og effektivitetsfremmende, og at hele eller deler av gevinsten overføres til forbrukerne. Slike rammer har vi i dag i f.eks. konkurranseloven, lov om god handelsskikk og markedsføringsloven.

Fusjonskontrollen i konkurranseloven gir myndighetene et effektivt og målrettet verktøy mot eierskap og samhandling som står i veien for effektiv konkurranse i dagligvarebransjen, som i andre bransjer. Dagligvarekjedene er også pålagt utvidet informasjonsplikt, og må på konsernnivå opplyse om alle fusjoner, oppkjøp og minoritetserverv.  Særskilte eierskapsgrenser kan virke motsatt av det forslagsstillerne ønsker, herunder mindre effektiv konkurranse, fordi det påvirker aktørenes insentiver til å konkurrere om markedsandeler.

Åpenhet om fastsetting av priser, vilkår, ytelser og motytelser mv.

Åpenhet mellom kontraktsparter er viktig for effektive kontrakter mellom partene. Dette skal lov om god handelsskikk bidra til. Økt informasjon om kontraktsvilkår mv. til konkurrenter vil kunne være svært uheldig for konkurransen, og vil blant annet øke faren for koordinert adferd mellom aktører. Dette igjen vil kunne gi høyere priser, mindre innovasjon mv. til forbruker. Verdikjeden blir mindre effektiv, og verdiskapingen reduseres.

Innkjøpspriser

Problemstillingene knyttet til reguleringer av innkjøpspriser er komplekse. Etter vår oppfatning er det viktig at eventuelle tiltak må utredes og vurderes grundig slik at de er målrettede og treffsikre, og ikke gir utilsiktede konsekvenser. Videre må eventuelle tiltak bygge opp under målet om effektiv konkurranse, og komme forbrukerne til gode gjennom bredt vareutvalg, høy kvalitet, høy grad av tilgjengelighet og lavest mulige priser. Vurderingen av tiltak må bygge på en forståelse om at prisdiskriminering ikke alltid er konkurranseskadelig. Det må vurderes fra sak til sak, der det gjøres en konkret vurdering av alle de relevante omstendighetene i saken.

Høringsinnspill fra Oda

Representantforslag om rettferdige konkurransevilkår i norsk dagligvarehandel, Dokument 8:170 S (2021-2022)

Kort om Oda: Vi er Norges største fullsortiment matbutikk på nett. Vi er et teknologi- og logistikkselskap med fokus på innovative og bærekraftige løsninger for fremtidens handel. Oda ble grunnlagt i 2013 og het den gang Kolonial.no. Vi sysselsetter 650 i Norge og omsetter for 2,47 mrd. I 2022 ekspanderer vi til Tyskland og Finland.

Ulovlig prisdiskriminering ødelegger konkurransen i norsk dagligvare. Dagligvarer er uforholdsmessig dyrt i Norge. Det høye prisnivået kan ikke forklares med høye tollmurer, avgifter eller inntekter, men skyldes konkurransefiendtlig prisdiskriminering fra de dominerende leverandørene.

Denne diskrimineringen innebærer at en leverandør selger varer dyrere til noen aktører enn andre, utover det som skyldes stordriftsfordeler. Leverandørene bruker forskjeller i pris for å holde kjedene i et jerngrep som presser dem til å være lojale overfor leverandøren år etter år. Dette beskytter leverandørens posisjon i markedet og svekker konkurransen i dagligvaremarkedet.

Konkurransetilsynet har, etter press fra Stortinget, kartlagt forskjellene i kjedenes innkjøpspriser, som har vist at de største leverandørene systematisk gir vesentlig høyere priser til Coop, Rema 1000 og Oda, enn til Kiwi- og Meny-eier NorgesGruppen. Konkurransetilsynet ble selv overrasket over at flere av leverandørene hadde et påslag på over 15 prosent. Likevel valgte tilsynet i juni 2021 å henlegge etterforskningssaken mot Orkla, Mondelez og Norgesgruppen uten å oppgi grunnlaget for avslutning av saken. Disse forskjellene hindrer oss, samt andre kjeder, fra å utfordre NorgesGruppens stadig voksende dominans i dagligvaremarkedet.

Usaklig prisdiskriminering må reguleres hardere. I januar 2021 behandlet Stortinget stortingsmeldingen: “Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane”. I den forbindelse vedtok flertallet i Næringskomiteen en merknad som skjerper lovforståelsen og kun tillot innkjøpsforskjeller, innenfor visse snevre begrunnelser.

Problemet er at merknaden ikke er blitt fulgt opp av Konkurransetilsynet, - og dermed ikke har hatt effekt. Oda får fortsatt store påslag i forhandlingene, og NorgesGruppen får store lojalitetsrabatter. Leverandørene har ikke endret praksis, og forbrukerne merker ikke noe til at Stortinget har ønsket å regulere prisdiskriminering hardere.

Støtt representantforslaget! Representantforslaget opprettholder Stortingets intensjon i fjorårets merknad, ved at man ønsker å innføre et krav om like innkjøpsbetingelser i dagligvaremarkedet, med mindre leverandøren kan dokumentere en saklig begrunnelse gjennom forskjeller i produksjons- eller distribusjonskostnader eller ulik verdi på konkrete motytelser. Det som er nytt i representantforslaget er at man foreslår at dette gjøres i forskrift eller lov, fordi man har sett at bare en merknad om dette var ikke nok til å endre praksisen. Leverandørene har ikke endret praksis etter at merknaden ble vedtatt, og derfor må usaklig prisforskjeller reguleres tydeligere. Vi håper Næringskomiteen slutter seg til Representantforslaget om rettferdige konkurransevilkår i norsk dagligvarehandel.

Høring konkurransevilkår i dagligvaresektoren onsdag 27. april kl 08.30

For den norske bonden er det avgjørende å ha en ryddig og velfungerende verdikjede for produktene på vegen fram mot forbruker. Bonden blir låst inne i et system der hun ikke kan velge avtaker av varene eller distributør.

Norges Bondelag mener det er et klart behov for mer kraftfulle tiltak i dagligvaresektoren som kan stoppe videre utvikling av dominans, korrigere skjevheter i maktforholdene, og legge til rette for mer balanserte og rettferdige konkurransevilkår, horisontalt så vel som vertikalt,. Det må nå tas tydelige grep som virker raskt for å stanse denne utviklingen. Vi kan ikke ha det slik at  innkjøpsavdelingene i disse tre store kjedene som avgjør hvor i landet vi skal ha landbruk og hva som kan produseres. Ressursgrunnlaget og bonden må sikres som et selvstendig ledd i denne verdikjeden.

Det er til dels dårlig merking av opprinnelse, særlig på sammensatte produkt og egne merkevarer, og det er liten åpenhet om prisdannelsen etter at varen forlater bonden. Makt og inntektsmuligheter forsvinner fra bonde og bondeeide samvirker til sisteleddet.

Sterk vertikal integrasjon

Som en rekke offentlige utredninger siste ti årene har slått fast er makt forskjøvet fra mange tusen bønder og matindustri til tre dagligvarekjeder. De  kontrollerer stadig større del av verdikjeden fra distribusjon gjennom egen industri og egne merkevarer og eneleverandøravtaler med industrien. I tillegg kontrollerer de stadig større deler av storhusholdningsmarkedet, kiosk- og bensinmarked og importen, noe som gir ytterligere kontroll og kjøpermakt.

Den sterke vertikale integrasjonen har gått så langt på mange område at man kan snakke om sylinderere mer enn verdikjeder. Markedet for kjøtt, egg og grønsaker er i stor grad eliminert til fordel for Norgesgruppens marked, Coops marked og Remas marked.

På grøntsida er det i hovedsak bare to slike sylindre, siden BAMA står for innkjøp av norske varer og import for både NorgesGruppen og Rema, med en markedsandel på rundt 65-70%.

Distribusjonen av dagligvarene er i hovedsak integrert i dagligvarehandelen. Bare Tine og Ringnes står for egen distribusjon og blir utsatt for vedvarende press for å gå over til kjedenes grossistfunksjon.

Bonden har dermed ikke en valgmulighet for hvem som skal frakte varene fram til butikk, både direkte eller indirekte gjennom industrien.  Siden distribusjonen er integrert får man heller ikke en oversikt over hvilke kostnader som er knyttet direkte til distribusjonen.

Norges Bondelag mener at vilkårene for logistikklønsinger og distribusjon må forhandles separat og på ikke-diskriminerende basis. Innkjøp må ikke koples med valg av distibusjonsløsning, og leverandørene må ha mulighet til å velge logistikk/distribusjonskanal. Dagligvaretilsynet må gis innsyn i logistikk og distribusjonsløsninger for å sikre likebehandlinga av kjedenes EMV og leveandørenes produkter.

Egne merkevarer (EMV)

Dagligvarekjedene har i stadig større grad utviklet sine egne merkevarer som konkurrerer med leverandørene sine merkevarer. Per september 2020 var  EMV-andelen drøyt 44 % for kjøtt og egg sett under ett. I markedet for kjøtt og egg har andelen økt fra 23 % i 2010 til 42 % i 2019, for ferske fjørfeprodukter fra 31 til 40 %, for ferskt rødt kjøtt fra 25 til 55 % og for kjøttdeig og farser fra 36 til 81 %.

 Gjennom EMV blir dagligvarekjedene både innkjøper og konkurrent til leverandørene og drar fordel av gratis distribusjon gjennom egne kanaler, full kontroll over hylleplassering og muligheter for å drive kryss-subsidiering til fordel for egen vare. Etter vår mening svekker EMV industriens evne og kapasitet til innovasjon, og svekker konkurransen. Kunden får ikke mulighet til å sammenligne kvalitet og pris på EMV-varer mellom kjedene. Gjennom EMV kan dagligvarekjedene bryte ned kundenes lojalitet til industriens merkevarer og dermed etablere fleksibilitet og kontroll i valg mellom leverandører og mellom norske og importerte varer.

Norges Bondelag mener innkjøps- og salgspriser for kjedenes egne merkevarer (EMV) må kartlegges og sammenlignes med innkjøps- og salgspriser for tilsvarende merkevarer fra industrien. Det må innføres krav til begrunnelse fra handelen i den grad det avdekkes store forskjeller i margin-påslag. Omfanget av eksklusivitetsavtaler mellom dagligvaregrupperinger og leverandører må kartlegges og det må vurderes hvordan dette påvirker vareutvalget.

 EMV-varene er også ofte dårlig merket med opprinnelse. Næringskomiteen påpekte nettopp dette i sin behandling av Dagligvaremeldinga. De pekte på flere eksempler på at importerte råvarer blir brukt i produksjonen av EMV, men blir profilert under samme EMV som norske produkter.

 Norges Bondelag mener det må innføres et felles merkesystem for bedre å skille EMV fra uavhengige merkevarer og sikres tydelig merking av EMV med opprinnelsesland slik at forbruker kan gjøre opplyste valg. Egne merkevarer må ikke få en så dominerende stilling at de presser ut andre aktører og hindrer innovasjon.

 Rabatt må følge varen

Landbruket kan vise til sterk produktivitetsøkning. Det er viktig at denne innsatsen kommer forbruker til gode. Når varen når industrien er det harde forhandlinger mellom leverandøren av bondens varer og dagligvarekjedene. Det er intrikate systemer for rabatter på ulike nivåer gjennom forhandlingene. Systemet er uoversiktlig og det er vanskelig å se om rabattene virkelig når helt fram til forbruker, eller om de forsvinner inn i dagligvarekjedenes systemer.

Norges Bondelag mener det må innføres et krav om at rabatten dagligvarekjedene får fra leverandør i forhandlingene må følge varen helt framt til forbruker.

Tiltak mot grensehandel nødvendig

De siste årene før pandemien har vi sett en stor økning i grensehandelen. Pandemien med stengte grenser har vist potensialet Norge har for å produsere for den norske forbruker de varene de ønsker. Nå når grensene igjen er åpne ser vi at grensehandelen tar seg opp igjen. Det betyr tapte inntekter og arbeidsplasser for hele den norske verdikjeden.

Norges Bondelag mener grensehandelen må overvåkes konstant og at det må utredes og iverksettes tiltak mot grensehandelen.

Det haster med tiltak

Flere utvalg har pekt på at det må innføres tiltak for å få til en bedre konkurranse i verdikjeden for mat, sist i Dagligvaremeldinga i 2020. Der ble det lansert mange gode tiltak som ble forsterket med merknader i Stortinget. Det haster nå med å få gjennomført tiltakene. Hvis ikke kan en dårlig fungerende verdikjede undergrave de politiske rammevilkårene som landbrukspolitikken legger til rette for. 70% av inntektene til bonden kommer fra markedet, derfor er det helt avgjørende at markedet fungerer for å sikre inntekt til bonden.

Norges Bondelag foreslår følgende tiltak:

• Dagligvaretilsynet må styrkes og Lov om god handelsskikk må få inn bestemmelser om forbud mot å forskjellsbehandle egne merkevarer fra uavhengige merkevarer. Dagligvaretilsynet må få hjemmel til å føre tilsyn med logistikkområdet og bruken av EMV i dagligvaremarkedet
• Det må innføres et felles merkesystem for bedre å skille EMV fra uavhengige merkevarer og sikres tydelig merking av EMV med opprinnelsesland slik at forbruker kan gjøre opplyste valg. Egne merkevarer må ikke få en så dominerende stilling at de presser ut andre aktører og hindrer innovasjon
• Grossist må pålegges å betjene tredjepart til rimelige og ikke-diskriminerende vilkår
• Det må innføres krav om at rabatten skal følge varen helt fram til forbruker. I dag har vi ingen garantier for at effektiviseringene og innsparingene som blir gjort hos bonden og i industrien virkelig kommer helt fram til forbruket og ikke forsvinner i en svart boks
• Innføre regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden
• Utredning av tiltak for å få mer åpenhet i verdikjeden for mat