REGULERING AV FREMVOKSENDE FLERBRUKSTEKNOLOGI – KAPITTEL 5
Sammendrag: Det er utfordrende å utforme et eksportkontroll-regime med klar grense knyttet til hvilke flerbruksteknologier som skal rammes av kontroll. Dette skyldes at det er hensikten bak bruken, og ikke teknologiske kapasiteten, som vil kunne avgjøre om hvorvidt de er militære. Problemstillingen må besvares med utgangspunkt i en utredning av hvilke type bruk som vil utgjøre brudd på strafferettslige bestemmelser for individer, og folkerettslige brudd for stater.
Regulering av fremvoksende flerbruksteknologi – kapittel 5
Informasjonssikkerhet har utviklet seg til å bli en ukonvensjonell krigføring på et flerdimensjonalt, flerlags og asymmetrisk kamprom. Kjernen i denne krigføringen består av fremvoksende teknologi. Som følge av dette har etterspørselen etter fremvoksende teknologi knyttet til forsvarssektoren økt betydelig. Særlig som følge av konflikten i Ukraina, har regulering og eksportkontroll av fremvoksende flerbruksteknologi vært gjenstand for stor diskusjon.
Det angis i stortingsmeldingen at det er ønskelig med en klar grense knyttet til hvilke type fremvoksende teknologi som skal rammes av en slik kontroll. Imidlertid er det utfordrende å lage en kontroll som entydig fanger de spesifikke militære bruksområdene, men samtidig «utelater det sivile bruksområdet». Dette skyldes at fremvoksende teknologi kan ha eksakt identisk utforming ved sivilt og militært bruk («flerbruksteknologi»).
Erfaring fra offshore viser at det kan være utfordrende å regulere flerbruksmateriell og skaper behov for betydelig innsats innen «compliance» hos leverandørene. Dette kan igjen medføre større skadevirkninger i sektoren for utvikling av fremvoksende teknologi, ettersom denne utvikles i små miljøer uten de økonomiske ressursene til store offshoreverksteder, rederier, mv. Dersom samtlige norske teknologiselskaper og grundere blir rammet av kostnads- og ressurskrevende eksportkontroll prosedyrer, vil det i praksis kunne medføre at Norge blir handlingslammet i kampen om utvikling av fremvoksende teknologi.
Utfordringen med å utforme et eksportkontrollregime som entydig fanger de spesifikke militære bruksområdene er at det er hensikten bak bruken, og ikke nødvendigvis systemenes kapasitet, som avgjør hvorvidt de har militær anvendelse.
Man kan derfor tenke seg at det først vil være behov for en utredning av hvilke type bruk av primært sivile systemer som vil utgjøre en folkerettslig krigshandling, med andre ord en bruk som går lenger enn brudd på strafferettslige bestemmelser for individer. I det videre vil dette illustreres med utgangspunkt i fremvoksende cyber-sikkerhetsteknologi.
Eksempelvis kan teknologi som Generative Adverseriale Nettverk (GAN) skape et slikt paradoks ved at den brukes til å beskytte seg mot hacking, men kan også brukes til å hacke tilsvarende systemer. GAN er i utgangspunktet et sivilt redskap for å forhindre innbrudd, men GAN-baserte angrep har vært rettet mot essensiell sivil infrastruktur og kan bli rettet mot militær digital infrastruktur. Tilsvarende vil systemer for billedgjenkjenning åpenbart også kunne brukes til å identifisere måldata, dette avhenger av hvilke data systemet trener på og i langt mindre grad egenskaper ved systemet selv.
Som følge av problemstillingene ovenfor, bør Stortinget først avklare når visse type bruk av fremvoksende teknologi vil være i strid med folkeretten. Det er kun da vi vil kunne trekke en tydelig grense for hvilken type fremvoksende teknologi som bør omfavnes av eksportkontrolllovgivningen, eventuelt om man skal ha ambisjoner om å regulere bestemte bruksområder og/eller formål for mer generell teknologi. En slik utredning vil også være til nytte i Norges arbeid med regulering av fremvoksende teknologi gjennom aktive medlemskap i eksportkontrollregimer og assosierte avtaleverk.
Brækhus Advokatfirma DA
Christian Bendiksen
Advokat og partner
Solicitor - England og Wales
bendiksen@braekhus.no
Tlf. 918 52 246
Pamir Ehsas
Advokatfullmektig
MPP – University of Oxford
Ehsas@braekhus.no
Tlf. 977 30 547