Statsbudsjettet 2023

Melanor er bransjeorganisasjonen for etablerte leverandører og produsenter av medisinsk utstyr til Norge. Vi representerer rundt 120 bedrifter som leverer alt fra avanserte implantater, CT maskiner og annet avansert medisinsk teknisk utstyr til hjelpemidler, laboratorieutstyr og smittevernutstyr. Samlet utgjør våre medlemsbedrifter selve ryggraden i leveranser av medisinsk utstyr i Norge. Melanor er en bransjeorganisasjon under NHO Geneo.

 Medisinsk utstyr er en viktig innsatsfaktor og representerer helt nødvendige verktøy, hjelpemidler og forbruksmateriell som er avgjørende for en verdensledende helse- og omsorgstjeneste. Per i dag finnes det rundt to millioner ulike typer medisinsk utstyr. Melanor vil i vårt høringsinnspill legge vekt på medisinsk teknisk utstyr som inneholder avansert teknologi, slik som PET- og CT skannere, hjertestartere, røntgenmaskiner og mer som er en underkategori til medisinsk utstyr. 

I 2021 gjennomførte Riksrevisjonen en revisjon av tilstanden til helseforetakenes medisinsk-tekniske utstyr (MTU). Rapporten gav tydelige og dels alvorlige funn. Rapporten viser til at i et flertall av helseforetakene har andelen av den medisinsk-tekniske utstyrsparken som er eldre enn ti år økt fra 2015 til 2020. Flertallet av helseforetakene hadde i 2020 en medisinsk-tekniske utstyrspark hvor minst 30% av utstyret er over ti år gammelt. 

Det er flere utfordringer som oppstår når medisinsk utstyr blir gammelt. I sum vil utfordringene med så gammelt utstyr påvirke både pasientsikkerheten, men også effektiviteten i helse- og omsorgtjenesten. I tillegg vil det bli en økt belastning på ansatte i helsetjenesten, da sviktende utstyr krever flere ledige hender. Det vil også i økende grad bli et problem at gammelt utstyr hindrer innføring av nye behandlinger og arbeidsprosesser som følge av manglende støtte i gammelt utstyr. 

Vi ber helse- og omsorgskomiteen være oppmerksomme på at flere regionale helseforetak har vedtatt å ikke bruke midler på nytt medisinsk teknisk utstyr, på tross av at Riksrevisjonen påpeker at pasientsikkerheten er truet. Melanor ønsker å gjøre helse- og omsorgskomiteen oppmerksom på at manglende oppfølgning og risikovurderingen av situasjonen vil ha store konsekvenser for pasientsikkerheten. 

Riksrevisjonens rapport dekker ikke primærhelsetjenesten. Det er allikevel en rimelig antakelse at tilstanden ute i kommunene i stor grad er i samsvar med situasjonen i spesialisthelsetjenesten.

Melanor ber videre helse- og omsorgskomiteen merke seg at leveransesikkerheten av medisinsk teknisk utstyr til helse- og omsorgstjenesten er avhengig av gode og forutsigbare avtaler mellom helseforetakene og leverandørene. Dagens ubalanserte kontrakter med leverandører av medisinsk teknisk utstyr, representerer en stor risiko for leveransesikkerhet til helse- og omsorgstjenesten. Melanor ber helse- og omsorgskomiteen særlig merke seg at mange leverandører den siste tiden har måttet heve prisene som en konsekvens av at råvare-, energi-, og logistikk-kostnadene øker. Dagens kontrakter med helseforetakene åpner ikke for slike prisjusteringer. Dette medfører at mange leverandører nå leverer med tap. 

Melanors merknader til forslag til budsjett 2023

Melanor mener det er helt avgjørende at det i 2023 initieres og iverksettes nødvendige tiltak for å sikre en raskere utskifting og modernisering av medisinsk utstyr gjennom mer helthetlige planer, og økte investeringer.  

Melanor ber om at helse- og omsorgskomiteen i sin behandling av forslag til statsbudsjett for 2023 inkluderer nødvendige tiltak for å sikre beredskap og pasientsikkerhet i helsetjenesten. 

Starte arbeidet med en Nasjonal strategi for medisinsk utstyr

Melanor ber Stortinget så raskt som mulig iverksette et arbeid som leder ut i en Nasjonal strategi for medisinsk utstyr. Arbeidet bør ses i sammenheng med eventuelle endringer i den sentrale helseforvaltningen som legges frem i februar 2023, Sykehusutvalgets utredning som legges frem i mars 2023, den varslede stortingsmeldingen om helseberedskap og Nasjonal helse- og samhandlingsplan som legges frem i 2023. En nasjonal strategi bør omhandle medisinsk utstyr i bred forstand. Dette inkludere rammer og tiltak som sikrer gode strukturer for raskere tilgjengelighet til medisinsk utstyr, herunder balanserte kontrakter, og høyere investeringstakt. Dette er helt avgjørende for helse- og omsorgstjenesten. 

Øremerking av midler til investeringer i medisinsk teknisk utstyr.

Melanor viser til at det er et vesentlig behov for å starte raskt med å ta igjen etterslepet på medisinsk utstyr i helsetjenesten. Melanor har merket seg at det i budsjettforslaget er lagt inn en økning på 700 mill. i grunnfinansieringen til de regionale helseforetakene. Av disse midlene er 550 mill. øremerket vedlikehold, investering, beredskapsarbeid og bedre intensivkapasitet. Melanor er bekymret for at en overveiende del av disse midlene vil gå til nødvendig vedlikehold av bygg. Melanor ber derfor om at en andel av midlene øremerkes til helt nødvendige investeringer i og modernisering av medisinsk utstyr.  

Kap 2.29 Budsjett- og strukturtiltak 

Vekst i ideell sektor er et mål på tvers av de politiske skillene i Norge. I Hurdalsplattformen erklærer regjeringen at den: «vil støtte opp om ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren og frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift». 

Det har over flere år vært en dragkamp mellom byråkrater og folkevalgte når det gjelder såkalte øremerkinger i statsbudsjettet. I det fremlagte budsjettet for 2023 kommer det tydelig frem at DFØ og HDIR har vunnet frem med full fjerning av “budsjettiltak knyttet til enkeltstående tilskudd med navngitte mottakere”. Ordningen på flere kapitler avvikles og virksomhetene henvises til nye søknadsbaserte tilskuddsordninger.  

Øremerkinger i statsbudsjettet er budsjettvedtak som er fremforhandlet og vedtatt i stortinget, av de folkevalgte. Den store omleggingen har skapt stor usikkerhet og uforutsigbarhet hos de ideelle aktørene på ubestemt tid. Slik Kirkens SOS beskrev det på NRK Debatten den 11. Oktober: Det er vanskelig å starte et nytt år uten å vite hvilke rammer virksomheten har for sin aktivitet. Sammen med hjelpetelefonen til Mental Helse (450 000) rammer denne omleggingen 700 000 mennesker som er i en desperat livssituasjon (Kirkens SOS: 250 000 brukere av krisetelefonen).  
 
Den prinsipielle omleggingen av budsjettet handler ikke bare om penger, men også om makt. Innen helse- og omsorgsektoren fremmer nå regjeringen et linjeskift: staten skal nå i større grad ta over styringen av ideell sektor, og bestemme hvem som skal få levere hva. Gjennom statlige tilskuddsordninger med detaljert regelverk vil ideelle aktørers selvbestemmelse bli begrenset.   

Dersom Stortinget støtter den foreslåtte omleggingen fra øremerkede til søknadsbaserte tilskudd, så bør Stortinget presisere følgende:  

• Frivillige og ideelle organisasjoner skal ha en sentral rolle innen folkehelsearbeid generelt, og innen forebygging, lavterskel- og aktivitets- og arbeidstilbud innen psykisk helse og rus.
• Nasjonale tilskuddsordninger må sikre nasjonale, regionale og lokale tiltak.
• Tilskuddsordninger bør ha langsiktig perspektiv slik at organisasjonene har forutsigbar drift.
• Det bør tilstrebes svar på tilskuddssøknader tidlig på året.
• Tildelingskriteriene for tilskuddsordningene bør forskriftsfestes.
• Tilskuddsordningene bør dekke organisasjonenes årlige kostnadsvekstøkninger.
• Det må være rom for bredde i tilskuddsordningene for å bevare mangfoldet blant tilskuddsmottakerne.
• Øremerking må fortsatt benyttes til viktige formål uten alternative tilbydere. 

Særlig truffet av omleggingen er Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold. 

 
Psykisk helse 
Det er uheldig at omleggingen fra øremerkede til søknadsbaserte tilskudd skjer samtidig med at bevilgningene på kap. 765 til frivillige og ideelle organisasjoner reduseres med over 40 millioner kroner. Etter pandemien har forskning og offentlige utredninger pekt på behov for en forsterkning av forebygging, behandling og rehabilitering innen psykisk helse, særlig med tanke på barn, unge og studenter.  

I året Mental Helses hjelpetelefon fyller 30 år mister virksomheten øremerkede midler i statsbudsjettet og det mangler midler til selvmordsforebygging, tross en svært negativ utvikling med tanke på antall selvmord og selvmordsforsøk. 

Det fremlagte budsjettforslaget gir ingen vekstmulighet for fontenehusene, selv om det er behov for tilbudet og kommuner sitter klare for etablering. Fontenehus Norge ber om 15 mill. økning av rammen slik at det kan startes 2-3 nye fontenehus i 2023 i samarbeid med kommuner. 

Fem prosent økning av arbeidsgiveravgiften på lønn over 750 000 
Virke Ideell og frivillighet organiserer flere av de store ideelle sykehusene. Vi ser grunn til å minne om den rettslige stillingen til disse sykehusene slik den er beskrevet i NOU 2019: 24 Inntektsfordeling mellom regionale helseforetak: www.regjeringen.no/contentassets/3c10bc85ed024782871bb602d98999e0/no/pdfs/nou201920190024000dddpdfs.pdf  

 "De private ideelle sykehusene (Lovisenberg Diakonale Sykehus, Diakonhjemmet Sykehus, Betanien Hospital Skien, Martina Hansen Hospital, Revmatismesykehuset Lillehammer, Haugesund Sanitetsforeningens Revmatismesykehus, Haralds1plass Diakonale Sykehus og Hospitalet Betanien i Bergen, Jæren DPS, Solli sykehus, Olaviken og Bjørkeli Voss) har gjennom driftsavtaler inngått et tett og forpliktende samarbeid med de regionale helseforetakene. I rettslig forstand betraktes disse sykehusene som offentlige. Disse sykehusene har ikke vært kommersielt drevet og inngikk tidligere i de fylkeskommunale og regionale helseplanene." 

I Prop.1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023 foreslås det en 5 pst. økning av arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner. På s. 23 presiseres det at “Det er satt av midler til dekning av økt arbeidsgiveravgift for arbeidsgivere i offentlig sektor”. 

Virke mener at Stortinget:  

• Må bemerke at de ideelle sykehusene i rettslig forstand er en del av den offentlige helsetjenesten
• Bør skjerme øvrige ideelle aktører fra forslaget om 5% økning av arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner

Bo og omsorg 
Virke Ideell og frivillighet organiserer ideelle aktører som driver heldøgns omsorgstilbud. 
Det fremlagte budsjettforslaget om 1 020,6 mill. kroner i redusert utbetaling av tidligere års tilsagn om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser og lokale produksjonskjøkken skaper stor usikkerhet. 

Ideelle aktører har tomter som det offentlige har behov for i de store byene. Det offentlige er tjent med et godt og forutsigbart samarbeid med ideelle aktører. 

Virke mener Stortinget: 

• Må sikre en forutsigbar utvikling og drift av sykehjem drevet av ideelle aktører

I Kap. 761 Omsorgstjeneste (Mosserødhjemmet mv) foreslås 3 mill. kroner i redusert bevilgning ved at tilskudd til Mosserødhjemmet og Jødisk bo- og seniorsenter og en gradvis avvikling over tre år.  

 Virke mener Stortinget: 

• Må sikre et verdig tilbud for religiøse minoriteter der det offentlige ikke har et likeverdig omsorgstilbud 

Ideelle organisasjoners pensjonskostnader  
Vi viser til Vedtak nr. 82, 3. desember 2018 «Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.» 

Virke ber Stortinget:  

• Bemerke at regjeringen er forsinket i arbeidet og be om at regjeringen snarlig må komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

I forslag til statsbudsjett foreslås det å øke helsebudsjettet med 7,6 % sammenlignet med saldert budsjett 2022. På tross av økning i budsjettet fra i fjor, er dette et stramt budsjettforslag som vil være krevende for helsetjenesten. I en situasjon preget av tøffe prioriteringer er det desto mer avgjørende at politikerne prioriterer det aller viktigste: Befolkningens helse og samfunnskritiske tjenester som den offentlige helsetjenesten. Legeforeningen er særlig bekymret for at budsjettforslaget ikke kompenserer sykehusene for økte kostnader. Sykehusene er allerede i en svært krevende økonomisk situasjon. Budsjettforslaget vil føre til at sykehusene må gjøre ytterligere tiltak for å spare penger, og nødvendige investeringer må utsettes. Vi vil oppfordre helse- og omsorgskomiteen til å prioritere den offentlige helsetjenesten i sine merknader til budsjettet.

Kap. 783 Personell

Kutt i LIS1-stillinger er et løftebrudd fra regjeringen

I statsbudsjettet for 2022 ble antallet LIS1-stillinger økt med 62, med oppstart av 31 nye stillinger høsten 2022, resten våren 2023. Regjeringen foreslår å redusere denne økningen, slik at stillingene som skulle starte opp våren 2023 likevel ikke blir opprettet.

Sykehusene har allerede begynt sine ansettelsesprosesser. Sykehus som har innført en tredelt tjeneste med psykiatri, får nå ulikt antall LIS1 på vår og høst, noe som vil føre til problemer med både arbeidsplaner og utdanning. I tillegg har kommunene allerede inngått avtale med fastlegekontor om mottak av LIS1 med rullerende kontrakter på tre år. Manglende LIS1-leger halvparten av året i disse kommunene vil gi utfordringer for kapasiteten og øke belastningen på øvrige leger, spesielt på legevakt.

Det er et paradoks at regjeringen i samme budsjettforslag foreslår å opprette 30 nye studieplasser i medisin ved Universitetet i Tromsø, samtidig som de kutter i deres muligheter til å spesialisere seg etter endt utdanning. Dette medfører at vi utdanner leger som ikke kommer inn i helsetjenesten, men blir stående utenfor i kø.

Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Sørge for at de 31 LIS1-stillingene som regjeringen foreslår fjernet beholdes.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Kompetanseheving må ikke bli en salderingspost

Regjeringens budsjettforslag legger opp til en svært stram sykehusøkonomi. Sykehusenes handlingsrom har blitt redusert år for år siden 2016, med unntak av ekstrabevilgninger knyttet til koronapandemien. Samtlige regionale helseforetak har budsjettunderskudd. Driftsresultatene fra 2022 og en økning i bevilgninger som allerede er spist opp av kostnadsøkninger, gjør det vanskelig å se hvordan sykehusene skal nå kravet om aktivitetsvekst samtidig som det er krav om effektiviseringstiltak og omstilling.

Legeforeningen er bekymret for signalene vi får om at helseforetakene vil bruke kompetanseutvikling som salderingspost. Pandemien har ført til et allerede betydelig etterslep i videre- og etterutdanningen for leger i spesialisering og for overleger. Utdanning av helsepersonell er en av sykehusenes fire hovedoppgaver og er avgjørende for å sikre god pasientsikkerhet, gode fagmiljøer og et attraktivt arbeidsmiljø. Å kutte i kompetanseheving vil gi dårligere pasientbehandling, virke rekrutteringshemmende og på sikt kunne føre til merkostnader for sykehusene.

 Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Sikre at det kommer tydelig fram i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene at utdanning av helsepersonell ikke skal omfattes av sparekutt.

Intensivkapasiteten må økes

Dagens intensivkapasitet ved norske sykehus er utilstrekkelig, også i en normalsituasjon. Dette har også Koronakommisjonen slått fast. Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at de vil øke intensivkapasiteten, men dette reflekteres ikke i budsjettforslaget. Intensivkapasiteten bør være et prioritert område som må løftes på nasjonalt nivå, med konkrete satsinger.

Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Anmode regjeringen om å legge fram en nasjonal opptrappingsplan for å øke intensivkapasiteten.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Fastlegeordningen er i krise. Kommunene sliter mer enn noen gang med å rekruttere fastleger og stadig flere erfarne fastleger velger å slutte. Antall pasienter uten fastlege har steget fra 124 000 i oktober 2021 til 213 000 pasienter i oktober 2022. Det er 313 pasientlister uten fastlege, en økning på 65 % på et år. Regjeringens forslag om å styrke fastlegeordningen med 690 millioner er ikke tilstrekkelig for å redde fastlegeordningen, men regjeringen viser vilje til nødvendig prioritering av ordningen.

Regjeringen foreslår imidlertid å innføre risikojustering av basistilskuddet til fastlegene og å avvikle knekkpunktet.

Det må åpnes for å videreføre knekkpunkt eller tilsvarende insentiv for kortere lister
Basistilskudd utbetales på grunnlag av antall listeinnbyggere på den enkelte fastleges liste. Knekkpunkt innebærer at det utbetales en høyere sats per listeinnbygger for de 1000 første listeinnbyggerne på listen. Ordningen med knekkpunkt ble innført ved Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020 – 2024 og har redusert gjennomsnittlig listelengde i planperioden. Med styrket økonomi ville insentivet for å korte ned listelengden blitt ytterligere forsterket. Legeforeningens løsning har vært å både styrke økonomien under knekkpunkt, samt senke innslaget til 800 pasienter.

Knekkpunkt bidrar til en bedre basisfinansiering for lister med færre innbyggere. Dette gjør det mulig for leger å redusere arbeidsbelastningen og gjøre det mer attraktivt for unge leger å gå inn i fastlegeordningen, ettersom de ofte har kortere lister enn eldre leger.

Uten forutgående dialog om dette foreslår Regjeringen å fjerne knekkpunktordningen. Modellen med knekkpunkt har fått bred tilslutning blant legene som et tydelig virkemiddel for å oppnå listereduksjon, at den nå skal fjernes skaper sterke reaksjoner. Legeforeningen er åpen for å vurdere justeringer i basisfinansieringen, men mener man ikke må miste insentivet til kortere lister.

For å nå målene om flere leger, bedre rekruttering til fastlegeordningen, kortere lister og redusert arbeidsbelastning ber Legeforeningen Stortinget om å:

• Åpne for at knekkpunktordningen, eventuelt en justert variant av denne, videreføres.

Risikojustering av basistilskuddet er problematisk

I statsbudsjettet foreslås videre å innføre risikojustering av basistilskuddet til fastlegene. Risikojustering betyr at basistilskuddet justeres for forhold ved listeinnbyggerne som antas å reflektere behovet for oppfølging. Legeforeningen er kritiske til at det konkluderes med ny finansieringsmodell uten tilstrekkelig utredning, modellering og konsekvensanalyse, og uten involvering fra partene.

Det vesentlige med risikojustering må være å ta hensyn til den reelle arbeidsbelastningen til fastlegene, og da må kriteriene som brukes være treffsikre. Regjeringen foreslår å legge kjønn, alder og helsetilstand til grunn, men utover dette er ikke premissene for modellen kjent. Legeforeningen mener enkeltindivider på fastlegelistene varierer mer enn disse kriteriene fanger opp, og verken vil reflektere behovet for helsetjenester eller oppleves rettferdig og forståelig.

Vi vil understreke den betydelige risiko som ligger i å innføre et helt nytt finansieringsgrep som ikke blir forstått og/eller bidrar til mindre treffsikkerhet enn i dag. Slik situasjonen i fastlegeordningen er per i dag er forutsigbarhet et viktig hensyn i seg selv. For at differensiering av basistilskuddet skal reflektere behovet for helsetjenester og oppleves rettferdig, kreves som et minimum validerte verktøy og modeller som er utformet i samarbeid med partene og basert på informasjon fra fastlegene.

Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Anmode regjeringen om å involvere partene i arbeidet med vurdering av risikojustering for å sikre at en eventuell endring i finansieringsordningen blir mest mulig treffsikker.  

Om oss

Ungdom og Fritid – landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus er en interesseorganisasjon for ansatte, ungdom og frivillige i over 670 kommunale fritidsklubber og ungdomshus i Norge.

Fritidsklubbene ble opprettet som et rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak på 70-tallet, og er i dag den mest benyttede fritidsaktiviteten blant ungdommer etter den organiserte idretten, og den største kulturarenaen for ungdom. Fritidsklubber bidrar til å sikre gode oppvekstsvilkår for mange barn og unge ved å gi dem tilgang på rusfrie, inkluderende, demokratiske og trygge aktivitets- og kulturarenaer, hvilket har helsefremmende og forebyggende folkehelseeffekter.

Ungdom og Fritid ber om at:

• Kap 714, post 21: Stortinget ber regjeringen sette av 2 millioner årlig til et kompetanseløft for ungdomsarbeidere på fritidsklubb innen psykisk helse
• Kap 714, post: Stortinget ber regjeringen sette av 8 millioner til en årlig aktivitetspott for holdningsskapende arbeid innenfor rus- og psykisk helse på fritidsklubbene
• Kap 714, post 21: Stortinget ber regjeringen sette av 500 000 kroner til å finansiere og videreføre Ungdom og fritids videreutdanning Fritidspedagogisk Ungdomsledelse.

Kapittel 714 – Folkehelse

Settes av 2 millioner årlig til et kompetanseløft for ungdomsarbeidere på fritidsklubb innen psykisk helse over Kap 714, post 21

Sette av 8 millioner til en årlig aktivitetspott for holdningsskapende arbeid innenfor rus- og psykisk helse på fritidsklubbene over Kap 714, post 21

Under pandemien var ungdommer den gruppen i befolkningen som rapporterte å ha det verst[1]. Stadig flere ungdommer sliter med ensomhet og utfordringer relatert til psykisk helse, og denne trenden ble forverret av isolasjonen   smitteverntiltak   og   nedstenginger   medførte. I Folkehelserapportens temautgave for 2021 om folkehelsa etter covid-19, står det at pandemien medførte at noen undergrupper blant barn og unge var særligutsatt for å få dårlige psykisk helse, spesielt de med lav sosioøkonomisk status[2]. Det barn og unge rapporterte å ha savnet mest under pandemien var fysiske møteplasser og fritidsaktiviteter der de kunne tilbringe tid med jevnaldrende[3].

I sin rapport om livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under pandemien, pekte Kjøsutvalget på viktigheten fritidsklubber spiller som en sosial førstelinjetjeneste for barn og unge fordi de bidrar til sosial utvikling og god psykisk helse, særlig blant sårbare grupper[4]. Ifølge utvalget ligger det et stort potensial i å styrke denne sosiale førstelinjetjenesten, noe de anbefaler. I tillegg understreker utvalget viktigheten av at ungdomsarbeidere er godt forberedt på å møte en høyere andel av ungdom med ulike psykiske helseplager og at de må ha kunnskap om hvor de mest utsatte kan få tilgang til spesialhelsetjeneste. Til tross for denne anbefalingen mottok ikke fritidsklubbfeltet noen ekstra midler under pandemien med unntak av 2 millioner til ferieaktiviteter julen 2020. I stedet opplevde feltet å havne i randsonen til det offentlige tjenestetilbudet og fikk utfordringer med å opprettholde drift fordi   aktivitetene ble   definert   som fritidsaktivitet   og   arrangement heller enn helse- og velferdstjenester.

Fritidsklubbenes har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet som ble spesielt løftet frem i folkehelsemeldinga (2019)[5] som beskrev fritidsklubbene som «spydspissen» i det generelle forebyggende arbeidet som kommunen gjør for ungdom. Den samme rapporten viser også at fritidsklubbene når alle typer ungdom, men samtidig skiller seg fra andre fritidsaktiviteter på særlig tre områder; i klubbene er det flere med lav sosioøkonomisk status, flere ungdom med minoritetsbakgrunn og flere med sosialt svake relasjoner til skole og foreldre. Det er fordi fritidsklubben er den fritidsarenaen der barn og unge møter færrest barrierer for deltakelse; uten krav til kompetanse og prestasjon, tilbudet er gratis uten påmelding og bygger på unges egen medvirkning. Samtidig peker rapporten på at ungdom som bruker klubb har noe sterkere vennerelasjoner enn andre ungdom, og at dette skyldes klubbens arbeidsform og innretning.  

Sammen med ungdomsmedarbeiderne er aktivitetene viktige faktorer for at klubbene fungerer som sosialt utjevnede mestringsarenaer. Aktivitetene som skjer på klubben er med å bygge relasjoner og sosiale nettverk som er sentralt i å forebygge psykiske helseplager, ensomhet, rus og utenforskap. 71% av våre medlemsklubber rapporterer å drive holdningsskapende arbeid innenfor psykisk helse og ungdommene vi representerer har selv bestemt at vi skal ha en psykisk helsekampanje laget for, av og med ungdom. Utfordringen er at en fritidsklubb i gjennomsnitt har 70 000 i aktivitetsmidler per år. For å kunne realisere et kompetanseløft på fritidsklubbene og følge opp med relevante aktiviteter og prosjekter har klubbene behov for midler. Derfor ber vi om at 8 millioner til aktivitetsmidler for holdningsskapende arbeid innenfor rus- og psykisk helse på fritidsklubbene.

Øremerke 500 000 kroner til å finansiere og videreføre Ungdom og fritids videreutdanning Fritidspedagogisk Ungdomsledelse over Kap 714, post 21

I mai 2017 kom Europarådet med sin anbefaling på ungdomsarbeid. Det anbefales at ungdomsarbeidet får en lovmessig forankring, at det utvikles et rammeverk for utdanning av ungdomsarbeidere, metoder for evaluering og politisk og økonomisk støtte. Norge havner i kategori 3 av 4 på åpent ungdomsarbeid og scorer dårligst på anbefalingen av alle de nordiske landene. Flere europeiske land er godt i gang med implementeringen av anbefalingen. Den foregående eller nåværende norske regjeringen har ikke laget en helhetlig plan for videre oppfølging av Europarådets anbefaling og det foreligger heller ingen referanser til arbeidet i foregående statsbudsjetter. Barne- og familiedepartementet har oversatt anbefalingen, men har foreløpig ingen oppfølgingsplan.

I tråd med Europarådets anbefalinger om ungdomsarbeid, er Ungdom og Fritid opptatt av et fleksibelt kompetansebasert rammeverk for utdanning og opplæring av ungdomsarbeidere. Rammeverket skal ta hensyn til eksisterende praksis, nye trender og arenaer, og til mangfoldet i ungdomsarbeidet. Derfor har vi utviklet en videreutdanning Fritidspedagogisk Ungdomsledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge avdeling Drammen (USN). Studiet er et viktig kompetansehevingstiltak for vårt felt, og har etter 3 runder vist både økt interesse, men også økt antall søkere. Til nå har bare 1/3 av søkere fått plass på studiet, og 60 studenter har fullført studiet siden oppstart høsten 2019.

Videreutdanningen i Fritidspedagogisk ungdomsledelse er i dag prosjektfinansiert av Ungdom og Fritid via Program for folkehelsearbeid, Helsedirektoratet. Støtten til videreutdanningen opphører i 2022.. Det er viktig at dette studieløpet som eneste av sitt slag i Norge videreføre. Ungdom og fritid jobber sammen med USN for å opprette en bachelor i ungdoms- og fritidspedagogikk fra 2024, men for å gjøre dette er det viktig at videreutdanningen fortsettes å videreutvikles.

Ungdom og Fritid er veldig glade for at regjeringen har prioritert et ungdomsløft i årets statsbudsjett, men samtidig så savner vi fritidsklubbenes viktige rolle som en lavterskel helseforebyggende arena i dette løftet. Vi mener at det forebyggende arbeidet fritidsklubbene er en del av er, og vil fortsette å være ekstra viktig i årene fremover og håper Stortinget vil se viktigheten av dette feltet.

[1] Hølaas, I.I. mfl. (2021) Psykt Ensom. Om ensomhet blant barn og unge. Røde Kors

[2] Bergsaker, M. R. m.fl. (2021) Folkehelserapportens temautgave 2021: Folkehelsen etter covid-19, Folkehelseinstituttet

[3] Bakken, A. (2021) Ungdata 2021: Nasjonale Resultater, Forskningsinstituttet NOVA

[4] Kjøs, P. m.fl. (2021) Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemi, Kjøsutvalget

[5] Helse- og omsorgsdepartementet (2019) Folkehelsemeldinga: Gode liv i eit trygt samfunn

 Kap. 761 Omsorgstjeneste, post 71 Frivillig arbeid mv., anmodning

Norges Blindeforbund ber Stortinget videreføre bevilgningen, slik det har blitt gjort i budsjettet for 2022, med en justering for prisøkning.

Kap. 734 Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse, anmodning

Norges Blindeforbund ber Stortinget bevilge kr. 1,7 mill. ekstra til nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse.

Helhetlig rehabilitering for mennesker med nedsatt syn, forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen om å følge opp rapporten fra helsedirektoratet om helhetlig rehabilitering for mennesker med nedsatt syn.

Utdyping av forslag til merknader og anmodninger

Kap. 761 Omsorgstjeneste, post 71 Frivillig arbeid mv.

Denne ordningen finansierer viktige, varige og nødvendige tjenester som trenger forutsigbarhet. For Blindeforbundets del handler det om å gi en helt nødvendig tjeneste til mennesker som får nedsatt syn og som ikke vet hvordan de skal gå videre i livet. De tenger en likeperson som kan vise vei og være en følgesvenn.

Forslaget kommer uten at berørte parter er hørt eller på noen måte har vært med i vurderingen av hvordan finansieringen av disse viktige samfunnsoppgavene skal gjøres. Det er heller ikke satt opp hvilke kriterier som skal ligge til grunn for en evt. søknadsbasert ordning. Det legges også opp til at staten skal spare penger på omleggingen, noe som må bety at noen får mindre penger. Vi kan ikke sette viktige samfunnsoppgaver i fare på denne måte.

Kap. 734 Nasjonal behandlingstjeneste for sanstetap og psykisk helse

Dette er en post som ikke er omtalt i budsjettet for 2023, men som trenger å styrkes. Behandlingstjenesten kom på plass i 2020, og har akkurat opparbeidet seg kompetanse på synstap og psykisk helse.

Slik situasjonen er nå, er det bevilget for lite penger til tjenesten. Dette gjør at den delen av behandlingen som retter seg mot barn og unge, står i fare for å forsvinne. Noe som er stikk i strid med den satsningen regjeringen har lagt frem. Vi ber om at bevilgningen til dette økes.

Helhetlig rehabilitering for mennesker med nedsatt syn, forslag til merknad

Etter anmodning fra Stortinget ble helsedirektoratet gitt i oppgave å utrede hvordan rehabiliteirngssituasjonen er for mennesker med nedsatt syn. Dette er gjort, uten at departementet har tatt tak i rapporten. Mange som mister synet i Norge opplever at de ikke får den rehabiliteringen de trenger for å komme fungere i arbeid eller utdanning.

Fattigdomsbekjempelse er viktig for folkehelsa: 

Fattignettverket Norge: 
NOTAT TIL HELSE- OG OMSORGSKOMITEEN TIL HØRINGEN OM STATSBUDSJETTET 2023 

Fattignettverket Norge (FnN) er opptatt av at også fattigfolk skal få likeverdige helsetjenester.  I vår daglige omgang med fattigfolk ser vi at svært mange av dem ikke har råd til legebesøk og undersøkelser fordi egenandelene er for høye.  Dette fører til voksende problemer med fysisk og psykisk helse og økte utgifter for helsevesenet.  Fattigdomsbekjempelse er viktig for nasjonalhelsen.   

FnN stiller seg derfor uforstående til Regjeringens store satsing på å stramme inn mest mulig på Statsbudsjettet.  I disse tider må Stortinget plusse på budsjettet og investere i menneskelighet for å forebygge sosiale problemer.  I mange år har vi sett at nedskjæringene på Statsbudsjettet har ført til dårligere tilbud til folk som sliter.  Det er nå Stortinget har en enestående anledning til å snu denne utviklingen. 

I fjorårets statsbudsjett sparte Stortinget en halv milliard på å heve egenandelstaket fra rundt 2 500 kroner til omtrent 3 000 kroner.  Fattignettverket mener at egenandelstaket må senkes tilbake til det var før den siste hevingen.  Vi ser at denne økningen har rammet de av oss som er svakest økonomisk., og mange som er for syke til å følge opp timebestillinger og behandlinger blir møtt med doble gebyrer, noe som gjør at de faller lengre ned i fattigdom.  Post 21 Budsjettposter. Kap 2752, post 72.    

I utgangspunktet ser FnN positivt på at de som er våre sykeste får litt lavere utgifter, men vi er litt bekymret for at de som havner like under taket får enda større problemer enn de allerede har.  Vi ber om at det vurderes nøye om endringen av egenandelstaket vil ramme de av oss som kanskje ikke er av de som sliter aller mest med helsen, men som likevel har høye helseutgifter i kombinasjon med vedvarende lav inntekt.  

Når det gjelder retten til helsehjelp ser vi ofte at folk med stort behov for helsehjelp blir gående uten å kunne ta tjenestene i bruk og at problemene vokser til skade for den enkelte og til utsatt og vanskeligere og dyrere behandling i helsevesenet.  Slike problemer har ført til at de ikke lenger møter opp til timer og da får de doble gebyrer som straff.  Disse går nå fortere enn før til inkasso, og de som ikke har penger til å betale blir da nektet eller trekker seg tilbake fra all helsehjelp.   

FnN støttet i fjor bevilgning til utredning om inntektsavhengig egenandelstak og spør om utredningen snart ferdig?  Regjeringen foreslo i fjor å sette av 60 millioner kroner til en ytterligere skjerming av utsatte grupper som kan få utfordringer med høyere egenbetaling.  Helsedirektoratet/Helfo forvalter og utreder skjermingsordninger og Fattignettverket Norge påpeker at brukermedvirkning er veldig viktig for å få et best mulig resultat. 

FnN ber derfor Helse- og omsorgskomiteen om å sørge for at fattigdom og manglende betalingsevne ikke forhindrer at fattigfolk får likeverdige helsetjenester og at de kan få delta i forebyggingen av voksende helseproblemer. 

Koronakrisen og strømkrisen har vist at det finnes penger til å kompensere for slike problemer og det har blitt opprettet støtteordninger for ulike virksomheter og kriserammede yrkesgrupper.  Men nok engang ble de fattige oversett uten noen ekstrabevilgninger.  Det har ikke kommet noen Fattigdomspakker og strømstøtten hjelper lite for de som uansett ikke klarer å betale strømregningen.  FnN er bekymret for at de fattige blir taperne også under denne krisen og vi frykter at mange går en kald vinter i møte.  Dessuten er vanlige dagligvarer og alle slags tjenester også blitt dyrere og dette blir ikke kompensert med høyere satser for sosialhjelp, slik at de fattigste sakker akterut nominelt og sosialt. 

Tenner er helse/munnhelse og tannlegebehandling må inn i egenandelsordningen nå.  Aller helst som et gratis helsetilbud og i det minste med støtteordninger for økonomisk vanskeligstilte som har alvorlige tannhelseproblemer.  Post 10.70 

Helsefare!  Fattignettverket er skuffet over at det ikke er foreslått noen bedring i tannbehandling for fattige mellom 25 og 75 år.  Stortinget burde heller legge vekt på den enorme helsefaren de fattige voksne utsettes for ved å måtte gå med tannverk og bakterier i munnen i tiår etter tiår.  FnN har hele tiden påpekt at en reform som blir innført trinnvis over opptil 10 år er en for langsiktig prosess.  For det første er problemene prekære for mange og det er ikke en ubetydelig gruppe.  For det andre frykter vi at en slik prosess kan bremse opp og bli uthulet over tid.  NAV-ansatte fortviler over at de sliter med å tilbakeføre klienter til arbeidslivet fordi de rett og slett har dårlig tannhelse.  Dette koster samfunnet mye, både i form av personlig lidelse for de det angår, men også i form av dårlig utnytting av arbeidsevne og skatteinntekter.  Vil en tannhelsereform noensinne nå fram til de feilbehandlede amalgam-kullene, som sliter mest med akutte behov for behandling?  Hvor mye tjener Den Norske Staten på at tannhelseflyktninger reiser utenlands fordi de ikke har råd til å besøke norske tannleger?  Burde det ikke være et mål å stoppe denne handelslekasjen?  

Mange fattige har problemer med rus og psykiatri.  Behov for et krafttak for opptrapping innen dette feltet er stort og mange fattige sliter med slike problemer.  Den veldig seriøst utredede rusreformen kunne ha løst mange problemer, men ble dessverre nedstemt av Stortinget.  Det psykiatriske tilbudet må styrkes, spesielt for barn og unge.  Manglende psykiatrisk oppfølgning er noe vi på en tragisk måte har blitt påminnet i det siste.  FnN er enig med andre brukerorganisasjoner som mener at disse opptrappingsplanene ikke følges opp med tilstrekkelige bevilgninger.  FnN oppfordrer helse- og omsorgskomiteen til å være mer generøse og gjennomføre disse ambisjonene i større grad.           

Fattignettverket Norge mener at de frivillige organisasjonene kan gjøre en større innsats for folkehelsen, men vi opplever at prisøkningene underminerer mulighetene for stadig bedre resultater.  For eksempel trenger Frivillighet Norges prosjekt Frivillig.no større bevilgning for å styrke sin rolle som støttespiller for hele frivilligheten og i arbeidet med å redusere skadene fra utenforskap (i kap. 714, post 21). I tillegg forstår vi ikke hvorfor Regjeringen mener at Statsbudsjettet for 2023 skal gjøres så mye strammere enn tidligere år.  Derfor må Stortinget vise større raushet på de postene som gir tilskudd, som for eksempel post 714 og 761 – 765. 

Høringsnotat til statsbudsjettet for 2023 til kapittel 745 Folkehelseinstituttet

I forslaget til statsbudsjett skriver departementet: «Helsebiblioteket skal høsten 2022 lanseres på nye nettsider, og skal være en hovedplattform for formidling av faglitteratur uavhengig av geografi, profesjon og tjenestenivå. Målet er å tilby et mer komplett utvalg av relevant litteratur til alle helsearbeidere, ikke minst i primærhelsetjenesten […] Folkehelseinstituttet leverer flere bibliotekstjenester, herunder Helsebiblioteket. Helsebibliotekets avtaler gir helsepersonell fri tilgang til relevante kunnskapsressurser. Avtalene inkluderer tilgang til sentrale kliniske oppslagsverk.»

Dette er en beskrivelse Norsk Bibliotekforening støtter og slutter opp om. Vi ser likevel at det i realiteten har vært en svekkelse av Helsebiblioteket de siste åra, gjennom at store mengder fellesabonnementer er sagt opp. Andre tilbud er nå bare tilgjengelig gjennom at helseforetak og utdanningsinstitusjoner betaler tilleggsabonnement, noe som ikke tilgjengeliggjør disse tjenestene for primærhelsetjenesten.

Norsk Bibliotekforening ønsker:

• Økning av midler til Helsebiblioteket via FHI. Departementet må pålegge FHI å sikre midlene som trengs til Helsebiblioteket.
• Ekstra øremerket bevilgning på kr 40 mill. for å kunne tilby Norsk Elektronisk Legehåndbok, (NEL) gratis i Helsebiblioteket. Dette vil særlig styrke tilbudet til fastlegene og hele den kommunale helse- og omsorgssektoren.

Norsk Bibliotekforening mener:

• En statlig fullfinansiering er det mest økonomiske og den beste administrative løsningen. Da har man «én kjøper» som gir tilgang til alle. En samfinansiering med helseforetak og utdanningsinstitusjoner vil være uforutsigbar da ønskene for hva som skal «kjøpes inn» vil variere.
• Det er viktig at Helsebiblioteket kan gi en god grunnstamme av medisinske kunnskapsressurser, også tilpasset de som ikke er med på finansieringen.

Fakta:                          

• Helsebiblioteket.no er et offentlig finansiert nettsted som gir gratis tilgang til medisinsk fagkunnskap: Tidsskrifter, databaser og oppslagsverk.
• Finansieres over statsbudsjettet via rammeoverføringen til Folkehelseinstituttet (FHI) og gjennom fakturering av universitetene og høgskolene.
• Redaksjonen i Helsebiblioteket kvalitetssikrer, tilrettelegger og skreddersyr kunnskapsstøtte for helsepersonell i alle deler av helsetjenesten.
• Bidrar til likhet og til desentralisering ved å sikre god tilgang til kunnskapsressurser.
• Benyttes både av primær- og spesialisthelsetjenesten.
• Nasjonale avtaler gir betydelige besparelser i innkjøp for staten, redusereradministrasjon og gir enklere tilgang til ressursene.
• Stadig mer populært. 2017-2019 økte antall sidevisninger med 40%. Altså før pandemien.
• Ulike stortingsmeldinger om legemidler, kvalitet og pasientsikkerhet, omsorgsbehov, har vist til Helsebiblioteket som en kunnskapsressurs
• Helsebiblioteket har i flere år fått reduserte bevilgninger og dermed er tilganger til blant annet tidsskrifter blitt sterkt redusert, nå er bare New England Journal of Medicine inkludert.

Ingvild Kjerkol uttalte på Legeforeningens landsmøte i 2021:
«Abonnementene i Helsebiblioteket burde ikke ha blitt sagt opp, for det er en ressurs for våre fastleger og kommuneleger rundt omkring. Så det kuttet har vi rett og slett vært imot og det er vi fortsatt. Det å gi kommuneleger og fastleger tilgang på det fremste av forskningsartikler og kunnskap er en viktig del av deres arbeidsbetingelser.»

Dette ble også sagt om Helsebiblioteket på Legeforeningens landsmøte 2021:

«Pandemien avdekket behovet for god helseberedskap i kommunen, og en viktig forutsetning for god beredskap er forskningsbasert kunnskap. Allmennlegenes innsatsgruppe Covid-19 gjorde en

enorm innsats i starten av pandemien, og de brukte Helsebiblioteket som primærkilde for å utarbeide daglige eposter med oppsummert kunnskap til åtte og et halvt tusen mottagere i hele landet.»

I Innst. 11 S (2020-2021) stod denne merknaden i innstillinga fra komiteen. Vi mener den fremdeles er relevant og viktig:

"Komiteen mener at Helsebiblioteket fortsatt bør være en fellesskapsløsning for nødvendige kunnskapsressurser for hele landet.

Komiteen vil understreke at Helsebiblioteket gjennom sine nasjonale lisenser og avtaler gir tilgang til medisinsk kunnskap til alle deler av helsetjenesten, og sparer andre helseaktører for økonomiske og administrative ressurser. Norsk helsevesen skal tilby likeverdige tjenester og helsepersonell over hele landet skal ha mulighet til å holde seg faglig à jour.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Helsebiblioteket har opplevd kutt tredje år på rad. Fra 1. mars 2020 mistet helsepersonell tilgang til over 5 000 tidsskrift, blant annet innenfor psykisk helse og psykologi. Disse medlemmer mener at Helsebiblioteket fortsatt skal kunne være en fellesskapsløsning for nødvendig helsekunnskap, og at det er behov for økt satsing og finansiering for å sikre helsepersonell stabil og forutsigbar tilgjengelighet til kunnskap."

Med vennlig hilsen
Norsk Bibliotekforening                                                              

Vidar Lund
leder

Til Stortingets helse- og omsorgskomité 12.10.2022

Press - Redd Barna Ungdom ønsker med dette å gi sine innspill til Stortingets helse- og omsorgskomité, i forbindelse med fremleggelse av årets statsbudsjett. Vi ønsker primært å kommentere på følgende områder: kapittel 762, post 60 og post 70 om skolehelsetjenesten, og kapittel 762, post 73 om seksuell helse.

Press - Redd Barna Ungdom er Norges eneste ungdomsorganisasjon som utelukkende arbeider for å ivareta barns rettigheter. I vår politikk tar vi utgangspunkt i FNs barnekonvensjon og det barn selv mener er barnets beste.

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten (kap. 762, post 60, post 70)

Skolehelsetjenesten er en av de viktigste forebyggende tjenestene vi har for barn og unges psykiske helse. Vi anser de foreslåtte midlene til forbedring av barn og unges psykiske helse som svært positivt, men ser likevel et behov for å styrke de foreslåtte tiltakene og bevilge flere midler til forebyggende tiltak og ikke utelukkende behandling. Artikkel 24 i barnekonvensjonen stadfester at alle barn har rett på et godt helsetilbud, og vi anser skolehelsetjenesten som et godt mål for å sikre dette..

Gjennom de siste årene har man satset på tjenesten, men til tross for dette har ikke tilbudet forbedret seg. Ifølge UngData rapporten i 2022 oppgir 32% av barn og unge at de har tatt til bruk skolehelsetjenesten. Dette er en nedgang fra 37% i perioden 2018 - 2020. Kun 13% av barn og unge tar til bruk den lokale helsestasjonen for ungdom. Dette viser at tjenestene ikke er tilgjengelige nok. 

Det bevilges i statsbudsjettet hvert år store midler til skolehelsetjenesten, men til tross for dette kommer ikke pengene frem. Dermed blir heller ikke tjenesten bedre. Rammetilskuddet til kommunene er foreslått økt, noe som er positivt, men det er viktig å sikre at kommunene bruker midlene til rett formål og prioriterer barn og unge. Vi anser det derfor som positivt at regjeringen har foreslått å styrke øremerkingen til skolehelsetjenesten med 45 millioner. Likevel vil ikke en slik øremerking være tilstrekkelig for å ivareta elevenes psykiske helse når man trenger det, og det er derfor viktig å prioritere flere midler for å sikre et tilgjengelig og lavterskel tilbud.

I tillegg til å bevilge flere midler til skolehelsetjenesten er man nødt til å øke bemanningen av helsesykepleiere. I en rapport fra 2020, viser SINTEF at det mangler over 2000 helsesykepleiere for barn og unge i Norge. Press har i flere år arbeidet for et lavere normtall for antall elever per helsesykepleier for å sikre god oppfølging av barn og unges helse. Det er umulig å gi barn og unge den oppfølgingen de trenger når tettheten av helsesykepleiere er altfor lav.  Derfor er man, i tillegg til økt bevilgning til helsestasjon- og skolehelsetjenesten, nødt til å utdanne flere helsesykepleiere og sikre at dagens bemanningsnorm faktisk følges.

Seksuell helse (kap. 762, post 73)

Slik WHO definerer seksuell helse, krever den en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle forhold. I tillegg må alle menneskers seksuelle rettigheter respekteres, beskyttes og oppfylles for at seksuell helse skal oppnås og opprettholdes.

Skolen som undervisningsarena skal gi barn og unge den kunnskapen de trenger for videre utdanning og livsmestring. Dette inkluderer også seksuell helse. I Sex og Samfunns undersøkelse fra 2016 kommer det frem at under 30% av grunnskolelærerne som tok del mener at kvaliteten på seksualundervisningen er “tilfredsstillende”. Denne holdningen deles også av elevene. Nordstats undersøkelse fra 2017 viser at hele 44% av barn og unge er misfornøyde med seksualitetsundervisningen på skolen. Mye av kritikken går på at det verken er tilstrekkelig med krav til gjennomføring av seksualitetsundervisningen i skolen og at lærernes kunnskapsgrunnlag er varierende. Det er viktig at det prioriteres midler til utdanning og videreutdanning av lærere for å skape det kunnskapsløftet som trengs for at en omfattende og normkritisk seksualitetsundervisning kan gis til barn og unge.

Også utenfor skolen er det viktig at seksuell helse setter på dagsorden. Det er essensielt at det finnes gode tilbud for barn og unge slik at de kan ivareta sin egen helse. Helsedirektoratet har tidligere hatt to tilskuddsordninger for seksuell helse, men basert på tall fra tidligere år har ikke bevilgningen vært tilstrekkelig med tanke på etterspørselen. Helsedirektoratet opplyste i 2019 at man hadde mottatt søknader om ca. 70 millioner kroner, likevel ser man at den foreslåtte bevilgningen ligger på rundt halvparten av dette. For å finansiere gode tilbud rettet mot barn og unges seksuelle helse, er det det derfor nødvendig å øke bevilgningen.

Press - Redd Barna Ungdom anbefaler derfor at det bevilges midler til å gi lærere videre kunnskap om seksuell helse, og hvordan formidle dette til barn og unge. I tillegg bør det bevilges totalt 50 millioner kroner til oppfølging av tilskuddsordningen for seksuell helse.

Med vennlig hilsen

Maja Enerhaug Egge
Fungerende leder i Press - Redd Barna Ungdom

Hospiceforum Norge er en frivillig ideell livssynsåpen organisasjon som jobber for bedre tilbud til alvorlig kronisk syke og døende og de som skal leve videre. Vårt høringsinnspill er først og fremst knyttet til Kap 761 post 73 og post 21.

Kap 761 post 73 Særlige omsorgsbehov, Tilskudd til lindrende enheter 

I 2020 kom den første stortingsmeldingen på området lindrende behandling og omsorg (Meld.st 24 «Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve»). Hospiceforum Norge er glad for å kunne bidra til oppfølgingen av dette viktige dokumentet.

I tråd med Meld.st. 24 er det særlig positivt at det er gitt mulighet til å prøve ut nye tjenestemodeller, slik som hospice for alvorlig kronisk syke barn og voksne og familiene deres. I den forbindelse vedtok Stortinget å øremerke midler til de to prosjektene Lukas Hospice i Malvik og Andreas hus, barnehospice i Kristiansand ut prosjektperiodene (stortingsvedtak 153, 3. desember 2020). I årets budsjett reverseres dette, hvor regjeringen med et pennestrøk opphever Stortingets tidligere vedtak. Dette er ikke bare oppsiktsvekkende men også sterkt foruroligende og tenderer til det useriøse. Prosjekter som ble igangsatt under forutsetningen av stabil finansiering ut prosjektperioden må, om dette blir stående, legges ned. Prosjektene vil som en konsekvens ikke kunne gi oss nødvendig kunnskapsgrunnlag for planlegging av fremtidige forsvarlige og omsorgsfulle tjenester innen det lindrende feltet (jfr. Meld.st 24, 6.2.2 Mangfold i tilbudet). At bevilgningen gjøres søkbar med et kutt i rammen på 30 millioner, tilsier at noen av de som mottar tilskudd i dag vil få dette sterkt redusert eller miste bevilgningen.  Ikke bare rammer dette pasienter og deres familier, men det vil også gå utover ansatte som mister jobben.

Barnehospicet i Kristiansand er særskilt rammet av den foreslåtte endringen da det er gitt støtte til etablering og oppstart, men når tilbudet skal igangsettes uteblir finansieringen. Det er vanskelig å definere dette som annet enn uansvarlig politikk og en enorm sløsing med ressurser. Vi har altså bevilget nær 90 mill. av skattebetalerens penger, til en tjeneste som aldri ser dagens lys. Her må ansvarlige helsemyndigheter vise ansvar. Barnehospicet i Kristiansand skulle prøve ut en ny modell for omsorg for alvorlig syke og døende barn og deres familier. Alt er klart for å ta imot de første barna. På bakgrunn av den erfaring en høstet gjennom driften skulle dette danne kunnskapsgrunnlaget for videre utvikling av lindrende tilbud til barn og deres familier. Dette lar seg ikke gjøre hvis en konkurranseutsetter tilbudet ved at midlene omgjøres til søkbare. Selv om barnehospicet i Kristiansand skulle få tildeling, vil det likevel være svært krevende og uansvarlig å sette i gang tiltaket når grunnlaget for driften, finansieringen, er så uforutsigbar. Fra søknad til eventuelle tildelinger/avslag på driftsmidler vil det kunne ta mange måneder. Seriøse virksomheter som barnehospicet, som skal forvalte noen av de mest sårbare øyeblikk i menneskers liv, å følge et barn inn i døden, kan ikke drive i et slags vakuum på et så usikkert grunnlag. Det er useriøst.  Politikk som ikke følges opp eller treneres på denne måten gir et svært dårlig signal i en tid hvor nettopp ressurser fra lokalsamfunnet og frivillige organisasjoner etterspørres for å løse fremtidige helseutfordringer.

Det er også overraskende å lese at regjeringen skriver: «Frittstående hospice er tilbud på siden av de ordinære helse- og omsorgstjenestene og kan bidra til skjevfordeling av tjenestene ved at det er lettere å benytte seg av tilbudet for de som hører til i den aktuelle regionen». Dette er en argumentasjon som kan oppfattes som en undergraving av Meld.st 24, som nettopp ønsker et mangfold i tjenesten. Vi vet at kvaliteten på lindrende behandling og omsorg i Norge er varierende og at tilbudet er skjevfordelt i dag. Hospice kan nettopp bidra til å styrke kvaliteten ved å redusere mangler og skjevfordelinger. 

Danmark er et land vi kan sammenlikne oss med. Der er hospice en sentral del av tilbudet innen lindrende behandling og omsorg. Dette er organisert gjennom ideelle hospicer og er en del av det totale offentlige danske helsetjenestetilbudet. Det var i 2019 etablert 20 hospicer. Hospicene har driftsavtale med regionene. I 2015 ble det etablert et barnehospice, Lukashuset, i København og senere Strandbakkehuset barne- og ungdomshospice på Jylland. Dette viser at denne tjenesten godt lar seg integrere i den skandinaviske velferdsmodellen.

Det er svært uheldig å gjøre hele bevilgningen søkbar før prosjektperioden for ovennevnte to prosjekter er sluttført. Vi foreslår å opprettholde de øremerkede midlene i sin helhet til Lukas hospice, Malvik og barnehospice i Kristiansand i tråd med vedtak 153.  

Eventuelle nødvendige kutt kan oppnås ved å pause den allerede søkbare delen av bevilgningen.

Kap 761 post 21 Spesielle driftsutgifter

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. 

Vi merker oss at det videreføres: «2,5 mill. kroner til oppfølging av Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Oppfølgingen er bl.a. knyttet til å styrke åpenhet om døden for ulike målgrupper, bidra til å øke tilbudet om forhåndssamtaler, tilrettelegging for hjemmetid og hjemmedød, ivaretakelse av åndelig og eksistensielle behov og samarbeid med frivillige i livets sluttfase.»

For å nå ulike målgrupper er det vesentlig at frivillige organisasjoner utenfor helsetjenesten bidrar. Vi etterlyser søknadsordninger innenfor post 21, avsnitt «Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt», som gjøre det mulig for frivillige organisasjoner å bidra i oppfølgingen av meld.st 24. Eksempelvis har Hospiceforum Norge med støtte fra Stiftelsen Dam igangsatt prosjektet «Samtaler rundt kjøkkenbordet» for å bidra til større åpenhet om døden i samfunnet. Dette er et prosjekt med et stort potensial, som med støtte kan videreføres. 

Overordnet

NHO mener de viktigste oppgavene som skal løses frem mot 2030 er å halvere utslippene og trygge og skape nok jobber i privat sektor til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. I tillegg må et sammensatt utfordringsbilde med krig og energikrise i Europa, sårbarhet i globale verdikjeder, økende geopolitiske spenninger, mer fremtredende hybride trusler, høy prisvekst og stigende renter, håndteres.

Aktiviteten i norsk økonomi gjennom 2022 har vært høy, og arbeidsledigheten lav. Et flertall av NHOs medlemsbedrifter melder om en god markedssituasjon, men andelen har falt det siste halve året. Et stort flertall venter forverret markedssituasjon de neste seks månedene. Bakteppet er høy prisvekst som følge av blant annet høye energipriser, som reduserer husholdningenes kjøpekraft og øker bedriftenes kostnader, samt økte renter. Det er økende pessimisme blant våre medlemmer.

Det er grunn til å tro at vi står overfor en langvarig utfordrende situasjon for norske bedrifter og at regjeringen er for optimistisk i sine anslag for inflasjon, sysselsetting og aktivitet. Vi venter at aktivitetsveksten avtar og arbeidsledigheten øker i 2023. I en slik situasjon er det uheldig med et budsjett som legger en uforholdsmessig stor del av byrden på næringslivet, samtidig som regjeringen innfører nye begrensninger på fleksibiliteten i arbeidslivet.

Et presset helsevesen krever effektiviseringsgrep

Statsbudsjettet mangler forslag til reformer og grep som sikrer nødvendig omstilling av offentlig sektor, herunder målrettet digitalisering, oppgavefordeling innad i helsevesenet og mellom offentlig og private tjenester, og vurdering av hensiktsmessige arbeidstidsordninger. Helse- og velferdstjenestene står overfor store utfordringer: Flere pasienter, økte forventninger, samt mindre penger og personell.  Distriktene er mest utsatt.

En viktig del av løsningen vil være å skalere opp nye måter å levere tjenestene på, med vekt på hjemmebaserte løsninger og mer helse per krone. Omstilling, innovasjon og mer samarbeid kan ikke være en tilleggsoppgave, men stå i kjernen for utviklingen av tjenestene. Dette må reflekteres også i finansieringssystemene. Budsjettet mangler et tydelig avtrykk i denne retningen.

Samarbeid mellom offentlig helsevesen og helsenæringen er avgjørende

Offentlig privat samarbeid er avgjørende og en forutsetning for bærekraftige, innovative velferdstjenester forsterket av strammere budsjetter og den demografiske utviklingen. Både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenestene må ta i bruk kompetanse, kapasitet og løsninger som den private helsenæringen kan bidra med. Pandemien har tydeliggjort behovet for en fleksibel og skalerbar helsetjeneste for å sikre et godt tilbud uavhengig av bosted og størrelse på lommeboken. Her spiller private tilbydere en særskilt rolle, spesielt i distriktene.

Signaler om utfasing av private tilbydere i helse og omsorgstjenesten hemmer investeringsvilje og skaper usikkerhet med videre kvalitetsutvikling og fremtidige ansettelser. Politisk stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelsene, som har vært et positivt kjennetegn ved Norge, ser nå ut til å kunne rokkes ved. NHO er uenig i at eierform eller størrelse på bedriften blir viktigere enn hensynet til pasientene og brukernes beste.

Regjeringen tar sikte på å avvikle Fritt Behandlingsvalg fra 2023 og reduserer ordningen med 5 millioner kroner som overføres til sykehusene budsjetter, for egendrift eller utlysning av nye anbud. Det er svært uheldig at en bedre overgangsordning ikke sikres.

Det er positivt at regjeringen har startet arbeidet med en Bo trygt hjemme-reform, og vi mener næringslivet må være en del av løsningen.  Økt bruk av velferdsteknologi kan beskytte eldre og sårbare pasienter bedre, redusere antall hjemmebesøk og spare ressurser for hjemmetjenesten. I dag benyttes velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i liten skala selv om potensialet er stort for bedre integrering i kommunens hjemmetjeneste. Statsbudsjettet kunne med fordel vært tydeligere på ambisjonene og planene for å skalere helse- og velferdsteknologi.

Et velfungerende hjemmemarked for helsenæringen

Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovet en satsing på helsenæringen. Gjennom et godt offentlig privat samspill og utvikling av et modent og forutsigbart hjemmemarked kan en ny helsenæring skaleres. Den offentlige innkjøpsmakten knyttet til helsesektoren er betydelig, og den bør benyttes til å gi innovasjonsfremmende stimulans både for offentlig sektor og i den private helsenæringen.

Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) som er etablert av KS og NHO har vært involvert i over 80 innovative anskaffelser på helseområdet siden oppstarten av programmet. Det har bidratt sterkt til at løsninger innen velferdsteknologi har blitt prøvd ut, tilpasset, videreutviklet og transformert. Potensialet i innovative anskaffelser er uforløst og kan bidra ytterligere til offentlige besparelser, også i helsetjenesten. Det er uheldig at det kuttes i ordninger som bidrar til å senke risiko for innkjøpere som går i front, for eksempel gjennom Innovasjon Norges Innovasjonspartnerskap.

Næringsministerens oppfordring til offentlige oppdragsgivere om å tilby balanserte kontraktsvilkår må også omfatte private leverandører til det offentlige helsevesenet.

Bedre samhandling om arbeid og helse

Det er et nasjonalt mål å få redusert sykefravær og frafall fra arbeid samt å øke sysselsettingen av personer utenfor arbeidslivet. Partene i arbeidslivet og myndighetene har blant annet inngått avtale om et mer inkluderende arbeidsliv med dette formål. 

For å lykkes, må fokus og tiltak iverksettes både på arbeidsplassene og i helsetjenestene. Like viktig er samhandlingen mellom ulike aktører for å oppnå ønskede resultater. Det gjelder samhandling mellom sykmelder, arbeidsgiver, arbeidstaker og NAV i sykefraværsoppfølgingen. Likeledes fra og mellom helsevesenet, NAV og arbeidsplassen for vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom/plager. Fremover må det sikres økt utbredelse av vellykkede samhandlingsmodeller som HelseIArbeid og Senter for Jobbmestring. Her går utviklingen for sakte.

Finansiering av Akan

Akan har en viktig rolle i arbeidet med å forhindre frafall fra arbeidslivet som følge av rus og avhengighetsproblematikk. Akan eies av LO, NHO og staten, og partene bidrar med finansieringen. NHO reagerer på at regjeringen foreslår å fjerne øremerking av finansieringen uten å ha konferert med medeierne. NHO er opptatt av at arbeidslivet har et kompetansesenter på rusområdet.

Andre innspill fra NHO-fellesskapet

NHO viser for øvrig til innspill og mer utdypende kommentarer fra våre landsforeninger NHO Geneo og Abelia.

Blå Kors arbeider med og for mennesker som strever med å mestre hverdagen, og retter oss spesielt mot dem som på grunn av egen eller andres rus- eller annen avhengighet er i en vanskelig livssituasjon. Vi jobber med FNs bærekraftmål 3,5 «Styrke forebygging og behandling av misbruk, blant annet av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol.»  Vi ønsker å være en ledende ideell samfunnsaktør i utviklingen av det fremtidsrettede, helhetlige arbeidet innen oppvekst, avhengighet og inkludering.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Blå Kors driver tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og har avtaler med regionale helseforetak. Vi er bekymret for at kostnadsveksten som rammer spesialisthelsetjenesten og som ikke kompenseres i tilstrekkelig grad, fører til at behandlingstilbudet til personer med rusmiddelavhengighet rammes.

Ideelle aktører som har avtaler med helseforetakene får ikke kompensert for økte strømkostnader. I tillegg opplever vi at statsbudsjettets anslag på deflator ikke er nok til å dekke forventet inflasjon, lønnsvekst og øvrige kostnadsvekst hverken for 2022 eller 2023.

Regjeringen har foreslått økt arbeidsgiveravgift for inntekter over 750 000 kroner, og dekning av økt arbeidsgiveravgift for arbeidsgivere i offentlig sektor.  Etter det vi erfarer så vil regionale helseforetak og også de ideelle sykehusene få kompensert denne kostnaden. Gitt at forslaget om økt arbeidsgiveravgift blir vedtatt, så ber vi om at også ideelle organisasjoner som har avtaler om pasientbehandling med de regionale helseforetakene får kompensert kostnaden som økt arbeidsgiveravgift medfører.

Videre avvikler regjeringen om kort tid fritt behandlingsvalg. Det haster med å få på plass en overgangsordning, og at de regionale helseforetakene inngår avtaler om kjøp av behandlingsplasser så raskt som mulig. Det er uheldig dersom regionale helseforetak ikke erstatter behandlingskapasitet innen TSB tilsvarende omfang som ble gitt gjennom ordningen fritt behandlingsvalg, eller bygger opp dette tilbudet selv, så lenge kompetanse og kapasitet er å finne hos ideelle aktører.

Det er viktig at de regionale helseforetakene i større grad planlegger og utvikler tjenester innen TSB i samarbeid med ideelle aktører slik at det blir et godt pasienttilbud og en effektiv drift. Dette bør presiseres i merknad fra komiteen.

Kap. 781 Forsøk og utvikling mv., post 79 Tilskudd

Regjeringen foreslår et ungdomsløft innen rus og psykisk helse, og det er svært positivt. Det skal særlig satses på lokale forebyggings- og lavterskeltilbud.  

Blå Kors Kompasset er et landsdekkende lavterskeltilbud som tilbyr gratis terapi og rådgivning til unge mellom 13-35 år som vokser opp, eller har vokst opp med foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. 

Folkehelseinstituttet anslår at 50.000 til 150.000 barn har minst en forelder med et risikofylt alkoholkonsum og at ca 90.000 barn har en forelder med alkoholbrukslidelse. Det tilsvarer omtrent to til tre barn i hver skoleklasse. I 2021 fikk over 1100 unge et tilbud av Blå Kors kompasset, over 40 prosent av terapitimene var digitale. Fra pandemiens start erfarte vi en stor økning i terapi på nett. Fra mars 2020 og fram til i dag har kompasset levert over 8000 timer videobasert samtaleterapi.   

 I 2019 etablerte vi et tilbud med videobasert samtaleterapi på nett. Digitalisering av helsetjenester er et prioritert område i helsepolitikken, og internettbaserte behandlingsmuligheter innenfor psykisk helse vektlegges. Fra pandemiens start til i dag, har det vært en stor økning i etterspørselen etter terapi på nett. Vi har utviklet flere digitale tilbud og forventer fortsatt stor etterspørsel etter våre tjenester, både analogt og digitalt. Unge over hele landet, også de som har opphold utenlands, har mulighet til å få et tilbud fra oss.  Kompasset sikrer et likeverdig tilbud til unge i målgruppen, i hele landet. 

Det understrekes i flere rapporter blant annet fra Riksrevisjonens undersøkelse av psykisk helse og Barneombudet, at mange unge med psykiske plager ikke får den hjelpen de trener og at det er stor variasjon i tilbudet som gis. Det er viktig å se Kompassets tilbud i sammenheng med den økte satsing på forebyggings- og lavterskeltilbud i kommunal sektor hvor kompasset vil være et viktig supplement til kommunenes egne tjenestetilbud.

I forslag til statsbudsjett for 2023 er det angitt et tilskudd til Blå Kors kompasset på 26,5 mill. kroner. Dette er samme beløp som for 2022. Vi ber om at tilbudet som et minimum pris- og kostnadsjusteres for 2023.  

Kap. 714 Folkehelse, post 70 Rusmiddeltiltak mv. og kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

Blå Kors ser fordeler med forslaget om å fjerne øremerking av tilskudd for å legge til rette for at Helsedirektoratet kan vurdere tilskuddene opp mot planlagt aktivitet og oppnådde resultater.

Det er likevel urovekkende at omleggingen fra øremerkede til søknadsbaserte tilskudd skjer samtidig med at bevilgningene på kap. 765 til frivillige og ideelle organisasjoner reduseres med over 40 millioner kroner. I forkant av ny folkehelsemelding og en forebyggings- og behandlingsreform så er dette en uheldig utvikling.

Folkehelseloven ansvarliggjør først og fremst kommunene. Det var et viktig grep da loven ble innført. Blå Kors mener at folkehelseloven må revideres slik at regionale- og nasjonale nivåer tydeliggjøres. Nettbaserte tjenester utvikles i stadig større grad, og tiltak som er stedsuavhengige bli stadig viktigere. Studenter er ofte bosatt på andre steder enn der de er folkeregisterregistrert. Folkeregisterlogikken som folkehelseloven bygger på, bør revideres.

Sivilsamfunnet må også forpliktes inn i folkehelseloven. En betydelig andel av samfunnets samlede velferd ytes av sivilsamfunnet. En stor del av dette er finansiert over offentlige budsjetter.

Blå Kors mener at dersom komiteen støtter den foreslåtte omleggingen fra øremerkede til søknadsbaserte tilskudd, så bør komiteen presisere følgende:

• Frivillige og ideelle organisasjoner skal ha en sentral rolle innen folkehelsearbeid generelt, og innen forebygging, lavterskel- og aktivitets- og arbeidstilbud innen psykisk helse og rus.
• Nasjonale tilskuddsordninger må sikre nasjonale, regionale og lokale tiltak.
• Tilskuddsordninger bør ha langsiktig perspektiv med flerårige søknadsperioder for å sikre og utvikle tiltak med effekt og kvalitet, og for å sikre at organisasjonene har forutsigbar drift.
• Det bør tilstrebes svar på tilskuddssøknader tidlig på året.
• Tildelingskriteriene for tilskuddsordningene bør forskriftsfestes.
• Tilskuddsordningene bør dekke organisasjonenes årlige kostnadsvekstøkninger.
• Det må være rom for bredde i tilskuddsordningene for å bevare mangfoldet blant tiltakene som  tilskuddsmottakerne driver.

 Øremerking må fortsatt benyttes til viktige formål uten alternative tilbydere.

SOS-barnebyer takker for muligheten til å komme med innspill på statsbudsjett 2023 vedrørende kapitler som helse- og omsorgskomiteen har ansvar for.  

Programkategori 10 Helse- og omsorg. Kapittel 765 psykisk helse, rus og vold

I statsbudsjettet står det følgende «For mennesker med psykiske plager og lidelser, rus- og voldsproblemer er det viktig å få hjelp der man er. God tilgang på behandling og oppfølging, mulighet for deltakelse i arbeid og aktivitet er viktig for bedret livskvalitet. Tjenestene skal være helhetlige, nære, tilgjengelige, av god kvalitet og individuelt tilpassede.»

SOS-barnebyer er helt enige i dette, og synes at det er bra at man i statsbudsjettet videre påpeker at man i denne sammenheng tilrettelegge for samarbeid mellom bruker- og pårørendeorganisasjoner, fagfelt og myndighetene. Samt at brukermedvirkning på skje på systemnivå, tjenestenivå og i relasjonene mellom den enkelte bruker og tjenesteyter.

For å få til dette kreves det en helt annen samordning enn det som eksisterer i dag; da barn og unge ofte blir en kasteball mellom forskjellige tjenester og brukerne får selv pålagt byrden av å samordne nødvendige tjenester en må tilegne seg. Vi synes det derfor er gledelig at det i statsbudsjettet foreslås 3 mill. kroner over kap. 765, post 21 til videre arbeid med utvidelse av forløpene samt systematisk implementering og nødvendig opplæring i forbindelse med Nasjonalt forløp for barnevern, men uten ytterligere begrunnelse for hvordan man har kommet frem til dette beløpet når tiltaksbehovet i forløpet er betydelig. Vi ber derfor om at komiteen etterspør en grundigere redegjørelse for denne summen og gjenstående tiltaksbehov i forløpet.

Barn i barnevernet har som gruppe en større omgang av helseplager enn andre barn, og er som gruppe i kontakt med en rekke tjenester som barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), skolehelsetjeneste, kommunal helsetjeneste og andre helsetjenester. Ansvarsfordelingen og koordineringen av disse tjenestene oppleves for dårlig og belastende for brukerne og barneverntjenesten, noe som har kommet frem i vår årlige barnevernlederundersøkelse[1] over tid. Barnverntjenesten opplever ofte at man blir pålagt ansvaret for barn og unges psykiske helse fra overnevnte hjelpeinstanser grunnet mangel på kapasitet. SOS-barnebyer ber derfor om at det øremerkes 10 mill. kroner til styrking av psykisk helsetilbud for denne gruppen.

Avslutningsvis leste vi med stor glede den generelle satsingen på lavterskel psykisk helsetilbud for barn- og unge. Vi vet at for barn og unge, og spesielt barn og unge i sårbare omsorgssituasjoner er det spesielt viktig at man får hjelp tidlig – og at man kan oppsøke denne hjelpen på en lett måte, og uten store egenandeler. Vi er derimot bekymret for at man ikke har nok fagpersonell for en slik satsing, samtidig som man skal ivareta andre brukergrupper. Dette sammen med en økning av egenandel, er vi redd vil medføre at brukere som trenger tyngre hjelp vil oppleve lang ventetid og kvier seg for å benytte seg av tilbudet. SOS-barnebyer ber derfor komiteen om at man ikke øker egenandelstaket, og at komiteen ber om en redegjørelse for hvordan man kan sikre ytterligere menneskelige ressurser med psykiatrisk/psykologisk kompetanse inn i den offentlige helsetjenesten.

Med vennlig hilsen

Daniel Bøhn Rayner

Politisk rådgiver

SOS-barnebyer

[1] https://www.sos-barnebyer.no/ny-barnevernsrapport-2021

BAKGRUNN

En av de største helsepolitiske utfordringene i Norge, er at kun en av tre oppfyller Helsedirektoratets anbefaling til aktivitet. Ifølge SSB er mer fysisk aktivitet i befolkningen den eneste realistiske måten å stoppe den enorme veksten i helseutgiftene på. Norske storbyer sliter også med å holde seg under EUs grenseverdier for luftkvalitet, og hvert år dør over tusen personer i Norge som følge av luftforurensing.[1]

En aktiv reisevei og en aktiv fritid er derfor en viktig forebyggende investering.  I en fem-årig studie publisert i British Medical Journal (BMJ) med 260 000 britiske jobbpendlere, anslo man at aktiv jobbpendling med sykkel reduserer generell dødsrisiko med 41 prosent, forekomst av kreft med 45 prosent og hjertesykdom med 46 prosent.[2]

For vanlige folk i en hektisk hverdag handler det om å oftere bruke sykkel og gange som transportform. Stortinget har vedtatt mål om 8% sykkelandel nasjonalt og 20% i de største byområdene, samt et mål om at 8 av 10 barn skal sykle eller gå til skolen. For å realisere disse målene er det særlig viktig med god infrastruktur så at flere opplever sykling som et attraktivt, effektivt og trygt transportalternativ. God infrastruktur inkluderer et sammenhengende, separat sykkelveinett, men også god fysisk og institusjonell tilrettelegging på mål-punkter som skoler og arbeidsplasser.

Regjeringen sier i fremlegget «Vi skal skape et helsefremmende samfunn» og om psykisk helse «Regjeringen vil styrke tilbudet innen psykisk helse, fra de brede helsefremmende og forebyggende tiltakene» der en plan skal utarbeides «Målet med planen er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet». Når vi vet at god fysisk helse også er en viktig bidragsyter til god psykisk helse, og at forebygging er underfinansiert i praksis, samtidig som det reduserer reparasjonsutgiftene mange ganger, har vi noen forslag som vil bidra til å løse statens problemer med økende helseutgifter.

KONKRET INNSPILL

Prop. 1S HOD Kapittel 714 Folkehelse, Post 79

Andre tilskudd

Syklistenes Landsforening driver sertifiseringstjenesten Sykkelvennlig arbeidsplass (SVAP), som bidratt til bedre tilrettelegging for aktiv mobilitet på hundrevis av arbeidsplasser, blant annet Akershus Universitetssykehus. Foreningen ønsker svært gjerne å hjelpe flere sykehus til å bli sykkelvennlige arbeidsplasser, og ønsker derfor å be Helse- og omsorgsdepartementet om økte midler til dette formålet.

Vi foreslår en pott som fordeles av departementet etter en grundigere utgreiing, der en andel øremerkes som engangstilskudd til fysiske tiltak, en andel øremerkes prosjektmidler for informasjon og opplysning, og en andel øremerkes selve rådgivningsjobben i prosessen og sertifisering. Vår erfaring er at det er viktig at selve prosessen også får ressurser, ellers kan det forbli med en god intensjon.

Vi ber derfor om at det bevilges kr 8 MNOK til sertifisering av de store sykehusene som «Sykkelvennlig arbeidsplass», og at midlene fordeles til helseforetakene etter en av de modeller foreslått avslutningsvis i innspillet.

Til «Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk; 21,8 mill»

Basert ovennevnte argumentasjon mener vi delen «fysisk aktivitet» bør være en viktig bestanddel i dette arbeidet. Også fordi det ikke utelukker arbeidet med psykisk helse. Følgende merknad bes tatt inn

«Studentlag som kombinerer fysisk aktivitet og motvirker ensomhet gjennom sosiale møteplasser i den hensikt å bedre psykisk helse er eksempler på tiltak.»

 Størrelsen på potten kan selvsagt økes; det er få begrensninger oppover sett fra pottens formål, men vi har forståelse for at beløpet er satt slik.

[1] «The Lancet Commision on Pollution and Health» (2017)

[2] Celis-Morales et al., 2017

Rammene for helse- og omsorgstjenesten i budsjettforslaget for 2023 gjør ikke tjenestene i stand til å møte behovene. Sykehusene og kommuner får en vekst, som ikke er prisjustert. I tillegg kompenseres ikke kommunene for pandemien, i tråd med lovnader og vedtak. Dette tvinger frem store kutt i tjenestetilbudet i et år der vi vet behovene vil øke. I tillegg kuttes det i digitalisering og virkemidler for innovasjon og omstilling. 

Det er urovekkende og gir ikke grunnlag for regjeringens politiske ambisjoner om å modernisere tjenestene til å jobber mer effektivt. 
Investeringstilskuddet til hel døgnsomsorg kuttes med 1 mrd og arbeidet med felles digital journal stanses. I tillegg er fase to knyttet til digital samhandling stoppet. Dette er løp det allerede er investert mye i. Å ta dette ned rett før gevinstrealisering virker å være dårlig samfunnsøkonomisk fundert.     

NSF mener milliarden som er foreslått tatt ned på investeringstilskuddet er feil måte å spare på. Kommunene har vært forespeilet at disse midlene skal gjøres søkbare i 2023. Kuttet vil forsinke planlagte og nødvendige investeringer kommunene. Økt egenfinansiering i kommunene er lite trolig da det signaliseres at midler frigjort i 2024 skal gjøres søkbare igjen.

For å stimulere kommunene til omstilling, effektivisering og modernisering mener vi man i dette budsjettforliket bør opprette et tilskudd til kommunene knyttet til innovasjon og tjenesteutvikling. Tilskuddet bør på sikt gis flatt til kommuner, men med rapportering knyttet til organisering, digitalisering og fornuftig bruk av tilgjengelig kompetanse. Det vil kunne være en start på regjeringens ambisjoner om reformer på helse og samhandling, samt eldrereformen bo trygt hjemme. På sikt bør tilskuddet romme det som i dag ligger i investeringstilskuddet og store deler av de små tilskuddene som utgjør kompetanseløft 2025. Tilskuddet må sikre etablering av et fri kommuneforsøk jf KS sitt ønske, der ulike modeller kan utprøves. Tilskuddet må på sikt bidra til økt kunnskapsproduksjon i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og være en motor for utvikling av kostnadseffektive integrerte og fremtidsrettede tjenester i kommunene. En tilnærmet flat struktur med overordnet rapportering bidrar til mindre byråkrati enn dagens små tilskudd, gir kommunene mer forutsigbarhet, samt insentiver og hjelp til å organisere tjenestene slik at de bedre møter befolkningens behov i fremtiden.
    
I budsjettforslaget er det videre lagt frem en opptrappingsplanplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Det er det behov for. Planen har ingen nye tiltak. Det fremkommer heller ikke noen start eller sluttpunkt for planen. NSF anser foreløpig ikke dette for å være en opptrappingsplan. Planen må konkretiseres og knyttes til regjeringens øvrige reform arbeid.

I budsjettforslaget til spesialisthelsetjenesten er det gjort flere grep, som fremstår som kutt. En rekke særfinansieringer knyttet til kompetanse og tilbud til små grupper er fjernet. Det foreslås innført gebyr på fire ganger egenandelen for å ikke møte til time i somatisk poliklinikk og beredskapslagre på medisiner skal fra 2023 finansieres av RHFenes basisbevilgninger. RHFenes knappe rammer gjør også at en rekke investerings og omstillingsprosjekt, der det allerede er investert betydelig, stanses eller tas ned. NSF frykter at forslaget bidrar til en negativ spiral der sykehusene igjen opparbeider seg store underskudd og der arbeidet med å øke effektivisering og modernisering stopper opp. Det vil i så fall svekke både bærekraft og totalberedskap på kort og lang sikt. 

NSF anmoder komiteen om å bidra til følgende grep i behandlingen av budsjettforslaget:

1.    Kommuner og RHF må få vesentlig bedre rammer enn foreslått. NSF anslår behovene for økte inntekter på toppen av forslaget til å være 1,5 mrd. for sykehusene og 2 mrd. for kommunene, for å holde tritt med demografien, kompensere for lønns og prisvekst og utvikle tjenestene i tråd med de økte behovene.
2.    Opptrappingsplanen for heltid og bemanning, som er lagt frem i budsjettforslaget må allerede i budsjettforliket fylles med konkrete tiltak for å møte den voksende mangelen på sykepleiere og spesialsykepleiere. Planen bør inneholde:
a.    Tilskudd på 50 mill kroner for å rekruttere og opprette roller for AKS i allmennsykepleie. Dette vil ikke være tilstrekkelig, men kan være en betydningsfull og kostnadseffektiv delfaktor for å avhjelpe kommunene og sikre tilgang på kritisk kompetanse. 
b.    Dagens lønnstilskudd for å utdanne AKS i allmennsykepleie er foreslått med 13 mill. kroner. NSF ber om at dette økes til 20 mill. kroner i tråd med tidligere bevilgningsnivå. Utdanningen er nå oppe og går og kommunene søker i økende grad. Å øke bevilgningen i tråd med tidligere lovnader er et kostnadseffektivt tiltak for å sikre helt nødvendig kompetanse i norske kommuner.
3.    Milliarden som er kuttet i investeringstilskuddet må reverseres. Arbeidet med felles kommunal må gjenopptas eller det må utvikles virkemidler for å stimulere kommunene til å utvikle dett(se vårt forslag 4)
4.    Det må opprettes et statlig sektor tilskudd innrettet mot behovene for å utvikle de kommunale tjenestene. Tilskuddet bør være på 1 mrd kroner i starten. Midlene bør innrettes slik at de ikke bidrar til mer byråkrati og kontroll jf regjeringens tillitsreform. Statsforvalterne må få en sentral rolle og midlene må bidra til incentiver langs fire akser- 
a.    Digitalisering: herunder legge til rette for digital hjemme oppfølging
b.    Organisering, planlegging og investeringer: Arbeid for å opprette funksjonelle tverrfaglige team som bidrar til at brukerne får bedre tilgang på rett kompetanse til riktig tid, samt bygningsmasse tilpasset en moderne helsetjeneste der brukere bor hjemme lenger enn i dag. Det må legges inn et krav om at kommunene må etablere et planverk knyttet til bemanningsstabilitet og rekruttering av nødvendig kompetanse gitt framskrivninger i behov.
c.    Særskilt bonus til rurale kommuner med utfordringer knyttet til bemanningsstabilitet på kritisk helsepersonell, som innfører konkrete virkemidler for å sikre forsvarlig drift av helsetjenesten.
d.    Etablere et frikommuneprosjekt jf. forslag fra KS: Det er behov for å utvikle en laboratorie modell for utvikling av kommunale tjenester og kunnskap om hva som er kostnadseffektive og gode organisasjonsmodeller, som svarer ut det kommunale sørge for ansvaret på en bedre måte, enn i dag.

Bakgrunn

Den Norske Koronakohorten ved Oslo universitetssykehus har fulgt over 200.000 personer fra hele landet, rundt fire prosent av den norske befolkningen, gjennom pandemien. Kohorten ble startet opp som et uavhengig initiativ av ansatte ved Oslo universitetssykehus for å gi svar på hvordan covid-19 viruset sprer og for å forstå hvordan det går med de som har vært syke. 

I en pandemi eller annen ukontrollert spredning av et sykdomsfremkallende agens er det avgjørende å raskt kunne skaffe oversikt over spredningsveier og konsekvenser av sykdommen. Det er i dag mulig å fremskaffe slik kunnskap svært raskt ved å ta i bruk elektroniske løsninger, men bare hvis infrastruktur og tillatelser er forberedt og godkjent på forhånd av nødvendige instanser.. Den Norske Koronakohorten har i dag alle slike godkjenninger og har nødvendig bakgrunnsdata fra 200.000 deltakere. Uten midler vil denne beredskapen falle bort lenge før neste pandemi. CBRNe-senteret ved Oslo universitetssykehus opprettholder beredskap for, og kunnskap om sjeldne hendelser og vi foreslår herved at Den Norske Koronakohorten legges under deres virksomhet som en beredskapsfunksjon. 

Den Norske Koronakohortens innspill

Som et innspill til Statsbudsjettet for 2023, anmoder vi komiteen om at det avsettes 3 millioner kroner til at Den Norske Koronakohorten oppretter en beredskapsfunksjon underlagt CBRNe-senteret ved Oslo Universitetssykehus under Kap. 702, Beredskap – Post 70, Tilskudd. 

Funksjonen vil hete “Norges Pandemi- og Beredskapskohort” og vil etableres med utgangspunkt i den eksisterende infrastrukturen som er utviklet igjennom Den Norske Koronakohorten.

Bevilgningen skal brukes til å;

1. forberede datainfrastruktur til rask igangsettelse ved fremtidige pandemier og beredskapshendelser,
2. utføre målrettete analyser av viktige spørsmål relatert til fremtidige pandemier og beredskapshendelser, inkludert den pågående koronapandemien og
3. opprette en portal for tilgjengeliggjøring og deling av anonymiserte helsedata og biologisk materiale fra kohorten

Forslag til tekst etter modell fra Helsedirektoratets tildelingsbrev for 2022:

«Helsedirektoratet tildeles 3 millioner kroner som tilskudd til CBRNe-senteret ved Oslo universitetssykehus HF som øremerkes etablering av Norsk Pandemi- og Beredskapskohort med utgangspunkt i Den Norske Koronakohorten. Rask innsamling og deling av data om pandemi- og beredskapshendelser er avgjørende for en best mulig nasjonal pandemirespons og beredskap. Norsk Pandemi- og Beredskapskohort vil styrke den nasjonale pandemiberedskapen ved å legge til rette for deling av tidlige resultater med myndigheter og data med forskere. Tilskuddet forvaltes av CBRNe-senteret og dekkes av bevilgningen.»

På vegne av den norske Koronakohorten

Arne Søraas, leder i den norske Koronakohorten (www.koronastudien.no) ved Oslo universitetssykehus

Norges Handikapforbund jobber for et samfunn der mennesker med nedsatt funksjonsevne får oppfylt våre menneskerettighetene, slik at vi kan være fullverdige og likestilte borgere. Et slikt samfunn krever bl.a at funksjonshemmede ikke skal ha store ekstrakostnader på grunn av sin funksjonsevne, at det finnes gode BPA-ordninger som sikrer at vi kommer ut av hjemmet og kan delta, økt satsing på  rehabilitering og habilitering, at foreldre med funksjonshemmede barn kan bruke tid på jobb fremfor å koordinere barnets tjenester, et universelt utformet samfunn og lovfesting av menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. I dette statsbudsjettet beskrives marginaliseringen av funksjonshemmede som en stor utfordring, men tiltakene som kan avhjelpe mangler i stor grad. Da blir vi fortsatt stående på sidelinjen og levekårene våre blir sterkt svekket. Det er ikke bare brudd på våre menneskeretter – samfunnet taper også på at en så stor gruppe blir hindret i å delta og bidra til verdiskapningen i samfunnet.

Våre hovedkrav er:

• at egenandelstaket ikke økes.
• at prosentvis egenandel på blåresepter ikke økes.
• at satsingen på habilitering og rehabilitering økes.
• at bevilgningen til barnekoordinatorordningen økes med 160 mill, øremerkes, og at det gis klarere retningslinjer.
• at statens toppfinansiering til ressurskrevende tjenester økes slik at funksjonshemmedes rettigheter blir innfridd i kommunene. Innslagspunktet må vesentlig ned.
• at foreldre til barn med funksjonsnedsettelser, eller alvorlig sykdom gis tilgang til sine mindreårige barns digitale journaler.

Felles egenandelstak

Prog.kat. 30.50 Legehjelp, legemidler mv, kap. 2752 Refusjon av egenbetaling, post 72 Egenandelstak.

Egenandelstaket foreslås økt med 4,07%. I Inneværende år økte det med 18,7%. Samlet gir det en økning på 23,6% over to år. Det gir et signal om at effekten av felles egenandelstak ønskes fjernet. I tillegg foreslås det å øke den prosentvise egenandelen for legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept fra 39% til 50%, noe som betyr at kostnadene for pasienten kommer raskere. Det er spesielt alvorlig for de med dårlig råd og de som har store ekstrakostnader. Mange med nedsatt funksjonsevne har betydelige ekstrakostnader på grunn av sin funksjonsevne - i tillegg til egenandelstaket. Kostnadene er økende, mens kompensatoriske ordninger står stille. Våre medlemmer melder stadig oftere om forverring i økonomiske levekår. Mange rapporterer at de må velge mellom livsnødvendige legemidler, livsnødvendig medisinsk forbruksmateriell og nødvendig fysioterapi. De har ikke råd til den helsehjelpen de trenger. Å ha råd til helsehjelp er viktig for å opprettholde både egen helse, arbeids- og samfunnsdeltagelse. NHF kan ikke akseptere en negativ utvikling i levekårsgapet mellom funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede.  Egenandelstaket og prosentvis egenandel på blåresepter må stå uendret.

• NHF ber komiteen beholde egenandelstaket på dagens nivå.
• NHF ber komiteen om ikke å øke prosentvis egenandel på blåresepter.

Habilitering og rehabilitering

Prog.kat. 10.30 Spesialisthelsetjenesten, kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering er et stort samfunnsansvar. Riktig og tidlig nok rehabilitering er svært viktig for best mulig helse og for deltagelse i arbeids- , sosialt- og samfunnsliv. God habilitering og rehabilitering gir sparte kostnader på trygdeytelser, tidlig institusjonsplass, tilrettelagte boliger osv. Det er mao dyrt å ikke satse på habilitering og rehabilitering. Budsjettet viser et samlet kutt på 4,9%.

• NHF ber komiteen øke satsingen på  habilitering og rehabilitering.

Likeverdsreformen – lovfestet rett til barnekoordinator

HOD avsnitt 2.42
KDD prog.kat. 10.60 Kommunesektoren mv, kap. 571 Rammetilskudd til kommuner
Riksrevisjonen har avdekket alvorlig svikt i kommunenes rolle som koordinator for barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Staten får kritikk for ikke å ha fulgt godt nok opp at koordinatorordningen fungerer i samsvar med intensjonene. Svært mange familier bruker mye tid og krefter til å selv ta koordineringen. Det er positivt at det  også i 2023 avsettes midler  til kommunenes arbeid med barnekoordinator, men for å få samme helårseffekt som i 2022 må beløpet økes. Den foreslåtte veilederen gir ikke kommunene gode nok føringer. Midlene må derfor øremerkes og det må gis klarere retningslinjer for hvordan barnekoordinatorordningen skal praktiseres.

• NHF ber komiteen øke bevilgningen til barnekoordinator med 160 mill.
• NHF ber komiteen gi tydelige føringer om at midlene må øremerkes barnekoordinatorordningen.
• NHF ber komiteen sørge for klarere retningslinjer for hvordan ordningen skal praktiseres.

Digital journal og den mindreårige pasientens helsetjeneste

Prog.kat. 10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv, kap. 701 E-helse, helseregistre mv, post 72 Nasjonale e-helseløsninger

Mange barn med nedsatt funksjonsevne har stort og sammensatt behov for helsehjelp. For foreldrene er det å ha tilgang til sitt mindreårige barns digitale journal på Helse Norge effektiviserende. Det er også noe de kan kreve etter barnelovens §47. Det gir bedre oversikt, letter oppfølgingen, danner grunnlag for søknader om avlastning, støttekontakt, hjelpestønad, BPA, etc. Det sikrer mao at foreldrene kan ivareta sitt barns interesser, slik de er pålagt. Hovedregel må være at foreldre automatisk gis tilgang når barnet gir samtykke, og helsepersonell ikke aktivt motsetter seg det. Tilsvarende må gjelde for barn uten samtykkekompetanse.

• NHF ber komiteen sikre at foreldre til barn med funksjonsnedsettelser, eller alvorlig sykdom gis tilgang til sine mindreårige barns digitale journaler.

Ressurskrevende tjenester.
HOD programkategori 10.60 Omsorgstjeneste
KDD programkategori 13.70, kap. 575. Post 60 Toppfinansiering
Tilskuddet til ressurskrevende tjenester er en statlig overslagsbevilgning til kommunene. Tilskuddet kompenserer for lønnsutgifter i omsorgstjenester til personer under 67 år med bistandsbehov. Regjeringen har jevnlig økt innslagspunktet. Det betyr at statens andel reduseres, mens kommunenes andel øker. For 2023 foreslår regjeringen å videreføre innslagspunktet fra 2022, justert med forventet lønnsvekst på 3,8 pst., til kr 1 526 000. Det betyr at staten opprettholder sitt høye innslagspunkt, i en tid med presset kommuneøkonomi. Dette får konsekvenser for innbyggere som trenger tjenester for å leve et selvstendig liv, likestilt med andre. NHF ser at kommuner og bydeler ofte henviser til økt innslagspunkt når de kutter i tjenestetilbudet, for eksempel BPA (Brukerstyrt personlig assistanse), til mennesker med nedsatt funksjonsevne. NHF mener at staten må ta et økt ansvar for å sikre forutsigbar finansiering og likeverdige tjenester uavhengig av bosted. Konsekvensene av regjeringens forslag er en stimulering til bruk av institusjonslignede løsninger i stedet for kommunale tjenester og likestillingsverktøyet BPA. Samfunnet må sikre tjenester som gir innbyggere rettigheter og muligheter til å kunne bo hvor man vil og med hvem man vil, i tråd men FN-konvensjonen CRPD.

• NHF ber komiteen styrke statens toppfinansiering slik at funksjonshemmedes rettigheter blir innfridd i kommunene. Innslagspunktet for toppfinansieringen må vesentlig ned.

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon.

Nestleder Magnhild Sørbotten, Norges Handikapforbund, mobil 916 12 875, magnhild7@gmail.com

SPoR takker for muligheten til å komme med innspill. SPoR representerer sykepleiere og spesialsykepleiere innen fagfeltet psykisk helse og rus, som strekker seg fra barn og unge til voksne og eldre innen både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Kapittel 765

Regjeringen fremmer storsatsning på psykisk helse, denne storsatsingen fremkommer ikke i budsjettprioriteringene i kapittel 765.  Det er tidligere fjernet «den gylne regel» og erstattet den med satsninger som trolig nok ikke vil komme verken pasienter, pårørende eller fagfolk til gode. Både psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) henger etter i utviklingen, etter år med nedprioritering, og tjenestene er underdimensjonert sett opp mot behovet i befolkningen. Det er i statsbudsjettforslaget «øremerkede» midler til døgnplasser innen psykisk helse i spesialisthelsetjenesten, men siden det det er et reelt kutt i sykehusbudsjettene, så vil prioriteringene i helseforetakene være tøffe og igjen gå utover grupper som omfattes av disse tjenestene. Det finnes heller ingen ordninger i dag som gjør det mulig for helseministeren å øremerke midler til dette formålet.  

Kommuneøkonomien er presset, også her blir det knallharde prioriteringer. Det er flott at helsestasjon- og skolehelsetjeneste blir løftet frem. Det er en viktig investering med helsefremmende og forebyggende tidlig innsats overfor barn og unge. Samtidig er det slik at mennesker som likevel blir rammet, trenger gode og trygge helse- og omsorgstjenester, med kompetanse innen både rehabilitering, forebygging av forverrelser, behandling og lindring. Sykepleiere og spesialsykepleiere er den største enkeltinnsatsen og bærebjelken, med over 5000 sykepleiere og spesialsykepleiere i kommunal psykisk helse og -rustjeneste. Gjennom tydeligere prioritering er det et potensiale for å gi enda bedre og mer helhetlige tjenester, da disse sykepleierne og spesialsykepleierne jobber tett på brukerne og deres pårørende over år, for å bedre helse og livssituasjonen.

Opptrappingsplanen innen psykisk helse er nevnt i statsbudsjettet, med en økonomisk ramme på 68 mill. kroner til både opptrappingsplan for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreform. Det er behov for å sikre samsvar mellom tilskuddsmidler til psykisk helse gjennom kapitel 765 og det ansvaret som tas i tjenestene. Det er også behov for nye virkemidler som sikrer at HF og kommuner prioriterer tilbud innen psykisk helse og rus. I dag er dette ofte tilbud som kuttes først. Konsekvensen blir dårlige forløp og økt forbruk av en rekke andre offentlige tjenester. 

Forslag til endringer:

Det må reelle virkemidler og tydelige økonomiske prioriteringer til for å løfte dette feltet og gi mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende den hjelpen de er i behov av: 

1. Opptrappingsplanen innen psykisk helse har liten verdi om det ikke lanseres virkemidler for å reelt utvikle behandlings og oppfølgingstilbudet
2. Forrige nasjonal helse og sykehusplan var bestillingen fra tjenestene tydelig med spesialisering av sykepleiekompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet. Det er behov for virkemidler som sikrer at denne kompetansen blir tilgjengelige i tjenestene for å sikre kostnadseffektiv oppfølging mennesker med omfattende hjelpebehov

Realisere funksjonshemmedes rett til å leve og bo selvstendig, i pakt med CRPD artikkel 19 – BO DER MAN VIL, MED TILGANG TIL NØDVENDIGE TJENESTER.

Artikkel 19 i funksjonshemmede-konvensjonen CRPD, slår fast at «mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke bo i en bestemt boform».

Husbankens virkemidler i den sosiale boligpolitikken inneholder blant annet investeringstilskudd til omsorgsboliger. Det er krav til prosjektene at de skal følge prinsippene om normalisering og integrering i planlegging. Boenhetene skal ikke ha et institusjonslignende preg og bør være plassert i ordinære og gode bomiljøer. Det skal ikke lokaliseres for mange boenheter i hvert bygg, og ulike brukergrupper skal ikke samlokaliseres på en uheldig måte. Realitetene de senere årene viser at samlokalisering i store enheter brer om seg, og at anbefalingene ikke følges.

Spikeren i kista for boligdrømmen

Mennesker med utviklingshemning er blant de gruppene som har størst problemer med å komme inn i boligmarkedet. Boligkøen er lang. Få eier sin egen leilighet og knapt noen får velge hvor, hvordan og med hvem de skal bo. Nå foreslår regjeringen å sette spikeren i kista, slutte med statlige tilskudd, velte kostnadene over på kommunen eller eventuelt formuende med utviklingshemming.

Køen av unge med utviklingshemning som venter på å flytte hjemmefra er lang. Har en trygden Ung ufør, så har en ikke råd til å anskaffe seg verken eid eller leid bolig på det ordinære boligmarkedet. De senere årene er Husbankens aktuelle tilskudd begrenset til «Investeringstilskuddet til omsogsboliger og sykjehjem». Tilskuddet har vært et viktig virkemiddel for å sikre unge funksjonshemmede bolig, men praksis har dessverre også vært å bruke tilskuddet til insitusjonslignende boliger. SAFO er enige i at denne praksisen må endres, men dersom staten konkluderer med at regningen for nye omsorgsboliger skal veltes over på kommunene, kan vi forvente en bråstopp i kommunenes prosjektering og bygging av nye omsorgsboliger. Antall personer med utviklingshemning i boligkø vil øke. Regjeringen har varslet en ny og «rettferdig» kurs for vanlige folk. Ved å kutte investeringstilskuddet, så ser en at den nye og rettferdige kursen skal finansieres med å frata mennesker med utviklingshemning muligheten til å skaffe seg sin egen leilighet.

BPA som et likestillingsverktøy – selvbestemmelse hvor, hva, hvem og når

Fokus på mikroøkonomiske vurderingsperspektiver, en skepsis til å å utfordre det kommunale selvstyret med å gi for sterke rettigheter, samt en bekymring for å miste tjenesteyternes kontroll over tjenestemottakerne og innholdet i omsorgstjenestene, bidrar til at Brukerstyrt personlig assistanse i stadig større grad omdannes fra et likestillingsverktøy til en kommunal assistanseordning uten fleksibilitet og selvbestemmelse.

BPA var opprinnelig tenkt som et verktøy for likestilling med fleksibilitet og mulighet til selv å bestemme hvor, til hva, når assistansen skal ytes og hvem man ønsker som skal yte assistansen. I stadig flere kommuner har fleksibilitet og selvbestemmelse forsvunnet og verktøyet for selvstendighet og likestilling er mer eller mindre rasert.

Personer med behov for assistanse har krav på gode nok tjenester – basert på individuelle vurderinger.

Kommunene heies frem av organisasjonskonsulenter som prediker effektivitetsgevinster og kostnadsreduksjoner med størst mulig samlokalisering av leiligheter for tjenestemottakere^[1]. De store leilighetskompleksene utstyres med personalbase og fellestjenester, uten at tjenestemottakerne får sine behov individuelt vurdert slik som loven krever. Tjenestemottakernes egne ønsker og livskvalitet oversees, og konsulentene skifter vekselvis mellom å begrunne samlokaliseringen med «the more the merrier» og å påpeke at tjenestene som ytes ikke skal overstige lovens minimumskrav.

SAFO ber om følgende:

At Stortinget signaliserer at staten, sammen med norske kommuner, innen 2030, skal sikre funksjonshemmede reell rett til å velge hvor man vil bo, og med hvem man vil bo. Dette vil innebære

• En tydeliggjøring i regelverket om funksjonshemmedes rett til å motta tjenestene i valgfri bolig.
• Sikrer finansiering som kan bidra til at unge funksjonshemmede får tilgang på en god bolig i et inkluderende bomiljø. Når investeringstilskuddet nå skal vurderes, ber SAFO om å bli inkludert i prosessen.
• Tydeliggjøring i regelverket om at kommuner som velger å bygge samlokaliserte enheter med mer enn 6 enheter, ikke vil få innvilget lån eller tilskudd via Husbanken.
• At det settes av midler til å sikre at funksjonshemmede mottar BPA og andre aktuelle assistansetjenester i tilstrekkelig omfang og av god kvalitet, slik at funksjonshemmede sikres mulighet til full deltakelse og likestilling på alle livets områder. Den enkelte må sikres individuell vurdering av tjenestebehov.

RIF takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet. Vi ønsker å belyse behovet for økt satsing på vedlikehold og oppgradering av sykehusbygg.

Bygningsmassen er en sentral del av helsetjenesten

Helsetjenesten vil møte store utfordringer i årene som kommer. Fremover skal vi bli flere, eldre og leve lenger med sykdom. 

Riksrevisjonens undersøkelse av helseforetakenes investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr som ble offentliggjort i desember 2021, slo fast at betydelige deler av bygningsmassen til helseforetakene er i for dårlig teknisk stand til å tilfredsstille dagens krav.  Investeringene har ikke vært tilstrekkelige, og nær halvparten av bygningsmassen har utilfredsstillende tilstand.

Kun 4 av 20 helseforetak har en tilstand som er i tråd med målet i nasjonal helse- og sykehusplan. Det svekker forutsetningene for å støtte opp om helseforetakenes mål om et likeverdig og forsvarlig tjenestetilbud og god ressursbruk.

Riksrevisjonens undersøkelse stemmer også godt med RIFs kartlegging i State of the Nation – Norges tilstand som viser at hele 41 prosent av de somatiske og psykiatriske sykehusene fremstår som utilfredsstillende og har behov for forbedrende tiltak. 7 prosent fremstår som svært dårlig og har store behov for teknisk oppgradering.

Byggene har altså en generelt dårlig fysisk tilstand med betydelige vedlikeholdsetterslep og behov for oppgradering. Samlet er behovet 40-50 milliarder kroner, ifølge vår kartlegging.

Tilstanden har riktignok forbedret seg marginalt siden 2015. Det er også positivt at helseforetakene samlet sett får økte bevilgninger i 2023. Likevel er det en stor, uløst utfordring at andelen sykehusbygg med utilfredsstillende standard har økt de siste årene. Dette tyder på at mye av vedlikeholdsmidlene som er brukt, har gått til «brannslokking» og utbedring av de mest akutte problemene fremfor verdibevarende og langsiktig vedlikehold og oppgraderinger. Det er lite bærekraftig bruk av fellesskapets penger og dårlig nytt for helseberedskapen, kvaliteten, pasientsikkerheten, effektiviteten og arbeidsmiljøet i sykehusene.

Forslag til løsning: Vedlikehold og oppgradering av sykehusbygg må prioriteres

Det store bildet viser et klart behov for en mer offensiv politikk hvor vedlikehold skjermes fra salderingsmuligheter. I dag er det for få incentiver til å ivareta sykehusbyggene og bygge nytt med kapasitet som tilfredsstiller samfunnets behov. Det fører til at sykehus ofte må velge mellom å nedskalere byggeprosjekter eller redusere pasienttilbud for å spare penger til vedlikehold. Det er ikke bærekraftig, verken for pasientene eller statskassen.

 Dårlig vedlikeholdte og ikke-funksjonelle sykehus går hardt utover pasienter, pårørende og ansatte. Dette reduserer omstillingsevnen i sektoren, samtidig som det er ulønnsomt på lengre sikt. Det gjør oss også dårligere rustet til å håndtere fremtidige pandemier eller andre hendelser som legger stort press på helsetjenesten. 

Vi har merket oss at regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg (Sykehusutvalget) som skal utrede forslag til endringer i helseforetaksmodellen, inkludert vurdere ordningen for finansiering av sykehusbygg. Sykehusutvalget skal legge fram sin tilrådning innen 31. mars 2023. RIF ser positivt på dette tiltaket, og mener det er på høy tid med en bedre politikk for både vedlikehold, dimensjonering og finansiering av nye sykehus.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at «Sykehusene må bygges med nok kapasitet og rom til behandling og pleie, samtidig som de må være gode arbeidsplasser for de som jobber der». Skal regjeringen nå dette målet, må sykehusene over tid sikres økonomiske rammer til å gjennomføre nødvendige oppgraderinger og vedlikehold over tid.

Videre mener vi Sykehusutvalget bør vurdere og utrede en ny styringsmodell for eiendomsmassen i helseforetakene, slik at økt vedlikehold i større grad skjermes for salderingsmuligheter. Dette har andre aktører offentlig sektor lykkes godt med, blant annet Statsbygg som gjennom husleieordningen sikrer en forutsigbar finansiering av verdibevarende vedlikehold.

RIF viser i denne sammenheng til at Kvinnsland-utvalgets NOU 2016:25 om hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten kan organiseres, konkluderte med at det var gode argumenter for å etablere en kostnadsdekkende husleieordning. Et alternativ var å stille krav til nivå på vedlikeholdskostnader gjennom eierstyringen. Uten tilstrekkelig ressurser vil ikke en kostnadsdekkende husleieordning i seg selv bedre tilstanden av sykehusbyggene, men det vil bedre kunne synliggjøre den reelle kostnaden knyttet til bruk av eiendomsmassen. Samtidig som det, kombinert med økte ressurser, vil gi bedre forutsigbarhet og grunnlag for å legge vedlikeholdsplaner og følge opp disse. Historien har vist at vedlikehold ikke har vært tilstrekkelig prioritert. Dette er derfor etter RIFs syn viktige temaer som bør utredes nærmere.

Oppsummert

Det er et stort behov for sykehusbygg, som i langt større grad enn i dag, er rustet for å ivareta fremtidens pasienter, pårørende og ansatte. Mens enkelte sykehusbygg nærmest forfaller, ser vi også at flere nye sykehus bygges, uten at det settes av nok midler til å vedlikeholde dem. Manglende bevilgninger over tid har ført til at for mange sykehus ikke holder tilfredsstillende standard. Som nevnt er oppgraderingsbehovet for å sikre funksjonsdyktige sykehus på 40-50 milliarder kroner, ifølge vår kartlegging.

Dersom det ikke tas tak i disse utfordringene nå, vil etterslepet øke, og den endelige regningen for samfunnet vil bli langt høyere enn det den er i dag. Det er et politisk ansvar å sikre gode sykehusbygg, arbeidsplasser og likeverdige tjenester over hele landet. RIF har derfor store forventninger til at Stortinget tar grep for å sikre at dette ivaretas - uavhengig av hvor du jobber eller bor.

RIFs innspill:

• Sykehusutvalget bør utrede og fremme forslag til en ny styringsmodell for eiendomsmassen i helseforetakene, herunder en vurdering av kostnadsdekkende husleiemodell. I vurderingen av ordningen for finansiering av sykehusbygg, bør sykehusutvalget utrede modeller som sikrer at avsetting til årlig vedlikehold av sykehus følger investeringene.
• Stortinget bør be regjeringen starte arbeidet med å utrede en økonomisk forpliktene plan for å redusere etterslepet på vedlikehold og sikre oppgradering av sykehus.

Norges Døveforbunds kommentar til Statsbudsjettet vedr. Eldreombudet og Eldreråd. Norges Døveforbund ønsker å kommentere Kap. 708 Eldreombudet og styrkningen av kommunale og fylkeskommunale eldreråd i Kap. 714, post. 21. Vi ønsker at postene også skal inkludere det å satse på eldre døves og hørselshemmedes helse og omsorg. 

Mange eldre døve og hørselshemmede får ikke oppfylt sine rettigheter vedr. tilgang på tegnspråklige miljøer eller helse- og omsorgstilbud i og på tegnspråk etter språkloven. De blir plasseres i et sykehjem uten noen med tegnspråkkompetanse. Helsepersonell og kommunale/fylkeskommunale eldreråd vet lite til ingenting om døve og hørselshemmede. De har lite til ingen kunnskap eller kompetanse om tegnspråk.Vi leser at Eldreombudet foreslås avviklet innen 1. juli 2023, og at det er derfor en reduksjon i midler til virksomheten på 5 mill. kr. Videre skrives det at som en følge av avviklingen foreslås det styrking av kommunale og fylkeskommunale eldreråd med 5 mill.  

Norges Døveforbund er ikke helt enig med avviklingen av Eldreombudet. Tilbudet er det eneste per nå med mulighet til sentralisering av særkompetanse, som for eksempel behandling av døve og hørselshemmede eldre.  Med en avvikling av Eldreombudet vil det ikke lenger finnes en instans der eldrerådene kan søke seg til mer informasjon og utvide sin kompetanse om ulike eldre sine behov, herunder blant annet døve eldre sine behov for tegnspråklige miljøer og tjenester i og på tegnspråk.  

Hos grupper som har særbehov, for eksempel døve og hørselshemmede, er det stort behov med sentralisering av kompetanse. Hvis det blir spredd ute i kommunene blir det for spredd. Vi ser det fortsatt er mangel på kompetanse blant helsepersonell som jobber med eldre, og kompetansemangelen er svært stor blant de som jobber for og med døve eldre. Kompetansemangelen er særlig størst i kommuner og fylkeskommuner med få døve eldre. Klagetilgangen i kommunene er preget av lang saksbehandlingstid og feil saksbehandling. Den selvsamme mangelen på kompetanse preger også de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene. For i styrkingen av den kommunale og fylkeskommunale eldrerådene må behovet til døve eldre inkluderes. Døve har en sær-rettighet og et sær-behov gjennom vår status som språklig minoritet som sist anerkjent i den nye språkloven som gjelder fra i år.  

For at døve skal oppleve en god livskvalitet er det viktig at de har et språkfellesskap, uansett boform. Døve har behov for å prate og utvikle språket sitt sammen med andre tegnspråklige. I mange kommuner er det lite eller intet tilbud til denne pasientgruppen. Dette fører til mer ensomhet og økt andel av psykiske plager blant døve eldre. I mange eldrehjem og sykehus er de den eneste døve og tegnspråkbrukeren. For å løse denne utfordringen er det viktig med et interkommunalt samarbeid samt et kompetanseløft blant både helsepersonell, Eldreombud og Eldreråd. Siden Norge er et land med spredt bebyggelse, bor vi tegnspråklige ofte langt fra hverandre. Vi har også mange små kommuner i Norge. Av denne grunn har de færreste kommuner et verdig tilbud til våre døve eldre. Det må derfor satses mer på et interkommunalt tilbud. For eksempel har St. Hans-hjemmet i Oslo et tilpasset tilbud for døve OG ledig kapasitet som de ikke får brukt, siden bare beboere i Oslo kommune kan få plass her. Vårt ønske er at det skal være interkommunalt samarbeid der eldre døve fra nærliggende kommuner til Oslo skal få plasser på St. Hans-hjemmet. Likedan med sykehjem som har spesialisert seg på døve og hørselshemmede i Bergen og Trondheim.   

Problemet forverres ytterligere ved at mange eldre døve ikke får opplyst og oppfylt sine rettigheter vedr. tilgang på tegnspråklige miljøer eller helse- og omsorgstilbud i og på tegnspråk. I andre tilfeller finnes det nasjonale tilbud, men hvor saksbehandlere i hjemkommunen til pasientene har dårlige språkholdninger og manglende kompetanse på hvilke behov døve har. Fortsatt er det mange som ikke vet at tegnspråk er et fullverdig og anerkjent språk. Også i eldrerådet og blant helsepersonell er det fortsatt mange som tror at medfødt døvhet er det samme som aldersrelatert døvhet. Det er veldig stor forskjell mellom de som har vært døv i hele livet og de som ble døv på grunn av alderdom.  

Norges Døveforbund mener derfor at Eldreombudet ikke bør avvikles før de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene er veletablert og har kompetanse på alle eldre sine behov, og også døve eldre sine behov. Avviklingen innen 1. juli 2023 er med andre ord en altfor tidlig avvikling.   

Norges Døveforbund mener også at en del av midlene til Eldrerådene må øremerkes «Kompetanseløft om eldre døve og tegnspråklige». Bare da kan de språklige rettighetene ihht. Språkloven §1, bokstav c, ivaretas slik formålet med Språkloven er.  

Til Stortingets helse- og omsorgskomité

"Nå for tiden skader jeg meg mye mer"
"Det er ikke noen vits i å leve"
"Spiseproblemene mine blir bare verre nå når jeg er alene"
"Jeg treffer ingen venner"
"Jeg blir regelmessig utsatt vold og overgrep"
"Tror ikke jeg klarer å ta eksamen på 10.trinn"
"Jeg er så ensom og sliter med selvmordstanker"

Dette er utsagn Kirkens SOS regelmessig hører fra barn, ungdom og voksne. Vi er skremt av mengden unge mennesker som chatter med oss og som deler sine selvmordstanker, men vi er imidlertid glade for at mennesker snakker om det. For å sette ord på selvmordstanker reduserer handling. Allikevel følger 12-13 familier ukentlig en av sine til graven fordi de har avsluttet sine liv.

Med over 1/4 million årlige henvendelser går det nå litt over 100 sekunder døgnet rundt mellom hver gang noen forsøker å nå oss på telefon, chat eller meldingstjeneste. Vi klarer å svare på rundt 470 samtaler i døgnet, dvs rundt 60 % av alle henvendelser. Det går under 25 minutter mellom hver gang vi besvarer en samtale som handler om selvmordstanker. Vårt mål er å se, støtte og styrke de som tar kontakt. Og vi kartlegger behov og informerer om hvor det er faglig hjelp å finne. Innimellom motiverer vi mennesker til å klatre ned fra brua, legge vekk tauet eller pilleglasset. Og gir de oss navn og sted, så formidler vi kontakt med AMK og politi.

Mange av de vi snakker med er preget av post-pandemi, verdenshendelser og dårlig økonomi. Mange som slet fra før har fått en dypere angst. Og mange opplever at det ikke er hjelp nok å få i den ordinære helsetjenesten. Ensomhet og utenforskap viser seg ofte som bidrag til, og konsekvens av livskriser.

Behovet for å ha noen å snakke med når livet er vanskelig er stort. Da er gode døgnåpne tilbud viktig. Hos oss er pågangen størst når det meste av andre tilbud er stengt. Etterspørsel etter samtaler er nå så stort at kapasiteten bør økes vesentlig. Et godt lavterskeltilbud og også viktig for bedre å kunne nå menn, som utgjør 3/4 av selvmordsstatistikken.

Våre anmerkninger om statsstøtte og statsbudsjett:

Kirkens SOS har i 2022 mottatt 27,8 mill i øremerket statsstøtte over kap 765 "Psykisk helse, rus og vold" post 72 "Frivillig innsats mv".  Det utgjør rundt 50% av våre inntekter. Under denne posten er det en egen tildeling som heter "Tilskudd til hjelpetelefoner, digitale hjelpeverktøy mv." som i år var på 61 mill. 55,3 mill av dette gikk til Mental Helse og Kirkens SOS. Denne støtteordningen er foreslått utvidet til 72 mill i 2023 fordi Lovisenberg sykehus sitt prosjekt "Livslosen", som i år fikk 10 mill, skal inn på samme tilskuddsordning.

Om øremerking og søknadsprosess:
Tilskuddet for 2023 er uten forvarsel gjort søknadsbasert. Vi har ikke imot at tilskudd fra staten skal søknadsbaseres og være godt begrunnet. Og særlig hvis tilskudd til store samfunnskritiske bidrag kan gjøres flerårig. Men akkurat nå skaper regjeringens forslag om å fjerne øremerking på vårt område mye uforutsigbarhet. Dette fordi det ikke pr nå finnes et regelverk for tilskudd og søknadsprosess, og fordi vi må leve med mye usikkerhet for drift et stykke inn i budsjettåret 2023. Vi er redde for å miste kritisk kompetanse og for at vi må flytte mer arbeidskraft over fra krisetjeneste til byråkrati. Det vil være en stor fordel om endringen flyttes til neste år, og at søknadsprosess gjennomføres så tidlig på året at forslag til tildeling kan være klart når statsbudsjettet legges frem.

Om behovet:
Det er nærmere 100.000 årlige henvendelser vi ikke får svart på, og det er et ekstremt behov for å styrke lavterskel samtaletilbud. Det finnes ikke kapasitet nok i det øvrige helsevesen, og vi tilbyr noe av det mest kostnadseffektive døgnåpne tilbudet for mennesker i akutte livskriser. Vi MÅ øke kapasiteten for også å gjøre rom for mer målrettede satsinger. Våre brukere trenger ekstra kapasitet som vil koste 20 mill ekstra i året, og derfor håper vi at Stortinget kan utvide tildelingspotten slik at både Kirkens SOS og Mental Helse kan øke kapasiteten til å møte mennesker i akutte livssituasjoner.

Om Kirkens SOS

Kirkens SOS er Norges største krisetjeneste med tilbud om anonyme samtaler for mennesker i akutte og eksistensielle livskriser. Vi mottar over en 1/4 million årlige henvendelser via telefon, chat og meldingstjeneste. Dessuten har vi en egen tilrettelagt samisk tjeneste.

Kirkens SOS er en selvstendig og livssynsåpen organisasjon. Vi er ikke underlagt Den norske kirke, men er inspirert av kristenhumanistiske verdier om å vise solidaritet og omsorg for mennesker i nød. Vi betjener mennesker fra ulike kulturer, og har 60 ansatte og 1340 frivillige fra ulike kulturer, men med en felles visjon: Alltid et medmenneske å snakke med når livet er vanskelig" Arbeidet er basert på våre felles verdier: "Åpenhet, Likeverd, Kvalitet og Mot."

En egen fagenhet jobber med faglig kvalitetssikring av vår opplæring og våre tilbud. Vi trener og utdanner også mange utenfor SOS i selvmordsforebyggende kompetanse og gode samtaleferdigheter. Vi er ikke terapeuter eller behandlere. Men vi er gode til å lytte, gi støtte og til å lete sammen med de som tar kontakt etter livshåp.

For Kirkens SOS
Lasse Heimdal
generalsekretær

Oslo, 11.10. 2022

Innspill til forslag budsjett for 2023 – helse og omsorgskomiteen

Regjeringen oppgir selv i budsjettproposisjonen at det blir krevende å nå WHOs globale mål om 10 % reduksjon i fysisk inaktivitet i befolkningen som helhet innen 2025, og dette gjelder særlig gjelder barn og unge. Pandemien har uten tvil påvirket levevaner og psykisk helse negativt. Dette har ført til mindre fysisk aktivitet i grupper av befolkningen, begrenset barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter og i egenorganisert lek og fysisk utfoldelse.

Flere undersøkelser viser dette, og bekrefter at det må en reell satsing til for å ha noen forhåpninger om å nå målet om 15% i 2030.

Barn leker MYE mindre ute enn tidligere

I februar 2022 gjennomførte IPSOS en befolkningsundersøkelse på vegne av Miljødirektoratet og Norsk Friluftsliv. Undersøkelsen viser at andelen foreldre som oppgir at barna deres leker ute daglig, er mer enn halvert siden 2015.  Kun 18 prosent av småbarnsforeldre oppgir nå at barna deres leker ute 5-7 ganger i uka. Dette er en kraftig nedgang siden 2015, da 41 prosent svarte dette.

Og befolkningsundersøkelsen avkrefter at “alle” var mer aktive i friluft inder pandemien – bakgrunnstallene viser store sosioøkonomiske forskjeller.

Det er en stor, felles utfordring å snu denne negative trenden. 

Friluftsliv er Norges største fritidsaktivitet, og den største «leverandøren» av fysisk aktivitet og folkehelse til en svært rimelig pris. Friluftsliv er også den aktiviteten flest sier at de ønsker å øke dersom de skal bli mer aktive.

De frivillige friluftslivsorganisasjonene arbeider hver dag for at enda flere skal være aktive enda oftere, og vi har et sterkt ønske om å bidra til å snu den negative trenden.  Dette er imidlertid ingen “quick fix” - det er en hel rekke tiltak som må virke parallelt. Og disse tiltakene omfavner et bredt sett av politikkområder (som helse- og omsorg, klima- og miljø, kultur og likestilling, barn- og familie osv). Vi ønsker derfor en bred, felles diskusjon hvordan vi kan fjerne hindrene for deltagelse og hvordan vi kan stimulere flere til å bli med.

Dette arbeidet kan skje i form av å utarbeide en ny handlingsplan for friluftsliv, som blant annet leder frem til Friluftslivets år 2025. Vi vet at siste Friluftslivets år i 2015 fikk til en aktivitetsøkning, men vaner ble brutt under pandemien. Vi mener derfor at en handlingsplan vil være et vesentlig bidrag i arbeidet med å nå malene om 15% reduksjon av inaktivitet i 2030 sammenlignet med 2010.

Merknad:

Handlingsplan for friluftsliv; Naturen som kilde til helse og livskvalitet fra 2018 er i stor grad fullført.

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til en ny handlingsplan for friluftsliv. Handlingsplanen skal utarbeides i nært samarbeid med friluftslivsorganisasjonene. Handlingsplanen skal bygge på eksisterende stortingsmelding. Forslaget til handlingsplan skal legges frem i et samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet, Kulturdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet»

Om Norsk Friluftsliv:

Norsk Friluftsliv representerer de 18 største frivillige friluftslivsorganisasjonene i Norge med til sammen rundt 950.000 medlemskap og rundt 5.000 lokale lag og foreninger. En av hovedoppgavene for Norsk Friluftsliv er å ivareta allemannsretten og det enkle og naturvennlige friluftslivets vilkår i Norge.

Med vennlig hilsen

Norsk Friluftsliv

Bente Lier                                                                                          Siri Meland

generalsekretær                                                                               fagsjef myndighetskontakt

Forslag til statsbudsjett 2023 - Innspill til Helse- og omsorgskomiteen Habiliteringstilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne må ivaretas i avviklingen av fritt behandlingsvalg

Kap. 732 Regionale helseforetak

Om Barnas Fysioterapisenter

Barnas Fysioterapisenter i Bergen er en ideell stiftelse som tilbyr barn med vesentlig nedsatt funksjonsevne som skyldes medfødt eller tidlig ervervet hjerneskade, et spesialisert, individuelt tilpasset tilbud om intensiv habilitering/rehabilitering. Det er et unikt tilbud som ikke finnes i helseforetakene eller andre steder, som supplerer tilbudet i den offentlige helsetjenesten.

Gjennom ordningen fritt behandlingsvalg har barn og foreldre, fra hele landet, på tvers av grensene til helseregionene, fått muligheten til å komme til Bergen for intensiv tverrfaglig habilitering. Behandlingen har gitt barna et motorisk løft som bidrar til at de mestrer hverdagens gjøremål og aktiviteter på en bedre måte. Dette bidrar til økt mestring, livskvalitet, avlastning for familier og mindre behov for bistand senere i livet.

Vi har et svært godt samarbeid både med sykehusene og kommunene. Barna rettighetsvurderes og henvises fra de offentlige sykehusene. Barnas Fysioterapisenter sørger for kunnskapsoverføring og bedre samhandling mellom sykehusene og kommunene. Det bidrar til sammenhengende (re-)habiliteringsforløp for barna.

Både barna og deres foreldre har slått ring om tilbudet, og er svært bekymret for om de vil miste det. Det har tatt mange år å utvikle og bygge opp tjenesten og fagmiljøet, og det ville være svært uheldig om dette går tapt.

Avskaffelsen av fritt behandlingsvalg gir usikkerhet for fremtidig drift av ideelle tilbud

Regjeringen tar sikte på å avvikle godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg fra 2023. Forslaget innebærer at alle pasienter i spesialisthelsetjenesten fremdeles skal kunne velge mellom offentlige tilbud og private tilbud som de regionale helseforetakene har anskaffet gjennom anbud. Regjeringen legger til grunn at de regionale helseforetakene skal påse at pasientene får videreført de tilbud de har behov for innen sin region når ordningen avvikles. Dette betyr at pasientene kan miste dette landsdekkende tilbudet.

Vi er opptatt av at tilbudet til barna og deres foreldre må videreføres på en forsvarlig måte i avviklingen av fritt behandlingsvalg. Vi er bekymret for at pasientene fra hele landet ikke vil få ivaretatt sine behov gjennom anskaffelsene i de regionale helseforetakene og at de vil miste vårt unike ideelle tilbud. Dette er et landsdekkende behandlingstilbud til små og sårbare pasientgrupper.

Fritt behandlingsvalg har gitt pasienter i disse små pasientgruppene en medbestemmelse, og tilgang til nødvendig helsehjelp uavhengig av hvor de bor og hvilken økonomi de har. Når fritt behandlingsvalg nå avvikles, vil noen av tilbyderne kunne sikre fortsatt drift ved å inngå avtaler med de regionale helseforetakene, men ikke alle. Stiftelsen Barnas Fysioterapisenter er i den siste gruppen. Vi har ikke avtale med noe regionalt helseforetak. De regionale helseforetakene som har utlyst anbud etterspør bare tjenester for brukere i sin egen region og tilbudet skal leveres geografisk i den aktuelle region.

Vi er svært bekymret for at fritt behandlingsvalg avvikles, uten at det samtidig er en løsning for å få ivareta tilbydere som oss og tjenestene vi tilbyr.

For mange av pasientene vil deres eneste tilbud forsvinne. Norge vil miste kapasitet, gode fagmiljøer og unike tjenester. Vi frykter at det vil gi økt ulikhet i helse, når vi ikke lenger kan tilby et likeverdig behandlingstilbud til pasientene.

(Re-)habiliteringsfeltet må styrkes – ikke svekkes

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 ikke funnet rom for å ruste opp (re-)habiliteringsfeltet.

God (re-)habilitering har avgjørende betydning for den enkeltes mulighet for å leve best mulige liv, være selvstendig og integrert, mestre hverdagen, gjennomføre utdanning og delta i arbeidslivet der det er mulig. God (re-)habilitering reduserer behovet for helse- og omsorgstjenester i et livsløpsperpektiv. Det har potensiale for en betydelig samfunnsgevinst.

(Re-)habiliteringsfeltet har lav politisk og faglig prioritet i den norske helsetjenesten. Det er stor uønsket variasjon i tjenestetilbudet mellom kommuner og helseregioner. Alt for mange pasienter får ikke det tilbudet de har krav på (jf. Statsbudsjetter, Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011 og Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019). Derfor er det ekstra viktig at myndighetene ivaretar og legger til rette for videreutvikling av de gode (re-)habiliteringstilbudene som i dag finansieres gjennom fritt behandlingsvalg.

Resultatet av et mangelfullt tilbud, er at personer med funksjonsnedsettelser ikke får utnyttet eget potensiale og restfunksjonsevne. Det er et tap for den enkelte og det er et tap for samfunnet, og det koster mer enn det burde, dersom vi hadde hatt et likeverdig (re-)habiliteringstilbud. Et likeverdig regionalt (re-)habiliteringstilbud i hele landet anser vi som vanskelig å få til for spesialiserte behandlingstilbud til små pasientgrupper.

Avsluttende merknader og veien videre

Avviklingen av fritt behandlingsvalg skaper stor usikkerhet. Denne usikkerheten er krevende både for pasienter, pårørende, og for våre ansatte. Det er svært uheldig og tjenester og fagmiljøer som er bygget opp over år, går tapt og splittes.

Vi håper at Stortinget vil finne løsninger under behandlingen av statsbudsjettet 2023 som gir Stiftelsen Barnas Fysioterapisenter nødvendig forutsigbarhet, slik at vi fortsatt kan tilby intensiv trening til barn med hjerneskade fra hele landet når fritt behandlingsvalg avvikles i januar 2023.

En mulig løsning for å få videreført våre spesialiserte tjenester til små barn fra hele landet, er at Barnas Fysioterapisenter blir et nasjonalt senter for intensiv trening av barn med funksjonsnedsettelser pga medfødt og ervervet hjerneskade, eller høy risiko for slik skade. 

Vi trenger en styrking av (re-)habiliteringstilbudet – ikke en svekkelse som vi nå står i fare for. 

Camphill Landsbystiftelse i Norge – et unikt tilbud

Hvem er vi?

• - En ideell stiftelse som siden 1966 har utført helse- og omsorgstjenester på vegne av kommunene. Vi mottar årlig et rammetilskudd som delfinansierer tilbudet vårt.
• - 6 virksomheter, bygget opp som små landsbyer, spredt rundt i Norge med 80 familiehus og et 30-talls tilrettelagte verksteder.

Vidaråsen Landsby i Sandefjord kommune

Camphill Solborg i Ringerike kommune

Hogganvik Landsby i Vindafjord kommune

Jøssåsen Landsby i Malvik kommune

Camphill Rotvoll i Trondheim kommune

Camphill Vallersund Gård i Ørland kommune

• - Har plass til 133 beboere, det man i kommunene vil kalle brukere.
• - 250 ansatte; derav 150 medarbeidere (inkludert praktikanter) som jobber, bor og lever sitt liv i landsbyene side om side med beboerne og 100 eksternt ansatte.
• - Blir ansett som et viktig alternativ og supplement til kommunenes tilbud.
• - Del av en verdensomspennende bevegelse kalt Camphill med røtter i Rudolf Steiners antroposofi og Camphills fellesskapsimpuls.

Hva er vår egenart – hvor er vi forskjellig?

• - Vi er en stiftelse uten økonomisk formål hvor alle midler kanaliseres inn i driften og tilbudet.
• - Vi skaper integrerte samfunn der mennesker med utviklingshemning er en del av levefellesskapet på lik linje med øvrige medarbeidere, praktikanter og eksternt ansatte.
• - Vi er en svært forutsigbar og langsiktig samarbeidspartner for kommunene og Helsedirektoratet.
• - Vi har vedtektsfestet at vi skal drive økologisk, tilstrebe rettferdig handel og legge til rette for alternative og nye bo- og samarbeidsformer.

Hva får vi til av de midlene vi mottar?

• - Vi skaper et helhetlig tilbud som innbefatter en stabil, trygg og forutsigbar bo-, arbeids- og fritidssituasjon for beboerne, individuelt tilrettelagt for den enkelte.
• - Vi skaper meningsfulle arbeidsplasser for våre medarbeidere, praktikanter og eksternt ansatte fagpersoner med stor mulighet for personlig vekst og utvikling.
• - Vi har skapt et unikt tilbud i Norge med landsbyer hvor økologisk gårdsdrift er en sentral del av landsbyen.
• - Vi har landsbyer som ligger i vakre og kreative omgivelser der institusjonspreget er fraværende.

Hvorfor får vi så mye ut av pengene?

• - Først og fremst fordi vi er en stiftelse uten «eiere», alle mottatte midler brukes i driften av landsbyene for i størst mulig grad skreddersy tilbudet for den enkelte beboer.
• - Fordi våre medarbeidere skiller arbeid og lønn.
• - Fordi vi er tro mot våre prinsipper og aldri går på akkord med kvaliteten på tilbudet.
• - Fordi vår unike interne organisering med medarbeidere, praktikanter (unge medarbeidere) og eksternt ansatte fagpersoner; med stort eierskap og liten gjennomtrekk gir oss en stor mulighet til å tilrettelegge for best mulig bosituasjon, fritidstilbud og arbeidssituasjon for våre beboere nær sagt uavhengig av alder og funksjonsnivå.

Hva er vår største utfordring i det daglige?

• - Vi får ikke strømstøtte! Vi faller mellom alle ordninger som finnes og har strømregninger som sprenger budsjettene våre.
• - Stadig større krav fra det offentlige og omverdenen ellers i forhold til blant annet rapportering og nye lovkrav.
• - tariffbinding som driver lønns- og pensjonskostnadene opp.
• - Rammetilskuddet fra Helsedirektoratet ligger lavere enn det en kommune får per beboer og dekker en stadig mindre andel av våre kostnader for å opprettholde tilbudet. Vi er dermed mer og mer avhengig av ekstern finansiering og kostnadskutt for å opprettholde vårt gode tilbud.

Hva ønsker vi å formidle til komiteen?

Gjennom det arbeidet vi gjør representerer vi en ressurssvak gruppe, en gruppe uten mange talspersoner og sterke pressgrupper i den offentlige debatten. Vi mener derfor det er viktig at vi gir vårt innspill og ærlige mening til komiteen og vi arbeider med å gi dem en stemme selv.

Vi opplever at det år for år blir mer krevende å opprettholde det gode og unike tilbudet vi gir våre beboere.
Bakgrunnen for dette er i stor grad at finansieringen over statsbudsjettet dekker en stadig mindre andel av kostnadene og siden i fjor vinter har strømprisene og kostnadsveksten generelt gitt oss større finansielle utfordringer enn vi allerede har fra før.
Økende krav til levestandard generelt og fysisk utforming av våre verksteder og boliger tar stadig større andel av våre inntekter. Vi har innført tariffavtale for våre ansatte, merkostnaden for dette alene utgjør et beløp rundt 3,5 millioner årlig.

Alt dette gjør at vi ser oss nødt til å synliggjøre for komiteen vårt behov for å få tilført mere midler for over tid å kunne opprettholde standarden på vårt tilbud. Vår unike organisering har siden oppstarten i 1966 gjort oss i stand til å strekke oss svært langt for å skape det gode tilbudet vi har skapt og fortsatt skaper for våre beboere. Men, vi må erkjenne at vi nå begynner å nærme oss en grense. Uten ytterligere finansiering vil det bli svært vanskelig å opprettholde både kvaliteten og kvantiteten på tilbudet.

Vi håper derfor at komiteen kan ta vårt innspill videre for derigjennom å se på muligheten for å øke vårt tilskudd over statsbudsjettets kapittel 761, post 72 med minst 10 millioner kroner.

Takk for tilliten vi har fått i over 55 år!

Hommelvik, 12. oktober 2022

Helge Pettersen                                                        Hanna Schmeding

Styreleder                                                                  Daglig leder

Til kapitlene 702, 714, 734, 761, 765

Stiftelsen Dam støtter helse- og forskningsprosjekter i frivilligheten som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for folk i Norge. Stiftelsen har eneansvar for å fordele andelen av tippeoverskuddet som er øremerket helse og rehabilitering. I perioden 2020-2022 har stiftelsen i tillegg fordelt 304 millioner kroner til 865 ulike prosjekter i frivilligheten, på oppdrag fra henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Pengene har gått til tiltak mot de negative effektene av smittevernstiltakene i pandemien. Bruken av midlene og samfunnsnytten er evaluert i to rapporter som illustrerer noe av bidraget fra helsefrivilligheten i perioden. Stiftelsen har totalt støttet over 11.000 prosjekter i helsefrivilligheten, og har inngående kunnskap om aktiviteten og behovene i organisasjonene.

Involver frivillige helseorganisasjoner i planleggingen og håndteringen av kriser 

Helsefrivilligheten har kompetanse og kapasitet som komplimenterer det offentlige hjelpeapparatet. De kan bistå helsevesenet med hjelp, for eksempel med informasjon, testing, vaksinering og ambulansetjenester. De kan også støtte offentlige etater under redningsaksjoner, slik vi så det etter raset i Gjerdrum. Dette er et viktig bidrag til helse- og redningsberedskapen. I tillegg har organisasjonene beredskap som trengs etter en alvorlig ulykke eller i en langvarig krise. De følger opp rammede personer og pårørende med støtte, omsorg og informasjon, og de stiller opp med fritidstilbud som holder hjulene i gang i hverdagen. Vi kaller dette omsorgs- og hverdagsberedskap. Organisasjonene i helsefrivilligheten sto for et betydelig bidrag på disse områdene under pandemien. De sitter på kunnskap om hva som fungerte og hva som bør forbedres neste gang Norge skal håndtere en krise.

Stiftelsen Dam er glade for at frivillige organisasjoners bidrag blir en del av Stortingsmeldingen om helseberedskap. Mer kunnskap om helsefrivillighetens bidrag vil styrke samarbeidet mellom myndighetene og frivilligheten, og bedre utnyttelse av kapasiteten i organisasjonene. Stiftelsen vil spille inn følgende til arbeidet med meldingen, og til Stortingets og regjeringens øvrige arbeid for å styrke norsk beredskap:

• Evaluer innstasen til helsefrivilligheten i pandemien.
• Kartlegg beredskapen i helsefrivillingen.
• Inkluder helsefrivilligheten i nasjonal og lokal kriseplanlegging, og koordinering når krisen først har rammet.

Pandemien har langtidsvirkninger

Pandemien vil påvirke mange mennesker i lang tid fremover. Smittefaren begrenser fortsatt aktiviteten og handlingsrommet til mennesker med kroniske sykdommer. Pasienter venter på utsatte operasjoner og behandlinger, og mennesker med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende merker at store deler av fritidstilbudet forsvant i to år. Videre er det velkjent at ensomhet og isolasjon i pandemien har gått ut over psykisk helse. Organisasjonene i helsefrivilligheten får en stor del av jobben med å følge opp de som trenger ekstra hjelp og støtte i tiden fremover. Vi vil oppfordre komiteen til å ta hensyn til kostnadene ved dette arbeidet i behandlingen av budsjettet.

• Støtt organisasjoner som følger opp mennesker som opplever senvirkninger av pandemien.

 Spillavhengighet koster samfunnet milliarder

En fersk rapport fra SPILLFORSK ved Universitet i Bergen viser at spillavhengighet koster det norske samfunnet 5,15 milliarder kroner årlig. Storparten av kostnadene kommer som indirekte kostnader fra sykefravær, arbeidsledighet, uførhet og for tidlig død, og fra immaterielle kostnader som psykisk, fysisk og emosjonell belasting, og belastning for nærstående. Merk at rapporten bare estimerer kostnadene knyttet til spillavhengighet. Hadde rapporten gått bredere ut og inkludert mer moderate spillproblemer ville regnestykket vært enda styggere. Det er tidligere dokumentert at antallet spillavhengige øker og at behandlingstilbudet er fragmentert. Aktører som AKAN og Blå Kors opplever stor pågang av personer som sliter med spillavhengighet, og det er estimert at de negative effektene av spill påvirker flere hundre tusen mennesker.

Stiftelsen Dam mener de betydelige dokumenterte samfunnskostnadene av spill må få betydning for innsatsen for å bekjempe pengespillproblemer. Utgifter til det offentlige behandlingstilbudet utgjør bare 157,5 millioner kroner av totalkostnaden på 5,15 milliarder kroner. En forsterket satsing på forskning, forebygging og behandling kan betydelig redusere samfunnskostnadene av pengespill, i tillegg til å begrense helseproblemene og de menneskelige lidelsene spillproblemer fører med seg.

Ansvaret for forebygging og behandling av spillproblemer ligger hos helsepolitikerne. Stiftelsen Dam oppfordrer helse- og omsorgskomiteen og regjeringen til å vurdere spillavhengighet sammen med andre alvorlige avhengigheter, og prioritere styrking av behandlingstilbudet i budsjettet for 2023.

• Få på plass et likeverdig behandlingstilbud over hele landet.
• Styrk frivillige organisasjoner som hjelper mennesker med spilleproblemer.
• Styrk det nasjonale kompetansesenteret for spillforskning (SPILLFORSK) ved UiB.
• Spillavhengighet er en diagnostisert sykdom som behandles sammen med andre avhengigheter innen TSB. Spillavhengighet bør omtales sammen med andre avhengigheter, for eksempel under kapittel 765.

Fastlegeordningen

690 millioner til fastlegeordningen i Statsbudsjettet for 2023 er et skritt i riktig retning. Regjeringens varslede gjennomgang av mulig innretning på risikojustering av fastlegens lister i form av høyere basistilskudd for pasientgrupper med antatt større behov er positiv. KS er opptatt av at en risikojustering i basistilskuddet må korrespondere med fordelingsnøkkelen i inntektssystemet til kommunene. KS vil likevel påpeke at penger alene ikke er nok. Det er totalt sett ikke nok leger i Norge dersom oppgaveporteføljen til fastlegene ikke endres.  KS ber komiteen om å vektlegge betydningen av at det fortsatt må arbeides systematisk med alle sider av fastlegeordningen, ikke minst legevaktbelastning for leger i distriktene. Hele den akuttmedisinske kjeden må vurderes samlet for å utnytte de samlede ressursene på best mulig måte.

Investeringstilskuddet for sykehjem og omsorgsboliger

Statsbudsjettets forslag om å ikke prioritere egne stimuleringsmidler til formålet har kommet svært overraskende på kommunesektoren.  Det vil bety en bråstopp for de som har planlagt å igangsette prosjekter i 2023. Det er allerede gitt avslag i 16 saker tilsvarende 260 mill.kr for 2022 post 63 rehabilitering. For post 69 for 2022 er det fortsatt igjen midler til saker som gir netto tilvekst. Det vil være svært problematisk at det ikke skal være midler til plasser i 2023 annet enn det som er båndlagt fra tidligere tilsagn. Selv om generell kommuneøkonomi er avgjørende for å kunne utnytte tilskuddet har kommunene behov for midler både til rehabilitering av eldre bygg og plasser, i tillegg til nye omsorgsboliger og sykehjem. Utviklingen med økte byggekostnader forsterker behovet. KS ber komiteen legge inn en ny felles tilsagnsramme for rehabilitering og netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser også for nye prosjekter i 2023.

Psykisk helse og rus, døgnkapasitet

For å nå barn og unge er de universelle arenaene, som barnehager, skoler, fritidsklubber, og frivillige tilbud og organisasjoner med trygge voksne som er tilgjengelige når det trengs, noe av det aller viktigste for å skape god psykisk helse og livskvalitet for alle. For de med alvorlige lidelser er kapasiteten i spesialisthelsetjenesten vesentlig. Forslaget om 150 mill kr til døgnbehandling i psykisk helsevern er positivt. KS har over tid påpekt behovet for flere døgnplasser, og registrerer at behovene ser ut til å være større enn kapasiteten. Vi har forventninger til at en ny opptrappingsplan for psykisk helse skal ta opp behovene til de mest alvorlige syke, det har dessverre ikke tidligere opptrappingsplaner lykkes med.

Rehabilitering og habilitering

KS registrer at rehabiliterings- og habiliteringstjenestene skal gjennomgås. Det skal vurderes om tilbudet kan styrkes gjennom en tydeligere organisering og ledelse av rehabiliteringstilbudet på ulike nivåer. Det er positivt. Evalueringen fra de regionale helseforetakene viser nedgang i rehabilitering i spesialisthelsetjenesten fra 2015 til 2019 på 9 pst, og økning i antall pasienter ved private institusjoner oppveier ikke nedgangen i sykehus.  Det betyr at kommunene i større grad må møte disse behovene. Riksrevisjonen påpekte i fjor i en rapport tilsvarende mangler ved habiliteringstilbudet. Pandemien har ført til at planlagte rehabiliteringsopphold og mestrings- og treningstilbud ble avlyst eller satt på vent. For mange var dette nødvendige tjenester for å kunne gjenvinne og opprettholde funksjon. KS ber komiteen vektlegge behovet for tilstrekkelig kapasitet på feltet i videre arbeid med budsjett.

Arbeidet med et felles journalløft for kommunene utenfor Midt-Norge må videreføres

Stortinget har bedt om at arbeidet med et journalløft for kommunene gis en annen innretning enn tidligere Akson. Det skal legges vekt på stegvis utvikling og samspill mellom løsninger. Rett før samarbeidsprosjektet mellom stat og kommune skal levere utkast til styringsdokument i tråd med disse føringene, foreslår regjeringen å stanse alle midler til arbeidet. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 innebærer i realiteten en avvikling av arbeidet før kommuner, regjering og Stortinget har fått anledning til å ta stilling til det nye forslaget. Hovedlinjene er allerede godt mottatt av kommuner, næringsliv og fag- og profesjonsorganisasjoner.

Behovet for bedre journaler og samhandling i kommunene er veldokumentert. Bedring i situasjonen er viktig både for pasientsikkerhet og bærekraften i helsetjenestene. Felles arbeid er høyt prioritert fra kommunal sektor og fremhevet av Stortinget ((S.prop 1S(2020-2021) og S.prop 1S (2021-2022) ved kontroll – og konstitusjonskomiteens oppfølging av Meld. St 9 Én innbygger – én journal.).

KS ber om at Felles kommunal journal interim A/S (FKJI) gis anledning til å fullføre arbeidet med nytt styringsdokumentet og forankring av dette 1. halvår 2023. Det vises til eget høringsinnspill fra FKJI.

KS vurderer at vilkårene for arbeidet er oppfylt og i tråd med KS dialog med HOD
KS respekterer den frihet enhver regjering har til å foreta valg og endre retning i arbeidet Vi har også stor forståelse for de vanskelige prioriteringene regjeringen har stått overfor i årets forslag til statsbudsjett. KS har derimot ikke forståelse for de begrunnelser regjeringen gir for sin avvikling av arbeidet rett før ferdigstilling, med at vilkårene for bevilgningen i 2022 ikke er oppfylt. Utkast til styringsdokument leveres til ekstern kvalitetssikring i november 2022. Det var allerede i juni 2021 godt kjent for Helse og omsorgsdepartementet at det samlede arbeidet var omkring et år forsinket. Forsinkelsene var omtalt i S.prop 1S (2021-2022). Statsbudsjettet for 2022 ble saldert etter forutgående dialog mellom KS og HOD om fordeling av antatt budsjettbehov mellom 2022 og 2023. Vilkåret om tilslutning fra 55% av kommunene før kunngjøring av anskaffelse er en arv fra Akson der det skulle gjennomføres en stor anskaffelse, og er ikke relevant for felles kommunal journal som er et stegvis utviklet arbeid. Det har vært felles forståelse mellom HOD og KS at dette vilkåret måtte endres.

FKJI ble i tråd med S.prop 1 S (2021-2022) og avtale mellom KS og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) etablert i oktober 2021. Det har vært en betydelig utfordring at rammevilkårene for arbeidet aldri har blitt endelig avklart og at politiske signaler har blitt endret underveis. KS har tatt opp behovet for avklaringer med HOD både politisk gjennom konsultasjonsordningen, administrativt og i brev til departementet, senest den 21. september i år. Innenfor dette krevende bildet er det KS vurdering at prosjektet har arbeidet i tråd med Stortingets føringer og vilkår.

Arbeidet gir et godt grunnlag for en helseteknologiordning som kan løfte alle kommuner
Regjeringen viser til at felles program ønskes erstattet av en helseteknologiordning som stimulerer kommunene til anskaffelser av bedre journalløsninger og innføring av velferdsteknologi. KS vurderer at en helseteknologiordning, gitt riktig innretning, kan være velegnet til å støtte realisering av et journalløft for kommunene. Uten støtte til koordinering og samordning av felles behov er det imidlertid betydelig risiko for at ordningen kan bidra til å forsterke dagens fragmentering, utvikling av A- og B-lag i kommune-Norge og at nødvendig samspill mellom løsninger ikke ivaretas. Resultatet kan bli en serie enkeltsatsninger som ikke løser felles utfordringer, og som heller ikke støtter det videre arbeidet inn mot Meld. St 9 Én innbygger – én journal.

KS foreslår at HOK fatter følgende vedtak:

Stortinget ber regjeringen sikre at Felles kommunal journal interim A/S ved inngangen til 2023 får beholde 20 millioner av allerede mottatte tilskudd til å fullføre sitt arbeid i 2023.

HLF er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser med rundt 65 000 medlemmer.
En million nordmenn har hørselsutfordringer som påvirker hverdagen ulikt. Noen har behov for omfattende rehabilitering, mens andre trenger tilrettelegging, hjelpemidler og kunnskap i å mestre hverdagen. Stadig flere rammes av hørselsutfordringer og det er viktig å motvirke sosial isolasjon, frafall fra utdanning og arbeidsliv.

Programområde 10.10. Kap. 733. Habilitering og rehabilitering. Post 21. Spesielle driftsutgifter.
MERKNAD 1: Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med å etablere et godt tjenestetilbud til personer med hørselsutfordringer og utarbeide en helhetlig og tverrdepartemental hørselsplan.

I fremlagte budsjettforslag så står hørsel nevnt en gang og da i forbindelse med at departementet skal følge opp tiltak innen tilbudet til hørselshemmede. Det er en million nordmenn som har hørselsutfordringer og offentlige rapporter viser at oppfølgingen de trenger er tilfeldig. Er det hjelp å få er kvaliteten varierende. Lover og retningslinjer tolkes og følges ulikt og du kan risikere å vente opp mot ett år for å komme til øre-nese-halsspesialist for vurdering og oppfølging. Kunnskapen om hørselsutfordringer er lav, det er få lærings- og mestringstilbud og informasjon og veiledningsmateriale er lite tilgjengelig. Det er gjennomgående at nærpersoner eller pårørende ikke involveres i behandlings- og rehabiliteringsforløp.

I ulike stortingsmeldinger blir hørselshemming omtalt som en folkehelseutfordring i det 21. århundre, videre at personer med hørselstap utgjør en stor pasientgruppe med rehabiliteringsbehov. Ingen tiltak nevnes for å imøtekomme denne utfordringen. Forskning viser at et ubehandlet hørselstap utgjør den største enkeltrisikofaktoren for å utvikle demens, med et forebyggingspotensial på 9 prosent. Forskning viser også at hørselstap ikke utredes, og at eldre i stedet diagnostiseres med demens. Hovedårsaken er at helse- og omsorgstjenesten ikke har god nok kunnskap om hørselsutfordringer. Hørselstap er også en skjult årsak til andre plager, både somatisk (slitasje på skjelett, nakke og rygg) og psykisk.

Tilpasning og opplæring i bruk av høreapparater sorterer hovedsakelig under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), mens utgiftene til selve høreapparatene er under Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). HOD og ASD må samhandle i oppfølgingen av hørselshemmede, slik at ressursene nyttiggjøres til beste både for individ og samfunn. En helhetlig plan for hørselsfeltet vil meisle ut behov og tiltak som må til for at hørselshemmede gis mulighet til gode liv. både innenfor NAV-systemet og helsevesenet.

Programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenesten. Kap 732 Regionale helseforetak.
MERKNAD 2: Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å øke kapasiteten for utredning, tilpasning og oppfølging ved hørselssentraler og avtalespesialister med høreapparatutredning. Dette tydeliggjøres i oppdragsdokumentene til helseforetakene.

Variasjonene på hørselssentralene og hos avtalespesialistene når det gjelder utredning for hørselstap er store og ventetidene lange (opp mot 52 uker). For den enkelte medfører den lange ventetiden store belastninger, og kan i sin ytterste konsekvens medføre at hørselshemmede havner utenfor arbeidslivet og aktiv samfunnsdeltakelse. NAV anslår at behovet for høreapparattilpasninger i perioden 2016-2030 vil øke med 2 prosent årlig, akkumulert til 65 prosent. Det er i den forbindelse utfordringer knyttet til både kapasitet og kvalitet, ikke bare på tilpasningssiden, men også når det gjelder oppfølging, samhandling med 1. linjen og det kommunale tilbudet (særlig eldreinstitusjoner og hjemmetjenesten). Hørselssentralene og avtalespesialistene trenger og rustes opp for å møte eldrebølgen. Det er behov for flere hørselsfaglig stillingshjemler i kommunene, på hørselssentralene og flere avtalespesialister. Sett ut fra samhandlingsreformens intensjoner og kommunehelsereformen, vil hørselssentralen kunne bidra særlig effektivt ved bruk av fremskutte klinikker, lokal medisinske sentre og ambulerende tilbud. I budsjettfremlegget til Arbeids- og inkluderingsdepartementet er det lagt til grunn en volumvekst på fire prosent for høreapparater. I 2021 kom det inn 66 091 søknader om stønad til høreapparat, en økning på 16,1 pst. fra 2020. Spesialisthelsetjenesten og de regionale helseforetakene har i dag ikke ressurser for å ta unna det økende behovet.

I 2014 ble spesialisthelsetjenestens formidling av høreapparater undersøkt etter at norske helsemyndigheter vedtok å følge EU-standard. Hovedfunnet er at norske høreapparatformidlere, under stramme finansielle rammer, gjennomgående leverer god kvalitet på det tekniske-medisinske (diagnostisering og tilpasning), mens det er et betydelig forbedringspotensial innen det psykososiale (oppfølging, audiologisk rådgivning og rehabilitering). 22 prosent av høreapparatene ligger i en skuff, ergo store utfordringer knyttet til både kapasitet og kvalitet, ikke bare på tilpasningssiden, men også når det gjelder oppfølging, samhandling med 1. linjen og det kommunale tilbudet (særlig eldreinstitusjoner og hjemmetjenesten). De største samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med nedsatt hørsel er direkte kostnader i helse- og omsorgsektoren, samt kostnader knyttet til redusert yrkesdeltagelse og sykefravær.

Programkategori 10.60.  Post 71 Frivillig arbeid mv
MERKNAD 3: Bevilgningen til HLFs likepersonsarbeid, hørselshjelperordningen opprettholdes som et øremerket tilskudd i 2023 og gis 2,5 millioner kroner.

Budsjettfremlegget lanserer en ny tilskuddsordning som skal erstatte øremerkede tilskudd til organisasjoner, slik som HLFs likepersonsarbeid, hørselshjelperordningen. En slik tilskuddsordning med årlige tildelinger fjerner forutsigbarhet og gjør det vanskelig å planlegge utvikling og tenke langsiktig. Hørselshjelperne i HLF er et tilbud som både avlaster og styrker det offentlige helsetilbudet. Det er kompetanse bygget over tid og som stiller opp når det er behov. Da hørselssentraler og den kommunale helsetjenesten ble stengt under pandemien var det hørselshjelperne som hjalp eldre høreapparatbrukere i stell av høreapparater. Skal frivilligheten kunne levere tjenester i krisetid, må det være tjenester som også er bygget opp og i drift i “normaltid”. I dag er ordningen underlagt offentlig kontroll med innsending av tilskuddsrapport.

HLF har 580 hørselshjelpere/likepersoner som før pandemien bistod andre hørselshemmede rundt 22 000 ganger årlig. I tillegg kommer den oppsøkende virksomheten som gjøres i det offentlige rom, som for eksempel ved ulike hørselsstand på kommunale møteplasser, torg og annen informasjonsvirksomhet. Det er også oppsøkende virksomhet på sykehjem. Hørselshjelpernes bistand med hjelpemidler og det praktiske, fysiske og psykiske knyttet til det å være hørselshemmet, har stor verdi for den enkelte hørselshemmede og for samfunnet. Vi viser også til at Stortinget ved tidligere statsbudsjett har understreket det viktige arbeidet frivillige hørselshjelpere gjør over hele landet.  Dette frivillige arbeidet øker den enkeltes livskvalitet og trygghet, og det bidrar i stor grad til at eldre hørselshemmede kan bo lenger i eget hjem. Som en del av arbeidet besøkes også hørselssentraler, avtalespesialister og hjelpemiddelsentraler der kommunale hørselskontakter og hørselshjelpere inviteres med. Dette for å etablere en sterkere lokal samhandling. HLFs hørselshjelpere har også bistått kommunale hørselskontakter inn i undervisningen av helsefagarbeidere med sin brukerkompetanse. Flere lokallag har lokaler med faste åpningstider der høreapparatbrukere kan møte hørselshjelpere for å få praktisk hjelp til stell av sine høreapparater og veiledning i å ta de i bruk. 

For HLF er det særdeles gledelig å kunne bidra til økt samhandling med det offentlige på denne måten. Med bortfall av det øremerkede tilskuddet skapes det unødvendig usikkerhet rundt en nødvendig tjeneste. 

I Prop. 1 S (2021-2022) for Helse- og omsorgsdepartementet foreslås bevilgningene på tilskuddsordningene videreført i stor grad med samme rammer som i 2021. Samtidig legges det til grunn for de fleste tilskuddsordningene at de samlede søknadsbeløpene overstiger rammene for ordningene. Rammene vil svekke tilskuddsmottakernes evne til å møte den store etterspørselen som er etter medikamentfrie behandlingstilbud, som i større grad involverer brukerne.   

Back in the Ring (BITR) forebygger rus og kriminalitet gjennom oppfølging, behandling og ettervern. Vi hjelper innsatte og de som sliter med psykisk uhelse og rus finne tilbake til gode verdier, og få tilbake troen på seg selv, og ta ansvar for egen psykiske og fysiske helse. Siden etableringen i 2012 har BITR, med svært begrensede midler, bygget opp en organisasjon som tilrettelegger for yoga, aktiviteter, fellesskap, samtalegrupper og arbeidstrening. På ukentlig basis er vi aktive og synlige i 22 byer og 15 fengsel. Vi rekrutterer over 500 deltagere i året og vårt hovedfokus er å hjelpe mennesker tilbake til livet gjennom å gi de en opplevelse av mening og mestring. Instruktørene i Back in the Ring har selv bakgrunn fra rus og kriminalitet og fått en opplæring i yoga over 2 år fra stiftelsen. Vi har over 20 tidligere deltagere som brenner for prosjektet og ønsker å gi det videre.

Rusbehandling er utfordrende, og flere aktører strever med å skape gode og bærekraftige resultater.

Våre resultater viser at 60 % av dem vi har jobbet med over tid forblir rusfrie, og mange har sluttet med LAR-preparater. Vi har hjulpet 500 rusavhengige i ulike faser, med et samlet årlig budsjett på ca. 2,5 million kroner. Prosjektet har nå vokst seg for stort til at vi klarer å følge opp alle byene grundig og gi våre lærere og deltagere alle den oppfølging de fortjener.

De siste årene har vi fått økt kunnskap om effekten av yoga gjennom internasjonal forskning på programmer som anvender yoga som verktøy for forebygging og rehabilitering. Spesielt på områder som rus, kriminalitet og psykisk helse, viser forskningen svært lovende resultater. I 2018/2019 gjennomførte vi i samarbeid med Avdeling for rus og avhengighet ved Vestre Viken HF et prosjekt hvor yoga ble benyttet som et medikamentfritt supplement til annen behandling i spesialisthelsetjenesten. Resultatene fra dette arbeidet viste svært gode resultater på behandling av abstinenser.  Yogatilbudet har nå gått over i ordinær drift, og er et fast tilbud ved Vestre Vikens to avrusningsseksjoner. Med dokumenterte resultater ønsker vi nå å stabilisere vår virksomhet, gi forutsigbarhet og trygge ramme for våre ansatte og utvide vårt arbeid.

Det er en økende interesse for vår kompetanse og erfaring over hele landet og mange setter pris på vår nytenkning innen rehabiliteringen, aktiviseringen og sysselsettingen av rusavhengige. Vi opplever også en stor interesse fra rusavhengige, offentlige institusjoner og kommuner, i tillegg til behandlingssteder og ettervernstiltak som ønsker å samarbeide. I vårt arbeid prioriterer vi særlig å fange opp deltagere som er i faresonen for å falle tilbake til rus og kriminalitet. Alle rusavhengige vil før eller senere eksponeres for et tilbakefall. Å hjelpe våre deltakere til å håndtere disse situasjonene samtidig som de bygger opp en klarhet og styrke i sinnet er vårt største fokusområde. Mange av våre deltakere har vært ut og inn i behandling idet offentlige over flere år. Flere av disse har ikke opplevd varige resultater, før de kom til oss. Vår modell bygger primært på fordypning i yoga, aktivisering og å ta et større personlig ansvar for egen tilfriskning. BITR bistår også våre deltakere med utdanning og tilbakevending til arbeidslivet. 

BITR har også et samarbeid med Nøsen yoga og Fjellhotell i Valdres der deltagere får komme å bo i perioder fra 3-12 måneder. Dette er et alternativt behandlingssted som har vokst fram på frivillig basis og noe vi har gjort på et ideelt grunnlag. I løpet av de siste tre årene har vi hatt 6-8 plasser per måned. Dette har krevd mye ressurser og oppfølging fra vår side og vi ber nå om at dere ser på muligheten for en finansiering av plassene. For øyeblikket får vi 5-10 henvendelser i uken fra tidligere innsatte, rusavhengige og ulike kommuner. Dette er ekstremt krevende og utfordrende for oss å opprettholde disse plassene uten hjelp til finansiering. Tatt den store søkerskaren i betraktning er det ingen tvil om at det er en stor interesse for vårt arbeid. Med våre ukentlige aktivitetstilbud i over 20 byer integreres det også for oppfølging og aktivisering av deltagerne etter et opphold på Nøsen.

BITRs ønsker å kunne tilby fast ansettelse til flere av våre deltakere som erfaringskonsulenter rundt om i de ulike kommune vi jobber. Vårt arbeid, har vist seg å gi svært gode resultater og våre tidligere har en unik kompetanse og gjennomslagskraft i å hjelpe andre mennesker ut av rus og kriminalitet. Fast ansettelse gir trygghet. Både i form av en meningsfull hverdag, sikkerhet rundt betaling av regninger og mulighet for å skaffe seg permanent bopel. For BITR vil faste ansettelser gi større trygghet og forutsigbarhet – en sikker vei til å hjelpe flere.

BITR ber Stortinget:

• - Øke satsingen på medikamentfrie ettervernstiltak i rusomsorgen gjennom en vesentlig forbedring av rammene for virksomhetene som kan vise til gode resultater
• - Stadfeste at likemannsbaserte rehabiliteringstiltak prioriteres
• - Etablere tydelige og forutsigbare rammer for behandlingstilbudene innenfor rusomsorg og ettervern, inkludert driftsstøtte til de som oppfyller gitte krav.

Pensjonistforbundets uttalelse er på vegne av SAKO (Pensjonistforbundet, LO-Stats Pensjonistutvalg, Telepensjonistenes Forbund, Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Postens Pensjonistforbund, Politiets Pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund og Statens Vegvesens Pensjonistforbund).

Pensjonistforbundet vil innledningsvis berømme regjeringen for forslaget om å styrke bevilgningen til fastlegeordningen, og for å øke midlene til eldrerådsopplæringen og TryggEst som er i tråd med Pensjonistforbundets krav til budsjettet. Under følger ytterligere kommentarer.

Investeringstilskudd – rehabilitering mv. post 63 og 69.

Ingen investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i 2023

Investeringstilskuddet til heldøgns- omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger ble innført i 2008. Husbanken administrerer ordningen. Husbanken opplyser på sine nettsider at tilskuddsmidlene til rehabilitering av omsorgsboliger og sykehjem er brukt opp for 2022. Husbanken må derfor gi avslag på søknader som sendes inn, og henviser kommunene til å søke på nytt i 2023. I forslaget til statsbudsjett for 2023 ligger det imidlertid ikke inne nye tilskuddsmidler til ordningen. Formålet med tilskuddet er å stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester.

Det er svært bekymringsfullt at det ikke er avsatt midler til investeringstilskuddet i 2023. Pensjonistforbundet viser til at behovet for heldøgns omsorgstjenester i sykehjem og omsorgsboliger øker kraftig de nærmeste årene. Det er fra 2023 og fram mot 2030 veksten i tallet på eldre over 80 år vil vokse sterkest. Antall personer med demens forventes å øke i takt med dette. Mangel på omsorgsplasser vil gi ekstra stor belastning på pårørende.

Pandemien avslørte at vi fortsatt har gamle smittefarlige sykehjemsbygg, som enten må saneres eller bygges om. Pensjonistforbundet har tidligere pekt på at alle omsorgsbygg i landet må gjennomgås med sikte på å gjøre dem mer smittesikre, og at investeringsordningen bør brukes til nødvendig rehabilitering og ombygging.

Dersom første trinn i den nye «Bo-trygt-hjemme-reformen», er å utsette fornyelse og utbygging av sykehjem og omsorgsboliger, skaper det en alvorlig situasjon for eldreomsorgen, som Pensjonistforbundet vil advare sterkt mot.

Psykisk helse- og rusfeltet

Regjeringen foreslår å bevilge 300 millioner kroner til å styrke innsatsen på psykisk helse og rusfeltet. Pensjonistforbundet er svært glad for at man vil styrke innsatsen overfor barn og unge med alvorlige og sammensatte psykiske helse- og rusproblemer, men reagerer på at psykisk helse og rus for eldre ikke er nevnt. Et voksende antall eldre har utfordringer med psykisk helse og rusproblemer og bør prioriteres høyere. Handlingsplan for psykisk helse og rus må også inkludere eldre. Risikoen for sosial isolasjon og ensomhet er størst blant de eldste eldre.

Kapasitet i spesialisthelsetjenesten

Pensjonistforbundet er svært for bekymret for nedbyggingen av kapasiteten i spesialisthelsetjenesten og reduksjonen i antall sykehussenger som er foregått de siste tiår, og konsekvensene dette har for eldre pasienter. Pensjonistforbundet vil understreke behovet for å styrke kapasiteten i tiden vi går inn med et voksende antall eldre.

Eldreombudet

Regjeringen varslet i vår (i Revidert nasjonalbudsjett 2022) at den i statsbudsjettet for 2023 ville foreslå å legge ned eldreombudet. Blant argumentene var at ombudets funksjon delvis dekkes av pasient- og brukerombudene i fylkene. Pensjonistforbundet er uenig i dette, og mener at det vil være et stort tap for landets eldre om eldreombudet legges ned. Eldreombudet er et nasjonalt ombud for alle eldre, mens pasient- og brukerombudene kun er for mottakere av helse- og sosialtjenester. Pensjonistforbundet ber om at eldreombudet får fortsette sin drift, da det har en svært viktig funksjon i å ivareta eldre sine rettigheter og å tale eldre sin sak.

Pensjonistforbundets bekymringstelefon mister støtte
Pensjonistforbundet har driftet Bekymringstelefonen siden 1. mars 2009, med støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet. Telefonen betjenes daglig av personer med faglig bakgrunn fra helse- eller sosialsektoren, som har god erfaring med hva brukerne trenger, og som er underlagt taushetsplikt. Tjenesten er etter 13 år godt etablert som et sted eldre kan henvende seg og vi ser at behovet er stort og økende. At regjeringen nå foreslår å fjerne tilskuddet på 400 000 kroner, som vil bety at Bekymringstelefonen blir nedlagt, vekker både overraskelse og skuffelse.
Bekymringstelefonen er et viktig lavterskeltilbud til sårbare eldre. Pandemien gikk særlig hardt utover pensjonistene, noe vi fortsatt ser ettervirkninger av. Økte priser og krig i Ukraina skaper også økende bekymringer blant landets eldre og mange har et stort behov for noen å prate med. Nettopp det at det finnes et nummer man kan ringe når bekymringene eskalerer, kan medvirke til å snu en negativ utvikling. Bekymringstelefonens forebyggende effekt er mer verdt både for samfunnet og den enkelte enn statstilskuddet på 400 000 kroner. Pensjonistforbundet ber derfor om at tilskuddet videreføres på neste års budsjett.

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO og representerer mer enn 2.700 virksomheter i Norge. Vår visjon er "et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn". Abelia har medlemmer blant annet innen IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor. I sum spiller disse virksomhetene sentrale roller for innovasjon og for videreutvikling av helse- og omsorgstjenesten. 

Norge står overfor en rekke utfordringer: Internasjonal uro, en aldrende befolkning, press på offentlige utgifter og en krevende omstilling fra en ressursbasert til en kunnskapsbasert næringsstruktur. Hvordan vi løser disse utfordringene vil være avgjørende for å sikre framtidig velferd, sysselsetting og verdiskaping.

Helse er vår største sektor. Den er også blant sektorene med størst behov for omstilling og innovasjon. De samlede norske helseutgiftene fortsetter å øke. Med henblikk på at det vil bli flere eldre, økning i kroniske sykdommer og at det vil stilles stadig større krav til kvalitet i tjenestene må utviklingen snu. Ikke i fremtiden, men nå!

Svaret på de overordnede utfordringene er derfor ikke å legge mer penger på kjente problemer, men å utløse innovasjonskraften som ligger i forskning, innovasjon, digitalisering, samt skape bedre brukerinvolvering og innføre nye måter å jobbe på. Regjeringens forslag til statsbudsjett har lite eller ingen virkemidler for å snu denne trenden.

Helseteknologi er en av Norges mest gründerintensive næringer, og det mangler ikke gode ideer eller piloter. Problemet er derimot skalering og innpass i hjemmemarkedet, dvs sikre at alle de gode løsningene kommer inn i helsetjenesten. For å klare det trenger vi infrastruktur for slik at nye løsninger kan testes med helsepersonell, også omtalt som Helsekatapult.  

Derfor trenger Norge en ny giv for innovasjon og teknologi i helse. Det må bygges inn innovasjonsfremmende mekanismer i styringsstrukturer og i finansieringssystemer.  Det må utvikles tiltak som utfordrer de satte strukturene. En større andel av forskning- og teknologiutvikling bør skje utenfor de lukkede helseforetakene, blant annet gjennom åpne konkurransearenaer som hos Forskningsrådet. Ledelse i innovasjon er nødvendig i politikken, i helseforetakene og blant kommuner. Helse- og omsorgskomiteens medlemmer er særlig viktige premissgivere for dette.

Nærmere om enkelte kapitler

Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.
Myndighetene har tidligere fått sterk kritikk fra Riksrevisjonen for manglende resultater i ehelsepolitikken, og der Helse- og omsorgsdepartementet ble kritisert for gammeldags tilnærming til innovasjon i helsesektoren. Det er derfor positivt at regjeringen nå foretar en dreining av  ehelsepolitikken. Regjeringen mener statens rolle bør dreies mer mot regulering av standarder og krav til funksjonalitet. Det varsles at de store programaktivitetene i større grad vil avløses av innovasjonsfremmende tiltak, noe Abelia langt på vei er enig i. Likevel svikter regjeringen når det gjelder å foreslå slike konkrete tiltak.

Nasjonale samhandlingsløsninger

Regjeringen foreslår 176,6 mill. kroner over kap. 701, post 21 til digital samhandling inkludert pasientens legemiddelliste. Dette er imidlertid en nedgang fra tidligere, men likevel fint at det bevilges penger til samhandling, men det forutsettes at pengene nyttes .

Samtidig vil vi understreke at i stedet for å løse alle problemer i helsetjenestens IT-systemer gjennom store anskaffelser, må vi forbedre samhandlingen og funksjonaliteten skritt for skritt. Det vil gi raskere gevinster, lavere risiko og reduserte kostnader. Det offentlige må legge til rette for at systemene kan integrere og dele informasjon. Når det gjelder det videre arbeidet for fornying av journalløsninger vil samhandling skapes ved at ulike systemer deler informasjon med hverandre på et standardisert vis.

Felles kommunal journal

Vi registrerer at regjeringen har bestemt seg for å ikke videreføre arbeidet med felles kommunal journal. Prosjektet ble etablert som et samarbeidsprosjekt mellom staten og KS i etterkant av den forrige regjeringens mye omtalte journalprosjekt Akson ble delt i to. En mislykket innovasjonsstrategi ble forsøkt reddet, men nå gitt opp. Abelia advarte mot tilnærmingen av dette prosjektet, og registrerer nå at våre advarsler synes å ha vært velbegrunnede. Dette bør være en dyrekjøpt lærepenge for byråkrati og politikere i HOD.  

Abelia mener at et vel så viktig alternativ for å sikre dataflyt, mellom ulike aktører i helsetjenestene, og på tvers av ulik programvare, kan være å stille krav til programvareleverandørene i markedet, men uten å reservere markedet for en eller et fåtall leverandører. Dette krever oppdaterte regelverk for deling av data og standardisering som har til formål å sikre dataflyt på riktig måte, med nødvendige krav til sikkerhet. Samtidig må regler og standarder være transparente og lett tilgjengelige for programvareutviklere i markedet 

Helseanalyseplattformen

Tilsvarende registrerer vi at arbeidet med helsedata å styrke forskning og innovasjon i helsetjenesten er satt på vent. Også dette prosjektet har blitt svært kostbart, uten at resultatene står i forhold til innsatsen. Vi mener at en viktig årsak til det er at området helsedata komplekst, og det er lett å miste styringsfart gjennom å gripe om for mange initiativer samtidig. Det er derfor behov for å reorientere prosjektet i fortsettelsen.

Redusert forutsigbarhet i tilbud til utsatte grupper

Til slutt vil vi også påpeke at stabilitet og forutsigbarhet i finansiering er avgjørende for de som drifter helse- og omsorgstjenester for utsatte grupper, som for eksempel innen rusomsorg. Denne forutsigbarheten utfordres når Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å avvikle øremerkede tilskudd og flytte midlene til søkbare ordninger. En slik endring må gjøres på en måte som ivaretar forutsigbarheten for de som over lang tid har bygd opp tilbud som er viktige bidrag til velferdssamfunnet. Hvis endringen gjennomføres, bør dette gjøres som en pilotordning for flerårige tilskudd, slik Stortinget tidligere har bedt om.

Mental Helse takker for muligheten til å komme med skriftlig og muntlig innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.

Mental Helse vil understreke at det er et reelt behov for å styrke de psykiske helsetjenestene, iverksette tiltak innen forebygging av psykiske helseproblemer og styrke de eksisterende aktørene, som brukerorganisasjoner og hjelpetelefoner i tillegg til statlige, kommunale og private aktører. Derfor er vi skuffet over regjeringens prioriteringer og plutselige endringer i forslag til statsbudsjett for 2023.

På generelt grunnlag er Mental Helse særlig bekymret over at flere våre prosjekter og tjenester nå overføres til tilskuddsbasert ordning og tas ut fra statsbudsjettet. Vi har forståelse for at dette er et prinsipielt vedtak, men det vil ramme frivilligheten og våre ansatte svært skjevt. Samtidig bidrar det til stor usikkerhet for våre flere hundretusen brukere. Vi forventer at man opprettholder den opprinnelige ordningen, som gir mer forutsigbarhet for organisasjoner som lener seg på ansatte, fremfor frivillig arbeid.

Kap 765, post 71, Verdensdagen for psykisk helse
Verdensdagen for psykisk helse markeres 10. oktober og er en nasjonal befolkningskampanje for å øke kunnskap, åpenhet og forståelse om psykisk helse. Kampanjen mobiliserer kommuner, skoler, arbeidsplasser, organisasjoner og enkeltpersoner fra hele landet til tiltak og engasjement som styrker den psykiske folkehelsen, gjennom markeringer i uke 39-42 hvert år. Rekkevidden av kampanjen har økt betraktelig de siste årene, og i 2021 var det mer enn 3100 markeringer over hele landet. Det er en 42 prosent økning fra året før. Samtidig nådde vi 1,8 millioner mennesker gjennom sosiale medier, og hadde mer enn 600 medieoppslag i kampanjeperioden. Flere enn noen gang bruker Verdensdagen som en anledning til å sette psykisk helse på agendaen i sitt miljø og engasjementet er minst like stort i 2022. Blant annet er det over tre ganger så mange arbeidsplasser som har markert og gjennomført arrangementer hos seg, med en markant økning i store, koordinerte markeringer som varer over tid og et større mangfold arrangører.

Mental Helse mener statsbudsjettet heller bør styrke den internasjonale og etablerte kampanjen Verdensdagen for psykisk helse, fremfor å introdusere nye psykiske folkehelsekampanjer. Dette for å kunne møte det store og voksende engasjementet for psykisk helse i samfunnet, og for å ha kapasitet til å følge opp og tilrettelegge for flere og mer varierte markeringer over hele landet. Mental Helse ber om at bevilgningene øker til 9,3 millioner ved neste års budsjett.

Kap 765, post 72, Tilskudd til hjelpetelefoner, digitale hjelpeverktøy mv.
Våre svartjenester er fordelt på ulike målgrupper hvor Hjelpetelefonen er størst. Deretter har vi våre chat-tjenester, familiesupport, studenttelefonen og arbeidslivstelefonen. Til sammen mottok våre 90 ansatte over 350.000 henvendelser i 2021, hvor det ligger an til langt flere henvendelser i år. Viktigheten av hjelpetelefoner har økt gradvis over de siste tiårene, men det har vært en eksplosiv vekst siden Ari Behns selvmord, pandemien og nå er det svært mange som kontakter oss som følge av urolige tider. Dette kommer i tillegg til de som kontakter oss på generelt grunnlag, som psykiske helseproblemer, ensomhet eller relasjonsproblemer.

Når regjeringen foreslår å styrke Mental Helses hjelpetelefon fra statsbudsjettet er det helt motsatt vei av hva som er nødvendig. Under den ekstra pågangen de siste årene har Mental Helse vært mottaker av ekstraordinære midler over statsbudsjettet, kalt krisepakker, hvor vi har vist at vi raskt kan øke bemanningen og håndtere kritiske situasjoner. Ved å overføre hjelpetelefoner til en søknadsbasert ordning mister man denne fleksibiliteten. Samtidig bidrar det til stor usikkerhet for våre 90 ansatte.

Mental Helses hjelpetelefon har i 30 år vært en pålitelig bidragsyter til å redde liv, døgnet rundt, hver eneste dag. Vi forebygger psykiske helseproblemer og er en samtalepartner for de som er i en vanskelig situasjon. Dette er en velkjent og opparbeidet tjeneste over tid, som både har vært pålitelig og livsviktig for mange. I tillegg er vi en viktig ressurs for å avlaste helsetjenestene, samt at hjelpetelefonen inngår som en del av en beredskapsplan for mange brukere og pasienter. Å konkurranseutsette denne tjenesten skaper utrygghet for våre 90 ansatte og kan true tilbudet til våre flere hundretusen brukere.

Mental Helse foreslår at man satser på de etablerte tjenestene innen forebyggende psykisk helsearbeid og at Mental Helses hjelpetelefon beholdes over statsbudsjettet, med foreslått bevilgning på 32,5 millioner kroner for 2023.

Kap 765, post 75, Forebygging av selvmord og selvskading
Regjeringen har forpliktet seg til et bindende arbeid for å forebygge selvmord. For å lykkes med dette må vi sørge for at barn og unge vokser opp i trygge omgivelser, og at de har noen å gå til når de sliter. Ungdom må få redskap og verktøy til å takle kriser og utfordringer. Klasseromprogrammet YAM (Youth Aware of Mental Health) må innføres i ungdomsskolen; det gir 50% reduksjon av depresjoner og selvmordstanker ett år etter fullført kurs. YAM er internasjonalt anerkjent, og det er dokumentert virksomt. Etter å ha søkt støtte til dette i 4 år, så fikk Mental Helse 800.000 i tilskudd i fjor for å starte opp. Dette var høyest mulig tilskudd over ordningen «Forebygging av selvmord og selvskading».

Mental Helse ber om at det selvmordsforebyggende programmet YAM tildeles 5 millioner over statsbudsjettet så programmet kan sikres en god etablering og utrulling i hele landet.

Med vennlig hilsen

Haakon Steen                                                                                                                    Linda Berg-Heggelund

Nestleder                                                                                                                           Generalsekretær

Høringsinnspill til statsbudsjettet 2023, Helse- og omsorgskomiteen

Behovet for bærekraft i et hardt presset helsevesen er større enn noen gang

Vi får flere eldre og forholdsvis færre i arbeid. Det er derfor helt nødvendig med mer bærekraftige helsetjenester, som prioriterer innsats som bidrar til mestring og deltakelse. Statsbudsjettet må sikre en styrking av tjenestene som utløser innbyggernes ressurser og demper behovet for de mest kostbare tjenestene. Rehabilitering får folk tilbake til utdanning og arbeid, og forhindrer behov for pleie i hjem og på institusjon.

Regjeringen viser til KPMG sin evalueringsrapport av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, men Statsbudsjettet tar ikke tak i anbefalingene. Det vises til den kommende helse- og samhandlingsplanen, men budsjettforslagene tar ikke høyde for en satsning på forebygging eller rehabilitering. Budsjettdokumentet avdekker gode intensjoner, men prioriteringene i budsjettet vil ikke gi en generell dreining til tjenester som sikrer best nyttelse av tilgjengelige menneskelige og økonomiske ressurser.

Ergoterapi utløser ressurser gjennom tjenester som gjør at innbyggerne skrives ut av sykehuset raskere, mestrer skolehverdagen, deltar i arbeidslivet, er selvstendige i sine viktige hverdagsaktiviteter, lever lenger i eget hjem og deltar i samfunnet. Det bidrar til bærekraftige helsetjenester og en helt nødvendig dreining i tjenestene, i møte med samfunnets utfordringer.

En rehabiliteringsreform er helt nødvendig

Kapasiteten må nå oppskaleres slik at de som trenger ressursutløsende tjenester får det til rett tid. De som må vente på tilbud om rehabilitering mister funksjon mens de venter, og rehabiliteringspotensiale går tapt. Forspilt rehabiliteringspotensiale fører til et større og mer ressurskrevende behov, som øker totalkostnaden for både samfunnet og for enkeltmennesker.

Ergoterapeutene har, sammen med en lang rekke andre bruker- og profesjonsorganisasjoner uttrykt bekymring for en dårlig oppbygd rehabiliteringstjeneste i Norge. Økende behov for rehabilitering, uønskede variasjoner i tilbud og for lite ressurser krever en rehabiliteringsreform. Selv i en krevende økonomisk situasjon er det mulig å ta nødvendige politiske grep som på sikt vil ha stor samfunnsøkonomisk verdi.

Ressursene og tjenestene må utnyttes bedre og flere må delta i arbeidslivet. Dette er det bred politisk enighet om, men virkemidlene uteblir. Helsefremmende, forebyggende, habiliterende og rehabiliterende tjenester utløser ressursene i den enkelte, og det reduserer eller forhindrer behov for kostbare pleie- og omsorgstjenester. Folk ønsker også å klare seg selv. Den økende mangelen på pleiepersonell må fortsatt tas på alvor, men en oppskalering vil aldri bli nok til å møte det fremtidige behovet som den demografiske utviklingen forårsaker. Derfor må det tydelig satses på de ressursutløsende tjenestene som gjør at vi kan hjelpe flest mulig med færrest mulig hender, og det haster.

Utenforskap må forebygges

Utenforskap er en av de største utfordringene i samfunnet. All kunnskap peker på at barn og unge trenger et godt lag rundt seg når de opplever utfordringer i hjem, barnehage, skole eller fritid. Det laget må ha bredere kompetanse enn i dag slik at den riktige innsatsen settes inn til riktig tid. For å fremme mestring og forebygge utenforskap kreves det en kombinasjon av gode universelle og individrettede tiltak. Vi viser til Fafo-rapporten Mind the gap, som oppsummerer kunnskap fra det nordiske 0-24 samarbeidet.

Ergoterapeuters kompetanse på sanseregulering, kognisjon og tilrettelegging er viktig tillegg til den tverrfaglige kompetansen i skolene og skolehelsetjenesten. Dette kan bidra til bedre forståelse for barns utfordringer, samt løsninger og tiltak som skaper økt grad av mestring i skolehverdagen. Folkehelseinstituttets rapport Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv (2009), identifiserer mestringsevne som en viktig beskyttelsesfaktor mot utvikling av psykiske lidelser.

Det må utdannes flere ergoterapeuter

SSB (2019) forventer i sine prognoser en underdekning av ergoterapeuter fremover, i takt med den demografiske utviklingen. I perioden 2012-2021 var det 35,5% økning av sysselsatte ergoterapeuter. Halvparten av landets kommuner rapporterer nå rekrutteringsvansker, og det haster å få på plass en økning i utdanningskapasiteten.

Hver ergoterapeut bidrar til å forebygge og utsette behov for hjemmetjenester, institusjonsplasser og andre mer ressurskrevende tjenester. Statsbudsjettet må derfor sikre utdanning av flere ergoterapeuter og legge til rette for mer bærekraftige helsetjenester. Rett kompetanse må brukes til rett tid. Flere av ergoterapeututdanningene ønsker flere studieplasser, og på landsbasis finnes det ubenyttede praksisplasser.

Ergoterapeutene har følgende krav/verbalforslag til statsbudsjettet 2023:

• Det opprettes flere studieplasser ved ergoterapeututdanningene.
• Det gjennomføres en rehabiliteringsreform, som følger opp anbefalingene i evalueringen av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017-2019).
• Det opprettes et rekrutteringstilskudd for å sikre at kommunene uten ergoterapeut får dette på plass, og for å styrke grunnbemanningen i kommuner med ventelister. Dette vil dempe behovet for de mest kostbare tjenestene.
• Det satses på helsefremming, forebygging, habilitering/rehabilitering og tjenesteinnovasjon for å dreie mot en mer bærekraftig helsetjeneste.
• Hverdagsrehabilitering skal på plass i alle kommuner innen 2025, og det utarbeides nasjonale faglige retningslinjer for å sikre god kvalitet i tjenestetilbudet.
• Finansieringsordningene for Helsestasjons- og skolehelsetjenestene sikrer at ergoterapeuters ekspertise på mestring og deltakelse inkluderes i den tidlige innsatsen.
• Det etableres en offentlig spesialistgodkjenning for ergoterapeuter og andre lovpålagte profesjoner, for å sikre nødvendig kompetanse i helsetjenestene på kort og lang sikt.
• Det satses på universell utforming og andre tiltak som underbygger et samfunn hvor alle kan delta på lik linje, bruke sine ressurser og mestre hverdagslivet.

Vi ønsker lykke til med den videre budsjettprosessen.
Ta gjerne kontakt ved ønske om utfyllende informasjon.

Med vennlig hilsen

Tove Holst Skyer

Forbundsleder

Norsk Ergoterapeutforbund

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 97 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder. 

Helseberedskap

Tekna mener det er svært viktig å se helseberedskap i et bredt perspektiv. Tekna mener det både i forebygging og behandling er avgjørende med tilstrekkelig personell med rett kompetanse og tilgang til andre viktige innsatsfaktorer. I det sikkerhetspolitiske og geopolitiske landskapet med krig i Europa, klimaendringer, demokratisk tilbakegang, globalisering, sett i sammenheng med nye sårbarheter og kapasitetsutfordringer som følge av økt digitalisering, demografiske endringer og urbanisering, er helsesektoren sterkt presset. Ikke minst har Covid-19-pandemien avdekket internasjonale avhengigheter og at vi er mer sårbare enn vi trodde.

Tekna mener Stortinget må sørge for tilstrekkelig kapasitet og ressurser til å ivareta følgende svært kritiske områder:

• Nasjonal produksjon og lagerkapasitet av medisinsk utstyr og testutstyr.
• Sikre mulighet for produksjon av vaksiner/legemidler nasjonalt eller i et felles nordisk samarbeid som et supplement til import.
• Sikre at kompetansen og det faglige tunge miljøet ved pandemilaboratoriet ved Oslo Universitetssykehus opprettholdes.
• Styrke digital beredskap og IT-sikkerhet gjennom økt satsning på kompetanseheving.
• Sikre at helseberedskap er koordinert med andre samfunnskritiske tjenester som drikkevann, strøm, e-kom og transportsystemer.
• Sørge for at vi har en god strålevernberedskap.

Helsepersonell

Tekna har en overordnet bekymring for om vi har tilstrekkelig kapasitet i vår arbeidsstokk innen spesialisert helserelaterte utdanninger for å møte fremtidens behov for bedre og mer effektive helsetjenester.

Tekna viser til pågående arbeid i helsepersonellkommisjonen og Teknas innspill til denne.

Tekna mener at realister og teknologer med avansert kompetanse har arbeidsoppgaver og yrkesbakgrunn som er essensielle for dagens helsetjeneste, samt kompetanse og erfaring som er svært viktig for utviklingen av fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Man kjenner for lite til verdien og bruksområdene av den kompetansen som ligger i en tyngre realfaglig og teknologisk utdanning og rollen medarbeidere med denne kompetansen har og vil ha i økende grad i helsevesenet.

Det er derfor behov for å utdanne og å nyttiggjøre oss kompetansen innen alle de realfaglige disiplinene på en bedre måte.

Tekna mener Stortinget må be regjeringen gjennomføre en kartlegging av kompetansebehovet for å mobilisere arbeidskraftreserven blant teknologer og realister og eventuelt øke kapasiteten innen områder av svært samfunnskritisk karakter, som eksempelvis IT-sikkerhet, pandemihåndtering osv.

E-helse

Det er svært store E-helseprogrammer under utvikling og utrulling. Tekna viser til at vi har store gap i den avanserte IT-kompetansen som er nødvendig for å sikre at disse løsningene er gode og tilpasset norske forhold nasjonalt og lokalt, at de er brukervennlige og at de er sikre. I en tid med et svært krevende geopolitisk bakteppe for Norge og Europa, er det avgjørende at vi bygger kompetanse nasjonalt innenfor digitalisering.

Helsedata har høy verdi, og er særlig utsatt for misbruk og uautorisert spredning. Behovet for å sikre konfidensialitet, tilgjengelighet og integritet til både informasjon og systemer er særlig sterkt, fordi det er evnen til å gi forsvarlig helsehjelp og ivareta pasientsikkerheten som står på spill. Å sørge for robusthet der helsedata behandles er grunnleggende for å opprettholde tillit til helsevesenet. Teknologi og systemer kan være sårbare for digitale trusler, og det inkluderer ikke bare systemer knyttet direkte til pasientbehandling. Systemer og tjenester for leveranser av varer og tjenester til helsetjenesten, produksjon og distribusjon av legemidler og vaksiner og lignende er også viktig å beskytte i et beredskapsperspektiv. Dette er viktige virkemidler ikke bare for å yte helse- og omsorgstjenester, men også for folkehelsen.

Tekna vil særlig trekke for utfordringer knyttet til digital sikkerhet fordi sektoren er preget av stor kompleksitet og det ser stor variasjon i implementering av sikkerhetsdata. Det er lange verdikjeder som må sikres hele veien.

Regjeringen har utarbeidet en egen strategi Nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-digital-sikkerhetskompetanse/id2627189/) for å møte det store kompetansegapet innen IT-sikkerhet som er tydelig uttalt og det er bred enighet om.

Tekna ber Stortinget følge opp at regjeringen leverer på tiltakene i strategien knyttet til kompetanse innen helseområdet.

Kommunenes helse- og omsorgstjeneste

Tekna har gjennomført en undersøkelse blant kommunene for å kartlegge behovet for avansert kompetanse innen grunnleggende områder som vann og avløp, IT og geoteknikk mm og finner at det er svært mange kommuner som sliter med rekruttering som sikrer gode tjenester. Rent drikkevann, gode digitale kommunikasjonssystemer, klimatilpasning knyttet til ras, skredfare og flom, er alle viktige tjenester som er helt nødvendig for det forebyggende og løpende kommunale helse- og omsorgsarbeidet. Vår undersøkelse viser at behovet for fagpersoner er stort. Hele 55 prosent av kommunene sier at behovet står udekket som følge av mangel på fagpersoner, og at det har blitt stadig mer krevende å rekruttere kandidater med rett kompetanse.

Det er stort behov for å utvikle helseteknologiske løsninger for å ivareta en aldrende befolkning. Vi ser i dag at det er svak bestiller kompetanse i mange kommuner. IT-tjenester blir i stadig større grad og på ulike måter lagt inn i interkommunalt samarbeid. To av tre kommuner oppgir at de har interkommunalt samarbeid på de områdene som er nevnt, men IKT/IT skiller seg ut som det fagområdet hvor slikt samarbeid er mest vanlig, opptil 43 prosent hos de små kommunene og 41 prosent i mellomstore kommuner.

20 prosent av storkommunene har svært vanskelig for å besette IT/IKT-stillingene og 35 prosent av de mellomstore kommunene opplever at oppgaver innen IKT/IT ikke blir løst.  

Tekna viser til at det ikke satses på forskning på området fra KDD.  Det er også kutt i Digitaliseringsdirektoratets midler til forvaltning av nasjonale fellesløsninger.

Tekna ber Stortinget sikre at det ikke kuttes i midler til forskning på og utvikling av digitale løsninger for kommune-Norge, særlig innen helse og omsorg.

I forslag til statsbudsjett blir det i Kap 765, post 72 foreslått å fjerne øremerking av tilskudd til blant annet Gatehospitalet i Oslo og Gatehospitalet i Bergen. Frelsesarmeen er enige i at det må gjøres endringer i håndteringen av Post 72, men er samtidig bekymret for manglende forutsigbarhet rundt økonomien til disse store tiltakene, og usikkerheten det gir våre pasienter og brukere. Vi mener ordningen må vurderes og at det må legges til rette for eventuell annen, forutsigbar finansiering, feks gjennom tildeling av flerårig tilskudd. Vi er sterkt kritiske til manglende dialog med frivillige organisasjoner rundt denne omleggingen.

Gatehospitalet i Bergen og Oslo er et helse- og omsorgstilbud til mennesker med alvorlig rusmiddelavhengighet, som har store og sammensatte somatiske helseproblemer eller problemer som ikke ivaretas i den øvrige helsetjenesten. Behovet er stort, og man ser mer alvorlige helsetilstander hos henviste pasienter.

Vårt oppdrag er:

     medisinsk døgnpleie ved langvarig sykdom som ikke trenger sykehusinnleggelse

    medisinsk døgnpleie ved underernæring, fysisk utmattelse og en helsemessig kollaps

    medisinsk døgnpleie før innleggelse på sykehus, tannbehandling og lignende

    medisinsk døgnpleie i livets siste fase (Oslo)

Gatehospitalet i Oslo har 22 plasser, og i Bergen er det 14 sengeplasser. Vi tar imot pasienter fra hele landet så fremt det er forsvarlig/hensiktsmessig i forhold til formålet med oppholdet. Over tid har vi opparbeidet oss en posisjon der vi nå er en viktig og nødvendig aktør for spesialisthelsetjenester i møte med det økende behovet for somatisk helsehjelp for pasientgruppen. 

Vi har høy faglig kompetanse: leger, sykepleiere og vernepleiere med blant annet videreutdanning innen kreftbehandling, palliasjon, diakoni, psykisk helse og rusproblematikk. Mange har jobbet lenge hos oss og ervervet seg viktig og nødvendig kompetanse innenfor fagfeltet, kompetanse som det ikke er så lett å erstatte.

Pasientene som kommer til Gatehospitalet møter et personale som ikke stigmatiserer dem på bakgrunn av deres utfordringer med rusmidler, de får bo på enerom i rolige omgivelser, de får smertelindring og abstinensbehandling, det er fokus på god ernæring og det legges til rette for oppfølging av deres somatiske plager både på Gatehospitalene og i regi av helsevesenet for øvrig.

Frelsesarmeen ser at det er et stort behov for disse tjenestene, og kan ikke se at det er realistiske alternativer som kan ivareta målgruppens behov.

Med det nåværende forslaget skaper regjeringen stor usikkerhet rundt finansieringen av disse institusjonene. Erfaringer fra tidligere års søknadsprosesser på midler fra denne posten viser dessverre også at Helsedirektoratet ikke har lagt til rette for tildeling av tilskudd til rimelig tid. Vi viser til noen eksempler fra de siste årene, der søknadsfristen for midler for budsjettåret er tydelig, og det samme er tildelingsdatoen. Eksemplene er hentet fra våre egne søknader om støtte til Gatefotball og Gatehospitalene. Gatehospitalene har, til tross for at de har vært øremerket på statsbudsjettet, alltid har levert søknad om støtte til Helsedirektoratet, dog i forenklet versjon for inneværende år.

Regjeringen har begrunnet omleggingen med å legge til rette for mer effektiv bruk av midler og at de skal legge til rette for forutsigbarhet. Faktum er at saksbehandlingen som skal ivareta dette ikke er lagt til rette for å gi organisasjoner og frivillige finansiering i tide for å sikre gode tilbud.

Søknadsfrister og tildelingsdatoer de senere år:

2019: søknadsfrist 1.2, tildelingsdato 1.3.

2020: søknadsfrist 15.1, tildelingsdato 10.2.

2021: søknadsfrist 2.2, tildelingsdato 22.3.

2022: søknadsfrist 31.1, tildelingsdato 10.5.

Med det foreslåtte endringen har organisasjoner i tillegg fått kort varsel til å omstille seg og legge til rette for gode søknader. Det har blant annet kommet et krav om dokumentert samarbeid med kommuner som skal vedlegges søknaden. Gatehospitalene er ikke kommunale tilbud, og har ikke formaliserte samarbeid med kommuner utover i enkelte prosjekter. Med søknadsfrist allerede 1.12 er det i realiteten gitt særdeles liten tid til å innhente den nødvendige dokumentasjonen, i tillegg til å at øremerkede mottakere nå må arbeide for å få på plass det nødvendige samarbeidet. Utlysningen av tilskuddsordningen fra Helsedirektoratet kommer ikke før 20.10 så det er fortsatt uklart nøyaktig hvilke krav som ligger til grunn.

Tilbud slik som gatehospitalene medfører behov for store investeringer i både fasiliteter, kompetanse og bemanning. Det nåværende forslaget vil i stor grad være til hinder for effektiv bruk av nasjonale midler, skape stor usikkerhet blant ansatte og organisasjoner, og ikke minst blant pasienter og brukere av tiltakene som rammes.

Aktivitetsmidlene som ligger som del av Kap 765, post 72 anser vi å være bedre egnet for årlig tildeling, og er positive til at det legges sterkere føringer på innhold, oppfølging og kvalitet i tilbudene som finansieres via posten. Disse midlene finansierer blant annet gatefotball, Pedalkraft, Frisk seilas med mer, og er viktige for å etablere aktiviteter med lav terskel for deltakelse. Det er imidlertid viktig at søknadsordningen sikrer at organisasjonene får avklart sin finansiering på tidligere tidspunkt enn slik det er nå, når man risikerer å ikke vite hvilke driftsmidler man har før flere måneder ut i driftsåret.

Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2023, Helse- og omsorgskomiteen.

Juvente jobber med forebygging, ruspolitikk og å skape gode, trygge og inkluderende ungdomsmiljøer over hele landet. Våre innspill tar utgangspunkt i HODs prop. 1S (2022-2023), kap. 714, post 70.

Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge
Vi er glade for at regjeringen og HOD ønsker å styrke det rusforebyggende arbeidet blant barn og unge gjennom et nasjonalt program. Juvente ser et stort potensiale i et slikt program, hvis man får til et samarbeid på tvers av offentlig- og frivillig sektor.

Selv om alkoholkonsumet blant norsk ungdom er på vei ned, vet vi at norsk ungdom har et risikofylt drikkemønster. Kombinert med bekymringsfulle tendenser i bruk av narkotiske stoffer vil det nå være avgjørende med en helhetlig rusforebyggende innsats, som det foreslås av HOD. Juvente og andre frivillige organisasjoner på rusfeltet vet hvordan man arbeider med disse spørsmålene, og har verdifull erfaring både lokalt og nasjonalt. Organisasjonenes innsats bygger opp kompetanse i befolkningen, som igjen gir legitimitet til folkehelsepolitiske avgjørelser og handlingsrom for folkehelsepolitikerne.

Bruk av unge i forebyggende arbeid
En rekke kunnskapsoppsummeringer og evalueringer, både på rusfeltet og i pedagogikken, har dokumentert en klar og langsiktig effekt av bruk av jevnaldrende i forebyggende arbeid. Bruk av likemenn i rusforebygging er også forankret i WHO/UNODC Standards in Drug Prevention. Siden tidlig 70-tall har ung-til-ung-formidling vært basis i Juventes rusforebyggende prosjekter, fordi metoden er billig i drift, effektiv og troverdig, gir tilgang til ellers vanskelig tilgjengelige befolkningsgrupper (f.eks. Juventes Edruss-prosjekt rettet mot russen, prosjektet BedreUten rettet mot studenter, samt prosjektet Opp til meg som retter seg mot ungdomsskoleelever) og er velegnet til sensitive temaer som rus og seksualitet. I tillegg gir metoden medbestemmelse og rett til medvirkning i arbeid med viktige temaer som berører unges oppvekstsvilkår. Dette er en tilnærming frivillige organisasjoner er alene om å kunne tilby, fordi den krever organisering av engasjement i en symmetrisk relasjon. En god forebyggingsstrategi må sikre de frivillige organisasjonenes rolle og tilgang på relevante forebyggingsarenaer, slik som skolen, for å utnytte effekten av de kvalitetssikrede tiltakene.

Juvente med andre frivillige organisasjoner har i lang tid drevet med rusforebyggende arbeid for barn og unge, men opplever dessverre gang på gang at vi ikke bli sett eller hørt når det skal utformes nye nasjonale strategier for rusforebygging. Noe vi opplever som svært uheldig, da vi sitter på mye kunnskap og verdifulle erfaringer knyttet opp til forebygging av rus. Juvente har over flere år vært involvert på skoler og andre ungdomsmiljøer over hele landet gjennom forskjellige programmer som har livsmestring og rusforebygging i fokus. Vi ønsker en klarhet i hva det nasjonale programmet skal inneholde, og ønsker at Regjeringen og HOD skal legge til rette for et samarbeid mellom offentlig- og frivillig sektor, da vi mener dette vil være avgjørende for programmets påvirkningskraft og suksess.

 
Juvente foreslår følgende merknad til vedtaket om statsbudsjett for 2023:
Komiteen ber Regjeringen om at frivillige organisasjoner med relevant erfaring og kunnskapsbasert kompetanse, skal inkluderes i utviklingen av det nye nasjonale programmet for rusforebyggende arbeid blant barn og unge.

Kapittel 762, post 74. Prop 1: (2022-2023). Helse og omsorgsdepartementet  

 Amathea anmoder komiteen om å:  

• Reversere det foreslåtte kuttet i Amatheas driftsmidler på 6,2 millioner kroner 
• Sikre kvinners rett til oppfølging etter abort og at tilbudet gis i tråd med kvinners behov

Amathea er den eneste gratis landsdekkende lavterskeltjenesten til kvinner og partner ved usikkerhet i en graviditet og oppfølging før og etter abort. Denne kjerneoppgaven og spisskompetansen bidrar til at § 2 i “Lov om svangerskapsavbrudd” og retten til oppfølging etter spontanabort ivaretas i dag.

Vi supplerer helsevesenet med vår kjernevirksomhet og har et utstrakt samarbeid med sykehus, kommunehelsetjenester og fastleger. Samarbeidspartnere henviser til Amathea når de møter kvinner og partnere de selv ikke har kapasitet, kompetanse eller erfaring til å følge opp. Amathea har samtaler med 2500 kvinner årlig i tillegg til et utstrakt forebyggende arbeid gjennom grupper, undervisning og kunnskapsformidling.

Reversere det foreslåtte kuttet i Amatheas driftsmidler på 6,2 millioner kroner 

Amathea er foreslått med et kutt på 6,2 millioner kroner for 2023 som er overført til statlig forvaltning i form av driftsmidler til Helsedirektoratet kapittel 740, post 01. Kuttet tilsvarer en 25% reduksjon i driftsmidlene til Amathea.  

Kuttforslaget forklares med gjennomgangen av enkeltstående tilskuddsmottakere hvor regjeringens strategi er å gi flere tilgang på å søke tilskuddsmidler. De 6,2 mill er ikke å spore som økning i noen andre tilskuddsposter og er derfor å anse som ett reelt kutt. 

 En realisering av kuttet vil gå utover kapasitet og tilgjengelighet i Amathea og særlig hardt ut over Amatheas forebyggende arbeid innen prevensjon og bygging av seksuell helsekompetanse til målgruppen Amathea er bedt om å prioritere av HOD; kvinner som ikke har tilgang på, eller som benytter seg av annen lavterskeltjeneste. Dette vil i størst grad ramme kvinner over 25 år og de som er i en særlig sårbar livssituasjon. Dette medfører at første kontakten med Amathea først vil kunne skje når graviditeten eller aborten allerede har skjedd.   

75% svarer i vår brukerundersøkelsen at de ikke har et annet sted de kunne fått den hjelpen de trenger, og 97% svarer at samtalene har vært til stor hjelp. Vi vet av utallige tilbakemeldinger fra kvinner at vår oppfølging bidrar til å redusere deres sykefravær.   

Sykehusene har presset økonomi, jordmødre melder om kritiske forhold og fastlegene er overbelastet. Et slikt bakteppe gjør kuttet i Amathea sitt driftstilskudd uforståelig, da behovet for oppfølging er større enn dagens tilgjengelige tilbud. Amathea har de siste månedene hatt en økning på 40 % i antall kvinner som trenger oppfølging etter abort. Dette er et resultat av et målrettet samarbeid med sykehus, kommunehelsetjenester og fastleger, i tillegg til og aktivt synlighetsarbeid det siste året.   

Amathea er svært bekymret for konsekvensene av dette kuttet da vi er den eneste landsdekkende helsetjenesten med spisskompetanse og kjernevirksomhet til å ivareta veiledning ved usikkerhet i en graviditet og oppfølging før og etter abort. 

Vi ber om at kuttet reverseres slik at Amathea kan fortsette å styrke sitt arbeid for bedre og sikre god kvinnehelse fremover.

Sikre kvinners rett til oppfølging etter abort og at tilbudet gis i tråd med kvinners behov 

Oppfølgingstilbudet etter abort på sykehus er i dag svært mangelfullt, om ikke fraværende. Vår kartlegging viser at:  

• 8/10 kvinner har behov for oppfølging etter abort.  
• 1/10 får tilbud om oppfølging, ingen har fått tilbud om psykisk oppfølging.   
• Kun halvparten vet hvor de kan få hjelp i etterkant.   

I 2020 fikk kvinner rett til oppfølging etter spontanabort. Helseforetakene skal sørge for dette, men har i liten grad rigget tjenester for å ivareta denne retten.  Selv om kvinner etter provosert abort ikke har likestilt rett på oppfølging i dag, viser kartlegginger og forskning at behovet for hjelp i etterkant kan være like stort hos denne gruppen. Amathea den eneste helsetjenesten som har ivaretagelse av denne gruppen som sin kjerneoppgave i dag. 

God kvinnehelse og god oppfølging krever samarbeid og samspill på tvers av alle tjenester. For sikre og styrke oppfølgingen etter abort i fremtiden trengs det en økonomisk satsning både på sykehusene, kommunehelsetjenesten og Amathea.

For å tilby tjenester i tråd med kvinners behov må vi vite hva de trenger. I dag mangler vi forskning og kunnskap på feltet. I statsbudsjettet peker forskningsrådet, Kap. 780, post 50, på manglende prosjekter innen abortfeltet og kvinnehelse generelt. 

Amathea ber komiteen om å opprettholde og styrke eksisterende oppfølgingstjenester til kvinner før og etter abort. Samt at vi får på plass et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å kunne gi tjenester i tråd med kvinners faktiske behov.

Merknad til misvisende fremstillingen av Amathea i statsbudsjettet   

Fremstillingen av Amatheas tilskuddordning i Prop. 1, Kap. 762, post 74., er misvisende i den forstand at den underkommuniserer stiftelsens arbeid og måloppnåelse samt spissingen og utviklingen som allerede er gjennomført, i tett samarbeid med Helsedirektoratet.

Maksimalavanser må prisjusteres 
Staten fastsetter apotekenes maksimale avanser på reseptpliktige legemidler. Denne avansen skal dekke utgiftene apotekene har til å utføre sine lovpålagte oppgaver: å sikre forsvarlig utlevering av legemidler til brukere, medvirke til riktig legemiddelbruk i befolkningen, sørge for god legemiddel-tilgjengelighet i alle deler av landet, samt farmasøytiske tjenester av god kvalitet. 

I Innst. 11 S (2020 – 2021) skrev komiteen: 

K o m i t e e n viser til at de faste kronebeløpene i apotekavansen ikke blir prisjustert, og at verdien derfor synker reelt hvert år. K o m i t e e n ber departementet vurdere om det bør innføres en årlig prisjustering. 

Heller ikke i årets budsjettforslag har departementet hensyntatt denne merknaden. Apotekene er med dette en av svært få aktører innen helsevesenet som i dag ikke har noen form for normal inflasjonsjustering. Typisk sammenlignbare aktører i samme sektor, som fastleger, fysioterapeuter, psykologer og tannhelsetjenesten, har alle inflasjonsjusterte takster. 

Samtidig som apotekenes avanse står stille, øker også apotekenes lovpålagte plikter, eksempelvis ved implementering av EUs Forfalskningsdirektiv, som medfører betydelige investeringer som ikke kompenseres. I tillegg øker kostnadene til disse, og også til faglige krav, personal, husleie, IT/digitale plattformer og ikke minst strøm. Summen av dette er at stadig lavere reelle inntekter skal dekke stadig mer omfattende oppgaver og utgifter. Dette er ikke en bærekraftig utvikling over tid.  

Apotekavansene består av en kombinasjon av prosentpåslag på innkjøpspris (2 pst.), og faste kronebeløp per solgte pakke (29 kr pr. pakke), samt et mindre tillegg for kjølevarer og for a/b-preparater, dvs. særlig vanedannende legemidler. Dette faste kronebeløpet pr. pakke inflasjonsjusteres ikke – en pakke som ga 29 kr i kronetillegg i starten av 2018, gir også 29 kr i dag. Om dette tillegget skulle fulgt prisutviklingen, så ville det iflg. SSBs priskalkulator vært på over 34 kr. Ergo er apotekenes avanser kuttet reelt sett med over 5 kr pr pakke de siste 4-5 årene – uten at dette har vært gjenstand for politisk debatt eller behandling. Med den kraftige prisveksten vi har i 2022, er verdien av de 29 kronene apotekene får pr. pakke, ytterligere svekket med nærmere 2 kr pr. pakke.  

Det er nedsatt et offentlig utvalg, Apotekutvalget, som skal utrede hvordan fremtidens apotek kan innrettes. Målet er å sikre et godt apotektilbud også i fremtiden. Det er naturlig å avvente utvalgets rapport før man mener noe nytt om apotekenes fremtid. Apotekforeningen mener derfor at apotekenes rammevilkår bør være uendret inntil utvalgets arbeid er sluttført og behandlet i relevante organer – og ikke gjenstand for et reelt kutt sammenlignet med prisvekst.  

Dermed bør alle faste kronebeløp i apotekenes avanser prisjusteres årlig, slik som komiteen tidligere har bedt departementet om å vurdere, for å opprettholde et uendret apoteksystem i påvente av Apotekutvalgets utredning.  

Bedre utnyttelse av apotek  
Den gode tilgangen befolkningen har til apotek kan utnyttes bedre hvis apotekene gis flere oppgaver. Veiledningstjenesten Medisinstart kan utvides til flere sykdomsområder. Vaksinering og rekvirering av vaksiner bør i større grad kunne gjøres i apotek. Vi mener et voksenvaksinasjonsprogram ville bidra til å styrke folkehelsen i Norge, og med det dempe noe av trykket på helsesektoren over tid. Apotekene bør gis en tydelig rolle i et fremtidig voksenvaksinasjonsprogram. 

Erfaringen fra Covid-19-vaksineringen er at apotekene når fram til nye grupper – også minoriteter. En vesentlig andel apotekansatte har selv minoritetsbakgrunn, ofte svært gode språkferdigheter på fremmedspråk, og derfor særskilt gode muligheter til å være et lavterskelhelsetilbud. 

Spiseforstyrrelser er et folkehelseproblem.

En ny studie fra Oslo Universitetssykehus viser at 1 av 10 ungdommer på videregående skole har en spiseforstyrrelse. Så mange som én av tre jenter har et problematisk forhold til mat, kropp og spising. Hos guttene er tallet ca. 5 %. Estimert forekomst av anoreksi hos jentene var ca. 3 %. Dette er ti ganger høyere enn tallene i studien fra 1999 som i dag brukes som grunnlag for å beskrive utbredelsen av spiseforstyrrelser i Norge. Kun en tredjedel av de som fikk en spiseforstyrrelsesdiagnose oppga at de var i kontakt med helsetjenesten for psykiske problemer.

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er en av mange organisasjoner som i Regjeringens budsjettforslag for 2023 har fått sitt øremerkede tilskudd foreslått avviklet, og heller innlemmet i søkbare ordninger.

Dette er en bevisst omstrukturering fra Regjeringens side, med formål å skape effektiv måloppnåelse gjennom konkurranse og prioritering. At større deler av tilskuddsmidlene nå blir søkbare, vil også gjøre det lettere for nye søkere å få innpass.

ROS støtter denne tankegangen. Vi ønsker at organisasjoner som mottar midler fra det offentlige, i størst mulig grad kan vise til hjelpetiltak med dokumentert effekt. Samtidig er vi bekymret for hva økt konkurranse vil ha å si for vår økonomiske forutsigbarhet. Uten stabile tilskuddsmidler er det svært krevende å drive, for ikke å nevne videreutvikle, en organisasjon. Vi er også bekymret for hvordan dette vil påvirke arbeidsmiljøet i organisasjonene.

Vi håper fremover det vil bli økt fokus på:

• Helsefrivillighetens rolle i å møte samfunnets utfordringer
• Verdien av erfaringskompetanse
• Forutsigbarhet for tilskuddsmottakere
• Kvalitetssikring og evaluering blant tilskuddsmottakere

Videre mener vi at omstruktureringen må følges av visse sentrale endringer for å bedre organisasjonenes rammevilkår:

• Flerårige støtteordninger på minimum tre år
• Sikre at organisasjonene får en kontaktperson i Helsedirektoratet som har oversikt over samtlige støtteordninger og hva den enkelte organisasjon kan søke på

ROS håper og tror at Helseministerens klare beskjed om å satse på arbeidet mot spiseforstyrrelser i befolkningen, vil gi økt tilskudd til vår rådgivningstjeneste. Behovet er enormt. I 2021 besvarte ROS nærmere 14 000 henvendelser på landsbasis, og pågangen fortsetter å øke. I dag har vi ventelister ved alle våre seks sentre.

Så langt i år har antall besvarte rådgivningshenvendelser i ROS økt med 66 % sammenlignet med før pandemien. Antall henvendelser på chat har tilsvarende økt med 68 %. Videre har antall individuelle samtaler økt med 130 %, og antall henvendelser fra barn og unge (t.o.m. 18 år) med 120 %. Generelt er 41 % av de som tar kontakt med oss på chat, 18 år eller yngre, mens 77 % er 25 år eller yngre.

Det er et stort behov for tiltak som bidrar til at flere kommer i behandling på et tidligere tidspunkt. ROS sitt rådgivningstilbud er gratis, uten krav om henvisning eller diagnose. Ved å tilby lavterskel rådgivningstjenester bidrar vi til å unngå at et problematisk forhold til mat og kropp får utvikle seg til alvorlig og langvarig sykdom. Dette sparer samfunnet for store ressurser og individet for store lidelser. Spiseforstyrrelser er lidelser knyttet til mye skam og stigma, og mange venter i årevis før de tar kontakt med helsevesenet. For mange er det lettere å ta kontakt med et lavterskeltilbud som benytter erfaringskompetanse som ressurs, hvor storparten av ansatte rådgivere har egen- eller pårørendeerfaring.

ROS driver og videreutvikler våre tjenester med brukers behov i sentrum. Vi gjennomfører årlige brukerundersøkelser, evaluerer alle våre tjenester og fører statistikk på alle henvendelser. Daglige møter med våre brukere gir oss en god forståelse for hvor skoen trykker, og dermed en unik mulighet til å utvikle innovative nye tilbud som treffer.

ROS har et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten, blant annet gjennom Nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser og NorSpis – Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser.

ROS oppfordrer Helse- og omsorgskomiteen til å arbeide for at spiseforstyrrelser blir prioritert i Helsedirektoratets tilskuddsordninger, og at ROS får tilstrekkelig tilskudd til fortsatt å kunne drive vårt landsdekkende lavterskeltilbud i tråd med mandatet vi i 2021 ble gitt av Stortinget.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) viser til vår påmelding til komiteens budsjetthøring.

Norsk idretts aller største bidrag til folkehelsen er det som skjer i regi av frivillige hver eneste dag i idrettslagene over hele landet. Idrettslagene gir tilbud om idrett og fysisk aktivitet til sine medlemmer, og representerer gode og trygge fellesskap i lokalsamfunnene. Denne ordinære aktiviteten finansieres fra nasjonalt hold fra overskuddet fra Norsk Tipping.

Men i tillegg til å være en inkluderende idrettsorganisasjon er konsekvensene av idrett mye mer.  Deltakelse i idrett gir god fysisk og psykisk helse, og gir både år til livet og liv til årene. Deltakelse i idrett gir arenaer for inkludering og fellesskap, erfaringer i medbestemmelse og i å ta ansvar for egen utvikling og for gruppen man er med i. 

Enkelte oppgaver lar seg ikke løse med frivillighet alene. Å inkludere rusavhengige inn i idrettsbevegelsen krever betalt kompetanse, å ta et ekstra ansvar overfor flyktninger krever mer frivillighet og kanskje noe ekstra utstyr, å inkludere personer med funksjonsnedsettelser kan kreve ekstra ledsagere, ekstra tolker eller nødvendig utstyr.

Til hjelp for å realisere effektene av idrett ut over selve idretten, trenger vi Stortingets hjelp.

Idrett for rusavhengige – Idretten skaper sjanser og Fotballstiftelsen

Over de siste årene har arbeidet som er blitt gjort gjennom Fotballstiftelsens gatelag og i Idretten skaper sjanser gjennom de tre særforbundene ski, rytter og cykle, fått dokumenterte gode resultater i å inkludere rusavhengige i sine aktiviteter. Dette har i sin tur gjort veien tilbake fra rus enklere og bedre for mange mennesker, ifølge forskning utført ved Universitetet i Sørøst-Norge. I 2021 gikk 225 personer over i lønnet arbeid, skole eller arbeidstrening fra våre to prosjekter. Til sammen ble det levert over 6 000 rusfrie timer hver eneste uke.

Dette har også helsemyndighetene erkjent, først gjennom støtte direkte fra Helsedepartementet og i fjor gjennom støtte fra Stortinget.  I år er det foreslått å ta bort den direkte, øremerkede støtten og i stedet samle disse tilskuddsordningene i en søkbar post sammen med 100 andre prosjekter og organisasjoner.

I arbeidet med samfunnets mest sårbare er økonomisk forutsigbarhet helt avgjørende. Det er idrettens mening at den foreslåtte endringen tar bort forutsigbarheten i tiltaket. Risikoen for ikke å kunne opprettholde tilbudet – og i alle fall ikke utvikle og utvide det til andre personer og andre idretter – er stor. Over 1300 personer er omfattet av disse tilbudene, og de trenger fremfor noe annet nettopp forutsigbarhet.

• NIF ber om at det avsettes 50 millioner kroner, 20 millioner til Idretten skaper sjanser og 30 millioner til Fotballstiftelsen.

Sunn idrett

Problemene knyttet til psykisk helse har økt til dels dramatisk under koronapandemien. Utfordringer med mat, kropp og ernæring er en del av denne økningen og Norges idrettsforbund erfarer behov for økt kompetanse om forebygging av spiseforstyrrelser og et anstrengt forhold til mat og kropp hos ungdom. Her er idretten en sentral arena for å nå ut bredt til et stort antall ungdom og deres foresatte og trenere. 

Gjennom arbeidet «Sunn idrett» jobber NIF nettopp forebyggende og rådgivende med å fremme helse og skape en åpenhetskultur rundt mat, kropp, helse og idrett. Dette er viktig forebyggende arbeid mot spiseforstyrrelser i idretten. 

Idrettsforbundet er fornøyde med at myndighetene har gitt oss en sentral rolle i utviklingen av den felles handlingsplanen mot spiseforstyrrelser, men vil påpeke for komiteen at det er behov for økte ressurser for å på en god kunne jobbe bredt og systematisk med denne samfunnsutfordringen. 

Vi ønsker derfor at Stortinget kan sette av penger til en satsing på kompetanse, informasjon og rådgivning knyttet til spiseforstyrrelser slik at Sunn idrett kan nå ut bredere i og utenfor idrettens egne medlemmer. 

• NIF ber om at det avsettes 2 millioner kroner årlig til norsk idretts arbeid med spiseforstyrrelser.
• NIF ber om at det avsettes tilstrekkelig ressurser til arbeidet med – og oppfølgingen av handlingsplanen mot spiseforstyrrelser. 

Økt fysisk aktivitet i skolen

NIF ønsker seg minst en times daglig fysisk aktivitet for alle elever på 1.-10. trinn. Skolen er det eneste stedet hvor man når alle barn og dermed har muligheten til å sikre deres nødvendige fysiske aktivitet for å opprettholde god fysisk helse. Skolen vil ofte være barna sitt første møte med aktivitet og idrett. En times fysisk aktivitet daglig kan derfor bidra til et varig ønske om å delta aktivt i idretten gjennom hele oppveksten og vil være det viktigste virkemiddelet for å nå anbefalingene om fysisk aktivitet for barn og unge.

NIF vil si seg enige i at skoler skal ha valgfrihet når det gjelder metodikk og hvordan fysisk aktivitet skal gjennomføres i praksis. Det må komme føringer fra Kunnskapsdepartementet som viser vei og gir en klar beskjed om forventninger til at kommunene og skolene følger opp dette lokalt. 

Fysisk aktiv læring som metode i undervisningen må innføres på linje med digitale verktøy og annen metodikk i skolen, spesielt som en del av det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. Skoler må få ressurser slik at lærere gis en reell mulighet til etter- og videreutdanning i fysisk aktiv læring som metode. 

NIF har merket seg at Støre-regjeringen i sin regjeringserklæring går inn for en «gradvis innføring av et daglig sunt, enkelt skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen, med frihet for skolene til å organisere dette selv», og håper Stortinget følger opp dette i budsjettbehandlingen.

• NIF ber Stortinget sikre en innføring av daglig fysisk aktivitet i skolen.
• NIF ber Stortinget om at skolesektoren får ressurser slik at lærere gis en reell mulighet til etter- og videreutdanning i fysisk aktiv læring som metode. 

Prop. 1 S (2022-2023) for Helse – og omsorgsdepartementet Kap.1.17 Barn og unge og kap.1.3

Opptrappingsplan psykisk helse og psykisk helsevern 

Barneombudet er glad for at regjeringen har varslet en opptrappingsplan, og vil understreke at det er et stort behov for å styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene.  

Vi støtter regjeringens satsing på lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og særskilt satsing på psykisk helsevern for barn og unge.  

Psykiske plager og lidelser hos barn og unge er en av de største helseutfordringene vi har i Norge i dag. Hele 14 prosent av gutter og 30 prosent av jenter på videregående skole opplever psykiske plager. Dette er høye tall, og de har blitt høyere etter pandemien. 60 prosent av landets kommuner oppgir at psykiske helseplager blant barn og unge er deres største utfordring i folkehelsearbeidet.  

Det var allerede i 2012, gjennom samhandlingsreformen, en uttalt forventning at kommunene har ansvar for å behandle milde til moderate psykiske plager hos barn og unge.i Samtidig er det stor variasjon i hvordan kommunene tilbyr oppfølging og behandling, hvordan tilbudet er organisert og hvilke tjenester som tilbys. Dette fører til en situasjon der vi faktisk ikke kan si om barn får den hjelpen de trenger. Dette har vi beskrevet i rapporten vår «Hvem skal jeg snakke med nå?» ii 

Barneombudet ber regjeringen og de politiske partiene på Stortinget om å generelt ha et større barneperspektiv i arbeidet med statsbudsjettet. Plikten til å vurdere barnets beste er grunnlovsfestet, og gjelder også ved budsjettarbeid.iii Vi ber også Stortingets komiteer om å se saker som gjelder barns oppvekst i sammenheng og tenke helhetlig i budsjettarbeidet.  

Barneombudet ber om at det øremerkes midler til lavterskeltilbud om psykisk helsehjelp i kommunene over statsbudsjettet 

I rapporten «Hvem skal jeg snakke med nå?» så vi at det er et stort press på det psykiske helsetilbudet i kommunene og at kommunene registrerer en økning i antall barn og unge med psykiske plager og lidelser. Samtidig så vi at kommunene ikke har tilstrekkelig ressurser til å ivareta oppgavene de står ovenfor. Mangel på ressurser kan hindre at barn får hjelpen de trenger, og fører til økt ventetid og varierende kapasitet.  

Staten har det overordnede ansvaret for at barns rettigheter blir oppfylt. Det er bekymringsfullt dersom myndighetene overfører oppgaver til kommunene uten å sikre at de har ressursene som kreves for å utføre oppgavene på en forsvarlig måte.  

Regjeringen har valgt å styrke kommunesektorens frie midler for å gi dem handlingsrom blant annet i oppvekstsektoren. Både FNs barnekomite og evalueringen av den forrige opptrappingsplanen for psykisk helse har imidlertid trukket frem øremerking av midler som et viktig virkemiddel for å sikre at midlene benyttes til det ønskede formålet. Evalueringen av den tidligere opptrappingsplanen for psykisk helse (2001–2009) viste at øremerkede midler til kommunenes arbeid «har vært en suksess som klart har bidratt til å nå målene», og at de øremerkede midlene utløste egne kommunale midler til det psykiske helsearbeidetiv Dette er også en anbefaling til Norge fra komiteen.  

Barneombudet anbefaler derfor at det øremerkes midler til det det psykiske helsetilbudet til barn og unge i kommunene. Vi vil peke på at kommunene står overfor mange oppgaver, og at myndighetene kan risikere at tilbudet om psykisk helsehjelp ikke blir prioritert dersom midler ikke øremerkes til dette formålet.  

Barneombudet anbefaler at komiteen anmoder regjeringen om å komme tilbake med en kartlegging av kapasiteten i det psykiske helsetilbudet i kommunene og budsjettbehovet på sikt 

Det er behov for en langsiktig og solid finansiell satsing på det psykiske helsetilbudet i kommunene. I vår rapport peker vi på at vi har for lite kunnskap om hvordan tilbudet er organisert og dimensjonert. Barnekomiteen har understreket at staten må ha kunnskap om ressursbruken og budsjettbehovene til barn og sikre at lokale myndigheter har tilstrekkelige ressurser for å realisere barns rettigheter.  

For å sikre at barn får oppfylt sine rettigheter mener Barneombudet at statlige myndigheter må få oversikt over kapasiteten i kommunene og hva som er nødvendig for at barns rettigheter blir realisert. Dette er også viktig for å for å sikre en god og kunnskapsbasert opptrappingsplan.  

Vi ber derfor Stortinget om å be regjeringen om å innhente systematisert kunnskap om hvordan kommunene i dag organiserer tilbudet om psykisk helsehjelp, herunder kompetansen og ressursene de har til rådighet. 

Ved spørsmål kan seniorrådgiver Lise Raffelsen Hope kontaktes på lise@barneombudet.no. 

Sex og samfunn ønsker å fremheve viktigheten av at ansatte i helse- og omsorgs-tjenesten har god kunnskap og kompetanse om seksuell helse.  

For å sikre dette trengs en styrking av kompetansen om seksuell helse i utdannings-løpene, og vi ber komiteen om å følge opp det pågående arbeidet med RETHOS (Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene), for å sikre at seksuell helse både er inkludert i utarbeidelsen av retningslinjene og at de følges opp i etterkant. 

Sex og samfunn ser gjennom kontakt med våre pasienter og med helsefaglig personell at det er et stort behov for økte ressurser til utredning og behandling av seksuelle helseutfordringer for kvinner. Dette gjelder særlig for pasienter med vulvasmerter, pasienter som har gjennomgått kjønnslemlestelse og for andre minoritetsgrupper.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste: Post 60 Forebyggende helsetjenester 
Vi er glade for en satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, både med øremerkede midler og etableringen av et kompetansemiljø. Vi håper dette kan styrke tilbudet for målgruppen, særlig når det gjelder seksuell helse. 

Vi ber likevel komiteen merke seg følgende setning fra budsjettforslaget: Barn og unge etterspør bedre tilgjengelighet til tjenesten. 

Vi håper satsingen på tjenesten vil inkludere brukerperspektivet, for å sikre at de som skal benytte seg av tjenesten vil oppleve at den er tilgjengelig. Helsestasjon for ungdom er et lavterskeltilbud som alle kommuner i Norge skal tilby. Likevel vet vi at dette ikke er tilfelle: Sex og samfunns undersøkelse publisert i 2021 viser at 1 av 5 kommuner ikke hadde en egen helsestasjon for ungdom. 

Vi håper komiteen ser viktigheten av å sørge for kommuner oppfyller krav og anbefalinger i Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, slik at alle unge har et likeverdig tilbud, uavhengig av bosted. 

 
Kap. 762 Primærhelsetjeneste: Post 21 Spesielle driftsutgifter 
Når det gjelder digitale tjenester til barn og unge mener Sex og samfunn at det er viktig at disse inkluderer tjenester med chat-funksjon, slik at de kan få raskt svar og samtidig ha mulighet for oppfølgings-/oppklaringsspørsmål. I tillegg bør gode hjelpetjenester kunne vise til lokale fysiske tilbud hvor barn og unge kan henvende seg for å få hjelp. Digitale tjenester bør heller ikke erstatte fysiske tjenester. 

 
Kap. 762 Primærhelsetjeneste: Post 73 Seksuell helse 
Snakk om det! Strategi for seksuell helse forlenges og det varsles at ny strategi vil legges frem i 2023. Vi merker oss at det ikke er satt av midler til utarbeidelse av en ny strategi for seksuell helse, et arbeid som er svært viktig for et målrettet og helhetlig arbeid videre.   

I vårt muntlige innspill vil vi adressere Kapittel 2790 Andre helsetiltak Post 70 Bidrag: Oppheving av den nedre aldersgrense på 16 år for statens subsidieordning for prevensjon. 

Koalisjonen for sjeldne sykdommer (Koalisjonen) viser til Stortingets nettsider og invitasjonen om å delta på høring om Prop 1S (2021-2022) for budsjettåret 2022 under Helse- og omsorgsdepartementet. Koalisjonen ber i dette høringsinnspillet om at Helse- og omsorgskomiteen:

• Sikrer god infrastruktur som muliggjør videre deltagelse i Europeiske referansenettverk
• Følger opp at sjeldne diagnoser blir ivaretatt i den videre utviklingen av Nye Metoder og i arbeidet med en ny prioriteringsmelding
• Sikrer nye nasjonale finansieringsmodeller som er adresserer kjente utfordringer for personer som lever med en sjelden diagnose Internasjonalt samarbeid er en viktig for tidlig diagnostikk og god behandling av sjeldne diagnoser

Internasjonalt samarbeid er en viktig for tidlig diagnostikk og god behandling av sjeldne diagnoser 

I Nasjonal strategi for sjeldne diagnoser fremheves viktigheten av deltagelse i Europeiske referansenettverk (ERN). Nettverkenes mål er å håndtere sjeldne og sykdommer og tilstander som krever høyt spesialisert behandling og en konsentrasjon av kunnskap og ressurser. I strategien presiseres det at de regionale helseforetakene skal legge til rette for økt norsk deltakelse i alle de europeiske referansenettverkene. Dette arbeidet har blitt prioritert på en god måte, og i dag er Norge med i 17 av 24 nettverk. Dette gir norske pasienter med sjeldne diagnoser muligheten til raskere diagnostikk og bedre behandling.

Et krav for deltagelse i et ERN er at man kan kommunisere gjennom det såkalte Clinical Patient Management System (CPMS). Dette er en digital plattform for kommunikasjon som ivaretar pasientens personvern. Norske klinikere har i dag ikke tilgang til CPMS, og det har blitt gitt tydelige signaler fra EU om at Norge risikerer å bli utestengt fra ERN med mindre man får på plass tilgang til CPMS.

Koalisjonen ønsker derfor at Helse- og omsorgskomiteen ber regjeringen om å sikre at tiltakene i nasjonal strategi for sjeldne diagnoser følges opp og at man får ordnet tilgang til kritisk infrastruktur for videre deltagelse i ERN.

Videreutviklingen av Nye Metoder må ta høyde for sjeldne diagnoser

Stortingets flertall ba i 2019 om at systemet for nye metoder skulle evalueres med bakgrunn i «utfordringen man ser i forbindelse med innføring av nye metoder til sjeldne sykdommer og andre små pasientgrupper, og mener beslutningsprosessene i større grad må ta høyde for disse».

Den endelige evalueringen ble overlevert til regjeringen i 2021, og pekte på at «Det er først og fremst utfordringer knyttet til persontilpasset medisin, avanserte terapier og behandlinger for sjeldne tilstander som vil gjøre seg gjeldende» i fremtiden.

Det er gledelig å se at det i årets statsbudsjett bevilges friske midler til Nye Metoder og at de regionale helseforetakene arbeider for å utvikle Nye Metoder innenfor rammene av dagens prioriteringsmelding. Regjeringen har også signalisert en ny prioriteringsmelding.

Samtidig er det lite av Stortingets gjentatte føringer om å ivareta de sjeldne som speiles det pågående utviklingsarbeidet i Nye Metoder eller i signalene gitt for hva man ønsker å undersøke i en ny prioriteringsmelding. Dette konkretiseres ved at sjeldne sykdommer ikke er nevnt hverken i RHFenes oppdatering for videreutviklingen av Nye Metoder til departementet, eller i departementets oppdatering til stortinget i denne proposisjonen (Kapittel 11, Videreutvikling av Nye Metoder). Koalisjonen mener at dagens utfordringer med innføring av behandlinger til sjeldne sykdommer er en konsekvens av de føringen som Stortinget ga i den foregående prioriteringsmeldingen (Meld. St. 34 (2015–2016) – Verdier i pasientens helsetjeneste)

Disse utfordringene må adresseres i en ny prioriteringsmelding. Koalisjonen ønsker derfor at Helse- og omsorgskomiteen om å sikre at sjeldenhet blir tilstrekkelig drøftet i den kommende prioriteringsmeldingen.

Endringer i finansieringsordningene til spesialisthelsetjenesten må resultere i bedre finansieringsmodeller for sjeldne diagnoser

Basisbevilgningen endres fra og med 2023 til å utgjøre 60% av bevilgningene til de somatisk spesialisthelsetjeneste. Endringen er tiltenkt å gi de regionale helseforetakene økt strategisk handlingsrom. Det er viktig at dette handlingsrommet brukes til å imøtekomme behovet for nye finansieringsmodeller på sjeldenområdet.

En årsak til at sjeldne diagnoser ikke blir godkjent i systemet for Nye Metoder er at det er få pasienter, og stor variasjon mellom pasientene. Dette gjør det spesielt utfordrende å fremskaffe sikker kunnskap om effekten av disse behandlingene. Framfor å påpeke at kunnskapen er usikker, vil det være hensiktsmessig å få på plass midlertidige finansieringsordninger, gjerne i form av et nasjonal fond for finansiering av legemidler til sjeldne. Da vil man kunne finansiere behandling samtidig som man samler ny dokumentasjon.

Koalisjonen ønsker derfor at Helse- og omsorgskomiteen ber regjeringen om at å tydeliggjøre hvordan man kan utvikle nye finansieringsmodeller for finansiering av innovative behandlinger i den kommende Nasjonal helse og samhandlingsplan. Sentralt i dette bør et nasjonalt fond for midlertidige godkjenning/finansiering av behandling til sjeldne diagnoser stå.

Avslutning

Koalisjonen takker for muligheten til å komme med innspill til årets statsbudsjett, og ønsker komiteen til lykke med det videre arbeidet. Koalisjonen er tilgjengelig for å utdype våre punkter, og det er bare å ta kontakt om mer informasjon er ønsket.  

Om Koalisjonen for sjeldne sykdommer

Koalisjonen for sjeldne sykdommer (Koalisjonen) arbeider for å bedre rammevilkårene for sjeldne sykdommer gjennom å aktivt delta i offentlige prosesser, arrangere og delta på møter, og delta i det offentlige ordskiftet. Koalisjonen har særlig arbeidet for å sikre en nasjonal finansiering for sjeldne sykdommer, et innføringssystem for nye metoder som tar høyde for de særegne markedsmekanismene som spiller inn i utviklingen av terapier til sjeldne diagnoser, og for å få på plass en nasjonal strategi for sjeldne diagnoser. Koalisjonen består i dag av de bioteknologiske selskapene Amicus, BioMarin, Chiesi og Sanofi.

Bevilgninger til spesialisthelsetjenesten 

Det er  stort press i spesialisthelsetjenesten. Etterdønninger etter pandemien samt krisen i fastlegeordningen får også ringvirkninger til spesialisthelsetjenesten, hvor tillitsvalgte i sykehusene rapporter om økt trykk fordi veien inn til behandling oftere går direkte og ikke gjennom fastlegen først.  Det også bekymring for konsekvensene av tilførsel av oppgaver etter avvikling av fritt behandlingsvalg. Det krever økte rammer for å sørge for tilstrekkelig bemanning/kompetanse til å ivareta de nye pasientene som vil komme – og en plan for å sikre forsvarlig drift, kvalitet og pasientsikkerhet.  

Delta er derfor bekymret for bevilgningene til spesialisthelsetjenesten. Det et stort etterslep i investeringer i både bygg og utstyr, hvilket også Riksrevisjonen har påpekt. At det nå varsles reduksjon og stans i investeringer som ikke er påbegynt, vil begrense mulighetene til omstilling. Situasjonen oppleves allerede som krevende av helsepersonell. Investering i utstyr og bygg letter arbeidsprosessene og bidrar til bedre og raskere pasientbehandling. 

Fastlegeordningen 

Delta er glad for at det kommer økte bevilgninger til fastlegeordningen. Vi organiserer hovedvekten av landets helsesekretærer som også er sterkt berørt av krisen.  

Helsesekretærene kan avlaste mer av den daglige administrasjonen av fastlegekontoret. Det er god erfaring med forsøk som gjøres hvor helsesekretærer går inn som daglig leder av fastlegekontoret og avlaster legene mer i det administrative arbeidet.  

Mange helsesekretærer har etter hvert fagskoleutdanning både i helsekoordinator- og helseadministrasjonsstudier.  Flere bør få slik kompetansepåfyll, samtidig er det mange som også har kompetanse som kan brukes mer.  

Det etableres nå også «hybride» ordninger der bl.a helsesekretær er ansatt av kommunen. Det letter på arbeidsoppgaver for legene, samtidig som de slipper det overordnede arbeidsgiveransvaret.  

Satsing på kompetanse, oppgavedeling og heltid 

Delta er fornøyd med at det legges fram en opptrappingsplan en opptrappingsplan for heltid og bemanning i helse- og omsorgstjenestene. Planen følges opp i Kompetanseløft 2025 og er viktig for å sikre faglig utvikling, kompetanse og rekruttering i helse- og omsorgstjenestene.  

Det er viktig at arbeidet for å sikre heltidskultur forsterkes for å sikre tilgang på personell. Kun 33,4 pst. av de sysselsatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten med kommunal ansettelse hadde avtalt heltidsstilling i 2020. Det er særlig omsorgstjenestene som preges av høy deltidsbruk. Under 20 prosent av de utlyste helsefagarbeiderstillingene i kommunene er heltid. Situasjonen er ikke særlig mye bedre i sykehusene. Det viser Deltas heltidsmonitor som måler stillingsutlysningene månedlig. 

Delta ser behov for en forsterket innsats for å sikre en mer hensiktsmessig oppgavefordeling mellom yrkesgruppene. Ved i større grad å bruke rett person på rett person ligger det uforløste muligheter i at flere får brukt og utviklet sin kompetanse. Dette gir også bedre tilgang på kompetent personell i tjenestene. Delta støtter: 

• med flere forsøk, innhenting av erfaringer og en mer systematisk plan for mer bruk av oppgavedeling mellom yrkesgruppene 
• Flere fagarbeidere som gjennomfører spisset fagskoleutdanning  
• Flere uten formell kompetanse som gjennomfører grunnutdanning.  

Pandemien har vist at kvalitet og bemanning henger nøye sammen. For å sikre ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet trengs økt grunnbemanning og økt antall som jobber heltid. Dette handler også om å bidra til at helsesektoren er et attraktivt yrkesvalg både for unge og voksne.  

Delta støtter opp om forsøk og tiltak som har som mål å redusere deltidsbruken. Det er avgjørende at partene samarbeider om dette i den enkelte virksomhet. 

Delta vil understreke at framskrivning av kompetanse- og personellbehov ikke bare må gjøres lineært og med utgangspunkt i dagens oppgavefordeling. Framskrivinger må ta utgangspunkt i oppgavene som skal løses og lage scenarier hvor man tar inn faktorer som endret oppgavefordeling mellom yrkesgruppene, digitalisering, medisinsk utvikling mm.  

Prehospitale tjenester 

Pasientene opplever i dag svært ulikt tilbud og en standardisering må ha som mål at flere kan føle seg trygge både på at ambulansen kommer i tide og at den har tilstrekkelig utstyr og riktig kompetanse. 

• Delta ber Stortinget legge trykk på regjeringen for å følge opp vedtaket i 2021 om standardisering av utstyr og kompetanse i ambulansene og innfører krav til responstider for tiden det tar fra melding er gitt til ambulansen er framme hos pasienten. 

Dette er Delta 

Arbeidstakerorganisasjonen Delta er den eneste partipolitisk uavhengige breddeorganisasjonen for ansatte i offentlig tjenesteyting, har drøyt 93 000 medlemmer og er det største forbundet i YS. 

Delta er en framoverlent og moderne arbeidstakerorganisasjon som ønsker å bidra til omstillingene som må til for at teknologi kan løse mange av framtidens utfordringer. 

Delta har medlemmer som representerer mange yrkesgrupper og fagfelt i virksomheter som løser viktige samfunnsoppgaver. Vi organiserer ansatte i både offentlige, ideelle og private virksomheter som yter tjenester som er regulert av det offentlige. Våre medlemmer vet hvilke utfordringer og muligheter som finnes i offentlig tjenesteyting. Delta har løsningsorienterte tillitsvalgte som ønsker å bidra til omstilling og videreutvikling av tjenestetilbudet til innbyggerne. 

Kirkens Bymisjon er en åpen og inkluderende ideell organisasjon som arbeider i byer over hele Norge, blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Vår visjon er at alle mennesker erfarer respekt, rettferdighet og omsorg.  

Programkategori 10.60: Kap. 761 Omsorgstjeneste, post 63 Investeringstilskudd – rehabilitering mv. 

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser 

Investeringstilskuddet til heltids institusjon og omsorgsboliger ble innført i 2008. Formålet med tilskuddet er å stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. 

I statsbudsjettet for 2023 foreslås det å ikke prioritere egne stimuleringsmidler til formålet.  

Som ideell organisasjon er ikke Kirkens Bymisjon en direkte tilskuddsmottaker for disse midlene, men kommuner vi samarbeider er mottaker. Vi leverer tjenesteyting til drift av sykehjem etter avtale med kommunen - i den forbindelse er vi i prosess om utvikling av nye framtidsrettet sykehjem. Vi svært bekymret over at man i 2023 ikke vil kunne innvilge investeringstilskudd. Vi vil gjøre komiteen oppmerksom på at dette kan ha svært alvorlige konsekvenser når kommune likevel ikke kan gjøre planlagt investering.  

Det er etablert samarbeid med KS om et løpende planarbeid for å kartlegge og utrede framtidige 

behov med sikte på videre utbygging av sykehjem og omsorgsboliger. 

Det er bra og viktig med tanke på at det blir flere endringer i tiden framover. Imidlertid kan vi ikke se at dette skulle gjøre at man tar et opphold i bevilgningen for 2023. Snarere tvert imot, en investering i 2023 er en investering i framtidens sykehjem. 

Forslag til merknad til programkategori 10.60: Kap. 761 Omsorgstjeneste, post 63 Investeringstilskudd – rehabilitering mv.:  

Komiteen anmoder regjeringer at investeringstilskuddet opprettholdes i 2023 på samme nivå som i 2022. 

Programkategori 10.60: Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, post 21 Spesielle driftsutgifter 

Opptrappingsplan for psykisk helse 

Med de store underskudd vi opplever i Helseforetakene nå er det stor fare for at psykisk helse og rus igjen blir den store budsjett taperen i det enkelte HF og kommune. Regjerningen har også fjernet den gylne regel, som ikke fungerte etter hensikten, men som likevel gav et tydelig politisk mål om at psykisk helse og rus skulle prioriteres sterkere en somatisk sektor. 

Kirkenes Bymisjon jobber med mennesker med psykisk uhelse og rusproblematikk på mange nivåer i helsetjenestene. Vi er opptatt av at tjenestene til disse menneskene må bli bedre.  

Vi hilser en opptrappingsplan velkommen og ber om at det denne gangen legges inn føringer som gjør at disse brukergruppene prioriteres og faktisk får en drastisk forbedring i tilbudene. Tidligere opptrappingsplaner har dessverre vist seg og ikke gi ønskede og planlagte resultater. 

Vi støtter regjeringens fokus på barn og unge og lavterskeltilbud. Dette er svært viktig, og vi opplever at behovet er økende.  

Forslag til merknad til programkategori 10.60: Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, post 21 Spesielle driftsutgifter:

Komiteen ber regjeringen sørge for at opptrappingsplanen prioriteres og at det hvert å sette av øremerkede midler som ikke kan brukes til å saldere underskudd i Helseforetakene eller kommunene. På den måten kan man sikre at midlene går til de brukergruppene og de tiltakene de er ment for. 

Barnekreftforeningen er en selvstendig, frivillig, landsdekkende organisasjon for familier som har eller har hatt barn med kreft. Vårt mål er at ingen barn skal dø av kreft, og at de som overlever skal få leve et godt liv. Vi har 5433 medlemmer, 13 fylkesforeninger, 100 utdannede likepersoner og har siden 2017 delt ut 142 millioner kroner til forskning på kreft hos barn og unge. Annenhver dag får et barn kreft i Norge. 4 av 5 av disse overlever sin sykdom og behandling, takket være et solid norsk helsevesen. Om lag 70 % av disse lever med seneffekter av varierende alvorlighetsgrad.

Kreft er den vanligste dødsårsaken for barn mellom 1 og 14 år.  

Barnekreftforeningen har i samarbeid med Helse Bergen utarbeidet arkitekttegninger med kostnadskalkyler for et familiesenter ved Haukeland Sykehus. En intensjonsavtale mellom partene er skrevet. Alle alvorlig syke langtidsliggende barn og deres pårørende, skal være velkomne! Familiesenteret skal driftes av Barnekreftforeningen i samarbeid med Helse Bergen. 

Når et barn rammes av kreft påvirker det hele familien, søsken og foreldre. Behandlingen strekker seg om over mange måneder, ofte år. På sykehus er det ikke lagt til rette for familieliv, eller privatliv.  I våre naboland er det etablert familiesentre for barn som er innlagt på sykehus over lang tid, i tett samarbeid med sykehusene. I Danmark har Trygfondens Familiehus i Århus gjort en undersøkelse som bekrefter familiehusenes betydning for barn som er syke, søsken og foreldre. 

I Norge mangler vi dette tilbudet.  Men behovet er like stort - kanskje større - på grunn av store geografiske avstander. Derfor har Barnekreftforeningen som mål å etablere og drifte familiesentre nær de 4 store universitetssykehusene: UNN i Tromsø, St. Olavs i Trondheim, Haukeland i Bergen og OUS ved Gaustad. Vi har en god dialog med de ulike Barne- og ungdomsklinikkene ved de ulike sykehusene, og opplever at de bekrefter behovet for familiesentre.   

Innhold på familiesentre

Familiesenteret skal være et sted hvor familiene skal kunne være sammen som familie mens barnet er innlagt på sykehuset, hvor søsken, venner og kjærester kan komme på besøk, og bo ved behov. Det skal også være et pusterom i en sykehushverdag, et sted familien kan samles, og et sted som ikke lukter sykehus som det syke barnet kan permitteres til når det kan – om det er snakk om en time eller en hel kveld. Det skal være et sted hvor familiene kan få råd og bistand av både profesjonell terapeutisk art, av sosionomer, og gjennom Barnekreftforeningens egne tilbud, som likepersonstjeneste, ungdomsgruppe og andre aktiviteter. Det vil være ansatt en egen senterkoordinator som skal være et bindeledd mellom pasientene og kommunens pålagte barnekoordinator.

Etablere og drifte

På bakgrunn av det ovenstående er Barnekreftforeningen nå i gang med å etablere det første av i alt fire familiesentre gjennom egne innsamlede midler i samarbeid med Helse Bergen. Helse Bergen stiller med Haukelandsbakken 49D på 1400m2 til disposisjon. Dette bygget må rehabiliteres. Barnekreftforeningen stiller selv med 30 mil. kr av innsamlede midler. Disse er samlet inn til barn med barnekreft. Vi ønsker å inkludere «Alle alvorlig syke langtidsliggende barn». Vi er derfor avhengig av ytterligere finansiering for å kunne gi tilbudet til alle barn uavhengig av diagnose. Vi ber derfor Stortinget hjelpe oss med de resterende 25 mil. kr   

Forslag til endring i bevilgning:

Barnekreftforeningen ber stortinget øke:

Programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenesten 99 Kap. 732 post 73 med: 25 mil. kr. til Helse Bergen for etablering av et familiesenter i samarbeid med Barnekreftforeningen.    

Helse Bergen skal i det nye protonsenteret behandle barn fra flere helseregioner. Behovet disse familiene for overnattingstilbud finnes det ikke konkrete planer for.  Dette kan Barnekreftforeningen i samarbeid med Helse Bergen løse. Protonbehandling tar 5-6 uker. Protonsenteret skal stå ferdig ved Haukeland i 2024/2025 og har blitt videre finansiert i Prop. 1s (2022-2023).

Dette foregår i dag i utlandet. Barna som reiser utenlands i dag for protonbehandling blir oppfordret av

leger til å ta med hele familien, både søsken og foreldre. Haukeland har også nasjonalt behandlingsansvar for brannskader.

Pårørende til alvorlig syke barn oppholder seg i dag i nærheten av sykehuset over lengre tid. Enkelte diagnosegrupper har ikke mulighet til å reise hjem mellom behandlinger. Pasienthotell eller sykehusseng skaper ikke rom for familietid, verken for barnet, ungdommen eller deres pårørende. Derfor et familiesenter tett i nærheten av sykehuset.

Forslag til merknad:

Stortinget ber regjeringen utrede ulike finansieringsordninger slik at pårørende til alvorlig syke, langtidsliggende barn kan bo og benytte tilbudene på et familiesenter mens barnet er under behandling i spesialisthelsetjenesten.

. 

FO er fagforeningen for sosialarbeidere, og organiserer 34 000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Vi har innspill på følgende kapitler:

Programkategori 10.10 folkehelse 

Kap. 714 folkehelse

I Helse- og omsorgsdepartementets proposisjonen til Stortinget heter det at «Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen». FO støtter denne beskrivelsen, og ønsker å understreke hvordan folkehelse først og fremst handler om å se innbyggerne i en helhetlig kontekst, hvor målet må være å se hvordan individ og samfunn kan dra nytte av- og påvirke hverandre. Folkehelsen oppstår i fraksjonen mellom individet og samfunnets oppbygning- og tilrettelegging. Vi mener at det er lite hensiktsmessig med et ensidig fokus på enkeltindivid og diagnoser uten samtidig å se dette opp mot hvordan individets utgangspunkt enten fremmes – eller hemmes av samfunnsstrukturene. FO vil spesielt påpeke at psykososial trygghet og forebyggende sosialt arbeid er forutsetninger for en god folkehelse, og at det må være et satsningsområde for å redusere sosiale helseforskjeller. For å få bukt med sosiale forskjeller i helse og levekår må det arbeides bredt og tverrfaglig.

Regjeringen trekker fram helsestasjonene og opptrappingsplan for psykisk helse i proposisjonen. Dette er positivt, men FO mener det er behov for en tilsvarende satsning og krav til ansatte med sosialfaglig kompetanse, blant annet miljøterapeuter i skolen. Når det skal gjennomføres en opptrappingsplan for helsestasjonene og skolehelsetjenesten, må regjeringen anerkjenne den viktige rollen miljøterapeuter i skolen har i den sammenhengen.

I følge helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunene yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere. FO mener denne oppgaven ikke kan løses uten vernepleiefaglig og sosialfaglig kompetanse, og at dette må tydeliggjøres ved at profesjonene blir lovpålagte i kommunene på lik linje med lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog. Kommune-Norge har innbyggere med i alle funksjonsvariasjoner. Vernepleiere og sosionomer er selvsagte yrkesgrupper i en helhetlig helse- og omsorgstjeneste som skal yte tjenester til denne varierte gruppen tjenestemottakere.

FO anbefaler:  

• Øk andel ansatte med sosialfaglig kompetanse i kommunalt forebyggende arbeid, i barnehage, skole, videregående skole og nærmiljøarbeid.
• Sosionomer og vernepleiere må bli lovpålagte profesjoner i helse- og omsorgstjenesteloven.

Programkategori 10.30 spesialisthelsetjenesten 

Kap 733 habilitering og rehabilitering 

FOs kartlegging av kompetanse i kommunale tjenester til personer med utviklingshemming, viser at kun 10,7 prosent av de ansatte er vernepleiere, til tross for at utdanningen er målrettet for arbeid med denne gruppen. Nesten 30 år etter ansvarsreformen for utviklingshemmede med mål om normalisering og gode levekår er dette nedslående. En forutsetning for å lykkes er kompetanse i tjenestene. Regjeringen trekker selv fram vanskene med rekruttering av vernepleiere i proposisjon til Helse- og omsorgsdepartementets komitehøring. Dette kommer blant annet av at arbeidsledigheten blant vernepleiere er svært lav. Det er rett og slett for få vernepleiere i Norge. FO mener derfor at antallet studieplasser ved vernepleierutdanningene bør økes, fortrinnsvis med 10 prosent årlig fram mot 2030. Videre bør det vedtas en kompetansenorm i kommunale helse- og omsorgstjenester til utviklingshemmede, hvor det stilles krav til at minimum 70 % av de ansatte i tjenestene må ha relevant helse- og sosialfaglig utdanning. Hovedtyngden må være vernepleiere. Det betyr økning i antall stillinger med krav til kompetanse på høgskolenivå.

FO anbefaler:  

• Minimum 70 prosent av de ansatte i tjenestene til personer med utviklingshemming må ha relevant helse- og sosialfaglig utdanning på universitets- og/eller høgskolenivå, hvorav hovedtyngden må være vernepleiere. 
• En langsiktig og helhetlig opptrappingsplan for å styrke levekår og tjenester til personer med utviklingshemning.

Kap 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak 

FO mener det er en positiv satsning innen rus- og psykiskhelsefeltet. FO vil påpeke at tilstrekkelig kompetanse og kvalitet i tjenestene er vesentlig for å skape den beste mulige helsetjeneste. FO ser en klar tendens til at helsefaglig personell prioriteres i både spesialisthelsetjenestene og kommunale helse- og omsorgstjenester. For å sikre at pasientene får den beste helhetlige behandlingen som mulig mener vi sosialfaglige profesjoner og kompetanse må brukes og prioriteres i større grad. Det handler blant annet om å sørge for et helhetlig behandlingsløp som inkluderer somatikk, psykisk helse, økonomi, bolig, andre sosiale problemstillinger, sømløse overganger fra spesialisthelsetjenesten og kommunen, behandling og rehabilitering osv. FO mener det må ses på hvordan sosialfaglige profesjoner kan bidra for å redusere den forventede sykepleiermangelen. Videre er flere oppgaver som sosialfaglig personell utfører i spesialisthelsetjenestene ikke målbare. Dette kan føre til nedprioritering av barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere og bli salderingspost lokalt.  

FO har forståelse for at det gjøres en dreining i fra øremerkede tilskudd til søknadsbaserte tilskuddsordninger på rusfeltet, men vil samtidig påpeke at ordningen må være forutsigbar, og at svar på søknader må komme raskt. Det vil være kontraproduktivt dersom ordningen medfører reduksjon i tilbud på bakgrunn av byråkrati rundt tildeling.

FO anbefaler:  

• Spesialisthelsetjenesten må ivareta sosialfaglig perspektiv. Andelen sosialfaglige stillinger i barne- og ungdomspsykiatrien, psykisk helsevern for voksne, rusomsorgen og somatikken må økes.

Programkategori 10.60 helse- og omsorgstjenester i kommunene

FO ser frem til den forestående forebyggings- og behandlingsreformen som skal presenteres i 2023. Det er oppløftende at det er en målsetting at behandlings- og oppfølgingstjenester skal være helhetlige, koordinerte, effektive og individuelt tilpasset. FO ber om at mandat og målsetting med de nyopprettede enhetene for russaker ses på på nytt i dette arbeidet. Slik tilbudet skisseres nå virker det mer som en forlengelse av straffesporet enn et tilbud om hjelp. FO vil videre påpeke at det er positivt med navnebytte på de tidligere pakkeforløpene. Nasjonale pasientforløp er en bedre betegnelse. Det er viktig at det sørges for at pasientforløp og at behandlings- og oppfølgingstjenestene har et godt sosialfaglig innhold.

FO anbefaler:  

• Sørg for satsning på sosialfaglig kompetanse i rus- og psykiskhelsetjenestene i kommunene. Revurder mandat og innhold i kommunens rådgivende enheter for russaker.

Programkategori 10.80 Kunnskap og kompetanse 

Kap. 783 

Autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer 

FO mener det er på høy tid med autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer. Autorisasjon vil bidra til økt rettsikkerhet for brukerne av tjenestene barnevernspedagoger og sosionomer arbeider i. FO har tidligere regnet ut at drift av en autorisasjonsordning vil ligge på i underkant av 1,5 millioner kroner årlig. Dette må ivaretas i den meldte gjennomgangen av autorisasjonsordningen.

FO anbefaler:  

• Sett av midler til autorisasjon

Programkategori 30.50 

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling 

FO er bekymret for at økning av egenandel og straffegebyr på manglende oppmøte vil ramme sosialt skjevt.  Økte egenandelssatser og ordningen med straffegebyr vil ramme personer med dårlig råd hardt, og at redsel for å få et slikt gebyr muligens kan føre til at enkelte velger å ikke oppsøke helsehjelp. Dette kan bidra til å øke de sosiale forskjellene i helse.

FO anbefaler:  

• Ikke øk egenandel og straffegebyr i 2023

Dagens forskningsresultater når ikke fram til de som har mest behov for dem!

Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) søker om 4 millioner i årlig tilleggsbevilgning i perioden 2023 – 2027. Med dette ønsker SEFAS å etablere en forskningsbasert utdanning for kommunehelsetjenestene. Prosjektmidlene vil sørge for at ferske og høyaktuelle forskningsresultater blir implementert og brukt i hjemmetjenesten og på sykehjem i hele Norge.

I «Hallo eldreomsorg!» er de planlagte etter- og videreutdanningsemner direkte rettet mot helsepersonell. Høyaktuell forskningsbasert kunnskap vil bli formidlet på en lettfattelig måte. Studiet tilbys i form av to emner der undervisningen foregår via fysiske samlinger (forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid, aktiverende undervisningsformer, simulasjon) i kombinasjon med digital undervisning (filmer, VR-briller, podkast, gruppeoppgaver, interaktive applikasjoner, og skriftlig arbeid).

 «Hallo eldreomsorg!» utvikles i samarbeid med små og store kommuner for å møte deres behov. Følgende (tentativt) program er planlagt:

Emne 1: Kompetent når det gjelder mest

• Hvordan redusere demensrisiko?
• Kommunikasjon, etiske avgjørelser og forhåndssamtaler
• Smertevurdering og smertebehandling
• Implementeringsmetodikk hjemme og på sykehjem

Emne 2: Små tiltak, store forskjeller

• Omsorgsteknologi: Smarte hjem og sykehjem
• Ikke-medikamentell behandling
• Legemidler og systematisk legemiddelgjennomgang
• Omsorg og behandling i livets slutt

 Måloppnåelse

• Gjennomføre 10 utviklingsmøter med kommunale helsepersonell for brukerinvolvering
• Gjennomføre undervisningen for 200 ansatte i eldreomsorgen årlig, med mulighet å øke til 1000 personer årlig.
• Tilknytte seg 40-50 kommuner i løpet av prosjektperioden
• Inkludere kommunal ledelse i ulike ledd for å sikre implementering
• Evaluere effekten av tiltakene

Prosjektmidlene skal finansiere 4 nye stillinger, kontorer og undervisningslokaler, samt innkjøp av utstyr.

Satsing i kommune Norge

Etterutdanningen «Hallo eldreomsorg» er unik. Det finnes for øyeblikket ikke tilsvarende forskningsbasert kurstilbud i Norge som prioriterer de som er ansatt i pleie- og omsorgsstillinger i hjemmetjenesten og på sykehjem.

Erfaringene fra våre intervensjonsstudier LIVE@Home.Path og COSMOS (begge finansiert av Forskningsrådet) viser at kompetansebehovet og interessen blant de ansatte er stor. Vi ser også at implementering er mulig og at undervisning hjelper på kunnskap og motivasjon. I kjølvannet av disse studiene har vi opplevd daglig etterspørsel etter undervisning. Allerede nå har vi vært i kontakt med flere kommuner som ønsker seg et organisert (gratis) undervisningstilbud, noe som vi ikke kan dekke med våre ressurser.

Som beskrevet ønsker vi å tilby både fysisk undervisning i kommunene, og digitale undervisningselementer, podkast og filmer for å imøtekomme kommuner med store avstander og spredd befolkning. Det er naturlig for SEFAS å starte med kommuner på Vestlandet, men undervisningen er skalerbar til resten av Norge. For å få til et slikt kompetanseløft trenger SEFAS økte bevilgninger øremerket til dette arbeidet.

Senter for alders- og sykehjemsmedisin  

I SEFAS er vi 16 tverrfaglige forskere, postdoktorer og stipendiater som utvikler og tester effektive tiltak for å støtte eldre personer med sammensatte sykdommer og demens. Målet er å hjelpe eldre i å kunne bo hjemme så lenge som mulig, heve kvaliteten på helsetjenester hjemme og i sykehjem, øke livskvalitet, og identifisere og planlegge for livets siste fase. Forskningen har brukerinvolvering og regional, nasjonal og internasjonal forankring. Resultatene er dokumentert i ≥130 fagfellevurderte publikasjoner og bøker (f.eks. Eldreboken, Fagbokforlaget ISBN 978-82-450-2178-3). Kunnskap formidles til bl.a. medisinstudenter (MED11, UiB), gjennom webinarer til allmennheten sammen med Norwegian Smart Care Cluster (NSCC, 1000 deltakere), og bidrag i utviklingen av Nasjonal faglig retningslinje om demens (2020). SEFAS ved Bettina Husebø leder den norske delegasjonen i nettverket NET4Age-Friendly European COST Action CA19136 (www.net4age.eu).

Fra 2012 har vi fått midler over statsbudsjettet (kr 3.1 millioner). Finansieringen underbygger vår satsing på Omsorg i livets slutt og har nylig bidratt til den prestisjetunge Lancet Commissionares artikkel "The Value of Death". Husebø har blitt tildelt Nasjonalforeningens Demensforskningspris for 2022. Vi har 3 ansatte som er finansiert via statsbudsjett.

Bakgrunn for «Hallo eldreomsorg»!

For å oppfylle lovpålagte krav til forsvarlighet og kvalitet i helsetjenestene, er kommunene pålagt å sikre at helsepersonell har tilgang til nødvendig videre- og etterutdanning. Planlegging og gjennomføring av internundervisning inngår i kommunale retningslinjer for helse- og omsorgstjenester. Det eksisterer ikke per i dag et desentralisert undervisningstilbud for felles faglig oppdatering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, med forskningsbasert undervisning fra universitet eller høyskole.

Kommunene har behov for et utdanningstilbud som kan omfatte mange ansatte samtidig, og gjennomføres lokalt der folk bor og jobber. «Hallo eldreomsorg!» vil utvikles i samarbeid med kommunene for å dekke dette behovet, og fjerne avstanden mellom forskningsfronten, kommunalt helsevesen og det enkelte helsepersonell. Dagens hjemmesykepleie er omfattende og motsetningsfull, med mange ulike krav og behov som personalet må håndtere. Endringer med flere hjemmeboende med komplekse helsebehov, har gjort hjemmesykepleie mer spesialisert med høyt krav på kompetanse. Videre, 57 % av den døende befolkningen tilbringer sine siste måneder og dager på sykehjem. Her er vi ledende i en verdens sammenheng, men det krever også en styrking av kompetansen.

Senter for alders- og sykehjemsmedisin sin aktivitet

I løpet av 2021 står SEFAS for:

• 22 vitenskapelige fagfellevurderte publikasjoner i internasjonale tidsskrifter i samarbeid med forskere fra Nasjonal kompetansesenter for Aldring og helse; Leiden University, NL; Harvard Medical School, US; Yale University, US, og Tohoku University, Japan.
• 60 populærvitenskapelige bidrag i media (avis, radio, TV, podkast), for å formidle forskningsresultater, forebyggende eldrehelse og omsorg i livets slutt til offentligheten. SEFAS og Bettina Husebø lå i 2021 på topplisten av formidlere ved Det medisinske fakultet, UiB.
• 150 hjemmesykepleiere i Bærum, Kristiansand, Bergen i forbindelse med LIVE@Home.Path studien.
• Deltagelse i 44 seminarer, webinarer, og nasjonale og internasjonale konferanser
• Deltagelse i Arendalsuken
• I samarbeid med KLP og Samuel og bestefar har SEFAS laget TV programmet «Gode Valg». For å formidle vitenskapelig baserte livstilanbefalinger og tiltak for å redusere demensrisikoen til 900 000 kommunale ansatte i alle landets kommuner.
• Formidle forskningsresultater til flere tusen tilhørere gjennom digitale løsninger og invitasjoner til flere internasjonale kongresser (for eksempel, BMJ Kongress, Verdenskongress EAPC, Verdenskongress Psykofysiologi).
• I samarbeid med Norwegian Smart Care Cluster (NSCC) ble det utrettet 6 seminarer med hver gang opptil 800 digitale følgere.
• I Eldreuken, UiB (2x/år), har SEFAS’ leder Bettina Husebø ansvar for emneundervisning i palliasjon og alders- og sykehjemsmedisin for 180 medisinstudenter.
• I samarbeid med Senter for tverrfaglig profesjonell samarbeidslæring (TVEPS), tilbyr SEFAS  tverrprofesjonell praksis til 800 studenter på helsefag med praksis på sykehjem, hjemmetjeneste eller lignende.
• SEFAS er medansvarlig for Masterprogrammet i helse og samfunn (50 studieplasser), Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB. 
• SEFAS har hatt seks pågående forskningsprosjekter i 2021.

Evaluering

SEFAS vil i prosjektperioden årlig evaluere og rapporetere prosjektet ift. måloppnåelse og i samarbeid med de deltagende kommunene.

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon på rusfeltet. Vi jobber sammen med våre 36 medlemsorganisasjoner for å forebygge og redusere skadene ved bruk av alkohol, narkotika og pengespill.

Overdosestrategien

I 2021 døde 241 personer av overdoser i Norge. Selv om dette er en stor nedgang fra 2020 (324 overdosedødsfall), er det likevel noen utviklingstrekk Helse- og omsorgskomiteen bør merke seg: Antallet kvinner som dør av overdoser øker, de som dør av overdoser blir eldre og andre opioider har tatt over for heroin som den ledende dødsårsaken.

Disse utviklingstrekkene bør gjenspeiles i den nye overdosestrategien og ikke minst i bevilgningene over statsbudsjettet. Derfor er det positivt at regjeringen i et stramt budsjett har økt midlene fra 14 til 18,7 millioner. Utfordringen er at midlene som er satt av i statsbudsjettet hovedsakelig skal brukes på utdeling av Nalokson. Naloksonprosjektet er helt avgjørende for å redde liv fra overdoser, men vi trenger nye og treffsikre tiltak for å imøtegå nye risikogrupper og endringer i trender.  

Vi har store forhåpninger til den nye strategien og tiltakene den foreslår. For å vise at overdosetallene tas på alvor, mener Actis at det bør bevilges 28 millioner til overdosestrategien i kap. 765, post 21.

TSB Ung

I den nasjonale alkoholstrategien regjeringen la frem i mars 2021, ble det foreslått å opprette plasser i tverrfaglig spesialisert rusbehandling for unge (TSB Ung). De siste 25 årene har flere regjeringer lagt frem strategier, opptrappingsplaner og reformer for å bedre situasjonen for barn og unge med alvorlige psykiske helseproblemer eller rusproblemer (ROP-lidelser). På tross av dette ser det ikke ut til at situasjonen har bedret seg.

Derfor er det svært positivt at regjeringen nå styrker opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse og gjennomfører ungdomsløftet. Actis savner likevel en satsing på tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) for unge. FACT Ung-teamene er viktige, men det er langt fra alle kommuner som har slike team.

Adresseavisen fortalte i januar historien om «Kristian» på 15 år, som på tross av tre overdoser på under ett år ikke fikk behandlingsplass hos TSB. Begrunnelsen var at han var for ung. Det finnes en liten gruppe unge med så alvorlige rusproblemer at de trenger døgnbehandling, blant annet «Kristian».

Actis ønsker at det bevilges 20 millioner til TSB Ung-plasser i de helseregionene hvor unge med alvorlige rusproblemer ikke har tilbud om døgnbehandling.

Frivillig og ideell sektor

2022 er frivillighetens år, og frivillig sektor har for første gang dette året nytt godt av en regelstyrt og fullfinansiert momskompensasjon.

For Actis er det viktig å styrke tilskuddsordningen for frivillige rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende arbeid (kapittel 714, post 70). Forebygging lønner seg for samfunnet som helhet. Rusmiddelbruken blant norske ungdommer er lav sammenlignet med resten av Europa, men den totale kostnaden ved illegale rusmidler er 35 mrd. årlig. Hvis rusmiddelbruken i Norge når EU-gjennomsnittet, vil det koste ytterligere 12 mrd. I denne sammenhengen koster de frivillige organisasjonenes innsats, erfaring og kompetanse lite. Vi ber om at det i 2023 blir bevilget til sammen 55 millioner i kapittel 714 post 70 til frivillige rusmiddelforebyggende innsats.

Vi vil også understreke at frivillige og ideelle organisasjoner har en viktig betydning innenfor folkehelsearbeid generelt, og med forebygging, lavterskel- og aktivitetstilbud- og arbeidstilbud innen psykisk helse og rus. Frivillig og ideell sektors rolle må verdsettes og styrkes gjennom tilskuddsordninger som skaper forutsigbar drift og legger til rette for utviklingsarbeid. Reduksjonen til frivillige og ideelle organisasjoner på 40 millioner er en svekkelse i en tid der det bør være ønskelig at frivillige krefter bidrar mer.

Actis ber derfor om at reduksjonen på 40 millioner i Kap. 765 til frivillige og ideelle aktører reverseres, og at tilskuddet til brukere- og pårørendeorganisasjoner videreføres.

Med vennlig hilsen

Inger Lise Hansen 

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

Henviser til kapittelet "Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak" i innledende del av Helse- og omsorgsdepartementents budsjettframlegg.

Avklaring knyttet til Register for utøvere av alternativ behandling
Vedtak nr. 417, 8. mars 2022

Alternative behandlere – fritak fra merverdiavgiftsloven
Vedtak nr. 328, 18. desember 2020.

På vegne av Akupunkturforeningens 400 medlemmer ber vi komiteen revurdere innføring av merverdiavgift på akupunkturbehandling. Vi ber komiteens medlemmer om å stille seg bak merknaden:

"Stortinget ber regjeringen om å gjeninnføre momsfritaket for akupunkturbehandling midlertidig fra 1. januar 2023, i påvente av regjeringens utkvittering av anmodningsvedtak nr. 328 og nr. 417."

Kort historikk:

 -Det er ikke momsplikt på helsetjenester. Fra 1. januar 2021 innførte Solberg-regjeringen momsplikt på helsetjenester hos behandlere uten offentlig autorisasjon.   

-Akupunktur, osteopati og naprapati ble unntatt momsplikt, fordi disse behandlerne ble vurdert for offentlig autorisasjon. Osteopater og naprapater fikk offentlig autorisasjon, men ikke akupunktørene. Som en konsekvens av dette, ble det for første gang i historien innført momsplikt på akupunkturbehandling fra 1. januar 2022.  

-I forbindelse med at Solberg-regjeringen innførte momsplikt, fikk Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen med SV, Rødt og FrP flertall for flere viktige anmodningsvedtak (nr. 417, nr. 328 og nr. 165). Regjeringen har foreløpig ikke svart ut anmodningsvedtak nr. 328 eller nr. 417, signaler i budsjettframlegget og skriftlig spørsmål 15:19 2022-2023 tilsier at dette ikke vil komme opp til behandling før i 2024.

-I anmodningsvedtakene bes regjeringen om å vurdere om behandlere som pr i dag ikke er offentlig autoriserte, kan anses å yte helsehjelp, og dermed få fritak fra merverdiavgiftsloven. Dette er særlig relevant for akupunktur, som står i en særstilling blant de ikke-autoriserte behandlerne.  

Avklaring av anmodningsvedtakene 417 og 328 lar vente på seg, og i mellomtiden er det pasientene det går ut over:

• Etter at prisen på akupunkturbehandling økte med 25 prosent fra 1. januar 2022 ser vi at pasienter i utsatte grupper har ikke råd til nødvendig helsehjelp. Tilbakemeldinger fra pasientorganisasjoner forteller at kroniske smertepasienter ikke lenger har råd til den behandlingen de trenger for å fungere i hverdagen.
• Pasienter mottar behandling av dårlig kvalitet. Behandlergrupper med momsfritak og helgekurs i bruk av nåler kan nå gi «akupunkturbehandling» til 25 prosent lavere pris enn en utdannet akupunktør MAF. Dette går ut over både kvaliteten og pasientsikkerheten da pasientene ikke har noen forutsetninger eller insentiver for å velge en behandler med riktige kvalifikasjoner. Dette er også i strid med prinsippet om skattemessig nøytralitet.
• Redusert tilbud av kvalifiserte akupunktører. Som følge av ulike konkurransevilkår og redusert driftsgrunnlag har mange akupunktører valgt å trappe ned eller legge ned sin virksomhet etter at MVA-fritaket ble fjernet. Det er ingen nye studenter på det NOKUT-godkjente studiet ved Høyskolen Kristiania, og faget bygges gradvis ned som en konsekvens av manglende avklaringer fra myndighetenes side.

Vi håper representantene ser at fjerning av momsfritaket har fått uheldige konsekvenser og at en midlertidig gjeninnføring av fritaket vil være til det beste for pasientene.

mvh

Akupunkturforeningen

v/Styreleder Guro Svenkerud Fresvik

AKTIV MOT KREFT
Høringsnotat Helse- og omsorgskomitéen
(Budsjettkapittel 732 Regionale helseforetak)

Persontilpasset trening for kreftpasienter fra diagnosetidspunkt

Det følger av budsjettforslaget at Nasjonal kreftstrategi videreføres i 2023. Nasjonal kreftstrategi er 
tydelig på at fysisk aktivitet bør bli del av behandlingstilbudet til kreftpasientene. Handlingsplanen for 
fysisk aktivitet (2020-2029) fastslår at fysisk aktivitet skal integreres i alle relevante pakkeforløp.

Vi venter utålmodig på at ordene i Nasjonal kreftstrategi og i Handlingsplan for fysisk aktivitet skal bli 
til handling. Aktiv mot kreft ble etablert av Grete Waitz og Helle Aanesen i 2007, og er en ideell 
stiftelse med tre ansatte. Siden etableringen har stiftelsen arbeidet for at persontilpasset trening bør 
bli del av kreftbehandlingen. 

Stiftelsen vil i løpet av 2022 ha finansiert og åpnet Pusterom ved 20 norske sykehus. Et Pusterom er 
et eget treningssenter, der kreftpasienter kan få persontilpasset trening med kvalifisert veiledning. I 
tillegg har Aktiv mot kreft utdannet mer enn 700 AKTIVinstruktører, i samarbeid med Norges 
idrettshøyskole og Oslo Universitetssykehus. Stiftelsen tilbyr også de digitale treningstilbudene
Pusterommet Hjemme og Pusterommet LIVE. 

Forskning viser at persontilpasset trening har god effekt: pasientene tåler behandlingen bedre, de får 
bedre behandlingsresultater og de opplever færre bivirkninger. De kommer seg fortere etter 
behandling, og reduserer risikoen for tilbakefall og følgesykdommer. 
Det er nå Pusterom i samtlige helseregioner, og det er på tide at ALLE kreftpasienter får tilbud om 
persontilpasset trening, både før, under og etter behandlingen. Slik er det ikke i dag.

To konkrete forslag:
Vi har to konkrete forslag til hvordan persontilpasset trening kan bli en del av tilbudet til alle 
kreftpasienter i Norge innenfor rammen av Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2023. Vi 
håper komiteen vil ta dette med inn i den videre budsjettbehandlingen: 

1. Alle kreftpasienter skal få HENVISNING til persontilpasset trening (Pusterommet) på 
diagnosetidspunktet. 

Dette vil bidra til følgende:

o Alle pasienter får en obligatorisk oppstart-samtale på Pusterommet. De får se
Pusterommet og innsikt i tilbudet, for selv å velge om de ønsker å benytte seg av det. En 
henvisning bidrar til sosial utjevning, da ikke bare de som har flaks eller er ressurssterke 
nok får vite om tilbudet. I ventetiden fra diagnose til behandlingsstart kan de benytte 
tilbudet til å forberede seg og bygge seg opp – både mentalt og fysisk. 

o Før kreftbehandling (prehabilitering) bidrar persontilpasset trening til å forberede 
kreftpasientene på kreftbehandlingen. Erfaringer og forskning fra blant annet Ahus og 
Bærum sykehus viser at det gir langt høyere pasienttilfredshet, men også kortere liggetid 
på sykehuset, færre intensivdøgn, færre re-operasjoner og komplikasjoner. 

o Under kreftbehandling bidrar persontilpasset trening til at kreftpasientene tåler 
behandlingen bedre, får færre bivirkninger, reduserer risiko for tilbakefall og 
følgesykdommer og opprettholder fysisk funksjonsnivå. 

2. Kreftpasienter må få tilbud om persontilpasset trening der de bor etter behandling i 
spesialisthelsetjenesten. Vi foreslår trening på resept hos AKTIVinstruktør.

o Etter kreftbehandlingen (rehabilitering) bidrar persontilpasset trening til at 
kreftpasientene kommer seg best og raskest mulig tilbake til ‘normalt liv’ og jobb, og 
reduserer risikoen for tilbakefall og følgesykdommer. 

Den norske helsetjenesten skal tilby likeverdige tjenester til alle, derfor er henvisning til 
Pusterommet viktig. I dag er tilbudet basert på ‘flaks’, enten ved at du har en lege/sykepleier som 
faktisk nevner tilbudet og henviser, eller at du får høre om det via bekjente, eller klarer å lese deg 
opp på de tilbudene som finnes. Slik skal det ikke være. Vi kan heller ikke tvinge noen til å trene, men 
den første oppstart-samtalen med gjennomgang av tilbudet bør alle få. Det koster så lite og gjør så 
mye. 

Dette vil gi pasienten bedre livskvalitet og behandling, i tillegg til bedre sykehus- og 
samfunnsøkonomi.

Kontaktinformasjon 
Ta gjerne kontakt ved spørsmål eller om det er noe vi kan bidra med.

Beste hilsen,
AKTIV MOT KREFT
Helle Aanesen
Daglig leder
(helle@aktivmotkreft.no; 93270707)

Av-og-til er en alkovettorganisasjon. Vi vil bidra til å redusere de negative følgene av alkoholbruk i samfunnet og gjøre hverdagen tryggere for alle. 49 organisasjoner i bredden av politikken og frivilligheten er medlemmer hos oss, og vi har samarbeidsavtaler med 57 norske kommuner.

Risikoen for sykdom, skader og sosiale utfordringer øker i takt med bruk av rusmidler. Alkohol er i omfang det rusmiddelet som forårsaker mest skade i Norge. Det er mange som rammes, både de som drikker for mye selv og de som berøres negativt av andres drikking. Alkohol øker risikoen for mer enn 200 sykdommer. Oslo Economics anslår at alkoholbruken vår kan koste samfunnet opp mot 100 milliarder i året. Hele 77 milliarder kroner er knyttet til tapt helse og livskvalitet, og opp mot 24 milliarder er knyttet til sykefravær og lavere effektivitet på jobb, samt kostnader til helse- og velferdstjenester. 

Derfor lønner det seg å forebygge.

I år er Av-og-til en av mange organisasjoner på vårt felt som opplever å gå fra øremerkede tilskudd i statsbudsjettet til søknadsbasert ordning. Vi ser at søknadsbaserte ordninger har fordeler, og Av-og-til er selvsagt forberedt til å delta i en ordinær søknadsprosess. Samtidig ønsker vi å gjøre komiteen oppmerksom på noen problemstillinger, da dette er endringer som kommer brått på uten forvarsel og kriteriene for en ny tilskuddsordning hos helsedirektoratet er ikke på plass.

Av-og-til jobber langsiktig. Vi har per i dag samarbeidsavtaler med 57 norske kommuner om alkoholforebygging lokalt, noe som betyr at over 1,1 millioner nordmenn bor i en Av-og-til-kommune. Dette er et praktisk og gratis tilbud til kommuner som ønsker å redusere de negative konsekvensene av alkoholbruk. Vi samarbeider med offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner innenfor alle våre prioriterte områder, bl.a. sammen med Røde Kors, Sjøfartsdirektoratet og Redningsselskapet om bruk av alkovett på sjøen. Vi jobber etter en bredspektret kampanjemodell hvor nettopp langsiktighet er viktig.

Når vi nå ser ut til å gå fra øremerkede tilskudd til søknadsbasert ordning, mener vi det ville vært nyttig med en prosess hvor flerårige tilskudd til organisasjoner som vår vurderes. Vi er bekymret for at den nye ordningen vil skape unødvendig uforutsigbarhet som ikke skaper rom for strategisk arbeid over tid.

Uklarhet rundt unntak fra hovedregelen om å unngå øremerkede tilskudd. I del 1, kap 2 i proposisjonen står det: «Tilskudd der mottakeren er navngitt i budsjettproposisjonen utgjør unntak fra bestemmelsene i økonomiregelverket. Slike unntak kan være hensiktsmessige i enkelte tilfeller, for eksempel dersom det gjelder viktige formål uten alternative tilbydere, (…)». Det oppleves uklart hva som skal til for å falle inn under unntaksbestemmelsen, og hvorfor bl.a. vi ikke faller inn under denne.

Kapittel 761 Omsorgstjeneste

Post 21 Spesielle utgifter og post 71 Frivillig arbeid mv.

Epilepsiforbundet ber komiteen videreføre tilskuddsordningen «informasjons- og veiledningsarbeid om nevrologiske skader og sykdommer» og øke tilskuddsrammen til 6 millioner kroner. Epilepsiforbundet bidrar gjerne i evalueringen av tilskuddsordningene.

Regjeringen foreslår i 2023 å sette av en halv million kroner til å evaluere tilskuddsordningene på kapittel 761. Samtidig foreslår de å legge ned den ene tilskuddsordningen i samme kapittel, «informasjons- og veiledningsarbeid om nevrologiske skader og sykdommer». Dette gjøres uten brukerinvolvering og uten at vi har fått mer informasjon enn det som står i forslaget.

For å forenkle forvaltningen og unngå overlapping vil regjeringen flytte tilskuddsrammen på 3 millioner kroner til tilskuddsordningen «Frivillig arbeid mv.». Dersom Stortinget vedtar dette forslaget, vil det ikke lengre være noen tilskuddsordninger rettet mot frivillighet innenfor hjernehelse.

For Epilepsiforbundet betyr nedleggelsen blant annet at vi ikke lengre vil kunne sende ut gratis informasjonsmateriell til sykehus over hele landet. 2500 personer får diagnosen epilepsi hvert år og vi vet at behovet for informasjon er stort på diagnosetidspunktet.

Tilskuddsordningen «informasjons- og veiledningsarbeid om nevrologiske skader og sykdommer» er etablert for å styrke satsingen på nevrologiske skader og sykdommer. Nasjonal hjernehelsestrategi 2018-2024 omtaler tilskuddsordningen:

Pasientorganisasjonene har en viktig rolle i å utvikle kvalitetssikret informasjon om sykdom og strategier for mestring. Det gis tilskudd til bruker-organisasjoners veilednings- og informasjons-arbeid for personer med nevrologiske skader og lidelser.

Forrige evaluering av «informasjons- og veiledningsarbeid om nevrologiske skader og sykdommer» (Senter for omsorgsforskning, 2015), viste at tilskuddsordningen har bidratt til å styrke organisasjonenes veilednings- og informasjonsarbeid og brukermedvirkning. Dersom tilskuddsordningen legges ned, blir Epilepsiforbundet nødt til å redusere dagens informasjons- og veiledningstilbud.

Epilepsiforbundet fikk avslag i tilskuddsordningen «Frivillig arbeid mv» for 2022 med begrunnelsen at vi ikke nådde opp i konkurransen mot de andre organisasjonene. Helsedirektoratet mottok 54 søknader i «Frivillig arbeid mv», og av dem fikk 19 tildelt tilskudd. Konkurransen vil ikke bli mindre av å slå sammen tilskuddsordningene. For Epilepsiforbundet betyr de foreslåtte endringene at mulighetene for å motta tilskudd blir ytterligere innskrenket.

Epilepsiforbundet er ikke enig med regjeringen i at disse tilskuddsordningene overlapper hverandre i så stor grad at de bør slås sammen. Kriteriene for de to tilskuddsordningene er ulike.

I tilskuddsordningen «informasjons- og veiledningsarbeid om nevrologiske skader og sykdommer» vektes følgende kriterier 50%:

• Styrking av brukermedvirkning (og myndiggjøring)
• Tilgjengeliggjøring av informasjon rettet mot bruker, pårørende eller helsepersonell om forebygging, sykdom, behandling, komplikasjoner, forskning
• Tilpasning av informasjonen til personer med ulik bakgrunn og funksjonsnivå, og spredning av informasjonen
• Basert på etterprøvbar kunnskap

Mer informasjon her: https://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/informasjons-og-veiledningsarbeid-om-nevrologiske-skader-og-sykdommer

I tilskuddsordningen «Frivillig arbeid mv» vektes følgende kriterier 50%:

• Frivillig innsats
• Brukerinvolvering og/eller medlemsinvolvering
• Basert på etterprøvbar kunnskap

Mer informasjon her: https://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/frivillig-arbeid-mv

De resterende 50 % av kriteriene omhandler oppbygging av søknad og budsjett. Disse virker standardiserte og er veldig like.

Epilepsiforbundet ber komiteen videreføre øremerket bevilgning til Hjernerådet. Bevilgningen bør være på minimum 2 millioner kroner.

Epilepsiforbundet er medlem av Hjernerådet, en paraplyorganisasjon som favner både fagmiljøer og brukerorganisasjoner. I forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å avvikle driftstilskuddet til Hjernerådet. Dette betyr i praksis at Hjernerådet må legges ned. Hjernerådet gjør et enormt viktig arbeid, og satsingen på hjernehelse har vi bare så vidt sett starten av. Som paraplyorganisasjon skaper Hjernerådet oppmerksomhet om hjernesykdommer på overordnet nivå. De bidrar til å knytte bånd mellom fagmiljøer og organisasjoner. Hjernerådet er en viktig samarbeidspartner for helsemyndighetene i arbeidet med hjernehelsestrategien.

Hjernerådet kan ikke søke på tilskuddsordninger som er tiltenkt enkeltstående medlemsbaserte brukerorganisasjoner. Andre paraplyorganisasjoner får fortsatt tilskudd, så avviklingen av tilskudd til navngitte mottakere er ikke konsekvent.

Kapittel 732 Regionale helseforetak  

Epilepsiforbundet ber komiteen understreke viktigheten av å beholde en samlet, tverrfaglig, høyspesialisert nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi.  

Personer med kompleks epilepsi trenger særlig høyspesialisert og tverrfaglig behandling. Spesialsykehuset for Epilepsi (SSE) er Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi. SSE ligger i Sandvika i Bærum, og er en del av Oslo Universitetssykehus. I forbindelse med sammenslåingen av Oslo Universitetssykehus ved Gaustad er det planer om å flytte SSE til Gaustad. Epilepsiforbundet frykter at tjenesten skal bli fragmentert og forvitret i denne prosessen. Epilepsiforbundet ønsker overordnet politisk oppmerksomhet slik at vi kan beholde denne avgjørende nasjonale tjenesten. 

Kapittel 733 Habilitering og rehabilitering

Epilepsiforbundet ber komiteen understreke viktigheten av satsing på hjernehelse og oppfølging av Hjernehelsestrategien i 2023.

Epilepsiforbundet ber komiteen merke seg behovet for en videreføring og forbedring av Hjernehelsestrategien utover 2024.

Epilepsiforbundet ser at regjeringen i forslaget til statsbudsjett i stor grad viser til Nasjonal helse- og samhandlingsplan når det gjelder habilitering og rehabilitering. Vi registrerer også at hjernehelse har fått liten plass. Vi håper ikke dette er et uttrykk for redusert satsing på hjernehelse i tiden som kommer. Hjernesykdommer står samlet for 26 % av sykdomsbyrden og 23 % av alle tapte leveår i Norge. Vi ber komiteen sørge for at satsingen på hjernehelse vil fortsette i årene som kommer. 

I 2023 skal Hjernehelsestrategien evalueres. Epilepsiforbundet mener det vil være stort behov for å videreføre og forbedre strategien etter 2024.

Kontaktinformasjon

Sissel Haavaag
Generalsekretær i Epilepsiforbundet
Tlf:  993 95 453
E-post: sissel@epilepsi.no

www.epilepsi.no 

Kap 733 Habilitering og rehabilitering

Det framgår av budsjettproposisjonen at personellsituasjonen i habiliteringstjenestene skal vurderes av RHFene. Det støtter vi full ut, vi har foregående år argumentert for det.

Dette er spesialiserte tjenester, og for barnegruppen med CP har vi nå mye bedre kunnskap. Det skyldes ene og alene det systematiske oppfølgingsprogrammet og CP-registeret.

Når det gjelder voksne med CP, har det i flere år vært systematisk oppfølging i Sverige som vi lærer av. Det er tett faglig samarbeid på tvers av de nordiske landene, både i forskning og fag. Kunnskapsstatus tilsier at også voksne må ha en systematisk oppfølging, for å kunne forebygge forverring og helsetap.

Sverige har utarbeidet fagprotokoller og oppfølgingsintervaller som tar hensyn til ulike alvorlighetsgrader, samt livsfasen til voksne. Det vil si at de med lavest alvorlighetsgrad følges opp hvert tredje år, og de med alvorligst grad en gang årlig. De med lavest alvorlighetsgrad utgjør halvparten av CP-gruppen. Oppfølgingen skjer poliklinisk.

Registerdata gir mer forskning og mer målrettet faglig oppfølging

På grunn av redusert funksjonsevne i voksenlivet, er det viktig å få fullstendige forløpsdata, altså for hele livsløpet. Nå har vi et CP-register med aller høyeste kvalitetsgradering, og med svært god dekningsgrad, fram til 18 år.

Forløpsdata er av stor betydning. Det er det første som etterspørres når CP-diagnosen stilles: «Hvordan vil det bli framover?» Nå er det mulig å besvare spørsmålet, og også gi håp ved å tilby systematisk oppfølging i oppveksten.

Parallelt med opprusting av tjenestene må det settes av ressurser til å utvikle et register for voksne. Det kan knyttes til Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese (NorCP).

Data innhentes digitalt, som gir tilgang for tjenestene lokalt til bruk av sine egne data i faglig arbeid. Register og nasjonal oppfølging har styrket fag og forskning.

Styrking av NorCP, og habiliteringstjenestene i helseforetakene

NorCP må styrkes for å ivareta register og oppfølgingsprotokoller, og faglig oppdatering. Nå jobbes det med retningslinjer.

Hele habiliteringstjenestene trenger en styrking, men mest for voksne. Det er vanskelig å se for seg at andre grupper ville akseptert så store forskjeller.

Vi ber komiteen støtte oss i at det må tilføres ressurser for å styrke habiliteringstjenestene, samt arbeidet på nasjonalt nivå med register og systematisk oppfølging.

Habilitering i kommunene

Den største habiliteringsjobben skjer fortsatt i kommunene. Vi ser dessverre at kommunene ikke følger habiliteringsveilederne, og at for brukerne og familiene er det en kamp med systemet. Tidlig innsats er mange steder et begrep uten innhold. Det skjer svært lite uten en aktiv og insisterende flokk av pårørende. Vi viser til Riksrevisjonens rapport.

I budsjettproposisjonen pekes det på arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan, og at helsefellesskapene skal bidra til en ansvarsavklaring mellom nivåene. Det er et viktig arbeid på systemnivå som vi støtter.

Likevel, for den enkelte trengs spesialisert kunnskap på diagnosenivå. Derfor er det viktig å styrke de spesialiserte habiliteringstjenestene slik at de kan bistå fagpersonell i kommunene.  

Vi ber komiteen støtte forslaget som er fremmet etter i evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, om å utarbeide en nasjonal rehabiliteringsplan, som også omhandler habiliteringsfeltet.

Hjernehelsestrategien (Kapittel 733, post 21)

Hjernehelsestrategien omtales under kapittel om Habilitering og rehabilitering. Hjernehelsestrategien er sentral for å løfte hjernehelse og sykdommer som rammer hjernen med en helhetlig tilnærming. Vi støtter Hjernerådet i at det er behov for å etablere en egen kategori for hjernesykdommer i helsestatistikk for å sikre riktig grunnlag for politiske veivalg og tiltak, samt for å gi nødvendig tallgrunnlag for å følge med på utvikling innen norsk hjernehelse.

Det er stort behov for å videreføre strategien etter 2024. Det er derfor viktig at Helsedirektoratet er finansiert for å videreføre arbeidet.

Finansiering til helsefrivillighet og organisasjoner (Kapittel 761, post 79)

I regjeringens budsjettforslag fremmes det omfattende endringsforslag i etablerte tilskudd til frivillige arbeid.

CP-foreningen har kunnet gi viktig og forbedret informasjonstilbud gjennom tilskuddsordningen «Informasjons- og veiledningsarbeid om nevrologiske skader og sykdommer». Endringen som foreslås kommer svært overraskende, og vi frykter vi vil tape på endringen.

Vi mener det er viktig å foreta evalueringsarbeidet før så store omlegginger settes i verk.

I budsjettforslaget foreslås det spesifikt å avvikle den øremerkede bevilgningen til Hjernerådet. Hjernerådet utfører et viktig arbeid for vår og de andre interesseorganisasjonene innen hjernehelsefeltet.

Vi ber komiteen om å sikre øremerkede midler til drift av Hjernerådet.

NHO Geneo er landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst i NHO, og organiserer i dag hele verdikjeden fra vugge til grav innen privat helse, velferd og oppvekst. Geneo består av bransjeforeningene Helse og velferd, Legemiddelindustrien (LMI) og Melanor. Disse bedriftene utgjør ulike typer virksomheter som utvikler og produserer legemidler, som utvikler og leverer helseteknologi og digitale løsninger for å møte utfordringer knyttet til aldring og helse, og det er virksomheter som leverer tjenester innen behandling, omsorg, forebyggende helse og ulike velferdstjenester bl.a. for barn og unge, inkl. barnehager. Det vises til egne budsjettinnspill fra LMI og Melanor. Dette notatet omhandler Helse og Velferdsbransjen og sees sammen med innspill levert overordnet fra NHO Geneo v/ Grete Karin Berg.

Vi har følgende kommentarer til Regjeringens fremlagte statsbudsjett som ønskes formidlet til komiteen:

Kap 1.2 Spesialisthelsetjenesten (Helseforetakene og finansiering av private avtalepartnere)

NHO Geneo organiserer flere av Helse foretakene sine ideelle og private avtalepartnere innenfor tverrfaglig spesialisert rehabilitering. Avtalene som ble inngått i 2014, med virkning fra 2015 baserer seg på det kostnadsbildet som var på den tiden. Ytelsesavtalene reguleres hvert år gjennom den årlige deflatoren, som blir fastsatt i statsbudsjettet. Deflatoren bygges opp fra to hoveddeler; lønnskostnader og øvrige priser. Lønn har en vekt på litt under 60 prosent, mens noe over 40 prosent tilordnes øvrige priser.

Deler av næringslivet har mulighet til å kompensere for økte kostnader ved økte priser, redusert drift eller andre klart kostnadsreduserende tiltak. Offentlige helseforetak, regionale helseforetak eller aktører som leverer avtalebaserte tjenester til sistnevnte, kan ikke selv endre sine priser, og har bare i svært begrenset grad mulighet til å endre driften for å redusere kostnader. Dette gjelder blant annet våre medlemsvirksomheter innen tverrfaglig spesialisert rehabilitering. Vi ber Regjering og Storting sikre at Helseforetakene har rammer til å kompensere/prisjustere avtalene i tråd med reell pris og kostnadsvekst i avtalene med private avtalepartnere.

1.9. Nasjonal helse og samhandlingsplan. Rehabilitering.

Regjeringen varsler i statsbudsjettet at den vil komme nærmere tilbake med tiltak og satsninger på rehabiliteringsfeltet i varslet Nasjonal helse og samhandlingsplan i 2023.

Bakgrunnen for at det er nødvendig å styrke rehabiliteringen har flere evalueringer vist – sist den Helsedirektoratet fikk fra konsulentselskapet KPMG. KPMGs evalueringsrapport: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/evaluering-av-opptrappingsplan-for-habilitering-og-rehabilitering-2017-2019  av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 - viste at rehabiliteringstilbudet i Norge har mange og store utfordringer. Riksrevisjonen har satt i gang forvaltningsrevisjon på rehabilitering, og de skal etter planen levere sin rapport til Stortinget i 2023.

Kommende nasjonal helse- og samhandlingsplan må bidra til at vi intensiverer arbeidet med å løse de utfordringer vi står i og som vil bli forsterket fremover, om vi ikke gjør mer enn i dag:

• Det er betydelig uønsket variasjon i tilbudet både mellom sykehus og mellom kommuner.
• Det er for lite ressurser og kompetanse i kommune- og i spesialisthelsetjenesten.
• Det trengs større overføringer av ressurser til kommunene, dersom de skal ta en større del av rehabiliteringen fra spesialisthelsetjenesten.
• Den demografiske utviklingen tilsier at vi lever lenger, men også får større helsebehov gjennom livet, for å forebygge, lindre og behandle.

Oppgaveoppfanget og kompetansebehovet er stort og vil være økende. Kommunene bør i større grad enn nå nyttiggjøre seg av ressurser i privat sektor, som driver tverrfaglig spesialisert rehabilitering dag/døgnopphold, hverdagsmestring gjennom tilbudet i hjemmetjenesten, eller treningstilbud skreddersydd, levert av private i avtale med kommunen med de krav til helsefaglig forsvarlighet kommunen setter i henhold til lovverk.

Kap 740. Helsedirektoratet/ Post 72 Oppgjørsordning. Fritt behandlingsvalg.

Fritt behandlingsvalg ga i 2021 tilbud til i overkant av 20 000 mennesker. Av disse var det over 800 mennesker som fikk behandling for alvorlige psykiske lidelser og 330 som fikk behandling for ruslidelser.  I 2022 ligger antallet an til å bli over 30 000 enkeltpersoner. Regjeringen har ikke lagt frem en plan for hvordan kapasiteten skal erstattes når Fritt behandlingsdag skal avvikles, og NHO Geneo er alvorlig bekymret for konsekvensene dette vil få, spesielt for sårbare grupper innen psykisk helsevern og rus.

FBV-ordningen skal etter planen avsluttes 1.1.23 med seks måneders overgangsordning. I Statsbudsjettet foreslås som ventet en reduksjon av ordningen finansielt med 5 millioner. Reduksjonen på 5 mill gjelder HELFO og HDirs forvaltning av ordningen, og relateres til at ordningen skal avvikles, og at det derfor vil bli reduksjon i utgiftene.

Det er varslet en proposisjon til Stortinget før jul der pasientrettigheten i Fritt Behandlingsvalg oppheves. Hverken Helsedirektoratet, Helfo, eller Helseforetakene som har sørge for ansvaret kan igangsette reelt tiltak for å ivareta pasientgrupper som mister tilbud i ordningen hverken i egenregi eller gjennom ordinære anbud før Stortinget har fattet et formelt vedtak. I mellomtiden er særlig behandlingsinstitusjoner innen rus og psykiatri i en helt uholdbar situasjon der ikke er mulig å planlegge driften, trygge ansatte eller ivareta pasientenes behov frem i tid. Døgnopphold innen rus og psykiatri er ofte lange behandlingsløp opp mot 8-9 måneder. Den praktiske virkeligheten ute i virksomhetene og i helseforetakene tilsier at Regjering og Storting siker forsvarlige overgangsordninger som gir tilstrekkelig trygghet for pasienter, ansatte og virksomheter som driver i ordningen for det offentlige. Vi minner Stortinget om at svært mange av disse virksomhetene er ideelle stiftelser, også organisert i NHO. 12 av 15 virksomheter med avtaler innen TSB og PH er ideelle virksomheter.

Regjeringen har fastholdt at man skal fortsette å kjøpe kapasitet og kompetanse fra private spesialist og rehabiliteringstjenester gjennom ordinære anbud i de regionale helseforetakene.  Det er avgjørende viktig for pasienttilbudet at denne kapasiteten anskaffes gjennom åpne anbudskonkurranser der bestiller-kompetansen er god og hvor kvalitet og innhold, ikke eierskapsform i Brønnøysund er avgjørende premiss. Anskaffelser må skje gjennom anbudskonkurranser der de beste tilbyderne vinner, uavhengig av eier- og organisasjonsform. Alle tjener på at kvalitet og innhold settes først; pasientene, brukerne, og det offentlige som sikrer best mulig bruk av felleskapets midler.

Vennlig hilsen

NHO Geneo, Bransjen Helse og Velferd

Torbjørn Furulund
Bransjedirektør

Helse- og omsorgskomiteen  

Stortinget  

Deres ref.: Prop. 1 S (2022 – 2023)          Oslo, 12. oktober 2022 

Innspill til Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)  

Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet 2023, på poster fordelt til helse- og omsorgskomiteen. Norgesprogrammet i Redd Barna jobber for å styrke barns rettigheter i Norge i tråd med barnekonvensjonens forpliktelser. Vi arbeider spesielt med å styrke barns rett til en trygg oppvekst uten vold og seksuelle overgrep. Redd Barna er særlig pådrivere for å styrke det generelle forebyggende arbeidet med å styrke unges seksuelle helse, gjennom satsinger i skolehelsetjenesten, Digi-ung og å sikre at alle barn får helhetlig seksualitetsundervisning i barnehagen og skolen. 

Positive til en styrket skolehelsetjeneste, men vanskelig uten satsing på kvalifiserte ansatte 

Redd Barna vil særlig trekke fram skolehelsetjenestenes viktige rolle med å gi opplæring om seksuell helse og være et lavterskeltilbud som gir hjelp, veiledning og støtte. De har en viktig rolle i å forebygge og avdekke vold og overgrep, og til å støtte skolen i å håndtere skadelig seksuell atferd.  

Det er positivt at det øremerkes mer midler til skolehelsetjenesten og det er bra det skal etableres et kompetansesenter som kan drive kunnskapsutvikling og fagutvikling. Redd Barna mener likevel midler kap 762 post 70 ikke bør reduseres i 2023.  

Redd Barna er bekymret for at det per i dag ikke utdannes nok helsesykepleiere til å dekke fremtidens behov. Vi mener derfor at det må settes av midler igjennom Kunnskapsdepartementet til å sikre dette. 

Behov for en styrket satsing på seksualitetsundervisning i barnehagen og skolen  

Redd Barna er pådrivere for at ansatte i barnehagen og skolen har tilstrekkelig kompetanse til å gi barn helhetlig seksualitetsundervisning. Seksualitetsundervisning må være tilpasset barnas alder og modenhet, og den må også være oppdatert med hensyn til risikoer og muligheter unge møter i sin digitale hverdag. Dette er viktige grep for å bedre håndtere skadelig seksuell atferd blant unge, og til at lærere skal stå bedre rustet til å forebygge overgrep mot barn.  

Barn som har kunnskap om vold og overgrep har en bedre forståelse av at dette er ulovlig og har lettere for å si ifra om sine opplevelser. Undervisning om vold og overgrep bidrar derfor til bekjempelse av vold og overgrep. 

Det er derfor viktig å sette av midler i budsjettposten, seksuell helse, til å oppskalere innsatsen for å sikre helhetlig seksualitetsundervisning i skolen og barnehagen. Vi viser til at evalueringen av tilskuddsordningen, som viser at ordningen har fungert etter hensikten.  

Redd Barna anbefaler: 

Redd Barna mener det må gis økte økonomiske rammer for å styrke arbeidet med seksuell helse, og særlig for å sikre helhetlig seksualitetsundervisning i barnehagen og skolen. Vi støtter oss til SRHR-nettverkets krav (Kap. 762, post 73).  

Gi økt prioritet til en digital informasjon kanal til barn under 12 år 

kap  762, post 21 

Ung.no er i dag en viktig kanal der unge søker informasjon om seksuell helse og kan stille spørsmål om sunn og skadelig seksualitet og om overgrep.  

Redd Barna er positive til satsingen på ung.no og DigiUng-programmet som tar utgangspunkt i barns behov for å få tilgang til informasjon og tjenester gjennom en kanal. Det er bra det settes av midler til å utvikle en løsning for barn under 12 år ved 8,2 millioner. Redd Barna mener imidlertid at godt digitalt innhold rettet mot barn under 12 år må gis økt prioritet. Yngre barn er digitalt aktive og blir eksponert for mange risikoer digitalt og har dårligere forutsetninger enn større barn til å nyttiggjøre seg av informasjon til voksne, sortere gode og dårlig informasjonskilder. Redd Barna mener arbeidet med å gi informasjon til barn under 12 år må gis større prioritet. 

Med vennlig hilsen   

Redd Barna  

Thale Skybak                                                           Kaja Hegg   

Seksjonsleder                            Spesialrådgiver om barns rettigheter og nettvett  

Innspillsnotat SB 2023 til medlemmer av Helse og omsorgskomiteen 12.10.2022

Pårørendealliansen viser til kap til.Helse og omsorg og til Hurdalsplattformen og har 4 punkter :

• 800 000 pårørende er i en aktiv pårørendesituasjon overfor pasienter/brukere
• rundt 150 000 barn og unge kommer i tillegg
• deres innsats er på136 000 årsverk, noe som er 50 % av all hjelp til pasienter og brukere
• det er mangel på helsearbeidere så vi bør gjøre mye for å beholde innsatsen
• den største gruppen pårørende er oftest kvinner mellom 40 til 70 år og i lønnet arbeid

 Det er en rekke reformer, planer og strategier på gang i helse og omsorgstjenestene og vi vil få en del nye neste år som bl a Opptrappingsplan psykisk helse og rus samt en Bo trygt hjemme reform. Vi trenger at: 

1. Ansvar for pårørende må plasseres i HF, i Kommune og i helsefelleskap!

I dag har ingen et eierskap eller ansvar for pårørende på systemnivå. Vi etterlyser at det skal finnes ansvarlige for pårørende i Helseforetakene, i Helsefelleskapene og i kommunens administrasjon. Dette har man klart å gjør med barneansvarlig, dvs ansvarlig for barn som pårørende. Bruk samme modellen og opprett pårørendeansvarlig.(ikke det samme som pårørendekoordinator) Skal alle tiltak og planer som gjennomføres ha noen virkning, så må det være noen i systemet som kan svare på at disse når sine mål- Dette er også viktig med tanke på alle endringer i tilskuddsordninger! En ansvarlig part  vil understøtte at våre medlemmer og andre har klare mottakere og samarbeidsparter for sitt gode arbeid. Da kan de søke midler til pårørendearbeidet,  hvor man også måler effektene og bygger grunnlag for videre samarbeid, noe som er svært viktig for de som driver god kvalitet og sikrer forutsigbarhet. Videre er vi opptatt av et endringene i tilskudd IKKE medfører at det blir mindre til pårørendefeltet og at dette følges med på. 

Forslag til vedtak:

Helse og omsorgskomiteen støtter at det skal plasseres et ansvar for pårørende på systemnivå, i HF, helsefelleskap og i kommunene. Endringer i tilskuddsordninger må følges med på med tanke på midler til pårørendearbeid.

2. Behov ut fra nasjonale Pårørendeundersøkelse hos pårørende til 4 sårbare grupper:

• - barn og unge med sammensatte behov
• - skrøpelige eldre med mange og sammensatte behov
• - psykisk helse og rus pasienter
• - personer med mange og kroniske sykdommer/tilstander

 Denne topp 5  viser tydelig hva pårørende trenger og forventer fra alle 4 gruppene.

- informasjon om økonomiske ordninger/ytelser

- innformasjon om rettigheter og muligheter

- å bli hørt og sett av tjenestene

- å få avlastning tilpasset vår situasjon 

- å unngå systemslitasje og dovbbeltarbeid

Pkt 1 og 2 krever at det er en Nasjonal nettside via helsenorge.no pårørende kan begynne på og som gir dem nødvendig informasjon om ulike ordninger og muligheter så de kan ta valg for sin situasjon.

Kommunal informasjon - fremdeles altfor mange kommuner som "gjemmer" informasjon eller unnlater å få den frem på nettsider og i andre format. Dette bør ha en frist og vi foreslår at den følger Pårørendestrategien som skal være gjennomført innen 2025.

 - Pkt 3 Her får man hjelp av oppdraget om å utvikle en Pårørendeavtale som HOD er i gang med. Dette vil gi dialog mellom tjenestene og pårørende om hvem-gjør-hva, gi dem en kontaktperson, avklare behov for støtte og veiledning med mer, samt evalueres jevnlig. Ferdig snarest mulig

 Pkt 4 – avlastning må tilbys i fleksible former og til ulike tider. Det er også behov i helger og kvelder og ferier, for at pårørende også kan få ferie. Pårørende må spørres hva de trenger , som hjelp til planlegging

 Pkt 5 – systemkampen og slitasjen – kan avhjelpes dersom man tar tak i pkt 1 og 2 og får all informasjon synlig og tilgjengelig og også lager digitale løsninger som avhjelper pårørende, ikke påfører dem ekstra arbeid!

Forslag til vedtak

Helse og omsorgskomiteen støtter at de ovennevnte tiltak er ferdigstillet i løpet av 2025, i samsvar med Pårørendestrategiens handlingsperiode.

3. For lang tid før effekt fra statlige planer til kommunal effekt

Det mest utfordrende er at det er et stort gap mellom statlige føringer og den tiden det tar før det skjer endringer i kommunen. Vår siste rapport utført av Menon viser følgende:

• - helse- og omsorgsledere i norske kommuner forteller oss at den kommunale helse- og omsorgstjenesten i varierende grad er kjent med pårørende­veilederen og pårørendestrategien- førende dokumenter for pårørendearbeidet
• - 8 av 10 sier de kjenner dokumentene men 2 av 10 har tatt dem i bruk
• - over en femtedel av de kommunale helse- og omsorgs­tjenestene har heller ikke egne skriftlige retningslinjer og rutiner på plass for involvering av pårørende.

https://www.menon.no/kommunenes-oppfolging-av-parorende-kan-forbedres/

Dette viser det tydelige behovet for kommunal pårørendeplan som følger opp pårørendestrategien og at et ansvar for pårørende plasseres.

Forslag til vedtak:

Helse og omsorgskomiteen støtter at førende dokumenter som Pårørendeveilederen og en kommunal pårørendestrategi/plan skal være utarbeidet i alle kommuner i løpet av 2025.

4. Avsatte midler til pårørendeundersøkelse i 2023

Det er nå gjennomført 3 nasjonale undersøkelser etter Pårørendestrategien kom i 2020 og vi begynner å få et godt bilde av de store utfordringene. Nå må denne kunnskapen konsolideres og tas vare på til nasjonal bruk, til forskning og til data og indikatorer som kan følges over tid. Dette må være tilgjengelig for alle som vil se på dem.

Forslag til vedtak

Midler for 2023 til Pårørendeundersøkelse skal brukes til a starte samling av pårørendedata som kan følges opp og følges med på over tid. Denne jobben skal styrke at planer og strategier får den effekt de skal ha nasjonalt og lokalt og sørge for at vi får samlet relevant kunnskap til nytte for planer og politikk, da vi kan følge konsekvenser og endringer. 

Vi står til tjeneste for spørsmål

Med vennlig hilsen

Anita Vatland, daglig leder                        Anne-Grethe Terjesen, fagsjef

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er positive til den prosessen regjeringen har satt i gang ved å utrede fremtidens luftambulanse, slik det fremgår av statsbudsjettet for 2023.  

Stiftelsen Norsk Luftambulanse ønsker et langsiktig og forutsigbart samarbeid med staten om drift av luftambulansetjenesten. En slik løsning vil bidra til:  

• en tjeneste som blir billigere og mer effektiv over tid
•  forskning, utvikling og innovasjon som er til det beste for pasienten og kostnadseffektivt for det offentlige
• at pasienten får riktig hjelp til riktig tid

De ansatte er den viktigste ressursen i luftambulansetjenesten. Det kreves høy kompetanse for å bli pilot eller redningsmann, og det er viktig at en ny ordning skaper stabilitet og trygghet for lønns- og arbeidsvilkår. Dersom staten ønsker å samarbeide med en ideell aktør om hele luftambulansetjenesten, helikopter og fly, har Stiftelsen Norsk Luftambulanse startet forberedelser slik at vi i fremtiden kan bli en god samarbeidspart også når det gjelder flyambulanse. En slik løsning er mulig, da EU/EØS-retten tillater at staten går til direkte anskaffelse hos en ideell aktør, som ikke har profitt som formål.  

Mer igjen for hver krone 

En ny fremtidig modell for luftambulansetjenesten må ha som forutsetning at staten og helseforetakene har sørge-for-ansvaret, og kontroll med tjenesten. Ved å velge en langsiktig samarbeidsavtale med en ideell aktør vil staten kunne ha mer kontroll med tjenesten enn det man kan gjennom kommersielle anbud.  

En slik avtale gjør at staten kan få innsyn i drift gjennom et prinsipp om åpen bok. Stiftelsen Norsk Luftambulanse mener videre at det er synergier mellom legehelikoptertjenesten og flyambulansetjenesten som kan føre til en mer effektiv drift. 

Oppgradering av materiell vil kunne skje mer planmessig etter behov, og ikke bare gjennom anbudsprosesser. En ny modell for luftambulansetjenesten vil kunne føre til at man benytter materiell lengre, og at nytt materiell fases inn jevnlig etter behov. Dette vil kunne redusere kostnader og redusere risiko som er ved å innføre nytt materiell.  

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er opptatt av at pasienter skal få riktig hjelp til riktig tid. Noe av vår forskning har derfor vært rettet mot tjenesten for å sørge for at den blir brukt på en god måte for de pasientene som trenger den. Dette har vist seg å være kostnadsbesparende for det offentlige.  Hvert år bidrar vi om lag med 250 millioner kroner til å styrke forskning, utvikling og innovasjon innen den avanserte prehospitale akuttmedisinen. Som eier av Norsk Luftambulanse Helikopter vil vi kunne drive aktivt FOU-arbeid i tjenesten, og mange av de gode forbedringstiltakene kommer fra våre ansatte i luftambulansetjenesten.  Vårt bidrag vil føre til at alle deler av tjenesten, medisinsk, flyoperativ og redningsteknisk, ville kunne utvikles og forbedres.

Vårt samarbeid med det offentlige 

Det er viktig å sikre en stabil og forutsigbar luftambulansetjeneste, samtidig som det satses på forskning, utvikling og innovasjon innenfor prehospitale tjenester.   

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har derfor et nært samarbeid med helseforetakene, og avtaler med en rekke helseforetak og universiteter om samarbeid vedrørende forskning og utvikling innenfor prehospitale tjenester. Samarbeidet er bygd på behov fra helseforetakene og økonomisk finansiering fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. 

Forholdet til EØS-retten 

Ekspertutvalget for luftambulansetjenester har i sin rapport redegjort for EØS-retten og adgangen til å tildele oppdraget for den operative delen av luftambulansetjenesten direkte til en ideell leverandør. EU/EØS-retten gir staten et betydelig handlingsrom for bruk av reservasjonsadgangen for ideelle aktører på området for helse- og sosialtjenester. Den siste avgjørelsen fra EU domstolen (C-436/20 Asade) styrker i betydelig grad det offentliges handlingsrom for å samhandle med ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester. Stiftelsen Norsk Luftambulanse ettersender gjerne de juridiske utredningene som ekspertutvalget har lagt til grunn i sitt arbeid, samt nytt notat som tar for seg domsavgjørelser etter at rapporten ble lagt frem. 

For mer informasjon, kontakt: 

Sten Magne Berglund, tlf 907 30 790, sten.magne.berglund@norskluftambulanse.no 

Nasjonalt SRHR-nettverk ønsker:

1. Økte økonomiske rammer for seksuell helse
2. Finansiering til ny strategi for seksuell helse
3. Mer midler til forskning på seksuell helse

1. Økte økonomiske rammer for seksuell helse
Bevilgningen i statsbudsjettets kapittel 762 Primærhelsetjenesten, Post 73 Seksuell helse skal dekke oppfølgingen av Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022) og Handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd – informasjon og tilgjengelighet 2020-2024. Sistnevnte handlingsplan ble inkludert i budsjettposten uten at det ble gjort noen endring i bevilgningen.

Nasjonalt SRHR-nettverk ber om økt bevilgning til Post 73 Seksuell helse i kapittel 762 Primærhelsetjenesten. Tilskuddsordningene knyttet til budsjettposten ble evaluert i 2021 og måloppnåelsen ble vurdert som høy. Vi mener aktørene på feltet i stor grad bidrar til å levere på og oppfylle målene i ovennevnte strategi og handlingsplan, men da er gode økonomiske rammer avgjørende.

2. Finansiering til ny strategi for seksuell helse
Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022) skulle opprinnelig vare ut 2021, men ble forlenget med et år. I forslag til statsbudsjett for 2023 meldes det om at strategien vil bli videreført enda et år og at det tas sikte på å legge fram en ny strategi for seksuell helse i løpet av 2023.

En god prosess med høy grad av involvering blant annet fra sivilt samfunn, brukerorganisasjoner og -grupper er viktig i arbeidet med en ny strategi. I budsjettforslaget er det ikke satt av midler til utarbeidelse av en ny strategi for seksuell helse, et arbeid som er svært viktig for et målrettet og helhetlig arbeid videre. Vi ber om at dette inkluderes i statsbudsjettet for 2023.

3. Mer midler til forskning på seksuell helse
Storbritannia har siden 1990 gjennomført nasjonale seksualvaneundersøkelser hvert tiår. Så langt har om lag 45.000 briter deltatt i NATSAL, National Surveys of Sexual Attitudes and Lifestyles. Ved å bruke samme metodikk og samme spørreskjema over tid er det mulig å se på seksualvaner over tid. NATSAL har bidratt til evidensbasert kunnskap som brukes i folkehelsearbeid, både politisk og praktisk, og har også bidratt inn i videre forskning på feltet.

Nasjonalt SRHR-nettverk mener det trengs mer forskning på seksuell helse i Norge og ber om at det bevilges mer penger til forskning. Et konkret punkt er å innføre NATSAL i Norge.

Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon er landet største fag- og ruspolitiske organisasjon. Vi er en medlemsorganisasjon for virksomheter og organisasjoner og våre medlemmer favner bredt og arbeider innenfor spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og innenfor ideell sektor. En rekke bruker- og pårørendeorganisasjoner er også medlemmer og vi koordinerer et nettverk av disse.

Regjeringen er i tekstdelen tydelig på at psykisk helsevern og rus skal prioriteres i budsjettet for 2023. Ett av tre hovedmål for spesialisthelsetjenesten er å styrke psykisk helsevern og Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling (TSB). Det er vi glad for. Et løft for psykisk helse og rus skriver regjeringen.

Men vi er uenig i at dette forslaget er et løft for rusområdet.

Alvorlig bakteppe
Det ligger et alvorlig bakteppe gjennom blant annet rapporten Rus og menneskerettigheter fra Norges institusjon for menneskerettigheter som kom i september. Det omhandler både hjelpetilbudet, herunder også tilbudet til barn, og et manglende diskrimineringsvern.

Det er noen mindre områder som styrkes og som vi støtter opp under slik som 6 mill ekstra til overdosearbeidet (burde vært mer), 14 mill til prøveprosjekt for medikamentell behandling ved avhengighet av benzo og 10 mill til å styrke og utvikle modeller for samhandling. Men det ser ut til at disse løftene finansieres ved å kutte i tilskuddet til frivillige og ideelle organisasjoner.

Prioriteringen av barn og unge er vi glad for. Herunder også bevillingen på å etablere nye oppsøkende virksomheter.

De siste årene blir psykisk helse og rus ofte omtalt som ett område. For oss som arbeider på de to fagområdene er det noen ganger en utfordring. Det er noen likheter og noen sammenfallende pasienter/brukere, men det er to ulike fagområder.

Vi har tre klare prioriteringer til komiteen:

• Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling må prioriteres med et kvalitetsløft og at man sikrer kapasitet når Fritt behandlingsvalg avvikles. Kap 732 og 734
• Tilskuddene til frivillige og ideelle organisasjoner på psykisk helse- og rusfeltet må opprettholdes på minimum samme nivå som 2022 + lønns- og prisvekst. Kuttet på 40.6 millioner må reverseres av Stortinget. kap 714 og 765
• Kommunale rustjenester må prioriteres og forsterkes. kap 762

Ingen prioritering av TSB
I dette budsjettforslaget styrkes psykisk helse, mens rusfeltet avspises med små satsninger.
Eksempel på det er at 150 millioner til nye døgnplasser gjelder innenfor psykisk helsevern skriver og sier helseministeren. Det gjelder ikke for Tverrfaglig Spesialisert Behandling (TSB).

I 2023 skal godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg avvikles. Da vil det forsvinne en rekke døgnbehandlingsplasser innenfor TSB. Noe løses ved å ta i bruk ledig kapasitet i de offentlige sykehusene eller ideelle med avtale med et RHF. Men vi er bekymret for at kapasiteten innenfor døgnplasser ikke omtales eller styrkes. Situasjonen må følges nøye, konsekvensene vurderes og unngå en økning i ventetider for ruspasienter.

Sykehusene får økt grunnfinansiering og komiteen må poengtere at rusbehandling skal prioriteres.

Myndighetene må sikre et reelt behandlingstilbud til barn og unge med samtidig psykiske lidelser og rusproblemer slik det følger av barnekonvensjonen. Arbeidet går for sent. Barn som oppholder seg på en barnevernsinstitusjon må få et forsvarlig hjelpetilbud.

Uforutsigbart, men kanskje også mer rettferdig?
Regjeringen foreslår at en rekke øremerkede tilskudd avvikles og at midlene innlemmes i de søknadsbaserte ordningene. Mange av våre medlemsvirksomheter og tiltak melder om bekymring ved at deres forutsigbarhet forsvinner og det har vi forståelse for.  På den annen side har vi forståelse for argumentet om likebehandling og at flere måles på aktivitet og resultat. Men når ca 100 øremerkede tilskudd avvikles er det fortsatt noen som videreføres uten at det gis noen særlig begrunnelse for det.

Fagrådet ber komiteen kreve en innretting på utforming av søknadsbaserte tilskuddene som bidrar til økt forutsigbarhet ved endring av søknadsfrister og mulighet for å være et år på forskudd.  

Usikkerheten ved avviklingen av øremerkingen gjøres ikke mindre ved at det er kutt på 40,6 millioner kroner i potten som er til fordeling. Det er mildest talt urovekkende og bidrar ikke i et løft for rus og psykisk helse.

Regjeringen vil redusere tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner på psykisk helse- og rusfeltet med 40,6 millioner. Vi ber komiteen få på plass disse midlene. Kap 714 og 765

Det legges opp til flere støtteordninger. Når en velger å gå vekk fra øremerking virker det noe underlig at ikke flere av ordningene slås sammen. Det vil gi Helsedirektoratet bedre anledning til å vurdere tilskuddene opp mot planlagt aktivitet, oppnådde resultater og opplevd rettferdighet.

Kommunale tjenester
Rådgivende enheter for russaker ble etablert 1.juli og skulle være en viktig del av styrkingen av kommunale rustjenester. Så langt er det ingen ting som tyder på at dette har noe effekt.  Intensjonen om å bli møtt med hjelp fremfor straff støtter Fagrådet.

I innretninga av satsninga på oppsøkende sosialt arbeid bør det komme på plass et nasjonalt koordinerende faglig knutepunkt. Særlig små og mellomstore kommuner trenger en del støtte for å legge til rette for at kvalitet og kontinuitet sikres slik at lokale oppsøkende tjenester reelt fungerer slik man ønsker. Oppsøkende sosialt arbeid er et fag og en metode.

Det er gjort mye for å styrke samhandlingen innenfor vårt felt de siste årene hvor særlig FACT er satset på. FACT står for ”Flexible Assertive Community Treatment” og kan oversettes til fleksibelt, aktivt oppsøkende behandlingsteam i lokalmiljøet. Det arbeidet blir omtalt flere steder. Negativ befolkningsutvikling i flere kommuner og mangel på spesialister i flere regioner krever en satsning på samhandlingsteam.

Samhandlingsteam kan være svaret for ROP pasienter og vi kan også her vise til NIMs rapport og evalueringen av Opptrappingsplanen for rusfeltet som viser at dette er en pasientgruppe som har et mangelfullt tilbud både innenfor helse og bolig. Fagrådet mener en særlig satsning på ROP pasienter bør få større plass og mer ressurser i kap 762.

Det overdoseforebyggende arbeidet må forsterkes ytterligere. Vi er glade for at regjeringen finner 6 millioner kroner og at summen for 2023 er på 18,7 millioner kroner. Med 241 dødsfall i 2021 og flere tidligere år er den satsningen for liten. Fagrådet har tidligere foreslått en dobling fra de 14 millionene som er bevilget i 2022 til 28 mill i 2023 med et mål om videre økning de neste årene. Å redde liv er helsetjenestens viktigste oppgave og det må gjenspeiles i satsningene.

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er interesseorganisasjonen for 41 boligbyggelag. Disse har over 1.186.000 medlemmer og forvalter 594.000 boliger i over 15.300 boligselskap over hele landet. Boligbyggelagene bidro til bygging av cirka 5 000 boliger i 2021. Boligbyggelagene forvalter ca. 6 000 omsorgsboliger.

Gode boliger – avgjørende for at eldre kan bo trygt i egen bolig

Det er ønskelig at eldre kan bo trygt og godt lengst mulig i egen bolig, samtidig som satsing på eldreboliger gir innsparinger på kommunale omsorgsbudsjetter. Mange – men ikke alle - har mulighet til selv å sørge for en egnet eldrebolig – bl.a. eldre som bor i eldre borettslag.

Norge trenger eldreboligpolitikk og boligpolitikk som støtter opp under omsorgspolitikken. NBBL ser svært positivt på regjeringens arbeid med en stortingsmelding om Bo trygt-reformen. Men vi forstår ikke at de få virkemidlene som er kjernen i reformen reduseres sterkt eller fjernes i forslaget til statsbudsjett parallelt med reformarbeidet.

Under følger NBBLs konkrete innspill til en politikk til beste for eldre, og til beste for kommuneøkonomien:

• Innføre en ordning med Trygghetsboliger - bruk av investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger til boliger tilrettelagt for eldre med fellesareal og ekstra service uten heldøgns omsorg

NBBL ber komitéen legge inn midler til igangsetting av én pilot med investeringstilskudd til Trygghetsboliger – inkludert trygghetsborettslag i 2023-budsjett kap. 761, post 63 rehabilitering og post 69 netto tilvekst, og at postene økes med totalt kroner 200 mill.

Pilot med trygghetsboliger i distriktskommuner - foreslått av regjeringen Solberg, og tatt ut av budsjettet av regjeringen Støre, må nå settes i gang. Det er et stort behov for trygghetsboliger i mange flere kommuner enn det som ble lagt inn i piloten av Solberg-regjeringen, så det er viktig at pilotarbeidet startes opp.

Bevilgningene til investeringstilskudd er kuttet med ca. 1 mrd. kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, så NBBL mener og postene må styrkes med 200 mill. kroner for at det skal være rom for forslaget.

• Opprettholde tilskudd til heis

NBBL anmoder Helse- og omsorgskomiteen til å be regjeringen opprettholde ordningen med tilskudd til heis med kr. 50 mill. per år, og vurdere en egen satsing på etter-installering av heis i forbindelse med arbeidet Bo trygt hjemme-reformen.

Regjeringen forslår å avvikle tilskuddsordningen til heis (kap 581 post 79 på KDDs budsjett). Dette tilskuddet er helt avgjørende for etter-installering av heis i eldre blokkbebyggelse. Heis bidrar til at eldre kan bo hjemme lenger. Forskning fra Finland viser at eldre kan bo sju år lenger i boligen med heis.

Kommunene sparer betydelige investeringskostnader til nye omsorgsboliger, og store driftskostnader i omsorgsboliger når heis etter-installeres, og eldre kan bo mye lengre i eget hjem.

Heistilskuddet har i mange år gått til noen av de rimeligste boligene der svært mange beboerne er eldre i lavinntektsgrupper.

Psykisk utviklingshemmede må få mulighet til å eie egen bolig

NBBL ber komitéen anmode Helse- og omsorgsdepartementet om at kommuner kan videretildele investeringstilskuddet (kap. 761, postene 63 og 69) til omsorgsborettslag bygd av private aktører som boligbyggelag, forutsatt en avtale med kommunen om samarbeid.

NBBL mener dette er en ordning spesielt egnet for unge funksjonshemmede og andre grupper med omsorgsbehov, og som kan eie egen bolig, jf. prioritering av denne gruppen i nasjonal boligsosial strategi.

I perioden 1997-2005 ble det i regi av boligbyggelag bygd ca. 6 000 omsorgsboliger – de fleste er omsorgsborettslag. I de senere årene har det vært bortimot umulig for boligbyggelag og andre private å etablere omsorgsboliger i borettslag, selv om det har vært ønskelig at også psykisk utviklingshemmede kan eie egen bolig.

I dag er regelen slik at slike boliger må etableres av kommunene fordi kun kommuner som kan motta investeringstilskuddet. Dette har vist seg å være en lite egnet modell for samarbeid mellom kommuner og private for å etablere omsorgsborettslag.

Omsorgsboliger som eies av beboerne, har bidratt til mange flere omsorgs­­boliger enn det kommunene ellers hadde bygd, jf. Sintef-rapport: «Kartlegging av og erfaringer med omsorgsboliger bygd i regi av boligbyggelag», desember 2014.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær, organisasjon. Organisasjonen arbeider med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Vi har 25 000 medlemmer fordelt på ca 450 helselag og demensforeninger over hele landet.

Vi har spesielt tre saker vi ønsker å ta opp med helse- og omsorgskomiteen i forbindelse med behandling av forslag til statsbudsjett for 2023

• Overgang fra øremerking til søknadsbasert ordning for våre to hjelpelinjer, demenslinjen og hjertelinjen
• Kutt i tilskudd til Felles kommunal journal
• Kutt i investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Kapittel 761 Omsorgstjeneste, post 71 Frivillig arbeid mv. 

I forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslås det at to tilskuddsordninger under kapittel 761, post 71, slås sammen, at alle øremerkede bevilgninger på posten avvikles og at hele tilskuddsordningen på 28 millioner kroner blir søkbar for landsdekkende organisasjoner. Nasjonalforeningen for folkehelsens demenslinje og hjertelinje er to viktige hjelpelinjer som dermed ikke lenger er øremerkede, enkeltstående tilskudd på statsbudsjettet. Som frivillig organisasjon trenger vi stabile og forutsigbare rammer, men opplever at vi må bruke mye tid og ressurser på å søke etter midler til ulike prosjektbaserte tiltak. Våre hjelpelinjer er ikke kortvarige prosjekter, men inngår i organisasjonens drift. Vi har ansatte spesialsykepleiere som driver et varig og viktig tilbud til pasienter og pårørende som trenger svar på spørsmål, eller noen å prate med om bekymring rundt egen eller pårørendes situasjon. En person som får en demensdiagnose får i realiteten beskjed om at de har en dødelig sykdom uten noen kur, og i tillegg blir de gjerne sendt hjem uten noen form for plan om videre oppfølging. Da er demenslinjen livsviktig. Demenslinjen bemannes av erfarne spesialsykepleiere med demens som fagfelt, som gir råd om veien videre, og svarer på alle spørsmål både personen med demens og de pårørende har. Demenslinjen og hjertelinjen er viktige tilbud som avlaster det offentlige helsevesenet, og vi er bekymret for konsekvensen for sårbare brukere dersom disse hjelpelinjene må basere seg på uforutsigbare, konkurransebaserte søknadsordninger.

• Nasjonalforeningen for folkehelsen ber derfor om at demenslinjen og hjertelinjen fortsatt skal få øremerkede tilskudd over statsbudsjettet

Kap. 7001 Post 73 tilskudd til E-helse i kommunal sektor

Regjeringen foreslår å kutte 91,4 mill. kroner til Felles kommunal journal. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener det er helt uforståelig at regjeringen stanser dette arbeidet med å utvikle infrastruktur for samhandling og bruk av velferdsteknologi i kommunale helse- og omsorgstjenester. Samarbeidsprosjektet mellom KS, staten, kommunene og med medvirkning fra brukerorganisasjoner stanses uten andre alternativer enn at hver kommune blir overlatt til å finne sine egne løsninger. Ressurskrisen vi møter med mange flere eldre som vil trenge pleie og omsorg, er dette svært alvorlig både for pasienter, helsepersonell og kommuner. Det haster mer enn noen gang å få etablert felles kommunal journal som gjør det mulig å samhandle effektivt for gode tjenester til pasienter og brukere.

En viktig del av arbeidet med felles kommunal journal er å etablere plattformer for samarbeid om anskaffelser og implementering av ny velferdsteknologi. Med Felles kommunal journal vil vi kunne sikre et likeverdig tilbud over hele landet. Pandemien lærte oss hvor viktig det var med infrastruktur for digital

samhandling. Krisen utløste digitalisering i ekspressfart på noen områder. Med felles kommunal journal kan vi skape en felles plattform for hurtig tilpasning til behov i normaltid og krise.

• Nasjonalforeningen for folkehelsen ber derfor om at finansieringen av felles kommunal journal opprettholdes

Kapittel 761 Omsorgstjeneste, post 63 Investeringstilskudd – rehabilitering, Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Antallet sykehjemsplasser har stått på stedet hvil de siste tjue årene. Til nå har det ikke vært behov for en større utbygging av kapasiteten, fordi det var lave fødselstall i mellomkrigsårene og til etterkrigstiden, slik at vil til nå har hatt et platå i antall eldre. I stedet har det vært en bedring i kvaliteten, for eksempel i form av flere enerom. Nå begynner imidlertid etterkrigskullene å gå av med pensjon. Nylig bikket vi 1 million pensjonister i Norge, økningen har vært størst blant de yngste pensjonistene. Mange av disse vil ha behov for sykehjemsplasser i løpet av overskuelig fremtid.

I statsbudsjettet for 2023 foreslås det å ikke prioritere ordningen med egne stimuleringsmidler til formålet. Nasjonalforeningen for folkehelsen er bekymret for konsekvensene av dette. I dag er det over 100 000 personer med demens i Norge. Dette er forventet nær doblet innen 2040.  Rundt 84 prosent av dem som har langtidsplass i sykehjem i dag, har demens. De fleste sykehjem er i praksis demenshjem. Det er en politisk målsetning at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, men for personer med demens er det ikke et alternativ å bli boende hjemme til livets slutt, fordi omsorgsbehovet blir så omfattende. Dette er en pasientgruppe med stort hjepebehov. I perioden før sykehjemsinnleggelse mottar denne gruppa hele 160 timer bistand fra pårørende, i tillegg til hjelpen de får fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Tidligere i sykdomsforløpet er gjennomsnittet til sammenlikning 60-85 timer pårørendebistand. Det er derfor behov for oppskalering av sykehjemskapasiteten, ikke minst av hensynet til pårørendes situasjon. De bidrar med like mange timer innsats som det offentlige.

Ansvaret for å gi god nok pleie til mennesker som trenger døgnkontinuerlig hjelp og pleie er et offentlig ansvar og kan bare tas av helsepersonell. Pårørende sliter seg ut, og blir ofte selv syke som resultat. Å la demenssyke bo hjemme gjennom hele sykdomsforløpet er uholdbart, og vil føre til uverdige situasjoner både for den syke og pårørende.

• Nasjonalforeningen for folkehelsen ber derfor om at investeringstilskuddet videreføres uten reduksjon.

Andre saker

I tillegg til det som er nevnt over ønsker Nasjonalforeningen for folkehelsen å oppfordre Helse- og omsorgskomiteen om å ta en prat med Utdannings- og forskningskomiteen for å sørge for at arbeidet med å innføre gratis skolemat for alle landets skoleelever og daglig fysisk aktivitet i skolen kommer i gang. Her finnes det allerede et bredt kunnskapsgrunnlag, og det skal være mulig å starte en gradvis utrulling allerede i 2023. Med nasjonale føringer på plass, kan kommunene få frihet til å tilpasse ordningene slik det passer best i den enkelte kommune. Vi vil også oppfordre Helse- og omsorgskomiteen til sammen med Finanskomiteen å jobbe for at det settes ned et offentlig og partsuavhengig utvalg som skal utrede hvordan vi kan innføre sunn skatteveksling i Norge, slik at usunne produkter blir dyrere og sunne produkter blir billigere. Til slutt vil vi minne om at Nasjonalforeningen for folkehelsen er den eneste pasient- og brukerorganisasjonen for personer med demens og deres pårørende, og at vi fortsatt ikke mottar driftsstøtte . Saken ligger hos Arbeids- og sosialkomiteen, men vi vil oppfordre Helse- og omsorgskomiteen om å løfte denne saken i sine samtaler med komiteen.

Høringsinnspill fra MS-forbundet i Norge

MS-forbundet ber Helse- og omsorgskomiteen:

1. Kreve at stamcellebehandling blir innført som behandlingsmetode for norske ms-pasienter.
2. Sørge for til at de frivillige brukerorganisasjonene innenfor hjernehelseområdet får støtte til sitt informasjon- råd og veiledningsarbeid
3. Sørge for at rehabiliteringstilbudet til ms-pasienter og pårørende dimensjoneres etter behovet
4. Sørge for øremerket driftsramme til Hjernerådet for å sikre organisasjonens drift

MS-forbundet ber komiteen om bevilgninger til:

Organisering og drift av stamcellebehandling på norske sykehus for å møte behovet til personer med ms som vil ha behov og nytte av stamcellebehandling, kapittel 732 Regionale helseforetak

MS-forbundet mener at samlet kunnskap om stamcellebehandling for ms er så godt dokumentert at det ikke lenger er grunn for å vente med å organisere et faglig sterkt tilbud, slik at pasienter som vil ha nytte av behandlingen, kan få denne ved norske sykehus. Vitenskapelige studier og klinisk erfaring viser at stamcellebehandling er en trygg og effektiv behandlingsform som for den riktige pasient, vil ha stor verdi og nytte. Erfaringene fra påbegynt studie i Bergen (RAM-MS) er så positive at det må anses forsvarlig å etablere et langsiktig behandlingstilbud i Norge. Fortsatt reiser flere titalls personer til utlandet hvert år for å få behandling, finansiert av egne midler.

MS-forbundet ber komiteen peke på at stamcellebehandling må etableres ved norske sykehus.

Informasjons-råd og veiledningsarbeidet til de frivillige helseorganisasjonene på hjernehelsefeltet. Finansiering av helsefrivillighet og organisasjoner, kapittel 761, post 79

Hvert år rammes 5-600 personer med ms. MS-forbundet bidrar sammen med fagmiljøene til å møte disse personene blir møtt med viktig informasjon – råd og veiledning. Dette har stor verdi for egen mestring, og supplerer tilbudene i helsetjenestene. Som en del av målene i «hjernehelsestrategien» har brukerorganisasjonene kunne søke om midler for å drive informasjonsarbeidet. Denne posten forsvinner nå inn i posten «frivillig arbeid m.m». MS-forbundet er redd for at konkurransen om midler kan føre til at informasjonsarbeidet til brukerorganisasjonene på hjernehelsefeltet vil svekkes av at midlene ikke øremerkes hjernehelsefeltet, der behovene anses å være særdeles store, blant brukere med alvorlige tilstander man skal leve med i mange år.

MS-forbundet ber komiteen sikre viktig informasjon- råd og veiledningstilbud for brukerorganisasjonen på hjernehelsefeltet.

Rehabiliteringstilbudet til personer med ms og deres pårørende, kapittel 732

13 000 personer med ms opplever sykdom under utvikling som i stor grad reduserer egen funksjonsevne og bidrar. Mange med MS faller tidlig ut fra arbeidsliv pga fatigue, kognitive endringer og/eller funksjonsnedsettelse. Alle skal leve lange liv med en kronisk diagnose man gradvis kan oppleve forverring av. Hjelp til å mestre sin egen situasjon og de utfordringer som kommer er helt avgjørende for personer med ms. Det må derfor være kapasitet i både spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten for å møte behovene. Mange med MS må vente lenge på å få tilgang til spesialisert rehabilitering ved MS-Senteret i Hakadal, og andre rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten. I kommunehelsetjenesten får for få tilgang til god kompetanse fra ulike helsepersonellgrupper som kan bidra til egen mestring.

MS-forbundet ber komiteen sørge for at rehabiliteringstilbudet til personer med MS styrkes.

Hjernerådets driftsmidler

Hjernerådets unike sammenslutning av fag- og forskningsmiljøer/institusjoner og interesseorganisasjoner innenfor hjernehelseområdet vanskeliggjør mulighetene for Hjernerådet til å søke offentlige tilskuddsordninger. Hjernerådet har av denne grunn hatt egen øremerket driftsstøtte over statsbudsjettet. I partnerskapet for «hjernehelsestrategien» bidrar Hjernerådet til å styrke et prioritert helseområde i samfunnet. Regjeringens forslag om å konkurranseutsette driftsstøtten til Hjernerådet vil true Hjernerådets eksistensgrunnlag. Det vises til skriftlig innspill fra Hjernerådet.

MS-forbundet ber komiteen sikre øremerkede midler til drift av Hjernerådet.

 Kontaktinformasjon: Magne Wang Fredriksen, generalsekretær, magne@ms.no

Hematologialliansen ønsker å takke for muligheten til å komme med innspill til Helse- og omsorgskomiteens arbeid knyttet til Statsbudsjettet for 2023.

Hematologialliansen vil understreke viktigheten av å sikre bedre og mer kostnadseffektive løsninger som møter helsevesenets behov. For å få til dette mener vi det er behov for å:

1. Sikre et vurderingssystem og metodikk som gir rask tilgang til den nyeste og mest innovative behandlingen.
2. Øke innovasjon i offentlige anskaffelser gjennom å ta i bruk nye betalingsløsninger.

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det foreslått å gi de regionale helseforetakene 104,7 millioner kroner i tilskudd innenfor persontilpasset medisin. Det argumenteres med at tilskuddet er et viktig bidrag for innføringen av persontilpasset medisin i spesialisthelsetjenesten. 

En sentral utfordring ved behandling av blodsykdommer, som ofte er persontilpasset medisin, er at Beslutningsforum i stadig mindre grad gir tilgang til de nyeste og mest innovative legemidlene. En viktig årsak er at nye legemidler ofte har en type studiedata som myndighetenes tradisjonelle vurderingsmetodikk ikke håndterer. Resultatet blir at myndighetene ikke ser det analysegrunnlaget de er vant til, og dermed dessverre ser bort fra helsegevinsten.   

Bedre og mer kostnadseffektive legemidler, som møter helsevesenets behov, vil bidra til en mer bærekraftig helsetjeneste. Når myndighetene skal vurdere om legemidler er kostnadseffektive, så behøves det helsedata.  Dette kan hentes fra kliniske studier og registre. Derfor er det viktig at samfunnet kan gjennomføre flere kliniske studier i Norge, og at det sikres at dette kommer pasientene til gode. Forslaget fra regjeringen er et steg i riktig retning, men det forutsetter også at det benyttes på riktig måte til riktig tid. Dette innebærer fortsatt fokus på kliniske studier og tilgang til registre i tråd med politiske føringer.

Regjeringen Solberg la i januar 2021 fram den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier for perioden 2021-2025. Der ble det lagt til grunn at kliniske studier er det viktigste virkemidlet vi har for å få sikker kunnskap om hvor trygg og effektivt en behandling eller et tiltak er. 

Handlingsplanen ble først signalisert i Helsenæringsmeldingen som kom i 2019. Her ble kliniske studier beskrevet som et viktig ledd i det som er beskrevet som økosystemet for helseinnovasjon. Økosystemet beskriver de fasene som inngår i utviklingen, vurderingen og implementeringen av nye helseteknologier, og pekte på hvordan disse fasene må sees i sammenheng. Dette fordi et velfungerende økosystem vil sikre økt innovasjon, mangfold, kvalitet og valgfrihet i tjenestetilbudet. 

Et velfungerende økosystem vil også sikre at ny teknologi med dokumentert nytte tas i bruk hurtig. Bedre og mer kostnadseffektive løsninger, som møter helsevesenets behov, vil bidra til en mer bærekraftig helsetjeneste. En grunnpilar i dette økosystemet er innsamling av helsedata, gjennom for eksempel kliniske studier. Videre innefatter økosystemtenkningen tilgang for pasientene gjennom offentlige innkjøp og Nye Metoder. En utfordring i dag er sen tilgang, og for å løse dette kreves det innovasjon i offentlige anskaffelser.

I dag er det en vedvarende utfordring at klinikere ikke får tilgang på det som internasjonalt regnes som standardbehandling. Norge har per i dag ikke betalingsløsninger som legger til rette for de nyeste og beste kombinasjonene. Pasienter som behandles for benmargskreft mottar ofte behandling hvor det kombineres en rekke ulike medikamenter. 

Det mangler altså gode betalingsløsninger og vilje til å gjennomføre disse. Det er derfor helt nødvendig med nye betalingsløsninger i fremtiden. Implementering av kombinasjonsbehandling er et eksempel på hvorfor slike nye løsninger er nødvendig.

Hematologialliansen arbeider for å bedre vilkårene for hematologiske sykdommer gjennom å sette fokus på aktuelle problemstillinger, og hvordan vi kan løse disse. Målet for Hematologialliansen er at norske pasienter skal få en rask tilgang på innovativ, effektiv og virksom behandling som er tilpasset den enkeltes behov. Alliansen består i dag av de fem biofarmasøytiske selskapene; Amgen, Astra Zeneca, BMS, Janssen og Sanofi.

Endometrioseforeningens innspill statsbudsjettet 2023 
Endometrioseforeningen er takknemlige for at vi får muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023. Endometrioseforeningen er en landsomfattende pasientorganisasjon som jobber for at alle med endometriose og adenomyose skal få god og likeverdig helsehjelp. Vi favner om en pasientgruppe på over 500 000 jenter, kvinner, transpersoner og ikke-binære. Med dagens helsetilbud tar det i gjennomsnitt 7 år å få stilt diagnosen endometriose. Dette medfører store samfunnsøkonomiske kostnader og sosiale ulikheter.

 
Endometrioseforeningen ber om en reell økonomisk satsning på endometriose og adenomyose.
Endometriose- og adenomyoseproblematikken rammer bredt og påvirker mange av kapitlene i statsbudsjettet. Derfor velger vi å ikke referere til spesifikke kapitler i vårt høringsinnspill. I statsbudsjettet kommer det ikke frem noen tydelig økonomisk satsning på endometriose og adenomyose. Endometrioseforeningen ber om at det øremerkes midler til:  

• - Nasjonale retningslinjer for å sikrestille at pasientgruppa blir ivaretatt i alle ledd i helsetjenesten.
• - Nasjonal kompetansetjeneste for å utjevne nasjonale forskjeller i diagnose- og behandlingsforløpet til pasientgruppen.
• - Delvis sentralisering av behandlingstilbudet for de mest avanserte tilfellene av endometriose og adenomyose.
• - Å sikre at Helsedirektoratets krav om maksimal ventetid for rett til nødvendig helsehjelp oppfylles.

I statsbudsjettet kommer det tydelig frem at regjeringens hovedmål er å: «videreutvikle og styrke vår felles helsetjeneste og motvirke sosiale og økonomiske helseforskjeller. Vi skal skape et helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en helsetjeneste som gir god hjelp, behandling og omsorg til befolkningen i hele landet.»  I dag er vi langt unna å nå dette målet, og målet vil heller ikke oppnås med mindre det nå kommer en reell øremerket økonomisk satsning på endometriose- og adenomyosefeltet.

Med vennlig hilsen  

Endometrioseforeningen   
 

Bibliotekarforbundet er et profesjonsfagforbund for fagutdannede bibliotekarer, vi har rundt 1700 medlemmer og organiserer bibliotekarer i både kommunal, statlig og privat sektor og bibliotekarstudenter.

Bibliotekarforbundet vil først takke komiteen for anledningen til å delta i budsjetthøringen. Vi har konkrete innspill til kap. 745 Folkehelseinstituttet og kap. 714 Folkehelse

Kap. 745 Folkehelseinstituttet
Tema: Helsebiblioteket

Forslag:

• Midler til Helsebiblioteket blir egen post på Statsbudsjettet
• Helsebiblioteket fullfinansierer over statsbudsjettet

Primært:

• Bevilgingen økes med minst 40 millioner fra dagens nivå. Den økte bevilgningen skal gå til å øke tilgangen, samt til formidling av tjenesten ut til kommunene

Sekundært:

• Bevilgingen økes med minst 15 millioner fra dagens nivå. Den økte bevilgningen skal gå til å øke tilgangen, samt til formidling av tjenesten ut til kommunene

Bakgrunn og begrunnelse:

Helsebiblioteket.no gir gratis tilgang til sentrale kunnskapsressurser for helsepersonell og studenter i hele landet, og i alle deler av helsetjenesten. Tilbudet har bestått av kunnskapsbaserte oppslagsverk, retningslinjer, oppsummert kunnskap og tilgang til innholdet i flere tusen tidsskrifter. Helsepersonell fra kommune- til spesialisthelsetjenesten er helt avhengig av tilgangen til den nyeste medisinske forskningen som Helsebiblioteket gir for å kunne sikre kunnskapsbaserte helsetjenester.

Vi skal ha en sammenhengende behandlingskjede, og det kreves mer spesialisert kunnskap hos ansatte i kommunehelsetjenestene. I et distriktsperspektiv er Helsebiblioteket særlig viktig da tjenesten bidrar til likhet og til desentralisering ved å sikre god tilgang til kunnskapsressurser. Likeverdig behandling i distrikt og by henger sammen med likeverdig tilgang til kunnskapsbaserte anbefalinger og til forskningsresultater. I tillegg er mye av innholdet tilgjengelig for hele befolkningen som på egenhånd kan innhente oppdatert og troverdig helseinformasjon. Felleslisenser gir også besparelser av kostnader for hele helsesektoren i form av rabatter og enklere administrasjon.

Årlige prisøkninger og betydelige valutasvingninger samt kutt i overføringer til Folkehelseinstituttet, har de siste årene medført betydelige kutt og situasjonen fremstår som kritisk. I 2020 ville det ifølge beregninger fra FHI krevd en årlig bevilgning på i overkant av 15 millioner kroner for å videreføre tilbudet på et fullverdig nivå. Her vil nok prisen være noe høyere nå. En videreutvikling av tjenesten vil koste enda mer. Videre er det viktig at Helsebiblioteket sikres rom for å kunne drive opplæring og formidling av tjenesten både opp mot helsepersonell, men også folkebibliotekene.

En økning av bevilgningen er nå helt nødvendig, og det er en lav pris å betale for et tilbud som vil lønne seg økonomisk, og som bidrar til å sikre kunnskapsbasert praksis og like muligheter i Helse-Norge.

Kap. 714 Folkehelse

Forslag:

• Inkludere bibliotekene i arbeidet med psykisk helse og trivsel for de sårbare gruppene i samfunnet.
• Styrke biblioteket som en aktør for å levere kvalitetssikret og kunnskapsbasert informasjon i et folkehelseperspektiv ute i kommunene

Bakgrunn og begrunnelse:

Bibliotekene har en unik posisjon som et lavterskeltilbud som er åpent for alle, uten kjøpepress. Det er en institusjon der man kan være og oppholde seg, bli underholdt og oppdatere seg, møte andre mennesker og sosialisere seg. Særlig viktig er bibliotekene for sårbare grupper som barn og eldre.

Bibliotekarforbundet mener det er essensielt for å ivareta de sårbare gruppene at bibliotekarene har kapasitet til å prioritere tiltak rettet mot barn og eldre.

DIFIs innbyggerundersøkelser viser at biblioteket er det offentlige tilbudet som skårer høyest på tillit. I et informasjonssamfunn der mange viser mistillit til informasjon, er det bruk for en aktør som har tillit hos innbyggerne til å levere kvalitetssikret og kunnskapsbasert informasjon. Uten kunnskap kan ikke innbyggerne ta kvalifiserte valg som påvirker blant annet kosthold og livsstilssykdommer.

På vegne av Bibliotekarforbundet

Veronicha Angell Bergli,
forbundsleder

Høringssvar i forbindelse med Statsbudsjettet 2023

-kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen

Det er altså nå forslag om å kutte øremerkede midler til den ideelle organisasjonen No Limitation (NL). Vi er dessverre under kategorien ideelle organisasjoner, og har av denne grunn mistet mulighet til å få tilskudd over statsbudsjettet.

Hvorfor bør No Limitation får øremerkede midler?

No Limitation har over tid, og i nært samarbeid med både spesialisthelsetjenesten og kommuner, utviklet hjelp til personer med komplekse utfordringer knyttet til rus, psykiatri, kriminalitet eller en kombinasjon av disse. Disse brukergruppene har behover som ikke alltid passer inn det ene eller det andre stedet. No Limitation setter brukeren i sentrum, er tilgjengelig både på dag- og kveldstid og arbeider målrettet med trening, arbeid, terapi og nettverk. Vi arbeider på tvers av etablerte tjenester, fanger opp alt det som faller innimellom, samtidig som vi bygger opp om det etablerte. Resultatene vi oppnår er gode og vi er nær med å kunne få ferdigstilt en modell som kan gjenbrukes andre steder i landet. 

NL tenker helhetlig og baserer oss på stor grad av brukermedvirkning og frivillighet. Det er viktig for oss å ha et godt tilbud når det er krevende for andre offentlige tjenester å levere. Dette er typisk etter at offentlige kontorer stenger, ved drop out eller kritiske overganger. Med kritiske overganger mener vi:

• Når noen mister sin plass i døgnbehandling trenger de kjapt hus, møbler og utstyr.
• Fra døgnbehandling til egen bolig.
• Fra ettervern og ut i jobb
• Ekstra tilrettelagt meningsfulle aktiviteter når man har ekstra dårlige perioder og fungerer dårlig både kognitivt og mentalt.

Lavterskeltilbud for mennesker i særlig sårbare situasjoner eller i akutte krisesituasjoner

• Når samvær med barn skal trygges.
• Før og etter soning
• Kartlegge behov og kontakte nødvendige instanser: Voldsoffer til advokat/politi, deltaker til ruskonsulent/nav/lege mm

Hvem er våre brukere:

Våre brukere er:

• Mennesker med utfordringer i forhold til rus- og psykiatri
• Mennesker før og etter soning
• Personer som har vært utsatt for ulike former for vold, mishandling i nære relasjoner.
• Sårbare grupper som sliter med ensomhet
• Ungdommer som står i fare for drop-out og rus.
• Foreldre som er fratatt barn av barnevern
• Pårørende til overnevnte grupper.

Tilbud:

Vårt tilbud er:

• Ettervern: etter døgnbehandling innen rus-, psykiatri,- og kriminalomsorg. Oppfølging i grupper.
• Oppfølging en til en; alvorlig psykisk syke, ikke samtykke kompetente.
• Aktivitetstilbud: tur i naturen, spinning, kajakk, sykling ute/inne, styrke, sirkel, padel tennis kommer,
• «Trening som behandling»; for mennesker som er i døgnbehandling i rusomsorg for institusjoner.
• Arbeidstrening på to gårder, samt skogs- og trearbeid
• Pårørende som trenger samtaler, «trening som behandling» - for å få ut frustrasjon.
• Vi bistår med juridisk veiledning fra advokat og hjelp til våre deltakere når vi ser at det er behov for dette for at de skal komme seg videre. Typiske saksområder vil være gjeldsordning, saker som omhandler barn, bistand til deltakere som har vært utsatt for vold i nære relasjoner, voldtekt, saker om tapt barndom og voldsoffererstatning.

Resultater:

• Totalt er over 80% av våre medarbeidere fremdeles i jobb/skole 5 år etter endt program. I 2022 er det 6 personer som har kommet ut i arbeid/skole.
• Vi har daglig oppfølging av 15-20 personer. Ca. 10 av disse inngår i et medarbeidprogram hvor vi arbeider strukturert og intensivt over tid (kombinasjon av terapi, trening og arbeid). Utover dette har vi til enhver tid ca. 30 personer knyttet til oss i ulike aktivitetsprogram. Dette kan eksempelvis være tidligere deltakere.
• Vi har hatt to «rus-sprekker» i 2022, men ingen lever i rus og det har heller ikke vært reinnleggelser til rusbehandling.
  
• Vi har driftet et frivillig flyktningmottak med 70 flyktninger fra Ukraina. Dette har vært en sentral del av arbeidstreningen i 2022. Seniorleder i Sana uttalte; jeg ble blåst av banen over hva de har klart å gjennomføre. Meget profesjonelt arbeid. Bare dette sparte staten for over 16 millioner.
• Vi bistår med juridisk hjelp til våre deltakere som har medført å få i gang prosess mtp gjeldsordning. Det er et "virr varr" av lover og regler, hvor selv Nav ikke alltid vet hva som gjelder. Før jurist kom inn hadde deltakere jobbet i flere år uten å få riktig hjelp av nav. Juridisk hjelp gis også til de som har barn, opplevd vold i nære relasjoner, overgrep har blitt avdekket.
• Det har blitt gitt husrom før og etter soning.
• Samarbeid med Narko domstol og samarbeid med Advokatfirma Elden i Stavanger.
• Oppfølging og hjelp når personer har blitt skrevet ut av døgn behandling: skaffe leilighet, møbler, inventar. Fokus på å skape hjem man trives i.
• Det er mye ad hoc oppfølging i alt av kritiske overganger.
• Gir sårbare foreldre mulighet å ta med sine barn på trygge aktiviteter i våre fasiliteter: sammen med dyr, turer, parker, bading mm.

Vi trenger 3 år med forutsigbarhet + 2 år med redusert støtte – så skal vi klare oss selv.

Vi er på god vei mot å kunne vise til en helhetlig tjeneste som kan stå på egne bein økonomisk. All støtte frem til nå har vært avgjørende for å kunne pilotere innovative og komplekse tjenester i et uoversiktelig landskap. Vi trenger forutsigbare øremerkede midler for å kunne sluttføre arbeidet med å utvikle og tilby tjenester i samarbeid med kommuner og spesialisthelsetjeneste. 

Vi er i gang med å:

• utvikle tilbud hvor vi kan være et samværssted hvor det legges til rette for samvær med tilsyn mellom barn og deres foreldre som av ulike grunner ikke bor sammen. Dette vil være når det er bestemt beskyttet tilsyn etter barneloven, ved samvær mellom foreldre og barn som er under offentlig omsorg, eller hvor foreldre selv ønsker samvær i trygge og barnevennlige omgivelser.
•  utvikle tettere samarbeid med flere aktører, slik at tilbudet på arbeidstrening vil styrkes. Her ser vi på å utvide produksjon av ved og treshingel. Vi har samarbeid med Helen & Hard samt Woodnest i Odda.
• tilbudet for fysisk aktivitet og «trening som behandling» skal kunne tilrettelegges for mange flere grupper. Dette er aktiviteter som foregår ute i naturen, og treninger innendørs.

Vi ønsker å:

• Vi ønsker å tilby flere kommuner et godt tilbud som de kan ha nytte av. Arbeid, trening, sosialt samvær til deres brukere. På den måte gjør vi hverandre gode. Vi gjør det vi er dyktige på, og kommuner er fantastisk dyktige på sine områder. Gjør vi hverandre gode, blir og resultatet fantastisk mye bedre – og vi kan hjelpe flere mennesker, og få flere ut i et ordinært lønnet arbeid eller oppnå bedre livskvalitet.
• få forutsigbarhet for våre ansatte, deltakere og samarbeidspartnere slik at vi kan komme i mål med samarbeidsprosjektet. For hvert år frem til nå har vi ikke visst om prosjektet vil kunne videreføres påfølgende år. Det skaper utrygghet.

Hvorfor har vi ikke klart å stå på egne bein til nå?

• Vi kan ikke lage fremdriftsplan for lengre enn 1 år.
• Samarbeidspartnere sier det er for usikkert å lage langsiktige planer med oss.
• Vi har fått beskjed i slutten av desember at vi får støtte neste år. Vi har da måtte bruke masse tid på å sikre deltakerne for eventualiteter.
• Det har og vært mer kostbart. Kortsiktige avtaler er dyrere enn langsiktige.

Samarbeidspartnere:

Våre samarbeispartnere er:

• Kommuner (Time Kommune, Strand Kommune, Sandnes Kommune, Hå Kommune)
• Helse Stavanger HF (Veksthuset Rogaland, Gauselskogen rehab, Ruspoliklinikk Sandnes)
• Rogaland Friomsorg
• Bedrifter (arkitektkontoret Helen&Hard, Woodnest, Relevant, Robust trening og fysioterapi)
• Gårdbrukere (Olav Aarsland og Bjørn Lende)
• Stiftelser (Sparebankstiftinga Jæren - Time og Hå og SR Næringsstiftelse)
• FoU midler fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Rogaland Fylkeskommune
• Juridisk (Advokatkontoret Elden)

For å videreutvikle helse- og omsorgstjenestene, er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Helseforskning har en sentral og avgjørende rolle for å sikre et kvalitativt godt, effektivt, rettferdig og treffsikkert helsetilbud. Regjeringen legger opp til en svak vekst i Helse- og omsorgsdepartementets FoU-bevilgning. Det er bra at helseforskning gis prioritet i et ellers stramt budsjett, der det beklageligvis er en realnedgang i de totale forskningsbevilgningene.

FHI og folkehelseberedskap

Koronapandemien har med all tydelighet vist betydningen av Folkehelseinstituttets virksomhet. I lys av dette er det urovekkende at det nå foreslås kraftige kutt i bevilgningen til FHI. I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås en reduksjon på rundt 300 millioner kroner i 2023 sammenlignet med 2022. Dette kommer i tillegg til en reduksjon på ca 100 millioner i revidert nasjonalbudsjett i mai 2022. Med det foreslåtte kuttet står FHI overfor en dramatisk nedbemanning. Det innebærer en svekkelse av vilkårene for forskning og nedbygging av viktige kompetansemiljøer, noe som gir negative ringvirkninger både for beredskapen og annet forebyggende folkehelsearbeid.

FHI ble systematisk nedbygget de siste årene før pandemien. Det innebar et kompetanseunderskudd og store utfordringer med å rekruttere nok fagfolk da pandemien kom. Det er både uklokt og urovekkende at en slik uheldig nedbygging av et viktig kompetansemiljø nå gjentas.  Vi står i fare for å miste kunnskap og systemer som er utviklet gjennom pandemien, og som vil gjøre landet bedre rustet når neste krise/pandemi kommer. Samtidig risikerer vi at det kunnskapspotensialet som ligger i forskning på konsekvenser av pandemien og konsekvenser av tiltakene som ble gjennomført, ikke blir utnyttet.

Håndteringen av koronapandemien er ikke over. Pandemioppgavene skal videreføres i tråd med regjeringens strategi og handlingsplan for håndtering av covid-19, men uten at det følger finansiering med oppgavene.  Det ligger i budsjettforslaget heller ikke inne bevilgning til forpliktelser Norge har gjennom en EU-forordning knyttet til forvaltning av koronasertifikatet.

Det er naturlig at de store ekstrabevilgningene i forbindelse med pandemien ikke videreføres i sin helhet, og FHI har vært forberedt på redusert aktivitet og nedbemanning. Men den budsjettreduksjonen regjeringen ber om allerede i 2023, på 300 millioner innenfor ett budsjettår, er uforsvarlig. Nedbemanningsprosesser tar tid, og det blir vanskelig å få tilstrekkelig virkning av nedbemanning allerede i 2023, uten også å kutte i ytterligere oppgaver med fare for en enda større nedbemanning. Samtidig har FHI et betydelig etterslep etter pandemien fordi både personer og penger ble omdisponert til krisehåndteringen.

Forskerforbundet ber komiteen redusere kuttet til FHI. Tilbaketrekking av de ekstra midlene til å håndtere koronapandemien må tas over flere budsjettår. FHI må sikres rammebetingelser slik at  beredskapsfunksjonen og forskningsaktiviteten kan ivaretas, og at uforsvarlig nedbemanning ikke blir nødvendig.

Tiltak mot midlertidighet

Forskning er en av fire hovedoppgaver i sykehusene. Forskningen ved helseforetakene skal både sikre god og riktig diagnostikk og pasientbehandling og sikre at helsetjenestene er oppdaterte innen den medisinske utviklingen. Forskning er en lovpålagt, løpende oppgave av varig karakter som er pålagt helseforetakene å utføre. Til tross for dette er en urovekkende høy andel av forskerne i helseforetakene midlertidig ansatte, med begrunnelse i at arbeidet er av midlertidig karakter. Oppdaterte tall viser at rundt halvparten av forskerpersonalet (doktorgradsstipendiatene fratrukket) ved Oslo Universitetssykehus er midlertidig ansatt. Det er langt over gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig, og er dårlig utnytting av ressurser og kompetansen, både for virksomheten og den enkelte forsker.

Forskerforbundet har merket seg at regjeringen i Hurdals-plattformen understreker at hele og faste stillinger skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet. De er eksplisitte på at de vil stramme inn regelverket for bruk av midlertidige stillinger ved universitetene og høyskolene. En tilsvarende innstramming for å få ned bruken av midlertidige ansettelser blant forskerpersonalet ved helseforetakene er påkrevd.

Flere kliniske ernæringsfysiologer i kommunehelsetjenesten

Forskerforbundet støtter videreføringen av det treårige modellutviklingsprogrammet Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten, men mener tilskuddet på 5 millioner er alt for lavt for å lykkes med formålet om å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i omsorgstjenesten. Grupper med høy risiko for, og forekomst av, ernæringsrelaterte helseutfordringer må fanges opp, og ernæringsutfordringer må forebygges og behandles også i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i helsestasjon og hos fastlege. Kliniske ernæringsfysiologer vil være en helt sentral del av det tverrfaglige arbeidet med å forebygge og behandle ernæringsutfordringer hos disse sårbare gruppene.

Forskerforbundets krav:

• Reduksjonen av de ekstrabevilgningene FHI fikk som følge av pandemien, må tas over flere budsjettår. FHI må sikres rammebetingelser slik at beredskapsfunksjonen og forskningsaktiviteten kan ivaretas, og at uforsvarlig nedbemanning ikke blir nødvendig.
• En innstramming i bruken av midlertidige ansettelser blant forskerpersonalet ved helseforetakene er påkrevd. Helseforetakene må på samme måte som universitetene og høyskolene, legge inn andel midlertidig ansatte i forskningsrelaterte stillinger som egen styringsparameter. Dette vil bidra til økt bevissthet om temaet og kunne bidra til økt fast ansettelse.
• Modellutviklingsprogrammet for klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten videreføres, utvides til å inkludere også øvrige deler av den kommunal helse- og omsorgstjenesten, og styrkes fra 5 til 20 millioner per år.

Med vennlig hilsen

Forskerforbundet

Hver eneste dag opplever en familie i Norge å miste et lite barn. Forventninger og glede snus brått til fortvilelse og sorg, en sorg som ofte gir så sterke fysiske og kognitive utslag at mange blir satt ut av stand til å utføre hverdagslige oppgaver og å stå i jobb. Kroppen settes i alarmberedskap. Smerte, intenst savn og lengsel tapper for energi. Å miste et barn rokker ved hele vår identitet og meningen med livet. Forskning har vist at foreldre som har mistet barn har økt helserisiko og risiko for tidlig død. For mange er dette en traumatisk livshendelse de trenger hjelp til å håndtere og bearbeide. Over 30 års erfaring har vist oss at den godt organiserte oppfølgingen og likepersonstøtten som Landsforeningen uventet barnedød (LUB) gir disse familiene er av stor betydning.

Regjeringens foreslår nå å avvikle driftsstilskuddet til LUB, et tilskudd som i dag anvendes på LUBs sorgstøttearbeid og foreningens informasjons- og opplysningsvirksomhet. I 2022 er tilskuddet på 2,28 millioner kroner, hvilket betyr at vi vil miste ca. tjue prosent av foreningens inntekter. Dette vil svekke foreningens tilbud til sårbare foreldre som har mistet barn og også vårt opplysningsarbeid.

Offentlige tilbud om krisehjelp og oppfølging har store mangler
Mange har en forestilling om at helsevesen og annet offentlig hjelpeapparat stiller opp med betydelige ressurser når slike dødsfall inntreffer. Virkeligheten er en helt annen. Mange opplever seg overlatt til seg selv. Har du en kneoperasjon, ligger plan for oppfølging og rehabilitering klart. Mister du et lite barn, er det vilkårlig om du får hjelp. Det til tross for den økte risikoen for sykdom, tidlig død og kompliserte sorgforløp og -lidelser.

Offentlige tilbud om oppfølging, støtte og hjelp til disse familiene er altså tilfeldige og fragmenterte, endog fraværende i en del tilfeller. Det er store forskjeller i omfang og kvalitet. Hva slags tilbud som gis i hvert enkelt tilfelle varierer stort, og det mangler både kompetanse og kapasitet til å yte den sorgspesifikke støtten og hjelpen som etterlatte foreldre har behov for.

For mange foreldre er altså ikke LUBs tilbud et supplement til hjelp fra det offentlige, for dem er LUB det eneste stedet de opplever å få god støtte og hjelp.

Hva kjennetegner LUBs tilbud om oppfølging og støtte?
Forskning har vist at etterlatte trenger;

• et proaktivt hjelpetilbud som er individuelt tilpasset både på individ- og familienivå
• oppfølging over tid og kontinuitet i hjelpen
• en fast kontaktperson å forholde seg til

LUB har i tråd med denne kunnskapen utviklet systematiske oppfølgingsrutiner. Vi er proaktive, fordi vi vet hvor vanskelig og tungt det kan være for etterlatte selv ta kontakt. I hvert tilfelle følger vi opp i inntil to år, og familien har underveis en fast kontaktperson i administrasjonen og en fast likeperson å forholde seg til.

LUB følger årlig opp ca. 300 familier som nylig har mistet barn. Gjennom støttesamtaler, sorggrupper og veiledning bidrar vi til at foreldrene kan bearbeide tapet og lære seg å leve med sorg og savn som del av sin nye livssituasjon. Foreldre får også tilbud om deltakelse på seminarer for å lære seg å leve med sorgen, og fysiske/digitale møteplasser der de kan danne nettverk med andre som har mistet barn. Tilbud gis også besteforeldre.

Selv om vi er en frivillig organisasjon, og likepersonstøtte er kjernen i vårt sorgstøttetilbud, mener vi at frivillig sorgstøttearbeid krever opplæring og veiledning av likepersonene. Det krever også god organisering og jevnlig oppfølging underveis. Tilbudet koordineres av ansatte i LUBs sekretariat, som sørger for at arbeidet utføres i tråd med kunnskap om sorg, sorgbearbeiding og sorgstøtte.

God informasjon er god omsorg
Tilskuddet anvendes også til informasjons- og opplysningsarbeid. Informasjon om sorg og andres historier om tap og mestring bidrar til at etterlatte får mot til å søke endring og aktivt forholde seg til tapets konsekvenser. LUB formidler derfor viktig informasjon om sorg og sorgbearbeiding. Vi prioriterer dette fordi vi vet at god informasjon er god omsorg. Dette innbefatter informasjon gjennom brosjyrer, nettsider (www.lub.no), podkast, mv. Nylig lanserte vi også en egen nettside for ungdom som opplever sorg, se www.ungdomogsorg.no. LUBs informasjonsressurser om sorg er kunnskapsbaserte, og de er også relevante for etterlatte som har opplevd andre typer dødsfall. Med avvikling av tilskuddet vil dette informasjonsarbeidet svekkes, og vi vil vanskeligere kunne nå ut til etterlatte som trenger informasjon for mestring og bearbeiding av sorg.

LUBs opplysningsarbeid innbefatter også kampanjer og andre tiltak for forebygging av dødfødsler og plutselig spedbarnsdød (krybbedød). Dette arbeidet gir resultater i form av færre dødsfall. Det har imidlertid ikke vært gratis å redusere forekomsten av krybbedød med 90 %, og det vil heller ikke være gratis å redusere antallet forebyggbare dødfødsler. LUB har til nå vært en garantist for slike forebyggingstiltak, men uten tilskudd vil det bli vanskeligere å prioritere opplysningsarbeid overfor gravide og nybakte foreldre. Dette kan føre til økt forekomst av slike dødsfall.

Anmodning om fortsatt øremerket tilskudd
Regjeringen foreslår av å avvikle flere tilskudd med navngitte mottakere. LUB er en av disse. I henhold til økonomiregelverket, er det anledning til å gjøre unntak for viktige formål uten alternative tilbydere.

I realiteten er det ingen andre organisasjoner som gir samme systematiske og kvalitetssikrede oppfølgingstilbud som det LUB gir foreldre og familier som opplever at barn dør, ei heller andre organisasjoner som arbeider med forebygging av dødfødsler og krybbedød. Følgelig mener vi fortsatt øremerket tilskudd kan forsvares.

Også i 2023 og årene som følger vil rundt 300 familier årlig oppleve å miste barn. Uten et fortsatt øremerket tilskudd kan LUB vanskeligere opprettholde den samme beredskapen vi nå har for hjelp og støtte til disse familiene. Et fortsatt øremerket tilskudd til LUB vil sikre at en sårbar gruppe, som heller ikke ivaretas gjennom offentlige hjelpetilbud, fortsatt kan få god støtte og ivaretakelse fra LUB. Det vil bidra til å forebygge kompliserte sorgforløp og -lidelser, og dermed bidra til at rammede personer raskere kommer tilbake til et aktivt og meningsfullt liv der bl.a. jobb er en viktig del av hverdagen.

Vi ber derfor om at det øremerkede tilskuddet til LUB videreføres med samme størrelse.

Hvor «rettferdig» er det å velge mellom barnedød, hørselshemming og spiseforstyrrelser?
Dersom regjeringens forslag vedtas vil det for LUB bety at vi må søke tilskudd fra den åpne tilskuddsordningen Frivillig arbeid mv. (kap. 761, post 71). Komiteen bes være oppmerksom på at avviklingen av øremerkede tilskudd under kap. 789, post 79, i beløp utgjør mer enn det kap. 761, post 71 styrkes med.

Denne posten er fra før av også sterkt underfinansiert. I 2022 søkte 47 organisasjoner om totalt 55 millioner i tilskudd. 17 organisasjoner ble innvilget støtte med totalt 20 millioner kroner. Med regjeringens forslag må ytterligere organisasjoner, som tidligere fikk øremerkede tilskudd, søke midler fra denne ordningen. Og det uten at ordningen er tilsvarende styrket. Med regjeringens forslag må behovene til familier som har mistet barn, og LUBs tilbud til dem, veies opp mot tilbud til bl.a. ulike grupper av funksjonshemmede og pasienter.

Hvordan kan kvaliteten på ulike tilbud vurderes og sammenlignes når man sammenligner svært forskjellige målgrupper, og dermed også svært ulike behov og hvordan disse kan møtes? Vi ser ingen rettferdighet i at gode formål og sårbare grupper i enda større grad settes opp mot hverandre, spesielt når organisasjonenes virksomhet og tilbud ikke er sammenlignbare størrelser.

Ny kreftstrategi: et eget norsk samfunnsoppdrag på kreft 

Norge har høye ambisjoner på kreftfeltet. Vi har blant annet en helsenæringsmelding, en handlingsplan for kliniske studier og en strategi for persontilpasset medisin som alle har kreft som lokomotiv. Vi har også nettopp fått en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning som understreker viktigheten av at Norge deltar i EUs samfunnsoppdrag på kreft – en kraftsatsing for å bedre livene til 3 millioner europeere innen 2030. Samfunnsoppdraget har tydelige mål og svært offensive tidslinjer der alle samfunnssektorer samarbeider for å bidra til løsningene og hele virkemiddelapparatet settes i sving. Norge er godt posisjonert, vi ligger langt fremme på å rigge oss for å møte dette samfunnsoppdraget, og vi har muligheten til å hente hjem store penger og skape god helse for norske pasienter.  

EUs samfunnsoppdrag på kreft er et virkemiddel for å realisere EUs kreftplan, og nå har Norge en gyllen mulighet til å gjøre et lignende grep for å samle alle trådene og gi fart til den nasjonale kreftsatsingen: Den nye kreftstrategien som Helse- og omsorgsdepartementet snart skal i gang med bør innrettes som et eget norsk samfunnsoppdrag som setter retning for hele virkemiddelapparatet. Dette vil gi bedre behandling og oppfølging av pasienter og bidra til økt bærekraft og utvikling av norsk helsenæring. Vi har allerede innført metodikken gjennom to egne norske samfunnsoppdrag (på bærekraftig fôr og ungt utenforskap) i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Med utgangspunkt i den betydelige satsingen som skjer på dette området både nasjonalt og ikke minst internasjonalt vil det være en tapt mulighet dersom vi ikke utnytter dette momentumet. Det kan vi best lykkes med dersom vi innretter den norske kreftstrategien som et norsk samfunnsoppdrag på kreft. Slik kan vi realisere ambisjonene på tvers av alle handlingsplaner og strategier og sørge for at Norge tar en ledende rolle inn i EUs samfunnsoppdrag. Samtidig er det viktig å understreke at en slik satsing vil komme alle pasienter til gode. Løser vi hjemmeoppfølging for kreftpasienter, løser vi det også for alle andre. Løser vi presisjonsdiagnostikk for kreftpasienter, løser vi det også for sjeldenfeltet.  

Kreftforeningen ber derfor Stortinget om å anmode regjeringen om å innrette den neste kreftstrategien som et eget samfunnsoppdrag på kreft. 

Sektoravgift for tobakksindustrien  

Til tross for en betydelig nedgang i røyking i Norge over tid, er røyking fremdeles den viktigste enkeltårsak til sykdom og tidlig død og tar livet av 6000 mennesker i Norge hvert år. Dette koster samfunnet enorme summer. Tobakksbruk er også en hovedårsak til sosiale helseforskjeller og betydelig forurensing gjennom for eksempel sigarettsneiper med mikroplast og annet avfall som ender opp i miljøet. Fra neste år må tobakksindustrien ta regningen for opprydding av sigarettsneiper i samtlige EU land. Norge følger etter i 2024. Tobakksindustrien bør også ta regningen for helsekostnadene de påfører samfunnet. I en tid med trange budsjetter er dette viktigere enn noen gang. Selv om det er enkelte gode grep for folkehelsen i regjeringens forslag til budsjett er det samtidig åpenbart at flere av de store lovnadene fra Hurdalsplattformen foreløpig har uteblitt. En sektoravgift vil både sende regningen til dem som bør betale den, og det vil samtidig sikre inntekter til staten slik at vi kan prioritere forebygging av sykdom høyere enn det vi har fått til med dette budsjettet.  

Tobakksskadene vi ser i samfunnet nå er et resultat av flere tiårs røykevaner. Forsterket innsats for røykeslutt er ikke bare svært god folkehelsepolitikk, men også samfunnsøkonomisk lønnsomt. Helsedirektoratet har tidligere beregnet samfunnsgevinsten til 2-3 milliarder kroner per prosentpoeng nedgang i andelen røykere. 

Kreftforeningen anbefaler derfor at det innføres en sektoravgift for tobakksforebygging etter samme modell (forurenser betaler) som EUs miljøavgift for tobakksindustrien. Inntektene bør gå til å betale fore tobakksforebyggende arbeid, og et landsdekkende røykeavvenningstilbud til alle som ønsker å slutte å røyke.  

Kreftforeningen ber Stortinget om å innføre en egen sektoravgift for tobakksindustrien som skal betale for tobakksforebyggende arbeid og tilbud om røykeslutt.  

Helsefrivilligheten 

Kreftforeningen ser med stor bekymring på at regjeringen har valgt å fjerne den eneste direkte statsstøtten vi har i forslaget til budsjett for 2023.  

12. Mars 2020 stengte hele Norge ned. Dagen før, 11. Mars, satt en rekke av de store organisasjonene på helsefeltet samme med Helsedirektoratet og planla for hvordan vi kunne jobbe sammen de neste månedene for å komme gjennom krisen. I løpet av få dager rigget Kreftforeningen om sin rådgivningstjeneste (Kreftlinjen) slik at vi kunne avlaste det offentlige, og svare på spørsmål fra publikum om korona og kreft. Gjennom hele resten av pandemien bygget vi på eksisterende strukturer for å utvikle tilbud som kunne bidra til å avlaste det offentlige og hjelpe noen av de mest sårbare gruppene i samfunnet. 

I det første budsjettet etter pandemien er det nettopp støtten til vår rådgivningstjeneste som nå kuttes. Det oppleves både utidig og urettferdig, men vi frykter også at det på sikt vil kunne svekke den samlede beredskapsevnen i samfunnet.  

I koronakommisjonens første rapport kan vi lese følgende om samarbeidet med frivilligheten:  

“Vi ser at frivilligheten har spilt en viktig rolle for mange under pandemien – både gjennom bistand i beredskapsarbeidet, kommunikasjon til ulike grupper og opprettholdelse av aktivitet og sosial støtte til mennesker. Brukerperspektivet fra pasientorganisasjoner er verdifullt for myndighetenes krisehåndtering. Kommisjonen mener det vil være nyttig å evaluere samarbeidet mellom myndighetene og frivilligheten for å trekke ut gode erfaringer for likeverdig offentlig–frivillig samarbeid for framtiden. Samarbeid i krise bør bygge på likeverdig samarbeid i normalsituasjoner.” 

Endringen som nå skjer, hvor man flytter midler fra helsefrivilligheten inn i en søknadsbasert ordning vil skape mer administrasjon/byråkrati og ikke minst mindre forutsigbarhet for organisasjonene. Med erfaringene fra pandemien som bakteppe burde man heller fulgt koronakommisjonens anbefalinger og inngått nye, langsiktige og forpliktende samarbeid med organisasjonene for å sikre helseberedskapen på sikt.   

Kreftforeningen ber derfor Stortinget om å sikre forutsigbarheten for Kreftforeningen og andre organisasjoner i helsefrivilligheten. 

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er Norges største kvinneorganisasjon og representerer over 43 000 medlemmer og 600 lokalforeninger. Vi er en betydelig samfunnsaktør som eier og driver 44 virksomheter innenfor et stort mangfold av helse- og sosialinstitusjoner og -tjenester. I tillegg er vi en av de fremste bidragsyterne på forskning innen kvinnehelse. 

I Statsbudsjettet 2023 er det mange gode ord om kvinnehelse, med vi savner medfølgende tiltak. Vi hadde håpet å se en tydelig satsning på kvinnehelseforskning i årets budsjett. Vi mener det bør være en satsning på underprioriterte og tabubelagte sykdommer og syklusbaserte lidelser. Et av våre tydeligste krav har vært at vi ønsker et nasjonalt kompetanse-, diagnose- og behandlingssenter for alvorlig endometriose og adenomyose. Budsjettet åpner for etablering av nye nasjonale kompetansetjenester, og vi er derfor meget håpefulle til at et slikt senter blir realisert. Vi ber om politiske tydelige signaler om at dette skal prioriteres. Vi mener også det må øremerkes midler til helseforetakene for å bygge opp gode og flere tilbud om vulvaklinikker. Utover dette ønsker vi å rette oppmerksomhet mot følgende budsjettposter:

•    Styrking og tilrettelegging for en likeverdig og individuell svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg gjennom tilbudet Flerkulturell doula til gravide innvandrerkvinner i en ekstremt sårbar livssituasjon på 4,6 millioner kr. Kapittel 2.26.  

Vi er svært takknemlig for en øremerking til tilbudet Flerkulturell doula med 2 millioner kr. Tilbudet startet som et prosjekt, men har i dag vokst seg til å bli et landsdekkende tilbud. Det er et stort arbeidsgiveransvar for på sikt 98 flerkulturelle doulaer som er kurset i dag. De skal følges opp, ha lønn og få de godene de har krav på. For å forvalte dette på en forsvarlig måte er vi nødt til å legge om til en driftsmodell som ivaretar de flerkulturelle doulaene og de som mottar tilbudet. Dette krever blant annet at vi skiller ut en egen virksomhet, og at vi har en nasjonal koordinator i 100% stilling. I tillegg er den største utgiften lønn til de flerkulturelle doulaene. Dessverre er 2 millioner for lite for å kunne sikre dette. Vi ber om totalt 4,6 millioner. Det er i dag tilbud om Flerkulturell doula på 11 ulike fødesteder. Disse fødestedene dekker rundt 60% av fødselstallet i Norge. Vi har nå 98 flerkulturelle doulaer som er kurset, og som dekker mer enn 23 språk og dialekter. Det ble holdt nytt kurs i mai 2022, der det ble supplert med ukrainsk og andre språk vi ser økende behov for. Vi har i samarbeid med OUS og A-hus laget fødselsforberedende kurs som er blitt oversatt og voicet på flere språk. Høsten 2022 har 15 flerkulturelle doulaer deltatt på en workshop i samarbeid med Ammehjelpen, slik at vi får flerkulturelle ammehjelpere på flere språk. 

•    I samarbeid med Røde Kors og Norsk Folkehjelp ønsker vi en styrking av den frivillige helseberedskapen ved å opprette en egen post for driftsstøtte/frie midler på 30 millioner kroner. Kapittel 702. 

Alt tyder på at helsepersonell vil være en knapphetsfaktor også i fremtiden. Å sikre at frivillige helseberedskapsorganisasjoner har en grunnstøtte for å kunne bistå helsetjenesten også i fremtidige helsekriser er fornuftig prioritering/lønnsom investering. Pandemien har vist hvor avgjørende frivilligheten er i den nasjonale helseberedskapen. Organisering og bemanning av teststasjoner og vaksinestasjoner, utkjøring av mat og medisiner til personer i karantene og isolasjon er noen eksempler på dette. Det samme er spredning av informasjon til utsatte grupper. Pandemien har medført stor innsats fra frivillige organisasjoner, og det er behov for økt og forutsigbar støtte til de frivillige helseberedskapsorganisasjonene. Dette har Koronakommisjonen påpekt både i rapport del 1 og 2. Sanitetskvinnene har over 3500 beredskapsfrivillige som samarbeider med 150 kommuner. Frivillige har lagt ned godt over 200 000 frivilligtimer bare i forbindelse med koronavaksinering, i tillegg til annet koronarelatert arbeid. Dette har bidratt til høyt vaksinasjonstempo, god utnyttelse av ressursene og ikke minst avlastning av helsepersonell. Det er ressurskrevende å rekruttere, lære opp, organisere og koordinere frivillige som på kort varsel kan bidra i denne omsorgs- og helseberedskapen. De tre nasjonale frivillige organisasjonene som har bistått i koronainnsatsen i samarbeid med Helsedirektoratet fra mars 2020 ber om en grunnstøtte for å kunne opprettholde og styrke den frivillige helseberedskapen, etter samme modell som justis- og beredskapsdepartementet har for de frivillige organisasjonene innenfor søk- og redning. 

•    Friske midler øremerket til et kvinnehelseprogram årlig over statsbudsjettet til Norges forskningsråd på minimum 100 millioner kroner. Kapittel 780.

I 2018 lanserte N.K.S. sammen med Kilden Kjønnsforskning rapporten Hva vet vi om kvinners helse?. Rapporten viste det samme som NOU 1999:13: Kvinners helse bare med mer og nyere fakta; det fortsatt er et stort behov for mer forskning på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse. For å tilby likeverdige helsetjenester er det nødvendig å erverve mer kunnskap om, og innsikt i kjønnsforskjeller, for å deretter å kunne implementere kunnskapen i utformingen av behandlingstilbud tilpasset begge kjønn. N.K.S. mener det er behov for mer enn en strategisk satsing på veien mot likeverdige helsetjenester. Fortsatt er bevilgning til kvinners helse og kjønnsperspektivet for lavt til å forsvare egne programetableringer, og det er langt igjen til et tilstrekkelig nivå for å nå formålet. Det er derfor behov for systematisk og årlig bevilgning som organiseres gjennom et eget program. N.K.S. mener det er behov for årlig øremerking av minimum 100 millioner til et eget forskningsprogram om kvinners helse i Forskningsrådet. 

•    Likebehandling av N.K.S. Veiledningssentre for pårørende til mennesker med rus og psykisk helseutfordringer gjennom finansiering over statsbudsjettet på 15 millioner kr. Kap 765, post. 71. 

N.K.S. Veiledningssentre for pårørende til mennesker med rus og psykisk helseutfordringer er et profesjonelt lavterskeltilbud som gir gratis veiledning, enten i grupper eller individuelt til barn, unge og voksne. De ansatte har helsefaglig kompetanse til å møte de behovene hvert enkelt individ har. Behovet for våre tjenester har økt jevnt siden 2015, og i år gir våre 16 ansatte veiledning og har om lag 11.000 pårørendesamtaler. Vi har satset spesielt på barn og unge som pårørende til foreldre med rus og psykisk helseutfordringer. N.K.S. Veiledningssentre er en viktig forlengelse av kommunens tilbud, og vår kompetanse på pårørendearbeid blir brukt aktivt i kommunens arbeid. N.K.S. Veiledningssentre arbeider på lik linje med andre aktører som har større forutsigbarhet gjennom finansiering direkte over statsbudsjettet. Vi ønsker å sikre like vilkår og større forutsigbarhet for våre ansatte og i tilbudet til pårørende. 

•    Settes av midler til en kvinnehelseportalen på nett 5 millioner kr. Ny post.  

Målet med en kvinnehelseportal på nett vil være å gjøre forskning tilgjengelig for allmennheten ved å samle og systematisere forskning på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse i et livsløpsperspektiv. Ved å formidle kunnskap som ellers kan være vanskelig tilgjengelig, vil portalen øke folks mulighet til å ta bedre vare på helsa og gjøre riktige valg. I tillegg vil portalen rette seg mot leger og andre helsearbeidere, forskere og studenter på medisin- og helsefeltet, samt pasient- og brukerorganisasjoner, interesseorganisasjoner og andre ideelle organisasjoner. Den skal også rette seg også mot relevante beslutningstakere, myndigheter og media. Summen det bes om vil være en oppstartsum, og deretter vil portalene ha betydelig lavere driftskostnader.  

I tillegg støtter vi Kvinnehelsealliansen sitt innspill. 

Med vennlig hilsen, 
Malin Stensønes, generalsekretær, Norske Kvinners Sanitetsforening 

Kvinnehelsealliansen sitt innspill til statsbudsjettet 2023 

Kvinnehelsealliansen takker for muligheten til å komme med innspill. Vi er en ny allianse bestående av Norske Kvinners Sanitetsforening, Endometrioseforeningen, Landsforeningen for kvinnelig bekkenleddhelse, PMDD Norge (foreningen for premenstruell dysforisk lidelse), Stoffskifteforbundet, Vulvodyniforeningen, PCOS Norge - Foreningen for polycystisk ovariesyndrom, Norsk lymfødem- og lipødemforbund, Landsforeningen for kvinner med fødselsskade og Osteoporoseforbundet. Kvinnehelsealliansen skal sette kvinnehelse på agendaen politisk, faglig og i media. 

Forskning  
Kap 780: Kvinnehelsealliansen ber om midler øremerket til et kvinnehelseprogram årlig over statsbudsjettet til Norges forskningsråd på minimum 100 millioner kroner 
I 2018 lanserte N.K.S. sammen med Kilden Kjønnsforskning.no rapporten: Hva vet vi om kvinners helse? Rapporten viste det samme som i NOU 1999:13: Kvinners helse, bare med mer og nyere fakta; det er fortsatt mange kunnskapshull og et stort behov for mer forskning på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse. For å tilby likeverdige helsetjenester er det nødvendig å erverve mer kunnskap om, og innsikt i kjønnsforskjellene, for deretter å kunne implementere kunnskapen i utformingen av likeverdig behandlingstilbud tilpasset kjønn. Kvinnehelsealliansen mener det er behov for mer enn en strategisk satsing på veien mot likeverdige helsetjenester. Fortsatt er bevilgning til kvinners helse og kjønnsperspektivet for lavt til å forsvare egne programetableringer, og det er langt igjen til et tilstrekkelig nivå for å nå formålet. Det er derfor behov for systematisk og årlig bevilgning som organiseres gjennom et eget program. Kvinnehelsealliansen mener det er behov for årlig øremerking av minimum 100 millioner til et eget forskningsprogram om kvinners helse i Forskningsrådet. 

Strategi, tiltak og midler Kvinnehelsealliansen ber om:  
Midler til å følge opp tiltak fra NOUen om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv som lanseres 8. mars 2023, og til den nye, varslede kvinnehelsestrategien  
Den 5. mars 2021 ble det oppnevnt et utvalg som skal lage en ny utredning om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Utvalget skal levere den 8. mars 2023. Denne nye NOUen på kvinnehelse vil inneholde forslag til tiltak på mange ulike områder. I tillegg har regjeringen varslet en ny kvinnehelsestrategi som vil bygge på anbefalingene fra NOUen. Det er derfor viktig at departementet tar med dette inn i planleggingen og at det settes av ressurser og midler til oppfølging av dette arbeidet i budsjettet for 2023. 

Likeverdige behandlingstilbud Kvinnehelsealliansen ber om:  
Programkategori 10.30: Det opprettes et nasjonalt kompetanse-, diagnose- og behandlingssenter for alvorlig endometriose og adenomyose. 
Sykdommer som bare rammer kvinner, som endometriose og adenomyose har store kunnskapshull og behandlingstilbudet er ikke tilfredsstillende. Endometriose er en sykdom som rammer opptil 10 % av alle kvinner, og adenomyose rammer ca 20% . Samfunnskostnadene på dette er estimert til rundt 13 milliarder i året, basert på svenske tall. Kvinnene som rammes av endometriose har en gjennomsnittlig ventetid på diagnose på syv år. Kvinnehelsealliansen mener at det bør opprettes et nasjonalt kompetanse-, kunnskaps -og behandlingssenter for alvorlig endometriose og adenomyose, samt nasjonal retningslinje for behandling slik arbeidsgruppen i Helsedirektoratet ble enige om i sommer.  

Kvinnehelsealliansen ber om:  
Programkategori 10.30: Øremerking av midler til helseforetakene for å bygge opp gode og flere tilbud om vulvaklinikker. 
I løpet av livet vil 10–20 prosent av kvinner få en langvarig lidelse i vulva. Dette gir store plager som går utover helse og livskvalitet. I Norge har vi kun tre offentlige vulvapoliklinikker som har åpent fra én gang i uken til én gang i måneden. Ventetiden varierer fra seks måneder til tre år. Kvinnehelsealliansen mener derfor det må øremerkes midler til helseforetakene for å sikre bedre tilgjengelighet i eksisterende tilbud og behov for å opprette flere vulvaklinikker. 

Kap. 2751: Kvinnehelsealliansen ber om at den prosentvise egenbetalingen for legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept forblir på 39%. Flere av brukerne som Kvinnehelsealliansen representerer har behov for, og er til dels avhengig av, visse legemidler som behandling for både funksjonelle og smerterelaterte plager. En økning til 50% vil derfor være påvirke og svekke den enkeltes økonomi, livsvilkår og helse. 

Kap 762: Kvinnehelsealliansen ber om styrking av kunnskap og kompetanse hos fastlegene. 
Fastlegene møter kvinner først og vi mener at deres kunnskap og forståelse for kvinnehelseproblematikk. Sykdom og lidelser må økes slik at kvinner får en raskere og bedre behandling. Det er økte bevilgninger i statsbudsjettet til fastlegeordningen og vi ber om at kompetanseutvikling på kjønn og kvinnehelse prioriteres.   

Med vennlig hilsen  

Elisabeth T. Swärd og Nora Tveter Nikuravin 

Arbeidsutvalget til Kvinnehelsealliansen   

Kommunen har ansvaret for å levere gode vann og avløpstjenester til innbyggere og næringsliv. Finansieringen av dette gjøres til selvkost. I 2021 tok kommunene inn 26,8 mrd. kroner i gebyrer. Av dette brukte de 18,4 mrd., 69 % av gebyrene, til kjøp av varer og tjenester i markedet. I årene som kommer må kommunene øke sin investeringstakt betydelig. Vi vil få en dobling av gebyrene, mange steder tre ganger dagens nivå. En stor utfordring nå er at det ikke er nok kapasitet i markedet, som bistår kommunal vann- og avløpssektor med rådgivningstjenester de er avhengige av for å kunne anskaffe, prosjektere, utvikle og bygge prosessanlegg og annen infrastruktur. Kommunene møter også en utfordring med lang saksbehandlingstid for behandling av søknader om utslippstillatelser, og disse er omfattende og utfordrende. Kommunene har behov for bedre veiledning fra statsforvalteren. Dette kan føre til at mange kommuner velger feil løsninger for å klare å overholde tidsfristene som er gitt. På toppen av dette kommer det, i løpet av kort tid, et nytt avløpsdirektiv som ytterligere vil forsterke både behovet for kapasitet og kompetanse hos statlige myndigheter og for ytterligere utbygging av kommunal infrastruktur over hele landet. Mange kommuner havner bakpå, og rekker ikke å gjøre nødvendige arbeidsoppgaver på avløpsområdet. Norsk Vann mener derfor at det viktigste Stortinget og Regjeringen nå kan gjøre, er å få på plass en nasjonal handlingsplan for avløpsområde. Da kan vi sikre oss mot overinvesteringer, dårlige løsninger og en riktig ressursallokering, hvor vi får gjort de viktigste grepene først. Vi må klare å ta disse investeringene med fokus på bærekraft og morgendagens renseløsninger, som sikrer et godt vannmiljø. Lykkes vi med dette vil vi nyte godt av disse investeringene for de neste tre generasjoner. En nasjonal handlingsplan vil også kunne bidra til flere fellesprosjekter på tvers av kommunegrenser, slik at vi kan bygge mer robuste driftsorganisasjoner. Disse utfordringene gjelder hele landet, selv om situasjonen i Oslofjorden nå får stor oppmerksomhet. Derfor bør vi utarbeide et bedre kunnskapsgrunnlag som vil hjelpe med å definere hvilke behov for rensing man trenger hvor for å nå miljømålene og oppfylle krav i lov og forskrifter. Dette vil gjøre arbeidet mye mer effektivt både for kommunene og staten, og vi kan få gode prosjekter som også bidrar til nødvendige innovasjoner med gode bærekraftige løsninger som gevinst.

Kapittel 714 Folkehelse. Post 60 Kommunale tiltak: Utvidelse av program for teknologiutvikling i vannbransjen

Pågående program for teknologiutvikling i vannbransjen ble vedtatt av Stortinget med tildeling fra 2021 (10 millioner kroner for 2021 og 5 millioner kroner påfølgende 4 år). Programmet gjennomføres nå av FHI, og mottar mange gode søknader. Her kan kommuner søke om støtte til å utvikle eller teste ut ny teknologi, i samarbeid med leverandørindustrien, og målet er at mer kostnadseffektive og bærekraftige løsninger skal tas i bruk. Programmet retter seg mot kommunen som vannverkseier og eier av infrastruktur knyttet til drikkevannsforsyning. Med de enorme investeringene som skal gjennomføres på avløpsområdet, er behovet for kunnskapsbygging og potensialet for gevinster ved å utvikle, tilpasse og prøve ut ny teknologi minst like stort på avløpsområdet. Det er derfor ønskelig med en lavterskel støtteordning også på avløpsområdet, og vi ber om at programmet utvides også til å dette, med bidrag over KLDs budsjetter. Alternativt kan eksisterende Vannmiljøprogram, som er en tilskuddsordning for å bedre tilstanden i vannmiljøet, utvides til å omfatte utvikling, tilpasning og utprøving av ny teknologi på avløpsområdet. Denne ordningen administreres av Miljødirektoratet, og bør økes med 25-50 millioner kroner årlig som øremerkes prosjekter som skal bidra til å redusere forurensende utslipp fra avløpssystemene, inkludert kompetansebygging, utvikling og uttesting av bærekraftige løsninger for nitrogenrensing.

Norsk Vann mener at Stortinget må legge til rette for at program for teknologiutvikling i vannbransjen utvides til å gjelde utfordringer på hele vann- og avløpsområdet. Dvs. at i løpet av 2023 bør ordningen opp til minst 25 millioner kr, og økes opp til minst 75 millioner kr de neste to årene.

Kapittel 702 Beredskap. Post 21 spesielle driftsutgifter: Behov for avklart nasjonalt system for nødvannsutstyr

Helse- og omsorgsdepartementet skriver at «departementet har sektoransvar for regelverk og tilsyn på drikkevannsområdet, jf. drikkevannsforskriften. Departementet er hovedansvarlig departement for den kritiske infrastrukturen vann og avløp og koordinerer innsats på området med andre departementer.» En god og sikker vannforsyning er avgjørende for folks helse og for samfunnets sikkerhet. Drikkevannsforskriften pålegger at «vannverkseieren skal legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann til drikke og personlig hygiene uten bruk av det ordinære distribusjonssystemet».

I praksis er nødvannsberedskapen i Norge delt i tre nivåer; lokalt, regionalt og nasjonalt. Kommunene har i all hovedsak utstyr for å kunne distribuere nødvann med drikkevannskvalitet til egne abonnenter i en nødsituasjon. Ved svært store hendelser i de store byene eller på regionalt nivå, er beredskapen avhengig av tilgang på nok nødvendig utstyr fra andre regioner eller et nasjonalt beredskapslager. Dette må løses gjennom nasjonal koordinering og eventuelt samarbeid med Sverige, slik det er gjort på andre beredskapsområder. Ved langvarig tørke i en landsdel eller fravær av vann med drikkevannskvalitet i en stor by, vil kommunene ha store problemer med tilgang på nødvendig utstyr og evne til effektiv distribusjon.

Staten må ta et ansvar å koordinere behovet for nødvannsutstyr, hvor det blant annet legges til rette for nasjonale depoter med utstyr, og at staten ved Helsedirektoratet og/eller Direktoratet for sikkerhet og beredskap tar den nasjonale koordinerende rollen ved større regionale og nasjonale hendelser.

Norsk Vann vil be Stortinget om å se på behovet for et statlig utredningsarbeid om hvordan et nasjonalt system for nødvannsutstyr kan organiseres. Her kan staten gjerne se på modellen fra Sverige.

Ikke spesifisert programkategori: Bedre statlig innrapporteringssystemer

Norsk Vann ønsker at staten prioriterer en heldigitalisert løsning for innrapportering av data til nasjonal vannstatistikk, herunder de statlige innrapporteringssystemene Mattilsynets skjematjenester (MATS), Miljødirektoratet og KOSTRA (SSB).

Folkehelsemeldinga, Meld. St. 19 (2018-2019), peker på utfordringene som i dag ligger på de ulike statlige innrapporteringene: «Dessverre er informasjonen som blir gitt i dag, ikkje god nok til å identifisere utfordringane i kommunesektoren, mellom anna når det gjeld ledningsnett. På den andre sida ser vassbransjen på innrapporteringa til statlige etatar som tidkrevjande og lite effektiv. Betre rapporteringsrutinar og databehandling kan gi kommunane betre styringsverktøy og effektivisere oppfølginga for styresmaktene.» Mattilsynets kartlegging av «Status for drikkevannsområder i landets kommuner» i oktober 2019, viste at systemet er utilstrekkelig for å hente ut relevante data og statistikk for å få en god oversikt over tilstanden på drikkevannsforsyningen i Norge.

LMD skriver i kap. 1115 at «Mattilsynet arbeider med utvikling av løysingar for datafangst, datalagring og datadeling. Det betyr at Mattilsynet må byggje opp ei data-plattform som handterer historiske data. Mattilsynet sin første leveranse blei lansert våren 2022 og var på området drikkevatn. Hovudambisjonen til Mattilsynet er å automatisere alle faste rapportar.»

Norsk Vann ber Stortinget om å sette av tilstrekkelig midler slik at Mattilsynet kan prioritere et konkret arbeid med å lage et nytt innrapporteringssystem for kommunene og vannverkseierne, som er både funksjonelt og brukervennlig, og som åpner for at kommunene kan sammenligne seg med og lære av hverandre.

Friluftsrådenes Landsforbund vil innledningsvis understreke friluftslivets unike betydning for folkehelse. Friluftsliv gir fysisk aktivitet. Friluftsliv gir ro og naturopplevelser av stor betydning for psykisk helse. Friluftsliv gir mestring for alle – uavhengig av funksjonsnivå. Friluftsliv er en god arena for sosial kontakt – alle sier «hei» på tur og bålet er en fantastisk varmende møteplass. Hver for seg er disse elementene viktige, og kombinasjonen gjør friluftslivet unikt for folkehelsa. I Hurdalsplattformen påpekes det at tilrettelegging for gode friluftslivsopplevelser og tilgang til naturområder for alle er nøkkelen i godt folkehelsearbeid.

 Flesteparten av virkemidlene i folkehelsearbeidet ligger på andre departementers budsjett – slik det også fastslås i Hurdalsplattformen; «forebygging og helsefremmende arbeid må skje på alle samfunnsområder». Derfor er det så viktig at Helse- og omsorgskomiteen argumenterer for generell styrking av friluftslivsarbeidet gjennom en merknad – eksempelvis:

Komiteen understreker friluftslivets unike betydning i folkehelsearbeidet fordi psykisk og fysisk helse ivaretas, og friluftsliv er en god sosial arena som gir alle mulighet for mestring. Folkehelseperspektivet må vektlegges i alle sektorer som har ansvar for å ivareta og styrke friluftslivsarbeidet.

 Nedgang i barn og unges uteaktivitet og friluftsliv

Undersøkelser utført av både Norsk Institutt for naturforskning for FL og Ipsos for Norsk Friluftsliv viser en dramatisk nedgang i barn og unges uteleik og friluftslivsaktivitet. Dette er en utvikling som kan rokke ved friluftslivets plass i det norske samfunn. Konsekvensene for folkehelsa kan bli svært omfattende og alvorlige. FL ber komiteen ta opp utfordringen gjennom en merknad – eksempelvis:

Komiteen ser med stor bekymring på undersøkelser som viser dramatisk nedgang i barn og unges uteleik og friluftslivsaktivitet, og viser til at det kan får store negative konsekvenser for helsetilstanden i befolkningen. Komiteen ber regjeringa følge opp denne utfordringa i relevante arbeider som Folkehelsemeldinga, revisjon av handlingsplan friluftsliv, gjennomgang av spillemiddelordningen for fysisk aktivitet og arbeid med en mer variert og praktisk skole med daglig fysisk aktivitet.

 Kap 714 Folkehelse, post 79 Andre tilskudd – mobilisering mot ensomhet

Vi har merka oss at flere av Helsedirektoratets tilskuddsordninger er gjort allment søkbare og støtter dette. For oss er det særlig kjærkomment at vi nå har mulighet til å søke tilskudd til mobilisering mot ensomhet, og håper vi gjennom det kan få til flere lavterskel tilbud på faste møteplasser i naturen med vekt på bål og andre sosiale elementer.

 Kontaktperson: Morten Dåsnes, daglig leder, morten@friluftsrad.no tlf 41618459

Kap. 781 Post 79 Tilskudd – Diabetesforbundet   

Det foreslås i statsbudsjettet å avvikle støtte til Diabetesforbundets arbeid med Diabeteslinjen, arbeid med innvandrerhelse og informasjonsarbeid for å forebygge og mestre livet med diabetes. Dette gjelder 9,7 millioner kroner plassert i Kap. 781, post 79 tilskudd. Vi er svært bekymret for hva som vil skje med tilbudet til personer med diabetes dersom dette forslaget vedtas.

Disse midlene finansierer lavterskeltjenester som Diabeteslinjen og Face2face, som er helt nødvendige supplement og avlastning for en presset helsetjeneste. Dette er tilbud som er godt etablert, kostnadseffektive, har høy anerkjennelse og viser daglig at de treffer målgrupper det offentlig ikke når. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen ønsker å fjerne støtten til disse tjenestene, særlig når forekomsten av diabetes type 2 stadig øker og vi ikke klarer å forebygge de viktigste risikofaktorene, overvekt og fedme.

Diabeteslinjen: er en veiledningstjeneste der man kan stille spørsmål om diabetes på telefon og chat. Det er anonymt og åpent for alle, ikke bare medlemmer i Diabetesforbundet. Diabeteslinjen består av en førstelinjetjeneste med sykepleiere og erfarne veiledere og en annenlinje med leger, klinisk ernæringsfysiolog, farmasøyt og psykologer. Veilederne besvarer omkring 5000 henvendelser hvert år fra både personer med diabetes, de som er i risiko for å få diabetes, pårørende og helsepersonell. Mange har ikke annet sted å henvende seg fordi de ikke kommer i kontakt med fastlege eller diabetessykepleier. Fastlegekrisen er i praksis en pasientkrise og kapasiteten på sykehusene er like sprengt som i kommunen. Diabeteslinjen har en viktig støttefunksjon for helsetjenesten og bidrar til at flere mestrer egenbehandlingen og det å leve med diabetes. Dette er avgjørende for å hindre alvorlige komplikasjoner som amputasjon eller hjerte- og karsykdom, som i tillegg til å være svært alvorlig for den enkelte, også koster samfunnet store summer.

Face2face: Diabetesforbundet har i mange år jobbet med å oppsøke personer med innvandrerbakgrunn for å øke kunnskap om diabetes og viktigheten av sunne levevaner. Face2Face er en tjeneste med veiledere med ulik bakgrunn, som snakker forskjellige språk. Samtlige har helsefaglig kompetanse. De jobber oppsøkende og besøker innvandreres samlingssteder for å informere om diabetes, måle blodsukker og vurdere om de bør oppsøke lege hvis de er i risiko for å få diabetes.

For mange innvandrere er disse veilederne en inngangsport til den norske helsetjenesten fordi de skaper trygghet og kan gi informasjon på en tilpasset og treffsikker måte. Dette er mennesker med økt risiko for å få diabetes type 2, men som det offentlige ikke så lett kommer i kontakt med. Konsekvensen er at de ofte er veldig syke når de først kommer til behandling, noe som kunne vært unngått hvis man hadde klart å fange de opp tidligere. Face2face bidrar nettopp til det å fange opp de som er i risiko eller som allerede har fått diabetes uten å vite det. De bidrar også til å heve helsekompetansen og kunnskapen om gode levevaner hos disse gruppene.

Diabetes er en kompleks, kronisk sykdom som må behandles 24 timer i døgnet, hele året. Mesteparten av behandlingen er det personer med diabetes som gjør selv. Det setter store krav til kompetanse og motivasjon å få til dette gjennom et helt liv. Omtrent 250 000 personer i Norge lever med diabetes i dag. Mange av disse får ingen opplæring og det går ofte 2 år mellom hver kontroll i helsetjenesten. Kontrollene blir som oftest ikke gjennomført på den måten behandlingsretningslinjen anbefaler og mange prosedyrer utelates. Hovedgrunnen til dette er mangel på tid og delvis mangel på kompetanse.

Uklare planer for regjeringens diabetesarbeid: Det er foreslått at 7,7 mill. kroner flyttes fra kap. 781, post 79 til kap. 762, post 21. I post 21, under Nasjonal diabetesplan, står det at regjeringen vil bruke 13 millioner på diabetesarbeid i 2023. Det står imidlertid ikke noe om hvordan disse midlene skal brukes, hvilke aktiviteter og aktører de skal fordeles på. Dette skaper uforutsigbarhet for alle som jobber med diabetes. Diabetesforbundet er bekymret for hva som vil skje med disse midlene når det ikke står spesifikt hvordan de skal forvaltes.

Diabetesforbundet ber komiteen om å reversere forslaget om å flytte midler fra post 70 i Kap. 781 til post 21 i Kap. 762, og sørge for at tjenestene Diabeteslinjen og Face2Face kan fortsette sitt viktige arbeid for personer med diabetes.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling, Post 72 Egenandelstak

I forslaget til statsbudsjett økes egenandelstaket for frikort med 119 kr. Regjeringen foreslår også å øke den prosentvise egenbetalingen for legemidler og medisinsk forbruksmateriell fra 39 til 50 prosent. Disse økningene kommer på toppen av en betydelig økning i fjor på 461 kr i egenandelstaket. For de med god økonomi og helse kan det virke som små summer, men for mange med kronisk sykdom vil det være et merkbart innhugg i privatøkonomien. 

Diabetes type 2 har en tydelig sosial gradient og rammer oftere noen innvandrergrupper. Risikoen for å bli ufør, og senere minstepensjonist, er også høyere for dem som lever med diabetes. Det er usosialt og usolidarisk at de med kronisk sykdom nå skal måtte betale mer for nødvendige helsetjenester. Enda mer prekært blir det ettersom den generelle prisstigningen allerede fører til økonomiske bekymringer og harde prioriteringer i privatøkonomien for mange. Å legge en ekstra økonomisk byrde på personer med diabetes vil forsterke den ulikheten i helse som regjeringen sier at de ønsker å utjevne. Diabetesforbundet mener at samfunnet må legge til rette for at alle skal ha råd til å ta i bruk helsetjenestene og tilgjengelige legemidler, istedenfor å skyve en større del av helseutgiftene over på personer med kronisk sykdom.

Diabetesforbundet ber komiteen om å avvise forslaget om økt egenandel og økning i egenandel for legemidler og forbruksmateriell.

LHL er en medlemsstyrt, ideell og helhetlig helseorganisasjon med nærmere 54 000 medlemmer og 250 lokallag, interessegrupper og nettverk med andre med samme sykdom. Vi organiserer pasienter og pårørende innen hjerte- og karsykdom, lungesykdom, hjerneslag, afasi og allergi. Gjennom forskning, politisk påvirkning, folkeopplysning, profesjonell behandling og tett oppfølging har LHL siden 1943 bidratt til å gi folk et bedre liv. Våre innspill til statsbudjsettet for 2023 følger i denne tradisjonen.

Kap 714 Folkehelse

Ifølge Folkehelseinstituttet er nær 90 prosent av sykdomsbyrden i Norge knyttet til ikke-smittsomme sykdommer. Dette er sykdom som påvirkes av levevanene våre, der sukker, alkohol og tobakk, sammen med for lite fysisk aktivitet, utgjør de viktigste risikofaktorene.  For LHL er arbeidet med tiltak for å styrke folkehelsen svært viktig, både fordi det gir de som allerede sliter med helseutfordringer et bedre liv, men også fordi det er disse tiltakene som gjør at vi i fremtiden kan få færre personer som rammes av ikke-smittsomme sykdommer og dermed spare samfunnet store utgifter.

Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med en tredel reduksjon innen 2030. Skal Norge lykkes med dette målet trengs det målrettede tiltak, som bidrar til en endring av folks kosthold og nivå av fysisk aktivitet. Jo tidligere man begynner, jo større effekt.

I budsjettet for 2023 har LHL ønsket oss satsinger på følgende folkehelsetiltak:

1. At det gjennomføres en helhetlig sunn skatteveksling, som gjør usunn mat dyrere og sunn mat billigere.
2. At sukkeravgiften på alkoholfri drikke gjeninnføres, slik at brusen med sukker blir dyrere. Det vil bidra til at folk heller drikker brus uten sukker. Et sånt skattegrep vil alene gi ca. en milliard kroner mer inn til statsbudsjettet, noe som kan brukes på andre gode helseformål.
3. At regjeringen følger opp sine egne lovnader om å innføre gratis skolemat og øke den daglige fysiske aktiviteten i skolen

I statsbudsjettet for 2023 lå det ikke inne noen satsing på disse områdene. LHL er skuffet over at regjeringen ikke følger opp egne lovnader eller gjennomfører skattegrep med klar positiv effekt på folks helse. I en tid med trangere økonomiske rammer bør man prioritere tiltak som vil gi den enkelte bedre liv og på sikt spare staten store utgifter, blant annet innen helsetjenesten.

LHL ber Stortinget fatte vedtak om å igangsette en utredning om en helhetlig sunn skatteveksling, samt gjeninnføre sukkeravgiften på alkoholfrie drikkevarer. En innføring av denne avgiften vil kunne gi en folkehelse-milliard, som kan brukes på konkrete tiltak som gratis skolemat og fysisk aktivitet i skolen.

Kap. 732 Regionale helseforetak

På vegne av pasientene er LHL bekymret for finansieringen av spesialisthelsetjenestene. Sykehusene melder om store etterslep etter pandemien, og ventetiden har økt betydelig. Helseforetakene rapporterer at økonomien er kritisk over hele landet, og det meldes om store underskudd. Flere steder er det iverksatt store sparetiltak.  

Isolert sett er det en akseptabel bevilgning til aktivitetsveksten i sykehusene for 2023, men det er svært bekymringsfullt at helseforetakenes allerede krevende økonomi over flere år, som gjør at de må spare inn på drift og skyve på investeringer, ikke kompenseres. LHL er bekymret for at det over tid vil kunne øke ventetidene til behandling og øke todelingen av helsetjenesten.

Vi ber derfor Stortinget sørge for at helseforetakene i 2023 minst kompenseres for den økte kostnadsveksten i 2022 på 3,4 mrd., utover de midlene som nå er avsatt for aktivitetsvekst neste år.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Det vises til at flere evalueringer og rapporter gjennom mange år, blant annet KPMGs rapport til Helsedirektoratet i 2020, har avdekket store utfordringer på og behov for å styrke rehabiliteringsområdet. Også statsråd Kjerkol erkjente dette til NRK 10.11.2021: «Rehabilitering er et felt som trenger å bli løftet høyere på prioriteringslista». Regjeringens forslag til satsbudsjett for 2023 tar ikke nødvendige grep for å møte de hovedutfordringer vi står foran: Økende behov for rehabilitering, uønskede variasjoner i tilbud og for lite ressurser og kompetanse på alle nivåer, og for dårlig samhandling. Dette krever en fremtidig rehabiliteringsreform. Selv i en krevende økonomisk situasjon er det mulig å ta nødvendige politiske grep som på sikt vil ha stor samfunnsøkonomisk verdi.

I Regjeringens forslag til satsbudsjett står følgende beskrivelse om rehabilitering:

«Pandemien fikk negative konsekvenser for personer med behov for habilitering og for rehabilitering. Det ble økt ventetid på diagnostiske utredninger, behandling, rehabiliteringsopphold og annen oppfølging. Mange opplevde også reduksjon i andre nødvendige tjenester for å kunne gjenvinne og opprettholde funksjon. For noen medførte dette sosial isolasjon og ensomhet.»

Vi ber Stortinget om å bidra til at det oppnevnes en nasjonal tverrsektoriell ekspertgruppe, som har representanter fra både i og utenfor helsesektoren. Ekspertgruppa skal ut ifra behovet for rehabilitering beskrive hvordan rehabilitering kan tilbys til riktig tid, på riktig nivå og med riktig kompetanse - uavhengig av diagnose og hvor i landet man bor - samt modeller for sømløse rehabiliteringstjenester. Vi viser til at aktørnettverket som har foreslått en nasjonal rehabiliteringsreform, som består av over 20 sentrale aktører, også har foreslått en slik gruppe nå.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste, Post 63 Allmennlegetjenesten

Fastlegene er portvokterne i helsetjenesten og er avgjørende for at samhandlingen i helsetjenesten fungerer. Nå står ca. 235 000 personer uten fastlege i Norge, og tallet er økende. LHL vet alt for godt hva tett og kontinuerlig oppfølging av pasientene har å si for livskvalitet og for redusert risiko for alvorlig sykdom, og mange av våre pasientgrupper blir særlig hardt rammet av krisen i ordningen. Forskning viser at pasienter som har hatt samme fastlege i mer enn 15 år har 25 prosent lavere dødsrisiko enn de har det første året med en ny lege.

LHL er glad for at regjeringen i forslaget til statsbudsjett legger opp til en betydelig satsing på finansieringen av ordningen. Dette er sårt tiltrengt, og et viktig bidrag til at kommunen klarer å rekruttere nok fastleger. Men vi vil understreke at det trengs en grunnleggende endring av fastlegenes arbeidsoppgaver og finansiering av ordningen for at fastlegene skal kunne håndtere sin funksjon i helsetjenesten, og vi i imøteser derfor arbeidet til det nylig nedsatte ekspertutvalget og forventer at regjeringen og Stortinget følger opp dette.

Nye metoder

LHL er svært glad for at regjeringen setter av midler til å styrke arbeidet med godkjenning av behandlingsmetoder og legemidler. For mange av LHLs medlemmer handler dette om livskvalitet og leveår. Vi vil oppfordre Stortinget til å støtte bevilgningen på 28 mill. kroner til styrking av metodevurderingskapasitet og veiledning i Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket i 2023.

HØRINGSINNSPILL FRA PREVENTIO

Preventio er en paraplyorganisasjon på rusfeltet og tilløpende felt fra justis-, sosial- og helsesektorene. Vi fremmer politikk og løsninger som er inkluderende, avstigmatiserende, kunnskapsbasert og alltid i tråd med menneskerettighetene.

Regjeringen har på forhånd varslet at statsbudsjettet 2023 ville preges av urolige og uforutsigbare økonomiske tider, både i Norge og internasjonalt. Dette har Preventio forståelse for, samtidig som det er viktig for oss å påpeke at en ruspolitikk med målsetting om bedre livskvalitet, skadereduksjon og høy kvalitet i offentlige tjenester, forutsetter brede innsatser og involveringen av sivilt samfunn som fagmiljø, brobyggere og forankring blant innbyggerne.

Strukturelle betingelser for sivilt samfunn

Regjeringen legger opp til mer søkebaserte tilskudd, istedenfor øremerkede midler til navngitte organisasjoner. Denne endringen kan føre til mer likestilt behandling og likere utgangspunkt mellom frivillige og ideelle organisasjoner. Disse endringer støttes av Preventio, men forutsetter at organisasjonene vil kunne søke på likt grunnlag etter gitte kriterier, uten at noen har forrang til tilskuddsordningene.

Regjeringen foreslår under programkategori 10.60 å redusere de totale tilskuddene til sivilt samfunn med 40.6 millioner kroner. Dette representerer en betydelig reduksjon, og det er uklart hva effektene av andre tiltak i statsbudsjettet vil ha for sivilt samfunn.

Regjeringen har anbefalt å opprette nye tilskuddsordninger, som vil være søkbare for organisasjoner som tidligere har mottatt øremerkinger. Preventio ønsker tydelige og raske avklaringer om hvilke organisasjoner som kan og er tiltenkt å søke på de ulike ordningene.

Regjeringen anbefaler full momskompensasjon for frivillige og ideelle organisasjoner. Dette støtter Preventio.

Preventio anbefaler ytterliggere grep som strukturelt vil styrke sivilsamfunnets rolle som viktige samarbeidspartnere for staten og bidrar til mer forutsigbarhet for organisasjonene:

• - Utbetaling av tilskudd inntil 3 år
• - Indeksregulering av tildelinger mellom hvert regnskapsår
• - Omprioritering av tilskuddsordninger slik at det tildeles mer til drift enn prosjekter
• - Skille mellom tilskuddsordninger ment for paraplyorganisasjonene og andre enkeltstående organisasjoner

Prioriterte endringer

Regjeringen trekker særlig frem styrkingene som skjer i forbindelse med opptrappingsplan for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet som sine prioriterte områder i helsesektoren. Den samlede styrkingen som tilføres gjennom disse planer motsvarer om lag 300 millioner kroner. Dette er etter vårt syn en beskjeden styrking, sett i lys av at dette er nasjonale satsninger som også er kostnadskrevende. Effekten av disse styrkinger må også ses i sammenheng med effektene av andre styrkinger og reduksjoner i relevante kapitler fra nasjonalbudsjettet.

Regjeringen styrker også arbeidet mot overdoser. Også her ser det ut til at regjeringen har underfinansiert en viktig satsning. En bedre investering ville vært en dobling av dette tiltaket. Dette arbeid kan med hell ses i sammenheng med investeringer i prosjekter for substitusjonsbehandling. Disse prosjekters finansielle rammer bør også utvides for en bedre og mer hensiktsmessig ressursbruk.

Det er positivt at Helse- og omsorgsdepartementet øker avsettingene til Norges forskningsråd med om lag 11 millioner kroner. Vi er derimot kritiske til at dette kommer med bakgrunn i vesentlige reduksjoner til forskningsrådet fra Kunnskapsdepartementet. Preventio vil anbefale at deler av avsettingene øremerkes til rusfeltet.

Rådgivende enheter for russaker i kommunene

Regjeringen står ved sitt standpunkt om å gå imot en generell avkriminalisering av ulovlige rusmidler til eget bruk, og at straff har en preventiv og viktig signaleffekt. En signaleffekt som regjeringen påstår være særlig viktig for barn og unge.

De rådgivende enhetene har fått tildelt en sentral rolle i regjeringens straffegjennomføring, og de tiltenkte metodene og løsningene til enhetene har både skapt flere spørsmål enn svar og reiser noen viktige etiske problemstillinger.

Preventio er kritisk til at påtalemyndighetene ved lokalt politi skal kunne gi den rådgivende enheten oppdrag til å gjennomføre ruskontroller, og at informasjon om oppmøte og testsvar, direkte videreformidles tilbake til påtalemyndighetene. Dette skaper så pass alvorlige tillitsbrudd mellom pasient og helsepersonell, at myndighetene også har bestemt at testene skal utføres av andre enn den vedkommende er i behandling hos. Det skaper også formelle problemstillinger at disse rustester ikke skal journalføres. Det hovedsakelige problemet er at regjeringen gjennom disse rådgivende enheter trekker helsepersonell ufrivillig inn i regjeringens straffespor.

Vi ønsker å vise til brev sendt fra Helsedirektoratet 6.10.22, der de fastslår at oppmøte hos enhetene ikke er å anse som helsehjelp, men en strafferettslig reaksjon.

Preventio anbefaler regjeringen og istedenfor vedta en generell avkriminalisering av ulovlige rusmidler til eget bruk.

Notat til budsjetthøring på statsbudsjettet for 2023 fra de Regionale Brukerstyrte Sentrene (RBS): Bikuben, Vårres, KBT, ROM-Agder, Sagatun Brukerstyrt Senter og Jæren Recovery College. 

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, post 71 Brukere og pårørende mv.

De Regionale Brukerstyrte Senterne ber Stortinget sikre at de regionale brukerstyrte senter er sikret å opprettholde sin drift i 2023, ved at tilskuddsordningen under kapittel 765 økes.

RBS har siden 2007 hatt som hovedoppgave å styrke brukere og pårørende innen psykisk helse og rusfeltet. Vi bygger bro mellom fag og erfaring i utviklingen av dagens og fremtidens tjenestetilbud, gjennom å samle og løfte frem brukere og pårørendes erfaringskunnskap på systemnivå. Sentrene har et nasjonalt nedslagsfelt, som gjennom årene har etablert en tydelig rolle og funksjon på psykisk helse- og rusfeltet. Dette gjennom et samarbeid med brukere og pårørende og deres organisasjoner, kommuner, regioner, utdanningsinstitusjoner, kompetansesenter og frivilligheten.

Den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse skal sikre en styrket og bærekraftig utvikling av arbeidet på feltet i årene fremover. Ekspertgruppen ledet av Peder Kjøs, sammenstilte i 2021 tilgjengelig kunnskap om konsekvensen koronapandemien har hatt for befolkningens opplevde livskvalitet, psykiske helse og bruk av rusmidler. Kjøs-utvalget pekte spesielt på etablerte bidrag som fører til flere gode og effektive lavterskeltilbud. Samarbeid med frivillig- og ideell sektor løftes frem som en sentral brikke for å kunne nå målet om å møte befolkningens psykiske helse og rusutfordringer.

Det er stort behov for å gi flere en bedre og mindre ressurskrevende hjelp i tiden fremover. Da er styrking av lavterskeltilbud og basistjenestene i kommunene, flere brukerstyrte tilbud, selvhjelpsgrupper, tettere samarbeid med frivilligheten og lokalsamfunnet, samt økt bruk av erfaringskompetanse og erfaringskonsulenter sentrale verktøy for å oppnå dette. 

Den foreslåtte reduksjonen på kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, post 71 Brukere og pårørende mv. fører til stor usikkerhet når RBSene skal gjennom sin årlige søknadsprosess. RBS’ene har bygget opp sin kompetanse gjennom mange år og er evaluert med positive resultat. (Telemarksforskning 2015). For å kunne bygge opp gode tilbud og kompetanse, er det behov for forutsigbare rammer for drift. 

En arbeidsgruppe har evaluert tilskuddet til bruker og pårørendearbeidet og tilrår endringer for bla å sikre kjerneoppgaver. Anbefalingene fra dette arbeidet er ikke lagt til grunn eller hensyntatt for endringen som foreslås nå. 

Konsekvensen av budsjettforslaget, spesielt sett i lys av prisutviklingen i samfunnet, vil være at sentrene må bryte ned det tilbudet som er etablert per i dag. Dette vil være i strid med de politiske ambisjonene som er kommunisert tydelig fra et omforent Storting.

Med vennlig hilsen Kårhild Husom Løken og Dagfinn Bjørgen, på vegne av RBS

Kontaktinformasjon: 

Kårhild Husom Løken, tlf. 97978456. E-post: karhild@sagatun.no  

 Kap 732 Sykehusøkonomien

Regjeringen legger opp til en redusert finansiering av sykehusdriften og effektiviseringskutt i 2023. Rammekuttene medfører slik vi ser det at det vil være umulig å opprettholde aktiviteten og behandlingskøene forventes å øke. Vi forventer også at forslaget til ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % på inntekter over kr 750 000,- vil medføre at sykehusenes økonomi forverres ytterligere. Stram økonomi som helsebyråkratene omtaler det som, betyr i realiteten at det er de variable kostnadene som må ta støyten i størst grad. Dette betyr i klar tekst at pasientbehandling vil reduseres.

Persontilpasset medisin og ny medisinsk teknologi

Hjernesvulstpasienter har sykdom med utslag og behandling i skjæringspunktet mellom nevrokirurgi, onkologi og nevrologi. Dette kompliserer og medfører gjerne at flere behandlinger må foregå parallelt, samt at behovet for rehabilitering etter behandling er stort. Til tross for behandling, så er hjernekreft blant de diagnosene med aller dårligst prognose. For høygradige hjernesvulstdiagnoser er det et fåtall som er i live etter fem år.

WHOs klassifisering av hjernesvulster som sist ble oppdatert med en ny utgave i 2021 har gitt oss enda flere diagnoser, basert på forskjellene i cellebiologien. Løsningen ligger i genomet, og det er ikke nødvendigvis felles for grupper av pasienter som har samme overordnede diagnose. Persontilpasning gjennom metoder som PFP, Personal functional profiling, gir en unik innsikt i genomspesifikk behandling av kreftbehandling. I Luxembourg benyttes det i dag avansert utstyr som kan analysere effekten av 42 forskjellige medikamenter i 7 forskjellige styrkegrader, direkte på vevsprøver fra pasienten. Lovende resultater viser at det er mulig å treffe i langt større grad med medisinsk behandling og man unngår å bruke kostbare medisiner som ikke har nytte og i verste fall også medfører redusert livskvalitet hos pasienten. Den dyreste behandlingen er den som ikke virker.

Arbeidet med å få på plass et norsk hjernekreftnettverk har kommet langt det siste året, men det mangler fortsatt penger til å få på plass avansert analyseverktøy. Etableringen er basert på donasjoner og forskningsmidler fra Kreftforeningen og Hjernesvulstforeningen. Statens ansvar for å sikre at pasienter tilbys behandling som er treffsikker og skånsom tilsier at det må settes av midler til at norske pasienter får ta del i bruken av PFP som metode.

Satsningen på hjernehelse og den nye strategien for sjeldne diagnoser treffer mange hjernesvulstpasienter, men dessverre er det ikke satt av øremerkede midler eller tilleggsbevilgninger til arbeidet. Helse- og omsorgskomiteen bes derfor om å sikre øremerking av midler til nødvendig fokus på Norsk hjernekreftnettverks (nbtc.no) arbeid. Vi har sammen med Kreftforeningen gått inn med midler i dette og har forståelse for at dette på tradisjonelt vis starter med privatfinansiert initiativ, men vi trenger sårt til at dette raskest mulig blir enten offentlig finansiert eller organisert som et forpliktende offentlig privat samarbeid.. Det gjøres også oppmerksom på at tildelingene til NKSD – kompetansetjenesten for sjeldne diagnoser kun justeres for prisvekst, og at det ikke er lagt inn økninger etter at antall sjeldne diagnoser er økt.

En egen bevilgning på kr 100 millioner som deles på kr 70 millioner til etableringen av norsk hjernekreftnettverk, herunder anskaffelse av teknologi for PFP og kr 30 millioner til direkte pasientbehandling fremstår som en god start for et fremtidig Norsk Hjernekreftsenter. Nå trengs det øremerkede midler til bedre analyse av potensielt virksomme medikamenter. Om det ikke er mulig å øremerke midler av en slik størrelse, så ber vi om at komiteen hjelper oss et stykke på vei med å omtale bruk av slik analysekapasitet basert på stykkprisfinansiering for de gruppene av pasienter som har kort forventet levetid uten tilpasset behandling.

Forskning og høyere utdanning innenfor helse

Regjeringen Meld. St. 5 – Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032 ble gjort offentlig samme dag som statsbudsjettet. Ut av denne leser vi i kapittel 3.2 at det er bekymringer knyttet til FoU innenfor helseområdet, og at det er forventet at flere nye og store komplekse helseutfordringer vil komme i fremtiden. Disse komplekse helseutfordringene «kan ikke løses uten at forskjellige fagområder, metoder og ideer nærmer seg hverandre og skaper en helhet. En slik faglig konvergens må ta hensyn til disse sammenhengene i en annen skala enn vi hittil har klart.»

Vi trenger altså mer forskning og samhandling, og det haster å få på plass dette. Det er tiden for de strenge prioriteringene, og det betyr at helse- og omsorgsutfordringer må få større oppmerksomhet, også når det gjelder budsjetter. Samfunnssikkerhet og beredskap, herunder helse- og omsorg må prioriteres høyere, og det allerede i 2023.

Den manglende integreringen av forskning i tjenestetilbudet og mangelen på praksisplasser er en fare for et kostnads- og tjenesteeffektivt helsevesen. Vi trenger innovasjon også innenfor hvordan vi organiserer helse- og omsorgstjenestene, og det haster når vi ser at det er stadig mindre andel av våre budsjettkroner som kan brukes på dette området. Forskning styrker kvaliteten på tjenestene, Stortingsmeldingens oversikt over hvor mye det enkelte departement tildeles til FoU, samt viderebevilges til Forskningsrådet viser at det er alt for lite som bevilges til forskning på helse.

Kap 2752 Endringer i egenandelsordningene

Regjeringen Solbergs høring av forslag til sammenslåing av egenandelstak 1 og 2 indikerte et tak på kr 2900,- ved sammenslåing.  Stortingets behandling av saken medførte at det ble langt lavere, men Stortinget valgte i 2022 å øke taket til kr 2921,-. I budsjettforslaget for 2023 er taket foreslått på kr 3040,-, noe som medfører at taket økes med 4,1 %, og ikke i tråd med antatt prisvekst.

Økningen for 2022 medførte at ca. 1 million personer i Norge fikk økning i sine egenandeler. En skjerping av egenandelstaket medfører at de får økte kostnader til sin kroniske sykdom. Starten på året er økonomisk krevende med de største strømregningene og innbetaling av egenandeler. Slik ordningen med blå resepter og egenandeler fungerer, så er det dato for forskrivning av resepten som er utgangspunkt for egenandelen. Om det er flere resepter som er forskrevet på forskjellige datoer, vil dette medføre at man kan få fulle egenandeler. Er det et år hvor egenandelene ikke bør økes, så må det være i 2023.

Fritt behandlingsvalg

Fritt behandlingsvalg gir pasientene muligheter til å velge behandlingssteder som har kortere ventetider. Dette gjelder slik vi forstår det også tilbud til f.eks. habilitering av barn som har ervervet hjerneskade pga hjernesvulst. I Stavanger er det per i dag 12 ukers ventetid på slik behandling ved Stavanger universitetssykehus, mens det er kun tre ukers ventetid på tilsvarende tilbud hos PTØ Stavanger som har avtale med Helse Vest.

Kap 761 Hjernerådet

Hjernerådet har mottatt øremerket tilskudd over statsbudsjettet som for 2022 utgjør kr 2 000 000,-. Hjernerådet er en viktig paraplyorganisasjon som forener hjernehelsediagnosene. Vi ser at regjeringens forslag til å fjerne dette tilskuddet river beina vekk under Hjernerådet som organisasjon. Det å skulle fjerne dette tilskuddet med virkning fra 1. januar 2023 er urimelig og gir ikke nødvendig tid til å finne frem til andre måter å finansiere driften på.

Vi anser Hjernerådet som like viktig som andre organisasjoner som har sin rett til tilskudd regulert i kap 12 i Forskrift om tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner. Om ikke dagens organisering av tilskudd til Hjernerådet opprettholdes også i 2023, må tilskudd på samme nivå videreføres under en annen bestemmelse som sikrer stabil og forutsigbar drift av Hjernerådet. Hjernerådets arbeid kan ikke erstattes av oss medlemsorganisasjoner, også innenfor hjernehelseområdet trenger vi en paraplyorganisasjon som denne.

Spesialisthelsetjenesten står foran et krevende år i 2023. Den foreslåtte bevilgningen i Statsbudsjettet gir rom for en aktivitetsvekst på 1,5 prosent, eller 0,2 prosentpoeng når det korrigeres for et økt aktivitetsbehov grunnet endring i demografien.

Samtidig gir ikke dette et fullstendig bilde av den økonomiske situasjonen i helseforetakene. Det er ikke foreslått at helseforetakenes skal kompenseres for pris- og kostnadsøkninger som i 2022 var betydelig høyere enn budsjettert. I budsjettforslaget er det beregnet at dette trekker ned realveksten i driftsbevilgninger for 2022 med 3,4 milliarder kroner. Den økte kostnadsveksten innebærer ifølge budsjettforslaget at helseforetakene i 2022 hadde en reell nedgang i driftsbevilgningene på om lag 1,2 mrd. kroner, svarende til -0,7 prosent.
 
Den økonomiske situasjonen er svært presset i helseforetak over hele landet, og særlig i nord. Når regjeringen i budsjettforslaget for 2023 i tillegg operer med lavere anslag for pris- og lønnsvekst i 2023 enn SSB og Norges Bank, bidrar det til stor usikkerhet rundt helseforetakenes økonomi det kommende året.

Denne situasjonen må følges nøye, og Spekter ber om at det kommer kompenserende tiltak i Revidert Nasjonalbudsjett hvis kostnadsveksten blir høyere enn anslått i Statsbudsjettet for 2023.

Krevende å oppnå økt aktivitet for å redusere ventetider
Driften i helseforetakene er ennå preget av pandemien, blant annet ved et høyere sykefravær enn normalt og derfor høyere kostnader knyttet til overtid, ekstravakter og innleie. Det gjøres en stor innsats for å redusere behandlingsetterslep og ventetider. Med bevilgningene foreslått i budsjettet, vil helseforetakene ha en stor utfordring i å oppnå høy nok aktivitet til å redusere ventetidene. En reduksjon av ISF-andelen fra 50 til 40 prosent vil i den situasjonen ikke bidra til å stimulere økt aktivitet.

Problematisk investeringsstopp
Regjeringen skriver i budsjettforslaget at helseforetakene må iverksette omstillingstiltak og at investeringsprosjekter som ennå ikke er vedtatt skyves på.

Som et ekstraordinært og kortsiktig tiltak kan en utsettelse av investeringer forsvares, men investeringer i moderne sykehusbygg og teknologi er nødvendig for den omstillingen helseforetakene må gjennomføre for nettopp å omstille og effektivisere. Riksrevisjonen har påpekt at den tekniske tilstanden til bygningsmassen i et flertall av helseforetakene har blitt forverret over tid, og at gjennomsnitts-alderen på medisinsk-teknisk utstyr har økt fra 2015 til 2020. Hvis tendensen fortsetter, kan det bremse omstillingen fra bemanningstunge løsninger til mer teknologibaserte og effektive løsninger, og slik legge ytterligere press på en allerede krevende bemanningssituasjon. Det vil ikke være bærekraftig på sikt.

Arbeidstidsbestemmelsene bør tilpasses
Budsjettforslaget viser et tydelig behov for omstilling, men utover å sette investeringer på vent bringer det få tiltak eller initiativ som bidrar til nødvendig omstilling. For helsetjenesten ville for eksempel en tilpasning av arbeidstids-bestemmelsene til helse- og omsorgsvirksomhetenes driftsbehov vært av stor betydning. Det vil effektivisere driften og fremme heltid.  Dagens arbeidstidsordninger er i liten grad tilpasset driften i døgndrevne helseinstitusjoner. Dette forsterker knappheten på personell. Spekter vil derfor oppfordre til at anbefalingen fra flertallet i Arbeidstidsutvalget gjennomføres.

Prioriteringsmelding bør prioriteres
Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at den vil fremme en Stortingsmelding om prioritering, og nevner denne i budsjettforslaget. Samtidig viser den økonomiske situasjonen ved helseforetakene og budsjettforslaget et økt behov for tydelige prioriteringer den kommende tiden.  En del prioriteringer er av faglig karakter og kan gjøres av helseforetakene innen rammene av dagens lovverk. Mer grunnleggende prioriteringer av hvilke oppgaver helsetjenesten skal løse, vil kreve en politisk gjennomgang og forankring. Spekter mener arbeidet med en ny prioriteringsmelding bør gis høy prioritet, og ber Helse- og omsorgskomiteen etterlyse en raskere fremdrift i arbeidet med meldingen enn budsjettforslaget legger opp til.

Raskere overføring av utskrivningsklare pasienter
Helseforetak melder om at pasienter som er ferdig behandlet blir liggende unødvendig lenge i sykehusene. Det ville bidratt til effektiviseringen av sykehusdriften om insentivene i finansieringssystemet i større grad stimulerte kommunene til å overta utskrivningsklare pasienter.

Private og ideelle kan bidra
Det stramme budsjettet understreker behovet for omstilling og mer effektiv bruk av tilgjengelige ressurser fremover. Også aktører utenfor den offentlige helsetjenesten kan bidra, enten det gjelder private medisinske laboratorier, apotek, private og idelle sykehus og leverandører av ulike helse- og omsorgstjenester. Et strategisk samspill mellom offentlige, ideelle og private aktører, innen rammene av en offentlig styrt og finansiert helse- og omsorgstjeneste, kan i større grad enn i dag utløse ressurser og bidra til nødvendig innovasjon og tjenesteutvikling.  

Styrking av fastlegeordningen
Spesialisthelsetjenesten er avhengig av at fastlegeordningen fungerer godt. Vedvarende mangler og problemer i ordningen vil gi økte belastninger for helseforetakene, bl.a. på grunn av flere henvisninger og dårligere kvalitet i henvisningene. Fra Spekters synspunkt er det derfor riktig å prioritere tiltak for å rette opp i problemene i fastlegeordningen.

Tilknytning til europeisk helseberedskap
Vaksinasjon av befolkningen var helt sentralt i arbeidet for å komme ut av pandemien og for å redusere tiltaksbyrden. Det ble tidlig klart at Norge måtte arbeide etter flere spor internasjonalt for å sikre tilgang til vaksiner. I sin andre delrapport anså Koronakommisjonen at det fantes en reell risiko for at Norge ville mislykkes i arbeidet med anskaffelse av vaksiner. Den anbefalte derfor at Norge knytter seg til det forsterkede helsesamarbeidet i EU. I sin høringsuttalelse til kommisjonens rapport støttet Spekter denne anbefalingen. Vi merker oss som positivt at regjeringen i budsjettforslaget varsler at den vil arbeide for å kunne inngå en avtale om norsk tilknytning til det styrkede europeiske helseberedskapssamarbeidet, med sikte på at Norge skal få en størst mulig påvirkning gjennom fulle deltakerrettigheter.

Fotballstiftelsen og Idretten Skaper Sjanser ble begge – sammen med 100 andre organisasjoner – tatt ut som øremerkede tilskuddsmottagere i det foreslåtte budsjettet. Dersom dette ikke endres i endelig vedtatt budsjett, vil det få katastrofale følger for et unikt samfunnsprosjekt som lovprises fra alle hold.

Vi har den siste uken fått signaler om at våre to organisasjoner her er blitt skadelidende i et generelt ønske om å rydde i ordningen rundt øremerkninger, og at det finnes bred støtte for at dette norsk idretts store samfunnsprosjekt skal sikres forutsigbare og tilstrekkelige rammer. I arbeidet med samfunnets mest sårbare er en slik økonomisk forutsigbarhet helt avgjørende.

Vi ber derfor om at Helse- og omsorgskomiteen vedtar en merknad til budsjettprosessen med en føring om at Fotballstiftelsen og Idretten Skaper Sjanser øremerkes midler iht til vårt budsjettinnspill til Helse og omsorgsdepartementet.

Vi minner om at midlene for det aktuelle tilskuddet, post 72 / kapittel 765, som kjent ikke er fjernet fra budsjettet, og at vårt behov for forutsigbarhet således ikke vil kreve ekstraordinære bevilgninger i et stramt budsjettår.

Fotballstiftelsen har vokst betydelig i 2022 og planlegger for nye gatelagsetableringer i utsatte områder i Oslo (Grorud), i nord, vest og sør – men både dette arbeidet og våre allerede etablerte 29 gatelag vil ikke kunne driftes forsvarlig uten forutsigbarhet. Da må vi nedskalere.

Likeledes må Idretten Skaper Sjanser bremse sin solide utvikling og stoppe alle planer om å utvide til nye grupper og idrettsgrener. Denne idrettens samlede satsing på rusfeltet står mao ikke bare i fare for å miste sin fart og kraft, men for å spore helt av. Det vil få konsekvenser for mange av samfunnets mest sårbare.

Fotballstiftelsen mottok 18 millioner kroner i øremerkede midler i 2022, Idretten Skaper Sjanser mottok 12 millioner. Vår vekst skulle tilsi at summene skissert i budsjettinnspillet til HOD på hhv 30 og 20 millioner kroner er nøkternt, og vil bety mer aktivitet for hver krone. Dette vil være en svært god samfunnsøkonomisk gevinst.

• Vi minner igjen om at Fotballstiftelsen pr dato har 29 etablerte gatelag. 4-6 nye lag planlegges.
• At vi i 2021 hadde 1.054 spillere med rusutfordringer på trening. Dette tallet vet vi øker i 2022, og det var altså planlagt for ytterligere vekst både i lag og spillere i 2023.
• Vi produserer 5.000 rusfrie timer hver eneste uke.
• Og vi fikk i 2021 203 spillere over i lønnet arbeid, skole og arbeidstrening.

Dette er unike resultater, og forskermiljøene ved USN / SESAM kaller funnene de gjorde rundt gatelagene og vårt arbeid som forbløffende.

Våre etableringer av nye lag gjøres nå med et krav om at klubben har en avtale med kommune / bydel, et arbeid som i det siste krever liten overbevisning – da kommunenes rusfaglige tjenester for lengst har sett at «deltakelse på gatelaget er med på å skape en tilhørighet til lokalsamfunnet som kommunale tiltak ikke gir mulighet for.» og «Vi ser at vi når målene i de nasjonale føringene om recovery-orientering gjennom organiseringen av gatelaget.» (begge sitater fra Asker kommunes rusfaglige ledelse, som har jobbet sammen med Askers gatelag siden 2013).

Fotballen har i 12 år vist at de har en unik mulighet til å få mennesker ut av en håpløs rustilværelse og inn i det ordinære samfunnet. De veldokumenterte resultatene idretten gjennom våre organisasjoner leverer, øker år for år.

Gatelagsmodellen er sterk og godt utviklet. Aktiviteten er utgangspunktet. Tilhørighet, lagsstruktur, mestring og positive opplevelser er hverdagen. Målet er å skape «bedre liv med flere dager uten rus». Idretten har en unik mulighet til ikke bare bygge rusfrie liv, men også å bygge gode liv det går an å leve rusfritt i. Det gjør at de som kommer ut av rus gjennom gatelaget holder seg ute over tid.

Rundt satsingen utvikles konseptet med flere prosjekter og piloter som så gjennomføres bredt. Blant disse finnes arbeidstreningsprosjekter, samspill med kriminalomsorgen i «Fra soning til scoring», Gatelagsjentene og et eget rekrutteringsprosjekt.

I samspill med kommune og rusfaglig etat og ikke minst gjennom klubbene vi representerer – som de unike døråpnere mot samfunnet rundt de er – skapes helt nye muligheter for stadig flere av dem som fra før står lengst unna arbeidslivet og det ordinære samfunnet. Når en som stod på utsiden av det ordinære samfunnet, kommer inn stadionporten og blir en integrert og ekte del av våre stolte klubber, kan man plutselig ikke være mer innenfor.

Modellen er så overført til andre grener i Idretten Skaper Sjanser, som på få år har hatt kraftig vekst. Ved utgangen av 2022 er det 12 klubber innenfor grenene sykkel, ski og ridning. Det er «kø i butikken» av andre klubber innenfor nevnte grener som ønsker å starte opp. Likeledes er det konkrete henvendelser fra andre store særforbund som ønsker å ta del i dette samfunnsarbeidet. Utøvere og klubbenes innsats motiverer også ulike arrangører av idrettsbegivenheter. Arctic Race of Norway og Birken har på eget initiativ valgt seg Idretten Skaper Sjanser som samfunnspartner. Det her gir stolthet for våre utøvere, bygger ned stigma og bidrar til en enklere bro tilbake til det ordinære samfunnet.

Denne særnorske modellen med å innlemme målgruppen i ordinære aktiviteter i ordinære idrettslag vekker oppsikt og beundring også utenfor Norge. Dette var også bakgrunnen for at arrangøren bak verdens største sykkelarrangementet – Tour de France - ønsket å synliggjøre modellen for andre land. De ønsket vise hva annerledes landet Norge hadde fått til ved å vise våre utøvere til resten av verden gjennom utøveres deltagelse i deres ordinære arrangement.

Idretten kan selve aktiviteten, har anleggene og har topp kvalifiserte trenere på prosjektene. Idretten er også sterke døråpnere mot samfunnet ellers, og dette gir store samfunnsøkonomisk gevinster. Våre to organisasjoner samarbeider tett og hadde begge store ambisjoner om videre vekst. Vi blir stadig kontaktet av kommuner og / eller klubber som ønsker å etablere i vår modell.

Etter at vi for første gang fikk en mer langsiktig og robust finansiering gjennom plass på årets statsbudsjett, har vi videreutviklet i rekordfart. Og har altså flere planer for etableringer klare. Skal dette arbeidet fortsette krever det nå en skriftlig føring og flertallsmerknad fra komiteen. Derfor ber vi i denne høringen om at komiteen samler seg og vedtar en merknad og en føring videre i budsjettprosessen.

Samfunnsøkonomisk er gevinstene er enorme. Og da trenger vi ikke nevne den nye menig og mestring den enkelte utøver og deres pårørende konkret opplever i et mer verdig liv.

Det finnes mange filmer om prosjektene, blant annet på Gatelags-TV på gatelaget.no. Komitemedlemmene er også hjertelig velkomne til å komme ut og se aktiviteten. Som en kuriositet ble følgende informasjonsfilm laget av Idretten Skaper Sjanser for 14 dager siden. Vi frykter, med fjerning av øremerkingen på budsjettet, at den må klippes om. Fremtiden var på ingen måte forutsigbar, slik man trodde.

Se https://youtu.be/6bahaGSrLhE

Arne Knoph, Fotballstiftelsen og Morten Nyborg, Idretten Skaper Sjanser

Til medlemmer av Helse-og omsorgskomitèen.

Pårørendesenteret har eksistert siden 1998, men det er fra 2017 vi har hatt nasjonal status med både hjelpetelefon, veiledningstjenester, undervisning og nettsider for både fagpersoner og pårørende i hele landet.

I 2021 oppleve vi for første gang at antallet kontaktpunkter ut mot fagpersoner i løpet av året var større enn antallet kontaktpunkter ut mot pårørende. Det viser hvor stort behov det er for at fagpersoner også har et sted de kan henvende seg når de trenger veiledning i pårørendearbeid. Og det er ikke bare helsepersonell, men også lærere, barnehagepersonell og andre faggrupper som kommer i kontakt med pårørende barn og voksne i sitt daglige arbeid som kontakter oss.

Stadig flere eldre, kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten, større fokus mot hjemmebaserte tjenester og en økende mangel på helsepersonell gjør at mange pårørende må ta et større ansvar. Vi har forberedt oss på det i lengre tid blant annet gjennom å lage gode læringsverktøy for fagpersoner og gode mestringsverktøy for pårørende på nettsidene. Vi har også hatt mye fokus på dette i undervisning og foredrag på utdanningsinstitusjoner og på konferanser. Men til tross for dette opplever vi at både pårørende selv og systemene de skal lene seg på ikke har hatt mulighet til å forberede seg like godt. Koronaperioden tok mye fokus bort fra det arbeidet som startet da ny nasjonal pårørendestrategi ble lansert. Og den nylige evalueringen av pårørendeveilederen forteller oss at det er et stykke vei igjen å gå før vi kan si vi er godt forberedt.

Det siste året har Pårørendesenteret bygget opp og hatt ansvar for månedlige digitale møter med pårørendeansvarlige i kommuner rundt i hele landet. I møtene inviterer vi inn ulike fagpersoner som har et faglig innlegg, i tillegg til at vi selv også har en bolk med undervisning. Eksempel på gjeste-ressurser vi har hatt inne: ROS (senter for spiseforstyrrelser), SLT-koordinator (om ungdom og kriminalitet), Voksne for barn, og A-larm.  Dette nettverket vokser seg stadig større. Det er helt klart et behov for at slike nettverk driftes, og det er i tillegg gratis for kommunene. Vi gjør det som en del av det oppdraget vi opplever at tilskuddet over Statsbudsjettet har gitt oss.

Ungepårørende.no ble etablert i 2019, og har nå fått et godt fotfeste. Nettsiden som er spesielt tilpasset barns alder og utvikling er viktig for å synliggjøre satsning på barn og unges psykiske helse. Vår chattetjeneste for barn og unge er også et svært viktig supplement – uavhengig av om deres foreldre samtykker til barnesamtaler eller ikke i helsevesenet. Ungepårørende.no er av noen kommuner tatt i bruk som læringsverktøy i helse og psykisk mestring. Bl.a har Alta kommune gitt opplæring i bruk av dette til lærere og alle elever på 7.trinn.

Gjennom flere år har vi vært aktiv deltaker i nettverk for pårørendeforskning, der forsknings- og erfaringsbasert kunnskap deles og formidles. Fra dette nettverket hentes også foredragsholdere til vår årlige nasjonale Pårørendekonferanse. I konferansekomitèen har vi med bl.a. KS UiS, Vid og FFO. På konferansen deles det ut pris til årets pårørendekommune, basert på kriterier fastsatt av en jury. I denne juryen sitter Fagforbundet, KS, FFO, LPP, NKS veiledningssenteret og Pårørendesenteret.  Konferansen samler både pårørende, fagpersoner, studenter og forskere. Det nyeste konseptet vårt er at kommuner og helseforetak kan lage konferansen til en lokal begivenhet med å samle mange i et lokale og se konferansen sammen. I år var det 15 kommuner og helseforetak som benyttet seg av dette tilbudet. Da får de et helt konsept ferdig med både foredrag, diskusjoner, intervjuer og filmer. Det viser seg stadig at mange kommuner sliter med å prioritere og finne tid og rom til kompetanseheving. Slike skreddersydde konferansedager blir derfor mer og mer velkomne. Tilbakemeldingene på denne løsningen var veldig gode, og vi tror at svært mange flere kommuner vil følge opp og gjøre dette til neste år. 

Vi bistår også kommuner og foretak som vil ha prosesser med pårørendeplan/-strategi. Det kan være alt fra korte undervisningsbolker til fagdager. Bare nå i oktober har vi fagdager både i Snåsa og i Bardufoss. Helseforetakene rundt om i landet har også stor etterspørsel etter foredrag, særlig om barn som pårørende. Og der har vi spesiell god kompetanse. Som et viktig supplement til dette arbeidet bygger vi nå opp en podkast som skal ha ulike tema. Det første tema som blir lansert er vold i nære relasjoner (tilskudd fra Bufdir). Deretter kommer en podkastserie om å være pårørende til spillavhengige (tilskudd fra lotteri- og stiftelsestilsynet). Det jobbes også med en podkastserie om pårørende til selvmord og selvskading (tilskudd fra Helsedir).

Det er utrolig viktig at alt dette arbeidet ikke stopper opp. Å ta Pårørendesenteret ut av Statsbudsjettet for å la oss konkurrere sammen med mange andre organisasjoner oppfattes som å bryte med den tiltenkte rollen Pårørendesenteret har nasjonalt. Vi er ikke en brukerorganisasjon. Vi er ikke en interesseorganisasjon. Og vi er heller ikke en medlemsorganisasjon. Og til sist: vi er ikke et lokalt pårørendesenteret på linje med pårørendesentrene i f.eks Fredrikstad eller Larvik. Vi er et nasjonalt senter - uavhengig av diagnose, med hjelpetelefon og nettsider for både barn, ungdom og voksne, og som har ansatte med helse- og sosialfaglig bakgrunn fordi vi nettopp i tillegg til å være et sted for pårørende, også skal være en kunnskapsbase for fagpersoner som arbeider med og for pårørende.

I 2017 utgjorde de øremerka midlene fra statsbudsjettet ca 80% av det totale budsjettet for Pårørendesenteret. Men gjennom årene etterpå har behovene økt, og bevilgningen over Statsbudsjettet har ikke økt tilsvarende. Aktivitetene og økt behov har vi forsøkt å følge opp med søknader i mange andre tilskuddsordninger, både offentlige og private . Hele 150 ulike søknadsprosesser har vi gjennom et år. Det har ført til at vi per nå har nesten like mye prosjektmidler som vi har øremerka driftsmidler over Statsbudsjettet. Dette er enormt ressurskrevende, og lite forutsigbart. Siden vi ikke er verken bruker- eller medlemsorganisasjon, er vi også fratatt mulighet til å søke på mange av tilskuddsordningene. Prosjektprosesser må stadig rulle over i nye prosjekt for å få midlene til å strekke til, og for å få ansettelsesavtaler til å være stabile nok. Vi kan ikke forvente å få dyktige, stabile og gode fagpersoner om vi ikke har forutsigbare driftsmidler! 

Vi er svært urolige for konsekvensene av det som er satt igang av endring i tilskuddsordningen. Vi reagerer også veldig på at det ikke er gitt noen som helst signal i forkant om at en slik endring ville bli foreslått. Denne regjeringen har sagt at medvirkning og forutsigbarhet er viktig. Da er dette grepet totalt i strid med forutsetningene for god samhandling. I tillegg er det helt UTROLIG at dette gjøres i frivillighetsåret - når mange organisasjoner som drives med og av frivillige blir kastet ut i en uviss driftsplanlegging. Mange har hele sitt driftsbudsjett gjennom øremerking i Statsbudsjettet. Uansett om hele eller deler av budsjettet er øremerka, så kan man ikke ca to måneder før årsskiftet og nytt regnskapsår starter, gi organisasjoner melding om at de ikke har noe å budsjettere med. Det må i det minste gis en overgangsordning, der f.eks halve driftstilskuddet gis for 2023, og at en søknadsprosess som starter ved årsskifet skal dekke resten av året og gjelde for påfølgende år. 

Vi ber innstendig om å bli vurdert for øremerking for den rollen vi HAR, og det nasjonale tilbudet og kompetansemiljøet vi ER.

mvh

Unn Birkeland

Daglig leder

Rammene for helse- og omsorgstjenesten i budsjettforslaget for 2023 gjør ikke tjenestene i stand til å møte behovene. Sykehus og kommuner får en vekst som ikke er prisjustert. 

• Jordmorforbundet NSF mener kommuner og helseforetak må få vesentlig bedre rammer enn foreslått.  
• Jordmortjenesten må tydeligere prioriteres, en satsing må i større grad fremgå av budsjettene som øremerkede midler.  

Jordmormangel – utdanningskapasitet og praksisplasser 

Helsetilbud i verdensklasse krever en Jordmortjeneste i verdensklasse. Utdanningskapasiteten må økes gjennom øremerkede midler. Studieplasser må økes med 100 per år for å sikre en bærekraftig jordmortjeneste.  

Mangel på praksisplasser er en alvorlig flaskehals, og en konsekvens av lav grunnbemanning. Dette forverres av mangel på jordmødre, men også lokal mulighet og vilje til å heve bemanningen over et minimum med tilgjengelige midler. Det er urovekkende at utdanninger ikke fyller opp studieplassene sine grunnet manglende praksisplasser. Grunnbemanning i tjenestene i dag er for lav og tar ikke tilstrekkelig hensyn til normalvariasjon. Det må øremerkes penger til økt grunnbemanning for jordmødre i sykehus, et grep som vil sikre praksisplasser slik at «utdanningshjulet» går rundt, i tillegg til å være et rekrutterende og beholdende tiltak. 

Spesialisthelsetjenesten – Bemanning 

Statsbudsjettet foreslår 199 mill. kroner i økt bevilgning til utdanningsstillinger for spesialsykepleiere. Vi savner øremerkede midler til jordmødre, både til ordinær jordmorutdanning og til ultralydutdanning. Det er kritisk mangel på jordmødre, de kan ikke erstattes av andre faggrupper. Utdanningsstillinger kan bidra til økt jordmortilførsel i distriktene. 

Stram sykehusøkonomi vil påvirke jordmortjenesten og kvinnenes tilbud uheldig. Reduksjon av ISF-andelen gjennom økt rammefinansiering er i tråd med det vi mener er hensiktsmessig. Som kjent er ISF en svært dårlig og paradoksal løsning for jordmortjenesten, da normale fødsler genererer uforholdsmessig lite penger i kassa, som igjen fører til kutt i en tjeneste som «gjør alt riktig» ved å sikre kvinner mulighet for en mest mulig normal fødsel. Vi savner at det avsettes øremerkede midler til å utrede/endre finansieringsordningen for fødsel- og barselomsorgen slik at tjenesten ikke straffes for å drifte på en helsefremmende måte for kvinnen og barnet. Vi mener jordmortjenesten egner seg som pilot for utvikling av kvalitetsbasert finansiering, samt knyttet til forløpsfinansiering. 

• En-til-en i aktiv fødsel bør lovfestes fordi det er en viktig indikator for tilstrekkelig bemanning og pasientsikkerhet, men som i dag underrapporteres og er utfordrende å etterleve grunnet lav bemanning.   

Jordmødre i Norge tilbys fortsatt deltidsstillinger istedenfor fulle faste stillinger, og lønn holdes på et minimumsnivå. Det er konkurranse om personell, og lønnsheving er en åpenbar faktor som kan bremse jordmorflukten fra sykehus. Vi savner derfor øremerkede midler for å beholde og utvikle dagens jordmorkompetanse i klinikk. 

Tidlig ultralyd til alle gravide skal innføres i 2022. At ultralydjordmødre fristes over til det private, kan utvikles til en kritisk nasjonal personellmangel for den offentlige delen av helsetjenesten og true tilbudet. Det savnes øremerkede midler til målrettet satsing slik at ultralydjordmødre blir værende i offentlig tjeneste. Forslaget om 5 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til endringer i bioteknologiloven mener vi er en altfor liten sum.  

Kommunehelsetjenesten -jordmorbemanning 

Felles målsetting er å sikre tilstrekkelig fagfolk med riktig kompetanse, ivareta vår desentraliserte helse og omsorgstjeneste, utdanne, rekruttere og beholde fagfolkene, og gode arbeidsplasser. Det mangler et stort antall jordmødre i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vi er derfor fornøyde med styrking av det øremerkede tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjeneste på 45 millioner, og fornøyde med videreføringen av øremerking av midler til jordmorårsverk i kommunen med 60 millioner. Midlene brukes etter hensikt, hvilket bekrefter at øremerking til jordmortjenesten er riktig vei å gå.  Vi mener imidlertid at rettighetsfesting av det livsviktige tilbudet om hjemmebesøk av jordmor må på plass. 

Utvikling og forbedring av Jordmortjenesten 

Forskning, innovasjon og kompetanse, og forbedret kvalitet og pasientsikkerhet er et satsingsområde knyttet til styringskrav i oppdragsdokument hvor vi mener øremerking av midler til jordmortjenesten ville ha vært et klokt og nødvendig grep.  

Et mer sammenhengende pasientforløp er i tråd med Jordmorforbundets mål om å utvikle kombinasjonsstillinger mellom sykehus og kommune. Vi savner midler til å utvikle en slik løsning, da personellressursene utnyttes bedre og pasienten opplever kontinuitet.  

Digital oppfølging av gravide eller barselkvinner i hjemmet, og digitalisering av helsekort mangler det øremerkede midler til. Budsjettet foreslår økte bevilgninger knyttet til nasjonale e-helseløsninger, vi forventer at dette kommer jordmortjenesten til gode. I Norge går gravide kvinner rundt med et A4 ark med helseopplysninger på i veska. Norge er på etterskudd med å få på plass en elektronisk løsning, dette burde øremerkes i statsbudsjettet.  

Fastlegeordningen

Fastlegen har en sentral rolle i oppfølgingen av slagrammede, men fastlegeordningen er inne i en alvorlig krise.

LHL Hjerneslag, Afasiforbundet i Norge og Landsforeningen for Slagrammede er derfor glad for at regjeringen nå kommer med en sterkere satsing på fastlegeordningen.

Rehabilitering (kap. 733)

LHL Hjerneslag, Afasiforbundet i Norge og Landsforeningen for Slagrammede etterlyser en sterkere satsing på rehabilitering.

Det vises til at flere evalueringer og rapporter gjennom mange år, blant annet KPMGs rapport til Helsedirektoratet i 2020, har avdekket store utfordringer på og behov for å styrke rehabiliteringsområdet. Også statsråd Kjerkol erkjente dette til NRK 10.11.2021: «Rehabilitering er et felt som trenger å bli løftet høyere på prioriteringslista».

Regjeringens forslag til satsbudsjett for 2023 tar ikke nødvendige grep for å møte de hovedutfordringer vi står foran: Økende behov for rehabilitering, uønskede variasjoner i tilbud og for lite ressurser og kompetanse på alle nivåer, og for dårlig samhandling. Dette krever en fremtidig rehabiliteringsreform.

Selv i en krevende økonomisk situasjon er det mulig å ta nødvendige politiske grep som på sikt vil ha stor samfunnsøkonomisk verdi. Vi ber Stortinget om å bidra til at det oppnevnes en nasjonal tverrsektoriell ekspertgruppe, som har representanter fra både i og utenfor helsesektoren. Ekspertgruppa skal ut ifra behovet for rehabilitering beskrive hvordan rehabilitering kan tilbys til riktig tid, på riktig nivå og med riktig kompetanse - uavhengig av diagnose og hvor i landet man bor - samt modeller for sømløse rehabiliteringstjenester. Vi viser til at aktørnettverket som har foreslått en nasjonal rehabiliteringsreform, som består av over 20 sentrale aktører, også har foreslått en slik gruppe nå.

LHL Hjerneslag, Afasiforbundet i Norge og Landsforeningen for Slagrammede er bekymret for mangelfull logopeddekning i Norge, slik Afasiforbundets kommuneundersøkelser har dokumentert gjennom flere år.

Hjernehelse (Kapittel 733 og 761)

I løpet av livet vil én av tre nordmenn rammes av hjernesykdom, hvorav hjerneslag er en av disse.

LHL Hjerneslag, Afasiforbundet i Norge og Landsforeningen for Slagrammede vil understreke behovet for:

• Å videreføre den nasjonale hjernehelsestrategien også etter 2024.
• Å synliggjøre hjernesykdommer samlet i helsestatistikk (hjernesykdommer er i dag spredt på ulike kategorier).
• Å øremerke og styrke tilskuddet til brukerorganisasjonenes veilednings- og informasjonsarbeid for og om personer med nevrologiske skader og sykdommer, inkludert å videreføre det øremerkede tilskuddet til Hjernerådet i 2023.

Hjerneslagsymptomkampanje

Det er ifølge pakkeforløp hjerneslag et mål at andelen som ringer AMK 113 innen 15 minutter fra symptomdebut på slag skal være på over 50 prosent. Så langt i 2022 viser pakkeforløpets oversikt at andelen nasjonalt er i underkant av 30 prosent.

I LHL Hjerneslag, Afasiforbundet i Norge og Landsforeningen for Slagrammede innspill til statsbudsjett for 2023 tok vi opp behovet for å styrke hjerneslagsymptomkampanjen Prate, Smile, Løfte.

Begrunnelsen for forslaget er ytterligere styrket gjennom året, etter offentliggjøring av Norsk hjerneslagregisters årsrapport 2021, som viser at andel pasienter med hjerneinfarkt innlagt innen fire timer etter symptomdebut har gått ned hvert år siden 2018. I 2018 var den på 45,9 prosent, mens den i 2021, som er siste oversikt, er på 43,3 prosent. Oversikt over 2022 kommer i midten av neste år.

Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak (Lovendring om mennesker på sykehjem mot deres egen vilje)

Siste oversikt fra Helsedirektoratet viser at det var økning i «tvangsplassering» av unge voksne (18-49 år) på sykehjem i 2021: 28 med flytteønsker (15 i 2020).

LHL Hjerneslag, Afasiforbundet i Norge og Landsforeningen for Slagrammede mener derfor det er viktig at Helse- og omsorgsdepartementets lovforslag om mennesker på sykehjem mot deres egen vilje, basert på stortingsvedtak nr. 9, 6. oktober 2020, prioriteres.

Den norske jordmorforening (Dnj) er landets største fagforening for jordmødre i Norge.

«Regjeringen er opptatt av å ta vare på og forberede fødselsomsorgen og vi trenger flere av dere» kunne vi høre statsminister Jonas Gahr Støre si i sin hilsen til norske jordmødre på den internasjonale jordmordagen den 5. mai i år. Dette fulgte helseminister Ingvild Kjerkol opp i samme hilsen og snakket om arbeidet med det helhetlige føde- og barseltilbudet som ifølge henne skal handle om bemanning, følgetjeneste og endret finansieringsmodell for tjenesten. Vi kan ikke se at noe av dette er gjenspeilet i forslaget til statsbudsjett 2023.

Jordmormangel i sykehus

Mangelen på jordmødre på sykehus er ikke nevnt i statsbudsjettet. Jordmormangelen i Norge er en varslet krise. Vi utdanner for få, og vi klarer ikke beholde jordmødre i sykehusene gjennom en lang yrkeskarriere. På sykehuset er det travle vakter, fødepopulasjonen er i endring og krever derfor tettere oppfølging, vi er underbemannet og kvinner skrives ut til eget hjem raskere enn noen gang. Den norske jordmorforening etterspør derfor konkrete forslag til å sikre tilstrekkelig jordmorkapasitet på sykehusene. Vi foreslår følgende tiltak:

1. Lag nasjonale føringer for hvor mange jordmorstudenter hvert praksissted skal ta imot. Det kan ikke bare være opp til den enkelte fødeinstitusjon hvor mange studenter de kan ta imot. Vi må benytte den eksisterende utdanningskapasiteten maksimalt.
2. Innfør 5-årig enhetlig jordmorutdanning som et supplement til dagens ressurskrevende utdanningsmodell. Gi jordmorstudenter muligheten til å fokusere tidlig på jordmorfaget og bli lenge i yrket. I dag har jordmødre i Norge to autorisasjoner; vi er sykepleiere og jordmødre. Den norske jordmorforening mener at en 5-årig enhetlig jordmorutdanning vil sikre at jordmor har den omfattende og komplekse kunnskapen som er nødvendig for å ivareta kvinnehelse i et livsløpsperspektiv, og gjennom en slik modell vil jordmor kunne få brukt hele sitt kompetanseområde til beste for befolkningen.
3. Sats på kombinasjonsstillinger for jordmødre delt mellom helseforetak og kommune. På den måten vil en fremme en helhetlig tjeneste for familiene, og samtidig gi økt kontinuitet i tjenesten som kan være motiverende for jordmødre som ellers vurderer å slutte i yrket.

En svekket jordmortjeneste i kommunene

Regjeringen foreslår å videreføre 60 millioner kroner innenfor tilskuddsordningen for 2023, øremerket flere jordmorårsverk i kommunene. Vi er fornøyde med en fortsatt satsing på jordmødre i primærhelsetjenesten, men det må ytterligere midler til for å sikre en tilstrekkelig jordmortjeneste i hele landet. Eksempelvis er ikke hjemmebesøk av jordmødre etter fødsel en rettighetsfestet tjeneste. Det burde det være, og slik situasjonen er i dag er det familier som ikke mottar dette tilbudet til tross for rekordlav oppholdstid ved fødeinstitusjon etter fødsel. Kostra-tall viser at kun 53 prosent fikk hjemmebesøk av jordmor innen 3 døgn etter de kom hjem fra sykehuset i 2021. Det er en positiv endring fra 2020, men det er ikke tilstrekkelig og heller ikke realisering av et tilbud kommunene er anbefalt å gi til alle. Den norske jordmorforening etterlyser at hjemmebesøk av jordmor etter fødsel rettighetsfestes for alle nybakte familier.

 Det holder ikke at regjeringen vil utrede behovet videre, eller kommer tilbake til tematikken i forbindelse med arbeidet med Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Under post 72 Jordmorhjelp foreslås det at det innvilges 85 000 000 til jordmorhjelp i årets statsbudsjett. Disse midlene skal dekke utgifter til svangerskapskonsultasjoner av jordmor og utgifter til jordmorhjelp utenfor institusjon og hjemmebesøk etter fødsel. I saldert budsjett for 2022 var utgiftene til dette 86 224 000. Dette innebærer at årets statsbudsjett i realiteten foreslår en reduksjon i bevilgede midler. Blant annet er det behov for å sikre at alle gravide og fødende som har behov for akutt helsehjelp utenfor sykehus får følgetjeneste med jordmor. I årets budsjett kan vi lese at Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene. Den norske jordmorforening mener følgetjeneste med jordmor burde være en del av standarden for nødvendig kompetanse innen ambulansetjenesten i Norge

 En svekket barselomsorg

Når det gjelder barsel og psykisk helse etterlyser Den norske jordmorforening en konkret plan for forebygging og behandling av fødselsdepresjon. Videre må vi sikre at kvinner får ha med seg ledsager gjennom graviditet og fødsel, og opprette et behandlingssenter for alvorlig fødselsdepresjon der mor kan komme og få oppfølging sammen med sitt barn.

Oppsummering

Oppsummert ber vi regjeringen inkludere følgende fire poeng i sitt videre arbeid med statsbudsjettet:

1. Vi etterspør konkrete forslag til hvordan en skal sikre tilstrekkelig jordmorkapasitet på sykehusene.
2. Vi etterlyser at hjemmebesøk av jordmor etter fødsel rettighetsfestes for alle nybakte familier og at post 72 jordmorhjelp økes tilsvarende.
3. Vi mener følgetjeneste med jordmor burde være en del av standarden for nødvendig kompetanse innen ambulansetjenesten i Norge
4. Vi etterlyser en konkret plan for forebygging og behandling av fødselsdepresjon.

Røde Kors takker helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023. Røde Kors har rundt 42.000 frivillige som er til stede i hele landet for mennesker som trenger støtte og hjelp.

Røde Kors har et omfattende tilbud i Norge for eldre som ønsker besøk, barn og unge som trenger noen å snakke med – men også straffedømte som er på vei tilbake til samfunnet. I tillegg står frivillige klare til å rykke ut på kort tid for å bidra i en krisesituasjon, enten det er langsiktig støtte eller akutte søk og redningsoppdrag. 

Styrket støtte til ensomme eldre

Nylig lanserte Røde Kors rapporten Sosial puls 2022 basert på datagrunnlag fra SSB, som viste at eldre med demens er en av de ti gruppene i Norge med størst humanitære behov. Rapporten viser utfordringer i norsk eldreomsorg. Eldre er en sårbar gruppe som blir hardt rammet av ensomhet, og særlig gjelder dette de aller eldste. Ensomhet har stor innvirkning på personers opplevelse av livskvalitet og helse. Å bli rammet av ensomhet er en kompleks situasjon, som krever ambisiøse tiltak både fra myndigheter og sivilsamfunn.

Vi har om lag 10.000 frivillige besøksvenner fra Røde Kors som besøker mennesker både i private hjem og på institusjoner. For å sikre at vi kan møte de fremtidige behovene er det behov for økt rekrutteringen, og for å utvikle tjenesten i takt med behovene.

Røde Kors ber derfor helse- og omsorgskomiteen i statsbudsjettet for 2023 å:

• Øke midlene over kapittel 761, post 71 («Informasjons- og kontaktskapende arbeid mv.»). Røde Kors’ Besøkstjeneste har alene behov for 9 millioner kroner for å ruste aktiviteten til å nå dagens og morgendagens behov.

Økt støtte til samtaletilbudet Kors på halsen

Røde Kors er bekymret for ettervirkningene av pandemien for barn og unges psykiske helse, og mener det viktig å opprettholde og styrke tilgjengelige lavterskeltilbud der unge kan ta kontakt med trygge voksenpersoner.

Røde Kors’ samtaletjeneste for unge, Kors på halsen, har fått flere henvendelser i 2021 enn i 2020. I 2021 hadde de fått over 36.000 henvendelser fra barn og unge på chat, epost og telefon. Det en økning på over 18 prosent fra året før, og pågangen er fortsatt stor. Røde Kors har utvidet åpningstiden og økt antall svarsteder slik at vi er mer tilgjengelige for dem som trenger oss nå i en vanskelig tid. En studie basert på samtaler om selvmord fra Røde Kors’ samtaletilbud Kors på halsen konkluderte med at det er viktig med digitale og anonyme tjenester der ungdom får mulighet til å uttrykke seg[1].

Røde Kors er opptatt av at de frivillige skal ha kompetanse og oppfølging til å møte vanskelige situasjoner og samtaler, og det er behov for økt støtte for å sikre et viktig lavterskeltilbud for barn og unge.

Røde Kors ber derfor helse og omsorgskomiteen i statsbudsjett 2023 om å:

• Øke støtten til Kors på halsen til 4 millioner kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet på kapittel 765, post 75 «Nasjonale tiltak for forebygging av selvmord og selvskading».

Støtte den frivillige helseberedskapen

Pandemien har vist hvor avgjørende frivilligheten er i den nasjonale helseberedskapen. Det krever ressurser å lære opp, organisere og rekruttere og trene frivillige, som på kort varsel kan bidra dersom en helsekrise oppstår. De tre nasjonale frivillige organisasjonene som har koordinert dette arbeidet med Helsedirektoratet og DSB bør få en grunnstøtte for å kunne opprettholde og styrke denne beredskapen, etter samme modell som Justis- og beredskapsdepartementet har for de frivillige organisasjonene innenfor søk- og redning.
 
Røde Kors ber derfor helse- og omsorgskomiteen om å:

• Styrke den frivillige omsorgs- og helseberedskapen ved å opprette en egen post på 30 millioner for støtte til Norske Kvinners Sanitetsforening, Norsk Folkehjelp og Røde Kors.

Sikre trygg tilbakeføring for tidligere straffedømte

Røde Kors arbeider for at mennesker skal leve trygge liv i verdighet, med mulighet for utvikling. Nettverk etter soning er et tilbud til tidligere straffedømte som er på vei tilbake til et nytt liv. Målgruppen preges av en opphopning av levekårsproblemer, herunder rus og psykiatri. Nettverk etter soning er i dag lokalisert i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Viken, men det er behov for å utvide tilbudet. Røde Kors mener arbeidet som gjøres for å hindre tilbakefall blant tidligere straffedømte er blant de mest samfunnsøkonomiske investeringene vi kan gjøre.

Røde Kors ber derfor helse- og omsorgskomiteen om å:

• Sikre nok midler til denne gruppen over kap. 765, post 72. Røde Kors sitt tilbud til tidligere straffedømte «Nettverk etter soning» har alene behov for 22 millioner kroner for å utvide tilbudet.  

Med vennlig hilsen,

Ivar Stokkereit
Leder humanitære verdier og folkerett
Røde Kors i Norge

[1] Skisland A, Qin P (2020 ) Barn og unges selvmordsytringer: Kartlegging og analyse av barn og unges selvmordsytringer i samtaler med en nettbasert hjelpelinje. Suicidologi, 25 (2), 18-27 

Erfaringssentrum var en av mottagerne av øremerket tilskudd over post 765.71 og 761.79. i statsbudsjettet for 2022. For 2023 er øremerkingen foreslått avviklet og midlene foreslått overført til den søkbare tilskuddsordning for bruker- og pårørendeorganisasjonene på psykisk helse- rus- og voldsfeltet på kapittel 765.71. Dette gjelder også de tre andre organisasjonene som fikk øremerking over posten i 2022.   

 Forslaget setter oss i en utfordrende situasjon. Tidligere har vi fått tydelig beskjed fra Helsedirektoratet om at vi egentlig ikke hører hjemme under tilskuddsordningen bruker- og pårørendearbeid på psykisk helse- rus, og voldsfeltet. Dette fordi vi ikke er en bruker- eller pårørendeorganisasjon, men en interesseorganisasjon for yrkesgruppen erfaringskonsulenter. Vi er bekymret for om det vil finnes en ordning der vi kan søke tilskuddsmidler i 2023 eller ikke.  

I 2022 står det at Erfaringssentrum oppfyller et “et særlig formål på posten” (s. 341, prop 1 s, 2022), og vi har, etter møte med departementet og statsråd Høie 10.06.2022 i 2022 oppfattet det slik at det ble gjort en vurdering om at vi skulle få en mer forutsigbarhet fordi vi var i en særlig situasjon. Vi opplever nå igjen at det er misforståelse om hvem vi er som organisasjon. Etter at vi mottok det øremerkede tilskuddet i mars, har vi styrket organisasjonen med ett årsverk. Hittil i 2022 har vi vært med å gjennomføre to konferanser med sykepleierforbundet for å styrke samarbeid mellom fag- og erfaring. Vi har startet flere nettverk for erfaringskonsulenter. Bidratt til forskningsarbeid og hjulpet arbeidsgivere med ansettelser. I november gjennomfører vi den 5. nasjonale konferansen for erfaringskonsulenter.  

Vi har hatt inspirasjonsseminar for politikere, deltatt i ulike råd og utvalg, og styrket samarbeid med kommunale aktører som Bergen Recovery skole, De regionale Brukerstyrte sentrene og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (Napha). Sammen med Napha er det planlagt å lage en ny håndbok for ansettelser av erfaringskonsulenter i løpet av 2023. Sammen med Napha og flere andre aktører har vi gjennomført arrangement på Arendalsuka, og en nasjonal Recovery konferanse. På bakgrunn av økt aktivitetsnivå har vi så langt i 2022 hatt en betydelig vekst i medlemstall, henvendelser og treff på vår nettside. Å avvikle det øremerkede tilskuddet fra 2023 gjør at videre høy måloppnåelse vanskeliggjøres.  

I budsjettforslaget for 2023 vises det til at en ny ordning skal sikre konkurranse og skal være mer rettferdig for organisasjonene. Vi har vanskeligheter med å forstå denne begrunnelsen når det ikke er gjennomført høringer eller forberedelser av organisasjonene før en så stor omlegging av måten det bevilges tilskudd. Det jobbes aktivt med økt brukermedvirkning, det er derfor et veldig uheldig signal at ingen av de som er berørt av denne endringen har fått uttalt seg i det hele tatt.    

Vi håper at forslaget omgjøres før endelig budsjett vedtas. Vi har ikke tro på at det er et flertall på Stortinget pr. dags dato for å strupe støtten til arbeidstager-interesseorganisasjonen til en av de nyeste og mest sårbare yrkesgruppene i Norge. En gruppe som er skapt gjennom statlige tilskudd til kommunene over de siste ti årene. 

Fotballstiftelsen og Idretten Skaper Sjanser ble begge – sammen med 100 andre organisasjoner – tatt ut som øremerkede tilskuddsmottagere i det foreslåtte budsjettet. Dersom dette ikke endres i endelig vedtatt budsjett, vil det få katastrofale følger for et unikt samfunnsprosjekt som lovprises fra alle hold.

Vi har den siste uken fått signaler om at våre to organisasjoner her er blitt skadelidende i et generelt ønske om å rydde i ordningen rundt øremerkninger, og at det finnes bred støtte for at dette norsk idretts store samfunnsprosjekt skal sikres forutsigbare og tilstrekkelige rammer. I arbeidet med samfunnets mest sårbare er en slik økonomisk forutsigbarhet helt avgjørende.

Vi ber derfor om at Helse- og omsorgskomiteen vedtar en merknad til budsjettprosessen med en føring om at Fotballstiftelsen og Idretten Skaper Sjanser øremerkes midler iht til vårt budsjettinnspill til Helse og omsorgsdepartementet.

Vi minner om at midlene for det aktuelle tilskuddet, post 72 / kapittel 765, som kjent ikke er fjernet fra budsjettet, og at vårt behov for forutsigbarhet således ikke vil kreve ekstraordinære bevilgninger i et stramt budsjettår.

Fotballstiftelsen har vokst betydelig i 2022 og planlegger for nye gatelagsetableringer i utsatte områder i Oslo (Grorud), i nord, vest og sør – men både dette arbeidet og våre allerede etablerte 29 gatelag vil ikke kunne driftes forsvarlig uten forutsigbarhet. Da må vi nedskalere.

Likeledes må Idretten Skaper Sjanser bremse sin solide utvikling og stoppe alle planer om å utvide til nye grupper og idrettsgrener. Denne idrettens samlede satsing på rusfeltet står mao ikke bare i fare for å miste sin fart og kraft, men for å spore helt av. Det vil få konsekvenser for mange av samfunnets mest sårbare.

Fotballstiftelsen mottok 18 millioner kroner i øremerkede midler i 2022, Idretten Skaper Sjanser mottok 12 millioner. Vår vekst skulle tilsi at summene skissert i budsjettinnspillet til HOD på hhv 30 og 20 millioner kroner er nøkternt, og vil bety mer aktivitet for hver krone. Dette vil være en svært god samfunnsøkonomisk gevinst.

• Vi minner igjen om at Fotballstiftelsen pr dato har 29 etablerte gatelag. 4-6 nye lag planlegges.
• At vi i 2021 hadde 1.054 spillere med rusutfordringer på trening. Dette tallet vet vi øker i 2022, og det var altså planlagt for ytterligere vekst både i lag og spillere i 2023.
• Vi produserer 5.000 rusfrie timer hver eneste uke.
• Og vi fikk i 2021 203 spillere over i lønnet arbeid, skole og arbeidstrening.

Dette er unike resultater, og forskermiljøene ved USN / SESAM kaller funnene de gjorde rundt gatelagene og vårt arbeid som forbløffende.

Våre etableringer av nye lag gjøres nå med et krav om at klubben har en avtale med kommune / bydel, et arbeid som i det siste krever liten overbevisning – da kommunenes rusfaglige tjenester for lengst har sett at «deltakelse på gatelaget er med på å skape en tilhørighet til lokalsamfunnet som kommunale tiltak ikke gir mulighet for.» og «Vi ser at vi når målene i de nasjonale føringene om recovery-orientering gjennom organiseringen av gatelaget.» (begge sitater fra Asker kommunes rusfaglige ledelse, som har jobbet sammen med Askers gatelag siden 2013).

Fotballen har i 12 år vist at de har en unik mulighet til å få mennesker ut av en håpløs rustilværelse og inn i det ordinære samfunnet. De veldokumenterte resultatene idretten gjennom våre organisasjoner leverer, øker år for år.

Gatelagsmodellen er sterk og godt utviklet. Aktiviteten er utgangspunktet. Tilhørighet, lagsstruktur, mestring og positive opplevelser er hverdagen. Målet er å skape «bedre liv med flere dager uten rus». Idretten har en unik mulighet til ikke bare bygge rusfrie liv, men også å bygge gode liv det går an å leve rusfritt i. Det gjør at de som kommer ut av rus gjennom gatelaget holder seg ute over tid.

Rundt satsingen utvikles konseptet med flere prosjekter og piloter som så gjennomføres bredt. Blant disse finnes arbeidstreningsprosjekter, samspill med kriminalomsorgen i «Fra soning til scoring», Gatelagsjentene og et eget rekrutteringsprosjekt.

I samspill med kommune og rusfaglig etat og ikke minst gjennom klubbene vi representerer – som de unike døråpnere mot samfunnet rundt de er – skapes helt nye muligheter for stadig flere av dem som fra før står lengst unna arbeidslivet og det ordinære samfunnet. Når en som stod på utsiden av det ordinære samfunnet, kommer inn stadionporten og blir en integrert og ekte del av våre stolte klubber, kan man plutselig ikke være mer innenfor.

Modellen er så overført til andre grener i Idretten Skaper Sjanser, som på få år har hatt kraftig vekst. Ved utgangen av 2022 er det 12 klubber innenfor grenene sykkel, ski og ridning. Det er «kø i butikken» av andre klubber innenfor nevnte grener som ønsker å starte opp. Likeledes er det konkrete henvendelser fra andre store særforbund som ønsker å ta del i dette samfunnsarbeidet. Utøvere og klubbenes innsats motiverer også ulike arrangører av idrettsbegivenheter. Arctic Race of Norway og Birken har på eget initiativ valgt seg Idretten Skaper Sjanser som samfunnspartner. Det her gir stolthet for våre utøvere, bygger ned stigma og bidrar til en enklere bro tilbake til det ordinære samfunnet.

Denne særnorske modellen med å innlemme målgruppen i ordinære aktiviteter i ordinære idrettslag vekker oppsikt og beundring også utenfor Norge. Dette var også bakgrunnen for at arrangøren bak verdens største sykkelarrangementet – Tour de France - ønsket å synliggjøre modellen for andre land. De ønsket vise hva annerledes landet Norge hadde fått til ved å vise våre utøvere til resten av verden gjennom utøveres deltagelse i deres ordinære arrangement.

Idretten kan selve aktiviteten, har anleggene og har topp kvalifiserte trenere på prosjektene. Idretten er også sterke døråpnere mot samfunnet ellers, og dette gir store samfunnsøkonomisk gevinster. Våre to organisasjoner samarbeider tett og hadde begge store ambisjoner om videre vekst. Vi blir stadig kontaktet av kommuner og / eller klubber som ønsker å etablere i vår modell.

Etter at vi for første gang fikk en mer langsiktig og robust finansiering gjennom plass på årets statsbudsjett, har vi videreutviklet i rekordfart. Og har altså flere planer for etableringer klare. Skal dette arbeidet fortsette krever det nå en skriftlig føring og flertallsmerknad fra komiteen. Derfor ber vi i denne høringen om at komiteen samler seg og vedtar en merknad og en føring videre i budsjettprosessen.

Samfunnsøkonomisk er gevinstene er enorme. Og da trenger vi ikke nevne den nye mening, mestring og motivasjon den enkelte utøver og deres pårørende konkret opplever i et mer verdig liv.

Det finnes mange filmer om prosjektene, blant annet på Gatelags-TV på gatelaget.no. Komitemedlemmene er også hjertelig velkomne til å komme ut og se aktiviteten. Som en kuriositet ble følgende informasjonsfilm laget av Idretten Skaper Sjanser for 14 dager siden. Vi frykter, med fjerning av øremerkingen på budsjettet, at den må klippes om. Fremtiden var på ingen måte forutsigbar, slik man trodde. Se https://youtu.be/6bahaGSrLhE

Arne Knoph, Fotballstiftelsen og Morten Nyborg, Idretten Skaper Sjanser

RIO er en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet og markerer viktige standpunkt overfor beslutningstakere på vegne av våre medlemmer.  

Brukerorganisasjoners rammebetingelser.  

Ifølge FAFO-evalueringen av Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020, så vi at satsingen hadde hatt effekt. Gjennomgangen viste at det hadde vært en signifikant styrking, med flere årsverk, høyere fagkompetanse, økt erfaringskompetanse, og piler som pekte i riktig retning på tilfredshet og medvirkning.  

Samtidig som brukermedvirkningen har økt, var det få kommuner som innhentet erfaringer fra brukerorganisasjoner når de utvikler tjenestene sine. Som KS sin representant sa under publiseringen av FAFO-evalueringen, handlet dette om at brukerorganisasjonene ikke var godt nok lokalt etablert.  

Brukerorganisasjonenes primære virkeområde beskrives i søknadene våre om driftstilskudd.  

Vanlig for organisasjoner, er at de utvides med prosjekter. Dette kan føre til at administrasjonene vris fra å utvikle brukermedvirkning i hele Norge, til å fungere som supplerende hjelpetiltak til tilfeldige kommunale tjenester.  

Dette kan tilsløre offentlige ansvar og føre til flere midlertidige og delte stillinger for personer med en svak tilknytning til arbeidslivet.  

Vi ber derfor om at komiteene medlemmer sikrer økt driftstilskudd til brukerorganisasjonene. Vi ber samtidig om bedre forutsigbarhet gjennom treårige og indeksregulerte tildelinger.  

Trygge behandlingsforløp.  

Regjeringen planlegger å avvikle Fritt Behandlingsvalg i 2023. Samtidig foreslås det bevilget 150 millioner kroner til styrking av døgnbehandling TSB. FBV-ordningen, med lavere døgnpriser enn øvrig TSB døgn, utgjør ca. 300 millioner kroner årlig slik at budsjettforslaget tilsier en reduksjon med ca. femti prosent i kapital, og på grunn av stor differanse i døgnpris, en kapasitetsreduksjon. 

Vi ber om at komiteens medlemmer sikrer at kutt i tiltaksapparatet til rusavhengige ikke skjer, slik at «styrking av TSB» som et minstemål speiler foreslåtte kutt.  

Regjeringspartiene, sammen med SV, Rødt, KrF og MDG har tidligere vedtatt at de vil innføre integrerte oppfølgingstilbud etter døgnopphold i spesialisthelsetjenesten (integrerte ettervern).  

Vi ber komiteen legge til rette for at dette kommer frem av oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. 

Flere avtaleparter med de regionale helseforetakene greier ikke treffe foretakenes beleggskrav som betyr at de kommer til å få innbetalingskrav som rammer både drift og sikkerhet, for pasienter, ansatte og TSB-tilbudet generelt. For en del ideelle virksomheter, innebærer dette at de må ta opp lån for å komme seg gjennom driftsåret.  

Innen årets utgang kommer Helse Sør-Øst RHF til å si opp samtlige avtaler og gå i gang med en offentlig anskaffelse på ca. 1,4 milliarder kroner. Samtidig som fagutviklingen på feltet tilsier en økt døgnpris som følge økte kvalitets- og kompetansekrav, er avtalene gamle og heller ikke konsumprisindeksregulert. På bakgrunn av dette er vi bekymret for at rusavhengige med behov for spesialisthelsetjenester står overfor svekket behandlingstilbud. Dette er særlig alvorlig etter redusert tilbud gjennom to år som følge av pandemitiltak, og en ustabil politisk situasjon som kan ha store innvirkninger på folks mentale helse. 

Derfor ber vi om at komiteen sikrer en finansiering av TSB-tilbudet som sørger for at rusavhengige ikke opplever kutt i tilbudet sitt. 

Kvaliteten på fremtidens rusbehandling forutsetter at vi sørger for å legge til rette for forskning innen psykiskhelse-rus/ TSB slik at vi i større grad kan vise til evidensbaserte metoder når vi planlegger morgendagens rusbehandling i kommuner og spesialisthelsetjeneste. 

Vi ber derfor om at komiteen prioriterer forskning innen Rus/ TSB 

Dagens LAR behandling bygger på mistillit til pasientgruppen, noe som gjør at vi må se på helheten og organisere av den samlede substitusjonsbehandlingen når dagens forsøk med Heroinassistert behandling, foreslåtte behandlinger av amfetaminavhengighet og Benzodiazepin avhengighet skal videreføres. 

Ber derfor om at komiteen øker rammene til forsøksbehandlingen og at man her også ser på muligheten til å implementere disse uten å fortsette dagens tilnærming med mistillit til pasientgruppen. 

For RIO 

Asbjørn Larsen 

Nest Leder 

Fagforbundets innspill til budsjettforslag 2023 for Helse- og omsorgsdepartementet

Fagforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen i landet med vel 400 000 medlemmer. En stor andel av våre medlemmer arbeider i helse- og omsorgssektoren.  

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 bærer preg av at vi må tilpasse oss nye utfordringer relatert til en pågående krig i Europa med en påfølgende energikrise. I denne situasjonen støtter Fagforbundet de overordnede omfordelingene og prioriteringene i budsjettforslaget. Vi stiller oss bak regjeringens påpeking av at en sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste, styrt av felleskapet og finansiert over skatteseddelen, er avgjørende i kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller og mot en todeling av helsetjenesten. 

Det er gledelig at over en halv milliard kroner nå kommer tilbake under sykehusenes kontroll ved avvikling av privatiseringsordningen fritt behandlingsvalg. Det samme gjelder forslaget om at en redusert andel i den innsatsstyrte finansieringen vil øke rammefinansieringen med 8,5 milliarder kroner. Det er også bra at budsjettet gir rom for en aktivitetsvekst i sykehusene neste år. Vi er enig i prioriteringen av psykisk helse og rus med et særlig fokus på de unge i budsjettet. Fastlegeordningen er en grunnleggende viktig del av helsetjenesten vår og satsingen på nær 700 millioner kroner neste år understreker dette.  

En av de største utfordringene framover vil være å rekruttere og beholde tilstrekkelig med ansatte i helsetjenesten. Derfor er vi er fornøyde med regjeringens signaler om å videreføre og forsterke arbeidet med heltidskultur samt utvikle og gjennomføre en tillitsreform i sektoren. Likevel mener vi en satsing på de ansatte og hvordan disse best kan benyttes, må forventes å kreve økt økonomisk satsing framover. I tillegg er vi bekymret for at kostnadsveksten knyttet til prisstigning og økte renter skal bidra til redusert aktivitet og utsettelse av nødvendige investeringer. 

Som lovet i Hurdalserklæringen kommer det en opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten.  For en sektor med stor mangel på arbeidskraft og kompetanse betyr det at det er viktig med fortsatt satsing på rekruttering og kompetanseutvikling. Det er gledelig at viktige prosjekter i kompetanseløft 2025, som Menn i helse, videreføres med adekvate bevilgninger. Vi er imidlertid skuffet over bevilgninga til Jobbvinner. Den burde vært noe høyere for at prosjektet skal kunne opprettholde aktiviteten.  

Det er også gledelig at regjeringen prioriterer tiltak for økt fullføring av videregående opplæring, satsing på at flere skal gjennomføre videregående opplæring og en styrkning av fagbrev på jobb-ordninga. Det siste er antagelig det viktigste enkelttiltaket for å få opp andelen ansatte med formell kompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenester.   

Avvikle godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg (Kap. 732, Post 72-76) 

Utgiftene til refusjoner til leverandører som er godkjent for fritt behandlingsvalg utgjorde nesten 515 millioner kroner i 2021. Det er gledelig at over en halv milliard kroner nå kommer tilbake under sykehusenes kontroll ved avvikling av privatiseringsordningen fritt behandlingsvalg. I tillegg kommer økte ISF-inntekter ved behandling av disse pasientene i de offentlige sykehusene. 

Redusere andelen ISF av somatiske helsetjenester med 10 prosent (Kap. 732, Post 72-76) 

Dette er et viktig tiltak for å gi sykehusene mer stabile forutsetninger for planlegging av driften. Endringen medfører at rammefinansieringen øker med 8,5 milliarder kroner neste år. Vi er enige i at endringen vil gi økt strategisk handlingsrom, og at det kan bli økonomisk enklere for sykehusene å prioritere oppgaver som ikke gir inntekter gjennom ISF. 

Styrking av fastlegeordningen (Kap. 762, Post 63) 

En velfungerende fastlegeordning er viktig for hele helsetjenesten. Derfor mener vi det er et riktig tiltak å bevilge nær 700 millioner kroner for å styrke denne ordningen. 

Opptrappingsplan for psykisk helse og rus (Kap. 765, Post 60 og 62 og Kap. 732, post 72-75) 

Vi mener også at det er nødvendig med flere og bedre lavterskeltilbud i kommunene som vil kunne avlaste det spesialiserte behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten. Samtidig er det nødvendig å styrke satsingen på området i spesialisthelsetjenesten. Derfor er forslaget til bevilgning på 150 millioner kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 150 millioner som er øremerket til flere døgnbehandlingsplasser i psykisk helsevern en viktig prioritering. 

Prioritering av kvinnehelse (Kap. 732, Post 70) 

Kvinnehelse fremstår som underprioriterte tjenester i helsevesenet. Spesielt etter pandemien, hvor behandling ble satt på vent og kvinner kom i en sårbar situasjon, er det nødvendig å sørge for at kvinner prioriteres. For å sikre likeverdige helsetjenester mener Fagforbundet det er nødvendig å synliggjøre satsingen på kvinnehelse gjennom å bruke oppdragsdokumentene til å prioritere forskning på kvinnelidelser, fødselsomsorg og behandling av blant annet endometriose.  

Veteranforbundet SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner, er fornøyd med at regjeringen har iverksatt utarbeidelse av en ny opptrappingsplan for psykisk helse, og en ny tiltaksplan om veteraner. Prosessene går parallelt, og SIOPS forventer at nye tiltak som skal sikre bedre oppfølging av psykisk skadde veteraner får en tydelig plass i begge dokumenter. Videre at det bevilges tilstrekkelig med midler i årene fremover, for å sikre at ulike endringstiltak iverksettes raskt for å oppnå ønsket effekt, når opptrappingsplanen foreligger.

Veteranivaretakelse, og spesielt oppfølging av skadde veteraner, er ikke bare et anliggende for Forsvaret. Det politiske ansvaret tilligger regjering og Storting, og det er et bredt samfunnsansvar på tvers av flere sektorer å følge opp. SIOPS har ved tilsvarende høring i 2022 etterlyst større engasjement fra helsesektoren, og vi gjør det fortsatt. Helse- og omsorg har et stort ansvar for skadde veteraner, og kan ikke bare peke på Forsvaret. SIOPS gir med dette sine innspill til hva vi mener er hovedutfordringene som må endres, for det er fortsatt mye utestående når det gjelder god helseoppfølging av psykisk skadde veteraner.

Ett- års programmet for Forsvarets ansvar må revurderes
Forsvarets oppfølgingsansvar av veteraner er ett år etter hjemkomst fra internasjonal tjeneste, deretter overtar det sivile helsevesen. Ordningen har vi hatt over 10 år, og det er på høy tid med en kritisk gjennomgang. Spesielt med referanse til Afghanistan 2020 undersøkelsen med markant økning i antall veteraner med psykiske helseplager, kan man stille mange spørsmål om dagens ett- års program er den beste måten å bruke ressursene på. Vi har fakta nå som viser at mange får sen symptomdebut- og at PTSD og andre psykiske helseplager kan utvikle seg over mange år – og langt senere enn ett år etter avsluttet tjeneste ute. Internasjonal forskning har også vist dette i lengre tid. Finnes det bedre måter for samfunnet å følge opp veteraner på, og som i større grad kan fange opp veteraner med sen symptomdebut for psykiske helseplager? Hvordan skal vi sikre en bedre overlapp mellom Forsvaret og det sivile helsevesen? Den samme undersøkelsen slår også fast at det er klar sammenheng mellom eksponering for alvorlige hendelser ute, og risiko for psykiske helseplager. Derfor må soldater med mye eksponering følges tettere opp over tid. Vi mener at opptrappingsplanen for psykisk helse må reflektere forholdet, og vi ber komitèen gi en anmerkning om at dagens praksis med ett års programmet må gjennomgås grundig i samarbeid mellom Forsvarets sanitet og det sivile helsevesen, for å fremme alternative og bedre modeller for oppfølging av soldatene.

Overgangen fra det Forsvaret til det sivile
Afghanistanundersøkelsen 2020 viser også at det er 82% større sannsynlighet for psykiske plager hos de som slutter i Forsvaret. Dette må det åpenbart gjøres noe med. Både Forsvaret og det sivile helsevesen har eierskap her, og det er et samfunnsansvar å følge opp. Veteraner som slutter i Forsvaret, bør få spesiell oppfølging i koordinert samarbeid mellom Forsvaret og det sivile helsevesen. Også her ber vi komitèen gi en anmerkning om at Forsvaret og helsemyndighetene i fellesskap må vurdere koordinerte tiltak.

Sivil forskning på veteranhelse
Stortinget fattet anmodningsvedtak nr 31 den 15. oktober 2020 som følger; «Stortinget ber regjeringen legge frem en kartlegging av prioriterte forskningsområder relatert til forsvarspersonell i utenlandstjeneste. Denne skal legge grunnlaget for en strategi for norsk veteranforskning.» Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 20 S (2020–2021) til Meld. St. 15 (2019–2020) Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid. Regjeringen kvitterer nå ut anmodningsvedtaket i forslag til statsbudsjett for Forsvarsdepartementet.  

SIOPS har vært – og er fortsatt – veldig uenig i måten FD har operasjonalisert forum for veteranforskning og selve strategien på. Men, ser vi bort fra det, så er den største utfordringen nå å sikre at sivile behandlings-, utdannings- og forskningsinstitusjoner i helsevesenet blir engasjert og deltar i relevante forskningsprosjekter knyttet til veteranhelse fremover.  Det bør også være et konkret tiltak i opptrappingsplanen for psykisk helse etter vårt syn.

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold – Opptrappingsplan for psykisk helse
I forslag til Statsbudsjett 2023 er forslaget til bevilgning på 150 mkr. Vi anser det som en start i 2023 i påvente av ferdigstillelse av opptrappingsplanen. Vi forventer imidlertid en betydelig større økonomisk satsning fra 2024 og videre fremover for å få hevet kapasiteten og tilbudet innen psykisk helsevern. Vi ber derfor komitèen om å anmerke i sine kommentarer at nødvendige bevilgninger må avsettes over flere år for å skape endring med ønsket effekt, og at det må rapporteres på dette årlig i Statsbudsjettet.

Økt kompetanseheving om veteraners psykiske helseutfordringer for ansvarlige behandlere
Kompetanseheving i det sivile helsevesen for ansvarlige behandlere, har stått høyt oppe på SIOPS agenda lenge. Regjeringens handlingsplan (2011) og oppfølgingsplan (2014) inneholdt tiltak for å bygge slik kompetanse, men er i liten grad gjennomført. Det skulle også lages et kart over tjenester i Forsvaret og i helsevesenet for å vite hvor det er behandlere med «veterankompetanse» på landsbasis, men heller ikke det er gjennomført. Det betyr i dag at kompetansen om veteraners psykiske helseutfordringer i den sivile helsetjenesten ikke er god nok – og at det er langt mellom fagmiljøene.

Meritterende kurs for leger og psykologer om veteraners psykiske helseutfordringer må derfor økes, og sivile behandlings- utdannings- og forskningsmiljøer må være med i ledende roller i både planlegging og gjennomføring (noe de ikke er i dag). Kompetansehevingen er spesielt viktig nå som Forsvarets sanitet har redusert sitt tilbud til veteraner. I mandat fra regjeringen om utarbeidelse om ny tiltaksplan for veteraner, står følgende: «Det skal videre vurderes virkemidler for at helsepersonell og det sivile hjelpeapparatet har god kompetanse og kjenner til de særlige utfordringer veteraner står overfor, og hvilke ordninger som finnes for dem.» Dette er en god start, men det må også reflekteres i opptrappingsplanen for psykisk helse.

I budsjett for 2023 står det ikke nevnt midler i opptrappingsplanen som går til kompetanseheving om psykisk veteranhelse. Det bekymrer oss. Vi ba komitéen om å avsette midler til saken i budsjett 2022, men det skjedde ikke. Vi ber derfor komitéen om å øremerke 2 million kroner for kompetansehevingen av ansvarlige behandlere om veteraners psykiske helseutfordringer gjennom en klar satsning i 2023.

Forslag om opprettelse av fem regionale DPS kompetansesentra med veterankompetanse
Fortsatt er det dessverre slik at veteraner med helsemessige utfordringer og skader ikke kan føle seg trygge på at de får den oppfølgingen de har behov for. Den viktigste utfordringen er som nevnt at det er langt mellom DPSer, og andre behandlere og fagmiljøer som har «veterankompetanse.» For å styrke kompetanse-miljøene i det sivile helsevesen, så støtter vi at det utvikles fem regionale kompetansesentre innen DPSene på landsbasis, slik som DPS Moss- hvor behandlere har «veterankompetanse». Forslaget innebærer at det blir to DPS kompetansesentre i Helse Sør-Øst, og ett i hvert av de andre helseregionene. Der er det også stressmestringsteam fra Forsvarets sanitet, slik at det lett kan bli et tett faglig samarbeid. Forslaget innebærer videre en stilling på hvert sted (eller to halve) øremerket veterankompetanse, og at det vektlegges veteranspesifikk kompetanseheving og kursing. Forslaget ble fremmet på tilsvarende høring i fjor av DPS Moss. Vi ber derfor komitéen om å øremerke 5 million kroner for dette formålet i 2023 som en oppstart og ny satsning på veteranhelse i den nye opptrappingsplanen for psykisk helse.

Avslutningsvis presiserer vi viktigheten av full MVA kompensasjon til frivillige organisasjoner i 2023.

Forslaget om mindre øremerking og mer søknadsbasert tilskudd er positivt og kan bidra til å sikre bedre likebehandling av de idéelle organisasjonene på rusfeltet. Vi er derimot bekymret for at den foreslåtte reduksjonen på 40,6 millioner i tilskudd til frivillige og idéelle organisasjoner skal føre til driftskutt som særlig vil gå utover de minste organisasjonene og dermed til at enkelte stemmer og brukergrupper ikke blir hørt i saker som angår dem. Finansiering av sivilsamfunnet er essensielt for å oppfylle de ulike brukergruppenes demokratiske rettigheter. Ved en reduksjon som denne er det desto mer viktig med tiltak som sikrer best mulig utnyttelse av tilskuddsmidlene. Et slikt tiltak, som kan bidra til å sikre særlig de mindre organisasjonene en viss form for forutsigbarhet, ville vært å åpne opp for lengre tilskuddsperioder. Mulighet for å få innvilget tilskudd for tre år av gangen, i motsetning til ett år, vil i større grad gjøre det mulig for organisasjonene å planlegge langsiktig. Det vil gi mer forutsigbarhet og trygghet for ansatte, medlemmer og brukere.

Normal Norge er en av de mindre organisasjonene på rusfeltet, med to deltidsansatte. Begge i midlertidige stillinger. Samtidig representerer vi den største gruppen brukere av illegale rusmidler og er den eneste organisasjonen på rusfeltet som utelukkende løfter denne gruppens problemstillinger. Dagens system fratar oss blant annet muligheten til å tilby faste ansettelser fordi vi ikke kan tenke langsiktig. Flere ganger har vi måttet permittere ansatte i vårhalvåret i påvente av utbetaling av driftstilskudd. Utbetaling av driftstilskudd for inneværende år har de årene vi har vært tilskuddsmottakere (siden 2016) blitt utbetalt tidligst i begynnelsen av april, en gang så sent som i september. I år kom utbetalingen i juni. Konsekvensene er at vi må bygge ned driften frem mot sommeren, for så å reetablere oss igjen hver sommer/høst. Vi ønsker å være en trygg og forutsigbar arbeidsgiver for våre ansatte og vi ønsker å være til stede for og å kunne tilby våre brukere aktiviteter hele året. For å kunne oppnå dette trenger vi en større grad av økonomisk forutsigbarhet. Det er uholdbart at man deler av året skal være avhengig av frivillig innsats for å kunne opprettholde helt essensielle driftsfunksjoner. Ressursene som går med til dette går utover brukergruppen vi er satt til å bistå og representere. Vi ønsker å bruke mest mulig ressurser på å ivareta brukergruppen, for å klare dette trenger vi forutsigbarhet.

Dersom tilskuddsordningene ikke klarer å gi denne forutsigbarheten til de små organisasjonene som ikke besitter store egenkapitaler vil det bety at viktige stemmer ikke blir hørt og at enkelte brukergrupper ikke blir representert i utforming av politikk. Dette er dårlig utnyttelse av økonomiske bevilgninger og et demokratisk problem.

Ester Nafstad, daglig leder Normal Norge

Innspill til statsbudsjettet 2023

Aktiv helse viser til de helseutfordringene Norge står ovenfor og at primærforebyggende og helsefremmende tiltak må prioriteres for å bidra til at helseøkonomien og rettighetsbaserte helsetjenester tåler forventede belastninger, ref. Perspektivmeldingen 2021. 

Vi vet at hovedårsakene til uførhet (11%) og sykefravær (7%) er ikke-smittbare sykdommer og psykiske lidelser som kunne vært forebygget med konkrete og forskningsbaserte helsefremmende tiltak.

Vi vet at hele 70 prosent av den norske befolkningen er inaktive, beveger seg mindre en Helsedirektoratets anbefalinger og at 70 prosent faktisk ønsker å tillegge seg et sunnere kosthold.

Vi vet at det er store sosioøkonomiske helseforskjeller, bare mellom bydelene i Oslo er det markante variasjoner når det gjelder livskvalitet og forventet levealder.

Vi vet at det koster mindre å forebygge sykdom enn å behandle.

På grunnlag av dette foreslår vi følgende: 

1. En prøveordning for "helseveiledning på blå resept." 

Vi møter legen i gjennomsnitt tre ganger i året. 

Vi foreslår en ordning der lege eller annet helsepersonell kan henvise videre til en kvalifisert helseveileder som kan følge opp personen med veiledning rundt fysisk aktivitet og et balansert kosthold. Helseveiledning kan skje på en effektiv måte med en behovsdekkende kombinasjon av fysisk og digital oppfølgning.

En fornyelse av "Grønn resept"

Evalueringen av grønn resept viser at følgende må endres dersom ordningen skal virke etter sin hensikt: 

- Takstsystemet til legene må endres. Legene må kunne bruke både medisinering og anbefaling/veiledning rundt fysisk aktivitet. I dag er det et enten eller system, der det ikke eksisterer økonomiske insentiver til å velge begge deler, og kartlegginger viser at fysisk aktivitet brukes i svært liten grad. 

- Kompetansen om fysisk aktivitet som helt eller delvis alternativ til medisin/reseptbelagte legemidler må heves hos legene. 

1. Skattefritak for arbeidsgivere som investerer i helsen til de ansatte ved å legge til rette for fysisk aktivitet og sunt kosthold i arbeidstiden eller på fritiden

I Norge er det omtrent 2,8 millioner helt eller delvis yrkesaktive personer og arbeidsplassen har et stort potensial for å være en helsefremmende arena. Vi vet at frafall fra arbeidslivet begynner med sykefravær og det er derfor formålstjenlig å forebygge kartlagte årsaker. 

Det er et paradoks at arbeidsgiver må dekke sykefravær i 16 dager (arbeidsgiverperioden) og samtidig ikke får økonomiske insentiver til å holde arbeidstaker fysisk aktiv i eller utenfor arbeidstiden.

Vi foreslår derfor at arbeidsgiver gi 12.000 kroner per ansatt for sykdomsforebyggende og helsefremmende aktiviteter som gir helsefremmende effekt: 

- Fysisk aktivitet i eller etter arbeidstid

- Kostholdstiltak, individuell veiledning/grupper, sunne måltider på arbeidsplassen

- Sosiale rådgivningstiltak som skal forebygge langtidssykefravær (Privat økonomi, pårørende rollen, rusmiddelbruk o.l.)

1. Fysisk aktivitet som en del av arbeidsmarkedstiltak 

Over 130 000 personer mottar arbeidsavklaringspenger. Denne gruppen bør tilbys persontilpasset helseveiledning for å øke sannsynligheten for arbeidsdeltakelse. Gjennom fysisk aktivitet og kostholdsveiledning vil denne gruppen bli fulgt opp tettere og få en reell mulighet til å mestre eventuelle helseutfordringer som vil kaste av seg helsegevinster, uavhengig fremtidig yrkesaktivitet. 

Med vennlig hilsen
Mee Eline Eriksson
Bransjedirektør aktiv helse

mee.eline.eriksson@virke.no
+47 959 27 897

Innspill fra Stoffskifteforbundet gjelder følgende kapittel:

• Kap. 762 Primærhelsetjeneste, post 70 Tilskudd
• Kap. 732 Regionale helseforetak, post 20 Særskilte tilskudd
• Kap. 762 Primærhelsetjeneste, post 63 Allmennlegetjenester

Stoffskifteforbundet takker for muligheten til å komme med skriftlige innspill til Statsbudsjettet for 2023. Vi ønsker særlig å rette fokus mot forskning i primærhelsetjenesten, forskning på kvinnehelse og fastlegeordningen.

Stoffskifteforbundet ber Stortinget sikre en opptrappingsplan for de allmennmedisinske forskningsenhetene, som også benyttes til forskning på store sykdommer innen allmennmedisin.

Stoffskifteforbundet er positive til regjeringens forslag om en økning i de allmennmedisinske forskningsenhetene fra 16,5 til 17 millioner, samt midler til infrastruktur gjennom PraksisNett. Dette er et godt og riktig initiativ. Økningen er et signal om en ønsket utvikling, men den er for liten til at det utgjør en reell effekt.

Forbundet foreslår derfor også en dobling av midlene til de allmennmedisinske forskningsenhetene (AFE), tilsvarende totalt 33 millioner kroner, som benyttes til forskning på store sykdommer innen allmennmedisin.

Stoffskifteforbundet ber Stortinget styrke satsingen på kvinnehelse ved å øke tilskuddsordningen betraktelig.

Forbundet merker seg at det i statsbudsjettet anerkjennes at det har vært få eller ingen prosjekter innenfor endometriose, abort, overgangsalder, menstruasjon eller hormon- og stoffskiftesykdommer. Dette er sykdomsområder som i svært høy eller utelukkende grad rammer kvinner. Felles for svært mange kvinnehelsesykdommer er også at de i hovedsak diagnostiseres og behandles i primærhelsetjenesten. Norge investerer totalt 10 milliarder kroner på forskning innen helse, men kun fem prosent går til forskning i primærhelsetjenesten.

I lys av regjeringens uttalte mål om å satse på kvinnehelse må arbeidet med å dekke det alvorlige kunnskapsetterslepet startes. Årets budsjett har kun en beskjeden økning i øremerkede midler på kvinnehelse, fra 14,9 millioner kroner i 2022 til 15,5 millioner kroner i 2023. De beskjedene økningene innen forskning på kvinnehelse og forskning i primærhelsetjenesten er for svake til å kunne begynne dette arbeidet. Det er behov for å prioritere en økning som gir reell effekt. Dette gjøres både ved en vesentlig økning i øremerkede midler til kvinnehelse i spesialisthelsetjenesten, samt en tydelig satsning på forskning innen allmennmedisin.

Stoffskifteforbundet ber Stortinget sikre at det ikke skapes et sykdomshierarki gjennom basistilskuddet til fastlegeordningen, men at den styrkes økonomisk for alle pasientgrupper.  

Fastlegekrisen er etter Stoffskifteforbundets oppfatning en todelt problemstilling: (i) styrking av arbeidsvilkår som frigir nok tid til pasientene hos fastlegene, og (ii) nødvendigheten av å øke kunnskapsnivået om de store, kroniske sykdommene som i all hovedsak behandles i allmennlegetjenesten.

235.000 nordmenn står nå uten en fastlege. Det er derfor gledelig at regjeringen foreslår å styrke fastlegeordningen med 690 millioner i 2023. Forbundet deler forståelsen av kronikere som en særlig viktig pasientgruppe i finansieringen, men er samtidig skeptiske til å verdsette sykdommer, og derav pasientgrupper, etter økonomiske initiativ. Forbundet foreslår at et større beløp bevilges til fastlegeordningens basistilskudd. Dette for å forhindre at det skapes et sykdomshierarki. Forslaget som foreligger, er uheldig fordi det fremstår som mer økonomisk lønnsomt med «krevende» pasienter. Stoffskifteforbundet foreslår en ytterligere økning av midler til fastlegeordningen, slik at alle pasienter, uavhengig av diagnose, er sikret forsvarlig legehjelp.

I høringen med komiteen vil Legemiddelindustrien (LMI) ta opp følgende saker:

Videreutvikling av Nye metoder (Budsjettproposisjonen kap. 11 samt budsjettkap. 745 Folkehelseinstituttet (FHI) og kap. 746 Statens legemiddelverk (SLV))

Systemet for Nye metoder skal sørge for en ordnet og likeverdig innføring av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten. Som komiteen vil være kjent med ble systemet i fjor evaluert av Proba samfunnsanalyse.

Evalueringen viste blant annet at Norge innfører nye legemidler senere enn andre land. En fersk analyse viser at viser tidsbruken gjennom systemet for Nye metoder var hele 414 dager fra et legemiddel har fått en markedsføringstillatelse fra europeiske legemiddelmyndigheter til de blir tilgjengelig for norske pasienter. Til sammenligning bruker Tyskland 133 dager, Danmark 176 dager, og Sverige 261 dager.[1] Dette viser at norske pasienter får senere tilgang til nye innovative behandlinger enn pasienter i land som det er naturlig å sammenligne seg med.

Sett fra leverandørenes side har systemet en særlig utfordring med lang og uforutsigbar saksbehandlingstid hos Legemiddelverket. Legemiddelverket har som mål at deres saksbehandlingstid skal gjennomføres i løpet av 180 dager, i tråd med EUs transparensdirektiv. Men slik er det ikke. LMIs medlemmer opplever at det kan ta hele seks måneder og i noen tilfeller opp til ett helt år før de får tildelt en saksbehandler. Leverandørene får ikke vite når saksbehandlingen starter, noe som gir en svært uforutsigbar prosess.

Det er altså nødvendig at det tas grep for å forbedre systemet. Det er derfor positivt at det i budsjettforslaget foreslås å styrke både SLVs og FHIs metodevurderinger med 10 millioner kroner hver. Dette er en helt nødvendig styrking for at systemet skal kunne oppfylle de målsetningene som man har for medisintilgang i Norge. Det er også positivt at bevilges 6 mill. kroner til styrking av internasjonalt samarbeid, blant annet det europeiske arbeidet knyttet til Health Technology Assessment (medisinske metodevurderinger).  LMI vil derfor oppfordre komiteen til å støtte disse forslagene. Det er viktig å ha en sterk faglig legemiddelmyndighet som har tilstrekkelig kapasitet og som stadig videreutvikler kompetansen på et fagområde som er i rask utvikling. Samtidig bør komiteen kunne stille forventninger til at budsjettbevilgningen vil føre til reelle forbedringer i norske pasienters tilgang til ny legemiddelbehandling

Legemiddelberedskap (kap. 702)

I budsjettproposisjonen er det prisverdig nok en omtale av legemiddelberedskap. Som Koronakommisjonen slo fast, så var Norge ikke godt nok rustet til å møte en pandemi med hensyn til legemiddelberedskap. Helsemyndighetene har selv konstatert at det var store svakheter ved beredskapen, og kommisjonen fant bl.a. at ansvarsforholdene i norsk legemiddelberedskap bør avklares. LMI slutter seg til Kommisjonens vurderinger. Legemiddelberedskapen må bli mer robust for å møte nye pandemier. Sentralt her står beredskapslagring og muligheter til å sikre at kritiske legemidler som er i Norge forblir i Norge når det oppstår internasjonale pandemier eller andre kriser som kan føre til vareknapphet. Høsten 2019 var forslag til å styrke Legemiddelverkets hjemler med hensyn til bl.a. omsetningsrestriksjoner, rasjonering og elektronisk tilgang til grossistenes lagre på høring. Pandemien har vist at det er behov for at denne typen tiltak inntas i regulær lovgivning og ikke bare i Koronalovgivningen. Det er derfor positivt at Regjeringen nå varsler at dette skal følges opp med en egen lovproposisjon. Dette må følges opp med mer robuste beredskapslagre og tydeligere ansvarsforhold mellom myndighetene. Videre bør komiteen støtte den foreslåtte bevilgningen på 110,6 millioner kroner til beredskapslagring av legemidler.

LMI mener at Norge bør kunne utnytte potensialet bedre for økt verdiskaping, eksport og sysselsetting ved å tilrettelegge for produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge, som vaksiner, antibiotika og råstoff til legemidler. Stortinget bør imøtese hvordan regjeringen vil arbeide for å oppfylle målet i Hurdalsplattformen om å etablere et nasjonalt senter for utvikling og produksjon av vaksiner og biologiske legemidler.

For å sikre tilgang til antibiotika vi trenger i klinisk praksis, bør markedet gjøres mer attraktivt for leverandørene. En garantiordning som allerede er pilotert i Sverige, og som er foreslått i mulighetsstudien for nasjonal produksjon av antibiotika, bør etter LMIs mening innføres.

Voksenvaksinasjonsprogram

Stortinget fattet i februar 2021 et vedtak der regjeringen ble bedt om å utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte (vedtak 645 (2020-2021)). LMI mener at dette vedtaket burde ha blitt fulgt opp gjennom statsbudsjettet for 2023. Vi mener at det er viktig at det innføres et voksenvaksinasjonsprogram, og vi savner at det ikke er foreslått midler i neste års budsjett til innføring av et slikt program. Vi viser her til at FHI allerede i 2018 presenterte sitt forslag til hvordan et slikt voksenvaksinasjonsprogram kan innføres.

Regjeringens foreslåtte bevilgning til Covid-19-vaksiner og vaksinasjon i statsbudsjettet for 2023 anerkjenner vaksiners plass i folkehelsen. LMI støtter disse bevilgningene. En vaksinert befolkning vil i mindre grad belaste helsesystemet og gjøre samfunnet mer robust i møte med nye helseutfordringer. Det mener vi tilsier at man også bør gå videre med planene for innføring av et voksenvaksinasjonsprogram nå.

[1] EFPIA Patients W.A.I.T. Indicator 2021 Survey: https://www.efpia.eu/media/676539/efpia-patient-wait-indicator_update-july-2022_final.pdf

Barn som trenger briller, trenger også en synsundersøkelse. Vi må bruke knappe ressurser best mulig og barna må slippe å bli sendt inn i en pasientkarusell. Derfor må barn som henvises fra helsesykepleier eller fastlege til synsundersøkelse, få dekket denne også når synsundersøkelsen gjøres hos lokal optiker – jf merknaden vi foreslår.

Briller betyr synsundersøkelse

Barn som trenger synskorrigering, fikk fra august 2022 brillestøtte via NAV. Dette er veldig bra. Men barn som trenger briller, trenger også en synsundersøkelse.

Synsfeltet skiller seg fra den øvrige helsetjenesten, ved at de offentlig finansierte tjenestene kun finnes i spesialisthelsetjenesten.  Det fører til at barna blir sendt til synsundersøkelser hos øyeleger i spesialisthelsetjenesten, der de får dekket synsundersøkelsen, heller enn til lokal optiker.

For det offentlige er det dyrt å bruke spesialisthelsetjenesten og reisekostnadene kan bli store. Dersom øyelegen avdekker synsfeil og brillebehov, blir barnet sendt hjem til den lokale optikeren for tilpasning av briller. Dette er en unødvendig «pasientkarusell» for barna, og ikke minst en dårlig bruk av samfunnets ressurser.

Lokalt samarbeid

Stortinget har bedt om at det kommer på plass løsninger som sikrer at barn med synsproblemer fanges opp tidlig, og at de får den hjelpen de trenger. Her er det et stort potensial for bedre lokalt samarbeid mellom helsestasjon, skolehelsetjeneste, fastlege og lokal optiker.

Vi må bruke førstelinjen der vi kan, og spesialisthelsetjenesten der vi må. Barn som vurderes å ha synsutfordringer bør få tilbud om synsundersøkelse hos optiker, etter henvisning fra helsestasjon, skolehelsetjeneste eller fastlege.

Vi håper Helse- og omsorgskomiteen vil følge opp dette og samle dere om følgende forslag til merknad inn i budsjettbehandlingen:

• Barn som henvises fra helsesykepleier eller fastlege til synsundersøkelse, bør få dekket denne også når synsundersøkelsen gjøres hos lokal optiker.

Kostnadene vil dekkes inn ved at kostnadene i spesialhelsetjenesten og reisekostnadene reduseres kraftig. Dette grepet vil også gjøre at spesialhelsetjenesten vil få frigjort kapasitet og redusert ventetid. I tillegg vil det gi bedre tjenester til barna, som slipper å reise og som slipper å vente i helsekø hos spesialhelsetjenesten.

Dette vil også bidra til å redusere den geografiske forskjellsbehandlingen vi ser i dag. Mange barn har lang reisevei til øyelege. I tillegg sentraliseres øyelegetjenestene i større og større grad, noe som vil forsterke skjevheten.

Ventetidene skal ned

Det er stedvis lang ventetid for å komme til øyelege. I statsbudsjettets kapittel om spesialisthelsetjenesten står det at lang ventetid kan redusere pasientens muligheter for å oppnå maksimalt utbytte av behandling. Media har i mange sammenheng påpekt at øyeavdelingene ved sykehusene og avtalespesialistene (øyelegene) sliter med spesielt lange ventetider.

Skal ventetiden ned innen syn og øyehelse må man tenke nytt. I dag er optiker låst i rollen som ufrivillig velferdsprofitør. Det må vi komme bort fra. Bedre lokalt samarbeid og styrking av førstelinjen vil redusere unødvendige bruk av øyeleger og bedre den totale kapasiteten.

Fornuftig løsning for mange

Aktivitetsdata fra helsedirektoratet viser at fagområdet øyesykdommer er det største somatiske fagområdet i avtalepraksis og stod alene for omtrent 32,6 prosent av den totale aktiviteten. Nær 1/3 av de 2,6 milliarder kroner som brukes på avtalepraksis hvert år går til syn og øyehelse.

Å styrke førstelinjen innen syn og øyehelse ved å styrke lokalt samarbeid mellom helsesykepleier, lege og optiker vil avlaste øyelegene i spesialisthelsetjenesten, samtidig som det vil gi bedre tjenester til barna. Vi unngår at tjenestene blir dyrere enn nødvendig og at andre pasienter må vente unødvendig lenge på øyelege.

Vennlig hilsen

Hans Torvald Haugo

Generalsekretær

Norges Optikerforbund

Kap 761 Omsorgstjeneste

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Tilskudd til personer med nevrologiske skader og sykdommer

Tilskuddsordningen må ikke fjernes før evalueringen av tilskuddsordninger er gjennomført.

Hjernehelsestrategien skal vare til 2024. Her står det at «Pasientene må få tilgang til kvalitetssikret helse informasjon slik at de kan delta i beslutninger om egen behandling». Dagens tilskudd til brukerorganisasjonene er ikke tilstrekkelig til å sikre at personer som lever med kronisk sykdom eller som pårørende har den informasjonen de trenger for å ta nødvendige grep og gode valg for sin egen situasjon. Vi vet at mangel på informasjon kan føre til isolasjon, ensomhet og dårlig livskvalitet. Når tilskuddsordningen nå avvikles, er vi bekymret for at tjenester som er bygget opp forsvinner ved at tilskuddsordningen skal inngå i en generell tilskuddsordning for frivillige organisasjoner.

Norges Parkinsonforbund krever at tilskuddsordningen for organisasjoner som jobber med informasjon og rådgivning til personer med nevrologiske skader og sykdommer opprettholdes inntil den planlagte evalueringen av alle tilskuddsordninger er gjennomført. Vi ber også om å tas med inn i evalueringsarbeidet.

Hjernerådet er en viktig paraplyorganisasjon for hjernehelse, og arbeider for å løfte vår kunnskap og våre erfaringer inn i felles mål og strategier for alle som rammes av nevrologiske skader og sykdommer. Ved å fjerne Hjernerådet som navngitt tilskuddsmottaker, fjernes i praksis driftstilskuddet deres. Norges Parkinsonforbund krever at Hjernerådets tilskudd opprettholdes, slik at de kan fortsette å eksistere.

Post 71 Frivillig arbeid mv.

Tilskudd til informasjons-, opplysnings-, og kontaktskapende arbeid

Norges Parkinsonforbund ber om en bedre og mer gjennomsiktig evaluering av tilskuddsordningen.

Norges Parkinsonforbund er positive til at tilskuddsordningen styrkes. Samtidig er vi bekymret for at den samlede potten ikke vil dekke behovet når nye søkere skal inn, samtidig som at den også skal dekke tapet av tilskuddsordningen for nevrologiske skader og sykdommer som nevnt over. Vi er bekymret for at fokuset på hjernehelse skal forsvinne.

Norges Parkinsonforbund har mottatt tilskudd fra tilskuddsordningen Frivillig mv i flere år, men fikk uventet avslag for tilskudd for 2022. Tilskuddet i 2021 var på ca 1,3 millioner og utgjorde en betydelig del av vårt totale budsjett. I inneværende år har det vært vanskelig å tilby informasjons- og rådgivningstjenester som vi mener er en grunnleggende del av arbeidet våre typer organisasjoner skal utføre. Konsekvensen av å ikke motta dette tilskuddet, vil være at vi må stenge vår rådgivningstjeneste for personer med parkinson, pårørende og helsepersonell. Denne rådgivningstjenesten har fungert som et supplement og en avlastning for det offentlige helsevesenet.

Avslaget på tilskuddet for inneværende år kom uten en forståelig begrunnelse, og vår klage nådde ikke frem. Sett i sammenheng med at tilskuddet for nevrologiske skader og sykdommer også er foreslått fjernet, og innlemmet i Frivillig mv, ser vi med stor bekymring og usikkerhet på mulighetene for å drive rådgivning og informasjonsarbeid på et tilfredsstillende nivå fremover. Vi har ikke mottatt annen informasjon om denne endringen enn det som er nevnt i proposisjonen, og vi vet for eksempel ikke om nye retningslinjer for tilskuddsordningen vil vise til satsning på hjernehelse. Vi blir også ekstra sårbare ved at søknader kan avvises fullt ut der vi tidligere har fått tilskudd fra to potter. Selv om målene for tilskuddsordningene kan være overlappende, har midlene bidratt til å dekke ulike deler av vårt informasjons- og rådgivningsarbeid, og dette viktige arbeidet avhenger nå av støtte som er svært uforutsigbar for oss, og for flere organisasjoner.

Norges Parkinsonforbund krever en bedre og mer gjennomsiktig evaluering av tilskuddsordningene, med brukermedvirkning og informasjon underveis til de som blir berørt, før tilskuddsordningene endres. Vi ber også om en viss forutsigbarhet i tildelingen.

Tabell: Tilskudd til Norges Parkinsonforbund gjennom Frivillig mv.
2013 - 360.000
2014 - 416.142
2015 - 600.000
2016 - 750.000
2017 - 800.000
2018 - 838.523
2019 - 815.000
2020 - 800.000
2021 - 1.283.000
2022 - 0
2023 - ?

Kap 733 Habilitering og rehabilitering

Vi savner en bedre satsning på rehabilitering og habilitering i årets statsbudsjett. Dette er ressurskrevende tjenester, og KS har varslet at de ikke kan levere tjenester som før. Personer med Parkinson sykdom har behov for rehabilitering for opptrening og forebygging av funksjonsfall. Vi erfarer at tjenestene varierer fra kommune til kommune. I tillegg er det ulik praksis for henvisning avhengig av hvor i landet man bor.

Norges Parkinsonforbund er en del av aktørnettverket for nasjonal rehabiliteringsreform. Vi ser et behov for at det oppnevnes en nasjonal, tverrsektoriell ekspertgruppe, som skal beskrive hvordan rehabilitering kan tilbys til riktig tid, på riktig nivå med riktig kompetanse – uavhengig av diagnose og hvor i landet man bor - samt modeller for sømløse rehabiliteringstjenester.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

ParkinsonNet

Norges Parkinsonforbund er glade for at det vises til ParkinsonNet som en viktig satsning for bedre helsetilbud, og er positive til utviklingen av et NevroNett. Vi bidrar gjerne i arbeidet med NevroNett med våre erfaringer fra utviklingen, pilotarbeidet og innføringen av ParkinsonNet.

Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF) arbeider for at fagområdet klinisk ernæring integreres i norsk helsearbeid, for å sikre befolkningen nødvendig, likeverdig og god klinisk ernæringsfaglig tjeneste og behandling. Foreningen jobber for at utdanningen av kliniske ernæringsfysiologer samsvarer med samfunnets og pasientenes behov for trygge, sikre og effektfulle ernæringstjenester av høy kvalitet. 

Riktig og nok ernæring er grunnleggende gjennom hele livsløpet for vekst, utvikling og god helse. Mange sykdomstilstander er ofte årsak til, eller en konsekvens av, over-, feil- eller underernæring. Det er høy forekomst av underernæring blant eldre, enslige, personer med demens, funksjonshemming, psykiatriske tilstander over lang tid, rusmiddelavhengighet og pasienter med kroniske lidelser. Usunt kosthold og feilernæring er risikofaktor for sykdom og tidlig død. Forebygging og behandling av over-, under- og feilernæring må derfor sees som en nødvendig del av helse- og omsorgsarbeidet. 

KEFF er glad for at Regjeringen har ambisjoner når det gjelder kosthold og ernæring i befolkningen, både nasjonalt og internasjonalt. KEFF støtter satsningen på allmennlegetjeneste, med fokus på bredde og kvalitet som sikrer en bærekraftig helsetjeneste. I tilrettelegging for ulike profesjoner tilknyttet allmennlegetjenesten mener KEFF at kliniske ernæringsfysiologer vil være en yrkesgruppe som kan være en støtte for fastlegene, og for øvrige kommunale allmennlegetjenester, og dermed bidra til bedre og mer effektiv pasientbehandling.

KEFF mener at modellutviklingsprogram klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten er et viktig tiltak og vi er glad for at Regjeringen ønsker å videreføre dette. Programmet har imidlertid potensiale til å effektivisere og bedre helsetjenestene langt utover dagens målgruppe, som begrenser seg til underernæringsproblematikk hos eldre.  

KEFF ber derfor om at komiteen i sitt innspill til statsbudsjett 2023 foreslår at Modellutviklingsprogrammet klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten videreføres, utvides til å inkludere også øvrige deler av den kommunal helse- og omsorgstjenesten, og styrkes fra 5 til 20 millioner per år. 

Begrunnelse 

1. Befolkningens, og ikke minst barn og unges, tilfang av informasjon om kropp, kosthold og ernæring er omfattende, men dessverre i stor grad preget av sterke markedsføringskrefter og alternativ kunnskap. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten og helsetjenesten slik som fastlegekontorer og frisklivssentraler sliter med å møte dette på en sikker, trygg og god måte.  

2. Forebygging og behandling av over-, under- og feilernæring er avgjørende for den enkeltes helse og for at Norge innfrir sin internasjonale forpliktelse om å stoppe økning i diabetes og fedme og redusere prematur død av ikke-smittsomme sykdommer i befolkningen. For å nå brukerne – befolkningen -  og for å fremme befolkningens helsekompetanse innen dette området, må helsetjenesten møte den enkelte eller gruppers spørsmål om kosthold og ernæring med trygg, sikker og troverdig kunnskap. Det gjør ikke tjenestene i dag. Som del av helsestasjoner, frisklivssentraler og primærhelseteam vil kliniske ernæringsfysiologer være en garantist for at ernæringsarbeidet og det som formidles om kosthold og ernæring er kunnskapsbasert.   

3.  I sykehus er klinisk ernæringsfysiolog en naturlig del av tverrfaglige team, og en etterspurt samarbeidspart for leger og sykepleiere. Et slikt tverrfaglig samarbeid mangler vi i kommunene. Norske fastleger oppgir at de i for liten grad har klinisk ernæringsfysiolog tilknyttet i sin praksis. Behov for klinisk ernæringsfysiolog blir også påpekt i evaluering av primærhelseteam. Prosjekter fra helsestasjon- og skolehelsetjeneste, frisklivssentraler og fra omsorgstjenesten avdekker på samme måte at også sykepleietjeneste og helsesykepleietjeneste har behov for samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog.  

4. Helsedirektoratet mottok søknader om tilskudd for modellutvikling kef fra over 20 kommuner, svarende til over 25 millioner kroner. Det ble pekt på et uttalt behov for å ansette kliniske ernæringsfysiologer i de ulike kommunale helsetjenestene. Det vises til behov tilknyttet helsestasjon og skolehelsetjeneste, fastlegetjeneste og frisklivssentraler, i tillegg til omsorgstjenestene. Kommunene beskriver selv at de ikke følger retningslinjer eller evner å tilby en forsvarlig tjeneste uten tilgang på klinisk ernæringsfysiolog. Dette bekreftes av tilsyn som stadig avdekker at ernæring er et område der pasientsikkerheten fremdeles svikter og ernæringsarbeidet i tjenestene ikke holder god nok kvalitet.  

5. Det er en positiv vekst i tilgang på kliniske ernæringsfysiologer i kommunene, men utviklingen går for sakte og vi er dessverre langt fra å nå Helsedirektoratets anbefaling. I tillegg ser vi store geografiske forskjeller, der befolkningen i nord, vest og midt har langt lavere tilgang på klinisk ernæringsfysiolog enn de som bor i sørøstlige deler av landet. Ser vi til Sverige har antall stillinger for dietister i kommunehelsetjenesten økt kraftig etter iverksettelse av helsereformen Nära vård, som blant annet har fokus på at pasienten møter riktig kompetanse raskere.

6. Mangelfull tilgang på kliniske ernæringsfysiologer i kommunene er en flaskehals for å sikre kompetanse, kvalitet og effektivitet i tjenestene. Konsekvensene er merarbeid for leger og sykepleiere, tapt helse og tapte leveår, unødvendig ventetid, unødvendige reinnleggelser på sykehus og dårligere overganger og samhandlinger innad i helsetjenesten. Å styrke tjenestene med kliniske ernæringsfysiologer bidrar raskt til mer systematisk, målrettet og effektivt ernæringsarbeid, samtidig som det frigjør tid for leger, sykepleiere og helsefagarbeidere. Dette er god ressursbruk som bidrar til en mer bærekraftig helsetjeneste. 

Med vennlig hilsen 

Aslaug Drotningsvik  
Leder, Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet 

Gjennom LEVEs frivillige sorgstøttearbeid i alle fylker i Norge driver vi selvmordsforebyggende arbeid i praksis inn mot en utsatt gruppe.

Hvert år er det ca. 10.000 etterlatte etter selvmord i Norge. Etterlatte etter selvmord rapporterer at de først og fremst opplever total mangel på kontroll. Samtidig føles selvmordet ofte som den ultimate avvisning gjennom at hen «valgte» døden fremfor dem. Det skaper ofte skam og dyp grubling over spørsmål som aldri vil bli besvart. Alt dette kan medføre kraftige sorg- og traumereaksjoner som for mange oppleves uhåndterlige. Etterlatte er derfor i faresonen for selv å begå selvmord. LEVEs frivillige sorgstøttearbeid for denne gruppen er effektivt selvmordsforebyggende arbeid i praksis.

LEVE er avhengig av midler fra statsbudsjettet for å holde sorgstøttearbeidet i gang. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 i kapittel 765 tilskuddsordningen Psykisk helse, rus og vold varsler regjeringen at de planlegger 40,6 mill. kroner i redusert tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner. Post 71 som er posten LEVE søker på er foreslått redusert med 20 millioner. Dette kommer på toppen av at en rekke frivillige organisasjoner ikke lenger er øremerket i statsbudsjettet og er forventet å søke på de samme midlene.

Å redusere innsatsen i det frivillige og praktiske selvmordsforebyggende arbeidet er ikke i tråd med regjeringens plan for selvmordsforebygging og null visjonen for selvmord i Norge. LEVE gir stemme til mye dyrekjøpt erfaring og kunnskap på forebyggingsfeltet som er svært nyttig i det videre arbeidet med handlingsplanen.  

For å sikre effektivt selvmordsforebyggende arbeid i praksis ber LEVE om at den varslede  reduksjonen i tilskuddsordningen/kap. 765 på 40,6 millioner til frivillige og ideelle organisasjoner strykes.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering – Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Årlig reiser om lag 2400 pasienter og 200 ledsagere på en behandlingsreise til utlandet. Antallet pasienter som mottar tilbudet har sunket årlig, på grunn av manglende finansiering over statsbudsjettet.  Psoriasis- og eksemforbundet er skuffet over at kuttet i bevilgningen til behandlingsreiser til utlandet for 2022 ikke er reversert i budsjettforslag for 2023. Kuttet på over 30 millioner til ordningen betyr en betraktelig reduksjon i tilbudet – en reduksjon som rammer hardt, særlig for en kronikergruppe som har stått uten et tilbud store deler av 2020 og 2021.

 Behandlingsreiser er et tre-fire ukers opphold i utlandet som et supplement til behandlingsmulighetene som finnes i Norge for pasienter med blant annet psoriasis, revmatiske lidelser og barn med atopisk eksem. Avhengig av diagnose består en behandlingsreise av gruppetrening på land og i basseng, individuell fysioterapi, soling og bading i saltvann, undervisning og helsefaglig oppfølging. Et rehabiliteringsopphold i Norge kan aldri få samme effekt, på grunn av klima og temperatur. Pasientene melder selv om bedre effekt, og mer langvarig effekt av opphold i varmen. Effekten er også godt dokumentert i forskningen.

 Behandlingsreiser er et tilbud til blant annet de pasientene som av ulike grunner ikke kan benytte seg av eller oppnår god effekt av de tilgjengelige legemidlene og andre behandlingsalternativer som finnes tilgjengelig i dag. Mister de tilbudet om en behandlingsreise til utlandet, står de helt uten et reelt behandlingstilbud. Videre mister disse pasientene en behandling som gjør dem i stand til å fungere i hverdagen – gå på jobb, følge opp barna og ha et fullverdig liv. Alternativet for mange er sykemelding, og etter hvert uføretrygd.

 PEF ber om at bevilgingen til behandlingsreiser til utlandet økes med kroner 32 millioner for 2023.

 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling, post 72

 PEF ser med stor bekymring og skuffelse på forslaget om økt egenandelstak fra kroner 2921 til kroner 3040. Alene fremstår ikke 119 kroner som en stor økning, men dette kommer på toppen av økningen fra 2021 til 2022 som var på hele 430,-. Med andre ord en total økning på kroner 549. Dette er en økning som i stor grad rammer de som har minst fra før.

 Personer med diagnosene psoriasis, atopisk eksem og andre hudsykdommer bruker store summer på nødvendige produkter som f.eks. fuktighetskrem i dag. En voksen person med atopisk eksem bruker i gjennomsnitt 5 kilo fuktighetskrem hvert år, noe som anslagsvis koster omtrent 3500-5000 kroner. I tillegg kommer utgifter til bl.a. vaskemidler og andre hygieneprodukter som må være av skånsom kvalitet for huden. Noe av utgiftene kan dekkes gjennom en komplisert søknadsprosess via den såkalte §5.22-ordningen (Folketrygdloven / Helfo). Denne ordningen dekker dog kun 90% av kostnader over 1927 kroner (2020-tall).

Dette kommer i tillegg til den nå foreslåtte økte egenandel. Nok en gang er det de som har minst, og som allerede har store utgifter knyttet til egen sykdom, som rammes hardest når det foreslås innstramminger i et statsbudsjett.

 PEF ber om at egenandelstaket ikke økes for budsjettåret 2023.

Vennlig hilsen

Psoriasis- og eksemforbundet

Tord Johansen, Forbundsleder                                                         

Mari Øvergaard, Generalsekretær

Unge funksjonshemmede leverer med dette våre innspill og merknader til Helse- og omsorgskomiteen knyttet til dere behandling av statsbudsjettet for 2023 og Prop. 1 S (2022-2023) Helse- og omsorgsdepartementet.

Unge funksjonshemmedes anbefaling

• Kap. 701, post 73: Unge funksjonshemmede mener det foreslåtte kuttet på 91,4 millioner til arbeidet med kommunal journal må avvises.
• Kap. 733: Unge funksjonshemmede mener det må oppnevnes en tverrsektoriell ekspertgruppe som foretar en helhetlig gjennomgang av rehabiliteringsfeltet.
• Kap. 765: Unge funksjonshemmede mener forslaget om bevilgning på 300 millioner til psykisk helse og rus må beholdes.
• Kap. 2752: Unge funksjonshemmede mener forslaget om å øke satsene for egenandeler må avvises, og dagens satser for egenandeler beholdes.

Kap. 701, post 73: E-helse, helseregistre mv., Tilskudd til E-helse i kommunal sektor

Unge funksjonshemmede er svært kritiske til det foreslåtte kuttet på 91,4 millioner kroner i bevilgningen til arbeidet med felles kommunal journal. Regjeringens foreslåtte kutt harmonerer ikke med at regjeringen selv peker på behovet for bedre journalløsninger i kommunene. Det foreslåtte kuttet vil medføre at arbeidet med å utvikle gode journalsystemer for kommunene settes flere år tilbake, og det er svært skuffende at regjeringen kutter i bevilgningen på oppløpssiden av arbeidet.

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Avvise regjeringens forslag om kutt i bevilgningen til arbeidet med felles kommunal journal, og øke bevilgningen med 91,4 millioner kroner til en total bevilgning på 111 820 millioner kroner.

Kap. 733: Habilitering og rehabilitering

En god rehabiliteringstjeneste for ungdom og unge voksne med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer er avgjørende for å forebygge tap av funksjon og forbedre funksjonsevnen. Videre er den samfunnsøkonomiske gevinsten av å satse på rehabilitering stor. På tross av dette har det vært en nedbygging av kapasitet i spesialisthelsetjenesten uten at kapasiteten er bygget tilsvarende opp i primærhelsetjenesten.

Flere evalueringer og rapporter gjennom mange år, blant annet KPMGs rapport til Helsedirektoratet i 2020, har avdekket store utfordringer med rehabiliteringstjenesten, samt et behov for å styrke feltet. Statsråd Kjerkol erkjente dette til NRK 10.11.2021: “Rehabilitering er et felt som trenger å bli løftet høyere på prioriteringslista”. Regjeringens budsjettforslag tar ikke nødvendige grep for å møte hovedutfordringene vi står ovenfor; økende behov for rehabilitering, uønskede variasjoner i tilbud, for lite ressurser og kompetanse på alle nivåer, og for dårlig samhandling. For å løse disse utfordringene trengs det en rehabiliteringsreform.

Selv i en krevende økonomisk situasjon er det mulig å ta nødvendige politiske grep som på sikt vil ha stor samfunnsøkonomisk verdi. Vi ber komiteen om å bidra til at det oppnevnes en nasjonal tverrsektoriell ekspertgruppe, som har representanter både i og utenfor helsesektoren. Ekspertgruppa skal ut ifra behovet for rehabilitering beskrive hvordan rehabilitering kan tilbys til riktig tid, på riktig nivå og med riktig kompetanse – uavhengig av diagnose og hvor i landet man bor – samt modeller for sømløse rehabiliteringstjenester. Herunder inkludere ungdom og unge voksne, slik at deres behov for rehabilitering møtes i årene fremover.

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Bidra til at det oppnevnes en nasjonal tverrsektoriell ekspertgruppe, med representanter både i og utenfor helsesektoren, for å beskrive hvordan rehabilitering kan tilbys til riktig tid, på riktig nivå og med riktig kompetanse, samt modeller for sømløse rehabiliteringstjenester, herunder tjenester for ungdom og unge voksne.

Kap. 765: Psykisk helse, rus og vold

Unge funksjonshemmede er fornøyde med regjeringens forslag om å bevilge 300 millioner til psykisk helse, rus og vold. Videre støtter vi regjeringens merknad om forslag til fordeling av bevilgningen. Vi er spesielt positive til forslaget om 68 millioner kroner til opptrappingsplan for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, samt 45 millioner kroner til styrking av tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten (omtalt under kap. 762, post 60). Dette fordi et styrket lavterskeltilbud i landets kommuner er en nødvendig prioritering for å bedre og ivareta barn og unges psykiske helse. Det er positivt at det satses på barn og unges psykiske helse, og dette er en prioritering Unge funksjonshemmede mener må gjøres i flere år fremover.

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Beholde regjeringens forslag om bevilgning på 300 millioner, med tilhørende merknader, til psykisk helse og rus.

Kap. 2752: Refusjon av egenbetaling

Regjeringen foreslår å øke egenandelstaket fra 2921 kroner til 3040 kroner. I tillegg foreslås det å øke egenandelen for en del helsetjenester med 3% fra 1. januar, og øvrige egenandeler med 1,5% fra 1. juli. Disse endringene er ikke i seg selv veldig store, men vil ha store konsekvenser for unge voksne med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom fordi økningen kommer på toppen av den store økningen som kom i 2022-budsjettet. Videre foreslås det å øke den prosentvise egenandelen fra 39% til 50% for legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept.

Dette er forslag som vil ramme unge voksne med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom svært hardt. Funksjonshemmede har allerede flere egenandeler enn resten av befolkningen, samt at mange har lavere sosioøkonomisk status enn befolkningen generelt. Generelt øker kostandene på alle samfunnsområder, og en økning i egenandeler vil medføre at funksjonshemmede får en enda strammere privatøkonomi og komme enda dårligere ut enn befolkningen generelt. Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at de vil holde egenandelene på et lavt nivå. Budsjettforslaget samsvarer på ingen måte med regjeringens ambisjoner i Hurdalsplattformen.

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Avvise forslaget om økning i egenandelstaket, samt de foreslåtte prosentvise økningene i egenandeler for enkelttjenester, legemidler og medisinsk forbruksmateriell, og beholde dagens satser for egenandeler.

Del 1) Ungdomstelefonen 

Skeiv Ungdoms hjelpetjeneste Ungdomstelefonen har aldri vært viktigere. Stadig flere og stadig yngre skeive tar kontakt med oss og våre nesten 30 frivillige gir de en unik støtte og veiledning i tematikken kjønn, identitet, seksualitet og psykisk helse. I en rapport vi la frem i høst ser vi at 8 av 10 som kontakter oss er under 18 år, at temaene som tas opp blir stadig mer alvorlige og at syv prosent av alle samtalene handler om selvmord. Vi har over 100 samtaler i måneden med unge skeive som trenger et trygt rom. Det er behov for  å øke og bredde ut tilbudet kraftig, ikke legge det ned. Det vil være svært alvorlig for den sårbare minoriteten som unge skeive er om tiltaket vårt reduseres eller fjernes helt.  Ví trenger å sikres øremerking for å sikre det viktige tilbudet, samt mellomfinansiering i overgangen mellom ny og gammel ordning. 

Budsjettforslaget gjør at Ungdomstelefonen vil stå uten finansiering en periode 

Vi er i utgangspunktet ikke negative til å komme inn på en søknadsbasert ordning. Hvis bevilgningen ender opp i samleposten som det er foreslått, må det komme på plass en mellomfinansiering. Ellers vil vi potensielt stå uten støtte frem til mai, noe som vil ha svært alvorlige konsekvenser og vi frykter at vi vil måtte legge ned hjelpetilbudet. 

Ungdomstelefonen bør flyttes til post 72 frivillig arbeid, hjelpetelefoner mv

I det nye budsjettforslaget er vi foreslått flyttet over på post 71 Brukere og pårørende mv. Vi finner det mer naturlig å plassere Ungdomstelefonen under post 72 Frivillig arbeid, hjelpetelefoner mv, sammen med de andre hjelpetelefonene. Vi foreslår da at midlene fra posten Seksuelle minoriteter som er foreslått avviklet og ført over på post 71 under Brukere og pårørende mv deles mellom post 71 og post 72. Skeiv Ungdom foreslår derfor at Ungdomstelefonen nevnes spesielt,med følgende tillegg til post 72: 

“Komiteen ønsker å flytte Skeiv Ungdoms hjelpetilbud Ungdomstelefonen til post 72 Frivillig arbeid, hjelpetelefoner mv. 

Ungdomstelefonens stabilitet bør sikres ved øremerking 

Ungdomstelefonen til Skeiv Ungdom er en etablert og anerkjent nasjonal hjelpetjeneste som har vært operativ siden 1997. Vi er et essensielt tilbud for målgruppen vår og vi forventer  at tilbudet sikres stabilitet gjennom øremerking. 

All norsk forskning på feltet viser at skeive kommer dårlig ut når man ser på levevilkår.  Forskningen viser også at skeive opplever i større grad enn heterofile å ha psykisk uhelse og rusavhengighet. Videre viser den at spesielt bifile, skeive med innvandrerbakgrunn og transpersoner i større grad enn resten av befolkningen er utsatt for voldtekt, overgrep og hatkriminalitet. Vi ser også at psykiske problemer, selvmordstanker og selvmordsforsøk er større blant skeive enn i befolkningen ellers. Spesielt urovekkende er tallene vi ser blant transpersoner. Hvor 1 av 3 har forsøkt å ta selvmord og 1 av 3 har opplevd overgrep. 

Unge skeive som kontakter oss er en spesielt sårbar minoritet som møter likepersoner som forstår deres situasjon og som kan veilede de i en sårbar fase i livet. Derfor er det spesielt viktig at staten viser velvilje og satser på forebyggende tiltak slik som vårt tiltak, Ungdomstelefonen, som er spesielt rettet mot unge skeive og deres psykiske helse.

Del 2) Brukermedvirkningsprosjektet til Skeiv Ungdom trenger økning

Vi reagerer på at det nye statsbudsjettet legger opp til at flere aktører og prosjekter nå må søke støtte i Kap. 765 post. 71, samtidig som posten har blitt kuttet med 20 millioner kroner. Vårt brukermedvirkningsprosjekt får støtte innenfor denne potten og vi er nå bekymret. Det er vitalt at vårt bruker- og pårørendearbeid prioriteres av staten, da vi er den eneste nasjonale brukerorganisasjonen som representerer og følger opp unge skeive mellom 13-30 år. Vi har de to foregående årene forgjeves søkt om økt støtte til vårt bruker- og pårørendearbeid da vår kapasitet allerede er sprengt. På tross av pandemien har vår organisasjon og brukere koordinert og deltatt på rundt 80 nasjonale og lokale høring- og innspillsprosesser årlig. Videre håndterer vi 150 årlige forespørsler nasjonalt og lokalt av både offentlige og ideelle aktører som ber om faglige innspill og rådgivning med bakgrunn i vårt unike brukerperspektiv. Med kun ett årsverk som alene koordinerer alt dette arbeidet, samt all rekruttering, opplæring og oppfølging av våre brukerrepresentanter, har vi behov for økt satsning på dette feltet og ikke enda mer kutt. Vi i Skeiv Ungdom får utrolig mye ut av hver eneste krone, men er avhengige av forutsigbarhet. Derfor trenger vi og de flere tusen unge vi hjelper at støtten økes og at den øremerkes. Vi ber helse- og omsorgskomiteen om å trekke frem Skeiv Ungdom på  Kap. 765 post. 71 - Bruker og pårørendearbeid og øremerke NOK 1,3 million i denne potten. 

Dersom bevilgningen flyttes, må det komme på plass en  mellomfinansiering. Å stå uten finansiering mellom januar og mai vil få dramatiske konsekvenser for sårbare unge skeive, da vi må legge ned hjelpetilbudet vårt. Videre foreslår vi å flytte Ungdomstelefonen over til post 72 Frivillig arbeid, hjelpetelefoner og at  midlene fra Seksuelle minoriteter deles mellom FRI og Skeiv Ungdom på post 72 og post 71 under kapittel 765. 

På vegne av Skeiv Ungdom, 

Jane-Victorius Gipling Bonsaksen 

Leder av Skeiv Ungdom 

Høringsinnspill fra Oslo Cancer Cluster

Høring: Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)

Innspillsdato: 12.10.2022

Oslo Cancer Cluster takker for at vi får gi innspill til Helse- og omsorgskomiteen om Statsbudsjettet 2023.

Vi savner en større satsning på presisjonsmedisin innen kreft i budsjettet. I årene som kommer vil kreft bli en vanligere sykdom som flere må leve med. Med mer presis kreftbehandling (presisjonsmedisin) vil flere overleve kreft og få bedre liv. Dette fordrer en satsing på bedre oppfølging av kreftpasienter og raskere innføring av nye legemidler. Presisjonsmedisin i kreft vil også være et lokomotiv for innføringen av presisjonsmedisin på andre sykdomsområder.

Viktig med innovativ screening

Regjeringen foreslår å sette av 28,5 millioner kroner til å få hjemmetester som en del av livmorhalsprogrammet. De foreslår også å bruke 10 millioner kroner for å gjøre leseprosessene i screeningprogrammene i mammografiprogrammet mer effektive ved å bruke kunstig intelligens. Til det nye, nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft, foreslås en samlet bevilgning på 203 millioner kroner i 2023.

Oslo Cancer Cluster understreker at det er viktig å prioritere screening og hjemmetester, fordi dette er virkemidler som fungerer for å oppdage kreft i tidlige stadier, og forhindre alvorlige sykdomsforløp og død. Ny teknologi, som kunstig intelligens, vil på flere områder effektivisere screening, samt gi muligheter for utvikling av ny teknologi og innovasjon. Her vil samarbeid med internasjonale miljøer bli viktig.

Rask godkjenning av nye legemidler

Regjeringen foreslår 28 millioner kroner til “styrking av metodevurderingskapasitet og veiledning i Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket i 2023”. Statens legemiddelverk får også 8 millioner kroner i økt bevilging til å styrke regulatorisk og vitenskapelig veiledning og saksbehandling ved kliniske studier. De regionale helseforetakene får 104,7 millioner kroner i tilskudd til tiltak innenfor persontilpasset medisin.

Oslo Cancer Cluster mener at det er viktig å jobbe videre med rask godkjenning av kreftlegemidler, og investere i regulatorisk innovasjon for å kunne håndtere innføring av presisjonsmedisin på en effektiv måte. Her er det privat-offentlige samarbeidet CONNECT et fyrtårnprosjekt som kan vise veien videre.

Vennlig hilsen,

Ketil Widerberg

Daglig leder, Oslo Cancer Cluster

Programkategori 10.10. Kapittel 714 Folkehelse. Post 79 Andre tilskudd  

 Vi ber om at bevilgningen til Ammehjelpen økes til 3 millioner kroner i 2023. Driften av organisasjonen kan vise til flere år med underskudd. Underskudd blir det også i 2022, og i enda større grad i 2023 - noe som tapper organisasjonen for frie midler. Vi kan ikke driftes på 1,5 millioner kroner i året.  

Vi ble nødt til å samle inn penger til ny nettside ved 50-årsjubileet vårt i 2018 fordi vi ikke hadde råd til å betale for den selv. I sommer opplevde vi en ny økonomisk krise, og vi måtte igjen be om hjelp i sosiale medier til å betale nødvendige regninger. Vi fikk inn hele 3,8 millioner.  

Vi kan ikke være avhengige av å måtte trykke på den store, røde knappen i sosiale medier for å sikre penger til drift av Ammehjelpen i framtida. Ett av våre mest grunnleggende prinsipper er at det skal være gratis å få hjelp av oss.   

Vi trenger minst tre millioner kroner i årlig støtte fra det offentlige for å kunne holde liv i tjenestene våre og sikre en bærekraftig drift av Ammehjelpen. Dette er en svært liten sum i forhold til hva vi sparer det norske samfunnet for - både i akutt hjelp til ammende, og som forebyggende folkehelsearbeid.  

Ammehjelpen svarer på over 30 000 henvendelser hvert eneste år, og nettsiden vår har 800 000 brukere pr år. Dette er mye, tatt i betraktning at det ble født ca 56 000 barn i Norge i 2021.  

Vi har anslått at Ammehjelpen sparer det norske samfunnet for minst 10 millioner kroner per år, hvis vi regner om antall frivillige timer til 17,5 årsverk med startlønn for helsesykepleiere. I tillegg til dette kommer en ukjent millionsum som det norske samfunnet sparer på at et stort antall kvinner ammer - takket være oss.  

Vi blir ofte tatt for å være større og sterkere enn det vi egentlig er. Vi har 0,7 (!) fast ansatte i tillegg til ca 200 frivillige ammehjelpere.  

Vi kan med dagens økonomi ikke lønne ansatte i tråd med gjennomsnittlig norsk lønnsnivå, ha fast ansatte i nødvendige posisjoner, eller opprettholde hjelpetjenestene vi tilbyr gjennom ammehjelpen.no, epost, telefon og sosiale medier.   

 Kostnadsøkningen i Norge gjennom det siste året har vært usedvanlig stor. Ammehjelpens kostnader øker i samme takt, og med en realreduksjon i tilskuddet de siste årene vil det være umulig å opprettholde dagens nivå på driften gjennom 2023.  

 I debatten som oppsto i mediene i kjølvannet av innsamlingsaksjonen vår (2) nevnte statssekretærene Ole Henrik Krat Bjørnholt og Karl Kristian Bekeng at det er tradisjon for at frivillige organisasjoner bidrar «på toppen av det offentlige tilbudet».  

Dette viser at de ikke ser det enorme hullet som Ammehjelpen dekker over i barselomsorgen, og at vi i stedet bidrar som et grunnleggende tilbud for ammende mødre og for helsepersonell som skal hjelpe ammende.   

 Ammehjelpens frivillige innsats kan dessuten ikke alene dekkes av gode intensjoner. Å spre oppdatert fagkunnskap og gjøre denne tilgjengelig for alle med interesse for amming krever en grunnleggende infrastruktur og betydelig innsats fra organisasjonens medlemmer som er langt utover det som er rimelig å forvente av frivillig innsats.  

 Forrige uke stilte vi følgende spørsmål til følgerne våre i sosiale medier: Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes? Flere hundre kvinner, både mødre og helsepersonell, tok seg tid til å svare (1). Disse temaene går igjen:   

- Primærhelsetjenesten mangler kunnskap om ammeveiledning  

- Ammehjelpen tilbyr kunnskap som mangler i primærhelsetjenesten  

- Ammehjelpen.no er en kilde til faglig oppdatert kunnskap  

- Helsepersonell bruker Ammehjelpen.no ved veiledning av mødre, og som et «leksikon»   

- Helsepersonell henviser til Ammehjelpen når deres egen kunnskap kommer til kort  

- Mødre skriver at de ammer takket være Ammehjelpen   

 I en annen spørreundersøkelse vi nylig gjorde svarte 99 prosent av over 3000 respondenter at de «mange ganger» (86%) eller «noen ganger» (13%) har funnet info hos Ammehjelpen som gjorde at de slapp å kontakte fastlege, helsestasjon eller legevakt. I tillegg til alt det andre vi bidrar med, så avlaster vi altså en hardt presset primærhelsetjeneste i betraktelig grad.  

 Amming er et neglisjert område i den norske barselomsorgen. Paradokset er at amming frontes som det beste alternativet, men mødre får samtidig jevnt over for dårlig veiledning når de opplever problemer.  

 Årsaken til dette er kompleks. En viktig årsak til problemet er at helsepersonell som skal hjelpe ammende mødre nesten ikke har undervisning om amming eller ammeveiledning i løpet av studiet.   

 En lege har ofte ikke mer enn 0-1 timer, mens en helsesykepleier eller jordmor er heldige hvis de får 2-3 dager undervisning. Dette gjelder altså helsepersonell som er de som i hovedsak skal hjelpe mødre med ammeproblemer - som mødrene ser på som ammekyndig helsepersonell.  

 Ansvaret er spredt mellom mange ulike profesjoner. Ingen har hovedansvaret. Det finnes ikke ansatte ammespesialister - IBCLCer (4) - ved norske barselavdelinger og helsestasjoner. 

 Fastleger og helsesykepleiere er generalister som henviser videre til spesialister hvis utfordringen som pasienten har overstiger kompetansen de har på området. Problemet er bare at det i ammingens tilfelle ikke finnes noen spesialister å henvise videre til.  

 Som dere blant annet kan se av de mange hundre svarene fra mødre og helsepersonell i kommentarfeltene våre (1), så er det Ammehjelpen som i stor grad fungerer som denne «spesialisthelsetjenesten».  

Helsepersonell bruker nettsiden vår når de ikke har svaret selv, og mødrene «henvises» til oss hvis kunnskapen hos helsepersonell kommer til kort.  

  At kvinner får hjelp til å amme slik de ønsker bidrar til bedre psykisk helse og en friskere befolkning generelt, og dermed lavere trykk på offentlige helsetjenester.  

Et barn som ikke får morsmelk kan ha økt risiko for ulike infeksjoner, overvekt, krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2.  

Å ikke amme kan øke risikoen for brystkreft, eggstokk-kreft og ulike livsstilssykdommer. Morsmelk er bra for miljøet, og det gir matsikkerhet for våre aller minste og mest sårbare innbyggere. Norske kvinners morsmelkproduksjon er verd mer enn ni milliarder kroner i året (3).  

 Ammehjelpen fungerer i stor grad som en «spesialisthelsetjeneste» for primærhelsetjenesten, og vi gjør det tilnærmet gratis. Vi ønsker ikke å ha denne rollen. 

 At vi likevel har denne posisjonen må gjenspeiles i at den offentlige støtten gjør oss i stand til å drive en bærekraftig organisasjon i årene som kommer.   

 «Egentlig burde Ammehjelpen være en krykke eller et rekkverk for den offentlige helsehjelpen, men i stedet er de blitt bærebjelken. Takk og pris for Ammehjelpen, det offentlige burde prise seg lykkelige over at noen gidder å gjøre alt de ikke selv klarer - og det på frivillig basis, helt gratis, dog ikke kostnadsfritt. Derfor trengs Ammehjelpen, og derfor trenger de den økonomiske støtten de ber om.»   

(1)  

-- 

 Vedlegg og referanser.   
  (1) Svar fra mødre og helsepersonell på spørsmålet: Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?  Alle svarene ligger her:   https://www.instagram.com/p/CjcY8EyIa_O  

 https://www.facebook.com/ammehjelpen/posts/pfbid02WacKHCTqkDknb89xDJ12wUH1YW4X71vHe7B6aRgWeR5DavB6NPGe2iFHTmC7xFi5l    

(2) Vi ba om hjelp til å redde Ammehjelpen – og det fikk vi!: https://ammehjelpen.no/reddammehjelpen/ 

(3) Kronikk: Verdien av dette kvinnearbeidet vises ikke i noen regnskaper: https://www.dn.no/innlegg/arbeid/foreldrepermisjon/amming/kronikk-verdien-av-dette-kvinnearbeidet-vises-ikke-i-noen-regnskaper/2-1-1219121 

(4) En IBCLC er en internasjonalt godkjent ammeveileder med helsefaglig utdanning tilsvarende sykepleier, minst 90 timer ammerelatert undervisning og minst 1000 timer klinisk praksis med ammeveiledning FØR hun i det hele tatt får lov å ta eksamen. En IBCLC må resertifiseres hvert femte år. I Norge er det pr i dag ca 14 IBCLC’er, som enten jobber privat eller ved Enhet for amming ved FHI.   

Om Personskadeforbundet LTN

Personskadeforbundet LTN er en politisk uavhengig, frivillig organisasjon som arbeider for å

forebygge ulykker og personskader, samt for å ivareta og styrke rettighetene til skadde, pårørende og

etterlatte uavhengig av skadeårsak. Forbundet organiserer mennesker som er rammet av

trafikkskader, yrkesskader, pasientskader, fritidsskader og voldsskader.

Personskadeforbundet LTN er en del av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og

Hjernerådet, og stiller oss bak deres krav.

Om budsjettet

Regjeringen varslet et stramt budsjett, samtidig som de ønsker å skjerme velferdsordningene. Det er signaler til dette samtidig som det er ekstra viktig å skjerme svake grupper når utgiftene i samfunnet øker spesielt. Økningen i egenandeler føyer seg inn i utgiftsøkningen og harmonerer ikke med å ivareta velferden.

Personskadeforbundet LTN ber komiteen om å ikke ta bort tilskuddet til organisasjonen Hjernerådet, og viser til det store arbeidet som er lagt ned for å sette hjernehelse på agendaen. Personskadeforbundet LTN er også bekymret fordi Norsk pasientforening mister sin støtte. Dette er en organisasjon som besitter en medisinsk kompetanse i forhold til pasientskader som er unik og viktig. Vi ser at sammen med vår juridiske kunnskap er de viktig for sikkerheten til pasientene og sammen er vi også et verktøy som setter søkelys på forbedringspotensialer i helsetjenesten.

Det er et paradoks at vi opplever at det offentlige i stor grad ønsker bistand fra frivillige og pårørende i helsevesenet, samtidig som dere slår beina under viktige aktører og ordninger.

Kapittel 733 Habilitering og rehabilitering

Vi er bekymret for manglende satsning på rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen viser til arbeidet som gjøres i helse- og samhandlingsplan, men spesialisert rehabilitering er allerede i dag et knapt gode.

Personskadeforbundet LTN er ikke imot at tilbud skal gis nærmest mulig hjemmet, men fokuset på det å bo hjemme oppleves som et grep i eldrepolitikken mer enn et helhetlig helsefokus. Mennesker med skade har sammensatte behov og deres rehabilitering må sees i et livsløpsperspektiv. Forskning viser for eksempel at for mennesker med ervervet hjerneskade skjer lang tid etter skaden, men denne type rehabilitering har man sjelden kompetanse på i kommunen og vi ser også at kronikerne sakte men sikkert mister tilbud når det er lenge siden skaden oppstod. For pårørende og skadde er det en evig kamp å beholde tilbud som er viktige for å opprettholde funksjonsnivå. Vi gjentar til det kjedsommelige at en satsning på rehabilitering er god samfunnsøkonomi da mennesker som mottar godt og riktig tilbud har et høyere funksjonsnivå og bidrar inn i samfunnet i større grad.

Vi vil også i denne sammenheng peke på bekymringen rundt bruken av opioider etter skader i Norge, og hvordan god og riktig oppfølging av helsevesenet vil minske bruken av medisiner og også kostnadene dette påfører samfunnet.

Personskadeforbundet LTN ser positivt på fokuset på forskning og kunnskap om rehabiliteringsfaget, men minner om at kunnskapsinnhenting også krever ressurser.

Kapittel 741 Norsk pasientskadeerstatning og kapittel 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenester

Personskadeforbundet LTN har i flere år bedt om en gjennomgang og evaluering av ordningene Helseklage og Norsk pasientskade erstatning. Vi ser at det i budsjettet nå er satt av midler til et felles IT system for disse to, men fortsatt ikke en gjennomgang av ordningen.

Det settes også av midler til å ta unna saksbehandlingsmengden, men fortsatt ikke midler til å se på hvorfor ordningen faktisk ikke fungerer etter hensikten.

Vi noterer oss videre at det skal bygges på NPEs erfaringsmateriale for å videreutvikle tjenesten, og henstiller på det sterkeste om at brukernes erfaringer også tas med her da de kan være ganske annerledes enn tjenestetilbydernes.

Arbeidet med Stortingets oppdrag er i innspurten

Behovet for journaler i kommunene er veldokumentert og uomtvistet. Bedring i situasjonen er viktig både for pasientsikkerhet og bærekraften i helsetjenestene, og et felles arbeid er høyt prioritert fra kommunal sektor.

I tråd med Stortingets oppdrag er Felles kommunal journal interim A/S (FKJI) i sluttfasen med å konkretisere planer for et stegvis utviklet arbeid for å realisere bedre journaler og økt samhandling i kommunene utenfor Midt-Norge. I tett samarbeid med kommuner, KS og staten, og i dialog med fag- og profesjonsorganisasjoner og markedsaktører, ferdigstilles forslag til et oppdatert styringsdokument for ekstern kvalitetssikring og innspill i kommunene i november (2022).

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 innebærer i realiteten en avvikling av samarbeidet innen kommuner, Regjering og Stortinget har fått anledning til å ta stilling til forslaget.

Kommunene har ansvar for egne journaler, det endres ikke med foreslått konsept

Samarbeidsprosjektet mellom HOD, KS og kommuner - «Felles kommunal journal» - er et svar på Stortingets uttrykte bestilling gjennom de to siste års statsbudsjett, om et oppdatert styringsdokument for et stegvis utviklet journalløft. Basert på Stortingets føringer har man utarbeidet en helt annen innretting enn Akson journal. Det har bidratt til en helt annen oppslutning og støtte hos aktørene. Dette dreier seg ikke lenger om én stor anskaffelse av ett stort system. Løsningen er basert på et samarbeid og mangfold av løsninger som stimulerer til næringsutvikling og innovasjon. Prosjektet er i god rute med å levere på oppdrag i 2022 iht. avtalt frist og innretning.

Sammen med Norsk Helsenett (NHN) er det skissert et konsept som er godt forankret hos kommuner, næringsliv og fag- og profesjonsorganisasjoner i omfattende dialog- og kommunikasjonsprosesser.

Utkast til styringsdokument sendes til ekstern kvalitetssikring og innspill fra kommuner og andre interessenter i midten av november. I mars 2023 skal styringsdokumentet være klart for endelig forankring i kommunal sektor med ønske om start av konkrete utprøvingsprosjekt fra sommeren 2023.

Målbildet og den konseptuelle innretning på arbeidet kan kort beskrives slik:

• stegvis utviklet informasjonsplattform for den enkelte kommune som kommunens løsninger kan samspille med.
• informasjonsplattformen utvikles med utgangspunkt i nasjonale tjenester fra NHN
• en markedsplass som stimulerer til samarbeid og felles utvikling mellom kommuner og leverandører. Sees i sammenheng med utvikling av helseteknologiordningen
• Hver enkelt kommunes ansvar for egne journalløsninger ligger fast

Det leveres alternative forslag uten etablering av felles selskap

I forslag til statsbudsjett fremheves at etablering av felles selskap med NHN og kommunal sektor vurderes som risikofylt. Både Prop. 1 S (2020-2021) og Prop. 1 S (2021-2022) åpnet for felles selskap mellom stat og kommune, og oppdrag til NHN av januar 2022 om arbeidet inkluderte en vurdering av organisering med og uten felles selskap. FKJI har med andre ord jobbet i tråd med oppdrag fra Storting og Regjering rundt dette. En modell med felles selskap er en av flere muligheter som blir belyst i utkast til styringsdokument, men ikke løsningen som anbefales.

Selskapet er uenig i at vilkårene for bevilgningen ikke er oppfylt

Regjeringen begrunner manglende støtte med at betingelsene i statsbudsjettet for 2022 ikke er oppfylt og at prosjektet ikke har levert på oppdraget. Vår vurdering er at det ikke er belegg for dette.

Betingelsene for videre støtte til prosjektet er beskrevet i tre punkter:

 1) det skal utarbeides et oppdatert styringsdokument
 2) styringsdokumentet skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring (ikke KS2)
 3) forpliktende deltakelse fra 55% av kommuner før kunngjøring av anskaffelse

Som beskrevet over er prosjektet i god rute mot de to første kriteriene.  Styringsdokumentet sendes til ekstern kvalitetssikrer den 15. november, parallelt med innspillsrunde i kommunal sektor.

I Prop. 1S (2021-2022) erkjennes forsinket fremdrift i arbeidet per juni 2021, flere måneder før selskapet FKJI ble etablert. Hovedårsaken var Stortingets bestilling i Prop. 1S (2020-2021) av en endret innretning fra Akson, med utgangspunkt i ekstern kvalitetssikrers anbefalinger. Det innebar i praksis en «restart» av arbeidet. I tillegg medførte Covid-19-pandemien en svært krevende ressurssituasjon i 2021 og starten av 2022, samtidig som staten ikke har evnet å bidra med ressurser som forutsatt og beskrevet i Prop. 1S (2021-2022). HOD var frem til selskapet ble etablert medlem av styringsgruppen for arbeidet som våren 2021 la til grunn en endret fremdrift og at prosjektet måtte fortsette inn i 2023. Saldert Statsbudsjett for 2022 tok hensyn til periodisering av midlene mellom 2022 og 2023 i tråd med forutgående dialog med HOD og Direktoratet for eHelse som tilskuddsforvalter. Selskapet har opptrådt i tråd med dette.

Det tredje kriteriet er ikke tidfestet, men er en «arv» fra Akson og uten relevans i dagens prosjekt.  Kriteriet må forstås i lys av Akson og planen om én stor statlig finansiert anskaffelse. Det er ikke forenlig med Stortingets bestilling om en stegvis tilnærming og etablering av et økosystem. Kriteriet er for øvrig basert på samfunnsøkonomisk nytte for Akson, med statlige kostnader av en helt annen størrelsesorden enn arbeidet som nå foreslås. HOD er gjentatte ganger bedt om avklaring av kriteriet.

FKJI har full forståelse for at regjeringen tar prioriteringer og politiske valg, men kan ikke akseptere at valgene berettiges med at kriteriene for arbeidet ikke er oppfylt.

FKJI ber om å benytte deler av mottatte midler til å ferdigstille prosessen våren 2023

Selskapet har allerede – via bevilgning på kapittel 701, post 73 for 2022 (hvor det presiseres at midlene «kan overføres») – mottatt tilstrekkelig midler til å fullføre sitt oppdrag. Selskapet ber kun om å få beholde inntil 20 millioner av resterende midler fra 2022 til å fullføre arbeidet med å ferdigstille og forankre styringsdokumentet i kommunene utenfor Midt-Norge i løpet av første halvår 2023. Det vil også gi Regjering og Storting et ferdig forslag å ta stilling til. Samtidig vil dette gi et godt grunnlag for at Helseteknologiordningen, som foreslås etablert fra 2024, kan bidra til å løfte alle kommuner i stedet for å forlenge dagens fragmenterte situasjon.

Vi ber Helse- og omsorgskomiteen om å fatte følgende anmodningsvedtak:

Stortinget ber Regjeringen om å sikre at Felles kommunal journal interim A/S ved inngangen til 2023 får beholde 20 millioner av allerede mottatte tilskudd til å fullføre sitt arbeid i 2023.

Kap. 761 Post 73 Særlige omsorgsbehov – Kutt i midlene til alvorlig syke og døende barn

I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen foreslått å fjerne alt av øremerkede midler barnehospice- Andreas Hus og Foreningen for barnepalliasjon. Regjeringen foreslår å samle de gamle øremerkede bevilgningene i en ny, søkbar tilskuddsordning. Men samtidig kutter regjeringen 28,3 millioner i de samlede bevilgningene, sammenlignet med budsjettet for 2022. Dette skaper en uholdbar situasjon for Lukas Hospice i Malvik, tilbudene på Frambu og Nordre Aasen i Oslo, og kanskje spesielt for Norges første barnehospice, Andreas hus i Kristiansand.

Andreas Hus skal være et nasjonalt tilbud for alvorlig syke og døende barn og deres familier, som følger opp og tar vare på foreldre, søsken og den utvidede familien gjennom hele barnets sykdomsperiode.Det er en brukerstyrt tjeneste.

Kuttet fra regjeringen er dramatisk for den videre utvilingen av barnepalliasjon i Norge. For Andreas hus betyr dette mest sannsynlig at hele prosjektet stanser opp, mindre enn tre måneder før de første døende barna og familiene deres endelig skulle flytte inn.

Mandag 10. oktober, fire dager etter at statsbudsjettet ble presentert, mottok Foreningen for barnepalliasjon nøklene til Andreas Hus. Staten har over tre år investert 90 millioner i bygget, og totalt er det brukt 168 millioner på prosjektet. 17 mennesker er allerede ansatt, og starter nå på en skreddersydd videreutdanning hos NTNU. Allerede i januar kommer de første barna og familiene til huset. Over natten har Andreas Hus gått fra å være klart til å åpnes, til å måtte legge til grunn at årevis med hardt arbeid og enorme investeringer er bortkastet og at prosjektet rykker tilbake til start. Totalt har altså man fjernet 33.3 millioner til FFB.

Kuttforslaget kommer som et sjokk på FFB og Andreas hus. Omsorgen for alvorlig syke og døende barn er det siste man bør kutte. Løftene som brytes nå, har hele veien vært krystallklare og uttalte. Investeringene av både penger og energi har vært enorme.

Tydelige løfter og forpliktelser

Stortinget og regjeringen har gjentatte ganger lovet finansiering av Norges første barnehospice i en femårig pilotperiode. Så sent som i fjor skrev den regjeringen følgende om Andreas hus: Regjeringen foreslår å videreføre øremerket tilskudd med 30,8 mill. kroner til Lukas hospice Malvik og til barnehospice i Kristiansand i 2022. Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn en femårig pilotperiode for både Lukas hospice Malvik og for barnehospice i Kristiansand, fra og med første år med tilskudd. For Lukas hospice Malvik er pilotperioden definert til å være fra og med 2019 til og med 2023. For barnehospice i Kristiansand er pilotperioden definert til å være fra 2020 til og med 2024.

I juli publiserte Foreningen for barnepalliasjon et intervju med helseminister Ingvild Kjerkol, som blant annet sa følgende:

Vi ser frem til å høste av de erfaringene vi etter hvert får fra Andreas Hus. Stedet representerer som sagt noe nytt i landet vårt, og i det ligget det muligheter både til å lære og forstå. Nå er det først og fremst viktig å få åpnet dørene ved Andreas Hus, ønske familiene velkommen og så ta det derfra.

Vi kan ikke svikte barna

FFFB  har jobbet målrettet  for kunnskap og informasjonsarbeid og for å realisere Andreas hus, og har hele tiden hatt politikernes lovnader og støtte i ryggen. Kuttet over statsbudsjettet har kommet uten forvarsel og uten begrunnelse. Det vil være ufattelig om døende barn og familiene deres nå virkelig skal sviktes på målstreken, etter at staten har vært med på laget både faglig og økonomisk hele veien.

Gjennom de siste årene har Foreningen for barnepalliasjon hatt tilbud til dødsyke barn og deres familier, mange barn har også død underveis, og mange ønsker å kunne ta i bruk dette tilbudet de savner.

Omfattende og dyre konsekvenser

Foreningens håper  Stortinget ser det som holder på å skje ikke er politisk forsvarlig. Kristiansand kommune eier bygget har garantert for husleien i ti år, og får med dette en potensiell kjemperegning fra staten. 17 ansatte har sluttet i jobbene sine for å begynne på Andreas hus. Med en omdreining fra øremerkede midler til søkbar bevilgning, er det overhengende sannsynlig at Andreas hus går konkurs før pengene fra en søknadsordning i det hele tatt kan nå frem. Det har store konsekvenser for familiene, de ansatte og for kommunen. FFB håper og tror det det ikke får skje.

Men aller mest håper foreningen at politikerne engasjerer seg for at barna og familiene som trenger det, skal få leve ut livets siste fase i et verdig omsorgstilbud. Vi er under tre måneder unna at barna og familiene som trenger og verker etter dette tilbudet endelig skal få avlastning, et sted å hente krefter og ta vare på hverandre. Det er ikke et lokalt, men et nasjonalt anliggende at terminalt syke og døende barn sviktes. FFB har blitt kontaktet av en rekke foreldre som trenger og ønsker plass og nå er forvirret og fortvilet. Med kjølesenger, avskjedsrom og minnehage, står huset klart for familier som allerede opplever det vanskeligste man kan oppleve som foreldre, søsken og pårørende.

Vår bønn er at politikerne ikke legger stein til byrden og svikter Andreas hus på målstreken og opretholder sitt vedtak fra stortinget i 2021.

Foreningen for barnepalliasjon vil foreslå følgende merknad:

Stortinget ber regjeringen om å øremerke 30,8 millioner kroner til barnehospice i Kristiansand, og at prosjektet mottar øremerkede midler gjennom en femårig pilotperiode fra 2020 til 2024. Samt oprettholde støtten til foreningen på 2.5 millioner.

Subsidiært vil foreningen foreslå følgende merknad:

Stortinget merker seg at en langvarig søknadsprosess vil sette barnepalliasjonstilbudet i fare. Stortinget ber regjeringen om å prioritere midler fra Post 73 - Særlige omsorgsbehov til Andreas hus og Foreningen for barnepalliasjon, samt sørge for at søknadsprosessen gjennomføres så raskt som mulig. 

Norges Farmaceutiske Forening, Farmaceutene takker for muligheten til å gi innspill på budsjett for 2023. Farmaceutene er fag- og profesjonsforeningen for de fleste farmasøyter i hele Norge i hele legemiddelkjeden, med nesten 5 000 medlemmer.

Farmaceutene er fornøyde med at man i neste års statbudsjett har sett muligheten for å gi ekstra midler til beredskap av legemidler. Norge er et lite marked som av ulike grunner er utsatt for legemiddelmangel. Det å sikre legemidler til bør være høyt på dagsorden. Likeså er styrkingen av system for nye metoder hos Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet betimelig for å få nye metoder og legemidler raskere på markedet. 

Videre er det i tråd med de legemiddelpolitiske målsetningene at man har opprettholdt tjenesten medisinstartsamtaler med farmasøyt. Dette er en tjeneste som er en viktig start for riktig legemiddelbruk, og kan være ekstra viktig i dagens situasjon der flere og flere mangler fastlege.

RELIS er en viktig informasjonskilde for farmasøyter i apotek, har trygg mammamedisin og KUPP-samtaler som er dokumentert å fremme riktig forskrivning av legemidler. Farmaceutene vil derfor påpeke betydningen av legemiddelavgiften som finansierer RELIS og disse aktivitetene. Farmaceutene ber også om at Stortinget etterspør at KUPP-aktiviteten opprettholdes og gjerne utvides, selv om det ikke lenger får direkte støtte fra statsbudsjettet. 

Det er fornuftig å opprettholde covidvaksinering og takst for dette i apotek. Farmasøytene opplever å nå personer som ikke er nådd av andre kommunale vaksinatører og øker på denne måten vaksinasjonsgraden.

Farmaceutene har imidlertid tre punkter vi mener burde vært høyere prioitert i statsbudsjettet:

• antibiotika
• vaksinasjonsprogram for voksne i apotek
• bruk av farmasøytfaglig kompetanse

Antibiotika
Etter covid øker igjen bruken av antibiotika. Norge mangler stabil tilgang på nye antibiotika og generiske smalspektrede antibiotika. Mulighetsstudien for antibiotikaproduksjon er ferdig. I forslaget til statsbudsjett har man valgt å ikke følge opp forslag til produksjon i Norge på grunn av kostnader. Det er imidlertid andre gode forslag i mulighetsstudien som vil gi effekt langt raskere enn antibiotikaproduksjon. Farmaceutene ber om at forvaltningen får i oppdrag å følge opp forslag om innkjøpsmodeller for nye antibiotika og smalspektrede generiske antibiotika og andre markedstiltak foreslått i rapporten. Disse forslagene bygger på allerede eksisterende struktur og har vist seg effektive blant annet i Sverige.

Det er også forslag knyttet til Norges mulighet for å være en internasjonal pådriver for riktig bruk av antibiotika. Disse bør også følges opp. Korona bør ha lært oss at det som skjer globalt påvirker også oss.

På grunn av flyktninger fra land med høyere resistens enn Norge har man i det siste vært nødt til å kjøpe inn nye antibiotika. Dette har gitt helseforetakene erfaringer med både lange leveringstider og høye priser, som bør sikre prioritering av tiltak på dette området. Farmaceutene har har blant annet fått tilbakemelding om antibiotika som grosisst ikke har kunnet levere, leveringstid på flere uker, mangel og bruk av mer bredspektrede antibiotika enn nødvendig fordi man ikke har ønsket antibiotika på lager eller kan få tak i det. 

Vaksinasjonsprogram for voksne 

Et felles Storting ønsker et vaksinasjonsprogram for voksne. Dette er et folkehelsetiltak som bidrar til forebygging av sykdom, antibiotikabruk, redusert behov for helsehjelp, og utjevning av helseforskjeller. Dette arbeidet kan settes i gang med få utgifter for det offentlige, samtidig som det forebygger utgifter for og belastning av helsevesenet. Et slikt program vil kreve flere vaksinatører og man bør ta med seg de positive erfaringene fra koronavaksinering og influensavaksinering med farmasøytrekvirering og administrasjon i apotek.

Bruk av farmasøytfaglig kompetanse

Statsbudsjettet bevilger hvert år betydelige summer til legemidler, gjennom folketrygden og helseforetak. Disse investeringene er ment å forebygge sykdom og død. Samtidig vet vi at de samme legemidlene medfører sykdom og død på grunn av feil bruk og feil behandling. 

I møte med brukere av legemidler og helsepersonell som behandler eller hjelper dem avdekker farmasøyter mye feil legemiddelbruk. Men bruken av farmasøyter er ikke konsekvent, det er derfor mye som ikke oppdages eller følges opp riktig. Det foreligger mange enkelttiltak for å bidra til riktig legemiddelbruk, men ingen felles målsetning eller retning for hvordan man skal sikre riktig legemiddelbruk, for eksempel gjennom farmasøytisk kompetanse og samhandling. 

Det vises i statsbudsjettet til NOU om apotek og helsepersonellkommisjonen. Når disse foreligger bør man se på hvordan Norge ønsker å bruke farmasøytisk kompetanse for å fremme riktig bruk av legemidler. 

Vennlig hilsen 

Urd Andestad

Leder av Norges Farmaceutiske forening

Programkategori 10.00, kapittel 702 beredskap. 

Forslag til tekst til merknad:  

Komiteen har merket seg Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021) – Samfunnssikkerhet i en usikker verden, der det ble fattet vedtak som i detalj tydeliggjør behovet for å sikre støtten til mer ressurser, utsyr og trening sammen med de frivillige beredskapsorganisasjonene, og sikre et bedre samarbeid mellom myndighetene og de ideelle organisasjonene i helse- og pandemiberedskapen. I tillegg anbefaler koronakommisjonens rapport at samarbeidet mellom sykehusene og frivillige organisasjoner blir bevart og videreutviklet.

Norsk Folkehjelp til budsjettvedtak:  

• For å sikre en helhetlig styrking av helseberedskapen over hele landet avsettes det 30 millioner kroner årlig over statsbudsjettet til fordeling til de frivillige helse- og beredskapsorganisasjonene som utgjør en sentral del av den nasjonale helseberedskapen ved pandemier, store ulykker og katastrofer. 

Bakgrunn

Det er pr i dag ingen systematisk opplæring i hvordan reseptfrie legemidler skal brukes. Det har vært og gjennomføres en rekke kampanjer for å sikre at legemidler brukes på en trygg og sikker måte. Felles for slike kampanjer er at de ikke nødvendigvis når de familiene, barna og ungdommene som trenger det mest.

Barn og ungdom er dermed i stor grad prisgitt sine foreldre og deres kunnskap. Det er også vist at barn arver sine foreldres holdninger til bruk av legemidler. Det er derfor bekymringsfullt når barn ned i småtrinnene på skolen får med seg paracet sammen med matboks og drikkeflaske, slik at de kan ta en paracet om de skulle få vondt i løpet av skoledagen.

Ungdom blir daglig eksponert for reklame og «gode» råd fra forskjellige sosiale medier. Slik påvirkning begrenser seg ikke bare til klær og sminkeprodukter, men omhandler i økende grad reseptfrie legemidler. Det er naivt å tro at dette problemet vil løse seg selv eller blir løst gjennom lovgivning. Det er stor sannsynligheten for at slik påvirkningen vil øke i fremtiden.

Undersøkelser gjort av Ungdata og OsloMet viser at så mye som 1 av 10 ungdommer bruker smertestillende tabletter daglig. 1 av 4 bruker det ukentlig. Det er mye som tyder på at tablettene brukes for mer enn behandling av mild til moderate smerter. Flere ungdommer forteller at de tar paracet når de føler seg trøtte eller er uopplagt eller bare for sikkerhetsskyld før en prøve eller et arrangement, for å være sikker på å kunne prestere. Noen forteller også at de tar litt paracet før de skal treffe den nye kjæresten.

Spørsmål som ungdom retter gjennom tjenesten til ung.no avslører også at kunnskapen om legemidler er varierende.  Eksempler: Jente 15 "Hei jeg glemte og ta p-piller i 4 dager og tok alle 5 pillene på en dag, er dette farlig?", Jente 13 "Hei. Jeg lurer på hva som er farlig med å låne p-piller av andre. Har det noe å si om jeg har gått på minipiller og går over til p-piller?" eller Jente 15: "Jeg har tatt 15 doser (innblåsninger) ventoline og er varm i ansiktet, hjertet dunker fort og hardt og jeg skjelver, er det farlig?".

Feilbruk fører til u-helse

Et høyt forbruk av paracetamol og/eller ibuprofen vil i seg selv kunne føre til hodepine (medikament utløst hodepine). Hvis man ikke er klar over dette vil hodepinen bare bli verre og føre til enda høyere forbruk av smertestillende.

Bruk av smertestillene vil også kunne føre til at barn og ungdom som egentlig bare burde få snakke med noen blir møtt med at de bør ta en tablett for å komme seg. Dette vil kunne føre til en dårligere psykisk helse.

Stor tilgjengelighet av smertestillende vil også føre til at man tenker på disse legemidlene som ufarlige. Det kan derfor være at høye doser over lang tid vil påføre kroppen skade. Lett tilgang til for eksempel paracet vil også kunne føre til at man velger å løse uløselige problemer med en overdose.

I eksempelet over knyttet til p-piller vil feilaktig bruk kunne føre til uønsket graviditet hos mindreårige.

Mulig løsning

Vi i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn samarbeider nå med Landsgruppen av helsesykepleiere og det er stor enighet om at man må se til Finland og hvilke grep de har tatt. Finland har de siste 10 årene hatt opplæring om legemidler på læreplanen i barne- og ungdomsskolen. Dette har resultert i at barn og ungdommer får en basal kunnskap om legemidler og på den måten vet når det er lurt å bruke legemidler og når det er lurere å løse problemene på andre måter. Sverige følger nå i Finlands spor og det burde ikke være noen grunn til at Norge skal bli sittende igjen på gjerdet.

Vi i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn har innledet et samarbeid med Finland og det er blitt avklart at Norge får gjenbruke deres opplæringsmateriell. Det trengs imidlertid en kraftig satsning for å tilpasse materiellet til norske forhold og sørge for at dette blir implementert i skolen på en god måte.

Alternativet til dette kan være at ungdommenes legemiddelbruk styres av tips og råd fra influensere med egne helseblogger eller tips og triks på TikTok. Spesielt TikTok har vist seg å være farlig ved at ungdom oppretter såkalte utfordringer eller «challenges». Det er eksempler på dødsfall etter at ungdom har inntatt store doser vanlige allergimedisiner som ledd i en slik utfordring.

Ønsketransporten takker for muligheten til å komme med et skriftlig høringsinnspill til Statsbudsjett 2023 Prop.1

Kort om Ønsketransporten:

Ønsketransporten er en ideell organisasjon, som har til hensikt å bidra til økt livsutfoldelse og livsglede for mennesker som opplever livsbegrensning som følge av sykdom og/eller funksjonsnedsettelse. Ønsketransporten tilbyr transport med nødvendig og kvalifisert følgepersonell til ønsket destinasjon eller aktivitet, som ellers ikke ville la seg gjøre, og hvor det offentlige ikke har et tilbud.

Det er per i dag avdelinger i Rogaland, Agder, Innlandet og Vestland, med målsetning om på sikt å kunne gi et nasjonalt tilbud.

Tjenesten er kostnadsfri for ønsker, og organisasjonen driftes av statlige tilskudd, gaver, donasjoner og støttemedlemskap. De statlige bevilgningene har muliggjort opprettelse av en administrasjon, i dag bestående av 2,25 årsverk, og dermed mulighet for videreutvikling og kvalitetssikring av organisasjonen og dens tjenester.

Å bygge opp en organisasjon basert på helsefrivillighet

Ønsketransporten ble stiftet i 2017 basert på en idé og en mangel man så i det offentlige tilbudet, og grunnlaget ble lagt kun på dugnad og frivillighet. Behovet for å leve, oppleve og være deltakende opphører ikke når sykdom eller skade rammer.

I 2020 mottok vi første gang midler over Statsbudsjettet og dette ble et «veiskille» for organisasjonen som nå kunne profesjonaliseres, og mot slutten av året ble det opprettet en liten administrasjon på totalt tre deltidstillinger. Det ble tidlig klart at å drive med helsefrivillighet er komplekst og svært krevende.

Ønsketransporten er den første organisasjonen av sitt slag i Norge og er derfor et nybrottsarbeid. Veien har blitt til underveis, og er stadig ikke kartlagt fullstendig da det tar tid og ressurser å bygge opp en organisasjon av dette slaget. Alt fra fornuftig organisasjonsstruktur, til hvilke organisatoriske og driftsmessige ressurser det er behov for, erfares underveis. I tillegg må vi skape et tillitsfundament og godt samarbeidsklima med det offentlige for å få innpass og aksept i både kommune- og spesialisthelsetjeneste. Vi opplever også at lovverk tolkes forskjellig i ulike helseforetak som eksempelvis har gitt utfordringer ift. registrering av bil.

Målet er å kunne drifte hovedsakelig på frivillighet, med kun en liten administrasjon. Det arbeides derfor for å gjøre avdelingene mer selvgående enn de er per i dag. Dette krever en del tidsmessige ressurser da det er behov for stor kunnskaps- og erfaringsoverføring, og opplæring og innføring i drift for å sikre felles målforståelse, både på kort og lang sikt. Det krever videre kontinuitet i oppfølging og et engasjement hos de frivillige i de ulike avdelingene. Ønsketransportens tilbud er en kompleks tjeneste, som krever kvalitet i alle ledd. Vi må derfor skyndte oss sakte for å sikre denne kvalitetsoverføringen.

At det nå foreslås at Ønsketransportens statlige tilskudd skal avvikles, er dårlig nytt for organisasjonens fremtid. Uten midler vil det ikke være mulig å tilby en kvalitetssikret tjeneste da organisasjonen ikke kan driftes ene og alene på frivillighet og knappenåler. Ønsketransporten er en ung organisasjon, fremdeles i en utviklings- og etableringsfase, og derfor ekstra sårbar.

Ønsketransporten i et samfunnsperspektiv

Oppdragene vi utfører er av ulik kompleksitet og størrelse, men kjennetegnes av behovet for bistand til å kunne delta i sosial sammenheng eller for å kunne ta del i en opplevelse eller aktivitet. Eksempler på dette er seremonielle eller relasjonelle begivenheter, kulturelle opplevelser eller friluftsliv. Alle våre ønskere er tilknyttet helsevesenet i en eller annen grad, det være seg kommune- eller spesialisthelsetjenesten. Et helsevesen med begrensede ressurser og et effektivitetskrav hvor det å ivareta den enkeltes behov for livsutfoldelse ikke kan prioriteres. I Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet settes det fokus på eldre og deres behov, og hvordan de skal kunne ha en god hverdag til tross for begrensninger i form av sykdom og sviktende helse. Her er Ønsketransporten en bidragsyter ved å hjelpe både eldre og yngre med slike behov til å aktiviseres og få gode opplevelser som individet selv eller pårørende ikke er i stand til å gjennomføre.

Ønsketransporten er et supplement til den offentlig tjeneste. Vi viderefører behandling av pasient underveis i oppdrag når et slikt behov foreligger, og sikrer at det gjøres under trygge, kvalitetsmessige rammer basert på fagkunnskap. Tjenesten vi tilbyr er også rimelig i helsekroner, da tjenesten i hovedsak utføres basert på ulønnet arbeid. Den største kostnaden er utstyr, kjøretøy og administrasjon.

Den Nasjonale strategien for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015-2020) tilrettelegger nettopp for å bygge bro mellom frivillighet og offentlig helsetjeneste, i den sammenheng må det tas i betraktning at helsefrivillighet er krevende både ift. lovverk og tar tid å bygge opp. Vi har derfor behov for både tid og langsiktighet for å kunne arbeide i trygge rammer.

Under oppdrag kommer man tett på noens liv, og noen ganger også døden. Å selv få velge hvor man ønsker å dø, burde være en selvfølge, men også her mangler det offentlige et reelt tilbud. Det handler om medvirkning, valgfrihet, verdighet, mening, åpenhet om døden, og en helhetlig tilnærming til mennesket, slik som skrevet i Meld. St. 24 (2019-2020) Lindrende behandling og omsorg. Med et godt samarbeid med palliative team, kan vi bidra til at mennesker i siste fase av livet kan oppleve nettopp valgfrihet og medvirkning. For noen er tanken om å dø i en seng hjemme eller på institusjon mest skremmende. Der kan vår tjeneste utgjøre en forskjell. Dette kan også være medvirkende til å skape gode minner for de som sitter igjen, og på denne måten gjøre sorgen lettere å bære i etterkant.

Som nevnt ved tidligere høringsinnspill, er vi også medvirkende i pårørendearbeid ved å være en samtalepartner etablert gjennom tillitt, underveis i planlegging, kartlegging, og gjennomføring, samt ved mange tilfeller også i etterkant. Vår tjeneste kan være avlastende, og gi nye impulser for hva som er mulig å få til.

Frivillighet i Ønsketransporten

Vi har per i dag 428 frivillige, en økning på over 25% det siste året. Ønsketransportens tjeneste er fundamentert nettopp på det frivillige bidrag, og vi har derfor arbeidet målrettet for å rekruttere frivillige. Vi opplever et stort engasjement og har som oftest venteliste av frivillige som ønsker å delta på oppdrag. Dette må tolkes som en kvalitetsindikator for både oppdragene og opplevelsen de frivillige har av å være deltakende. I Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015-2020) nevnes det hvordan frivillig arbeid er helsefremmende i seg selv og hvor viktig det derfor er. Vi har frivillige som har falt ut av arbeidslivet som helsearbeidere, men som finner glede og mestring av å delta på oppdrag. Dette forteller mye om betydningen av å få lov til å være med som frivillig og at dette også oppleves trygt og meningsfullt.

Dagens situasjon for Ønsketransporten

Oppdragsmengden varierer. I perioder har vi flere oppdrag på en uke, før det igjen er et lengre opphold. Vi har opprettholdt oppdragsmengden fra 2021 og har derfor god kapasitet. Det er klart flest oppdrag i Rogaland, og den naturlige årsaken er at denne avdelingen er best etablert. Vi har allikevel en jobb å gjøre for å promotere Ønsketransporten og nå bredere ut. Folk, system og helsevesen må være klar over at tilbudet finnes, men dette vil ta tid og kreve ressurser. Vi ber derfor om en økonomisk overgangsløsning som gir forutsigbarhet inn i det kommende året frem til søknadsbaserte tilskuddsordninger er veletablerte. På denne måten kan vi fortsette med det arbeidet som er påbegynt med å bygge en organisasjon som skal være et supplement til de offentlige tjenestene, hovedsakelig utført gjennom frivillighet basert på kvalitet, trygghet og glede.

NHO Geneo er en nyetablert landsforening i NHO-fellesskapet for helsenæringen, velferd og oppvekst. Vi samler bedrifter som i stor grad via offentlig sektors styring og kontroll leverer tjenester, produkter og løsninger til folk gjennom hele livsløpet.

Generelt

Stadig flere eldre, økning i kroniske sykdommer og stadig større krav til kvalitet i tjenestene, tilsier at vi må gjøre det vi kan for å få mer helse per krone. Vi bør utløse kraften som ligger i forskning, innovasjon, teknologi og digitalisering, samt skape bedre brukerinvolvering og utvikle nye måter å jobbe på. Både innen primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenestene er det viktig at den offentlige helsetjenesten tar i bruk kompetanse, kapasitet og løsninger som den private helsenæringen kan bidra med.   

Vi må også ha mer testing, innovasjon og utprøving om vi skal lykkes med innovasjon i helse. Det gjelder særlig satsing på testfasiliteter innen helse slik at vi raskere kan få nye teknologiløsninger inn i helsetjenesten, men også raskere ut i markedet.  

Styrket samarbeid mellom offentlig helsevesen og helsenæringen er avgjørende

Et transparent og tillitsfullt samspill mellom det offentlige helsevesenet og den private helsenæringen er helt avgjørende for å lykkes. Den offentlige innkjøpsmakten knyttet til helsesektoren er enorm, og den bør benyttes til å gi innovasjonsfremmende stimulans både i offentlig sektor og i den private helsenæringen. NHO Geneo ønsker å fremheve viktigheten av at det offentlige helsevesenet slipper norske kunnskaps- og teknologibedrifter til, slik at de kan konkurrere og vokse i et hjemmemarked. Nøkkelen ligger i innovasjonsfremmende innkjøp, løpende produktutvikling, og læring i den offentlige enheten om hvordan teknologien skal brukes best mulig. Det vil også være nødvendig med aktive insentiver som fremmer innovasjon og nye måter å jobbe på i helsetjenesten.

Menon-rapporten "Helsenæringens verdi 2022" forteller oss at helsenæringen er en av landets raskest voksende næringer. Næringen omsatte totalt for 154 mrd. kr. i 2020 og eksporterte for 27,2 mrd. kr. i 2021. Hjemmemarkedet for helsenæringen er i stor grad offentlig sektor. I årene som kommer skal vi løse økende helseutfordringer med færre hender i arbeid og mindre skatteinntekter til stat og kommune. Verdien av Norges helsenæring knyttes i hovedsak til hvor stor grad næringens leveranser kan redusere de negative konsekvensene av sykdom og ulykke, samt bidra til at vi kan får mer helse og kvalitet for mindre ressursbruk. Helsenæringen er også en del av løsningen på andre samfunnsbehov. Vi trenger flere arbeidsplasser over hele landet, mer verdiskaping i Norge og mer eksport fra Norge.

NHO Geneo er opptatt av følgende tre hovedpunkter:

• 1) Sikre at offentlig helsevesen blir et velfungerende hjemmemarked for helsenæringen
• 2) Øke industrialiseringen og eksporten – bærekraftig helseindustri med produksjon i Norge
• 3) Sikre økt tilgang til helsedata – en viktig faktor for mange ledd helseverdikjeden

Sikre at offentlig helsevesen blir et velfungerende hjemmemarked for helsenæringen

• Vi må bruke hjemmemarkedet og stimulere offentlig innkjøpsordninger til å fremme forskning, innovasjon, teknologi og produksjon, samt sikre flere leverandører til det norske markedet.
• Det er positivt at regjeringen foreslår midler til styrking av metodevurderingskapasitet.
• Helseteknologi knyttet til mestring og økte muligheter for å bo hjemme ved bruk av ulike former for velferdsteknologi er avgjørende for å møte økende behov knyttet til aldring. Implementeringen av denne typen løsninger bør skje raskere.
• Offentlige anskaffelser bør også utformes slik at man kan importere innovativt, nytt medisinsk utstyr. Næringsministerens oppfordring til offentlige oppdragsgivere om å tilby balanserte kontraktsvilkår må også omfatte for private leverandører til det offentlige helsevesenet.
• Samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten bør styrkes i årene som kommer, både for å sikre bedre pasientbehandling, men også for å sikre en effektiv bruk av ressursene. Helsenæringen i Norge bør inviteres inn til å bidra med kompetanse og kapasitet inn i dette samhandlingsarbeidet.
• Regjeringen varsler som ventet en avvikling av Fritt behandlingsvalg og reduserer ordningen med 5 millioner kroner som overføres til sykehusene budsjetter, for egendrift eller utlysning av nye anbud. Avviklingen skjer for raskt og uten forsvarlige overgangsordninger for de pasientene som er i lange behandlingsløp.
• Regjeringen varsler en nærmere gjennomgang av rehabiliteringsfeltet i varslet Nasjonal helse- og samhandlingsplan neste år. Regjeringen vil også styrke kommunal arbeidsrettet rehabiliterings- og habiliteringstilbud og hverdagsrehabilitering i kommunene. Alt dette er bra, men igjen settes behovene på vent.

Øke industrialiseringen og eksporten. Bærekraftig helseindustri med produksjon i Norge

• Tilgang til testfasiliteter er viktig. Vi er på riktig vei med NorTrials, og det nye senteret for medisinsk utstyr på St. Olavs hospital er et godt eksempel.
• Tiltak som kan gjøre det mer attraktivt for bedrifter å forbli og å komme til Norge, øke vertskapsattraktiviteten. Det er positivt at regjeringen følger opp ambisjonene om å øke antall kliniske studier i Norge, men skuffende at planen om norsk antibiotikaproduksjon skrinlegges.
• Helsenæringen bør i sterkere grad inkluderes i planer og satsinger for å styrke beredskapen i Norge.

Sikre økt tilgang til helsedata – en viktig faktor for mange ledd helseverdikjeden

Bruken av helsedata skaper verdier langs flere akser: bedre helse, fremragende forskning, innovasjon og næringsutvikling, kunnskap og innsikt. Vi er bekymret over at vi ikke evner å ta ut gevinsten sekundærbruk av helsedata gir. Vi må øke farten når det gjelder mulighetene for å ta i bruk helsedata.

For å høste disse verdiene, forutsettes det at det tilrettelegges for interaksjon og samspill mellom aktørene på tvers av sektorer: næringsliv, akademia, helsetjenesten, myndigheter og pasienter/brukere.

• Det må tilrettelegges for god koordinering og godt samspill mellom aktørene i økosystemet knyttet til kunnskapsgenering av helsedata.
• E-helse bedrifter må få samme tilgang til helsedata som offentlige forsknings aktører.
• Det er positivt at regjeringen foreslår bevilgninger til helsedatainfrastruktur, for å sikre en nasjonal tilgang til helsedata.
• Det er positivt at regjeringen har som mål å etablere finansieringsmodeller som legger bedre til rette for trinnvis utvikling og realisering av sammenhengende e-helseløsninger og forbedring av helsetjenesten.

NHO Geneo viser for øvrig til innspill og mer utdypende kommentarer fra våre bransjer Helse og velferd, LMI og Melanor.

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til Helsekomiteens behandling av Statsbudsjettet 2023 <3 Innspillene som presenteres her, bygger på kunnskap fra barn som er i helsetjenestene nå, og barns prosessuelle rettigheter i FNs barnekonvensjon.

Innspill 1: Gjennomgang av helselovgivningen jf. FNs barnekonvensjon, vedtak nr. 581, 14. mai 2020, er ikke fullført

I Prop. 1 s rapporterer Regjeringen vedtaket som fullført. Siden 2020 kan vi ikke se noen endringer i helselovgivningen som styrker barns prosessuelle rettigheter etter FNs barnekonvensjon. Vi vet at disse rettighetene i dag er norsk lov, etter Grunnloven, barnekonvensjonen og tatt inn i Menneskerettighetsloven. I særlovene er de bare delvis tatt inn. Det er tenkt at fagfolk skal bruke barnerettighetene sammen med særlover. Etter vår erfaring får veldig få fagfolk opplæring i dette. FFs erfaring er at veldig mange fagfolk virkelig ønsker å ivareta barns rettigheter. 

Helsekomiteen gjorde i 2020 et enstemmig vedtak om å sikre de prosessuelle rettighetene i all helselovgivning. I 2021 valgte Familiekomiteen å sikre dette da ny barnevernlov skulle vedtas. En enstemmig Familiekomite lyttet til sterke ønsker fra barn og unge om å konkretisere i ny barnevernlov, hvordan disse rettighetene skal sikres i praksis. Endringer gjort i helselovgivningen i 2017 ga barn flere rettigheter, men de prosessuelle rettighetene ble ikke godt nok sikret. 

I helselovgivningen er det nå en grense på 12 år for partsrettigheter. FNs barnekommité har tidligere stilt seg kritisk til bruk av aldersgrenser for barn i lovgivningen. I sin seneste concluding observation for Norge ble det påpekt at “the committee regrets that children have the right to be heard regarding health issues only after the age of 12.”

Dagens helselovgivning sikrer heller ikke godt nok barns rett til å få informasjon før opplysninger om dem deles med foreldre eller andre fagpersoner. (barns rett til respekt for sitt privatliv, BK art. 16). Det er flere eksempler i lovgivningen der hensynet til foreldreansvaret veier tyngre enn barns rett på taushetsplikt om sine opplysninger. Det er usikkert etter norsk rett, og derfor i praksis, hvordan foreldreansvaret skal vektes opp mot barns rett til privatliv. Kunnskap fra barn om psykisk helsetjenester viser også at det er store forskjeller på hvordan informasjon om barn deles videre i helsetjenestene. Bygd på kunnskap fra barn bør det gjennomføres flere konkrete endringer i norsk helselovgivning, for at barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen, er sikret. 

Proffene ber derfor komiteen om å: 

• Be regjeringen om å følge opp vedtak nr. 581, 14. mai 2020 om gjennomgang av helselovgivningen jf. FNs barnekonvensjon, da vedtaket ikke er fullført slik regjeringen rapporterer i prop. 1 s. 

Innspill 2: Sikre at alle utredninger, satsinger og tiltak for barn grunnleggende inkluderer kunnskap fra barn, kap. 765 

Det følger av FNs barnekonvensjon (BK) artikkel 12 og Grunnloven (Grl) § 104 at barn har rett til å uttale seg og bli hørt. Dette gjelder i saker som gjelder hvert enkelt barn, og ved handlinger og avgjørelser som gjelder barn som gruppe. 

FNs barnekomité sier at barn skal få “delta” i slike prosesser, enten det er utvikling av ny politikk, nye lover eller forebyggende planer. At barn skal få delta betyr at de må inkluderes i hele prosessen, og det skal være “en aktiv utveksling av synspunkter mellom barn og voksne”.  

Proffene ber derfor komiteen om å: 

Be regjeringen om å inkludere et konkret krav i hver bestilling som gjelder barn fra HOD til Hdir med underliggende etater og andre aktører om at tiltak, satsinger, handlingsplaner inneholder følgende:

• kunnskap direkte fra barn er en del av kunnskapsgrunnlaget 
• barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen sikres

Innspill 3: Opptrappingsplanen MÅ ha tiltak bygd på kunnskap fra barn og som sikrer barns prosessuelle rettigheter, Kap. 765

Lavterskel: Kunnskap fra barn om psykisk helsehjelp viser at det er VIKTIG at lavterskel løftes så tydelig inn i det som skal bli opptrappingsplanen. Barn ber om lavterskelhjelp med reelt lav terskel, sett fra barn. For at dette skal bli tilbud som barn og unge faktisk bruker, og som kjennes trygge og nyttige, må beskrivelsene fra barn om hva som skal til for at tilbudene reelt kjennes ut som de har lav terskel, må være avgjørende. 

Pasientforløp: Kunnskap fra barn er også tydelig på at noe av det mest avgjørende for at hjelpen skal bli nyttig er at hjelpen blir tilpasset hvert enkelt barn. Da må barn få vite alle mulighetene for hjelp, trygt få si hvilken hjelp det vil ha og beslutningen om hjelp må ta utgangspunkt i det barnet sier. I FNs barnekonvensjon står det tydelig at beslutningene må tas konkret og individuelt. Det er bra at regjeringen skal lage nye pasientforløp, men skal de bli nyttige MÅ de har føringer som sier at hjelpen SKAL tilpasses hvert enkelt barn. 

Opptrappingsplanen er et konkret eksempel hvor regjeringen har en plikt til å inkludere kunnskap fra barn som en del av kunnskapsgrunnlaget og sikre barns prosessuelle rettigheter. 

Proffene ber derfor komiteen om å be regjeringen om å:

• Sikre barns prosessuelle rettigheter i alle tiltak under opptrappingsplanen og at kunnskap fra barn om psykisk helsehjelp må være en del av kunnskapsgrunnlaget når tiltak utvikles.
• Inkludere et konkret krav i ny opptrappingsplan om at lavterskeltjenester må ha lav terskel for barn. Da må kunnskap fra barn om disse tjenestene være grunnleggende når tjenestene skal utvikles
• Utvikle nye pasientforløp med føringer som sier at psykisk helsehjelp skal tilpasses hvert enkelt barn, og at barns prosessuelle rettigheter skal sikres gjennomgående

Innspill 4: Forebyggings- og behandlingsformen på rusfeltet MÅ ha tiltak bygd på kunnskap fra barn og som sikrer barns prosessuelle rettigheter, Kap. 765

I Norge er det enighet om at unge må bli stoppet fra å ruse seg. Politikere, politi, andre fagfolk OG ungdommer er enige om dette. Ungdommer vil bli stoppet, men på måter som ikke lager mer sår i kroppene deres, eller skyver de lengre ut av samfunnet. 

De rådgivende enhetene for russaker som blir rigget med stort fokus på ruskontroll i kommunene nå, vil kunne gjøre at unge mister tillit, i stedet for å motta hjelp. Svar fra unge med ruserfaring er tydelig på at å måtte avlegge urinprøver kan oppleves ubehagelig, krenkende og lite nyttig. Når unge kan bli møtt på denne måten av ansatte i kommunen kan de miste troen og lukke av for hjelp fra andre i kommunen senere.

Barn og unge som strever med rus ber om hjelp som har fokus på å komme inn til grunnene bak rusen og gi verktøy til livet. Unge med ruserfaring ber om at det finnes lavterskeltilbud nær dem, hvor barn kan få hjelp raskt uten henvisning. Der riggen er slik at hjelpen tilpasses og tar utgangspunkt i det hvert enkelt barn sier er viktig for seg. Målet er å komme inn til og hjelpe med grunnene til at ungdommen ruser seg.

Denne reformen er også et konkret eksempel hvor regjeringen har en plikt til å inkludere kunnskap fra barn som en del av kunnskapsgrunnlaget og sikre barns prosessuelle rettigheter etter FNs barnekonvensjon. 

Proffene ber derfor komiteen om å be regjeringen om å:

• Sikre barns prosessuelle rettigheter i alle tiltak under den nye reformen og at kunnskap fra barn om rus må være en del av kunnskapsgrunnlaget når tiltak utvikles.
• Inkludere et konkret krav i ny reform om å etablere lavterskeltilbud for unge som strever med rus i alle kommuner, som bygger på kunnskap fra mange barn om slike lavterskeltilbud
• Ta ut ruskontroll fra de rådgivende enhetene for russaker for barn og unge

 Veien Tilbake er et ideelt aksjeselskap som har som formål å arrangere aktiviteter som skal bidra til å integrere vanskeligstilte i samfunnet. 

Veien Tilbake har røtter tilbake til 2012 og har sitt utspring fra Hassel fengsel og vi har gjennomført en rekke ekspedisjoner og utallige antall aktiviteter for vår målgruppe. Vi har hele tiden hatt fokus på å skape gode arenaer for vår målgruppe samt være en samfunnsaktør som setter deltakeren i fokus. Vi skal være en aktør som bidrar til økt mangfold og en god samarbeidspartner til de lovpålagte oppgavene som administreres ute i kommunene. 

Veien Tilbake har utviklet seg til å bli en arena som benyttes av et stort antall deltakere, med tilbud som spenner seg fra ekspedisjoner på sykkel, en årlig aktivitetskalender, lokale møteplasser og sysselsettings arenaer som tar i mot mennesker som er under straffegjennomføring. 

Vi har bygget opp en organisasjon som i dag består av primært ansatte som har vært deltakere i Veien Tilbake og har egen erfaring innen rus og kriminalitet og de utfordringene som kommer med å stå langt unna et ordinært arbeidsliv. 

Veien Tilbake har de siste seks årene fått tilskudd fra Helsedirektoratet sin post 72, og vi har fått økte rammer hvert år, noe som har vært et svært viktig bidrag for å kunne videreutvikle Veien Tilbake til den seriøse aktøren vi er i dag. Vi er stolte over hva vi har fått til, deltakerne våre er takknemlige for hva vi har fått til. 

Post 72 gir mange organisasjoner som oss fantastiske muligheter til å hjelpe og skape aktiviteter for personer som har behov for det, men for Veien Tilbake sitt tilfelle mener vi at tiden nå er kommet for å stabilisere inntekten for å sikre et stabilt og utvidet tilbud til de som trenger det, 

De siste årene har det i forslag til statsbudsjett vært poengtert et ønske om at tilbudene skal være sterkere forankret i samarbeidsavtaler med kommunene, avtaler som baserer seg i større grad på kartlagte behov. Det har også vært poengtert ønske om bedre oversikt over antall som benytter seg av tilbudene og at man ønsker kunnskap om brukeropplevd effekt og tilfredshet. 

Veien Tilbake støtter disse punktene og det er spesielt viktig med gode og konkrete avtaler med kommunene, men for å gi kommunene et stabilt tilbud ønsker de selvsagt å vite om tilbudene fortsatt er aktive åtte måneder senere. 

Slik det er i dag søker vi midler ved årsskiftet, og har deretter en administrasjon som går med klump i magen helt til vi får svar i mars/april. Klump i magen fordi vi ikke vet om Veien Tilbake overlever om vi får et avslag, klump i magen fordi vi kanskje må si opp femten ansatte, klump i magen fordi vi må gi beskjed til fem hundre deltakere om at vi ikke kan gi dem et sårt trengende aktivitetstilbud. 

Vi skjønner kommune godt når de vegrer seg for å inngå konkrete samarbeidsavtaler. Når Veien Tilbake har fått svar på tilskudd i mars/april er kommunene ferdige med sine budsjetter. Samtidig skal vi som tilskuddsmottaker ut på samme dansen åtte måneder senere. 

Men ikke la det være noen tvil, Veien Tilbake og alle andre som får midler over post 72 er svært glade for hva disse midlene gir av tilbud til en målgruppe som absolutt trenger det. 

Men for Veien Tilbake sin del håper vi at komiteen ser vårt behov for en økonomisk forutsigbarhet som strekker seg langt over ett år. Etter seks år med positive tilslag på post 72, økte rammer hvert år, mener i alle fall vi at vår track-record bør være gode nok referanser som støtter vårt ønske om øremerkede midler. 

Lukas Hospice er et 5-årig prosjekt i perioden 2019 til 2023 for etablering, utprøving og evaluering av et frittstående Hospice- en palliativ enhet drevet etter hospicefilosofien. Pilotprosjektet er finansiert over statsbudsjettet. Grunnlagsdokumentet definerer hovedmål og delmål for utprøvingen.  

Hovedmål  

Lukas Hospice etablerer et hospice ved Betania Malvik, der målet er å skape større mangfold, kapasitet og verdighet innen omsorg for mennesker med uhelbredelig sykdom og ved livets slutt. 

Lukas Hospice sikrer et tilrettelagt tilbud i en enhet med spesialkompetanse innen palliasjon.

Lukas Hospice skal etablere, utprøve og evaluere døgntilbud, frivillighet og sorgtjenester. I tillegg skal enheten utvikle faget og kompetansen om lindrende omsorg ved livet slutt – og videreformidle denne kompetansen. 

Delmål  

Lukas Hospice  

1. Skal gi kompetent og helhetlig palliasjon i et miljø preget av ro, verdighet og fellesskap. 

1. Skal gi hjelp til livsmestring og best mulig livskvalitet fra diagnosetidspunkt til livets sluttfase. 

1. Skal legge til rette for felleskap for familien og møte pårørendes behov i sykdomsfasen og etter død. 

1. Skal skape liv til dagene gjennom et kompetent tilskudd av frivillige medarbeidere, samt utvikling av gode modeller for frivillighet. 

1. Skal utvikle og formidle kompetanse i samarbeid med aktuelle aktører innenfor helseforetak, kommuner, fagnettverk, pasientorganisasjoner og forsknings- og utdanningsinstitusjoner, særlig innenfor åndelig og eksistensiell lindring.  

Prop. 1 S (2022-2023) Statsbudsjettet 2023 

Stortinget gjorde anmodningsvedtak nr. 153 av 3. desember 2020; " Stortinget ber regjeringen øremerke 30 millioner kroner til Hospice Malvik...også hele pilotperioden".  Regjeringen foreslår nå å sette dette anmodningsvedtaket til side og foreslår videre å avvikle det øremerkede tilskuddet og gjøre tilskuddet søkbart for flere. Dette gir prosjekt Lukas Hospice en begrenset planleggingshorisont og betydelig mindre økonomisk forutsigbarhet. Dette forsterker utfordringene med å svare ut prosjektets mål og delmål når det kommer på toppen av to år med pandemi. 

Vi ber derfor Helse- og omsorgskomiteen fastholde anmodningsvedtaket og sikre at prosjektets verdi ikke forringes. Konsekvensen om forslaget opprettholdes vil være at vi tvinges til avvikling eller stopp i tilbudet til forutsigbar finansiering er sikret.  

Tross øremerking må vi formelt søke om bevilgning hvert år. Svar på søknaden kommer i juni/juli, noe som betyr at vi hvert år har forskuttert driften første halvår i påvente av bevilgningen. Regjeringens forslag for 2023 representerer en for stor usikkerhet når vi må drive for egen risiko og regning første halvår uten å kjenne størrelsen på fremtidig utbetaling. 

I juli 2020 fikk vi uventet beskjed om at tildelt pott ble redusert med en tredjedel, og vår klage på endringen førte ikke frem. Dette medførte at vi måtte stenge behandlingstilbudet i oktober for å redusere det økonomiske tapet vårt. Dette ønsker vi ikke å utsette oss, våre pasienter og pårørende for en gang til. 

Om frittstående hospice 

Regjeringen skriver i sin begrunnelse under post 73 at "Frittstående hospice er tilbud på siden av de ordinære helse- og omsorgstjenestene og kan bidra til skjevfordeling av tjenestene ved at det er lettere å benytte seg av tilbudet for de som hører til i den aktuelle regionen." 

Vi deler regjeringens bekymring over skjevfordeling gjennom at ikke alle landsdeler og pasienter får samme tilgangen til et frittstående hospice. Men dette er ikke et etablert tilbud, men et prosjekt og en utprøving av et frittstående hospice. Vi får naturlig nok flest pasienter fra Midt-Norge, men har også pasienter fra andre deler av landet. Målet er at utprøvingen og erfaringene skal deles med resten av landet og at flere hospice kan etableres. 

Vi deler ikke oppfatningen av at vi er på siden av de primære helse- og omsorgstjenestene. Vi opplever tvert imot at vi defineres som en «halvannenlinjetjeneste» mellom primærhelsetjeneste og sykehus i og med at vi får henvisninger fra begge og avlaster begge gjennom å være et viktig supplement med høy tverrfaglig kompetanse på palliasjon. 

Målet med etablering og utprøving av et frittliggende Lukas Hospice som drives etter hospice-filosofien er nettopp å styrke mangfoldet av tilbud til mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg. Tilskuddsordningen og utprøvingen er forankret i Meld. St. 24 (2019 – 2020) Lindrende behandling og omsorg, «Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve.» 

«Levva livet» - Om å legge liv til dagene. En pasienthistorie fra Lukas Hospice,                         fortalt av hospicepresten.

Det er frokosttid for Anne, selv om det er langt utpå dagen. Sånn er det å bo på Lukas Hospice. Frokost er ikke avhengig av hva klokka er. Hun er ei livlig og godt voksen dame som kom til Lukas Hospice for å dø. Jeg inviterte meg selv til bords sammen med henne.  

«Sist jeg var på sykehuset, var jeg så dårlig at jeg trodde jeg skulle dø. Det var jeg helt skråsikker på. Legene der sa at jeg lever på lånt tid. Jeg fikk kreft første gang i 2007. Det var brystkreft og noe av brystet ble operert bort. For seks år siden oppdaget legene kreft i skjelettet. Jeg har fått behandling for det siden da. Nå har kreften spredt seg til leveren og lungene og legene sier at det ikke er mer å gjøre.  

Nå er jeg her på Lukas Hospice for å dø.  

Smertene var lindret og glimtet var fremdeles å se i øynene og smilet ikke langt unna.   

Er det noe du setter pris på å gjøre om dagene her på hospicet, spurte jeg henne. Jeg er jo veldig glad i sang og musikk fortalte hun og begynte å fortelle om den musikalske familien sin og alle årene i kor. Og at hun fremdeles satte pris på å synge selv om stemmen ikke bar på samme måte som før. Har du kanskje en favorittsang? Nordnorsk julesalme, kom det spontant. Og nesten like raskt som hun sa det, fisket jeg opp spotify`n på mobilen min. Og i det tonene forlot telefonen, kom tårene i øyekroken hennes, mens hun sang med den stemmen hun hadde.  

Vet du hva jeg egentlig ønsker meg? Jeg ønsker å invitere alle jeg setter pris på til en slags liten minikonsert. Det kan bli som et lite minnesamvær som jeg også får være med på, lo hun lett.. Kan du hjelpe meg med det? Hjelpe meg i å finne tak i sanger og kanskje finne frem noen sangtekster også? Selvfølgelig sa jeg.  

Hun kom kjørende inn i storstua i rullestol med hendene hevet opp i været: «Velkommen til fest!» Hun strålte som ei sol. Og hun hadde tatt på seg bunaden sin – og det aller fineste hun hadde. Hun hadde invitert 30 stykker til musikkstund i storstua på Hospicet. Ektefellen stilte opp med gitar, mens svogeren skulle traktere bassen. En tidligere nabo satt med trekkspillet. Andre hadde baket og fylt opp med alt det som godt er. Det var klart for musikkfest og til nachspielet skulle det drikkes kaffe og serveres kaker.   

«Å legge liv til dagene er en sentral del av hospicefilosofien – og vi anstrenger oss for å finne ut hva dette betyr for hver enkelt pasient. For Anne og hennes familie, var planleggingen og organiseringen av musikkstunden et slikt tiltak. Hospicefilosofi i praksis».   

Anne holdt selv en rørende tale til alle som kom til «minnesamværet» hennes. Hun fikk sagt hvor glad hun var i alle sammen – og hva de hadde betydd i livet hennes. Og alle sammen fikk si det samme til henne. Det ble mye latter og gråt den dagen innimellom alle sangene og kakene. Sånn kan livet på hospice også være.  

Anne døde 14 dager senere. Det ble også en fin dag. Rundt seg hadde hun den aller nærmeste familien akkurat som hun ønsket. Selv om det var mest gråt denne dagen, så var det rom for latter også.  

Dyktige sykepleiere tok vare på dem alle sammen. Sykepleiere som gav lindring og omsorg både til Anne og også til alle de som skal leve videre. For livet skal også leves videre eller «levva livet», som Anne pleide å si. 

_{For Lukas Stiftelsen; Tor Inge Skjøtskift, Adm. direktør.}

Rehabiliteringsfeltet trenger et løft

Den norske helsetjenesten er blant verdens beste på akuttbehandling, og den spesialiserte rehabiliteringen i sykehus holder et svært høyt nivå. Men overgangen mellom sykehus og kommuner er vanskelig. Når pasientene skrives ut fra et langvarig og krevende sykehusopphold, overlates de i stor grad til seg selv, og kommunene har for ofte lite å tilby. Konsekvensen for de mange som står uten tilbud, er funksjonsfall, redusert livskvalitet og mindre deltakelse i samfunnsliv. Et samlet Storting har derfor uttrykt bekymring for rehabiliteringsfeltet.

Regjeringen har likevel ikke funnet rom for å satse på rehabiliteringsfeltet i sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Dette til tross for at god rehabilitering har en betydelig samfunnsgevinst gjennom økt yrkesdeltakelse og redusert behov for helse- og omsorgstjenester.  

God rehabilitering lønner seg

Våre brukere erfarer at de som nyskadde blir møtt av et system som primært er opptatt av de rettigheter som gjelder for trygdeytelser. Systemet er i liten grad rettet mot enkeltindividets muligheter og potensiale. De fleste ønsker jo å leve aktive liv, komme tilbake i utdannelse og arbeid – bli bidragsytere og ikke trygdemottakere. Det er her Sunnaasstiftelsens tilbud om aktiv rehabilitering utgjør en forskjell. Våre mentorer har selv gått løypen, sett utfordringene og mulighetene. Den erfaringen de har, gjør dem til dyktige veivisere og gode rollemodeller for dem som skal finne sin nye normal etter en livsendrende sykdom eller skade.  

Økt evne til å klare seg selv, til tross for en funksjonsnedsettelse, er godt for den enkelte og det er lønnsomt for samfunnet. Hvis gevinsten ved økt selvhjulpenhet og økt yrkesdeltakelse ikke tillegges vekt hos de bevilgende myndigheter, vil rehabiliteringstiltak som nettopp har som formål å øke funksjonsnivået og bedre muligheten for å ta del i arbeidslivet, bli nedprioritert. Det er ingen tjent med. 

Behov for å styrke lavterskel rehabilitering mellom kommuner og sykehus

Gjennom tilbud om blant annet aktiv rehabilitering, forskning og mentortjenester (likepersonsarbeid) hjelper Sunnaasstiftelsen personer som lever med ervervet ryggmargs- eller hjerneskade til å mestre sin nye livssituasjon. Vi fyller et gap og bidrar til samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Gjennom å øke brukernes mestring, gjennomføring av utdannelse og økt deltakelse i yrkeslivet bidrar vårt til tilbud til en bærekraftig utvikling av samfunnet og velferdsstaten.

Vårt mål er at alle som lever med en ryggmargs- eller hjerneskade skal få tilbud om aktiv rehabilitering. Erfaring viser et behov for om lag 400 deltakere på camp hvert år. Samtidig ser vi at det er behov for å videreføre et digitalt tilbud for å sikre kontinuitet overfor brukerne. Campene er tilpasset brukernes situasjon og behov, og de gir god effekt. Modellen, som Sunnaasstiftelsen er alene om, er en del av et naturlig rehabiliteringsløp for personer med hjerne- eller ryggmargskade. Den er et supplement til ilbudet i den offentlige helsetjenesten. For barn med ervervet hjerneskade er Brain Camp Yng beskrevet som et fase-5 tilbud i behandlingslinjen i Helse Sør-Øst, uten at det foreløpig er fulgt opp med finansiering.

Våre brukere rapporterer høy tilfredshet med våre tilbud, samtidig som ansatte i helse- og velferdstjenestene sier de opplever økt mestring og redusert behov for helse- og velferdstjenester. Flere klarer å stå i utdanning og arbeid. Dette støttes i foreløpige forskningsresultater.

Vårt mål er å hjelpe flere

Stiftelsens aktiviteter driftes i dag innenfor en kostnadsramme på 12 mill. kroner årlig. Dette er midler vi jobber hardt for å sikre fra år til år. Rundt 90 prosent av innsamlede midler går til formålet. Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett at bevilgningen på 1,3 millioner kroner kap. 733 post 79) til Camp Spinal (ryggmargsskadde) videreføres.

Vi har kapasitet til å hjelpe flere, og vi mangler finansiering av våre øvrige tilbud, herunder tilbudet til barn og voksne med hjerneskade og vårt unike mentorprogram. Hvert år må vi avvise nær halvparten av de som søker om å delta. Situasjonen for mange av disse har blitt betydelig forverret som følge av sårbarhet og isolasjon under pandemien. Dessuten ser vi at liggetiden på sykehusene for disse pasientgruppene er kortere enn før. Det betyr at mange av dem har lavere funksjonsnivå når de sendes hjem. Dermed øker også behovet for våre unike tilbud.

Dynamikk i offentlig-ideelt samarbeid

Sunnaasstiftelsen arbeider for at offentlige og ideelle skal samarbeide enda bedre for å løse samfunnets store utfordringer. Vi samarbeider med sykehusene, akademia, kommunene, politikere, næringslivet, idretten og andre frivillige for å gjennomføre vår camp-modell og tilpasse modellen til stadig flere brukergrupper.

Vi registrerer at kommunene jevnt over mangler kompetanse og kapasitet for å ta imot og følge opp disse pasientgruppene. Stiftelsens spesialutdannede mentorer (likepersoner) representerer en unik ressurs i sine respektive nærområder. Med nødvendig offentlig finansiering, kan mentorene avlaste kommunene og utvide sitt tjenestespekter. Det er ikke bare i overgangen fra sykehus til hjemkommunene at brukerne har behov for kvalifisert hjelp, de trenger oppfølging of veiledning i et livslangt rehabiliteringsløp. Den hjelpen har våre likepersoner helt spesielle forutsetninger for å gi. Den vil være avgjørende for den enkelte brukers selvhjulpenhet og livskvalitet – og den vil ha en åpenbar samfunnsøkonomisk gevinst.    

Om Sunnaasstiftelsens tilbud

Sunnaasstiftelsen er en landsdekkende ideell stiftelse som bidrar til at mennesker med nedsatt funksjonsevne som følge av ervervet ryggmargs- eller hjerneskade blir i stand til å mestre sin livssituasjon og leve gode, aktive liv.

Gjennom å kombinere faglig kompetanse med likepersonsarbeid, stimuleres personer utsatt for alvorlig skade eller sykdom til å mestre dagliglivets oppgaver på egen hånd. Vi arbeider for å øke kunnskap og dele kompetanse på rehabiliteringsfeltet. Vårt tilbud er et verdifullt supplement til de offentlige helse- og velferdstjenestene. Det er etterspurt, livsendrende og livreddende for våre brukere.

Kost- og ernæringsforbundet sitter med litt blandede følelser. Som kokker på sykehjem og sykehus vet vi alt om hvordan det er å styre kjøkkenet etter et stramt budsjett. Men samtidig vet vi at det er viktig å investere i fremtiden, enten det er snakk om å pusse opp nedslitte lokaler, kjøpe nye kokkekniver, eller investere i nye kombidampere.

Skolemåltidet

Det var kanskje ikke helt uventet at den store satsingen på skolemåltidet uteble i statsbudsjettet. Kost- og ernæringsforbundet har flere ganger pekt på behovet for storkjøkken og kvalifiserte kokker, hvis skolemåltidet skal innføres i stor skala. De færreste skoler har kjøkkenfasiliteter som kan håndtere dette. Alle som har pusset opp et kjøkken vet at det koster penger. Storkjøkken koster naturlig nok store penger, ikke bare fordi man må ha spesielle ovner og slikt, men også fordi Mattilsynet har strenge regler for hvordan slikt skal gjøres.

Men at det ikke skulle være selv det minste spor av skolemåltidet var likevel uventet. Det handler om forebyggende folkehelse og sosial utjevning, for nå viser forskningen at skolemat virker.

Problemet med å bruke penger på folkehelse er jo at gevinsten blir synlig først etter mange år. Sverige startet et forskningsprosjekt på 1960-tallet. Den gangen hadde ennå ikke alle skolene fått skolemåltid, så forskerne valgte seg ut to grupper. Den ene gruppen fikk skolemat, mens den andre gruppen fikk det ikke. Deretter fulgte man disse to gruppene gjennom oppveksten og voksenlivet, og i fjor kom altså resultatet i en forskningsrapport. Elevene som fikk skolemat tok mer utdanning, fikk bedre betalte jobber, og fikk bedre helse enn elevene som ikke fikk skolemat. Så skolemat virker.

Vi skjønner som sagt at det ikke er nå den store satsingen vil finne sted. Men det finnes muligheter for å vise at man mener det som står om skolemat i Hurdalsplattformen, uten at det krever de virkelig store summene. 

• Innføring av skolefrukt og grønnsaker.
• Bruke skolekantinene på de videregående skolene. Der finnes allerede de kokkene man trenger. Her finnes det muligheter for å få til et enkelt skolemåltid, uten at man trenger å ty til store investeringer i bygningsmassen.
• Utnytte ledig kapasitet på kommunens sentralkjøkken. Sentralkjøkken er laget for å lage store porsjoner, og er bemannet av ernæringskokker som har spesialkompetanse på nettopp dette. Disse ressursene kan skoleeier benytte seg av.  

Folkehelse - sunn og usunn mat

Helsedirektoratet har et sett enkle og klare anbefalinger om hva man bør spise mer av, og mindre av. Kostrådene er basert på tusenvis av forskningsrapporter fra hele verden, ikke på enkeltstudier. Hensikten er å gi befolkningen en best mulig helse, slik at de holder seg mest mulig friske, og for eksempel unngår livsstilssykdommer, som koster samfunnet enorme summer hvert år.

Da er det et paradoks at den sunne maten er så mye dyrere enn den usunne maten. I 2020 lanserte Oslo Met Food-EPI-rapporten, som evaluerte norske myndigheters innsats for sunne matomgivelser. Sunne matomgivelser handler om hvordan myndighetene ved hjelp av bevisst politikk legger til rette for at befolkningen kan ta informerte og fornuftige matvalg. 

Rapporten har noen klare anbefalinger til myndighetene, blant høydepunktene er disse:

• Vis tydelig, kunnskapsbasert og samordnet politisk lederskap i folkehelse- og ernæringspolitikken. Følg opp målene for kostholdet i befolkningen med tydelige prioriteringer i statsbudsjett og bevilgninger. 
• Prisvirkemidler: Innfør en differensiert sukkeravgift som er helsemessig begrunnet.
• Krev resultater med arbeidet i Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, for å nå målene 
  i avtalen og gjøre dagligvarer sunnere
• Innfør lovregulering av markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn. 

Vi vet at mange har fått dårlig råd den siste tiden, som følge av økte strømpriser, økt rente og økte matvarepriser. Og verre kan det åpenbart bli. Da blir det utfordrende å ta de sunne matvalgene. Vi vet jo at vi skal spise mer fet fisk, og mindre bearbeidede kjøttprodukter. Men når laksefilet koster rundt 200 kroner per kilo, og man kan kjøpe pølser til en fjerdedel av prisen, da sier det seg selv hva en familie med dårlig råd vil velge.

Den samme bekymringen gjelder for øvrig kjøkken på offentlige institusjoner. Sykehjemkjøkken har i utgangspunktet et stramt matbudsjett. Det er viktig å tenke på at økte matvarepriser på sikt kan gi en spinklere matomsorg.

Arnt Steffensen

Leder i Kost- og ernæringsforbundet

arnt@matomsorg.no

2020 og 2021 var ekstraordinære år (også) for Vinmonopolet. Pandemien har på ulike måter påvirket selskapet, ansatte og kunder. Vinmonopolet hadde 43 % økning i salget under koronaperioden. Økningen resulterte i 9,6 mrd. mer enn normalt til fellesskapet i skatter og avgifter. Vanligvis har salgsutviklingen vært på rundt + minus en prosent. For første gang i historien var monopolet mer eller mindre et monopol, samtidig som vi nå vet mer om nordmenns konsum av alkohol.

Lavere konsum

En av fire nordmenn oppga at de drakk mindre alkohol under enn før pandemien. Færre enn én av ti drakk mer. Dette er funn som var gjennomgående under pandemien (Opinions koronamonitor, SSB, FHI). Men; hver tredje nordmann (33 %) sa ja til at de normalt ville handlet mer alkohol i utlandet eller på taxfree, dersom det ikke hadde vært for koronasituasjonen (Opinions koronamonitor). Med andre ord; det er grunn til å anta at nordmenn hamstrer mer under normale forhold. Selv om grensehandlingen ikke er tilbake til 2019-nivå, er den på vei opp (SSB), og salget på polet er på vei ned; minus 20 % hittil i år.

Avgiftsnivået

Skal vi beholde flest mulig av kundene, arbeidsplassene som kom til under koronaperioden, https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2021/06/15/polkoer-ga-mange-mer-arbeid/ (Vinmonopolet økte opp bemanningen med ca. 10 %), norsk produksjon og verdiskaping - og håpe på 100 nye år med Vinmonopolet - må vi gjøre noe med avgiftsnivået på alkohol.

Siden 2013 har brennevinsavgiftene økt med mer enn dobbelt så mye som vin-/ølavgiftene.

I Prop 1 S 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet sies det dessuten: "For å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen er det viktig at Vinmonopolet utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov".

Avgiftsnivået er sentralt; det viser den normalt høye grensehandlingen og lekkasjene fra Vinmonopolet. Etter vår mening betyr det blant annet også at åpningstidene må utvides og dermed likestilles med ølsalget. Det er konkurransevridende med ulike åpningstider for alkohol, og folk blir noe oppgitt når det eneste som er stengt på handlesenteret, er Vinmonopolet.

Regjeringen sa i Hurdalsplattformen at den vil:

Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.  

VBF ber Stortinget om å reversere forslaget om å øke alkoholavgiftene.  Vi mener at det norske avgiftsnivået på grensehandelsutsatte varer, gradvis må harmoneres med det svenske for å motvirke handelslekkasjer og dermed et svekket vinmonopol.

VBFs anbefaling for å styrke Vinmonopolet:

• Styrke Vinmonopolet ved at avgiftsforslaget på alkohol reverseres; ingen økning
• Likestille åpningstidene på alkoholsalget i butikk og Vinmonopolet
• Følge opp Hurdalsplattformen med et utvalg som ser på tiltak for å få ned grensehandelen

Til Stortingets Helse og omsorgs komite ved høringen over St.Prop 1 S(2022/2023)

17.10.22

Vi viser til St.Prop 1 S(2022/2023) og kommer herved med følgende henvendelse Helse- og omsorgskomiteen vedrørende forsterkning av forskning på ME og behandling av ME-syke pasienter:

ME-foreningen ber Helse- og omsorgskomiteen om følgende:

1. Forsterking av medisinsk tilbud og pleietilbud for ME pasienter
2. Øk bevilgningen til forskning på kvinnehelse, se ME i kvinnehelseperspektiv
3. Øremerkede midler til biomedisinsk forskning på ME

Norges ME-forening ber helsekomiteen om bevilgninger til:

Forsterket tilbud for ME-pasienter

Nyere prevalensforskning på ME anslår 0,79%, som gir nærmere 45.000 pasienter i Norge, Mye tyder på at tallet er økende. ME er i de fleste tilfeller invalidiserende, og pasientene har stor sykdomsbyrde og lav livskvalitet. De sykeste pleies av pårørende, og står uten egnet helse- eller pleietilbud. Samfunnskostnaden er svært stor.

Sintef dokumenterte i 2011 manglende kunnskap i alle ledd i helsevesenet. Gjennom prosjektet Tjenesten og MEg dokumenterer FAFO og SINTEF det samme i 2022. Funnene bekrefter ME-foreningens brukerrapporter fra 2012,2017, 2019 og 2021, som fant at

• Mange ME-pasienter står totalt uten medisinsk oppfølging, Sengeliggende pasienter har ikke hatt besøk av lege på mange år, pleies av pårørende
• Kommunale tjenester er ikke tilpasset sykdommens art eller pasientenes behov.
• Helsevesenet oftere kilde til forverring enn bedring
• 5,9 år i gjennomsnitt for å få en ME-diagnose
• Enten ingen tilbud om behandling, eller om behandling som bidrar til forverring

ME-pasienter trenger rask utredning og diagnose, medisinsk kyndig oppfølging og forbedring av omsorgstilbudet. De sykeste ME-pasientene er sengeliggende og pleietrengende, men får sjelden oppfølging av helsetjenesten

Norges ME-forening og Røysumtunet inngikk i slutten av 2020 en avtale om spesialisert tilbud for de aller sykeste ME-pasientene, med en egen enhet oppbygget for dem. Mange opplever avslag fra sin kommune om opphold, selv om kommunen ikke kan tilby egnet alternativ.

Mindre kommuner kan ha få pasienter med alvorlig ME, og sliter med å bygge opp kompetanse og tilrettelagte pleieplasser. Kommunens selvråderett må ikke gå på bekostning av forsvarlige og likeverdige tilbud til alvorlig syke ME-pasienter i hele Norge, enten tilrettelagte pleieplasser eller ambulante team. Kommunene må samarbeide med hverandre og helsevesenet om å bygge opp et tilbud til de ME-syke, og det må settes av midler til å gjøre dette. men dette vil ikke bli gjort uten pålegg fra politikerne.

Vi foreslår derfor at det avsettes øremerke midler for forbedring av omsorgstilbudet pluss oppbygging av pleieplasser/ambulante tjenestene for ME pasienter lokalt og regionalt kap 733, anslagsvis kr 10 millioner i året med oppstart i 2023.

Forskning på kvinnehelse:

70% av ME-syke er kvinner, og mangelen på forskning på ME kan sette inni et kvinnehelseperspektiv, der sykdommer med diffuse symptomer som rammer flest kvinner har lav status. ME-foreningens spørreundersøkelse fra 2021, med 3600 respondenter fra Norge, fant at menn gjennomsnittlig får diagnose ett år før kvinner. ME må tas med i en kvinnehelsestrategi.

Vi ber om økte midler til forskning på kvinnehelse og en helhetlig kvinnehelsestrategi, og at ME tas med inn i denne strategien.

Vi foreslår derfor at posten   på kr 15.5  mill økes til kr 50 mill post 70, kap 732 regionale helseforetak

ME-forskning:

Hverken i Norge eller internasjonalt står bevilgninger til forskning på ME i forhold til pasientantall, sykdomsbyrde eller samfunnskostnad. Norske forskere som ser på biomedisinske forhold ved ME er likevel i verdensklasse. Det er viktig å styrke og bygge videre på disse internasjonalt anerkjente miljøene.

USA har opprettet og finansierer egne forskningssentra for ME. Vi foreslår at det samme gjøres i Norge, for å signalisere offentlig interesse, løfte status, trekke forskere til feltet og sikre stabile fagmiljøer.

Takket være et banebrytende initiativ fra Forskningsrådet med brukermedvirkning til forskning på ME, ble det bevilget 30 millioner til BEHOV-ME i 2016.  Antallet søknader viste at interessen fra forskere var tilstede når midlene var der.

Vi er også glad for at myndighetene viderefører 1 mill kr øremerket for ME til biobanken.

VI ber om at det bevilges 2 mill til biomedisinsk forskning til ME over statsbudsjettet til forskerteamet på Haukeland Universitetssykehus. I en debatt i valgkampen i fjor var den avgåtte og den nåværende statsminister enige i at dette forskningsmiljøet burde tas vare på og styrkes. De har bygget opp et solid forskningsteam og bør støttes spesielt. Ellers blir det bare tomt prat og ikke innfridde valgløfter

Begge disse øremerkes under kap 732, post 70 

Hilsen Norges ME-forening ved

Olav Osland                                     Trude Schei                                                     Linda Bringedal      Generalsekretær                            Ass. generalsekretær                                      Styreleder

1. Tiltak for reduksjon av kjøtt

 NOAH ber regjeringen presisere viktigheten av forbrukerrelaterte tiltak for kostholdsendring og avsette midler til et tverrsektorielt samarbeid mellom KLD, LMD, HOD og BFD for tiltak som gir økt kunnskap om plantebasert mat i befolkningen, herunder om et sunt og bærekraftig kosthold og praktisk tilberedning.

I Klimakur 2030 understreker Miljødirektoratet at tiltak for overgang fra kjøtt til plantebasert kosthold er det mest kostnadseffektive klimatiltaket i jordbruket. I regjeringens klimaavtale med jordbruket ligger det også fast at regjeringen skal arbeide med forbruksendringer som indirekte kan medføre reduksjoner i klimagassutslipp fra jordbrukssektoren – som endringer i matforbruk i henhold til kostrådene. Allikevel underkommuniseres dette til stadighet i det politiske arbeidet. Rapporten «Norske kostråd i et bærekraftsperspektiv» (2017) konstaterer at kjøtt- og meieriprodukter er en av de største kildene til mettet fett i det norske kostholdet.Å begrense inntaket av disse matvarene er dermed essensielt for å oppnå kostrådene. Ikke minst vil en reduksjon i kjøttforbruket tilsvarende kostholdsrådene kunne gi besparelser på 30 mrd. kroner årlig i helseutgifter i følge Helsedirektoratet. NOAH mener det er på høy tid at arbeidet for økt plantebasert forbruk og redusert kjøttforbruk trappes opp. Vi har følgende forslag for hvordan dette kan gjøres:

NOAH foreslår et eget avsnitt under kap. 714, post 21, under «Kostholdstiltak»:

«Det er bred faglig enighet om at et kosthold med mindre kjøtt er helsebringende og klimavennlig. Regjeringen ønsker å styrke det tverrfaglige arbeidet innenfor klima og helse, og vil i fremforhandlingen av ny intensjonsavtale med matbransjen også arbeide for å inkludere reduksjon i kjøttforbruk i målsettingene. Regjeringen anerkjenner kjøttreduksjon som en viktig del av å oppnå nasjonale målsettinger for bedre kosthold, og for å styrke bærekraftsarbeidet på tvers av departementer.»

2. Kostholdstiltak

Det foreslås 7,8 mill. kroner til kostholdstiltak for oppfølging av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023). Handlingsplanen skal bidra til at Norge når FNs bærekraftsmål, WHOs globale mål på ernæringsområdet og WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. Bevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner i 2023 til kunnskapsinnhenting om betydningen av skolemåltid. NOAH mener det er viktig å presisere at et slikt tilbud bør være mest mulig inkluderende og bærekraftig. Plantebasert mat kan spises av alle, uavhengig av religiøse overbevisninger, og er samtidig både helsefremmende og bærekraftig. Et gratis, vegetarisk skolemåltid sikrer et næringsrikt måltid i løpet av skoledagen og reduserer ulikhet, og vil dermed være et viktig folkehelsetiltak om det gjennomføres på en god måte.

NOAH foreslår at det presiseres i budsjettet at et gratis skolemåltid bør være vegetarisk, både for å bidra til å nå helse- og miljøpolitisk målsettinger om et mer plantebasert kosthold, og for å være mest mulig inkluderende. 

NOAH mener allikevel at potten på 7,8 mill for kostholdstiltak på langt nær er nok til å drive informasjonsarbeid for et mer helsefremmende og bærekraftig kosthold. NOAH foreslår at potten til kostholdstiltak dobles og at reduksjon i kjøttforbruk inngår som en del av arbeidet.

NOAH foreslår at det bevilges 14 millioner kroner til kostholdstiltak under post 21, kap. 714 og at midlene øremerkes til sektornøytral formidling av sunne og bærekraftige kostholdsvaner hos barn og unge.

NOAH vil også presisere viktigheten av at bærekraft inkluderes i de nye nasjonlae kostholdsrådene som skal utformes på grunnlag av de nye nordiske ernæringsanbefalingene, Nordic Nutrition Recommendations (NNR2022), som skal publiseres i 2023. 

Stortinget

Helse- og omsorgskomiteen

Statsbudsjettet 2022 Prop. 1 S (2022 - 2023); Kap. 762, post 73

Sexarbeidere og sexsalg må adresseres, tematiseres og inkluderes i arbeidet relatert til seksuell helse, seksuelle rettigheter og smittevern

PION – Prostituertes interesseorganisasjon i Norge, ble etablert i 1990, og er helse- og rettighetsorganisasjon, kontaktsenter og politisk talerør for kvinner, menn og transpersoner som selger seksuelle tjenester i Norge. PION jobber for å sikre sexarbeideres helse og rettigheter herunder jobber vi med å redusere nysmitte av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner (soi), og vi tilbyr juridisk rådgivning og hjelp. Vårt arbeid og oppsøkende virksomhet er basert på peer support og problemstillinger sivilt samfunn formidler.  

Sexarbeidermarkedet i Norge er preget av høy grad av mobilitet både grensekryssende og innenlands. Tilreisende sexarbeider rommer både menn, kvinner og transpersoner, det samme gjelder norske sexarbeidere - både personer tilhørende etnisk majoritet og minoritet. Motivet for å selge sex er hovedsakelig knyttet til økonomiske behov. For noen er utgjør salg av sex hovedinntekt for å forsørge seg selv og/eller familie i Norge eller hjemlandet. Andre supplerer annen arbeidsinntekt med salg av sex fordi det kreves for å få økonomien til å gå rundt. For noen er salg av sex en måte å finansiere stoffbruk, håndtere migrasjonssituasjonen eller dekke utgiftene til kjønnsbekreftende behandling, og for andre handler det om et ønske om å ha bedre økonomi enn det annen inntektsgivende arbeid gir. Salg av sex er også knyttet til utforskning av seksualitet og kjønnsuttrykk

PION har i en årrekke samarbeidet med helsemyndighetene i det hiv- og soi-forebyggende arbeidet, og den nasjonale strategiplanen for seksuell helse. PION er fornøyd med at regjeringen adresserer behovet for å styrke arbeidet til sistnevnte ved å utarbeide ny plan i 2023, og at årets budsjett i alle fall ikke reduserer finansieringen av hiv- seksuell helse og rettigheter-feltet.

Vi ser imidlertid med bekymring på at salg og bytte av sex og prostitusjon, er så å si fraværende, og at helsemyndigheten overlater feltet til justissektoren.  Salg av sex er nevnt i forbindelse med tilskuddsordningen for det hiv-forebyggende arbeidet, og da relatert til menn som selger sex til menn.   

Kriminaliseringen av prostitusjon som omfatter både oppkriminalisering gjennom endring av den såkalte hallikparagrafen [§315), koblingen mellom menneskehandel og prostitusjon, og nykriminalisering med forbudet mot sexkjøp [§ 316] som trådte i kraft i 2009, har ført til at både det offentlige og politiske blikket er rettet mot tredjepart og kjøper.

Konsekvensene av det er at både kunnskap og debatter om hva som motiverer til salg av sex er fraværende, i tillegg til total usynliggjøring av ulike grupper av sexselgere og endringer i markedet.

Samtidig som det formidles at man skal styrke det seksuelle helsearbeidet skjæres det ned på helsetilbudet til mennesker som selger sex ved å redusere tilskudd til Pro Sentret, som er det eneste fullverdige helsetilbudet til denne gruppen i Norge. Vi vet at stigma i helsesektoren gjør denne typen særtilbud helt nødvendig, og ingen andre innen helse- og omsorgssektoren adresserer og tematiserer salg og/eller bytte av sex med sine bruker og pasienter.

Salg av sex skjer ikke i et vakuum, men i kontekst til andre samfunnsmessige forhold.  Under Covid-19 pandemien så vi ikke en økning, men endring i markedet. Deriblant at det var flere personer bosatt i Norge som opprettet aktive profiler med sexarbeid. I 2021 observerte vi over 400 unge gutter som tilbød salg av sex, eller på andre måter brukte sex som kapital.  Det er var unge i alder 15 til 19 år.  

Sexarbeid rommer mangfold både når det gjelder seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Selv om menn som selger sex til menn, transkvinner og transmenn og ikke-binære har siden 2009 blitt en veldig synlig del av det norske sexmarkedet, er håndterer feltet politiske med en forståelse av at det er heterofile cis-kvinner som selger sex til heterofile cis-menn.

Feltet trenger helsepolitisk engasjement. PION mener både at mennesker som selger sex og sexsalg må inkluderes i arbeidet relatert til seksuell helse og rettigheter.  Det er et tema som berører mange samfunnsgrupper på ulike måter. Det samme gjelder hiv- og soi-forebyggende arbeidet der alle grupper av sexselgeres utsatthet for smitte av hiv- og soi må adresseres og tematiseres.

Oslo, 11.10.2022

Astrid Renland

Adm. ansvarlig for PION

Kapittel 732 regionale helseforetak postene 72-75 Basisbevilgning til regionale helseforetak – Avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg

Mestringshusene er en privat ideell virksomhet som behandler voksne med ruslidelser. Siden oppstarten av drift i februar 2018 har vi behandlet over 350 pasienter gjennom godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg, ved våre avdelinger på Bolkesjø og på Tysnes. Vi ønsker å bidra til høringen ved å spille inn fakta og synspunkter knyttet til konsekvenser av regjeringens tempo i avviklingen av godkjenningsordningen.

Regjeringen varsler i statsbudsjettet at de tar sikte på å avvikle godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg (FBV) fra 1. januar 2023, med en overgangsperiode på seks måneder. Videre varsles at det skal fremmes en sak for Stortinget høsten 2022, men denne er per dags dato ikke fremmet. Mestringshusene mener det finnes gode argumenter for å avvikle denne ordningen, men det må skje på en måte som ivaretar pasientens behov. Nå er det all grunn til å frykte for en kollaps i behandlingstilbudet for pasienter som trenger tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB). Over natten forsvinner hundrevis av heldøgns behandlingsplasser. Svært lite tyder på at de regionale helseforetakene er klare til å ta over.

Regjeringen viser til at helseregionene har ansvar for å sørge for tilstrekkelig kapasitet, enten gjennom tilbud i egne helseforetak eller gjennom anskaffelser fra private leverandører.  Vi i Mestringshusene er godt forberedt på å konkurrere både på kvalitet og pris for å få avtaler med de regionale helseforetakene gjennom ordinære anskaffelsesprosesser. Men dette fordrer at de regionale helseforetakene faktisk lyser ut anbud, og ikke minst anbud som ikke ekskluderer virksomheter som tilbyr regionale og nasjonale tjenester.

Ingen av de regionale helseforetakene (RHF-ene) har så langt lagt ut anbud for å kompensere for bortfall av plassene i Fritt behandlingsvalg. Det foreligger ingen planer for hvordan disse behandlingsplassene skal erstattes og det kun 2,5 måned før regjeringen ønsker ordningen avviklet. Så langt har Helse Vest RHF gjennomført en anbudskonkurranse, men denne kompenserte ikke for bortfallet av fritt behandlingsvalg.  Resultatet i Helse Vest er derfor rundt 130 færre døgnplasser.

I tilleggsdokumentet etter Stortingets behandling av Prop. 115 S (2021-2022) («revidert oppdragsdokument») ba også helseministeren om at de regionale helseforetakene vurderer hvorvidt godkjente virksomheter i fritt behandlingsvalgordningen i dag leverer tjenester som oppfyller et viktig nasjonalt eller regionalt behov og påse at slike tjenester også i fremtiden gjøres tilgjengelige. De regionale helseforetakene har hittil heller ikke gjort kjent hvilke tjenester de vurderer å falle inn innenfor dette oppdraget.

Vi i Mestringshusene blir derfor mer og mer bekymret for at pasientene blir stående uten adekvate døgntilbud fra nyttår. Så langt har ikke de regionale helseforetakene synliggjort noen planer for hvordan de har tenkt å erstatte de flere hundre døgnplassene innen TSB som blir borte ved avviklingen av fritt behandlingsvalg.  Dette understøtter at det er alt for dårlig tid til å sikre en forsvarlig avvikling av ordningen allerede fra årsskifte. Konsekvensen av hastverket blir et dårligere behandlingstilbud, lengre ventetider og fare for flere overdoser.

Mestringshusene vil også fremheve at en av suksessfaktorene ved behandling av pasienter med ruslidelser ofte nettopp er langtidsbehandling. De fleste av pasientene som henvises til Mestringshusene er henvist med eksplisitt beskrevet behov for døgnopphold fordi poliklinisk behandling ikke har nyttet. Ofte har pasienten gått i lang tid ved lokal poliklinikk. Langvarig og gjentatt rus har ikke sjelden medført at pasienten ikke har vært rusfri tilstrekkelig lenge til at det har vært forsvarlig å foreta diagnostisk utredning av den psykiske lidelsen de ofte har i tillegg til ruslidelsen. Dette er en av flere grunner til at det er en stor andel av pasienter med ruslidelser der poliklinisk behandling er helt utilstrekkelig. Slik sett bygger påstandene som ofte framsettes om at disse pasientene alltid klarer seg best med poliklinisk behandling på en illusjon.

Mestringshusene er en ideell virksomhet som over år har bidratt med innovasjon, mangfold og nytenkning innenfor behandling av ruslidelser. Mange av oss private ideelle leverandører innen TSB har stor pågang av pasienter og mange ukers ventetider.  Dette vitner om at det er stort behov for våre tjenester. Samtidig sies det at det er ledig kapasitet hos helseforetakene. I den offentlige debatten har det framkommet at Helse Vest i gjennomsnitt har hatt 77 døgnplasser ledig innenfor TSB i 2021. Likevel er det slik at DPS-ene i Helse Vest likevel henviser sine pasienter til oss i stedet for å bruke ledig kapasitet i egne helseforetak.

Mestringshusenes forslag til en forsvarlig avvikling:

Vi i Mestringshusene mener at fokus nå må rettes mot å få en best mulig forsvarlig og forutsigbar avvikling av godkjenningsordningen – som hensyntar både pasienter, leverandører, helseforetakene og samfunnet. Løsningen på dette innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser er at godkjenningsordningen utfases gradvis. Den enkelte institusjon innenfor fritt behandlingsvalg har i utgangspunktet en godkjenningsperiode på fem år. Noen av virksomhetene har dermed måneder igjen av sin godkjenningsperiode etter nyttår, andre har år. Ved å la kontraktene løpe ut, får vi en gradvis avvikling. Det gir de regionale helseforetakene tid til å legge fram en klar plan for hvordan de vil håndtere den nye situasjonen, herunder en plan for kjøp av tjenester gjennom anbud. Dette for at det ikke skal bli et vakuum der pasientene lider, og et press på kommunene og fastlegene som allerede er overbelastet i helsevesenet.  

Med hilsen

Olaf Olsvik – daglig leder i Mestringshusene AS

FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold har siden 2006 drevet med undervisning og faglig bistand til ansatte og studenter i helse-og sosialsektoren om kjønnsmangfold, seksualitetsmangfold og inkluderende praksis gjennom vårt prosjekt Rosa kompetanse helse-og sosial. Helse- og levekårsundersøkelser viser en tydelig skjevfordeling når det kommer til rus, psykisk uhelse og suicidalitet blant lhbti-befolkningen sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Ved å øke kompetansen blant ansatte i helse- og sosialsektoren bidrar vi til å sikre reelt likeverdige helsetjenester, og legger til rette for at mennesker som bryter normene for kjønn og seksualitet kan være åpne om hele seg, og da lettere få rett hjelp til rett tid.

I en rekke år har Rosa kompetanse helse-og sosial vært sikret finansiering og stabilitet gjennom øremerking under Seksuelle minoriteter, kap 765, post 73 på statsbudsjettet. I statsbudsjettet for 2023 er denne øremerkingen foreslått avviklet, og det står følgende:
“Det øremerkede tilskuddet til Skeiv Ungdom og FRI foreslås avviklet, og bevilgningen foreslås innlemmet i den søknadsbaserte ordningen med tilskudd til nasjonale bruker- og pårørendetiltak på kap. 765, post 71”.

FRI har forståelse for det generelle grepet som tas i statsbudsjettet for 2023 om å begrense øremerkede tilskudd, og stiller oss ikke i utgangspunktet negative til å delta i ordinære søknadsprosesser for å kunne motta tilskudd. Men vi opplever at rammeverket som per i dag ligger for tilskuddsordningen under kap. 765, post 71 og har navnet “Bruker- og pårørendearbeid innen rus, psykisk helse og voldsfeltet”, i liten grad vil romme tiltaket vårt. Det er på bakgrunn av at vårt tiltak hverken henvender seg til eller driftes av brukere eller pårørende: Gjennom Rosa kompetanse bidrar våre fagfolk med spisskompetanse på helse/sosialsektoren og lhbti-tematikk, til å øke kompetansen blant ansatte i helse/sosialtjenestene om kjønnsmangfold og seksualitetsmangfold. Målsetningen til tiltaket er å bidra til økt livskvalitet og bedre levekår for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter, og slik er vi med på å ivareta lhbti-personer som brukere av helse/sosialtjenester.

FRI er bekymret for at tiltaket Rosa kompetanse helse-og sosial kan risikere å falle utenfor rammene for tilskuddsordningen under kap. 765, post 71. For å sikre at avviklingen av det øremerkede tilskuddet ikke i realiteten vil innebære en avvikling av prosjektet Rosa kompetanse helse-og sosial, ber vi Helse-og omsorgskomiteen om å presisere følgende i merknad:

“Komiteen vil understreke at tiltak som bidrar til å ivareta seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter (lhbtiq-personer) som brukere av helse/omsorgs-tjenester, da denne gruppen er særlig utsatt for dårlig psykisk helse, rusbruk og vold, skal inkluderes i tilskuddsordningen under kap. 765, post 71. Dette vil kunne inkludere tiltak som øker kompetansen om lhbtiq-personer hos ansatte og studenter i helse-og omsorgstjenestene. Komiteen vil fremheve at Rosa kompetanse helse-og sosial er et slikt tiltak, som over tid har etablert seg som en anerkjent faglig kompetanseleverandør på dette feltet”.

Utover denne merknaden ønsker FRI å understreke at vi anser det som svært positivt at tilskuddsordningen Seksuell helse, kap. 762, post 73 videreføres i 2023. Denne tilskuddsordningen har over tid vært avgjørende som kilde til finansiering av vårt tiltak Rosa kompetanse barnehage. Vi stiller oss også svært positive til at det tas sikte på å legge frem en ny strategi for seksuell helse i løpet av 2023.

FRI vil også løfte frem at vi anser det som positivt at tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen, kap. 714, post 79 videreføres i 2023.

Med vennlig hilsen

Inge Alexander Gjestvang
Leder i FRI- Foreningen for kjønns-og seksualitetsmangfold

og

Marthe Holmedal Øvrum
Avdelingsleder i Rosa kompetanse
FRI- Foreningen for kjønns-og seksualitetsmangfold

1.2. Spesialhelsetjenesten - kvinnehelse og lipødem

Lipødem er en kronisk kvinnesykdom som også er arvelig. Sykdommen kjennetegnes av en uvanlig og smertefull opphopning av fettceller, samt at den reduserer bevegelsesfunksjonen hos de fleste. Symptomer på lipødem utvikles ofte i forbindelse med hormonelle forandringer i kroppen som puberteten, graviditet og overgangsalder. Det finnes ulike former for behandling som kan hjelpe lipødempasienter til å få en bedre livskvalitet. Det er hovedsakelig kompresjon, kirurgi og diett. Ikke nødvendigvis alle behandlingsmetoder på samme pasient, da lipødem må behandles individuelt på lik linje med de fleste andre sykdommer. Utfordringen ved denne kvinnesykdommen er at diagnosen ikke har en ICD 10-kode (godkjent diagnosekode). Noe som i utgangspunktet betyr at pasientene ikke har rettigheter i henhold til behandling for diagnosen, slik som det bl.a. henvises til i pasient og brukerretighetsloven:

• Retten til å bli pasient – retten til å få vurdert sin helsetilstand og til å få nødvendig helsehjelp innen en individuelt fastsatt frist
• Retten til å klage og andre saksbehandlingsregler som skal sikre at pasienten oppnår sine rettigheter

Kilde: https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/innsikt/pasientrettigheter2/id274874/

Konsekvensene av uteblitt behandling er flere, det varierer individuelt fra pasient til pasient. Men fellesnevneren for de fleste er mye smerter og redusert bevegelsesevne, hvor sykdommen kan forverres uten behandling og oppfølging. Vi registrerer også at lipødem påvirker den psykiske helsen negativt hos flere. Konklusjonen på konsekvensene er at det kan oppstå en betydelig redusert livskvalitet, hvor i tillegg flere blir uføre (herav også unge kvinner). Som en «bi»-konsekvens rammes også de fleste pårørende. Det kan for eksempel være en partner som opplever at sykdommen påvirker deres forhold negativt ved at intimiteten blir borte. Eller et yngre barn som opplever at mamma ikke klarer å være delaktig i felles aktiviteter lenger. Det finnes mange ulike eksempler. 

NLLF ber om at Helse- og omsorgskomiteen setter dagens ordning rundt godkjenning av diagnosekoder (ICD-10 koder) på dagsorden, slik at veldokumenterte og anerkjente sykdommer som lipødem blir fanget opp tidlig i systemet. For utenom det menneskelige perspektivet mener vi også at dette vil være samfunnsøkonomisk nyttig. ICD-10 kodesystemet gir også statistikk over antall registrerte med diagnosen. 

For mer info om lipødem: https://www.nllf.no/lipodem/#generelt-om-lipodem

1.12 Kompetanse, utdanning og personell - Behov for flere fysioterapeuter med lymfødemkompetanse

Lymfødem er en kronisk tilstand med økt ansamling av lymfe utenfor lymfeårene. På grunn av hemmet lymfedrenasje vil for eksempel et ben bli permanent hovent, være smertefull og ha nedsatt funksjonsevne. Lymfødem rammer sekundert som for eksempel genitalier hos menn etter kreftbehandling. Eller primært, en medfødt tilstand hvor sykdommen blir synlig under ulike aldersnivåer. Det vil derfor si at også spebarn kan rammes. Det finnes ulike metoder for behandling av lymødem for å lindre smerter, få ned «volumet» på lymfødemet og ivareta bevegelsesevnen.  Det er viktig at lymfødem blir diagnostisert tidlig og at behandlingen starter så raskt som mulig i sykdomsforløpet. Dette for å forhindre at den utvikler seg til et omfattende lymfødem. Langtkommen lymfødem har dessverre en mye dårligere prognose for bedringer.

Lymfødem behandles stort sett med fysikalsk behandling, trening og kompresjon som utføres og følges opp av fysioterapeuter med spesialkompetanse innenfor feltet. Det er intet lovfestet krav til at fysioterapeuter innenfor kommunehelsetjenesten må ha denne spesialkompetansen. NLLF erfarer at i mange av landets kommuner finnes det ingen fysioterapeuter med denne kompetansen. Alternativt at det finnes, men behovet er for stort i henhold til kapasitet. Alt i alt, det er pasienter som ikke får tilgang på den behandlingen de trenger.

NLLF mener derfor at det bør satses på å rekruttere flere fysioterapeuter til å utdanne seg innenfor diagnosen, samt og ikke minst at de faktisk praktiser lymfødembehandling. Vi foreslår derfor at det opprettes et utvalg bestående av spesialister, representanter fra helsemyndighetene, fysioterapeuter, politikere samt representanter fra relevante pasientorganisasjoner for å utarbeide mulige tiltak. Målsetningen er å få implementert en ordning som gir økt tilgang på fysioterapeuter med spesialkompetanse på lymfødembehandling.  

For mer info om lymfødem: https://www.nllf.no/lymfodem/#generelt-om-lymfodem

Til Stortingets helse- og omsorgskomité

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons (FFO) Merknad til Prop. 1 S (2022-2023)

Kap. 701 E-helse, helseregistre -Felles kommunal journal
Regjeringen har av uforståelige grunner foreslått å avslutte det videre arbeidet med Felles kommunal journal (FKJ).  Det har i mange år vært jobbet mye med å realisere målbilde om en innbygger en journal. Det er ingen tvil om at det haster å få utviklet og iverksatt gjennomgående og sammenhengende digitale journalløsninger i helse- og omsorgstjenesten. Det vil spare pasientens (og tjenestens tid),  og det vil redde liv og det vil spare helseressurser. Etter å ha forlatt tanken om en felles journal for alle kommuner har kommunesektoren jobbet målbevisst med å utvikle konseptet om en felles kommunal journal (FKJ). Arbeidet har stor støtte og oppslutning, og det er for oss uforståelig at det er Regjeringens ønske å skrinlegge prosjektet like før det skal levere forslag til styringsdokument og gjennomføringsstrategi. Vi ber komiteen om å bidra til at arbeidet med nødvendig digitalisering og sammenhengende journalløsninger ikke stopper opp. Alt vi ber om er at styringsdokument og gjennomføringsstrategi kan ferdigstilles som planlagt ved at prosjektet gis anledning til å benytte fra ubrukte midler fra 2022 frem mot ferdigstilling.

Regjeringens forslag om kutte støtten til Felles kommunal journal
Regjeringen skriver i sitt budsjettforslag

«regjeringen vil støtte kommunenes arbeid med bedre journalløsninger»

Etter FFOs oppfatning gjør regjeringen det stikk motsatte, de skroter det viktige arbeidet som er gjort i Felles kommunal journal prosjektet, der kommunene er godt representert både gjennom KS og flere enkeltkommuner. Vi har vanskelig for å forstå hvorfor de avslutter et så viktig utviklingsprosjekt på dette stadiet, og uten en godt begrunnet forklaring. Det er ikke sagt eller beskrevet hva som nå er tenkt som alternativ for den kommunale delen knyttet til realisering målbilde om én innbygger én journal.

Etter FFOs syn vil dette sette arbeidet med å utvikle en ny journalløsning for kommunene flere år tilbake. Vi mener at regjeringen foreslår dette på sviktende grunnlag. Vi er også av den oppfatning at det er dårlig samfunnsøkonomi  å avvikle dette nå for å starte enda en prosess. Det er utvilsomt at kommunene trenger en journalløsning som sikrer at journalopplysninger følger pasienten, og som gjør at helsetjenesten har tilgang til relevante helseopplysninger når de trenger det. I tillegg skal Felles kommunal journal gjøre det mulig å samhandle på tvers av faggrenser i kommunen. FFO mener at Felles kommunal journal har muligheten til å bli den journalløsningen som kommunene trenger. Felles kommunal journal prosjektet skal utvikle felles løsninger på områder som bør være felles, men at eierskap til journal og finansiering er lokalt forankret. dette er også i tråd med de politiske føringene. Det å skrinlegge det andre konseptet på rad for en kommunal journalløsning er etter vår vurdering et stort tilbakeskritt for innbyggerne, og vil etter vårt syn bidra til at helsetjenestene forblir langt mindre trygge, effektive og bærekraftige enn nødvendig.

Det økonomiske
Prosjektet Felles kommunal journal har ikke brukt opp de bevilgningene de fikk ved innværende års budsjett, og er ikke avhengig av noen ny bevilgning for å fortsette utviklingsarbeidet i 2023. Felles kommunal journal har kun anmodet om at midlene bevilget for 2022 overføre til budsjettåret 2023. FFO mener dette er en fornuftig løsning slik at prosjektet ikke avsluttes.

FFO anmoder komiteen om å bidra til at Felles kommunal journal får nødvendig finansiering også i 2023, gjennom å medvirke til at ubrukte midler bevilget til formålet i 2022 videreføres til budsjettåret 2023.

Kap. 732 Habilitering og rehabilitering
Det vises til at flere evalueringer og rapporter gjennom mange år, blant annet KPMGs rapport til Helsedirektoratet i 2020, har avdekket store utfordringer på og behov for å styrke rehabiliteringsområdet. Også statsråd Ingvild Kjerkol erkjente dette til NRK 10.11.2021: «Rehabilitering er et felt som trenger å bli løftet høyere på prioriteringslista». Regjeringens forslag til satsbudsjett for 2023 tar ikke nødvendige grep for å møte de hovedutfordringer vi står foran: Økende behov for rehabilitering, uønskede variasjoner i tilbud og for lite ressurser og kompetanse på alle nivåer, og for dårlig samhandling. Dette krever en fremtidig rehabiliteringsreform. Selv i en krevende økonomisk situasjon er det mulig å ta nødvendige politiske grep som på sikt vil ha stor samfunnsøkonomisk verdi.

Vi ber Stortinget om å bidra til at det oppnevnes en nasjonal tverrsektoriell ekspertgruppe, som har representanter fra både i og utenfor helsesektoren. Ekspertgruppa skal ut ifra behovet for rehabilitering beskrive hvordan rehabilitering kan tilbys til riktig tid, på riktig nivå og med riktig kompetanse - uavhengig av diagnose og hvor i landet man bor - samt modeller for sømløse rehabiliteringstjenester. Vi viser til at aktørnettverket som har foreslått en nasjonal rehabiliteringsreform, som består av over 20 sentrale aktører, også har foreslått en slik gruppe nå.

FFO anmoder komiteen om å bidra til at det oppnevnes en tverrsektoriell ekspertgruppe på rehabiliteringsfeltet som kan beskrive hvordan rehabilitering kan tilbys til riktig tid, på riktig nivå og med riktig kompetanse- uavhengig av diagnose.

Kap.  2752Refusjon av egenbetaling

Post 72 Egenandelene
Regjeringen foreslår å øke egenandelene med 109 kroner for budsjettåret 2023. Isolert sett er dette en beskjeden økning. Det innebærer imidlertid at egenandelene 4,07 prosent, noe som er over den ordinære prisveksten. Det som imidlertid gjør at denne økningen ikke bør vedtas må ses i lys av den betydelig økningen av egenandelene ved fjorårets budsjett med 461 kroner, fra 2460 kroner til 2921 kroner.

Dagens situasjon er at prisene stiger mye mer enn lønnsveksten. Blant annet har matvareprisene steget med over 12 prosent dette året. I tillegg ser vi skyhøye energipriser og økende rentebelastning. På bakgrunn av dette mener vi regjeringen ikke burde økt egenadelsnivået. Vi vet fra forskning at mange av de med svak økonomi også har dårlig helse og er avhengig av helsetjenester og medisiner, og kan potensielt måtte velge bort nødvendig behandling og legemidler. FFO mener det derfor er unødvendig å øke egenandelene i budsjettet for 2023.

Egenandeler hos behandlere i helsetjenesten samt rehabiliteringsopphold og pasientreiser øker også med 3 prosent. Dette er også isolert sett en liten økning fordi som har god økonomi og ikke merker dagens økonomiske situasjon på kroppen. Det betyr bare at de får frikortet tidligere. Situasjonen er ikke like enkel for de med lite penger, som med dette forslaget får nok en økt utgift å betale.

FFO anmoder komiteen om å bidra til egenandelen under post 72 ikke økes neste år, med bakgrunn i den ekstraordinære økonomiske situasjonen.

Hjernerådets innspill til Stortingets behandling av statsbudsjett for 2023

Hjernerådet er en paraplyorganisasjon med 67 medlemsorganisasjoner. Vi representerer brukerorganisasjoner og fag-/forskningsmiljøer som alle arbeider for bedre hjernehelse i befolkningen, og er fast representant i Helsedirektoratets Partnerskap for oppfølging av Hjernehelsestrategien.

Hjernerådet er opptatt av god forebygging av hjernesykdom og skader, samt å sikre kvalitet i behandlingstilbudet til mennesker som rammes av hjernesykdom. Hjernesykdommer står samlet for 26 % av sykdomsbyrden i Norge og representerer 23 % av alle tapte leveår.

Vi ønsker å rette komiteens oppmerksomhet til de tre følgende områdene:

Finansiering til helsefrivillighet og organisasjoner (Kapittel 761, post 79)
I regjeringens budsjettforslag fremmes det omfattende endringsforslag i etablerte tilskudd til frivillige arbeid. Dette skaper enorm usikkerhet i frivillighetssektoren som på sin side er en sentral samarbeidspartner for å møte fremtidens velferdsutfordringer. Hjernerådet stiller seg uforstående til at endringene foreslås uten involvering eller forutsigbarhet for frivilligheten.

I budsjettforslaget foreslås det spesifikt å avvikle den øremerkede bevilgningen til Hjernerådet. Det heter at forslaget er en del av, og må sees i sammenheng med, områdegjennomgangen av enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere. Hjernerådet er derimot i en særstilling som paraplyorganisasjon som favner både fagmiljøer og brukerorganisasjoner, og har dermed ikke tilgang til å søke på tilskuddsordninger som er tiltenkt enkeltstående medlemsbaserte brukerorganisasjoner.

Dersom forslaget om å avvikle vårt driftstilskudd går gjennom, vil det i praksis bety en nedleggelse av Hjernerådet fra årsskifte uten forvarsel. Uten driftsstøtte vil vi ikke kunne videreføre vår drift med ansatte som i dag, og dermed heller ikke fortsette som samhandlingspartner for helsemyndighetenes arbeid med hjernehelsestrategien gjennom Partnerskapet i Helsedirektoratet.

Hjernerådet ønsker samtidig å påpeke at avviklingen av øremerkede navngitte bevilgninger ikke gjennomføres konsekvent i budsjettproposisjonen, da flere andre paraplyorganisasjoner får videreført sine bevilgninger.

Vi ber komiteen sikre øremerkede midler til drift av Hjernerådet.

Hjernehelsestrategien (Kapittel 733, post 21)
Hjernehelsestrategien omtales under kapittel om Habilitering og rehabilitering. Hjernehelsestrategien er sentral for å løfte hjernehelse og sykdommer som rammer hjernen med en helhetlig tilnærming. Strategien har til nå medført etablering av en svært konstruktiv samhandlingsplattform gjennom partnerskapet i Helsedirektoratet. Flere europeiske land og organisasjoner, deriblant WHO, ser til Norge for å lære av vårt arbeid med en helhetlig tilnærming til hjernehelse. Til nå har arbeidet i strategiperioden hatt begrenset med konkrete måloppnåelse da det har tatt tid å finne arbeidsform og diskutere mulige tiltak. Hjernesykdommer står samlet for 26 % av sykdomsbyrden og 23 % av alle tapte leveår i Norge. Det er derfor stort behov for å videreføre strategien etter 2024.

Til tross for at Hjernehelsestrategien løfter frem hjernehelse som helhet, synliggjøres ikke den totale sykdomsbelastningen av hjernesykdommer i dagens helsestatistikk. Hjernesykdommer er spredt på ulike kategorier, og dermed ser vi ikke den samlede utfordringen fra hjernen i helsevesenet. Det gjør også at vi ikke er i stand til å følge utviklingen på området og effekten av Hjernehelsestrategiens tiltak. Hjernerådet mener derfor det er behov for å etablere en egen kategori for hjernesykdommer i helsestatistikk for å sikre nettopp riktig grunnlag for politiske veivalg og tiltak, samt for å gi nødvendig tallgrunnlag for å følge med på utvikling innen norsk hjernehelse.

Hjernerådet ber komiteen merke seg behovet for en videreføring av Hjernehelsestrategien utover 2024.

Vi ber komiteen merke seg behovet for å synliggjøre hjernesykdommer samlet i helsestatistikk, og at helsedepartementet bes etablere dette som oppfølging av inneværende hjernehelsestrategi.

Habilitering / Rehabilitering (Kapittel 733)
Hjernerådet registrerer at det ikke gis signaler om en satsning på rehabilitering i årets statsbudsjett. Det vises til arbeidet som skal gjøres i helse- og samhandlingsplan. Hjernerådet er av den oppfatning at det er stort behov for å løfte rehabiliteringsfeltet betydelig.

Flere evalueringer og rapporter gjennom mange år, blant annet KPMGs rapport til Helsedirektoratet i 2020, har avdekket store utfordringer på og behov for å styrke rehabiliteringsområdet. Også statsråd Kjerkol erkjente dette til NRK 10.11.2021: «Rehabilitering er et felt som trenger å bli løftet høyere på prioriteringslista». Regjeringens forslag til satsbudsjett for 2023 tar ikke nødvendige grep for å møte de hovedutfordringer vi står foran: Økende behov for rehabilitering, uønskede variasjoner i tilbud og for lite ressurser og kompetanse på alle nivåer, og for dårlig samhandling. Dette krever en fremtidig rehabiliteringsreform. Selv i en krevende økonomisk situasjon er det mulig å ta nødvendige politiske grep som på sikt vil ha stor samfunnsøkonomisk verdi.

Vi ber Stortinget om å bidra til at det oppnevnes en nasjonal tverrsektoriell ekspertgruppe, som har representanter fra både i og utenfor helsesektoren. Ekspertgruppa skal ut ifra behovet for rehabilitering beskrive hvordan rehabilitering kan tilbys til riktig tid, på riktig nivå og med riktig kompetanse - uavhengig av diagnose og hvor i landet man bor - samt modeller for sømløse rehabiliteringstjenester. Vi viser til at aktørnettverket som har foreslått en nasjonal rehabiliteringsreform, som består av over 20 sentrale aktører, også har foreslått en slik gruppe nå.

Henrik Peersen
Generalsekretær
Hjernerådet

Tlf: 93652539
Mail: henrik@hjerneradet.no

HivNorge er landets eneste pasient- og rettighetsorganisasjon for mennesker som lever med hiv og som forebygger hiv ved å benytte hivforebyggende PrEP. Vi har gjennom over 35 år opparbeidet oss omfattende kompetanse på seksuelt overførbare sykdommer og smitteforebyggende tiltak. Senest i inneværende år har HivNorge bistått myndighetene med sitt apparat og kompetanse for å begrense spredningen av apekopper.

Vi er bekymret over myndighetenes håndtering av apekoppepidemien, og mener at det gir dårlig grunnlag for håndtering av nye infeksjonssykdommer ut fra et folkehelseperspektiv. Samarbeidet mellom helsemyndighetene ser ut til å ha vært mangelfullt og det samme gjelder samarbeidet mellom helsemyndighetene, sivilsamfunnet og de rammede miljøene. Vi har lang erfaring med å håndtere infeksjonssykdommer, og særlig i lys av det stigma som knytter seg til seksuelt overførbare infeksjoner. Det er viktig at det legges til rette for bedre håndtering av nye infeksjonssykdommer, som vi må regne med at vil dukke opp. For å nå sentrale befolkningsgrupper (key populations) er det helt nødvendig med et samarbeid mellom helsemyndigheter og sivilsamfunnet. Vi har kompetansen, kontaktnettet og viljen som kreves for å bidra her. 

HivNorge støtter regjeringens forslag om å avvikle øremerkingene på tilskudd innen feltet hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. Vi stiller oss også positive til sammenslåing av dagens to ulike tilskuddsordninger på seksuell helsefeltet, men vil oppfordre til at man fortsatt prioriterer aktører som arbeider med hiv og forebyggende PrEP. Stigma knyttet til å leve med hiv er fremdeles svært fremtredende og møtes best gjennom tiltak og aktiviteter i regi av sivil sektor. 

Videre er det helt nødvendig å fortsette arbeide med helhetlig ivaretakelse av de av oss som lever med hiv. Dette er en gruppe der mange har sammensatte sosiale problemer og mange har psykiske og psykososiale utfordringer som kan gå hardt ut over helse og livskvalitet. Vi ser særlig at det er behov for videre tiltak for livsmestring rettet mot migranter som lever med hiv, msm-migranter, eldre som lever med hiv, sexarbeidere, chemsex-brukere, transpersoner og personer med dårlig psykisk helse.

I Norge har vi de siste ti årene hatt stort fokus på forebygging av hiv gjennom stor tilgang til testing for hiv og tidlig behandlingsstart, og har i stor grad lykkes med dette. Det er små mørketall og en stor andel av antallet nydiagnostiserte skyldes innvandring eller smitte på reise i utlandet. Derfor mener vi i HivNorge at midlene til arbeidet på hivfeltet bør dreies mer over på å sikre personer i risiko for hiv tilgang til forebyggende hivmedisin PrEP, samt mulighet til å forbedre ivaretakelsen av de som lever med hiv og bruker PrEP. En bedre utnyttelse av testtilbudet for hivtesting bør inkludere lavterskeltesting av andre seksuelt overførbare sykdommer.

En større andel av de som lever med hiv, benytter PrEP eller er i risikogruppene for hiv, er skeive. Mange av disse sliter med minoritetsstress og utsettes for diskriminering og utenforskap. Særlig utsatt er menn som har sex med menn med migrantbakgrunn. Dette er personer som har liten tillit til helsevesenet og hvor sjansen for dialog er størst gjennom lavterskeltilbud i regi av sivilt samfunn. Det er behov for å prioritere tiltak i regi av sivil sektor for å forebygge psykisk uhelse, rusutfordringer og seksuell helse.  Av gruppen mennesker som lever med hiv og brukere av forebyggende hivmedisin PrEP, er en større andel skeive og er å betrakte som en minoritet. 

En viktig årsak til den store nedgangen i antall hivtilfeller skyldes at majoriteten av de som lever med hiv er på vellykket behandling og dermed ikke kan smitte andre og innføringen av den forebyggende hivmedisinen PrEP. Mer enn 2.000 i risikogruppen for hiv benytter i dag PrEP. Imidlertid sliter man fremdeles med å sikre en god nok tilgang til denne forebyggende behandlingen og altfor mange i risikogruppene står i kø for å få tilgang. Bakgrunnen for dette er at legemiddelet som brukes er overført til H-resept og må forvaltes av spesialisthelsetjenesten. Dette er friske mennesker og man kan spare ressurser i spesialisthelsetjenesten og forbedre tilgangen til PrEP for brukerne ved å videreføre og utvikle avtaler mellom helseforetakene og ulike lokale seksuell helseklinikker, sexologer, interesserte fastleger og spesialister innen seksuell helse. Vi har jobbet med å opprette noen slike ordninger i Oslo og mener slike løsninger må sikres flere steder, også utover i landet. Det kan være klokt å dreie noen av midlene som over mange år har vært avsatt til ren hivtesting over til oppfølging av PrEP-brukere.

Et økende antall av mennesker som lever med hiv blir eldre og over 50% av landets hivpasienter er over 50 år. En stadig større andel er på vei inn i omsorgs- og sykehjemstjenestene. Gjennom vårt juridiske arbeid har vi de siste årene avdekket manglende kunnskap om hiv og smittemåter i helsetjenestene som gjør det vanskelig å sikre at hivpasienter får den oppfølging og ivaretakelse de har krav på. Derfor oppfordrer vi komiteen til å legge inn en føring til Helsedirektoratet om behovet for økt kunnskap om hiv og livskvalitet, herunder seksuell helse, for eldre som lever med hiv.

En større andel av eldre med hiv som allerede tar del i og skal inn i omsorgs- og sykehjemstjenesten er skeive og mange overlevde aids. Å bli møtt med manglende kunnskap og diskriminering kan gjøre at traumer gjenoppstår og vanskeliggjør overgangen. HivNorge ønsker derfor å bli bedre rustet til å kunne bidra med kompetanse på dette området overfor de ulike tjenestene.

Kontaktinformasjon:

Anne-Karin Kolstad, generalsekretær 922 66 021 anne-karin@hivnorge.no    

Halvor Frihagen, juridisk rådgiver 913 32 737 halvor@hivnorge.no     

Et åpenbart mål for både samfunn og individ er at man skal være mest mulig deltakende i samfunnet selv om man har en kronisk sykdom. Norsk Revmatikerforbund vil mene at statsbudsjettet vil gi tøffe vilkår for kommunenes mulighet til å gi innbyggerne et godt tjenestetilbud.

Styrkning av habilitering- og rehabilitering.                                                                                                  Kommunene har fått et større ansvar for rehabilitering og tilbyder av helsetjenester, utfordringen er at kommunene i liten grad har utvidet sitt helse- og habiliteringstilbud som følge av samhandlingsreformen og opptrappingsplanen for habilitering- og rehabilitering, og med en stadig mer presset kommuneøkonomi er vi redd tilbudet svekkes ytterligere.

Dette er svært alvorlig all den tid befolkningen ikke får de helsetjenestene de har krav på.

Utfordringer:

• Vi er bekymret for kommuneøkonomiens innvirkning på tjenester innbyggerne har rett på.
• Våre medlemmer opplever å ikke bli prioritert hos fysioterapeuter med driftsavtale hos kommunen. Det kan gå så lenge som opptil 6- 10 måneder før de får første behandlingstime.
• Norsk Revmatikerforbund vil påpeke at dette er brudd på forskrift om habilitering og rehabilitering hvor pasienter og brukere gis rett til rehabilitering for å opprettholde funksjon.
• For en revmatiker kan 6-10 måneders ventetid for å få time hos fysioterapeut medføre uopprettelig skade.
• Rehabiliteringsfeltet for barn og unge med en revmatologisk sykdom er for lavt prioritert i det norske helsevesenet. Norsk Revmatikerforbunds erfaring viser at barn og unge ikke får nødvendig rehabilitering etter sykdomsperiode og behandling. Dette får store konsekvenser for barn i vekst.
• Norsk Revmatikerforbund ønsker flere rehabiliteringstilbud med spesielt fokus på barn- og ungdom opp til 26 år.
•  Mål:

• Norsk Revmatikerforbund ber regjeringen nedsette et utvalg som foretar en grundig gjennomgang av hele habilitering- og rehabiliteringsfeltet, både innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten, samt i overgangene. Utvalget må se dette arbeidet i et helhetsperspektiv som ivaretar et livsløp.

Manglende politisk søkelys på pakkeforløp for muskel- skjelett og revmatiske sykdommer.                    Vi må ha et pakkeforløp for alle med muskel- skjelett og revmatiske lidelser, uavhengig av alder og om sykdomsbilde er uavklart eller ikke. Det er svært begrensende at de som allerede har en diagnose, ikke skal være på «løpet» frem til igangsetting av avgjørende behandling.

Utfordringer:

• Mange med revmatiske sykdommer utsettes for unødig, og mulig helseskadelige, lange ventetider i diagnosefasen, behandlingen og i rehabilitering. Utover å påvirke pasientenes livskvalitet kan de lange ventetidene medføre at det utvikles irreversible skader, som kunne vært unngått. Dette medfører igjen høyere behandlingskostnader og reduserte muligheter for pasientene til å kunne delta i arbeidslivet.
• Det generelle tilbudet til revmatiske pasienter, men især tilgangen til medisinske spesialister, er svært ujevnt fordelt rundt om i landet. Dette resulterer i at kvalitetsnivået på helse­tilbudet overfor denne pasientgruppen er betinget av hvor i landet man bor.
• For dårlig samhandling mellom kommune, NAV, primær- og spesialisthelsetjeneste medfører at mange pasienter selv ender opp med oppgaven å koordinere kontroller, behandling og rehabiliteringstjenester levert av den offentlige helsetjenesten. Utover å skape unødig heft for pasientene kan dette bidra til feilprioriteringer og svakere helsemessige resultater, samt unødig ressursbruk i helsetjenesten.
• Den generelle kunnskapen om barnerevmatologi er for dårlig i primærhelsetjenesten og det er for få barnerevmatologer i spesialisthelsetjenesten. 
• Mål:

• Vi må ha et pakkeforløp for alle med revmatisk sykdom, uavhengig av om sykdomsbildet er uavklart eller ikke. Det er svært begrensende at de som allerede har en diagnose, ikke skal være på «løpet» frem til igangsetting av avgjørende behandling.
• Vi mener pakkeforløpet er et godt tiltak for å oppnå et koordinert og bredt tilbud til en pasientgruppe som er vanskelig å hjelpe. Det er viktig at pakkeforløpet favner alle med langvarige og sammensatte smertetilstander. Definisjonen må derfor være åpen nok til at ikke mange pasienter med slike plager defineres utenfor kriteriene og dermed blir stående uten tilbudet.
• Med tanke på kjønns- og sosial ulikhet i helsetilbud, bør det sikres at kvinnehelse blir spesielt ivaretatt i pakkeforløpet.  

Statens behandlingsreiser må styrkes.                                                                                                            I 2019 planla Statens Behandlingsreiser ved OUS å sende 1546 voksne revmatikere og 60 barn og 36 ungdom med barneleddgikt, totalt 1642 personer. I 2020 ville dette antallet gå under 1600 på grunn av manglende finansering over statsbudsjettet, og i 2021 har planlagte reiser blitt avlyst. I juni 2022 måtte vi fortelle våre kronikere at tilbudet nå kun vil gis til 1278 personer. Det er en reduksjon på nær 400 personer.

Utfordringer:

• Stortinget behandlet Statens behandlingsreiser etter Norsk offentlig utredning (NOU) i 2000
• Det å sørge for at de midlene som settes av og faktisk brukes er svært viktig. 

Mål:

• Norsk Revmatikerforbund vil at staten dobler tilbudet som er gitt gjennom Statens behandlingsreiser – ikke minst for å ta igjen etterslepet fra senere år.
• Barn og unge i vekst trenger behandlingsreiser for forebygging og behandling, slik at de kan leve som andre barn resten av året.

Avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg.                                                                 Fritt behandlingsvalg har bidratt til økt valgfrihet for noen pasienter, både når det gjelder valg av behandlingssted, men også gjennom at private aktører tilbyr alternative tilnærminger og behandlingsmetoder. 

• Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven §2-1b andre ledd at pasienter har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Dette tilsier at pasienter har krav på nødvendig helsehjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell vurdering av behov.
• Formålsbestemmelsen i spesialisthelsetjenesten og pasient- og brukerrettighetsloven påpeker at spesialisthelsetjenesten ikke står fritt, men det skal tas hensyn til pasientens ønsker og synspunkter. Forsvarlighetskravet innebærer også at dersom en bestemt type tjeneste er eneste alternativ for å yte et forsvarlig tilbud til pasienten, har vedkommende rettskrav på denne bestemte tjenesten.

Mål:

• Departementets forslag om overgangsordningen skal være gjeldene i 6 måneder må utgå, og i stedet ha klare føringer om at pasienten utfases når et tilsvarende tilbud i virksomhet som eies eller har avtale med det offentlige er på plass. Dette vil sikre gode overgangsfaser for pasienten.
• Norsk Revmatikerforbund fastslår at rehabiliteringsfeltet er for lavt prioritert i norsk helsetjeneste, og at det gir et dårligere helsetilbud til pasienter som trenger disse tjenestene. Det er stor variasjon mellom kommuner og helseforetak når det gjelder habilitering og rehabilitering, noe som gjør at pasientene ikke får et likeverdig tilbud.
• At mange ikke får den hjelpen de trenger til å mestre hverdagen gir unødvendige kostnader og er dårlig samfunnsøkonomi.

 Økning i pasienters egenandel.                                                                                                           Regjeringen foreslår å øke egenandelen med 3 prosent.                                                            

Utfordring:                                                                                                                                                   Økte egenandeler på tjenester våre medlemmer er avhengig av, er grunn til stor bekymring. Det kan bli en fattigdomsfelle.                                   

Mål:                                                                                                                                                       Forslaget må reverseres. 

Høringsnotat til regjeringens budsjettforslag for 2023

Fra Fontenehus Norge til Helse- og omsorgskomiteen

Det er nå 22 fontenehus i Norge. Vårt mål er å bli et landsdekkende tilbud. I budsjettforslaget for 2023 foreslås det en videreføring med 61,7 millioner. Det vil sikre drift av eksisterende fontenehus og Fontenehus Norge på dagens nivå. Men veksten vil stoppe opp. Tilskuddsordningens andre delmål om «geografisk spredning i hele landet» settes med dette på vent.

Mange ønsker seg et fontenehus der de bor. Fontenehus får stadig besøk av politikere, fagfolk og enkeltpersoner. Fontenehus Norge er i konkrete samtaler om nye fontenehus i Sarpsborg, Kristiansand, Tønsberg, Stord, Lørenskog og Skien.

En samlet helse- og omsorgskomite har stått bak veksten i de siste års bevilgninger til fontenehus. Det har gjort det mulig å åpne 2-3 nye fontenehus i året. Vi håper at helse- og omsorgskomiteen også i år vil gjøre det mulig å fortsette etablering av nye fontenehus.

Vi har selvfølgelig stor forståelse for at budsjettarbeidet i år er vanskelig. En økning på 15 millioner kroner til fontenehus vil ikke endre budsjettbalansen nevneverdig. Men det vil hindre at en ønsket positiv utvikling stopper opp.  

I løpet av neste år vil Stortinget få regjeringens forslag til opptrappingsplan for psykisk helse til behandling. De foreløpige signalene tyder på at regjeringen vil gjøre kommunale lavterskeltilbud innen psykisk helse til en lovpålagt oppgave. Fontenehusene er et kostnadseffektivt arbeidsrettet lavterskeltilbud som hverken krever henvisning fra lege eller vedtak i NAV eller kommune som kommunene kan bruke for å oppfylle et slikt krav.

Frivilligheten og deltakelsen i den arbeidsorienterte dagen er de sentrale virkemidlene i fontenehusenes metodikk. På fontenehus finner medlemmer et sosialt arbeidsfellesskap som inspirerer og motiverer den enkelte til aktiv deltakelse og til å komme videre i livet med jobb og utdanning. Et frivillig 0-terskeltilbud er det mange trenger for å ta tak i eget liv på en ny måte. Fontenehusene har, i motsetning til offentlig tjenester, organisatoriske rammer som legger samtidig støtte med arbeid og helse til grunn. På fontenehus får medlemmer også rom for å utvikle emosjonell og sosial kompetanse som er nødvendig for å bli inkludert i skole- og arbeidsliv.

Forslag til merknad:

• Bevilgningen til fontenehus økes til 75 millioner kroner i 2023
• Komiteen ber regjeringen innarbeide helhetlige arbeidsrettede lavterskeltilbud (uten krav om henvisning eller vedtak), som f.eks. fontenehus, til mennesker som sliter psykisk og mottar psykepenger, AAP eller uføretrygd.

Innspill fra Norsk Osteoporoseforbund til Kap 762 Primærhelsetjenesten Post 63.

Innledningsvis vil Norsk Osteoporoseforbund takke for at diagnosegruppen Osteoporose er gitt bedret tilskudd til osteoanabolica.

Fastlegeordningen og den øvrige allmennlegetjeneste, dvs. legetjenester i sykehjem og i andre institusjoner, som en del av grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten, må bevares og utvikles.

Å legge til rette for bærekraftige allmennlegetjenester er derfor en av hovedsatsningene for denne regjeringen støttes fullt ut av vårt forbund. Vårt innspill omhandler at fastleger må få oppdaterte retningslinjer for blant annet Osteoporose - som rammer 350 000 mennesker i Norge. 80 % kvinner og 20 % menn. Osteoporose rammer annenhver kvinne over 50 år er en stor gruppe i kvinnehelseaspektet. Hertil kommer hver femte mann. Norge er på verdenstoppen hva angår brudd!

80 % kvinner omfatter til fulle en kvinnehelsesatsning, men 20 % menn omfattes ikke av gjeldende retningslinjer fra 2005 - for diagnostisering og behandling av osteoporose. Retningslinjene er utdaterte. Menn omfattes ikke av disse og diagnostiseres etter reglene for kvinner. Det er det verktøyet fastlegene og allmennlegene i vår primær helsetjeneste, skal forholde seg til. Regler fra 2005.

Det betyr et stort merarbeid for spesialisthelsetjenestene som innen endokrinologi har iverksatt og godkjent ny behandlingsveileder ved lavenergibrudd blant annet, for sekundærforebygging av brudd. Likeledes har faggruppe for osteoporose og benhelse i Norsk ortopedisk forening (NOF) laget en veileder som er tatt i bruk for utredning og behandling av osteoporose hos menn og kvinner > 50 år med brudd. Det er svært tilfredsstillende at spesialisthelsetjenesten er oppdatert. Veilederen ble publisert første gang i 2015 og har gjennomgått flere revisjoner. Dette er 5. versjon og den er utarbeidet i samarbeid med Norsk endokrinologisk forening også de med ny veileder i 2022. Endokrinologene og ortopedene har samarbeidet om nye veiledere for å gi behandlingen en rasjonell og riktig gjennomgående vurdering.

Veilederen gjør det enkelt for endokrinologer og ortopeder å starte behandling for osteoporose hos pasienter som har økt risiko for nye brudd. Her kan vi vise til "No Fracture-studien" som fanger bruddet ved kontakt med spesialisthelsetjenesten, ref. Rapporten om Osteoporose En introduksjon til koordinatorbasert bruddforebygging i Norge, sendt alle stortingsrepresentanter i mai i 2021. 

Det blir da uforståelig at ikke fastleger og allmennleger i sin praksis er oppdaterte i diagnose- og behandlingsbildet slik at det blir ressursbesparende i alle ledd. Osteoporose er en underdiagnostisert sykdom i Norge. Noe skyldes etter vår oppfatning mangel på kunnskaper i primærhelsetjenesten. Og Norge ligger på verdenstoppen med sine brudd som nevnt over. Ingen ærefull 1. plass.

Norsk Osteoporoseforbund er medlem av den nystartede «Kvinnehelsealliansen» i Norske Kvinners Sanitetsforening. I tråd med kvinnhelsealliansens innspill stiller Norsk Osteoporoseforbund seg positivt til at fastlegeordningen må omfatte kompetanseøkning på sykdommer og lidelser alliansen representerer, herunder osteoporose.  Vi gjentar annenhver kvinne over 50 år rammes. Menn må likevel ikke glemmes.

Norsk Osteoporoseforbund forventer at Helse- og omsorgskomiteen gir nødvendige direktiver/pålegg til Helsedepartementet og til Helsedirektoratet slik at det snarest iverksettes et arbeid for bedre og harmonere retningslinjene i behandlingsfeltet Osteoporose i 2023. 

Vårt forbund finner det uholdbart at vår helsetjeneste skal forholde seg til så ulike plattformer i en helsetjeneste som skal være den beste for befolkningen.

Det er ønskelig å delta på høring for å belyse viktigheten av Friluftssykehuset og hvorfor det anmodes om at komiteen tverrpolitisk støtter ekspansjon av dette prosjektet som både er samfunnsøkonomisk, ivaretar hele individet i møte med sykehus, uavhengig av diagnose eller alder.

Friluftssykehuset er en naturnær arkitekttegnet hytte ved sykehuset som er utviklet i samarbeid mellom stiftelsen Friluftssykehuset ved Håvard Hernes som har vært pårørende, pasient og jobber med prosjektutvikling og OUS, tegnet av Snøhetta. Friluftssykehuset som helseinnovasjon ønsker å være et positivt bidrag inn i dagens tilbud til syke og pårørende ved å fremme hele individet i møtet med sykehus uavhengig av sykdomsgrupper/alder. Friluftssykehuset er bygd på en måte som gjør at det oppleves som et litt spesielt sted å komme til i naturlige materialer som tar inn lys og natur gjennom store vinduer og tak. Utformingen vektlegger kvalitet og estetikk med eikevegger på gulv og tak innvendig og tar brukeren ut av den fremmedgjørende sykehusestetikken og byr på noe hjemlig og vakkert. Dette kan være viktig for pasienter i krevende situasjoner, med mye stress, engstelse og smerte og for langtidspasienter som trenger gode opplevelser. Friluftssykehuset benyttes av alt fra transplantasjonspasienter, nyfødt/premature, kreftsyke voksne og barn mfl. Gjengangeren i vitnesbyrdene fra brukeren er «Takk for at vi fikk en pause fra sykehusværelset og korridorene, dette er et virkelig godt sted å være». Dette er pasienter som ikke kan forlate sykehuset for å få et avbrekk i hjemmet eller andre steder grunnet deres helsetilstand. Det å få ned stress og engstelse har stor betydning for sykdomsmestring, smerte og liggedøgn. Friluftssykehuset er og en arena som er preventivt mot sykehusvegring for syke og pårørende

Det å ha et sted i nærheten av sykehuset som kan gi brukerne et godt sted å være, en pause fra innleggelse/behandling og ett annet minne fra møte med sykehus kan ha stor betydning. Det er i de senere år forsket mye på betydningen av gode omgivelser (arkitektur, estetikk og natur) i forbindelse med sykehusopphold og for psykisk og fysisk helse (blant annet har en funnet betydelig reduksjon i konsentrasjoner av kortisol, lavere puls, lavere blodtrykk, høyere parasympatikusaktivitet og lavere sympatikusaktivitet). De gode erfaringene og positive tilbakemeldingene fra pasienter, pårørende og helsepersonell som har benyttet Friluftssykehuset på Rikshospitalet og ved Sørlandet Sykehus bekrefter viktigheten av denne typen innovasjoner. 

Gode opplevelser sammen med de nærmeste, glede, følelsen av å være frisk og gode minner fra sykehusoppholdet kan påvirke sykdomsforløpet. På samme vis erfarer vi at gode omgivelser, tilgang på natur kan bidra til å forsterke effekten av behandling/psykoterapi.  For enkelte er det enklere å klare å snakke om vanskelig temaer, som dårlig prognose eller døden, i trygge rammer inne på Friluftssykehuset. Pårørende og søsken kan her finne sammen. Andre feirer bursdag eller jul her. Friluftssykehuset kan med andre ord fylle flere funksjoner. Det er i denne forbindelse etablert en forskningsgruppe som skal se videre på disse mulighetene og på effekten av Friluftssykehus. Forskningsgruppens langsiktige mål er å utvide kunnskapsgrunnlaget innen helsebygginnovasjon, psykoterapeutiske intervensjoner og betydningen av natur og naturmaterialer for psykisk og fysisk helse gjennom bruk av Friluftssykehus. Forskningen og fagutviklingen er forankret ved Rikshospitalet OUS ved avdelingsoverlege og professor dr.med. Trond H. Diseth og psykologspesialist og koordinator for Friluftssykehuset OUS Maren Østvold Lindheim (Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus. OUS). Målet er å etablere et større forsknings -og fagfellesskap der ny kunnskap innen omgivelser, arkitektur, natur og helse kan komme pasienter i hele landet til gode.

Kort om mediedekning og interesse fra helsebyggaktører fra hele verden: Friluftssykehuset er et av de prosjektene Snøhetta har fått mest internasjonal oppmerksomhet for. Årsaken er såpass enkel at vi har designet et lite bygg som betyr mye for mange mennesker og som enkelt kan oppføres selv ved sykehus i bykjerner. OUS har fått 292 publikasjoner på verdensbasis om dette og mange er inspirer av prosjektet og vi har mottatt interesse for å få bygget i utlandet. Ved å støtte dette bidrar dere til innovasjon innen helsebygg og behandling der Norge kan markedsføre et produkt i forbindelse med Friluftssykehuset har vi vært i intervju med alt fra The Guardian til Baskerland og journalister har kommet til Oslo fra mange ulike nasjoner for å se hva dette er. 

Så vil jeg kort nevne at etter mine mange befaringer og samtaler med sykepleiere og leger ved mange av landets sykehus så er gjenklangen at de savner å ha et tilbud som dette til sine mange pasienter. Ved å nå gå inn å støtte denne søknaden vil være til hjelp for mange mennesker og dere har med dette muligheten til å bidra til at dette nå skjer.  Vi er kontaktet av flere sykehus som ønsker seg et Friluftssykehus og vi håper å kunne bidra til at dette tilbudet kommer flere pasienter til gode flere steder i landet. I denne anledning bes komiteen om å stille seg bak en støtte på 16 MNOK for realisering av dette ved Narvik nye sykehus, Ahus og Kalnes. Da har vi til sammen 5 Friluftssykehus i Norge og nærmere målet om at dette skal bli standard ved alle norske sykehus. Vi har fått hovedstøtten til realisering av de 2 første som ble oppført i 2018 av Sanitetsforeningen, Sparebank Stiftelsen DnB, Gjensidige Stiftelsen, Barnestiftelsen OUS og 1 MNOK via revidert av Stortinget fremmet av komiteen. Vi håper med dette at komiteen stiller seg positiv til å støtte oss på veien videre. 

Mere info finner dere på www.friluftssykehuset.no

Mvh. Håvard Hernes

Muskel- og skjelettplager koster det norske samfunnet store beløp hvert år, blant annet ved å være den vanligste årsaken til legemeldt sykefravær. Diagnosegruppen er den som «plager flest og koster mest», i form av helsetap for den enkelte og kostnader for samfunnet. Denne type plager ligger på topp når det gjelder ikke-dødelig helsetap og sykdomsbyrde. Det er en sammenheng mellom muskel- og skjelettlidelser og ulike risikofaktorer som lav fysisk aktivitet, overvekt og røyking. Her må en også ta inn over seg sammenhengen mellom psykisk uhelse og ulike kroppslige plager.

I FHI sin rapport om folkehelse kommer det frem at i løpet av 2019 hadde 32% av alle nordmenn i alder 0-74 år kontakt med allmennlegetjenesten, grunnet muskel- og skjelettplager. Å ha nok ressurser i primærhelsetjenesten gjennom en styrking av allmennlegetjenesten, vil være et viktig bidrag for å gi riktig helsehjelp på riktig nivå.

I satsingen på allmennlegetjenesten bør en se på hvordan andre profesjoner kan bidra med sin kompetanse. I FHI sin rapport kommer det frem at 16% av alle nordmenn i alder 0-74 år hadde kontakt med enten fysioterapeut eller kiropraktor med offentlig refusjon, grunnet muskel- og skjelett. I tillegg kommer kontakt med private aktører. Det er åpenbart rom for å bedre nyttiggjøre seg den samlede ressurs som osteopater, fysioterapeuter, kiropraktorer, manuellterapeuter og naprapater utgjør, når videre tiltak for å styrke og avlaste allmennlegetjenesten skal vurderes. Dette handler ikke først og fremst om midler, men om en kulturendring. Ulike styringsdokument må i større grad peke på disse yrkesgruppene ved behov for helsehjelp og som samarbeidspartnere for fastlegene. Offentlig informasjon f.eks. på Helsenorge, bør også i større grad vise til disse yrkesgruppene som naturlige førstevalg ved muskel- og skjelettplager.

Bedre samarbeid og samhandling mellom de ulike aktørene forutsetter gode verktøy for kommunikasjon. Helsenett er den riktige og viktige kommunikasjonsvei mellom osteopat, fysioterapeut, kiropraktor og fastlege. Vi er enig i prinsippet at brukerne av Helsenett skal være med på å finansiere ordningen. Kostnad for helsenett er dog den samme for en liten virksomhet med begrenset bruk, som for en stor aktør med omfattende bruk. Prisingen av Helsenett er en barriere, som i praksis medfører at mange mindre virksomheter velger dette bort. Vi ber komiteen om å bidra til en endret prisprofil for Helsenett som i større grad ivaretar mindre virksomheter, ved at pris gjenspeiler faktisk bruk av tjenesten. Dette vil være et bidrag for å styrke samhandling, informasjonsflyt og pasientsikkerhet.

Vennlig hilsen, Tomas Collin, leder NOF 

Norsk Osteopatforbund representerer ca 450 osteopater. Osteopater arbeider med muskel- og skjelettplager og har 4års akkreditert helsefaglig utdanning. Osteopater er autorisert helsepersonell, i henhold til Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), § 48 første ledd.

Høring i Helse- og omsorgskomiteen
Prop. 1 S (2022 –2023) Kap. 765, post 71 Bruker og pårørende

Harry Benjamin ressurssenter (HBRS). Tlf: 22 11 40 40 e-post: info@hbrs.no  www.hbrs.no

Budsjettforslag 2023 (Kapittel 765. Post 71)

Regjeringen viser til i statsbudsjettet at den øremerkede bevilgningen til drift for Harry Benjamin ressurssenter foreslås avviklet. Det var med vantro vi mottok denne beskjeden på statsbudsjettet.
Vi er sjokkerte over at våre øremerkede midler til drift foreslås avviklet av regjeringen. Det å få en slik beskjed 2,5 måneder igjen til årsskifte, er en forferdelig måte å behandle organisasjoner på.

HBRS er en liten og sårbar organisasjon uten andre driftsmidler som medfører at vi allerede nå må planlegge permitteringer av hele eller deler av arbeidsstokken. Vi har ingen egenkapital som kan dekke perioden på 2-3 måneder frem til vi kanskje får støtte fra helsedirektoratet. Øremerkede midler på statsbudsjettet er eneste inntektskilde for driftsmidler.

Regjeringens forslag skaper nå stor uro og utrygghet for HBRS. Vi har mange forpliktelser som langtidskontrakter, kontrakter på lokale, kontorutstyr, lønn til ansatte, diverse arrangementer for 2023 osv. Og vi har ikke minst en forpliktelse overfor våre medlemmer og andre som vi hjelper.

Dette forslaget vil medføre en stor usikkerhet og manglende forutsigbarhet, som igjen vil gå ut over tilbudet til våre medlemmer og de som kontakter oss for hjelp. Vårt kontinuerlige arbeid med trygge rammebetingelser blir avviklet om regjerings forslag får flertall i stortinget.

Vi tror beslutning fra regjeringen er uten å forstå hvor alvorlige utilsikta konsekvenser det blir for HBRS og andre.

Det oppleves forunderlig at regjeringen skryter av øket bevilgning til organisasjoner som jobber med seksuell orientering og kjønnsmangfold, mens HBRS sine øremerkede midler skal avvikles.

Øremerkede midler på statsbudsjettet er de eneste midlene HBRS har til å drifte organisasjonen.

Harry Benjamin Ressurssenter er en landsdekkende pasient- og brukerorganisasjon som arbeider for å informere og øke kunnskapen om kjønnsinkongruens, kjønnsdysfori og kjønnsidentitet. HBRS organiserer 5 regionallag, foreldre- og familieforening og ungdomsgruppe. HBRS har arbeidet med kjønnsidentitetstematikk i 23 år. Vi har 5 ansatte med totalt 3 årsverk.

Alle våre tilbud inkl. kursvirksomhet, ansatte, kontor osv. kan driftes ene og alene på grunn av våre øremerkede driftsmidler på statsbudsjettet. HBRS er en liten utsatt organisasjon som arbeider for en sårbar pasientgruppe.

HBRS har 23 års erfaring
HBRS har mottatt midler fra statsbudsjettet siden 2007, og etter 23 år skal vi miste den eneste inntekten vi har til drift av organisasjonen.  Vår trygghet og forutsigbarhet blir tatt fra oss.

HBRS er en liten og svært sårbar organisasjon som er helt avhengig av at regjeringen ivaretar oss, slik tidligere regjeringer har gjort. Andre regelmessige tilskudd til drift fra det offentlige er fra Helse Sør-Øst (kr 20 000), Helse Vest (kr 7000) og Helse Midt-Norge (10 000). 

Regjeringen i 2007 bestående av Ap, SV og SP var den første regjering som så nødvendigheten av å ivareta HBRS ved midler på statsbudsjettet. En viktig grunn var at HBRS ble nedprioritert av helsedirektoratet. 15 år senere foreslår AP og SP å avvikle våre midler på statsbudsjettet.

HBRS er unik som organisasjon
HBRS er en unik organisasjon på feltet kjønnsidentitetstematikk. Ingen andre på dette feltet har den lange erfaringen med pasientgruppen eller utfører eksakt det samme arbeidet som HBRS har gjort i 23 år, eller har den samme forsiktige tilnærmingen til livsendrende behandling med livslang hormonbehandling og kirurgi. Alle tilbud fra HBRS er lavterskeltilbud.

Blir HBRS fjernet fra statsbudsjettet blir en viktig stemme og nyansene borte i den offentlige debatten om kjønnsinkongruens.

Det gjøres unntak
Det vises til i statsbudsjettet på side 28 at det er tilskudd der mottakeren er navngitt i budsjettproposisjonen som utgjør unntak fra bestemmelsene i økonomiregelverket. Slike unntak kan være hensiktsmessige i enkelte tilfeller, for eksempel dersom det gjelder viktige formål uten alternative tilbydere. 

Ingen har samme formål som HBRS
HBRS er nettopp en slik organisasjon som det bør gjøres unntak for. Med vår 23 års erfaring har vi en lang erfaring og kunnskap om kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens som ingen andre organisasjoner har. I den offentlige debatten har HBRS en unik stemme helt ulik andre organisasjoner og stiftelser.  HBRS er alene om å arbeide for å styrke Nasjonalbehandlingstjeneste for kjønnsinkongruens og å utvide til flerregionalbehandlingstjeneste på to sykehus. HBRS har unike tilbud for vår målgruppe.  

Vi har over mange år bygget opp enestående tilbud til pasientgruppen.

I statsbudsjettet for 2021 ble det vist til at måloppnåelsen for HBRS sitt arbeid vurderes som høy.

Side 265: «Det gjennomføres også sommerleir. Leiren arrangeres i samarbeid med Røde Kors og har årlig om lag 200 deltagere. Måloppnåelsen for tilskuddsordningen vurderes som høy.»

HBRS ber helse- og omsorgskomiteen i sin innstilling om bevilgninger på statsbudsjettet for 2023, at HBRS sine øremerkede midler videreføres.
Vi ber Helse- og omsorgskomiteen i sin innstilling til stortinget om å videreføre HBRS sine øremerkede midler på 3.8 millioner på statsbudsjettet for 2023.  

Det er lagt inn forslag om å kutte hele tilskuddet til Norsk Pasientforening (NP) for budsjettet 2023. NP har i 40 år fått bevilgninger fra Departementet. NP har 4.5 fast ansatte.  Ved å fjerne tilskuddet skaper regjerningen utrygge arbeidsplasser. Beskjeden kom som lyn fra klar himmel, helt uten varsel. Forslaget er at NP skal søke midler på linje med frivillige organisasjoner. Det vil si at de med dette forslaget endrer statusen vår fra en forening som er fullfinansiert til en frivillig forening. Midlene som det konkurrens om kommer kanskje i juni måned med en samtidig usikkerhet om man i det hele tatt får midler. Dette vil resultere i at foreningen i praksis blir lagt ned, siden vi ikke har midler til å lønne 4,5 fastansatte uten tilskudd i påvente om det kanskje kommer midler etter at søknadsfristen har utløpt. Dette er ikke en holdbar løsning.

Hva mener Regjeringen om trygge arbeidsplasser når vi blir kuttet over natten.

Ovennevnte vil ikke bare ramme de ansatte, nedleggelsen vil få svært store konsekvenser for tusenvis av sårbare pasienter, brukere og pårørende. 

Norsk pasientforening er et gratis lavterskeltilbud som bistår pasienter og pårørende i møte med helsevesenet, i hele Norge. Ofte når det verste har skjedd. Mange av sakene foreningen jobber med bærer preg av manglende kommunikasjon og forståelse, på forskjellige nivåer. Gjennom 40 år har dette gitt NP en unik innsikt i det som kan ramme oss alle når helsevesenet svikter. Denne innsikten og erfaringen bruker vi i vårt langsiktige arbeid med myndigheter og andre aktører for å forbedre helsevesenet vårt. Foreningens arbeid er en unik kilde til læring om helsevesenets svakheter, og bidrar i en rekke utvalg og fora, med foredrag og i undervisning.

NP er ikke en smal interesseorganisasjon.  Norsk pasientforening var faktisk den organisasjonen som jobbet frem pasientombudene i Norge og holdt vår virksomhet parallelt med dem.  Mange tror at vi gjør de samme tingene som ombudene, men det gjør vi ikke. Alle ansatte i NP har medisinskfaglig bakgrunn og flere også kombinert med juridisk bakgrunn. Vi tilbyr saksyndige vurderinger, har rådgivende leger og følger pasienter og pårørende hele veien i klageprosesser. Pasientombudene har heller ikke ledsagertjeneste slik vi har og som vi bygger videre til å være et tilbud i hele landet.

NP har bidratt til bl.a. at Helsetilsynet har endret hvordan de arbeider med pårørende. Flere sykehus i Norge har takket oss for viktige læringspunkter for å unngå uønskede hendelser. 

Opphør vil være et uforholdsmessig stort tap for pasienter, brukere og pårørende, og hele vårt helsevesen - "et helsevesen for alle».  La oss også ta med de som ikke har nettverk, ressurser, evner til å skrive søknader og klager og/eller økonomi til dyre privatpraktiserende advokater og dyre sakkyndige uttalelser. NP er med på å lege "sår" slik at mennesker kan komme seg videre fordi de har fått en avklaring i hva som skjedde og i flere tilfeller rettmessige erstatning.

Forslag til merknad: Stortinget ber regjeringen opprettholde bevilgningen til Norsk Pasientforening og sikrer at foreningen ikke blir lagt ned. Vi ber om at vi beholder tilskuddet med indeksregulering slik at vi kan fortsette med den viktige jobben vi gjør for pasienter, brukere og pårørende.

Stadig færre av norske hørselshemmede får ikke det tilbudet de har et lovmessig krav på*. De har også dårlige forutsetninger til å vite hva de har krav på. Mangelen på evidensbasert rehabilitering fører til at unødig mange hørselshemmede faller utenfor samfunnet. Utenforskap gir som kjent store kostnader, både personlig og samfunnsmessig. Oslo Economics fant i 2020 en samlet samfunnskostnad på 36 milliarder årlig**. Kostnaden på høreapparater nærmer seg en milliard årlig. Det er nærmest absurd å ikke forvalte dette forsvarlig igjennom adekvat behandling.

 Allerede i 1975 uttalte rådgivende utvalg i audiologi at «Det er ikke tvil om at denne manglende oppfølging av voksne - og særlig eldre mennesker - får liten nytte av de høreapparater som det blir bevilget betydelige beløp til.» Fra regjeringens oppdragsdokument til helseforetakene (2009): «Hørselsomsorgen er preget av mange aktører med mangelfullt samarbeid og kompetanse, og lange ventetider til hørselssentralene.»  Kompetansen er i dag langt høyere, men den kommer ikke de hørselshemmede godt nok til gode da ventelistene tvinger fram en samlebåndslignende hørselsomsorg.

Med SSB sin framskrivning vil antallet med en invalidiserende grad av hørselstap antakeligvis øke med 40% til år 2030 og nesten dobles til år 2040****.

Norske audiografer gjør en heroisk innsats, men med kun 330 kliniske audiografer klarer vi ikke å tilfredsstille kravene fra lovverk og retningslinjer. Anbefalt antall er 530, og det er 721 audiografer som har autorisasjon – det mangler stillinger. Folketrygdloven* sier: «Høresentraler skal ha fast tilknyttet hørselspedagog (audiopedagog), ingeniør og det nødvendige antall audiografer»… Lovverket peker imot spesialisthelsetjenesten. I primærhelsetjenesten er det ikke like klare krav til kompetanse, men elementære menneskelige behov som hørsel bør være å finne også i kommunene. Kommunale audiografer vil gi et historisk kompetanseløft.

 Norske hørselshemmede trenger handlekraftige politikere og konkrete tiltak. I 2016 sa en samlet Helse- og Omsorgskomite: «Komiteen mener regjeringen bør vurdere regelverket, slik at pasienter kan få refundert sine utgifter for tilpasning og justering av høreapparat hos audiograf.» Dette ville gitt en nødvendig utvidelse av dagens system, men ble avvist av Helsedepartementet på vi hva mener var et prinsipielt grunnlag.

Hovedårsaken til at vi i Norge per 2022 ikke klarer å tilfredsstille kravene til lovverk og retningslinjer er i første rekke økonomi. Dette er svært kortsiktig. 

Kervasdoue og Harmann fant i 2017 ang høreapparatbrukere:

• Kun 12 ukers bruk i over 5 timer daglig gir bedre mental helse
• Ikke-brukere viser langt raskere kognitiv svikt enn brukere av høreapparater
• Indirekte pasientkostnader synker – ikke-brukere er overforbrukere av helsetjenester
• Stort besparelsespotensiale om flere tok i bruk høreapparater
• «Return of investment» ratio: 10,44 (€1 brukt = €10,44 spart)

Det er de ubehandlede hørselstapene som med dette strekker seg til et samfunnstap på hele 36 milliarder.

I tillegg går minst 1-2 av 5 høreapparat rett i skuffen***. Det vil i 2023 tilsi 200-400 millioner i rent tap, i tillegg til ressursbruken i helsevesenet. Norge trenger sårt et bedre tilbud innen hørselshjelp.

Kontakt oss gjerne for nærmere informasjon.

Kilder:

*https://lovdata.no/nav/rundskriv/v3-10-07b

**https://osloeconomics.no/publication/nedsatt-horsel-i-arbeidsfor-alder/

***Solheim J, Gay C, Hickson L. Older adults' experiences and issues with hearing aids in the first six months after hearing aid fitting.

****https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utredning-av-tilbud-til-horselshemmede

Telefon: 948 02 805

Epost: post@audiograf.no

I en tid preget av krig i Europa, høye strømpriser og økte renter, mener Huseierne det er viktig at budsjettforslaget bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet for norske boligeiere og husholdninger.

Forbrukerorganisasjonen Huseierne representerer vanlige boligeiere over hele landet. Vi er en uavhengig forbrukerorganisasjon uten politiske bindinger som er til for alle som eier hjemmet sitt. Vi har 265.000 medlemmer og dette utgjør over 10 prosent av alle landets husholdninger. Medlemmene våre bor i leiligheter, rekkehus og eneboliger.
Huseierne arbeider for at flest mulig kan eie sitt eget hjem og verner om den norske boligmodellen.

Stadig flere eldre

Det blir stadig flere eldre. Ifølge SSB vil antall nordmenn over 70 år dobles frem til 2060. Antallet personer som er 70 år eller mer øker fra dagens 670 000 til rundt 1,4 millioner i 2060. Det betyr at hver femte person vil være over 70 år i 2060, mot dagens én av åtte.

Den demografiske utviklingen vil gjøre det krevende å opprettholde kvalitet i velferdstjenesten, noe som vil være utfordrende for velferdssamfunnet.  Det er derfor viktig at at det legges til rette for at eldre kan bo lengst mulig hjemme i tråd med deres egne ønsker, blant annet ved bruk av velferdsteknologi.

Det er en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst ved at eldre kan bli boende i egen bolig og få pleie og omsorg her framfor å måtte flytte på institusjon.

Bo trygt hjemme-reformen

Regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om en Bo trygt hjemme-reform. Et av hovedmålene er at eldre skal få bo i egen bolig lengst mulig, dersom de kan og vil. Regjeringen sier at den i tråd med Hurdalsplattformen vil ta initiativ til et eget eldreboligprogram. Det tas sikte på å legge fram en stortingsmelding i 2023, med oppstart for reformarbeidet fra 2024.

Huseierne støtter opp om den kommende Bo trygt hjemme-reformen og har deltatt på to innspillsmøter. I statsbudsjettet foreslås det at reformperioden for Leve hele livet avsluttes ved utgangen av 2023 og 43 millioner kroner i redusert bevilgning knyttet til gjennomføringen av Leve hele livet-reformen. Huseierne mener det er viktig å opprettholde denne bevilgningen for å unngå stopp i dette viktige arbeidet til  Bo trygt hjemme-reformen er i gang.

Investeringstilskudd til trygghetsboliger

Regjeringen vil ifølge Hurdalsplattformen bygge tilpassede botilbud tilrettelagt for morgendagens eldre. Videre vil regjeringen sikre at eldre får bo i egen bolig lengst mulig dersom de kan og vil og øke støtten hjemmeboende eldre kan få til å tilrettelegge for å kunne bli boende i egen bolig. Dette mener Huseierne er positivt.

Forrige regjering foreslo i forslag til statsbudsjettet for 2022 at det ble opprettet en pilotordning med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre med en bevilgning på 5,7 millioner kroner og en tilsagnsramme på 57 millioner kroner. Huseierne støttet dette, men ordningen med trygghetsboliger ble ikke inkludert i Støre-regjeringens tilleggsproposisjon for budsjettet for inneværende år.

Huseierne ber komiteen innarbeide bevilgning til et slikt pilotprosjekt ved behandlingen av budsjettet for 2023.

Egnede boliger for eldre

Det er mangel på egnede boliger for eldre, spesielt i distriktene. Det kan være flere årsaker til at det ikke blir bygd nok egnede boliger i distriktskommuner. En mulig årsak er at markedsverdien på boliger mange steder gjør det vanskeligere å få lånefinansiering i distriktene enn i sentrale strøk. Ikke alle som bor i enebolig i dag vil derfor kunne kjøpe en lettstelt leilighet, fordi salgsprisen på eneboligen er lavere enn det en lettstelt og funksjonell leilighet koster.

Vi mener distriktskommuner bør stille gratis tomter til disposisjon eller bidra økonomisk med tilskudd for å få bygd leilighetsbygg som er sentralt plassert i forhold til servicetilbud. I tillegg bør reguleringen være offensiv ved at landbruks- og gamle industriområder tas i bruk. Det er dessuten viktig at prosjektene er realiserbare.

Heistilskudd

En spørreundersøkelse blant eldre over 55 år som Ipsos gjennomførte på oppdrag fra Huseierne og Pensjonistforbundet, viser at 9 av 10 ønsker å bo hjemme lengst mulig.

Målet med tilskuddet til prosjektering og innstallering av heis er økt tilgjengelighet i eksisterende boliger og bygg slik at flere kan bo hjemme lenger.

Heistilskuddet er redusert de siste årene.  I det salderte budsjettet for 2016 var heistilskuddet på 100 millioner kroner.

I 2021 ble det gitt tilsagn om tilskudd for 46 millioner kroner til etterinstallering av 24 heiser i bygg med om lag 200 boliger. Saldert budsjett 2022 for heis og tilstandsvurdering var på 40,6 millioner kroner.

Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med tilskudd til heis og tilstandsvurdering. Tilsagnsrammen reduseres fra 55,6 mill. kroner til null fra 2023.

Det vil være utbetalinger av tilskudd til heis i 2023 og 2024 knyttet til tilsagn som er gitt tidligere år. Det foreslås å bevilge 32,4 mill. kroner i 2023.

Heistilskuddet gjør at eldre kan bli boende lengre i sitt eget hjem. Huseierne mener det derfor ikke er riktig å fjerne tilskuddet til heis og ber komiteen opprettholde bevilgning til dette formålet på minst samme størrelse som for 2022.

Kapittel 783 Personell: Offentlig spesialistgodkjenning av fysioterapeuter

NFF har nylig søkt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om offentlig spesialistgodkjenning og ber med dette komiteen anmode HOD om å påbegynne arbeidet om å få dette på plass innenfor rammene av budsjettet for 2023. Spesialistgodkjenning av fysioterapeuter er i tråd med anbefalinger fra Helsedirektoratet. Dette vil bety mye, men koste lite.

Samhandlingsreformen har medført desentralisering av avanserte oppgaver, og dermed økt kompetansebehov i kommunene. Pasientene det er snakk om er for eksempel pasienter med nevrologiske sykdommer og skader, kreft, lungesykdommer, nyresvikt, sansetap, psykiske lidelser og alderspsykiatriske sykdommer som demens. Dette er hovedårsaken til NFFs søknad.  

NFF mener at det bør stilles høye faglige krav for å kunne kalle seg spesialist, og det bør også pasientene kunne forvente seg.  Som komiteen også kjenner til, er det tre fysioterapiorganisasjoner, alle tre med spesialistordninger og med helt ulike krav. Fordi myndighetene ikke har tatt i bruk det gode verktøyet som ligger i offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter, kan enhver fysioterapeut i dag kalle seg spesialist innen et fysioterapirelevant fagområde, uavhengig av kvalitet og relevans på etter- eller videreutdanning. Dette har ikke pasientene noen mulighet til å orientere seg i – «han sa jo at han var spesialist i …». Kommunene plikter å sørge for at innbyggerne gis nødvendig informasjon om det kommunale fysioterapitilbudet som ytes av fysioterapeuter, inkludert hvilken tilleggskompetanse innen fysioterapifaget den enkelte fysioterapeut eventuelt innehar. Når tilleggskompetansen kan variere fra mindre kurs til masterkompetanse kan det stilles spørsmål ved hvor godt informert befolkningen egentlig blir. Det å ha helsekompetanse betyr å kunne ta gode valg for egen helse, noe som også innebærer å vite hvilken helsetjeneste som er mest relevant å kontakte. 

For pasientene betyr offentlig spesialistgodkjenning av fysioterapeuter:   

• Bedre kvalitet på behandling og bedre pasientforløp.
• Større likhet i tjenestetilbudet gjennom standardisering av kompetansekrav.     
• Trygghet for at helsepersonell faktisk har spesialisert kompetanse i det aktuelle fagfeltet.   
• Økt helsekompetanse - En ordning som er kjent, anerkjent og forståelig.   
• Økt pasientsikkerhet.   

For helsetjenesten vil offentlig spesialistgodkjenning av fysioterapeuter bidra til:   

• Økte krav til kompetanse blir ivaretatt.  
• Økt sikkerhet for at helsepersonell innehar spesialistkompetanse på et fastsatt nivå.   
• Bedre tilgang på spesialistkompetanse, da en kan anta at offentlig spesialistgodkjenning vil bidra til økt rekruttering til spesialistutdanninger. Dermed sikres det at helsetjenesten får mulighet til å rekruttere og beholde rett kompetanse.
• Ledere i helsetjenesten ser muligheter for nye oppgaver og utvidet ansvar og oppgaver til fysioterapeuter med offentlig spesialistgodkjenning, da de har dokumentert utvidet kompetanse.

For myndighetene vil offentlig spesialistgodkjenning av fysioterapeuter: 

• Være et tydelig signal om at fysioterapeuter med klinisk videreutdanning på masternivå, er en viktig ressurs og nødvendig kompetanse i en bærekraftig helsetjeneste.
• At et viktig, men ubrukt, virkemiddel for å styre retning og innhold på spesialisert kompetanse i fysioterapi tas i bruk.

Kapittel 733 Habilitering og rehabilitering

NFF skulle gjerne sett en egen budsjettpost øremerket til rehabilitering. Vi har tatt til etterretning at rehabilitering skal få plass i nasjonal helse- og samhandlingsplan, og kommer til å følge med på det.

Helsedirektoratet har en viktig rolle på rehabiliteringsområdet. Både kommuner, statsforvaltere, evalueringen av opptrappingsplanen og andre, påpeker at det er mangelfull statistikk og oversikt over både rehabiliteringsbehovet i befolkningen, og rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten inkluderte private rehabiliteringsinstitusjoner, og særskilt i kommunene. Oppgaven med å utarbeide rapporteringssystemer som muliggjør statistikk og styringsinformasjon, må naturlig legges til Helsedirektoratet som fagorgan. NFF er derfor svært betenkt når vi ser at budsjettforslaget legger opp til rammekutt i Helsedirektoratets driftsbevilgning (jf. kapittel 740).

Norsk Sykepleierforbund uttaler at det ikke er mulig å redde fastlegeordningen uten flere sykepleiere. Norsk Fysioterapeutforbund vil påpeke at det ikke er mulig å løse sykepleiermangelen uten fysioterapeuter. Ifølge NAV er nå det legemeldte sykefraværet i helse- og sosialtjenesten 7,9%, mot 5,2% i hele befolkningen. 33% av alle tapte dagsverk skyldes muskel- og skjelettlidelser. Ved å satse på mer rehabilitering og flere fysioterapeuter til å forebygge at helsepersonell blir syke og behandle dem når de har blitt syke, så vil flere kunne stå i arbeid lengre. Ved å satse på mer rehabilitering og flere fysioterapeuter til beboere, pasienter og brukere så vil pleietyngden gå ned og det blir færre løft. Da vil også flere sykepleiere, helsefagarbeidere og andre kunne jobbe heltid. (Jf. Del III, punkt 5 og 10).

Kapittel 762 Primærhelsetjenesten

Det er positivt at regjeringen ønsker å prioritere barn og unges helse. Det å øremerke 45 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten er viktig, for det er ikke tvil om at det må satses helsefremmende og forebyggende og det må satses på barn og unge. Vi vet at gode helse bygges fra barnsben av. Gode vaner som fysisk aktivitet, som forebygger sykdommer som for eksempel hjerte- og karlidelser og diabetes, legges tidlig. Vi vet også at psykiske lidelser som i økende grad bidrar til sykefravær og uføretrygd i mange tilfeller debuterer i ung alder. Tidlig innsats er derfor svært viktig. NFF må igjen understreke at helsestasjons- og skolehelsetjenesten må være tverrfaglig for å lykkes – og dessverre er det mangel på fysioterapeuter i denne tjenesten. Det er svært uheldig da psykiske problemer i stor grad også gir kroppslige symptomer, som hodepine og nakkesmerter. NFF mener at kroppen må få større plass i forebygging og behandling av psykiske problemer – og det å «koble toppen med kroppen» er kjernekompetanse innen fysioterapi. Vi håper derfor at komiteen i sin behandling av budsjettet sørger for at de øremerkede midlene bidrar til at tjenesten i større grad blir tverrfaglig, ikke monofaglig, slik intensjonen er. NFF anbefaler at det utarbeides en bemanningsnorm for tjenesten.

Kap. 708 Eldreombudet

Regjeringen foreslår å legge ned Eldreombudet, som Stortinget enstemmig opprettet ved en egen lov i 2020. En enstemmig helse- og omsorgskomite slo i innstillingen om eldreombudsloven fast at høringen viste «stor støtte til at det etableres et eldreombud etter modell av Barneombudet.»

Vi ber Stortinget avvise nedleggingsforslaget. Stortinget har gitt Eldreombudet i oppdrag å fremme interessene til eldre i hele samfunnet. Da må vi nødvendigvis engasjere oss på områder der også andre instanser er aktive. Eldreombudets brede oppdrag – tilsvarende Barneombudet – gjør at argumenter om overlapping ikke er relevante. Pasient- og brukerombudene dekker ikke Eldreombudets brede oppdrag. Det er positivt at pasient- og brukerombudene foreslås styrket, men det gjør ikke Eldreombudet mindre viktig.

Fjernes Eldreombudet, vil eldre som møter særlige utfordringer miste en stemme. Å foreslå nedlegging etter kort tid, sender et svært negativt signal til eldre og resten av samfunnet. Behovet for Eldreombudet vil bare øke siden det blir stadig flere eldre.

Noen av de viktigste arbeidsområdene Eldreombudet hittil har prioritert, er helse og omsorg, digitalt utenforskap og samfunnsdeltakelse og arbeid. Eldreombudet er i en oppbyggingsfase og har behov for økte ressurser til å løse de omfattende oppgavene som er gitt ved lov. Vi ber om prosjektmidler i tre år for å utarbeide statusrapporten «Eldrestatus». I tillegg ber vi om prosjektmidler til å styrke prioriterte arbeidsområder. Samlet foreslår vi en satsing på to mill. kroner årlig fra og med 2023 til og med 2025.

Kap. 761 Omsorgtjeneste

Heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger
Det er svært kritikkverdig at budsjettforslaget ikke inneholder midler til Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger. Vi ber Stortinget gi midler til formålet også i 2023.

Velferdsteknologi

Både økonomi og tid er en betydelig mangelvare i helse- og omsorgstjenestene, og velferdsteknologi kan frigjøre ressurser til å gi omsorg. Eldreombudet krever en betydelig innsats for økt innføring av teknologi der dette gir verdi for eldre og frigjør kapasitet innen tjenestene. Innføring av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene krever lederkompetanse, kompetanse blant ansatte og utstrakt brukermedvirkning.

Skadevirkninger av pandemien

Det er grunn til stor bekymring for hva isolasjonen under pandemien gjorde og fremdeles gjør med eldres helse. En kartlegging Røde Kors har gjort blant eldre over 80 år, viser at eldre som hadde det vondt fra før, fikk det verre under pandemien. Eldreombudet oppfordrer til å fortsatt sikre at tiltak for å forebygge og rette opp skadevirkningene etter langvarig isolasjon og ensomhet ivaretas, og at man drar med seg erfaringene ved eventuelle nye perioder med restriksjoner.

Lovpålagte stillinger for farmasøyter

Det anslås at 30 til 70 prosent av alle pasientskader kunne vært forebygget. Legemiddelrelaterte skader er en av de hyppigste typene av pasientskader som oppstår på sykehus. En nyere studie viser til at hver femte innleggelse i akuttmottak i 2019 kunne knyttes til legemiddelbruk. Eldreombudet er kjent med at kommuner og sykehusavdelinger som benytter farmasøyter i sitt tverrfaglige arbeid oppnår en sikrere legemiddelhåndtering og færre pasientskader relatert til legemiddelbruk. Eldreombudet mener kommuner skal ha lovpålagte stillinger for farmasøyter. Spesialisthelsetjenesten trenger også flere stillinger innen fagfeltet for at farmasi skal kunne integreres inn i det tverrfaglige arbeidet rundt pasientens legemiddelbruk og samstemming av legemiddellister.

Demensomsorg

Det er viktig med tidlig diagnostisering etter symptomdebut, både for å sikre riktig diagnose og behandling, og for å legge til rette for tidlig oppfølgning etter diagnose og gode tjenester for personen med demens videre i sykdomsutviklingen. Kommunene må ha ressurser til tidlig oppfølging, personsentrert omsorg i hele sykdomsforløpet og god oppfølging av – og godt samarbeid med – pårørende. Dette gjelder både når personen med demens får sine tjenester fra hjemmebasert omsorg, og eventuelt senere ved heldøgns omsorg i institusjon. Her vil demenskoordinatorer ha en nøkkelrolle i hele sykdomsforløpet, og det er da avgjørende at stillingsressursene speiler behovet i kommunenes befolkning.

Skeiv aldring

Alle eldre må få være trygge på at de vil få den helsehjelpen og omsorgen de trenger, uavhengig av hvilken legning de har. Det er svært bekymringsfullt at mange skeive eldre frykter å få dårligere eldreomsorg dersom de er åpne om legningen sin. Forskning viser at skeive eldre ofte venter lenger enn andre eldre med å be om hjelp når de får helseplager. Det øker faren for å ikke få nødvendig helsehjelp i tide. Eldreombudet ber om at kompetansehevingsprogrammet Skeiv aldring etter modell fra FRI Oslo og Viken øremerkes i tilskuddet til organisasjonen FRI, slik at dette kan utvikles i hele landet.

Økt fokus på geriatri, alderspsykiatri og eldreomsorg i helseutdanningene

Eldreombudet mottar jevnlig henvendelser som viser at kommunene har store utfordringer med å rekruttere helsepersonell med rett kompetanse. Det må sikres studier på både fagskole og høgskole/universitet som utdanner gode fagfolk til eldreomsorgen. Dette gjelder også eksisterende studier som medisin, farmasi, sykepleie, vernepleie og helsefagarbeiderfaget. Eldreombudet ber også om at bevilgninger til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, KS og statsforvalterne øker ytterligere slik at de kan utøve kompetansehevende tiltak for de som allerede jobber i disse tjenestene.

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

Satsing på psykisk helse blant barn og unge er nødvendige og viktige tiltak. Eldreombudet mener at en tilsvarende plan for eldre må konkretiseres. Forekomsten av psykiske lidelser i eldre år er høy. Eldre har ofte sammensatte utfordringsbilder og lavere kapasitet til å håndtere utfordringene enn det yngre har. Både biologiske, psykologiske og psykososiale faktorer bidrar til de psykiske lidelsene blant eldre. De fleste norske sykehjem har mangelfull spesialkompetanse på psykisk helse, men enkelte kommuner har psykiske helseteam som bistår yngre innbyggerne med ulike tilbud. Denne forskjellen må utjevnes og psykiske helseteam må få økte ressurser og kompetanse om psykisk helse hos eldre. Psykisk uhelse må ikke bli oppfattet som en forventet og naturlig del av aldringen. Eldreombudet ber om at eldre sikres tilgang på psykisk helsetjeneste både innen hjemmebaserte tjenester og på heldøgnsinstitusjoner. 

Livsglede for Eldre har stor bekymring for kommuneøkonomien fremover. Vi ser at de fleste norske kommuner hadde store kutt i budsjettpostene rettet mot eldre for 2022, og at de varsler ytterligere kutt for 2023.  Disse kuttene er også rettet mot sårbare hjemmeboende eldre, eldre på institusjon, og tjenester som ikke er lovpålagte. Den pressede kommuneøkonomien gjør Livsglede for Eldre bekymret for sårbare eldre sine muligheter til å få riktig hjelp til riktig tid. Kommuneøkonomien og ressurssituasjonen i kommunene krever nye måter å jobbe på, og ikke minst nye samarbeidsformer mellom det offentlige og ideelle organisasjoner. Et samarbeid mellom kommunen og Livsglede for Eldre sikrer den tjenesteendringen og utviklingen av frivilligheten som er nødvendig for at eldre skal få riktig hjelp til riktig tid. I dag sertifiserer og samarbeider Livsglede for Eldre med over 50 kommuner. Vi har ambisjoner, og et mål, om å sertifisere og veilede 400 av landets 1000 sykehjem. Vårt arbeid gir resultater. Sykehjemmene åpnes opp for lokalsamfunnet og gir økt frivillighet. Frivillige, barnehager, skoler og dyr blir en del av hverdagen på Livsgledehjemmene. Med økt frivillighet, bedre matomsorg og kulturtilbud sammen med personsentret omsorg blir brukerne roligere og trives bedre. De trenger mindre medisiner, er i bedre form og sover bedre på natten. De ansatte rapporterer om bedre trivsel på jobb og antall sykemeldte er gått ned. I tillegg rapporterer ledere om lavere kostnader på medisin og pleie. Beboere og pårørende er tryggere, og spart tid og sparte kostnader kan brukes på å ansette ekstra ressurser inn i Livsgledehjemmene. Vi har gode resultater på våre sertifiserte livsgledehjem. Det er lett å spørre seg hvorfor ikke alle sykehjem i Norge er Livsgledehjem. Svaret er at utvikling, omstilling og samarbeid er krevende og at det trengs ressurser til dette, også i Livsglede for Eldre.

 I dag dekker vi halvparten gjennom tilskudd fra departementet (9,5 millioner i 2022), og resten dekker kommunene selv. I perioden januar 2022 til juli 2022 har prisstigningen ifølge SSB vært 11,6%. Det vil si at vår bevilgning på kr 9.500.000 burde ha vært justert opp til 10.601.078 for å holde tritt med prisstigningen i denne perioden. Vi forventer en ytterligere prisstigning og inflasjon. Og for å holde tritt med prisstigningen ber Livsglede Eldre om at departementet øker tilskuddsordningen til sertifiseringsordningen opp til 10.601.000.