Statsbudsjettet 2023

Tilskuddssatsene for 2023 ser ut til i hovedsak å være omtrent tilbake til normalen. Sammenlignet med tidligere år er 2022 et unntaksår med ekstra lave tilskudd. Vi støtter at borteboerstipendet er økt. Dessverre har regjeringen likevel foreslått en rekke kutt til friskoler, som rammer berørte skoler veldig hardt. For flere kan forslaget, om det blir vedtatt, bety nedleggelse eller betydelig omlegging. Kuttene rammer gode skoler, som er ideelle uten kommersielle interesser.

Kap. 228, post 71 - Kutt til musikkskoler
Regjeringen har foreslått å kutte 5,9 mill. kroner til tre friskoler som har musikklinje. Kuttet rammer tre navngitte skoler nevnt i Prop. 1 S (2022-2023). Fra og med høsten 2023 foreslås tilskuddsordningen avviklet. Helårsvirkningen av dette vil være på 12,1 mill. kr. Kuttet er dramatisk og kan bety at noen av skolene må legge ned, da det verken er lovlig eller ønskelig å dekke tapet med økte skolepenger. Det ordinære tilskuddsgrunnlaget for musikkskoler er basert på gjennomsnittet av utgiftene på musikk, dans og drama i offentlig skole. Skoler som tilbyr utelukkende musikk, får 85% av dette og blir derfor underfinansiert gjennom det elevtallsbaserte tilskuddet, da musikkundervisning en til en er dyrere enn gruppeundervisning på dans og drama. Stoltenberg-regjeringen innførte derfor tilskuddet, for å kompensere denne forskjellen. På den måten kan skolene undervise i musikk slik det forutsettes i læreplanen. Begrunnelsen til regjeringen for kuttet er at dette er et tilskudd som offentlige skoler ikke får, og at det ikke er lovfestet. Men realiteten er at det gjennomføres tilsvarende musikkundervisning ved offentlig skole som dekkes av fylkeskommunenes rammer. Friskolene er avhengige av å få tilsvarende midler fra staten.  

FK ber derfor Stortinget om å:
- rette opp det foreslåtte kuttet på 5,9 mill. kroner i kap. 228 post 71 til nevnte musikkskoler.
- fremme følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen opprettholde tilskuddsordningen til Kongshaug Musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Kristen VGS Vennesla. Dette tilskuddet opprettholdes til en ny, og mer rettferdig tilskuddssats for disse elevene innføres.» 

Kap. 228, post 72 - Kutt til skoler som gir yrkesrettet opplæring
Tilskuddet til skoler under denne posten er skoler godkjent etter kap. 6A i privatskoleloven, som gir annen yrkesrettet opplæring. Tilskuddet er lovfestet i privatskoleloven, som sier at skolene skal sikres 75 prosent av de driftsutgifter som kommer inn under tilskuddsgrunnlaget. Denne prosentandelen foreslås nå redusert til 65 prosent, fra og med skoleåret 2023-2024. Skolene følger læreplaner som er jevngode med videregående skole eller høyere, og som er godkjent av Udir. Tilskuddet er betydelig lavere enn til folkehøyskoler, som disse skolene i hovedsak kan sammenlignes med. I forslaget til budsjett for 2023 utgjør tilskuddet for kommende skoleår 92.820,- kr. per årselev, mens for eksempel folkehøyskolerammen gir en tildeling per årselev på om lag 138.000,- kr.. Kuttforslaget er i hovedsak begrunnet med at skolene ikke gir noen form for sluttkompetanse. Når det kommer til folkehøyskolene er det nettopp sett som en verdi at vi har noen opplæringsinstitusjoner som ikke nødvendigvis gir formell kompetanse. Omtalen av kap.6A-skolene i forslaget til statsbudsjett, gir inntrykk av manglende kjennskap til skolene.  

FK ber derfor Stortinget om å
- rette opp kuttet på 10,3 millioner kroner i kap. 228 post 72 til skoler som gir yrkesrettet opplæring.
- fremme følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen om ikke å foreslå at tilskuddet til kap. 6A-skoler ikke reduseres fra 75 prosent til 65 prosent.»

Kap. 228, post 79 Toppidrett
Regjeringen foreslår at toppidrettstilskuddet reduseres med kr. 1,7 mill. for 2023 og det varsles at departementet fram mot neste statsbudsjett vil gjøre en vurdering av tilskuddet.  Kuttet regjeringen foreslår, fører til en krevende og uforutsigbar situasjon for skolene. Tilskuddet er opprettet for til å tilrettelegge for toppidrett, uten at dette går ut over videregående skolegang. En toppidrettskarriere er ofte en kort karriere i et langt yrkesliv. Da er det viktig å ha fullført videregående opplæring for å kunne ta høyere utdanning. Tilskuddet skal bidra til at det ikke er den enkeltes lommebok som skal avgjøre hvem som kan gjennomføre en slik satsning. Et kutt vil først og fremst gå ut over disse elevene.

FK ber derfor Stortinget om å
- videreføre toppidrettstilskuddet på dagens nivå og at denne typen tilskudd regelfestes for å sikre en større forutsigbarhet for skolene og elevene og for også å sikre tillit til finansieringssystemet.

Kap. 228, post 81 - Kutt i støtte til oppfølging av elever som reiser på utveksling
Regjeringen foreslår under denne posten kutt på 2,2 millioner kroner til faglig oppfølging, tilrettelegging og administrasjon av utvekslingstilbudet, og er direkte knyttet til oppfølgingsundervisning før, under, og rett i etterkant av elevenes opphold i utlandet Kuttet rammer tre skoler nevnt i Prop. 1S. Ordningen foreslås kuttet helt fra neste skoleår. Skolene det gjelder tilbyr et offentlig kvalitetsvurdert og godkjent utvekslingstilbud. Tilskuddet bidrar til at skolene reelt kan ta det ansvaret de har etter denne godkjenningen. Beløpet som kuttes er relativt lite, men det rammer hardt. Kuttet vil bety at skolene kan måtte ta mer i skolepenger, som igjen betyr at tilbudet vil bli for dem som har god økonomi til det, eller at færre elever reiser på utveksling. Dette er langt fra en ønskelig utvikling.  

KFF ber derfor Stortinget om å
- rette opp kuttet på 2,2 millioner kroner i kap. 228 post 81 til støtte til oppfølging av utvekslingsstudenter.
- fremme følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen å opprettholde tilskuddsordningen til friskolers oppfølging av utvekslingselever.»

Kap. 228 Støtte til kulturarvskoler (Post utelatt i forslaget til statsbudsjett for 2023)
Regjeringen har i Hurdalsplattformen slått fast at de vil jobbe for en grunnfinansiering av de tre kulturarvskolene som ivaretar en unik del av den immaterielle kulturarven. En grunnfinansiering er avgjørende for skolenes eksistens. Det ble vedtatt en midlertidig støtte i revidert budsjett for 2022, men denne er ikke foreslått videreført. Det er positivt at det er satt i gang et utredningsarbeid, men det haster å få på plass en trygg økonomi for skolene.

KF ber derfor Stortinget om å
-videreføre den midlertidige støtten til kulturarvskolene som ble vedtatt i revidert budsjett for 2022, inntil det kommer på plass en fast grunnfinansiering av skolene.

Her er merknadene frå Norsk Bibliotekforening til statsbudsjettet 2023, sett i høve til regjeringa sitt budsjettframlegg.

Kap. 226, post 21 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

Skulebibliotek

Skulebibliotek har ein dobbel funksjon, både å vera ein pedagogisk ressurs i undervisninga, og å fremje elevane si interesse for lesing og litteratur. Hurdalsplattforma tek til orde for ein leselystsstrategi, noko vi støttar opp om fullt og heilt.

For å oppfylle føremålet må det gjerast ei reell satsing på skulebibliotek. Skulebiblioteket må bli ein integrert del av skulen si pedagogiske verksemd, ha bibliotekfagleg kompetanse og fysiske og digitale media som tilfredsstiller nye fagplanar. I tillegg skal skulebiblioteket fremje leselyst hos elevane, og ei fast innkjøpsordning for skulebibliotek ville ha sikra relevant litteratur. Vi er glad for auken regjeringa gjer framlegg om, men ser at utviklingsstøtta til skulebibliotek må aukast ytterlegare.

GSI-statistikken for skuleåret 2021/2022 viser at nesten 500 grunnskular manglar eit skulebibliotek på skulen. Når vi veit at statistikken berre spør etter om skulen har lokale til skulebiblioteket og ikkje om skulen har tilsette med skulebibliotekansvar, skjønar vi at det reelle talet på skular som manglar eit godt nok skulebibliotektilbod er langt høgre. Opplæringslova med forskrift slår fast at elevane skal ha tilgang til skulebibliotek i skuletida, det er det alt for få som har.

Lesing

Grunnleggjande lesedugleik er viktig. Pisa 2018 viste ein aukande kjønnsskilnad i prestasjonane, og kjønnsskilnader i utdanning er ei samfunnsutfordring. Særs mange elevar presterer under kritisk grense, og ein ser at lesevanar er i stor endring. Det er behov for et leseløft, ein koordinert, heilskapleg og varig satsing på lesing. Denne satsinga må vera tverrfagleg, og er relevant for både utdannings-, kultur- og folkehelsearbeidet.

Kap. 226, post 22 Vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar

Mange som har ansvar for skulebiblioteket på sin skule har ikkje bibliotekfagleg utdanning, særleg i grunnskulen. Ved Universitetet i Agder finst ei utdanning i skulebibliotek, som per i dag er alt for lita sett i høve til behovet. Vi meiner at for å styrkje lesesatsinga gjennom heile skuleløpet er det viktig å inkludere bibliotekfagleg vidareutdanning for lærarar, og at det blir sett av 5 millionar av totalpotten på post 22 til det.

Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Universitets- og høgskulebiblioteka gir tilgang til kunnskapskjelder som har stor særs mykje å seie for forskingsbasert utdanning. Desse biblioteka er sentrale i arbeidet med open tilgang til og formidling av forsking. Folkebiblioteka er ein sentral arena for livslang læring og desentralisert utdanning. Det er viktig med tettare samhandling mellom dei ulike bibliotektypane, og fellesavtalar må gje folkebiblioteka tilgang til same undervisningsmateriale gjennom lisensar. Innan helse- og omsorgssektoren har ein Helsebiblioteket.no, der både primær- og spesialisthelsetenesta i tillegg til utdanningsinstitusjonane har ein felles kunnskapsbrønn. Dette er ein modell som kan eigne seg for fleire fagområde, t.d. pedagogikk eller ingeniørfag.

Dei nye studiesentra må ha bibliotektenester, og folkebiblioteket kan vera ein sentral aktør i arbeidet med studiesentermodellen. 40 % av dei som tek desentralisert utdanning allereie brukar folkebibliotek i samband med studia. Her er det òg gode modellar for formalisert samarbeid mellom UH-bibliotek og folkebibliotek utvikla ved UiT Noregs arktiske universitet, Studiesenteret i Midt-Troms og Senja folkebibliotek.

Vi gjer framlegg om å setje av 5 millionar kr under post 21 til satsing på tiltak for livslang læring i samarbeid mellom universitets- og høgskulebibliotek og folkebibliotek.

Beste helsing
Norsk Bibliotekforening

Vidar Lund
leiar

Innspill til høring om budsjettforslag 2023: Utdannings- og forskningskomiteen

For å nå regjeringens mål om å heve kvalitet og kapasitet i utdanningene, er det spesielt tre ting NSF er opptatt av. Det ene er finansiering av utdanningene. Det andre er kvalitet og kapasitet i praksisstudiene. Det tredje er kandidatmåltall for spesialsykepleier og jordmødre som må styres mot utdanninger der mangelen er størst.

1. Finaniseiring av utdanningene

NSF hadde forventet at finansiering av høyere utdanning var tema i statsbudsjettet etter at finansieringsutvalget la frem sin rapport i mars i år. I kunnskapsdepartementets og komiteens oppfølging av utvalgets anbefalinger, må sykepleierutdanningene plasseres i kategorien for profesjonsutdanninger med et betydelig omfang kliniske studier, som for eksempel veterinær, tannlege og medisin.

Kapasitet, kvalitet og relevans i praksisstudiene sikres gjennom effektive veiledningsmodeller, flere sykepleiere med veiledningskompetanse og kombinerte stillinger, praksisarenaer som bidrar til at studentene oppnår sine læringsutbytter[1] og flere lærere som tilfredsstiller kompetansekravene i studietilsyns-forskriften[2]. Avanserte ferdighet- og simuleringssentre med tidsriktig utstyr gjør at studentene kan øve på ferdigheter og samhandling før de møter pasienter, og på situasjoner de kanskje ikke møter i virkeligheten slik at de oppnår krav til læringsutbyttene. Samlet sett krever disse tiltakene store innvesteringer, i både utstyr og kompetanse. Det koster penger.

1. Kvalitet og kapasitet i praksisstudiene

Manglende kapasitet på relevante praksisplasser til kliniske studier er en flaskehals for å utdanne flere sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre.  Kommunehelsetjenesten kan i større grad benyttes til kliniske studier i sykepleierutdanningene, men det forutsetter et solid fagmiljø og flere sykepleiere med veiledningskompetanse, samt etablering av flere kombinerte stillinger mellom helse- og omsorgstjenestene og utdanningene. Helsedirektoratet har sett på kostnader som bør kompenseres for praksisstudier i kommunene[3]. Rapporten fra 2020 er ikke fulgt opp med konkrete tiltak.

Helsedirektoratet fikk i 2021 i oppdrag å utrede et forslag om å etablere praksiskontor, med innspill fra KS og RHF-ene[4], Rapport med forslag til modell for praksiskontor ble levert i juli 2022. NSF venter på oppfølgingen av dette arbeidet, nærmere bestemt om finansiering, innretning, organiseres, forankring og hvilke oppgaver som skal ligge til praksiskontoret.

NSF er positiv til avtalen som er inngått mellom Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og KS for å øke kvaliteten og kapasiteten i praksisstudier for blant annet sykepleierstudenter[5]. Det som ikke er bra, er at avtaleperioden kun er for to år. Det tar mere enn to år å sikre et solid fagmiljø og tilstrekkelig antall sykepleiere med veiledningskompetanse.

NSF er fornøyd med at regjeringen vil bruke 50 millioner kroner til å dekke studentenes utgifter til reise og opphold ved praksisstudier langt fra campus, men det er bekymringsverdig at disse 50 millionene er tatt fra prosjektet Pilotordning for kommunal praksis i helse- og sosialfagutdanningene[6] som er et viktig tiltak for å bidra til kvalitetsutvikling i studentenes praksisstudier. Det er behov for friske midler til denne satsningen og ordningen må bli permanent.

1. Kandidatmåltall for spesialsykepleiere og jordmødre

Mangelen på sykepleiere, spesialsykepleiere og Jordmødre er godt dokumentert^[7]. Kandidatmåltallene for spesialsykepleiere må spesifiseres for hvert spesialfelt, og styres mot de utdanningene og fagfeltene mangelen er størst. Det er også behov for å etablere kandidatmåltall for Helsesykepleiere, for sykepleiere med mastergrad innen psykisk helse, - rus og avhengighet, samt Avansert Klinisk Allmennsykepleiere.

For å dekke tjenestenes behov for spesialisering av sykepleiekompetanse innen psykisk helse og rus, er det utarbeidet en masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet, som ble forskriftsfestet i mars 2022[8]. Utdanningstilbudet er utarbeidet av representanter fra både tjenestene og utdanningene.  Utdanningen vil bidra til å svare opp mandatet til Helsepersonellkommisjonen om utdanning og kompetansebygging for fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Det er ikke satt av bevilgninger til denne utdanningen for 2023. Vi ber om at denne utdanningen prioriteres gjennom øremerkede studieplasser og rekrutteringstillegg i kommende budsjettår.

NSF anmoder komiteen om å bidra til følgende grep i behandlingen av budsjettforslaget:

• Sykepleierutdanningene får en finansiering som dekker reelle utgifdter til drift og investering ved å plasseres i finansieringskategori som øvrige helseutdanninger med betydelig omfang kliniske studier, som for eksempel veterinær, tannlege og medisin
• Sykepleierutdanningene kompenseres for praksisstudier i kommunene[9] med friske midler og på permanent basis

• Praksiskontor etableres, finansieres og får en innretning som bidrar til å øke kapasitet, kvalitet og relevans i de kliniske studiene

• Avtale mellom KD, HOD og KS må vare i minimum 6 år og deretter evalueres for å se effekt.
• Kostnader til studentenes reise- og oppholdsutgifter må finansieres med friske midler og gjøres permanent
• Kandidatmåltallene for ABIOK spesifiseres for hvert enkelt fagfelt, og økningen av studieplasser styres mot utdanninger hvor mangelen er størst

• Det etableres kandidatmåltall for utdanning av Helsesykepleiere, Sykepleiere med mastergrad innen psykisk helse, rus og avhengighet og Avansert Klinisk Allmennsykepleiere
• Det stilles krav til gjennomgående mastergrad på 120 studiepoeng hos spesialsykepleiere innen ABIOK og H, som utdannes i dag

• Det øremerkes studieplasser og etableres et rekrutteringstillegg for masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet i kommende budsjett.

[1]https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-412

[2]https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-02-07-137#KAPITTEL_2

[3]https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/praksis-i-kommunene/Praksis%20i%20kommunene.pdf/_/attachment/inline/d416573f-ccaf-4df2-83a0-4e97ba320e84:310c12e6faef42e0be035ba99949406d3fd2982d/Praksis%20i%20kommunene.pdf

[4]https://www.helsedirektoratet.no/tema/kompetanseloft-2025/om-kompetanseloft-2025

[5]https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-ha-flere-praksisplasser-for-helse-og-sosialfagsstudener/id2926992/

[6]https://hkdir.no/program-og-tilskot/pilotordning-for-kommunal-praksis-i-helse-og-sosialfagutdanningene

[7]file:///C:/Users/evaost/Downloads/Navs-bedriftsunders%C3%B8kelse-2021%20(3).pdf

[8]https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2022-03-14-386

[9]https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/praksis-i-kommunene/Praksis%20i%20kommunene.pdf/_/attachment/inline/d416573f-ccaf-4df2-83a0-4e97ba320e84:310c12e6faef42e0be035ba99949406d3fd2982d/Praksis%20i%20kommunene.pdf

Sex og Politikk er i den største aktøren i skolen når det gjelder seksualitetsundervisning. I skoleåret 2021/2022 registrerte lærere og andre undervisere ved hele 50,56% av alle grunnskolene i Norge for å bruke undervisningsmateriell fra Sex og Politikk. Totalt 3218 undervisere på 1396 skoler meldte at de skal bruke Uke 6 til å undervise 234 292 elever. Vi er spesielt fornøyde med at det for første gang ble rapportert en påmeldingsprosent på over 40% i alle fylker. En viktig del av Sex og Politikk sitt arbeid er å målrettet arbeid mot geografiske områder med lave påmeldingstall, så dette er en stor seier for oss.  Alle norske elever fortjener kvalitetssikret seksualitetsundervisning uansett om de bor i Hammerfest, Gran Canaria, Vestre Slidre eller Oslo.  

Det er imidlertid langt igjen til vi er når nivået til vår danske søskenorganisasjon Sex og Samfund, som med Uge Sex nå når mer enn 70% av skolene i Danmark. De har imidlertid et budsjett på mer enn 10 millioner kroner, vårt er på rett over 4 millioner kroner. 

I tidligere år har hovedbevilgningen til vårt arbeid med seksualitetsundervisning vært finansiert av Helsedirektoratet. I vårt tilsagnsbrev fra Helsedirektoratet for 2022 gis det klart uttrykk for at forventer å fase ut sin bevilgning. Dette begrunner de med at de nye læreplanene gir sterkere føringer for seksualitetsundervisning i skolen enn tidligere, og at det derfor er naturlig at denne kostnaden bæres av Kunnskapsdepartementet. Bevilgningen fra Helsedirektoratet var i 2021 på 2.850.000,-, mens den for 2022 ble på 2.500.000,-. Samtidig økte bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet med kun kr. 100.000,- fra 500.000,- til 600.000,-. Dette betyr at det var en reell reduksjon i våre bevilgninger, samtidig som at dette er et område alle er enige om at er viktig og at det bør styrkes. 

Vi trenger en sterkere innsats på seksualitetsundervisning, og vi trenger det nå. Dette understøttes av WHO og UNESCO . Det ble igjen bekreftet under Arendalsuka. Mandag, 15. august lanserte NOVA og Oslo Metropolitan University tall fra årets Ungdata-undersøkelse. Hele 12% av jentene og 3% av guttene på videregående skole rapporterer at de har blitt tvunget eller presset til seksuelle handlinger eller samleie. Videre hadde 20% av jentene og 8% av guttene ved ungdomsskole og videregående opplevd ufrivillig seksuell beføling.  

I arbeidet med seksualitetsundervisning anerkjenner Sex og Politikk viktigheten av språk. Nasjonalt Kunnskapssenter for Vold og Traumatisk stress peker på at personer med samisk bakgrunn rapporterer om mer utsatthet for vold og seksuelle overgrep. Det er essensielt at undervisning om seksualitet føles relevant, nær og tilgjengeliggjort for lærere og helsesykepleiere, og derfor må undervisningen tilbys på samisk. Vi tilbyr materiell for grunnskolen og videregående skole på samisk. Alt vårt materiell er også oversatt til nynorsk. Dette er viktig, men ressurskrevende arbeid.   

Sex og Politikk stiller seg positive til at regjeringen anerkjenner at det trengs bedre læringsutbytte om kjønns- og seksualitetsmangfold i lærerutdanninger og i helse- og sosialfaglige utdanninger. Dette har vært en prioritering hos Sex og Politikk i flere år, og gjennom våre foredrag og workshops ved utdanningsinstitusjoner er dette et behov vi har fått bekreftet eksisterer gjennom tilbakemeldinger. Behovet kommer også frem gjennom vår årlige brukerundersøkelse, der blant annet 97% svarer at de vil anbefale Uke 6 til en kollega og 78% at de gjennomfører flere timer med seksualitetsundervisning på grunn av Uke 6.  

Vårt mål er at alle elever skal få relevant, helhetlig, alderstilpasset, kvalitetssikret seksualitetsundervisning. Selv om vi synes at å nå over 200.000 elever gjennom 3218 undervisere er et høyt tall, er det langt igjen. Stabile inntektskilder i form av grunnstøtte i statsbudsjettet er viktig, og en større andel bør komme fra Kunnskapsdepartementet. Seksualitetsundervisning er ferskvare, som krever kontinuerlig revidering for å være relevant i henhold til gjeldene lovverk og læreplan, men også for unges liv. Vi må også sikre kontinuitet og stabilitet i organisasjonen, så vi kan oppdatere og utvikle undervisningsmateriellet. Å årlig søke tilskuddsmidler skaper stor usikkerhet i organisasjonen, og leder til ustabilitet.  

Derfor ber Sex og Politikk komiteen om å vurdere følgende:  

• Øke støttebeløpet til Sex og Politikk under post 75, kap. 225 fra foreslåtte NOK 618.000,- til NOK 3.000.000.-  

Foreningen Sex og Politikk er en ideell og politisk og religiøst uavhengig organisasjon som jobber med å fremme og styrke seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter nasjonalt og internasjonalt. Vi er det norske medlemmet av den verdensomspennende paraplyorganisasjonen International Planned Parenthood Federation (IPPF). Sex og Politikk utvikler landets mest brukte seksualitetsundervisningsmateriell, Uke 6 for grunnskolen, samt Uke 16, som er et tilsvarende materiell for videregående opplæring.  

Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem
Anmodning
Norges Blindeforbund ber Stortinget om å reversere kuttene i Statped.

Nasjonal godkjenningsordning
Forslag til merknad
Stortinget ber regjeringen etablere en ny godkjenningsordning for universell utforming av digitale læremidler.

Kap. 225 Tiltak i grunnskoleopplæringa
Anmodning

Blindeforbundet ber komiteen om å realisere Veikartet ved å sette av friske midler eller innføre en rentekompensasjonsordning for å stimulere kommunene, øremerket universell utforming av eksisterende skoler, samt be regjeringen komme med en forskrift med tidsfrist 2030 for oppgradering av skolebygg.

Kap. 260 Statlege universitet og høgskular
Forslag til merknad
Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake i revidert budsjett med løsning til hvordan synspedagogstudiet skal inngå som en del av masterprogrammet.

Utdyping av forslag til merknader og anmodninger:

Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem
Blindeforbundet ser med stor bekymring på kuttene som gjøres i Statped. Disse kuttene rammer allerede tilbudet til synshemmede elever. For eksempel har det de siste årene ikke vært fysiske samlinger lenger. Med digitale læremidler som er utilgjengelige (noe som er dokumentert i en rapport utarbeidet av Oslo economics), og med kraftige kutt i Statped for tredje år på rad, får dette dramatiske konsekvenser for oppfølgingen av synshemmede elever i en situasjon der man trenger mye mer støtte fra Statped. Blindeforbundet har fått tilsendt 34 punkter til gjennomlesing hvor man kommer med forslag til nedskalering eller kutt i Statpeds tilbud for å imøtekomme et redusert budsjett. 18 av disse forslagene vil gi direkte konsekvenser for synshemmede elever. 

Statped har også sagt opp sin avtale med NTNU om å bidra inn i synspedagogutdanningen. Dette vil være svært alvorlig for tilbudet.

Nasjonal godkjenningsordning
Barneombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet, har sammen med Blindeforbundet og en rekke andre aktører understreket viktigheten av at dagens digitale læremidler ikke er ekskluderende. Likevel opplever barn med nedsatt syn en ekskluderende skole, der digitale læremidler ikke oppfyller lovpålagte krav til universell utforming. De to ombudene holdt 13. oktober i år en rundebordskonferanse om denne problematikken. Her tok en rekke aktører, inkludert Kommunenes Sentralforbund, til ordet for en nasjonal godkjenningsordning som skal sikre barns rett til utdanning og innfrielse av kravene som stilles til digitale læremidler i dagens Likestillings- og diskrimineringslov, med tilhørende forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Vi ber om ytterligere kr 10 millioner til uu-tilsynet for å få på plass en godkjenningsordning.

Kap. 225 Tiltak i grunnskoleopplæringa
Blindeforbundet viser til at man i Hurdalsplattformen går inn for å realisere Veikart skole. For at synshemmede og andre barn skal kunne gå på nærskolen og ha en inkluderende skolehverdag, er det viktig at denne er universelt utformet.

Kap. 260 Statlege universitet og høgskular
Blindeforbundet ser det som veldig viktig at det utdannes flere synspedagoger til å dekke behovet i skolen. Velger en spesialpedagog eller pedagog å ta master i synspedagogikk, som kan benyttes i skolen, må han betale en høy studieavgift per semester. Blindeforbundet mener dette må inngå som en del av et masterprogram uten merkostnad for studenten.

Oslo, 18.10.22

Med vennlig hilsen
Norges Blindeforbund

Sverre Fuglerud                                Farah Ramadan
Seksjonsleder                                   Rådgiver interessepolitisk avdeling

FØLGENDE TEKST ERSTATTER ALLEREDE INNSENDT INNSPILL: 

Tildelingen til regionale forskningsfond må økes, og avvikling av ordningen må reverseres

Regjeringen fortsetter å redusere midlene til RFF slik det har vært gjort siden 2016, ned 100 millioner bare de siste tre år inkludert kutt på 37 millioner for 2023. Budsjettet for RFF er nå foreslått å være halvparten av hva det var i 2016. KS registrerer nå at regjeringen har startet med avvikling av de første fondsregionene i ordningen. Fondsregion Oslo avvikles til tross for at den har nest høyest antall søknader per år blant landets fondsregioner, noe som vurderes å ha uheldige konsekvenser for mange private og offentlige virksomheter.

 KS mener trenden med stadig reduserte midler til de regionale forskningsfondene undergraverfylkeskommunenes mulighet til å ta en offensiv rolle som regional samfunnsutvikler og regionalforskningsforvalter. KS mener de omfattende reduksjonene og oppstart av styrt avvikling viser manglendestatlig tiltro og vilje til å satse på forskning og innovasjon for kommunal sektor i en tid hvor endringstaktenøker, kriser og komplekse samfunnsutfordringer må håndteres kunnskapsbasert gjennom kommunale tjenester og kunnskapsdrevet næringsliv. Vi minner om at RFF har oppnådd gode resultater og har fått gode evalueringer.

Forslag: KS ber Stortinget styrke kap. 286 post 60 med 78 millioner til Regionale forskningsfond, og opprettholde fondsregion Oslo.

Det er behov for en helhetlig og kraftfull forsknings- og innovasjonspolitikk forkommunesektoren

Økende endringstakt og komplekse samfunnsutfordringer krever helhetlige grep. Norge har store utfordringer med at forsknings- og innovasjonssystemet er for siloorientert og mangler en tverrsektorielltilnærming, slik også OECD påpeker i sin evaluering. FNs høynivåmøte om bærekraftsmålene og Glasgow-pakten på klimatoppmøtet, slår fast at det er avgjørende at nasjonene legger tverrsektoriell tenkning og flernivå-samarbeid til grunn for å utvikle bærekraftige løsninger. Her lykkes Norge ikke i tilstrekkelig grad med å jobbe på tvers av sektorpolitikken på forskningsfeltet. Det kommer frem i OECDs evaluering av forskningspolitikken i tilknytning til arbeidet med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

I en tid der samfunnsutfordringene har begynt å prege hverdagen vår og offentlig sektors mulighet til å levere gode tjenester, reduseres innsatsen og virkemidler for forskning og innovasjon betydelig. Den samlede effekten av Statsbudsjettets nedtrekk på forsknings- og innovasjon vil påvirke kommunal sektors evne til å gjennomfør nødvendig innovasjon og omstilling for å løse de betydelige utfordringer vår sektor står ovenfor. Statsbudsjettets samlede effekt tilsløres av at virkemidlene ikke sees i sammenheng på tvers av departementene.

For kommunesektoren har dette alvorlige konsekvenser, da forsknings- og innovasjonspolitikken faller mellom flere stoler. Kommunene skal håndtere stadig flere komplekse samfunnsutfordringer. For å løse disse er det behov for både forskning og innovasjon. Forsknings- og innovasjonsinvesteringer på ett områdekan gi gevinster og effekter på andre områder. KS etterspør et sterkere departementsovergripende og sektorovergripende koordinerende ansvar for forskning og innovasjon i kommunesektoren.

Forslag: KS ber Stortinget utrede hvordan en helhetlig og mer kraftfull forsknings- og innovasjonspolitikk for kommunesektoren skal styrkes og koordineres.

Forskning som styrker de kommunale helse- og omsorgstjenestene må prioriteres nå

Kommunene etterspør økt forskning i, med og for kommunal sektor og et kunnskapssystem for å sikrebærekraftige tjenester framover. KS finansierer i dag en pilot for Kommunenes Strategiske Forskningsorgan(KSF) i helse- og omsorgstjenestene, der behovet kanskje er aller størst for etablering av kunnskapsbaserte tjenester. Erfaringene fra piloten er lovende, og prøves i dag ut gjennom regionale piloter i Bergen og Trondheim – sistnevnte som del av en mer generisk og tverrsektoriell modell for forskningskommune (Universitetskommune Trondheim 3.0). KS er fornøyd med at langtidsplanen for forskning- og høyere utdanning legger vekt på kunnskapsbehov i primærhelsetjenesten. KS forventer at KSF følges opp i tilknytning til oppfølging av planen. KS forventer at det arbeides med å sikre statlig finansiering av en slikregional samarbeidsstruktur for hele landet.

Forslag: KS ber Stortinget bidra til at det jobbes systematisk med hvordan et kunnskapssystem for kommunene kan realiseres, slik at man kan finansiere oppbygging av en permanent struktur.

Nytt forsknings- og innovasjonsprogram for utsatte barn og unge er positivt

KS er positive til at regjeringen er opptatt av kunnskapsutvikling i oppvekstsektoren og oppretter et forsknings- og innovasjonsprogram for utsatte barn og unge. Etableringen av programmet er et resultat av anbefaling 1 fra BU21-strategien, og det anbefales å sette av 100 millioner årlig i programmet. I statsbudsjettet for 2023 er det budsjettert med i underkant av 20 millioner. KS viser til samarbeidsavtale med Regjeringen om innovasjons- og bærekraftsagendaen og ønsker å delta i utformingen av programmet på vegne av kommunal sektor.

Oppstarten av forskning- og innovasjonsprogrammet forplikter til videre oppfølging og ytterligerefinansiering.

Målrettet samfunnsoppdrag for å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv gir retning til et viktig satsingsområde

KS er svært positive til at regjeringen lanserer et målrettet samfunnsoppdrag omtalt i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnslivgjennom en tverrsektoriell og målrettet innsats. KS ønsker å bidra til realisering av det målrettede samfunnsoppdraget som del av samarbeidsavtalen med regjeringen om innovasjon og bærekraft.

Komplekse samfunnsutfordringer fordrer en systemrettet tilnærming. Dette har ikke vært gjort i norsksammenheng i noen særlig grad. I 2020 etablerte derfor KS programmet KS Partnerskap for radikalinnovasjon (PRI). Siden 2021 har KS utforsket målrettede samfunnsoppdrag som metode for å løse komplekse samfunnsutfordringer, bl. a gjennom erfaringsutveksling med innovasjonsmyndighetene i Sverige, Vinnova, og den danske Egmont Fonden.

 Det er igangsatt mange offentlige tiltak og strategier som skal bidra til å sikre at alle barn får en så god start på livet som mulig. Likevel lykkes vi ikke alltid. Det finnes allerede mye forskning på hvordan de førsteleveårene former barnets fremtid, og her er betydningen av å bryte sosial arv sentral. Vi kjenner til risikofaktorer som påvirker barnets utvikling som foreldrenes sosioøkonomiske status og andrefamilieforhold, foreldres helse og relasjon mellom foreldre og barn.

 KS har på bakgrunn av dette tidligere tatt initiativ til å etablere et målrettet samfunnsoppdrag om «De 1000første dagene i et individs liv» med regjeringen. Dette er et av hovedprosjektene i porteføljen til Ungt utenforskap. Når man satser på å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv mener videt er helt essensielt å løfte frem denne livsfasen.

KS ønsker å samarbeide med regjeringen i arbeidet med det målrettede samfunnsoppdraget.

Utdanningskapasiteten på offentlig planlegging må ikke svekkes

KS viser til forslaget om utfasing av 72 studieplasser innenfor arkitektur og design, by- og regionplanlegging og fysisk planlegging. Dette er studieplasser som ble tildelt i revidert nasjonalbudsjett våren -«Utdanningsløftet 2020», som oppfølging av Stortingsvedtak nr. 708 av 29.mai 2017: "Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid for å øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging". KS fraråder kuttet med 72 plasser som utgjør en stor andel av et lite fagområde, hvor kommunesektoren har et stort behov både for kompetanse og kapasitet. KS viser også til innspillet fra Forum for utdanning i samfunnsplanlegging.

SAFOs visjon er full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede og at funksjonshemmedes menneskerettigheter realiseres i Norge. Vårt hovedkrav er at CRPD – Funksjonshemmedekonvensjonen skal inkorporeres i Menneskerettsloven.

I dagens samfunn finner vi fremdeles holdninger som innebærer at funksjonshemmede er annerledes enn andre, har «spesielle behov» og passer best i sammen med «sine egne».

Vi ser det på mange områder. Funksjonshemmede plasseres i institusjonslignende boliger og  også skolene er nedslagsfelt for segregering og ekskludering. De samles på egne rom, i egne bygg eller egne skoler med argument om at det er det beste – der får elevene det beste tilbudet.

Arbeidslinja ble et uttalt mål på nitti-tallet. Den har hatt mange former og varierende verktøy. For SAFO er det imidlertid en gåte hvordan noen tror at morgendagens arbeidsgivere i dagens skole, skal fokusere på inkludering av funksjonshemmede i arbeid, når dette ikke var praksis i den skolen de gikk i. Og hvordan kan funksjonshemmede se på seg selv som ressurs i et ordinært arbeidsmarked, når de var utenfor ordinær undervisning og ordinært klassefellesskap i oppveksten.

Kommunal praksis med forsterkede skoler/ klasser/ enheter innebærer segregering - ikke inkludering.

Funksjonshemmedekonvensjonens artikkel 24 slår fast at partene skal «sikre et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer». Også i bærekraftsmål 4 er inkluderende utdanning i fokus, og pkt. 4.5 slår fast at lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning også gjelder funksjonshemmede.

CRPD-komiteen har utdypet hva som kjennetegner ekskludering, segregering, integrering og inkludering. Det pekes blant annet på at det er segregering når undervisningen av funksjonshemmede elever og studenter finner sted i egne lokaler som er utformet eller brukt med sikte på å ta imot mennesker med en eller flere funksjonsnedsettelser, atskilt fra andre uten funksjonsnedsettelse. Det påpekes også at for å sikre inkludering må hele systemet, med innhold, undervisningsmetoder, tilnærmingsmåter, strukturer og strategier utformes på en måte som bidrar til at man kan overvinne barrierer og sørge for at det aktuelle alderstrinnet får undervisning der likeverd og deltakelse er i sentrum – i omgivelser som best ivaretar behov og preferanser. En inkluderende utdanning sier komitéen, innenbærer gjennomgripende prosesser som omfatter alle systemer og hvor myndighetene sørger for at «alle nødvendige ressurser settes inn i arbeidet med å fremme inkluderende utdanning, og at de nødvendige endringene blir innført og innarbeidet i instituasjonenes kultur, politikk og praksis».

Praksis i dagens grunnskole er i alt for mange tilfeller klasser i verste fall med opp mot 30 elever og én lærer uten assistanse fra andre. Praksisen er et resultat av underfinansiering og mangel på ressurser og en kraftig motivator for kommune- og skoleledelse til å segregere mange elever med funksjonsnedsettelse.  Situasjonen i dagens skole er 90 % inkludering i barnehagen, 70 % inkludering i barneskolen, 50 % ekskludering i ungdomsskolen og 70 % ekskludering i videregående skole.

For mange elever med funksjonsnedsettelse, og da særlig utviklingshemmede, er ambisjonsnivået lavt på deres vegne. De mangler læreplaner og reell opplæring i fag som matematikk og norsk. Alt for ofte vaffelsteking og opplæring i dagliglivets gjøremål gjennomgangstema i skolen. Praksisen er et resultat både av manglende fagkompetanse, og mangel på ressurser i opplæringen. Det fører til at elevene går ut av grunnskolen uten nødvendig basiskunnskap.

Universell utforming av nærskolen innen 2030

Manglende universell utforming av mange nærskoler forsterker utenforskapet og bidrar også til at funksjonshemmede ikke blir en del av det ordinære faglige og sosiale fellesskapet i oppveksten. Det finnes flere undersøkelser og kartlegginger av tilgjengelighet og universell utforming ved våre skoler. Hvilke indikatorer som benyttes og hvordan undersøkelsene foregår varierer. Anslagene for utilgjengelighet og universell utforming er derfor forskjellige.

Norges Handikapforbunds undersøkelse fra 2014 viser at 8 av 10 grunnskoler er utilgjengelige mens Kartverkets undersøkelse fra 2017 viser at kun 7 % av inngangspartiene er helt tilgjengelige for rullestolbrukere mens 26 % av inngangspartiene er utilgjengelige for personer med nedsatt syn[1]. Veikart universelt utformet nærskole 2030, en strategi for oppgradering til universelt utformede skolebygninger innen 2030, er ennå ikke igangsatt. Visjonen om et likestilt arbeidsliv er avhengig av inkludering i skolen. Oppgradering av skolebygningene er en forutsetning. Tidsfrist i forskrift og øremerkede midler må på plass.

SAFO ber om at komiteen

• Legger inn en merknad hvor Stortinget ber Regjeringen at den gjennom lov og regelverk, og ved hjelp av prosjektmidler og øremerking, gir klare signaler om at forsterkede skoler/ enheter/ klasser ikke er veien å gå i norske kommuner.

• Starter gjennomføringen av «Veikart univerlt utformet grunnskole 2023», og setter av 400 millioner i øremerkede midler som start til nødvendig oppgradering til universell utforming av fysiske omgivelser i grunnskolen.

[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/26633b70910a44049dc065af217cb201/anbefalingene-fra-fn-komiteen-norsk-versjon-7-mai-2019-med-ansvarlig-department-angitt.pdf - side 2

Til:        Utdannings- og forskningskomiteen, Stortinget

Dato:     18. oktober 2022

Høring - Utdannings- og forskningskomiteen - de nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene

De sju nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Raftostiftelsen, Narviksenteret, Arkivet, Nansen Fredssenter, Det Europeiske Wergelandsenteret og Falstadsenteret imøteser en høring med Stortingets Utdannings- og forskningskomité.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at den vil «styrkje freds- og menneskerettssentera i landet» (Justis- og beredskap, side 67). I sin innstilling til Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2021 valgte en samlet Utdanningskomite å løfte frem betydningen av de nasjonale- freds og menneskerettighetssentrene i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme. Komiteen understreket at den «imøteser en videre satsning på sentrene» (Innstilling 12S – 2020-2021 kap. 4.4).

Det er denne konkrete satsingen vi vil presentere under høringen.

En felles primæroppgave for alle sentrene er undervisning for skoleelever i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap, og vi er en sentral samarbeidspartner og ressurs for skolene. Også før pandemien har antallet besøkende skoleelever økt ved alle de nevnte freds- og menneskerettighetssentrene, og vi får nye henvendelser fra lærerutdanningsinstitusjoner, mellomtrinn og barnetrinnet. De nye læreplanenes fokus på demokratisk medborgerskap som tverrfaglig tema har også bidratt til økt etterspørsel etter kunnskap og undervisningene sentrene tilbyr.

Under pandemien økte vi tilbud til skoler i nye former (digitalt, videoer, film m.v.) og nå etter åpningen av samfunnet strømmer skoleelever og studenter og utdanningsinstitusjoner til oss i et omfang som er svært gledelig, samtidig som vi ikke har pedagogiske ressurser til å ta imot alle. Å avvise skoleelever og studenter m.fl. er virkelig ikke noe man ønsker å gjøre.

De sju nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene dekker geografisk store deler av landet, fra Narvik i nord til Arkivet i sør, fra Raftostiftelsen i vest til Nansen fredssenter, HL-senteret og Det Europeiske Wergelandsenteret i øst. Sentrene tar imot fra hele landet fysiske besøk av skoleklasser, gjennomfører utadrettet undervisningsvirksomhet og tilbyr en vifte av digitale nettressurser. Sentrenes ambisjon er at alle norske skoleelever skal besøke et freds- og menneskerettighetsenter i løpet av sin skoletid.

Sentrene deltar i Dembra, Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme, et tilbud om kompetanseutvikling til skoler som ønsker å arbeide mot gruppefiendtlighet og fordommer. Dembra har utviklet seg til å bli et omfattende nasjonalt tilbud til skoler med solid faglig forankring, der nå per 2022 om lag 125 skoler er med. Dembra arbeider med utdanningsløpet fra barneskole til lærerutdanning. Sentrene har også flere samarbeidsprosjekter, slik som fanger.no og det nasjonale læringstilbudet 22. juli og demokratisk medborgerskap.

 Hva er så den satsing vi ønsker å presentere?

Sentrene har alle søkt liktlydende til Statsbudsjettet om at budsjettpost 70 økes slik at hvert senter får en ekstra undervisningsressurs hver. Sentrene har i møte med kunnskapsministeren (14.2.2022) presentert en opptrappingsplan med tre undervisningsressurser til hver institusjon hvert år i inneværende regjeringsperiode – for å innfri regjeringens ambisjoner.

Vi ser fram til høringen for ytterligere å begrunne freds- og menneskerettighetssentrenes viktige oppdrag.

Med vennlig hilsen - på vegne av alle 7 freds- og menneskerettighetssentre,

Guri Hjeltnes

Direktør ved HL-senteret

,

Norunn Grande

Daglig leder, Nansen fredssenter

Ingeborg Hjorth

Konstituert direktør Falstadsenteret

Knut Leikvam

Direktør, Narviksenteret

Jostein Hole Kobbeltvedt

Daglig leder, Raftostiftelsen

Ana Perona-Fjeldstad

Direktør, Det Europeiske Wergelandsenteret

Kristine Storesletten Sødal
Direktør, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

SAIH takker for muligheten til å komme med høringssvar til Statsbudsjettet 2023. 

Kap 260, post 50 – Statlige høyskoler og universiteter

SAIH arbeider internasjonalt for akademisk frihet og for at alle skal ha tilgang til høyere utdanning. Våre medlemmer er blant annet norske universitets- og høgskolestyrer, studentparlamenter og arbeidstakerorganisasjoner for akademikere i Norge, og vi har aktivister i lokallag i hele landet. Blant våre rundt 30 partnere i 7 forskjellige land i Afrika, Latin-Amerika og Asia er sivilsamfunnsaktører, studentbevegelser, lærerfagforeninger og høyere utdanningsinstitusjoner, som alle jobber for å sikre retten til gratis høyere utdanning av god kvalitet.

Dessverre ser vi at tilgangen til høyere utdanning blir vanskeligere globalt. En årsak til dette er at stadig flere land innfører og øker skolepenger. Finansieringen flyttes fra staten og over på studentene og deres familier, og det gjør at færre får mulighet til å studere.

I Norge har gratisprinsippet i utdanning stått sterkt. SAIH er kritiske til at regjeringen nå foreslår å innføre skolepenger for studenter utenfor EØS/Sveits. Vi er bekymret for at det vil føre til en betydelig reduksjon av utenlandsstudenter på norske universiteter og høyskoler med negative konsekvenser for mangfold og internasjonalisering av akademia.  I en tid med økende nasjonalisme og autoritære krefter på frammarsj, trenger vi mer akademisk samarbeid på tvers av grenser.

Avviklingen av kvoteordningen i 2016 var svært uheldig og gjorde det vanskeligere for studenter uten betydelig betalingsevne å komme til Norge. Skolepenger vil representere nok et hinder. Basert på erfaringer fra andre land er det estimert at innføring av skolepenger kan føre til et fall i antall utenlandsstudenter på 70%. I en verden hvor ulikhetene vokser må vi hegne om gratisprinsippet. 

Vi er også bekymret for at en innføring av skolepenger kan ha negative konsekvenser for ordningen «Students at risk», en menneskerettighetsordning for forfulgte studentaktivister. En innføring av skolepenger vil kunne påvirke finansieringen av denne viktige ordningen. Færre utenlandsstudenter vil også kunne påvirke antall studieprogrammer på engelsk, som igjen vil påvirke mulighetene for Students at risk-studenter til å få et tilbud gjennom denne ordningen.

Forslag til merknad:

• - Komiteen ber regjeringen sikre gratisprinsippet og droppe den planlagte innføringen av skolepenger for utenlandsstudenter utenfor EØS/Sveits
• - Studenter som kommer til Norge gjennom menneskerettighetsprogram eller som har andre sterke menneskelige hensyn skal være unntatt studieavgift i Norge.

Kap 227 Post 78 Tilskot

Posten omhandler tilskudd til skoler som dekker særskilte behov, og er ikke foreslått pris- og lønnsregulert i forslaget til Statsbudsjett for 2023.

Stiftelsen Krokeide mener denne posten bør pris- og lønnsreguleres og at tilskuddet til internatdriften ved Feiring vgs som er under oppbygging, justeres for de siste års vekst i elever og ansatte og økes til NOK 23,6 mill som skolen har søkt om.

Bakgrunn

Stiftelsen Krokeide (ideell stiftelse) representerer to av skolene på denne posten, Krokeide vgs (181 elever) og Feiring vgs (140 elever). Skolene er godkjent for 468 elever totalt. Dette er videregående skoler for ungdom og unge voksne som har dokumentert behov for særskilt tilrettelagt opplæring, og skolene er godkjent etter Privatskoleloven §2-1f) som skoler for funksjonshemmede.

Begge skolene er landsdekkende og åpne for alle søkere som kan dokumentere at de har

• Fullført grunnskolen
• Behov for særskilt tilrettelagt opplæring

Elevene ved disse skolene er i hovedsak i alderen 18-24 år og deres dokumenterte behov for særskilt tilrettelagt opplæring springer ut fra lærevansker og/eller psykiske eller fysiske funksjonsutfordringer. En stor del av elevene har også sammensatte vansker. Mange av elevene har forsøkt å fullføre videregående opplæring i den ordinære skolen, men har ikke lykkes med dette.

Krokeide vgs og Feiring vgs tilbyr et strukturert botilbud til 60-70% av elevene og et sosialmedisinsk hjelpeapparat til støtte for alle elevene. Dette er finansiert gjennom internattilskuddet. Det bor hhv ca 110 elever på Krokeide vgs og 109 elever på Feiring vgs i dag. For mange av elevene er botilbudet og det sosialmedisinske hjelpeapparatet en forutsetning for å lykkes.

Skolene representerer i dag et kompensatorisk tiltak i skole-Norge, med forebyggende effekt på utenforskap i arbeidslivet og samfunnet.

Utfordringen – tilbudet til elevgruppen svekkes

Det sosialmedisinske hjelpeapparatet og strukturerte botilbudet ved skolene finansieres over kap 227 Post 78 (internattilskudd). Denne posten er ikke blitt pris- og lønnsregulert de siste tre årene.

Den største utfordringen vår er imidlertid at internattilskuddet til Feiring vgs er foreslått på samme nivå som i 2022, 2021 og oppstartsåret høsten 2020. I løpet av disse årene har elevtallet økt fra 67 til 140 og antall ansatte fra ca 30 til ca 60. Manglende justering og opptrapping av disse tilskuddene svekker tilbudet til dagens elever (320).

Det er i dag oversøking til skolene (ca 500 søkere) og åpenbart et stort behov for dette utdanningstilbudet. Vi håper derfor at dette kan rettes opp ifm komiteens og Stortingets videre behandling av Statsbudsjettet for 2023 og fremmer derfor følgende forslag:

Kap 227 Post 78 Tilskot

1. Posten pris- og lønnsreguleres.
2. Tilskuddet til internatdriften ved Feiring vgs som er under oppbygging, justeres for de siste års vekst i elever og ansatte - og økes til NOK 23,6 mill.

Vi håper på positiv behandling

Mvh
Trond Iversen

Daglig leder Stiftelsen Krokeide

Et eget norsk samfunnsoppdrag på kreft som del av ny kreftstrategi  

Kunnskapsdepartementet har sammen med budsjettforslaget lansert ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Det at helse har blitt tatt inn i planen som en av seks prioriterte satsinger er veldig bra. Vi er også glade for at langtidsplanen understreker viktigheten av at Norge deltar i EUs samfunnsoppdrag på kreft – en kraftsatsing for å bedre livene til 3 millioner europeere innen 2030. 

Samfunnsoppdraget har tydelige mål og svært offensive tidslinjer der alle samfunnssektorer samarbeider for å bidra til løsningene og hele virkemiddelapparatet settes i sving. Norge er godt posisjonert når det gjelder å rigge oss for å møte dette samfunnsoppdraget, og vi har muligheten til å hente hjem store penger og skape god helse for norske pasienter.  

EUs samfunnsoppdrag på kreft er et virkemiddel for å realisere EUs kreftplan, og nå har Norge en gyllen mulighet til å gjøre et lignende grep for å samle alle trådene og gi fart til den nasjonale kreftsatsingen: Den nye kreftstrategien som Helse- og omsorgsdepartementet snart skal i gang med bør innrettes som et eget norsk samfunnsoppdrag som setter retning for hele virkemiddelapparatet. Dette vil gi bedre behandling og oppfølging av pasienter og bidra til økt bærekraft og utvikling av norsk helsenæring. Vi har allerede innført metodikken gjennom to egne norske samfunnsoppdrag (på bærekraftig fôr og ungt utenforskap) i langtidsplanen.  

Vi håper utdannings- og forskningskomiteen vil bidra til at regjeringen gjør den norske kreftstrategien til et norsk samfunnsoppdrag på kreft. Slik kan vi realisere ambisjonene på tvers av alle handlingsplaner og strategier og sørge for at Norge tar en ledende rolle inn i EUs samfunnsoppdrag. 

Regjeringen vil sette rammen for Retur-EU til 500 millioner kroner fra og med 2023 for å støtte opp om de norske instituttenes deltaking i EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, Horisont Europa. Dette er en viktig prioritering, fordi uten disse midlene vil det bli færre søknader fra Norge og dermed lite tilbake av det vi investerer i EUs forskning- og innovasjonsprogram.  

• Vi ber Stortinget ta initiativ til og bidra til at kreft som samfunnsoppdrag blir realisert i Norge og at det legges opp til et samarbeid med EU om en satsing på Cancer Mission.  

Barn og unge som samfunnsoppdrag langtidsplanen for høyere utdanning og forskning 

Kreftforeningen applauderer at langtidsplanen inneholder et samfunnsoppdrag om å inkludere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. 

Det å være tilknyttet arbeidslivet har stor betydning for både samfunnet og enkeltmennesket. I et samfunnsperspektiv er deltakelse i arbeidsliv den viktigste faktoren for å få redusert ulikhet og ha et fungerende velferdssamfunn. For enkeltmenneske henger arbeid i stor grad sammen med identitet, selvbilde og ikke minst livskvalitet og muligheten for selvstendig økonomi. Av de som rammes av kreft er ca. 40% under 65 år, og dermed i yrkesaktiv alder. Over 30% av de som blir syke med kreft er innom NAV og i et løp med arbeidsavklaringspenger før de eventuelt kommer seg tilbake i jobb. 

Kreftforeningen opplever at ungdom og unge voksne synes det er vanskelig å bli inkludert i arbeids- og samfunnsliv etter kreftsykdom, og har mange spørsmål om jobbsøkerprosessen og NAV. I møte med unge kreftrammede opplever vi ofte at de trenger informasjon og støtte til å mestre livet etter kreft. De har mange ulike utfordringer, men fellestrekk hos mange er at de ønsker seg tilbake til en normal hverdag. Tilbake til 100% jobb eller studier. For å mestre veien tilbake og livet etter behandling er det veldig viktig at de som trenger det klarer å orientere seg i jungelen med muligheter og rettigheter. Det er det mange som ikke klarer på egenhånd i dag, spesielt ikke når man er syk og har lite overskudd til å sette seg inn i mye ny informasjon. 

• Vi ber Stortinget bidra med forskningsmidler for å identifisere utfordringer og suksesskriterier for god inkludering av unge rammet av kreft og annen alvorlig sykdom i utdanning, arbeid og samfunnsliv.   

Tiltak i grunnutdanningen. Et sunt skolemåltid og fysisk aktivitet  

Regjeringen har i sin erklæring vedtatt å «Gradvis innføre et daglig sunt, enkelt skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen, med frihet for skolene til å organisere dette selv». Helsevaner etableres i barne- og ungdomsårene og legger grunnlaget for gode vaner senere i livet, og skolen er derfor en viktig arena for å stimulere til sunne vaner.  

Det er vårt felles ansvar som samfunn å gi alle barn like muligheter til læring, helse og livskvalitet.  Folkehelseinstituttets Barnevekststudie viser at hver sjette 8-9 åring har overvekt eller fedme. Overvekt er en av de største risikofaktorene for mange helseproblemer og sykdommer, inklusive kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer. Derfor støtter Kreftforeningen innføring av daglig sunt måltid og minst én time fysisk aktivitet i skolehverdagen. Skolen må være en arena som bidrar til utjevning. 

En skolemåltidsordning vil kunne bidra til å redusere risikoen for overvekt hos barn og unge. Erfaring fra skolemåltid er at det ga elevene en arena for sosialt felleskap og økte trivselen på skolen, og lærerne fremhever utvikling av sosiale ferdigheter og økt sosial læring. Dette er et tiltak som åpenbart vil bidra positivt på fysisk og psykisk helse.  

Barn og unge i Norge er for lite fysisk aktive, målt mot anbefalingene for hva som skal til for å ivareta en god helse. Lavt aktivitetsnivå og mye stillesitting gjennom oppveksten er bekymringsfullt her og nå og i et livsløpsperspektiv. Deltakelse i fysisk aktivitet er også sosialt skjevt fordelt, der barn fra ulike hjem har ulik mulighet til å være med på organiserte fritidsaktiviteter. Skolehverdagen er en viktig arena som kan bidra til å øke aktivitetsnivået og redusere de økende sosiale ulikhetene i helse.  For å realisere målet om en mer aktiv skolehverdag, må det komme på plass økonomiske støtteordninger. Det må investeres i både utstyr, uteområder og kompetanse blant lærerne. Vi viser til Stortingets anmodningsvedtak 7. desember 2017 om at regjeringen fremmer sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.-10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timeantall. Vi vil anmode alle partiene om å støtte intensjonen i vedtaket fra 2017 og gjennom den forestående budsjettprosessen vise sin støtte til den nye regjeringens initiativ for å bruke skolene som en folkehelsearena. Jobben fremover blir å sikre en klok innføring av vedtaket som sikrer tillit til lærerne og gir elevene den fysiske aktiviteten de fortjener. 

Tiltaket har også bred støtte blant lærerne. I en undersøkelse fra 2021 svarer 70 prosent av lærerne i grunnskolen at de støtter forslaget om å innføre daglig fysisk aktivitet i skolen1. Halvparten av lærerne er også bekymret for at elevene er for lite fysisk aktive i løpet av skolehverdagen, og lærerne på 8.-10. trinn er de som i størst grad er bekymret. Lærere med erfaring med mer fysisk aktivitet i skolen forteller om positive erfaringer både for læring og elevenes trivsel. I undersøkelsen gir også lærerne verdifull informasjon om hvilke hindringer som finnes: Skolene er ikke tilrettelagt for det, verken med ressurser, faglig kompetanse eller at det er for små klasserom og lite uteplass. Dette bekrefter at økonomiske støtteordninger er nødvendig for å sikre god gjennomføring.  

• Vi ber Stortinget bidra med å sikre finansiering som kan bidra til gradvis innføring av et gratis skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen. 

LAGET RUNDT BARNET

Kapittel 220 grunnopplæringa og 231 barnehager 

Laget rundt barnet er et slagord som kommunene har i ansvar å realisere. Gjennom barnevernsreformen, også kalt oppvekstreformen, styrkes kravene til at kommunene skal sikre tidlig innsats og forebygging. Det er i kommunene barna lever livet sitt, og tiltakskjeden fra det universelle forebyggingsnivået, til det selekterte og indikerte forebyggingsnivået skal sikre at barn og ungdom som lever med risiko for eller lever med utfordrende livs- og omsorgsbetingelser skal få riktig hjelp til riktig tid.

Barnehage, skole og SFO er de viktigste hverdagsarenaene for barn og ungdom i tillegg til hjemmet. Barnehagelærernee og lærerne har et sentralt ansvar, og i lys av oppvekstreformens intensjoner og Hurdalsplattformens målsettinger, så skal de ha med seg flere på laget rundt barna og ungdommene.

Barnevernspedagoger er en profesjon som kan jobbe miljøterapeutisk på inidivid- og gruppenivå i barnehage, skole og SFO, med et barnevernsfaglig profesjonelt blikk og handlekraft knyttet til sårbare og utsatte barn og unge. Sammen med sosiallærere og helsesykepleiere i tillegg til læreren utgjør barnevernspedagoger et flerfaglig fellesskap som gir tverrfaglighet i skolen og SFO. I barnehagen utfyller de barnehagelæreres kompetanse i møte med barn og foreldre. 

Kommuner med barnehager, skoler og SFO som har jobbet systematisk med ansettelse av flere profesjoner vil ofte ha et større handlingsreporteur i møte med barn og unge som har det vanskelig. Kompetansen for å gi god hjelp er nærmere barna, og terskelen for å samarbeide med andre tjenester senkes. 

Det er i dag ingen nasjonale krav til at barnehagenes og skolenes sammensetning er fylt med ulike profesjoner. En kan si at ansvaret allikevel ligger hos kommunene, men rammebetingelsene eller imcentivene for å sikre dette i praksis er ikke til stede. Vi mener dette er et statlig og nasjonalt ansvar, som bør finansieres opp. Vi mener dette vil sikre mer effektiv bruk av barnehagelæreres og læreres kompetanse på kort sikt og gi besparelser på andre samfunnsområder på lengre sikt.

UTDANNINGEN AV BARNEVERNSPEDAGOGER

Kapittel 260 høgskoler og universitet

Vi vurderer det som klokt at departementet gjennomgår bruk av finansieringskategorier, for å se om rammene for de enkelte utdanningene er gode nok. Men, vi mener at finansieringskategoriene bør forplikte utdanningsinstitusjonene, og er kritiske til at departementet skriver følgende i "Orientering om forslag til statsbudsjettet 2023 for universitet og høgskular" fordi dette skaper uforutsigbarhet for utdanninger som har viktige funksjoner og samfunnsmandat knyttet til utsatte barn og unge. 

"Universiteta og høgskulane treng ikkje å bruke satsane i si interne budsjettering. Departementet 
nyttar satsane i utarbeidinga av den årlege rammeløyvinga til institusjonane, og deretter står 
institusjonane fritt til å disponere rammeløyvinga i tråd med eigne vurderingar for å nå sine mål. 
Kvar institusjon har ansvaret for å fordele midlar til studieprogramma sine, i tråd med eigne 
behov og prioriteringar, uavhengig av satsane."

Overordnet så mener vi at barnevernspedagogutdanningen bør bli en klinisk orientert fagintegrert masterutdanning, slik de fleste lærerutdanninger er. Dette må også medføre styrkete rammer og finansiering av utdanningene, blant annet ved at hele utdanningen kommer opp i kategori D. Begrunnelsen for dette dreier seg om å styrke kompetansen i barnevernet, og de nye kompetansekravene som innføres fra 2031. 

Slik situasjonen er i dag, er vi bekymret for hvordan utdanningsinstitusjonene benytter midler som følge av finansieringskategori E for barnevernspedagogutdanningen og kategori D for barnevernsutdanningen ved Universitetet i Agder. Det gjelder også finansiering av master i barnevern, som ikke alle studiesteder heller ikke ennå har etablert. Vi vurderer at Kunnskapsdepartementet bør gjennomgå hvordan ressurser som er tiltenkt konkrete utdanninger benyttes, da det kan se ut som at utdanninger selv om de er høyere finansiert enn andre utdanninger ikke får dra veksler på dette.

Videre mener vi at alle studiesteder skal ha tilbud om master i barnevern for å sikre viktig dybdekompetanse over hele landet. En del utdanningsinstitusjoner velger den mindre spesifikke masteren i barnevernsarbeid som ikke gir nødvendig fordypning for barnevernspedagogene. Vi er videre svært opptatt av at Universitetet i Agder sin femårige barnevernsutdanning gis oppmerksomhet og følges opp for at vi kan lære av dette. Det er et viktig forsøk på å styre kompetansen i barnevernet gjennom en femårig fagintegrert barnevernsutdanning, som kan ha sine fordeler vs. dagens gjengse struktur med en oppdeling gjennom et bachelorløp og et masterløp slik barnevernspedagoger må gjøre i dag. De kan videre tilrettelegge for gjennomføring av praksis gjennom alle fem år – og slik skape en viktig sammenheng for profesjonsdannelsen. 

Norges museumsforbund er fornøyd med at det foreslås at arbeidet med bygging, rehabilitering og anskaffelse av utstyr til nytt vikingtidsmuseum ved Universitetet i Oslo holder frem og at det bevilges 525 mill. kroner til dette i 2023. Det er bra at man kan starte grunnarbeidet på nyåret i 2023 og ikke mister verdifull tid i fremdriften for prosjektet. Museumsforbundet håper imidlertid at det videre arbeidet med nye kalkyler for bygget vil gi mer forutsigbare rammer og ikke vil redusere museets mulighet til å gjøre en god jobb med ivaretakelse og formidling av kulturarven som verdensarven vikingskipene representerer. I tillegg best det om at man i dette arbeidet tar høyde for den mer utfordrende situasjonen vi har knyttet til økende priser på materialer, transport, strøm m.v. Det er imidlertid bare ett av flere planlagte nybygg ved universitetsmuseene som tilgodeses i forslaget til budsjett 2023. 

De økende materialpriser vi ser nå er en utfordring også for mange av de øvrige museene. Det vil blant annet ramme vitensentrene under Vitensenterprogrammet. For 2023 disse foreslås det en bevilgning på samme nivå som for 2022. Det betyr at vitensentrene ikke får kompensert for lønns- og prisvekst, og at man vil komme i en situasjon der man ikke kan levere så mye som ønsket og etterspurt. Dette er sterkt beklagelig da vitensentrene har hatt økt tilstrømming de siste årene.

Det er gledelig at Dembra-satsingen i Freds- og menneskerettsentrene foreslås styrket med to millioner kroner for 2023, og at Eidsvoll 1814 og demokratinettstedet Min Stemme styrkes med en million kroner. Dette er en viktig satsing for å styrke beredskapen mot rasisme og antisemittisme og skolenes arbeid mot fordommer og fiendskap. Museene er viktige bidragsytere i å gi barn og unge kunnskap om historie og kulturarv som kan ruste dem for å forstå samfunnet de er en del av, gi opplæring som kan styrke den kritiske sansen, vurdere informasjon og erfaring med å utøve kildekritikk i et digitalisert samfunn med tilgang til gode nyheter og Fake News. Dette er et viktig musealt samfunnsoppdrag i møte med konspirasjonsteorier hvor demokratisk medborgerskap bør være et satsingsområde. 

Økningen av bevilgningen til 22. juli-senteret med fire millioner kroner til å styrke kompetansen og møte etterspørselen etter undervisningstilbudet er viktig for bevisstheten om hat, vold og ekstremisme nasjonalt og globalt. Senteret ble også omtalt to ganger i Hurdalsplattformen, og Museumsforbundet støtter tydeliggjøringen av at senteret bør være knyttet til stedet for terroraksjonen etter renoveringen av regjeringskvartalet. Det er betryggende at byggeprosjektet for å realisere det endelige senteret foreslås med 30,6 mill. kroner for 2023. 

I tillegg nevnes det flere viktige mål knyttet til mangfold, demokratiutvikling, fagfornyelse og som kan gi økt kunnskap om vurdering av informasjon og kilder, som relevante tema for tilbud til skolene. Museumsforbundet ser positivt på disse tiltakene og understreker at museenes tilbud til skolene både gjennom utstillinger, DKS, forskning og kunnskapsproduksjon utgjør en viktig kunnskapsarena som vil kunne bidra til å nå målsetningene. Museumsforbundet ønsker dialog med komiteen om hvilke konkretiseringer og prosjekter som kan være relevante i den kommende fireårsperioden. 

I museumsmeldingen, som ble lagt frem våren 2021, er økt forskning og faglig styrking av museene utenfor universitetssektoren fremhevet som et viktig satsingsområde. Forslaget om fem millioner kroner for 2022 ble vedtatt og Forskningsrådet gjennomfører nå en utlysning av disse midlene. Siden forskningsrådet av prinsipielle grunner ikke kan gi støtte til enkeltprosjekter er midlene utlyst som samarbeidsprosjekter. Det er for tidlig å si noe om hva som kommer ut av satsingen, men Museumsforbundet er kjent med at dette etter Forskningsrådets beregninger maksimalt holder til fire doktorgradsprosjekter. I budsjettforslaget for 2023 videreføres ordningen med en liten prisregulerende økning, men det foreslås dessverre ikke en utvidelse. Museumsforbundet vil understreke at en utvidelse av ordningen med fem millioner kroner vil bety svært mye for å bygge opp om formålet med denne styrkingen siden man da kan bygge et noe større fellesskap mellom de som tildeles midlene. Gitt den krevende budsjettsituasjonen foreslår vi en økning på fem mill. kroner til dette formålet.

Museumsforbundet har i mange år fremmet behovet for styrking av forskningen i museene utenfor universitetene for komiteen, og bevilgningen for 2022 og forslaget for 2023 er fin start på satsingen som vi forventer vil bli fulgt opp i kommende budsjett. Det vil bidra til økningen av doktorgradsstipendiater i museene og vil bli et viktig supplement til Offentlig Phd.-ordningen. Museumsforbundet erfarer at universitetene har ulik praksis for beregning av overhead og kostnader for disse stipendiatene, og ønsker derfor at Kunnskapsdepartementet fastsetter rammer for stipendiatstillinger i museumssektoren slik at stipendiatene fra museene likestilles med andre stipendiater. Slik kan en større andel av bevilgningene gå til å finansiere forskning i museene, heller enn inntekter til universitetene.

Det har lenge vært arbeidet for at også museene kan registrere sine arbeider i CRIStin på linje med universitetsmuseene og museene som er akkrediterte forskningsinstitusjoner. Dette er nå endelig realisert for flere museer, noe som er et viktig skritt i riktig retning for å synligjøre også disse museenes faglige bidrag til forskningsfellesskapet. Vi ber om at det legges til rette for at dette arbeidet kontinuerlig kan utvides til å omfatte flere institusjoner i årene som kommer.

I Museumsmeldingen trekkes behovet for tilgang til digitale forskningsdatabaser med faglitteratur frem som et viktig skritt i styrkingen og profesjonaliseringen av forskningsarbeidet i museene. Vi ber om at komiteen støtter opp om dette forslaget, og at den bidrar til å finne egnede måter dette kan realiseres for enklere tilgang til forskningsartikler for museene. Det vil bidra til økt kvalitet på forskningen som utføres i museene utenfor UH-sektoren. Museumsforbundet bidrar gjerne i en dialog om å finne egnede løsninger på dette. Vi ber om at komiteen har dialog med Familie- og kulturkomiteen og bidrar til å sikre et Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet bidrar til å realisere denne ambisjonen fra den siste museumsmeldingen som kom våren 2021.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen er skuffet over at regjeringen ikke har lagt fram et statsbudsjett som legger opp til å heve kvaliteten på inneklimaet i skolen. Vi hadde i det minste forventet et steg i riktig retning med tanke på elevene og lærernes fysiske arbeidsmiljø.

I forslaget til statsbudsjett for 2023 er det ingen signaler fra regjeringen om hvordan kommunene skal løse inneklimakrisen i norsk skole. Det synes FUG er merkelig, i og med at signalene var så positive i regjeringserklæringen.

I Hurdalsplattformen lovet regjeringspartiene å gjeninnføre rentekompensasjonsordninga for skolebygg og svømmeanlegg. Dette så FUG på som et steg i riktig retning i forhold til elevene og lærernes arbeidsmiljø, men det ser ut til at regjeringen har glemt hva de lovet.

Kommunene trenger hjelp

I en rapport som Multiconsult har laget på vegne av FUG, kommer det fram at norske skolebygg har et vedlikeholdsetterslep på 96 milliarder kroner, og at etterslepet bare øker i omfang.

Innemiljøet er skammelig for 230 000 norske elever, og for én av tre lærere. Vi vet at det får negative helsemessige konsekvenser, men allikevel tar ingen tak i det. Kommunene klarer ikke å håndtere dette uten harde føringer.

Vi trenger virkemidler ovenfra dersom det noen gang skal bli aktuelt. Det må drastiske endringer til i regelverket. Vi kan ikke lenger la kommunene ha tilsyn med inneklima på egne skoler.

Selv om det ikke nå er handlingsrom for å avsette 96 milliarder kroner til innhenting av etterslepet på vedlikehold i offentlige skoler, burde problematikken vært adressert i form av midler til f. eks:

• - Utredning av en ny og uavhengig, statlig tilsynsordning under Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Forskriften er nå under revisjon og planlegges ferdigstilt i 2023.
• - Utarbeiding av en nasjonal strategi for oppgradering av skolebygg.
• - Midler til utredning av rapportering i Grunnskoleindeksen (GSI) på sentrale inneklima-parametere som areal pr. elev, temperatur og co2-nivåer.
• - I sammenheng med punktet over, midler til forsøksordninger med bruk av luftmålere og annen teknologi som kan legge til rett for en effektiv kontroll med inneklimaet på skoler.

 Gode intensjoner, uten helhetlig effekt

I statsbudsjettet finner vi en rekke ulike tiltak som skal bidra til tidligere innsats og sosial utjevning. Det er positivt at opptrappingen av kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis fortsetter. Det er også bra at det kommer mer midler til tiltak rettet mot språkutvikling hos minoritetsspråklige barn, men umiddelbart oppleves tiltakene som strøtiltak uten helhetlig effekt. Skal tiltakene få den effekten man ønsker, må alle barn ha kvalifiserte lærere.

Uklart om SFO-betaling

Den siste tiden er det gitt positive signaler som peker i retning gratis SFO. Det er derfor overraskende å se at regjeringen foreslår å avvikle tilskuddsordningen med gratis SFO for barn i lavinntektsfamilier fra og med neste høst.

Bra for de eldste elevene

På den positive siden merker FUG seg en rekke gode tiltak rettet mot videregående skole.

Vi er spesielt fornøyde med forslaget om å lovfeste en trygg overgang fra ungdomsskolen til videregående, og at det er satt av midler til dette.

Regjeringens forslag om å øke borteboerstipendet og utstyrsstipendet for yrkesfagelever er positivt for elever over hele landet.

Med vennlig hilsen, på vegne av Foreldreutvalget for grunnopplæringen,

Marius Chramer, FUG-leder

Til: Stortingets Utdannings- og forskningskomité
Fra: Fagforbundet

Våre anbefalinger:
1. 50 millioner kroner til å ansette 150 nye miljøarbeidere i skolen
2. Tiltak for å stimulere til at Fagbrev på jobb særlig tas i bruk i omsorgs- og oppveksttjenestene i levekårsutsatte områder
3. 750 nye fullfinansierte fagskoleplasser

Fagforbundets rolle i oppvekst- og utdanningssektoren:
Fagforbundet er Norges største fagforbund, har 200 000 medlemmer i kommunal sektor, og i alt 18 000 tillitsvalgte. Samlet har vi ca. 50 000 yrkesaktive medlemmer i oppvekstsektoren, og er den største organisasjonen blant ansatte i SFO og barnehager. Flesteparten av alle barne- og ungdomsarbeidere er medlemmer i Fagforbundet enten arbeidsstedet er barnehage, skole eller SFO.

Vår overordna vurdering av budsjettforslaget:
Fagforbundet er fornøyde med at regjeringen i en stram økonomisk situasjon prioriterer rettferdig fordeling og trygghet. Det viktigste for Fagforbundet er at medlemmene ikke opplever en forverring i den økonomiske krisen som mange står i. Vi oppfatter at forslaget til statsbudsjett også har en god fordelingsprofil i prioriteringene på utdanningsområdet. Det viser seg blant annet i styrkinger for yrkesfag, i særlige innsatser for levekårsutsatte områder, og tydelige satsinger på kompetanseløft og etter- og videreutdanning som omfatter brede grupper av ansatte på oppvekstfeltet.

Barnehagen, skolen og SFO er arbeidsplass for mange yrkesgrupper, også utover de som er utdannet lærere/pedagoger - og det er behov for å styrke hele laget rundt barn og unge. Dette må gjenspeiles i organisering, ansvar og oppgavefordeling, og ikke minst tilgangen til kompetansetiltak. Dette må også være bærende elementer i de lokale pilotene og prosjektene for tillitsreform som det nå foreslås avsatt midler til. Vi er videre enige i at det nå er riktig å vri noe av kompetansehevingsmidlene fra skole til barnehage, og vil understreke viktigheten av at mye av dette legges inn i tiltak som i utgangspunktet favner bredt mellom de ulike yrkesgrupper. Fagforbundet er i det store og hele fornøyde med satsingen på kompetanse- og kvalitetstiltak i barnehagene. Vi er dessuten glade for at det bevilges egne midler til kompetanse for ansatte i SFO og oppfølging av rammeplan (kap. 226, post 21). Dette ser vi som begynnelsen på en større, nødvendig opptrapping av kompetanse og etter- og videreutdanningstiltak i SFO.

Vil vil også særlig framheve den foreslåtte styrkingen av fagbrev på jobb. Vi oppfatter ordningen som viktig med tanke på inkludering i arbeidslivet, og for å få mest mulig ut av ressursene i offentlige tjenester. Dette vil bli stadig viktigere ettersom vi vet at mangel på folk og kompetanse vil være en av de store utfordringene i kommunene framover. Fagbrev på jobb er kanskje en særlig viktig ordning ved tjenestesteder i levekårsutsatte områder, der det er maktpåliggende å heve kvaliteten i tjenestene og samtidig unngå å støte utsatte ansatte med relativt svak tilknytning ut av arbeidslivet. Nedenfor omtaler vi tre konkrete anbefalinger til Stortingets arbeid med statsbudsjettet. 

Nærmere om Fagforbundets anbefalinger:

1. Styrke laget rundt eleven
Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, Post 60 Innbyggertilskudd
Anbefaling:

• Øke posten med 50 millioner kroner for å ansette 150 nye miljøarbeidere i skolen.
• Avsetningen åpner for at kommuner ut fra lokale behov kan prioritere å ansette andre supplerende fagarbeidergrupper, for eksempel barne- og ungdomsarbeidere og vaktmestre

Nærmere om forslaget: 
Et styrket tverrfaglig lag i skolen er viktig for å frigjøre lærerens tid til undervisning, mer helhetlig oppfølging av hver enkelt elev og en mer inkluderende og sosialt utjevnende skole. Å investere i laget rundt elvene i de tidlige skoleårene er rimelig og effektiv folkehelseinnsats. Behovet for flere yrkesgrupper i skolen har blitt påpekt i en rekke undersøkelser og av utvalg som har vurdert læreres tidsbruk og oppgavegliding, blant annet Tidsbrukutvalget. Det samme behovet blir også påpekt i anbefalinger som går på tiltak for å bedre barn og unges psykiske helse, og tilrettelegging av skolehverdagen for elever som trenger spesiell oppfølging. Ved en slik avsetning, bør det være rom for at kommuner ut fra lokale behov kan prioritere å ansette andre fagarbeidergrupper, for eksempel barne- og ungdomsarbeidere og vaktmestre.

2. Fagbrev på jobb
Kap. 258 Tiltak for Livslang læring, Post 69 Tiltak for fullføring og kvalifisering i vidaregåande opplæring 
Anbefaling:

• Vurdere tiltak for å bidra til at ordningen særlig tas i bruk innenfor omsorgs- og oppveksttjenester i de geografiske områdene som i blir definert som særlig levekårsutsatte i NOU 2020: 16 (Levekår i byer).

Nærmere om forslaget: 
Fagforbundet er svært glade for forslaget om å øke bevilgningen til 60 millioner kroner for å stimulere til økt bruk av Fagbrev på jobb. For oss er det en grunnsetning at økte kvalitets- og kompetansekrav i offentlige tjenester alltid må følges av styrkede muligheter for den enkelte til å skaffe seg kompetanse som matcher kravene. Fagbrev på jobb er viktig for å gi voksne uten fullført videregående opplæring en realistisk veg til formalisert kompetanse og en sikrere tilknytning til arbeidslivet. For svært mange av de som utgjør målgruppen for denne ordningen er det helt avgjørende å kunne holde fram i inntektsgivende arbeid samtidig som man kvalifiserer seg for et fagbrev. Tiltaket er kanskje særlig viktig i levekårsutsatte områder der det er behov for et solid lag rundt hvert enkelt barn med blant annet sterk barnefaglig og psykosial kompetanse. Slik sett passer denne styrkingen godt inn i regjeringens øvrige styrkinger av tiltak særlig rettet mot levekårsutsatte områder. Vi ber regjeringa og Stortinget vurdere å treffes egne tiltak for å stimulere til at ordningen tas i bruk innenfor omsorgs- og oppveksttjenester i de geografiske områdene som i NOU 2020: 16 Levekår i byer blir definert som særlig levekårsutsatte. 

Sett i sammenheng med muligheter for videreutdanning via fagskole, kan tiltaket også være bidrag til en helhetlig politikk for å utvikle nye sammenhengende opplæringsløp og karriereveger for eldre arbeidstakere uten formalisert kompetanse.

3. Fagskoleplasser
Kap. 240 Fagskular, post 60 Driftstilskot til fagskular, kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd
Anbefaling:

• 30 millioner til 750 nye studieplasser til fagskolen

Nærmere om forslaget: 
Vi er i helhet positive til det som blir foreslått på fagskoleområdet i statsbudsjettet. 20 millioner til 500 nye studieplasser er en god start mot 1000 nye plasser til fagskoler i året. Det er en reell opptrapping sammenliknet med tidligere. Vi er videre positive til at dte bevilges 52 mill. til tilskuddsordningen for utviklingsmidler til fagskolene og til etablering av en ny ordning med sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning som skal lyses ut og forvaltes av HK-dir. Imidlertid vil vi foreslå at målet for nye fagskoleplasser økes til 750 i forhold til budsjettforslaget. I dag gjennomgår de fleste sektorer betydelige endringer når det gjelder krav og forutsetninger for tjeneste- og yrkesutvøvelsen. Økte politiske ambisjoner for blant annet samhandling i helsetjenestene, og bedre kvalitet i SFO og barnehagene, aktualiserer dette for mange av våre medlemmer. Det samme gjør omstillinger som følger av blant annet ny teknologi og behovet for klimatilpasning i kommunal virksomhet. Fagforbundet mener på den bakgrunn at det er behov for en strategisk satsing på å bygge opp fleksible, arbeidslivsnære kompetanseutviklingstilbud som vil gi alle ansattegrupper mulighet for et lærende arbeidsliv. Vi har forståelse for at budsjettet må være stramt, men vil argumentere for at fagskolene har en særlig viktig rolle i å ruste arbeidslivet til nødvendig omstilling.

Til Stortingets utdannings- og forskningskomité               17.10.2022

Press - Redd Barna Ungdom ønsker med dette å gi sine innspill til Stortingets utdanning og forskningskomite, i forbindelse med fremleggelse av årets statsbudsjett. Vi vil spesielt kommentere på kapittel 260, post 50, samt kapittel 225, post 64.

Press - Redd Barna Ungdom er Norges største ungdomsorganisasjon som utelukkende arbeider for å ivareta barns rettigheter. I vår politikk tar vi utgangspunkt i FNs barnekonvensjon og det barn selv mener er barnets beste.

Utdanning av helsesykepleiere

Skolehelsetjenesten er en av de beste forebyggende tjenestene vi har for barn og unges psykiske og fysiske helse. En god skolehelsetjeneste er både tilgjengelig og har lav terskel for å ta kontakt. Press - Redd Barna er glade for å ha sett en satsning på tjenesten over de siste årene, men man har likevel ikke sett noen vesentlig forbedring i tilbudet. I Ungdata-rapporten fra 2022 oppgir 32% av barn og unge at de har tatt i bruk skolehelsetjenesten, en nedgang fra 37% i perioden 2018 - 2020.  Tilsvarende oppgir kun 13 % at de tar i bruk den lokale helsestasjon for ungdom. Dette viser at tjenesten ikke er tilgjengelig nok. Barn har rett på et godt helsetilbud gjennom artikkel 24 i barnekonvensjonen. Likevel konkluderer en rapport fra SINTEF fra 2020 med at vi mangler over 2000 helsesykepleiere for å møte dagens behov. Helsesykepleierstudiet er et høyst populært tilbud med mange søkere og høyt karaktersnitt, og vi trenger flere studieplasser for å møte dagens behov og for å opprettholde den nåværende bemanningsnormen. Derfor anbefaler Press - Redd Barna Ungdom at det prioriteres 20 millioner kroner ekstra til utdanning av helsesykepleiere i kap 260, post 50. 

Rett til skolegang for barn med endelig avslag på asylsøknaden

I Norge i dag nektes noen barn og unge retten til å gå på skole etter opplæringsloven §3-1. Barn med endelig avslag på asylsøknaden har ikke rett på videregående opplæring i Norge, på tross av at mange blir boende flere år i landet. FNs barnekonvensjon gir alle barn rett på skolegang og fastslår at staten må sørge for at alle barn får fullført skolegangen og artikkel 2 sier tydelig at ingen barn skal diskrimineres. I en uformell undersøkelse i 2016 kom Press frem til at minst 70 ungdommer ble nektet videregående opplæring i Norge fra 2012 til 2016. Undersøkelsen ble gjort ved å kontakte alle asylmottak i landet.  I undersøkelsen ønsket få å oppgi informasjon og flere manglet oversikt. Det er derfor grunnlag for å si at det ennå er store mørketall på feltet. Dette varslet vi om allerede da vi først gjennomførte undersøkelsen, og allerede da burde varselklokkene ha ringt og tiltak vært iverksatt, men disse barna og ungdommene blir dessverre systematisk oversett og diskriminert når det er opp til hver enkelt fylkeskommune om de får fullført skolegangen.

Skole er barn og unges viktigste arena for læring og sosialisering. Når barn og unge får store psykiske belastninger, lever i usikkerhet og utrygghet må noe endres. Mange av de som rammes av denne loven har flyktet med foreldrene sine. Ved å frata ungdommene retten til skolegang, straffes barn og unge for foreldres handlinger. I 2017 ga Norge 3,16 milliarder kroner i bistand til utdanning i andre deler av verden. Det hadde kostet rundt 2,2 millioner kroner om ungdommene i Norge med endelig avslag skulle fått tilgang til videregående opplæring i 2017.

 Kostnader tilknyttet til dette for 2022 vil være avhengig av hvor mange barn det gjelder. 

Press - Redd Barna Ungdom anbefaler at kapittel 225, post 64 økes slik at alle barn i Norge er sikret skoleplass så lenge de oppholder seg i Norge. 

Med vennlig hilsen,

Maja Enerhaug Egge
Fungerende Leder i Press - Redd Barna Ungdom

Bibliotekarforbundet er et profesjonsfagforbund for fagutdannede bibliotekarer, vi har rundt 1700 medlemmer og organiserer bibliotekarer i både kommunal, statlig og privat sektor og bibliotekarstudenter.

Bibliotekarforbundet vil først takke komiteen for anledningen til å delta i budsjetthøringen. Vi har konkrete innspill til kap. Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

Tema: Skolebibliotek

Forslag:

• Det bevilges 15 mill. kroner til kompetansehevende tiltak i skolebiblioteket.

Alle norske skoleelever må sikres et likeverdig skolebibliotektilbud. I dag mangler hver tiende grunnskole et skolebibliotek og det er langt mellom de fagutdannede bibliotekarene. I videregående opplæring har andelen fagutdannede bibliotekarer falt fra rundt 50 prosent i 2013 til i underkant av en femtedel i 2018.

Bibliotekarforbundet støtter Regjeringens budsjettforslag om å styrke ordningen med tilskudd til skolebibliotek til totalt 25 mill. Det er mange som søker midler og det ble i år søkt om støtte for 36,7 millioner fordelt på 52 kommuner. Av disse var det 26 skoler som fikk en andel av det avsatte tilskuddet på 17,1 millioner. Dette viser at det er et stort behov for midlene i tilskuddsordningen. Evalueringen av tilskuddsordningen viser at elevene leser mer enn før når det satses på skolebibliotek. Forskning viser i tillegg at lystlesing er en mer betydningsfull faktor for akademiske prestasjoner enn sosioøkonomisk bakgrunn. Det er derfor bra at skolebibliotekenes rolle som litteraturformidler for barn anerkjennes. Og det er med andre ord helt rett som budsjettforslaget fremhever: Gode leseferdigheter er avgjørende for elevene, både nå og i livene de skal leve i fremtiden. 

Men skolebibliotek er mer enn lesing. Dagens læreplaner vektlegger kildekompetanse og kritisk lesing. Forskningen viser at skolebiblioteket har en vesentlig effekt på elevenes prestasjonsnivå. Skolebibliotekets virksomhet dreier seg både om informasjonskompetanse, kildekritikk, leseforståelse og tilrettelagt litteratur til elever. Fagfornyelsen og de nye lærerplanene understreker behovet for et godt skolebibliotek med en kompetent skolebibliotekar.

En stor utfordring med dagens situasjon er at skolebibliotektilbudet er svært ulikt fra skole til skole og kommune til kommune. Å forplikte skolen til å ha et skolebibliotek alene er ikke nok så lenge skolebibliotekaren og fagkompetansen uteblir.

Et godt skolebibliotektilbud er for viktig til at det kan overlates til budsjettsituasjonen ved den enkelte kommune, fylkeskommune og/ eller virksomhet ved rektor å avgjøre hva slags tilbud elevene får. All erfaring tilsier at det som ikke er lovpålagt fort blir en salderingspost, noe som har skapt store forskjeller rundt om i landet. Vi trenger derfor en forskrift til loven som forplikter mye mer enn det dagens forskrifter har gjort og vi trenger at det lovfestes at det må føres statistikk fra skolebiblioteket. Vi trenger at det utarbeides en skolebibliotekplan og en felles skolebibliotekstandard for hele landet. Videre trenger vi at skolebibliotek blir en del av oppdragsbrevet til statsforvalteren.

Som innspill til statsbudsjettet foreslår Bibliotekarforbundet at det etableres en flerårig tilskuddsordning for kompetansehevende tiltak for skolebibliotekarer.

Virkningen av lovfestingen
Tilbudet ble sikret for alle elever gjennom lovfestingen i 2019. Jfr. Opplæringsloven §13-7b:
Plikt for kommunen til å tilby leirskoleopphald eller annan skoletur.
Kommunen skal som ein del av grunnskoleopplæringa tilby elevane leirskoleopphald eller annan skoletur med minst tre overnattingar i samanheng.

- Dette var et lenge etterspurt og viktig vedtak for å sikre alle elever en verdifull læringsarena. Det er slutt på fortvilte elever og klasser som ikke får reise.

- Samtidig ble det pekt på svakheter i lovteksten som Stortinget ønsket å følge med på og eventuelt iverksette tiltak mot.
Det ble advart mot at formuleringen «… eller en annan skoletur med minst tre overnattingar….» kunne gi en uønsket utvikling mot kortere amputerte opphold av redusert kvalitet og dårligere læringsutbytte for elevene. Det har som fryktet skjedd.
Vi ser en utvikling som undergraver det tilbudet loven var ment å skulle sikre; ordningen med bemannede leirskoler på minst 4 døgns varighet; en full skoleuke med naturen som læringsarena.
Dette er viktig blir justert slik at loven virker etter intensjonen.

Økonomi
Gratisprinsippet gjelder og leirskoletilbudet skal være statlig fullfinansiert for kommunene.
Tilbudet hadde fram til 2020 en egen post på statsbudsjettet; Tilskudd til leirskoleopplæring kap.225 post 66. Ved lovfestingen ble dette øremerkede tilskuddet lagt inn i det generelle rammetilskuddet sammen med midlene til reise, kost og losji. Det skaper utfordringer:

- En sammenblanding av oppholdskostnad og undervisningskostnad ved prissetting og bestilling av leirskoleopphold blir feil. Det skaper et utilsiktet press på det opparbeidede pedagogiske tilbudet og med det kvaliteten i opplæringen for elevene.
(Leirskolenes ulikheter i pedagogisk opplegg, beliggenhet, type aktiviteter og sesong medfører ulike behov for lærertetthet og kompetanse med tanke på pedagogisk kvalitet og sikkerhet for elevene. Undervisningen er ikke riktig å legge ut i anbudskonkurranser.)
Opplæringen på leirskole er en del av den offentlige grunnskolen, statlig finansiert og bør balanseres i et null-regnskap der vertskommunene fakturerer brukerkommunene for faktiske utgifter til undervisningen.
 
- Undervisningspersonalet på leirskoler er kommunalt tilsatt, uavhengig av leirskolestedets eier- og driftsforhold. Det er regulert gjennom §10-3 i opplæringsloven. Denne paragrafen har vært og er svært viktig både med tanke på tilbudets pedagogiske kvalitet, sikkerheten for elevene og leirskoleordningens integritet.

- Det er en åpen priskonkurranse mellom leirskolene på oppholdskostnaden; kost, losji og transport. Leirskoleeier/driver fakturerer besøkskommunen for dette. Den bør holdes adskilt fra undervisningskostnaden fakturert av vertskommunen.

- Leirskoler beliggende i utkantstrøk kan ha unike og særlig verdifulle tilbud, men stiller ofte med et handikap i konkurransen på grunn av lengre reisevei og med det dyrere transport for brukerne. Det er en problematikk som bør sees på for å ivareta mangfoldet i leirskoletilbudet. 

Elevenes og samfunnets utbytte av leirskoletilbudet
Ved saksutredningen til lovfestingen ble det pekt på de mange verdiene ved et fullverdig leirskoleopphold, så som folkehelse, livsmestring, integrering, sosial utjevning, klassemiljø, praktisk læring, naturforståelse, klima og bærekraftig utvikling. Kortere opphold vil svekke utbyttet av tilbudet og dets bidrag i arbeidet med flere store og viktige samfunnsutfordringer.

Norsk Leirskoleforening ber om:

• - at alle elever sikres et fullverdig leirskoleopphold på minimum 4 døgns varighet.
• - en styring av de økonomiske rammene slik at mangfoldet i leirskoletilbudet opprettholdes.
• - gjeninnføring av forskriften for leirskoleopplæring for å sikre rammene rundt tilbudet og kvaliteten i opplæringen.

Norsk Leirskoleforening
 v/Trond Setlo, leder 

Sex og samfunn takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til Stortingets utdannings- og forskningskomité i forbindelse med behandlingen av statsbudsjett for 2023.

Sex og samfunn er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og vi har i over 50 år jobbet for økt kunnskap, kompetanse og tilgjengelige tjenester på feltet.

Sex og samfunn mener alle som møter mennesker i sin profesjon må ha grunnleggende kunnskap om seksuell helse, seksualitet og kjønn, og det er viktig at denne kunnskapen gis i de relevante utdanningsløpene. Vi viser blant annet til Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa/Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa og Kap. 231 Barnehagar. 

Sex og samfunn gjennomførte i 2016/2017 og i 2021 en kartlegging blant elever og lærere for å lære mer om seksualitetsundervisningen i skolen. Totalt har vi fått 5.600 svar fra elever og lærere fra hele landet. Denne kartleggingen er så langt blitt til to rapporter:

• Seksualitetsundervisning i skolen. En kartlegging av elevers og læreres erfaringer og ønsker
• Hva inngår i dagens seksualitetsundervisning? Et dypdykk i innholdet i seksualitetsundervisningen i skolen

Noen av funnene fra undersøkelsene

Elevene:

• I 2021 sa 47 % av elevene at de ikke synes kvaliteten på seksualitetsundervisningen var god. Dette er en liten økning fra 43 % som mente det samme i 2017.
• 66 % sa i 2021 at de savnet tema i undervisningen. I 2017 var det 47 % som savnet ulike tema i undervisningen. Nesten 70 % av de som i 2021 sa ønsket mer undervisning, ønsker seg “mer av alt”. Over halvparten av elevene svarte at de ønsket å lære mer om følelser, skeiv seksualitet og/eller seksuell debut.
• Hele 81 % av elevene var enige i at god seksualitetsundervisning på skolen er viktig for å få et godt forhold til egen kropp, lik andel som i 2017.

Lærerne:

• I 2021 mente kun 22 % av lærerne at kvaliteten på seksualitetsundervisningen var tilfredsstillende, en liten nedgang fra 28 % i 2016.
• 70 % mente i 2021 at seksualitetsundervisningen burde være en del av utdanningsforløpet i lærerutdanningen. Dette er en økning fra 61 % i 2016.
• To tredeler mente i 2021 at undervisningen kun bør gjennomføres av helsesykepleier som har kompetanse på feltet, lik andel som i 2016.

Undersøkelsene ble gjennomført av Kantar, som sa dette om responsen:
Det er sjelden Kantar Public får så mye gjennomgående positiv tilbakemelding vedrørende en undersøkelse. Elevene oppfatter undersøkelsen som relevant og viktig og er glade for at de for sagt sin mening om seksualitetsundervisningen.

Vi ser frem til å delta på muntlig høring.

¹  Seksualitetsundervisning i skolen. En kartlegging av elevers og læreres erfaringer og ønsker: https://sexogsamfunn.no/wp-content/uploads/2022/02/Rapport-seksualitetsundervisning-i-skolen.pdf

²  Hva inngår i dagens seksualitetsundervisning? Et dypdykk i innholdet i seksualitetsundervisningen i skolen: https://sexogsamfunn.no/wp-content/uploads/2022/04/Hva-inngar-i-dagens-seksualitetsundervisning-Et-dypdykk-i-innholdet-i-seksualitetsundervisningen-i-skolen.pdf

 Høringsinnspill fra Norges Bondelag til utdannings- og forskningskomiteen Statsbudsjettet 2023 

Kompetanse om landbruk og teknologi er viktig for å nå målene om ei grønnere framtid, og det må være kort vei fra forskning til bruk av ny kunnskap hos bonden. Primærproduksjonen i landbruket (jordbruk og skogbruk) er utgangspunktet for bioøkonomien. Skal Norge satse på en bærekraftig bioøkonomi må vi legge til rette med rammebetingelser for å bygge kompetanse innen landbruk og realfag (inkl. agronomi, bioteknologi og teknikk) på alle nivå i utdanningssystemet. Næringa trenger flere gode fagfolk som produsenter, ansatte i primærproduksjon, rådgivere og forskere, og det etterspørres kandidater med yrkesfaglig bakgrunn også på bachelor, master og PhD-nivå.

For Norges Bondelag er det viktig å ha et utdanningstilbud som er attraktivt for elever, studenter og andre med behov for påfyll av kunnskap, og som samtidig matcher behovet i og rundt landbruket. 

Fakta om utdanningene innen landbruk og naturbruk:

• Landbruksutdanning på videregående ligger under naturbruk som studieprogram og tilbys ved 37 videregående skoler i Norge. Her utdannes blant annet gartnere og agronomer. Totalt er det ca 4.500 elever som går naturbruk, og det utdannes i overkant av 400 agronomer årlig.
• I tillegg utdannes det om lag 250 voksenagronomer årlig. Dette er et tilbud for voksne som skal inn i landbruket og ønsker grunnleggende agronomisk kompetanse. Dette tilbudet finansieres i dag over Jordbruksavtalen.
• Det er seks fagskoler som tilbyr studier innenfor landbruk. I 2021[1] var det 342 studenter i fagskoleutdanning innen kategorien primærnæringsfag. Antallet har økt mye på få år, og det er et stort potensial og ønske i næringa om å øke antall studier og fagskolestudenter.
• I universitet- og høgskolesektoren er det i dag om lag 1500 studieplasser ved studier med landbruksrelevans. Ca. 650 av disse er innen tradisjonelle landbruksfag; husdyr, planter og skogbruk.[2]

Gjennomgang og forbedring av landbruksutdanningene på alle nivå i utdanningssystemet

Regjeringa varsler i Landbruks- og matdepartementets budsjettforslag en gjennomgang og forbedring av landbruksutdanningene på alle nivå i utdanningssystemet. Norges Bondelag ønsker å peke på to sentrale områder i dette arbeidet:

1. Samarbeid på tvers mellom utdanningstilbydere, forskningsinstitusjoner, myndigheter og næringslivet.
2. Sikre finansieringsmodeller i både videregående og høyere utdanning for å unngå underfinansiering av landbruksutdanningene.

1) Samarbeid på tvers mellom naturbruksskoler, forskningsmiljøer og landbruksnæringa for utvikling og testing av ny teknologi og metoder innenfor områdene landbruk, energi og klima

I Kunnskapsdepartementets budsjettforslag vises det til Meld. St. 5 22-23 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032. Det er gledelig å se at mat og landbruk trekkes fram som sentrale kunnskapsområder under flere av de prioriterte områdene, samt at det skal etableres et eget nasjonalt satsingsprogram på bærekraftig fôr.

 Det legges både i den nevnte stortingsmeldinga og i budsjettforslaget vekt på at god forskning og utdanning må finnes over hele landet. Naturbruksskolene sikrer i dag et grunnleggende kompetansenivå gjennom det gode utdanningstilbudet på videregående, men har potensiale for å utnyttes utover dette som regionale kompetansesenter og arenaer for livslang læring. Bondelaget ønsker spesielt at naturbruksskolene benyttes systematisk og strategisk til å anvende nye dyrkningsmetoder og utvikling og testing av ny teknologi innenfor områdene landbruk, energi og klima, etter inspirasjon fra f.eks. Mære i Trøndelag og Sortland, avd. Kleiva i Nordland. Noen eksempler:

• Varmelagerteknologi i veksthus, som både kan brukes til oppvarming og kjøling av drivhus og omliggende bygningsmasse. Gir energi- og CO2-innsparing.
• Biogassreaktorer for produksjon av strøm, drivstoff, grønn plast, dyrefôr etc.
• Karbonbinding i jord

Bruk av eksisterende fasiliteter på naturbruksskolene som «levende lab» vil både kunne gi reduserte kostnader for bedrifter og forskningsinstitusjoner, og samtidig styrke skolenes utdanningstilbud og rekrutteringsmuligheter. Det bør øremerkes egne midler til fylkeskommunen for å tilrettelegge for at videregående skoler som tilbyr naturbruk, og som gjerne er knyttet til egne skolegårdsbruk og relevante anlegg, blir en attraktiv arena for testing og utprøving av ny teknologi. Norges Bondelag ber om en satsing på naturbruksskoler som testarena for grønn landbruksteknologi, som kommer i tillegg til ordinære driftsmidler.

2) Sikring av finansieringsmodeller i både videregående og høyere utdanning for å unngå underfinansiering av landbruksutdanningene

I oppmodingsvedtak 16 2020-2021 er Regjeringa bedt om å gjennomgå finansieringskategoriene i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet viser til at de i løpet av 2022 skal greie ut finansieringskategoriene i videre dialog med sektoren. Landbruksutdanningene befinner seg i dag på nest laveste nivå i finansieringssystemet, men de er praksisnære utdanninger som krever store investeringer, utstyr og arbeid på lab og i mindre grupper. Norges Bondelag ber om at landbruksfagene i en slik vurdering flyttes til samme finansieringskategori som sammenlignbare fag innen realfag, teknologi og fiskerifag, slik at en unngår systematisk underfinansiering av utdanningene.

Likeledes er det nødvendig med forutsigbar og tilstrekkelig finansiering av naturbruksskolene. Skolebrukene må ha oppdatert utstyr og bygningsmasse, samt variert dyrehold og planteproduksjon for å kunne tilby ei attraktiv og næringslivsrelevant utdanning. Naturbruk må være den selvsagte veien å gå både for dem som skal rett ut i arbeid i landbruket og for dem som skal videre på høyere utdanning innenfor grønne fag. Ved en eventuell overgang til lærlingemodell i landbruket, som Faglig råd for naturbruk har anbefalt, er det viktig å sikre finansiering av denne, og spesielt se på ekstra tiltak i en etableringsfase.

Med vennlig hilsen 

Elektronisk godkjent, uten underskrift

Astrid Solberg, organisasjonssjef       

Marte Gustad Iversen, rådgiver utdanning

[1] https://www.ssb.no/utdanning/fagskoleutdanning/statistikk/fagskoler

[2] Microsoft Word - NIBIO_RAPPORT_2020_6_171 (unit.no)

 Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) sender herved innspill til statsbudsjettet 2023. ONF organiserer over 25 000 fagskolestudenter på 32 fagskoler i både privat og offentlig sektor og representerer over 92% av alle landets fagskolestudenter. Innspillet gjelder:

Programkategori 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning                        Kapittel 240 og 241

Programkategori 07.60. Høyere utdanning og forskning                    Kapittel 270

  ONF mener det kreves en ytterligere styrking og forutsigbarhet i finansieringen av fagskolene for å dekke den økende etterspørselen av høyere yrkesfaglig utdanning. Vi håper tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet vil inkludere punktene fra Hurdalsplattformen om nasjonalt studentombud, økning i finansiering av sektoren samt å følge opptrappingsplanen for studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning som også Stortinget vedtok i 2020. I tillegg mener vi det trengs en solid økning av studiestøtta for å bedre studentenes økonomiske situasjon og deres psykiske helse.

Nasjonalt studentombud
ONF mener det skal opprettes en nasjonal studentombudsordning for fagskolestudenter i tråd med Hurdalsplattformen. Dette må finansieres over statsbudsjettet.

ONF er skuffet over at regjeringen ikke prioriterer midler til etableringen av en nasjonal studentombudsordning for fagskolestudenter. Høsten 2019 ble det lovfestet at fagskolestudentene skal ha tilgang til et studentombud, og Hurdalsplattformen stadfester at det skal opprettes en nasjonal ordning. 10% av dagens fagskolestudenter har ikke tilgang på et studentombud, noe en nasjonal ordning ville løst. En nasjonal studentombudsordning er viktig for å sikre studentene et godt juridisk rammeverk og de rettighetene studentene har krav på. HK-dir leverte en utredning i februar til Kunnskapsdepartementet om hvordan en nasjonal studentombudsordning bør se ut, og ONF mener tiden er overmoden for å få en slik ordning på plass.

ONF mener fagskolestudenter trenger en nasjonal studentombudsordning med særlig kompetanse innenfor fagskolestudenters vilkår og rettigheter. Ombudet vil også kunne gi en overordnet statusrapport om hvilke utfordringer fagskolestudentene har. Sammenlignet med UH-studenter så har ikke fagskolestudenter rett på dekning av kostnader til juridisk bistand i tvistesaker med institusjonene. En nasjonal studentombudsordning vil styrke fagskolestudentenes rettssikkerhet, og gi alle fagskolestudenter et gratis juridisk tilbud. Vi viser til notat fra Fagskolerådet og fra HK-dir/Ideas2Evidence med forslag til oppgaver og stillingsbeskrivelse, plassering, finansiering og hvordan ombudet kan gjøres tilgjengelig og synlig ovenfor fagskolestudentene. ONF oppfordrer derfor Stortinget til å legge inn nødvendig finansiering av en nasjonal studentombudsordning i budsjettet for 2023.  

Estimering av kostnad: 2,25-3mil, hvorav etableringskostnader på 0,5 mil, og personalkostnader på 1,75-2,5 mil, avhengig av antall årsverk.

Opptrappingsplan med flere studieplasser innen HYU

ONF ser positivt på at regjeringen er tydelige på at det skal satses på å styrke fagskolesektoren og at en opptrappingsplan er i gang. Behovet for høyere yrkesfaglig utdanning er stort, og flere rapporter fra både NHO og Kompetansebehovsutvalget og Samfunnsøkonomisk analyse påpeker viktigheten av en storsatsing. Betydelig vekst i fagskolesektoren er viktig i årene fremover for å møte dagens og morgendagens kompetansebehov, særlig knyttet til digitalisering, aldrende befolkning og det grønne skiftet.

ONF ser det som positivt at regjeringen er i gang med en opptrapping, men 500 plasser er altfor lite fordi behovet i arbeidsmarkedet er vesentlig større. Hurdalsplattformen er også tydelig på at det skal innføres en opptrappingsplan på 1000 plasser årlig, i fem år, i tråd med vedtaket gjort av flertallet (AP, SP, Frp, og SV) i Stortinget i 2020.

Finansiering, bærekraftig vekst og gratisprinsippet i fagskolesektoren

NHOs kompetansebarometer viser at 50% av bedriftene har et skrikende behov for kandidater med høyere yrkesfaglig utdanning. I Meld. St. 9 (2016-17) Fagfolk for fremtiden har regjeringen ambisjoner om flere fagskolestudenter, og at veksten i utdanningssystemet fremover bør komme i fagskoleutdanningen fremfor i universitets- og høyskoleutdanningen.   Siden 2019 har fagskolesektoren økt med over 4000 studieplasser per år. Sektoren har i flere år etterspurt at regjeringen følger opp stortingsmeldingen for å sikre en forutsigbar økning av studieplasser og finansiering til daglig drift, i tillegg til utvikling av eksisterende og nye studietilbud. Dette er essensielt for å sikre en nødvendig bærekraftig vekst i sektoren.

I finansieringen av fagskolesektoren er det ingen faste utviklingsmidler som går til de offentlig finansierte fagskolene. Det ansvaret ligger foreløpig hos fylkeskommunene, noe som slår ulikt ut fra fagskole til fagskole, det samme gjelder de søkbare midlene over statsbudsjettet hvor de som har kapasitet og ressurser til å søke ofte får disse. Dette skaper ikke forutsigbarhet.

Tilskuddsnivået dekker ikke kostnaden ved å tilby høyere yrkesfaglig utdanning. Ifølge tall fra Deloitte (2016) er kostnaden ved en studieplass i fagskolen i gjennomsnitt 20 000 kroner høyere enn tilskuddet per studieplass. Uttalelser fra eks Fagskolen i Viken viser at tilskuddet kun dekker 2/3 av kostnadene ved å drive en fagskole.  

Fylkeskommunene bevilges ikke nok støtte til å fullfinansiere studieplassene ved fagskolene over statsbudsjettet. Det har ført til at fagskolene er det eneste skoleslaget i Norge som ikke er underlagt gratisprinsippet. Dikus tilstandsrapport for høyere yrkesfaglig utdanning 2022, viser at skolepengene for en fagskolestudent ved en offentlig finansiert fagskole i snitt er ca. 6’300 kroner per semester.

  ONF krever at tilskuddet økes for å dekke den reelle kostnaden for en studieplass og ta hensyn til variasjon i kostnader mellom ulike studietilbud, slik at høyere yrkesfaglig utdanning også havner under gratisprinsippet i tråd med målene i Hurdalsplattformen.

Det er viktig at driften av fagskolene er god. På samme tid bør det gjennomgående utføres utviklingsarbeid for å heve kvaliteten for de eksisterende og nyetablerte studiene.  Det er avgjørende å øke antallet studieplasser for å møte arbeidslivets behov, og gratisprinsippet må også gjelde i de offentlige fagskolene. Derfor trengs det en forutsigbar opptrappingsplan og faste utviklingsmidler som imøtekommer behovene til sektoren.

Studiestøtte

ONF er kritiske til at det heller ikke i år kommer noe løft for studentenes økonomi, selv om både årets Levekårsundersøkelse og SHoT-undersøkelsen har vist at studentene er i en svært presset økonomisk situasjon, som også legger føringer for deres livskvalitet og psykiske helse.

ONF fremmer følgende forslag til statsbudsjettet for 2023:

• Nasjonal studentombudsordning for fagskolestudenter blir finansiert over statsbudsjettet
• Det bevilges midler til flere fagskolestudieplasser i tråd med Hurdalsplattformen slik at antallet økes fra 500 til 1000, og at det planlegger for en kraftigere økning i revidert statsbudsjett for å ta igjen etterslepet på 1000 plasser fra 2022
• Driftsmidlene til fagskolesektoren økes for å dekke de reelle kostnadene samt legge til rette for faste utviklingsmidler og midler til kvalitetshevende tiltak
• Høyere yrkesfaglig utdanning havner under gratisprinsippet
• Studiestøtten knyttes til grunnbeløpet i folketrygden og økes til 2G

Viktig med fortsatt innsats for fullføring i videregående opplæring

Notat til Utdannings- og forskningskomiteen.
Angående sak: Statsbudsjettet 2023 Prop. 1 S (2022-2023) 

Innledning

Arbeidsgiverforeningen Spekter mener budsjettforslaget inneholder mange positive satsinger. På et overordnet nivå vil Spekter støtte satsingen på videregående opplæring og fagskoler, samt kompetanse- og kvalitetstiltak i barnehage. Vi synes det er særlig viktig at det rettes stor innsats mot at flere skal fullføre videregående opplæring.

Programkategori 07.20, Grunnopplæringen, Kap 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 69

Det er svært viktig at flest mulig fullfører videregående opplæring slik at de står bedre rustet for arbeidslivet fremover.

Selv om andelen som fullfører har gått noe opp de senere årene, er det avgjørende at det fortsatt rettes oppmerksomhet og innsats mot å få flere til å fullføre videregående opplæring.

For individet er fullført videregående opplæring nøkkelen til arbeid og til å hindre utenforskap. For arbeidslivet er det viktig å kunne dekke kompetansebehovene i en lang rekke sektorer.

Spekter støtter derfor videreføringen av satsingen under Utdanningsløftet 2020 og implementering av Fullføringsreformen der målet er at flere kan fullføre videregående opplæring.  Det er blant annet positivt at det foreslås at de som ikke har lovfestet rett til videregående opplæring kan få mulighet til å oppnå studie- eller yrkeskompetanse, og at tilbudet til de som ikke får læreplass videreutvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Spekter støtter spesifikt tiltakene som gir en rett til fullføring og til å ta et fagbrev nummer to (yrkesfaglig rekvalifisering), samt satsingen «Fagbrev på jobb». 

Vi ser det som særlig positivt at en satsing på unge ses i sammenheng med en mer helhetlig innretning som også innebærer satsing på helse og oppfølging fra NAV (ungdomsgarantien).

Programkategori 07.40, Høyere yrkesfaglig utdanning, Kap 240 Fagskoler, post 60 og 61

Det er positivt med den satsingen som skjer for fagskolene, og Spekter vil følge oppfølgingen av strategien for høyere yrkesfaglig utdanning nøye.

Spekter er enige i at antall studieplasser trappes opp. Samtidig er det viktig at kvaliteten opprettholdes og forbedres, og at det ikke bare blir en satsing for flere studieplasser. En styrket fagskolesektor gir økt status og vil kunne bidra til økt rekruttering til fag- og yrkesopplæringen, og en synliggjøring av karrieremuligheter for de som har fagbrev.

Mange fagskoletilbud fremstår svakt finansiert. Vi etterlyser derfor at en opptrapping og styrking av fagskolesektoren også bør omfatte hvordan sektoren og studieplassene grunnleggende er finansiert. Det bør evalueres hvordan den veksten som har vært henger sammen med hvordan kvaliteten utvikler seg.

Spekter forutsetter at opptrappingen av nye studieplasser skjer i samråd med arbeidslivet, slik at plassene kommer der behovene er størst. Dette fordrer god involvering av både skolene og Nasjonalt fagskoleråd hvor partene er representert, og ikke minst lokale parter.

Spekter er positiv til at ordningen med utviklingsmidler videreføres.

Programkategori 07.40, Barnehager. Kap 231 Barnehager

 Det er positivt at det bevilges mer til kompetanse- og kvalitetstiltak. Samtidig registrerer vi at de private barnehagene får stadig mer krevende rammebetingelser. Dels fordi pensjonstilskuddet reduseres ytterligere, og dels på grunn av lønns- og prisveksten som også andre virksomheter nå treffes av. I fjor gikk en av tre private barnehager med underskudd. Vi frykter at denne utviklingen forverres i 2023.

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Nasjonalt SRHR-nettverk takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til Stortingets utdannings- og forskningskomité i forbindelse med statsbudsjett 2023.

Nasjonalt SRHR-nettverk er et åpent nettverk som består av om lag 150 små og store aktører, inkludert organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Nettverket ble etablert i 2016.

Begrepet seksuell og reproduktiv helse og rettigheter omhandler retten til å bestemme over egen kropp og egen seksualitet. Dette er en grunnleggende menneskerett som nettverkets medlemmer jobber for å oppfylle. Vi mener seksuell helse må likestilles med fysisk og psykisk helse, og seksuell helse må inn i overordnede politiske dokumenter og må ses som en likestilt del av folkehelsearbeidet. I tillegg savner vi enn tverrsektoriell innsats, som vi mener er nødvendig for å forankre arbeidet hos flere instanser enn kun helse. 

Det trengs økt kompetanse om seksuell helse, kjønn og seksualitet
Nye læreplaner ble tatt i bruk fra 2020, hvor blant annet det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring ble inkludert. Nasjonalt SRHR-nettverk mener generelt at alle profesjonsutdanninger må inkludere kompetanse om seksuell helse, kjønn og seksualitet, og alle som møter mennesker i sitt arbeid må ha et generelt kunnskapsnivå på området. Særlig relevant i denne sammenheng er ansatte i barnehage og i skolen, som trenger kompetanseheving når det gjelder seksuell helse, kjønn og seksualitet. 

Seksualitetsundervisning
Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022) er den strategien i dag som tydeligst omtaler seksualitetsundervisning, men blant annet med henvisning til læreplanverket og kompetansemål i skolen. Helhetlig seksualitetsundervisning fra vugge til grav vil bidra til økt seksuell kompetanse i samfunnet. Det trengs tverrsektorielt arbeid for å bedre seksualitetsundervisningen, og vi håper utdannings- og forskningskomiteen kan oppfordre til økt samarbeid på tvers av sektorene. 

Det trengs økt bevilgning til forskning på kjønn og seksualitet
Medlemmene i Nasjonalt SRHR-nettverk ønsker at det innføres nasjonale seksualvaneundersøkelser. Storbritannia har siden 1990 gjennomført slike, og så langt har om lag 45.000 brukere deltatt i NATSAL (National Surveys of Sexual Attitudes and Lifestyles). Ved å bruke samme metodikk og samme spørreskjema over tid er det mulig å se hvordan seksualvaner endrer seg. NATSAL har bidratt til evidensbasert kunnskap som brukes i folkehelsearbeidet, både politisk og praktisk, og har også bidratt inn i videre forskning på feltet. Økt kunnskap vil både kunne bidra til mer målrettet arbeid og samtidig legge til rette for mer effektiv og langsiktig planlegging.

NFFO er en fagforening for rundt 5000 faglitterære forfattere og oversettere, hvorav en betydelig andel skriver lærebøker for grunnopplæringen og fag- og lærebøker for universitets- og høgskolesektoren. NFFO ser viktigheten av at elever og studenter har tilgang til lærebøker og fagbøker på alle nivå, og har noen konkrete innspill til komiteen: 

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa  

Fagfornyelsen (kap. 226 post 21) 

Fagfornyelsen ble innført for de fleste trinnene høsten 2020, og innebærer store endringer i kompetansemål og pedagogisk grunntenkning. En god implementering av fagfornyelsen forutsetter at elever og lærere har tilgang til læremidler som er i tråd med Fagfornyelsens intensjoner og mål. Uavhengig av om elevene forholder seg primært til papir eller skjerm, må vi som samfunn ta oss råd til å gi norske barn og ungdom gjennomarbeidede læremidler skrevet av dyktige forfattere. Et læreverk kan ikke erstattes av bruddstykker av tekst og bilder, med litt herfra og litt derfra, men må være helhetlig og godt formidlet.  

NFFO er bekymret for gjennomføringen av fagfornyelsen, og at bevilgningene til læremidler i forbindelse med fagfornyelsen er utilstrekkelig. Kunnskapsdepartementet peker i proposisjonen på at de siste års pandemi har ført til vanskeligheter med å forberede innføring av de nye læreplanene, og at kommune prioriterte innkjøp av digitale læremidler fremfor fysiske læremidler (se s. 60 i proposisjonen). Samtidig viser undersøkelser Utdanningsforbundet har gjort at lærere tilbringer mye tid i kopirommet for å gi elevene tilgang til nye læremidler som kommunene ikke har hatt tilstrekkelig økonomi til å kjøpe inn, og foreldre og lærere landet rundt har engasjert seg fordi de opplever at barnas læringsutbytte blir mindre på grunn av læremiddelsituasjonen. 

NFFO vil også understreke viktigheten av at det kjøpes inn nye trykte læremidler. Forskning viser at grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning og innlæring settes på prøve når man digitaliserer, og det er vesentlig at skolene kjøper inn trykte læremidler som kan benyttes i samspill med digitale læremidler og læringsressurser. Utvikling av både tradisjonelle og digitale læremidler av god kvalitet krever at det settes av tilstrekkelige ressurser. 

Tilgang til gode og oppdaterte læremidler skal ikke være avhengig av om man bor i en kommune med god eller dårlig økonomi. Når kommuner og fylkeskommuner ikke har tilstrekkelig økonomi til å kjøpe inn læremidler til de nye læreplanene, fører det til at elever i kommuner med lite midler sitter igjen med utdaterte og mangelfulle læremidler. Slik skal det ikke være.  

NFFO mener videre at situasjonen for læremidler i grunnskolen må gjennomgås, og at det må settes av ekstrabevilgninger til innkjøp av oppdaterte læremidler der det er behov for det. Det samme bør gjøres for læremiddelsituasjonen i den videregående skolen, da det er usikkert om rammetilskuddet som gis til fylkeskommunene gir skolene tilstrekkelig økonomisk handlingsrom til å kjøpe inn læremidler. Etter NFFOs syn er det derfor prematurt å fase ut ekstrabevilgningene til oppdaterte læremidler i forbindelse med Fagfornyelsen, og i likhet med Forleggerforeningen mener NFFO at det derfor bør tilføres 100 millioner til læremiddelkjøp i grunnskolen og 100 millioner til læremiddelkjøp i den videregående skolen. 

Lesestimulering og skole- og av folkebibliotek (kap. 226 post 21) 

Lesing og litteratur utvikler og bevarer språket, gir kunnskap, nye tanker, er sosialt utjevnende og skaper forståelse og empati. NFFO er glade for at Kulturdepartementet i sitt budsjett foreslår å øke bevilgningene til leselystorganisasjonene, og at satsingen skal være tverrsektoriell. NFFO mener imidlertid at det er et behov for en styrking av det samlede kunnskapsgrunnlaget om lesingens betydning og status i det norske samfunnet En instans må få et oppdrag for å samle og systematisere statistikk, forskning og rapporter for å gi bedre kunnskap om lesingens og litteraturens status og økonomi. 

NFFO er glad for at regjeringen anerkjenner viktigheten av skolebibliotek, leselyst og lesekompetanse, og at dette er en av satsingsområdene fremover. Skolebibliotekene er mange barns første møte med litteratur, og spiller en viktig rolle i å bidra til å skape leseglede og leseferdigheter blant både barn og unge. Skolebibliotekene er også et viktig bidrag til barns utdannelse, til utviklingen av språk og til den demokratiske dannelsen. Gode skolebibliotek bidrar til å skape en kultur for lesing og lesing er en viktig forutsetning for læring.  

Kvaliteten på skolebibliotekene er i dag svært varierende, og det er ofte opp til rektorer og andre ildsjeler hva skolebiblioteket skal være, hva det skal inneholde og hvordan det skal brukes. NFFO mener at elevene må sikres lik tilgang til skolebibliotek, i tråd med Hurdalsplattformen og bibliotekstrategien. Selv om en økning på 7,5 millioner en god nyhet for skolebibliotekene, er det etter NFFO og Aksjon Skolebiblioteks syn ikke tilstrekkelig for å dekke behovet for skolebibliotek. NFFO mener derfor at styrkingen på 7,5 millioner må fortsette som en årlig opptrappingsplan, og komme i tillegg til å utvide og å gjøre innkjøpsordningen for skolebibliotek gjennom Norsk kulturfond permanent.  

For øvrig viser NFFO til Aksjon skolebiblioteks innspill til utdannings- og forskningskomiteen. 

Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høgare utdanning  

Lærebokordningen for høyere utdanning (kap. 272 post 52) 

De aller fleste som utdannes ved norske universiteter og høgskoler skal ut i et norsk samfunn og et norsk arbeidsliv. For at de skal være beredt til dette er de avhengig av å utvikle et godt norsk fagspråk gjennom studiene. Uten et godt norsk fagspråk vil studentene ha vanskelig for å kommunisere faglig og formidle sin kunnskap til samfunnet.  

Regjeringen påpeker i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (Meld. St. 5 (2022–2023)) at det norske fagspråket taper terreng til engelsk, og at det er behov for tiltak for å snu denne utviklingen. Et av tiltakene er støtte til utvikling av lærebøker på norsk.  Forskning som formidles gjennom lærebøker på norsk gjør fagstoffet tilgjengelig for studenter i større grad enn det lærebøker på fremmedspråk gjør. Spesielt gjelder dette på lavere grads studier, der forståelsen for forskning ofte ikke er godt utviklet.   

Lærebokstøtten, som nå er lagt under det nye HK-dir, er helt avgjørende for at forskere og forlag skal kunne skrive og utgi norskspråklig pensum i flest mulig fag, og NFFO ser med bekymring på at departementet foreslår å redusere bevilgningene tilsvarende mindreforbruk i 2022. Lærebokstøtten er et konkret tiltak, som sørger for et tilfang av pensum på norsk, og bevaring og videreutvikling av norsk fagspråk. Et eventuelt mindreforbruk det siste året kan ha flere årsaker: usikkerhet knyttet til pandemien, omlegging av ordningen eller generelt lite kjennskap til ordningen blant landets universiteter og høyskoler. Det er etter NFFOs syn ikke grunnlag for å redusere tildelingene på nåværende tidspunkt, men heller arbeide for å gjøre ordningen mer kjent i universitets- og høyskolesektoren, og for å treffe en bredere faggruppe. NFFO mener derfor tilskuddet til Lærebokordningen bør opprettholdes på 10 millioner kroner. Videre bør lærebokordningen suppleres med en målrettet støtte til forfattere gjennom meritteringsordninger el., i tråd med anbefalingen i Dikus Rapport 03/2021 Språkstrategiar i høgare utdanning. Slik kan flere forfattere stimuleres til å skrive lærebøker for høyere utdanning, og flere studenter kan få glede og nytte av fagformidling på norsk. 

Skolenes landsforbund vil spille inn følgende punkter til Utdannings- og forskningskomiteens høring om statsbudsjettet 2023. Vi vil plukke ut noe av dette til utdypning under høringen.

Skolenes landsforbund mener at den sosiale profilen i budsjettforslaget er godt. Det er flott at det satses på tiltak som er med på å styrke fellesskolen og som bidrar til større sosial utjamning og integrering.

Det viktig at man har fokus på økonomiske tiltak som kan bidra til at flere familier kan se seg råd til at flere barn får delta i et barnehagetilbud og et tilbud i SFO/AKS. Skolen og barnehagen skal bidra til sosial utjevning, og grunnlaget for dette ligger i at fellesskolen gir alle lik rett til utdanning, og lik rett til å trives, uansett hvor i landet man bor, uavhengig av økonomisk bakgrunn, kjønn, livssyn og nasjonalitet.

Innretninga i budsjettforslaget tilsier et mål om tidligere innsats. Skolenes landsforbund skulle ha ønska at det også er en del mer fokus på at det i en del høver er behov for å sette inn økt innsats der hvor behovene oppstår. Enda større satsning på laget rundt eleven vil være naturlig ut fra vår erfaring med barnehage og skole. En styrking av kommuneøkonomien for å kunne ansette folk med større sosialpedagogisk kompetanse er nødvendig. Vi verdsetter økte bevilgninger til styrkinga av tiltak for å få økt spesialpedagogisk kompetanse gjennom utdanninga. Videre vil det være viktig å se på ansettelses- og lønnsforholda til de med ren spesialpedagogisk kompetanse i skolen.

På samme måte som barnehage og SFO/ASK er arenaer for mangfold, inkludering og stimulering til læring og utvikling, gjelder dette også skolebibliotekene. Vi bifaller økte midler til skolebibliotekene. Skolebibliotekene fungerer som gode sosiale arenaer både i skoletiden og på fritiden, siden mange skolebibliotek også er kommunebibliotek. Her er det både en sosial møteplass, læringsarena, bøker og utstyr, samt muligheter for språkutvikling.

Intensjonen med fagfornyelsen var blant anna å få en mer praktisk og variert skole for alle elver. De nye læreplanene skulle bidra til dette. Dessverre kom det en epidemi midt opp i innføringa, og det er mye som tyder på at vi dessverre ikke har fått den ønska effekten. Spenningen er stor i forhold til hva som vil være innholdet i den varsla stortingsmeldinga om utfordringene på 5.-10.trinn. Vi håper at denne vil ha fokus på den praktiske, varierte og aktive undervisninga. Og at man sørge for gode bevilgninger til læringsarenaer, læremidler, utstyr, kompetansemidler og personale. Det er mange utfordringer i forhold til tiltak for å forberede elevene fram mot riktige valg i den videregående skole. En bør se mer på økonomiske avtaler knytta til samarbeid på tvers av skoleslag. Dette være seg hospiteringsordninger for både elever og lærere, og videreutvikling av fagene utdanningsvalg, arbeidslivsfag og valgfag. Disse fagene bør i større grad være satsninger som stimulerer til praktiske og utforskende fag.

Læringsarenaer må utvikles og være tilgjengelige. Som en viktig del av både videreutvikling av ungdomstrinnet og overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole, er det viktig å styrke rådgivertjenesten

Skolenes landsforbund synes satsning på gjennomføring av videregående skole på 330 millioner kroner er et skritt i riktig retning. Noen av disse pengene skal brukes på psykisk helse og det er bra. Det er mange ungdommer som sliter etter pandemien og psykisk helse har økt blant ungdom de siste 10 årene. Tilskuddene som finansierer rett til fullføring og rett til yrkesfaglig rekvalifisering med om lag 450 millioner kroner er gode tiltak som skal videreføres.

Økning av borteboerstipendet og økt utstyrsstipend er bra tiltak for utjevning av forskjeller mellom ungdom over det ganske land, og det sørger for bedre vilkår for de familier som ikke har alt for mye penger. Men om summene har økt nok er Skolenes landsforbund usikker på!

Satsning på 61 millioner kroner til å styrke lærlingers rett til rådgivning er bra, og heving fra 21 til 25 år for muligheten til å bruke oppfølgingstjenesten er gode tiltak. Satsing på flere læreplasser er også bra, men man bør se dette i sammenheng med hva bransjen trenger opp imot skoleplasser og dimensjonering. Dette tror Skolenes landsforbund vil hjelpe både behovet av hva samfunnet trenger av arbeidskraft lokalt, men også få flere ungdommer ut i jobb.

Det som Skolenes landsforbund savner en satsing på utstyrspark og sårt manglende utstyr som er mer relevant mot arbeidslivet. Det er vel kjent at videregående skole mangler fremtidsrettet og moderne utstyr. Utstyrsparken som i dag er altfor gammel og slitt.

Skolenes landsforbund er positiv til at regjeringen har begynt en opptrapping for fagskolene. Basert på morgendagens behov og den estimerte mangelen på fagarbeidere, så tror vi imidlertid at behovet er større enn de foreslåtte 500 nye studieplassene. Vi håper derfor på en ytterligere opptrapping de neste årene, slik at antall studieplasser samsvarer med Hurdalsplattformens opptrappingsplan på 1000 plasser årlig. Skolenes landsforbund er opptatt av fagskolene som tilbydere av etter- og videreutdanning for ansatte i skole og barnehage, og håper ikke at antall budsjetterte studieplasser vil redusere denne muligheten.

Til slutt en utfordring til dere politikere. Det er i dag en tilskuddsordning for veiledning av nytilsatte nyutdanna lærere. Denne tilskuddsordninga gjelder kunne grunnskolen. Hva med å gi den samme muligheten til videregående skole også? Det er jo nyutdanna nytilsatte lærere i det skoleslaget også.

HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) er en organisasjon for landets hørselshemmede med 65 000 medlemmer. Hørselshemmede barn går i vanlig skole, men har behov for universell utforming og tilrettelagt undervisning.  Når det gjelder læring er lærerens kompetanse og holdning viktig, samt teknisk tilrettelegging, fysiske og psykososiale forhold og universell utforming.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Kapittel 227 Tilskott til særskilde skolar o.a. –

Post 78 Tilskott til Signo og Briskeby. Briskeby videregående skole as (Briskeby)

Briskeby videregående skole er eid av HLF, ligger i Lier i Viken, og har inntak fra hele landet. Skolen er tilrettelagt spesielt for hørselshemmede elever. Undervisningen skjer etter talespråklig metode kombinert med hørselsteknisk utstyr. Skolen har svært gode resultater og meget god gjennomføring. Finansieringen har stått stille siden 2020, det fører til en gradvis dårligere økonomi for skolen. Konsekvens er økt gruppestørrelse i noen fag og reduksjon i fagtilbud, noe som kan virke negativt på læringsutbyttet hos elevene. Fra januar 2020 til september 2022 er det en økning i konsumprisindeksen (kpi) på 12.8 %. Strøm er ikke inkludert i kpi. Ingen lønns- og prisjustering i 2023 vil ytterligere legge press på økonomien siden finansieringen da vil ha stått stille i 3 hele år, med eskalering av prisutviklingen. Det betyr en reell nedgang i det økonomiske handlingsrommet på kanskje opp mot 1/5.

• HLF ber komiteen om å legge til kr 942 000 i tilskuddet til Briskeby videregående skole, for å kompensere for prisvekst.

Kap. 230, post 1 - Statped 

HLF ser med bekymring på store kutt som gjøres i overføringene til Statped mens de fremdeles er i en omorganiseringsperiode.   Kompetansen om hørselsutfordringer i kommunene er lav og vi er generelt bekymret for om kommunene er klare til å håndtere oppgaver med å ivareta barn og unge med behov for spesialpedagogisk oppfølgning. Det er derfor viktig at Statped har kapasitet til å ivareta de oppgavene de skal håndtere og ikke tappes for ressurser før fremtidig mandat er vedtatt og brukerne er ivaretatt på en god og forsvarlig måte.

Det er ennå ikke tatt stilling til hvilke oppgaver som skal forbli i Statped på hørselsfeltet. Ett kutt er prematurt i forhold til status i prosessen. Vi er spesielt bekymret for at kuttet går ut over hørselshemmede barn. Det er relativt få barn med hørselsutfordringer i hver kommune, og vi understreker betydningen av at man beholder ansvaret for gruppen på nasjonalt nivå.  Statped arbeider med flere forslag til nedskalering og utfasing av oppgaver hvorav flere rammer feltet hørsel. HLF har her flere bekymringer. For barn og unge med hørselsutfordringer er det viktig at fysiske elevkurs opprettholdes nasjonalt, blant flere andre tiltak. Elevkursene er kanskje det eneste stedet de har mulighet til å møte jevnaldrende med hørseltap for erfaringsutveksling, læring og sosialt fellesskap.

• HLF ber komiteen om å reversere kutt fra Statped, slik at man sikrer at de kan ivareta sine oppgaver og kan gi barn og unge den helt nødvendige spesialpedagogiske oppfølgningen frem til en justert ansvars- og oppgavefordeling er klar.

Kap 225 Tiltak i grunnopplæringa. Veikartet

Inkludering i samfunnet begynner med universelt utformede og tilgjengelige skolebygg, der alle elever lærer sammen. Det gir gode læringsmiljø for alle. I dag er bare 35 prosent av skolene universelt utformet, og 8 prosent er definert som helt utilgjengelige. Der møter elever med funksjonsnedsettelse en stengt dør. Det får konsekvenser for skolegang og vitnemål, og mulighetene deres i utdanning og arbeid videre. Det er verken bra for samfunnsøkonomien eller bærekraften i samfunnet. En av ti unge står i dag utenfor arbeidslivet. Det begynner i skolen. 

Det er på høy tid å begynne gjennomføringen av «Veikart Universelt utformet nærskole 2030». Regjeringen har som mål i Hurdalsplattformen å gjøre dette, blant annet gjennom å gjeninnføre rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmebasseng. Hvis man velger denne veien bør ordningen innrettes direkte mot universell utforming av skolebygg og veikartet, og kombineres med å innføre en tidsfrist i forskrift for når alle skoler skal være universelt utformet (2030).

For å oppfylle regjeringens mål, samt FNs bærekraftmål nummer 4 og artikkel 24 i FN konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne må det skje noe nå. Planen har vært klar siden 2018.

• HLF ber komiteen sørge for at det settes av midler til Veikartet kombinert med en tidsfrist, slik at landets skoler blir universelt utformet.

Finansiering av læremidler til Fagfornyelsen (kap. 226 post 21)  

Fagfornyelsen innført 2020-2022, gir store endringer i kompetansemål og pedagogisk grunntenkning. En god iverksetting forutsetter at elever og lærere har læremidler som følger læreplanen, men mye tyder på etterslep i gjennomføringen, ikke minst etter pandemien jf. også proposisjonen s. 60. Forleggerforeningen er bekymret for at kommuner og fylkeskommuner mangler handlingsrom til å kjøpe læremidlene elevene trenger, for økende forskjeller mellom fattige og rike skoler, og mener det er for tidlig å fase ut ekstrabevilgningene til oppdaterte læremidler. Forleggerforeningen mener det er behov for ekstrabevilgninger både til grunnskole og til videregående. Vi mener også at læremiddelsituasjonen i skolen må undersøkes, idet pandemien, digitaliseringen og nye læreplaner har gitt endrede forutsetninger for behov, bruk og innkjøp av læremidler i skolen.

• Det er behov for 100 millioner kroner til læremiddelinnkjøp i grunnskolen.
• Det er behov for 100 millioner kroner til læremiddelinnkjøp i videregående skole.
• Det er behov for en gjennomgang av læremiddelsituasjonen på alle nivå.

Forleggerforeningen berømmer støtten til utvikling og tilskudd til innkjøp av digitale læremidler som har blitt gitt gjennom den teknologiske skolesekken – viktige tiltak i et lite norskspråklig marked. Den raske digitale omstillingen, forsterket av pandemien, gir i dag større forskjeller, der kommuneøkonomien avgjør hvilken digital kompetanse elevene får. Skal elever over hele landet få lik tilgang til digitale læremidler, bør innkjøpsordningen i den teknologiske skolesekken videreføres som en permanent ordning.

• Det er behov for en videreføring av innkjøpsordningen i den teknologiske skolen med 50 millioner kroner.

Lesestimulering og skolebibliotek (kap. 226 post 21) 

Forleggerforeningen støtter målet om økt leselyst og lesekompetanse hos barn og ungdom, utarbeidelsen av en leselyststrategi. På skolebibliotekene skal barn og unge uansett bakgrunn og bosted få utvikle leseglede leseferdigheter, dannelse og demokratiforståelse. Litteraturen bibliotekene formidler er vesentlig for å verne de norske språkene, utvikle barnas evne til å lære og forstå, og gi dem tilgang til kulturarven.

Skolebibliotektilbudet varierer svært mye. Skal elevenes lovfestede rett til tilgang til skolebibliotek sikres, tilrår Forleggerforeningen en styrt prioritering av dette tilbudet. Forslaget om å styrke tilskudd til skolebibliotek med 7,5 millioner kroner er en god start på en nødvendig opptrapping. Skal elevene få lik tilgang til en grunnstamme av ny litteratur må samtidig Kulturrådets forsøk med innkjøpsordning for skolebibliotek videreføres.

• Styrkingen på 7,5 millioner må fortsette som en årlig opptrappingsplan, og komme i tillegg til å utvide og gjøre innkjøpsordningen for skolebibliotek gjennom Norsk kulturfond permanent.

Bedre faktagrunnlag

Vi vet lite om skolebibliotektilbudet. Bibliotekstatistikk[1] skal omhandle rammebetingelser som økonomi, personale, bok- og annen mediebestand, lokale, åpningstider. Antall timer bibliotekfaglig personal har til skolebibliotekarbeid varierte i 2018[2] fra 0,52 til 11,15 uketimer per skole eller fra 0,17 til 1,17 årstimer per elev. Samme år varierte elevenes bokutlån fra 8 til 23 bøker i året. Fra Utdanningsdirektoratet[3] overtok skolebibliotekstatistikken er ikke disse tallene, eller tall for medieinnkjøp tilgjengelige.

I Danmark kartlegger et eget bokpanel situasjonen for bøker og lesing. Faste statusrapporter gir årlig oppdatert og sammenlignbar informasjon om bokproduksjon, lesing og bibliotek. I tillegg utgis spesialrapporter om status for leseforskning, faglitteratur og litteraturformidling for barn.

• Skolebibliotekstatistikken må gi nødvendig kunnskap om innkjøp, utlån og bibliotekfaglig kompetanse.
• Et bokpanel bør formidle kvalitetssikret statistikk, kunnskap og forskning om lesing og litteratur.

Det må tas grep for å fremme åpen tilgang til forskning (kap. 272 post 52) 

Overgangen til åpen tilgang av forskningspublisering kan redusere forskeres valgfrihet for publiseringskanaler, og gi mindre publisering på norsk. Det trengs offentlige ordninger som sikrer publisering med åpen tilgang på norsk. Forleggerforeningen foreslår å utrede et publiseringsfond for norskspråklige tidsskrifter og bøker, der forfattere kan søke støtte til vitenskapelige bøker med åpen tilgang, og til publisering i tidsskrifter utenfor andre avtaler. Konsortieordningen for innkjøp av norske tidsskrifter med åpen tilgang innen humaniora og samfunnsfag bør videreføres og på sikt utvides til flere fagområder.

Forleggerforeningen foreslår også å bevilge 3 mill. kroner til å etablere nye norske og nordiske tidsskrifter.

Vi mener dessuten at merverdiavgiftsloven § 6 bør inkludere fritak for merverdiavgift på omsetning av alle utgivertjenester knyttet til åpen tilgang. OA-tidsskrifter kommer nå i en uheldig og utilsiktet situasjon hvor både abonnementstidsskrifter og OA-bøker er fritatt merverdiavgift, mens åpne tidsskrifter ikke er fritatt fordi § 6 i all hovedsak er utformet med kulturtidsskrifter i tankene.

• Et statlig publiseringsfond for tidsskrifter og bøker på norsk bør utredes.
• Det bør bevilges 3 mill. kroner til etablering av nye norske og nordiske tidsskrifter.
• Merverdiavgiftsloven § 6 bør utvides til å inkludere fritak for merverdiavgift på omsetning av alle utgivertjenester knyttet til åpen tilgang.

Lærebokutvalget for høyere utdanning (kap. 272 post 52) 

Forleggerforeningen deler regjeringens engasjement for det norske fagspråket. Lærebokstøtten, nå under det nye HK-dir, er et viktig bidrag til at det utgis pensum på norsk, og til bevaring og utvikling av norsk fagspråk, i tråd med ambisjonene i Hurdalsplattformen og i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Ordningen gir faglig og språklig kvalitetssikring, og fremmer læremidlenes treffsikkerhet. Støtten er avgjørende for utgivelser av norskspråklig pensum i fag med få studenter, på nynorsk og på samiske språk. Forleggerforeningen ser derfor med bekymring på forslaget om å redusere bevilgningene til ordningen tilsvarende mindreforbruket i 2022.

Mindreforbruket kan ha flere årsaker, deriblant omlegging av ordningen, pandemien og generelt lite kjennskap blant universiteter og høyskoler. Forleggerforeningen mener det er svakt grunnlag for å redusere tildelingene nå. For å sikre at den fungerer optimalt, bør man heller markedsføre ordningen for sektoren, og gjøre nødvendige justeringer slik at den treffer en bredere faggruppe.

• Forleggerforeningen mener at tilskuddet til lærebokordningen bør opprettholdes på 10 millioner kroner.

Tilskuddene som fordeles i lærebokordningen bør ledsages av målrettet forfatterstøtte gjennom meritteringsordninger, tellekantpoeng el., jf. anbefaling i Språkstrategiar i høgare utdanning (Diku 03/2021). Vi ønsker dialog om utformingen av tiltakene som skal ivareta norsk fagspråk.

Rolledeling mellom offentlig og privat sektor  

Forleggerforeningen er bekymret for at offentlig sektor griper inn og konkurrerer med private aktører i digitaliseringsprosjekter i utdanningssektoren. Dette gjelder blant annet NDLA (videregående skole). Slike initiativer motvirker mangfold og kvalitet i læremidlene, de er en trussel mot det kulturelle kretsløpet som sikrer forfattere og forlag inntekter og forutsigbarhet gjennom vederlagssystemet, og de er til hinder for lærerens pedagogiske valgfrihet. Forleggerforeningen mener det er nødvendig med en kritisk og grundig gjennomgang av disse prosjektene. 

[1]https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1987-01-05-2

[2]https://bibliotekutvikling.no/statistikk/forside/statistikk-for-skolebibliotek/arkiv-statistikk-for-skolebibliotek/

[3]https://gsi.udir.no/app/#!/view/units/collectionset/1/collection/97/unit/1/

I Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å gi Forskningsrådet nødvendig tid og fleksibilitet slik at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak nå. Bevilgningene til Forskningsrådet vil være på et høyt og stabilt nivå videre framover. Dette er en viktig avklaring, og svært gode nyheter for hele Forsknings-Norge.  Med fullmaktene som er foreslått kan Forskningsrådet fortsette å investere i forskning som Norge og verden trenger for å møte fremtidens utfordringer. Dette vil ha stor betydning for forskningsmiljøene, blant annet betyr det at Forskningsrådet kan lyse ut FRIPRO første halvår i 2023, og legge opp til tildelinger tidlig i 2024.   

I statsbudsjettet foreslår regjeringen også at rammen for Retur-EU settes til 500 millioner kroner. Dette innebærer at ordningen i all hovedsak kan videreføres på samme måte som i dag. Dette er svært positivt, da Retur-EU muliggjør forskningsinstituttenes deltakelse og de nødvendige forutsetninger for å lykkes i Horisont Europa.  

I regjeringens forslag til statsbudsjett ble Forskningsrådets virksomhetsbudsjett kuttet med til sammen 63 millioner kroner. I tillegg har Forskningsrådet fått tydelige signaler om ytterligere kutt i 2024. Dette innebærer en svært krevende situasjon og forsering av Forskningsrådets planlagte endringer om å jobbe annerledes, med økt risiko for våre leveranser. Vi står overfor en situasjon med styrt nedbemanning.  

Ny langtidsplan og samfunnsoppdrag positivt  

Det er svært positivt at det har kommet en ambisiøs langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som er et viktig styringsdokument for den kunnskapsbaserte omstillingen. Utfordringsbildet fordrer forsknings- og innovasjonsinnsats, fra grunnforskning til økt forskningsintensitet i næringslivet. Det forutsetter også tverrsektoriell innsats, og i den forbindelse er det svært positivt at det lanseres to samfunnsoppdrag som en ny mekanisme. Samtidig merker vi oss at samfunnsoppdragene lanseres uten opptrappingsplaner. Forskningsrådet ser frem til å spille en sentral rolle i den videre utformingen og implementeringen av disse  

Høye ambisjoner om vekst i FoU-budsjettet i næringslivet 

Regjeringens ambisjoner om vekst i FoU i næringslivet er høye. Forskningsrådets innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) er et viktig grep for å øke FoU-innsats og FoU-samarbeid i næringslivet. Dette er i tråd med regjeringens mål i langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 om at næringslivets FoU-innsats skal utgjøre 2 prosent av BNP innen 2030. Forskningsrådet har stor tilsøkning fra små og store bedrifter i hele landet som tar i bruk FoU for konkurransekraft og omstilling. For at Forskningsrådet skal støtte FoU, som er viktig for å nå 2 prosent-målet og næringslivets grønne, digital omstilling er det rom for vekst til innovasjonsprosjekter og til nærings-phd-ordningen over NFDs budsjett. I årets budsjett er det et uspesifisert kutt på 27 millioner.   

Det er positivt at Grønn plattform videreføres 

Næringslivet og forskningsinstitusjoner må jobbe sammen for at vi skal bygge nye verdikjeder og realisere store grønne prosjektene som gjør at Norge skal lykkes med omstillingen av økonomi og næringsstruktur. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva samarbeider om Grønn plattform for å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv. I 2022 har Grønn plattform fått 50 prosjektsøknader med totalt 577 prosjektpartnere fra alle landets fylker og som representerer hele verdikjeder innenfor ulike bransjer, til sammen er det søkt om 3,1 mrd. kroner. Det er svært positivt at grønn plattform videreføres.  

Norsk medisinstudentforening (Nmf) er positive til at det er foreslått å øke studieplasser på medisin i Norge. Vi stiller oss bak Grimstadutvalgets anbefalinger om en opptrapping av studieplasser på medisin i Norge med 440 studieplasser i årene 2021-2027. Forslaget om å øke med 30 studieplasser på medisin i 2023 er et steg i riktig retning for å utdanne flere leger i Norge. I 2022 har vi 731 studieplasser samlet ved de fire medisinske fakultetene i Norge, men dette er ikke nok til å dekke Norges behov for fastleger og sykehusspesialister. Estimater på legebehovet de nærmeste årene varierer mellom ulike analyser.  

Antallet norske medisinstudenter i utlandet varierer noe fra år til år, men inntaket har de siste årene ligget stabilt rundt 500 studenter årlig (1). Derfor ser vi at det er nødvendig å øke studieplassene på medisin i Norge for å nå målet om å utdanne 80% av det estimerte legebehovet. 

Nmf finner det noe uheldig at samtlige nye studieplasser på medisin er foreslått å opprettes ved UiT, og dermed i helseregionen med det minste pasientgrunnlaget. Medisinstudiet i Norge er i stor grad basert på klinisk og pasientnær undervisning og med spesialisthelsetjenesten som arena for klinisk praksis. Vi er kjent med at kapasiteten når det gjelder undervisningsressurser og praksisplasser allerede er presset ved UiT. Dersom man skal øke antall studieplasser i medisin er det vesentlig at det både er tilstrekkelig vitenskapelig personale som er leger, i tillegg at det tilbys tilstrekkelig veiledning av leger i praksisundervisningen i nord. Vi skulle dermed heller sett at nye studieplasser på medisin fordeles til universiteter med større kapasitet og muligheter til økning lokalt og regionalt.  

Grimstadrapporten peker på forholdstall mellom antall studieplasser og innbyggertall i de fire helseregionene som sentralt for forslaget til opptrappingsplanen. I 2019 hadde Helse Nord 23,9 studieplasser på medisin per 100 000 innbyggere som den høyeste av helseregionene. Til sammenligning hadde Helse Sør-Øst 7,4/100 000 innb., Helse Vest 14,9/100 000 innb. og Helse Midt 18,6/100 000 innb. I rapporten vurderer også utvalget at mer enn 30 studieplasser per 100 000 innbyggere er meget høyt. Ved en total økning av studieplasser på UiT til 181 tilsvarer dette 37,3 studieplasser på medisin per 100 000 innbyggere, altså langt over Grimstadutvalgets anbefaling.  

I utformingen av rapporten har de fire eksisterende fakultetene gitt innspill på kapasitet og muligheter for økning av studieplasser, og opptrappingsplanen baserer seg i stor grad på innspillene. Som nevnt i Grimstadrapporten, viser UiT i 2019 til begrensede ressurser og kapasitet for en eventuell økning. UiT hadde ved dette tidspunktet 116 studieplasser, og presiserte at en økning på 20-25 studieplasser ved fakultetet må baseres på en ny modell og utvidet rotasjon i praksisperioder. Grimstadutvalget anbefaler også i sin opptrappingsplan at det i tidsperioden 2021-2027 totalt opprettes 25 studieplasser ved UiT, og at majoriteten av studieplassene på medisin i Norge opprettes ved de andre universitetene. 

Allerede med de 116 studentene som nå er i praksis i Helse Nord gjennom UiT, oppleves det utfordrende å få tak i praksisplasser, særlig i primærhelsetjenesten. Med den foreslåtte økningen over så kort tid, vil det skape store utfordringer til å finne nok praksisplasser for studentene på de kliniske årene. For praksis i primærhelsetjenesten vil man også få en ytterligere økning i antall studenter per pasient, visualisert ved forholdstallet mellom antall studieplasser og innbyggertall.  

Vi er svært positive til å øke studieplasser på medisin i Norge, men mener at Grimstadutvalgets forslag til opptrappingsplan bør ligge til grunn for fordelingen av nye studieplasser. Nmf ser det som betydelig mer hensiktsmessig, både for medisinstudentene, universitetene og helsetjenesten at nye studieplasser på medisin speiler pasientgrunnlaget i det aktuelle området. Vi ber derfor Stortinget om å: 

• Anmode regjeringen om å endre fordelingen av de 30 studieplassene som er foreslått opprettet.  

1: Grimstad, H. Studieplasser i Medisin i Norge [side 40]. Kunnskapsdepartementet.  

Innspel frå Noregs Mållag til utdannings- og forskingskomiteen

Opplæringspolitikk er språkpolitikk, og opplæringsfeltet er heilt avgjerande for stoda til nynorsken. 

Når den nye regjeringa no skal leggje fram ei ny opplæringslov, er det viktig å merke seg at den nye språklova legg føringar for ein meir offensiv nynorskpolitikk. Føremålet til språklova slår fast at det offentlege Noreg har eit særleg ansvar for å fremje nynorsk som det minst bruka norske skriftspråket. Dette set krav til både opplæringspolitikken og den nye opplæringslova. Det krev ein politikk som ser ekstra til nynorskelevane og vil gjere noko med at det i dag ikkje er like lett å vere nynorskelev som bokmålselev. 

Me har innspel til desse postane:

KD 225.75 Grunnstøtte, Pirion

Pirion er eit viktig tiltak for å sikra meir bruk av nynorsk i barnehagen og småskulen. Endringar av kap. 225.74 og 225.75 har gjort at Pirion ikkje lenger får høve til å søkje om prosjektstøtte, og har heller ikkje sikra Pirion grunnstøtte. Dette vil føre til ei svekking av det nynorske tilbodet i barnehage og skule, og strir mot målet i Hurdalsplattforma om at nynorsk fremmast og sikrast gode vilkår som det minst brukte skriftspråket.

Noregs Mållag og Landssamanslutninga av nynorskkommunar starta Pirion i 2000, og sidan starten har Pirion jobba for å styrkje og inspirere språkarbeidet i barnehagar og barneskular.

Vi ber om 350 000 kr til Pirion på kap 225.75.

Kap 220 post 70 Digitale læremiddel på nynorsk

Det er svært utfordrande for nynorskelevane at mange digitale læringsverktøy og læremiddel ikkje finst i nynorskversjon. Dette gjeld særleg læringsverktøy som er hyppig brukt, men ikkje fell innanfor læremiddeldefinisjonen i opplæringslova. Dette står i strid med målet om at det skal vere like lett å vere nynorskelev som bokmålselev. Vi føreslår å opprette ei støtteordning for omsetjing av desse verktøya. Oppdraget kan eventuelt bli gitt til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa ved Høgskulen i Volda, som frå før får mange førespurnader frå produsentar av læringsverktøy om omsetjing.

Totalkostnad 50 millionar

Kap 225 post 62 Språkdelte ungdomsskular

I framlegget til ny opplæringslov som kom hausten 2021, er det gjort framlegg om at retten til å gå i eiga klasse basert på språk skal gjelde ut heile grunnskulen. I dag har nynorskelevane berre rett til å få opplæring på eige språk og gå i eigne nynorskklassar dei sju fyrste åra i grunnskulen. Retten til dette opphøyrer når elevane tek til på ungdomsskulen. Det er difor svært gledeleg at framlegget til ny opplæringslov utvidar retten til òg å gjelde ungdomsskulen, og at Hurdalsplattforma har med denne retten. Det er difor ingen grunn til å vente til ny lov kjem på bordet. Desse elevane treng den trygginga eiga opplæring og eigne klassar gjev no! Me ber difor om at det vert løyvd pengar til eigne klassar i ungdomsskulen frå skuleåret 2023–2024. Kostnad for hausten 2032 vil vere rundt 9 millionar.

Totalkostnad vil vere om lag 55–80 millionar kroner. 

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til Utdannings- og forskningskomiteens behandling av Statsbudsjettet 2023 <3 Innspillene som presenteres her bygger på kunnskap fra barn som er i skole, barnehage og tjenestene nå, og barns prosessrettigheter etter FNs barnekonvensjon.

Innspill 1: Gjennomgang av opplæringsloven og barnehageloven jf. FNs barnekonvensjon, vedtak nr.1017, 27. mai 2021, må følges godt opp 

I Prop. 1 s rapporterer Regjeringen anmodningsvedtaket som ikke fullført, men at art. 3 og 12 om barnets beste og barns rett til å bli hørt er sikret i barnehageloven, og at vedtaket vil følges opp i ny opplæringslov. 

Det er bra at arbeidet med å sikre barns rettigheter etter Barnekonvensjonen(BK) i barnehageloven og opplæringsloven er startet. Likevel mangler lovene bestemmelser som sikrer,

• Barns rett på informasjon, en forutsetning for å oppfylle barns rett til å uttale seg fritt etter BK art. 12. 
• Barns rett til å få vite det og uttale seg før opplysninger om dem deles videre (del av rettigheten respekt for sitt privatliv, BK art. 16).

Regelverket trenger endringer som styrker barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen. Med det mener vi barns rett til informasjon, til å uttale seg fritt, til å få vite det før noe fortelles videre, og til at det barnet uttaler er et sentralt moment når handlinger eller avgjørelser skal tas for et barn. Vi vet at disse rettighetene i dag er norsk lov etter at barnekonvensjonen ble tatt inn i menneskerettighetsloven. I særlovene er de bare delvis tatt inn. Det er tenkt at fagfolk skal bruke barnekonvensjonen sammen med særlover. 

Etter flere års samarbeid med fagfolk i barnehagen og skolen og med lærere og studenter, vet vi at veldig mange virkelig ønsker å ivareta barns rettigheter, men at de fleste mangler opplæring i hvordan de skal gjøre dette i praksis. 

Mai 2021:
Stortinget vedtok enstemmig at regjeringen skulle sikre at ny opplæringslov og barnehagelov er i tråd med barns prosessuelle rettigheter etter FNs barnekonvensjon. Utdanningskomiteen lyttet til sterke ønsker fra barn og unge om å konkretisere i ny opplæringslov og barnehagelov, hvordan disse rettighetene skal sikres i praksis. 

Proffene ber derfor nåværende Utdanningskomite om å be regjeringen om å følge opp vedtak nr. 1017, 27. mai 2021 om gjennomgang av barnehageloven og opplæringsloven jf. FNs barnekonvensjon, inkludert barns rett til informasjon og rett til respekt for privatliv. 

Familiekomiteen valgte å sikre dette da ny barnevernlov skulle vedtas.(vedtak 637, 28. mai 2020). Ny Barnevernslov §1-4 er et godt eksempel på hvordan barns rett til informasjon og barns rett til respekt for privatliv kan stå i loven.  

Innspill 2: Kunnskap fra barn i barnehagen må med i kvalitets- og kompetanseutvikling, strategier og barnehagelærerutdanning, kap.231 

Vi tenker det er bra at dere satser på en strategi som har som mål at barnehagene har god og relevant kompetanse som gjør at barn skal oppleve høy og likeverdig kvalitet i barnehagetilbudet. 

Ulik forskning viser hvordan ansatte og foreldre opplever kvaliteten i barnehagen. Ut i fra det FF kjenner til, finnes det lite kunnskap om hva som er viktig for barnehagebarna for å kjenne seg trygge og trives i barnehagen. Dette var viktigste grunn til at vi gjennomførte undersøkelsen “TRYGT FOR OSS” våren 2022. Her har 722 barn i alderen 2-5 år svart på hvordan barnehagen må være. Noen av hovedsvarene fra rapporten: 

78% av barna kjenner at minst én voksen i barnehagen er glad i dem. 73% svarer at de vil at voksne skal snakke med dem, før de forteller noe om barnet til de voksne hjemme eller til andre voksne i barnehagen og 72% av barna vil gjerne være med å bestemme mer i barnehagen.  

Proffene ber derfor komiteen om å be regjeringen om å: 

• Bevilge nok penger til at det sikres at ulik kunnskap, også direkte fra barn, blir del av kunnskapsgrunnlaget for kvalitets- og kompetansetiltak
• Inkludere kunnskap direkte fra barn om hva som er en trygg og god barnehage og barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen: 1. I barnehagestrategien, 2. Som del av kunnskapgrunnlaget og læringsutbyttet i rammeplanen for barnehagelærerutdanningene, sammen kunnskap fra forskning og med kunnskap fra praksis, og 3. Som en del av kunnskapsgrunnlaget i alle kvalitets- og kompetansetiltak. 

Innspill 3 - Øke kunnskapsgrunnlaget om elevenes trivsel i skolen, kap 201 

Regjeringen vil øke kunnskapsgrunnlaget om elevenes trivsel i skolen, jf. blant annet funn i Ungdata og Elevundersøkelsen om nedgang i trivsel og motivasjon. Regjeringen vil også gå gjennom kapittel 9a i opplæringslova i dialog med partene i skole for å ivareta rettssikkerheten til elever. 

Det er  kjempeviktig at ulike organisasjoner for elever også blir inkludert i dialoger om trivsel i skolen. Kunnskap fra elevene må bli sentral del av kunnskapsgrunnlaget, når elevenes trivsel skal beskrives 

Barns rett til å uttale seg og bli hørt gjelder hvert enkelt barn, og ved handlinger og avgjørelser som gjelder barn som gruppe. FNs barnekomité sier at et “representativt utvalg barn” skal få “delta” i slike prosesser, enten det er utvikling av ny politikk, nye lover eller forebyggende planer. Barn må inkluderes i hele prosessen, og det skal være “en aktiv utveksling av synspunkter mellom barn og voksne”.  

Proffene ber derfor komiteen om å be regjeringen om å: 

• Inkludere et stort, bredt og samtidig representativt utvalg barn som parter i gjennomgangen av kapittel 9a i opplæringsloven
• Innhente erfaringer og kunnskap fra barn om hvordan kapittel 9a fungerer i dag og også hvordan den kan bli bedre
• I fremtidig gjennomgangen av Elevundersøkelsen, 
  spørre om: utdypning av elevers trivsel/mistrivsel, om de har motivasjon eller ikke, og råd om hva elevene hadde trengt for å trives bedre og ha mer motivasjon 

Innspill 4: Vedtak nr. 374 (2021–2022), 1. februar 2022: Styrking av praktisk læring - meldinga om ungdomstid og 5.–10. trinn i grunnskulen

Meldingen om ungdomstid og 5.-10. trinn må grunnleggende inneholde tiltak som tar utgangspunkt i kunnskap fra barn om ungdomsskolen - og som sikrer barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen. 

For å kunne øke elevenes motivasjon, læring og trivsel, må elevenes kunnskap om sin skolehverdag være utgangspunktet for tiltakene som skal gjennomføres. Da kan det bli en viktig melding, som virkelig kan forandre og gjøre det bedre for mange barn.

Barn har gitt klare råd til skolen for hvordan de må bli møtt for at de skal lære og trives godt. Når voksne bestemmer hva som er gode løsninger for barn, kan det bli veldig tilfeldig om løsningene er treffsikre. 

Proffene ber derfor komiteen om å be regjeringen om å: 

• Sikre at kunnskap fra barn er en grunnleggende del av kunnskapsgrunnlaget for meldingen
• Sikre barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen i meldingen

Innspill 5: Sikre at alle utredninger, satsinger og tiltak for barn grunnleggende inkluderer kunnskap fra barn, kap. 226 og 231 

Det følger av BK art. 12 og Grunnloven § 104 at barn har rett til å uttale seg og bli hørt. Dette gjelder også barn som gruppe. Barn skal få “delta” i slike prosesser, enten det er utvikling av ny politikk, nye lover eller forebyggende planer. At barn skal få delta betyr at de må inkluderes i hele prosessen, og det skal være “en aktiv utveksling av synspunkter mellom barn og voksne”.  

Proffene ber derfor komiteen om å: 
Be regjeringen om å inkludere et konkret krav i hver bestilling som gjelder barn fra KD til Udir med underliggende etater og andre aktører om at tiltak, satsinger, handlingsplaner inneholder følgende:

• kunnskap direkte fra barn er en del av kunnskapsgrunnlaget 
• barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen sikres

Til slutt vil vi gjøre komiteen oppmerksom på at Forandringsfabrikken i budsjett 2023 mistet grunntilskuddet til arbeidet med skole og barnehage, på 3,5 mill. Dette gjør arbeidet på disse områdene mer uforutsigbart, mye viktig arbeid skulle vært videreført. Om dere ønsker å gjøre noe med dette, ville vi satt stor pris på det.

Forutsigbarhet i forskningsfinansieringen

Offentlig finansiert forskning ligger fortsatt på et lavt nivå i forhold til BNP i Norge sammenliknet med andre land. Det er positivt at Forskningsrådet fortsatt får fullmakt til å fordele midler over år. NTL ser med stor bekymring på kuttene i Forskningsrådets egne rammer. Forslaget med å kutte Kap. 285, Post 55 Verksemdskostnader med 62,8 millioner kroner skaper stor utsikkerhet for NTLs medlemmer i NFR. NTL mener kuttene må reduseres slik at NFR får tid til å gjennomføre gode prosesser som ivaretar de ansatte.

Det er ingen reell økning i grunnbevilgningen til forskningsinstituttene verken fra Kunnskapsdepartementet eller de andre departementene som er ansvarlige for denne. Forskningsrådet har anbefalt at grunnbevilgningen blir trappet opp.

Vi er veldig fornøyde med at ABE-kuttet er fjernet, men det foreslås å kutte 254,4 mill. kroner for «å frigjere midlar til satsingar og prioriterte tiltak innanfor høgare utdanning og forsking. Heilårseffekten i 2024 vil innebere ein ytterlegare reduksjon på 349,3 mill. kroner». NTL kan ikke se at dette kuttet skiller seg fra ABE-kuttene som både NTL og det nåværende stortingsflertallet tidligere har kritisert for å ikke være knyttet til analyse av effektiviseringsmuligheter eller konkrete nedprioriteringer. NTL forventer at skrotingen av ABE-reformen skal være reell og at dette kuttet som ligger inne i Kap 260, post 50 fjernes.

NTL hadde forventet at forslag til statsbudsjett skulle inneholde nytt finansieringssystem. Det er positivt at det ikke skal knyttes finansiering til utviklingsavtalene, men NTL er skuffet over at ikke resultatindikatorene foreslås fjernet til fordel for en styrket basisfinansiering. Vi forventer at tiltakene som kommer er i tråd med statsbudsjettet om at "departementet vil legge vekt på det breie samfunnsoppdraget til institusjonane og sjå finansieringssystemet i samanheng med regjeringa si tillitsreform for sektoren".

NTL kan ikke se at budsjettforslaget medfører en politikk for mindre konkurranse eller mål- og resultatstyring i utdannings- og forskningssektoren, slik vi forventet. Fortsatt avhengighet av eksterne prosjektmidler gjør at det blir vanskelig om ikke umulig å snu den økende andelen midlertidige tilsatte i forsknings- og undervisningsstillinger.

Skolepenger

NTL er svært kritisk til forslaget om å innføre skolepenger for studenter fra utenfor EØS-området. Vi anser angrepet på gratisprinsippet som usolidarisk, siden det i stor grad rammer studenter fra deler av verden med betydelig dårligere økonomi enn Norge. Vi frykter også forslaget kan skape presedens overfor andre studentgrupper, særlig når statsråden argumenterer for at studentbetaling vil gi "mer motiverte internasjonale studenter, og derigjennom øke kvaliteten". NTL mener antakelsene om fremtidige inntekter er svært usikre, men at den viktigste konsekvensen vil bli en nedgang i internasjonale studenter og at studieplassene forbeholdes studenter med god økonomi.

NTL ber om at kuttet på 68,6 mill kroner på kap. 260 post 50 og 5,8 mill kroner på kap 260 post 70 fjernes.

Studentvelferd

Det foreslås til 63,1 millioner kroner i tilskudd til det generelle velferdsarbeidet til studentsamskipnadene. Dette er en nedgang fra 2022 hvor posten var på 107,5 millioner kr. Dette er et kutt som får konsekvenser for samskipnadenes muligheter til å tilby ulike velferdstjenester og arbeidet med psykisk helse. Det er et stort behov for en større innsats slik at ettervirkningene av flere år med restriksjoner ikke setter et større preg på landets studenter. Studentsamskipnadene har derfor behov for forutsigbarhet i bevilgningene av tilskudd slik at vi sikrer et godt velferdstilbud over tid. Samskipnadsrådet har derfor følgende punkter om studentvelferd for statsbudsjettet 2023.

NTL mener tilskuddet til generelt velferdsarbeid til studentsamskipnaden på Kapittel 270 Studentvelferd, post 74 må økes

NHO Geneo er en nyetablert landsforening i NHO-fellesskapet for helsenæringen, velferd og oppvekst, herunder private barnehager. Vi samler bedrifter som i stor grad via offentlig sektors styring og kontroll leverer tjenester, produkter og løsninger til folk gjennom hele livsløpet.

Barnehagesektoren er etter vårt syn en av de mest vellykkede eksemplene på at private og offentlige virksomheter sammen kan løse samfunnets utfordringer. Siden barnehageforliket i 2003 har vi sett tidenes kapasitetsutbygging av barnehager. Dette har ført til at barnehager i dag er et universelt velferdsgode for småbarnsfamilier.

Halvparten av barnehagene er drevet av private. Det er en sektor som er godt regulert, og har gode lønns- og arbeidsvilkår. Over 95 prosent av barnehagene er omfattet av en tariffavtale.

Og vi har private, langsiktige aktører som har tatt på seg et stort ansvar ved å arbeide med kontinuerlig kvalitetsutvikling som kan bidra til å drive kvaliteten i hele sektoren fremover, slik at småbarnsforeldre i dag trygt kan sende barnet sitt i barnehagen og vite at de går i barnehager av høy kvalitet.

Likebehandlingsprinsippet må gjelde

Vi er opptatt av likebehandling i sektoren. Ikke bare likebehandling av private og kommunale barnehager, men også likebehandling av de private aktørene. Vi ønsker en utvikling der private aktører, som er organisert som AS eller kjede likebehandles med andre aktører i sektoren. Det må ikke bli en utvikling der det skal være en hemsko å være et AS eller en del av en kjede. Sektoren består i dag av eiere med langsiktig perspektiv på sin virksomhet. Dette er en styrke for sektoren. Skal dette fortsette, må rammevilkårene være gode og forutsigbare for alle aktører. Vi mener reglene som innføres bør være like for alle barnehager, uavhengig av størrelse og eierskap.

Gjennomgang av regelverket for styring og finansiering av private barnehager

Regjeringen har satt i gang et større arbeid med å vurdere reglene for styring og finansiering av private barnehager. Statsråd Tonje Brenna har gjennom svar i spørretimen medio september informert at regjeringen ønsker å gi kommunene mer demokratisk styring og kontroll med sektoren, stoppe kommersialiseringen og stramme inn regelverket for private barnehager for å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til barnehagedrift. Regjeringen varsler at den vil legge frem en ny nasjonal barnehagestrategi i vinter som vil konkretisere flere av disse ambisjonene

I statsbudsjettet for 2023 svarer regjeringen ut flere anmodningsvedtak fra Stortinget med å vise til den varslede gjennomgangen av regelverket for styring og finansiering av private barnehager.

Denne varslede gjennomgangen vil kunne munne ut i regelverk og rammebetingelser som blir viktige for de private barnehagenes videre drift og utvikling.

NHO Geneo ønsker en god og seriøs barnehagesektor. Det er i de private barnehagenes interesse med transparens, og vi anerkjenner kommunenes ønske om god kontroll og tilsyn med barnehagetilbudet. Vi understreker samtidig at kvaliteten i norske barnehager er god og at det er gjennomgående høy tilfredshet med de private barnehagene. Velferdstjenesteutvalgets hovedfunn viser at private aktører ikke sitter igjen med en urimelig høy fortjeneste og at pengene kommer frem og brukes etter intensjonen.

I en situasjon hvor kapasiteten nå er bygd ut, er det fornuftig at fokus dreies mer mot kvalitetsutvikling i barnehagesektoren, og at det gjøres en vurdering av om dagens regulering av sektoren er den mest hensiktsmessige for fremtiden. Like fullt understreker vi at den fremtidige reguleringen av barnehagesektoren må innrettes slik at den ikke reverserer kapasitetsutviklingen som gjorde barnehageforliket til en suksess. NHO Geneo opplever at mange barnehageeiere landet over er bekymret for de meldte innstramningene og endringene i rammebetingelser. Mangfoldet i sektoren er viktig for god kvalitetsutvikling, lokal tilpasning og valgfrihet for familiene. Investeringer i dette, krever forutsigbarhet og langsiktighet for barnehageeierne.

De seneste årene har vi sammen klart å etablere en forståelse for at barnehagene er en del av utdanningsløpet i Norge. Vi mener dette bør utvikles videre, og at barnehagenes betydning for livsløpet anerkjennes og styrkes ytterligere.

Bedriftene ønsker å være en konstruktiv medspiller i å utvikle et best mulig barnehagetilbud. Neste fase av barnehageforliket bør derfor fokusere på kvalitetsbarnehager i hele landet gjennom godt offentlig-privat samspill. Kompetente ansatte, gode barnehagebygg og et mangfoldig tilbud, er alle sentrale komponenter for en kvalitetsfokusert barnehagesektor. Dette tar private barnehager et sentralt ansvar i å sikre, men det krever forutsigbarhet og langsiktighet.

I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen fortsatt nedtrappingen av pensjonspåslaget for private barnehager. Konkret justeres påslaget ned fra 12 prosent av lønnsgrunnlaget til 11 prosent for de enkeltstående barnehagene. Konsern med to eller flere barnehager har fra før fått kuttet påslaget fra 13 til 10 prosent. I kroner tilsvarer dette at ytterligere 100 millioner kroner inndras fra private barnehager i 2023.  Dette kommer i tillegg til de 400 millionene som ble kuttet over statsbudsjettet for 2022. Altså et kutt på 500 millioner kroner i løpet av to år. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har beregnet at kuttene dermed spiser opp nesten hele det samlede overskuddet i barnehagesektoren i 2020.

I et intervju i Fagbladet 3. oktober forsikrer statsråd Tonje Brenna at hun ikke er imot private barnehager, og at målet ikke er å legge ned noen, men å lage bedre regler. Samtidig uttaler statsråden at hun tenker det er bra å ta grep som gjør at det ikke lønner seg å være en del av en kjede. NHO Geneo er kritisk til slike signaler inn i en sektor som nå sliter med å styrke bærekraften for fremtiden. Det er barnehager i kjeder i dag som makter å opprettholde et godt tilbud til tross for underskudd. Kjeder kan ha bæreevne til å utjevne midler mellom barnehager med hhv overskudd og underskudd. Dette er en samfunnsmessig verdi ved kjeder som regjeringen også bør legge inn i de helhetlige vurderingene den nå er i gang med.

Norges Døveforbund ( heretter NDF) sine kommentarer til Utdannings-og forskningskomiteen.

Statped har en egen divisjon for læremidler og læringsressurser, som produserer læremidler for norsk tegnspråk. Det er fremdeles et veldig stort behov for å øke produksjonen av tegnspråklig materiell og læremidler, slik at døve og hørselshemmede elever får tilgang til relevante tegnspråklige læremidler i sitt opplæringsløp. For å sikre likeverdige utdanningsløp er det nødvendig at personer med funksjonsnedsettelser deriblant døve-hørselshemmede, har tilgang på læremidler i de formatene de trenger, og ikke minst at læremidlene er tilgjengelige på samme tidspunkt som læremidlene til andre elever i storsamfunnet får det.

Statped har opparbeidet seg en unik kompetanse opp gjennom mange år, og er en viktig aktør for produksjon av tegnspråklig læringsmateriell. Med det nye budsjettforslaget innebærer det at fagmiljøet kommer til å slite enda mer med å holde oppe en god nok produksjon.

UDIR la frem en anbefaling i sin rapport; «Utrede hvordan produksjon av læremidler og læringsressurser for tegnspråkbrukere og blinde og sterkt svaksynte best kan organiseres fremover, pr.31.12.2020», at Statped er den mest egnede aktøren til å ivareta slik produksjon fremover.  

I 2020 kom «fagfornyelsen», og det fulgte da med et helt nytt innhold i mange av undervisningsfagene og dette krever helt nye læringsressurser og læremidler. Samtidig fikk Statped heller ikke en økt bevilgning. Med andre ord har Statped over mange år fått mer å gjøre, men uendrete bevilgninger.

Vi har døve og hørselshemmede lærere som gir utrykk for at det tegnspråklige læremiddeltilbudet står svært svakt nå. Vi mangler både lærerveiledning og lærebøker i norsk tegnspråk. Dette er helt grunnleggende undervisningsmateriell som finnes for alle de andre språkfagene i skolen!

Faget norsk tegnspråk må sidestilles som andre språkfag, som den nye Språklova sier så tydelig. Utviklingen av tilrettelagte læremidler har et stort etterslep i produksjonen på grunn av manglende bevilgning.

NDF blir bekymret når vi leser i statsbudsjettet for 2023 at det foreslås å kutte i bevilgningen til Statped med ytterligere 31,6 millioner kroner. Fra Statped sin side har de kommunisert tydelig ut at de vil legge ned nesten alt av deres tegnspråktilbud.

Det presiseres i St. Meld. 6 at Statped fortsatt skal gi tjenester til kommuner og fylkeskommuner
innenfor norsk tegnspråk og ha ansvar for deltidsopplæring i norsk tegnspråk og kurs i norsk tegnspråk for foreldre og søsken. Det bekymrer oss når vi får meldinger om at kommuner og fylkeskommuner velger å ikke ta i bruk Statped sine tjenester. Uvisst hva årsaken er. Det er kommunene selv som søker om kompetansehevingstiltak fra Kompetanseløftet, derfor må Statped sikre at kommunene får vite hvilken kompetanse de nå trenger å bygge opp fremover.

Særlig er vi bekymret for døve og hørselshemmede elever i de mindre kommunene. Her har kommunene mange hensyn å ta og et altfor lite budsjett. Vi er redd for at denne gruppen ikke vil prioriteres og får dermed ikke tilstrekkelig læringsutbytte.

NDF etterspør hva bevilgende myndighet mener er tilstrekkelig for å oppnå følgende som er skrevet i statsbudsjettet:

Kommunar og fylkeskommunar har tilrettelagde læremiddel og pedagogisk materiell som

fremjar læring, utvikling og deltaking for teikn-

språklege, blinde og sterkt svaksynte barn og

elevar i eit inkluderande fellesskap.

Døve og hørselshemmede elever er en marginal gruppe som trenger særskilt tilrettelagte læremidler og læringsressurser.
Elevgruppen som trenger særskilt tilrettelagt læremidler er på om lag 300 tegnspråkbrukere i grunnskolealder. Tallet for barn under opplæringspliktig alder og elever i voksenopplæringen er noe usikkert.

Språkrådet sin språkpolitiske statusrapport 2021, forteller oss at den tegnspråklige situasjonen knyttet til tegnspråklige rettighetene er urovekkende.

Vi vet at døve og hørselshemmede elever henger ofte etter på det faglige i skolen, og det er utrolig synd å lese at opplæringssektoren ikke har et samarbeid med det tegnspråklige fagmiljøet. Elevene møter også voksne/lærere med dårlig kompetanse i norsk tegnspråk i sin skolehverdag. Forskningen viser at døve og hørselshemmede barn og unge som ikke får tilgang til norsk tegnspråk og miljø i skolehverdagen, som de har rett på, kan bli alvorlig deprimerte og ensomme.

Fagmiljøet i Statped for digitale tegnspråklige læringsressurser er lite og sårbart, og mangler ressurser.

1. mars 2021 ble det norske tegnspråket offisielt anerkjent som et av Norges nasjonalspråk, på lik linje med bokmål, nynorsk, samisk og andre minoritetsspråk. Språkloven ble gjort gjeldende fra og med 1.januar i år og inneholder kapitler om tegnspråkets rettigheter og hvilke ansvar de offentlige organene har. Til tross for at tegnspråket status har økt og hvilke forpliktelser dette medfølger for Staten, så reduseres det kraftig ned på midlene som går til å utvikle og opprettholde vårt tegnspråk. Å redusere bevilgningen til Statped er ikke den rette veien å gå.

Tidligere var det øremerkede midler i statsbudsjettet til Statped sitt utviklingsarbeid, og en egen tildeling til utvikling av tegnordboka. De seneste årene har det blitt tildelt som én samlet pengepott.

NDF har merket godt konsekvensene frem til nå, og vi ber om at budsjettet til Statped ikke må kuttes, men derimot styrkes. Det må til en mer tydelighet i statsbudsjettet om utvikling av tegnspråklig materiale faller inn under Smale fagområde og/eller Læremiddel/pedagogisk barnehagemateriell for språklege minoritetar.

NDF anbefaler å gå tilbake til tidligere praksis, nemlig å øremerke midler til læremidler for tegnspråk.

Dette for å unngå tvilen og spekulasjoner på hvor mye egentlig av Statped sitt budsjett som går til utvikling av materiell og læremidler til tegnspråklige.

Econa er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for nærmere 30 000 høyere utdannende økonomer, hvorav 4000 utgjør studenter innenfor økonomisk- og administrative fag. Vi takker for muligheten til å delta i høringen.  

Forskning og utvikling i statsbudsjettet  

• Econa mener at bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) må økes fra forslaget på 0,77 prosent av BNP.

Econa mener at Norge må ligge i front i forskning, utvikling og innovasjon. Regjeringens budsjettforslag på om lag 43,6 mrd til FoU, tilrettelegger ikke for det vi mener bør være Norges ambisjoner innenfor forskning. Regjeringens forslag utgjør anslagsvis 0,77 pst av BNP i 2023, mens Econa vil understreke at FoU-nivået som et minimum bør ligge på 1 pst av BNP. 

Med regjeringens lave ambisjoner for forskning er det fare for at Norge sakker akterut som kunnskapsnasjon. Norge har behov for nye lønnsomme arbeidsplasser når omfanget av petroleumsnæringen faller, og disse arbeidsplassene må bygge på fremragende kompetanse. 

Tiltak for livslang læring 

• Econa mener at satsningen på livslang læring i budsjettforslaget er for svak, og at det må bevilges mer statlig finansiering til etter- og videreutdanning.  

I kunnskapssamfunnet er det behov for påfyll av formalkompetanse gjennom yrkeslivet. Utdannelsen tatt i 20-årene er for lengst utdatert når vi er 50 år og ennå skal jobbe i minst 20 år frem til pensjonering. Finansieringen av høyere utdannelse må legge til rette for etter- og videreutdanning underveis i arbeidslivet. Det krever at utdanningsinstitusjonene får i oppdrag å tilrettelegge bredt for etter- og videreutdanning, og at arbeidstagerne får mulighet til å ta relevant etter- og videreutdanning uten for høy egenbetaling. 

Studiestøtte 

• Econa mener studiestøtten må følge øvrig prisutvikling i samfunnet. Årets oppgjør svekker kjøpekraften, og studiestøtten må derfor knyttes til grunnbeløpet.   

For Econa er det viktig at studentene sikres rammer som gjør utdanning tilgjengelig for alle. Det inkluderer økonomiske rammer som gjør det mulig for studentene å leve godt og prioritere studiene. Econa mener det er positivt at studentene jobber ved siden av studiene. Likevel må det tilrettelegges for å begrense behovet for annen inntekt, slik at dette ikke går utover studiene.  

Stipend for nordmenn på utenlandsstudier  

• Econa er uenige i budsjettforslaget om å kutte i stipendet til nordmenn som studerer i utlandet.  

Econa mener det må tilrettelegges for at det skal bli enklere for studenter å ta graden sin i utlandet, ikke vanskeligere. Kutt i stipendandelen skaper økonomisk uforutsigbarhet for studentene som allerede studerer i utlandet, og vil ha en uheldig konsekvens for fremtidige studenter som ønsker, men ikke kan ta seg råd til å studere utenfor Norge. Utenlandske studieopphold har stor betydning for studentenes personlige og faglige kompetanse, og gir store samfunnsøkonomiske gevinster for Norge.  

Innspillsnotat SB 2023 til medlemmer av utdannings- og forskningskomiteens 18.10.2022

• 800 000 pårørende er i en aktiv pårørendesituasjon overfor pasienter/brukere
• rundt 150 000 barn og unge kommer i tillegg
• Man regner med at ca 7 % av ungdom mellom 15-25 år har omsorgsoppgaver.
• Dette blir da noen tusen ungdommer som står i en omsorgssituasjon i løpet av de viktigste årene i sine liv, hvor de også skal ta valg, fullføre stuir eller fagskoler , og få seg jobb for å kunne  klare seg selv
• Dette er en gruppe som risikerer å komme i ungt utenforskap om de ikke følges opp ekstra

Det er en rekke reformer, planer og strategier på gang og vi i Pårørendealliansen ønsker å ta opp situasjonen for gruppen Unge pårørende (alder 15 til 25 år), som er elever i videregående og studenter ved landets høyskoler, fagskoler og universiteter.  

Status og omfang

I løpet av de siste årene har det gradvis blitt mer kjent at unge mennesker utfører ulønnet arbeid og uformell omsorg for noen de er pårørende til. Disse refereres iblant til som «den skjulte arme» (Stamatopoulos, 2015) som kjemper for både seg selv og for de personene de er pårørende til.

Det eksisterer lite kunnskap om situasjonen til unge pårørende mellom 15 og 25 år i Norge. Men vi har gjennomført en liten undersøkelse og de som har besvart i den undersøkelsen, sier de har behov for flere tiltak, som hjelper dem til å komme i gang og/eller fullføre videregående, fagutdannelser eller studier. En nasjonal undersøkelse som pågår nå vil gi nye data våre 2023.

Disse unge pårørende er en viktig omsorgsperson i egen familie og kjenner på sterkt ansvar for hva som skjer når de studerer.

På grunn av sykdom og/eller andre helseutfordringer både fysisk, psykisk og relatert til rus, hos foreldre og/eller søsken, kan mange føle sterk forpliktelse til bidra med hjelp og støtte og ikke minst økonomi. Men de har selv mindre muligheter for ekstra jobb eller sommerjobb grunnet familiens situasjon.

Her må vi se på ulike virkemidler for eksempel for at disse elevene skal klare seg i henhold til fraværsregelen, ved at deres hjemmesituasjon er kjent og at de får hjelp.

Vi må se på løsninger via Lånekasse og med bedre psykososial oppfølging på studiested, koblet med større oppfølging til familien hjemme. 

1. Ansvar for unge pårørende må plasseres i utdanningsinstitusjonene!

I dag har ingen et eierskap eller ansvar for pårørende på systemnivå. Vi etterlyser at det skal finnes ansvarlige for unge pårørende slik at de kan bli fanget opp og at det får hjelp og støtte i deres situasjon. Slik at man får satt i gang riktige tiltak både på individ og systemnivå. Skal alle tiltak og planer som gjennomføres ha noen virkning, så må det være noen i systemet som kan svare på at disse når sine må.

Forslag til vedtak:

Utdannings- og forskningskomiteens støtter at det skal plasseres et ansvar for unge pårørende i de ulike utdanningsnivåene.

1. 2. Lytte til de unge pårørende og få mere kunnskap

Undersøkelsen vår antyder at minst 17% i aldergruppen bor sammen med og bistår minst en person med sykdom eller helseproblematikk. Totalt sett oppgir over 30% mellom 15 og 20 år at de bor sammen noen med helseutfordringer. Dette tilsvarer 9 elever i en skoleklasse på 30.

De oppgir selv at:

• De ikke er like fornøyde med livet som aldergruppen for øvrig
• Dårligere økonomiske forhold kan forsterke negative effekter ytterligere
• De fleste opplever at de er verdifulle, men de erfarer oftere stress, føler seg annerledes og er bekymret for fremtiden

Når vi spør " Hva ønsker unge pårørende ønsker seg for at hverdagen skal bli lettere" sier de følgende:

1. 1)økonomisk hjelp (størst grad)
2. 2)en å snakke med
3. 3)hjelp til skolearbeid/studier
4. 4)hjelp til å treffe venner
5. 5)hjelp til å delta i fritidsaktiviteter
6. 6)husarbeid
7. 7)hjelp med søsken
8. 8)annet
9. 9)Hjelp til pleie/stell av den som er hjemme (minst grad)

Man trenger å få mere kunnskap om denne gruppen ungdommer og man bør derfor få inn noen spørsmål i UNG DATA om hva slags omsorgsoppgaver de har og hvordan dette påvirker deres hverdag.

Videre bør man få mere kunnskap om hvordan fraværsreglene påvirker deres sitasjon.

Vi vet vi at mange unge pårørende ikke har mulighet til å ta seg ekstrajobber (Sommerjobb osv) da de ofte da må stille opp i hjemmet med ulike omsorgsoppgaver. Her bør man se om man kan åpne opp for at studenter kan få en ekstra man studiestipend  gjennom Lånekassen på lik linje med studenter som har en sykdom som gjør at de ikke kan jobbe i studietiden

Forslag til vedtak:

Utdannings- og forskningskomiteens støtter at man:

• Må få inn spørsmål i den Nasjonale undersøkelsen UNG DATA om hva slags omsorgsoppgaver de har og hvordan dette påvirker deres hverdag.
• Bruke Studentundersøkelsen til å samle data
• Utrede om fraværsreglene påvirker negativt for denne gruppen unge pårørende.
• Utrede muligheten for at unge pårørende som ikke har mulighet til å ta ekstrajobb kan få støtte gjennom Lånekassen

Vi står til tjeneste for spørsmål!

Høring i Utdannings- og forskningskomiteen
Norsk Oversetterforenings kommentarer til Prop. 1 S for budsjettåret 2023

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Om Norsk Oversetterforening

Norsk Oversetterforening (NO) ble stiftet 1. november 1948 og har om lag 350 medlemmer som til sammen oversetter fra ca. 50 språk. Foreningen har til formål å samle norske skjønnlitterære oversettere, arbeide for å høyne kvaliteten på norske skjønnlitterære oversettelser, ivareta kunstnergruppens faglige og økonomiske fellesinteresser, og så langt som mulig også bistå og gi råd til enkeltoversettere. Foreningen arbeider også for å høyne oversetterfagets status og synliggjøre oversetteren som opphaver, og for å fremme forståelsen for den samfunnsmessige betydningen av språkkompetanse.

 Vi ønsker å kommentere følgende punkt i regjeringens forslag til statsbudsjett 2023:

Kap. 226, post 21: Tilskotsordning for folke- og skulebibliotek

 Først og fremst vil vi uttrykke glede over at skolebibliotekene blir styrket med 7,5 millioner kroner. Det er et stort løft, og et viktig bidrag til å fremme regjeringens uttrykte målsetning om å bidra til bedre leseferdigheter blant barn og ungdom.

Vi vil imidlertid påpeke at det per i dag er svært tilfeldig hva slags tilgang den oppvoksende slekt har på ny litteratur, ettersom det ikke finnes noen felles nasjonal skolebibliotekstandard. Den eneste innkjøpsordningen skolebibliotekene har, er en midlertidig prøveordning der kun et begrenset antall skolebibliotek får være med. Skal man øke leselysten og leseevnen hos barn, er det avgjørende at de har jevn tilgang på litteratur som kan engasjere og stimulere dem, og som føles fersk og relevant for aldersgruppen.

Vi vil derfor ytre ønske om at prøveordningen for innkjøp av litteratur til skolebibliotekene gjøres til en permanent ordning, slik at barn og unge sikres jevn og forutsigbar tilgang til litteratur tilpasset deres aldersgruppe. Vi ønsker også at ordningen utvides til å omfatte minst dobbelt som mange skolebibliotek som dagens prøveordning. Ikke minst mener vi det er viktig at den også på sikt utvides til også å omfatte oversatt skjønnlitteratur.Den oversatte litteraturen speiler verden på en annen måte enn den hjemlige og er avgjørende for at barn og unge i vårt mangfoldige samfunn skal oppleve gjenkjennelse og få nye perspektiver. Dette er ikke bare viktig for leseferdigheter og leselyst, men for demokratiutviklingen. Ytringsfrihetskommisjonen trekker for eksempel spesielt frem den oversatte litteraturen i sin utredning:

"Oversettelser av utenlandsk litteratur har også stadig en sentral funksjon. Å legge til rette for at det leses og skrives på norsk er viktig for å ivareta språket vårt, sikre tilgang til informasjon på norsk og en levende samfunnsdebatt. Norge trenger et mangfoldig litteraturtilbud, både på nynorsk, bokmål og de ulike mindretalls- og minoritetsspråkene i Norge."

Videre er tiltaket som er foreslått i statsbudsjettet forankret i Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023 Rom for demokrati og dannelse, og dannelse handler også om tilgang til verdenslitteraturen.

 Dette er en satsing som bør være vel så viktig for Kunnskapsdepartementet som Kulturdepartementet, og et felles økonomisk løft for å styrke skolebibliotekene med relevant litteratur, er viktig for både leseferdigheter og leselyst, som er blant de viktigste målene i Hurdalsplattformen.

Vi vil også uttrykke støtte til Aksjon skolebiblioteks krav om en statlig skolebibliotekstandard og at alle landets skoleelever skal ha tilgang til skolebibliotek, noe som ikke er tilfellet i dag.

Norsk Oversetterforening

 HØRINGSNOTAT

Til:        Utdannings- og forskningskomiteen, Stortinget

Dato:     17. oktober 2022

Høring - Utdannings- og forskningskomiteen - de nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene

De sju nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Raftostiftelsen, Narviksenteret, Arkivet, Nansen Fredssenter, Det Europeiske Wergelandsenteret og Falstadsenteret imøteser en høring med Stortingets Utdannings- og forskningskomité.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at den vil «styrkje freds- og menneskerettssentera i landet» (Justis- og beredskap, side 67). I sin innstilling til Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2021 valgte en samlet Utdanningskomite å løfte frem betydningen av de nasjonale- freds og menneskerettighetssentrene i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme. Komiteen understreket at den «imøteser en videre satsning på sentrene» (Innstilling 12S – 2020-2021 kap. 4.4).

Det er denne konkrete satsingen vi vil presentere under høringen.

En felles primæroppgave for alle sentrene er undervisning for skoleelever i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap, og vi er en sentral samarbeidspartner og ressurs for skolene. Også før pandemien har antallet besøkende skoleelever økt ved alle de nevnte freds- og menneskerettighetssentrene, og vi får nye henvendelser fra lærerutdanningsinstitusjoner, mellomtrinn og barnetrinnet. De nye læreplanenes fokus på demokratisk medborgerskap som tverrfaglig tema har også bidratt til økt etterspørsel etter kunnskap og undervisningene sentrene tilbyr.

Under pandemien økte vi tilbud til skoler i nye former (digitalt, videoer, film m.v.) og nå etter åpningen av samfunnet strømmer skoleelever og studenter og utdanningsinstitusjoner til oss i et omfang som er svært gledelig, samtidig som vi ikke har pedagogiske ressurser til å ta imot alle. Å avvise skoleelever og studenter m.fl. er virkelig ikke noe man ønsker å gjøre.

De sju nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene dekker geografisk store deler av landet, fra Narvik i nord til Arkivet i sør, fra Raftostiftelsen i vest til Nansen fredssenter, HL-senteret og Det Europeiske Wergelandsenteret i øst. Sentrene tar imot fra hele landet fysiske besøk av skoleklasser, gjennomfører utadrettet undervisningsvirksomhet og tilbyr en vifte av digitale nettressurser. Sentrenes ambisjon er at alle norske skoleelever skal besøke et freds- og menneskerettighetsenter i løpet av sin skoletid.

Hva er så den satsing vi ønsker å presentere?

Sentrene har alle søkt liktlydende til Statsbudsjettet om at budsjettpost 70 økes slik at hvert senter får en ekstra undervisningsressurs hver, og har i møte med kunnskapsministeren (14.2.2022) presentert en opptrappingsplan med tre undervisningsressurser til hver institusjon - hvert år i inneværende regjeringsperiode – for å innfri regjeringens ambisjoner og sentrenes behov.

Vi ser fram til høringen for ytterligere å begrunne freds- og menneskerettighetssentrenes viktige oppdrag.

Med vennlig hilsen - på vegne av alle 7 freds- og menneskerettighetssentre,

Guri Hjeltnes

Direktør ved HL-senteret

Norunn Grande

Daglig leder, Nansen fredssenter

Ingeborg Hjorth

Konstituert direktør Falstadsenteret

Knut Leikvam

Direktør, Narviksenteret

Jostein Hole Kobbeltvedt

Daglig leder, Raftostiftelsen

Ana Perona-Fjeldstad

Direktør, Det Europeiske Wergelandsenteret

Kristine Storesletten Sødal
Direktør, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

Gjelder: Prop. 1 S (2022-2023) - Utdannings- og forskningskomiteen

Programkategori 07.60. kap 286 Regionale forskingsfond.

Bakgrunn:

I regjeringens forslag til statsbudsjett ligger det et forslag om å avvikle fondsregion Oslo i de regionale forskingsfondene. Øvrige fond videreføres. Hvis dette blir vedtatt er Oslo den eneste regionen i landet som ikke er dekket av ordningen, og næringsliv og offentlig sektor fratas en viktig kilde til finansiering av små og mellomstore FoU prosjekter som ikke dekkes av andre.

Hva er regionale forskingsfond

De regionale forskingsfondene skal styrke regionenes forskningsevne gjennom tilskudd til forskning og innovasjon og gjennom mobilisering til økt FoU-innsats. Regionale forskningsfond er fylkeskommunenes virkemiddel for å stimulere til forskningsbasert innovasjon, og fondene virker. Tidligere var det 7 fond, med regionreformen i 2020 fikk hvert fylke sitt eget fond, også Oslo. I forbindelse med at antall fylker økes fra 11 til 15 i 2024 er det varslet en gjennomgangs av fondsstrukturen.

De regionale forskingsfondene har en unik plass i forskningssystemet, de bidrar til økt bruk av forsking i næringsliv og offentlig sektor, hvilket er i tråd med regjeringens prioriteringer: I den nyere forskningspolitikken legges det mer vekt på bruken av forskning i samfunnet, der forskernes evne til å løse praktiske problemer i næringsliv og offentlig sektor er like viktig som «eksellens» (sitat fra «Forskningspolitikk»).

Regionale forskingsfond Oslo sin plass i forskningssystemet

RFF i Oslo fyller en nisje for finansiering av forskningsstøttet innovasjon i næringsliv og offentlig sektor av små og mindre FoU prosjekter som ingen andre virkemiddelaktører tilbyr.  I Oslo har RFF blitt et strategisk virkemiddel for det kunnskapsbaserte, unge næringslivet, for realisering av Oslo sin satsing på utvikling av innovasjonsdistrikter og morgendagens arbeidsplasser og næringsliv. 

Satsingsområdene i fondet er bl.a. det grønne skiftet, sirkulærøkonomi, digitalisering og digital transformasjon, helse og livsvitenskap, bærekraftig energiløsninger. Disse virker sammen med og kompletterende til nasjonale satsingsområder og bidrar til Regjeringens mål om det grønne skiftet og 50% økt eksport innen 2030.

Oslo har et yrende liv av spennende små og mellomstore bedrifter, oppstartsbedrifter som jobber med å utvikle gode løsninger innen fondets satsingsområder. Disse bedriftene er en viktig målgruppe for RFF Oslo. Dette er bedrifter som jobber beinhardt og som trenger forskning for å utvikle innovasjonene sine.  De utvikler morgendagens løsninger, skaper morgendagens arbeidsplasser og er verdifulle for jobbskaping. Oversikt over porteføljen finnes på fondets hjemmeside.  Erfaring viser at RFF Oslo har vært et viktig skritt på veien for mange av bedriftene fondet har støttet til nå. 

Fondet lyser også ut midler til innovasjon i offentlig sektor, og har en portefølje på dette, bla med prosjekter innen oppvekst og levekår. For prosjekter i både næringsliv og offentlig sektor bidrar RFF til å mobilisere til større nasjonale og EU forskningsprogrammer.

Eksempel på forskningsstøttet innovasjon støttet av RFF Oslo

Ett eksempel på en vellykket etablering som startet med støtte fra RFF Oslo er «Over Easy Solar», som har utviklet en løsning for å montere vertikale dobbeltsidige solcellepaneler som kan stå på tak. De fanger mest sol om morgenen og ettermiddagen, og ideelle om vinteren når strømforbruket er høyest.  Over Easy Solar vant "Solar Startup Award 2022" fra Solar Power Europe.

RFF Oslo var det første offentlige tilskuddet de fikk. Bedriften er klar på at det var det de trengte for å verifisere ideen og komme videre. Siden har de også oppnådd støtte fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

RFF Oslo sammenliknet med andre fond – Forskningsrådets årsmelding for de regionale forskingsfondene i 2021

Forskningsrådet lager årlig en samlet årsrapport for alle de regionale forskingsfondene. Forskningsrådets felles årsrapport for fondene i 2021 viser tydelig behovet for Regionale forskingsfond i Oslo.  I 2021 behandlet RFF Oslo nest flest søknader av alle fondene, etter Viken som er det største fondet. Det var imidlertid Oslo som hadde det høyeste søknadsbeløpet. RFF Oslo er også det fondet som avslår flest søknader.  I 2021 innvilget fondet 33% av alle søknadene, og dette var lavest i landet. Dette viser at det er god etterspørsel og behov for fondets midler i Oslo.

Erfaringen fra samtlige fond er at det er et stort behov for denne typen forskningsfinansiering, og at søkningen til fondene går opp når beløpene som lyses ut er større.  De fleste fondene erfarer at ordningen sannsynligvis er underfinansiert i forhold til behovet. Denne erfaringen samsvarer med at fondene de senere år har vært gjennom betydelige kutt.

Tidligere evalueringer og rapporter

Evalueringer og effektstudier av de regionale forskingsfondene har blant annet vist at:

• RFF flytter forskning nærmere næringslivet/bedriftene ut i regioner og fylker (Ref NIFU step https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/280775?fbclid=IwAR10QfYT46o9l0Tx27zawSx5JdmfqyZthXWShIP34IJ5s2-ZmXTe7ZszQUI ) 
• RFF hjelper bedrifter som ikke har forsket før til å starte med forskningsdrevet innovasjon (Ref. NIFU step) 
• RFF gir økt verdiskaping, nye arbeidsplasser, nye arbeidsmetoder, varer og tjenester. (Ref. NIFU step)
• RFF øker hastigheten på grønn omstilling og tilpasning til nye og fremtidige markeder, jfr at mange av fondene har prioritert dette i sine utlysninger 
• RFF bidrar til å dyktiggjøre bedrifter å hente nasjonale og internasjonale forskningsmidler (https://www.regionaleforskningsfond.no/siteassets/rff-oslofjord/rapport-regionale-forskningsfond_endelig.pdf
• RFF styrker regionenes egen verdiskaping på en unik måte fordi RFF sitter nær brukerne 

Konklusjon: Argumentasjon for å beholde RFF i Oslo og opprettholde bevilgning minst på dagens nivå

• Hvis RFF i Oslo avvikles blir det et dårligere tilbud av FoU finansiering til bedrifter og offentlig sektor i Oslo enn i resten av landet. 

• En eventuell avvikling av RFF Oslo vil svekke forskningsbasert innovasjon, utvikling av nye produkter og løsninger bl.a. for det grønne skiftet, fremvekst av nye bedrifter og jobbskaping. 

• Regionalutvikling handler om å utvikle og mobilisere regionene sine sterke sider, og koble sammen landet rundt.  Hovedstadsregionen med sine ressurser, kompetanse og forskningsbase er viktig for at næringsliv og arbeidsplasser etableres i resten av landet og for styrking av norsk konkurransekraft.
• Hvis RFF Oslo avvikles blir det færre insentiver for de tyngste geografiske forskningssentrene til å samarbeide regionalt.  
• Hvis ordningen med regionale forskingsfond svekkes ytterligere, vil dette gå ut over den delen av det norske forskningssystemet som sikrer nyrekruttering og tidlig fase utvikling av forskningsbasert innovasjon.
• Tildelingen bør fortsette å følge den modellen som nå er nedfelt i forskrift (og som KDs forslag avviker fra) der Oslo får om lag 10% av potten.  
• Fondenes geografiske struktur og antall skal gjennomgås på nytt i 2023, i forbindelse med at antallet fylker økes fra 11 til 15 i 2024. Det er uforståelig at fondet i ett fylke avvikles og tas ut før gjennomgangen. 
• Vi håper å ha vist komiteen at RFF Oslo må videreføres, og at ordningen må opprettholdes på minst dagens nivå. Tilbudet må finnes i hele landet.

Kompetanseforbundet takker for muligheten til skriftlig høringsinnspill.

Som en del av utdanningssystemet med godkjenning under KD, og som et viktig verktøy i regjeringens og Stortingets satsing på «livslang læring», ønsker vi rette oppmerksomheten rundt satsinger som vil øke gjennomføringen i videregående opplæring, redusere utenforskapet, og styrke omstillingsevnen i arbeidslivet. Sistnevnte rettet mot kompetanseheving for å møte grønt skifte, digitalisering og automatisering, samt bedre integrering – for å nevne noe.

For å styrke innsatsen innen vårt område ber vi om en økning på 10 millioner kroner til kapittel 254, post 70.

Studieforbundene i Kunnskapsdepartementet har store muligheter til å være komplementær og utfylle et viktig rom i utdanningssystemet, slik at man lettere når visjonen om «livslang læring» for alle, ikke bare de få. Vi har en unik organisering for å nå dette målet og har på lag tilnærmet hele det organiserte arbeidslivet. Det er viktig å være kjent med at de fleste fagforbund og profesjonsorganisasjoner er tilknyttet studieforbundene under KD, og er viktige tilbydere av kompetanseutvikling. Arbeidslivet trenger stadig kompetansepåfyll i form av etterutdanning og kortere kurs. Studieforbundene med tilhørende medlemsorganisasjoner kjenner kompetansebehovene til ulike bransjer og yrker, og er en ressurs som det i mye større grad bør satses på dersom Norge skal klare å nå de omstillingsbehovene landet har. Disse organisasjonene dekker kompetanseområder som ikke dekkes av UH-sektoren eller fagskolesektoren, og vi er derfor et viktig supplement i utdanningssystemet. I tillegg har vi bygget opp en infrastruktur og organiseringsform som gjør at vi kan levere opplæringstilbud i hele landet til høy kvalitet, på lag med arbeidslivets behov og med skreddersøm for den enkelte.

Studieforbundene i KD ønsker å levere enda sterkere og målrettet på de arbeidslivsrettede tilbudene. En egen satsing på vårt felt ville bidra til høy måloppnåelse i å nå ut til mange voksne med kompetansebehov. Særlig innenfor teori til fagprøve, yrkesnorsk eller arbeidslivsrettede etterutdanningstilbud vil vi kunne utgjøre en viktig forskjell for mange, og vi håper utdannings- og forskningskomiteen vil støtte opp under dette arbeidet.

Vi ber derfor om en slik målrettet satsing gjennom ny post 71, under kapittel 254, rettet mot etterutdanningstilbud i arbeidslivet på 20 millioner.

Kompetanseprogrammet, kapittel 257

Vi vil uttrykke bekymring for den sterke reduksjonen på rammene for kompetanseprogrammene og livslang læring(kap.258). I en tid med mangel på arbeidskraft, nye krav gjennom grønn omstilling, økt digitalisering og automatisering, for å nevne noe – så er behovene for kompetanseheving i arbeidslivet stort. Bransjeprogrammene er viktig i denne sammenheng og burde ikke svekkes. I tillegg er behovene og mulighetene for å hindre utenforskap bedre nå med lav arbeidsledighet. Vi vil derfor trekke frem reduksjonen i Kompetansepluss arbeid som særlig beklagelig. Dette er en ordning som våre studieforbund benytter og hvor opplæring i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen bidrar til sterkere tilknytning til arbeidslivet. Dette er også tiltak som bidrar til å stille den enkelte bedre rustet for konjunkturer eller endringer i arbeidsmarkedet, og er ofte en inngangsport til videre etter- og videreutdanning.

I tillegg til reversering av kuttet, bør det legges inn 2 millioner til en evaluering og utvikling av ordningen, slik at statistikk og verktøy kan gi oss enda bedre grunnlag for målretting av kompetansepolitikken.

Tiltak i grunnopplæringen, kapittel 225, post 69

Vi støtter de foreslåtte satsingene for at flere voksne skal få mulighet til å ta fagbrev nummer to og ta fagbrev på jobb. Vi samarbeider på dette feltet med en rekke fylkeskommuner, og vil i denne sammenheng trekke frem at dette samarbeidet burde vært landsdekkende med bakgrunn i den høye gjennomføringen vi klarer å få til ved vår organisering. Fylkeskommuner som melder tilbake at de sliter med å få rekruttert nok deltakere vil gjennom samarbeid med studieforbundene i KD, som har tett samarbeid med partene i arbeidslivet, ha gode forutsetninger til nå ut til ulike målgrupper.

Desentralisert kompetanseheving (DeKomp), kapittel 226, post 21

Vi vil påpeke svakheter ved dagens ordning da den utelukker kurstilbydere utenfor UH-sektoren, til tross for at kursene som tilbys ikke innpasses i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Studieforbundene under KD leverer i dag etterutdanningstilbud til oppvekstsektoren, men hvor de ikke kan være en del DeKomp-finansieringen. Med stram kommuneøkonomi blir bare et fåtall kurs finansiert utenfor DeKomp, selv om vi vet disse foretrekkes av mange kommuner. Vi vil påpeke at en monopolsituasjon på dette området ikke er til det beste for oppvekstsektoren og utviklingen av kurstilbudene som etterspørres. Det er vår oppfatning at fagskoler og studieforbund bør inngå i DeKomp-ordningen og at det bør være opp til kommunene å definere hvem de skal samarbeide med i søknad om midler. I sum mener vi dette vil bidra til å skape et bedre tilbud og en høyere kvalitet på alle kurs som tilbys innenfor ordningen.

Fagskoler, kapittel 240 og 241

Vi vil uttrykke støtte til styrkingen av 500 nye studieplasser. Samtidig er etterspørselen etter høyere yrkesfaglig utdanning gjennom fagskolesektoren høy. Vi har derfor høye forventninger om videre signaler rundt nivået på de årlige tildelingene, og vil trekke frem tidligere lovnader om 1000 nye studieplassene årlig.

Med hilsen
Kompetanseforbundet
Kent Gudmundsen
Generalsekretær

Barneombudet er glad for at regjeringen satser på et spesialpedagogisk kompetanseløft, men er bekymret for at det ikke følger tilstrekkelige ressurser med for å gjennomføre et reelt løft og en nødvendig styrking av skole og PP-Tjeneste. Videre må utdanningsmyndighetene sørge for at alle barn har tilgang til sin nærskole.

Barneombudet ber regjeringen og de politiske partiene på Stortinget om å generelt ha et større barneperspektiv i arbeidet med statsbudsjettet. Plikten til å vurdere barnets beste er grunnlovsfestet, og gjelder også ved budsjettarbeid.[i] Vi ber også Stortingets komiteer om å se saker som gjelder barns oppvekst i sammenheng og tenke helhetlig i budsjettarbeidet.

Barneombudet ber om økte ressurser til PP-tjenesten (Kapittel 226 post 21)

PP-tjenesten er en avgjørende støttetjeneste i laget rundt barn og unge. Hele 1 av 4 barn i barnehage og skole kan få styrket sin opplæring og utvikling ved hjelp av tjenestens kompetanse.[ii] Tjenesten kan for eksempel bidra i arbeidet med:

• tidlig innsats i barnehagen
• tilpasset opplæring i skolen
• spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning
• trygt og godt barnehage- og skolemiljø
• forebygge og følge opp bekymringsfullt skolefravær
• kommunens tilbud om psykisk helsehjelp til barn og unge

I kjølvannet av Meld. 6 (2019-2020) forventes det at PP-tjenesten skal ha kompetanse på alle vanlige spesialpedagogiske fagområder, jobbe mer forebyggende og være mer til stede i barnehager og skoler.[iii]

Manglende kapasitet fører til at barn ikke får hjelpen de trenger

På tross av tjenestens sentrale rolle er det et kjent problem at den flere steder er underbemannet og at det er store kommunale forskjeller i tjenestenes kapasitet.[iv] Dette fører blant annet til at barn ikke får hjelpen de trenger, og at tjenesten ikke har kapasitet til å støtte skolene i det forebyggende arbeidet. Resultatet kan være dårligere tilpasset opplæring, dårligere skolemiljø og svekket tverrfaglig samarbeid rundt barn.

Det er ikke tilstrekkelig med et kompetanseløft

Det er positivt at det er satt i gang et spesialpedagogisk kompetanseløft. Men økt kompetanse alene er ikke nok. Tjenestene må også ha tilstrekkelig med ansatte. Det er behov for å møte ressursmangelen som allerede finnes i tjenesten, samtidig som det kan kreve mer ressurser å bygge og vedlikeholde ny kompetanse. Erfaringen fra det forrige kompetanseløftet i PP-tjenesten (SEVU PPT), viste for eksempel at mangel på ressurser i tjenesten bidro til at kommuner ikke deltok i kompetansehevingen.[v]

Barneombudet er bekymret for at PP-tjenesten har blitt tilført større oppgaver uten at det kompenseres gjennom økte bevilgninger. Solberg-regjeringen påpekte selv at PP-tjenestens kapasitet mange steder ser ut til å begrense deres mulighet til å være til stede i barnehager og skoler.[vi] Likevel ble ikke tjenesten styrket økonomisk.

Staten må sikre at barns rettigheter blir realisert

Staten har det overordnede ansvaret for at barns rettigheter blir oppfylt. Det er bekymringsfullt dersom myndighetene overfører oppgaver til kommunene uten å sikre at de har ressursene som kreves. Barnekomiteen har understreket at statene må forsikre seg om at kommunene har ressursene som trengs for å oppfylle barns rettigheter, og hindre at det blir lokale forskjeller i tilbudet til barn.[vii]

Regjeringen har valgt å styrke kommunesektorens frie midler for å gi dem handlingsrom blant annet i oppvekstsektoren. FNs barnekomite har imidlertid anbefalt Norge å øremerke midler istedenfor å gi rammetilskudd, for å sikre at midlerne brukes til det tiltenkte formålet.[viii] Vi vil peke på at kommunene står overfor mange oppgaver, og dagens situasjon vitner om at PP-tjenesten ikke blir prioritert dersom midler ikke øremerkes til dette formålet.

For å sikre en forsvarlig bemanning av PP-tjenesten på sikt mener Barneombudet at statlige myndigheter må få oversikt over kapasiteten i tjenesten. Barnekomiteen har understreket at staten må ha kunnskap om ressursbruken og sikre at lokale myndigheter har tilstrekkelige ressurser for å realisere barns rettigheter. Vi ber derfor Stortinget om å be regjeringen om å innhente systematisert kunnskap om kapasitet og budsjettbehov i PP-tjenesten.

Barneombudet anbefaler at komiteen:

• bevilger midler til å styrke kapasiteten i PP-tjenesten. Midlene bør øremerkes.
• anmoder regjeringen om å sørge for en systematisk kartlegging av ressurssituasjonen i PP-tjenesten, som et grunnlag for en forsvarlig budsjettering i årene som kommer.

Barneombudet ber komiteen bevilge midler til universell utforming av skolebygg

Barneombudet mener det er alvorlig at universell utforming av skolebygg nok en gang utelates fra Kunnskapsdepartements budsjettproposisjon. Det er sektormyndighetene som har ansvaret for universell utforming innenfor sin sektor. Innsatsen for universell utforming av skolebygg må styrkes betraktelig.

Tilgjengelige skolebygg er en forutsetning for å sikre en inkluderende utdanning. Likevel utestenges mange barn med funksjonsnedsettelser fra sin nærskole fordi skolen ikke er universelt utformet. Kartlegginger viser at så mye som 1/3 av undervisningsbyggene i grunnskolen har mangler.[ix]  Både FNs barnekomite, FNs komite for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og FNs spesialrapportør på feltet funksjonsevne har kritisert Norge for ikke å ha prioritert arbeidet og sørget for økt tilgjengelighet til skolebygg.[x]

Barneombudet er glad for at den nye regjeringen vil realisere «veikart for universelt utformet nærskole 2030».[xi]  Dette krever imidlertid at Stortinget bevilger nødvendige ressurser over statsbudsjettet. Barneombudet mener det er behov for tydelige føringer i statsbudsjettet, for å sikre at dette arbeidet prioriteres og lar seg realisere i kommunene.

Barneombudet anbefaler at komiteen:

• øremerker 400 millioner kroner i budsjettet for 2022. På sikt bør det innvilges en samlet tilsagnsramme på inntil 2,2 milliarder. Verdien av nyttevirkningene er ansett å overstige denne kostnaden.[xii]
• anmoder regjeringen om å komme tilbake med en forpliktende plan med tidsfrister og finansiering for når alle skoler skal være oppgradert og universelt utformet.

For mer informasjon se: felles brev fra LDO og Barneombudet om Universell utforming av skolebygg (barneombudet.no) 

Sluttnoter

[i] FNs barnekomite generell kommentar nr. 14 (2013) s. 8

[ii] 15-25 prosent av barn og unge har behov for en særskilt tilrettelegging utover den vanlige eller ordinære pedagogiske praksis: Thomas Nordahl mfl. (2018) ref. Haug (2017)  

[iii] Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO

[iv] Se bla. Barneombudet 2017: «Uten mål og mening?». Barneombudet 2022: «Hvem skal jeg snakke med nå?». Nordlandsforskning rapport nr. 7/2018. Udir.no: oppsummering av tilsyn 2016-2020, Reiling, R. B. og Wendelborg, C. (2015)

[v]Nordlandsforskning rapport nr. 7/2018

[vi] Meld. St. 6 (2019–2020) kap. 4

[vii] FNs barnekomite generell kommentar nr. 5 (2003) punkt 41

[viii] FNs barnekomités Concluding Observations (4. juli 2018) avsnitt 6 d

[ix] Tilråding fra KUD - Prop. 1 S (2022–2023)

[x] FNs komité for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne Concluding observations (7. mai 2019) artikkel 9 pkt. 16 b, FNs barnekomités Concluding Observations (4. juli 2018) avsnitt 23 e.

[xi] Hurdalsplattformen, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Veikart Universelt utformet nærskole 2030.

[xii] Samfunnsøkonomisk analyse av universelt utformet grunnskole i 2030, Oslo Economics-rapport 2018-36. Kostnadene for å realisere veikartet er i rapporten estimert til 2,2 milliarder kroner.

Akademikerne mener det er viktig å ha et langsiktig perspektiv og investere i det vi vet gir høy fremtidig avkastning. Forskning og utdanning bidrar sterkt til å sikre vår velferd og fremtidig verdiskaping. Forskning, utvikling og innovasjon (FOUI) er avgjørende for at norske bedrifter skal hevde seg internasjonalt over tid, og for at vi skal nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss. Til tross for at vi står i en krevende budsjettsituasjon må vi derfor fortsette å investere i forskning og utvikling for å sikre verdiskapingen, og investere i vårt fremste konkurransefortrinn, nemlig kompetente arbeidstakere.

Akademikerne har følgende kommentarer til budsjettet:

1.      Forskningsbevilgninger

Programkategori 07.80, kap. 285, programkategori 17.20, kap. 920, post 50

Regjeringen kutter forskningsbevilgningene med 476 millioner kroner. Det bekymrer.

Deler av kuttet gjelder Grønn plattform. Det er stor interesse for Grønn plattform i næringslivet, og en reduksjon betyr tapte muligheter for å sette fart i den grønne omstillingen. Regjeringen foreslår å sette av 600 mill. kroner til nye Grønn plattform-prosjekter i perioden 2023–2025. Til sammenligning ble det bevilget 1 mrd. kroner over årene 2020–2022, og i revidert nasjonalbudsjett 2021 ble det bevilget ytterligere 125 mill. kroner. Dette utgjør en nivåforskjell på en halv milliard på tre år.

Akademikerne er tilfreds med at regjeringen foreslår at Forskningsrådet skal få fullmakter til å disponere mellom poster, slik at Forskningsrådet kan bringe budsjettene i balanse. Men, det burde ha kommet en ekstrabevilgning til Forskningsrådet for å dekke tidligere kutt og omprioriteringer, slik at Forskningsrådet fortsatt kan oppretthold sin aktivitet, blant annet på FRIPRO som er helt sentral for grunnforskningen. FRIPRO finansierer grunnleggende, fri forskning. Prosjektideene kommer fra forskerne selv. Dette er forskningen som senere innovasjoner i tjenester og produkter bygger på.

Akademikerne er videre bekymret for at lavere bevilgninger til Forskningsrådet betyr at det må kuttes i treffsikre tiltak som Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), som utløser private investeringer i forskning og utvikling og bidrar til nyskaping, verdiskaping og bærekraft.

• Akademikerne mener forslaget til kutt i bevilgningen til forskning og innovasjon må reverseres, og bevilgningene til Forskningsrådet økes.

2.      Reverser forslag om studieavgift for utenlandske studenter

Programkategori 07.60, kap. 260

 Å innføre skolepenger er brudd med gratisprinsippet – et grunnleggende prinsipp i utdanningssystemet i Norge. Gratis utdanning er et av de største konkurransefortrinnene Norge har i den internasjonale kompetansekampen, og det vitner om manglende internasjonal solidaritet og samfunnsansvar å innføre skolepenger for utenlandske studenter utenfor EØS og Sveits. Det vil blant annet ramme NTNU som har gitt 450 studenter fra 53 av verdens fattigste land mastergrad i Vannkraft. Norge er ledende innenfor teknologi, vassdragsmiljø og bærekraft relatert til vannkraft. NTNU er det eneste universitetet som tilbyr denne utdanninga. Utdanningen er ikke bare viktig for studentene og landet de kommer fra, men også for oss og klimaet vi skal ta vare på.

• Akademikerne mener forslaget om studieavgift for utenlandske studenter må reverseres

3.      Reverser forslag om redusert stipendandel for norske studenter i utlandet

Programkategori 07.80, kap. 2410

Akademikerne mener det er uheldig å redusere stipendandelen for norske studenter i utlandet. Kun de mest ressurssterke studentene vil ha mulighet til å studere i utlandet. Forslaget vil også kunne ha betydning for tilgangen på kompetanse i Norge, da eksempelvis nesten halvparten av norske medisinstudenter studerer i utlandet.

• Akademikerne ber Stortinget reversere forslaget om redusert stipendandel for norske studenter i utlandet.

4.      Studiestøtten må heves

Programkategori 07.80, kap. 2410

Regjeringen legger ikke opp til å øke studiestøtten, men øker bevilgningene med 85,3 millioner kroner i 2023 for å treffe bedre på prisveksten.

Akademikerne mener studiestøtten må heves og knyttes til grunnbeløpet i Folketrygden. På sikt må studiestøtten opp til minst 1,5 ganger grunnbeløpet. Det tilsvarer i 2022 kr 167 215, mens den til sammenligning i år ligger på kr 128 887.

Når studiestøtten ikke strekker til risikerer vi at de sosiale ulikhetene i samfunnet øker, at vi går glipp av talenter og at vi på sikt taper konkurransekraft. Alle skal ha lik mulighet til utdanning.

• Akademikerne mener studiestøtten må heves og knyttes til grunnbeløpet i Folketrygden. På sikt må studiestøtten opp til minst 1,5 ganger grunnbeløpet.

5. Reverser forslag om kutt i studentvelferd

Programkategori 07.60, kap. 270, post 74

Regjeringen foreslår å kutte i tilskudd til velferdstiltak til studentsamskipnadene med 31 mill. kroner. Samskipnadene driver viktige studentvelferdstjenester, og under korona-pandemien var velferdstiltak for studentene ekstra viktig, hvor det ble tilbudt sosiale sammenkomster, psykisk helsehjelp og tilbud om samtaler. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHOT-undersøkelsen) fra 2022 viser at flere studenter enn før opplever å ha dårlig livskvalitet, og 35 % av norske studenter opplever alvorlige psykiske plager. At regjeringen da kutter i lavterskeltilbud og psykisk helsehjelp direkte rettet mot studentene mener vi er uholdbart.

• Akademikerne ber Stortinget reversere forslaget om kutt i studentvelferd.

 6.      Behov for opptrappingsplan for instituttsektoren

Programkategori 07.60, kap. 287, post 57, programkategori 17.20, kap. 920, post 50, programkategori 12.10, kap. 1410, programkategori 15.20, kap. 1137

Instituttsektoren er et viktig bindeledd mellom næringsliv, samfunnsliv og forskning. Akademikerne er fornøyd med at regjeringen sikrer bevilgningen til RETUR-EU ordningen. Suksessen i EU er svært viktig for norsk forskning framover. Vi er også fornøyde med at grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene økes med 10 mill. kroner, men det må på plass en opptrappingsplan for å styrke basisfinansieringen opp til 25 prosent i sektoren. Lav basisfinansiering er et hinder for langsiktig kompetansebygging og faglig utvikling.

• Akademikerne etterlyser en opptrappingsplan for en styrket basisfinansiering av instituttsektoren. Basisfinansieringen bør utgjøre 25 prosent.

• PBL (Private Barnehagers Landsforbund) ber Stortinget sikre inndekning for private barnehager med høyere pensjonsutgifter enn pensjonspåslaget, slik intensjonen er i Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager paragraf 4a. Inndekningen må sikres for alle år etter kutt i pensjonspåslaget.

• PBL ber Stortinget snarest få på plass et endret finansieringssystem for private barnehager. Systemet må bygges på lovfestet likebehandling av kommunale og private barnehager, samtidig finansiering og samordnet opptak. Endringer i systemet må gjøres samlet, og helheten i finansieringen må gi barnehagene forutsetninger for å innfri gjeldende krav.
  
  
• PBL ber Stortinget påse at nasjonale satser for 2023 beregnes i henhold til riktig kommunal deflator for 2022.

Begrunnelse for PBLs innspill

Inndrar ytterligere 100 millioner kroner

I statsbudsjettet for 2023 fortsetter regjeringen å kutte i pensjonspåslaget for private barnehager.

Konkret justeres påslaget ned fra 12 prosent av lønnsgrunnlaget til 11 prosent for de enkeltstående barnehagene. Konsern med to eller flere barnehager har fra før fått kuttet påslaget fra 13 til 10 prosent.

Dette betyr at ytterligere 100 millioner kroner inndras fra private barnehager i 2023.

Statsbudsjettet trygger ikke private barnehagers driftsgrunnlag, men svekker forutsetningene for å kunne levere kvalitet i tilbudet til 133.000 barn. Det svekker også mulighet til å opprettholde gode lønns- og pensjonsordninger for om lag 30.000 ansatte i en kvinnedominert sektor.

PBL viser til Hurdalsplattformens formulering om at regjeringen vil «innføre krav om at tilsette i private barnehagar skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med tilsette i offentlege barnehagar».

De ansatte er barnehagens viktigste ressurs, de er avgjørende for kvaliteten på tilbudet til barna. De ansatte er også barnehagenes mest kostnadskrevende innvestering. PBL deler regjeringens ambisjon om like vilkår i offentlige og private barnehager.

Slike krav betinger imidlertid en offentlig finansiering som setter private barnehager i stand til å opprettholde gode, konkurransedyktige vilkår for ansatte i private barnehager også i fremtiden.

En halv milliard mindre i tilskudd

Kuttet på ytterligere 100 millioner kroner over statsbudsjettet for neste år kommer i tillegg til de 400 millionene som ble kuttet over statsbudsjettet for 2022. Altså et kutt på 500 millioner kroner i løpet av to år. Kuttene har dermed spist opp nesten hele det samlede overskuddet i barnehagesektoren i 2020. For private barnehager (inkl. enkeltpersonforetak) var dette på 590 millioner kroner.

Dersom man legger tilskuddssatsene for 2022 til grunn, vil et pensjonspåslag på 11 prosent for enkeltstående barnehager bety en reduksjon i småbarnssatsene på 2.320 kroner og 1.290 kroner i reduksjon på storbarnssatsene.

Dersom regjeringen i tillegg innfører endringer i forskrift om tilskudd til private barnehager i tråd med det som nylig var på høring, vil nedgangen i tilskudd bli enda mer brutal for private barnehager, trolig allerede i 2023.

I tillegg til nedgangen i pensjonstilskuddet, tar mange barnehager med seg en underdekning på pensjon fra 2022 inn i nytt år.

Hver tredje barnehage går i underskudd

Tall fra Telemarksforskning viser at private barnehager får 91-94 kroner per hundrelapp som brukes i kommunale barnehager.

Nye kutt i en sektor der hver tredje barnehage går i underskudd, og der det er store forskjeller i tilskudd, harmonerer dårlig med ambisjoner om jevnere og høyere kvalitet og fortsatt stort mangfold i barnehagesektoren.

Ytterligere nedgang i tilskuddene til private barnehager i 2023 vil gjøre det vanskeligere for private barnehager å sikre videre drift, levere den lov- og forskriftsfestede kvaliteten og opprettholde konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte.

Over halvparten får ikke dekket pensjonskostnadene

Estimater fra PBL per 5. oktober viser at 51 prosent av barnehagene med PBL Barnehagepensjon ikke får dekket sine kostnader til pensjon gjennom driftstilskuddet. De 841 private barnehagene dette gjelder må søke sin hjemkommune om dekning for 137 millioner kroner.

Søknadsordningen gir ingen garanti for at barnehagene får sine pensjonskostnader dekket, slik kommunale barnehager har for deres pensjonskostnader.

En av grunnene til det er at kommunene kan bruke premiefond til dekning av pensjonsutgifter i kommunale barnehager. Siden premiefond kan trekkes fra de kommunale kostnadene, vil den øvre grensen for hva private barnehager kan få dekket, bli lavere.

Søknader avslås og avkortes av kommunene

PBL mener kommunal premiefondsbruk ikke kan inngå i søknadsvurderingen og takdefinisjonen så lenge kommunal pensjonsutgift og fondsinnbetalinger ikke har inngått i satsberegningene i utgangspunktet. Som kjent ble kommunal pensjonsutgift tatt ut av satsberegningene i 2016.

PBL har så langt søkt om dekning av ekstra pensjonskostnader for 715 barnehager, av disse er 126 søknader ferdigbehandlet. De 126 barnehagene har til sammen søkt om 16,4 millioner kroner. 27 av barnehagene har fått avslag på sine søknader. De øvrige har fått innvilget 9,55 millioner kroner. Med andre ord mangler barnehagene 6,85 millioner kroner til å få dekket sine pensjonskostnader.

Private barnehager er offentlig finansierte, og får sine inntekter fra foreldrebetaling (maksimalpris) og offentlige tilskudd.

Basert på dom fra Høyesterett 18. januar 2021, Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager paragraf 4a og tolkningsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet 1.11.2017, kan ikke PBL se at det er regulert andre unntak fra finansieringsplikten kommunene har enn størrelsen på kommunens egne pensjonsutgifter, fratrukket kommunal bruk av premiefond. Eventuelle engangspremier skal dermed finansieres fortløpende i private barnehager, på samme måte som i kommuner og kommunale barnehager.

Til slutt: PBL er svært kritisk til at kuttene til private barnehager fortsetter, og er bekymret for bærekraften i sektoren. Endringer i finansieringssystemet må komme på plass, og helheten i finansieringen må sikre alle barnehager likeverdig finansiering. Slik kan vi oppnå våre felles mål om høyere og jevnere kvalitet i barnehagene, og konkurransedyktige betingelser for de ansatte.

Feil kommunal deflator

Samtidig med fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett leverte Telemarksforskning på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet en rapport med nye satser for kapitaltilskudd. Økningen i kapitaltilskuddet i 2023 er et direkte resultat av økte renter og vil således ikke bidra til bedre rammebetingelser i sektoren.

PBL gjør Stortinget oppmerksom på at rapporten fra Telemarksforskning legger til grunn en kommunal defaltor på 3,7 prosent for 2022. I statsbudsjettet for 2023 legger imidlertid regjeringen til grunn en kommunal defaltor i 2022 på 5,3 prosent. Dette betyr at kostnadsveksten i 2022 er anslått å være 1,6 prosentpoeng høyere enn hva man har lagt til grunn ved beregning av nasjonale satser for 2023.

Kommunal deflator benyttes både i forbindelse med beregning av nasjonale tilskuddssatser og til beregning av de nasjonale kapitaltilskuddssatsene. Underestimering av den reelle kostnadsveksten i 2022 vil derfor ramme bredt, i og med at den treffer alle landets private barnehager. PBL ber derfor om at nasjonale satser for 2023 beregnes i henhold til riktig kommunal deflator for 2022.

Om PBL

• PBL er Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager, stiftet i 1993.
• PBL har om lag 2.100 barnehager i 215 kommuner.
• Våre medlemmer representerer mangfoldet i barnehagesektoren, de er selskaper, stiftelser og foreninger. Over halvparten av våre medlemmer er enkeltstående barnehager.
• PBL har hatt hoved- og hovedtariffavtale med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta siden 1997.
• Siden 2014 har det vært en forutsetning for å være medlem i PBL at barnehagene har en tariffavtale som også regulerer tjenestepensjonen.

Under komitehøringen for Statsbudsjettet 2023 i Utdannings- og forskningskomiteen, vil YS kommentere på følgende forslag i budsjettet:

Fagbrev på jobb

Fra Prop. 1 (2022-2023)

“Fagbrev på jobb er ei effektiv ordning for at fleire skal ta eit fagbrev medan dei er i arbeid. Dermed vil dei stå tryggare i eit arbeidsmarknad i stadig endring. Regjeringa foreslår å vidareføre og styrke tilskotet til Fagbrev på jobb til 60 mill. kroner i 2023.”

• YS vil støtte dette forslaget og be om at det blir opprettholdt.

Fagskoler

Fra Prop. 1 (2022-2023)

“Fagskulane har ei viktig rolle i satsinga til regjeringa på livslang læring. Fagskulane skal gi korte og yrkesretta utdanningstilbod i heile landet, og dei skal kunne svare raskt på nye kompetansebehov og bidra til å tette kompetansegap i arbeidslivet. Regjeringa vil styrke høgare yrkesfagleg utdanning. Derfor foreslår regjeringa midlar til 500 nye studieplassar frå hausten 2023. Sjå omtale under programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning.”

• YS vil argumentere for en ytterligere økning av antall foreslått studieplasser. 

Bransjeprogram

Fra Prop. 1 (2022-2023)

“Bransjeprogramma er ein viktig del av kompetansereforma for livslang læring, som regjeringa har varsla i Hurdalsplattforma. Ordninga er eit spleiselag der staten finansierer utvikling og drift av relevante kompetansetilbod for bransjar med særleg stort behov for kompetanseutvikling for å møte endra kompetansebehov. Bedriftene og dei tilsette bidreg med tida dei bruker på kompetanseutvikling. Saman med partane i arbeidslivet etablerte regjeringa tidleg i 2022 tre nye bransjeprogram for bransjar med behov for kompetanseutvikling. Desse er:

• Avfalls- og gjenvinningsbransjen

• Jordbruks-, skogbruks- og gartnarnæringa

• Industri- og byggenæringa

Med desse programma er det no elleve bransjeprogram. Dei andre programma blei etablerte i 2020 og 2021 for å svare på auken i arbeidsløyse og mange permitteringar etter utbrotet av covid-19-pandemien. Programma kan i utgangspunktet vare i maksimalt tre år, og desse programma skal derfor i utgangspunktet fasast ut i 2023, med unntak av programmet for den maritime næringa, som vart starta tidleg i 2021. Regjeringa foreslår ei løyving i 2023-budsjettet som gjer det mogleg å vidareføre minst eitt av bransjeprogramma som vart etablert i 2020 eller å starte minst eitt nytt bransjeprogram.”

• YS vil argumentere for behovet for en videreføring av ordningen med bransjeprogram på samme nivå som i inneværende år.

Kapittel 270 - studentvelferd:
Norsk sykepleierforbund student mener det må satser mer på sykepleierstudenter i praksis, spesielt i distriktene.

På grunn av mangel på praksisplasser opplever sykepleierstudenter å måtte flytte ut av studiebyen sin for å kunne gjennomføre enkelte praksisperioder. Dette medfører en ekstra økonomisk belastning for studentene, som allerede lever på et presset studentbudsjett.

Kostnadene innebærer ekstra kostnader til reise og bolig. I tillegg til den økonomiske belastningen det medfører å ikke kunne ta vakter på deltidsjobben under perioden de er i praksis.

For å sikre at alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, har lik mulighet til å gjennomføre en praksistung utdanning slik sykepleie er, må det økonomiske støtteordninger på plass for studentene som må flytte på grunn av praksisstudiene.

Kapittel 260 - universiteter og høyskoler.
Norsk sykepleierforbund student mener det må tenkes nytt om utdanning av sykepleiere, og at simulering er et viktig verktøy i forberedelsen til yrkeslivet.

Sykepleierutdanningen er i dag finansiert etter kategori E, i dagens finansieringssystem. Dersom vi skal sikre fremtidens totalberedskap må det gis midler som øremerkes oppdatert undervisning. Midlene vil kunne sikre oppdatering av undervisere, undervisningsrom og oppdatert utstyr.

Med vennlig hilsen

Sigrid Husøy Larsen

Studentleder,

Norsk sykepleierforbund

Norge er heldige som har en viktig immateriell kulturarv i folkedansen, som vi kan verne, bruke og forvalte til beste for folket.  Folkedansmiljøet er sårbart lite miljø som er særlig utsatt. Vi trenger bachelor i utøvende folkedans som et viktig bidrag til ivaretakelse og forvaltning av kulturarven i samsvar med bærekraftsmålene og UNESCO`s konvensjon om immateriell kulturarv.  

Det er per nå ingen som ivaretar eller utvikler den sceniske folkedansen innenfor høyere utdanning. Mangelen på utdanning gjør at det ikke er tilstrekkelig antall kvalifiserte personer til å ta jobber som er ledige. Vi mangler profesjonelle utøvere til dansekompani, vi mangler folk til folkedansstillinger og vi mangler pedagoger til å undervise kommende slekter som skal få god introduksjon til folkedansen. Læringsmålene i folkedans i grunnskolen innen fagene musikk, idrett og dans og danselinjer på videregående skoler blir ikke oppnådd på grunn av manglende kompetanse hos lærere. Det finnes undervisning i folkedans i kulturskoler som trenger kompetente ansatte, og ulike formidlingstilbud til barn og unge både profesjonelt og i frivilligheten som må holde en viss kvalitet. Behovet er der. 

Løsningen er enkel: Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk på Rauland (USN) har nasjonalt hovedansvar for høyere utdanning innen tradisjonskunst, folkemusikk og folkekunst. USN har forberedt et studium og en akkreditert læringsplan er på plass. Alt som skal til nå er finansiering. Når staten gi finansiering (finansieringsgrad B) til 20 studieplasser, så vil studiet kunne starte neste høst og etter hvert gi kompetente folk til nye arbeidsplasser. Kostnaden er ikke stor, men nytten er alfa omega for miljøet og for ivaretakelsen av kulturarven. 

En slik innsats støttes også i sentrale statlige dokumenter.  
I regjeringsplattformen ser vi at regjeringen vil løfte fram kulturarven. En ny utdanning vil hjelpe til med å nå det målet.  I kulturdepartementets strategi for scenekunst 2021-2025 står det at: “Med ein auke i offentlege og private utdanningstilbod innanfor ulike scenekunstfag og auka offentlege rammer har talet på aktørar innanfor scenekunst auka i omfang, profesjonalitet og kvalitet.”  Folkedansen trenger også å bli tilgodesett med den aktivitet som gir gode resultater på samme måte som annen scenekunst. I Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge slås det fast at kulturarven skal videreføres til barn og unge. For å få til å videreføre folkedansen til barn og unge trenger vi folk med kompetanse. Dette gjelder både i grunnskolen, dks, kulturskolen og frivilligheten.  

 
Utfordringer ved mangel på utdanning slik det er i dag:  

• Å ikke ha en slik utdanning innen folkedans er en stor utfordring for utvikling og ivaretakelse. For at feltet skal vokse må vi få på plass utdanningen. Undervisning gir bærekraftig forvaltning av kulturarven.  
• Det er et behov for folkedansere i markedet, både som sceniske utøvere og som pedagoger. Miljøet melder om behovet for personer med høyere utdanning. Den begrensede tilgangen på profesjonelle utøvere begrenser blant annet produksjonen i det nye scenekunstfeltet. Folkedans som scenekunst har etablert seg profesjonelt og fått nasjonal og internasjonal anerkjennelse og trenger kvalifiserte utøvere. 
• Unge etterspør en utdanning i utøvende tradisjonsdans på høyere nivå. I dag må kompetanse bygges gjennom opplæring og praktisering i frivillige organisasjoner og ulike talentutviklingstiltak.  
• Staten har også ratifisert UNESCO-konvensjonen av 2003 om vern av immateriell kulturarv for å ivareta et mangfold av kulturuttrykk. Det forplikter staten til å ha et engasjement i saken. 

Tilskudd til nye læremidler

 KS viser til at kommunene har mottatt tilskudd til å fornye læremidler i forbindelse med innføringen av nye læreplaner med 150 mill kr over kapitel 226 post 21. Midlene er ikke foreslått videreført i 2023, til tross for at kommunene fortsatt har betydelige utgifter med investeringer både til trykte og digitale læremidler. Mange skoleeiere har kjøpt inn digitale læremidler gjennom ordninger med årlige lisenser. Summen av et stramt opplegg for kommuneøkonomien og avviklingen av tilskuddet svekker kommunene evne til å ta i bruk oppdaterte læreverk og nye, digitale og innovative læremidler.  Regjeringen har iverksatt et arbeid med en strategi for digital kompetanse og infrastruktur, og KS mener at en videreføring av tilskuddet vil støtte opp om dette arbeidet.  Videre vil KS påpeke at det er et klart behov for å styrke arbeidet med å ivareta personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming i nye digitale læremidler. KS bistår kommunene i noe av dette arbeidet blant annet gjennom prosjektet SkoleSec, som har mottatt tilskudd over kap 226 post 21. Kommunenes ansvar for å sikre at personvernhensyn er ivaretatt i det enkelte læreverk er svært omfattende og krevende, og KS mener derfor at noe av dette arbeidet bør kunne ivaretas av en sentral instans.

 Tidligere og mer samordnet innsats for barn og unge

 KS viser til FAFOs rapport 2020:02 «trøbbel i grenseflatene» som sammen med annen forskning viser et klart behov for tidligere og mer samordnet innsats på tvers av tjenesteområder for å gi barn og unge en bedre mulighet for å mestre, lære og delta i felleskapet. Det er behov for å styrke den tverrfaglige samordningen av tiltak både i statlig forvaltning og i kommunale tjenester. Den statlige innsatsen for å styrke tilbudet til barn og unge er fragmentert, sektorisert og gjør det krevende for kommunene å utvikle helhetlige tilbud.  Som et ledd i 0-24 samarbeidet, ble det derfor etablert et pilotprosjekt for programfinansiering der flere mindre og fagspesifikke tilskuddsordninger ble slått sammen slik at kommunene kan utarbeide tiltak og tjenester som fremmer tverrfaglig samarbeid og forebyggende innsats for utsatte barn og unge. Tolv kommuner har deltatt i pilotforsøket, og utviklet en rekke tverrfaglige tilbud som for eksempel familieteam for utsatte familier og tiltak for å inkludere barn og unge i aktiviteter og fritidstilbud.  Ordningen er blant annet finansiert over kapitel 226 post 64. Utdanningsdirektoratet og Barne- og familiedirektoratet anbefaler en videreføring og betydelig forsterking av ordningen, med utvidelse til å omfatte langt flere tilskuddsordninger og kommuner.  Oxford Research som har ansvar for evalueringen, anbefaler en ny pilot i større skala der flere tilskuddsordninger inngår. KS mener det er svært uheldig at ordningen med programfinansiering foreslås avviklet, uten at alternative ordninger som bygger videre på de gode erfaringene er etablert. Dette vil svekke arbeidet med en bedre og mer helhetlig innsats for barn og unge, fremfor å styrke den slik det er behov for. KS anbefaler derfor at piloten med programfinansiering utvides til å gjelde ut året 2023, og at Regjeringen bes fremme forslag til en ny og forsterket ordning for programfinansiering av helhetlige tilbud til barn og unge i budsjettforslaget for 2024.

 Rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte lærere i skole og barnehage

Kommunesektoren er avhengig av kvalifiserte lærere for å sikre god utdanning for barn, unge og voksne. KS støtter kompetansekravene for lærere i opplæringsloven, som også ble foreslått videreført i høringsforslaget til ny lov. Slik det fremgår av budsjettproposisjonen, dekkes om lag 96 % av planlagte årsverk i grunnskolen av lærere som er kvalifiserte i tråd med opplæringslovenskrav. De som ikke fyller lovens kompetansekrav, kan bare ansettes midlertidig i inntil et skoleår eller på vilkår om å gjennomføre lærerutdanning. SSBs tall viser omfang av lærere med og uten lærerutdanning, samt hvilket utdanningsnivå disse har. SØF- rapport 4/21 belyser forskjeller i ulike kilder for lærerstatistikk, som til sammen gir et utfyllende bilde av lærernes kompetanse. KS arbeidsgivermonitor viser lokale variasjoner i utfordringer og muligheter for å rekruttere lærere til skole og barnehage, og at en del kommuner opplever utfordringer med dette.

 For å styrke rekrutteringen av kvalifiserte lærere i skolen mener KS at det blant annet er behov for å gi flere en mulighet for å fullføre en lærerutdanning gjennom tilbud som gis desentralisert og på deltid. Dette er særlig viktig for å styrke rekrutteringen av yrkesfaglærere som har sterk og relevant faglig kompetanse, men som også har behov for pedagogisk og didaktisk kompetanse for å fylle opplæringslovens kompetansekrav. Videre mener KS at det er viktig å styrke tiltak som reduserer behovet for vikarer som ikke fyller lovens kompetansekrav.Det vises til kunnskapsoppsummeringen fra Universitetet i Stavanger fra august 2021 om tiltak for å rekruttere, utvikle og beholde lærere i grunnskole og barnehage.^[1] Det fremgår av kunnskapsoppsummeringen at en god arbeidssituasjon er avgjørende for å beholde kvalifiserte lærere i yrket. KS mener det er viktig å forbedre lærernes arbeidssituasjon blant annet gjennom å bygge et sterkere lag av ulike tjenester rundt barn og unge, og ved å redusere omfanget av administrativt arbeid for lærere.  KS mener forslagene i NOU 2022: 13 om nye karriereveier for lærere er positive og ønsker å utvikle disse videre i samarbeid med de andre partene i sektoren.

Om lag 71 % av barnehagene oppfylte den skjerpede pedagognormen uten bruk av dispensasjon i 2021. Det er store regionale forskjeller på dette området. KS viser til positive erfaringer med arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), og mener at denne ordningen bør styrkes med flere årlige kull. I en tid med sterk nedgang i søkere til heltidsutdanning for barnehagelærere, mange ledige studieplasser og lokale rekrutteringsutfordringer vil dette kunne være et godt tiltak som kan gjennomføres innenfor eksisterende budsjettrammer.

Barnehage

KS støtter økte bevilgninger til etter- og videreutdanning som vil bidra til økt kompetanse og kvalitet i barnehagene. Det er også positivt med en satsing på kvaliteten i barnehagelærerutdanningene og økt fokus på desentraliserte utdanninger. KS støtter også forslag om å forsteke områdesatsingene og økte rammer for tilskudd til å styrke språklig utvikling for minoritetsspråklige barn.

KS er positive til omtalen av regjeringens varslede gjennomgang av styring og finansering av private barnehager. Regjeringen legger vekt på at kommunen mangler gode nok styringsvirkemidler for å sikre en helhetlig oppvekstpolitikk for både kommunale og private barnehager.  KS håper Stortinget kan enes om et bredt forlik som bidrar til at alle barna i kommunen får ta del i kommunens barnehagesatsinger, uavhengig av om barnet går i privat eller kommunal barnehage.

Barnehage er et lokalpolitisk ansvar. Mer demokratisk styring over det samlede barnehagetilbudet kan gi kommunene bedre virkemidler til å sikre likeverdig finansering av barnehagetilbud, eksempelvis ved å målrettete tiltak mot barnehager i spredtbygde strøk, områder med levekårsutfordringer og for barnehager med ulik størrelse. Med utgangspunkt i lokale forhold og behov kan lokalpolitikerne bidra til økt kvalitet og forutsigbarhet for alle barnehager.

[1] Lærerrekruttering 13614200 Rapport juli-22.pdf (uis.no)

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det vurderes derfor som positivt med stabile rammevilkår for maritim næring. Rederiskatteordningen og nettolønnsordningen er sentrale maritime rammevilkår som sikrer at norske rederier og sjøfolk er konkurransedyktige sammenlignet med ordningene i Europa for øvrig. I et stramt budsjett er det derfor positivt at Støre-regjeringen holder fast ved de maritime rammevilkårene.

Norsk maritim kompetanse og norske sjøfolk er en helt sentral del av den norske maritime klyngen, og et av våre viktigste konkurransefortrinn. Derfor ser vi med uro på at det i budsjettet fremkommer at program for maritim kompetanse skal nedprioriteres. Det grønne skiftet stiller nye krav til innovasjon og teknologiutvikling, samt krav til kompetanse for å drifte skip med helt nye fremdriftssystemer. Behovet for å satse på maritim kompetanse og utdanning vil bare øke.

PRIORITERTE INNSPILL TIL BEHANDLINGEN AV STATSBUDSJETTET 

Norges Rederiforbund ønsker særlig å omtale følgende prioriterte områder i forbindelse med budsjettbehandlingen i Utdannings- og forskningskomiteen.

1) Fortsatt prioritering av maritim kompetanse
2) Videreføre bransjeprogrammet som en del av etter- og videreutdanningssystemet

FORTSATT PRIORITERING AV MARITIM KOMPETANSE 

Norge trenger et fleksibelt, skalerbart utdanningssystem. Det er viktig at det satses både på fagskole og i UH-sektoren, og at det sikres gode overgangsordninger mellom disse.

Samarbeidsprosjektet MARKOM2020 har de siste ti årene spilt en svært viktig rolle for å heve kvaliteten i maritim profesjon- og fagskoleutdanning. Nå sorterer prosjektet inn under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som program for maritim kompetanse. Vi vil understreke viktigheten av at det fortsatt vies nok ressurser til maritim kompetanse også i den nye innretningen av prosjektet. Vi finner det derfor svært urovekkende å se at programmet foreslås nedprioritert i årets budsjettforslag. Programmet inngår nå i en samlepost på 383,4 millioner som skal gå til ni ulike områder innen HK-dirs mandat. Den totale bevilgningen er 44,8 millioner lavere enn i fjor, og regjeringen foreslår at maritim kompetanse skal nedprioriteres til fordel for andre områder.

Norges Rederiforbund mener program for maritim kompetanse må styrkes og beholde tidligere øremerkede midler på 38,5 millioner kroner i Kap. 272 post 52. Programmet må fjernes fra listen over områder med redusert tildeling.

VIDEREFØRE BRANSJEPROGRAMMET SOM EN DEL AV ETTER- OG VIDEREUTDANNINGSSYSTEMET

I en tid der kompetansekrav endres raskt er det behov for en omfattende satsing på etter- og videreutdanning. Myndighetene må sørge for gode ordninger og incentiver for at bedrifter skal kunne satse på strategisk etter- og videreutdanning av sine ansatte, og for at livslang læring skal være for alle. Det må også være et godt nok etter- og videreutdanningstilbud tilgjengelig. Utdanningsinstitusjonene må settes i stand til å produsere og levere gode etter- og videreutdanningstilbud uten at dette er på bekostning av det ordinære utdanningstilbudet de skal levere.

Bransjeprogrammene som ble opprettet under pandemien er et godt bidrag til å utvikle et godt etter- og videreutdanningstilbud innen viktige næringer. Posten er kuttet fra 60 til 50 millioner kroner i forslaget for 2023, med sikte på å fases ut etter perioden løper ut. I stedet for å fases, ut bør bransjeprogrammet videreføres og trappes opp også etter 2023.

Norges Rederiforbund mener bransjeprogrammene i Kap. 257 må videreføres, og at bevilgningen settes til 60 millioner kroner. I tillegg bør det legges frem en konkret plan for videreutvikling av denne typen programmer

Med vennlig hilsen

Harald Solberg
Adm. direktør
Norges Rederiforbund

Kap 275 Forskning og høyere utdanning innenfor helse

Regjeringens Meld. St. 5 – Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032 ble gjort offentlig samme dag som statsbudsjettet. Ut av denne leser vi i kapittel 3.2 at det er bekymringer knyttet til FoU innenfor helseområdet, og at det er forventet at flere nye og store komplekse helseutfordringer vil komme i fremtiden. Disse komplekse helseutfordringene «kan ikke løses uten at forskjellige fagområder, metoder og ideer nærmer seg hverandre og skaper en helhet. En slik faglig konvergens må ta hensyn til disse sammenhengene i en annen skala enn vi hittil har klart.»

Vi trenger altså mer forskning og samhandling, og det haster å få på plass dette. Post korona ser vi at det er mye læring om kompleksitet, risiko og behov for koordinering og samhandling mellom de forskjellige nivåene og aktørene i vår helseberedskap. Utdanningskapasiteten og kompetanse må også endres, skal vi lykkes i å ha rett kompetanse i riktig mengde og på rett sted. Stortingsmeldingen er som alle stortingsmeldinger ikke et dokument som gir økonomiske føringer, men det er ikke noen nytte i visjoner og planer som ikke operasjonaliseres. Det er tiden for de strenge prioriteringene, og det betyr at helse- og omsorgsutfordringer må få større oppmerksomhet, også når det gjelder budsjetter. Samfunnssikkerhet og beredskap, herunder helse- og omsorg må prioriteres høyere, og det allerede i 2023. Regjeringens symbolpolitiske budsjettforslag for å pynte på manglende innfrielse av løfter fra valgkampen finnes det ikke plass til, og Stortinget har et ansvar for å sette en stopper for sløsing av penger på områder av ikke-kritisk karakter.

Den manglende integreringen av forskning i tjenestetilbudet og mangelen på praksisplasser er en fare for et kostnads- og tjenesteeffektivt helsevesen. Både primær- og spesialisthelsetjenesten lider under mangelen på innovasjon og at man er fastlåst i utdatert «kunnskap». Kliniske studier og praksisplasser for studenter innenfor helsefagene er kritiske suksessfaktorer. Selv i Norge som ifølge OECD ligger på topp når det gjelder dekningen av leger og sykepleiere, er det mangel på disse kategoriene. Vi trenger innovasjon også innenfor hvordan vi organiserer helse- og omsorgstjenestene, og det haster når vi ser at det er stadig mindre andel av våre budsjettkroner som kan brukes på dette området. Forskning styrker kvaliteten på tjenestene, og stortingsmeldingens oversikt over hvor mye det enkelte departement tildeles til FoU, samt viderebevilges til Forskningsrådet viser at det er alt for lite som bevilges til forskning på helse. Vi finner også behov for å understreke at Norge gjennom økt fokus på innovasjon innenfor helse vil få styrket samfunnsøkonomi og evne til å hjelpe andre land som ikke har tilgang på FoU- og helsekompetanse i samme grad som oss.

Vi trenger en sterkere prioritering av hva som er nyttig forskning i tiden vi er inne i. Relevansen av forskningen som finansieres av det offentlige må vurderes strengt opp mot de viktigste oppgavene som samfunnet har. Vi foreslår derfor at langt større andel av FoU rettes mot livsnødvendig helserelatert forskning. Regjeringen skriver i sin langtidsmelding i pkt. 3.2.2. at de «forventer at universiteter, høyskoler, helseforetak og forskningsinstitutter som mottar statlige grunn- eller basisbevilgninger følger opp den tematiske prioriteringen av helse og bidrar til å dekke kunnskaps- og kompetansebehovene som er omtalt ovenfor, ut fra sine forutsetninger og sitt ansvar.» Dette kan ikke leses på annen måte enn at det skal prioriteres strengt og at det må settes av langt større andel av midler til forskning innenfor helse. Vi kan vente noe lengre på å få mer kunnskap om tema som ikke er livskritiske.

Forskningsfond for hjernehelse

Vi er av den formening at det en av de aller største oppgavene innenfor forskningen er økt kunnskap om hjernen og hjernens sykdommer. Vi har gode forskningsmiljøer i Norge som har potensial til å finne frem til nye kunnskap som kan lede frem til store medisinske gjennombrudd, så lenge de får ressursene de trenger til å drive sin forskning.

Som en del av fremtidig forskning ber vi derfor komiteen om å gi regjeringen i oppdrag å utrede hvordan et eget forskningsfond for hjernehelse kan etableres, slik at det blir mulig å ivareta nødvendig forskning over flere år, og ikke kun gjennom kortere tildelinger i form av de ordinære stipendiatene. Vi trenger forskning på overlevelse og bevaring av kognitiv kapasitet som går over tiår, noe som må organiseres over forskningsprogrammer og ikke enkeltstående kliniske studier. Dagens modell for finansiering av forskning legger ikke til rette for en slik programmodell. Vi ser at det ikke er vanskelig å finansiere f.eks. militære materiellprogrammer som anskaffes over tilsvarende lengde, da må det også gå an å få på plass ordninger som sikrer forskning over tid.

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi representerer mer enn 2 700 virksomheter og 58 000 årsverk innen IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor.

Norge står overfor store utfordringer. I tillegg til å navigere de globale klima- og bærekraftsutfordringene, ta vår del av ansvaret som energileverandør, og bygge løsninger i en mer utrygg og uforutsigbar verden, må vi legge grunnlaget for fremtidens nærings- og arbeidsliv.

Ny kunnskap gjennom forskning og utdanning er en forutsetning for å skape verdi fra disse nye næringene. Dersom vi skal fortsette å finansiere velferdsstaten på hverandres arbeid, kan vi ikke kjøpe forskningen fra utlandet, overlate sikkerheten til andre eller nøye oss med å implementere løsninger andre har utviklet. Vi må utvikle kritiske deler selv.

Verdens ledende økonomier investerer i grønn, digital omstilling i krisetid for å sikre vekst, verdiskaping og velferd. Det bør også Norge gjøre. Et visjonært statsbudsjett må prioritere det som skal sikre velferden for Norge de neste 50 årene. Ressursene vi har må vris mot fremtidsnæringer og tiltak som funker på lang sikt: Kunnskap, forskning, teknologiutvikling.

Abelia mener at regjeringens forslag til statsbudsjett i for liten grad prioriterer denne vridningen. For store ressurser benyttes på å bidra til å hjelpe etablerte sektorer med egen omstilling, mens for lite investeres i å utvikle forutsetningene for å skape nye, lønnsomme jobber som bidrar til å løse vår tids store samfunnsutfordringer. 

Kompetanse og utdanning

Fagskole (kap. 240)

Regjeringen sier at den ønsker at flere skal ta høyere yrkesfaglig utdanning, og viser til Kompetansebehovsutvalget som har påpekt at etterspørselen etter folk med fagskoleutdannelse er større enn tilgangen til arbeidskraft med slik utdannelse. Abelia mener det er positivt at det bevilges midler til 500 nye studieplasser i fagskolesektoren og at det er bra at Regjeringen tar videre stafettpinnen fra forrige Regjering og bevilger midler til 500 studieplasser i fagskolesektoren. Slik kommer den nødvendige opptrappingsplanen i gang. NHOs kompetansebarometer har vist at fagskoleutdanning er det utdanningsnivået hvor bedriftene mangler flest folk. Det er helt nødvendig for å tette kompetansegapet at regjeringen sikrer vekst i fagskolesektoren, gjennom at Regjeringen oppfyller ambisjonene i Hurdalsplattformen om 1000 årlige nye fagskoleplasser.

IKT-studieplasser (kap. 260)

Abelia mener det er alvorlig at det ikke kom midler til en ekstra satsing på flere IKT-studieplasser. IKT-kompetanse i bedriftene er en nøkkelfaktor for verdiskaping, omstilling og konkurransekraft. Det er allerede et stort udekket behov for IKT-kompetanse i det norske arbeidsmarkedet, og problemet vil bare bli større de kommende årene. Det er sentralt at regjeringen ser på hvordan kompetansegapet innen IKT kan reduseres gjennom mer målrettede studieplasser og nok lærekrefter til undervisning. opp. Abelia har foreslått en forsterket satsing på 1700 nye IKT-studieplasser.[SJN1] [CH2]  Dette vil innebære en økning på ca. 81 mnok for 23-budsjettet.

Forskning og innovasjon - FoI

Abelia er svært glad for at regjeringen setter av midler til den resultatbaserte ordningen RETUR-EU (tidligere STIM-EU) for å sikre returandelen fra Horisont Europa (kap. 285 post 53). 500 millioner til denne posten er pr i dag dimensjonert etter dagens suksess, men med fast ramme kan vi komme i en posisjon der posten blir for liten. Abelia håper stortinget setter sin forventing til regjeringen om å levere på denne posten uavhengig av suksess i EU forskningssamarbeid. 

Abelia er generelt bekymret for at forskning ser ut til å være en salderingspost for dagens regjering. I budsjettet legges det opp til tematiske kutt i Forskningsrådet på ca. 470 millioner. Vi vil fremheve følgende kutt:

• Kutt til forskningssamarbeid gjennom European Defence Fund kap. 1700 post 73 med 50 millioner kroner.som vil svekke sivilt kunnskapssamarbeid med forsvarssektoren.
• Opp mot en milliard i Kap. 922 Romvirksomhet, ESAs ministerrådsmøte 2022for ESA's frivillige programmer der norsk næringsliv og forskning kan delta i sentralt Europeisk samarbeid omkring romvirksomhet.
• Kutt i KDD kap 541 post. Forskningsprogrammer. Forslaget svekker muligheten til å utforske nye digitale løsninger.
• Det er alvorlig at det ikke har komet på plass midler for å finansiere deltakelse til DIGITAL Europa gjennom KDD kap 542 post 70.
• OED kutter i sine bevilgninger til FoI for klimavennlig teknologi og omstilling (kap. 1850 post 50).

Vi minner om at det er i tider med behov for omstilling at regjeringen bør satse på forskning.

Til tross for store kutt, er det positivt at det opprettholdes en grønn profil på de gjenværende næringsrettede FoI virkemidlene gjennom en videreføring av Grønn Plattform, øremerking av deler av midlene til Innovasjonsprosjekter (IPN) (kap. 920 post 50). Men regjeringens grønne satsing på 1,5 mrd. består i all hovedsak av eksisterende virkemidler under NFD, altså en videreføring og ikke en økt ramme for grønne prosjekter. Abelia er bekymret for at Norge vil bli en sinke på digitalisering som verktøy for det grønne skiftet med dette budsjettforslaget.

Det er positivt at maritim og marin FoI styrkes (kap. 920 post 51), da dette er en forutsetning for å lykkes med ambisjonene skal posisjonere seg inn mot det grønne skiftet, og sikre at nye løsninger utvikles og innfases raskt.

Det foreslås at FORNY2020-programmet som finansierer teknologioverføringskontorenes (TTOenes) tidligste kommersialiseringsarbeid gjennom ordningen med Lokale prosjektmidler erstattes av en ny søkbar ordning i Forskningsrådet. I den nye ordningen er det godkjente forskningsorganisasjoner som kan søke i motsetning til dagens TTOer. Dette betyr at antall potensielle søkere vil utvides fra 10 til 160. Abelia er bekymret for at en spredning av det som i dag utgjør 60 mill. kr. til 16 ganger så mange aktører, vil bremse aktivitetsnivået i dagens aktive FoU-institusjoner og eksisterende TTO-miljøer. Abelia mener grepet i utgangspunktet er godt, men er bekymret for at konsekvensene av å åpne ordningen for langt flere, uten å tilføre ordningen mer midler vil resultere vil bli mindre forskningsbasert innovasjon. Abelia mener at en forutsetning for å innføre forslaget må være å øke bevilgningen til den nye søknadsbaserte ordningen utover 60 mill. kr.

Kutt de regionale forskningsfondene gjennom å kutte Oslo-regionen helt, samtidig som Trøndelag, Vestland og Viken får kutt (kap. 286 post 60), gjør at viktig lavterskeltilbud for spesielt små og mellomstore bedrifter i disse regionene svekkes og næringslivet i deler av landet gis ulike muligheter.

Abelia er fornøyd med at Forskningsrådet har fått fullmakt til å håndtere overføringer. Dette bidrar til fleksibilitet og effektiv forvaltning av de konkurranseutsatte midlene.

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP)

Abelia hadde håpet at LTP skulle bli et styringsredskap som setter forskning og høyere utdanning inn i større helhet. Planen må fungere samordnende for hele regjeringens FoI-arbeid og gi tydelige styringssignal til sektordepartementene om å styrke og koordinere innsatsen bedre. Ambisjonen må være å få mer tverrpolitisk for forskning, kunnskap, industrialisering, kommersialisering og eksport ut av FoI-innsatsen enn tidligere, samt omstilling i offentlig sektor til et bærekraftig velferdssystem. Når Langtidsplanen ikke inneholder langsiktige økonomiske forpliktelser faller ambisjonsnivået og målbarheten for hva man ønsker å oppnå.

Vi ser frem til varslet Stortingsmelding om forskningssystemet og forventer at den vil gi en helhetlig vurdering som både inkluderer den konkurranseutsatte og den direkte forskningsfinansieringen i dialog med aktørene i systemet i en åpen prosess.

Norsk Friluftsliv er paraplyorganisasjonen for de 18 store frivillige friluftslivsorganisasjonene. Vi ønsker å foreslå følgende anmodningsvedtak:

• Regjeringen skriver i budsjettproposisjonen at det vil komme en melding som sikrer at elevene på 5-10 trinn skal oppleve en mer praktisk og variert skole.

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for hvordan de vil øke lærernes kompetanse i utepedagogikk for å imøtekomme målet om at elevenes opplæring skal bli mer variert, praktisk og utforskende.»

• Handlingsplan for friluftsliv; Naturen som kilde til helse og livskvalitet fra 2018 er i stor grad fullført. Vi står overfor nye utfordringer, og det bør derfor lages en ny, samlet handlingsplan.

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til en ny handlingsplan for friluftsliv. Handlingsplanen skal utarbeides i nært samarbeid med friluftslivsorganisasjonene. Handlingsplanen skal bygge på eksisterende stortingsmelding. Forslaget til handlingsplan skal legges frem i et samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet, Kulturdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet»

Bakgrunn for høringsinnspillet:

I proposisjonen kommer det frem at elevene skal få arbeide praktisk og være kreative, aktive og undrende. Skolehverdagen skal bli mer variert, praktisk og utforskende.

Forskning viser at elever trives bedre, lærer like mye og beveger seg mer når de jevnlig får undervisning utendørs. Regelmessig eksponering for uteskole er positivt for felleskapet i klassen, indre motivasjon og dannelsen av nye elev-elev relasjoner (Bølling, 2018).

Gjennom opplæringsloven slås det fast at skolene skal legge til rette for relevant kompetanseutvikling av personalet. I styringsdokumenter som læreplanen av 2020, og nå også proposisjonsforslaget, ser man en tydelig satsing på praktiske læringsmetoder.

Elevene selv gir utrykk for at praktisk og aktiv undervisning ute er ønskelig. I februar 2022 gjennomførte IPSOS en befolkningsundersøkelse på vegne av Miljødirektoratet og Norsk Friluftsliv som blant annet kartla bruken av uteundervisning i norske skoler. Undersøkelsen viser at halvparten av barn og unge ønsket mer undervisning ute, mens nær 4 av 10 ønsker like mye uteundervisning som det er nå. Samtidig oppga en av fem at de aldri har uteundervisning i andre fag en kroppsøving. Når vi vet de positive effektene som kommer av praktiske og aktive læringsformer ute, er dette for mye.  

Vedr. regjeringens melding som skal sikre at elevene på 5-10 trinn skal oppleve en mer praktisk og variert skole. 

Den praktiske tilnærmingen til undervisningen som læreplanene legger opp til, krever at lærerne er godt skolert i praktiske læringsformer. Dette er ikke kunnskap alle lærerne får i sin utdanning i dag.

Utdanning og etterutdanning for lærere i utepedagogikk er viktig for å trygge lærerne i å bruke naturen som læringsarena og støtte dem i bruken av uteskole som undervisningsmetode. Utepedagogikk bør inngå som en naturlig del av praktisk-pedagogisk utdanning, lærerutdanningen og i lærerstudentenes praksis for å på sikt heve kompetansen i skolen med tanke på praktiske og aktive læringsmetoder.

En strukturert tilnærming gjennom kommende melding og en satsing på kompetanseutvikling for pedagogene vil gi støtte til de svakeste elevene og utfordre elevene som trenger utfordringer. Grunnopplæringen vil styrkes i form at elevene blir møtt med et helhetlig læringssyn og motiveres gjennom å være en del av et lærende felleskap. Lærerne gis spillerom for en tverrfaglig tilnærming til fag og fagområder.

Vedr. Forslag utarbeidelsen av ny handlingsplan for friluftsliv.

En undersøkelse gjennomført for Norsk Friluftsliv viser at andelen barn som leker ute daglig er redusert fra 42 % i 2015 til 18 % i 2022. Andre undersøkelser bekrefter en markant nedgang i barns uteaktivitet de siste årene. Tendensen strekker seg over lengre tid, men har blitt betydelig forverret gjennom pandemien.

Konsekvensene for den fysiske og psykiske folkehelsa kan bli svært omfattende og alvorlige. Dette er en utvikling som også kan rokke ved friluftslivets plass i det norske samfunnet. Nedgangen i barn og unges fysiske aktivitet bekymrer, men utfordringen er kompleks og kan ikke løses med ett enkelt politisk grep. Det kreves en rekke politiske tiltak om vi skal sørge for god folkehelse, aktivitetsglede og friluftslivskompetanse i befolkningen også i fremtiden.

Skolen er en viktig arena for å stimulere til fysisk aktivitet for alle barn og unge. Ett av hovedtiltakene i den nåværende handlingsplanen er at naturen i større grad skal tas i bruk som læringsarena. I tråd med dette har Norsk Friluftsliv sammen med de andre friluftslivsorganisasjonene arbeidet målrettet for at naturen nettopp skal brukes som læringsarena. Helt sentralt er vårt samlede arbeid for å inspirere og skolere pedagoger i å bruke uteskole for å styrke undervisningen. Dette er tilbud vi ønsker å videreføre og forsterke i en ny handlingsplan for friluftsliv. At dette oppleves som et nyttig og godt tilbud, viser tilbakemeldingen fra lærerne og elevene.

Resultater fra forskning støtter også at en mer praktisk og variert undervisning gir gode resultater både på læringsmål og trivsel i klassen. Bunkeflo modellen fra Sverige viser også at elevene som var mer fysisk aktive i skolehverdagen er mer fysisk aktive som voksne.

Har komiteen spørsmål, er det bare å ta kontakt.

Vi takker for positivt svar på vår anmodning om å delta på høring, og ser frem til å møte komiteen for nærmere dialog.

Med vennlig hilsen

Norsk Friluftsliv

Bente Lier, Generalsekretær 

Stein Yngve Andersen, Prosjektleder "Friluftsliv i skolen"                                                                                                                                                                                                                           

Til: Stortingets utdannings- og forskningkomité

Epost:  utdanning-forskning@stortinget.no

Fra: IKT-Norge

Dato: 17.10.2022

1. Kompetansebehovet vokser
2. Digitale læremider. Den teknologiske skolesekken
3. Avvikling av Regionale Forskningsfond Oslo 
4. Digital datastyrt nasjonal kompetanseplattform for livslang læring
   
   1. Kompetansebehovet vokser

(postene 240.60, 260.50, 260.70, 2410.50, 2410.70)

Norge mangler arbeidskraft med IKT-kompetanse, både generell IKT-kompetanse, kompetanse innen IKT-sikkerhet og innen kunstig intelligens. Rapporten «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover nå og fram mot 2030» viser at det er mer enn 3.000 ubesatte IKT-stillinger, at nesten halvparten av norske foretak har problemer med å få fatt i IKT-spesialister og at det er behov for 40.000 flere sysselsatte med IKT-utdanning i 2030. NAVs bedriftsundersøkelse for 2022 viser at det mangler 1600 programvareutviklere.

Veldig mange av regjeringens svært ambisiøse målsetninger i det nylig framlagte veikartet for grønt industriløft er også avhengig av digital kompetanse som det i dag er stor mangel på. 

Stortinget må derfor legge til rette for flere studieplasser ved universitets- og høyskolene og fagskolene, både ved å gi tilskudd til nye plasser og gjennom å sørge for å omprioritere eksisterende plasser. Regjeringen har i regjeringsplattformen selv lovet å trappe opp tallet på nye studieplasser innen områder med særlig stort kompetansebehov, bl.a. IKT. 

 Gitt dette bakteppet stiller vi oss uforstående til at regjeringen varsler at de vil avvikle de 4.000 nye studieplassene som ble vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av RNB 2020. Om lag 1.500 av disse plassene er innenfor IKT og realfag og en utfasing vil bety at kompetansebehovet vokser ytterligere. Det er ingenting i Stortingets vedtak som sier at dette er “midlertidige” plasser. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslo flere studieplasser enn 4.000 ved Stortingets behandling av RNB 2020. 

IKT-Norge ber Stortinget om å etablere minimum 1.000 nye IKT studieplasser (herunder studieplasser innrettet mot cybersikkerhet og kunstig intelligens) fra høsten 2023. I tillegg må de 4.000 studieplassene som ble vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av RNB 2020 videreføres ikke avvikles slik regjeringen har varslet.  

 Vi ber videre Stortinget vedta følgende forslag:

“Stortinget ber regjeringen om å videreføre de 4.000 studieplassene som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett”

“Stortinget ber regjeringen sørge for at utdanningsinstitusjonene prioriterer flere studieplasser innen IKT, innenfor rammene av den samlede tildelingen i 2023”

2. Digitale læremidler. Den “teknologiske skolesekken” (post 226.21)

Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med den teknologiske skolesekken. Det er en ordning som både har bidratt til satsing på programmering i skolen, bl.a. har 100.000 elever på mellomtrinnet og lærerne deres for kompetanseheving i programmering i perioden 2018-2021. Det er også bevilget 20 mill. kroner til innkjøp av utstyr til bruk av programmering i undervisning. 58 ulike skoleiere fikk tilskudd til dette i 2021.

I tillegg innholder ordningen en tilskuddsordningen til digitale læremidler i forbindelse med fagfornyelsen. Ordning har stimulert kommuner og fylkeskommuner til innkjøp av digitale læremidler, i det alt vesentlige produsert av norske forlag og edtech-selskaper. 228 kommuner og fylkeskommuner fikk utbetalt til sammen 50 millioner kroner i tilskudd fra ordningen i 2021.

Konsekvensene av avvikling vil føre til at skoler i større grad tar i bruk gratisløsninger fra internasjonale aktører som både medfører utfordringer for universell utforming, personvern og målrettet reklame mot barn. I tillegg svekkes konkurransekraften for norske lokale leverandører. 

IKT-Norge ber Stortinget videreføre tilskuddsordningen den teknologiske skolesekken på samme nivå i 2023, og som et minimum 50 millioner til innkjøpsordning for kommuner og fylkeskommuner.

3. Aavvikling av regionale forskningsfond i Oslo
(Kap. 286 Regionale forskningsfond)

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til regionale forskningsfond (RFF) med 41,5 millioner kroner. Forslaget viser at Fondsregion Oslo avvikles (RFF Oslo). RFF Oslo fyller en nisje for finansiering av forskningsstøttet innovasjon av små og mindre FoU-prosjekter som ingen andre har. RFF Oslo har blitt et strategisk virkemiddel for realisering av Oslos satsing på utvikling av innovasjonsdistrikter og morgendagens arbeidsplasser og næringsliv. Oslo har et yrende liv av spennende små og mellomstore bedrifter, og ikke minst mange oppstartsbedrifter. De utvikler gode løsninger innen digitale læremidler, bærekraftig energi, sirkulære løsninger for bygg og digitalisering nye medisiner og behandlingsmetoder. Oslo-regionen risikerer nå å å miste viktig forsknings- og innvovasjonsstøtte. Det foreslåtte kuttet er er svært uheldig. 

Kvaliteten på prosjektene som får støtte er fullt på høyde med prosjektene i Forskningsrådet. I 2021 hadde Oslo nest flest søknader (etter Viken) og det høyeste søknadsbeløpet sammenlagt. Det er et paradoks at RFF Oslo også hadde flest avslag. Dette viser at det ikke bare er stor etterspørsel etter fondets midler, men at bevilgningen kunne vært økt.

IKT-Norge ber Stortinget om å gjøre om på regjeringens forslag. Enten reversere hele kuttet på 41,1 mill kroner til alle regionale forskningsfond eller å videreføre RFF Oslo på årets nivå tilsvarende ca 16 mill. kroner. 

4. Digital datadrevet nasjonal kompetanseplattform for livslang læring

 Et viktig mål med kompetansereformen Lære hele Livet er at alle skal få mulighet til å fornye og styrke sin kompetanse slik at flere kan stå i arbeid lenger og arbeidslivet får den kompetansen de trenger. Kompetanse Norge (Nå HK-Dir.) fikk i 2019 i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å utrede behovet for en digital plattform for etter- og videreutdanning etter forslaget som ble fremmet i NOU 2019:12, kap. 8.5.3. 

Oppdraget viser til at etterspørrere mangler oversikt over opplæringstilbud og tilbydere få informasjon om individers behov og muligheter til få presentert sine kurs. 

Arbeidstakere, studenter, personer uten tilknytning til arbeidslivet, næringsliv, offentlige utdanningsinstitusjoner og NAV har alle behov for ett samlet sted med tilpasset informasjon til individ og virksomhet. 

For å få realisert en Kompetanseplattform bør man vurdere å la offentlige og private virksomheter gå sammen om å utvikle denne. Alle kompetansetilbud skal registreres fra mindre kurs og sertifiseringer til større masterprogrammer tilrettelagt for etter- og videreutdanning. Både digitale og fysiske tilbud, levert av både private og offentlige aktører. For å få tilpasset informasjon kan data om innbyggernes utdanning, yrke og jobbstatus benyttes (etter samtykke). Data om virksomheters bransjetilknytning, relatert til behov for kompetanseutvikling, registreres tilsvarende. Plattformen bør også tilby digitale kompetansebevis for effektiv og sikker deling i ulike prosesser.

En slik kompetanseplattform med økosystemet rundt denne, kan skape initiativer, tilbud og innovasjon vi i dag ikke overskuer. Regioner med få tilbud vil kunne få styrket disse.

IKT-Norge foreslår at SIKT og HK-dir. får i oppdrag om å gjennomføre et hovedprosjekt med sikte på å utvikle og etablere en digital datadrevet Nasjonal Kompetanseplattform for livslang læring.

IKT-Norge ber Stortinget vurdere om finansieringen kan være offentlig-privat samarbeid.

Målretta forskning og  internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for omstillingskraft i krisetid

Norge og verden er i krise. Krig, energimangel, kostnadsvekst og inflasjon gjør at vi har forståelse for at statsbudsjettet 2023 må være stramt. Samtidig må vi makte å møte klima- og miljøkrisen, som var hovedutfordringen før krigsutbruddet i februar 2022 og som ikke har blitt mindre. Det ti-året vi er inne i, blir avgjørende for hvordan livene våre blir i fortsettelsen og for hvilket samfunn vi overlater til kommende generasjoner. Vi må greie å omstille norsk økonomi, skape nye grønne arbeidsplasser, et rettferdig og bærekraftig velferdssamfunn og oppnå FNs bærekraftmål i 2030. Det vil kreve at vi satser tungt på forskning for framtida, at vi ikke reduserer investeringene i forskning og innovasjon. Vi må bruke fellesskapets midler mer effektivt og treffsikkert slik at forskningen tas i bruk og får samfunnseffekt.

Regjeringens budsjettforslag gir en realnedgang i forskningsinvesteringene på 476 mill. kr, eller -1,1% fra 2022, til 43,6 mrd kr. Det tilsvarer 0,77% av BNP, mot i overkant av 1% av BNP de foregående årene. I tråd med EU-kommisjonens anbefaling mener FFA at offentlig investering i forskning bør ligge på 1,25 % av BNP for å bygge kunnskapsgrunnlag for nødvendig omstilling. Det vil si et samlet budsjett til forskning på ca. 50 mrd. Kr. Vi er bekymret for at uten å prioritere kunnskapsbygging og teknologiutvikling som møter dagens og morgendagens utfordringer, vil ikke vårt samfunn evne å gjøre de helt nødvendige omstillingene. Tung investering i utfordringsdrevet og anvendt forskning og teknologiutvikling med tydelig retning mot lavutslipp, digitalisering, effektivisering og nye arbeidsmåter er nødvendig. Det kan ikke vente. For en rask utvikling og skalering av nye løsninger kreves et tett samarbeid mellom bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsmiljø.

FFA er godt fornøyd med følgende i budsjettforslaget:

• Regjeringen foreslår at det gis en ramme på 500 mill kr til Retur-EU, en ordning som gir forskingsinstituttene mulighet til å fortsette å hente hjem forskningsmidler fra EU og bringe norsk næringsliv og offentlig virksomhet til europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid. Én krone investert i Retur-EU gir to kroner direkte tilbake fra EU, og gir tilgang til forskning til verdi av ti kroner gjennom samarbeidsprosjektene som omfatter de beste bedrifter og forskningsmiljø i Europa. Forskningsinstituttene har stort gjennomslag i EUs forskningsutlysninger i samarbeid med norske bedrifter og offentlige virksomheter, samt sterke samarbeidsmiljø i Europa. Instituttene ønsker å øke aktiviteten, men lav grunnfinansiering gjør instituttene avhengig av Retur-EU for ikke å gå i stort underskudd ved deltakelse (med dagens Retur-EU dekkes i sum 90% av instituttenes kostnader). Høyt tilslag i EU og dermed stor retur av forskningsmidler til Norge, bør derfor risikodempes med tiltak som vi vet er effektive. Med økt deltakelse, øker dermed også det samlede behovet for Retur-EU.
• Forskningsrådet får nødvendig tid og fleksibilitet i form av fullmakt fra Stortinget, slik at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak i rådets ordninger enn de som allerede er besluttet. Den forutsigbarheten for forskningsmiljøene er viktig for samfunnets omstillings- og innovasjonsevne. FFA mener også det er positivt at det varsles en gjennomgang av dagens forskningsfinansiering gjennom Norges forskningsråd og at en ny budsjettmodell vil vurderes.
• Ordninga i FORNY-programmet med lokale prosjektmidler til TTO-ene blir erstattet med en søkbar ordning i Forskingsrådet retta mot forskningsinstitusjoner, og FoU-institusjonene skal selv ta ansvar for kommersialiseringsarbeidet i tidlig fase, inkludert å bidra med egne midler til arbeidet.

For å øke omstillingstakten mot det grønne skiftet, mener FFA at følgende er nødvendige i 2023:

• Langtidsplanen (Meld.St.5 (2022-2023) har som mål å løse samfunnsutfordringer og bidra til verdiskaping. Skal planen lykkes, må alle departement bidra til økt forskningsinvestering på sine felt. Evalueringer fra NIFU og OECD viser at Langtidsplanen hittil har gitt effekt der det er knyttet økonomisk forpliktelse til proriteringene, dvs opptrappingsplaner. Opptrappingsplaner bør tas i bruk som instrument for å realisere langtidsplanens strategier og prioriteringer. Forskningsmidler bør fordeles via Forskningsrådets konkurransearenaer for å sikre best kvalitet og relevans i forskningen som finansieres.
• Instituttenes deltakelse i europeisk forskningssamarbeid må sikres ved at Retur-EU videreføres over hele programperioden fram til 2025. Det er avgjørende at forskningsinstituttene har forutsigbarhet og trygge rammevilkår for å, sammen med norske bedrifter og offentlige virksomheter, fortsatt kunne øke sin aktivitet mot Europas forsknings- og innovasjonssamarbeid og hente hjem så store forskningsmidler som mulig fra EU.
• Dagens grunnfinansiering fra departementene via Forskningsrådet til forskningsinstituttene utgjør i gjennomsnitt 10% og er langt lavere enn for andre europeiske institutter, som har 20%-50% grunnfinansiering fra sine myndigheter. OECD anbefaler å styrke grunnfinansieringen til de norske instituttene til internasjonalt nivå. Dagens lave grunnfinansiering blir karakterisert som “lost opportunities” for norsk omstilling og vekstkraft. Budsjettforslaget endrer ikke dette. FFA mener at Langtidsplanen må inneholde en opptrappingsplan for grunnfinansiering til instituttene til 25%, som fremdeles er et lavt nivå internasjonalt.
• Invester i kunnskapsbygging for grønn og rettferdig omstilling til et trygt og bærekraftig nullutslippssamfunn, dvs reverser kuttforslagene i sektordepartementenes forskningsbudsjetter. Styrk forskningsinvesteringene i Kunnskapsdepartementet budsjett Kap.285, post 53 Sektoroverskridande og strategiske satsingar med 100 MNOK til forskningssamarbeid på Langtidsplanens strategisk prioriterte områder.
• Regjeringen foreslår å kutte 41 MNOK til Regionale Forskningsfond, et kutt som kommer i tillegg til kutt på 40 MNOK i 2022 og som svekker regionale forskningsprioriteringer. Det foreslåtte kuttet må reverseres, dvs.Kap 286, post 60 Regionale forskingsfond, tilskot til forsking styrkes med 41 MNOK ut over regjeringens budsjettforslag.

For at forskningsinstituttene skal kunne øke sin deltakelse i europeisk forskningssamarbeid og øke returen av forskningsmidler fra EU til norske miljø, må instituttenes rammevilkår være forutsigbare. FFA ønsker at komitéen bekrefter målet om økt deltakelse i europeisk forskningssamarbeid og økt retur av forskningsmidler fra EU, som forutsetter en forutsigbar tildeling av Retur-EU-midler, ved å innstille til følgende budsjettmerknad:

Retur-EU er nødvendig for at forskingsinstituttene kan hente hjem forskningsmidler fra EU og bringe norsk næringsliv og offentlig virksomhet til europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid. Én krone investert gir to kroner direkte tilbake fra EU, og gir tilgang til forskning til verdi av ti kroner. Forskningsinstituttenes økonomiske evne til å delta i Horisont Europa må sikres i hele programperioden gjennom videreføring av Retur-EU med ramme som fortsatt dekker instituttenes økonomiske risiko.

FFA organiserer 32 selvstendige non-profit forskningsinstitutter og -konsern som fyller kriteriene for grunnfinansiering fra sektordepartementene via Forskningsrådet. De utgjør til sammen 6500 årsverk og 11 mrd kr i årlig omsetning, hvorav 1,4 mrd kr fra utlandet. Samfunnsoppdraget krever at instituttene skal bidra med forskning av høy kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig. Norge har i sin instituttsektor et velfungerende apparat for anvendt, tverrfaglig og målrettet forskning og problemløsning som bidrar til konkurransekraft, innovasjonsevne og omstilling i næringsliv og offentlig sektor. Forskningsinstituttene holder høy faglig kvalitet, har stor vitenskapelig publisering, høy siteringsfrekvens og henter hjem 37% av EU-midlene.

I et så trangt statsbudsjett er det et lyspunkt at regjeringen øker satsingen på å få flere elever til å fullføre videregående. Satsingen på tidligere innsats er også positiv, men vi kommer ikke utenom at vi trenger flere ansatte for å styrke laget rundt eleven.

Det er bra at regjeringen foreslår å øke bevilgningene med 330 millioner til å styrke arbeidet med å få flere til å fullføre og bestå videregående, men fremover håper vi at regjeringen også vil prioritere forebyggende tiltak mot frafall og ikke bare reparerende tiltak, selv om disse selvsagt vil være viktige.

De frie inntektene til kommunene blir stående omtrent på stedet hvil, og det vil være minst like krevende å sikre et godt lag rundt eleven fremover som det har vært. Samtidig kunne dette vært et verre budsjett, tatt i betraktning den krevende situasjonen vi befinner oss i, og de innsparingene vi må gjøre fremover.

Oppgavemangfold og ledelse av profesjonsfellesskapet

Profesjonsfellesskapet på skolen og i barnehagen, er avhengig av koordinering og prioritering. Skole- og barnehageledelsens arbeid med felles forståelse og delte verdier i hver organisasjon trenger økonomiske og administrative rammer til å prioritere tid til dette arbeidet, og spesielt nå etter to år med pandemi, hvor utfordringene som ble pekt på i Parr-utvalget, på ingen måte er løst. Skolemuskelen hos elevene er fortsatt utrent, og vi ser behov for:

• Styrking av laget rundt eleven
• Støttefunksjoner som tar deler av den daglige driften, som pr nå ofte pålegges ledelsen
• Rom for, og tid til, ledelse av profesjonsfellesskapet

 Vi ser at i den delen av budsjettet der fagfornyelsen omtales, vises det til formålsparagrafen og verdigrunnlaget, men skoleledelsens ansvar til å lede arbeidet med å implementere verdigrunnlaget er ikke presisert og trenger en presisering.

Overordnet del av læreplanen ble allerede tatt i bruk i 2017, og arbeidet med denne, og særlig de nevnte delene, krever større ressurser til å ivareta skoleledelsens oppgaver i implementeringen og videre arbeid.

Rekruttering

FAFO-rapporten Fra gallionsfigur til overarbeidet altmuligmann, fra 2019, viser at vi står ovenfor en krevende rekrutteringssituasjon av skoleledere. Dette henger sammen med rekrutteringsutfordringen innenfor oppvekst og opplæring. I FAFO rapporten pekes det på følgende hovedårsaker til ansatte i skolen ikke vil gå inn i skoleledelse:

• Svært høy arbeidsbelastning
• En overvekt av administrative oppgaver
• Mangelfulle støttesystemer fra skoleeiers side

Med et trangt budsjett for kommunene vil dette forsterkes. Det blir ikke rom for å bygge opp støtteapparatet rundt skolen, og i en tid der flere ansatte som kan avlaste skolene og barnehagene er en absolutt nødvendighet for å bygge et fellesskap til barnas beste, vil dette bli svært krevende.

 For flere av yrkesgruppene i skolen, er det en nødvendighet med større tydelighet når det gjelder oppgaver, ansvar og arbeidsvilkår. Lønn er bare en del av totalbildet. Man blir ikke flere personer til å løse oppgavene av å få lønnsøkning. En rektor er én person, en barnehagestyrer er én person.

Mer attraktive lønns- og arbeidsvilkår, pluss opprustning av det administrative laget rundt rektor og styrere er i våre øyne den eneste farbare vei ut av rekrutteringskrisen. Nå må kommunene få rom til å kunne ta grep. Tilbudet til barna og elevene står på spill.

Kompetanseutvikling

Lederens kompetanse er en viktig nøkkel til å kunne utøve et godt og tydelig lederskap.

Ny Overordnet del, fagfornyelsen, rammeplan for barnehagen og SFO gir oss god retning for hvordan vi skal utvikle skolen og barnehagen til beste for barn og elever.  Det er helt avgjørende at vi har gode kompetansekrav for våre medarbeidere, men også for ledere i vår sektor. Forventingene til god og relevant kompetanse hos lærerne er høy, men hvor er kompetanseforventningene til de som skal, støtte og lede disse.  Pedagogisk bakgrunn er viktig, men ikke tilstrekkelig. Det må være tydelige forventinger også til ledelseskompetanse.

Våre lederundersøkelser viser akkurat dette, lederkompetansen må tydeliggjøres med krav til kompetanse innen flere områder.  Krav til det å lede seg selv før en kan lede andre er et viktig grunnleggende prinsipp, da må en også få mulighet til å bli kjent med sin egen ledelsesplattform og sine egne egenskaper og kvaliteter som leder. Den som skal lede det profesjonelle fellesskapet ved den enkelte barnehage og skole må ha en bredde og dybde som gir trygghet for eget lederskap. 

Utdanningsdirektoratet har utledet svært overordnede krav til ledere og ledelse, men spørsmålet er om de er gode nok for å bygge gode ledere over tid. Krav, roller og forventninger til lederen utgjør til sammen en kompleksitet som er utfordrende å håndtere. Ledere beveger seg kontinuerlig i ulike kontekster og skiftende roller. Dette skaper varierte dilemmaer som krever differensiert rolleforståelse, integritet og høy kommunikasjonskompetanse.

Skolelederforbundet mener at kravet til personlig og faglig kompetanse må utvikles kontinuerlig og at jevnlig kompetansepåfyll er en naturlig del av utviklingen av gode ledere.  Det må utvikles en lederutviklingskultur med en nasjonalt tydelig ramme og som åpner for gode lokale planer som er finansiert:

• Det er ikke tilstrekkelig at ledere er de fremste blant «likemenn/kvinner» innad i barnehage og skolen, de må også være de fremste blant ledere i samfunnet. Lederrollen bør derfor tydeliggjøres politisk.
• Pedagogikk utdanning er ikke alene et tilfredsstillende faggrunnlag for å lede så komplekse organisasjoner som våre virksomheter er. Lederkompetanse fremstår derfor som særlig viktig for å tydeliggjøre lederskap og dyktiggjøre lederne.

Med vennlig hilsen,

Stig Johannessen /s/

Forbundsleder

Aksjon skolebibliotek består av flere organisasjoner som Norsk bibliotekforeningen, avdeling skole, Norsk oversetterforening, Norsk forfattersentrum, Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening, Bibliotekforbundet og Skolebibliotekarforeningen i Norge.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
Tema: Skolebibliotek

Forslag:

• Stille krav om at kommunen følger opp skolebibliotekene etter endt prosjektperiode. Dette for å sikre at de har en plan for videreføring, utvikling og satsning på både bemanning og økonomi til skolebiblioteket. 

• En statlig nasjonal skolebibliotekstandard, for å sikre at alle elever får tilgang til et aktivt skolebibliotek som speiler lærerplaner og elevgruppen.

• Sikre at alle elever har tilgang til skolebibliotek gjennom en styrking av skolebibliotekets rolle i opplæringsloven  

Bakgrunn og begrunnelse

Til tross for bred enighet fra forskere, fagfeltet og politisk hold om skolebiblioteket som en kunnskapsressurs i skolen, er det fremdeles store forskjeller i bibliotektilbudet til norske skolebarn. I statsbudsjettet trekkes det fram at vi ønsker et samfunn med mindre skiller. På skolebibliotek har alle barn og unge tilgang til å lese og låne bøker. Dette kan være med på å gi alle elevene lik muligheter til å bli gode lesere uavhengig hvilken sosial bakgrunn de kommer fra. PISA-resultatene viser viktigheten av å fokusere på langlesing og lystlesing for å utvikle nødvendig lese- og skrivekompetanse i skolen.

Vi synes det er veldig bra dere øker midlene til tilskuddsordningen for skolebibliotek. Det er mange som søker midler og i år var det 26 skoler som fikk tilskudd. Det ble søkt om støtte for 36.7 millioner for 2022, hvor budsjettet var på 17,1 millioner. 52 kommuner søkte om midler. 26kommuner fikk det innvilget. Dette viser at det er behov for åøke midlene til tilskuddsordningen. Evalueringen av tilskuddsordningen viser til at elevene leser mer enn før, når det satses på skolebibliotek. Men vi stiller spørsmål til hvor godt kommunene følger opp dette i etterkant. Vi erfarer at flere kommuner dessverre ikke stiller med midler for å holde det gode arbeidet i gang når prosjektperioden er over. Vi mener at kommunene bør forplikte seg til å fortsette arbeidet på samme nivå, som de har under prosjektperioden når denne er over.

Det er i mange kommuner tilfeldig og overlatt til den enkelte skole om de satser på skolebibliotek. Skolene blir da avhengig av rektors engasjement om det satses på lesing og skolebibliotek. En felles skolebibliotekstandard vil sikre at alle elever i Norge vil få lik tilgang til å lese bøker og til å utvikle sine leseferdigheter. En forpliktende nasjonal standard vil kunne sikre en lokal skolebibliotekplan hos alle kommuner. En lokal plan er pr. i dag er et kriterium for å søke støtte. Noe som kan, ekskluderer mange skoler fra å søke disse midlene. Hos enkelte kommuner er ikke skolebiblioteket på prioriteringslista til kommunen.

I Spørsmål til skole-Norge 2020 kommer det fram at 13 prosent av barne- og ungdomskolene i Norge er uten et skolebibliotek. Det oppgis at årsakene til at noen ikke har skolebibliotek blant annet er plassmangel, økonomi og mangel på kompetanse. Vi trenger et nasjonalt skolebibliotekløft for å utjevne forskjeller, slik at alle  barn og unge får samme tilbud i hele landet.  

NHO Reiselivs innspill - Kunnskapsdepartementets budsjett 2023 

NHO Reiseliv takker for muligheten til å komme med innspill til neste års budsjett. Vi er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3.600 medlemsbedrifter. Vi er tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som er den største interesseorganisasjonen i Norge, og vi arbeider for å sikre våre medlemmer arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker reiselivsnæringen, herunder kompetanseheving blant egne medlemmer.  

Våre hovedmomenter til kunnskapsdepartementets budsjett er:   

• Etableringen av 500 nye fagskoleplasser er positivt, men for defensivt 
• Lærlingtilskuddet bør igjen oppjusteres  
• Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling bør styrkes og kunne videreføres utover en treårsperiode  
• Innretningen av Kompetansepluss-ordningen bør styrkes, ikke reduseres  
• Øremerke 100 millioner kroner til utstyr i yrkesfagopplæringen for å starte på utstyrsløftet i yrkesfagopplæringen som er beskrevet i Hurdalsplattformen.  
   

Mål om opprettelse av 500 nye fagskoleplasser bør dobles  
For å få flere til å ta høyere yrkesfaglig utdanning foreslår departementet i kapittel 240 post 60 
20 millioner kroner til 500 nye studieplasser i fagskolesektoren.  
 

Halvparten av NHO Reiselivs medlemmer oppgir at de i stor eller noen grad har behov for ansatte med fagskoleutdanning, og blir dermed sett på som den viktigste utdanningsinstitusjonen etter videregående skole, yrkesfag (66%)1. Også blant andre landsforeninger i NHO-fellesskapet trekkes fagskolene frem som det nest viktigste utdanningsnivået (54% har i stor eller noen grad behov for ansatte med fagskoleutdanning).  

NHO Reiseliv er derfor positiv til departementets forslag om opprettelsen av nye fagskoleplasser. Samtidig er vi av den oppfatning om at opptrappingen ikke skjer raskt nok, all den tid det er store behov for kompetansehevingstiltak - både på kort og lang sikt. På kort sikt handler det om å heve kompetansen til ansatte som har blitt igjen og kommet tilbake til næringen. På lengre sikt handler det om at både reiselivet og næringslivet generelt, kommer til å mangle nærmere 100.000 fagarbeidere fram mot 2035. Fagskoletilbudet er dermed en del av løsningen på disse utfordringene. Samtidig harmoniserer opptrappingsmålet ikke med regjeringens uttalte mål i Hurdalsplattformen om etableringen av 1.000 nye fagskoleplasser pr. år i en femårsperiode.  
 
NHO Reiseliv foreslår at beløpet til opprettelse av nye fagskoleplasser økes til 40 millioner kroner. 

Tilskuddet til lærebedrifter må oppjusteres  
Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddet til lærebedrifter på nominelt samme nivå som inneværende år. Da det heller ikke ble foretatt noen justering i 2022, betyr det at lærlingtilskuddet opplever en realnedgang noe vi mener er uheldig i det som har vært to krevende år for reiselivsnæringen. Videre er det positivt at regjeringen vil bruke penger på å styrke opplæringen og øke antall læreplasser, men dette bør komme i tillegg og ikke istedenfor å "fryse” tilskuddet til lærebedrifter. NHO Reiseliv foreslår derfor at lærlingtilskuddet tilsvarer økningen i konsumprisindeksen. 

  
Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling  
Treparts bransjeprogram i Kompetanseprogrammet, og bransjeprogrammet for reiseliv ble etablert som et strakstiltak etter utbruddet av covid-19 våren 2020.  
 

Bransjeprogrammet for reiseliv ble raskt meget populært, og har gjennom perioden tilbudt flere titalls kurs av formell og uformell art og på ulike nivåer: fagbrev, fagskole- og universitets- og høyskolenivå. Flere tusen reiselivsansatte har deltatt på kurs i løpet av pandemien. Evalueringen av bransjeprogrammene, gjennomført av Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, bekrefter at kursene/utdanningene har møtt behovene i næringen, og at samarbeidsformen i bransjeprogrammet har fungert etter intensjonen2. 

I forslag til statsbudsjett 2023 har departementet for kapittel 257 post 70 foreslått å redusere overføringene til bransjeprogrammet med 60 millioner kroner sammenliknet med 2022. Departementet begrunner reduksjonen med at bransjeprogrammene opprettet i 2020 etter planen skal fases ut ved utgangen av 2023.  
 
Med bakgrunn i at reiselivet har hatt store utskiftninger i mange av virksomhetene, mener NHO Reiseliv at myndighetene at bør være med å ta en større del av kostnadene forbundet med kompetansehevingstiltak. En videreføring av bransjeprogrammet vil også gi de ansatte gode utviklingsmuligheter, og vil kunne holde på arbeidstakerne lenger.  
 
NHO Reiseliv foreslår derfor å opprettholde dagens beløp, samtidig som bør vurderes å videreføre bransjeprogrammer som ble opprettet i 2020, slik som bransjeprogrammet for reiseliv.  
 
Kompetansepluss 
NHO Reiseliv er fornøyd med at Kompetansepluss-ordningen videreføres, men er kritisk til at departementets forslag om en reduksjon på 50 millioner kroner sammenliknet med inneværende år. Å besitte grunnleggende ferdigheter iblant annet lesing og skriving, regning, IKT, og norsk, er avgjørende for å delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet.   
 
Det er heller ingen tvil om at Kompetanseplusstiltaket kan være et vinn-vinn-tiltak både for den enkelte deltaker, for næringslivet, men også for storsamfunnet. For den enkelte deltaker innebærer gjennomføring av Kompetansepluss en raskere integrering i arbeids- og samfunnslivet. Næringslivet generelt, og reiselivet spesielt, kan ansette godt motiverte og dyktige medarbeidere. Dette vil kunne komme godt med i en tid hvor 52% av medlemmene i NHO Reiseliv oppgir at de mangler personell (pr. september 2022). at de mangler ansatte). Tradisjonelt har dessuten reiselivet gode tradisjoner med å inkludere personer som står langt unna arbeidslivet og med lavere formell kompetanse. Storsamfunnet vil også tjene på at flere arbeidstakere styrkes til å gå aktivt inn i yrkeslivet.  
 
For å kunne ruste målgruppen til Kompetansepluss, mener NHO Reiseliv at det er viktig å opprettholde dagens nivå.  
 
Øremerke 100 mill. kroner til oppdatering av utstyr i fagopplæringen 
Det er helt avgjørende at elevene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene får teste ut og jobbe med moderne utstyr, men for mange av landets videregående skoler er realiteten utdaterte utstyrsparker. En storsatsing på skolenes utstyrsparker vil også være med å sørge for økt anerkjennelse av yrkesfagopplæringen generelt, og bety mye for elevene og faglærerne som bruker utstyret daglig. Et utstyrsløft for yrkesfagopplæringa ligger også inne i Hurdalsplattformen nettopp for at “skuledelen av opplæringa blir meir relevant for arbeidslivet elevane skal ut i" 

NHO Reiseliv er derfor positiv til forsøket med ulike modeller for å stimulere til finansering av utstyret skolene har ansvar for i undervisningen, og imøteser sluttrapporten som skal komme sommeren 2023.  

Samtidig uttrykker flere av våre medlemmer bekymring over at elevene i for liten grad har kjennskap og erfaring med tidsriktig utstyr. Dette bekreftes av medlemsundersøkelsen til Utdanningsforbundet fra 2020. Derfor mener vi regjeringen bør satse på utstyrsløftet før det konkluderes i rapporten.  
 
NHO Reiseliv foreslår derfor å øremerke 100 millioner kroner til oppgradering av utstyr i fagopplæringen.  

 
Med hilsen 
NHO Reiseliv  

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har som mål å skape idrettsglede for alle. Idrettsbevegelsen er i all hovedsak bygget på frivillighet, og vi er stolt av at det skapes idrettsaktivitet i hele landet for både store og små. For å fortsette dette arbeidet er det avgjørende at idrettslag får trygge og forutsigbare rammer fra Stortinget.

Økt fysisk aktivitet i skolen
NIF er skuffet over at regjeringens ambisjoner fra Hurdalsplattformen om økt fysisk aktivitet i skolen ikke svares ut i budsjettforslaget.

Stortinget har tidligere fattet et anmodningsvedtak om innføring av én time daglig fysisk aktivitet for alle elever i grunnskolen, et vedtak som ikke har blitt fulgte opp helt ut. NIF ønsker at tiltaket blir gjennomført. Skolen er det eneste stedet hvor man når alle barn og dermed har muligheten til å sikre deres nødvendige fysiske aktivitet for å opprettholde god fysisk helse. Pandemien har vist oss at noe av det mest verdifulle vi har, er en frisk og motstandsdyktig befolkning. Én times fysisk aktivitet daglig kan også bidra til et varig ønske om å delta aktivt i idretten gjennom hele oppveksten.

NIF er enig i at skoler skal ha valgfrihet når det gjelder metodikk og hvordan fysisk aktivitet skal gjennomføres i praksis. Likevel må det komme klare føringer og forventninger fra myndighetene om at kommunene og skolene følger opp dette lokalt. NIF har merket formuleringene i Hurdalsplattformen om en «gradvis innføring av et daglig sunt, enkelt skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen, med frihet for skolene til å organisere dette selv», og håper regjeringen følger opp dette i budsjettbehandlingen. 

NIF ber også om at skolene får midler til å styrke lærernes kompetanse når det gjelder å planlegge og gjennomføre en ordning med én times daglig fysisk aktivitet i skolen. Fysisk aktiv læring som metode i undervisningen, må innføres på linje med digitale verktøy og annen metodikk i skolen, spesielt som en del av det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring.

Innføring av daglig fysisk aktivitet i skolehverdagen er også viktig med tanke på iverksettingen av den tverrdepartementale handlingsplanen for fysisk aktivitet 2020-2029, Sammen om aktive liv.

• Norges idrettsforbund ber regjeringen sikre en innføring av daglig fysisk aktivitet i skolen.
• Norges idrettsforbund ber om at det gjennomføres en utredning av utfordringer og muligheter når det gjelder barrierer og muligheter for innføring av én time daglig fysisk aktivitet over hele landet.  
• Norges idrettsforbund ber regjeringen om at skolesektoren får ressurser slik at lærere gis en reell mulighet til etter- og videreutdanning i fysisk aktiv læring som metode. Utdanningsinstitusjoner må gi lærerstudenter opplæring i fysisk aktiv læring som metode.
  

Toppidrett (kap. 228, post 79)
Departementet foreslår 77,7 mill. kroner til posten i 2023, noe som er en reduksjon fra 2022 (79,4).

I budsjettet skrives det at: «Skular med tilbod om toppidrett som er godkjende av Olympiatoppen, blir ikkje automatisk omfatta av ordninga med særskilt toppidrettstilskot. I 2021 blei tre private vidaregåande skular godkjende som toppidrettsgymnas av Olympiatoppen: Norges Toppidrettsgymnas Bergen, Wang Romerike og Metis videregående skole i Bergen.

Desse skulane mottek ikkje toppidrettstilskot. Ordninga omfattar heller ikkje fylkeskommunale tilbod med toppidrett som er godkjente av Olympiatoppen. Departementet vil fram mot statsbudsjettet for 2024 vurdere tilskotet til toppidrett. Vurderinga vil omfatte offentlege tilbod om toppidrett, inkludert landslinjer. På grunnlag av dette vil det bli vurdert om fleire skular skal takast inn i ordninga med tilskot til toppidrett.»

• NIF vil gjerne delta i arbeidet med å se på ordningen, og ønsker også å bli involvert i vurderingene av tilskuddet til toppidrett.
• NIF er opptatt av at toppidrettsutøvere skal kunne kombinere trening med utdanning, og er fornøyde med at målet for tilskuddet er å sørge for at flere kan kombinere trening med videregående opplæring.
  

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg (kap. 225, post 65)
Departementet foreslår 331,3 millioner, som er en økning på 202,5 millioner som følge av at det er lagt til grunn en renteforutsetning på 3 pst., mot 1 pst. i saldert budsjett for 2022.

Når kommuner får spillemidler til å bygge en svømmehall, der formålet er fysisk aktivitet og folkehelse, må det også anerkjennes som et idrettsanlegg i skatte- og avgiftssystemet. Dagens ordning fører enten til at kommunene må velge mellom badeland uten mulighet for svømmeidretten til å delta, eller at anleggene lukkes for publikum. Ingen av delene er god folkehelsepolitikk.

• Norges idrettsforbund med Norges Svømmeforbund i spissen, mener at innretningen på ordningen bør endres for at også de dårligst stilte kommunene skal få mulighet til å benytte seg av den. Momsordningen må harmoniseres med spillemiddelregelverket for bygging og drift av svømmehaller.
  

Symjeopplæring for nykomne minoritetsspråklege elevar (kap. 226, post 21)
Det er avsatt 10 millioner til svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklege elever. 1 million er satt av til å støtte svømmeopplæring for elever i grunnskolen, blant annet nettsiden svømmedyktig.no og ferdighetsprøven i svømming.

Dette er en svært viktig post på statsbudsjettet. Mange nyankomne minoritetsspråklige elever har ikke gjennomført svømmeopplæring og er overrepresentert i ulykker på grunn av manglende svømmeferdigheter.

• NIF mener det er viktig at kommunene gis nok ressurser til å kunne gjennomføre svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklige elever. Våre svømmeklubber står klare til samarbeid med kommunene for å legge til rette for god svømmeopplæring.
  

Tilskudd for svømming i barnehagene (kap. 231, post 70)
Det må være et mål at alle barn lærer seg å svømme. Statistikken viser at kun halvparten av barna våre er svømmedyktige etter endt svømmeopplæring i barneskolen, noe som viser at det trengs et søkelys på svømmeopplæring for barn. NIF støtter ordningen for svømmeundervisning i barnehagene som ble innført i 2015, og ønsker at alle barnehagebarn i Norge får gratis tilbud om svømmeopplæring.

Det overordnede målet med ordningen er at barnehagebarn i alderen 4–6 år skal bli trygge i vannet, slik at de får et godt grunnlag for å lære å svømme. Departementet foreslår 74,3 mill. kroner på posten, som er en liten økning fra 2022 hvor det ble avsatt 72,2 mill. kroner.

• Norges idrettsforbund er fornøyde med at ordningen videreføres med de midlene som er avsatt på posten for 2023. Vi håper det legges inn ekstra midler ved behov.

I forslag til statsbudsjett for 2023 har regjeringen økt rammen til barnehager med over 300 millioner kroner. Store deler av potten går til kompetanseheving.  

Vi er glade for at regjeringen har sett behovet for en kompetanseheving i barnehagen, men er bekymret over at de ikke setter inn flere ansatte. Vi trodde faktisk at pandemien hadde vist hvor sårbar bemanningen i barnehagene er. Kompetanse er viktig, men det må også være nok ansatte sammen med barna.

Regjeringen har selv lovet å «Forbetre bemanningsnorma slik at ho sikrar barna nok tilsette» i Hurdalsplattformen.  FUB er opptatt av å styrke bemanningsnormen for å sikre at det er nok ansatte til stede sammen med barna hele dagen, og vi ønsker en 1 ansatt pr 2 barn under 3 år, og en ansatt pr 5 barn over 3 år.

I fjor høst og i 2022 førte høyt sykefravær til at flere barnehager holdt midlertidig stengt eller hadde redusert åpningstid. Også denne høsten ser vi eksempler på barnehager med redusert tilbud som følge av mangel på ansatte. En styrket bemanningsnorm, slik FUB foreslår, ville gjort barnehagene bedre i stand til å håndtere det høye sykefraværet, og kanskje ville en bedre bemanning også redusert sykefraværet.

Det mangler litt over 2 200 årsverk for å oppfylle kravet om pedagogtetthet i alle barnehager uten bruk av dispensasjon. Så det er fortsatt et stykke igjen til regjeringens målsetting om 50 prosent pedagogtetthet i barnehagene. FUB er positiv til økt pedagogtetthet, men økt pedagogtetthet uten å endre på bemanningen gir enda mindre tid sammen med barna. Det blir flere ansatte som skal ta ut plantid, og dette er tid som ikke er sammen med barna. Det er uten tvil at barna er taperne her, da de vil få enda færre timer med nok ansatte sammen med seg.

Det er mange gode kompetansehevingstiltak for barnehagene, men dersom barnehagene ikke også får tilstrekkelig med midler til å sette inn vikar når ansatte deltar på kompetansehevingstiltak, vil kompetansehevingen føre til at det blir færre ansatte sammen med barna. Dette kan gjøre at barnehager og ansatte ikke ser at de har anledning til å delta i slike tiltak.

Fortsetter å svikte enkeltbarn 

FUB er opptatt av trygt og godt barnehagemiljø, og ønsker at også barnehagebarn som ikke har det bra i barnehagen skal ha muligheten til å klage inn og få sin sak behandlet av statsforvalteren, slik barn i skolen har det. Dagens regelverk om trygt og godt barnehagemiljø trådte i kraft i 2021, men FUB har gjentatte ganger opplevd at det ikke går langt nok med tanke på barnets beste. 

1 million til å øke kunnskapsgrunnlaget om barns trivsel i barnehagen og barnehagens arbeid med å følge opp lov om et trygt og godt barnehagemiljø er ikke tilstrekkelig. Her burde regjeringen tatt et skritt til og i hvert fall gått for en evaluering av lovverket i praksis.

Erfaringen med paragraf 9A i skolen viser at regjeringen burde innføre tilsvarende sikkerhetsnett i barnehagen umiddelbart. Barnehagebarnas trygghet bagatelliseres sammenlignet med elever, og regjeringen ser ikke ut til å ha noen planer om å endre på dagens regelverk. Resultatet blir at vi fortsetter å svikte enkeltbarn. 

Positiv satsing i nord 

Forslaget om gratis barnehage i Nord-Troms og Finnmark er positivt for både barn og foreldre.  

Gratis barnehage gir flere barn et barnehagetilbud og bidrar positivt til å utjevne sosiale forskjeller. Vi mener at dette vil ha en positiv effekt, og har en forventing om at dette etter hvert vil gjelde hele landet.

Av andre positive tiltak finner vi gratis barnehage fra og med barn nummer tre og en forsiktig reduksjon i maksprisen.  

Avslutningsvis mener at vi at vi har forståelser for at dette er et krevende budsjettår og anerkjenner at det er satt av midler til kompetanseheving, men savner innføringen av en håndhevingsordning og styrket bemanning i barnehagen.

Skatt på høykompetanse og seniorarbeidstagere

Finans Norge vil spesielt peke på forslaget om å innføre en særlig arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner. Dette er i praksis en kompetanseavgift som vil ramme kunnskapsarbeidsplasser over hele landet. Mange helt vanlige arbeidstakere med høyere utdanning som har stått i arbeidslivet noen år har en lønn over 750 000 kroner.

En særskatt for slik kompetanse vil gi norske bedrifter en betydelig konkurranseulempe og svekke vekstkraften og vår evne til å finansiere fremtidens vekstsamfunn. Effekten vil være å hente slik kompetanse utenfor Norge. Dette er stikk i strid med det kompetanseløftet vi har behov for.

For finansnæringen kommer denne ekstra arbeidsgiveravgiften på toppen av at man allerede har 5 prosent ekstra arbeidsgiveravgift for alle ansatte og økt skatt på overskudd gjennom finansskatten.

Svært mange av finansnæringens ansatte jobber i lokale og regionale banker over hele landet. Vi minner også om at regjeringen i Hurdalsplattformen lovet å foreslå en omlegging av finansskatten bort fra den ekstra arbeidsgiveravgiften man allerede har.

Nå går man motsatt vei ved å ytterligere skattlegge arbeidsplasser.

IT-studieplasser, bærekraftskompetanse og livslang læring må prioriteres

Finans Norge ber Stortingets utdannings- og forskningskomite prioritere å legge til rette for en moderne kompetansepolitikk ved å:

1. Øke antall IT-studieplasser og ta inn digital kompetanse og forståelse i alle fag, inkludert i etter- og videreutdanningstilbudet.
2. Styrke kompetanse på bærekraft ved å integrere dette i alle relevante utdanningsløp og stimulere til økt forskning på området.
3. Tilrettelegge for at personer som står i jobb kan ta utdanning. Utdanningstilbudet må være fleksibelt, modulbasert og digitalt. For å sørge for at utdanningstilbudene er arbeidslivsrelevante må akademia, arbeidslivet og myndighetene samarbeide.

Begrunnelsen for at vi mener komiteen skal prioritere nettopp disse sakene, er tilbakemeldinger fra finansnæringen på deres kompetansebehov fremover. Finans Norges årlige medlemsundersøkelse om finansnæringens kompetansebehov avdekket følgende hovedfunn:  

• 77 prosent har et udekket kompetansebehov
• 97 prosent etterspør mer kompetanse innen bærekraft
• 88 prosent mangler IT-kompetanse
• 60 prosent har opplevd å ikke få besatt ledige IT-stillinger
• Digitale ferdigheter er den viktigste egenskaper for fremtidens finansansatte

For å møte fremtiden, sikre grønn omstilling og digital konkurransekraft, må bedriftene ha tilgang til riktig kompetanse. Vi må utdanne flere, og stadig kompetansepåfyll i arbeidslivet og livslang læring blir viktigere.

Om Finans Norge og finansnæringen

Finans Norge er nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for finansnæringen i Norge. Vi representerer rundt 240 bedrifter innen bank, forsikring og annen finansvirksomhet, med omtrent 50 000 ansatte. Finansnæringen står i frontlinjen av digitaliseringen av forretning og arbeidsliv, og jobber derfor kontinuerlig for å utvikle og omstille egne ansatte til en ny digital hverdag. Finansnæringen spiller også en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Finansnæringen er en stor og viktig næring for Norge, både målt i verdiskapning, arbeidsplasser og forvaltningskapital. Finansnæringen representerer 2 prosent av sysselsettingen og 6 prosent av verdiskapningen i Fastlands-Norge. Finansnæringens erfaringer gjør oss til en viktig bidragsyter i arbeidet med å sikre at vi utdanner kandidater som møter næringslivets fremtidige kompetansebehov.

Unge funksjonshemmede leverer med dette våre innspill og merknader til Utdannings- og forskningskomiteen knyttet til deres behandling av statsbudsjettet for 2023 og Prop. 1 S (2022-2023) Kunnskapsdepartementet. 

Unge funksjonshemmedes anbefaling

• Kap. 220, post 70: Unge funksjonshemmede mener bevilgningen i tilskudd til læremidler må økes til minimum 91,3 millioner kroner.
• Kap. 225, post 65: Unge funksjonshemmede mener det må etableres en tilskuddsordning med 400 millioner kroner i friske midler for å gjennomføre «Veikart Universelt utformet nærskole».
• Kap. 225, post 69: Unge funksjonshemmede mener bevilgningen og tilhørende merknader må beholdes.
• Kap. 226, post 21: Unge funksjonshemmede mener bevilgningen på 150 millioner kroner til Kompetanseløftet må beholdes.
• Kap. 230, post 01: Unge funksjonshemmede mener kuttet på 31,6 millioner kroner i Statpeds bevilgning for 2023 må stoppes.

Kap. 220, post 70: Utdanningsdirektoratet, Tilskot til læremiddel o.a.

Ett av regjeringens mål i Hurdalsplattformen er at de skal styrke elevens rett til læremiddel og hjelpemiddel tilpasset funksjonsnivå. Dette samsvarer ikke med regjeringens forslag om å bevilge 76,8 millioner kroner i tilskudd til læremiddel. I 2021 var bevilgningen på 91,3 millioner kroner, og Unge funksjonshemmede mener det er behov for en styrkning i bevilgningen for å nå regjeringens mål, samt en konkretisering av hvilke prosjekter som er gjennomført foregående budsjettperiode. De siste årene blir digitale læremidler, Word- og PDF-filer brukt i større grad i undervisningen. I tillegg brukes nettsider, lydbøker, filmer, apper og spill. For å sikre likeverdige utdanningsløp er det nødvendig at alle elever har tilgang på læremidlene de trenger. Det er et stort etterslep i produksjonen av tilrettelagte læremidler på grunn av manglende bevilgning. Det medfører at elever med behov for tilrettelagte læremidler får utdelt disse flere måneder inn i skoleåret, eller at eleven i verste fall aldri får utdelt læremiddelet i et format eleven kan benytte.

Deler av produksjonen av tilrettelagte læremidler gjennomføres av Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og Statped. Produksjon av andre tilrettelagte læremidler er, slik Unge funksjonshemmede forstår budsjettet, hovedsakelig fordelt over kap. 220, post 70. Av tabell 4.2 Tilskot til læremiddel 2020 og 2021 kommer det ikke tydelig frem hvilke prosjekter eller områder prosjektene dekker. Det gjør at vi blant annet stiller oss spørsmålet om utvikling av tegnspråklig materiale faller inn under Smale fagområde og/eller Læremiddel/pedagogisk barnehagemateriell for språklege minoritetar. Unge funksjonshemmede etterspør derfor en tydeligere oversikt som viser hvilke prosjekter som er gjennomført foregående år, samt hvilke områder eller funksjonsnedsettelser disse dekker. Dette for å bidra til å belyse behovet på en videre satsning på tilrettelegging av læremidler.

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Øke bevilgningen med 14,5 millioner kroner til en totalbevilgning på 91,3 millioner kroner, samt fremskaffe en tydeligere oversikt over hvilke prosjekter som er gjennomført foregående år.

Kap. 225, post 65: Tiltak i grunnopplæringa, Rentekompensasjon for skule- og symjeanlegg

Unge funksjonshemmede er svært skuffet over at det ikke bevilges noen midler til oppstart av arbeidet med å gjennomføre «Veikart Universelt utformet nærskole». Ett av regjeringens mål i Hurdalsplattformen er å gjennomføre «Veikart Universelt utformet nærskole» innen 2030, blant annet gjennom å gjeninnføre rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmebasseng. Hvis man velger denne veien, må ordningen innrettes direkte mot universell utforming av skolebygg og Veikartet, og kombineres med å innføre en tidsfrist i forskrift for når alle skoler skal være universelt utformet – 2030.

For å oppfylle regjeringens mål, samt FNs bærekraftmål nummer 4 og artikkel 24 i FN konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne må det faktisk skje noe. Planen har vært klar siden 2018. Vår anbefaling er en egen tilskuddsordning, kombinert med en tidsfrist. I en tid hvor det til stadighet snakkes om økende velferdskostnader er det viktigere enn noen gang å legge til rette for at flest mulig kan bidra inn i fellesskapet. Det er nødvendig å sørge for at alle elever kan gjennomføre grunnskoleutdanningen på nærskolen - en nærskole som møter elevens behov for utforming.

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Etablere en egen, øremerket tilskuddsordning med 400 millioner kroner i friske midler, kombinert med en lovfestet tidsfrist, for å sørge for at landets skoler blir universelt utformet.

Kap. 225, post 69: Tiltak for fullføring og kvalifisering i videregående skole

Unge funksjonshemmede er svært positive til regjeringens forslag om å bevilge 302,3 millioner kroner for at personer uten lovfestet rett til videregående opplæring kan få mulighet til å oppnå studie- eller yrkeskompetanse. Dette er en viktig prioritering for å sikre at flere kan fullføre videregående opplæring, og derav ha større sannsynlighet for å komme inn i arbeidslivet.

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Beholde regjeringens forslag til bevilgning, samt tilhørende merknader.

Kap. 226, post 21: Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, Særskilde driftsutgifter og Kap. 230, post 01: Statleg spesialpedagogisk teneste, Driftsutgifter

Unge funksjonshemmede er positive til den foreslåtte bevilgningen på 150 millioner kroner til Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Samtidig er vi svært bekymret over progresjonen i Kompetanseløftet. Den parallelle prosessen med omorganisering i Statped og Kompetanseløft i kommunene har, etter to år, utviklet seg til å bli en uoversiktlig og uforståelig prosess. Vi frykter at kommunenes kompetanse ikke er bygget tilstrekkelig opp når omorganiseringen i Statped er ferdig i 2024. Vår erfaring er at Kompetanseløftet står på stedet hvil, selv om det bevilges midler til kommunene. En av hovedutfordringene med Kompetanseløftet er at kommunene selv må søke om kompetansehevingstiltak. Ettersom det ikke foreligger en konkret plan for hvilke oppgaver Statped skal ivareta etter 2024 vet ikke kommunene hvilken kompetanse kommunen må tilegne seg. Unge funksjonshemmede etterlyser en tydeliggjøring i både det kommunale og statlige ansvaret fordelt på kommunene, PPT og Statped. Uten en konkretisering vil målet om Kompetanseløftet ikke nås innen 2024.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Beholde bevilgningen på 150 millioner kroner til Kompetanseløftet, og etterspørre fremdrift i Kompetanseløftet innen spesialpedagogikk. Videre ber vi komiteen stoppe det foreslåtte kuttet på 31,6 millioner kroner i Statpeds bevilgning for 2023, og tilsvarende planlagte kutt for 2024. Dette for å sikre at elever med behov for spesialpedagogisk oppfølging får dette parallelt med at kommunene gjøres i stand til å gi god spesialpedagogisk oppfølging og omorganiseringen i Statped fullføres.

Kap. 230, post 01: Statleg spesialpedagogisk teneste, Driftsutgifter

Viser til begrunnelsen under kap. 220, post 70. Deler av produksjonen av tilrettelagte læremidler gjennomføres av Statped, uten at dette kommer tydelig frem av budsjettet. Unge funksjonshemmede mener det er behov for en oversikt over hvilke læremidler som er utviklet foregående år, samt en merknad om hvor store deler av budsjettet som skal bevilges til produksjon av læremidler.

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Fremskaffe en oversikt over hvilke læremidler som er utviklet foregående år, samt komme med en merknad om hvor store deler av budsjettet som skal benyttes til produksjon av læremidler.

CP-foreningen takker for muligheten til å gi skriftlige innspill:

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa, post 65 Rentekompensasjonsordning
Vi er, i likhet med mange andre organisasjoner på vårt felt, skuffet over at regjeringen ikke har foreslått å sette av midler til Veikart for universelt utformet nærskole 2020-2030.
Vi mener det er på høy tid at dette prioriteres og at Hurdalsplattformen på dette området realiseres.

Det er bare 30 % av skolene i dag som er universelt utformet. Det betyr at mange barn og unge med CP og lignende funksjonsnedsettelser opplever å bli utestengt. De møter på fysiske barrierer som for eksempel uhåndterlige inngangspartier, trapper eller mangelen på tilrettelagte klasserom, toaletter og uteområder. Disse fysiske hindringene gjør skolestarten eller overgangene til de ulike skoletrinnene vanskelig og foreldrene opplever en masse unødvendig merarbeid, bekymringer og frustrasjon. Vi kjenner også til enkelte tilfeller der foreldrene har sett seg nødt til å velge spesialskole, framfor å la barna begynne på skolen i nærmiljøet. Rett og slett fordi nærskolen og nærområdene ikke var tilstrekkelig tilgjengelige.

Mangelen på universell utforming er diskriminerende og medvirker til utenforskap blant barn og unge. Dette gir ikke bare negative konsekvenser for den enkelte, men også for samfunnet i sin helhet. Vi vet at kostnadene for den enkelte ungdom som ikke fullfører skolen eller deltar i arbeidslivet er høy. Derfor mener vi det er samfunnsøkonomisk riktig å motvirke og forebygge utenforskap, nettopp ved å gi alle elever en likeverdig tilgang til skolebygg.

Vi ber derfor komiteen sørge for at Veikartet for universell utforming av nærskolen blir realisert og at det settes av årlige øremerkede midler til dette formålet. Vi mener at det bør settes av 400 millioner i 2023.

Kap. 226 post 21 og Kap. 230, post 1. Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa og Statped
Regjeringen foreslår å bevilge 150 millioner til det spesialpedagogiske kompetanseløftet i kommunene. Samtidig som bevilgningen til Statped foreslås kuttet med 31, 6 millioner.
Dette er i tråd med planene om å nedskalere Statped med totalt 150 millioner over fire år.

Vi har i lengre tid vært skeptiske til kuttene i Statped, som vi mener er viktige for å ivareta behovene for de elevene med størst behov for spesialpedagogisk oppfølging. Vi mener også det er viktig å opprettholde et sterkt nasjonalt spesialpedagogisk kompetansemiljø som kan bistå skoler og PPT-tjenestene rundt om i landet. Vi er usikre på om kommunene er i stand til å ta over de oppgavene som Statped blir tatt fra.

For vår gruppe, elever med CP og lignende nevrologiske tilstander, er det spesielt viktig å skjerme kompetansen som handler om Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Dette er et lite fagmiljø, men som er svært sårbart. Det er viktig at dette fagmiljøet styrkes, framfor å svekkes.

Vi mener også at det er viktig å styrke PPT med økte ressurser, ettersom de får mer ansvar og flere oppgaver i det desentraliserte kompetanseløftet. Selv om PPT skal arbeide mer systemrettet mot skolene, er det viktig at de fortsatt er i stand til å kunne gi best mulig individuelle sakkyndige vurderinger, da det i de siste årene har dokumentert alvorlige mangler ved spesialundervisningen i Norge, jamfør gjennomgangen og beskrivelsene i Stortingsmeldingen «Tett på! Tidlig innsats og inkluderende felleskap».

Når det gjelder vår gruppe, vil PPT i mange tilfeller, trenge faglig bistand for å kunne treffe sine beslutninger. Mange og unge med CP kan ha kognitive utfordringer, noe som det ikke er så enkelt å oppdage. Kognitiv funksjon utredes i habiliteringstjenesten hos nevropsykolog og inngår i det systematiske oppfølgingstilbudet som barn under 18 år får i dag. Det er svært viktig at denne kunnskapen blir tatt med inn og fulgt opp videre i skolen, slik at våre elever får et best mulig tilpasset undervisningsopplegg.

Vi ber derfor komiteen reversere kuttene i Statped og styrke PPT med ressurser, slik at vi kan få et reelt løft i oppfølgingen av barn og unge som trenger spesialpedagogisk oppfølging i skolene.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringen
Vi registrerer også at regjeringen ikke har foreslått å bevilge ekstratilskudd for å motvirke konsekvenser pedagogisk og sosialt for sårbare elever etter koronapandemien. Vi mener at de langsiktige konsekvensene ikke er løst og at det fortsatt er behov for en ekstra innsats og økte bevilgninger i 2023.

Vi ber komiteen sørge for at det avsettes egne midler i skolen for å motvirke de langsiktige konsekvensene av koronapandemien.

NOTAT 
Kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 
Stortingets Næringskomite 
24.-25. oktober 2022 

Oppsummering: 

I dette notatet kommenteres (1) Grunnopplæringa (2) høyere yrkesfaglig opplæring, (3) kompetansepolitikk og livslang læring, og (4) høyere utdanning og forskning. 

 NHO Mat og Drikke har følgende hovedbudskap til budsjettforslaget:   

• Økt tilskudd til lærebedrifter
• En mer ambisiøs opptrappingsplan med mål om 50 000 studieplasser i fagskolen i 2030. 
• En styrking og videreføring av Bransjeprogrammene for kompetanseutvikling
• Flere studieplasser i veterinær og i dyrepleierutdanningene. 

Programkategori 07.20 – Grunnopplæringa   

NHO Mat og Drikkes medlemsbedrifter melder hvert år i NHOs Kompetansebarometer at faglært arbeidskraft innen håndverk og tekniske fag er den kompetansen de har aller mest behov for. Derfor støtter vi at det i statsbudsjettet er foreslått en rekke tiltak som skal øke gjennomføringen i disse utdanningene, og gjøre det lettere for unge og voksne i og utenfor arbeidslivet å tilegne seg et fag- eller svennebrev. Fagbrev på jobb og en ungdomsgaranti er eksempler på tiltak som kan avhjelpe situasjonen. 

Tilskudd til lærebedrifter må økes 

Regjeringen foreslår at tilskuddet til lærebedrifter videreføres på 22-nivå. Det kom heller ingen økning i lærlingtilskuddet i 2022, så da er det to år siden sist tilskuddet ble økt. Selv om det er positivt at regjeringen vil bruke penger på å styrke opplæringen og øke antall læreplasser, må kostnadene for bedriftene som har tatt på seg et opplæringsansvar kompenseres i denne tiden som er svært økonomisk anstrengt. NHO Mat og Drikke ber derfor om en økning av lærlingtilskuddet tilsvarende økningen i konsumprisindeksen   
 

Programkategori 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning  

Regjeringen foreslår en økning på 500 studieplasser i fagskolen i 2023. Fagskolen er, og vil fremover bli en stadig viktigere brikke i å redusere det udekkede behovet for kompetanse.  Hele 7 av 10 av medlemsbedriftene i NHO Mat og Drikke forventer en økning av behovet for fagskoleutdannede de nærmeste årene. Men mange sliter med å få tak i denne kompetansen. Det er alvorlig for konkurransekraften til bedriftene. NHO Mat og Drikke mener man må legge Fagskolerådets anbefaling til grunn, og legge til rette for en opptrappingsplan hvor man har 50 000 studieplasser i 2030.   

Programkategori 07.50 - Kompetansepolitikk og livslang læring  

Treparts Bransjeprogram for kompetanseutvikling. Regjeringen foreslår å fase ut de Bransjeprogrammene som ble etablert i 2020. NHO Mat og Drikke mener at Bransjeprogrammene er en svært viktig ordning i Kompetanseprogrammet, og at man i stedet for en reduksjon i bevilgningen må øke den totale rammen til bransjeprogrammene til 150 millioner kroner. I de bransjer det er behov for det bør også de bransjeprogrammene som ble opprettet i 2020 videreføres. Dette gjelder også bransjeprogrammet for mat- og drikkevareindustrien. De bransjeprogrammene som kan vise til størst behov for kompetanseutvikling i sine næringer, bør da få tildelt størst andel av midlene.  

NHO Mat og Drikke kan både dokumentere et udekket kompetansebehov, og at Bransjeprogrammet for mat- og drikkevareindustrien så langt har vært en suksess hvor over 10 000 deltagere har tatt ulike kompetansehevende kurs og utdanninger tross høy aktivitet i næringen under pandemien. Flere Bransjeprogram ble opprettet under pandemien, men bransjeprogrammene som sådan er ikke et pandemitiltak, men et kompetansehevingsredskap og et ekte trepartssamarbeid som må videreføres slik det også er foreslått i Hurdalserklæringen.  

Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forskning  

Det er en kraftig underdekning av studieplasser innen veterinær- og dyrepleierutdanningene. NHO Mat og Drikke mener at det er behov for en opptrappingsplan med øremerkede midler til økning av innenlands studieplasser for å dekke et økende behov for denne kompetanse i dyreklinikkene. Covid-19 har også vist hvor viktig det er å ha veterinær kunnskap i klinisk praksis, i forskningen på helseområdet, i forvaltningen og ikke minst god veterinærdekning for nødvendig beredskap. Som følge av at dette er kostbare utdanninger å tilby for studiestedene, er det også behov for økt studieplassfinansiering for disse utdanningskategoriene. 

Utdannings- og forskningskomiteen

Stortinget 

Deres ref.: Prop. 1 S (2022 – 2023)                                                Oslo, 17. oktober 2022

Innspill til Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen) 

Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet 2022, på poster fordelt til utdannings- og forskningskomiteen. Redd Barna Norge jobber for å styrke barns rettigheter og sikre et trygt og godt miljø for alle barn og unge, særlig for barn og unge som lever i sårbare livssituasjoner. 

Flere kvalifiserte lærere og et styrket lag rundt eleven og forebygging av skolefravær

Læreren er en viktig person i elevenes liv, og lærerens evne til å gi elevene sine faglig og emosjonell støtte påvirker i stor grad elevenes læring, trivsel og mestring. Tilstrekkelig lærertetthet gir lærerne kapasitet til å se, hjelpe, tilrettelegge for og bygge en god relasjon med den enkelte elev.[i] Lokalt må skoler få høy lærertetthet og et stabilt og styrket lag rundt eleven på skolen og et velfungerende hjelpeapparat med bedre tverrfaglig samarbeid. Dette er viktig for å kunne tilrettelegge skolehverdagen så den blir trygg og tilpasset for alle elever.

Pandemien avdekket hvor kritisk bemanningskrisen er i barnehagen og i skolen. Redd Barna frykter at mange elever sliter fortsatt med store følger etter pandemien, som for eksempel med psykisk uhelse, tap av læringsutbytte og mange elever ligger etter sine medelever etter å ha fått redusert sin rett til spesialundervisning over lengre tid.

Myndigheter og skoleeiere må sikre nok ressurser til barnehager, skoler, PP-tjenesten og til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, så barn og ungdom blir trygge, opplever god og tilpasset læring og mestring i løpet av hele opplæringsløpet.

Redd Barna er svært bekymret for det høye skolefraværet i Norge, særlig på mellomtrinnet, som mange mobbeombud, Landsgruppen for helsesykepleiere, PP-tjenester og andre som jobber tett på elevene varsler om over hele landet.[ii] Skoleeiere og utdanningsmyndigheter har det overordnede ansvaret for å forebygge og kunne håndtere skolefraværet vi ser i skolen. Vi mener det systematiske arbeidet for å skape et trygt og godt skolemiljø for alle elever, og tidlig innsats, tilrettelegging og tett oppfølging av hver enkelt elev er avgjørende.

Redd Barna anbefaler:

• at kommunene får høyere overføringer slik at de klarer å dekke inn barnehagene og skolenes utgifter, og sikrer høy bemanning og kvalifiserte lærere (KD, kap 231, OG KMD 571/572).
• å styrke lærernormen ytterligere, sikre at kvalifiserte lærere ønsker å bli værende i jobben sin og gjennomføre tiltak som øker antall lærerstudentplasser.
• Å sikre et sterkere lag rundt eleven og bedre tverrfaglig samarbeid på skolen, med flere stillinger i skolen til sosiallærere, miljøterapeuter og helsesykepleiere.
• PP-tjenesten må styrkes (KD, kap. 226, 22). Statped må ikke svekkes. Posten til Statped må økes med 30 mill. så posten tilsvarer årets salderte budsjett (KD, kap.230, kategori 07.20)
• at det bevilges 20 millioner til å opprette flere studieplasser for utdanning av flere helsesykepleiere, og sikre tilstrekkelig antall praksisplasser. (KD, kap.260, post 50)  
• å utvikle nasjonale retningslinjer for skoleeiers plikt til registrering av fravær, og norske myndigheter må få en nasjonal oversikt over skolefraværet i Norge.
• å utvikle en nasjonal handlingsplan mot bekymringsfullt skolefravær i hele opplæringsløpet, som også inneholder en mal til lokale handlingsplaner, som skoleeiere i kommunen og regionen kan bruke som utgangspunkt til å lage lokale handlingsplaner. I både den nasjonale og de lokale handlingsplanene må man sikre barns medvirkning.

Kompetanseløft om seksualitet, vold og seksuelle overgrep

Skole og barnehage er arenaer der alle barn deltar. Derfor har også de ansatte i skole og barnehager en viktig rolle i barns liv også når det gjelder vold og overgrep. En viktig grunn til at barn ikke forteller om vold og overgrep, er at de ikke vet hva det er. Mange vet ikke at det er ulovlig, eller hvordan de kan få hjelp. Ansatte i barnehager skal ifølge Rammeplan for barnehager ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og de skal vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Ansatte i skolen skal også lære elevene sine om kropp, seksualitet, grenser, vold, overgrep og rettigheter. Dette står i kompetansemål på alle trinn.

Det er behov for et ambisiøst, nasjonalt kompetanseløft om vold, overgrep og seksualitet for ansatte i alle landets skoler og barnehager. Dette er nødvendig både for å forebygge og stoppe vold og overgrep mot barn og krenkelser mellom jevnaldrende, og for å gi tidlig hjelp til dem som er utsatt.

Riksrevisjonens ferske undersøkelse om myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner fra 2022 viser at lærere og barnehageansatte har for lite kunnskap om opplysningsplikten, avvergingsplikten og om avdekking av vold i nære relasjoner.

Redd Barnas egen spørreundersøkelse blant lærere fra 2020 viser at lærerne opplever tydelige mangler i både opplæring og verktøy.[iii] Også barnehageansatte mangler verktøy og veiledning. I en undersøkelse fra 2017 blant barnehager i Norge uttrykker 72 prosent av barnehagene et behov for veiledningsmateriell for å samtale med barn om vold og seksuelle overgrep.[iv] Elever selv mener at de ikke får god nok seksualitetsundervisning i skolen og ønsker seg mer kunnskap.[v]

Redd Barna anbefaler

• At det settes av 50 mill. kr (fordelt på flere departementer) til et kompetanseløft på seksualitet, seksuelle overgrep og vold mot barn hos ansatte i skoler og barnehager som styrker ressurser på feltet, hvorav 10. mill. settes av til Utdanningsdirektoratet for å utvikle en egen kompetansepakke om temaet: seksualitet, nettrisikoer, vold og seksuelle overgrep. (KD, Kap. 220, post 21 og kap. 226, post 21, kap 231, post 21).

Uavhengig mobbeombudsordning må sikres kontinuitet og et fagmiljø Barn og unge, som utsettes for mobbing, trenger råd og god veiledning i hva de skal gjøre for å få det bra igjen og få innfridd sin rett til et trygt og godt miljø. Derfor er det viktig at de sikres en fast og uavhengig mobbeombudsordning også i årene som kommer. Redd Barna er skeptiske til at Regjeringen ikke i de siste årenes statsbudsjetter har sikret kontinuitet i videreføringen av mobbeombudsordningen. Denne usikkerheten har ført til at flere mobbeombud har sagt opp sine stillinger, fordi ombudene ikke orker uvissheten det innebærer. Mange ombud jobber også alene, uten et fagmiljø som kan sikre høy kvalitet på tjenestene de gir, og som også kan bidra til et mer styrket samarbeid på tvers av regionene.

Redd Barna anbefaler

• at Regjeringen sikrer at mobbeombudsordningen blir en fast og permanent ordning, og at de tilføres regionale fagmiljøer som sikrer mer kontinuitet og mer styrket samarbeid på tvers av regionene i Norge.

Med vennlig hilsen Redd Barna 

Thale Skybak                                                             Anne Elin Kleva

Seksjonsleder Norgesprogrammet                           Skolerådgiver

Hvis du har spørsmål til høringsinnspillet, kontakt anne.elin.kleva@reddbarna.no

[i] Lærertetthet i koronapandemiens første år: Analyse av GSI og intervjuer med skoleeiere, skoleledere og lærere. Fjerde delrapportering fra Evaluering av norm for lærertetthet. C. Pedersen, R.B. Reiling, F. Vennerød-Diesen, R. Alne; J. Smedsrud. NIFU Arbeidsnotat; 2021:6, s. 7

[ii] Sak i Utdanningsnytt, sak fra nrk.no og sak fra Dagsavisen (alle oppsøkt i 2022)

[iii] Reddbarna.no https://www.reddbarna.no/aktuelt/laerere-mangler-verktoy-for-a-fange-opp-overgrep/

[iv] Trøndelag Forskning og Utvikling (2017) Spørsmål til Barnehage-Noreg 2016

[v] Sex og Samfunn (2022) Seksualitetsundervisning i skolen. En kartlegging av elevers og læreres erfaringer og ønsker.

NSOS statsbudsjettkrav 2023:

• Studiestøtten økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. 
• Det skal gis tilskudd til bygging av 3000 nye studentboliger og oppgradering av 2000 studentboliger, med et mål om 20 prosent nasjonal dekningsgrad. 
• Minst 40 prosent av studielånet skal konverteres til stipend ved oppnådde studiepoeng. 
• Studenter skal inkluderes i dagpengeordningen 

Studieavgift for utenlandske studenter:  

NSO mener ett helt fundamentalt prinsipp i norsk utdanningspolitikk er at utdanning skal være gratis for alle. Ferdigheter og kompetanse, ikke lommeboken, skal avgjøre hvem som kan ta høyere utdanning i Norge. Dette prinsippet kjent som gratisprinsippet sikrer at de beste hodene kan ta høyere utdanning i Norge. 
 
Et universelt prinsipp skiller ikke på hvem det gjelder. Å innføre skolepenger for én gruppe vil være slutten på gratisprinsippet. Når døra for studieavgift åpnes frykter NSO at det bare vil være et tidsspørsmål før andre studentgrupper blir pålagt studieavgift. Da vil det ikke lenger være kunnskap og ferdigheter som avgjør hvem som tar høyere utdanning i Norge.  
 
Mobilitetsmeldingen som ble vedtatt av Stortinget i 2020 sier at internasjonal eksponering og samarbeid tilfører utdanninger og studenter verdifulle perspektiver som løfter utdanningskvaliteten. Samtidig er mange av Norges største utfordringer av internasjonal karakter som krever mer internasjonalt samarbeid. NSO mener Norge må legge til rette for mer internasjonalt samarbeid innenfor utdanning, ikke motarbeide det.

• NSO mener at utdanning i Norge skal være gratis, også for studenter som kommer fra utenfor EFTA-området. 

Studiestøtte:  

Studiestøtten er det viktigste virkemiddelet vi har for å sikre like muligheter til høyere utdanning i Norge. NSO mener derfor at studiestøtten må økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.  
 
Skal alle studenter ha like muligheter til å gjennomføre utdanningen sin må alle studenter ha mulighet til å prioritere studiene. En rapport laget av SSB i 2017 ¹ viser at det går utover studiene dersom studenter jobber mer enn ti timer i uka. I dag har en heltidsstudent en gjennomsnittlig arbeidsbelastning i uka på 50 timer, der 35timer går til utdanning og 15 timer går til deltidsjobben. 55% sier de har jobb for å dekke helt nødvendige utgifter. Dagens studiestøtte legger altså opp til at studenter skal jobbe 12.5 time mer i uka enn arbeidstakere så lenge de studerer.  
 
NSO mener at denne arbeidsbelastningen bidrar til å skape ulike muligheter til å ta høyere utdanning. De som får økonomisk hjelp hjemmefra, vil kunne redusere arbeidstiden sin, og dermed bruke mer tid på studiene. De som ikke får hjelp hjemmefra, står i en situasjon der de må prioritere jobb over studiene. Det er ikke bra for kompetansen studentene sitter igjen med etter utdanningen, og bidrar fort til at studentene må bruke lenger tid på studiene.  
  
Når studenter må bruke mer tid på jobb, gir det de mindre tid til å bruke på helsefremmende aktiviteter, og pleie sosiale relasjoner. Årets SHoT-undersøkelse viser tydelige at deltakelse i frivillighet og annet sosialt gir en direkte positiv verdi for studenten i form av forebygging av psykisk uhelse.  

•  NSO mener at studiestøtter må økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. 

¹ For mye betalt arbeid går på bekostning av studietiden - SSB :

https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/for-mye-betalt-arbeid-gar-pa-bekostning-av-studietiden  

Studentboliger: 

Utgifter til bolig er den største kostnaden for studenter. Samtidig bør alle studenter ha tilgang på en trygg bolig. NSO har derfor som mål at det skal være en nasjonal dekningsgrad av studentboliger på minst 20 prosent. For å nå målet må det gis tilskudd til 3000 nye studentboliger og tilskudd til oppgradering av 2000 hybelenheter i året. Årets studentboligundersøkelse fra NSO viser at det mangler over 15000 studentboliger² for å nå målet om 20 prosent dekningsgrad 

For å få flere boliger må vi ha to tanker i hodet. Å bygge nye studentboliger er avgjørende, men studentboligene vi allerede har må også ivaretas. Hvis ikke bygger vi bare for å erstatte boliger, og ikke for å øke andelen studentboliger. Derfor er det viktig å bygge nye boliger, og oppgradere de gamle boligene.  

Flere rimelige og gode studentboliger vil kunne ha en prisdempende effekt på det private leiemarkedet, som studenter og andre benytter seg av. 

• NSO mener det må gis tilskudd til bygging av 3000 nye studentboliger, samtidig som det bevilges midler til oppgradering av 2000 eksisterende studentboliger. 

² NSO Studentboligundersøkelse 2022:

  https://student.no/images/Studentboligunders%C3%B8kelsen_2022_1.pdf  

NSO mener:  

• Utdanning i Norge skal være gratis, også for studenter som kommer fra andre land enn EFTA-området.  
• Studiestøtten skal knyttes til 1.5G grunnbeløpet i folketrygden. 
• Det skal bygges 3000 nye studentboliger og gis tilskudd til oppgradering av 2000 studentboliger i året.   

Kontakt: 

Maika Marie Godal Dam – Leder
E-post: leder@student.no
Tlf: 957 92 556 

Maya-Katrin Skjeldal - Velferds- og likestillingsansvarlig
E-post: velferd@student.no
Tlf: 982 25 997 

Jørgen Aagedal Sundt - Politisk rådgiver
E-post: jorgen@student.no
Tlf: 959 46 262

Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for 32 ulike studentdemokrati ved norske universiteter og høyskoler. Studentdemokratiene representerer om lag 250 000 studenter. NSO har til oppgave å ivareta og fremme studentenes interesser og rettigheter, fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker blant studentene samt å representere sine medlemslag. NSO er partipolitisk uavhengig. 

Videreutdanning av lærere og skoleledere (kap 226 post 22)

Den viktigste innsatsfaktoren for en god fellesskole er kompetente lærere. Høy fagkompetanse hos lærere er nøkkelen til god læring og et godt læringsmiljø, samtidig som det bidrar til at færre elever faller fra. Skal vi lykkes å målet om å være en kunnskapsnasjon er det helt avgjørende å beholde de godt kvalifiserte lærere/lektorer i fellesskolen. Da må de også satses på i form av etter- og videreutdanning.

Svært få av våre lektorlagsmedlemmer får tilbud om videreutdanning. Samtidig stiller både nye læreplaner etter fagfornyelsen og ambisjonene som ligger i fullføringsreformen økte krav til lærerne. Skal vi lykkes, må elevene få undervisning av faglig oppdaterte lærere.

Etter- og videreutdanningsutvalget har også akkurat levert en utredning til Kunnskapsdepartementet som slår fast at nettopp flere enn i dag må få mulighet til en slik faglig utvikling. Det er derfor svært beklagelig at regjeringen i forslag til statsbudsjett har kuttet denne posten. Norsk Lektorlag mener at omfanget av videreutdanningstilbud må økes, og ikke kuttes. Lektorer og lærere har like stort behov for jevnlig faglig oppdatering som i en rekke andre yrker der dette er lovpålagt. Relevant etter- og videreutdanning på faglig tilfredsstillende nivå må tilbys alle i skolen.

Norsk Lektorlag ber om at:

• Stortinget ser på innretningen av posten til etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere og at den unngås å bli kuttet fra 1,7 i 2022 til 1,6 milliarder kroner i 2023.

Tilskuddsordning for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere (kap 226, post 61)

Forslag om 60 millioner kroner til veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere gjelder bare i grunnskolen. Dette mener Norsk Lektorlag er svært uheldig. Det er like stort behov for veiledning av nyutdannede i videregående skole som i grunnskolen.

Norsk Lektorlag ber om at:

• Stortinget ser på innretningen av midlenene slik at posten også inkluderer lærere i videregående skole i tilskuddsordningen for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere
  
  

Øremerk penger til læremidler i videregående opplæring (kap. 226, post 21)

I en tid med tøffe prioriteringer i kommuner og fylkeskommuner, blir læremidler lett en salderingspost. I årets statsbudsjett foreslås det å fase ut 100 millioner til den midlertidige ordningen for innkjøp av læremidler i forbindelse med fagfornyelsen og 50 millioner kroner til den midlertidige ordningen for innkjøp av digitale læremidler i forbindelse med fagfornyelsen under Den teknologiske skolesekken. For videregående opplæring har det ikke vært avsatt øremerkede midler til dette formålet. Norsk Lektorlag er svært bekymret for at dette også neste år vil bli en salderingspost i fylkene. Erfaring tilsier at midler til læremidler over rammebudsjett til fylkene ikke når fram til elever og lærere i klasserommene.

Norsk Lektorlag ber om:

• At Stortinget øremerker midler til læremidler i videregående opplæring, med et premiss om at pengene skal brukes på både fysiske og digitale læremidler, og at det er faglærerne som velger læremidlene med utgangspunkt i sine fag og elevgrupper.

Etterlyser høyere ambisjoner for fullføringsreformen (kap 225, post 69)

Vi støtter målene om høyere gjennomføring i videregående opplæring. Det er satt av 330 millioner ekstra for 2023 til fullføringsreformen med en vektlegging av økt tilskudd til flere læreplasser, økt tilskudd til fagbrev på jobb ordningen, økt borteboer- og utstyrsstipend og midler til å finansiere noen endringer i opplæringsloven. Det er vel og bra, men dette treffer først og fremst yrkesfaglige utdanningsprogram. Vi savner konkrete ressurser knyttet til tidlig innsats og forsterket opplæring i videregående opplæring, som også skal gjelde for de studieforberedende utdanningsprogrammene.

Liedutvalget beregnet kostnaden på innføringsfag alene til å være 700 millioner kroner. Fullføringsreformen har store ambisjoner om mindre frafall, mer tilpasset opplæring og bedre studieforberedthet. Forsterket opplæring, innføringsfag og bedre støtte i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående vil koste.  Skolene må tilføres nok ressurser til å kunne gjøre jobben, kvalitetssikring gjennom opplæringsloven alene er ikke nok.


Beskytt lektor- og lærertitlene (anmodningsvedtak)

Faglig trygge lærere gir sosial utjevning og bedre læringsutbytte [1] Elever gjør det bedre når skolen har høyere tetthet av lektorer[2]. Vi mener ufaglærte ikke skal virke som lærere i skolen, eller tituleres som lærere. Beskyttelse av lektor- og lærertitlene vil styrke yrkets status, og understreke betydningen av å bruke undervisningspersonale med fagkompetanse i undervisningsfaget.

Norsk Lektorlag ber om:

• At Stortinget ber regjeringen lage en plan for beskyttelse av lærer- og lektortittelen.

Lønnsløft

For både å kunne rekruttere og beholde lærere med høy kompetanse, og få den lærerutdannede reservestyrken tilbake til skolen, trengs et lønnsløft sammen med en tillitsreform som gir profesjonene godt handlingsrom. 

Stortinget er ikke part i lønnsforhandlingene, men kan øremerke ekstra midler til kommunal sektor for å gjøre sitt for et reelt lønnsløft til lærere og lektorer i 2023.

[1] https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/timss-2015/

[2] http://www.sof.ntnu.no/SOFRapport01_08.pdf

Fag- og yrkesopplæring (kap. 225)

Lærlingtilskuddet må inflasjonsjusteres

BNL støtter ikke at Regjeringen vil videreføre lærlingtilskuddet på nominelt nivå i 2023. I tillegg til at byggenæringen rammes hardt i dette budsjettet, gjennom økte skatter til næringslivet og at offentlige byggeprosjekter forskyves, foreslår regjeringen å hente 105 mill. fra bedriftene ved å ikke inflasjonsjustere lærlingtilskuddet. Lærlingtilskuddet skal tilsvare kostnadsnivået på en yrkesfaglig skoleplass. BNL mener at lærlingtilskuddet må inflasjonsjusteres for å holde følge med kostnadene.

Næringen sitt behov for kvalifisert arbeidskraft er stor. Lærlingordningen er hjørnesteinen i rekrutteringen til bygg- og anleggsnæringen, men sårbar fordi bedriftene ikke får dekket sine utgifter på kort sikt. De fleste bedriftene i byggenæringen er små. Nedgang i aktivitet for byggenæringen, som følge prioriteringene i statsbudsjettet 2023 vil gi ringvirkninger, som kan medføre at lærlinger kan miste sin arbeidsavtale.

BNL mener:

• At Stortinget må opprettholde nivå på lærlingtilskuddet og derfor inflasjonsjustere dette.
• At Stortinget må sette av midler til tiltaksplasser dersom lærlinger mister arbeid.

Skoletilbud som møter arbeidslivets behov

BNL mener det er positivt at regjeringen styrker arbeidet med å etablere flere læreplasser. Å opprettholde antallet, samt etablere nye læreplasser er et viktig arbeide. Generelt er det ikke mangel på læreplasser i bygg- og anleggsnæringen, men det er mangel på lærlinger. En årsak til dette er at fylkeskommunene dimensjonerer etter andre styrende prinsipper og mål, enn de som møter arbeidslivets behov for kompetanse. Det nytter lite med rekrutteringskampanjer fra næringen, om skoletilbudet som opprettes ikke er i tråd med næringens behov.

Målsettingen om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass, forutsetter et arbeidsliv som kan tilby læreplass innenfor sine fag. For at kvalifiserte søkere skal få læreplass, må skoletilbudet tilpasses etter tilgang på læreplasser og behov for fagarbeidere. Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med flere læreplasser, kvalifisering og formidling med 458 mill. BNL støtter dette, men som beskrevet er ikke byggenæringens problem for få læreplasser.

Tiltak for landsdekkende tilbud i mindre lærefag

Byggenæringen er Norges største distriktsnæring. Det er stor mangel over hele landet på skoletilbud i vg2- programområder for de mindre lærefagene. Dette bidrar til at mange av bedriftene i byggenæringen ikke får tak i lærlinger og den fagkompetansen som de er avhengige av. Det haster med tiltak som sørger for at utdanningstilbud, som arbeidslivet etterspør blir opprettet og ikke nedlagt.

Fagbrev på jobb – enda flere må formalisere sin realkompetanse

Det er positivt at regjeringen i sitt budsjett satser på at flere skal fullføre videregående opplæringen.

Bygg- og anleggsnæringen har behov for mellom 7.500 og 10.000 nye medarbeidere hvert år. 75 % av disse er fagarbeidere. Årlig avlegges ca. 5000 fag-/svenneprøver innenfor byggenæringen. For at næringen skal få dekket sitt kompetansebehov i årene som kommer må dette tallet nær dobles. Derfor må kompetansebehovet også dekkes gjennom utdanning av voksne. Nærmere 50 000 av dem som i dag jobber i produksjon i næringen har ikke formelle kvalifikasjoner (fag-/svenneprøve). 

Derfor er satsingen på Fagbrev på jobb, som forslås å økes til 60 millioner kroner i 2023 viktig. Ordningen er per i dag lite brukt. Det er en utfordring med Fagbrev på jobb at den enkelte fylkeskommune ikke plikter å tilby den, selv om den står i Kap. 4 i opplæringsloven. I oppfølging av at regjeringen bevilger mere penger til ordning, burde alle fylkeskommuner bli pålagt å tilby ordningen Fagbrev på jobb.

I tillegg til Fagbrev på jobb er Praksiskandidat-ordningen et virkemiddel for at flere i byggenæringen skal få et fag- svennebrev. Antall praksiskandidater har over tid vært økende. Det avholdes kun to årlige teorier eksamener for praksiskandidater. Dette trenerer effekten av ordningen. Vi ber om at det i budsjett legges opp til minimum 4 årlige eksamener innenfor ordningen.

BNL mener:

• At det i budsjett legges opp til minimum 4 årlige eksamener innenfor Praksiskandidat-ordningen.

Viktig med utstyrsstipend og rådgivning for lærlinger

• Det er positivt at regjeringen foreslår og 50 millioner kroner til å styrke utstyrsstipendet for elever som tar yrkesfag. BNL støtter dette
• BNL støtter også at 22,5 mill. kroner foreslås for å legge til rette for tilgang til rådgiving for lærlinger og 12,5 mill. kroner som legger til rette for en plikt for kommunene og fylkeskommunene til å sørge for rådgiving for voksne i grunnopplæringen.

Høyere yrkesfaglig utdanning (kap. 240)

Flere fagskoleplasser nødvendig for å dekke behovet for etter- og videreutdanning

Regjeringen foreslår å styrke fagskolen med 500 studieplasser. Dette er bra, men det er for lite til å dekke behovet for etter- og videreutdanning i næringslivet. Fagskolen er for byggenæringen en viktig arena for etter- og videreutdanning. Hele 65% av BNLs bedrifter svarer at de har behov for fagskoleutdannede i NHOs kompetansebarometer for 2022, som er det høyeste blant landsforeningene i NHO.  Regjeringens forslag om å øke antallet studieplasser med 500 er ikke tilstrekkelig til å dekke arbeidslivets behov for etter- og videreutdanning.

BNL mener:

• At antallet studieplasser bør økes opp til 1 000, som også er i tråd med regjeringens egen opptrappingsplan for fagskolene i Hurdalsplattformen.

Utviklingsmidler til fagskolene må følges opp med driftsmidler

Regjeringen foreslår å bevilge 52 mill. til utviklingsmidler til fagskolen. BNL er enig i at utviklingsmidler til fagskolen er nødvendige for å videreføre og sikre relevansen i høyere yrkesfaglig utdanning.

For utviklingen av høyere yrkesfaglig utdanning er det viktig at utviklingsmidler følges opp med driftsmidler. Det hjelper ikke at fagskolene får midler til å utvikle nye tilbud, dersom ikke fagskolene får midler til å drifte tilbudene etter utviklingsperioden.

Kompetanseprogrammet (kap. 257)

BNL er fornøyd med at Bransjeprogram "Industri og bygg" fortsetter i 2023.  Dette er et viktig verktøy for partene og myndighetene til å utvikle relevante etter- og videreutdanningstilbud for næringene. Byggenæringen har en annen bedriftsstruktur enn industrien. Næringen har ikke ett produksjonssted, men bygger hus og veier der de skal bygges. Dette medfører at spredning av ny kompetanse tar lang tid, og det er derfor behov for at Bransjeprogrammet fortsetter også utover 2023.

Forskning og innovasjon  

BNL er som NHO er fornøyd med at Forskningsrådet har fått fullmakt til å håndtere overføringer. Dette bidrar til fleksibilitet og effektiv forvaltning av de konkurranseutsatte midlene.

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning - LTP

BNL mener det er skuffende at Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP) ikke inneholder langsiktige økonomiske forpliktelser. Byggenæringen er som resten av næringslivet helt avhengig av forskningsmidler for å nå målene klimamålene i 2030. Det er positivt at LTP spesifikt tar opp høyere utdanning og kompetansebehov, herunder også høyere yrkesfaglig utdanning. BNL er svært opptatt av at høyere yrkesfaglig utdanning dimensjoneres slik at byggenæringen får den kompetansen den har behov for og at kompetansegapet tettes. Dette betyr at fagskolesektoren må styrkes.

Universitets- og høgskolerådets høringsnotat om Statsbudsjett 2023 Prop. 1 S (2022-2023)

Universiteter og høyskoler skal gi studentene en utdanning av god kvalitet, de skal levere forskning på høyt internasjonalt nivå og innovasjon som skaper nye arbeidsplasser og næringer. UH-sektoren skal tilby livslang læring, fleksible og desentraliserte studier og sørge for at arbeidslivet får tilgang til den kompetansen de trenger. Pandemien viste hvor viktig kunnskap er for samfunnets beredskap og evne til å finne løsninger i en global krise. Nå står vi overfor energikrise og klimakrise, resesjon i økonomien, mulig økende arbeidsledighet, samt en krig i Europa. Å bygge kunnskap, kompetanse og forskningsmiljøer som løser og forstår disse krisene er avgjørende for vår nasjonale totalberedskap. Mens budsjettene er kuttet i inneværende år og foreslås kuttet neste år øker forventningene til sektoren om å klare stadig mer innenfor sin rammebevilgning, samtidig som den reduseres.  

Her er våre innspill til det fremlagte budsjettet. Dersom det er ønsker om ytterligere informasjon så er vi selvsagt behjelpelige med det.

1. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er uten opptrappingsplaner. De to foregående langtidsplanene har inneholdt tydelige budsjettprioriteringer som har satt retningen for investeringer i forskning og høyere utdanning gjennom en fireårsperiode. Langtidsplanen som nå er lagt frem inneholder ingen slike koblinger til budsjettet. Det endrer formålet til langtidsplanen som er å gi en konkret og målrettet satsing over en fireårs periode.

2. Redusert handlingsrom for institusjonene. UHR var forberedt på et stramt budsjett. Vi er tilfredse med at det er en svak realvekst for UH-sektoren, men samtidig er det flere reduksjoner i budsjettet som til sammen begrenser institusjonenes handlingsrom:

• Et kutt i rammen på 193 mill. kroner, omtalt som et reisekutt.
• Et kutt på 254 mill. kroner i rammen for å dekke opp «andre satsinger» i budsjettet.
• Et kutt som følge av forslag om innføring av skolepenger for internasjonale studenter utenfor EU/EØS på 74,4 mill. kroner

3. Et Kunnskaps-Norge som svekker det globale samarbeidet. De samlede kuttene til internasjonalisering vil bidra til å stenge den norske kunnskapssektoren mer mot utlandet. Stikk i strid med tidligere meldinger om for eksempel økt internasjonal studentmobilitet og en fornyet panoramastrategi.

• Mindre reising etter kutt på 193 millioner i rammen – gir mindre internasjonal samhandling. Dette er særlig uheldig for yngre forskere som skal bygge et internasjonalt nettverk tidlig i karrieren.
• Skolepenger for internasjonale studenter utenfor EU/EØS – gir anslagsvis 70% færre internasjonale studenter – og fører til en reduksjon for institusjonene i rammen på 74,4 millioner, som skal dekkes opp med skolepenger.
• Lavere stipendandel for norske studenter i utlandet som må betale skolepenger skal, ifølge regjeringen, spare staten for 119 millioner.
• Kutt i virkemidler til internasjonalt samarbeid, som UTFORSK og NORPART, i HK-dir. på 20,6 millioner – gir oss en mindre stemme i verden.

4. Støtte til unge forskertalenter. UHR er fornøyd med at Forskningsrådet også i 2023 gis fullmakter til å overføre midler mellom ulike poster i sitt budsjett. Det vil bidra til å løse en vanskelig og akutt situasjon. Reduserte utlysninger, som følge av overforbruket i tidligere år, er likevel svært uheldig. Særlig gjelder dette FRIPRO-utlysningene som ikke bare reduseres, men utsettes ett år. Dette er dramatisk for en rekke forskningsmiljøer i UH-sektoren, og spesielt yngre forskere. På bakgrunn av dette vil vi be om at Stortinget bevilger 200 mill. kroner til en begrenset utlysning av FRIPRO også i 2023.

5. For lav pris- og lønnskompensasjon. Regjeringen har lagt til grunn en pris- og lønnsvekst i 2023 på 3% for UH-sektoren. Mens SSB, Norges Bank og NHO legger til grunn om lag 3,5 – 4,5%. Det kan medføre et kutt for sektoren på ca. 400 millioner kroner som vi eventuelt vil komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett. I tillegg kommer økte strømpriser i store deler av landet, som gir vesentlig større utgifter for flere av universitetene og høyskolene. Vi vet dessuten at institusjonene i årene fremover må investere betydelig i systemer som Felles studentsystem (FS), Samordna opptak og Forskningsnettet.

6. Realnedgang på forskning. I forslag til statsbudsjett er det anslått at de samlede bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) i 2023 vil utgjøre 0,77% av BNP. Dette innebærer en realnedgang på 1,1% fra i år. Budsjettet inneholder kutt i FoU-midler på flere departementer og et kutt i de regionale forskningsfondene på KDs budsjett. Dette kommer på toppen av den allerede svært vanskelige økonomiske situasjonen i Forskningsrådet.

7. Studiestøtte og studentboliger. UHR støtter studentenes krav om økt kjøpekraft, og vi er glade for at regjeringen hever kostnadsrammen for bygging av studentboliger. Samtidig mener vi det er uheldig at studentsamskipnadenes tilskudd kuttes med 31 mill. kroner.

8. Studieplasser fra Utdanningsløftet 2020. I 2020 bevilget Stortinget 4000 studieplasser i forbindelse med håndteringen av Covid-19-pandemien. Plassene ble gitt som fireårige studieplasser i kategori D. UH-institusjonene har lagt dette til grunn i sin planlegging. I budsjettforslaget for 2023 foreslår regjeringen å ikke trappe opp bevilgningene for opptak av nye kull i 2023, dvs. ett år før institusjonene var forespeilet.

18.10.22

Sunniva Whittaker                                                                         Nina Sandberg

Styreleder                                                                                      Generalsekretær

 Universitets- og høgskolerådet (UHR) representerer alle norske universiteter og akkrediterte høyskoler, som samlet har over 42 000 ansatte, 304 000 studenter og en omsetning på ca. 50 milliarder kroner.

Nasjonalt Fagskoleråds innspill til Stortingets utdanning- og forskningskomité om statsbudsjettet for 2023

Nasjonalt fagskoleråd er et rådgivende organ oppnevnt av Kunnskapsdepartementet og er sammensatt med representanter fra partene i arbeidslivet, offentlig og privat fagskolesektor og studentene.

Fagskolene utøver et viktig samfunnsoppdrag ved å tilby høyere yrkesfaglig utdannings som er målrettet for omstilling i norsk arbeidsliv, og for den enkeltes behov for kompetanseheving og omskolering. Dette er viktig for å dekke behovet for jevnlig omstilling i norsk arbeidsliv, samt den enkelte sitt behov for kompetanseheving og omskolering. 

Fagskoleplasser(kap. 240)

Nasjonalt Fagskoleråd har lenge signalisert behovet for en forpliktende opptrappingsplan med 1000 plasser årlig slik Hurdalsplattformen tar til orde for. Med de rammene rundt forslag til statsbudsjett nå ser vi det som positivt at det bevilges midler til 500 nye plasser, og vi legger til grunn at opptrappingsplanen nå er i gang at fagskolene kan planlegge for at regjeringen følger opp den i budsjettene for de kommende årene. Vi ønsker samtidig å uttrykke at behovet for fagskoleutdannede og kapasiteten til oppskalering hos fagskolene for neste år er på mer enn 500 plasser, og oppfordrer komiteen til å justere opp satsingen til 1000 plasser.

Studentombud og utdanningsstøtte(kap. 240 og 2410)

I tillegg etterlyser vi fortsatt finansiering av en nasjonal studentombudsordning for fagskolestudenter, det vil være et viktig bidrag for å sikre fagskolestudentene sine interesser og rettigheter. Dette er en lovpålagt tjeneste, som det er langt på overtid at Stortinget nå kommer med midler til finansiering til. Med bakgrunn i den nylig fremlagte Levekårsundersøkelsen og resultatene fra Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse mener vi også det er viktig å påpeke viktigheten av å styrke studentstøtten slik for å bedre fagskolestudentenes situasjon.

Virke organiserer 25 000 virksomheter innen handels- og tjenestenæringen. Virkes medlemsvirksomheter kommer fra bransjer som handel, kunnskap, teknologi, reiseliv, service, helse, kultur og frivillighet som til sammen har 300 000 ansatte. Blant Virkes medlemsvirksomheter finner vi også bredden av ideell utdanning på alle utdanningsnivå. 

Handels- og tjenestenæringen er den næringen som sysselsetter flest i privat sektor, også i distriktene, og har videre en lang tradisjon som en inkluderingsarena. Over halvparten av de som i dag er sysselsatte som enten ikke har formell utdanning eller som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, jobber i handels- og tjenestenæringen.

Våre medlemsvirksomheter sitter med nøkkelen til å skape mange av de nye og bærekraftige arbeidsplassene som Norge skal leve av fremover, men også for å inkludere flere i et arbeidsliv. For å få til den nødvendige konkurransekraften, verdiskapingen og inkluderingen, kreves en målrettet innsats på kompetanse og innovasjon.

Overordnede innspill
Regjeringen styrker satsing på unge voksne for at flere av de som står utenfor arbeidslivet skal fullføre videregående opplæring og komme i jobb. Det er bra og viktig i en tid hvor arbeidslivet har økt behov for mer arbeidskraft. Det er også helt avgjørende på lengre sikt for å kunne finansiere velferdsstaten. Samtidig savner Virke en storstilt satsing på livslang læring og videreutvikling av kompetansepolitikken gjennom trepartssamarbeidet.

For å unngå at kompetansen til personer som er i arbeidslivet i dag blir utdatert og sikre at vi har den kompetanse vi trenger for å løse morgendagens utfordringer og sikre grønn konkurransekraft, trenger vi at tilbudet av etter- og videreutdanning videreutvikles slik at det er mer relevant og tilgjengelig for personer som er i jobb. Det er også helt avgjørende å få på plass et system som kan dokumentere realkompetanse opparbeidet i arbeidslivet. Bedre dokumentasjon på hva en person har av kompetanse fra arbeidslivet, vil gi bedre forutsetninger for både inkludering og omstilling for den enkelte og for bedrifter.

Programkategori 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning, kap 240 post 60
Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til fagskolene og å øke antall studieplasser med 500. Det er bare halvparten av hva som ble lovet i Hurdalsplattformen med en årlig opptrappingsplan på 1000 ekstra studieplasser i året. Økningen står heller ikke i stil med det store behovet i arbeidslivet for flere personer med høyere yrkesfaglig utdanning. Virke mener at det må satses ytterligere på fagskolene i årets budsjett og holde seg til den opptrappingsplanen som allerede er kommunisert til fagskolesektoren.

 Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring
Kap 257, post 70
Bransjeprogram
Regjeringen foreslår å ikke videreføre satsingen på bransjeprogram og foreslår å redusere bevilgningene med 60 millioner kroner. Det er ikke riktig slik det står skrevet i budsjettet at bransjeprogram som ordning ble opprettet i forbindelse med pandemien. Bransjeprogram var en del av kompetansereformen for å imøtekomme arbeidslivets behov for mer fleksible utdanningstilbud tett på arbeidslivets behov og for å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer. Bransjeprogram gir en unik mulighet til å gi relevant kompetanseheving, i tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet. Virke mener mener det må økte midler til for å fortsette arbeidet og for å videreutvikle ordningen.

Helt konkret kan bransjeprogram spille en viktig rolle for arbeidslivet i møte med de svært høye energikostnadene. For å redusere energiforbruket i næringsbygg er det avgjørende at ansatte i byggevarehandelen og annen faghandel som møter boligeiere som skal pusse opp, har tilstrekkelig kompetanse til å gi råd om hvilke tiltak boligeiere kan gjøre for å redusere energiforbruket. Virke ønsker derfor at bransjeprogrammet for detalj - og faghandel må videreføres og tilføres nye midler for at spesialiserte utdanningstilbud i energi og miljø til ansatte i byggevarehandel og annen faghandel som møter boligeiere som skal pusse opp kan utvikles. 

Kompetansepluss
Regjeringen foreslår å kutte 50 millioner kroner i støtte til Kompetansepluss-ordningen hvor opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne skjer på arbeidsplassen. Gode grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning, IKT og norsk er avgjørende for videre læring. Voksne i arbeidslivet som av ulike årsaker ikke har tilstrekkelig kunnskap i grunnleggende ferdigheter, går sjelden tilbake til skolebenken for å lære dette. Kompetansepluss-ordningen representerer derfor et unikt tilbud hvor voksne kan få denne opplæringen i forbindelse med jobb. Virke mener et kutt i denne ordningen vil være en svekkelse av læringsmuligheter til de som allerede står svakest på arbeidsmarkedet og som i svært liten grad deltar i etter- og videreutdanning.

Kap 254, post 73
Regjeringen foreslår å redusere støtten til Fleksibel utdanning Norge (FuN). For å bidra til at utdanning blir mer tilgjengelig for de som er i jobb, trenger FuN økte rammer for å tilrettelegge for fleksibel utdanning. Virke mener at rammene til FuN bør styrkes i lys av behovet for mer fleksibel læring.

Kap 253 Folkehøgskoler
Vi viser til innspillet til komiteen fra Folkehøgskolerådet. Virke stiller seg bak innspillet og understreker behovet for en kompensasjon for lønns- og prisveksten.

Programkategori 07.20 Grunnopplæring
Kap 227, post 78
For å sikre drift og videre vekst for videregående skoler for funksjonshemmede som tilbyr internat og sosialmedisinsk hjelpeapparat, bes stortinget lønns- og prisjustere internattilskuddene.

Kap. 228, post 79
Toppidrettsgymnas spiller en viktig rolle for å sikre at fremtidige toppidrettsutøvere får kombinere muligheten til å drive med idrett med en trygg og god utdanning. En forutsigbar finansering er viktig for å sikre et godt tilbud. Virke ber Stortinget reversere forslag om å kutte toppidrettstilskuddet med 1,7 mill. Tilskuddet dekker kostnader som følger av lovpålagte krav.

Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forskning
Arbeidslivet trenger flere sykepleiere og barnevernsfeltet trenger mer kompetanse. Virke organiserer flere av de store ideelle høyere utdanningsinstitusjonene. Virke ber Stortinget:

• Reversere planlagt utfasing av 115 studieplasser (godkjenning fra 2020) iblant annet sykepleie, vernepleie og sosialt arbeid utfases fra 2023.
• Stoppe innføringen av studieavgift for utenlandske studenter. Et kutt vil sette internasjonaliseringsarbeidet tilbake, stride mot gratisprinsippet og vil kunne ha konsekvenser for flere studieprogrammer. Utveksling av studenter og ansatte skaper møter og bygger forståelse.

Andre innspill
Anskaffelsesakademiet
Offentlige innkjøper må gjøre en rekke vurderinger og valg for å gjennomføre gode og effektive anskaffelser. Økt kompetanse er en viktig del av arbeidet med profesjonalisering av offentlige innkjøpere slik at disse kan utføre innkjøp best mulig. Anskaffelsesakademiet er et viktig kompetanseløft som både utdanningsinstitusjoner, offentlige virksomheter, Virke samt LO, NHO, KS og DFØ står bak. Det er viktig at regjeringen støtter utgifter til administrasjon, forskningsprogrammer og PHD-stipender til dette over budsjettet.

Sammenheng mellom kompetansepolitikken og arbeidsmarkedstiltak
Virke vil løfte frem viktigheten av å se deler av kompetansepolitikken i sammenheng med arbeidsmarkedstiltakene. Mange står utenfor eller står i fare for å falle utenfor arbeidslivet. Ordninger som reduserer arbeidsgivers risiko ved arbeidspraksis og ansettelse må forbedres. Lønnstilskudd er blant de tiltakene som har best dokumentert effekt for overgang til arbeid. Det er positivt at lønnstilskuddsordningen er forenklet, men praksis for bruk av ordningen varierer fortsatt betydelig mellom NAVs regioner og kontor. Virke mener at det må gis tydeligere sentrale føringer om at NAV-kontorene skal prioritere lønnstilskudd som virkemiddel.

Pedagogstudentene har over lang tid uttrykt stor bekymring over finansieringen av lærerutdanningene. Dagens lærerutdanninger melder om høye praksiskostnader som går på bekostning av øvrig undervisning og oppfølging av studentene. Vi er bekymret for at dette kan ha innvirkning på den høye frafallsprosenten i lærerutdanningene, som fører til færre lærere i barnehage og skole.

Kostnader til praksis har blitt anslått å ligge på 500,- per dag per student i praksis. Om man da beregner at man har 40.000 studenter i lærerutdanningene, og disse har i snitt 30 dager praksis hvert studieår, ligger totale kostnader på 600 millioner kroner i året.

Pedagogstudentene mener det i budsjettet for 2023 må avsettes tilstrekkelig med midler for å fullfinansiere lærerutdanningene.

Utdanningsforbundet gir med dette innspill på følgende programkategorier:

• Programkategori 07.20 Grunnopplæringa
• Programkategori 07.30 Barnehagar
• Programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking

 Sikre at elevene får undervisning av lærere med lærerutdanning

Budsjettforslaget som denne komiteen skal behandle, skal gjelde for samme år som regjeringen oversender forslag til ny opplæringslov til Stortinget. Ambisjonen for denne loven bør være at elevene sikres lærere med godkjent lærerutdanning i alle timer.

For å nå en slik målsetning, kreves det både lovendringer og budsjettmessige tiltak. Det bør komme klart fram i den nye opplæringsloven at den som skal ansettes i undervisningsstilling i grunnskolen og videregående opplæring, skal ha fullført og bestått godkjent lærerutdanning. Dersom det ikke er søkere med godkjent lærerutdanning til undervisningsstillinger, kan det gis dispensasjon fra kravet om godkjent lærerutdanning. Dispensasjon kan gis under forutsetning av at det gjennomføres nødvendig utdanning som leder fram til godkjent lærerutdanning.

Det bør legges til rette for at slik utdanning kan være gjennomført for de som er tilsatt, innen frister fastsatt av nasjonale myndigheter. Dette krever at nasjonale myndigheter gjennom statsbudsjettet utvider og målretter pågående tiltak som skal kvalifisere ansatte i undervisningsstillinger uten lærerutdanning. Dette er blant annet å videreføre og øke bevilgningene til sletting av studiegjeld for de som gjennomfører lærerutdanning på normert tid og jobber som lærer i skolen. Andre eksempler er tiltak for å rekruttere til lærerutdanningene og ulike ordninger for å fullføre påbegynte lærerutdanninger.

For å sikre tilbud om lærerutdanning i hele landet er det av betydning å styrke tilbudet av desentraliserte og samlingsbaserte lærerutdanninger. I et samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner eller regioner og lærerutdanningsinstitusjoner tilbys lærerutdanning utenfor institusjonens studiesteder.

Utdanningsforbundet har også over tid understreket behovet for å gjennomgå finansieringssystemet for høyere utdanning for å sikre at lærerutdanninger og andre profesjonsutdanninger med obligatorisk og kostbar praksis, har riktig finansiering. Alle lærerutdanninger har obligatorisk veiledet og vurdert praksisopplæring i barnehage eller skole som er svært kostnadskrevende. Det er avgjørende at studentene gjør erfaringer i praksis, som følges av veiledning. Utgiftene til praksis dekkes ikke i dagens finansieringssystem. Dette går utover den totale kvaliteten i lærerutdanningene. Videreføres dagens finansieringssystem, må vi for å opprettholde kvaliteten i lærerutdanningene finne nye måter å finansiere praksisopplæringen på. Utdanningsforbundet mener derfor at lærerutdanningsinstitusjonenes økonomi må styrkes ved at midler til praksisopplæring øremerkes fra statens side.

Et anslag for kostnadene for finansiering av praksisopplæringen i de rammeplanstyrte lærerutdanningene er 500,- per dag per student i praksis (2017-tall). Et overslag tilsier at vi har om lag 40 000 studenter i lærerutdanningene. Disse skal gjennomsnittlig ha 30 dager praksis per studieår. Dette utgjør til sammen 600 millioner per studieår.

Opptrapping mot 50 prosent barnehagelærere og styrket bemanning

I lang tid har Utdanningsforbundet argumentert for behovet for en opptrapping mot 50 prosent barnehagelærere. I statsbudsjettet for 2022 ble 100 millioner kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene blir grunngitt med å legge til rette for flere barnehagelærere i barnehagene. Sammen med etableringen av en tilskuddsordning til flere barnehagelærere i levekårsutsatte områder, skulle dette være starten på en opptrapping mot 50 prosent barnehagelærere. Utdanningsforbundet mener regjeringens foreslåtte økning på 45 millioner kroner til flere barnehagelærere i levekårsutsatte områder langt ifra er tilstrekkelig.

Utdanningsforbundet mener at det i budsjettet for 2023 bør bevilges minst ytterligere 100 millioner kroner til flere barnehagelærere i hele landet. Dette vil være et vesentlig bidrag for å oppfylle ambisjonen om 50 prosent barnehagelærere i 2025.

Lærere i barnehagen må gis like gode muligheter og økonomiske rammer for videreutdanning som lærere i skolen. Slik det er i dag må den enkelte barnehagelærer bære hovedvekten av økonomiske kostnader for videreutdanningen selv. Dette medfører at alt for få barnehagelærere tar videreutdanning. I 2020 er det kun 1043 barnehagelærere som har startet på videreutdanning. Det er knappe 3,25% av barnehagelærerne. Mens det statlige tilskuddet for videreutdanning for en barnehagelærer er på 70 000.- er tilskuddet til videreutdanning for en lærere i grunnskolen på mellom 204 000,- og 255 000,-.

Tilskudd til regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage må også styrkes betraktelig. Det er et stort gap mellom målsettingen for den regionale ordningen og hva som faktisk er mulig å få til innenfor den økonomiske rammen som er i dag. Også for dette tiltaket er den statlige støtten som gis til barnehage betydelig lavere enn det som gis til skole, og vil bare kunne bidra til kompetanseutvikling i et svært begrenset antall barnehager.

Med vennlig hilsen

Steffen Handal

leder

FIN mener den viktigste politiske oppgaven fremover er å tilrettelegge for at nytt, grønt og eksportrettet næringsliv får vokse fram. Norge må ha en like offensiv forsknings- og innovasjonspolitikk som de landene vi konkurrerer med i internasjonale markeder dersom vi skal lykkes med å opprettholde velferdsstaten på det nivået vi ønsker.

Våre endringsforslag til statsbudsjettet 2023 omhandler i svært stor grad å satse på virkemidler som gir effekt av forskning på kort og lengre sikt. 2/3 av alle arbeidsplasser skapes i nyetablerte bedrifter. Bedriftene som springer ut av forskning har et stort potensial for verdiskaping, og for å bidra til å løse vår tids store samfunnsutfordringer. Disse bedriftene har ofte lang utviklingshorisont, og har behov for bistand til oppstart og skalering, tilgang på tidligfase-investeringer, testinfrastruktur og internasjonale markeder.  

Vi ber om totalt 501,7 mill. kr. sammenlignet med forslaget som regjeringen har lagt fram. Våre innspill vil bidra til større effekt fra forskning i en verdikjede fra FoU til eksport. Dette kan f.eks. fullfinansieres ved å reversere kuttet i dieselavgiften på 1,3 mrd. kr. Forslag til omprioriteringer i statsbudsjettet 2023:  

• Ny ordning for kommersialisering fra forskning økes fra 60 mill. kr. til 160 mill. kr. KD/NFD: Kap. 285 Noregs forskningsråd post 53 Sektoroverskridande og strategiske satsingar / Kap. 920 Norges forskningsråd post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning
• Ny satsing på skalering i Sivas inkubasjonsprogram på 25 mill. kr. NFD/KDD: Kap. 2426 Siva SF post 70 Tilskudd / Kap. 553 Regional og distriktsutvikling post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling
• Norsk katapult økes fra 188,3 mill. kr. til 500 mill. kr. NFD: Kap. 2426 Siva SF post 71 Tilskudd til testfasiliteter
• Klyngeprogrammet økes fra 142,3 mill. kr. til 207,3 mill.kr. NFD/KDD: Kap. 2421 Innovasjon Norge post 71 Innovative næringsmiljøer / Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling post 74 Klynger og innovasjon.

Kommersialisering fra forskning – Kap. 285 Noregs forskningsråd post 53 / Kap. 920 Norges forskningsråd post 50
OECD, og flere evalueringer og utredninger, har påpekt at Norge har et stort potensial for å få flere nye forretningsideer, bedrifter og arbeidsplasser ut av forskningen ved landets universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner.

For å lykkes, trenger vi å organisere arbeidet med kommersialisering fra forskning på en bedre måte enn i dag. Vi må bygge videre på eksisterende kompetanse, forskere må gis flere insentiver for å prioritere innovasjon og finansieringssystemet må styrkes.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet la NIFU frem en rapport i begynnelsen av 2022, hvor det ses på mulige modeller for å organisere teknologioverføring ved norske forskningsinstitusjoner. De norske teknologioverføringskontorene (TTOene) ble etablert i 2003. Universiteter, høyskoler, helseforetak og forskningsinstitutt inngår som en hel- eller deleier av en TTO, eller har en samarbeidsavtale med dem. TTOenes felles oppgave er å forvalte eiernes FoU-resultater, slik at forskningen resulterer i nye bedrifter eller tas i bruk av eksisterende bedrifter f.eks. gjennom salg av lisenser.

Til i dag har det vært et mål om at TTOene skal finansiere egen aktivitet gjennom inntekter fra tidligere kommersialiseringer. Siden kommersialiseringsprosesser er tidkrevende og preget av høy risiko konkluderer NIFU at dette er en lite bærekraftig modell – særlig hvis TTOene også skal bidra til sosial innovasjon og bredere samfunnseffekter som ikke nødvendigvis fører til økonomisk inntjening. NIFU anbefaler derfor en grunnfinansiering av "TTO-funksjonen".

Regjeringen har valgt å se bort fra anbefalingen i NIFU-rapporten om å grunnfinansiere TTO-funksjonen. I stedet er det i statsbudsjettet foreslått at FORNY2020-programmet som i dag finansierer TTOenes tidligste kommersialiseringsarbeid gjennom ordningen med Lokale prosjektmidler erstattes av en ny søkbar ordning i Forskningsrådet.

I den nye ordningen legges det opp til at det er godkjente forskningsinstitusjoner som kan søke i motsetning til dagens 10 TTOer. Dette øker antallet mulige søkere fra 10 til 160. FIN er bekymret for at den svake finansieringen av ordningen ikke vil føre til ønsket effekt. Ved å spre det som i dag utgjør 60 mill. kr. på 16 ganger så mange aktører, vil dette bremse aktivitetsnivået i dagens aktive FoU-institusjoner og eksisterende TTO-miljøer. Resultatet vil bli mindre forskningsbasert innovasjon.

Vi er også bekymret for at den nye ordningen vil føre til en nedbygging av den kompetanse som har blitt bygget opp i hver enkelt TTO og deres nettverk. I Norge er det i overkant av 100 personer som har kompetanse i å utøve TTO-funksjonen. Dette krever en viss kritisk masse og en spesialisert form for kompetanse som er annerledes enn den man finner i f.eks. forskningsmiljø og konsulenthus.  

Internasjonal empiri viser at det i gjennomsnitt tar 15 år å bygge opp velfungerende TTO-funksjoner. Selv om Norge har et stort potensial for økt kommersialisering, har TTOene bidratt til stor verdiskaping. Over en tiårsperiode har de vært med å utvikle 215 bedrifter, det er inngått 800 lisensavtaler og bedriftene har en samlet estimert verdi på mer enn 43 mrd. kr.

For å møte Norges behov for omstilling, verdiskaping og etablering av nye næringsområder, foreslår FIN at det settes av minst 160 mill. kr. til den nye søknadsbaserte ordningen i Forskningsrådet.

I tillegg ber vi om at følgende legges inn som en merknad:
En forutsetning for at FoU-institusjonene kan søke, er at de selv har etablert eller knyttet seg til en TTO-aktør gjennom en samarbeidsavtale, som har et minimum av kritisk masse, kompetanse og ressurser for å utøve TTO-funksjonen.

Vennlig hilsen, 

Trine Ellingsen
daglig leder, FIN 

Til Utdannings- og forskningskomiteen

Fra Folkehøgskolerådet

Innspill til Prop. 1. S (2022-2023) kapittel 253 Folkehøgskular.

Folkehøgskolerådet viser til Prop 1. S (2022-2023) kapittel 253 Folkehøgskular.

Folkehøgskolerådet er et samarbeidsorgan for myndighetene og de 85 folkehøgskolene i Norge samt den Nordiske Folkehøgskolen i Sverige. Til sammen har skolene om lag 7500 årselever. En gjennomsnittlig folkehøgskole har ca. 90 elever. De siste åtte årene har Stortinget godkjent åtte nye folkehøgskoler med i underkant av 1000 nye elevplasser. 

Manglende prisjustering

Vi er glade for at regjeringen foreslår å fullfinansiere de to folkehøgskolene som startet opp i høst (Øyrekka- og Stavanger Urban folkehøgskoler), men disse to skolene, pluss de 83 andre skolene i Norge er i budsjettet ikke foreslått prisjustert. Dette i et år der kostnadsstigningen er svært høy, med en økning i konsumprisindeksen på 6,9% noe som utgjør om lag 70 millioner kroner. Manglende prisjustering setter derfor skolene i en alvorlig situasjon. Vi er glade for at Stortinget har ønsket å satse på folkehøgskolene ved å øke antall skoler de seinere åra, men iveren til å utvide landskapet må henge sammen med finansieringen. Om vi ikke får kompensert full prisvekst på 70 millioner, forventer vi i alle fall at skolene blir prisjustert med 2,8% - noe som utgjør omlag 28,5 millioner kroner.

Mindre mangfold

Manglende prisjustering vil føre til at skolene må sette opp prisene på elevplassene. Det vil igjen føre til at det er elevgrupper som ikke vil ha økonomiske muligheter til å gå på folkehøgskole. Folkehøgskoleelever har ikke samme studiefinansiering som studenter i universitet og høgskoler. Dette til tross for at de har om lag samme antall studiedager. Våre elever kan heller ikke arbeide ved siden av i helgene da de har undervisning på lørdager. Til sammen betyr lav studiefinansiering og manglende prisjustering at mange ikke kan velge folkehøgskole fordi de rett og slett ikke har råd. Folkehøgskolene jobber for å ha så lave linjekostnader som mulig og vi har et mål om at alle folkehøgskoler skal tilby minimum en linje innenfor Lånekassens maksbeløp inkl. lommepenger. Maks lånebeløp for folkehøgskoleelever er på 117 170 kroner.  

Strømstøtte

Det er 54 folkehøgskoler i prisområdene for strømstøtte. 34 av disse kan nå få strømstøtte gjennom ordningen som ivaretas av Lotteri- og stiftelsestilsynet. 8 er offentlig eide skoler som ikke kommer inn under noen av ordningene. De resterende 12 skolene kan kanskje komme inn under ordningen for næringslive, men vi ønsker at alle skolene skal behandles likt uavhengig av eierform. Vi ber derfor om at Stortinget understreker at folkehøgskolene skal kunne vurderes under kulepunkt tre i ordningen for strømstøtte for frivillige lag og organisasjoner. Vi minner om at folkehøgskolene ikke har lov til å ta utbytte ref. Folkehøyskoleloven § 4a.

Vi ber også om en klargjøring av at virksomheter som kommer inn under ordningen for frivillige lag og organisasjoner kan søke støtte til energieffektiviseringsprosjekter gjennom Enova, slik at f.eks en folkehøgskole som ønsker å investere i solcellepaneler på taket kan få støtte til deler av investeringen. Dette er klokt når hensikten er et mer diversifisert kraftmarked.

Svært krevende uten overgangsordning i Statens pensjonskasse, SPK

Folkehøgskolene støtter forslag til endringer i pensjonsordningene, men det er helt nødvendig å få til en overgangsordning for enkeltskoler som har mange ansatte som ønsker å gå av med AFP neste år. Vi har eksempler på skoler som står overfor ekstraregninger på flere millioner kroner neste år på grunn av den nye ordningen. Vi tror dette er en utilsiktet effekt av overgangen mellom to systemer og vi ber om at Stortinget presiserer at det skal utarbeides overgangsordninger for skoler som vil få en utilsiktet høy belastning på grunn av endringene. Vi har foreslått en provenynøytral utjevningsordning i en overgangsperiode. (Tilhører Arbeids- og sosialkomiteens budsjett.)  

Mentorordningen – verktøy for å fullføre videregående skole

Folkehøgskolene er en smeltedigel av ungdom fra hele landet som kommer sammen og bor tett på hverandre gjennom et skoleår. Gjennom folkehøgskolenes «Mentorordning» kan elever metodisk få veiledning og hjelp til å finne tilbake motivasjon og mål til å fullføre videregående skole. Stortinget ønsker verktøy for å hindre frafall og få ungdom til å fullføre videregående opplæring. Mentorordningen er et slikt verktøy. For å implementere vårt tidligere vellykkede pilotprosjekt har vi derfor bedt om 900 000,-

Lærerstipend og merarbeid

Vi viser også til våre innspill til statsbudsjettet der vi har bedt om at lærerne på folkehøgskolene får ta del i stipendordningen for lærere. Dette vil ha en kostnad på ca 1 million kroner. Vi ber også om  at Folkehøgskolerådet kompenseres for merarbeidet vi har fått de seinere årene og ber om 850 000,- til dette.  

Tilskudd til elevplasser i eksisterende skoler

De siste 8 årene er det opprettet i underkant av 1000 nye elevplasser, alle i nye folkehøgskoler. Vi har tidligere vist til at det også er behov for friske midler til elevplasser på eksisterende skoler. Dersom skolene skal kunne ta inn flere elever, må plassene finansieres. Folkehøgskolerådet mener derfor at etablerte og etterspurte tilbud bør finansieres før nye tilbud (skoler) opprettes. Folkehøgskolerådet har derfor spilt inn et ønske om 300 nye elevplasser til de eksisterende skolene.

Ros til regjeringen:

Vi er glade for at de nyoppstartede skolene finansieres og at til skuddet til Svalbard folkehøgskole økes. Vi er også glade for at det for første gang i historien gis en oversikt til Stortinget over hvilke prosjekter som søker om godkjenning som ny folkehøgskole. Når dette er sagt vil vi understreke at det også er viktig at Stortinget ivaretar de øvrige 85 folkehøgskolene som vi i Folkehøgskolerådet snakker på vegne av. Vi er derfor glade for at regjeringen i budsjettproposisjonen skriver at de ser et behov for å se nærmere på en balansert utvikling av elevplasser i folkehøgskolene.

Situasjonen verden befinner seg i, med krig i Europa og vaklende demokratier gjør at folkehøgskolene, som har som formål å arbeide for demokratisk dannelse og folkeopplysning, er viktigere enn noensinne.   

Vennlig hilsen

Anne Tingelstad Wøien,

daglig leder i Folkehøgskolerådet

Vi viser til Prop. 1 S fra Kunnskapsdepartementet for budsjettåret 2023, kapittel 254, Post 73 Tilskot til vaksenopplæringsorganisasjonar.

I budsjettet foreslås Fleksibel utdanning Norge (FuN) kuttet nominelt med 84 000 kroner. Dette er en nedgang på 2,3%, men sett i sammenheng med prisstigningen i sektoren blir vår økonomi betydelig svekket, og det går ut over innsatsen vi kan bruke for å innfri samfunnsoppdraget vårt gitt av Kunnskapsdepartementet: «FuN skal arbeide for meir kunnskap om og utvikling av fleksibel og nettbasert utdanning som blir gitt gjennom medlemsorganisasjonane.»  I lys av pandemien og Norges omstillingsbehov er det svært avgjørende å mobilisere innsats for å sikre tilgang på utdanning for alle uavhengig av bosted og livssituasjon. Etterspørselen etter fleksibel utdanning er svært økende og Fleksibel utdanning Norge har bedt om 4,9 millioner kroner for å imøtekomme behovet og samfunnsoppdraget. Fleksibel og nettbasert utdanning har aldri vært viktigere.

Hurdalsplattformen – Flere får tilgang til utdanning

Hurdalsplattformen var startskuddet for satsing på fleksibel og desentralisert utdanning og økt tilbud av etter- og videreutdanning. Denne satsingen vil involvere undervisning på nett, desentralisering, læring på arbeidsplassen og modulisering. Mange av dem som skal legge til rette for læring og utdanning vil ha behov for kompetanseheving, veiledning og samarbeid.

Større utfordring – Større behov for å fremme kvalitet og utvikling

Fleksibel utdanning Norge er nettopp den aktøren i Norge som samler og deler kompetanse på fagfeltet fleksibel, nettbasert og desentralisert utdanning. Vi definerer normer for kvalitet i fleksibel utdanning og vi utvikler kvalitetsveiledere og innovasjonsveiledere til bruk for alle skoler og utdanningstilbydere i Norge – også langt utenfor egen medlemsmasse. 

Vi har i over 50 år samlet utdannings- og kompetansetilbyderne som er ledende på fleksibel utdanning. Derfor vil en styrking av FuN gi større gevinst enn pengeinnsatsen skulle tilsi. Gjennom oss deler medlemmene sin kompetanse gratis til bruk i arbeid som gagner alle tilbydere av fleksibel, nettbasert og desentralisert utdanning.

Økende behov - Hva vi har søkt om

På bakgrunn av økende behov har vi i vår søknad om tilskudd for 2023 bedt om midler til en ekstra stilling for å øke vår innsats i takt med medlemmenes og feltets behov. Vi har bedt om 4 950 000 kroner for å øke fra fire til fem stillinger, spesielt for å: 
•    Lage og drifte veilednings- og læringsressurser for kvalitet i fleksibel utdanning og opplæring. 
•    Styrke nettverkene som fremmer fleksibilitet i tilbudene, erfaringsdeling og samhandling mellom utdanning og arbeids- og samfunnsliv.

Dette er hva våre medlemmer og andre tilbydere på feltet ber om, og dette er hva vi har kapasitet til å levere på om vi får økt vårt tilskudd. Dette er samtidig et arbeid som mister kraft og tempo om forslaget til tilskuddskutt blir vedtatt.

Hva vi ber utdanningskomiteen om

Primært: At utdanningskomiteen bevilger 4 950 000 kr til Fleksibel utdanning Norge (kapittel 254, Post 73 Tilskot til vaksenopplæringsorganisasjonar) i endelig innstilling til statsbudsjett for 2023. 

Sekundært: At utdanningskomiteen reverserer kuttet på 84 000 kroner til Fleksibel utdanning Norge (kapittel 254, Post 73 Tilskot til vaksenopplæringsorganisasjonar) og samtidig kompenserer for prisvekst i endelig innstilling til statsbudsjett for 2023. 

Vi takker for muligheten til å legge frem vårt innspill for komiteen, og inviterer til å stille spørsmål under høringen og/eller ta kontakt med oss for å få mer informasjon.

Med vennlig hilsen Anne K.Eggen Lervik, styreleder og Kari Olstad, konstituert daglig leder i Fleksibel utdanning Norge    

Vi er glade for å se politisk vilje til satsing på studieforbund, både i partiprogram, regjeringsplattform og i komiteens merknader til tidligere budsjettinnstillinger. Studieforbundene gis fornyet tillit i budsjettforslaget, med videreføring av tilskuddet og prisjustering. I det følgende vil vi peke ut måter budsjettet kan utløse enda mer samfunnsnytte av studieforbundenes opplæringsarbeid.

Utfordring - Reelt synkende grunntilskudd

Et viktig verktøy for et studieforbund er muligheten til å drive utviklingsarbeid på tvers av organisasjonene. Studieforbundene gir kursholderne kvalitetssikrede studieplaner, veiledning og møteplasser der de kan bygge kompetanse og utveksle erfaringer. Rammer til dette arbeidet gis av et grunntilskudd, som er en komponent i tilskuddet staten bevilger. Gjennom de siste to årene har grunntilskuddet til studieforbund ikke blitt prisjustert. Over tid kan dette føre til at fellesaktiviteter rettet mot kursholderne reduseres.

I 2023 og videre er det viktigere enn noensinne at studieforbundenes utviklingsarbeid styrkes. Eksempelvis er det mange kursholdere som nå utforsker bruk av digitale hjelpemidler i opplæringen, og da kan veiledningen og erfaringsdelingen studieforbund tilbyr være avgjørende for deres pedagogiske utvikling. Dette gjelder særlig hos mindre organisasjoner, som nettopp inngår i studieforbund for å løse utfordringer i fellesskap. Grunntilskuddet gir studieforbund mulighet til å ivareta dette fellesskapet.

En prisjustering av grunntilskuddet, for å gi det samme økonomiske handlingsrommet som i 2021, vil utgjøre et tillegg på 800 000 kroner. Vi foreslår samtidig en økning utover dette på 1,2 mill. kroner (10 %) til å styrke studieforbundenes utviklerrolle i takt med medlemsorganisasjonenes økte behov.

Vofo foreslår:

• Utdannings- og forskningskomiteen innstiller en økning på 2 mill. kroner i budsjettkapittel 254 Studieforbund o.a. Midlene øremerkes styrking av studieforbundenes grunntilskudd.

Videreføring av midlertidig støtte til kulturarvskolene

I revidert budsjett for 2022 bevilget Stortinget en midlertidig støtte til Møbelsnekkerskolen, Plusskolen og Hjerleid Handverksskole. Disse skolene tilbyr opplæring i tradisjonshåndverk innen fagområder som det offentlige ikke dekker. Tilskuddet på 4,3 mill. kroner har vært viktig for å motvirke negative effekter av store variasjoner i elevgrunnlag. Tilskuddet har bidratt til å sikre skolene videre drift.

Begrunnelsen for forslaget om kutt i budsjettet for 2023 er at Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utrede en grunnfinansiering for kulturarvskoler, men det er ikke klart når en slik finansiering vil være på plass. Grunnlaget for å innføre det midlertidige tilskuddet i 2022 er fortsatt til stede i 2023, og Vofo mener at tilskuddet bør videreføres med midlertidig status. En vurdering av når og hvordan tilskuddet skal bortfalle bør heller legges inn i selve utredningen som Utdanningsdirektoratet skal gjennomføre. Dette vil gi skolene nødvendig forutsigbarhet og sikret drift frem til en ny finansieringsordning er klar.

Vofo foreslår:

• Utdannings- og forskningskomiteen viderefører tilskuddet på 4,3 mill. kroner til Møbelsnekkerskolen, Plusskolen og Hjerleid Handverksskole i budsjettkapittel 228 Tilskot til private skular o.a.

Vofo takker for komiteens ambisjoner for studieforbundenes arbeid og for den positive utviklingen vi ser i budsjettet. Vi vil svært gjerne svare på spørsmål rundt problemstillingene vi presenterer, og ønsker samtidig komiteen lykke til med det videre budsjettarbeidet.

Med hilsen
Voksenopplæringsforbundet

Geir Barvik
nestleder

Mats Grimsgaard
konstituert generalsekretær

Nasjonalforeningen for folkehelsen sine innspill til høring i Utdannings- og forskningskomiteen om statsbudsjettet 2023

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær, organisasjon. Organisasjonen arbeider med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Vi har 25 000 medlemmer og 450 helselag og demensforeninger over hele landet.

I Hurdalsplattformen lover regjeringen å lage en strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller. Dette er et viktig initiativ for å takle en av våre største samfunnsutfordringer. I nær 20 år har reduksjon av sosial ulikhet i helse vært et mål for norske regjeringer. Likevel ser vi økende sosiale ulikheter i Norge. Spesielt urettferdig er det når de yngste blant oss får ulike muligheter til god helse og livskvalitet. Å bekjempe sosial ulikhet i barns utviklingsmuligheter er å bekjempe fremtidig sosial ulikhet. Helt konkret viser regjeringen i Hurdalsplattformen til at det gradvis skal innføres et daglig sunt, enkelt skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen, med frihet for skolene til å organisere dette selv. Nasjonalforeningen for folkehelsen hadde derfor forventninger om å se innsats på dette området i forslag til statsbudsjett for 2023. Vi gir regjeringen ros for å foreslå et budsjett med god omfordelingsprofil med økte skatter på store overskudd, formuer og inntekter og redusert skatt på lave inntekter. Det er også positivt at en sum på 96 millioner er foreslått øremerket til tiltak som tar sikte på å inkludere flere barn i fritidsaktiviteter. Likevel er det skuffende at budsjettforslaget mangler penger til tiltak i skolen som kanskje er den viktigste av arenaene for utjevning av helseforskjeller blant barn og unge.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har krav til at det bevilges penger til to områder hvor det har blitt lovet innsats i Hurdalsplattformen: (1) innføring av et daglig, gratis og sunt skolemåltid, og (2) innføring av daglig fysisk aktivitet i skolen.

1) Det må bevilges penger til gradvis innføring av et sunt og gratis skolemåltid

Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at alle barn og unge skal få tilgang til et sunt og næringsrikt måltid i løpet av skolehverdagen. Innført på rett måte vil en ordning med skolemåltid bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller fordi det sikrer at alle barn får minst ett sunt måltid om dagen. Som Kost- og ernæringsforbundet påpeker i sitt høringsinnspill, viser forskningen at dette har en positiv effekt på læring, trivsel, helse og fremtidig sosioøkonomisk status. Å sette av 2,5 millioner til mer kunnskapsinnhenting på dette området er bra i seg selv, men det er svært uheldig om det blir brukt som en hvilepute for ikke å iverksette tiltak nå når vi vet at dette har så stor betydning for fremtiden til barn og unge. Bygdekvinnelaget viser blant annet til at FN har fastslått at skal vi nå bærekraftsmålet om nok og næringsrik mat til alle er kortreist skolemat en del av løsningen. FN anbefaler derfor alle land om å innføre skolemat i sin nasjonale politikk. Når en ordning skal fases inn må tre hensyn ivaretas: 1) Det må være rom for lokale tilpasninger til hvordan ordningen med gratis skolemåltid skal gjennomføres og innrettes. 2) Tilbudet må innrettes slik at det treffer likeverdig og dermed utjevner sosial ulikhet. 3) innfasing av skolemat må følgeevalueres slik at vi vet at tiltaket blir treffsikkert. I første omgang kan det være en løsning å prioritere videregående skoler, hvor behovet er størst og hvor fasilitetene i størst grad ligger til rette for en slik ordning. På lang sikt er det nødvendig at grunnskolen også prioriteres, men i første omgang kan en løsning være å tilby frukt og grønt til disse elevene.

• Nasjonalforeningen for folkehelsen ber komiteen om at det settes av midler slik at innfasingen av et gratis, sunt skolemåltid kan starte i 2023

2) Det må bevilges penger til gradvis innføring av daglig fysisk aktivitet

Mer fysisk aktivitet i skolen vil gi alle barn bedre muligheter til både fysisk og psykisk helse og bidra til å utjevne helseforskjeller. Mange skoler har allerede innført daglig fysisk aktivitet i skolen, og det er et bredt erfaringsgrunnlag som tilsier at her er det ingen grunn til å vente før man ruller ut en nasjonal ordning. Det er godt dokumentert at den samlede tiden i ro i løpet av dagen er en selvstendig risikofaktor for dårligere helse, og at inaktivitet rammer sosialt skjevt. Ved å sørge for at alle elever får være fysisk aktive på skolen kan skolen også utnytte den læringsfremmende effekten fysisk aktivitet kan ha. Økt fysisk aktivitet i skolen handler ikke om mer kroppsøving og det skal ikke øke timetallet, men legges innenfor eksisterende timetall og rammer. Når daglig fysisk aktivitet i skolen skal innføres over hele landet må det baseres på nasjonale krav og lokale løsninger tilpasset den enkelte kommune og skole. Innføring av daglig fysisk aktivitet i skolen vil kreve at det settes av midler til at lærere får muligheten til kursing eller etter/videreutdanning, det vil i enkelte tilfeller kreve utbedring av skolens uteområder, og innkjøp av nødvendig utstyr.

• Nasjonalforeningen for folkehelsen ber komiteen om at det settes av midler slik at innfasing av en times daglig fysisk aktivitet i skolen kan starte i 2023. Inkludert i disse midlene ber vi om at det settes av en sum hvor skoler kan søke midler til innkjøp av utstyr for fysisk aktivitet.

Merknad fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) til Stortingets Utdannings- og forskningskomite

Kap 225 Tiltak i grunnopplæringa

Inkludering i samfunnet begynner med universelt utformete/tilgjengelige skolebygg, der alle elever lærer sammen. I dag er bare 35 prosent av skolene universelt utformet, og 8 prosent er helt utilgjengelige. Der møter elever med funksjonsnedsettelse en stengt dør. Det får konsekvenser for skolegang og vitnemål, og mulighetene deres i utdanning og arbeid videre. Det er verken bra for samfunnsøkonomien eller bærekraften fremover. En av ti unge står i dag utenfor arbeidslivet. Det begynner i skolen.  

Det er på høy tid å begynne gjennomføringen av «Veikart Universelt utformet nærskole 2030». Regjeringen har som mål i Hurdalsplattformen å gjøre dette, blant annet gjennom å gjeninnføre rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmebasseng. Hvis man velger denne veien, må ordningen innrettes direkte mot universell utforming av skolebygg og veikartet, og kombineres med å innføre en tidsfrist i forskrift for når alle skoler skal være universelt utformet (2030).

For å oppfylle regjeringens mål, samt FNs bærekraftmål nummer 4 og artikkel 24 i FN konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne må det faktisk skje noe. Planen har vært klar siden 2018. Vår anbefaling er en egen, øremerket tilskuddsordning, kombinert med en lovfestet tidsfrist. I en tid hvor det til stadighet snakkes om økende velferdskostnader er det viktigere enn noen gang å legge til rette for at flest mulig kan bidra inn i fellesskapet. Det er nødvendig å sørge for at alle elever kan gjennomføre grunnskoleutdanningen på nærskolen - en nærskole som møter elevens behov for utforming.

FFO ber komiteen om å etablere en egen tilskuddsordning med 400 millioner kroner i friske midler, kombinert med en tidsfrist, for å sørge for at landets skoler blir universelt utformet.

Kap. 226 post 21 og Kap. 230, post 1 (Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa og Statped) 

Det bevilges 150 mill. kr til det spesialpedagogiske kompetanseløftet i kommunene. FFO erfarer at dette står på stedet hvil, samtidig som det kuttes i støtten og ressursene til Statped, som skal ivareta behovene til de elevene med størst behov for spesialpedagogisk oppfølging. Vi er også bekymret for PPTs ressurser til å følge opp disse elevene. Vi etterlyser en tydeliggjøring i både det kommunale og statlige ansvaret fordelt på kommunene, PPT og Statped. Uten en konkretisering vil målet om Kompetanseløftet ikke nås innen 2024. 

FFO ber komiteen om å etterspørre fremdrift i Kompetanseløftet innen spesialpedagogikk, og stoppe det foreslåtte kuttet på 31,6 millioner kroner i Statpeds bevilgning for 2023, og tilsvarende planlagte kutt for 2024. Dette for å sikre at elever med behov for spesialpedagogisk oppfølging får dette parallelt med at kommunene gjøres i stand til å gi god spesialpedagogisk oppfølging og omorganiseringen i Statped fullføres.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa  

Regjeringen har i pandemiårene kommet med ekstra tilskudd til tiltak for å motvirke negative konsekvenser pedagogisk og sosialt for såkalte sårbare elever. Dette er ikke fulgt opp i budsjettforslaget for 2023. De langsiktige konsekvensene av pandemien er langt fra løst, og i tillegg har den langvarige streiken på begynnelsen av skoleåret mange steder forsterket behovet for ekstra innsats og bevilgninger også i 2023. FFO ber komiteen om å etterlyse dette.

Vi takker for muligheten til å komme med høringsinnspill.

ASVL er arbeidsgiver-og interesseforening for rundt 200 vekst- og attføringsbedrifter over hele landet. Bedriftene er i stor grad kommunalt eid, og har som oppgave å gjøre arbeid mulig for alle, ved å tilby tilrettelagte arbeidsplasser, arbeidstrening og fagopplæring.

Vårt høringsinnspill retter oppmerksomheten mot diskriminering av utviklingshemmede innen fagopplæringen.

Utfordringen er enkelt forklart at mange utviklingshemmede elever som ønsker å få sin tilrettelagte undervisning i bedrift (som lærekandidat), ikke får anledning til dette. I stedet blir de i praksis tvunget til å få sin tilrettelagte undervisning innenfor skolens klasserom, trass i at dette er en elevgruppe som oftest lærer bedre av å gjøre enn å høre.

Det er behov for en nasjonal ordning for tilrettelagt fagopplæring for denne målgruppen - slik at elevene får likt tilbud - uavhengig av bosted.

Bakgrunn

Et enstemmig Storting kom frem til følgende anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021:

Stortinget ber regjeringen utrede Østfoldmodellen for lærekandidater med tilretteleggingsbehov, som er utarbeidet av ASVL, og vurdere om dette kan gjøres til en nasjonal ordning, slik det anbefales i NIFU-rapport 18: 2018.

(Vedtak nr. 182, 3. desember 2020)

Regjeringens oppfølging av vedtaket innebærer fortsatt diskriminering

I budsjettforslaget følger regjeringen opp dette anmodningsvedtaket. Trass i at ulik praksis i fylkene innebærer diskriminering, fastholder regjeringen at fylkene er best til å vurdere kva for tiltak som er dei beste for å møte behova i dei ulike fylka.

Regjeringen lover ingen utredning, til tross for at forskere anbefaler nettopp dette.

ASVL mener dette er en svært mangelfull oppfølging av anmodningsvedtaket.

Vi håper Stortingets utdannings- og forskningskomité kan bidra til at også utviklingshemmede og andre elever med særlig tilretteleggingsbehov får tilgang til fagopplæring.

Vi ber derfor om at komitéen sørger for at regjeringen følger opp anmodningsvedtaket på en måte som sikrer at Stortingets ønske om en utredning blir ivaretatt. 

Referanse

Markussen, Eifred, Carlsten, Tone Cecilie, Grøgaard, Jens og Smedsrud, Jørgen (2019). ...respekten for forskjelligheten...En studie av spesialundervisning i videregående opplæring i Norge skoleåret 2018-2019. Rapport 2019:12. Oslo: NIFU

Kontakt

ASVL

Flemming Trondsen

95 77 51 61

flemming@asvl.no

Hallingdalsregionen er en region i vekst både i form av innbyggertall og i antall nyetableringer i næringslivet. Behovet for å beholde egen ungdom og rekruttere ny arbeidskraft er stort. Dette kan realiseres gjennom muligheten for høyere utdannelse lokalt.

Hallingdal er også en region med svært lavt utdannelsesnivå, både i befolkningen og i næringslivet. Regionen har få kompetansearbeidsplasser og står også helt uten sentralt gitte kompetansearbeidsplasser. Det har inntil nå, ikke vært satset på forskning og utvikling, hverken i privat eller offentlig sektor. Regionen ligger midt i mellom Oslo og Bergen og har flere omkringliggende regioner som er i lignende situasjon, som Valdres, Numedal og Indre Sogn.   

Etablering av Campus Hallingdal vil være i tråd med lokale, regionale og nasjonale strategier knyttet til høyere utdanning. Etableringen vil sikre et fast og langsiktig tilbud av høy kvalitet, som vil kunne ivareta nåværende og framtidig behov knyttet til utdanning, forskning og utvikling i distriktet.

Det er bestemt i Regionrådet for Hallingdal at lokaliseringen av en campus i Hallingdal skal skje i Gol kommune. Dette er avgjort med tanke på vertskommunens beliggenhet midt i regionen, og også dens geografisk plassering i forhold til omkringliggende viktige nedslagsfelt. Gol som vertskommune har også en infrastruktur som er gunstig med tanke på veinett, kollektivtransport, bygningsmasse og bymiljø. Hallingdal har samlet som region tilgang på viktige miljø for å rekruttere studenter, sikre praksisplasser og skape utvikling og forskning. Målet er å utvikle solide fag- og studentmiljø.

Med bakgrunn i Hurdals-plattformen og regjeringens eksplisitte ønske og vilje til å desentralisere høyere utdannelse, vil dette prosjektet synliggjøre hvordan flere av regjeringens  ambisjoner kan realiseres i et prosjekt med solid forankring i alle Hallingdalskommunene, samt i det lokale næringslivet i samarbeid med Universitetet i Sør-Øst Norge.

Campus Hallingdal, som en fullverdig campus under Universitetet i Sør-Øst Norge vil kunne være en nasjonal pilot for en fremtidig satsning på flercampusinstitusjoner og en modell for finansieringen av disse.

På denne måten vil regjeringen kunne levere på sine uttalte mål om å fremme det brede samfunnsoppdraget ved lærerstedene, ivareta en desentralisert struktur, og bidra til bedre studiekvalitet gjennom et livslangt læringsløp.

For å kunne starte etableringen av en ny fullverdig campus ved Universitetet i Sørøst-Norge i Hallingdal på Gol, vil det være behov for at departementet legger til rette for en bedre og styrket rammefinansiering som kan kompensere for merkostnader for flercampusinstitusjoner gjennom en ny finansieringsmodell. I tillegg vil det være behov for en statlig grunnfinansiering i statsbudsjettet for 2024.

NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad. Vi har 100 000 medlemmer, i alle sektorer i arbeidslivet. Blant disse er 13 000 studenter.

Mangel på kompetanse er en sentral barriere for Norge i møte med de store økonomiske og samfunnsmessige endringene vi står overfor. De vedtatte klimamålene krever en rask omstilling av verdensøkonomien og måtene vi bruker og produserer energi på. Overgangen til et lavutslippssamfunn er en utfordring, men gir også muligheter både innen eksisterende og nye grønne næringer. En av de største utfordringene for å utnytte disse mulighetene er å sikre tilgang til relevant kompetanse. Ingeniør- og teknologikompetanse er helt avgjørende i den grønne, digitale omstillingen, en kompetanse det er stor mangel på i dag. I forslaget til statsbudsjett for 2023 ser vi ingen tegn til satsing på denne viktige kompetansen.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringen

NITO anbefaler en opptrapping av tiltak for å styrke realfag og teknologi i norsk skole.

Innføring av flere timer i naturfag og programmering i skolen er ikke tilstrekkelig når vi vet at det er store forskjeller i både utstyr og lærerkompetanse innen disse fagene. Da er det svært uheldig at regjeringen foreslår å trappe ned på nasjonale tiltak som skal bidra til å styrke denne undervisningen: Regjeringen foreslår en gradvis avvikling av lektor 2 ordningen med en reduksjon i bevilgningene på 2 mill. kroner i 2023. Den teknologiske skolesekken, som blant annet bidrar til at elever og lærere får økt kompetanse i programmering, foreslås fjernet. Vitensentrene, som har en viktig rolle i formidling og undervisning i teknologi i skolen, får en reduksjon på 300 000 kroner i forhold til saldert budsjett.

Kompetanse i realfag er viktig, ikke bare for de som skal bli ingeniører, men for alle som skal forstå komplekse problemer i samfunnet. Et viktig mål må likevel være at flere skal velge høyere utdanning innen ingeniør- og teknologifag. For å få dette til må det gjøres en innsats gjennom hele utdanningsløpet. NITO mener derfor det er behov for å iverksette en ny og gjennomgående teknologi- og realfagssatsning med regional forankring, bygget på nasjonale virkemidler og en forpliktende strategi, slik at barn og ungdom over hele landet får like muligheter.

Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring

NITO ber om at bransjeprogrammene for olje, gass og leverandørindustrien og for elektro/automasjon- og el-kraft/fornybarnæringen videreføres i en ny tre-års periode fra 2023.

Skal vi lykkes med et kunnskapsintensivt arbeidsliv må det sterkere insentiver til for at flere skal få mulighet til etter- og videreutdanning. Når regjeringen nå foreslår kutt i tiltak for livslang læring med til sammen 46 millioner kroner og samtidig foreslår en utfasing av en rekke bransjeprogrammer er det stor grunn til bekymring.

NITO er spesielt skuffet over at bransjeprogrammene for olje-, gass- og leverandørindustrien og for elektro-, automasjons-, fornybar- og kraftnæringen foreslås faset ut. Norge vil fortsatt være avhengig av petroleumsvirksomheten i mange tiår framover. Bransjen har stort behov for videreutvikling og forbedringer, både for å styrke helse, miljø og sikkerhet, for å få ned CO2-avtrykket, og for økt effektivitet. Ikke minst er det viktig at næringen videreutvikles som motor for den grønne energi- og industriomstillingen.

Ingeniørene og teknologene har en nøkkelrolle i en trygg og stabil energiforsyning. Den grønne omstillingen vil i stor grad baseres på massiv elektrifisering og etablering av nye grønne næringer, og her det er stort behov for faglig påfyll.

Det tar tid å utvikle tilbud som treffer behovet, og det gjenstår mye arbeid til vi har fått opp tilstrekkelig antall gode faglige studier og en god struktur for videreutdanning i disse bransjene.

Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forsking

NITO ber om at den foreslåtte utfasingen av nær 1500 studieplasser innen realfag og teknologi reverseres.

NITOs behovsundersøkelse fra 2022[1] viser at virksomheter i alle sektorer sliter med å rekruttere den ingeniørkompetansen de har behov for. 62 prosent av ingeniørarbeidsgiverne svarer at de opplever det som vanskelig eller meget vanskelig å få tak i den ingeniørkompetansen de er på jakt etter.  Den mest alvorlige konsekvensen ved ikke å få tak i kvalifiserte ingeniører er at oppgaven ikke blir løst.

Samfunnsøkonomisk analyse[2] konkluderte i 2021 med at Norge kommer til å trenge 40 000 flere arbeidstakere med IKT-utdanning fram mot 2030. Spisskompetanse er særlig etterspurt, men tar lang tid å utvikle gjennom utdanningssystem og arbeidserfaring. For å sikre at det utdannes tilstrekkelig mange personer med avansert IKT-kompetanse må opptrappingen av antallet IKT-studieplasser i høyere utdanning fortsette. Da er det skuffende at regjeringen foreslår å fase ut de i underkant av 1500 studieplasser for realfag og IKT som kom i 2020 og 2021.

Innføring av studieavgift for utenlandske studenter
NITO vil advare mot at det innføres en studieavgift for studenter utenfra EØS/Sveits. Forslaget strider mot gratisprinsippet i høyere utdanning, og fører i verste fall til at Norge går glipp av talenter som bidrar til positivt studiemiljø og gode forskningsresultater. Gratis høyere utdanning er et av våre fremste konkurransefortrinn, og bidrar til å tiltrekke studenter med høy kompetanse til norsk høyere utdanning.

Studentboliger
Regjeringen vil redusere bevilgningen til utbygging av studentboliger, men øke kostnadsrammen per enhet. Det vil være viktig å følge med på hvilket utslag dette får for byggingen av studentboliger og leiemarkedet for studenter. NITO mener bevilgningen burde vært opprettholdt på dagens nivå for å øke byggingen. Vi er positive til tilskuddet for energitiltak i studentboliger.

[1] NITOs behovsundersøkelse 2022 https://www.nito.no/aktuelt/2022/5/arbeidsmarkedet-skriker-etter-ingeniorer/ 

[2] Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover https://www.nito.no/politikk/undersokelser/norges-behov-for-ikt-kompetanse-i-dag-og-framover/ 

Om MEF
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer over 2 300 medlemsbedrifter. Disse har en samlet omsetning på om lag 90 mrd. Kroner og sørger for at cirka 40 000 ansatte har en jobb å gå til. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter. MEF har en egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og fellesforbundet. MEF har i tillegg hovedavtale og tariffavtale med YS/Parat.

Stort behov for skoleplasser innen anleggsteknikk

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa post 60 Tilskudd til landslinjer
MEF er svært bekymret for at tilgangen på lærlinger og fagarbeidere innen anleggstekniske fag ikke vil dekke entreprenørenes personellbehov. Grunnen til dette er at landslinjer og fylkeskommunale tilbud ikke tilføres nok midler til å kunne øke antallet skoleplasser.

Dimensjonering av skoletilbudet innen anleggsteknikk har lenge vært en viktig sak for anleggsnæringen. Skoleplasser innen anleggsteknikk er betydelig mer kostnadskrevende sammenlignet med mange andre studietilbud og taper derfor ofte når budsjettmidlene skal fordeles.

Anleggsbransjen er best på lærlinger! Hele 86 prosent av elevene innen bygg- og anleggsfag fikk læreplass i 2019, og dette er den næringen som tar imot flest lærlinger. Bransjen får stadig høyere krav til formell kompetanse og trenger flere fagarbeidere.

Manglende skoleplasser har medført en oversøkning på nærmere 50 prosent. Konsekvensen er at karakterkravet presses opp til over 4 flere steder. Dette fører til at mange skolesvake ungdommer som er gode praktikere, faller utenfor skolesystemet. Det er derfor viktig å øke antallet skoleplasser slik at dette harmonerer bedre med søkerne og bransjens behov.

Anleggsutdanningen er kostnadskrevende. Men det er flere etablerte anleggslinjer som allerede har nødvendige ressurser og vil kunne øke sitt elevinntak til en langt lavere kostnad. Dette er god ressursutnyttelse av skolene. Det er også god samfunnsøkonomi å bygge opp under en utdannelse hvor det er gode utsikter til både læreplass og fast jobb.

Interessen blant unge når det gjelder en karriere i anleggsbransjen har økt de siste årene. Men antall skoleplasser har på ingen måte holdt tritt med denne utviklingen. Antallet skoleplasser på landslinjene har stått på stedet hvil i mange år. Veksten som har kommet i antallet skoleplasser har vært ved fylkeskommunale tilbud og er resultatet av lokale initiativ fra bransjen. Det er også flere skoler som har store behov for investeringer i mer anleggsteknisk materiell for å sikre at opplæringen blir mer relevant.

Anleggsnæringen befinner seg i en omstillingsfase til mer klimavennlig anleggsdrift, og har derfor behov for praktikere som lærer betydningen av effektiv og miljøvennlig drift fra et så tidlig stadium som mulig.

MEF opplever at de foreslåtte bevilgningene over post 60 ikke er tilstrekkelig for å sikre anleggsbransjen det tilfanget av ny arbeidskraft som det vil være behov for i årene som kommer og ber derfor komiteen om å vurdere en forhøyelse av denne posten.

Lærlingetilskuddet bør ikke fryses eller kuttes
Regjeringen foreslår å videreføre lærlingtilskuddet på nominelt samme nivå i 2023 som i 2022. Dette mener MEF er uheldig fordi dette vil redusere den reelle verdien av tilskuddet. Det er viktig å opprettholde tilskuddets reelle verdi for å bygge opp under verdien av at bedriftene tar inn lærlinger. MEF mener frysing av lærlingtilskudd medfører en nedtoning av betydningen av å støtte opp om yrkesopplæringen, noe vi håper ikke er intensjonen.

På den positive siden skal det nevnes at MEF støtter den foreslåtte økningen av tilskuddet til flere læreplasser og bedre læreplassformidling på om lag 460 mill. kroner, økning i utstyrsstipend for bygg- og anleggsteknikk og en styrking av «Fagbrev på jobb»-ordningen.

Opplæringskontorene må fortsette å være part i lærekontraktene
Formålet med opplæringsloven er å gi god opplæring. Opplæringskontorene har i dag et viktig samfunnsoppdrag og har vært en suksesshistorie ved nettopp å sikre at lærlingene får en opplæring og oppfølgning i læretiden som gjør ungdommen til gode fagarbeidere. I dag skriver lærlingene kontrakt med opplæringskontorene og blir enkeltvis fulgt opp.

Kunnskapsdepartementet arbeider for tiden med endringer i opplæringsloven. Dette arbeidet må ikke resultere i at de velfungerende opplæringskontorene innen bygg- og anlegg får dårligere rammebetingelser enn i dag. Opplæringskontorene må ikke miste muligheten til å være part i lærekontraktene. Det vil kunne få svært uheldige konsekvenser for fagopplæringen og den enkelte lærling, som bl.a.  

• Redusert oppfølging av lærlingene og færre lærebedrifter
• Lavere fullføringsgrad, noe spesielt som vil kunne ramme de svake elevene
• Redusert rekruttering til yrkesfag.

Vi støtter en strengere regulering av opplæringskontorene, men en endring av opplæringsloven må sikre at opplæringskontorene fremdeles er part i opplæringskontraktene for nettopp å sikre at lærlingene enkeltvis får god opplæring og oppfølgning samt at vi beholder den høye fullføringsgraden.

Reduksjon i bevilgninger til private skoler
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å redusere tilskuddet til private skoler med 40 millioner i 2023. Som nevnt har anleggsbransjen et stort behov for flere skoleplasser på Vg2 Anleggsteknikk.

En reduksjon i bevilgningene til de private skolene vil ramme to av skolene som i dag tilbyr skoleplasser innen anleggsteknikk og redusere antallet skoleplasser med 30-40 elevplasser pr. år: Tomb vgs. på Råde i Østfold og Tryggheim vgs. på Nærbø, Rogaland. Dette er skoleplasser som anleggsnæringen sårt trenger. MEF mener at statsbudsjettet i stedet bør bidra til en økning i skoleplasser fremfor en nedbygging av tilbudet.

Samarbeidsforum for estetiske fag og medlemsorganisasjonene herunder;  Kunst i Skolen, Kunst og design i skolen, Mat og helse i skolen og Musikk i Skolen har følgende innspill til Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen).

Vi anmoder utdannings- og forskningskomiteen om å foreta en økt bevilgning til Samarbeidsforum for estetiske fag og de underliggende medlemsorganisasjonene Kunst og design i skolen, Kunst i Skolen, Musikk i Skolen og Mat og helse i skolen. Dette for å bidra til at det skapes en reell og gunstig fungerende balanse mellom de teoretiske, og de praktisk og estetiske fagene på skolen.

De praktiske og estetiske fagene bidrar til en mer helhetlig skole
Det finnes en overgripende forståelse for at norsk skole må tilpasse skolens innhold, arbeidsmåter og læringsmiljø til den virkelighet som skolen og elevene befinner seg i. Akkurat nå ser vi utfordringer knyttet opp mot post-pandemien: Vi ser frafall, minket lærelyst, utfordringer med psykisk helse og minket pågangsmot. Verdenssituasjonen skaper mye usikkerhet, og mange barn føler frykt og utenforskap. Barn og unge bør på skolen gis mulighet til å emosjonelt prosessere den situasjonen som foregår, samtidig som normal undervisning og læring skal sikres.

I denne sammenhengen har de praktiske og estetiske fagene en viktig rolle å spille. Fagenes spesifikke metoder tilbyr til dybdelæring og refleksjon, samtidig som de bygger mestringsfølelse, gir motivasjon, støtter undring og utvikler kreativitet. Det finnes utstrakt forskning som viser at praktisk læring gjennom estetiske læringsformer og metoder er både effektivt og motiverende.

Vi registrerer imidlertid at de praktiske og estetiske fagene under flere tiår har blitt redusert, neglisjert og nedbygget i norsk skole. Det er mange grunnleggende mangler som påvirker hvordan fagene gjennomføres. Over tid har flere regjeringer pekt på utfordringer i fagene og levert flere NOU:er, strategiplaner og rapporter. Til tross for dette ser vi ingen reell forandring – uavhengig av regjeringsfarge. Forskjellene mellom kommunene, skolene og de enkelte elevenes mulighet for læring i disse fagene blir bare større. Det har i grunn ikke de siste to desenniene blitt reservert statlige penger eller iverksatt konkrete tiltak for å løse hovedutfordringene. I stedet har kun enkelttiltak blitt foreslått og gjennomført, men uten langsiktig og relevant effekt.

Organisasjonene under SEF ønsker å ta et større ansvar
Organisasjonene i Samarbeidsforum for estetiske fag (SEF) har denne høsten, i møte med Kunnskapsdepartementet, beskrevet hvilke konkrete utfordringer som finnes, og hvilke løsninger som kunne være klokt å iverksette for å oppnå en varig endring og forbedring. Vi mener at Norge har forutsetninger til å bli et foregangsland innenfor dette område, dersom man er villig til å sikre et godt fundament for fagene og gi fagene den oppmerksomhet som de fortjener. Vi mener at en aktiv politisk satsing, også økonomisk, er den eneste måten å virkelig oppnå målsetningen om en helhetlig skole som balanserer det teoretiske med det praktiske.

SEF har i møtet med departementet også vist til områder der våre organisasjoner kan og ønsker å tilby våre tjenester for å styrke de praktiske og estetiske fagene i norsk skole. Organisasjonene i SEF ønsker å ta en mer aktiv rolle for å sikre at de praktiske og estetiske fagene optimaliseres. Vi har beredskap og vilje til å få en utvidet rolle, og til å samarbeide bredt med alle aktører som arbeider innenfor feltet. Våre medlemmer melder tilbake at vi på en konkret og aktiv måte kan bidra til at skolen blir mer praktisk, og at fagenes gjennomføring kan ha en tydeligere funksjon og effekt på konkret læring, men også for elevenes (og lærernes) motivasjon og for hele skolens læringsmiljø. Medlemmene, ofte faglærere, gir oss jevnlig konkrete tilbakemeldinger på hva som er de reelle utfordringene for at undervisningen skal bli bedre for elevene, men også for at selve undervisningssituasjonen skal kunne gjennomføres med den kvaliteten både elev og lærer fortjener. Utfordringene handler ofte om mangel på fagkompetente lærere, dårlige utstyrte rom og for store grupper med elever. Andre utfordringer er mangel på nettverk, muligheter for erfaringsdeling og spredning av best practice.

Med den nye læreplanen LK20 er fagenes innhold og kompleksitet, og ambisjonsnivået for hva elevene skal kunne etter endt opplæring, økt betraktelig, og det stilles nå større krav til innhold. Samtidig er dessverre rammefaktorene, som skal sikre den forsvarlige undervisningen, ikke på samme nivå. 

Etterutdanning er ikke den eneste løsningen
Kunst i Skolen, Kunst og design i skolen, Mat og helse i skolen og Musikk i Skolen sine medlemmer består i hovedsak av lærere som underviser i musikk, kunst og håndverk og mat og helse. Selv om regjeringen har økt tilbudet på etter- og videreutdanning er det fortsatt få som mottar dette tilbudet. Det er kommunene og skoleeier som må godkjenne søknadene, slik at lærerne kan gå videre i opptaket til de enkelte videreutdanningstilbudene og vi ser at flere lærere melder tilbake en bekymring om at de ikke får innvilget søknaden.

Flere av våre medlemmer har nylig vært igjennom en streik. Vår bekymring er at lærere som underviser i de praktiske og estetiske fagene har andre utfordringer enn lønn, spesielt knyttet til rammevilkår og egen fagutviklling. Vi mener krav om kompetanse for lærere som underviser i fagene er absolutt nødvendig. I tillegg må regjeringen innføre en nasjonal standard for spesialrom for undervisning i fagene, herunder tilgang til inventar og utstyr. Mange skoler kan ikke gjennomføre en forsvarlig opplæring på grunn av manglende spesialrom, manglende og lite oppdatert utstyr, og ikke minst manglende tilgang på kvalitetssikrede læremidler. Lærerne får sjelden, eller aldri, mulighet til å delta på kurs, konferanser og seminarer i arbeidstiden, noe vi selv også merker i egen virksomhet. Vi må gjennomføre kurs og kompetansehevende tiltak på ettermiddag- og kveldstid og lærerne må bruke sin egen fritid og egne midler for å delta.

Med en driftsøkning kan vi arbeide enda mer systematisk og direkte rettet mot lærerne
For å kunne arbeide effektivt videre med dette ønsker vi at politisk ledelse sterkt vurderer en økning av tilskuddet til organisasjonene Kunst og design i skolen, Kunst i Skolen og Musikk i Skolen gjennom SEF - Samarbeidsforum for estetiske fag. Vi vil med en økning av tilskuddet eksempelvis kunne etablere et nytt nettverk der UH-sektoren og praksisfeltet samarbeider betydelig tettere og mer effektivt, styrke kompetansen til lærere i musikk og kunst og håndverk gjennom utvikling av flere nye læremidler, undervisningsmateriell, kurs og fagsamlinger, samt definere arenaer for kompetansedeling, erfaringsutveksling, “best practice” og metodeutvikling.

Vi har i årets budsjettforslag fått en prisjustering på tilskuddet for første gang på 5 år. Den manglende prisjusteringen disse årene utgjør til sammen kr 900 000,-. Årets prisjustering sikrer imidlertid kun at en umiddelbar nedbygging av nåværende virksomhet ikke må foretas. En reell tilleggsbevilgning, på kr. 2 100 000, skulle imidlertid sikre at våre organisasjoner kan iverksette tiltak som bidrar til en reell, og omfattende styrking og videreutvikling innenfor fagområdet.

Vi ber også om at SEF mottar en tilleggsbevilgning på 750 000 etter å ha innlemmet organisasjonen Mat og helse i skolen i SEF. Organisasjonen arbeider for å styrke opplæringen i mat- og helsefaget i utdanningsløpet og er i dag drevet på frivillig basis, uten statlige midler. Et driftstilskudd til organisasjonen vil kunne gi organisasjonen handlingsrom til en mindre stilling, og i større grad kunne tilby faglige ressurser og økt  kompetanse til  lærerne som underviser i faget.

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 97 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder.  

Tekna student er en del av Tekna og representerer over 14 000 studenter som er i gang med sitt masterstudium innen teknologi og realfag. 

Studiestøtte (Kap. 2410, post 50-90) 

Å være student er en fulltidsjobb. En fulltidsjobb det må være mulig å leve av. Det mener vi regjeringen ikke legger opp til med foreslått budsjett.  

I dag må studenter sjonglere mellom studier og deltidsjobb(er) for å kunne dekke løpende utgifter. I levekårsundersøkelsen gjennomført i 2021 opplyser 66 % av heltidsstudentene i universitets- og høyskoleutdanningene at de hadde jobb. Ifølge tall fra SSB er det en tydelig sammenheng mellom hvor mye tid som blir brukt på en deltidsjobb og karakterene man får på studiet. Vi i Tekna er enig i at relevant jobberfaring er viktig, men ikke når det går på bekostning av studier. Ved å øke studiestøtten kan vi frigjøre tid fra deltidsjobben slik at studentene kan fokusere på det de skal gjøre når de er studenter, nemlig å studere.     

Selv om mange studenter ser seg nødt til å jobbe ved siden av studiene viser Tekna sin egen studentundersøkelse som ble gjennomført i våres at 4 av 10 sliter med å få endene til å møtes økonomisk. Et annet tall som gir grunn til å slå alarm er at i overkant av 35 prosent får jevnlig støtte av foreldre for å klare seg økonomisk. Vi er bekymret for at det nå utvikler seg et klasseskille der de unge blir stadig mer avhengige av foreldres økonomiske situasjon for å kunne studere. 

Økt studiestøtte er også et viktig virkemiddel for studentenes trivsel. Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) peker på høy grad av ensomhet blant studenter. Andelen ensomme faller betraktelig for studenter som er med i frivilligheten. Frigjør vi tid fra deltidsjobben åpner vi opp for at flere studenter har mulighet til å ta del i frivilligheten og engasjere seg på lærestedene. 

Et siste viktig element inn i studiestøtten er at store deler av studentenes økonomi blir i dag spist opp av husleie. Tall fra vår studentundersøkelse viser at 78 prosent av studentene bruker mer enn 50 prosent av studiestøtten på bolig og 20 prosent forteller at hele 75 prosent eller mer går til å bo. Så lenge studentboliger kun er et tilbud til en liten andel av studentmassen, mener vi at stipendet må økes i takt med de reelle utgiftene man har som student.  

Tekna mener Stortinget må be regjeringen å starte en opptrapping av studiestøtten mot 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden i løpet av stortingsperioden.  

Reduksjon i stipendandel for utenlandsstudenter 

Utveksling er en integrert og ønsket del av norsk høyere utdanning. Alle universiteter og høyskoler er med i store utvekslingsprogrammer og vil at studenter skal ta ett eller flere semestre i utlandet. Derfor mener Tekna student at det er svært skuffende at Regjeringen nå setter et tak på stipendandelen på studier i utlandet til 40 prosent. Dette vil potensielt føre til at kun de rikeste blant studentene, altså de med mest støtte hjemmefra, har råd til å ta utveksling. For andre vil det bety betydelig høyere lån, og vi vil rett og slett frata en stor del av studentmassen muligheten til å velge å dra på utveksling.  

Tekna Student ber Stortinget om ikke å vedta det foreslåtte taket på 40 prosent på stipendandelen til studenter som studerer i utlandet, men beholde det slik det er i dag. 

 Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for 28 interkommunale friluftsråd som igjen har 228 medlemskommuner der ca 80 % av landets befolkning bor.

 Medlemskommunene ønsker at vi bidrar til at naturen i større grad tas i bruk som læringsarena i grunnskolen. Skolen ønsker hjelp til praktisk kompetanse i uteundervisning og friluftsliv, råd om egna læresteder, tips til oppgaver og aktiviteter, og lån av utstyr. I 2021 hadde friluftsrådene opplegg eller kurs for ca 4.000 lærere. I vårt opplegg «læring i friluft» har vi aktivitetstips og oppgaver relatert til kompetansemål og trinn i alle fag.

 FL mener at økt bruk av naturen som læringsarena er nødvendig for å gjøre skolehverdagen mer variert, praktisk og utforskende. Læring i friluft gir god læring ved at alle sanser tas i bruk og læringa blir mer konkret og praktisk, fysisk aktivitet blir en naturlig del av skolehverdagen, det sosiale miljøet bedres og elevene får verdifulle naturopplevelser.

 En urovekkende andel av elevene kjeder seg i dagens skole, og skolevegring er et økende problem. Det haster derfor med å gjøre skolen mer variert og praktisk. Økt bruk av naturen som læringsarena er et av de mest konkrete og effektive virkemidlene for å få dette til. Det kreves imidlertid erfaring og kompetanse som mange skoler og lærere mangler.

 På kap 225 Tiltak i grunnopplæringa er post 74 Prosjekttilskot aktuell for å støtte frivillige organisasjoner som bidrar på områder der det er særlige behov, mens post 75 Grunntilskot skal sikre rammevilkår for nasjonale ressursmiljø.

 FL ber komiteen understreke behovet for å gjøre skolen mer variert, praktisk og utforskende blant annet ved å ta naturen i bruk som læringsarena i større grad, og samarbeide med natur- og friluftslivsorganisasjoner og interkommunale friluftsråd i dette arbeidet. Støtte til dette arbeidet bør være en del av formålet for kap 225, post 74 og post 75.

Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen for sosialarbeidere. Vi organiserer 34.000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

FO vil kommentere på følgende kapitler:

• Programkategori 07.20 Grunnopplæringa
• Programkategori 07.30 Barnehager
• Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forskning

Programkategori 07.20 Grunnopplæringen

FO etterlyser også i årets budsjett en større satsning på det psykososiale skolemiljøet. I flg Hurdalsplattformen vil regjeringa styrke laget rundt eleven og den tidlige tverrfaglige innsatsen.

I budsjettforslaget står det at “departementet vil vurdere tiltak for å styrke laget rundt barna og elevane”. «Å vurdere» mener vi er for lite forpliktende. Etter to år med pandemi og en lærerstreik i høst, er det fra flere hold uttrykt stor bekymring for barn og unges psykiske helse.  Det har det vært økt pågang av barn og unge både til kommunale psykiske helsetilbud og til barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP).

Vi er kjent med at det over helse- og omsorgsbudsjettet foreslås en bevilgning på 150 mill til styrking og utvikling av nye tiltak til psykisk helse og rusfeltet og til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er bra, men vi er usikre på om det er nok. Vi vet også at det vil være mange sektorer i kommunene som vil kjempe om de frie midlene som er satt av til kommunene.

I anmodningsvedtak nr 494 (2021-2022), 26. April 2022 – Konsekvenser av covid-19 – pandemien ber stortinget om tiltak for å bøte på negative konsekvenser av pandemien for elever. Regjeringa sier de vil jobbe for å styrke kunnskapsgrunnlaget om konsekvensene gjennom ulike oppdrag til utdanningsdirektoratet. Vi forventer at dette følges opp. I den sammenhengen bør man også vurdere sammenhengen mellom konsekvenser og skolens tilgang på miljøterapeuter og andre støttefunksjoner, og hvordan disse ble brukt.

Det er i dag ansatt om lag 3000 miljøterapeuter i skolen. De bidrar til et mer inkluderende skolemiljø og til at barn som trenger litt ekstra får den oppfølgingen de trenger. Slik oppfølging er ikke lovpålagt, og det er stor variasjon mellom både skoler og kommuner om de ansetter miljøterapeuter. Dette er også stillinger det er lett å kutte i når det skal spares penger. For å sikre at dette prioriteres på skoler,  mener vi det må lovfestes at skolen har tilgang på miljøterapeuter.

Første januar 2022 trådte oppvekstreformen i kraft. Reformen skal bidra til å styrke arbeidet med forebygging og tidlig innsats. Det forplikter. Skolen er unik mht til å fange opp barn tidlig og sette inn tiltak. For at lærerne skal få gjort jobben de er satt til å gjøre, må det derfor satses systematisk på andre yrkesgrupper i skolen som vil bidra til å realisere reformen. Vi registrerer at denne reformen ikke er omtalt i budsjettforslaget.

Vi er glade for at regjeringa foreslår 10 mill. kroner til lokale piloter og prosjekt i barnehager og skoler knytta til tillitsreform. Dette er en reform vi mener kan gi skoler og barnehager et større handlingsrom. Vi er derfor spent på hvilke piloter som blir valgt ut og vi håper vi får mulighet til å følge dette opp.

FO anbefaler:

• - Sats systematisk på arbeid med psykososialt skolemiljø bl.a.
  gjennom bevilgning til videre forskning og evaluering knytta til prosjekter som «Et lag rundt eleven» hvor tverrfaglighet og sosialfaglig kompetanse er tema
• - Lovfest miljøterapeuter i skolen

Programkategori 07.30 Barnehager

Regjeringa refererer i budsjettet til forskning som viser at innsats retta mot barn i barnehagealder er særlig virksomt for å utjevne forskjeller. Det er FO enig i, og reduksjon i foreldrebetaling er et signal i riktig retning for å gjøre barnehagen tilgengelig for alle uavhengig av inntekt.

Samla sett foreslår regjeringa å bruke 740 mill. kroner til tiltak for å fremme kvaliteten og kompetansen i barnehagen. Dette er en økning på 275 mill. kroner. Midlene skal blant annet gå til flere videreutdanningsplasser og andre kompetansetiltak,

Det er en uttalt ambisjon om at 50 prosent av de ansette i barnehagen skal være barnehagelærere innen 2025. FO støtter dette. Samtidig er vi opptatt av at barnehager også bør ha ansatte med annen kompetanse.

Endringer i barnehageloven med vekt på å sikre barn et bedre psykososialt barnehagemiljø trådte i kraft 1. januar 2021.  Ulike utfordringer for barnehager ble vektlagt, blant annet for barn med behov for særskilt tilrettelegging, minoritetsspråklige barn og barn utsatt for omsorgssvikt som trenger godt samarbeid med andre offentlige tjenester. Barnehagelæreren er kvalifisert til å møte mange av disse utfordringene. Samtidig mener FO tverrfaglig kompetanse er påkrevd for å sikre et godt psykososialt barnehagemiljø. Barnevernspedagoger og vernepleiere har en god supplerende kompetanse til barnehagelærere for å inkludere barn med ulike utfordringer i barnehagen.

FO anbefaler:

• - Sats på tverrfaglighet, ansett barnevernspedagoger og vernepleiere i barnehagen.

Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forskning

Ved forrige statsbudsjett viste vi til at anmodningsvedtak nr 16, 2020 om gjennomgang av finansieringskategoriene i høyere utdanning ikke var fulgt opp. FO etterlyste en oppfølging av både dette vedtaket og anmodningsvedtak 699, 15. juni 2020 som omhandlet det samme.  Vi registrerer at vedtakene fortsatt ikke er fulgt opp. Vi mener det er behov for en helhetlig gjennomgang og at finansieringen av utdanningene vi representerer må styrkes. Disse praksisnære utdanningene er underfinansiert og særlig sosionomutdanningen som ligger i finansieringskategori F. Dette er noe vi har påpekt de siste årene og vi vil følge det opp i videre arbeid.

FO har kartlagt kompetansen i kommunale tjenester til personer med utviklingshemming. Undersøkelsen viser at kun 10,7 prosent av ansatte i tjenestene er vernepleiere.[1] Dette til tross for at denne utdanningen er målrettet for bistand til denne gruppa. Nesten 30 år etter Ansvarsreformen for utviklingshemmede med mål om normalisering og gode levekår, er dette nedslående. En forutsetning for å lykkes er kompetanse i tjenestene. Basert på FOs egen undersøkelse er det behov for 20 000 nye vernepleiere i tjenester til personer med utviklingshemming.

FO støtter satsning på å øke kompetanse hos ansatte i barnehager, og vi ønsker oss et tilsvarende engasjement i å øke kvaliteten på tjenestene vi gir til mennesker med utviklingshemming, gjennom å etablere flere studieplasser i vernepleie.

I barne- og familiedepartementets budsjett videreføres finansiering av seks videreutdanninger med 350 studieplasser for ansatte i barnevernet. For å nå målet om at alle ansatte i barnevernet har mastergrad eller videreutdanning, er ikke dette nok. FO etterlyser i den forbindelse en satsning på kompetanseheving i barnevernet over kunnskapsdepartementets budsjett.

FO anbefaler

• - Et nytt finansieringssystem som sikrer barnevernspedagog-, sosionom og vernepleierutdanningene bedre finansiering.
• - Øk studiekapasiteten for vernepleierutdanningen med 10 prosent. For 2023 betyr det øremerkede midler til 110 nye studieplasser. (anslått utgifter for 103 nye studieplasser vil være 6 mill kr. Jfr finansdepartementets svar på Spsm nr 74 fra SV 06.10.22)
• - Sett av midler til kompensasjon for utgifter knytta til kompetansekravet i barnevernet

[1] https://www.fo.no/getfile.php/1330664-1598358898/Filer/Rapport%20komp%20i%20tjenester%20til%20utviklingshemmede.pdf

Vi takker for anledningen til å sende innspill til Utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med Støre-regjeringens forslag til Statsbudsjettet for 2022-2023. Nedenfor følger hovedsynspunkter fra Unio til Prop. 1 S (2022-2023) fra Kunnskapsdepartementet. 

Fra ABE-kutt til nye kutt

Regjeringen kaller årets budsjett en realvekst på 0,3 prosent for universitetene og høyskolene. Veksten går til satsing på studieplasser i medisin og nukleære fag. Samtidig kutter regjeringen 254,4 mill. kroner fra samme kapittel for å frigjøre midler til satsinger og prioriterte tiltak innenfor høyere utdanning. Hvilke satsinger og prioriterte tiltak dette dreier seg om, gjøres ikke kjent i budsjettet. Regjeringen bebuder at helårseffekten av kuttet vil utgjøre et ytterligere kutt på hele 349,3 mill. kroner i 2024. Denne summen overgår de årlige ABE-kuttene med god margin.

Unio oppfatter dette som enda et stort kutt i budsjettene til universitetene og høyskolene, som rammer handlingsrommet, kvaliteten på undervisningen, forskningen og formidlingen. ABE-kuttene fra 2015 – 2020 utgjør til sammen 1,7 mrd. kroner for universitetene og høyskolene. Støre-regjeringen har ikke gjort noe for å tilbakeføre noe av dette, tvert om kuttes det ytterligere under nye overskrifter.  

Unio mener dette er en alvorlig situasjon for universitetene og høyskolene, og mener at kuttet på 254,4 mill. kroner ikke må gjennomføres. Som et minimum bør samtlige UH-institusjoners basisbevilgning være på nivå med 2022.

For lite til forskning

Med regjeringens budsjettforslag vil den samlede forskningsbevilgningen i 2023 ligge under 1 prosent av BNP. Dette er ikke i tråd med regjeringens målsetting, slik den er presisert i ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032. Store omstillingsbehov og samfunnsendringer tilsier at behovet for både grunnforskning og anvendt forskning vil øke. Dette gir også den nye langtidsplanen et klart inntrykk av. Planen har høye ambisjoner for forskning på områder som helse, samfunnssikkerhet, beredskap, tillit og fellesskap. Unio støtter denne ambisjonen, men etterlyser forpliktende opptrappingsplaner i langtidsplanen, som også må omfatte en styrking av instituttsektoren. Unio mener at vi trenger en styrking av forskningsbevilgningen slik at den samlede offentlige FOU-andelen økes til 1,5 prosent av BNP i inneværende stortingsperiode.

Desentrale utdanningstilbud må sikre god kvalitet

I budsjettet foreslår regjeringen å øke bevilgningen til de søknadsfinansierte ordningene for studiesenter og desentral og fleksibel utdanning over hele landet.

Unio mener at gode, desentrale utdanningstilbud er et viktig virkemiddel for å øke kompetansen i hele landet og for å sikre rekruttering til viktige yrker både i privat og offentlig sektor. Samtidig mener vi det er viktig å sikre kvaliteten på tilbudene i distriktene, og at det først og fremst er de høyere utdanningsinstitusjonene som kan bidra til dette. Studiesentrene er ikke en del av det formelle utdanningssystemet, og kunnskapen om sentrenes mandat, finansiering og kvalitet er usikker. Unio mener derfor at høyere basisfinansiering i UH vil være det beste virkemiddelet for å sikre kvaliteten på de fleksible og desentrale utdanningstilbudene, i stedet for å spre midler til desentrale tilbud tynt ut over et stort og uoversiktlig aktørbilde.

Lite forsvarlig kutt i studentvelferd

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den vil styrke det psykiske helsetilbudet for studenter i regi av kommunene og samskipnadene. Verken kommunebudsjettene eller kuttet til studentsamskipnadene med 31 mill. kroner vitner om at dette løftet innfris i 2023.

Kuttet kommer en knapp måned etter at studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at det ikke står bra til med studentenes psykiske helse, og etter at vi knapt er ferdige med pandemien, som fikk svært negative konsekvenser for studentene arbeidsmiljø og psykiske helse. Unio mener regjeringens kutt er både skuffende og lite forsvarlig, og at 2023 er ikke året for å kutte i velferdstiltakene til studentene.

Regjeringen vil endre beregningsmetode for prisvekst, og legge denne til grunn for prisjustert studiestøtte. Dette er både positivt og nødvendig i tider med rask prisstigning på varer og tjenester. Å kalle det økt studiestøtte er imidlertid feil. Unio mener at studiestøtten må økes reelt, til 1,5G. Slik vil studentenes økonomi bedres, ikke ved å prisjustere for å opprettholde en kjøpekraft som i utgangspunktet er altfor lav.

NHOs innspill til Stortingets utdanning- og forskningskomité om statsbudsjettet for 2023
 
NHO mener de viktigste oppgavene som skal løses frem mot 2030 er å halvere utslippene og trygge og skape nok jobber i privat sektor til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. I tillegg må et sammensatt utfordringsbilde med krig og energikrise i Europa, sårbarhet i globale verdikjeder, økende geopolitiske spenninger, mer fremtredende hybride trusler, høy prisvekst og stigende renter, håndteres. 

I en slik situasjon og med et stadig økende kompetansegap, er det uheldig med et budsjett som legger en uforholdsmessig stor del av byrden på næringslivet, samtidig som regjeringen lar kunnskap bli en salderingspost.  Kompetanse, forskning og innovasjon er en forutsetning for bærekraftig omstilling. 

Utgifter til næringsrettet forskning og innovasjon (FoI) må ikke sees på som kostnader, men som investering i fremtidig verdiskaping og sysselsetting. 

Etter Støre-regjeringen overtok stafettpinnen har vi fått et kraftig fall i offentlige utgifter til FoI, nå er den offentlige andelen på 0,77 prosent av BNP til FoI. Dette er langt under målet i NHOs veikart om 1,3% offentlig finansiert FoI innen 2030. Dette kan svinge med store svingninger i BNP, men anslått nedgang i kroner i 2023 er 470 millioner (tabell 5.1. Del II, KD). Økonomien vår er avhengig av kunnskapssamfunnet, så kutt i sektordepartementene er dårlig nytt for kunnskapsnasjonen Norge. 

NHO mener at Langtidsplanen for forsknings og høyere utdanning (LTP) må være et styringsredskap som setter forskning og høyere utdanning inn i en større helhet. Planen må gi en samlende effekt for regjeringens FoI-arbeid og gi tydelige styringssignal til sektordepartementene om å øke og koordinere innsatsen bedre. Ambisjonen må være å få mer kunnskap, industrialisering, kommersialisering og eksport ut av FoI-innsatsen enn tidligere, samt omstilling i offentlig sektor til et bærekraftig velferdssystem. 

Kompetanse og utdanning 

Fag- og yrkesopplæring (kap. 225) 

NHO er positive til at regjeringen prioriterer tiltak for at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring, ved at flere skal få læreplass og at tilskuddet til ordningen fagbrev på jobb øker. Samtidig mangler flere av våre medlemsbedrifter søkere til læreplass. Vi er også positive til at regjeringen øker stipendet til borteboere og til utstyr for elever i videregående skole. 

Regjeringen foreslår å videreføre lærlingtilskuddet på nominelt samme nivå som i 2022. Dette innebærer med andre ord en realnedgang i lærlingtilskuddet, noe NHO mener er svært uheldig for lærlingordningen. 

Fagskole (kap. 240) 

Regjeringen bevilger midler til 500 studieplasser i fagskolesektoren. NHO synes det er bra at Regjeringen viderefører satsingen på fagskolesektoren, og nå starter på den nødvendige opptrappingsplanen. NHOs kompetansebarometer har vist at fagskoleutdanning er det utdanningsnivået hvor bedriftene mangler flest folk. Det er helt nødvendig for å tette kompetansegapet at regjeringen sikrer vekst i fagskolesektoren, gjennom en forpliktende opptrappingsplan med minimum 1000 studieplasser i året. 

Bransjeprogram (kap. 257) 

Regjeringen reduserer posten til bransjeprogram. Konsekvensen av dette er at de bransjeprogrammene som har tidshorisont til 2023 blir avsluttet, og at de ikke planlegger å opprette flere bransjeprogram. Dette er uheldig da bransjeprogram er et viktig tiltak for å sikre arbeidsrelevant etter og videreutdanning for folk i arbeid. Dette er også i strid med Hurdalsplattformen der regjeringen tar til orde for å starte opp flere bransjeprogram. 

IKT-studieplasser (kap. 260) 

Det er beklagelig at det ikke kom midler til en ekstra satsing på flere IKT-studieplasser. IKT-kompetanse i bedriftene er en nøkkelfaktor for verdiskaping, omstilling og konkurransekraft. Det er allerede et stort udekket behov for IKT-kompetanse i det norske arbeidsmarkedet, og problemet vil bare bli større de kommende årene. Antallet IKT-studieplasser må trappes betydelig opp. NHO har foreslått en forsterket satsing på 1000 nye IKT-studieplasser. 

Forskning og innovasjon  

Det er positivt at en grønn profil på de næringsrettede FoI-virkemidlene opprettholdes, men regjeringens grønne satsing på 1,5 mrd. består i all hovedsak av eksisterende virkemidler under NFD, videreføring av Grønn Plattform, øremerking av deler av midlene til Innovasjonsprosjekter (IPN) (kap.920), samt Innovasjon Norges Innovasjonslån. 

Regjeringens grønne satsing fremstår som lite koordinert med kutt i viktige ordninger som Miljøteknologiordningen (kap.2421) og OEDs kutt i bevilgninger til FoI for klimavennlig teknologi og omstilling (kap.1850). 

Det er positivt at regjeringen setter av midler til RETUR-EU for å sikre returandelen fra Horisont Europa (kap.285). Nasjonal finansiering og midler til mobilisering til DIGITAL Europa burde også vært prioritert.  

Det er positivt at maritim og marin FoI styrkes (kap. 920), da dette er en forutsetning for å lykkes med ambisjonene skal posisjonere seg inn mot det grønne skiftet, og sikre at nye løsninger utvikles og innfases raskt. 

NHO er fornøyd med at Forskningsrådet har fått fullmakt til å håndtere overføringer. Dette bidrar til fleksibilitet og effektiv forvaltning av de konkurranseutsatte midlene 

Det er synd at et viktig lavterskeltilbud til SMB svekkes gjennom kutt i RFF. Fondet for Oslo-regionen avvikles, mens Trøndelag, Vestland og Viken får kutt (kap.286). 

Den profesjonelle innkjøper 

Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for over 650 milliarder kroner i året. Forvaltning av fellesskapets midler på en samfunnsmessig god måte krever kompetanse hos den enkelte innkjøper. Regjeringer har i flere år understreket at man ønsker å legge til rette for mer effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. NHO er derfor skuffet over at det heller ikke i år er lagt opp til at Anskaffelsesakademiet blir tilført midler over statsbudsjettet.  

Anskaffelsesakademiet er et viktig kompetanseløft som både utdanningsinstitusjoner, off. virksomheter, samt LO, NHO, KS og DFØ står bak. Det er viktig at regjeringen nå støtter utgifter til administrasjon, forskningsprogrammer og PhD-stipender. 

Inndekninger 

I Hurdalsplattformen sier Regjeringen at den vil sette i gang en reell avbyråkratisering i høyere utdanning ved å gjennomgå oppgavene til direktoratene, overføre myndighet til institusjonene og tilbakeføre oppgaver til departementet. NHO mener direktoratleddet i utdanningssektoren er for stort, og det ligger et betydelig potensial for innsparing, inndekning, effektivisering og omprioritering på KDs område gjennom en kritisk gjennomgang av direktoratene, både innen grunnopplæringen, høyere utdanning og kompetansepolitikken. Gjennom de siste omorganiseringene har det vært satt klare mål om nedskalering.  NHO mener dette må følges opp gjennomgående i direktoratleddet. 

 
LTP 

NHO finner det skuffende at LTP ikke inneholder langsiktige økonomiske forpliktelser. Planens virkning reduseres betraktelig ved at det – for første gang – ikke legges opp til at planen følges opp med finansiering. 

NHO er positive til at LTP spesifikt tar opp høyere utdanning og kompetansebehov, herunder også høyere yrkesfaglig utdanning. NHO er opptatt av at det tas tydelige dimensjoneringsgrep for å tette kompetansegapet, både på kort og lang sikt. Som nevnt ønsker NHO en kraftig opptrapping av antall fagskoleplasser. Fagskolesektoren må prioriteres ressursmessig når det er snakk om framtidig vekst i utdanningssystemet som helhet. 

Det er positivt at regjeringen ønsker å pilotere konseptet Målrettede samfunnsoppdrag, og vi noterer oss at regjeringen har valgt bærekraftig fôr og Ungt utenforskap som de to første norske samfunnsoppdragene som skal løses. 

Vi ser frem til den varslede Stortingsmelding om forskningssystemet og forventer at den vil gi en helhetlig vurdering som både inkluderer den konkurranseutsatte og den direkte forskningsfinansieringen.

Statsbudsjettet 2023: Forskerforbundets notat til Utdannings- og forskningskomiteen

Forskerforbundet er landets største fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling. Våre kommentarer omhandler budsjettforslag for 2023 for Kunnskapsdepartementet, programkategori 07.60 Høyere utdanning og forskning.

FORSKNING

Behov for en langt kraftigere forskningsinnsats
Statsbudsjettet innebærer en realnedgang i bevilgningene til forskning på 1,1 %. Når den underliggende veksten i statsbudsjettet samtidig er anslått til 1,3 % viser det at forskning er nedprioritert i budsjettforslaget. Dette står i skarp kontrast til den kraftfulle satsningen et Norge i omstilling trenger. En viktig grunn til realnedgangen er at flere departementer utenfor Kunnskapsdepartementet kutter i forskning. Dette svekker grunnlaget for forskningsbasert politikkutforming på viktige samfunnsområder.

Den samlede forskningsbevilgningen vil i 2023 være om lag 43,6 mrd. kroner. Det utgjør bare 0,77 % av BNP. De siste årene har andelen vært rett i overkant av 1 prosent.  Forskerforbundet er kritisk til at regjeringen samlet sett går bort fra målet om at 3 prosent av BNP skal til FoU innen 2030. Forskning er samfunnsberedskap og grunnlag for samfunns- og næringsutvikling. Tiltak for å styrke forskningsinnsatsen i privat sektor er viktig, men Norge må samtidig investere en større andel av de samlede inntektene i forskning og innovasjon. Det vises til EU-kommisjonens anbefaling om en offentlig investering tilsvarende 1,25 prosent av BNP. Det er begrunnet nettopp i at utdanning, forskning og innovasjon er avgjørende for å møte store globale samfunnsutfordringer. For Norges del tilsvarer det i 2022 et årlig samlet budsjett til forskning, utvikling og innovasjon på i overkant av 50 mrd. kroner.  

Forskningsrådet og konsekvenser for de unge forskerne
Forskerforbundet er svært kritiske til situasjonen som har oppstått i Forskningsrådet. De vedtatte kuttene har allerede fått store konsekvenser for forskningsmiljøene, blant annet var tilslagsprosenten i høst på historisk lave 5,3 %. Forskerforbundet støtter at Forskningsrådet får de samme fullmaktene som de har hatt i år. Det gir nødvendig fleksibilitet fram til ny budsjettmodell forelegges for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2024. Forskningsrådet har uttalt at denne fleksibiliteten sikrer at de kan utlyse FRIPRO-midler også i 2023, med tildeling i 2024. Dette endrer imidlertid ikke det faktum at ett års bevilgning til FRIPRO har bortfalt og at forskerne i realiteten har 1 milliard kroner mindre å søke på i frie midler til grunnforskning. Dette er kritisk både for etablerte forskere som er lønnet med eksterne midler og for unge forskere. Det rammer kunnskapsutviklingen og gjør forskerkarrieren mindre attraktiv.  Kuttene i FRIPRO kommer på toppen av to år med pandemi, hvor mange i rekrutteringsstillinger ble forsinket. Forskerforbundet minner om at midler til å dekke forlengelser for stipendiater og postdoktorer fortsatt ikke er på plass. Norge risikerer å miste unge forskertalenter. Det har vi som kunnskapsnasjon ikke råd til.

Styrking av Retur-EU, men grunnfinansiering på stedet hvil
Forskerforbundet støtter at regjeringen setter av 500 mill. kroner i året som ramme for Retur-EU. Dette viderefører et tiltak som gjør det mulig for forskningsinstituttene å opprettholde og øke sin aktivitet mot Horisont Europa.

Neste skritt er å styrke grunnfinansieringen, i tråd med anbefalinger fra OECD og forskningsrådets sine instituttevalueringer. Sektoren er en sentral leverandør av FoU-tjenester til både offentlig og privat sektor nasjonalt og regionalt. Grunnfinansieringen skal sikre langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging, men er for lav til at man klarer å utnytte det forsknings- og innovasjonspotensialet som sektoren representerer. Budsjettforslaget endrer ikke dette. Det er realnedgang i grunnbevilgningen til både de samfunnsvitenskapelig instituttene og til miljøinstituttene. Forskerforbundet mener det må vedtas en forpliktende opptrappingsplan som sikrer at grunnfinansieringen til forskningsinstituttene økes til 25 % over en fem-års periode. Det vil gi nødvendig forutsigbarhet, økt innovasjonskraft og styrke regjeringens mulighet til å drive en kunnskapsbasert politikk på sentrale samfunnsområder.

Meld. St. 5 (2022-2023) En lite forpliktende langtidsplan
Så langt viser erfaringene at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning har fungert best der den har vært konkret og med forpliktende opptrappingsplaner innrettet mot særlige satsinger og kunnskapsbehov. Forskerforbundet er derfor kritiske til at regjeringen nå legger fram en revidert plan helt uten økonomisk opptrapping, men heller legger opp til at det skal håndteres i de årlige statsbudsjettene. Mangelen på bevilgninger svekker den langsiktigheten som sektoren etterlyser og er særlig alvorlig dersom forskning fortsetter å tape terreng også i kommende statsbudsjetter i inneværende stortingsperiode. Planen må gi retning og forutsigbarhet utover det enkelte budsjettår.

Forskerforbundet foreslår:

• Øk bevilgningen til NFR (post 52) Langsiktig, grunnleggende forskning. Økningen forbeholdes Forskerprosjekt for unge talenter. Kostnad 320 mill. kroner.
• At Stortinget ber regjeringen sørge for at alle stipendiater og postdoktorer som er forsinket grunnet pandemien får forlengelse.

HØYERE UTDANNING

Nye flate kutt rammer kvalitet og handlingsrom i UH-sektoren
Forslaget til statsbudsjett har en svak realvekst til høyere utdanning på 0,83 prosent. Veksten går til satsing på studieplasser i medisin og nukleære fag. I realiteten innebærer budsjettet er kutt i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler. Det er i strid med Hurdalsplattformen, og skyldes at regjeringen i har lagt inn et flatt kutt til institusjonene som de kaller «inndekning til satsinger». Dette kuttet på 254,4 millioner, er på et like høyt nivå som de tidligere ABE-kuttene. I tillegg kommer et kutt på 192,9 millioner som følger av reduserte bevilgninger til reiser. Samlet spiser dette av basisbevilgningen og handlingsrommet og gir institusjonene mindre autonomi. For institusjoner som ikke omfattes at regjeringens satsinger, fører de flate kuttene til en realnedgang i totalbevilgningen.

Svekker internasjonalisering, bryter med gratisprinsippet
Regjeringen forslag til statsbudsjett svekker internasjonalt samarbeid og utveksling innenfor forskning og høyere utdanning. Forskerforbundet er særlig kritiske til at det foreslås studieavgift for studenter fra tredjeland. Dette forslaget er usolidarisk, dårlig begrunnet og ikke konsekvensutredet. Det bryter med gratisprinsippet og følgelig også med Hurdalsplattformen der det eksplisitt står at høyere utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter. Kuttet er på i alt 74,4 millioner kroner og regjeringen forventer at institusjonene vil ta inn minst tilsvarende beløp som inntekter fra studieavgifter. Forskerforbundet mener regjeringen her fører en politikk hvor økt markedsorientering utfordrer verdien av offentlig finansiert høyere utdanning og forskning.

Regjeringen foreslår også å redusere stipendandelen i studiestøtten for norske studenter som studerer utenfor Norden, til 40 prosent. Det vil gi en innsparing i statsbudsjettet på nær 120 millioner. Forskerforbundet mener dette redusere norske studenter mulighet til å studere i utlandet og at konsekvensen er økte sosiale forskjeller. Det foreslås også å kutte 20,6 millioner i ulike program som er etablert for å fremme internasjonalt samarbeid (NORPART og UTFORSK).

Forskerforbundet foreslår: 

• At regjeringen følger opp løftet om styrket basis i Hurdalsplattformen. Som et minimum må samtlige UH-institusjoners basisbevilgning være på nivå med 2022, kompensert for lønns- og prisvekst.
• At regjeringen opprettholder gratisprinsippet og reverserer forslag om kutt som svekker internasjonalt samarbeid i forskning og høyere utdanning. Kostnad: 215 mill. kr.

IKOs barnehagekontor er et nettverk som har 122 private barnehager som medlemmer, som alle har kristent, særlig livssynsformål etter Barnehagelovens § 1a. 50 av disse er menighetsbarnehager tilknyttet Den norske kirke, mens resten er eid av ulike kristne trossamfunn, organisasjoner, stiftelser osv., og enkelte eies av barnehagekjeder og enkeltpersoner. Barnehagekontoret er en av virksomhetsområdene til IKO – Kirkelig pedagogisk senter, som er et kompetansesenter innen religionspedagogikk i kirke, hjem, skole og barnehage.

1. Åpen barnehage og minoritetsspråklige

I post 66 viser regjeringen til at de direkte resultatene av tiltak for å øke barnehagedeltakelsen blant minoritetsspråklige er vanskelig å måle, fordi det er mange faktorer som spiller inn.

Blant IKOs 122 medlemsbarnehager er det 27 åpne barnehager. Det er en samstemt tilbakemelding fra disse at åpen barnehage er en god måte å introdusere minoritetsspråklige til norsk barnehagekultur. Åpen barnehage gjør foreldre trygge på hva barna kommer til å møte i ordinær barnehage. Effekten av åpen barnehage på barnehagedeltakelsen blant minoritetsspråklige bør måles grundigere, helst i forskningsprosjekt.

De åpne barnehagene melder også om at de er et lett bytte for kommunale kutt. I noen kommuner virker det som om åpen barnehage oppfattes som en konkurrent til ordinære barnehager, selv om erfaringen er at åpen barnehage styrker opptaket til ordinære barnehager.

Et eksempel: Drammen kommune ønsker å nekte Baltazar åpen barnehage å telle barn fra nabokommuner når gjennomsnittsoppmøte for beregning av tilskudd skal rapporteres. Det er uklart med hvilken hjemmel Drammen kommune vil gjøre dette.

IKOs anbefalinger:

• 1.1: Stortinget bør bevilge penger til forsøksprosjekter om effekten av åpen barnehage på barnehagedeltakelsen blant minoritetsspråklige.
• 1.2: Stortinget bør sørge for at tilskuddshjemlene for private åpne barnehager styrkes og klargjøres.
• 1.3: Stortinget bør sørge for at kommunene får incentiver til å øke tilskuddene til private åpne barnehager.

2. Konsekvenser av endringer i barnehageloven

Barnehagene som til nå har vært registrert som underenhet i en menighet/trossamfunn eller ideelt aksjeselskap, og deres juridiske rådgivere, strever hardt med å finne ut av hvordan overgangen til selvstendige rettssubjekter skal bli. De store spørsmålene handler om skattefritak for ideelle organisasjoner, mva-kompensasjon for utleie av eiendom, og sikkerhet for historiske pensjonsforpliktelser. Kostnadene for juridisk rådgivning er høye, og fristene er korte.

Dersom barnehagelokalene skal forbli menighetens eiendom (eller foreningens, eierstiftelsens e.l.), kan konsekvensen være at huseier mister kapitaltilskudd og mva-kompensasjon på vedlikehold, bygningsmessige driftsutgifter og nybygg.

IKOs anbefalinger:

• 2.1: Stortinget bør gi økonomisk kompensasjon for kostnader til juridisk bistand til barnehager som er eid av en ideell virksomhet med skattefritak – eventuelt til enda flere private barnehager.
• 2.2: Stortinget bør sørge for at reglene om mva-kompensasjon for barnehager forenkles, og at ideelle virksomheter med skattefritak som eier barnehagebygninger skal få mva-kompensasjon for barnehagerelaterte kostnader.
• 2.3: Stortinget bør gi en midlertidig økning i administrasjonstilskuddet til barnehager som oppretter selvstendig rettssubjekt i 2022 og 2023. Det bør gis midlertidig unntak fra registreringskostnader i Foretaksregisteret.
• 2.4: Stortinget bør bevilge penger til å frikjøpe barnehager som er eldre enn 20 år fra sine historiske pensjonsforpliktelser. Det samme gjelder pensjonsforpliktelser som ligger igjen hos menighetsråd og andre ideelle virksomheter som har lagt ned barnehagen eller solgt sine barnehager til eksterne barnehageselskaper.

3. Kompetanse, bemanning og utdanningskvalitet

I post 21 foreslår regjeringen å bevilge mer penger til kompetansehevingstiltak, økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder, og bedre kvalitet på barnehagelærerutdanningen.

Barnehagelærerutdanningen står overfor en rekrutteringskrise. Etter vår mening har ikke kunnskapsministeren svart tillitvekkende på hvordan regjeringen ønsker å motvirke denne krisen. Én ting er kvaliteten på barnehagelærerutdanningen, men kvaliteten på arbeidsdagen er ekstremt viktig for å sørge for at yrket er attraktivt gjennom et helt yrkesliv.

IKO viser til debatten som den siste tiden har gått på barnehage.no, om sammenhengen mellom kompetanse og bemanning. IKO håper at stortingskomiteen diskuterer problemstillingene grundig i komitemøtene.

Det er viktig at de ansatte har høy kompetanse – og IKO og regjeringen er enige i det. IKO støtter tiltak for å øke kompetansen til barnehageansatte. Samtidig er en nærmest unison tilbakemelding fra barnehagelærere er at det viktigste for å få til en god kvalitet i barnehagen, er flere hender – altså økt bemanning. Spørsmålet er hva som bør prioriteres i årets budsjett. Her bør tiltak som møter rekrutteringskrisen komme høyere på listen.

Lønns- og pensjonsvilkår er en del av arbeidsvilkårene. Pensjonskuttet bør reverseres i 2023, og kommunens bruk av premiefond må ikke kunne begrense muligheten for pensjonstilskudd til private barnehager. Aller helst bør pensjonskostnader i private barnehager dekkes krone for krone, i 2023.

IKOs anbefalinger:

• 3.1: Stortinget bør bevilge mer penger til økt bemanning, eventuelt gjennom forsøksprosjekter fordelt på både kommunale og private barnehager.
• 3.2: Stortinget bør bevilge penger til flere tiltak for å redusere sykefraværet blant barnehageansatte.
• 3.3: Stortinget bør reversere kuttet i pensjonstilskudd til private barnehager, eller aller helst sørge for at pensjonskostnader i private barnehager dekkes krone for krone.

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 97 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder. 

Forskning  

Tekna støtter den foreslåtte grønne nærings- og omstillingspakken. Videre satsning gjennom samarbeid med næringsliv, forskningsinstitusjonene og akademia er viktig for å berede grunnen for ulike teknologier som kan ta oss igjennom det grønne skiftet. Tekna er derfor bekymret for at kuttene på til sammen 470 mill. kroner som gjøres i sektordepartementenes forskningsporteføljer vil føre til press på de næringsrettede konkurranseutsatte midlene.   

Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) er et treffsikkert tiltak for å stimulere til forskningsaktivitet i bedrifter og FoU-miljøer. Forskningsrådet har de siste årene mottatt svært mange søknader til IPN og har måttet avvise mange prosjekter med høyest karakter. Ordningen bør som et minimum opprettholdes på samme nivået neste år som for inneværende år.   

Tekna ber Stortinget sikre at ordningen innovasjonsprosjekt i næringslivet opprettholdes på nivå med 2022 for å sikre næringsrettet forskning med høy forskningskvalitet og god kunnskapsspredning gjennom samarbeid mellom bedrifter og FoU-miljø.  

Satsingen Grønn plattform retter seg mot konsortier av bedrifter og forskningsmiljøer som går sammen om forskning og teknologiutvikling der ferdige løsninger i markedet er målet. Hensikten er å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. Det er positivt at det settes av penger til en ny utlysningsrunde, men Tekna kan ikke se at det skal være noen grunn til at denne utlysningsrunden skal ha færre midler enn den forrige.   

Tekna ber om at Stortinget sikrer at en ny periode med Grønn plattform fra 2023 til 2025 er på samme nivå som forrige periode.  

Tekna er svært fornøyd med ordningen med Nærings PhD. Det er likevel et langt større potensiale for denne ordningen og Tekna mener den offentlige finansierte andelen bør økes innen svært viktige og samfunnskritiske områder hvor det er behov for å bygge avansert kompetanse. Det kan gjelder samfunnskritiske områder knyttet til IT og IT-sikkerhet, forsvarsområdet, beredskapsområdet, ekom mm. Tekna viser til svært lav rekruttering av norske kandidater.   

Tekna ber Stortinget øke andelen offentlig finansiering i nærings-PhD-ordningen for å utløse flere søknader og dermed sikre at vi dekker behovet for avansert kompetanse innen nasjonale samfunnskritiske områder. 

Økt basisfinansiering til de teknisk industrielle forskningsinstituttene 

Tekna viser til økningen i basisfinansieringen til de teknisk industrielle instituttene med 10 mill., og mener dette er atter et skritt i riktig retning, men mener det fremdeles er en vei å gå før de er oppe på 25 prosent grunnfinansiering som er nivået for å konkurrere på like vilkår i Europa.  

Tekna mener det må lages en opptrappingsplan for grunnfinansiering av de teknisk- industrielle instituttene opp til 25 prosent grunnfinansiering i løpet av stortingsperioden.    

Arbeidsgiveravgift  

Tekna viser til at vi i en periode med nedtrekk i aktiviteter og avvikling av større kompetansekrevende prosjekter må sikre at vi bygger laget for fremtiden gjennom forskning og utdanning. Det er svært viktig at høyt utdannede får drive mer med forskning og utdanning i dårlige tider for privat næringsliv med høyere arbeidsledighet.  

Tekna mener regjeringens forslag om økt arbeidsgiveravgift for ansatte med lønn over 750 000 kroner i stor grad vil ramme de høyere utdanningsinstitusjonene våre og forskningsmiljøene både i offentlig og privat sektor.  

For eksempel vil mer enn den foreslåtte økningen av grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene gå til å betale den ekstra arbeidsgiveravgiften. Forslaget vil derfor, i tillegg til å svekke konkurranseevnen, i dette tilfelle føre til at færre midler går til forskning og utvikling av ny teknologi.   

For å drive omstilling er det stort behov for å kanalisere mer midler inn i institusjonene som skal utdanne flere til nye jobber vi ikke har i dag. Det må forskes mer og det er stort behov for å rekruttere flere til å undervise innen teknologi og IT, ikke færre. Økt arbeidsgiveravgift vil svekke muligheten til å rekruttere til forskning og utdanning. 

Tekna mener at Stortinget må avvise regjeringens forslag om å innføre ekstra arbeidsgiveravgift på de som tjener mer enn 750 000 kroner for å forhindre at vår konkurransekraft i fremtiden svekkes.   

Studieavgift for utenlandsstudenter 

Tekna er svært opptatt av at gratisprinsippet i norsk høyere utdanning skal ligge fast, også for studenter som komme fra land utenfor EØS/Sveits. Tekna er svært bekymret over tilgangen på studenter innen de såkalte MNT-fagene (matte, naturfag og teknologi), og mener derfor vi må sikre at vi har tilflyt av studenter med interesse for teknologi og realfag. Disse vil etter master også kunne være kandidater til våre doktorgradsprogrammer. Har man tatt en master i Norge har man utviklet god kjennskap til norske forhold og norsk språk, noe som vi mener er en stor fordel ved rekruttering til doktorgrader. Bare på NTNU har man i dag 1405 studenter fra land utenfor Europa.    

Tekna mener det er sterk internasjonal konkurranse mellom utdanningsinstitusjoner om studentene og mener at for Norge er økonomiske fordeler som gratis utdanning helt nødvendig for å sikre rekrutteringen av studenter innen MNT-fagene. Norge er et lite land og har ikke mulighet til kun å konkurrere på kvalitet.   

Tekna ber Stortinget videreføre gratisprinsippet også for studenter utenfor EØS/Sveits for å sikre tilgang på nødvendig kompetanse innen teknologi og realfag.   

Flere studieplasser – avansert IT-kompetanse og realfag  

Flere rapporter viser behov for mer avansert IT-kompetanse. Bærekraftig omstilling løses med teknologi og realfag. Tekna viser til behandling av Samfunnssikkerhetsmeldingen i 2021 hvor flertallet i komiteen, bestående av medlemmene fra AP, FrP, SP og SV, fikk flertall for følgende forslag:     

«Stortinget ber regjeringen sikre økt antall studieplasser innenfor IKT-fag og realfag.»     

Tekna ber Stortinget følge opp sitt eget vedtak å bevilge midler til flere studieplasser innen IKT og realfag.     

IT-sikkerhet og kompetanseheving  

Tekna viser til at det under behandlingen av Stortingsmeldingen Samfunnssikkerhet i en usikker tid stilte et flertall bestående av AP, SP, FrP og SV bak forslaget om å be regjeringen om å sørge for økt kompetanseheving for ansatte i kommuner, stat og bedrifter innenfor IT-sikkerhet.   

Tekna ber Stortinget be regjeringen om å redegjøre for hvordan de har økt satsningen på økt IT-sikkerhets-kompetanse for offentlig ansatte og ansatte i bedrifter. 

Midler til etterutdanning av lærere og faglig fordyping  

Den forrige regjeringen satset store summer på videreutdanning av lærere uten formell kompetanse. Det har vært færre muligheter for etter- og videreutdanning for de av lærerne som har den formelle kompetansen i orden. Behovet for slik etter- og videreutdanning har blitt spesielt synlig med de nye læreplanene. Nye emner og mål er satt på timeplanen uten at lærerne har hatt anledning til å oppdatere sine kunnskaper og dermed kunne gi god undervisning.  

Formelle kvalifikasjoner er et nødvendig utgangspunkt for god undervisning, men verdien av slik undervisning øker ved regelmessig faglig fordyping gjennom etter- og videreutdanning.   

Tekna mener at bevilgningene til etter- og videreutdanning av lærere med de formelle kvalifikasjonene i orden – må økes.

Delta takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet. Vi vil gi innspill knyttet til følgende temaer; barnehage, yrkesfag og fagskole og kompetanseutvikling i arbeidslivet

Barnehage

Det er positivt at regjeringen foreslår å styrke satsingen på kompetanseutvikling og kvalitet i barnehagen. Her vil Delta understreke viktigheten av at alle yrkesgrupper i barnehagen blir en del av denne satsingen. Vi mener at ambisjonen om å styrke barne -og ungdomsarbeidernes rolle i barnehagen må styrkes. Det er et potensiale for å bygge ut høyere yrkesfaglig utdanning innen oppvekst slik at flere fagarbeidere får mulighet til videreutdanning. I tillegg må flere voksne uten formell kompetanse kunne ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider.

Yrkesfag og fagskole

Det er mange positive forslag knyttet til videregående opplæring. Viktige eksempler er blant annet å styrke satsingen på at flere skal gjennomføre yrkesfag, styrke fagbrev på jobb-ordningen, samt øke stipendet for yrkesfagelever. Delta har vært en pådriver for fagbrev på jobb-ordningen som en viktig vei der de uten formell kompetanse kan ta fagbrev i kombinasjon med jobb. Ordningen har langt større potensial enn man får ut i dag og det er derfor viktig at regjeringen prioriterer denne. Ordningen må følges opp i årene fremover slik at flere uten formell kompetanse får muligheten til å ta fagbrev. Delta er også fornøyd med at antallet studieplasser i fagskolen øker. Fagskolen er viktig for å sikre ansattes muligheter for videreutdanning og kompetanseutvikling. Denne satsingen må dermed videreføres og styrkes fremover.

Læring i arbeidslivet

Det er bekymringsfullt at regjeringen foreslår å kutte i kompetanseprogrammet og tiltak for livslang læring. Omstillingene vi står overfor krever en langt sterkere satsing på kompetanseutvikling i arbeidslivet enn regjeringens budsjettforslag legger opp til. Det er derfor avgjørende at stortinget styrker bevilgingene og stimulerer til økt kompetanseutvikling i arbeidslivet.   Viktige eksempler er blant annet at bransjeprogrammene og det å utvikle skreddersydde tilbud i et samarbeid mellom myndigheter og partene i arbeidslivet må styrkes. Vi mener også at det bør opprettes et kollektivt kompetansefond for etter- og videreutdanning. Delta mener også at alle arbeidstakere må gis en lovfestet rett til individuelle kompetanseplaner og kompetanseutvikling i arbeidstiden.

Dette er Delta

Arbeidstakerorganisasjonen Delta er den eneste partipolitisk uavhengige breddeorganisasjonen for ansatte i offentlig tjenesteyting, har drøyt  93 000 medlemmer og er det største forbundet i YS.

Delta er en framoverlent og moderne arbeidstakerorganisasjon som ønsker å bidra til omstillingene som må til for at teknologi kan løse mange av framtidens utfordringer.

Delta har medlemmer som representerer mange yrkesgrupper og fagfelt i virksomheter som løser viktige samfunnsoppgaver. Vi organiserer ansatte i både offentlige, ideelle og private virksomheter som yter tjenester som er regulert av det offentlige. Våre medlemmer vet hvilke utfordringer og muligheter som finnes i offentlig tjenesteyting. Delta har løsningsorienterte tillitsvalgte som ønsker å bidra til omstilling og videreutvikling av tjenestetilbudet til innbyggerne.

Kontaktinformasjon:

Forbundsleder Lizzie Ruud Thorkildsen, lizzie.ruud.thorkildsen@delta.no telefon 99627248

Spesialrådgiver Einar Hanisch einar.hanisch@delta.no  telefon 907 87 409.

Studentvelferd

Tilskuddet til velferdsarbeid i post 74 omfatter støtten til studentsamskipnadenes tilbud til studentvelferd og tilskuddet til studentenes landsomfattende interesseorganisasjoner. I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å kutte 31 millioner kroner til studentenes velferdsarbeid. Tilskuddet reduseres dermed til 63,1 millioner kroner. Dette er kuttet som får konsekvenser for samskipnadenes muligheter til å tilby ulike velferdstjenester som omfatter blant annet helsehjelp, samtaleterapi, tilrettelegging av foreningsliv og sosialt liv på campus.

Årets Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT)^[1] tydeliggjorde behovet for økt innsats for studentene mot ensomhet og psykisk uhelse. Ifølge SHoT er det særlig for de yngste studentene denne økte innsatsen behøves. De som starter på høyere utdanning i 2022 og 2023 har et videregåendeløp sterkt preget av pandemi og restriksjoner. Derfor er det svært uheldig hvis et slikt kutt i velferdstilskuddet svekker samskipnadenes muligheter til å sikre velferdstilbud og tjenester til studentene. Det er et stort behov for en større innsats slik at ettervirkningene av flere år med restriksjoner ikke setter et større preg på landets studenter. Studentsamskipnadene har derfor behov for forutsigbarhet i bevilgningene av tilskudd slik at vi sikrer et godt velferdstilbud over tid. Som et minimum ønsker Samskipnadsrådet at støtten opprettholdes på tilsvarende nivå som 2022. Primært er det ønske om at beløpet økes med 40 millioner kroner for å sikre forutsigbarhet og styrket innsats med studentvelferd og arbeidet med lavterskeltilbud.

Samskipnadsrådet har derfor følgende punkter om studenthelse for statsbudsjettet 2023:
Programkategori 07.60. Kap. 270 Studentvelferd

• Post 74 Tilskot til velferdsarbeid o.a: 152 846 000. (primærforslag)
• Post 74 Tilskot til velferdsarbeid o.a: 112 846 000. (sekundærforslag)

Studentboliger 

I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen foreslått å avsette midler til å gi tilskudd til 1650 studentboliger. I tillegg har regjeringen foreslått å øke kostnadsrammen til 1 450 000 per hybelenhet for 2023. Det er et viktig grep som samskipnadene har etterlyst og som vil bidra til at flere studentboliger kan realiseres. I tillegg er Samskipnadsrådet fornøyde med at den nye kostnadsrammen gjelder for alle og at tilskuddssatsen er justert med forventet prisvekst. Tilbakevirkende kraft på kostnadsrammen er svært positivt for de prosjektene som tidligere har stoppet opp på grunn av for lav kostnadsramme. Samtidig er det fortsatt ulik tilskuddssats for pressområder og ikke-pressområder. Pressområder har en tilskuddssats på 393 700 og ikke-pressområder har en tilskuddssats på 336 000. Forslaget til regjeringen vil føre til at samskipnader som bygger studentboliger i Oslo, Bergen og andre storbyer får 57 700 kroner mer per hybelenhet, og kan redusere husleien mer enn samskipnadene som bygger studentboliger ved mindre studiesteder.

Om lag halvparten av studentboligene i Norge er eldre bygg over 30 år, og på et tidspunkt må de oppgraderes på en omfattende måte for å svare både til tekniske krav og studentenes behov, dette selv om de er blitt pusset opp og vedlikeholdt jevnlig. Derfor er det ofte studentene, gjennom økt husleie, som betaler for oppgradering. Samskipnadsrådet mener det bør åpnes for at staten gir tilskudd til oppgradering av studentboliger

Samskipnadsrådet har følgende punkter om studentboliger for statsbudsjettet 2023:
Programkategori 07.60. Kap. 270 Studentboliger 

• Post 75 Tilskot til bygging av studentbustadar: Avskaffe skillet mellom pressområder og ikke-pressområder og ha en samlet tilskuddssats tilsvarende nivået foreslått av regjeringen for press-områder.
• Post 75 Tilskot til bygging av studentbustadar: Tilskuddssats skal være 40% av kostnadsrammen.
• Post 75 Tilskot til bygging av studentbustadar: Forskrift om tilskudd til studentboliger § 3 endres slik at det åpnes opp for tilskudd til oppgradering av studentboliger.

Studentøkonomi 

Samskipnadsrådet har følgende punkter om studentøkonomi for statsbudsjettet 2023:
Programkategori 07.80. Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

• Post 70 Utdanningsstipend: Studiestøtten bør i større grad sikre at studenter kan studere på heltid

Styreleder 
Hans Erik Stormoen 

[1] www.studenthelse.no

ANSA er samskipnaden og interesseorganisasjonen for norske studenter i utlandet. Vi takker for muligheten til å svare på høringen om forslaget til Statsbudsjett for 2023.

Kunnskapen er global, studier i utlandet bidrar til å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning, og det bygger opp under bredere politiske mål. Viktigheten og verdien av internasjonalisering er tydelig fra myndighetenes side, men forslaget til statsbudsjett speiler ikke denne satsningen på internasjonalisering.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 50-90, Basisstøtten.

Norske studenter i både inn- og utland lever under fattigdomsgrensen med den basisstøtten man får fra Lånekassen. Dette fører til at mens man samtidig er forventet å studere tilsvarende hundre prosent jobb må ta seg lønnet arbeid ved siden av for å kunne bo og leve under gode forhold. Vi har i dag et system som legger opp til at det blir større forskjeller internt i studentmassen ettersom om man har støtte fra hjemme eller ikke. Dette stemmer ikke overens med at utdanning skal være like tilgjengelig for alle uansett bakgrunn. Det har også blitt godt illustrert hvor sårbar basisstøtten er gjennom krisetider. Det ble blant annet innført koronastipend for de som mister lønnet arbeid, og det har vært nødvendig med strømstøtte til studentene. Dette er en anerkjennelse av hvor lite levedyktig basisstøtten er.

Fattigdomsgrensen til EU defineres som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2020 hvor dette var 241 400 kroner.[1] Dette vil være en økning på 112 513 kroner per student.

ANSA mener at:

• Basisstøtten må økes til EU sin definisjon av fattigdomsgrensen, uten at man øker låneandelen.

Post 71, Redusert stipenddel på lån og stipend til dekning av skolepenger utenfor Norden.

Norge er avhengige av kompetanse fra utlandet for å kunne håndtere de samfunnsutfordringene verden står ovenfor, det grønne skiftet og møte arbeidslivets behov. Studenter som tar utdanning i utlandet, uavhengig av studiebakgrunn, kommer tilbake til Norge med språkkunnskaper, kulturforståelse, internasjonale nettverk, perspektiver og ideer som det er behov for i arbeidslivet. Med reduksjonen i stipendandelen blir studentene som har påbegynt eller ønsker å ta en utdanning i utlandet, straffet med økt gjeld. Robuste offentlige studiestøtteordninger er essensielt for å nå målene for internasjonalisering av høyere utdanning.

Ordinær støtte til skolepenger har allerede et tak på en prosentandel av 72 729 kroner.[2] Den anslåtte innsparingen over statsbudsjettet er beregnet til 119,4 millioner kroner, som utgjør lite i statsbudsjettet, for den enkelte student er det derimot en stor merkostnad. Det er flere som allerede er på smertegrensen av hvilke økonomiske byrder de kan påta seg. En bachelorstudent som betaler 72 729 kroner eller mer i skolepenger, vil sitte igjen med 7 273 kroner mer i lån per år. En masterstudent eller ph.d.-student som betaler 72 729 kroner eller mer i skolepenger i året, vil sitte igjen med 21 819 kroner mer i lån per år.

Gjeldsbyrden til norske utenlandsstudenter har økt med rundt 235 000 kroner de siste ti årene, samtidig har det vært en nedgang i antall utenlandsstudenter siden 2015-2016.[3] Om gjeldsbyrden for norske utenlandsstudenter øker ytterligere vil det være færre som vil ha tilgang til utdanning i utlandet.
ANSA mener:

• At forslaget om å redusere stipendandelen av skolepengestøtten for norske studenter i utlandet ikke må vedtas.

Post 71. Andre stipend.

Reisestipendet er viktig for å støtte opp under satsningen på utenlandsstudier, spesielt satsningen på særlig prioriterte samarbeidsland på utdanning, forskning og innovasjon. En økning av stipendandelen er viktig for at studentene ikke skal bli sittende igjen med en større økonomisk byrde etter at man har fulgt regjeringens satsningsområder. Reisestøtten er tilpasset hvor i verden man reiser og er en rimelig måte å vise at det følger penger bak satsningsområdene til regjeringen.  

I 2021-22 var det 11 700 studenter som var på studieopphold i utlandet lenger enn seks måneder. Etter regelendringen i 2021 fikk disse studentene redusert stipendandelen på reisestøtten med i snitt 1500 kroner. Totalt vil det derfor koste 17,5 millioner å øke stipendandelen av reisestøtten tilbake til 35% for alle studenter.

ANSA mener at:

• Stipendandelen av reisestøtten økes tilbake til 35%.

Kapittel 260

Post 50. Studieavgift for studenter utenfor EØS og Sveits

Utenlandsstudenter som kommer til Norge for å studere er en viktig del av internasjonaliseringen av høyere utdanning. Innføring av skolepenger for internasjonale studenter vil virke mot ambisjonene myndighetene har for internasjonalisering av og kvalitet i høyere utdanning. Det vil gjøre det mindre attraktivt å studere i Norge for internasjonale studenter.  

ANSA mener at:

• Det må ikke innføres skolepenger for utenlandsstudenter som kommer til Norge.

[1] 09593: Lavinntektsgrenser i kroner (årsinntekt) basert på ulike avstander til medianinntekt. Inntekt etter skatt, etter husholdningstype, statistikkvariabel og år. Statistikkbanken (ssb.no)

[2] Del 3 - Kapittel 11 (lanekassen.no)

[3] Flere med over 1 million i studiegjeld (lanekassen.no); Studenter i utlandet (lanekassen.no)

Til Utdannings- og forskningskomiteen

                                                                                                    Dato:      17.10.2022

                                                                                                    Arkiv:     27

Innspill til Statsbudsjettet 2023

Norsk Ergoterapeutforbund vil med dette innspillet vise til det store behovet for å utdanne flere ergoterapeuter. Både aldersrelaterte og livsstilsrelaterte endringer i befolkningen gjør at behovet for ergoterapeuter er større enn noen gang tidligere.

Dette er også dokumentert av Statistisk sentralbyrå, som i rapporten Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2035 beregner underskudd på minst 500 ergoterapeuter. I sitt «høyalternativ» anslår SSB at det vil mangle 1300 ergoterapeuter i 2035.

RETHOS og Forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning beskriver tydelig hvordan ergoterapeuter er nøkkelpersonell for økt aktivitet, deltakelse og inkludering i samfunnet. Ergoterapeuters kjernekompetanse er nøkkelen for å oppnå den nødvendige dreiningen i helse- og omsorgstjenestene, for å sikre at innbyggerne deltar og ikke mottar.

Ergoterapeuter bidrar til bærekraftige tjenester i et hardt presset helsevesen. Bærekraftige helsetjenester innebærer et skifte til forebygging, helsefremming og rehabilitering. Rehabilitering får folk tilbake til utdanning og arbeid, og forhindrer behov for pleie i hjem og på institusjon. Rett kompetanse må brukes til rett tid, og helsetjenestene må hjelpe flest mulig med færrest mulig ressurser.

Statsbudsjettet må sikre en styrking av tjenestene som utløser innbyggernes ressurser og demper behovet for de mest kostbare tjenestene.

Ved utgangen av 2021 manglet 43 av landets kommuner ergoterapeut, tross at dette er lovpålagt kjernekompetanse. Mange kommuner rapporterer om rekrutteringsvansker, og det er også utfordringer i helseforetakene. Det haster å få på plass en økning i utdanningskapasiteten. 

Ergoterapeuter utdannes på 5 universiteter/høgskoler, på 6 steder. Flere av ergoterapeututdanningene ønsker flere studieplasser, men taper de interne prioriteringene på utdanningsinstitusjonene, om begrensede midler til nye studieplasser. Mangel på praksisplasser er ofte en begrensende faktor for nye studieplasser innen helse, men det finnes ubrukte praksisplasser innen ergoterapi, spesielt i nord.

For at praksisplasser over hele landet skal kunne benyttes, er det avgjørende at studentene får tilstrekkelig bo- og reisestøtte.

Norsk Ergoterapeutforbund mener at statsbudsjettet må øremerke midler til minimum 50 nye studieplasser ved ergoterapeututdanningene.

Våre oppsummerte argumenter for flere studieplasser i ergoterapi:

• Det er helt nødvendig med bærekraftige tjenester som sikrer at flere kan bo hjemme lenger, med mindre behov for de mest ressurskrevende tjenestene. Det må satses på forebygging, helsefremming og rehabilitering.
• Ergoterapeuters mestrings- og tilretteleggingskompetanse bidrar til at flere kan fullføre grunnskole og høyere utdanning. Dette kan forhindre utenforskap og bidra til at flere utdannes til å møte samfunnets behov
• Forskningslitteraturen viser at ergoterapeuter er den største faggruppen i arbeidet med metodeutvikling og gjennomføring av arbeidsplassvurderinger. Ergoterapeuter bidrar til økt arbeidsdeltakelse, blant annet ved bruk av IA- avtalens ekspertbistand.
• Ergoterapeuter fremmer aktivitet, deltakelse og inkludering, blant annet gjennom universell utforming.
• Norge har en betydelig underdekning av ergoterapeuter sammenlignet med Sverige og Danmark. Lav dekning av ergoterapi, medfører ventelister og økt etterspørsel etter kostbare pleie- og omsorgstjenester.
• Utdanningene ønsker flere studieplasser, der spesielt UiT -Norges Arktiske Universitet, NTNU og OsloMet er klare for en økning.

Ta gjerne kontakt ved ønske om tydeliggjøring av våre argumenter.

Med vennlig hilsen

Tove Holst Skyer

Forbundsleder

Høringssvar fra Forum for Kunstfaglig utdanning

Kap. 228 Tilskudd til private skoler o.a.
Post 72 Diverse skoler som gir yrkesretta opplæring

Forum for Kunstfaglig utdanning, representerer fire Kunstskoler som gir yrkesretta opplæring, godkjent etter Kap. 6A i privatskoleloven. Disse skolene er en del av de 11 Kunstskolene i Norge, se www.kunstskolene.no

Kunstskolene godkjent etter Kap. 6A er:

Kragerø Kunstskole
Oslo Fotokunstskole
Prosjektskolen Kunstskole
Strykejernet Kunstskole

Det er foreslått å redusere driftstilskuddet til disse kunstskolene til 65 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Skolene opplever allerede i dag en tøff økonomisk situasjon med nedgang i driftstilskuddet for 2022 og med store økte utgifter. Ved den uheldige nedgangen i 2022 forklart med korona og tall basert på offentlig skole, ser vi at tilskuddet for 2023 er betydelig svakere enn man kunne forventet basert på tilskuddet fra 2021. Mens offentlig skole sparte penger på redusert undervisning og avlyste eksamener, gikk utgiftene for Kap. 6A skoler opp, vi gjennomførte eksamener og hadde store ekstrautgifter som følge av omfattende koronatiltak. Offentlige skoler fikk ekstra midler knyttet til korona, noe 6A ikke fikk.

Disse fire kunstskolene utgjør viktige og unike læringsarenaer. Skolene er også en viktig arbeidsplass for landets kunstnere. Skolene er alle etter gymnasiale utdanninger, og gir utdanning innen ulike kunstmedier.  Flere av skolene har en lang historie og har vært, og er, viktige utdanningsinstitusjoner for å utdanne norske kunstnere. Skolene underviser og viderefører kunst og håndverkstradisjoner. Studenter sitter igjen med nødvendig kompetanse for å kunne:

1. Etablere seg som kunstner, kunsthåndverker, designer eller fotograf (vi har stort søkelys på at studentene skal etablere gode arbeidsmetoder og evne til ansvar og selvstendighet, noe som kreves for å arbeide som kunstner).
2. Søke seg videre til kunst-, arkitektur-, design-, film- eller foto- skoler på høgskole eller universitetsnivå, som krever at søkerne allerede har en lengre erfaring i å praktisere arbeid med kunst. Kunsthøgskoler eller universitet krever en dybdeforståelse, en intellektuell og teoretisk forståelse samt modenhet til å plassere seg selv inn i samtidskunsten. Kunsthøgskoler/universiteter har praktiske opptaksprøver med intervju.
   Kunsthøgskoler gir i sin utdanning sjelden kurs i praktiske metoder eller teknikker for å lage kunst, det forventes at studentene kan dette fra før, eller er modne nok til å tilegne seg dette på egenhånd relatert til egen kunsterisk praksis. Og videregående opplæring i Norge er ikke i nærheten av å gi denne kunnskapen til sine elever. (Kunsthøgskolene i Norge melder at minst 90% av deres studenter har bakgrunn fra en av Kunstskolene. Søkere konkurrere med svenske og danske søkere, som har et høyt faglig nivå). En kan sammenligne med søkere til balletthøgskole; de er allerede ballettdansere ved inntak og skal utvikle talentet og forståelsen sin ytterligere.
3. Utdanningen stimulerer flere til videre studier som kunsthistorie, kulturstudier, lærerstudier, kuratorstudier m.m. På grunn av skolenes tette samarbeid med både kunstnere, kunstinstitusjoner og bransje ellers, får studentene en god forståelse for feltet og klarer dermed navigere seg videre.

Kunstskolene holder et høyt faglig nivå. Skolene er ideelle, og er ikke noen trussel for offentlig skole, tvert imot. Vi ser at vi representerer et springbrett for flere inn i offentlig høyere utdanning og stimulerer til entreprenørskap. 

Vi er få skoler, men utgjør stor verdi for samfunnet og den unge voksne gruppen. Ved å kutte budsjettet slik det er foreslått går det utover disse unge menneskene, ved at de selv må betale økte skolepenger. Resultatet kan bil fatalt ved at de ikke har økonomi til å betale, og skolene kun blir relevante for de som har foreldre som kan betale. Samfunnet går glipp av bredden av studenter fra alle samfunnslag. Rekrutteringen til høyere kunstutdanning og til kunstfeltet blir smalere. Kunstskolene er også viktig arena i integreringsøyemed. De siste årene har vi sett en tydelig økning med norske studenter uten etnisk norsk opprinnelse, ved våre skoler. Kunstskolene representerer en viktig arena for kritisk og fri tenkning og evne til å stille spørsmål, da dette ligger i kunstens natur. Dette er viktig erfaring for de fleste unge mennesker uavhengig av bakgrunn.

Arbeidsplasser for kunstnere vil og kunne gå tapt, dersom skolene i ytterste konsekvens må nedlegges. Det vil også kunne føre til at de offentlige kunsthøgskoler og universiteter ikke har det samme høye nivået på søkere fra Norge, som de forventer. 

Omtalen av kap. 6A-skolene i forslaget til statsbudsjett, vitner om lav kjennskap til skolene. Forum for kunstfaglig utdanning vil gjerne invitere hele utdannings- og forskningskomiteen til å besøke Oslo Fotokunstskole som et eksempel på en 6A-skole før komiteen tar stilling til disse skolenes verdi som kunnskapsinstitusjoner.

KONSEKVENS:

Forum for Kunstfaglig utdanning ber om at Stortinget opprettholder driftstilskuddet på 75 prosent av tilskuddsgrunnlaget for å sikre de ideelle kunstskolene under privatskoleloven for framtiden.

Mvh
Styret i Forum for Kunstfaglig Utdanning
Kunstskolene

Ved Hanne Sophie Claussen
Styremedlem

 
FORUM FOR KUNSTFAGLIG UTDANNING
Vulkan 17, 0178 Oslo
post@kunstskolene.no
kunstskolene.no

Videre løft for yrkesfagene 
En viktig målsetting er at flere skal fullføre videregående opplæring og bli kvalifisert for læreplass, arbeid og videre utdanning. Det er derfor positivt at regjeringen fortsetter sin satsing på yrkesfagene gjennom den varslede yrkesfagmilliarden. Nær halvparten av disse midlene går til fagopplæringen i bedrift gjennom ulike målrettede tiltak, herunder kvalifiseringstiltak, formidlingstiltak, opplæringstiltak og utstyrsstipend. Med ny opplæringslov som vedtas i 2023, vil retten til videregående opplæring utvides, noe som vil øke kostnadene i fylkene. Dette mener vi er viktig i et arbeidsliv med store omstillingsbehov. Tiltakene må dessuten sees i sammenheng med den generelle satsingen på å få flere unge og voksne gjennom et videregående løp til fagbrev eller svennebrev. Samtidig tar regjeringen signalene om arbeidslivets kompetansebehov på alvor. Vi må fortsette arbeidet med å gjøre yrkesfagene attraktive for unge og voksne av begge kjønn. 

Bransjeprogrammene 
Regjeringen foreslår bevilgningene til kompetanseheving redusert med kroner 60 millioner blant annet gjennom utfasing av bransjeprogrammene som ble startet opp i 2020. Vi mener dette er uheldig. Bransjeprogrammene har, sammen med Industrifagskolen, vært viktig for å sikre tilbud til etterutdanning av fagarbeidere. Det har lagt grunnlaget for en ny måte å tilby utdanning på gjennom korte, fleksible og treffsikre tilbud som utvikles og gjennomføres gjennom trepartssamarbeidet. Dette har vært krevende arbeid ref. evalueringen til Fafo (2022), men vi ser at resultatene begynner å komme. Da er synd om ordningen delvis legges ned. De fleste av dagens gjeldende bransjeprogram ble opprettet i 2020.

Fortsatt vekst i fagskolesektoren 
Fagskolen har opplevd en sterk vekst i antall studieplasser de siste årene, til nærmere 30.000 til sammen. Det er positivt at regjeringen fortsetter å styrke høyere yrkesfaglig utdanning gjennom 500 nye studieplasser til fagskolen. Det er etterspurt og relevant kompetanse, og bidrar til attraktivitet i yrkesfagene.

Nasjonalt senter for yrkesfag 
Det bevilges ikke penger til nytt nasjonalt senter for yrkesfag (varslet i Hurdalsplattformen). Regjeringen har satt i gang et utredningsarbeid for mandatet til et slikt senter, i samarbeid med partene. Vi håper at en bevilgning til senteret kommer på statsbudsjettet i 2024. 

Fellesforbundet, 16. oktober 2022

Høringsinnspill til Prop. 1 S (2022-2023) - kunnskapsdepartementet budsjettforslag

Innledningsvis vil vi påpeke at det er bra at tilskuddssatsene for 2023 i hovedsak er tilbake til normalen, sammenlignet med tidligere år er 2022 et unntaksår med ekstra lave tilskudd. Vi støtter fullt ut at borteboerstipendet er økt. Flere av elevene på våre skoler bor hjemmefra.

Dessverre har regjeringen likevel foreslått en rekke kutt til friskoler, som rammer berørte skoler veldig hardt. For flere kan forslaget, om det blir vedtatt, bety nedleggelse eller betydelig omlegging. Kuttene rammer gode skoler, som er ideelle uten kommersielle interesser.

Kap. 228, post 71 - Kutt til musikkskoler
Regjeringen har foreslått å kutte 5,9 mill. kroner til tre friskoler som har musikklinje. Kuttet rammer tre navngitte skoler nevnt i Prop. 1 S (2022-2023). Fra og med høsten 2023 foreslås tilskuddsordningen avviklet. Helårsvirkningen av dette vil være på 12,1 mill. kr. Det ordinære tilskuddsgrunnlaget for musikkskoler er basert på gjennomsnittet av utgiftene på musikk, dans og drama i offentlig skole. Skoler som tilbyr utelukkende musikk, får 85% av dette og blir derfor underfinansiert gjennom det elevtallsbaserte tilskuddet, da musikkundervisning en til en er dyrere enn gruppeundervisning på dans og drama. Stoltenberg-regjeringen innførte derfor tilskuddet (skoleåret 2001-2002), for å kompensere denne forskjellen. På den måten kan skolene undervise i musikk slik det forutsettes i læreplanen.

Kuttet er dramatisk, og vil kunne føre til at skolene må legge ned, da det hverken er lovlig, eller ønskelig om det var mulig, å dekke kuttet ved å øke skolepengene tilsvarende. Skolene ønsker å være et tilbud for de mange, ikke de få.

Begrunnelsen til regjeringen for kuttet er at dette er et tilskudd som offentlige skoler ikke får, og at det ikke er lovfestet.  Men realiteten er at det gjennomføres tilsvarende musikkundervisning ved offentlig skole som dekkes av fylkeskommunenes rammer. Friskolene er avhengige av å få tilsvarende midler fra staten.  

KFF ber derfor Stortinget om å:

• Rette opp det foreslåtte kuttet på 5,9 mill. kroner i kap. 228 post 71 til musikkskolene Kongshaug Musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Kristen VGS Vennesla.
• Fremme følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen opprettholde tilskuddsordningen til Kongshaug Musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Kristen VGS Vennesla, for å sikre at tilbudet ved disse skolene ikke blir lagt ned. Dette tilskuddet opprettholdes til en ny, og mer rettferdig tilskuddssats for elever som går på musikklinjer innføres.»

Kap. 228, post 72 - Kutt til skoler som gir yrkesrettet opplæring
Tilskuddet til skoler under denne posten er skoler godkjent etter kap. 6A i privatskoleloven, som gir annen yrkesrettet opplæring. Tilskuddet er lovfestet i privatskoleloven. Ifølge loven skal disse skolene sikres 75 prosent av de driftsutgifter som kommer inn under tilskuddsgrunnlaget. Denne prosentandelen foreslås nå redusert til 65 prosent, for skoleåret 2023-2024.

Skolene følger læreplaner som er jevngode med videregående skole og som er godkjent av Udir. Tilskuddet er betydelig lavere enn til folkehøyskoler, som disse skolene i hovedsak kan sammenlignes med. I forslaget til budsjett for 2023 utgjør tilskuddet for kommende skoleår 92.820,- kr. per årselev, mens for eksempel folkehøyskolerammen gir en tildeling per årselev på om lag 138.000,- kr..

Kutt i støtten vil bety at dette blir skoler for de som har god økonomi, da kuttet må dekkes inn med økte skolepenger. Dette kan få som konsekvens at grunnlaget for skolen faller bort, og flere skoler må stenge. Dette er skoler vi har lange tradisjoner for å i Norge. De har stor samfunnsmessig verdi fordi de bidrar til å gi unge mennesker en viktig ballast i starten av voksenlivet, før de eventuelt tar fatt på videre studier eller jobb.

KFF ber derfor Stortinget om å

• Rette opp kuttet på 10,3 millioner kroner i kap. 228 post 72 til skoler som gir yrkesrettet opplæring.
• Fremme følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen om ikke å foreslå den varslende lovendringen, slik at tilskuddet til skoler godkjent etter kap. 6A i privatskoleloven beholdes på 75 prosent.»

Kap. 228, post 81 - Kutt i støtte til oppfølging av elever som reiser på utveksling
Regjeringen foreslår under denne posten kutt på 2,2 millioner kroner til oppfølging av elever som reiser på utveksling. Kuttet rammer tre skoler nevnt i Prop. 1S, og utgjør totalt 2,2 mill. kroner. Ordningen foreslås kuttet helt fra neste skoleår. Tilskuddet går til faglig oppfølging, tilrettelegging og administrasjon av utvekslingstilbudet, og er direkte knyttet til oppfølgingsundervisning før, under, og rett i etterkant av elevenes opphold i utlandet. Skolene det gjelder tilbyr et offentlig kvalitetsvurdert og godkjent utvekslingstilbud. Tilskuddet bidrar til at skolene reelt kan ta det ansvaret de har etter denne godkjenningen. Beløpet som kuttes er relativt lite, men det rammer hardt da det er få skoler som tilbyr slik utveksling. Kuttet vil bety at skolene kan måtte ta mer i skolepenger, som igjen betyr at tilbudet vil bli for dem som har god økonomi til det, eller at færre elever reiser på utveksling. Dette er langt fra en ønskelig utvikling.  

KFF ber derfor Stortinget om å

• Rette opp kuttet på 2,2 millioner kroner i kap. 228 post 81 til støtte til oppfølging av utvekslingsstudenter.
• Fremme følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen å opprettholde tilskuddsordningen til friskolers oppfølging av utvekslingselever.»

FRI ber komiteen om å: 

• Øke grunntilskuddet til Rosa kompetanse skole og barnehage under kap. 225, post 75 til 4 000 000 kr.
• Fremheve Rosa kompetanse skole og Rosa kompetanse barnehage i merknad, for å bidra til å sikre trygge og inkluderende skole- og barnehagemiljø for mangfoldet av barn og unge over hele landet.

Rosa kompetanse skole og Rosa kompetanse barnehage 

Rosa kompetanse skole og-barnehages mål er å bidra til et helsefremmende og trygt psykososialt miljø i skolen og barnehagen, der barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet kan uttrykke seg fritt, være den de er og samtidig være trygge og bli inkludert. Innholdet i Rosa kompetanse skole og -barnehage sine kurs er kunnskapsbasert. Vi tilbyr ansatte i skole- og barnehagesektoren kompetanse som gjør det mulig å møte kravene i rammeplanen for barnehagen og læreplanen, samt opplæringslovens og barnehagelovens bestemmelser knyttet til psykosoialt miljø. Begge tiltak fokuserer på at god psykisk helse henger sammen med trygge og inkluderende omgivelser, og at det forebygger identitetsbasert mobbing og utenforskap. Kursene evalueres svært godt av deltakerne, der over 97%  i tilskuddsåret 2021 svarte at de opplever kursene som nyttige og relevante for eget arbeid.

Gjennom tiltakenes styringsgrupper samarbeider vi med ledende profesjonsorganisasjoner på utdanningsfeltet, skole- og barnehagefaglige aktører samt fagpersoner med spisskompetanse på kjønns- og seksualitetsmangfold. Slik sikrer vi det faglige innholdet i kursene våre. Tiltakene ledes av pedagoger slik at undervisningen skal være mest mulig relevant for de ansattes arbeidshverdag. 

I rapporten “Konsekvenser av Covid-19 på barn og unges liv og helse” (FHI, 2021), kommer det frem at allerede sårbare grupper fikk nedsatt livskvalitet under pandemien. Seksuelle minoriteter nevnes eksplisitt som en sårbar gruppe i rapporten. Behovet for kompetanseheving på kjønns- og seksualitetsmangfold fra utdanningssektoren er økende, og etter en pandemi hvor barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet i større grad opplever dårligere livskvalitet er det avgjørende at tilbud som Rosa kompetanse barnehage og Rosa kompetanse skole blir både opprettholdt og styrket. Det vil sikre at tiltakene kan møte behovet som lå der før pandemien, samtidig som vi kan tilby skole- og barnehageansatte kompetanseheving og gode verktøy, så de kan ivareta barn og unge som har blitt enda mer sårbare gjennom pandemien. 

Finansiering 

FRI er svært glade for at Utdannings- og forskningskomiteen i årets statsbudsjett har tatt eierskap til Rosa kompetanse barnehage ved å spesifikt nevne tiltaket under kapittel 225, post 75 sammen med vårt tiltak Rosa kompetanse skole. Rosa kompetanse barnehage har tidligere mottatt finansiering gjennom tilskuddsordningen Seksuell helse, kap 762, post 73 på Helse- og omsorgskomiteens budsjett. FRI har over flere år fått signaler om at Helsedirektoratet ser verdien av vårt kompetansehevende arbeid rettet mot barnehageansatte og barnehagelærerstudenter. Helsedirektoratet har samtidig ønsket oss ut av sin tilskuddsordning da Rosa kompetanse barnehage primært er et barnehage-tiltak, og ansvaret at dermed burde ligge hos utdanningsfeltet.

FRI vil understreke at forslaget som foreligger i budsjettet for 2023 ikke gir noen reell styrking av hverken Rosa kompetanse skole eller Rosa kompetanse barnehage, og at forslaget slik det er per i dag muligens kan innebære en svekkelse av begge tiltakene. I 2022 fikk vi øremerket 2 millioner til Rosa kompetanse skole under kap 225, post 75. I budsjettforslaget for 2023 er denne summen kun økt med 60 000 kr, samtidig som også barnehagetiltaket vårt er inkludert i denne summen. I 2022 mottok Rosa kompetanse barnehage 1 million kroner fra tilskuddsordningen “Seksuell helse”, en ordning vi frykter at vi faller ut av i 2023, særlig når Rosa kompetanse barnehage nå nevnes spesifikt i Utdannings- og forskningskomiteens budsjettforslag. Dersom det skjer, vil nåværende budsjettforslag i realiteten innebære et kutt på 1 million kroner for Rosa kompetanse barnehage og Rosa kompetanse skole til sammen.

Rosa kompetanse barnehage opplever i dag en stadig økende etterspørsel i sektoren, og har i utgangspunktet behov for to fulle stillinger for å kunne imøtekomme dette, noe som tilsvarer et grunntilskudd på to millioner kroner. Skoletiltaket opplever i dag en etterspørsel som krever tre fulle stillinger for å kunne imøtekomme etterspørselen i sektoren. For å kunne møte etterspørselen og behovet fra skole- og barnehagefeltet ønsker FRI et samlet tilskudd på fem millioner kroner til disse tiltakene.

FRI har forståelse for at det er stramt for budsjettåret 2023, men vi ser oss nødt til å be om en dobling av tilskuddet til Rosa kompetanse skole og Rosa kompetanse barnehage, fra to til fire millioner under kap 225, post 75, for å kunne videreføre og også styrke tiltakene våre noe. 

Med vennlig hilsen,

Inge Alexander Gjestvang, leder FRI                 Marthe Holmedal Øvrum, avdelingsleder Rosa kompetanse

Eivind Moe, leder Rosa kompetanse skole                 Linn Yttervik, fungerende 

                                                                                     leder Rosa kompetanse barnehage 

Regjeringen har i Statsbudsjettet for 2023 fremmet forslag om å kutte all økonomisk støtte til

Norsk Seksjon ved Lycée International de Saint-Germain-en-Laye fra høsten 2023, og

begrunner kuttforslaget med at godkjenning under privatskoleloven bidrar til å sikre kvaliteten

ved opplæringa, og at tilskudd utenfor dette rammeverket bidrar til å undergrave ordningen.

Dette argumentet er etter vår mening både irrelevant og i strid med tidligere stortingsvedtak:

• En samlet Kirke-, utdannings- og forskningskomite bevilget oss et særtilskudd i

forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2017, og uttalte at «Komiteen vil

understreke at en samlet komité står bak ønsket om å sikre videre drift for Lycée

International de Saint-Germain-en-Laye, og forutsetter at tilskuddet videreføres i kommende

budsjetter» (Innst. 12 S 2016-2017).

• Franske myndigheter stiller strenge krav til internasjonale seksjoner innenfor

eksamensordningen OIB, Option International du Baccalauréat, som er høyt respektert

internasjonalt. Skolen er godkjent som UNESCO-skole og er del av et stort internasjonalt

nettverk av engasjerte skoler. Skolen har også fått stempel som en miljøvennlig, bærekraftig

skole.

• Vi har ved gjentatte anledninger bedt Kunnskapsdepartementet (KD) om å gjøre

tilpasninger i regelverket slik at vi i tillegg til det franske rammeverket kan komme inn under

et norsk regime for kvalitet og kontroll. Dette har KD ikke vist noen vilje til.

• I mangel på engasjement fra KDs side har vi fortsatt å følge norske læreplaner og

norske standarder for undervisning, ansettelser og lignende med et høyt fokus på kvalitet og

elevvelferd.

Vi ønsker å drive innenfor klare rammer, hvor skolens unike organisering og verdi

anerkjennes, snarere enn å operere i gråsonen av et rigid regelverk som er utformet for en

annen type skole. Stortingets vedtak i forbindelse med statsbudsjettene fra 2016 og 2017 la

til rette for en slik løsning, og vi setter vår lit til at Stortinget igjen vil stå opp for oss i

forbindelse med behandlingen av regjeringens budsjettforslag for 2023.

Unik organisering passer ikke lenger inn i privatskoleloven

Utdanningsdirektoratets (UDIR) tilsyn i 2014-2015 avdekket at styrken ved Lycée

International, nemlig kombinasjonen av undervisning på norsk etter norske læreplaner og

undervisning på fransk etter franske læreplaner, etter UDIRs oppfatning er i strid med

privatskoleloven. UDIR vedtok derfor 21. mai 2015 å trekke tilbake skolens godkjenning og

stanse utbetaling av statstilskudd fra og med juli 2015. Vedtaket ble opprettholdt av

departementet etter anke, men med utsatt virkning til juli 2016.

Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet 2016 å sette av midler til skolen på en

egen post under Kunnskapsdepartementet og sikret derfor driften også gjennom skoleåret

2016/2017. Stortinget ba departementet vurdere løsninger slik at vårt skoletilbud kunne

fortsette. Departementet opplyste i forbindelse med RNB 2016 at de ikke hadde funnet en

god løsning innenfor eksisterende regelverk, at et eventuelt vedtak faller mer naturlig inn

under Stortinget, og at de la opp til å avslutte tilskuddet etter utløpet av skoleåret 2016/2017.

Departementet tilbød seksjonen i forbindelse med Prop. 122 S (2015-2016) å søke ny

godkjenning under friskoleloven, under forutsetning om at «skolen gjør tilpasninger i sin

nåværende organisering for å tilfredsstille de krav som loven setter». Det var imidlertid ikke,

og er fremdeles ikke, aktuelt for den norske seksjonen å søke ny godkjenning etter

friskoleloven, siden denne forutsetter at undervisningsspråk er norsk, og at seksjonens styre

har full instruksjonsrett over hele skolen. Dette er ikke forenlig med organisering som en

nasjonal seksjon på en internasjonal skole.

En samlet Kirke-, utdannings- og forskningskomite innså at vår skole er unik i norsk

sammenheng og derfor ikke passer inn i eksisterende regelverk. Komiteen bevilget oss

derfor et særtilskudd i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2017, og uttalte at

«Komiteen vil understreke at en samlet komité står bak ønsket om å sikre videre drift for

Lycée International de Saint-Germain-en-Laye, og forutsetter at tilskuddet videreføres i

kommende budsjetter» (Innst. 12 S 2016-2017).

Til tross for disse sterke tverrpolitiske føringene har Regjeringen i Statsbudsjettet for 2023

fremmet forslag om å kutte all økonomisk støtte til skolen vår fra høsten 2023.

En langsiktig løsning

For å sikre langsiktig drift ved skolen, og for å sikre at Norge får mest mulig igjen for det

tilskuddet som blir gitt, ber vi om at Utdannings- og Forskningskomiteen legger følgende

føringer i sin innstilling til vedtak:

• Først og fremst må det foreslåtte kuttet i særtilskuddet reverseres. Uten dette har vår

skole ingen fremtid.

• For å sikre videre drift på lengre sikt, må tilskuddet prisjusteres årlig, slik det var i

utgangspunktet.

• Vi ber om at Komiteen i sin innstilling bekrefter at skolens undervisning følger norsk

læreplan i norskfaget. Alternativt at komiteen ber KD om å bekrefte overfor Samordna opptak

at skolen følger norsk læreplan i norsk eller at norskfaget tilsvarer faget i norsk videregående

skole. Vi er selvsagt klare til å dokumentere dette, gjerne innenfor et rammeverk for

godkjenning, styring og kontroll av skolen slik vi har foreslått tidligere.

• Innenfor uendret tilskuddsramme ønsker vi å kunne ta inn elever uten norsk

statsborgerskap, en med en sterk tilknytning til Norge og norsk språk, slik at disse kan vokse

opp som gode ambassadører for Norge. Konkrete vurderingskriterier, dokumentasjonskrav

og rapporteringsprosedyrer kan eventuelt settes i samarbeid med KD.

Det er ønskelig at et bredt flertall slutter seg til et slikt vedtak, siden det vil gi ansatte, elever

og foreldre en ekstra trygghet og tro på en langsiktig videre drift.

https://lycee-international-stgermain.com/norske-seksjonen/

section.nor@gmail.com 

Virke er den ledende hovedorganisasjonen for tjenestenæringene og representerer over 25.000 små og store virksomheter. Bransjeområdet Virke ideell og frivillighet representerer mer enn 1100 virksomheter i hele bredden av ideell og frivillig sektor, deriblant ideelle barnehager.

Vi mener det pekes på mange sentrale områder og utfordringer når barnehagesektoren beskrives i statsbudsjettet og det er utvilsomt gode intensjoner som ligger bak forslagene som foreligger. 

• Tidlig innsats som forebyggende tiltak
• Sosial utjevning og inkludering av alle barn
• Styrke språklig utvikling for minoritetsspråklege barn
• Et bedre tilbud til barn med særskilte behov
• Rett til et trygt og godt psykososialt barnehagenivå
• Øke kompetansen hos de ansatte
• Øke pedagogtettheten i levekårsutsatte områder

Rammen til barnehagene er økt med over 300 millioner kroner, hovedsakelig til kompetanseheving og til styrking av barnehagelærerutdanningen. For barnehageområdet mener vi allikevel det først og fremst er foreldre/foresatte til barnehagebarn som vil merke en positiv forskjell i statsbudsjettet.

Rammene og grunnfundamentet i barnehagene er derimot ikke styrket. Vi vil derfor spørre hvor det er blitt av lovnaden fra Hurdalsplattformen om å «Forbetre bemanningsnorma slik at ho sikrar barna nok tilsette»? Som er det viktigste og helt nødvendige tiltaket som må iverksettes for å kunne løse utfordringer og innfri intensjonene som blir beskrevet i statsbudsjettet.

God bemanning er nøkkelen som all forskning peker på for å øke kvaliteten og gi alle barn et bedre tilbud. Der de mest sårbare barna kan bli sett og få den støtten og veiledningen de trenger. Der barnehagene blir satt i stand til å skape et godt psykososialt miljø og der det blir mulig å legge til rette for mindre barnegrupper og gode språklige lekemiljøer.  

Vi er dypt bekymret over at regjeringen ikke gjør noe for å bedre bemanningssituasjonen. Kompetanseheving er viktig, men det hjelper lite når de ansatte ikke får brukt kompetansen sin i arbeidet med barna. Flere barnehagelærere betyr lavere bemanningstetthet da alle pedagoger skal ha minimum 4 timer plantid i uka. Flere barnehagelærere eller spesialpedagoger må komme i tillegg til dagens normer og grunnbemanning. Slik man har god erfaring fra gjennom pilotprosjekter fra blant annet Færder, Tønsberg og Stavanger kommune.

Erfaringene som er gjort og gjøres gjennom prosjektene har ønsket positiv effekt:

• De ansatte får bedre tid til barn og foreldre 
• De ansatte opplever mindre stress 
• De ansatte får utført arbeidsoppgavene sine bedre 
• Det blir mindre sykefravær og mindre bruk for vikarer 
• Det blir enklere å dele i mindre barnegrupper 
• Barna opplever større grad av medvirkning 
• Det blir en tryggere og mer stabil hverdag for barna 
• Antallet barn som trenger spesialpedagogisk hjelp reduseres

Synkende søkertall og høyt sykefravær som følge av begrensede ressurser?

Tallene fra Samordna opptak viser at søkertallene synker for tredje året på rad. Nedgangen i antall søkere til barnehagelærerutdanningen er dramatisk og har falt med 25,6 prosent sammenliknet med fjoråret. Altså har man mistet hver fjerde søker. Det er ikke usannsynlig at de dårlige søkertallene er et symptom på at det har toppet seg etter mange år med underbemanning. Der barnehagene kun har full bemanning 2 til 3 timer hver dag, samtidig som åpningstiden gjerne er på 10 til 11 timer. I tillegg til at mange barnehager fortsatt sliter med ettervirkninger av en helt uholdbar bemanningssituasjon under pandemien, som kommer i tillegg til skyhøyt sykefravær.  

Sykefraværet i barnehagene og blant barnehagelærerne er på topp sammenliknet med alle yrkesgrupper, noe som får store negative ringvirkninger for hele samfunnet. Ifølge KS koster sykefraværet i barnehagesektoren arbeidsgiver og NAV rundt 2,7 milliarder kroner i året. Ny forskning fra Fafo på kvinne- og mannsdominerte yrker, konkluderer med at kvinnedominerte yrker i kommunal sektor i stor grad innebærer kontakt med mennesker, og at det sammen med begrensede ressurser ser det ut til å medføre «særlige arbeidsmiljøutfordringer og belastninger». Hentet fra Fafo-rapport 2022:06.

Det må tas på alvor hvorfor stadig færre ønsker å utdanne seg til å jobbe i barnehage. Der krav og press ikke henger sammen med rammene som gis, noe som medfører emosjonelt stress og høyt sykefravær. Barna fortjener og trenger kompetente ansatte i barnehagen, derfor må også de strukturelle forholdene legges til rette slik at profesjonsutøvere får brukt kompetansen sin. Da vil det naturlig nok også bli mer attraktivt å velge barnehageyrket.

Styring og finansiering av private barnehager

«Regjeringa vil gi små privateigde og ideelle barnehagar betre rammevilkår gjennom mellom anna å gi kommunane høve til å prioritere desse barnehagane.» Dette har vi foreløpig ikke sett noe til.

Vedtaket om gradvis å justere ned pensjonspåslaget fra 13 til 10 prosent som trådte i kraft fra 1. januar 2022 har vist seg å være problematisk for ideelle barnehager som har høye pensjonsutgifter. Det finns ikke en god mal og veileder for søknad om dekning av pensjonsutgifter, noe som har gjort søknadsprosessene tungvinte og krevende, både ressursmessig og økonomisk.  

Nedtrekket rammer også barnehager som er eid og driftet av ideelle organisasjoner og studentsamskipnader. De blir nemlig behandlet likt som de kommersielle kjedene, og har fra 1. januar i år fått et pensjonspåslag på 10 prosent. Disse barnehagene kan da ikke søke om å få dekket høyere pensjonsutgifter enn påslaget. 

Denne problematikken rammer mange ideelle og frittstående barnehager hardt økonomisk, og vil med stor sannsynlighet medføre flere nedleggelser eller salg. Stikk i strid med det regjeringen har uttalt, at de skal styrke de ideelle og enkeltstående barnehagenes posisjon.

Den økonomiske situasjonen er for mange nå kritisk. Vi foreslår derfor å fryse nedtrappingsplanen i påslagsprosent fra dagens prosentsatser, til det er utviklet et klart regelverk og enkle søknadsprosesser å forholde seg til. Der kostnadsdekning må være målet, i tråd med Storberget-utvalgets anbefalinger. Kostnadsdekning av pensjonsutgifter vil både bidra til økt økonomisk forutsigbarhet for ideelle aktører og frittstående barnehager, sørge for at tilskudd bevilget til pensjon faktisk blir brukt på pensjonsutgifter, i tillegg til å frigjøre mer midler i statsbudsjettet.

Vennlig hilsen

Royne K. Berget – bransjeleder for ideelle barnehager i Virke ideell og frivillighet

+47 975 27 837

royne.kristoffer.berget@virke.no

I Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd konstaterte Stortinget at det er behov for flere behandlere på muskel- og skjelettområdet. En enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité uttalte da at:

«(…) Det må leggjast større vekt på å utdanne helsepersonell som er tilpassa dei framtidige kommunale oppgåvene, og utdanna helsepersonell må i større grad enn til no bli kanalisert til den kommunale helse- og omsorgstenesta.»

I Statsbudsjettet 2017 uttalte komiteen at

(….) behovet for å utvide utdanningskapasiteten på muskel- og skjelettområdet ikke har avtatt siden den gang. All nyere dokumentasjon bekrefter behovet for flere muskel- og skjelettbehandlere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen ba på denne bakgrunn regjeringen arbeide for en styrking av masterutdanningen for manuellterapeuter. Manuellterapeuter har siden 2006 lignende fullmakter som legenes på muskel- og skjelettområdet, og kan bl.a. sykmelde, henvise til spesialisthelsetjeneste og rekvirere radiologiske prøver. Som følge av yrkesrollen vedtok Stortinget i mars i år å tildele yrkesgruppen særskilt autorisasjon. Muskelskjelettpasienter er den klart største pasientgruppen på fastlegekontorene. Flere og mer målrettet bruk av manuellterapeuter kan derfor avlaste en hardt presset fastlegetjeneste. SINTEFs evaluering av «Henvisningsprosjektet» viste at direkte tilgang til manuellterapeuter ga pasientene raskere tilgang til relevant behandling, mer fornøyde pasienter og samfunnsøkonomiske besparelser i form av reduserte sykepengekostnader.[1]  En analyse fra Oslo Economics viser også at manuellterapi er en svært kostnadseffektiv helsetjeneste sammenlignet med fysioterapi.[2]   

Kapasiteten ved landets eneste masterutdanning i manuellterapi (Universitetet i Bergen) er imidlertid fortsatt den samme. Det tas bare opp inntil 24 studenter annet hvert år. Dette er knapt nok tilstrekkelig for å dekke avgangen fra yrket.  

I forslaget til statsbudsjett 2023 opplyser Regjeringen at det innen helse- og sosialfaglige utdanninger ble uteksaminert 250 færre kandidater i 2021 sammenlignet med året før. Dette forklares slik:

Nedgangen kan kome av at nokre av studieprogramma ikkje har opptak, og dermed heller ikkje kandidatar, kvart år. (side 174)

Vi ber komiteen bidra til at arbeides for at det etableres årlige opptak av kandidater til masterutdanning i manuellterapi, slik at det kan utdannes flere muskel- og skjelettbehandlere i den kommunale primærhelsetjenesten.

Noter

[1] SINTEF Unimed: Evaluering av Henvisningprosjektet, 2003.

[2] Oslo Economics, 2021. Behandlingsforløp og kostnader ved behandling innenfor fysioterapiområdet

Nynorsk i kunnskapsbudsjettet 2023

Notat til høyring i utdannings- og forskingskomiteen om Prop. 1 S (2022–2023)

• Kunnskapsdepartementet har nye pliktar for nynorsk etter språklova
• Fråfallet frå nynorsk i ungdomsskulen kan verte redusert
• Behovet for læremiddel på nynorsk i høgare utdanning er høgt

Nynorsk forum føreslår desse endringane i statsbudsjettet for 2023 i prioritert rekkefølgje:

1. Post 225.74: Pirion (350 000 kr): Tilskot for å styrke nynorsk i barnehagane
2. Post 220.70: Tilskot for digitale læremiddel og læringsverktøy på nynorsk (50 000 000 kr).
3. Post 225.61: Tilskot til nynorskgrupper og nynorskopplæring i ungdomsskulen (9 000 000 kr). Oppfølging av stortingsvedtak for å sikre retten til opplæring i eiga språkgruppe også på 8.–10.-steget.
4. Post 272.27: Nynorske læremiddel i høgare utdanning (2 000 000 kr) 

Framlegg til merknader:

Kap. 220

Komiteen er kjend med at nynorskelevane ikkje får gode nok høve til å sjå sitt eige språk i bruk i digitale læremiddel og læringsverktøy som blir brukte i skulen. Sidan 2018 har vorte gjeve løyvingar til utvikling og innkjøp av nye digitale læremiddel blant anna på nynorsk. Komiteen meiner det er behov for å opne for tilskot til omsetjing av eksisterande digitale læringsverktøy som ikkje ligg føre på både bokmål og nynorsk.

Kap. 225

Komiteen viser til at Stortinget ved behandlinga av Dokument 8:116 S (2015–2016), Innst. 68 S (2016–2017) samrøystes vedtok å greie ut ei endring av opplæringslova og andre moglege tiltak som sikrar elevane på ungdomsskulen rett til opplæring på skriftspråket sitt. Komiteen bed regjeringa kvittere ut denne saka i kommuneproposisjonen for 2024 og tilpassar lovverket i arbeidet med ny opplæringslov.

Framlegg til oppmodingsvedtak:

1. Stortinget bed regjeringa kome attende i kommuneproposisjonen for 2024 med framlegg om å finansiere eigne skriftspråkgrupper i ungdomsskulen i kommunar der det er både nynorsk- og bokmålsklassar i barneskulen.
2. Stortinget bed regjeringa kome attende i ny opplæringslov med framlegg om rett til opplæring på eige skriftspråk frå 1. til 10. steget.

Kap. 272
Komiteen er opptekne av å sikre og styrke norsk fagspråk, og minner om at Kunnskapsdepartementet etter språklova er særleg plikta til å fremme nynorsk, som mindretalsspråk. Komiteen meiner at den auka prioriteringa av nynorsk og samiske språk i læremiddelordninga er positiv, men er kjend med at nynorsk i praksis ikkje er høgare prioritert. Komiteen meiner at nynorskutgivingar må få unnatak for kravet om låge opplagstal og små fag for å få tilskot.  

I likhet med situasjonen for store deler av norsk arbeidsliv, er det blitt vesentlig mer krevende for medlemsbedriftene i Samfunnsbedriftene å få tak i nok arbeidskraft med riktig kompetanse bare det siste året.  

Årets arbeidslivsundersøkelse blant medlemsbedriftene viser at kompetansebehovet er stort, og det er vanskelig både å rekruttere arbeidstakere med nødvendig kompetanse og utvikle egne arbeidstakere. Samfunnsbedriftene frykter at dette vil gå ut over evnen til omstilling og innovasjon og til syvende og sist utfordre evnen til å gi innbyggere og næringsliv gode, moderne tjenester.  

• 40,1 % sier at de ikke har den kompetansen de trenger. Det er en økning på 12,2 prosentpoeng fra 2021. 
• 47,1 % sier at det er vanskelig å rekruttere riktig type arbeidskraft. Det er en økning på 16,3 prosentpoeng fra 2021. 
• 41,9 % sier at det er vanskelig å øke kompetansen til dagens arbeidskraft. Det er en økning på 10,5 prosentpoeng fra 2021. 

Gjennomgående er det størst utfordringer i de to nordligste fylkene, og i vår medlemsmasse er det teknisk kompetanse og digital kompetanse som er den største mangelvaren. Det er i 2022 vanskelig å rekruttere både høyere teknisk og faglært arbeidskraft. 

Arbeidslivsundersøkelsen viser også at bedriftene er sitt samfunnsansvar bevisst og vil bidra til å tilby egne ansatte å ta fagbrev, planlegger å ta inn flere lærlinger og vil bidra med å ta inn folk som står utenfor arbeidslivet: 

• 58,9 % sier at det er aktuelt å tilby ufaglærte å ta fagbrev. Det er en økning på 4,8 prosentpoeng fra 2021. 
• 45,5 % sier at de har planer om å ta inn flere lærlinger. Det er en økning på 2,9 prosentpoeng fra 2021. 
• 40 % sier at de har tatt inn noen som står utenfor arbeidslivet det siste året. Det er en økning på 3,5 prosentpoeng fra 2021. 

Det er gledelig at gjennomføring i videregående opplæring har økt, og at Regjeringen har fokus på at det skal være utdanningstilbud i hele landet. Tilbudet må være tilpasset det lokale/regionale arbeidsmarkedet, og det er viktig at utdanningsmyndigheter og -institusjoner har god dialog med arbeidslivet for å sikre relevans.  

Teknologiutvikling og nødvendig omstilling til sirkulær økonomi vil sammen med prognosene for befolkningsutviklingen stille samfunnet og norsk arbeidsliv overfor store utfordringer. Det vil kreves ny kunnskap og nye måter å løse oppgavene på. Samfunnsbedriftene mener mye må løses gjennom systematisk etter- og videreutdanningstilbud for arbeidstakere som allerede er i jobb.  

De partssammensatte bransjeprogrammene har vært et viktig tilbud i så måte, der det er utviklet nye tilbud for kompetanseutvikling tilpasset behovet i den enkelte bransje. Vi mener slike tilpassede programmer vil være svært viktig også framover, og ser med bekymring på at bevilgningen til bransjeprogrammene er redusert med 60 mill. kr. Reduksjonen kommer riktignok som følge av at en rekke programmer er gjennom den tilmålte 3-årsperioden, og vi ser at det er åpning i 2023-bevilgningen for å videreføre ett av programmene, evt. å lyse ut et nytt program.  

Et partssammensatt utvalg med deltakelse fra Samfunnsbedriftene, EL og IT Forbundet, Fagforbundet, Delta, NITO og Tekna som har vurdert kompetansesituasjonen for kraftbransjen, konkluderer med at bransjen er i en utfordrende situasjon, særlig med hensyn til IT-kompetanse. Utvalget har sendt en oppfordring til statsråden om videreføring av bransjeprogrammet for elektro-, automasjon- fornybar- og kraftnæringen, for å kunne møte morgendagens utfordringer. Vi vil understreke betydningen av at denne bransjen og også andre bransjer framover får tilgang til utvikling av ny kompetanse som gjør dem i stand til å sikre samfunnskritisk infrastruktur som strømforsyning og bredbånd til hele landet også framover.  

Vår tilrådning er at bevilgningen til bransjeprogram styrkes, slik at det blir rom både for videreføring av bransjeprogrammet for elektro-, automasjon- fornybar- og kraftbransjen og for å etablere nye bransjeprogrammer for bransjer med behov for ny kompetanse.  

Hovedbudskap fra KA - arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige og idéelle virksomheter 

• Vi ber om en søknadsbasert kompensasjonsordning for ideelle barnehager som får økte kostnader på grunn av tilpasning til det nye lovverket.
• Vi ber om at ideelle barnehager får utsettelse på å oppfyllet lovkravet om å bli selvstendig rettssubjekt.

 Om KA

KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige og ideelle virksomheter har over 450 medlems­virksomheter, deriblant alle arbeidsgiverne i Den norske kirke. Våre medlemmer driver til sammen 54 barnehager, hvorav 37 er ordinære barnehager og 17 er åpne barnehager. Alle disse er ideelt drevet der det ikke går noe utbytte eller fortjeneste til eier. De fleste eies av lokale menighetsråd, og de går som oftest under betegnelsen menighetsbarnehager.

Behov for en politikk for små ideelle barnehager

Siden 2015 er om lag 20 menighetsbarnehager lagt ned, de fleste av disse er enten solgt til kommersielle aktører eller lagt ned. Hovedårsaken er en krevende økonomi og/eller stor usikkerhet om rammebetingelsene for de små ideelle barnehagene. Dette skjer samtidig som ivaretagelse av de enkeltstående, små og ideelle barnehagene har vært en uttalt målsetting for barnehagepolitikken for både forrige og nåværende regjering. I Hurdalsplattformen skriver regjeringen bl.a.:

Regjeringa vil gi små privateide og ideelle barnehagar betre rammevilkår og blant anna gi kommunane moglegheit til å prioritere desse barnehagane (s. 51).

 KA støtter Regjeringens arbeid for at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode. Vi erfarer imidlertid at tiltakene som i hovedsak er rettet mot de kommersielle aktørene på sektoren i minst like stor grad rammer de mindre og ideelle barnehagene. Både endringene i barnehageloven og forslaget til ny økonomiforskrift for barnehager gir en rekke negative konsekvenser for våre barnehagemedlemmer, og vil forsterke de økonomiske utfordringene.

Gjennomgang av finansieringssystemet

I oppmodningsvedtak nr. 51 fra 22. november 2018 sa stortingsflertallet at:

Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet for private og kommunale barnehager med sikte på å ivareta de små og ideelle barnehagene og en mangfoldig barnehagesektor.

Vi kan ikke se noen tiltak eller forslag i de pågående lov- og forskriftsendringene som viser at Regjeringen er opptatt av konsekvensene for små og ideelle barnehager av. Vi ser heller ingen andre tiltak som gir bedre rammevilkår for disse barnehagene. Konsekvensene vil etter vår mening være en forsterking av den politikken som har ført at de store kommersielle aktørene dominerer blant de private barnehagene. I Prop. 1 S (2022-2023)?? for Kunnskapsdepartementet sier departementet at de vil komme tilbake til dette vedtaket overfor Stortinget på en egen måte (s. 37). Det er utilfredsstillende at Regjeringen ikke søker å ivareta dette viktige anliggende i sitt pågående lov- og forskriftsarbeid, og i stedet sier at de skal komme tilbake til saken etter at rammebetingelsene er fastsatt.

Kompensasjon for økte kostnader

De økonomiske utfordringene for mindre ideelle barnehager er hovedårsaken til at mange menighetsbarnehager har blitt lagt ned de siste årene. Det er derfor et særlig ansvar for Stortinget å sørge for tiltak som kan hjelpe de mindre ideelle barnehagene gjennom utfordringene som skapes av nytt lovverk. Endringen i barnehageloven medfører betydelig merarbeid og merkostnader, og vi mener disse merkostnadene vil bli forholdsvis større for de mindre ideelle barnehagene med liten administrativ kapasitet. Etablering av barnehager som egne rettssubjekter krever også en kompetanse som normalt ikke finnes i den enkelte barnehages administrasjon, og det vil derfor ofte være behov for kjøp av bistand. Vi erfarer at de fleste av våre barnehagemedlemmer i utgangspunktet sliter med å gå i balanse, økte kostnader vil derfor kunne gi betydelige utfordringer for i disse barnehagene.

 Vi mener derfor at det er nødvendig at statsbudsjettet for 2023 sørger for en søknadsbasert kompensasjonsordning for ideelle barnehager som får økte kostnader på grunn av tilpasning til det nye lovverket. Våre barnehager vil etter utskillelse til aksjeselskaper gjennomgående ha lav egenkapital, og etablering av egne selskaper reiser særlige utfordringer for barne­hager som er tilknyttet annen virksomhet. Dette forsterker behovet for overgangs­ordninger som kan bidra til at barnehagene kommer gjennom denne omstillingsperioden på en måte som verken svekker barnehagens økonomi, det pedagogiske tilbudet til barna eller fører til nedleggelse av flere ideelle barnehager. Vi ber også om at ideelle barnehager får utsettelse på å oppfyllet lovkravet om å bli selvstendig rettssubjekt, da mange vil slite med å oppfylle lovkravet innen 1. januar 2023.

Pensjonskostnader

De fleste menighetsbarnehagene ble startet på 1970-, 80- og 90-tallet og har mye høyere pensjonsforpliktelse enn nyere barnehager – både kommunale og private. Konsekvensen er at mange av disse barnehagene ikke får dekket sine reelle pensjonskostnader, noe som gir betydelige større kostnader enn andre private barnehager. Regelverket er til hinder for at disse kostnadene blir dekket fullt ut.  

Historiske pensjonsutgifter

Til sist vil vi peke på at de stedene der menighetsbarnehager blir lagt ned, oppstår det et stort problem: Menighetsråd i Den norske kirke blir sittende med høye regninger for fremtidige pensjonsutgifter, på grunn av innsatsen de som ideell aktør har gjort for lokalsamfunnet som barnehageeier. Flere steder har Overføringsavtalens Sikringsordning kommet med krav på mellom kr 1,5 og 3 millioner til menighetsrådene i avviklingsgebyr. 

Stortinget har i anmodningsvedtak (nr. 82, 2018–2019) bedt om følgende:

Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.

Vi ber med dette om at komiteen fremmer et nytt anmodningsvedtak om dette, så ideelle aktører som var pionerer i barnehagesektoren ikke skal fortsette å bli straffet økonomisk for sitt samfunnsbidrag.

Kontaktpersoner:        Direktør Marit Brandt Lågøyr,     marit.lagoyr@ka.no

1. Regjeringens forslag om å videreføre lærlingtilskuddet på nominelt 
samme nivå som i 2022.

Fylkeskommunene har de siste årene hatt en betydelig satsing på å 
rekruttere elever til yrkesfag for å tilfredsstille arbeidslivets behov for 
fagarbeidere. 

Dette tiltaket har store økonomiske konsekvenser. Bare for Trøndelag sin del 
utgjør innsparingstiltaket 8,5 millioner kroner. 

Lærlingetilskuddet har blitt økt flere ganger de siste åra. Dessverre har ikke 
tilskuddet blitt fullfinansiert i og med at voksne lærlinger ikke har blitt tatt 
med i beregningsgrunnlaget for nødvendig budsjettøkning.

For at vi fortsatt skal ha mulighet til å fortsette nødvendig satsing på å 
tilfredsstille arbeidslivets behov for lærlinger er det nødvendig å heller øke 
lærlingetilskuddene og ikke videreføre tilskuddet på nominelt samme nivå 
som i 2022. I tillegg må også voksenlærlinger bli tatt med i 
beregningsgrunnlaget.

2. Regjeringen foreslår 500 nye studieplasser ved fagskolene med 20 
millioner kroner.

Trøndelag fylkeskommune er glad for at det også i neste års budsjett er 
funnet rom for ytterligere satsing på fagskolen, selv om 500 studieplasser er 
halvparten av det som er varslet i Hurdalsplattformen.

Vi forventer at det også i framtidige budsjett blir en tydelig satsing på 
fagskolen. Den utdanninga som tilbys gjennom dette utdanningsnivået vil bli 
svært viktig for å nå målsettinger i de fylkeskommunale 
kompetansestrategiene.

3. Regjeringens forslag til styrket budsjett i forbindelse med 
fullføringsreform og ny opplæringslov

Trøndelag fylkeskommune er positiv til hovedelementene i 
fullføringsreformen, som kan gi flere den kompetansen de selv og samfunnet 
trenger. Dette vil igjen bidra til at flere kan delta i arbeidslivet og til et mer 
bærekraftig velferdssamfunn. 

Alle fylkeskommunene har gitt innspill til KS, som har sendt innspill til 
opplæringsloven, økonomiske- og administrative konsekvenser til KD i eget 
brev, datert 2.6.2022. Her er utdrag fra brevet:

KS påpeker imidlertid at utvidet rett til videregående opplæring og 
yrkesfaglig rekvalifisering innebærer betydelig omlegging av tilbud og 
behov for økte ressurser knyttet til personell, tilrettelegging og 
investeringer i lokaler og utstyr. 
KS forutsetter at nye plikter og ansvar for fylkeskommunene er 
fullfinansierte i tråd med regjeringens egen veiledning for styring av 
kommunal sektor.
Forslagene om utvidede rettigheter vil medføre behov for en betydelig 
utvidelse av kapasiteten i videregående opplæring. Det er stor 
usikkerhet om det er tilstrekkelig å legge til grunn 
gjennomsnittskostnader for eksisterende plasser i beregningen, da det 
antas at de som får nye rettigheter med loven trenger mer individuell 
tilpasning og fleksibilitet enn gjennomsnittet av den eksisterende 
elevmassen. Videre viser fylkeskommunenes erfaringer at en stor 
gruppe voksne som tar videregående opplæring har et betydelig større 
tilretteleggingsbehov enn tidligere forutsatt, blant annet knyttet til 
norskopplæring.
Det er videre en del tiltak som ikke er anslått, eller anslått til å være 
beskjedne, men i sum kan dette likevel utgjøre betydelige 
merkostnader for kommunesektoren. Nye rettigheter for elevene og 
større plikter og ansvar for skoleeier, gir økte kostnader knyttet til 
kvalitetssystemer, dokumentasjon og rapportering. Disse kostnadene er 
ikke anslått av departementet

Trøndelag fylkeskommune ønsker å understreke at konsekvensene av 
fullføringsreform og ny opplæringslov må fullfinansieres

Innspill til Utdannings- og forskningskomitéens høring om statsbudsjettet for 2023 fra Norecopa 

LMDs budsjett kap. 1112 Veterinærinstituttet:

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Norge bruker om lag en femtedel av antallet forsøksdyr som brukes i hele EU. Dette har vakt oppsikt. Det skyldes i hovedsak behov for støtte til oppdrettsnæringen. Vi bruker også et relativt høyt antall landdyr i forhold til andre land.

Norge har gjennomført EUs forsøksdyrdirektiv. EUs mål er å fase ut dyreforsøk på lengre sikt, og å redusere belastningen på dyrene mens dette arbeidet pågår. Antallet forsøksdyr som brukes i Norge passer dårlig med EUs intensjoner. De norske forsøksdyrene er dessuten overrepresentert i kategoriene for de mest belastende dyreforsøk.

Med sitt høye forbruk bør Norge være ledende i arbeidet med å utvikle alternativer til dyreforsøk. Dessuten bør Norge sikrer at dyreforsøk som må fortsatt gjennomføres, har den beste dyrevelferden og gir pålitelige vitenskapelige data.

Hurdalsplattformen nevner spesifikt at regjeringen vil støtte opp under prosjekt for å utvikle alternativer til dyreforsøk. Ett år inn i regjeringsperioden er det lite som tyder på at det foregår arbeid for å gjennomføre dette løftet.

Dersom myndighetene ikke satser mer på alternativer, vil en ekspansjon av oppdrettsnæringen trolig føre til enda større utslag på statistikken. Dette vil lett skape negativ publisitet i Europa om den norske havbruksnæringen.

Kan vi redusere bruk av forsøksdyr?

Alle våre naboland satser på å utvikle nye metoder som kan enten erstatte («replace»), redusere eller forbedre («refine») dyreforsøk, det som på fagspråk kalles for "de 3 R-ene".

Sverige har 9 ansatte i sitt 3R-senter, 15 millioner svenske kroner til drift, og et årlig statlige bidrag øremerket 3R-forskning på om lag 15 millioner kroner. Det pågår spredt 3R-arbeid i Norge, men det er vanskelig å skaffe oversikt over miljøene som driver med dette, og Forskningsrådet øremerker heller ikke midler til saken.

Norge er det eneste landet i Skandinavia som mangler et 3R-senter for alternativer til dyreforsøk.

Norecopa, som er Norges nasjonale konsensus-plattform for de 3 R-ene, kan spille en viktig rolle i arbeidet framover, men med sitt ene årsverk er den ikke stor nok alene. Norecopa gis ikke forskningsmidler, og driver kun formidling.

Det har vært bred politisk interesse for alternativer til dyreforsøk i mange år.

Hva trengs nå?

Norecopa er ikke nevnt i regjeringens proposisjoner for 2023. Norecopa må beholde bevilgningen som Næringskomitéen har sørget for de tre siste årene gjennom sin budsjettbehandling:

• en hel stilling som sekretær
• kr 500 000 i driftsmidler

Da kan Norecopa fortsette sitt viktige arbeidet med å formidle informasjon om alternativene til dyreforsøk. F.eks. har Norecopa bygget opp en database med 9.000 nettsider om dette temaet, som får neste 1.000 treff i døgnet, og det er gitt ut retningslinjer for dyreforsøk som er oversatt til 33 språk.
Vi ber Utdannings- og forskningskomitéen om å skrive en merknad som ligner på innstillingen fra Næringskomitéen i fjor:

Komiteen forutsetter at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett med tillegg fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa.

Videre ber vi om en merknad om at Norecopa sikres driftsmidler på 500 000 kroner, slik Norecopa har fått siden 2020.

I tillegg bør Norge slutte seg til en uttalelse fra den nasjonale forsøksdyrkomitéen som gjennomfører en del av bestemmelsene i EU-direktivet[1]:

• et fysisk 3R-senter bør etableres i tillegg til Norecopa. Senteret vil kunne spille en nøkkelrolle i overgangen til dyrefrie metoder. Senterets arbeid kan være hovedsakelig kontorbasert, og vil kunne stimulere en innsats fra andre parter, som f.eks. å søke om forskningsmidler.
  Norecopa foreslår at det settes av 15 millioner kroner i 2023 til etableringen av et slikt senter.
• øremerkede midler til forsknings- og utviklingsarbeid. Dette vil fremskynde utviklingen av alternativer til dyreforsøk. Dette kan lett gjennomføres ved å øremerke eksisterende forskningsmidler.
  Norecopa foreslår at Forskningsrådet øremerker 10 millioner kroner i 2023 til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor 3R-området.

 Norecopa kan være behjelpelig med mer informasjon.

[1] https://www.forsoksdyrkomiteen.no/wp-content/uploads/2020/08/Forsoksdyrkomitéens-uttalelse-Overgang-til-forskning-uten-forsoksdyr-august-2020.pdf

Dagens barn og unge er morgendagens forbrukere og matprodusenter. Hvor skal de få kunnskapen til å ta gode matvalg, til å verdsette den sunne norske maten - eller være dem som lager den?

Regjeringen foreslått et kutt på 3 millioner for Geitmyra matkultursenter for barn. Dette tilsvarer en reduksjon på 70% fra i år. Midlene er kuttet fra LMD sitt budsjett, under organisasjonsstøtte (kapittel 1138, post 70).

Et drastisk kutt for Geitmyra betyr dårligere mat i skolen, og rammer tusenvis av barn og unge over hele landet. Det er heller ikke lagt opp til noen annen storslått satsning på barn og mat. Kuttet gjør det enda vanskeligere å oppnå de ambisiøse ambisjonene fra denne og tidligere regjeringer.  

Hvert år er flere enn 70 000 elever med på våre undervisningsopplegg og over 40 000 barn besøker oss på et av våre sentre i Oslo, Kristiansand, Ringsaker og Trondheim. Vi jobber direkte med barn og ungdom gjennom skoleundervisning, kurs og åpne arrangementer, og vi driver kompetanseheving av lærere, SFO/AKS- og barnehageansatte.

Det er matglede, folkehelse og bærekraft i praksis. Det bidrar til mangfold, utjevner sosiale forskjeller og gjør hele folket sunnere. Samtidig lærer barna om et bærekraftig matsystem.

Mat- og helsefaget er et fag i skolen som lenge har slitt med lav prestisje og kompetanse. De nye kompetansemålene er ambisiøse og gode - men det finnes ingen god plan for å følge dem opp når over 50 prosent av lærerne (mange steder over 80 prosent) mangler kompetanse. Vi viser hvordan faget kan være, en tverrfaglig ressurs og læring for livet, og vi gir viktig kompetanse og inspirasjon til lærerne. 

Et kutt i statsstøtten fra 4,3 millioner til 1,3 millioner er alvorlig for Geitmyra, og vil innebære følgende:

• Det blir vanskelig å realisere planen om å åpne Geitmyra Tønsberg.
• 15 000 færre på kurs for barn og åpne familiearrangementer.

• 2000 barnehagebarn- og ansatte mister tilbud om mat- og kostholdsopplæring i barnehager.
• 1000 barn og ansatte på AKS/SFO mister tilbud om Læringsrik mat på SFO.
• Et kraftig negativt signal til skolene.
• Et kraftig negativt signal til matnæringa. 

Vi håper Stortinget ser viktigheten av det vi gjør, og at dette er en liten, men langsiktig og viktig investering i folkehelse, bærekraft og en bedre skole for alle.

Andreas Viestad

Grunnlegger, Geitmyra matkultursenter for barn

Eivind Løvdal

Leder, Geitmyra matkultursenter for barn

Creo–forbundet for kunst og kultur er Norges største kunstnerorganisasjon med over 10.500 medlemmer. Creos medlemmer arbeider innenfor alle deler av kulturlivet; Noen er artister, noen er utøvende musikere i et band, i et ensemble, i en kirke eller i et orkester.  Noen er pedagoger eller underviser i musikk eller andre kunstfag i grunnskolen, på videregående skoler, i private og kommunale kulturskoler, ved en høyskole eller et universitet. Noen er låtskrivere eller komponister eller begge deler. Noen danser ballett eller moderne dans, noen jobber med lyd og lys eller gjør andre ting «bak scenen» og noen er scenografer, kostymedesignere eller musikkterapeuter.  

Innspill til komiteen: 

Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv er viktig for å gi den enkeltes liv et rikere og mer fullverdig innhold. Kultur bidrar også til verdiskapning, kompetanse, læring, helse og toleranse. Kunst- og kulturuttrykk har en verdi i seg selv og for seg selv.  Vi er opptatt av at barn og unge skal møte en helhetlig skolehverdag og et mangfold av kulturaktiviteter i sitt oppvekstmiljø, at skolen skal gi rom for elevenes skaperkraft, og at barn og unge skal møte ulike kunstarter som grunnlag for egen dannelse.

Et av de viktigste tiltakene for å sikre en bred representativitet blant våre fremtidige kunstnere vil være å programfeste en sterkere statlig og kommunal satsing på kulturskolene. Alle barn som ønsker det, må få gå på kulturskole.  

• Det er derfor viktig at det fastsettes en egen forskrift til opplæringsloven, som blant annet regulerer krav til faglig nivå, kapasitet, og nivået for egenbetalingen i kulturskolene.

Skolen har en viktig rolle som formidler av kunnskap, ferdigheter og verdier knyttet til kunst og kultur. Kulturell kompetanse kommer til å ha stor betydning for framtidas arbeidsliv, næringsliv og samfunnsliv. Vi mener det må arbeides for å øke skoleverkets kompetanse innenfor estetikk, kunst og kultur, og at alle de humanistiske fagene framover må betraktes som en sentral del av grunnutdanningen og verdsettes høyere og styrkes ytterligere i hele utdanningsløpet. 

• Det må derfor innføre kompetansekrav for å undervise i musikk, og i kunst- og håndverk, på samme nivå som for andre fag, dvs minimum 60 studiepoeng på ungdomstrinnet og minimum 30 studiepoeng på trinnene 1 til 7.
• I tråd med et bredere og mer helhetlig kunnskapssyn må det innføres følgende grunnleggende ferdigheter, i tillegg til dagens fem ferdigheter:

- Læringsstrategier og motivasjon. 

- Sosial, kulturell og estetisk kompetanse. 

• Grunnskolefagene musikk og kunst- og håndverk må bli fag som elevene kan komme opp i til eksamen i 10. klasse i grunnopplæringen.

Mange universitet og høgskoler opplever nå ekstraordinære høye strømkostnader. For eksempel melder Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) om ekstra utgifter på 12-15 millioner kroner for 2022 og trolig enda mere i 2023. For kunstutdanninger som driver undervisning som krever lokaler til verksteder, scener, saler, studio og atelier blir utslagene både store og urimelige. Vi etterlyser derfor en egen kompensasjonsordning for disse ekstraordinære høye strømkostnadene.

Med vennlig hilsen

Hans Ole Rian

Forbundsleder

Creo – forbundet for kunst og kultur