Statsbudsjettet 2023

Mattilsynet
NTL er glad for at regjeringen har fjernet ABE-kuttene og med dette viser vilje til å ta politisk ansvar for samsvar mellom oppgaver og ressurser. De mangeårige budsjettkuttene under den foregående regjeringen har svekket Mattilsynets evne til å gjennomføre samfunnsoppdraget på en forsvarlig måte. Budsjettet for 2023 bør derfor styrkes utover lønn- og prisvekst og man må starte styrkingen som er varslet i Hurdalserklæringen. Regjeringens uttalelser om at de vil satse på beredskap finner vi ikke igjen i det foreslåtte budsjettet til Mattilsynet.

Mattilsynet har vært gjennom drastiske budsjettkutt de siste årene, og totalt sett er det tale om en svekkelse også av budsjettet for 2023. Kuttene over flere år har ført til en kritisk lav grunnbemanning.

For Mattilsynet vil det foreslåtte budsjettkuttet på endring av jobbreisevaner og omfordelingsbidrag samt reduserte leiekostnader vil til sammen gi et redusert budsjettkutt på 5,7 millioner for 2023. På samme måte som ABE-kuttene vil denne typen flate kutt gå ut over tilsynsaktivitet med negative følger for mattrygghet, dyrehelse og dyrevelferd og svekke Norges regelverkspåvirkning overfor EU.

NTL i Mattilsynet er særlig bekymret for beredskapen, og at manglende personalressurser gjør det krevende å håndtere hendelser som, fugleinfluensa, Newcastle disease, atomberedskap og CWD.
Som følge av dette ber NTL ber komiteen innstille på at driftsbudsjettet styrkes for neste budsjettår.

Forskning og innovasjon
De teknisk-industrielle instituttene får en økning i basisbevilgningene på 10 millioner kroner, men justert for prisstigning er det ikke tale om noen reell økning. De teknisk-industrielle instituttene har blant instituttene for øvrig den laveste andelen grunnbevilgning. For at denne delen av forskningen skal være konkurransedyktig også i fremtiden mener vi grunnbevilgningen må økes mer, spesielt med tanke på instituttenes rolle i det grønne skiftet og overgangen til et bærekraftig samfunn.

Vi er glade for at regjeringen ser nødvendigheten av å øke grunnbevilgningen til primærnæringsinstituttene, men mener at den burde vært økt mer enn de 3,5 millioner fra 2022 som er oppsatt i statsbudsjettet. Justert for prisstigning utgjør heller ikke dette en reell økning.

NTL mener at det burde vært satt av mer midler til å følge opp havbruksstrategien - et hav av muligheter.

Sentralt i oppfølgingen av forskning på havet og havbruksnæringene står realiseringen av Ocean Space Senter på Tyholt i Trondheim. Vi er glade for å se at regjeringen setter av midler til realisering av prosjektet.

Brønnøysundregistrene
Utviklingen av register over reelle rettighetshavere er et avgjørende virkemiddel for å forebygge og avdekke grov kriminalitet og hvitvasking. Budsjettforslaget fjerner finansieringen av utviklingskostnadene, det er dermed stor risiko for at registeret kun gir økt rapporteringsbyrde og ikke blir et effektivt redskap mot økonomisk kriminalitet. NTL ber om at komiteen innstiller på å øke budsjettrammen slik at man kan finansiere et fullgodt register over reelle rettighetshavere i tråd med tidligere stortingsvedtak. Det er avgjørende at finansieringen skjer gjennom øremerkede midler.

Fiskeridirektoratet
Direktoratet har vært igjennom omstilling og har mistet ansatte på som følge av dette og kutt i bevilgningene de siste årene. NTL er bekymret for at det nåværende kontrollnivået ikke har tilstrekkelig avskrekkende effekt da oppdagelsesrisikoen er minimal. I foregående år har under én prosent av antall landinger blitt kontrollert. Budsjettet bør styrkes i tråd med Hurdalserklæringen som har varslet forbedret fiskerikontroll, herunder mer kontroll ved landing.

Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon, Kap. 920 Norges Forskningsråd, post 50 og 51. 

Målretta forskningsinvesteringer og økt internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for Norges omstillingskraft og bæreevne i krisetid 

Norge og verden er i krise. Krig i Ukraina, energimangel i Europa, kostnadsvekst og inflasjon gjør at vi har stor forståelse for at statsbudsjettet 2023 må være stramt. Samtidig må vi makte å møte klima- og miljøkrisen, som var hovedutfordringen før krigsutbruddet i februar 2022 og som ikke har blitt mindre. Det ti-året vi er inne i, blir avgjørende for hvordan livene våre blir i fortsettelsen og for hvilket samfunn vi overlater til kommende generasjoner. Vi må greie å omstille norsk økonomi, skape nye grønne arbeidsplasser, et rettferdig og bærekraftig velferdssamfunn og oppnå FNs bærekraftmål i 2030 og nullutslippssamfunn i 2050. Det krever at vi ikke reduserer investeringene i forskning og innovasjon, men tvert imot bruker fellesskapets midler mer effektivt og treffsikkert slik at forskningen tas i bruk og får samfunnseffekt.  

I tråd med EU-kommisjonens anbefaling mener FFA at offentlig investering i forskning må økes til 1,25 % av BNP. Det vil tilsi et samlet budsjett til forskning og innovasjon på ca. 50 mrd. kr, mens regjeringen foreslår 43,6 mrd. kr i 2023, en reell nedgang på 476 mill kr. I Nærings- og fiskeridepartementets budsjett foreslås det å redusere forskningsinvesteringene med 5,6%. De helt nødvendige omstillingene i vårt samfunn vil kreve tung investering i næringsrettet og anvendt forskning og teknologiutvikling med tydelig retning mot lavutslipp, digitalisering, effektivisering og nye arbeidsmåter. Det kan ikke vente. For en rask utvikling og skalering av nye løsninger kreves et tett samarbeid mellom bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsmiljø. Og det kreves at vi bruker offentlige virkemidler mer effektivt. 

FFA vil framheve regjeringens satsing på å vri de offentlige virkemidlene mot mer grønn omstilling, europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid og Retur-EU som svært viktige i statsbudsjettet. 

FFA er godt fornøyd med følgende i budsjettforslaget: 

• Regjeringen foreslår å innrette 300 mill kr av midlene til Innovasjonsprosjekter i næringslivet mot prosjekter som har en plass på vei til lavutslippsamfunnet. 
• Regjeringen foreslår å sette av 600 mill kr av de næringsretta virkemidlene til Grønn Plattform, derav 205 mill kr til ny konkurranseutlysning i Forskningsrådet for 2023-2025. Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for å få til den omstillingen Perspektivmeldingen peker på for de neste 10 årene. 
• Tidligere FORNY-programmet planlegges endret til en søkbar ordning i Forskningsrådet og hvor IP-eier har ansvaret for kommersialisering fra forskning og forventes bruke også egne midler i arbeidet. 
• Det gis en ramme på 500 mill kr for Retur-EU, en resultatbasert del av grunnbevilgningen til instituttene og en ordning som gir forskingsinstituttene mulighet til å fortsette å hente hjem forskningsmidler fra EU og bringe norsk næringsliv og offentlig virksomhet til europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid. Én krone investert i Retur-EU gir to kroner direkte tilbake fra EU, og gir tilgang til ny kunnskap i samarbeidsprosjektene til verdi av ti kroner. 
• Ocean Space Centre i Trondheim bygges. Senteret er avgjørende for å sikre fremtidig verdiskaping for Norge gjennom konkurransedyktige havromsnæringer. 

For å øke omstillingstakten mot det grønne skiftet, har FFA følgende konkrete forslag for 2023: 

• Grunnfinansieringen til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene og de primærnæringsinstituttene under NFDs budsjett må minimum kompensere for konsumprisindeksen, dvs samlet økning minimum 18 mill kr på Kap.920, Norges Forskningsråd, post 50. Regjeringens forslag på ettårig økning 10 mill kr (2%) til TI-institutter og 3,5 mill (3%) økning til primærnæringsinstitutter, er nominelle økninger. En realnedgang i grunnfinansiering til forskningsinstituttene er det motsatte av OECDs anbefaling, som sier at den lave grunnfinansieringen til norske forskningsinstitutter representerer "lost opportunities" for norsk omstilling 
• Styrk Næringsdepartementets Kap.920, post 50 Tilskudd til næringsretta forskning med 242 mill kr ut over regjeringens budsjettforslag, dvs en videreføring på 2022-nivå uten realnedgang. Innrett midlene mot treffsikre virkemidler som bygger samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljø, som for eksempel Senter for næringsretta innovasjon som innrettes mot lavutslippsamfunn, IPN mv. Forskningssamarbeid stimulerer næringslivets egen investering i forskning og gir høy multiplikatoreffekt av offentlige bevilgninger. Investering i næringsretta kunnskapsbygging blir avgjørende for å få til grønn og rettferdig omstilling til et trygt og bærekraftig nullutslippssamfunn. 

Vi henviser til statsbudsjettet 2023 hvor våre fire organisasjoner har fått 9 % kutt i sine
bevilgninger. Norsk Seterkultur 164 000 (2022: 180 000) Norsk Gardsost 339 000 (2022: 380
000) Bondens marked Norge 459 000 (2022: 500 000) og Hanen 1 978 000 (2022: 2 150
000).
Denne ordninga har vært oppe til debatt i mange år uten at vesentlige endringer har skjedd.
Støtte til organisasjoner er slik vi ser det basert på tradisjon, og ikke aktivitetsnivå og
måloppnåelse. Vi har merket oss at det er stor forskjell på hva ulike organisasjoner får fra
potten med org.støtte. I år har ostehøvelen blitt brukt, tilsynelatende uten tanke på hvordan
organisasjonene svært ressurseffektivt er med på å løfte omdømme og skape bærekraftige
næringer tilknytta norsk landbruk.

Norsk Gardsost, Bondens marked Norge, Hanen og Norsk Seterkultur har vært blant de
viktigste pådriverne innen norsk lokalmat. Organisasjonenes påvirkning er viktig for langt
flere enn våre medlemmer, og vi bidrar på alle de nevnte målområder for ordningen:

Formidler kunnskap
Våre medlemmer møter forbrukerne direkte på åpne setre og på markeder. Når forbruker og
bonde møtes over smaksprøver og matminner fra oppveksten, oppstår en dialog hvor det
formidles kunnskap og holdninger på en langt mer effektiv måte enn det som er mulig
gjennom annonsekampanjer. Vi er viktige bidragsytere til jordbrukets omdømme. Vi bidrar til
å synliggjøre bonden, innsatsen som ligger bak maten og kunnskapen som kreves.

Synliggjør muligheter og bærekraftig landbruk
For mange gårdsbruk betyr lokalmatsatsing mye for å kunne fortsette driften. Foredling av
lokalmat kan være med på å skape flere arbeidsplasser, både i bygda og for familien. Vi
opplever at småskala foredling og direktesalg gjør det mulig for både den yngre og den eldre
generasjonen å ha sin arbeidsplass på gården.

Styrken i disse organisasjonene gir så mye mer enn hver enkelt bonde, seter og ysteri gjør
hver for seg. Gjennom organisasjonene deler vi erfaringer som gjør at hver enkelt produsent
kan gjøre jobben sin bedre. Vi utvider markedet både innen lokalmat og reiseliv, og skaper
arenaer der folk flest får møte bonden og matproduksjonen. Vi synliggjør sammenhengene
mellom jordbruk, landskap, distriktsutvikling og maten vi spiser. Vi skaper nye, bærekraftige
næringer i bygde-Norge, og tar vare på viktige deler av vår kulturarv.
Om Norsk Seterkultur www.seterkultur.no

Hovedmålet for Norsk Seterkultur er å ta vare på seterkulturen. Det viktigste vi gjør er å
bidra til at flere velger å drive seter, eller stoppe avvikling av seterdrift i Norge. Dette er fordi
seterdrifta tar vare på viktige verdier for felleskapet som kunnskap, kulturarv, formidling og
sosiale møteplasser, åpner infrastrukturen i fjellet, gir grunnlag for reiseliv og opplevelser i
og utenfor næringen, bygningsmiljø og kulturlandskap, biologisk mangfold, beitekvalitet,
dyrevelferd, melk med svært god kvalitet.
Konkret jobber vi nå for:
● å gjøre setersmør mer kjent, som vi fikk beskytta betegnelse for i 2019.
● å bli oppført på UNESCO sin liste for Immateriell kulturarv sammen med Sverige
● få alle barn på seter. Gjennom eget prosjekt bidrar vi til økt kunnskap om seterdrift og
landbruk generelt, og rekruttering
● Vi arrangerer hvert år en fagsamling for seterbrukere.

Behov for organisasjonsstøtte til Norsk Seterkultur
På grunn av svært lav organisasjonsstøtte og liten mulighet for å hente ut medlemspenger er
sekretariatsfunksjonen underbemanna med en daglig leder i 10% stilling. Det gjør at vi ikke
får henta ut potensialet som ligger i medlemsorganisasjonen. Økt støtte til våre
organisasjoner vil gi oss en stabilitet for å styrke sekretariatsfunksjonen slik at Norsk
Seterkultur kan jobbe mer langsiktig og målrettet for å oppnå mer av det vi så gjerne ønsker
å bidra med til norsk landbruk og seterbrukere.
Norsk seterkultur ber derfor om 1 500 000 i organisasjonsstøtte

Om Norsk Gardsost www.norskgardsost.no
Norsk Gardsost (NG) er i år 25 år. Fra å være en liten grasrotorganisasjon drevet på
dugnad, er NG i tillegg i dag en organisasjon som arrangerer store arrangementer som NM i
Ost og fagsamlingen Ostesymposium. Vi gjorde et strategisk grep i 2020 og ansatte en
organisasjonssekretær i 100 % stilling. Dette ser vi resultater av nå gjennom et godt
gjennomført NM i Ost 2021, bedre medlemsoppfølging og kompetanseutvikling for våre
medlemmer gjennom ulike prosjekter og kurs. NG har vært avgjørende for at norske gårdsog håndverksysteri har levert så god kvalitet og at bransjen har vært i stor vekst.

Om Bondens Marked Norgehttps://bondensmarked.no/om-oss/om-bondens-marked

Bondens marked er et godt utprøvd konsept som gir småskala lokalmatprodusenter mulighet
til å delta under en felles merkevare med godt omdømme. På Bondens marked møtes
bønder og kunder ansikt til ansikt, og vi er både en salgskanal og en møteplass mellom den
urbane befolkningen og landbruket. For kundene gir det verdifull informasjon om hvordan
maten er produsert og for bøndene gir det både viktig inntekt og stolthet over egne
produkter. På alle markeder svarer vi på mange spørsmål om hvordan norsk matproduksjon
foregår. Det arrangeres årlig over 300 markedsdager, spredt over hele landet.
Bondens marked fungerer som et viktig springbrett for lokalmatprodusenter. Bøndene får
testet ut og utviklet produktene sine i direkte kontakt med kundene, de får trent seg på
prissetting, salg og markedsføring, og i tillegg får de erfaring med foredlingsarbeidet og alt
av emballering ol. som følger med.

Organisasjonsstøtte til Norsk Gardsost og Bondens marked
NG og BM har gjennom jordbruksforhandlingene i enkelte år fått tildelt driftsmidler som skal
bøte på at de ikke får tilstrekkelig med organisasjonsstøtte. Dette er en midlertidig ordning
som må fremforhandles hvert år, og vi vil gjerne gi avkall på disse midlene om vi får en mer
forutsigbar og tilstrekkelig bevilgning gjennom støtte til organisasjoner.
Norsk Gardsost ber derfor om 1 370 000 kroner i organisasjonsstøtte.
Bondens marked ber derfor om 2 150 000 kroner i organisasjonsstøtte.

HANEN
HANEN har vært sentral i utviklingen av lokalmat og gårdsturisme de siste 25 årene,
sidernæringen på Vestlandet er et godt eksempel. HANEN har gjennom mange år vist hvor
mye en medlemsorganisasjon kan oppnå ved å ha en grunnfinansiering over
organisasjonsstøtten. Dette har muliggjort både Oste-VM i Bergen i 2018 og Sider-VM
inneværende år.
Hanen ber derfor om å beholde organisasjonstøtten fra 2022 på 2 150 000.

Avslutning
For små bedrifter, slik de fleste av medlemmene i våre organisasjoner er, er det viktig med
fellesskapsløsninger, nettverk og med nasjonal tilrettelegging for lokal aktivitet. For å sikre
aktivitetsnivået og evnen til videreutvikling i våre organisasjoner, er det viktig for oss å ha
stabil og tilstrekkelig organisasjonsstøtte.
Vi takker for oppmerksomheten og håper på positiv tilbakemelding, til nytte og glede for
norsk landbruk!

Mvh.
Norsk Gardsost
Bondens Marked Norge
Norsk Seterkultur
Hanen

Virke organiserer og representerer over 25 000 virksomheter med mer enn 300 000 ansatte. Virke ble grunnlagt i 1990 av handelsorganisasjonene i Norge med mål om å skape en sterk organisasjon som kunne øke innflytelsen til en av de mest verdiskapende næringene i Norge.
Bransjeområdet Virke ideell og frivillighet representerer mer enn 1100 virksomheter i hele bredden av ideell og frivillig sektor. 

Innspill til Kap. 2421 Innovasjon Norge  

Ideelle aktører må sikres lik tilgang til Innovasjon Norges virkemiddelapparat

Vekst for ideell sektor er et mål på tvers av de politiske skillene i Norge. Mangel på investeringskapital er et viktig hinder for at ideelle virksomheter kan vokse. Selv i voksende markeder er det ingen automatikk i at kapitalmarkedet fungerer for virksomheter med ideelle formål. Statlige ordninger for å stille til veie kapital bør settes inn for å understøtte veksten.   

Ideelle aktører er i dag en del av ulike tjenesteområder i velferdssystemet. Internasjonale sammenligninger, inkludert med de skandinaviske landene, tyder på behov for en målrettet politikk. Norske politikere har derfor identifisert dette behovet og satt klare mål.  

Ideelle aktører i Virke løfter selv flere utfordringer og peker blant annet på konkurranseforhold som ikke tar hensyn til aktørenes særtrekk og svak tilgang på investeringsmidler.  

Ideelle aktører har per i dag ikke mulighet til å søke på ordninger som forvaltes av Innovasjon Norge og derved ikke tilgang til virkemiddelapparatet for å styrke sin innovasjonskraft på lik linje med kommersielle aktører. Det mener vi Stortinget nå bør gjøre noe med.  

Virke mener: 

• Ideelle aktører må sikres lik tilgang til Innovasjon Norges virkemiddelapparat 
  
  
• Regjeringen foreslår å innføre ekstra arbeidsgiveravgift for lønn over 750 000 kroner i 2023. Virke mener at ideelle aktører må skjermes.

NB! Dette er en forkortet versjon av våre innspill. Hver enkelt komitemedlem vil bli tilsendt vårt hele høringsnotat på e-post. 

Statsbudsjettet 2023  

Det er bred politisk enighet om at det skal legges til rette for vekst og utvikling i sjømatnæringen. Dette er en næring som har hatt vekst og hvor Norge har sterke industrielle miljøer. Sjømatnæringen, inkludert ringvirkninger, bidro ifølge tall fra Menon, Nofima og Norse i 2020 med 93.000 ansatte i mer enn 9000 små og store bedrifter. Disse ga et årlig bidrag på mer 30 milliarder til fellesskapet i form av skatter og avgifter. Lakse- og ørretnæringen har et særbidrag utover ordinære skatter som gir store bidrag til fellesskapet. Sjømat Norge er bekymret for at regjeringens foreslåtte endring i næringens skattemessige rammevilkår, vil svekke næringens utvikling, og direkte bidra til å redusere inntektene til stat og vertskommuner i 2023.  

Oppsummering av Sjømat Norges innspill til Stortingets Næringskomite 

• Sjømat Norge ber Stortinget om å sikre at de skattemessige rammevilkårene for sjømatnæringene blir håndtert på en forsvarlig måte. Begrunnelsen for en straksinnføring uten forsvarlig forutgående prosess er åpenbart ikke riktig. Med dette som bakgrunn oppfordrer Sjømat Norge Stortinget til å legge opp til en helt annen prosess rundt særskattlegging av havbruket enn det regjeringen har lagt opp til.

• Sjømat Norge beklager at regjeringen gjennom en pressekonferanse har bidratt til å utløse en sterkt fall i verdien på bedrifter i næringsklyngen, estimert til 67 milliarder i følge DNB, og at dette synes å være gjort uten å være i henhold til begrunnelse knyttet til krig og en ekstrem økonomisk situasjon. 

• Sjømat Norge anmoder Stortinget om at særskattlegging av havbruket må baseres på ryddige og forutsigbare prosesser. Forslaget fra regjeringen medfører at det skal innføres en ny grunnrenteskatt på lakse- og ørretproduksjonen med virkning fra 1. januar 2023. Høringsfrist på forslag til skatteregime er satt til 4. januar 2023. Dette medfører at næringen pålegges en helt ny skatt som påløper før regelverket er kjent eller vedtatt. Sjømat Norge anmoder Stortinget om å bidra til korrigeringer av regjeringens fremlegg slik at det blir en ordinær behandling som gir næringen forutsigbarhet.

• Sjømat Norge kan ikke se at det er vesentlige forskjeller i regjeringens fremlegg til grunnrenteskatt, og den modell for grunnrenteskatt de samme partier avviste gjennom skatteforliket i forrige periode.

• Sjømat Norge anmoder Stortinget om å reversere vedtak om verdifastsettelse og økning av satsene for utbytte og formuesskatt.

• Bearbeidingsutvalgets rapport inneholder oppdatert kunnskap og konkrete anbefalinger for å sikre økt verdiskaping og økt bearbeiding i Norge. Sjømat Norge forventer at denne rapporten følges opp med konkrete handlinger.   Den vedvarende lave lønnsomhet for fiskeindustrien er en stor utfordring og begrenser muligheten for vekst og økt sysselsetting. Gjennomføring av anbefalte tiltak vil kunne bidra til flere arbeidsplasser og økt eksport av bearbeidede produkter.

• Stortinget skal behandle kvotemelding 2.0.  Høringsnotatet til nå har ikke behandlet mulige konsekvenser for industrien. Dette er kritikkverdig. Stortinget må kreve at konsekvensene for industrien blir grundig belyst før man behandler denne meldingen. Det har vært et fravær av verdikjedetankegang i norsk fiskeriforvaltning til nå. Dette må rettes opp. Vi forutsetter derfor at man gjør rede for konsekvensene for industrien, av de ulike forslagene som fremmes i fremtidige prosesser. Disse vurderingene må inkluderes i den varslede kvotemeldingen

• For å avhjelpe en vanskelig situasjon for kystrekeflåten som følge av drivstoffprisene foreslår Regjeringen en midlertidig tilskuddsordning. Sjømat Norge forutsetter at ordningen vil bli gjeldende for kystrekeflåten langs hele kysten, da utfordringene i nord ikke skiller seg ut fra utfordringene i sør.

Norsk næringsliv står foran en stor omstilling der tradisjonelle næringer skal endres og nye spire fram. Bioøkonomien er en av næringene som kan gi høy verdiskaping og mange nye arbeidsplasser.

Bioøkonomi handler om bærekraftig produksjon og foredling av fornybare karboner. Råstoffet kommer fra jord, skog eller hav. Det er derfor svært positivt at regjeringen etablerer Bionova som skal arbeide med klimatiltak i landbruket, og utvikling av den sirkulære bioøkonomien. Men vi – og mange andre – hadde ønsket oss en mer kraftfull og vid satsing enn hva det nå legges opp til.

For det ene er hvor mye ressurser Bionova får tildelt, det andre er arbeidsoppgavene.

Slik det ser ut nå, skal Bionova først og fremst jobbe innen skog og landbruk. Landbruket og skogen er en viktig del av bioøkonomien, men mange av vekstmulighetene ligger i kombinasjonen av hav og land, eller det som omtales som den grønne og den blå åkeren. Dette gjelder også på energiområdet.

Biogass

Innen gassområdet tar vi blant annet i bruk biogass som er ett av produktene fra bioøkonomien der råstoffet er hentet fra både landbruk og havruk. Og der produksjonen både gir drivstoff til traktor på åkeren og skip på havet, men også gjødsel til en ny vekstsesong, fornybar CO2 til veksthuset, gjenvinning av fosfor og nitrogen – og råvarer til kjemiske produkter som vi ennå ikke vet hva er.

Husdyrgjødsel, død fisk og fiskeslam er viktige råstoff for produksjon av biogass, sammen med matavfall og annet organisk materiale som i dag anses som et problem.

Lav andel husdyrgjødsel

Det er satt et mål om at 30 prosent av husdyrgjødselen skal inngå i produksjonen av biogass, i dag anvendes ca 1 prosent. Det er sentralt at denne bruken øker fordi det vil redusere utslippene av klimagasser fra landbruket, og gjøre at en unngår å redusere antallet husdyr ved innføring av nye krav til spredeareal. Etter produksjonen av biogass, får bonden gjødsla tilbake i en form som raskere tas opp i jordsmonnet og kan erstatte kunstgjødsel.

Slam fra havbruk

Fra havbruk blir selvdød fisk og slam fra lukkede oppdrettsanlegg på land samlet opp og brukt til produksjon av biogass. Kombinasjonen fiskeslam med mye energi, og husdyrgjødsel med lite energi, men store mengder mikroorganismer, gir et svært godt råstoff for produksjon av biogass. Slam og uspist fór fra åpne oppdrettsmerder i sjøen, er også en mulig kilde til biogassproduksjon, men det er i dag ingen pålegg om oppsamling. Dagens utslipp fra de åpne oppdrettsmerdene tilsvarer utslippene fra en befolkning på 15 millioner mennesker, og utgjør både en betydelig forurensningskilde og en framtidig ressurs innen bioøkonomien. Det påstås blant annet at slammet fra oppdrettsnæringen inneholder 5 000 tonn fosfor som i dag går på havet, samtidig som vi importerer 14 000 tonn fosfor til produksjon av nytt fiskefór. En femdobling av oppdrettsvolumet vil skape et stort avfallsproblem, men også en ny kilde til råstoff i bioøkonomien ved oppsamling.

Energigass Norge har derfor tre forslag for styrking av arbeidet med bioøkonomien:

- Bionova etableres som et redskap for utvikling av den sirkulære bioøkonomien fra jord, skog - og hav.

- Sammen med involverte virksomheter fra næringer knyttet til jord, skog og hav utarbeides det en plan for Bionovas videre arbeid

- Det utredes hvordan et påbud om oppsamling av slam fra oppdrettsanlegg i sjø kan gjennomføres og mulighetene dette råstoffet gir innen bioøkonomien

Innspillet gjelder Budsjettforslag for Nærings- og Fiskeridepartementet, Kap 904 Brønnøysundregistrene, post 01 og post 21, s.104-105.

Oppsummering

Nærings- og fiskeridepartementet har i sitt forslag til budsjett for 2023 foreslått å kutte all finansiering for ferdigutvikling av register for reelle rettighetshavere. Finansiering av utviklingen av registeret er kuttet fra post 21, som dekker utviklingsprosjekter knyttet til Brønnøysundregistrene. Departementet begrunner dette med at første fase av registeret er ferdig utviklet.

Dette er et alvorlig kutt, og risikerer å være et alvorlig tilbakeslag for et særdeles viktig verktøy for åpenhet om eierskap og kontroll av virksomheter. Det som ikke kommer frem av departementets forslag er at registeret først skal være komplett innen 01.01.2024, og at flere av de mest sentrale funksjonene i registeret skal utvikles under fase 2, som var planlagt gjennomført i 2023. Brønnøysundregistrene har estimert at utviklingskostnadene i fase 2, som var planlagt gjennomført innen 01.01.2024, er på 23 millioner kroner. Departementet beskriver ikke hvordan Brønnøysundregistrene skal finansiere ferdigutviklingen av fase 2, og prosjektet risikerer nå å stanse opp med et ufullstendig og verdiløst register.

Vi ber Stortinget sikre ferdigstillingen av register for reelle rettighetshavere, ved å øke bevilgningen til Kap 904, post 21, spesielle driftsutgifter og øremerke 23 millioner kroner til fase 2 av utviklingen av register for reelle rettighetshavere.

Hvorfor er et register over reelle rettighetshavere viktig?

Muligheten til å skjule eierskap av selskaper, truster og andre juridiske enheter åpner opp for muligheter for skatteunndragelser, korrupsjon, hvitvasking og økonomisk kriminalitet. I den internasjonale agendaen knyttet til å håndtere sanksjonsomgåelse, hvitvasking og skatteunndragelser er det særlig ett tiltak som har utkrystallisert seg som av spesiell betydning – robuste nasjonale registre over hvem som er de reelle eierne av foretak og juridiske enheter, såkalte registre over reelle rettighetshavere.

Et register for reelle rettighetshavere av god kvalitet vil være et viktig verktøy for privat sektors etterlevelse av hvitvaskingsreglene, og vil kunne medføre betydelige kostnadsbesparelser og effektiviseringsgevinster. De senere årene har de største finansforetakene økt bemanningen innen anti-hvitvaskingsområdet med flere hundre nye ansatte. Registeret vil også være et viktig verktøy for myndigheter, journalister og sivilt samfunn.

Hva om registeret ikke videreutvikles etter fase 1?

Fase 1 av registeret vil etablere systemene som vil gi en rekke rapporteringspliktige virksomheter mulighet til å selv legge inn identitet på de personer som reelt eier eller utøver kontroll over virksomhetene. Men innrapporteringsløsningen for en rekke virksomheter vil først komme på plass i fase 2. I tillegg vil alle funksjonene som skal sørge for at opplysningene etterprøves, først komme i fase 2.

Flere av systemene som skal utvikles i fase 2 er nødvendige for at Registeret skal etterleve Lov om register for reelle rettighetshavere, og forskriften til loven. Følgende paragrafer vil ikke etterleves:

3-5.Registrering av opplysninger om reelle rettighetshavere i stiftelser og utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer. - System for registrering av forvaltere av utenlandske truster og lignende skal utvikles under fase 2.

3-6.Registrering av opplysninger om norskregistrerte utenlandske foretak (NUF-er). - System for registrering av virksomheter på børs, NUF, og stiftelser skal utvikles under fase 2.

3-10.Meldeplikt om uoverensstemmelser. - systemet for å melde om uoverensstemmelser skal utvikles under fase 2.

4-1.Registreringspliktige med eierandeler opptatt til handel på regulert marked. - System for registrering av virksomheter på børs skal utvikles under fase 2.

5-1.Fastsettelse og beregning av tvangsmulkt. - System for pålegg og tvangsmulkt skal utvikles under fase 2.

Innrapporteringsløsningen for de fleste virksomhetene hvor man kan forvente at det finnes aktører som ønsker å skjule sitt eierskap vil først komme på plass i fase 2, dette inkluderer utenlandske truster.

Dersom utvikling av registeret kuttes før det er ferdigutviklet vil registeret langt på vei være verdiløst som et verktøy mot skjult eierskap, da ingen av mekanismene for å sikre kvalitet i data er på plass. Det vil ikke ha noen effekt på åpenhet for eiere som ønsker å skjule identitet, da det ikke vil ha på plass noen tvangsmidler eller systemer for å oppdage mislighold og feil, og registeret vil dermed kun innebære økt rapporteringsbyrde for alle selskaper og rapporteringspliktige enheter.

Vil Brønnøysundregistrene kunne ferdigutvikle registeret uten støtte?

Det er svært lite troverdig at Brønnøysundregistrene skal kunne finansiere ferdigstillingen av registeret uten tilleggsbevilgninger.

Det er bevilget 8,2 millioner kroner i økte driftsmidler under Post 1 ifm igangsetting av registeret i en basisfunksjonalitet. Økte driftskostnader må sees i sammenheng med behovet for store utgifter knyttet til brukerveiledning av over 400.000 registreringspliktige virksomheter som skal innrapportere opplysninger av reelle rettighetshavere for første gang. Det er derfor usikkert om noe av midlene under post 1 vil kunne brukes til videre utvikling av registeret.

Konsekvenser for internasjonalt samarbeid

Dersom Brønnøysundregistrene ikke mottar støtte til å ferdigstille registeret, vil dette også medføre konsekvenser for Norges internasjonale forpliktelser. Dersom registeret ikke ferdigstilles utover fase 1, vil det norske registeret trolig ikke være i samsvar med de EØS-relevante forpliktelsene i EUs hvitvaskingsdirektiv om "Beneficial Ownership Registers". Dette gjelder blant annet manglende etterlevelse av en funksjon for å rapportere feil opplysninger i registeret. 

Ved manglende gjennomføring av fase 2 vil Norge etter vår forståelse også være "non-compliant", altså ikke etterleve minst to punkter under Financial Action Task Force sin anbefaling 24 under punkt C./ 11 og E. /18 om reelle rettighetshaverregistre. Manglende etterlevelse etter FATFs anbefalinger kan få betydelige økonomiske konsekvenser, dersom det medfører at Norge havner på FATFs gråliste. 

Avsluttende merknader

Vi vil på det sterkeste oppfordre komiteen til å sørge for at prosjektet med utvikling av Register for Reelle Rettighetshavere får fortsette, slik at Norge kan få et fullverdig register innen 01.01.2024. 

Vi vil advare mot en situasjon hvor man avbryter arbeidet, eller nedskalerer finansieringen slik at ferdigstillingen må gjennomføres over flere år. Det medfører betydelige kostnader ved å avbryte utviklingen av registeret for så å skulle "starte opp igjen" senere, nå som arbeidet er i gang og en rekke personer er fullt involvert i utviklingen av registeret. Utsettelse av prosjektet vil blant annet potensielt medføre en del ekstra kostnader og risikoer for at personer med viktig kompetanse kan være opptatt med andre oppgaver når prosjektet starter opp igjen.

Det fremstår på alle måter som det samfunnsøkonomisk minst hensiktsmessige å kutte finansieringen for ferdigstilling av registeret i 2023.

Midler fra Innovasjon Norge, herunder Miljøteknologifondet (kap. 2421, post 76), må kunne gis alle investeringsprosjekter som støtter utvikling av en sirkulær økonomi.

Vi viser til vedtak i Stortinget nr. 755, 10. juni 2022: «Stortinget ber regjeringen sørge for at sirkulær økonomi er et tverrgående satsingsområde for virkemiddelapparatet.».

For å komme over i en sirkulær økonomi, så kreves store investeringer i infrastruktur og nye løsninger for økt utsortering av avfall og økt materialgjenvinning. Det skrives det også om i «Ein nasjonal strategi for ein grøn sirkulær økonomi», og senere var dette et viktig poeng i Hurdalsplattformen.

Alle er enige: både Stortinget og regjeringen vil ha mer sirkulær økonomi. Så hvorfor ikke bruke de virkemidlene dere har?

Kravene til økt utsortering – derimot – stilles i hovedsak til husholdningene. Det er husholdningene som skal sortere og sørge for levering til gjenvinning. Det er målkrav og kommunene skal oppfylle målene – det vil si Norges forpliktelser. Næringslivet har bare krav til sortering, men ingen målkrav. Dét er i beste fall en hyggelig henstilling til næringslivet om “kan du være så snill å sortere litt? Vi bryr oss ikke om hva du gjør med avfallet etterpå.” Samfunnsbedriftene kunne godt ønsket seg at hele samfunnet hadde krav og mål, men det er ikke dét det handler om her.

Det vi vil, er at alle som bidrar til den sirkulære økonomien og investeringer i grønn teknologi, burde få tilgang til investeringsstøtte. I dag får bare kommersielle aktører finansiell støtte

Det paradoksale er jo at kommersielle aktører - oftest private - får grønn investeringsstøtte, mens de ikke-kommersielle – oftest kommuner og interkommunale selskaper – ikke får grønn investeringsstøtte.

Hvert år fram til 2035 har Kommunal avfallsbransjen behov for investeringer i ny infrastruktur og teknologi på opp mot 2,2 milliarder kroner. Det er investeringsmidler Kommuner/kommunale avfallsaktører ikke har selv. Dette er investeringer som må til for å utvikle en sterk sirkulær økonomi i Norge.

Det haster med investeringer for å nå materialgjenvinningsmålene, men vi ser at medlemmene som gjør utredninger om teknologi for økt utsortering, støter på flere problemer:

• Det er ikke tilgang på finansieringsstøtte fordi de er ikke er kommersielle.
• Støtte gis bare til teknologi som regnes for å være innovativ og å ha eksportpotensiale.

Alle de rette tingene sies i tilknytning til et grønt skifte fra myndighetenes side, men virkemidlene fortsetter likevel i gamle spor fra da økonomisk vekst overskygget bærekraftig utvikling. Om virkemidlene ikke skifter innretning, så skjer ikke endring raskt nok.

EU, som først definerte mål for materialgjenvinning som vi har adoptert i Norge, stiller opp med rundt 8000 milliarder kroner for investeringer i alle sektorer som støtter oppunder Green Deal og handlingsplanen for en sirkulær økonomi.

Vi ber om en gjennomgang av statsstøtteregelverket i Norge for å rydde unna begrensninger som hindrer alle samfunnsområder i å bidra til lavutslippssamfunnet. Innretningen må støtte oppunder det grønne skiftet og en sirkulær økonomi, uavhengig av hvilken sektor som bidrar. Og det haster dersom en sirkulær økonomi skal realiseres på veien mot et lavutslippssamfunn i 2050.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) vil knytte noen merknader til budsjettforslag for Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Landbruks- og matdepartementets budsjettområder

Kap. 1140/Kap. 1141/Kap. 4141 Høstbare viltressurser

NJFF ber komiteen om at det settes av 4 millioner kroner på LMD sitt budsjett for 2023 slik at også LMD kan bidra til nødvendig forskning rundt skrantesyke.

I budsjettforslaget for Klima- og Miljødepartementet (kap 1410, post 51) er det satt av 4 millioner kroner til forskning om skrantesyke. Dette er en god start. NJFF viser imidlertid til et fellesinnspill¹ fra en rekke villreinnemnder, villreinutvalg og organisasjoner fra i fjor der man anmoder om et bredt faglig anlagt forskningsprosjekt som har som formål å framskaffe et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Dette er nødvendig for å gjennomføre en adaptiv, læringsbasert forvaltning der man setter inn tiltak og løpende overvåker og evaluerer disse før man velger strategi for videre tiltak.

Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av de høstbare viltressursene. Klimautfordringer og tap av leveområder fordrer et oppdatert og utvidet kunnskapsgrunnlag.
NJFF etterlyser en bred satsing for å øke kunnskapsgrunnlaget, og viser til at Statskog bør kunne få en utvidet og sentral rolle i en slik satsing. Et redusert utbytte fra Statskog SF kan bidra til finansiering av en slik satsing.

Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
Gode tilbud om jakt og fiske og god tilrettelegging for også annet friluftsliv på statsgrunn, er av stor verdi for store befolkningsgrupper. Allmennhetens adgang til jakt og fiske på statsgrunn har stor betydning for å sikre allmennheten tilgang.  Både Statskog SF og fjellstyrene legger årlig ned en betydelig innsats som kommer store grupper til gode, noe som understreker betydningen av at det settes av tilstrekkelig med midler til både Statskog SF og fjellstyrene.
Forslaget om å øke tilskuddet til fjellstyrene med 7 millioner kroner i 2023 er i tråd med hva også NJFF har spilt inn tidligere. Dette øker fjellstyrenes mulighet til å forsterke det gode arbeidet de allerede gjør.

Kap.- 5576 Sektoravgiftene under Landbruks- og matdepartementet
NJFF har ingen kommentarer til den prisjusteringen som gjøres for jeger- og fellingsavgiftene. Det er viktig at ordningen med at minst 50 % av midlene skal gå til lokale tiltak opprettholdes.

Forvaltningen av våre høstbare viltarter er i dag i stor grad finansiert av avgifter innbetalt av jegere. Dette er en utfordring vi har pekt på ved flere anledninger. Med situasjonen med skrantesyke på villrein på Hardangervidda og i Nordfjella villreinområder, vil presset på finansieringen av villreintiltak og driftene av villreinnemndene bli presset. I Nordfjella sone 1 er hele bestanden tatt ut, og så langt er bestanden på Hardangervidda betydelig redusert. Etter at man fikk påvist et nytt tilfelle av skrantesyke på Hardangervidda nå i høst, er det usikkerhet knyttet til hvilke tiltak Mattilsynet og Miljødirektoratet vil anbefale. Uansett er inntektene fra fellingsavgifter for disse områdene betydelig redusert, og det betyr mindre midler tilgjengelig både for tiltak og drift av villreinnemndene. Det er viktig at det stilles nødvendige statlige midler til rådighet for å opprettholde aktivitet i en situasjon der inntektene går ned samtidig som utfordringene øker.

Nærings- og fiskeridepartementets budsjettområde

Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på havbruk fra 1. januar 2023. Finansdepartementet har sendt forslaget på høring. Generelt synes det rimelig at en næring som baserer sin inntjening på bruken av felles naturressurser ilegges en særskilt leie av grunnen. NJFF har imidlertid ikke noe prinsipiell holdning til hvordan en skattlegger havbruksnæringen, men er primært opptatt av at næringen forvaltes på en måte som sikrer miljømessig bærekraftighet. Det er dessverre ikke tilfelle i dag. Det er store utfordringer knyttet til lakselus på vill sjøørret og laks, og rømt laks gir fortsatt negative genetiske påvirkning på villaksbestander langs kysten. Havforskningsinstituttets risikovurdering av norsk fiskeoppdrett i 2022² viser også klart at lakselus og rømming fortsatt er to av de største miljøutfordringene for havbruksnæringen ovenfor vill anadrom laksefisk.

Grunnrenteskatten skal ikke påvirke insentivene til investeringer i forskning- og teknologiutvikling. Det betyr at en innføring ikke er til hinder for en mer aktiv tilnærming mht en overgang til lukket produksjon av anadrome laksefisk.

NJFF mener derfor at når en forslår å ilegge næringen en leie for fellesskapets grunn på grunn av den utnyttende effekten næringen har, så bør en vurdere å ilegge miljøskånende kriterier for videre etablering av virksomhet. NJFF mener som et minimum at en bør kreve at videre etablering må skje i lukkede anlegg, og et en innretter beskatningen på en slik måte at det er et insitament til å også fase eksiterende virksomhet over i lukkede produksjonsformer.

Hvalstad, 12.10.2022

¹ https://www.njff.no/aktuelt/ber-om-forskning-pa-cwd/Skrantesyke%20og%20kunnskapsbehov%20N%C3%A6ringskomiteen%20og%20Energi-%20og%20milj%C3%B8komiteen%2027.10.2021.pdf/_/attachment/inline/7d3eab88-61e0-4fc8-b160-30f373bae4fc:054aea56d222e6dea99c1f068068a9ba5b5e5ad4/Skrantesyke%20og%20kunnskapsbehov%20N%C3%A6ringskomiteen%20og%20Energi-%20og%20milj%C3%B8komiteen%2027.10.2021.pdf

² https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2022-12

Naturvernforbundets forslag til endringer i utgifter, mill. kroner:

Verdiskapingstiltak i skogbruket (kap. 1149 post 71): minus 10

Skog-, klima- og energitiltak (kap. 1149 post 73): minus 47

Landbrukets utviklingsfond (kap. 1150 post 50) (veibygging og drift i vanskelig terreng): minus 50

Landbrukets utviklingsfond (kap. 1150 post 50) (metodeutvikl. og kartlegging av gammelskog): pluss 20

Tilskudd til regionale miljøprogram (kap. 1150 post 74) (vannmiljø og pollinering): pluss 20

Sum endringer i utgifter: minus 67

Skogbruk
Her er det to viktige forhold som må påvirke statsbudsjettet:

Det ene gjelder Aichi-mål nr. 3 fra FN-konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), som lyder slik: «Senest innen 2020 er virkemidler, inkludert subsidier, som er skadelige for biologisk mangfold, fjernet, faset ut eller endret for å minimere eller unngå negative konsekvenser.»

 Det andre er urovekkende informasjon som framkommer i regjeringens ferske klimastatus og
-plan. Kapittel 4.4.3 (side 77) viser at forvaltning av skog i perioden 2021–2025 forventes å slippe ut netto 4,8 mill. tonn CO₂-ekv. Dette er vesentlig mer enn hele personbilparkens utslipp. Her vil vi også vise til rapporten Increasing tree harvest does not help to reach Paris agreement targets fra Finnish Environmental Institute: https://www.syke.fi/en-US/Current/Increasing_tree_harvest_does_not_help_to

I sum tilsier dette at skogbruket må drives annerledes. Det betyr at vi må vri innsatsen vekk fra flatehogst og over på hogstformer som skåner naturmangfoldet og øker skogens rolle som karbonlager. Rapporten Gammel skog kan være viktig for karbonfangst fra NIBIO gir også verdifull kunnskap her: https://www.nibio.no/nyheter/gammel-skog-kan-vaere-viktig-for-karbonfangst

Konkret foreslår vi at verdiskapingstiltak i skogbruket (kap. 1149 post 71) reduseres med 10 mill. kroner. Reduksjonen gjelder nye skogsveier og skogsdrift i vanskelig terreng og eventuelle andre miljøskadelige subsidier. Nye gir store negative effekter på naturmangfoldet. Vi risikerer veibygging i skoger med villmarkspreg, områder som er dokumentert å være biologisk svært viktige, med et naturmangfold som er sammenliknbart med naturreservat og nasjonalparker og dobbelt så stort som i vanlig drevne skoger.

Vi foreslår at bevilgningen til skog-, klima- og energitiltak (kap. 1149 post 73) reduseres med 47 mill. kroner. (Bevilgningen til Skogfrøverket beholdes.) Dette er i stor grad midler som går til å øke hogsten, til tettere planting og til gjødsling. Dette er tiltak med til dels dårlig klimabegrunnelse om med negative konsekvenser for naturmangfold og friluftsliv.

Når det gjelder landbrukets utviklingsfond (kap. 1150 post 50), ber vi om at midlene til veibygging og drift i bratt og vanskelig terreng reduseres med 50 mill. kroner. Dette begrunner vi på samme måte som reduksjonen vi foreslår på kap. 1149 post 71. Under landbrukets utviklingsfond ønsker vi imidlertid at det settes av 20 mill. til metodeutvikling og kartlegging av gammelskog. Vi mangler i dag kunnskap om gammelskogen. Skogmeldingen (Meld. St. 6 (2016–2017) varsler at dette skal gjennomføres, men det som ligger på bordet nå, gir ikke tilstrekkelig kunnskap.

Naturvernforbundet foreslår følgende komitémerknad:
Landbruks- og matdepartementet anmodes om å gjennomgå og fjerne alle poster med miljøskadelige subsidier. Dette må baseres på faglig oppdatert kunnskap om blant annet klimaeffektene av ulike hogstformer. Skogbruket må stimuleres til tiltak som er klima- og natursmarte i tråd med nasjonale miljømål og internasjonale miljøforpliktelser. Miljøsmarte løsninger som å endre fra flatehogst til lukkede hogstformer, utsette hogst i eldre skog til over hogstmodenhetsalder samt å kutte gjødsling, grøfting og markberedning vil være eksempler på klima- og natursmarte tiltak som må prioriteres.

Regionale miljøprogram
Det vil være riktig å øke bevilgningen til tilskudd til regionale miljøprogram (kap. 1150 post 74) for å minske miljøfotavtrykket fra landbruket. Vi vil særlig framheve behovet for å øke innsatsen på vannmiljøtiltak, bl.a. til restaurering av økosystemer. Også pollinatortiltak bør prioriteres her. Vi foreslår 20 mill. ekstra her.

Andre saker
Naturvernforbundet foreslår overfor finanskomiteen at det innføres avgift på deponi av mineralske masser på i gjennomsnitt 50 kroner/tonn. Dette vil øke det bokførte provenyet med om lag 1,0 mrd. kroner. Dette kan bidra til å redusere det store avfallsproblemet og de store arealinngrepene denne bransjen forårsaker. Avgiften må utformes slik at de fremmer både driftsformer som gir lite avfall til ytre deponi, og alternativ bruk av overskuddsmassene. Dette vil føre til både mindre naturinngrep/ miljøbelastning og lavere klimagassutslipp – og en bedre ressursutnyttelse. 

Naturvernforbundet støtter ellers regjeringens forslag om innføring av grunnrenteskatt på havbruk.

Biomarint forum består av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. NHO med Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Vi representerer det brede spekteret av sjømatbedrifter, leverandørbedrifter og fagarbeidere, fiskere, rederier og sjøfolk i den biomarine verdikjeden. Næringens 75 000 årsverk bidro med 113 milliarder kr. til BNP i 2021 (Sintef).

Verden består av 70% hav, likevel kommer bare 2% av verdens matinntak fra havet. Mer av verdens befolkning må kunne mettes av havet. Norge har unike naturressurser koblet med sterke samfunnsmessige og industrielle kvaliteter. Den norske samarbeidsmodellen med høy organisasjonsgrad blant bedrifter og arbeidstakere har bidratt til høy grad av tillit, lavt konfliktnivå, god omstillingsevne og høy produktivitet. Vi er allerede en betydelig eksportør av sjømat, men vi både kan og bør utvikle de biomarine næringene videre. Biomarint forum vil jobbe for å skape ytterligere eksportverdier for landet, skape flere arbeidsplasser i distriktene OG bidra til å forsyne verden med trygg og sund mat på en klimavennlig og bærekraftig måte.

Trygg økonomisk styring er avgjørende

I krevende og svært usikre tider har regjeringen lagt fram et budsjett som skal ta ned prisveksten samtidig som arbeidsledigheten skal forblir lav. Vi håper regjeringen får rett i sine anslag. Trygg økonomisk styring er det viktigste nå. Den grunnleggende rammebetingelsen for eksportrettet næringsliv, som den biomarine, er at inflasjon, rente og valuta er forutsigbar og konkurransedyktig ift. våre handelspartnere og i de markedene vi eksporterer til.

Regjeringen bidrar til et organisert arbeidsliv

Det er bra at regjeringen i forslaget til statsbudsjettet legger opp til både forsterket kamp mot arbeidslivskriminalitet og styrking av det organiserte arbeidslivet. Fagforeningsfradraget er et av flere virkemidler for å øke organisasjonsgraden.

Vi vet vi må utdanne flere fagarbeidere i årene framover. Satsingen på yrkesfagene, med økningen i fagskoleplasser og økning av utstyrsstipendet som regjeringen legger opp til, legges det til rette både for de som går på videregående skoler og for de som har behov for å fylle på med kompetanse. Morgendagens grønne arbeidsplasser i den biomarine næringen avhenger av kunnskapsrike fagarbeidere.

Bekymring for innretningen av grunnrenteskatt

Regjeringen foreslår i budsjettet å innføre grunnrenteskatt, øke produksjonsavgiften og innføre en ny naturressursskatt på havbruk. Regjeringen skriver i Prop. 1 LS at grunnrente kan ilegges høy skatt uten at det svekker selskapenes investeringsinsentiver. Saken ble kjent og sendt på høring 28. september 2022 med høringsfrist 3. januar 2023, men gjeldende fra 1. januar 2023. Regjeringen opplyser at den vil komme tilbake til Stortinget med forslag til lov i løpet av våren 2023.

Det er viktig at det samlede skattetrykket innrettes på en slik måte at det ikke står i veien for næringsutvikling langs kysten og bidrar til forutsigbarhet. Biomarint forum vil i høringsrunden, sammen med eierorganisasjonene, se nærmere på innretningen særlig for å påpeke eventuelle utilsiktede konsekvenser av forslaget og om havbruk gir grunnlag for grunnrenteskatt. I denne budsjetthøringen vil vi nøye oss med å peke på noen bekymringer, som vi ber komiteen merke seg i den videre behandlingen av forslaget. Vi er usikre på om konsekvensen av det foreslåtte bunnfradraget som skal skjerme de mange mindre aktørene langs kysten, kan få den uheldig virkning at aktørene vil tilpasse seg bunnfradraget som et tak for vekst. Det er neppe regjeringens intensjon at skattesystemet skal stimulere til status quo og hindre vekst og utvikling langs kysten. Vi vil også se svært nøye på forslaget om at det kun er investeringer i anlegget i sjø som gir fradrag i grunnrenten, og om dette vil kunne slå negativt ut ift. andre nødvendige investeringer i verdikjeden, f.eks. i smoltanlegg og foredlingsindustri på land.   

Vi må sikre areal for matproduksjon til havs

Europa er akkurat nå i en energikrise, mens hele verden kan stå på trappene til en matvarekrise. Krigen i Ukraina har ført til at eksport av korn har blitt hindret. I kombinasjon med en rekordtørr sommer er matproduksjonen i alle verdensdeler svekket. Fiskeri, havbruk og høsting av andre nye biomarine ressurser i norske havområder vil kunne spille en enda viktigere rolle i global matforsyning, i tillegg til den verdiskaping og arbeidsplasser det innebærer for Norge. Tilgang til areal vil være avgjørende. Det er bra at regjeringen har fokus på god sameksistens mellom havnæringene og setter av 10 millioner til Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet for å få vite mer om hvordan eksisterende og nye næringer påvirker hverandre og økosystemene. Biomarint forum mener at det parallelt med kartleggingen av nye egnede områder for havvind må sikres at de områdene som er best egnet for fiske og matproduksjon til havs blir avsatt til det. De varslede næringsplanene for Nordsjøen, Barentshavet og Norskehavet vil også kunne bli et sentralt verktøy for å vurdere havnæringenes behov for areal og egnede områder for ulike typer næringsaktivitet og mulig sameksistens.

En aktiv biomarin politikk som del av den grønne omstillingen

Regjeringen er opptatt av å utvikle en mer bærekraftig matproduksjon. I følge NFDs budsjettproposisjon står fôr og fôrproduksjon for over 70 prosent av klimagassutslippene i havbruksnæringen. I tillegg blir over 90 prosent av fôrråvarene importert. Vi er derfor glade for at regjeringen varsler at den i ny langtidsplan for forsking og høyere utdanning foreslår bærekraftig fôr som ett av to samfunnsoppdrag, med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene.

Biomarint forum er glade for at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kompensasjonsordningen for fiskeflåten. Det betyr at fiskeflåten får kompensert for økningene i CO2-avgiften. Kystrekeflåten er i en spesielt krevende situasjon på grunn av høye drivstoffpriser. Det er bra at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslår å sette av 21 millioner kroner i en ekstraordinær tilskuddsordning. Det vil bidra positivt for denne utsatte flåtegruppen.

Bedre markedsadgang vil bidra til å innfri nasjonale eksportmål

Europa er vårt hovedmarked for sjømat med rundt 65 prosent av eksportinntektene. Rundt 70 prosent av norsk sjømateksport møter imidlertid importtoll i EU. For bearbeidede produkter, som laks, sild og makrell er vi effektivt utestengt fra EU-markedet. Vi forsyner industrien i EU med våre råvarer og mister med det enorme kvanta av stadig mer verdifullt biomarint restråstoff.

Forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for sjømat vil pågå parallelt i 2023. Biomarint Forum vil anbefale at en fra norsk side setter kravet om bedre markedsadgang for sjømatprodukter inn i en ny kontekst og søker å unngå den tradisjonelle koblingen mellom landbruk og fiskeri. Norge er en langsiktig og lojal medspiller visavis EU, og vi har et bredt samarbeid innenfor EØS. Vi burde derfor ha minst like gode markedsbetingelser som EUs øvrige handelspartnere. Norge er en stabil garantist for energileveranser til EU, ikke minst når det gjelder gass. Vi anbefaler at Norges offensive interesser innenfor sjømat ses i sammenheng med EUs offensive interesser for langsiktige avtaler på energiområdet.

Tilrettelegging for velfungerende forvaltning og infrastruktur

Regjeringen foreslår å sette av 1,15 mrd. kr. til bygging, utstyr og inventar for Ocean Space Centre. Senteret forventes å være bygd ferdig i 2028. Biomarint forum er glade for at regjeringen endelig fjerner den usikkerheten som ble skapt i Revidert budsjett om realisering av Ocean Space Center.

Gartnerhallen takker for muligheten til å gi vårt innspill til statsbudsjettet for 2023. 

Gartnerhallen er eid av mer enn 1000 frukt- og grøntprodusenter, med en markedsandel av norskproduserte grøntprodukter på om lag 65 prosent.
Grøntnæringen står for nesten 19 prosent av verdiskapingen i jordbruket, men mottar bare 2,5 prosent av budsjettmidlene over jordbruksavtalen. Til tross for sterk importkonkurranse og stor risiko for den enkelte produsent, har norske grøntprodusenter lyktes med en markedsorientert vekst. 
Potensialet for videre vekst og økt norskandel er stort, og bør satses videre på, blant annet av beredskapshensyn. 

Norsk grøntprodusenter står nå i en svært krevende situasjon som følge av ekstrem kostnadsvekst på sentrale innsatsfaktorer som strøm, gjødsel, drivstoff og emballasje. 
Gartnerhallen jobber for å dekke inn en størst mulig andel av kostnadsveksten via markedet, i tråd med politiske signaler. Grøntnæringa responderer ukentlig til markedet, og sammen med verdikjeden jobbes det aktivt for økt norskandel, volum og konkurransekraft. Dette har resultert i vesentlige prisøkninger gjennom pandemien. I høst er de fleste kulturer priset rundt eller over målpris, og opp mot øvre prisgrense der det er mulig. I flere kulturer erfarer vi denne høsten prisdrevne endringer i handlemønsteret til sluttbruker, hvor man ser skifter både mellom kulturer, og på varianter innenfor samme kultur, mot lavpris-alternativer.

Gartnerhallen understreker derfor behovet for forutsigbar risikoavlastning, tilstrekkelig tilgang på investeringsvirkemidler og et sterkest mulig import. Dette er viktig for at produsentene skal være i stand til å opprettholde og utvikle produksjonen framover, og for å kunne utnytte det store potensialet for vekst og økt verdiskaping i den norske grøntnæringa. 

Strømstøtteordningen for jordbruk og veksthus (Kap. 1142, post 75)

Gartnerhallen er fornøyd med at det er etablert en strømstøtteordning for jordbruk og veksthus, og at ordningen foreslås forlenget til 1. juli 2023. 

I Prop. 1S (2022-2023) vises det imidlertid til ordningens opprinnelige innretning, med et maksimalt støtteberettiget forbruk på 20 000 kWt per foretak per måned. 

Lagring av grøntprodukter er viktig for å hindre svinn, sikre høy kvalitet og for å kunne tilby forbrukeren norsk vare gjennom store deler av året. Å vedlikeholde korrekt luftfuktighet og temperatur krever mye strøm gjennom lagringsperioden. 
Den midlertidige hevingen av taket for perioden oktober-desember var viktig for å sikre innhøsting og -lagring, og må videreføres for at produsentene skal kunne opprettholde lagring, hindre matsvinn og sikre god produktkvalitet gjennom vinteren og våren. 
Taket på 20 000 kWt rammer et relativt lavt antall virksomheter, men hindrer svært nødvendig kostnadskompensasjon for lagring av et betydelig volum av norske grøntprodukter. 

Gartnerhallen ber Stortinget om å videreføre ordningen med de endringer som er foreslått i Prop. 142 S (2021-2022), det vil si månedlige utbetalinger av strømstøtte til jordbruksforetak og maksimalt støtteberettiget strømforbruk på 60 000 kWt per måned per foretak.

Historisk har lagring og pakking skjedd på den enkelte gård. Mange produsenter har i senere år gått sammen om å etablere felles lager og pakkeri – både for å klare investeringer i ny teknologi, og for å utnytte kapasitet effektiv. Slike produsenteide felleslager og -pakkerier har en viktig rolle i å opprettholde og utvikle en spredt og variert grøntproduksjon, og i å sikre primærprodusentenes innflytelse i verdikjeden. 

Gjennom jordbruksavtalen regnes flere av disse foretakene som en del av primærleddet i jordbruket. Målpris- og noteringspunktet for grøntprodukter er ferdig pakket og levert vare i Oslo, som reflekterer historisk og gjeldende praksis, samt bondens posisjon i verdikjeden. Uavhengig av om funksjonene ivaretas på det enkelte gårdsbruk eller i et felleseid anlegg, så er lagring og klargjøring av varene før overlevering til engrosleddet ansett som en del av primærproduksjonen.

Til tross for dette omfattes produsenteide fellespakkerier og -lager ikke av strømstøtteordningen for jordbruk og veksthus. Flertallet av disse foretakene vil heller ikke kunne motta støtte over den generelle strømstøtteordningen for næringslivet.

Dersom disse foretakene ikke inkluderes i strømstøtteordningen for jordbruk og veksthus, vil kostnadsveksten i disse virksomhetene måtte dekkes inn direkte fra bonden. 

Gartnerhallen ber om at strømstøtteordningen for jordbruk og veksthus justeres til å omfatte produsenteide fellespakkerier og -lager på primærleddet i grøntsektoren.

I den nye strømstøtteforskriften fra juli 2022 har man gått over til kvartalsvis utbetaling av strømstøtte.

De nåværende strømprisene og den store uforutsigbarheten setter spesielt produsenter med energikrevende produksjoner, som veksthusproduksjon, i en svært krevende likviditetssituasjon, med utlegg opp mot flere titalls millioner kroner i løpet av et kvartal.

I Gartnerhallens tilfelle er det allerede varslet at vi ikke vil kunne gjennomføre vinterproduksjon av tomat i oktober til april. Dette er sterkt beklagelig, etter flere års systematisk arbeid for å bygge opp norsk vinterproduksjon og økt norskandel på tomat, som har vært svært vellykket i markedet.

Gartnerhallen ber om forvaltningen tilføres de nødvendige ressursene for å gjennomføre månedlig utbetaling av strømstøtte til veksthusprodusenter, slik som for jordbruksforetak for øvrig.

Investeringsvirkemidler til grøntsektoren (Kap. 1150)

Grøntnæringen står overfor store investeringer til blant annet teknologi for reduserte utslipp, forlenget norsksesong, redusert klimarisiko og utprøving og innfasing av robotisering og ny teknologi for styrket konkurransekraft. Grøntnæringen hadde tidligere en øremerket pott over IBU-ordningen, som ble opphevet i jordbruksoppgjøret 2021. Gartnerhallen mener en øremerket ramme på 250 millioner kroner er nødvendig for å sikre tilstrekkelig tilgang på investeringsmidler for en framtidsrettet og konkurransekraftig næring.

Gartnerhallen mener også at det er nødvendig å gjennomgå regelverket for ordningen, med mål å om å tilrettelegge for investeringer i også mobile enheter som bl.a. sprøyte- og plukkeroboter.

Gartnerhallen ber Stortinget sikre de nødvendige bevilgninger og føringer for investerings- og bedriftsutviklingsmidlene i landbruket i statsbudsjettet 2023 for å møte grøntnæringas investeringsbehov.  

Importvernet på norske grøntprodukter

Den norskproduserte andelen av grøntprodukter varierer fra 4 prosent på frukt og 25 prosent på bær til 53 prosent på grønnsaker og 75 prosent på potet. Potensialet for styrket norsk selvforsyning gjennom økt norskandel på frukt og grønt er stort. Et sterkest mulig importvern er en forutsetning for å kunne utnytte dette potensialet.

Gartnerhallen viser til Stortingets vedtak (nr 836, 17. juni 2022), hvor Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 vurdere overgang fra kronetoll til prosenttoll. I forslaget til statsbudsjett for 2023 melder regjeringen at de vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt.

Gartnerhallen vurderer at det kan være et handlingsrom for å styrke tollbeskyttelsen gjennom overgang til prosenttoll på blant annet løk, potet, isbergsalat, knollselleri, kålrot og eple. Samtidig er det behov for å avklare hvor vidt kronetoll kan benyttes som minimumssats, for å ivareta grøntnæringas konkurransekraft i situasjoner der kronetoll gir bedre vern.

Gartnerhallen ber Stortinget om å utnytte det legale handlingsrommet til å veksle mellom kronetoll og prosenttoll på de grøntprodukter hvor det er mulig, ut fra hva som til enhver tid gir best beskyttelse.

Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge og flere tilbyr hurtiglading for elektriske kjøretøy. Bransjen er avhengig av forutsigbare og langsiktige rammevilkår basert på teknologinøytrale virkemidler for å nå klimamålene for 2030 og 2050, og for å sikre en kostnadseffektiv infrastruktur.

Oppsummert så er våre innspill til Næringskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2023:

1. Biodrivstoff må bli ansett som et klimatiltak i offentlige anskaffelser også
2. Utred reduksjonsplikt der alle fornybare drivstoffer inngår i mandatet for å redusere utslippene av klimagasser fra veitrafikken
3. Myndighetene må bidra mer aktivt for å sikre god utbygging av flere hurtigladere, ikke minst for tungtransporten

Biodrivstoff er en klimaløsning for offentlige anskaffelser også

Årlig utgjør offentlige anskaffelser om lag 600 milliarder kroner. Det utgjør en betydelig innkjøpsmakt. Det er viktig at slike anskaffelser løser det offentliges behov så kostnadseffektivt som mulig.

Det offentlige bruker også anskaffelser som et klima- og miljøpolitisk virkemiddel. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har på bakgrunn av vurderinger fra Miljødirektoratet, endret veilederen for offentlige anskaffelser av drivstoff til veitrafikk, slik at bruk av biodrivstoff ikke ansees som et klimatiltak i offentlige anskaffelser. Grunnen til dette er at Miljødirektoratet og DFØ forutsetter at det ikke selges mer biodrivstoff enn hva omsetningskravet for veitrafikken utløser. Denne forutsetningen er imidlertid ikke riktig. Det selges i dag biodrivstoff ut over omsetningskravet ved at anskaffer krever dokumentasjon på at biodrivstoffet ikke inngår i omsetningskravet. En slik anskaffelse gir dermed en klimaeffekt ut over omsetningskravet.

Etter anmodning fra Stortinget i forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2022, har Miljødirektoratet fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet om å utrede hvordan myndighetene kan registrere salg av avansert bærekraftig biodrivstoff utenfor omsetningskravet, for å sikre god dokumentasjon på at slikt biodrivstoff har en ytterligere klimaeffekt. I mellomtiden anbefaler fremdeles DFØ at offentlige anskaffelser ikke skal anse bærekraftig biodrivstoff som et klimatiltak. Dette blir ytterligere forsterket ved at regjeringen foreslår å innføre et omsetningskrav for anleggsdiesel fra 1. januar 2023. Da vil offentlige anskaffelser knyttet til anleggsbransjen bli omfattet av samme prinsipp; at bruk av avansert bærekraftig biodrivstoff ikke ansees som et klimatiltak på anleggsplassen, selv om biodrivstoffet oppfyller krav om fossilfire anleggsplasser. Dette vil føre til betydelige utfordringer for aktører i anleggsbransjen til å kunne komme med anbud i en offentlig anskaffelse med krav om bruk av fornybare/fossilfrie energibærere.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen å sikre at offentlige anskaffelser stiller krav om dokumentasjon om at kjøp av biodrivstoff registreres utenfor omsetningskravet, slik at offentlige anskaffelser av biodrivstoffet bidrar til ytterligere klimaeffekt ut over det som omfattes av omsetningskravet.»

Utred reduksjonsplikt som erstatning for dagens omsetningskrav for biodrivstoff

Dagens omsetningskrav for veitrafikken gjelder kun for biodrivstoff. Våre medlemmer selger i tillegg elektrisitet og biogass, som også bidrar til vesentlige reduksjoner av klimagassutslipp. Disse inngår imidlertid ikke i omsetningskravet.

Norge bør utrede og innføre reduksjonsplikt på lik linje som det EU har foreslått i revisjonen av fornybardirektivet som kom med Fit for 55 pakken. Der foreslås det at alle fornybare løsninger skal inngå i en reduksjonsplikt for å redusere utslippene av klimagasser. En slik innretning er teknologinøytral, og vil bidra til at alle fornybare energibærere blir stilt overfor likelydende krav til bærekraft og utslippsreduksjoner. Vi vil da gå fra et omsetningskrav som har målsetting om hvor mye biodrivstoff som skal brukes, til et system som måles opp mot faktiske utslippsreduksjoner. Reduksjonsplikt betyr at omsettere blir pålagt å redusere utslippene fra produktene de selger målt opp mot hvis de kun hadde solgt fossile drivstoffer. En slik direkte kobling mellom virkemiddel og mål, vil sikre en mer teknologinøytral og treffsikker innretting for å oppnå ønsket reduksjon av klimagassutslipp.

Innføring av reduksjonsplikt vil i tillegg legge til rette for økt norsk produksjon av fornybare energibærere, ved at produsenter sikres et marked for alle fornybare drivstoffer.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede reduksjonsplikt til erstatning for dagens omsetningskrav. For oppfyllelse av reduksjonsplikten skal alle fornybare energibærere kunne bidra til å oppfylle kravet. Dette for å sikre en teknologinøytral innretning.»

Legg bedre til rette for utbygging av hurtiglading i hele landet

Både bransjen og kunnskapsgrunnlaget for en ladestrategi peker på flere barrierer som hindrer effektiv utbygging av hurtigladeinfrastrukturen i Norge. Bransjen opplever spesielt utfordringer med sen og ulik saksbehandling hos nettselskapene for tilkobling til strømnettet. Dette hindrer at utbygging av hurtigladenettverket ikke holder tritt med den økende andelen med elbiler. Et tilstrekkelig hurtigladetilbud er en forutsetning for en vellykket utrulling av elbiler som er nødvendig bidrag for at å innfri Norges klimaforpliktelser. Tilkobling av hurtigladestasjoner til strømnettet bør derfor prioriteres. I tillegg så er det en betydelig utfordring for tungtransporten at det i dag ikke eksisterer støtteordninger og en helhetlig plan for et hurtigladenettverk tilpasset elektrisk tungtransport. I tillegg er mangel på areal til slikt tilbud i sentrale områder en betydelig barriere. Infrastrukturen må på plass før transportøren kjøper en slik lastebil. Denne barrieren må myndighetene bidra aktivt med å redusere.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for en raskere og mer enhetlig saksbehandling av søknader og sørge for prioritert tilknytning til strømnettet for hurtigladere. Videre ber Stortinget regjeringen om å sikre tilstrekkelig med areal og strømnett langs veiene og støtte opp under en til å etablere et hurtigladetilbud for tungtransporten.»

Budsjettkapitler 1149 og 1150

Selv i krevende tider, er det nødvendig å ta bedre vare på natur – som er en investering i vårt eget livsgrunnlag. Stadig mer kunnskap, blant annet fra Naturpanelet og Klimapanelet, etterlater ingen tvil om at vi må spille mer på lag med naturen og forvalte naturkapitalen bedre. Dette må vi gjøre både for oss selv og våre etterkommere – fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi vi er juridisk forpliktet, og på grunn av naturens egenverdi. Regjeringen må følge opp i statsbudsjettet for 2023 at natur og klima skal være rammen for all politikk – også landbrukspolitikk og øvrig næringspolitikk. 

Kap. 1150, post 50. Støtte til utvalgte kulturlandskap og gjennomføringen av pollinatorhandlingsplanen økes med 11 mill. 

Kap. 1150, post 77. Utviklingstiltak. Underpost 77.12 Tilskott til frøavl m.m. økes med 1 mill. 

En tredel av de norske ville biene er utrydningstrua. Biene, som inkluderer humlene, er våre viktigste pollinatorer. Et mer bievennlig landbruk med et artsrikt kulturlandskap er den beste måten å ta vare på våre ville pollinatorer på. Insentivordningene rettet mot kulturlandskapet bør gjennom presiseringer i budsjettproposisjonen også i større grad rettes mot det artsrike kulturlandskapet. Vi foreslår at det øremerkes 3 mill. til oppfølging av pollinatorhandlingsplanen.

Da ordningen med utvalgte kulturlandskap ble opprettet i 2009, var målet at den skulle omfatte 100 områder, som ville gi variasjon i type og størrelse, samt geografisk spredning. I dag er 49 områder utpekt. I evalueringen av ordningen fra 2013 konkluderte forskerne med at ordningen er vellykket og basert på godt samarbeid. De utvalgte kulturlandskapene er viktige i seg selv for å bevare verdifulle områder, især habitater for pollinerende insekter, men de er også viktige som «laboratorier» og utstillingsvindu for å få testet ut mer mangfoldig og naturvennlig landbruk. Ordninga er gjennom Norsk handlingsplan for naturmangfold vedtatt utvidet. For å sikre videre arbeid og utvidelse av ordninga, må tilskuddene økes ytterligere de neste årene. Da ordninga med utvalgte kulturlandskap ble opprettet i 2009, var målet at den skulle omfatte 100 områder, for at vi skal nå dette må bevilgningene økes jevnt de neste årene. Vi foreslår derfor at det øremerkes 8 mill. i utvidet støtte til utvalgte kulturlandskap.

Det er stor etterspørsel etter naturengfrø for etablering av blomsterenger. NIBIO har i noen år produsert naturfrø for såing av blomstereng for tørreng og friskeng, og frøblandingene fyller et behov for lokale, stedegne blomsterfrø. Frøblandingene er regionale for straks hele landet, og består kun av norske arter. Produksjonen og utviklingen av frøblandingene er imidlertid ressurskrevende. Omfanget er heller ikke stort nok til å møte etterspørselen, og etterspørselen er uforutsigbar. NIBIO, og eventuelt andre aktører, har behov for øremerkede midler i en utviklingsfase. Vi foreslår at det øremerkes 1 mill. på kap. 1150, post 77 til utvikling av naturengfrø.

Kap. 1150, post 74. Økt støtte til vannmiljøtiltak under regionalt miljøprogram med 30 mill.

Landbrukspåvirkning gir store vannmiljøutfordringer. Strukturendringer og endring i driftsformer gitt store utfordringer for naturmangfoldet og økosystemtjenestene, og dette gjelder ikke minst jordbrukspåvirket vann- og vassdragsnatur. Avrenning av næringsstoffer fører til eutrofi, oppblomstring av giftalger etc. som gjør vannet uegnet for både fiskebestander, for bading og som drikkevann. I tillegg har også landbrukssektoren påført mange vassdrag fysiske endringer som er med på å redusere leveområdene til mange arter samt reduserer vassdragenes evne til å utføre økosystemtjenester, som vannrensing. Det er derfor viktig at landbruket får økte ressurser til miljøtiltak.

Vi mener det trengs ytterligere økninger for å nå miljømålene for vann. Restaurering og miljøforbedrende tiltak som vegetasjonsbelter, fangdammer og gjenåpning av bekker må iverksettes og overvåkes, kunnskapsgrunnlaget må kontinuerlig forbedres, og arbeidet i vannområdene må opprettholdes. Det er viktig at midler til overvåking og kunnskapsinnhenting øremerkes basisovervåking på vann. Landbrukssektoren må bidra mer til vannmiljøovervåking knyttet til påvirkninger fra egen sektor, for å matche andre sektorer der overvåking kan pålegges med hjemmel i forurensningsloven eller vannressursloven. Et godt kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for tiltaksviljen, og for at samfunnet skal vite hva som faktisk er de største problemene slik at vi vet hvilke tiltak vi må prioritere. Dette er en forutsetning for å oppnå målene i vannforskriften.

Fjerning av miljøskadelige subsidier til skogbruk

• Kap. 1149, post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket til drift i vanskelig terreng reduseres med 10 mill.
• Kap. 1149, post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak reduseres med 47 mill. (bevilgningen til Skogfrøverket beholdes)
• Kap. 1150, post 50 Tilskudd til landbrukets utviklingsfond reduseres med 50 mill. til veibygging og drift i bratt og vanskelig terreng

Det er et dokumentert sammenfall mellom skog i bratt terreng og gammelskog med livsmiljøer som er viktige for trua arter. Skogsdrift i bratt terreng kan derfor være miljøskadelig. Både OECD og Grønn skattekommisjon har påpekt at subsidiering av hogst i bratt terreng har negative miljøeffekter, og at disse burde fjernes. Det har også vært en internasjonal målsetting i Aichi-mål 3 under Biomangfoldkonven­sjonen at miljøskadelige subsidier skulle fjernes innen 2020. Vi mener derfor det må til en betydelig reduksjon i disse tilskuddsmidlene.

Samtidig kan tilskuddsordningene i skogbruket vris slik at det gjøres lønnsomt for skognæringen å velge overgang til mer naturvennlige hogstformer. Det er et stadig mer presserende behov at en del skogøkosystemer som er forringet av bestandsskogbruk kan transformeres til fleralderskogbruk – noe det også er stigende interesse for i skognæringen. Det bør derfor øremerkes større del av tilskudd til ungskogspleie og andre tiltak som gir en sjiktet, fleraldret skog der lukkede hogster vil være lønnsomme i neste omløp.

Det ble i 2015 igangsatt en ordning for angivelige klimatiltak i skog, som tettere planting ved foryngelse av skog, gjødsling i skog og skogplanteforedling. Bevilgningene har siden økt. Sabima mener disse tiltakene har vesentlig negativ effekt på naturmangfold, og klimaeffektene er omstridt.

Plantefelt inneholder fra før lite naturmangfold, og enda tettere planting vil forverre situasjonen. Fra før har nitrogentilførselen til norsk natur økt gjennom forurenset nedbør, og gjødsling vil være en betydelig storskala påvirkning av økosystemer – som blant annet kan være negativt for jordboende sopp, essensielle i karbonlagring i skog. Det er betydelig skepsis til skoggjødsling fra forskerhold som sjelden kommer fram i den offentlige debatten i Norge.

Kap. 1150, post 50. Metodeutvikling og kartlegging av gammelskog, 20 mill.

Den eneste måten å sikre at tilskudd til hogst i bratt terreng ikke går til å hogge verneverdig gammelskog er å ha god kunnskap om hvor gammelskogene er, og igangsette bevaringstiltak. Den kunnskapen har vi ikke i dag, og det ble derfor i skogmeldingen (Meld. St. 6 (2016-2017) varslet en kartlegging av gammelskog. Det som har vært presentert fra departementet om kartlegging av gammelskog så langt gir ikke tilstrekkelig detaljert, geografisk kunnskap til sammenhenger som dette. Vi trenger derfor bedre metoder og gjennomføring av en fyllestgjørende kartlegging av gammelskogen, i tråd med Stortingets vedtak.

Sabima mener for øvrig at inntil tilstrekkelig kunnskap er på plass, må det i statsbudsjettet for 2023 tydeliggjøres at det ikke skal gis tilskudd til hogst i bratt og vanskelig terreng av skog som ikke er åpenbar industriskog/ plantasjeskog.

12.10.2022

Fra
                                                                                   Norsk industriforum for romvirksomhet
(NIFRO)

Til
Næringskomiteen,
Stortinget

HØRINGSINNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN, STATSBUDSJETTET 2023 FRA NIFRO – KAP. 922 «ROMVIRKSOMHET»

NIFRO har med stor bekymring og overraskelse lest budsjettforslaget fra regjeringen og Næringsdepartementet under kapittel 922 «Romvirksomhet». Det er positivt at regjeringen vil støtte opp om satellittoppskyting fra Andøya, sikre norsk egenevne til havovervåking, og etablere et norsk romtilsyn. Videreføring av budsjettnivået under post 72, «Nasjonale følgemidler», er også til å leve med inntil videre, selv om dette etter NIFROs syn bør styrkes og tilbakeføres til «gammelt» nivå, dvs en tredobling.

Det mest alvorlige og svært bekymringsfulle elementet i budsjettforslaget er imidlertid de store kuttene i bevilgningene til norske bidrag til de industrirettede program i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

I budsjettforslaget er Norges deltagelse i ESAs frivillige programmer foreslått på det nærmeste utradert. Ved ministerrådskonferansene som avholdes hvert tredje år, neste gang 22. og 23. november 2022, gir hvert land tilsagn om hvor mye de planlegger å delta med i de forskjellige frivillige programmene. For tre år siden, ved ministerrådskonferansen i 2019, forpliktet Norge seg til å bidra med 161 millioner EUR i nye midler i de frivillige programmene i den kommende perioden (se statsbudsjettet for 2020), og dette har historisk vært det vanlige nivået for norsk deltagelse (i 2012 med 144,2 mill. EUR, i 2016 med 150,05 mill. EUR).

I det foreliggende forslaget til statsbudsjett står det at Regjeringen planlegger, ved ministerrådskonferansen i november, å forplikte Norge for kun 45 millioner EUR i nye bidrag i den kommende perioden. Det vil altså si en reduksjon på 72% fra forrige periode – litt avhengig av hvordan man regner. Ettersom over 30 millioner EUR av dette er øremerket til teknologiprogrammet GSTP, innebærer dette at Norge sannsynligvis må kutte sin deltagelse i de fleste av alle de andre frivillige programmene. Dette er programmer som har og har hatt stor betydning for norsk industri, men også for forvaltning og forskning. Norge vil miste stemmeretten sin i de fleste programmene, og det vil bli et enormt omdømmetap for Norge i ESA og også i EU.

For norsk romindustri er det klart at dette vil bety stagnasjon og på lengre sikt en nedbygging. Dette er meget alvorlig for norsk kompetanse og evne til å utnytte romteknologi for nasjonale formål – noe som blir stadig viktigere, ikke minst for å opprettholde nasjonal kontroll over overvåking og ressurser i norske områder. Uten deltakelse i disse ESA-programmene vil forutsetningene for utvikling  og etablering av en nasjonal egenevne bli mye vanskeligere og mer kostbart. Norge alene vil ikke klare å gi norske bedrifter muligheten til en slik utvikling gjennom støtteordninger, ei heller gjennom et eget satellittprogram.

Dette budsjettforslaget strider også sterkt mot Norges romstrategi, se Meld. St. 10 (2019 –2020) «Høytflyvende satellitter – jordnære formål». I den er det omtalt hvor viktig ESAs frivillige programmer er for norsk høyteknologisk industri (norsk romindustri omsetter for minst 8 milliarder kroner pr. år). Selv om det meste av de frivillige programmene er direkte rettet mot industri og anvendelser, vil også forskning bli sterkt rammet. Jordobservasjonsprogrammet, programmet for bemannet romfart (ISS) og utforsking i solsystemet finansierer mye forskning. Teknologiprogrammet PRODEX finansierer utvikling av vitenskapelige instrumenter og bakkesegment til vitenskapelige satellitter i vitenskapsprogrammet, jordobservasjonsprogrammet og programmet for utforskning og bemannet romfart. Det er helt avgjørende for norske interesser å stanse et slikt ødeleggende i Norges deltagelse i ESAs frivillige programmer.

Kuttene i ESA-bevilgningene vil også indirekte ha dramatiske konsekvenser for norsk mulighet til å delta i EUs romprogrammer. Det er igjennom ESAs satellitt- og launcher program at de store leverandørene primært bygger opp sine leverandørkjeder. Uten deltagelse i ESAs frivillige program mangler disse insentiv for å bruke norske leverandører i slike programmer i EU-sammenheng også, eksempelvis Copernicus, Galileo og EGNOS. Videre fremover vil norsk mulighet for å delta i EUs nye storsatsing Secure Connectivity stå på spill. For det nasjonale havovervåkingsprogrammet vil deltagelse i Secure Connectivity være essensielt for norsk industri å få tilgang til eksportmarkedene. Dermed innebærer dette ikke bare store tap for norsk industri og kompetanseutvikling, men også for norske myndigheters muligheter for deltakelse og innsikt i den teknologien og informasjonsflyten dette programmet vil gi.

Europeisk romindustri er blant de beste og mest vellykkede i verden også i det globale kommersielle markedet som et resultat av deres deltagelse og utvikling av teknologi gjennom ESA-programmene. Norge er en etablert og anerkjent deltaker i dette samarbeidet. Om Norge reduserer sine bidrag til ESA sine industrirettede programmer vil det være vanskelig om ikke umulig å utvikle attraktive produkter og være konkurransedyktig. Den industrielle ekspertisen som er bygget opp hos norske leverandører vil raskt forvitre. Mye av investeringene som er gjort over mange år vil også ha vært til liten nytte.

Anbefaling

NIFRO vil sterkt anbefale at Norge viderefører sitt budsjettnivå for deltakelse i ESAs frivillige programmer i samsvar med de forpliktelsene vi har inngått tidligere, senest på ESAs ministerrådskonferanse i 2019. Dette innebærer at vi må styrke forpliktelsen for den kommende perioden med minimum 120 millioner EUR til 165 millioner fra de foreslåtte 45 millioner. Dette må signaliseres på ministerrådskonferansen som finner sted 22.-23. november, dvs før Stortingets ordinære budsjettbehandling er sluttført. Det haster derfor sterkt at Stortinget signaliserer overfor regjeringen at en slik forpliktelse er påkrevet. Noe annet vil ha dramatiske konsekvenser for norske nasjonale interesser.

Med vennlig hilsen,

Onno Verberne
President, NIFRO

Gunnar Heløe
Daglig leder, NIFRO 

Norge har satt seg et ambisiøst, men nødvending mål om å redusere klimautslippene med 50-55 prosent innen 2030. For å få til dette, må vi både redusere utslippene og fjerne CO₂ fra atmosfæren. Skogen bidrar med tre viktige effekter i klimakampen: binding av CO₂ i skogen, biomasse som erstatter fossilbaserte produkter og til lagring av CO₂ i ferdige produkter. Skogen i Norge binder årlig om lag halvparten av hele Norges utslipp. I 2020 var skogens opptak 24,5 millioner tonn CO₂.

Klimakampen kan ikke vinnes uten at skogens opptak av CO₂ og skogens leveringsevne av tømmer styrkes. Norge har som et stort skogland, et viktig ansvar for å bruke den muligheten som skogen gir.

Norge ligger også langt framme når det gjelder teknologiske løsninger for CO₂-fangst. De teknologiske løsningene har et potensiale for å bidra vesentlig for å redusere CO₂ innholdet i atmosfæren, men løsningene er fortsatt beheftet med stor usikkerhet. I tillegg krever disse teknologiene store mengder energi.

Norges Skogeierforbund mener at Norge er avhengig av å satse både på de naturbaserte og de teknologiske løsningene for karbonfangst for å nå klimamålene.

De viktigste tiltakene for å øke opptaket av CO₂ og øke leveringsevnen av biomasse fra skogen framgår av framgår av Klimaplan 2021-2030. Dette handler først og fremst om å øke investeringene i skogressursen og redusere nedbyggingen av skog. I Hurdalsplattformen går det fram at: «Ein aktiv skogpolitikk er òg ei jordnær, konkret og billig klimaløysing, som regjeringa vil satse på. Skog i vekst tar opp CO₂, og aktivskogskjøtsel, med hogst, planting, gjødsling og ungskogspleie, bidreg til ein betydeleg klimagevinst.» Forslaget til statsbudsjett for 2022 følger verken opp ambisjonene i Klimaplan eller Hurdalsplattformen.  Norges Skogeierforbund ber næringskomiteen sikre at ambisjonene i Klimaplan og Hurdalsplattformen følges opp gjennom økt satsing på skogen som klimatiltak og bidrag til det grønne skiftet.

 Norges Skogeierforbund ønsker følgende konkrete endringer på forslaget til statsbudsjett for 2022:

Landbruks- og matdepartementet

Kap. 1149 Verdiskapingstiltak i landbruket + 100 mill. kr

I Hurdalsplattformen har Regjeringen Støre klare mål om å øke tilskuddet til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak for å øke CO₂- opptaket og sikre ressursgrunnlaget for industrien. Det er også et mål å øke satsingen på skogsbilvegnettet for å tilpasse det til et endra klima og moderne tømmertransport.

I forslaget til Statsbudsjett er tilskuddet til skog- klima- og energitiltak uendret fra 2022 på 55,9 millioner kr. Tilskuddet til verdiskapingstiltak (vei og kai) er foreslått redusert fra 61,2 millioner kr. i 2022 til 51,2 millioner kr. Denne posten er redusert med 40,1 millioner kr siden 2019.

Skogbrukstiltakene får en økning over Landbrukets Utviklingsfond (LUF) på 39 mill. kroner, totalt 260 mill. Denne posten ble kraftig redusert i 2022, der den gikk fra 257 mill. kroner til 221 mill. kroner. Forslaget gjør at vi dermed er tilbake til på nivå med 2021 for LUF-midlene.

Samlet sett er bevilgningen til skogbrukstiltak over LUF og statsbudsjettet noe redusert de siste tre årene. Med kostnadsøkningen vi nå ser, betyr det i praksis redusert aktivitet og investeringer i fremtidig skogressurs.

Klimaplan 2021-2030 viser at det er stort potensiale for å øke CO₂-opptaket gjennom klimatiltak i skogbruket (blant annet skogplanteforedling, tettere planting, gjødsling, ungskogpleie og råtebekjempelse).  Totalt er det beregnet at dette kan gi et økt opptak i 2100 på 6,5-8 millioner tonn CO₂. For å kunne realisere dette potensialet er det behov for å øke bevilgningen over kapitel 1149, post 73 Skog-, klima og energitiltak med 50 millioner kroner i 2022. Det er redegjort nærmere for behovet for midler de enkelte tiltakene i vedlegg 1.

Skal vi få til den nødvendige satsingen må bevilgningen over kap. 1149 økes:

• - Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket må økes med 50 millioner kr
• - Post 73 Tilskudd til skog- klima- og energitiltak må økes med 50 millioner kr.

Norges Skogeierforbund mener derfor at bevilgningen over kap. 1149 bør økes med 100 mill. kr, fordelt på 50 mill. kr på post 71 og 50 mill. kr på post 73.

Bionova

Norges Skogeierforbund er tilfreds med at Bionova etableres og knyttes til Innovasjon Norge sin aktivitet.

Bionova skal bidra til økt verdiskaping gjennom overgang til en meir sirkulær bioøkonomi basert på fornybare ressursar fra hav og land. Bionova skal ha to delmål;

• Reduksjon av klimagassutslipp og økt opptak og lagring av karbon i jord på gårdsnivå
• Økt verdiskaping gjennom en mer ressurseffektiv og sirkulær bioøkonomi.

Norges Skogeierforbund gir sin tilslutning til disse målene og understreker at dette må innebære at Bionova både skal ha en funksjon i primærjordbruket og -skogbruket og i den videre verdikjeden. Det er avgjørende både for klimatiltak og for å skape arbeidsplasser at hele verdikjeden sees under ett. En videreforedling av biomasse fra skogen er en forutsetning både for å optimalisere klimanytte og for å skape framtidas arbeidsplasser.

Klima- og miljøverndepartementet

Et av de viktige tiltakene for å øke CO2-opptaket i skog er klimaplanting av skog på gjengroingsareal.I budsjettforslaget for 2023 videreføres en begrenset post til tiltaket (5,12 mill.kr). For å utløse potensialet, mener Norges Skogeierforbund mener det bør settes av minst 30 mill. kr. til klimaplanting av skog på gjengroingsareal i 2023.

Nærings- og fiskeridepartementet

I regjeringens veikart for grønt industriløft er skog- og trenæringen et av satsingsområdene. I statsbudsjettet blir veikartet fulgt opp gjennom «Den grøne nærings- og eksportomstillingspakken». Norges Skogeierforbund støtter den samlede satsingen under denne pakken. Hvorvidt virkemidlene er tilstrekkelige, vil bli synliggjort gjennom det framtidige investeringsnivå i fastlandsindustrien. Det er pr i dag lite som tyder på at investeringsnivået er på et høyt nok nivå til å sikre en nødvendig grønn omstilling i næringslivet.

I statsbudsjettet er det lagt inn en rekke skatteskjerpinger for næringslivet. Økt formueskatt, økt utbytteskatt, midlertidig økt arbeidsgiveravgift og høyprisbidrag fra vann- og vindkraft er eksempler på dette. Norges Skogeierforbund har ikke tatt stilling til hver av disse skatteskjerpingene, men understreker at endringene i sum vil gi reduserte investeringer i det fastlandsbaserte næringslivet.

Norges Skogeierforbund er bekymret for tilgangen og pris på elektrisk kraft til industrien. Selv om kraftintensiv industri har egne kraftkontrakter, følger disse i økende grad den stigende spotprisen på kraft. I tillegg er det mange små- og mellomstore bedrifter som ikke faller innenfor det gjeldende industrikraftregime. Norge står overfor et veivalg som enten medfører at vi får en industridød slik vi ser starten på i EU, eller at vi i denne situasjonen klarer å prioritere egen industri og næringsliv slik at vi kommer styrket ut av krisen i energimarkedet.

Norges Skogeierforbund ber næringskomiteen medvirke til et framtidsrettet kraftregime som ivaretar norsk fastlandsindustri og SMB sin konkurransekraft.

INNSPILL TIL PROP. 1S (2022-2023)  KAPITLER TILDELT NÆRINGSKOMITÉEN

Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023, herunder næringskomiteens tildelte kapitler. Spires innspill gjelder Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), og Landbruks- og matdepartementet (LMD) sin proposisjon.

Nærings- og fiskeridepartementets budsjettforslag
I innspillet til NFD ønsker Spire komme med innspill på Norges handelspolitikk i kapitlene i programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport.

I budsjettforslaget påpekes det at mer frihandel og forutsigbar markedsadgang er departementets særlige prioriteringer framover. Dette samsvarer dårlig med regjeringens påståtte hovedprioritering av miljø i Nasjonalbudsjettet. Frihandelsavtaler går ofte på bekostning av natur, klima, menneskerettigheter og  arbeidsvilkår. For et troverdig ønske om å ivareta miljø og menneskerettigheter må dette fremkomme tydelig i næringskomitéens prioriteringer. 

Spire foreslår at Stortinget ber regjeringen om å legge til følgende tilleggspunkt under hovedprioriteringer for 2023:

• Alltid vektlegge hensyn til klima, natur, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i alle ledd av produksjonskjeden i Norges handelsavtaler. 

I forslaget til statsbudsjettet fra regjeringen forklares det også at det ble enighet om et utkast i frihandelsavtalen mellom  EFTA og Mercosur i august 2019, og at juridisk og teknisk gjennomgang av avtaleteksten pågår. Dette er en frihandelsavtale som sivilsamfunnet i stor grad har blitt utestengt fra, og savner innsyn i. Det er også en frihandelsavtale som har møtt stor motstand fra sivilsamfunn på bakgrunn av manglende fokus på menneskerettigheter bærekraft. 

Spire foreslår å legge til følgende merknader: 

• Stortinget anmoder regjeringen om at avtaleutkastet mellom EFTA og Mercosur utredes for menneskerettslige og miljømessige konsekvenser, og sendes på åpen høring i avtalelandene.
• Stortinget anmoder regjeringen å stanse gjennomgangen av frihandelsavtalen mellom EFTA og Mecosurlandene for å evaluere om forhandlingene ivaretar hensyn til naturmangfold og urfolks rettigheter i avtalelandene.

Landbruks- og matdepartementets budsjettforslag
Regjeringen har uttalt mål at de vil prioritere arbeide med landbruk, matsikkerhet og sjølforsyning. I LMDs budsjettforslag ønsker Spire å spille inn viktigheten av støtte til sivilsamfunnet som arbeider med denne tematikken er. 

For å sikre økt kunnskap om matsikkerhet og landbruk blant unge er det vesentlig med støtte til sivilsamfunnet som jobber med tematikken. En støtteordning som er sentral her er tilskuddsordningen til organisasjoner som landbruks- og matdepartementet forvalter, men denne potten foreslås det nå store kutt i. 

I kapittel 1138 kuttes Post 70 støtte til organisasjoner med totalt 7,7 millioner. Med disse kuttene i støtte til organisasjoner vil det bli svært krevende for flere organisasjoner å holde oppe aktiviteten. For eksempel kuttes en stor sum fra "slipp oss til- ungdom inn i landbruket", et initiativ som er sentralt i å sikre rekruttering av unge inn i landbruket. Det er også foreslått kutt i støtten til Spire. For oss i Spire har også denne støtten over tilskuddsordningen vært verdifull, og økte midler vil kunne ha mye å si for arbeidet vårt videre med tematikken.

Stortinget må sikre at disse kuttene som er foreslått i dagens budsjett blir reversert, og samtidig anerkjenne rollen sivilsamfunnet har i å sikre matsikkerhet. 

Spire foreslår at Stortinget ber regjeringen om å: 

• Stortinget anmoder regjeringen å reversere kuttene i post 70 kapittel 1138, og samtidig øke støtten ytterligere til sivilsamfunn som arbeider med matsikkerhet.

Med vennlig hilsen, 

Elise Åsnes
Leder i Spire

På vegne av Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund har vi følgende innspill til komiteen:

Register over reelle rettighetshavere er planlagt satt i drift 1. januar 2023. Registeret skal være et verktøy for å bekjempe økonomisk kriminalitet og hvitvasking. 

Bevilgningen som er foreslått på 8,2 millioner innebærer kun drift, ikke reell ferdigstilling av registeret. Det gjør at vi risikerer å stå igjen med et ufullstendig register med lav kvalitet, som vil ha liten nytte for flere deler av samfunnet - både offentlig myndigheter, private aktører, undersøkende journalister og ulike interesseorganisasjoner.  

Registeret skal gi tilgang til opplysninger om de bakenforliggende eierne av selskap og andre foretak. Betydningen av en slik tilgang er fremhevet flere steder og er en oppfølging av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, som Norge er forpliktet til å følge. 

I 2021 informerte Brønnøysundregisteret Nærings- og fiskeridepartementet (med kopi til Finansdepartementet) om prosjektets framdrift (brev datert 18.10.2021). Brønnøysund beskrev tre faser for å få på plass et register som oppfyller kravene i forskriften. Etter det vi kan se er Stortinget ikke informert i budsjettdokumentene om Brønnøysundregistrets opplysninger, verken om de ulike fasene eller kostnader.

Det som beskrives som fase 1 vil være fullført i løpet av 2022. Dette er en minimumsløsning, som ikke inkluderer registrering av virksomheter på børs, NUF, og stiftelser eller utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer. Det inkluderer heller ikke systemer for å melde om uoverensstemmelser eller for å ilegge pålegg eller tvangsmulkt. Dette må på plass for at registeret skal etterleve loven og forskriften, og det skal utvikles under fase 2. Dette er det ikke satt av midler til.

Det innebærer, slik vi ser det, at registeret per 1. januar 2023 ikke vil oppfylle kravene som følger av loven og at de føringene Stortinget la til grunn i sitt vedtak i 2019 ikke er tatt hensyn til. 

Det må også påpekes at det å ferdigutvikle fase 2 og 3 for å oppfylle kravene forskriftene til loven i seg selv er en minimumsløsning, jf. budsjettforliket med SV i 2021, pkt 46, der flertallet legger til grunn at forskriften ikke i tilstrekkelig grad følger opp merknadene fra den samlede komité i Innst. 143 L (2018-2019).

Registeret vil ikke oppfylle forutsetningene i Hurdalsplattformen (s.9) om å innføre et fullverdig register over egentlige eiere i selskap og juridiske enheter i Norge, som inkluderer børsnoterte selskap.

Det må settes av tilstrekkelige midler til at fase 2 og 3 kan utvikles og gjennomføres som forutsatt. Det er viktig med kontinuitet i dette arbeidet - å stoppe opp nå vil svekke registeret som redskap til å bekjempe økonomisk kriminalitet og hvitvasking, både nasjonalt og internasjonalt. Norge er blant de siste landene i Europa til å etablere et register for reelle rettighetshavere, i Sverige og Danmark har de allerede på plass et register. 

Det er nødvendig med et budsjett som gir rammer til å videreføre utviklingen av registeret.

Med vennlig hilsen

For Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund,

Kristine Foss 

Norske Lakseelver mener at bærekraftig vekst i oppdrett fordrer en politikk som motiverer oppdretterne til å veksle inn dagens åpne merder til anlegg som oppfyller følgende teknologinøytrale funksjonskrav; null utslipp av lakselusegg og/eller lakseluslarver, null rømming, og oppsamling av en viss mengde partikulært avfall. Oppdrettsselskapene bør gis kraftige insentiver til slik innveksling. Dette vil stimulere til en maritim, industriell vekst i et grønt skifte. Dette vil gi forutsigbare og bærekraftige rammebetingelser for industrien, oppdrettskommunene og villakskommunene, samtidig som villaks og sjøørret beskyttes.

Fortsatt kritisk for villaksen

Høsten 2021 ble villaksen tatt inn på Rødlista over truede arter. Dette er et tydelig tegn på at noe er alvorlig galt, og at laksen som art trenger bedre beskyttelse. Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for villaksen siden en tredjedel av gjenlevende bestander finnes i Norge.

Villaksen er én av to arter i norsk natur med egen kvalitetsnorm. Normen er fastsatt i Kongelig Resolusjon og hjemlet i Naturmangfoldloven § 13. Kvalitetsnormen sier blant annet at det skal være et normalt høstbart overskudd av villaks i norske lever. Status for de norske laksebestandene er dessverre slik at bare 1 av 5 oppfyller kravene i Kvalitetsnormen for villaks. Likevel utgjør villaks en svært viktig ressurs i mange norske elvedaler. Næringskomiteen bes merke seg at sportsfiske etter laks i elv omsetter for om lag 1,3 milliarder i sommermånedene. Dette er en viktig naturbasert distrikts- og reiselivsnæring i samme størrelsesorden som storviltjakta.

Lakselus og genetisk forurensing fra oppdrettslaks er hovedtruslene for villaksen

Forskerne har definert de to største truslene mot villaksen til å være lakselus og genetisk innkryssing fra rømt oppdrettslaks. Lakslusinfeksjoner fører til en kunstig og svært høy dødelighet av laksunger i sjøen. I enkelte elver dør mer enn 50 prosent av laksesmolten på vei ut av fjorden. Innblanding av oppdrettsgener i villaksbestandene fører også til at det blir færre villaks i elvene. Avkommet etter gytinger der én eller begge foreldrene er oppdrettslaks har dårligere overlevelse i naturen, og villaksbestandene blir derfor redusert når oppdrettslaksen blander seg inn. Det er om lag 2 000 åpne merder langs norskekysten det det til enhver tid står ca 450 000 000 oppdrettslaks. De siste ti årene er det meldt inn ca 200 000 rømte oppdrettslaks i gjennomsnitt. Trolig er rømningstallet 2-4 ganger høyere pga. underrapportering og usikkerhet rundt antall oppdrettslaks i hver merd. Til sammenligning kommer det totalt ca. 450 000 villaks tilbake fra havet til norske elver hvert år. Dette er en halvering av hva det var for 35 år siden.

Trafikklyssystemet hindrer en forverring for villaksen

Akvakultur er viktig for Norge og det er en spesielt viktig kystnæring. Påvirkningen på villaks er imidlertid så stor, at ønsket vekst ikke har vært mulig å realisere de siste årene. Produksjonen har nærmes flatet ut, og ligget på mellom 1,2 og 1,4 millioner tonn siden 2012. Målet om videre vekst ser ikke ut til å kunne realiseres gjennom trafikklysmodellen, der 5 av 13 Produksjonsområder (POer) fortiden er blokkert for vekst (2 røde og 3 gule områder). For de POene som fortsatt er i posisjon til å øke produksjonen vil ytterligere vekst, det vil si flere oppdrettslaks i åpne merder, gi mer lus og økt smittepress mot villaks. Dette vil føre til at også disse produksjonsområdene når grenseverdiene for gult lys i trafikklyssystemet. Da stoppes vekstmuligheten i enda flere områder, samtidig som den negative påvirkningen på villaks vil være i strid med Kongelig resolusjon om Kvalitetsnorm for villaks.

Statsbudsjettet sier at drift innenfor miljømessig akseptable rammer er en forutsetning for vekst i næringen. Som nevnt er situasjonen dessverre slik at flere POer overskrider grensen for det som gjennom trafikklyssystemet vurderes som miljømessig akseptabelt.

Ordningen med unntaksvekst fører til dårligere fiskevelferd og økt smittepress mot villaksen

Områdene med uakseptabel miljøpåvirkning har også de største utfordringene med fiskevelferd i merdene. Ca. hver femte oppdrettslaks dør før den når slaktebenken i områdene PO2-PO5. Lakselus og tiltak mot lusa er den viktigste årsaken til dårlig velferd i disse områdene. Statsbudsjettet nevner at oppfølging av produksjonsreguleringen (trafikklyssystemet) og arbeid med fiskevelferd har vært prioritert, og at videre arbeid med kunnskapsgrunnlaget skal prioriteres. I den forbindelse ber vi Næringskomiteen merke seg at trafikklyssystemet, og spesielt ordningen som gir unntaksvekst til selskaper i gule og røde områder, er en kraftig driver for dårlig fiskevelferd og høy dødelighet. Systemet for unntaksvekst stimulerer til økt avlusningsinnsats siden ordningen bl.a. stiller krav om mindre enn 0,1 lakselus per fisk i perioden 1. april til 30 september. Ordningen krever imidlertid at det ikke behandles med medikamentelle metoder mer enn én gang. Dette stimulerer til bruk av termisk- og mekanisk avlusning (IMM), og det er ingen begrensning i unntaksvekstordningen for hyppighet/antall IMM-behandlinger. Skadene som fisken påføres ved bruk av disse avlusningsmetodene blir sett på som en viktig årsak til redusert fiskevelferd og forøkt dødelighet. Dermed gir systemet for unntaksvekst et incentiv til dårlig fiskevelferd. Siden ordningene innenfor trafikksystemet, og systemet for unntaksvekst spesielt, er en direkte årsak til dårlig velferd, kan produksjonsreguleringen ikke sies å bidra til miljømessig bærekraftig utvikling. Unntaksveksten bidrar også til at det blir flere oppdrettslaks i åpne merder i gule og røde områder, og dette øker risikoen for økt smittepress mot villfisken. Det stilles nemlig ingen krav til at oppdrettere som får unntaksvekst skal opprettholde tilsvarende lave lusetall (<0,1) etter at veksten er etablert. Norske Lakseelver ber derfor Næringskomiteen informere Stortinget om de store ulempene med unntaksvekstordningen og det bør jobbes for at ordningen fjernes fra trafikklyssystemet.

Overgang fra åpne merder til løsninger med 0 lus, 0 rømming og oppsamling av avfall

Norske Lakseelver mener at bærekraftig produksjon av oppdrettslaks med minimal påvirkning på villaks og sjøørret er mulig. Vi tror til og med at betydelig økning i produksjonen er mulig, men da må oppdrettslaksen i de åpne merdene over i mer rømningssikre produksjonsformer uten utslipp av lakselus. Dette kan bli mulig hvis Stortinget utformer og vedtar en politikk som motiverer oppdretterne til å veksle inn dagens åpne produksjonsmetoder til metoder som oppfyller følgende teknologinøytrale funksjonskrav; null utslipp av lakselusegg og/eller lakseluslarver, null rømming, og oppsamling av en viss mengde partikulært avfall. 

Norske Lakseelver anmoder Næringskomiteen om å be Stortinget utforme en politikk som vil gi miljømessig bærekraftig oppdrett, vekstmuligheter og redusert påvirkning på vill laksefisk. En tilleggseffekt vil være generering av industriarbeidsplasser i et grønt skifte. Dette vil gi forutsigbare og bærekraftige rammebetingelser for industrien, oppdrettskommunene og villakskommunene.

En oppdrettspolitikk kan innrettes slik at selskapene gis kraftige insentiver til en konvertering vekk fra dagens åpne merder og over i anlegg som oppfyller miljøkravene. En gunstig innbytteløsning av åpne konsesjoner mot nye konsesjoner som oppfyller funksjonskravene, vil i tillegg stimulere til en maritim, industriell vekst i et grønt skifte. Veksten vil skje i distriktene. Stortinget bør i tillegg innføre avgifter for de som ikke konverterer innen rimelig tid. Dette vil ytterligere stimulere til en hurtig utvikling av nye løsninger. 

Samtlige norske politiske partier ønsker en bærekraftig vekst i norsk havbruk.  Den foreslåtte konverteringspolitikken er en konkret og gjennomførbar vei mot en slik framtid. Norske Lakseelver ber derfor Næringskomiteen initiere arbeidet med en slik konverteringspolitikk.

Næringskomiteen

                                                                                                                              Rana, 12oktober 2022

Innspill til næringskomiteen

1. Revisjon av statsstøttereglene i EØS

Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser i Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 1 S (2022-2023)

Regjeringen presenterer prioriteringene ved revisjon av statsstøttereglene i EØS i Næring og fiskeridepartementets Prop 1. S (2022-2023) s. 66. Industrikommunene mener at det er viktig at statsstøtteregelverket gjøres enklere for kommunene og industrien.

1. Rammebetingelser for prosessindustrien

Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser i Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 1 S (2022-2023)

Regjeringen skal «legge til rette for at norsk industri har gode samlede rammevilkår slik at vi kan ha verdens reneste og mest moderne og effektive prosessindustri basert på høyteknologiske løsninger og stor verdiskaping», se Næring og fiskeridepartementets forslag i Prop S. 1 s. 67.

Det overordede utgangspunktet for Industrikommunene er at Norge må ha like gode rammebetingelser for prosessindustrien som EU. Internasjonalt styres rammebetingelsene av den amerikanske Inflation Reduction Act som er vedtatt i kongressen i USA. Den gir nye og bedre rammebetingelser for etablering av ny grønn industri i USA sammenlignet med Europa. Denne situasjonen må følges opp av Norge og EU.

1. CO2-kompensasjonordning for kraftintensiv industri

Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser i Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 1 S (2022-2023)

Regjeringen mener «CO2-kompensasjonsordningen for kraftintensiv industri bidrar til å motvirke faren for at landets bedrifter flytter sin virksomhet eller velger å investere i land utenfor Europa med svakere klimareguleringer (karbonlekkasje)», se Prop S. 1 s. 67. EU har utarbeidet nye retningslinjer for ordningen med CO2-kompensasjon som skal gjelde for perioden 2021–2030.

Regjeringen skal arbeide «overfor EU for å ivareta hensynet til en ren norsk industri, herunder å sikre likebehandling av karbonlekkasjeutsatte virksomheter og samtidig ivareta insentivene for reduksjon av klimagassutslipp». Regjeringen vil «legge til rette for lav- og nullutslippsteknologi som øker farten på den grønne omstillingen».

Industrikommunene mener det er viktig at vi også her har rammebetingelser som er minst like sgode om de som er i EU og at disse må også sees i sammenheng med Inflation Reduction Act som er vedtatt i den vedtatt i den amerikanske kongressen.  

1. Industribedrifter og høye strømpriser

Regjeringens tiltakspakke består av følgende tiltak:

• - 1) Forbedre tilgangen på fastprisavtaler - et kontraktsunntak i grunnrenteskatten knyttet til fastprisavtaler for strøm.
• - 2) Energitilskuddsordning - en søknadsbasert rammestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter.
• - 3) Lånegarantiordning for å sikre likviditet
• - 4) Raskere utbygging av fornybar energi - Regjeringen har satt en klar ambisjon om utbygging av havvind på norsk sokkel gjennom å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040.
• - 5) Balanserte avtaler og prisforhandling - Regjeringen har oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår.

Industrikommunene bemerker at tilgangen på fastprisavtaler har en særlig stor verdi for industribedrifter som har behov for forutsigbare rammebetingelser. Forslaget om kontraktsunntak i grunnrenteskatten vil imidlertid neppe i seg selv bidra til lavere strømpris. For øvrig merker Industrikommunene seg at tilskudd og låneordningene har begrensinger i energiforbruk som gjør at større industribedrifter ikke er omfattet

Med vennlig hilsen

Industrikommunene

Geir Waage

I Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å gi Forskningsrådet nødvendig tid og fleksibilitet slik at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak nå. Bevilgningene til Forskningsrådet vil være på et høyt og stabilt nivå videre framover. Dette er en viktig avklaring, og svært gode nyheter for hele Forsknings-Norge.

Med fullmaktene som er foreslått kan Forskningsrådet fortsette å investere i forskning som Norge og verden trenger for å møte fremtidens utfordringer. Dette vil ha stor betydning for forskningsmiljøene, blant annet betyr det at Forskningsrådet kan lyse ut FRIPRO første halvår i 2023, og legge opp til tildelinger tidlig i 2024.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen også at rammen for Retur-EU settes til 500 millioner kroner. Dette innebærer at ordningen i all hovedsak kan videreføres på samme måte som i dag. Dette er svært positivt, da Retur-EU muliggjør forskningsinstituttenes deltakelse og de nødvendige forutsetninger for å lykkes i Horisont Europa.

I regjeringens forslag til statsbudsjett ble Forskningsrådets virksomhetsbudsjett kuttet med til sammen 63 millioner kroner. I tillegg har Forskningsrådet fått tydelige signaler om ytterligere kutt i 2024. Dette innebærer en svært krevende forsering av Forskningsrådets planlagte endringer om å jobbe annerledes, med økt risiko for våre leveranser. Vi står overfor en situasjon med kombinasjon av naturlig avgang og styrt nedbemanning.

Høye ambisjoner om vekst i FoU-budsjettet i næringslivet

Regjeringens ambisjoner om vekst i FoU i næringslivet er høye. Forskningsrådets innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) er et viktig grep for å øke FoU-innsats og FoU-samarbeid i næringslivet. Dette er i tråd med regjeringens mål i langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 om at næringslivets FoU-innsats skal utgjøre 2 prosent av BNP innen 2030. Forskningsrådet har stor tilsøkning fra små og store bedrifter i hele landet som tar i bruk FoU for konkurransekraft og omstilling. For at Forskningsrådet skal støtte FoU, som er viktig for å nå 2 prosent-målet og næringslivets grønne, digital omstilling er det rom for vekst til innovasjonsprosjekter og til nærings-phd-ordningen over NFDs budsjett. I årets budsjett er det et uspesifisert kutt på 27 millioner.  

Det er positivt at Grønn plattform videreføres

Næringslivet og forskningsinstitusjoner må jobbe sammen for at vi skal bygge nye verdikjeder og realisere store grønne prosjektene som gjør at Norge skal lykkes med omstillingen av økonomi og næringsstruktur. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva samarbeider om Grønn plattform for å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv. I 2022 har Grønn plattform fått 50 prosjektsøknader med totalt 577 prosjektpartnere fra alle landets fylker og som representerer hele verdikjeder innenfor ulike bransjer, til sammen er det søkt om 3,1 mrd. kroner. Det er svært positivt at grønn plattform videreføres.

Det er store kompetansebehov både i spiss og i bredde innfor alle næringsområder og i offentlig sektor, og vi vil anbefale å opprettholde FoU-budsjettet over KDDs budsjett.

Samfunnsoppdraget bærekraftig fôr er positivt

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 har interessante samfunnsoppdrag. Samtidig merker vi oss at samfunnsoppdraget på fôr lanseres samtidig med at det kuttes i de relevante FoU-budsjettene fra LMD og NFD innenfor landbruk og marin sektor.  

Reiselivsnæringen består av flere bransjer som tilbyr varer og tjenester til mennesker på reise.  De viktigste er overnatting, aktiviteter, attraksjoner og severdigheter, servering, møter og arrangementer, kultur og underholdning, transport, informasjon og formidling, samt handel og tilknyttede tjenester. Reiselivsnæringen står for 4,2 prosent av BNP, er en av Norges største eksportnæringer og sysselsetter 182 900 årsverk (SSB:2019).

Reiseliv er en viktig næring for Virke og over 1 600 virksomheter innenfor området publikum og opplevelser og er organisert hos oss.

Virke har forståelse for behovet for et stramt statsbudsjett i en urolig tid, men Regjeringens forslag til skatteøkninger bærer sten til byrden i tid med stor usikkerhet og store kostnadsøkninger. Økt formuesskatt og arbeidsgiveravgift trekker inn kapital fra reiselivsbedriftene som etter to år med pandemi trenger å betale strømregningen, investere i grønn omstilling og ansette flere. 

Økt formuesskatt rammer mange små og mellomstore reiselivsbedrifter særlig hardt. Regjeringen innfører forbud mot utbytte for alle som mottar strømstøtte. Dette rammer mange små og mellomstore reiselivsbedrifter, spesielt i distriktene, og betyr at mange eiere er avhengige av å ta ut utbytte for å betale økt formuesskatt.  I tillegg er mange hotelleiendommer skattlagt høyt, og mye høyere enn hva som er reell salgspris i markedet.

Oppfølging av den nasjonale reiselivsstrategien

Det er gledelig at Regjeringen er tydelig på at de vil følge opp den nasjonale reiselivsstrategien «Sterke opplevelser, små avtrykk», og vil øke næringens omstillingsevne ved å sette i gang REIS21 som er et virkemiddel for kunnskapsbasert innovasjon og omstilling i norsk reiseliv.

Det er ventet at reisemålsutvalget, et offentlig utvalg som utreder et mer bærekraftig reiseliv i Norge, vil levere sin rapport våren 2023. Utvalget vil foreta en bred faglig gjennomgang av ulike problemstillinger for å belyse utfordringene som norske reisemål, dvs. lokalt næringsliv, forvaltning, miljø og lokalbefolkning, står overfor. Dette er et viktig arbeid å følge opp.

Regjeringen foreslår en marginal økning til i bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål til Innovasjon Norge som økes til 184 millioner kroner. 

Innspill fra Virke:

• Virke ber regjeringen om å følge opp de 22 øvrige tiltakene i Nasjonal reiselivsstrategi slik at de gjennomgås og prioriteres i henhold til Hurdalsplattformen
• Virke ber regjeringen igangsette REIS21 så raskt som mulig
• Virke ber regjeringen om at oppfølgingen den nasjonale reiselivsstrategien går ikke på bekostning av bevilgningen på 184 mill. kroner til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål (Kap. 2421 Post 74)

Ny reisegarantiordning

Regjeringen har fått overlevert en god rapport fra «Reisegarantiutvalget» som har sett på behovet for en ny reisegarantiordning. Etter bransjens syn haster det å få på plass en ny reisegarantiordning som sikrer bransjen større forutberegnelighet rundt fastsettelsen av garantipliktig beløp. Samtidig imøteser man stiller tydelige krav og forventninger til administrasjonen av ordningen, herunder om praktiseringen av vilkårene om fastsettelse av reisegarantiens størrelse, klagebehandling og saksbehandlingstid. 

Innspill fra Virke:

• Virke Reiseliv ber om at ordningen som er anbefalt i Reisegarantiutvalgets rapport legges til grunn å få på plass en ny reisegarantiordning og at dette arbeidet prioriteres.

Flere filmproduksjoner i Norge

Film- og tv-feltet er fortsatt preget av pandemien, men har samtidig et betydelig potensial for økte investeringer, økt volum på innholdsproduksjon, og arbeidsplasser over hele landet. Myndighetene kan legge til rette for at dette skjer raskt ved å foreslå økte bevilgninger i etablerte ordninger samt fremme forslag om nye reguleringer som bringer mer internasjonal kapital inn til bransjen og bidrar til aktivitet, investeringer og arbeidsplasser over hele landet.

Innspill fra Virke:

• Virke ber regjeringen fremme forslag om å forbedre Insentivordningen for film- og serieproduksjoner gjennom at ordningen gjøres regelstyrt. Ordningen er under utredning, og det var ikke forventet en ny innretning i budsjettproposisjonen, men det er heller ikke sørget for ekstra midler i påvente av endring av justeringen av ordningen. Snarere har ordningen blitt redusert. dette svekker Norges konkurranseevne og fører til at vi mister både norske og utenlandske innspillinger til andre land med bedre og mer forutsigbare ordninger

Høringsnotat til Næringskomiteen, statsbudsjettet 2023.

 ________________________________________________________________________________________________________

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter

HK Norge ber Stortinget bevilge 4 millioner kroner til nedsettelse av et Grensehandelsutvalg.

_________________________________________________________________________________________________________
Det er avgjørende at departementene stille nødvendige ressurser til disposisjon for utvalget, bl.a. til å innhente data og informasjon av betydning for arbeidet.

Bakgrunn:

Hovedmålet med utvalget må være å identifisere og vurdere tiltak som kan bidra til å redusere grensehandelen.

Det handler om å bevare og skape nye arbeidsplasser i Norge og styrke konkurransekraften til norsk næringsliv. Slike tiltak vil i tillegg være viktig for å sikre at butikkmedarbeiderne i varehandelen på norsk side av grensen, kan få faste hele stillinger fremfor deltid, samtidig som det vil kunne ha effekt for konkurransesituasjon i norsk varehandel, folkehelse og klimagassutslipp.

Det vil alltid være grensehandel mellom Norge og landene rundt oss. I utgangspunktet er det uproblematisk med handel på tvers av landegrenser, men det siste tiåret har grensehandelen, som opprinnelig var et supplement i tilbudet til norske forbrukere, utviklet seg til å bli en hovedkonkurrent for den norske mat- og drikkenæringen.

Erfaringene fra stengte grenser under pandemien har imidlertid vist at en reduksjon av grensehandelen kan gi betydelig vekst i produksjon, omsetning, sysselsetting, og skatte- og avgiftsinntekter til Norge.

HK Norge mener et Grensehandelutvalg bør:

• Beskrive omfanget av grensehandel i Norge opp mot andre europeiske land det er naturlig å sammenlikne oss med.
  • Vurdere årsaker/drivere til at nordmenn grensehandler i andre land.
  • Vurdere hvordan grensehandelen påvirker lønnsomhet, arbeidsplasser, rammevilkår og konkurransesituasjonen til næringslivet i Norge.
  • I lys av erfaringene fra pandemien og stengte grenser, vurdere hvordan redusert grensehandel påvirker produksjon, omsetning, sysselsetting, lønnsomhet og offentlige inntekter i Norge.
  • Identifisere, vurdere og foreslå tiltak og/eller justeringer av rammevilkår, skatter og avgifter som kan bidra til å redusere grensehandelen.
  • Vurdere omfanget av smugling og annen illegal grensehandel av mat- og drikkeprodukter.
  • Vurdere grensehandelens påvirkning på folkehelse og klima og miljø.

Handelsnæringen, ofte omtalt som varehandelen, er av stor betydning for norsk økonomi og verdiskaping. Med 358 000 ansatte i 2021, som utgjør 12,6 pst. av total andel sysselsatte, er varehandelen den største sysselsetteren i privat næringsliv og bidrar til rundt 10 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge.

Høy og økende grensehandel svekker den norske mat- og drikkenæringens konkuranseevne. Høy grensehandel betyr eksport av arbeidsplasser, verdiskaping og investeringer i hele verdikjeden for mat- og drikke, og fører til reduserte avgiftsinntekter for Norge.

Seks av ti nordmenn har handlet dagligvarer i Sverige det siste året, ifølge en undersøkelse utført av Norges Handelshøyskole (NHH). Kjøtt, mineralvann, ost, godteri og alkohol er øverst på listen over hva vi handler.

Der estimeres tapet fra grensehandel til å være 7,3 milliarder i 2019 SSB estimerer verdien av grensehandel til å være omtrent 17 milliarder i 2019.

Totalt sett er estimatet at staten gikk glipp av omtrent 2,3 milliarder i avgifter (merverdiavgift og særavgifter) i 2019 på grunn av grensehandel 1,2 milliarder kommer fra tapt merverdiavgift, 1,1 milliarder fra tapte særavgifter.

Tall NHO presenterer i sitt notat om Grensehandel under pandemien underbygger overnevnte tall. Under pandemien så vi at grensehandelen sank, samtidig som sysselsetting på norsk side økte. HK Norges tillitsvalgte melder om flere heltidsstillinger og flere i jobb.

De stengte grensene under koronaen synliggjorde hvor mye nordmenn handler i Sverige. Nå øker handelen igjen, og ifølge SSB la nordmenn igjen 2,2 milliarder kroner på dagsturer over grensen bare i løpet av april, mai og juni i år.

Med dette som bakgrunn mener HK Norge det er avgjørende at Stortinget tar ansvar for at det settes ned et utvalg med partene, for å få oversikt og med oppgave om å foreslå konkrete tiltak for å redusere grensehandel slik at omsetning og arbeidsplasser i Norge bevares.

Tall:
NHO Grensehandel under pandemien (2020-2021)
https://www.nhomd.no/contentassets/6024ff39e27e4af5a07105602f2481ee/grensehandel-under-pandemien-2020-21.pdf

SSB Grensehandel 2. kvartal 2012 – 2022
https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/varehandel/statistikk/grensehandel/artikler/feil-gir-lavere-tall-for-grensehandel-i-2.kvartal

SSB Grensehandel
https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/varehandel/statistikk/grensehandel

“Hump-shaped cross-price effects and the extensive margin in cross-border shopping∗”
https://openaccess.nhh.no/nhh-xmlui/bitstream/handle/11250/2625569/DP%2020.pdf?sequence=1&isAllowed=y

HANDEL OG KONTOR I NORGE

Christopher Beckham   
Forbundsleder

Kontakt:
tlf 95 00 97 89
epost hrm@hkinorge.no

Håkon Randgaard Mikalsen
Kommunikasjonsrådgiver HK Norge

Innspill til Statsbudsjettet 2023 – kapitler fordelt til Næringskomiteen  

NOAH – for dyrs rettigheter ønsker med dette å komme med våre innspill til Statsbudsjettet for 2023. Fullstendig innspill sendes komiteen på mail – under er utvalgte punkter:

• LMD: Støtte til organisasjoner

NOAH ønsker å komme med innspill til kap 1138, post 70 om «Støtte til organisasjoner». Ordningen er ment å skulle skape en bred samfunnsdebatt og nettopp legge til rette for maktkritikk, ikke for å straffe dem man er mest uenige med. NOAH er et av de fremste talerørene mot et skifte i landbruket mot mer plantebasert mat og en av de sterkeste stemmene mot truede rovdyr, og er midt i en rettssak mot staten ifm vern av kritisk truet ulv, der NOAH har vunnet i to rettsinstanser. Kuttet av NOAH fremstår som misbruk av ordningen. NOAH understreker at i struktur eller omsetning skiller vi oss ikke fra øvrige organisasjoner på listen – det som skiller oss er aktivitet innenfor områdene plantebasert landbruk og truede dyr. I NRK Debatten innrømmet ministeren at støtten til NOAH er kuttet fordi hun definerer oss som en «organisasjon som jobber mot norsk landbruk», og «NOAH er satt i null fordi de ikke oppfyller formålet med støtteordningen». Påstandene er både feil og avslører en misbruk av støtteordningen. Støtteordningen er ikke ment for at politikere i posisjon skal styre hva ideelle organisasjoner mener – det kan ikke settes som et kriterium for dyrevernorganisasjoner at de skal være for visse former for utnytting av dyr (som medfører lidelse for dyr) eller at organisasjoner skal ha de samme visjonene for norsk landbruk som SP. Dessuten overser Borch at dyrevern og dyrs rettsvern er selvstendige ansvarsområder for departementet, og at organisasjoner uavhengig av sitt arbeid med landbruk, dermed oppfyller formål med ordningen (arbeider for departementets ansvarsområder). Videre er Borchs påstander direkte feil – NOAH jobber ikke «mot norsk landbruk», men for mer norsk plantebasert landbruk. Vi jobber dermed for kjernen i formålet med ordningen; bærekraftig landbruk. Å utdefinere løsninger for landbruket som har støtte i forskning og FNs klima- og naturpanel, som regelrett «mot» landbruk, er svært kritikkverdig. NOAHs arbeid for bærekraftig norsk landbruk reflekteres i punkt 2 og 3. 

NOAH mener det er svært viktig at kuttet av støtte til NOAH på 730 000 NOK reverseres, ikke minst for at ikke ordningen skal miste troverdighet og fremstå som et middel for å styre meninger og arbeidsområder for ideelle organisasjoner.

• LMD: Satsing på tiltak for plantebasert mat 

NOAH mener en post ved navn «Tilskudd til tiltak for plantebasert mat» under Landbruks- og matdepartementet (kap. 1100) eller under Landbruksdirektoratet (kap. 1142) må på plass for å begynne tilpasningen til fremtidens matproduksjon. Økt konsum og produksjon av plantebasert mat er det helse- og klima/miljøtiltaket som utpekes som mest effektivt, samtidig som det også er et tiltak som ikke har andre negative side-effekter og vil redusere presset både på tamme og ville dyr. I Norge spiser de færreste av oss nok frukt, grønt, korn, nøtter og belgvekster, samtidig som kjøttforbruket vårt er både helsefarlig og miljøfiendtlig, og vi er langt unna å spise i tråd med kostrådene. 

NOAH foreslår ny post under kap. 1100: «Tilskudd til tiltak for plantebasert mat» på minst 14 millioner NOK. 

• LMD: Økte bevilgninger til norskprodusert plantemat

Forskningen er tydelig på at mer plantebasert mat istedenfor animalsk basert mat er viktig både for klima, natur, helse og selvforsyning, samtidig som det bidrar til mindre press på dyrevelferden. Dette må løftes frem i statsbudsjettet. Jordbruket og staten har også en oppgave i å følge opp Grøntutvalgets rapport fra 2020, og deres foreslåtte tiltak for økt produksjon og forbruk av norsk frukt og grønt – med en vekstambisjon på 50%. Det er stor interesse for mer plantebasert forbruk i Norge (ca. 40% ønsker å spise mer plantebasert), og norsk landbruksnæring må delta i verdiskapningen dette markedet gir. Det er nødvendig at det legges føringer for neste års jordbruksoppgjør, slik at subsidiene til landbruk vris fra animalsk produksjon til planteproduksjon. 

NOAH foreslår at følgende legges til i budsjettet: «Omstilling fra animalsk til plantebasert produksjon: Å erstatte en større andel av konsumet og produksjonen av animalske matvarer i Norge med plantebaserte varer er et hovedmål. Pristilskudd, direktetilskudd og andre produksjonstilskudd skal gjennomgås med sikte på å redusere tilskudd til den animalske produksjon, og øke insentiver til plantebasert matproduksjon direkte til mennesker. Det skal satses på produksjon av norskproduserte grønnsaker, frukt, bær, nøtter, proteinvekster og oljevekster direkte til menneskemat. Det skal også satses på utvikling av plantebaserte matprodukter basert på for eksempel norskprodusert korn og belgvekster, så vel som å legge til rette for økt plantebasert landbruk til menneskeføde. Dette må reflekteres i kommende jordbruksforhandlinger.»

NOAH vil også påpeke at de 14% bønder som ønsker å gå over fra animalsk til plantebasert produksjon bør få egen støtteordning til å gjøre nettopp dette. 

NOAH foreslår å ta inn følgende: «Risikoavlastningsordning for gårder som ønsker å teste ut (ny) plantematproduksjon: Det skal utformes en statlig støtteordning for å gi investerings- og driftsstøtte til pilotgårder som ønsker å satse på plantebasert matproduksjon.»

Og: «Støtteordning for gårder som ønsker å legge om fra animalsk produksjon til plantematproduksjon: Det skal utformes en statlig støtteordning for omstilling av gårder som ønsker å satse gå over fra animalsk produksjon til plantebasert matproduksjon.»

• LMD: Ville dyr 

FNs naturpanel påpeker at jakt, fangst og fiske er en av hovedårsakene til tap av natur, kun overgått av habitatendringer. I 2023 foreslås det nærmere 13 millioner til gjennomføring av jegerprøven og støtte til organisasjoner som fremmer jaktbasert friluftsliv (kap.  1141 post 23 og 75). Under kap. 1141, post 75 inngår 2 millioner til spesifikt å «stimulere barn og unge» til jakt.  Formålet med kap. 1141, post 75 på 8 millioner, er å «legge til rette for tiltak som fremmer jaktbasert friluftsliv» - altså fremme en hobby som har sterk slagside mot dyrevelferd og naturmangfold. NOAH kan ikke se at LMD betaler støtte til fremme av andre hobbyer uten slik slagside, herunder naturfotografering, sanking av sopp og bær eller ornitologi. 

NOAH foreslår at kap. 1141, post 75 på ca 8 millioner i sin helhet fjernes, og i særdeleshet tilskudd på 2 millioner til å fremme jakt overfor barn. Alternativt må tilskuddet gis til en søknadsordning for tiltak for kunnskapsutvikling blant barn og unge om viktigheten av naturmangfold. 

NOAH foreslår omformulering av mål «Regjeringa vil auke verdiskapinga frå haustbare viltressursar.» s. 14,  overskrift på kap. 1140 og ellers hvor dette er relevant til: «øke verdiskapning fra naturbaserte opplevelser som dyrelivsturisme». 

• Øvrige temaer

NOAH vil bemerke at tiltak til selfangst under NFDs budsjett, på samme måte som fremme av økt utnyttelse av andre ville dyr, er i utakt med kunnskapsgrunnlag. Grønlandsselen, som er gjenstand for fangst, hadde en ungeproduksjon redusert med 40% fra 2012 til 2018, og er som is-avhengig art svært sårbar for klimaendringer. Fangsten utføres med metoder som Fiskeridepartementet delvis ønsket å forby i 2010. Selfangst er en i all hovedsak statssubsidiert fangst, og det ikke forsvarlig å videreføre subsidier.

NOAH foreslår om dyrevern generelt følgende:

«Det er et mål at Norge skal være i fremste rekke på dyrevelferd, og regelverksutviklingen skal være i front for å sikre dette.» 

«Det skal tas konkrete regelverksgrep for å imøtegå dyrevelferdsproblemene i fiskeoppdretten.» 

«Det skal satses på forskning på alternativer til dyreforsøk.» 

«Regjeringen skal starte arbeidet med et importforbud mot pels.» 

Med vennlig hilsen,  

NOAH – for dyrs rettigheter

Norges Bygdeungdomslag er en landsdekkende bygde- og kulturorganisasjon av og for ungdom, som arbeider for levende bygder over hele landet og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Organisasjonen skaper sosiale møteplasser for ungdom på bygda. NBU har ca 6000 medlemmer fordelt på over 100 lokallag i totalt 11 fylkeslag

Vi står i en tid der beredskap og matvaresikkerhet er mer på dagsorden enn på mange tiår. Global usikkerhet, økonomisk usikkerhet her hjemme, og krig i verdens kornkammer gjør at norske politikere må gjøre harde prioriteringer. Norges Bygdeungdomslag er glade for at Regjeringen bruker dette statsbudsjettet på å prioritere vår nasjonale matsikkerhet.

Beredskapslagring av korn

Norges Bygdeungdomslags ser det som svært positivt at Regjeringen har prioritert midler til å starte opp beredskapslagring av korn fra neste høst. Statens viktigste oppgave er å sørge for innbyggernes trygghet, og mest grunnleggende behov. Beredskapslagre bidrar til at vi kan ha en forutsigbar kornforsyning, også i krisetider.

Norges Bygdeungdomslag ber næringskomiteen opprettholde Regjeringens forslag om å etablere beredskapslagring av korn fra 2023.

Samtidig som beredskapslagring er viktig for matvaresikkerheten i usikre tider, er det bare en løpende sterk norsk matproduksjon som sikrer forutsigbarhet for de nasjonale verdikjedene.

Norges Bygdeungdomslag representerer unge bønder som skal inn i landbruket, og har derfor et stort fokus på vilkårene for rekruttering til næringa. Selv om jordbruksoppgjøret i år var historisk stort, var mesteparten bare kostnadskompensasjon. Det reelle inntektsløftet må komme nå.

Gode inntektsmuligheter er landbrukets viktigste rekrutteringsvirkemiddel

Unge bønder som skal ta over, eller har tatt over gården må ha en inntekt å leve av. I dag er kapitalkravene for å komme inn i næringa så store at unge bønder i mange tilfeller setter seg i en umulig gjeldssituasjon for å drive familiegården videre, for ikke å snakke om de som kjøper gården på det åpne markedet. Vi har en lang vei å gå før vi kan snakke om inntekt på nivå med andre grupper.

Selv om det ikke ligger under næringskomiteens budsjettkapitler ber vi komiteen ta med seg at et av de viktigste grepene Stortinget kan gjøre for å bedre bondens økonomi på lang sikt er å gå over til prosent-toll på en rekke landbruksvarer. Her har ikke Regjeringen levert på Stortingets ønske.

Næringskomiteen bes ta med seg til behandling av neste års jordbruksoppgjør at mange unge bønder står i en kritisk inntektssituasjon. Løftet Stortinget har lovet må komme i inneværende stortingsperiode.

Kapittel 1138 post 70. Støtte til organisasjoner

Regjeringens budsjettforslag har vakt stor debatt i befolkningen med hensyn til organisasjonsstøtten under Landbruks- og Matdepartementet. Norges Bygdeungdomslag har gjennom flere år arbeidet med å øke budsjettposten, men har forståelse for regjeringens prioriteringer i en vanskelig tid. Vi viser videre til ordningens formål:

Løyvinga skal dekkje støtte til organisasjonar på nasjonalt nivå som arbeider innanfor Landbruks og matdepartementets målområde. Dette omfattar organisasjonar som

– formidlar kunnskap og fremjar forståing for verdien av landbruk, matproduksjon og matkultur

– synleggjer yrkesmoglegheiter knytte til garden sine ressursar

– fremjar berekraftig landbruk, verdiskaping og landbruksbasert næringsutvikling

Tilskottet skal medverke til å halde oppe aktiviteten i organisasjonane, og bidra til eit levande og aktivt organisasjonsliv lokalt, regionalt og nasjonalt.

Regjeringen har gjort en tydelig prioritering av støtteordningens formål, og vi setter pris på at demokratiske medlemsorganisasjoner som oss selv, 4H, og Norges Bygdekvinnelag er skjermet for kutt. Vi arbeider gjennomgående med å øke vår andel av ordningen, som per i dag bare er på 130 000, men vil i en tid der veldig mange andre får kutt, ikke be Stortinget om å øke vår andel.

Samtidig som det er viktig at Stortinget opprettholder regjeringens budsjettforslag innenfor denne posten ønsker vi at Stortinget ber regjeringen inkludere prioriteringen av demokratiske medlemsorganisasjoner i ordningens formål. Det ble videre, i 2020 foretatt en gjennomgang av ordningen der to kriterier for støtte ble fjernet:

(…) Departementet gir støtte til organisasjonar på nasjonalt nivå innanfor landbruks- og matområdet som

• fremjar forståing for grøne verdiar hos ungdom spesielt og allmenta generelt
• fremjar likestilling i arbeidet sitt

Norges Bygdeungdomslag ber næringskomiteen arbeide for å opprettholde Regjeringens budsjettforslag samt ta inn prioriteringen av demokratiske medlemsorganisasjoner, organisasjoner som arbeider for å fremme grønne verdier hos ungdom, og arbeider for likestilling i arbeidet sitt, i ordningens formål.

Bionova

Det grønne skiftet i landbruket krever store investeringer hos enkeltprodusenter som ikke kan forsvares med dagens inntektssituasjon. Norges Bygdeungdomslag ser derfor positivt på at Regjeringen har lagt inn midler til Bionova i det fremlagte statsbudsjettet. Dette er et grep som vil sørge for utslippskutt i sektoren. Som representanter for unge bønder er det særlig viktig for oss å understreke viktigheten av å følge opp landbrukets klimaplan med midler som gjør de tyngste investeringene lettere for enkeltbonden. Det er våre medlemmer som skal være produsenter når vi ser de virkelige effektene av klimaendringene. Derfor er det også i vår interesse å arbeide for å begrense dem så mye som mulig.

Norges Bygdeungdomslag ber næringskomiteen arbeide for å opprettholde Regjeringens budsjettforslag i kapittel 1152, Bionova.

Regjeringen foreslår i statsbudsjett for 2023 å bevilge 184 mill kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører.

Bevilgningen i statsbudsjettet for 2022 var til sammenligning 181,5 mill kroner, inkludert en øremerking på 2 mill kroner til et forprosjekt som skulle legge grunnlaget for økt samarbeid om deling av data i reiselivet.

Endringen fra 2022 til 2023 er med andre ord marginal og dekker ikke pris- og kostnadsutviklingen verken i Norge eller i utlandet, hvor en stor del av markedsaktivitetene skal gjennomføres.

Situasjonen for reiselivet

Reiselivet har hentet seg raskere inn etter Korona-pandemien enn hva de fleste ved årsskiftet trodde var mulig. Pandemien var utfordrende for reiselivet med store underskudd og tap av egenkapital.

Bookingtallene for vår, sommer og tidlig høst 2022 har vært bra, men det har vært betydelige utfordringer med mangel på arbeidskraft, økte kostander til strøm og drivstoff, råvarer og renteøkninger. Dette er kostnader som har rammet reiselivsbedriftene hardt. Samtidig som det påvirker økonomien til kundene både i bedrifts- og forbrukermarkedet.

Det er stor usikkerhet rundt utviklingen videre og vi forventer tøff internasjonal konkurranse i lang tid fremover, både i forhold til utlendinger som skal velge Norge og nordmenns valg av reisemål. Norsk reiselivsnæring vil måtte kjempe for sin posisjon i markedet, noe som krever at næringen må styrkes og utvikles i tråd med endrede kundebehov.

Ifølge NHO Reiseliv sin medlemsundersøkelse i september 2022 er andelen reiselivsbedrifter som vurderer markedsutsiktene de neste 6 månedene som bedre/økning fallende. Før sommeren, i mai, svarte godt over halvparten (55 prosent) at de trodde på en bedre/økning det neste halve året. I juli svarte nær 4 av 10 (38 prosent) det samme, i august var tallet nede i 1 av 4 (25 prosent), mens nå er tallet nede i 2 av 10 (21 prosent). Dette gir seg spesielt negativt utslag i distriktene.

Konsulentselskapet McKinsey Norge lanserte i februar 2022 rapporten «Norge i morgen». Her uttaler de at reiseliv er en av ti mulighetsnæringer for Norge. Rapporten skisserer de muligheter som finnes og hva som skal til for at Norge skal lykkes.

Veksten i reiselivet må i følge McKinsey skje gjennom flere høyt betalingsvillige og klimabevisste turister. Dette målet må være utgangspunkt for utvikling av næringen og markedsføringen av Norge mot utlandet, slik at Norges omdømme som bærekraftig destinasjon styrkes internasjonalt.

En vellykket storsatsing for norsk reiseliv vil i følge McKinsey kunne bidra med 45 milliarder kroner i økt verdiskaping (BNP) og 17.000 nye arbeidsplasser i 2030.

For å lykkes her er vi avhengig av samspillet mellom offentlige myndigheter, virkemiddel-apparatet, landsdels- og destinasjonsselskap og den kommersielle delen av reiselivet.

Vi vil peke på tre viktige områder som spesielt må ivaretas i budsjettbehandlingene for å sikre bærekraftig vekst i reiselivet:  

1. Bevilgningen til internasjonal markedsføring må styrkes med 50 mill kroner slik at Innovasjon Norge har midler til internasjonal profilering og markedsføring i nært samarbeid med kommersielle aktører i reiselivet.
2. Det må bevilges ekstra midler til Innovasjon Norge for oppfølging av de foreslåtte tiltakene i den nasjonale reiselivsstrategien.    
3. Konkurransedyktige rammebetingelser i form av skatter og avgifter.

Internasjonal markedsføring

Regjeringen foreslår 184 mill. kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører i 2023. Vi er langt fra samme nivå som i rekordåret 2019, da budsjettet var på 231,5 mill kroner.

For å stimulere til økt verdiskaping i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer fremheves det i budsjettet at Innovasjon Norge skal bidra til å profilere Norge som helårlig reisemål.

Det trengs offentlige midler og ikke minst bedre samarbeid både innen utvikling og gjennomføring av markedsaktiviteter mellom Innovasjon Norge og reiselivet, for at en slik målsetting skal kunne realiseres. Med den situasjonen reiselivsnæringen nå står i er det samfinansierte markedskampanjer mellom Innovasjon Norge og reiselivet som skaper best reiselyst. Budsjettforslaget muliggjør ikke dette, både i forhold til størrelsen på budsjettet og mangel på føringer i budsjetteksten om krav til samarbeid og delfinansiering mellom Innovasjon Norge og reiselivsnæringen.

Skal Norge lykkes i et stadig tøffere internasjonalt reiselivsmarked må det satses nå. Næringen klarer ikke å være like synlig selv og i hvert fall ikke nå hvor det ikke finnes penger i reiselivsbedriftene, selv om de er smarte og jobber digitalt. Her må både det offentlige og reiselivet stille opp med markedsmidler for at vi skal lykkes.

Det er av vesentlig betydning at midlene til markedsarbeidet både går til ferie- og fritidsrelaterte markedsaktiviteter og til forretningsreisemarkedet med fokus på kurs, konferanser, møter og internasjonale kongresser. Mens ferie- og fritidsmarkedet har fokus på feriesesongene i Norge og utlandet, er det forretningsbaserte reiselivet spesielt avgjørende for at reiselivsnæringen skal sikre virksomheten både nasjonalt og internasjonalt høst, vinter og vår.

Vi anslår at det er behov for å styrke denne budsjettrammen med 50 mill kroner i 2023

Oppfølging av de foreslåtte tiltakene i reiselivsstrategien

Innovasjon Norge lanserte på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet en ny strategi for reiselivet våren 2021. Strategien ble utviklet i nært samarbeid med reiselivsnæringen og deres organisasjoner. Gjennom 23 konkrete tiltak er målet at Norge skal klare å tiltrekke seg nye gjester, skape flere hjørnesteinsbedrifter og vekst for lokalsamfunn.

Det er i arbeidet med den nasjonale reiselivstrategien identifisert fem områder som vil ha stor betydning for utviklingen mot 2030; Smart digitalisering (reiselivets digitale økosystem, inkludert plattform for åpne data som grunnlag for radikal innovasjon). Tjenester & teknologi (hvordan kan teknologi løse produktivtetsutfordringer i reiselivet). Grønn omstilling (reiselivets grønne transportplan – med lavutslipp som premiss mot 2030). Økt foredlingsgrad (konkurransekraft gjennom høy kvalitet og høy kundeverdi). Verdifulle arbeidsplasser (reiselivet må kunne konkurrere om den beste arbeidskraften).

Det har så langt i liten grad vært øremerket midler til oppfølging av denne strategien. Skal vi sikre oss høyt betalende norske og europeiske gjester i årene som kommer, må det bevilges øremerkede midler i tillegg til Innovasjon Norges ordinære bevilgninger, slik at tiltakene i strategien kan igangsettes og gjennomføres.  

Konkurransedyktige rammebetingelser

Lav momssats videreføres på 12 prosent. Det er ingen endringer i forhold til serveringsmoms.  Dette svekker vår konkurranseevne. Vi har i dag de høyeste momssatsene på servering i Europa og vi ligger i toppsjiktet på momssatsen for reiselivstjenester.

De foreslåtte økninger i skatter og avgifter rammer mange små og mellomstore reiselivsbedrifter særlig hardt. Regjeringens forbud mot utbytte for alle som mottar strømstøtte, setter mange bedriftseiere som er avhengig av å ta ut utbytte for å betale økt formuesskatt i en svært vanskelig situasjon. I tillegg er mange hotelleiendommer skattlagt høyt, mye høyere enn hva som er reell salgspris i markedet.

Så til sist en kort anmodning fra Norsk Reiseliv.

Det har vært store forhåpninger til at The Whale skulle komme med i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.

The Whale er et prosjekt med internasjonale dimensjoner som vil få svært positiv betydning for reiselivsnæringen lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi oppfatter attraksjonskraften i The Whale så sterkt at “det er en grunn til å reise til Norge, Nord-Norge og Vesterålen” For Vesterålen og områdene rundt vil det bety svært mye for verdiskaping, sysselsetting og aktivitet.

Vi ber om at dette prosjektet prioriteres i neste års statsbudsjett. 

USS organiserer kommuner med store utmarksområder. Per i dag har USS 102 medlemmer. Formålet er å styrke det lokale selvstyret i alle saker om bruk og vern av utmarksområder for å fremme en bærekraftig utvikling og livskraftige lokalsamfunn.

Mineralutvinning har stått sentralt i USS arbeid helt siden stiftelsen i 1996, og i 2013 ble det etablert et eget utvalg – Mineralkommunene.

Mineralloven - Kommunenes rolle som den primære arealforvalter må ikke svekkes  

Minerallovsutvalget leverte 1. juli 2022 sine forslag til en helt ny minerallov i NOU 2022: 8. NOU’en er sendt på høring, med frist til 1. november. Regjeringen har i tillegg varslet at den vil komme med en ny mineralstrategi og næringsministeren uttalte at NOU’en vil være et viktig grunnlag for denne.

USS kan slutte seg til mange av utvalgets lovforslag, men er uenig i særlig to forslag, som USS mener svekker kommunene som den primære arealforvalter. Dette går på bekostning av det kommunale selvstyret:

• For det første å gi DMF myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra kommunale arealplaner mv. i forbindelse med vedtak om undersøkelsestillatelse.
• For det andre foreslås det innført en egen hjemmel om statlig plan som senker terskelen for når staten kan treffe vedtak om statlig arealplan for å legge til rette for mineralutvinning.

Kommunene er som kjent den primære arealforvalter i arealsaker. Bare når helt nødvendige nasjonale hensyn krever det, bør kommunenes arealmyndighet overtas av staten. Kommunene er i dag ikke konsesjonsmyndighet, og mineralloven og plan- og bygningsloven virker ved siden av hverandre. For å bedre samordningen og kommunenes aksept er det avgjørende at kommunene blir involvert på et tidligere stadium og ved å styrke kommunenes rolle i saker om mineralutvinning. Basert på erfaringene fra blant annet vindkraft vil USS fraråde og følge utvalgets forslag som svekker kommunenes rolle som den primære planmyndighet.

USS ber Næringskomiteen presisere at forholdet mellom gjeldende minerallov og plan- og bygningslov må videreføres, ved at plan- og bygningsloven fortsatt må gjelde på alle stadier i saker om mineralutvinning.

Vertskommunene må få en andel av verdiskapningen fra mineralnæringen

Som en oppfølgning av Stortingets anmodningsvedtak nr. 1137, 4. juni 2021, har regjeringen varslet å ville legge frem en mineralstrategi i løpet av høsten 2022, «for økt lønnsom utvinning og bearbeiding og en mer effektiv ressursutnyttelse av mineraler og kritiske råvarer innenfor bærekraftige rammer».

For å få til grønn omstilling er det nødvendig med lokal medvirkning og aksept. Kommuner som avstår naturressurser til storsamfunnet, må ha krav på å bli sittende igjen med en andel av verdiskapingen bruk av naturressurser gir opphav til.

Det var presisert i minerallovutvalgets mandat at de ikke skulle foreslå noen endringer i skatteregimet. Det er derfor ikke fremmet noe forslag om dette i NOU’en.

I Hurdalsplattformen er imidlertid prinsippet om lokal verdiandel kommet til uttrykk, hvor det heter:

«Regjeringen vil vurdere hvordan staten kan sikre at en større del av verdiskapningen i mineralnæringen kan bli igjen lokalt og nasjonalt»

USS mener det bør etableres et skatte- og avgiftsregime for mineraler etter en modell fra vannkraften og i budsjettsforslaget på vindkraftsektoren, hvor en andel av grunnrenten blir liggende igjen lokal, som både innebærer en verdiandel og en kompensasjon:

• En kommunal mineralavgift som lovfestes i mineralloven (må tilpasses ulike mineraler),
• en kommunal mineralskatt (naturressursskatt)
• og en grunnrenteskatt

USS mener Næringskomiteen bør be departementet komme tilbake med en utredning av et skatteregime på mineralnæringen hvor vertskommunene får en andel av verdiskapningen av mineralnæringen.

Stortinget inviteres med andre ord ikke til å vedta et slikt skatteregime for mineralnæringen nå, men USS mener komiteen bør be om at det inntas i mineralloven at vertskommunene for mineralnæringen – på samme måte som vertskommuner for vannkraft, vindkraft og oppdrett blir sittende igjen med en andel av verdiskapingen.

USS vil videre understreke behovet for at en grunnrenteskatt på mineralutvinning innføres allerede nå. En riktig utformet grunnrenteskatt vil ikke påvirke investeringene. Derimot vil internasjonale låneavtaler kunne gjøre det vanskelig å innføre grunnrenteskatt i ettertid. Det er også sentralt at en grunnrenteskatt innføres før grunnrenten blir for stor.

Budsjettøkningen for å styrke NGUs undersøkelser støttes

USS vil for øvrig kommentere at den er tilfreds med at regjeringen i kapittel 906 foreslår budsjett-økning for å styrke Norges geologiske undersøkelse med 10 mill. kroner til økt kartlegging av nødvendige mineraler for det grønne skiftet. Det er også viktig at Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard bevilges midler til å fortsette sikring av farlige gruveåpninger, tiltak for å redusere forurensingen fra gamle gruveområder og til vedlikehold og kontroll med tidligere gjennomførte forurensingstiltak, for eksempel på Løken og i Folldal (post 30-32).

Grønn helsenæring - en eksportnæring for fremtiden 

Regjeringen vil ha mer grønn nærings- og eksportomstilling, og foreslår derfor å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Foreslåtte tiltak er blant annet ny utlysning under Grønn plattform med en ramme på 600 millioner kroner, å øke rammen for Innovasjon Norges Grønne vekstlån, å tilføre kapital til Siva, og å styrke Innovasjon Norges arbeid med strategiske eksportfremmesatsinger. Helsenæringen hører naturlig hjemme i en norsk satsing på grønn eksport. Årsaker til dette er blant annet:    

• Kreft - lokomotivet i den norske helsenæringen, og er det enkeltområdet hvor potensialet for en norsk helsenæring er størst:   
• Vi har en egen klynge på kreft.  
• Norge har kreftforsknings miljøer i verdensklasse innen banebrytende innovasjoner som kreftvaksiner og celleterapi, et godt økosystem i alle ledd av verdikjeden.  
• Den norske befolkningen er som gull å regne for helsenæringen:  
• Hver og en av oss bidrar til kanskje verdens beste helsedata gjennom offentlige befolkningsundersøkelser og helseregistre av høy kvalitet.  
• Vi er en befolkning med digital kompetanse og stor villighet til å ta i bruk ny teknologi. I tillegg har vi stor tillit til helsevesenet.   

Kreftforeningen ber Stortinget om å gi tydelige signaler til regjeringen om at helse må være en sentral del av vår nasjonale strategi for eksport. 

EUs «Mission on cancer» – og arbeidet med ny kreftstrategi  

Timingen for å satse på en norsk helsenæring kunne ikke vært bedre. Vi har lenge snakket om at Norge har unike fortrinn for å kunne ta en ledende rolle internasjonalt når det kommer til helsenæringen. Kreft er lokomotivet i den norske helsenæringen. Vi har unike fagmiljøer, vi har en egen klynge på kreft, vi er en digital befolkning og vi har verdens beste helsedata, inkludert et eget kreftregister.  

Da er det også en unik mulighet at EU nå setter kreft øverst på sin agenda, som et av 5 samfunnsoppdrag som skal løses frem mot 2030. Målet med samfunnsoppdraget er å forbedre livene til 3 millioner europeere innen 2030. Det opereres med tydelige mål, og svært offensive tidslinjer – så kobles alle samfunnssektorer på for å bidra til løsningene, hele virkemiddelapparatet settes bak satsingen. Og Norge er godt posisjonert, vi ligger langt fremme på å rigge oss for å møte dette samfunnsoppdraget, og vi har muligheten til å hente hjem store penger. Og klarer vi det, kan vi både skape næring – og vi kan skape god helse for alle norske pasienter, ikke bare kreftpasienter. Et eksempel er digital hjemmeoppfølging, løser du hjemmeoppfølging for kreft, da løser du det selvsagt for alle pasienter.  

En annen grunn til at timingen er god er at vi står i startgropen med å få på plass en ny kreftstrategi. Her har vi muligheten til å slå to fluer i en smekk, og bruke denne prosessen til å lage et norsk samfunnsoppdrag på kreft, hvor vi som EU allerede fra starten av kan koble på alle sektorene som må være med å løse utfordringene vi står overfor.  

Et norsk samfunnsoppdrag vil kunne gi:  

• Et felles oppdrag – som setter retning for hele virkemiddelapparatet  
• Et oppdrag som vil gi bedre behandling og oppfølging av pasienter, og samtidig bidra til økt bærekraft  
• Utvikling av norsk helsenæring – med grønne arbeidsplasser som er ekstremt produktive  

Arbeidet med mission on cancer, og et eventuelt norsk samfunnsoppdrag på kreft, vil både kunne være et internasjonalt utstillingsvindu for Norge, og det vil sende tydelige politiske signaler om at Norge ønsker å satse på denne næringen – ikke bare inn i helsesektoren, men til hele regjeringens virkemiddelapparat.  

Kreftforeningen ber derfor Stortinget om å anmode regjeringen om å innrette den neste kreftstrategien som et eget samfunnsoppdrag på Kreft, og ta i bruk hele virkemiddelapparatet både innenfor helse, forskning og næring.  

Helseklyngene og ny katapult for helse 

I tillegg til større strategiske satsinger på helsenæringen og kreft som samfunnsoppdrag, er det også enkelte grep som må gjøres umiddelbart for å bygge opp under disse satsingene. Helseklyngene må sikres forutsigbar og langsiktig finansiering, og det er behov for å bygge opp testfasiliteter i Norge i form av en egen katapult på helse. Det vil fylle et eksisterende gap i verdikjeden i helseinnovasjon. 

Vi ber Stortinget bidra til å sikre helseklyngene forutsigbar og langsiktig finansiering og bygge opp testfasiliteter i form av en egen katapult for helse.    

Stort potensial for næringsutvikling og eksport av hydrogen og ammoniakk

NHF mener det et er godt grep av regjeringen å dreie virkemiddelapparatet mot prosjekter som får fart på lavutslippssamfunnet. NHF er positiv til at midlene til å fremme eksport økes, både til strategiske satsinger gjennom Nasjonalt eksportråd, konkrete tildelinger til oppfølgingen av «Hele Norge eksporterer» og til næringslivsaktiviteter ved utenriksstasjonene.

EU har økt tempoet i den grønne omstillingen for å nå klimamålene og bli uavhengig av russisk gass, og hydrogen står sentralt i denne satsingen. EU planlegger å importere 10 millioner tonn hydrogen innen 2030, og de peker på Nordsjøen som en av fem viktige korridorer[1]. I tillegg til eksport av hydrogen og ammoniakk er potensialet for norsk eksport av hydrogenteknologi betydelig. Norge har svært gode forutsetninger for å kunne ta en stor andel av det europeiske markedet, og posisjonere oss på dette området. Lykkes vi med dette, vil det bidra til økt verdiskapning i hele landet og samtidig øke mulighetene for at vi når utslippsmålene.

Behov for større risikoavlastning – differansekontrakter for hydrogen må innføres i 2023

NHF mener det er positivt at regjeringen foreslår å øke rammen til Nysnø med 100 millioner og at viktige ordninger foreslås videreført, som for eksempel Grønn plattform. NHF savner imidlertid en tydeligere plan for hvordan regjeringen i 2023 og frem mot 2030 vil bidra med "risikoavlastende kapital" for hydrogennæringen. I Europa er nylig 3 milliarder euro øremerket hydrogen gjennom European Investment Bank. Virkemiddelapparatet i Norge har anslått at behovet for statlig risikoavlastning til grønt industriløft kan være i størrelsesorden 60 milliarder kroner fram mot 2025.

I den innledende fasen er det betydelige private investeringer som skal gjøres og et stort behov for et offentlig - privat samarbeid. Regjeringen har i grønt industriløft langt på vei levert på blått hydrogen, men det er stor usikkerhet om hva den vil gjøre for å bidra til en ambisiøs satsning på grønt hydrogen. Vi er innforstått med at det nå pågår en utredning for helhetlige verdikjeder på hydrogen, men utredningen bør ikke være til hinder for at Norge deltar i den storstilte satsingen som vi ser i Europa nå.

NHF mener at differansekontrakter vil være et særskilt treffsikkert virkemiddel for oppskalering av hydrogenproduksjon og bruk av hydrogen. Differansekontraktene bør utformes på en måte som gir risikoavlastning for investorer i en avgrenset i tidsperiode, for eksempel 12-15 år. For å sikre forutsigbarhet for aktørene, bør Stortinget enes om at det skal etableres en ordning for differansekontrakter i løpet av 2023, som kan tre i kraft i løpet av året. Bransjen bidrar gjerne til hvordan ordningen bør innrettes slik at den blir treffsikker og så lite byråkratisk som mulig.

Rammen til Enova må økes ytterligere i 2023

NHF mener at bevilgningen til Enova bør økes med 1 milliard kroner, utover de 500 millionene som regjeringen foreslår over Klima- og miljødepartementets budsjett. Hvis vi ser på alle de tiltakene som Enova skal følge opp i styringsavtalen er tillegget på 500 millioner kroner for lite i forhold til de klimautfordringene vi står overfor.

I Miljødirektoratets rapport^[2] «Grønn omstilling – klimatiltaksanalyse for petroleum, industri og energiforsyning» estimerer Miljødirektoratet at bruk av hydrogen har et CO₂-reduserende potensial i industri og energiforsyning på 1.003.000 tonn i 2030, og at hydrogen vil spille en betydelig rolle for å nå utslippsmålene. Enova har i 2021 og 2022 kommet med betydelige tildelinger til hydrogen- og ammoniakkprosjekter som er avgjørende for at flere av industriprosjektene som Miljødirektoratet viser til skal lykkes. Det er veldig viktig at dette også følges opp i 2023. Inntil vi får på plass en høyere prising av CO_2, er kostnadene ved å ta i bruk hydrogen og ammoniakk fortsatt høye. Det har derfor stor betydning at Enovas ramme for 2023 og resten av perioden for styringsavtalen økes betraktelig. For å sikre forutsigbarhet for bransjen bør noe av dette øremerkes hydrogen.

Behov for mer offensiv satsing på grønn skipsfart

Fylkeskommunene tar ansvar i det grønne skiftet og ønsker å etterspørre utslippsfrie løsninger. NHF er positive til at regjeringen foreslår å videreføre ordningen for flere hurtigbåter med null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale samband. NHF mener imidlertid at det må settes av adskillig mer midler enn de 40 millioner kroner som er foreslått. Beløpet bør økes til 300 millioner kroner for å kompensere for de ekstra kostnadene dette medfører for fylkeskommunene.

Regjeringen foreslår også å videreføre satsingen på utvikling av nullutslippsløsninger for store fartøy under Forskningsrådet med 40 millioner kroner. NHF mener rammen bør økes til 100 millioner kroner.

Norge som en viktig verfts- og sjøfartsnasjon har en unik mulighet for å utnytte våre komparative fortrinn. Konkurransen globalt er stor, så det er viktig at Norge opprettholder vår posisjon ved å satse på nullutslippsløsninger i denne sektoren. I påvente av regjeringens nasjonale plan for å tilgjengeliggjøre nullutslippsenergi og nullutslippsdrivstoff til skipsfarten, mener NHF altså at rammen til de to postene bør økes betydelig i 2023.

Skatte – og avgiftssystemet må fremme produksjon av mer fornybar kraft

NHF mener det er positivt at regjeringen foreslår 165 millioner kroner for å sikre en raskere saksbehandlingstid ved utbygging av fornybar energi. Vi kunne imidlertid ønsket at en større del av denne potten gikk til å styrke saksbehandlingskapasiteten i NVE. I rapporten «Grønn omstilling» fra Miljødirektoratet pekes det på at dersom alle tiltakene i analysen deres gjennomføres, betyr den en økt etterspørsel etter kraft på opptil 24 TWh i 2030 sammenlignet med 2021. I tillegg kan det komme et økende behov for ca. 10 TWh til direkte elektrifisering og produksjon av lavutslippsdrivstoff til transportsektoren. Dette viser at det er stort behov for mer fornybar kraft inn i energisystemet for å sikre nok tilgjengelig energi, blant annet til produksjon av grønt hydrogen. 

NHFs medlemmer uttrykker nå bekymring for at skattepakken gjør at vi får reduserte investeringer i fornybar energi. Det er derfor helt avgjørende at skatte – og avgiftssystemet nå innrettes slik at det fremmer økt utnyttelse av vannkraft, utbygging av nye småkraftverk, mer ambisiøs satsing på havvind tidligere enn 2040, økt utbygging av vindkraft på land og mer produksjon av solkraft.

Grønn hydrogenproduksjon representerer et svært fleksibelt kraftforbruk, som med riktige insentiver lett kan justeres opp og ned i takt med den til enhver tid tilgjengelige kapasitet i nettet. NHF anbefaler derfor at det i budsjettet legges opp til å gjeninnføre ut-koblebare tariffer.

Innspill til merknader

• Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ordning om differansekontrakter på hydrogen som kan tre i kraft i 2023
• Bevilgningen til Enova økes med 1 milliard kroner, utover de 500 millionene som foreslås, slik at det er rom for å styrke innsatsen på hydrogen i industri, skipsfart og landtransport
• Det avsettes 300 millioner kroner til ordningen for flere hurtigbåter med null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale samband
• Satsingen på utvikling av nullutslippsløsninger for store fartøy under Forskningsrådet økes med 60 millioner kroner, slik at rammen blir på 100 millioner kroner
• Det må innføres et skatte – og avgiftssystemet som ikke bremser produksjon av mer fornybar kraft

[1] https://hydrogen-central.com/european-hydrogen-backbone-publishes-five-potential-hydrogen-supply-corridors-europes-accelerated-2030-hydrogen-goals/

[2] Grønn omstilling: Klimatiltaksanalyse for petroleum, industri og energiforsyning - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Maritimt Forum viser til Støre-regjeringens budsjettforslag som ble fremlagt 6. oktober.

Med krig i Europa, energikrise og høyt inflasjonspress er landet i en krevende situasjon. Derfor er vi fornøyde med at regjeringen foreslår at maritime rammevilkår – som nettolønnsordningen og rederiskatteordningen – skal ligge fast for 2023. Det er avgjørende for de nesten 90 000 maritimt ansatte at de mest sentrale rammevilkårene ikke svekkes, i en tid med stor og økende usikkerhet. Vi forventer imidlertid at regjeringen følger opp Hurdalsplattformen, og styrker tilskuddsordningen for norske sjøfolk (nettolønnsordningen) når landet er forbi de største utfordringene vi nå står i.

Klimautfordringen er økende og venter ikke på at vi løser energi- og inflasjonskrisen. Derfor savner vi større offensivitet med hensyn til grønne, maritime satsinger. Et maritimt klimapartnerskap mellom næring og myndigheter bør derfor opprettes så snart som mulig, for å skape en god arena for å drøfte virkemidler og behov som kan realiseres så snart det økonomiske handlingsrommet tillater det. Vi vil samtidig berømme regjeringen for å sette av 80 mill. kroner til havvind, og at Ocean Space Centre tildeles 1,15 milliarder kroner til bygg og inventar – dette er viktige satsinger for den grønne maritime teknologiutviklingen.

Vi savner også tiltak for norske verft, som lenge har vært i en krevende situasjon. Den maritime klyngen er avhengig av verftene for å utløse det grønne potensialet, og for å sikre at vi fortsatt kan bygge større fartøy i Norge. Viktige tiltak for å trygge verft og verftsarbeidere vil være å forsere bygging av standardiserte fartøy, samt å opprette en ekspertenhet for offentlige anbud. Dette er tiltak som for 2023-budsjettet vil ha minimale budsjettmessige konsekvenser.

1. Styrke tilskuddsordningen for norske sjøfolk ved å prisjustere makstaket på 220 000 kroner per sysselsatt i NOR- og NIS-registrene.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen) foreslås videreført nominelt for 2023. Denne ordningen bidrar til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår jf. andre land. Ordningen bidrar også til sikre og styrke norske sjøfolks erfaringsbaserte kompetanse. Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at den vil styrke nettolønnsordningen. Det er avgjørende for fremtiden til den norske maritime klyngen at dette gjøres når landet er forbi de største utfordringene vi nå står i. Likevel bør ordningen prisjusteres i statsbudsjettet for 2023, slik at ordningen ikke reelt svekkes for de kommende månedene.

Maritimt Forum ber Stortinget bidra til å inflasjonsjustere makstaket på 220 000 kroner per sysselsatt i NOR- og NIS-registrene i tilskuddsordningen for sjøfolk (NFD, kap. 909, post 73).

 2. Etablere et klimapartnerskap med maritim næring

Regjeringen ønsker å gå i dialog om klimapartnerskap med de næringene som står for de største utslippene, og der potensialet for raske utslippskutt er størst. Maritim næring har kommet langt i omstillingen, men har fortsatt en lang vei å gå. Maritim næring står klar til å begynne dialogen om et slikt partnerskap, der man drøfter virkemidler og behov for endringer i virkemiddelbruken.

I partnerskap med regjeringen vil maritim næring ha en dialog om etablering av et CO2-fond. Dette vil være den raskeste veien til målet om å styrke opp under oppskalering av nye løsninger. NOx-fondet har vært en suksess, og denne modellen bør videreføres for å kutte CO2-utslipp. Deler av inntektene fra den økende, nasjonale CO2-avgiftene bør, sammen med midler fra EUs kvotehandelssystem (ETS), legges til fondet, slik at næringen kan finansiere nye, grønne løsninger i stort monn. I rammen av klimapartnerskapet vil vi også drøfte en plan for differansekontrakter for økt produksjon og bruk av utslippsfritt drivstoff.

Maritimt Forum ber Stortinget om å bidra til at det, så snart som mulig, etableres et maritimt klimapartnerskap mellom næring og myndigheter.

3. Sikre de norske nybyggingsverftene

Norske maritime kunnskapsmiljøer, utstyrsprodusenter og verft ligger helt i verdenstoppen når det gjelder å designe, utstyre og bygge avanserte fartøy. Bygging av nye fartøy til Sjøforsvaret i Norge, vil være en viktig vitamininnsprøyting for norske verft som fortsatt har store utfordringer.

Den tilspissede sikkerhetspolitiske situasjonen aktualiserer behovet for økt offentlig-privat samarbeid, og Sjøforsvaret trenger flere fartøy. Derfor bør regjeringen nå forsere byggingen av standardiserte fartøy og bygge disse i Norge. Dersom norske myndigheter bestemmer seg høsten 2022 for å igangsette et prosjekt for nye standardiserte fartøyer til Sjøforsvaret, vil de første fartøyene kunne være klare til leveranse ila. 2025. Dette er viktigere enn noen gang.

Maritim Forum ber komiteen anmode regjeringen om å avsette en oppstartsbevilgning på 10 millioner kroner i statsbudsjettet for 2023, som vil sikre fremdrift i arbeidet med å ferdigstille et standard fartøyskonsept.

Offentlige anskaffelser må i større grad brukes til å femme norsk klimavennlig teknologi, og samtidig bidra til mer verdiskaping og sysselsetting i Norge. I dag utnytter vi ikke i stor nok grad handlingsrommet som finnes i EØS-regelverket. Dette er vi glade for at den nye regjeringen er enige i, og at dette vektlegges så tungt i den nye regjeringserklæringen.

En ekspertenhet for offentlige innkjøp vil være det viktigste bidraget for at offentlige etater får den nødvendige hjelpen til å gjennomføre gode og riktige innkjøp, der kriteriene i anbudsprosessen vektlegger flere variabler – som anstendige arbeidsvilkår også i utlandet, grønn teknologiutvikling og mye mer – enn bare pris.

Maritim Forum ber komiteen anmode regjeringen om å fremskynde opprettelsen av en ekspertenhet for offentlige anskaffelser.

I forslaget til statsbudsjett for 2023 er det, så vidt vi kan forstå, ikke avsatt midler til fase 2 av registeret for reelle rettighetshavere. Registeret er sentralt i anti-hvitvaskingsarbeidet.

Formålet med loven og registeret er å skape åpenhet om eierskap i selskaper, og andre enheter, for å motvirke misbruk av slike juridiske enheter til hvitvasking, terrorfinansiering og annen økonomisk kriminalitet. Alle selskaper og mange andre juridiske enheter må nå samle inn og lagre informasjon om sine reelle rettighetshavere i registeret.

Registeret for reelle rettighetshavere er basert på et rammeverk mot hvitvasking og terrorfinansiering som følger internasjonale standarder og forpliktelser.

Registeret står klar til bruk fra 1. januar 2023, men det mangler fortsatt en rekke essensielle funksjoner for at registerets fulle potensiale kan realiseres. Det dreier seg blant annet om:

• Registrering av mellomliggende selskaper, og dermed indirekte eierskap gjennom ugjennomsiktige selskapsstrukturer
• Muligheten til å pålegge selskaper å registrere sine rettighetshavere og å ilegge selskaper som ikke følger opp pålegg tvangsmulkt etter forskriften § 5
• Virksomheter på børs
• Norsk registrert utenlandsk foretak
• Stiftelser
• Forvaltere av utenlandske truster og lignende

Etter det Advokatforeningen har forstått vil kostnadene til gjennomføring av fase 2 beløpe seg til omtrent 23,4 millioner kr.   

Etter Advokatforeningens oppfatning er de viktigste delene av fase 2 henholdsvis muligheten til å registrere mellomliggende virksomheter, reelle rettighetshavere i norskregistrert utenlandsk foretak (NUF), forvaltere av utenlandske truster og lignende, samt registrenes mulighet til å benytte tvangsmulkt som et virkemiddel i sin myndighetsutøvelse. Det er særlig eiere av utenlandske kunder som er vanskelig for rapporteringspliktige å identifisere i dag, og man er avhengig av fase 2 for å kunne komme lenger i dette arbeidet.

Advokatforeningen ber komiteen om å:

• Be regjeringen legge til rette for at Brønnøysundregistrene fullfører fase 2 av registeret for reelle rettighetshavere
• Øke bevillingen på kapittel 904 post 21 med 23,4 millioner kr. til gjennomføring av fase 2 i arbeidet med registeret for reelle rettighetshavere.  

Bakgrunn

Fra 1. november skal alle virksomheter ha oversikt over hvilke fysiske personer som er reelle rettighetshavere i sin virksomhet. Disse opplysningene skal dokumenteres, oppbevares og eventuelt kunne utleveres til myndighetene.

Formålet med loven er å sikre økt åpenhet om norske virksomheters eierstrukturer. Dette vil gjøre det vanskeligere å "skjule" hvem som i realiteten har kontroll og eierskap over en virksomhet. Regelverket vil bidra til å motvirke misbruk av de aktuelle virksomhetene til hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet.

Norge er pålagt å etablere et slikt register som en del av gjennomføring av EU direktiver innen anti-hvitvasking og vi ligger allerede langt bak de fleste europeiske land i så måte. 

Det vises til følgende områder som grunnlag for høringen:

• Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon, Kap 920 Post 50 og 51
• Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport, Kap 940 Post 70

Grønn industripolitikk krever grønn transportpolitikk
I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de ikke bare vil redusere klimautslippene – de vil også bruke klimakrisen til å utvikle nye grønne eksportarbeidsplasser.

Dette konkretiseres blant annet ved målsettingen med 50 prosent vekst i fastlandsindustrien innen 2030. Og det er konkretisert i initiativet «Hele Norge eksporterer».  

En slik eksportvekst krever også en betydelig transportvekst. Skal denne veksten være grønn må også transportveksten være grønn. En tradisjonell transportvekst vil nemlig bare øke utslippene. En kan derfor ikke planlegge for denne industriveksten uten også å planlegge for en grønn transportvekst.

Når vi tar opp denne problemstillingen er det fordi vi ikke opplever at denne utfordringen er tydelig adressert noen steder.

I dag går i overkant av 90 prosent av utenrikstransporten med skip. Det mer enn indikerer at dersom en skal øke eksporten så betydelig så vil det være behov for investeringer i infrastruktur som kan bidra til denne eksportveksten.

Ser en på hvilke 7 områder regjeringen har pekt ut i sitt grønne industriløft, så vil iallfall 5 av de 7 være tett knyttet til havner og sjøfart:

• Vindkraft, både på land og sjø
• Batteriproduksjon
• Hydrogen og amoniakkproduksjon - og distribusjon
• CO₂ fangst og lagring
• Prosessindustrien bruker også i stor grad skip

I tillegg har vi en ambisjon i Norge om å femdoble oppdrettsproduksjonen innen 2050. OECD mener at 50 prosent av veksten i verdensøkonomien frem mot 2030 vil komme fra havet. Det understrekes av FNs bærekraftsmål, som mener havnæringene må utvikles for å skaffe mat til verdens befolkning. Infrastrukturen i havnene er en forutsetning for effektiv transport mellom havets ressurser og markedene.

Nye grønne arbeidsplasser langs kysten må altså knyttes til havnene.

Arealutvikling med SIVA 
De nye aktivitene langs kysten mer enn antyder at regjeringens industri- og næringspolitikk må kobles med en aktiv, grønn transportpolitikk. Her opplever vi at det fortsatt er mer å gå på. På skip går godset kollektivt og mest miljøvennlig. I tillegg til å være klimavennlig, er sjøtransport også svært energieffektiv. Noe som heller ikke har blitt mindre aktuelt den siste tiden. Til mer av transportveksten som kommer på skip til bedre er det.

Et viktig punkt for å få til god havneutvikling og bruk av sjøtransport er sjønær arealutvikling. På budsjettet for 2023 er SIVA tildelt 100 mill kroner til arealutvikling for industrietablering.

Skal en koble god industriutvikling med gode transportløsninger er det viktig at denne typen arealutvikling skjer i tilknytning til havneutvikling. Derfor er det vår oppmoding til komiteen at de understeker denne dimensjonen knyttet til midlene SIVA skal bruke på arealutvikling.

Så er havneutvikling også nært knyttet til gode farleder, vei og bane. Det skal vi adressere i Transportkomiteen, men det er viktig at de to komiteene ser sammenhengene mellom transportutvikling og næringsutvikling.

Grønt Skipsfartsprogram
Selv om skipsfarten har relativt lave utslipp pr fraktet tonn, er det også slik at en grønnere næringstransport også krever en grønnere skipsfart. For oss er det derfor viktig å understreke den viktige rollen som Grønt Skipsfartsprogram har i denne transformasjonen. Vi er derfor glade for at dette arbeidet styrkes med en økt bevilgning på statsbudsjettet for 2023.

Eksempelvis har Grønt Skipsfartsprogram vært viktig for utviklingen av de nye sjødronene som ASKO nå setter inn i fart mellom Moss og Horten. Dette reduserer bla. CO2 utslippene med 5000 tonn og 2 millioner km med lastebiltransport årlig. Videre er konseptet til vurdering flere steder langs kysten.    

Denne typen løsninger er også med på å utvikle den norske maritime industrien som er så viktig for Norge.

Avrunding
Uten havner og sjøtransport får vi ikke gjennomført det grønne skiftet. Hvis regjeringen ønsker en aktiv og grønn industri- og næringspolitikk, må de også sørge for å ha en aktiv maritim transportpolitikk. Det er slik de kan sikre at vi reduserer klimagassutslippene samtidig som vi driver grønn næringsutvikling.

Historisk skatteskjerpelse på næringsliv og høykompetanse svekker konkurransekraft
I en tid med inflasjonspress er det viktig å holde igjen på oljepengebruken, men desto viktigere å prioritere fremtidig vekstkraft i økonomien. Statsbudsjettforslaget for 2023 innebærer en historisk høy skatteskjerpelse på næringsvirksomhet. Å trekke så store midler ut av privat sektor for å øke offentlige utgifter vil redusere næringslivets mulighet til å gjennomføre nødvendige investeringer i omstilling, det grønne skiftet og nye verdiskapende arbeidsplasser og prosjekter, og true fremtidig finansiell stabilitet.

Det norske finansmarkedet er tett sammenvevd med og helt avhengig av det internasjonale kapitalmarked. Statsbudsjettet er ikke stramt nok til å hindre videre inflasjonspress og økte renter, og faren er at den norske kronen kan svekke seg videre. Vi er bekymret for at grepene i statsbudsjettet vil gjøre det dyrere for norsk næringsliv å få finansiering. I kapitalmarkedene er man avhengig av tillit, som fordrer langsiktighet og forutsigbarhet. Det er skapt en uro der utenlandske investorer oppfatter en økt risiko som gjør at investorer vil kreve høyere avkastning for å finansiere norsk næringsliv, og det er allerede tegn på at utenlandske investorer vurderer å vekte seg ned. Skal Norge lykkes med å nå sine klimamål, vil en trenge risikovillig kapital til innovasjon og skalering av det nye næringsliv.

Skatt på høykompetanse og seniorarbeidstagere
Finans Norge vil spesielt peke på forslaget om å innføre en særlig arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner. Dette er i praksis en kompetanseavgift som vil ramme kunnskapsarbeidsplasser over hele landet. Mange helt vanlige arbeidstakere med høyere utdanning som har stått i arbeidslivet noen år har en lønn over 750 000 kroner. En særskatt for slik kompetanse vil gi norske bedrifter en betydelig konkurranseulempe og svekke vekstkraften og vår evne til å finansiere fremtidens vekstsamfunn. Effekten vil være å hente slik kompetanse utenfor Norge. Dette er stikk i strid med det kompetanseløftet vi har behov for.

For finansnæringen kommer denne ekstra arbeidsgiveravgiften på toppen av at man allerede har 5 prosent ekstra arbeidsgiveravgift for alle ansatte og økt skatt på overskudd gjennom finansskatten. Svært mange av finansnæringens ansatte jobber i lokale og regionale banker over hele landet. Vi minner også om at regjeringen i Hurdalsplattformen lovet å foreslå en omlegging av finansskatten bort fra den ekstra arbeidsgiveravgiften man allerede har. Nå går man motsatt vei ved å ytterligere skattlegge arbeidsplasser.

Økt skatt på sparebanker
Regjeringen foreslår en dobling av formueskattesatsen for upersonlige skatteytere fra nivået i 2022. I RNB ble skattesatsen for upersonlige skatteytere økt fra 0,15% til 0,25%, og nå legger regjeringen opp til en ytterligere økning til 0,3%. Dette rammer sparebankene og deres stiftelser hardt, og svekker deres mulighet til å støtte samfunnsutvikling og allmennytte formål over hele landet. Sparebanker har i flere hundre år blitt bygget opp av lokalsamfunn, som har stilt kapital til rådighet uten å kreve eierskap i retur. Ved siden av eierandelskapitalen, som er knyttet til egenkapitalbevis, representerer den eierløse samfunnskapitalen en viktig del av sparebankenes samlede finansiering og representerer en viktig støtpute for lokale sparebanker ved fremtidige sjokk til finanssektoren. En foreløpig beregning viser at sparebankenes formueskattekostnad vil bli om lag 290 millioner kroner neste år.

I tillegg til særskilte kapitalkrav, og at sparebanksektoren treffes ekstra hardt av finansskatten, bidrar formuesskatten til et press mot sparebanksektoren og gir konkurranseulemper for denne forretningsmodellen. Næringen preges av mange fusjoner, og flere vil komme om rammevilkårene for sparebanker forverres.

Prioritering av vekstfremme i statsbudsjettet
Oljepengebruken må holdes igjen, og innstramninger bør i større grad skje i offentlig sektor for å bidra til omstilling og dempet inflasjonspress.  Fra perspektivmeldingen pekes det særlig på behovet for å øke produktivitetsveksten i offentlig sektor som viktig for å sikre bærekraft i offentlige finanser. Statsbudsjettet burde derfor ha kuttet utgifter og prioritert digitalisering av offentlig sektor og utvikling av fremragende kompetanse.

Investeringer i digitalisering
Norge er et av verdens mest digitaliserte land, men vi har fortsatt et stort potensial. Dette viser prosjektene som en rekke offentlige etater og finansnæringen har kjørt sammen over flere år: Digital Samhandling Offentlig Privat. Her har blant andre Skatteetaten, NAV, Politiet, Økokrim, Kartverket, Domstolsadministrasjonen, Brønnøysundregistrene, Digitaliseringsdirektoratet og finansnæringen utviklet digitale prosjekter som er beregnet til å spare det norske samfunnet for 60 milliarder kroner over de neste 10 årene. Investeringene i disse prosjektene er nesten usynlige i forhold til gevinstene de gir. Finans Norge frykter at dette er investeringer som kan kuttes dersom ikke budsjettene til relevante etater er eksplisitte på bevilgninger til formålet. Det er også et urovekkende signal at regjeringen foreslår å kutte budsjettet til Digitaliseringsdirektoratet – som er det organet som samordner denne satsingen.  

Nytt verktøy for bedre klimapolitisk styring
Statsbudsjettet medfølges for første gang av en klimastatus og -plan. Finans Norge ønsker at disse brukes som strategiske verktøy for klimapolitisk styring og mener det er nyttig for å diskutere retning og tiltak. Offentliggjøringen av klimastatus og -plan bør være en årlig øvelse sett i sammenheng med publiseringen av statsbudsjettet. Dette vil gjøre det enklere å se sammenhengen mellom behovet for utslippskutt og virkemidler/tiltak for å bidra til dette, og de økonomiske prioriteringene til regjeringen. Selv om det er positivt at regjeringen lanserer en klimastatus og -plan, er det viktig å være bevisst på at planen viser at Norge i årene 2021 og 2022 har opparbeidet seg en «utslippsgjeld» på til sammen 900 000 tonn CO2e. Det er viktig at Stortinget sørger for at trykket holdes oppe på tiltak og virkemidler for å sikre kutt i klimagassutslipp, i tråd med Norges klimamål og «utslippsbudsjettet» tilgjengelig i årene frem mot 2030 og 2050.

InvestEU
Finans Norge har tidligere uttrykt støtte til norsk deltakelse i InvestEU, som skal bidra til økte investeringer i en nyskapende og bærekraftig retning gjennom å gi norsk næringsliv tilgang til lån-, garanti- og egenkapitalordninger i EU. Formell norsk tilslutning til InvestEU drøyer og er nå ventet først «mot slutten av 2022». Vi ber næringskomiteen vektlegge viktigheten av at tilslutningen formaliseres så snart som mulig.

Kapitaltilgang – gebyrstrukturen Brønnøysundregistrene
Lovreglene for gjennomføring av EUs verdipapiriseringsregler kom på plass i fjor, og vi håper at regelverket snarlig innlemmes i EØS-avtalen. En løsning for massetinglysning i Løsøreregisteret som allerede eksisterer for grunnboken vil  være en forutsetning for at verdipapirisering kan brukes av norske banker som finansierings- og risikostyringsverktøy på lik linje med europeiske banker. Dette er del av den pågående gjennomgangen av gebyrstrukturen i Brønnøysundregistrene, som var på høring i fjor. Regjeringen signaliserer i forslag til statsbudsjett at den tar sikte på å legge frem forslag til endring i løpet av 2023. Finans Norge ber næringskomiteen om å oppfordre regjeringen til å prioritere endring av gebyrstrukturen for Løsøreregistreret. 

Hvitvasking – register over reelle rettighetshavere
Finans Norge merker seg med bekymring at fase 2 av register over reelle rettighetshavere ikke gjennomføres i statsbudsjettet. Vi har tidligere påpekt at lov og forskrifter om reelle rettighetshavere er problematisk i forhold til hvitvaskingsloven. Med denne manglende finansieringen vil registerets nytteverdi i hvitvaskingssammenheng ytterligere svekkes.

Norske industriarbeidsplasser trenger mer forutsigbarhet

Industri Energi er det største eksportforbundet i LO med over 56.000 medlemmer i olje-, gass- og øvrig landindustri, bransjer som utgjør 80 % av norsk eksport. Våre medlemmer tar i bruk kraft og naturressurser til å produsere olje, gass, aluminium, sink, nikkel, silikon, silisium, ferrosilisium, silisiumkarbid, titanoksid, polyvinylklorid, ammoniakk, mineralgjødsel, fiskefôr, møbler og legemidler, med mer.

Norske industriarbeidsplasser er helt avhengig av forutsigbarhet og langsiktighet. De siste årene har vi gang på gang opplevd en politisk kortsiktighet som ikke tjener Norge. Stadige omkamper og uforutsigbare endringer kan være med å torpedere viktige investeringer i norske industriarbeidsplasser.

Europa er i krig. Russlands ulovlige krig krever at Norge står sammen med Ukraina og våre allierte. Samtidig går det mot en iskald vinter i Europa. Inflasjon, økte renter og rasjonering av energi kommer til å gå hardt ut over folk og bedrifter i våre naboland. Energiknapphet, krigen i Ukraina og den globale usikkerheten vil alle bidra til å svekke aktivitetsnivået i europeisk industri, som igjen vil kunne ha dramatiske konsekvenser for Norge.

En stram budsjettdisiplin bidrar til å holde kontroll på prisveksten. Kronekurs, inflasjon og renter er alle ekstremt viktige for norsk industri og våre medlemmers privatøkonomi.

Omstilling og verdiskaping

Industri Energi er positive til at regjeringen viderefører viktige satsinger som Langskip, Northern Lights, samt CCS på Klemetsrud og Norcem. Den grønne nærings- og eksportomstillingspakken er også et positivt bidrag til å styrke norske industriarbeidsplasser.

I Grønt industriløft viser regjeringen til et behov for statlig risikoavlastning i størrelsesorden 60 milliarder kr frem mot 2025. Vi etterlyser fremdrift på flere av punktene i Grønt industriløft:

• Stille opp med målrettet risikoavlastning til gode, bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter innenfor de syv satsingsområdene i grønt industriløft.
• Styrke Eksfins rolle ved å sikre økte rammer, muligheten til å ta økt risiko og se på målrettede ordninger for å bidra til å realisere flere, store grønne industriprosjekter.
• Dimensjonere virkemiddelapparatet for å kunne møte det økende behovet for garantier og lån til grønne industriprosjekter.
• Gå i dialog om klimapartnerskap med de næringene/sektorene som står for de største utslippene og der potensialet for raske utslippskutt er størst.

Industri Energi etterlyser også fremdrift på flere verbaler i fjorårets budsjettforlik mellom regjeringspartiene og SV:

• Stortinget ber regjeringen vurdere ulike virkemidler som kan bidra til raske utslippskutt for store industrielle punktutslipp, herunder system for differansekontrakter.
• Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan erstatte fossile brensler i industrien og komme tilbake til Stortinget, i løpet av 2022.

Norge skal kutte utslippene med 55 % og øke fastlandseksporten med 50 % innen 2030. Det er mulig gjennom økt tempo, mer finansiering og sterkere virkemidler. Industri Energi etterlyser tiltak og virkemidler for utslippsreduksjoner i kvotepliktig sektor. Der Enova har i mandat å redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor, finnes ikke tilstrekkelige eller tilsvarende virkemidler for kvotepliktig sektor.

Vi viser til Miljødirektoratets rapport om grønn omstilling som viste at industriens klimautslipp kan reduseres med 67 % frem mot 2030, hvorav mesteparten av utslippsreduksjonene er prosjekter industrien allerede har til vurdering.

Utslippsreduksjoner i industrien vil også styrke konkurransekraften. En renere industri betaler mindre i kvotepris og CO2-avgift, er mindre avhengig av globale priser på fossil energi og er bedre stilt for å møte økte krav til utslipp og bærekraft i markedene vi eksporterer til.

Vi viser også til at mangel på kraft og nett. I store deler av landet er kapasiteten i nettet sprengt, og industrien får ikke tilgang på kraft. Det betyr at industribedrifter rammes av økt CO2-pris, uten at de har tilgang på elektrifisering.

Beredskapsnæringer

Legemiddelproduksjon er en vekstnæring som også er helt avgjørende for Norges beredskap og forsyningssikkerhet i en krisesituasjon.

Det er derfor et enstemmig Storting i 2021 ba regjeringen inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige legemidler. Dette vedtaket er ikke fulgt opp med handling.

Derfor stiller vi oss også undrende til at regjeringen i statsbudsjettet i 2023 skrinlegger planen om norsk antibiotikaproduksjon, samtidig som regjeringen ikke kommer med tiltak for norsk legemiddelproduksjon.

Industri Energi ber Stortinget utnytte potensialet for økt verdiskaping, eksport og sysselsetting ved å tilrettelegge for produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge, som vaksiner, antibiotika og råstoff til legemidler. Videre viser vi til Hurdalsplattformens mål om å etablere et nasjonalt senter for utvikling og produksjon av vaksiner og biologiske legemidler.

Beredskapsnæringer

Legemiddelproduksjon er en vekstnæring som også er helt avgjørende for Norges beredskap og forsyningsikkerhet i en krisesituasjon.

Det er derfor et enstemmig Storting i 2021 ba regjeringen inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige legemidler. Dette vedtaket er ikke fulgt opp med handling.

Derfor stiller vi oss også undrende til at regjeringen i statsbudsjettet i 2023 skrinlegger planen om norsk antibiotikaproduksjon, samtidig som regjeringen ikke kommer med tiltak for norsk legemiddelproduksjon.

Industri Energi ber Stortinget utnytte potensialet for økt verdiskaping, eksport og sysselsetting ved å tilrettelegge for produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge, som vaksiner, antibiotika og råstoff til legemidler. Videre viser vi til Hurdalsplattformens mål om å etablere et nasjonalt senter for utvikling og produksjon av vaksiner og biologiske legemidler.

Det norske maskinistforbunds innspill til Stortingsproposisjon nr. 1 (2023) – innspill til næringskomiteen muntlig høring 17. oktober 2022.

Det norske maskinistforbund er et forbund med vel 6000 medlemmer som er tilknyttet Hovedorganisasjonen Unio. Vi organiserer sjøfolk, maskin og elektrooffiserer i hele den norske flåten og i hele den maritime næringen.

Dnmf ønsker å rose Regjeringen for arbeidet med lovforslaget om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann, samt en løsning for offshore. Forslaget fra regjeringen er godt, det er et godt utgangspunkt, men det er fremdeles en  jobb å gjøre. Det er avgjørende at denne loven treffer presist i handlingsrommet og omfatter alle segmenter. Her må skreddersøm til, for ikke å si bunadssøm. For loven må spesialtilpasses det enkelte segmentet

I et varslet stramt statsbudsjett for 2023 er det gledelig at rammebetingelsene for maritim næring ligger fast.

Regjeringen viderefører satsing på maritim forskning og utdanning gjennom Ocean Space Center, Markom II og videreføring av bevilgninger til skoleskipene. Norsk maritim kompetanse er avgjørende for å lykkes med næringsutviklingen i havrommet og grønn omstilling. Satsingen på maritim forsking og utdanning videreføres, mens øvrig forskning og utdanning opplever betydelige kutt i statsbudsjettet.

Det er også svært gledelig å se regjeringens vilje til å satse på nullvisjon for ulykker på næringsfartøy. Dette har vært viktig for Dnmf i vårt møte med regjeringen. Dnmf har hatt tydelig foukus på at i forbindelse med den grønne omstillingen og bruken av nye grønne energiformer, innebærer nye utfordringer for arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet. Dnmf ønsker å utfordre regjeringen slik at partene i trepartssamarbeidet får være med å bestemme hvilke elementer som skal være med for å oppnå nullvisjonen. 

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk  

Nettolønnsordningen må styrkes

Nettolønnsordningen slik regjeringen foreslår i statsbudsjettet 2023 er ikke konkurransedyktig, og er sammen med norske lønns og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann helt avgjørende for å skape og beholde arbeidsplassene for norsk bosatte sjøfolk.

En konkurransedyktig nettolønnsordning er nødvendig men ikke tilstrekkelig for å sikre norsk bosatt arbeidskraft tilgangen til arbeidsplassene i norsk maritim næring nasjonalt og internasjonalt. Det forventes fremover at regjeringen leverer på nettolønnsordningen i tråd med Hurdalsplattformen.

Norge skal leve av og med havet i fremtiden. Dersom det skal drives næring i Norge og høste av norske naturressurser må dette gi avkastning i form av arbeidsplasser til sjøfolk bosatt i Norge, både i dagens og morgendagens næringer i havet.

Dnmf ser likevel at regjeringen har prioritert å opprettholde nivået på nettolønnsordningen og ikke redusere denne, i krevende tider hvor mange områder opplever reduksjoner.

Kravet fra Dnmf har i mange år vært; vi ønsker å styrke tilskuddsordningen, fjerne taket i alle segment og ha en forutberegnelig ordning. I tillegg inneholder kravet fra Dnmf også at en må lovfeste i større grad innhold og omfang. Gjennom dette kan Norge sikre seg en fullt ut konkurransedyktig ordning som sikrer nasjonen avgjørende norsk maritim kompetanse.

Det er derfor helt nødvendig at denne ordningen styrkes og taket fjernes.

Dnmf ber næringskomiteen anmode regjeringen om å styrke tilskuddsordningene for sjøfolk, jf. NFDs budsjettproposisjon kap. 909 post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk.

Avsetning av nødvendige midler for fokus på helse, miljø og sikkerhet og arbeidslivsforskning 

Dnmf ønsker å gratulere Regjeringen med målet om null toleranse for ulykker om bord på skip. Dette er svært viktig for arbeidstakerne da ny forskning, nye regelverk og standardisering, samt grunn-, etter-, og videreutdanning må på plass for at arbeidsplassene med de nye energiformene skal bli trygge. Vi ber regjeringen ta med partene i det videre arbeidet med hvordan og på hvilken måte nullvisjonen skal få innhold. Dnmf ser frem til å bidra med innspill i arbeidet

Kommentar til statsbudsjett 2023 fra Forskerforbundet

Forskerforbundet viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring, og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag for 2023, med særlig vekt på Nærings- og fiskeridepartementet (programkategori 17.20 Forskning og innovasjon) og Landbruks- og matdepartementet (programkategori 15.20 Forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling).

Forskerforbundet organiserer forskere og kunnskapsarbeidere i instituttsektoren, inkludert de virksomhetene i instituttsektoren som ligger under næringskomitéens ansvarsområde. Vi er opptatt av hvordan vi best kan realisere det potensialet Norge har for mer og bedre forskning til beste for nærings- og samfunnsutvikling.

Behov for en langt kraftigere forskningsinnsats
Statsbudsjettet innebærer en realnedgang i bevilgningene til forskning på 1,1 prosent. Når den underliggende veksten i statsbudsjettet samtidig er anslått til 1,3 prosent viser det at forskning er nedprioritert i budsjettforslaget. Dette står i skarp kontrast til den kraftfulle satsningen et Norge i omstilling trenger.

Forskerforbundet mener Norge bør investere en større andel av de samlede inntektene i forskning og innovasjon. EU-kommisjonen anbefaler en offentlig investering tilsvarende 1,25 prosent av BNP. Det er begrunnet nettopp i at utdanning, forskning og innovasjon er avgjørende for å møte store globale samfunnsutfordringer. Forskerforbundet stiller her spørsmål ved regjeringens forskningsambisjoner.

Realnedgangen i den totale forskningsbevilgningen skyldes at flere av fagdepartementene kutter i sine forskningsinvesteringer. I nærings- og fiskeridepartementet og landbruks- og matdepartementet er det en solid realnedgang i FoU-bevilgningen på henholdsvis 5,4 og 4,5 prosent. Det er også kutt i forskningsbevilgningene til klima- og miljødepartementet og olje- og energidepartementet. Departementenes sektoransvar er avgjørende for en forskningsbasert politikkutforming og for nærings- og samfunnsutvikling. Disse kuttene vil svekke arbeidet med grønn omstilling og utvikling av nye arbeidsplasser og Forskerforbundet ber komiteen om å øke bevilgninger til forskning på sitt ansvarsområde.

Positivt med styrking av Retur-EU
Forskerforbundet støtter at regjeringen setter av 500 mill. kroner i året som ramme for Retur-EU. Dette viderefører et tiltak som gjør det mulig for forskningsinstituttene å opprettholde og øke sin aktivitet mot Horisont Europa. Det er videre positivt at regjeringen varsler at den vil komme tilbake til bevilgningsbehovet for den økte rammen i tilknytning til statsbudsjettet for 2025, som er det året helårseffekten av økt aktivitet slår inn i Retur-EU.

Norske forskningsinstitutter har lykkes godt i rammeprogrammene og står så langt for om lag 37 prosent av forskningsmidler som er tildelt norske institusjoner i Horisont Europa. En styrking av Retur-EU reduserer risikoen og vil motivere flere til å søke. Med den nye tildelingsmodellen vil midlene overføres i form av tre årlige rater. Det er foreløpig usikkert hvordan det vil slå ut. Dersom suksessraten fortsetter å øke og det skal bevilges midler både til nye prosjekter og til prosjekter som allerede har fått innvilget støtte, kan det bli nødvendig med ytterligere styrking av rammen. Forskerforbundet forutsetter at regjeringen følger utviklingen i tett dialog med Forskningsrådet. 

Fortsatt nødvendig å styrke forskningsinstituttenes grunnfinansiering
Det er bred enighet om forskningsinstituttenes betydning for norsk omstillings- og innovasjonsevne. Sektoren er en sentral leverandør av FoU-tjenester til både offentlig og privat sektor nasjonalt og regionalt, og er dermed avgjørende for regjeringens mulighet til å drive en kunnskapsbasert politikk på sentrale samfunnsområder.

Forskerforbundet viser til OECD og Forskningsrådet sine instituttevalueringer som understreker viktigheten av økt grunnfinansiering for å kunne utnytte forsknings- og innovasjonspotensialet  i sektoren. Den norske instituttsektoren har i gjennomsnitt en grunnfinansiering på 10 prosent. Mens det tilsvarende for institutter i Europa ligger på mellom 20 og 50 prosent.

Grunnfinansieringen er nødvendig for å sikre langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging. Likevel ser man at den direkte støtten til forskningsinstitutter som departementene er ansvarlige for har blitt redusert over tid. De siste årene har grunnfinansieringen av de teknisk-industrielle forskningsinstituttene blitt styrket, mens miljøinstituttene, primærnæringsinstituttene og de samfunnsvitenskapelige instituttene har hatt en nullvekst eller en realnedgang. Forslaget til statsbudsjett for 2023 endrer i liten grad dette. Forskerforbundet ber derfor om at instituttene som faller inn under Næringskomiteens  ansvarsområde som et minimum får en lønns- og priskompensasjon som sikrer at nivået på tildelingen opprettholdes.

Neste skritt må være å få grunnfinansieringen opp på et konkurransedyktig nivå. Forskerforbundet har i innspill til revidert langtidsplan bedt om at det utarbeides en forpliktende opptrappingsplan som sikrer at grunnfinansieringen til forskningsinstituttene økes til 25 % over en fem-års periode og at grunnfinansiering utover 15 % rettes mot bærekraftsmålene og langtidsplanens prioriterte satsinger. Det vil gi nødvendig forutsigbarhet og økt innovasjonskraft.

Så langt viser erfaringen at langtidsplanen har fungert best der den har vært konkret og med forpliktende opptrappingsplaner innrettet mot særlige satsinger og kunnskapsbehov. Det gjelder også for instituttsektoren. Forskerforbundet er derfor kritiske til at regjeringen nå legger fram en langtidsplan helt uten økonomisk opptrapping, men heller legger opp til at den økonomiske opptrappingen skal håndteres i de årlige statsbudsjettene. Mangelen på bevilgninger svekker den langsiktigheten som sektoren etterlyser og er særlig alvorlig dersom forskning fortsetter å tape terreng også i kommende statsbudsjetter i inneværende storingsperiode.

Forskerforbundet foreslår:

• Reverser kuttene i nærings- og fiskeridepartementet og landbruks- og matdepartementet med hhv. 242 og 42 mill. kr.
• At Stortinget i budsjettbehandlingen slutter opp om at det avsettes kr. 500 mill. i årlig ramme til Retur-EU.
• At forskningsinstituttene som et minimum sikres lønns- og priskompensasjon i tildelingen for 2023.
• At Stortinget ber om en forpliktende plan for opptrapping av grunnfinansieringen av forskningsinstituttene, i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 5 (2022-2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032.

Situasjonen for norsk industri per oktober

Det er fremdeles høyt aktivitetsnivå i industrien, men det er liten tvil om at resesjonen fra Europa vil skylle inn over industrien raskt. De mest konsumentorienterte bransjene merker dette allerede i form av tydelige fall i ordremassen. Skyhøye strømpriser skaper en stadig mer krevende situasjon for mange bedrifter, der mange stiller spørsmål om de kan fortsette.

Arbeidsgiveravgift

Norsk Industri er negativt overrasket over regjeringens forslag om en økt, midlertidig avgift på lønn i form av økt arbeidsgiveravgift på fem prosent. Regjeringens forslag vil øke prisveksten pga. overslag i produktpriser. Det er det siste landets låntakere og bedriftene trenger i en situasjon hvor Norges Bank løpende vurderer tempoet for videre renteøkning ettersom prisveksten er på nivåer vi må tiår tilbake for å finne. Regjeringens finanspolitikk er på denne måten på kollisjonskurs med pengepolitikken i Norges Bank.

Økt arbeidsgiveravgift i denne størrelsesorden vil ellers klart svekke marginene i de mest ingeniørtunge industribedriftene. Ekstraskatten fremstilles som situasjonstilpasset, men det sies ingenting om varigheten. Dette er uholdbart for bedrifter som løpende regner på jobber som skal gjøres også i 2024. Den begrunnes også ved høy temperatur i arbeidsmarkedet. Her har regjeringen delvis feil virkelighetsforståelse. Regjeringen spår økt sysselsetting og ingen økt ledighet neste år. Norges Bank spår fallende sysselsetting og økt ledighet neste år. Det er ikke bra at regjeringen styrer på basis av ikke-oppdaterte analyser av norsk økonomi som avviker fra analysene i Norges Bank.

CO₂-kompensasjon

I forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen et kvoteprisgulv på 200 kroner. Dette forslaget om å kraftig svekke CO₂-kompensasjonsordningen for kraftforedlende, fornybarbasert industri er overraskende og dramatisk. Det skaper en unødvendig usikkerhet for den ordningen som har betydd mest for kraftforedlende industris satsinger, reduserer mulighetene for å nå klimamålene, truer arbeidsplasser og svekker tempoet i det grønne skiftet.

Bedriftene bokfører CO₂-kompensasjon ved å føre den forventede utbetalingen som inntekter for året kompensasjonen gjelder, selv om beløpet blir utbetalt året etter. Dette er i tråd med revisorers forventninger. For 2022 har mange av bedriftene antatt at den ordningen som var på høring, var den som ville blir vedtatt. Den helt uventede avkortningen innebærer store ekstraordinære tap i regnskapene til bedriftene, og øker karbonlekkasje og reduserer sannsynligheten for at investeringer gjøres i Norge.

Vi ber Stortinget om å fjerne kvoteprisgulvet fra CO₂-kompensasjonsordningen. Dersom Stortinget likevel ønsker et kvoteprisgulv, må dette reduseres kraftig for å ikke svekke konkurransekraften til norsk industri.

Økt kraftverkbeskatning

Norsk Industri tar til etterretning at regjeringen vil ha mer av de ekstraordinære inntektene i 2022 og 2023 som skyldes priser langt over normalen. Men det er ikke uvesentlig hvordan disse hentes inn. Særlig høyprisbidraget må vurderes i innretning og varighet. Hensynet til økte investeringer i kraftsektoren og hensynet til regjeringens egne planer om å stimulere til et bredere regime for fastpriskontrakter fra nyttår, må ikke lide. Finanskomiteen må forsikre seg om at bedriftenes ønske om at fastprisregime ikke bare som i dag skal tilbys noen bransjer på basis av NACE-koder, men være et regime som i praksis fra nyttår må kunne tilby levelige priser på mellomlang sikt. Regjeringen har gode intensjoner, men vi er spørrende til om de riktige grepene gjøres. Hvis dette mot formodning ikke fungerer i januar, må Stortinget minst videreføre strømstøtteordningen i en bredere versjon enn i dag.

Tilsvarende må investeringer i kraftsektoren, særlig i nødvendig effekt, bli realisert. Både av hensyn til en sulteforet leverandørindustri og fordi strømprisen over tid kun løses med mer innenlandsk produsert kraft.

Skatt på arbeidende kapital

Skatten på arbeidende kapital gjennom formuesskatt og skatt på utbytte er allerede mer enn fordoblet fra 2021 til 2022. I budsjettet for 2023 legger regjeringen opp til ytterligere økninger i skattene som norske eiere betaler på arbeidende kapital. Regjeringen gjør ingen endring i skatten for utenlandske eiere, og den relative forskjellen i skatt mellom maskiner og produksjonsutstyr til norske eiere og til utenlandske eiere blir svært høy i 2023 og videre fremover.

CO₂-avgift – avfallsforbrenning

Regjeringen ønsker å avvikle CO₂-avgiften for kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg, da ileggelse av både avgift og kvoteplikt er dobbel virkemiddelbruk. Norsk Industri støtter dette. I mellomtiden foreslår Regjeringen å differensiere CO₂-avgiften for kvotepliktige og ikke-kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg. For kvotepliktige anlegg foreslås det en halvering av CO₂-avgiften sammenlignet med 2022, dvs. 95 kr/tonn CO₂. For ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning foreslås det at avgiften øker med 141 prosent til 476 kr/tonn CO₂. De to avgiftssatsene vil da utgjøre hhv. 10 og 50 prosent av det generelle CO₂-avgiftsnivået. Forslaget er et skritt i retning av likere konkurransevilkår i avfallsforbrenningsmarkedet. Norsk Industri legger til grunn at differensierte satser vil innføres fra 1. januar 2023. Fullt avgiftsfritak for kvotepliktig avfallsforbrenning må innføres så raskt som mulig.

Opprinnelsesgarantier

Regjeringen foreslår at inntekter fra opprinnelsesgarantier skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt på vannkraft med virkning fra og med inntektsåret 2023. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «Fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier og prioritere industriens kraftbehov». Sistnevnte støtter Norsk Industri opp om og forventer at regjeringen raskt følger opp, slik at skadene som påføres norsk næringslivs konkurranseevne begrenses mest mulig.

Eksportsatsing

Norsk Industri er godt fornøyde med eksportsatsing og mål om 50% økt eksport innen 2030, at havvind og grønnere maritim eksport er plukket ut som de to første sektorsatsinger, og ser frem til at en nøkkelklar satsing på design- og ferdigvareindustrien kan realiseres. Det er avgjørende for igangsetting og effekt, at ressursene kanaliseres uhindret til aktørene som besluttede sektorer ønsker skal gjennomføre eksporttiltakene. Jf. kap. 940, post 70, Eksportfremmetiltak skal en eksportfremmesatsing bli oppdrag til Innovasjon Norge om å gjennomføre satsingen, i tett samarbeid med de øvrige næringsrettede virkemiddelaktørene og utenrikstjenesten.

I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning/akademia og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv. FINs medlemmer jobber med kommersialisering fra forskning, inkubasjon, tidligfasekapital, testfasiliteter og klyngeutvikling.   

FIN mener den viktigste politiske oppgaven fremover er å tilrettelegge for at nytt, grønt og eksportrettet næringsliv får vokse frem. Vi står overfor en formidabel omstilling de kommende årene. Norge må ha en like offensiv næringspolitikk som de landene vi konkurrerer med i internasjonale markeder dersom vi skal lykkes med å opprettholde velferdsstaten på det nivået vi ønsker.

For å lykkes, må tempoet opp og vi må investere i hele verdikjeden, fra forskning, til oppstart, skalering og eksport. Videre må vi styrke og bygge videre på eksisterende innovasjonsinfrastruktur som forvaltes gjennom innovasjonsselskaper.

Våre endringsforslag til statsbudsjettet 2023 omhandler å styrke innovasjonssystemene, og satse på virkemidler som har vist seg å ha en stor effekt på verdiskaping og arbeidsplasser. Vi ber om totalt 501,7 mill. kr. til det grønne skiftet og økt eksport sammenlignet med forslaget som er lagt frem. Dette kan fullfinansieres ved å reversere kuttet i dieselavgiften på 1,3 mrd. kr., eller ved å kutte i andre bevilgninger som hemmer omstillingstakten i norsk økonomi.

Klyngeprogrammet - Kap. 2421 Innovasjon Norge post 71 Innovative næringsmiljøer
Klyngeprogrammet finansieres over både Nærings- og fiskeridepartementets og Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. For 2022 er det et kutt på 60 millioner kroner til klyngeprogrammet, og i forslaget til statsbudsjettet for 2023 er det foreslått et ytterligere kutt på 3,1 millioner kroner.

Klyngene våre utgjør en avgjørende infrastruktur om Norge skal lykkes med sine ambisjoner innen næringsutvikling og eksport, siden de har spisskompetanse innen ulike industrier og bistår bedrifter med markedsadgang. De er lokalisert over hele landet og samler ca. 2 300 bedrifter i tillegg til FoU-aktører og kapitalmiljøer.

Tall fra 2021 viser at bedrifter som er medlem av klynger har høyere verdiskaping, høyere salgsinntekter og flere ansatte sammenlignet med bedrifter som ikke er medlem av klynger. I tillegg bistår de med å utvikle utdanningstilbud som næringslivet har behov for og hjelper bedrifter med deltakelse i EU-prosjekter.

FIN mener at totalbevilgningen til klyngeprogrammet som et minimum må holdes på samme nivå som for 2021, dvs. en økning på budsjettet for 2023 på 65 mill. kr.

Norsk katapult - Kap. 2426 Siva SF post 71 Tilskudd til testfasiliteter
Det er etablert fem norske bransjespesifikke test- og piloteringssentre med en ambisjon om å etablere syv til ni. Her stiller industriaktører eksisterende utstyr tilgjengelig for andre norske bedrifter, og som gulrot får delfinansiering i nytt relevant utstyr.

For bedriftene gir katapult-sentrene tilgang til topp moderne utstyr, gevinst i form av redusert økonomisk risiko, økt kompetanse, samt mulighet til raskere markedspenetrasjon.

Muligheten for bedrifter til å teste ut nye løsninger har truffet en nerve i det omfattende grønne skiftet vi står midt i – spesielt innenfor batteri, havbruk, grønn skipsfart, flytende havvind, sirkulær økonomi og digitalisering. Katapultsentrene kan vise til svært gode resultater. De tilbyr bedrifter utstyr og testfasiliteter til en verdi av 1,6 mrd. kr. Det er 10 ganger investeringene i utstyr med offentlig støtte. Prosjektene som er gjennomført har en verdi på 3 mrd. kr. Det er 20 ganger investeringene i utstyr med offentlig støtte via katapult-sentrene.

FIN foreslår en bevilgning på 500 mill. kr. til testfasiliteter i statsbudsjettet for 2023. Bevilgningen bør gå til en forsterket satsing på infrastruktur i eksisterende sentre, og til etablering av flere sentre hvor Norge har et stort potensial til å utvikle norsk næringsliv, som energi, klima og helse.

Kommersialisering fra forskning – Kap. 920 Norges forskningsråd post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning
Flere evalueringer og utredninger har slått fast at Norge har et stort potensial for å få mer igjen for investerte forskningskroner i form av verdiskaping, arbeidsplasser og gode samfunnsløsninger.

Det foreslås at FORNY2020-programmet som finansierer teknologioverføringskontorenes (TTOenes) tidligste kommersialiseringsarbeid gjennom ordningen med Lokale prosjektmidler erstattes av en ny søkbar ordning i Forskningsrådet. Ordningen skal bidra til å finansiere den tidligste fasen av teknologioverføringsprosessen, («TTO-funksjonen»), i et kommersialiseringsløp.

I den nye ordningen legges det opp til at det er godkjente forskningsinstitusjoner som kan søke i motsetning til dagens 10 TTOer. Dette øker antallet mulige søkere fra 10 til 160. FIN er bekymret for at den svake finansieringen av ordningen ikke vil føre til ønsket effekt. Ved å spre 60 mill. kr. på en drastisk økning av flere aktører, vil dette bremse aktivitetsnivået i dagens aktive FoU-institusjoner og eksisterende TTO-miljøer. Resultatet vil bli mindre forskningsbasert innovasjon.

For å møte Norges behov for omstilling, verdiskaping og etablering av nye næringsområder, foreslår FIN at det settes av minst 160 mill. kr. til den nye søknadsbaserte ordningen i Forskningsrådet.

Satsing på skalering i Sivas inkubasjonsprogram 
Bedrifter med høyt vekstpotensial preges av stor innovasjonshøyde, og vil følgelig løse mange av morgendagens utfordringer og bidra til å tette eksportgapet. Slike skaleringsbedrifter er viktige for sysselsetting ettersom to av tre nye arbeidsplasser i Norge skapes i nye bedrifter.  

Sivas inkubasjonsprogram ble i 2020 flyttet fra Nærings- og fiskeridepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet. Programmet har gått over en tiårs periode, og fra 2023 skal et nytt tiårig program tre i kraft.

I perioden 2012-2022 har programmet bestått av 33 inkubatorer lokalisert i alle landets regioner. Programmet har svært gode resultater å vise til. Over 6 000 bedrifter har fått bistand til å utvikle sin virksomhet av inkubatorene. Disse har en akkumulert verdiskaping på ca. 14 mrd. kr., som er mer enn 14 ganger så mye som det offentlige bidraget.

Med bakgrunn i behovet til næringslivet over hele landet, må skalering etableres som nytt element i inkubasjonsprogrammet. Det har ikke Regjeringen funnet rom til.

FIN foreslår at det bevilges 25 mill. kr. til skaleringstiltak i Sivas inkubasjonsprogram på budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet. Midlene kan for eksempel øremerkes på Kap. 2426 Siva SF post 70 Tilskudd.

Vennlig hilsen, 

Trine Ellingsen                                                                                                           
daglig leder         

Sondre Jahr Nygaard
politisk rådgiver                                                                                                

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 97 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder. 

Arbeidsgiveravgift (kap. 613, post 1) 

Tekna er kritisk til regjeringens forslag om økt arbeidsgiveravgift for ansatte med lønn over 750 000 kroner. Forslaget vil gjøre det dyrere for norske virksomheter å beholde og ansette høyt utdannet arbeidskraft. Dette kommer i tillegg til en rekke andre skatteskjerpelser for næringslivet. Tekna frykter at dette vil svekke konkurranseevnen for norske virksomheter, og at konsekvensen kan bli at arbeidsoppgaver og arbeidsplasser blir flyttet ut av landet.  

Forslaget vil også ramme andre satsninger regjeringen ønsker å gjøre. Til eksempel vil mer enn den foreslåtte økningen av grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene gå til å betale den ekstra arbeidsgiveravgiften. Forslaget vil derfor, i tillegg til å svekke konkurranseevnen, føre til at færre midler går til forskning og utvikling av ny teknologi.  

Tekna mener at Stortinget må avvise regjeringens forslag om å innføre ekstra arbeidsgiveravgift på de som tjener mer enn 750 000 kroner for å forhindre at vår konkurransekraft svekkes.  

Legge til rette for klimavennlig teknologi og innovasjon (kap. 920, post 50, kap. 2421, post 75 og kap. 2426, post 71) 

Tekna støtter den foreslåtte grønne nærings- og omstillingspakken. Videre satsning gjennom samarbeid med næringsliv, forskningsinstitusjonene og akademia er viktig for å berede grunnen for ulike teknologier som kan ta oss igjennom det grønne skiftet. Tekna er derfor bekymret for at kuttene på til sammen 470 mill. kroner som gjøres i sektordepartementenes forskningsporteføljer vil føre til press på de næringsrettede konkurranseutsatte midlene.  

Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) er et treffsikkert tiltak for å stimulere til forskningsaktivitet i bedrifter og FoU-miljøer. Forskningsrådet har de siste årene mottatt svært mange søknader til IPN og har måttet avvise mange prosjekter med høyest karakter. Ordningen bør som et minimum opprettholdes på nivået for inneværende års budsjett.  

Tekna ber Stortinget sikre at ordningen innovasjonsprosjekt i næringslivet opprettholdes på nivå med 2022 for å sikre næringsretta forskning med høy forskningskvalitet og god kunnskapsspredning gjennom samarbeid mellom bedrifter og FoU-miljø. 

Satsingen Grønn plattform, retter seg mot konsortier av bedrifter og forskningsmiljøer som går sammen om forskning og teknologiutvikling der ferdige løsninger i markedet er målet. Hensikten er å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. Det er positivt at det settes av penger til en ny utlysningsrunde, men Tekna kan ikke se at det skal være noen grunn til at denne utlysningsrunden skal ha færre midler enn den forrige.  

Tekna ber om at Stortinget sikrer at en ny periode med Grønn plattform fra 2023 til 2025 er på samme nivå som forrige periode. 

Tekna ønsker å orientere næringskomiteen om at det ville vært fornuftig å tilbakeføre porteføljen på digitalisering fra kommunal- og distriktsdepartementet til nærings- og fiskeridepartementet. Digitalisering henger tett sammen med den grønne omstillingen som skal gjøres i næringslivet og det vil derfor være fornuftig å samle dette under ett departement.  

Kutt i klyngeprogrammet (kap. 553, post 74) 

Regjeringen foreslår et kutt i klyngeprogrammet på 6,5 mill. kroner. Klyngene våre utgjør en avgjørende infrastruktur for at Norge skal lykkes med sine ambisjoner innen næringsutvikling, regional utvikling og eksport. Et sentralt element i klyngenes arbeid er å fremskynde bærekraftig omstilling innen en rekke næringer. For statsbudsjettet 2023 ble klyngeprogrammet kuttet med 60 millioner. Tekna mener dette kuttet – og det som er foreslått for neste år svekker mulighetene for å skape grønn verdiskaping, arbeidsplasser og eksport. 

Tekna ber Stortinget om ikke å kutte i bevilgningen til klyngeprogrammet i neste års budsjett, men heller styrke klyngeprogrammet tilsvarende kuttet som ble gjort i inneværende års budsjett på 60 millioner kroner. Klyngene er et viktig virkemiddel for å skape grønn og fremtidsrettet eksport. 

Offentlig tilskudd til bredbåndsutbygging i distriktene (kap. 5421, post 60) 

En forsert utbygging av moderne digital infrastruktur i hele Norge gir store muligheter for næringsutvikling og arbeidsplasser. Tidlig i pandemien ble det bevilget ekstra midler til bredbåndsutbygging i distriktene for å utløse større investeringer fra private aktører og lokale myndigheter. Det er gledelig at regjeringen nå øker bevilgningene på nytt. Tekna har i samarbeid med 17 andre organisasjoner i arbeidslivet blitt enig om flere prioriteringer:    

• Ambisjonen er at alle, men minimum 95 prosent av norske husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer, skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1 Gbit/s i løpet av 2025.    
• Resten av landet skal som minimum ha tilgang til bredbånd med 100 Mbit/s i løpet av 2025.    

• Staten må øke tilskuddsordningen for bredbånd i statsbudsjettet til 1 milliard kroner per år, i perioden 2022-2025. Samtidig foretas en gjennomgang av tilskuddsordningene med sikte på å optimalisere prosessen og effekten.    

Vi har merket oss regjeringens forslag på 412,7 millioner kroner for 2023, en økning fra 304 millioner for inneværende år. Dette vil ifølge regjeringen gi alle tilgang på bredbånd med 100 Mbit/s i løpet av 2025. Summen er imidlertid ikke nok til å nå målet om at minimum 95 prosent av norske husholdninger får tilgang på bredbånd med hastighet på minimum 1 Gbit/s.  

Tekna mener at Stortinget må be regjeringen om å fortsette opptrappingen av tilskuddsordningen for bredbånd for å nå målet om gigabit-dekning for 95 prosent av norske husholdninger innen 2025.   

Kutt i norsk deltakelse i internasjonal romvirksomhet (kap. 922, post 71) 

Regjeringen foreslår et kutt på om lag 70 prosent, 1 milliard kroner, til deltagelse i den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) for perioden 2023 til 2030. Kuttet spenner beina under muligheten norsk romindustri har for å vinne kontrakter og er umusikalsk i en tid hvor Europeisk samarbeid er under press. Med krig og energikrise i Europa vil det for våre partnere i Europa framstå som underlig at Norge reduserer sitt bidrag til Europeisk industrisamarbeid på rom-området så sterkt som regjeringen nå foreslår.  

Norge forpliktet seg på ministerrådsmøtet i 2019 til 161 millioner euro for perioden 2020–2028. For perioden 2023-2030 foreslår regjeringen forpliktelser på under en fjerdedel av dette, 45 millioner euro. ESAs frivillige program er den eneste muligheten det norske samfunnet har til å ta del i de økonomiske oppsider av helt nødvendige og kritiske investeringer i rombaserte tjenester.  

Tekna mener at Stortinget bør samtykke til at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan gi tilsagn om tilskudd på et vesentlig høyere beløp enn de 45 millioner euro som regjeringen har foreslått for å delta i de industrirettede programmene i ESA i perioden 2023-2030. Vi viser til konkrete forslag fra romindustrien og norsk romsenter for beløp. 

Vi takker for anledningen til å bidra i høring om Prop 1 S (2022-2023) Statsbudsjettet 2023. Coop Norge SA ønsker å ta opp følgende:

• Økte midler til dagligvaretilsynet (Kapittel 913)
• Anmodningsvedtak 2021-22 nr 601 til og med 612 (konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen)
• Midler til Merkur-ordningen (Kap 554 post 73, Kommunal- og distriktsdepartementet
• Grensehandelsrelaterte avgifter (Prop 1 LS – skatter, avgifter og toll 2023

Økte midler til dagligvaretilsynet

Vi viser til forslag om å øke bevilgningen til Dagligvaretilsynet med 3 millioner kroner. Dette skal i hovedsak bidra til styrking den faglige bemanningen i tilsynet. Coop Norge SA støtter dette, av samme årsaker som at vi har støttet styrkingen av Konkurransetilsynet tidligere år. Det er viktig at tilsynene har tilstrekkelig med midler og faglige ressurser til kunne arbeide effektivt for å kunne sikre forbrukernes interesser gjennom å fremme god handelsskikk, samt å ivareta konkurransen i bransjen.

Anmodningsvedtak om konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen

Coop Norge SA er glade for det politiske fokuset for å bedre konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen. Vi støtter forslag om utredning om EMV samt tydelig merking av EMV-produkter, vi støtter intensjonen om å lette tilgang til eiendom, og vi er særlig glade for vedtaket om midlertidig forskrift om usaklige prisdiskriminering.

Etter vårt syn haster det å legge frem en forskrift som tydeliggjør kravet om at prisforskjeller fra leverandører til dagligvarekjeder skal kunne begrunnes. Vi mener videre at det bør gjennomføres studier som viser marginutvikling i bransjen over tid. Dette er viktigere i en situasjon der priser på alt fra råvarer til strøm og drivstoff øker betydelig, både for leverandørene, for forbrukerne og hos oss. I perioder med lave strømpriser og «normale» priser på råvarer og andre innsatsfaktorer har Coop marginer på rundt 1%. Vår største konkurrent på handelssiden har normalt 4-5 ganger høyere margin enn oss. Konkurransetilsynet har dokumentert opp mot 15% forskjell i innkjøpsbetingelser mellom dagligvarekjedene hos de store leverandørene. På leverandørsiden er det en rekke eksempler på at marginene er langt høyere enn hos dagligvarekjedene. Den økonomiske styrken til den største dagligvarekjeden er betydelig bedre enn hos konkurrentene. I møtet med markedssvingninger, anskaffelse av eiendom, forhandling av innkjøpsbetingelser og ved håndtering av ekstraordinære utgifter så sier det seg selv at den største dagligvarekjeden vil ha langt bedre muligheter til å bære kostnadene ved en strømintensitet på 2-3% enn konkurrentene.

Samtidig påvirker de økte strømprisene også konkurransesituasjonen. Vi er opptatt av at en strømstøtteordning ikke må prioritere noen organisasjonsformer fremfor andre, eksempelvis slik at samvirkemodeller blir skadelidende. Det vil i seg selv skade konkurransen mellom kjedene. Samtidig understreker vi at betydelige kostnadsforskjeller mellom leverandører som holder til i ulike strømområder, også slår direkte inn på kostnadsbildet i kjedene. Noen kjeder har store og viktige produsenter som holder til i områder med høye strømpriser. Noen kjeder har hovedsamarbeidspartnere i områder med lav strømpris. Om ikke det tas grep for å korrigere de skjeve rammebetingelsene som følge av strømpriser, vil det også slå direkte ut hos kjedene og vår mulighet til å konkurrere på like vilkår om markedsandeler.

Midler til Merkur-ordningen

Vi tillater oss å nevne noen budsjettposter tilhørende andre departementer, siden disse etter vårt syn griper direkte inn i næringskomiteens konkurransepolitiske målsetninger.

Vi understreker først og fremst at strømprisene er svært krevende for all vår virksomhet innenfor regionene med høye priser, og ikke bare de minste distriktsbutikkene.

Vi registrerer at det ikke foreslås økte midler til Merkur (støtteordningen for de minste distriktsbutikkene) i kommende budsjett. Den foreslåtte strømstøtteordningen treffer trolig ytterst få butikker – heller ikke de minste distriktsbutikkene. Mange av disse har ikke mulighet til å bære dagens kostnadsnivå på strøm, langt mindre investere i energieffektivisering, og flere frykter å måtte legge ned. Dette vil i tilfelle få betydelige ringvirkninger for tettsteder med kun en eller få butikker tilbake. Vi ber derfor Stortinget om å øke potten til Merkur-programmet, med det formål å hjelpe de minste og mest sårbare butikkene over strøm-kneiken, og gi mulighet til å investere i ENØK-tiltak.

Grensehandel

Coop Norge SA støtter forslaget om å halvere taxfree-kvoten på tobakksvarer. Dette er et godt grep for å begrense grensehandelen og et viktig folkehelsetiltak. Samtidig er vi skuffet over at grensehandels-relaterte avgifter foreslås indeksregulert. Dette vil kunne undergrave effekten av den foreslått reduksjonen av tobakkskvoten. Vi frykter derfor at det foreslåtte budsjettet i sum ikke redusere grensehandelen slik som regjeringen har intensjon om. Vi er videre skuffet over at regjeringen ikke har lyttet til bransjens forslag om å legge om grunnavgift for engangsemballasje til en avgiftsordning med større miljøeffekt, og på sikt mindre grensehandelsfremmende effekt.

Perioden med covid og stengte grenser har vist hvor store økonomiske verdier som vanligvis går tapt som følge av grensehandel, både med tanke på statens inntekter og arbeidsplasser i Norge. Vi ber derfor igjen om at regjeringen setter ned et utvalg som kan kartlegge drivere for grensehandel, og forslå konkrete og målrettede tiltak slik at verdiskapingen og etableringen av arbeidsplasser i størst mulig grad skjer på denne siden av grensen.

Med vennlig hilsen

Størksen, Ingvill                                     

Direktør, politikk og myndighetskontakt 

Knut Lutnæs

Seniorrådgiver kommunikasjon og

myndighetskontakt

Til Næringskomiteen på Stortinget                                                  12.oktober 2022

Fra Norsk Økrimforening

Innspill til statsbudsjettet 2023 - Manglende finansiering av utvikling av Register over reelle rettighetshavere

1. Innledning og anbefaling

Norsk Økrimforening organiserer nærmere 1 000 medlemmer som arbeider mot økonomisk kriminalitet. Vi har medlemmer fra bl.a. skatteetaten, politi- og påtalemyndighet, tolletaten, og ansatte i anti-hvitvaskingsenheter innen bank og forsikring. Våre medlemmer arbeider dag med pengespor og mistanker om økonomisk kriminalitet, og har store, praktiske utfordringer med å skaffe god informasjon om reelt eierskap.

Stortinget har siden 2014 presset på for å få på plass et register over reelle eiere av norske virksomheter, dette for å styrke Norges arbeid mot hvitvasking. Loven om registeret ble vedtatt i 2019, men selve registeret er fortsatt ikke ferdigutviklet.

Vår anbefaling til komiteen er at det i statsbudsjettet settes av nødvendige midler til å utvikle og ferdigstille dette registeret i tråd med Stortingets intensjoner.

2. Hvorfor er ferdigstillelse av registeret så viktig?

Formålet med registeret er å være et hjelpemiddel i arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering. Det skal inneholde opplysninger om den, eller de, fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer et selskap eller annen virksomhet.

Kunnskap om de reelle eierforholdene er en viktig forutsetning i kampen mot all profittmotivert kriminalitet. Et register over reelle rettighetshavere vil bli et viktig verktøy for myndighetene og pressens arbeid med å avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet. Dette er særlig viktig fordi kriminaliteten er blitt mer profesjonell og internasjonal. Kriminaliteten er profittmotivert, og de kriminelle søker å skjule utbyttet sitt på best mulig måte. Alvorlig kriminalitet kamufleres ved at det gjennomføres transaksjoner og tas eierskap på en ikke-transparent måte.

Begrenset tilgang til informasjon om reelle eiere utgjør en vesentlig utfordring også for private aktører. På bakgrunn av stadig mer omfattende hvitvaskingsregelverk har bank- og finansforetak og andre rapporteringspliktige foretak i dag betydelige kostnader knyttet til kundekontroll, og disse kostnadene belastes i siste omgang norske bankkunder. Myndighetene har i svært liten grad utviklet løsninger for å hjelpe privat sektor i dette arbeidet. Dette registeret er et av de viktigste verktøyene det offentlige kan levere, og som vil gi store effektivitetsgevinster, besparelser og samfunnsmessige gevinster.

Vi påpeker også at kunnskap om de reelle eierforhold er en nødvendig forutsetning for etterlevelse av sanksjonsregelverket, som har fått økt aktualitet etter Russlands invasjon i Ukraina. Med økte sanksjoner mot Russland og urolige tider i Europa, er det ikke ønskelig at Norge seiler opp som en frihavn for kriminelle.

3. Hva skjer hvis registeret ikke ferdigstilles?

Det er Brønnøysundregistrene som har ansvaret for å utvikle registeret som etter planen skal stå ferdig i en basisform etter årsskiftet. Nærings- og fiskeridepartementet foreslår imidlertid ingen bevilgning i statsbudsjettet til ferdigstillelse av registeret. Det er kun satt av midler til driften. Kun en tredjedel av registerets funksjoner vil være ferdig utviklet når det åpnes i basisformen. Det er svært lite trolig at Brønnøysundregistrene skal kunne finansiere ferdigstillelsen av registeret uten øremerkede bevilgninger over statsbudsjettet.

Dersom utvikling av registeret kuttes før det er ferdigstilt vil registeret være verdiløst, da ingen av mekanismene for å sikre kvalitet i dataene er på plass. Et uferdig register vil kun innebære økt rapporteringsbyrde for selskaper og rapporteringspliktige uten å gi noen av de samfunnsvernende gevinster som Stortinget har vært så opptatt av å oppnå.

 4. Konklusjon

Norsk Økrimforening anfører på denne bakgrunn at det er en grov feilprioritering av Regjeringen å ikke bevilge nødvendige midler til utvikling av et fullverdig register over reelle rettighetshavere.

Næringskomiteen bes påse at det i statsbudsjettet settes av nødvendige midler til å utvikle og ferdigstille dette registeret i tråd med Stortingets intensjoner.

Forskning, utvikling og innovasjon (FOUI) er avgjørende for at norske bedrifter skal hevde seg internasjonalt over tid, og for at vi skal nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss. Innovasjon er en av de viktigste drivkreftene for å opprettholde og utvikle Norges konkurranseevne, verdiskaping og velstand, og Akademikerne mener at dette må gjenspeiles i budsjettet.

Til tross for at vi står i en krevende budsjettsituasjon må vi, for å møte framtiden, fortsette å investere i FOUI for å sikre verdiskapingen.

Akademikerne har følgende kommentarer til budsjettet:

1.      Ikke innfør økt arbeidsgiveravgift for inntekt over 750 000 kroner

Regjeringens forslag til økt arbeidsgiveravgift på lønninger over 750 000 kroner gjør det dyrere å ansette og beholde høyt utdannet arbeidskraft. Å legge skatt på kompetanse midt i det grønne skiftet er uklokt. Skatten vil ramme kunnskapsbedrifter, blant annet innenfor IKT, teknologiutvikling og finans. Da risikerer vi at oppgaver og kompetansemiljø flyttes ut av Norge. Det vil kunne få konsekvenser for beredskap og samfunnssikkerhet, og at norsk konkurransekraft svekkes.

Med dette forslaget står vi også i fare for å oppleve aldersdiskriminering. Det er mange erfarne arbeidstakere med viktig kompetanse som kommer over terskelen, og da vil økningen kunne presse dem ut av arbeidsmarkedet. Det er et dårlig signal å sende i vår tid, da man ellers oppfordrer folk til å stå lenger i stillingene sine. Da må man også gi virksomhetene motivasjon til å beholde dem.

• Akademikerne ber Stortinget om å avvise regjeringens forslag om økt arbeidsgiveravgift for inntekt over 750 000 kroner

2.      Oppretthold nivået på Grønn plattform

Programkategori 17.20, kap. 920, post 50, kap. 2421, post 75 og kap. 2426, post 71

Regjeringen foreslår å videreføre Grønn plattform. Det er bra, men nivået på ordningen nær halveres. Det er stor interesse for Grønn plattform i næringslivet, og en reduksjon betyr tapte muligheter for å sette fart i den grønne omstillingen.

Vi skal mer enn halvere klimagassutslippene de neste åtte årene. For å lykkes er det viktig at næringslivet, forskningsinstitusjonene og katapultsentrene jobber sammen om å realisere store grønne prosjekter. Da er grønn plattform et avgjørende viktig virkemiddel, og bevilgningene til ordningen bør derfor opprettholdes på nivå med perioden 2020-2022.

• Akademikerne ber Stortinget opprettholde Grønn plattform på nivå med perioden 2020-2022

3.      Sats på Innovasjonsprosjekter i næringslivet

Programkategori 17.20, kap. 920, post 50

Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) er et treffsikkert tiltak for å utløse private investeringer i forskning og utvikling og bidrar til nyskaping, verdiskaping og bærekraft.  

Minst 300 mill. kroner av Nærings- og fiskeridepartementets midler til IPN-prosjektene foreslås satt av til tiltak på vei mot lavutslippssamfunnet. Akademikerne støtter denne vridningen.

Akademikerne er bekymret for at kuttene i sektordepartementenes forskningsporteføljer på til sammen 470 mill. kroner vil føre til press på de næringsrettede konkurranseutsatte midlene. Trangt nåløye for å få innvilget prosjektstøtte betyr tapte muligheter for rask omstilling til lavutslippssamfunnet, og det kan redusere interessen for ny FOUI.

• Akademikerne ber Stortinget opprettholde bevilgningene til IPN på nivå med 2022

4.      Bionova riktig for næringsfornyelse

Programkategori 1530, kap. 1152, post 50

Akademikerne er positive til opprettelsen av Bionova. Bioøkonomien er i en spennende utviklingsfase, og det vil styrke utvikling av bio- og sirkulærøkonomien at virkemidlene samles under et tak. Fremover må det etableres et sterkt kompetansemiljø i og rundt Bionova. Den foreslåtte potten på 87,5 millioner bør opprettholdes og gradvis trappes opp for å sikre økt verdiskaping og nye arbeidsplasser i fastlandsøkonomien. 

• Akademikerne ber Stortinget støtte opprettelsen av Bionova, og etterlyse en opptrappingsplan for å sikre økt verdiskaping og nye arbeidsplasser i sektoren

5.      Behov for opptrappingsplan for instituttsektoren

Programkategori 07.60, kap. 287, post 57, programkategori 17.20, kap. 920, post 50, programkategori 12.10, kap. 1410, programkategori 15.20, kap. 1137

Instituttsektoren er et viktig bindeledd mellom næringsliv, samfunnsliv og forskning. Det er bra at grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene økes med 10 mill. kroner, men det må på plass en opptrappingsplan for å styrke basisfinansieringen opp til 25 prosent i sektoren. Lav basisfinansiering er et hinder for langsiktig kompetansebygging og faglig utvikling.

• Akademikerne etterlyser en opptrappingsplan for en styrket basisfinansiering av instituttsektoren. Basisfinansieringen bør utgjøre 25 prosent

6.      Bra satsing på Nysnø

Programkategori 17.40, kap. 953

For å øke Nysnø Klimainvesteringer AS sin investeringskapasitet foreslår regjeringen å bevilge 600 mill. kroner til selskapet i 2023. Dette er 100 mill. kroner mer enn i 2022. Akademikerne støtter dette, og mener Nysnø spiller en viktig rolle for mer klimavennlige investeringer.

• Akademikerne ber Stortinget støtte budsjettøkningen til Nysnø

Høringsinnspill til næringskomiteen på Stortinget
Statsbudsjettet for 2023 

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk  

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen) er videre ett av de viktigste vilkårene for å sikre norske sjøfolk og kompetanse. I de usikre tidene vi alle står overfor er vi positive til stabiliteten i ordningen ved at den videreføres, men vi minner om at det i Hurdalsplattformen slås fast at ordningen skal styrkes. En styrking av ordningen er sentral for å kunne opprettholde norsk konkurranseevne og ett norsk flagg med norske sjøfolk i årene som kommer.  

Distansekravet i de maritime rammevilkårene 

Skattemyndighetenes tolkning av distansekravet, gjør til at vilkåret om utseilt distanse nå bør oppheves idet det gir helt tilfeldige utslag og ikke er et egnet kriterium for å avgrense de maritime rammevilkårene. Ett utseilingskrav er videre kontraproduktivt ved at det hindrer godsoverføring mellom norske havner, det øker klimagassutslippene, samt bidrar til at norske skip ikke kan konkurrere på kontrakter der avstanden mellom havnene er under 30 nautiske mil.  

 Kravet om utseilt distanse er i dag innrettet slik at det ligger inne i sjømannsfradraget, og sjømannsfradraget ligger til grunn for at rederiene kan være deltaker ei både tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, i tillegg til rederiskatteordningen. Prinsipputtalelsen rundt hvordan utseilingen skal måles vil altså medføre at rederiene mister tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og mulighetene innenfor rederiskatteordningen, i tillegg til at sjøfolkene mister sin viktigste kompensasjon for at de er borte fra familie og hjem halve året, sjømannsfradraget. Uten disse rammevilkårene er ikke norsk skipsfart og norske sjøfolk konkurransedyktige mot utenlandske skip. 

Endringer i rederiskatteordningen 

I statsbudsjettet kommer det frem at det enda jobbes med endringer i rederiskatteordningen (omtalesak 15), som også skal notifiseres i ESA. Det er to sentrale punkter som vi ber komiteen følge opp angående endringer i Rederiskatteordningen:  

• Avlusningsaktiviteter og andre tilknyttede aktiviteter innen nærskipsfarten må tillates innenfor rederiskatteordningen
• Kravet til utseilt distanse må endres/presiseres eller tas bort. 

Skal vi ha en fortsatt utvikling og sysselsetting innen maritim næring må aktiviteter tilknyttet transportoppdragene i nærskipskipsfarten anses som en lovlig aktivitet under rederiskatteordningen, slik det har vært praktisert i 26 år. I høringen legger Finansdepartementet opp til at inntekter fra slik aktivitet skal skattlegges. En skattlegging av slik aktivitet vil redusere rederienes konkurranseevne mot utenlandske skip og begrense utviklingen av skipsfarten. 

 I høringen foreslås det videre å innføre et krav om at rederiene må oppnå en utseilt distanse på 30 nt mil (distansekravet) for å ta del i ordningen. Skattemyndighetenes nye og ulogiske tolkning rundt hvordan utseilingskravet skal måles, gjør det svært utfordrende for norske rederier langs kysten å oppfylle, i tillegg til at ingen andre land med tilsvarende ordninger, har ett slikt krav. Kravet må derfor ikke innføres i ordningen. En rekke medlemsrederier har allerede mottatt varsel om utkastelse fra ordningen, med usikkerheten rundt aktivitet og utselingskravet lagt til grunn. Det haster derfor med en politisk korrigering på området. 

Økt belastning for rederiene 

I budsjettet foreslås det videre en økt arbeidsgiveravgift på 5 % for inntekter over 750 000 kroner. 

Formueskatten skal økes til 1 %, og Co2-avgiften økes med hele 21 %. Disse tre endringene, på toppen av en svekket nettolønnsordning gir en betydelig og uforholdsmessig økt belastning for rederiene. Vi ber derfor om at nærskipsfarten som allerede har fått kutt i nettolønnsordningen og som har betydelig usikkerhet i de sentrale rammevilkårene, samt står i en situasjon med rekordhøye energi og drivstoffpriser, fritas fra å omfattes av økningen på arbeidsgiveravgiften.  

 Norge har en unik kyst, med en særnorsk aktivitet som de norske grunnleggende rammevilkårene må omfatte, slik også de andre nasjoners ordninger omfatter deres nasjonale skipsfartsaktiviteter.  

Dersom rederiene ikke sikres konkurransekraft, og avgiftsnivået øker betydelig vil sjøtransportens investering og omstillingsevne reduseres betydelig. Det norske flagget vil også være umulig å opprettholde og både arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene går tapt. Uavhengig av innføringen av norske lønns og arbeidsvilkår vil dette være ett problem, så det er svært viktig at det nå tas konkrete politiske grep for å sikre norske rederier og sjøfolk. 

Stad tunnelen 

Kystrederiene er svært fornøyde med videreførelsen av Stad tunnelen i budsjettet. Tunnelen vil være ett viktig tiltak for økt sikkerhet og bedre regularitet langs kysten, som igjen kan gi økt godsoverføring fra land til sjø. 

Grønn omstilling- Klimapartnerskap

Kystrederiene er positive til at det i forslag til statsbudsjett for 2023 bevilges 400 millioner til innovasjonslån for nærskipsfarten. Vi er også tilfreds med at den resterende summen av kondemneringsordningen for nærskipsfarten er videreført. Dette er en ordning det er et stort behov for, men som ikke fungerer på grunn av måten den er utformet på. Kystrederiene mener derfor ordningen må endres, og det er noe Kystrederiene har gjentatt siden ordningen ble etablert.  Skal vi sammen nå målene om å kutte klimagassutslippene må vi har virkemidler som fungerer i praksis. En godt utformet kondemneringsordning vil bidra til nødvendig flåtefornyelse.
I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil lansere en Grønn omstillingspakke for klimavennlig omstilling av skip. Dette ønsker Kystrederiene velkommen, og vi vil gjerne bidra med forslag som er godt forankret i hele den norske maritime klyngen. I dag prøves det ut en rekke nye teknologier i skipsfarten; som nye drivstoff, hybridløsninger, ruteplanlegging og landstrøm. Ingen av disse prosjektene hadde vært mulig å få til uten tilrettelegging fra myndighetene.

Fremover trengs et enda mer treffsikkert virkemiddelapparat for å fremskynde det grønne skiftet. I dette bør alt fra støtteordninger, regelverkstilpasning, utjevning av prisforskjell mellom fossilt og fornybart drivstoff gjennom differansekontrakter, toppfinansieringsordninger og tiltak for å skalere og kommersialisere løsninger inngå. Også målrettete tiltak som en del av offentlige ansettelser, vil være viktig for en grønn omstilling av skipsfarten. Det bør med bakgrunn i dette opprettes et forpliktende klimapartnerskap mellom maritim næring og staten, slik at det settes konkrete steg mot en bærekraftig og miljøvennlig sjøtransport.

Samordning av transportformer og helhetlig transportstyring

Gods som overføres fra vei til sjø vil naturlig inngå i en integrert transportkjede over sjø og land. En slik godsoverføring vil kreve medvirkning fra flere etater og fra kommunale havner. Det er i dag ingen instans med ansvar for slike tverrsektorielle transporter.

Komitéen ønsker derfor en utredning av sterkere koordinering av transportformene som kan sikre en helhetlig forvaltning og bruk av infrastruktur og ressurser. Ved bedre samordning vil en bedre kunne utnytte de ulike transportformenes fortrinn ut fra transportøkonomiske, klimapolitiske og geografiske forutsetninger.

Kontakt: 

Næringspolitisk rådgiver Karsten Sprenger, 45 79 16 72, karsten@kystrederiene.no   

Næringspolitisk rådgiver Linn Therese Hosteland, 40 61 73 42, linn@kystrederiene.no  

Overordnet

De viktigste oppgavene som skal løses frem mot 2030 er å halvere utslippene og trygge og skape nok jobber i privat sektor til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. I tillegg må et sammensatt utfordringsbilde med krig og energikrise i Europa, sårbarhet i globale verdikjeder, økende geopolitiske spenninger, mer fremtredende hybride trusler, høy prisvekst og stigende renter, håndteres.

Aktiviteten i norsk økonomi gjennom 2022 har vært høy, og arbeidsledigheten lav. Et flertall av NHOs medlemsbedrifter melder om en god markedssituasjon, men andelen har falt det siste halve året. Et stort flertall venter forverret markedssituasjon de neste seks månedene. Bakteppet er høy prisvekst som følge av blant annet høye energipriser, som reduserer husholdningenes kjøpekraft og øker bedriftenes kostnader, samt økte renter. Det er økende pessimisme blant våre medlemmer.

Det er grunn til å tro at vi står overfor en langvarig utfordrende situasjon for norske bedrifter og at regjeringen er for optimistisk i sine anslag for inflasjon, sysselsetting og aktivitet. Vi venter at aktivitetsveksten avtar og arbeidsledigheten øker i 2023. I en slik situasjon er det uheldig med et budsjett som legger en uforholdsmessig stor del av byrden på næringslivet. Statsbudsjettet mangler forslag til reformer og grep som sikrer nødvendig omstilling av offentlig sektor.

Industri- og energipolitikk som styrker konkurransekraften

De ekstreme strømprisene i deler av landet og en forventet strammere energibalanse i årene fremover, skaper usikkerhet for et sunt og vekstkraftig næringsliv, skalering av grønne verdikjeder og klimaomstilling. Det viktigste grepet politikerne sentralt og lokalt kan gjøre er å legge til rette for økt fornybarproduksjon og et krafttak for energieffektivisering.

• NHO støtter forslaget om å øke bevilgningene til energimyndighetene med 165 millioner kroner for raskere utbygging av havvind, mer effektiv konsesjonsbehandling av strømnett og ny fornybar energi.
• Midt i en kraftkrise bør ikke regjeringen - uten konsekvensutredning - foreslå omfattende skatteskjerpelser for fornybar energi. Vår vurdering er at den samlede skattepakken for fornybarnæringen, og særlig innføring av et høyprisbidrag på kraftproduksjon, ikke er nøytral, men innstrammende. Flere kraftselskaper melder om at prosjekter stanses. Forslaget gir mindre investeringsvilje i fornybart og kan på sikt føre til at flere ønskede industrielle satsinger uteblir. Høyprisbidraget vil også kunne øke prisen i fastprisavtalene som Regjeringen ønsker å tilrettelegge for med nytt grunnrenteskatteunntak.
• ENØK-tiltakene som presenteres er for svake. Enovas innsats styrkes ikke, utover tiltakene gjennom strømstøtteordningen for bedriftene, som treffer en svært begrenset del av markedet. Enova bør styrkes med 1 milliard kroner til ENØK-tiltak rettet mot husholdninger og bedrifter.
• CO2-kompensasjonsordningen er svært viktig for industrien og økes i budsjettet med 1,9 mrd. kroner, men regjeringen skaper usikkerhet ved å innføre et høyt kvoteprisgulv for ordningen. Regjeringens er bekymret for økte kostnader, men vi vil understreke at dette, i en svært vanskelig tid, er ett av de viktigste rammevilkårene for kraftintensiv industri. Forslaget påvirker både produksjon i dag og gir usikkerhet for fremtidige investeringer. Energikrisen har alt ført til at over 50 % av produksjon av primæraluminium har stengt ned i EU.
• Innføring av grunnrenteskatt for havbruket skaper stor usikkerhet og reiser spørsmål om regjeringen forstår næringslivets behov for forutsigbarhet. Det er svært uheldig for tilliten til Norge som et stabilt land å investere i, at en helt ny skatt skal tre i kraft før høringsperioden er ute og før innholdet i reglene er kjent. Ny teknologi gjør næringen mer mobil enn den har vært historisk. Skattetrykket må derfor hensynta at Norge fortsatt skal være attraktiv for havbruksinvesteringer. Dersom en særskattlegging av havbruket skal vurderes, bør det gjøres i en bredere sammenheng. Det naturlige ville være at dette inngikk i Torvik-utvalgets arbeid.

Kompetanse, forskning og innovasjon for fremtidens arbeidsliv

Norsk økonomi er avhengig av kunnskapssamfunnet, men i budsjettfremlegget er kunnskap en salderingspost. Det er dårlig nytt i en tid hvor næringslivet har store behov innen digital og grønn omstilling. Virkemiddelapparatet har en viktig funksjon for å ivareta innovasjon, infrastruktur, rådgivning og kapitaltilgang. Samtidig er det et stort uforløst innovasjonspotensial i 650 mrd. kroner årlige offentlige innkjøp.

• NHO støtter ikke forslaget om å redusere forskning og innovasjon (FoI) med 470 mill.kr i en tid vi trenger mer FoI. Næringsdepartementets kutt er anslått til 242 mill.kr.
• Det opprettholdes en grønn profil på de næringsrettede FoI-virkemidlene, men regjeringens grønne satsing på 1,5 mrd. består i all hovedsak av eksisterende virkemidler under NFD, videreføring av Grønn Plattform, øremerking av deler av midlene til Innovasjonsprosjekter (IPN), samt Innovasjon Norges Innovasjonslån. Det er uheldig at midler til Innovasjonspartnerskap og Klimasats forsvinner.
• Regjeringens grønne satsing fremstår som lite koordinert med kutt i viktige ordninger som Miljøteknologiordningen, samt OEDs bevilgninger til FoI for klimavennlig teknologi og omstilling.
• NHO støtter forslaget om å styrke Nysnø og at eiendomsvirksomheten til SIVA styrkes med 100 mill. kroner. Bevilgningen til testfasiliteter for nye grønne industrier under SIVA bør økes.
• Det er positivt at det er etablert strategier og satsinger på batterier og havvind, men NHO savner konkrete ambisjoner, tydelige tidsplaner og forpliktelser innen flere industriområder. Det bør utredes hvordan differansekontrakter og andre målrettede programmer kan utvikles for å ta ut potensialet Norge har innen områder som havvind, grønn skipsfart og utbygging av storskala hydrogenproduksjon.
• Det er positivt at regjeringen setter av midler til RETUR-EU for å sikre returandelen fra Horisont Europa. Nasjonal finansiering til DIGITAL Europa burde også vært prioritert.

Eksportfremme og markedsadgang

• Norge må benytte samarbeidsmulighetene i EØS-avtalen og knytte seg tettest mulig opp til EU. Deltakelse i EU-programmene er svært viktig for norsk næringsliv.
• Det er positivt at regjeringen ønsker å videreutvikle strategiske industripartnerskap med sentrale handelspartnere som EU, Tyskland, USA og Sverige. Dette arbeidet må kobles tett på den pågående eksportsatsingen.
• For norsk næringsliv er det viktig at virkemiddelapparat, næringslivet og myndigheter samarbeider bedre og får økte ressurser.
• Det er positivt at man viderefører midlene til Nasjonalt Eksportråd.
• Norge må fremforhandle handels- og investeringsavtaler med store og voksende handelspartnere, herunder Japan, og arbeide for nødvendig modernisering av eksisterende avtaler. Norske bedrifter må sikres konkurransevilkår i tredjeland på linje med bedrifter fra EU.
• Regjeringen må arbeide for at norske interesser sikres i utviklingen av globalt handelspolitisk rammeverk som pågår også utenfor de tradisjonelle multi- og bilaterale arenaene, f.eks. EU-US Trade and Technology Council (TTC).

Andre innspill

• Det er positivt at Regelrådet blir fremhevet som del av hovedsatsingen i forenklingsarbeidet.
• Vi er glad for videreføring av midler til LUP, men registrerer at det er kutt i virkemidler som bidrar til å avlaste risiko for innkjøpere som går i front, som Innovasjonspartnerskap og Klimasats.
• Mange oppdragsgivere har fått henvendelser fra leverandører om endringer i inngåtte kontrakter pga nytt pris- og leveransebilde. Næringsministeren har minnet oppdragsgivere om at de må se på muligheten til å endre kontraktene innenfor regelverket. Skal næringsministerens henvendelse følges opp, må det følge penger med oppfordringen.

Den internasjonale situasjonen dette året viser med all tydelighet hvor viktig det er at alle land har så høy sjølforsyning som mulig. Økonomisk usikkerhet og kostnadsvekst verden over er nå av en størrelsesorden få har opplevd før. Krigen i Ukraina har forsterket usikkerheten og kostnadseksplosjonen, og vist sårbarheten i matsikkerheten globalt og i Norge.

Globale matsystemer og frihandel er sårbare i en ustabil verden som preges av både krig og klimaendringer. Det understreker viktigheten av at landbruksnæringa og staten som parter og i fellesskap - innenfor rammene av Hovedavtalen, importvernet og øvrige ordninger i landbrukspolitikken - fikk forhandlet fram en jordbruksavtale som sikrer sjølforsyningen i Norge i en urolig tid, og som også legger grunnlaget for å bedre sjølforsyningen ytterligere.

Både jordbruksoppgjøret i mai og nå forslaget til statsbudsjett, viser at beredskap og matforsyning er områder som blir prioritert av regjeringa. Det er nødvendig, for situasjonen vi er i kan vare lenge.

Beredskapslager for korn

Kombinasjonen av godt vær og forutsigbare rammebetingelser, der regjeringa var tidlig ute med en matkorngaranti, gjør at årets kornavlinger er rekordhøye, også av matkorn. Vi kan komme til å få en historisk høy andel av norsk korn i matmjølet etter denne sesongen. Norges Bondelag understreker at det viktigste tiltaket for å ha god matvareberedskap i Norge er å sikre og styrke den løpende produksjonen.

Regjeringa foreslår i statsbudsjettet å bruke 20 mill. kroner til etablering av en ordning med beredskapslagring av matkorn.  Det er en god start og fra Bondelagets side er vi innstilt på å være med å finne gode praktiske løsninger på hvordan den best kan utformes.

Bionova

Landbruket har valgt å sette seg i førersetet når det gjelder arbeid med klima framover og har vedtatt en felles klimaplan. Planen skal oppfylle klimaavtalen med staten.

Det er bra at Bionova nå etableres. Det er helt avgjørende for å få realisert tiltakene i klimaplanen.

Bionova må innrettes på en måte som treffer den enkelte bonde og bidrar til reduserte utslipp av særlig metan og lystgass. For å oppfylle klimaplanen trengs det kraftfulle virkemidler. Bionova finansieres foreløpig i hovedsak av midler fra jordbruksavtalen og omprioritere tiltak. Norges Bondelag mener Bionova må tilføres betydelig mer friske midler for å lykkes med klimaomstillingen i landbruket

Plan for inntektsopptrapping i jordbruket

Arbeidet med regjeringas plan for opptrapping av inntektene i jordbruket omtales i budsjettproposisjonen:

«Grytten-utvalet har fått utsett frist for å leggje fram sitt arbeid til 1. oktober 2022 og rapporten skal deretter på høyring. Arbeidet med regjeringa sin plan må tilpassast prosessen etter utvalet si innstilling.»

Omtalen referer til Stortingets vedtak nr. 35, vedtakspunkt 29. Det vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 1 S (2021–2022), jf. Innst. 2 S (2021–2022) 2. desember 2021:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel.»

Norges Bondelag viser til at Inntektsutvalget la fram sin utredning 3. oktober med høringsfrist 16. januar. Norges Bondelag mener det haster å komme i gang med opptrappingsplanen for inntektene i jordbruket. Stortinget må derfor følge opp vedtakspunkt 29 fra behandlinga av statsbudsjettet i fjor og be regjeringa sørge for at opptrappingsplanen behandles av Stortinget i god tid før  jordbruksforhandlingene 2023 starter opp.

Nødvendig å styrke importvernet

I Hurdalsplattformen slår regjeringa fast at den vil «Sikre importvernet for norsk jordbruk, blant anna gjennom val mellom prosent- og kronetoll, og sørgje for at importvernet ikkje blir svekka, når ein inngår nye handelsavtaler». 

Tollvernet er helt avgjørende for at Norge skal kunne opprette en egen produksjon av landbruksprodukter. Kaldt klima, små bruk spredt over hele landet, høye kostnader og høye krav til standarder gjør oss lite konkurransedyktige på pris. For å kunne opprettholde en produksjon over hele landet – også i et sjølforsynings- og beredskapsperspektiv - er det derfor helt nødvendig å kunne beskytte norsk produksjon gjennom tollvernet. I dag er om lag 70 prosent av inntektene markedsinntekter. Importvernet handler om å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i matproduksjonen, i tillegg til mer kortsiktige konkurranseforhold. Å styrke importvernet er viktig for å nå målet om å tette inntektsgapet mellom bonden og andre grupper. Det vil bety at bonden kan ta ut økt inntekt også gjennom markedet.

Gjennom WTO-avtalen fra 1994 har Norge rett til å veksle mellom krone- og prosenttoll alt etter hva som gir best beskyttelse. Norge har i stor grad brukt kronetoll. Tollsatsene er ikke blitt oppjustert i forhold til inflasjon eller økt differanse mellom norske og utenlandske produkter. Tollvernet er derfor gradvis blitt svekket. Ved å innføre prosenttoll kan importvernet styrkes uten at man bryter WTO-avtalen.

Norges Bondelag ber regjeringa så raskt som mulig utnytte handlingsrommet i WTO-avtalen for å styrke importvernet og norsk matproduksjon gjennom å flytte produkter fra kronetoll til prosenttoll.

Stort investeringsbehov

Landbruket og spesielt husdyrholdet, står midt oppe i en situasjon som krever store investeringer i driftsapparatet. Mye som en følge av myndighetspålagte krav om å utbedre oppstallingsløsningene for dyra, ikke minst kravet om løsdrift for alt storfe innen 2034.

Det løsdriftskravet, med tidsfristen, har utløst et helt ekstraordinært investeringsbehov innenfor melk- og storfekjøttproduksjonen. Uten særskilte investeringsmidler er det ikke mulig å gjennomføre kravet uten store negative konsekvenser for distriktsjordbruket og de små og mellomstore bruka. Nedlegging av bruk og avvikling av produksjonen som kan følge, vil være stikk i strid med de landbrukspolitiske målsettingene. Det trengs en betydelig økt tilgang på offentlig risikokapital, samt finansieringsordninger som kompenserer for manglende pantegrunnlag, for å sikre investeringer i produksjoner over hele landet.

Ved å bevilge 200 mill. kr ekstra til investeringsstøtte for inneværende år, samt heve IBU-rammen for 2023 med ytterligere 271 mill. kroner, i lag med partene gjennom jordbruksavtalen, har regjeringa startet en nødvendig opptrapping av investeringsstøtta.  Justeringene i maks. kronetak og tilskuddsprosent som en også ble enige om i årets jordbruksforhandlinger, er viktige tilpasninger. Behovet er imidlertid fremdeles stort, og etterspørselen etter investeringsmidler innenfor eksisterende offentlige ordninger har over lang tid oversteget tilbudet av slik kapital. Det haster derfor med å komme med tydelige signal om en forsterket satsing.

Norges Bondelag forventer at man tar inn over seg situasjonen i melke- og storfekjøttproduksjonen i framtidige bevilgninger. Da må IBU-rammen heves videre fra det nye nivået, og det må legges til rette for langsiktig forutsigbarhet.  Dette er avgjørende for nå målet om full omstilling til løsdrift innen 2034 og samtidig sikre en variert og landsdekkende bruksstruktur.

Dyrevelferd

I høringssvaret Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ga i høst til ny stortingsmelding om dyrevelferd, uttrykte vi stor uro for at hastverket i meldingsarbeidet går på bekostning av kvalitet både på innspill fra interessenter, forskningsinstitusjoner og arbeidet i departementet. Det er derfor gledelig men samtidig nødvendig, at prosessen med å lage ny stortingsmelding om dyrevelferd nå forlenges.  

Annet

For kommentarer om jordvern, verdikjeden for mat og organisasjonsstøtte viser vi til vårt fullstendige høringsbrev sendt komiteen.

Med hilsen

Bjørn Gimming              Sigrid Hjørnegård

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets næringskomité 17. oktober 2022. Under følger våre kommentarer til Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det vurderes derfor som positivt med stabile rammevilkår for maritim næring. Rederiskatteordningen og nettolønnsordningen er sentrale maritime rammevilkår som sikrer at norske rederier og sjøfolk er konkurransedyktige sammenlignet med ordningene i Europa for øvrig. I et stramt budsjett er det derfor positivt at Støre-regjeringen holder fast ved de maritime rammevilkårene.

Den makroøkonomiske situasjonen gjør det viktigere enn noen gang å prioritere vekstkraften i økonomien, og ikke gjøre endringer i rammevilkårene som svekker bedrifter og eieres muligheter til å investere i jobber og verdiskaping. Likevel vil forslagene til økning av formuesskatten og utbytteskatten ramme bedriftene ved at den økte skatten vil kreve høyere utbytte. I tillegg vil den økte arbeidsgiveravgiften tappe bedriftene for kapital. I årets budsjett skulle vi gjerne sett en annen balanse i inndekningen, og en tydeligere satsning på å bedre rammevilkårene for grønn omstilling i næringen, gjennom ordninger som CO₂-fond og differansekontrakter.

1. URIMELIG SKATTEBELASTNING PÅ NORSK NÆRINGSLIV

Konkurransedyktige rammebetingelser for eierskap er sentralt for videreutviklingen av blant annet den maritime klyngen i Norge. Stabile rammevilkår som nettolønnsordningen og en konkurransedyktig rederiskatteordning sikrer forutsigbarhet og legger til rette for verdiskapning i næringen. Forslagene til økt formuesskatt, utbytteskatt og arbeidsgiveravgift vil tappe bedriftenen for kapital, blant annet gjennom behov for høyere utbytte fra bedriftene. Norsk maritim næring er privat eiet med stort innslag av norske private eiere, og innstrammingene i skatter og avgifter vil bidra til å svekke investeringer i grønn teknologi og videreutvikling av fremoverlente virksomheter.

Norges Rederiforbund mener Stortinget bør reversere regjeringens forslag til økning av formuesskatt, utbytteskatt og arbeidsgiveravgift.

2. BEVARE OG STYRKE TILSKUDDSORDNINGEN FOR NORSKE SJØFOLK

Tilskuddsordningen er sentral for å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs. Ordningen legger til rette for maritim virksomhet, og den bidrar til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for å opprettholde konkurransekraften i den norske maritime klyngen. Forslaget om å videreføre tilskuddsordninger til sysselsetting av norske sjøfolk i 2023 er derfor svært viktig, men maksimaltaket bør inflasjonsjusteres.  

Norges Rederiforbund ber Stortinget om å styrke tilskuddsordningene for sjøfolk, jf. NFDs budsjettproposisjon kap. 909 post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, ved å prisjustere makstaket på 220 000 kroner per sysselsatt i tilskuddsordningene for NOR og NIS.

3. KLIMAVIRKEMIDLER OG CO₂-FOND FOR GRØNN OMSTILLING AV SKIPSFARTEN

Norsk maritim næring er en spydspiss i den internasjonale skipsfartens arbeid med klima- og miljøteknologi. Rederiene bestiller i dag skip som trolig vil seile frem mot 2050, og utslippene fra næringen vil derfor avhenge av beslutninger som tas fra nå av og i årene fremover. Omstillingen til mer miljøvennlige alternativer er kostbar, og det er nødvendig med incentiver og et virkemiddelapparat for omstilling som senker risikoen og tar en del av kostnadene.

Det må legges til rette for at norske rederier kan skalere opp nye, grønne løsninger. Dette kan skje gjennom et eget CO₂-fond som kan sette fart på teknologiutvikling og bruk av alternative energiformer i maritim næring. Næringen har gode erfaringer med en tilsvarende ordning for å redusere NOx-utslipp. Den samme mekanismen bør etableres for CO₂. Fondet kan bestå av deler av inntektene fra den økte CO₂-avgiften i Norge, og midlene som norske rederier vil betale inn i EUs kvotehandelssystem (ETS). Vi mener det er viktig at når næringen blir pålagt økte avgifter, så bør de gå tilbake til næringen via CO₂-fondet, slik at de i praksis finansierer sin egen grønne omstilling, etter modell fra EU. Dette er penger som ikke er en del av det norske statsbudsjettet i dag, og vil således ikke kreve at man må ta midler fra andre områder.

Norges Rederiforbund mener det er viktig å opprettholde bevilgning til programmet MaritimeZero 2050. Norges Rederiforbund mener de økte CO₂-avgiftenene bør benyttes til å etablere et CO₂-fond, etter modell av NOx-fondet, for utvikling og skalering av nullutslippsteknologi. Norges Rederiforbund mener Stortinget bør legge frem en plan for differansekontrakter for økt produksjon og bruk av utslippsfritt drivstoff som hydrogen med mål om etablering av ordningen innen utgangen av 2023.

Norges Rederiforbund mener det bør legges frem en plan for EUs kvotesystem og hvordan innbetalingene fra skipsfarten skal reinvesteres i grønne tiltak for å omstille næringen, med sikte på å etablere en ordning innen 2024 hvor de første utbetalingene fra EU er forventet å starte.

4. ØKT SATSING PÅ FORSKNING OG UTVIKLING

Ocean Space Centre er regjeringens viktigste prioritering innenfor maritim forsking, utdanning og innovasjon. Det er derfor viktig at det bevilges midler til bygging, utstyr og inventar for Ocean Space Centre og at arbeidet med senteret er i tråd med foreliggende planer. Senteret ventes å stå ferdig i 2028.

Norges Rederiforbund mener Stortinget bør prioritere tildeling av midler til Ocean Space Centre, som er viktig for videre teknologiutvikling og forskning i maritim næring, ikke minst for den videre havvindutbyggingen på norsk sokkel. Stortinget bør slutte seg til regjeringens forslag om å tildele 1,15 milliarder kroner til bygging, utstyr og inventar.

Med vennlig hilsen

Harald Solberg
Administrerende direktør

Kommentarer fra Hovedorganisasjonen Virke til Prop 1S (2022-2023) Nærings- og fiskeridepartementet - Kapittel 2 Grønn nærings- og eksportomstillingspakke

Virke representerer mer enn 25.000 virksomheter i handels- og tjenestenæringen. Den grønne omstillingen og utvikling av nye forretningsmodeller preger handels- og tjenestesektoren, og det er på dette området virksomhetene har behov for samarbeid med det statlige virkemiddelapparatet. Det gjelder særlig hjelp til å etablere nye forretningsmodeller f.eks innen sirkulær økonomi og hjelp til å nå ut til nye markeder internasjonalt.

Det er i handels- og tjenestenæringene flest i privat sektor jobber, og det er i stor grad her det må skapes nye lønnsomme virksomheter og arbeidsplasser i tiden fremover. Her er også omstillingen stor, bl.a. drevet av EUs grønne giv, med krav om redusert avfall, mer holdbare produkter, mer reparasjon og utvikling av sirkulære forretningsmodeller.   

På denne bakgrunn stiller Virke seg positive til at regjeringen foreslår å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet for å forsterke innsatsen mot grønn nærings- og eksportomstilling, herunder å innføre et prinsipp om at prosjekter som får støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet et skal ha en plass på veien mot lavutslippssamfunnet. Forslaget til statsbudsjett for 2023 viser med det et linjeskift i det statlige virkemiddelapparatet, i tråd med regjeringens veikart for grønt industriløft og eksportreformen «Hele Norge eksporterer».

Virke ber Stortinget støtte det grønne linjeskiftet og understreke at det faktisk skal omfatte hele næringslivet, inkludert handels- og tjenestenæringene.

Virke støtter særlig følgende omstillingstiltak foreslått i kapittel 2:

1. Grønn plattform og grønne vekstlån

Virke er tilfreds med at det foreslås en ny utlysning under Grønn plattform med en ramme på 600 mill. kr i perioden 2023–2025. Minst 300 mill. kr av midlene til innovasjons-prosjekter i næringslivet under Norges forskningsråd settes av til prosjekter som har en plass på veien mot lavutslippssamfunnet. Videre foreslås rammen for Innovasjon Norge økt til 900 mill kroner til grønne vekstlån. Dette treffer mange handels- og tjenestevirksomheter som investerer i grønn omstilling, f.eks. de som satser på sirkulære forretningsmodeller. Det er viktig at handels- og tjenestenæringer inkluderes i utlysningen og kan motta vekstlån på linje med industribedrifter, og at kompetansen om omstilling og grønne forretningsmodeller i handels- og tjenestenæringer styrkes i virkemiddelapparatet, særlig i Innovasjon Norge. 

2. Hele Norge eksporterer

Virke støtter styrkingen av arbeidet i Innovasjon Norge knyttet til oppfølging av Hele Norge eksporterer. 357,5 mill. kr foreslås bevilget til Innovasjon Norges arbeid med eksport og internasjonalisering. Det er etter Virkes oppfatning særlig viktig å styrke Innovasjon Norges utekontor, samt rådgivning- og kompetansetjenester og merkevareprogrammet «Made in Norway».

Regjeringen bevilger 46,7 mill. kr til arbeidet med strategiske eksportfremmesatsinger. Midlene skal benyttes til å finansiere de strategiske eksportfremmesatsingene foreslått av Nasjonalt eksportråd.

Regjeringen har med lanseringen av sin eksportstrategi «Hele Norge eksporterer» satt et prisverdig søkelys på behovet for å styrke norsk næringslivs konkurranseevne og internasjonale vekstambisjoner. Hittil har regjeringen snakket mest om havvind og batteriproduksjon. Virke mener vi må utvide perspektivet, ikke minst til handels- og tjenestenæringene.

Handels- og tjenestenæringene kan ikke lenger ses på som skjermet næring. I den digitale økonomien selges varer og tjenester på nettet, og nettet er grenseoverskridende. Konkurrentene til norske handels- og tjenestebedrifter er i Sverige, Tyskland, Kina - og de er bare et tastetrykk unna. For å vinne konkurransen i Norge og tilby forbrukeren verdens beste varer og tjenester må norske handels- og tjenestebedrifter konkurrere internasjonalt. 

Internasjonalisering er ikke bare eksport, det er et være eller ikke være for svært mange handels- og tjenestebedrifter i Norge. Klarer de ikke å konkurrere mot globale plattformselskaper, markedsplasser, formidlingstjenester og andre konkurrenter i utlandet som tilbyr varer og tjenester til norske forbrukere, så vil det bli færre bedrifter og arbeidsplasser i Norge.

Internasjonalt vokser tjenestehandel raskere enn varehandel, i hvert fall i årene før pandemien (McKinsey 2017). Utfordringen er at tjenestenæringene er mangfoldig og det er vanskelig å sette tall på eksportverdi. For eksempel har norske industribedrifter også økende eksportverdi knyttet til tjenester.  Virke har gjort et dykk inn i utvalgte handels- og tjenestenæringer. Vår konklusjon er at handels- og tjenestenæringer kan øke eksportverdien. Vi ser at:

• Faghandelsbedrifter kan nå ut til et større marked med sine merkevarer og nye digitale og sirkulære forretningsmodeller. For å lykkes trenger de mer hjelp fra virkemiddelapparatet til å etablere seg i ulike eksportmarkeder og de vil ha stor nytte av markedsføringshjelp. Dessuten er de avhengige av at Norge følger EU og stiller regulatoriske krav til internasjonale plattformselskaper for å sikre at disse følger miljøkrav og andre krav til produkter og innhold, og betaler skatt og merverdiavgift på linje med norske bedrifter.
• Kreative næringer som film-, spill- og musikkproduksjon kan nå ut til et større marked. Årets Oscar-utdeling gir en smak av mulighetene for kreative næringer. Utfordringen er at de trenger enda mer og enda spissere kompetanse, og virksomhetene må ha større finansielle muskler og utholdenhet for å vokse. For mange norske kreative virksomheter går tomme for kapital og selger seg ut for tidlig. Virke ser behovet for å etablere nye finansieringsvirkemidler.
• Også innen finans/fintech og helseteknologi har Norge gode forutsetninger for å bygge opp virksomheter som kan vokse ute. Med en digitalt moden befolkning som raskt tar i bruk ny teknologi er det attraktivt å etablere nye konsepter innen vekstområder som finans og helse. Vi kan bruke regulatoriske virkemidler og offentlige anskaffelser for å fremme innovasjon, og private aktører som lykkes med smartere finans- og helseløsninger vil raskt kunne få internasjonal oppmerksomhet.
• Made in Norway. Vi har i markedsføringen av Norge særlig spilt på natur. Det vel så viktig å spille på kultur, kompetanse og verdier. Norge og norske produkter og tjenester kan lett assosieres med en befolkning som er høyt utdannet, digitalt frempå og raskt tar i bruk og utvikler nye trender og konsepter, kombinert med bærekraft, likestilling, åpenhet og trygghet. Dette utgjør til sammen et Made in Norway-brand som kan tjene alle norske bedrifter ute i verden og øke eksportverdien nasjonalt.

Norge og Europa har et akutt behov for mer fornybar energi for å dekke økt etterspørsel og kutte utslipp. I denne omstillingen ligger store muligheter for Norge som en grønn industri- og energistormakt. Regjeringens budsjettforslag gjør det mindre lønnsomt å investere i ny, grønn kraftproduksjon. Forslaget vil også gjøre mindre kapital tilgjengelig for investeringer i forretnings­muligheter utenfor Norge, noe som er negativt, da fornybarinvesteringer utenfor Norge er en av de største nye forretningsmulighetene Norge har. Disse svakhetene må Stortinget rette opp i.

Skatteøkning med feil innretning stopper investeringer

Stor vannkraft er underlagt et omfattende skatteregime der grunn­renteskatten utgjør ett av seks elementer. Regjeringen foreslår å:

• øke grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 til 45 prosent
• inkludere opprinnelsesgarantier i ordningen
• innføre "høyprisbidrag" (i praksis en avgift) på 23 prosent av kraftpris over 70 øre/kWh

Med høyprisavgiften blir marginalskatten for stor vannkraft hele 90 prosent. Allerede i dag er effektiv skattebelastning (inkl. avskriving) for stor vannkraft høyere enn for petroleum. Med foreslåtte endringer øker forskjellen betydelig i vannkraftens disfavør.

Dagens grunnrenteskatt bidrar til å trekke inn mer skatt til staten i perioder med ekstra fortjeneste til kraftprodusentene. Våre beregninger viser at staten, før skatte­endringene, vil motta 70 mrd. kr ekstra i 2022 sammenlignet med et år med "normalpris" på 40 øre/kWh. Hvis skatteforslagene vedtas, vil vannkraften netto bidra med ytterligere 10 mrd kr. Medaljens bakside er at forslaget vil gjøre et tosifret antall store vannkraftoppgraderinger ulønnsomme, se: https://bit.ly/kraftskatt2023

Særlig investeringer i effekt rammes hardt, dvs. muligheten til å produsere mye strøm på en gang. NVE (2022) har varslet om en strammere effektbalanse fremover, og påpeker at pumpekraft og effektutvidelser blir viktige. Slike investeringer blir ikke lønnsomme med regjeringens forslag. Særlig høyprisavgiften virker negativt inn.

En vanlig misforståelse er at siden 70 øre/kWh er en høy pris i Norge, er det "mer enn nok" til å reinvestere. Problemet er at effekt- og pumpekraftverk er avhengige av høypristimer. Fremtidens kraftsystem med mye vind og sol vil preges av lange perioder med lave priser, etterfulgt av kortere perioder med lite vind/sol og høy pris. Effektkraftverk bygges for å dekke etterspørsel i høypristimer. I lavpristimer står de stille. Et "gammeldags" kraftverk kan ha 6000 driftstimer per år, mens et effektkraftverk kan ha under halvparten så mange ­timer å fordele investeringskostnaden på. Pumpekraftverk kjøper billig kraft til å pumpe vannet opp når prisen er lav, for så å produsere i noen få høypristimer senere. Hvis staten tar hele overskuddet fra høypristimene, fjernes incentivet til investeringer i effekt- og pumpekraftverk. Det vil gi høyere strømpris over tid.

I tillegg til å påvirke investeringer og strømpris negativt, vil høyprisskatten også påvirke produsentenes vanndisponering. Når verdien av høyere pris frem i tid fjernes av staten, reduseres markedssignalet om å spare vann til tidspunkter med større etterspørsel, stikk i strid med det regjeringen ønsker å oppnå med sin nye styringsmekanisme. Slik inngripen i markedet må utredes grundig med tanke på effekten på kraftsystemet.

Forslaget om økt grunnrenteskattesats gir en stor kapitaloverføring fra kommunale, fylkeskommunale og private eiere til staten, og mange kommuner har uttrykt sterk kritikk av forslaget. Om grunnrenteskatten økes, er også forutsetningen om nøytralitet for gjennomførte investeringer brutt. Dette må evt. kompenseres for å gjenopprette nøytralitet.

Energi Norge ber Stortinget om å:

• fjerne den foreslåtte høyprisavgiften,

subsidiært:

1. beslutte at høyprisavgiften skal utredes (særlig om ekstraordinære priser automatisk gir ekstraordinære resultater, over hvilket tidsintervall høypris skal beregnes – time/uke/mnd/år, tidsbegrensing av ordningen og prosentsats) og sendes på høring før den kan vurderes iverksatt, og
2. be regjeringen utrede alternative tiltak med færre skadevirkninger og be om at virkemidlenes konsekvenser for investeringer og vanndisponering tillegges stor vekt

I tillegg bør Stortinget:

• redusere grunnrenteskattesatsøkningen vesentlig, vurdere tilpasninger for ulike prisområder og gjøre den tidsavgrenset ved dato,
• endre tidspunkt for ikrafttredelse slik at økt grunnrenteskattesats ikke får tilbakevirkende kraft, men gjelder fra 1. januar 2023.

Grønt industriløft

Energi Norge støtter regjeringens mål om 55% utslippskutt, men Fornybarometeret.no viser at målet blir svært krevende å nå. Store kutt i kvotepliktig sektor, både i offshore- og fastlandsindustrien, må til for å lykkes. Derfor forventet vi at budsjettforslaget skulle lansere grep som kan bidra til kutt særlig i fastlands­industrien, der det per i dag ikke finnes tilstrekkelige virkemidler. Regjeringen ønsker fortsatt klimapartnerskap med næringslivet, og vi har forhåpninger om at dette vil resultere i grep som kan gi tilstrekkelige kutt, men det bekymrer oss at regjeringen ikke foreslår konkrete tiltak.

Skatteforslagene på fornybar energi truer både ny og eksisterende industri. Grunnrente­skatten på vind fører med foreslått utforming til at industrien risikerer å miste inngåtte fast­pris­avtaler fordi motparten, vindkraftverket, går konkurs. Den samlede pakken fjerner mulig­heten til fastprisavtaler med nye fornybarprosjekter fordi utbyggingen stopper opp. Forslagene rammer ikke bare fornybarnæringen, men også næringens kunder. Viser til vårt innspill til Finanskomiteen, der vindkraftskatten er ytterligere beskrevet.

Energi Norge ber derfor Stortinget om å:

• Be regjeringen etablere virkemidler som kan stimulere til massive utslippskutt i fastlandsindustrien, f.eks. ved å be Enova også støtte utslippskutt med moden teknologi i kvotepliktig sektor, og å tilføre mer midler.
• Ikke redusere bevilgningen til Miljøteknologiordningen.
• Presisere at Siva skal kunne bestille og finansiere nettkapasitet til industritomter.
• Foreslå virkemidler som kan fremskynde innfasing av hydrogen, inkludert mulighet for differansekontrakter.
• Presisere at det skal kuttes 50% i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030.
• Endre skattepakken for å sikre ny og eksisterende industri tilgang til fastprisavtaler for fornybar strøm

Hele Norge eksporterer

Energi Norge er positive til prosjektet og den økte bevilgningen. Satsingsområder bør prioriteres basert på industrielle konkurransefortrinn og marked.

Grønne elektriske verdikjeder-prosjektet viser at eksportorientert omsetning i fornybar­næringen kan bli 150 milliarder i 2030 mrd. og 500 mrd. i 2050. Dette inkluderer utvikling og drift av kraftverk innen alle fornybarteknologier og omsetning hos leverandørene til disse aktørene. Smarte løsninger som kan bidra til mer effektiv utnyttelse av strømnett og kraftproduksjon er et nytt marked som vil vokse frem. Også her har norske selskaper fortrinn fordi vi var tidlig ute med å utvikle et moderne, fornybart kraftsystem. Software som bidrar til mer effektiv drift av kraftverk eller høyere utnyttelse av nett kan bli en stor, norsk eksportnæring.

Norske fornybarselskaper har kompetanse som er konkurransedyktig i internasjonale markeder. Det er den samlede kompetansen med å utvikle store kraftprosjekter, operere væravhengige kraftressurser, og lang erfaring med å gjøre dette i et marked, som skaper dette fortrinnet.

Havvind

Vi ser det som positivt at Regjeringen foreslår å styrke satsingen på miljøkartlegging og økt saksbehandlingskapasitet. Men det settes trolig av for lite midler samlet sett til miljøundersøkelser, særlig til konsekvensutredninger for nye områder.

Energi Norge ber derfor Stortinget om å:

• Øke bevilgningene til miljøkartlegginger og konsekvensutredninger.

Vennlig hilsen
Energi Norge

Knut Kroepelien,
Administrerende direktør

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er en solid sosial entreprenør med en stolt historie som strekker seg over 126 år. I dag er vi en betydelig samfunnsaktør som eier og driver over 40 virksomheter innenfor et stort mangfold av helse – og sosialtjenester. Frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift. N.K.S. har følgende innspill: 

• Sikre tilgang for ideelle aktører til Innovasjon Norges virkemiddelapparat. Kapittel 2421.
• Opprettelse av Innovasjonspott for ideelle aktører. Ny post.

Tilgang for ideelle aktører til Innovasjon Norges virkemiddelapparat. Kapittel 2421.  

Som ideell aktør ønsker N.K.S. å ta en større del av den ideelle veksten i helsesektoren. Dette er helt i tråd med Hurdalsplattformen. Her står det at regjeringen vil at “frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift” Vi er avskåret fra å søke ordninger hos Innovasjon Norge fordi vi er ideelle, og ikke kommersielle. Ideelle aktører har derved ikke tilgang til virkemiddelapparatet for å styrke sin innovasjonskraft på lik linje med kommersielle aktører. Det innebærer at ideelle og kommersiell ikke har like konkurranseforhold.  

• N.K.S. om at ideelle aktører sikres lik tilgang til Innovasjon Norges virkemiddelapparat. Kapittel 2421.

Innovasjonspott til ideelle aktører. Ny post. 

Skal ideell sektor ta større del av den forventede veksten innenfor nye avtaleregulerte områder, vil det også være krevende å bygge opp tilbud i en startfase. Ideelle aktører har lav eller ingen risikokapital, og anbud som virkemiddel vil alltid skje innenfor allerede etablerte tjenestenivå og med en finansieringsstruktur som ikke er særlig tilpasset ideelles virksomhet. I våre ideelle aksjeselskap med lokalt eierskap går eventuelle overskudd tilbake i driften. Dette er en bærekraftig modell som vi er stolte over, men vi mister dermed konkurransefordelen sammenlignet med de kommersielle kjedene slik anbudsrundene fungerer i dag. Dette handler om at våre lokalt eide ideelle aksjeselskaper, er bundet av regelverket om at eventuelt overskudd skal pløyes tilbake i driften. Vi registrerer også at kun et fåtall av kommunene og ingen av helseforetakene benytter anledningen til å utlyse anbud innenfor reserverte anbudskonkurranse for ideelle. 

Som et målrettet tiltak for å øke andelen ideelle og bidra til nyskaping, foreslår dermed N.K.S. at det settes av midler til innovasjonspott. Virke sitt Veikart for ideell vekst fra 2020 anbefaler også dette som tiltak for å skape vekst i ideell sektor. Hovedhensikten med en slik pott er å sikre flere mennesker i sårbare livssituasjoner hjelp. Vi som representerer de ideelle kan være et supplement til det offentlige og bidra inn her i enda sterkere grad – også i samspill med det offentlige. Dette kan gjøres på flere måter. En måte å gjøre det på kan være at ideelle får mulighet til å søke på en slik pott for å få støtte til utvikling og oppstart av virksomhet der det er behov. Det kan for eksempel utvikles en pilot/piloter som tilbud for de som i dag ofte faller mellom ulike tilbud, det være unge med spiseforstyrrelser, pårørende eller psykisk syke som har behov for bo- og arbeidstilbud. Det kan være nye måter å tilby denne gruppen mennesker et tilbud på i en sårbar fase av livet. For å få dette til bør det sikres minimum 3 års finansiering før det går over til ordinær drift.  

• N.K.S. ber om opprettelse av en innovasjonspott for ideelle aktører på 50 millioner kroner. Ny post. 

Med vennlig hilsen,

Malin Stensønes, generalsekretær, Norske Kvinners Sanitetsforening

Brit Olssøn, leder ideell virksomhet, forskning og utvikling, Norske Kvinners Sanitetsforening

UN Global Compact Norge takker for muligheten til å bidra med innspill til statsbudsjettet for 2023. Vi er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, og er verdens, og Norges største bedriftsnettverk for bærekraft. 

Norge, og norsk næringsliv, står ovenfor en krevende omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050. Næringslivet spiller en avgjørende rolle for at Norge klarer å nå klimamålene for 2030 og videre. Regjeringen har sagt at klima og natur skal være rammen rundt all politikk. Vi støtter regjeringens innføring av hovedprinsippet at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.  

I tilråding fra Nærings- og fiskeridepartementet skriver departementet at en hovedprioritering er å «legge til rette for grønn industriutvikling gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, bl.a. gjennom grønn nærings- og eksportomstillingspakke.» En videre hovedprioritering er å «fremme forskning, innovasjon og grønn omstilling i næringslivet gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet.»  

Vi støtter opp om en tydelig forsterkning av det næringsrettede virkemiddelapparatet for å lykkes med den grønne omstillingen. Regjeringen anslo da den la frem veikartet for et grønt industriløft at behovet for statlig risikoavlastning til grønne industriprosjekter er om lag 60 milliarder kroner frem til 2025. I tilrådningen kan vi ikke se en tydelig opprustning av virkemiddelapparatet som vil kunne møte dette store behovet.  

Vi har forståelse for den krevende budsjettsituasjonen vi står ovenfor, men fortgang i den grønne omstillingen vil bidra til en bedret situasjon. Det er behov for ikke bare å omprioritere midler innenfor budsjettet, men også betydelig styrke innsatsen. Derfor mener vi at komiteen må be regjeringen øke rammen for det næringsrettede virkemiddelapparatet.  

Kap. 2421, post 75 Grønn plattform (forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst og omstilling) 

Grønn plattform er et viktig tiltak som støtter grønne innovasjonsprosjekter, og det er positivt at regjeringen viderefører ordningen. Men vi merker oss at rammen for grønn plattform foreslås kuttet med ca. 10 millioner kroner fra fjorårets bevilgning.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen styrke grønn plattform, og som et minimum opprettholde rammen fra saldert budsjett for 2022. 

Kap. 2421, post 76 Miljøteknologi 

Departementets tilrådning innebærer et betydelig kutt på 104 millioner kroner på rammen for miljøteknologiordningen. Det er store kostnader forbundet med å teste ut ny teknologi. Gjennom ordningen stiller det offentlige med viktig risikoavlastning i utvikling, bygging og testing av miljøteknologi. Regjeringen har som ambisjon at Norge skal ta en ledende rolle innen nye, spesielt fornybare, næringer. Miljøteknologiordningen er et viktig tiltak for å sikre utviklingen av miljøteknologi og verdiskapning i Norge.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen styrke miljøteknologiordningen, og som et minimum opprettholde rammen fra saldert budsjett for 2022. 

Rammeavtale om oppfølging av bærekraftsagendaen i næringslivet 

Næringslivet spiller en avgjørende rolle for at Norge skal lykkes i omstillingen til et lavutslippssamfunn i 2050. Det er et stort behov for kompetanseheving og bransje- og sektoroverskridende innovasjon og samarbeid om bærekraftige løsninger. Behovet er særlig stort blant de små og mellomstore bedriftene som utgjør hovedparten av norsk næringsliv. Det er behov for en avtale med aktørene i næringslivet for å styrke bærekraftskompetansen på samme måte som i kommunal sektor. Avtalen kan eksempelvis legges opp etter modell av avtalen om bærekraft i kommunal sektor mellom KS og kommunal- og distriktsdepartementet. 

En rammeavtale vil være en naturlig forlengelse av arbeidet i regjeringens topplederforum for bærekraftsmålene, hvor UN Global Compact Norge og NHO representerer næringslivet som faste medlemmer. 

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen gå i dialog med aktører i næringslivet med formål om å etablere en rammeavtale om innovasjon og oppfølging av bærekraftsagendaen i næringslivet. 

Om UN Global Compact 

FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv. Verdens, og Norges, største bedriftsnettverk for bærekraft. Globalt har vi over 20 000 medlemmer. I Norge har vi 400 medlemmer, inkludert 70 av de 100 største bedriftene. En hovedsatsning er rettet mot små og mellomstore bedrifter i distrikts-Norge. Vi har lokalkontor i Bergen, Tromsø og Møre og Romsdal. I 2023 åpnes det lokalkontor i Agder og Viken. 

Våre kompetanseprogram og innovasjonsarenaer ruster bedriftene for omstilling og setter de i stand til å være bærekraftige og ansvarlige. Som medlem hos oss forplikter virksomheter seg til drift og rapportering i tråd med FNs ti prinsipper for ansvarlig næringsliv, og får tilgang på lærings- og innovasjonsarenaer for å sette dette og bærekraftig forretningsdrift ut i live. 

Bedriftene i treindustrien spiller en nøkkelrolle både som leverandører til byggenæringen, og ved at sidestrømmer fra skog- og treindustri inngår for at andre sektorer som transport, prosessindustri og treforedlingsindustri skal nå sine mål. I tillegg er treindustriens bedrifter leverandører av fjernvarme i sine lokalsamfunn. Regjeringens mål er et grønt industriløft og grønn omstilling, da er lønnsomhet i treindustrien helt avgjørende for å nå mål.

Strømsituasjon

Byggenæringen er treindustriens viktigste marked. Etter to historisk gode år, ser vi en brå markedssvikt og en samtidig drastisk økning i strømkostnadene. Regjeringen viser til mangel på arbeidskraft, det er viktig å understreke at det nå er et taktskifte i byggenæringen med full oppbremsing i aktivitet. Bedriftene er lokalisert i ulike strømregioner, hvor flertallet ligger i strømsonene i sør og øst som har hatt dramatisk prisøkning. Bedriftene har spotprisavtaler og/eller fastprisavtaler på strøm som utløper i år eller i 2023. Treindustrien benytter ikke industrikraftavtaler i dag, grunnet krav til svært høyt strømforbruk på minst 150 GWh og 7 års bindingstid. Treindustrien mangler ikke likviditet i øyeblikket, men situasjonen er i rask endring. Det er en forutsetning at det etableres et velfungerende fastprismarked fra nyttår, som også treindustrien blir en del av. Ulike strømpriser i regionene gir konkurransevridning, ikke bare nasjonalt, men også mot Sverige.

- Det er kritisk viktig at treindustrien ikke faller utenom både strømstøtteordning, låneordning, industrikraftavtaler og muligheten for fastprisavtaler.

2.2.1 Hovedprioriteringer 2023 - om offentlige anskaffelser

Bygningsmaterialer i tre er den viktigste verdidriveren i skog- og trenæringen, ifølge Regjeringen. Målet med et grønt industriløft er flere lønnsomme jobber i hele landet, mer grønne investeringer, økt eksport fra fastlandet og å kutte klimagassutslipp hurtig. Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for 650 mrd. kroner årlig, dette gir en betydelig innkjøpsmakt som må benyttes til grønn innovasjon for å støtte et grønt industriløft og en grønn omstilling. Treindustrien er svært positiv til at Regjeringen vil benytte innkjøpsmakten for å bidra til økt etterspørsel etter klima- og miljøvennlige løsninger og til en aktiv konkurransepolitikk som fremmer grønn innovasjon og bærekraftig omstilling.

- Treindustrien er positiv til at Regjeringen vil endre anskaffelsesregelverket og vurdere andre tiltak som bedre fremmer klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Klima og miljø må ikke tape for pris i offentlige bestillinger.

- I en tid med markedssvikt i byggenæringen er det særlig viktig at det offentlige tar sin del av risikoen og medvirker til stabilitet og forutsigbarhet gjennom offentlige innkjøp.

2.6.1 Hovedprioriteringer 2023 - Videreutvikling av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Virkemidlene i dag er mange og vanskelige for bedriftene å få oversikt over.

- Treindustrien støtter fullt opp om en videreutvikling av det næringsrettede virkemiddelapparatet, med sikte på å forenkle, tilgjengeliggjøre og bedre effekten av ordningene for at våre bedrifter kan vokse.

Forutsigbarhet er kanskje det viktigste for all næringsutvikling, og det er krevende å få til i en uforutsigbar tid. Treindustrien vil appellere til at partiene på Stortinget, herunder i Næringskomiteen, gjør sitt for å samles om vedtak med bredest mulig oppslutning med mål om å sikre arbeidsplasser, investeringer og få til et grønt skifte.

Norske Trevarer representerer nærmere 300 selvstendige norske trevarebedrifter som lager innredning i treverk. Våre bedrifter skaper direkte og indirekte i overkant av 7000 årsverk, jobber som ofte er svært viktige for lokalsamfunn utenfor de store byene. Til felleskapet betaler vår bransje nesten 2 milliarder kroner i skatt.

Hele byggenæringen, og trevarebransjen spesielt, opplever nå en svært utfordrende markedssituasjon på grunn av høye råvare- og strømpriser. Krigen i Ukraina har resultert i høyere kostnader, høyere råvarepriser, lavere aktivitet og svakere inntjening. Absolutt alle innsatsfaktorer er blitt dyrere. På toppen av det hele foreslår nå regjering å øke arbeidsgiveravgiften for 2023. Det kan bli tungen på vektskålen for bedrifter som allerede sliter med høyere utgifter.

Mange trevarefabrikker har allerede små marginer. Mange av dem erfarer dessuten sterk konkurranse fra utlandet, slik at det ikke er lett å øke prisene. Rundt mange styrebord diskuteres derfor permitteringer eller om det rett og slett er kroken på døren. Konkurser har allerede forekommet, og flere kan komme. Hvis denne situasjonen varer ved, kan resultatet bli en massiv industridød blant små og mellomstore bedrifter i distriktene.

Mange av våre medlemmer opplever spesielt strømprisene som svært krevende. Vi har medlemmer med 800 prosent økning i strømutgiftene sammenlignet med et normalår. De fleste har spotprisavtaler og kvalifiserer heller ikke til industrikraftavtaler da det krever høyere forbruk enn hva de har.

Regjeringens forslag til næringslivsstøtte baserer seg kun på strømutgifter første halvår, og det er usikkert hvor mange (om noen) som vil omfattes av den. Til tross for Næringsministerens oppfordring om at offentlige oppdragsgivere må ta mer av risikoen, ser vi ingen tegn til det i markedet. Mange opplever dessuten prisforskjellene internt i Norge på strøm som utfordrende da det skapes en uheldig konkurransevridning. Strømprisene kan variere enormt mellom nabodistrikter. De som ligger på feil side av prisskillet kan i verste fall tape oppdrag.

Vår bransje produserer byggevarer av tre og skaper grønne arbeidsplasser. Det er en bransje politikere lenge har sagt at de vil satse på, nå og i fremtiden. Vår industri krever mye strøm for å drive maskiner. Skal de overleve, må de ha tilgang på en strømstøtteordning som treffer bedrifter i deres segment, og de må få muligheter for fastprisavtaler. Videre er det behov for både rådgivning fra Enova og tilgang til midler for energieffektivisering for å sikre mer effektiv drift og redusert strømforbruk. Vi håper at et samlet Storting finner mer kraftfulle tiltak enn det Regjeringen har klart å få til.

Forvaltning av skogen
Tre er et levende materiale, lett å bearbeide og lett å transportere. Derfor har treverket muligheter som ingen andre materialer har. I en lang periode har plast og betong vært i vinden. Men der plast og betong er klimaverstinger, reduserer tre klimautslipp, det kan gjenbrukes og det er mye bedre for miljøet.

Krigen i Ukraina har vist hvor sårbare vi er. Vi er helt nødt til å bli mer selvberget på norske trematerialer. Norge har alle forutsetninger til å ta ut mye mer verdi av trærne våre, men vi må satse, og vi bør samarbeide med og lære av svenskene. I Sverige har de skjønt at tre er en fantastisk ressurs, og har en langt større tre-økonomi. Norge har mye å lære av dette.

Vi er klare for å bidra mye mer, og har satt oss mål om å bli landets mest bærekraftige bransje. Nå ønsker vi samarbeid med politikere om å styrke rammevilkårene for norsk treproduksjon. Politikere som har tro på treets unike egenskaper, og de mange fantastiske arbeidsplassene trebygg og trevarer kan skape i dette landet.  Mange av våre medlemmer ville tatt i bruk mer norsk skog hvis det var tilgang til mer foredlede norske trevarer av god kvalitet.

Offentlige anskaffelser 
I revideringen av regelverket for offentlige anskaffelser må det sikres at alle livsløpsfaser er med. Ved å regne inn livsløpskostnadene for produktene som kjøpes inn, kan det gi både økonomiske innsparinger og klimagevinster. Offentlige anskaffelser må dessuten stille strenge krav til klima og miljøstandarder, slik at miljø ikke taper for pris i offentlige innkjøp. Et like stort problem er at mange kommuner ikke vet hvordan de skal anvende lovverket.

Trevarebedriftene i Norge forvalter lange håndverkstradisjoner og leverer bærekraftige produkter av et levende og naturlig materiale. Vi representerer mange arbeidsplasser, særlig utenfor tettbygde strøk. Nå håper vi at våre folkevalgte vil bidra til at vi klarer oss over denne kneika så vi fortsatt kan bidra til både miljø og kultur.

Virke Dagligvare har om lag 2400 medlemsbedrifter og omfatter det meste av dagligvarehandelen med kjedenes hovedkontor, lagre, kjedeeide butikker, samvirker, franchisebutikker samt leverandører. 

Virke Dagligvare viser til kommentarer fra Hovedorganisasjonen Virke til Prop 1S (2022-2023) Nærings- og fiskeridepartementet. På dagligvareområdet vil vi særlig ta opp spørsmål knyttet til grensehandel.

Særavgifter som påvirker grensehandelen 

Grensehandelen tok seg kraftig opp etter gjenåpningen etter pandemien fra februar i år. Grensehandelen i Sverige er imidlertid foreløpig under nivået fra før pandemien. Fjerning av avgiftene på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukkeravgiften har bidratt til reduserte priser i norske dagligvarebutikker, og styrker norsk handels- og næringsmiddelindustris konkurranseevne. Det er imidlertid fortsatt særavgifter som lokker norske forbrukere til handleturer over grensen.  Regjeringen foreslår i kapittel 8 prisjustering av avgiftene som påvirker grensehandelen. Virke mener prisjusteringen bidrar til å øke lokkevareeffekten, som kan gi økt grensehandel.

Virke foreslår derfor:

• å holde avgiftene på alkoholvarer (kapittel 8,2) og tobakksvarer (kapittel 8,3) uendret i forhold til 2022, jf. Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll.
• å legge om grunnavgiften på drikkevareemballasje (kapittel 8,19) til en materialavgift som premierer ikke-fossilt materiale og på den måten bidrar til en mer sirkulær økonomi og redusert utslipp av CO2. Dette kan gjøres provenynøytralt i 2023.

 Grensehandelsalliansen, der Virke deltar sammen med LO og NHO, har bedt regjeringen om et samarbeid for å fremme kunnskapen om grensehandelen og innføre målrettede tiltak for å stanse ytterligere vekst i grensehandelen og gi grunnlag for mer omsetning av disse varene i Norge, og dermed flere arbeidsplasser i norsk handel og næringsmiddelindustri. Virke mener det er særlig viktig å undersøke nærmere hvordan avgiftsnivået påvirker grensehandel. Her kan vi hente erfaringer fra bl.a Danmark. I tillegg er det viktig å øke kunnskapen om grensehandelens betydning på folkehelsen. Vi viser her til det varslede grensehandlesbarometeret som vil være svært viktig å få på plass for å øke kunnskapen på dette området.

­Norges Vels innspill til statsbudsjettet for 2023:
Landbruks- og matdepartementets budsjett

Norges Vel er en ideell og uavhengig medlemsorganisasjon som jobber for en fremtidsrettet og bærekraftig matsektor i Norge og internasjonalt. Vårt engasjement skal bidra til å skape lokal næringsutvikling, verdiskaping og livskraftige lokalsamfunn.

Kap. 1138, post 70 – En kraftig forverring av organisasjonenes økonomi i en brytningstid for norsk mat og landbruk

Norges Vel takker for muligheten til å komme med våre skriftlige innspill til Prop. 1 S (2022–2023).

Årets budsjettforslag fra Landbruks- og matdepartementet er svært dårlig nytt for oss som ideell og uavhengig medlemsorganisasjon innen mat og landbruk. Organisasjonsstøtten i kap. 1138, post 70 kuttes kraftig. I departementets totale budsjett oppleves dette muligens som ubetydelige kutt i relativt små midler, men dette får store konsekvenser både for oss og andre som mottar denne støtten.

Verdien av midlene som investeres gjennom denne støtten mangedobles gjennom den aktiviteten som legges ned av ansatte, medlemmer og samarbeidspartnere.   

Formålet med vårt arbeid er alltid å fremme kostnadseffektive løsninger som lar seg gjennomføre i praksis, for eksempel ute på gården hos den enkelte bonde. Som en ideell utviklingsorganisasjon blir vår rolle ofte å være initiativtaker og igangsetter. Dette innebærer nybrottsarbeid som ofte krever mye før et prosjekt eventuelt kan etableres og andre finansieringsmuligheter utløses. Vi får gjennom året mange henvendelser fra både medlemmer og andre næringsaktører. I økende grad også nye matgründere. Mange av disse har ikke økonomi til å betale for tjenester før finansiering er på plass, og Norges Vel bidrar ofte med egeninnsats i denne fasen. I tillegg krever ofte gjennomføringen betydelig egeninnsats fra både næringsaktørene og Norges Vel.

Eksempler på dette kan være utvikling av lokale verdikjeder, nybrottsarbeide innen plantegenetisk mangfold, utviklingsarbeid for fjellandbruket, og arbeid med jordhelse og regenerativt landbruk. Uavhengig rådgivning og kompetanseheving innen fornybar energi er også svært etterspurt, og hittil i 2022 har vi bidratt med kompetanse på dette området til rundt 400 gårdbrukere i hele landet gjennom kurs og rådgivning.

Dette er altså noe av det vi bruker organisasjonsstøtten til.

Det grønne skriftet innen mat og landbruk krever massiv nytenkning og innovasjon.

Norsk landbruk står overfor store utfordringer og endringer. Økt matproduksjon på norske ressurser, klimapasning, karbonlagring i skog og jord og økt bruk av fornybar energi er sentralt i landbrukets grønne skifte. Norges Vel bidrar til både nytenkning og kunnskapsbygging på alle disse områdene. Dette arbeidet burde styrkes og ikke svekkes. 

Som en ideell aktør i samarbeidsprosjekter kan vi opptre uavhengig i forhold til ulike interesser i landbruket, noe som ofte etterspørres av både bøndene selv, næringsaktører, organisasjoner, kommuner og andre aktører i de ulike lokalsamfunnene vi jobber i.

Med dette som bakgrunn er det svært skuffende at regjeringen foreslår kutt som vil begrense dette arbeidet betydelig. I vanskelige og utfordrende tider er det spesielt behov for å slå ring rundt det ideelle organisasjonslivet – ikke slå hånden av dem.

Til sist vil vi påpeke at som medlemsorganisasjon berøres Norges Vel ikke bare direkte av de kuttene som nå foreslås. Mange av organisasjonene som det foreslås å kutte i støtten til er også selv medlemmer av Norges Vel. En av de som berøres kraftigst er Vitenparken på Campus Ås, som bidrar til viktig og betydelig kunnskapsformidling innen mat og landbruk.

Vi vil også bemerke at det foreslåtte kuttet i støtte kommer i tillegg økte kostnader på alle områder for organisasjonene. På denne måten rammes alle organisasjonene under budsjettkapittelet av en realnedgang i støtte.

Ordningen med organisasjonsstøtte har vært gjenstand for diskusjon under ulike regjeringer de siste årene. LMD har flere ganger bebudet en gjennomgang av ordningen, noe vi har sett frem til å bidra til. Blant annet gjelder dette mål, resultater og forutsigbarhet for ordningen. Disse gjennomgangene har imidlertid uteblitt, noe vi synes er svært synd. En åpen gjennomgang ville sikret både demokratisk deltakelse og forutsigbarhet for organisasjonene.  

Vi vil med dette på det sterkeste oppfordre komiteen til å se spesielt på organisasjonsstøtten under kap. 1138, post 70 under behandlingen av dette budsjettet, og bidra til å sikre organisasjonenes rammevilkår i en svært utfordrende og vanskelig tid.

SKOGBRUK – en strategisk næring for Norge!

Vi ser at skogen nevnes som et viktig satsingsfelt i mange departementer. Det viser at skogen er i ferd med å få den plassen den fortjener, som en grønn oppfølger i oljeøkonomien. For NORSKOG er det viktig å understreke at for å få fart i det grønne skiftet, må politikere akseptere betydning av et aktivt skogbruk kombinert med full erstatning for klausuleringer.

Skogvern

Midler til frivillig vern er et viktig virkemiddel for å redusere konfliktene rundt vern. At man holder hardt på prinsippet om frivillighet er helt avgjørende. Samtidig vil vi minne om at arealer med miljøhensyn, inkludert vern, alene båndlegger om lag 15 % av stående volum i Norge. Årets midler til skogvern er redusert kraftig. Med denne bevilgningen vil køene av de som venter på oppgjør for vern øke betraktelig. Med denne summen vil ikke staten kunne gjøre opp for seg for inngåtte avtaler på flere år. I tillegg får man avslag på saker det allerede er forhandlet erstatninger på, og en rekke saker havner i vernekø uten tidsestimat eller lovnad om vern. Det er uakseptabelt. Dette svekker ordningens legitimitet.

EU-avtaler, EUs grønne giv, Fit for 55, LULUCF og Grønt industriløft

I Hurdalsplattformen er skogbruket nevnt flere ganger med gode og store ambisjoner for hva skogen kan bidra med fremover. Skogen er også en av syv satsingsområder i Grønt industriløft. Skal vi lykkes med disse ambisjonene kan vi ikke inngå en avtale om implementering av LULUCF som gjør at vi ikke kan utnytte skogens potensiale på en god måte. Beregninger viser at vi kan hogge 15-16 mill m3 årlig av en tilvekst på ca. 25 mill m3. Å senke dette ambisjonsnivået for å erstatte forbruket med ikke fornybare ressurser kan ikke være god klimapolitikk.

Klimatiltak i skogen og transport

I Hurdalsplattformen og budsjettet understrekes det at klimatiltakene i skog er kostnadseffektive og blant de billigste klimatiltakene som kan gjennomføres nasjonalt. I Klimakur 2030 går det fram at tiltakene har et langsiktig potensial til å øke opptaket av CO2 i skog med 4–6 millioner tonn CO2 årlig fram mot 2100. Det er positivt at regjeringen har en målrettet satsing på å bygge opp det norske karbonlageret i skog gjennom skogstreforedling, gjødsling og tettere planting.  Her kunne man imidlertid ha økt satsingen mye mer og utnytte fotosyntesen i fullt monn. Skogen bør slik sett få en mye større plass, som en viktig bidragsyter inn i det grønne skiftet.

Tilskudd til ungskogpleie burde helt klart styrkes. Å gi fremtidstrærne bedre rom og voksevilkår er et viktig tiltak både for å sørge for god CO2-binding, og for å bedre kvaliteten på virket som kan lagre CO2 enda lenger frem i tid som bygningmaterialer. Det er stort etterslep på ungskogpleie i dag, så her er det mye å hente.

Summen til skogbruk via LUF-midler er økt tilbake til tidligere nivå, samtidig som potten direkte over statsbudsjettet som gjelder skogsbilveg og kaier er redusert med 10 mill.

Uten bedre og flere skogsbilveier vil man få ineffektive og kostnadskrevende drifter, samt lang transport i terrenget. Dette vil påvirke miljøet negativt i forhold til å transportere på vei.

Når det også er ønskelig å fokusere mer på avvirkning ved bruk av lukkede hogstformer, vil terrenginngrepene bli enda mer omfattende hvis man ikke har gode, og nok, skogsbilveger.

Tiltak for å øke aktiviteten i skogbruket jf. mål i Hurdalplattformen

* Fjerning av boplikt på rene skog – og skogdominerte eiendommer

NORSKOG har i alle år vært opptatt av et aktivt skogbruk og en god eiendomsstruktur. Deler av lovverket som omhandler jord- og skogbruket påvirker dette på en måte som vi mener er uheldig.

Ser man på tallene fra SSB er det stadig flere eiere over 67 år, og færre under 40 år, samtidig som antall skogeiendommer i Norge er nokså uendret. Det er få eiendommer som kommer på salg ut av familien, og generasjonsskiftene innad i familien forgår i de fleste tilfeller på et sent tidspunkt. 

Vi mener at boplikten kan føre til at eiendommene ikke drives optimalt og at mange eiendommer har liten eller ingen aktivitet som resultat av dette. Det er også gjerne slik at investeringsviljen synker med stigende alder.

Boplikten skremmer mange fra å ta over, da de gjerne har arbeid et annet sted enn i den kommunen eiendommen ligger. I tillegg har de ofte et nettverk, skole/barnehage for barna og omgangskretsen i området der de bor og jobber. Det er ingen ting i veien for å drive en skogeiendom fra en annen kommune. Skogen trenger ikke daglig eller ukentlig tilsyn, noe som skiller skogbruket vesentlig fra jordbruket. Boplikten har ingen berettigelse i skogbruket som er en usubsidiert næring basert på entreprenørdrift. Både forvaltningen av, og det praktiske arbeidet i skogen er for de fleste allerede outsourcet.

NORSKOG anbefaler å endre regelverket etter samme prinsipp som ved prisregulering. Rene skogeiendommer og skogdominerte eiendommer, med inntil 35 daa fulldyrket og overflatedyrka jord, må fritas for boplikt uansett om det er en bebygd eiendom eller ikke.

* Oppheve gevinstbeskatningen ved salg ut av familie ved eiertid over ti år

Frem til 2005 kunne landbrukseiendommer selges uten gevinstbeskatning dersom selger hadde vært eier av eiendommen i minst ti år. I dag beskattes slik gevinst som kapitalinntekt. Skatteskjerpelsen ved salg ut av familien reduserer lysten til å selge og mange velger å beholde eiendommen fremfor å selge den ut av familien - i påvente av at et familiemedlem finner det for godt å kjøpe. Denne forskjellen i beskatning hindrer effektiv omsetning og strukturendring av eiendommer. NORSKOG mener at fritaket for gevinstbeskatning ved salg ut av familien bør gjeninnføres ved eiertid over ti år. Dette vil være et viktig bidrag til å modernisere eiendomsstrukturen og dermed også øke aktiviteten.

* Fjerne prisreguleringen på skogdominerte eiendommer selv om de ikke er bebygd

Skogdominerte eiendommer må fritas for prisregulering uansett om de er bebygde eller ikke.  Nå er regelverket slik at skogdominerte eiendommer (med inntil 35 daa dyrket jord) er fritatt for prisregulering hvis de er bebygd. Men hvis eiendommen IKKE er bebygd, blir det prisregulering om de har mer enn en kvadratmeter dyrket jord. Dette er ikke logisk.

Næringshagene i Norge takker for anledningen til å komme med høringssvar til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 for Nærings- og fiskeridepartementet. Vi er positive til styrkingen av Sivas rolle som vekstkraft i distriktene, at det bevilges 40 mill. kroner til videreutvikling av testfasiliteter i distriktene og at både Katapultordningen og Næringshageprogrammet vies sentrale roller i det næringsrettede virkemiddelapparatet.

I 2021 hadde 95% av landets kommuner bedrifter som var del av en næringshage eller inkubasjonsprogram. Vi har de siste årene fulgt prosessen rundt gjennomgang- og omstrukturering av det næringsrettede virkemiddelapparatet tett, og vil nok en gang peke på viktigheten av et sterkt koordinerende ledd på nasjonalt nivå. Det er positivt at Sivas rolle som verktøy for grønn industrivekst styrkes. Samtidig er det viktig at man prioriterer fylkesoverskridende tiltak som de siste årene har gitt gode resultater for bedrifter over hele landet og som bidrar til skalering og eksport.

Næringshagenes medlemmer er en betydelig del av Sivas innovasjonsnettverk og har en sentral plass i innovasjonsstrukturen i Norge. Gode resultater har blitt dokumentert gjennom en rekke uavhengige studier. Vi bidrar til utvikling av nye bedrifter, og til å skape vekst i eksisterende bedrifter. Vi er sentrale i mobiliseringsarbeidet til Katapultordningen, og bidrar også til å mobilisere og hjelpe bedriftene med søknader til andre deler av virkemiddelapparatet.

Dersom Norge skal klare målet om å være ledende i det grønne skiftet er det avgjørende at man har med seg næringslivet i hele landet. Næringshagene har et stort potensial som næringspolitisk virkemiddel, blant annet gjennom arbeidet med å bygge miljøer som gjør det attraktivt å jobbe i distriktene. For å styrke den samlede satsingen på innovasjon, omstilling og utviklingsprosessen i landets SMB-segment, må imidlertid de riktige virkemidlene tas i bruk.

Næringshagene viser til at Programstyret i brev til Kommunal og distriktsdepartementet 7. april 2022 har spilt inn fylkesoverskridende tiltak som et satsingsområde for neste programperiode (2023-2032). Dette er tiltak som skal tilrettelegge for at bedriftene gis et mest mulig relevant tilbud, uavhengig av geografisk plassering av bedriften, næringshagen eller tilgjengelig kompetanse. De siste årene har det vært en betydelig økning i samarbeid mellom programoperatørene med fokus på å gi bedriftene et mest mulig relevant tilbud uavhengig av geografi.

Regjeringens styrking av Siva er viktig for lokal næringsutvikling der talenter, ideer og prosjekter møter profesjonell bistand. Alternativt vil en svak finansiering av programmet svekke måloppnåelse lokalt, regionalt og nasjonalt. En lokal og regional tilpasning av løsninger står ofte helt sentralt for å tilpasse seg egne lokalsamfunn. Samtidig vil et svekket nasjonalt perspektiv innebære risiko for at programmet mister muligheten til å lære av andre bedrifter, etablerte nettverk innenfor innovasjon, kapitaltilgang og eksport. Metodikken for å utvikle og dele beste praksis gjennom erfaringsutvekslinger vil også kunne gå tapt for programdeltakerne. Det er følgelig et sterkt behov for fylkesoverskridende midler for å sikre bedriftenes tilgang på nødvendig kompetanse og nettverk.

Næringshagene ønsker derfor å uttrykke bekymring for at utviklingsprosjekter med nasjonal kvalifisering og fylkesoverskridende nedslagsfelt, som finansieres av Siva, står i fare for ikke å få finansiering ved oppstart av de nye programmene 01.01.23. Næringshagene vil derfor understreke viktigheten av at fylkesoverskridende tiltak videreføres og styrkes.  

Vi merker oss videre regjeringens ambisiøse mål om økt konkurransekraft i eksportrettede næringer slik dette kommer frem i budsjettproposisjonen. Et tilpasset næringsrettet virkemiddelapparat står sentralt i muliggjøringen av en slik satsing. Uavhengige evalueringer viser til at Næringshagene er et målrettet og effektivt virkemiddel med gode resultater som har vært av sentral betydning for utviklingen av en nasjonal innovasjonsinfrastruktur med potensial for eksport. Utover fylkesoverskridende tiltak ønsker vi også å påpeke viktigheten av skalering for å nå eksportmålene, herunder at et godt nasjonalt skaleringstilbud kan bidra til at flere bedrifter lykkes med eksport og internasjonal vekst. Vi mener i så måte at skalering bør inngå som en ny modul i inkubasjonsprogrammet for 2023-2032.  

Norsk næringsliv står i årene fremover ovenfor flere massive omstillingsprosesser, være seg grønn omstilling, digitalisering eller rekruttering til prosjekter og etableringer slik som Norsk Katapult. Samtidig er mangel på relevant kompetanse og nettverk en stor utfordring for næringslivet, spesielt i distriktene. Dette hindrer både etablering av nye vekstbedrifter og realisering av vekstpotensialet til etablert næringsliv.

Næringshagene er positive til et økt regionalt fokus på næringsutvikling og gründerskap, men dette bør ikke komme på bekostning av de gode synergiene vi ser av å ha sterk nasjonal og internasjonal koordinering. Tvert om mener vi at det er kombinasjonen av å forvalte samspillsvirkemidlene effektivt gjennom innovasjonsselskaper og Sivas eierskap i disse selskapene som er nøkkelen til de gode resultatene som skapes for næringslivet.

Avslutningsvis vil Næringshagene understreke viktigheten av at det avsettes midler til videreutvikling og styrking av de regionale og nasjonale økosystemene for innovasjon. Uten dette frykter vi en forvitring av den nasjonale innovasjonsstrukturen med tiden. Vi vil således understreke betydningen og merverdien av et nasjonalt nettverk av næringshager som kan dele erfaringer, innsikt og mønsterpraksis på tvers av regioner og landsdeler.

Vi viser for øvrig til Næringshagenes innspill til budsjettproposisjonen i Kommunal og distriktsdepartementet, jf. Prop. 1 S 2022-2023) kapittel 553, post 61.     

Høringsinnspill vedrørende forslag til støtte til frivillige organisasjoner over statsbudsjettet 2023, jfr. kap. 1138, post 70, Støtte til organisasjoner, fra Landbruks- og matdepartementet

Biologisk-dynamisk Forening (BdF) arbeider for å formidle kunnskap og fremme forståelsen for betydningen av økologisk landbruk, matproduksjon og matkultur med mobilisering av lokale ressurser og sirkulære produksjonsmetoder, synliggjøre yrkesmuligheter knyttet til gårdenes ressurser, og fremme av bærekraftig landbruk, verdiskapning og landbruksbasert næringsutvikling. Alt dette ligger i kjerneområdet for Landbruks- og matdepartementets (LMD) organisasjonsstøtte.

Biologisk-dynamisk Forening var med etableringen i 1950 den første organisasjonen for økologisk landbruk i Norge. Foreningen har bygget opp en veiledningstjeneste, et kurstilbud, et undervisningsopplegg for ungdom, et tidsskrift, en digital informasjonskanal og deltar i nordisk og i annet internasjonalt samarbeid.

Pådriverrollen for samarbeid om utvikling av økologiske landbruksmetoder har kjennetegnet Biologisk-dynamisk Forening helt siden 1950, noe som blant annet har kommet til uttrykk gjennom initiativet til etablering av en felles sertifiseringsordning for all økologisk produksjon i Norge, nemlig Debio, eier av Ø-merket som forvaltes i samarbeid med norske myndigheter.

Verdien av det biodynamiske landbruket i praksis, og betydningen av Biologisk-dynamisk Forenings bidrag til å fremme økologisk landbruk i samarbeid med andre organisasjoner, fremgår tydelig av en støtteerklæring fra 8 lag og foreninger, herunder Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag. Støtteerklæringen er vedlagt dette høringsnotatet.

Oslo, 12. oktober 2022

 Eric Brinkhof – daglig leder (sign)                               Elizabeth Wirsching – styrets leder (sign)                                              

Støtteerklæring fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Økologisk Norge, Debio, DebioInfo, NORSØK, Nofima og Sogn Jord- og Hagebruksskule.

Støtte til Biologisk dynamisk Forening - organisasjonsstøtte- statsbudsjettet LMD 2023. jf. Kap. 1138, post 70

Organisasjonene som har undertegnet dette brevet ønsker å gjøre Landbruks- og matdepartementet og Næringskomiteen oppmerksom på hvor viktig Biologisk dynamisk Forening (BdF) er innenfor det norske jordbruket og i nettverket knyttet opp mot dette. BdF har bidratt vesentlig til utvikling av et allsidig norsk landbruk, både agronomisk, organisatorisk og sosialt, og kompetansemiljøet tilknyttet foreningen er av stor betydning for landbruket generelt og det økologiske landbruket spesielt. De biodynamiske gårdene i Norge har en sentral posisjon innen økologisk grønnsaks- og kornproduksjon, gårdsutsalg og lokal foredling.

Som økologisk landbruk blir benevnt som en spydspiss for det norske jordbruket i Nasjonal strategi for økologisk jordbruk (2018-2023), fungerer det biodynamiske landbruket som en spydspiss for det
økologiske landbruket. Kunnskap og erfaringer fra det biodynamiske landbruket bidrar til utviklingen
av et mer miljøvennlig, regenerativt og fremtidsrettet kretsløpsjordbruk generelt.

I dag er BdF medlem av Regelverksutvalget for økologisk landbruk, Norsk Økokontaktmøte og Nettverk for GMO-fri mat og fôr, samt at de bidrar inn i utviklingsprosjekter som bidrar til produksjon og salg av økologisk mat. Foreningens deltagelse i disse foraene gir verdifulle bidrag. I tillegg bidrar BdF vesentlig på følgende områder:

 - Positiv omdømmebygging for norsk økologisk og biodynamisk landbruk gjennom å arrangere flere fagdager og kurs for foredlingsvirksomheter og forbrukere nasjonalt, og gjennom månedlige nyhetsbrev og tidsskriftet Herba

- Rekruttering til bondeyrket ved fagdager og utdanningsinitiativer i samarbeid med eksisterende utdanningsinstitusjoner i Norge og Norden

- Ha fokus på inkludering og på det sosiale liv på gården da mange biodynamiske gårder drives i felleskap

- Foreningen driver en praksisbasert 3-årig utdanning: www.bingn.org

- Kunnskapsoverføring og veiledning til bønder som ønsker omlegging til biodynamisk drift

Vi ser i dag ingen andre organisasjoner som mottar tilskudd til organisasjonsstøtte som kan ivareta ovennevnte, og oppfordrer Landbruks- og matdepartementet og Næringskomiteen til å inkludere Biologisk-dynamisk Forening i organisasjonsstøtte- statsbudsjettet LMD 2023. jf. Kap. 1138, post 70.

Vennlig hilsen

• Bondelaget v/ Sigrun Pettersborg, næringspolitisk sjef (sign)                        
• Norsk Bonde- og Småbrukarlaget v/Kjersti Hoff, daglig leder (sign)
• Økologisk Norge v/Markus Hustad, daglig leder (sign)               
• Debio Info v/Idun Leinaas, daglig leder (sign)
• Debio v/Ole Petter Bernhus, daglig leder (sign)  
• Norsøk v/Turid Strøm, daglig leder (sign)
• Nofima v/Helga Næs, forskningssjef (sign)  
• Sogn Jord- og Hagebruksskule v/Børre Solberg, rektor (sign)

Høringsinnspill fra Oslo Cancer Cluster

Høring: Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til næringskomiteen)

Innspillsdato: 12.10.2022

Oslo Cancer Cluster takker for at vi får gi innspill til næringskomiteen om Statsbudsjettet 2023. Vi mener at helsenæringen har et potensial at skape enorme verdier for Norge og spille en sentral rolle i Norges omstilling til et bærekraftig samfunn, men det krever en nasjonal satsing på helsenæring.

Helse – en grønn næring

Regjeringen vil ha mer grønn nærings- og eksportomstilling, og foreslår derfor å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Foreslåtte tiltak er blant annet ny utlysning under Grønn plattform med en ramme på 600 millioner kroner, å øke rammen for Innovasjon Norges Grønne vekstlån, å tilførse kapital til Siva, og å styrke Innovasjon Norges arbeid med strategiske eksportfremmesatsinger.

Det er viktig for oss å understreke at norsk helsenæring er en grønn næring, der eksport trenger en strategisk satsing.

Flere næringer har en negativ påvirkning på miljøet i form av økt konsum, transport og produksjon. Helsenæringen er en næring der påvirkningen på miljøet ofte er netto positiv, blant annet raskere sykdomsforløp for pasienter som fører til mindre tid på sykehus, digitalisering av prosesser i helsevesenet som fører til mindre transport av pasienter og nasjonal produksjon av legemidler som begrenser global transport. Innføring av presisjonsmedisin forsterker omstillingen til et bærekraftig samfunn ytterligere, da mer presis behandling sikrer at effekt på flere pasienter av medisinen. Slik unngår vi å produsere og transportere legemidler som ikke fungerer etter hensikten.

Helsenæringen hører derfor naturlig hjemme i en norsk satsing på grønn eksport.

Bygger helsenæring

Eiendomsvirksomheten i det statlige foretaket Siva foreslås styrket med 100 millioner kroner i 2023. 35 millioner blir tilført som risikokapital, mens de resterende 65 millionene blir tilført som egenkapital.

Dette er viktig for kreftinnovasjon, fordi eiendomsvirksomheten til Siva har vært, og er, sentral for utviklingen av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark og innovasjonsmiljøet ved Radiumhospitalet.

Siva er en av eierne i Oslo Cancer Cluster innovasjonspark og inkubator. Sammen med innovasjonsparken og Oslo Science Hub planlegger Oslo Cancer Cluster å utvikle et internasjonalt offentlig-privat samarbeid på presisjonsmedisin, etter ønske fra forskningsmiljøer og industri. En utvidelse vil innebære flere laboratorier, og mer nødvendig plass til bedrifter innen helsenæringen.

Markedsverdien av selskaper skapt av ideer fra og koblinger til dette miljøet er i dag på over 35 milliarder kroner. Vi ser at betydelig høyere verdier kan skapes fremover om det satses på helseindustri i Norge.

Vennlig hilsen,

Ketil Widerberg
Daglig leder, Oslo Cancer Cluster

 Høring om statsbudsjettet for 2023

 Legemiddelindustri handler om høyproduktive, kunnskapsintensive arbeidsplasser og globale eksportmarkeder. Verdikjeden er forskningsbasert og i sterkt samspill med kompetanse og innovasjonsmiljøer i UH-sektoren og i helsetjenesten. Norge har gode forskningsmiljøer som bereder grunnen for god næringsutvikling.  Samtidig er norsk ekspertise innen prosessindustri med automatisering og digitalisering et fortrinn som utviklingen av en sterk helseindustri har.

Innovasjon er et viktig motstykke til høyt norsk kostnadsnivå. Samspillet mellom akademia, de norske oppstartselskapene og de globale aktørene avgjørende for at vi skal lykkes.

Helsenæringen eksporterer for over 27 milliarder i dag. Forutsetningene ligger der og vi har flere verdikjeder som er klare til å skalere:

 - vi har ekspertise på moderne vaksine-teknologi — den samme som brukes av Pfizer for å lage COVID-vaksinene —som kan brukes til nasjonal produksjon eller til utvikling av nye, banebrytende behandlinger innenfor kreft og andre genetiske sykdommer.

• - Vi har bedrifter som er i front i produksjon av celleterapi og som driver biologisk legemiddelproduksjon
• - Vi har ferdigvareprodusenter som kan bidra til antibiotikaproduksjon, eller andre legemidler det er nasjonalt behov for av beredskapsgrunner
• - Vi har en full verdikjede innen produksjon i det raskt voksende radiofarmasi feltet
• - Ikke minst har vi store investeringer fra nasjonale og globale selskaper innen fiskehelse med eksport både til egen biomarine sektor samt globale markeder.

 Med tanke på norsk ekspertise, globale behov og nasjonal beredskap, bør helseindustri være en av de åtte næringene regjering satser på for å doble norsk eksport.

 Stortinget bør anmode regjeringen om å etablere en ‘hvit plattform’ som tar i bruk eksisterende virkemidler for å sette fart på utviklingen av en sterk helseindustri.

 Pandemien har vist at Norge er sårbare når det gjelder tilgang på medisiner. LMI anmoder om at Stortinget ber regjeringen gjøre tiltak for å forebygge legemiddelmangel ved å ta et større ansvar nasjonalt og globalt for å sikre tilgang til viktige medisiner og vaksiner.

 Regjeringen bes utnytte potensialet for økt verdiskaping, eksport og sysselsetting ved å tilrettelegge for produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge, som vaksiner, antibiotika og råstoff til legemidler. Videre bes regjeringen arbeide for å oppfylle målet i Hurdalsplattformen om å etablere et nasjonalt senter for utvikling og produksjon av vaksiner og biologiske legemidler.

 Budsjettforslaget for 2023 er preget av omfordeling av midler og ikke nye satsinger.

LMI støtter dette, og mener at virkemidler og infrastruktur må brukes der de utløser kapital og investeringer fra næringslivet.

Vi har følgende kommentarer til konkrete budsjettposter:

Programkategori 17.20, kap 920 Norges forskningsråd

Regjeringen foreslår at minst 300 mill. kroner av Nærings- og fiskeridepartementets midler til innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) i   Forskningsrådet, avsettes til prosjekter som har en plass på vei mot lavutslippssamfunnet.

IPN er det viktigste virkemiddelet for legemiddelindustrien, da vi ikke har egne tematiske programmer for vår bransje. Konkurransen i IPN-utlysningene er harde, og flere prosjekter som skårer høyt, blir ikke innvilget. Når 300 millioner foreslås omdisponert fra denne posten, vil farten i norsk legemiddelutvikling avta. IPN-midler til prosjektene er avgjørende for å utløse privat kapital, og prosjektene vil ikke bli gjennomført.

Mobilisering til Horisont Europa

Regjeringen prioriterer deltakelse i Horisont Europa for perioden 2021–2027. LMI støtter regjeringens deltakelse i EUs investeringsprogram InvestEU for perioden 2021–2027 der det foreslås 262 mill. kroner til deltakelse i programmet i 2023.

 Kommersialisering av forskning

Regjeringen foreslår endring i FORNY -ordningen. Denne ordningen foreslås i 2023 erstattet med en søkbar ordning i Forskningsrådet rettet mot forskningsinstitusjoner, dvs. UH-institusjoner, forskningsinstitutter og regionale helseforetak. Ordningen skal bidra til å finansiere den tidlige fasen av teknologioverføringsprosessen («TTO-funksjonen»), dvs. arbeid med evaluering, rettighetssikring og utvikling av ideer og kunnskap, inkludert etablering av nye selskaper der dette er den mest relevante formen for kunnskapsutnyttelse.

 LMI støtter forslaget og mener at det er viktig at FoU-institusjonene selv tar et ansvar for kommersialiseringsarbeidet i tidlig fase. Det forutsettes imidlertid økt tilførsel av penger til dette formålet. Når dagens midler skal spres utover flere aktører blir resultatet ikke kraftfullt nok.

 Kap 2421 Innovasjon Norge

Regjeringen foreslår å øke øremerkingen til Grønne vekstlån innenfor innovasjonslåneordningen, slik at Innovasjon Norge kan tilby flere lån til grønne prosjekter. Det foreslås å øke øremerkingen i utlånsrammen til 900 mill. kroner.

Det er viktig at ikke legemiddelindustriens tilgang til innovasjonslån svekkes.

 Videre vil regjeringen følge opp arbeid med muligheter under InvestEU, COSME og IPCEI (Important Projects of Common European Interest).

Det er viktig at regjeringen her faktisk følger opp prosjekter der bedriftene har kvalifisert seg for ordningene.

 Programkategori 17.40 Statlig eierskap, kap 952 Investinor

Investinor har mandat for forvaltning av fonds- og matchinginvesteringer, og er en viktig kilde til risikokapital for helseindustrien.  For å øke selskapets investeringskapasitet foreslår regjeringen at det bevilget til sammen 142 mill. kroner som tilføres mandatet i 2023.

LMI støtter den bevilgningen, men mener den bør matches med NYSNØ sin bevilgning på 600 mill. kroner.

NHO Geneo er en nyetablert landsforening i NHO-fellesskapet for helsenæringen, velferd og oppvekst. Vi samler bedrifter som i stor grad via offentlig sektors styring og kontroll leverer tjenester, produkter og løsninger til folk gjennom hele livsløpet.

Generelt

Stadig flere eldre, økning i kroniske sykdommer og stadig større krav til kvalitet i tjenestene, tilsier at vi må gjøre det vi kan for å få mer helse per krone. Vi bør utløse kraften som ligger i forskning, innovasjon, teknologi og digitalisering, samt skape bedre brukerinvolvering og utvikle nye måter å jobbe på. Både innen primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenestene er det viktig at den offentlige helsetjenesten tar i bruk kompetanse, kapasitet og løsninger som den private helsenæringen kan bidra med.  

Vi må også ha mer testing, innovasjon og utprøving om vi skal lykkes med innovasjon i helse. Det gjelder særlig satsing på testfasiliteter innen helse slik at vi raskere kan få nye teknologiløsninger inn i helsetjenesten, men også raskere ut i markedet.  

Styrket samarbeid mellom offentlig helsevesen og helsenæringen er avgjørende

Et transparent og tillitsfullt samspill mellom det offentlige helsevesenet og den private helsenæringen er helt avgjørende for å lykkes. Den offentlige innkjøpsmakten knyttet til helsesektoren er enorm, og den bør benyttes til å gi innovasjonsfremmende stimulans både i offentlig sektor og i den private helsenæringen. NHO Geneo ønsker å fremheve viktigheten av at det offentlige helsevesenet slipper norske kunnskaps- og teknologibedrifter til, slik at de kan konkurrere og vokse i et hjemmemarked.

Menon-rapporten "Helsenæringens verdi 2022" forteller oss at helsenæringen er en av landets raskest voksende næringer. Næringen omsatte totalt for 154 mrd. kr. i 2020 og eksporterte for 27,2 mrd. kr. i 2021. Hjemmemarkedet for helsenæringen er i stor grad offentlig sektor. I årene som kommer skal vi løse økende helseutfordringer med færre hender i arbeid og mindre skatteinntekter til stat og kommune. Verdien av Norges helsenæring knyttes i hovedsak til hvor stor grad næringens leveranser kan redusere de negative konsekvensene av sykdom og ulykke, samt bidra til at vi kan får mer helse og kvalitet for mindre ressursbruk. Helsenæringen er også en del av løsningen på andre samfunnsbehov. Vi trenger flere arbeidsplasser over hele landet, mer verdiskaping i Norge og mer eksport fra Norge. Vi trenger også næringer som bidrar til grønn og digital omstilling.

Vi er skuffet over at helsenæringen og oppfølging av Helsenæringsmeldingen Meld. St. 18 (2018–2019)

ikke omtales i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.

NHO Geneo er opptatt av følgende tre hovedpunkter:

• 1) Sikre at offentlig helsevesen blir et velfungerende hjemmemarked for helsenæringen
• 2) Øke industrialiseringen og eksporten – bærekraftig helseindustri med produksjon i Norge
• 3) Sikre økt tilgang til helsedata – en viktig faktor for mange ledd helseverdikjeden

Sikre at offentlig helsevesen blir et velfungerende hjemmemarked for helsenæringen

• Vi må bruke hjemmemarkedet og stimulere offentlig innkjøpsordninger til å fremme forskning, innovasjon, teknologi og produksjon, samt sikre flere leverandører til det norske markedet.
• Helseteknologi knyttet til mestring og økte muligheter for å bo hjemme ved bruk av ulike former for velferdsteknologi er avgjørende for å møte økende behov knyttet til aldring. Implementeringen av denne typen løsninger bør skje raskere.
• Offentlige anskaffelser bør også utformes slik at man kan importere innovativt, nytt medisinsk utstyr. Næringsministerens oppfordring til offentlige oppdragsgivere om å tilby balanserte kontraktsvilkår må også omfatte for private leverandører til det offentlige helsevesenet.

Øke industrialiseringen og eksporten. Bærekraftig helseindustri med produksjon i Norge

Det er behov for økt industrialisering og skalering av utviklingsprosjekter innen helsenæringen, som gir flere arbeidsplasser og økt verdiskaping. Norge bør satse på felt med konkurransedyktige fortrinn og potensial i internasjonale markeder, noe som også kan gi økte eksportinntekter. Norge er et lite land som blir desto mer sårbart når det oppstår global produksjons- og/eller leveringsvikt av viktige legemidler. For å begrense de negative konsekvensene, må Norge styrke nasjonal produksjonskapasitet og -kompetanse. En konkurransedyktig norsk helseindustri er en forutsetning for å sikre legemiddelberedskap i Norge. Oppdatert kompetanse og dokumentasjon av alt fra utstyr og personell til produksjonsprosesser er ferskvare, og kan ikke plasseres i noe «beredskap» for bruk ved behov.

Gjennom styrket vertskapsattraktivitet bør vi tiltrekke oss internasjonal kapital og selskaper som vil legge utvikling og produksjon til Norge. Viktige faktorer er kompetanse (arbeidsressurser og samarbeid med akademiske institusjoner og forskningsinstitutter), kapasitet (kvalitetssikrede fabrikker og produksjonslinjer), nødvendige regulatoriske godkjenninger og kompetanse på teknologioverføring til industriell skala. Det kan også være risikoavlastning og ulike økonomiske insentiver, som f.eks. Skattefunn og tilgjengelig låneordninger.

• Det er positivt at regjeringen følger opp ambisjonene om å øke antall kliniske studier i Norge, men skuffende at planen om norsk antibiotikaproduksjon skrinlegges.
• Helsenæringen bør i sterkere grad inkluderes i planer og satsinger for å styrke beredskapen i Norge.
• Det er skuffende at regjeringen ikke følger opp ambisjonene i Hurdalsplattformen: "Utnytte potensialet for økt verdiskaping, eksport og sysselsetting ved å tilrettelegge for produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge, som vaksiner, antibiotika og råstoff til legemidler. Vi vil etablere et nasjonalt senter for utvikling og produksjon av vaksiner og biologiske legemidler."
• Større andel av forskning innenfor helse og medisin bør legges til åpne konkurransearenaer. Det bør etableres en effektiv insentivstruktur for økt kommersialisering av forskning og innovasjoner i helse, som omfatter både forskerne og innovasjonsmiljøene. Potensialet for økt samhandling mellom næringen og relevante forskningsinstitusjoner bør kartlegges.
• Helsenæringen i Norge bør bli et av satsingsområdene til Nasjonalt Eksportråd.

Sikre økt tilgang til helsedata – en viktig faktor for mange ledd helseverdikjeden

Bruken av helsedata skaper verdier langs flere akser: bedre helse, fremragende forskning, innovasjon og næringsutvikling, kunnskap og innsikt. Vi må øke farten når det gjelder mulighetene for å ta i bruk helsedata. Det er positivt at regjeringen foreslår bevilgninger til helsedatainfrastruktur, for å sikre en nasjonal tilgang til helsedata.

Det er positivt at regjeringen har som mål å etablere finansieringsmodeller som legger bedre til rette for trinnvis utvikling og realisering av sammenhengende e-helseløsninger og forbedring av helsetjenesten.

NHO Geneo viser for øvrig til innspill og mer utdypende kommentarer fra Legemiddelindustrien (LMI).

                                                                                                                      Ås 11. oktober 2022

Vitenparken Campus Ås innspill til statsbudsjettet for 2023, Landbruk – og matdepartementets budsjett.

Stiftelsen Vitenparken Campus Ås et opplevelsessenter for mat, miljø og klima. Vi forløser grønn kunnskap og forskning til nytte for samfunnet. Vi skaper interesse for mat, miljø og klima ved hjelp av kreativ, nyskapende forskningskommunikasjon – og mat som fortellergrep.          

Kapittel 1138, post 70 – en forverring av organisasjonenes økonomi i en tid da kunnskap og engasjement for norsk mat og landbruk er avgjørende.

For den allmennyttige stiftelsen Vitenparken Campus Ås det budsjettforslaget fra LMD svært dårlige nyheter i en allerede krevende tid. For Vitenparken Campus Ås vil et bortfall av 30% av grunnbevilgning fra Landbruks- og matdepartementet underminere stiftelsens nåværende drift, samt sette videreføring av stiftelsens positive utvikling i fare.

Den allmennyttige stiftelsen Vitenparken Campus Ås driver et nasjonalt formidlings- og opplevelsessenter som tematiserer mat, og eksemplifiserer mulighetene i bioøkonomien i konteksten av det grønne skifte. Vitenparken er en sentral, tverrfaglig møteplass for landbruk, mat og biologi som over flere år vist seg i stand til å skape dialog mellom akademia og allmenheten, forvaltning og næringsliv. Positive holdninger, interesse for bioøkonomi og de grønne fagområdene utvikles. På denne måten er vi med på å fremme en bredere forståelse for grønne verdier og verdiskapning.

Det frivillige engasjementet fra forskere, studenter, organisasjoner, venneforening og frivillige enkeltpersoner utgjør grunnlaget for Vitenparkens drift, sammen med grunnstøtten fra LMD. Grunnstøtten fra Landbruks – og matdepartementet er avgjørende for Vitenparken, og er utløsende for en samlet omsetning nær 10 ganger grunnstøtten. Støtten fra LMD er likevel avgjørende, fordi den gjør det mulig å ha en grunnleggende fast organisasjon, samt det meste av annen finansiering krever egenfinansiering. Dette gjør at grunnstøtten i stor grad er utløsende for andre økonomiske bidrag.

Publikumsbesøket har i 2022 passert 100 000 gjester, hvorav en stor andel er barn og unge som besøker Vitenparken med familie i fritidssammenheng, eller sammen med skoleklassen sin. Senteret besøkes av gjester fra hele landet. Tusenvis av barn og unge deltar på mat – og miljørelaterte aktiviteter med Vitenparken mange steder i landet, i tillegg til på vårt senter i Ås.

Vitenparken bidrar til nye, tverrfaglige koblinger som er nødvendige for å skape det grønne skifte i norsk næringsliv.

NMBU og de landbruksvitenskapelige forskningsinstituttene har gjennom historien hatt nære bånd til landbruksrelatert næring. Tradisjonen har ført til betydelige bidrag til forskningsbasert utvikling av de norske bionæringene, som landbruks- og husdyrsproduksjon, skogbruk og oppdrettsnæringen.

Vår tids utfordringer knyttet til gjennomføringen av et grønt skifte skaper økt relevans for forskning og utdanning knyttet til hvordan mennesket kan utnytte biologiske prosesser for å oppnå bærekraftig verdiskapning. De omfattende statlige investeringer som er foretatt på Campus Ås, styrker forsknings- og utdanningsmiljøene i denne sektoren. Den nødvendige næringsutvikling knyttet til bioøkonomi som del av det grønne skifte, har større muligheter dersom unge talenter og annet næringsliv inspireres til ny næringsutvikling i samarbeid med de biobaserte forskningsmiljøene.

Vitenparken iscenesetter derfor kunnskapsbasert formidling og inspirerende møteplasser, som et bidrag til å styrke rekruttering og omdømme til bionæringene. For å øke interessen fra næringsliv med kompetanse og teknologi som ikke tidligere er knyttet til bioøkonomien, bidrar Vitenparken med et allmennrettet tilbud, som kan øke sannsynligheten for de nye tverrfaglige koblinger som kan skape det grønne skifte i norsk næringsliv. Dette arbeidet, som har sin base i et bredt frivillig engasjement, utgjør et viktig supplement til hvordan forskningsinstituttene og NMBU kan stimulere næringsutvikling.

I forbindelse med det fremlagte forslag til statsbudsjett uttalte NMBU´s rektor; "I forslag til statsbudsjett for 2023 er det foreslått å kutte i bevilgningen til Vitenparken. Et slikt kutt vil få store konsekvenser. Vitenparken er en svært viktig formidlingsarena for NMBU og viktig samarbeidspartner i NMBU’s bærekraftstrategi. Det vil være svært uheldig om de får kutt i bevilgningene».

Norsk Institutt for Bioøkonomi understreker også at samarbeidet med Vitenparken er godt og omfattende gjennom kjøp av tjenester knyttet til formidling og kommunikasjon, og som arena for faglig utveksling. NIBIO er også en viktig leverandør av faglig innhold til utstillinger og annet formidlingsarbeid.

I budsjettforslaget står det: «Regjeringa vil legge til rette for et kunnskapsbasert og bærekraftig landbruk. Forsking, innovasjon og ny teknologi skal bidra til nok, sunn og trygg mat basert på norske ressurser og auka sjølvforsyningsgrad av norske jordbruksvarer. Rekruttering til landbruksutdanning på alle nivå, fra videregående skule til fagskole, universitet og høgskole og doktorgradsstudium, er avgjørende for å sikre nødvendig kompetanse i næringa og for forsking og innovasjon på høgt nivå».

Et kutt i bevilgningen til Vitenparken, er et kutt i allmenrettet formidling av - og engasjement for et kunnskapsbasert og bærekraftig landbruk.  Et kutt i støtten til Vitenparken er heller ikke forenelig med målsetningen om rekruttering til landbruksutdanning på alle nivåer.

Det foreslåtte kuttet i støtte kommer i tillegg økte kostnader på alle områder, som allerede gjør at vi står ovenfor redusert aktivitet i året som kommer.

Det foreslåtte kutt i kapittel 1138 post 70 rammer ikke bare Vitenparken Campus Ås, men flere organisasjoner på en uforutsigbar måte i en allerede utfordrende tid. Vi oppfordrer derfor komitéen til å se spesielt på organisasjonstøtten under kap. 1138 post 70 og bidra til å sikre forutsigbare rammevilkår.

For Stiftelsen Vitenparken Campus Ås

Solveig Arnesen, Adm. dir

solveig@vitenparken.no

Norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping svekkes av grensehandel

Næringspolitikken må bidra til å skape mer og inkludere flere for å legge grunnlaget for både å beholde arbeidsplasser og verdiskaping, og utvikle dette. Før pandemien trodde vi at vi visste hvor stor grensehandelen var; nå vet vi at den var enorm. Pandemien førte til mer handel i Norge, noe som ga flere arbeidsplasser i handelen og i norsk produksjon, og mange milliarder ekstra til fellesskapet. Økningen i salget på Vinmonopolet var under pandemien på hele 43 % (de siste årene har utviklingen ligget på rundt + - en prosent). I forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslås det likevel på nytt å øke alkoholavgiftene. Vin - og brennevinleverandørenes forening (VBF) mener at avgiftene må ned for å beholde norske arbeidsplasser, norsk produksjon og et reelt salg på polet.

Den avtroppende regjeringen foreslår å øke alkoholavgiftene med 2,8 % (såkalt indeksering). Koronatiden har gitt oss god dokumentasjon på grensehandlingens omfang. SSB meldte om mer eller mindre fraværende grensehandling i koronaperioden Grensehandel (ssb.no)  Bare salget på Vinmonopolet resulterte i 9, 6 mrd. mer til fellesskapet i skatter og avgifter. De høye, norske alkoholavgiftene bidrar normalt i stort monn til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolaget. Straks svenskegrensen krysses, er avgiftsgapet på vin og brennevin dessverre godt synlig. Det norske budsjettet må derfor nok en gang i k k e være en gavepakke til Systembolaget og svensk handel. Norske forbrukere bør få beskjed i form av ingen økning i alkoholavgiftene om at det er viktigere å handle i Norge fremfor i Sverige. Svenskene har igjen helsides annonser i norske medier.

Regjeringen har slått fast i Hurdalsplattformen at den vil:

Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.  

Men nå somles det; hverken mandat eller utvalg for et slikt arbeid er på plass og grensehandelsmønsteret er på vei til å sette seg igjen.

VBF ber Stortinget om å reversere forslaget om å øke alkoholavgiftene.  Vi mener at det norske avgiftsnivået på grensehandelsutsatte varer, gradvis må harmoneres med det svenske for å motvirke handelslekkasjer, tap av arbeidsplasser og proveny.

VBFs anbefaling for å styrke norske arbeidsplasser og norsk økonomi:

• Avgiftsforslaget på alkohol reverseres; ingen økning
• Følge opp Hurdalsplattformen med et utvalg som bør se på tiltak for å få ned grensehandelen

Dagens barn og unge er morgendagens forbrukere og matprodusenter. Hvor skal de få kunnskapen til å ta gode matvalg, til å verdsette den sunne norske maten - eller være dem som lager den?

Regjeringen foreslått et kutt på 3 millioner for Geitmyra matkultursenter for barn. Dette tilsvarer en reduksjon på 70% fra i år. Midlene er kuttet fra LMD sitt budsjett, under organisasjonsstøtte (kapittel 1138, post 70).

Et drastisk kutt for Geitmyra betyr dårligere mat i skolen, mindre rekruttering til matnæringa, og det rammer tusenvis av barn og unge over hele landet. Det er heller ikke lagt opp til noen annen storslått satsning på barn og mat. Kuttet gjør det enda vanskeligere å oppnå ambisjonene fra denne og tidligere regjeringer knyttet til skolemat og folkehelse.  

Hvert år er flere enn 70 000 elever med på våre undervisningsopplegg og over 40 000 barn besøker oss på et av våre sentre i Oslo, Kristiansand, Ringsaker og Trondheim. Vi jobber direkte med barn og ungdom gjennom skoleundervisning, kurs og åpne arrangementer, og vi driver kompetanseheving av lærere, SFO/AKS- og barnehageansatte.

Det er matglede, folkehelse og bærekraft i praksis. Det bidrar til mangfold, utjevner sosiale forskjeller og gjør hele folket sunnere. Samtidig lærer barna om et bærekraftig matsystem.

Mat- og helsefaget er et fag i skolen som lenge har slitt med lav prestisje og kompetanse. De nye kompetansemålene er ambisiøse og gode - men det finnes ingen god plan for å følge dem opp når over 50 prosent av lærerne (mange steder over 80 prosent) mangler kompetanse. Vi viser hvordan faget kan være, en tverrfaglig ressurs og læring for livet, og vi gir viktig kompetanse og inspirasjon til lærerne. 

Et kutt i statsstøtten fra 4,3 millioner til 1,3 millioner er alvorlig for Geitmyra, og vil innebære følgende:

• Det blir vanskelig å realisere planen om å åpne Geitmyra Tønsberg.

• 15 000 færre på kurs for barn og åpne familiearrangementer.

• 2000 barnehagebarn- og ansatte mister tilbud om mat- og kostholdsopplæring i barnehager.

• 1000 barn og ansatte på AKS/SFO mister tilbud om Læringsrik mat på SFO.

• Et kraftig negativt signal til skolene.

• Et kraftig negativt signal til matnæringa. 

Vi håper Stortinget ser viktigheten av det vi gjør, og at dette er en liten, men langsiktig og viktig investering i folkehelse, bærekraft og en bedre skole for alle.

Andreas Viestad

Grunnlegger, Geitmyra matkultursenter for barn

Eivind Løvdal

Leder, Geitmyra matkultursenter for barn

Myndighetene er tydelige på at privathusholdninger bør ha et beredskapslager av mat og drikke i tilfelle kriser. Det finnes ingen tilsvarende retningslinjer for offentlige kjøkken, som sykehus, sykehjem og helseinstitusjoner. Så hva gjør sykehjemmet den dagen matleveransene uteblir, eller vannet blir borte?

Man skulle tro at helsemyndighetene og kommunene har retningslinjer og prosedyrer for slike scenarier, men slik er det ikke. I praksis er det opp til den enkelte kjøkkensjef på den enkelte institusjon. Nå vil en dyktig kjøkkensjef alltid sørge for å ha en buffer, et lite beredskapslager om man vil, for på storkjøkken tar man alltid høyde for uventede hendelser. Det kan være leveranser som uteblir, komfyrer som går i stykker, folk som blir syke, kjølerom som slutter å fungere.

I slike tilfeller pleier man å «hive seg rundt», for å bruke et mye brukt kjøkkenuttrykk. Kokkene improviserer og finner alternativer, og slik klarer man seg noen dager. Men de færreste kjøkken tar høyde for alvorlige forhold som kan vare i flere uker, kanskje måneder.

Satt på spissen: Det hjelper lite å ha ris og pasta på lager hvis det ikke finnes vann til å koke det i, eller strøm til å varme opp vannet.

En kompliserende faktor er at rundt halvparten av landets sykehjem ikke lager maten på stedet, men får måltider og råvarer levert fra kommunens sentralkjøkken, eller fra et eksternt storkjøkken. Det gjør at sykehjemmet er totalt avhengig av stabile leveranser og en velfungerende logistikk på matsiden.

I Sverige har Livsmedelverket (svenske Helsedirektoratet) utarbeidet en beredskapshåndbok for offentlige kjøkken. Den tar høyde for ulike kriser og situasjoner som kan oppstå, og viser hvordan man skal/bør/kan forholde seg til ulike scenarier. 

Vi har spurt Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om det er planer om å lage en tilsvarende beredskapshåndbok i Norge. Det er det ikke. Temaet løftes ikke frem av verken departementer eller direktorater. Retningslinjene og beredskapsplanene herfra er på et overordnet nivå.

Kost- og ernæringsforbundet mener man bør se på dette. Covid-19 og krigen i Ukraina har vist hvor sårbare vi er, hvor avhengige vi er av råvarer fra utlandet, samt av en stabil og forutsigbar strømforsyning.

Her løfter jeg frem sykehjem, men dette gjelder jo også mat som leveres til eldre hjemmeboende, og som serveres på sykehus, fengsler, militærleirer, internater på folkehøyskoler, barnevernsinstitusjoner osv. Det er mange måltider som daglig serveres i offentlig regi, og det er mange som er totalt avhengig av disse måltidene for å overleve. Da kan det være lurt å ha en plan.

På bakgrunn av dette mener vi Helse- og omsorgsdepartementet bør lage en beredskapshåndbok for offentlige kjøkken.

Arnt Steffensen

Leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta

arnt@matomsorg.no

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til neste års næringsbudsjett. NHO Reiseliv er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3 700 medlemsbedrifter. Vi er tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som er den største interesseorganisasjonen i Norge, og vi arbeider for å sikre våre medlemmer arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker reiselivsnæringen, slik at man legger best mulig til rette for økt lønnsomhet og sunn vekst for våre medlemmer.

Med dette notatet ønsker vi å gjøre komiteen oppmerksom på mulighetene som ligger i en satsing på markedsføringen av Norge som reisemål og reiselivets naturlige del i den ønskede økningen av eksport fra fastlands-Norge, og hvorfor en økning i markedsføringsmidlene til Visit Norway ikke direkte bidrar til inflasjon.

 Kap 2421, post 74: Det er nå Norge bør satse på å treffe de ønskede turistene 

NHO Reiseliv ønsker at kuttet i 2020-budsjettet reverseres, det vil si minimum en økning på 50 millioner til 234 millioner.  Det er mange grunner til at 2023 burde bli det året hvor vi igjen øker trykket med profilering av Norge som reisemål – blant annet viser to nasjonale strategier og en ekstern rapport om fremtidsnæringene at tjenester og reiseliv har et område med stort potensiale for vekst:  

1. Eksportreformen - Hele Norge eksporterer

Skal Norge øke fastlandseksporten med 50 % som er det uttalte målet til regjeringen, må eksport av tjenester ta hoveddelen av økningen. Forbrukertrendene tilsier også at det er opplevelser og ikke gjenstander som folk ønsker å bruke sine penger på nå, både på grunn av eget klimaregnskap og egne prioriteringer.  Det gir lite mening å satse på eksport og nye virkemidler og så ikke satse på de virkemidlene man allerede har, som fungerer godt, slik som Visit Norway og deres profileringskampanjer.  

      2. Reiselivsstrategien – sterke inntrykk med små avtrykk

Reiselivsstrategien, som ble lagt frem midt i pandemien som hadde rammet reiselivet hardt, trekker frem de viktige mulighetene som Norge kan gripe nå. 

Reiseliv var før koronapandemien Norges 5. største eksportnæring, men Norge som destinasjon for internasjonale besøkende har fortsatt et uforløst potensial, og Menon Economics beregnet i 2020 et eksportpotensial for nye 20 milliarder kroner etter pandemien og fram mot 2030. 

      3. McKinseys rapport - Norge i morgen

Konsulentselskapet McKinsey trekker i sin rapport fra 2021 frem turisme som en av 10 mulighetsnæringer med stort potensiale for vekst. De ser for seg at Norge bør bli verdens ledende land på bærekraftig høykvalitetsturisme. De skriver "Samtidig må vi bli mer bevisste på hvordan vi henvender oss til attraktive målgrupper som er nysgjerrige på Norge som destinasjon. Dette for å heve prisnivået, og sikre at vi henter ut verdiskapingspotensialet i reiselivet på lik linje som våre nordiske naboer. For eksempel legger utenlandske turister i snitt igjen 50 prosent mer penger i Finland enn i Norge."

Den statlige bevilgningen til Innovasjon Norges reiselivsvirksomhet har blitt både reelt redusert over mange år og kuttet etter 2019, samtidig har reiselivet fått økt momssats og blitt stengt ned under pandemien. Det som trengs nå er å styrke Norges evne til å tiltrekke seg flere av de lønnsomme kundene som reiser lenger, langsommere og legger igjen flere penger. Norge har god plass til mange flere turister særlig i skuldersesongene. Ifølge SSB lå hotellbelegget i Norge i snitt på 55 % før pandemien og distriktene har større sesongsvingninger enn byene, med større behov for å markedsføre lavsesongene. Norge har som ambisjon å selge "Hele Norge, hele året". Mangel på satsing vanskeliggjør denne ambisjonen og gir heller makt rundt salg og profilering av Norge til store globale aktører innen online-booking og cruise, som ikke skatter til Norge og bidrar lite til sysselsettingsvekst.  

Skal økningen i reiselivseksporten skje med de besøkende som blir lenge og har lavest klimaavtrykk, nemlig fra nærmarkedene i Europa, krever det at man i større grad retter markedsføringstrykket mot disse, og utvikler nye kampanjer som både viser frem Norge som et grønt og allsidig alternativ for deres reiser.  Etter pandemien og med den uroen som er i Europa nå, er det viktig å bruke anledningen til å vise hvorfor Norge er et godt alternativ for dem nettopp nå. 

Sett sammen mener vi disse tre rapportene tydelig viser potensialet som ligger i å få til en god økning av markedsføringsmidlene. Norges konkurransefortrinn som et land med behagelig sommerklima selv under hetebølger og et reisemål godt tilpasset den aldrende befolkningen med mulighet for å reise utenom de tradisjonelle sesongene.  Markedsføringsmidlene skal i all hovedsak benyttes i de landene hvor de reisende befinner seg, de er en investering i fremtidige turister og vil derfor ikke direkte øke trykket i Norsk økonomi med en gang. 

 Næringskomiteen bør også være klar over den store negative effekten forslagene til skatteskjerpelser vil ha for reiselivsnæringen, særlig i distriktene. Budsjettet for 2022 og budsjettforslaget 2023 innebærer en reversering av de siste års økning av verdsettelsesrabatten. Rabatten er foreslått for 2023 ned til 20 %, samt en økning av satsen. Dette innebærer en stor skatteøkning for norskeide reiselivsbedrifter. Et lite, historisk hotell som er medlem i NHO Reiseliv får sammenliknet med 2021 doblet formuesskatten sin til over 300.000 kroner hvis forslaget for statsbudsjett for 2023 går igjennom. Dette vil i de kommende årene ha negativ effekt på nødvendig vedlikehold, nye investeringer, nye ansettelser eller nye konsepter. Etter en svært krevende pandemi tapte mange mye likviditet, og nå står disse midt oppe i en formidabel økning i både strømpriser og innkjøpspriser. Det er ikke rom for økte skatter hos disse nå. Mange reiselivsbedrifter må ta ut utbytte for å betale formuesskatten. Når oppjusteringsfaktoren for utbytteskatt også øker, blir skattesmellen dobbel.

Budsjettkapitlene fordelt næringskomiteen har et stort potensial til å kutte mer klimagassutslipp og bevare mer natur. Vi er glade for å se at det skjer positive grep i regjeringens budsjettforslag, som å forplikte mottagere av støtte fra virkemiddelapparatet til å ha bedre interne planer for utslippskutt, men vi mener likevel at mye av potensialet fortsatt er uforløst. 

Sammendrag av våre prioriterte innspill for næringskapitlene (helhetlig innspill med inndekning tilgjengelig på framtiden.no)

• Kap. 1152, p. 50 - Bionova - 150,5 mill. i påløpt økning fra prop.
• Kap 904, p. 21 - Register for reelle rettighetshavere - 23 mill. i påløpt økning fra prop.
• Kap. 900, p. 21 - Brukthandelloven - Pengene som er satt av til å utrede mulige regelendringsforslag knyttet til Brukthandelloven må særlig gå til å fjerne barrierene for bruktsalg av tekstiler og utstyr - Merknad 

Bionova 
Vi ser fram til å endelig få Bionova etablert, men reagerer på at de friske midlene til denne nye satsingen virker å bare være 37 millioner, og at det totale beløpet Bionova forvalter kun er på 249,5 millioner. Begge disse summene er langt unna hva flere av partiene har lovet i sine programformuleringer og alternative budsjett tidligere. Vi ønsker en økning som gjør at Bionova til sammen vil forvalte 400 millioner kroner. Vi mener dette er nødvendig for at Bionova skal bli et sterkt virkemiddel som effektivt kutter klimagassutslipp og bevarer natur gjennom å finansiere tiltak i landbruket og i den sirkulære bioøkonomien for øvrig. 

Framtiden i våre hender støtter innrettingen av Bionova under Innovasjon Norge og lokaliseringen i Brumunddal, men ser det som en svakhet mesteparten av midlene Bionova forvalter i budsjettforslaget er overført fra eksisterende ordninger som Bioøkonomiordningen og Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket. Om dette består, vil det bety meget begrenset slagkraft for å akselerere en sirkulær omstilling innen bioøkonomien, da man i realiteten kun får 37 millioner NOK i løyvingen som ikke er hentet fra de to ovenfornevnte ordningene eller eksisterende midler for Innovasjon Norge over NFD sitt budsjett. 

Bionova trenger en styrket finansering for å kunne følge opp hele sitt mandat, som i tillegg til å være et viktig virkemiddel for gjennomføringen av jordbrukets klimamål, også innebærer å bidra til mer karbonlagring, høyere grad av selvforsyning på fôr, mer sirkulære løsninger på avfall fra havbruksnæringen, samt mer videreforedling i Norge av biomasse fra skogbruket.  

Jamfør våre tidligere innspill til opprettelsen av Bionova ønsker vi også at foretakets mandat burde sørge for at midlene er enkelt tilgjengelige for målgruppene og at aktører i alle størrelser skal ha mulighet til å nyttiggjøre seg av ordningen. Vi foreslår derfor at Bionova i hovedsak burde ha rettighetsbaserte støtteordninger for bønder og andre produsenter i primærnæringene, samt at det burde vurderes å etablere støtteordninger på bygdenivå for større tiltak som ikke egner seg for små aktører, som anlegg for produksjon av biogass eller for korntørking. Dette vil sørge for at det ikke kun er store aktører som vil kunne dra nytte av Bionova men også mindre aktører, som igjen vil bidra til levedyktig, grønn næringsvirksomhet i hele landet. 

Brukthandelloven 
Norges økonomi er bare 2,4 prosent sirkulær, og vi ligger milevis bak EU og EØS. Vi må få på plass mekanismer som sikrer lavere behov for materialuttak av jordskorpa, gjennom mer effektiv bruk av ressursene. Et enkelt sted å starte er ved å gi lengre levetid til varer som allerede er produsert. Brukthandel er en vesentlig del av løsningen, og en næring med stort potensiale for vekst her til lands. Likevel er brukthandelloven av mange aktører pekt på som en sentral barriere til hinder for økt handel av brukte varer. 

Lovens intensjon om å hindre heleri og hvitvasking bør innrettes mot bransjer som er spesielt utsatt for vinningskriminalitet, og ikke hele brukthandelfeltet. Dagens lovtekst gjør at aktører som omsetter brukte tekstiler omfattes av krav om løyvesøknad for ansatte, protokoll og merking av varer samt omløpstid på 14 dager. Dette er en vesentlig hemsko, som gjør at flere handelsbedrifter som vurderer å satse på å ta inn brukte varer, bearbeide dem og selge dem på nytt, dropper dette i møte med disse kostnadsdrivende kravene. Det kunne vi lese av Virkes uttalelse til Finansavisen i mai 2022. Derfor er Framtiden i våre hender svært positive til at det foreslås avsatt 2 millioner kroner til utredningsarbeid i forbindelse med mulige regelverksendringsforslag knyttet til brukthandelloven, og vil understreke at de viktigste regelendringene er tilknyttet nettopp å få bort disse barrierene. Dette kommer ikke tydelig fram i departementets budsjettproposisjon, og burde derfor fremkomme av komiteens merknader. 

Register for reelle rettighetshavere 
Lukkede strukturer, skjult eierskap og finansielt hemmelighold skaper maktkonsentrasjon og er til hinder for en demokratisk grønn omstilling. 7 av de 10 største eierselskapene i norsk vindkraft kan knyttes til skatteparadis(1), noe som bidrar til å undergrave den folkelige oppslutningen om ny grønn industri. Vi stiller oss derfor bak Tax Justice Norge sitt krav om at utviklingen av Register for reelle rettighetshavere ikke kan stoppe opp, men få de 23 millioner kronene som trengs for å gå videre med fase 2 i utviklingen av registeret. Dette er nødvendig for at registeret skal ha på plass de tilstrekkelige mekanismene for å sikre kvalitet i data, og føre til at Norge endelig får et godt verktøy for å følge opp privat sektors etterlevelse av hvitvaskingsreglene, med kostnadsbesparelsene og effektiviseringsgevinstene det følger med seg. 

(1) www.taxjustice.no/artikkel/skatteparadis-i-norsk-vindkraft

Dyr vil fortsatt lide og dø når det ikke er veterinærer på vakt.

Kommunene har et lovpålagt ansvar for veterinærdekningen i Norge. Den kommunale veterinærvakten er finansiert med et øremerket statlig tilskudd som også omfatter et stimuleringstilskudd til næringsfattige distrikter. Budsjettet for hele denne ordningen er foreslått til 184 229 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett for 2023, 2, Prop 1 S, en økning på beskjedne 2,6% fra 179 494 i saldert budsjett for 2022. Dette beløpet skal gi alle dyr i hele Norge tilgang til klinisk veterinærvakt kvelder, netter, helger og helligdager hele året. Konsekvensen av forslaget er en reallønnsnedgang, og for den enkelte veterinær betyr dette et ytterligere svekket næringsgrunnlag.

I Hurdalsplattformen har regjeringen slått fast at veterinærtjenesten skal styrkes slik at alle dyr skal få kvalifisert hjelp når de trenger det. Flere kommuner opplever utfordringer med å rekruttere og beholde veterinærer, både på dagtid og utenfor ordinær arbeidstid. En forutsetning for god dyrevelferd, dyrehelse, folkehelse, trygg mat og god beredskap er at veterinærtjenesten styrkes i hele landet. 

Det finnes i dag 160 vaktområder med rundt 750 veterinærer som vaktdeltakere. Veterinærene tar på seg vakt i tillegg til ordinært arbeid. De områdene som ikke har tilstrekkelig næringsgrunnlag for flere veterinærer, har en utfordring med å tilby tilfredsstillende veterinærtjenester hele døgnet og hele året. Våre undersøkelser viser at de unge veterinærene ønsker å delta i vakt hvis lønns- og arbeidsvilkår er akseptable, men at satsene for vaktdeltakelse er så lave at de ikke gir noe insitament for å påta seg oppdraget med hvilende vakt.

En økning av bevilgningen til vakt med 10 millioner (ca 7%) vil gi et viktig bidrag og signal om at dyr ikke skal lide når det ikke er veterinærer på vakt mens vi venter på rapporten fra den nedsatte arbeidsgruppen som ser på veterinærordningene. 

Stimuleringstilskuddet er bærebjelken i nåværende sikring av veterinærtilbudet i næringsfattige områder både på dagtid og på vakt. Det er vanskelig for kommunene å etablere forutsigbare avtaler med veterinærer når bevilgningene til stimuleringstilskudd varierer mye fra år til år slik de har gjort de siste årene. Derfor mener vi dette tilskuddet også må økes nå. Det hjelper ikke bonden å få bedre betalt for melk og kjøtt hvis dyrene lider og dør før de kan melkes eller slaktes. 

Landbruksdirektoratet har rapportert en underdekning på nærmere 30 millioner kroner etter fordeling av stimuleringstilskudd for 2021. Den pågående veterinærkrisen krever økte midler nå.

Veterinærforeningen ber derfor om at kap. 1142, post 60, i statsbudsjettet for 2023 økes med 40 millioner til totalt 224 millioner kroner for å bidra til sikre at veterinærer er på vakt og veterinærdekning i Norge er tilfredsstillende i påvente av gjennomgangen av veterinærordningene og de tiltakene som vil bli foreslått der.

Norsk Kennel Klub (NKK) er en av Norges største ideelle organisasjoner. NKK består av 267 medlemsklubber og har over 100 000 medlemmer. Vi registrerer om lag 35 000 hunder i året, som er over halvparten av hundene som fødes i Norge. Vår viktigste oppgave er å ivareta hundens og hundeholdets interesser.

I nesten 125 år har NKK arbeidet målrettet og dedikert for å fremme godt hundehold og ansvarlig og kunnskapsbasert avl. En forutsetning for god helse og velferd hos hund er at informasjonen som ligger til grunn for den organiserte avlen er forskningsbasert.

Derfor har våre frivillige brukt mye tid og store ressurser på helsearbeid, forskning og utvikling for de mer enn 250 hunderasene vi har i Norge i dag. Ansvarlig og organisert avl er et ansvar som forplikter, og det skal vi levere på. Men, da må også det skrikende behovet for mer objektiv, vitenskapelig kunnskap om hunders helse møtes.

Forskningsmidler er per i dag kun   tilgjengelig i form av mindre legater, der det unntaksvis kan skaffes noen driftsmidler. De siste 15 årene har utlysninger av prosjektmidler i Norges forskningsråd (NFR) som kan brukes til forskning for bedring av hundens dyrevelferd, vært utilgjengelig. I noen få år var det begrensede midler knyttet opp mot de såkalte fôravgiftmidlene som ble lagt på hundefôr, men føringen på disse vanskeliggjorde forskning på dyrevelferd og helse.

NKK har likevel lyktes med å bidra i noen forskningsprosjekter, både som samarbeidspartner med NMBU Veterinærhøgskolen, gjennom næringsrettede PhD-prosjekter, med bidrag fra egne ansatte og driftsmidler, og som hovedsøker til NFR i brukerstyrte prosjekter. Utfordringen med brukerstyrte prosjekter i NFR er imidlertid at de er tilpasset industri eller landbruk, og at det er satt krav til at forskningsresultatene skal bidra til stor økonomisk inntjening i bedriften.

I hundeavl er bedret helse og dyrevelferd et hovedmål som ikke lett kan knyttes til dokumentert økt økonomisk resultat verken for NKK eller andre. Det betyr at også brukerstyrte prosjekter i hovedsak «er stengt» for forskning på hund.

Det gjennomføres mye god dyreforskning i Norge, men i all hovedsak rettet mot produksjonsdyr. Det kan være store forskjeller i både hunderaser, populasjoner og sykdommer fra land til land. Til tross for dette forskes det svært lite på norske hundebestander. Hver dag bidrar norske hunder i viktige samfunnsoppdrag, som førerhunder, gjeterhunder eller som rednings- og spesialsøkshunder. Hunden er også en sterk bidragsyter til folkehelsen gjennom å stimulere til mosjon og utendørsaktiviteter for folk flest. Når hunden er en så viktig del av nordmenns liv, er det et tankekors at det mangler offentlige forskningsmidler til hund.

NKK er glad for at regjeringen utarbeider en ny stortingsmelding om dyrevelferd. Dyrevelferdsmeldingen vil omfatte norsk dyrehold og skal ifølge LMDs budsjettforslag omtale ny kunnskap på dyrevelferd. I våre skriftlige innspill til dette arbeidet*, har vi understreket viktigheten av at meldingen framhever behovet for forskningsmidler til hund. Når meldingen nå utsettes, er det desto viktigere at det lyses ut øremerkede forskningsmidler til hunders helse og dyrevelferd.

Krav om god dyrevelferd må gjelde alle dyr uavhengig av bruksområde. Det betyr at forskning på dyrehelse ikke bare må være knyttet til dyrs økonomiske produksjonsverdi.

* Innspill til dyrevelferdsmeldingen:
https://www.regjeringen.no/contentassets/e539497b3bdb410da11a693bbbefb50a/norsk-kennel-klub-nkk.pdf

Endringer i rederiskatteordningen 
I statsbudsjettet kommer det frem at det enda jobbes med endringer i rederiskatteordningen (omtalesak 15), som også skal notifiseres i ESA. Det er to sentrale punkter som vi ber komiteen følge opp angående endringer i Rederiskatteordningen:  

• Avlusningsaktiviteter og andre tilknyttede aktiviteter for brønnbåter må tillates innenfor rederiskatteordningen
• Kravet til utseilt distanse må endres/presiseres eller tas bort. 

 Brønnbåtflåten er i dag større enn den havgående fiskeflåten og sysselsetter tusenvis av norske sjøfolk. I tillegg til dette bygges mange av de nye skipene ved norske verft, og teknologien til skipene utvikles og i stor grad produseres i Norge, av norske leverandører. Årlige verkstedopphold og oppgraderinger blir også alltid gjort i Norge, og er viktig for særlig mindre skipsverft langs hele kysten. Skal vi ha en fortsatt utvikling og sysselsetting, må aktiviteter tilknyttet transportoppdragene til fartøyene, anses som en lovlig aktivitet under rederiskatteordningen, slik det har vært praktisert i 26 år.

 Ettersom eksempelvis avlusning til dels er myndighetspålagt er det spesielt maktpåliggende å tillate aktiviteten innenfor ordningen. I høringsrunden som har vært, legger Finansdepartementet opp til at inntekter fra slik aktivitet skal skattlegges. En skattlegging av slik aktivitet vil utvilsomt redusere rederienes konkurranseevne og begrense utviklingen av skipsfarten, i tillegg til at verdiskapingen langs kysten vil begrenses betydelig.

Departementet foreslår også å innføre et krav om at rederiene må oppnå en utseilt distanse på 30 nt mil (distansekravet). Skattemyndighetenes nye og ulogiske tolkning rundt hvordan utseilingskravet skal måles er vanskelig å tolke, samt oppnå og forstå med driftsmønsteret til brønnbåtene. I tillegg til dette har ingen andre land med tilsvarende ordninger ett tilsvarende krav.  (https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/om-begrepet-utseilt-distanse-for-skip-i-fart--skatteloven--8-11-forste-ledd/),  

En rekke medlemsrederier har allerede mottatt varsel om utkastelse fra ordningen, med usikkerheten rundt aktivitet og utselingskravet lagt til grunn. Det haster derfor med en politisk korrigering på området, slik at vi unngår utflagging med en betydelig nedskalering av næringen. 

Distansekravet i de maritime rammevilkårene 
Skattemyndighetenes tolkning av distansekravet, gjør til også at vilkåret om utseilt distanse nå bør oppheves idet det gir helt tilfeldige utslag og ikke er et egnet kriterium for å avgrense de maritime rammevilkårene. Ett utseilingskrav er videre kontraproduktivt ved at det hindrer godsoverføring mellom norske havner, det øker klimagassutslippene, samt bidrar til at norske skip ikke kan konkurrere på kontrakter der avstanden mellom havnene er under 30 nautiske mil.  

 Kravet om utseilt distanse er i dag innrettet slik at det ligger inne i sjømannsfradraget, og sjømannsfradraget ligger til grunn for at rederiene kan være deltakere i både tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, i tillegg til rederiskatteordningen. Prinsipputtalelsen rundt hvordan utseilingen skal måles vil altså medføre at rederiene mister tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og mulighetene innenfor rederiskatteordningen, i tillegg til at sjøfolkene mister sin viktigste kompensasjon for at de er borte fra familie og hjem halve året, sjømannsfradraget. Uten disse rammevilkårene er ikke brønnbåtene med norske sjøfolk konkurransedyktige. 

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk  
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen) er videre ett av de viktigste vilkårene for å sikre norske sjøfolk og kompetanse. I de usikre tidene vi alle står overfor er vi positive til stabiliteten i ordningen ved at den videreføres, men vi minner om at det i Hurdalsplattformen slås fast at ordningen skal styrkes. En styrking av ordningen er sentral for å kunne opprettholde norsk konkurranseevne og ett norsk flagg med norske sjøfolk i årene som kommer.  

Stad tunnelen 
Kystrederiene er svært fornøyde med videreførelsen av Stad tunnelen i budsjettet. Tunnelen vil være ett viktig tiltak for økt sikkerhet og bedre regularitet langs kysten, som igjen kan gi økt godsoverføring fra land til sjø. 

Økt belastning for rederiene 
I budsjettet foreslås det videre en økt arbeidsgiveravgift på 5 % for inntekter over 750 000 kroner. 

Formueskatten skal økes til 1 %, og Co2-avgiften økes med hele 21 %, på toppen av økningen i utbytteskatten. Disse endringene, i tillegg til en svekket nettolønnsordning gir en betydelig og uforholdsmessig økt belastning for rederiene.

Norge har en unik kyst, med en særnorsk aktivitet som de norske grunnleggende rammevilkårene må omfatte, slik også de andre nasjoners ordninger omfatter deres nasjonale skipsfartsaktiviteter.  

Dersom rederiene ikke sikres konkurransekraft, og avgiftsnivået øker betydelig vil brønnbåtenes investering og omstillingsevne reduseres betydelig. Det norske flagget vil også være umulig å opprettholde og både arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene går tapt. Uavhengig av innføringen av norske lønns og arbeidsvilkår vil dette være ett problem, så det er svært viktig at det nå tas konkrete politiske grep for å sikre både norske rederier og sjøfolk. 

Kontakt: 

Næringspolitisk rådgiver Linn Therese Hosteland, 40 61 73 42, linn@kystrederiene.no. 

Styreleder Tanja Hoel, 92 80 13 15, tanja@kystrederiene.no.

Fram til 2017 var føringene for midlene fra NFD til Ungt Entreprenørskaps virksomhet ‘entreprenørskap i hele utdanningsløpet’. Føringene var i tråd med regjeringens strategi- og handlingsplaner der utdanningssystemet har en aktiv rolle i å bygge en kultur for nyskaping, innovasjon og omstilling i alle deler av landet, Fra 2018 ble føringene for bruk av midlene fra NFD øremerket ‘innovative ungdomsbedrifter’ i videregående opplæring, og forslaget i statsbudsjettet for 2023 er som følger:

‘Tilskuddet i 2023 øremerkes arbeidet med å få vekst i antall elever under videregående opplæring som deltar i aktiviteten ungdomsbedrift med fokus på utvikling av innovative løsninger.» 

Ungt Entreprenørskap ønsker at føringene for bruk av midler fra statsbudsjettet tar opp igjen ‘entreprenørskap i hele utdanningsløpet’ fordi både næringsliv, skole og vi i UE mener entreprenørskap i hele utdanningsløpet er viktig.  

Hvorfor er Ungt Entreprenørskap viktig?

Norge står i dag foran store omstillinger av økonomi og arbeidsliv. Vi må skape tusenvis av nye arbeidsplasser hvert eneste år for å beholde dagens velferdssamfunn og levestandard, og vi må samtidig skape et mer bærekraftig samfunn. Dagens elever og studenter skal bli morgensdagens endringsagenter. De siste årene har føringene fra NFD begrenset vårt virkeområde og dermed ungdoms mulighet for entreprenøriell læring. Vi mener, og forskning viser, at tidlig introduksjon til entreprenørskap og entreprenørskapsopplæring i hele utdanningsløpet er viktig for å utvikle unges kreativitet og innovasjon best mulig. Jo tidligere de unge starter å jobbe med kreativitet og innovasjon, jo mer læring, og jo flere programmer, jo bedre læring. Ungt Entreprenørskap har i dag en unik posisjon som brobygger mellom skole og arbeidsliv i hele landet.  Vår kompetanse, infrastruktur og gode resultater er en god investering i framtidig samfunns- og arbeidsliv. Og vårt arbeid gjennom 25 år har bidratt til resultater: Norge er på topp i Europa i trening og utdanning i entreprenørskap i skolen ifølge Abelias omstillingsbarometer.

Hvorfor Ungt Entreprenørskap i grunnskolen?

Overordnet del i Kunnskapsløftet 2020 viser til egenskaper og holdninger, ferdigheter og kunnskap som vil være viktige i fremtiden. Eksempler på slike er elevenes evne til å utforske, være kreative, reflektere, se muligheter, samarbeide og utvikle forståelse for egen læring. Forskning knytter dette til egenskaper, ferdigheter og ‘entreprenørielle’ kompetanser som utvikles gjennom Ungt Entreprenørskap sine programmer. Forskning og erfaring viser også at elevene blir mer engasjert og motivert når de får jobbe med tematikk de velger selv, og når de opplever at deres innsats blir anerkjent også utenfor skolen. Dette bidrar til større motivasjon, bedre prestasjoner og mindre frafall.

 Ungt Entreprenørskap har i dag aktivitet i grunnskolen i hele landet og i over 80% av kommunene, og dekker bl.a. gjennom demokratiprogrammet Vårt lokalsamfunn og kreativitetsprogrammet Smart på barnetrinnet, Elevbedrift og Økonomi og karrierevalg i ungdomsskolen ca 15-20% av respektive elevtrinn. Kommuner og lokalt næringsliv er gode støttespillere for vår aktivitet. Elevene får gjennom programmene våre kontakt med lokalt arbeidsliv og blir kjent med muligheter for å bygge et liv og en karriere lokalt. De opplever å bli tatt på alvor og at de får bidra positivt i lokalsamfunn og lokale bedrifter, noe som igjen gir økt motivasjon for læring og engasjement hos de unge.

Hvorfor Ungt Entreprenørskap i høyere utdanning?

Arbeidet med innovasjon og entreprenørskap er strategisk forankret hos de fleste utdannings- institusjonene. Ofte handler imidlertid dette om å lære om entreprenørskap, mens konkrete verktøy og kontakt med arbeidslivet for å gi studentene praktisk erfaring og læring som del av studiet mangler. Ungt Entreprenørskap leverer rammeverk og prosessledelse slik at vi sammen med utdanningsinstitusjonene utvikler innovasjons- og entreprenørskapsdimensjonen som integrert del av utdanningen. Ungt Entreprenørskap baserer seg på en pedagogisk praksis hvor studentene lærer gjennom å gjøre. Vi stimulerer studentaktiv læring og studentene utvikler fagkunnskap og relevant kompetanse i møte med de utfordringer og muligheter som konkrete samfunnsproblemer og omstillingsbehov gir.

De siste årene har årlig ca 1000 studenter etablert Studentbedrift og ca 10.000 studenter deltatt på Innovasjonscamp med Ungt Entreprenørskap. Her ser vi imidlertid at potensialet er stort og vi merker pågang både fra utdanningsinstitusjoner og næringsliv etter en arena for praktisk samarbeid, ikke minst etter at arbeidslivsrelevansmeldingen ‘Utdanning for omstilling’ ble vedtatt i Stortinget i fjor vår. Deloitte sin gjennomgang av virkemiddelapparatet på oppdrag fra Næringsdepartementet i 2019 sier også at Ungt Entreprenørskap kan være et godt komplementerende tilbud til de eksisterende tilbudene fra virkemiddelapparatet. Vi har derfor etablert et tettere samarbeid med Innovasjon Norge, og opplever nå økt etterspørsel fra utdanningsinstitusjoner i hele landet etter våre tilbud i høyere utdanning.

Oppsummert

Det er i dag behov for vårt tilbud i både grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Dersom vi får mulighet til å utvikle kompetanse og erfaring og levere aktiviteter til hele utdanningsløpet vil vi også i fremtiden kunne levere god entreprenøriell kompetanse til fremtidens arbeidsliv. Ungt Entreprenørskap har kompetanse, infrastruktur og resultater for å kunne gi et tilbud om å lære gjennom entreprenørskap og praksis i hele utdanningsløpet. Vi ønsker derfor regjeringens støtte til vårt arbeid i hele utdanningsløpet og at teksten i Prop. 1 S (2022-2023) Kapittel 900 post 73 endres til følgende:

Tilskuddet i 2023 øremerkes arbeidet med å få vekst i antall elever og studenter i hele utdanningsløpet som får praktisk og virkelighetsnær undervisning med fokus på innovative løsninger og entreprenørskapsmetoder.

Ungt Entreprenørskap er en landsomfattende ideell organisasjon som ble etablert i 1997. I samarbeid med skole og arbeidsliv gjennomfører vi aktiviteter som gir elever og studenter ferdigheter og kompetanse som bidrar til nyskaping, innovasjon og entreprenørskap. Årlig deltar ca.120 000 elever og studenter i våre programmer, godt støttet av 10.000 lærere og 15.000 frivillige fra arbeids- og næringsliv.

Til næringskomiteen.

Fundraising Norge er en paraplyorganisasjon for frivillig og ideell sektor. Vi representerer 130 frivillige organisasjoner. Frivillig og ideell sektor er en signifikant aktør i norsk økonomi, og står bak nærmere 1/20 av norsk verdiskapning (SSB, 2018). Bransjen er en avgjørende brikke i leveranser av tjenester til sivilsamfunnet, blant annet innenfor innovasjon av velferd, sosiale tjenester, folkehelse, inkludering, forskning, beredskap og bærekraft.

Høringssvar Prop 1 S, Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m post 70 tabell 5.4

Høringssvar Prop 1 S, Kap. 400 Post 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Høringssvar Prop 1 S, Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Fundraising Norge mener det er svært problematisk at regjeringen kutter eller fjerner støtten til organisasjoner de er politisk uenig med. Dette bidrar til å skape et usunt avhengighetsforhold mellom politisk ledelse og interesseorganisasjonene, hvor interesseorganisasjonene ikke tør å heve stemmen imot politikk de er uenige i. For å sikre en uavhengig frivillig sektor er finansieringen nødt til å være stabil og forutsigbar sånn at aktiviteten kan opprettholdes over tid. Kritiske og politisk orienterte organisasjoner må være sikret å få støtte på samme måte som de organisasjonene som utfører oppgaver for myndighetene.

Fundraising Norge mener:

• Mangfold blant organisasjonene er en styrke
• Interesseorganisasjoner som påpeker overfor staten når det er en tvist om lovverket, er avgjørende for et velfungerende demokrati
• Organisasjoners oppgave er å drive med systemkritikk og fag- og demokratiutvikling
• Politisk uenighet er ikke et argument for avkortning eller struping av tildelingsmidler

Med vennlig hilsen

Siri Nodland
Generalsekretær

908 78 718

Fundraising Norge

Øvre Slottsgate 3

0157 Oslo

Innspill til Næringskomitéens høring om statsbudsjettet for 2023 fra Norecopa

LMDs budsjett kap. 1112 Veterinærinstituttet:

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Norge bruker om lag en femtedel av antallet forsøksdyr som brukes i hele EU. Dette har vakt oppsikt. Det skyldes i hovedsak behov for støtte til oppdrettsnæringen. Vi bruker også et relativt høyt antall landdyr i forhold til andre land.

Norge har gjennomført EUs forsøksdyrdirektiv. EUs mål er å fase ut dyreforsøk på lengre sikt, og å redusere belastningen på dyrene mens dette arbeidet pågår. Antallet forsøksdyr som brukes i Norge passer dårlig med EUs intensjoner. De norske forsøksdyrene er dessuten overrepresentert i kategoriene for de mest belastende dyreforsøk.

Med sitt høye forbruk bør Norge være ledende i arbeidet med å utvikle alternativer til dyreforsøk.

Hurdalsplattformen nevner spesifikt at regjeringen vil støtte opp under prosjekt for å utvikle alternativer til dyreforsøk. Ett år inn i regjeringsperioden er det lite som tyder på at det foregår arbeid for å gjennomføre dette løftet.

Dersom myndighetene ikke satser mer på alternativer, vil en ekspansjon av oppdrettsnæringen trolig føre til enda større utslag på statistikken. Dette vil lett skape negativ publisitet i Europa om den norske havbruksnæringen.

Kan vi redusere bruk av forsøksdyr?

Alle våre naboland satser på å utvikle nye metoder som kan enten erstatte («replace»), redusere eller forbedre («refine») dyreforsøk, det som på fagspråk kalles for "de 3 R-ene".

Sverige har 9 ansatte i sitt 3R-senter, 15 millioner svenske kroner til drift, og et årlig statlige bidrag øremerket 3R-forskning på om lag 15 millioner kroner. Det pågår spredt 3R-arbeid i Norge, men det er vanskelig å skaffe oversikt over miljøene som driver med dette, og Forskningsrådet øremerker heller ikke midler til saken.

Norge er det eneste landet i Skandinavia som mangler et 3R-senter for alternativer til dyreforsøk

Norecopa, som er Norges nasjonale konsensus-plattform for de 3 R-ene, kan spille en viktig rolle i arbeidet framover, men med sitt ene årsverk er den ikke stor nok alene. Norecopa gis ikke forskningsmidler, og driver kun formidling.

Det har vært bred politisk interesse for alternativer til dyreforsøk i mange år, ikke minst i Næringskomitéen.

Hva trengs nå?

Norecopa er ikke nevnt i regjeringens proposisjoner for 2023. Norecopa må beholde bevilgningen som Næringskomitéen har sørget for de tre siste årene:

• en hel stilling som sekretær
• kr 500 000 i driftsmidler

Da kan Norecopa fortsette sitt viktige arbeidet med å formidle informasjon om alternativene til dyreforsøk. F.eks. har Norecopa bygget opp en database med 9.000 nettsider om dette temaet, som får neste 1.000 treff i døgnet, og det er gitt ut retningslinjer for dyreforsøk som er oversatt til 33 språk.

Vi ber Næringskomitéen om å skrive en merknad som ligner på sin innstilling fra i fjor:

Komiteen viser til merknadene fra en samlet komité i Innst. 8 S (2021–2022) som omtaler Norecopa. Komiteen forutsetter at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett med tillegg fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa.

Videre ber vi om en merknad om at Norecopa sikres driftsmidler på 500 000 kroner, slik Norecopa har fått siden 2020.

I tillegg bør Norge slutte seg til en uttalelse fra den nasjonale forsøksdyrkomitéen som gjennomfører en del av bestemmelsene i EU-direktivet [1]:

• et fysisk 3R-senter bør etableres i tillegg til Norecopa. Senteret vil kunne spille en nøkkelrolle i overgangen til dyrefrie metoder. Senterets arbeid kan være hovedsakelig kontorbasert, og vil kunne stimulere en innsats fra andre parter, som f.eks. å søke om forskningsmidler.
  Norecopa foreslår at det settes av 15 millioner kroner i 2023 til etableringen av et slikt senter.
• øremerkede midler til forsknings- og utviklingsarbeid. Dette vil fremskynde utviklingen av alternativer til dyreforsøk. Dette kan lett gjennomføres ved å øremerke eksisterende forskningsmidler.
  Norecopa foreslår at Forskningsrådet øremerker 10 millioner kroner i 2023 til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor 3R-området.

 Norecopa kan vær behjelpelig med mer informasjon om disse kulepunktene.

[1] https://www.forsoksdyrkomiteen.no/wp-content/uploads/2020/08/Forsoksdyrkomitéens-uttalelse-Overgang-til-forskning-uten-forsoksdyr-august-2020.pdf

1) Kap. 1138, post 70: Støtte til Dyrevernalliansen

Dyrevernalliansen formidler kunnskap og forståelse for dyrevelferd, som er en viktig del av norsk landbruk og matproduksjon. Vårt utgangspunkt er at god dyrevelferd også er god landbrukspolitikk, og vi ønsker å målbære dette synet i den offentlige debatten og gjennom politiske prosesser.

Over mange år har Dyrevernalliansen blitt tildelt statsstøtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Støttebeløpet har imidlertid stått stille siden 2020. I likhet med næringslivet rammes også ideell sektor av lønns- og prisstigning. Derfor har statsstøtten til vårt arbeid i praksis blitt redusert år for år.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er Dyrevernalliansens statsstøtte redusert med 60.000 kroner, fra 740.000 til 680.000 kroner. Regjeringen foreslår også å kutte støtten til Dyrebeskyttelsen, og vil fjerne hele støtten til NOAH. Samlet sett er organisasjonsstøtten til dyrevernformål foreslått redusert med totalt 824.000 kroner.

Dyrevernorganisasjonene har tradisjonelt mottatt en svært liten andel av organisasjonsstøtten som tildeles over Landbruks- og matdepartementets budsjetter. I 2022 utgjorde støtten til Dyrevernalliansen, Dyrebeskyttelsen og NOAH kun 4,5 prosent av den samlede budsjettposten. Med regjeringens budsjettforslag for 2023 er andelen av organisasjonsstøtten som går til dyrevern redusert til 3,1 prosent.

For å unngå at den samlede støtten til dyrevernet reduseres, og for å bidra til trygghet og forutsigbarhet for organisasjonslivet tilknyttet landbruket, vil vi be Stortinget om å sørge for at støtten som ble gitt til dyrevernorganisasjonene i 2022 videreføres i statsbudsjettet for 2023.

Forslag til merknad: Organisasjonsstøtten til dyrevern videreføres på tilsvarende nivå som i budsjettåret 2022.

2) Kap. 1112, post 50: Støtte til Norecopa

I statsbudsjettet for 2023 finnes det ingen øremerking av midler til å formidle kunnskap om reduksjon, forbedring og erstatning av dyreforsøk. Norge bruker i dag flere forsøksdyr per innbygger enn noen andre land i verden. I 2021 ble over 2,2 millioner dyr brukt i norske forsøk.[1]

Norecopa, som er Norges konsensusplattform for alternativer til dyreforsøk, fikk gjennom merknad i Næringskomiteen i 2022 øremerket støtte til én heltidsstilling og 500.000 kroner i driftsmidler gjennom Veterinærinstituttet. Denne støtten bør utvilsomt videreføres i budsjettet for 2023.

Forslag til merknad: Det skal prioriteres en hel stilling til Norecopa for året, samt minimum kr 500.000 i driftsmidler.

3) Kap. 1112, post 50: Statlig senter for alternativer til dyreforsøk

Norge har implementert EUs direktiv fra 2010 om beskyttelse av dyr som brukes til vitenskapelige formål gjennom EØS-avtalen. Direktivet tar mål om å sikre en «fullstendig erstatning av forsøk på levende dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål så snart det er vitenskapelig mulig».[2] Likevel bruker Norge om lag en femtedel av det samlede antallet forsøksdyr som i dag brukes innenfor hele EU.[3]

Alternativer til dyreforsøk omtales gjerne under samtalebetegnelsen 3R, som står for Reduction, Refinement og Replacement. I motsetning til Norge, har alle våre tre nærmeste naboland for lengst opprettet et uavhengig 3R-senter med langsiktig, statlig finansiering som kan fremme alternativer til dyreforsøk.

Norges nasjonale komité for beskyttelse av forsøksdyr, som er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet, har anbefalt å opprette et statlig senter for alternativer til dyreforsøk.[4] Anbefalingen fra Forsøksdyrkomiteen har høstet bred støtte, blant annet fra Havforskningsinstituttet,[5] Mattilsynet,[6] Veterinærinstituttet[7] og Veterinærforeningen.[8]

Vi håper derfor at Stortinget vil sørge for å få på plass finansiering til et statlig 3R-senter. Norecopa er i dag underlagt Veterinærinstituttet, som innehar høy kompetanse på gjennomføring av dyreforsøk og arbeid med alternativer. Det vil derfor være naturlig at Veterinærinstituttet også gis ansvaret for å opprette og drifte et statlig 3R-senter. En slik institusjonell tilknytning vil gi senteret både troverdighet og uavhengighet, samtidig som alle instituttets ressurser innenfor 3R da kan videreføres med et bredere mandat.

Forslag til merknad: Bevilgningen til Veterinærinstituttet økes med kr 20 millioner for å finansiere oppstart av et statlig forskningssenter innenfor 3R.

4: Kap. 1115, post 01: Økte overføringer til Mattilsynet

På tross av at bevilgningene til landbrukssektoren foreslås økt med om lag seks milliarder kroner i regjeringens budsjettfremlegg, er det ikke funnet rom for å følge opp lovnaden om å styrke Mattilsynet.

I forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslås det å øke overføringene til Mattilsynet med skarve 2,4 prosent. Når regjeringen samtidig legger til grunn en lønnsvekst på 4,2 prosent og en vekst i konsumprisindeksen på 2,8 prosent, vil denne marginale økningen i Mattilsynets budsjetter kjapt spises opp av pris- og lønnsvekst. Reelt sett blir derfor Mattilsynet påført et kutt i neste års budsjett.

Mattilsynet har en rekke lovpålagte oppgaver som må følges opp. Dyrevelferdstilsyn er en sentral del av samfunnsoppdraget til Mattilsynet, men er ikke definert som en «må-oppgave». Derfor vil budsjettkuttet ha som uunngåelig konsekvens at tilsynet med dyrevelferd svekkes med regjeringens budsjett. Hurdalsplattformen slår fast at Mattilsynet skal styrkes. Det foreslåtte budsjettkuttet er derfor et løftebrudd fra regjeringen.

Det nyeste kuttet i bevilgningen til Mattilsynet kommer på toppen av en årelang ressurstørke som har hatt brutale konsekvenser for dyrevelferden. I 2017 foretok Mattilsynet 8.655 tilsyn med dyrevelferden.[10] I 2021 var det tilsvarende tallet 2.432.[11] Antall dyrevelferdstilsyn er altså redusert med 71,9 prosent på bare fem år. Med et nytt budsjettkutt kan vi forvente at denne trenden bare vil fortsette.

I tillegg til at tilsynsvirksomheten er redusert, kan vi også se at Mattilsynet i stadig mindre grad har evnet å prioritere bekymringsmeldingene som tilsynet mottar fra publikum. I 2017 mottok Mattilsynet 10.426 bekymringsmeldinger om dyrevelferd, hvorav 3.649 ble sendt videre til inspeksjon, dvs. 35 prosent.[10] I 2021 hadde antall bekymringsmeldinger økt til 12.095, men kun 997 av disse ble sendt videre til inspeksjon, dvs. 8,3 prosent.[11]

De ansatte i Mattilsynet har ropt varsko på vegne av dyrevelferden over lengre tid, og Veterinærforeningen har i flere år bedt om et betydelig ressursløft for Mattilsynet. Vi håper derfor at Stortinget vil bidra til at Mattilsynet får etterlengtet finansiering til å trappe opp innsatsen med å gjennomføre dyrevelferdstilsyn.

Forslag til merknad: Mattilsynets driftsbudsjett styrkes med kr 100 millioner, hvorav kr 20 millioner øremerkes til nye veterinærstillinger for å sikre bedre tilsyn med dyrevelferden.

[1] Mattilsynet, "Bruk av dyr i forsøk i 2021", URL: mattilsynet.no, 2022..

[2] Forskrift 18. juni 2015 om bruk av dyr i forsøk nr. 761.

[3] European Commission, Summary Report on the statistics on the use of animals for scientific purposes in the Member States of the European Union and Norway in 2019, SWD(2022)199, 2022.

[4] Nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr, Overgang til forskning uten forsøksdyr, Uttalelse, august 2020.

[5] Havforskningsinstituttet, "Svar på forespørsel om kommentar til uttalelse om bruk av forsøksdyr i Norge", Brev til Nærings- og fiskeridepartementet, 8. februar 2021

[6] Mattilsynet, "Kommentar til uttalelse fra Forsøksdyrkomiteen", Brev til Nærings- og fiskeridepartementet, 8. april 2021.

[7] Veterinærinstituttet, "Svar på: Anmodning om kommentar til uttalelse fra Forsøksdyrkomitéen", Brev til Nærings- og fiskeridepartementet, 4. juni 2021

[8] Veterinærforeningen, "Statsbudsjettet 2022: Innspill fra Veterinærforeningen til Næringskomiteen", Høringssvar, 25. oktober 2021.

[10] Mattilsynet, Mattilsynets arbeid med dyrevelferd, Årsrapport 2017, 2018.

[11] Mattilsynet, Mattilsynets arbeid med dyrevelferd, Årsrapport 2021, 2022.