Statsbudsjettet 2023

Stortingets justiskomite 
Personskadeforbundets merknader til statsbudsjettforslag 2023 for JBD

Kap 470
Inntektsgrensene for behovsprøv rettshjelp foreslåes videreført i 2023

I budsjettforslaget gjøres det gjeldende at grensene ble oppjustert med 30% med virkning fra januar 2022. Det regjeringen ikke sier noe om er at grensene også etter denne justering er langt fra det nivå som de ville ha vært hvis en skulle ha tatt hensyn til realkostnadsutviklingen i samfunnet.

Vi mener at man i det minste må kunne forvente er at rettshjelpssatsene justeres iht generell lønns- og kostnadsutvikling i samfunnet. Konsekvensene av regjeringens foreliggende forslag vil selvfølgelig innebære at mange som forrige år falt inn under ordningen, atter igjen faller ut. For våre medlemmer og vil det innebære at enda fler ikke vil ha reell mulighet å få saken sin prøvd for domstol f. eks ved erstatningsrettslige tvister etter trafikk-, yrkes- og pasientskader og den fattige blir frarøvet sin likhet innfor loven.

Så vil noen hevde at de aller fleste har en rettshjelpsdekning i egen innboforsikring som kan utløses i forbindelse med rettslig tvist og det er for så vidt riktig at mange har det. Men langt i fra alle. Det er også slik at slike dekninger har liten praktisk verdi ettersom forsikringsvilkårene for det første inneholder en rekke unntak og for det andre er begrenset til 100.000 kr, et nivå som forsikringsbransjen har latt stå uforandret i nærmere 20 år (!) 

Offentlig salærsats

Foreslås justert med 1,7% (+19 kr)
Det er ikke et mål for Personskadeforbundet at advokater skal tjene mer, men vi er opptatt av at advokater skal ha gode nok betingelser for at det skal være både mulig og interessant å påta seg oppdrag til offentlig salærsats. Et påslag på 1.7% er i realverdi en betydelig nedjustering som vil medføre at enda færre advokater vil påta seg oppdrag i f.eks pasientskadeerstatningssaker. Mens staten i domstolen vil være representert av spesialister vil skadde pasienter representeres av generalister. 

Personskadeforbundet er enig med Advokatforeningen at salærsatsen må justeres med minst 56,-.

Kap. 466 Reduksjon av tolkesatser
Reduksjon av tolkesatser fra 4/5 til 2/3 deler er ytterligere et eksempel på at regjeringen setter økonomiske hensyn foran rettssikkerhet, særs når det gjelder sårbare grupper. Igjen øker sannsynligheten for en rettferdig behandling og rettferdig erstatning, i f. eks en pasientskadesak, med den enkelte pasienten sin økonomiske situasjon. Jo rikere, jo større sannsynlighet for medhold. 

Kap 473 Voldsoffererstatning og ny voldserstatningslov

Ny voldserstatningslov trer i kraft ved årsskiftet. Ifølge regjeringen vil de fleste voldsoffer etter dette slippe å søke kontoret for voldsoffer om erstatning og isteden få utbetalt erstatning fra staten etter at straffesaken er behandlet i domstol. Det er kanskje riktig, men det vil sannsynlig ikke gjelde dem som er hardest skadet og som har størst økonomisk tap som følge av voldshandlinger. I de tilfeller der straffesaken blir behandlet før det er mulig å fremme et erstatningskrav som omfatter ikke bare påført tap, men og også fremtidig tap og varig men, vil skadelidte bli tvunget å gå til sivilt søksmål mot skadevolder. 

Oslo 19.10.22
Ingeborg Dahl-Hilstad         Per Oretorp
  Generalsekretær           Ass. generalsekretær

Høringsinnspill vedrørende statsbudsjettet, Justiskomiteen den 26.10.2022

Det blir tydeligere og tydeligere at mange kommuner ikke er rigget for at legevitenskapen gjør store framskritt. Det reddes stadig flere barn som tidligere ikke overlevde, og flere alvorlig syke barn kommer derfor hjem til kommunene sine for å leve sammen med foreldre og søsken.

Foreldre blir opplært i å utføre livreddende og livsnødvendig behandling til barnet sitt i hjemmet. Å følge opp alle barnets behov både på det medisinske, emosjonelle og utviklingsmessige plan er en altoppslukende oppgave. Vi snakker om barn som lever livene sine tilkoblet iv-slanger gjennom sentrale venekateter, barn med trakeostomi, pustestøtte, stomier og anfall av akutt karakter. Disse familiene driver små sykehus i eget hjem, der de selv er både sykepleiere, foreldre, fysioterapeuter og pedagoger. De kan overhodet ikke forlate barnet, eller slippe det ut av synet. Flere av barna er avhengig at det utføres prosedyrer ved komplikasjoner der det må være to personer for å gjennomføre dette.

Den 06.10. 2022 sendte undertegnede, som leder av Løvemammaenes hjelpetjeneste, ut en offentlig varsling til flere departement, direktorater, barneombud og politikere om stor bekymring for rettsikkerheten til familier med alvorlig syke barn.

Manglende rettsikkerhet.

Det siste året har gitt oss rådgivere i Løvemammaenes hjelpetjeneste en innsikt i, og alvorlig bekymring for, hvordan rettsikkerheten til alvorlig syke barn og barn med funksjonsvariasjon og deres familier ikke fungerer.

Rettssikkerhet handler om at den enkelte skal være beskyttet mot overgrep eller vilkårlighet fra myndighetenes side, og om forsvarlig saksbehandling og krav til vedtakenes innhold. Familier som er avhengig av tjenester i hverdagen har oftest høyere utgifter og det er vanskeligere å stå i full jobb etc. Det er et behov for at flere av disse sakene prøves i rettssystemet. Det er selvfølgelig viktigst for familiene det gjelder, men det har også samfunnsmessig relevans.

Stortinget har bedt regjeringen om å fremme forslag til ny rettshjelp lov i løpet av våren 2023, jf. Anmodningsvedtaket nr. 49, 2 desember 2021.

Fri rettshjelp uten behovsprøving, innebærer fri rettshjelp uavhengig av inntekt og formue, og blir gitt på de saksområdene som blir sett på som av særlig stor personlig eller velferdsmessig betydning.

Det er et betydningsfullt område hvor det ikke har blitt løftet et kritisk behov for endring tidligere, der det er av særlig betydning nettopp både personlig og velferdsmessig at det blir innført fri rettshjelp uten behovsprøving; Det er på området, helse og omsorg. Saker som omhandler tjenester i hjemmet (inkludert BPA, selv om det er en tjeneste som gis både i og utenfor hjemmet.)

Sitater fra varslingen: «Jeg har fulgt familier som har så lite hjelp i det daglige at foreldrene har vært helt låst til hjemmet i flere år. Vi snakker om at det er vanskelig å få tatt seg en dusj, ha mulighet til å få handlet mat, gi livskvalitet til barnet, for ikke å snakke om å gi tid og oppfølging til søsken og parforhold.

Det finnes flere kommuner som ikke følger pliktene de har i lovverket til å gi forsvarlige tjenester og avlaste foreldrene for å forhindre overbelastning.

Mange kommuner er fastlåst i gamle organiseringsmåter som ikke gir barnet trygg hjelp og i stedet tilbyr det de tror er hjelp, men som faktisk vil være til fare for barnets liv.

Det er kommuner som ikke er villige til å se den enkelte familie, finne gode løsninger og som hever seg over anbefalinger fra spesialisthelsetjenesten, samt fortsetter å organisere barnets tjenester på en måte som spesialisthelsetjenesten tydelig har sagt ifra om at vil være uforsvarlig overfor barnet. Jeg har vært vitne til at hele familier går til grunne fordi avstanden mellom reelt behov og behovet kommunen er villig til å dekke er så enorm. Jeg har også opplevd kommuner som fatter gode vedtak, men der vedtaket i praksis er langt unna og oppfylles, slik at foreldrene selv må dekke opp vaktene de har vedtak på. Det er foreldre som faktisk har hatt en nesten 100 % stilling på natt gjennom de to siste årene, i tillegg til at de har ansvaret for barnet dag og kveld. De må derfor bytte på å sove. Dette er oppskriften på ødelagte liv for både foreldre, søsken og det syke barnet. Flere familier sviktes dessverre grovt. Denne svikten rammer brutalt og alvorlig på alle plan i familielivet med ødelagt helse hos foreldre og tapt barndom for søsken, etter en hverdag der foreldre har måtte ta så stort ansvar at det overskygger absolutt alt annet.»

«I tilsynssaker hvor Statsforvalter konkluderer med uforsvarlige tjenester over lang tid, får det ingen konsekvenser for kommunen mens foreldrenes helse blir helt ødelagt av langvarig overbelastning.»

Forvaltningskontorene for helse- og omsorgstjenester er gitt et ansvar som griper langt inn i enkeltpersoners liv, for å ikke snakke om hele barndommen til mange tusen barn som enten er syke selv eller som er pårørende til et sykt søsken. I saker der barnevernstjenesten tar avgjørelser som innebærer myndighet, maktutøvelse og påvirker en families liv i stor grad, ligger rettsikkerheten på et helt annet nivå enn i helse- og omsorgssaker. Familien sikres rettsikkerhet ved at barnevernstjenesten alene ikke kan fatte avgjørelser som innebærer store forandringer i en families liv. Barnevernstjenestens avgjørelser blir etterprøvd av Fylkesnemnd og ev. rettssystemet, og foreldre har rett til advokat på det offentliges regning. Avgjørelser i helse- og omsorgsaker derimot, kan overlate familier til et liv uten oppfyllelse av helt grunnleggende behov (Maslows behovspyramide), til et klagesystem som mangler myndighet, og som ikke har kapasitet til å sikre at hjelpen når fram helt fram til barnet og familien til rett tid.

Rettsikkerheten slik klagesystemet er lagt opp, og med Statsforvalters mangel på myndighet, gjenspeiler ikke den maktutøvelsen som flere familier med tyngende omsorgsarbeid kan bli utsatt for i møte med systemet. Familiene er prisgitt hjelpen fra det offentlige for å ha et levelig liv. Når kommunen ikke ivaretar sine plikter og svikter grovt, mangler Statsforvalteren reell myndighet til å sette ned foten.

Det er en stor svakhet ved rettsikkerheten at disse familiene ikke tørr å gå rettens vei for å få prøvet sakene sine. De kan i tillegg til å måtte dekke sine egne utgifter til advokat, også bli dømt til å betale motparten, det offentliges utgifter. En blanding av disse årsakene fører til at det er svært få slik saker som løftes til rettssystemet, og det blir derav heller ingen dommer som kan skape presedens.

Det er behov for at det settes av midler til en evt. lovendring som vil få budsjettmessige konsekvenser. Det bør sikres fri rettshjelp uavhengig av inntekt i saker som omhandler helse og omsorgstjenester i hjemmet.

Nina Bakkefjord

Sosionom og Prosjektleder, Løvemammaenes hjelpetjeneste

 Notat Justiskomiteen – Jussbuss

Jussbuss ønsker å bemerke at vi har forståelse for at det er et stramt budsjett, og at mange har blitt kuttet i støtten.

Potten for fri rettshjelp har fått en nominell økning, men inneholder likevel en reell nedgang. Etter at potten er satt ut til Statens Sivilrettsforvaltning, og det er uklart om dette vil få virkning på våre budsjetter før søknadsprosessen er konkludert. De to foregående årene har vedtak om støtte først kommet etter 3 måneder. Dette gir stor usikkerhet for oss som organisasjon, og medfører at vi i realiteten drifter ¼ av året uten å vite om vi faktisk har fått tilskudd.

Dersom den reelle nedgangen i potten medfører kutt til enkelttiltakene, og at de spres tynnere utover søkerorganisasjonene, vil dette medføre at Jussbuss i ytterste konsekvens må kutte i antall ansatte. Dette vil i neste omgang gå utover hvor mange vi kan gi bistand til. Etter at samfunnet åpnet ser Jussbuss igjen et jevnt tilsig med henvendelser knyttet til mange av samfunnets svakeste grupper.

Vi vil derfor oppfordre komiteen til å finne ordninger i fremtiden hvor organisasjoner som driver fri rettshjelp får større grad av forutsigbarhet i tilknytning til søknadsprosessen.

Vi vil også bemerke at komiteen må holde oppe trykket på ny rettshjelpslov. Dagens lov er til revidering i departementet, og det haster med å få på plass en ny. Denne vil behandles våren 2023 – og det er avgjørende at det skjer en helhetlig reform av rettshjelpsordningen, slik at den kan stå seg for framtiden.

Det vises til Politijuristenes innspill i forbindelse med invitasjon til å melde seg på høringen.

Vi er svært glade for at Regjeringen har foreslått å gi påtalemyndigheten i politiet en egen budsjettpost og vårt hovedfokus vil være å sikre at dette forslaget blir vedtatt av Stortinget og at det er tilført tilstrekkelig med ressurser. Ut over vårt opprinnelig innspill har de siste dagers nyheter forsterket behovet for en sterk påtalemyndighet som kan sikre tilstrekkelig grad av kontroll med politiets etterforskning og tvangsmiddelbruk. Gitt den utviklingen som har vært i det siste er det derfor viktig å se nøye på hvordan påtalemyndigheten er organisert og om den er i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag og blant annet sikre at politiet ikke misbruker tvangsmidler eller at noen blir utsatt for justismord. Vi vil derfor også ha et fokus på behovet for å nedsette et uavhengig utvalg som ser på og går gjennom organiseringen av hele påtalemyndigheten, også den delen av påtalemyndigheten som er integrert i politiet.

Parat i Politiet har forståelse for at de økonomiske tidene gjør at Regjeringen i statsbudsjettet for 2023 må holde igjen på pengebruken, for å hindre ytterligere press på renten. 
Politiet har de siste årene vært en budsjettvinner i forhold til mange andre statlige etater, blant annet Tolletaten og Domstolene. 

Parat i Politiet oppfatter imidlertid at Regjeringens omdisponeringer på 184 millioner kroner vil være krevende. Omdisponeringer på 184 millioner kroner vil ramme driften i politidistriktene og Parat i Politiet er bekymret for at fagområder som er vesentlige for det sivile preget til norsk politi som utlendingsforvaltningen, passforvaltningen og sivil rettspleie vil bli salderingsposter. Sammen med ikke prioriterte straffeområder som vinningsforbrytelser er dette de områdene hvor politiet har kontakt med flest innbyggere. En nedprioritering av disse feltene vil kunne medføre at befolkningen opplever politiet som mer fjernt. 

Parat i Politiet oppfatter det som positivt at Regjeringen i statsbudsjettet og i tråd med tillitsreformen foreslår at kommunene i samarbeid med lokalt politi skal finne løsninger for å styrke politiets tilstedeværelse, istedenfor å opprettholde kravet om 20 nye tjenestesteder. Norge er et langstrakt land og kommunene lokalt, sammen med politiet er best egnet til å finne de gode løsningene. 
Det siste året har kostnadene knyttet til EBA økt dramatisk og etablering av nye tjenestesteder vil påføre politiet varige kostnader som vil gå på bekostning av beredskap og svekke politiets evne til å levere på samfunnsoppdraget.

Parat i Politiet vil også advare mot en virkelighetsforståelse av at Politidirektoratet, Politiets Fellestjenester og Politiets IT-enhet er overflødig og ikke leverer noe merverdi til norsk politi. Politidirektoratet, Politiets Fellestjeneste og Politiets IT-enhet er vesentlig for politiets evne til å levere på samfunnsoppdraget, uten dette «byråkratiet» vil ikke politiet som etat kunne levere på sitt samfunnsoppdrag. En svekking av disse vil kraftig redusere politiets evne til å levere på de krav som landets borgere stiller til digitalisering, effektiv bruk av offentlige midler og like tjenester over hele landet. 

Med hilsen 

Einar Kaldhol
Hovedtillitsvalgt                            
Parat i Politiet

Kirkens Bymisjon driver og har mottatt finansiering fra Sivilrettforvaltingen til Gatejuristen og til Barnas Jurist i flere år og denne finansieringen er avgjørende for at vi kan yte rettshjelp til sårbare mennesker. I etterkant av pandemien opplever vi en svært stor pågang for å få hjelp og i tillegg ser vi et større alvor i den enkelte sak da økt fattigdom er påtrengende, og mange klarer ikke å håndtere livene sine når økonomien svikter. En del erfarer at terskel for å få kontakt med NAV er uoverstigelig, å komme i kontakt med NAV for å sikre seg minimums livsopphold eller forhindre at man mister bolig eller annet livsnødvendig er krevende, de trenger Gatejuristen til å nå igjennom. Det er alvorlig at det er et så stort behov for oss fordi rettshjelp for mange handler om hjelp til å ha mat, nødvendig helsehjelp og å ha et sted å bo.

Inntektsgrensen og de øvrige vilkårene for å motta statlig fri rettshjelp i Norge er snever. Andelen som mottar statlig fri rettshjelp er mindre enn i alle de andre nordiske landene. I 2017 var det bare 9% av den voksne befolkningen som fylte kravene for å få statlig fri rettshjelp. De økonomiske vilkårene har blitt kritisert av FNs menneskerettighetskomite. (Se Rettshjelpsutvalgets innstilling “NOU 2020:5 Likhet for loven: Lov om støtte til rettshjelp”, s 16).

De strenge vilkårene for å motta statlig fri rettshjelp bidrar til at svært mange mennesker som har behov for juridisk bistand ikke får det. De særskilte rettshjelptiltakene supplerer den statlige rettshjelpsordningen. Det er de særskilte rettshjelptiltakene som sørger for at enslige mennesker som ikke tjener mindre enn 320.000 i året, og dermed ikke har krav på statlig fri rettshjelp, får juridisk bistand. I Kirkens Bymisjon er det disse menneskene vi bistår.

I tillegg til svært lave inntektsgrenser er samtidig rettshjelp svært dyrt. Fattigdommen i Norge øker. Matprisene og strømprisene øker. Mange mistet jobben under koronaen og det er også flere mennesker som sliter psykisk og som ikke makter å ta tak i de praktiske og juridiske problemene som kan oppstå når man har psykiske utfordringer, dårlig råd og kanskje flere barn å forsørge. Disse aspektene bidrar til at gapet mellom de som har råd til rettshjelp og de som ikke har det, øker.  Rettshjelp er et sentralt velferdsgode. Dersom man ikke er klar over hvilke rettigheter man har eller har penger til å skaffe seg en advokat i konflikter med en velstående motpart, kan man tape eller gå glipp av rettigheter man har krav på. Det koster penger og mot å stå opp mot en arbeidsgiver som nekter å utbetale lønnen du har krav på, det krever gode språkkunnskaper å forstå et vedtak fra Nav, det kreves inngående kunnskap om regelverk for å forstå om du har krav på nødhjelp når du ikke har penger til mat, det kreves kunnskap og ressurser å finne ut hvilke støtteordninger som finnes til tannlegeregninger, strømutgifter, gjeld, kommunal bolig eller bostøtte. Og ikke minst: det krever stor grad av digital kompetanse å kommunisere med det offentlige, med banker og med kreditorer, noe en stor andel av befolkningen faktisk ikke har. Digitalt utenforskap og fattigdom gjør at færre favnes av samfunnets sikkerhetsnett. Vi innretter våre tiltak for å bøte på dette. Mange vet ikke det finnes hjelp å få, andre er redd for å ta kontakt fordi tilliten til storsamfunnet er svak. Vi vet at personlig oppmøte, fysiske møter, tilgjengelighet og aktivt oppsøkende arbeid er en forutsetning for at våre klienter får tilgang på rettshjelp. Vi må finne dem slik at de kan finne oss.

De senere årene har Kirkens Bymisjon sett at flere og flere trenger informasjon, støtte og veiledning for å sikres grunnleggende behov og rettigheter. Vi utvikler nye tilbud for å imøtekomme folks behov for lavterskel veiledning informasjon og rettshjelp. Vi har finansiert det av egne innsamlede midler fordi vi ser hvor avgjørende det er for liv og helse, men mener at det er en svakhet at dette ikke har offentlig støtte.

Eksempler på vårt nyere arbeid er Rettshjelpssentralen som gir rettshjelp til en bred målgruppe som faller utenfor inntektsgrensen for å få rettshjelp, men som likevel ikke har økonomisk mulighet til å søke rettshjelp på andre måter. Gruppen er stor og økende.

Kirkens Bymisjon møter mange fattige EU-migranter gjennom våre tilbud. Vi er i tett kontakt med en del av de mest utsatte arbeidstakerne i det norske arbeidslivet. Vi er glade for at regjeringen forsterker innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og anser den nye handlingsplanen som et stort skritt framover på dette feltet.  Vi etterlyser imidlertid tiltak for å styrke og sikre arbeidstakeres rettigheter. Innsatsen på feltet er i all hovedsak rettet mot arbeidsgiversida, og handler om kontroll og sanksjoner. Det trengs, men må suppleres med tiltak for å bistå arbeidstakere som utnyttes. Reparasjon for dem som utnyttes er like viktig som sanksjon av dem som utnytter. Ikke minst må det gjøres mer for å sikre at arbeidstakere får utbetalt lønna de skal ha. I arbeidslivets randsoner, som vi ser på nært hold, er lønnstyveri utbredt.[1] Inndrivelse av lønn er i dag vanskelig, og mange får aldri pengene de skulle hatt. De har ikke krav på rettshjelp, og er forventet å håndtere kravet på egen hånd. Bedre bistand til ofre for lønnstyveri vil både innebære at flere får sine rettigheter ivaretatt, og at flere saker blir avdekket. Styrket rettshjelp vil dermed også være et viktig tiltak for kriminalitetsbekjempelse på dette feltet. I forslaget til ny rettshjelpslov har rettshjelpsutvalget foreslått at lønnsinndrivelse innføres som et prioritert område for rettshjelp (NOU 2020: 5). I påvente av en ny rettshjelpslov bør det innføres en midlertidig løsning for å sikre rettshjelp til lønnsinndrivelse. Det kan for eksempel gjøres gjennom å vedta en instruks om at den skjønnsmessige adgangen til å gi fri rettshjelp skal tas i bruk i saker som gjelder lønnstyveri, eller ved å styrke spesielle rettshjelptiltak som bistår i slike saker. For arbeidstakere som lever på marginene, og som har det sterkeste behovet for vern av sin inntekt, vil også mindre utgifter utgjøre barrierer for å gå videre med en sak.

De særskilte rettshjelptiltakene kan avdempe noe av gapet mellom de som har råd til rettshjelp og de som ikke har det. De særskilte rettshjelptiltakene er sentrale velferdsaktører, som kan være med å forhindre at folk havner i varig utenforskap ved å gi juridisk bistand.  Særskilte rettshjelptiltak baserer seg i stor grad på frivillighet, og er en samfunnsmessig økonomisk god løsning for staten, fordi man får gitt mye hjelp til lave kostnader. MEN: Det koster penger å drifte gode, særskilte rettshjelptiltak. Den potten som er satt av til særskilte rettshjelptiltak på årets statsbudsjett, klarer ikke å møte behovet for økonomisk bistand til bærekraftig drift av særskilte rettshjelptiltak. Potten er også altfor lav til å kunne romme søknader fra nye tiltak som utvikles og som retter seg mot klienter og problemstillinger som vi i Norge pr i dag ikke har utviklet et tilbud til og som bymisjonene møter daglig.

Kirkens Bymisjons anmodning er derfor klar:

Det må foretas en kraftig økning av potten til særskilte rettshjelptiltak for å forhindre at gapet mellom de som har råd til rettshjelp, og de som ikke har det, øker ytterligere. Økningen må også sikre at nye grupper får mulighet til å få nødvendig rettshjelp og indre at stadig flere mennesker havner i varig utenforskap.

[1]Det bekreftes av organisasjoner på feltet og av Arbeidstilsynet.Se blant annet «Arbeidsgivere som stjeler lønn fra ansatte, slipper unna straff», Fri Fagbevegelse 19.10.22 høringssvar fra Arbeidstilsynet 10.12.2020: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---straffansvar-for-lonnstyveri-og-okt-strafferamme-ved-brudd-pa-bestemmelser-i-arbeidsmiljoloven-mv-og-innforing-av-krav-om-at-lonn-skal-betales-via-bank/id2767149/?uid=c7da4c39-e3cf-421e-a561-6c3ff14975c9

På kapittel 466 og 470 ber Advokatforeningen komiteen om å:

• Be Regjeringen, i samråd med Salærrådet, etablere en opptrappingsplan for å ta igjen etterslepet på rettshjelpssatsen
• Gjenopprette fraværsgodtgjørelsen til full sats på post 470 og 466.
• Be Regjeringen øke inntektsgrensen slik at unge uføre igjen får tilgang til fri rettshjelp.
• Ikke godta Regjeringens forslag til reduksjon av tolkesatser

På kapittel 410 ber Advokatforeningen komiteen om å:

• Be Regjeringen benytte innsparingen fra digitaliseringsprosjektet i domstolene til å utvikle et åpent API som kan kobles mot advokatenes ulike fagsystemer.

Bakgrunn – rettshjelpssatsen

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det lagt opp til en økning av rettshjelpssatsen på 19 kroner, eller 1,7 prosent. I budsjettet finnes det ingen forklaring på hvordan regjeringen har kommet frem til dette tallet. Det er i liten grad sammenheng mellom forventet lønnsutvikling som i budsjettet var estimert til 4,2 prosent eller forventet prisøkning som er estimert til 2,8 prosent.

Forslaget vil nok en gang innebære en svekkelse av rettshjelpssatsen i forhold til det generelle prisnivået og lønnsutviklingen. De siste 20 årene sett under ett har satsen økt omtrent i takt med inflasjonen, selv om kostnadene ved å drive advokatvirksomhet har økt dobbelt så mye.

Advokatforeningens medlemmer så seg i fjor nødt til å gå til streik. Medlemmene valgte da å ikke påta seg forsvareroppdrag for Høyesterett frem til satsen ble justert til et tilfredsstillende nivå og Advokatforeningen fikk en avtale om reell forhandlingsrett i forbindelse med fastsettelse av rettshjelpssatsen. I juni i år fikk vi en avtale om etableringen av et salærråd som skal rådgi Regjeringen og Stortinget i forbindelse med den årlige fastsettelse av satsen. Salærrådet rekker ikke å komme med en anbefaling til satsen for 2023 siden rådet er nyopprettet.   

Rettshjelpssatsen er den timesatsen som gis til advokater som tar oppdrag for klienter i straffesaker og rettshjelpssaker. I tillegg til satsen er timeantallet som kan brukes på en sak ofte sterkt begrenset av stykkprisen. Klientene i disse sakene er ofte blant samfunnets svakeste, og deres motpart er som regel det offentlige eller private som betaler egen advokat etter markedspris, som er langt høyere enn rettshjelpssatsen. Samtidig er tidsbruken til det offentlige ikke begrenset av stykkpriser. Regjeringsadvokaten har til sammenligning en timespris på 1600 kroner timen, advokater innleid for å representere det offentlige har i gjennomsnitt også en timespris på i overkant av 1600 kroner, mens private klienter betaler i snitt over 1700 kroner timen til sin advokat – i tillegg er ikke disse begrenset av stykkprisregimet.

Summen av en rettshjelpssats som stadig sakker akterut, en redusert fraværsgodtgjørelse, og lave stykkpriser, har gjort det tydelig for Advokatforeningens medlemmer at rettsikkerheten for de klientene det gjelder ikke lenger kan sies å være tilfredsstillende. Regjeringen kan ikke belage seg på veldedighet fra advokatene for å dekke rettshjelpsbehovet til så store grupper. 

Bakgrunn - tolkesatsen

Advokatforeningen er skeptisk til forslaget om å redusere tolkenes sats. Det kreves ofte et svært høyt kompetansenivå for å tolke i rettssaker eller i rettshjelpsaker. Sikring av gode tolker til sektoren er også en viktig rettssikkerhetsgaranti for de som trenger tolk. Erfaringen blant våre medlemmer er at det ofte er vanskelig å skaffe kvalifiserte tolker, allerede med gjeldende satser.

Regjeringens forslag om å redusere tolkegodtgjørelsen virker dårlig begrunnet, og dersom man ønsker å «harmonisere» markedet for tolketjenester, bør tolkenes godtgjørelse frikobles fra rettshjelpssatsen og da trengs en mye mer grundig konsekvensanalyse.

Bakgrunn – justering av inntektsgrensen

Ved behandlingen av fjorårets statsbudsjett hevet Stortinget grensen for fri rettshjelp til 320.000 kroner. Cirka et halvt år senere ble grunnbeløpet i folketrygden justert slik at unge uføre kom opp på 324.000 kroner i inntekt, og da falt utenfor ordningen med fri rettshjelp. Dette illustrerer først og fremst hvorfor grensen for fri rettshjelp bør knyttes til folketrygdens grunnbeløp, og dernest behovet for å heve grensen for 2023 slik at unge uføre igjen kommer inn i ordningen.

Bakgrunn – API

API er teknisk betegnelse på noe som gjør at ulike IKT-systemer kan snakke sammen. Det er lagt opp til en besparelse på 20 millioner kroner som følge av prosjektet «Digitale domstoler». Advokatforeningen er opptatt av at denne innsparingen benyttes til å styrke Domstoladministrasjonens digitaliseringsarbeid. Dette gjelder spesielt de delene av digitaliseringen som retter seg mot eksterne aktører, fordi god integrasjon som reduserer tidsbruken hos partene også bidrar til å få ned sakskostnadene.   

To tredjedeler av medlemmene opplever at opp- og nedlastning av dokumenter fra Aktørportalen og påfølgende arkivering er mindre tidkrevende enn tradisjonell papirbasert dokumenthåndtering. Likevel opplever over 60 prosent at dagens ordning er unødvendig tidkrevende. Dette kommer i all hovedsak av problemene med organisering av dokumenter i Aktørportalen.

En mulig løsning på problemet, i tillegg til en bedre organisering inne i Aktørportalen, er å legge til rette for automatisk informasjonsutveksling mellom advokatfirmaenes systemer og Aktørportalen. 70 prosent av foreningens medlemmer ønsker seg en slik løsning, men det er helt nødvendig at Domstoladministrasjonen legger til rette for dette på sin side av systemet.

BUDSJETTHØRING for 2023

Ærede Justiskomite

Fra Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon – PVI - styreleder Hans Jørgen Hægh, styremedlem Unni Strand og nestleder Anne Kari Vindenes.

Det er mange kriser både i Norge og i verden for øvrig. Vi snakker krig i Ukraina, energikrise, matkrise, gasskrise, dronekrise, rentekrise og nå også vergekrise. Vi forstår at norske myndigheter har fokus på alvorlige oppgaver. Vergemål er også en slik alvorlig oppgave om enn ikke i samme dimensjon. Norske myndigheter må likevel kunne ha fokus på nasjonale problemer også.

Vi skal snakke om vergemål.
De faste profesjonelle vergene i Norge er utsatt for alvorlig og grov systemisk svikt. Først og fremst gjelder dette økonomisk- hvor samtlige verger blir grovt utnyttet av norske myndigheter. Dernest innenfor det faktum at vi ikke engang har en oppdrags avtale. For den sittende arbeiderpartiregjering må dette være uholdbart å være vitne til. En hel yrkesgruppe har ingen oppdrags avtale som regulerer våre arbeidsforhold – og den ansvarlige avtalepart er staten?

Vergeordningens godtgjøring ble fastsatt i 2004, og siden den tid har det skjedd en stor pris- og lønnsvekst som vi verger ikke får ta del i. Hvordan kan man i Norge være bekjent av å ha en hel yrkesgruppe som ikke får ta del i den økonomiske samfunnsutviklingen?

Vi har hverken økonomisk regulering, oppdragsavtaler eller streikerett - med en rød regjering – det er svært skuffende!

1

Vi er klar over at vergemål «går under radaren». Det er ingen stemmefisker å snakke om vergemål, få vet i det hele tatt hva vergemål er, mange har misoppfatninger om hva verger gjør og ikke gjør, og midt oppi dette sitter vi verger. VI har valgt å gjøre denne jobben som ingen setter pris på- bortsett fra de vi er verge for – de setter stor pris på oss og sier rett ut at uten vergen hadde de ikke klart å ivareta sine egne rettigheter og selvbestemmelse.

De fleste yrkesgruppene har i alle år fått lønnstillegg – store eller små, de kan streike om de ikke får det, og noe sitter de jo alltid igjen med. Men ikke vergene!
Skal Norge være bekjent av en hel yrkesgruppe – som bistår de mest sårbare personer vi har i Norge – og som godtgjøres med litt over 100kr timen? Som ikke har fått tillegg i godtgjøringen på snart 20 år? Det er ingen regulering i vergemålsforskriften slik den fremstår i dag.

Grunnbeløpet G har i perioden 2004-2022 øket med 88,8%. Godtgjøringsendring verger : 0% - altså nå vergekrise

Sept 20 ble det levert en høring om vergers godtgjøring– og fremdeles har ikke Justisdepartementet kommet med noe forslag til justering – ei heller er de villig til å si når de skal gjøre det. Det verste er at staten skal kun betale en liten av vergers godtgjøring da mesteparten betales av vergehaver, men satsene må økes!

1. PVI mener også i år at det er kun er vilje som skal til for å foreta en forskriftendring om øket godtgjøring– ingenting annet

PVI krever godtgjøringsendring nå! Igjen vi har VERGEKRISE

Iflg Statens sivilrettslige forvaltnings årsmelding for 2021 hadde 65.207 personer i Norge en verge- derav ca 41000 personer en profesjonell verge. Det er ca. 850 profesjonelle verger i Norge og ca 350 av disse arbeider med vergemål på fulltid i denne frivillige statlige velferdsordningen. Dette utgjør 350 fulltids arbeidsplasser som kan sammenlignes med en ganske stor bedrift i norsk målestokk

2

Arbeidet som verge har blitt mer kompetansekrevende, utfordrende og farlig. Vergehavere er sykere og trenger mer veiledning og bistand både fra profesjonelle verger og offentlige instanser.

Justisdepartementet hindrer faste verger «normal lønnsvekst» som alle andre i samfunnet har og kan medføre tap av arbeidsplasser .

Oppsummert:

- Ingen økning i godtgjøring/utgiftsdekning siden fastsatt i 2004hverken nå eller i fremtiden – ref høringsnotat 20/2965

Vi ber derfor justiskomiteen vurdere tilleggsbevilgning på 40 mill kroner til vergemål kap 469, post 21. for å øke profesjonelle vergers godtgjøring samt endre forskriften til årlig regulering ift Grunnbeløpet – dagens godtgjøring er uansvarlig og lager vergekrise

Profesjonelle verger kan ikke akseptere at vergens arbeid blir en salderingspost for velferdsordningen «Vergemål».

Norsk Journalistlag (NJ) er organisasjonen og fagforeningen for alle som jobber med journalistikk eller bidrar til redaksjonelle produkter i norske medier. NJ har i dag i overkant av 8200 medlemmer. 

Norsk Presseforbund (NP) er paraplyorganisasjon for frie, redaktørstyrte medier, herunder redaktører, journalister og utgivere, som følger Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten.

Helt siden 2005 har det vært et krav om at det skal gjøres opptak av parts- og vitneforklaringer i sivile saker (tvisteloven § 13-7). I 2018 vedtok Stortinget å innføre opptaksmulighet i alle norske domstoler (Lovvedtak 78 (2017–2018)). Selv om det siden da har vært en lovmessig plikt (straffeprosessloven § 23 og tvisteloven § 13-7) til å foreta opptak under hoved- og ankeforhandling, er det kun innført, som et prøveprosjekt, i Nord-Troms og Jæren tingrett, Hålogaland lagmannsrett og Gulating lagmannsrett. I proposisjon til Stortinget heter det at departementet forventer å motta sluttrapport fra prosjektet i løpet av høsten 2022. 

Det er altså ikke lovpålagt opptaksutstyr i det store flertallet av landets øvrige domstoler. Med det er Norge det eneste landet i Europa som ikke har notoritet over hva tiltalte og vitner har forklart i førsteinstans.  Arne Krokan, professor ved NTNU, som var medlem av Domstolkommisjonen, skrev i 2021 i en artikkel på Juridika at «å skaffe til veie nødvendig utstyr og nødvendige systemer for å kunne utføre denne lovpålagte oppgaven, er det tiltaket det haster mest med å gjennomføre på det digitale området». 

Årsaken til det er enkel: Det handler om rettssikkerhet. I dag finnes det ikke beviser for hva en tiltalt eller et vitne faktisk sa i retten. Det gjør for eksempel undersøkelser av mulige justismord vanskelig. Derfor har for eksempel gjenopptakelseskommisjonen måtte basere seg på referater fra pressedekningen i rapporten om gjenåpningen av saken til Viggo Kristiansen (se f eks side 276 i rapporten: (https://www.gjenopptakelse.no/fileadmin/user_upload/Avgjoerelse_18.02.2021_Baneheiasaken.pdf). 

Gjenopptakelseskommisjonen oppsummerte det slik: «Fravær av opptak vanskeliggjør arbeidet med å rekonstruere det som fremkom i retten.»

Det er en uholdbar situasjon. Og det er uholdbart at situasjonen er den samme i dag som i 2001. I Sverige er for eksempel situasjonen helt annerledes: Enhver kan få innsyn i lydopptak fra i praksis alle rettsforhandlinger. Tilgangen er så god at en del av det offentliggjøres i «Rättegångspodden». Også i Danmark ble det i 2010 innført en ordning med lydopptak av forklaringer avgitt under hovedforhandlinger i straffesaker. Alle som vil får mulighet til å få innblikk i hvordan rettssakene avholdes. Det gjør det mulig for journalister, eller andre granskere, å kunne ettergå hva som faktisk skjedde. Og ikke minst: Opptak fra tingrettene vil kunne gjenbrukes i lagmannsretten. Dette har potensielt store effektiviserings- og rettssikkerhethetsgevinster.

Lagmann Hans-Petter Jahre oppsummerte det slik i en artikkel i Tidsskrift for strafferett i 2017:

«Det er bred enighet om at dagens ordning der forklaringene som avgis under hovedforhandling i retten, ikke blir dokumentert på noen måte, er lite tilfredsstillende. (...) Når opptak likevel ikke skjer, verken i straffesaker eller sivile saker, er årsaken manglende politisk vilje til å bevilge de beløp som trengs til utstyr i domstolene.»

I 2020 fikk domstolene 25 millioner kroner for å innføre opptaksmuligheter. Dette ble reversert i 2021. Det skjedde etter at domstolene, som resten av samfunnet, hadde gått gjennom en lynrask digitalisering i forbindelse med pandemien. I stedet for å benytte muligheten til å fullføre denne, ble det full stopp. 

Tidligere i år ble det gjennomført lovendringer som utvidet adgangen til å gjennomføre fjernmøter (straffeprosessloven § 29 a) og som gir domstolene selv hjemmel til å foreta strømming av rettsmøter fra egne nettsider (domstolloven § 124 a), jf. Lovvedtak 86 (2021-2022) Lov om endringer i straffeprosessloven og tvisteloven mv. (fjernmøter og fjernavhør i domstolene mv.

Endringen kom som følge av pandemien, der mange rettsmøter ble gjennomført som fjernmøter og der man så at det var ekstra behov for strømming for å ivareta det grunnleggende prinsippet om offentlighet i rettspleien.

I lovarbeidet (Prop. 97L (2021-2022) fremhevet departementet at en løsning der det var opp til eksterne aktører, som pressen, til å gjennomføre strømming, ikke ivaretok prinsippet om offentlighet i rettspleien optimalt, ettersom domstolene ikke har noen innflytelse på hvilke saker pressen selv velger å strømme.

Ved at domstolen selv har mulighet til å strømme rettsmøter kan de selv gjøre vurderinger ut i fra allmenn interesse veid opp mot personvernhensyn. Departementet fremhever at det i «et tilgjengelighetsperspektiv vil være ønskelig å legge til rette for at allmennheten kan følge en sak uten å måtte reise». 

I merknadene til den nye bestemmelsen, presiseres det at bestemmelsen ikke innebærer «noe rettskrav om strømming, men legger til rette for at det på nærmere vilkår kan besluttes strømming, forutsatt at det finnes tilgjengelig teknisk utstyr og innenfor budsjettrammene som til enhver tid gjelder». (Prop. 97 L (2021-2022) Endringer i straffeprosessloven og tvisteloven, kap. 13.1 merknader til 124 a). 

Med andre ord vil muligheten til å følge rettsmøter gjennom strømming fra domstolenes egne nettsider avhenge av om domstolen har nødvendig teknisk utstyr. Det er uholdbart slik det er nå at notoritet og rettssikkerhet avhenger av hvor du bor i landet.

Hvis regjeringens utgangspunkt om å gjeninnføre domstolsstrukturen fra før 2021 gjennomføres, vil det være et ytterligere behov for at det settes av ekstra penger til å sikre teknisk utstyr i domstolene. 

Vårt forslag til komitemerknad:

«Domstolene må få tilstrekkelige midler til å innføre og drifte/vedlikeholde systemer for lyd- og bildeopptak og opplegg for streaming i alle domstoler innenfor en tidsramme på fire til seks år.»

Det må bevilges midler som kan sikre kvinnelige innsatte likeverdige soningsforhold 

Norske myndigheter er forpliktet etter likestillings- og diskrimineringsloven og FNs kvinnekonvensjon til å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner. Disse forpliktelsene gjelder også kvinner i fengsel.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) understreker at vi nå har et solid kunnskapsgrunnlag som dokumenterer at kvinner i norske fengsler har dårligere soningsforhold enn menn. Situasjonen er særlig alvorlig for kvinnelig innsatte med omfattende psykososiale utfordringer/psykiske lidelser. Ombudet har senest i høst tatt opp den akutte og alvorlige situasjonen for denne gruppen kvinnelig innsatte med justisdepartementet. Vi vil også ta opp disse forholdene i vår uavhengige rapport til FNs kvinnediskrimineringskomite, som i februar 2023 skal høre norske myndigheter om etterlevelse av FNs kvinnekonvensjon.

Vi fremhever at det særlig behov for midler til to tiltak:

1)Forsterket fellesskapsavdeling for kvinnelig innsatte med omfattende psykiske lidelser

Situasjonen for enkelte innsatte kvinner med omfattende psykososiale utfordringer, er prekær. Både erfaring og forskning[1] viser at fengslene ikke er rustet til å gi dem tilstrekkelig helsehjelp.[2]

Rapporten «Lengst inne i fengselet», ble laget i

 løpet av 2020 og 2021 av Universitetet i Oslo på oppdrag fra oss. Denne rapporten fokuserer på kvinnelige innsatte ved høysikkerhet i norske fengsler. Ved å rette søkelyset mot nettopp denne gruppen mennesker avdekkes historier om vanskelig psykiske lidelser, voldelige reaksjoner, isolasjon, selvskading, avbrutt familiekontakt og forhold som det i utgangspunktet er vanskelig å forstå at finnes i dagens Norge.

Ombudet har også senest i høst vært på Bredtveit kvinnefengsel og selv fått høre ansatte og fengselsledelse beskrive en hverdag hvor utviklingen går i feil retning: En liten gruppe kvinnelig innsatte strever med så omfattende psykiske lidelser at det resulterer i alvorlig selvskading og selvmordsforsøk. Vårt klare inntrykk er at utfordringene langt overstiger det som kan håndterers i et alminnelig fengselsfellesskap.

I årets budsjett anerkjennes dels problemene knyttet til at en betydelig andel innsatte har psykiske lidelser og at bruk av isolasjon og sikkerhetsseng overfor denne gruppen er en ond sirkel.

De 45 millioner som foreslås til økt grunnbemanning i fengslene, er imidlertid langt fra tilstrekkelig til å svare på de alvorlige problemene som en liten gruppe kvinnelig innsatte med alvorlige psykiske lidelser daglig lever med.

Ombudet er derfor svært bekymret for år når denne gruppen nok en gang ikke når opp i regjeringens budsjettprioriteringer, vedvarer risikoen for at enkelte kvinnelige innsatte utsettes for umenneskelig og nedverdigende behandling.

For den relativt lille gruppen kvinnelig innsatte med de mest omfattende psykososiale utfordringene fremstår det som et klart behov  - både på kort og lang sikt  - for en forsterket fellesskapsavdeling til denne gruppen av kvinnelig innsatte.

Kostnadene til en slik forsterket fellesskapsavdeling anslår vi å være om lag 18 til 20 millioner basert på kostnadene knyttet til etableringen av tilbudet ved Ila for mannlig innsatte med sammenlignbare lidelser..

2) Likeverdig soningstilbud for kvinner i Nord Norge som skal sone på høysikkerhet

Vi er også opptatt av at det mangler tilfredsstillende soningsforhold for kvinner i region Nord. En enstemmig diskrimineringsnemnd konkluderte 9. juni 2020 med at soningsforholdene for kvinner som soner på høysikkerhet i Tromsø fengsel utgjorde diskriminering på grunn av kjønn i strid med likestillings og diskrimineringsloven. ² 

En av de største utfordringene i Tromsø fengsel er at bygningsforholdene er til hinder for likeverdige soningsforhold for de kvinnelige innsatte. Dette har medført at de kvinnelige innsatte på høyt sikkerhetsnivå ikke har en egen domsavdeling. De har vært tidligere vært henvist til å sone mer isolert på varetektsavdeling. Slik vi har forstått det etter vår dialog med Tromsø fengsel, sendes kvinner fra Nord som skal sone på høy sikkerhet nå som hovedregel lenger sør i landet for å sone. Dette samsvarer ikke med nærhetsprinsippet og kan vanskeliggjøre opprettholdelse av sosiale relasjoner og dermed rehabilitering.

Diskrimineringsnemnda har i sitt vedtak fremhevet at økonomiske forhold ikke kan begrunne forskjellsbehandling på grunn av kjønn i kriminalomsorgen. Ombudet forventer derfor at det bevilges penger over statsbudsjettet som kan sikre kvinner i region Nord får et soningstilbud likeverdig med menn- og også kan sone i tråd med nærhetsprinsippet.

Basert på kriminalomsorgen og Tromsøs fengsels eget kostnadsoverslag vil kostnadene knyttet til å etablere høysikkerhetsavdeling i Tromsø fengsel for kvinner beløper seg til om lag 30 millioner kroner.

Kort oppummert:

Ombudet fremhever at det i budsjettet for 2023 er behov for å styrke Kriminalomsorgen kapittel 430 kriminalomsorgen med midler til to tiltak  

• 1) Midler til etablering av forsterket fellesskapsavdeling tilpasset behovet til kvinner som har omfattende psykiske lidelser, kostnadsanslag ca 18- 20 millioner kroner
• 2) Midler til høysikkerhetsavdeling for kvinner fra Nord-Norge som skal sone dom på høysikkerhet, kostnadsanslag ca 30 millioner kroner.

[1] I rapporten «Lengst inne i fengselet», som er laget av Universitetet i Oslo på oppdrag fra oss i Likestillings og diskrimineringsombudet, kommer det bla frem at mange kvinnelige innsatte har blitt utsatt for vold og seksuelle overgrep, og sliter med traumer etter dette.  

[2]Forrige uke la også Riksrevisjonen frem sin rapport som bla underbygger det vi visste fra før om at innsatte med omfattende psykiske lidelser blir svingdørspasienter mellom fengsel og for korte innleggelser på sykehus. Dokument 3:4 (2022−2023) / Offentliggjort 20.10.2022

Undersøkelse av helse-, opplærings- og velferdstjenester til innsatte i fengsel

Innspillsnotat til Statsbudsjettet 2023 til Justiskomiteen

Barneombudet har innspill til Prop. 1 S (2022-2023) knyttet til kriminalomsorgen kapittel 430 og kap 400 post 23 om forskning på barn og digitale medier.

Barneombudet anbefaler at komiteen:

• Ber regjeringen om å utrede tiltak for å sikre gode overganger for unge innsatte som flyttes fra ungdomsenhet til ordinære fengsler etter fylte 18 år
• Bevilger 5 millioner kroner til fortsatt deltakelse i EU Kids Online

Barneombudet ber regjeringen og de politiske partiene på Stortinget om å generelt ha et større barneperspektiv i arbeidet med statsbudsjettet. Grunnloven § 104 bestemmer at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn. Denne plikten gjelder også ved budsjettarbeid. Vi ber også Stortingets komiteer om å se saker som gjelder barns oppvekst i sammenheng og tenke helhetlig i budsjettarbeidet.

Kriminalomsorgen (kapittel 430)

VG-saken om Jonatan viser hvordan hverdagen endrer seg dramatisk den dagen en innsatt fyller atten år og må flytte fra ungdomsenheten til et ordinært fengsel. Barneombudet har over tid snakket med flere ungdommer på ungdomsenhetene som forteller om den uroen de føler rundt det å fylle 18 år og bekymringen de har for om de vil få den støtten og oppfølgningen de trenger i et ordinært fengsel.

I tråd med FNs barnekonvensjon praktiserer Norge at fengsel for barn under 18 år er siste utvei. Dersom barn må fengsles skal de ha særlig oppfølging for å sikre rehabilitering og tilbakeføring til et liv uten kriminalitet. Dette er oppdraget til ungdomsenhetene. De gir tett, tverrfaglig oppfølging, gode muligheter for skolegang og tilgang til psykolog, og større bevegelsesfrihet for å trene på tilbakeføring til samfunnet.

Den investeringen som gjøres i ungdomsenhetene videreføres ikke ved overflytting til ordinært fengsel. Den dagen ungdommene flytter til et ordinært fengsel opplever de en radikal endring. Det tverrfaglige teamet med psykolog og barnefaglig personalet er borte, skolegangen reduseres eller er ikke tilgjengelig, ressursene til å fokusere på tilbakeføring er ikke lenger til stede.

FNs barnekomités klare anbefaling i generell kommentar nr. 24 er å la ungdom fullføre påbegynte program ved ungdomsenheter eller andre tilpassede tilbud. Dette innebærer at det bør legges til rette for at skolegang, helsehjelp og oppfølgingen av det tverretatlige teamet i ungdomsfengslene, videreføres i en tilpasset form også etter fylte 18 år.

I Hurdalsplattformen sier regjeringen at kriminalomsorgen skal styrke arbeidet med å sikre gode overganger for innsatte som flyttes fra ungdomsenheter når de fyller 18 år.

Barneombudet er glade for at regjeringen nå har etablert egne ungdomsteam og at det settes av midler til å styrke grunnbemanningen i norske fengsler, blant annet for å redusere bruk av isolasjon. Dette svarer imidlertid ikke på behovet for tiltak for å sikre gode overgangsordninger og individuelt tilpasset oppfølging, som f. eks utdanning og helsehjelp, til unge innsatte i ordinære fengsler.

Det sitter i dag cirka 400 innsatte mellom 15 og 24 år i norske fengsler. Barn og unge som soner i norske fengsler er fortsatt under utvikling, og har i ungdomstiden forutsetninger for å lære og utvikle nye evner og ferdigheter. Det betyr med andre ord at det er et potensial for å påvirke dem i positiv retning dersom innholdet i straffen tilpasses deres behov. På den andre siden kan det få store kostnader for barnet selv, og ikke minst samfunnet, dersom unge innsattes rettigheter ikke blir oppfylt - og dermed hindrer rehabilitering og en vellykket tilbakeføring til samfunnet.  

Barneombudet ønsker at justiskomiteen ber regjeringen utrede tiltak for å sikre gode overganger for unge innsatte som flytter fra ungdomsenheter til ordinære fengsler. Vi viser blant annet til Tyskland (Jugendstraf) og Sverige (sluten ungdomsvård) der det åpnes opp for å videreføre arbeidet med unge innsatte også etter myndighetsalder.   

Trygg digital oppvekst (kapittel 400 post 23)

EU Kids Online er et internasjonalt forskningsprosjekt som tar for seg forskjeller mellom europeiske land når det gjelder barn og unges bruk av internett og andre nettbaserte medier. Norge har deltatt i undersøkelsen EU Kids Online ved et forskningsmiljø ved Universitetet i Oslo, som tidligere har vært finansiert over Justisdepartementets budsjett (som en oppfølging av handlingsplanen for å bekjempe vold og overgrep mot barn).

EU Kids Online bidrar med verdifull kunnskap om barn og unges liv på digitale arena, og informasjonen fra undersøkelsene brukes hyppig av både barne-, helse-, utdanning og justissektoren. Til tross for et stort behov for mer kunnskap på dette området er det ikke bevilget midler til at Norge fortsatt kan delta. Dette mener vi er alvorlig, og vi ber komiteen bevilge 5 millioner kroner til fortsatt deltakelse. Barneombudet mener justiskomiteen må se dette i sammenheng med familie- og kulturkomiteens behandling av Barne- og familiedepartementets budsjett. Komiteene bør sørge for at dette fremover blir finansiert over Barne- og familiedepartementet budsjett og sees i sammen med en eventuell opprettelse av forskningssenter.  

Norges Døveforbund (heretter NDF) har høringsinnspill til Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Post 22 Spesielle driftsutgifter – Nødnett. I budsjettet er det ikke en viktig ordning for døve og hørselshemmede nevnt, Nød-SMS tjenesten, som vi kan bruke i nødsituasjoner ved å sende SMS direkte til 110 (brann) 112 (politi) 113 (helse).   

Dessverre er det sånn at det fortsatt er raskest å ringe taleanrop for å få raskest mulig hjelp i en nødsituasjon. Dette er uholdbart for døve og hørselshemmede. Tjenesten krever også at du må forhånds registrere deg, som setter begrensing. Vi ønsker en permanent app/chat løsning med GPS visning, toveis video kommunikasjon, og på sitt foretrukne språk, som for oss er norsk tegnspråk. Pilotprosjektet Nød-tekst ble satt i gang helt tilbake i 2016. Den gangen Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) fikk i oppdrag å opprette en direkte, tekstbasert kontakt med nød - meldesentralene for døve, hørselshemmede og talehemmede. I 2019 ble tjenesten tatt i bruk.   Dagens Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i samarbeid med POD (politidirektoratet) ga ut en sluttrapport i 2020 om tjenesten nød-SMS. Rapporten skulle vise og ta for seg erfaringene det året, og den sier klart og tydelig at tjenesten bør erstattes med en bedre løsning så raskt som mulig. Samtidig må det bli en del av en nasjonal befolknings strategi for hele nødmeldetjenesten.  

Det er sterkt anbefalt at den nye løsningen bør være tekst- og videobasert kommunikasjon, og aller helst for hele befolkningen. 

I en nødsituasjon er det viktig å få kommunisert på sitt førstespråk, og for døve-hørselshemmede er dette norsk tegnspråk. 

For å ivareta dagens og fremtidens behov og krav, så må vi se i forhold til EUs tilgjengelighetsdirektiv. Målet her er å gi funksjonshemmede tilgang til produkter og tjenester, på lik linje som den øvrige befolkningen. Direktivet skal etter planen tre i kraft i 2025.   

Det betyr at tjenesten må utvides til å være direkte videokommunikasjon, basert på norsk tegnspråk og tekst.  

I alternative rapporten til FN komiteen fra det sivile samfunn, omtaler de nødmeldingstjenesten som en ikke tilgjengelig tjeneste.  

NDF krever at det blir satt av egne friske midler til å utvikle nødmelde- tjenesten. Tildeling av friske midler til dette arbeidet kan også sees i sammenheng med at kultur- og likestillingsministeren var ute i media tidlig oktober, som sa at regjeringen vil innlemme CRPD FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov. 

Samtidig er vi glade for at Regjeringen skal sette i gang et moderne befolkningsvarsel basert på Cell Broadcast- teknologi, og har fått en betraktelig økning i statsbudsjettet. NDF ønsker dette varmt velkomment. I pressemeldingen fra Regjeringen 18.mars i år, kom det ut at styrking av sivil beredskap er "å etablere en moderne befolkningsvarsling, slik at varsel vil kunne sendes alle med mobil i hele landet via mobilnettene i løpet av sekunder." https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/styrker-sivil-beredskap/id2904784/ 

Videre ønsker Norges Døveforbund å kommentere kap. 470 og kap. 3470. Begge to handler om Fri rettshjelp. Vi leser med stor glede at det økes fra 772 millioner til 811 millioner til sammen. Vi ønsker at Stortinget kan gi større føring i hva midlene skal brukes til, for eksempel i form av øremerkede midler. Vi opplever at døve og hørselshemmedes har stort behov for en lavterskel tilbud. Derfor har vi gått i samarbeid med advokatfirmaet Stub-Christiansen (som har særlig kompetanse om døve og hørselshemmede, samt tegnspråkkompetanse).Sammen har vi forsøkt å søke om tilskudd i flere runder uten i å lykkes.  

Ved at døve ikke har samme tilgang på rettshjelp på sitt eget språk, viser undersøkelser at det er en altfor stor risiko for rettstap som følge av at domstolsapparatet og forvaltningen, tror at det å ha tegnspråktolker tilstede løser alt. Risikoen er høy for at det skjer misoppfatninger, som fører til situasjoner som ikke gagner saken og ei heller for den døve personen. Hvis den døve kan kommunisere på sitt eget tegnspråk økes tilliten til rettshjelperen. Vi vet at forvaltningen har en skriftlig informasjon om rettigheter og plikter som i seg selv er veldig krevende og komplisert for den døve til å skjønne.  

Døve og hørselshemmede er definert som kulturell og språklig minoritet etter stortingsmelding 35, Mål og Mening og igjen etter prop.108 L (2019-2020), Språklova. Ikke bare har gruppen tegnspråk som primærspråk, men også som en følge av tapt hørsel mister man muligheten til hørselsdelen av kulturen i storsamfunnet, derfor utvikler man egen kultur, for eksempel tegnspråkpoesi og tegnspråkteater. Som en språklig og kulturell minoritet møter man fordommer og holdninger fra storsamfunnet som er vanskelig for utenforstående å sette seg inn i. Flere opplever også en diskriminering av selve systemet, for eksempel i barnevernssaker. Vi har flere eksempler på at det blir stilt tvil om at døve foreldre er egnet til å være gode foreldre til sine hørende barn da de ikke behersker talespråk. Slik holdning er et gufs fra fortiden og hører ikke hjemme i det moderne Norge, men likevel har vi eksempler på dette fra de siste årene. Et annet eksempel ble omtalt blant annet i Språkstatus 2021 av Språkrådet. Det er når foreldre møter motstand til å velge tegnspråk til sitt barn etter §2-6 i opplæringsloven. Helsevesenet, Pedagogisk-psykologisk tjeneste og andre i systemet kjenner ofte ikke til hvilken stor betydning tegnspråket har for døve og hørselshemmede barn. Det fører til at tegnspråk blir frarådet og i verste fall motarbeidet. Vi trenger eget rettshjelptiltak med jurister som behersker tegnspråk og kjenner til tegnspråkkulturen. Det må være et tiltak som er laget for døve og hørselshemmede, og nettverket rundt dem. Det er ca. 20-25.000 som snakker tegnspråk i Norge. Og vi vet at minoritetsspråkelige og funksjonshemmede ofte trenger rettslig hjelp av ulike årsaker. 

Vi håper at Stortinget kan gi føringer og utvide muligheten av tilskudd , til at nye rettshjelptiltak kan bli prioritert fremfor de allerede etablerte. Tilskudds forvalteren bør prioritere de grupper som er mest sårbare. 

Høringsnotat – komitéhøring i justiskomiteen vedrørende Prop. 1 S (2022-2023) Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til justiskomiteen)

JURK er et uavhengig rettshjelptiltak som skal bidra til at alle kvinner er bevisste sin rettsstilling og til at likestilling praktiseres. Gjennom rettighetsinformasjon, rettspåvirkning og bistand i konkrete saker tilbyr vi rettshjelp til kvinner i hele landet. Vi bistår i saker innenfor rettsområder som har grunnleggende velferdsmessig betydning for den enkelte. Kvinnene vi bistår befinner seg i en økonomisk og sosialt vanskelig situasjon og har sjeldent råd til advokat eller rett til bistand gjennom den offentlige rettshjelpsordningen.

Sammen med de andre tiltakene som søker om midler fra post 72 utgjør JURK et supplement til den offentlige rettshjelpsordningen. Vi uttaler oss på bakgrunn av de erfaringer vi har gjort oss gjennom dette arbeidet.

Merknader til statsbudsjettet kapittel 470 post 01

Fri rettshjelp er ikke bare en rettssikkerhetsgaranti, det er også et helt sentralt velferdsgode. Tilgang til fri rettshjelp er helt avgjørende for ivaretakelsen av rettsikkerheten og ivaretakelsen av menneskerettigheter.

JURK er positive til at inntektsgrensen for fri rettshjelp ble justert i starten av året. Vi mener at inntektsgrensen må heves ytterligere og at flere rettsområder som er svært viktige for den enkelte må omfattes av ordningen. Mange faller fremdeles utenfor rettshjelpslovens strenge vilkår og har samtidig ikke råd til advokat. Dette fører til at det råder et stort, udekket rettshjelpsbehov i landet vårt.

Vi vet at juridisk veiledning og representasjon kan få avgjørende betydning i saker der en part ellers må møte i retten alene mot en motpart representert av advokat. Rettssikkerhet skal ikke avhenge av økonomi, men det gjør den i dag. Derfor bekymrer det oss at statsbudsjettet ikke legger til rette for å styrke rettshjelpsordningen nevneverdig i 2023.  

Merknader til statsbudsjettet kapittel 470 post 72

JURK ønsker å takke for støtten vi har fått gjennom statsbudsjettet tidligere år. Siden 1974 har vi gitt rettshjelp til over 50 000 kvinner. Etter snart 50 år som det eneste rettshjelptiltaket i Norge som jobber ut fra et likestillingsperspektiv, har vi opparbeidet unik erfaring om vold, overgrep og diskriminering mot kvinner. Støtten fra statsbudsjettet er avgjørende for at vi skal kunne bidra til å dekke behovet for rettshjelp blant utsatte kvinner i samfunnet – et behov som den offentlige rettshjelpsordningen ikke er rustet til å møte alene.

Midlene vi får gjennom statsbudsjettet er bestemmende blant annet for hvor mye oppsøkende virksomhet vi kan ha, hvor mange saksbehandlere vi kan ansette hvert år og dermed hvor mange saker vi klarer å behandle.

Ettersom JURK ikke lenger har en øremerket post på statsbudsjettet og i stedet søker fra en felles tilskuddspost som skal fordeles mellom de ulike rettshjelptiltakene, er det på nåværende tidspunkt vanskelig for oss å forutse hvordan neste års drift blir. Vi håper at øremerkingen gjeninnføres, eller at vi får gehør for en flerårig tilskuddspost hvor tildelingen gjelder for flere år av gangen. Den nåværende ordningen skaper usikkerhet og uforutsigbarhet i driften og begrenser våre muligheter til å arbeide politisk for å påvirke utfallet. 

Petrine Iversen
Daglig leder

ROSA opererer den nasjonale hjelpetelefonen mot menneskehandel og bistår og beskytter voksne menneskehandelsutsatte over hele landet. Tiltaket administreres av Krisesentersekretariatet. Vi takker for muligheten til å gi innspill til justiskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2023.

Arbeidet mot menneskehandel står overfor store utfordringer. Nesten åtte millioner mennesker er drevet på flukt fra krigen i Ukraina. Samtidig preges Europa av en alvorlig økonomisk krise som rammer lavtlønnede hardt. Disse forholdene øker risikoen for menneskehandel betraktelig, også i Norge, og jo lenger krisen vedvarer, jo større blir risikoen. Over tid har vi også sett at menneskehandelsutsattes bakgrunn og behov har endret seg og blitt mer variert, uten at det har ført til tilpasninger for identifisering av og bistand til utsatte. Mange ROSA møter takker nei til hjelp som oppleves som utrygg og utilstrekkelig, mens innordningen på bistandsforløpet gjør lite for sikre langsiktig rehabilitering. Både USA, som har nedgradert Norges innsats for andre år på rad, og Europarådets overvåkningsorgan GRETA har rettet kritikk mot det norske systemet. Det er på høy tid med en ny handlingsplan mot menneskehandel som setter utsattes situasjon og rettigheter i sentrum.

Men noen grep kan tas allerede nå. Regjeringen lovet nylig å styrke bistanden til menneskehandelsutsatte i sin handlingsplan mot sosial dumping. Det er vi glade for, men det er fremdeles uklart hva det innebærer. Den forrige regjeringen lovte også å sikre utsatte helhetlig bistand. Det synes dermed å være tverrpolitisk enighet om at noe må gjøres for denne gruppen. Menneskehandel må forebygges, kanaler for få hjelp må gjøres kjent, og konkrete tiltak må iverksettes for å styrke utsattes posisjon. ROSA vil her foreslå tre tiltak som kan møte disse utfordringene.

Kjennskap til menneskehandel og den nasjonale hjelpetelefonen (Kapittel 440, post 70)

Identifisering er første steg for å få hjelp, og er slik sett en helt sentral rettighet for utsatte. Over den nasjonale hjelpetelefonen tar ROSA imot henvendelser om og fra personer utnyttet til prostitusjon, tvangsarbeid, tvangstjenester og andre utnyttelsesformer, og sikrer da utsatte beskyttelse og bistand. Bistanden kan ofte være mangeårig. ROSA har driftet hjelpetelefonen på mandat fra Justis- og beredskapsdepartementet siden 2005.

I Norge er det avvergingsplikt for grov menneskehandel, og kompetente myndigheter har en plikt til å identifisere utsatte. Likevel ser vi at det fremdeles er svært tilfeldig hvem som har kunnskap om hva menneskehandel er, og hvem som henvises til hjelp. Vi er særlig bekymret for manglende oppmerksomhet om kvinner utsatt for tvangsarbeid. Utnyttelse av kvinner kan foregå mer i det skjulte, og vi ser at sakene ofte er preget av kjønnsubalanse, seksuell trakassering og vold.

I 2022 har ROSA hatt en økning i henvendelser til hjelpetelefonen, og vi ser nå at det er behov for å styrke både drift og kjennskap til tjenesten blant offentlige aktører og andre som kan komme i kontakt med mulige utsatte. Hjelpetelefonen er en nasjonal funksjon, og det burde være i alles interesse å øke kjennskapen til denne. Gitt den prekære internasjonale situasjonen, er det også avgjørende å øke beredskapen mot menneskehandel i det offentlige apparatet.

• ROSA anbefaler derfor at det bevilges midler over statsbudsjettet til å styrke den nasjonale hjelpetelefonen samt å øke kunnskapen om menneskehandel og muligheten til å få hjelp gjennom en informasjonskampanje.

Arbeidsrettet tiltak (Kapittel 440, post 70)

De fleste som utsettes for menneskehandel er i en desperat økonomisk situasjon, ofte med forsørgeransvar. Et av de absolutt viktigste tiltakene for å hjelpe folk ut av menneskehandelssituasjoner og forhindre kriminalitet er derfor muligheten for en anstendig jobb i det regulære arbeidsmarkedet. I Norge er det imidlertid ingen landsdekkende tiltak for å oppnå dette. Det betyr også at mange vi møter står i fare for å ende i nye utnyttelsesforhold etter å ha vært i kontakt med bistandsapparatet. Skal bistanden til utsatte styrkes, er dette et naturlig sted å begynne. Det vil også være i tråd med internasjonale forpliktelser, noe GRETA har utdypet i sin tredje landrapport om Norges implementering av menneskehandelskonvensjonen, hvor de anbefaler å:

"… further strengthen effective access to … the labour market for victims of trafficking and their economic and social inclusion through the provision of vocational training and job placement, raising awareness amongst employers, and the promotion of micro-businesses, social enterprises and public-private partnerships, including through state supported employment programmes, with a view to creating appropriate work opportunities for victims of trafficking."

Selv om utsattes bakgrunn er svært variert, og et slikt tiltak må ta høyde for å tilby individtilpasset bistand, omhandler flertallet av menneskehandelssaker som avdekkes i Norge kvinner utnyttet til prostitusjon, eller en kombinasjon av prostitusjon og andre utnyttelsesformer. Særlig for disse, som møter mange barrierer når de forsøker å bryte med menneskehandelen, er et slikt tiltak avgjørende.

• ROSA anbefaler derfor at det bevilges midler over statsbudsjettet til å utvikle et landsdekkende arbeidsrettet tiltak for å forebygge og forhindre menneskehandel.

Øke økonomiske ytelser til asylsøkere som bor på mottak (Kapittel 490, post 70)

Totalt har 33 000 personer søkt beskyttelse i Norge hittil i 2022, det høyeste antallet noensinne. Mens søknaden behandles, mottar de økonomiske ytelser det er nær umulig å overleve på. Prisstigningen, særlig på matvarer, er dramatisk. For å forebygge menneskehandel må derfor satsene økes til et nivå det er mulig å leve av. ROSA er særlig bekymret for identifiserte menneskehandelsutsatte som søker asyl. Mange av disse bistås av ROSA og bor på spesialiserte botilbud eller krisesentre. Selv om de lave satsene rettferdiggjøres med at prosessen skal være kortvarig, har de fleste av disse personene mangeårige asylprosesser – enkelte opp til fem år – hvor de da må leve på 70 kr dagen. Dette er uverdig og etter vårt skjønn konvensjonsstridig behandling av menneskehandelsutsatte.

• ROSA anbefaler derfor at økonomiske ytelser for asylsøkere økes i tråd med prisstigningen, slik at de sikres livsopphold som ikke muliggjør menneskehandel.

Med vennlig hilsen

ROSA

Jussformidlingen takker for muligheten til å komme med innspill til neste års budsjett.

Vi er et landsdekkende gratis rettshjelpstiltak, som er drevet av viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Bergen. Det er til enhver tid 30 ansatte i organisasjonen, hvorav 22 av dem er saksbehandlere som jobber fulltid sammen med daglig leder. Vi tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. Vi arbeider innenfor ulike rettsområde, med særlig fokus på arbeidsrett, husleierett, trygde- og sosialrett, straffegjennomføringsrett og utlendingsrett.

Vårt hoved-innspill til departementets budsjett er:

• Forslaget om 69,3 millioner til post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak er for lavt. I en tid hvor prisnivået i samfunnet har økt og vi vet at flere personer enn tidligere opplever store økonomiske vanskeligheter, bør gratis, rask og lavterskel rettshjelp prioriteres. Den foreslåtte økningen er lavere enn hva en konsumprisindeksjustering av fjorårets sum ville komme på. Den foreslåtte økningen er derfor ikke reell.

I 2021 behandlet Jussformidlingen om lag 5000 saker, via muntlig veiledning og skriftlig behandling og partsrepresentasjon. Jussformidlingen har som mål å arbeide for de gruppene som ikke har hatt tilgang til tilfredsstillende rettshjelp eller som av andre grunner opplever terskelen for å oppsøke annen juridisk rådgivning som høy. Hovedandelen av våre klienter har lav årsinntekt, er utenfor arbeidsmarkedet eller er i en livssituasjon som gjør det utfordrende å skaffe seg annen form for rettshjelp. I 2021 mottok klientene i 76 % av sakene vi tok inn hjelp fra Jussformidlingen for første gang. Det viser at den hjelpen vi tilbyr favner om en stor andel nye mennesker hvert år, noe som kan tilsi at behovet for gratis rettshjelp er vedvarende og høyt.

Vi ser at de økonomiske nedgangstidene rammer vår klientgruppe hardt. De får større vanskeligheter med sin private økonomi, og da er det særlig viktig at de har mulighet til å få gratis rettshjelp for å ivareta sine krav og rettigheter. Det kan være overfor utleier som ikke utbetaler depositumet, en arbeidsgiver som holder tilbake lønn og feriepenger, eller for å klage på et vedtak om stønad hvor beregningsgrunnlaget er feil.

For at Jussformidlingen og andre rettshjelptiltak skal fortsette å være en aktør som bidrar til økt rettssikkerhet for utsatte grupper, er vi avhengig av å kunne ansette nok kvalifiserte saksbehandlere og dekke nødvendige driftsutgifter for å sikre god rettshjelp. Det er nødvendig med en reell økning i støtten for 2023. Bevillingene og tilskuddene fra de frivillige rettshjelpstiltakenes hjemkommuner varierer sterkt. Statens Sivilrettsforvaltning er rettshjelpstiltakenes tryggeste og viktigste finansieringskilde. Det er derfor viktig at staten tar ansvaret for å sikre de svakeste i samfunnet et forsvarlig rettshjelpstilbud i en vanskelig tid hvor vi fortsatt har en rettshjelpslov som ikke dekker dagens rettshjelpsbehov.

Med vennlig hilsen,

for Jussformidlingen

Michelle Danker, Eivind Rand Øyre og Trygve Mathias Hjelmeland Hellenes

Kriminalomsorgens Yrkesforbund ønsker å adressere forslag til budsjett for Kriminalomsorgen, dette inkluderer kapitlene 430, 431 og 432.

Det er gledelig å se at Kriminalomsorgen for en gangs skyld har fått en tilsynelatende styrking. Dessverre er vi ikke så optimistisk til at økningen er reel, sett i lys av den høye prisveksten vi har i samfunnet. Bare på husleie risikerer Kriminalomsorgen å måtte bruke over 30 millioner av drift til å dekke opp manglende justering på husleie. Dette er penger vi egentlig trenger til drift og lønn, men som da må omdisponeres dersom husleien ikke blir full finansiert.

Det er også gledelig å se at budsjettforslaget forsøker å adressere utfordringen med bemanning i norske fengsler, men vi føler det er nødvendig å komme med noen begrepsavklaringer. Kriminalomsorgen får midler til grunnbemanning eller aktivitetsteam, dette er to svært ulike ting. Utfordringen er primært på grunnbemanning, når den er tilstrekkelig kan det være aktuelt å etablere flere aktivitetsteam. Dersom det etableres aktivitetsteam uten tilstrekkelig grunnbemanning, vil effekten av teamet ikke være i nærheten av det den bør være. For å rekruttere grunnbemanning i norske fengsler er det en tilleggsutfordring som må adresseres, også politisk. Utfordringen med å rekruttere og beholde ansatte i grunnlinjen er der fordi risikoen ikke står i forhold til den verdien som blir satt på de ansatte. KY foreslår derfor at de midlene som er øremerket grunnbemanning først og fremst går til at virksomheten kan etablere en konkurransedyktig lønn og at budsjetten tillater bruk av Hovedtariffavtalens 2.5.3 nr. 2 for å beholde ansatte i Kriminalomsorgen. Med et slikt utgangspunkt kan vi kutte transaksjonskostnadene som stadige nyrekrutteringer påfører Kriminalomsorgen og vi kan beholde erfarne ansatte. Oppsummert må man politisk ta noen veivalg om det er effekten eller kostnaden som er styrende.

Så en kommentar til omfordelingskuttene. KY synes det er merkelig at en virksomhet som ikke får ta strukturelle grep på egen hånd, skal kutte reisekostnader. Det er politisk bestemt at Kriminalomsorgen skal være fordelt på flere geografiske områder, men vi skal kuttes på reisekostnader?

Et eget kapittel for Kriminalomsorgsdirektoratet er vi svært positive til, en slik synliggjøring av de faktiske kostnadene ved et direktorat mener vi vil bevise at kriminalomsorgen er langt fra overadministrert. Vi håper samtidig at også den desentraliserte delen av direktoratet, altså regionene, i fremtiden vil ligge inne under dette kapittelet.

Dette er ikke et budsjett som vil føre til økt bemanning, men kanskje er det et budsjett som vil forhindre store kutt i bemanningen. Det er heller ikke et budsjett som vil løse isolasjonsproblemene i norske fengsler, men det kan være at vi greier å opprettholde aktiviteten for å motvirke ytterligere isolering.

Mvh.

Tor Erik Larsen

Forbundsleder

Kriminalomsorgens Yrkesforbund

Back in the Ring (BITR) merker seg at det i Statsbudsjettet ikke er satt av midler til institusjoner som er godkjente for og gjennomfører §12-soning. For å styrke ettervern og nå ambisjoner om reduserte tilbakefall, vil en innføring av midler til §12-soning være et egnet virkemiddel. BITR ber Stortinget om å sikre midler til dette formålet.

BITR merker seg også at det i Statsbudsjettet foreslås å flytte tilskudd over til en søknadsbasert ordning. Det er vi i utgangspunktet positive til. Vår oppfordring er at måloppnåelse og resultater tas hensyn til i tildelingsprosessen. Samtidig vil vi påpeke at en viss forutsigbarhet er helt nødvendig for oss som ideell aktør. Vi er avhengige av å vite hvilke tilskudd som kommer, før vi legger budsjettet for neste år. Det er vanskelig å se for seg større investeringer, eller faste stillinger, som låser kapital før vi vet hvilke midler vi har i vente. BITR foreslår at tilskudd kan gis for en lenger periode enn tre år, gitt at man oppfyller gitte krav.

Back in the Ring (BITR) forebygger rus og kriminalitet gjennom oppfølging, behandling og ettervern. Vi hjelper innsatte og de som sliter med psykisk uhelse og rus finne tilbake til gode verdier, og få tilbake troen på seg selv. Vi vektlegger det å ta større ansvar for egen psykiske og fysiske helse. Siden etableringen i 2012 har BITR, med svært begrensede midler, bygget opp en organisasjon som tilrettelegger for yoga, aktiviteter, fellesskap, samtalegrupper og arbeidstrening. På ukentlig basis er vi aktive og synlige i 22 byer og 15 fengsel. Vi rekrutterer over 500 deltagere i året og vårt hovedfokus er å hjelpe mennesker tilbake til livet gjennom å gi de en opplevelse av mening og mestring. Majoriteten av instruktørene i BITR har selv bakgrunn fra rus og kriminalitet og fått en opplæring i yoga over 2 år fra stiftelsen. Vi har over 20 tidligere deltagere som jobber innad i prosjektet og brenner for å gi det videre.

BITR bruker yoga, arbeidstrening og fellesskap som våre viktigste faktorer. Daglig yoga praksis for bedre sinnsmestring og helse. Likemannsarbeid der våre deltagere får opplæring fra egen mentor og en tidligere innsatt som assisterer i prosessen. Fellesskap er noe vi kontinuerlig jobber med for å øke ansvarsfølelsen til våre deltagere og å gjøre de til engasjerte samfunnsborgere. 

Rehabilitering av langtidsinnsatte er svært krevende, særlig fordi de har mange og sammensatte problemer som også er utfordrende for behandlingsapparatet og kriminalomsorgen. I denne sammenhengen representerer Gangster Yoga og BITR noe unikt, og vi får stadig forespørsler om å øke tilbudet samt starte yogaundervisning i flere fengsler. For å kunne lykkes med dette trenger prosjektet utvidet og forutsigbar finansiering.

BITRs ønsker å kunne tilby fast ansettelse til flere av våre deltakere som erfaringskonsulenter rundt om i de ulike kommune vi jobber. Vårt arbeid, har vist seg å gi svært gode resultater og våre tidligere deltagere som nå jobber i prosjektet har en unik kompetanse og gjennomslagskraft i å hjelpe andre mennesker ut av rus og kriminalitet. Fast ansettelse gir trygghet. Både i form av en meningsfull hverdag, rekruttering av flere deltagere og forutsigbarhet i økonomi, sikkerhet rundt betaling av regninger og mulighet for å skaffe seg permanent bopel. For BITR vil faste ansettelser gi større trygghet og forutsigbarhet – en sikker vei til å hjelpe flere.

Nøsen yoga og Fjellhotell (Nøsen) har blitt et eget tilholdssted for tidligere innsatte, og er godkjent for § 12 Soning. Vi får over 30 henvendelser i året fra tidligere innsatte som vil komme hit i en overgangsfase etter soning og før de skal ut i det «vanlige livet». Mange har blitt på Nøsen fordi de opplever det som et trygt sted å være for å utvikle gode rutiner. For at vi skal kunne utvikle dette tilbudet, er vi avhengige av finansiell støtte. Det er tidkrevende og ressurskrevende å drive adekvat ettervern utenfor fengsel. Frem til nå har dette tilbudet vært basert på frivillighet. Ettersom etterspørsel fra innsatte øker, ser vi behovet for å profesjonalisere driften og ansette noen på heltid som kan følge opp de mange innsatte som kommer hit.   

Etter 10 års drift, på minimale budsjetter har vi lykkes med mye. 60 % av alle de vi har jobbet med lever nå rusfrie liv. Våre dyktigste lærere, er tidligere innsatte som har tatt stort eierskap til prosjektet og nå veileder nye deltagere til et liv uten kriminalitet og rus. Disse har vi jobbet med over flere år på Ila, Ullersmo, Ringerike, Oslo og Eidsberg fengsel. 4 tidligere innsatte jobber nå for prosjektet BITR og de driver egne yogastudioer i Fredrikstad, Hamar, Stavanger og Hønefoss. 

Vi er klare for å skalere opp, hjelpe flere og bidra med solide metoder som skaper et viktig vendepunkt i målgruppens liv og forebygger ny kriminalitet. Vi trenger deres hjelp og ber dere inderlig om å lytte.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Justiskomiteens høring om statsbudsjettet for 2023. ECPAT Norge er en sivilsamfunnsorganisasjon som jobber mot alle former for seksuell utnyttelse av barn, spesielt på internett, i reiseliv og turisme og gjennom salg av barn og menneskehandel. Vi er del av det internasjonale ECPAT-nettverket som består av 122 organisasjoner i 104 land.

Seksuell utnyttelse av barn er en alvorlig form for kriminalitet som stadig utvikler seg. Bildet blir mer komplekst for hver dag som går. I Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett til neste år ser vi ikke tiltak som står i forhold til den enorme utfordringen som står foran oss. De barna som blir utsatt for seksuell utnyttelse har ofte alvorlige plager i flere år etter overgrepene har skjedd, hvilket hindrer dem fra å ha sunne forhold til andre og i å ta del i samfunnet. 

Ihht FNs Barnekonvensjon har Norge en plikt til å sette av tilstrekkelige ressurser til implementeringen av rettighetene i konvensjonen.

Ifølge Lanzarotekonvensjonens Artikkel 9 “Tilrettelegging for deltakelse av barn, privat sektor, mediene og sivilsamfunnet “, paragraf 2. skal “hver part oppmuntre privat sektor, særlig innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, turisme og reiseliv, bank og finans, og sivilsamfunnet, til å delta i utformingen og gjennomføringen av politikk for å forebygge seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn...” Ihht paragraf 4, skal hver part også “...oppmuntre til finansiering av prosjekter og programmer som sivilsamfunnet gjennomfører med sikte på å forebygge og å beskytte barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk.”

På tross av at barn har rett til et særskilt vern er de nærmest usynlige i Justis- og beredskapsdepartementets handlingsplaner og budsjetter.

I dag er 1 av 3 internettbrukere over hele verden barn. Anslagsvis 800 millioner barn bruker sosiale medier. Ved utgangen av 2022 vil ytterligere 1,2 milliarder nye brukere vises, med barn som den raskest voksende demografiske gruppen på nettet. Global internettrafikk gir barn mange muligheter, men også betydelig risiko for seksuell utnyttelse og overgrep.

I august 2021 ble strategien Forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep. Nasjonal strategi for samordnet innsats (2021–2025) lagt frem. Vi ønsket denne strategien velkommen ettersom en egen strategi for å adressere dette komplekse problemet er påkrevd. I år fikk vi tilbakemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet om at denne skulle innlemmes i det nye arbeidet med en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og i nære relasjoner, men ifølge statsbudsjettet inngår arbeidet mot internettrelaterte overgrep: «…i det breiare arbeidet til regjeringa for trygg digital oppvekst.».

Vi er svært bekymret for at dette alvorlige bruddet på barns menneskerettigheter igjen blir flyttet til et nytt bredere arbeid og ikke blir konkretisert. Barn har rett til særskilt vern, men står nå i fare for å bli taperne i fordelingen statsbudsjettets midler på dette området.

Sak 1: Øremerkede midler i arbeidet mot internettrelaterte overgrep og utnyttelse mot barn kap 440, post 01 og 70

Ifølge trusselrapporten (2021) fra WeProtect Global Alliance, som både Norge og ECPAT er del av, er internettrelaterte overgrep og utnyttelse mot barn er en av vår generasjons største samfunnsproblem. Bare i fjor ble det rapportert over 85 millioner bilder og videoer som viser seksuelle overgrep av barn. Kripos informerte nylig at de i løpet av en uke mottok mer enn 1300 IP-adresser som lastet ned overgrepsmateriell[1]. På grunn av omfanget og mangel på ressurser må de prioritere. Det samme gjelder for sivilsamfunnsorganisasjoner som ECPAT. Som et resultat blir arbeidet mindre bærekraftig enn det kunne vært med forutsigbar finansiering.

Vi anbefaler: At Komiteen ber Regjeringen om å konkretisere og sette av øremerkede midler i arbeidet mot internettrelaterte overgrep og utnyttelse, samt sikre finansiering til både myndigheter og sivilsamfunnet.

• Budsjettendring: Komiteen be Regjeringen om å sette av 10 millioner kroner i øremerkede midler i arbeidet mot internettrelaterte overgrep i kap. 440 post 01 og 70.

Sak 2: Øremerkede midler mot seksuell utnyttelse av barn som sikrer stabilitet i tilskudd kap 440, post 70  

I henhold til FNs Barnekonvensjon og andre internasjonale forpliktelser for barns beskyttelse ber vi om at midler til prostitusjons- og menneskehandelsfeltet økes med 10 millioner kroner, som blir øremerket til arbeidet med barn. 

• Budsjettendring: Komiteen ber Regjeringen om å øke bevilgningen i tilskudd kap. 440 post 70 med 10 millioner kroner.

Vi ønsker Justiskomiteen lykke til med det videre arbeidet med budsjettet. 

[1] - Kun toppen av isfjellet https://www.tv2.no/nyheter/%C3%85sted-norge/kun-toppen-av-isfjellet/15167157/?fbclid=IwAR1SDaVtazw7lHpZeP0hl28acHlSxbgf7ouMXEeD_aqzE2WQUQSP_ZnilEQ

SMB Norge er en næringslivsorganisasjon som representerer mange små og mellomstore bedrifter. Vi har om lag 5500 medlemsbedrifter, hvorav cirka halvparten har inntil fem ansatte. Små og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i norsk næringsliv. Bedriftene vi representerer sysselsetter i overkant av 25 000 arbeidsplasser.

Vi ønsker med dette å komme med innspill til Justiskomiteens behandling av regjeringens forslag til statsbudsjett 2023.

Rekonstruksjonsloven

Rekonstruksjonsloven trådte i kraft for over to år siden. Veldig få småbedrifter som har nytte av den, til tross for at det ble laget egne forskrifter og forenklet regelverk for småbedrifter.

Det er flere grunner til at det ikke har vært en suksess. For det første er loven lite kjent. Det er få bedriftsledere, dommere, advokater, regnskapsførere og revisorer som vet om loven.

For det andre er det uheldig at det må forskuddsbetales penger for å få oppnevnt rådgiver/rekonstruktør av tingretten. Ofte har de aller minste småbedriftene ikke de pengene når de er konkurstruet. I de rekonstruksjonsakene vi har vært involvert i, har det nesten alltid vært Skatteetaten – altså staten selv – som har nektet rekonstruksjon, til tross for at alle andre kreditorer har ønsket det. Resultatet blir konkurs og kun tapere.

SMB Norge anbefaler:

• At Stortinget må bidra til å gjøre rekonstruksjonsloven mer kjent.
• At Stortinget opphever kravet om forskuddsbetaling for å få oppnevnt rådgiver/rekonstruktør av tingretten.
• At Stortinget bevilger kr fem millioner for en restart av rådgivningstjenesten for konkursrammede bedrifter i regi av Stiftelsen Rettferd og SMB Norge.

Reduksjon i avsatte midler til bobehandling sender feil signal

Vi viser til regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett 2023 i kapittel 475 post 01, har foreslått en overslagsbevilgning på kr 116 704 000 for 2023. Dette er en betydelig reduksjon på kr 43 206 000 millioner sammenlignet med saldert budsjett 2022.

SMB Norge vil påpeke at en slik reduksjon i midlene avsatt til bobehandling i 2023, antyder en forventning om at konkurstallene i Norge ikke vil øke til neste år. Det fremstår ikke som sannsynlig basert på tilbakemeldingene SMB Norge får. Vi vil vise til krisen som nå pågår i norsk næringsliv, der strømregningen er i ferd med å velte mange ellers levedyktige bedrifter flere steder i landet. SMB Norge har lenge advart mot en kommende konkursbølge.

I kvartalsrapporten fra Creditsafe for tredjekvartal 2022 fremkommer det at antall inkassosaker mot bedrifter ligger 56 prosent over fjoråret. Betalingsanmerkninger mot foretak øker. Konkursene øker også kraftig, spesielt innen servering og detaljhandel. Nivået nærmer seg raskt hva som var nivået før korona.

Med ovennevnte som bakgrunn vil det være et uheldig signal å sende til norsk næringsliv, der man ikke har tatt innover seg den situasjonen mange små og mellomstore bedrifter står i for øyeblikket og i tiden fremover.

SMB Norge anbefaler:

• At Stortinget avsetter tilstrekkelig med midler til bobehandling i 2023, minst på samme nivå som i saldert budsjett 2022.

Fotballstiftelsen har oppnådd en voldsom vekst og fantastiske resultater de siste årene. Gjennom pandemien har vi etablert 8 nye gatelag (29 totalt – flere planlegges), mer enn doblet antall spillere som er med i prosjektet (1.054 i 2021, flere i 2022) og ikke minst også doblet antall spillere som kommer over lønnet arbeid, skole og arbeidstrening (203 i 2021, økningen fortsetter i år). 

Forskere ved USN / Sesam kaller funnene om Fotballstiftelsen og våre gatelag som «forbløffende», de karakteriserer prosjektet som «recovery i verdensklasse» og seniorforsker Lars U. Kobro, en av de som har sett dypest på samskaping i norske kommuner er tydelig på at han ikke har funnet noe område dette fungerer bedre i Norge enn rundt gatelagene våre.

Nettopp samskapingsevnen er sentral også i prosjektet dette skriv omhandler. Da i samhandlingen med Kriminalomsorgen og de enkelte fengselsinstitusjoner. «Fra soning til scoring» handler om å etablere en aktivitet og et miljø for innsatte under soning, for så å bygge en bro til livet etter soning gjennom et miljø som er gjenkjennbart, trygt og stabilt. Og der vi altså har unike resultater å vise til nettopp i recovery-prosessen og det å bygge et varig, stabilt og rusfritt liv.

Det er tredje år på rad vi nå presenterer «Fra soning til scoring» for Justiskomiteen. Det har fra start blitt meget godt mottatt både her og i Kriminalomsorgsdirektoratet. Så også i de enkelte fengselsinstirusjoner vi har presentert det.

Vi har i de to årene mottatt 475.000 kroner i støtte til prosjektet. Det ga oss en mulighet til å etablere gode piloter, men heller ikke mer. Men pilotene har i enda større grad enn man kunne håpe, bekreftet våre store forventninger. Dette fungerer. 

Nå står omtrent alle våre gatelag klare til å etablere tilsvarende. Utfordringen er at prosjektet ikke kommer videre uten utvidet støtte.

La oss billedgjøre gjennom historien om Lamin. Han fikk mulighet til å bli med på "Fra soning til scoring-treningene" til Vålerenga på Intility stadion mens han sonet på Krogsrud. Det ga ham motivasjon, og han øvde med ball i alle anledninger det var mulig. Samtidig forstod Lamin at et liv i Oslo etter soning lett kunne bli utfordrende. Derfor dro han videre til Notodden etter soning. Dette bekrefter noe av Fotballstiftelsens muligheter, da vi har gatelag også der. Og Lamin ble ordinær spiller på Notoddens gatelag, samtidig som han bygger opp et liv med positiv aktivitet. Som ordinær spiller ble Lamin med på Notoddens lag da Fotballstiftelsen arrangerte Nasjonal turnering i august. Her fikk Lamin betalt for all treningen og var ikke snauere enn at han scoret tre mål i finalen i den samme turneringen. Med andre ord – Fra soning til scoring.

Så er ikke hovedmålet med Fotballstiftelsens gatelag at man må være like flink som Lamin til å spille fotball, snarere er resultater underordnet. Motivasjonen til å mestre livet, handler om å ta steg og gjøre endring der man er i livet. Gjennom inkludering, tilrettelagt oppfølging og meningsfull aktivitet. Som en del av et lag, en klubb, et sosialt miljø som tar en på alvor.

I gatelagene tas hver og en på alvor. Hos oss kalles de ikke verken rusavhengige, brukere eller innsatte. De kalles spillere. Og ikke minst, de kalles Pål, Frode, Maria og Lamin. Så inkluderes de i det stolteste vi har – byens stolte fotball-lag. For det betyr noe å få på seg Brann-, Vålerenga-, Molde-, Notodden- eller Bodø/Glimt-drakt. Det ikke minst for de som mest har blitt sett på som en utfordring i samfunnet. Noen vi gikk i ring forbi på gata. Eller verre, som selv havner i en ond sirkel – inn og ut av fengselsinstitusjoner. Det er denne sirkelen «Fra soning til scoring» vil bryte.

Og vi er i gang. Men dessverre på langt færre steder enn det kunne vært. Vi har klubber som har dialog med sin nærmeste fengselsinstitusjon nesten i alle av våre 29 gatelag. Flere steder prøver de ut samspillet. Noen steder i begrenset grad – da midlene pr nå ikke er på plass. Men de ser det virker. Og vi ser at gatelagene her kan spille en helt unik rolle - for en svært utsatt gruppe som har få slike tilbud som både treffer dem og som gir dem en positiv vei tilbake til det ordinære samfunnet. Og vi vil etablere dette både for kvinner og menn. Det passer alle, uavhengig av fotballferdighet og -interesse.

Fotballstiftelsens gatelag leverer i dag over 5.000 rusfrie timer hver eneste uke. Vi er 29 gatelag i alle landets fylker. Det jobbes med flere etableringer. Og der det er fengsel ønskes det å etablere prosjektet «Fra soning til scoring» som en naturlig del av tilbudet. Tilrettelagt for innsatte i og på vei ut av soning og tilpasset mulighetene hos den enkelte fengselsinstitusjon.

Vi har lang erfaring med gatelagsaktiviteten og har en robust modell for mennesker med rusrelaterte utfordringer. Treningene skjer på klubbenes treningsfasiliteter av profesjonelle trenere og ledere 2 til 3 ganger i uken på dagtid, etterfulgt av et måltid. I løpet av et år har vi nå altså over 1000 spillere innom Gatelagene våre. Samtidig er fotballtreninger og kjerneaktivitet bare begynnelsen.

Vi er nyskapende ved at tiltaket er forankret i idretten, og at vi gjennom fotball jobber strukturert sammen med tjenestene, frivillige og næringsliv for å bedre livskvaliteten til rusavhengige. Gatelagene er fullintegrerte aktiviteter i klubben. Det gir tilhørighet og stolthet. Klubbenes unike posisjon som bærebjelker og den store stoltheten i sitt lokalsamfunn gjør at mennesker som lever på siden av det ordinære samfunnet, plutselig blir en ekte og integrert del av det stolteste byen og regionen kan fremvise. Klubben selv kan tilby arbeidsoppgaver, samtidig som samspillet med samarbeidspartnere og det offentlige åpner dører for arbeidstrening og etablerte jobbtilbud.

Våre gatelag er en ny arena der spillerne kan møte de offentlige tjenestene, en arena der spillerne føler mestring og hvor de kan få vist og utviklet sine ressurser. Gatelagene åpner dører for tjenestenes arbeid opp mot spillerne, på spillernes egne premisser.  

Vi vet at vi lykkes med spillere på Gatelagene og vi tror på idrettens integrerende og rusforebyggende kraft. Vårt prosjekt «Fra soning til scoring» har til hensikt å rekruttere løslatte til våre Gatelag med mål om å redusere tilbakefall til rus, kriminalitet og ny fengsling. Gatelagene er også en ufarlig og trygg sosial treningsarena som gir rom for kameratskap og nettverksbygging, og som bidrar til bedret fysisk og psykisk helse.

I «Fra soning til scoring» skapes broen ved at våre klubber tilrettelegger for at innsatte kan få fysisk aktivitet, kurs, personlig utvikling og sosial brobygging på gatelagene. Vi har et trygt miljø med «likemenn/-kvinner», et rusfritt alternativ med mennesker som forstår dem og kan relatere seg til deres utfordringer.

Vi søkte for 2022 om 2,5 mill kr til prosjektet. Kriminalomsorgsdirektoratet innvilget oss 475.000 kr (som i 2021). Summen umuliggjør et prosjekt på størrelse med det vi ønsker og har potensial til – selv om vi får til gode piloter og prosjekter i enkeltlag. Vålerenga er nevnt, mens vi har innsatte som møter på HamKams treninger, på Bryne, i Kristiansund BK med flere. Og så har vi ikke minst mange gatelag god dialog med aktuelle fengsler, fra Agder (Jerv) og Halden (Fredrikstad) i sør til Tromsø og Bodø i nord.

Men vi ser vi er ved en skillevei, der vi nå må få fart på prosjektet om ikke planlegging og forprosjekter, dialog med fengselsinstitusjoner mm skal stoppe opp flere steder. Fotballstiftelsen ber derfor om en reell økning til vårt prosjekt «Fra soning tilscoring», og ber om at komiteen sikrer – gjennom en merknad – at Fotballstiftelsen sikres 2,5 millioner kroner fra kapittel 430 Kriminalomsorgen  – Post 70 Tilskudd.

Det vi har sett i to år med gode piloter og nå etablerte enkeltprosjekter i noen gatelag, bekrefter at «Fra soning til scoring» kan utgjøre en stor forskjell i kampen for å redusere antall tilbakefall til rus og kriminalitet. Bare spør Lamin.

Arne Knoph, daglig leder Fotballstiftelsen

Programkategori 06.50, kapittel 455 Redningstjenesten, post 71.

Forslag til tekst til merknad: 

Komiteen har merket seg Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021) – Samfunnssikkerhet i en usikker verden, der det ble fattet vedtak som i detalj tydeliggjør behovet for å sikre støtten til mer ressurser, utstyr og trening sammen med de frivillige beredskapsorganisasjonene.

Norsk Folkehjelps forslag til budsjettvedtak: 

• For å sikre frivillige redningsressurser som er responsive og landsdekkende, økes tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenesten til 75 millioner kroner, eksklusive nødnett. Tilskudd til nødnett for frivillige organisasjoner tas ut av post 71 og settes på en egen post for å synliggjøre det reelle tilskuddet til organisasjonene.

Regjeringen og Justis- og beredskapsdepartementet har i sitt forslag til statsbudsjett og prioriteringer for 2023 foreslått å redusere bevilgningen til domstolene med 18 millioner kroner for å redusere andelen dommerfullmektiger i tingrettene. Dommerfullmektigene er en midlertidig ansattgruppe i domstolen hvor formålet er opplæring til dommeryrket. Reduksjonen er foreslått på grunn av et antatt effektivitetspotensial med høy bemanning og nedgang i tvistesaker. Domstoladministrasjonen har anslått at forslaget vil innebære en reduksjon med 25 dommerfullmektiger, mens Dommerfullmektigforeningen mener tallet er nærmere 30. 

Andelen dommerfullmektiger har i år ved tilleggsbevilgningen fra regjeringen på 20 millioner allerede blitt redusert med 23 stykker ved mindre rettssteder og domstoler, hovedsakelig i distriktene. Den uttalte begrunnelsen var at dommerfullmektiger ikke skulle ha såkalte barnesaker, det vil si foreldretvister og barnevernssaker. Etter reduksjonen er det ikke lenger dommerfullmektiger ved mindre rettssteder. 

Andelen dommerfullmektiger har før regjeringens tiltak blitt redusert på grunn av et antatt behov for spesialisering i domstolen, som gjelder for embetsdommerne. I tillegg har flere større tingretter minsket andelen på grunn av en høy "turnover" og en ressurskrevende rekrutteringssituasjon. Domstolkommisjonen har også redegjort for noen prinsipielle utfordringer med dommerfullmektigordningen og anbefalt en reduksjon og et forholdstall for dommerfullmektiger og embetsdommere til en femtedel. Domstoladministrasjonen har selv et styrevedtak på en andel på en fjerdedel, noe som har lagt grunnlag for reduksjon. 

I 2021 var det ansatt 138 dommerfullmektiger i domstolen. Andelen var antatt å bli ytterligere redusert i 2022 på nevnte bakgrunn. Ved tilleggesbevilgningen ble tallet redusert med 23. Ved forslaget til statsbudsjett vil tallet reduseres med 25 til 30. Dommerfullmektigforeningen mener at de samlede effekter av det beskrevene vil føre til en dommerfullmektigantall på 70 til 80 dommerfullmektiger i fremtiden. Det er nesten en halvering av dommerfullmektigordningen i løpet av en kort periode på omtrentlig ett år. 

En så drastisk reduksjon av en ansattgruppe som har vært en del av domstolen i hundrevis av år må ha en klar og overbevisende begrunnelse. Dette er ikke tilfellet. Det er ikke lenger dommerfullmektiger i distrikene som har barnesaker. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom nedgangen i sivile saker og hvor mye arbeid som kreves. Sakene er blitt større, er mer kompliserte og tar lenger tid. Et effektivitetspotensialet ligger uansett ikke kun hos dommerfullmektigene, men også embetsdommerne, saksbehandlerne og andre ansattgrupper i domstolen. Andelen dommerfullmektiger bør heller ikke mer ned enn hva som er tilfellet nå. Den foreslåtte reduksjonen vil innebære en andel på 16 prosent, altså langt under hva alle har anbefalt eller ment. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer hvor stor andelen skal være og hvordan domstolkommisjonens rapport skal følges opp. Forslaget i statsbudsjettet er da både prematurt og uhensiktsmessig. 

Som det fremgår mener Dommerfullmektigforeningen at forslaget i statsbudsjettet er drastisk og ubegrunnet. Det har ikke vært noen form for faglig forankring hverken ved tilleggsbevilgningen eller forslaget. Domstoladministrasjonen og Dommerfullmektigforeningen har ikke fått uttale seg. Justis- og beredskapsdepartementet vet ikke mer om dommerfullmektigordningen og hvordan domstolen hensiktsmessig skal driftes enn disse aktørene. Dommmerfullmektigforeningen har en reell og begrunnet frykt for at regjeringen og departementet ikke vet hva den foreslåtte reduksjonen vil innebære. Prosessen har ikke vært betryggende. Det er ingen grunn til å handle før den grundige rapporten til domstolkommisjonen om blant annet dommerfullmektigordningen er ferdigbehandlet. 

En reduksjon som foreslått vil ha store og alvorlige konsekvenser for befolkningens rettssikkerhet. Dommerfullmektigene er over halvparten så effektive som embetsdommerne, selv om lønnen er under halvparten. Det innebærer at et kutt i dommerfullmektigordningen vil føre til et størst ressursøkonomisk effektivitetstap for domstolen. Færre saker vil bli behandlet, behandlingen vil ta lenger tid og kvaliteten på avgjørelsene kan bli dårligere dersom de fortsatt skal være klare innen gjeldende måltall. For befolkningen vil det bety at man må stå lenger i en tvistesak som for eksempel omhandler at man har blitt urettmessig sagt opp, at kjøpet av den ubebolige boligen skal heves eller at arveoppgjøret tar flere år. Det kan også bety at man må leve lenger med og bære på den anklagen man har mot seg fra påtalemyndigheten, før saken endelig kan behandles i domstolen. Det kan også bety at feil begås, i verste fall justismord. 

Dommerfullmektigordningen er også den viktigste rekrutteringsfaktor for embetsdommere. Nesten alle embetsdommere har vært dommerfullmektiger. Det er en opplæringsstilling for nettopp dommeryrket. Rekrutteringssituasjonen for embetsdommere er allerede svært utfordrende, særlig i distriktene. Stillinger  må lyses ut både en, to og kanskje tre ganger. Ved å ha fungert som dommerfullmektig har man vist gjennom et "langt jobbintervju" at man også kan fungere som embetsdommer. Det er viktig når en embetsdommer er uavsettelig untatt ved dom. Ved å redusere dommerfullmektigandelen reduserer man også antallet potensielle søkere til dommerstillinger. 

En reduksjon av antallet dommerfullmektiger vil også føre til mindre ny kunnskap inn i domstolen. Dommerfullmektigene er relativt nytutdannede jurister med opplæring i fag som tidligere ikke var like utbredt og vanlig. Det gjelder blant annet EØS-rett og menneskerettigheter. Dette er fag som vi dessverre har sett viktigheten av ved den såkalte NAV-skandalen. 

Dommerfullmektigordningen har vært en viktig del av norske domstoler i lang tid. Domstolene har gjennomgående svær høy tillit blant befolkningen, samtidig som det leveres på effektive måltall. Saksavviklingen og tjenesten domstolen leverer er god. Både domstolen og dommerfullmektigordningen kan likevel bli bede. Det er derfor nedsatt en arbeisgruppe som leverer sin rapport i desember. En drastisk reduksjon av dommerfullmektigordningen er dermed forhastet og ubegrunnet. Det vil kun føre til dårligere saksviklling og tjenester til befolkningen. 

Stiftelsen Rettferd (tdl Stiftelsen Rettferd for taperne) har alltid prioritert arbeid for å hjelpe mennesker i en vanskelig livssituasjon. Stiftelsen har bidratt til at over 2750 mennesker har fått til sammen over 440 millioner kroner i offentlig oppreisning. Brukerne våre har opplevd seksuelle overgrep, vold, manglende inngripen fra det offentlige, mobbing, tapt og/eller manglende skolegang. Våre brukere er med andre ord Norges dårlige samvittighet. 

Per nå er det over 600 mennesker som vi har pågående arbeid med å hjelpe å få oppreisning etter rettsvederlagsordningen. Vi er en liten stiftelse, med få ansatte som yter mye hjelp med små ressurser. Vårt hovedkontor er på Dokka i Innlandet fylke. Stiftelsen Rettferd ble til for å hjelpe mennesker med oppreisning fra det offentlige, men har over tid sett at enkeltpersoner henvender seg til oss også i ulike andre typer livskriser for å få hjelp.

I 2020 ba Stortinget regjeringen sørge for at Stortingets rettferdsvederlagsordning blir bedre kjent, og bedre informert om, som erstatningsordning. Ap, Sp, SV, MDG, Rødt og FrP stemte for. Daværende regjeringspartier Høyre, KrF og Venstre stemte imot.

I Justisdepartementets budsjettforslag for 2023 står det å lese at det har vært en økning på 37% i antall rettferdsvederlagssaker fra 2020, noe som trolig har en sammenheng med at Statens Sivilrettforvaltning har satt i gang flere tiltak for å følge opp Stortingets sitt anmodningsvedtak. Dette er Stiftelsen Rettferd godt fornøyd med. Både fordi det tydelig viser at vi hadde rett når vi har mast om at ordningen er for lite kjent, og fordi Statens Sivilrettsforvaltning har lyttet til de innspill vi har kommet med knyttet til denne problemstillingen. Vi opplever kommunikasjonen med Statens Sivilrettforvaltning som god. Dette er viktig ettersom Stiftelsen Rettferd bistår rundt 200 enkeltpersoner årlig med å søke rettferdsvederlag, noe som gjør vår stiftelse til en av de største aktørene på dette feltet.

Her stopper også rosen. I arbeidet i forkant av Stortingets anmodningsvedtak, gjennomførte Stiftelsen Rettferd høsten 2018 en spørreundersøkelse om kjennskapen til blant annet rettferdsvederlagsordningen. Den gang hadde 7% av 1000 respondenter kjennskap til Rettferdsvederlagsordningen. Vi gjennomførte samme spørreundersøkelse nå i høst, altså 2 år etter Stortingets anmodningsvedtak, og nå er kjennskapen 5%. I beste fall en stillstand i den generelle kjennskapen til ordningen. Dette mener Stiftelsen Rettferd både er trist og alvorlig. 5-7% generell kjennskap til en offentlig ordning er uheldig. Videre reagerer vi spesielt negativt på at den generelle kjennskapen er lavest (3%) hos de i den laveste inntektsgruppen i undersøkelsen, dvs under 300 000 kroner. Vi frykter at til tross for at det har vært en vesentlig økning i nye rettferdsvederlagssaker, så er det store mørketall knyttet til de som burde ha kunnskap om ordningen. Vi er kjent med at Statens Sivilrettsforvaltning heller ikke har fått økte økonomiske ressurser til å gjøre ordningen mer kjent og tilgjengelig. Det beklager vi.

Det er videre interessant å merke seg at den generelle kjennskapen til ordningen har gått ned, eller i beste fall ikke endret seg, samtidig som Stiftelsen Rettferd som en av de største aktørene har opplevd et vesentlig kutt i driftsstøtten fra det offentlige i både 2021 og 2022 sammenlignet med de nærmere 10 foregående år. Vår stiftelse har i dag dermed svært begrenset mulighet til å bidra til å gjøre rettferdsordningen og andre offentlige oppreisningsordninger mer kjent, da vårt økonomiske handlingsrom er vesentlig svekket.  

Hvis ønskelig vil Stiftelsen Rettferd selvsagt mer enn gjerne utdype om hva hjelpetilbudet vårt består av, hva slags utfordringer våre brukere opplever i møte med det offentlige, og hvordan mennesker i en vanskelig livssituasjon kan få bedre hjelp av oss. Vi stiller digitalt eller fysisk, alt ettersom hva passer best, til et slikt møte.

 Med vennlig hilsen, Stiftelsen Rettferd

Caritas Norge takker for muligheten til å komme med innspill til kap 440, post 70 Tilskudd til tiltak mot menneskehandel og prostitusjon.

Gjennom tilskuddsordningen fra Justisdepartementet, jobber Caritas med å avdekke og kartlegge mulig menneskehandel og vi ser et stort behov for både forebyggende informasjonsarbeid og tillitsfremmende oppfølgingsarbeid blant sårbare grupper som er utsatt for å bli utnyttet til tvangsarbeid i Norge.

Caritas har en førstelinje veiledningstjeneste, som baserer seg på vår flerspråklig kompetanse. I 2021 avdekket vi over 200 utnyttelsesforhold, hvorav fire var mulig menneskehandel-tilfeller. For 2022 viser foreløpige tall at vi vil få over 850 saker som vil bli henvist til vårt juridiske team for videre kartlegging.

Norges høye lønninger og internasjonalt omdømme som et trygt land, gjør at mange kommer hit, men møter grov utnyttelse, vold og trusler. For nyankomne tredjelandsborgere og sårbare EØS-borgere kan Norge være et farlig land å være i, og dessverre forverres situasjonen på grunn av krig i Europa og økt innvandring. Denne gruppen er ofte personer uten språkkunnskaper, kjennskap til rettigheter og hjelpeapparatet i Norge. Ofrene er ofte i svært krevende, desperate situasjoner som de ikke ser en vei ut fra.

Det er også problematisk at terskelen for å klassifisere en sak som menneskehandel etter straffelovens      § 257 er svært høy.  Vi mener det bør innføres en ny straffebestemmelse som brukes på overtredelser som faller mellom straffelovens §257 om menneskehandel og bestemmelsen i utlendingsloven og arbeidsmiljøloven. Caritas vil gjenta sitt innspill om  at regjeringen lager en ny og forbedret  handlingsplan. Norge har fra internasjonalt hold fått kritikk for mangelfull innsats mot menneskehandel, og Europarådets ekspertgruppe mot menneskehandel fremhever også behovet for at Norge vedtar en strategi eller handlingsplan mot menneskehandel. 

I det forebyggende arbeidet mot tvangsarbeid er det avgjørende å bistå personer i den såkalte gråsonen mellom utnyttelse og menneskehandel i den juridiske forstand. Caritas tilbyr juridisk bistand i saker der grov utnyttelse grenser mot tvangsarbeid, der den fysiske og ikke minst psykiske påkjenning for utenlandske arbeidstakere er ofte like stor som i menneskehandel-saker.

Gjennom vårt arbeid ser vi også at det er et stort behov for rettshjelp, særlig blant nyankomne tredjelandsborgere og sårbare EØS- borgere. Mange av sakene våre jurister behandler omhandler forhold som ikke faller under fri rettshjelpsordning, som lønnstyveri, ofte i kombinasjon med trusler, uverdige boforhold m.m. De som henvender seg til oss mangler ofte språkkunnskaper, kjennskap til rettigheter og hjelpeapparatet i Norge. Oppgaver som utfylling av skjemaet for NAV lønnsgarantifondet eller skriving av lønnspåkrav er helt umulig for enkelte å gjennomføre. I praksis er deres rettssikkerhet svært svekket.

Caritas bistår de som ikke mottar lønn på mange måneder, og som ikke lenger kan betaler husleien. Personer som skader seg på jobb, som blir uføre i det de oppdager at de ikke er registrerte som arbeidstakere. Der personer samtykker til dette, tar vi saker til forliksrådet, til advokater, til arbeidstilsynet og til politiet. Vi følger opp saker over mange måneder. Alt dette er like nødvendig for rettsikkerheten til de utnyttede, som ressurskrevende.

Derfor er det viktig å styrke sivilsamfunnet som gjennom kvalitetssikrede ressurser med høy troverdighetsgrad både avdekker og hjelper ofrene. Via vår nasjonale innsats avdekker Caritas og motvirker hendelser som prostitusjon eller andre seksuelle ytelser som nettstrømming, utnyttelse i arbeidslivet og tvangsarbeid som for eksempel tigging. Gjennom kontakt med Politiet og samarbeid med rettsapparatet har Caritas bidratt til at Politiet de siste årene har fått økt innsikt i menneskehandel i Norge samt aktørenes framgangsmåter i kriminelle miljøer.

Caritas får flere henvendelser enn vi er i stand til å behandle. Økt bevilgning til Caritas Norge vil bidra til et bedre og tryggere arbeidsliv for alle, mindre tilfeller av sosial dumping og sterkere rettsikkerhet for utenlandske arbeidstakere. Det vil også bidra til mer tillitsbasert oppfølging av ofre av menneskehandel som står i en svært usikker situasjon. Aller først handler det om å gi den psykososiale støtten de trenger i en svært usikker situasjon, samt kjennskap og tilgang til deres rettigheter.

Vi ber derfor Stortinget om følgende:

• At tilskuddsordningen økes slik at vi kan forebygge bredere, konkret hjelpe enda flere og ha mer kapasitet til å samarbeide enda tettere med andre aktører på feltet.
• At tilskuddsordningen gjøres flerårig for å styrke langsiktighet, god resultatoppnåelse, kompetanse og kostnadseffektiv drift av tiltak mot menneskehandel.
• At det utarbeides en ny og forbedret handlingsplan mot menneskehandel for å styrke innsatsen på dette feltet.

Programkategori 06.30 Straffegjennomføring og konfliktråd Kapittel 430 Kriminalomsorgen

Post 01 Driftsmidler

Kriminalomsorgens samfunnsoppdrag er å gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger.

Riksrevisjonens analyserapport som ble fremlagt 20.10.22 har vurdert om innsattes i og løslatte fra fengsler mottar helse- velferds og utdanningstjenester tilpasset behovene og som fremmer tilbakeføring til samfunnet. Rapporten peker på både kritikkverdige og alvorlig forhold.

Rapporten underbygger det LO har pekt på i flere år; innholdet i soningen og tilbakeføring til samfunnet har gått på bekostning av effektiviserings- og avbyråkratiserings politikken som er ført. Rapporten er ikke til gunst for hverken kriminalomsorgen eller departementene.

Regjeringen viser til at god bemanning er avgjørende for å løse oppdraget og det påpekes at siste års budsjettkutt har ført til en reduksjon i bemanningen. LO viser til at det er et pågående arbeid om å redusere bemanningen og LO kan ikke akseptere at kriminalomsorgen går på akkord med ansattes sikkerhet.

LO mener det er behov for en systematisk gjenoppbygging av kriminalomsorgen og et konkret kriminalomsorgsløft. Det er stort behov for en styrking av bemanningen og klare økonomiske tiltak for å rekruttere og beholde faglærte ansatte herunder en konkurransedyktig lønn.

LO merker seg at regjeringen vil vurdere tiltak for å redusere isolasjon av innsatte. LO er enig i at det må iverksettes tiltak for å redusere isolasjon, men vil advare mot å innføre standardiserte utlåsningstider før det er tilstrekkelig bemanning på plass.

Kvinner har krav på et likeverdig soningstilbud som menn, men det er en utfordring med for få soningsplasser og at lange avstander til soningsplassene rammer rehabiliteringen. Kvinnelige innsatte må få likeverdige soningstilbud i hele landet og aktivitetstilbud som de har lovmessig krav på. Kvinners soningsforhold bør gjennomgås med sikte på målrettet styrking av tilbudene.

En av de viktigste oppgavene til kriminalomsorgen er tilbakeføring og forebygging av ny kriminalitet.  Godt innhold i straffegjennomføring og økt bruk av administrative sanksjoner og konfliktråd for å forebygge kriminalitet må vektlegges. LO merker seg at det omtales utvidet bruk av straff i samfunnet og mer bruk av elektronisk kontroll.  LO mener bruk av teknologi ikke må fortrenge menneskemøter og relasjonsbygging mellom domfelt og ansatt.

Kriminalomsorgen har med bakgrunn i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE- reformen) gjennom år blitt utsatt for kutt som har påvirket kvaliteten på innholdet i både fengsel, friomsorg og konfliktråd.

Regjeringa valgte i 2022 å øke budsjettet med 50 millioner med en helårseffekt på 100 millioner i 2023. Regjeringen forslår i budsjettet for 2023 å styrke kriminalomsorgen med ytterligere 45 millioner som skal gå til bemanning og forebygging av isolasjon. Det er bra og et signal om en ny retning. Samtidig vet vi at etterslepet er stort og med økte utgifter knytta til prisstigning og økte strømutgifter, er vi redd at mye av økningen vil gå til drift av fengsel. LO anslår at kriminalomsorgen vil få økte driftskostnader i 2023 på 100 millioner som følge av økte strømpriser, økt husleie og generell prisvekst. LO frykter økt soningskø om avdelinger må holdes i dvale eller fengsler legges ned.  Skal kriminalomsorgen makte å ta imot varetekts innsatte vil det bli dubleringer og det er et tiltak LO er sterkt imot.

• LO mener det er behov for et kriminalomsorgsløft og vil foreslå at Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for gjenoppbygging av kriminalomsorgen.
• LO vil foreslå at Stortinget ber regjeringen iverksette ett arbeid som stopper ansattflukten og styrker rekrutteringen til kriminalomsorgen.
• LO vil foreslå at Stortinget ber regjeringen levere en stortingsmelding for kriminalomsorgen. Meldingen skal utarbeides i samarbeid med ansattes organisasjoner og aktuelle bruker og frivillige organisasjoner.

Barn og unge

Regjeringsplattformen slår fast at ingen under 18 år skal sone i ordinære fengsler. I budsjettforslaget vises det til at det i dag sitter om lag 350 unge mellom 18 – 24 år og som beskrives som særlig sårbare. LO har i tidligere høringer gitt uttrykk for vår bekymring for tilbudet som gis til unge voksne mellom 18 og 25.  Vi er derfor fornøyde med at det settes i gang tiltak overfor den gruppa og at det er etablert flere ungdomsteam og ungdomsansvarlige ved friomsorgskontor.

Den nye barnevernsloven styrker retten til ettervern for unge opp til 25 år. Det bør også påvirke tilbudet til de som soner i fengsel. Her mener vi at det bør en sterkere satsning til. Unge under 18 år som soner i ungdomsenhetene har i mange tilfelle begått svært alvorlig kriminalitet og sitter på lange dommer. Mange har store utfordringer og omfattende hjelpebehov hvor det å måtte flytte fra en enhet med et massivt tilbud over til et ordinært fengsel den dagen du fyller 18 år, er veldig alvorlig. LO mener at man må se mer på denne overgangen og vurdere om det trengs ytterligere tiltak utover forslaget om ungdomsteam og ungdomsansvarlige.

LO bekymret for at det har vært en økning av antall innsatte under 18 i ordinære fengsler. Det er svært bekymringsfullt og krever flere tiltak, blant annet å undersøke hvorfor flere unge under 18 år idømmes fengselsstraff framfor ungdomsstraff og samfunnsstraff. I de tilfellene en må bruke ordinære fengsler forutsetter det godt innhold og ansatte med kompetanse om barn og ungdom og nok tid og ressurser til å følge opp den enkelte.

LO registrerer at friomsorgen får lite plass i budsjettet. Dette er litt underlig siden det samtidig slås fast at flertallet av de som gjennomfører straff gjør det i samfunnet og av friomsorgskontorene. For å hindre tilbakefall og brudd så er det derfor viktig at de frihetsrelaterte straffene er av høy kvalitet. Friomsorgskontorene har også gjennom flere år fått redusert sine budsjett, samtidig med økte oppgaver. Særlig er oppfølging av forvaringsdømte som er prøveløslatte ressurskrevende.   Siden drift av fengsler er svært kostnadskrevende så er vi redd at hoveddelen av budsjettøkningen vil gå til fengselsdrift.

LO anbefaler

• Økte midler til tiltak overfor barn og unge i hele strafferettskjeden – inkludert tiltak overfor unge voksne mellom 18 -25 år.
• Fasthold ambisjonen om at barn ikke skal fengsles og øk bruken av alternative frihetsrelaterte straffer overfor unge under18 år- inkludert bruk av alternative varetektsplasser.

LO støtter forslaget om å videreføre øremerking av midler til Oslokommunes pilotprosjekt for exit-program for gjengkriminelle. Målet er at aktuelle gjengmedlemmer får oppleve at det finnes muligheter for å ta andre valg og starte på nytt. For at dette prosjektet skal bli vellykket er man imidlertid helt avhengig av at det også finnes reelle alternativer, som jobbmulighet, fritidsaktiviteter og skoleplass. Det fordrer bla et tett samarbeid med lokalmiljøet og andre velferdstjenester for å få det til.

I budsjettet vises det til at som et ledd i arbeidet med å bedre straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging har Sekretariatet for konfliktrådene, Barne-, ungdoms og familiedirektoratet og Helsedirektoratet fått et felles oppdrag om å utrede hva som er til hinder for samarbeid på tvers av sektorer. Dette arbeidet støtter vi.

Programkategori 06.40 Politi og påtale Kapittel 433:

LO synes det er bra å satse på mer tilstedeværelse og kunnskap på det digitale område. Samtidig må det ikke gå på bekostning av fysisk tilstedeværelse av politi i lokalmiljøer. Vi må ha et synlig og mer tilstedeværende politi som har tillit i lokalmiljøet og som ikke minst samarbeider med andre kommunale barn- og ungdomstiltak. Det er viktig å understreke at politiet alene ikke løser hovedutfordringene. Kriminalitetsforebygging handler om mer enn politi og krever innsats fra flere departement enn justisdepartementet hvor budsjettmessig samarbeid på tvers av departement er avgjørende. LO er særlig opptatt av at man jobber aktivt med å forebygge kriminalitet blant barn og unge i utsatte områder.

LO anbefaler:

• Økt innsats i arbeidet med forebygging av kriminalitet blant barn og unge i utsatte bydeler i Oslo og andre områder som har store utfordringer.

Kap 440 Politiet

Selv om politiet har fått økte bevilgninger de senere årene, i stor grad i form av øremerkede midler og prioriterte satsingsområder, har driftsbudsjettene til distrikt/særorgan blitt trangere. I forslaget til statsbudsjett ser det ut til at det blir enda trangere, med et redusert budsjett på 57,8 millioner.

LO støtter regjeringenes forslag om at bruk av konsulenttjenester skal reduseres i Politiets fellestjenester, Politiets IT-enhet, Politidirektoratet og i administrasjonen sentralt i politidistriktene. Vi mener likevel det må være rom for flere egne ansatte. Mange av oppgavene som utføres av konsulentene forsvinner ikke, selv om konsulentbruken skal ned.

Kap 443 Styrking av påtale

Det er ingen tvil om at påtalejuristene har hatt en stor belastning over lang tid. Det at regjeringen ønsker å styrke påtale i politiet med 11 millioner er positivt. Justisministeren ønsker å styrke og synliggjøre påtalemyndigheten i politiet. Samtidig mener vi det avgjørende å se hele straffesakskjeden under ett, og en styrking av påtale må også omfatte sivilt ansatte.

Kap 441 Eget budsjettkapittel for Politidirektoratet

Regjeringen ønsker å synliggjøre hvor mye som benyttes til formålet, og foreslår derfor å opprette et eget budsjettkapittel for Politidirektoratet (på samme måte som med Domstolsadministrasjonen). LO støtter intensjonen bak dette grepet, men ber komiteen være oppmerksom på uheldige og utilsiktede konsekvenser.

Tillitsreform

Avslutningsvis så leser vi i kapittel 1.3 om hovedsatsninger i 2023, hvor de viser til at regjeringa vil gjennomføre en tillitsreform i offentlig sektor. Målet med tillitsreformen er bla å redusere en overdreven kontroll og detaljstyring av arbeidsoppgaver og vise tillit til ulike profesjonsutøveres kompetanse. Våre medlemmer i både kriminalomsorgen og i politi jobber på felt hvor kontroll og sikkerhet er sentralt og som får mest fokus. Men vel så viktig er det at mennesker som begår kriminalitet møter ansatte med kompetanse til både å forstå og til å løse psykososiale utfordringer og forebygge ny kriminalitet. Det er derfor viktig at ansatte får brukt sin profesjonskompetanse og blir vist mer tillit til den kompetansen de har. 

LO hilser reformen velkommen og vi vil bidra til å utvikle den. Vi regner også med at dette vil bli vektlagt i neste års tildelingsbrev til både kriminalomsorgen og politiet.  I den forbindelse forventer vi at departementet legger til rette for gode involverende prosesser i arbeidet med innføring av reformen.

Vi registrerer at det ikke er satt av midler til dette arbeidet i budsjettet eller nøyere beskrevet hvordan arbeidet skal foregå. For at vi skal lykkes med innføring av tillitsreform må det skapes engasjement og involvering på alle nivåer, dvs både departement, direktorater og de ulike enhetene. For å sikre dette arbeidet så mener vi at det må settes av konkrete midler over justisdepartementets budsjett til formålet.

LO anbefaler:

• Det settes av konkrete midler til arbeid med innføring av tillitsreform i justissektoren

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

LO noterer seg at Regjeringa slår fast at «Noreg står overfor eit komplekst trussel- og risikobilete. Endringar i det tryggleikspolitiske biletet, endringar i klima, globalisering, urbanisering og den teknologiske utviklinga bidrar til dette». Videre slutter LO seg til at det er positivt at det er satt ned en Totalberedskapskommisjon. Samtidig har de siste måneders hendelser vist viktigheten av dette arbeidet. Stortinget bør vurdere om det er hensiktsmessig å bes om en snarlig melding på status innenfor dette området, også før Totalberedskapskommisjonen legger frem sin rapport.

Kapittel 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 01 Driftsutgifter

Selv om det er gledelig at en økning på posten skal styrke Sivilforsvarets operative evne, er LO kritisk til at de store kostnadene knyttet til avvikling av Telenors kobbernett ikke synes å ha dekning i budsjettforslaget. For å opprettholde muligheten til å sende signal mellom basestasjonene må teknologien byttes ut. Departementet skriver at «dette er eit omfattende arbeid som fører med seg store kostnader». Våre tillitsvalgte har fått høre at det kan dreie seg om 75 millioner i 2023 og 60 millioner i 2024. Hvis så er tilfelle utgjør dette nesten 15 % av DSB sitt budsjett, og medfører en underdekning i budsjettforslaget på om lag 100 millioner.

LO anbefaler: 

• at kostnadene til å innføre IP-teknologi for Nødnett dekkes, slik at den sivile beredskapen reelt kan styrkes.

LO er svært fornøyd med at regjeringen annonserer at den vil legge frem en Stortingsmelding om brann- og redningstjenesten. Våre medlemmer i brann og redning har over tid opplevd store endringer i oppgaver og ansvar. Med etableringen av fagskolen for brannkonstabler som et hederlig unntak er det imidlertid ikke blitt gjort noen vesentlige grep på nasjonalt nivå for å modernisere tjenesten. Gjennomgangen har derfor vært etterlengtet, slik at brann og redning settes i stand for å møte et mer komplekst utfordringsbilde.

Det er essensielt at partene i arbeidslivet involveres i gjennomgangen, og vi vil understreke behovet for at Stortingsmeldingen følges av virkningsfulle tiltak. Vi minner også om at det er ulikt utredningsbehov for de potensielle tiltakene. Det er nå over 10 år siden NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer ble lagt frem. Rapporten anbefalte i tillegg til obligatorisk fagskoleutdanning for brannfolk en egen lederutdanning på høyskolenivå. Siden den gang er brann- og redningstjenestens hverdag blitt mer kompleks og behovet for lederutdanningen bare tydeligere. I forbindelse med Stortingsmeldingen er dette tiltaket derfor som lavthengende frukt å regne.

Kap 453 Sivil klareringsmyndighet

LO er glade for at regjeringen ser at det er nødvendig med økt kapasitet hos Sivil klareringsmyndighet. LO mener det er avgjørende viktig for rettsikkerheten og kvaliteten på klareringsprosessene.

Programkategori 06.60 Andre virksomheter Kapittel 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Post 01 Driftsutgifter

LO er kritisk til forslaget om å redusere kompensasjonen til tolker fra 4/5 til 2/3 av den offentlige salærsatsen. Forslaget medfører en inntektsreduksjon for tolker som gir risiko for rekrutteringsutfordringer og en svekkelse av kvaliteten – og dermed også rettssikkerheten. Forslaget begrunnes i en harmonisering av satsene for tolketjenester ellers i staten. Til dette påpeker vi at en reduksjon i satsene i domstolene likevel reduserer tolkenes inntektsgrunnlag samlet sett og at forslaget dermed bidrar til å undergrave den profesjonaliseringen som er skjedd i tolketjenesten de siste årene.

LO anbefaler:

• Kompensasjonen til tolker beholdes på 4/5 av den offentlige salærsatsen.

Programkategori 06.20 Rettsvesen Kap 410 Domstolene

LO mener at budsjettforslaget for domstolenes grunnfinansiering er for lav til forsvarlig drift. Etter 8 år med ABE-kutt og nedbemanning, er det ikke mulig å foreta ytterligere innsparinger uten at det går på bekostning av innbyggernes rettsikkerhet. Selv om digitaliseringsprosjektene i domstolene er pågående og fortsatt under utvikling er det allerede tatt ut «digitaliseringsgevinster» i form av færre årsverk. Det er «frys» på alle nyansettelser og vi er bekymret for at saksbehandlingskapasiteten i domstolene kan svekke innbyggernes rettsikkerhet.

Den vedtatte domstolstrukturen stadfester at alle rettssteder skal bestå. Dette må finansieres. Alle rettssteder må ha funksjonelle lokaler og utstyr. LO er bekymret for at minimumsbemanning på de minste rettsstedene sikres ved å tappe de større rettsstedene for ressurser. Det er svært uheldig.

Kap 411 Domstolsadministrasjonen

LO stiller seg bak forslaget om å tildele Domstoladministrasjonen midler etter eget budsjettkapittel. Dette er etter vårt syn ikke en svekkelse av domstolenes uavhengighet. Det er domstolene som er den tredje statsmakt, ikke domstoladministrasjonen. LO ser delingen av budsjettkapitlet som et grep som kan bidra til å hindre ytterligere sentralisering. Vi er likevel bekymret for at det etableres omfattende internfakturering som gjør den økonomiske situasjonen vanskeligere ute i domstolene.

Øvrige merknader

Generelt om totalberedskap og politiets rolle:

Det er urolige tider og regjeringen har vært tydelig på at sivil og militær er hovedsatsingsområder i statsbudsjettet. På mange områder følger regjeringen opp sine lovnader.  Vi synes likevel det er synd å se at budsjettforslaget ikke innebærer en reell økning av politibudsjettet, med tanke på viktigheten av totalberedskapen. Politiet må være beredt til å håndtere den nye hverdagen og potensielle fremtidige kriser. Det er politiet som har ansvaret for krisehåndtering i fredstid. I svært mange situasjoner ser Politiet seg nødt til å be andre aktører om bistand til å løse oppgaver som ligger inn under politiets ansvarsområder. LO ønsker en reell styrking av politiet som setter hele etaten i bedre stand til å løse samfunnsoppdraget.

Etterforskning av arbeidsmiljøkriminalitet:

I Arbeids- og sosialkomiteen har LO spilt inn sin bekymring knyttet til at færre saker anmeldes av tilsynet. I 2017 ble 134 saker anmeldt til politiet fra Arbeidstilsynet, mens tallet for 2021 var 36. Arbeidstilsynets håndheving dreies stadig mer i retning av overtredelsesgebyrer framfor anmeldelser fordi politiet henlegger anmeldte saker. Påtalemyndighetens kapasitet til å etterforske arbeidsmiljøkriminalitet må styrkes slik at alvorlige saker blir forfulgt i straffesporet fremfor administrative sanksjoner. Mangelen på rettsforfølgning av disse sakene bidrar i realiteten til å senke terskelen for å begå alvorlig arbeidslivskriminalitet.

LO mener at politiet må styrkes slik at arbeidsmiljøkriminalitet blir etterforsket. Dette vil bidra til å oppfylle Riksadvokatens rundskriv hvor det påpekes at området skal prioriteres.

Innledning

PST har i nasjonal trusselvurdering for 2022 bl.a.  pekt på truslene fra utenlands etterretning, potensielle sårbarheter i ekomnettverk, strategiske oppkjøp og påvirkning. NSM sier på NVEs Energidager 20. oktober 2022 at de, ved flere anledninger, har avslørt konkrete planer for å slå ut deler av kraftnettet. I regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet fra oktober 2022 beskrives trusselen med kriminelle nettverk i næringslivet. Økokrim sier bl.a. at skatte- og avgiftskriminalitet foregår hyppigst i bygge- og anleggsnæringen. Arbeidstilsynet, politiet og Skatteetaten skjerper derfor innsatsen mot akrim.

Disse uttalelsene fra offentlige kilder viser at Norge står overfor et stadig mer komplisert og sammensatt trusselbilde. Men det er ikke nok med det.  Nelfo hevder også at den helt nødvendige elektrifiseringen og digitaliseringen i alle deler av samfunnet krever en bredere trusselhåndtering og myndighetssamordning.

Elektrisitet er avgjørende for alt i det moderne samfunnet. Krav til elsikkerhet sikrer at produksjon, overføring og bruk av elektriske anlegg og utstyr er trygt. Storsamfunnets behov for klimainvesteringer driver etterspørselen etter elektrifisering, automatisering og digitalisering. Digitaliseringen gir også muligheter for bedre liv og økt produktivitet i arbeidslivet, samtidig som det åpner for økt digital sårbarhet.

I budsjettproposisjonen, post 451, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), er oppgaven som elsikkerhetsmyndighet knapt nevnt. Og ingen info om midler og prioriteringer i elsikkerhetsarbeidet.

Nelfo har lenge etterlyst at elsikkerhetsarbeidet skal tilføres økte ressurser for å være i front av utviklingen. Transporten blir elektrisk, og vi skal gjennom et grønt skifte der sluttbrukere med solcelleanlegg og batterier blir aktive i samhandling med kraftsystemet.  Nelfo har også bedt om at myndighetene også må få kraftigere sanksjonsmidler ved brudd på regelverk. Vi har også etterlyst at DSB og Det lokale El-tilsyn (DLE) DLE skal delta i arbeidet mot akrim. I dag oppleves prioriteringen som lav og tilfeldig. Arbeid uført av ikke-kvalifisert personell kan få store konsekvenser for liv, helse og materielle verdier, i tillegg er de samfunnsøkonomiske tapene av svart arbeid og unndragelse av skatter/avgifter store.

Foreløpig resultatløs oppfølging av Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden.

Her gav en samlet komite tilslutning til å utrede fremtidig forvaltning av elsikkerhetsområdet

Det er over 20 år siden elsikkerhetsområdet sist ble vurdert av Stortinget. Det har skjedd mye på disse årene og Nelfo var fornøyd når komiteen støttet å utrede fremtidig forvaltning av elsikkerhetsområdet.

1,5 år etter meldingen ble behandlet har departementet, med en arbeidsgruppe bestående av direktorater med elsikkerhetsansvar, laget en rapport. Flere av direktoratene gir imidlertid ikke tilslutning til innholdet, konklusjoner og anbefalinger. En referansegruppe der bl.a Nelfo deltok, har gitt en rekke konstruktive og koordinerte innspill og forslag som foreløpig står ubesvarte. Nelfo og El og IT Forbundet har siden høsten 2021 bedt om møte med departementet for å diskutere oppfølging av dette viktige arbeidet.

Nelfo ber komiteen i verbaler til budsjettet 2023:

1. Etterlyse status – og følge opp videre fremdriftsrapportering – for arbeidet med å utrede fremtidig forvaltning av elsikkerhetsområdet. Samt etterspørre hvordan departementet sikrer at arbeidslivets parter reelt blir involvert og hørt. Det er avgjørende for å forankre mål og prosesser.
2. Etterspørre om – og ev hvordan – DSB og Det lokale eltilsyn (DLE) kan bli mer aktive i bekjempelsen av akrim/useriøse aktører, herunder sanksjoner og kontroll (samkjørt sanksjonsregime).
3. Etterspørre hvordan beskrivelsene av bruken av midler og prioriteringer i elsikkerhetsarbeidet kan gjøre mer utfyllende i kommende budsjettproposisjoner fra Justisdepartementet.

Nelfo er en landsforening i NHO. Nelfo har 1.880 medlemsbedrifter som leverer installasjoner og entrepriser til private og offentlige kunder, til sektorer som bygg, energiproduksjon og -nett, heis, ekomnett, samferdsel, offshore, verft og industri. Medlemsbedriftene har over 31.000 ansatte og mer enn 5.000 løpende lærekontrakter. 

Kontakt: Tore Strandskog, næringspolitisk direktør Nelfo | telefon 994 77 834 | epost tore.strandskog@nelfo.no   

Til Justiskomiteen

Fra Den norske Dommerforening

24. oktober 2022

Statsbudsjettet 2023 og domstolenes virksomhet

1       Rettssikkerhet koster

De siste dagers hendelser har satt rettsstaten og rettssikkerhet på dagsorden. Domstolene er helt sentrale i dette bildet. Da er det paradoksalt at Regjeringen legger opp til kutt i domstolenes budsjetter for det kommende året. Skal vi kunne møte morgendagens utfordringer trengs det økte bevilgninger, ikke reduserte.

Regjeringens forslag tilsier kutt i vårt budsjett i størrelsesorden 120 millioner kroner; blir dette resultatet bidrar det til å undergrave rettssikkerheten i landet vårt.

Høy kvalitet i domstolenes avgjørelser er helt nødvendig for tilliten til rettsvesenet. Midlertidig ansettelsesstopp slik vi nå opplever er derfor ikke riktig medisin. Kravet om rettferdig rettergang innebærer en formell og grundig saksbehandling; domstolene må derfor styrkes, ikke svekkes slik budsjettforslaget legger opp til.

2       Domstolene i dag

Domstolstruktur har vært et sentralt tema de siste årene. Revidering av domstolstrukturen i første instans fra 2021 har vært på høring. Vi er spent på Stortingets syn. Det er viktig med en avklaring, også av hensyn til budsjettarbeidet i domstolene. Vi har registrert at Regjeringen ikke har satt av midler til reversering av reformen, og ser det sentralt at Stortinget snarlig kommer tilbake til saken. Arbeidet med reformen har vært omfattende og ressurskrevende, både økonomisk og for de ansatte i domstolene. Det er derfor behov for ro og forutsigbarhet i tiden fremover.

Vi ønsker å løse vårt samfunnsoppdrag på en god og effektiv måte. I dette arbeidet må vi forholde oss til lovbestemte prosesskrav som setter begrensninger for ressursutnyttelsen. Domstolenes virksomhet er også desentralisert; vi har domstoler over hele landet. Domstolene er av ulike årsaker en personintensiv virksomhet. Når domstolene i mange år har hatt trangere rammer enn på andre områder innen justis- og beredskapssektoren og i offentlig forvaltning totalt, innebærer dette at kutt som foreslått rammer oss ekstra hardt.

3       Budsjettutfordringene

Regjeringens forslag til statsbudsjett gir domstolene betydelige økonomiske utfordringer som vi merker allerede nå. Domstoladministrasjonens beregninger  tilsier en underdekning i budsjettet for 2023 i størrelsesorden 120 millioner sammenlignet med inneværende år. Dette er et betydelig kutt som skaper stor uro i domstolene.

Også i budsjettarbeidet er det viktig at domstolene forblir uavhengige. Internasjonale anbefalinger for drift og utvikling av domstoler tilsier at Domstoladministrasjonen beholder den budsjettmessige handlefrihet som til nå har vært praktisert; forslaget fra Regjeringen om et eget budsjett for Domstoladministrasjonen er et spørsmål av prinsipiell karakter som bør behandles særskilt av Stortinget i forbindelse med oppfølgningen av Domstolkommisjonens rapport nr. II.

Som følge av budsjettforslaget er det allerede innført midlertidig ansettelsesstopp i domstolene. Videre er inngåelse av nye husleiekontrakter stanset for rettssteder i hele landet. Dette skjer i en situasjon der vi i mange domstoler har svært uhensiktsmessige rettslokaler; både brakker og kjøpesentre tas i bruk til innredning av rettssaler! Dette viser at det ikke satses tilstrekkelig på en av våre statsmakter.

En reduksjon av 18 millioner kroner til dommerfullmektigstillinger overrasker. Det tilsvarer 25 stillinger. Forslaget innebærer et brudd på domstolenes budsjettmessige handlefrihet og kommer samtidig med at dommerfullmektigordningen er under utredning. Dommerforeningen ber om at denne reduksjonen fjernes.

4       Avslutning

Før komiteen utformer sin innstilling til budsjettet vil jeg avslutte med at domstolene ikke på noe tidligere tidspunkt har stått overfor en så krevende tilpasning fra ett år til et annet. Domstolene er en mager virksomhet som ikke tåler å bli avmagret enda mer. Kuttene merkes særlig på tre områder: Bemanning, utviklingsaktiviteter og innkjøp av utstyr.

Vi ber Stortinget se på rettsstaten som et satsningsområde. Vi ber Stortinget gi domstolene fornyet styrke i arbeidet for et velfungerende rettsvesen der ulykker ikke oppstår, ukultur ikke utvikles og krenkelser ikke finner sted.

 24. oktober 2022

Kirsten Bleskestad
Leder Den norske Dommerforening

Redningsselskapet (RS) vil takke for god dialog og konstruktivt samarbeid med myndighetene. Sammen har vi fått til mye som har forbedret sjøsikkerheten og styrket beredskapen langs kysten vår de siste årene.   

Men det er fortsatt mye å ta tak i. Det var 75 drukningsulykker i Norge i 2021. Hittil i 2022 har det vært 71 drukningsulykker (september 2022). Det er altfor mange menneskeliv, og det må arbeides mer målrettet for å få ned dette antallet.  

Derfor synes vi det er positivt at den nye regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at en nullvisjon for ulykker også bør gjelde på sjøen, og at regjeringen vil prioritere drukningsforebyggende arbeid. I RS jobber vi hver dag for at ingen skal drukne, og er glad for at dagens regjering tar et humanitært initiativ for å redde flere mennesker fra drukningsdød.     

Men ord må følge handling. Vi oppfatter at det er tverrpolitisk enighet om å satse både på operativ kystberedskap og drukningsforebyggende arbeid for å møte samfunnsutfordringen knyttet til det høye antallet drukninger. Derfor blir vi bekymret når regjeringens forslag til statsbudsjett kun innebærer at tilskuddet vårt blir prisjustert. Spesielt siden vi flere ganger har uttrykt bekymring for de negative konsekvensene pris- og kostnadsveksten i samfunnet får for vår livreddende virksomhet. I tillegg skaper Regjeringens forslag til økt arbeidsgiver- og dieselavgift ytterligere press på vår økonomi.  

RS har gjennom året understreket den betydelige risikoen for at pris- og kostnadsveksten kan føre til en svekket kystberedskap. Bekymringen er nå blitt en realitet som må løses for at beredskapen skal kunne opprettholdes inn i 2023. På samme måte som vi ber private givere, samarbeidspartnere og medlemmer om å være med på å ta sin del av regningen, ber vi nå myndighetene innstendig om også å bidra.  

Det er spesielt økte energikostnader som skaper press på RS sin økonomi, men også et gjennomgående høyt lønns- og prispress. Som en ideell organisasjon har RS liten mulighet til å øke våre inntekter gjennom å øke priser i et marked. Vi er avhengige av at alle som bidrar til å finansiere virksomheten, fra private givere og samarbeidspartnere til det offentlige, er med på å dekke opp for de økte kostnadene.   

RS og myndighetene setter i fellesskap en årlig ambisjon om hva slags beredskap RS skal levere. Gjennom hardt arbeid og godt samarbeid med det offentlige, har disse ambisjonene årlig blitt forhøyet de senere årene. Dette er helt i tråd med de politiske ambisjonene om økt tilstedeværelse og bedre beredskap langs kysten. Det statlige tilskuddet skal sammen med øvrige inntekter RS skaffer til veie være nok til å dekke kostnadene som skal til for å opprettholde beredskapen.   

Vårt mål er å få «mest mulig beredskap ut av hver krone», få et resultat i null hvert år og på den måten sørge for at alle midler blir brukt til å realisere våre formål. Siden organisasjonens kostnadsbase er satt opp for å kunne gå i null, merkes den sterke pris- og kostnadsveksten direkte på vår evne til å kunne yte de tjenestene vi har en felles ambisjon om å levere til samfunnet. Vi får utfordringer med å gjøre de investeringene vi trenger for å oppfylle stadig nye myndighetskrav, sikre tilgang på kompetente sjøfolk og investere i den frivillige beredskapen.  

RS har en samfunnskritisk funksjon, og vi ber myndigheten ta på alvor at kystberedskapen svekkes dersom ikke ambisjonen om hvilken beredskap RS skal levere opprettholdes i 2023. Tilskuddet fra staten utgjør en synkende andel av RS’ samlede kostnader til beredskap og forebyggende tiltak: Fra 26,8 % i 2016 til 21,5 % i 2021. Våre prognoser viser at dersom denne tendensen fortsetter vil vi være nede på 19,5 % i 2023.   

Vi ber derfor om at tilskuddet økes til 21,5 % - det nivået som har vært snitt for perioden 2019-2021. Dette vil bety at tilskuddet til RS må økes med 16 mill. kr. (en ordinær indeksregulering på (2,6 %) + 13 mill. kr.). Et slikt økt tilskudd vil i tillegg kunne være tilstrekkelig til at vi kan garantere for at ambisjonene for kystberedskapen levert av RS i 2023 vil være på samme nivå som det opprinnelig var for 2022.  

Til slutt vil vi nevne at vi ikke har fått svar på søknaden vi sendte til justis- og beredskapsdepartementet i vår om ekstraordinær økonomisk bistand til å håndtere økte kostnader inneværende år. Situasjonen har allerede tidvis ført til redusert beredskapsinnsats i enkelte områder, som for eksempel i Nord-Norge. RS jobber kontinuerlig med å levere kystberedskap på et høyt nivå i en krevende situasjon. Den tidvis reduserte beredskapen understreker behovet for at myndighetene øker tilskuddet til RS, slik at vi også for fremtiden kan opprettholde beredskapen på dagens nivå.  

Vi ber derfor Stortinget om å:     

• Bidra til at RS klarer å levere kystberedskap i 2023 på samme nivå som i 2022 ved å øke tilskuddet, kap. 455 / post 73, med 16 mill. Kr., fra 128 mill. Kr. i 2022 til 144 mill. Kr. i 2023.  
• Øke tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenesten, kap. 455 / post 71  

Omtale og prioritering av økonomisk kriminalitet
Finans Norge ser generelt positivt på signalet i budsjettproposisjonen om at det er behov for styrking av innsatsen mot økonomisk kriminalitet, men ser ikke klare spor av særskilte satsinger i budsjettet for budsjettåret 2023.

Varslingen av en Stortingsmelding om Økonomisk kriminalitet er i denne forbindelse på mange måter det viktigste signalet, og det er Finans Norges håp at dette kan skape grunnlag for en styrket innsats på området. Finansnæringen nedlegger store ressurser i arbeidet med å følge opp plikter etter hvitvaskingsloven og annen kriminalitet og ønsker å bidra konstruktivt inn i dette samfunnsviktige arbeidet. Finans Norge mener myndighetene må styrke sin innsats. Sentralt i et videre arbeid er en aktiv dialog med relevante myndighetsorganer. Et styrket offentlig-privat samarbeid er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende resultater i arbeidet mot økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking.

Med hensyn til arbeidet mot økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking og terrorfinansiering, kan Finans Norge imidlertid ikke se at det i budsjettfremlegget gjøres klare konkrete prioriteringer i proposisjonen som målrettes innenfor Justisdepartementets forvaltningsområde. Satsingsområdet på politisiden – gjennom omprioriteringer i budsjettet - synes først og fremst å være styrking av nærpolitifunksjonen, som det er formulert i proposisjonen:

«…tiltak som fører politiet nærmare folk og gir betre lokale polititenester og beredskap og meir tilgjengeleg politi for folk i heile landet, som fleire politifolk, nye tenestestader eller andre tiltak som det lokale politiet kjem fram til i samråd med kommunen.» (Prop. 1 S, side 93, første spalte, 2. avsnitt).

Styrkingen av påtalemyndighet og effekten av budsjettet på etterforskningssiden, fremstår som relativt beskjeden.

Omprioriteringen som nevnt kan vanskelig ses å harmonere godt med den uttalte prioritering av «…organisert, digital og annan alvorleg kriminalitet, irekna gjengkriminalitet,…», innenfor budsjettrammen.

På bakgrunn av kriminalitetssituasjonen mener Finans Norge at satsingen på å bekjempe økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking, fremstår som utydelig og lite målrettet i Prop. 1 S 2022-2023.

Regjeringen peker som nevnt i Prop. 1 S på at det skal foretas en helhetlig gjennomgang av arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Det tas sikte på å fremme en stortingsmelding og eventuelt andre tiltak. Dette fremstår dermed som det mest konkrete tiltak i proposisjonen på området. Finans Norge mener det er viktig å se hen til utvikling og risikobilde med hensyn til den organiserte, internasjonale kriminaliteten. Effektene av denne gjennomgangen og varslede meldingen kan vel da neppe ventes før i budsjettet for 2023-2024, evt revidert statsbudsjett våren 2023.

Ressurser til oppfølging av meldinger om mistenkelig transaksjoner etter hvitvaskingsloven
Sentralt i finansnæringens arbeid mot profittmotivert kriminalitet, står etterlevelse av hvitvaskingslovens plikter. I denne forbindelse er et av de viktigste virkemidlene rapportering av mistenkelige forhold. I 2021 rapporterte banker og forsikringsselskaper nesten 11500 mistenkelige forhold. I 2022 blir tallet antakelig vesentlig høyere. Utviklingen tilsier at det er nødvendig å styrke Enheten for Finansiell Etterretning i Økokrim. Det bør skje fra budsjettåret 2022.

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og cyberkriminalitet
Finans Norge ser positivt på styrkingen av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. Det er viktig å styrke forsvarsevnen i relasjon til sikring, systemer, objekter og kritisk infrastruktur.

Cyberkriminalitet og teknologi omtales ganske kort og avgrenset i budsjettproposisjonen i relasjon til den økonomiske kriminaliteten. Cyberkriminalitet er også en del og stadig økende del - av den økonomiske kriminaliteten. I det videre arbeidet er dette en svært viktig dimensjon å følge opp så raskt som mulig

Manglende finansiering av fase 2 i etablering av register over reelle rettighetshavere ved Brønnøysundregistrene
Opprettelsen av Register over Reelle Rettighetshavere Brønnøysundregistrene har blitt omtalt som et viktig tiltak mot økonomisk kriminalitet og er også ment som et tiltak for følge opp EØS-forpliktelser knyttet til EUs Hvitvaskingsdirektiv og anbefalingene til FATF (Financial Action Task Force). Lov og regelverk om registeret ligger under Finansdepartementet og etableringen av registeret i Brønnøysundregisteret ligger under Næringsdepartementets forvaltningsområde. Finans Norge har, blant annet høringssvar til lov og forskrift til Register over reelle rettighetshavere, gitt uttrykk for at vi mener registeret vil ha vesentlige svakheter med hensyn til troverdighet og nytteverdi i etterlevelsen av plikter etter hvitvaskingsloven. Disse bekymringene gjør seg fremdeles gjeldende.

Finans Norge merker seg uansett med bekymring at fase 2 av register over reelle rettighetshavere ikke gjennomføres i statsbudsjettet.

Med denne manglende finansieringen til gjennomføring av ytterligere funksjonalitet og krav, vil registerets nytteverdi i hvitvaskingssammenheng ytterligere svekkes. Det kan også bidra til å så tvil om Regjeringens vilje til å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering.

Kvaliteten i lovarbeidet – utredningsinstruksen
Justis- og beredskapsdepartementet har forvaltningsansvar for om lag 150 lover. På finanssektoren har departementet ansvar for store lover som finansavtaleloven og forsikringsavtaleloven – sentrale regelverk som regulerer relasjonen til finansforetakenes kunder.

Utredningsinstruksen skal sikre et godt grunnlag for ny lovgivning. Ufullstendige eller manglende utredninger øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) og Regelrådet har vist at utredningsinstruksen i svært mange tilfeller ikke følges. Dette har vi tatt opp med Justiskomiteen tidligere og finner grunn til å gjenta.

Det er, og har vært i lengre tid, en usikkerhet i ny finansavtalelov knyttet til anledningen til å justere flytende rente på tidsbestemte kreditter, typisk boliglån mv, som nå ser ut til å finne sin løsning. Løsningen innebærer imidlertid at loven må endres selv om den trer i kraft 01.01.2023.

Finans Norge ber Stortingets justiskomité om å være oppmerksom på dette forholdet og følge opp departementets lovarbeid, slik at de demokratiske prinsippene ivaretas og at vi i fremtiden vil ha den gode kvaliteten i lovarbeidet vi ønsker å være bekjent av i Norge.

RIO er en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet og markerer viktige standpunkt overfor beslutningstakere på vegne av våre medlemmer.  

De siste årenes satsing på rusfeltet har vært viktig, med en kapasitetsøkning i langtids døgnbehandling i ideell sektor, og en opptrappingsplan for rusfeltet som har styrket tjenestetilbudet i kommunene med flere årsverk. En nedleggelse av fritt behandlingsvalg (FBV) vil reversere økningen i langtids døgnbehandling. RIO er bekymret for dårligere tilbud til brukergruppen vår.

Med en nedleggelse av FBV er det derfor viktig at kommende Opptrappingsplan Psykisk helse, og Forebyggings og behandlings reform tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), sørger for en tilsvarende kapasitets oppbygging som vi mister med FBV. Dette er viktig fordi kommunene og spesialisthelsetjenesten spiller en viktig rolle når det kommer til behandling, oppfølging og tilbakeføring av personer med rusutfordringer som er straffedømt.

Videre ber vi Justiskomiteen om å styrke tildelingene til sivilt samfunn, for å legge til rette for økt fleksibilitet for ideelle og frivillige aktører på landsbasis, samt skape en forutsigbarhet som vil øke kvaliteten og det langsiktige arbeidet sivilsamfunnet utfører på justisfeltet. Dette vil bidra til mer helhetlig rehabilitering av straffedømte, noe som er viktig da reintegreringen og tilbakeføringen til samfunnet ikke bare skjer i offentlig regi. Vi er avhengig av frivillig og ideell sektor for å kunne gi de innsatte det mangfoldet man trenger ved løslatelse, og ber derfor Justiskomiteen om å øke post 70 midlene til frivillig og ideell sektor til 70 millioner i 2023.

RIO stiller seg undrende til hvordan man skal kunne definere grensene mellom rekreasjonsbrukere som skal straffes, og de med omfattende misbruk som skal ha hjelp. Og vi stiller oss kritiske til politiets fullmakter i forbindelse med regjeringens opprettelse av kommunale Rådgivende enheter i russaker.

Når Stortinget ikke er modent for å gå vekk fra kriminalisering av rusbrukere og gå fra justis til helse, så må det mer helse inn i justis.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (2014) hadde halvparten av innsatte utfordringer med rus. Ifølge Anne Bukten ved Senter for rus- og avhengighetsforskning har så mange som 45% av innsatte behandlingsbehov for sin rusavhengighet. Personer som er dømt for narkotikaovertredelser har høyere tilbakefallsfare sammenlignet med andre kategorier straffedømte, 85% vs. 20%. Overdosedødsfall er den vanligste dødsårsaken (85%) etter løslatelse. I lys av dette er Rusbehandlingsenhetene i fengslene enda viktigere, samt å legge til rette for godt samarbeid med kommunene og frivillige/ ideelle sektor for å sikre gode overganger og reintegrering tilbake i samfunnet i forbindelse med løslatelse.

I en studie av tre rusmestringsenheter fra 2014 fant man at rusmestringsenhetene bidro til en «oppmykning» av fengselshverdagen. Deltakerne opplevde at de ble hørt og sett. En annen studie fra 2015 fant flere positive forhold ved en rusmestringsenhet i høysikkerhetsfengslet «Kollen», som gode materielle forhold, tillitsfulle relasjoner med de ansatte og tilgjengelighet av hjelp med praktiske utfordringer i forbindelse med løslatelse. Samtidig fremstod formålet (behandling og rehabilitering) som uklart for deltakerne. Narkotikakontrollen på disse enhetene er omfattende. De fleste innsatte og ansatte opplever at det bør være en viss form for kontroll, men samtidig kan kontroll bidra til å undergrave det rehabiliterende formålet med rustiltak i fengsel – man risikerer å produsere mistillit fremfor tillit.

Beregnet ut ifra de 134 plassene i 2019, utgjør denne typen plasser om lag 3 % av det totale antallet fengselsplasser på 4164. Tar vi utgangspunkt i ovenfor nevnte tall der 45 % av innsatte i norske fengsler har behandlingstrengende rusproblem, så vil ca. 1600 fanger til enhver tid være i rusmestringsenhetenes målgruppe. Kapasiteten på 134 plasser vil da si at man har et tilbud til om lag 8 % av målgruppen. De innsattes utfordringer knyttet til rusproblematikk løses dermed i svært liten grad gjennom dagens rusmestringsenheter.

Manglende bemanning, ikke stor nok sosialfaglig kompetanse blant personell til å møte behovet, samt manglende økonomiske rammer til aktivitets- og rehabiliteringstilbud, gjør at flere av rusmestringsenhetene i for stor grad fungerer som et fengsel i fengslet der største forskjellen er fravær av ulovlige rusmidler.

Isolasjon bidrar til omfattende Psykiske lidelser blant innsatte, og Norge er blant de land som bruker isolasjon i en så omfattende grad at det fører til brudd på menneskerettighetene. Tilstrekkelig bemanning i kriminalomsorgen er viktig for å forebygge isolasjon. Vi er positive til regjeringens forslag om å styrke Kriminalomsorgen med om lag 45 mill. kroner i 2023. Dette for å motvirke isolasjon gjennom økt grunnbemanning. Dette gjelder imidlertid kun «der behovet er størst» og vi mener at dette er ikke er tilstrekkelig.

Dagens økning av bemanning som skal motvirke negative psykiske helseplager er bra, men sett i lys av hvor dårlig finansiert rusmestringsenhetene og andre dagtilbud i fellesskap er utformet, er ikke denne satsingen tilstrekkelig for å ha den ønskede effekten som regjeringen selv ønsker med styrkingen. Dersom bemanningsøkningen ikke øker slik at de innsatte kan følges til eksterne tilbud utenfor fengslet, vil det i realiteten tilsi at flere av disse tilbudene også er ikke-eksisterende.

Videre må man i fremtiden ha større fokus på mulighetene for pårørende og andre besøkende, til å opprettholde kontinuerlig kontakt med de innsatte også under soneforhold. Har man det, vil man legge bedre til rette for en vellykket reintegrering til samfunnet. RIO støtter tildeling av midler til etablering av et Nasjonalt ressursteam for kvinner ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. At bevilgningen fra 2022 blir videreført i 2023 er positivt. Derfor mener RIO at det er viktig at regjeringen snarest igangsetter utvidelse av Bredtveit fengsel i Oslo.

Oppsummert kan vi si at behandlingstilbudet til straffedømte rusavhengige er så underprioritert at vi anser dette som et menneskerettsproblem, for en av samfunnets aller mest sårbare rettssubjekter.

Flyktninger som er definert å være uten lovlig opphold i Norge er sårbare for å utvikle psykiske lidelser, rusavhengighet og opplever store utfordringer i hverdagslivet. Det er vår erfaring at mange ikke har tilgang til adekvate helse- og sosialtjenester, som følge deres oppholdsstatus. Disse utfordringer, som utfordrer og krenker menneskerettighetene som er ratifisert i Norge, er overordnede regjeringens innvandringsregulerende hensyn. RIO anbefaler en markant styrking av tilbud til de så kalte papirløse flyktningene, som skal motvirke frykten som hindrer personer om å oppsøke hjelp.

RIO er bekymret for regjeringens forslag til reduksjoner til tolkenes kompensasjon. Dette er en svekkelse av rettssikkerheten. Vi anbefaler samtidig komiteen om å øke salærsatsene for forsvarsadvokater og at satsene indeksreguleres årlig.

For RIO

Nestleder Asbjørn Larsen

Innspill til Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til justiskomiteen) 

Norgesprogrammet i Redd Barna jobber for styrking av barns rettigheter i Norge. Alle barn har rett til å være trygge og beskyttet mot vold og overgrep i tråd med FNs barnekonvensjon.

1 av 5 barn i Norge har opplevd vold hjemme minst en gang. 1 av 20 har blitt utsatt for seksuelle overgrep fra en voksen, mens overkant av 1 av 5 har opplevd en eller flere seksuelle krenkelser fra jevnaldrende.[1]  En viktig grunn til at barn ikke forteller om vold og overgrep, er at de ikke vet hva det er. Mange vet ikke at det er ulovlig, eller hvordan de kan få hjelp. 

Riksrevisjonens ferske undersøkelse om myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner fra 2022 viser at det er vedvarende svakheter i myndighetenes samordning av innsatsen mot vold i nære relasjoner. Redd Barna er kjent med at det arbeides med en opptrappingsplan for vold i nære relasjoner. Det er avgjørende at tiltakene i denne planen treffer virkeligheten barn og unge lever i og at barneperspektivet i planen er gjennomgående. Det er også avgjørende at opptrappingsplanen følges med tilstrekkelig finansiering.

  Statens barnehus 

I politianmeldte saker om vold og seksuelle overgrep mot barn, er Statens barnehus et viktig tilbud for å innfri barns rett til en trygg oppvekst, fordi barn møter et barnevennlig tilbud med både avhør og oppfølgning, som er tverrfaglig og koordinert. Ifølge Evaluering av Statens barnehus 2021, framstår Statens barnehus som et viktig, høykompetent og et godt innarbeidet tilbud[2]. Ett sentralt funn i evalueringen av Statens barnehus er imidlertid straffesaksdominansen i Barnehusmodellen.  Evalueringen har en tydelig anbefaling om å styrke innsatsen med oppfølgingsarbeid og fagutvikling i barnehusene. Evalueringen viser at barnehusene opplever at økonomiske betingelser er under press. Evalueringen anbefaler å sikre bedre økonomiske rammebetingelser og en organisering som kan gi barnehusene større innflytelse, synlighet og legitimitet, samt mer enhetlig organisering. Evalueringen er tydelig på at målgruppen til barnehusene utvides til også å gjelde mistenkte barn. Redd Barna mener evalueringens funn må følges opp av tiltak.

Redd Barna anbefaler:

• Statens barnehus må tilføres tilstrekkelige midler og en finansieringsmodell som bygger opp om det helhetlige tilbudet. Helhetstilbudet, herunder blant annet medisinske undersøkelser, korttidsbehandling, kartleggingssamtaler og oppfølgingsarbeid må styrkesi tråd med evalueringens anbefalinger (JD, Kap 440, post 1).
• Å sikre Barnehusene råderett over egne budsjetter i tråd med anbefalingene i evalueringen. Ressurser til Barnehusene må tydeliggjøres i budsjetter.
• Å sikre kapasitet og retningslinjer til å gjennomføre avhør og sikre oppfølgning av barn som er mistenkt for vold og overgrep (JD, Kap 440, post 1).
• Det må sikres at alle barn i Norge har tilgang et helhetlig og godt tilbud på barnehus ved behov og at reisevei ikke står i veien for oppfølgingen som gis det enkelte barn.

Styrket innsats for å forebygge internettrelaterte overgrep

Stadig flere seksuelle overgrep foregår på digitale arenaer, og det er det behov for økt tverrfaglig innsats for å forebygge og bekjempe overgrep, der barn og ungdom både er ofre og samtidig står i fare for å begå overgrep mot jevnaldrende. Strategien, Forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep mot barn. Nasjonal strategi for samordnet innsats (2021–2025) fastslår at politiet og justissektoren har ansvar for en rekke tiltak for å forebygge bedre, deriblant å styrke det kommunale kriminalitetsforebyggende arbeidet, bidra til mer forskning om barn og risiko på nett, samt videreutvikle politiets arbeid med å følge med på utfordringer knyttet til internettrelaterte overgrep.[3]

Redd Barna anbefaler

• 20 millioner til å styrke det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet (kap. 440, Post 01) 
• 2 millioner til tverrfaglig, uavhengig forskning om barns rettigheter, digitalisering og samfunn (Kap 400, post 23)
• Innføre kompetansehevende tiltak i politiet (JD, Kap 440, post 1)
• Sikre at direktoratsgruppen som jobber med å lage en handlingsplan for å konkretisere strategien, Rett på nett, bør ha enda mer fokus på strategien, Forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep mot barn. [4]

Med vennlig hilsen   

Redd Barna  

Thale Skybak                                                    Kaja Hegg

Seksjonsleder Norgesprogrammet                    Spesialrådgiver Norgesprogrammet

[1] G. S. Hafstad & E. M. Augusti (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. (Rapport 4/2019).https://www.nkvts.no/rapport/ungdoms-erfaringer-med-vold-og-overgrep-i-oppveksten-en-nasjonal-undersokelse-av-ungdom-i-alderen-12-til-16-ar/

[2] Bakketeig, Stefansen, Andersen & Gundersen (2021): Evaluering av statens barnehus 2021. Nova rapport 12/21. Oslo Met https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/2838387/NOVA-Rapport-12-2021.pdf?sequence=1&isAllowed=y

[3] https://www.regjeringen.no/contentassets/2915ff68eb2849edb3218055be32d8cb/strategi-mot-internettrelaterte-overgrep-mot-barn_uu.pdf

[4] https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/fleire-direktorat-samarbeider-for-storre-tryggleik-pa-nettet/

Veien Tilbake har sitt utspring fra Hassel Fengsel, og har siden før formell stiftelse av organisasjonen, hatt fokus på gode tilbud og meningsfulle aktiviteter, som skal bidra til reduksjon av tilbakefall til ny kriminalitet.  

Vi har et helhetlig, og individuelt fokus, som en aktiv samarbeidspartner i tilbakeføringsarbeidet. 

Veien Tilbake ble stiftet i 2014. Siden den gang, har vi benyttet fysisk aktivitet, tilhørighet i trygge nettverk, og arbeid med sentrale oppgaver under gjennomføringen av idrettsarrangement. Vi har hatt en god utvikling hvert år, der vi i dag leverer et bredt tilbud, i vårt samarbeid med samtlige fengsler på Østlandet, samt en sysselsettingsarena for personer som har straffegjennomføring ved friomsorgskontorene. 

Veien Tilbake leverer nå et tilbud til samtlige kategorier av innsatte i norske fengsler.  Et tilbud som innebærer følgetjeneste under perm, individuelle besøk, og en aktivitetskalender som er tilrettelagt for fengslene, til å delta på ved fremstilling og ved perm. 

Veien Tilbake har spesialisert seg på erfaringskompetanse, der de aller fleste ansatte selv har en bakgrunn fra fengsel, rus etc. Vi ser at dette har en meget god effekt i vårt arbeid med straffedømte. De som får tilgang til å bygge gode relasjoner med personene som Veien Tilbake har hatt gjennom vårt system, viser i større grad å nyttiggjøre seg av de etablerte tilbudene i samfunnet. Dette er noe vi ønsker å måle effekten av, som vi forventer at viser gode resultater og er relevant i tilbakeføringsarbeidet.  

Innsatte som får mulighet til å bli kjent med Veien Tilbake, når de er under straffegjennomføring, tar større del i vårt, og våre samarbeidende organisasjoner sine tilbud ved løslatelse. De har flere fungerende tilbud, som passer inn i de rammene de til enhver tid befinner seg i. Det forutsettes at tilbudet har en varighet utover ett år av gangen, og at tildelingene til vi som leverer disse tjenestene kan samsvare med dette fokuset. 

Ekspedisjoner på sykkel, arenaer tilrettelagt for kriminalomsorgen til å benytte til formålstjenlige aktiviteter, som inneholder nettverksbygging, økt kompetanse for den straffedømte, og økt forutsetning til å etablere seg i et ordinært arbeidsliv, med en styrket integrering i samfunnet.  

Flere av tjenestene vi tilbyr i dag, ble tidligere håndtert av ansatte i kriminalomsorgen. Vi er positive til at vi kan bistå på disse områdene, da dette gir en positiv effekt på de som mottar tjenestene.  

Vi ser at Justiskomiteen har endret noe på tilskuddsordningen, med blant annet en egen forskrift, med en tidslinje i behandlingsprosessen, og at samtlige tilskuddsmottakere må søke ut i fra like forutsettinger. Dette er bra og øker mangfoldet i tilbudene. 

Det er allikevel et behov for å se på forutsigbarheten i ordningen, og at tilskuddsordningen bør økes. For å kunne bidra med bedre resultater i tilbakeføringsarbeidet, må også tjenestene vi leverer forankres bredere i kriminalomsorgen. Et godt samarbeid er fortsatt avhengig av enkeltpersoner i fengslene, noe som er en svakhet i tilbudet. Et samarbeid mellom organisasjoner som oss og fengsler bør være bedre forankret i strategiplaner og handlingsplaner.  

Vi kan vise til meget gode resultater, men med en tettere integrering av våre tjenester, vil vi kunnelevere og måle resultatene i en langt større utstrekning enn det gjøres i dag. 

Vi er opptatt av at vi ikke skal overta de lovpålagte oppgavene, men bidra på toppen av dette, i et integrert tilbud i straffegjennomføringen. 

Mange av oppgavene vil med en annen forutsigbarhet enn i dag, kunne fange opp langt flere av de som er gjengangere i fengslene i dag.  

Veien Tilbake står klare til å levere tjenester til kriminalomsorgen, som bidrar til økt kompetanse hos de ansatte i kriminalomsorgen, samt tilgang på relevant erfaringskompetanse som gir en betydelig styrke, i samhandling med fagpersoner. Dette er også noe vi anbefaler at kriminalomsorgen kan nyttiggjøre seg internt, ved å åpne opp for ansettelser med erfaringskompetanse.  

Norsk redningstjenesten står i og overfor betydelige endringer. Ny teknologi, endret bruk av naturen og klimaendringer vil hver for seg utfordre oss på nye måter. Deler av dette har allerede truffet oss, og i årene fremover vil dette øke i omfang. For at vi skal være i stand til å møte dette på en god måte er det helt avgjørende at ressursene i redningstjenesten har de riktige forutsetningene, og at de tilpasninger som gjøres er kunnskapsbasert.

Det er derfor svært gledelig å se at man har foreslått en styrking av Hovedredningssentralen. Både i den operative virksomheten gjennom å øke til tre redningsledere på vakt, samt å legge til rette for flere fagstillinger.

Samtidig mener vi fra Nasjonalt Kompetansesenter Fjellredning at det er avgjørende at det settes av tilstrekkelig med midler til helt nødvendig forsknings- og utviklingsarbeid innenfor redningstjenesten. Dette er et område der det har vært lite forskning, noe vi trenger for å vite hvordan vi skal innrette redningsberedskapen og redde flest mulig liv.

Lom kommune og Innlandet fylkeskommune har tatt et lokalt, regionalt og nasjonalt ansvar gjennom å bevilge midler til etableringen av et nasjonalt kompetansesenter fjellredning. Senteret leverer allerede viktig forskning på området, men ser et stort behov for å utvide arbeidet og øke leveringskapasiteten.

I en tid med større usikkerhet og trangere økonomiske rammer, er det svært viktig at det offentliges penger brukes på en slik måte at man får mest mulig igjen for hver krone. Den absolutt billigste måten å sikre bedre beredskap på, er ved å sikre at de ressursene som allerede er på plass jobber på den beste måten og mest mulig effektivt. Det oppnås lettest ved å systematisk lære av erfaringer fra alle de oppdragene som løses, samt gjennom å analysere data fra redningshendelser i Norge og i andre land, og på bakgrunn av dette utarbeide anbefalinger, veiledere og retningslinjer samt råd til publikum og beredskapsaktørene.

Vi mener det er av stor betydning at man sikrer at forskning og utvikling gjøres av en uavhengig aktør, som ikke har egne ressurser eller som på annet vis har interesser som kan påvirke resultatene og anbefalingene som legges frem. 

Dette er utvilsomt det absolutt billigste tiltaket for å sikre bedre utnyttelse av alle ressursene i redningstjenesten.

Forslag:

Vi foreslår en bevilgning over kapittel 400, post 23 med 3 MNOK til Kompetansesenter Fjellredning. Dette vil sikre at man kan kontinuere iverksatt aktivitet, og sikre resultater som vil komme hele redningsberedskapen til gode samt brukere av naturen.

Erlend Aarsæther
Daglig leder
Nasjonalt kompetansesenter fjellredning

erlend@norskfjellsenter.no

Kap. 430 Kriminalomsorgen post 70 Kriminalomsorgsdirektoratet  

Vi trenger en samordnet innsats hvor offentlig, privat og ideell sektor samskaper med den domfelte personen og kriminalomsorgen om gode soningsforløp og tilbakeføringsstrategier. Dette for å redusere glippsoneproblematikken og øke inkluderingen av innbyggere som har gjennomført straff. Dette vil gi en stor samfunnsmessig gevinst, både på reduksjon av tilbakefall til kriminalitet og ved at tidligere innsatte personer blir en del av arbeidsreserven fram mot 2040.

Ideell sektor er en brobygger til utdanning og arbeid. Våre tilbud og tjenester bygger på forskning, fag og erfaring. Frivillige og ideelle organisasjoner har i tillegg et stort innslag av tidgivere – frivillige som bidrar inn i tilbudene. Dette medfører også at tilskudd til slike tiltak er en ressurseffektiv måte å gi tilbud til overgangen fra soning til ønsket liv. Bare i Blå Kors steg for steg har vi 475 tidgivere som bidrar med tid som utgjør 26 årsverk, til en verdi av 9 millioner kroner. Alle tidgivere går gjennom et grundig opplæringsprogram og mottar jevnlig veiledning. 

Blå Kors steg for steg er etablert i Stavanger, Fredrikstad, Drammen, Oslo, Bergen, Kristiansand, Skien og Trondheim. De åtte enhetene når ut med tilbud til 900 deltakere i 45 kommuner. Vi opplever nå økende antall henvendelser fra både innsatte, løslatte og enheter innen Kriminalomsorgen. Erfaringen viser at samarbeidet mellom Blå Kors, Kriminalomsorgen, kommune og andre aktører bidrar til å skape verdier og resultater som vi ikke kunne klart hver for oss. 

Blå Kors steg for steg møter behov hos innbyggere og gir individuelt tilpasset støtte på veien fra ensomhet og utenforskap til samfunnsdeltakelse og fellesskap. Individuell skreddersøm danner utgangspunktet for den enkeltes deltakelse i utdanning og arbeid, samt ordinære tilbud og aktiviteter i lokalsamfunnet.  Vi har et spesielt fokus på innbyggere som har utfordringer med kriminell livsførsel, avhengighetsproblematikk og psykisk uhelse.  

I 2022 mottar Blå Kors steg for steg 3,8 millioner kroner fra tilskuddsordningen på kapittel 430 post 70 til drift av tiltaket. Med en økning på 1,2 millioner kroner blir vi i stand til å imøtekomme behovet fra de enheter innen Kriminalomsorgen som står i kø for å få opprettet samarbeid. 

Implementering av hverdagskompetanseprogrammet i kriminalomsorgen 

Ett av verktøyene Blå Kors steg for steg bruker er et strukturert livsmestringsprogram hvor deltakerne jobber med praktiske og sosiale ferdigheter som en del av forberedelsen til løslatelse.  Hverdagskompetanseprogrammet heter det, og er utviklet av Blå Kors. Programmet er godkjent av Kriminalomsorgens høyskole- og utdanningsssenter (KRUS), og har blitt testet i tre ulike fengsler med svært gode tilbakemeldinger og resultater.

Blå Kors ønsker å imøtekomme behovet for programmet også i andre fengsler. Målet er å sette kriminalomsorgens enheter selv i stand til å drifte programmet, noe som er den mest bærekraftige løsningen både økonomisk og praktisk. For å kunne fortsette med å implementere programmet er vi i behov av at tilskuddet til Blå Kors steg for steg øker med 2 millioner kroner. 

Oppsummert 

Blå Kors foreslår at bevilgningen på kapittel 430 post 70 øker slik at Kriminalomsorgsdirektoratet blir i stand til å øke tilskuddene til ideelle organisasjoner som gir tilbud til overgangen fra soning til ønsket liv, og som samskaper om utvikling og gjennomføring av programvirksomhet i norske fengsler, som for eksempel Blå Kors. 

Innspill til Statsbudsjettet for 2023 

Justiskomiteen

En samfunnskritisk del av beredskapen i Norge. 

Kystrederiene er en landsdekkende arbeidsgiver- og interesseorganisasjon i segmentene short-sea shipping og aqua-shipping. De fleste av våre medlemmer er registrert under NOR-flagg (83%), men vi har også medlemmer registrert i NIS (10%) og under utenlandsk flagg (7%). Omtrent 93% av våre medlemmer seiler i norske farvann og er del av den viktige transportinfrastrukturen i Norge. Under hele Korona-pandemien har nærskipsfarten fungert som en samfunnskritisk del av beredskapen i Norge.  Nærskipsfarten kan fremover også spille en viktig rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap, ettersom det er direkte dialog med skipsredere med en omfattende og variert flåte som ikke vil returnere til utenlandske farvann, dersom det skulle oppstå en konflikt.

Kystrederiene er i fortløpende dialog med Sjøfartsdirektoratet, Kystverket og myndigheter om maritim sikkerhet. I tillegg leverer vårt datterselskap, Nautilus Sjø, et komplett manuelt terrorberedskapssystem (ISPS), og kan på forespørsel etablere, og implementere system med sårbarhetsvurdering (SSA) og sikkerhets- og terrorberedskapsplan (SSP).

Både globale konflikter og klimaendringer vil kunne gi økende utfordringer for norsk samfunnssikkerhet og beredskap, både på kort og lang sikt. Spesielt vil dette være utfordrende for det norske transportsystemet som består av sårbare fjelloverganger og rasutsatte veier. Kystrederiene mener at nærskipsfarten kan spille en viktig rolle dersom veinettet skulle bli rammet av naturhendelser/katastrofer, eller det oppstår logistikkutfordringer på andre områder.

Staten bør undersøke muligheter for bruk av sivile fartøy i beredskap- og forsvarssituasjoner. Mange av våre medlemmer har vært first-respondere i alvorlige situasjoner som havari og øyeblikkelig hjelp. Helikopterstyrten på Turøy utenfor Bergen er ett godt eksempel på dette. Avtaler med rederiene kan konkretiseres, slik at man til alle tider har oversikt over tilgjengeligheten dersom det skulle oppstå slike situasjoner.
Norge består av mer enn 3000 havner og kaier. Disse er i kommunalt, fylkeskommunalt og privat eie. I beredskapsperspektiv er det viktig at det legges til rette for bruk av disse havnene, uansett eierskap. Et slikt samarbeid bør avtale i god tid før en uheldig situasjon oppstår.

Sikre forsyningssikkerheten
Koronapandemien har vist hvor sårbar Norge og den norske forsyningssikkerheten er. Likevel har den norske transportsektoren, og i særklasse den norske nærskipsfarten vist hvor tilpassingsdyktig vi er i slike situasjoner. Dette har ført til at butikker ikke gikk tomme for varer og vi i Norge ikke opplevde samme situasjon som i mange andre land. Men det er da vesentlig at det er en direkte dialog mellom staten og næringen, slik at man snarlig finner løsninger på utfordringer som oppstår underveis. Spesielt i utforming av nytt regelverk er det viktig at næringen inkluderes i et tidlig tidspunkt.

Våre medlemmer transporterer alt fra stykkgods, container, bulk, passasjerer til levende/håndtering av fisk. Medlemmene er tilpassingsdyktig og kan raskt omstille seg dersom situasjonen krever dette. Dermed kan det snarlig finnes transportmuligheter hvor det er behov. Dette kan blant annet være transport av (militært) personell, utstyr, grunnstoffer og forsyninger.

Behovet for viktige rammevilkår

Tilgjengeligheten av en norsk flåte vil ikke koste samfunnet ekstra midler, men det er viktig at eksisterende rammevilkår videreføres og hvor nødvendig styrkes. Kystrederiene ber justiskomiteen derfor å ha fokus på følgende:

Distansekravet i de maritime rammevilkårene 

Skattemyndighetenes tolkning av distansekravet, gjør til at vilkåret om utseilt distanse nå bør oppheves idet det gir helt tilfeldige utslag og ikke er et egnet kriterium for å avgrense de maritime rammevilkårene. Ett utseilingskrav er videre kontraproduktivt ved at det hindrer godsoverføring mellom norske havner, det øker klimagassutslippene, samt bidrar til at norske skip ikke kan konkurrere på kontrakter der avstanden mellom havnene er under 30 nautiske mil.  

Kravet om utseilt distanse er i dag innrettet slik at det ligger inne i sjømannsfradraget, og sjømannsfradraget ligger til grunn for at rederiene kan være deltaker ei både tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, i tillegg til rederiskatteordningen. Prinsipputtalelsen rundt hvordan utseilingen skal måles vil altså medføre at rederiene mister tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og mulighetene innenfor rederiskatteordningen, i tillegg til at sjøfolkene mister sin viktigste kompensasjon for at de er borte fra familie og hjem halve året, sjømannsfradraget. Uten disse rammevilkårene er ikke norsk skipsfart og norske sjøfolk konkurransedyktige mot utenlandske skip. 

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk  

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen) er videre ett av de viktigste vilkårene for å sikre norske sjøfolk og kompetanse. I de usikre tidene vi alle står overfor er vi positive til stabiliteten i ordningen ved at den videreføres, men vi minner om at det i Hurdalsplattformen slås fast at ordningen skal styrkes. En styrking av ordningen er sentral for å kunne opprettholde norsk konkurranseevne og ett norsk flagg med norske sjøfolk i årene som kommer.  

Økt belastning for rederiene 

I budsjettet foreslås det videre en økt arbeidsgiveravgift på 5 % for inntekter over 750 000 kroner. 

Formueskatten skal økes til 1 %, og Co2-avgiften økes med hele 21 %. Disse tre endringene, på toppen av en svekket nettolønnsordning gir en betydelig og uforholdsmessig økt belastning for rederiene. Vi ber derfor om at nærskipsfarten som allerede har fått kutt i nettolønnsordningen og som har betydelig usikkerhet i de sentrale rammevilkårene, samt står i en situasjon med rekordhøye energi og drivstoffpriser, fritas fra å omfattes av økningen på arbeidsgiveravgiften.  

Norge har en unik kyst, med en særnorsk aktivitet som de norske grunnleggende rammevilkårene må omfatte, slik også de andre nasjoners ordninger omfatter deres nasjonale skipsfartsaktiviteter.  

Dersom rederiene ikke sikres konkurransekraft, og avgiftsnivået øker betydelig vil sjøtransportens investering og omstillingsevne reduseres betydelig. Det norske flagget vil også være umulig å opprettholde og både arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene går tapt. Uavhengig av innføringen av norske lønns og arbeidsvilkår vil dette være ett problem, så det er svært viktig at det nå tas konkrete politiske grep for å sikre norske rederier og sjøfolk. 

Kontakt: 

Næringspolitisk rådgiver Karsten Sprenger, 45 79 16 72, karsten@kystrederiene.no

Statsbudsjett 2023 Prop. 1 S (2022-2023): 

Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023. Røde Kors har 42.000 frivillige som bidrar til beredskap og gode lokalsamfunn. Røde Kors er en støtteaktør til norske myndigheter og til stede i hele landet med 370 lokalforeninger og 18 distrikter. 

1. Den lokale beredskapen må styrkes
Økte kostnader til strøm, drivstoff, uniformer og kjøretøy merkes av frivillige i lokalsamfunn landet rundt. Røde Kors’ deltagelse i redningsaksjoner har doblet seg siden 2010. Kombinert med de siste års pandemiinnsatsen har det ført til stor slitasje på frivillige og utstyr. Frivillige legger ned mye tid og innsats på å skaffe midler til å finansiere nødvendig utstyr for livreddende arbeid. Dette er tid som burde brukes på opplæring, planlegging og øvelser.

Røde Kors har beredskapsavtaler med 223 kommuner, og Hjelpekorpsets 6.000 frivillige er en sentral del av redningstjenesten med over 1.700 søk- og redningsaksjoner årlig. Den frivillige, lokale beredskapen er en viktig ressurs og støtteaktør for myndighetene ved pandemi, ekstremvær, ankomst av flyktninger, når noen går seg vill, eller når mennesker er i selvmordsfare. 

Røde Kors er glade for at det utvikles et felles aksjonsstøtteverktøy. For at potensialet av et slik støtteverktøy skal kunne utløses, gjør vi oppmerksom på at myndighetene må ta alle kostnadene knyttet til tilgang, drift og vedlikehold – slik som er tilfellet og forutsetningen for bruk av Nødnett.

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen har gjort behovet for en styrking av den lokale frivillige beredskapen, av mennesker som er til stede i sine lokalsamfunn over hele landet, enda tydeligere. Frivillige organisasjoner fikk våren 2022 støtte til drift av 2 000 nye nødnett-terminaler, som er den første oppjusteringen på 10 år. Dette er et viktig grep, men dekker ikke økte utgifter for daglig drift av lokale grupper. Hvis man mener alvor med at beredskap skal prioriteres må ikke dette kun gjøres gjennom en styrking av de offentlige etatene, men også gjennom frivilligheten. 

Røde Kors ber om følgende prioriteringer: 

• Økt støtte til de frivillige redningsorganisasjonene (FORF) på kapittel 455, post 71 med 53 millioner kroner til helt nødvendig kompetanseheving, materiell, kjøretøy og individuelt sikkerhetsutstyr. Kun 8 av de totalt 29 millionene Røde Kors mottar over statsbudsjettet til arbeid med søk og redning kan brukes til kompetanseløft og utstyr. 21 millioner går til å dekke abonnementskostnader for Nødnett-terminaler.  
• Følge opp full og regelstyrt momskompensasjon med bevilgninger. (Også spilt inn til Familie og kulturkomiteen) 

2. En stryket kriminalomsorg og tilbakeføringsarbeid

Røde Kors er glade for at regjeringen fortsetter å øke midlene til bemanning i kriminalomsorgen. Innsatte i norske fengsler blir i dag utsatt for ulovlig og helseskadelig isolasjon. Riksrevisjonens avdekket sist uke graverende forhold ved tilbakeføringsarbeidet. Norge har et ansvar for at soning skjer på riktig måte og at straffedømte støttes i tilbakeføringen på vei tilbake til et nytt liv.

Frivilligheten kan bøte på noen av utfordringene. Gjennom samtaler og samvær bidrar om lag 570 frivillige visitorer til å bygge sosiale kompetanse, redusere soningsskader og bryte isolasjon for å begrense isolasjonsskader for innsatte. Røde Kors Nettverk etter soning er et nettverkstilbud til tidligere straffedømte som er på vei tilbake til et nytt liv. Forebygging av kriminalitet blant unge er nødvendig for å sikre at de gis mulighet til å unngå å bli en del av kriminalitetsstatistikken. Røde Kors Gatemegling hjelper unge å løse egne problemer uten å ty til vold og kriminalitet. En styrking av frivillig innsats for kriminalitetsforebygging vil bidra til at flere unge får verktøy til å håndtere egne utfordringer.

Røde Kors ber om følgende prioriteringer: 

• Øke bemanning i norske fengsler for å forebygge bruk og redusere skadevirkningene av isolasjon kapittel 430, post 01
• Øke støtten til tiltak for å forebygge isolasjon i norske fengsel og tilbudet til tidligere straffedømte ved å øke kapittel 430 post 70 med 15 millioner kroner. Røde Kors Nettverk etter soning har alene behov for 7 millioner og Røde Kors Visitor-tjeneste 5 millioner.
• Øk støtten til tilskudd for forebygging av kriminalitet gjennom å øke bevilginger på kapittel 433, post 70. Røde Kors Gatemegling har alene behov for 8 millioner.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er Norges største kvinneorganisasjon og representerer over 43 000 medlemmer og 600 lokalforeninger. Vi er en betydelig samfunnsaktør som eier og driver 35 virksomheter innenfor et stort mangfold av helse- og sosialinstitusjoner og -tjenester.  Vi ønsker å rette oppmerksomhet mot følgende saker: 

• Tildelingskriteriene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten endres. Kap. 455, post 71.  
• Tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenesten økes. Kap. 455, post 71.  
• Øremerke midler til mentorordning for voldsutsatte. Kap. 440, post 70. 
• Tilskuddsordningen for aktiviteter for barn på asylmottak oppjusteres til 10 millioner, og regelverket endres slik at det blir mulig å søke om støtte til prosjekter over 2 år. Kap. 490. post 71.  

Tildelingskriteriene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten endres og tilskuddet økes  

Samfunnssikkerhetsfeltet er kjennetegnet av samarbeid mellom både offentlige aktører, private og frivillige organisasjoner. N.K.S. er en viktig samvirkeaktør i mange kommuner og bidrar med kompetanse, personell, materiell og/eller infrastruktur under redningsaksjoner. Vi har bidratt i situasjoner med ekstremvær, skogbranner og leteaksjoner. N.K.S. har 3500 beredskapsfrivillige som kan bidra landet over, og vi har samarbeidsavtaler med DSB, Helsedirektoratet, Politidirektoratet og 150 kommuner. Vi mottar ingen statsstøtte. Alle kostander knyttet til opplæring, materiell, samlinger og lignende finansieres i dag av egne innsamlede midler. Ressurser som går med til å skaffe midler, kunne vært brukt til bedre lokal beredskap og utholdenhet i kriser.  

Vi ber om at samvirkeaktører som bidrar til gode redningsforløp tilgodeses for å møte intensjonen med tilskuddsordningen. I dag bevilges midlene til frivillige beredskapsorganisasjoner over post 71 til organisasjoner som er aktive søk- og redningsorganisasjoner. I tildelingskriteriene for tilskudd står det at søkerorganisasjoner må være aktive i redningsarbeidet. Vi mener det legges til grunn en snever og utdatert tolkning om hva som regnes som en redningsaksjon. Her må vi tenke et helhetlig redningsforløp, og at alle som bidrar inn i et effektivt redningsforløp bør omfattes av ordningen.  

• Tildelingskriteriene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten endres. Kap. 455, post 71.  
• Øke tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenesten. Kap. 455, post 71.  

Øremerkede midler til mentorordning for voldsutsatte  

Dessverre ser vi at mange kvinner som ønsker å bryte med en voldelig partner ender med å flytte tilbake til overgriper. Årsakene til at kvinnene returnerer er komplekse, men vi er kjent med at mange opplever å være i en særskilt sårbar fase etter brudd og de beskriver mangel på eget nettverk som en særlig sårbarhetsfaktor.  

Ressursvenn er et nasjonalt tilbud med aktivitet flere steder i landet. I denne ordningen kobles voldsutsatte kvinner til en frivillig, for en periode på inntil ett år. Et overordnet mål med Ressursvenn er å bidra til å styrke voldsutsatte i en sårbar periode, hvor man har til hensikt å forebygge at voldsutsatte skal returnere til voldsutøver.  

N.K.S. ønsker å kunne tilby Ressursvenn til enda flere voldsutsatte og etablere en forutsigbar tjeneste tilknyttet landets krisesenter. I Fafo-rapport Noen å høre til (2021:32) fremheves viktigheten med å sikre langsiktig finansiering til mentorordningene, hvor Ressursvenn er et av tiltakene som er belyst. I samme rapport påpekes det også at mentorordninger krever et profesjonelt organisasjonsapparat for å sikre faglighet, kvalitet, oppfølging, sikkerhet og kontinuitet i tilbudet. For å kunne utvide og utvikle mentorordningen Ressursvenn er anbefalingen om trygg langsiktig finansiering en nødvendighet.  

N.K.S. erfarer at mange voldsutsatte opplever manglende oppfølging fra det offentlige etter opphold på krisesenter. I tillegg til å være en supplering til hva offentligheten skal tilby, kan mentorordningen bistå med praktisk, sosial og emosjonell støtte for voldsutsatte etter brudd med voldsutøver. Vi ber om midler for å sikre dekning av mentorordning til minimum halvparten av landets krisesenter, ressurser til koordinering nasjonalt, markedsføring, oppstart, og kompensasjon til frivillige gruppeledere som følger opp tiltaket lokalt. 

• Øremerke midler til mentorordning for voldsutsatte, med 5 millioner kroner til Ressursvenn. Kap. 440, post 70. 

Tilskuddsordningen for aktiviteter for barn på asylmottak oppjusteres  

Andelen barn som lever i lavinntektsfamilier har økt bekymringsfullt de siste årene. Gjennom FNs Bærekrafts mål nr. 1, har Norge forpliktet seg til å minst halvere andelen barn som lever i fattigdom, innen 2030. N.K.S. er bekymret for situasjonen til familier og barn som bor på asylmottak i lengre perioder. Å leve med svak økonomi over lengre tid har store helsemessige konsekvenser. Gjennom de familier vi i N.K.S. treffer i våre aktiviteter og tilbud, erfarer vi at situasjonen for mange har forverret seg ytterligere under koronapandemien. Det er viktig at alle barn i Norge, uansett etnisk bakgrunn, behandles på likeverdig måte og at det stilles krav til forsvarlighet. I dag er enslige mindreårige asylsøkere mellom 15-18 år under UDI sin omsorg, ikke barnevernet. Det gjør at de ikke får den omsorgen de har krav på i henhold til Barnekonvensjonen. Dette har mottatt sterk kritikk både fra FNs barnekomité, Menneskerettighetskomité og Torturkomité og fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter.  

Økning av tilskuddsmidler er et viktig bidrag for å sørge for at barn som bor på asylmottak får et stabilt tilbud gjennom hele året, og får oppleve mestring, deltakelse og tilhørighet i en ellers unormal situasjon. Potten for aktivitetsmidler bør derfor økes i tråd med at det bør tas høyde for at ankomstene kan komme til å øke de neste årene. Vi ber også om at tilskuddsperioden utvides til to år, i tråd med anbefalinger fra en rapport laget av Oxford Research (2019). I dag er det slik at aktiviteter ofte ikke kommer i gang før på våren og høsten på grunn av lang søknadsbehandling. En lengre tidshorisont vil bidra til å skape bedre rammer og forutsigbarhet for de frivillige organisasjonene som planlegger aktivitetene. En lengre tilskuddsperiode vil også bidra til å styrke samarbeidsrelasjonen mellom frivillige, beboerne og ansatte i mottakene samt styrke kvaliteten på aktivitetene som tilbys. 

• Tilskuddsordningen for aktiviteter for barn på asylmottak oppjusteres til 10 millioner, og regelverket endres slik at det blir mulig å søke om støtte til prosjekter over 2 år. Kap. 490. post 71.  

Innspill til Prop. 1 S (2022-2023) fra Det kongelige Justis- og beredskapsdepartementet 

NOAH – for dyrs rettigheter ønsker med dette å komme med innspill til Statsbudsjettet for 2023. NOAH er Norges største dyrerettighetsorganisasjon og har rundt 17 000 medlemmer. 

Innledningsvis vil NOAH rette kritikk mot at dyrevelferdskriminalitet ikke er nevnt i det hele tatt i Justis- og beredskapsdepartementets forslag til statsbudsjett 2023. Det er svært viktig at bevilgningene til dyrepoliti-avdelingene synliggjøres i budsjettet, og ikke forsvinner i det totale budsjettet til politiet. NOAH mener derfor at det bør nevnes under kap. 440 Politiet, Post 01 (Driftsutgifter) at en del av bevilgningene er ment for å videreføre og utvide innsatsen mot dyrevelferdskriminalitet, dvs. det bør presiseres hvor mye av utgifter som går til dyrepolitienheter. Dette for å sikre at bevilgningene ikke overføres til andre formål. Man har allerede sett at det er nødvendig å presisere bruk av disse midlene, da kunnskapen om hvor viktig dette arbeidet er kan variere hos ulike politidistrikter. Intensjonen om at dyrepoliti skal være en permanent bevilgning må derfor presiseres i tekst i budsjettet. NOAH foreslår at følgende formulering inntas: 

«Kriminalitet mot dyr skal tas på alvor. Dette er viktig både for dyrevelferden og fordi det er en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Dyrepoliti i alle politidiskter anses nå som en permanent del av politiet. Kapasiteten i enhetene skal være på minst samme nivå som ved oppstart av enhetene.»

Erfaringer fra etablering av dyrepoliti i alle politidistrikt i Norge 

I løpet av 2021 ble det besluttet etablert et dyrepoliti i alle politidistrikt i Norge. NOAH har vært en sterk pådriver for å få til en slik spesialisering i politidistriktene. Prosessen har pågått i flere år, men 2021 var året som ble satt som siste frist for etableringen i alle distriktene. I statsbudsjettet 2021 ble Politidirektoratet tildelt 12 mill kroner for å opprette dyrekrimenheter i de da resterende seks politidistrikter. 

NOAH vil uttrykke bekymring over hvordan de øremerkede midlene til dyrevelferdskriminalitet faktisk er blitt brukt til å avdekke, avverge og stanse kriminalitet mot dyr, i de ulike politidistriktene. Det var belyst i Dagsavisen i artikkel «Mørketall og dårlig kapasitet: Sånn går det med dyrepolitiet» den 3. august 2022 at flere av politidistriktene ikke har en egen budsjettpost for dyrekrim og at Trøndelag politidistrikt var den eneste som har budsjettert ca. 1,2 millioner kroner til dyrekrim. Dette kan ha ført til at midlene som er avsatt fra statsbudsjettet særlig for dyrevelferdskriminalitet, brukes til andre formål. Siden det ikke er noen rapporteringsplikt på hva midlene går til, er det vanskelig å si hvor stor andel av disse midlene brukes hensiktsmessig til å bekjempe dyrekriminalitet.           

De fleste politidistriktene har lagt dyrekrim inn under miljø, eller finans. Dette tilsier at dyrekrimsakene må konkurrere om prioriteringen av andre saksområder. Dette anser vi som uheldig, og ikke i tråd med de politiske retningslinjer og politidirektørens pålegg om etablering av egne dyrekrimetterforskere. 

NOAH ønsker at det blir gitt retningslinjer fra den politiske ledelsen om at stillingene blir å se på budsjettet til politidistriktene, slik som Trøndelag politidistrikt har evnet å gjøre. 

Helt konkret ønsker vi at Justiskomiteen skal gå inn for følgende i kommende statsbudsjett:

1) Avsette samme, eller helst større sum enn forrige år, synlig og konkret i budsjettet til dyrekrimenhetene. Summen bør være stor nok til å dekke tre relevante ansettelser i hvert distrikt.

2) Ta inn følgende formulering i budsjettproposisjonen: «Midlene, xxx NOK, til dyrekrim er

øremerket kriminalitet mot dyr, og skal ikke omdisponeres. Å oppklare og straffe kriminalitet mot dyr er en viktig samfunnsinteresse, både av hensyn til dyrevelferd og av hensyn til sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker.»

3) Øke midlene til Økokrim som er øremerket deres oppgaver innen dyrekrim.

Strengere straffer 

Tilslutt ønsker NOAH å nevne at politiet og Økokrim selv føler behov for økte straffer for dyremishandling, av hensyn ikke minst til hvilke etterforskningsmessige skritt som kan tas. NOAH vil nå oppfordre til å øke til 6 år, da Økokrims skriver at det kan være nødvendig for hensiktsmessig etterforskning. Vi oppfordrer derfor komiteene til å ta inn følgende formulering i budsjettproposisjonen: 

«Strafferammen for grov kriminalitet mot dyr bør økes til 6 år.»

Vi håper Justiskomiteen ønsker å ta våre innspill i betraktning i behandlingen av statsbudsjettet 2023. 

Med vennlig hilsen 

NOAH – for dyrs rettigheter v/ 

Siri Martinsen, leder og veterinær Henriette Løkken Diesen, biolog 

Våre tilbud til innsatte

I 100 år har Frelsesarmeen vært til stede i norske fengsler med ulike tilbud til innsatte og nylig løslatte – for å bistå mennesker i vanskelige situasjoner.

En fellesnevner for vårt arbeid er at vi går uredd inn i de vanskelige og komplekse sakene; i saker der andre vegrer seg arbeider vi utrettelig videre. Vårt redelige arbeid er respektert og har gitt oss høy stjerne blant innsatte, de vet de kan stole på oss.

Frelsesarmeens arbeid med innsatte spenner seg over et bredt felt, og kan oppsummeres slik:

• Kapellantjeneste som tilbyr samtaler, sjelesorg, praktisk bistand og holder gudstjenester i 17 ulike fengsler.
• Retreattilbud i Halden fengsel, hvor innsatte tar et oppgjør med fortiden sin og velger en ny vei i livet uten kriminalitet.
• «Safe Way Home» følger utenlandske innsatte med utvisningsvedtak til mottakerlandet og gir nødvendig hjelp til reintegrering i en sårbar situasjon. Dette er et tilbakeførings- og reintegreringsprogram, hvor vi tilbyr innsatte individuelt tilpasset oppfølging og etablerer kontakter i mottakerlandet gjennom vårt verdensomspennende nettverk.
• Antitrafficking-arbeid hvor vi identifiserer ofre for menneskehandel, trygger dem og hjelper dem til å finne en vei ut av situasjonen
• Elevator ruster innsatte for livet etter soning gjennom bo- arbeids- og sosialtrening
• Fretex tilbyr innsatte og nylig løslatte individuelt tilpasset arbeidstrening, ressurskartlegging/karriereveiledning og bistand til å komme i kontakt med næringslivet/utdanningsinstitusjoner.
• Prosjekt Mellom oss, vårt nettverkstilbud til innsatte og nylig løslatte der vi inkluderer pårørende og nettverk inn i samtalene. (mer informasjon under)

Frelsesarmeens Fengslesarbeid - Kapellantjeneste

Frelsesarmeen og norsk kriminalomsorg kan skryte av et unikt samarbeid som har vart i over 100 år. Sammen har vi erfart utviklingen av verdens kanskje beste kriminalomsorg, der man har fokus på rehabilitering og det å bedre den innsattes muligheter til å skape seg en ny og bedre fremtid etter straffegjennomføring.

Gjennom vårt samarbeid med KDI og fengslene får de innsatte tilgang til en bredde av tjenester og tilbud som utfyller det eksisterende. Frelsesarmeen arbeider både innenfor og utenfor fengselsmurene og tilbyr blant annet samtaler med innsatte under soning, praktiske forberedelser før løslatelse både i Norge og i utlandet, nettverks og pårørendearbeid, §12-soning, bo- og sosialtrening, gjeldsarbeid, retreat i fengsel, oppfølging av arbeid og skolegang med mer.  

I de årene Frelsesarmeens Fengselsarbeid fikk tildelt øremerkede midler på statsbudsjett fikk vi nyte godt av en økonomisk forutsigbarhet. Dette gav oss et spillerom og muligheten til å være innovative i samarbeid med Kriminalomsorgen, for å møte utfordringene knyttet til sårbare grupper. Ved en slik mulighet for kontinuitet opparbeides det verdifull kunnskap og kompetanse. At KDI år etter år støtter Frelsesarmeen i vårt arbeid i norske fengsler ser vi som et kvalitetsstempel og en anerkjennelse av innsatsen.

At det nå er lagt opp til en åpen og årlig søknadsprosess for alle i frivillig sektor opplever vi ikke nødvendigvis som noe negativt, da det kan gi rom for nye tiltak som møter aktuelle behov hos målgrupper i Kriminalomsorgen. Samtidig opplever vi at en reduksjon av tildelte midler til drift av våre faste tjenester gjør videre utvikling vanskeligere.

Kriminalomsorgen har de senere årene fått nye utfordringer knyttet til slike sårbare grupper som for eksempel eldre innsatte og personer dømt for seksuallovbrudd. Frelsesarmeen har lang erfaring og mye kompetanse som kan bidra til å møte disse utfordringene. Vi er blant annet i avslutningsfasen av planleggingen av CAMEO – et aktivitetssenter for eldre innsatte i Bergen fengsel, en sårbar gruppe som er identifisert og høyt prioritert av Kriminalomsorgen selv. Et annet prosjekt er JUSTUS, rettet mot norske statsborgere som soner i utlandet.

Utvikling av slike, banebrytende prosjekter er avhengige av en kontinuitet i tilskuddsstøtten.

Prosjekt Mellom oss

Prosjekt Mellom oss er et samtaletilbud til innsatte/nylig løslatte og deres nettverk/pårørende. I samarbeid med fengsler i kriminalomsorgen rekrutteres sårbare innsatte, med et begrenset nettverk eller som opplever å ha utfordringer med relasjoner. Samtalene foregår i slutten av soningen i fengsel og inntil 1-2 år etter løslatelse. I samarbeid med innsatte inviterer vi nettverk og pårørende til å delta i samtalene. Medarbeidere i prosjektet er utdannet familieterapeuter. Hensikten med samtalene er å styrke kommunikasjon- og relasjonsferdigheter, i tillegg til å avklare eller øke kvaliteten på relasjonene. Samtalene handler om alt det som skjer mellom oss mennesker- relevante temaer er kommunikasjonsutfordringer og konflikter, vold, traumer, grensetting, å gi uttrykk for behov, identitet, seksualitet, selvfølelse og mestring etc.

Vår overordnede målsetting er å forebygge ny kriminalitet, forebygge vold i nære relasjoner og redusere bruk av rusmidler gjennom å arbeide med nettverk, sosial fungering og inkludering.

Prosjektet har et faglig samarbeid med fagpersoner på studieretning for familieterapi på VID Vitenskapelige høgskole (tidligere Diakonhjemmet høgskole). VID har faglig veiledning av prosjektet og er delaktig i utformingen av tilbudet

Vi har mottatt meget gode tilbakemeldinger fra innsatte, pårørende og Kriminalomsorgen med dette prosjektet. Blant annet fra Bredtveit fengsel:

«Tiltaket «Mellom oss» har på kort tid opparbeidet seg flere brukere hos oss. De tilbyr en type bistand som er viktig for kvinnene våre, da de ofte har mange vanskelige relasjoner. Det private nettverket er erfaringsmessig ekstremt viktig for livskvalitet og i arbeidet mot å forebygge tilbakefall.

«Mellom Oss» har et tilbud som skiller seg fra de andre organisasjonene vi samarbeider med, ved at de har fokus på nettverk og familieterapi (…). «Mellom oss» bidrar med samtaler og hjelp med de relasjonene som er viktige for kvinnene. Vi ser frem til et fortsatt samarbeid med «Mellom oss».

                                                                   Tone Monkerud, Avdelingsleder Bredveit Fengsel, avdeling B2

Mellom oss - Et unikt tilbud til sårbare innsatte

Prosjekt Mellom oss prioriterer og tilrettelegger for sårbare innsatte, som kvinnelige ansatte, minoritetsspråklige innsatte, LHBTQI+-personer, innsatte som er dømt for seksuallovbrudd og innsatte som har hatt lange opphold i isolasjon.

Mellom oss - Arbeid med vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner er et relevant tema i 2/3 av oppfølgingssakene Mellom oss arbeider med. Vi tilbyr samtaler og oppfølging til personer som har sonet flere dommer for vold mot partner eller andre nære personer. Å forhindre ny vold i etterkant av løslatelse er viktig arbeid.

Vi har det siste året etterlyst ambisjoner for hvordan Kriminalomsorgen kan bidra til å forebygge tilbakefall til vold i nære relasjoner, og etterlyst en satsing på oppfølgingstilbud som tar tak i denne tematikken.

Prosjekt Mellom oss ble tildelt NOK 1.000.000 i øremerkede midler over statsbudsjettet i 2021 og 2022, men er ikke tildelt øremerkede midler i årets budsjettforslag. Vi vil da søke om midler over tilskuddsposten administrert av Kriminalomsorgsdirektoratet. Vi er bekymret for at prosjektet kan miste støtte, ettersom vold i nære relasjoner ikke er et prioritert arbeid i kriminalomsorgen.

Frelsesarmeen ber derfor om:

• 2 millioner kroner i øremerkede midler til prosjekt Mellom oss. Midlene vil sikre finansiering av tilbudet i siste prosjektår 2023, vi vil gjennomføre 900 samtaler med innsatte/løslatte og deres pårørende.

«Et tilbud som fungerer så til de grader bør gjøres permanent, spesielt siden det ikke finnes tilsvarende andre steder. Et prosjekt som virkelig treffer!»

Deltaker Mellom oss, sitatet er hentet fra evalueringsskjema

Kontoret for fri rettshjelp er et lavterskel rettshjelpstilbud som har drevet siden 1893. Kontoret er organisert under Oslo kommune og er således Norges eneste offentlige rettshjelpskontor. Finansieringen kommer i sin helhet fra tilskudd for spesielle rettshjelpstiltak, kap 470, post 72, hvor foredlingen til de enkelte organisasjonene nå er forvaltet av statens sivilrettsforvaltning.

De som henvender seg kommer både fra Oslo og andre kommuner. Kontoret er åpent mandag til fredag 9-16 for forhåndsbestilt time med advokat og vi har åpent mandag til torsdag 16-19.30 for drop-in hvor man trekker kølapp og får snakke med advokat samme kveld. Dette er et reelt lavterskeltilbud hvor alle får snakke med advokat. Statistikk fra de siste årene viser mellom 3- og 4.000 saker i året. All vår bistand er gratis.

Vi opplever stor pågang til kontoret og det er nå to ukers ventetid for å få dagtidtime med advokat.

I forslaget til statsbudsjett for 2023 er kap. 470, post 72 foreslått økt mindre enn KPI. Slik situasjonen er nå med økte kostnader i form av økte strømpriser og generelle utgifter, vil det å ikke øke bevillingen til neste år i realiteten innebære et kutt. Siden den generelle kostnadsøkningene er større enn man har vært vant til tidligere, vil også en kronemessig lik bevilling som året før innebære et større kutt enn det normalt ville. Det følgelig nødvendig med økt tilskudd for å kunne opprettholde driften på samme nivå som i dag.

Økte kostander rammer også de som henvender seg til oss. Mange av de som henvender seg har saker innenfor feltene arbeid, bolig og NAV / sosial. Dette er saksfelt det gjerne blir flere saker på når folk får dårligere råd. Etter alt å dømme vil følgelig den generelle økonomiske situasjonen som fører til at mange får dårligere råd enn før, føre til økt behov for rettshjelp og økt pågang til kontoret.

Følgelig ber vi om økning for å imøtekomme behovet for rettshjelp, og på grunn av økte kostnader trengs økning for å opprettholde samme tilbud som i dag til neste år. Vi har svært lang erfaring med å yte rettshjelp. Kontoret er tilgjengelig og godt kjent. Det store flertallet som henvender seg har lav eller ingen inntekt, slik at tilbudet treffer målgruppen godt.

Vi ønsker også at øremerking av midler gjeninnføres. Fram til 2020 ble det gitt øremerkede tilskudd til de enkelte organisasjonene under posten «spesielle rettshjelspstiltak», men dette er nå organisert som en søknadsbasert ordning underlagt Statens sivilrettsforvaltning. Dette gjør ordningen mindre forutsigbar og transparent, og det gjør planlegging vanskelig. Det å øremerke midlene direkte på statsbudsjettet bidrar også til større åpenhet, da det med øremerking er åpent politisk bestemt hvem som får hva og åpen debatt rundt dette.

Det ville også være ønskelig med lengre tidsrammer for tilskudd med tanke på å planlegge drift.

Wayback.  Stiftelsen Livet Etter Soning har hatt gleden av å møte denne komite i forbindelse med forslaget til hvert års statsbudsjett. En hyggelig tradisjon, hvor vi får muligheten til å konkretisere våre utfordringer. Våre lokalkontorer er lokalisert i

• Bergen
• Tromsø
• Trondheim
• Kristiansand.
• Oslo

Finansiering av Wayback er selve grunnlaget for å drive erfaringsbasert tilbakeføring av domfelte til samfunnet. Siden 2002 har vi brukt vår egen soningshistorie til å veilede andre som selv ønsker et liv uten rus og kriminalitet.

De siste årene har vi orientert noe av vår virksomhet mot interessepolitisk arbeid. Vår kompetanse er dyrebar, og for å opprettholde denne er vi avhengige av forutsigbare bevilgninger.

Forutsigbarheten i finansiering har i det siste blitt ytterligere svekket ved:

• Reduksjon i bevilgningene på post 70 (1 million i årets forslag)
• Flytting av tildeling fra statsbudsjettet til KDI.
• Waybacks reduksjon på 10 % på post 70

Sett i lys av kriminalomsorgens stramme økonomi generelt, hvor mye av programvirksomheten, permisjoner og tilbakeføring til samfunnet overføres de frivillige organisasjoner, opplever vi det som bekymringsfullt at de frivillige ikke får mer forutsigbare bevilgninger.

Vi ønsker:

• Tilskudd over en treårs periode
• Øking av post 70 med 3 millioner
• Wayback’s tilskudd tilbake til øremerking

Videre ser vi med bekymring på at kriminalomsorgen har fått kutt i sitt driftsbudsjett på 20 millioner. Økte driftskostnader, økende energikostnader og etterslep på opparbeidede underskudd, gjør at årets ekstra bevilgning på 45 millioner er nærmest oppspist før vi runder årsskiftet. Med slike forutsetninger for drift må kriminalomsorgen lene seg på de frivillige.

• Vi er urolige for at vi mister de beste ansatte i kriminalomsorgen,
• Programmene reduseres
• Re-kursing av betjentene er ikke finansiert
• Går utover motivasjon.

RESCALED

1. Alvorlig kriminalitet, som blir begått av barn mellom 16 og 18 år, blir I dag sperret inne på ungdomsenhetene på Eidsvold og i Bergen. Ungdommene får god og kyndig veiledning i disse enhetene, men hvorfor blir disse ungdommene overført til store høysikkerhetsfengsel med voksne menn? Vi, som samfunn kan ikke forvente at våre barn blir voksne fem over tolv på 18-årsdagen.

Egne ungdomsteam er ikke godt nok. Vi trenger mindre små tilpassede soningsenheter som kan ivareta gruppen mellom 18 og 24..

1. Våre kvinner under soning er fortsatt ikke likestilt menn. Tilbudene er dårligere enn de menn får. Nærhetsprinsippet brytes daglig.

Det bør snarest etableres et nytt kvinnefengsel i Oslo og åpen soning for kvinner i Bergen og Tromsø

1. Våre gamle «landsbyfengsler» er slitne og må byttes ut. Vi har eksempler som Ålesund, Horten og Larvik. Trivselen i disse enhetene er høy både hos innsatt og ansatt. Kan disse miljøene erstattes i store soningsmiljøer i Agder og utenfor Oslo? Vi tror ikke det.
2. Hovedstadens lokalisasjon av et nytt fengsel er ikke løst. I tillegg er vi i ferd med å miste vår Overgangsbolig i Oslo. Mindre desentraliserte fengsler på egnede tomter i Oslo mener vi er en god løsning.

I et samarbeid med interesseorganisasjonen Rescaled, Dark Arkitekter og Wayback har vi tegnet et forslag til fremtidens fengsel. Et fengsel som er lite i størrelse, er en ressurs i lokalsamfunnet og er tilpasset både de som jobber og soner der.

Vi ønsker at det snarest bevilges finansiering til et prøveprosjekt som legger Rescaled modellen til grunn.

Høring for Prop. 1 S (2022-2023) Statsbudsjettet 2023

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) er en paraplyorganisasjon for de organisasjonene i Norge som representerer frivillige ressurser i redningstjenesten. Formålet til FORF er å koordinere innspill til nasjonale myndigheter og bidra til god faglig utvikling av redningstjenesten. Totalt omfatter ressursene i medlemsorganisasjonene over 500 operative enheter, som igjen organiserer over 10 000 mannskaper. 
Beredskapen omfatter ulike former for søk- og redningsoppdrag fra sjø til høyfjell. Med vår lokale tilhørighet, fokus på kompetanse, lokalkunnskap og lokalt tilgjengelig personell og materiell, er frivillige organisasjoner en 
sentral del av grunnberedskapen i det daglige. 

Rapporten” De frivillige rednings- og beredskaps organisasjonenes rolle i dagens samfunn” 

Av stortingsmelding 10 (2016-2017)” Risiko i et trygt samfunn” fremgår det at de frivillige er selve bærebjelken i redningstjenesten og at det er helt avgjørende at vi også i fremtiden har engasjerte og motiverte frivillig. 

Regjeringen vil; 
”ha tett dialog med de frivillige rednings- og beredskapsorganisasjonene om rammevilkår og tiltak som kan styrke samhandling mellom de frivillige og andre aktører i redningstjenesten.”

”anmode Nasjonalt Redningsfaglig Råd om å utrede de frivillige rednings – og beredskapsorganisasjonenes rolle i dagens samfunn sett i lys av mye utfordringer, og fremme forslag til Justis – og beredskapsdepartementet.

Rapporten ble utarbeidet og overlevert Justisdepartementet 25 februar 2019, til daværende Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde. Rapporten gir en oppdatert status på de frivilliges rolle i redningstjenesten i dag, hvilke utfordringer vi står ovenfor - samt hvilke tiltak som bør iverksettes for å sikre en fortsatt sterk frivillighet når det gjelder beredskap og redningstjeneste i fremtiden. FORF er svært opptatt av hvordan rapporten blir fulgt opp av politiske myndigheter og av det offentlige. 

Rammetilskudd og fremtidige utfordringer

Frivillige ressurser i redningstjenesten mottar årlig omkring 25 millioner kroner i støtte fra Justis- og beredskapsdepartementet. Faktiske utgifter i forbindelse med vårt arbeid er langt større. Bare hos sentralleddene i organisasjonene utgjør disse utgiftene over 3 ganger så mye hvert år, i tillegg er det estimert minst like store driftskostnader for lokale grupper og lag. 

Det har ikke fra myndighetens side gjort noe konkret tiltak for å øke rammetilskuddet siden 2011- noe som er svært urovekkende!
Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen har ytterlige gjort behovet for en styrking av den lokale frivillige beredskapen enda tydeligere. Regjeringen har gjort et nødvendig grep for å styrke sivil beredskap gjennom den ekstraordinære krisepakken våren 2022, men det mangler et reelt løft av den frivillige beredskapen. Hvis man mener alvor med at beredskap skal prioriteres må ikke dette kun gjøres gjennom en styrking av de offentlige etatene, men også gjennom frivilligheten. Frivillige har avgjørende rolle når det gjelder tilstedeværelse og god lokalkunnskap i store og små hendelser. 

FORF sine medlemsorganisasjoner er selve bærebjelken i den norske redningstjenesten og de ivaretar svært viktige samfunnsoppgaver når det gjelder lokal og nasjonal beredskap. Disse organisasjonene som har påtatt seg et slikt samfunnsansvar trenger langsiktighet og forutsigbarhet når det gjelder de økonomiske rammene rundt sitt arbeid!

Beredskap koster penger og FORF mener derfor at det bør gjøres et skikkelig løft når det gjelder rammetilskuddet til medlemsorganisasjonene, i tillegg til at det må lages en opptrappingsplan for den støtten de frivillige mottar over statsbudsjettet.

Sikre kostnadsfri tilgang til Nødnett
Regjeringen og Stortinget har tidligere bestemt at frivillige i redningstjenesten skal være fullverdige brukere av Nødnett og at det ikke skal knyttes kostnader rundt bruken av dette. Ved behandlingen av Prop. 77.S (2012-2013) ble det besluttet at de frivillige skulle få dekket førstegangsinvesteringen i brukerutstyr og kostnadene.

FORF er svært takknemlig for at det offentlige har sagt at de vil garantere for at FORF sine medlemsorganisasjoner vil få dekt ytterligere 2000 nye abonnementskostander fra og med 2022! FORF vil allikevel påpeke at organisasjonene fremdeles har et stort behov for et ytterlig antall terminaler og en lovnad om at det offentlige også vil dekke kostnadene rundt dette behovet. 

Et felles aksjonsstøtteverktøy
Myndighetene må forplikte seg til å dekke kostnadene rundt fremtidig utvikling og drift av et felles aksjonsstøtteverkrøy. Dette er et arbeid FORF og frivilligheten har vært en pådriver for at det offentlige tar ansvar for, gjennom ganske mange år. Med midler fra Gjensidigestiftelen har FORF - i samarbeid med Hovedredningssentralen, Politi og Barets Watch, iverksatt utvikling av et felles aksjonsstøtteverktøy. I forbindelse med det arbeidet som nå gjøres trenger vi garantier for at utvikling og drift blir ivaretatt av det offentlige.

Fritak for MVA på utstyr og engangsavgift på redningskjøretøy 
Dette er tiltak som vil få enorm effekt for beredskapen i Norge. Engangsavgiften på en bil er på flere hundre tusen kroner, penger som frivillige samler inn på dugnad. I motsetning til næringslivet og kommunale tjenester belastes frivillige organisasjoner med moms på innkjøp av varer og tjenester. Dette betyr at frivillige organisasjoner i redningstjenesten får en ekstrakostnad på 25 %. 

FORF mener det er urimelig å skattlegg frivillig innsats i redningstjenesten og at organisasjonene burde være fritatt for avgifter og MVA på tjenester og redningsmateriell.

Med vennlig hilsen 
Bente Asphaug
Daglig leder FORF

OsloMet - storbyuniversitetet har det nasjonale ansvaret for å utdanne tolker på grunn- og bachelornivå og ansvaret for statsautorisasjonsprøven. Vårt mandat er å sikre en tolkeutdanning med høy bruksverdi, slik at de kvalifiserte tolkene faktisk blir brukt i ettertid.

Justis- og beredskapsdepartementets vurderer i sin uttalelse om reduksjon av honorarsatsen for tolker, som også er en den av budsjettforslaget, at tolker spiller en viktig rolle i rettssystemet, og at det er viktig å opprettholde høy kvalitet i leveranser fra tolker. Tolking er en forutsetning for at det offentlige kan sikre rettssikkerheten i rettsbehandlingen og også i all tjenesteytelse som handler om likeverdig behandling av rettssubjekter i deres møte med det offentlige. Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk (tolkeloven)ble innført 01.01.2022, og har som formål å bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. Tolkeloven legger samtidig ansvaret for å bestille kvalifisert tolk – og behovet for å benytte kvalifisert tolketjeneste – på offentlig tjenesteyter, gjennom å vektlegge at offentlig tjenesteyter avhenger av kvalifisert tolkebistand «for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste» (§7).

Vi er uenige i departementets vurdering når det gjelder at tolkeoppdrag i domstolene fremdeles vil være attraktive for høyt kvalifiserte tolker med bachelorgrad og/eller statsautorisasjon etter at salærsatsen settes ned fra 4/5 til 2/3 av rettshjelpssatsen. Tvert imot sender dette et signal til potensielle studenter om at utdanning ikke lønner seg og at yrket ikke er viktig. 

Forslaget viser til en Proba-rapport som ble utført på oppdrag fra IMDi (2022). Det fremgår av denne at «For de fleste tolkene kan veien være lang frem til en tilværelse der man får tilstrekkelig med oppdrag og inntjening til at tolkeyrket både kan være en hovedgeskjeft, og at man kan ha en inntekt som nærmer seg en gjennomsnittlig norsk inntekt.» Vi stiller spørsmål ved likelønnsprinsippet når tolker som benyttes i rettsbehandlingen i kraft av å inneha spesialisert kompetanse, skal behandles ulikt fra offentlig ansatte som benyttes som sakkyndige, jfr. Forskrift om salær fra det offentlige til advokater mv. § 2, første ledd.

I høringsforslaget heter det at «Departementet anslår at forslaget vil gi besparelser for det offentlige på om lag 21 millioner kroner per år». Forskningsstudier de senere år tilsier at dette vil være en feilslått antakelse. Mange instanser, blant annet i kommunal sektor, forholder seg til rettshjelpsatsen når de beregner sin prosentvise sats utfra denne. En senkning av salærandelen til tolker vil dermed kunne få den ringvirkningen at tolkenes satser settes ned jevnt over, harmoniseringen bør gå andre veien. Reduksjon  av honorar for en profesjonsgruppe uten forhandlingsrett gir et svært uheldig signal til en profesjonsgruppe i utvikling, som er frilansere og uten forhandlingsrett. 

Forslaget er på ingen måte er egnet til å gi det offentlige besparelser. IMDis rapporter om tolkebruken under oppdrag i norsk offentlig sektor de seneste år har vist at kun 4 av 10 oppdrag i 2017 og 2018, 5 av 10 i 2019, har vært utført av tolker med noen som helst form for kvalifikasjon som tolk. Opptil 6 av 10 tolker benyttet i offentlig sektor har ikke stått oppført i Nasjonalt tolkeregister i det hele tatt, og har dermed ikke så mye som et helgekurs i tolking. Ukvalifiserte tolker påfører det offentlige enorme ekstrautgifter ved at kommunikasjonen mellom offentlig tjenesteyter og dennes mottaker blir uforsvarlig, og det må settes opp ekstra møter med tolk i saksbehandlingen. Dette er godt utredet.

Det er både umusikalsk og uhensiktsmessig å sette ned honorarsatsen for de høyest kvalifiserte tolkene i det året Tolkeloven ble innført.

GJØR KRIMINALOMSORGEN GREAT IGJEN
SON - Straffedes Organisasjon i Norge er bekymret for at justiskomiteen behandler Kriminalomsorgen som et stebarn. Det er store bevilgninger til Politi og sikkerhet, men svært lite til fengsel og friomsorg, noe som gir dårligere måloppnåelse i hele straffesakskjeden. SON ser at det i andre land kreves at midler overføres fra politi til sivilsamfunnet og vi er en del av den internasjonale Defund-bevegelsen.
SON har under høringene i Justiskomiteen i mange år registrert at nedskjæringsreformene (ABE) fikk spesielt negative utslag i Kriminalomsorgen, som har tapt nærmere en halv milliard siden 2014. Vi har sett at fangene har lidd under nedskjæringene og vi har innsett at vi har felles interesser med de ansatte i fengslene.  I år er det foreslått en økning på 45 millioner, men det er knapt en tidel av det som skal til for å rette opp budsjettet for å nå normalen igjen.
GJENINNFØR TILBAKEFØRINGSGARANTIEN
"Mange som blir løslatt fra fengsel, mangler bolig og har store økonomiske problemer. Årsaken er blant annet at samarbeidet mellom kriminalomsorgen og velferdstjenestene som skal ta imot de løslatte ikke fungerer. Dette svekker mulighetene for en vellykket tilbakeføring til samfunnet. Et eksempel er meldinger til NAV. Alle fengsler skal sende melding til NAV i god tid før løslatelse, slik at eventuelle trygdeytelser kan starte opp igjen. Men over halvparten manglet dokumentasjon på at melding var sendt, en fjerdedel av meldingene ble sendt samme dag som løslatelsen, eller opptil tre dager etterpå og 14 prosent av meldingene ble sendt fire dager eller mer etter løslatelsen.  Mange som blir løslatt står uten inntekt, arbeid og bolig og med større gjeld enn de hadde da soningen startet. Det er en forsømmelse både ovenfor den løslatte og samfunnet. I 2017 vedtok fem departement en tilbakeføringsstrategi. Den inneholdt 18 tiltak for at løslatte skulle få en bedre mulighet til et liv uten kriminalitet. Riksrevisjonens undersøkelse viser at få av tiltakene er gjennomført. For ikke å falle tilbake til ny kriminalitet, må de løslatte få seg arbeid, et sted å bo og mulighet til å fortsette med opplæringen og helsebehandlingen de har fått i fengsel. Det er alvorlig at departementene i altfor liten grad har fulgt opp sine egne tiltak," sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
SON var med på evalueringen av prosjektet om NAV i Fengsel og vi har i flere år krevd at alle fanger i fengsel og under friomsorgen skal ha tilgang til NAV-tjenester der de soner.
GJENOPPRETT LOVPÅLAGTE TILSYNSRÅD
I dag drives mange fengsler i Norge uten lovpålagte tilsynsråd og det er nødvendig å styrke tilsynsrådene innen hele kriminalomsorgen. SON har levert et 6 siders høringsnotat om dette og spør når den nye ordningen for tilsynsrådene er på plass.  
SMÅ LOKALE FENGSLER - OGSÅ I OSLO
SON har i mange høringer argumentert at små lokale fengsler bør prioriteres foran bygging av store strenge fengsler. Vi er nå en del av den internasjonale Rescale-bevegelsen og har deltatt på møter i Arendal og Oslo. Vi mener derfor at Oslo fengsel bør bygges i flere små avdelinger rundt i byen og at et storfengsel utenfor byen er uakseptabelt.  Nærhetsprinsippet er viktig for rehabiliteringen og nedleggelsen av lokale fengsler og mange tiltak er i strid med dette prinsippet. Vi håper at noen av de nedlagte fengslene kan bli gjenåpnet. Vedlikeholdstilstanden i fengslene er kritisk, og Statsbygg kan ikke garantere for videre drift dersom det ikke gjennomføres omfattende tiltak. SON spør om det er bevilget nok penger til dette og til utgiftene til fanger som må ut av Oslo Fengsel (75 millioner).
MENNESKERETTIGHETER? 
Det trengs et bredt løft for menneskerettigheter i fengslene, mener SON og Norges Institusjon for Menneskerettigheter. SON forventer et krafttak mot isolasjon og tvangsmiddelbruk i fengslene og en ny Straffegjennomføringslov som presiserer menneskerettighetskravene, og sikrer ivaretakelsen av retten til helse. Isolasjonspraksisen i norske fengsler har fått folkerettslig kritikk for å være tortur. Regjeringen foreslår å redusere bruken av isolasjon med å ansette flere ansatte, men isolasjon er forbudt og må avskaffes helt. Det er en liten bevilgning for å forebygge dette, men SON spør om det er nok til at formålet kan nås?
BRUDD PÅ LOVEN OM LIKESTILLING
SON er skuffet over at det tar så lang tid å oppheve kvinnediskrimineringen innen kriminalomsorgen og viser til skarp kritikk fra Likestillingsombudet.
BARN OG UNGDOM I FENGSEL?
FNs Barnekomite understreker nødvendigheten av å utvikle et barnerettighetsperspektiv i hele straffesakskjeden for gjennomføring av Barnekonvensjonen. Kriminalomsorgen ønsker flere barnefengsler i tillegg til de to som har vært i drift i flere år, men SON krever at barnefengslene avvikles, barn skal ikke sitte i fengsel.
SON mener at begrepet «ungdomsenhet» henleder oppmerksomheten bort fra at dette er barn ifølge Barnekonvensjonen og noe annet enn fengsler. Forskning viser at ungdomsenhetene er høysikkerhetsfengsler hvor kriminalomsorg, straff og miljøarbeid er vevet inn i hverandre.
RUS OG PSYKIATRI - EN NY GIV FOR KRIMINALOMSORGEN
Mange fanger og straffede har problemer med rus og psykiatri, og det er viktig at fengslene har midler til å redusere problemene for disse menneskene. Imidlertid ser vi i dag at tilstanden i kriminalomsorgen heller forsterker problemene. Vi er redde for at dagens fengsler ikke løser noen problemer, men bare skaper nye. Syke mennesker skal ikke være i fengsel. 
SON mener at statsbudsjettet må bevilge nok midler til at alle fengsler kan ha en egen rusmestringsenhet. Vi er skuffet over at det ennå er politikere som ikke forstår kunnskapen om at straff virker mot sin hensikt og hjelp gir bedre resultater. Det er mye å vinne på en grundig rusreform. Narkotikapolitikken har hittil vært svært skadelig og foraktelig for de russvake og svært ødeleggende for kriminalomsorgen og fengselspolitikken.
SON og de andre brukerorganisasjonene vil ha større fart på opptrappingen av psykiatrien. Antallet psykisk syke innsatte uroer både SON og fengselsbetjentene, som ikke har psykiatrikompetanse. Vi oppfordrer politikerne til å være mer generøse for å gjennomføre ambisjonene.  
INKASSOFATTIGDOMSFELLA
SON har deltatt i arbeidet mot økende gebyrer i rettsvesenet, spesielt innen inkassobransjen, som rammer svakerestilte grupper som allerede er i en utsatt situasjon. Fremskritt ble oppnådd, men vi registrerer at inkassobransjen har slått tilbake med større grådighet og strengere praksis. Det er f.eks. blitt vanligere å sette betalingsfristen til ti dager og med dagens postgang og de straffedes rutiner faller vi lett i fella.
PREVENTIO
SON er medlem i nettverksorganisasjonen Preventio innen rus-, helse-, sosial- og justisfeltene. Preventio fremmer politikk og løsninger som er inkluderende, avstigmatiserende, kunnskapsbaserte og i tråd med menneskerettighetene. Det er sammenheng mellom kriminalitetsforebygging, skadereduksjon og gode tjenester og dette krever større sosialpolitiske investeringer og involvering av sivilsamfunn, fagmiljø, brobyggere og forankring blant innbyggerne. Preventio hevder at kriminalitetsforebygging ikke bare skjer i offentlig sektor, men også ute i samfunnet. SON ber komiteen om å ta hensyn til synspunktene som kommer fram i Preventios høringsnotat.
DOBLING AV FRIVILLIGHETSMIDLER I KRIMINALOMSORGEN
SON mener det er kritisk at det ikke kommer en betydelig økning på 430 – 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen. Det foreslås kun 36 millioner kroner, som er en stor nedgang i forhold til 37,2 millioner kroner som ble fordelt på 40 organisasjoner i fjor. Beløpet var i fjor svært utilstrekkelig i forhold til behovet som kom fram i søknadene og SON foreslår at posten dobles til kr 74 344 000. Særlig fordi en oppretting for SON betyr et tilskudd på over en million og ikke godt under 50 000 slik det har vært de siste årene. Bare slik kan målet om kontinuitet i samarbeid med de frivillige organisasjonene bli en realitet.

Helsepolitisk forum for hele Helse Sør-Øst er en tverrpolitisk og tverrfaglig gruppe med helsepolitikere, helsepersonell med ulike profesjoner og andre interessenter i helseregionen.

I 2023 skal de nye redningshelikoptrene AugustaWestland AW101/Sar Queen fases inn på Rygge Flystasjon. Det er uavklart om dette vil skje medio eller ultimo 2023. For tiden er det imidlertid ingen helseforetak i Helse Sør-Øst som kan motta pasienter som fraktes med SAR Queen uten omlasting til ambulanser eller omfattende tiltak på bakken før landing. Ved Ullevål sykehus vil for eksempel landing på den nåværende helikopterplattformen medføre stengning av Kirkeveien og inngangspartiet til sykehuset.

Helse Sør-Øst har ansvaret for helsetjenestene til 3,1 millioner av innbyggerne i Norge, eller langt over halvparten av landets cirka 5,4 millioner innbyggere.

Vi har forstått at det ikke er aktuelt med noen utsettelse av innføringen av SAR Queen ved Rygge.

Under kapittel 454, Redningshelikoptertjenesten post 45 «Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold», er Regjeringens forslag å bevilge til sammen 1 834,5 millioner til innkjøp av helikoptre og infrastruktur på basene og sykehusene. Beløpet er ikke ytterligere spesifisert i proposisjonen, med unntak av 33 millioner til etablering av ny redningshelikopterbase i forbindelse med flytting av Bodø Lufthavn.

Ledelsen i NAWSARH-prosjektet fra Samfunnssikkerhetsavdelingen i Justisdepartementet har informert oss om at når det gjelder utbedring av infrastruktur, er det hovedsakelig en pott til bygging av et landingstårn på vestsiden av Rikshospitalet som ligger i beløpet. Det er anslått at dette vil kunne stå ferdig i desember 2023. Plan- og bygningsetaten i Oslo har nylig gitt rammetillatelse, men det foreligger allerede klager på vedtaket fra berørte naboer. Det er altså ikke sikkert at helikopterplattformen vil være ferdigstilt i desember 2023.

Det er Justisdepartementet som finansierer tiltakene på sykehusene, mens helseforetakene  er ansvarlige for byggeprosjektene. Byggekostnadene har økt betraktelig, noe som byr på store økonomiske utfordringer. Det har inntil nylig vært planlagt at OUS enten skulle heve den eksisterende landingsplattformen eller alternativt bygge en midlertidig plattform for SAR Queen også på Ullevål.

I en styresak i Helse Sør-Øst 22. september fremgår det at:

Forskjellige muligheter for en forbedret eller ny landingsplattform på Ullevål har vært vurdert. Vurderingen fra Oslo universitetssykehus HF tilsier at det er mulig å ivareta pasientsikkerheten ved at flere av pasientene som normalt fraktes til Ullevål med SAR Queen i stedet fraktes til Rikshospitalet (f.eks. hjertestans hvor de to sykehusene fortløpende fordeler pasientene seg imellom og de fleste ankommer med bil), men at de pasientene som best behandles på Ullevål (f.eks. multitraume pasientene som flys med dette helikopteret), flys direkte til Ullevål. I tillegg vil Ullevål kunne benyttes i forbindelse med en katastrofesituasjon. Dette vil medføre at antall landinger på Ullevål vil bli så få at eksisterende landingsplattform vil kunne benyttes ved å iverksette enkelte tiltak inklusive trafikale tiltak. Oslo universitetssykehus HF tilrår derfor en løsning med bruk av dagens helikopterplattform på Ullevål. (...)

Administrerende direktør støtter Oslo universitetssykehus HFs tilrådning om endringer knyttet til NAWSARH-prosjektet. Det er justis- og beredskapsdepartementet som står for finansieringen av prosjektet, og tilrådningen om endring vil bli videre behandlet i tråd med det interregionale prosjektets fullmaktstruktur.

Det er ikke gjennomført prøvelanding med de nye helikoptrene på Ullevål og det er ikke avklart om landing på det eksisterende anlegget er mulig selv med avsperring av trafikken på Ring 2 og hele inngangspartiet til Ullevål. Det passerer opp til 1000 - 1500 personer i timen i området.

Økte kostnader kan være årsaken til styrevedtaket. Rammene før kostnadsøkninger var 246 millioner på Ullevål og 102 millioner på Rikshospitalet. Disse estimatene har etter det vi erfarer sprukket kraftig. Det er ikke forventet at plattform på Rikshospitalet vil bli rimeligere enn på Ullevål. Hva som nå er anslaget, har vi ikke oversikt over.
Vi oppfordrer komiteen til å etterspørre oppdaterte kostnadsoverslag for prosjektene.

I Helse Sør-Øst foreligger det nå altså kun en relativt konkret plan for landingsplass, og det er på Rikshospitalet. Sykehuset Østfold ble bygget etter at det ble besluttet å erstatte Sea King med SAR Queen, landingsplassen ved sykehuset ble derfor i utgangspunktet, dimensjonert for SAR Queen. Senere har det vist seg at rotorvinden byr på større utfordringer enn antatt og at plattformen ikke kan benyttes uten utbedringer. Dette var i utgangspunktet, enkle tiltak i form av levegger, men planene om utvidelser av akuttmottaket på sykehuset med oppstart av byggearbeider i 2023, kommer i konflikt med helikopterplassen. Situasjonen er derfor uavklart for Sykehuset Østfold.

Dette betyr at Helse Sør-øst-regionen i beste fall vil ha ett sykehus hvor SAR Queen kan lande uten omfattende tiltak når helikoptrene tas i bruk på Rygge i 2023. Fortsatt bruk av Sea King vil ikke være mulig fordi pilotene vil, når de har tatt utsjekk på SAR Queen, ikke lenger kunne fly Sea King. De har ikke lov til å fly to ulike helikoptertyper samtidig.

Stor trafikk kan ventes til Rikshospitalet. Per 3. september var det i 2022 gjennomført totalt 110 landinger (landing og avgang = 220 flybevegelser) med Sea King ved sykehus utenfor OUS i Helse Sør-Øst (tilsvarer 165/år). Vurderingen fra medisinsk ansvarlig på Rygge, er at ca. 1/3 av disse oppdragene vil kunne håndteres med landingsplasser hvor pasienten må lastes om til ambulanse. Imidlertid vil opp til 2/3 av pasientene pga. helsetilstanden måtte flys til Rikshospitalet. Dette vil gi en økt belastning på 110 landinger/år (220 flybevegelser). Videre er det pr 19. september gjennomført 78 landinger med Sea King på Ullevål sykehus (tilsvarer 110 per år [220 flybevegelser]).

OUS og HSØ legger til grunn at det på Ullevål sykehus vil bli langt færre landinger når Sea King byttes ut med SAR Queen, som hovedsakelig skal rutes til Rikshospitalet. Man mener at noen få, men nødvendige landingene med SAR Queen kan håndteres på den eksisterende plattformen. Risikoen er at pasienter med kritisk sykdom som skulle ha blitt mottatt direkte på Ullevål, vil få en forsinket ankomst til Ullevål på 30-45 minutter grunnet omlasting på Rikshospitalet. Det vil kunne medføre økt dødelighet og/eller forverret prognose ved overlevelse.

Basert på historiske trafikktall og mangel på andre landingsplasser, vil det bli rundt 250 landinger med SAR Queen på den planlagte plattformen på Rikshospitalet i 2024. Plasseringen av plattformen er svært omstridt. Innvendingene er knyttet til barneavdelingen rett ved. Særlig utsatt for støy og rystelser er prematuravdelingen, fødeavdelingen og nyfødtintensivavdelingen som ligger vegg i vegg. Miljøkonsekvensene for nærområdet som er regulert til «stille område» og er viktig frilufts- og lekeareal, vil også bli store.

Vi ber om at komiteen søker å avklare disse forholdene og eventuelt øker bevilgningene slik at plattformer både på Ullevål og Rikshospitalet kan realiseres i løpet av 2023 for å redusere trafikken til Rikshospitalet og sikre god tilgang til landets viktigste akutt- og traumeavdeling på Ullevål. Det bør også sikres midler til de tiltakene som er nødvending for å realisere en trygg landingsplass på Sykehuset Østfold. I løpet av 2023 er det helt nødvendig to til tre av sykehusene i regionen får landingsplass for SAR Queen.

Hvis det skal prioriteres kun én plattform i neste års budsjett, må det være  en sikker landingsplass for SAR Queen på Ullevål sykehus.
70 prosent av pasientene som kommer til OUS med redningshelikopter har Ullevål som destinasjon. Her er det trolig mulig å finne en løsning med mindre konsekvenser for pasienter og miljø.

Med vennlig hilsen Helsepolitisk forum for hele Helse Sør-Øst V/Lene Haug

Tolkene i Akademikerforbundet (TiA) er et fag- og interessefellesskap i Akademikerforbundet. Akademikerforbundet organiserer personer med minimum tre års universitets- eller høyskoleutdanning, og er en del av Unio. Medlemmer i TiA har tolkeutdanning og offentlig godkjenning.

TiA er bekymret over forslaget i statsbudsjettet 2023 om å redusere tolkers rettsalær fra 4/5 av rettshjelpsatsen til 2/3. Vi mener at dette vil gjøre viktige oppdrag for domstolene mindre attraktive for tolker generelt, og spesielt for svært høyt kvalifiserte tolker. Ved å ramme rettens tilgang på høyt kvalifiserte tolker vil forslaget virke negativt inn på både regjeringens hovedsatsing for 2023 om å sikre innbyggernes rettssikkerhet, og på formålet med tolkeloven.

Retten til tolk i retten er en menneskerett i henhold til den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 punkt 3e. Denne gjelder som norsk lov. Og for å oppfylle denne må tolken være kvalifisert – og for tolking i retten svært høyt kvalifisert.

Samtlige offentlige veiledninger, rapporter og utredninger på tolkeområdet peker på at det nettopp er de svært høyt kvalifiserte tolkene – altså de høyest kategoriserte tolkene i Nasjonalt tolkeregister – som er så viktige for rettsikkerheten.

Rapporten Rett til tolk fra 2005, slår fast at kompleksiteten og egenarten ved samhandlingen i retten stiller særlige krav til tolkens ferdigheter. Rapporten understreker at det i retten handler om å sikre partenes rettssikkerhet. Siden språklige nyanser utgjør et viktig verktøy for aktørene, må tolken oppfylle særdeles høye krav til nøyaktighet og nøytralitet. Dette er bakgrunnen for at justisdepartementet understreker i veilederen til salærforskriften at en skal være kritisk til hvem som oppnevnes til tolkeoppdrag i retten, fordi ikke alle tolker er egnet til å utføre slike oppdrag.

NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor dokumenterer at manglende og feil bruk av kvalifiserte tolker fører til gale domsavsigelser, saksbehandlingsfeil, lav effektivitet og økt ressursbruk. Utredningen konkluderer med at det er helt nødvendig å bruke de best kvalifiserte tolkene for at rettssystemet skal fungere tilfredsstillende, og for å ivareta rettssikkerhet og likeverd i saker der det foreligger en språkbarriere. 

Videre påviser NOU 2014: 8 at lave timesatser har en direkte sammenheng med dårlig kvalitet på tolkingen, og fører til at utdannede tolker søker seg bort fra tolkeyrket. I likhet med andre offentlige rapporter og utredninger på tolkeområdet anbefales det derfor å øke tolkesatsene, med forslag om å sette denne til 85 % av rettsalæret for de høyest kvalifiserte tolkene. Økte tolkesatser vil i følge utredningen gi samfunnsøkonomiske gevinster, og kostnadene vil i realiteten reduseres med 45 % fordi økt arbeidsinntekt føres tilbake igjen til offentlig sektor gjennom skatter og avgifter.

I Probas Rapport 2022-11 om tolkers arbeidsforhold og markedet for tolketjenester, utarbeidet for IMDi, slås det fast at det offentliges tilgang på kvalifiserte tolker påvirkes av virksomhetenes betalingsvillighet. Tilgangen på høyt kvalifiserte tolker vil altså bli dårligere om forslaget om reduksjon i tolkenes rettsalær vedtas, noe som vil sette rettssikkerheten i spill.

I høringsnotatet til forslag om endring i salærforskriften skriver Justis- og beredskapsdepartementet at deres inntrykk er ”at det fortsatt vil være attraktivt for kvalifiserte tolker å påta seg tolkeoppdrag for domstolene” selv om salæret reduseres. Men Proba-rapporten kommer faktisk til den motsatte konklusjonen. Departementet viser til Proba-rapporten i høringsnotatet: ”timekompensasjonen til tolker i saker som godtgjøres etter salærforskriften, er på et høyere nivå enn i andre deler av offentlig sektor”. Dette er for det første ikke korrekt, siden blant annet UDI har høyere sats for de høyest kvalifiserte tolkene. For det andre viser departementet her nettopp til grunnen til at andre deler av offentlig sektor sliter med å få tak i kvalifiserte tolker. Og for det tredje spekulerer departementet her i det allerede vanskelige arbeidsmarkedet som Proba-rapporten dokumenterer at tolkene står i.

Proba-rapporten peker på at det offentliges samlede utgifter til tolketjenester utgjør ”en forsvinnende liten del av et statsbudsjett”, og at det offentlige er avhengige av å øke budsjettene for tolketjenester ”for å oppnå målene med tolkeloven”. I utdanningssektoren har tolkeloven blitt fulgt opp gjennom en styrking av utdanningsinstitusjonenes kvalifisering av tolker. Effekten av denne satsingen og økte ressursbruken vil ødelegges av forslaget om å redusere rettsalæret. Forslaget går på tvers med både Proba-rapportens anbefaling og med satsingen på økt kvalifisering av tolker, og vil svekke tolkelovens måloppnåelse.

Forslaget om reduksjon i salæret harmonerer heller ikke med Kunnskapsdepartementets uttalelse om tolkenes lønnsdannelse i Prop. 156L (2020-2021), altså forarbeidet til tolkeloven. Departementet sier der at de ”antar at innføring av tolkeloven vil kunne bidra til en forbedring av tolkenes lønns- og arbeidsvilkår”. Dette er viktig både for å sikre tilgangen på høyt kvalifiserte tolker og for profesjonaliseringen av tolkeyrket, noe forslaget om reduksjon av rettsalæret vil ødelegge for.

Tolkene som tar oppdrag for retten, er i all hovedsak selvstendige næringsdrivende. Ser en på hva staten tilbyr andre selvstendige næringsdrivende som tar oppdrag for det offentlige, som for eksempel medlemmer i offentlige utvalg, så har disse fått en kraftig økning i sine godtgjørelser de siste 15 årene. Det har ikke tolkene. I stedet foreslås det altså å redusere tolkenes lønn, til tross for at alle er enstemmige i hvor viktig det er for rettsikkerheten å ha høy kvalitet på tolkene i rettssystemet.

Dette støttes også av Menon Economics sin analyse av utviklingen av statens rettsutgifter, som konkluderer med at ”økningen i kostnader til tolk som proporsjonal til den ønskede rettssikkerhetseffekten, og at det er lite rom for kostnadsreduksjoner”. Altså burde det foreslås en økt satsing på å sikre dyktige tolker i retten, og ikke en slik rasering som forslaget innebærer.

I følge både Proba-rapporten og NOU 2014: 8 ser offentlige virksomheter til hverandres praksis, og tar gjerne utgangspunkt i nettopp rettsalæret ved fastsettelse av egen honorering av tolker. Forslaget om reduksjon av tolkenes rettsalær kan dermed bli dobbelt negativ både for tolkene og for det offentlige, med dårligere tilgang på høyt kvalifiserte tolker som resultat.

Ut fra redegjørelsene i de offentlige rapportene og utredningene på tolkeområdet vil forslaget ikke sikre god utnyttelse av fellesskapets ressurser, slik departementet hevder, men føre til økt brukt av fellesskapets ressurser, økt behandlingstid, svekket rettssikkerhet og økt risiko for personlige tragedier med påfølgende søksmål i millionklassen. Samlet vil dette raskt kunne medføre kostnader som går langt ut over de 21 millionene som departementet hevder at forslaget om salærreduksjon vil medføre i besparelser. Menon Economics konkluderer i sin rapport med at de vanskelig kan se for seg en reduksjon i utgifter til tolker ”uten at det svekker rettssikkerheten”. TiA vil derfor stille spørsmålet om ikke det å sikre ALLE innbyggeres rettsikkerhet er verdt mye mer enn 21 millioner.

Oppsummert mener TiA at tolkenes rettsalær ikke kan reduseres i henhold til forslaget, fordi konsekvensene vil være for store. Forslaget vil være ødeleggende for offentlige etaters tilgang på høyt kvalifiserte tolker generelt, og for retten spesielt. Det vil svekke tolkenes arbeidsmarked og hemme profesjonaliseringen av tolkeyrket. Forslaget vil også redusere mulighetene for å oppnå formålet med tolkeloven, og motarbeide regjeringens hovedsatsing for 2023 om å sikre innbyggernes rettsikkerheten. Forslaget legger opp til en situasjon som vil utgjøre et grunnleggende rettsikkerhetsproblem. TiA forventer derfor at forslaget om å redusere godtgjørelse til tolker fra 4/5 til 2/3 av rettshjelpsatsen ikke vedtas.

Gjelder: Kap. 440 Politiet, post 73 Tilskudd. Innspill om behovet for styrket langsiktig innsats på menneskehandelfeltet for å forebygge menneskehandel og seksuell utnyttelse. 

Lightup Norge er en internasjonal ungdomsorganisasjon som jobber forebyggende mot menneskehandel og seksuell utnyttelse. Vi i Lightup Norge takker for muligheten til å gi høringsinnspill til statsbudsjettet. Med vårt innspill kaster vi lys på behovet for en ny handlingsplan, samt behovet for å styrke den langsiktige innsatsen mot menneskehandel her i Norge. Vi håper at komiteen vil ta med seg disse momentene inn i det videre arbeidet med budsjettet.

Norge står uten en oppdatert handlingsplan mot menneskehandel

De siste fem årene har antallet ofre for menneskehandel i verden økt fra 40 til 50 millioner ofre, i følge FNs ferske rapport «Global Estimates of Modern Slavery». Til tross for denne dystre realiteten mangler Norge mål og strategier for effektiv bekjempelse av en vår tids største illegale industrier. Handlingsplanen fra 2016 er utdatert, og regjeringen har heller ikke videreført fjorårets strategi mot moderne slaveri. 

Som sivilsamfunnsorganisasjon på menneskehandelfeltet ser vi et stadig sterkere behov for at Norge styrker innsatsen mot menneskehandel. Pandemien og krigen i Ukraina har gjort det tydelig hvordan krig, konflikt og krise gjør sårbare mennesker enda mer sårbare for utnyttelse. 

Norge har gjentatte år fått kritikk fra internasjonalt hold for mangelfull innsats mot menneskehandel. Ifølge Europarådets ekspertgruppe mot menneskehandel (GRETA) sin tredje evalueringsrapport av Norges innsats mot menneskehandel som ble publisert i år, fremheves behovet for at Norge vedtar en omfattende strategi strategi eller handlingsplan mot menneskehandel, der det tas hensyn til kjønnsdimensjonen og barns sårbarhet for utnyttelse. GRETA fremhever også behovet for at det følger en bevilgning med en slik handlingsplan eller strategi for å sikre effektiv implementering. 

Valiant Richey, Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSCE) sin spesialrepresentant for bekjempelse av menneskehandel, avla nylig et besøk til Norge. Også han løftet frem behovet for en ny handlingsplan mot menneskehandel i Norge, og pekte på nødvendigheten av en økt politisk vilje til å bekjempe menneskehandel, for å styrke en koordinert innsats. Richey fremhevet viktigheten av å styrke den forebyggende innsatsen mot utnyttelse, og pekte på behovet for en plan som spesielt kan reflektere dagens utnyttelsesbildet, og også inkludere den voksende utnyttelsen av barn og voksne via nettplattformer.

U.S. State Department publiserte 1. juli den årlige rapporten "Trafficking in Person (TIP)-rapport 2022”. Norge ble i 2021 nedgradert et nivå, og i 2022 er Norge fremdeles på dette nedgraderte nivået. I rapporten blir Norge også i årets rapport kritisert blant annet for fraværet av et godt system for rapportering av antall antatte ofre som er identifisert og har fått bistand, og øke innsatsen for å identifisere flere ofre, og spesielt barn som utnyttes til menneskehandel.

Tilskudd til tiltak mot menneskehandel og prostitusjon

I fjor lå tilskuddsordningen på prostitusjons- og menneskehandelsfeltet på totalt 35,5 mill. kroner, og i årets budsjettforslag er dette beløpet økt med knappe 1 million kroner. I regjeringens Handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet (1. okt 2022), stadfestes det at "Det er behov for bistand med ulike hjelpetiltak til ofre for arbeidslivskriminalitet og grovere tilfeller av tvangsarbeid. Regjeringen vil videreføre og styrke ordningen med økonomisk tilskudd til blant annet frivillige organisasjoner som bistår utsatte arbeidstakere." Vi i Lightup kan ikke se at slik styrking skjer gjennom at budsjettposten med tilskuddet til organisasjoner på feltet holdes på tilsvarende nivå for hvert år. Dette gir heller ikke rom for behovet for prisjustering til dagens nivå. I tillegg til det faktum at Norge mangler en oppdatert overordnet handlingsplan mot menneskehandel som inkluderer prostitusjon og seksuell utnyttelse og som reflekterer utnyttelsen slik den faktisk ser ut i 2022, er vi bekymret for at det ikke tilrettelegges for strategisk og langsiktig innsatsen ettersom tilskuddsordningen kun er ettårig. Dette skaper svært usikre forhold for sivilsamfunnsorganisasjoner på feltet, som har tilskuddet som sin primære inntektskilde. Vi anmoder derfor komiteen om å øke bevilgningen og bemerke at tilskuddsordningen gjøres treårig for å sikre stabilitet.

Derfor foreslår vi at komiteen avgir følgende merknader om innsatsen mot menneskehandel knyttet til Kap. 440 Politiet, post 73 Tilskudd: 

• Komiteen ber regjeringen om å utarbeide en ny handlingsplan eller strategi mot menneskehandel der innsatsen mot seksuell utnyttelse og prostitusjon er inkludert. En slik plan bør vektlegge viktigheten av forebyggende innsats, samt beskrive tiltak for å imøtekomme den sterke økningen av seksuell utnyttelse som finner sted via digitale plattformer. Det forutsettes at det følger en bevilgning med en slik handlingsplan eller strategi for å sikre effektiv implementering. 

• Komiteen ber regjeringen om å øke bevilgningen til tilskuddsordningen til sivilsamfunnsorganisasjoner på menneskehandelfeltet med 10 millioner, og at man i merknad ber departementet gjøre ordningen flerårig (treårig) for å styrke organisasjonenes mulighet til langsiktighet, stabilitet og god resultatoppnåelse i prosjekter mot menneskehandel knyttet til disse tildelingene.

Vi ønsker komiteen lykke til i det videre budsjettarbeidet. 

Med vennlig hilsen

Ragnhild Lindahl Torstensen

Daglig leder, Lightup  Norway

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til Justiskomiteens behandling av Statsbudsjettet 2023 <3 Innspillene som presenteres her, bygger på kunnskap fra barn og barns prosessuelle rettigheter i FNs barnekonvensjon.

Innspill 1: Sikre at alle utredninger, satsinger og tiltak for barn grunnleggende inkluderer kunnskap fra barn og sikrer barns prosessuelle rettigheter, kap. 430, 433 og 440

Det følger av FNs barnekonvensjon (BK) artikkel 12 og Grunnloven (Grl) § 104 at barn har rett til å uttale seg og bli hørt. Dette gjelder i saker som gjelder hvert enkelt barn, og ved handlinger og avgjørelser som gjelder barn som gruppe. Barn skal få “delta” i slike prosesser, enten det er utvikling av ny politikk, nye lover eller forebyggende planer. 

Proffene ber derfor komiteen om å: 

Be regjeringen om å inkludere et konkret krav i hver bestilling som gjelder barn fra JD til POD eller KRIPOS med underliggende etater og andre aktører om at tiltak, satsinger, handlingsplaner inneholder følgende:

• barn inkluderes i hver bestilling, og det skal være “en aktiv utveksling av synspunkter mellom barn og voksne”.  
• kunnskap direkte fra barn om det aktuelle tema må være del av kunnskapsgrunnlaget, før tiltaket, satsingen eller handlingsplanen utvikles 
• barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen må sikres når nye tiltak, satsinger eller handlingsplaner utvikles på justisfeltet. Det må tydelig komme fram at barn får nok og nyttig informasjon, får uttale seg fritt, får vite det før opplysninger om eller fra dem fortelles videre og at barns synspunkt skal være sentralt moment ved alle handlinger og avgjørelser som angår barn 

Innspill 2: Tiltak mot barne-, og ungdomskriminalitet må bygge på kunnskap fra barn og sikre barns prosessuelle rettigheter, Kap. 430 og Kap. 433

I Norge er politikere, fagfolk, politi og ungdommer enige om at det er viktig å stoppe ungdommer fra å gjøre kriminalitet. I undersøkelsen  “IKKE SLEM, DET HANDLER OM NOE” (FF 2021) svarer de fleste av 13-20-åringene at de ikke slutter å gjøre lovbrudd etter å ha møtt politiet eller fått en straffereaksjon. De svarer også tydelig at det alltid er en grunn når de gjør kriminalitet, og at reaksjonene de får må ha som mål å hjelpe med den grunnen for at de skal bli nyttige. Hvis barn og unge møtes med straff uten at voksne først har prøvd å forstå hvorfor de gjør kriminalitet, kan de miste troen på at voksne vil dem godt. Dagens tilpassede straffereaksjoner bidrar ikke tilstrekkelig til at barn og unge slutter med kriminalitet og får det bedre i livene sine. 

Et tydelig svar fra ungdommer med ruserfaring er at ruskontrakter er for lite nyttig tiltak når unge strever med rus. I undersøkelsen  “IKKE SLEM, DET HANDLER OM NOE” (FF 2021) svarer kun 5% av ungdommene som har hatt ruskontrakt at det har opplevdes som nyttig. Ruskontrakt beskrives som ubehagelig, krenkende, ekkelt og lite nyttig. 

Alle barn har rettigheter etter barnekonvensjonen, også barn i konflikt med loven. De har prosessuelle rettigheter, og samtidig har staten klare plikter til hvordan alle i det offentlige skal møte barn. Norge må nå ta stilling til om vi i mye større grad kan sikre menneskerettighetene til disse barna i møte med strafferettssystemet. 

Både når det gjelder tiltak mot barne-, og ungdomskriminalitet og straffereaksjoner har regjeringen en plikt til å inkludere kunnskap fra barn som en del av kunnskapsgrunnlaget og å sikre barns prosessuelle rettigheter. 

Proffene ber derfor komiteen om å be regjeringen om å: 

• Sikre barns prosessuelle rettigheter i alle tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet og når straffereaksjoner utvikles, og at kunnskap fra barn som har vært i konflikt med loven blir en tydelig del av kunnskapsgrunnlaget.
• Endre dagens ungdomsoppfølging og ungdomsstraff slik at tiltakene i disse reaksjonene har som mål å hjelpe barn med grunnen til at de begår kriminalitet og gi dem verktøy til livet.
• Avvikle bruk av ruskontrakter for ungdom

Innspill 3: Tiltakene i opptrappingsplan mot vold og overgrep må bygge på kunnskap fra barn om hvordan barn sier at de sikres beskyttelse, Kap. 433 og Kap. 440

En bedre innsats mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjonar. I statsbudsjettet står det at “opptrappingsplanen skal ta utgangspunkt i utredningene fra partervoldsutvalget, barnevoldsutvalget og i relevante evalueringer på feltet”. Erfaringer og råd direkte fra barn som selv er utsatt for vold eller overgrep, er så langt vi vet ikke en tydelig del av utredningene og evalueringene som har blitt gjort. Dette må sikres, for at opptrappingsplanen skal bidra til at færre barn blir utsatt og for å få til å hjelpe de barna som blir utsatt.

Læringsressursene “Jeg vet” og “Snakke sammen” brukes av oppvekstarbeidere rundt i hele Norge. Her har etter vår mening ikke erfaringer og råd fra barn utsatt for vold eller overgrep tydelig vært lagt til grunn. I “Snakke sammen” læres oppvekstarbeidere opp til å dele opplysninger fra barn uten å ha snakket med barn om det først. Dette er etter det vi vet, også brudd på barns prosessuelle rettighet som sier at et barn har rett til å vite det før opplysninger fra eller om barnet deles. 

Barnekomiteen er tydelige på at barn utsatt for vold har sterke menneskerettigheter: barnas medvirkning bidrar til å beskytte dem, og at beskyttelse i sin tur er av avgjørende betydning for at de skal kunne delta i kampen mot vold. Retten til å bli hørt begynner allerede mens barna er små og ekstra sårbare for vold. Barn må oppfordres til å gi uttrykk for sine synspunkter, som så må tillegges behørig vekt, og dette må være obligatorisk på ethvert stadium av beskyttelsesprosessen. (...) Komiteen understreker videre at det er viktig at barn deltar i arbeidet med å utarbeide forebyggende strategier generelt. 

Proffene ber derfor komiteen om å be regjeringen om å: 

• Sikre at ny opptrappingsplan mot vold og overgrep inkluderer tiltak som bygger på det grupper av barn og unge utsatt for vold og/eller overgrep sier at skal til, for å beskytte dem beste mulig 
• Sikre at tiltakene i ny opptrappingsplan mot vold og overgrep sikrer barns prosessuelle rettigheter etter FNs barnekonvensjon
• Innføre et tiltak i ny opptrappingsplan mot vold og overgrep om at alle fagfolk som møter barn - i barnehage, skole, hjelpetjenester, politi og rettssystem, må sikres opplæring i hvordan gi barn nok og forståelig informasjon, legge til rette for at barn skal kunne uttale seg fritt (snakke trygt), bidra til å sikre barns rett til privatliv gjennom å gi la barn få vite det før noe fra eller om barnet fortelles videre og sikre at barnets mening er et sentralt moment før det bestemmes om, når og hvordan det skal meldes videre om mistanke om at et barn er utsatt for vold eller overgrep. 

Regjeringens forslag om å redusere rettstolkenes kompensasjon fra 4/5 til 2/3 av den offentlige salærsats truer rettssikkerheten, er samfunnsøkonomisk ulønnsom og må reverseres. Forslaget fremstår lite gjennomtenkt og uten fundament i faktiske forhold. Forslaget vil redusere ytterligere tilgang på høyt kvalifiserte tolker særlig i justissektoren, men også i øvrig offentlig sektor. Å redusere rettssikkerheten til vanlige folk i Norge ved å undergrave en hel profesjon, er for oss en ubegripelig idé i den tid vi lever akkurat nå. Dessuten:

• Den forventede innsparingen på knappe 21 millioner kroner er urealistisk, kuttet vil tvert om medføre økte kostnader – både direkte og indirekte.
• Det finnes andre muligheter for bedre ressursutnyttelse og økonomiske besparelser som ikke truer rettssikkerheten.
• Det er allerede stor mangel på høyt kvalifiserte tolker. Kuttet vil, om det gjennomføres, undergrave en hel profesjon og sette satsningen på profesjonalisering av tolking i offentlig sektor tiår tilbake. Bachelorutdanningen ved OsloMet vil miste rekruttering.
• Krevende oppdrag i justissektoren kan ikke sammenliknes med andre oppdrag i offentlig sektor. En «harmonisering» utelukkende i form av ytterligere sosial dumping i regi av det offentlige. Det er svært urimelig og vitner om kunnskapsløshet og manglende anerkjennelse av profesjonen.
• Den aller alvorligste konsekvensen av budsjettforslaget er at rettssikkerheten for alle i Norge trues. Det kan bli flere justismord (Fritz Moen m.fl.) og brudd på EMK. Flere ofre for kriminalitet vil måtte se gjerningsmenn gå fri på grunn av mindre tilgang på språkkritiske bevis.

Rettssikkerhet og hensiktsmessig ressursbruk

• Rettssikkerheten trues om tilgangen på høyt kvalifiserte tolker reduseres.
• Retten er helt avhengig av høy kvalitet på tolking av vitner, fornærmede, tiltalte og skriftlig materiale for å kunne avsi riktige avgjørelser.
• De høyest kvalifiserte rettstolkene er mer effektive både tids- og kvalitetsmessig, og gir størst prosessøkonomisk gevinst.
• Dårlig tolking fordyrer rettsprosessene med økt tidsbruk, ineffektiv kommunikasjon og flere feil. Det øker behovet for kvalitetssikring og oppretting av feil, inkludert gjenopptakelser.
• Justissektoren kan miste konkurranseevne. Avlysninger og avslag fra høyt kvalifiserte rettstolker vil øke, flere vil forsvinne helt eller delvis fra yrket.
• Justissektoren sløser allerede i dag bort store summer på å overlate anskaffelse av tolk til private, profittmaksimerende byråer med tvilsom kvalitetssikring av tolkene de formidler.
• Direkte, elektronisk bestilling av tolk er kostnadseffektivt og tidsbesparende, og det eneste som sikrer oppnevning av høyest mulig kvalifiserte tolker.

Tolking i justissektoren er svært krevende

Tolking i retten/nemnd er særlig krevende og komplekse oppdrag:

• Mange aktører, svært høyt tempo, krav til ekstremt høyt presisjonsnivå.
• Rettstolkene må beherske og kombinere ulike metoder/ferdigheter på svært høyt nivå: simultantolking, konsekutivtolking (etterskuddsvis), prima vista (lesing av dokumenter), alle metoder også via skjerm og telefon.
• Strengt tidsskjema, tolkene har begrenset adgang til fortløpende avklaringer, repetisjoner eller å påvirke talernes tempo eller taleformer.
• Krav til omfattende kunnskap om strafferett, familierett, barnevern, skifterett, sivilrett, rettslige prosedyrer mv. og terminologi fra svært mange fagområder.
• Pga. rettstolkingens krevende karakter, benyttes minst to tolker.
• Oppdrag i retten varer vanligvis fra noen få timer til noen få dager. Oppdrag av flere uker eller måneders varighet er særdeles sjelden.
• Det krever lang utdanning og erfaring for å oppnå tolkeferdigheter på høyt nok nivå. Disse må brukes hyppig for ikke å gå tapt. Dvs. rettstolker bør ikke jobbe ufrivillig deltid som tolk.
• Oppdrag i justissektoren er svært uforutsigbare. De har uviss varighet, godtgjøres etter medgått tid, ikke for bestilt tid, og beslaglegger tid som ikke godtgjøres. Rettstolkene bærer en urimelig risiko for store inntektstap som ikke forekommer i andre deler av offentlig sektor.
• Godtgjøring for rettstolking må harmonisere med andre oppdrag i samme sektor, og vurderes på lik linje med for eksempel sakkyndige psykologer (som i dag).

Andre oppdrag i offentlig sektor

Oppdrag i øvrig offentlig sektor kan ikke sammenliknes med justissektoren, pga.:

• Mer forutsigbarhet mht. varighet og godtgjørelse.
• Kan enklere kombineres med andre oppdrag og deltidsjobb.
• Kortvarige samtaler, som regel en, maks to timer.
• Det brukes en tolkemetode, konsekutivt (etterskuddsvis).
• Tolken kan koordinere samtalen i tråd med egne ferdigheter.
• Det er rom for fortløpende avklaringer, korrigering av feil og misforståelser.
• Godtgjøres ihht. bestilt tid uavhengig av oppdragets varighet, også ved avbestilling.
• Minimumsgodtgjørelse er på opp til fire timer.
• Godtgjøring er differensiert ihht. tolkenes kvalifikasjoner.

Tolker er «vanlige folk»

• Tolker er frilansere/selvstendig næringsdrivende, eller «vanlige folk» uten forhandlingsrett. De har ikke samme sosiale rettigheter og økonomisk trygghet som fast ansatte, og må i tillegg selv bære alle kostnader ved å drive egen virksomhet.   
• Forslaget fremstår som sosial dumping i offentlig regi og er svært urimelig. Det innebærer ingen reell harmonisering, da de mer attraktive betingelsene fra øvrig offentlig sektor ikke foreslås innført.
• 2/3 av salærsatsen kan fremstå attraktivt for ufaglærte som tar tolkeoppdrag på si ved siden av sin egentlige jobb. For frilansere/selvstendig næringsdrivende med tolking som primær virksomhet er ikke den foreslåtte reduksjonen bærekraftig på sikt.

Budsjettforslaget vil få svært alvorlige konsekvensene om det vedtas. Den forventede innsparingen – i størrelsesorden 1-2 topplederlønninger i offentlig eide selskaper – er urealistisk. Budsjettforslaget må derfor reverseres. 

Rettstolkenes forening, 23. oktober 2022

Alexandra Therese Solaas, Joanna Maria Godlewska og Ellen Stokland, statsautoriserte tolker

Pårørendealliansen viser til budsjettforslag og til Hurdalsplattformen angående landets pårørende:

• 800 000 pårørende er i en aktiv pårørendesituasjon overfor pasienter/brukere
• rundt 150 000 barn og unge kommer i tillegg
• deres innsats er på136 000 årsverk, noe som er 50 % av all hjelp til pasienter og brukere

Vi ønsker å påpeke følgende utfordringer:

1. Digital diskriminering

Det bør være kjent for komiteen at det er økende engasjement for at de mange digitale løsninger som lanseres, pg som ikke har dimensjonert for annet enn at de løser virksomhetens oppgaver, men ikke alltid de som skal bruke tjenestene. Ord som brukes er digital diskriminering, at borgernes tilgjengelighet til tjenester innskrenkes. Det er mange som står i store utfordringer om de ikke kan bruke de løsningene som tilbys og/eller må ha hjelp av pårørende eller andre for å hjelpe seg. Det er også mange pårørende som opplever store utfordringer, selv om de har de nødvendige fullmakter som de trenger for å bistå eller hjelpe den som trenger det.

Det er å tide å legge inn i kravspesifikasjoner om at det må sikres «på vegne av «dimensjoner i løsninger som skal tilbys. Det må sikre at løsninger må ha en Plan B for den gruppen alltid ikke-digitale som vil finnes i mange år fremover.

Forslag til vedtak:

Digitale løsninger og prosjekter som skal igangsettes og/eller fullføres må ha kravspesifikasjoner som tar hensyn til at det skal finnes alternative løsninger for de som ikke er digitale. Videre må det være krav at et «på vegne av «perspektiv er med i begynnelsen av prosjekter så dette ikke blir noe som kommer frem underveis – Hva hvis bruker ikke selv kan beherske tjenestene. Videre må det arbeides for en «digital grunnmur» for pårørende og verger som skal hjelpe andre, så systemer snakker sammen også vedrørende fullmakter og tilganger.

2. Dagens Omsorgsstønad og konsekvenser for pårørende som mottar denne

Omsorgslønn ble endret til Omsorgsstønad fra 1.10 2017 i forbindelse med lovendring om «Økt støtte til pårørende med særlig tyngende omsorg». Denne endringen har hat tmoderat effekt fra 1099 til 10353 mottakere i 2021, da befolkningen har økt i denne perioden med over 240 000 innbyggere. 

En juridisk gjennomgang vi har fått gjort, viser alvorlige konsekvenser som pårørende kan komme i, ved å ta imot denne stønaden, så som erstatningsrettslig ansvar ved skader og at de selv ikke er forsikret for ulykker med mer. Man er verken en oppdragstaker eller en arbeidstager, og dermed i et juridisk "mellomland" uten dekning.

KS har utarbeidet en sentral avtale med felles rammer for avlastere og støttekontakter. Det må snarest ryddes opp i Omsorgsstønaden, som er en juridisk «kvasiløsning» hvor hver kommune kan bruke skjønn for å avgjøre retten til stønaden. Satsene varierer og dette er diskriminerende. Hvorfor skal pårørendes omsorgsinnsats bedømmes forskjellig fra kommune til kommune når det er samme type hjelp og omsorg som de yter, og som avlaster det offentlige? Helsearbeiderne som måtte utført dette arbeidet har samme avtale over hele landet, for arbeidet de utfører, med små variasjoner.

Forslag til vedtak:

Komiteen støtter at det settes i gang arbeid med å vurdere Omsorgsstønadens rettslige posisjon for å få endret denne til en form som skaper sikkerhet. KS skal være part i arbeidet sammen med HOD og AID.

3. Beredskapsplaner til ulike kriser må inkludere pårørende til sårbare grupper

• Pandemiens konsekvenser for mange pårørende var at de erfarte å bli
• Innestengt med pasienter/brukere og ikke fulgt opp på forsvarlig måte
• Utestengt fra deres nærmeste i spesialisthelsetjenesten og i kommunale institusjoner og ble ikke fulgt opp på forsvarlig måte
• Utelatt i mange sammenhenger som angår både informasjon, endring i vedtak som har konsekvenser for deres nærmeste og på annen måte ikke fått relevant informasjon til å kunne bistå .

Erfaringer fra pandemien har gitt viktig lærdom. Mange pårørende opplevde at det ikke ble tatt kontakt med dem, selv om de var essensielle for de personer som de bistod, og som kommunen selv kuttet tjenester til. Mange fikk ikke tilbud om mer hjelp, støtte og avlastning, selv om deres oppgaver økte. Under ulike andre kriser kan det komme nye grupper pårørende som ikke er kjent for tjenestene. Disse må man ha en plan for å fange opp. 

Forslag til vedtak:

Komiteen støtter at beredskapsplaner for helse og omsorgssektoren skal ha klare planer for at pårørende til sårbare grupper skal være identifisert og inkludert i planene. Det skal være tilbud som informerer, ivaretar og støtter pårørende, når det er behov for at beredskapsplaner iverksettes. Maler som kan brukes er for eksempel slik na planlegger og gjennomfører  å sette krisestab for ulykker, naturkatastrofer, voldshandlinger med mer, og overføre dette til helseberedskap som skal vare over tid. Planer som inngår pårørende må også trenes på. 

Vi står til tjeneste for spørsmål !

Mvh

Anita Vatland, daglig leder          Anne-Grethe Terjesen, fagsjef

Til Stortingets Justikomitè 

                                                                                                                                  21.10.2022

RøverRadion er et ytringsfrihetsprosjekt og et rehabiliteringstiltak for innsatte i norske fengsler. 

Siden oppstarten i 2013 har RøverRadion utvidet fra å ha kun én redaksjon i Oslo Fengsel til å ha redaksjoner også i Bergen, Eidsberg, Agder fengsel og Bredtveit kvinnefengsel. Samtidig har vi utvidet vårt program fra å kun nå ut lokalt til å få en fast nasjonal sendeflate. I tillegg har vi utvidet virksomheten vår fra å kun produsere radio til å også omfatte holdningskampanjer, informasjonskampanjer, undersøkelser i fengslene, oppfølging av løslatte og debattvirksomhet på utsiden. Vi har opparbeidet oss mange gode samarbeidspartnere innenfor kriminalomsorg både fra offentlig og frivillig hold. RøverRadion utgjør i dag fem og et halvt lønnede årsverk. Selv om organisasjonen er liten og vi har knappe ressurser, så har RøverRadion totalt hatt 180 innsatte i våre redaksjoner.

Røverhuset har holdt et høyt aktivitetsnivå, også i 2022. I tillegg til å ukentlig produsere RøverRadion i norske fengsler, har vi gjennomført en rekke prosjekter for å oppfylle innsattes demokratiske rettigheter, løfte frem tematikk som opptar de som sitter i fengsel og å sikre at innsatte i norske fengsler får den informasjonen de har rett til. Røverhuset har vært en viktig aktør for innsatte i norske fengsler for å drive interessepolitisk arbeid og øke brukermedvirkningen. I 2022 har vi blant annet jobbet med å bedre innsattes psykiske og seksuelle helse, økt satsingen på unge innsatte og kvinnelige innsatte, og vi har arrangert verdens første internasjonale fengselsradiokonferanse i Norge med deltakere fra 19 land. I tillegg arrangerte vi fengsels-Prideparade i Bredtveit kvinnefengsel. Dette var et ledd i vårt arbeid for å bedre forholdene for LHBTQ+-personer som soner i norske fengsler. Og i forlengelsen av dette arbeidet har vi hatt flere arrangementer i fengslene som adresserer LHBTQ+-personers utfordringer i fengsel, og jobbet med holdningsendringer for denne gruppen. 

Vi har de siste årene jobbet for å komme inn på samtlige celler i norske fengsler, med en 24-timers kanal. Dette er et prosjekt etter modell fra blant annet England som over flere år har hatt svært gode resultater med sin fengselsradiokanal. Derfor skisserte vi i 2022 en pilotplan for gjennomføringen av dette, og har reist til fengsler i Norge for å orientere oss om hvordan dette kan opprettes. Det er mange gode tilbud i Norge fra både offentlig sektor og ideelle organisasjoner som målgruppen ikke har kunnskap om. I Riksrevisjonens rapport som nylig kom ut, kommer det frem at “Ansvarlige departementer har i liten grad gjennomført tiltak for å tette glippsonene. De vedtok tiltakene i en tilbakeføringsstrategi i 2017”. I en utvidet plattform fra oss kan informasjon om tilbud som er glippsoneforebyggende deles med alle landets innsatte. Glippsoneforebyggendetiltak vil ikke ha noen effekt, dersom informasjon om tiltaket ikke når målgruppen i fengsel. Innsatte vi snakker med sier at de kjenner på et eierskap til RøverRadion selv om de ikke er med i redaksjoner, fordi RøverRadion er de innsattes produkt. Dette eierskapet og den unike kredibiliteten vi har blant norske innsatte er en viktig grunn til at fengselsradiokanalen har stort potensiale for å lykkes. 

Vi kan med tilgang på alle landets celler som trolig kan overgå det de har i England ved at vi også kan vise video i tillegg til lyd gjøre stor nytte i påvirkning blant annet på de innsattes holdninger, i informasjonsformidling og rehabilitering. For å kunne utnytte mulighetene som ligger i en mye større plattform er vi helt avhengige av en kraftig oppjustering av vår grunnfinansiering. Det ligger muligheter for oss til å skape inntekter fra plattformen når den først er etablert, men vi trenger hjelp til å få den bygd og står i en situasjon der en injeksjon av ressurser nå kan gjøre det mulig for oss å skape midler på sikt. Dette prosjektet kan ikke realiseres uten økte midler. 

Røverhuset har nå driftet i åtte år, og har på tross av lav grunnfinansiering, levert svært gode resultater. Røverhuset er nå i en situasjon der tilbudet vårt står i fare for å krympe eller falle bort, da vi mangler nok grunnfinansiering til å holde organisasjonen i gang og gi våre ansatte levelige betingelser. Uten Røverhuset vil de innsattes ytringsfrihet svekkes kraftig, noe som går imot paragraf 100 i grunnloven som skal sikre alle rett til ytringsfrihet og tilgang til offentlig informasjon. Rehabiliteringen svekkes om ideelle organisasjoner i fengsel ikke får den støtten de trenger. Selv innsatte som ikke er med i en redaksjon har sagt at de kjenner på endring i holdninger og perspektiver av å høre på sendingene, noe som bidrar til rehabilitering. RøverRadion er et av få steder i fengsel man kan oppleve folk som fjerner sitt harde ytre og blottlegger følelsene sine. Vi har fått tilbakemelding om at det kan oppleves som støttende å høre andre innsatte snakke oppriktig om egne mangler og dårlige valg.

Da øremerkingen vår over statsbudsjettet ble fjernet i 2020, og vi mottok støtte etter søknad til Kriminalomsorgsdirektoratet, gikk vår grunnfinansiering ned. Med vår utvikling og drift av organisasjonen, er vi avhengige av å få økt grunnfinansiering, snarere enn en reduksjon.

I 2022 mottok Røverhuset 950.000,- fra kap 430 post 70, etter søknad til Kriminalomsorgsdirektoratet. Det totale budsjettet for Røverhuset i 2022 var på 3,9 millioner kroner. Dette er en totalsum som er langt fra nivået organisasjonen trenger for å bestå. For å være levedyktige, og for å få stabilitet og utvikling i organisasjonen, må det totale budsjettet være på minst 6,9 millioner. 

Vi registrerer også at den samlede potten for tilskudd som Kriminalomsorgsdirektoratet skal forvalte har blitt redusert fra 37,2 millioner til 36,1 millioner kroner. Dette er en totalsum som umuliggjør en økt bevilgning til Røverhuset. Vi anmoder derfor sterkt om å øke bevilgningene generelt, og ber om en øremerking spesielt.

Norges politilederlag: Problematisk kutt i Politiet som sentral aktør i Totalberedskapen, og økt politisk detaljstyring medfører fare for dårligere polititjenester der folk bor

Norges Politilederlag i Parat har forståelse for at regjeringen legger frem et stramt budsjett som skal møte både inflasjons- og rentepresset – samtidig som det er behov for å styrke samfunnssikkerhet og beredskap. Vi er positive til at Forsvaret i denne sammenheng styrkes, men mener samtidig at det problematisk at politiet som sentral aktør i totalberedskapen skal få et kutt på 57,8 millioner. Vi er også bekymret for signalene om underfinansiering som kommer fra tolletaten, gitt deres rolle knyttet til kontroll på våre grenser. Samfunnssikkerhet og beredskap, totalforsvaret, fordrer at ulike aktører spiller på lag. Svekkes det ene leddet i kjeden, svekkes helheten.

I forslaget til statsbudsjett skriver regjeringen;

Regjeringa vil kjempe mot kriminalitet, men òg årsakene til kriminalitet, gjennom å førebyggje og etterforske betre. For å ha god førebygging og beredskap og effektiv kamp mot kriminalitet må politiet og lokalsamfunnet kjenne kvarandre godt. Det sies videre: Innanfor budsjettramma skal politiet prioritere organisert, digital og annan alvorleg kriminalitet, irekna gjengkriminalitet, samt vald i nære relasjonar og seksuelle overgrep.

Norges Politilederlag (NPL) frykter at fremlagt budsjett inneholder flere momenter som vil medføre mindre effektiv drift, mindre fokus på kvalitet og dermed svakere polititjenester i by og land.

Styrke politinærværet i hele landet
NPL mener det er positivt at regjeringen vil styrke lokalt politi med 75 millioner kroner, og 71,3 millioner kroner til videreføring av arbeidet med sammensatte trusler og tryggingstiltak. Styrking av påtalemyndigheten er definert som en del av dette, gjennom øremerking i et eget budsjett. Vi er kritisk til denne type øremerking som griper svært detaljert inn i Politimesterens handlingsrom, et handlingsrom politiledere har behov for nettopp for å kunne levere effektive tjeneste og å levere på det samfunnsoppdraget som er lagt til etaten.

Kapasitet på sikt
Vi mener det er positivt at Regjeringen viderefører de 100 nye studieplassene ved dagens 3 campus, men ber Stortinget samtidig vurdere muligheten til å opprette åpne studier innen etterforskning for personer med andre bakgrunner. Dette vil kunne styrke fagmiljøene, bidra til kulturendring og frigjøre politiutdannede til operativ tjeneste. En styrket satsing på ledertrening og lederutdannelse må også komme inn som et bidrag til få full effekt av den kapasiteten som ligger i dagens ressurser. Med det trusselbildet, og oppgaveomfanget politiet vil ha i årene som kommer må en ytterligere økning i antall studieplasser vurderes, parallelt med løsninger som frigjør politiutdannet personell til rene polisiære oppgaver.

Kutt i Politiet som sentral aktør i Totalberedskapen
Det er foreslått kutt på 57,8 millioner kroner for politiet, i en situasjon hvor landet har større sikkerhetspolitiske utfordringer enn noen gang siden andre verdenskrig. Politiet er en helt sentral aktør for å trygge samfunnssikkerheten også i dette bildet og har et klart ansvar også for å håndtere hybride trusler. Dette er midler som kunne vært omsatt i betydelig politikraft i denne sammenhengen, men samtidig utgjøre en del av et lokalt og tilstedeværende politi. Vi er positive til at Justis- og Beredskapsministeren signaliserer at 57 millioner skal benyttes til anskaffelse av antidroneutstyr, og vi forventer at dette finansieres av friske midler.

Finansiering av tiltak
Det er foreslått en omdisponering av 184,4 millioner fra det som beskrives som byråkrati og sentrale enheter. Mindre byråkrati og mer tjenester til borgerne er i utgangspunktet noe NPL ønsker velkomment. Grepet fremstår imidlertid som inngripende og uten noen nærmere analyse av konsekvenser. Vi forutsetter at regjeringen og Stortinget med dette innser at kvalitetskrav og krav til kvalitetskontroll i forbindelse med drift og utvikling må reduseres. NPL mener også at en reduksjon i konsulentbruk setter politiets evne til digital omstilling i fare.

NPL frykter videre at politireformen som en kvalitetsreform nå blir svekket. Dette vil ha betydning uansett hvor folk bor, eksempelvis dersom etterforskningsmiljøer nasjonalt eller i funksjonelle enheter i politidistriktene svekkes. I forslag til statsbudsjett uttrykkes det samtidig at politiet skal prioritere organisert, digital og annen alvorlig kriminalitet, herunder gjengkriminalitet, samt vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Dette er kriminalitetsområder som krever spisset kompetanse og fagmiljøer i flere ledd og som i dag leverer tjenester både til by og bygd. Under disse forutsetningene vil NPL fraråde at flere tjenestesteder opprettes, i og med at det gir nye bindinger av ressurser.

Behov for langtidsplan
Intensjonene i budsjettet er nok gode. Men NPL opplever at det fremlagte budsjettet for politiet som et nytt grep med forsterket politisk detaljstyring av politiet. Handlingsrommet for politiledere reduseres og beveger seg dessverre bort fra regjeringens ambisjon om en tillitsreform. Dersom dette skal kompenseres bør dette følges opp av handling som faktisk definerer hva som er unødvendig byråkrati, og som svært ofte har sammenheng med rettssikkerhetskrav, kvalitetskrav fra brukere, fra politikere, departementet eller fra Riksrevisjon.

NPL ser i møte en utvikling hvor politiet kan få en annen politisk styring gjennom langtidsplaner, basert på et ambisjonsnivå som er definert på faglige råd, og besluttet av Stortinget.  Dette vil gi et klart oppdrag og handlingsrom til politiledere om å finne de beste løsningene innenfor gitt ramme. Totalberedskap bør utvikles i lange linjer. Forsvaret er der. Politiet bør styres på tilsvarende vis.

Med hilsen

Kjetil Ravlo                                                                                                        Arve Sigmundstad
Forbundsleder                                                                                                  Fagsjef
Norges Politilederlag                                                                                        Parat

Da Stortinget behandlet tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet i 2022 som følge av krigen i Ukraina ble det bevilget 50 millioner kr ekstra til styrking av informasjonssikkerheten i kommunene. (Proposisjon 78 s, (2021-2022), kap 541.

Kommunene har ansvar for kritisk infrastruktur som er utsatt for onde hensikter, vannforsyning er et eksempel. Ikke minst forvalter kommunene som den primære tjenesteleverandøren i offentlig sektor sensitive personopplysninger om innbyggere. Sektoren forvalter også sensitiv informasjon om bygg og annen infrastruktur i sin kommune, som kan være av interesse for uvedkommende.

Det er daglig mange digitale angrep mot kommunal sektor, hvor flere av dem har vært vellykket, f.eks. angrepet mot Østre Toten kommune, med store konsekvenser for kommunene og innbyggerne. God digital sikkerhet er en forutsetning for trygg digitalisering, rettssikkerhet, demokratiutvikling, kommunenes funksjonsevne, og dermed en nøkkelfaktor for samfunnsutviklingen og velferdssystemet.

Det er arbeidet med en rekke forslag til tiltak for å styrke informasjonssikkerhetsarbeidet for kommunene knyttet til Stortingsmeldingen, men de er foreløpig ikke iverksatt og midlene er derfor per oktober ikke disponert.

Etter KS vurdering tilsier den internasjonale trusselsituasjonen et forsterket fremfor et redusert trusselbilde. Det er viktig at tiltakene kommer i gang, og at det sikres tilstrekkelige finansiering for gjennomføring av tiltakene og en varig finansiering av styrket informasjonssikkerhet i kommunene.

KS foreslår følgende anmodningsvedtak.

Stortinget ber regjeringen sikre at ubenyttede midler bevilget gjennom Proposisjon 78s (2021-2022), kap 541 – stilles til disposisjon for arbeidet med styrket informasjonssikkerhet i kommunene i 2023, og at det arbeides med varig finansiering av nødvendige tiltak.

HØRINGSINNSPILL FRA PREVENTIO TIL JUSTISKOMITEEN

Preventio er en paraplyorganisasjon på rus-, helse-, sosial- og justisfeltene. Vi fremmer politikk og løsninger som er inkluderende, avstigmatiserende, kunnskapsbasert og alltid i tråd med menneskerettighetene.

Det er viktig for Preventio å påpeke at våre fokusfelt må ses sammenheng med hverandre, og der kriminalitetsforebygging, skadereduksjon og gode tjenester springer ut av investeringer i brede og helhetlige sosialpolitiske innsatser og involveringen av sivilt samfunn som fagmiljø, brobyggere og forankring blant innbyggerne.

Tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner

Regjeringen legger opp til mer søkebaserte tilskudd, istedenfor øremerkede midler til navngitte organisasjoner. Denne endringen kan føre til mer likestilt behandling og likere utgangspunkt mellom frivillige og ideelle organisasjoner. Disse endringer støttes av Preventio, men forutsetter at organisasjonene vil kunne søke på likt grunnlag etter gitte kriterier, uten at noen har forrang til tilskuddsordningene.

Vi ønsker også å gjøre komiteen oppmerksom på at de såkalte post 70 midlene, er foreslått til 36 millioner i 2023, mens det i 2021 ble bevilget 37.2 millioner kroner fordelt til 40 organisasjoner, inkludert øremerkinger. Dette er i utgangspunktet en meget beskjeden post, og Preventio er også kritisk til at det kuttes i posten. Vi ønsker også å vise til Justis- og beredskapsdepartementets begrunnelse for å styrke redningstjenesten: "den frivillige redningstjenesten er helt nødvendig for å redde liv over hele landet". Dette er Preventio enig i, men det er viktig å påpeke at justismyndighetene i stor grad er avhengige av et sivilsamfunn som er fleksibelt og veletablert over hele landet. Særlig der rehabilitering og re-introdusering til storsamfunnet står sentralt. Dette er spesielt relevante problemstillinger for justissektoren, siden kriminalitetsforebygging ikke hovedsakelig skjer på offentlige kontor, men i andre fora i samfunnet. Et svekket sivilsamfunn vil også svekke regjeringens mål om å styrke sivil beredskap og samfunnssikkerhet.

Preventio anbefaler at post 70 midlene betraktelig styrkes til det doble nivået av det som er foreslått av regjeringen.

Kriminalomsorgen

Vilkårene for innsatte i norske fengsler har sterkt utfordret menneskerettighetene over tid og Kriminalomsorgen har lenge vært underprioritert i justissektoren, særlig sammenlignet med andre etater i sektoren. Preventio er derfor positive til regjeringens forslag om å øke Kriminalomsorgens rammebetingelser. Samtidig må økningen på 45 millioner kr anses som en altfor beskjeden økning til å reelt forbedre innsattes soningsforhold. Særlig dersom midlene skal finansiere bemanning og forebygging av isolasjon. Det er også viktig at denne styrkingen ses i lys av den så såkalte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), som har ført til totale reduksjoner for Kriminalomsorgen på omtrent en halv milliard kroner, i perioden 2015-2022.

Per i dag er det store mangler knyttet til innsattes dagtilbud, og dette er et ressursspørsmål. Manglende ressurser fører ikke bare til økt isolasjon, men også til at viktige dagtilbud i fellesskap, som for eksempel de såkalte rusmestringsenhetene, frafaller som tilbud. Innsatte mangler også rettigheter knyttet til klageadgang, juridisk bistand ved bruk av tvang og tilgang til adekvat helsehjelp, særlig dersom det er substitusjonsavhengighet i bildet. Det er også forskjeller i kvalitet og innhold mellom store og små fengsler, der de store oppleves å ha bedre tilbud.  

Preventio gir full støtte til utbygging eller utbedring av nytt fengsel innenfor Oslo. Vi er imot en alternativ plassering av et fengsel utenfor Oslo, da dette med stor sannsynlighet vil gå utover de innsattes muligheter til å pleie meningsfulle og viktige relasjoner til familie og andre ressurspersoner. Brudd i viktige relasjoner vil med overhengende sannsynlighet også ha negative konsekvenser for den innsattes rehabiliteringsprosess, både under og etter et soningsforhold. Preventio vil også benytte anledningen til å anbefale at regjeringen prioriterer å komme i gang med utvidelsen av Bredtveit fengsel i Oslo.

Politihøgskolen

Regjeringen foreslår å videreføre 100 nyopprettede studieplasser ved Politihøgskolen, og som ble opprinnelig opprettede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022. Dette er en viktig videreføring som Preventio støtter.

Asyl og innvandring

Regjeringen viderefører i største hovedsak tidligere regjeringers asylpolitikk. Dette er en politikk som virker mot regjeringens mål om innbyggere som er aktive subjekter i eget liv og som bidrar konstruktivt på egne premisser. Dette skyldes en villet politikk, der asylsøkere tvinges å leve på dagsatser så lave som 15 kroner om dagen. Dette er satser som skal dekke mat, klær, egenandeler, medisiner og aktiviteter for barn. Satsene er så lave at staten aktivt skaper fattigdom og sult, inkludert blant barn. Dette er forhold som staten har skapt og som regjeringen ønsker videreført.

Prinsippet om at vi alle er like for retten, er et sentralt rettsstatsprinsipp i Norge. Det samme gjelder ved negativ diskriminering og forskjellsbehandling som skaper A- og B-lag blant innbyggerne. Preventio vil også advare mot tiltak og løsninger som er målrettede for å bedre levekårene til utvalgte asylsøker- og flyktningesammensetninger. Dette vil skape stor polarisering både blant innbyggerne med ulikt beskyttelsesbehov, og i samfunnet for øvrig. Preventio anbefaler:

• - En generell styrking av alle asylsøkeres levekår, med større muligheter for alternative bosettinger
• - Innvilgelse av arbeidstillatelse for personer med avslag på søknader eller ved identifikasjonstvil
• - Tilbud om norsk og samfunnsopplæring for alle voksne beboere på asylmottak, på nivå med introduksjonsprogrammet i kommunene
• - En økning av alle basissatser, på nivå med nasjonale nødhjelpssatser
• - At barn og ungdom på asylmottak blir særlig skjermet for forhold som kan være skadelig for deres utvikling

Rettsstaten

Regjeringen har anbefalt betydelige kutt i domstolenes budsjett. Dette er Preventio kritisk til og vi tror at det er alvorlige reduksjoner som vil utfordre domstolenes uavhengighet. Dette fordi de totale budsjettreduksjonene tilsvarer ca 100 millioner kroner, samtidig som regjeringen øker sin mulighet til å detaljstyre domstolenes drift i fremtiden. Preventio anbefaler Justiskomiteen til å styrke rettsstaten og rettssikkerhetstiltak for innbyggerne, og avviser regjeringens reduksjonsforslag.

Regjeringen har anbefalt å øke rettshjelpssatsen til 1140 kroner. Preventio støtter økte satser og vil anbefale komiteen til å styrke rettshjelpssatsen i takt med lønns- og prisveksten fra 2021.

Regjeringen anbefaler også store kutt til tolkenes kompensasjon. Dette er en alvorlig svekkelse av innbyggernes rettssikkerhet og vil også svekke deres tilgjengelighet til samfunnstjenester, på grunn av for lave tolkesatser. Preventio anbefaler at reduksjonsforslaget avvises.

Høringsinnspill fra Musikk i fengsel og frihet, Justisdepartementets budsjett 2023.

Selv etter 30 års langsiktig og stabil virksomhet er vårt eneste tilskudd fra Justis- og beredskapsdepartementet det vi får fra Tilskuddsordning for frivillige og ideelle organisasjoner. Det er de såkalte post 70-midlene på kapittel 430 hvor Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har ansvaret for forvaltning av midlene. Denne potten er i årets budsjett foreslått kuttet med 1 million kroner, ca 3,3%. Vi stiller spørsmål ved om justisdepartementet i det hele tatt har vurdert konsekvensene av dette kuttet. Frivillige organisasjoner er ekstremt viktige for å redusere antallet timer insatte sitter innelåst alene på cella. Det å møte en person utenfra, som ikke er i uniform og som en kan prate med er uvurderlig for en innsatt, enten det er en musikkterapeut fra oss eller en besøksvenn.

I 2021 hadde vi 817 deltakere på et musikktiltak i vår regi. En reduksjon på 3% betyr 25 personer som istedetfor å dyrke en hobby, lære seg noe og bearbeide følelsene sine gjennom musikk, blir sittende inaktive, til og med kanskje innelåst på cella. Og dette er konsekvensen bare for oss.

Vi har investert i mye utstyr for å kunne gjennomføre undervisningen i fengslene og tiltakene etter soning. Vi ønsker i så stor grad som mulig å vedlikeholde og reparere utstyret, men grunnet langvarig underfinansiering har vedlikeholdet blitt nedprioritert. Bare for å opprettholde kvaliteten på dagens tilbud er det i dag stort behov for å investere i nytt utstyr. Det akutte behovet er kartlagt og stipulert til 950 000 kroner.

Interne undersøkelser ved et høysikkerhetsfengsel viser at 2/3 av de innsatte ønsket et musikktilbud. Vi vil at flere menn og kvinner i fengsel vil få oppleve meningsfulle aktiviteter som kan bidra til å håndtere soning og få opplæring som gir mestringsfølelse. Dette vil igjen gjøre at det blir lettere for flere å komme tilbake til samfunnet. En utvidelse av tilbudet vil kreve ytterligere investeringer til musikkutstyr, anslagsvis 500 000. I tillegg må vi finansiere driften av dagens musikktilbud og nye musikktilbud. Dersom alle som ønsker seg et musikktilbud i fengsel skal kunne få det vil det kreve ytterligere finansiering.

• Våre kurs i fengsel har lite frafall og en usedvanlig stor andel av deltakerne gjennomfører hele løpet.
• Vi har samarbeidsavtaler ved alle soningssteder.
• Vi bidrar til musikktilbud på 29 soningssteder og 13 arenaer i ettervernet / etter soning.
• Vi er landsdekkende og en del av det frivillige musikklivet.

Til slutt vil jeg trekke fram denne historien fra en innsatt på Ila som gir et godt bilde av hvor viktig vårt tilbud er for de som er så heldige å få det:

Høsten 2018 ble jeg med i en samtalegruppe for innsatte på Ila der vi diskuterte løst og fast. På en av de første samlingene snakket vi om fremtiden, altså vårt syn på fremtiden vår. Det tok ikke lang tid før de andre deltakerne begynte å ramse opp steder de skulle reise til mat de skulle spise og alt de skulle gjøre den dagen de slapp ut. Helt til det ble min tur og jeg måtte meddele at jeg egentlig ikke så fram til noe som helst. Jeg hadde ingen drømmer og strengt tatt gledet jeg meg ikke til å slippe ut engang. Det er ikke nødvendigvis de fysiske murene som er mest skremmende når man sitter i fengsel. Jeg følte at jeg i stadig større grad ble isolert fra verden rundt meg. Jeg sleit med å se hvordan jeg kunne bli en del av samfunnet igjen. Dette var som sagt høsten 2018 som tilfeldigvis også var da jeg møtte opp på min første bandøving med husbandet på Ila. Det er ekstremt lærerikt å få lov til å spille i band, men det var enda mer givende å få lov til å være en del av et fellesskap der man visste man kom til å bli sett og hørt og respektert. Så for hvert steg jeg tok som musiker så tok jeg to steg som menneske. Det er først nå jeg begynner å innse hvor viktig musikken var i gjenoppbyggingen av meg selv og min egen identitet. Og den selvtilliten gutta i bandet ga meg, ga meg også styrke til å tro at jeg kunne lykkes på andre arenaer senere i livet.

I forslaget til statsbudsjett skriver regjeringen; 

Tilgjengelege og effektive domstolar som tek avgjerder med høg kvalitet, er avgjerande for 
rettstryggleiken til den enkelte. Lang saksbehandlingstid i domstolane svekker rettstryggleiken til 
både offer og dei tiltalte. For dei mest alvorlege sakene i tingretten og generelt for alle typar av 
saker i lagmannsretten har den gjennomsnittlege saksbehandlingstida over fleire år vore høgare 
enn målet til Stortinget om behandlingstid på tre månader. 

Etter vår oppfatning svarer ikke forslaget til budsjett for domstolene på de utfordringene 
regjeringen her viser til. Forslaget til budsjett for domstolene har en vesentlig underdekning. Dette
vil føre til smertefulle kutt i domstolenes aktivitet og virke om det skulle bli vedtatt som foreslått. 

Vi finner grunn til å minne om at lønnsbudsjettet opptar den største delen av domstolene 
budsjett, og at en ansettelsesstopp vil bli brukt av Domstoladministrasjonen for å få budsjettet i 
balanse. Med færre dommere, dommerfullmektiger og støttepersonell (saksbehandlere) vil 
saksbehandlingstiden gå opp, noe som blant annet vil føre til svekket rettssikkerhet for offer og 
tiltalte i straffesaker. 

Digitale rettssaler
I dag er 30% av rettsalene digitalisert. Noen med ulike utstyr i salene og mange domstoler med 
kun en digital rettsal. Manglende utstyr i rettsalene er allerede noe vi mottar mange henvendelser 
om, både fra brukerne våre og dommerne. Denne situasjonen vil bli ytterligere forverret i 2023. 
Skulle budsjettforslaget fra regjeringen bli stående, frykter vi at den vedtatte investeringsplanen 
legges bort, og rettsalene vil ikke kunne tilpasses den digitale virkeligheten slik man har planlagt 
for. Dette skjer samtidig som man fra regjeringens side legger gevinstuttak for digitalisering i 
budsjettforslaget, det synes vi er svært uheldig. 

Byggeprosjekter
Regjeringen har i forslaget til Statsbudsjett heller ikke funnet rom for oppgradering av lokalene for 
alle de rettssteder som ikke tilfredsstiller dagens krav til universell utforming, og hvor leieavtalene 
løper ut i nærmeste framtid. Dette finner vi svært uheldig. 

Økte energikostnader
Energikostnadene har økt, uten at dette kompenseres gjennom økte budsjettildelinger. Dette 
fører til at de økte energikostnadene må finansieres over den ordinære driftsrammen, noe som 
selvsagt vil måtte føre til budsjettkutt på andre områder innenfor domstolene. 

Sikkerhet i domstolene
Fysiske og organisatoriske sikkerhetstiltak bidrar til at medarbeidere, rettens aktører, publikum og 
brukere av domstolene kan føle seg trygge i våre domstoler og rettssteder. Det er et sterkt behov 
for styrke sikkerheten ved å etablere sikkerhetskontroll i Bergen tinghus, Trondheim tinghus, 
Stavanger tinghus, Skien tinghus, Borgarting lagmannsrett og Gulating lagmannsrett.
En permanent sikkerhetskontroll vil gi en helt annen sikkerhetssituasjon i disse tinghusene, som er 
blant de største i landet ved siden av Oslo tinghus. 

Med hilsen 


Rita Boine                                                         Arve Sigmundstad
Hovedtillitsvalgt                                               Fagsjef
Parat i Domstolene                                          Parat

Ettervern er viktig for at en straffedømt skal klare å komme tilbake til
samfunnet.

Mennesker som gjentatte ganger soner blir en belastning for samfunnet. Samfunnsøkonomi, familiære relasjoner og tryggheten i samfunnet som helhet, er skadelidende når et menneske blir en gjenganger i fengselssystemet pga manglende oppfølging og ettervern.

Vi har ett helhetlig tilbud der alle viktige elementer er med for å
gi best mulig forutsetning for å lykkes. Bo-kollektiv og botrening,
arbeidsplasser og arbeidstrening i lokale bedrifter, veiledere for livsmestring, faste ansatte hele døgnet for trygghet og forutsigbarhet. For å få dette til, er våre ansatte en blanding av tidligere straffedømte og fengselsbetjenter.

Kriminalomsorgen

De som soner skal ha samme rettigheter og samme tilgang til offentlige velferdstjenester som ellers i samfunnet. Alle som sitter i fengsel skal behandles likt, sone under samme forhold og ha samme muligheter. På tross av disse prinsippene vet vi at mange som soner i norske fengsler ikke får helsehjelpen de har krav på, heller ikke på rusfeltet. Blant de innsatte i fengslene brukte halvparten narkotika og/eller medikamenter daglig siste seks månedene før innsettelse og 35 prosent har brukt narkotika i fengsel. Tallene viser at det er et stort behov for rusbehandling for innsatte i norske fengsler. Allikevel har bare 18 av 59 fengsler en slik enhet, det vil si en forsterket enhet innenfor et fengsel. Av 3500 soningsplasser er kun 150 reservert rusmestring. 

I rapporten Lengst inne i fengselet om kvinners soningsforhold kom det frem at kvinner har større utfordringer knyttet til rusavhengighet enn menn og dårligere psykisk helse. På tross av dette har ikke kvinner som soner på høyrisiko tilgang til rusmestringsenheter, og i flere fengsler er plassene forbeholdt menn.

Ifølge en rapport utarbeidet av Actis og Norsk fengsels- og friomsorgsforbund i 2020 mener 73 prosent av de ansatte i kriminalomsorgen at tilbudet til innsatte med psykiske problemer eller rusutfordringer har blitt dårligere de siste to årene. De peker blant annet på ABE-reformen som én av årsakene, og at denne har ført til underbemanning, noe de ansatte sier at påvirker både deres arbeidshverdag og hvilke muligheter de har til å gi de innsatte tilstrekkelig helsehjelp. 

Med dette som bakgrunn er vi glad for at regjeringen i neste års budsjett foreslår å øke bevilgningen med 95 mill. kroner for å sikre økt bemanning og bedre innhold i kriminalomsorgen, samt redusere bruken av isolasjon i fengsel. Dette vil bidra til å ivareta sikkerheten til både innsatte og ansatte og føre oss nærmere idealene om like rettigheter og lik behandling. Det er viktig at kompensasjon for økte strømutgifter kommer i tillegg til disse midlene, slik at økningen faktisk går til flere årsverk og økt grunnbemanning, og ikke må dekkes inn over ordinær drift. 

Actis ber Stortinget vedta en ytterligere styrking av budsjettrammen til kriminalomsorgen med 20 millioner til opprettelsen av nye rusmestringsenheter. Bevilgningen må sees som et utgangspunkt for en opptrapping både av bevilgninger og antall rusmestringsenheter. Som del av dette må det sikres at også kvinner på høyrisiko har tilgang til rusmestring. 

Tilskudd

Frivillige organisasjoner som jobber innen kriminalomsorgen gir et viktig supplement til det offentlige, og har stor betydning for å lette overgangen tilbake til samfunnet for tidligere innsatte.

Siden 2021 har det vært en nedgang i potten for tilskudd til organisasjoner som jobber med tilbakeføring til samfunnet etter soning. Midlene er heller ikke indeksjustert for 2023. Actis ber om at potten økes med 10 millioner kroner. Man burde også vurdere å gi større forutsigbarhet til organisasjonene ved å gjøre det mulig å søke for flere år av gangen, slik at organisasjonene kan fokusere på oppgavene de får støtte til heller enn uro for den daglige driften og fremtiden til sine ansatte.

Fri rettshjelp

Fri rettshjelp gir bedre rettssikkerhet til de som er omfattet av ordningen og fører til at flere enn bare dem med god råd kan få god og faglig juridisk veiledning. Det er positivt at inntektsgrensen for fri rettshjelp ble hevet i 2022. Actis mener den med fordel kan økes ytterligere med tanke på den generelle prisveksten i samfunnet.

For at advokater skal motiveres til å ta saker om fri rettshjelp, er det avgjørende at den offentlige godtgjørelsen står i samsvar med jobben som gjøres. Det er bra at salærsatsen er foreslått oppjustert, men økningen demmer ikke opp for inflasjonen inneværende år. Actis ber derfor om at salærsatsen til advokater som tilbyr fri rettshjelp også justeres etter lønns- og prisvekst for å hindre at rettshjelpsordningen svekkes over tid.

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 98 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder. 

Beredskap i kommunene 

Tekna mener det er svært viktig å se beredskap i et bredt perspektiv. I det sikkerhetspolitiske og geopolitiske landskapet med krig i Europa, energikrise, klimaendringer, demokratisk tilbakegang, globalisering, sett i sammenheng med nye sårbarheter og kapasitetsutfordringer som følge av økt digitalisering, demografiske endringer og urbanisering, er det stort behov for økt kompetanse for å forebygge og utvikle nye løsninger i møtet med de sårbarheter vi står overfor.  

Tekna vil i denne anledning trekke frem det bildet vi ser i kommune-Norge når det gjelder å ruste kommunen til å sikre lokalbefolkningen. Det kan dreie seg om alt fra vann og avløp, ras- og skredhåndtering, utfall i digital infrastruktur, sikring av bygg og beredskapsmessig god arealutvikling med trygge veier og gode planløsninger. Dette krever høy avansert kompetanse i kommunene våre.  

Tekna har gjennomført en egen undersøkelse om behovet for kompetanse for å løse blant annet klima-, miljø- og beredskapsutfordringer som kommunene har ansvar for. 56 prosent av kommunene sier at de i stor grad har oppgaver som står i fare for ikke å bli utført fordi de mangler folk med høy kompetanse i teknologi og naturvitenskap. For klima- og miljøoppgaver gjelder dette 44 prosent av kommunene.  

Det utdannes for få med realfaglig og teknologisk avansert kompetanse, det er svært vanskelig for kommunene å rekruttere blant disse og det er krevende å beholde denne kompetansen over tid. Det er derfor behov for et større løfte for å rekruttere og å beholde slik kompetanse i kommunene.  

Tekna mener Stortinget må be regjeringen snarlig komme opp med en plan for hvordan man skal håndtere det kompetansegapet vi ser i kommune-Norge for å sikre lokalbefolkningen god beredskap.  

Flere studieplasser – avansert IT-kompetanse og realfag  

Flere rapporter viser behov for mer avansert IT-kompetanse. Bærekraftig omstilling løses med teknologi og realfag. Samfunnsberedskap og klimatilpasning er overhengende utfordringer og fordrer høy teknologisk og naturvitenskapelig kompetanse, særlig i kommunene.  

Tekna viser til behandling av Stortingsmeldingen Samfunnssikkerhet i en usikker tid i 2021 hvor flertallet i komiteen, bestående av medlemmene fra AP, FrP, SP og SV, fikk flertall for følgende forslag:   

«Stortinget ber regjeringen sikre økt antall studieplasser innenfor IKT-fag og realfag.»     

Når regjeringen foreslår at det avvikles 4 000 studieplasser som ble etablert som et tiltak i en tid med pandemi, mener vi dette gjøres uten at man kritisk har vurdert hvilke studier det vil være behov for fremover og en klar prioritering av hvor nedtrekket bør tas.  

Tekna ber Stortinget følge opp sitt eget vedtak ved å bevilge midler til flere studieplasser innen IKT og realfag.     

Tekna viser til at det i budsjettforslaget for regjeringen ligger inne et forslag om å innføre egenbetaling for studenter utenfor EØS/Sveits. Statsråden mener dette vil gi 1,2 mrd. i økte inntekter. Samtidig varsles det at man vil frigi 2 600 studieplasser, fordi færre vil søke seg til studiene i Norge. At plasser frigis betyr ikke at det automatisk er nok kvalifiserte søkere fra Norge og EØS til disse studieplassene, og det er uklart for oss om disse plassene har finansiering. 

Kunnskapsdepartementet viser selv til at Norge har relativt få med høyere utdanning i realfag og at Øst-Europa og Asia i stor grad har tatt over for Norden og øvrige Vest-Europa som viktigste avsenderområder.  

Tekna mener tiden ikke er inne til å legge begrensninger i muligheten til å rekruttere studenter innen studier som er svært viktig for samfunnssikkerhet og beredskap og ber Stortinget om å ikke vedta egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS/Sveits.  

IT-sikkerhet og kompetanseheving  

Tekna viser til at under behandlingen av Stortingsmeldingen Samfunnssikkerhet i en usikker tid i 2021 stilte et flertall bestående av AP, SP, FrP og SV seg bak forslaget om å be regjeringen om å sørge for økt kompetanseheving for ansatte i kommuner, stat og bedrifter innenfor IT-sikkerhet.   

I forslag til statsbudsjett rapporteres det på oppfølging med at justisdepartementet skal lage en stortingsmelding. Samtlige departementer er bedt om å kartlegge sikkerhetsfaglig kompetanse. Departementet vil se på oppfølgingen av Nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse som ble lansert i 2019 i tett samarbeid med Kunnskapsdepartementet. 

Tekna viser til at det i disse dager igangsettes en utprøving av et system hvor etterretningstjenesten skal kunne samle inn informasjon om nærmest all digital kommunikasjon i Norge. Tekna er svært bekymret for om vi kan klare å utvikle sikre løsninger for lagring og drift av disse enorme datamengdene og om vi klarer å forvalte dataene på en lovmessig, sikker og forsvarlig måte. Det er svært viktig at kontrollorganene, EOS-utvalget og domstolene sikres langt mer ressurser og kompetanse enn hva det er lagt opp til nå. 

Tekna mener det er svært uheldig at man skal avvente enda en stortingsmelding for å få mobilisert et krafttak for kompetanseheving innen IT og IT-sikkerhet.  

Tekna ber Stortinget be regjeringen om å redegjøre for hvordan de har økt satsningen på IT-sikkerhets-kompetanse for offentlig ansatte og ansatte i bedrifter, og komme tilbake til Stortinget med en plan for å bygge kapasitet. 

Forskning  

Tekna er svært fornøyd med ordningen med Nærings PhD og Offentlig PhD. Det er likevel et langt større potensiale for denne ordningen og det er bred enighet om at det er nødvendig at det bygges avansert kompetanse innen samfunnskritiske områder. Den geopolitiske situasjonen og behovet for å beskytte vår kritiske infrastruktur forsterker dette bildet. Tekna mener derfor den offentlige finansierte andelen av finansieringen bør økes innen svært viktige og samfunnskritiske områder hvor det er behov for å bygge avansert kompetanse. Det kan gjelde samfunnskritiske områder knyttet til IT og IT-sikkerhet, forsvarsområdet, beredskapsområdet, ekom mm. Tekna viser til svært lav rekruttering av norske kandidater til forskning innen teknologiske og naturvitenskapelige disipliner.   

Tekna ber Stortinget øke andelen statlig finansiering i nærings-PhD og offentlig PhD-ordningene for å utløse flere søknader og dermed bidra til at vi dekker behovet for avansert kompetanse innen nasjonale samfunnskritiske områder.    

Styrke rekruttering av dommerstillinger til jordskifterettene  

Rekruttering til dommerstillinger i jordskifterettene har over flere år vært krevende mange steder i landet. Ofte er det ingen eller svært få kandidater.  

Denne utfordringen er alvorlig og prekær. Det er avgjørende for jordskiftedomstolenes kompetanse og rettssikkerheten, at man klarer å tiltrekke seg de beste kandidatene til dommerstillinger – de med lang og bred jordskiftefaglig erfaring.   

Dette er kandidater med master i eiendom og er en ettertraktet yrkesgruppe i arbeidsmarkedet. Et av de viktigste virkemidlene for å tiltrekke seg dem vil være økt lønn på linje med tingrettsdommere.   

Jordskiftedommere utnevnes til embetsmenn av Kongen i statsråd - på lik linje med dommere i de alminnelige domstolene - og er også omfattet av reglene om sidegjøremål, noe som begrenser muligheter til annet inntektsbringende arbeid.  

På grunnlag av dette, og nevnte rekrutteringshensyn, bør derfor lønnen til jordskiftedommere etter Domstolsadministrasjonens og Teknas oppfatning være på samme nivå som tingrettsdommere.   

Tekna mener Stortinget må be regjeringen igangsette et arbeid for å sikre at jordskiftedommerne blir lønnsmessig likestilt med tingrettsdommere.    

Norsk tolkeforening (NTF) ber om at forslaget om å redusere tolkenes honorar fra 4/5 til 2/3 av den offentlige salærsats (ca. 17 prosent) trekkes. 

Kuttet vil true rettssikkerheten og hindre staten i å oppfylle sine forpliktelser etter tolkeloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon. Det vil føre til ekstrakostnader som følge av dårligere tolkekvalitet. Begrunnelsen om å «harmonisere» med andre oppdrag i offentlig sektor er misvisende. Forslaget er ikke konsekvensutredet og forventet innsparing lite realistisk.

Situasjonen i dag

Det offentlige sliter allerede med å dekke behovet for kvalifisert tolk, jf. rapporten «Tolkers arbeidsforhold og markedet for tolketjenester» utarbeidet av Proba samfunnsanalyse i år. I 2020 ble bare halvparten av alle tolkeoppdrag i offentlig sektor utført av kvalifiserte tolker, jf. tall fra Agenda Kaupang. Hvert år utdannes det nye tolker, men de færreste av dem bestemmer seg for å satse på tolkeyrket på fulltid. Kun 20% av tolker jobber med tolking på heltid. Dette er mye på grunn av uforutsigbarhet og dårlige betingelser på tolkemarkedet. Man vet aldri hvor mange inntektsgivende timer det blir i løpet av en måned, og mange er derfor nødt til å prioritere en annen hovedjobb.

De fleste av tolkene er frilansere / selvstendig næringsdrivende, og må selv bære kostnadene ved å drive egen virksomhet: pensjonssparing, yrkesskadeforsikring, feriepenger, sykeforsikring, kurs og faglig utvikling, utstyr og kontormateriell, og noen ganger reise. Budsjettforslaget, om det blir vedtatt, vil forverre tolkenes arbeidssituasjon, og man står i fare for økt frafall fra yrket samtidig som behovet for tolketjenester øker. Rekruttering vil bli vanskeligere. Norge vil dermed bevege seg bort fra målet om å oppfylle kravene i tolkeloven om å bruke bare kvalifiserte tolker i offentlig sektor.

Retts- og nemndsmøter er ekstra komplekse og krever kompetanse – forslaget kan derfor true rettsikkerheten

Går tolkesalæret ned, vil høyt kvalifiserte tolker nedprioritere oppdrag for domstoler og politi til fordel for oppdrag med bedre rammebetingelser og mindre arbeidsbelastning. Tolker som arbeider for domstolene må beherske simultantolking, som er en krevende tolketeknikk ikke alle tolker kan. Det krever regelmessig trening og intens konsentrasjon. Rettssaker er ofte belastende på grunn av alvorlig innhold i sakene, og veldig komplekse, med mange aktører og flere hundre sider med saksdokumenter.

Den foreslåtte innsparingen går dermed først og fremst utover rettsikkerheten til minoritetsspråklige innbyggere som trenger tolk for å kommunisere forsvarlig med offentlige etater. Dommere, advokater, politiet og fylkesnemnder er helt avhengige av kompetente tolker for å kunne ta riktige avgjørelser. Konsekvensen av dårlig tolking kan bli at beslutninger blir tatt på feil grunnlag og at saker må gjenåpnes eller avhør må gjentas. Slike feil har høye menneskelige og økonomiske kostnader.

Urealistiske forventninger til innsparinger

Dårlig tolking fordyrer saksbehandling på grunn av økt tidsbruk, misforståelser og feil som må rettes opp. Blir det vanskeligere å finne kvalifisert tolk, vil saker også kunne drøye og saksbehandlere vil måtte bruke mer tid på å lete etter en tilgjengelig tolk. Spesielt i politiet er det ofte behov for tolker på kort varsel, og da er man avhengig av tilgang. Dårlig tolkedekning er særlig et problem utenfor de store byene.

Vi vil påpeke at staten også i juridisk sektor benytter seg av private tolkeformidlere. Kostnader består da av både tolkers honorar og påslag som formidleren tar for sine tjenester. Vi anbefaler at det offentlige heller bestiller tolker direkte ved å bruke Nasjonalt tolkeregister og på den måten sparer påslaget. Vi forstår at man i budsjett for 2023 er nødt til å gjøre innsparinger, og dette mener vi ville vært et mye gunstigere innsparingstiltak enn å redusere tolkers andel av salærsatsen. Det er den enkelte tolk som har kvalifikasjonene, ikke formidlingsbyråene.

Forslaget er utilstrekkelig utredet og må reverseres

Oppdrag i justissektoren har dårligere avbestillingsvilkår enn i øvrige sektorer. Saker som blir avlyst eller avsluttet tidligere enn planlagt, beslaglegger tid som i dag ikke godtgjøres, da det etter salærforskriften bare honoreres medgått tid og ikke bestilt tid. Ved langvarige saker i retten bærer tolkene en svært høy risiko som ikke forekommer i andre deler av offentlig sektor, blant annet fordi de må si nei til andre oppdrag i hele perioden de er bestilt til. Timesatsen må derfor veie opp for risikoen, og det er lite hensiktsmessig å «harmonere» med andre sektorer, som gir mer forutsigbarhet.

NTF stiller seg også uforstående til at vår gruppe er den eneste som opplever kutt i salærsatsen og dermed en reell nedgang i honorar. Dette synes vi er umusikalsk når vi ser hvordan kostnadene øker på alle områder i samfunnet, også for oss som jobber som tolker.

Tolkeloven, som kom i år, skulle innebære et løft for tolkefeltet, og man har nylig investert store ressurser i å etablere et bachelorstudium i tolking. Dette forslaget står i tydelig kontrast til statens satsing på kvalitet i tolking.

Derfor krever vi at forslaget trekkes.

Justismuseet er rettsstatens museum. Som nasjonalt museum for politi, rettsvesen og kriminalomsorg, lokalisert i Trondheim, er det museets oppgaver å både å ivareta justisetatenes historie i dialog med sektoren selv, og å formidle denne historien til nye generasjoner.

Urovekkende internasjonal utvikling, også i Europa, er en påminnelse om at det å ivareta rettsstatens ordninger og verdier er et kontinuerlig arbeid. Justismuseet prioriterer målrettet arbeid for barn og unge høyt og bidrar til kunnskap og engasjement, og til en mangfoldig og demokratisk dialog om rettsstatens grunnverdier. Med dette som bakteppe blir Justismuseets arbeid med utgangspunkt i fortida viktig for framtida.

Med utgangspunkt i Justismuseets omfattende oppgaver og sentrale samfunnsoppdrag vil vi med dette argumentere for økt støtte til museets virksomhet gjennom enn utvidelse av museets stab med til sammen tre årsverk. Dette har en kostnadsramme på 1,79 millioner, og ble fremmet i museets tilskuddssøknad for 2023.  Museets stab består pr. i dag av kun 5,6 årsverk.

De siste fire årene har det vært en betydelig satsing på Justismuseet gjennom rehabilitering av lokalene i Det militære sykehus, og oppgradering av lokalene i Kriminalasylet. Rehabiliteringen ble sikret gjennom Justisdepartementets 30-årige husleiegaranti for begge museets bygg. Justismuseet argumenterer for at det er viktig at satsingen på museets infrastruktur følges opp med en satsing på museets innhold for å sikre fortsatt utvikling og høy faglig kvalitet.

Å sikre at begge de to museumsbygningene er tilgjengelige for publikum er i seg selv ressurskrevende. I tillegg til fast stab på 5,6 årsverk har museet siden utvidelsen i 2021 engasjert deltidshjelp på timebasis for å kunne holde museet publikumsåpent seks dager i uka. Samtidig skal museets samlingsforvaltning pågå kontinuerlig, formidlingstilbudet for publikum skal stadig utvikles – både utstillinger, undervisningsopplegg og digitale ressurser. Justismuseet møtes også med forventninger om kunnskapsproduksjon gjennom forsknings- og utviklingsarbeid på linje med andre museer.   I 2023 skal museet arbeide med temaet unge mennesker i konflikt med loven, hvor både fortid og nåtid vil belyses.

Et eksempel på de skjebnene som finnes i det historiske materialet er Petrine Larsdatter. Hun ser på oss fra et portrett fra ett av christianiapolitiets forbryteralbum som finnes i Justismuseets samling. Et ungt ansikt innrammet av et skaut, og med klær som forteller om fattigdom. 15. mai 1867, blir den da 12 år gamle Petrine dømt i Christiania byrett. Hun dømes til 24 slag ris, omkostninger og erstatning for til sammen sju tyverier. Petrines far var på dette tidspunktet plassert i tukthus. (Kilde: Heidi Kleven, UiO, 2016.)

Skal Justismuseet realisere det potensialet som ligger i det historiske materialet, og i den aktuelle tematikken museet forvalter, er en styrking av museets stab nødvendig. Det vil gjøre Justismuseet bedre i stand til å utvikle og delta i større samarbeidsprosjekter regionalt, nasjonalt og internasjonalt, både med museer, universiteter og andre forskningsmiljøer – som ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS og ved Politihøgskolen, og med andre relevante aktører. Et eksempel på slikt samarbeid er at Justismuseet i år produserer podkast i samarbeid med det store forskningsprosjektet på norsk politihistorie, finansiert av Politidirektoratet.

Fjorårets stortingsmelding Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid (Meld. St. 23 (2020–2021) signaliserte økt ambisjonsnivå for museumssektoren – både museene på Kulturdepartementets budsjett, og etatsmuseer og andre som får støtte fra andre fagdepartementer. Sammenlignet med andre etatsmuseer har Justismuseet et meget beskjedent budsjett. Etatsmuseene Vegmuseet og Norsk jernbanemuseum har som eksempel over 20 årsverk hver i sine respektive virksomheter. I stortingsmeldingen forstås museene som en del av infrastrukturen i det demokratiske samfunnet, både som kunnskapsprodusenter og arena for dialog og meningsbrytning. Dette er helt i tråd med Justismuseets aktivitet.

 Justismuseet bidrar til at mennesker i alle aldre kan får kunnskap om, og dermed kan utvikle et eierskap til rettsstaten – det en viktig forutsetning for demokratiets utvikling og samfunnets sosiale bærekraft. Derfor vil det være viktig å prioritere Justismuseet.

Med vennlig hilsen

Magnar Skaret/s/                       Åshild Karevold/s/

Styreleder                                   Direktør

 INNSPILL TIL JUSTISKOMITEEN, KAP 470 (PROP. 1 S 2022-2023)

 Fremmet av Cathrine Moksness, daglig leder av Rettssenteret.

Rettssenteret:

1. Ber om at komiteen i sin behandling av midler til fri rettshjelp i kap. 470, legger vekt på at utsatte og sårbare grupper, særlig barn og unge, har tilgang til gratis, lett tilgjengelighet og kvalifisert rettshjelp i den kommunen de bor i. For å oppnå dette er det nødvendig at Kommunal- og distriktsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ser innsatsområdet og midlene som avsettes til dette i sammenheng, og også styrker den tverrdepartementale samhandlingen på feltet.
2. Ber om at komiteen sikrer at det i 2023 avsettes midler til videreutvikling av Rettssenteret. En modell for gratis, lett tilgjengelig og kvalifisert rettshjelp til utsatte og sårbare grupper, særlig barn og unge, i hele landet. Rettssenteret skal fortsette å utvikle en førstelinje som gir rettshjelp ved både digitalt og stedlige nærvær. Kostnader for 2023 er estimert til 20 millioner kroner.
3. Ber om at komiteen sikrer drift av denne rettshjelpsmodellen. Formålet er at staten skal kunne vurdere å overta eller drifte hele eller deler av Rettssenteret f.eks. ved etablering av servicetorg eller nærtjenestesentre som omtalt i Hurdalsplattformen, se side 35 og 65. Kostnadene for driften er estimert til 50 millioner kroner, se side 49 i Særuttalelse fra medlemmet Moksness (cathrinemoksness.blogspot.com)

Rettssenterets begrunnelse:

 Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig for rettssikkerheten i Norge, og Kommunal- og distriktsdepartementet har det overordnede ansvaret for lokalforvaltning i kommunene.

 Rettshjelpsutvalget, i likhet med Barneombudet, fastslår at det i dag er et stort og udekket rettshjelpsbehov, særlig for barn og unge. Det Rettssenteret er i gang med å videreutvikle vil kunne bidra aktivt til å avlaste kommunenes oppgaver inn mot målgruppen, og ha som formål å styrke barn og unges rettssikkerhet. Dette gjelder særlig Rettssenterets digitale satsning, som vil gjøre oss i stand til å nå ut til de som trenger hjelp der de bor, når de trenger det via en digital førstelinje.

 Rettssenteret anser det svært viktig at fagdepartementene ser på dette utviklingsarbeidet som ett felles innsatsområde, på tvers av faglige ansvar og budsjetter.

 Det er bred faglig enighet om at vi trenger en endring på rettshjelpsfeltet. Flertallet i rettshjelpsutvalget foreslo i NOU 2020: 05 «Likhet for loven», en videreføring av den nåværende «advokatbaserte» modellen, mens mindretallet bl.a. foreslo en ny modell. Flertallets advokat-baserte modell er både svært kostbar og når ikke fram til de som trenger det mest.

Rettsenteret er en ideell stiftelse som ble grunnlagt i 2020 av daglig leder, Cathrine Moksness. Hun var medlem i Rettshjelpsutvalget, der hun tok dissens og fremmet forslag om veien videre for rettshjelpsfeltet. Dissensen fremgår av utredingens kapitel 18 og er utdypet i særuttalelsen. Moksness er blant annet initiativtaker og tidligere leder av Gatejuristen og Barnas Jurist. I tillegg initierte og bistod hun ved oppstart og drift av de andre gatejurist-kontorene utenfor Oslo. I dag er hun også norsk ekspert på rettshjelp for utsatte og sårbare grupper i Domstolsadministrasjonens Bulgaria-prosjekt.

 Rettssenteret skal bidra til å utvikle et bedre rettshjelpstilbud under visjonen "rett for alle", og vil yte gratis og lett tilgjengelig rettshjelp av god kvalitet til utsatte og sårbare grupper blant barn, unge, voksne og eldre i Norge. I dag tilbyr vi rettshjelp til barn og unge opp til 25 år som er bosatt i Oslo-området. Det bor 1.5 millioner barn og unge i Norge. Rettssenterets ambisjon er imidlertid i løpet av få år å kunne tilby gratis, lett tilgjengelig og kvalifisert rettshjelp gjennom både en digital satsing og lokal tilstedeværelse i kommunene, se Rettssenteret

Kort om Rettssenteret resultatene så langt:

 Rettssenteret er fortsatt i oppstartsfasen, men vi har vist at vi får mye rettshjelp ut av hver krone, og kan vise til gode resultater så langt.

1. I løpet av 2021 la 70 frivillige advokater, jurister og jusstudenter ned1 1/3 årsverk i frivillig innsats, tok imot 549 klienthenvendelser fra barn og unge i alle 15 bydelene i Oslo. Senteret har også ført en sak for retten pro bono. Rettssenteret og Rettssenteret – om oss
2. Frivillig innsats gjør det mulig for oss å prioritere oppsøkende arbeid i bydeler i Oslo som scorer høyt på fattigdomskriterier.
3. Vi prioriterer å rekruttere frivillige som er oppvokst eller bor i drabantbydelene, slik at de har lokal kunnskap og er lokale forbilder.
4. Mange frivillige har en multikulturell bakgrunn og er språkmektige. Dette er en unik og viktig navigasjonskompetanse.
5. Rettsenteret driftes gjennom et "dugnadsprinsipp", der kvalifiserte frivillige bidra med sine tjenester, og senteret får støtte og finansiering både fra offentlige og private bidragsytere.
6. Vi yter oppsøkende og spesialtilpasset rettshjelp, og er godt i gang med å utvikle en digital førstelinje.
7. «Rettsi» er Rettssenterets prototype på digital rettshjelpsløsning. Utviklingen har skjedd med brukerinvolvering. Vi har vært i kontakt med over 100 barn og unge for å få tilbakemeldinger på hvordan den best mulig skal innrettes

Oppsummering:

Rettssenterets mål er å få mer rettshjelp ut av hver krone, og unngå at det er adressen som avgjør hvilken hjelp barn og unge får i Norge. Ambisjonen er å nå ut i hver minste krik og krok med gratis og lett tilgjengelig rettshjelp av god kvalitet til alle der de bor.

Modellen er kostnadseffektiv og utnytter potensialet som ligger i en førstelinje, lokalt og digitalt.

For å utvikle og realisere potensialet i den digitale rettshjelpsløsningen trenger Rettssenteret mer kapital. Vi mangler de finansielle musklene for å komme i mål.

Rettshjelp kan redd liv eller gjøre livet bedre, og på vegne av de som ikke får den rettshjelpen de trenger, ber jeg om at dere støtter opp om Rettssenterets innspill til statsbudsjettet for 2023.

I 2022 gjennomførte Rambøll en brukerundersøkelse blant deltakere (123) ved de åtte oppfølgingssentrene i stiftelsen CRUX. Hele 98% opplever at tilbudet er tilpasset deres situasjon.  

• Deltakere som har blitt henvist fra fengsel eller friomsorg er blant de som i størst grad opplever at veiledningen fra senteret gjør dem bedre i stand til å håndtere hverdagen.
• Oppfølgingssenterets bidrag til en bedre psykisk helse og meningsfulle aktiviteter i hverdagen, vurderes som særlig viktig av mange deltakere i en tid preget av pandemi. Ca 94% svarer positivt på oppfølgingssenterets bidrag på begge disse områdene.
• Majoriteten av deltakerne fortsatte å bruke oppfølgingssenteret under koronaperioden. 

På spørsmål om «Hvor fornøyd er du alt i alt med oppfølgingssenteret», svarer 72% veldig fornøyd og 23% ganske fornøyd. En av deltakerne uttrykker det slik:

«Jeg håper at vi ser mer og mer av slike tilbud i fremtiden. For dette er faktisk et tilbud som kan få mennesker frem i livet, og aller viktigst inn i seg selv (…) Måten de jobber på, de gode samtalene, rammeverket rundt alt som gir den fantastiske følelsen av å få «pause og pusterom» sammen med en herlig gjeng». 

Vårt budskap
Vi vil poengtere viktigheten av et godt samspill mellom ideelle organisasjoner, fengsel og kommune-etater. Vi har lang erfaring i å være bindeledd før, under og etter soning, og har en virksom modell for dette. Dette resulterer ofte i vellykket tilbakeføring og færre tilbakefall.

Vi støtter at midlene blir fordelt ut fra søknader og tydelige kriterier, samt at det legges vekt på kontinuitet.

Det er positivt at kriminalomsorgen nå har laget en egen strategi for personer dømt for seksuallovbrudd, der også organisasjoner er nevnt som samarbeidspartnere. I likhet med kriminalomsorgen vil også vi ha behov for mer kunnskap på området.

Om stiftelsen CRUX
CRUX mestring og fellesskap er ett av tjenesteområdene i stiftelsen CRUX. Vi har åtte oppfølgingssentre som tilbyr tjenester før, under og etter soning eller behandling. Dette er rusfrie arenaer med aktiviteter og arbeidstrening for mennesker på vei bort fra rus og kriminalitet, hvor mange også har psykiske helseutfordringer. Vi driver også to boligtiltak, ett dagsenter for mennesker med psykisk funksjonshemming, samt matutdeling og ett værested for mennesker i aktiv rus. I 2021 hadde vi 55 ansatte (41,2 årsverk) og 148 frivillige (25 nye i 2021 – totalt ca. 11,9 årsverk).

Stiftelsen CRUX er en landsomfattende, ideell og diakonal aktør som tilbyr helse- og omsorgstjenester i Norge. Vi tilbyr også tjenester innen barnevern, psykisk helsevern, rus- og avhengighetsbehandling, og tilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming. Våre virksomheter driver ut fra et tydelig verdigrunnlag, kunnskapsbasert praksis og med arbeidsformer preget av kvalitet og læring. www.stiftelsencrux.no

Hva har tilskuddet fra justisbudsjettet til CRUX bidratt til?
I 2022 mottok stiftelsen CRUX kr. 1.662.500,- i tilskudd over Kap 430, post 70. Tilskuddet ble fordelt til våre virksomheter:

• CRUX Jarlegården oppfølgingssenter (Steinkjer)
• CRUX Huset oppfølgingssenter (Tromsø)
• CRUX Kalfarhuset oppfølgingssenter (Bergen)
• CRUX Vindfanget oppfølgingssenter (Os i Hordaland)
• CRUX Tilja oppfølgingssenter (Skien)
• CRUX Øvre Eiker oppfølgingssenter (Hokksund)
• CRUX Barm oppfølgingssenter (Hamar)
• CRUX Crux oppfølgingssenter (Sandnes)

I 2021 fikk 678 personer individuell oppfølging ved våre sentre. Med stor grad av brukermedvirkning jobbes det metodisk med å skape sammenheng innen områdene: nettverk/familie, bolig, økonomi, helse og arbeid/aktivitet. Også korona-året 2021 var preget av et noe lavere antall deltakere, og lavere besøks- og aktivitetstall, enn i et normalår.

Antall deltakere innen kriminalomsorgens virkeområde i 2021:

• 116 personer hadde kontakt med våre sentre som del av soningen
• 92 personer kom fra soning
• 26 personer var på samfunnsstraff (1541 timer)
• 18 personer sonet med elektronisk kontroll (1244 timer)
• 10 personer var på narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)
• 183 besøk til innsatte i fengsler (antall besøk ble begrenset av korona-stengte fengsler)

I tillegg var det flere som benyttet seg av våre tilbud under prøveløslatelse eller med frigang fra fengsel. Domfelte deltar i en lang rekke arbeidsrettede og nettverksbyggende aktiviteter ved våre oppfølgingssentre. Både i Bergen og Sandnes har vi egne aktiviteter for domfelte kvinner, for å bidra til at de kan oppleve økt selvverd, fellesskap og lettere tilbakeføring.

Aktiviteter for pårørende
Noen av våre aktiviteter inkluderer både voksne og barn som er pårørende. Oppfølgingssenteret CRUX Kalfarhuset i Bergen utviklet og startet opp podcasten «Berørt» i 2021. Den tar opp temaer rundt det å være pårørende til domfelte. Podcasten er i stor grad brukerstyrt, og inviterer inn ulike fagpersoner i tillegg til pårørende. Per i dag har podcasten nådd over 3000 lyttere.  

Tillit til politiet i den skeive befolkningen er et problem

Politiet har nylig vedtatt handlingsplanen “Mangfold, dialog og tillit: Handlingsplan for politiets arbeid (2022-2025)” som sier hvor viktig kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold er for at den skeive befolkningen skal ha nødvendig tillit til politiet. Den inkluderer tiltak for å øke kunnskapsnivået på dette området hos samtlige ansatte i politiet. 

Og behov for økt tillit vet vi at trengs: Politiet gjennomførte selv en undersøkelse om skeives forhold til politiet i forbindelse med Pride i år, som fikk flere enn 10 000 svar. Av disse oppga nær 1 av 3 at de har svært eller ganske lav tillit til politiet - i resten av befolkningen er dette tallet færre enn 1 av 12. Det er et betydelig lavere tillitsnivå, og som Politidirektoratet selv uttrykte det da funnene ble presentert: Det er tydelig at tillit til politiet er et problem her.

Hva skal til for å bygge mer tillit?

Økt tillit kommer av systematisk arbeid, som også kreves når det gjelder kompetanseheving. Det er imidlertid ikke satt av direkte midler til denne kompetansehevingen, som krever både tid og ressurser - enten fra etaten selv eller som må hentes utenfra. 

FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold er i dialog med Politidirektoratet om å være en bidragsyter inn i kompetansehevingsarbeidet med tiltaket Rosa kompetanse justis. Det er kostnadseffektivt både fordi tiltaket består av én enkelt ansatt som dekker alle politidistrikt og fordi politiet da får oppdatert spisskompetanse på feltet uten å måtte finne opp kruttet på egen hånd. I tillegg bidrar benyttelse av tiltaket i seg selv til tillitsbygging; fordi Rosa kompetanse justis effektivt kan fungere som et bindeledd mellom etaten og den skeive befolkningen for erfarings- og kunnskapsutveksling. 

Hva er Rosa kompetanse justis?

Kort fortalt er Rosa kompetanse justis et kurstilbud til ansatte i justissektoren, og da primært politiansatte, om likeverdige tjenester, kjønn, seksualitet, og hatkriminalitet. Tiltaket har god dialog med blant annet ansatte i Politidirektoratet, Likestillings- og mangfoldsutvalget til Politiets Fellesforbund og Hatkrimgruppa. Samtlige av disse ser verdien av den kompetansehevingen vi tilbyr. 

Hvor skal midlene komme fra?

Vi har stor forståelse for at det har vært ønskelig i dette budsjettforslaget å redusere mengden øremerkinger, og ser at det kan være gode grunner for å legge opp til mer søknadsbaserte ordninger slik at de beste prosjektene får støtte etter søknad. Vår utfordring er imidlertid at det per i dag ikke finnes tilskuddsordninger vi kan søke på som favner Rosa kompetanse justis sitt arbeid. Tilskuddsordningen vi i dag søker på, om kriminalitetsforebyggende arbeid som forvaltes av Sekretariatet for konfliktrådet, har vi fått beskjed om at vi ikke kan forvente tilskudd av fremover, og er en svært begrenset ordning i utgangspunktet. Skal vi bidra med det vi kan og det Politidirektoratet ser for seg, trenger FRI å ha en fulltidsansatt i rollen som leder for dette tiltaket. Slik det er i dag har vi de siste årene knapt fått tildelt nok til en halv stilling fra den nevnte tilskuddsordningen, og vi må bruke av våre driftsmidler for å dekke resten av stillingen.  

Det aller viktigste for FRI er at den nødvendige kompetansehevingen gjøres på en solid og faglig oppdatert måte, leverandør kommer i neste rekke. Vi klarer imidlertid ikke se hvordan noen andre enn Rosa kompetanse justis skal kunne gjøre denne jobben, da det per i dag er det eneste tilbudet med den spisskompetansen og unike rollen som beskrevet over - og som i tillegg altså er veldig kostnadseffektivt. 

FRI ber derfor komiteen om følgende merknad: 

FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold har gjennom tiltaket Rosa kompetanse justis bidratt til å styrke politiansattes kompetanse om kjønn, seksualitet og hatkriminalitet. Komiteen anser dette som et nødvendig arbeid for økt tillitsbygging, og vil sikre videreføring og styrking av Rosa kompetanse justis ved å øremerke 1 000 000 kroner til tiltaket under kapittel 440 post 70. 

Politiets Fellesforbund har spilt inn to krav til statsbudsjett 2023:

• 300 millioner for å øke dekningsgraden i politidistrikt som ligger under målkravet om 2 politi per 1000 innbyggere
• 57 millioner for å øke kapasiteten på etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen med 450 plasser

Svekket grunnberedskap

Etter den senere tids diskusjoner om viktigheten av totalberedskapen i Norge, finner Politiets Fellesforbund det kritikkverdig at statsbudsjettet ikke innebærer en reell økning av politibudsjettet. Vi kan ikke se at budsjettforslaget styrker grunnberedskapen eller gjør det mulig å opprettholde inneværende års aktivitet i politiet.

Politiets Fellesforbund mener at Hurdalsplattformens intensjoner om å styrke polititjenesten med forbyggende enheter, flere oppgaver og ressurser samt sikre en minimumsbemanning per tjenestested, ikke innfris med dette politibudsjettet. Forslaget om 75 millioner til å styrke polititjenestene i landet er ikke tilstrekkelig, særlig ikke når vi vet at det planlegges å åpne flere tjenestesteder for den samme potten.

Flere politiansatte er viktigere enn nye tjenestesteder

Politiets Fellesforbund mener det er uforsvarlig å opprette nye tjenestesteder slik regjeringen foreslår. Vår prioritering er politiansatte foran bygg. De siste årene har kriser vært den nye hverdagen for politiet. Grunnberedskapen må styrkes for å håndtere den nye normalen. Vårt krav på 300 millioner for å øke dekningsgraden i politidistriktene og for å opprettholde bemanningen i tråd med nærpolitireformens intensjoner om et politi som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet, er ikke innfridd i budsjettforslaget.

Politiets Fellesforbund er svært bekymret over at antall anmeldelser for vold mot politiet nær har tredoblet seg fra 2004. I politiets medarbeiderundersøkelse for 2021 oppgir hele 10 % at de har blitt utsatt for vold under tjenesteutøvelsen de 12 siste mnd. og 18.5 % oppgir at de har blitt utsatt for trusler om vold.

En forsvarlig bemanning vil kunne bidra til at færre politiansatte utsettes for vold og trusler om vold, med de fysiske, psykiske og økonomiske konsekvensene dette medfører.

Nyutdannede politifolk risikerer arbeidsledighet

At 100 studieplasser videreføres med 27 millioner er positivt, men disse plassene er ikke finansiert i form av nye stillinger i politibudsjettet. Andelen midlertidige ansettelser fra de fire siste kullene fra Politihøgskolen er bekymringsfullt. Tall fra 2. tertial 2022 viser at kun 22 av 481 studenter som ble uteksaminert fra Politihøgskolen i 2022 har fast jobb i politistilling. Hele 387 av de ferdig utdanna politibetjentene er i midlertidige stillinger og 72 er uten jobb i politiet. Dette står i sterk kontrast til de politiske signalene som fulgte bevilgningene for 2021 om at de 400 såkalte koronastillingene nå skulle gjøres faste.

Driften av politiet i 2022 har vært opprettholdt gjennom overføring av mindreforbruk fra 2020 / 2021. Over 600 millioner ble tilført driften av politiet i inneværende år. På tross av dette velger politidistriktene å ansette nyutdanna politifolk i midlertidige stillinger. Stor grad av midlertidighet i inneværende år må sees i lys av usikkerheten knyttet til budsjettsituasjonen. Vi frykter derfor at de midlertidige politistillingene ikke blir videreført i 2023 og at flere ferdigutdannede politifolk går ut i arbeidsledighet.

Etter- og videreutdanning er avgjørende

Politiets Fellesforbund gjenfinner heller ikke kravet om økte midler til etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen. For at politiet skal settes i stand til å løse samfunnsoppdraget er kompetanseheving avgjørende. Etter –og videreutdanning for politiansatte er viktig for å fremme innbyggernes rettsikkerhet og trygghet.

Det er derfor avgjørende å sikre at politiansatte tilbys nødvendig kompetanseutvikling og en tilfredsstillende lønnsutvikling slik at en videre karriere i politiet er attraktiv. Utvikling av kompetanse er også en avgjørende faktor for å styrke grunnberedskapen i norsk politi.

Finansieringsmodellen

Vi registrerer at det er foreslått endringer i kapitalstrukturen på budsjettkapittel 440 under post 01 Driftsutgifter. Denne endringen medfører at driftsutgiftene til Påtalemyndigheten og Politidirektoratet trekkes ut og gis egne budsjettkapitler.

Vi stiller spørsmål ved hvorfor politibudsjettet ikke synliggjør hvor stor andel av budsjettet som skal fordeles til politidistriktene og særorgan. Manglende tydeliggjøring i statsbudsjettet fremskaffer behovet for en ressursallokeringsmodell (RAM). Denne modellen kan bidra til at politiske føringer i statsbudsjettet ikke blir iverksatt.

Politiets Fellesforbund påpekte i forrige budsjetthøring behovet for å se nærmere på hvordan finansieringen av politiet synliggjøres i statsbudsjettet. Vi mener fortsatt det er grunnlag for å se nærmere på finansieringsmodellen og bidrar gjerne med innspill til dette.

Politiets Fellesforbund opprettholder derfor kravet om:

• 300 millioner for å øke dekningsgraden i politidistrikt som ligger under målkravet om 2 politi per 1000 innbyggere
• 57 millioner for å øke kapasiteten på etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen med 450 plasser

Kapittel 470 Rettshjelp

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) vil med dette gi våre kommentarer til Prop. 1 S (2022-2023), kapittel 470.

 Inntektsgrensen

FFO har i flere år arbeidet for at inntektsgrensen for fri rettshjelp må heves. Fri rettshjelp er en viktig rettssikkerhetsgaranti og et velferdsgode, som skal sikre at den enkeltes inntekt og formue ikke blir avgjørende for om rettssikkerheten blir ivaretatt.

Rettshjelpsutvalget leverte NOU 2020:5 Likhet for loven i april 2020. Utvalget foreslår endringer i de økonomiske vilkårene for rettshjelp som vil medføre at ca. 25 prosent av den voksne befolkningen omfattes, og at vilkårene knyttes opp til grunnbeløpet. FFO mener det var helt nødvendig å heve inntektsgrensen med 10 prosent i forrige statsbudsjett, men dette er fortsatt et stykke unna utvalgets forslag, da delen som vil ha krav på behovsprøvd rettshjelp økte fra ca. 8,6 til 9,5 prosent.

Mange funksjonshemmede er avhengige av tjenester og ytelser i det daglige. Det at lovgivning ikke følges, samtidig som adgangen til fri rettshjelp er svært begrenset, gjør det vanskelig å kreve sin rett gjennom rettssystemet. Det er også en utfordring at viktige velferdsrettslige områder per i dag ikke er fattet av ordningen med fri rettshjelp.

Proposisjonen foreslår ingen økning i inntektsgrensene sammenlignet med 2022. Det er heller ikke gjort en justering for alminnelig prisstigning. Det er ikke bevilget midler til gjennomføring av ny lov om rettshjelp.

FFO ber komiteen om å sørge for at inntektsgrensen for fri rettshjelp heves slik at flere faller inn under ordningen. Økning i samsvar med konsumprisindeksen må være et minimum.

FFO ber komiteen om å bevilge tilstrekkelig med midler til å kunne styrke og gjennomføre ny lov om rettshjelp.

Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak

Det foreslås en bevilgning på 69,3 mill. kroner til spesielle rettshjelpstiltak. Dette er en økning på 1,2 mill. kroner sammenlignet med fjorårets budsjett, som bevilget 68,1 mill. kroner. Dette tilsvarer ikke økningen i konsumprisindeksen, og vil i realiteten innebære kutt for de fleste tiltakene som søker på potten. Rettshjelpstiltakene som mottar støtte, ivaretar grupper som erfaringsmessig rammes hardt av økonomiske nedgangstider. I slike tider er det viktig å reelt styrke rettshjelpsordningen.

FFO ber komiteen om å øke midlene til spesielle rettshjelpstiltak. Økning i samsvar med konsumprisindeksen må være et minimum.

Innledning 
Media City Bergen (MCB) er en nasjonal kunnskaps- og næringsklynge som rommer medieteknologiaktører, utdannings- og forskningsmiljøer, samt mediehus og redaksjoner. Nå jobber vi for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for å møte utfordringene fra falske nyheter, konspirasjonsteorier og desinformasjon.

Det blir stadig vanskeligere å skille sant fra usant på nett. Forfalskning av både tekst, bilder og video (deep fakes) er nå så sofistikert utført at det er så godt som umulig å skille ekte fra falsk informasjon. I tillegg er ofte spredningen av desinformasjon automatisert, noe som gjør omfanget uhåndterlig. Med invasjonen av Ukraina ble dette tydelige og farligere. ​Falske nyheter og deep fake ble tidlig våpen i krigen, og spredd i rekordfart – også her i Norge. Klimakrisen, pandemien, krigen i Ukraina og den økte trusselen fra hybrid krigføring har understreket og forsterket behovet for en samlet innsats mot falske nyheter og desinformasjon. Hybrid krigføring er en betydelig trussel vi står overfor og desinformasjon, falske nyheter og konspirasjonsteorier er en del av dette bildet. 

Advarsler fra sikkerhetsmyndighetene 
Allerede i 2021 advarte Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Etterretningstjenesten og PST mot at desinformasjon, konspirasjonsteorier og påvirkningsoperasjoner er en betydelig trussel mot demokratiet. Med bakgrunn i krigen i Ukraina og ellers økt spenningen i verden er det naturlig å tenke at disse truslene er mer reelle enn noen gang. 

• Vi bør være forberedt på at utenlandske etterretningstjenester vil forsøke å påvirke opinionen og det politiske ordskiftet i Norge i det kommende året. (Nasjonal trusselvurdering, 2021, PST) 

• Utenlandsk etterretnings- og påvirkningsaktivitet forblir en betydelig trussel mot Norge og norske interesser. (Fokus 2021, Etterretningstjenesten)
• Påvirkningsoperasjoner gjennom medier benyttes av trusselaktører for blant annet å skape splid og redusere borgernes tillit til egne myndigheter. (Risiko 2021, Nasjonal Sikkerhets-myndighet)

I rapportene for 2022 var advarslene om uønskede påvirkningsoperasjoner enda tydeligere, og siden den gang er krigen i Ukraina et faktum og den sikkerhetspolitiske situasjonen enda mer spent.

• Statlige trusselaktører viser en økende vilje til å utnytte våre sårbarheter gjennom en helhetlig og langsiktig tilnærming. De utnytter kombinasjoner av virkemidler som cyberoperasjoner, påvirknings- operasjoner, posisjonering i forskningssamarbeid og oppkjøp og investeringer (Risiko 2022, Nasjonal Sikkerhets-myndighet)

• Fremmede stater gjennomfører påvirkningsaktivitet for å endre det offentlige ordskiftet, holdninger, beslutninger eller utfall i andre stater eller i multilaterale organisasjoner (...) Russland og Kina har over tid vist vilje og evne til innblanding i politiske prosesser i vestlige land. (Fokus 2022, Etterretningstjenesten)

Tverrfaglig nasjonalt samarbeid 
Rapportene fra PST, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten peker alle i samme retning. Trusselen fra utenlandske påvirkningsoperasjoner er betydelig for vårt tillitsamfunn, det politiske ordskiftet og norske interesser i sin helhet. Det er behov for en kraftfull satsing mot falske nyheter og de truslene det innebærer mot nasjonal sikkerhet og demokrati.

Utfordringen er både kompleks og stor, og det må jobbes strategisk på tvers av samfunnsaktører for å redusere trusselen. På den andre siden kan man ikke forby løgn. Publikum må utstyres med verktøy for å avsløre desinformasjon - på samme tid som forfalskninger er for sofistikerte til at dette ansvaret kan legges på enkeltmennesker. 

Utvikling av ny teknologi og løsninger for verifikasjon og autentisering krever kollektiv innsats. Medieklyngen har særlig gode forutsetninger for å koordinere et løft på dette området, mellom teknologiaktører, redaksjoner, startupselskaper, offentlige aktører og ikke minst akademia og forskning. 

Ytringsfrihetskommisjonen 
Rapporten fra ytringsfrihetskommisjonen påpeker på at desinformasjon kan være et element i en hybrid krigføring og understreker behovet for å samordne og videreutvikle forsvarsevnen i den digitale sfæren. 

• Desinformasjon kan være ett element blant flere i hybridangrep der ulike former for krigføring kombineres. (...) Ytringsfrihetskommisjonen ser at det er behov for en kontinuerlig opprusting av kompetanse og teknologi for å møte hybride trusler i Norge. Det er også behov for å se på hvordan organene som skal beskytte Norge mot målrettede, digitale angrep kan styrkes og for å se på en avklaring av roller, ansvar og myndighet for beredskapen mot hybride trusler. Hybride angrep kjennetegnes nettopp av at de er hybride og angriper ulike sektorer via forskjellige virkemidler. Da må også beredskapen være hybrid. Det er et økende behov for å samordne og videreutvikle forsvarsevnen i den digitale sfæren. Flere land det er naturlig å sammenlikne seg med, har etablert permanente funksjoner på strategisk nivå som skal sikre en felles situasjonsforståelse samt bedre beredskap og kunnskap på tvers av sektorer for å motstå hybride trusler. (Punkt 9.9.4, Ytringsfrihetskommisjonens utredning) 

Rapporten oppsummerer anbefalingene til offentlige myndigheter fra kapittel 9 i rapporten i punkt 9.11. To av de syv oppsummerende anbefalingene peker på områder hvor Media City Bergen kan bruke sitt nettverk og kompetanse for å samordne og iverksette et løft.

• Støtte forskning på omfang, bruk og skadeeffekter av des- og feilinformasjon og hvordan motstandskraften mot slik informasjon kan styrkes i Norge. 

• Støtte utvikling og tilgjengeliggjøring av teknologi for å avdekke desinformasjon. 

Tre pilarer for å redusere trusselen fra desinformasjon 
Den nasjonale medieklyngen er godt rigget for å danne et nasjonalt kompetansesenter for å redusere trusselen som desinformasjon utgjør for vårt samfunn. Media City Bergen har den nødvendige kompetansen, erfaringen og nettverket som trengs for å fungere som fasilitator og drivkraft i et nasjonalt kompetansesenter. 

Vi har skissert et prosjekt med tre pilarer: 

• Kunnskapsinnhenting: Skaffe innsikt og forståelse for hvordan falske nyheter utvikles og systematisk desinformasjon spres, samt forstå̊ hvordan dette påvirker både private og offentlige liv. 

• Formidle: Tilgjengeliggjøre nødvendig kompetanse, kunnskap og kapabilitet. Sette redaksjoner og offentlige aktører i stand til å tilegne seg nødvendig kunnskap og kompetanse, samt være rigget for å møte en stadig økende mengde desinformasjon. 
• Utvikle: Utvikle og teste ny teknologi, praksis, metodikk og verktøy for å bekjempe desinformasjon. 
  
  

Spredningen av desinformasjon er økende. Fremveksten av alternative nyhetskilder bidrar til økt polarisering, fremvekst av konspirasjonsteorier og at tilliten til tradisjonelle medier og myndigheter svekkes. Demokratiet er truet, og tiden er overmoden for å iverksette tiltak. Ingen aktører er rustet til å løse disse utfordringene alene. Kampen mot falske nyheter og desinformasjon må adresseres i fellesskap – på tvers av organisasjoner og bedrifter, mellom publisister og teknologiselskaper, mellom industri og akademia, og gjennom samarbeid med internasjonale aktører. 

Vårt forslag er derfor at Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med et nasjonalt kompetansesenter, som skal jobbe på tvers av miljøer for å løse noen av de største truslene vi står overfor. Media City Bergen er en naturlig bidragsyter i et slik formalisert prosjekt, da vi allerede har etablert et tett samarbeid mellom en rekke private og offentlige virksomheter, universiteter og forskningsinstitusjoner. 

KFUK-KFUM sitt høringsinnspill til justis- og beredskapskomiteen 

KFUK-KFUM takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til justis- og beredskapskomiteen i forbindelse med Statsbudsjettet 2023. 

KFUK-KFUM har etablert Forandringshus på 11 lokasjoner i Norge (Haugesund, Karmøy, Stavanger, Bergen, Loddefjord, Drammen, Sandefjord, Grønland, Ellingsrud, Holmlia og Bærum) og opplever stadig etterspørsel om nye etableringer. Arbeidet vi gjør på fritids- og kulturfeltet gjennom et bredt spekter av aktiviteter som når unge på tvers av bakgrunn, har en betydelig forebyggende effekt. Samtidig ser vi at det er behov for en betydelig økt satsing for å tilby relevant støtte til de unge som allerede er involvert i miljøer preget av vold og kriminalitet.

Kap 433, post 70: 

• Behovet for å støtte mennesker som vil bryte med kriminelle nettverk:

Forandringshuset mottok i 2022 øremerkede midler til etablering av nasjonalt avhoppervirksomhet. KFUK-KFUM er glad for at det i forslag til statsbudsjett er innstilt til forlengelse av disse, og at statsbudsjettet fortsetter satsningen på kriminalitetsforebygging og pilotering av avhopperprogram. I tråd med oppbyggningsplan som er forelagt ved tidligere høringer vil vi foreslå en økning til 5 millioner.

KFUK-KFUM Forandringshuset er i kontakt med mange mennesker som gjennom en årrekke har vært i et destruktivt kriminelt miljø.  

Flere av de kriminelle formidler en motivasjon og ønske om å bryte med det destruktive miljøet de er en del av. Samtidig er de preget av liten tro på at de klarer å skape endring alene, og har lav tillit til at hjelpeapparatet som finnes der for dem faktisk vil stille opp. Politi, kriminalomsorg, NAV og barneverns roller, tidligere negative erfaringer i møte med hjelpeapparatet og fordommer knyttet til disse aktørene gjør at de fleste ikke benytter de muligheter for støtte som eksisterer i dag. Det som finnes av tilbud fra det offentlige er ofte også for fragmentert og lite samkjørt, og tar sjelden utgangspunkt i de kriminelles helhetlige livssituasjon og deres underliggende behov. 

Gjennom etableringen av nasjonal avhoppervirksomhet i KFUK-KFUM Forandringshuset har vi  i samarbeid med Fryshuset i Sverige det siste året etablert en struktur og et faglig fundament for realisering av nasjonal avhoppervirksomhet. Vi har samarbeid med politi, NAV, barnevern SLT/Salto i kommunene hvor Forandringshuset er etablert. 

Det konkrete arbeidet følger fremdriftsplanene som ble forespeilet justis- og beredskapskomiteen ved fjorårets høring. Vi har i år inngått avtaler med 2 individer som følges tett opp i tråd med den evidensbaserte metodikk som er utviklet over 20 år av Fryshuset.

Parallelt hjelper et stort antall enkeltindivider som lever i gråsonen med å skape nye muligheter i form av jobb, nye nettverk, prososiale aktiviteter og motivasjonsarbeid. Dette arbeidet skjer med utgangspunkt i den ordinære driften av de ulike lokasjonene hvor lokalt ansatte er tillitspersoner for individene det gjelder, og det nasjonale avhopperteamet bidrar med faglig oppfølging. 

 Ved å øke øremerkede midler fra 2 til 5 millioner vil vi ekspandere og; 

• Sikre videreføring av et helhetlig tilbud for de menneskene som har påbegynt et avhopperløp.
• Ansette flere årsverk for å ekspandere driften og møte etterspørselen fra enkeltindivider og samarbeidspartnere som behøver vår kompetanse.

Forslag til merknad kap. 433, post 70:

“Øyremerkte løyvingar til KFUK-KFUM Forandringshuset (2 mill. kroner) økes i 2023 til 5 mill. kroner”.

Vi er tilgjengelige for samtaler og det er bare å ta kontakt dersom dere har flere spørsmål.

Med vennlig hilsen

Ingrid Elise Sigmundstad
Virksomhetsleder
KFUK-KFUM Forandringshuset 

Lasse Richardt
Teamleder for avhopperprogram og kriminalitetsforebygging
KFUK-KFUM Forandringshuset 

Øk bevilgningen til spesielle rettshjelpstiltak

JD kap. 470, post 72

Støtten til spesielle rettshjelpstiltak er avgjørende for at NOAS og andre organisasjoner kan drive et nødvendig rettshjelpstilbud.

NOAS gir rettshjelp til godt over 1000 asylsøkere og flyktninger hvert år. Sakene har de siste årene blitt mer kompliserte og ressurskrevende, som følge av innstramninger i asylpolitikk- og praksis. Nivået på støtten vi mottar dekker kun om lag halvparten av behovet vi ser i rettshjelpsarbeidet.

Ifølge Prop. 1 S (2022 –2023) er måloppnåelsen til tilskuddsmottakerne over år gjennomgående god. NOAS engasjerer seg i saker der vi mener søknaden bør innvilges, og vi ser muligheter for positivt utfall. I 2021 fikk 70 prosent av personene NOAS bistod positivt svar etter at vi engasjerte oss i saken.

Behovet for domstolsprøving

Det truer rettssikkerheten at asylsøkere kun helt unntaksvis gis fri sakførsel i forbindelse med domstolsprøving av asylsaken. De aller fleste asylsøkere har derfor ingen reell mulighet til å få saken prøvd for retten. Rettshjelpsutvalget konstaterer behovet for at prinsipielle utlendingssaker prøves i domstolene:

 «De private partene i utlendingssaker har gjerne dårlig økonomi, slik at de ikke selv vil sørge for at tvilsomme saker føres for domstolene. Rettshjelp i prinsipielle saker er dermed nødvendig for å sikre at domstolene har mulighet til å føre kontroll med lovligheten av utlendingsforvaltningens praksis.»[1]

Ett av forslagene til rettshjelpsutvalget er at «én eller flere organisasjoner som jobber på utlendingsfeltet, for eksempel NOAS, gis øremerket støtte til å føre prinsipielle utlendingssaker for domstolene. For å sikre at det føres flere prinsipielle saker enn i dag, foreslår utvalget at det settes av 4 millioner kroner hvert år til dette formålet.»[2]

NOAS’ domstolsprosjekt ble etablert i 2015 i samarbeid med flere advokatfirmaer, for å prøve utvalgte, prinsipielle asylsaker for retten. Siden 2015 har 87 saker blitt henvist til rettslig prøvning gjennom prosjektet. I 62 av sakene har det kommet endelig avgjørelse, hvor 39 saker har fått endret resultat til klientens favør. Siden oppstarten av prosjektet har vi altså vunnet frem i 63 prosent av sakene.

Anbefaling: I tillegg til en generell økning av bevilgningen til spesielle rettshjelpstiltak, bør det innenfor denne ordningen øremerkes midler til prøving av utlendingssaker for domstolene – i tråd med rettshjelpsutvalgets forslag. 

Gi flere timer gratis rettshjelp fra advokat

JD kap. 470, post 01

Antall timer rettshjelp i utlendingssaker er for lite til å sikre grunnleggende rettssikkerhet. Det gis kun fem timer gratis rettshjelp (fritt rettsråd) i en vanlig asylsak, dersom Utlendingsdirektoratet (UDI) har fattet avslag i saken. Det er for lite rettshjelp til å sikre grunnleggende rettssikkerhet for den enkelte. 

I løpet av fem timer skal advokaten sette seg inn i saken, ha samtale med klienten – oftest med tolk, innhente nødvendig informasjon, utrede juridiske og landfaglige problemstillinger, skrive klagen og informere sin klient om utfallet. 

I de få sakene der asylsøkeren får møte og forklare seg i nemndmøte i Utlendingsnemnda (UNE), gis det ytterligere fem timer rettshjelp. Selve møtet vil vanligvis ta lengre tid enn fem timer. Det betyr at advokaten i praksis ikke får betalt for forberedende arbeid, som å møte klienten i forkant av nemndmøtet. Det er uholdbart, og kan ha som ytterste konsekvens at flyktninger ikke får den beskyttelsen de har behov for og rett til. 

Rettshjelpsutvalget foreslår at antall timer rettshjelp i en vanlig asylsak økes fra fem til åtte timer. Utvalget foreslår også at advokater betales for faktiske timer brukt i nemndmøter, pluss tre timer til forberedelser.

Anbefaling: Advokater bør gis betalt for tid som er nødvendig å bruke i utlendingssaker. Alternativt bør antall timer rettshjelp i utlendingssaker økes i tråd med rettshjelpsutvalgets forslag.[3]

NOAS, 17.10.2022

Kontakt i NOAS: Mona Reigstad Dabour, rettspolitisk seniorrådgiver (mrd@noas.org / 480 22 166)

[1] NOU 2020: 5, Likhet for loven — Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven), s.240 (tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-5/id2700210/?fbclid=IwAR2b1SAyaT3sJ3MtqPCV5Fx0PglndErea7MngGLDxPWTH56oaJMtggEmDbo).

[2] Ibid., s. 241.

[3] Ibid., s.235.