Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg)

NØKKEL-INFORMASJON:

• 37 pasienter innlagt pr. nå – ventelister
• Alkohol- og medikamentavhengighet
• Individuelt behandlingsforløp: opp mot 26 uker
• 24 årsverk – 30 ansatte
• 36 års drift og erfaring
• Kunnskaps- og evidensbaserte behandlingsmetoder
• Pasientene kommer fra hele landet.
• ISO sertifiseres på 4 standarder: 9001, 14001, 45001, 27001
  (kvalitet, arbeidsmiljø, ytre miljø og informasjonssikkerhet)

Innspill om nedleggelse av fritt behandlingsvalg

1. Det kan ikke gjennomføres en nedleggelse av FBV ordningen med påfølgende inntaks-stopp av pasienter allerede om 2,5 måned. Det vil bety at vi setter pasienter, familier og barn i fare, da pasientene må skrives ut av Vangseter før behandlingen er ferdig. Vangseter kan ikke holde virksomheten gående gjennom 12 måneder med et synkende pasient-tall. Da blir det konkurs/ nedleggelse og et av de mest erfarne miljøene innen avhengighet i Norge vil bli borte etter 36 år.
   
   
2. Det er fortvilende å bevitne hva som skjer i disse dager: våre pasienter er svært usikre på hva som skjer videre med Vangseter, og våre ansatte spør om de skal søke ny jobb. Vi ser at langt flere pasienter nå får avslag på forlengelse, og får forklart at det skyldes usikkerhet rundt Vangseter sin fremtid. De samme begrunnelser gis også til pasienter som ønsker behandling på Vangseter nå, men får da vite at det kan de ikke velge da vi skal ut av ordningen.
   
   
3. Vangseter har gjennom 36 år bygget en tung faglig og kvalitetsmessig organisasjon som nå også blir ISO sertifisert på 4 standarder (kvalitet, HMS, miljø, informasjonssikkerhet) – noe ingen andre kan vise til. Våre leger, psykologer, sykepleiere, helsefagarbeidere og terapeuter står på utrettelig for å sikre at våre pasienter tar tilbake sine liv.
   
   
4. Ordningen kan godt avvikles pr. 01.01.23 dersom avtalene i fritt behandlingsvalg overtas av Helseforetakene, og varer ut avtaletiden – eller at plassene opprettholdes til forsvarlige anbud er gjennomført og man vet at det er tilstrekkelig plasser tilgjengelig i ny ordning.

04.11.2022

Kjetil Ørbeck
Daglig leder
Vangseter

Vitalis Helse AS er et godkjent sykehus i Spesialisthelsetjenesten innen TSB og psykisk helsevern under ordningen FBV. Vi har siden oppstarten i 2017 etablert to avdelinger, en i Kragerø og en i Gjerstad kommune. Sykehuset har nå totalt 85 døgnplasser og over 100 engasjerte ansatte som møter på jobb hver eneste dag for å hjelpe de mest sårbare pasientgruppene vi har.
Siden oppstarten i Mars 2017 har Vitalis Helse behandlet over 400 pasienter.

Situasjonen er nå svært vanskelig og presset for både ansatte og pasienter som risikerer å stå på bar bakke om noen måneder. Det er i dag et svært uoversiktlig bilde av framtidsutsiktene da det er kommunisert lite eller ingen informasjon fra sentrale myndigheter. All den tid Regjeringen ikke har alternativer til FBV, lever behandlingstilbudet på nåde.

Det er tydelig at flertallet av de som henvises til oss er av behov for døgn- og langtidsbehandling da poliklinisk behandling ikke lenger er tilstrekkelig.
Omtrent 80% av pasientene ved Vitalis Helse har en kombinasjon av rusproblematikk og alvorlig psykisk sykdom. Vitalis Helse sin moderne tenkning rundt hele mennesket kombinert med langtidsbehandling viser seg å være en av suksessfaktorene hos pasienter innenfor rus og psykiatri. Valgfrihet i forhold til behandlingsmetode og behandlingssted er også viktig for vår pasientgruppe, og skiller seg slik ut i forhold til somatikken, hvor behandlingsmetode og sted, normalt ikke vil ha samme betydning.

I forhold til kvalitet i behandlingen er institusjoner i FBV-ordningen underlagt Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten som regulerer vilkår og rapportering for driften. Disse vilkårene er strengere og mer omfattende enn det offentlige og private institusjoner med rammeavtale må forholde seg til. Således er det ingen grunn til å bekymre seg for kvaliteten dersom tilsynsmyndighetene og forvaltningsorganene følger opp.

En snarlig avvikling av FBV, uten at alternative løsninger er på plass, vil utvilsomt sette mange liv i fare, både på kort og lang sikt. I tillegg til den enkelte pasient, uten behandlingsalternativer og i aktiv rus, er det i tillegg et gjennomsnitt på 10 nære relasjoner/pårørende som sliter med å fungere både privat og i arbeid. Dette i seg selv gir en enorm merbelastning og merkostnad for samfunnet. Ringvirkningene er enorme. Det hviler et spesielt stort ansvar på Regjeringen når de nå har varslet at de ønsker å avvikle FBV om 8 uker, spesielt innen psykisk helsevern og rus. Tilbake i 2009 var det både politisk og faglig konsensus om at det var alt for få sengeplasser i psykiatrien, noe det offentlig helsevesen i flere tiår har hatt store utfordringer med å følge opp. Dette har resultert i flere «svingdørspasienter» av alvorlig syke mennesker som blir innlagt for sent og skrevet ut for tidlig.

Et godt velferdssamfunn er helt avhengig av at vi finner frem til gode løsninger, sammen, som gir mer og bedre kvalitet ut av hver helsekrone og en dugnad med «alle mann på dekk».
Det blir for oss helt virkelighetsfjernt når det snakkes om et todelt helsevesen. Vitalis ekskluderer ikke, støtter oppunder ideen om et helsevesen for alle og spesielt de aller svakeste. Behandlingstilbudet tar ikke hensyn til pasientens lommebok eller bostedsadresse.

Omtrent 20% av våre pasienter gjennomfører soningen sin ved Vitalis Helse. Kriminalomsorgen er svært positiv til vårt behandlingstilbud, og er tydelig på at de ønsker et enda tettere samarbeid med oss. Det at pasienter ikke egner seg for opphold i fengsel og derfor får tilbud om behandling er i tråd med flere politiske partier sin tanke om en fremtidig rusreform. Hvor skal §12 soning foregå dersom FBV avvikles? Hva gjøre det med en allerede presset kapasitet i fengslene?
FBV er ikke «et sugerør inn i det offentliges lommebok». Vitalis er et nødvendig og naturlig supplement til det offentlige helsevesen, en forlengelse av det eksisterende tilbudet. Det er ikke dere og oss, det er vi som sammen finner gode løsninger og behandlingsalternativer til det beste for pasientene. Vitalis har de siste årene etablert og opparbeidet en solid tillit hos de helseforetak og henvisere som sender sine pasienter til oss for behandling.
Vi mottar et økende antall pasienter fra det offentlige helsevesen og fullfinansieres av det offentlige gjennom FBV-ordningen. Pasientene står i kø og behandlingstilbudet og valgfriheten bidrar til et helsevesen for alle, også de “uten lommebok”.

Om FBV avvikles uten at en alternativ ordning for videre drift etableres/avtales, vil eksistensgrunnlaget til Vitalis forsvinne og alle våre 85 sengeplasser er truet med nedstengning. Bare i HSØ vil nærmere 300 pasienter som enten er inneliggende eller i kø til innleggelse stå uten sikkerhetsnett. Behandlingstilbudet til Vitalis trenger ingen merbevilgning over statsbudsjettet. Pengene kommer fra den samme øremerkede potten og pasientbehovet vil ikke forsvinne, tvert imot.  

Når det gjelder kapasitet og ventetider refereres det ofte til tall fra de første årene av ordningen. Ventetiden for rusbehandling i Helse Sør-Øst var før ordningen (2014) i gjennomsnitt på 59 dager og var i 2021 på 32 dager. Dette er en betydelig bedring for pasienter og pårørende hos en pasientgruppe med variert motivasjon for endring og der vi dessverre altfor ofte ser at lengden på ventetid kan bety forskjellen mellom liv eller død.
Ut ifra tall fra evalueringen (frem til 2018), som dere har hatt som grunnlag, ser vi at bildet ser annerledes ut. FBV viser en positiv trend både når det gjelder ventetid og behovet for tilbudet.
Se vedlagte tabeller.  

Man sier at inneliggende pasienter i FBV ordningen vil være ferdigbehandlet innen neste sommer, men det er ingen tanke/refleksjon rundt nye pasienter som står i kø, og hvilken vei vil de gå fra 1.1.23? Denne køen forsvinner ikke selv om tilbudet i FBV gjør det. Om valgfriheten blir fjernet vil svært mange oppleve at de ikke har noe reelt behandlingstilbud å gå til, og maktesløshet vil ta overhånd. Mangfoldet i forhold til behandling er viktig for denne gruppen. Fem forhold sannsynliggjør at HSØ ikke har kapasitet til å gi et forsvarlig tilbud til rusavhengige eller alvorlig syke pasienter som i dag er i langtidsbehandling ved privatsykehus under FBV:

1. De private aktørene i HSØ, både de med rammeavtale og /eller FBV-godkjenning,
    har fullt belegg på sine døgnplasser samt lang og økende ventetid.
2. Bare siden 2009 er 41% av alle sengeplasser inne PHV i HSØ blitt borte.
3. Offentlige sykehusbygg innen psykiatri er gamle og nedslitte og har et stort etterslep.
4. Psykiatrien bør ikke være plassert inne i et somatisk sykehus
5. Langtidsopphold er historisk sett i all hovedsak blitt ivaretatt av private aktører.

Vitalis Helse har et håp om at Regjering og Storting i fellesskap kan finne forutsigbare og livreddende løsninger for alvorlig syke pasienter, forenlig med den sosialdemokratiske modellen norsk helsevesen er tuftet på. Løsningen bør innebære nye (ramme)avtaler eller at ordningen FBV videreføres innen psykisk helsevern og TSB inntil varslede rammeavtaler er på plass i 2025. På den måten kan Vitalis opprettholde behandlingstilbudet til det beste for en svært sårbar pasientgruppe. Slik Vitalis vurderer situasjonen ut fra kunnskap og erfaring om pasientgruppen, kan den planlagte avvikling av dagens tilbud under FBV, uten at det er etablert en sikker og trygg overgangsordning, føre til svært uheldige konsekvenser for den enkelte pasient. Dette på bakgrunn av at det i dag ikke foreligger en plan eller et tilstrekkelig tilbud og apparat til å ivareta pasientpruppen for perioden fra 2023 og frem til 2025.

Vi håper og tror at Stortinget, Regjeringen og Helseforetakene løfter blikket inn i fremtiden og kommer fram til en god, forsvarlig og varig løsning til det beste for de svakeste gruppene i samfunnet. Dette er også allmennpreventive løsninger som er med på å gi et tryggere samfunn for oss alle, og et livsendrende tiltak for pasienter og deres pårørende.

03.11.2022

Norsk psykologforening takker for muligheten til å komme med innspill til høringen om avvikling av fritt behandlingsvalg. Vi viser til vårt vedlagte høringsinnspill og legger til følgende:

Vi støtter forslaget om en utvidet overgangsordning. Vi er også glade for presiseringen om at avviklingen av fritt behandlingsvalg ikke skal innebære en omdisponering av midler mellom fagområder.

Vi er fremdeles bekymret for konsekvensene avviklingen vil kunne ha for den samlede kapasiteten og mangfoldet i tjenestene. Vi viser her til stortingsvedtaket av 2021 [1]om å stanse nedbyggingen av døgnkapasitet i psykisk helsevern og klare politiske signaler både fra regjering og storting om behovet for å styrke denne delen av helsetjenesten. Samtidig registrerer vi at flere helseforetak legger opp til kutt i psykisk helsevern i 2023 og at det flere steder planlegges for ytterligere redusert døgnkapasitet i sykehusene i forbindelse med prosjektering av nye bygg.

Proposisjonens henvisninger til helseforetakenes ansvar for å sikre pasient- og brukerrettigheter og til anmodninger gitt i oppdragsdokumentet til RHFene for 2022, er for svake når helseforetakene kun bes om å vurdere; hvorvidt godkjente virksomheter i fritt behandlingsvalgordningen i dag leverer tjenester som oppfyller et viktig nasjonalt eller regionalt behov og påse at slike tjenester også i fremtiden gjøres tilgjengelige. Helseforetakene bør pålegges å sikre at den samlede kapasiteten i behandlingstilbudet ikke reduseres som følge av avviklingen av Fritt behandlingsvalg.

Dette er i tråd med lovnadene regjeringen har gitt om å styrke psykisk helsevern, inkludert døgnbehandling, og at godkjenningsordningen for Fritt behandlingsvalg skal erstattes av langsiktige avtaler etter anbud, dersom foretakene ikke selv kan bygge ut tilsvarende tilbud.  

 [1]Innst.243 S (2020-2021) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag om ei kraftfull styrking av innsatsen overfor personar med alvorleg rus- og psykisk liding (ROP),

-------------------------------- 

Oslo 28. juni 2022
Ref: 188/22/KEK/ph

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (Avvikling
av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg)
Norsk Psykologforening tar til etterretning evalueringsrapporten som viser at ordningen generelt sett
ikke har bidratt til reduserte ventetider og insitament til å bli mer effektive. Ved innføring av
godkjenningsordningen påpekte Psykologforeningen bla. risiko for at ønsket tjenesteutvikling kunne
bremses, vanskeliggjøre samhandling og ikke inneha tilstrekkelig kvalitet.
Likevel har ordningen bidratt til en større valgfrihet for enkelte pasientgrupper med rus- og psykiske
lidelser. Videre er det store ulikheter i reell kapasitet landet over. Pengene som følger en slik
avvikling, må dessuten øremerkes tilbake til psykisk helsevern og TSB. Større valgfrihet i behandling
er et reelt og nødvendig behov. Særlig gjelder dette tjenester der det er behov for innovasjon og nye
tilbud som for eksempel medisinfrie døgntilbud. En avvikling av ordningen må derfor sikre faglig- og
kvalitetsmessig innhold av disse.
Psykologforeningen vil særlig fremheve følgende risiko ved avviklingen:
• Medføre en uthuling av pasientrettighetene.
Selv om hovedregelen er at pasienter skal prioriteres likt, uavhengig av bosted, er sørge-foransvaret i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a knyttet til befolkningen i egen helseregion.
Helseforetakene kan derfor avvise pasienter fra andre regioner for å oppfylle sitt sørge-foransvar overfor befolkningen i egen region. Innenfor psykisk helsevern er etterspørselen langt
høyere enn det eksisterende samlede tilbudet og muligheten for å velge behandlingssted vil
derfor ikke nødvendigvis være reell. Sammenholdt med forventede reduksjonen i ulike
behandlingstilbud som avviklingen vil medføre, vil det kunne gi uheldige og urimelige utslag
og i praksis medføre en uthuling av pasientrettighetene.
• Svekke pasientenes mulighet for samvalg og individuelt tilpasset helsehjelp dersom
behandlingstilbud med andre tilnærmingsmåter og behandlingsmetoder faller bort.
Godkjenningsordningen har medført at pasienter innen TSB og psykisk helsevern har fått
flere ulike behandlingsvalg. Under ordningen er det etablert aktører som har kunnet tilby
andre tilnærmingsmåter og behandlingsmetoder. Vi er bekymret for at avvikling av
ordningen i praksis vil medføre at behandlingstilbud til pasienter innen psykisk helsevern og
TSB vil bli svekket/ begrenset ved at private aktører under godkjenningsordningen ikke
lenger vil kunne tilby dette. Eksempler på slike er Hurdalssjøen og Blå Kors Loland.
• Departementet foreslår at godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg avvikles med
virkning fra 1. januar 2023. Dette er kritisk kort tid til å reetablere tilbud andre steder.
Psykologforeningen støtter forslaget om overgangsordning. Vi mener det er behov for en
overgangsordning som sikrer pasienter som er i et behandlingsforløp. Dette gjelder særlig
innen TSB, der behandlingsforløpene er lenger. Departementet foreslår en overgangsordning
på inntil seks måneder etter avvikling. Vi stiller spørsmål ved om dette tilstrekkelig tid.
Psykologforeningen påpeker at det er grunn til å tro at kvalifisert personale vil søke seg andre
steder, slik at man i en overgangsordning ikke vil kunne opprettholde et forsvarlig tilbud. Vi
ber departementet vurdere hvordan man kan sikre kvalitet og kompetanse i en slik
overgangsperiode der det ikke er anledning at ta inn nye pasienter, men kun fullføre
pågående pasientforlø

Høringssvar om avvikling av godkjenningsordningen til fritt behandlingsvalg til Helse- og omsorgskomiteen

Preventio er en paraplyorganisasjon innenfor blant annet rusfeltet. Vi har flere medlemsorganisasjoner som melder om at deres medlemmer og målgrupper vil være direkte berørt ved en avvikling av godkjenningsordningen til fritt behandlingsvalg.

Godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg ble innført av Solberg-regjeringen. Intensjonen var at ideelle og kommersielle aktører skulle bedre komplettere norsk helsetilbud, ved å blant annet kunne tilby stykkprisfinansierte HELFO-plasser innenfor rus og psykisk helse.

Krav til kvalitet og bemanning har bevisst vært lavere for HELFO-plasser enn for aktører som inngått rammeavtaler med de regionale helseforetakene. Dette for å effektivisere tjenestenes totale kapasitet og samtidig unngå høyere gjennomtrekk av fast personal. Døgnprisene for HELFO-plasser har derfor vært relativt lave, og satt til 3.100 kr/døgn for langtids døgnbehandling i TSB. Totalt kostet ordningen 301 millioner kroner i 2021. Dette ville i dag motsvart 265 døgnplasser eller ca 97.000 oppholdsdøgn.

Det er viktig at behandlingstilbudet ikke svekkes som følge en avvikling av ordningen. En svekkelse vil kunne gå på bekostning av tilgjengelig adekvat helsehjelp for innbyggerne. Dette vil i så tilfelle også kunne alvorlig utfordre menneskerettighetene til eventuelle pasienter eller tjenestebrukere.

Preventio anbefaler derfor at komiteen styrker avsettingene til tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) i statsbudsjettet for 2023. Vi anser at regjeringens forslag på om lag 150 millioner kroner er en beskjeden styrking til dette formålet, og vi anbefaler at denne avsettingen heves til 200 millioner kroner. Dette vil også samsvare med den sittende regjeringens uttalte mål om, og behovet for, å markant styrke de økonomiske rammebetingelsene for hjelpeapparatet på rusfeltet og psykisk helse.

Videre anbefaler Preventio at Helse- og omsorgskomiteen ber regjeringen om å sikre en overgangsløsning for ideelle aktører som tilbyr TSB-plasser, slik at kapasiteten og beredskapen ikke svekkes.

NHO takker for anledningen til å gi våre kommentarer til tilrådningen fra departementet om endring i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven. Vi viser også til innspill fra NHO Geneo for ytterligere utdypninger.

NHOs anbefaling til Stortinget

NHO mener at bedriftene har grunn til å forvente at godkjenningsordningens avtaleperiode på fem år får løpe ut i sin helhet. Virksomhetene har behov for forutsigbarhet og for å kunne imøtekomme investeringene som er gjort, i fysiske så vel som menneskelige ressurser. Når en bedrift får en tillatelse av staten, bør bedriften kunne regne med at den løper ut tiden, selv om det politisk besluttes å ikke forlenge ordningen. Stortinget bør være opptatt av at Norge fremstår som et land med lav politisk risiko, der man kan ha tillit til at de tillatelser myndighetene gir står seg uavhengig av endringer i sammensetning av politiske organer. Rommet for politisk handling er sikret gjennom at tillatelsene er tidsavgrenset, og vi oppfatter det som svært inngripende når disse periodene avgrenses vesentlig.

En forutsetning for avviklingen av fritt behandlingsvalg, er at spesialiserte tjenester som er viktig for pasientgrupper, men ikke leveres av den offentlige helsetjenesten, sikres videre drift gjennom avtaler med regionale helseforetak. Dette er viktig for å ivareta mangfoldet av behandlinger, valgfrihet for pasientene, kapasiteten i helsetjenester og at fremtidens helseutfordringer møtes med åpenhet for innovasjon og utvikling. Regjeringens grep for å sikre at viktige tilbud videreføres er lite konkrete. Vurderingen overlates til helseforetakene, og vi etterlyser dokumentasjon på i hvilken grad dette har ført til at det er inngått konkrete avtaler som ivaretar tilbudene. Det må da være Stortingets ansvar å sørge for at avviklingen av fritt behandlingsvalg ikke iverksettes før det er sikkerhet for at pasientene får de nødvendige tilbudene.

Bakgrunn

Godkjenningsordningen har hatt som formål å redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Videre var det et uttalt mål at spesialiserte tilbud som ikke fantes i det offentlige, skulle gjøres tilgjengelig for alle, og at ordningen således skulle bidra til å motvirke en todeling av helsetjenesten.

Bruken av ordningen har økt betraktelig siden opprettelsen i 2015. Over 70 000 pasienter har mottatt behandling hos godkjente leverandører, og om lag 100 virksomheter er godkjent i ordningen per nov. 2021. NHO mener ordningen kunne vært justert og forbedret i tråd med pasientenes behov og for å i større grad sikre kontroll og offentlig styring.

NHO har de samme bekymringer knyttet til lovproposisjonen som vi hadde til departementets høringsnotat.

• Konsekvenser avviklingen av ordningen vil kunne ha for pasientene, virksomhetene og samfunnet ellers, er i begrenset grad vurdert, slik vi ser det. I Regelrådets høringssvar til departementet vises det til at utredningen har viktige mangler; "målet er ikke definert, alternative tiltak er ikke utredet og virkningene for næringslivet er ikke vurdert". NHO deler disse bekymringene. Det mangler en tilstrekkelig vurdering av hvordan forslaget påvirker næringsliv som har gjort investeringer i ansatte, kunnskap, materiell og lokasjoner med et perspektiv på fem år.
• Videre etterlyser vi en vurdering av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av avviklingen og kostnadene det vil medbringe når et tilsvarende tilbud skal bygges opp i egenregi, eller at enhver avtale må på anbud og fremforhandles. Vår påstand er at dette vil kunne være både fordyrende og mer byråkratisk. Vi mottar bekymringer fra særskilt små virksomheter som opplever det utfordrende å skulle nå opp i konkurranser og vil mangle ressurser for å administrere anbudskonkurranser i et flertalls regioner.
• Vi savner konkrete data om i hvilken grad ordningen påvirker helseforetakenes ressursstyring, som slik vi forstår er regjeringens hovedinnvending mot ordningen. Redegjørelsen for dette peker på generelle utfordringer, men det vises ikke i hvilken grad dette faktisk har vært et problem, altså hvilke beløp det dreier seg om, og hvilken andel de utgjør av helseforetakenes totale økonomi. Selv om bruken av ordningen har økt, er omfanget relativt begrenset. Det er derfor grunn til å stille spørsmål om konsekvensene for helseforetakenes samlede ressursstyring er vesentlige. Derfor burde det være mulig å innramme ordningen slik at regjeringens bekymringer ikke utvikler seg til noe stort problem.

Konsekvenser av avviklingen

Vi risikerer å miste flere viktige aspekter ved avvikling av fritt behandlingsvalg, som en fremtidig ordning må evne å sikre;

• Innovasjon: Vi erfarer at en rekke helsetilbud som tilfører helsetjenesten innovative og nye behandlingsmetoder har kommet til som følge av godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg. For helseforetakene vil det være krevende å etterspørre løsninger man ikke kjenner til eller som enda ikke eksisterer. En avtaleordning åpner innovasjonsrommet.
• Valgfrihet og mangfold av behandlinger: Evaluering av Fritt behandlingsvalg, på oppdrag fra Norges Forskningsråd, viser at valgfriheten som følger med godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg oppleves som svært viktig for noen pasienter. Andre ønsker seg denne valgfriheten, men har ikke hatt kjennskap til sine rettigheter og mulighetene tilgjengelig gjennom ordningen. Evalueringsrapporten har mange forslag til forbedringer, der det m.a. ble slått fast at muligheten til å kunne velge behandlingssted ut ifra egne behov, og blant et differensiert tilbud, er viktig å ivareta i fremtidige reformer.  Evalueringen ga for øvrig ikke noen anbefalinger om å avvikle ordningen.
• Kapasitet: I følge den samme evalueringen, har ordningen i liten grad bidratt til å realisere målene om reduserte ventetider og mer effektive sykehus. Dette mener vi må sees i sammenheng med at ordningen har vært for lite kjent hos pasientene. NHO mener at det tiltak for å tilgjengeliggjøre ordningen og sikre pasientenes kunnskap om den, ville kunne gitt en reell effekt på ventetider og kapasitet.
• Pasientrettigheter: Alle pasienter i spesialisthelsetjenesten skal fremdeles ha rett til å velge behandlingssted, som de regionale helseforetakene vil ha åpning for å anskaffe gjennom anbud. De som faller utenfor avtalene med RHFene, blir tilgjengelig utelukkende for de pasientgruppene med ressursene til å betale selv.

Overgangsordningen

Regjeringen har utvidet muligheten til å fullføre behandlinger fra et halvt år i departementets høring til et helt år i regjeringens lovforslag. Dette løser uansett ikke virksomhetenes behov. Man må være klar over at virksomhetenes evne til å videreføre et tilbud vil avhenge av at det til sammen er en drift som dekker kostnadene i virksomheten. Dette vil avhenge av i hvilken grad virksomheten har andre markeder enn brukere av fritt behandlingsvalg. Noen har allerede rammeavtaler, noen har kunder som betaler selv eller får dekket behandling av forsikring, andre har det ikke. Det vil kunne forekomme at virksomhetene må avvikle behandlingsløp som pågår, selv om denne behandlingen isolert sett har finansiering. Dersom virksomhetene hadde fått drive under fritt behandlingsvalg ut den fem års perioden de har fått tillatelse til, ville det vært enklere å planlegge en styrt avvikling som ivaretar alle pasienter.

Høring i Prop. 5 L (2022-2023) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg)

Høringsinnspill fra Barnas Fysioterapisenter

Vi håper at komiteen kan samle seg om følgende vedtak i forbindelse med behandlingen av lovforslaget:

Vi ber regjeringen om å finne løsninger som gir den ideelle stiftelsen Barnas Fysioterapisenter nødvendig forutsigbarhet, slik at de kan fortsette å tilby intensiv trening til barn med hjerneskade fra hele landet når fritt behandlingsvalg avvikles.

Et nasjonalt tilbud til barn med alvorlig hjerneskade

• Barnas Fysioterapisenter i Bergen er en ideell stiftelse som tilbyr barn med alvorlig hjerneskade, et spesialisert tilbud om intensiv trening som tilpasses hvert enkelt barns individuelle behov.
• Dette er et nasjonalt tilbud. Barna – og deres foreldre - kommer til oss – fra hele landet – for å få intensiv trening.
• For mange av barna betyr diagnosen at de er totalt avhengige av hjelp, og at de trenger motivasjon og høyintensiv trening under veiledning av spesialisert helsepersonell med lang erfaring, for å utvikle seg, gjøre motoriske fremskritt, unngå smerter og store slitasjeskader på sikt og kunne leve mest mulig selvstendige liv.

Et unikt tilbud med avgjørende betydning i et livsløpsperspektiv

• Målet med treningen er at barna skal bli mest mulig selvhjulpne og mestre hverdagslige gjøremål og aktiviteter; at de kan spise selv, kle på seg selv og stelle seg selv. At de kan lære seg å gå, reise seg opp når de faller og til og med løpe, hoppe eller svømme.
• Dette er store seire for et barn med hjerneskade. Det gir livskvalitet og mestring, ikke bare for barnet, men også for søsken og foreldrene. Mange sier det er helt uvurderlig. Hos oss får de også støtte og fellesskap fra andre familier i samme situasjon.
• Denne treningen har avgjørende betydning for barna - i et livsløpsperspektiv og er god samfunnsøkonomi.

Tilbudet om intensiv trening er et unikt tilbud. Det finnes ikke andre steder i landet. Fagpersoner i helseforetakene sier selv at helseforetakene ikke vil kunne gi denne typen intensive tilbud. Vårt tilbud utfyller det tilbudet som helseforetakene selv gir til barna og deres foreldre. 

• Nettopp derfor har vi et veldig godt samarbeid med fagmiljøene i helseforetakene og i kommunene. Helseforetakene i hele landet henviser barn til oss, og barna følges opp i kommunen i etterkant. Barnas Fysioterapisenter sørger for kunnskapsoverføring, og er et viktig bindeledd mellom sykehusene og kommunene, og bidrar til sammenhengende habiliteringsløp for barna.

Avtaler med de regionale helseforetakene er en høyst usikker løsning

• Regjeringen legger til grunn at gode tilbud under fritt behandlingsvalg kan videreføres gjennom avtaler med de regionale helseforetakene. Så langt – to måneder før ordningen avvikles er det ikke inngått en eneste avtale med tilbydere under Fritt behandlingsvalg.
• Vil de regionale helseforetakene utlyse anbud? Dersom de gjør det stilles vanligvis krav om at tilbyderen skal være lokalisert i den aktuelle helseregionen. Det tas også utgangspunkt i behovene i den aktuelle helseregionen. Hver region har få barn med disse utfordringene, og et regionalt tilbud vil ha for få brukere til å kunne sette sammen grupper med samme type utfordringer, alder og funksjonsnivå. Vanligvis etterspør de regionale helseforetakene også tilbydere som har en stor bredde i sine tjenester, og som kan ta imot et høyt antall pasienter.
• Barnas Fysioterapisenter er ikke der. Barna og deres foreldre kommer fra hele landet, ikke fra en helseregion. Våre tjenester er spesialiserte og unike, og pasientgruppen er liten og sårbar. Vi tilbyr våre tjenester på tvers av helseregionenes grenser. Det er et nasjonalt tilbud, ikke et regionalt.
• I vår dialog med departementet har vi derfor vært tydelige på at avtaler med de regionale helseforetakene er en lite forutsigbar og høyst usikker løsning for et smalt og ideelt tilbud som vårt.

Hvordan ivareta tilbudet når fritt behandlingsvalg avvikles?

• Vi er svært bekymret for at fritt behandlingsvalg avvikles, uten at det samtidig er en løsning for å få ivareta tilbudet til barna og deres foreldre på best mulig måte
• Både barna og deres foreldre har slått ring om tilbudet, og er bekymret for om de vil miste det. Det skaper uro og bekymring for fremtiden i en allerede krevende familiehverdag. Det har tatt mange år å utvikle og bygge opp tjenestene og fagmiljøene, og det ville være svært uheldig om dette går tapt.

Vi håper at komiteen kan finne løsninger for oss og for tilsvarende tilbydere. Vi håper også at dere kan samle dere om vedtaket vi foreslår innledningsvis.

Vi ønsker dere lykke til i den videre behandlingen av lovforslaget. Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål eller trenger nærmere opplysninger.

Med vennlig hilsen

Camilla Skagen

Daglig leder

Stiftelsen Barnas Fysioterapisenter

Tlf. 922 05 253

Epost: camilla@bfsnett.no

Stiftelsen Solliakollektivet har drevet rusbehandling i 52 år med meget gode resultater. Fritt behandlingsvalg-ordningen har hatt uheldige konsekvenser for de ideelle med avtale, som Solliakollektivet. Derfor er det positivt at denne avvikles. Vi har tidligere ikke hatt utfordringer med å holde et jevnt høyt belegg. Nå står vi i en situasjon der vi må ta opp lån for å drive med behandling. Og dette gjelder ikke bare oss – flere av de ideelle tilbyderne av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) går nå med underskudd i den grad at vi må ta opp lån.

Solberg-regjeringen innførte Fritt Behandlingsvalg (FBV) som en ordning der både ideelle og kommersielle aktører kunne tilby HELFO-finansierte plasser innen rus og psykisk helse dersom pasientene ikke er fornøyd med det tilbudet de får gjennom de faste rammeavtalene behandlingsinstansene har med de regionale helseforetakene. Det har for det meste vært kommersielle aktører som har benyttet seg av ordningen. Opprinnelig var disse plassene kun tenkt brukt ved brudd på tidsfrister. Sånn fungerer det ikke lenger.

HELFO-plassene har lavere krav til bemanning og kvalitet enn de ideelle tilbyderne som har rammeavtaler, de koster mindre og skulle sørge for billig kapasitet. Ordningen kostet i 2021 301 millioner kroner og hadde en døgnpris på 3100 kroner for tradisjonell døgnbehandling. Det verserer uenighet om hvor mange plasser dette utgjør, men gitt døgnprisen må det dreie seg om rundt 200 plasser.                                                       Det er nærliggende å anta at dette har bidratt til færre innsøkinger hos ideelle med avtaler sånn at noen av dem har fått overkapasitet – altså tomme senger!

Det mener vi har vært tilfelle hos oss, og det har for vår del gitt økonomiske konsekvenser. Vi som har rammeavtale må uansett fylle krav til bemanning og kvalitet.

Dersom man har under 95 prosent belegg, må vi betale tilbake til Regionale Helseforetaket (RHF`et). Og det på tross av forhold vi ikke har noen innflytelse over. Derfor må altså noen ideelle stiftelser som driver med rusbehandling låne millionbeløp for å kunne fortsette driften.

Vi ber komiteen arbeide for å sikre forsvarlig drift for de ideelle tilbyderne herunder at det RHF`et får beskjed om vurdere å lempe på eventuelle tilbakebetalingskrav. Vi ber samtidig komiteen arbeider for å opprettholde kapasiteten for eksempel ved at RHFèt kjøper plasser hos de ideelle tilbyderne.

Angående Prop. 5 L (2022–2023) høring om avvikling av ordningen Fritt Behandlingsvalg. Høringsinnspill fra Brukergruppen ved Barnas Fysioterapisenter.

Barn og unge med Cerebral Parese og andre hjerneskader blir møtt med mange begrensninger i samfunnet og hindre i hverdagen. Vi som foreldre har derfor lært oss å kjempe hardt for å utjevne disse forskjellene, fjerne hindringer, og finne de beste helsetilbudene som drar i retning av målet om at barna skal få best mulig livskvalitet i form av et selvstendig og fritt liv som voksne.

Motorisk funksjonsevne er en grunnleggende målestokk når man snakker om livskvalitet.
Evne til å klare seg selv; gjennom dagens små og store gjøremål. Evne til å delta på sosiale aktiviteter som de andre i vennegjengen, som betyr så mye for barn og unge. Evne til å bidra, ha en jobb, gå som bøssebærer, være frivillig på et idrettsarrangement.

Å kunne bidra er grunnleggende for selvfølelse og menneskeverd.
Barnas Fysioterapi Senter er et unikt landsdekkende tilbud som har gitt vårt barn fantastiske resultater i form av økt funksjonsevne. Dette har vi oppnådd sammen gjennom faglig dyktighet, tilstrekkelig med ressurser, konkrete målsettinger, en felles forpliktelse og hardt arbeid.

Tar du bare èn av disse faktorene ut, så forsvinner de virkelig gode resultatene.
Som brukere av både offentlige og private helsetilbud fra 2010 og til dags dato, er vi godt rustet til å dele erfaringer fra begge. Ingen av de er perfekte, men de har hittil utfylt hverandre veldig godt.
Kommunal fysioterapi er et lav-intensitet tilbud, som har gitt et viktig men lite tilskudd til utvikling i den første fasen. Når vi kom til spesialisthelsetjenesten (Habilitering for Barn og Unge) fikk vi lære at det er ikke en utførende habiliteringstjeneste, men de gir en klinisk vurdering og er kun en rådgivende instans til den kommunale helsetjeneste (såkalt "første-linjetjenesten") slik at de kan veilede kommunale faglige instanser som fysioterapeut, ergoterapeut, PPT, BUP og så videre.

Det er store variasjoner i de ulike kommuners evne til å dekke det kompetanse- og ressursbehovet som kreves til enhver tid. For eksempel har Førde kommune bare 1 fysioterapeut som jobber med barn. Vi fikk beskjed om at "andre barn vil miste trening dersom vårt barn skulle få det antall dager som spesialisthelsetjenesten anbefalte etter vurdering av han". Det må vel kalles et konkret tilfelle av at man ikke får nødvendig helsehjelp i første-linje tjeneste.

Det betyr at inntil vi fikk muligheten til å benytte Barnas Fysioterapi Senter under ordningen Fritt Behandlingsvalg, så hadde vi kun et lav-intensitet tilbud når det gjaldt behandling.

Når vi nå står overfor denne foreslåtte endringen i Prop. 5 L (2022–2023) , står vi i fare for å miste det eneste landsdekkende tilbudet til vårt barn og mange flere som ham.
Førde, 03.11.2022
   
i Prop. 5 L står det "Departementet vil understreke at pasientenes rett til å få forsvarlig og nødvendig helsehjelp må ivaretas ved avviklingen. Departementet viser til at det varierer mellom fagområdene hvor mange pasienter som benytter seg av tilbud i godkjenningsordningen, jf. oversikt i tabell 3.1...."

 Basert på erfaringene våre overfor fra tiden før Fritt Behandlingsvalg, kan vi konkludere med at vi ikke bare mister det tilbudet som virkelig fungerer, men vi vil heller ikke få slik forsvarlig og nødvendig helsehjelp etter en slik avvikling.

 Det vil gi barn og unge mindre mulighet til å delta i samfunnet, være sosiale, delta i organisert idrett, gå på arbeid - og dermed føre til en sløsing av økonomiske, medisinske og menneskelige ressurser.
Vi ber derfor innstendig om at alle Regionale Helseforetak pålegges å inngå en avtale med Barnas Fysioterapi Senter om landsdekkende levering av disse habiliteringstjenestene, med frist innen overgangsordninger blir avsluttet.

Vennlig hilsen,
Brukergruppen ved Barnas Fysioterapisenter

Dersom det skal være fornuft i en 12 måneders avviklingsperiode, må avtalebedriftene også få kunne ta inn pasienter i denne perioden. Dersom de ikke får det, vil de tømmes raskt for pasienter og fagfolk. De fleste klinikkene med kun FBV avtale vil måtte stenge kort tid etter 01.01.2023. Dette vil gi helseforetakene 500 rus og psykiatripasienter som de må ta inn allerede på nyåret 2023.  Er det kapasitet for dette?

Den eneste fornuftige måten å avvikle dette på, er å la ordningen leve ut 2023, og samtidig ta inn pasienter og deretter avvikle den på 6 måneder.

Blå Kors er en ideell organisasjon og arbeider innen oppvekst, avhengighet og inkludering. Vi driver tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og har avtaler med alle de regionale helseforetak. En av våre behandlingsinstitusjoner har behandlingsplasser finansiert gjennom ordningen fritt behandlingsvalg. En annen institusjon har både avtale med regionalt helseforetak om behandlingsplasser og har noen plasser innenfor fritt behandlingsvalg.

Blå Kors er på prinsipielt grunnlag tilhenger av at ordningen med Fritt Behandlingsvalg avvikles. Likevel er vi bekymret for konsekvensene for behandlingstilbudet til rusavhengige i Agder-regionen. Vi mener at den ryddigste måte å sikre god kapasitet innen TSB i alle deler av landet er å inngå avtaler med ideelle der det offentlige ikke har tilstrekkelig kapasitet i egne virksomheter. Dette kan gjøres ved at Helse Sør-Øst RHF gjennomfører en begrenset anskaffelse i Agder for å sikre tilstrekkelig kapasitet innen døgnbehandling for rusavhengige.

Det er i dag i alt ca 85 sammenliknbare døgnplasser i Agder, hvorav de to FBV-institusjonene innen TSB til sammen tilbyr i underkant av 70 døgnplasser, eller 80 % av den samlede kapasiteten. De resterende plassene drives av Sørlandet Sykehus HF (SSHF).

SSHF har uttalt at de selv ikke har planer om å utvide kapasiteten i egne virksomheter. En avvikling av FBV uten tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet i Agder, vil derfor medføre at pasienter fra dette området vil måtte tilbys behandling ved andre institusjoner i andre deler innen helseregion sør-øst. Dette vil være stikk i strid med faglige anbefalinger fra Helsedirektoratet. I de nevnte anbefalinger, legges det bl.a. vekt på betydningen av samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten både før, under og etter behandling innen TSB.  Jo lenger fra pasientens bosted behandling blir gjennomført jo vanskeligere blir et slik samarbeid. Det å tilrettelegge for behandling for rusavhengige så nær pasientens bosted som mulig er derfor et viktig mål i all rusbehandling.   

En løsning med en begrenset anskaffelse i Agder vil også være i tråd med det som fremgår av proposisjonen - med følgende formulering: Videre har departementet bedt de regionale helseforetakene om å vurdere hvorvidt godkjente virksomheter i godkjenningsordningen i dag leverer tjenester som oppfyller et viktig nasjonalt eller regionalt behov og påse at slike tjenester også i fremtiden gjøres tilgjengelige

Denne formuleringen fremgår også i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2022.

Blå Kors vil også orientere komiteen om at Helse Sør-Øst RHF har gjort kjent at de innen kort tid vil si opp alle avtalene de har med private innen TSB. De vil deretter gjennomføre en stor anskaffelse for hele helseregionen med sikte på å inngå nye avtaler fra 2025. Det er vår forståelse at HSØ RHF i denne anskaffelsen ønsker å inngå avtaler med private i Agder.

En avvikling av FBV uten å iverksette tiltak for å sikre tilfredsstillende kapasitet i dette området i påvente av ny anskaffelse som nevnt ovenfor, vil medføre at det blir et midlertidig bortfall av nødvendig døgnkapasitet innen TSB frem til 2025 når nye avtaler uansett skal inngås. Dette understrekes også av Sørlandet Sykehus HF som uttaler at det er behov for ekstern kapasitet i nærområdet.

Vi vil her peke på at det er lite hensiktsmessig at helseforetakene bygger opp egen kapasitet innen TSB når det er ideelle organisasjoner som har slik kapasitet allerede.

I proposisjonen foreslås det en overgangsordning på ett år. Ordningen er likevel slik at det ikke vil være anledning til å ta inn nye pasienter fra 1/1-23.

Ettersom godtgjørelse fra Helfo er basert på satser for gjennomført behandling pr. døgn, og det ikke kan tas inn nye pasienter fra årsskiftet, vil dette medføre at det økonomiske grunnlaget for å kunne drive faglig forsvarlig bli svekket for hver pasient som skrives ut i løpet av overgangsordningen i 2023. En faglig forsvarlig drift er basert på fullt belegg, mens det økonomiske grunnlaget i løpet av 2023 vil gradvis bli redusert og bli til et minimum når institusjonen skal sluttføre behandlingen med et minimum av pasienter på slutten av 2023.

Blå Kors mener det må etableres en overgangsordning som sikrer et økonomisk grunnlag for forsvarlig drift så lenge institusjoner fortsatt har pasienter under behandling. En overføring av pasienter til andre institusjoner som ligger lenger unna der de har bosted og som ikke er en institusjon de selv har valgt ut fra deres rett til fritt valg av behandlingssted er derfor uheldig. Vi viser her til departementets egen formulering der det fremkommer følgende:  

Helsedirektoratet har i høringen pekt på at det i overgangsperioden vil kunne være behov for å videreføre enkelte av bestemmelsene i forskrift om private virksomheters spesialisthelsetjenester. Departementet viser i den forbindelse til at det også foreslås en hjemmel til å fastsette overgangsbestemmelser. Departementet vil vurdere behovet for forskriftsbestemmelser som nærmere regulerer overgangsperioden.  

Avslutningsvis vil Blå Kors også stille oss bak det mange har tatt til orde for – at midlene som har gått til å finansiere FBV-plasser innen TSB må forbli innen dette fagfeltet i spesialisthelsetjenesten. Slik vi ser det er dette også noe som det legges opp til ut fra følgende formulering i proposisjonen:

En avvikling innebærer derfor at midlene de regionale helseforetakene i dag bruker på pasientbehandling i denne ordningen, kan omprioriteres til pasientbehandling i egenregi eller gjennom kjøp fra private aktører gjennom anbud. Departementet understreker at avviklingen ikke innebærer en omprioritering av innsats mellom tjenesteområder, herunder psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, habilitering og rehabilitering

Solberg-regjeringen innførte godkjenningsordningen Fritt Behandlingsvalg som en ordning der ideelle og kommersielle aktører kunne tilby tilby stykkprisfinansierte HELFO-plasser innen rus og psykisk helse. 

RIO støttet innføringen av ordningen da den ble innført, da vi mente at ideelle tilbydere kunne levere et større tilbud i perioder med lange ventelister. 

Det var for det meste kommersielle aktører som benyttet seg av ordningen, men noen ideelle tilbydere finnes der som for eksempel Loland som tidligere var en del av Borgestadklinikken til Blå Kors.

HELFO-plassene har lavere krav til bemanning og kvalitet enn de ideelle tilbyderne som har rammeavtaler med de regionale helseforetakene. Plassene koster mindre og var ment å bidra til å “ta i bruk all ledig kapasitet” uten at ordningen skulle lede til personellflukt. Derfor var prisen satt relativt lavt med kroner 3100 pr. døgn for langtids døgnbehandling TSB. 

Utnyttelsen av plassene har økt i gjennomsnitt 30 prosent årlig, og i 2021 kostet ordningen 301 millioner kroner. Gitt prisen kan dette ikke bety mer enn 97 000 oppholdsdøgn eller ca. 265 døgnplasser. I og med at enkelte FBV-plasser er avgiftning og behandling av ROP-lidelser, er antakelig antallet plasser noe lavere.

I regjeringens forslag til statsbudsjett, er det foreslått en styrking av TSB døgn med 150 millioner kroner. Vi mener dette bør heves til 200 millioner.

RIO er opptatt av at de pasientene som er i behandling hos tilbydere som er godkjente FBV-aktører, ikke erfarer å få et dårligere tilbud i forbindelse med avviklingen.

RIO er dessuten opptatt av at den totale kapasiteten ikke reduseres som følge av avviklingen av Fritt Behandlingsvalg-ordningen.

Derfor ber vi komiteen be regjeringen sikre at kapasitetsreduksjonen som avviklingen av FBV utgjør, erstattes av en tilsvarende kapasitet-styrking av det private ideelle TSB-tilbudet, ved utvidelser av bestående avtaler eller offentlige anskaffelser.

NHO Geneo er NHOs landsforening for helsenæring, velferd- og oppvekstbedrifter. Landsforeningen har rundt 1000 medlemsbedrifter med 18000 årsverk. Bransjeforeningen for Helse og Velferd organiserer små, mellomstore og store ideelle og kommersielle virksomheter innen barnevern, helse- og omsorgstjenester, brukerstyrt personlig assistanse og spesialisthelsetjenester m.fl. Blant våre medlemmer er det flere virksomheter som leverer spesialisthelsetjenester innen fritt behandlingsvalg (FBV)

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) baserer forslaget om avvikling av FBV på at de regionale helseforetakene (RHFene) i liten grad har mulighet til å påvirke innholdet i og kvaliteten på spesialisthelsetjenestene som tilbys i ordningen. De godkjente leverandørene har ikke volumbegrensninger, og det er uforutsigbarhet knyttet til behandlingslengde. For noen RHF utgjør godkjenningsordningen en stor utfordring med klare økonomiske konsekvenser. HOD foreslår at rett til fritt behandlingsvalg avvikles og i stedet kalles rett til valg av behandlingssted.

I Oppdragsdokument 2022 – (tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 115 S) bes RHFene om å prioritere å styrke psykisk helsevern og TSB. Foretakene skal også vurdere status og utfordringsbilde innen TSB-området og gi en beskrivelse av hvordan den foreslåtte avviklingen av FBV vil påvirke behandlingstilbudene innen TSB. I Oppdragsdokument har HOD også bedt RHFene om å vurdere hvorvidt godkjente virksomheter i FBV i dag leverer tjenester som oppfyller et viktig nasjonalt eller regionalt behov, og påse at slike tjenester også i fremtiden gjøres tilgjengelige.

NHO Geneo forstår det slik at de pålagte vurderingene og konsekvensutredningene ikke er gjennomført og at fristen er satt til 31.12.22. Det innebærer at stortinget har et høyst mangelfullt grunnlag for å vurdere forsvarligheten ved avvikling av ordningen. Det som imidlertid er klart er at andelen fristbrudd er økende, spesielt innen TSB og psykisk helse.

NHO Geneo vurderer at regjeringens forslag om avvikling av FBV vil bidra til reduksjon i behandlingskapasitet, opphør av sterke fagmiljøer og avvikling av arbeidsplasser. Majoriteten av NHO Geneos medlemmer som har avtale om å levere FBV er organisert som ideelle foretak. Regjeringens forslag er således ikke i tråd med Hurdalsplattformens målsetting om å øke andelen ideelle leverandører innen helse og omsorg, eller målet om å øke behandlingskapasitet innen TSB og psykisk helse.

De fleste av NHO Geneos medlemmer som leverer behandling innen FBV, står uten andre driftsavtaler enn denne. Forslaget om en utfasingsperiode på 12 måneder vil ikke avhjelpe avvikling av tilbudene ettersom inntakstopp for nye pasienter gjelder allerede fra nyttår.  

På bakgrunn av manglende kunnskapsgrunnlag, manglende konsekvensutredninger og økende fristbrudd, mener NHO Geneo det vil være grovt uforsvarlig av Stortinget å beslutte avvikling av FBV i tråd med regjeringens vedtak i prop 5L.   

NHO Geneos anbefalinger:

NHO Geneo oppfordrer Stortinget til å beslutte utsettelse av avviklingen av ordningen fritt behandlingsvalg inntil kapasitetsbehovene er sikret. Dette kan løses ved at Stortinget ber Regjeringen om å sikre at utredningene i tråd med Oppdragsdokumentet for 2022 gjennomføres, og at de regionale helseforetakenes behov for kontroll med innhold, behandlingslengde og økonomi ivaretas ved at ansvaret for behandlingstilbudene i fritt behandlingsvalg overføres fra HELFO til RHFene. Dette gir RHFene ønsket kontroll og behandlingskapasiteten opprettholdes. Pasienter og gode behandlingstilbud blir ikke skadelidende.  I tillegg innfrir Regjeringen sine mål i Hurdalsplattformen om å prioritere TSB og psykisk helse, og avvikle ordningen fritt behandlingsvalg til fordel for ordningen fritt valg av behandlingssted. 

Legeforeningen viser til høringsuttalelse sendt Helse- og omsorgsdepartementet den 26.06.22 om avviklingen av fritt behandlingsvalg (FBV). Våre viktigste budskap fra denne høringsuttalelsen er gjengitt i dette innspillet.

Legeforeningen gir betinget støtte til avviklingen av FBV i sin nåværende form. Vi har innvendinger til den korte tidsrammen det er lagt opp til og er opptatt av at den offentlige helsetjenesten fortsatt må suppleres med, og ha samarbeid med,  private tjenestetilbydere. Legeforeningen mener et visst innslag av private aktører i spesialisthelsetjenesten kan bidra til bedre effektivitet, kvalitet, service og tilgjengelighet for befolkningen.

Det settes for korte frister til at man får tid til å sikre at alle relevante innspill kommer frem; det er bekymringsfullt både at fristene som settes i Stortinget er korte, men også at tiden fra behandling i Stortinget til ordningen avvikles er så kort. Det er vår oppfatning at regjeringen på denne måten gjennomfører en ideologisk drevet politikk, uten at det foreligger tilstrekkelige analyser av konsekvensene og uten at det gis tilstrekkelig med tid til omstilling i tjenestene.

Legeforeningen ser med stor bekymring på hvilke konsekvenser avviklingen av FBV vil få for pasientene. Særling innen rus og psykiatri,  men også innen deler av somatisk helsetjeneste.

Avvikling av FBV innebærer et stort behov for styrking av tilbudet til pasientene. Erfaring tilsier at det tar omtrent 18 måneder å få på plass en avtale mellom et RHF/HF og en privat aktør. Det at avviklingen skjer så raskt vil medføre at pasienter mister tilbud.

Det er særlig grunn til å trekke frem rus og psykiatri, der Legeforeningen er bekymret for om RHF-ene vil rekke å få på plass et tilbud til sine pasienter. Årsakene til manglende tilbud i offentlig regi er sammensatt og dreier seg blant annet om mangel på spesialister, lokaler og ressurser forøvrig. Det er vanskelig å se hvordan dette skal kunne løses på så kort tid. Det er også grunn til å nevne at ordningen har bidratt til større utvalg i behandlingsmetoder for disse pasientgruppene, noe det vil være synd å miste.

Av somatiske helsetilbud som Legeforeningen er bekymret for vil vi særlig trekke frem konsekvenser for pasienter med kardiovaskulære diagnoser. Vår erfaring er at FBV, særlig i Helse Sør-Øst, har gjort at hjertepasienter kunne tilbys undersøkelser med kort ventetid (1-4 uker) og dermed rask avklaring av potensielt alvorlig sykdom.

Innspill fra Friskstiftelsen til sak i Helse- og omsorgskomiteen:

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg) Prop. 5 L (2022-2023).

Friskstiftelsen er en privat, ideell stiftelse som leverer spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern døgn. Klinikken har i dag avtale med Helse Sør- Øst RHF om å levere 7300 behandlingsdøgn pr. år. Videre leverer Friskstiftelsen årlig 1600 behandlingsdøgn, gjennom ordningen FBV-Helfo. Klinikken behandler pasienter innen diagnosegruppene alvorlig angst, alvorlig depresjon og alvorlige traumer.

Med henvisning til Regjeringens forslag om å avvikle godkjenningsordningen FBV-Helfo og   lovproposisjonen som ble fremmet for Stortinget, fremgår det at ordningen kan avvikles fra 1. januar 2023.

Det har vært en tiltagende global og nasjonal bekymring i forhold til psykisk helse post-pandemi, spesielt i forhold til unge. Friskstiftelsen meldte inn en bekymring til Helse Sør- Øst RHF i 2020 om en markant økning i innsøking av unge mennesker i alder 18 til 30 år, og denne tendensen er fortsatt gjeldende. Pasientgruppen består av stadig yngre mennesker med et høyt lidelsestrykk og tilhørende lav fungering/samfunnsdeltakelse, og en reduksjon i tilbudet gjør at færre vil få adekvat behandling på et tidlig tidspunkt. Erfaringsmessig er det mulig å gi denne gruppen pasienter en betydelig symptomlette og funksjonsbedring og derigjennom en mulighet til aktiv samfunnsdeltagelse ved tidlig og rett intervensjon. Friskstiftelsen uttrykker bekymring dersom avvikling av FBV-Helfo plassene ikke erstattes gjennom allerede eksisterende avtaler.

Viser til de samfunnsøkonomiske konsekvensene og kostnadene det vil medføre når et tilsvarende tilbud skal bygges opp i egenregi, eller at avtalen må på anbud og fremforhandles og med spørsmål om dette vil være både fordyrende og forsinkende.

Viser til at Departementet understreker at en avvikling ikke innebærer en omprioritering av innsatsen i tjenesteområder, herunder psykisk helsevern: “En avvikling innebærer derfor at midlene de regionale helseforetakene i dag bruker på pasientbehandling i denne ordningen, kan omprioriteres til pasientbehandling i egenregi eller gjennom private aktører” (Prop. 5 s.37).

Etter vår forståelse vil en overføring av FBV–Helfo plasser til private ideelle virksomheter som er godkjent av helseforetakene være i tråd med Prop. L 5 (s 31):

«For å sikre tilstrekkelig kapasitet når godkjenningsordningen oppheves, ga departementet i oppdragsdokumentet for 2022 de regionale helseforetakene i oppdrag å påse at pasienter som mottar behandling hos private leverandører gjennom fritt behandlingsforløp får videreført det tilbudet de har behov for når ordningen avvikles. Videre har departementet bedt de regionale helseforetakene om å vurdere hvorvidt godkjente virksomheter i godkjenningsordningen i dag leverer tjenester som oppfyller et viktig nasjonalt eller regionalt behov og påse at slike tjenester også i fremtiden gjøres tilgjengelig, jf. Oppdragsdokument 2022». Prop. L 5 (s 31).

Ytelsesavtalen med RHF`ene regulerer flere forhold som FBV-ordningen ikke ivaretar, blant annet det årlige Oppfølgingsmøtet mellom Helseforetakene og virksomhetene. Ytelsesavtalen er langsiktig og forutsigbar, noe som innebærer at virksomhetene kan arbeide langsiktig i forhold til interne fagplaner, regionale utviklingsplaner og nasjonale føringer.

Vi vil fremholde at et allerede eksisterende tilbud med tjenesteleverandører innen FBV psykisk helsevern som samtidig har ytelsesavtale med et regionalt helseforetak, som er godt forankret i fagfeltet, og som leverer kostnadseffektive døgnplasser med gode resultater, vil av faglige og økonomiske grunner være lønnsomt å videreføre. Dette vil opprettholde dagens kapasitet versus en vesentlig nedskalering av tilbudet dersom FBV plassene ikke erstattes.

Viser til HSØ`s Brukerutvalg som konkluderer at Brukerutvalget er for avvikling, men anbefaler at dagens ordning videreføres til et tilsvarende tilbud blir opprettet i RHF`enes regi.

Elverum 2. november 2022

Eirin Valerie Kårevik / klinikksjef                                                                  Runar Hedenstad / daglig leder

Allos Stiftelsen er en ideell virksomhet som er godkjent som leverandør innen fritt behandlingsvalg for tjenester innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB), avrusing og samtidig behandling for rusmisbruk og psykiske lidelser (ROP). Vårt behandlingssenter er lokalisert til Sparbu i Trøndelag.  Allos har på kort tid bygget opp et høyt tverrfaglig tilbud, med høy grad av suksess målt i antall rusfrie pasienter etter endt behandling. Grunnen til nettopp dette er vår høye kompetanse og tette individuelle behandlingsløpet for hver enkelt pasient. 

Vi viser til alle oppdragene som helseministeren har gitt de regionale helseforetakene med å forberede for avviklingen av fritt behandlingsvalg. Herunder har regjeringen fastholdt at man skal fortsette å kjøpe kapasitet og kompetanse fra private gjennom ordinære anbud i de regionale helseforetakene. Vi er ikke kjent med at noen av disse oppdragene per d.d. formelt er svart ut. For oss synes det merkelig at en ordning foreslås avviklet før en er tilstrekkelig kjent med konsekvensene av avviklingen. I lovproposisjonen er det kun henvist til at «departementet har hatt dialog med de regionale helseforetakene som mener at godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg kan avvikles fra 1. januar 2023.» 

Nå er vi i Allos Stiftelsen bekymret for at pasientene i Midt-Norge skal miste tilgang til behandlingstilbudet som private ideelle leverandører representerer.  Helse Midt-Norge RHF har nettopp muntlig meddelt oss at de ikke kommer til å lyse ut noen konkurranse om anskaffelser av tjenester innen TSB som følge av bortfall av godkjenningsordningen. De mener at de kan håndtere pasientene innen TSB innenfor egen kapasitet/evt. bygge opp ekstra kapasitet i egne helseforetak. Resultatet av dette vil etter vår vurdering gi et dårligere og smalere behandlingstilbud, lengre ventetider, flere svingdørspasienter og fare for flere overdoser og påfølgende dødsfall.

Dette må sies å være langt unna en samfunnsøkonomisk god løsning. Belastningen på kommunehelsetjenesten vil også øke som følge av at tilbudene fra spesialisthelsetjenesten til rusavhengige reduseres. Det er heller ikke noe stort korps av fastleger som står klare til å intensive innsatsen for å bistå pasienter med rusproblemer, da det er om lag 235 000 innbyggere som per i dag ikke har noen fastlege.  

Evalueringen av fritt behandlingsvalg konkluderte jo nettopp med at valgfriheten, både når det gjelder valg av behandlingssted, men også gjennom at private aktører tilbyr alternative tilnærminger og behandlingsmetoder, er av avgjørende betydning for enkelte pasienter. De fleste pasientene som kommer til oss, har tidligere vært svingdørspasienter i det offentlige, og de henvises til oss av offentlige DPS-er fordi de ikke har lykkes med behandlingen. Nå ser det ut til at avviklingen av godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg betyr en klar svekkelse av pasientens rettigheter og valgmuligheter.

Helse Midt Norge har også et ekstra aspekt med tanke på innføringen av Helseplattformen, der de selv opplyser om en redusert kapasitet i behandlingstilbud i innføringsfasen – hvilket medfører lengre ventetider for behandling.

Det synes svært lite effektivt ikke å bruke den kapasiteten og kompetansen som ligger i de private ideelle virksomhetene. Helse- og omsorgsdepartementet skriver også selv i lovproposisjonen at det ikke er mulig å anslå om avviklingen legger til rette for mer, mindre eller like mye pasientbehandling når denne skal utføres i egenregi og gjennom anbud. Men det vi vet er at takstene virksomheter innunder fritt behandlingsvalg TSB får, ligger langt under, ofte halvparten av det et døgn innenfor det offentlige koster.

Her finner vi også grunn for å minne om et tidligere gitt styringskrav, som fremdeles er gjeldende: «De regionale helseforetakene skal ikke bygge opp og utvikle konkurrerende tilbud til eksisterende tilbud hos private, ideelle aktører» 

Allos er bekymret for avvikling av fritt behandlingsvalg allerede fra 1.1.2023 og hvordan dette vil påvirke pasientenes mulighet for kvalitative behandlingstilbud som i størst mulig grad er tilpasset den enkelte.  Vi mener primært at FBV-leverandørene skal få drive godkjenningsperioden ut. Sekundært mener vi at iverksettingen av lovforslaget bør utsettes til alle regionale helseforetakene har iverksatt tiltak (dvs. lyst ut og gjennomført anbudskonkurranser) for å kompensere for bortfall av behandlingskapasiteten innenfor godkjenningsordningen.

Innspill fra Mestringshusene – Avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg

 Mestringshusene er en privat ideell virksomhet som behandler voksne med ruslidelser. Siden oppstarten i februar 2018 har vi behandlet over 350 pasienter gjennom godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg, ved våre avdelinger på Bolkesjø og på Tysnes. Vi ønsker å bidra til høringen ved å spille inn fakta og synspunkter knyttet til konsekvenser av regjeringens tempo i avviklingen av godkjenningsordningen.

 Mestringshusene mener det er all grunn til å frykte for en kollaps i behandlingstilbudet for pasienter som trenger tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB). Over natten forsvinner hundrevis av heldøgns behandlingsplasser. Svært lite tyder på at de regionale helseforetakene er klare til å ta over.

 Mestringshusene er innforstått med at godkjenningsordningen under fritt behandlingsvalg på et tidspunkt kommer til å bli avviklet, men vi mener det er totalt uforsvarlig å legge opp til en skarp avvikling av ordningen allerede fra førstkommende årsskifte. Nå, kort tid før ordningen skal avvikles, foreligger det ingen konkrete planer, verken fra regjeringen eller de regionale helseforetakene, for hvordan disse behandlingsplassene skal erstattes på en forsvarlig måte. Derfor hjelper det lite at regjeringen har foreslått en overgangsordning på 12 måneder for pasienter som har startet sin behandling. Det krever tid å erstatte behandlingstilbud som skal kompensere for bortfall av fritt behandlingsvalg. 

 Vi merker oss at regjeringen har stor tiltro til at helseforetakene skal følge alle føringene om å være forberedt til å ta over ansvaret for pasientene. For oss synes det merkelig at en ordning foreslås avviklet før beslutningstakerne er gjort kjent med konsekvensene av avviklingen.  Vi henstiller medlemmene av helse- og omsorgskomiteen til å etterspørre hvilke vurderinger og konklusjoner de regionale helseforetakene har gjort seg på oppdragene de har fått knyttet til avviklingen av fritt behandlingsvalg.

 De regionale helseforetakene har hittil vært tause, og ikke synliggjort sine planer og vurderinger knyttet til egen kapasitet. Kanskje årsaken til det er at de ikke har planene på plass, eller kan det være at de selv ønsker å tilby tjenestene i egne helseforetak?  Vi må også spørre oss om sykehusene har økonomi til å bygge opp kompenserende tilbud som kan erstatte det som forsvinner. Dette synes som en merkelig prioritering i en tid da vi virkelig trenger å velge løsninger som bedre kan bidra til en effektiv og bærekraftig helsetjeneste også i årene fremover.

 Vi i Mestringshusene blir derfor mer og mer bekymret for at pasientene blir stående uten adekvate døgntilbud fra nyttår. Dette understøtter at det er alt for dårlig tid til å sikre en forsvarlig avvikling av ordningen allerede fra årsskifte. Konsekvensen av hastverket blir et dårligere behandlingstilbud, lengre ventetider og fare for flere overdoser. I mellomtiden er også våre behandlingsinstitusjoner i en helt uholdbar situasjon der ikke er mulig å planlegge driften, trygge ansatte eller ivareta pasientenes behov frem i tid.

 Mestringshusene vil også fremheve at en av suksessfaktorene ved behandling av pasienter med ruslidelser ofte nettopp er langtidsbehandling. De fleste av pasientene som henvises til Mestringshusene er henvist med eksplisitt beskrevet behov for døgnopphold fordi poliklinisk behandling ikke har nyttet. Ofte har pasienten gått i lang tid ved lokal poliklinikk. Langvarig og gjentatt rus har ikke sjelden medført at pasienten ikke har vært rusfri tilstrekkelig lenge til at det har vært forsvarlig å foreta diagnostisk utredning av den psykiske lidelsen de ofte har i tillegg til ruslidelsen. Dette er en av flere grunner til at det er en stor andel av pasienter med ruslidelser der poliklinisk behandling er helt utilstrekkelig. Slik sett bygger påstandene som ofte framsettes om at disse pasientene alltid klarer seg best med poliklinisk behandling på en illusjon.

 Mennesker med ruslidelser er ikke like, og de har behov for individuelt tilpasset behandling i forhold til egen situasjon. Derfor er det viktig at det også fremover finnes ulike alternative behandlingstilbud utover det som det offentlige kan tilby. Hos Mestringshusene møter pasientene og deres familier et sterkt fagmiljø. I tillegg til at mange terapeuter har egenerfaring med rus og som senere har tatt gestaltterapiutdanning, har vi også leger, psykologspesialister, psykiatere, sosionomer og sykepleiere som jobber tett sammen i behandlingsteam.

 Mestringshusene har kontrakter med Helfo som løper frem til 2025 for avdelingen på Tysnes og til 2027 for avdelingen på Bolkesjø. Andre aktører innen fritt behandlingsvalg (FBV) har kontrakter med andre løpetider. Felles for disse avtalene er at de er uoppsigelige for Helfo/staten med mindre det foreligger «vektige grunner», slik som «utviklingen i befolkningens behov», «knapphet på helsepersonell» eller «kapasiteten i helsetjenesten».

 Vi kan trygt slå fast at det ikke er overkapasitet i helsetjenesten. Dessverre har heller ikke behovet for rusbehandling har blitt mindre. Våre institusjoner sørger også for at det finnes helsearbeidsplasser i distriktene som ellers ikke ville vært der. Den utfasingen som det nå legges opp til er begrunnet i ideologiske og politiske årsaker. Dette gir ikke rettslig grunnlag for å bryte den avtalen vi som FBV-aktør har med staten. Mestringshusene har derfor varslet Helfo om at vi vil fremme et erstatningskrav dersom utfasingen ikke skjer i samsvar med kontraktene. Vi antar at andre aktører vil gjøre det samme. Dette vil føre til et betydelig millionkrav mot staten.

 Mestringshusene ville foretrukket at staten heller brukte disse pengene på en forsvarlig avvikling av fritt behandlingsvalg, slik at tilbudet til rusavhengige kan opprettholdes lengst mulig frem til at de regionale helseforetakene rekker å bygge opp alternative løsninger gjennom anbud.

 Vi i Mestringshusene mener at fokus nå må rettes mot å få en best mulig forsvarlig og forutsigbar avvikling av godkjenningsordningen – som hensyntar både pasienter, leverandører, helseforetakene og samfunnet. Vi mener primært at godkjenningene for leverandørene innen TSB skal utfases etter hvert som godkjenningsperioden utløper. Sekundært mener vi at iverksettingen av lovforslaget bør utsettes til alle regionale helseforetakene har iverksatt tiltak (dvs. lyst ut og gjennomført anbudskonkurranser) for å kompensere for bortfall av behandlingskapasiteten innenfor godkjenningsordningen. 

 Med hilsen

 Olaf Olsvik – daglig leder i Mestringshusene AS