Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sveinung Rotevatn, Alfred Jens Bjørlo og Guri Melby om mer frihet til å jobbe der du vil

Abelia støtter forslaget om at regjeringen skal utrede hvordan man kan legge til rette for fjernarbeid utenfor Norge (forslag nummer 2), og mener at en slik utredning er nødvendig.

Koronapandemien og den digitale utviklingen har gjort at hjemmekontor og annet fjernarbeid er blitt vanligere. Ifølge Abelias HR-undersøkelse tilbyr et stort flertall av våre medlemsbedrifter hjemmekontor. Mange av våre medlemsbedrifter ønsker å gi sine ansatte fleksibilitet når det gjelder arbeidssted, og opplever i økende grad at de ansatte forventer en fleksibel arbeidsplass og at fleksibilitet er avgjørende for å rekruttere og beholde sentral kompetanse. Dette gjelder særlig for Abelias kunnskaps- og teknologibedrifter, som ofte rekrutterer internasjonalt og som for tiden har utfordringer med å få tak i nok kompetanse. Ønske om fleksibilitet når det gjelder arbeidssted omfatter også muligheten til å arbeide fra utlandet i korte perioder. Særlig aktuelt er det at arbeidstakere ønsker å arbeide i utlandet i forbindelse med ferier, og at utenlandske arbeidstakere, som bor og arbeider i Norge, ønsker å arbeide fra hjemlandet i perioder. Selv korte perioder med hjemmekontor eller fjernarbeid i utlandet reiser imidlertid mange problemstillinger og regelverket fremstår uklart og komplisert. Dette gjelder blant annet skatt, trygderettigheter, yrkesskadeerstatning og pensjon. Uklarhetene medfører at noen bedrifter ikke tør å tillate fjernarbeid i utlandet. Mange av våre medlemsbedrifter ønsker å gi sine ansatte stor fleksibilitet når det gjelder arbeidssted, men vurderer at fjernarbeid i utlandet er for komplisert og risikofylt, slik at kortvarig arbeid i utlandet likevel ikke aksepteres. Andre bedrifter tillater fjernarbeid i utlandet uten å ha oversikt over konsekvensene. Dette er en uheldig situasjon. Abelia mener derfor at det er nødvendig at regelverket klargjøres, og eventuelt endres. 

Når det for eksempel gjelder trygderettigheter innenfor EØS-området er utgangspunktet at arbeid utført på hjemmekontor i utlandet blir regnet som arbeid utført i utlandet, selv om man er ansatt hos norsk arbeidsgiver. Hovedregelen er at man er omfattet av trygdereglene i det landet der man utfører arbeidet og det betyr normalt at medlemskapet i folketrygden opphører ved arbeid på hjemmekontor i et annet EØS-land. Det er imidlertid mulig å søke NAV om å få beholde medlemskapet i folketrygden. Dette fremstår tungvint og upraktisk. I tillegg er det uklart hvordan EØS-reglene skal forstås i en slik situasjon, og om norsk praktisering av reglene er riktig og i samsvar med praktiseringen i andre land.

Abelia mener at en gjennomgang og tydeliggjøring av hva som er gjeldende rett vil være nyttig for bedriftene, og vil legge til rette for fjernarbeid utenfor Norge. Vi har i tillegg inntrykk av at de internasjonale reglene praktiseres ulikt i ulike land, og vi mener derfor at norske myndigheter bør vurdere om norsk praktisering er riktig. Abelia mener også at det bør vurderes om Norge kan ta et internasjonalt initiativ for å forenkle regelverket, for eksempel slik at kortvarig hjemmekontor i utlandet ikke oppfattes som arbeid utført i utlandet, eller at arbeidstakeren oppfattes som utsendt av arbeidsgiveren.

Abelia mener altså at regelverket er uklart og hindrer hensiktsmessig fleksibilitet, og at det er nødvendig å se på de ulike problemstillingene som fjernarbeid utenfor Norge reiser. Det bør vurderes om norsk praktisering av regelverket kan forenkles eller om norske myndigheter bør ta initiativ for forenkling av blant annet EØS-regelverket. 

Vi viser til representantforslag 34 S fra stortingsrepresentantene Sveinung Rotevatn, Alfred Jens Bjørlo og Guri Melby om mer frihet til å jobbe der du vil. De siste årene har mange fått øynene opp for de fordeler og muligheter fjernarbeid kan gi både arbeidsgiver og arbeidstaker. Ved å kunne arbeide fra andre steder enn arbeidsgivers kontor, vil arbeidstakere kunne få mer frihet og arbeidsgivere vil kunne rekruttere ansatte fra et langt større geografisk område. I forslaget foreslås det derfor blant annet at regjeringen fremmer nødvendige lovforslag for å sikre en stedsnøytral yrkesskadelovgivning.

En viktig trygghet for alle arbeidstakere på alle arbeidsplasser, er at de er dekket av en yrkesskadeforsikring. Den skal gi erstatning ved lidelser som er pådratt i arbeidslivet. Dagens yrkesskadeordning fungerer i hovedsak godt, slik den er basert på obligatorisk forsikring i et marked i konkurranse. Ordningen er riktignok over 30 år gammel, og det er visse forhold som med fordel kan vurderes, justeres og forbedres.

I løpet av de siste tiårene er det mye i arbeidslivet som har endret seg, blant annet bruken av hjemmekontor og fjernarbeid, både innenlands og utenlands. Det samme gjelder omfang av utkontrahering og arbeidsinnvandring, med mer. Derfor kan det være hensiktsmessig å ta en større gjennomgang av yrkeskadeforsikringsordningen som helhet, hvor også en utvidelse av dekningsområdet kan vurderes. Eksempelvis har behovet for å dekke belastningslidelser i helsetjenesten tidligere vært uttalt. Finans Norge mener det primært bør være myndighetene som må avgjøre dekningsomfanget, og da fortrinnsvis i dialog med arbeidslivets parter.

Finans Norges innspill:

• Finans Norge er positive til en utredning, med hensikt om å legge til rette for et mer stedsfleksibelt arbeidsliv og en stedsnøytral yrkesskadelovgivning.
• Ettersom yrkeskadeforsikringsordningen er over 30 år gammel, er det flere områder som kan forbedres og moderniseres. Derfor bør ordningen utredes helhetlig, hvor bruk av hjemmekontor og fjernarbeid er en del av utredningen. Et overordnet formål i en slik utredning bør være å sikre at lidelser som reelt er pådratt i arbeidslivet dekkes i den arbeidsgiverfinansierte forsikringsordningen.
• En endring i lovverk knyttet til yrkesskadeforsikringen må kunne håndteres og forståes av arbeidslivet og forsikringsgiverne. Det må være forsikringsbart gjennom klare rammer og definisjoner på hva som skal dekkes, blant annet med tanke på hvor ansatte kan arbeide og over hvilket tidsrom det skal gjelde. Videre må det være de samme krav til årsakssammenheng og bevisbyrde ved fjernarbeid, som ved arbeid på arbeidsplassen.

Med vennlig hilsen

Finans Norge

Hege Hodnesdal

Direktør Skadeforsikring

NHOs kommentarer til representantforslag om mer frihet til å jobbe der du vil

Koronapandemien og den digitale utviklingen har gjort at hjemmekontor og annet fjernarbeid er blitt vanligere. Mange av våre medlemsbedrifter ønsker å tilby sine ansatte fleksibilitet når det gjelder arbeidssted, og opplever i økende grad at de ansatte forventer en fleksibel arbeidsplass og at fleksibilitet er viktig for å rekruttere og beholde kompetanse. Fleksibilitet når det gjelder arbeidssted omfatter også muligheten til å arbeide fra utlandet i korte perioder.

Litt mer enn halvparten av NHOs medlemmer har ansatte på hjemmekontor. De aller fleste ansatte er likevel det meste av tiden i arbeidsgivers lokaler. Nesten 8 av 10 arbeidstakere er det meste av tiden, eller en overvekt av tiden, i arbeidsgivers lokaler.

Valg av arbeidsplass er ikke først og fremst et individuelt valg. Det er arbeidsgiver som har ansvar for å treffe beslutninger som ivaretar bedriftens helhetlige interesser, herunder arbeidsmiljøhensyn som både omfatter den enkelte arbeidstaker og fellesskapet som helhet. Et sentralt utgangspunkt er at valg av arbeidsplass bestemmes av arbeidsgiver i kraft av styringsretten. Ikke alle arbeidsgivere kan eller ønsker at arbeidstakerne skal arbeide hjemmefra eller at arbeidstakerne selv kan velge arbeidssted.  Et annet forhold er  at det er viktig å ha kunnskap om kortsiktige- og langsiktige hensyn ved bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid.  Selv om NHO er positiv til å utrede hvilke barrierer som finnes, må utgangspunktet være at det er arbeidsgiver som har beslutningsmyndigheten til å bestemme hvor arbeidet skal utføres.

Kommentarer til forslagene:

1. Stortinget ber regjeringen utrede hvilke barrierer som finnes i arbeidsmiljøloven for å legge til rette for et stedsfleksibelt arbeidsliv, herunder gjennomgå dagens arbeidsmiljølov med mål om å gjøre det mulig for arbeidstakere å arbeide i fellesarealer, samle instrukser om arbeid utenfor arbeidsplassen og finne nye muligheter for fleksibilitet ut fra personalets individuelle behov og livssituasjon.

NHO er prinsipielt enig i at regelverket bør legge til rette for et stedsfleksibelt arbeidsliv og at det er hensiktsmessig å utrede hvilke barrierer som eventuelt kan hindre dette. Ved eventuell fjerning av barrierer er det samtidig viktig at arbeidsgivers styringsrett ikke begrenses. Det bør fortsatt være opp til arbeidsgiver å avgjøre om og i hvilken grad de ansatte kan utføre jobben fra andre steder enn arbeidsstedet.  

Av eksempler på barrierer for et stedsfleksibelt arbeidsliv kan det pekes på virkeområdet for hjemmekontorforskriften. Forskriften gjelder kun for arbeid som utføres i arbeidstakers eget hjem. NHO mener at det vil kunne være hensiktsmessig å legge til rette for fjernarbeid også utenfor arbeidstakers hjem.

2. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan legge til rette for fjernarbeid utenfor Norge

NHOs erfaring er at flere bedrifter opplever regelverket som uklart. I Abelias HR-undersøkelse i 2022 svarer 60 % av bedriftene at de tillater at ansatte gjør arbeidsoppgaver fra utlandet (jobbreiser er ikke inkludert). Bedriftene som ikke tillater at ansatte gjør arbeidsoppgaver fra utlandet begrunner dette med blant annet sikkerhetsmessige og skattemessige årsaker, at lovverket oppleves som for tungt for å gjøre dette praktisk mulig, det er uklare regler og systemer for å ivareta trygd, skatt og pensjon, og begrensninger i personal- og yrkesskadeforsikringer. Uklarhetene medfører altså at noen bedrifter ikke tør å tillate fjernarbeid i utlandet, mens andre bedrifter tillater det uten å ha oversikt over konsekvensene. Dette er en uheldig situasjon.

Vi mener at regelverket er uklart og hindrer hensiktsmessig fleksibilitet, og at det er nødvendig å se på de ulike problemstillingene som fjernarbeid utenfor Norge reiser. Det bør vurderes om norsk praktisering av regelverket kan forenkles eller om norske myndigheter bør ta initiativ til forenkling av blant annet EØS-regelverket.

NHO og Abelia vil på eget initiativ sende et brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om dette temaet. Å legge bedre til rette for fjernarbeid utenfor Norge kan også være en fordel for norske virksomheter som har behov for å tiltrekke seg utenlandsk kompetanse.

3. Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre en stedsnøytral yrkesskadelovgivning.

NHO mener det bør beskrives hvordan dagens lov om yrkesskadeforsikring dekker arbeid som utføres andre steder enn på arbeidsplassen (fjernarbeid). Videre bør det utredes hvordan lov om yrkesskadeforsikring kan tilpasses for å ivareta dekning ved slik stedsfleksibilitet. Det står sentralt at det må være de samme krav til årsakssammenheng og bevisbyrde som de krav som gjelder i tilfeller der den ansatte befinner seg på arbeidsplassen. Det må være likebehandling, og bedriftens ansvar må ikke utvides utover det som er tilfelle når arbeidet skjer på arbeidsplassen. Det bør fremkomme om det er forskjell på om arbeidet skjer innen landets grenser, innen EØS-området eller helt uavhengig av plassering. Videre om det er avhengig av varighet. Det bør også utredes konsekvensen av situasjonen der den selvvalgte plasseringen er utenfor bedriftens kontroll, og dermed kan innebære for eksempel høyere risiko for sykdom eller ulykke enn på arbeidsplassen. 

4. Stortinget ber regjeringen iverksette statlige prosjekter som skal identifisere hvilke hindringer som finnes for plassnøytralitet i offentlig sektor, både når det gjelder administrative prosedyrer og kompetanse.

Dersom staten skal legge til rette for plassnøytralitet i offentlig sektor gjennom for eksempel statlige hub-er, bør det åpnes for at også andre arbeidstakere og bedrifter kan samlokaliseres med offentlig virksomhet. Dette kan gi synergier for innovasjon og utvikling av tjenestetilbud mellom offentlig og privat sektor.

5. Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for at bydeler, byer og tettsteder har gode tilbud for fjernarbeidere i sine lokalmiljø.

For mange arbeidsgivere er tilstedeværelse på kontoret viktig. I en verden i endring, ser vi samtidig at det kan være hensiktsmessig med etablering av co-working spaces som alternativer til hjemmekontoret og kontoret for enkelte. I sin enkle form kan dette handle om tilgang til infrastruktur og sosial omgang med andre uten noen faglig interaksjon. Dette kan være spesielt positivt for å redusere jobbpendling når avstanden og reisetid er stor. Hvis man i tillegg klarer å utvikle slike tilbud der kunnskapsdeling og nettverksbygging blir mer sentralt, så kan det ha en positiv effekt for innovasjon og utvikling. Vi tenker det kan være nyttig å utrede hvilken rolle myndighetene skal ha i utvikling av slike tilbud. Vi ser for oss at det viktigste bidraget er gode rammebetingelser for at ulike aktører kan etablere slike tilbud.

Et tilbud til fjernarbeidere i lokalmiljøet kan være positivt for næringsutvikling og samarbeid mellom bedrifter, bransjer og sektorer. For den enkelte som er avhengig av å arbeide fra andre steder enn arbeidsgivers lokaler vil det kunne være positivt å ha tilgang til infrastruktur og mulighet for å møte andre arbeidstakere.

Juristforbundet representerer bredden av alle jurister i Norge. Statlig ansatte i for eksempel NAV, Skatteetaten, politijurister, statsforvalterne mv. Kommunalt ansatte jurister i de 55% av landets kommuner som har tatt seg råd til å ansette egne jurister. Dommere. Privat ansatte jurister og advokater i bedrifter og organisasjoner. Og jusstudenter.

Hovedmajoriteten av disse er klare på at de jevnt over trenger jevnt skjermede arbeidsplasser for å være produktive, dvs. enekontor og/eller hjemmekontor. Årsaken er ikke overraskende at skjerming bidrar til færre avbrytelser og mindre støy. Jurister jobber jevnt over mye og har ekstra behov for skjermede arbeidsplasser. Juristforbundet stiller seg derfor positive til forslaget fra Venstre som vi også har hatt dialog med i forkant av fremleggelsen av dette.

Undersøkelser før, under og etter korona gir samme inntrykk

I tre omganger har Norges Juristforbund fått kartlagt arbeidsmønster og arbeidsplasser blant yrkesaktive medlemmer ved bruk av konsulentfirmaet Company Pulse. Første gang var i 2019, andre gang under pandemien i 2020 og tredje gang høsten 2021 da pålegg om hjemmekontor var opphevet. Tre vidt forskjellige arbeidsplass-situasjoner. Hovedkonklusjonene er klare: Den beste og mest produktive arbeidsplassen for majoriteten av jurister er skjermet arbeidsplass. Det vil si enekontor og hjemmekontor, samt små åpne kontorlandskap med tilgang til stillerom, gjerne i kombinasjon med hjemmekontor. De dårligste resultatene finner man i store kontorlandskap. Resultatene er omtrent likelydende for stat, kommune- og fylkeskommune og privat. De som er i ferd med å lage åpne kontorlandskap for å spare noen kroner i husleie bør være oppmerksom på at konsekvensen kan bli lavere produktivitet, i alle fall på juristarbeidsplasser. Effektive ansatte er langt mer økonomisk lønnsomt enn innsparing i kvadratmeter

55% jurister jobbet hybrid i 2021

Bruken av kontorarbeidsplasser viser en interessant utvikling i perioden, med overgang fra kontor til hjemmekontor og videre til hybrid arbeidsplass. I 2021 svarte 55 % at de jobbet hybrid, med en kombinasjon av hjemmekontor og enekontor eller delt kontor/åpne kontorlandskap. I 2020, under Covid-19-pandemien, svarte 63 % at hjemmekontor var den primære arbeidsplassen. 60 % svarte at de også jobbet på kontorarbeidsplassen, fordelt på 45 % i enekontor og 15 % i åpne kontorlandskap. 17 % av juristene praktiserte hybrid arbeidsplass, en kombinasjon av hjemmekontor og kontor. I 2019 svarte 19 % at de brukte hjemmekontor, men dette var primært på kvelder og i helger, som et supplement til arbeid på kontoret på virkedager.

I 2021 jobbet 55 % av juristene flere steder/hybrid. Resultatene var omtrent likelydende på hjemmekontor, enekontor og i små åpne kontorlandskap. Dette ser ut til å ha en sammenheng med at så mye som halve arbeidstiden ble brukt på hjemmekontor, hvor betydelig færre jurister enn før pandemien var samtidig på kontorarbeidsplassen, slik at det var mindre avbrytelser og støy fra kolleger på kontoret. For de som jobbet kun ett sted er resultatene bedre på hjemmekontor enn på kontor. Den store majoriteten av jurister er godt fornøyd med hybrid hverdag. De to største opplevde fordelene med hjemmekontor er spart reise og god konsentrasjon om arbeidsoppgaver.

Lite tilpasset regelverk

Den såkalte hjemmekontorforskriften, som siden 2002 har satt de rettslige rammene for bruken av hjemmekontor har lenge vært en vel bevart hemmelighet for de fleste. Den har vært lite brukt, og er heller ikke tilpasset den samfunnsmessige og teknologiske utviklingen som preger dagens arbeidsliv. I juli trådte den reviderte hjemmekontorforskriften i kraft. Den har klare mangler. Noe av kjernen i forskriften er at hvis du er innenfor rekkevidden av anvendelsesområdet, så skal du ha en egen tilleggsavtale som regulerer bruken av hjemmekontor. Det er en ulempe at den kun gjelder arbeid som utføres i arbeidstakerens «eget hjem», og at den ikke omfatter «kortvarig eller tilfeldig arbeid». Det står heller ikke definert noe nærmere hva som skal til for at noe faktisk er «kortvarig eller tilfeldig». Alle som har mulighet til å jobbe på hjemmekontor burde ha en slik avtale, og ikke bare de som faller innenfor en relativt snever målgruppe. At den kun omfatter arbeid i «eget hjem» er i dag passé. Det finnes ikke grunnlag for å anta eller mene at «alle» vil bli sittende hjemme uten å møte kollegaer. De aller fleste ønsker å treffe kollegaer. De fleste trives med å være mer tilbake på kontoret, men ønsker likevel å beholde fleksibiliteten og mulighetene. Det er et ledelsesansvar på den enkelte arbeidsplass å finne løsninger som fungerer og alle er fornøyd med.  

Akademikerne mener det er behov for en mer helhetlig regelgjennomgang knyttet til hjemmekontor og annet fjernarbeid. Som vi påpekte under revisjonen av hjemmekontorforskriften er det ikke tilstrekkelig å revidere selve forskriften. Det er blant annet behov for overordnede regler om arbeidsgivers dekning av utgifter og å oppdatere reglene om yrkesskadedekning, yrkesskadeforsikring og skatt. Her må vi ha regelverk som følger med i samfunnsutviklingen når det gjelder et digitalt og fleksibelt arbeidsliv.

Når det gjelder reglene om yrkesskader og yrkesskadeforsikring, dekning av utgifter og skatteregler, trenger vi å få gjort noe med reglene raskt. Lovgivningen på disse områdene skaper usikkerhet både for arbeidsgivere og arbeidstakere og oppleves som barrierer der arbeidstakere ønsker å arbeide fra andre steder enn arbeidsgivers lokaler.

Vi støtter derfor Venstre i at det trengs lovendringer på yrkesskadeområdet. Vi har også merket oss at regjeringen i Hurdalsplattformen vil forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring. Nå venter vi på at regjeringen kvitterer ut på dette området. Vi har innhentet omfattende juridiske vurderinger som konkluderer med at det er behov for å gjøre endringer i yrkesskadereglene i folketrygdloven og i yrkesskadeforsikringsloven for å sikre at ansatte har tilsvarende dekning på hjemmekontoret som på arbeidsgivers kontor.

Regelendringer må til for å klargjøre at ansatte som skader seg på hjemmekontoret er dekket i samme omfang som om skaden hadde skjedd i arbeidsgivers lokaler. I dag praktiserer NAV og Trygderetten folketrygdlovens yrkesskaderegler slik at man ikke er yrkesskadedekket dersom man velger å arbeide hjemme av praktiske årsaker. De store forsikringsselskapene ser til sammenligning ikke ut til å håndtere dekningskrav etter yrkesskadeforsikringsloven på denne restriktive måten, selv om dekningsvilkårene er de samme i de to lovene.

Vi er kjent med at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har dialog med NAV om deres praktisering av yrkesskadereglene i folketrygdloven. Dette er ikke nok. Vi trenger nå klargjøringer i lovverket som hindrer denne type restriktive lovtolkninger. Tiden er nå inne for politisk handlekraft.

Når det gjelder eventuelle endringer i det arbeidsrettslige regelverket for fjernarbeid, mener Akademikerne at det er behov for mer kunnskapsinnhenting post korona. Det samme synet har også Arbeids- og inkluderingsdepartementet gitt uttrykk for i forarbeidene til hjemmekontorforskriften. Departementet har vist til det pågående Crossbowprosjektet til Oslo Met/Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) om grensedragninger og balansegang mellom arbeid og hjem, og som skal være ferdigstilt primo 2026. Pågående kunnskapsinnhenting om hjem/fritid balanse bør imidlertid ikke være til hinder for å se på for eksempel skattereglene for hjemmekontor og fjernarbeid. Etter Akademikernes syn er det på tide at skatteregler av betydning for hjemmearbeid og annet fjernarbeid utredes for å gjøre dem mer teknologi- og arbeidsstedsnøytrale.

Når det gjelder Venstres forslag om å iverksette statlige prosjekter som skal identifisere hvilke hindringer som finnes for plassnøytralitet i offentlig sektor og forslaget om å iverksette tiltak for gode tilbud om fjernarbeid i byer og tettsteder, mener Akademikerne at utviklingen av «arbeidsplasshuber», fysiske kompetanseklynger samlokalisert på tvers av virksomhet, er interessant å gjennomføre forsøk med. Det er viktig at forsøkene evalueres og at evalueringene gir svar på hvordan forsøkene påvirker kvalitet i oppgaveløsningen, effektivitet, arbeidsmiljø, tverrsektorielt samarbeid, partssamarbeidet og i hvilken grad det skaper ringvirkninger i distriktene. Vi forutsetter at forsøksvirksomhet skjer i tett dialog med tillitsvalgte i berørte virksomheter.