Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Torgeir Knag Fylkesnes og Stina Baarne Hassel om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten

SOS-barnebyer, UNICEF og WWF Verdens naturfond ønsker å rose SVs initiativ til å løfte en rekke av utfordringene frivillige organisasjoner møter i dag når det gjelder finansiering gjennom dette forslaget. Allerede før regjeringens forslag til statsbudsjett kom har vi sett en vridning i støtteordninger til organisasjoner fra langsiktig driftsstøtte til mer prosjekttilskudd. Dette gjør vårt viktige arbeid vanskeligere, da finansieringen blir mindre forutsigbar og vi er nødt til å bruke større ressurser på rapportering og søknadsskriving for å opprettholde våre aktiviteter og vårt arbeid nasjonalt og internasjonalt. I tillegg gir frie midler oss muligheter til å rette vår innsats inn mot der vi ser store behov. 

I dag er SOS-barnebyer, UNICEF og WWF avhengig av finansiering av private finansieringskilder for å drifte våre viktige aktiviteter. Det er derfor viktig at rammevilkårene for våre inntektsmuligheter bedres, slik at det er lettere å gi bidrag til frivilligheten.

WWF og SOS får svært viktige inntekter via vår lotteritillatelse som driftes av Postkodelotteriet. Dette er et trygt lotteri, som setter spillernes sikkerhet i første rekke, i tillegg til å være en viktig økonomisk bidragsyter til frivillige organisasjoner med internasjonalt arbeid. Siden oppstart i 2018, har WWF og SOS mottatt over 100 millioner kroner fra lotteriet. Det finnes fem slike lotteritillatelser i dag, men kun to av dem gir reelle inntekter (Postkodelotteriet og Pantelotteriet).

Vi ber Familie- og kulturkomiteen i forbindelse med dette representantforslaget se på og bedre rammevilkårene for lotteritillatelser til frivillige organisasjoner. I dag opplever vi at rammebetingelsene er for stramme. Derfor ber vi om at frivillighetens lotterier skal få drive bærekraftig, slik at deres trygge lotterier kan gi viktige inntekter til flere organisasjoner.

SOS-barnebyer og UNICEF jobber for å skape varige endringer og styrke rettighetene for hvert barn, og for å sikre den omsorgen barn trenger for å vokse og utvikle seg som selvstendige voksne. WWF Verdens naturfond jobber for å stanse dagens naturødeleggelser og skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen. For å fortsette dette arbeidet er vi avhengige av forutsigbare inntekter. Vi opplever et større press for å drive på det nivået vi holder og for å fortsette å være den spydspissen vi er i dag på våre felt, derfor er vi avhengige av forutsigbare inntekter. Dagens utvikling der det er vanskeligere å få sikre midler over statsbudsjettet gjør at vi må sikre driften gjennom private midler, som frivillige lotteri. Derfor benytter vi denne anledningen til å minne om og løfte det uforløste potensiale som er frivillige lotteri som Postkodelotteri, som bidrar til en bedre verden for mennesker og planeten. La dem gi mer til flere.

På bakgrunn av dette ber vi om at familie- og kulturkomiteen fremmer følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å heve omsettingsgrensen for frivillighetens lotterier, eller på andre måter bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners frie inntekter gjennom lotteri. Dersom det er mulig å heve omsetningsgrensen bes det også om å åpne for at lotteriene enten kan fordele inntekter på flere organisasjoner enn dem som eier lotteritillatelsen eller få mulighet til å slå sammen lisenser.

SOS-barnebyer, UNICEF og WWF Verdens naturfond ønsker å rose SVs initiativ til å løfte en rekke av utfordringene frivillige organisasjoner møter i dag når det gjelder finansiering gjennom dette forslaget. Allerede før regjeringens forslag til statsbudsjett kom har vi sett en vridning i støtteordninger til organisasjoner fra langsiktig driftsstøtte til mer prosjekttilskudd. Dette gjør vårt viktige arbeid vanskeligere, da finansieringen blir mindre forutsigbar og vi er nødt til å bruke større ressurser på rapportering og søknadsskriving for å opprettholde våre aktiviteter og vårt arbeid nasjonalt og internasjonalt. I tillegg gir frie midler oss muligheter til å rette vår innsats inn mot der vi ser store behov. 

I dag er SOS-barnebyer, UNICEF og WWF avhengig av finansiering av private finansieringskilder for å drifte våre viktige aktiviteter. Det er derfor viktig at rammevilkårene for våre inntektsmuligheter bedres, slik at det er lettere å gi bidrag til frivilligheten.

WWF og SOS får svært viktige inntekter via vår lotteritillatelse som driftes av Postkodelotteriet. Dette er et trygt lotteri, som setter spillernes sikkerhet i første rekke, i tillegg til å være en viktig økonomisk bidragsyter til frivillige organisasjoner med internasjonalt arbeid. Siden oppstart i 2018, har WWF og SOS mottatt over 100 millioner kroner fra lotteriet. Det finnes fem slike lotteritillatelser i dag, men kun to av dem gir reelle inntekter (Postkodelotteriet og Pantelotteriet). 

Vi ber Familie- og kulturkomiteen i forbindelse med dette representantforslaget se på og bedre rammevilkårene for lotteritillatelser til frivillige organisasjoner. I dag opplever vi at rammebetingelsene er for stramme. Derfor ber vi om at frivillighetens lotterier skal få drive bærekraftig, slik at deres trygge lotterier kan gi viktige inntekter til flere organisasjoner.

SOS-barnebyer og UNICEF jobber for å skape varige endringer og styrke rettighetene for hvert barn, og for å sikre den omsorgen barn trenger for å vokse og utvikle seg som selvstendige voksne. WWF Verdens naturfond jobber for å stanse dagens naturødeleggelser og skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen. For å fortsette dette arbeidet er vi avhengige av forutsigbare inntekter. Vi opplever et større press for å drive på det nivået vi holder og for å fortsette å være den spydspissen vi er i dag på våre felt, derfor er vi avhengige av forutsigbare inntekter. Dagens utvikling der det er vanskeligere å få sikre midler over statsbudsjettet gjør at vi må sikre driften gjennom private midler, som frivillige lotteri. Derfor benytter vi denne anledningen til å minne om og løfte det uforløste potensiale som er frivillige lotteri som Postkodelotteri, som bidrar til en bedre verden for mennesker og planeten. La dem gi mer til flere.

På bakgrunn av dette ber vi om at familie- og kulturkomiteen fremmer følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å heve omsettingsgrensen for frivillighetens lotterier, eller på andre måter bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners frie inntekter gjennom lotteri. Dersom det er mulig å heve omsetningsgrensen bes det også om å åpne for at lotteriene kan fordele inntekter på flere organisasjoner enn dem som eier lotteritillatelsen.

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter i NHO. Vi organiserer 2.700 virksomheter med nær 60.000 årsverk. Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor.

Abelia vil takke forslagsstillerne og komiteen for at saken settes på dagsorden og for muligheten til å delta i høring.

Det er svært positivt at Stortinget får anledning til å diskutere støtteordninger for organisasjoner i frivillig og ideell sektor på prinsipielt grunnlag i en egen sak. Spørsmålet om innretningen av disse støtteordningene er naturligvis viktig for de frivillige og ideelle organisasjonene, for forutsigbarhet i driften av velferdstjenester og beredskap, og for hvordan barn, eldre, sårbare grupper og andre inkluderes og aktiviseres i sivilsamfunnet. Men det er også et viktig spørsmål fordi innretningen av hvilke grupper i sivilsamfunnet som styrkes gjennom økonomisk støtte, påvirker hvordan demokratiet utvikles.

Dermed må det være et mål at det er objektive kriterier for tilgang til generelle støtteordninger, med like vilkår for organisasjonene i målgruppen. Men det må også være et mål at prinsippene for støtte og tilgang til ordninger er samordnet på tvers av departementer og formål, og at ordningene treffer bredden i organisasjonslivet.

Etter hvert som antallet tilskudd og tilskuddsordninger endres og systemet blir mer komplekst, er det behov for å gjennomgå helheten for å sikre forenkling og likebehandling. Frivillighetsmeldingen som Stortinget behandlet i mai 2019, skisserte flere tiltak, blant annet flerårige tilskuddsavtaler og forenklingsråd. Hurdalsplattformen løfter også forenkling som et mål. Det er imidlertid ikke gjort en helhetlig gjennomgang, og det er flere ferske eksempler på at ordninger har blitt endret eller foreslått endret i strid med Frivillighetsmeldingens uttalte mål om forenkling, forutsigbarhet og forankring. Det er nødvendig at disse målene følges opp av alle departementer som forvalter støtteordninger, og av Stortinget selv når ordninger endres i statsbudsjettene.

Vi oppfatter at hovedlinjen i representantforslaget er mer forenkling og forutsigbarhet, og støtter dette.

Sak om Frivillighetsregisteret

Abelia støtter at informasjon som er registrert i Frivillighetsregisteret skal danne grunnlag for søknadsordninger administrert av det offentlige, og understreker at det må bety at det automatisk hentes informasjon fra registeret før organisasjonene blir bedt om ytterligere informasjon, i tråd med prinsippet om "kun én gang". Tilsvarende må Frivillighetsregisteret kommunisere effektivt med andre registre og hente informasjon der det er registrert tilsvarende opplysninger. Vi viser til sluttrapporten om videreutvikling av Frivillighetsregisteret der disse og flere andre tiltak er omtalt.

Når det gjelder spørsmålet om dette bør meldes opp som egen sak for Stortinget, er dette underordnet oppfølgingen av tiltakene i sluttrapporten. Prosessen bør ikke forsinkes. Stortinget bør benytte behandlingen av representantforslaget til å peke på rapporten og be om at anbefalingene effektueres.

Enhetlig definisjon av "frivillig organisasjon"

Det finnes et mangfold av definisjoner av organisasjoner i sivilsamfunnet, fra skatteloven til anskaffelsesregelverket og videre til Frivillighetsregisteret og til ulike forvaltere av tilskuddsordninger. Det vil være hensiktsmessig å finne en felles juridisk definisjon så lenge formålet er å legge felles og enhetlige rammer for tilskudd fra staten. I så måte har Frivillighetsregisterets definisjon fungert godt, mye fordi det er en åpen definisjon som inkluderer bredt.

Organisasjonene i sivilsamfunnet omfatter mer enn tradisjonelle frivillige organisasjoner. Representantforslaget bruker begrepene sivil sektor/sivilsamfunn og frivillighet om hverandre. Mange ideelle organisasjoner og stiftelser identifiserer seg ikke som frivillige organisasjoner, men er innrettet slik at de likevel kan registreres i Frivillighetsregisteret. Hvis en definisjon resulterer i en innstramming av hvilke organisasjoner som anses som støtteverdige, så vil det få negative konsekvenser for mangfoldet i sivilsamfunnet. Det gjelder ikke minst hvis definisjonen får konsekvenser for annet regelverk enn offentlige støtteordninger, for eksempel skatteplikt. Vi mener derfor det er viktig å understreke at definisjonen fortsatt må være åpen.

I arbeidet må det også tas hensyn til Avkommersialiseringsutvalget som utvikler forslag til definisjon av "ideelle virksomheter". Det er viktig at disse prosessene ikke snubler i hverandre, slik at resultatet blir enda flere definisjoner som ikke samsvarer.

Sak om en forbedret og samordnet tilskuddsforvaltning

Abelia stiller seg bak forslaget og tiltakene som skisseres, og har enkelte kommentarer til tiltak som bør inngå i en slik sak.

Regelverk og støtteordninger for organisasjoner i sivilsamfunnet bør samordnes på tvers av departementer og formål. Dette bør skje gjennom enkle og objektive kriterier der terskelen for å komme inn under ordningene ikke legges ved egne budsjettvedtak, og der støtten forvaltes med armlengdes avstand til politiske myndigheter.

Portalen tilskudd.no ble nylig lansert, men må utvikles til å fungere som en felles søknads- og rapporteringsportal, i tråd med prinsippet om "kun én gang".  Målet må være at man skal kunne søke og rapportere ett sted, og at dataene for søknader skal kunne gjenbrukes. Revisors attestasjon av søknader må kunne samles i en attestasjon per organisasjon i stedet for hvert prosjekt.

Staten og offentlige aktører skal i størst mulig grad unngå å styre virksomheten i ideelle og frivillige organisasjoner. Andelen frie midler av offentlig støtte bør være høyest mulig, slik at organisasjonene kan få frigjort ressurser til å arbeide med sine formål. Det betyr en relativt mindre grad av prosjektstøtteordninger der staten styrer aktiviteten i sivilsamfunnet, og en større grad av grunnstøtte eller frie prosjektstøtteordninger. Gode prosjekter kan gå over mange år, mens finansieringen av prosjektstøtte ofte fases ut etter etableringsfasen. Det taler for å vri støtten til drift slik at organisasjonene selv kan styre sin prosjektvirksomhet.

Ikke minst støtter vi forslaget om flerårige tilskuddsavtaler, for å sikre større forutsigbarhet enn når midlene kommer underveis eller også sent i budsjettåret. Der det gis midler som prosjekttilskudd vil flerårige prosjekter, avtaler og rammeavtaler redusere risikoen ved ansettelser og bidra til et mer rettferdig arbeidsliv. Ved omlegging fra enkelttilskudd til søknadsbaserte ordninger, slik Stortinget vedtok for flere støttemottakere under behandlingen av Statsbudsjettet for 2023, vil flerårige avtaler dessuten bidra til den forutsigbarheten mottakerne mister – særlig om det kombineres med dialog i forkant av omleggingen.

Der det ikke gis tilskudd gjennom flerårige avtaler, bør hovedregelen være at tilskuddet kan benyttes i ett år fra utbetaling.

Forenklingsråd for frivilligheten

Abelia har ingen merknader til forslaget, utover at vi støtter tiltaket.

Andre tiltak

Flere tiltak som ikke omtales i representantforslaget, vil også bidra til forutsigbarhet og stabil og effektiv drift av ideelle og frivillige organisasjoner, og bør derfor adresseres i Stortingets behandling av saken.

• Ordningen for merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner må regelstyres og legges opp med løpende søknadsfrist og utbetaling av kompensasjon gjennom året.
• Uten generelle grunnstøtteordninger bør det opprettes en ordning for investering i digitale systemer, til innovasjon i nye digitale løsninger og tjenester, og til tiltak for kompetanseheving blant brukerne av tjenestene.
• Vi vet at offentlige budsjetter vil være under press i årene fremover. Da må vi ha skattesystemer på plass som verdsetter og stimulerer til giverglede til frivillig sektor både fra enkeltpersoner og bedrifter.

Med vennlig hilsen

ABELIA
Kjartan Almenning
Leder for ideell og velferd

SOS-barnebyer, UNICEF og WWF Verdens naturfond ønsker å rose SVs initiativ til å løfte en rekke av utfordringene frivillige organisasjoner møter i dag når det gjelder finansiering gjennom dette forslaget. Allerede før regjeringens forslag til statsbudsjett kom har vi sett en vridning i støtteordninger til organisasjoner fra langsiktig driftsstøtte til mer prosjekttilskudd. Dette gjør vårt viktige arbeid vanskeligere, da finansieringen blir mindre forutsigbar og vi er nødt til å bruke større ressurser på rapportering og søknadsskriving for å opprettholde våre aktiviteter og vårt arbeid nasjonalt og internasjonalt. I tillegg gir frie midler oss muligheter til å rette vår innsats inn mot der vi ser store behov. 

I dag er SOS-barnebyer, UNICEF og WWF avhengig av finansiering av private finansieringskilder for å drifte våre viktige aktiviteter. Det er derfor viktig at rammevilkårene for våre inntektsmuligheter bedres, slik at det er lettere å gi bidrag til frivilligheten.

WWF og SOS får svært viktige inntekter via vår lotteritillatelse som driftes av Postkodelotteriet. Dette er et trygt lotteri, som setter spillernes sikkerhet i første rekke, i tillegg til å være en viktig økonomisk bidragsyter til frivillige organisasjoner med internasjonalt arbeid. Siden oppstart i 2018, har WWF og SOS mottatt over 100 millioner kroner fra lotteriets overskudd. Det finnes fem slike lotteritillatelser i dag, men kun to av dem gir reelle inntekter (Postkodelotteriet og Pantelotteriet). Sammen med UNICEF ønsker WWF og SOS-barnebyer at flere organisasjoner skal få glede av inntekter fra Postkodelotteriets lotteri.

Vi ber Familie- og kulturkomiteen i forbindelse med dette representantforslaget se på og bedre rammevilkårene for lotteritillatelser til frivillige organisasjoner. I dag opplever vi at rammebetingelsene er for stramme. Derfor ber vi om at frivillighetens lotterier skal få drive bærekraftig, slik at deres trygge lotterier kan gi viktige inntekter til flere organisasjoner.

SOS-barnebyer og UNICEF jobber for å skape varige endringer og styrke rettighetene for hvert barn, og for å sikre den omsorgen barn trenger for å vokse og utvikle seg som selvstendige voksne. WWF Norge jobber for å stanse dagens naturødeleggelser og skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen. For å fortsette dette arbeidet er vi avhengige av forutsigbare inntekter. Vi opplever et større press for å drive på det nivået vi holder og for å fortsette å være den spydspissen vi er i dag på våre felt, derfor er vi avhengige av forutsigbare inntekter. Dagens utvikling der det er vanskeligere å få sikre midler over statsbudsjettet gjør at vi må sikre driften gjennom private midler, som frivillige lotteri. Derfor benytter vi denne anledningen til å minne om og løfte det uforløste potensiale som er frivillige lotteri som Postkodelotteri, som bidrar til en bedre verden for mennesker og planeten. La dem gi mer til flere.

På bakgrunn av dette ber vi om at familie- og kulturkomiteen fremmer følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å heve omsettingsgrensen for frivillighetens lotterier, samt åpne for at lotteriene kan fordele inntekter på flere organisasjoner enn dem som eier lotteritillatelsen.  

Høringsnotat til representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten

Norges Blindeforbund støtter representantforslaget og mener de fire foreslåtte punktene vil føre til en bedre situasjon for frivilligheten.

Vi mener forslaget bør gå noe lenger ved å også omtale og foreslår tiltak på området spill og lotterier, da dette er viktige inntektskilder for frivilligheten. Nedenfor er forslag til tillegg om spill og lotterier.

Bakgrunn

Mer enn 3000 lokale lag og organisasjoner i Norge henter årlig inntekter fra bingospill. Bingo er ifølge Hjelpelinjen for spilleavhengighet et spill som medfører liten grad av spilleproblemer.

Fra 1. januar 2025 er det i forskrift foreslått en betydelig innstramming av rammebetingelsene for bingo i Norge. Oslo Economics utarbeidet høsten 2022 en rapport som anslår at de foreslåtte rammebetingelsene for bingo vil redusere omsetningen med cirka 70 %. Dette vil medføre at to av tre bingo haller i Norge må stenge sin virksomhet. Hovedårsaken til dette er de foreslåtte tapsgrensene på kroner 900 per spiller per dag og kroner 4400 per spiller per måned for bingo i regi av frivilligheten, men Norsk Tipping og Rikstoto har månedlige taps grenser på kroner 20.000 per spiller per måned.

Landsdekkende organisasjoner i Norge har heller ikke fått regulert betingelsene for sine landslotterier. Den teknologiske utviklingen i samfunnet er på ingen måte fulgt opp. Dette har ført til at de private landslotteriene har store utfordringer med sine salgskanaler, som også blir fordyrende gjennom dagens salgsprovisjon. Forskrifter og rammebetingelser for disse landslotteriene har ikke vært regulert på mer enn 30 år.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

1. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en justering av ny pengespillforskrift, der tapsgrensene for bingospill settes på samme nivå for alle aktører, kr. 20 000 per spill, per måned.
2. Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en justering av ny pengespillforskrift, der det åpnes for at private landslotterier kan gjennomføre sine spill digitalt.

Oslo, 12.1.23

Med vennlig hilsen
Norges Blindeforbund

Per Inge Bjerknes                            Stian Innerdal
Generalsekretær                              Nestleder interessepolitisk avdeling

Om Lær Kidsa Koding

Frivilligheten står helt sentralt i tilbudet og hverdagen til barn og unge over hele landet. Mange organisasjoner har drevet med blant annet idrett og kultur i mange tiår. I år markerer Lær Kidsa Koding 10 år med et frivillig drevet tilbud om aktivitet, kunnskap og barne- og ungdomskultur utover det tradisjonelle.

Lær Kidsa Koding har i 10 år drevet frivillig aktivitet for at barn og unge skal lære å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet. Vi har mål om at alle skal ha mulighet til å bli skapere - ikke bare forbrukere - med den digitale teknologien som står så sentralt i deres samfunn og hverdag. Reelt mangfold og reell tilgjengelighet for alle er sentralt i alt vårt arbeid, samtidig erfarer vi at å lykkes med mangfold krever mer enn kun tilgjengelighet. Før pandemien deltok mer enn 50.000 barn i våre kodeklubber, mer enn 100.000 barn deltok på Lær Kidsa Kodings Kodetimen på skolen første uken i desember og vi hadde mer enn 1400 arrangementer i året. I tillegg til egne arrangement står vi også bak betydelige samarbeid. Eksempel på dette er Super:bit vi, med støtte fra Sparebankstiftelsen, arrangerer sammen med NRK og Vitensenterforeningen.

Barn og unge deltar kostnadsfritt på våre aktiviteter, vi tilbyr både oppgaver og opplegg uten kostnad til alle som vil bruke det, utvikle det videre eller starte Kodeklubb eller andre arrangement. Vi samarbeider også med og bistår skoler, bibliotek og kommuner, og bidro aktivt i utdanningsmyndigmyndighetenes arbeid med fagfornyelsen. 

Før pandemien hadde vi også samarbeidsprosjekter med blant annet IKT-Norge og UD på Sri Lanka, i Kenya og i Kroatia, i tillegg til aktivitet i ca 200 kodeklubber over hele landet. Dette er vi i ferd med å re-aktivere. Arbeidet gjøres av er mange frivillige ungdommer og voksne, inkl lærere og utviklere, over hele landet, med støtte fra en liten administrasjon som er finansiert av gaver fra næringslivet.

Lær Kidsa Koding er både en forening og en fritt organisert bevegelse med frivillige over hele landet. Vi opererer etter en modell som avviker fra mange andre frivillige organisasjoner ved blant annet at vi ikke har faste opplegg som må følges. Kodeklubbene rundt i landet har tilbud til barn og unge basert på alder, erfaring, hva både barn og voksne er motivert for og mer. Noen bruker utstyr på skoler, noen kodeklubber har eget utstyr og på andre arrangement bruker barn og unge sitt eget utstyr. 

Våre aktiviteter, kodeklubber, samarbeid og mer organiseres og drives etter prinsipper og modeller som har som funksjon å sikre at både tid og eventuelle ressurser går til aktiviteter for barn og unge fremfor administrasjon og byråkrati. En slik egenutviklet modell - franchise without permission -  innebærer at alle som følger vårt verdigrunnlag kan benytte våre opplegg, vårt navn, vår logo, vårt nettverk av frivillige og få kostnadsfri bistand av oss for å tilby kostnadsfri aktivitet til barn og unge.

Om “én enhetlig definisjon av «frivillig organisasjon» som gjelder på alle områder”

En av våre hovederfaringer gjennom 10 år er at nettopp den friheten til å delta frivillig med så stor grad av autonomi, valgfrihet og lokale tilpasninger står helt sentralt i vår suksess. Uten den friheten ville vi ikke hatt frivillige og kodeklubber over hele landet, vi ville ikke hatt programmering i så mange skoler, det kanskje mulig å trekke det så langt som å si at heller ikke ville hatt programmering i skolen slik vi har i dag uten at våre frivillige hadde gått foran slik de har.

Foreningen Lær Kidsa Koding er opptatt av at “én enhetlig definisjon av «frivillig organisasjon» som gjelder på alle områder” også omfatter vår organisering av frivillighet og andre former vi eller andre ikke har sett for oss enda. Vi vil hevde det er viktig for Norge, og ikke minst barn og unge, at frivillighet ikke begrenses av tradisjonelle organisasjonsformer. Vi mener det er avgjørende for at alle barn og unge, uavhengig av alder, bosted, økonomi og interesser, skal få delta i aktiviteter at frivillighet defineres åpent og at de frivilliges tid kan fokuseres på aktivitetene. Om frivilligheten tvinges inn i organisasjonsformer eller regimer hvor tiden går til voksnes behov fremfor de behovene som motiverer frivilligheten i utgangspunktet vi vil både få mindre aktivitet og slite med å både rekruttere og holde på frivillige. 

Lær Kidsa Koding støtter å innføre “én enhetlig definisjon av «frivillig organisasjon» som gjelder på alle områder”, men vil samtidig understreke viktigheten av at rammene for og kravene til å anerkjennes som frivillig i stor nok grad gir rom for et bredt spekter av organiseringer av frivillighet og modeller for tilbud til målgruppene. Vi er bekymret for at en for smal definisjon vil kunne blokkere både for organiseringer som vår, og andre former for frivillighet som kan bidra til og berike den norske frivilligheten.

Om “samordnet tilskuddsforvaltning”

Lær Kidsa Koding er drevet av frivillig innsats, hvor frivillige ofte dekker egne kostnader, støtte fra næringsaktører og private foreninger og støtteordninger som deler våre perspektiv og mål. Helt enkelt aktører som har felles forståelse for viktigheten av teknologi og programmering. Det er også situasjoner, områder og prosjekter hvor det fremstår hensiktsmessig for oss å søke offentlige midler. Det har vi også både gjort og fått. Akkurat nå har vi for eksempel prosjektmidler fra Forskningsrådet for bla. å reaktivere kodeklubbene etter pandemien. 

Samtidig er vår erfaring også at offentlige ordninger kan være krevende for en liten frivillig organisasjon med liten administrasjon med tiden dedikert til aktivitet. Et ferskt eksempel er ordningen etter Prop. 78 S (2021–2022) forvaltet av Udir for oversettelse og utvikling av pedagogisk barnehagemateriell og læremidler på ukrainsk. I utgangspunktet var dette en ordning hvor intensjonen og målsetningen er sammenfallende med formålet med Lær Kidsa Koding og vi burde vært en opplagt mottaker av midler fra ordningen. Likevel var det i praksis umulig for oss å innfri kravene for å søke støtte på grunn av ordningens innretning, krav til søkere og krav til oppfølging. I dag gjør vi likevel noe oversetting til ukrainsk i samarbeid med aktører i med ukrainske ansatte, likevel i et betydelig lavere omfang og fremdrift enn det kunne vært.

Vi har stor forståelse for og støtter både behov og målsetting om å sikre at offentlige midler tildeles frivillige som driver i tråd med ordningers målsetning og nødvendige strenge krav til etterlevelse. Samtidig mener vi det er sterkt problematisk om og når mekanismer for å sikre at de offentlige midlene går til formålet, helt eller delvis bidrar til at frivillighet i praksis forhindres i å søke om benytte midlene.

Lær Kidsa Koding støtter en “samordnet tilskuddsforvaltning”, “felles søknads- og
rapporteringsportal for statlige tilskuddsordninger” og “tilrettelegging for at tilskudd i større grad gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd”. Vi mener det vil være av stor verdi for norsk frivillighet dersom det samtidig innebærer en betydelig bredde i definisjon av frivillighet. Det må tilrettelegges for enkelhet i både søknad om, og forvaltning av midler, slik at organiseringer som vår også kan ta del i ordningene sammen med de mer tradisjonelle frivillige som har store administrative ressurser.

Om “Forenklingsråd for frivilligheten”

Det er viktig at rammevilkårene for og i arbeidet med frivillighet er et kontinuerlig fokus på forenkling basert på frivillighetens egne erfaringer og behov. Samtidig er det viktig at et råd fungerer godt i samarbeid med etablerte organisasjoner og initiativer som for eksempel Frivillighet Norge og Frivillig.no

Lær Kidsa Koding støtter forslaget om “forenklingsråd for frivilligheten” og vil samtidig understreke at det er avgjørende at et slikt råd er representativt. Det må innebære at frivillighet som vår også er representert i tillegg til tradisjonelle frivillige aktører. Lær Kidsa Koding bidrar selvsagt gjerne til et slikt råd.

 Til: Kultur- og familiekomiteen

Fra: Virke Ideell og frivillighet og Virke Kultur

Dato:12.01.2023

Sak:Dokument 8:49 S (2022-2023)

 Virke takker for muligheten til å komme med innspill til representantforslaget om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.

Virke er den største arbeidsgiverorganisasjonen for frivilligheten. Om lag 600 frivillig organisasjoner er medlemmer i Virke, og hele bredden i frivillig sektor er med.

Virke har to hovedbudskap til komiteen i den videre behandlingen av Dokument 8:49S (2022-2023).

• Vi støtter intensjonene i representantforslaget fra SV. Frivillige organisasjoner spiller en sentral rolle i vårt samfunn. Både for enkeltmennesker og for at velferdsstatens tilbud skal fungere bedre. For å fylle disse funksjonene er organisasjonene avhengig av gode, stabile og forutsigbare rammebetingelser. I tillegg har organisasjonene behov for tilskuddsordninger og systemer som er mindre byråkratiske og som krever mindre rapportering. Virke har derfor også tidligere støttet den typen tiltak som ble foreslått i Meld St. 10 (2018-2019) Frivilligheita- sterk, sjølvstendig, mangfaldig om flerårige tildelinger, opprettelsen av et forenklingsråd og videreutvikling av frivillighetsregisteret.

• Frivillige organisasjoner er også arbeidsgivere. Virke mener at mest mulig av tilskudd skal gå til kjernevirksomhet og aktiviteter, og minst mulig til administrasjon og rapportering. Men administrasjon og ansatte må til for å drive frivillige organisasjoner. 90 000 personer er ansatt i ideelle og frivillige organisasjonene[1]. Vi vil derfor i dette innspillet også fokusere på den arbeidsgiverrollen som frivillige organisasjoner har. Hvordan både støtteordningene og prosessene rundt dem bør utformes slik at frivillige organisasjoner kan være gode arbeidsgivere.

 God, stabile og forutsigbare rammevilkår

Virke har følgende innspill til de fire konkrete forslagene i dok 8 forslaget. Disse er i tråd med de innspill som Frivillighet Norge har til komiteen i denne saken:

 1. Videreutvikling av Frivillighetsregisteret

Virke støtter forslaget om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en sak om forbedring av Frivillighetsregisteret. Registeret bør utvikles med nødvendig dokumentasjon slik at det kan danne grunnlag for, og være inngangskriterium til alle nye ordninger, samt for Skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner.

2. Den definisjon som benyttes i Frivillighetsregisteret bør legges til grunn for flere ordninger, slik at de samme kriterier og definisjoner benyttes på tvers av departement og på tvers av ordninger.

3. Virke støtter at det bør opprettes en felles søknads- og rapporterings mal. Tilskudd.no er et godt utgangspunkt, og denne bør videreutvikles. Vi mener videre at det bør innføres en regel om at alle tilskuddsmidler som tildeles senere enn 1. mars kan overføres til neste kalenderår, og økt bruk av flerårige tilskudd og driftstilskudd.

4. Virke støtter også at arbeidet med forenkling og avbyråkratiseringen fortsetter.

Tilskuddsforvaltningen sett fra et arbeidsgiverståsted

De fleste frivillige organisasjoner har ansatte og et sekretariat. Dagens frivillighet krever ofte at man har ansatte som kan organisere og følge opp frivillige. Våre medlemmer innenfor frivillig sektor har et ønske om å være gode og trygge arbeidsgivere. At arbeidstakerne opplever at en jobb i en frivillig organisasjon er en trygg og forutsigbar arbeidsplass.

 Forutsigbare rammebetingelser er en avgjørende faktor for at man skal kunne gi ansatte faste stillinger, hele stillinger og dermed forutsigbarhet og riktig kompetanse. Fokuset på dette er også styrket gjennom de endringer som nylig har skjedd i arbeidsmiljøloven. Selv om mye av aktivitetene i frivillige organisasjoner ofte er prosjektbasert har vi tro på driftsfinansiering som bidrag til stabilitet i organisasjoner.

 I statsbudsjettet for Helse- og omsorgsdepartementet for 2023 skjedde det en omlegging av tilskuddsordningene til en rekke organisasjoner. Det hadde ikke vært noen dialog og varsling av organisasjonene i forkant av at budsjettet ble lagt fram. For virksomheter som måtte legge ned driften/avvikle store deler av driften, førte dette til at ansatte mistet jobben uten forvarsel. For andre skapte en omlegging av tilskuddsforvaltningen usikkerhet om videre arbeid.

 Virke vil derfor henstille til at en evt videre gjennomgang av tilskuddsordningene til frivillige organisasjoner skjer på en slik måte at 1) det ikke skaper uro blant ansatte om de har trygge jobber 2) Sikrer at våre medlemmer kan ivareta sin oppgave som seriøse og trygge arbeidstakere.

Dette kan for eksempel skje ved at en omlegging varsles i god tid, og at det skjer en involvering av frivillige organisasjoner. Videre at alle tilskuddsmidler som tildeles senere enn 1. mars kan overføres til neste kalenderår, og økt bruk av flerårige tilskudd og driftstilskudd.

 Virke vil også benytte anledningen til å minne komiteen på at det pågår et stort arbeid med juridisk definisjon for ideelle aktører og register for ideelle aktører. Et bedre frivillighetsregister bør også ses i sammenheng med andre prosesser som gjelder resten av sivilsamfunnet.

 Vi takker igjen for muligheten til å komme med innspill, og kontaktes gjerne for mer informasjon eller spørsmål. Kontaktperson: Bransjeleder Vibeke Johnsen, vibeke.johnsen@virke.no, 97038830

 [1] https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/satellittregnskap-for-ideelle-og-frivillige-organisasjoner

Stiftelsen Dam tildeler penger til helse- og forskningsprosjekter som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for folk i Norge. Dam har eneansvar for å fordele andelen av tippeoverskuddet (6,4 prosent) som er øremerket helse og rehabilitering til de frivillige organisasjonene. Fra august 2020 til april 2022 delte stiftelsen i tillegg ut koronamidler på oppdrag fra myndighetene. I 2022 utgjorde dette over 450 millioner kroner. Stiftelsen ble stiftet for 30 år siden, og har støttet over 13.000 prosjekter i helsefrivilligheten.  

På generelt grunnlag mener stiftelsen at fremtidige løsninger for søknadsbaserte ordninger må være basert på forutsigbarhet, tilgjengelighet, tillit og likebehandling.  

Konkret mener Dam at følgende praksis fra stiftelsens egne programmer kan overføres og bidra til å gjøre andre søknadsbaserte ordninger mer rettferdige, effektive og brukervennlige: 

• Løpende søknadsbehandling. Organisasjonene bør kunne søke midler når det er behov, ikke når det er beleilig for utdeler. 
• Fast behandlingstid. Det bør gis presis informasjon om behandlingstid på søknader. 
• Forutsigbare avsetninger. Den totale søkbare avsetningen og summene det kan søkes om må være forutsigbare.
• Forhåndsgodkjente søkerorganisasjoner. Organisasjoner kan søke og bli godkjent som søkerorganisasjon etter faste kriterier. Dette reduserer utdelers behov for dokumentasjon og arbeidsmengde for søker. 
• Uavhengige fagutvalg og flere vurderinger per søknad. Tildelingene blir mer rettferdige og treffsikre hvis søknadene vurderes i flere omganger, av uavhengige fagpersoner. 
• Klarspråk og tilgjengelighet. Utlysninger og skriftlige veiledninger bør være brukervennlige, og det må være tilgjengelig menneskelig brukerstøtte. 

Ikke legg begrensninger på sivil sektor 

Dam savner en redegjørelse i forslaget for nødvendigheten av å etablere en definisjon av frivillig organisasjon. Om det skal fastsettes en definisjon, er det viktig at denne favner bredt. Det eksisterer aktører i sivilsamfunnet som står utenfor frivillighetsregisteret. Dette vil fortsatte være tilfelle om frivillige organisasjoner defineres og frivillighetsregistret endres. Interessene til aktører i sivilsamfunnet som ikke omfattes av definisjonen må tas hensyn til. 

Annet 

• Dam mener tilskudd.no har forbedret tilgjengeligheten av informasjon om støtteordninger betraktelig. DFØ og Kultur- og likestillingsdepartementets arbeid med portalen fortjener ros. 
• Dam mener at prosjektbaserte tilskudd bidrar til nyskaping og innovasjon i frivilligheten. 

STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn), som samler bredden av tros- og livssynssamfunn til dialog og arbeider for likebehandling, takker for muligheten til å avgi høringssvar vedrørende bedre støtteordninger til organisasjoner og frivilligheten.

STL er en paraplyorganisasjon for 15 ulike tros- og livssynssamfunn, inkludert tre store paraplyorganisasjoner, som sammen samler rundt 80% av befolkningen. Tros- og livssynssamfunnene utgjør en ikke ubetydelig andel av landets sivilsamfunnsaktører og har et mangfold av tilbud som de søker økonomisk støtte til på ulikt vis. En høring om bedre støtteordninger ønskes velkommen.

Frivillighetsregisteret

Forslagets første og andre punkt om Frivillighetsregisteret støttes. Dette har potensiale til å forenkle søknadsprosesser. Enkle systemer er av stor betydning.  Det kan være hyppige utskiftninger i hvem som innehar verv og ansvar for søknader o. l. i tros- og livssynsorganisasjoner. Slikt arbeid utføres av frivillige i mange organisasjoner i vår sektor, og uoversiktlige og tungvinte tilskuddsordninger og rapporteringssystemer er gjentagende frustrasjon hos flere.

Felles søknads- og rapporteringsportal

Tredje punkt i forslaget vil også bidra til forenkling og effektivisering. Med én portal for statlige tilskuddsordninger blir det mye lettere å finne relevante tilskuddsordninger, inkludert prosesser, krav, søknadsstruktur o.l. Dette oppleves uoversiktlig i dag, og selv om det fortsatt vil være søknadsordninger bl.a. i kommuner og private fond, vil det være en stor hjelp.

At tilskuddsgiver raskere skal kunne avklare og svare søkere vil gjøre både budsjettering, eventuelle ansettelser og ikke minst planlegging langt enklere. Dette kan gi profesjonalisering av tros- og livssynsorganisasjoner som en positiv bi-effekt. Klare regler, men ikke minst mulighet for overføring av midler til neste budsjettår vil også hjelpe. Det er mer hensiktsmessig å utsette bruken av midler enn å kreve gjennomføring som under vanskelige forhold kan gi lavere måloppnåelse enn ønsket. Dette er selvsagt særlig viktig om midler tildeles sent på året, men bør også være en mulighet der en organisasjon har støtt på uforutsette utfordringer i et prosjekt.

At søknadsordninger utvikles slik at man kan søke om flerårige tilskudd vil betydelig styrke sivilsamfunnsaktørers arbeid med å etablere gode, varige tilbud, ikke minst til barn og unge. For mange er faste aktiviteter viktig. I tillegg til selve aktiviteten bidrar det til tilhørighet, fellesskap, trygghet og mestring. Dette krever forutsigbar finansiering. Ikke minst vil det ivareta kompetanse i større grad enn i dag, ved at ansatte kan bli lenger med sin erfaring og kunnskap og kan prioritere sine ressurser på formålet, ikke gjentagende og krevende søknadsprosesser med usikkert utfall.

Brukervennlighet og kvalitet er viktigst

Selv om vi ønsker samkjøring og standardisering velkommen, vil vi understreke at det ikke er et mål i seg selv. Det viktigste er at frivilligheten får oversikt over hvilke ordninger som fins, har lik tilgang på å søke på det som er relevant og at både søknads- og rapporteringsprosessene er så enkle som mulig. Hvis samkjøring blir et mål i seg selv, risikerer vi at løsningen blir like dårlig for alle. Derfor er det viktig å sørge for at den tekniske og praktiske løsningen blir god, og at det fortsatt blir mulig å søke på midler til ønskede og målrettete aktiviteter.

Forenklingsråd

Behovet for forenkling for frivilligheten har vært kjent lenge og eksisterer fortsatt i dag. Et råd med dette som formål er et spennende forslag som ønskes velkomment. Rådet bør sikres både bred og spiss nok kompetanse til å ha innsikten i frivillighetens mange sektorer, med både fellesinteresser og rimelige særinteresser.

Åpne tilskuddsordninger – også for tros- og livssynsbaserte tilbud

Utover det forslaget rommer vil vi understreke viktigheten av åpne tilskuddsordninger som ikke utelukker tros- eller livssynsorganisasjoner. Tros- og livssynsorganisasjoner tilbyr en rekke aktiviteter utfra ønsket om å bidra til gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge og til gode sosiale arenaer og fellesskap for folk flest. Mange mennesker nyter godt av rimelige og gratis tilbud som besøkstjeneste, speider, kor, treningsgrupper, dialoggrupper og matutdeling. Dette er viktige bidrag i samfunnet, og selv om de drives av et tros- eller livssynssamfunn er de ofte i svært liten grad preget av forkynnelse. Da er det også urimelig at man ikke skal kunne motta støtte for å drive arbeidet som gir goder tilbake til fellesskapet.

Avslutning

Vi takker igjen for muligheten til å svare på høringen og ser frem til resultatet av den videre behandling av forslaget.

Med vennlig hilsen,

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn 

Innspill til Stortingets familie- og kulturkomite. 

Norsk Friluftsliv takker for muligheten til å komme med innspill til representantforslaget om å forbedre og forenkle måten frivilligheten støttes av det offentlige.  

Norsk Friluftsliv representerer de 18 største frivillige friluftslivsorganisasjonene i Norge med til sammen rundt 950.000 medlemskap og rundt 5.000 lokale lag og foreninger. Friluftslivet utgjør en stor andel av frivillighet og organisert aktivitet i Norge. En vesentlig del er også egenorganisert, friluftsliv er i sum Norges største fritidsaktivitet, og den største «leverandøren» av fysisk aktivitet.  

Norsk Friluftsliv støtter forslagene. En utvikling i retning av det som beskrives i representantforslaget vil være positivt for de frivillige friluftslivsorganisasjonene. 

Vi støtter opp om innspillene gitt av Frivillighet Norge og Den Norske Turistforening. Vi vil særlig understreke punkt nummer 3. i forslaget, vedr. en forbedret og samordnet tilskuddsforvaltning, og at Norsk Friluftsliv støtter at mest mulig av midlene skal gå til organisasjonenes virksomhet og aktiviteter, og minst mulig til administrasjon, men for at ildsjelene skal få gjøre det de ivrer for må noen legge til rette for at de kan nettopp dette.  En administrativ ressurs kan ivareta og tilrettelegge for at mange flere ildsjeler kan gjøre en frivillig innsats.  

Med vennlig hilsen

Norsk Friluftsliv

Dokument 8:49 S (2022-2023)

NOAS støtter forslagene i representantforslaget. Vi kommenterer i det videre momenter som er særlig viktige for oss.

Forutsigbare og effektive støtteordninger

For NOAS er forutsigbare støtteordninger svært viktig. Støtteordninger med flerårige kontrakter vil gi økt mulighet til å planlegge virksomheten, beholde viktig kompetanse, og sikre best mulig kvalitet i rettshjelpen vi tilbyr våre klienter. Som arbeidsgiver kan vi med en forutsigbar økonomi, tilby ansatte en forutsigbar ansettelse og arbeidssituasjon.

I et samfunnsperspektiv, vil forutsigbare støtteordninger bidra til robuste organisasjoner og et sterkt sivilsamfunn. Vi er enige med forslagsstillerne om at et sterkt sivilsamfunn er en forutsetning i demokratiet. Sivilsamfunnsorganisasjoner tilbyr viktige tiltak og tjenester som supplerer det offentlige, og bidrar med verdifulle innspill til politikkutforming for bedre ivaretakelse av menneskers grunnleggende rettigheter og behov.

Forutsigbare ordninger med langsiktige kontrakter, bør kombineres med strenge krav til stønadsmottaker om økonomistyring, rapportering og resultatoppnåelse. 

Rask saksbehandling for støtteordninger har stor betydning. NOAS har gjentatte ganger, etter flere måneders saksbehandlingstid for fordeling av offentlige midler, fått tildelt støtte sent på året – med krav om at pengene brukes innen utgangen av året. Det har gjort det krevende å planlegge arbeid basert på disse midlene på en god måte. Skal man beholde ansatte med nødvendig kompetanse resten av året i en slik situasjon, krever det at organisasjoner har tilgjengelig kapital – som ikke alltid er tilfellet.    

Vi støtter forslaget om én søknadsportal for offentlige støtteordninger, som vil gi sivilsamfunnet bedre oversikt. Det kan bidra til mer rettferdig fordeling av midler, ved at også organisasjoner med liten administrativ kapasitet enkelt kan skaffe seg en slik oversikt og søke om midler.

Sikre mangfoldet i sivilsamfunnet

NOAS er positiv til at det innføres én enhetlig definisjon av «frivillig organisasjon», som gjelder på alle områder.

Vi vil samtidig påpeke at det er avgjørende at en slik definisjon ivaretar mangfoldet av organisasjoner i sivilsamfunnet, og ikke reduserer det. Som påpekt i representantforslaget, er sivil sektor sammensatt. Sivilsamfunnsaktører har ulike formål, målgrupper og aktiviteter, og drives på ulikt vis – både basert på frivillig arbeid, privat finansiering, og/eller med offentlig støtte. Noen er medlemsorganisasjoner, andre ikke.

En definisjon av «frivillig organisasjon» må inkludere både organisasjoner basert på frivillighet og organisasjoner som driver aktiviteter som krever høy grad av profesjonalisering. Samfunnet er i stadig endring. Nye organisasjonsformer, for eksempel basert på sosiale medier og nye kommunikasjonsformer, må også ivaretas.

Vi mener det er grunn til å vurdere om begrepet «sivilsamfunnsorganisasjon» bør benyttes framfor «frivillig organisasjon». «Sivilsamfunn» reflekterer i større grad den viktige rollen organisasjonene har i samfunnet, både hva gjelder tiltak og tjenester som supplerer de offentlige – og også som viktige aktører beslutningstakere skal lytte til.

NOAS, 12.01.2023

Kontakt i NOAS:

Mona Reigstad Dabour, rettspolitisk seniorrådgiver (mrd@noas.org / 480 22 166)

Den Norske Turistforening er glad for at det både fra Regjeringen og på Stortinget kommer initiativ til forbedring og forenkling av måten det frivillige støttes av det offentlige. En utvikling i retning av det forslagsstillerne her beskriver vil være positiv for Den Norske Turistforening, og sannsynligvis for hele den øvrige frivilligheten i Norge.

Den Norske Turistforening, DNT, har noen presiserende kommentarer til deler av representantforslaget og noen støttende kommentarer til det øvrige. Vi vil i hovedsak kommentere og støtte vedtakspunkt 3.

«3. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om en forbedret og samordnet tilskuddsforvaltning, som inkluderer forslag om en felles søknads- og rapporteringsportal for statlige tilskuddsordninger, raskere saksbehandling av tilskudd og regler for overføring av tilskudd til neste budsjettår når tildelingen kommer seint, og en tilrettelegging for at tilskudd i større grad gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd.»

Den Norske Turistforening opplever i dag at offentlige tilskudd blir gitt på en måte som ikke tillater optimal ressursbruk for organisasjonen. Svært mange direktorat [MB1] lyser ikke ut midler for kommende kalenderår før statsbudsjettsprosessen er ferdigstilt i Stortinget. I en politisk virkelighet hvor mindretallsregjeringer er en norm betyr dette ofte at midler ment til bruk over et helt kalenderår ikke lyses ut før i første kvartal - og ikke utbetales før nærmere, eller i, andre kvartal.

Noen direktorat som Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har nylig endret sine utlysninger på flere tilskuddsordninger til et tidligere tidspunkt, dette bør flere direktorat tilstrebe. Midler kan for eksempel lyses ut med forbehold om godkjennelse av statsbudsjettet på Stortinget, og svært mye av saksbehandlingen kan gjøres i fjerde kvartal året før. Det er ofte slik at midler brukt i tildelingsåret, men før tildeling er foretatt, kan dekkes av støtten. Realiteten er likevel slik at for svært mange frivillige organisasjoner, også noen av turistforeningens lokale foreninger, er den økonomiske risikoen ved å forskuttere midler på denne måten for stor til at den kan tas innenfor grensene av god økonomisk styring. Konsekvensen av dette er gjerne at årets aktivitet ikke kommer i gang før andre kvartal. Dette er spesielt alvorlig for barne- og ungdomsorganisasjoner som ønsker å skape fritidstilbud for eksempel i vinterferien eller påsken. Også sommerferien kan bli vanskelig å planlegge for om tildelingen ikke gjøres kjent før i mai.

Tilsvarende kreves det ofte rapportering svært tidlig i det påfølgende året. For å lukke regnskap, samt i mange tilfeller revidere regnskapet, må aktivitetene avsluttes tidligere enn ønsket i høst/vintersesongen. Det reelle aktivitetsåret blir dermed begrenset fra begge sider med denne typen tildelingsskikk. En justering av denne praksisen som tillater aktivitet i et helt kalenderår vil skape en mer effektiv og forutsigbar bruk av offentlige midler, uten økning i tilskudd.

Den Norske Turistforening er også svært positive til flerårige rammetilskudd det er endelig rapportering skjer i slutten av en tilskuddsperiode. Ordninger som skal nå spesifikke målgrupper - om det er barn og unge generelt eller grupper med ekstra utfordringer knyttet til utenforskap, psykisk helse, nedsatt funksjonsevne, eller nylig innvandringsbakgrunn krever en del organisering, forutsigbarhet for deltakerne og en opptrappingsperiode for å begynne å virke. I dag opplever turistforeningen at slike prosjekter gjerne må avsluttes omtrent når de kommer i gang for å passe inn i det offentliges rapportering. Den Norske Turistforening mener at rammetilskudd kan gis med forbehold om faktisk tildeling i hver statsbudsjettprosess.

En «sterk og uavhengig sivil sektor» forutsetter en solid frivillighet. Frivilligheten bidrar ofte og gjerne til å nå det offentliges mål, men frivillighet har også en egenverdi utover det offentliges måloppnåelse. Det er avgjørende at frivilligheten ikke opplever en uhensiktsmessig stor målstyring av det offentlige gjennom bruk av smale tilskuddsordninger. En større andel driftstilskudd og tilskuddsordninger som tillater oss å favne om større grupper vil skape mer aktivitet og i kanskje like stor eller større grad bidra til å nå det offentliges mål.

I bakgrunnen for representantforslaget skriver forslagsstillerne at det bør være et mål at «støtteordninger skal sikre at mest mulig tid går til organisasjoners kjernevirksomhet og aktiviteter, og minst mulig til administrasjon og rapportering.»

Det er et godt mål å minimere mengden administrasjon nødvendig til søknadsarbeid og rapportering. Samtidig kreves det i dag ofte ansatte til å organisere de frivillige. En organisatorisk ansatt kan ofte bidra til å utløse målrettet frivillig innsats tilsvarende en betydelig mengde årsverk. Et estimat fra en av våre foreninger er at en organisatorisk ansatt kan utløse opptil 4 årsverk frivillig arbeid.

Organisatorisk ansatte frigir viktig kapasitet hos de frivillige til å drive med målrettet arbeid for organisasjonens mål og våre målgrupper og medlemmer i stedet for administrativt arbeid som søknader, rapportering etc. Driftsmidler er et viktig bidrag til å dekke denne kostnaden, men for lavkostaktiviteter som friluftsliv er det aktivitetshemmende å ikke kunne bruke offentlige tilskudd på å støtte de frivillige gjennom administrativt arbeid utført av ansatte

Som organisasjon som i det store og hele lever av tilskudd fra staten, er det flott at det endelig settes fokus på tilgjengelighet og helhet i søknadsprossesene. 

Det største hinderet er at det finnes utallige steder og søke i alle departement og i NAV. Dette gjør at en organisasjon må sitte å saumfare alle søknadssider og lese en haug med ikke relevante søknadssider for å få oversikt. Mange organisasjoner er basert på brukere og frivillighet. Dette gjør at de som sitter i styre eller komiteer ikke klarer å finne frem i dette systemet. Det er vansklig og må bruke mye ressurser. 

Mange frivillige organisasjoner har ikke ansatte og det er frivillige som prøver så godt de kan å finne måter til drift. Det er ofte et vanskelig skriftsspråk i søknadene som gjør at mange kanskje kvier seg eller rett  og slett mistolker. 

Vi støtter at alle tilskudd skal legges i et register slik at dette blir oversiktlig og lett å finne frem.

Vi støtter at dette bør ligge under frivillighetsregisteret og at alle organisasjoner som er registrert der kan få oversikt der.

Vi støtter at driftstilskudd må komme før årskifte, da flere organisasjoner har ansatte og faste utgifter. Det å kunne ha en forutsigbarhet og gode rammer for alle parter. 

Vi støtter at driftstilskudd må gå over flere år, da det er usikkerhetsmomenter som gjør at mange organisasjoner ikke kan vokse. Det å sette seg i faste kostnader er usikkerhet når man ikke vet om driftstilskuddet kommer, eller hvor stort det blir. 

Vi støtter forenklinger og ønsker forenklingsråd velkommen.

Fundraising Norge er en paraplyorganisasjon for alle organisasjoner som jobber med selvfinansiering av sin virksomhet. Våre organisasjoner omsetter årlig for omtrent 25 milliarder og sysselsetter i overkant av 11.000 mennesker årlig. Som helhet består sektoren av omtrent 89.000 årsverk og er estimert til å utgjøre 4,6% av Norges fastlands BNP (SSB, 2018). Dette tilsvarer omtrent 1/20 av norsk økonomi.

Vi støtter økt bruk av frivillighetsregisteret. Vi er enig i at det er et stort behov for en klarere definering av frivillig organisasjon og frivillig aktivitet. Vi mener at tilskudd.no bør kunne brukes for å søke om midler til både prosjekter og drift, i tillegg til avrapportering. Vi støtter forslaget om et forenklingsråd. Dette rådet bør ses i sammenheng med videreføringen av Stimulab prosjektet. Vi ønsker sterkt å sikre oss en plass i forenklingsrådet som her foreslås, og forventer at de legges til rette for vår deltagelse.

Fundraising Norge har som mandat å sørge for at alle i frivillig sektor har tilgang på riktig kompetanse og nødvendige verktøy for å skaffe midler til sin virksomhet. Slik oppnår vi frihet og uavhengighet ved å ha økonomisk forutsigbarhet i vårt bidrag til sivilsamfunnet.

Vi forstår kjernen i forslaget som et ønske om å levere forutsigbarhet og stabilitet til organisasjonene i sivil sektor, frivillig sektor, tredje sektor, kjært barn har mange navn. Vi er derfor svært positive til forslaget som helhet, med enkelte betraktninger.

Administrasjon koster og er en avgjørende brikke i norske organisasjoner for å sikre effektiv bruk av tildelte midler, prosjektstyring og opprettholdelse av kompetanse. Å holde på flinke folk er ikke gratis. I sivil sektor er det en ulogisk regel om at den ideelle delen av sektoren er pålagt å rapportere på administrasjonsprosent samtidig som at andre deler av sektoren slik som kultur og idrett, ikke må rapportere på administrasjonsprosent. Organisasjonenes kjernevirksomhet er åpenbart det viktigste å sikre trygg og forutsigbar finansiering, men samtidig er en dyktig og effektiv administrasjon verdt å ta vare på for å sikre en mest mulig stabil drift.

Vi mener at frivillighetsregisteret må kunne brukes på tvers av alle offentlige myndigheter for å sikre effektiv tildeling av midler.

Fundraising Norge har i lang tid etterspurt en klarere definering, og er glade for forslaget om enhetlig definisjon. Vi foreslår at ISF gjør en betraktning for å utarbeide en felles definisjon i samråd med aktørene innenfor sektoren. Dette forslaget omtaler sektoren som sivil sektor. Frivillig sektor misforstås ofte av publikum som hundre prosent frivillig. Det er svak forståelse for at sektoren faktisk er en betydelig arbeidsgiver som hvert år sysselsetter flere enn for eksempel utvinning av norsk råolje og naturgass eller fiskerinæringen (SSB, 2018). Under halvparten av våre medlemmer oppgir til oss å kjenne seg igjen i begrepet frivillig sektor. Selv blant de som jobber i sektoren forstår over halvparten begrepet frivilligheten som ulønnet arbeid, altså dugnad. Dette illustrerer behovet for en tydeliggjøring av språket som brukes om og i sektoren. En sentral utfordring er at selv de som jobber i sektoren ikke forstår de ulike definisjonene, og dermed er det svært krevende å forvente at publikum skal forstå skilnadene.

Vi er svært begeistret for forslaget om økt bruk av langsiktige tildelinger og støtte til drift. Støtte til drift er helt avgjørende for å kunne opprettholde kontinuitet i tilbudet og tjenestene. Våre medlemmer forteller oss at i det øyeblikket et vellykket prosjekt går fra å være gjennomført for første gang til andre gang, er det svært krevende å få nye midler til gjennomføring fordi det nå anses å være drift, og ikke lenger et prosjekt. Dette beskriver godt utfordringene prosjektmidler fører med seg. Gaveforsterkningsordningen, skattefradragsordningen og endring av hvem som får tildelt penger over statsbudsjettet er alle eksempler på ordninger hvor sektoren aktivt svekkes når ordningene ikke erstattes med nye ordninger for å trygge sektorens økonomi.

En felles søknads- og rapporteringsportal for tilskuddsordninger er meget fordelaktig. Et integrert system for søknader og rapportering vil gi mer effektiv saksbehandling og frigi mer ressurser både for forvaltningen og organisasjonene. Forenkling og effektivisering er god samfunnsøkonomi. Fundraising Norge mener det er et uforløst potensial i tilskudd.no og arbeidet som er gjort i samarbeid med KUD, DFØ og sivil sektor. Overføring av tildelte midler til neste års budsjett ved sen tildeling gir styrket kontinuitet for organisasjonene. Fundraising Norge mener det bør innføres en regel om at tilskuddsmidler tildeles for et år av gangen slik at organisasjonen har et år på å benytte tildelingen, fra tildelingen ble gjort kjent for organisasjonen.

Det er mange måter å støtte organisasjonene i sektoren økonomisk. Ikke alt er nødvendigvis tilskudd. Andre ordninger som bidrar i helheten, er skattefradragsordningen og regelstyrt momskompensasjon. Andre tiltak kan for eksempel være høyere fradragsnivå, særskilt fradragsnivå for bedrifter, flerårige tilskuddsordninger også for vellykkede prosjekter (drift) og en varig langsiktig ordning for nye investeringer og kompetansebygging, sett i sammenheng med høyere krav til digitalisering i samfunnet.

Avslutningsvis er det viktig å understreke betydningen av at endringer skjer i dialog med de som endringene omfatter. Mangel på dialog og transparens har vi fått tydelige eksempler på i fjor, når regjeringen i frivillighetens år kuttet til navngitte tilskuddsmottakere, kuttet i skattefradragsordningen og fjernet gaveforsterkingsordningen uten dialog med de organisasjonene som brått mistet forutsigbarheten i egen økonomi. Mangel på stabilitet gir alvorlige konsekvenser og krever unødvendig mye administrative ressurser for å tilpasse seg.

Eksterne kilder:

SSB. (2018). Statistisk sentralbyrå. Hentet fra ssb.no/nasjonalregnskape og konjunkturer: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/nordmenn-legger-ned-frivillig-innsats-verdt-78-milliarder

SSB. (2018). Statistisk sentralbyråd. Hentet fra ssb.no/lønnstakere: https://www.ssb.no/statbank/table/12314/tableViewLayout1/

Frivillighet Norge takker for muligheten til å komme med innspill til representantforslaget om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.

Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. Vi arbeider for en helhetlig frivillighetspolitikk for å sikre vekst og utvikling i frivilligheten, som er en hjørnestein i norsk kultur og samfunnsliv. Medlemskap i Frivillighet Norge er åpent for alle som driver frivillig virke på ikke-kommersiell/ikke-offentlig basis i Norge. Frivillighet Norge har ca 370 medlemsorganisasjoner fra alle felt innen frivillig virksomhet. Til sammen representerer Frivillighet Norge flere millioner individuelle medlemskap og over 50 000 lag og foreninger over hele landet. Vi uttaler oss om saker som påvirker frivillig sektor.

Videreutvikling av Frivillighetsregisteret

I punkt én av forslaget ber representantene om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en egen sak om forbedring av Frivillighetsregisteret. Frivillighet Norge er svært positive til en slik sak. Vi mener bruken av registeret bør øke, og at det offentlige skal innhente informasjon fra Frivillighetsregisteret før frivillige organisasjoner blir bedt om informasjon. Vi mener også at flere relevante opplysninger bør kunne registreres i registeret og brukes på tvers av tilskuddsordninger. Frivillighet Norge mener at Frivillighetsregisteret bør brukes som inngangskriterium for alle nye ordninger, samt for Skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner. 

Frivillighet Norge deltar aktivt i arbeidet med videreutviklingen, som ledes av Kultur- og likestillingsdepartementet. Prioriteringene som settes i rapporten fra arbeidsgruppa (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/videreutvikling-av-frivillighetsregisteret/id2914460/9) bør danne grunnlaget for det videre arbeidet med utvikling av registeret. 

En helhetlig definisjon av frivillig organisasjon

I punkt to foreslås det at regjeringen skal innføre én helhetlig definisjon av «frivillig organisasjon» og at dette skal kobles til Frivillighetsregisteret. Det eksisterer allerede en definisjon av «frivillig organisasjon» i Frivillighetsregisteret. Problemet er at det ikke nødvendigvis er denne som brukes av forvaltere i tilskudds- og støtteordninger. Frivillighet Norge mener den definisjonen bør tas i bruk på flere ordninger, slik at de samme kriteriene og definisjonene gjelder.

Forbedret og samordnet tilskuddsforvaltning

Frivillighet Norge støtter alle intensjonene i dette punktet. En felles søknads- og rapporteringsportal for tilskuddsordninger vil være svært forenklende for sektoren. Et godt samordnet system vil gi raskere saksbehandling, noe som skaper gevinster og bedre forutsigbarhet for organisasjoner, så vel som forvaltere. Frivillighet Norge mener det ligger et godt grunnlag i tilskudd.no og arbeidet som der er gjort av KUD, DFØ og frivillig sektor. En videreutvikling av tilskudd.no til å romme mer enn bare en oversikt over tilskudd og historiske data er noe vi ønsker velkommen.

Enklere overføring av tilskudd til neste budsjettår ved sein tildeling vil gi bedre kontinuitet for organisasjonene. Frivillighet Norge mener det bør innføres en regel om at alle tilskuddsmidler som tildeles seinere enn 1. mars kan overføres til neste kalenderår. Økt bruk at flerårige tilskudd og av driftstilskudd vil, i tillegg til bedre kontinuitet i tiltak og prosjekter, gi økt forutsigbarhet for organisasjonene og alle som deltar i aktiviteter organisasjonene tilbyr. Frivillighet Norge stiller seg svært positive til dette.

Forenklingsråd for frivilligheten

Frivillighet Norge ser behovet for et mer samordnet arbeid med forenkling for frivilligheten og er svært positive til at etableringen av et Forenklingsråd, eller et liknende organ, løftes frem i representantenes forslag. Et slikt organ vil da ikke være en løsning i seg selv, men kunne fungere som en pådriver for forenkling og være med å sikre at nye endringer ikke pålegger unødvendig og utilsiktet byråkrati. Det viktigste er at vi får til bedre og bredere samordning og økt tempo i forenklingsarbeidet, og at frivillig sektor har god representasjon. Man bør se til grupper som allerede er etablert, for eksempel gruppa som følger opp Livshendelsen starte og drive en frivillig organisasjon, for å se om flere av funksjonene et Forenklingsråd tenkes å ivareta, kan ivaretas her.

Frivilligheten ønsker forenkling

Å gjøre det enklere og mindre byråkratisk å starte og drive frivillige organisasjoner er et prioritert arbeidsområde for Frivillighet Norge. Dette har også vært et tydelig politisk mål for både sittende og foregående regjering. I Frivillighetsmeldingen, Meld.St. 10 2018-2019, lanserte regjeringen Solberg en forenklingsreform for frivilligheten, og regjeringen Støre har løftet forenkling fram i Hurdalsplattformen.

Frivillighet Norges medlemmer er opptatt av forutsigbare og enkle ordninger. Derfor er vårt viktigste krav at ikke bare frivillige organisasjoner får tilbakebetalt sine momsutgifter år for år, men at denne ordningen regelstyres. Da vet organisasjonene hva de har av ressurser og slipper å vente til alle søknader er behandlet.

Det er et uttalt mål for Frivillighet Norge at mest mulig tid skal gå til organisasjonenes kjernevirksomhet og aktiviteter, og minst mulig til administrasjon og rapportering. Det er svært positivt at dette løftes frem i bakgrunnen for representantenes forslag. Vi ønsker allikevel å presisere at administrasjon må til. Det er ikke slik at man kan drive frivillige organisasjoner, og prosjekter og tiltak i disse, uten administrasjon. Det er det som gjør det mulig for frivillige organisasjoner å holde det høye nivået på sine tiltak og aktiviteter. Svekket støtte til administrasjon må ikke bli en utilsiktet konsekvens av at man ønsker å effektivisere, forenkle og endre ordninger. God administrasjon er en forutsetning for god drift. Målet med forenklingsarbeidet er at de administrative ressursene skal brukes på å legge til rette for og skape aktivitet etter organisasjonens formål. Økt byråkrati og dårlig samordning av offentlige støtteordninger skaper økte administrative behov som går på bekostning av arbeid som er direkte knyttet til organisasjonenes formål.

Avslutningsvis vil vi påpeke hvor viktig det er at endringer skjer i samråd med de det gjelder. Det så vi tydelig det motsatte eksempelet på i fjor høst, da regjeringen foreslo å kutte i navngitte tilskuddsmottakere uten dialog med de organisasjonene som plutselig ble kastet ut i usikkerheten. Det får alvorlige konsekvenser og krever mye av administrative ressurser å finne ut av og tilpasse seg til.

Vi takker igjen for muligheten til å komme med innspill, og kontaktes gjerne for mer informasjon eller spørsmål.