Grunnrenteskatt på havbruk

• Ikke bærekraftig skattenivå–kraftig konkurransevridning Skatteforslaget vil gi sterke incentiv til å investere i andre land og næringer. Nærmere en tredobling av skattetrykket på havbruksnæringen, og at skatten i Norge blir ca. dobbel så høy som hos våre konkurrentland vil medføre at norsk havbruksnæring taper i den globale konkurransen.
• Redusert kapitaltilgang Det vil bli vanskeligere å innhente ny egenkapital ved behov, noe som ikke bare vil ramme havbruksnæringen, men all norsk industri. Redusert kapitaltilgang og høyere kapitalkostnad rammer store og små virksomheter.
• Industriell nedbygging Forslagets inndragning av kapital samt manglende symmetri vil redusere investeringskapasitet og investeringsvilje i landets nest største eksportnæring, og dermed svekke den nært tilknyttede industrielle infrastrukturen innen leverandørindustrien.
• Staten er ikke medinvestor 80% av investeringene i havbruksnæringen fremover var planlagt å skje på land, utenfor grunnrenteområdet. De fleste av disse vil ikke kunne bli realisert da det samlede skattetrykket er for høyt og regjeringen ikke blir medinvestor.
• Fryste, nedskalerte og kansellerte investeringer på over NOK 40 mrd.
• Store konsekvenser for norsk leverandørindustri Leverandørindustrien består av små og mellomstore bedrifter der 82% av teknologi-og servicebedriftene har en omsetning under 100 mill. og bare 1% har en omsetning over 1 mrd. Forslaget har ført til at kontrakter på driftsrelatert utstyr er satt på vent, og alle store investeringer er enten kansellert eller utsatt. Flere leverandører gjennomfører oppsigelser og permitteringer. Alle leverandører rammes, fra maskin- og byggentreprenører til spesialiserte utstyrsleverandører innen havbruksnæringen.
• Rammer hele verdikjeden Det er marginene på sjø som har gjort det mulig for næringen å investere i innovasjon, bærekraft, videreforedling, markedsutvikling og lokalsamfunn. 
• Massiv beslaglegning av verdier hvor andre har tatt all risiko Forslaget innebærer at om lag 35% av alle opparbeidede verdier, 44,9% etter fratrekk for selskapsskatten, inndras fra landets viktigste primær- og distriktsnæring, hvor gründere og private investorer over flere tiår har tatt all risiko, staten  har i hovedsak vegret seg for å ta del i denne risikoen.
• Tapte muligheter i en kapitalkrevende næring Forslaget vil medføre kraftige beslag av investeringskapitalen på norskekysten. Regjeringen bygger feilaktig på det syn at akvakultur er lite kapitalkrevende. Næringen er en svært kapitalkrevende globalt konkurranseutsatt næring.
• Nedbygging av norsk eierskap Havbruksnæringen er primært tuftet på norsk privat kapital. Havbruksnæringen og distrikt-Norge rammes derfor særlig hardt gjennom forslaget fordi grunnrenteskatten kommer på toppen av en allerede hard beskatning gjennom den særnorske formues- og utbytteskatten. Norskeide selskaper vil få en skattesats opp mot 80% og i noen tilfeller over 100%.
• Normprisråd er overflødig og en unødvendig administrativ byrde på næringslivet og det offentlige
• Løftebrudd Til tross for at havbruksnæringen allerede betaler vesentlig mer i skatter og avgifter enn andre produksjonsnæringer, vedtok Stortinget i 2020 i tillegg å innføre en ny produksjonsavgift. Dette var et alternativ til grunnrenteskatt som Stortinget la til side, med støtte fra dagens regjeringspartier - bla etter anbefaling av medlemmene fra LO, NHO og KS i havbruksskatteutvalget. Regjeringspartiene lovet før valget at de sto fast på denne brede enigheten, og dermed at de ikke skulle innføre grunnrenteskatt.
• Høring til ingen nytte Regjeringen har kun «flikket» på sitt opprinnelige forslag. Det er ikke tatt hensyn til de flere hundre negative høringsinnspill, herunder spørsmål knyttet til det juridiske grunnlaget. Det bekrefter at regjeringen hadde låst seg fast til både modell og nivå allerede før de la saken ut på høring.
• Manglende kunnskap om havbruksnæringens verdikjede Regjeringens forslag, og etterfølgende argumentasjon vitner om et lavt kunnskapsnivå om den komplekse verdikjeden fra rogn til bord. Proposisjonens påstand om at havbruksnæringen ikke er kapitalintensiv er alvorlig misvisende.
• Ingen likhet mellom laks og olje/kraft Produsenter av mat – på land eller i sjø – «tapper» ingen naturressurser. Lakseproduksjon er en komplisert og bred verdikjede. Det tar tre år fra rogn til laksen kan sendes på markedet. Det er en langt mer omfattende og tidkrevende prosess enn de aller fleste produksjonsprosesser på land, og én av de siste næringer det er relevant å sammenlikne med olje og kraftproduksjon.
• Feilaktig fremstilling av næringens lønnsomhet Forslaget er basert på beregninger, og påstander, om «superprofitt» som mangler faglig grunnlag og analyse. Havbruksnæringen er en syklisk næring der store og små virksomheter opererer i en industriell symbiose.
• Brudd med norsk tradisjon Forslaget bryter med norsk tradisjon om stabile og forutsigbare skattemessige rammevilkår for næringslivet, og at større systemendringer skal gjennomføres etter grundige utredninger og dialog med partene i arbeidslivet samt brede forlik på Stortinget.
• Svekket tillit -økt uforutsigbarhet  Norge har vært et land som er blitt oppfattet som stabilt og forutsigbart for investorer både hjemme og ute. Denne tilliten har nå fått et alvorlig skudd for baugen.
• Næringen bidrar både direkte og indirekte Sjømatnæringen bidrar til mer enn 100 000 arbeidsplasser og en verdiskaping inkludert ringvirkninger på 120 mrd NOK. Ringvirknings- og verdiskapingsanalyse i norsk sjømatnæring 2020–2022 viser at lakse- og ørretproduksjonen er driveren for investeringer i klyngen.
• Setter det grønne industrielle skifte i fare Vi risikerer et kraftig tilbakeslag for det grønne skifte, fordi forslaget sterkt rammer de deler av næringen og tilstøtende industri som gir størst sysselsetting og store klima- og miljøgevinster, bl.a. videreforedling av laks og foredling av restråstoff.
• Truer havbasert innovasjon i Norge Avkastningen fra lakseoppdrett har blitt nyttiggjort for å løfte frem nye innovative satsinger. Dette er satsinger med høy risiko, og store investeringer med høy bærekraftsprofil. Samtidig varsler regjeringen at det kan innføres grunnrenteskatt også på oppdrett av nye arter –og teknologier -hvis de blir lønnsomme. Dermed svekkes incentivene for å ta risiko. Alle varsellamper bør blinke. Staten blir ikke partner som tar risiko, men kommer inn først når næringen har oppnådd lønnsomhet og når risikofasen er over. Disse satsingene er truet: Utvikling av nye marine fôrråvarer, oppdrett av nye arter, havbruk til havs og foredling av fisk.

Havbruksnæringen bidrar allerede både direkte og indirekte med vesentlige verdier til den norske velferden og skaper levedyktige samfunn og optimisme langs kysten. Havbruksnæringen har tilkjennegitt både vilje og evne til å bidra noe mer, og i påvente av forsvarlig saksbehandling imøtekommet regjeringens uttalte proveny-mål i størrelsesorden NOK 3,65 – 3,8 mrd. Nye skatter må selvsagt etableres innenfor næringsmessig og samfunnsmessig bærekraftige rammer. Havbruksnæringen har derfor foreslått at det utredes alternative bærekraftige system/modeller som fremmer økt sysselsetting, vekst og verdiskaping i norsk havbruksnæring, tilstøtende industrier og samfunnet forøvrig. Herunder en havbrukstilpasset variant av finansskatt (særegen økning i selskapsskatten) og en overskuddsbasert, regionalisert variant av "færøysk modell". Regjeringens forslag danner overhodet ikke grunnlag for bærekraftige løsninger.

Forslaget vil medføre en massiv inndragning av investerings- og risikokapital og føre til irreversible strukturendringer i det som til i dag er en suksessrik distriktsnæring med potensial til å erstatte deler av verdiskapingen en i dag ser innen olje og gass-industrien.  Sjømat Norge vil på det sterkeste anbefale Stortinget å avvise regjeringens nærings, distrikts- og investeringsfiendtlige forslag til grunnrenteskatt på norsk havbruk.

Brønnbåteiernes Forening takker for muligheten til å gi skriftlig innspill til Finanskomiteens behandling av Proposisjon 78 LS (2022 – 2023) grunnrenteskatt på havbruk.

Vi organiserer i dag brønnbåt-rederier langs hele norskekysten. Den norske brønnbåt-flåten er verdensledende, og har de siste årene vokst til å omfatte rundt 140 fartøy. I dag sysselsetter flåten rundt 2000 sjøfolk, med solid tilstedeværelse og sysselsetting i distriktene.

Selv om forslaget består av grunnrenteskatt på havbruk i sjø, vil forslaget i stor grad påvirke brønnbåtrederiene. Overordnet vil vi advare mot forslaget da skatteformen som er foreslått vil ha direkte negativ effekt for både brønnbåter og aktiviteten på kysten.

Vridningseffekter må unngås
De senere år har brønnbåtflåten investert betydelig i en effektiv flåte. For oss er det viktig at en skattemodell for havbruk ikke medfører «vridningseffekter», ved at noen aktører får gunstigere avskrivningsregler enn andre. Omfanget av fradragsretten for investeringskostnader må ikke utformes på en måte som er konkurransevridende ovenfor brønnbåter.

De store investeringene inne brønnbåt har gitt en betydelig innovativ og teknologisk utvikling innen transport, fiskehåndtering, avlusning og biosikkerhet. Det er viktig at rammevilkårene ligger til rette for at brønnbåtene kan fortsette denne innovasjonen.

Brønnbåtene leverer tjenester utelukkende til havbruks-næringen. Det er derfor avgjørende for våre medlemmer at havbruksnæringen som helhet har forutsigbare rammevilkår og skatteregler, men også at foreslåtte nye regler ikke bidrar til konkurransevridning.

Negativt for hele kysten
Vi er stolte av at brønnbåtrederiene i dag som hovedregel, har sine hovedkontor langs kysten. Men endrete rammevilkår medfører at rederiene må vurdere andre alternativer enn norsk flagg. Dersom utviklingen og veksten i Norge stagnerer, vil rederiene måtte flyttes til andre land hvor havbruket styrkes. En slik utvikling vil være negativt for kystsamfunnene og få store konsekvenser for norske sjøfolk.

Vi ser klart at forslaget om grunnrenteskatt vil, på tross av en rivende utvikling i brønnbåtnæringen, bidra til at flere rederier er avventende til videre investeringer, eller heller tar investeringene i utlandet.

Kritikkverdig og mangelfull prosess
Det er kritikkverdig at Regjeringen synes å ha manglende konsekvensutredning på virkingene av forslaget i hele verdikjeden. En innføring av lover med tilbakevirkende kraft og uten konsultasjon er i strid rettslige prinsipper og dermed i strid også med god norsk tradisjon.

Forslaget bryter med norsk tradisjon om stabile og forutsigbare skattemessige rammevilkår for næringslivet, og at større systemendringer skal gjennomføres etter grundige utredninger og dialog med partene i arbeidslivet samt brede forlik på Stortinget.

Nedbygging av norsk eierskap og norske virksomheter
Havbruksnæringen, lik våre medlemsrederier, er i det vesentlige tuftet på norsk privat kapital. Distrikts-Norge rammes derfor særlig hardt gjennom forslaget da grunnrenteskatten kommer på toppen av en allerede hard beskatning gjennom den særnorske formues- og utbytteskatten. Norskeide selskaper vil få en skattesats opp mot 80 prosent og i noen tilfeller over 100 prosent.

Det vil, som følge av regjeringens forslag også bli vanskeligere å innhente ny egenkapital, noe som ikke bare vil ramme havbruk, men rederier, verftsnæringen og norsk industri forøvrig. Redusert kapitaltilgang og høyere kostnad rammer videre både store og små virksomheter.

Vi ser også at tilliten til Norge i det internasjonale investor- og kapitalmarkedet siden forslaget er kraftig svekket. Norge har vært et land som er blitt oppfattet som stabilt og forutsigbart for investorer både hjemme og ute. Denne tilliten har nå fått et alvorlig skudd for baugen.

Vi frykter et kraftig tilbakeslag i teknologiutviklingen, for den grønne omstillingen, fordi forslaget sterkt vil ramme vår del av næringen med aktivitet som i stor grad fyller ordrebøkene hos verft og bidrar til innovasjon innenfor teknologibedrifter m.m.

Brønnbåteiernes Forening, vil med dette lagt til grunn på det sterkeste anbefale Stortinget og finanskomiteen å avvise Regjeringens nærings, distrikts- og investeringsfiendtlige forslag til grunnrenteskatt på norsk havbruksnæring.

Vennlig hilsen

Linn Therese Hosteland, linn@kystrederiene.no, 406 17 342
Karsten Sprenger, karsten@kystrederiene.no, 457 91 672

(elektronisk signert)

1. Innledning

 Norsk Industri er primært negativ til grunnrenteskatt på konvensjonelt havbruk. Sekundært mener vi at det er flere endringer som må gjøres for å redusere de negative konsekvensene dette vil ha på arbeidsplasser, investeringer og teknologiutviklingen i bransjen. Investeringer for 40 milliarder er satt på vent, nedskalert eller avviklet siden 28. september 2022.  Konsekvensene av dette er svært store for leverandørindustrien og situasjonen kan ikke fortsette.

2.  Utviklingstillatelsene

Målet med utviklingstillatelsene har vært å gi sterke insentiver til å utvikle ny teknologi. Antall tillatelser var basert på hvor mange kommersielle tillatelser som var nødvendig for at prosjektet skulle bli marginalt lønnsomt og kunne realiseres. Utviklingstillatelsene får grunnrenteskatt først ved konvertering og verdien av tillatelsene faller da om lag tilsvarende skattesatsen. Det er store kostnader forbundet med prosjektene og gjennomføringen avhenger av verdien på konsesjonene som kan konverteres.

Norsk Industri mener bortfallet av risikoavlastning som følge av verdifallet i utviklingstillatelsene må kompenseres. Videre må pantegrunnlaget for utviklingstillatelsene reetableres, slik at selskapene har mulighet til å finansiere prosjektene i tråd med det som var tilfellet når utviklingskonsesjonene ble gitt.

Utviklingstillatelsene må inkluderes i grunnrenteskatten fra dag én, gitt at de konverterte konsesjonen får grunnrenteskatt, samt at det må gis et reelt fradrag for gjennomførte investeringer.

3. Unnta lukkede løsninger fra grunnrenteskatt

Utformingen av grunnrentebeskatning av havbruksnæringen må skje på en slik måte at den sikrer en bærekraftig utvikling av næringen. Bærekraftig produksjon gir høyere drifts- og investeringskostnader, men det er gjentatte ganger vist at slik oppdrettsteknologi kan skape overlegne biologiske resultater over tid. Fritak fra grunnrenteskatt vil utligne lønnsomhetsforskjellene mellom teknologi som leverer mer bærekraftig produksjon og eksisterende løsninger.

For å kvalifisere til å unngå grunnrente kan for eksempel en lokalitet måtte dokumentere fire enkle tall fra produksjon:

1.  Dokumentere redusert smitterisiko fra inntaksvann ved å unngå overflatestrømmene
2.  Null lus under drift
3.  Opptak av en gitt mengde slamvann
4.  Dokumentere ekstra rømningssikkerhet.

Antall lukkede løsninger er i dag såpass lavt at det vil i liten grad påvirke provenyet de første årene, men vil være av enorm betydning for innfasing av ny og mer bærekraftig teknologi.

4. Havbruk til havs (HTH) – nøytral grunnrenteskatt kan sikre lønnsom og bærekraftig utvikling

•  Dagens lovforslag inkluderer ikke HTH. Dette gir stor usikkerhet om fremtidig skattlegging av HTH og vanskeliggjør finansieringen av nødvendige investeringer – noe som setter realiseringen av HTH på norsk sokkel i fare. Grunnrenteskatt på HTH bør innføres fra dag én.
• Stabile og forutsigbare rammebetingelser er avgjørende. For å sikre like konkurransebetingelser bør det innføres en nøytral kontantstrømbasert grunnrenteskatt uten bunnfradrag hvor det løpende utbetales negativ grunnrenteskatt.

Nærmere om HTH og behovet for en grunnrenteskatt på HTH

Mot 2050 kan HTH gi en årlig verdiskaping i størrelsesorden hundre milliarder kroner, med mange titalls tusen sysselsatte. HTH bygger på norsk spisskompetanse fra kystnært havbruk, design, konstruksjon og drift av offshore installasjoner fra olje og gass og maritim industri – samt det gode og tette samarbeidet mellom aktører, myndigheter og forskning. Norge har en unik mulighet til å ta en lederrolle i HTH, slik vi har gjort i kystnært havbruk.

Tilrettelegging for HTH er en del av en langsiktig strategi for lønnsom og bærekraftig vekst i norsk havbruk, hvor volumvekst langs kysten er begrenset. HTH innebærer at vi kan drive oppdrett i et naturmiljø som laksen er skapt for, og som har gunstige forhold med eksempelvis jevn og ensrettet strøm og stabile temperaturer. Videre legger myndighetene opp til at det kan bygges en god lokalitetsstruktur med fokus på biosikkerhet og fiskevelferd. Relevant forskning viser at vi i åpent hav kan redusere utfordringer med lakselus.

Finansdepartementet argumentere med at det er usikkert om det kan forventes en grunnrente i HTH. De samme argumenter som er vektlagt for grunnrente i kystnært havbruk, gjelder også for HTH:

• Lønnsomhet: HTH er en ny næring, men basert på kunnskap og erfaring fra dagens lakseproduksjon forventer næringen en lønnsomhet som etter statens beregninger vil gi grunnrente gitt et nøytralt grunnrenteskatteregime fra dag én.
• Antallsbegrensede tillatelser: Det vil være miljøbegrunnede begrensninger for hvor mange tillatelser som kan tildeles til HTH-virksomhet. Myndighetene vedtar når og hvor mange HTH-tillatelser som kan tildeles.
• Knapphet på egnede lokaliteter: Myndighetene vurderer hvilke områder som kan være egnet til HTH-virksomhet, hvor arealbruk og miljøhensyn vektlegges. Regelverket legger ikke opp til bruk av mobile HTH-anlegg, og produksjonen kan ikke flyttes mellom lokaliteter/områder.
• Mobilitet: Strømstyrke, strømretning, temperaturforhold og bølger er av stor betydning for hvor man kan drive HTH. For å lykkes med HTH kreves det også kompetanse både innen biologi og drift samt tilgang til en komplett verdikjede og servicenæring.

Ved å innføre en nøytral kontantstrømbasert grunnrenteskatt på HTH fra dag én der staten deltar som en passiv investor, har vi en unik mulighet til å sikre at fremtidig overskudd fra HTH kommer velferdsstaten til gode samtidig som vi sikrer forutsigbare rammevilkår som er avgjørende for å realisere HTH. Dersom grunnrenteskatt innføres uten at HTH er inkludert, vil det være politisk risiko for senere innføring av grunnrenteskatt når næringen blir lønnsom. Usikkerhet knyttet til fremtidig skatteregime og manglende overgangsregler gjør det svært vanskelig å realisere HTH.

Løpende refusjon av skatteverdien av underskudd er et sentralt element for at en kontantstrømbasert grunnrenteskatt skal virke nøytralt på investeringer og bør innføres i grunnrenteregime for HTH. Bunnfradrag er på den annen side et element som svekker nøytralitetsegenskapene til grunnrenteskatten og er ikke nødvendig for HTH.

Det må gis rettferdige overgangsordninger ved innføring av grunnrenteskatt. Ved innføring av grunnrenteskatt må skattyter gis fradrag for virkelig verdi av eiendeler som tas med inn i det nye skatteregimet. Det er ikke rimelig eller nøytralt hvis skattyter bare får fradrag for investeringene i ordinær selskapsskatt, mens inntektene som investeringene gir grunnlag for skattlegges med grunnrenteskatt. Fradrag i grunnrenteskatten kan baseres på regnskapsmessig verdi på innføringstidspunktet. Tilsvarende må verdien av fisken (biomassen) komme til fradrag i grunnrenteregimet basert på virkelig verdi på innføringstidspunktet.

Forslag til egen bestemmelse for innføring av grunnrenteskatt på HTH:

§19-12 Havbruk til havs

(1) Reglene i § 19-1 til § 19-11 gjelder tilsvarende for akvakulturtillatelser for matfisk på lokaliteter til havs, jf. laksetildelingsforskriften kapittel 4, med de tillegg, unntak og presiseringer som følger av punkt (2) til (5).

(2) Regnskapsmessig verdi av driftsmiddel som nevnt i § 19-6 første ledd bokstav c samt virkelig verdi av levende fisk per 31. desember året før virksomheten blir skattepliktig etter første ledd, kan fradragsføres. § 19-6 første ledd bokstav e første punktum og § 19-6 fjerde ledd bokstav f gjelder ikke. 

(3) § 19-8 om bunnfradrag gjelder ikke.

(4) Dersom grunnrenteinntekten for virksomhet etter § 19-12 blir negativ etter beregningen i § 19-4 bokstav a og b, skal skatteverdien av gjenværende negativ grunnrenteinntekt utbetales skattyter i forbindelse med skatteoppgjøret. Skatteverdien fastsettes ved å multiplisere negativ grunnrenteinntekt med gjeldende sats i inntektsåret.

(5) Når skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt utbetales etter punkt (3), skal negativ grunnrenteinntekt ikke fremføres med rente etter bestemmelsene i § 19-7 (2) eller § 19-9.

Kystrederiene takker for muligheten til å gi skriftlig innspill til Finanskomiteens behandling av Proposisjon 78 LS (2022 – 2023) grunnrenteskatt på havbruk.

Vi organiserer rederiene som leverer tjenester innenfor havbruk. Dette gjelder både brønnbåter, ensilasjefartøy og andre servicefartøy. Rederinæringen har de siste årene vokst i takt med utviklingen av havbrukssektoren og er et viktig ledd i den daglige virksomheten.

Selv om forslaget består av grunnrenteskatt på havbruk i sjø, vil forslaget i stor grad påvirke rederiene vi representerer. Vårt klare ståsted er at vi advarer mot forslaget da skatteformen som er foreslått vil ha direkte negativ effekt og redusere utviklingen av hele det kystbaserte næringslivet. 

Vridningseffekter må unngås
For oss er det viktig å påpeke at en ny skattemodell for havbruk ikke må medføre «vridningseffekter», ved at noen aktører får gunstigere avskrivningsregler enn andre. Omfanget av fradragsretten for investeringskostnader må ikke utformes på en måte som er konkurransevridende ovenfor rederinæringen

Innenfor rederinæringen har det skjedd en betydelig innovativ og teknologisk utvikling av fartøystyper, operasjoner og miljømessige forhold. Det er viktig at rammevilkårene ligger til rette for at næringen kan fortsette denne innovasjonen.

Konsekvenser 
I en medlemsundersøkelse fra desember 2022, kommer det frem at over 80 % av rederiene med tjenester innenfor havbruk opplever usikkerhet tilknyttet driften, etter den varslede grunnrenteskatten. Videre stadfester 90 % av at forslaget allerede har en negativ effekt på både drift og investeringer. Siden september er investeringer på over seks milliarder på skip blant våre medlemmer, som i stor grad bygges/utrustes i Norge, utsatt eller avlyst.

I tillegg til dette har sjømatorganisasjonene anslått at over 40 milliarder kroner i industrielle investeringer er lagt til side som konsekvens av regjeringens forslag.

Diagrammet viser hvilke tiltak rederiet anslår at de må gjennomføre for å sikre driften, ved innføring av den skisserte grunnrenteskatten.

Redusert aktivitet på kysten
I dag har rederiene hovedkontor langs kysten, men endrete rammevilkår har medført at flere rederier nå vurderer andre alternativer. Dette vil få store konsekvenser for sysselsettingen av norske sjøfolk. Dersom utviklingen og veksten på havbruk i Norge stagnerer, vil rederiene flyttes til andre land hvor havbruket styrkes. Grunnet den store usikkerheten rundt skattepresset, har Kystrederiene påbegynt analyser for å se nærmere på andre alternativer enn det norske flagget.

Kritikkverdig og mangelfull prosess
Det er kritikkverdig at Regjeringen synes å ha manglende konsekvensutredning på virkingene av forslaget i hele verdikjeden. En innføring av lover med tilbakevirkende kraft og uten konsultasjon er i strid rettslige prinsipper og dermed i strid også med god norsk tradisjon.

Forslaget bryter med norsk tradisjon om stabile og forutsigbare skattemessige rammevilkår for næringslivet, og at større systemendringer skal gjennomføres etter grundige utredninger og dialog med partene i arbeidslivet samt brede forlik på Stortinget.

Nedbygging av norsk eierskap og norske virksomheter
Havbruksnæringen, lik våre medlemsrederier, er i det vesentlige tuftet på norsk privat kapital. Distrikts-Norge rammes derfor særlig hardt gjennom forslaget da den kommer på toppen av en allerede hard beskatning gjennom den særnorske formues- og utbytteskatten.

Det vil, som følge av regjeringens forslag også bli vanskeligere å innhente ny egenkapital, noe som ikke bare vil ramme havbruk, men rederier, verftsnæringen og norsk industri forøvrig. Redusert kapitaltilgang og høyere kostnad rammer både store og små virksomheter.

Vi ser også at tilliten til Norge i det internasjonale investor- og kapitalmarkedet siden forslaget er kraftig svekket. Norge har vært et land som er blitt oppfattet som stabilt og forutsigbart for investorer både hjemme og ute. Denne tilliten har nå fått et alvorlig skudd for baugen.

Vi frykter et kraftig tilbakeslag for den grønne omstillingen, også innen skipsfarten, fordi forslaget sterkt vil ramme vår del av næringen med aktivitet som i stor grad fyller ordrebøkene hos verft og bidrar innenfor teknologibedrifter m.m.

Kystrederiene vil derfor anbefale Stortinget å avvise Regjeringens forslag til grunnrenteskatt på norsk havbruksnæring.

Vennlig hilsen

Linn Therese Hosteland, linn@kystrederiene.no, 406 17 342
Karsten Sprenger, karsten@kystrederiene.no, 457 91 672

(elektronisk signert)

Norges Fiskarlag viser til den kommende høringen i Finanskomiteen knyttet til behandlingen av forslaget fra regjeringen om grunnrenteskatt på havbruk, Prop. 78 LS (2022-2023), Prop. 78 LS (2022-2023).

Norges Fiskarlag stiller seg svært kritisk til prosessen rundt innføring av grunnrenteskatt i havbruksnæringen, og mener at konsekvensene av å innføre den foreslåtte grunnrentemodellen ikke er tilfredsstillende utredet og heller ikke tilpasset havbruksnæringen og dens virksomhet i tilstrekkelig grad. Fiskarlag vil samtidig vise til at havbruksnæringen har signalisert vilje til å bidra med mer skatt fremover. Forslaget bryter med norsk tradisjon om stabile og forutsigbare skattemessige rammevilkår for næringslivet, og at større systemendringer skal gjennomføres etter grundige utredninger og dialog med partene i arbeidslivet samt brede forlik på Stortinget.

Fiskarlaget er bekymret for at selve prosessen rundt innføringen av grunnrenteskatten har skapt unødvendig og utilsiktet uro i havbruksnæringen, hvor viktige investeringer er satt på vent, nedskalert eller avviklet. Negative konsekvenser av skatteforslaget for leverandørindustrien og virksomheter i kystsamfunnene vil også ha direkte negative konsekvenser for fiskerinæringen som vil kunne få et langt dårligere servicetilbud enn i dag. Havbruk og fiskeri er mange steder langs kysten koblet tett sammen. Fiskarlaget finner det også svært uheldig at den foreslåtte skattemodellen ser ut til å særlig ville ramme oppdrettere som lykkes i sitt bærekraftsarbeid. Fiskarlaget frykter at dette vil kunne ramme nødvendig innovasjon og grønn omstilling i havbruksnæringen negativt.

Fiskarlaget finner det meget uryddig at en ny skatt i havbruksnæringen skal iverksettes allerede fra 1. januar 2023, selv om saken neppe vil være ferdig behandlet i Stortinget før nærmere sommeren. Dette er en prosess som setter havbruksnæringen i en umulig posisjon. Vi vil også påpeke at det parallelt pågår andre prosesser som vil påvirke rammebetingelsene for havbruksnæringen (havbruksutvalget). Fiskarlaget mener at det er helt uholdbart at regjeringen legger opp til å innføre et skatteregime med tilbakevirkende kraft. Fiskarlaget er også bekymret for at de betydelige endringene av rammebetingelsene for havbruksnæringen vil ha negative konsekvenser for sameksistensen mellom havbruk og fiskeri.

Fiskarlaget mener at den foreslåtte skattemodellen neppe vil være investeringsnøytral, og at det i alt for liten grad tas hensyn til at havbrukstillatelser har blitt omsatt til markedspris de siste tiårene. Havbruk representerer en fullintegrert verdikjede, og det vil i praksis være vanskelig å definere ulike «skattesoner». Fiskarlaget mener også at den foreslåtte skattesatsen er for høy.

NHOs notat til Finanskomiteens høring om grunnrenteskatt på havbruk – Prop 78 LS (2022 -2023)

Innføring bør utsettes til 2024

NHO ber Stortinget om ikke å vedta innføring av en grunnrenteskatt på havbruk fra og med 1. januar 2023. Saken bør sendes tilbake til regjeringen for ytterligere utredning og med anmodning om utsettelse til 2024.

NHO er kritisk til prosessen i denne saken. Den 28. september i fjor - en ukes tid før fremleggelsen av statsbudsjettet for 2023 - ble det fremlagt et høringsnotat med frist 4. januar 2023. Forslaget gikk ut på innføring av grunnrenteskatt for havbruk med virkning fra og med 1. januar 2023. Saken ble også omtalt som en del av skatteopplegget for 2023, og det ble forskuttert med et påløpt proveny i budsjettet for 2023.

Det ble lagt opp til at den nærmere utformingen av ordningen og Stortingets behandling og vedtak skal skje nesten et halvt år etter ikrafttredelsen. Dette har skapt uforutsigbarhet og usikkerhet blant dem som vurderer å investere i Norge. Sammen med flere andre skatteøkninger med lignende saksgang høsten 2022, er vi sterkt bekymret for en svekkelse av tilliten til at norske myndigheter forstår betydningen av stabile rammebetingelser.

Justisdepartementets lovavdeling har på Finansdepartementets forespørsel avgitt en tolkningsuttalelse den 20. mars i år – få dager før lovforslaget ble fremlagt - om forholdet til Grunnlovens § 97 om forbudet mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Lovavdelingen uttaler blant annet: "I denne saken er det snakk om å innføre en ny skatt for havbruksnæringen, midt i et inntektsår, der skattesatsen er høy og der skattebelastningen på relativt få selskaper vil bli til dels svært stor. Når vi likevel har kommet til at innføring av grunnrenteskatten ikke innebærer tilbakevirkning i strid med Grunnloven, har det stått sentralt at Høyesterett gjennomgående har lagt stor vekt på Stortingets behov for frihet til å foreta endringer i inntekts- og formuesskatteregler med virkning for inneværende år, herunder å bestemme hvilke aktører som bør bære en økning i skattebyrden." 

NHO mener Stortinget bør sørge for at innføring av en eventuell grunnrenteskatt utsettes til 2024. Vi mener man bør legge vekt på de betenkeligheter Lovavdelingen har gitt uttrykk for. Det er ingen plikt til å legge seg så nær grensene for Grunnlovens § 97 som mulig. I forbindelse med skatte- og avgiftsopplegget har regjeringen vært nødt til å innhente tolkingsuttalelser fra Justisdepartementet om § 97 i ytterligere to saker (om høyprisbidraget og økt sats i grunnrenteskatten for vannkraft). Det bør ikke bli en vane.     

Når det gjelder det nærmere innhold i den foreslåtte ordningen, mulige tidsavgrensede ordninger for 2023, og nærmere detaljer og virkninger av alternative skattemodeller, viser vi til Sjømat Norges innspill.

Finanskomiteen

Innspel frå Fiskebåt til forslag om grunnrenteskatt i havbruksnæringa

Fiskebåt representerer den havgående fiskeflåten i Norge. Villfisknæringa lever i ein slags symbiose med havbruksnæringa, og begge er viktige for å oppretthalde aktivitet og livskraftige samfunn langs kysten. Fiskebåt fryktar at konsekvensene av særskattar for kystnæringane, herunder gjennom forslaget om det som upresist vert kalla «grunnrenteskatt» i havbruksnæringa, vil redusere investeringsevna og investeringsviljen til næringslivet langs kysten. Dette får ikkje berre konsekvenser for havbruk, men for heile kysten og for verdiskapinga i Norge.

Det har sjelden stått investorar i kø for å investere i nye arbeidsplassar langs kysten, og dei statlege arbeidsplassane står heller ikkje i kø. Folket på kysten har gjennom årtier vore avhengig av suksessen til enkeltnæringer, og til eigarar som har brukt overskotet til å utvikle bedriftene, investert i nye næringar og medvirka til utvikling i lokalsamfunna også på anna vis, t.d. med støtte til bygging av samfunnshus, idrettshallar, kyrkjer og mange andre tenlege tiltak. Det er ikkje sikkert det er dette som på kort sikt gjev høgast avkastning i økonomane sine modellar, men dette er ein svært viktig grunn til at vi har eit levande og verdiskapande næringsliv på kysten.

Lenge var det skipsfart og fiskeri som var dei viktigaste drivkreftene for aktiviteten på kysten, og seinare maritim industri og offshorenæringa. Alle desse næringane er framleis viktige, men i seinare tid har oppdrettsnæringa teke over leiarrolla. Det vil vere svært uheldig for Norge om uforutseibare politiske ramevilkår, eller eit for hardt skattetrykk, riv vekk grunnlaget for ei fortsatt positiv næringsutvikling på kysten. Det er rett å seie at per i dag er det ingen som kan vise til alternativ som kan kompensere for oppdrett dersom denne næringa vert svekka i kystsamfunna.

Fiskebåt konstaterer at regjeringa i liten grad har lytta til høyringsinnspela frå aktørane som kjenner næringa. Dette er ikkje ein nøytral og næringsvenleg skatt slik regjeringa hevdar, og regjeringa synest å ha oversett kompleksiteten i havbruksnæringa og dei bidrag og ringverknadar som næringa har og kan ha i fremtida. Forslaget inneber at berre ein del av verksemda vert skattlagt hardere, og dette åpnar for ulike skattetilpasninger som vil vere uheldige.

Det fins ikkje noko god faglig grunngjeving for botnfrådraget som regjeringa foreslår. Erfaringsmessig er det dei største selskapa som har evne til å innovere i forhold til miljøutfordringer havbruksnæringa står overfor, herunder det grønne skiftet. Fiskebåt meiner det er uheldig om skattesystemet brukes til å stimulere til mindre einingar, når dette kan gå på bekostning av innovasjon og utvikling i næringa. Eit breiare skattegrunnlag vil åpne for ein lavare skattesats.

Fiskebåt meiner det er ein reell fare for at mange av dei investeringane som er sett på vent eller kansellert ikkje vert teke fram att, og at veksten i havbruksnæringa og bearbeidinga av fisken i større grad vil skje utanfor Norge. Dette vil kunne medføre redusert verdiskaping i Norge og svekka konkurranseevne for næringa internasjonalt.

Fiskebåt meiner det er uheldig at debatten om grunnrentebeskatning av havbruksnæringa har vorte så konfliktfylt. I ein situasjon der havbruksnæringa sjølv har sagt seg villige til å bidra meir, burde det vere grunnlag for eit betre samarbeid om å finne ein eigna skattemodell. Fiskebåt er samtidig uroa over den auka polariseringa i den politiske debatten knytt til verdiskaping, lønsemd og skattetrykk. Dette gir uforutseibarheit og uheldige forventingsseffektar, også for andre næringar, og vil kunne medføre mindre investeringar enn elles.

Fiskebåt vil oppfordre Stortinget til å ta seg tid til å diskutere ein betre skattemodell som har større legitimitet i næringa, som er betre fagleg fundert og som over tid kanskje gjev like stort proveny. Det er også viktig at eit nytt skatteregime for havbruksnæringa har brei politisk støtte. Korkje næringa eller Stortinget er tent med at det vert kontinuerlig uro rundt viktige rammevilkår som skatteregimet. Behovet for stabilitet i politiske rammevilkår og forutseibarheit i skattepolitikken gjeld også andre næringar, ikkje minst i villfisknæringa.

Jan Ivar Maråk
Fiskebåt

Til Finanskomiteen

                                                                                                                                             Ålesund, 17. april 2023

Situasjonen etter 28. september 2022

• Ingen nye norske kontrakter for medlemsbedriftene etter 28. september 2022
• En rekke oppsigelser og permitteringer er iverksatt i leverandørindustrien
• Målet om mer grønn og bærekraftig mat produsert i Norge vil ikke bli nådd
• For hver dag med usikkerheten og mangel på avklaringer, så stoppes prosjekter
• Arbeidsplasser går tapt
• Stor risiko for at viktig kompetansen forsvinner
• Verdiskapingen forvitrer i hele landet
• Nye investeringer vil kunne skje i utlandet
• Fremtiden for mange bedrifter og lokalsamfunn langs kysten er svært usikker
• Målsettingen om en femdobling av biomasse innen 2050 er nå urealistisk

HØRINGSSVAR FRA GLOBAL AQUACULTURE TECH HUB – GRUNNRENTESKATT PÅ HAVBRUK.

Vi viser til Finansdepartementets høringsnotat som gjelder grunnrenteskatt på havbruk datert 28.9.2022 samt Regjeringens forslag til innretning når det gjelder innføring av det nye skatteregimet. Regjeringen foreslår at det innføres en grunnrenteskatt på havbruk med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Kort om GLOBAL AQUACULTURE TECH HUB (GATH)

Flere nøkkelbedrifter i Møre og Romsdal gikk i 2021 sammen for å etablere GATH. Foreningen har i dag 27 medlemsbedrifter lokalisert både i Norge og etter hvert også i utlandet. Dette er bedrifter som er verdensledende innen utstyrsutvikling og produksjon, brønnbåtrederier, fiskebiologi, akademia og andre tjenesteleverandører til havbruksnæringen. For denne verdensledende klyngen så starter alt med oppdretteren, stopper veksten så stopper verdikjeden rundt også opp, slik som; Innovasjons og utviklingsprosjekter, produkt og systemleveranser og service ettermarked.

1 krone laks gir 70 øre verdiskaping i leverandørindustrien

Møre og Romsdal er det største fylket når det kommer til verdiskapning innen havbruk når en tar med leverandørindustrien. (13 mrd)  med hele 3150 syselsatte innen leverandørindustrien i M&R.  Næringen står for om lag 45 prosent av den estimerte verdiskapingen i hele fylket i 2020 (Ringvirkningsanalyse av havbruksnæringen, Menon 2021).

Veksten skjer nå i utlandet

Alle vesentlige prosjekter og fokus er nå flyttet ut av landet. Kommer veksten utenfor Norge vil også leverandørindustrien vokse sammen næringen lokalt på de nye stedene, konsekvensen vil bli at den Norske leverandørindustrien forvitres.

Om skatteforslaget

Innføring av grunnrenteskatt innen havbruksnæringen vil ha en rekke negative konsekvenser for både produsenter, forbrukere og lokalsamfunn. Disse negative effektene vil inkludere økt kostnad for produsenter, redusert lønnsomhet og arbeidsplasser i næringen, konkurransevridning og svært negative konsekvenser for miljøet.

GATH mener som flere andre at grunnrenteskatten ikke er nøytral og vil føre til en for høy skattebelastning for enkeltselskaper innenfor næringen. En forutsetning for innføring av grunnrenteskatt er at den skal være nøytral, avkastning skal være lik før og etter skatt. Grunnrenteskatt som ikke er investeringsnøytral vil føre til at det blir mindre attraktivt for bedrifter å investere i næringen, noe som vil føre til lavere vekst og lønnsomhet. Dette vil igjen påvirke arbeidsplasser og lokaløkonomien i områder som er avhengige av næringen.

Konklusjon

GATH mener at en ordning ikke være til hinder for økte investeringer, økt sysselsetting og økt eksport i årene fremover.

Innføring av grunnrenteskatt innen havbruksnæringen vil ha en rekke negative effekter. Innføringen av grunnrenteskatt vil bidra til å demotivere investeringer og innovasjon innen havbruk. Dette vil føre til lavere produktivitet og lavere lønnsomhet i næringen, noe som igjen vil påvirke den økonomiske utviklingen i regionen og landet ellers.

Oppsummert

• GATH mener forslaget til grunnrentebeskatning bør skrotes.
• Innretningen på grunnrenteskatten og konsekvenser må tilstrekkelig utredes.
• For å unngå for høyt skattetrykk må man se innretning av grunnrente i sammenheng med formueskatt på arbeidende kapital.
• Verdsetting av konsesjonene må endres slik at ikke private investorer (familieselskap) får høyere formuesverdi enn børsnoterte selskap.
• Endringer i dagens skatteordning må være nøytral og ikke påvirke den virksomhetenes konkurransekraft.
• En skatte ordning bør ha insentiver som gjør det attraktivt å øke bearbeidingsgraden og videreforedlingen i Norge. En slik ordning vil bidra til økt verdiskapning, økt sysselsetting, økt skatteinngang og økt bærekraft.
• Ordningen bør ha insentiver til økt satsing på ny og miljørettet oppdrettsteknologi, herunder satsing på oppdrett med lukket teknologi. Regjeringen bør legge til rette for en konverteringsordning der 1 åpen ordinær konsesjon kan byttes i 3 lukkede miljøkonsesjoner.

KS mener det er riktig at felleskapet av innbyggere tilføres inntekter ved utnyttelse av naturressurser gjennom grunnrentebeskatning. I motsetning det meste av annen beskatning medfører en riktig utformet grunnrenteskatt på aktiviteter basert på utnyttelse av naturressurser ikke samfunnsøkonomiske tap. Økt omfang av grunnrenteskatteinntekter til staten vil redusere behovet for vridende skatter, og kan dermed innebære en samfunnsøkonomisk gevinst.

Ved utnyttelse av lokale naturressurser må lokale myndigheter kompenseres for ulempene det medfører. Det er også rimelig at de får en del av inntektene som skapes av denne utnyttelsen av lokale naturressurser. Skatt på grunnrenteinntekter fra utnyttelse av lokale naturressurser bør derfor deles mellom stat og kommune, og noe av ekstrainntektene til kommunesektoren deles mellom verts-kommuner/-fylker og hele kommunefellesskapet.

Sammenliknet med regjeringens opprinnelige forslag innebærer dette forslaget at havbrukskommuner og -fylker vil motta høyere inntekter fra beskatningen av havbruk. Dette er i tråd med hovedpunktet i vårt høringsinnspill til finansdepartementet på det forrige forslaget og noe KS er meget fornøyd med.

I det reviderte forslaget gis ikke noe av inntektene til havbrukskommuner og -fylker i form av en naturressursskatt. Det betyr at det ikke blir noen direkte inntektsutjevning av deler av kommunenes havbruksinntekter, noe KS isolert sett oppfatter som en svakhet ved forslaget.

Andelen av inntektene fra salg av ny kapasitet (auksjon av nye tillatelser mm.) som skal tilfalle havbrukskommunene og havbruksfylkene foreslås økt fra 40 til 55 prosent. Både disse inntektene og inntektene fra produksjonsavgiften fordeles gjennom Havbruksfondet og med de samme mekanismene som tidligere har vært brukt. Regjeringen går inn for at andelen av Havbruksfondet som skal gå til fylkeskommunene øker fra 12,5 til 20 prosent. Økningen i inntektene til havbruksfylkene kan sies å svare på noe av kritikken knyttet til manglende utjevning av inntektene gjennom den tradisjonelle skatteutjevningen og er noe KS ser positivt på.  

KS vil understreke at de nye inntektene som tilføres kommunesektoren må gi en reell økning av vertskommunene og sektorens frie inntekter og ikke bare erstatte øvrige skatteinntekter og rammetilskudd.  
Nærmere om det reviderte forslaget
Forslagets hovedelement er en 35 prosents grunnrenteskatt på overskuddet ut over en normalavkastning av innsatsfaktorene på havbruk med laks mm., mens satsen var 40 prosent i det opprinnelige forslaget. Mens det i det opprinnelige skulle gis et bunnfradrag basert på en biomasse på 4-5.000 tonn, er det nå foreslått et fradrag på 70 millioner kroner. Grunnrenteinntektene foreslås fremdeles delt likt mellom staten og kommunesektoren.

I det reviderte forslaget økes produksjonsavgiften som udelt går til havbrukskommuner og -fylker fra 56 til 90 øre per kilo som er ventet å gi 450 millioner kroner i ekstra inntekter. Det isolerte tapet for disse kommunene av å ta bort en naturressursskatt vil utgjøre fra om lag 5 til 40 prosent av provenyet som i det opprinnelige forslaget ble anslått til 750 millioner kroner. Det reviderte forslaget vil dermed sikre havbrukskommuner og -fylker høyere inntekter, og dette forsterkes av de også skal motta en større andel av inntektene fra nye tillatelser.

Ekstrabevilgningen som sammen med produksjonsavgiften skal sikre at kommunesektoren samlet mottar halvparten av grunnrenteskatten, skal fordeles ved hjelp av nøklene i rammetilskuddet. Det betyr at den enkelte vertskommune vil motta det samme som alle andre kommuner regnet per innbygger av denne inntekten (og altså korrigert for «utgiftsbehov»). Det reviderte forslaget innebærer at en litt større andel av inntektene til kommunesektoren vil fordeles med denne mekanismen, men inntektene vil bli lavere siden skatteprosenten er lavere.

Kommunesektoren samlet vil isolert sett tjene på den økte andelen av salg av nye tillatelser, men tape på lavere skatteprosent. Det er ikke klart om endringen vil medføre større eller mindre inntekter for sektoren samlet. Sammenliknet med tidligere ordning innebærer forslaget etter intensjonene en reell økning av sektorens frie inntekter, men dette vil avhenge av at framtidige bevilgninger til sektoren ikke påvirkes negativt av inntektene fra havbruk.

Grunnrenteskatt på havbruk og hensyntagen til medførende ulemper
Auksjonering av nye tillatelser og kapasitetsutvidelser – innebærer i praksis en beskatning av grunnrenta knyttet til virksomheten. Produksjonsavgiften foreslås fradragsberettiget i den årlige innbetalte grunnrenteskatten, og kan dermed i stor grad også betraktes som en del av grunnrentebeskatningen. Hvis lave priser eller høye kostnader skulle medføre at grunnlaget for grunnrenteskatten gir lavere beregnet grunnrenteskatt enn den påløpte produksjonsavgiften, vil inntektene til vertskommunene fra produksjonsavgiften imidlertid ikke reduseres.

Ved utnyttelse av lokale naturressurser bør lokale myndigheter kompenseres for ulempene det medfører. Ideelt sett bør det ikke være i form av en grunnrenteskatt. De negative eksterne virkningene (ulempene) er samfunnsøkonomiske kostnader som de som utnytter naturressursene bør ta hensyn til. En avgift som internaliserer disse kostnadene bør betales uavhengig om det foreligger en grunnrente eller ikke. Det vil imidlertid være vanskelig å sette opp et avgiftssystem som identifiserer kostnadene og sammenhengen med et skatteobjekt og til slutt tar hensyn til disse ulempene på en «riktig» måte i hvert anlegg. De negative eksterne effektene kan også endres over tid og de kan samvariere med situasjonen/tilpasningen i andre anlegg. Den foreslåtte ordningen har i realiteten ikke eksplisitte mekanismer som tar slike hensyn, men produksjonsavgiften vil i noen grad kunne fungere slik. Uansett sikres havbrukskommuner og -fylker en kompensasjon for ulempene, noe som nevnt overfor er viktig for KS.

Den foreslåtte grunnrenteskatten vil åpenbart redusere inntekten til mange eiere av havbruksselskap. Selv om grunnrenteskatt ikke skulle påvirke investeringsnivået eller aktiviteten i den havbruksrelaterte virksomheten, kan en ikke utelukke at lavere inntekter til lokale havbrukseiere vil redusere deres lokale pengebruk og dermed redusere aktivitetsnivået. Lavere inntekter og formue til lokale eiere vil også redusere skatteinntektene til havbrukskommunene. For skattesvake havbrukskommuner vil den negative effekten være ganske liten ettersom om lag 95 prosent av reduksjonen vil bli erstattet av utjevningsmidler fra kommunefellesskapet. For øvrige havbrukskommuner vil tapet reelt sett bli større, om lag 40 prosent av reduksjonen i lokale skatteinnbetalinger. Det reviderte forslaget med 5 prosentpoeng lavere skattesats reduserer disse indirekte negative virkningene av grunnrenteskatten for havbrukskommuner med lokale eiere og er dermed isolert sett en forbedring for dem. Det betyr imidlertid også at det blir mindre rom for reduksjon (eller mindre økning) av vridende skatter finansiert av grunnrenteskatten og mindre grunnrenteinntekter til vertskommunene.

Det Norske Handelskammerforbund representerer ca 15.000 medlemmer. Utviklingen av denne næringen er avgjørende for nåværende og fremtidig verdiskaping og jobbskaping i våre regioner.

Forslaget om Grunnrenteskatt innebærer en massiv overføring av kapital og private investeringer i næring og jobbskaping fra kysten til staten. Man utfordrer nå næringens utviklingsmulighet. Vi vil spille inn følgende hovedpunkt til høringen:

• Forslaget bør avvises i den form det nå har, og utredes bedre.
• Kysten tappes for private investeringsmidler gjennom en ekstrem høy skattlegging av vår fremste vekstnæring og eierne.
• Skattesatsen er for høy, og savner både utredning og konsekvensutredning
• Kombinasjonen av skattevirkningene er ikke utredet, og vil føre næringen fra lønnsom til marginal virksomhet
• Forslaget føyer seg inn i rekken på skatteområdet der hver enkelt bransje får et eget og uoversiktlig skattesystem. Summen av dette bryter med hensynet til nøytralitet, gjennomsiktighet, forståelse og forutsigbarhet og dermed også samfunnsøkonomisk effektivitet.
• Forslaget inneholder spesialregler både innenfor og utenfor grunnrenteområdet
• Det virker helt uten logikk at kostnader som påvirker inntekten innenfor grunnrenteområdet ikke skal gi fradrag
• Eksemplene i proposisjonen virker ikke typiske og vi er i tvil om proposisjonen er et godt grunnlag for å forstå hva forslaget innebærer.
• Det fremstår illusorisk og risikofylt å legge noe annet til grunn enn faktisk oppnådd pris hos det enkelte selskap
• Forslaget undergraver målsetning om norsk eierskap

Det er åpenbart gjennom prosessen at dette forslaget ikke er tilstrekkelig utredet. Spesielt de samlede skattevirkningene, undervurderingen av effektene av forskjellige prisfastsettelsesprinsipper og samfunnsvirkninger er svært dårlig utredet eller ikke utredet i det hele tatt. Dette er en gjennomgående svakhet i NOU, høringsutkast og proposisjon. Vi vil minne om at dette er Norges største eksportnæring etter petroleumssektoren. Samlet skattetrykk for næringen vil øke risikoen ved naturlige og markedsmessige svingninger, og redusere investeringsevnen vesentlig gjennom å redusere tilgjengelig overskudd.

Effekten av at kysten tappes for private investeringsmidler er ikke utredet, og vil etter vår vurdering være svært stor.

Ideen om en nøytralt grunnrenteskatt er åpenbart ikke realisert i forslaget. Et lukket anlegg i sjø vil utløse grunnrenteskatt – et anlegg på land er utenfor. Lenger opphold i smoltanlegg før fisken settes i merd, vil påvirke skatteregningen. Det innføres her en vesentlig høyere skattesats enn våre konkurrentland. Det oppleves å være i direkte strid med målsetningen om 50% økning i fastlandseksporten.

Samlet sett er bildet et stadig mer bransjespesifikt og uoversiktlig skattesystem. Dette strider mot ideen om nøytralitet og samfunnsøkonomisk effektivitet, fordi det fører til rene skattemessige tilpasninger og innebærer at skattesystemet avgjør om et prosjekt er lønnsomt, uavhengig av underliggende lønnsomhet.

Prinsippet for fastsettelse av normpris er åpenbart undervurdert som problemstilling både i NOU, høringsutkast og proposisjon. Det virker som en svært utfordrende oppgave å bruke modellen fra petroleumsindustrien for prisfastsettelse. Omfanget av enkeltavtaler, prisavvik og enkeltsalg utgjør en enorm mengde individuelt prisede transaksjoner i forhold til petroleumsfeltet. Vi vil sterkt oppfordre til å bruke det samme grunnlaget som i ordinær bedriftsskatt – faktisk oppnådd pris hos bedriften.

Vi vil også stille spørsmålstegn ved selve prosessen og grunnlaget for beslutning. Det virker som provenyanslaget er kunstig lavt i forhold. Forslaget i proposisjonen fremstår fragmentert og uoversiktlig. Er vi trygg på at de samlede konsekvensene overskues i beslutningsgrunnlaget?

På grunn av at eierskattene med dette forslaget blir relativt sett større målt mot overskudd etter skatt, gjør forslaget det mer lønnsomt å være utenlandsk eier. Dette undergraver det norske eierskapet, og vi frykter utsalg og konsolidering i næringen.

Vi oppfordrer til å revurdere forslaget, og viser ellers til innspill fra næringen, bla Sjømat Norge. Man gambler nå med en av Norges viktigste næringer.