Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning

HØRINGSSVAR – SAMISK SPRÅK, KULTUR OG SAMFUNNSLIV

Først ønsker vi i Skolenes landsforbund, ved Samepolitisk utvalg, å takke for muligheten vi får til både å komme med skriftlig og muntlig svar på denne Stortingsmeldingen. Det er svært viktig at norsk og samisk likestilles på ekte, ikke bare på papiret, og vi håper at denne meldingen er et skritt i den retningen.

Vi mener jo så klart at barnehage og skole er de viktigste arenaene som Stortinget styrer over. Her legges grunnlaget for fremtida og det er viktig at denne fremtida har rom og muligheter for alle. Det er viktig å stimulere til opplæring i alle skoleslag, men vi har sett ekstra på det som står om barnehage, grunnskole og videregående opplæring i meldinga. Det henger så klart sammen – høyere utdanning er en viktig brikke, men vår kompetanse er størst på de tre andre skoleslaga.

I meldinga er det gode satsingsområder som blir prioritert. Samtidig synes vi at de er litt opplagte, og at det kanskje bør prioriteres ennå hardere. Det er bedre å satse ordentlig noen få steder enn å spre det utover mange områder fordi en vil favne alt. Vi ser også at det tar for lang tid fra utredning til tiltak. En NOU fra 2016 som får et lovforslag i 2023 er lang tid til utredning.

Vi stiller oss bak tiltaket om å gi tilgang til å stille samiske språkkunnskaper som en ønsket kvalifikasjon i offentlig organ – samtidig som det også vil ta arbeidstakere fra et allerede presset arbeidsmarked. Vi mener at det å tilby opplæring i bedrift bør forsterkes, og det er positivt med utdanningsperm med lønn for alle ansatte i offentlige organ. I en forlengelses av dette har vi et forslag om å innføre en modell etter yrkesfaglærere. Lærere som har vokst opp med samisk som hjemmespråk, men som mangler formell kompetanse bør kunne tilsettes på vilkår, for eksempel i to år, mot å ta formell kompetanse innen det. Da er utdanning i bedrift et viktig tiltak. Vi mener at det ikke er et alternativ å senke kravene i ny opplæringslov fordi det ikke finnes rekrutteringsgrunnlag. Her er vi også enige med Sametingets utgangspunkt, enkeltindividers rettigheter kan ikke være avhengig av tilgangen på kompetent personell i kommunene. Derfor må det settes av nok midler til utdanning. Både språkopplæring for alle samiske barn i grunnskolen og videregående skole og høyere utdanning for å sikre kompetent personell i alle instanser i kommunene. 

Ansvaret for det samiske fagspråket bør ligge hos samisk forskning og høyere utdanning. Det er også viktig å opprettholde bruken av både norsk og samisk i UHsektoren der vi ser at engelsk tar mer og mer over som undervisningsspråk.

I barnehagene er det viktig med søkelys på språkopplæring og bruken av hverdagsspråket, men hele kulturen er viktig for den samiske identiteten. Derfor er det ikke tilfeldig hvilke voksne som underviser om dette, de må også ha den samiske kulturen innunder huden. Det er ikke mulig med digitale undervisningsmetoder gjennom fjernundervisning i barnehagen. Her må undervisningen være handson og en del av hverdagen og leken i barnehagen. Også her er det viktig å finne en måte å implementere de med uformell kompetanse, for eksempel gjennom videreutdanning i bedrift.

Etter en dupp i 2016/17 er antall samiskelever nå på vei oppover igjen – det er veldig positivt. På tredje trinn er det nå i 22/23 en topp – og det gir håp for fremtida – og nå handler det om å sørge for at de fortsetter. Det er viktig å gi elevene opplysning om hvilke fordeler de får ved å fortsette med samisk i den videre skolegangen. Det viser seg jo at dersom de beholder språket på skolen ut vgs er det lettere å rekruttere de til for eksempel barnehage- og lærerutdanningen. Organiseringen av samisk undervisningen virker tydeligvis også inn på om eleven beholder samisk som språk ut skolegangen. Det skal ikke være slik at de enten må sitte igjen etter skolen, eller velge bort et helt annet fag for å kunne beholde samisk. Tilretteleggingen må være lik overalt og god!

På det digitale området har det skjedd enorme ting. Dette må vi ta inn over oss. Fjernundervisning er ikke lenger som den var – det ligger mange nye muligheter her. Men vi i Skolenes landsforbund mener det er viktig at undervisningen er ontime, både for å skape en klassefølelse, en følelse av et vi, men også for at læreren skal kunne hjelpe eleven best mulig. Så vi stiller oss bak forslaget fra Sametinget om å forsterke det samiske nettverket for samiske fjernundervisningslærere – og la det bli et nasjonalt nettverk.

På grunn av den fornorskningspolitikken som har ført til at familier i dag helt eller delvis har mistet språket, er vi i Skolenes landsforbund enige i at utdanningssystemet gar et særlig ansvar. Vi mener det må bygges videre på det som fungerer og ikke bare hoppe fra tiltak til tiltak. Og hele linja er viktig. Barna må lære seg hverdagsspråket i barnehage. Det må legges til rette for at de først velger så beholder det ut grunnskolen. Da er sjansen større for at de også velger det på vgs og dermed også som en del av den videre utdanningen sin.   

Vi foreslår  at det settes inn ennå sterkere midler for å nå målene. Kan en for eksempel utvide tilbudet om gratis SFO, eller senke priser på samiske barnehage? Tilskuddsordninger som allerede finnes – fungerer de godt nok? De som fungerer godt – hvordan kan vi forsterke de? Kan inntakskravene til lærerutdanningen endres? Kan opptaket endres – for eksempel ved at en kommer inn via et intervju for å måle kompetansen dersom den formelle kompetansen ikke er på plass? Er det muligheter for å ta bare deler av den samiske lærerutdanningen?

Det er viktig å se denne meldinga i lys av alle de andre meldinger og NOUer som er ute på høring nå. Men det kan ikke bli en hvilepute eller grunn for å ikke gjøre noe.

Vi har alle et ansvar, og særlig vi ansatte i skolen, for at generasjoner av samiske barn skal være stolte av sin kultur – på lik linje med alle andre barn i Norge som er så heldige at de har tilgang til flere kulturer.

For Samepolitisk utvalg i Skolenes landsforbund

Lene Bakkedal, forbundssekretær

Ifølge Språkloven er samiske språk og norsk likeverdige språk etter sameloven kapittel 3. Det betyr at samiske språk er forvaltningsspråk utover å være bruksspråk – skriftlig og muntlig. Formidling og støtteordninger er avgjørende. 

Skal de samiske språkene og den samiske kulturen ivaretas og videreutvikles, er opplæring på og i samisk en avgjørende faktor.  

St. Meld. 13: ”Samisk språk, kultur og samfunnsliv” adresserer flere av disse utfordringene, men kommer med få tiltak for å bidra til en større synlighet, formidling og produksjon av samisk litteratur og læremidler. Stortinget bør derfor se til lovkravene formulert i Språkloven og Sameloven, og ambisjonene i Kulturmeldingen (Meld. St. 8 2018-18) om å styrke samiske språk. 

Den samiske litteraturen er avhengig av en aktiv samiskspråklig forfattergruppe, formidling og utvikling. Den samiske litteraturen kommer stort sett ut på de samiske forlagene lokalisert i det samiske området, men noe samisk litteratur blir også gitt ut av norskspråklige forlag. Det samiske språket er avhengig av institusjoner innenfor akademia og forvalting. Forfatterne og forlagene spiller en helt avgjørende rolle for levedyktigheten til skriftspråk. Litteraturen er en avgjørende faktor i å holde et språk levende. De samiske forlagene er blant de viktigste forvalterne av samisk kultur, tradisjon og historie. Og dermed egnede verktøy for å styrke den samiske kulturen. For å kunne gjøre denne jobben for samisk språk er det behov for å styrke støtten til de samiske forlagene. Det vil gi forutsigbarhet til å bygge mer intern og ekstern kompetanse som virksomhetene er avhengige av. En økning av støtten til forfatterne vil være nødvendig for å øke tilfanget av samisk litteratur. Det kan gjøres gjennom stipend, innkjøpsordninger, formidling, synliggjøring og prosjektstøtte.  I tillegg vil det være behov for styrking av den språklige infrastrukturen.  

Utdanning og læremidler 

Som Stortingsmeldingen adresserer, er det er stor mangel på samiskspråklige ressurser til å utvikle læremidler og oversette slike. Spesielt er det mangel på samisk fagkompetanse i lule- og sørsamisk. Likevel er fremtidig kapasitet innen nordsamisk også en utfordring som ikke må tilsidesettes. 

Mangel på læremidler i de ulike samiske språkene er ikke prioritert ved innføringen av Fagfornyelsen. Dette gir seg utslag i stort etterslep på produksjon og kvaliteten på læringen til de samiske elevene.  

Sametinget tar ansvar for læremiddelutvikling i de samiske språkfagene, mens Utdanningsdirektoratet har forvaltnings- og utviklingsansvar for læremidler på samisk i øvrige fag. Ressurser til utvikling av samiske læremidler til Fagfornyelsen er lavere enn behovet, og dette i kombinasjon med små læremiddelutviklingsmiljøer og mangel på oversetterkompetanse og –kapasitet, gjør at tilbudet til de samiske elevene derfor er dårligere i alle fag på alle nivå. I forbindelse med Fagfornyelsen har Sametinget fått statlig støtte gjennom ekstra bevilgninger. Denne har vært på henholdsvis mellom 10-20 millioner i perioden 2019-2023. Støtten er knapt tilstrekkelig for å dekke ett av de samiske språkene, og det vil være behov for det tredoble for å gi et godt læremiddeltilbud i sør-, lule- og nord-samisk. 

Som en konsekvens av manglende finansiering og mangel på nødvendig kompetanse og kapasitet er det i dag et stort etterslep på nødvendige læremidler i og på samiske språk. Konsekvensen av dette er et langt dårligere opplæringstilbud til samiske elever enn nødvendig.   

Dette understrekes av den nylig publiserte undersøkelsen fra Utdanningsforbundet (april 2023) om læremiddelsituasjonen i grunnopplæringen. Halvparten av Utdanningsforbundets tillitsvalgte med samiskspråklige elever rapporterer at de har liten eller ingen tilgang til nødvendige læremidler i og på samiske språk. 

Elever som får samisk opplæring starter sent med dette, altså at elevene lærer norsk før samisk velges som førstespråk i opplæringssituasjon. Samtidig er frafallsprosenten høy for de elever som velger samisk. Flere velger å gå fra samisk som førstespråk til samisk som andrespråk. Dette kan være fordi kvaliteten på tilbudet og faglig utbytte er dårlig, det er mangel på læremidler og mangel på lærerressurser. I tillegg kan kvaliteten på fjernundervisningstilbudet vise seg å ikke være godt nok for samiske elever. Samisk er et språkfag som på samme måte som andre språkfag som krever praktisering av språket i samfunnsliv og opplæringssituasjon. Barn og unge må ha et miljø hvor de kan bruke språket, enten hjemme eller hospitere i det samiske samfunnet og ikke kun sitte foran en skjerm og kommunisere med en lærer. Læringsmiljøet blir for lite og elevene gis ikke mulighet til å være i et skolemiljø hvor språket er levende. 

Konsekvensen av manglende læremiddelsatsing er at samiske elever blir uten læremidler på eget språk, og i fremtiden vil det bli få språkbærere og språkmodeller for de som lærer samisk som andre- eller fremmedspråk. De samiske språkene vil dermed dø ut over tid. 

Det er i dag mangel på samiskspråklig pedagogisk personell i barnehage og skole. For å sikre at barn og unge lærer samiske språk er det viktig at dette snakkes og læres fra tidlig alder. Rekruttering til pedagogiske utdanninger er lavt, som igjen begrenser rekrutteringsgrunnlaget for pedagogiske stillinger. Vi står derfor i en situasjon der fremtidig mangel på samiskspråklige ressurser vil være avgjørende for vedlikehold og utvikling av de samiske språkene og samiske språkmodeller. Det er avgjørende at det satses på rekruttering til alle de tre samiske språkene, og at det iverksettes tiltak for å imøtekomme mangel på kompetanse og kapasitet.  

Det er behov for en langsiktig rekrutteringsstrategi for å få flere samer til å ta pedagogisk utdanning og for å få samiske pedagoger til å utvikle gode læremidler på samiske språkene for grunnopplæring og høyere utdanning. En slik strategi må gjelde og likestille innsatsen mot alle de tre samiske språkene. Dette vil kreve ekstra tiltak som går over tid, og som muliggjør å kombinere arbeid i praksisfeltet med læremiddelutvikling. 

Utvikling av språkteknologi på samiske språk vil være en berikelse for litteratur og læremidler på nord-, sør- og lulesamisk. Bruk av kunstig intelligens, trent på samiske språk, vil kunne bøte på mangel på oversetterkompetanse og –kapasitet. Samtidig vil språkteknologi, kunstig intelligens og andre teknologiske innovasjoner og digitale plattformer, trent for samiske språk, bidra til et rikere og raskere digitalt læremiddeltilbud til samiskspråklige elever.  

Forleggerforeningen mener 

• Ressurser til utvikling og formidling av læremidler på samisk i samiske språkfag og øvrige fag må styrkes slik at det kan utvikles et likeverdig tilbud til alle samiskspråklige elever. 
• Det må rettes spesielle tiltak inn for å rekruttere oversettere og læreremiddelforfattere for produksjon av læremidler. Det bør sees på modeller som gjør det mulig å kombinere andre yrker med utvikling av læremidler på og i samiske språk, slik at pedagogiske ressurser ikke tappes fra utdannings- og læringsmiljøene, men i ulike faser kan frikjøpes for utvikling av læremidler. 
• Det må tilføres ekstra ressurser for utvikling av digitale læremidler i og på samisk, herunder språkteknologi og kunstig intelligens trent på samiske språk. 
• Det må utvikles en langsiktig rekrutteringsstrategi som sikrer økt tilgang av samiske pedagogiske ressurser i barnehage og skole. Det bør vurderes en stipendordning for studenter med samisk som førstespråk, også på andre utdanningsinstitusjoner enn samisk høyskole, for å kunne rekruttere flere studenter. En slik stipendordning eksisterer i dag for lule- og sørsamiske studenter, og bør utvides.  

Innspill fra Sámi allaskuvla- Samisk høgskole til Meld. St. 13 (2022-2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning

Sámi allaskuvla- Samisk høgskole takker for muligheten til å gi innspill til Utdannings- og forskningskomiteen i denne saken. Vårt innspill til komiteen vil konsentrere seg om:

1. Økt kunnskap om samer, samisk språk, kultur og samfunnsliv i det norske samfunnet:-Utvidelse av ordningen Samiske veivisere og etablering av et Ofelaš-senter (Veivisersenter) for å styrke det samiske innholdet særlig i lærerutdanningene i Norge
2. Satsing på begynnerkurs i samiske språk for å få økt antallet samiske språkbrukere
3. Samisk tolke- og oversetterutdanning

Meldingen peker på mangel på kunnskap om samiske forhold i utdanningssystemet som en utfordring, men gir ikke en god nok statusbeskrivelse av hvilke tiltak som er igangsatt på dette området.  Samisk høgskoles innspill knyttet til særlig spørsmålet om hvordan kunnskapen om samiske forhold kan styrkes i landets profesjonsutdanninger er dessverre ikke tatt med i meldingen til tross for at vi har gitt flere innspill på dette temaet og redegjort for hvilke tiltak Samisk høgskole har iverksatt. Vi vil her nevne de to viktigste tiltakene som burde vært omtalt i meldingen:

Utvidelse av ordningen Samiske veivisere.

Samisk høgskole har i snart 20 år forvaltet ordningen Samiske veivisere på oppdrag fra regjeringen. Samiske veivisere er studenter som reiser rundt i Norge og holder foredrag om samer, først og fremst på videregående skoler. Veiviserne studerer Samisk kultur- og samfunnskunnskap ved Samisk høgskole, og arbeidet som veiviser er del av utdanningen deres. Elevene som får skolebesøk, får et spennende innblikk i den samiske verden, hvordan det oppleves å være del av et urfolk, og hvordan samer flest lever i dag. Veiviserne forteller om alt fra koftetradisjoner og språk til historie og hverdagsliv, og de er godt trent i å svare på spørsmål. Reise og eventuelt opphold for veiviserne er dekket på forhånd, og det er gratis for skolen å få besøk og foredrag.  Denne ordningen har vært en stor suksess og har bidratt til å øke kunnskapen om samer, samiske språk, kultur, næringer og samfunnsliv blant elever på videregående skoler i Norge. Veiviserne gjennomfører en utdanning innenfor samisk kulturkunnskap, og deler av denne utdanningen kan også tas av andre studenter som ønsker å styrke sin samiske kulturkompetanse, f.eks ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Vi arbeider også med å få på plass igjen et eget utdanningstilbud for å styrke samisk kulturforståelse i helse- og omsorgssektoren, et studium som tidligere ble tilbudt ved vår høgskole. De samiske veiviserne får et stort antall bestillinger til skolebesøk, og har ikke kapasitet til å besøke så mange videregående skoler som hadde vært ønskelig. Antallet bestillinger har økt merkbart den siste tiden. Samisk høgskole er i dialog med Kommunal- og distriktsdepartementet om å styrke og utvide ordningen med Samiske veivisere slik at flere skoler kan benytte seg av denne ordningen.

Vi ber om at komiteen i sin innstilling kan synliggjøre behovet for å styrke ordningen med Samiske veivisere som et viktig tiltak for å styrke kunnskapen om samiske forhold blant ungdom i Norge samt for å forebygge hatefulle ytringer og hets mot samer som er et stort samfunnsproblem i Norge.

Etablering av et Ofelaš-senter (Samisk veivisersenter) for å styrke det samiske innholdet særlig i lærerutdanningene i Norge

Meldingen peker på at institusjonene i UH sektoren skal vurdere hvordan de kan bidra til å styrke det samiske innholdet i profesjonsutdanninger slik som i lærerutdanningene. Samisk høgskole har gjennomført et forprosjekt og undersøkt behovene som ulike universiteter og høgskoler i Norge har når det gjelder faglig bistand til å styrke det samiske innholdet i sine lærerutdanninger. Undersøkelsen viser at det er liten kompetanse om samiske forhold ved landets lærerutdanninger. Samisk høgskole ønsker å etablere et senter tilknyttet fagmiljøet som arbeider med de Samiske veiviserne, et eget Ofelašsenter (Veivisersenter) som skal utvikle tjenester og læringsressurser som kan styrke det samiske innholdet i lærerutdanningene og andre profesjonsutdanninger. Dette arbeidet vil basere seg på de erfaringene vårt fagmiljø har med å forvalte ordningen med Samiske veivisere. Senteret skal bidra til å for å sikre at lærerutdanningene i hele Norge får styrket sitt faglige innhold om samer, samiske språk, næringer og kulturer. En nylig rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) viser at samer er særlig utsatt for hatefulle ytringer, hets og rasisme. Det er ikke utviklet egne tiltak for å forebygge slike ytringer. Etableringen av et eget Veivisersenter  ved Samisk høgskole vil kunne være et viktig bidrag i dette arbeidet. Derfor har Samisk høgskole i 2022 søkt Kunnskapsdepartementet om midler til etablering av et senter for styrking av det samiske innholdet i profesjonsutdanningene. Dette initiativet er ikke omtalt i meldingen selv om departementet skriver at sektoren bør vurdere slike tiltak, har mottatt vår søknad og fått orientering om dette arbeidet. Samisk høgskole har igangsatt et eget etter-og videreutdanningstilbud høsten 2023 som skal styrke samisk kultur og samfunnskompetanse for ansatte i barnehager. Vi har dermed på plass tiltak for å styrke samisk kulturkompetanse både i barnehage, grunnskole og videregående skole, men mangler enda et tilbud for lærerutdanningene og andre profesjonsutdanninger.

Vi ber komiteen i sitt innspill inkludere informasjon om arbeidet som er igangsatt ved Samisk høgskole med å etablere et samisk Ofelaš-senter for å styrke det samiske innholdet i landets lærerutdanninger og for å forebygge hatefulle ytringer og hets mot samer.

2.Satsing på begynnerkurs i samiske språk for å få økt antallet samiske språkbrukere

Samisk høgskole viser til at Sametinget har etterlyst en nasjonal satsing på begynneropplæring i samiske språk for samer som har mistet språket, og for nye samiske språkbrukere. Samisk høgskole er enige i at en slik satsning bør være en konkret oppfølgning av stortingsmeldingen om rekruttering og kompetanse. Det er behov for å styrke kapasiteten i begynneropplæringstilbudet i samisk slik at samfunnet kan få den samiskspråklige kompetansen som trengs i utdanning, forvaltning, helse- og sosialsektor mv. Inntil antallet som tar samisk som første- og andrespråk i videregående opplæring har økt betraktelig fra dagens nivå, vil det være et stort behov for kompenserende tiltak i form av begynneropplæring i samisk for voksne.

Vi ber komiteen støtte opp om Sametingets forslag om en nasjonal satsning på begynneropplæring i samiske språk, som et viktig tiltak for å følge opp målsetningene for FNs Urfolksspråktiår og som et tiltak for oppfølgning av Sannhets-og forsoningskommisjonens arbeid.  Assimileringspolitikkens konsekvenser er fortsatt svært synlige i samiske samfunn, for å sikre at flere voksne kan lære seg samiske språk må det etableres flere studieplasser for studiepoenggivende begynnerkurs på universitets-og høgskolenivå og tilbudet må utvides til flere geografiske områder i Norge, særlig sjøsamiske områder hvor språktapet har vært betydelig.

3. Samisk tolke-og oversetterutdanning

Samisk høgskole har søkt om å få studieplasser til å etablere en samisk tolkeutdanning, for å sikre en effektiv oppfølgning av den nye språkloven og tolkeloven. Vi har ikke fått studieplasser til tross for at vi er eneste institusjon som ønsker å etablere et slikt studium. Det er svært få samiskspråklige tolker i tolkeregisteret og få som har tolkeautorisasjon. Samisk høgskole har overtatt ansvaret for tospråkstesting og autorisering av samiske tolker fra OsloMet, og arbeider med å få på plass en egen samisk tolkeutdanning.  Vi ber komiteen synliggjøre behovet for en egen samisk tolke- og oversetterutdanning for å sikre at språkloven, sameloven og tolkelovens bestemmelser overholdes.

Takk for et nødvendig fokus på samisk språk, kultur og samfunnsliv som spesielt tar for seg samiskspråklig utdanning i både barnehage, skole og høyere utdanning.

Mulighet for å få et samiskspråklig barnehagetilbud og til å få et samiskspråklig opplæringstilbudet er viktig for at samiske barn og unge av i dag skal få mange og varierte muligheter for å lære og utvikle sitt samiske språk. 

Vi ser det som viktig at regjering og stortinget anerkjenner at det er viktig å gi stedlig opplæring etter sterke språkopplæringsmodeller. Vi ser det som viktig at dette kommer tydeligere til syne også i lovene, både i barnehageloven og opplæringsloven, og selvfølgelig i lovverket. Vi ønsker at nasjonale myndigheter også setter i verk målrettede tiltak som har som mål at de lokale barnehageeierne og skoleeierne, men også barnehagene og skolene gir et enhetlig og kvalitativt godt opplæringstilbud. Dette gjelder jo både samiske forvaltningskommunene, men også de kommuner som er utenfor forvaltningsområdet og har samiske barn og elever i barnehage og skole. Her vil det være viktig med god kunnskap i opplæringssektoren, og gjerne også utdanningstilbud. Lohkanguovddáš kan her være til støtte dersom det er ønskelig.

Rekruttering av samiskspråklige ansatte og elever i barnehage, skole og høyere utdanning består av å få til langvarige og stabile vilkår. Å ha støttesystem som hjelper til med å

Læremiddelsituasjonen er ofte trukket fram som et kritisk punkt for samiskspråklig opplæring. Her ser vi at med flere midler ville vår læremiddelportal Ovttas-Aktan-Aktesne kunnet gjøre en enda bedre jobb med å informere om samiske læremidler og om samisk opplæring, men også ha en enda større mulighet for å utvikle digitale og papirbaserte læremidler på de ulike samiske språkene. Lærere som har utviklet læremidler ihht nye læreplaner, men som ikke har publisert disse av ulike årsaker, må kunne få støtte til å ferdigstille og dele disse via delingsarenaen på Ovttas|aktan|aktesne. Denne støtten kan være i form av korrekturlesing, referansegruppe eller økonomisk art. Å ha en langsiktig satsing på å få en stabil og god tilgang til mange og varierte samiske læremidler i alle fag for alle nivåer, vil kunne gjøre opplæringa bedre og lette hverdagen både for pedagogene og elevene.

For å få på plass samiske læremidler for nye læreplaner, kreves det mer ressurser i form av læremiddelprodusenter. Derfor må det til en økonomisk satsning på utdanning og produksjon for å få dette til. Å ha en utdanningsmulighet for læremiddelpedagogikk, er et ønske som krever en innsats fra flere instanser, for at denne satsinga skal komme barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning til gode.

Læremidler er en del av synligheten for samisk i barns og unges liv. Men dette er bare en del av den. Derfor er det viktig at samisk også blir synlig på mange ulike arenaer, både på de fysiske arenaene, men også digitalt.

Med digitalisering kommer også behovet for at samiske språk og samiske kulturuttrykk er i bruk og synlige på ulike digitale flater. Dette er viktig for at barn, unge og voksne får støttet til å bygge en god og positiv identitet som same. Men den er også viktig for at alle i samfunnet får kjennskap til samer, samisk språk og kultur. Dette vil på sikt bidra til en holdningsendring i forhold til det samiske.

Universell utforming er viktig også for de samiskspråklige brukerne. Derfor er det viktig at man har en bevissthet om at universelle utforminger også krever digitale og teknologiske løsninger på samiske språk. Målrettet arbeid med å utvikle ulike samiske digitale (og analoge) språkverktøy vil være til stor hjelp både til barn, unge og voksne i en utdanningssituasjon, men også for at flere vil våge å bruke samisk aktivt i hverdagen. Vi ser det som viktig at også samiskspråklige mennesker i alle aldre får universell utforming.

Når det gjelder de norske barnehagenes og skolenes kunnskap om samer, samiske språk og kultur og samfunnsliv, er god grunnkompetanse blant lærerne og ansatte på alle nivå viktig for å ivareta samiske barns og unges behov..

Vi ser i hovedsak positivt på forslagene som kommer fram om kvalitet i etter- og videreutdanningstilbudet for samiske barnehage- og skolelærere. Vi har skrevet en høringsuttalelse angående dette, men vil legge vekt på at et stabilt etter- og videreutdanningstilbud for samiske lærere krever at man også vektlegger andre forhold enn man kanskje vanligvis ville gjort med et norskspråklig tilbud. Mange lærere i barnehage og grunnopplæring er smertelig klar over at dersom de er borte fra undervisninga, så kan man risikere at barna ikke får et samiskspråklig tilbud. Den samme faktoren gjelder ikke i like stor grad for norskspråklig undervisning, fordi det finnes flere lærere. Derfor må man ha et stabilt og kontinuerlig tilbud for lærergruppa, slik at de har mulighet for å planlegge videreutdanning i god tid. Tilbudet kan ikke være avhengig av antall studenter, eller ha enfinansiering basert på studenttall. Det må også tilbys over flere år selv om studentantallet varierer. Det må treffe de samiske lærerne i fag som de behøver, uavhengig av hvilke behov andre i barnehagen/skolen, kommunen eller regionen har. Der må man finne egnede tiltak på flere nivåer.

Det er også viktig å ha i mente at de ulike samiske områdene har ulike behov og derfor kan ha behov for ulike tiltak.

Fagforbundet takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingsmelding nr. 13 (2022-2023) om Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning

Fagforbundet er Norges største fagforbund med over 400 000 medlemmer, over 50 000 av de jobber i oppvekstsektoren. Dette gjør oss til den største fagforeningen blant arbeidstakere i barnehagene og skolefritidsordningen, nest størst i skolen, vår største yrkesgruppe i oppvekstsektoren er barne- og ungdomsarbeidere.

Fagforbundet jobber vi for å videreutvikle samfunnet, utdanning skal være en rettighet og en reel mulighet for alle.

Fagforbundet har vi prioritere følgende saker; 

• Flere barne- og skolebøker på samisk
• Inkludere samiske og norsk barn i fjernundervisningen
• Flere barne- og ungdomsarbeidere med samisk bakgrunn
• Fagskoletilbud; for å styrke de ansattes kompetanse og forståelse av de samiske rettighetene; 

Vi har fått følgende beskjed fra våre medlemmer, vi trenger flere barne- og skolebøker på samisk.

Våre medlemmer trenger flere samiske skolebøker, dette for å kunne formidle samisk kultur til både samiske og norske elever. Det er viktig at barn og unge får mulighet til å møte eget språk og egen kultur i oppveksten. De som er oversetter, må sikres at de får betalt for denne jobben.

Norske barn må også få mulighet til å bli kjent med det samiske språket og kulturen, vi trenger bøker oversatt fra samisk til norsk. 

              «hvor mange bøker fra samiske forfattere leste du som barn?

Elever som får samisk fjernundervisning, må få mulighet til å invitere sin klasse med i den samiske undervisningen. Hvorfor må alltid de samiske barna ut av klasserommet, hvorfor kan de ikke få lov å ta med seg sin samiske identitet inn i klasserommet til sine medelever. Både læreplanen og ILO-konvensjonen forplikter den norske undervisningen.

Mange barnehager er flinke til å formidle det samiske, men vi savner at dette kan sees igjen i SFO. Selv om rammeplanene vektlegger formidling av samisk språk og kultur, er det ikke lett å se dette igjen i den hektiske hverdagen.

Om vi skal få voksne som er interessert i samisk formidling, trenger vi at barn møter samisk språk og kultur fra de går i barnehagen. Lære om samisk håndverk, duodji, samiske eventyr, sang og joik. Om barn måter det samiske fra de er små, er større mulighet for at de interesserer seg for kulturen når man blir eldre. Dette kan være med på å styrke muligheten, for at de ønsker å ta høyere utdanning på samisk.

Fagforbundet har vært pådriver for at barne- og ungdomsarbeidere skal få kunnskap om samisk språk og kultur for å kunne formidle rammeplanenes intensjoner for barnehager og SFO, og overordna del for læreplanene. Denne kompetansen må inn i flere læreplaner for de yrkesgruppene som skal jobbe i oppvekstsektoren. 

Fagforbundet savner at de ansatte får mulighet til å få mer kunnskap og forståelse av Norges forpliktelser etter ILO-konvensjonen nr. 169, FNs barnekonvensjon og FNs erklæring om urfolks rettigheter. Vi håper det legges tilrette for at vi får fagskoletilbud, så flere fagarbeidere kan tilegne seg denne kompetansen i framtiden. 

Avslutningsvis håper vi at flere samisktalende vil jobbe i oppvekstsektoren, da formidling av språk og kultur henger sammen. Det er vanskelig for de som ikke kan språket å være kulturformidler.

Universitets- og høgskolerådets innspill til Stortingets behandling av Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv — Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning

UHR er universitetenes og høyskolenes interesse- og medlemsinstitusjon. UHR er opptatt av samisk forskning og høyere utdanning, og opprettet i 2015 UHR-Samisk, en strategisk enhet for samisk forskning og høyere utdanning som oppfølging av Butenschøn-utvalgets rapport «Langs lange spor». I tillegg har UHR andre strategiske enheter som er viktige arenaer for å diskutere spørsmålene som meldingen tar opp, for eksempel UHR-Lærerutdanning og UHR-Helse og sosialfag.

Høyere utdanning og kompetanse er vesentlig for å styrke og utvikle det samiske samfunnet og Norge som helhet. Samisk høgskole, Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet har et særskilt nasjonalt ansvar for høyere utdanning og forskning innenfor samisk språk og kultur, men også de andre UH-institusjonene er sentrale for å bidra med viktig kompetanse i og om samisk språk, kultur og samfunn.

UHR deler regjeringens målsetninger og mener at meldingen gir en veldig god situasjonsbeskrivelse. Antallet samiskspråklige elever i grunnopplæringen, videregående opplæring og studenter ved universiteter og høyskoler, ansatte på universiteter- og høyskoler og samiskspråklige i yrkeslivet er lavt, og det er nødvendig med nye tiltak og mer ressurser for å øke antallet som behersker samisk på nivå 1 eller nivå 2, samt å ivareta samisk kultur.

Til situasjonsbeskrivelsen hører også behovet for mer kompetanse og kunnskap om samiske samfunnsforhold, språk, næringer og rettigheter. UHR ser at våre medlemsinstitusjoner har en viktig rolle i arbeidet med kompetanseøkning.

UHR er opptatt av at utfordringene med rekruttering til samisk høyere utdanning også må få en sentral plass i andre større utredninger og meldinger, for eksempel Distriktsmeldingen og Kompetansebehovutvalgets rapport, for å nevne noen. Vi registrerer at analysene i stortingsmeldingen 13 (2022-2023) er tatt inn i stortingsmelding 14 (2022-2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge. Det er bra. I tillegg må utfordringene følges opp i de årlige statsbudsjettene.

UHR er opptatt av kvalitet i høyere utdanning og forskning. Samisk forskning og utdanning kan ikke være et unntak. Det er for få elever som går ut av videregående skole med samisk som første- eller andrespråk per år. Samiske studier har rekruttert studenter fra alle aldergrupper. Vi ser at det også er nødvendig å rekruttere flere samiskspråklige personer og personer som ønsker å lære samisk fra andre geografiske områder enn der de samiske institusjonene har sitt hoved-nedslagsfelt. Dette kan imidlertid ikke gå på bekostning av behovet for sterke fagmiljøer. For å lykkes må det vurderes hvordan man kan tilby flere fleksible studier (digitale og/eller samlingsbaserte studier). Det er også viktig med årlig oppstart av studier, selv om de har få studenter. Utfordringen for universiteter og høyskoler er at det er for få faglige ansatte og at det er svært kostbart å gjennomføre studietilbud med veldig få studenter.  

Den største utfordringen, slik UHR ser det, er det kritisk lave antallet språkbrukere som følge av mange års fornorskningsprosess, spesielt i lule- og sørsamisk. Dette kan ikke løses på kort sikt og innenfor eksisterende rammer. For å styrke samiske språk, kultur og samfunn kreves det ressurser og langsiktig planlegging og prioriteringer, slik at flere både velger og gjennomfører samisk i barnehage, skole, videregående opplæring og høyere utdanning og at universiteter og høyskoler får flere kvalifiserte forskere og undervisere, som igjen skal bidra til nødvendig kompetanse i samfunnet.