Høringsinnspill fra Skolenes landsforbund
HØRINGSSVAR – SAMISK SPRÅK, KULTUR OG SAMFUNNSLIV
Først ønsker vi i Skolenes landsforbund, ved Samepolitisk utvalg, å takke for muligheten vi får til både å komme med skriftlig og muntlig svar på denne Stortingsmeldingen. Det er svært viktig at norsk og samisk likestilles på ekte, ikke bare på papiret, og vi håper at denne meldingen er et skritt i den retningen.
Vi mener jo så klart at barnehage og skole er de viktigste arenaene som Stortinget styrer over. Her legges grunnlaget for fremtida og det er viktig at denne fremtida har rom og muligheter for alle. Det er viktig å stimulere til opplæring i alle skoleslag, men vi har sett ekstra på det som står om barnehage, grunnskole og videregående opplæring i meldinga. Det henger så klart sammen – høyere utdanning er en viktig brikke, men vår kompetanse er størst på de tre andre skoleslaga.
I meldinga er det gode satsingsområder som blir prioritert. Samtidig synes vi at de er litt opplagte, og at det kanskje bør prioriteres ennå hardere. Det er bedre å satse ordentlig noen få steder enn å spre det utover mange områder fordi en vil favne alt. Vi ser også at det tar for lang tid fra utredning til tiltak. En NOU fra 2016 som får et lovforslag i 2023 er lang tid til utredning.
Vi stiller oss bak tiltaket om å gi tilgang til å stille samiske språkkunnskaper som en ønsket kvalifikasjon i offentlig organ – samtidig som det også vil ta arbeidstakere fra et allerede presset arbeidsmarked. Vi mener at det å tilby opplæring i bedrift bør forsterkes, og det er positivt med utdanningsperm med lønn for alle ansatte i offentlige organ. I en forlengelses av dette har vi et forslag om å innføre en modell etter yrkesfaglærere. Lærere som har vokst opp med samisk som hjemmespråk, men som mangler formell kompetanse bør kunne tilsettes på vilkår, for eksempel i to år, mot å ta formell kompetanse innen det. Da er utdanning i bedrift et viktig tiltak. Vi mener at det ikke er et alternativ å senke kravene i ny opplæringslov fordi det ikke finnes rekrutteringsgrunnlag. Her er vi også enige med Sametingets utgangspunkt, enkeltindividers rettigheter kan ikke være avhengig av tilgangen på kompetent personell i kommunene. Derfor må det settes av nok midler til utdanning. Både språkopplæring for alle samiske barn i grunnskolen og videregående skole og høyere utdanning for å sikre kompetent personell i alle instanser i kommunene.
Ansvaret for det samiske fagspråket bør ligge hos samisk forskning og høyere utdanning. Det er også viktig å opprettholde bruken av både norsk og samisk i UHsektoren der vi ser at engelsk tar mer og mer over som undervisningsspråk.
I barnehagene er det viktig med søkelys på språkopplæring og bruken av hverdagsspråket, men hele kulturen er viktig for den samiske identiteten. Derfor er det ikke tilfeldig hvilke voksne som underviser om dette, de må også ha den samiske kulturen innunder huden. Det er ikke mulig med digitale undervisningsmetoder gjennom fjernundervisning i barnehagen. Her må undervisningen være handson og en del av hverdagen og leken i barnehagen. Også her er det viktig å finne en måte å implementere de med uformell kompetanse, for eksempel gjennom videreutdanning i bedrift.
Etter en dupp i 2016/17 er antall samiskelever nå på vei oppover igjen – det er veldig positivt. På tredje trinn er det nå i 22/23 en topp – og det gir håp for fremtida – og nå handler det om å sørge for at de fortsetter. Det er viktig å gi elevene opplysning om hvilke fordeler de får ved å fortsette med samisk i den videre skolegangen. Det viser seg jo at dersom de beholder språket på skolen ut vgs er det lettere å rekruttere de til for eksempel barnehage- og lærerutdanningen. Organiseringen av samisk undervisningen virker tydeligvis også inn på om eleven beholder samisk som språk ut skolegangen. Det skal ikke være slik at de enten må sitte igjen etter skolen, eller velge bort et helt annet fag for å kunne beholde samisk. Tilretteleggingen må være lik overalt og god!
På det digitale området har det skjedd enorme ting. Dette må vi ta inn over oss. Fjernundervisning er ikke lenger som den var – det ligger mange nye muligheter her. Men vi i Skolenes landsforbund mener det er viktig at undervisningen er ontime, både for å skape en klassefølelse, en følelse av et vi, men også for at læreren skal kunne hjelpe eleven best mulig. Så vi stiller oss bak forslaget fra Sametinget om å forsterke det samiske nettverket for samiske fjernundervisningslærere – og la det bli et nasjonalt nettverk.
På grunn av den fornorskningspolitikken som har ført til at familier i dag helt eller delvis har mistet språket, er vi i Skolenes landsforbund enige i at utdanningssystemet gar et særlig ansvar. Vi mener det må bygges videre på det som fungerer og ikke bare hoppe fra tiltak til tiltak. Og hele linja er viktig. Barna må lære seg hverdagsspråket i barnehage. Det må legges til rette for at de først velger så beholder det ut grunnskolen. Da er sjansen større for at de også velger det på vgs og dermed også som en del av den videre utdanningen sin.
Vi foreslår at det settes inn ennå sterkere midler for å nå målene. Kan en for eksempel utvide tilbudet om gratis SFO, eller senke priser på samiske barnehage? Tilskuddsordninger som allerede finnes – fungerer de godt nok? De som fungerer godt – hvordan kan vi forsterke de? Kan inntakskravene til lærerutdanningen endres? Kan opptaket endres – for eksempel ved at en kommer inn via et intervju for å måle kompetansen dersom den formelle kompetansen ikke er på plass? Er det muligheter for å ta bare deler av den samiske lærerutdanningen?
Det er viktig å se denne meldinga i lys av alle de andre meldinger og NOUer som er ute på høring nå. Men det kan ikke bli en hvilepute eller grunn for å ikke gjøre noe.
Vi har alle et ansvar, og særlig vi ansatte i skolen, for at generasjoner av samiske barn skal være stolte av sin kultur – på lik linje med alle andre barn i Norge som er så heldige at de har tilgang til flere kulturer.
For Samepolitisk utvalg i Skolenes landsforbund
Lene Bakkedal, forbundssekretær