Endringer i straffeloven (konverteringsterapi)

Vi KFUK-KFUM Norge ønsker å takke for muligheten til å svare på denne høringen om Prop 132. L. 

Som en kristen barne- og ungdomsorganisasjon anser vi det som viktig og naturlig at KFUK-KFUM uttaler seg om saken da konverteringsterapi i Norge i hovedsak foregår i religiøs kontekst og i nære relasjoner. KFUK-KFUMs kristne verdigrunnlag tilsier at alle mennesker er skapt med en ukrenkelig verdi og at vår seksualitet er en selvsagt del av oss som mennesker. KFUK-KFUM tar avstand fra alle former for konverteringsterapi og mener det er svært viktig at praksisen reguleres. 

Vi i KFUK-KFUM mener det er på høy tid at det kommer en lov som kriminaliserer bruken av konverteringsterapi. 

Konverteringsterapi er i sin form en handling av grov karakter og retter seg mot særlig sårbare mennesker, ofte i skjeve maktrelasjoner hvor det kan ta tid å prosessere at det en har blitt utsatt for er galt. En handling som skjer i religiøse sammenhenger eller i nære relasjoner er ofte tett forbundet med stor grad av tilhørighet og tillit. Konverteringsterapi er en inngripende handling i en persons privatliv. I Prop 132 L  viser undersøkelser til at konverteringsterapi kan lede til kronisk stress, som igjen er forbundet med en rekke negative helsekonsevenser som magesår, spiseforstyrrelser, hudsykdommer og migrene. 

KFUK-KFUM støtter lovendringene som fremkommer i Prop 132.L med følgende merknader:  

Det foreslås i ny §270 «På samme måte straffes den som utsetter en person under 18 år for metoder eller fremgangsmåter som nevnt i første ledd, i den hensikt å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.»

Vi mener lovforbudet mot konverteringsterapi også bør gjelde når den utføres mot personer over 18 år. Dette særlig siden konverteringsterapi ofte foregår i religøse sammenhenger som kan gi økt press på unge voksne – fra familien, nettverk/fellesskap og religøse ledere. For at dette skal unngås mener vi det er viktig at lovforbudet også gjelder etter fylte 18 år. Dersom det skal være lovlig med samtykke etter fylte 18 år, er vi bekymret for presset som settes på unge den dagen de blir myndige. KFUK-KFUM vil påpeke at personer over 18 år kan utsettes for sterkt press til å gjennomgå konverteringsterapi. Departementet fremholder at den enkeltes autonomi og frihet tilsier at konverteringsterapi kan skje frivillig for personer over 18 år. KFUK-KFUM vil her vektlegge at  frivillighet og press ikke er enkelt å skille, når det å leve ut sin legning både kan føre til utestengelse og fordømmelse fra ens religiøse fellesskap eller nære relasjoner. Vi støtter derfor lovforbud mot konverteringsterapi også mot personer over 18 år.

Flere ungdommer forteller at de opplever konverteringstearpi i skjult form via forbønn på for eksempel ungdomsmøter. Noen ganger vet de ikke engang hva som har skjedd før i ettertid. Det gjør at vi spør oss selv om hvordan skal lovbruddet om konverteringsterapi avdekkes? Blir det opp til hver enkelt ungdom/barn og melde ifra? Vi heier på at denne loven endelig kommer til Norge, men det er viktig med en plan for avdekking slik at det ikke bare blir enda mer ansvar på barna, men at lovbruddet faktisk blir avdekket. 

På vegne av KFUK-KFUM 

Øivind Mehl Landmark                                                                      Silje Marie Sveum  

Generalsekretær                                                                                  Politisk rådgiver

1) Krav om forventninger til ansvarlighet

a) Et inngripende lovforslag som reduserer frihet krever solid forankring og høye krav fra byråkrater og jurister i dokumentasjonsarbeidet

Dette høringssvaret er rettet til blant annet byråkrater og jurister som er ansvarlige for å dokumentere og forsvare grunnlaget for lovforbudet som skal vedtas politisk. Dette høringssvaret plasserer ansvar hos dem som skal sikre at det finnes godt nok grunnlag til å vedta den hittil kanskje mest inngripende loven mot demokratiske friheter som vi tar for gitt: 

- ytringsfrihet
- samvittighetsfrihet
- religionsfrihet
- foreldreansvaret
- rett til å samtale med hvem man vil om hva man vil
- rett til å følge sin overbevisning i saker som gjelder seg og sin familie

Lovforslaget skal politisk vedtas, derfor krever en slik inngripende lov at kunnskapsgrunnlaget er sterkt faglig og at begrepene er klare og tydelige på hva loven skal ramme. 

b) Krav til politikere som eventuelt vil vedta lovforbudet på tross av sviktende kunnskapsgrunnlag. 

Etter dette høringssvaret vil både de som arbeider med lovforslaget og de som vedtar det, holdes ansvarlig dersom kunnskapsgrunnlaget ikke er solid. Det forventes at en lovendring er vitenskapelig og faglig dokumentert når det gjelder omfang, aktører, metode og konsekvens av “konverteringsterapi”. Det forventes at folkevalgte på Stortinget blir bevisstgjort det svake kunnskapsgrunnlaget fra Bufdir, og Bufdir egne anbefalinger som avviker KUDs tiltak. 

2) Svakheter i kunnskapsgrunnlaget bekreftet av Bufdir

Manglende dokumentasjon, ikke-vitenskapelig metode, Bufdirs to rapporter om for lite tid og ressurser til å kvalitetssikre sitt arbeid, dissonans mellom Bufdirs anbefalinger og departementets konklusjoner. 

a) Bufdirs kunnskapsoversikt viser at vi ikke har nok kunnskap til å etablere et lovforbud, anbefalingen til KUD er mer forskning

Figur 1: Kunnskapsoversikt om konverteringsterapi

“Formålet med denne oversikten er å sammenstille kunnskap om konverteringsterapi som skal inngå i KUDs utredningsarbeid om et forbud mot konverteringsterapi. Oversikten er utarbeidet internt i BUFDIR.”

Bufdir skriver i sin rapport som ligger til grunn for KUDs lovforslag at de er ansvarlig for å sammenstille kunnskap om konverteringsterapi til KUD, oppgaven er løst internt i Bufdir.

Figur 2: Metode og forståelse av oppdraget og problemstillinger

“2.1 Gjennomføring av omfattende systematiske kunnskapsoversikter krever betydelige ressurser, og tid. Disse rammebetingelsene har ikke vært til stedet under Bufdirs gjennomføring av oppdraget, grunnet kort leveringsfrist. Bufdir besvarer derfor KUDs bestilling med en forenklet systematisk kunnskapsoversikt, som både muliggjør gjennomføring av oppdraget innenfor tidsrammen og ivaretar hensynet til metodisk forsvarlighet. Kunnskapsoversikten er utformet med utgangspunkt i sammendragene fra vitenskapelige publikasjoner. Kvaliteten på publikasjonene er ikke blitt vurdert.”

Bufdir vektlegger i rapporten at de ikke har hatt nok ressurser og tid til å løse oppdraget, men har løst oppgaven på en forenklet måte.  Kunnskapsoversikten er utformet med utgangspunkt i sammendrag fra vitenskapelige publikasjoner. Men kvaliteten på publikasjonene er ikke blitt vurdert. 

Figur 3: Bufdirs anbefaling er mer forskning

“Som nevnt innledningsvis, er det noen svakheter ved denne kartleggingen som gjør at disse resultatene må tolkes med forsiktighet. For å kunne si noe om forekomst av konverteringsterapi i Norge med større sikkerhet, er det nødvendig med langt mer omfrattende undersøkelser og annet type forskningsdesign enn det som var mulig innenfor tids- og budsjettrammen for dette oppdraget. Denne kartleggingen gir imidlertidig en sterk indikasjon på at konverteringsterapi finner sted i Norge. Bufdir anbefaler at det i fremtiden gjennomføres forskningsoppdrag for å få mer kunnskap om utbredelse, former, handlinger og konsekvenser av konverteringsterapi i Norge.”

Bufdirs kunnskapsgrunnlag fra norske brukerorganisasjoner viser at det trengs langt mer omfattende undersøkelser og et annet type forskningsdesign enn det som var mulig innen tids- og budsjettrammen til oppdraget fra KUD. 

b) Bufdir anbefaler at det gjøres mer forskning for å få mer kunnskap om utbredelse, former, handlinger og konsekvenser av konverteringsterapi i Norge.

Når Bufdir som er ansvarlig for kunnskapsgrunnlaget konkluderer med dette bør ikke KUD konkludere med noe helt annet. 

c) Bufdir som ansvarlig for kunnskapsgrunnlaget for lovforslaget stadfester at også aktørene i Norge forstår begrepet “konverteringsterapi” veldig ulikt. Begrepet er dermed å forstå som ikke klart, det er ikke tydelig hva som ligger i begrepet, selv ikke for brukerorganisasjonene. Da tilsier det at svarene som ligger til grunn for kunnskapsgrunnlaget fra brukerorganisasjonene heller ikke kan vektlegges i for stor grad. Dette påpeker Bufdir i sin rapport. 

d) Dissonans mellom Bufdirs anbefaling og KUDs konklusjon
“Kartleggingen til Bufdir er ingen vitenskapelig undersøkelse og funnene må tolkes med forsiktighet” (under punkt 3.1.1 i høringsnotatet første avsnitt fra Bufdirs kunnskapsgrunnlag). Resultatene fra brukerundersøkelsen gir en indikasjon på at konverteringsterapi finner sted i Norge. 

MERK! 
Bufdir anbefaler ikke lovendring. Bufdir konkluderer at vi ikke vet nok om forekomst av konverteringsterapi, Bufdir skriver at det trengs mer kunnskap om utbredelse, former, handlinger og konsekvenser av konverteringsterapi i Norge. Bufdir anbefaler at det må forskes mer. Mens KUD forstår resultatet til Bufdir som at tiltak må gjøres i form av ny lov.

Figur 4: Dissonans mellom KUD og Bufdirs konklusjoner

“Det må antas at det kan ha vært noe ulike oppfatninger av hva som ligger i konverteringsterapi blant ulike aktører. Kartleggingen er heller ikke vitenskapelig undersøkelse, og funnene må derfor toolkes med forsiktighet. Resultatene gir allikevel en indikasjon på at konverteringsterapi forekommer i Norge, også overfor barn.

Som nevnt innledningsvis, er det begrenset hva som kan utledes fra denne kartleggingen når det gjelder det generelle omfanget av konverteringsterapi i Norge. Funnene bør derfor anses som brukerkunnskap som bekrefter at fenomenet eksisterer i Norge. Denne brukerkunnskapen er bekymringsfull i seg selv, og underbygger behovet for å sette inn tiltak for å beskytte mennesker som blir eller står i fare fo rå bli utsatt for konverteringsterapi.”

Dissonans mellom Bufdir og KUD. Bufdir anbefaler at “funnene må tolkes med varsomhet”, men KUD konkluderer med at funnene “underbygger behov for å sette inn tiltak” (lovforbud) med streng fengselsstraff som tilsvarer uaktsomt drap. 

→ Avsnittene nedenfor er hentet fra departementets høringsnotat

e) I 4. avsnitt av punkt 3.1.1 i høringsnotatet konkluderer KUD med noe helt annet enn det Bufdir anbefaler: 
“KUD antar at brukerkunnskap bekrefter at fenomenet eksisterer i Norge. Brukerkunnskapen er bekymringsfull i seg selv og underbygger behovet for å sette inn tiltak for å beskytte mennesker som blir eller står i fare for å bli utsatt for konverteringsterapi.”

Vi oppfatter det som spekulativt å konkludere med et behov for tiltak på basis av Bufdirs kunnskapsgrunnlag. Men KUD konkluderer med at det er behov for tiltak resultert i et lovforbud med strafferamme på linje med uaktsomt drap, 6 års fengsel for utførelse av konverteringsterapi. 

f) Konklusjonen fra kunnskapsgrunnlaget er at det ikke gir grunnlag for et tiltak som resulterer i et lovforbud. Lovforslaget bygger ikke på faktiske forhold i Norge, det er ikke forankret i vitenskap, det finnes ikke verifisert kunnskap om begrepet “konverteringsterapi” og konsekvensene av det i Norge. De studiene som er undersøkt av Bufdir, er heller ikke verifisert.

En inngripende lov som hindrer folk i å snakke med hverandre, sende SMS eller dele sine tanker og bekymringer med hverandre, må baseres på et solid kunnskapsgrunnlag. Dette finnes ikke i departementets høringsnotat. 

3) Mangelfullt grunnlag gjennomgående for lovforslaget

Gjennomgående henvisninger i høringsnotatet til Bufdirs kartlegginger viser at hele lovforslaget bygger på mangelfull kunnskap og fravær av vitenskapelighet. 

Nedenfor skal vi vise antall ganger og hvilke henvisninger høringsnotatet gjør til det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget som grunnlag for lovforbudet.. 

a) Kunnskapsgrunnlaget til pkt 3.2 Hvordan konverteringsterapi arter seg; bygger også på BUFDIRS uverifiserte studier. Høringsnotatets punkt 3.2 Hvordan arter konverteringsterapi seg, bygger innholdet hovedsakelig seg på Bufdirs kunnskapsgrunnlag som konkluderer med at de ikke har hatt nok ressurser til å løse oppgaven på en grundig nok måte og de har ikke hatt tid til å kvalitetssikre sine funn. 

I punkt 3.2 er det kun FNs rapport som kunne dannet et grunnlag for mulige konsekvenser. Men det må påpekes at begrepet “uavhengige eksperter” bør ettergås, fordi det må bekreftes at a) det er eksperter og b) de er uavhengige uten en agenda. Victor Madrigal-Borloz, en advokat fra Costa Rica, er en av underskriverne på Yogyakarta- prinsippenes tillegg til Menneskerettighetene. Madrigal-Borloz fremstår som en aktivist på høyt internasjonalt nivå.

Dermed synker også troverdigheten til dette dokumentet. FNs rapport som argument er å finne flere steder i høringsnotatet, totalt 9 ganger er den referert til fra departementet. 

b) Punkt 3.4 i høringsnotatet om skeives levekår gir ikke grunnlag for et lovforbud mot konverteringsterapi. Punktet henger ikke sammen med kunnskapsgrunnlaget til BUFDIR og er dermed ikke avgjørende for en dramatisk lovendring. 

c) Kritikkverdig svake kildehenvisninger og kildebruk i høringsnotatet

Bufdirs kartlegginger er ikke å finne i regjeringens publisering av høringsnotat og saksbehandling. Kildehenvisningene i høringsnotatet er svært mangelfulle. Det siteres til setninger og utdrag fra rapporter, men linker til selve dokumentet eller kilden finnes ikke. Dette er svært kritikkverdig, nesten påtakelig. 

Et annet eksempel på påstanden uten kildehenvisning fra KUD i punkt 5.1.5.2 Forholdsmessighet ved inngrep i retten til privatliv og familieliv hos mottakere over 18 år, (se siste avsnitt side 39 i høringsnotatet):
“Forskningen på konverteringsterapi gir et godt bilde av potensielle skadevirkninger ved konverteringsterapi.”

Her konkluderer KUD med at forskningen gir et godt bilde av skade ved konverteringsterapi, mens BUFDIR altså sier de ikke har nok grunnlag for å si det samme, verken i Norge og heller ikke i utlandet da kvaliteten på studiene ikke er vurdert. Dette er en oppsiktsvekkende og kritikkverdig påstand av KUD.

4) Oppsummering

-       Eksempler som nevnt ovenfor bidrar til et kritikkverdig helhetsinntrykk av lovforslaget med mangelfull kildehenvisning 

-       Det svake kunnskapsgrunnlaget for loven er kritisert av Bufdir som hadde ansvaret med å utarbeide det. Bufdir sier de trenger mer tid, ressurser, nye undersøkelser i nytt design og at de ikke           pr i dag har vitenskapelig grunnlag for å konkludere med noe.

-       KUD derimot konkluderer med at kunnskapsgrunnlaget dokumenterer et behov for en helt ny lov. Det er stor dissonans mellom Bufdir og KUD, dette krever en forklaring.

-       Totalt blir det henvist til Bufdirs svake kunnskapsgrunnlag 18 ganger i høringsnotatet.

-       Studier som ikke er kvalitetssjekket av BUFDIR, blir det henvist til 9 ganger i høringsnotatet.

-       FNs “uavhengige ekspert” som er ledet av en aktivist blir det henvist til 9 ganger i høringsnotatet

-       Totalt 36 henvisninger til mangelfull og svak dokumentasjon tilsier at lovgrunnlaget virker uforsvarlig forankret

5) Konklusjon

På bakgrunn av funnene henvist til i dette høringssvaret mener vi at det ikke finnes forsvarlig kunnskapsgrunnlag til å forby praksis av den nåværende definisjonen på konverteringsterapi.

Med dette høringssvaret ønsker vi å ansvarliggjøre byråkrater og jurister i forhold til den foreløpige og uferdige rapporten fra Bufdir. Rapporten gir et alt for svakt kunnskapsgrunnlag til å forsvare en gjennomføring av en ny lov.

Høringsnotatet gir ikke anledning til å konkludere med eller anbefale et behov for tiltak med lovforbud av konverteringsterapi. 

Enhver politiker som vedtar en lovendring på dette kunnskapsgrunnlaget, avslører en  uansvarlig holdning, og viser sviktende innsikt og dømmekraft rettsstatens urgamle prinsipper:

“Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes.”

Forbudet mot konverteringsterapi må avvises.

Dato: 10.09.2023

(Høringssvar levert på vegne av Kristent Ressurssenter AS ved prosjektleder Truls Olufsen-Mehus)

Salam – organisasjonen for skeive med muslimsk bakgrunn – stiller seg bak lovforslaget, en lov som er sterkt etterlengtet. Vi ser også noen utfordringer med den:

Foreldelsesfristen er alt for lav med tanke på hvor traumatiserende «reparativ terapi» kan være. Offer for «reparativ terapi» kan trenge lang tid til å bearbeide trauma som oppstår av slik vold. Når en blir utsatt for grov manipulasjon og nedbrytning og dessuten bli sosialt utestengt, utsatt for negativ sosial kontroll og mister nettverk og resurser – kreves det lang tid til å bearbeide hva som faktisk har skjedd - og en må gjenbygge store tap, oftest med profesjonell hjelp og et nettverk – før det er mulig å gjøre noe. Vernet for offeret må styrkes i lovforslaget. 

«Reparativ terapi» kommer ikke «helt plutselig»: oftest er det en lang prosess der en fra tidlig alder – fra ulike hold – blir opplært til å hate seg selv som skeiv, eller videreføre homo- og transfobi mot skeive. Det er viktig at staten Norge på alvor tar hensyn til de menneskelige rettighetene som skeive har.

Salam støtter også Fri sine argument kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet: 

-       «Hvilket kjønnsuttrykk en har vil kunne være en sentral del av hvem en er, og kan bryte med samfunnets forventninger. Det å ha et normbrytende kjønnsuttrykk kan føre til at en utsettes for slike handlinger og at en definisjon som både inkluderer kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk gir et klart signal om at begrepene ikke nødvendigvis er sammenfallende. Forsøk på å endre, fornekte eller undertrykke noens kjønnsuttrykk bør, slik vi ser det, være inkludert i straffebudet.« 

-        «I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner. Funnene ble lansert i forbindelse med Oslo Pride 2022. På spørsmålene "Det er mulig å endre seksuell orientering ved hjelp av konverteringsterapi" og "Det er mulig å endre kjønnsidentitet ved hjelp av konverteringsterapi" svarer 7 av 10 at de er uenige i påstanden.»

Salam vil også minne om viktigheten av religionsfrihet: også til skeive religiøse personer, som blir undertrykket i en slik sammenheng. Religionsfriheten til skeive, en liten minoritet, må vernes i diskusjonen om religionsfrihet. 

Slik som forskningen sier, nevnt i grunnlaget for saken, er det ikke bare umulig å «omvende» noen, det er direkte skadelig og vi må ha et samfunn som aktivt jobber skadereduserende. Det er humane forpliktelser vi har som stat. 

Sigerdriva takkar for høvet til å gje høyringssvar. Sigerdriva er eit nordisk nettverk for kritisk tverrfaglig forsking på kjønn og kjønnspolitikk. 

Samanfatta innspel

Sigerdriva ønsker velkomen eit lovforslag med intensjon om å hindra konverteringsterapi retta mot personar med homofil, lesbisk eller bifil legning (orientering). Ved å inkludera det uavklara uttrykket «kjønnsidentitet» og blanda det saman med kjønn, vurderer vi Regjeringas lovforslag som å vera i direkte strid med denne intensjonen. Lovforslaget heng såleis ikkje i saman, men kan faktisk lesast som eit lovpåbod om slike konverteringspraksisar Regjeringa ynskjer å forhindra, idet forslaget gjer det straffbart å motarbeida internalisert homofobi.  

Bakgrunn, omgrepsdefinisjonar og grunngjeving

Sigerdriva vurderer at lovforslaget ber preg av ein grunnleggande mangel på konsise og fagleg forankra definisjonar. Sentrale omgrep som «kjønn» er til dømes ikkje definert, og «kjønnsidentitet» som ein storleik frakopla den biologisk kjønna kroppen, manglar kunnskapsgrunnlag. 

Lovforslaget viser ikkje til forsking som definerer kva «kjønnsidentitet» er, men til Bufdir og andre lover som baserer seg på aktivistars terminologi, og gjennom sirkelargumentasjon og pseudovitskaplege termar som «cis». Der er inkje kunnskapsgrunnlag for å hevda at menneske si inndeling i to kjønn er følgt av bestemte, indre disposisjonar og identifikasjonar som gjeld for kjønn som gruppe på tvers av tid og rom (kjønnsessensialisme) og uavhengig av kulturelle/sosiale konstruksjonar. Kjønn er biologisk mekanisme for reproduksjon, binært og uavhengig av kjønnsstereotypar. Idear om indre kjønnsidentitetar fråkopla den biologisk kjønna kroppen, er derimot basert på at kjønnsstereotypar blir opphøgde til noko meir enn kulturelle konstruksjonar som varierer i tid og rom. 

Kjønnsdysfori («kjønnsinkongruens») er eit reelt fenomen som har krav på forståing og behandling. I staden for behandling har norske lovgjevarar i fleire nyare lover gjort førestillingar om ein kjønnsidentitet fråkopla den kjønna kroppen til norm. Lov om endring av juridisk kjønn er eit døme på dette. Lova la daudt det lenge uttalte målet i norsk politikk at kvinner og menn, jenter og gutar, skal få utfalda seg uavhengig av kjønnsroller. Med ei forståing av kjønn som kjensle, som ser bort frå materielle og biologiske realitetar for kjønn, opphevar ein også det juridiske rettsgrunnlaget og -vernet for likekjønna kjærleik. Kjønn er framleis ein viktig variabel i mykje av norsk lovverk, der dei som forholder seg til det kjønnet dei faktisk er, også har krav på vern og fridom frå diskriminering, ikkje minst kvinner, som har særskilt diskrimineringsvern som kjønn. Juristane Halvorsen og Robberstad (2022) viser at Lov om juridisk kjønn gjorde forholdet mellom kvinners og transidentifiserande menns rettsvern uavklart.

Det aktuelle lovutakstet er i strid med seg sjølv fordi det blandar saman to inkompatible kjønnsforståingar – kjønn som biologi og kjønn som kjensle – i ein og same lovforslagstekst. Det er viktig for Sigerdriva å peika på at lover ikkje kan baserast på ideologi og pseudovitskap, men må ha ein solid kunnskapsbasis. Påstandar om indre, kjønna, essensielle «identitetar» som så blir likestilte med biologiske realitetar, som seksuell legning, er ikkje kunnskapsbasert, sjølv om ein har gjort same språklege og røyndsfornektande krumspring elles i verda (jmf gjennomgangen av andre lands lovverk). Korleis samfunnet skal skapa trygge og ikkje-diskriminerande rammer for at menneske fritt skal kunna tru at dei er det andre kjønnet, eller «inkjekjønn» («ikkje-binær»), er eit stort spørsmål.

Omgrepet «kjønnsidentitet» og barn og unge med kjønnsinkongruens

Det ligg sannsynlegvis gode intensjonar om inkludering bak å skulla stadfesta barn i ei kjensle av å vera det motsette kjønnet av fødselskjønnet sitt eller ikkje noko kjønn i det heile. Ein kan argumentera for at dette er strategiar som bidreg til å lindra plager hos barn som opplever alvorleg ubehag med den kjønna kroppen sin. Likevel kan dei gode intensjonane i dette tilfellet vera å førebu vegen til eit langt liv med kjønnsdysfori, og fysiske konsekvensar av tunge medisinske inngrep. Den første som ope stod fram med at ho angra forsøket sitt på å skifta kjønn i Skandinavia, Emilie Köhler, fortel om korleis ho levde heile livet som «gutejente», og at kjønnsdysforien først oppstod då ho vart presentert for ideen om at sex var ein subjektiv, medfødd storleik som sit i hovudet. Først då denne forstillinga byrja å verka, tenkte ho at ho faktisk kunne vera ein mann (Köhler, 2023), og ho opplevde sterkare og sterkare dysfori jo meir ho aksepterte denne framsyninga.
Köhler si oppleving får støtte i forsking. All forsking tyder på at sosial transisjon, eller stadfesting av kjensle av å vera noko anna enn fødselskjønnet, er assosiert med vedvarande kjønnsdysfori (Hembree et al., 2017; SEGM, 2021; Steensma et al., 2013; Olson et al., 2022). Det å stadfesta førestillinga til barnet om å vera fødd i feil kropp kan altså innebera ei form for psykologisk intervensjon med potensielle varige effektar (Zucker, 2020) og opnar slik moglegheita for iatrogenese og for risikoen ved framtidige medisinske og kirurgiske behandlingar utan at gunstige psykiske helseeffektar er tilstrekkeleg dokumentert (Morandini et al., 2023). 
 
Medan dei helsefremjande resultata av medisinsk kjønnsimiterande behandling hos barn og unge er ukjende, er fleire negative effektar vanlege. Til dømes fører pubertetsblokkere etterfølgd av krysskjønnshormon ofte til infertilitet og sterilitet (Cass, 2022, s. 62; Laidlaw et al., 2019). Operasjonar for å fjerna bryst eller kjønnsorgan er irreversible. Andre helserisikoar, inkludert risikoar for beinskjørheit og hjarte- og karsjukdommar, er ikkje fullt ut forstått og er usikre, men nye studiar er alarmerande (Alzahrani et al., 2019; Biggs, 2021; Levine et al., 2022, s. 713–714 ). Prosedyren rundt medisinsk behandling av kjønnsdysfori er i endring etter at ei rekkje land, inkludert Noreg, har avdekt alvorleg mangel på evidens for at kjønnsidentitetsbekreftande behandling gir betre helse i eit langt perspektiv (Levine et al., 2022; Ukom, 2023). Når me veit at ein høg prosentdel av barn med kjønnsdysfori er på det autistiske spekteret, lid av komorbiditet og/eller har atypiske sexuttrykk (Cass, 2022; Socialstyrelsen, 2020; Vandenbussche, 2022); og at angrare knyter saman oppleving av kjønnsdysfori med indre kvinnehat og homofobi (Köhler & Lundberg, 2021; Schevig, 2023), er det å påleggja omgivnadene å stadfesta «transidentitet» hos barn som ein normal variasjon av identitetsutvikling potensielt svært skadeleg.

Det førestillinga om ein medfødd kjønnsidentitet ser ut til å ignorera er at eit misforhold mellom oppleving av kjønnsidentitet og den kjønna kroppen kan forklarast på same måte som me gjer greie for identitetsutvikling generelt: som ein pågåande prosess mellom ein persons erverva kart av verda og deira eigen plass i han – av kva som tel som kvinneleg eller mannleg – og korleis dei personleg kjenner seg heime i det, eller ikkje gjer det. Gitt tilgjengeleg evidens, verkar dette meir sannsynleg. Når barn seier at dei "kjenner" kjønnsidentiteten sin eller har "oppdaga" han, eller at kjønnsidentiteten deira er deira "verkelege" sjølv, er det høgst usannsynleg det er fordi dei på ein eller annan måte fekk privilegert tilgang til medfødd indre "hjernefakta" om dei sjølv. Det er sannsynleg at det er smale og utdaterte sexroller som gjer at barn kjenner seg fanga og ukomfortable i kjønnet sitt og at omgrepet «kjønnsidentitet» som dissosiert frå den kjønna kroppen er noko dei har høyrt eller lese om. Kvinner og menn som angrar på å ha prøvd å «byta kjønn», rapporterer både om kvinnehat og homofobi som indre drivkraft til den opphavlege trongen deira til å leva som det motsette kjønn (Köhler & Lundberg, 2021; Schevig, 2023). Emilie Köhler fortel at då ho innsåg at konseptet om eit indre kjønn identitet var ei løgn, letna dysforien; ho forstod at ho ikkje trong å kjenna seg som ei kvinne, det var nok å vera ei kvinne (Köhler, 2023).
 

Kamilla Aslaksen PhD. Førsteamanuensis, Høgskolen i Innlandet.
Anne Kalvig PhD. Religionsforskar.

Litteratur:

Alzahrani, T., Nguyen, T., Ryan, A., Dwairy, A., McCaffrey, J., Yunus, R., Forgione, J., Krepp, J., Nagy, C., Mazhari, R., & Reiner, J. (2019). Cardiovascular Disease Risk Factors and Myocardial Infarction in the Transgender Population. Circulation. Cardiovascular Quality and Outcomes, 12(4), e005597. https://doi.org/10.1161/CIRCOUTCOMES.119.005597

Biggs, M. (2021). Revisiting the effect of GnRH analogue treatment on bone mineral density in young adolescents with gender dysphoria. Journal of Pediatric Endocrinology and Metabolism, 34(7), 937–939. https://doi.org/10.1515/jpem-2021-0180

Cantor, James M. (2019): Transgender and Gender Diverse Children and Adolescents: Fact-Checking of AAP Policy, Journal of Sex & Marital Therapy, DOI: 10.1080/0092623X.2019.1698481. 

Cass, Hilary (2022): The Cass Review. Independent review of gender identity services for children and young people: Interim report https://cass.independent-review.uk/publications/interim-report/ 

Hembree, W. C., Cohen-Kettenis, P. T., Gooren, L., Hannema, S. E., Meyer, W. J., Murad, M. H., Rosenthal, S. M., Safer, J. D., Tangpricha, V., & T’Sjoen, G. G. (2017). Endocrine Treatment of Gender-Dysphoric/Gender-Incongruent Persons: An Endocrine Society Clinical Practice Guideline. Endocrine Practice, 102(11), 3869–3903. https://doi

Köhler, E. (2023, September 16). Vad kan vi lära av detransitionerades erfarenheter? Speech held in Kvinneaktivistenes Lørdagsverksted, Oslo.

Köhler, E., & Lundberg, A. (2021, May 6). Kön och könsidentitet är olika saker. https://open.spotify.com/episode/6JjmMBsZjpbK4H1LWLB0my

Laidlaw, M. K., Van Meter, Q. L., Hruz, P. W., Van Mol, A., & Malone, W. J. (2019). Letter to the Editor: “Endocrine Treatment of Gender-Dysphoric/Gender-Incongruent Persons: An Endocrine Society Clinical Practice Guideline”. The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism, 104(3), 686–687. https://doi.org/10.1210/jc.2018-01925

Levine, S. B., Abbruzzese, E., & Mason, J. W. (2022). Reconsidering Informed Consent for Trans-Identified Children, Adolescents, and Young Adults. Journal of Sex & Marital Therapy, 48 (7), 706–727. https://doi.org/10.1080/0092623X.2022.2046221

Littman, Lisa (2018): Rapid-onset gender dysphoria in adolescents and young adults: A study of parental reports. PloS One, 13(8), e0202330-. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0202330

Morandini, J. S., Kelly, A., de Graaf, N. M., Malouf, P., Guerin, E., Dar-Nimrod, I., & Carmichael, P. (2023). Is Social Gender Transition Associated with Mental Health Status in Children and Adolescents with Gender Dysphoria? Archives of Sexual Behavior, 52(3), 1045–1060. https://doi.org/10.1007/s10508-023-02588-5

Olson, K. R., Durwood, L., Horton, R., Gallagher, N. M., & Devor, A. (2022). Gender Identity 5 Years After Social Transition. Pediatrics, 150(2), e2021056082. https://doi.org/10.1542/peds.2021-056082

Robberstad, Anne, & Halvorsen, Marit (2022): Menn i damegarderoben? Lov og Rett, 61(3), 170–192. https://doi.org/10.18261/lor.61.3.4 

SEGM. (2021). The NHS Ends the «Gender-Affirmative Care Model» for Youth in England. Society for Evidence-Based Gender Medicine. https://segm.org/England-ends-gender-affirming-care

Singh, Devita et al (2021): A Follow-Up Study of Boys With Gender Identity Disorder, Front. Psychiatry, 29 March 2021, https://doi.org/10.3389/fpsyt.2021.632784.

Socialstyrelsen (2022): Stöd, utredning och hormonbehandling vid könsinkongruens hos barn och ungdomar. www.socialstyrelsen.se, februari 2022

Steensma, T. D., McGuire, J. K., Kreukels, B. P. C., Beekman, A. J., & Cohen-Kettenis, P. T. (2013). Factors Associated With Desistence and Persistence of Childhood Gender Dysphoria: A Quantitative Follow-Up Study. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 52(6), 582–590. https://doi.org/10.1016/j.jaac.2013.03.016

Ukom. (2023). Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens. Ukom. https://ukom.no/rapporter/pasientsikkerhet-for-barn-og-unge-med-kjonnsinkongruens/sammendrag

Zucker, K. J. (2020). Debate: Different strokes for different folks. Child and Adolescent Mental Health, 25(1), 36–37. https://doi.org/10.1111/camh.12330

Skeivt kristent nettverk (SKN) takker for muligheten til å delta på høring i forbindelse med Høring Prop. 132 L (2022-2023) Endringer i straffeloven (konverteringsterapi). 

Skeivt kristent nettverk er en tverrkirkelig interesseorganisasjon for LHBT+-personer og støttespillere med forskjellig menighetsbakgrunn og tilknytning. Flere av våre medlemmer har opplevd konverteringsterapi, og vi vet av personlig erfaring hvor skadelig denne praksisen er, det er derfor veldig viktig at et forbud kommer på plass. 

SKN støtter forslaget om et totalforbud, samt forbud mot markedsføring og at loven skal gjelde for all konverteringsterapi, uansett om det er begått i Norge eller utlandet. I dette høringsinnspillet vil vi trekke frem noen elementer som vi mener må vurderes av komiteen i ferdigstillingen av forbudet. 

 
Hvorfor et forbud er viktig 

I arbeidet med høringssvaret til Solberg-regjeringen sitt forslag for regulering av konverteringsterapi foretok SKN en spørreundersøkelse blant våre medlemmer om deres erfaringer med konverteringsterapi. Erfaringene og historiene som er delt er hjerteskjærende, og det er mennesker som forteller om ødelagte og forvrengte selvbilder, selvskading, sterk skam og til og med selvmordstanker. De har erfart at den de er blir betraktet som ødelagt; at de romantiske følelsene de kjenner på; eller den kjønnsidentiteten de har, blir sett på som uønsket og feil. Å bli behandlet som ødelagt, uønsket og feil er i seg selv dehumaniserende, diskriminerende og sterkt nedverdigende. 

Vi ser samtidig at “behovet” som har eksistert for konverteringsterapi må ses i en større kulturell og religiøs sammenheng. Behovet for konverteringsterapi skapes gjennom fordømmelsen av homofili og transkjønnethet i enkelte kristne miljøer. De samme miljøene tilbyr så en behandling mot «problemet». Vi vet av erfaring at konverteringsterapi utføres under utilbørlig press, indirekte eller direkte, noe som er uetisk. Det er og uetisk å gi medmennesker falske forhåpninger om behandling som ikke virker. 

 
Foreldelsesfrist 

I høringssvarene våre til «Forslag til regulering av konverteringsterapi, 2021» & «Lovforslag om forbud mot konverteringsterapi, 2022» løftet vi opp problemstillingen med en altfor lav foreldelsesfrist. Vi ser det nødvendig å gjenta våre tidligere anmodninger om å øke foreldelsesfristen til 10 år for alle som er blitt utsatt for konverteringsterapi før fylte 18 år. I vårt forrige høringsinnspill til Støre-regjeringen sitt første forslag så skrev vi «Vi mener fortsatt at alvoret ikke er oppfattet. Skeive som har blitt utsatt for konverteringsterapi trenger ofte flere år før de klarer å bearbeide opplevelsene sine, og selv kan forstå det de er utsatt for. Det dreier seg da om langvarig psykisk skade». 

Det er vonde erfaringer som legger grunnlag for å underkaste seg konverteringsterapi. Skadene fra konverteringsterapi er ofte langvarige og seiglivede. Det trengs en avlæring av internaliserte normer for å kunne akseptere seg selv, bekjempe selvforakt, rette opp forvrengte selvbilder og skamfullhet, og bygge opp igjen selvtilliten. Derfor kan det ta mange år før man kan forstå hva man har vært utsatt for. 

Foreldelsesfristen på 10 år blir først gjeldende når det er snakk om betydelig skade på kropp eller helse. Problemet er at mange trenger mer enn 5 år for på å bearbeide sårene, og være klar for å gå til sak. Når så foreldelsesfristen på 10 år først blir gjeldende når handlingen har medført betydelig skade legger det en ekstra bør på personen å bevise at det skaden har vært betydelig. For en person som har overlevd konverteringsterapi er det traumatisk nok å jobbe med det man har opplevd, og da er det sterkt problematisk at man i tillegg må overbevise påtalemyndighetene om at konverteringsterapien har medført betydelig skade for å få saken fram for en domstol. Fokuset på psykisk skade bidrar til usikkerhet og en mulig catch 22. Hvis en overlevende er frisk nok til å dokumentere at konverteringsterapien har voldt skade, er skaden kanskje ikke betydelig nok for utvidet foreldelsesfrist. 

Vi frykter at denne uklarheten kan føre til flere tilfeller der personer som har blitt utsatt for konverteringsterapi ikke orker å gå til sak på grunn av usikkerheten og belastningen det gir. 

Som vi nevnte i vårt forrige høringssvar må det være en særregel for foreldelsesfristen, slik at den er minimum 10 år fra offeret er myndig. 

 
Religionsfrihet 

Det er kommet en del kritikk om at et forbud mot konverteringsterapi kan true religionsfriheten. Vi mener det er viktig å tydeliggjøre at vi alle har like mye religionsfrihet. Ingen har førsterett på religionsfriheten, og skeive opplever ofte at deres religionsfrihet ikke blir respektert. Religionsfrihet og friheten til å praktisere sin tro gir ikke et frikort til å påføre andre psykisk (og evt fysisk) skade.  

Det er vi som blir utsatt for denne skadelige praksisen som trenger et vern, ikke en gruppe som prøver å hevde sin rett til å påføre skeive skam og vonde sår. 

 
Inkludering av kjønnsuttrykk i forbudet 

Vi mener at forsøk på å endre noens kjønnsuttrykk også bør inkluderes i forbudet. Å få velge uttrykk selv er viktig i en prosess for å bli trygg i sin kjønnsidentitet, og vi vet at mennesker blir presset til å uttrykke seg som det kjønnet man er født i. 

Å leve i det kjønnsuttrykket som reflekterer ens kjønnsidentitet er essensielt for å imøtekomme de prosessene og kravene som helsepersonell har satt ved behandling av personer med kjønnsinkongruens. I tillegg er det viktig for personen selv å kunne utrykke seg i henhold til sin kjønnsidentitet, da det for mange er med og bidrar til en bedre mental helse.  

Ethvert menneske bør ha rett til å uttrykke seg selv som man trenger og vil, og at ikke noen andre har rett til å begrense eller bestemme over dette. 

FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (heretter FRI) takker for muligheten til å kunne delta på høring i forbindelse med Prop. 132 L (2022–2023) Endringer i straffeloven (konverteringsterapi).

FRI er en nasjonal medlemsorganisasjon som har som mål et samfunn der alle åpent kan leve ut sin seksuelle orientering, kjærlighet, kjønnsidentitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert eller trakassert.

Overordnet stiller FRI seg bak et lovforslag som innebærer et absolutt forbud mot såkalt konverteringsterapi samt markedsføring av dette. Vi støtter også at overtredelse av straffebudet skal kunne straffes i Norge når handlingen er begått i utlandet, og mener strafferammen er satt til riktig nivå i forslaget.  

Hva sier forskningen om nordmenns holdning til såkalt konverteringsterapi?

I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner. Funnene ble lansert i forbindelse med Oslo Pride 2022. På spørsmålene "Det er mulig å endre seksuell orientering ved hjelp av konverteringsterapi" og "Det er mulig å endre kjønnsidentitet ved hjelp av konverteringsterapi" svarer 7 av 10 at de er uenige i påstanden. 

Forbudet må også inkludere kjønnsuttrykk

Som det er redegjort for i høringsnotatet har Malta, Canada og New Zealand inkludert kjønnsuttrykk i sine forbud, og er også inkludert i flere forbud på regionalt nivå i andre land. I forbindelse med vedtakelsen av forbudet i Canada uttalte det kanadiske Justisdepartementet at det anser konverteringsterapi for å ha som mål å blant annet forsøke å endre noens kjønnsuttrykk for å stemme overens med tildelt kjønn ved fødsel. 

Hvilket kjønnsuttrykk en har vil kunne være en sentral del av hvem en er, og kan bryte med samfunnets forventninger. Det å ha et normbrytende kjønnsuttrykk kan føre til at en utsettes for slike handlinger og at en definisjon som både inkluderer kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk gir et klart signal om at begrepene ikke nødvendigvis er sammenfallende. Forsøk på å endre, fornekte eller undertrykke noens kjønnsuttrykk bør, slik vi ser det, være inkludert i straffebudet. 

Utprøving av kjønnsuttrykk er ofte et viktig steg for å oppdage og uttrykke sitt kjønn. De første stegene transpersoner tar for å bli sikre i sin identitet er ofte ved å endre på hår og klær i et forsøk på å senke kjønnsdysfori til egen kropp og bli oppfattet av samfunnet som det kjønnet man opplever seg som. Det er også et viktig krav i behandlingsforløpet for kjønnsinkongruente at en lever i kjønnsuttrykket til det kjønnet en opplever seg som. Av erfaring vet vi også at miljøet rundt en person kan aktivt forsøke å forhindre en persons foretrukne kjønnsuttrykk som ledd i å hindre personens utfoldelse og identitet, for eksempel ved å sette forbud eller sanksjoner mot visse plagg som kjoler og kompresjonsvester, eller med sosial/fysisk tvang å klippe en persons hår for å stemme mer overens med det kjønnet en ble registrert som ved fødsel. Utøvelsen av negativ sosial kontroll over kjønnsuttrykk, og sanksjoner mot utprøving, kan føre til at folk ikke får tatt gode valg for sine kropper og liv.

Seksuell orientering må være videre definert

Det ble i et tidligere høringsnotat i forbindelse med lovforslaget vist til at seksuell orientering i Prop. 81 L (2016-2017) ikke omfatter blant annet fetisjisme, sadomasochisme eller aseksualitet. FRI ser at det blant våre medlemmer erfares at både aseksualitet og BDSM/fetisj likestilles med kjønnsbasert seksuell orientering, slik at en inkludering av dette vil være i tråd med en utbredt forståelse av begrepet seksuell orientering. 

Vi ser også at en i miljøer som praktiserer såkalt konverteringsterapi ikke alltid skiller mellom seksuell orientering basert på kjønn eller på rolle/aktivitet/artefakt, da begge deler vanligvis faller utenfor det normsettet som aksepteres i disse miljøene. Dersom BDSM/fetisj og aseksualitet ikke omfattes av forbudet, vil dette kunne oppfattes som et signal om at disse kan brukes som et lovlig grunnlag for slike handlinger, og muligens også som et smutthull, hvor for eksempel BDSM/fetisj kan brukes som begrunnelse for en «konvertering» som angivelig sekundært også innbefatter endring av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. 

Målet med et forbud mot slike handlinger kan helt overordnet sies å være at folk skal få leve gode liv som seg selv. Yogyakarta-prinsippene (fra 2007) definerer ikke BDSM/fetisj som seksuell orientering, men vi mener at et tydelig vern av BDSM/fetisj-praksiser og aseksualitet er nødvendig for å sikre at skeive skal kunne utfolde seg i gode liv. Vi vil særlig vise til prinsippene 6 og 19, samt en gjennomgående oppfordring til statene om å se til at ikke andre forhold, som bluferdighet eller aktivitet “mot naturen”, de facto brukes til å legitimere diskriminering av skeive. BDSM/fetisj og aseksualitet er imidlertid ikke begrenset til noen bestemt kjønnsbasert seksuell orientering, og vi mener at også personer som har en heteroseksuell orientering og i andre sammenhenger tilhører majoritetsbefolkningen, bør få det samme vern som dem som har en ikke-heteroseksuell orientering. Vi mener at en inkludering av BDSM/fetisj og aseksualitet i lovforbudet vil være en effektiv og ikke-diskriminerende måte å synliggjøre at forbudets formål er at folk skal kunne leve gode liv gjennom å utfolde seg i et bredt spekter av ønskede seksuelle praksiser.

I Norge ble sadomasochisme fjernet som en diagnosebetegnelse i 2010, men det er kun tre år siden WHO fjernet det fra listen over psykiske sykdommer.  Vi ser at det er mange paralleller i både avkriminalisering og avdiagnostisering av kjønnsbaserte seksuelle orienteringer og andre orienteringer og tenningsmønstre. 

Vi har tidligere levert høringssvar til begge regjeringers lovforslag.

I begge blir det henvist til forskning om temaet. Vi har påvist hvor svak og usikker den er. Det foreligger ikke vitenskapelig bevis for endringsforsøk av seksuelle følelser eller identitet er verken skadelig, virkningsløs eller virksomt. Dette konkluderer også fagforeninger (jfr. APA) til tross for ”affirmative” politiske uttalelser.

VI kan også dokumentere: Det er nyttig med terapi. Det reduserer selvmordsfare. Etter en artikkel der forfatterne ønsket å påvise at ”konversjonsterapi” var skadelig  tok P.Sullins og inkluderte ikke brukte data for suicidtanker og forsøk før terapien i tallmaterialet. Da viste det seg at terapien reduserte selvmordstanker /forsøk betydelig både for barn og voksne også hos de med homofil orientering. Altså nyttig tross manglende endring av seksuell orientering.

Det er gjort mange feil i fortiden både i menigheter og i psykiatrien. Slike ting må beklages, men er unødvendig å vedta lover mot. Det blir som om man nå skal vedta forbud mot lobotomi. Loven har nok derfor et helt annet sikte.

Offentlighet og politikere har bare snakket om ”homoterapi”. Men den viktigste og skadeligste effekten er at loven vil totalforby all hjelp til barn med kjønnsdysfori unntatt den eneste reelle konversjonsterapien som nå foregår: Å konvertere friske kropper til å ligne på det motsatte kjønn. Vi vet hvor mange skader det gir, at det ofte er uvirksomt og at en økende andel angrer. Mange land, bl.a Sverige og Finland har bremset og anbefaler psykoterapi først- noe forskning har påvist er nyttig. De fleste barna blir komfortable i sin kropp etter puberteten. Selv foreldres samtaler med barnet om ”trans”-temaer skal anses for ”konverteringsterapi.”

Det sier sitt at det er et likestillingsdepartement som blander seg opp i psykoterapi og sjelesorg og hevder at de vet bedre, noe de ikke gjør.

Skal man innføre en regulering på dette området må det tydeliggjøres på en helt annen måte hva fokus er og hvilke begrensninger loven har.

Lovforslaget er ikke i takt med virkeligheten.

 Det er kanskje derfor Storbritannia nå nøler med å innføre et lovforbud, men også fordi det har menneskerettslige konsekvenser.

At disse blir brutt med et totalforbud for voksne som automatisk vil fratas samtykkekompetanse er noe lovavdelingen i departementet påpekte allerede til Solbergregjeringen. Høringsinnspill til Støre-regjeringens har påpekt dette, men er overhodet ikke tatt hensyn til.

Trettebergstuen har bevisst holdt lovavdelingen utenfor prosessen. Dette er et demokratisk problem og det hefter også ved dette lovfremlegget fra en minister som har agert som aktivist og til de grader har bevist at hun ikke har forstått sin rolle som minister ved å tildele styreverv til venner. 

Også Reklameforbudet er et sterkt inngrep i ytringsfriheten, noe departementet erkjenner.

I utlandet ser man hva slike lover brukes til:

På Malta står en mann og to radiojournalister tiltalt for ”konverteringsterapi-reklame” for å ha blitt intervjuet om sin personlige fortelling om hva Gud har gjort i hans liv.

I Finland står en tidligere minister, Pæivi Ræsænen tiltalt for å ha lagt ut på nettet hva Bibelen sier om seksualitet. Aktivister i rettsapparatet forfølger henne videre, tross frifinnelse i første rettsinstans.

Vi har ingen illusjoner om at norske meningsfeller har et annet syn på ytringsfrihet og menneskeretter enn i disse eksemplene. Derfor appellerer vi til fornuftige politikere om å ikke vedta et slikt reklameforbud.

Vi kunne ønsket oss en saklig tilnærming, både faglig og ideologisk. Vi trenger ny kunnskap, men den blokkeres med en slik lov.

I den virkelige verden; i samtalerom der politikerne har begrenset innsikt og tilgang, er det mennesker som har sine unike smerter og problemer som sjelden er politisk korrekte eller passer i en spesiell ”identitetsboks”. Når man griper inn og dirigerer hva og hvordan man skal tilnærme seg på politisk/ideologisk grunnlag får det totalitære trekk og vil skade terapi- og sjelesorg.

Trettebergstuen sa i et NRK-program at det er slike som oss i Til Helhet loven er ment å ramme. Vi takker for oppmerksomheten, men den ubehagelige sannheten slapp ut av sekken: Dette er en lov mot bibelsk forankret kristentro og syn på menneske og seksualitet. Vi ser det praktiseres i utlandet allerede.

Jesus utfordrer alle mennesker som har seg selv i sentrum, inklusive seksualiteten. Det er vel derfor vi ser så hatefulle reaksjoner. Bibelen setter høye standarder for menneskers verdi uavhengig av seksualitet og gir rammer for hvordan vi skal leve. Denne troen har truet totalitære regimer nå og før, og vil gjøre det igjen. 

Spørsmålet er om den nye sekulære ideologien Skeiv Teori som har fått statsbærende funksjoner er villig til å opprettholde demokratiske friheter og menneskeretter. Dette lovforslaget tyder ikke på det.

Med denne loven, sammen med §185 aner vi konturene av en ny blasfemi-lov. Nå er det nye ting som er hellig.

Det har til nå vært lov å tro ulike ting i Norge og delta i ordskiftet med sin tro. Slik bringes samfunnet fremover.  Det er fortsatt en menneskerett å kunne tro og mene det man vi, og det er også en menneskerett at voksne mennesker skal kunne oppsøke veiledning etter eget ønske.

 JA, vi tror og erfarer at mennesker kan forandres på ulike områder når de følger Jesus, også på det seksuelle området. Vi skjønner at det er provoserende for annerledestenkende. Men det er hva toleranse og frihet betyr.

for Til Helhet 24.09.23

Jostein Ek

Øyvind Hasting

Norges Kristne Råd (NKR) er en paraplyorganisasjon bestående av de fleste kristne kirker og trossamfunn i Norge. 25 kirkesamfunn er i dag medlemmer i tillegg til fem økumeniske organisasjoner. 

Vi takker for muligheten til å avgi høringsinnspill til Prop 132L Endringer i straffeloven (konverteringsterapi).

NKR sendte høsten 2022 vårt høringssvar til «Høringsnotat om forbud mot konverteringsterapi» på vegne av våre medlemskirker. Flere av våre medlemssamfunn sendte samtidig inn sine egne høringssvar der de kommenterte sider ved høringsnotatet de hadde egne synspunkter på.

 NKR sine medlemssamfunn representere ulike syn i samlivsspørsmål, og blant NKR sine medlemssamfunn er det derfor også ulike syn på lovforslaget om forbud mot konverteringsterapi, og det vil være delte meninger nå om regjeringens forslag til forbud mot konverteringsterapi går for langt.

Vårt utgangspunkt

I vårt høringssvar gav vi høsten 2022 uttrykk for at alle NKR sine medlemssamfunnene tar tydelig avstand fra tvang og at det som handler om å «anvende metoder, altså en systematisk fremgangsmåte for å oppnå et forhåndsbestemt resultat med det formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade», - slik det da stod i høringsnotatet og som lovforbudet mot konverteringsterapi er tenkt å ramme er en virksomhet som vi i fellesskap tar avstand fra og som er uakseptabel i våre sammenhenger.

 Konsekvenser for sjelesorg

 Høringsnotatet som kom i fjor la til grunn at «… det ikke skal berøre sjelesorgen» og understreket at: «straffebudet ikke er ment å ramme samtaler med en person om vanskeligheter med seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Det er et viktig hensyn at straffebudet ikke skal føre til at psykologer, psykiatere, familieterapeuter, prester, forbedere mv. unngår å innlate seg på samtaler med personer som opplever å ha problemer med sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. I en slik situasjon vil ikke vilkårene i gjerningsbeskrivelsen være oppfylt, blant annet fordi samtalepartneren her ikke vil ha som agenda å få den andre til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet» (7.4.4.2)

Dette ble påpekt i vårt høringssvar og anbefalt tatt inn i selve lovteksten og ikke bare i forarbeidene. Det ville være av stor betydning for prester, pastorer og andre sjelesørgere i våre medlemssamfunn som driver seriøst faglig sjelesorgarbeid. Det vil avklare mye og hindre en berøringsangst for å samtale om seksualitet og kjønnsidentitet i sjelesorgsrommet. Men dette er ikke tatt hensyn til i lovforslaget (Prop 132L).

I merknadene til Prop 132L står det at «Det å gi uttrykk for sitt religiøse syn og sin holdning til seksual- og samlivsmoral, rene meningsytringer og ordinær forkynnelse vil ikke være å anse som en «metode» eller «lignende systematisk fremgangsmåte». Det samme gjelder ren sitering av en religions hellige skrifter, med mindre det inngår i et religiøst ritual, bønn eller lignende.».

Uttrykket «med mindre» skaper betydelig usikkerhet om hvor grensene går for å utøve den rolle man har som religiøs leder. Kjernen i rolleutøvelsen går nettopp på veiledning og forbønn. Lovforslaget og de kommentarer departementet legger fram går derfor svært langt i å diktere hvordan religion utøves og hvilken rolle religiøse ledere har i forhold til sine medlemmer.

Samtidig som lovforslaget (Prop 132L) beskriver «religiøst baserte metoder» nevnes også forbud mot forbønn, «Også en-til- en-forbønn vil etter omstendighetene kunne anses som en religiøst basert metode». I merknadene nevnes også «at enkeltstående, moderate samtaler kun unntaksvis vil kunne anses som en «lignende systematisk fremgangsmåte». Dette kan virke som en ytterligere innstramming, og når en «helhetsvurdering» skal legges til grunn for å vurdere om det har foregått noe «krenkende», og at «samtykke skal legges til grunn, men ikke være avgjørende» for denne helhetsvurderingen tror vi det for flere vil medføre økt berøringsangst for å samtale om seksualitet og kjønnsidentitet i sjelesorgsrommet.

Myndige personers samtykkekompetanse

Vi er bekymret over at departementets forslag legger opp til at myndige personers samtykkekompetanse ikke skal tillegges absolutt vekt. Dersom en person oppsøker en religiøs leder og ber om samtale og forbønn – noe som i sin form og tradisjonsbakgrunn er en vesentlig del av lederens rolleutøvelse – kan dette utsette lederen for potensiell straffeforfølgelse. Vi mener at valgfriheten og det å gi aktivt samtykke må respekteres som en universell rettighet.

Strafferammen

Straffens begrunnelse og plass i et demokratisk samfunn som Norge, har tradisjonelt forebyggelse som sitt grunnleggende formål. Kriminalpolitikkens fokus har følgelig vært på kriminalitetsforebygging og rehabilitering av kriminelle. Dette grunnleggende synet på rehabilitering har ført til at Norge generelt har kortere straffer enn mange andre land. Departementet foreslår en strafferamme for konverteringsterapi på bot eller fengsel inntil 3 år, 6 år ved grov overtredelse. I Solberg regjeringens høringsnotat var forslaget bot eller fengsel inntil 1 år. En strafferamme på inntil 6 år vil føre til at Norge har et av de strengeste straffebudene i verden på dette feltet. De andre europeiske landene det ble henvist til i Støre regjeringens høringsnotatet har 1 år (Tyskland og Malta) og 3 år (Frankrike) som maksimumsstraff. Det framstår ikke åpenbart i Støre regjeringens høringsnotatet eller lovforslaget hvorfor man skal bryte med tradisjonen i norsk kriminalpolitikk og legge seg på et høyt straffenivå sammenlignet med andre europeiske land.

Med vennlig hilsen

Erhard Hermansen
Generalsekretær, Norges Kristne Råd

Muntlig høring om forbud mot «konverteringsterapi»

Human-Etisk Forbund

Human-Etisk Forbund er glad for at departementet har lyttet til vektige innspill i høringsrunden og dermed gjort forslaget om å forby såkalt «konverteringsterapi» tydeligere. Det gjør at forbudet vil kunne bety noe i praksis. Det er nå lettere å se hva som faller innenfor og hva som faller utenfor. Det er en klar forbedring.

I våre tidligere høringssvar var vi redd for at loven ville få liten betydning dersom lovteksten ble for uklar. Ved å presisere og definere klarere hvilke typer metoder det kan være snakk om, blir det lettere å anvende loven. Tilsvarende er det gjort en opprydding når det gjelder at det må gjøres en konkret individuell vurdering.

Hovedpoenget fra vår side er at det står seg godt menneskerettslig å forby såkalt «konverteringsterapi» så lenge loven er tilstrekkelig tydelig utformet. Forbudet har et legitimt formål i å beskytte helse, personlig integritet, rett til å bestemme over egen seksuell orientering og hindre diskriminering. Vi ser et forbud som forholdsmessig og nødvendig: I den grad det er aktuelt å trekke inn trosfrihet her, er det snakk om en liten begrensning for tilbyder, langt utenfor kjernen av den konvensjonsbeskyttende tros- og livssynsfriheten – for å beskytte mottakers rettigheter og rett til helse, fysisk og psykisk integritet.

Human-Etisk Forbund mener det er godt belagt faglig, og med god støtte fra ulike menneskerettighetsorganer og FNs uavhengige ekspert på området, at statene bør forby såkalt «konverteringsterapi.»

Sakens kjerne er at dette handler om helse og integritet og trosfrihet ikke kan gi noen frikort til å opptre som ukvalifiserte behandlere med formål å få en annen til å endre, undertrykke eller fornekte sin seksuelle orientering.

Staten har derimot ansvar for å sikre borgernes helse, og unngå skadelige, nedverdigende og uvitenskapelige former for «behandling» av naturlig seksuell variasjon.

Human-Etisk Forbund er opptatt av å beskytte og utvikle tros- og livssynsfriheten. Desto viktigere er det å avveie den både i forhold til andre rettigheter og å avgrense den til det som er kjernen. Tros- og livssynsfrihet er en altfor viktig menneskerettighet til å misbrukes.

Genid Norge er et nettverk for pårørende til barn med kjønnsdysfori. I tillegg til pårørende, er også profesjonsutøvere og forskere med kompetanse innen fagfeltet tilknyttet nettverket. Vi har lest gjennom det nye lovforslaget om forbud mot konverteringsterapi, og ønsker i dette høringsinnspillet å kommentere aspekter som angår konverteringsterapi i relasjon til barns kjønnsidentitet.

Lovforslaget oppsummert i relasjon til kjønnsidentitetsbegrepet

I det nye lovforslaget (1) kommer det frem at departementet ønsker å ramme ytringer som har til hensikt å få en annen person til å «endre, fornekte eller undertrykke sin kjønnsidentitet, og som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade.»

Overfor mindreårige har departementet bestemt at å påvirke barns opplevelse av egen kjønnsidentitet skal «alltid anses for å være klart egnet til å påføre barnet psykisk skade» (s.82). Lovforslaget presiserer at «barn har, i likhet med voksne, rett til å utvikle og bestemme over sin egen identitet (…), og at kjønnsidentitet er en grunnleggende del av en persons identitet, og nyter således et sterkt vern etter EMK art. 8» (s.80).

I proposisjonen konkluderer man med at det i hovedsak er i en religiøs kontekst og i nære familierelasjoner en slik praksis finner sted. Strafferammen for å endre, fornekte eller undertrykke en person kjønnsidentitet skal være bøter eller fengsel i inntil 3 år. Dersom handlingen har medført betydelig psykisk skade vil strafferammen være 6 år.

Kjønnsidentitet – en fast størrelse?

Det underliggende premisset som gjennomsyrer hele lovforslaget, er at kjønnsidentitet er en fast størrelse, som lar seg definere en gang for alle, også hos små barn.

Premisset kan høres tilforlatelig ut, men er det virkelig sant?

Hva sier vitenskapen

Svaret er helt klart nei. Tvert imot er det vitenskapelig konsensus om at identiteten vår er i stadig utvikling. Det er også faglig og allment kjent at de subjektive opplevelsene vi har av oss selv også kan basere seg på illusjoner, fiksjoner og selvbedrag som ikke har rot i virkeligheten. Barn kan med andre ord tro mye rart, og det er ikke unormalt for barn å skifte mellom ulike kjønnsidentiteter (2). I de fleste tilfellene vil de imidlertid falle til ro i sitt biologiske kjønn (3), forutsatt at de får gjennomgå en normal pubertet, uten medisinsk intervensjon. Studier viser også at utfordringer i forhold til kjønnsidentitet er assosiert med likekjønnet tiltrekning, og at mange ender opp som homofile, lesbiske eller biseksuelle som voksne (4).

Når det gjelder sosial transisjon (skifte av navn og pronomen), så vet vi at dette kan medføre at barnet låses fast i kjønnsinkongruensen (5), noe som dermed vil kunne gjøre det vanskeligere for barnet å akseptere og føle seg vel i sitt biologiske kjønn. Dette er også grunnen til at engelske helsemyndigheter nå fraråder denne type transisjon (6).

«Jeg skulle ønske jeg hadde møtt noen som utfordret meg»

De siste 10 årene har det vært en eksplosiv økning av kjønnsidentitetsforstyrrelser hos barn og unge. Vi vet ikke hva økningen skyldes, men mye tyder på at sosial smitte kan være en medvirkende faktor. At stadig flere unge angrer kjønnsskifte, gir et ganske tydelig signal om at kjønnsidentitet ikke er en fast størrelse slik lovforslaget tilkjennegir.

I juni publiserte VG den gripende historien om Aleksander Linkowski, om hvordan mobbing og utenforskap førte til at han gikk gjennom omfattende og irreversible medisinske og kirurgiske inngrep, og hvor han i ettertid angret kjønnsskifte. Han sier i klartekst: «Jeg skulle ønske jeg hadde møtt noen som utfordret meg. Da kan det hende at alt det andre ikke hadde skjedd» (7).

Forbud mot konverteringsterapi – hva skal forbys?

I det nye lovforslaget kommer det frem at forbudet ikke vil ramme foreldre som er kritiske til «kjønnsbekreftende behandling», og at foreldrene har rett til å nekte mindreårige å starte behandling. Dette er en viktig presisering som manglet i det forrige lovforslaget. Men, det skulle egentlig bare mangle at dette ikke ble presisert når vi med sikkerhet vet at det er snakk om en irreversibel behandling, med fare for alvorlige bivirkninger, og der en mangler dokumentert effekt for at den har en positiv helsegevinst på lengre sikt (8).

Det lovforslaget derimot ikke sier noen om er hvordan vi skal forstå det som angår sosial transisjon (skifte av navn og pronomen). Vil det å fraråde eller nekte et barn å transisjonere sosialt anses for å være en form for konverteringsterapi? I så fall vil lovforslaget være på kollisjonskurs med vitenskapen.

I samtaler med barn med kjønnsinkongruens må det være rom for å både utforske og utfordre barnets oppfatning av egen identitet. Formålet må være å hjelpe barna til å forstå sin egen identitet og skille denne fra kjønnsroller, seksuell utvikling, evt. psykiske lidelser og andre livshendelser som kan påvirke barnets følelser rundt sin egen identitet.

Slik lovforslaget om konverteringsterapi nå er utformet vil det imidlertid skape tvil med tanke på hvorvidt en har lov til å utfordre barnets oppfatning av egen identitet. Lovforslaget vil dermed bidra til å snevre inn samtalerommet til barn med kjønnsinkongruens der ingen voksne tør å ta de vanskelige samtalene som kan hjelpe barna til å bli fornøyd og glad i kroppene sine. Loven vil med andre ord bidra til å innskrenke den hjelpen som Aleksander så tydelig ser at han hadde trengt. Er det virkelig dette staten ønsker?

Lovforslaget må forkastes

Vi har i dette høringsinnspillet bl.a. påvist følgende:

1. Lovforslaget bygger på et feilaktig premiss som ikke er i samsvar med vitenskapen, nemlig at kjønnsidentitet skulle være en fastlagt størrelse fra tidlig alder.
2. Lovforslaget sier ingenting om hvordan en skal forstå de juridiske/strafferettslige konsekvensene av å fraråde eller nekte barn å transisjonere sosialt, og vi frykter dermed at den nye loven vil bidra til å snevre inn samtalerommet til barn med kjønnsinkongruens. Foreldre og behandlere må kunne ha full frihet til å være restriktive med å la barnet skifte navn og pronomen uten å være redde for å bli straffeforfulgt.
3. For å unngå at flere ender opp som Aleksander, som angrer bittert på «kjønnsskifte», ber vi våre folkevalgte om å ta den modige beslutningen å forkaste lovforslaget i sin helhet, evt. å fjerne det som angår kjønnsidentitet fra lovteksten.

 Styret Genid Norge

Litteratur

1. Prop.132L (2023). Endringer i straffeloven (konverteringsterapi). https://www.regjeringen.no/contentassets/74a4326df1274290b1d33a300f18fe36/no/pdfs/prp202220230132000dddpdfs.pdf.
2. Aasrud R. (2023) Både utforske og anerkjenne kjønnsopplevelse. https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2023/04/bade-utforske-og-anerkjenne-kjonnsopplevelse.
3. Hembree, W.C et al. (2017) Endocrine Treatment of Gender-Dysphoric/Gender-Incongruent Persons: An Endocrine Society* Clinical Practice Guideline. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism; 102(11):3869-903.
4. Korte, A. et al. (2008) Gender identity disorders in childhood and adolescence: currently debated concepts and treatment strategies. Deutsches Ärzteblatt International. 105(48):834.
5. Zucker, K.J. (2020) Different strokes for different folks. Child and adolescent mental health; 25(1):36-7.
6. NHS (2023). Public consultation. Interim service specification for specialist gender dysphoria services for children and young people. https://www.engage.england.nhs.uk/specialised-commissioning/gender-dysphoria-services/user_uploads/b1937-ii-interim-service-specification-for-specialist-gender-dysphoria-services-for-children-and-young-people-22.pdf.
7. VG (2023). Gutten som ville bli jente. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3E78we/det-siste-aleksander-tenkte-foer-narkosen-fikk-ham-til-aa-slukne-var-hjelp-meg-jeg-vil-ikke-gjoere-dette
8. UKOM (2023). Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens. https://ukom.no/rapporter/pasientsikkerhet-for-barn-og-unge-med-kjonnsinkongruens/sammendrag

Åpen folkekirke takker for muligheten til å gi våre innspill til komiteens behandling av regjeringens forslag om å lovregulere konverteringsterapi.

Åpen folkekirke mener regjeringens lovforslag er viktig for at folk skal slippe å bli utsatt for handlinger som har som mål å endre seksualiteten eller kjønnsidentiteten deres og vi støtter at dette forbys og innlemmes i straffeloven.

Dette forankrer vi i det kristne menneskesynet, hvor alle mennesker er skapt i Guds bilde, - med en grunnleggende frihet og evne til å elske. I Den norske kirke har vi kommet langt i arbeidet med å sikre likebehandling av LHBTI+. Vi jobber for at folk skal få hjelp til å akseptere og bli glade i seg selv - ingen skal måtte velge mellom å ha en tro, være tro mot seg selv og å elske et annet menneske. Et forbud mot konverteringsterapi vil etter vår vurdering være både viktig for å forhindre slike handlinger, i tillegg til at det er et viktig signal til skeive og til resten av samfunnet om at det er grunnleggende galt å forsøke å endre menneskers seksualitet eller kjønnsidentitet. Ingen skal måtte bli utsatt for overgrep og bli påført skyld, skam og traumer, som kan gjøre dem syke, både fysisk og psykisk.

Det er bra at regjeringen har vært opptatt av å finne en god legaldefinisjon av hvilke handlinger som skal lovreguleres og gjøres straffbare. Det er viktig for at det ikke skapes usikkerhet om hvorvidt samtaler hvor kjønnsidentitet og seksualitet er tema også kan bli straffbare. Regjeringens definisjon er en klargjøring som etter vår mening gjør dette tydelig og bør være mulig for alle tro- og livssynssamfunn å etterleve.

Det er vanskelige avveininger som må tas i forholdet mellom individets frihet til selv å bestemme over seg selv og sitt eget liv og hva som skal lovreguleres. Vi i Åpen folkekirke  mener det er riktig å problematisere tanken om frivillighet i møte med konverteringsterapi. Så lenge LHBTI+ mange steder fortsatt blir fortalt at følelsene deres er syndige, er det ikke annet å forvente at mange ønsker å endre seg for å kunne bli akseptert av menigheten og Gud. Det er dessuten stor asymmetri i forholdet mellom en religiøs leder og en som skammer seg og tenker destruktivt om egen eksistens og verdi.

Det er viktig at regjeringen i prosessen har vært opptatt av at reguleringene som foreslås ikke skal krenke religionsfriheten. Vi kan ikke at at dette forslaget bryter menneskerettighetene. Vår mening er at retten til å utføre slike handlinger, selv om de måtte være basert på religiøs overbevisning, ikke må få et sterkere vern enn retten til å slippe å bli utsatt for slike handlinger.

Åpen folkekirke mener det må bli slutt på at mennesker med LHBTI+ -identitet påføres skam. Etter vår vurdering er det skammen som trenger terapi, ikke legningen. Samfunnet bør være mer opptatt av å støtte og beskytte LHBTI+, enn å beskytte og kjempe for retten til mennesker som ønsker å endre seksualiteten til LHBTI+. Derfor støtter vi at også markedsføring av konverteringsterapi også forbys.

Vi ber komiteen vurdere å vedta en lenger foreldelsesfrist enn fem år. Ofre for denne type overgrep trenger ofte år før de erkjenner og våger å fortelle om det som er skjedd. Dette taler for at også en foreldelsesfrist på 10 år også for handlinger som ikke har medført betydelig skade.

1. Innledning

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er et trossamfunn med over 4 500 medlemmer i Norge med menigheter i de fleste store byer. Vi takker for at vi får gi høringsinnspill i denne saken.

Vi tar full avstand fra såkalt konverteringsterapi og metoder for å påtvinge noen til å endre seksuell orientering eller kjønnsidentitet, og synes forslagets intensjon er god. Imidlertid er forslaget basert på vage kriterier som skaper usikkerhet om forbudets rekkevidde, og som skaper urolighet blant våre menigheter og medlemmer med hensyn til å utøve, undervise og gi uttrykk for vår tradisjonelle religiøse tro.

Hvis Stortinget velger å gå videre med et eget forbud mot konverteringsterapi – til forskjell fra vurderingen i Sverige – kan og bør forbudet presiseres av hensyn til forutberegnelighet og for å minimere risikoen for uforholdsmessige inngrep i religionsfriheten og andre menneskerettigheter, og for å motvirke en såkalt "nedkjølende effekt" på vanlig religiøs praksis. Våre betenkeligheter angår særlig begrepet "religiøst baserte metoder", som vi foreslår at tas bort eller endres til f.eks. "inngripende religiøst baserte metoder".

2. Forholdet til religionsfriheten

Regjeringens opprinnelige forslag ble kritisert for å være vagt og utgjøre et for stort inngrep i menneskerettigheter. Blant kritikerne var Riksadvokaten, Advokatforeningen og NIM samt en rekke trossamfunn. Selv om forslaget nå er noe justert, står innvendingene seg stort sett ved lag.

Proposisjonen viser at det er en høy terskel for at noe skal anses som konverteringsterapi, og at hovedformålet ikke er å ramme trossamfunns religiøse lære om seksualitet, samliv og kjønn. F.eks. ligger det i kjernen av vår tro at Gud skapte mennesket til to kjønn, mann og kvinne, og at ekteskapet mellom mann og kvinne er en gudgitt ordning som utgjør rammen for familielivet og et seksuelt samliv. Ei heller er hovedformålet å ramme religiøs praksis som bønn, forkynnelse, samtaler, veiledning, trosopplæring eller krav til å delta i menigheten. Menighetsledere, foreldre og andre kan gjerne havne i samtale eller veiledning med personer, på både over og under 18 år, som har vanskeligheter med eller er opptatt av spørsmål om seksualitet og kjønn, eller med å leve evangeliets læresetninger. For mange troende vil det ligge i kjernen av deres kall å stille opp på slike samtaler, eller til å kunne uttrykke sitt religiøse syn på slike spørsmål, herunder i samtaler med en LHBT-person, der en oppmuntrer vedkommende til å leve i samsvar med religiøs lære og til å be om styrke til å gjøre det.

Hvis forbudet omfattet slike religiøse aktiviteter, vil dette utgjøre et uforholdsmessig inngrep i religionsfriheten, som er vernet av EMK art. 9 og Grunnloven § 16 og har forrang over vanlig lov, jf. menneskerettsloven § 2. I kjernen ligger friheten til å gi uttrykk for sin religion offentlig og privat, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. Det skal svært mye til før straffebelagte begrensninger av denne friheten vil være forholdsmessig og følgelig lovlig, jf. EMK art. 9 og EMDs praksis, slik f.eks. NIM har vist til.

Videre tilsier legalitetsprinsippet at et straffebud bør utformes så klart som mulig slik at en ut fra loven skal kunne forstå hva som er straffbart og kunne innrette sin atferd deretter, slik Riksadvokaten og NIM påpeker. På religions- og ytringsfrihetens område har klarhetskravet en tilleggsdimensjon ved at usikkerhet om grensene for det straffbare kan gi en "nedkjølende effekt" (EMD: "chilling effect") på ellers lovlige handlinger og ytringer, dvs. at en oppgir lovlige handlinger/ytringer fordi en legger inn en sikkerhetsmargin pga. uklarheten. Selv om det noen ganger vil være behov for skjønn i straffelovgivningen, bør altså skjønnsinnslag holdes til et minimum og det som faktisk er nødvendig. Dette har en ikke lykkes med her etter vårt syn.

Slik Riksadvokaten viser til er det i liten grad begrunnet hvilket reelt problem en vil adressere med forslaget som ikke allerede rammes av alminnelige straffebud, som tvang (§ 251), kroppskrenkelse (§ 271), frihetsberøvelse (§ 254) mv. Samme spørsmål ble nylig utredet i Sverige, og der ble konklusjonen at det ikke var nødvendig med et selvstendig forbud. Det er vanskelig å se hvorfor situasjonen skulle være annerledes i Norge. Hvis handlingene en vil ramme verken er utbredte og – hvis de først forekommer – alt er straffbare, er det grunn til revurdering.

Hvis Stortinget likevel velger å gå videre med lovforslaget, ønsker vi å komme med noen forslag til hvordan usikkerhet kan reduseres – og menneskerettslige krav bedre kan ivaretas.

3. Endringsforslag

3.1 Ta bort "religiøst baserte metoder" eller juster til "inngripende religiøst baserte metoder" e.l.

Selv om "religiøst baserte metoder" kvalifiseres av andre deler av bestemmelsen, gir ordlyden en unødig usikkerhet og urolighet om hva som skal til for at religiøs praksis omfattes. Uttalelser i proposisjonen og menneskerettslige krav tilsier at det skal svært mye til, men dette kommer ikke godt frem av ordlyden. En justering virker fullt mulig uten at forbudets intensjon svekkes.

Begrepet kan primært tas bort siden det alt konsumeres av øvrige alternativer i bestemmelsen. Alternativt bør det kvalifiseres gjennom et tillegg som "inngripende religiøst baserte metoder" eller "ekstraordinære". Dette vil harmonere med Riksadvokatens innspill, som nettopp foreslo at "inngripende" ble lagt til før metoder for å sikre forutberegnelighet og overholdelse av menneskerettslige krav.

3.2 Ta bort spesialreguleringen i § 270 andre ledd eller kvalifiser ordlyden "utsetter"

Forslaget bygger på en forståelig intensjon om at mindreårige generelt trenger et sterkere strafferettslig vern og lettere kan bli utsatt for et utilbørlig press. Følgelig skal det mindre til før konverteringsterapi overfor mindreårige er ulovlig versus voksne. Dette kunne imidlertid alt ha vært fanget opp av § 270 første ledd, siden det skal mindre til for å "krenke" en mindreårig enn en voksen, herunder fordi en mindreårigs samtykke ikke nødvendigvis kan gis samme vekt. Følgelig synes spesialreguleringen i andre ledd å være overflødig og kunne tas bort. Lovteknisk vil dette holde straffebudet kort og presist, men samtidig fleksibelt, der en i større grad vil kunne vekte inn f.eks. alder. Det er f.eks. ikke opplagt at ungdommer over 15 år bør eller kan behandles likt med noen under 15, slik den religiøse myndighetsalderen på 15 år illustrerer.

Hvis andre ledd beholdes, bør den vage ordlyden "utsetter" kvalifiseres. Selv om proposisjonen fremhever at et samtykke fra en mindreårig i seg selv ikke kan føre til at en situasjon som kvalifiserer som konverteringsterapi blir straffri, er sistnevnte et viktig premiss – det må dreie seg om konverteringsterapi etter første ledd og hensiktskravet må være oppfylt. I dette ligger en terskel der intensitet, press, utnyttelse, skadepotensial, systematikk, gjentakelse mv. er viktige momenter. Den korte reguleringen og korte omtalen i proposisjonen av andre ledd, fører likevel til at situasjoner som involverer mindreårige havner i et uklart lys, og det er fordelaktig om terskelen også var synliggjort bedre i lovteksten i andre ledd. En kvalifisering kan f.eks. være: "På samme måte straffes den som utsetter en person under 18 år for metoder eller fremgangsmåter nevnt i første ledd ved utilbørlig press eller på andre utilbørlige måter".

4. Avsluttende kommentar

I alle tilfeller håper vi at komiteen i sin anbefaling knytter noen kommentarer til det ovennevnte og til at det kun kan dreie seg om helt ekstraordinære tilfeller for at såkalte religiøse metoder kan være omfattet av forbudet, der nevnte faktorer som f.eks. intensitet, press, skadepotensial og systematikk må stå sentralt. Etter vårt syn bør det også presiseres at bønn, trosopplæring, veiledning, uttrykk og formaninger om religiøse syn mv. aldri vil være omfattet, verken når personer over eller under 18 år er involvert. Dette vil ligge i kjernen av religionsfriheten.

Sex og samfunn ønsker å takke for muligheten til å komme med innspill Prop. 132 L (2022–2023). Endringer i straffeloven (konverteringsterapi).

Kort om Sex og samfunn
Sex og samfunn er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og vi har siden 1971 jobbet for økt kunnskap, kompetanse og tilgjengelige tjenester på feltet. Vi driver klinisk og pedagogisk virksomhet, samt faglig utvikling og politisk påvirkningsarbeid. Den kliniske delen av arbeidet vårt inkluderer blant annet Norges største klinikk for seksuell helse. I 2022 var vi i kontakt med om lag 40 000 unge fordelt på vår poliklinikk, vår chat-tjeneste og gjennom vår seksualitetsundervisning.

Vårt innspill
Sex og samfunn er glade for at Kultur- og likestillingsdepartementet har lagt frem et forslag som er så tydelig på at menneskers seksuelle orientering og kjønnsidentitet må respekteres og at enhver form for krenkelse på bakgrunn av dette får konsekvenser.

Vi stiller oss bak forslaget, men ønsker samtidig å presisere at et forbud må ramme bredt når det gjelder:

• hvem som inkluderes i forbudet
• hva som inkluderes i forbudet

I tillegg vil vi også påpeke viktigheten av at rettigheter som dekkes av forbudet gjøres kjent.

Hvem inkluderes i forbudet
Sex og samfunn har tidligere tatt til orde for at kjønnsuttrykk, i tillegg til seksuell orientering og kjønnsidentitet, inkluderes i forbudet. Vi ser at departementet argumenterer for at kjønnsuttrykk ikke skal inngå som et eget alternativ, og skriver at:

«…argumentasjonen fra de ulike høringsinstansene illustrerer at forsøk på å få en person til å endre, undertrykke eller fornekte sitt kjønnsuttrykk primært skjer i de tilfellene hvor gjerningspersonen har antagelser om vedkommendes seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Det er dermed fortsatt ikke klart for departementet hvilken selvstendig betydning det vil ha å innlemme kjønnsuttrykk i straffebudet når også konverteringsterapi som skjer på bakgrunn av antatt seksuell orientering eller kjønnsidentitet vil rammes av forbudet» (s. 55).

For Sex og samfunn er det viktigste at forbudet i praksis inkluderer kjønnsuttrykk, og det virker som departementet har tatt høyde for dette. Det er verdt å bemerke at flere former for konverteringsterapi har sin forklaringsmodell i enkeltpersoners brudd med kjønnsroller og kjønnsuttrykk, og at metoden derfor ofte handler om å endre en persons femininitet eller maskulinitet. Det er derfor av avgjørende betydning at slike forsøk på å endre en persons kjønnsuttrykk (inkludert kjønnsroller) inkluderes i forbudet.

Hva inkluderes i forbudet
Sex og samfunn mener de ulike «metodene» for konverteringsterapi er grundig gjennomgått. Vi er derimot usikre på om vi synes dette er dekkende nok, og leser forslaget slik at enkeltstående episoder ikke nødvendigvis dekkes av forbudet slik det står «…den som krenker en annen ved å anvende psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter.» Vi vet at mange opplever å bli konfrontert av noen én-til-én, og viser til tilbakemeldinger i Bufdirs kartlegging:

«Mange av aktørene som deltok i kartleggingen oppgir at konverteringsterapien de kjenner til, har skjedd gjennom en-til-en samtaler og gruppesamtaler. Det er også en god del som krysser av for leir/camp, sjelesorg og andre religiøse metoder (inkludert forbønn, ungdomsmøter i menighetene og resitering av religiøse tekster).» (s. 18)

Ved å utelukke handlinger «som bærer preg av tilfeldighet eller spontanitet» (s. 55) kan vi risikere at vi ikke kan beskytte en stor andel av de som utsettes for forsøk på å endre, uttrykke eller fornekte sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

Informasjon om rettigheter
Avslutningsvis ønsker Sex og samfunn å påpeke at når et forbud mot konverteringsterapi kommer på plass er det viktig at det gjøres en innsats for å sikre at vi alle gjøres kjent med våre rettigheter. I tillegg må vi sikre at blant annet helsepersonell og andre relevante yrkesgrupper får kunnskap og kompetanse til å møte personer som kan ha vært utsatt for konverteringsterapi.

Vi håper å få mulighet til å delta på muntlig høring.

Med vennlig hilsen
Ingvild Endestad, Avdelingsleder for kommunikasjon og politikk
Anneli Rønes, Fagpolitisk rådgiver

Lesbiske feminister representerer lesbiske kvinner som legger biologisk kjønn til grunn for vår likekjønnstiltrekning. Vi minner om at når det gjelder lesbiske, er det spesielt viktig at nettopp biologisk kjønn legges til grunn - også i lovverket. Vi minner også om at lesbiskes seksuelle orientering ikke kan endres eller reorienteres.

Konklusjon
En lov som handler om forbud mot konvertering av lesbiske må gjelde alle aldre og former for seksuell reorientering av lesbiske. Den må forby indoktrinering, emosjonell utpressing, sosial kontroll, feilinformasjon, samt alle forsøk på å få lesbiske til å tro at kvinnelig homoseksualitet inkluderer biologiske menn uavhengig av biologiske menns kjønnsidentitet eller juridiske kjønn. Det må inkludere all undervisning, kursing og opplæring som ikke tydelig formidler at lesbiskes seksuelle orientering er fundamentert i biologisk kjønn og at biologiske gutter og menn, uavhengig av hvordan de indentifiserer seg eller hvilke medisinske inngrep de har gjennomgått, ikke er lesbiske.

Bakgrunn og begrunnelse
Lov om endring av juridisk kjønn innebærer at biologiske menn som identifiserer seg som kvinner, kan registrere seg som juridiske kvinner. I det øyeblikket det ikke er det biologiske kjønnet, men det juridiske kjønnet som legges til grunn i lovanvendelsen, har ikke lenger lesbiske reelt diskrimineringsvern i møte med rettsvesenet og samfunnet. Da Stortinget inkluderte kjønnsidentitet i Straffelovens §185, ble biologiske menn som identifiserer seg som lesbiske kvinner plassert i samme diskrimineringsvern som lesbiske. Det fratok lesbiske det diskrimineringsvernet vi hadde og som var godt innarbeidet.

Presise definisjoner av biologisk kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet er nødvendig for å kunne forstå hva lesbisk seksuell orientering er og hvilke avgrensninger det har. Vi i Lesbiske feminister er klar over at når biologiske menn endrer juridisk kjønn, så endres ikke på noen måte deres biologiske kjønn. Men vi erfarer at en voksende andel i befolkningen anvender juridisk kjønn og kjønnsidentitet som om det er biologisk kjønn. Vi ber derfor om at lovgiver tydelig definerer biologisk kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Lesbiske, og i særdeleshet unge lesbiske, har siden loven om endring av juridisk kjønn trådte i kraft, blitt utsatt for systematisk påvirkning fra skeive organisasjoner og miljøer som handler om at lesbiske skal aksepterer biologiske menn som lesbiske. Kjønnsidentitet brukes som begrunnelse for å presse lesbiske til å reorientere sin likekjønnstiltrekning ved å inkludere biologiske menn i denne.

Inkludering av kjønnsidentitet i lovverket betyr at en del biologiske menn med tiltrekning mot biologiske kvinner (heterofil seksuell orientering) krever at deres tiltrekning til kvinner nå skal aksepteres og forstås som at de er blitt lesbiske (homofili seksuell orientering). Eksempler på at dette er en reell problemstilling finner vi i Foreningen Fri, som har ansatt menn som hevder å være lesbiske kvinner og gir råd knyttet til lesbiskes liv og helse.

Vi har altså i dag et lovverk som bidrar til at heterofile biologiske menn som identifiserer seg som lesbiske kvinner får anerkjent sin heteroseksuelle orientering som kvinnelig homoseksuell orientering. Lovverket åpner slik for reorientering, og dessuten diskriminering og trakassering av lesbiske som uttrykker at menn ikke kan være lesbiske.

Tidligere likestillingsminister Anette Trettebergstuen ga tydelig utrykk for at lovverket også skal være holdningsskapende. På direkte spørsmål fra undertegnede om hun kunne avvise at lesbiske har penis og forsikre oss om at det er biologisk kjønn som skal legges til grunn i alle situasjoner der kjønn er relevant; administrativt, praktisk og juridisk, svarte hun at kjønnsidentitet også er kjønn - og hun ikke godtok premisset for spørsmålet.

Lesbiske har erfart at lovverket er holdningsskapende, og vi minner om at unge lesbiske i Norge i dag blir fortalt og opplært til at de må reorientere seg og inkludere biologiske menn som lesbiske. Uavhengig av om det er tilsiktet eller ikke, fungerer lovverket som omfatter kjønnsidentitet i praksis som et juridisk alibi og verktøy for sosial kontroll, dominans og undertrykkelse av lesbiske. Aller mest skjer denne undertrykkelsen gjennom skeive organisasjoner, kjønnsidentitetspolitikk og gjennom opplæring av denne i skoler og samfunnet ellers.

Lesbiske jenter som bryter med kjønnsrollen
Vi minner også om at unge lesbiske som skiller seg ut og bryter med jenters kjønnsrolle (forventet utseende, hobbyer, aktiviteter og adferd) ikke er gutter. Det å bidra til at unge lesbiske tror de har identitet som gutt mener vi også skal gå inn under forbud mot konverteringsterapi. Forskning viser at flesteparten av unge jenter med kjønnsdysfori utvikler seg til å bli lesbiske kvinner om de ikke blir satt på pubertetsblokkere, testosteron eller utsatt for medisinske inngrep som dobbel mastektomi. Vi mener derfor at helsestasjoner, psykologer, lærere, sykepleiere, leger og andre faggrupper som formidler at jenter som bryter med kjønnsrollemønsteret kan konverteres til gutter, bidrar til at lesbiske jenter faktisk tror at de kan bli gutter. Unge lesbiske jenter har rett på å erfare gleden ved sin seksuelle orientering og kjønnsmodne kvinnekropp. I dagens samfunn formidler skeive organisasjoner og Helsestasjon for kjønns- og seksualitetsmangfold (HKS) at unge lesbiske jenter kan ha blitt «tildelt» feil kjønn eller har en kjønnsidentitet som ikke stemmer overens med deres biologiske kjønn, eller deres adferd, utseende og interesser. Dette bør og regnes som konvertering og seksuell reorientering.

 Vi minner om at mange unge lesbiske ikke orker å ta ordet lesbisk i sin munn fordi det i praksis betyr at de får spørsmål om de inkluderer biologiske menn som lesbiske. Vi anser denne type konfrontasjoner som å systematisk bryte ned grensene og selvfølelsen til lesbiske. Vi minner til slutt om at det er et samfunnsansvar å sørge for at lesbiske har rett og anledning til å samles uten å måtte inkludere biologiske menn på sine arrangementer og møteplasser. Helt frem til 2016 har lesbiske jenter og kvinner som passer på sine grenser og ber menn som hevder de er lesbiske «dra dit pepperen gror», fått støtte av de som er til stede (særlig i de store byene). I dag anklages vi for transfobi, hatprat, og utsettes for kampanjer som har til formål å ødelegge vårt omdømme og ta fra oss levebrødet.

For at lesbiske skal ha et diskrimineringsvern må biologisk kjønn legges til grunn for vår seksuelle orientering. Lovverket kan kun beskytte lesbiske mot reorientering, konvertering, trakassering og diskriminering om det definerer kvinnelig homoseksualitet som en avgrenset seksuell orientering kun biologiske kvinner har.

Tonje Gjevjon
Lesbiske feminister
gjevjon@me.com
Mobil: 47376806

Skeiv Verden takker for muligheten til å kunne delta på høring i forbindelse med Prop. 132 L (2022-2023) Endringer i straffeloven (konverteringsterapi) 

Skeiv Verden er en nasjonal interesseorganisasjon for lesbiske, homofile, bifile, trans, interkjønn og queerpersoner (LHBTIQ) med minoritetsbakgrunn. Vi jobber målrettet for et samfunn hvor alle, uavhengig av sin etniske eller religiøse opprinnelse, kan leve ut sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk uten å oppleve diskriminering. Overordnet støtter vi i Skeiv Verden lovforslaget som nå er sendt til høring med noen viktige merknader. 

Et absolutt forbud med en viktig signaleffekt 

Vi ber om et absolutt forbud som skal gjelde alle, uavhengig av alder. Konverteringsterapi er en skadelig praksis, noe som er godt dokumentert fra psykologforeningen, nasjonale levekårsundersøkelser og forskning i Norge og Norden. Vi er trygge på at dette sjeldent dreier seg noe skeive selv ønsker. I vår erfaring er det heller relatert til den høye sosiale prisen enkeltindividet må betale dersom de ikke samtykker til behandlingen. 

For å tilfredsstille familie og nærmiljø eller for å unngå utfrysning eller negativ sosial kontroll ser vi derimot at unge voksne og voksne lhbt-personer med minoritetsbakgrunn blir presset, overtalt eller manipulert til å delta i ulike former for konverteringsterapi. Det kan være snakk om samtaler med overordnet maktperson eller familie, utdrivelse av onde ånder i kroppen, eller i noen tilfeller lengre terapiforløp. En stor andel av våre medlemmer har opprinnelse fra mer konservative og religiøse miljøer i Norge eller i andre land. Basert på våre erfaringer i arbeid med målgruppen opplever vi at konverteringsterapi kun bidrar til forverring av psykisk helse, selvforakt og skam knyttet til kjønn og seksualitet. Vi må derfor understreke viktigheten av signaleffekten en streng, omfattende og tydelig straffelov kan ha i enkelte miljøer hvor denne praksisen er mer utbredt og ikke overhodet problematisert.  

Forbudet må også inkludere kjønnsuttrykk 

Vi er skuffet over at departementet har valgt å unnlate kjønnsuttrykk i definisjonen til lovforslaget. Kjønnsuttrykk er ofte en viktig del av utprøvings fase for transpersoner og ikke-binære med minoritetsbakgrunn som bryter med normer for kjønn, det er også et krav fra helsetjenester at ens kjønnsuttrykk sammenfaller med ens kjønnsidentitet for å få tilgang på kjønnsbekreftende behandling i Norge. Personer som bryter med normer for kjønnsuttrykk, kan derfor bli utsatt for forsøk på korrigering og negativ sosial kontroll i miljøene rundt dem. Dette kan for eksempel skje gjennom at en blir bedt om å klippe håret sitt hvis det gror for langt eller at en ikke får gå med kjoler eller kompresjonsvester. Derfor mener vi at forsøk på å endre, fornekte eller undertrykke noen kjønnsuttrykk bør være inkludert i forbudet. 

Forbudet må inkludere 10 års foreldelsesfrist 

Et forbud mot konverteringsterapi er et viktig steg på veien mot å få slutt på denne skadelige praksisen. De av oss som har arbeidet lenge på integreringsfeltet vet derimot at negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap rettet mot skeive sjeldent fører til domfellelser av de som bidrar til disse praksisene. Dette har å gjøre med at det som oftest er nær familie, slekt og venner som er involvert, samt at det kan ta lang tid for offeret å anmelde overgriper grunnet skamfølelse og nærhet til overgriper. Noen kan også oppleve sanksjoner fra andre i nær familie, vennekrets eller trossamfunn dersom man rapporterer slike hendelser. Dette er naturligvis relevant når vi jobber med saker om konverteringsterapi, og det er noe som kan gjøre det vanskeligere for offeret å anmelde innen den korte foreldelsesfristen som er satt. På lik linje med andre overgrepssaker så kan det ta lang tid før offeret forstår hva som egentlig har hendt dem og de psykologiske og fysiske konsekvenser av konverteringsterapi. Derfor ber vi om 10 års foreldelsesfrist.  

Forbudet må utvide definisjonen av seksuell orientering 

Vi viser til tidligere innspill av FRI, bdsm-organisasjoner og hivnorge og unge funksjonhemmede og vi vil også be om at aseksualitet og BDSM/ fetisj likestilles med kjønnsbasert seksuell orientering. I miljøer hvor konverteringsterapi blir sett på som nødvendig for enkeltpersoner, trossamfunn eller familier frykter vi at det å unnlate aseksualitet eller BDSM/ fetisj kan gjøre skeive utsatte for konverteringsterapi gjennom et dekke av at det i stedet handler om å helbredes fra avvikende adferd, noe BDSM/fetisj og/eller aseksualitet ofte blir tolket som i konservative miljøer. Både skeive og ikke-skeive som praktiserer BDSM/fetisj eller personer som identifiserer seg som aseksuelle må ha et lovvern mot slike overgrep. 

Høringsinnspill til Prop. 132 L fra Stiftelsen MorFarBarn,
v/ daglig leder Øivind Benestad

Høringsmøte 29. sept 2023 

1. Oppsiktsvekkende tendensiøs framstilling.
Stortingsproposisjon om forbud mot konverteringsterapi er preget av en usedvanlig ensidig, tendensiøs og endimensjonal framstilling. Absolutt alt i lovproposisjonen ser ut til å være skrevet for å underbygge en forutbestemt konklusjon: ikke om konverteringsterapi skal kriminaliseres, men hvordan, og på strengest mulig måte. Nyanser finnes nesten ikke. Det meste er svart/hvitt.

I proposisjonen er framstillingen gjennomsyret av ord som signaliserer tvang, psykiske og emosjonelle overgrep, maktmisbruk, utilbørlig press, manipulering, ufrivillig påvirkning, trusler, alvorlig skade og vold. To eksempler på dette er at begrepet «utsette for konverteringsterapi» eller «utsatt for konverteringsterapi» blir brukt ca 180 ganger, mens begrepet «utføre» konverteringsterapi overfor noen er brukt over 100 ganger.

Det er også påfallende at proposisjonen over 400 ganger bruker ordet «handlinger» om hva som skal forbys, mens lovforbudet i realiteten for det meste vil ramme seriøse og respektfulle samtaler og ytringer.

Mange vil tenke at lovforslaget primært dreier seg om budskapet i den tendensiøse og propaganda-liknende serien på VGTV høsten 2019: «Homoterapi». Dette er imidlertid langt fra sannheten. Lovforslaget handler om mye mer, nemlig bi-terapi, trans-terapi og mange former for kjønnsidentitets-terapi.

2. Er frivillighet utenkelig?
At noen av egen fri vilje og med et oppriktig ønske om endring i livet sitt, oppsøker en terapeut, veileder eller sjelesørger for å jobbe med seksuelle utfordringer relatert til seksuell orientering eller kjønnsidentitet, synes nesten utenkelig for departementet. Avgåtte statsråd Anette Trettebergstuen avslørte denne holdningen i et avisintervju: «Vi legger til grunn i dette lovforslaget at det egentlig ikke er noe som kan kalles for frivillig konverteringsterapi. Hvis du går inn i en situasjon og ønsker å endre på deg selv, er det en betinget frivillighet. Den er betinget på at du føler et press fra samfunnet rundt på at du ikke er bra nok. Derfor anerkjenner vi ikke den frivilligheten.»

3. Hvorfor bryte vanlige prosedyrer?
På samme måte som Lov om endring av juridisk kjønn, vedtatt i 2016, mangler lovprosessen en forsvarlig og grundig behandling slik departementenes instrukser forutsetter i viktige lovsaker: (a) En offentlig utredning – en NOU, (b) En seriøs og upartisk konsekvensanalyse, og (c) En stortingsmelding. Alt mangler. Alt forarbeid og all utredning ser ut til å være foretatt av personer som støtter den forhåndsbestemte konklusjonen.

4. Omskolering av befolkningen?
Lovforslaget føyer seg sømløst inn i rekken av politiske initiativ som har til hensikt å omskolere den norske befolkning til å omfavne og tilpasse seg en postmoderne, relativistisk og kjønnsradikal virkelighetsforståelse. Mange kjønn («kjønnsmangfold»), dusinvis av subjektive kjønnsidentiteter, «kjønnsskifte», skolebøker gjennomsyret av skeiv teori, flytende kjønn, undervisning om at barn kan velge hvilket kjønn de vil være, osv. står sentralt i denne ideologien.

Hva vil skje med foreldre og alle andre som er kritiske til dette prosjektet? Vil forsøket på omskolering bidra til et mer harmonisk samfunn, eller vil politikerforakten, polariseringen og parallellsamfunn i samfunnet øke? – Det er tankevekkende at ingen muslimsk enhet har avgitt høringssvar i de to høringsrundene, selv om proposisjonen nevner at det er i muslimske miljøer utfordringene er størst (s. 17-18 i pdf-utgaven).

5. Hva sier forskningen?
Kvaliteten på forskningen og studiene som lovforbudet henviser til og bygger på, er ikke blitt kvalitetsvurdert. Hvis loven blir vedtatt, innfører man altså en lov basert på ikke-vurdert forskning – på et område der svært mye av forskningen og studiene har store metodiske svakheter og dessuten er befengt med en til dels sterk ideologisk slagside. Det finnes mange studier og mye forskning som viser det motsatte av konklusjonene som departementet bygger på. Men disse blir ikke nevnt med et eneste ord. Se grundig dokumentasjon på www.morfarbarn.no/konverteringsterapi om forskning og studier som proposisjonen fortier og ignorerer. (Blir lagt ut på nettet 27/9-2023).

6. Er endring mulig?
Lovforslaget og stortingsproposisjonen forutsetter at seksuell orientering og kjønnsidentitet er fastlagte størrelser som ikke kan endres. Derfor skal det bli straffbart å hjelpe noen som ønsker endring. Dette er både uvitenskapelig, totalitært og uten evidens. At proposisjonen framstiller barn nærmest som «miniatyr-voksne», og ikke som barn i kontinuerlig utvikling, er uforståelig. Det siste som utvikles i kroppen vår, er frontal-lappen i hjernen, der bl.a. senteret for risikovurdering ligger. Frontal-lappen er ikke ferdig utviklet før 23-årsalderen for jenter, og ved 25-årsalderen for gutter.

Anette Trettebergstuen skriver i boka "HOMO. For deg som er, lurer på om du er eller har lyst til å bli homo": «Det er stor uenighet blant forskere om hvorvidt man er født sånn eller blitt sånn. Veldig mange homofile og lesbiske har en tydelig fornemmelse av hva som er tilfellet for dem, og her er også uenigheten stor. Noen mener de er født homofile, og sier at de ‘oppdaget’ at de var det veldig tidlig. Andre mener at deres seksuelle orientering er noe som har blitt til på veien, og at den er i konstant utvikling og endring.» (s. 147)

«Folk skifter selvsagt også fil. Og selv om det du leser og hører mest om, er historien om at folk går fra å definere seg som heterofile til å definere seg som bifile eller homofile, så går folk andre veien også. Noen mennesker veksler flere ganger i løpet av livet.» (s. 108)

«En viktig del av den tidlige strategien til den organiserte homobevegelsen var å kommunisere at homofili var medfødt. (…) Strategien var vellykket, og selv om man ikke 100% kunne bevise påstanden om medfødt homofili, så festet det inntrykket seg hos politikere og andre. (…) Strategien var svært vellykket.» (s. 146)

Foreningen FRI sier i sin Politiske plattform: «Kjønnsidentitet og seksuell orientering, og språket man bruker for å beskrive disse, kan forandres over tid.» (Kap 1.1.2)

7. Hvorfor er ikke kroppsendrende behandling konverteringsterapi?
Forsøk på å hjelpe noen til å bli tilfreds i egen kropp kalles “konverteringsterapi”, mens det å endre noens kropp gjennom hormoner og fjerning av kjønnsorganer blir kalt for “kjønnsbekreftende behandling”. Dette er dypt selvmotsigende. Å forsøke å endre på kroppen til mennesker som er fysisk friske gjennom pubertetsblokkere, hormoner og/eller kirurgi, innebærer radikale og oftest irreversible endringer. Er ikke dette en graverende form for konverteringsterapi?

8. Konklusjon: Lovforslaget bør avvises i sin nåværende form.

Linker og dokumentasjon

* Konverteringsterapi bør fordømmes. Det samme bør forslaget om å forby det.
https://subjekt.no/2022/11/16/konverteringsterapi-bor-fordommes-det-samme-bor-forslaget-om-a-forby-det/

* Homoterapi? Skadelig og ulovlig. Heteroterapi? Frigjørende og gøy! https://subjekt.no/2022/11/23/homoterapi-skadelig-og-ulovlig-heteroterapi-frigjorende-og-goy/

* Har politikerne tenkt over konsekvensene av postmoderne kjønnsteori i lovverk og læreplan?
https://subjekt.no/2022/09/06/har-politikerne-tenkt-over-konsekvensene-av-postmoderne-kjonnsteori-i-lovverk-og-laereplan/

* Kjønn og identitet – biologi og ideologi, av biologiprofessor på UIO, Glenn-Peter Sætre
https://www.minerva.no/biologi-fra-papirutgaven-identitet/kjonn-og-identitet-biologi-og-ideologi/396356

* Absence of Behavioral Harm
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35185738/

* We left LGBT because we wanted to
www.changedmovement.com og www.xoutloud.com