Statsbudsjettet 2024

Høring Prop. 1 S (2022-2023) Arbeids- og sosialdepartementet – innspill fra Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA)

Kap. 6.2.3 Seriøse og anstendige arbeidsvilkår, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet Kap. 640 Arbeidstilsynet

Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) er en tydelig part i det organisert arbeidslivet i vår næring. Våre 296 medlemsbedrifter har en samlet omsetning på
kr 143 MRD og sysselsetter til sammen 28.145 ansatte inklusive over 1347 lærlinger over hele Norge. Bygg- og anleggsnæringen er Norges største distriktsnæring og en arbeidsintensiv næring med mer enn 250.000 ansatte som er helt avhengig av et seriøst og velfungerende arbeidsliv.
Bygg- og anleggsentreprenørene ønsker en offensiv arbeidslivspolitikk som gir rettferdige konkurranseforhold for de seriøse aktørene og skikkelige arbeidsforhold for de ansatte. Tiltak for å ramme useriøse og kriminelle foretak må ramme de useriøse, ikke hindre konkurranseevnen til seriøse norske bedrifter som satser på lærlinger og egen kompetanse.
Regjerings handlingsplan mot sosial dumping
Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping er et positivt bidrag til arbeidet med å luke ut kriminalitet og sikre en god og sikker arbeidshverdag for arbeidstakere innen bygg og anlegg.

• I forslaget til statbudsjett kap. 640 foreslås at Arbeidstilsynet fra 2024 styrkes med 5 mill. kroner til økt kapasitet og kompetanse.

EBA er positiv til en styrking av Arbeidstilsynet. Vi mener at styrkingen av Arbeidstilsynet er utilstrekkelig. De senere år har flere rapporter fra blant andre Riksrevisjonen, KPMG og Deloitte avdekket store svakheter i offentlige oppdragsgiveres oppfølging av krav knyttet til lønn- og arbeidsvilkår mv. Det er et stort udekket behov for mer tilsyn og kontroll, og statsbudsjettet gjenspeiler ikke dette. Bevilgningen må økes betydelig for å ha ønsket effekt.

Parat organiserer en stor medlemsgruppe innenfor NAV. I den forbindelse har vi noen kommentarer knyttet til budsjettet for denne etaten.

Det ligger flere gode tiltak i budsjettet som er lagt frem, det er eksempelvis bra at satsingen på varig tilrettelagt arbeid styrkes. Men skal NAV lykkes med samfunnsoppdraget, er det behov for friske midler både til digitalisering og økt bemanning.

Brukermengden hos NAV vil øke. Vi ser det i form av økt sykefravær, økt antall brukere på arbeidsavklaringspenger, flere unge som dropper ut – og flere og større innvandrergrupper som skal ha bistand for å komme inn på arbeidsmarkedet. Det krever flere hender i oppfølgingsarbeidet – og friske budsjettmidler til økt bemanning.

Digitaliseringsprogrammet i NAV har hatt en rekke store utfordringer. De elementene som enda ikke er ferdigstilt, er videreført i nye prosjekter som også er preget av forsinkelser.
Dette, kombinert med at det mangler nødvendige bevilgninger til å hente inn igjen forsinkelsene, skaper nye utfordringer for etaten som må bruke av ordinære driftsmidler
for å håndtere digitaliseringsprosessene. Det er ikke bærekraftig.

Parat NAV ber derfor om at bevilgningen til NAV økes, spesielt knyttet til bemanning og digitalisering.

Med hilsen
Agathe Osland Hellesen Arve Sigmundstad
Leder Fagsjef,
Parat NAV Parat

Vi tenker utenfor boksen hvor målet er å få deltagerne tilbake til jobb og skole!

-          Vi er nytenkende, innovative og med klare resultatmål som øker for hvert år. Med en slik utvikling og dokumentasjon burde det kvalifisere til økt tilskudd, og ikke bare gi oss samme beløpet hvert år. Det burde ligge en motivasjon når vi får til samarbeid med lokale Nav kontor og sammen får flere ut i arbeid og skole. Mange Nav kontorer responderer ikke til oss, deltagere blir ikke fulgt opp i tråd med deres rettigheter. De  har liten eller ingen assistanse for å komme seg videre og ut av en vanskelig hverdag. Hverdagsgleden mangler, noe som er grunnleggende for menneskets trivsel. Vi kan få mer ut av Nav lokalt og arbeid har vi!  

Innspill

Foreningen Et slag av gangen er i sitt tredje år og har i løpet av året hatt en rekke politiske deltagere, både statsråder, sekretærer, og relevante komitéledere på virksomhetsbesøk.

Felles for alle besøk er at de er overrasket hvor godt vi er kommet i gang og hva vi har oppnådd av resultater. Vi har et sterkt engasjement for det som skjer i skjæringspunktet mellom det offentlige, frivillige og det private. Dette er Et slag av gangen et veldig godt eksempel på. Å bruke golf som et aktivt virkemiddel til å nå mål er unikt mener statssekretær for helse Ellen Rønning-Arnesen etter at hun slo Et slag av gangen. Vi er Idretts Norges største samfunnsprosjekt.

Ordfører i Asker, Lene Conradi, kaller dette for et formidabelt spleiselag, og hun er stolt av oss. Det samme sier Grunde Knudsen i Kragerø.

Vi ønsker å vise komiteen at vi med den systematiske jobbingen som vi gjør, hva vi oppnår og hvordan vi utvikler oss vil overbevise dere at vi kan gjøre mye mer og enda bedre sammen!

Som tidligere styreleder i Fotballstiftelsen og utviklingen av gatelag, valgte jeg å fortsette det gode arbeid med å bruke golf som virkemiddel for å nå vårt mål. Få deltagerne hos oss ut i skole og arbeid. 

Jeg vil bare kort begrunne årsaken til at vi lykkes.

Et slag av gangen jobber gjennom samarbeidende golfklubber. Ved utgangen av året regner vi med å være i underkant av 60 golfklubber (idrettslag) som tilbyr golf som aktivitet, en fantastisk mestringsarena for våre deltagere som kommer fra miljø med rus, psykiatri, unge i utenforskap og minoriteter. Våre aktiviteter er gratis, og du får låne utstyr. Vi påkoster hver deltager grunnkurs i golf (veien til golf). Når du har tilegnet deg denne kunnskapen kan du spille på klubbenes baner hele året og besøke andre. Vi arrangerer vennskapsturneringer.

Vi er en helårsaktivitet og tilbyr golf inne på simulatorer og haller når vinteren kommer, vi har aldri ferie og stenger ikke i hverken jul eller påske. Vi er der målgruppe trenger at vi skal være, til stede å bry oss og det gjør de frivillige i golfklubbene på en forbilledlig måte.

Vi har tilknyttet oss jobbspesialister på heltid som følger opp våre deltagere i inntil to år i samarbeid med Nav lokalt (der vi får innpass). Vi utvikler vennskap og nettverk og deltagerne utvikler et sosialt liv. Vi er kanskje den foreningen som har flest nasjonale samarbeidspartnere - partnere som tar med seg sine deltagere og samarbeider med oss på golfklubbene som bla Frelsarmeen, Røde Kors, Bymisjonen, Blå Kors, Wayback mfl.

I hver kommune hvor vi har en samarbeidende klubb har vi et formelt samarbeid med kommunen gjennom et brev signert av ordføreren. Dette gir oss tilgang på kommunens enheter innen de områder vi jobber, og får mange deltagere ut av kommunale bygninger med samtaler, hvor dette heller foregår på og rundt en golfbane.

Vi er en av to aktører som har et nasjonalt samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet. Dets leder Lise Sannerud sier at samarbeidet er unikt. Vi bruker golfbanene som arena for samfunnsstraff, de får tilnærming på golf, tilgang på jobbspesialister og ruster seg sportslig til dommen er ferdig sonet. Da har de med seg golfen, og en IPS og fortsetter veien på en god måte videre, hvor vi er med. Vi har nå over 2500 deltagere i aktivitet, og målet er 3500 for 2024 og målet for deltagere ut i skole jobb for 2024 er 350. Politikere heier på frivilligheten og her er vi også unike, vi har en plan og utvikling for enda flere som kan bidra overfor alle de fine deltagerne som vi har. I dag teller vi 250 frivillige som legger ned nærmere 300.000 frivillighetstimer i året. Vi jobber aktivitet for å kurse deltagerne våre som trenere og gode ambassadører, banemannskap på banene og erfaringskonsulenter som også er aktuelle for jobb inn i kommunene!

Vi bidrar til at mange kommer ut av en vanskelig hverdag. Gis det mer penger til oss kan vi garantere at vi vil forvalte pengene på en effektiv, god og systematisk måte til beste for de det gjelder. 

Heidi: uten golfen hadde jeg gått til grunne, har tatt idrettsutdannelse og blitt profesjonell golftrener. Før var hun sofasliter, ble ikke sett og diagnosen PTSD.

Tone: vært ut og inn av psykiatrien fra hun var 11 år, begynte med golfen for tre år siden og har ikke gått i terapi eller vært innlagt siden og er nå klar for trenerkurs, bli støttekontakt for 2 personer og på vei til jobb og nye utfordringer.

Kjetil: golf betyr alt for meg. Klubben er blitt mitt andre hjem og jeg gleder meg til hver tur, og nå har jeg kommet i fast jobb etter et langt og tøft liv med rus.

Sanna: vært ung ufør i mange år – våget ikke prøve jobb var redd for å mislykkes. Nå i 50 % stilling i kommunen takket vår jobbspesialist og lokalt Nav i samarbeid.

Cathrine: 15 år med rus ville ikke ut av den, men ble lokket med aktivitet som virket spennende og en hånd å holde i, Marianne, med både fotball og golf og nå i jobb

Det nytter med Et slag av gangen!

Vi skaper positive opplevelser - hver uke, i hele landet hele året og får deltagere tilbake i jobb.

Sats på oss, vi vil engasjere flere jobbspesialister inn i vårt spleiselag.

Politiet i Oslo mener at multikriminelle nettverk har etablert seg i varebilbransjen. Økokrim uttaler at bransjen er gjennomsnittet av kriminalitet og brukes av gjengkriminelle for hvitvasking av narkotikakriminalitet. Og hvert tredje varebilselskap arbeidsmiljøloven. Og at det er grunn til å være utålmodig.

A-krimsenteret i Oslo har avdekket et bredt spekter av arbeidslivskriminalitet, herunder

• svart arbeid
• uteholdt omsetning (svart omsetning)
• unndragelse av skatter og avgifter
• indikasjoner på trygdesvindel
• brudd på arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter
• unyttelse av sårbare arbeidstakere

Dette er en av grunnene til at Yrkestrafikkforbundet krevde allmenngjort lønn for bud- og varebilbransjen i 2022. Dersom dette hadde blitt vedtatt ville forskriften stilt krav om minstelønn og videre ansvarliggjøring av bedrifter som kjøper transportoppdrag. Dette ville vært et viktig tiltak for å rydde opp i en lovløs bransje.

Mangler ressurser

I sitt høringssvar til tariffnemda gikk Arbeidstilsynet mot allmengjøring av bud- og varebilbransjen og skriver i sin begrunnelse: Det er ikke gitt at Arbeidstilsynets ressurser strekker til, eller at det er rom for å omdisponere tilstrekkelige ressurser, når allmenngjøringsområder utvides. Tariffnemda avslo kravet om allmengjøring av bud- og varebilbransjen.

Yrkestrafikkforbundet vil gjenta kravet om allmengjøring av bud- og varebilbransjen ved neste behandling i tariffnemda. Det er da svært viktig at Arbeidstilsynet ikke motsetter seg allmengjøringskravet. Det er nødvendig at Arbeidstilsynet gis ressurser til å øke antall inspektørstillinger i Arbeidstilsynet.

Økte midler til arbeidstilsynet kap. 640 og kap. 3640

Regjeringen Støre vedtok 28. oktober i fjor en handlingsplan mot sosial dumping i transportbransjen for internasjonale transporter med biler mellom 2,5-3,5 tonn. I forslag til statsbudsjett for 2024 har de derimot glemt egne målsettinger.

Transportbransjen er preget av et stort innslag av sosial dumping og useriøse aktører. Dette rammer i tillegg til de ansatte og bransjen, også trafikksikkerheten på norske veier. I tillegg taper staten store inntekter ved at den norske seriøse delen av bransjen, som betaler skatter og avgifter, taper i konkurransen. Yrkestrafikkforbundet erfarer at arbeidstilsynet har for lite ressurser til å utføre kontroller av blant annet oppfølgingen av allmenngjort minstelønn. Arbeidstilsynet gikk imot allmengjøring av bud- og varebilbransjen. 

Innen transportområdet er det behov for økt innsatts for å sørge for at regler om blant annet allmenngjort minstelønn og arbeidstidsbestemmelser følges. Dette er viktig for å motvirke sosial dumping og sørge for at seriøse norske transportbedrifter har mulighet til å delta i konkurransen.

Det er behov for å styrke Arbeidstilsynets mulighet til å drive aktiv kontroll innen transportområdet. 

Yrkestrafikkforbundet mener det vil være riktig å styrke Arbeidstilsynets budsjett for å kunne øke kontrollvirksomheten. Bevilgningen til arbeidstilsynet er foreslått styrket med 6,4% økning, som knapt dekker tilsynets økte pris-, og lønnskostnader. Det er positivt at regjeringen foreslår 15 millioner til arbeid mot sosial dumping og useriøst arbeidsliv, men dette er begrenset til andre bransjer og kun i Innlandet. 

Yrkestrafikkforbundet mener regjeringen har glemt egen målsetting om å øke innsatsen mot sosial dumping i transportbransjen. Den foreslåtte bevilgningen er for lavt til å oppnå de ønskede resultater i næringen. Vi ber om at komiteen nå bidrar til å gi verdige arbeidsforhold de som jobber i en svært uregulert bransje. Da må Arbeidstilsynet få tilstrekkelige midler så allmengjøring av bud- og varebilbransjen kan realiseres og etterleves,

Oslo 11.10.2023

Jim Klungnes

Forbundsleder

Kreftforeningen takker for muligheten til å komme innspill til statsbudsjettet 2024 og ønsker å løfte følgende saker:

En mer fleksibel sykepengeordning (Kapittel 2650, post 70)

Hvert år rammes om lag 17 000 personer i arbeidsfør alder av kreft. Som følge av stadig bedre behandlingsmetoder overlever flere og med høyre livskvalitet. Likevel er det mange som sliter med senskader etter behandling – noe som kan medføre midlertidig eller varig frafall fra arbeidslivet. 

Det er ikke tvil om at dette er stort problem både på individ- og samfunnsnivå. Anslagene på det årlige produksjonstapet som følge av kreft utgjør dette om lag 36 milliarder kroner årlig. Dette er altså langt høyere enn kostnadene i primær og spesialisthelsetjenesten som utgjør om lag 24 milliarder kroner.[1] For mange pasienter med alvorlige diagnoser som kreft, kan den nåværende sykepengeperioden bli for kort. Ca. 40% av de som får kreft er i arbeidsfør alder. Det forventes stadig flere nye krefttilfeller hvert år. Behandlingen blir stadig bedre, mer målrettet og flere vil overleve. Ca. 80% av kreftpasientene kommer tilbake i ordinært arbeid innen en 2-5 års periode, men for noen tar det lengre tid. Kreftforeningen mener at en tidskonto for sykepenger vil være viktig for å få flere kreftpasienter tilbake i jobb. I dag kan en sykemeldt arbeidstaker som hovedregel motta sykepenger fra trygden i til sammen 248 dager (om lag ett år). Når maksimalt antall sykepengedager er benyttet må arbeidstakeren være helt arbeidsfør i 26 uker før ny rett til sykepenger er opptjent. Ved overgang til arbeidsavklaringspenger etter ett år dekkes 66 prosent av beregningsgrunnlaget, noe som medfører en betydelig nedgang i inntekt for de fleste. Statistikken viser at personer med kreft gjennomsnittlig har lange behandlingsforløp og flere sykefraværsperioder. Mange kreftpasienter opplever store svingninger i sykdomsforløpet som gjør at det er mulig å være i aktivitet i kortere eller lengre perioder. Etter dagens lovgivning vil f.eks. en person som er i full jobb to dager i uken og sykmeldt tre dager i uken bruke opp sine sykepengerettigheter på samme tidspunkt som en som er fulltidssykmeldt. Det betyr at selv om arbeidstaker er gradert sykmeldt løper de 248 dagene uavhengig av graderingen, noe som oppleves som svært urimelig og ulønnsomt. Kreftforeningen ønsker ikke å utvide sykepengeordningen, men å gjøre den mer fleksibel. Vi ønsker en tidskontoordning hvor varighet på sykepenger avhenger av sykemeldingsgrad, men samtidig innenfor en maksimal periode på inntil to år. Dette vil gjøre det mulig for sykemeldte arbeidstakere å beholde eller øke tilknytningen til arbeidslivet, og kunne returnere til fullt arbeid raskere. Vi har forståelse for at en endring av sykepengeordningen krever et grundig kunnskapsgrunnlag, samfunnsøkonomiske beregninger og enighet mellom partene i IA-avtalen. Det bør likevel være lite kontroversielt å levere på lovnaden i Hurdalsplattformen hvor det står at regjeringen ønsker å teste ut en ordning hvor sykepengeperioden gjøres om til en tidskonto. Tiden er inne for å starte opp undersøkelsene av hvordan en slik ordning kan se ut og gjennomføre en avgrenset utprøving på utvalgte diagnoser eller aldersgrupper.

• Vi ber Stortinget bidra til at regjeringen setter av midler til å gjennomføre en avgrenset utprøving av tidskontoordning for sykepenger i 2024. For eksempel en prøveordning som kan testes ut på unge kreftpasienter etter gitte kriterier. Prøveordningen kan inngå som del av samfunnsoppdraget om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Omsorgspenger for pårørende (Kapittel 2650 post 72)

Helsedirektoratet har estimert at om lag 1,5 millioner mennesker over 18 år er i en pårørendesituasjon til enhver tid i Norge (uavhengig av diagnose).[2] Om lag 300 000 personer har hatt eller lever med kreft, og det forventes stadig nye krefttilfeller hvert år. Når kreft rammer, kan det gi store påkjenninger for de rundt. Pårørende er en viktig ressurs, og mange yter omsorg og hjelp.  En undersøkelse gjennomført i Kreftforeningens brukerpanel i 2022 viser at blant de som var i jobb før de ble pårørende, sto 88 prosent i arbeid mens den de var pårørende til var under behandling.  14 prosent av de pårørende i undersøkelsen hadde redusert stillingsprosent og jobbet i gjennomsnitt 50 prosent.[3] Perspektivmeldingens framskrivninger viser at gapet mellom tilgjengelige ressurser og ressursbehovet i helsetjenesten fortsetter øke og at helsebehovet i befolkningen vil bli større enn det helsetjenesten er i stand til å dekke. I tillegg til at det blir færre hender per pasient i helsetjenesten, vil det samtidig bli færre pårørende per pasient.[4] Kreftforeningen er alvorlig bekymret for hvordan dagens og fremtidens kreftpasienter skal bli ivaretatt i årene som kommer. Det følger av arbeidsmiljøloven at «Arbeidstaker har rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner», jf. § 12-10, annet ledd. Disse dagene gir ikke rett til ytelse etter folketrygdloven, slik som ved sykt barn, og er dermed ulønnet med mindre den enkelte arbeidsgiver eller tariffavtale sikrer dekning av inntektstapet. Ifølge en undersøkelse foretatt av Pårørendealliansen medfører dette at yrkesaktive pårørende benytter seg av fleksitid (46 prosent), feriedager (42 prosent) eller sykemelding (16 prosent) for å yte pårørendeomsorg. Enkelte tar ut permisjon, men dette er som utgangspunkt ulønnet (15 prosent). Kreftforeningen anser dagens situasjon som uheldig blant annet fordi det skaper et skille mellom dem som har råd til å ta ut ulønnet permisjon eller ta fri og dem som ikke har det.4  

Vi ber Stortinget bidra til at regjeringen styrker pårørendes rettigheter ved å:  

• utvide retten til permisjon fra arbeidet i arbeidsmiljøloven § 12-10 fra 10 til 20 dager ved alvorlig sykdom, skade eller krise hos foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner 
• etablere en hjemmel i folketrygdlovens kapittel 9 som dekker inntektstapet for de dagene man er borte fra arbeidet for å gi nødvendig omsorg 

Studenter og arbeidsavklaringspenger (Kapittel 2651, post 70) 

Unge som får alvorlige sykdommer som kreft står overfor mange utfordringer. I dag er det slik at en student må avbryte studie helt for å kunne motta arbeidsavklaringspenger. Den syke studenten mister dermed både muligheten til å opprettholde en viss studieprogresjon og kontakt med studiestedet.  Kreftforeningen mener at studenter som har behov for aktiv behandling må kunne studere deltid (for eksempel maksimalt 50 %). En praktisk løsning kunne være at studenten må føre timer på meldekortene og ikke fullføre mer enn det antall studiepoeng den reduserte progresjonen tilsier per semester. Kreftforeningen hovedbudskap er med andre ord at studenter(lærlinger) bør ha de samme rettighetene som en arbeidstaker. 

• Vi ber Stortinget bidra til regjeringen endrer Folketrygdloven slik at studenter ikke trenger å avbryte studiet helt, for å motta arbeidsavklaringspenger.

 
[1] Oslo Economics (2022) - https://osloeconomics.no/publication/arbeid-helse-og-kreft/
[2] Menon Economics publikasjon nr. 76/2022 uført på oppdrag av Pårørendealliansen. “Kommunale helse- og omsorgslederes holdninger til pårørendeinnsats”, s. 9. 
[3] Oslo Economics (2022) s. 25 - https://osloeconomics.no/publication/arbeid-helse-og-kreft/
[4]  Moholt, J.M., Blix, B.H., Stalsberg, H.(2021).«Hvor mye skal pårørende og frivillige jobbe i fremtidas eldreomsorg». Hentet fra og tilgjengelig på forskersonen.no.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet. Med en foreslått innføring av AML til sjøs anser vi at store deler av disse midlene vil måtte gå til tilsyn av skip. Dette er penger som kan omdisponeres i Arbeidstilsynet ved etablering av tydelige grenser mellom vernelovene til sjøs og på land.

Kystrederiene representerer over 200 rederier som hovedsakelig opererer langs norskekysten og sysselsetter nær 8000 norske sjøfolk, samt bidrar til solid rekruttering innen maritim næring. Rederienes verdiskaping med ringvirkninger er stor og bidrar til å sette Norge i førersetet innen maritim transport og virksomhet globalt.

Innledningsvis ønsker vi å understreke at vår grunnleggende innstilling er at Arbeidsmiljøloven (AML) skal være gjeldende på land og Sjøfartslovene (SAL/SSL) skal være gjeldende på sjø, likt andre lands tilsvarende vernelover i hele verden.

I Norge i dag er det slik at AML sine bestemmelser for dykking er gjort gjeldende i SAL, også for sjøfolk som i svært lav grad gjennomfører dykk fra lasteskip. Dette sikrer samme nivå av sikkerhet, likebehandling og like forhold for dykkeroperasjoner både fra land og fra sjøfolk, og er viktig for å sikre beredskapen langs kysten.

I Prop 122 L til Stortinget (forslag til lovvedtak) - Endringer i arbeidsmiljøloven, forskriftshjemmel om lovens anvendelse for dykkeoperasjoner, foreslås det at AML i sin helhet fremover skal bli gjeldende om bord for nevnte lasteskip og for sjøfolk. Dersom AML i sin helhet innføres på skip er dette et klart brudd på premissene for ulike verneregler til sjøs og på land.

Våre analyser viser videre at det ikke vi være økonomisk eller operasjonelt forsvarlig å drifte skipene under AML, og kysten vil å tape en viktig beredskap og kompetanse. I tillegg vil Arbeidstilsynet kunne måtte føre flere tilsyn med skip vil og få økte kostnader. At det norske, kompetente Sjøfartdirektoratet som allerede fører tilsyn med skip, inkludert dykking under dagens regelverk, fortsetter med dette i fremtiden, er både ressurseffektivt og fornuftig. 

En gjennomføring av Prop 122 L vil gi en uheldig rettstilstand, der næringen får to ulike vernelover (SAL og AML) på skip. I tillegg blir det dyrere for rederiene å drifte skipene, samtidig som kostnadene for Arbeidstilsynet vil øke med flere tilsyn på skip. Kystrederiene ber derfor om at følgende presiseringer for dykkeroperasjoner for sjøfolk:

• - Det må klargjøres at sjøfolk som i liten grad utfører dykkeroperasjoner ikke omfattes av AML for hele arbeidsperioden ombord. SAL som vernelov må gjelde både før og etter selve dykkeroperasjonens start og slutt.
• - Næringen må ha en klar definisjon på hva som er en «dykkeoperasjon» for sjøfolka. Dette er svært sentralt for å håndtere overgangene når mannskapet må skifte fra SAL og AML som vernelov.

Viser for øvrig til vårt innspill oversendt komiteen 12.06.2023.

Kontakt:  

Næringspolitisk rådgiver Linn Therese S. Hosteland, linn@kystrederiene.no, tlf: 406 17 342 

Rådgiver politikk, analyse og samfunnskontakt Karsten Sprenger, karsten@kystrederiene.no, tlf: 457 91 672.

Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet 2024, på poster fordelt til arbeids- og sosialkomiteen. Norgesprogrammet i Redd Barna jobber for styrking av barns rettigheter i Norge, og overvåker brudd på barnerettighetene med spesiell vekt på barn som lever i sårbare livssituasjoner.  

Øke nivået på trygdeytelser og sosialhjelpssatser for barnefamilier   

110 700 barn vokser opp i en familie med vedvarende lav inntekt[1]. I 2021 var det 54% av disse barna som bodde i en familie som mottok mer enn halvparten av sin samlede inntekt gjennom offentlige overføringer[2], og mer enn 64 000 barn bor i familier som har mottatt sosialhjelp. Dyrtid med høye priser har rammet barnefamilier hardt, og økte levekostnader har forverret den økonomiske situasjonen til mange barnefamilier.  

I rapporten «Ivaretakelse av barns rettigheter i forvaltningen av økonomiske stønadsordninger», vises det til at nivået på stønadssatser er så lave at retten til tilfredsstillende levekår, i tråd med barnekonvensjonens artikkel 27, utfordres[3]. For eksempel vil en aleneforsørger som mottar minstesatsen på AAP med barnetillegg, og barnetrygd, falle under grensen for lavinntekt. Når minstesatsene medfører at familien havner under fattigdomsgrensen kan det spørres om avveiningen mellom arbeidslinja og det å sikre tilstrekkelig levestandard for barnefamilier – går for langt i å favorisere arbeidslinja. Det er også et stort gap mellom hva NAV utbetaler og hva som er beregnede utgifter for familien, jfr. SIFO sitt referansebudsjett.

SIFO er, på oppdrag fra AID, i gang med å utrede grunnlaget for de veiledende satsene for sosialhjelp. Dette er et viktig arbeid, og Redd Barna ber om en tilsvarende utredning for statlige stønader. En slik utredning bør både se på om satsene er forsvarlig sett opp mot barns rettigheter, og på selve innretningen av stønader som barnefamilier mottar. SIFO sin pågående rapport om sosialhjelpen, vil først være klar i 2024. Vi vet allerede nå at satsene er for lave og vi ber derfor om at sosialhjelpssatsene, samt andre ytelser og trygder til barnefamilier, heves over fattigdomsgrensen.

Redd Barna anbefaler:    

• Stønader og ytelser fra NAV til barnefamilier må økes og barnefamilier må sikres en samlet inntekt over fattigdomsgrensen.
• Det settes av 3 millioner kroner til en utredning av nivået på stønader og ytelser opp mot barns rett til tilfredsstillende levekår (AID, kap. 605, post 22) 

Barneperspektiv på NAV 

Redd Barna er bekymret for at barns behov og beste ikke blir ivaretatt i barnefamilier sitt møte med NAV. Det pågående nasjonale tilsynet som gjennomføres av Helsetilsynet viser tydelige og gjentatte lovbrudd der barns behov og beste ikke er ivaretatt på NAV[4]. Dette er særlig kritisk nå som flere barnefamilier vil ha behov for støtte fra det offentlige.

NAVs avgjørelser har innvirkning på barns velferd, og det er derfor viktig at NAV har et tydelig barneperspektiv. Ansatte på NAV må få økt barnefaglige kompetanse, og barns individuelle rettigheter ved NAV må styrkes, gjennom blant annet at barns rettigheter blir tydeliggjort i folketrygdens formålsparagraf, slik den er i sosialtjenesteloven. I Veileder om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven[5] er det tydeligere føringer på at ansatte skal utrede, vurdere og vektlegge barns livssituasjon og hvordan den blir påvirket av beslutningene som tas. Det er pågående prosjekter i NAV, bl.a.  «utvikling av kompetansemateriell til bruk i NAV-kontorene og normativ veiledning for hvordan barneperspektivet skal anvendes i NAV sin praksis».[6] Men, Redd Barna etterlyser at prosjektene innføres som helhetlige og faste program, samt krav om rutiner og arbeidsverktøy som dokumenterer at barns behov er vurdert og ivaretatt i møte med barnefamilier. Det bør fremgå av vedtaket hvordan barnets beste er vurdert, og på hvilken måte det har blitt lagt til rette for at barnet har fått uttrykt sin mening. Dette er i tråd med Sivilombudets uttalelser etter at både Helsetilsynet og Riksrevisjonen (2011 og 2014) kritiserte NAVs manglende barneperspektiv.

Barn og unge har rett til å delta å fritidsaktiviteter uavhengig av foreldres økonomi, og både i Rundskriv til Lov om sosiale tjenester i NAV og Veileder om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven spesifiseres det at NAV skal dekke utgifter til kontingenter og utstyr til barns fritidsaktiviteter. Det er viktig med økt informasjon om denne forpliktelsen da både familier og ansatte på NAV forteller at det er lite bevissthet og forståelse for at dette skal inkluderes når familiens utbetaling beregnes.  

Redd Barna anbefaler:   

• Lovfeste at barnets beste skal vurderes og dokumenteres i NAV-ansattes møte med barnefamilier. En slik lovendring må inn i Sosialtjenesteloven og Folketrygdloven. 
• Ansatte ved NAV må få økt kunnskap om Fritidserklæringen og forpliktelser til å dekke barns fritidsaktiviteter.
• Øremerke 20 millioner kroner til særlige opplæringstiltak for ansatte i NAV, for å sikre økt barnefaglig kompetanse og til metoder og verktøy som sikrer økt barnevennlige arbeidsmetoder (ASD, kap. 621, post 21) 

Ta gjerne kontakt hvis dere ønsker utdypende informasjon om enkelte områder.   

Med vennlig hilsen 

Redd Barna                                                            

Thale Skybak                                                           Stina Eiet Hamberg

Seksjonsleder i Norgesprogrammet                   Spesialrådgiver Levekår og inkludering

[1] Færre barn med vedvarende lavinntekt i 2021, SSB (24. januar 2023)

[2] Kommunemonitor barnefattigdom, Barne, ungdoms- og familiedirektoratet

[3] Hansen og Hansteen (2022) Ivaretakelsen av barns rettigheter i forvaltningen av økonomiske stønadsordninger, Wiersholm

[4] Helsetilsynet (2022- 2023) Nav-kontorets ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad 2023

[5]Ny veileder om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven

[6] Arbeids- og inkluderingsdepartementet; Prop.1 S (2023- 2024), s. 124

Høringsinnspill fra Fotballstiftelsen til statsbudsjettets kapittel 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering, post 70 Frivillig arbeid

Fotballstiftelsen størrelse, egenart og erfaring viser at vi kan motivere og hjelpe mennesker fra utenforskap til gode ressurser for samfunnet. Vår posisjon som idrettens eget store prosjekt innen sosial bærekraft, gir oss samtidig et unikt utgangspunkt for å skape Idrettens Arrangementsstyrke.

Fotballstiftelsen fikk i september levert Gatelagenes samfunnsregnskap, en rapport laget av Oslo Economics. Det ble en ny bekreftelse på hvor fantastisk gatelagsmodellen fungerer. I overkant av 430 millioner kroner er den samfunnsøkonomiske gevinsten Oslo Economics har kalkulert gatelagenes årlige verdi til. Det er et høyt tall – som summerer helsegevinster, økt verdiskapning og direkte budsjettbesparelser på justissektoren og i helsetjenesten.

I tillegg, er det i denne sammenheng viktig å understreke gatelagenes dugnadsinnsats – som av Oslo Economics alene kalkuleres til en verdi på 12 millioner kroner.

Det viser hvordan våre spillere både motiveres og er i stand til å ta positive tak. Vi har spillere som er med på kamparrangement i toppfotballen, som organiserer kioskdrift, er vakter og verter, som bidrar på barneturneringer og annet, som er trenere og utstyrsansvarlige - og mye, mye mer.

For som ordfører i Asker Lene Conradi sier det: «gjennom gatelagene får spillerne stablet på beina en hverdag som for mange har falt fra hverandre»

Møter det ordinære samfunnets utfordringer

Samtidig vet vi at den ordinære idretten sliter med stadig større utfordringer med å få nok frivillige hender til å holde aktiviteten i gang.

I Idrettens Arrangementstyrke vil vi kombinere motivert arbeidskraft med etterspurt behov. Vi vil bygge opp arbeidsrelatert kompetanse gjennom idrettens systemer. Og vi vil utvikle faglige kompetansebevis – generelt i bunn, videre mot spesifikk fagkompentanse på den enkelte idretts arrangement – og med det bygge Cver.

Dette krever en organisert struktur sentralt for å utvikle modellen, det krever noe utvidet kapasitet (små tilleggsprosenter) rundt det enkelte gatelag, det fordrer kursmoduler som bygges og leveres og det krever oppfølging, noe transport og annen kapasitet for de mange som skal ut i «felt» og bidra.

Samtidig er vi altså rigget for å skape dette – og vil for relativt sett små kostnader kunne levere solide verdier tilbake i form av økt aktivitet for barn og unge, bistand rundt arrangement og tilbud – der frivillighet finnes. I idretten, men på sikt også på andre områder.

- Ser spillerne som ressurser

Vi vet at gatelagsmodellen virker, vi ser at vi her også kan dekke et behov for samfunnet for øvrig – samtidig som vi skaper varig og overførbar arbeidskraft.

«Det viktigste med gatelagene er at de ser spillerne som ressurser og ikke problemer. De snakker om fotballspillere og lagkamerater, ikke rusmisbrukere. Slik snur fotballen her opp ned på det tradisjonelle hjelpeapparatets stigmatisering» sier forsker Lars Ueland Kobro ved USN, som har fulgt gatelagene tett i mange år.

At vi kjenner idretten og er vant til å samspille med det offentlige og store organisasjoner, forsterker troen på Idrettens Arrangementsstyrke. Her vil vi med andre ord etablere et system og en struktur som vil hjelpe mennesker over i varig arbeid, samtidig som vi løser store utfordringer for de mange som er med i barne-, ungdoms-, bredde- og eliteidretten. Og i neste omgang rundt kulturaktiviteter og andre områder der «hender» etterspørres.

Vi samspiller godt med NIF sentralt, og vil bygge Idrettens Arrangementsstyrke på en måte som vil være en mulighet for alle idrettens organisasjoner som jobber på rusfeltet. Her er Fotballstiftelsen i en særstilling. Våre aktiviteter utvides stadig både i antall gatelag, antall spillere, antall prosjekter – og ikke minst antall overganger til varig endring gjennom lønnet arbeid, skole og arbeidstrening.

Effektivt arbeidstreningsprosjekt

I skrivende stund har vi 31 gatelag fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør – hvorav alle 16 klubbene i Eliteserien er blant dem. I 2022 hadde vi rundt 1.200 spillere på trening – hvorav hele 240 kom ut i lønnet arbeid (102), skole (40) og arbeidstreningsprosjekter (98).

Vi tror Idrettens Arrangementsstyrke vil forsterke disse tallene ytterligere – ved å være en trygg og strukturert vei over i ordinært arbeidsliv – der vi samtidig bidrar for mange, mange flere enn gatelagsspillerne selv, ved å bistå rundt utfordringer frivilligheten for øvrig i dag sliter med.

Tankene om prosjektet har blitt godt mottatt de stedene det er presentert. Utfordringen er at det detter mellom budsjettposter. Vi ser imidlertid dette som ett av de mest effektive arbeidstreningsprosjekter vi kan levere – og ber derfor Arbeids- og sosialkomiteen gi sin tilslutning til en treårig satsing for å bygge dette opp til full skala for alle våre gatelag.

Fotballstiftelsen ber derfor om en føring fra komiteen om at det fra kap 621, post 70 bevilges 3 millioner kroner for 2024, 4 millioner kroner for 2025 og 5 millioner kroner for 2026 til Fotballstiftelsens organisering, utvikling og gjennomføring av Idrettens Arrangementsstyrke.  

Les mer om gatelagene på https://gatelaget.no/

Les mer om samfunnsregnskapet for gatelagene her https://gatelaget.no/nyheter/gatelagenes-samfunnsgevinst-mer-enn-430-millioner-arlig

Oslo Economics rapport om Gatelagenes samfunnsregnskap kan leses i sin helhet her: https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/2023/09/Rapport-gatelag-2.pdf

Barneombudets innspill til Prop. 1 S (2023-2024) - kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen

Barneombudet har innspill til Prop. 1 S (2023-2024) om tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering i kapittel 621.

Barneombudet anbefaler at komiteen:

• Sikrer at ytelser til barnefamilier økes i tråd med prisveksten
• Sikrer at barneperspektivet i NAV styrkes gjennom lovregulering og kompetanseheving

Barneombudet ber regjeringen og de politiske partiene på Stortinget om å generelt ha et større barneperspektiv i arbeidet med statsbudsjettet. Plikten til å vurdere barnets beste er grunnlovsfestet, og gjelder også ved budsjettarbeid. Vi ber også Stortingets komiteer om å se saker som gjelder barns oppvekst i sammenheng og tenke helhetlig i budsjettarbeidet.

Oppvekst i fattigdom øker risikoen for brudd på barns rettigheter

Staten har etter Grunnloven § 104 tredje ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 27 en plikt til å tilrettelegge for at barn vokser opp i økonomisk og sosial trygghet. Likevel vokser over 11 prosent av alle barn i Norge opp i en familie med vedvarende lavinntekt. Dagens dyrtid har dessuten medført at flere barnefamilier opplever økonomisk usikkerhet.

Situasjonen er særlig alvorlig når vi vet hvor entydig forskningen er på de negative konsekvensene en oppvekst i fattigdom kan medføre for barns utvikling.[1] Barn i fattige familier har generelt sett større sjanse for å utvikle fysiske og psykiske helseproblemer, de presterer oftere dårlig på skolen, har færre venner og de deltar sjeldnere i organiserte fritidsaktiviteter. Som voksne har de en svakere tilknytning til arbeidslivet, samt økt risiko for at fattigdommen går i arv til neste generasjon. I praksis betyr dette at barn som vokser opp i en fattig familie ikke bare står i fare for å ikke få dekket sine umiddelbare materielle behov. Det utfordrer også barns rett til god helse, god omsorg, utdanning og deltagelse i fritidsaktiviteter. Derfor er det avgjørende at statsbudsjettet for 2024 sikrer at færre barn vokser opp i fattigdom.

Barneombudet vil i det følgende fremheve to virkemidler som kan bidra til dette:

Ytelser til barnefamilier må økes i tråd med prisveksten

I statsbudsjettet for 2024 har regjeringen foreslått flere tiltak for å redusere andelen barn som vokser opp i fattige familier, som redusert maksimalpris i barnehage, prisjustering av barnetilleggene til mottakere av dagpenger, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad, endring slik at forsørger får utbetalt barnetillegg selv om barnet har egen inntekt, samt prisjustering av de statlige veiledende satsene for sosialhjelp. Barneombudet støtter forslagene.  

Vi oppfordrer komiteen til å sikre at alle ytelser som skal gi barnefamilier økt økonomisk trygghet økes i tråd med prisveksten. Barneombudet vil i budsjetthøringene blant annet oppfordre Familie- og kulturkomiteen til å prisjustere barnetrygden, da dette er ett av de mest virkningsfulle tiltakene for å sikre at færre barn vokser opp i fattigdom, og i tråd med FNs barnekomité sin anbefaling.[2]

Barneperspektivet i NAV må styrkes

Til tross for at den høye andelen barn som vokser opp i fattigdom har vært relativt stabil de siste årene, viser en rekke undersøkelser at NAV ikke ivaretar barns rettigheter godt nok. Dette gjelder særlig på sosialtjenesteområdet, hvor en fjerdedel av stønadsmottakerne forsørger barn.[3] Statens helsetilsyn gjennomførte i 2012 et landsomfattende tilsyn om hvordan NAV-kontorene ivaretar barns behov når foreldre søker om økonomisk stønad. Tilsynet viste lovbrudd i nesten 90 prosent av kommunene og avdekket alvorlig svikt i kommunenes styring av hvordan barns behov og livssituasjon ble kartlagt.[4]

Foreløpige funn fra det pågående tilsynet med samme tema viser at statens tiltak for å bedre denne situasjonen har vært mangelfull, da det så langt er påvist lovbrudd i 38 av 44 kommuner. Etter Barneombudets vurdering er det svært alvorlig at sosialtjenesteloven, som skal være samfunnets siste sikkerhetsnett, ikke fungerer etter hensikten for barn og unge.

På denne bakgrunn mener Barneombudet at hensynet til barnets beste og barns rett til å bli hørt, som slått fast i Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3 og 12, må inntas i sosialtjenesteloven. Vi mener at lovregulering vil tydeliggjøre at NAV har en ufravikelig plikt til å utrede, vurdere og ta tilstrekkelig hensyn til barns behov der de er berørt av NAVs avgjørelser.

Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å videreføre midler til kompetanse- og kvalitetsutvikling i de sosiale tjenestene i kommunene, og blant annet fremhevet barne- og familieperspektivet som et viktig innsatsområde i 2024. Barneombudet har tidligere i år oppfordret Arbeids- og velferdsdirektoratet om å utarbeide en normativ veileder til NAV-kontorene om hvordan barns rettigheter skal ivaretas i saksbehandlingen. Direktoratet er i prosess med å utarbeide dette. Barneombudet ber komiteen påse at regjeringen prioriterer dette arbeidet, da direktoratet i en årrekke har vært kjent med at forvaltningspraksisen ved mange NAV-kontor ikke ivaretar barns rettigheter.

Ta gjerne kontakt for mer informasjon:

Inger Aasgaard, inger.aasgaard@barneombudet.no, 40 86 74 75

[1] Se f.eks. Hyggen, C. m.fl (2018): "Muligheter og hindringer for barn i lavinntektsfamilier. En kunnskapsoppsummering", NOVA; Epland, J. (2019): "Økonomiske levekår går i arv", SSB; Fløtten, T. & Nielsen, R.A. (2020): "Barnefattigdom – en kunnskapsoppsummering. Vedlegg til Like muligheter i oppveksten. Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020-2023)", Oslo: Barne- og familiedepartementet

[2] SSB (2023): "Færre barn med vedvarende lavinntekt i 2021": CRC/C/NOR/CO/5-6 avsnitt 28

[3]SSB (2023): "Antall sosialhjelpsmottakere økte med nesten 10 prosent"

[4] Rapport fra Helsetilsynet 2/2013

Ombudene etterlyser oppgradering av eksisterende bygg i Norge generelt og på skolebygg spesielt.

I 2018 lanserte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) «Veikart universelt utformet nærskole 2030» på bestilling av Regjeringen. Veikartet inneholdt konkrete anbefalinger om tiltak for perioden 2020–2030 med mål om at alle nærskoler skal være universelt utformet i 2030. Forslaget omfattet en bred offentlig virkemiddelbruk, med økonomiske, juridiske, pedagogiske og organisatoriske tiltak.

På 14 år er det likevel lite som er gjort.

FNs komite for konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne  har kritisert Norge for ikke å  ha en opptrappingsplan over tid, som forplikter og som det øremerkes ressurser til.

Vi viser til Hurdalsplattfomen hvor det står at Regjeringen vil «gjennomføre «Veikart for universelt utformet nærskole» innan 2030, blant anna ved å gjeninnføre rentekompensasjonsordninga for skulebygg og svømmeanlegg»

Rentekompensasjon er ikke tilstrekkelig

Kostnader

Kostnadene for å realisere veikartet slik at alle skoler er universelt utformet er estimert til 2,2 milliarder kroner. I rapporten Samfunnsøkonomisk analyse av universelt utformet grunnskole i 2030 konkluderer Oslo Economics med at verdien av nyttevirkningene overstiger denne kostnaden. En realisering av veikartet anses derfor for å være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Skal man komme i mål innen 2030 må regjeringen sørge for at det blir satt av minst  400 millioner hvert år.

Lovgrunnlag

Likestillings- og diskrimineringsloven: Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner.

Å få gå på sin nærskole er rettighetsfestet i Norge. Det er viktig for læring, for å unngå utenforskap og for å oppnå et aksepterende og inkluderende samfunn. Skolebygget er også en sosial arena for fritidssysler, diverse markeringer, arrangementer og benyttes som valglokaler. Skolen skal også være arbeidsplass for alle uavhengig av funksjonsevne.

Opplæringsloven

Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne CRPD

Barnekonvensjonen

Anbefaling

Vi ber komiteen bidra til at Norge utarbeider en forpliktende handlingsplan med tidsfrister og finansiering, herunder: 1. Forskriftsfester frist for når alle skoler skal være oppgradert og universelt utformet. 2. Setter av midler over statsbudsjettet for å realisere veikart for universelt utformet nærskole.

• - Sikrer at 400 millioner øremerkes over statsbudsjettet 2023 for dette formålet

ASVL er arbeidsgiver- og interesseforening for vekst- og attføringsbedrifter. Bedriftene gjør arbeid mulig for alle, gjennom tilrettelagt arbeid, arbeidstrening og opplæring. Våre medlemsbedrifter er i stor grad offentlig eid, og har utbytteforbud.

Her er våre viktigste innspill til budsjettforslaget:

Varig tilrettelagt arbeid (Kap 634, post 77)

Viktig med forpliktende plan:

ASVL er glade for at regjeringen foreslår en forpliktende plan for tilrettelagte arbeidsplasser.

Det er første gangen at en slik plan er kommet på plass. Planen vil innebære at samfunnet planmessig tar i bruk de arbeidskraftressursene som ellers ville gått til spille.

For få jobber – bevilgningen må økes:

Dessverre dekker ikke det foreslåtte nivået behovet. Regjeringen har selv presentert tall som tilsier at behovet ligger på minst dobbelt så mange nye tilrettelagte jobber pr år. Vi vil derfor ønske at det bevilges penger til 1.000 nye jobber hvert år til behovet er dekket.

Vi vil minne om at 80 prosent av unge personer med utviklingshemning står uten jobb. I en tid hvor Norge skriker etter arbeidskraft, er det avgjørende å inkludere også de som trenger tilrettelegging for å delta i arbeidslivet.

Fordel nye jobber slik at de mest utsatte får arbeid:

Vi mener det er et skritt på riktig veien at regjeringen i sitt forslag presiserer at et flertall av de nye jobbene skal komme hos forhåndsgodkjente tiltaksarrangører. Det er med på å sikre at de arbeidssøkerne med størst tilretteleggingsbehov, får et tilbud.

Vi vil gjøre komitéen oppmerksom på at nesten alle jobber som ble bevilget for inneværende år, gikk til tiltaket Varig tilrettelag arbeid i ordinær virksomhet (VTO). Dette er en tydelig dokumentasjon på at Stortinget må gi tydeligere føringer til NAV, slik at arbeidssøkerne som trenger samfunnets bistand mest, blir tilgodesett.

Bør blir rettighet:

Etter vårt syn bør tilrettelagte jobber bli en rettighet for personer med utviklingshemning eller andre funksjonvariasjoner, i tråd med FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonevne.

Oppfølging av ansatte i ordinære virksomheter – bygg på bransjens erfaringer:

Når det gjelder oppfølging i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter (VTO) mener vi det er viktig at vekst- og attføringsbedrifter inngår i de foreslått pilotprosjektene, da bransjen allerede kan vise til gode erfaringer som en ny ordning bør dra nytte av.

Arbeidsforberedende trening (Kapittel 634, post 76):

Presisér at tiltaket må prioriteres:

ASVL er glade for at regjeringen foreslår å opprettholde tiltaksnivået fra høsten 2023. Det gir rom for flere tiltaksplasser til de mest utsatte arbeidssøkerne – gjennom tiltaket Arbeidsforberedende trening. For å sikre at tiltaksplassene tilgodesees denne gruppen arbeidssøkere, bør komitéen presisere at antallet tiltaksplasser i Arbeidsforberedende trening må økes. Etter vårt syn bør også tiltaket bli egen post på budsjettet.

Fristill tiltaksnivå for utsatte arbeidssøkere fra konjunktursituasjon:

Vi er også glade for at regjeringen velger å ikke kutte i arbeidsmarkedstiltak selv om arbeidsledigheten er lav. Det er et prinsipp som nå blir stadfestet og som vi kjempet for. Det er behov for disse tiltakene uavhengig av arbeidsmarkedet. Dette gjelder ikke minst tiltaket Arbeidsforberedende trening, der arbeidssøkerne har utfordringer som vil være der uavhengig av konjunktursituasjonen.   

3.9 Kommunale stønader Sosialhjelpsnormer og «luftpenger»Sosialhjelpsnormer jfr. § 18 i Sosialtjenesteloven gir med regjeringens Støre sitt forslag til budsjett en økning fra et allerede lavt skjønnsbasert nivå. Med en estimert økning tilsvarende prisstigning for 2024 er økningen i normbeløpet fortsatt å anse som «luftpenger». Rammetilskuddene til kommunene som forvalter sosialhjelpsordningen øker kraftig men i og med at nesten alt av rammetilskuddene er frie inntekter uten øremerking, vil ikke fattige med behov for sosialhjelp merke noe merkbart men være overlatt til hvert enkelt kommunestyre for fastsettelse av stønadsnormer.  Når det gjelder sosialhjelp og livsoppholdsnormer mener Fattighuset at regjeringens anbefalte sosialhjelpsnormer må rettighetsfestet og høynes med ca 40% til satser som er i samsvar med statens eget forskningsbaserte referansebudsjett for forbruksutgifter for husholdningene jfr. satsene fra Statens Institutt for Forbruksforskning - SIFO.NO . Utenforskap koster og økte livsoppholdssatser til et adekvat nivå vil i større grad medføre at mennesker kan leve ordinære og inkluderende liv. Lave livsoppholdsytelser låser folk fast i fattigdomsfella og minsker sjansene for ordinær deltakelse i arbeids - og samfunnslivet. Fattighuset mener sosialhjelpens nåværende innretning er dårlig samfunnsøkonomi framfor å investere i menneskers livskvalitet og rettighetsfeste stønadsnivået på SIfo nivå.  Vi i Fattighuset ber Stortinget om et bredt livsoppholdsforlike på tvers av partigrensene hvor minsteytelser til livsopphold baserer seg på satser relatert til SIFOs referansebudsjett.

Bolig og statlig bostøtte. Fattighuset håper at Stortinget får fortgang i arbeidet med å få inntektsjustering av statlig bostøttegrenser parallelt med trygdeoppgjørene inn i lov og forskrift og får samkjørt Arbeid og Inkluderingsdepartementet og Kommunal og Distriktsdepartementets ulike arbeidsfelt med hverandre. Vi ber komiteen om å sette igang arbeid å få samtidig oppjustering av bostøtte parallelt med Folketrygdens ytelser permanent i lov eller forskrift.

Vi viser til St.Prop 1 S (2022/2023) og kommer herved med følgende henvendelse til Arbeids- og sosialkomiteen om forbedring av levevilkår for ME-pasienter:

• Gi tilgang til uføretrygd på like vilkår for ME-syke uansett alder
• Gi tilgang til Ung-ufør på like vilkår, uavhengig av diagnose
• Øk minsteytelsen i AAP-støtten for ungdom under 25
• Gjør kombinasjonen AAP og utdannelse bredere mer kraftfull

Bakgrunn

ME er en nevrologisk sykdom, kjennetegnet av anstrengelsesutløst forverring, kognitive problemer, lav toleranse for sansestimuli, utmattelse og smerter. Man anslår mellom 10.000 og 20.000 pasienter, men forskning fra USA og ME-foreningen spørreundersøkelser indikerer at dette tallet er for lavt, og at det kan være opp mot 45.000 ME-syke i Norge. Forskning fra FAFO antyder at få er i lønnet arbeid. Det finnes ingen tiltak som dokumentert kan bedre arbeidsevne ved ME.

Oppdatert rundskriv men uendret praksis

FAFO-prosjektet tjenesten og MEg dokumenterte at de fleste ME-syke blir sykere av arbeidsutprøving og av rehabilitering, kognitiv terapi og treningsterapi, som ofte pålegges av Nav. Dette stemmer med funn i ME-foreningens brukerundersøkelse om Nav, der under 1% av respondentene rapporterte bedring gjennom tiltak gjennom Nav, og AAP var forbundet med forverring i sykdomssituasjonen.

Etter et stortingsvedtak høsten 2022 ble særbestemmelser om ME og rusmiddelavhengighet fjernet 15. mai 2023 fra rundskriv til folketrygdloven 12.6. ME-foreningen ser fremdeles at Nav krever at behandlinger som kognitiv terapi, treningsterapi og rehabiliteringsopphold skal gjennomføres. Dette til tross for at Nasjonal veileder for CFS/ME påpeker at studier på disse behandlingene ikke har vist økt arbeidsdeltagelse eller lavere mottak av ytelser. Tvert om er dette «behandlinger» som frarådes i de nyeste retningslinjene fra britiske NICE.

Vi merker oss at direktoratet skriver i statsbudsjettets innledning at det ikke har vært en faktisk forskjellsbehandling av ME-syke. I vår siste undersøkelse har «manglende, eller for lite, kognitiv terapi», vært en av de vanligste begrunnelsen for avslag på uføresøknad. Nav kan kanskje ikke formelt kreve at de syke gjennomfører behandling, men de kan avslå søknad om uføretrygd om behandling ikke er gjennomført, noe som i praksis er det samme.

Det strider mot de flestes rettsfølelse at noen ustraffet – til og med loven i hånd - kan skade andre. Nav har i mange tilfeller sørget for forverring, på tross av varsler både fra den syke og fra behandlende lege. ME-foreningen kjenner tilfeller som har blitt varig sykere etter møtet med Nav. I denne situasjonen fremstår de ME-syke som rettsløse.

Nav må slutte å pålegge behandlinger som gjør syke mennesker sykere, og kan spare samfunnet mye ved å gjøre det.

Gi uføretrygd også til unge under 25 og lik adgang til Ung-ufør, uavhengig av diagnose

ME er en meget alvorlig sykdom, også når den er såkalt "mild". «Mild» ME medfører et funksjonstap på minimum 50% sammen med høyt symptomtrykk. Det foreligger lite forskning på prognose, men både forskning og pasienterfaringer tyder på at ME oftest varer livet ut, og at svært få kommer tilbake i arbeid. Dessverre er ikke bildet vesentlig annerledes for barn og ungdom.

Likevel er det svært få ME-syke som får uføretrygd innvilget før fylte 25. Selv ikke de som har vært syke i mange år, når de kommer til NAV første gang, og hvor funksjonsnivået er avklart, med muligheten for tilfriskning fordi de er unge, som begrunnelse. Forsinkelsen i avgjørelsen om uføretrygd gjør både at de blir utsatt helt unødig for tiltak som gjør dem sykere, og koster dem mellom 90 og 110 000 kroner hvert år fra 18-25.

Alvorlighetskravet for å motta tilleggsytelsen «ung ufør» praktiseres også langt strengere for ME enn ved andre sykdommer. Vi ser at svært få unge med ME får denne ytelsen, og at de i praksis må være helt sengeliggende for å få den. Forsøk på behandling, arbeidsrettede tiltak eller utdannelse (ofte initiert av Nav) brukes mot den syke, selv når disse tiltakene nettopp viser de er alt for syke til å stå i jobb, eller utdanning. Dette er heller ikke rett tolkning av loven, noe vi ser av rettspraksis, der ME-syke har anket og fått medhold. Påstått usikkerhet rundt prognose brukes også som argument for å ikke innvilge «ung ufør».

Vi ber også om at NAV likebehandler søknader om uføretrygd for ME-pasienter uansett alder, og at alvorlighetskravet for ytelsen «ung ufør» må praktiseres likt når det gjelder ME og andre diagnoser med stor funksjonsnedsettelse. Unge ME-syke må ikke henvises til et liv i fattigdom – Kap 2655

AAP for unge under 25:

I 2020 ble minsteytelsen for AAP-mottakere under 25 år redusert til 2/3 av 2 ganger grunnbeløpet, tilsvarende kr 149 600.

En reduksjon i økonomiske ytelser til unge, kronisk syke vil ikke bidra til mirakuløs tilfriskning og økt arbeidsdeltagelse. Mange kronisk syke må håndtere økte utgifter til tjenester de ikke selv kan utføre, f.eks. transport, behandling og medisiner. En trangere økonomi vil ramme svært hardt, og føre til isolasjon, dårligere helse og fattigdom, som igjen fører de unge lenger bort fra samfunnsdeltakelse. ME-foreningen ser at unge mennesker rammes hardt akkurat i den perioden de fleste flytter hjemmefra og etablerer seg. Når voksne barn må bo hjemme rammer det også foreldrenes økonomi.

Vi ber om at dette vedtaket reverseres, slik at unge AAP-mottakere igjen kan få tilstrekkelig og stabil økonomisk hjelp i sykdomshverdagen. Se Kap 2651.

AAP og utdannelse

Det må være mulig å kunne kombinere utdannelse og AAP bedre. Lånekassens og Navs ytelser må samkjøres slik at studenter med behov for redusert studieprogresjon på grunna av nedsatt helse ikke må ta opp dobbelt lån, siden bo- og levekostnader er de samme. All utdanning må her ses som et arbeidsrettet tiltak. Noen ME-syke kan klare en lav stillingsprosent i rolige, stillesittende jobber. Dette er arbeid som i de fleste tilfeller krever utdannelse. Dette praktiseres ulikt i dag via Nav og et mer nøytralt standardisert opplegg bør etableres. Se Kap 2651.

Mange med ME blir syke i tenårene eller tidlig i 20-årene. Det er viktig at ordninger tilrettelegges også for dem som ble syke som barn, slik at man oppnår et sømløst løp i overgangen barn og voksen.

Hilsen Norges ME-forening ved

Olav Osland                                     Trude Schei                                                     Linda Bringedal      Generalsekretær                            Ass. generalsekretær                                      Styreleder

Høringsinnspill til statsbudsjettet 2024

Driftsutgifter NAV

Akademikerne NAV ønsker å gi innspill til statsbudsjettet for 2024 på noen av kapitlene som er fordelt på arbeids- og sosialkomiteen.

Økte levekostnader de siste årene har gjort at flere mennesker med lave inntekter sliter med økonomien.  Dette fører til økt pågang hos NAV og er forventet å øke ytterligere fremover. NAV fikk i forbindelse med Covid 19 økte ressurser til oppfølging og saksbehandling.  Disse midlene er utløpt samtidig som brukerhenvendelser er fortsatt på et høyt nivå.

Store digitaliseringsprosjekter som P3 (sykepenger, pleiepenger) og P4 (dagpenger, tiltakspenger, AAP og tilleggsstønader) har vist seg å være mer kompleks og dermed vanskeligere å digitalisere enn først antatt. Dette har medført at videre utvikling av sykepengeløsningen nå må finansieres over drift og at P4 er forsinket samtidig som det er større usikkerhet knyttet til mulige gevinster.  Når vi må bruke driftsmidler til utvikling av digitale prosjekter går det på bekostning av saksbehandlings og oppfølgingskapasitet til brukere. Dette har vi allerede erfart for budsjettet i 2023 der pris og lønnskompensasjon ikke ble distribuert til linjene, men brukt for å håndtere økningen i digitale driftsutgifter. Langtidsprognosene tilsier at det vil være et økende behov for midler til digital drift og utvikling.

Arbeidsbelastningen på saksbehandlere og veiledere i NAV har ført til et høyere sykefravær og turnover de siste årene.  Dette fører til en ond sirkel der det blir enda større belastning på medarbeiderne.

Kompetanse

Blindsonerapporten, NOU 23:11 Raskt og riktig og Begrunnelser i vedtak fra NAV- rapport fra Sivilombudet m.fl. viser at NAV har utfordringer knyttet til organisering og fagutøvelsen.  Det er avdekket at NAV har manglende kompetanse på juss og utøvelse av skjønn. Akademikerne NAV har foreslått et forsøk for å styrke samhandling mellom saksbehandlere, veiledere, andre fagområder og bruker for å øke kompetanse og sikre at sakene er godt opplyst før vedtak fattes. Å bruke mindre ressurser på forvaltning vil kunne gi mer overskudd til å jobbe med inkludering.  Dette mener vi er et viktig tiltak for å styrke tilliten til NAV, få nedgang i unødvendige klager og frigjøre ressurser til digitalisering.

Tiltak og virkemidler

Det er gledelig at det gis en økning til VTA/VTO på budsjettet fordi det er mange med nedsatt arbeidsevne som har behov for meningsfull aktivitet selv om de er uføretrygdet.

Å få stimulert til større grad av inkludering er svært viktig for å motvirke utenforskap.  Tiltaksbudsjettet er stort, men svært rigid innrettet og blir derfor lite treffsikkert eller fleksibelt for å kunne håndtere endringer i behovene til ulike grupper.  Tiltakene er tidsbestemte, rettet mot bestemte brukergrupper som gjør det vanskelig å tilpasse tiltakene individuelt.  Et eksempel kan nevnes der arbeidsmarkedsopplæring (AMO) krever en tilstedeværelse fra 09 til 15 daglig og dermed er lite tilpasset brukere med helseutfordringer.

For å få til mer inkludering er det viktig å gi arbeidstaker og arbeidsgiver/arbeidsmarkedsarrangører forutsigbare rammer. På grunn av tiltakenes midlertidighet er dette vanskelig.  Personer som har kroniske lidelser og nedsatt produktivitet vil være risikofylt for en arbeidsgiver å ansette på ordinære vilkår.  Det vil etter vår mening være behov for større andel varig lønnstilskudd og vurdere de ulike tiltakenes innbyrdes forhold og innretning for å gi større grad av fleksibilitet. NAV bør også kunne arrangere flere tiltak i egen regi som jobbklubber fordi arbeidsmarkedskompetanse er ferskvare og karriereveiledning bør være en grunnleggende kompetanse for medarbeidere som jobber med brukeroppfølging.

Innspill til arbeidet med statsbudsjettet for 2024 

Arbeids- og sosialkomiteen 

Norges Handikapforbund jobber for et samfunn der funksjonshindrede får oppfylt våre menneskerettigheter og kan være fullverdige og likestilte borgere. I Regjeringens forslag til statsbudsjett finner vi ingen satsinger på funksjonshindredes likestilling, tvert imot går det på mange punkter i feil retning. Hvis dette budsjettet blir vedtatt, blir funksjonshindrede fortsatt stående på sidelinjen og levekårene våre blir sterkt svekket. Det er ikke bare et brudd på den enkeltes menneskerettigheter - også samfunnet vil tape på at en så stor gruppe blir hindret i å delta i samfunnet og bidra til verdiskapingen.  

Under kapittel 2661 er følgende endringer nødvendig: 

• Alle grunnstønadens 6 satser må økes i takt med prisveksten, ikke bare sats 5 og 6, slik regjeringen foreslår. 
• Regjeringens forslag om ulike egenandeler avhengig av om aktivitetshjelpemiddelet kan gjenbrukes eller må tilpasses deg eller ikke, kan ikke gjennomføres 

Våre hovedkrav til kapittel 605 og 634 er: 

• Funksjonsassistanse må rettighetsfestes, og gjøres til en overslagsbevilgning 
• Forsøk med arbeidsorientert uføretrygd må strykes. Midlene bør omdisponeres til eksempelvis funksjonsassistanse. 

Kapittel 2661, post 70, grunnstønad 

Det er en fattigdomsfelle å være funksjonshindret i Norge. I en rapport fra NHF i 2017 oppdatert i 2021, fremkommer det at de rene ekstrautgiftene funksjonshindrede, ligger i størrelsesorden 70.000-250.000 kroner i året. Dette er utgifter som i all hovedsak ikke blir kompensert. Vi kan for eksempel ha ekstra store strømutgifter på grunn av ekstra behov for varme, lading og bruk av diverse hjelpemidler. Vi kan kun søke om støtte til fossilbiler fra NAV og drivstoffprisen har økt kraftig de siste årene. Egenandeler på tjenester og helse øker og øker.  

Skattefradraget for ekstra store sykdomsutgifter ble faset ut i 2011. Med det økte kostnadene til svært mange. Argumentasjonen for å avvikle ordningen var at den var lite treffsikker og at mange i målgruppen ikke skattet i særlig grad, og dermed ikke fikk fradraget.  

 En ny kompensasjonsordning skulle utredes og innføres. Dette har enda ikke skjedd. Det vi sitter igjen med for å kompensere utgiftene, er derfor grunnstønad. Grunnstønad er en ytelse som skal kompensere for enkelte merutgifter i forbindelse med skade eller sykdom. Stønaden dekker ikke reelle merutgifter for mange funksjonshindrede, for eksempel vil sats 4, som man kan få om man har fått innvilget spesialtilpasset bil gjennom folketrygden, i mange tilfeller ikke engang dekke forsikringen man er pliktig å ha på bilen, langt mindre utgifter til service, drivstoff, hjulskift, EU-kontroll og evt. reparasjoner. Drivstoffprisene har omtrent fordoblet seg siden 2019. Det har ikke grunnstønaden gjort. Når Regjeringen nå foreslår å i praksis redusere grunnstønaden for 127000 nordmenn med høye ekstrautgifter på grunn av skade eller sykdom ved å fryse sats 1-4, rammer de helt målrettet en gruppe som allerede er i en krevende økonomisk situasjon, uten at en ny kompensasjonsordning er på plass. Det er et usosialt kutt, og må stoppes. 

Kapittel 2661, post 79, aktivitetshjelpemidler 

Ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år ble innført som en rammestyrt ordning fra 1. juli 2014. Ordningen er hjemlet i folketrygden, og legger til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta i fysisk aktivitet, både alene og sammen med andre. Mottakerne av aktivitetshjelpemidler betaler en egenandel på 10 pst. av kjøpesummen for aktivitetshjelpemiddelet, begrenset opp til 5 000 kroner. Det er ingen egenandel for reparasjoner og spesialtilpasninger av aktivitetshjelpemidler. 

Siden ordningen er rammestyrt, må Arbeids- og velferdsetaten iverksette stans når bevilgningen er brukt opp, selv om vilkårene for å få tildelt aktivitetshjelpemidler er oppfylt. De senere årene har bevilgningen blitt brukt opp stadig tidligere. Regjeringen foreslår derfor å øke egenandelen for utlån av nye aktivitetshjelpemidler, og samtidig redusere egenandelen for utlån av brukte aktivitetshjelpemidler fra og med 1. januar 2024. Det foreslås videre en egenandel for reparasjoner mv. av utlånte aktivitetshjelpemidler. Det foreslås også at den rammestyrte ordningen fortsatt reguleres i forskrift, men at forskriften hjemles i Stortingets årlige budsjettvedtak og ikke i folketrygdloven kapittel 10. 

NHF vil advare mot konsekvensene av en slik ordning. Det er ikke et reelt valg for den som får hjelpemiddel om vedkommende får innvilget nytt eller gjenbrukt hjelpemiddel. Dette er det NAV som avgjør i søknadsprosessen. Resultatet vil bli at om man har behov for spesialtilpasning av hjelpemiddelet ditt slik at det er tilpasset deg og din funksjon, vil hjelpemiddelet i mindre grad kunne gjenbrukes av andre. Det vil si at jo mer funksjonshindret du er, jo dyrere vil det bli å få et aktivitetshjelpemiddel.

Funksjonshindrede har dårligere helse enn befolkningen for øvrig, også kontrollert for funksjonshindring. Det er et sammensatt problem, men å gi oss verktøyene til å kunne bidra til å bedre helsen vår selv, komme oss ut i frisk luft og natur vil uansett være positivt. Heller enn de foreslåtte endringene, bør aktivitetshjelpemidler klart rettighetsfestes, og gjøres til en overslagsbevilgning. NHF vil også advare mot økte egenandeler på disse hjelpemidlene, inkludert på reparasjon. 

Kapittel 634, post 79, funksjonsassistanse 

Regjeringen legger opp til en økning i potten til funksjonsassistanse i arbeidslivet. Potten gikk tom før sommeren i år, Stortinget bevilget 18 millioner ekstra i revidert nasjonalbudsjett inneværende år.  

Funksjonsassistanse er et godt tiltak for å få flere i arbeid, og legger til rette for at flere kan stå i arbeid over tid. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har behov for langsiktighet og forutsigbarhet i ordningen. Det er bra med en økning i avsatte midler, men for å unngå å havne i en situasjon som vi gjorde i år der potten gikk tom, hadde det vært bedre om ordningen ble rettighetsfestet, og omgjort til overslagsbevilgning.  

Kapittel 605, post 01, arbeidsorientert uføretrygd 

NHF anbefaler å legge vekk dette forslaget og heller bruke pengene på funksjonsassistanse. Vi registrerer at partene i arbeidslivet er tatt med i utformingen av prosjektet mens funksjonshindredes organisasjoner ikke er involvert.  Det er særlig alvorlig om prosjektet gjennomføres uten at funksjonshindredes organisasjoner er rådspurt.  

Anmodningsvedtak 

I avtalen med SV om Revidert nasjonalbudsjett 2023 ble det enighet om at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 skulle komme tilbake med en vurdering av en omlegging av fribeløpet i uføretrygden, herunder en vurdering av en økning av fribeløpet inntil 1 G og andre endringer, med mål om at uføre med restarbeidsevne i større grad enn med dagens regelverk kan kombinere arbeidsinntekt med uføretrygd. Dette er ikke gjort. Regjeringen sier de vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse og vurdering i Prop. 1 S for 2025. Det haster med forbedringer i ordningen, for å sikre høyest mulig deltakelse i arbeidslivet. Stortinget må be regjeringen fremskynde arbeidet.  

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon. 

Tove Linnea Brandvik, forbundsleder, tove.linnea.brandvik@nhf.no 

Bjarne Kristoffersen, generalsekretær, bjarne.kristoffersen@nhf.no 

Norges Handikapforbund

• Barnebrilleordningen må forbedres og ikke uthules
• Ordningen bør endres fra en tilskuddsordning, til å dekke hele kostnaden ved rimelige, hensiktsmessige briller
• Optikers kompetanse må være selvstendig grunnlag for å rekvirere nye briller til barn

Siden den nye tilskuddsordningen ble innført 1. august 2022 har inflasjonen økt kraftig, og flere er rammet av dyrtiden vi er inne i. Tilskuddssatsene til barnebrilleordningen er for lave til å dekke vanlige briller for barn. Ordningen er lagt opp slik at det er maksimalt én brille per kalenderår, uten at man tar hensyn til verken endrede behov eller de foresattes økonomi.

Brillestøtten – Kun et lite tilskudd

For at alle barn skal ha de samme mulighetene til å mestre skolen og hverdagslivet, er godt syn en viktig forutsetning. Vi får 80 % av alle sanseinntrykkene våre gjennom synet vårt, og gode synshjelpmidler som briller er essensielt for voksne så vel som barn. Synet endrer seg hele livet, og det er spesielt viktig å følge opp barn og ungdom gjennom skoleårene for at alle skal ha like muligheter.  

Dessverre er satsene som er satt i barnebrilleordningen altfor lave. Sats 1, som er den satsen majoriteten får dekket, er kun på 770 kroner. Denne satsen skal dekke en innfatning, tilpassende glass og brilletilpassing.

Vi får stadig tilbakemeldinger på at egenandelene på barnebriller er høye, og flere velger bort det å skaffe nye riktige briller til sine barn. Dette mener vi er et stort problem, da vi vet hvor viktig det er å ha gode tilpassede briller for å mestre skolen og hverdagslivet.

Under den forrige ordningen var snittprisen på barnebriller 3800 kroner. Dette står i stor kontrast til satsene som er satt i den nåværende ordningen. Vi mener at satsene bør oppjusteres slik at det vil være mulig å få rimelige og hensiktsmessige briller til barn innunder ordningen.  

I den forrige ordningen ble glassene dekket fullt ut. Dette er som regel det som er dyrest, da det er tilpasset det enkelte barn. I tillegg ble innfatningene dekket med inntil 490 kroner. Brilletilpassingen som er en helsetjeneste, ble også dekket fullt ut. Denne delen har nå fått en makssats på 300kr, med tilbakemelding fra NAV om at beløp ut over det må dekkes av de foresatte.

Oppsummert er satsene i dagens ordning er for lave, og vil for de aller fleste kun være et lite tilskudd.

Reparasjoner og endrede behov dekkes ikke

Det dekkes kun ett sett med briller per år, uavhengig om barnet får endrede brillestyrker og behov. Briller er medisinsk tilpasset utstyr, og vi mener det er spesielt at endrede medisinske behov ikke skal gi grunnlag for ny stønad. Resultatet er at flere barn går rundt med gale brillestyrker, da ordningen kun dekker ett par med briller i løpet av et kalenderår.

Om et barn har vært uheldig og ødelagt brillene sine, dekkes ikke reparasjoner av brillene av ordningen. Dette på tross av at briller er betinget av et behov.

Vi mener at dersom optiker bekrefter at det er endring i styrkene som tilsier at barnet har behov for nye briller, bør dette inngå i ordningen. Det samme mener vi at bør gjelde for reparasjoner for barnebriller.

Samfunnet er tjent med at alle barn har like muligheter, uavhengig av barnets syn og de foresattes økonomi.

Kap. 605, post 01, Ungdomsgaranti i NAV
Ungdomsgarantien ble iverksatt 1. juli 2023, og det er bra at satsningen endelig har kommet i gang. Ungdomsgarantien skal gi tidlig, tilpasset og tett oppfølging (inkludert en egen kontaktperson) av unge (16-30 år) som trenger ekstra hjelp til å komme i arbeid, og vi håper at unge med CP og lignende funksjonsnedsettelser blir en prioritert målgruppe.
Vi er positive til at det er foreslått å øke bevilgningen til NAV med 380 millioner for å gjennomføre garantien, ved blant annet styrke bemanningen og kompetansehevingen i NAV.
 
Programkategori 09.30 Arbeidsmarkedstiltak

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak
Det er foreslått å øke den samla bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 238 millioner, slik at dagens innsats (høsten 2023) blir videreført. Det er viktig å opprettholde tiltakene.
CP-foreningen er positive til at regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikken våren 2024, med mål om å få flere arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid.

Kap. 634, post 77, Varig tilrettelagt arbeid
Det er foreslått å øke bevilgningene til VTA med 82,4 millioner kroner, noe som tilsvarer 500 nye varig tilrettelagde arbeidsplasser (VTA) neste år. Plassene er en del av regjeringa sin fireårige opptrappingsplan på om lag 2000 plasser fram mot 2027. Vi støtter satsningen, selv om vi vet at det fortsatt vil være mange utviklingshemmede og andre som står uten arbeid.
Vi synes det er veldig negativt at det forslås å kutte i bevilgningene til Nasjonalt kompetansesenter (NAKU) og Helt med, som ble framforhandlet i fjor. Vi ber komiteen reversere dette.

Kap. 634, post 79, Funksjonsassistent i arbeidslivet
Kap. 634, post 78, Arbeids- og utdanningsreiser
Bevilgningen til funksjonsassistanse er foreslått økt med 30 millioner og bevilgningen til arbeids- og utdanningsreiser er forslått økt med 6 millioner. Vi støtter bevilgningene, som vi mener vil bidra til å inkludere flere med funksjonsnedsettelser i arbeidsmarkedet.


Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne.

Kap. 2661, post 70 og 71, Grunnstønad og hjelpestønad
Grunn- og hjelpestønad skal gi økonomisk kompensasjon for merutgifter som følge av sykdom og ulike funksjonsnedsettelser. Overslagsbevilgningene til Grunn- og hjelpestønad er foreslått økt i 2024. Men likevel er grunnstønadens sats 1-4 foreslått uendret, noe som slår uheldig ut for 130 000 personer (majoriteten av mottakerne) og ikke gjøre det enklere i vanskelige økonomiske tider. Vi ber komiteen om å heve de laveste satsene i grunnstønaden.

Kap. 2661, post 79, Aktivitetsmidler til voksne over 26 år
Det er foreslått å bevilge 60 millioner til aktivitetsmidler til voksne over 26 år. Det er ikke foreslått noe økning, selv om dette er noe mange organisasjoner har etterlyst i en årrekke. Det er heller ikke foreslått å innlemme ordningen i den øvrige hjelpemiddelformidlingen (Folketrygden). Det som imidlertid er foreslått en endring i egenandelene (øke for nye og redusere for brukte) som et tiltak for å redusere etterspørselen. Dette synes vi er svært skuffende, og vi ber komiteen om å styrke denne ordningen framfor å svekke den.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

Kap. 2651, Arbeidsavklaringspenger (AAP)
Kap. 2655, Uføretrygd
Det er foreslått å øke bevilgningene til arbeidsavklaringspenger med 8,2 milliarder og 7, 2 milliarder til uføretrygd. Økningene skyldes flere mottakere og den tar høyde for en økning i grunnbeløpet i folketrygden, som skjer hvert år i forbindelse med lønnsoppgjøret. Regjeringen foreslår ikke å øke velferdsstatens minsteytelser. I likhet med mange andre, mener vi det er på tide å heve minsteytelsene, da vi ser det som viktig for å redusere fattigdom og motvirke større forskjeller.

I forbindelse med forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i 2023, ble det enighet om at regjeringen skal komme tilbake med en vurdering av økning av fribeløpet i uføretrygden. Regjeringen har foreløpig ikke fulgt opp dette, noe vi synes er skuffende, da de til stadighet påpeker viktigheten av å være i arbeid.

Unge uføre
Til slutt vil vi komme med en bemerkning omkring unge uføre, det vil si de som får innvilget uføretrygd med uføretidspunkt før 26 år. Vi har en del av disse blant våre medlemmer, da CP er en medfødt/tidlig ervervet diagnose og en diagnose som en må leve med resten av livet.  Slik det er i dag er det kun de som har alvorlig grad av CP som får innvilget ordningen ung ufør, som er en egen ordning med høyere sats. De med mindre alvorlig grad får innvilget minstesats. Dette utgjør store økonomiske forskjeller, særlig når vi ser det over tid.

Vi mener at regelverket bør endres og at vilkåret for å få den høyeste satsen ikke bør knyttes til om tilstanden er alvorlig eller ikke. Vi mener alle unge uføre bør være kvalifisert til en høyere ytelse. Alle er jo utredet i forkant og fått uføregrad innvilget. Vi mener vi ikke trenger å forskjellsbehandle. Dessuten er det ikke enkelt å se kompleksiteten ved det å ha lett grad av CP og mer usynlige funksjonsnedsettelser.

Vi synes det er uverdig at så mange unge i dag skal leve på minstesats, kanskje resten av livet. Og sånn prinsipielt, synes ikke vi at, det er urettferdig at denne gruppen blir kompensert. Vi tenker tvert imot at en høyere ytelse gjør det enklere å kunne leve et selvstendig, aktivt og deltagende liv, som er uttalt viktig mål for oss i CP-foreningen. Vi ønsker jo at det skal bli enklere å flytte for seg selv og etablere seg og å løsrive seg fra familie. Vi mener det må være mulig å leve av trygd.

Creo – forbundet for kunst og kultur, er Norges største fagforbund og interesseorganisasjon for yrkesutøvere og studenter innen kunst- og kulturfeltet.

Creo har over mange år opplevd at oppdragsgiverne i større og større grad forlanger at kunstnere og kulturarbeidere må utføre arbeid som selvstendige oppdragstakere. Den som vegrer seg, risikerer å miste oppdraget. Konsekvensen er at våre medlemmer mister trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring og at arbeidsmiljøloven og fremforhandlede tariff- og normalavtaler ikke gjelder.
Vi ser derfor svært positivt på at det 1. januar 2024 trer i kraft endringer/presiseringer i arbeidsmiljøloven som vil bidra til å sikre riktig klassifisering av kunstnere og kulturarbeidere, og få bukt på den ulovlige oppdragsvirksomheten. Når flere fremover blir riktig klassifisert som arbeidstakere vil dette styrke deres sosiale rettigheter og sikkerhetsnett. Men; det hjelper lite å ha et lovverk hvis det ikke etterleves. Som del av Regjeringens arbeid med å styrke arbeidsmiljølovgivningen, mener Creo det er avgjørende at myndighetene også sikrer en etterlevelse av lovendringene.

Samtidig er den største gruppen av kunstnere og kulturarbeidere selvstendig næringsdrivende (primært enkeltpersonsforetak) og frilansere, og mange av disse har både et lavt og svært usikkert inntektsnivå, preget av syklus- og lappeteppeøkonomi. Dette er kunstnere og kulturarbeidere som arbeider på en slik måte at ansettelser ikke er aktuelt, og omfanget av denne gruppen vil nok holde seg relativt stabilt, selv om en del kunstnere fremover vil måtte ansettes fast eller midlertidig i ulike virksomheter. Det er derfor avgjørende å sikre denne hovedgruppen av kunstnere og kulturarbeidere et sosialt sikkerhetsnett.

Innspill til komiteen

Styrket sosialt sikkerhetsnettet for selvstendig næringsdrivende

Regjeringens politiske plattform omfatter flere punkter som omhandler selvstendig næringsdrivende og frilanseres sosiale ordninger, både generelt og for særskilte grupper;

• Styrkje kunstnarøkonomien og leggje til rette for at kunstnarar og kulturarbeiderar får betre rettar og arbeidsmoglegheiter.
• Forbedre sykelønnsordningen, også for selvstendige næringsdrivende.
• Utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring.
• Utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende.

Creo var derfor skuffet over at Meld. St. 22 (2022–2023) «Kunstnarkår», ikke gikk lenger i å foreslå konkrete løsninger. Vi likevel glade for at AID skal utrede dette videre, og Creo viser til vårt innspill til arbeidet der de overordnede behovene er definert som følger; 

• sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) må økes til 100 prosent fra 17. sykedag.
• det må utredes hvordan selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) kan opparbeide seg bedre rettigheter for de første 16 sykedagene, enten gjennom en utvidet rett til sykepenger eller gjennom en gunstigere forsikringsordning.
• det må utredes en inntektssikringsordning for selvstendig næringsdrivende tilsvarende dagpenger som tar hensyn til kunstnerøkonomien.
• det må utredes, og vurderes å innføre, en oppdragsgiveravgift
• det må arbeides videre med å løse kunstnere og kulturarbeideres pensjonsutfordringer og manglende tjenestepensjonsrettigheter. En god start vil være å innføre tjenestepensjonsrettigheter på alle arbeidsstipend, jf. prinsippet om pensjon fra 1 dag og 1 kr.
• det bør innføres minstefradrag på næringsinntekt, tilsvarende dagens minstefradrag på lønnsinntekt. Dette for å motvirke den negative effekten som investeringer i egen næringsvirksomhet har for beregningsgrunnlaget av trygdeytelser.

• Creo mener at en økning av sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) til 100 prosent fra 17. sykedag er et enkelt og treffsikkert tiltak som bør iverksettes umiddelbart. Statsbudsjettet for 2024 bør ta høyde for, og finansiere, dette.

Svært mange kunstnere har i dag ingen tjenestepensjonsrettigheter. I «Kunstnarkår» vises det til at man skal «greie ut opptening av pensjon på langvarige stipend».

Staten betaler arbeidsgiveravgift for arbeidsstipend, og mottakerne av stipendene får tilgang til sosiale rettigheter i folketrygda på lik linje med arbeidstakere, men stipendene gir likevel ikke pensjonsopptjening.

• Creo ber om at det raskt utredes, og settes av midler, til pensjonsopptjening på alle arbeidsstipend.

Eget NAV kontor med spesialkompetanse på selvstendig næringsdrivende, syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter

I budsjettet vises det til; «Regjeringa vil legge vekt på å gi NAV-kontora og tilsette i førstelinja større handlingsrom til å nyttiggjere seg av sin faglege kompetanse i arbeidet. Målet er at brukarane skal få betre tenester som er tilpassa ulike behov og livssituasjonar.»

Organisasjonene på kunst- og kulturfeltet har lenge tatt til orde for at det burde opprettes et spesialisert NAV-kontor hvor man kan samle, og opparbeide seg bedre kompetanse på kulturfeltets særegenheter, og på syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter. Å møte saksbehandlere med spesialkompetanse når kunstnerne og kulturarbeiderne trenger råd og veiledning, ville bidratt til at NAV oppleves mer tilgjengelig og med det senket terskelen for å ta kontakt.

En slik løsning ville også kunne bidra til en mer helhetlig og likeverdig saksbehandling for enkeltpersoner, samt fungere som et kompetansesenter for organisasjonene på kulturfeltet. Et spesialisert kontor ville mest sannsynlig avlaste kunstnerorganisasjonene betydelig, og også bidra til mer effektiv saksbehandling hos NAV, med færre ankesaker. Med et arbeidsliv i endring, vil nok også andre yrkesgrupper og sektorer fremover preges mer av en lappeteppeøkonomi. En slik løsning vil derfor være positiv for hele arbeidslivet.

• Et slikt tiltak krever primært vilje og organisering, ikke økte midler, samtidig som det ville bidra sterkt til å sikre denne gruppen brukere bedre tjenester og sikring av de sosiale rettighetene de faktisk har.

Styrking av arbeidstilsynet

I budsjettet vises det til at; «Useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet utfordrar framleis deler av det norske arbeidslivet. Det er derfor viktig at Arbeidstilsynet er til stades og er synlege, og at det tverretatlege a-krimsamarbeidet blir oppretthaldt og vidareutvikla over heile landet.»

Creo ser positivt på at Arbeidstilsynet styrkes, og oppfordrer til at det også føres økt grad av tilsyn i kultursektoren, som er en særskilt utsatt bransje med stor grad av løselige tilknytningsformer, et sammensatt «økosystem» og en økt grad av internasjonale aktører.

Arbeids- og inkluderingsdepartementets har nylig fremmet et, for oss, uforståelige forslag om å unnta de scenetekniske yrkene i kultursektoren fra innstrammingene i innleiebestemmelsene. Allerede i dag er det stor grad av ulovlig innleie, innleie fordekt som entreprise, gråsoner rundt midlertidighet og ulovlig oppdragsvirksomhet – kort sagt alle utfordringene som har vært i bygg- og anleggssektoren. Kultursektoren er en av de sektorene der utfordringene kanskje er størst, men der Arbeidstilsynets tilstedeværelse fram til nå har vært liten.

• Som en del av Regjeringens «storrengjøring» mener Creo derfor at styrkingen av Arbeidstilsynet bør omfatte en prioritering av tilstedeværelse og tilsyn i kultursektoren.

Mvh

Hans Ole Rian - forbundsleder

Vi kan ikke lese i statsbudsjettet for 2024 at regjeringen vil bekjempe fattigdommen eller sette inn tiltak for å redusere matkøene. 

Det skal lønne seg å jobbe sier arbeidslinjen. Det gjør det for friske, men alt for ofte ikke syke, uføre og andre sårbare grupper. For denne gruppen kan lønnet arbeid bli et tapsprosjekt. 

Uføre som jobber kan fort få trekk i bostøtte og barnetillegget. Tjener de mer enn det vedtaket ditt sier at du kan (over inntektsgrensen din eller fribeløpet på 0,4 G) får du også trekk i trygd. 

For flere uføre så kan det å jobbe noe, bli et rent tapsprosjekt hvor de sitter igjen med mindre i årsinntekt enn det de ville ha gjort om de ikke jobbet. 

Fattige syke, uføre og minstepensjonister er fanget i fattigdommen, det er saken. Det er ikke mulig å komme ut av den om du først er der. Det er slik systemet og lovverket fungerer. Det er dette dere må forstå. 

Når grunnbeløpet går opp, går bostøtten ned. Det ene departementet gir, det andre tar tilbake. Når inntekten øker blir det trekk i andre ytelser. Det er slik systemet i dag er bygd opp. 

Inntektsgrensen for hva uføre kan jobbe før trekk i trygd er 0,4 G eller 47.448 kroner i året. Det er vel omtrent det samme som en gjennomsnitts månedslønn i dag. 

Så lenge du mottar AAP så er det arbeidsevnen din som blir målt. Den dagen du søker uføretrygd og går over på denne ytelsen er det din inntektsevne som gjelder. Har du 30% arbeidsevne og tjener godt i en 30% stilling kan du fortsatt oppleve å tjene mer enn din inntektsgrense og få trekk i trygd, da alt blir målt i kroner og øre og ikke i arbeidsevne. 

Så lenge inntektsgrensen for hva du kan tjene er så lav og andre ytelser blir påvirket av inntekten du har, blir ikke syke, uføre og andre sårbare grupper løftet ut av fattigdommen. 

Vi i AAP-aksjonen har fått inn historiene til de som har jobbet på seg en stor gjeld på grunn av et vanskelig system med inntektsplanlegger på nav.no og et etteroppgjør på uføretrygd som kommer i november/desember året etter at du har jobbet. Det vil si at har du gjort en feil ett år, så har du mest sannsynlig gjort samme feil dette året også, og opplever dobbelt trekk og straff.  

Og for denne gruppen hjelper det svært lite å si «jeg visste ikke» eller «jeg hadde tillit til at nav/skatteetat ville gi meg beskjed» eller «jeg arbeidet i god tro og trodde på politikerne som hele tiden sier det skal lønne seg å jobbe». 

Tilbakebetalingskrav fra nav kan du ikke vri deg unna eller få tilgivelse for å slippe. 

Vi har de uføre som har en arbeidsevne som sier 40% jobb, men hvor inntektsgrensen i vedtaket tilsvarer kun 20% jobb, da jobben kan være godt betalt. 

De opplever at trekket i trygden ut i fra kompensasjonsgraden vil gi for lite igjen til at det vil lønne seg å jobbe mer. Dette er den praktiserende arbeidslinjen i dag.  

En annen kan jobbe ca 30 timer i måneden og sitte igjen med en fortjeneste på ca 2800 kroner. Regner vi på dette så er det en utbetalt timelønn på under 100 kroner. Og på toppen her kommer reiseveien til og fra jobben (20 minutters kjøring en vei). 

Dette er sosial dumping. Innsatsen syke og uføre legger ned gir ikke den fortjeneste de fortjener. De er fanget i fattigdommen på grunn av lover og regler. Vi har et system som som ikke bygger opp om arbeidslinjen med at det skal lønne seg å jobbe. 

Det er også en grunn til at uføre er uføre. Det er ikke viljen til å jobbe det er noe galt med, men evnen. 

Det er også den veiledende satsen for økonomisk sosialhjelp som legger grunnlaget for hva vår regjering mener skal holde til et forsvarlig livsopphold. Selv om sosialhjelp som er vårt siste sikkerhetsnett og en ytelse som er ment å være kortvarig, opplever vi i dag at det er dette som bli standarden for hva syke, uføre, minstepensjonister og andre sårbare grupper blir gående på i måneder og år.  

Dette er uholdbart og ikke verdig i et land som Norge. 

Vi er også redd for at arbeidsorientert uføretrygd vil kunne resultere i sosial dumping av unge under 30 år. 

Vi er for at alle som vil og kan jobbe skal ha en rettighet på lønnet arbeid. Legg inn ressurser ført i denne gruppen. 

Det er fint at regjeringen vil prisjustere barnetillegget på AAP, dagpenger og kvalifiseringsprogrammet. Men et barnetillegg på 35 kroner dagen, 5 dager i uken minus skatt er i utgangspunktet ikke mye å rope hurra for. Barnetillegget burde i utgangspunktet vært mye høyere (ref. SIFO sitt referansebudsjett). 

For å bekjempe fattigdommen og redusere matkøene må det handling og vilje til. 

Vi trenger å få: 

- Løftet minsteytelsen over fattigdomsgrensen.

- Hev fribeløpet uføre kan jobbe uten å få trekk i trygd til 1 G. 

- Veiledende sats for økonomisk sosialhjelp må heves betraktelig (nærmere Sifo sine satser). 

 - Bostøtten må styrkes. Inntektsgrensen må sette opp så flere får. Og satsene for hva som skal gis i bostøtte må også heves. 

- Strømprisene må ned. Vi kan ikke få en ny vinter med slike priser som vi har hatt tidligere. 

 Nav må komme på banen og matkøene må flyttes fra de private organisasjonene og til de offentlig. La oss få et lavterskel tilbud hos nav på gavekort i matbutikker. 

Vi skal huske at det også er mange enslige som sliter veldig i dagens Norge, ikke kun barnefamilier. 

Vi ser og opplever at de tiltak regjeringen til nå har satt inn ikke reduserer hverken fattigdommen eller matkøene. 

Matkøene og fattigdommen vil øke så lenge folk ikke får mer penger å leve av. Sett inn tiltak som vi vet vil hjelpe, og se å få på plass en arbeidslinje som også i praksis lever opp til at «det skal lønne seg å jobbe». 

For AAP-aksjonen

Elisabeth Thoresen

Fra Unio til Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget

 Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt på arbeids- og sosialkomiteen)

Prop. 1 S (2023-2024)

Det er mange gode intensjoner i statsbudsjettet for arbeidslivet, men forut en satsning på utenforskapet, er det lite å spore av økonomisk satsning.

- Arbeidslivskriminalitet er en destruktiv kraft

En av regjeringens viktigste saker innen arbeidslivet er kampen mot arbeidslivskriminalitet. Arbeidslivskriminalitet undergraver verdier vi setter høyt i norsk arbeidsliv. De kriminelle aktørene er en destruktiv kraft. De utnytter sårbare mennesker, seriøse bedrifter taper oppdrag og samfunnet mister inntekter. Det er naivt å tro at arbeidslivskriminalitet kun skjer i privat sektor. Offentlig sektor er også utsatt for arbeidslivskriminalitet.

Selv om regjeringen nå satser 20 millioner på å styrke a-krimsamarbeidet i innlandet likt fordelt mellom etatene som deltar i samarbeidet, er det for puslete.

Dette er kriminalitetsbekjempelse som krever at politiet er tungt inne. Vi er avhengige av en dedikert linje med tilstrekkelig ressurser til dette arbeidet. En utfordring som Unio har pekt på tidligere, er i hvilken grad politiet prioriterer oppfølging av arbeidslivskriminalitet sett i forhold til annen type alvorlig kriminalitet. Dersom målet virkelig er å sette de kriminelle ut av spill må regjeringen satse mer på politiet.

Det er samtidig et stort paradoks at over halvparten av nyutdannede politifolk står uten jobb i politiet.

Seks av ti nyutdannede politifolk fra 2023-kullet på Politihøgskolen står uten politijobb.  Her er det mange som kunne bidratt aktiv i kampen mot kriminalbekjempelse. I et samfunnsperspektiv er dette dårlig utnyttelse av de offentlige ressursene. 

- Flyktningene fra Ukraina er en ressurs for arbeidslivet

Det har totalt kommet 63 000 flyktninger fra Ukraina og tallet stiger med ca. 200 hver dag. For Norge som er et lite land er dette historisk høye ankomsttall. Slik krigen har utviklet seg i Ukraina vil flyktningene sannsynligvis være bosatt i Norge i mange år framover. Regjeringen har en målsetting om at flyktningene skal komme raskt i arbeid, men det finnes lite spor av en målrettet langsiktig satsning på hvordan Ukraineren kan bidra til å løse arbeidskraftsbehovet i sektorer hvor det er et skrikende behov for folk. Bare innen helse- og omsorgssektoren mangler vi 13 000 årsverk i dag og behovet vil øke framover. Her mener Unio at Ukrainerne kan bidra både gjennom korte arbeidsrettede tiltak og gjennom mer langsiktig utdanningsløp.

Unio mener at regjeringen må satse økonomisk på en mer målrettet satsning for å få ukrainske flyktninger inn i yrker hvor behovet for arbeidskraft er stort. Et konkret forslag fra Unio er å etablere et tverrfaglig prosjekt mellom arbeid-, helse- og utdanningsmyndighetene hvor målet er å få 4000 av de ukrainske flyktningene til å satse på et yrke innen helse og omsorgssektoren.

-            Det trengs et krafttak for å få ned sykefravær og tidlig frafall fra relasjonelle yrker.

Arbeidstakere i relasjonelle yrker faller alt for tidlig ut av arbeidslivet. For eksempel faller en sykepleier ut av yrke ved 58 år. Relasjonelle yrker innen helse, barnehage og skole er svært tøffe yrker hvor sjansen for å bli ubrent tidlig er stor. Her er det store gevinster ved å jobbe forebyggende gjennom bedre planlegging, organisering, og gjennomføring av arbeidet på den enkelte arbeidsplass. Gevinsten for den enkelte, arbeidsgiver og samfunnet er enorm om vi lykkes med å få arbeidstakerne innen helse, skole og barnehage til å stå bare et år lengre i arbeidslivet.

Her savner Unio både et sterkere fokus og en mer konkret økonomisk satsning fra regjeringen.  

Treparts bransjeprogram transport
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har sammen med bransjeprogrammets parter tatt til orde for økt finansiering av treparts bransjeprogram transport. Senest i brev til departementet den 12. september 2023. Sammen med bransjeprogrammets øvrige medlemmer ser vi med bekymring på nedprioriteringen av bransjeprogrammene.

Arbeidet som gjøres i bransjeprogrammet har tett sammenheng med de momenter NLF har tatt opp overfor Arbeids- og sosialkomiteen over flere år knyttet til sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. I handlingsplanen mot sosial dumping i transportbransjen er treparts bransjeprogram fremhevet som et av virkemidlene. Dette samsvarer svært dårlig med redusert bevilgning til programmet. Fra 2022 har bransjeprogrammene fått tildelt om lag ¼ av det man opprinnelig fikk (10 millioner kroner).

Dette vil begrense det handlingsrommet man har fremover. Innenfor deler av transportbransjen har både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden en lav organisasjonsgrad og dermed lav legitimitet. Man er derfor særlig avhengig av å hente inn et tilstrekkelig faktagrunnlag før man foreslår konkrete tiltak.

Det minnes her om at ett av bransjeprogrammet for transport sine to nåværende satsingsområder – varebiltransport – er et resultat av at det ble innhentet et slik faktagrunnlag. Med den ramme som nå er skissert, uten økt finansiering i foreslått statsbudsjett for 2024, ville det vært umulig å innhente slikt faktagrunnlag, og dermed umulig å videreføre den faktabaserte arbeidsformen.

Bransjeprogrammet står sentralt i bransjens arbeid mot sosial dumping og forebyggende arbeid knyttet til arbeidslivskriminalitet.

Samtidig vil vi understreke at arbeidet i bransjeprogrammet har vært preget av et godt trepartssamarbeid. Både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene har stilt ikke ubetydelige menneskelige ressurser til rådighet for programmets arbeid, også rettet mot sosial dumping i deler av bransjen. Et faktabasert partsarbeid er ressurskrevende.

Arbeidstilsynet
Norges Lastebileier-Forbund mener det er positivt at regjeringen foreslår økt bevilgning til a-krimsamarbeidet i Innlandet og Arbeidstilsynet. Regjeringen sier selv at økningen tar sikte på å forsterke innsatsen mot useriøsitet og sosial dumping. Arbeidstilsynet, a-krimsentrene og a-krimsamarbeidene er noen av de mest handlekraftige aktørene vi har mot sosial dumping og useriøst arbeidsliv.

Likevel ser vi at de økte bevilgningene til a-krimsamarbeidet i Innlandet kun tar sikte på byggebransjen, restaurantbransjen og landbruket. Av de totalt 20 millionene i budsjettert økning til innsatsområdet, er Arbeidstilsynet kun avsett med 5 millioner kroner. Vi mener arbeidet mot et useriøst arbeidsliv, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet har behov for en større satsing enn den foreslåtte økningen på 5 millioner kroner. Særlig innen transportsektoren.

Under Arbeidstilsynets budsjett ligger også treparts bransjeprogram transport. Som gjennomgått ovenfor ser vi det som bekymringsfullt at regjeringen ikke har foreslått økte bevilgninger til bransjeprogrammene.

Med de foreslåtte økningene i statsbudsjettet for 2024 kan vi ikke se at det vil være mulig for verken Arbeidstilsynet eller bransjeprogrammene å levere på en av regjeringens hovedprioriteringer for statsbudsjettet 2024 – et seriøst arbeidsliv.

Vennlig hilsen
Norges Lastebileier-Forbund

Jan-Terje Mentzoni                                             Aleksander Martin Gjøsæter
Viseadm. direktør                                                Rådgiver tariff

Norges Døveforbunds innspill til kap. 605, Post 01 Driftsutgifter

Norges Døveforbund er tilfredse med å se at NAV Tolketjenesten i Arbeids- og inkluderingsdepartementet er tatt med til neste års budsjett også denne gangen. Vi mener det er viktig å styrke tolketjenestens tilbud til Norges døve, hørselshemmede og døvblinde.

Dessverre mener vi at summen som bevilges er ganske lavt. Vi har ingen tro på at omtrent 13 nye årsverk i NAV Tolketjenesten vil løse de utfordringene NAV Tolketjenesten har hatt de siste årene med å dekke tolkeoppdrag. Bare i 2022 var det hele 10 300 oppdrag som stod udekket. Det betyr at døve og hørselshemmede er utstengt fra foreldremøter, politiske engasjementer, fødsler, begravelser, bryllup, jobbintervjuer og så videre. Livene våre settes på vent på grunn av mangel på tolk.  

For døve og tegnspråklige er tegnspråktolkene er helt avgjørende for vår deltakelse i samfunnet.  Når det er over 10.000 oppdrag som ikke blir dekket så er 13 nye årsverk altfor lite. Det løser heller ikke roten til problemet ved å øke antall fast ansatte tolker. Vi vet at det er frilanstolker som takker ja til de faste stillingene og dermed gir det ikke nødvendigvis økning i dekningstallet for oss.

Vi ser at kravene til universell utforming begynner nå å synke inn i det norske befolkningen, i tillegg har vi nå fått tolkeloven på plass. Norges Døveforbund mener det er gledelig å se at flere og flere bestiller tegnspråktolker i offentlig regi, slik som til Arendalsuka, kulturfestivaler, og mer. Det er med dette i bakhodet at vi ser at NAV Tolketjenesten i fremtiden ikke vil klare å opprettholde kravene til universell utforming og tolkeloven, med det lave antallet tegnspråktolker de har.

Norges Døveforbund ber om to ting:

1. Det bevilges midler til mer enn 13 nye stillinger. Vi anslår at det er behov for minst 30 nye stillinger bare i Oslo-området.
2. Å lytte til frilanstolkenes krav om bedre arbeids- og lønnsvilkår. Det har vært mange rapporter og utredninger, men ingenting har hittil blitt gjort. Det seneste som har blitt gjort er en utredning utført i fjor av Proba Samfunnsanalyse og Oslo Economics, men det har ikke skjedd noe etterpå. Hverken Arbeids- og inkluderingsdepartementet, arbeids- og velferdsdirektoratet eller NAV har gjort noe som helst selv om utredningen har vært tydelig på at de må få bedre rettigheter. Frilanserne har i flere år ropt, skreket og hoiet om de dårlige arbeids- og lønnsvilkårene, uten å ha blitt hørt. Det norske samfunnet har anerkjent tegnspråk som et fullverdig og offisielt språk. Tegnspråktolkene er en del av tolkeloven og alle er enige om at tolking fra tegnspråk til talespråk er likeverdig som talespråk til talespråk, men likevel blir tolkene betalt etter status som hjelpemiddel. Tolkene i NAV, både frilans og fast ansatte, må kunne flere tolkemetoder, flere språk, og får likevel lavere betalt i timen enn de som tolker fra annen lands språk til norsk.

Det at arbeids- og lønnsvilkår til spesielt frilanstolker er dårlig gir døve og hørselshemmede dårlig tilgang på tolk siden tolkene går etter andre yrker i stedet. Norges Døveforbund demonstrerte derfor den 14. oktober sammen med frilanstolkene og deres fagforbund; Tolkene i Akademikerforbundet, for å gi frilanstolkene bedre arbeids- og lønnsvilkår. Hvis de får det, så blir det gjort noe med døve og hørselshemmedes tilgang til samfunnet.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettsorganisasjon, som arbeider for full deltakelse og likestilling, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessen til mennesker med utviklingshemning og deres familier, overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har ca. 8500 medlemmer.

Generelle kommentarer

Norsk Forbund for Utviklingshemmede er fornøyd med at budsjettet på flere områder er et skritt i riktig retning for å skape et arbeidsliv for alle. NFU arbeider for at mennesker med utviklingshemning skal bli anerkjent som en uutnyttet ressurs i arbeidslivet som samfunnet trenger.

Lønnet arbeid er et viktig steg på veien for å sikre inkludering og likestilling i vårt samfunn. Mange personer med utviklingshemning utestenges i dag fra arbeidslivet. Det er derfor viktig for oss at statsbudsjettet inneholder gode og treffsikre tiltak for å gi mennesker med utviklingshemning en plass i arbeidslivet, og inkludere de i ordningene som utvikles.

Vårt høringssvar vil derfor i stor grad dreie seg om virkemidlene knyttet til kapittel 634 om arbeidsmarkedstiltak.

Det er bra, og nødvendig, at den samlede potten til arbeidsmarkedstiltak øker for 2024. Det er behov for en generell styrking av de tiltakene som eksisterer i dag, og for å videreutvikle nye veier inn i arbeidslivet.

Når det gjelder forslaget om at arbeidsorientert uføretrygd prøves ut som et avgrenset forsøk, vil vi bemerke at det sentrale for personer med utviklingshemming er at de i det hele tatt får tilbud om en individuell vurdering av deres muligheter i arbeidslivet. Situasjonen for de langt fleste personer med utviklingshemming at de ikke engang får en arbeidsevnevurdering. For at en arbeidsorientert uføretrygd skal kunne bli aktuelt for personer med utviklingshemming, er det følgelig en grunnleggende forutsetning at tilstrekkelig vurdering og oppfølging kommer på plass.

Kap. 634, post 77 – Varig tilrettelagt arbeid

Norsk Forbund for Utviklingshemmede er glade for at det nå bevilges mer penger til VTA, men mener at det må ytterligere styrking til for at man skal nærme seg målet om et arbeidsliv med plass til alle.

Organisasjonene Norsk Forbund for Utviklingshemmede, ASVL, Arbeid & Inkludering i NHO, Samfunnsbedriftene, Virke, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Forbundet for Ledelse & Teknikk og Fellesforbundet representerer et nettverk som deler kunnskap og ressurser knyttet til arbeidsinkludering. Vi står sammen om et krav om 1000 nye VTA-plasser årlig i en forpliktende plan frem til behovet er dekket.

Arbeids- og velferdsetaten har anslått at behovet er et sted mellom 900 og 1900 plasser årlig. En økning på 500 plasser dekker derfor ikke det laveste anslåtte behovet for vekst.

På bakgrunn av dette ber Norsk Forbund for Utviklingshemmede komiteen om å fremme forslag om styrking i statsbudsjettets kapittel 634, post 77 for å tilfredsstille behovet på 1000 nye VTA-plasser i 2024, og samtidig i merknad «Stortinget ber regjeringen følge opp vedtaket i sin opptrappingsplan, ved å oppjustere årlig økning til 1000 plasser frem til behovet er dekket.»

Kap. 634, post 79 - Funksjonsassistanse 

Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener ordningen må styrkes. Vi ser at det er en treffsikker ordning for mange mennesker med funksjonsnedsettelse.

Dessverre er det ikke en ordning som er tilgjengelig for mennesker med utviklingshemning. Vi opplever det som ekskluderende praksis at ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet er forbeholdt de med en fysisk funksjonsnedsettelse.

Også mennesker med utviklingshemning hadde hatt bedre forutsetning for å lykkes i ordinært arbeidsliv ved hjelp av ordningen med funksjonsassistanse. Det er fra vårt synspunkt diskriminerende at det ikke er åpnet for dette i gjeldende lovverk.

Vi mener samtidig at det bør vurderes å lovfeste ordningen i folketrygdloven og finansiere den gjennom en overslagsbevilgning. Funksjonshemmede med behov for hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen, må sikres dette – og ikke være avhengig av årlig rammefinansiering.

Vi anmoder komiteen om å avgi følgende merknader;

« Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med regelverket for funksjonsassistanse til å også gjelde mennesker med en kognitiv funksjonsnedsettelse»

«Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med å utrede en hjemling av funksjonsassistanseordningen i folketrygdloven, med finansiering gjennom overslagsbevilgning, for å sikre at funksjonshemmede med behov for hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen sikres dette.»

Behov for generell styrking av individuell oppfølging innenfor de ulike tiltakene

Norsk Forbund for Utviklingshemmede vil også peke på viktigheten av en generell styrking av den individuelle oppfølgingen av personer innenfor de ulike tiltakene, for eksempel varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTO).

Regjeringen skriver at den er i gang med å utrede nye regler for oppfølging i VTO, og at forslag til nye regler blir sendt på høring i starten av 2024.

Vi er glade for at regjeringen har tatt inn over seg behovet for en oppfølging, slik at nye karriereveier blir mulige for ansatte med tilrettelagt arbeid. Men etter vårt syn går dette for langsomt. Vi skulle gjerne sett at oppfølging ble en realitet allerede fra neste år.

NSF anmoder komiteen om å bidra til følgende grep i behandlingen av budsjettforslaget:

1. Likestille skift- og turnusarbeid
2. Et relevant HMS-begrep i offentlig, kvinnedominert sektor
3. Arbeidstilsynet må tildeles midler og virkemidler til å gjennomføre et landsomfattende tilsyn i helse- og omsorgstjenesten
4. Virkemidler som avhjelper arbeidskraftsutfordringen i helsesektoren

Den demografiske utviklingen og knapphet på arbeidskraft fordrer flere virksomme grep for å redusere sykefravær, frafall fra yrkene og uførhet blant ansatte i helsesektoren. Arbeidsbelastningen må ned. Sykepleiere må makte å stå i yrket frem til pensjonsalder, heltidsandelen må opp og det må bli enklere for friske, pensjonerte sykepleiere å jobbe uten å få avkortet pensjon.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) peker på følgende fire punkter:

Likestille skift- og turnusarbeid

I 2009 vedtok Stortinget en bestemmelse som skulle bidra til at arbeidstakere i tredelt turnus fikk redusert ukentlig arbeidstid ut fra belastningen i turnusordningene (likestilling av skift og turnus).

NSF mener det er nødvendig med en innretning som faktisk retter opp den ubalansen som fortsatt eksisterer mellom skift- og turnusarbeid. Nåværende lovbestemmelse reflekterer ikke belastningen som ansatte i turnus har, med hyppige skifter i døgnrytme og forkortet hviletid mellom vaktene.

Fafos[1] evaluering av lovendringen (2023) viser at sykepleiere og jordmødre på sykehus som omfattes av bestemmelsen, har fått en beskjeden reduksjon av ukentlig arbeidstid på mellom 0,6 timer til 0,8 timer. Svært få ansatte i kommunal sektor omfattes av bestemmelsen og har ikke fått noen arbeidstidsreduksjon.

NSF mener at nåværende lovbestemmelse bør endres slik at den omfatter ansatte som jobber lange vakter i helgene og ansatte i rene nattevaktstillinger. Fafos evaluering påpeker behovet for de samme justeringene. NSF mener i tillegg at det er viktig at turnusarbeidere får uttelling for all ubekvem arbeidstid, også nattevaktstimer etter kl. 06. Selv om disse timene etter loven ikke er definert som nattarbeid, er de minst like belastende som nattetimene.

Et relevant HMS-begrep i offentlig, kvinnedominert sektor

HMS-begrepet må utvikles og bli mer relevant for helse- og omsorgssektoren. I tillegg til de mer velkjente arbeidsmiljøeksponeringene[2], opplever sykepleiere og spesialsykepleiere høy grad av emosjonelle krav på jobb. Høye jobbkrav, liten kontroll, emosjonelle belastninger og rollekonflikter er alle faktorer som kan føre til sykefravær, og som i stor grad er til stede i sykepleieryrket. STAMI viser at det er et stort potensial for å forebygge sykefravær blant sykepleiere[3]. På sykehus er det samlet sett et forebyggingspotensiale på 26 prosent. I sykehjemsektoren er forebyggingspotensialet samlet sett hele 40 prosent.

NSF mener det er nødvendig med mer kunnskap om de viktigste faktorene som kan forebygge og redusere akkumulert belastning, opplæring og mer målrettet bruk av bedriftshelsetjenesten. Helsesektoren er kvinnedominert. Det er et stort behov for mer forskning på kvinners arbeidshelse og på arbeidsmiljøfaktorene i kvinnedominert arbeid. En heltidspott vil for eksempel ikke løse deltidsproblemet, hvis man ikke samtidig ser på kvinners arbeidshelse og arbeidsmiljøets betydning. NSF forventer at Kvinnehelseutvalgets forslag om en "kvinnehelsemilliard" og de 75 tiltakene blir fulgt opp i statsbudsjettene framover. Det offentlige utvalget om kvinners arbeidshelse må nedsettes så snart som mulig, jf. bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett.

Arbeidstilsynet må tildeles midler og virkemidler til å gjennomføre et landsomfattende tilsyn i helse- og omsorgstjenesten

NSF mener Arbeidstilsynet må tildeles midler slik at de kan gjennomføre landsomfattende tilsyn i helse- og omsorgstjenesten. En ny runde med tilsyn tilsvarende kampanjene «God Vakt» og «Rett hjem» er nødvendig fordi sektoren er i stadig omfattende endring og omstilling. Arbeidstilsynet må sikres virkemidler som er tilpasset en helse- og omsorgstjeneste som ikke kan stenge ned.

Det er en sammenheng mellom ansattes arbeidsmiljø, pasientsikkerhet og kvalitet. Arbeidstilsynet og Helsetilsynet må få sterkere signaler og krav om å samarbeide og finne hensiktsmessige løsninger når arbeidstaker- og pasientrettigheter kommer i konflikt.

Virkemidler som avhjelper arbeidskraftsutfordringen i helsesektoren

NSF har over tid påpekt behovet for en samlet strategi fra regjeringen for å løse arbeidskraftutfordringene i helsesektoren. Å legge til rette for at flere kan jobbe heltid og benytte pensjonerte sykepleieres restarbeidsevne på best mulig måte, er to konkrete tiltak.  

Virkemidler for å øke heltidsandelen: NSF mener budsjettrammen til kommunene og spesialisthelsetjenesten må muliggjøre tilsetting i hele og faste stillinger. Helsefremmende arbeidstidsordninger og en bemanning som tar høyde for fravær er viktige forutsetninger for at sykepleiere skal makte å stå i hele stillinger. Et tillitsbasert og velfungerende lokalt partssamarbeid er også en nødvendig forutsetning for å oppnå en bærekraftig heltidskultur.

Regjeringens heltidspott må styrkes betraktelig hvis dette skal være et reelt virkemiddel. Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten må konkretiseres, midler må settes av og planen må sees i sammenheng med regjeringens øvrige reformarbeid. 

Mulige virkemidler og løsninger som bidrar til å benytte pensjonerte sykepleieres restarbeidsevne på best mulig måte, er omtalt i brev til komiteen datert 22.9.23. Departementet har hittil ikke ønsket noen av løsningene. Med tanke på sykepleiermangelen, utgjør friske, pensjonerte sykepleieres restarbeidsevne en viktig ressurs, og vi ber derfor komiteen på nytt vurdere NSFs forslag.

[1] Alsos, K., Andersen, R. K., Flatland, T. og Kristine Nergaard. (2023). Tredelt skift og turnus – evaluering av bestemmelsen om omregnet tid. Fafo-rapport 2023:05.

[2] Bakke, B., Degerud, E. M. M., Gravseth, H. M.U., Hanvold, T. N., Løvseth, E. K., Mjaaland, B., Sterud, T. & Øygardslia, H. (2021). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021. Status og utviklingstrekk. STAMI-rapport 4 (2021).

[3]STAMI (2021). Stort potensial for å forebygge sykefravær blant sykepleiere. Nyhetssak https://stami.no/stort-potensial-for-a-forebygge-sykefravaer-blant-sykepleiere/ 

Kap. 2661, post 79, Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år, AKT 26

Den rammestyrte ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år er en viktig ordning for at voksne funksjonshemmede og kronisk syke skal kunne ha mulighet til å være i fysisk aktivitet og delta på linje med andre. Evaluering viser at ordningen har stor nytteverdi, positiv innvirkning på brukernes livskvalitet og helse, samt at den fremmer folkehelse og likestilling.

Rammen blir brukt opp stadig tidligere, og i år allerede i januar. Statsråden uttalte ifm. revidert budsjett at man skulle se på ordningen i den ordinære budsjettprosessen. Men det er ingen økning i bevilgningen for 2024, slik det er behov for. I stedet foreslås endringer i innretningen med mål om at «etterspørselen skal kunne samsvare med bevilgningen». I klartekst betyr dette at man heller ønsker å begrense funksjonshemmedes muligheter for fysisk aktivitet. Vi forventer at bevilgningen i større grad tilpasses etterspørselen siden det er enighet om at det er en god ordning.

Vi vil gjøre komiteen oppmerksom på et feil premiss i forslaget – at brukeren selv kan velge mellom nye og brukte hjelpemidler. At det er et stort potensial for økt gjenbruk av aktivitetshjelpemidler ved å redusere egenandelen for brukte og øke egenandelen for nye, medfører derfor ikke riktighet. FFO er positiv til gjenbruk, og det skjer allerede i dag. Men man kan ikke velge dette selv. Finnes det et egnet hjelpemiddel som kan gjenbrukes, så får man det. Dette er noe NAV Hjelpemiddelsentral bestemmer og den enkelte ikke kan påvirke selv. Økte egenandeler vil ikke endre på dette. Det vil kun bidra til dyrere egenandeler på avanserte og spesialtilpassede hjelpemidler, som ofte ikke er egnet for gjenbruk. De som har behov for slike hjelpemidler, har i tillegg ofte dårlig råd.

Oslo Economics antyder et behov på 200 mill (2020-tall) for å dekke behovet som er der nå, og ta igjen etterslepet. Deretter er behovet rundt 100 mill per år. Det er kun 40 mill mer enn det som er i potten i dag. Vi ber komiteen bidra til at ordningen ikke raseres ved å legge inn 140 mill mer til ordningen i 2024.

Regjeringen foreslår at ordningen med AKT 26 fortsatt reguleres i forskrift, men at forskriften hjemles i Stortingets årlige budsjettvedtak og ikke i folketrygdloven kapittel 10. Dette mener FFO er uheldig og vi ber komiteen sørge for at forskriften fortsatt hjemles i folketrygdloven.

• FFO ber komiteen om å bevilge 200 mill kr til ordningen med AKT 26 i 2024, legge inn en merknad om at egenandelene ikke må økes, og sikre at forskriften om AKT 26 fortsatt hjemles i folketrygdloven.

Kap. 2655 Uførhet, post 70. Minsteytelser

FFO er svært bekymret for uføres økonomiske levekår, og spesielt dem som lever på minsteytelsene jfr. Folketrygdloven § 12-13. Uavhengig av dyrtiden som nå treffer uføre hardt, har uføres realinntekt gått ned over flere år. Tidligere SSB-tall har vist at fra 2015 til 2018 sank den personlige realinntekten etter skatt med 3,1 prosent for uføretrygdede, og andelen uføre med lavinntekt økte samtidig fra 10,4 til 13,1 pst. Prop. 1 S (2023-2024) viser at andelen uføretrygdede med vedvarende lavinntekt økte ytterligere i 2019–2021 og var på 13,4 pst.

Satsene til uføretrygdens minsteytelser har ikke vært endret siden 2015, og i forbindelse med uføretrygdreformen. Hensikten da var ikke å bedre levekårene, men å tilpasse trygdens bruttoinntekt til endret skattelegging fordi uføre skulle skattes som lønnsmottakere.

Det er nå et stort behov for en varig endring av satsene, og som medfører å endre ftrl. § 12-13. Satsene bør som et minimum heves slik at uføres realinntekt kommer over EUs lavinntektsgrense (EU-60), og at satsen for ung ufør ytelsen heves slik at den fortsatt blir tilsvarende høyere enn de øvrige satsene jfr. §12-13.

• FFO ber komiteen øke bevilgningen for å heve uføretrygdens minsteytelser knyttet til satsene i ftr. § 12-13.

Kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid (VTA)

FFO er fornøyd med at det er lagt opp til en opptrapping av VTA-plasser innen 2027, og det er positivt at det legges inn en styrking på 500 VTA-plasser i 2024. Samtidig mener vi denne satsningen bør dobles og at det legges opp til 1 000 nye plasser årlig i opptrappingsplanen.

• FFO ber om at det bevilges til totalt 1000 nye VTA-plasser i 2024.

Kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse 

FFO er fornøyd med at funksjonsassistanseordningen i arbeidslivet er styrket. Samtidig mener vi nå tiden er moden for at funksjonsassistanse blir en ordning funksjonshemmede som deltar i arbeidslivet har rett på, om de har behov for hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen.

• FFO ber derfor om at funksjonsassistanseordningen gjøres om til en lovfestet ordningen i folketrygdloven, og at den finansiere gjennom en overslagsbevilgning.

Kap. 2661, post 70 Grunnstønad

Grunnstønaden er en viktig ordning når en har merutgifter på grunn av kronisk sykdom og funksjonshemming. SIFO har sett på tilleggsutgifter som følge av at én eller flere i husholdet er funksjonshemmet eller rammet av alvorlig sykdom (august, 2023) De finner at ikke-medisinske utgifter (strøm, diett, transport og boutgifter) reduserer økonomisk trygghet og øker antall områder man må stramme inn på for å få endene til å møtes. Dessuten øker dette sannsynligheten for betalingsproblemer og lav matsikkerhet.  

Det er derfor skuffende at regjeringen kun vil prisjustere sats 5 og 6 i tråd med en prisøkning på 3,8 pst., mens sats 1-4 skal nominelt videreføres. 60,1 pst. av grunnstønadsmottakerne mottok sats 1 ved utgangen av 2022. Disse, og øvrige grunnstønadsmottakere på sats 2 og 3 må få sine merutgifter prisregulert i 2024.

•  FFO ber om at alle satsene i grunnstønaden prisjusteres.

Kap 2661, 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Det er svært positivt at regjeringen foreslår at utgifter til installasjon av store og komplekse hjelpemidler må anses som en integrert del av selve hjelpemidlet.

• FFO ber komiteen støtte forslaget om at utgifter knyttet til installasjon dekkes over post 75 og ikke driftsbudsjettet til Arbeids- og velferdsetaten.

Kap 352, post 70 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner (KUD)

Bredden av organisasjoner som representerer funksjonshemmede og kronisk syke mottar sitt driftstilskudd fra denne ordningen. Tilskuddet utgjør for de fleste det viktigste bidraget til at organisasjonene skal kunne utøve sin rolle som interessepolitisk aktør, drive medlemspleie og bygge samarbeid og nettverk i organisasjonen.

Funksjonshemmedes organisasjoners virksomhet har stor betydning for den norske velferdsmodellen. Organisasjonenes bidrag i utviklingen av offentlige tjenester gjennom aktiv brukermedvirkning tilgodeses ikke med økte rammer. Det er svært lenge siden det har vært en reell økning av tilskuddsnivået. Derimot øker forventningene til at funksjonshemmedes organisasjoner skal fylle en rolle på mange samfunnsområder og bidra til å løse store samfunnsoppgaver. I NOUer og stortingsmeldinger pekes det på verdien av og potensiale for funksjonshemmedes organisasjoner, men det følger ikke penger med. Organisasjonenes likepersonstjeneste trekkes ofte fram.

Det har vært en uttrykt målsetting å øke forutsigbarheten for frivillige organisasjoner og det har vært pekt på nødvendigheten med å komme over fra prosjektfinansiering til drift. Blant organisasjonene er det en opplevelse av at utviklingen nå går feil vei. Reduserte tilskuddsmuligheter kompenseres ikke med økte driftsmidler. I en innstilling fra familie- og kulturkomiteen i et representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten (Dokument 8:49 S (2022–2023)) er en samlet komité samlet om et ønske om «en tilrettelegging for at tilskudd i større grad gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd.» Å øke driftsmidlene til funksjonshemmedes organisasjoner kan være en start på å snu en utvikling.

•  FFO ber komiteen om å øke tilskuddsrammen med 20 millioner kroner til 289,9 millioner kroner.

Nærmere om nasjonale forsøk og satsninger: Pilotprosjekt med velferdsobligasjoner/effektkontrakter 

Back in the Ring (BITR) merker seg at regjeringens ambisjon om å øke sysselsettingen, og bidra til at personer med psykiske lidelser, tidligere innsatte og rusproblemer får hjelp til å komme i arbeid. Rapporten fra Riksrevisjonen om helseopplæring og velferdstjenester for innsatte i fengsel slo fast at samarbeidet mellom kriminalomsorgen og de som skal ta imot de løslatte ikke fungerer. Det har dessverre vi også opplevd alt for mange ganger. Det er en av de store utfordringene løslatte møter, og som vi forsøker å bøte på.  

Gjennom vårt virke i elleve år, har vi erfart at det er mulig å hjelpe mennesker fra et liv som gjengangere i kriminalomsorgen og rusinstitusjoner, til et godt, stabilt og meningsfylt liv. Et liv hvor man har en jobb å gå til, med stabile omsorgspersoner rundt seg, og hvor man er ressurspersoner i eget nærmiljø.   

De fleste har et brennende ønske om å ha en jobb og bidra til samfunnet på en meningsfull måte. Deres mange år med rus og kriminalitet legger naturlige begrensninger. Vår erfaring tilsier derimot at effektene av å gi noen en solid sjanse til å ta større ansvar i eget liv, gir fordelaktige ringvirkninger for samfunnet på mange plan. Når de først har fått en hjelpende hånd, ja da strekkes den videre til den neste. 

På ukentlig basis er vi aktive og synlige i 22 byer og i 15 fengsel. Vi rekrutterer over 600 personer med enten rusproblemer, psykiske problemer eller innsatte hvert år. Vårt hovedfokus er å hjelpe mennesker tilbake i ringen gjennom å gi de en opplevelse av mening og mestring. Majoriteten av instruktørene i BITR har selv bakgrunn fra rus og kriminalitet og har fått en opplæring i yoga over 2 år fra oss. Vi har over 20 tidligere deltakere som jobber innad i prosjektet og som virkelig brenner for å gi det videre. Vi trenger deres hjelp - men vi trenger også dere politikers hjelp. 

Etter elleve års drift, på minimale budsjetter har vi lykkes med mye. 60 % av alle de vi har jobbet med lever nå rusfrie, trygg liv - med økt livskvalitet for alle dem og deres venner og familie. Fire tidligere innsatte jobber nå for prosjektet BITR, og de driver egne yogastudioer i Fredrikstad, Hamar, Stavanger og Hønefoss.  

I snart to år har vi jobbet med effektkontrakter for å forebygge gjengangerkriminalitet i Vestfold, et prosjekt ledet av Larvik kommune. Det har vært et samarbeid med Kriminalomsorgen, BITR, NAV, FERD og de fire Vestfoldkommunene Larvik, Sandefjord, Tønsberg og Færder.  

Vi har tro på prosjekter som stiller krav til resultater, og ser frem til evalueringen av prosjektet, som vi håper vil bidra til å videreutvikle konseptet og øke muligheten for vellykkede resultater.  

Å arbeide med gjengangere i rus og kriminalitet, er tungt arbeid. Det krever langsiktighet og utholdenhet. Vi er ikke i tvil om at vi har tilnærmelsen og personene med egenerfaring som vil kunne klare å bidra til fantastiske resultater. Men for å lykkes, trenger vi en pilot der alle involverte er forpliktet til å bidra. Våre samarbeidspartnere må rekruttere deltakere til prosjektet, legge til rette for aktiviteter, og være medspillere på innsiden av institusjonene. Vi vil oppfordre til å videreføre pilotfasen, og teste ut en videreutvikling av konseptet med tydeligere krav til oppdragsgiver. 

BITR ber Arbeids- og sosialkommiteen om å: 

• sikre at regjeringen viderefører arbeidet med effektkontrakter  
• iverksette minimum tre nye piloter i 2024, hvor det er større forpliktelser fra oppdragsgiver om rekruttering og tilrettelegging.  
• sikre at NAV benytter ideelle og frivillige organisasjoner for å hjelpe de mest sårbare og utsatte til arbeid. 
• at NAV sammen med kriminalomsorgen inkluderer frivillige og likepersoner for å avhjelpe glippsonene som oppstår mellom soning og tilbakeføring til samfunnet.   
• sikre at det er et mer forpliktende samarbeid fra offentlige side, når frivillige organisasjoner tar på seg krevende oppgaver med arbeidstrening og tilbakeføring for utsatte personer.  

Stortinget bør prioritere tiltak i statsbudsjettet som sikrer grønn omstilling, lavere skattetrykk og kompetanse/tilgang på arbeidskraft. Regjeringens budsjettforslag virker finanspolitisk nøytralt, men vi er bekymret for at offentlige utgifters andel av BNP er nær 62 pst. og høyest i OECD. Finansieringen av offentlige utgifter skjer i stadig større grad fra petroleumsfondet og avkastningen er usikker. Stortinget må derfor be regjeringen starte arbeidet med strukturendringer som sikrer at offentlig utgiftsvekst er bærekraftig. NHO bidrar gjerne i arbeidet.

Situasjonen på arbeidsmarkedet

Den viktigste forutsetningen for å få flere i arbeid er at det finnes jobber å gå til. God næringspolitikk er også god arbeidsmarkedspolitikk. Det er nå tydelige tegn til at bremsene er på i norsk økonomi. Våre medlemsbedrifter melder om utsikter til svakere inntjening og lavere sysselsettingsvekst fremover. Videreføring av den situasjonsbestemte arbeidsgiveravgiften og innstramming i innleie­reglene, legger ytterligere begrensninger for bedriftens tilgang på arbeidskraft. 

Stramheten i arbeidsmarkedet ser ut til å avta noe på kort sikt, men vi vet at behovet for arbeidskraft vil øke fremover samtidig som en aldrende befolkning reduserer tilgangen. Det haster derfor med tiltak som bidrar til økt sysselsetting. Det er et viktig signal fra regjeringen at arbeidslinja tydelig fremheves i budsjettdokumenter, finanstale og kommunikasjon rundt budsjettet. Med utsikter til økt ledighet, et betydelig antall flyktninger som skal over i jobb, samtidig som andelen av befolkningen som står utenfor arbeidslivet og mottar helserelaterte ytelser øker, vil en politikk som støtter arbeidslinja bli desto viktigere fremover. 

Arbeidsmarkedstiltak og inkludering av utsatte grupper (Kap. 634 og kap. 605)

For å møte knappheten på kompetanse og arbeidskraft i årene som kommer, må vi bygge og bruke kompetanse riktig, fremme inkludering og hindre utenforskap. Tidlig innsats er avgjørende – en svak utvikling i tidlige barneår kan være vanskelig å hente inn senere. Økt satsing på utdanning og kompetanse vil ha stor betydning for å sikre varig tilknytning til arbeidslivet. 

Innenfor tiltaksbevilgningen bør tiltak som bidrar til økt yrkesdeltakelse, særlig lønnstilskudd og opplæringstiltak, prioriteres. Det er viktig at nyankomne flyktninger raskt får kartlagt sin kompetanse og får kvalifisering og bistand til å komme i arbeid der det er mulig. Det blir en omfattende jobb å få et så stort antall flyktninger ut i arbeid. Det vil kreve samarbeid mellom alle parter, der vi som hovedorganisasjon også har en viktig rolle. NHO og våre medlemsbedrifter ønsker å bidra til å inkludere flere i arbeidslivet. 

Det er urovekkende at hver tiende ungdom mellom 15 og 29 år verken er i jobb eller utdanning og dermed står i fare for livsvarig utenforskap fra arbeidslivet. NHO støtter tiltak som kan bidra til å snu denne utviklingen og er positive til satsingen på unge, som ungdomsgaranti og forsøk med arbeidsorientert uføretrygd.

Mange som står utenfor eller er i fare for å falle ut av arbeidslivet har sammensatte behov. Myndigheter innenfor utdanning, helse og arbeid må samarbeide bedre. Forslaget om utprøving av modeller for samhandling der NAV-veileder inngår i Rask psykisk helsehjelp-team eller i et samarbeid på fastlegekontoret er positivt. I tillegg må flere regioner ta i bruk vellykkede modeller som HelseIArbeid og Senter for Jobbmestring. Gode erfaringer fra lokale kvalifiseringsmodeller, som Trøndelagsmodellen, må spres slik at de blir en permanent del av virkemiddelapparatet i hele landet. 

Et arbeidsmarked i endring krever innovasjon i metoder og tiltak. NAV må også utnytte mulighetene som finnes gjennom samarbeidet med private og ideelle aktører.  

Inntektssikring som understøtter arbeidslinja (Kap. 2650, 2651, 2655)

NHO er bekymret for at alt for mange ikke er i arbeid og mottar helserelaterte ytelser. Bare i løpet av de siste tre årene har det kommet 60 000 flere på slike trygdeytelser. Ytelsene, skatteregler og oppfølging må utformes slik at arbeidslinja understøttes og flere kommer i jobb. I stedet for å utvide inntektssikringsordningene, bør det prioriteres ressurser til oppfølging og aktive tiltak. 

NHO oppfordrer Stortinget til å følge opp sysselsettingsutvalgets forslag. Et flertall sto bak utredning av en ny sykelønnsordning med endret arbeidsgiverfinansiering og styrket medvirkning og oppfølging for å redusere sykefraværet. Videre ble det foreslått en aktivitetsperiode på ett år før unge uten forutgående arbeidstilknytning kan få innvilget AAP. Flere unge bør også sikres alternativer til helserelaterte stønadsløp, f.eks. ved å øke bruken av kvalifiseringsprogrammet. 

NHO er bekymret for at utvidelsene av AAP-ordningen fra 2022 forsterker utviklingen med flere på helserelaterte ytelser. 

Et sikkert og seriøst arbeidsliv (Kap. 640)
Vi har et trygt og godt arbeidsliv i Norge, men regjeringen peker på at det fortsatt er utfordringer knyttet til sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i enkelte deler av arbeidslivet.  
Det er positivt at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet styrkes. NHO mener at et godt trepartssamarbeid er helt sentralt for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Samarbeidet mellom Arbeidstilsynet og partene i treparts bransjeprogram har gitt konkrete resultater i utsatte bransjer. Tilstrekkelig finansiering av programmene må sikres også i fremtiden. 

NHO er opptatt av at Norgesmodellen for seriøse offentlige anskaffelser sikrer ett sett nasjonale regler for bedriftene å forholde seg til. Norgesmodellen må erstatte de ulike kommunale og fylkeskommunale modellene, og ikke komme i tillegg til disse. Det må være klart og forutsigbart hvilke krav som gjelder, og oppfølging og kontroll av kontraktene må prioriteres.   

Manglende informasjonsdeling er ett av hindrene for at offentlige innkjøp kan bidra til å fremme seriøsitet. Regjeringen viser til a-kriminformasjonsforskriften, og at det gjenstår avklaringer rundt bruk av det felles IKT-systemet for etatene. Disse avklaringene må komme på plass raskt. 

Arbeidsinnvandring

Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft er trolig en langsiktig problemstilling. Det er derfor blant annet viktig å sikre mulighet for enkel og rask rekruttering fra utlandet, herunder land utenfor EØS. NHO er i likhet med regjeringen opptatt av at saksbehandlingstidene for søknader om oppholdstillatelser for arbeid blir redusert. NHO mener det er nødvendig å forbedre søknadsprosessen for denne typen saker. Det er derfor positivt at UDI i samarbeid med Oslo kommune har et pågående pilotprosjekt med mål om drastisk redusert saksbehandlingstid for faglærte arbeidsinnvandrere fra tredjeland (Kompetansespor). NHO mener slike initiativ er nødvendige, og vi er opptatt av at det satses tilstrekkelig på dette slik at det ikke stopper med pilotprosjekter i mindre skala. 

Stortingets arbeids- og sosialkomite  

Statsbudsjettet for 2024 

I Komiteens arbeid ønsker vi at det legges vekt på følgende momenter: 

1. Pensjon – pkt. 3.7 kapittel 666   

Ansattes pensjonsopptjening er avhengig av pensjonsavtalen på den enkelte bedrift. Pensjonsordningene er tilpasset den enkelte bedrifts økonomi og det praktiseres derfor ulike vilkår for ansattes pensjonsordninger.   

Reglene om pensjon fra første krone trådte i kraft 1. januar 2022, og bedriftene ble gitt tid til 30. juni 2022 med å tilpasse sine pensjonsordninger til de nye reglene. Det nye regelverket øker industriens kostnader, særlig for små og mellomstore bedrifter. Det er derfor viktig at det ikke legges ytterligere kostnader på bedriftene.  

Norsk Industri er i krevende forhandlinger med fagbevegelsen om nytt regelverk for AFP. Konklusjonen er ikke tatt, men vi har behov for en mer bærekraftig AFP-ordning. Vi vil advare sterkt mot at ytterligere pensjonskostnader pålegges. 

1. Sykefravær – pkt. 6.3.1 Kapittel 601  

Norsk Industri mener IA-avtalen har bidratt til å redusere sykefraværet. I henhold til statistikk fra SSB har sykefraværet i industrien steget fra 4,7% fra 2. kvartal 2019 til 5,5 % i 2. kvartal 2023. Gjennomsnittlig sykefravær i Norsk Industris rapporterende medlemsbedrifter var på 4,8%, dette er en nedgang på 0,1 % fra andre kvartal 2022. For olje- og gassleverandørene har sykefraværet gått ned fra 4,3 % til 4 %, dette er en nedgang på 6,3 %. Statistikken viser et tydelig behov for tiltak som reduserer antallet sykemeldte, slik som IA-avtalen. Statistikken viser at partssamarbeid gjennom bransjeprogrammene er et helt nødvendig virkemiddel.  

1. Innleie – pkt. 6.2.1 Kapittel 634  

Industrien er helt avhengig av innleie, og bemanningsforetak er nødvendige bemanningsleverandører i verdikjeden til industrien. Industrien har behov for å supplere antall egne ansatte med ekstra arbeidstakere på det sted i Norge og på det tidspunkt som produksjonsgjennomføringen tilsier det. Statistikk fra SSB viser at det har blitt flere ledige stillinger i 2. Kvartal 2023 sammenlignet med samme tid i fjor. Dette underbygger utfordringene knyttet til tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og bedriftenes bemanningsbehov ved produksjonstopper. Innstrammingen i regelverket fra 1. april 2023 er med på å redusere fleksibiliteten til bedrifter og påvirker deres konkurranseevne i markedet.  

Industrien har videre behov for innleid arbeidskraft for å kunne påta seg store industrioppdrag i Norge. Dokumentasjon av tilstrekkelig bemanning er en forutsetning for at bedriftene "vinner" arbeidsoppdrag/prosjekter. Dersom bedriftene ikke kan leie inn spesialkompetanse som ikke er tilgjengelig i Norge og tilstrekkelig arbeidskraft for å ta unna topper, vil dette kunne påvirke mengden oppdrag bedriften kan påta seg. Konsekvensene av dette kan gå utover de fast ansatte.  

1. Permittering – pkt. 6.1.3 Kapittel 605 

Den maksimale perioden som arbeidsgiver kan være fritatt for lønnsplikt under permittering er (som hovedregel) 26 uker innenfor en periode på 18 måneder, og arbeidsgiverperioden ved permittering er på 15 dager.  

Permitteringsperioden må tilpasses fortløpende konjunktursituasjonen slik som myndighetene har gjort tidligere. En god permitteringsordning tilpasset ulike konjunktursituasjoner er viktig for at bedriftene skal kunne holde på viktig kompetanse. Det gir arbeidstakerne trygghet i ansettelsesforholdet og fremmer bruk av faste ansettelser. Alternativet er stadig ned- og oppbemanninger, noe som er både kostnadsdrivende og bidrar til utrygge arbeidsplasser.   

Dersom innstrammingen av innleiebestemmelsene skal bidra til økt andel av fast ansatte hos leverandørindustrien, vil dette resultere i hyppige økte opp- og nedbemanninger og økt bruk av permitteringsinstituttet. Dette er kostbart og en stor belastning for arbeidsgivere og arbeidstakere. Som følge av innstrammingene, må permitteringsregelverket bli mer fleksibelt og arbeidsgiverperioden må bli kortere. 

Norsk Industri ber i tillegg myndighetene om å ha beredskap for å endre permitteringsreglene klar på kort varsel hvis det er behov for dette på grunn av internasjonale forhold.  

Innstramningen fra 49 til 26 uker kan gi effekt på både kapabilitet og har store langsiktige ringvirkninger på grunn av at vi mangler nøkkelfunksjoner som velter lasset. På lik linje som andre bransjer kommer vi til å mangle arbeidskraft men det forutsetter faktisk at noen få kan gå permittert litt lenger.  

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. post 79: Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år 

Norges idrettsforbund og paralympiske komité (NIF) har som mål at alle som ønsker det, skal kunne delta i idrett. Derfor er vår visjon idrettsglede for alle. Med inkludering, samhold og folkehelse som konsekvens. Regjeringens budsjettforslag, med en økning på rundt 2 millioner kroner til 59,94 millioner kroner, sørger for at ordningen står på stedet hvil.  
 
Aktivitetshjelpemidler er en forutsetning for at personer med funksjonsnedsettelse skal kunne delta i fritidsaktiviteter. I en rapport utarbeidet av Oslo Economics (2020) sa halvparten av respondentene at manglende tilgang til aktivitetshjelpemidler har begrenset deres idrettsdeltakelse. Men det er ikke bare idrettsdeltakelsen som forsvinner. Uten aktivitetshjelpemidler forsvinner muligheten til å utføre vanlige aktiviteter som å sykle til butikken eller gå på ski med venner. 

Regjeringen vil gjøre endringer for å sørge for mer utlån av aktivtetshjelpemidler. NIF er positive til mer gjenbruk, men aktivitetshjelpemidler er svært ofte spesialtilpasset ut ifra høyde, vekt og individuelle behov. Når den samme rapporten fra Oslo Economics viser at potten minimum bør økes til 200 millioner for å sikre at alle med funksjonsnedsettelser får aktivitetshjelpemidler, er det vanskelig å forestille seg at utlån vil sikre at alle som trenger aktivitetshjelpemidler får det.  

NIF mener: 

• Stortinget må øke kap 2661, post 79 til minst 200 millioner kroner og starte arbeidet med å rettighetsfeste aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. 

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. post 76, Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester.  
 
Tolker 

Regjeringen foreslår å bruke 12 millioner kroner for å styrke tolketjeneste for hørselhemmede, døve og døvblinde gjennom å øke antallet faste tolker i Arbeids- og velferdsetaten med 13 årsverk. Norges idrettsforbund og paralympiske komite (NIF) er positive til styrkingen, men mener regjeringen ikke går langt nok for å sikre at alle blir inkludert i samfunnet uavhengig av funksjonsevne slik Hurdalsplattformen legger opp til.  
 
Dersom døve skal være integrert og inkludert i det ordinære idrettstilbudet er tilgangen på tegnspråktolker utenfor ordinær arbeidstid avgjørende. Mange døve og hørselshemmede opplever dessverre å få avslag på tegnspråktolk på ettermiddag, kveldstid og i helger – da idretten og frivilligheten for øvrig foregår. 
 
Dagens ledsager-, tegnspråktolk- og assistentordning gir personer over 18 år rett til tolke- og ledsagerhjelp i utlandet i forbindelse med studier eller arbeid. I disse tilfellene dekker NAV alle kostnadene. For deltakelse på organisert idrettsaktivitet i utlandet derimot, må utøveren selv dekke kostnadene til tegnspråktolk. 

NIF mener: 

• Stortinget må sikre at tegnspråktolktjenesten har tilstrekkelig kapasitet, også på kveldstid og i helgene. Det vil bidra til at hørselshemmede gis mulighet til å delta i idrett på lik linje med andre. 
• Stortinget må endre regelverket om ledsagere til også å gjelde rett til ledsager, assistent og tegnspråktolk ved organiserte idrettsreiser i utlandet. 

 
Ledsagere og BPA 

I rapporten om idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser (2020), sier over halvparten av de som trenger ledsagere at mangelen på dette har begrenset deres idrettsdeltakelse. I tillegg oppgir hver tredje utøver med ledsagerbehov som har sluttet med idrett at mangelen på ledsager var helt, eller delvis grunnen til at de sluttet.  

Rettighetsfesting av BPA har stor betydning for å sikre alle like muligheter til å delta i idretten både som aktive og som frivillige. Med en slik rett kan brukeren selv kreve å få styre tildelte tjenesteressurser til personlig assistanse, og idretten vil også fremheve at dette er viktig for å kunne leve fysisk aktive liv. 
 

NIF mener: 

• Stortinget må sikre at dagens ledsager- og støttekontaktordning i større grad må være innrettet ut ifra brukers behov og interesser – spesielt innen deltakelse i idrett og fysisk aktivitet. 
• Stortinget må sikre at den enkeltes mulighet til å styre sin BPA opprettholdes. Den enkeltes behov for assistanse må styre tildelingen, ikke et fastsatt timetall. BPA må være rettighetsfestet slik at den ikke er avhengig av lokale regler eller kommuneøkonomi. 
  
  

Kapittel 621, post 70 frivillig arbeid 

Som en del av Fotballstiftelsens arbeid gjennom sine fotballklubber for personer som sliter med rusrelaterte utfordringer, etableres Idrettens arrangementsstyrke. Idrettens arrangementsstyrke tar sikte på å benytte fotballspillerne i gatelagene som en ressurs i idrettens egne arrangementer, og kanskje på sikt også til andre arrangementer. Dette gir deltakerne oppgaver, ansvar og erfaringer som kan være små bidrag til å fylle opp cv-ene deres. Det vil også være en tilleggsoppgave som vil være en del av tilbudet gjennom de eksisterende gatelagene.  Det er 30 av dem i dag, men Fotballstiftelsen tar sikte på en gradvis innfasing som hele tiden bygger på erfaringer som høstes. 

NIF mener: 

• Stortinget bør støtte søknaden fra Fotballstiftelsen på et treårig løft, som starter med tre millioner kroner i 2024, fire millioner kroner i 2025 og fem millioner kroner i 2026. 

På vegne av Norges idrettsforbund, 

Zaineb Al-Samarai                                                                  Nils Einar Aas 
Idrettspresident                                                                      Generalsekretær 

Kap. 2661 Grunn og hjelpestønad, hjelpemidler mv., post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen utvide den nye brilleordningen til barn, slik at en større andel av brillekostnaden dekkes, og man får muligheten til å dekke flere par hvis man har behov for det.

Kap. 2661 Grunn og hjelpestønad, hjelpemidler mv., post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, anmodning

Norges Blindeforbund ber Stortinget doble satsen for enkle hjelpemidler til kr. 4260.

Kap. 634 post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet, forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen omgjøre kap. 634 post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet til overslagsbevilgninger. Dette for å sikre trygge og gode rammer for ordningene de finansierer.

Kap. 2661 Grunn og hjelpestønad, hjelpemidler mv., post 70 Grunnstønad overslagsbevilgning, anmodning

Norges Blindeforbund ber Stortinget øke satsene for grunnstønad trinn 1 til 4 på samme måte som regjeringen har foreslått for trinn 5 og 6.

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak, post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilt behov, forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen flytte den utvidede TT-ordningen inn i NAV, slik at den blir forvaltet på et statlig nivå.

Utdyping av forslag til merknader og anmodninger

Kap. 2661 Grunn og hjelpestønad, hjelpemidler mv., post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

De aller fleste kostnadene i ordningen er innen sats 1 og 2. Det er kun noen få barn som har fått dekket kostnadene til briller i sats 4 og 5. Det er også mye igjen av pengene som er bevilget til ordningen. Vi mener derfor at det er rom for å utvide ordningen slik at man slipper egenandel og slik at de barna som trenger mer enn et par briller i året, kan få det.

I 2014 innførte man en tilskuddsordning for enkle hjelpemidler. Satsen for denne har så å si stått stille siden da (økt fra kr. 2000 til kr. 2130). Vi ber derfor om at denne økes til kr. 4260.

Kap. 634 post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet

I år måtte Stortinget gjøre en tilleggsbevilgning over revidert nasjonalbudsjett, til funksjonsassistanse i arbeidslivet. Dette viser med tydelighet at ordningen ikke har de trygge og solide rammene den trenger. Det er derfor nødvendig at denne viktige ordningen blir gjort om til en overslagsbevilgning, for å sikre tilgangen til arbeidsmarkedet for personer med funksjonsnedsettelse.

Kap. 2661 Grunn og hjelpestønad, hjelpemidler mv., post 70 Grunnstønad overslagsbevilgning

En nominell videreføring av dagens nivå for grunnstønad trinn 1 til 4 være en reell nedgang i inntekter for gruppen som mottar denne stønaden. Slik situasjonen er i dag med høy inflasjon og generelt dyrere levekostnader vil denne nedgangen i inntekter ramme mange mennesker hardt. Vi ber derfor Stortinget om å oppjustere trinn 1 til 4 i grunnstønaden på samme måte som regjeringen har foreslått for trinn 5 og 6. 

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak, post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilt behov

Det går frem av forslaget til budsjett at Samferdselsdepartementet arbeider med å endre retningslinjene for ordningen. Dette skal blant annet gjøres ved å vurdere utvidelse av brukergruppebegrepet og vurdere kravet til antall årlige reiser.

Det er viktig at dette arbeidet gjøres i samarbeid med organisasjonene som er berørt av ordningen. Vi mener at det allerede nå er avgjørende at ordningen flyttes over i NAV, for å sikre at de som søker om å få være med i ordningen, får en kompetent og god, individuell vurdering av søknaden og for å sikre at pengene i ordningen ikke går til andre formål.

Oslo, 11.10.23

Med vennlig hilsen

Norges Blindeforbund

Sverre Fuglerud                          Stian Innerdal

Seksjonsleder                            Nestleder interessepolitisk avdeling

Fellesorganisasjonen (FO) er fagforening og profesjonsforbund for nærmere 36.000 
barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

I en tid hvor mange har det ekstremt krevende, og dyrtid medfører at flere opplever å 
ikke ha penger til nødvendig livsopphold som mat, hus og varme, hadde FO forventet 
en mer tydelig sosial profil på statsbudsjettet. Når offentlige stønader og ytelser ikke 
dekker folks utgifter, må vi som et minimum sørge for at de som driver veldedig 
matutlevering har mat nok til de som oppsøker dem. Det er uverdig at folk i dagens 
Norge ikke har penger til nødvendig livsopphold. Slik vil vi ikke ha det.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken
Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten
FO er opptatt av at tildelingene til arbeids- og velferdsetaten skal bidra til at etaten kan 
jobbe helhetlig for å nå målene om å redusere fattigdom og sosial ulikhet i 
befolkningen, og sørge for at flere får den hjelpen de trenger for å gjennomføre tiltak, 
opplæring og utdanning for å avklares for arbeid, uførhet eller en kombinasjon av 
disse. Et sentralt premiss for tillitsreform i NAV er at ansatte får større handlingsrom til 
å benytte sin faglighet og kompetanse i arbeidet. Da må vi sikre at de har den 
kompetansen som kreves for å bistå brukere med sammensatte og komplekse 
utfordringer. FO mener det er behov for en kompetansekartlegging i NAV-kontorene. 
Kjernekompetansen blant ansatte som jobber med relasjonelt oppfølgingsarbeid bør 
være sosialfaglig, med nødvendig supplement fra andre faggrupper.

FO er fornøyd med at satsningen på ungdomsgarantien videreføres, og at det skal 
jobbes videre med utforming av forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye unge 
uføre.

FO anbefaler:
• Det må gjennomføres en kompetansekartlegging i NAV-kontorene
• Andelen ansatte med sosialfaglig kompetanse må økes.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked
Kap. 634 post 76 Tiltak til arbeidssøkere
Regjeringen foreslår at det gis barnetillegg til begge foreldre som mottar tiltakspenger 
tilsvarende for mottakere av dagpenger. FO støtter forslaget.

Kap. 634 post 77 Varig tilrettelagt arbeid (VTA)
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til VTA. Økningen vil gi om lag 500 nye VTA-plasser i 2024, og videre 500 per år fram til 2027. Totalt 2000 nye plasser i perioden. FO har anmodet om en årlig vekst i VTA plasser på om lag 1000 plasser for å imøtekomme behovet. Dette er i overensstemmelse med regjeringens eget anslag. Om lag tre fjerdedeler av deltakerne er utviklingshemmede og uføretrygdede med psykiske lidelser. Utviklingshemmede skal prioriteres ved inntak til VTA, men langt fra alle som 
ønsker det får tildelt plass. Selv om det ikke gis bevilgning i tråd med faktisk behov, er 
vi glad for at antall plasser øker, og skal fortsette å øke med 500 plasser de neste fire 
årene.
 
Stortinget har i anmodningsvedtak 409 2022 bedt regjeringen utvikle bedre modeller for 
oppfølging i VTA-O. I vedtaket står det at tilrettelagt oppfølging for personer med 
utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang 
tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen. FO støtter forslaget. 

FO anbefaler:
• Tydeliggjør hvor mange VTA-plasser som tildeles personer med utviklingshemming.
• Deltakere med utviklingshemming i VTA-O får oppfølging i tråd med HELT MED-modellen,
   som innebærer tidsubegrenset oppfølging av jobbspesialist.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet
Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger, 2655 Uførhet mv.
FO hadde forhåpning om at regjeringen skulle ta nødvendige grep og sørge for bedre 
inntektssikring for personer som faller ut av arbeidslivet for kortere eller lengre 
perioder, som følge av sykdom og/eller uførhet. FO er opptatt av at offentlige ytelser 
må være på et nivå som gir økonomisk sikkerhet og trygghet, og som gjør det mulig for
folk å klare seg økonomisk uten supplerende økonomisk sosialhjelp når sykdom 
rammer.

Regjeringen legger opp til at barnetilleggene for arbeidsavklaringspenger, dagpenger 
og kvalifiseringsstønad skal prisjusteres årlig i tråd med anslått KPI. Regjeringen 
foreslår også at barnetillegg for mottakere av ytelsene arbeidsavklaringspenger, 
uføretrygd og kvalifiseringsstønad utbetales selv om barnet har egen inntekt. FO 
mener dette er et viktig tiltak for å sikre bedre økonomisk stabilitet og oversikt over 
økonomien, men først og fremst gir det et viktig signal til ungdom om at det lønner seg 
å arbeide og at ikke foreldrene og familien straffes økonomisk som følge av at 
ungdommen har inntektsgivende arbeid. 

FO anbefaler:

• Offentlige ytelser må være på et nivå som gir økonomisk sikkerhet og trygghet, og gjør det mulig å klare seg uten supplerende økonomisk sosialhjelp når sykdom rammer. 

Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet
Kap. 640 Arbeidstilsynet. Vold og trusler.
I statsbudsjett for 2024 finner vi ingen omtale av tiltak rettet mot arbeid med kontroll, 
oppfølging og veiledning om vold og trusler innenfor helse-, omsorg- og sosialsektoren. 
FO savner en tydelig innsats rettet mot denne sektoren.

Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er barnevernspedagoger, sosionomer og 
vernepleiere blant de yrkesgruppene som er mest utsatt for vold og trusler om vold. 
Om lag 40% av FO sine medlemmer utsettes for vold og trusler en eller flere ganger i 
året. Ansatte med en arbeidshverdag preget av vold og trusler har ikke gode 
arbeidsmiljøforhold. Kvinner er gjennomgående mer utsatt enn menn.

Trepartssamarbeidet
Regjeringen vil legge til rette for et arbeidsliv med trygghet og fleksibilitet, og et 
velfungerende trepartssamarbeid med høy organisasjonsgrad. Den norske modellen 
forutsetter gjensidig tillit og respekt mellom partene. FO erfarer at trepartssamarbeidet 
ikke fungerer som forventet. Vi har derfor forventning om at regjeringen og 
underliggende etater går foran som et godt eksempel og involverer og inkluderer 
partsrepresentantene i arbeid som angår partene.

FO anbefaler:
• Sørg for at det settes av midler til kontroll, oppfølging og veiledning 
knyttet til vold og trusler som rettes spesifikt mot helse-, omsorgs- og 
sosialsektoren.
• Styrk trepartssamarbeidet slik at partsrepresentantene blir involvert og 
inkludert i arbeid som angår partene.
Med vennlig hilsen

Stiftelsen Rettferd (tdl Stiftelsen Rettferd for taperne) har alltid prioritert arbeid for å hjelpe mennesker i en vanskelig livssituasjon. Stiftelsen har bidratt til at over 3000 mennesker har fått til sammen over 450 millioner kroner i offentlig oppreisning. Våre brukere er Norges dårlige samvittighet.

Per nå er det over 600 mennesker som vi har pågående arbeid med å hjelpe å få oppreisning etter rettsvederlagsordningen. Vi er en liten stiftelse, med få ansatte som yter mye hjelp med små ressurser. Vårt hovedkontor er på Dokka i Innlandet fylke.

Stiftelsen Rettferd ble til for 30 år siden for å hjelpe mennesker med oppreisning fra det offentlige, men har over tid sett at enkeltpersoner henvender seg til oss også i ulike typer livskriser for å få hjelp. Under covid19-pandemien etablerte stiftelsen også tiltakene «Hjelp med NAV» og «Hjelp med gjeld», som frem til i dag har bistått over 2000 enkeltpersoner. Disse tiltakene har i dag ingen offentlig finansiering, og drives utelukkende med frivillig innsats. Vår frivillige jurist bistår 40-50 enkeltpersoner med NAV- og privatøkonomiske utfordringer hver måned. Det er for øvrig tydeliggjort fra Arbeids- og velferdsdirektoratet sin side at stiftelsens ordinære driftsstøtte ikke kan brukes på «Hjelp med NAV» og «Hjelp med gjeld». Dette beklager vi på det sterkeste, da vi oppfatter at «Hjelp med NAV» og «Hjelp med gjeld» er svært relevante for brukermedvirkning og brukerkompetanse innenfor fattigdomsfeltet. Videre fikk Stiftelsen Rettferd sommeren 2022 rundt 90 henvendelser med spørsmål om bistand knyttet til erstatning etter strafforfølging.

I 2021 trådte en ny forskrift i kraft for tilskuddsordningen «Tilskudd til brukerstyrte organisasjoner som arbeider mot fattigdom». Her ble blant annet prioriteringskriteriet fjernet i forhold til tidligere regelverk for støtteordningen. Stiftelsen Rettferd fikk, som følge av ny forskrift, et kutt på 400 000 kroner i forhold til foregående år. Dette kuttet ble videreført i 2022 og 2023. De nye kravene som stilles i forskriften som nå ligger til grunn for driftsstøtteordningen medfører økte utgifter for stiftelsen, og dermed er det urimelig at stiftelsen skal oppleve en realnedgang i tilskudd til drift av stiftelsen.

I begrunnelsen i den endelige avgjørelsen på klagen på driftstilskuddet for 2022 skriver AID blant annet: «Selv om overordnede mål er økt inkludering i arbeid og samfunnsliv, økonomisk trygghet og bedrede levekår, er ordningen ikke innrettet mot å finansiere tiltak som mer direkte vil avhjelpe fattigdom og levekårsutfordringer blant enkeltpersoner.»

Stiftelsen Rettferd faller dessverre mellom flere stoler. Stiftelsen ER fattigdomsdempende, vi ER en organisasjon på barnevernsområdet, og vi fungerer som et slags fri rettshjelptiltak. Likevel har vi fått avslag på søknader om støtte som frie retthjelpstiltak og som barnevernsorganisasjon. Stiftelsen må fra nyttår vurdere å reorganisere driften hvis vi må tilpasse oss forskriften til støtteordningen vi nå finansieres over. Basert på dette vil vi vurdere å måtte si opp saksbehandlerne som nå bistår folk med å søke oppreisning. Vi både mener og tror at vår stiftelse har større verdi for samfunnet ved å de facto hjelpe folk, enn kun å snakke om utfordringene til folk.

Ettersom AVdir i møte med Stiftelsen Rettferd i september i år uttalte at vår stiftelse er i grenseland for driftsstøtteordningen, så er vi svært bekymret for stiftelsens fremtid.

Hvis ønskelig vil Stiftelsen Rettferd selvsagt mer enn gjerne utdype om hva hjelpetilbudet vårt består av, hva slags utfordringer våre brukere opplever i møte med det offentlige, og hvordan mennesker i en vanskelig livssituasjon får bedre hjelp av oss.

Arbeidsmarkedspolitikk

Vi er inne i en krevende tid for mange, med dyrtid og rentehevninger. Den økonomiske politikken er satt på prøve. Det er avgjørende å sikre en myk landing der prisveksten går ned, men uten at arbeidsledigheten stiger og sysselsettingen faller. YS mener budsjettet som helhet er godt tilpasset den økonomiske situasjonen.

Innsatsen for å hjelpe de som trenger det inn i arbeid må fortsette. Derfor er vi glade for å se at regjeringen viderefører satsningen på arbeidsmarkedstiltak og foreslår å øke bevilgingen til Nav for å gjennomføre arbeidet med ungdomsgarantien. Men skulle ledigheten øke brått og mye, må det raskt settes inn ytterligere tiltak for å holde folk i jobb.

YS er også glad for at forsøket med arbeidsorientert uføretrygd følges opp og skal igangsettes. Forsøket bør begrenses til bedrifter med tariffavtale og et operativt tillitsvalgtsapparat. Vi mener også at dersom ordningen etter forsøk og evaluering blir permanent, så bør den begrenses til bedrifter med tillitsvalgtapparat og tariffavtale.

Dyrtid

Ikke alle har muligheten til å jobbe, og økonomien er veldig stram for mange på minstesatser i trygdesystemet vårt. Disse personene lever allerede på et eksistensminimum og har ikke mulighet til å spare mer enn de allerede gjør, på verken strøm, mat eller andre ting.

Vi støtter endringen i reglene for barnetillegget. Det vil ha positiv betydning for de som har minst, samtidig som omleggingen fjerner et hinder for unge til å delta i arbeidslivet.

Regjeringen har også foreslått å fortsette det midlertidige regelverket som gir høyere inntektsgrenser i bostøtteordningen, og å utbetale et økt beløp til de med bostøtte i de tre første månedene av året i 2024 for å avhjelpe økte strømkostnader. Dette vil også hjelpe noe for en gruppe som har store utfordringer i dyrtiden.

YS er imidlertid ikke sikker på om det er nok. Vi har foreslått en rekke tiltak, på tvers av forskjellige departementer, for å avhjelpe de som har utfordringer nå under dyrtiden. Blant annet har vi tatt til orde for økt barnetrygd og en ekstra kriseutbetaling for de som lever på minstesats i uføretrygden eller AAP. Vi ber derfor komiteen gjøre en grundig vurdering av om de tiltakene regjeringen har foreslått er tilstrekkelig for å avhjelpe de som rammes hardest og motvirke økte forskjeller.

Beredskapen i arbeidslivet

Utenom satsningen på a-krimsamarbeid i Innlandet, er det foreslått kun 5 millioner satsning til Arbeidstilsynet. YS er glade for satsningen i Innlandet, og mener det er et godt tiltak, men vi stiller spørsmålstegn ved om 5 millioner ekstra til Arbeidstilsynet sentralt er nok. 5 millioner til Arbeidstilsynet er for lite sett opp imot tilsynets økende ansvar for å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Forbedringer i regelverk og nye tiltak mot useriøsitet og kriminalitet i arbeidslivet er avhengige av å bli fulgt opp og kontrollert, for å få effekt.  

Med vennlig hilsen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS

Om Norsk Oversetterforening

Norsk Oversetterforening (NO) ble stiftet 1. november 1948 og har om lag 340 medlemmer som til sammen oversetter fra rundt 50 språk. Foreningen har til formål å samle norske skjønnlitterære oversettere, arbeide for å høyne kvaliteten på norske oversettelser, ivareta kunstnergruppens faglige og økonomiske fellesinteresser, og så langt som mulig også bistå enkeltmedlemmer og andre skjønnlitterære oversettere. NO arbeider også for å høyne oversetterfagets status og synliggjøre oversetteren som opphaver, samt for å fremme forståelsen for den samfunnsmessige betydningen av språkkompetanse.

Norsk Oversetterforening ønsker i forbindelse med Statsbudsjettet 2024 å henlede oppmerksomheten på en mangel i pensjonssystemet, og har følgende innspill til Arbeids- og sosialkomiteen:

Vi synes det er positivt at regjeringen i Meld. St. 22 (2022-2023) Kunstnarkår formidler at den i tillegg til kunst- og kulturpolitiske virkemidler ønsker å gå gjennom andre kunstnerrelevante politikkområder,– som blant annet pensjonspolitikken – da de fleste kunstnere er frilansere eller selvstendig næringsdrivende. For eksempel er vi svært positive til at regjeringen vil utrede pensjonsopptjening på langvarige stipender, ettersom disse kan regnes som kunstnernes lønn. Her slutter vi oss til Creo og Kunstnernettverket som ber om dette i sine innspill.

• Frilansere faller imidlertid igjennom når det gjelder muligheter til pensjonsopptjening.

Andelen «ekte» frilansere, eller arbeidstakere som mottar lønn utenfor arbeidsforhold, er langt høyere blant kunstnere enn i samfunnet for øvrig. Det er svært få frilansere i Norge, de største gruppene er skjønnlitterære oversettere, fosterforeldre og våre folkevalgte. Statlige fosterhjem har en pensjonsordning gjennom Bufetat, lokale folkevalgte kompenseresfor tap av pensjonsrettigheter gjennom forskrift, mens pensjon til de folkevalgte på Stortinget er hjemlet i lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter. For skjønnlitterære oversettere, kommunale fosterhjem og andre grupper frilansere finnes det ingen pensjonsordninger utover Folketrygden som ikke er basert på individuell sparing.

• Pensjon fra første krone for frilansere vil dermed være et svært treffsikkert virkemiddel for å sikre pensjonsopptjening for disse gruppene.

Skjønnlitterære oversettere forholder seg gjerne til kun en håndfull oppdragsgivere i løpet av et år, ofte også i løpet av et yrkesliv, og de fleste oppdrag varer i flere måneder. Det er vanskelig å se forskjell på dette og ansettelse i kortere engasjementer, som nå kommer inn under ordningen om pensjon fra første krone.

Kunstnarkår anerkjenner at pensjonsreformen har hatt store konsekvenser for kunstnerne, og at mange kunstnere har kommet dårlig ut av omleggingen til alleårsregelen. Pensjonsreformen skal få flere til å spare til egen pensjon, men mange frilansere har ikke økonomi til å sette av penger til pensjon gjennom f.eks. IPS. Kun 6,3 prosent av kunstnerne har egen pensjonsordning.

Kunstnerundersøkelsen (2019), utarbeidet av Telemarkforskning, viser at skjønnlitterære oversettere er en kunstnergruppe som henter en svært stor del av inntekten sin fra sitt kunstneriske virke og også vier størstedelen av arbeidstiden sin til dette. Det ligger også i oppdragenes natur at de må utføres på frilansbasis. Det er ikke et alternativ å utøve yrket – kunsten! – som ansatt.

• De færreste skjønnlitterære oversettere har pensjonsopptjening utover Folketrygden.

Regjerningen fremholder at målet er en god og rettferdig pensjon for alle. Men frilanserefaller fortsatt mellom alle stoler, og verken NOU 2022:7 Et forbedret pensjonssystem eller Kunstnarkår tyder på at situasjonen vil forandre seg med det første.

Konsekvensene av dette, utover det urimelige i at en gruppe arbeidstakere ikke omfattes av en ordning som like gjerne kunne innlemmet dem, er at mange frilansere vil få lav pensjonsopptjening og følgelig potensielt bli en økonomisk belastning for sine hjemkommuner når de når pensjonsalder.

• Dette kan enkelt avhjelpes ved at også frilansere innlemmes i ordningen med pensjon fra første krone og første dag.

Hilde Lyng

Foreningsleder

Norsk Oversetterforening

Ingen utenfor

Altfor mange i yrkesaktiv alder deltar ikke i arbeidsmarkedet, selv om de kan og ønsker. Dette til tross for at Norge har lav arbeidsledighet og behov for arbeidskraft. Regjeringen understreker i Stortingsmelding 32, betydningen av å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv, med mål om at ingen skal bli stående utenfor. Personer med en funksjonsnedsettelse er særlig utsatte for å falle utenfor både i skole, utdanning og arbeid. Forskning viser at barn med nedsatt funksjonsevne er mest utsatt for å falle utenfor. Sunnaasstiftelsen og våre brukere (personer med ervervet hjerne- eller ryggmargskade), erfarer at for mange veiledes ut og ikke inn i arbeidsmarkedet. De opplever at både mulige arbeidsgivere og arbeids- og velferdsetaten ser begrensninger heller enn muligheter. Flere av våre brukere rapporterer om et «system» som først og fremst er opptatt av å formidle hvilke trygdeytelser man som ufør er berettiget til, fremfor å veilede på mulighetene som finnes til videre utdannelse, omskolering og deltakelse i arbeidslivet. Det bidrar til å gjøre det vanskeligere å komme i jobb. Det truer bærekraften i velferdsstaten. Vi trenger at alle som kan, inkluderes i arbeidslivet. God rehabilitering er en viktig forutsetning for å lykkes med dette.

Over 90 000 personer lever med ervervede ryggmargs- eller hjerneskader i Norge. Å få en hjerne – eller ryggmargskade innebærer ofte en betydelig helseutfordring og omstilling for den enkelte og deres pårørende. Samtidig representerer det også en stor utfordring for samfunnet, gjennom betydelige kostnader for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, tapt arbeidsinnsats og tapte skatteinntekter.

Menon Economics har på vegne av Sunnasstiftelsen beregnet at de samlede samfunnskostnadene knyttet til ervervede hjerne- og ryggmargsskader i 2022 var om lag 31 milliarder kroner. Rapporten viser videre at stiftelsens modell for Aktiv rehabilitering, selv i begrenset omfang som i dag, reduserer de samlede samfunnskostnadene betydelig.

Rehabiliteringsfeltet trenger et løft

Evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering viser at det er behov for å styrke kompetanse og kapasitet i rehabiliteringstjenesten. Som følge av begrensninger i det offentlige rehabiliteringstilbudet har det oppstått en situasjon der personer med ervervede hjerne- og ryggmargsskader har utfordringer med å komme tilbake i arbeids- og samfunnsliv etter skade. Dette arbeider Sunnaasstiftelsen med å bøte på, blant annet gjennom utdanningsprogram for personer med funksjonsnedsettelse (mentorprogram) og aktivitetstilbud etter modell for Aktiv rehabilitering. Hovedformålet med modellen er at den enkelte skal få hjelp til å leve et så selvstendig, aktivt og meningsfylt liv som mulig, ut ifra sine egne forutsetninger.

Modell for Aktiv rehabilitering er et supplement til det offentlige rehabiliteringstilbudet, og et tiltak med betydelig samfunnsgevinst for de (foreløpig) få som får mulighet til å delta. Vi erfarer at mange av våre brukere kommer tilbake til jobb som en direkte konsekvens av å ha deltatt på våre aktivitetstiltak.

God rehabilitering lønner seg

Vi erfarer at de som kan, ønsker å komme tilbake i utdannelse og arbeid. De ønsker å bli bidragsytere og ikke trygdemottakere. Det er her Sunnaasstiftelsens modell for Aktiv rehabilitering utgjør en forskjell. Våre spesialutdannede mentorer har selv gått løypen, sett utfordringene og mulighetene. Den erfaringen de har som likepersoner, gjør dem til dyktige veivisere og gode rollemodeller for dem som skal finne sin nye normal etter en livsendrende sykdom eller skade. 

Økt evne til å klare seg selv, er godt for den enkelte og lønnsomt for samfunnet. Gevinsten ser man som reduserte kostnader på helsebudsjettene, men også på budsjettene til arbeids- og velferdsetaten. Dette må gjenspeiles i myndighetenes vilje til å investere i rehabilitering. Rehabilitering må sees på som en investering – ikke utelukkende en kostnad.

Behov for å styrke lavterskel rehabilitering mellom kommuner og sykehus

Gjennom tilbud om modell for Aktiv rehabilitering, forskning og mentortjenester (likepersonsarbeid) hjelper Sunnaasstiftelsen personer som lever med ervervet ryggmargs- eller hjerneskade til å mestre sin nye livssituasjon og bli mer selvhjulpne. Vi fyller et gap og bidrar til samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Vårt mål er å hjelpe flere

Vårt mål er at alle som lever med en ryggmargs- eller hjerneskade skal få tilbud om Aktiv rehabilitering. Erfaring viser et behov for om lag 400 deltakere på stiftelsens aktivitetstilbud hvert år. Tilbudet er tilpasset brukernes situasjon og behov, og de gir god effekt. Modellen, som Sunnaasstiftelsen er alene om, er en del av et naturlig rehabiliteringsløp for personer med hjerne- eller ryggmargskade. Den er et supplement til tilbudet i den offentlige helsetjenesten.

Våre brukere rapporterer høy tilfredshet med våre tilbud, samtidig som vi ser økt mestring og redusert behov for helse- og velferdstjenester blant deltakerne. Flere klarer å komme tilbake i utdanning og arbeid. Dette støttes i foreløpige forskningsresultater.

Stiftelsens aktiviteter driftes i dag innenfor en kostnadsramme på 17 mill. kroner årlig. Dette er midler vi jobber hardt for å sikre fra år til år. Rundt 90 prosent av innsamlede midler går til formålet. Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett at bevilgningen på 1,3 millioner kroner (kap. 733 post 79) til Camp Spinal (ryggmargsskadde) videreføres.

De siste par årene har vi kunnet ta imot rundt 200 deltakere på våre tilbud for Aktiv rehabilitering. Vi har kapasitet til å hjelpe flere, og vi mangler finansiering av våre øvrige tilbud, herunder tilbudet til barn og voksne med hjerneskade og vårt unike mentorprogram. Hvert år må vi avvise nær halvparten av de som søker om å delta. Dessuten ser vi at liggetiden på sykehusene for disse pasientgruppene er kortere enn før. Det betyr at mange av dem har lavere funksjonsnivå når de sendes hjem. Dermed øker også behovet for våre unike tilbud. Våre tiltak har i tillegg en betydelig samfunnsnytte i form av reduserte trygdeytelser og økt arbeidsdeltakelse.

Vårt mentorprogram er en vinn-vinn-oppskrift

I Sunnaasstiftelsen er likepersoner, eller mentorer som vi kaller dem, blitt en del av vårt DNA. Vi har til nå utdannet over 60 likepersoner gjennom vårt mentorprogram. Det er et ettårig utdanningsløp som bygger kunnskap og ferdigheter hos kandidatene. Det gir dem kvalifikasjoner for deres vei tilbake til utdanning eller arbeid, og som rådgivere og rollemodeller for nyskadde. Kompetansen brukes, både på stiftelsens tilbud om Aktiv rehabilitering og i individuell veiledning og oppfølging av brukerne i hjemkommunen. Erfaringen og kompetansen mentorene tilegner seg gjennom mentorprogrammet, er av stor betydning for eget og andres rehabiliteringsløp, samtidig som det bidra til å motivere og veilede nye brukere tilbake til utdannelse og arbeid. Det er av uvurderlig betydning både for den enkelte og for samfunnet.  

Om Sunnaasstiftelsens tilbud

Sunnaasstiftelsen er en landsdekkende ideell stiftelse som bidrar til at mennesker med nedsatt funksjonsevne som følge av ervervet ryggmargs- eller hjerneskade blir i stand til å mestre sin livssituasjon og leve gode, aktive liv.  Gjennom å kombinere faglig kompetanse med likepersonsarbeid, stimuleres personer utsatt for alvorlig skade eller sykdom til å mestre dagliglivets oppgaver på egen hånd. Vi arbeider for å øke kunnskap og dele kompetanse på rehabiliteringsfeltet. Vårt tilbud er et verdifullt supplement til de offentlige helse- og velferdstjenestene. Det er etterspurt, livsendrende og livreddende for våre brukere.

RIO er en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet. En av RIOs kjerneoppgaver er å styrke våre medlemmers menneskerettigheter og bedre livskvaliteten til personer som har utfordringer med blant annet rus. Det er derfor et viktig formål for organisasjonen å bidra med fag- og brukerkunnskap fra rusfeltet, og andre tilløpende felt, til relevante beslutningstakere og tjenesteledd. Regjeringens foreslåtte statsbudsjett for 2024 inneholder flere kapitler som direkte berører våre medlemmer og vårt nedslagsfelt som brukerorganisasjon.

Ruspolitikk som ikke stigmatiserer eller frastøter seg brukerne og deres pårørende, springer i utgangspunktet ut av gode sosialpolitiske tiltak og ordninger. Over lenger tid har fattigdommen i Norge økt, og det er særlig bekymringsfullt at andelen barn og unge som lever i vedvarende fattigdom stadig øker. Årsakene er flere og sammensatte, men trenden viser at de nødvendige tiltakene stadig uteblir eller er underfinansierte. At stadig flere nordmenn opplever at de enten er på randen av personlige sosiale kriser eller allerede opplever en markant forverring av deres økonomi, viser at det trengs en mer offensiv sosialpolitikk, enn det regjeringen har foreslått.

RIO mener at fattigdom er en av driverne bak utenforskap og stigma, og at dette er bakenforliggende for noen typer av kriminalitet og at mennesker kan utvikle problemer med rus, og at særlig barn og unge som vokser opp i vedvarende fattigdom er sårbare for å utnyttes.

Det er viktig at regjeringen skiller mellom fattigdomslindrende og fattigdomsbekjempende tiltak. RIO er bekymret for at mange av tiltakene som beskrives som fattigdomsbekjempende i realiteten bare er lindrende tiltak. Hovedtiltakene for å bekjempe fattigdom forutsetter både at norske husholdninger har inntekter å leve av, samtidig som en økning av inntekter også skal være utjevnende og minske forskjellene mellom husholdninger med lavest inntekt og middels- og høyinntektshusholdninger.

RIO er positive til at regjeringen vil holde arbeidsledigheten nede og jobbe for rask og varig tilknytning til arbeidsmarkedet, er det samtidig viktig å vise at regjeringen samtidig foreslår knapt merkbare tilføringer til kapitler om sosiale tjenester og inkludering. Gode tjenester trenger ikke å koste mye penger, men tilføringene som er foreslått vil være mindre enn antatte prisvekster. RIO anbefaler særlig at post 63 og 70 styrkes, slik at både tjenesteapparat og ideelt samfunn bedre kan gjennomføre gode forebyggende innsatser for unge, familier og mennesker i sårbare livssituasjoner. Det er et uttalt mål for regjeringen at ideell sektor får en større kompletterende rolle til offentlige tjenesteledd og system, særlig når det kommer til individnivå. Et levende sivilsamfunn er også et godt fundament for et levende demokrati og gode beslutninger. Den markant økte prisveksten som fulgte en vanskelig pandemitid, har ført til et mindre handlingsrom for sivilt samfunn. RIO anbefaler at komiteen ser på bevilgningene til ideell sektor, og at økninger følger prisveksten.

For mange nordmenn er trygder en viktig inntektskilde og mange opplever at trygdesatsene ikke er tilstrekkelige for å møte prisveksten i samfunnet. RIO er glade for at regjeringen foreslår en økning av noen av de viktigste trygdene, men vi oppfordrer samtidig komiteen til å se dette i sammenheng med den ventede prisveksten som SSB og Norges Bank har projisert, og som er større enn den som regjeringen har lagt til grunn. RIO anbefaler komiteen å se særlig på satsene for AAP, uføretrygd, barnetrygd og ordninger for enslige forsørgere.

Norsk flyktningbakgrunn er også noe som opptar RIO, vi både har medlemmer og målgrupper med minoritetsbakgrunn, og som har vært bosatte som flyktninger. RIO er positive til at regjeringen ønsker å være åpne for mennesker på flukt, men vi noterer samtidig at regjeringen vil minske antallet FN-flyktninger fra 2000 til 1000 personer/år. RIO mener tallet bør stige og at Norge følger anmodningene fra FN. Videre ser vi positivt på satsninger som vil styrke varig tilknytning til arbeidsmarked, språkopplæring, kollektivtransport, deltakelse i fritidsliv med mere. Samtidig vil vi advare mot at disse tiltak kun gjelder én gruppe flyktninger, da behovene for rask sysselsetting, skolering, språklæring og deltakelse er like store og viktige for andre flyktninger. Vi anbefaler at ordningene som har fungert godt ved bosetting av ukrainske flyktninger blir en minstestandard for alt bosettingsarbeid. 

Unge funksjonshemmede leverer med dette våre innspill og merknader til Arbeid- og sosialkomiteen knyttet til deres behandling av statsbudsjettet for 2024 og Prop. 1 S (2023-2024) Arbeids- og inkluderingsdepartementet og kap. 352, post 70 over Prop. 1 S (2023-2024) Kultur- og likestillingsdepartementet.   

Kap. 352, post 70: Nedsatt funksjonsevne, Funksjonshemmedes organisasjoner 

I tilskuddsordningen til funksjonshemmedes organisasjoner er det forskriftsfestet at FFO og SAFO kan søke om å motta driftstilskudd gjennom ordningen. Unge funksjonshemmede er den eneste paraplyorganisasjonen for funksjonshemmedes organisasjoner som ikke mottar tilskudd over ordningen. Dette fordi vi ikke er inkludert i forskriften. For å sikre stabile rammevilkår for alle paraplyorganisasjonene er det nødvendig med en utvidelse av forskriften som inkluderer Unge funksjonshemmede. Med 38 medlemsorganisasjoner opplever vi stor etterspørsel etter vår kunnskap og våre perspektiver. Vi er også den eneste paraplyorganisasjonen som representerer ungdom og unge voksne med funksjonshemming og kronisk sykdom. En delfinansiering gjennom tilskuddsordningen vil være et viktig grep for å styrke vår rolle som representant for unge funksjonshemmede og kronisk syke, og sikre økt likestilling, demokratisk deltakelse og medvirkning av en gruppe som er underrepresentert i sentrale prosesser som angår dem. 

Det er også behov for en styrket bevilgning til funksjonshemmedes organisasjoner for at våre medlemsorganisasjoner skal kunne drive medvirknings- og likestillingsarbeid, fortsette aktiviteten og utvikle fellesskap.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Sikre at forskriften utvides til å inkludere Unge funksjonshemmede som en av tre paraplyorganisasjoner som kan søke tilskudd gjennom ordningen. Øke bevilgningen med 20 mill. kr. til totalt 289,9 mill. kr.  

Kap. 2661, post 79: Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år 

Unge funksjonshemmede er svært skuffet og meget kritiske til alle regjeringens forslag om å gjøre endringer i ordningen for aktivitetshjelpemidler, herunder økte egenandeler for nye hjelpemidler, innføring av egenandeler for reparasjon av utlånte hjelpemidler og flytting av forskriftshjemmel fra folketrygdloven til Stortingets årlige budsjettvedtak. Det foreslås endringer i innretningen med mål om at “etterspørselen skal kunne samsvare med bevilgningen”. I klartekst betyr dette at man ønsker å begrense funksjonshemmedes muligheter for fysisk aktivitet.   

Forslaget som foreligger, vil frata funksjonshemmede muligheten til å være fysisk aktive og leve likestilte og selvstendige liv. Det pekes på at tildelingen har stoppet tidligere hvert år, uten å opplyse om at årsaken til dette er redusert bevilgning de siste årene. I 2020 og 2021 var totalbevilgningen på hhv. 100 mill. kr. og 93,7 mill. kr., og bevilgningen gikk ikke tom før i august og september. I 2023 gikk bevilgningen tom allerede i januar. Som følge av kraftig reduserte bevilgninger i 2022 og 2023 er det nå et stort etterslep av personer som har behov for aktivitetshjelpemidler, og regjeringens budsjettforslag vil kun bidra til å gjøre dette etterslepet større.  

Videre vil ikke forslaget stimulere til økt gjenbruk av aktivitetshjelpemidler. Gjenbruk av aktivitetshjelpemidler er allerede en del av ordningen i dag, og forslaget bygger på et feil premiss – at man selv kan velge mellom nye og brukte hjelpemidler. Slik er det ikke. Aktivitetshjelpemidler som kan gjenbrukes blir gjenbrukt. Videre vil ikke økte egenandeler på utdeling av nye aktivitetshjelpemidler stimulere til at flere leverer inn sine hjelpemidler for å bidra til økt gjenbruk. Heller tvert imot. Må man betale mer i egenandel ønsker man naturlig nok å beholde aktivitetshjelpemiddelet lenger.  

Oslo Economics sin rapport fra 2020 antyder at det er behov for 200 mill. kr. for å dekke behovet og ta igjen etterslepet. Deretter er behovet på rundt 100 mill. kr. per år. Vi ber komiteen bidra til at ordningen ikke raseres ved å øke bevilgningen med 140 mill. kr. i 2024.  

Vi er tydelige på at forslaget er svært dårlig, diskriminerende og øker de sosiale forskjellene i samfunnet og de økonomiske barrierene for å være i fysisk aktivitet. Dette er stikk i strid med all annen politikk som føres for å stimulere til økt fysisk aktivitet og bedre fysisk og psykisk helse.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Avvise alle regjeringens forslag til endringer i ordningen for aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år, og øke bevilgningen til totalt 200 mill. kr. 

Kap. 605, post 01: Driftsutgifter NAV 

Unge funksjonshemmede er positive til forslaget om å styrke ordningen med arbeidsorientert uføretrygd med 82,5 millioner kroner, samt forslaget om å bevilge 380 millioner kroner til ungdomsgarantien. Ett av målene i Hurdalsplattformen er å sikre at unge under 30 år som står utenfor arbeid, raskest mulig får tilbud om jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring, og bevilgningene er et viktig ledd i dette arbeidet.  

Unge funksjonshemmede mener forslaget om å øke bevilgningen til tolketjenesten med 12,1 mill. kr. for å gi rom til å øke antall fast ansatte tolker er viktig. I flere år har tilgangen på tegnspråk- og skrivetolker vært en stor utfordring, og i 2022 var det 10 300 udekkede tolkeoppdrag. Med mange udekkede tolkeoppdrag er det viktig å styrke tolketjenesten, og Unge funksjonshemmede mener den foreslåtte bevilgningen er for lav for å sikre en reell styrking av tjenesten. Vi har ingen tro på at omtrent 13 nye årsverk i NAV Tolketjenesten vil løse utfordringene med udekkede tolkeoppdrag. For å bedre forutsigbarheten og dekningsgraden i tolketjenesten er det nødvendig med en bevilgning tilnærmet 2023-nivå, 32 mill. kr.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Beholde forslagene til bevilgning til på 82,5 mill. kr. til arbeidsorientert uføretrygd og 380 mill. kr. til ungdomsgarantien. Vi ber komiteen beholde den foreslåtte bevilgningen til tolketjenesten og øke den med ytterligere 20 mill. kr. 

Kap. 634, post 79: Funksjonsassistanse i arbeidslivet 

Unge funksjonshemmede er fornøyde med forslaget om en styrking på 30,7 mill. kr. til funksjonsassistanse i arbeidslivet. Samtidig mener vi ordningen må endres til en lovfestet ordning i folketrygdloven, og finansieres gjennom en overslagsbevilgning. Dette for å sikre at alle skal ha like muligheter til å delta i arbeidslivet, og for å sikre at funksjonshemmede og kronisk syke kommer ut i arbeidslivet, eller kan fortsette å stå i jobb.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Beholde forslaget til bevilgning til funksjonsassistanse, samt vedta en merknad om en gjennomgang av ordningen i 2024 med mål om å endre ordningen til en overslagsbevilgning, og at ordningen kommer inn i Folketrygdloven fra 2025. 

Kap. 2661, post 70: Grunnstønad 

I en tid der kostandene på alle samfunnsområder øker er det helt avgjørende at funksjonshemmede og kronisk syke får dekket de reelle utgiftene man har som følge av sin funksjonshemming eller kroniske sykdom. Med dyrtid og høy inflasjon som bakteppe er det derfor skuffende at det kun foreslås å prisjustere sats 5 og 6 i tråd med prisøkningen på 3,8%, og at sats 1 til 4 nominelt videreføres. Alle grunnstønadsmottakere må få sine merutgifter prisregulert i 2024. 

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Prisregulere alle satsene i grunnstønaden.  

Kap. 2661, post 75: Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler 

Unge funksjonshemmede er svært positive til forslaget om at midler til installasjon av store og komplekse hjelpemidler overføres fra driftsbudsjettet til NAV (Kap. 605, post 01) til denne posten. Dette er viktig med tanke på at installasjon må anses som en integrert del av selve hjelpemiddelet og er en forutsetning for bruk.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Beholde forslaget for bevilgning med tilhørende merknader. 

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) arbeider for å bremse den økende utviklingen av astma, allergi og overfølsomhetssykdommer, og for at de som har sykdommene skal kunne leve best mulig.

Astma og allergi er kroniske sykdommer med stadig økende forekomst, særlig blant barn og unge. Dette er et folkehelseproblem, som ikke bare medfører en stor belastning for dem det gjelder, men også samfunnet. Astma og allergisykdommer kan ofte behandles slik at normal livskvalitet kan opprettholdes, men det er svært viktig å få stilt diagnosen så tidlig som mulig for å sikre riktig behandling og medisiner.

Kap. 2661, post 70 Grunnstønad

I Norge har om lag 5 prosent av barn allergi mot en eller flere matvarer. I befolkningen ellers er det omkring 2-5 prosent som har matallergi eller reagerer på bestanddeler i maten. Personer med matvareallergi og matintoleranse har ofte diett som eneste tilgjengelige behandling.

Matallergi og matintoleranse medfører betydelige merkostnader for den enkelte. En kartlegging av ekstrautgifter ved blant annet diett utført av Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved Oslo Met – storbyuniversitetet på oppdrag av Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser at prisen på glutenfrie produkter er høyere (fra 76 % til over 500 %) enn motsvarende konvensjonelle produkter. For de som ikke har mulighet til å kutte matvarene de er allergiske mot fra kostholdet er erstatningsprodukter eneste løsning. Dette gjelder først og fremst de med gluten og/eller melkeallergi. Det er ikke bare kostnadene på produktene som er nedslående. De glutenfrie produktene er ernæringsmessig mye dårligere enn konvensjonelle produkter. De inneholder mindre proteiner og fiber, og de har i tillegg et høyere innhold av mettet fett, karbohydrater og salt, sammenlignet med glutenholdige produkter. Når vi vet at usunn diett er den største risikofaktoren for å utvikle livsstilssykdommer, er det svært uheldig at erstatningsproduktene allergikere er avhengig av er av mye dårligere ernæringsmessig kvalitet. Det har kommet mange nye og sunnere glutenfrie produkter på markedet de siste årene, men kostnadene på disse produktene er igjen dyrere. Oppsummert kan vi si at allergikere har en langt større kostnad knyttet til mat enn de som kan spise konvensjonelle produkter, men dersom du også skal sikre å få i deg matvarer med best mulig ernæringsmessig profil blir kostnadene enda høyere.

I budsjettet foreslås det å nominelt videreføre sats 1-4 hvor personer med stønad ved fordyret kosthold faller inn under, mens trinn 5-6 oppjusteres i tråd med en prisøkning på 3,8 prosent. Det er viktig at stønaden til personer med fordyret kosthold justeres i tråd med lønns- og prisveksten slik at stønaden holder tritt med de reelle merkostnadene.

Norges Astma- og Allergiforbund ber om at satsene for grunnstønad trinn 1-4 justeres i tråd med en prisøkning på 3,8 prosent.

Innspillsnotat SB 2024 til medlemmer av Arbeids og sosialkomiteen  11.10.23

Dette er bakgrunnen for våre innspill

• 800 000 pårørende er i en aktiv pårørendesituasjon overfor pasienter/brukere
• rundt 150 000 barn og unge kommer i tillegg
• deres innsats er på140 000 årsverk, noe som er 50 % av all hjelp til pasienter og brukere
• det er mangel på helsearbeidere så vi bør gjøre mye for å beholde denne innsatsen
• mange pårørende bruker for lang tid på å få hjelp, støtte, finne informasjon og få vite sine rettigheter og muligheter

Pårørendealliansen ønsker å belyse disse områdene for neste års forslag til statsbudsjett for poster under Arbeid og inkluderingsdepartementet:

1. Unge pårørende må få egen pott av midlene som er avsatt i ungdomsgarantien, da de er en gruppe unge med egne utfordringer

Vi har nå fått data om Unge pårørende i nasjonal pårørendeundersøkelse 2023. Denne viser at 18 % i gruppen 15 til 25 år har omsorgsoppgaver hjemme for sine nærmeste, i større grad enn det som er vanlig. Dette fordi de lever med sykdom og/eller rus/psykisk helseutfordringer i hjemmet, hos foreldre, foresatte og/eller søsken. Deres rolle kan være å yte omsorg og bistand og familien kan være svært avhengig av dette. Her er artikkel om og lenke til selve undersøkelsen:

https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/krevende-a-vaere-ung-parorende

Mange rapporterer at økonomi er en bekymring for dem og for familien. De har dårligere muligheter enn andre unge til å ha en ekstrajobb eller sommerjobb pga sin omsorgsrolle. Dette er en «gruppe i gruppa» som må omfattes av Ungdomsgarantien, både for å kunne ha ekstrajobb og hjelp til å kunne komme seg gjennom skole/studier og inn i arbeidslivet.

Pårørendealliansen ber om at det settes av midler i en særskilt pott for å starte arbeidet med behovene til denne gruppen i posten for Ungdomsgaranti. Vi har opprettet et Ungdomsråd av våre medlemmer som har unge pårørende, for å jobbe systematisk med utfordringene de har.

1. Ufør eller på AAP – og så blir du pårørende – en fattigdomsfelle

I NRK Debatten 15.11.22 kunne vi se situasjonen til Renate (mor til syk 11 åring som måtte følges til sykehus ukentlig) og Christine (som ulønnet hadde pleiet sin mor i 2 år og gjort en stor samfunnsinnsats). De var selv på AAP og/eller uføre. Det er mange uføre som har egne helseutfordringer og som kan i en pårørendesituasjon, hvor det kommer ekstra utgifter i en svært presset økonomisk situasjon.

Vi har hatt samtaler med AAP aksjonen og vil sammen løfte at dette er grupper som vi ikke har gode løsninger for. Her kan et forslag være at satsene kunne løftes om man via f.eks fastlege kan dokumentere at man er i en pårørendesituasjon og at dette krever ekstra midler for å håndtere

Vi anmoder komiteen om å be om en gjennomgang av stønad og ytelser for denne gruppen og at dette kan knyttes til en relevant post.

1. Økte forventinger til at pårørende må hjelpe sine nærmeste mer krever at vi ser på løsninger for de som er yrkesaktive og pårørende

Vi ser av alle dokumenter at det forventes at pårørende må yte mer fremover, samtidig som vi trenger alle mann i arbeid – i alle sektorer. Pårørende gjør det usynlige arbeidet og bidrar til at pasienter, syke eldre og mange andre klarer seg hjemme lengst mulig, i tråd med ønsket helsepolitikk. De kjører til helseavtaler, de møter kommunen, de drar til NAV hjelpemidler og de er med i behandlingsopplegg.  Dette må gjøres når det offentlige har åpningstid, selv om dette også kan være arbeidstid for pårørende. Man har rett til 10 omsorgsdager § 12-10 for personer over 18 år, men er prisgitt at dette er i en tariffavtale – noe de færreste har. Da er man enten prisgitt en snill leder eller å ta ulønnet fri.

Nå kommer også økte forventinger til hjemmesykehus og hjemmebehandling, hvor pasienter sendes ut og hjem og det forventes en omsorgsperson tilstede (en pårørende) Løsningen for disse i dag, om de er i arbeid, er at de «får» en sykemelding (på feil premiss) eller å ta velferdspermisjon som oftest ulønnet, eller benytte ferie/ avspasering. 50 % av pårørende må si nei grunnet økonomi – de færreste har jo råd til å gå uten lønn.

Dette hindrer fremskritt – men man kan jo ikke satse på at pårørende skal gjøre dette på dugnad!

Dagens ordninger for omsorg for syke familiemedlemmer (o 18 år) via NAV er:

• Rett til 10 arbeidsdager §12.10 AML – men om med lønn avhengig av tariffavtale
• Rett til 60 dager pleiepenger ved livets sluttfase
• Rett til 10 arbeidsdager §12.10 AML barn over 18 år med alvorlig sykdom/skade

Vi etterlyser igjen den lovede gjennomgangen av permisjonsordninger for pårørende som kan fremme likestilling og styrke muligheten til å kombinere arbeid og omsorg bedre enn i dag, hvor mange må benytte sykelønnsordninger eller redusere arbeidstid ut fra hvor du jobber. (Hurdalsplattformen s.60)

Vi minner om våre rapporter om tapte årsverk og pårørendes feilbruk av sykemeldinger som estimeres til å bidra med NOK  6,5 til 13 milliarder kroner inn i sykelønnstallene. Vi

https://www.menon.no/publication/brutto-produksjonstap-av-parorendeinnsats-i-norge/

https://www.menon.no/publication/utfordringer-ved-sykemeldte-parorende-i-norge/

https://www.menon.no/parorende-forskjellsbehandles-i-arbeidslivet/

Vi er nå halvveis i Pårørendestrategien 2020-2025. Arbeidet må nå settes i gang for å møte fremtidens demografiske utfordringer som også slår inn i arbeidslivet. Dette rammer særlig kvinner som jobber i lavtlønnsyrker i turnus, skift eller i arbeid som krever fysisk oppmøte.

Skal vi ha et likestilt og likeverdig arbeidsliv, burde disse ordningene være like for alle uansett virksomhet. Vi anmoder komiteen om å be departementet sette i gang arbeidet

Vi ser frem til høringen og står til tjeneste for spørsmål!

Med vennlig hilsen

Anita Vatland, daglig leder                            Anne-Grethe Terjesen, fagsjef

Å få fleire, og då særleg unge, i arbeid er ein av nasjonens største utfordringar framover. Å løyse samfunnsfloken ungt utanforskap krev habiliterings- og rehabiliteringsmodellar som ser helse og arbeid i samanheng samstundes. Vi ser med glede at dette er eit perspektiv Regjeringa deler.

Det er helse i arbeid. Helsetenestene skal gi oss rett behandling på rett stad til rett tid. Arbeidsretta rehabilitering kan vere medisinen som skal til mot ungt utanforskap.

Vi støttar at rehabilitering knytt til arbeid og helse, psykisk helse og muskel- og skjelettplager er viktig, og at det framleis er behov for å styrke kompetanse og kapasitet i rehabiliteringstenestene, både i kommunane og i spesialisthelsetenesta. Utanforskap er ofte forårsaka av diffuse og samansette diagnosar, som krev samansette tiltak. Arbeidsretta rehabilitering i spesialisthelsetenesta har ei sentral rolle i arbeidet mot utanforskap.

Det er samstundes behov for å utvikle nye modellar gjennom målretta utviklingsarbeid i tenestene. Dette krev gode datagrunnlag for måling av resultat. Her er det viktig å byggje på allereie eksisterande data- og kvalitetsregister.

Samansette utfordringar krev samansette tiltak

Den helserelaterte utanforskapen frå arbeids- og samfunnsliv skuldast ikkje berre spesifikke medisinske diagnosar. Oftare ser vi diffuse og samansette helseproblem, sosiale skilnadar, trøblete oppvekst og mangel på meistringsopplevingar, som gjev utslag i låg grad av sjølvtillit, meistringstru og sviktande helse.

Kva for tiltak som verkar og kvifor er avhengig av kor langt ut i utanforskapen den einskilde er. Korte og enkle intervensjonar kan fungere bra tidleg, medan seinare i forløpet er det klare forskingsmessige belegg for at langvarige døgnbaserte tilbod som ser helse og arbeid i samanheng er mest verknadsfulle.

Dei fleste unge i utanforskap er allereie, trass alderen, langt uti eit utanforskapsforløp. Dei er ofte diagnostiserte med psykiske lidingar, som også er sterkt vektlagd i dette statsbudsjettet. Men problema er gjerne meir samansette. Kjenneteikn ved unge vaksne som fell utanfor er at dei har samansette diagnosar. Psykiske lidingar er berre ein del av heilskapen. Ofte ser vi også sosiale utfordringar, dei har lite utdanning og svak tilknytting til arbeidslivet. Fleire av desse utfordringane denne gruppa har kan vi omtale som livsstilsutfordringar, knytt til vekt, døgnrytme og søvn, inntak av mat og drikke, samt lågt aktivitetsnivå og dekondisjonering. Dei manglar meistringserfaring og meistringsglede. I tillegg manglar dei kunnskap om arbeidslivet og kompetanse som kan gjere dei i stand til å søke og få arbeid, og bli i arbeidslivet.

Å bryte dårlege kvardagsmønster, få struktur i livet og nye vanar krev samanhengande tverrfagleg behandling eller rehabilitering som går over tid. Langvarig døgnbasert arbeidsretta rehabilitering i spesialisthelsetenesta har dokumenterte resultat og effekt på gruppa unge vaksne. Sentrale element i rehabiliteringa er å løfte fram deltakarens ressursar framfor diagnosane, la ho eller han oppleve meistring, utvikle meistringsstrategiar og sette seg i førarsetet for eige liv, gjennom mellom anna fysisk aktivitet og trening, undervisning, rettleiing og samtalar. Denne heilskaplege og tverrfaglege tilnærminga gjer at einskildmennesket kan kome både raskare og meir varig i aktivitet, utdanning eller arbeid.

Nye og effektive modellar for tenestesamhandling og sektorovergripande tiltak

Unge utanfor arbeid og utdanning opplever ofte å bli sendt frå den eine spesialisten til den neste, der diagnosar og utfordringar er utløysande for å kunne få hjelp. Dess lengre tid desse prosessane tek, dess vanskelegare blir det å komme tilbake til utdanning eller arbeid.

For ungdom og andre grupper som står i fare for å miste fotfestet i arbeidsmarknaden, er det særleg naudsynt å sjå helsesituasjon, arbeidsdeltaking og kompetanseheving i samanheng så tidleg som mogleg. I arbeidsretta rehabilitering er denne samhandlinga ein del av metodikken.

Også spesialisthelsetenesta og lokale helsetenester har nytte av gjensidig kompetanseutveksling og samhandling om verknadsfulle intervensjonar, slik at riktig tilbod kan bli gitt til riktig person på riktig tidspunkt, og tiltak i spesialisthelsetenesta blir koordinerte med lokale tiltak før, under og etter rehabilitering.

Rett tilbod til rett person til rett tid

Det er stort behov for utprøving av nye modellar som kan bidra til rett tilbod til rett person til rett tid, til dømes:

• For dei som står nærmaste arbeidslivet

Styrke samhandling mellom opplæringskontor og spesialisthelseteneste for å auke gjennomføring av lærlingløp for utsette ungdommar. Smidige arbeidsretta rehabiliteringsforløp, med kort ventetid som er tilpassa lærlingforløpet og reduserer risikoen i overgang skule/lærlingtid.

• For dei som står lengre frå arbeidslivet

Dersom statsbudsjettets framlegg om arbeidsorientert uføretrygd for nye unge uføre vinn fram vil det vere behov for å utvikle nye rehabiliteringsmodellar som ser arbeid og helse i samanheng, for å ruste uføretrygda til å meistre arbeidsdeltaking trass helseutfordringar. Eit heilheitleg perspektiv på arbeid og helse, sosiale, mentale og fysiske utfordringar vil vere sentrale, i tråd med definisjonen for arbeidsretta rehabilitering i spesialisthelsetenesta.

• Modellar som prøver ut nye samhandling mellom ulike aktørar innan arbeid og helse

Ordningar der Nav-rettleiarar kan tilvise arbeidsretta rehabilitering i spesialisthelsetenesta vil kunne korte ned den lange ventetida som gir dårlegare resultat, målt som varig retur til arbeid.

Det er gode erfaringar med jobbspesialistar frå Nav, som følgjer brukaren inn i ein varig jobbsituasjon. Frå spesialisthelsetenesta veit vi at oppfølging etter rehabilitering gir betre resultat. Å teste ut jobbspesialist også tilknytta dei arbeidsretta rehabiliteringstenestene, både i kommunane og i spesialisthelsetenesta vil kunne gi endå betre varige resultat.

Kjære Arbeids- og sosialkomité,

I forslag til statsbudsjett for 2024 foreslås det i post 79 en bevilgning til aktivitetshjelpemidler på 59,9 millioner kroner. I forslag til endringer for personer over 26 år på side 244 legges det vekt på potensialet som ligger i gjenbruk, for å kompensere for en stadig ekspanderende utfordring: at potten til aktivitetshjelpemidler går tom tidlig i første kvartal.

Aktivitetshjelpemidler bidrar til å skape mestringsarenaer. Lite er mer befriende en å kunne ta seg en tur i skogen med gode venner, eller reise på en lengre sykkeltur i ro og mak. Inaktivitet regnes som en av fremtidas store helseutfordringer, og rapporter fra 2021 viser at mennesker med funksjonsnedsettelser allerede er mindre fysisk aktive enn jevnaldrende funksjonsfriske. Helsen påvirker evnen til å stå i jobb over tid, komme seg i jobb etter skade, eller ta den utdanningen man vil for å posisjonere seg for et liv i arbeid. Aktivitetshjelpemidler bidrar altså til å senke terskelen for deltakelse i samfunnet. Det handler om de store linjene, om like muligheter.

For å sette det litt på spissen: Hvis man er «dum» nok til å bli lam i mars, som 27åring, så blir man tilsidesatt i 9mnd, inntil potten igjen fylles opp ved nyåret. Videre stilles det krav til den enkeltes ressurser knyttet til søknadsprosessen, og ergoterapeuten må prioritere akkurat deg ila søknadsperioden på 2mnd, for at du skal få det du har behov for.

Gode komité, vi mener at forslaget for 2024 slik det står, ikkje er godt nok. Stiftelsen VI foreslår at komiteen øker bevilgningen til aktivitetshjelpemidler til 200 millioner kroner, og samtidig ber om en økonomisk utredning, som tar for seg langtidseffektene av å øke potten. Stiftelsen VI tror at den samfunnsøkonomiske vinningen av å øke bevilgningen til aktivitetshjelpemidler er stor.

Til slutt: I forslag til budsjett for 2024 nevnes gjenbruk av aktivitetshjelpemidler som en løsning til utfordringen. Gjenbruk bidrar til å forlenge levetiden til aktivitetshjelpemidlene der det er hensiktsmessig, men kan kun funke som et supplement til økt bevilgning. Folk er forskjellige, og behovet for individuell tilpasning vil føre til at et mindretall i målgruppen kan benytte seg av brukte aktivitetshjelpemidler. Det betyr at «folk flest» i denne sammenhengen må ha nytt utstyr, og i praksis då blir straffet for å ikkje ha en kroppsform som ligne «normalen».

På vegne av Stiftelsen VI, Emil Vatne.

Til Arbeids- og sosialkomiteen

Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) takker for å få komme med innspill til statsbudsjettet. Vi har følgende innspill.

 Økt bevilgning – flere plasser

FLT er glade for økningen i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak. 238 millioner er satt av ekstra til tiltaksplasser neste år. Vi er særlig positive til at dette skjer i en situasjon der arbeidsledigheten også er lav. Tidligere har man kuttet i tiltaksbudsjettet når ledigheten går ned. Det har rammet utsatte grupper som trenger tett og brei oppfølging inn arbeid uansett om det er gode eller dårlige tider økonomisk.  Arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel for å øke arbeidsstyrken uavhengig av konjunkturene.

 Fire av fem tiltaksplasser går til personer med nedsatt arbeidsevne. Forskning viser at arbeidsmarkedstiltak har bedre effekt for utsatte grupper i gode tider. Siden arbeidsmarkedet fortsatt er gunstig er det viktig at antall tiltaksplasser for dem som står lengst unna arbeidsmarkedet ikke reduseres. Tiltaksbudsjettet har vært kuttet de siste årene. Selv med en økning i tiltaksbudsjettet, både i revidert og nå i forslag til nytt statsbudsjett, er ikke kuttene tatt igjen. Etter budsjettforslaget vil antall tiltaksplasser per måned i 2024 ligge på om lag 60 000. I underkant av 50 000 plasser er forbehold personer med nedsatt arbeidsevne. Dette betyr at det kun er omtrent 25 % prosent av jobbsøkerne i denne gruppen som til enhver tid vil stå i et arbeidsrettet tiltak.

Prioriter Arbeidsforberedende trening (AFT)

De mest utsatte arbeidssøkerne bør prioriteres gjennom å øke antall plasser i tiltaket Arbeidsforberedende trening. Vi vil videre vise til at Nav har økt innsatsen i egenregi, på bekostning av AFT. Proba har dokumentert at Nav følger opp grupper som står nærmere arbeidsmarkedet enn det tiltaksarrangørene gjorde. I praksis betyr dette at tiltak for de mest utsatte gruppene har blitt bygget ned de siste årene. FLT tror ikke dette har vært Stortinget sin intensjon med bevilgningene, da AFT er det best egnede tiltaket for å få de mest utsatte inn i jobb. Tiltaksarrangørene har en mer sammensatt og spesialisert kompetanse enn det NAV har når det gjelder å følge opp grupper som står langt unna arbeid.

Forslag til merknad: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til en balansert arbeidsdeling mellom tiltakene i NAVs egenregi og tiltakene de forhåndsgodkjente tiltaksleverandørene leverer».

Flere plasser i VTA

Det bevilges 500 flere plasser. Det er et stykke på rett vei, men på langt nær nok. Målet må være 1000 nye VTA plasser hvert år til behovet er dekket.

 Sammen for arbeidsinkludering

FLT er bidragsytere i et nytt nettverk for arbeidsinkludering bestående av organisasjonene ASVL, Arbeid & Inkludering i NHO, Samfunnsbedriftene, Virke, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Forbundet for Ledelse og Teknikk og Fellesforbundet. Organisasjonene er enige om følgende mål i forbindelse med statsbudsjettet for 2024:

• Styrke arbeidsmarkedstiltakene
• 1.000 nye VTA-plasser hvert år i en forpliktende plan til behovet er dekket
• Styrke AFT-tiltaket, må få et eget kapittel i statsbudsjettet slik at det ikke er konjunkturavhengig.
• Styrke den individuelle oppfølgingen i tiltakene
• Rammen for funksjonsassistanse må økes

 Vi håper å bli hørt på disse innspillene.

Med hilsen

Ulf Madsen

forbundsleder

Forbundet for Ledelse og Teknikk 

Blå Kors er en ideell organisasjon og driver arbeid innen oppvekst, avhengighet og inkludering.

Vi har en rekke tilbud og tjenester der målet er å få flere til å fullføre utdanning og komme i arbeid. Vi driver Arbeidsforberedende trening (AFT) med interne arbeidspraksisarenaer som gjenbruksbutikker, bilpleie, cafe og catering, hvor vi blant annet leverer over 2.000 skolelunsjer hver dag til Oslo-skolen, Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og Avklaring for minoritetsspråklig (MINO).

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Det er foreslått et godt løft til arbeidsmarkedstiltak i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. Vi er glade for økningen og håper at det er et signal om at bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak skal være mer eller mindre uavhengig av arbeidsmarkedskonjunkturene, som vi ser i liten grad påvirker våre deltakeres mulighet for å skaffe seg arbeid uten bistand.

Årets økning er likevel ikke tilstrekkelig for å få på plass det antallet tiltaksplasser som er nødvendig for at enda flere av jobbsøkerne med nedsatt arbeidsevne skal få muligheten de trenger.

Alle evalueringer og erfaringer viser at AFT er det tiltaket som fungerer best for å få de som står lengst unna arbeidslivet inn i jobb, og vi mener det vil være hensiktsmessig om tiltaket får en egen post på statsbudsjettet.

VTA

Det er positivt med målrettet opptrapping av VTA-plasser, og at den største andelen, 60 prosent, det vil si 300 av 500 plasser, skal forbeholdes forhåndsgodkjent virksomhet. Likevel er behovet enda større og blir anslått til å være 1.000 flere plasser årlig inntil behovet er dekket.

Behov for å utvide AFT-tiltaket

For mange av våre deltakere er perioden etter avsluttet tiltak og overgang til arbeid eller utdanning svært krevende, og mange mislykkes dessverre. Vi har som tiltaksarrangør for AFT i dag ingen mulighet for å følge dem inn i en ukjent situasjon i arbeidslivet eller utdanning.

Vi er sikre på at en utvidelse av AFT tiltaket, kalt for eksempel «AFT-O» ville kunne bidra til å styrke muligheten for jobbfastholdelse eller å stå i utdanning og dermed reduserer risikoen for tilbakefall til utenforskap og behovet for å få støtteordninger fra NAV. Vårt forslag er en mulighet for å følge deltakerne over i arbeid eller utdanning i seks måneder til 50 prosent av kostnaden for en ordinær AFT-plass etter avtale med NAV.

Vi ønsker og trenger mer informasjon om hvordan det går med deltakerne som går til arbeid eller utdanning for å få bedre kunnskap og forståelse om resultatene og den varige effekten av den jobben vi gjør sammen med deltakerne. I dag har vi ingen mulighet eller rett til å få denne informasjonen og det gjør det svært vanskelig å vurdere hvilke effekter vårt arbeid gir. Både personvernregler (GDPR) og NAVs regler setter i dag begrensninger. Vi opplever at NAV i større grad enn tidligere utnytter de mulighetene som ligger i AFT-tiltaket, men det er behov for mer midler til både NAV og tiltaksarrangørene for å drive innovasjon som dette er et godt eksempel på.

Under følger Pensjonistforbundet og SAKO (LO-Stats Pensjonistutvalg, Telepensjonistenes Forbund, Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Postens Pensjonistforbund, Politiets Pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund og Statens Vegvesens Pensjonistforbund) innspill til budsjetthøring i arbeids- og sosialkomiteen.

Statsbudsjettet for 2024 mangler en sosial profil som tar hensyn til at vi befinner oss i en dyrtid med svært høy prisvekst som rammer minstepensjonister og andre grupper med lav inntekt hardest. De som har minst må gis et ekstra løft. Pensjonistforbundet krever at alle med en pensjon under kroner 350 000 kroner må gis en ekstra økning.

Regjeringen legger opp til å bruke oljepenger tilsvarende 2,68 prosent av verdien av oljefondet. Dette er langt innenfor handlingsregelen, som sier at man over tid kan bruke om lag 3,0 prosent.

Velferdsløft kan finansieres gjennom økt oljepengebruk innenfor handlingsregelen. Dersom oljepengebruken økes til 2,75 prosent, frigjøres 11 milliarder kroner ekstra.

Kap 2670 Alderdom

Løft minstepensjonistene over fattigdomsgrensen

Vi har liten forståelse for at vi som nasjon sitter på et pensjonsfond på 15 300 milliarder kroner, samtidig som vi har minstepensjonister som lever under fattigdomsgrensen. Å løfte minstepensjonistene over fattigdomsgrensen er fullt mulig innenfor handlingsregelen. Helårsvirkningen vil koste om lag 4 milliarder kroner i 2024. Kostnaden vil falle over tid, da det er flere personer med mer pensjonsopptjening blant yngre årskull enn i de eldste årskullene.

Videre følger det av pensjonsreformen at minstepensjon utfases og erstattes av garantipensjon. Pensjonistforbundet vil advare mot konsekvensene av at garantipensjonsnivået for enslige ligger betydelig lavere enn minste pensjonsnivå. De fleste mottakere av garantipensjon vil riktignok ha inntektspensjon i tillegg, som gir en høyere samlet pensjon enn kun garantinivået. Men enkelte enslige «garantipensjonister» med lav pensjonsopptjening vil kunne få enda lavere pensjon enn dagens minstepensjonister. For å unngå dette foreslår vi at minste pensjonsnivå videreføres også i regelverket for ny alderspensjon fra folketrygden (alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20), som et supplement til garantipensjonen. Det vil være et sikkerhetsnett som fanger opp personer som ellers vil komme dårligere ut enn dagens minstepensjonister. Dette vil ha langt lavere kostnader enn å heve garantipensjonen opp til minste pensjonsnivå, slik pensjonsutvalget utredet.

Urimelig forskjellsbehandling av minstepensjonister etter årskull

De aller fleste gifte og samboende minstepensjonister har etter det gamle pensjonsregelverket krav på lav sats, som kun utgjør 187 801 kroner i året per 1.mai 2023. I det nye pensjonsregelverket har gifte og samboende pensjonister krav på en garantipensjon på 210 418 kroner, pluss at de aller fleste vil ha opptjent inntektspensjon i tillegg til garantipensjonen. Det er altså betydelig lavere minstesikring til årskullene omfattet av det gamle regelverket. Det er en urimelig forskjellsbehandling. Pensjonistforbundet mener dette bør løses ved at den lave satsen for minste pensjonsnivå fjernes, og erstattes av det som i dag kalles ordinær sats. Ordinær sats er 217 359 kroner i året. Dette vil sikre at minstepensjonen for gifte og samboende overstiger fattigdomsgrensen, og at det blir likere minsteytelser i det gamle og nye pensjonsregelverket. Da vil minstepensjon for gifte og samboende ligge noe høyere enn garantipensjonssatsen, men vi minner nok en gang om at de aller fleste mottakerne av garantipensjon får inntektspensjon i tillegg, da alle år med opptjening gir økt inntektspensjon.

Viderefør etterlattepensjon i ny folketrygd og oppregulerer pensjonen årlig

Fra 2024 skal det såkalte gjenlevendetillegget for etterlatte alderspensjonister født i 1944 eller senere ikke lenger oppreguleres, og beløpet skal fryses hvert år fremover. Tillegget går i all hovedsak til enker, og inngår som en del av deres ordinære alderspensjon fra folketrygden. Endringen vil redusere enkers kjøpekraft i alle år fremover, resten av deres liv. Dette er Pensjonistforbundet sterkt imot. Enker bør ikke få en annenrangs pensjonsregulering. Videre ber vi om at det innføres en etterlattepensjon i folketrygden også for alderspensjonister i årskullene med opptjening etter nytt regelverk.

Pensjonsvekst

I 2023 øker pensjon under utbetaling med 6,91 prosent. En vesentlig del av veksten i 2023 skyldes at det ble gitt for lite i 2022, og det korrigeres det for i år. Samtidig er økningen et resultat av at prisene har steget svært mye. Ser man 2022 og 2023 under ett anslås pensjonistene å få redusert kjøpekraften med 0,7 prosent. Realveksten var -1,6 prosent i 2022, og anslås å øke med 0,9 prosent i 2023. Prisene har altså steget mer enn pensjonene de siste to årene.

6.7.3 Pågående prosesser på pensjonsområdet

Innspill fra pensjonistenes organisasjoner til utforming av eldrepolitikken

En årlig sum til eldrepolitiske tiltak

Vi viser til at regjeringen 20. juni 2022 inngikk en avtale med pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner om fire årlige møter om statsbudsjettene. Våre innspill til budsjettene er omtalt i Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S. For at denne prosessen skal gis et reelt innhold er det nødvendig å avsette midler det kan forhandles om. Med en årlig sum på 100 millioner kroner vil det være mulig å styrke en rekke eldrepolitiske tiltak som mobiliserer seniorkrafta, fremmer medbestemmelse, gir økt aktivitet og felleskap, hindrer utenforskap og ensomhet. Det kan for eksempel være midler til ulike aktiviteter, digital opplæring, eldrerådsopplæring, den kulturelle spaserstokken, telefontjenester rettet mot eldre personer, slik som for eksempel Pensjonistforbundets «økonomitelefon» og «bekymringstelefon», eller midler til TryggEst.

Samordningsfellen

Pensjonsreformen la til rette for nøytralt og fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden, og muligheten til å kombinere arbeid og pensjon uten avkortning av denne pensjonen, slik at det skulle bli mer lønnsomt å arbeide. Et av hovedformålene med pensjonsreformen var nettopp å stimulere flere til å stå lenger i arbeid.

Samtidig med innføringen av reformen ble samordningsregelverket endret slik at det oppstod en samordningsfelle. Reglene rammer kun personer født før 1963. Samordningsfellen innebærer at offentlig ansatte som jobber utover 67 år kan få redusert tjenestepensjonen sin mer og mer desto lenger de fortsetter å jobbe. Reglene bryter fullstendig med pensjonsreformens prinsipper om at det skal lønne seg å stå i arbeid. Dessverre har de fleste som er rammet ikke gått god informasjon om reglene. De har vært helt uvitende om dette, før det har vært for sent. Mange beskriver det som uvirkelig når de får vite at pensjonen har blitt mindre fordi de har jobbet «for lenge». Og det er alvor for dem det gjelder. Tjenestepensjonen de skal leve av resten av livet er redusert, og i verste fall helt borte. Det er takken for et ekstra langt yrkesliv i offentlig sektor. Pensjonistforbundet ber om at reglene endres, og at de som er rammet gis den tjenestepensjonen de burde ha fått. Det skal ikke straffe seg å stå i arbeid.

Antall arbeidsledige med nedsatt arbeidsevne ligger nå på over 212 000 mennesker. Disse utgjør det vi kaller landets skjulte arbeidsledighet – og kommer i tillegg til den ordinære ledigheten som utgjør om lag 63 000 personer. Vi mener regjeringen kan gjøre langt mer for å få de mest utsatte i jobb enn det budsjettforslaget for 2024 legger opp til.

Den skjulte arbeidsledigheten består av mennesker med helsemessige og sosiale utfordringer som NAV har vurdert trenger ekstra tett oppfølging, kompetanseheving og veiledning for å bli en del av arbeidslivet. I fjor bidro Arbeid & Inkluderings medlemsbedrifter til at 13 100 av disse kom i jobb eller utdanning. At et menneske går fra utenforskap og inn i verdiskapende arbeid betyr svært mye – både for den enkelte og for samfunnsøkonomien. Finansdepartementets beregninger viser at dersom 10 000 personer går fra trygd til jobb, så gir det en samfunnsøkonomisk gevinst på 7 milliarder kroner årlig.

I forslaget til statsbudsjett for 2024 slår regjeringen ring om arbeidslinjen – og presiserer at målet spesielt er flere skal få utnyttet arbeidsevnen sin. Det er en prisverdig ambisjon som vi deler. Arbeidsinkludering er bærebjelken i en moderne, human arbeidslinje. Men hvis regjeringen virkelig mener alvor med å få enda flere av de som står lengst unna arbeidslivet i jobb, må den satse langt sterkere. Selv med 238 millioner ekstra til arbeidsmarkedstiltak i 2024, er det et langt stykke opp til det antall tiltaksplasser som trengs for at enda flere av jobbsøkerne med nedsatt arbeidsevne kommer i arbeid. NAV har selv dokumentert at arbeidsmarkedstiltak fungerer best når arbeidsmarkedet er godt. 

Samtidig som at arbeidsmarkedet fortsatt er gunstig, vokser antall uføretrygdede. Kuttene i arbeidsmarkedstiltakene de siste årene har gitt voksende køer inn i tiltakene. Selv med 238 millioner ekstra i 2024 er de siste års nedtrekk i tiltaksbudsjettet på langt nær hentet inn. Etter budsjettforslaget vil antall tiltaksplasser per måned i 2024 ligge på om lag 60 000. I underkant av 50 000 plasser er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne. Dette betyr at det kun er omtrent 25 prosent av de som tilhører den skjulte ledigheten som til enhver tid vil stå i et arbeidsrettet tiltak. Resten står på venteliste – en fase som i seg selv er sykdomsfremmende og øker risikoen for varig utenforskap.

Det aller viktigste nå er at det satses målrettet på tiltak for de med nedsatt arbeidsevne, som blant annet arbeidstrening. Alle evalueringer og erfaringer viser at tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT) er det best egnede tiltaket for å få de mest utsatte arbeidssøkerne inn i jobb. Stortinget må prioritere opprettelse av flere AFT-plasser.

I budsjettforslaget for 2024 bevilges det også 205 millioner til ungdomsgarantien i NAV. Disse pengene skal brukes på oppfølging av unge som har falt utenfor, slik at de skal komme inn i arbeidslivet. Vi er bekymret for at det unge utenforskapet øker, og er glade for at regjeringen vil sette inn ekstra oppfølging for å få unge i jobb. Samtidig er det viktig å huske at oppfølging fra NAV bare er første steg. Det aller viktigste er at unge som er i ferd med å falle utenfor får et effektivt, arbeidsrettet tiltak som hjelper dem inn i arbeidslivet. 

Regjeringen bevilger også 82,4 millioner til 500 nye VTA-plasser i 2024. Det er et positivt signal. Behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser for gruppen er stort. Mange som enten har en utviklingshemming, psykisk lidelse eller annen utfordring som hindrer dem i å ha en ordinær jobb, har ofte stått i årevis på venteliste til en VTA-plass. Dette er altfor lenge å vente på en meningsfylt hverdag. Vi mener det er behov for 1000 flere VTA-plasser årlig inntil behovet er dekket.

NOPA er en interesseorganisasjon for komponister, tekstforfattere, låtskrivere og musikkprodusenter. Foreningen har over 1 500 medlemmer som skaper musikk på alle språk, i alle sjangre. NOPA arbeider for å fremme norsk skapende tonekunst, styrke faglige fellesskap, skape møteplasser og arbeide for låtskriveres kunstneriske og økonomiske interesser. 

Felles for NOPAs medlemmer er at det finnes få, om ingen, ansettelsesforhold for de som skaper musikk og sangtekst. Våre medlemmer skaper sin egen arbeidsplass og nesten alle er selvstendig næringsdrivende eller frilansere. Skal det bli inntekt, er det avgjørende at den norske musikken blir spilt og at vi har forretningsmodeller som skaper inntekt man kan leve av. Bedre sosiale vilkår for selvstendig næringsdrivende og frilansere er viktig for oss.

NOPA var derfor entusiastiske da regjeringen i Hurdalsplattformen skrev: «regjeringen skal utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivande». Optimismen ble ytterlige styrket da Stortinget i mars 2022 gjorde følgende vedtak: (Vedtak 456) «Stortinget ber regjeringen utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring, inkludert forbedring av sykelønnsordningen og sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende.»

I budsjettforslaget for 2024 er dette redusert til «vurdere utvalde problemstillingar knytt til sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar sine sosiale rettar», og regjeringen planlegger tidligst å gjøre noe i statsbudsjettet for 2025. Det er skuffende passivt for mange av NOPAs medlemmer.

For å bedre de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende og frilansere ønsker NOPA:

• en egen pensjonskonto, hos selvvalgt leverandør, hvor man kan samle alle ulike typer pensjon fra alle ulike tilknytningsformer. Man må sikres tjenestepensjonsrettigheter på den inntekten man faktisk har, deriblant statens arbeidsstipend. 

• Frilansere og selvstendig næringsdrivende må sikres pensjon fra første dag og første krone.

• Det må tilrettelegges for at man kan spare til pensjon selv uten at det går utover andre avgjørende ytelser. Derfor må ordningen med individuell pensjonssparing (IPS) tilrettelegges på en slik måte at den også er gunstig for lavinntektsgrupper.

• rett til 100 % dekning av sykepenger fra 17. dag for selvstendig næringsdrivende.

• lik opptjening av trygderettigheter og pensjon, uavhengig av om man er arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende.

• en subsidiert tilleggsforsikring i folketrygden for frilansere og selvstendig næringsdrivende. Ordningen er i dag selvfinansierende og er så dyr at få tegner forsikringen, og jo færre som tegner den, jo dyrere blir den.

• stoppe diskrimineringen av frilansere som også har næringsinntekt. De må i dag tegne forsikring som næringsdrivende for hele sitt virke, og forsikringen for selvstendig næringsdrivende er betraktelig dyrere enn for frilansere.

• innføring av minstefradrag for enkeltpersonsforetak. Dagens ordning gir skattemessig ulempe hvis de fradragsberettigede kostnadene er lavere enn minstefradraget. Et minstefradrag vil ikke komme til fratrekk i pensjonsgivende inntekt, og gir derfor en pensjonsfordel framfor fradrag av kostnader.

• selvstendig næringsdrivende skal få betaling og rettigheter som lønnstakere når arbeidssituasjonen tilsier det.

• at NAV etablerer en service- og informasjonsenhet som spesialiserer seg på sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Arbeids- og velferdsetaten

Forslag om arbeidsorientert uføretrygd

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 foreslås det 82,5 millioner kroner til forsøk med arbeidsorientert uføretrygd. Ordningen skal teste om tett arbeidsrettet uføretrygd og trygdejustert lønn kan føre til at flere under 30 år kan være i arbeid. Disse personene ville ellers hatt full uføretrygd.

NTL ber komiteen innstille på å ikke videreføre dette forslaget og viser til daværende leder i LO Hans Christian Gabrielsens dissens i utvalget som først fremmet forslaget. ([1]) En lavere individuelt justert lønn for disse brukerne åpner for et a- og b-lag i arbeidslivet og kan medvirke til innføringen av et nytt lavlønnsegment som ikke er forenlig med den norske modellen.

Våre medlemmer i NAV anser en slik ordning som faglig lite hensiktsmessig med tanke på å inkludere flere unge i arbeid. De som er aktuelle for dette tiltaket kan få bedre effekt av at NAV øker innsatsen med allerede tilgjengelige virkemidler. Selv om man har varig nedsatt arbeidsevne, er hele verktøykassa til NAV åpen. Øvrige tiltak som blant annet lønnstilskudd har vist en dokumentert effekt til å inkludere flere. 

NTL mener at kostnaden til tiltaket med arbeidsorientert uføretrygd i stedet bør benyttes til å utvide ungdomsgarantien og bidra til at NAV får tilstrekkelig ressurser til å følge opp og formidle tiltak til de som mottar uføretrygd som ønsker flere tiltak for å komme nærmere arbeid, utdanning eller meningsfull aktivitet.

 Ungdomsgarantien

NTL er positiv til regjeringens tiltak med ungdomsgaranti. Å ha flere ungdomsveiledere som kan følge opp unge under 30 år vil gi bedre muligheter for å inkludere flere unge i arbeid, utdanning eller meningsfull aktivitet. NTL mener likevel at for at ungdomsgarantien skal få best mulig effekt, så bør den styrkes. I første omgang ved å bruke pengene som er tenkt å bruke på forsøksordning med arbeidsorientert uføretrygd.

VTA-O

NTL er positive til at regjeringen foreslår en økning på 500 VTA-plasser i 2024. VTA er et godt tiltak for de som har varig nedsatt arbeidsevne til å være i arbeid i tilrettelagte former. NTL etterlyser en presisering hvilke typer VTA-plasser det er tale om. Vår erfaring er at varig tilrettelagte arbeidsplasser i ordinære virksomheter (VTA-O) bør utvides og som det er mangel på. Vi etterlyser en presisering i fremlegget om hvorvidt de 500 nye VTA-plassene også innbefatter VTA-O plasser, og om disse tiltaksplassene kan økes ytterligere.

Tolketjenesten i NAV

NTL etterlyser en politisk vilje til å rydde opp i lønns- og arbeidsvilkårene til frilanstolkene. Utgifter til frilansetolkene dekkes over stønadsbudsjettet til NAV, med timesatser fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet. Som frilanser har man ikke samme rettigheter som fast ansatte, blant annet med hensyn til pensjonsrettigheter og ved sykdom. Praksisen med å 

dekke en stor andel av behovet med innleide fremstår som tvilsom. I fjorårets budsjett ble det satt av 32 millioner til å ansette tolker. Vi etterlyser en videreføring av denne satsningen. De foreslåtte 12,3 millionene som er satt av tilsvarer kun 13 årsverk og vil ha en svært begrenset effekt da det for tiden er 230 fast ansatte tolker i NAV som dekker i underkant av 30 prosent av tolketimene. NTL ber komiteen innstille på en økning som minst viderefører fjorårets bevilgning til formålet.

Arbeidstilsynet

Hurdalserklæringen varslet en styrking av tilsynet som gjennom mange år har fått ABE-kutt.

NTL har i mange år etterlyst en forpliktende opptrappingsplan for tilsynet. Denne må iverksettes fra og med neste budsjettår.

NTL er svært bekymret for samfunnsvirkningene av et arbeidsliv hvor virksomheter kan bryte arbeidsmiljølovgivningen, hvor sannsynligheten for å få tilsyn er lav eller ikke-eksisterende og oppdagelsesrisikoen er lav. Arbeidstilsynets kapasitet har blitt kraftig nedbygget og redusert gjennom de siste to regjeringsperiodene.

 Arbeidstilsynet er en liten etat, sett opp mot ansvarsområdet, på i overkant av 700 ansatte. 400 av disse er ansatt i avdeling a-krim og avdeling tilsyn, som driver utadrettet virksomhet. Mange av disse er ledere og jurister, som ikke deltar i den utadrettede aktiviteten.

Tilsynet må oppbemannes med den kapasiteten som er forsvarlig med hensyn til opplæring og oppfølging av nye inspektører hvert år i flere påfølgende år fremover. Tilsynsavdelingen bør innen 2025 minst opp på et inspektørnivå fra 2015 på 320 inspektører, i tillegg til ressursene i avdeling a-krim som bemanner a-krimsentre og tverretatlige samarbeid.

Det er videre behov for å styrke annen aktivitet i tilsynet. I handlingsplanen mot a-krim har Arbeidstilsynet en rolle i 16 av 35 punkter. Samtidig mottar tilsynet kritikk for å være lite synlige, ikke følger opp tips og for manglende kompetanse innen fagområder og enkeltbransjer. I tillegg får Arbeidstilsynet stadig flere oppgaver, senest knyttet til nye bestemmelser på innleie, og utvikling og drift av en godkjenningsordning for bemanning som krever styrking av Arbeidstilsynet sentralt, men med en usikker effekt på sikt.

Tilsynets håndheving har over tid dreid mer i retning av overtredelsesgebyr fremfor anmeldelser. Anmeldelser bør prioriteres og koordineres med økte bevilgninger til håndtering av anmeldelsene hos politi og påtalemyndighet.

Aktivitet for inneværende år har delvis basert seg på overførte midler. Forslaget til budsjett vil i realiteten bety en reell nedgang i tilsynets økonomiske handlingsrom for neste år. Omorganiseringen av tilsynet i 2020 fra en regional struktur medfører et behov for økt reiseaktivitet som legger beslag på store deler av driftsbudsjettet. I 2023 har man måtte redusere reiseaktivitet for å holde budsjettet til tross for overføring fra 2022. Manglende reiseaktivitet reduserer etter våre medlemmers syn både kvaliteten og omfang av arbeidet. tilsynet har en betydelig turn-over og mange ansatte har kun møtt sin leder på Teams.

NTL ber komiteen innstille på en styrking av Arbeidstilsynet på 25 millioner for å sikre økt tilsynsvirksomhet.

[1].https://www.regjeringen.no/contentassets/2943e48dbf4544b8b5f456c850dcccbe/no/pdfs/nou202120210002000dddpdfs.pdf Side 262

Dersom komiteen har spørsmål eller ønsker mer informasjon, ber vi om at dere tar kontakt med oss ved forbundssekretær Torstein Brechan, tb@ntl.no, telefon 949 70 794

Finans Norge ber Stortingets Arbeids- og sosialkomité prioritere å legge til rette for en tilpasningsdyktig og fleksibel arbeidslivslovgivning:

• Den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften må avvikles   
• Regelverket om yrkesskade på hjemmekontor må oppdateres

Den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften må avvikles
Finans Norge er skuffet over at regjeringen foreslår å videreføre den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften, med kun en justering av innslagspunktet som i praksis får begrenset effekt gitt en lønnsøkning på om lag 5 prosent i år.

For norske bedrifter og omstilling av norsk økonomi - som vil kreve høykompetent arbeidskraft, er dette svært alvorlig og bidrar til å svekke norske bedrifters konkurransekraft.

For finansnæringen, kommer denne ekstra arbeidsgiveravgiften på toppen av den allerede forhøyede arbeidsgiveravgiften som følger av finansskatten. I sum betaler nå finansnæringen 25 prosent arbeidsgiveravgift for deler av lønnsmassen, og særlig for kritiske stillinger der etterspørselen er stor og som er viktig for omstilling. Dette går spesielt utover små og mellomstore banker spredd utover hele Norge, som har en forretningsmodell som gjør at de ofte har en høyere bemanning per omsatte krone enn større banker. Finansskatten og denne ekstra arbeidsgiveravgiften er dermed konkurransevridende og kan føre til økt outsourcing og innkjøp av konsulenttjenester fra andre nordiske land, og dermed flytte verdiskaping ut av Norge.

Finans Norge ber Stortinget om å avvikle den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften. 

Regelverket om yrkesskade på hjemmekontor må oppdateres
Mange arbeidstakere i finansnæringen jobber helt eller delvis på hjemmekontor, og de fleste benytter hjemmekontor av praktiske grunner. I lagmannsrettens dom av 24. mars 2023 legges det til grunn at arbeidstaker på hjemmekontor kun er yrkesskadedekket etter folketrygdloven, dersom arbeidsoppgavene på skadetidspunktet gjør det nødvendig å ha hjemmekontor. Det er ikke tilstrekkelig at arbeidstaker benytter hjemmekontor av praktiske grunner.

Etter at dommen falt, har LO, Unio, Akademikere, YS og Virke 15. september 2023 sendt en felles anmodning til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, om å igangsette arbeidet med å oppdatere regelverket om yrkesskade i tråd med utviklingen i arbeidslivet. Finans Norge tilslutter seg anmodningen. Vi viser også til at regjeringen i Hurdalsplattformen skrev at de vil «forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring». Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjennomførte et innspillsmøte 15. mai i år med berørte aktører, hvor flere påpekte at det er behov for å få oppdatert regelverket om yrkesskader slik at det er tilpasset et stedsfleksibelt arbeidsliv, herunder arbeid på hjemmekontor.

Finans Norge anmoder Stortinget om å be departementet om å prioritere arbeidet med å oppdatere yrkesskaderegelverket til å bli mer stedsnøytralt. Dette temaet bør skilles ut fra den større gjennomgangen av yrkesskaderegelverket, slik at man får en rask avklaring på dette området.      

Om Finans Norge og finansnæringen
Finans Norge er nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for finansnæringen i Norge og representerer om lag 240 finansbedrifter innenfor forsikring, bank og annen finansieringsvirksomhet. Samlet sysselsetter næringen 48 000 personer. Næringen står helt i frontlinjen av digitaliseringen og spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Finansnæringen er en betydelig næring for Norge som nasjon, både målt i verdiskapning, arbeidsplasser og forvaltningskapital. Finansnæringen representerer to prosent av sysselsettingen og seks prosent av verdiskapningen i Fastlands-Norge.

Caritas takker for at vi får delta i høring. Våre innspill retter seg mot kapittel 6.2.3 Seriøse og anstendige arbeidsvilkår, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og kapittel 640 Arbeidstilsynet.

Caritas Norge jobber landsdekkende og målrettet for å forebygge og gi bistand til personer som har blitt utnyttet i arbeidslivet. Vi opplever en enorm pågang både til våre ressurssentre rundt om i landet og til vårt rettshjelpsteam. I fjor ble over 750 saker henvist til Caritas sitt rettshjelptiltak for juridisk kartlegging, og det ble gitt juridisk bistand i 148 utnyttelsessaker. Hittil i år er 919 saker blitt henvist til Caritas Rettshjelptiltak for videre kartlegging, og vi har bistått i 132 utnyttelsessaker. I tillegg har vi i 2023 fått rekordmange henvendelser om lønnstyveri.

I forslag til statsbudsjett er det foreslått økt bevilgning til a-krimsamarbeid i Innlandet med 15 millioner kroner, samt en økning til Arbeidstilsynet med 5 millioner kroner. Caritas ønsker innledningsvis å understreke at vi synes er positivt at det gis økte bevilgninger til A-krim samarbeidet og Arbeidstilsynet. Dette er aktører som spiller en viktig rolle på feltet ved å gi forebyggende informasjon og sanksjonere arbeidsgivere gjennom pålegg, overtredelsesgebyrer og straffeansvar.

Bistand til ofre for utnyttelse og arbeidslivskriminalitet

Vi savner imidlertid at det bevilges midler til å bistå ofre som allerede er utsatt for utnyttelse og arbeidslivskriminalitet. Caritas ser at det er stort behov for midler til bistandstiltak. Ofre for utnyttelse har stort og sammensatt hjelpebehov, som omfatter informasjon og veiledning, juridisk bistand, botilbud, hjelp til å komme over i annet arbeid og norskopplæring. I dette arbeidet spiller frivillig organisasjoner som Caritas en sentral rolle. Personene som oppsøker Caritas har ofte svært begrenset kunnskap om rettighetene sine som arbeidstakere, og frykter represalier fra arbeidsgiver. De fleste av dem snakker hverken norsk eller engelsk, og har dårlige digitale ferdigheter. Deres tilgang til offentlig informasjon og tjenester er i praksis svært begrenset. I tillegg har mange av de som oppsøker oss lav tillit til offentlige myndigheter, og har høy terskel for å oppsøke instanser som politiet. Hvis denne gruppen skal rapportere arbeidsgivere til Arbeidstilsynet og a-krimsentrene er det ofte en forutsetning at de kan benytte seg av hjelpetiltak som kan gi bistand på et språk de behersker, og som kan fungere som en brobygger. Denne brobyggingen er avgjørende for å etablere tillit og sikre at ofrene tør å stå frem. Caritas mener derfor det må bevilges midler til bistandstiltak for ofre for utnyttelse.

Behov for tiltak mens kartleggingen pågår

Regjeringen ønsker å igangsette en kartlegging for å belyse situasjonen til arbeidstakere som befinner seg i gråsonene mellom sosial dumping og tvangsarbeid/menneskehandel, for å få bedre kunnskap om deres bistandsbehov. Caritas opplever at det er behov for mer kunnskap om «gråsone»-problematikken, særlig blant offentlige etater. Likevel er vi bekymret for at personer allerede utsatt for utnyttelse må vente til en kartlegging er ferdig før tilskudd til bistandstiltak kommer på plass. Menneskene vi møter trenger hjelp nå. Hver dag møter vi arbeidstakere som har blitt forledet og utnyttet. De har blitt frastjålet lønn, blitt sagt opp på dagen uten grunnlag, og jobbet og bodd under farlige og uverdige forhold. Dette er mennesker som har familier og forpliktelser, som har kommet lovlig til Norge med ønske om å bidra, men blir stående igjen på utsiden av samfunnet og presset over i det irregulære arbeidsmarkedet. Disse menneskene trenger hjelp, og Caritas og andre frivillige organisasjoner gir denne hjelpen. Dessverre er eksisterende hjelpetilbud underfinansiert, og kapasiteten sprengt. Vi vil derfor komme med en sterk oppfordring om å handle nå.

Frivillighetens rolle

Vi merker oss at frivillighetens rolle ikke er nevnt i statsbudsjettets kapittel om utnyttelse i arbeidslivet. Dette er uheldig, da vi og andre frivillige organisasjoner gjør et avgjørende arbeid på feltet. Brukere blir ukentlig henvist til oss fra offentlige instanser som Arbeidstilsynet, NAV og politiet. Caritas gir bistand ingen myndigheter tilbyr, og utfyller et tomrom i det offentlige tilbudet, blant annet ved at vi hjelper utsatte gjennom rettssystemet. Vi har også en rekke forebyggende tiltak, som veiledning for innvandrere, norskopplæring, informasjon om rettigheter på arbeidsmarkedet og om de positive sidene ved fagorganisering. I tillegg har vi språk- og kulturkompetanse, slik at de som kommer til får et tilpasset hjelpetilbud. Mange kjenner Caritas fra hjemlandene sine, og har tillit til oss. Dette benytter vi til å være brobygger til det offentlige.

Forslag til tiltak

Oppsummert mener Caritas at regjeringen i sitt videre arbeid med utnyttelse i arbeidslivet må styrke bistandstiltak for ofre. Vi ber om en anerkjennelse av frivillig sektors betydning og tilstrekkelig finansiering slik at vi kan fortsette å være en støtte for sårbare arbeidstakerne som trenger det mest. I denne anledning må det etableres en egen tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som bistår utsatte arbeidstakere. Det er behov for at en slik tilskuddsordning kommer på plass umiddelbart. I tillegg er det essensielt å styrke det forebyggende arbeidet som utføres av sivilsamfunnet. Vi er opptatt av at slike tilskuddsordninger gjøres langsiktige. Langsiktig finansiering er en forutsetning for å sikre hele og fulle stillinger, bidra til kvalitet og kontinuitet for både brukere og ansatte, og at vi beholder kompetansen vi har behov for.

Høring Prop. 1 S (2023-2024) Statsbudsjettet 2024 - arbeids- og sosialkomiteen 16 oktober

Takk for budsjett. Vi setter pris på:

• Opprettholdelse av nivå på tiltaksbruk andre halvår 2023
• Tilskudd til utprøving av modeller for samhandling i arbeids- og velferdsetaten og helsesektoren rundt psykisk lidelse. Men vi ser at dette kun er en start. Det offentlige må tenke mer helhetlig og se hele mennesket. Helse, arbeidsretting og økonomisk trygghet må skje hånd i hånd
• Fortsatt satsning på ungdomsgarantien. Norge er avhengig av at alle som kan delta i arbeidslivet, gjør det. Arbeidslinja blir bare viktigere og viktigere
• Prosjekt arbeidsorientert uføretrygd. Godt initiativ som stimulerer til arbeid hvor det ikke kan arbeides fulltid, men delvis.
• Styrking av budsjett til tolketjenesten for døve og døvblinde for å kunne tilsette tolker fast.
• Flere plasser i varig tilrettelagt arbeid.

NOU 2023:11 Raskt og Riktig

Det var i NOU 2023:11 Raskt og Riktig, foreslått noen tiltak for forbedring av arbeids- og velferdsetatens praksis.

Det ble blant annet foreslått tiltak rundt heving av kvalitet på førstegangsvedtak. Det ble også foreslått å organisatorisk flytte Klageinstansen. Mye av arbeidet vil kreve endringer i nåværende systemer og arbeidsmetodikk, samt mulige regelverksendringer. Tiltakene tas på alvor av etaten, men for hvert av tiltakene som må gjennomføres vil det foreligge en kostand og en «produksjons-dropp». Dette vil sannsynlig medføre økte restanser.

For å demme opp for kostnadene ved endringstiltakene ber vi om at etaten kompenseres ved midlertidig tilskudd for å gjennomføre tiltakene på en god måte.

IT-utvikling

Etaten har arvet mange gamle systemer fra tidligere trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten, disse systemene finnes det ikke lenger kompetanse eller teknologi til å drifte. Det er helt avgjørende at vi kommer oss ut av disse systemene.

Det er tildelt midler til IT utvikling i Prosjekt 4 via Statens Prosjektmodell. Utfordringen vi ser er at nye IT-systemer binder opp stadig mer penger i drift- og kostnadslisenser. Nye løsninger er dyrere å drifte enn gamle løsninger. I sum utgjør dette betydelige kostander for Arbeids- og velferdsetaten. 

Stortinget bør se på Statens Prosjektmodells krav om gevinstrealisering og tilbakebetaling. Gevinstestimering er krevende og det oppleves sjeldent en reell besparelse. Uttak av gevinst gir fare for lenger restansetid og færre ansatte til å følge opp de brukerne som trenger oss mest.

Hjelpemiddelområde

På hjelpemiddel område ser vi det som positivt at det er foretatt flytting blant annet av installasjoner fra drift til stønadsbudsjettet, dette gjør det enklere å identifisere reelle kostnader ved tiltakene. Likevel er hjelpemiddelområdet et område som får økt press fremover jf blant annet NAVs omverdensanalyse. Vi blir eldre, må bo hjemme lenger og flere overlever alvorlig sykdom. Det vil fremover være stadig færre arbeidstakere i arbeid pr pensjonist og vi vil bli avhengig av riktig tiltaksbruk for eldre og hjelpetrengende. Oppgaver som i dag ligger i helsesektoren vil i morgen kunne løses ved riktig bruk av hjelpemidler i hjemmet til den enkelte.

Hjelpemiddelområdet vil være et område Stortinget må ha et ekstra øye til fremover og bevilge slik at NAV kan levere lovpålagte tjenester.

AVYO stiller seg tilgjengelig for videre utdyping og diskusjon også utenom denne høringen. Kontakt oss gjerne på unni.sorter@avyo.no

I dag får bare personer under 30 år dekket nødvendige kostnader til parykk. Alopeciaforeningen anmoder om en utvidelse av ordningen til også å omfatte de over 30 år.

Bakgrunn
Alopecia areata

Alopeciaforeningen er en medlemsorganisasjon for om lag 1 000 personer med alopecia areata, en hudsykdom som medfører helt eller delvis tap av hår på hele kroppen. Tap av hår på hodet er svært synlig og oppleves som vanskelig, skambelagt og ofte nærmest traumatisk. Dette kan virke hemmende både sosialt og i arbeidslivet og kan føre til sykemelding i korte eller lengre perioder. Hårerstatning (parykker, hårdeler o.l.) er et svært viktig hjelpemiddel ved hårtap, som gjør at personer med alopecia areata likevel kan fungere tilnærmet normalt i skole, arbeidsliv, parforhold og sosialt.

Kostnader til hårerstatning
Det er svært kostbart med hårerstatning av tilstrekkelig kvalitet. En ordentlig parykk som ikke gir hodebunnssår, varer lenge og som tåler påkjenningen av variert arbeidsliv og av fysisk aktivitet, er kostbar. Parykkutgiftene vil for de fleste være på over kr 40 000 i året. Dette er ikke engangskostnader, men årlige kostnader, da parykker har en begrenset varighet pga. slitasje, forurensning m.m.

Støtte til parykk
Mens personer under 30 år får inntil kr 50 000 fra NAV til seks syntetiske eller to ektehårsparykker årlig, faller stønaden til de over 30 dramatisk ned til ca. kr 6 000 pr. år. Dvs. at stønaden til de over 30 år bare dekker en liten del av de årlige kostnadene, noe som innebærer et stort årlig innhogg i økonomien. Mange av våre medlemmer gruer seg til de fyller 30 år, når deres økonomi må ta hensyn til den store egenandelen de da får.

Stadig økende gap mellom støttebeløp og parykk-kostnader
Alle typer hårerstatning har de siste årene utviklet seg enormt både funksjonelt og utseendemessig. Prisene på parykker har skutt i været som følge av denne utviklingen, men også som følge av koronakrisen og valutasvingningene, samt konsumprisindeksen. Samtidig har NAVs støtte til parykker nærmest stått stille. Nedenstående graf viser gjennomsnittlig prisutvikling på én ektehårsparykk sammenlignet med den lave økningen i stønaden i perioden 2010 – 2023. ^{(Programmet tillater ikke at vi legger inn bilde av grafen. Innspillet i sin helhet er derfor sendt til alle komitemedlemmene.)}

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har opplyst at satsene for stønad til parykk normalt blir justert årlig i tråd med prisstigning, men at disse satsene ikke ble justert med prisstigning i 2015 eller i årene 2017 – 2022.

Statsråd Hadia Tajik innrømmet i 2022 at manglende prioritering av støtte til parykker over tid og gradvis økte parykkpriser, har medført stadig høyere egenandeler. Dette har imidlertid ikke fått noen budsjettmessige konsekvenser til nå.

Anmodning
Det finnes ingen kur for sykdommen alopecia. Våre medlemmer som er avhengig av parykk belaster ikke det offentlige helsevesenet med kostbar medisinsk behandling eller medisiner. Vi forstår ikke hvorfor våre medlemmer skal måtte betale stadig større egenandeler til en god parykk – en nødvendig protese for å kunne se og føle seg tilnærmet normal.

De etter hvert store egenandelene kan for mange bli en så stor mental påkjenning at vi kan komme til å se økte sykemeldinger og fravær fra arbeid. Vi mener derfor at man vil kunne spare samfunnet for mange penger om alle med alopecia, også de over 30 år, får dekket nødvendige utgifter ved hårerstatning.

Med dagens krevende økonomiske hverdag haster det med en utvidelse av ordningen.

Fellesforbundet verdsetter regjeringens innsats for et seriøst og inkluderende arbeidsliv, og en politikk som aktivt støtter opp om et organisert arbeidsliv med faste heltidsstillinger direkte i produksjonsbedriftene.  Regjeringen har så langt lykkes med å holde ledigheten lav. Fellesforbundets vurdering er at dette er et ansvarlig budsjett som ikke vil legge ytterligere press på økonomien. Samtidig er det flere tiltak som vil hjelpe dem som sliter mest med dyrtiden.

Seriøst arbeidsliv

Det er bra at regjeringen har styrket Arbeidstilsynet med nær 70 millioner siden de overtok. Men, de 5 millionene som gis mer i år monner langt fra nok – selv om det i tillegg bevilges 15 millioner til a-krimsamarbeidet i Innlandet. Her trengs et langt større løft. Vi er urolige over at det slakkes av på dette særs viktige området. Fellesforbundet er bekymret over kapasiteten til Arbeidstilsynet. Konsekvensene av tilsynets omorganisering, flere år med budsjettkutt, samt stadig nye oppgaver, har ført til en svekkelse av Arbeidstilsynets innsats for å ivareta arbeidsfolks liv og helse. Og selv om a-krim og useriøsitet gjerne går hånd i hånd med dårlig oppfølging av helse, arbeidsmiljø og sikkerhet, må det sikres at økt aktivitet på ett område ikke går ut over innsatsen på et annet.  

Innstrammingene i innleieregelverket og andre endringer i arbeidsmiljøloven er viktige for å nå målet om flere faste stillinger direkte i produksjonsbedriftene og et bedre organisert arbeidsliv. Reguleringer i seg selv er «billige», men det vil kreve betydelige ressurser å håndheve og praktisere regelverket. Det vil kreve økt innsats fra alle arbeidslivets parter framover, men især fra kontroll- og tilsynsetatene. Dette må gjenspeiles i statsbudsjettet for 2024, og særlig i bevilgningene til Arbeidstilsynet. Tiltakene i Handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren medfører også behov for styrking av kontroll og tilsyn innenfor transportsektoren.

Treparts bransjeprogrammer for seriøsitet er et viktig virkemiddel for å bekjempe useriøsitet og kriminalitet i utsatte bransjer. Fellesforbundet er bekymret for at bevilgningene til bransjeprogrammene har skrumpet inn over flere år, og ber om at innsatsen styrkes i 2024. I det store bildet er det snakk om relativt små summer, men som kan gi store effekter gjennom partenes felles innsats.

Sysselsetting og arbeidsmarkedstiltak

Fellesforbundet støtter regjeringen i at det er nødvendig å legge til rette for at alle som vil og kan skal kunne delta i arbeidslivet. Samtidig må vi sikre at velferdsstaten er det nødvendige sikkerhetsnettet for personer som ikke har mulighet til å arbeide.

Selv om arbeidsledigheten holder seg på et lavt nivå, er Fellesforbundet bekymret over utviklingen i byggebransjen. Som følge av mindre aktivitet, har mange av våre medlemmer blitt permitterte og fått varsler om oppsigelser. Sammen med Byggenæringens Landsforbund, ber Fellesforbundet om å utvide den generelle retten til dagpenger for permitterte. Slik gir vi næringslivet litt bedre tid, unngår oppsigelsene som nå kommer og hindrer at byggebransjen mister nødvendig kompetanse.

Personer som enten permanent eller i perioder av livet har behov for statlige ytelser, kan ikke leve i fattigdom. Nivået på ytelsene må sikre alle en akseptabel levestandard. Dagpengesatsen må derfor økes, og sykepenger må gis for alle dager i uken. Fellesforbundet støtter forslaget om å videreføre feriepenger på dagpenger. Dette må bli en varig ordning.

Dersom alle som vil skal kunne delta i arbeidslivet, må vi legge bedre til rette for det. Fellesforbundet er glad for at regjeringen ser at personer med nedsatt arbeidsevne har behov for bistand for å komme i jobb uavhengig av konjunkturene, og vi støtter regjeringens forslag om å opprettholde nivået på arbeidsmarkedstiltak. Vi mener samtidig det er nødvendig at tiltaket Arbeidsforberedende trening får en egen post i budsjettet, slik at det skilles fra de andre tiltakene som er mer konjunkturavhengige.

Fellesforbundet er glad for at regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for Varig tilrettelagt arbeid. Det viser viktigheten av å gi alle muligheten til å bidra. Planen legger opp til 500 nye plasser årlig de neste 4 årene. Dette er færre plasser enn det regjeringen selv mener det er behov for. Sammen med Forbundet for Ledelse og teknikk, ASVL, NHO Arbeid og inkludering, Virke, Samfunnsbedriftene, Norsk Forbund for Utviklingshemmede og FFO ber Fellesforbundet om at det bevilges midler til 1000 plasser årlig frem til behovet er dekket.

Foreningen Norges døvblinde (FNDB) og Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde (LSHDB) representerer personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse og døvblindhet i Norge.

Døvblindhet er en særegen og unik funksjonsnedsettelse som følger av et kombinert syns- og hørselstap. Det kombinerte syns- og hørselstapet varierer i en skala fra svakt til sterkt, der sterkt er helt døvblind, dvs. ingen syns og/eller hørselsrest. Døvblindhet kan være medfødt, eller ervervet. Dette kan få betydning for språklæringen fra man er barn, og/eller hva som blir primærspråket i voksen alder; tale eller tegn, avhengig av om man har en primær synsrest, eller primær hørselsrest man baserer sin kommunikasjon på. Felles for hele spekteret er at sansetapet, døvblindheten, bidrar til stor grad av usikkerhet ovenfor omgivelsene.

Opplevelsen av døvblindheten varierer ikke bare ut ifra det målte syns- og hørselstapet. Det varierer også ut fra dagsform og omgivelsene til enhver tid, noe som gjør behovet for tolk-ledsager veldig individuelt. Forskriften til folketrygdlovens §10.7 bokstav G[1] er klar; orientering i omgivelsene, reelle som virtuelle, i form av ledsaging og beskrivelse kommer i tillegg til det kommunikasjonsrelaterte.

Det er positivt å se at AID gjennom sitt budsjettforslag vil styrke tolketjenesten med 13 nye årsverk (faste stillinger) i 2024. Finansiert med en styrking av driftsbudsjettet, kap. 605 post 01, med 12.3 millioner kroner. Vi finner det derimot sterkt bekymringsverdig at denne styrkingen forventes å medføre en redusert bruk av frilanstolker (Kap 2661. post 73 og 76). Frilansordningen er kritisk for inkluderingen av vår gruppe i samfunnet. En liten gruppe bestående av ca 350 personer i Norge. Det er også bekymringsverdig at frilansordningen stadig blir foreslått redusert, til tross for at FNDB og LSHDB gjentatte ganger har uttrykt bekymring over dette. 

Viktigheten av frilansordningen er kommunisert flere ganger ikke bare av døvblindes organisasjoner. Også andre tolkebrukerorganisasjoner har understreket dette, blant annet i offentlige rapporter[2] og tidligere høringer om statsbudsjett. Ved å redusere bruken av denne ordningen vil man ikke bare redusere tilbudet til døvblinde, og dermed svekke rettighetene til gruppen, det vil også skape nye barrierer.

Tolketjenestens kapasitet og evne til å levere gode tolketjenester til flere tolkebrukere vil også settes under press. Fast ansatte tolker er ikke like fleksible med tanke på oppdragslengde og arbeidstid som frilanstolker er. Tolketjenesten vil dermed kunne komme i en situasjon der flere fast ansatte tolker bindes opp i færre oppdrag av lengre varighet, som igjen vil kunne føre til flere avslag og dårligere dekning for alle.

Frilansordningen er sikkerhetsnettet døvblinde skal kunne stole på i hverdagen, og i krise. Den er grunnleggende for trygg deltagelse. Statsbudsjettet bør ikke legge føringer som kan tolkes dit at frilansordningen skal reduseres. Noe forslag til statsbudsjett for 2024 nettopp gjør.

Samtidig som statsbudsjettet varsler en reduksjon i bruk av frilanstolker, viser det også til en gjennomgang av honorarsystemet for frilanstolker (Prop 1S s. 125). Effekten av en føring om redusert bruk kombinert med et nytt honorarsystem kan fort få dobbelt negativ effekt på ordningen i og med at kostnaden per oppdrag vil øke. Dette kan i sum bidra til å gjøre yrket som frilanstolk mindre attraktivt og dermed bidra til mindre tilgang på tolker. Som igjen vil påvirke tolketjenestens evne og kapasitet til å levere et godt tilbud til flere tolkebrukere.

Som representanter for landets døvblinde ber vi om at statsbudsjettet sikrer tilstrekkelig finansiering av frilansordningen over kap 2661 post 73 og 76 ved at kostnadsoverslagene for 2024 minst opprettholdes slik de er i dag, uten at dette får betydning for styrkingen av driftsbudsjettet i kap. 605 post 01. Videre forutsetter vi at NAV er sitt ansvar bevisst og sørger for at det er gode lønns- og arbeidsvilkår som bidrar til at frilanstolker forblir i tolketjenesten.

Blir forslaget vedtatt slik det står nå, frykter vi at døvblinde vil ekskluderes mer fra arbeidslivet, fra utdanning, fra å kunne delta i dagliglivet og å få opprettholde den allerede begrensede muligheten til å samhandle med omgivelsene, på lik linje som alle andre, og like trygt. I tråd med grunnleggende menneskerettigheter, CRPD, og Stortingets tidligere løfter gjennom vedtak av tolke- og ledsagerordningen som rettighet etter folketrygdloven, og finansieringen av denne over statsbudsjettet.

[1]  «en døvblind er en person som har en så alvorlig grad av kombinert syns- og hørselshemming at evnen til å ferdes ute og evnen til å kommunisere med andre på egen hånd eller ved hjelp av egnede hjelpemidler er vesentlig innskrenket».

[2] Agenda Kaupang (2016) og Proba Samfunnsanalyse (2018).

Hovedorganisasjonen Virke er glad for at regjeringen og Virke deler samme mål; inkludere flere i arbeidslivet. Statsbudsjettet for 2024 har mange gode momenter i seg, men Virke savner en tydelig satsning også på arbeidsgiverne som skal stå for arbeidsinkluderingen. Det må være et mål å inkludere flere av de som i dag står utenfor arbeidslivet, men dette kan bare løses gjennom et forpliktende samarbeid på tvers av sektorer, organisasjoner og aktører.

Virke mener at det er behov for en sterkere politisk satsing på arbeidsinkludering. Men skal det bli vellykket må det legges til grunn et tydeligere arbeidsgiverperspektiv i arbeidsinkluderingen og i statsbudsjettet.

Virke organiserer handels- og tjenestenæringene. Disse næringene spiller en sentral rolle i norsk økonomi, for fremtidig jobbvekst og verdiskaping. Næringene har lang tradisjon som inkluderingsarena. Hele 8 av 10 av Virkes medlemmer anser inkludering som en del av sitt samfunnsansvar, og våre medlemmer utgjør selve inkluderingsmotoren i arbeidslivet. Men tilbakemeldingen fra medlemmene er at risikoen for arbeidsgivere som ønsker å inkludere er i ferd med å bli for høy.

Stortinget har vedtatt flere innstramminger i arbeidsmiljøloven de senere årene. Virksomheter uten tariffavtale holdes utenfor enkelte av regjeringens inkluderingsprosjekter og tilskuddsordninger, til tross for at de ønsker å inkludere flere i arbeidslivet. Og det satses for lite på ordninger vi vet fungerer, som lønnstilskudd.

Dette kan føre til det motsatte av det man ønsker; det blir vanskeligere å inkludere mennesker med særskilt behov for tilrettelegging samt personer som ikke kan - eller ønsker - å jobbe i faste og hele stillinger. Med over 659.000 utenfor arbeidslivet er det behov for flere muligheter - ikke flere begrensninger - for arbeidsgivere som ønsker å bidra til at denne store arbeidskraftreserven kommer i jobb. Da må det utvikles virkemidler som treffer hele arbeidslivet og som reduserer den opplevde risikoen ved inkludering.

Kap 634.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere
Lønnstilskudd er et godt virkemiddel for å få mennesker som har stått utenfor arbeidslivet over lang tid, inn i aktivitet. Sysselsettingsutvalget foreslo en betydelig økning i bruken av lønnstilskudd for å inkludere flere i arbeidslivet. Virke mener at dekningen av lønnstilskudd burde være høyere, bruken av midlertidig og varig lønnstilskudd hos Nav burde derfor utvides. Virkes medlemmer svarer at lønnstilskudd er det virkemiddelet som best kan bidra til at virksomhetene kan inkludere flere. Regjeringens hurtigarbeidende gruppe om tiltak for økt arbeidsmarkedsintegrering blant fordrevne fra Ukraina peker også på lønnstilskudd som et viktig tiltak for arbeidsinkludering.

Post 77. Varig tilrettelagt arbeid
Virke er positiv til at det har kommet en opptrappingsplan for varig tilrettelagde arbeidsplasser (VTA) og at det er en økning i VTA i statsbudsjettet, slik Virke spilte inn for 2023 budsjettet. Virke er likevel skuffet over at det ikke er satt av midler til 1.000 nye jobber, slik det er vist et behov for.

Post 79. Funksjonsassistanse 
Virke er glad for at bevilgningen til funksjonsassistanse i arbeidslivet er økt. Virke mener det bør vurderes å lovfestes ordningen i folketrygdloven og finansiere den gjennom en overslagsbevilgning. Funksjonshemmede med behov for hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen, må sikres dette – og ikke være avhengig av årlig rammefinansiering.

Virke ber stortinget om å tilføye en merknad:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å;
1. lovfeste funksjonsassistanse-ordningen i folketrygdloven
2. finansieres ordningen gjennom en overslagsbevilgning»

kap. 605, post 01
Arbeidsorientert uføretrygd

Det er innført en forsøksordning med arbeidsorientert uføretrygd. Virke støtter utprøving av dette tiltaket. Virke mener imidlertid at det er uheldig at dette tiltaket er begrenset til virksomheter bundet av tariffavtale. Virke mener tiltaket også bør kunne prøves ut i virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale. Det finnes mange virksomheter som ikke har tariffavtale som likevel ønsker å bidra til et inkluderende arbeidsliv, som innehar god inkluderingskompetanse og som vil kunne sikre godt tilfang av aktuelle jobber.

Redusere sykefraværet

Virke mener det burde vurderes alternative finansieringsmodeller for sykefravær.
Det vises til Sysselsettingsutvalgets anbefaling om at alternative finansieringsmodeller for sykefravær bør utredes nærmere. Virke mener dette arbeidet bør igangsettes. Utredningen bør vurdere følgende:

• Om arbeidsgivers finansieringsansvar for sykelønn til langtidsfravær bør delvis forskyves.
• Etablere forsikringsordning innenfor folketrygden for å redusere risiko særlig for små og mellomstore virksomheter.

Med vennlig hilsen

Sandra Marie Herlung                                                          

fagsjef arbeidslivspolitikk                                                    

Styrk bistanden til ofre for arbeidslivskriminalitet!
Innsatsen mot kriminalitet i arbeidslivet (akrim) har i stor grad handla om tiltak for å endre holdninger hos kjøpere av tjenester og kontroll av virksomheter, samt informasjon om arbeidstakerrettigheter retta mot utenlandske arbeidstakere. Det er på tide at samfunnet setter av større ressurser til å bistå og hente inn informasjon fra arbeidstakere som blir utnyttet av kriminelle i arbeidslivet.
Fair Play Bygg Norge samarbeider tett med andre organisasjoner som arbeider for å motvirke akrim og gi bistand til arbeidstakere som rammes av grov utnytting. Vi ser at det er behov for en større innsats rettet mot denne gruppa av arbeidstakere.
Selv om bekjempelse av akrim har vært prioritert høyt av regjeringen over flere år, brukes det lite midler på å bistå ofre for arbeidsutnytting. Det er et stort misforhold mellom behov og tilgjengelige ressurser.
Dagens tilbud er underfinansiert og kapasiteten er sprengt. Viktige tilbud for målgruppa må stenge ned fordi de mangler finansiering. Vi vil peke på Kirkens Bymisjons prosjekt V4, som i fire år har tilbudt overnattingsplass og tverrfaglig oppfølging til blant annet ofre for akrim, som ikke lenger har penger til å drive videre og må avslutte til nyttår.
Fair Play Bygg Norge samler inn og kvalitetsikrer informatasjon om akrim fra ulike kilder, blandt annet humanitære organisasjoner på feltet vi samarbeider med. Vi erfarer at mange saker med til dels store økonomiske krav fra arbeidstakere og stort behov for bistand. Det dreier seg ofte om underbetaling og ulike former for lønnstyveri. Men vi ser også saker med arbeidsskader som ikke blir rapportert, manglende innbetaling av tjenestepensjon, forbud mot fagorganisering og sosial kontroll. Vi registrerer en bekymringsverdig økning i grove former for utnytting som trusler og vold, ID-tyveri og utpressing og payback.
Styrket bistand er viktig for å ivareta den enkelte arbeidstaker, men også for å få bukt med arbeidslivskriminaliteten. Oppfølging og støtte er ofte en forutsetning for å makte å stå opp mot en kriminell arbeidsgiver og rapportere en sak. De som har blitt utnyttet sitter på mye viktig informasjon om kriminelle nettverk, pengestrømmer og metoder. Dette er kunnskap myndighetene vil ha stor nytte av. Bedre bistand og tettere samarbeid med ofre må derfor også ses som en del av kriminalitetsbekjempelsen.
Regjeringen har sjøl sagt at det er behov for hjelpetiltak, og at de vil styrke tilskudd til organisasjoner som bistår utsatte arbeidstakere (handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, tiltak 17). Nå forventer vi handling. Dagens tilskuddsordning handler om tiltak mot menneskehandel og prostitusjon, og omfatter ikke tiltak for å bistå ofre for arbeidslivskriminalitet. For at ordningen skal treffe, må formålet utvides og potten økes.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.

Kapittel 352, post 70 Funksjonshemmedes organisasjoner

I dag lever over 100 000 personer med demens i Norge. Fordi vi lever lenger, og demens er en sykdom der risikoen for å bli rammet øker med alder, er det forventet at dette tallet vil dobles de neste 20-30 årene. Oppfølgingen og omsorgen for mennesker med demens og deres pårørende har i dag store mangler, og denne gruppen svært sårbare pasienter trenger en organisasjon som kan være en stemme for dem og kjempe for deres sak. Nasjonalforeningen for folkehelsen er ved siden av vårt humanitære oppdrag som folkehelseorganisasjon, også interesse- og pasientorganisasjon for mennesker med demens og deres pårørende. Vi er den eneste organisasjonen som har dette mandatet. Likevel får vi ikke driftsstøtte, slik andre pasientorganisasjoner får. En slik støtte har stor betydning for vår mulighet til å møte behovene hos en voksende pasientgruppe.

Kognitiv svikt er en funksjonsnedsettelse, og vår organisasjon fyller de samme funksjonene og oppgavene som andre interesseorganisasjoner som får støtte gjennom tilskuddsordningen. Men på grunn av vårt sammensatte mandat som organisasjon, faller vi utenfor kriteriene for ordningen.

Det er to kriterier i Forskrift om tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner som har hittil har vært til hinder for støtte til Nasjonalforeningen for folkehelsen:

• 14 c: Organisasjonens medlemmer må i overveiende grad bestå av personer med funksjonsnedsettelse og deres pårørende.
• 14k: Organisasjonen må gjennom sine vedtekter sikre at personer med funksjonsnedsettelse og deres pårørende har flertall i alle styrende organer nasjonalt, regionalt og lokalt.

For å kunne motta driftsstøtte, har vi behov for en unntaksløsning, slik det tidligere er gitt unntaksbestemmelser fra forskriften til andre organisasjoner på grunn av særskilte forhold.

Vi har til enhver til god oversikt over hvor mange av våre medlemmer som er knyttet til oss som interesseorganisasjon for mennesker med demens og deres pårørende. Per nå utgjør de 9739 av våre 27 000 medlemmer. Dette betyr at det ikke er noe problem å beregne grunnlaget for statsstøtte over tilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner. For å kunne få driftsstøtte trenger vi et unntak fra forskriften, som gjør at vi kan søke på grunnlag av pasient -og pårørendeorganisasjonsdelen.

Demens er en dødelig sykdom, der hjernen svekkes mer og mer etter hvert som sykdommen utvikler seg. Vi har ikke overlevende som kan ta verv i organisasjonen. Alder er den største risikofaktoren for demens. Pårørende er dermed ofte eldre mennesker som har stått i svært store belastninger over lang tid. Sykdommens egenart gjør at vi ikke kan oppfylle kravet om et flertall av personer med funksjonsnedsettelsen og pårørende i styret.

I tillegg til interesseorganisasjonsrollen, er vi fortsatt en humanitær organisasjon som driver bredt folkehelsearbeid, forebygging av hjerte- og karsykdommer og forskning innen hjerte og demens. Vi har derfor to typer lokallag: demensforeninger og helselag. Helselagene har i over hundre år drevet et bredt humanitært arbeid over hele landet. Våre 275 helselag må også være representert i våre styrende organer.

Vi opplever at det er politisk enighet om at personer med demens fortjener å ha en interesseorganisasjon som mottar offentlig støtte for å jobbe på vegne av dem. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har i flere år i forbindelse med behandlingen av statsbudsjett fremmet merknad om at Nasjonalforeningen for folkehelsen bør få tilskudd på linje med andre bruker- og pårørendeorganisasjoner. Vi opplever at det kan være kompleksiteten i saken som står i veien for gjennomføringen av unntaket vi trenger. Tre sektorer er involvert: Helsepolitikerne er engasjert i denne saken, beslutningen ligger i Arbeids- og sosialkomiteen, mens det er Kultur- og likestillingsdepartementet som i praksis må gjennomføre tiltaket. I vårt arbeid med å forklare saken har vi blitt sendt rundt mellom de ulike aktørene, og koordineringen av endringen ser ut til å være vanskelig. Vi ber om at Arbeids- og sosialkomiteen fremmer følgende merknad til statsbudsjett for 2024:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Nasjonalforeningen for folkehelsen kan få tilskudd over statsbudsjettet kapittel 352, post 70, på linje med andre bruker- og pårørendeorganisasjoner, for sitt interessearbeid for personer med demens og deres pårørende.»

SAFOs visjon er full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede og at funksjonshemmedes menneskerettigheter realiseres i Norge. Vårt hovedkrav er at CRPD – Funksjonshemmedekonvensjonen skal inkorporeres i Menneskerettsloven.

 Likestilling av funksjonshemmede har i godt og vel vært en uttalt politisk visjon. Allikevel er diskriminering og ekskludering fremdeles en del av funksjonshemmedes hverdag.

Ekskludering i skolen blir til utenforskap og diskriminering i Arbeidslivet

Funksjonshemmedes ekskludering fra det faglige og sosiale fellesskapet i nærskolen er et eksempel. Elever med funksjonsnedsettelse ekskluderes fra ordinær undervisning og plasseres i egne rom, egne bygg og til tider egne skoler på tvers av egne ønsker. Læreplanen følges ikke og mange går ut av grunnskolen uten nødvendig basiskunnskap.

Manglende universell utforming av mange nærskoler forsterker utenforskapet og bidrar til at elever med funksjonsnedsettelse ikke blir en del av det ordinære faglige og sosiale fellesskapet i oppveksten. Opp mot 8 av 10 skoler er ikke universelt utformet[1].

Veikart universelt utformet nærskole 2030, en strategi for oppgradering til universelt utformede skolebygninger innen 2030, er ennå ikke igangsatt. Visjonen om et likestilt arbeidsliv er avhengig av inkludering i skolen og oppgradering av skolebygningene er en forutsetning. Tidsfrist i forskrift og øremerkede midler er en forutsetning.

Tolke- og ledsagertjenester – grunnleggende verktøy for inkludering av personer med døvblindhet

Grunnlaget for å styrke døvblindes livskvalitet ligger i likeverdig inkludering. Dette betyr full deltagelse og like rettigheter på alle områder i samfunnet. En innskrenkning vil redusere deltagelsen og prinsippet om like rettigheter vil være svekket. Derfor må retten til de tjenester og hjelpemidler som er nødvendige for å styrke inkluderingen av personer med døvblindhet i alle aspekter av samfunnet sikres. Grunntanken er at det er samfunnet som skaper barrierer, ikke døvblindheten.

Et grunnleggende og viktig verktøy for inkludering av personer med døvblindhet i samfunnet er Tolke- og ledsagertjenesten. Under denne ordningen yter fagutdannede tolk-ledsagere kommunikasjons- og ledsagingsbistand på døvblindes egne foretrukne kommunikasjonsformer. Inkludert i dette finner vi også steds-, situasjons- og informasjonsbeskrivelser, samt digital ledsaging som er nødvendige for å forstå omgivelsene, og å kunne delta i samfunnet på lik linje som andre. Døvblinde skal kunne møte samfunnet der samfunnet er.

Rundskrivet til Folketrygdlovens §10.7 bokstav G regulerer hvordan tolke- og ledsagerordningen skal administreres og ytes av NAV. Rundskrivet skal ikke  kunne tolkes begrensende med tanke på prioritering av oppdrag. Det vesentligste er at tolk-ledsagere er tilgjengelige ved behov. Det må være den enkelte tjenestemottaker som vurderer når hen trenger tolk-ledsager. Tildelingen skal ikke styres av eventuelle subjektive vurderinger blant saksbehandlere i NAV. Det innebærer tilstrekkelig finansiering av utdanning og rekruttering av tolker, men også å sikre nødvendig og tilstrekkelig finansiering av frilansordningen som gir den nødvendige fleksibiliteten døvblinde trenger.

 Aktivitetsmidler til personer over 26 år

Aktivitet som forebyggende tiltak for funksjonshemmede er en begrenset mulighet fordi tilgangen til aktivitetshjelpemidler for voksne over 26 år er dårlig. I folkehelsepolitikken er forebygging et vesentlig virkemiddel og utjevning av sosiale forskjeller et prioritert mål. Rammen for Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år har i løpet av de seneste årene vært brukt opp lenge før årsskiftet, noe som viser at behovet er langt over hva som hvert år har vært avsatt over statsbudsjettene. I år var midlene oppbrukt allerede i februar.

Aktivitetshjelpemidler er for mange funksjonshemmede et helt nødvendig virkemiddel for aktivitet.  Funksjonshemmede som gruppe har dårligere økonomi og kortere utdanning enn andre. Dette er kjennetegn for de som ligger nederst på stigen over sosiale helseforskjeller i Norge. Dersom Regjeringen mener alvor med å utjevne helseforskjellene og sikre folkehelse også for funksjonshemmede, må tilgangen til aktivitetshjelpemidler for alle, også for de over 26 år, bedres.

Underfinansieringen av aktivitetshjelpemidler i forslaget til statsbudsjett forsøkes løst ved hjelp av økte egenandeler og gjenbruk. Forslaget til differensiering av egenandeler for brukte og nye aktivitetshjelpemidler gir inntrykk av at den enkelte selv kan velge dette. Det er ikke tilfellet. Dette er det NAV som bestemmer. For mange er gjenbruk også uaktuelt, da nødvendig tilpasning for enkeltindividet krever at hjelpemiddelet er nytt.  Evt. gjenbruk bør selvfølgelig føre til lavere egnenadel, men en økning av egenandelen for nye aktivitetshjelpemidler vil begrenser tilgangen for den mange. Dette er ikke ønskelig. SAFO støtter heller ikke at forskriften hjemles i Stortingets årlige budsjettvedtak og ikke i folketrygdloven. En slik forskriftsendring vil redusere forutsigbarheten på området.

 Funksjonsassistanse – Budsjettøkningen er positiv, men ordningen må utvides og rettighetsfestes

SAFO er fornøyd med at funksjonsassistanseordningen i arbeidslivet er styrket, men ordningen er ikke tilgjengelig for utviklingshemmede. At ordningen er avhengig av årlige budjsettprioriteringer gjør den også uforutsigbar for de som har tilgang til og god nytte av ordningen.

Funksjonshemmedes organisasjoner underreguleres

Tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner innebærer en realnedgang. Dette er en videreføring fra i fjorårets budsjett. da våre organisasjoner heller ikke ble kompensert for prisstigningen.  I fjor innebar dette en underfinansiering på nesten 5% i forhold til KPI. I dette årets statsbudsjett forvitrer våre overføringer ytterligere. Riktignok øker overføringene til funksjonshindredes organisasjoner med 6,3% – men dersom vi ser på prisveksten fra august i fjor til august i år (4,8% iflg. KPI) og legger på beregnet prisvekst for 2024 (3,8%), kan vi regne med en total prisvekst på opp mot 9%.

 Tilskuddene til funksjonshemmedes organisasjoner er overføringer til organisasjoner som arbeider mot diskriminering og for likestilling av funksjonshemmede. Manglende likestilling av funksjonshemmede er synlig og aktuell på alle livets arenaer, og tiden etter pandemien har ikke ført til mindre diskriminering. Organisasjonene av funksjonshemmede arbeider bredt, og fokuserer alle livets områder for personer med funksjonsnedsettelse. Vi deltar blant annet med tilbud og informasjon til medlemmer, likepersonsarbeid, kamp for rettigheter og likestilling, og brukerrepresentasjon og informasjon inn mot premissleverandører og beslutningstakere ikke minst i offentlig, men også ovenfor privat sektor.

 SAFO ber om at komiteen

• Legger inn en merknad med bekymring for hvordan ekskludering og forskjellsbehandling av funksjonshemmede i skoleløpet bidrar til diskriminering og utenforskap i voksenlivet
• Legger inn en merknad om at «Veikart universelt utformet nærskole 2030» må aktiviseres og gjennomføres med tidsfrister og øremerket tilskudd for oppgradering
• Sikrer nødvendig og tilstrekkelig finansiering av frilandsordningen for tolker, som gir den nødvendige fleksibiliteten som døvblinde trenger
• At rammebeløpet for aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år, dobles.
• At egenandelen for nye aktivitetshjelpemidler ikke økes
• At funksjonshindrede ikke rammes med enda flere egenandeler. Regjeringens forslag til egenandel på reparasjon av aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år må skrotes.
• Ordningen med funksjonsassistanse bør utvides til å også inkludere utviklingshemmede, og rettighetsfestes med en overslagsbevilgning.
• Øker tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner med minimum 13% for å sikre aktivitet i 2024 på samme nivå som i 2022.

[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/26633b70910a44049dc065af217cb201/anbefalingene-fra-fn-komiteen-norsk-versjon-7-mai-2019-med-ansvarlig-department-angitt.pdf - side 2

Informasjon om Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) organiserer ansatte i mat og drikkevare industrien, landets største fastlandsindustri med 53 000 sysselsatte. En av våre bransjer er fiskeindustrien som er en næring med til dels store sesongsvingninger, i deler av denne industrien er de ansatte permitterte deler av året

Permitteringsordninger – bakgrunn for saken

Permittering i fiskeindustrien er omfattet av noen særregler, som f.eks at arbeidsgiver ikke har lønnsplikt. De permitterte har ikke karensdager og bedriften kan permittere ansatte på tre dagers varsel ved mangel av ferskt råstoff.

Tidligere regjering gjorde en endring i permitteringsregelverket for fiskeindustrien. Vedtaket betyr at man reduserer antall uker man kan være permittert i fra 52 til 26 uker i løpet av en 18 måneders periode. Dette ble pga. pandemien ikke i iverksatt før 01.01.22

Skuffelsen var stor da statssekretæren kunne meddele om at det var ingen planer om å reversere endringer som var gjort av tidligere regjering.

NNN sammen med Sjømat Norge har vært klare hele veien på at endringen fra 52 til 26 uker vil få store konsekvenser for ansatte i fiskeindustrien. Etter 26 uker vil ansatte stå uten inntekt. De første ble rammet i 2022, og stadig flere har blitt rammet i år.

Regjeringen ønsker at det skal være minst mulig innleie av ansatte i norsk næringsliv, dette vedtaket vil kunne bidra til at midlertidige kontrakter og innleie vil øke fordi bedriftenes mulighet til å gi sine arbeidere fast ansettelse svekkes betydelig.

Dramatiske konsekvenser for de berørte ansatte i sjømatindustrien

Arbeidsgivere vil ikke våge å ansette folk fast på grunn av usikkerhet rundt permitteringsregelverket, og de vil kunne miste verdifull kompetanse. Pelagisk sektor og deler av hvitfisk industrien har korte hektiske sesonger og er mye permittert enkelte år. Dette er avhengig av kvoter, vær og vind og om man vinner auksjonen. Innenfor oppdrettsindustrien blir enkelte rammet i perioder grunnet nødslakt av syk fisk som gjør at planlagt slakting utover året faller bort. Sikkerhetsnettet er da at man kan motta dagpenger når man er permittert, dette sikkerhetsnettet forsvant for mange da vedtaket i fra 2019 trådde i kraft.

Etter initiativ fra NNN og Sjømat Norge satte statsråd Mjøs Persen ned et utvalg som skulle vurdere helheten i særreglene for fiskeindustrien. Utvalget leverte sin rapport i juli i år. Anbefalingene fra gruppens medlemmer var her sprikende på enkelte områder, og departementet trenger tid for å gjøre vurderinger.

Rapporten underbygget og pekte på problematikken som NNN og Sjømat Norge har pekt på. Permitterte i fiskeindustrien havner på grunn av særreglene i en situasjon hvor de ikke har krav på hverken dagpenger eller lønn fra arbeidsgiver. De blir altså stående uten noen form for inntekt. Sagt på en annen måte: sikkerhetsnettet har hull som de faller rett gjennom.

En slik endring vil selvsagt ha en kostnad, men her må vi understreke at dette gjelder en forholdsvis liten gruppe, men konsekvensene for den enkelte som mister inntekt er stor. Tall fra NAV i rapporten tilsier cirka 30 hver måned i første halvår.

Det er også grunn til å gjøre oppmerksom på at 26 uker med dagpenger for disse permitterte, grunnet næringens struktur og uforutsigbarhet, så godt som i ingen tilfeller er det samme som 130 dager (altså 26 x 5)

Det vil si at en tilbakeføring til 52 uker for de som kommer inn under særreglene ikke betyr 130 ekstra dager for hver av disse, det reelle antallet ekstra dager med dagpenger vil være lavere. 

Nødvendig endring må raskt på plass

De ansatte dette gjelder har ikke tid til å vente på en videre vurdering. Utfordringen de står i trenger heller ikke det, den er klar. Løsningen er også enkel å gjennomføre: en økning fra 26 til 52 uker for de permitterte i fiskeindustrien.

Kap 352, post 70 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Hjernesvulstforeningen registrerer at regjeringen fremmer en økning som i stort er en indeksjusteres, når en tar hensyn til at antallet organisasjoner innenfor ordningen også er økende. Vi mener at det er et klart behov for å inkludere Hjernerådet på linje med Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og andre som er omfattet av ordningen med øremerkede tildelinger. Hjernerådet har tidligere blitt ivaretatt av direkte tildeling, men dette falt bort fra og med 2023.  Videre mener vi at Stortinget må gå i spissen for å endre forskriften som regulerer tilskuddet slik at de minste organisasjonene som ikke har adgang til å søke om midler fra Norsk Tippings overskudd får en større andel av tilskudd enn i dag gjennom en økning av basistilskuddet til 3G for organisasjoner med inntil 2000 medlemmer.

Midler som gis under kap. 352, post 70 er frie midler som sikrer tilstrekkelig grunnlag til at organisasjonene innenfor ordningen er stort nok til at basisfunksjoner og administrasjon delvis er dekket. Samfunnsnytten av disse midlene er stor og vi foreslår derfor at rammen settes til 300 MNOK, en økning på drøyt 30 MNOK.

Kap 2650 sykepenger

Kreft er ikke bare en sykdom, det er mange forskjellige kreftsykdommer og blant disse er det også mange forskjellige diagnoser som krever forskjellig behandling og har et lengre forløp enn andre. Det har tidligere vært fremsatt krav om endring i sykepengereglene slik at på samme måte som ved fødsel kan benyttes en tidskontoordning. Det må være mulig å kunne benytte seg av sykepengerettigheter tilsvarende 100% i 52 uker, fordelt over en periode på to år, slik at en retur til arbeidslivet ikke trenger å være slik at man går på arbeidsavklaringspenger under behandling.

Kap 2655 Uførhet

Uføretrygden ble fra 1.1.2015 endret, og for en relativt stor gruppe til det verre. HSF registrerer at det budsjettproposisjon for 2019 var en evaluering av den nye uføretrygden som gir et noenlunde fullstendig bilde av hvordan den har slått ut for de ca 48 % av mottakerne som opplevde nedgang. I budsjettproposisjonen for 2020 viser regjeringen til at det i 2018 kun var 18,1 % av de uføretrygdete som var registrert med et arbeidsforhold. Det er videre blitt slik at en av tre som står i kø for å få utdelt mat til seg selv og sin familie er uføretrygdet, noe som på ingen måte er akseptabelt eller i tråd med samfunnets ansvar som er fastlagt gjennom konvensjoner og lover.

Det er således ikke slik at uførereformen har slått til og at restarbeidsevne blir utnyttet. Vi er opptatt av at det skal være en balanse mellom det å la arbeidsinnsats og ansvar for egen inntekt lønne seg, og det å ikke bli straffet økonomisk for sykdom og uførhet. Vi kan ikke med beste evne se at det er forsvarlig å ha en uføreordning som i dag. Det må noen justeringer til for å sikre at de som ikke kan delta i arbeidslivet ikke drives over på andre kommunale ytelser som er beregnet på økonomisk nødhjelp, som en fast ordning. Til tross for at det etter hvert finnes gode erfaringstall for konsekvensene ved innføring av uføretrygd, er det ikke viet stor oppmerksomhet til muligheten for endringer til det bedre for den gruppen som kom dårlig ut fra omleggingen fra uførepensjon til uføretrygd. Vi ber derfor om at Stortinget gir regjeringen i oppgave å utrede konsekvensene av overgang til uføretrygd, herunder økt behov for sosialhjelp til mottakere av uføretrygd, med sikte på justeringer av regelverket for beregning av uføretrygd for å sikre uføretrygdete den garanterte levestandard som ligger nedfelt i artikkel 28 i FN CRPD, konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. FN CRPD er fortsatt under vurdering vedrørende inkorporering i den norske menneskerettsloven. Det er nå snart 17 år siden denne konvensjonen ble vedtatt i FN og mer enn ni år siden den ble ratifisert av Norge. Vi trenger ikke lengre tid til utredning og vurdering, vi trenger å operasjonalisere bestemmelsene som ligger i konvensjonen og at den blir inkorporert på sin naturlige plass i den norske menneskerettsloven.

Raskere avklaring fra arbeidsavklaringspenger og til uføretrygd, kombinert med arbeid for de som har restarbeidsevne vil spare inn kostnader til saksbehandling i NAV, sammen med den samfunnsmessige effekten av arbeidslivsdeltagelse. Midler som spares inn må brukes på å bedre vilkårene for uføre. Det er ikke alle som kan bruke arbeidslivsdeltagelse som en vei ut av fattigdomsfellen, de som er for syke til å arbeide skal ha en tilstrekkelig levestandard til å leve uten angst for privatøkonomi og neste måltid. I tillegg til innsparingene mener vi at samfunnet må enes om en ekstra milliard til uføre, for å rette opp dagens mangler ved ordningen. Statsbudsjettet økes med mer enn 100 MNOK sammenlignet med 2023, en av disse milliardene vil hjelpe stort på levestandard for uføre.

Kap 634 Arbeidsmarkedstiltak

Vi setter pris på at det foreslås en økning i antall hjemler på VTA. Som pasientforening ser vi at det er en svært lav deltakelse i arbeidslivet blant våre medlemmer, og det er stor arbeidskraft som ligger brakk når man ser dette under ett. Pasientforeninger kan også være arbeidsgivere, enten gjennom direkte ansettelse eller innleie av sekretariatstjenester. Mange av de arbeidsoppgavene som vi har, er sjelden så tidskritiske at vi ikke kan ha større rom for tilrettelegging for dagsform og annet som andre produksjonsbedrifter ikke kan ha. Det er også gjennom flere rapporter og sågar NOU 2021:4, Norge mot 2025, at det er liten kunnskap effekt av arbeidsmarkedstiltakene, spesielt der hvor tiltakene skjer langt fra det ordinære arbeidslivet. Effekten er størst når tiltakene skjer i ordinære virksomheter, viser forskningen. Nettopp det å legge til rette for at flere kan ha VTA i ordinær virksomhet i pasient- og brukerorganisasjoner vil være relevant i tillegg til at det er hensiktsmessig og gjennomførbart for alle parter.

Vi foreslår derfor at det øremerkes en del av rammen for tiltak for å øke pasientforeningers mulighet til å kunne tilsette mennesker med delvis uførhet, slik at deres restarbeidsevne og restinntektsevne får en mulighet til å bli utnyttet. Til oppstart av dette i 2023 foreslår vi at det settes av midler i størrelsesorden kr 10 millioner til ordningen med lønnstilskudd, slik at en del av arbeidsmarkedet som til nå har vært lukket for målgruppen kan åpnes og nødvendig arbeidstrening og rehabilitering til arbeidslivet kan skje i nær tilknytning til de som har størst forståelse for problemene som uføre sliter med i møtet med arbeidslivet.

Samfunnsnytten av dette vil uten tvil overstige kostnadene ved en slik øremerking. Man kan rett og slett stille seg spørsmålet om samfunnet har råd til å ikke bruke ordningen med VTA i ordinær virksomhet til å inkludere flere uføre i arbeidslivet.

Vi ber komiteen om å sørge for at VTA, varig lønnstilskudd og andre arbeidsmarkedstiltak blir tilgjengeliggjort på likeverdig vis, uavhengig av funksjonsnedsettelse og kognitiv kapasitet, slik at dette er en reell vei inn i arbeidslivet for de som kan.

Kap 2661, post 79 Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år – AKT26

Den rammestyrte ordningen med aktivitetshjelpemidler er en viktig ordning for mange som ikke får beholde førerkort og ikke kan få dekket eget behov ved f.eks. elektrisk sykkel som kan kjøpes i ordinær handel. Rammen dekker dessverre på ingen måte behovet og i 2022 og 2023 var rammen brukt opp allerede i løpet av årets to første måneder. Den foreslåtte potten må økes til 150 MNOK, og vi ber komiteen om å sørge for at AKT26 også blir omgjort til en overslagsbevilgning som de andre stønadene under samme kapittel. Likeverdighet i samfunnet må bety at de som f.eks. mister deler av synsfeltet og har balanseproblemer kan få tildelt elektrisk trehjulssykkel for voksne eller andre aktivitetshjelpemidler som gjør dem i stand til å komme seg ut og rundt, alene eller ved hjelp av BPA eller familie og venner.

KFUK-KFUM jobber for å myndiggjøre unge mennesker. Vi er en global aktør som jobber lokalt i 120 land. Sammen skaper vi gode lokalsamfunn. Et tydelig behov blant unge i dag er en meningsfull arbeidshverdag å gå til. 

At 114 000 unge i Norge står utenfor skole og jobb er et samfunnsproblem, og et samfunnsproblem må løses sammen. For mange er det utfordrende å fullføre skolegangen og komme seg ut i sin første jobb. Mange unge står utenfor arbeid og utdanning og konsekvensene er alvorlig, og vi må samarbeide for å finne gode løsninger.. Frivillig og ideell sektor spiller en viktig rolle i å forme løsningene. Forskningen på feltet sier at “tiltak” fungerer ikke for unge mennesker. Vi vet at mestring, fellesskap, sosialt nettverk og følelse av sammenheng er viktige suksesskriterier for en god helse og et godt liv. Vi tilbyr arbeidsforberedende kompetanseheving og arbeidserfaring på våre arenaer som gir nettopp dette.

Forskjellene i Norge øker stadig og SIFO meldte i september at 151 000 husholdninger i Norge er “ille ute” økonomisk. Fattigdom berører mange sider i et barns liv. Det påvirker blant annet skolegang, vennskap, helse og ernæring, sosial deltakelse og fritidsaktivitet. KFUK-KFUM er bekymret for at barn i fattige familier ikke er vektlagt nok i årets budsjett og mener det trengs et helhetlig og sammenhengende løft for barn i fattige familier. Her trengs det sammenhengende tiltak som setter barn og unges behov i fokus, hvor arbeid er et av de viktigste temaene.

Regjeringen foreslår at barnetillegget til arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og kvalifiseringsstønad nå skal gis uavhengig av barnets inntekt eller om det mottar barnepensjon er utrolig viktig. Det betyr i praksis at barn og unge med en realisering av forslaget vil kunne jobbe og tjene penger i helger og skoleferier uten at foreldre som mottar ytelser taper økonomisk på det.  Denne endringen applauderer vi for alle barn og unge i Norge!

Det er ulike utfordringer som kan gjøre det å skaffe seg arbeid og utdanning til en barriere for mange unge, blant annet lav samfunnsforståelse, manglende nettverk, utfordringer med helse og språk.. Ifølge SSB står likevel 114 000 unge mennesker i Norge utenfor skole og jobb. Det vitner om et stort behov for gode programmer og arenaer for å hjelpe unge mennesker tilbake til skole og arbeid. Høy arbeidsledighet blant unge kan i ytterste konsekvens føre til fattigdom, rus og kriminalitet. 

KFUK-KFUM og meningsfullt arbeid:
Vi jobber for å møte noen av disse barrierene sammen med NAV og andre samarbeidspartnere. UngdomsCrew-konseptet søker rekruttering blant de av oss som ikke kommer inn i arbeidsmarkedet, som står uten erfaring, men som er motivert til å jobbe. Det er en mangefasettert gruppe og vi jobber stadig mer faglig for å kjenne til hvilke metoder som fungerer og hvilke tilbud som har best effekt på nettopp denne målgruppen. 

UngdomsCrew er primært et konsept som skal åpne mulighetsrommet for å få reell arbeidserfaring og kompetansebygging med mål om å få, stå og bli i arbeid over tid. I dag gjennomføres det på våre 12 åpne møteplasser i Forandringshuset og har hovedfinansiering fra BufDir og Gjensidigestiftelsen. I gjennomføringen av konseptet samarbeider vi også med kommunale jobbprogram for å sikre høyest mulig antall arbeidsplasser. 

Vi fokuserer på arbeidsplasser over tid. De to siste årene er det årlig ca. 300 som får sin første linje på CV’en gjennom våre møteplasser i Forandringshuset og andre aktiviteter i regi av KFUK-KFUM. Ikke alle disse er i UngdomsCrew. Det er ulike jobber via Kriminalomsorgen, samfunnsnyttig tjeneste, åpen soning, tilrettelagt lærlingeplass, språk- og arbeidspraksis som også utføres av ungdom, unge voksne og voksne. Unge voksne ansettes også som ledere på leirer og andre ferietilbud for barn.

KFUK-KFUM er radikale på samarbeid og skal være en sentral aktør som jobber nyskapende og effektivt for å bedre barn og unges leve- og oppvekstsvilkår og fremmer inkludering. Nye samarbeidsmodeller er nødvendige for å drive bærekraftige velferdssamfunn. Vi søker å komplimentere kommunens tilbud og tjenester - sammen kan vi løse samfunnsutfordringene. Vi kan blant annet være bindeledd mellom NAV og bruker, skole og elev. 

KFUK-KFUM ønsker å være en solid leverandør av meningsfylt arbeid for unge og god samskapingspartner med kommune og stat:

Med en bevilgning på kr. 5 000 000 vil vi: 

• gi 150 unge mennesker første linje på CVen. 
• gjøre organisasjonen i stand til å skalere opp antall unge i arbeid.
• kapasitet til å arbeide målrettet og samskapende med kommune og stat
• øke antall unge som jobber i KFUK-KFUM (leirskoler, Forandringshus, idrett, folkehøgskoler, kultur- og fritidsaktiviteter)

La oss sammen finne gode løsninger. 

På vegne av KFUK-KFUM Norge

Øivind Mehl Landmark                                                                  Silje Sveum
Generalsekretær                                                                            Politisk rådgiver 

HØRINGSINNSPILL FRA FORANDRINGSFABRIKKEN KUNNSKAPSSENTER TIL
Arbeids- og inkluderingsdepartementet. PROP. 1 S (2023-2024)

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til Arbeids- og sosialkomiteens behandling av Statsbudsjettet 2023 <3 . Innspillene som presenteres her, bygger på kunnskap fra barn som er i helsetjenestene nå, og barns prosessuelle rettigheter i FNs barnekonvensjon.

Om Forandringsfabrikken 
Forandringsfabrikken Kunnskapssenter henter systematisk inn erfaringer og råd fra barn og unge fra 2 til 25 år, om møtet med barnehager, skole, psykiske helsetjenester, barnevern, NAV, politi og rettssystem. Barn og unge som er i de ulike systemene, inviteres med i nasjonale, kvalitative undersøkelser. Svar som går igjen fra mange barn på mange ulike steder, blir undersøkelsens hovedfunn. De oppsummeres til kunnskap fra barn. Barn og unge som deltar i undersøkelsene og som selv ønsker det, presenterer denne kunnskapen i møter, fra scenen eller på film - til politikere, byråkrater, fagfolk og studenter, som proffer.

De siste 10 årene har Forandringsfabrikken møtt mer enn 14.000 barn og unge med erfaring fra helsetjenester, skolen, barnevernet, NAV, politiet og rettssystemet. Barn og unge som deltar har erfaring fra rus, mobbing, ensomhet, skolefravær og arbeidsløshet. 

Endringer i vedtekter ble gjort i 2023 og FF er nå en medlemsbasert stiftelse. Unge 15-23 år er sikret en sterk plass i Forandringsfabrikken stiftelse. Unge medlemmer velger et representantskap bestående av 50 unge, 15 - 23 år, fra de ulike regionene. FFs styre velges av dette representantskapet. 

Vi har valgt å gi innspill til

• Kap. 605 Arbeids og velferdsetaten
• Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

INNSPILL 1 ARBEIDS OG VELFERDSETATEN
Brukermedvirkning på individnivå
Vi er takknemlige for at regjeringen vil vektlegge bedre brukermedvirkning på systemnivå og på individnivå i arbeidet med tillitsreformen og at reformen skal utformes i samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte, ansatte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. Bygd på kunnskapen FF har fra barn og unge vet vi at i saker hvor foreldre får bistand fra NAV, kan barna bli glemt. Også unge som selv får hjelp i NAV har svart i undersøkelser at de tror hjelpen de får vil bli mer nyttig hvis de samarbeides med i større grad. Både statsforvalterne og NAV har de siste årene hatt et større fokus på at barn og unge skal involveres når familien eller ungdommer får bistand fra NAV. Foreløpig vet vi ikke om barn og unge opplever at dette fokuset har gjort at det har skjedd endring. 

NAV skal sikre barns prosessuelle rettigheter i barnekonvensjonen i sitt arbeid med barn

Når NAV tar avgjørelser eller tiltak som handler om barn, er dette en handling som berører barn, og tiltakene må derfor være til barns beste etter Grl. § 104 og Barnekonvensjonen (BK) art. 3. NAV har en plikt til å sikre barns rettigheter i alt sitt arbeid som berører barn etter BK art. 4, dvs i all NAVs saksbehandling. 

For å kunne foreta en vurdering av barnets beste må flere av barns rettigheter etter barnekonvensjonen først vurderes og sikres. NAV må sikre at barn får god og nyttig informasjon, at barn får uttale seg trygt og fritt, at deres privatliv sikres. Etter disse rettighetene er ivaretatt kan det vurderes om tiltak er barnets beste. Ny barnevernslov har tydelig tatt inn disse rettighetene i ny barnevernslov §§ 1-3 og 1-4. Dette bør også være konkret beskrevet i alt NAVs regelverk. 

Brukermedvirkning på systemnivå
Regjeringen løfter at brukermedvirkning skal vektlegges på systemnivå. Vi håper dette betyr at også barn og unge direkte skal involveres. De skal ikke representeres ved foreldre eller andre voksne brukerrepresentanter. 

Barnekomiteen forplikter Norge til å sikre at barn får medvirke på systemnivå jf. BK art.12. I den generelle kommentaren som tilhører artikkelen skriver barnekomiteen i avsnitt 91 at  

“Når hensynet til et stort antall barn står på spill, må statsinstitusjonene finne måter å høre synspunktene til et representativt utvalg av barn på, og ta tilbørlig hensyn til deres meninger ved planlegging av tiltak eller gjør lovgivende beslutninger som direkte eller indirekte angår gruppen, for å sikre at alle grupper av barn er dekket”. 

Når Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal endre en lov, lage en stortingsmelding, komme med nye satsinger eller annet som angår barn, er departementet forpliktet til å høre et representativt utvalg barn. 

Forandringsfabrikken ber om at:

• Stortinget ber regjeringen om å stille et krav til at barns prosessuelle rettigheter skal sikres i alle handlinger og avgjørelser som berører barn i NAV. For at dette skal bli realitet må disse rettighetene konkret beskrives i NAVs rammeverk og regler for saksbehandling
• Stortinget ber regjeringen sikre at det føres tilsyn på hvordan NAV sikrer barns prosessuelle rettigheter.
• Stortinget ber regjeringen sikre at regjeringen hører en representativ utvalg av barn i alle lovgivningsmessige og administrative handlinger som angår dem slik barnekonvensjonen forplikter til

INNSPILL 2 ARBEIDSMARKEDSTILTAK
Ungdomsgarantien 
Det er bra at regjeringen vil sette av midler til kompetanseoppbygging av ungdomsveilederne, som skal følge opp målgruppen for garantien og til utvikling av digitale tjenester som er bedre tilpasset unges behov. På den måten håper vi at ungdom som er 16-30 år vil følges raskere og tettere opp. Å hjelpe ungdom videre inn i utdanning eller jobb, er et tydelig svar fra flere av FFs undersøkelser. For å sikre at midlene som settes av til kompetanseoppbygging av ungdomsveiledere blir brukt klokt og at hjelpen de gir blir nyttigst mulig, må kunnskap fra barn og unge med erfaring fra NAV være grunnleggende i dette arbeidet.

Forandringsfabrikken hentet i 2020-2021 inn råd fra 215 unge 18-25 år med erfaring fra NAV. De unge som fikk hjelp som kjentes nyttig, følte det var nyttig når de har fått:

• hjelp til å klare seg selv
• hjelp til å styre og ha kontroll på egen økonomi
• hjelp til å søke jobb eller komme seg ut i jobbtrening 
• hjelp til å komme i gang med studier
• hjelp til å finne et sted å bo
• hjelp til å komme inn i et felleskap
• verktøy som gjorde at de ble mer selvstendige, mindre alene, og fikk mer trygghet i livene sine
• mulighet til å snakke trygt, og oppfølging
• motivasjon og gode push til å ta tak og komme seg ut av huset
• rask hjelp og ting har blitt tatt tak i fort - da ble det mindre
• stress, og de bekymret seg mindre

Forandringsfabrikken ber om at: 

• Stortinget ber regjeringen om å sikre at kunnskap fra barn og unge med erfaring fra NAV er grunnleggende i kompetanseoppbygging av ungdomsveileder.

Takk for at du leste dette og takk for at du vil bidra til å sikre at barn og unge direkte vil bli hørt når NAV hjelper i familien deres, når NAV hjelper ungdommer direkte og som gruppe når satsinger eller tiltak utvikles!!

Hilsen Proffer i Forandringsfabrikken Kunnskapssenter
v/ proffene Dania, Patrick, Vanessa, Caroline, Maren, Daniel, Mathea m.fl.

 Prop. 1 S (2023–2024)

Audiografforbundet støtter den foreslåtte styrkingen av tolketjenesten (ref.6.8.4) for hørselshemmede som det er lagt opp til i statsbudsjettet.
Styrking av tolketjenesten er et svært viktig tiltak for studenter og yrkesaktive med nedsatt hørsel, hvor hørselstekniske hjelpemidler alene ikke kompenserer for funksjonsnedsettelsen. Tolk er da et viktig hjelpemiddel som inkluderer, integrerer og sikrer tilknytning til arbeidslivet.

Audiografforbundet etterlyser fokus på de mange med nedsatt hørsel i utdanning og yrkesaktiv alder som ikke benytter tolketjenester, og ber om at NAV Hjelpemiddelsentralene økonomisk styrkes i sitt arbeid iht. dette (ref. 6.1.1.,6.1.2).

I rapporten «Nedsatt hørsel i arbeidsfør alder» vises det til at en utvidet definisjon av nedsatt hørsel, hvor hørselstap defineres som nedsatt hørsel på minst ett øre, gir en forekomst på 36% av den voksne befolkningen (Oslo Economics, 2020). Med høyere levealder er det forventet at innbyggerne i Norge står lengre i jobb, og dermed vil forekomsten av personer med nedsatt hørselsfunksjon i det norske arbeidslivet også øke.

 Sosial tilbaketrekning og isolasjon er ofte en konsekvens av nedsatt hørsel, og kan gi økt risiko for depresjon, og frafall i utdannelse og arbeidsliv (Oslo; Helsedirektoratet, 2019). I tillegg til store personlige konsekvenser av å ha nedsatt hørsel, er det også store samfunnskonsekvenser og i Norge beregnes hørselsutfordringer å utgjøre en samfunnskostnad på 36 milliarder kroner (Oslo Economics, 2020). I en studie om tilretteleggingserfaring for yrkesaktive med nedsatt hørsel, forteller 30.7% av respondentene at de hadde behov for tilrettelegging i arbeidslivet uten at de mottok slik hjelp (Svinndal et al., 2018). Arbeidsgivere kjenner et stort ansvar for at arbeidstakerne fungerer godt på jobb, på samme tid som det innrømmes at hørselsutfordringer lett kan glemmes og at de har tillit til at den ansatte selv ber om tilrettelegging når det er behov for det (E. V. Svinndal et al., 2019).

 Behovet for råd og veiledning om tilrettelegging i utdanning og arbeid for personer med nedsatt hørsel, er stort. Dette gjelder alle involverte parter.

 NAV Hjelpemiddelsentral har overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler og tilrettelegging, for at innbyggere med funksjonsnedsettelser kan leve selvstendige liv både i eget hjem, på arbeidsplass og i høyere utdanning. NAV Hjelpemiddelsentralene er også en veiledningstjeneste og tilbyr kompetanseheving for både NAV-ansatte, arbeidsgiver og utdanningsinstitusjoner.

 Hørselsrådgivere ved NAV Hjelpemiddelsentralene bistår med rådgivning, veiledning, opplæring og tilrettelegging - både organisatorisk, psykososialt og fysisk. De bistår i alle stadier i en tilretteleggingsprosess – både forebyggende, i sykefraværsperioder, samt AAP-fasen.

Hørselsrådgivere er samarbeidspart for Nav-veiledere, arbeidstakere, arbeidsgivere og andre involverte. De bidrar aktivt inn i saker for å sikre god utnyttelse av arbeidskraft, bistår i å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet, samt inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet. 
I tillegg er det viktig å nevne at mange innvandrere har ubehandlede hørselstap fra hjemlandet, som er til direkte hinder for å lære seg norsk og bli integrerte i samfunnet. Hørselsfaglig veiledning er viktig også i disse sakene.

«Ungdomsgarantien (ref. 6.1.1) skal sikre at unge mellom 16 og 30 år som trenger arbeidsrettet bistand for å komme i ordinært arbeid, får tidlig innsats, tett og tilpasset oppfølging så lenge det er nødvendig.» For unge med nedsatt hørsel, er dette ofte komplekse og tidkrevende saker.
Det skal også nevnes at NAV Hjelpemiddelsentral møter disse unge ofte lenge før de havner i sykefravær eller tiltak, og kan stå i posisjon til å forebygge heller enn brannslukke. Noen av disse unge er de samme man også bevilger midler til for tolk i høyere utdanning. Tolk innvilges når ikke rimeligere tiltak er tilstrekkelig. Hørselstekniske hjelpemidler skal vurderes og prøves ut først når det er hensiktsmessig.

Til tross for et så klart og tydelig samfunnsmandat rettet mot utdanning, arbeid og integrering hos NAV Hjelpemiddelsentral, blir ikke etaten gitt midler til å fylle dette samfunnsoppdraget. NAV Hjelpemiddelsentral opplever tvert imot store økonomiske innstramminger.

Kildehenvisning

Oslo Economics (2020). Nedsatt hørsel i arbeidsfør alder. En analyse av samfunnskostnader og gevinster ved tiltak. (Nr. 2020–8; s. 39). Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).

Oslo; Helsedirektoratet (2019). Utredning av tilbud til hørselshemmede. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utredning-av-tilbud-til-horselshemmede

Svinndal, E. V., Jensen, C. & Rise, M. B. (2019). Employees with hearing impairment. A qualitative study exploring managers’ experiences. Disability and Rehabilitation, 42(13), 1855–1862.

Svinndal, E. V., Solheim, J., Rise, M. B. & Jensen, C. (2018). Hearing loss and work participation: a cross-sectional study in Norway. International Journal of Audiology, 57(9), 646–656.

Kunstnernettverket samler 19 landsomfattende organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i Norge. Samlet har disse forbundene over 30 000 medlemmer. Nettverket er et forum for landets kunstnerorganisasjoner, og et sted hvor organisasjonene kan søke alliansepartnere i ulike saker. Kunstnernettverket arbeider med kunstnerpolitikk, med spesiell vekt på kunstneres inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipend, vederlag og opphavsrett. 

Høring i Prop. 1 S (2023-2024) Statsbudsjettet 2024

 Å styrke det sosiale sikkerhetsnettet for selvstendig næringsdrivende og frilans kunstnere har over flere år vært en av Kunstnernettverkets viktigste målsettinger, og det er et akutt behov for å sikre kunstnere et bedre sosialt sikkerhetsnett enn det de har i dag. Vi var derfor skuffet over at «Kunstnarkår» ikke gikk lenger i å konkretisere løsninger som vil bidra til å styrke kunstnerøkonomien, og oppfylle ambisjonene og løftene i Hurdalsplattformen. Kunstnernettverket setter likevel pris på at AID skal arbeide videre med disse utfordringene og har spilt inn våre vurderinger av behov og prioriteringer, hvor de viktigste punktene er; 

• - sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) må økes til 100 prosent fra 17. sykedag.
• - det må utredes hvordan selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) kan opparbeide seg bedre rettigheter for de første 16 sykedagene, enten gjennom en utvidet rett til sykepenger eller gjennom en gunstigere forsikringsordning.
• - det må utredes en inntektssikringsordning for selvstendig næringsdrivende tilsvarende dagpenger, som tar hensyn til kunstnerøkonomien.
• - for å finansiere utvidede sosiale rettigheter bør det utredes, og vurderes å innføre, en oppdragsgiveravgift
• - det må arbeides videre med å løse kunstnere og kulturarbeideres pensjonsutfordringer og manglende tjenestepensjonsrettigheter. En god start vil være å innføre tjenestepensjonsrettigheter på alle arbeidsstipend, jf. prinsippet om pensjon fra 1 dag og 1 kr.
• - det bør innføres minstefradrag på næringsinntekt, tilsvarende dagens minstefradrag på lønnsinntekt. Dette for å motvirke den negative effekten som investeringer i egen næringsvirksomhet har for beregningsgrunnlaget av trygdeytelser.
• - det bør opprettes et spesialisert NAV-kontor hvor man kan samle, og opparbeide seg bedre kompetanse på kulturfeltets særegenheter, og på syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter

Kunstnernettverket mener likevel at enkelte ting bør, og kan gjennomføres med en gang.

Selv om sykepengedekningen for selvstendige næringsdrivende er økt til 80 prosent fra 17. sykepengedag, er det for lavtlønte kunstnere likevel ikke nok. Spesielt hvis man blir langtidssykemeldt.

• Kunstnernettverket mener at en økning av sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) til 100 prosent fra 17. sykedag er et enkelt og treffsikkert tiltak som bør iverksettes umiddelbart. Statsbudsjettet for 2024 bør ta høyde for, og finansiere, dette.

Svært mange kunstnere har i dag ingen tjenestepensjonsrettigheter. I «Kunstnarkår» vises det til at man skal «greie ut opptening av pensjon på langvarige stipend». I budsjettforslaget for 2024 styrkes antallet kunstnerstipend, noe som er svært gledelig.

Staten betaler arbeidsgivervaravgift for arbeidsstipend, og mottakerne av stipendene får tilgang til sosiale rettigheter i folketrygda på lik linje med arbeidstakere, men stipendene gir likevel ikke pensjonsopptjening.

• Kunstnernettverket ber om at det raskt utredes, og settes av midler, til pensjonsopptjening på alle arbeidsstipend.

I budsjettet vises det til; «Regjeringa vil legge vekt på å gi NAV-kontora og tilsette i førstelinja større handlingsrom til å nyttiggjere seg av sin faglege kompetanse i arbeidet. Målet er at brukarane skal få betre tenester som er tilpassa ulike behov og livssituasjonar.»

Organisasjonene på kunst- og kulturfeltet har lenge tatt til orde for at det burde opprettes et spesialisert NAV-kontor hvor man kan samle, og opparbeide seg bedre kompetanse på kulturfeltets særegenheter, og på syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter. Å møte saksbehandlere med spesialkompetanse når kunstnerne og kulturarbeiderne trenger råd og veiledning, ville bidratt til at NAV oppleves mer tilgjengelig og med det senket terskelen for å ta kontakt.

En slik løsning ville også kunne bidra til en mer helhetlig og likeverdig saksbehandling for enkeltpersoner, samt fungere som et kompetansesenter for organisasjonene på kulturfeltet. Et spesialisert kontor ville mest sannsynlig avlaste kunstnerorganisasjonene betydelig, og også bidra til mer effektiv saksbehandling hos NAV, med færre ankesaker. Med et arbeidsliv i endring, vil nok også andre yrkesgrupper og sektorer fremover preges mer av en lappeteppeøkonomi. En slik løsning vil derfor være positiv for hele arbeidslivet.

• Et slikt tiltak krever primært vilje og organisering, ikke økte midler, samtidig som det ville bidra sterkt til å sikre denne gruppen brukere bedre tjenester og sikring av de sosiale rettighetene de faktisk har.

På vegne av Kunstnernettverket, 

Med vennlig hilsen

Utvalg for trygd og pensjon

Christine Thomassen – nestleder Creo – forbundet for kunst og kultur (leder)

Amalie Kasin Lerstang - nestleder Den Norske Forfatterforening

Øyvind R. Stålen – nestleder Dramatikerforbundet

Elisabeth O. Sjaastad - forbundsleder Norsk filmforbund

Per Emil Grimstad– forbundsleder Norsk Skuespillerforbund

Gyrid Garshol - daglig leder Norske Billedkunstnere

Hilde Lyng - foreningsleder Norsk Oversetterforening

Samsaya S. Sharma – nestleder Norsk forening for komponister og tekstforfattere (NOPA)

Kap. 621, post 70, Frivillig arbeid: BEHOVET FOR TILTAK FOR PERSONER SOM FALLER UTENFOR I MØTE MED ARBEIDSLINJA.

Om målgruppa – de som trenger tid

Som ideell organisasjon har stiftelsen CRUX et særlig fokus på de som faller utenfor, og som ikke er klare for å nyttiggjøre seg tiltaksplasser, der målet er å komme i ordinært arbeid innen en viss tidsfrist.

Dette er gjerne personer som har mange tap bak seg og komplekse problemer, som trenger lang tid, trygge rammer og mange bekreftelser for å få bygget opp selvtillit nok til å våge seg ut på arbeidsmarkedet. Disse har behov for en langvarig oppfølging som ivaretar mye mer enn det direkte arbeidsrettede, der oppmerksomheten rettes mot alle sider ved livet, med fokus på å skape gode sammenhenger. Målet om å bli en produktiv samfunnsborger kan nås, etter lang tid og omfattende innsats.

Om å drive arbeidstrening uten å være tiltaksarrangør for NAV

Noen kommer aldri dit at de blir klare for ordinært arbeid. Hvordan kan disse også sikres god livskvalitet og bedret helse gjennom å oppleve å være til nytte og føle seg inkludert?

Deltakerne ved CRUX sine oppfølgingssentre har gjennom mange år hatt stor nytte av de prosjektene som er blitt startet ved hjelp av «Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening». Innretningen på tilskuddet passer som hånd i hanske til den målgruppa vi har beskrevet ovenfor. Midlene fra denne ordningen gir organisasjonene mulighet til å prøve ut gode prosjektidèer og etablere tiltak som forankres i kommunene og tilfører betydelig merverdi

Ordningen er blitt positivt evaluert, jfr. Proba-rapport nr. 2021-12. Samtidig kjenner vi oss godt igjen i at det er krevende å leve med faren for at velfungerende tiltak må legges ned når prosjektperioden er over.

Utfordring med tilskuddsordningen

For det første er potten for liten til at direktoratet kan støtte alle gode formål. For det andre er det krevende å få kommunene eller lokalt NAV med på å støtte videre drift etter tre år eller maksimalt fem. Selv om vi har et godt samarbeid med kommunene og de er positive til at prosjektene videreføres, møter vi tomme kommunekasser.

Årene går fort når det handler om å bevege et prosjekt i retning av å bli økonomisk selvbærende. Det tar år å bygge opp kompetanse, produksjon og markedsføring og forankre tiltaket lokalt, - selv med gode forretningsideer. Gode arbeidsveiledere må i tillegg ta seg tid til å bygge tillitsfulle relasjoner, støtte og lære opp stadig nye deltakere i deres opp- og nedturer og tidvis ustabilt oppmøte.

Det er lite hensiktsmessig å måtte legge ned samfunnsnyttige tiltak som  det har vært investert betydelig innsats i, og som kunne vært opprettholdt med et forholdsvis beskjedent tilskudd. Det kan ses som sløsing med statlige midler. God arbeidstrening med sosialfaglig oppfølging er ikke gratis, men kan spare samfunnet for millioner for hver deltaker som slutter med rus/kriminalitet, får bedre helse og bedre muligheter på arbeidsmarkedet.

Finansiering av velferdstjenester: Er effektkontrakter veien å gå?

Vi registrerer at post 70 er redusert med 23,8 millioner til fordel for post 63 og satsningen på samarbeid mellom NAV-kontor, frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører.  Utprøvingen av effektkontrakter nevnes spesielt. Tidligere piloter i regi av kriminalomsorgen (Kr. sand og Larvik) har allerede vist det problematisk å gjennomføre slike kontrakter i norske forhold. En evaluering utført av Oxford Research (2022) viser blant annet hvordan det vanskelig lar seg gjøre å fastsette kriterier og skille på hva som egentlig fører til resultatene, fordi vi i Norge samhandler tverrfaglig om helseutfordringer der deltakere får støtte fra forskjellige tjenester.

Det argumenteres også for at aktiviteter i seg selv har en vesentlig verdi, gjennom at samfunnsdeltakelse bidrar til bedring og forebygging av uhelse, selv om det kan være vanskelig å måle i kvantitative resultatmål. Det finnes også en risiko for at bare de best fungerende kandidater får delta og at «man skummer fløten», og at de dårligst stilte vil falle utenfor. Se flere implikasjoner: Evaluering av forsøk med effektkontrakter i en norsk kommunal kontekst | Oxford Research — Oxford Research 

Vi stiller spørsmål ved hvor lenge man skal fortsette å prøve ut en ordning som åpenbart har betydelige slagsider, og at en godt innrettet tilskuddsordning tappes tilsvarende.

Vi etterlyser ordninger som gir gode prosjekter tilstrekkelig drahjelp over så mange år at tilbudet kan opprettholdes.

Noen aktiviteter vil kunne stå på egne ben etter at tilskuddsperioden er over. Andre vil trenge stabil støtte over flere år.

Forslag til løsninger:

• Øke tilskuddet til ordninger som gir ideelle organisasjoner drahjelp til å starte opp aktivitets- og arbeidstreningstilbud rettet mot de som faller utenfor de ordinære tiltaksplassene i NAV.
• Gi utvalgte prosjektene tilstrekkelig og forutsigbart tilskudd over flere år (ut over de 3-5 årene som ligger i ordningen vi viser til her), slik at de får bedre forutsetninger for å bli selvbærende.

Ruth Ingrid Ulstein Bøe

Direktør, CRUX mestring og fellesskap

Høringsnotat til Arbeids- og Sosialkomiteen, statsbudsjettet 2024

På vegne av HK Norge ønsker vi å presentere våre vurderinger og anbefalinger knyttet til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. De viktigste sakene som vi ønsker å kommentere i forbindelse med høringen, inkluderer følgende områder:

• - Arbeidstilsynet
• - Deltidspott
• - Arbeidsmarkedstiltakene

Arbeidstilsynet:

I budsjettforslaget for 2024 fremgår det at Regjeringen ønsker å styrke Arbeidstilsynet med 5 millioner kroner. Dette økte budsjettet er ment å bidra til at tilsynet kan øke sin kapasitet til å følge opp og motvirke utfordringene knyttet til arbeidsmiljø og arbeidsforhold. Hovedfokuset for denne økningen er å intensivere tilsyn og tilstedeværelse på arbeidsplasser der utfordringene er mest betydningsfulle.

Vi ønsker å påpeke at styrkingen av Arbeidstilsynet er et positivt skritt for å forbedre arbeidsvilkårene i Norge. Imidlertid er det nødvendig å vurdere om beløpet på 5 millioner kroner er tilstrekkelig for å effektivt møte de nevnte utfordringene. Vi mener det derfor bør vurderes ytterligere økninger i bevilgningen til Arbeidstilsynet. Dette vil bidra til at tilsynet kan utføre sitt arbeid på en enda mer omfattende og effektiv måte, og dermed forbedre arbeidsforholdene for arbeidstakere i Norge.

Deltidspott:
Vi merker oss at det er satt av 12,6 millioner kroner til en heltidspott for en treårig satsing knyttet til redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid. Vi vil imidlertid påpeke at dette beløpet, sammen med de 1,5 millionene som skal gå til følgeforskning, kan resultere i smale pilotprosjekter i stedet for en mer omfattende satsning som involverer hele bransjer og aktørene over lengre tid.

Heltid er avgjørende for å redusere økonomisk ulikhet, forbedre likestilling mellom kvinner og menn, og for å oppnå samfunnsøkonomisk bærekraft. Derfor anbefaler vi å øke bevilgningen til heltidspotten for å gjøre prosjektet større og mer vidtrekkende.

Arbeidsmarkedstiltakene:
Vi er tilfredse med Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak, inkludert personellressurser, med 238 millioner kroner i 2024. Dette gir grunnlag for å videreføre innsatsen fra andre halvår 2023 og gir om lag 3,100 flere tiltaksplasser sammenlignet med beregnet nivå for 2. halvår 2023.

Det er også positivt at bevilgningen til tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) økes med 82,4 millioner kroner, noe som vil gi om lag 500 flere plasser i gjennomsnitt i 2024. Dette er et viktig tiltak rettet mot uføre.

Vi ser frem til Stortingets vurdering av budsjettforslaget og håper at våre små anbefalinger blir tatt i betraktning.

Hørsel og arbeidsdeltakelse
Ifølge Verdens helseorganisasjon vil en krone investert i hørselsomsorgen gi 30 kroner tilbake.
Rundt en million nordmenn har en hørselsutfordring og det er rundt 300 000 høreapparatbrukere. En undersøkelse utført av STAMI i 2022 viser at andelen yrkesaktive med hørselstap utgjør 5,8 %, dvs. rundt 160 000 personer.  I tillegg kommer mange som sliter med tinnitus og følgeplager på grunn av sitt hørselsproblem. Samme undersøkelse fant også at ansatte med hørselstap hadde høyere risiko for å falle ut av arbeidslivet enn normalthørende.

En undersøkelse gjennomført av HLF i 2015 viste at norske ledere kviet seg for å ansette hørselshemmede og at de tror det er dyrt å tilrettelegge for godt lydmiljø og hørselsteknisk utstyr. Dette sier også noe om betydningen av bevissthet rundt og gode ordninger for å bli værende i arbeidslivet. I 2018 ble det publisert en norsk studie (Svinndal) som viste at særlig kvinner har økt risiko for ikke å være i jobb eller jobbe deltid når graden av hørselstap økte.  Dette har også et likestillingsperspektiv, særlig kvinner med hørselstap rapporterte om høyere grad av belastning og utmattelse enn menn.


Programkategori 09.00 Adm. Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.v Post 21 Spes. Driftsutgifter.

I budsjettfremlegget står det at departementet skal innhente kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og forvaltning. Vi understreker nødvendigheten av at det utarbeides en helhetlig og tverrdepartemental hørselsplan, der det ses på hva som skal til for at personer med hørselsutfordringer ikke støtes ut av arbeidslivet samt tjenestetilbudet, innen både NAV-systemet og helsevesenet.

826 millioner kroner ble brukt over Folketrygden på høreapparater og tinnitusmaskerere i 2022. For 2024 er det lagt til grunn en volumvekst på 3 prosent, med en bevilgning på 965 mill. kroner. En undersøkelse utført av Ipsos for HLF viser at nesten hver tredje person over 18 år opplever nedsatt hørsel. 77 prosent av de som hører dårlig opplever at hørselstapet hindrer dem sosialt. Enkelte hørselssentraler og avtalespesialister har opp til et års ventetid på utredning og/eller kontrolltime. Veien til den fornøyde høreapparatbruker er full av barrierer og forskning viser at ubehandlet hørselstap kobles til en rekke risikofaktorer som demens, kognitiv svikt, depresjon og ensomhet. Oslo Economics rapport «Nedsatt hørsel i arbeidsfør alder» påpeker at personer med nedsatt hørsel er særlig utsatt for å falle utenfor arbeidslivet og viser at hørselstap koster det norske samfunnet to milliarder kroner årlig i produksjonstap.

Samhandling er avgjørende for bedre og mer målrettede tjenester på tvers av sektorene. Vi er av den oppfatning at her har også Arbeids- og inkluderingsdepartementet mye å hente på å samarbeide tverrdepartementalt. De største samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med nedsatt hørsel er direkte kostnader i helse- og omsorgsektoren, mens kostnader knyttet til redusert yrkesdeltagelse og sykefravær er i porteføljen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. For å sikre at personer med hørselsutfordringer kan leve gode og aktive liv, der deltakelse er styrende er det viktig at tjenesten er gode og koordinerte. Dette bidrar til god og nødvendig samfunnsøkonomi.

Hørselshemmedes Landsforbund mener derfor at regjeringen må løfte hørselsblikket og se tverrsektorielt for å hindre utstøting av hørselshemmede i arbeidslivet og se hvilke tjenester og strukturelle endringer som må til for å fremme arbeidsdeltakelse for personer med hørselsutfordringer.

Merknad 1: Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig og tverrdepartemental hørselsplan.

Programkategori 09.10. Adm. av arbeids- og velferdspolitikk. Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeids- og velferdsetaten skal bidra til at flere kommer i arbeid. For mange er tjenestene som leveres av NAV Arbeid og ytelse viktig for å kunne stå i arbeid og være aktive samfunnsborgere.

Departementet vedgår at saksbehandlingstiden i NAV Arbeid og ytelser er for lang, noe som medfører en ekstra ventetid for å kunne få godkjent og dermed kunne ta i bruk høreapparat.
Først er det opp til et års ventetid for å komme til hørselsutredning, og når behovet for høreapparat er medisinsk vurdert sendes det søknad om høreapparat til NAV Arbeid og ytelser. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden er ifølge dem selv 19 uker, men hørselshemmede som har tatt kontakt med oss og oppgir at det har tatt et halvt år før de har fått sin sak behandlet. Tilbakemeldinger fra hørselsklinikker bekrefter det samme bildet. I visse tilfeller har det ført til lengre sykemeldinger, da jobbutførelse har vært vanskelig uten høreapparat.

Årsakene til den lange saksbehandlingstiden er ifølge departementet at sakene behandles i et system som ikke er modernisert og at de har et etterslep etter korona.

Merknad 2: NAV Arbeid og ytelse må tilføres økte ressurser for å få ned saksbehandlingstiden og det bør settes i gang et arbeid for å etablere moderne og effektive strukturer i saksbehandlingen.

Programkategori 29.60, Kap 2661, post 73 (frilanstolker) og post 76 om hjelpemidler og bedring av funksjonsevnen og Kap. 605, post 1 (fast ansatte tolker og tilpasningskurs)

Hørselshemmedes Landsforbund er fornøyd med at budsjettfremlegget foreslår å styrke tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde ved å øke antall fast ansatte tolker i Arbeids- og velferdsetaten. Vi opplever fortsatt at flere skrivetolkoppdrag avslås med begrunnelse i at det ikke er nok skrivetolker til å dekke oppdrag. Dette gjelder særlig kortere oppdrag, utenfor ordinær arbeidstid og i helger, men også oppdrag innen utdanning og arbeidsliv. Det kan også være en geografisk ulikhet i dekningsgraden.
Frilanstolker er viktig for å gi tolketjenesten fleksibilitet og tilgang til å dekke oppdrag som ellers kan bli stående udekket. Det er viktig at NAV har gode rammer som sikrer at frilanstolker forblir i tolketjenesten.

Det er viktig med en helhetlig og individuelt tilpasset rehabilitering for yrkesaktive hørselshemmede, for å komme raskere tilbake til arbeid og/eller beholde jobben. I rehabiliteringsfasen må det psykososiale vektlegges, med særlig fokus på mestring og deltakelse i arbeidslivet. Bevissthet og informasjon om ekstrabelastningene hørselshemmede har i arbeidslivet, er av stor betydning både i det forbedrende og det forebyggende arbeidet. 

I dag er det er få rehabiliterings- og mestringstilbud for hørselshemmede. Tilpasningskursene er etterspurt og midler til å avholde flere kurs må prioriteres. I tillegg må tilskuddssatsene økes for å inkludere generell lønns- og prisvekst.

Merknad 3: Stortinget ber regjeringen øke rammene og tilskuddssatsene for tilpasningskursene for hørselshemmede til kroner 3150,-  

Byggenæringens Landsforening (BNL) er en er en nærings- og arbeidsgiverpolitisk organisasjon for bedrifter i byggenæringen. Vi organiserer hele verdikjeden i byggenæringen; eiendom, industri, håndverk og entreprenører.

Vi representerer i overkant av 3600 bedrifter som sysselsetter om lag 77 000 antall ansatte.

BNL har følgende innspill til ovennevnte:

BNL ber om to endringer i permitteringsregelverket:

• arbeidsgiverperioden reduseres fra 15 dager til 5 dager (og at)
• perioden hvor arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt utvides fra 26 uker til 52 uker.

I tillegg ber BNL om at regelverket for når permitterte kan starte med utdanning for å heve sin kompetanse, endres. I dag må permitterte vente i 12 uker. BNL ber om at de kan starte med utdanning fra dag 1.

BNL viser til følgende:

• Svært mange av våre medlemmer opplever stor usikkerhet når det gjelder ordresituasjonen. Boligbyggingen har nesten stoppet opp, hyttemarkedet er helt stille og 6 av 10 av medlemsbedrifter i Byggenæringens landsforening ser negativt på framtida.
• BNL opplever dessverre stor pågang fra bedrifter som må nedbemanne. Det har vært mange saker i media om den vanskelige markedssituasjonen næringen nå er i.
• Slik regelverket er nå, ser vi at flere bedrifter velger oppsigelse fremfor den midlertidige løsningen permittering. Erfaring viser at mange av de som får oppsigelse går over i andre næringer, noe som medfører at byggenæringen mister nødvendig fagkompetanse. Det er derfor av avgjørende betydning at permitteringsregelverket er utformet på en måte som bidrar til å beholde viktig kompetanse når produksjonen igjen tar seg opp. Dette er også viktig med tanke på den viktige omstillingen til et grønt og bærekraftig samfunn som byggenæringen skal bidra til.
• Allerede ved årets mellomoppgjør i våres henvendte partene i arbeidslivet seg direkte til regjeringen og ba om at permitteringsregelverket ble endret for å hjelpe bedrifter og ansatte i en kritisk fase. BNL og Fellesforbundet har gjentatt dette i et fellesbrev til regjeringen og hvor vi ber om utvidelse av permitteringsperioden til 52 uker fra dagens 26 uker og en reduksjon i arbeidsgiverperioden til 5 dager fra dagens 15 dager.
• Oppsummert er permitteringsregelverket i dag det strammeste vi har hatt på lang tid. BNL ber Stortinget foreta de nødvendige endringene i permitteringsregleverket for å hjelpe bedrifter og de ansatte i en kritisk fase.

Kirkens Bymisjons innspill til Prop. 1 S (2023-2024) for budsjettåret 2024 til arbeids- og sosialkomiteen 

Stadig flere mennesker i Norge klarer ikke å sette mat på bordet til barna sine. Mange strever med boutgifter og frykter konsekvensene av det. SIFO melder at stadig flere lever i økonomisk utrygghet, og at situasjonen blir verre for dem som allerede sliter mest. Forskere sier at vi er på vei til å få en fattigdom vi ikke har sett her i landet etter andre verdenskrig.  

Kirkens Bymisjon møter mange av dem som strever med å få endene til å møtes, og vi er alvorlig bekymret. Vi mener det trengs krisetiltak for å bøte på utviklingen mot økt fattigdom og mer ulikhet. Det kan vi dessverre ikke se at regjeringen legger opp til med sitt budsjettforslag. 

Kirkens Bymisjon etterlyser en strategisk handlingsplan mot fattigdom. Det trengs en omfattende innsats for å snu utviklingen mot fattigdom som både blir verre og som omfatter flere. I tillegg til langsiktig og systematisk innsats, trengs umiddelbare tiltak. 

Å bedre levekårene for vanskeligstilte og bidra til sosial og økonomisk trygghet, så den enkelte får mulighet til å leve og bo og ta aktiv del i samfunnet, er vedtatte sosialpolitiske målsettinger. Nå trengs kraftfulle tiltak for å sikre nettopp det, og særlig for de som har aller minst.  

Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår 

1. Satser for offentlige ytelser må økes.  

Folk skal kunne sørge for mat, klær og tak over hodet til seg og sine. Da må trygder og stønader opp, så de slipper å stå i kø for en pose mat. Satser for sosialhjelp, AAP, trygdeytelser og minstepensjon må økes. Prisjustering er ikke nok. Ytelser må være på et nivå folk faktisk kan leve av, og bør samsvare med satsene i SIFOs referansebudsjett for levekostnader.  

De siste tallene fra SIFO viser at fallet på trygghetsbarometeret har bremset opp, og at utviklingen hvor flere blir fattige ikke går i like høyt tempo som tidligere. De peker på nettopp økningene i sosialhjelp og flere trygdeytelser som de viktigste grunnene til det. Det viser at denne politikken virker. Når dyrtiden fortsetter, er det helt essensielt at også den påbegynte opptrappingen i nivået på stønader og ytelser blir fortsatt og forsterket.  

Flere som mottar offentlige ytelser opplever avkortning av inntekter når de jobber noe. Flere opplever at det ikke lønner seg å jobbe hvis flere inntekter avkortes samtidig. Denne stønadsfellen blir fort en fattigdomsfelle. Vi mener det må bli enklere å kombinere ytelser med utdanning og arbeid.  

Kirkens Bymisjon ber om at:  

• satser for offentlige ytelser økes og er på et nivå folk kan leve av. 

2. Akuttiltak må styrkes: Midler til matutdeling og akuttovernatting 

Vi mener videre at det trengs akuttiltak for de mest prekære utslagene av fattigdom i Norge. Matkøer øker, og flere mangler et trygt sted å sove. Staten må sørge for at alle i det norske samfunnet har sikkerhet for grunnleggende behov, som mat og tak over hodet. Den primære oppgaven for norske myndigheter er å sørge for et velferdssystem som sikrer disse grunnleggende rettighetene. Men når realiteten er at mange faller utenfor eller ikke får det de trenger, trengs også supplerende tiltak for å sikre folks basale behov.  

Organisasjoner som deler ut mat må få nok midler til å dekke det voksende behovet for matutlevering. Mye av maten som kommer fra Matsentralen kan ikke leveres ut til privat siden det er snakk om volum som er beregnet på hoteller og lignende. Det må derfor legges til rette for at maten som leveres inn kan omfordeles til husholdninger.  

Matsentralen peker på manglende infrastruktur som en hovedårsak til at de ikke kan hjelpe alle som trenger det. De mener at mathjelpen som ytes av frivillige organisasjoner må styrkes og har foreslått en ny pott på 30 millioner. 

Kirkens Bymisjon ber om at: 

• Det opprettes en ny pott på 30 millioner til organisasjoner som deler ut mat. 

Kap. 621 post 70  

Det trengs også en styrking av akuttovernattingstilbudet. Norge har en menneskerettslig forpliktelse til å styrke dagens akuttovernattingstilbud. Europarådet har flere ganger slått fast at Norge er forpliktet til å tilby husly til alle som oppholder seg her, uavhengig av oppholdsstatus. Gjennom FNs bærekraftsmål har vi forpliktet oss til å jobbe for at alle, særlig fattige og sårbare, har tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger innen 2030. EUs medlemsland har slått fast at ingen skal måtte sove ute på grunn av mangel på akuttovernattingstilbud. Med bakgrunn i det mener vi at norske myndigheter har plikt til å sikre at ingen må sove ute. 

Dette er dessverre langt fra realiteten i Norge i dag. Ikke minst er det et stort problem at mange EU-migranter ikke er sikret tak over hodet. Det er i all hovedsak snakk om personer med lovlig opphold i Norge, og i en del tilfeller også personer som bor og jobber her og betaler skatt, men som likevel ikke har rett til husly. Det finnes enkelte akuttovernattingstilbud som drives av ideelle organisasjoner, men de er få og har begrenset kapasitet. Organisasjonene må i dag bruke mange millioner av egne midler på å finansiere tilbudene. Tilbudene er heller ikke lovregulert, og ingen har krav på plass der. 

For å sikre tak over hodet for alle, trengs bedre regulering av kommunenes forpliktelser og bedre offentlige ordninger for botilbud. Som et første tiltak må tilskudd til organisasjonenes akuttovernattingstilbud økes, slik at flere får mulighet til å sove inne. 

Kirkens Bymisjon ber om at:  

• Kap. 621 post 70: «Tilskudd til humanitære tiltak i 2023 rettet mot EØS borgere som kommer til Norge for å tigge» økes fra 25,4 millioner til 50,8 millioner.  

Innspill til arbeidet med statsbudsjettet for 2024

Arbeids- og sosialkomiteen

fra HBF (Handikappede barns foreldreforening)

Handikappede barns Foreldreforening er den største landsforeningen i Norges Handikapforbund. Vi arbeider for at barn med funksjonsvariasjon skal få gode og trygge oppvekstvilkår og for at hele familien skal få best mulige livsvilkår. Vi er diagnosefrie, og representerer derfor et bredt spekter av funksjonsvariasjon fra de med lettere behov for tilrettelegging til de med store sammensatte behov.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Budsjettforslag 2024 Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

Kapitlet omfatter grunnstønad og hjelpestønad etter folketrygdloven kapittel 6, og hjelpemidler etter folketrygdloven kapittel 10.

Vårt hovedkrav er:

• - Grunnstønad – sats 1-4 reguleres på lik linje som de øvrige satsene for grunn- og hjelpestønad, som vil si en økning i tråd med konsumprisindeksen.

Handikappede barns Foreldreforening har lenge arbeidet for at satsene for grunn- og hjelpestønad skal reguleres ihht konsumprisindeksen da disse ordningene har stått på stedet hvil over flere år. Det er derfor svært gledelig å se at nettopp dette er hensyntatt når det kommer til hjelpestønaden i statsbudsjettet for 2024. Samtidig er vi svært overrasket over at ikke satsene for grunnstønad sats 1-4 er regulert på samme måte. For oss er dette både underlig og vanskelig å forstå.

Både grunn- og hjelpestønad er svært viktige støtteordninger for familier til barn med en eller flere funksjonsvariasjoner. Mens hjelpestønaden er ment for å blant annet å kunne kjøpe hjelp til meromsorgsoppgaver som privat pleie og tilsyn, er grunnstønaden ment til å dekke merkostander familiene har pga funksjonsvarasjonen. Dette gjelder blant annet dietter, klesvask, strøm, bilkostnader mm. Det er en felles forståelse i hele samfunnet at vi er inne i en dyrtid med økte kostnader på det meste av varer og tjenester, da er det ekstra vanskelig både å forstå og godta at grunnstønaden ikke endres i takt med konsumprisindeksen. Og for mange av våre familier merkes denne kostnadsøkningen spesielt godt.

Når vi også vet at flere foreldre og pårørende må redusere eller gjøre tilpasninger i karriere og yrkesliv for å ta vare på barna sine, er det ikke vanskelig å forstå vår bekymring for at disse familiene står ovenfor en krevende og vanskelig hverdag. Og vi vet mange faller utenfor nettopp pga økonomiske forhold.

I følge NAVs egen statistikk er det cirka 130 tusen personer som er med grunnstønad sats 1-4 og ved grepet regjeringen foreslår sparer de etter våre beregninger rett under 59 millioner kroner. Dette er i den store sammenhengen småpenger i velferdsstaten.

Forslaget om å ikke justere grunnstønad sats 1-4 er å si til funksjonshemmede at deres merutgifter ikke er noe de bryr seg om. Den regningen må den enkelte ta selv. De 130.000 det gjelder får altså mindre å rutte med og utgjør en bitteliten del av Norges samlede befolkning på vel 5,5 millioner mennesker. Å bevisst glemme denne gruppen er å fortelle 2,5 prosent av innbyggere at verdens rikeste land mener at du som funksjonshemmet må ta en større del av kostnaden.

HBF mener at forslaget er usolidarisk og bryter med ideen om likebehandling. I realiteten fremmes en politikk hvor en flytter flere kostnader over på de funksjonshemmede slik at regjeringen skal spare penger. Slik kan vi ikke ha det i 2023 eller i 2024 heller.

Hvis du har spørsmål eller lignende må du gjerne ta kontakt!

Annette Jensen

Styreleder

Handikappede Barns Foreldreforening

Til 92443697

Til arbeids- og sosialkomiteen

Situasjonen i arbeidsmarkedet

Vi er glade for at en har klart å holde arbeidsløsheten nede, og vi mener budsjettet gir et godt utgangspunkt for å sikre full sysselsetting. Sysselsettingsraten har tatt seg litt opp igjen fra årsskiftet etter svak nedgang gjennom store deler av fjoråret. Likevel står fortsatt alt for mange helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Antallet registrert med nedsatt arbeidsevne hos NAV utgjør nå 213 700, som er over 30 000 flere enn rett før pandemien. Av disse er 46 900 under 30 år. I tillegg kommer bl.a. et ukjent antall personer som står utenfor arbeidslivet, og som ønsker seg inn, men som ikke er tilmeldt NAV. Mange flyktninger fra Ukraina er i ferd med å avslutte introduksjonsprogram og vil trolig melde seg på arbeidsmarkedet framover. At de som står utenfor arbeidslivet over tid har blitt stående lenger unna, understreker at inkluderingsarbeidet er krevende.

Samtidig tyder utviklingen i antallet ledige stillinger på at etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med å svekkes, en tendens som kan bli forsterket framover. Vi har enda ikke sett den fulle effekten av rentehevingene. Økte renter sammen med kraftig prisstigning har bidratt til å dempe etterspørselen. Ulik forståelse av hva som er hensiktsmessig arbeidsdeling i den økonomiske politikken blant sentrale aktører, skaper ekstra usikkerhet.

Med gode målrettede tiltak vil mange av de som i dag står utenfor arbeidsmarkedet kunne bli inkludert, og dermed også bidra til å redusere mismatchproblemer og møte virksomheters kompetansebehov. Et høyt aktivitetsnivå i økonomien og en kraftfull arbeidsmarkedspolitikk er også viktig for å motvirke at dyrtid rammer skjevt, der personer som er i randsonen av arbeidsmarkedet er særlig utsatt.

Forslaget til statsbudsjett følger opp regjeringens tidligere satsing på disse områdene. LO er blant annet fornøyd med at det kommer flere tiltaksplasser, og at ungdomsgarantien følges opp med økte bevilgninger. Vi ser behov for å styrke arbeidsmarkedspolitikken enda mer med vekt på kompetanse, men dette er gode skritt i riktig retning.

Arbeidslinja

Det er viktig at den økonomiske politikken innrettes mot høy etterspørsel etter arbeidskraft for å sikre arbeid til alle. Små forskjeller og en robust velferdspilar står sentralt i den sysselsettingsfremmende norske modellen. Å ivareta disse politikkområdene er dermed også en viktig del av arbeidslinja. LO har tidligere tatt til orde for at vi trenger en helhetlig gjennomgang av trygdeytelsene i lys av nyere utviklingstrekk, med sikte på styrking.

Arbeidsmarkedspolitikken

LO er glad for at regjeringen ser at personer med nedsatt arbeidsevne har behov for bistand for å komme i jobb uavhengig av konjunkturene, at en foreslår en opptrappingsplan for VTA, og at en fortsetter å gjøre grep for å få bedre koordinering mellom arbeidsmarkeds, utdannings og helsemyndighetene.

At regjeringen følger opp ungdomsgarantien med mer midler er også svært velkomment. For unge og andre som står et stykke unna arbeidsmarkedet er det mange som har stort behov for koordinert tjenestetilbud, en veileder å forholde seg til og tett oppfølging over lenger tid. Det er ønskelig at NAV utnytter tiden vi er inne i med relativt høy etterspørsel etter arbeidskraft, til å inngå mer forpliktende avtaler med inkluderingsvillige virksomheter. Deltakere på f.eks. lønnstilskudd bør i større grad få lovnad om fast, hel stilling eller oppfølging til fagbrev i den andre enden.  NAV må stille opp med nødvendig bistand. Da vil en kunne få mer ut av ressursene som brukes på arbeidsmarkedstiltak, og færre vil oppleve å bli gående fra tiltak til tiltak.  LO støtter forslaget om å videreføre feriepenger på dagpenger. Dette må bli en varig løsning.

Seriøsitet i arbeidslivet

LO støtter regjeringens storrengjøring i arbeidslivet, og vil at innsatsen videreføres og forsterkes i tiden som kommer. Det nye regelverket for innleie har allerede bidratt til et mer seriøst og inkluderende arbeidsliv, med mindre diskriminering og utnyttelse. Dessverre er det andre trender i tiden som trekker i motsatt retning: Dyrtid, stor tilstrømming av flyktninger, og kriminelle aktører som etter hvert har seg betydelig kapital, er bare noen av utfordringene vi sammen må løse i tiden som kommer.

I vårt naboland Sverige avdekkes det nå hvordan kriminell kapital sluses inn i blant annet velferdstjenester og privat barnevern. Nasjonalt Tverretatlig Analyse- og Etterretningssenter har advart mot en liknende utvikling i Norge. LO har i en årrekke påpekt at politiet må komme sterkere på banen i innsatsen mot arbeidslivskriminalitet, og at etatene må sikres tilstrekkelig med ressurser bakover i «linjen».

LO er fornøyd med at regjeringen siden den tiltrådte har styrket Arbeidstilsynet med nær 70 millioner kroner. Årets statsbudsjett er imidlertid altfor beskjedent. Etter mange år med krevende omorganisering av Arbeidstilsynets virksomhet, ostehøvelkutt og tilføring av nye oppgaver, er Arbeidstilsynets evne til å ivareta arbeidsfolks liv og helse blitt kraftig svekket. Dette krever det store ressurser å rette opp.

LO er særlig opptatt av situasjonen til arbeiderne som er utsatt for arbeidslivskriminalitet. Grove trusler, vold, lønnstyveri, ID-tyveri og tvangsarbeid er virkeligheten for altfor mange arbeidere i Norge. Sammen med en sterkere innsats for å ta bakmennene, må vi bistå dem som er ofre for arbeidsutnytting. Disse arbeiderne sitter ofte på viktig informasjon om de kriminelle nettverkene, om åsteder og pengestrømmer. Dette er kunnskap myndighetene trenger, dersom innsatsen skal bære frukter.

Dagens botilbud og annen grunnleggende bistand for ofre for arbeidsutnytting er underfinansiert, og kapasiteten er sprengt. Viktige tilbud for målgruppa må også stenge ned fordi de mangler finansiering, som Kirkens Bymisjons prosjekt V4. I fire år har de tilbudt korttids overnattingsplasser og tverrfaglig oppfølging til ofre for arbeidslivskriminalitet. Dette tilbudet må etter LOs syn videreføres og aller helst styrkes.

Treparts bransjeprogrammer for seriøsitet er også et viktig virkemiddel for å bekjempe useriøsitet i utsatt bransjer. LO ber derfor om at innsatsen styrkes i 2024.

NHO Reiselivs innspill til Arbeids- og Inkluderingsdepartementets budsjett 2024 
 
NHO Reiseliv takker for muligheten til å komme med innspill til neste års budsjett. Vi er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3.700 medlemsbedrifter. NHO Reiseliv er tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som er den største interesseorganisasjonen i Norge, og vi arbeider for å sikre våre medlemmer arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker reiselivsnæringen, herunder kompetanseheving blant egne medlemmer.  
 

Vårt hovedmoment til departementets budsjett er:  
• NHO Reiseliv støtter regjeringens forslag om en økning i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak, under post 76, kap. 634. For en rekke av våre medlemmer er og har tiltakene vært sentrale for å få flere i arbeid; i tråd med hensikten.  
 
I en tid med lav arbeidsledighet, færre gjestearbeidere fra EU/EØS-området og et høyt antall innbyggere som står langt fra arbeidslivet, mener NHO Reiseliv det er viktig og riktig å øke budsjettnivået til arbeidsmarkedstiltakene som arbeids- og velferdsetaten forvalter. Mange av våre medlemmer har gode erfaringer med en rekke av arbeidsmarkedstiltakene, og flere trekker frem lønnstilskuddet som særlig effektivt. Selv om vi mener størstedelen av midlene skal gå til å få flere i arbeid, er det positivt at personellressursene til arbeids- og velferdsetaten ivaretas.  Men med utgangspunkt i Sysselsettingsutvalget som i 2021 pekte på at man fortsatt mangler arbeidsmarkedskompetanse i NAV, mener vi derfor det er sentralt at dagens ansatte blir kurset tilstrekkelig – og at det ikke kun dreier seg om nyansettelser.  

Reiselivsnæringen har lange tradisjoner med å inkludere personer som utgjør den såkalte arbeidskraftsressursen. I 2022, da arbeidsmarkedstiltaksbudsjettene var lavere, spilte medlemmene tilbake at det var vanskeligere å engasjere kandidater enn tidligere. Det burde unngås i en tid hvor antallet i arbeidskraftsressursen fortsetter å vokse og har passert mer enn 650.000. Samtidig som behovet for arbeidskraft er stort i nærmest alle næringer i Norge. Utover å sikre midlene til arbeidsmarkedstiltakene, mener NHO Reiseliv at innretningen for tiltakene bør kunne gjøres mer fleksible med tanke på lengde og utbetatlingsbeløp for å kunne hjelpe bedriftene og ikke minst kandidatene.   

Saksbehandlingstid i Utlendingsdirektoratet (UDI) 
I det videre mener NHO Reiseliv det er positivt, og nødvendig, at UDI nå jobber med å normalisere saksbehandlingstiden til nivået før pandemien (fra 4 til 1 måned). Likevel mener vi listen må legges enda høyere, og at Norge bør ha samme saksbehandlingstid som Sverige og Danmark. I begge land opererer de med en form for fast-track og forhåndsgodkjente bedrifter som skal sikre å få arbeidstakerne raskere på plass.  NHO Reiseliv mener derfor at den økte bevilgningen på 10 millioner kroner for å redusere saksbehandlingstiden for søknader om oppholdstillatelse som faglært hos UDI, bør videreføres.  

Innleie fra bemanningsselskaper 
1. april 2023 ble adgangen til bruk av innleie fra bemanningsbyråer ved arbeid av midlertidig karakter, strammet inn. NHO Reiseliv beklager denne endringen og får jevnlige tilbakemeldinger fra våre medlemmer om en mer krevende hverdag med mindre fleksibilitet og tilgang til nødvendig personell. Regjeringen foreslo imidlertid før sommeren, med høringsfrist 15.september, å innføre unntak knyttet til kortvarige og enkeltstående arrangement som for eksempel festivaler, konserter og idrettsarrangement. NHO Reiseliv er sterkt kritisk til at forskriftsbestemmelsen er avgrenset til “rigg og sceneteknisk arbeid”, og at forslaget ikke omfatter servering av mat. Å arrangere en festival, konsert, eller fotballandskamp uten et mat- og drikketilbud er for de aller fleste helt utenkelig. Mange arrangører av større arrangementer, som også inkluderer messer, konferanser og store banketter, er helt avhengige av å leie inn ekstra personell som kokker og servitører. Servering og andre nødvendige tjenester for kultur, event og arrangmentsmarkedet må omfattes av unntaket på lik linje med de som skal rigge til scenen.  

NHO Reiseliv viser også til NHO sine muntlige og skriftlige høringssvar.  

 
Med hilsen
NHO Reiseliv 

Notat til Arbeids- og sosialkomiteen
Angående sak: Statsbudsjettet 2024 (Prop. 1 S (2023-2024)

Innledning

Spekter tar forslaget til statsbudsjett på Arbeids- og sosialdepartementets område til etterretning. Et stramt budsjett i stort bør også reflekteres i prioriteringene på arbeid og inkludering. Usikre økonomiske tider vil gjøre det neste året krevende for mange virksomheter, og tilgangen til arbeidskraft er utfordrende. Kort oppsummert:

•  Kompetanseskatten på arbeid gjennom økt arbeidsgiveravgift bør avvikles snarest mulig. Den økte terskelen for innslag på 850.000kr hjelper lite når skatten i seg selv motvirker andre uttalte næringspolitiske mål.
• Dagens arbeidsmarked er stramt, og ledigheten lav. Selv om sysselsettingen er relativt høy, har vi i Norge likevel lavere arbeidstid enn snittet i OECD. Svaret på denne utfordringen må være å bedre oppslutningen om arbeidslinja og dens resultater.
• Sosialpolitikken må fortsatt stimulere til økt deltakelse i arbeidslivet, bl.a. tatt i betraktning en høyst uforutsigbar situasjon knyttet til krigen i Ukraina, og integrering av flyktninger.
• Satsning på tiltak for økt inkludering bør fortsette, men det bør prioriteres mellom tiltakene.
• Spekter har støttet regjeringens satsing gjennom «ungdomsgarantien», og mener den bør evalueres i sitt første hele virkeår i 2024. Denne tverrsektorielle og tverr-departementale satsningen må gi resultater.
• Avbyråkratiserings- og effektiviseringsarbeidet som metode ble i fjor avløst av et annet skjult kutt gjennom for lave anslag på lønns- og prisvekst. Også i år er det betydelig usikkerhet knyttet til anslått pris- og lønnsvekst hvor regjeringen har lagt seg på et lavt anslag.
• Produktivitetskommisjonens anbefalinger (2016) er fremdeles aktuelle, og arbeidstidsutvalgets forslag (2016) må gjennomføres. I 2023 har også Helsepersonellkommisjonens rapport ett tydelig budskap: hvis vi ikke evner å handle nå kan det føre til et sammenbrudd i tjenestene.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

Spekter er tilfreds med at arbeidslinja stadig er førende for regjeringens politikk. Det finnes ikke et forsvarlig eller bærekraftig alternativ til arbeidslinja. Vi mener arbeidsmarkedstiltakene så langt det lar seg gjøre bør tilpasses ledighetsutviklingen i økonomien. Regjeringens satsning på unge gjennom «ungdomsgarantien» har vært nødvendig, og bør følges tett av forskningen og partene i arbeidslivet. Et samlet sysselsettingsutvalg (2021) har pekt på betydningen av tilpassede arbeidsmarkedstiltak, og tidlig innsats.

Vi stiller likevel spørsmål ved omfanget av ungdomsgarantien med helårseffekt på 350 mill. kroner. Det øker våre forventninger til arbeidet, og de ulike etatene på arbeid-, helse- og utdanningsområdet må samkjøre sin innsats slik at den blir kraftfull og gir resultater. En fast kontaktperson for unge mellom 16-30 år fremstår fornuftig, noe erfaringen fra det tidligere prosjektet «Vi inkluderer» og samarbeidet med partene også har vist.

Spekter mener trykket på inkluderingsarbeidet må reflektere arbeidslivets behov. Våre medlemsundersøkelser viser at det blir stadig vanskeligere å få rekruttert nok arbeidskraft med rett kompetanse. Hele tre av fire Spekter-virksomheter melder dette. Bare i Helse Nord er det nå 1100 ledige stillinger.

Med et allerede stort kompetansegap blir det ytterligere mer krevende å drive økt inkludering for de som har stått utenfor arbeidslivet lenge. Satsningen bør derfor være balansert slik at det ikke legges uforholdsmessig stort ansvar for oppfølging eller kostnader på arbeidsgiver. Partene må være tett på regjeringens arbeid og NAVs innsats.

Videre mener Spekter at satsingen på forsøket arbeidsorientert uføretrygd med nye 82,5 mill. kroner fremstår offensivt. Vi stiller spørsmål ved om tiltaket klarer å komme i gang fra 1. januar 2024, da det forutsetter avklaringer på en rekke uforløste detaljer om avtaleregulering og gjennomslag i målgruppen.

Programkategori 09.10 Administrasjon

Kap 605 Arbeids- og velferdsetaten

Spekter mener satsingen på NAVs IKT-modernisering og styrkingen av personellressurser fremstår fornuftig for å håndtere ettervirkninger av pandemien og sikre et NAV som leverer godt på samfunnsoppdraget. Etatens kompetanse på arbeidsmarkedet må fortsatt styrkes i møte med nye krav til omstillinger og ny kompetanse. Det må kontinuerlig jobbes med å sikre god tilførsel av kandidater, og riktige tiltak som samsvarer med arbeidslivets behov.

Spekter er tilfreds med at NAVs IKT-prosjekt med økt automatisering, selvbetjening og effektiv saksbehandling har gitt positiv effekt på sykepenger, foreldrepermisjoner, og frigjort ressurser i ytelseslinjen til mer arbeidsrettet oppfølging.

Kap.670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

I møte med den krevende situasjonen i Ukraina, og forventet ankomst av flyktninger totalt i 2024, støtter Spekter videreføringen av den midlertidige ekstrabevilgningen til IMDi på 55 mill. kroner for å sørge for tilstrekkelig beredskap og integrering.

Helsepersonellkommisjonens forslag må følges opp

Departementets budsjettforslag betyr at omstillings- og produktivitetsarbeidet i offentlig sektor og virksomhetene må fortsette med full styrke. Da må myndighetene også gi ledere tilstrekkelig handlingsrom og virkemidler til at omstillings- og produktivitetsarbeidet kan gjennomføres.

Produktivitetskommisjonens to rapporter i 2015-16 ga tydelige anbefalinger om hva som må til for å sikre økt produktivitet og muligheter for å opprettholde og videreutvikle velferdsordningene. Produktivitetskommisjonen støttet blant annet Arbeidstidsutvalgets forslag om nye regler for skift/turnusarbeid. Dagens lovverk hindrer effektiv drift av samfunnsviktige velferdstjenester, som for eksempel sykehus og samferdsel. Det er nødvendig at Stortinget følger opp med lovendringer på dette området. Det vil bidra til bedre kvalitet på tjenestene, og mindre behov for deltid og innleie. Helsepersonellkommisjonens rapport i 2023 understreker alvoret, og er både en perspektiv- og handlingsorientert melding for helsetjenestene. Spekter mener rapportens forslag må følges opp.

Spekter mener fremdeles at pandemiens konsekvenser og usikkerheten i den økonomiske situasjonen understreker behovet for at virksomheter og næringslivet gis forutsigbarhet i måten regjeringen og departementet gjør endringer og disposisjoner i budsjettarbeidet. 

Innspill til statsbudsjettet 2024

11.10.2023

Arbeids- og sosialkomiteen 

Samfunnsbedriftene er en arbeidsgiverorganisasjon for kommunalt eide bedrifter. Vi representerer et bredt spekter av fagområder og særlig fagområdene energi, avfall, arbeidsinkludering, havner og brann- og redning.  

Vi ber om:

• At det gis styringssignaler på oppjustering av AFT-tiltaket, og at det blir tilgjengelig i alle kommuner som har arbeidsinkluderingsbedrifter.
• Endre VTA-tiltaket fra rammebevilgning til overslagsbevilgning, slik at det blir en rettighet for målgruppen. Som kortsiktig tiltak bør antall VTA plasser i budsjettet for 2024 økes med minst 100 plasser.
• Rask oppstart av ny ordning for å styrke oppfølgingen i VTA i ordinært arbeidsliv, og at Arbeidsinkluderingsbedrifter får rollen med å følge opp deltakerne.
• Inkluder arbeidsinkluderingsbedriftene i dialogen rundt ungdomsgarantien, la alle gode krefter sammen finne de riktige virkemidlene.

Det er allerede mangel på arbeidskraft i Norge, og analyser fra Statistisk sentralbyrå og NAV har signalisert at mangelen på arbeidskraft trolig bare vil øke i årene som kommer. Samtidig står en voksende andel av befolkningen helt utenfor arbeidslivet, og Samfunnsbedriftene etterlyser et statsbudsjett som satser offensivt på å tette dette gapet.

Arbeidsforberedende trening (AFT), Kap 634, post 76

238 millioner til flere arbeidsmarkedstiltak er positivt, men hvis det ikke følger styringssignaler med disse pengene er vi redd de kan gå til feil innsats. Nå når arbeidsmarkedet går godt må det også gis føringer i statsbudsjettet om å bruke pengene til å inkludere de med redusert arbeidsevne. Budsjettposten (Kap. 634, post 76) inneholder et bredt spekter av arbeidsmarkedstiltak, også arbeidsmarkedstiltak som styrkes i perioder med langt større konjunkturledighet enn det er nå. Det er derfor viktig at det gis styringssignaler om at det på budsjettposten nå skal prioriteres tiltak for dem som står helt utenfor arbeidsmarkedet, har nedsatt arbeidsevne og et sammensatt bistandsbehov. Arbeidsforberedende trening (AFT) er et tiltak særlig tilpasset denne målgruppen og det må i styringssignaler sikres at Arbeids- og velferdsetaten (NAV) øker antallet AFT plasser.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA), Kap 634, post 77

500 nye plasser i Varig tilrettelagte arbeid (VTA) er etter myndighetenes egne beregninger kun nok til å dekke drøyt en fjerdedel av den årlige tilveksten av mennesker som har behov for tilbudet. Selv om det er et skritt i positiv retning, så er det overhodet ikke nok. Som et minimum bør antall plasser i budsjettet for 2024 økes med minst 100 plasser.

Samfunnsbedriftene mener at VTA må være en rettighet for målgruppen, som er personer som mottar uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Ved at statsbudsjettets kapittel 634, post 77, endres fra rammebevilgning til overslagsbevilgning vil Varig tilrettelagt arbeid (VTA) kunne bli en reell rettighet for målgruppen. Målgruppen for VTA har rett til uføretrygd, som er en overslagsbevilgning. For å styrke arbeidslinja bør VTA følge samme prinsipp og dermed overslagsbevilges.

Regjeringen varsler regelendringer for å styrke oppfølgingen i Varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv. Vi mener behovet er utredet i en slik grad at nye ordninger kan igangsettes tidligere enn i 2025, som regjeringen varsler. I Samfunnsbedriftenes arbeidslivsundersøkelse etterlyser våre medlemmer ekstern faglig oppfølging for lettere å kunne ta inn personer som står utenfor arbeidslivet. For å utnytte et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter arbeidskraft så er det viktig å starte innsatsen raskt. Vi mener Norges 320 arbeidsinkluderingsbedrifter har den nødvendige kompetanse og er best skikket til å følge opp Varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter.

Ungdomsgarantien Kap. 605, post 1

205 millioner til oppfølging av unge som står utenfor arbeid og utdanning er bra! Det er positivt og viktig at regjeringen viderefører Ungdomsgarantien, men det er også viktig å sikre at Ungdomsgarantien innrettes så den virker. Arbeidsinkluderingsbransjen har kompetanse og viktige innspill til å utvikle denne innsatsen, og er rigget for å fylle rollen med å følge opp unge som er omfattet av garantien. Samfunnsbedriftene støtter at unge omfattet av garantien får en fast kontaktperson, og Arbeidsinkluderingsbedrifter vil kunne bidra til at ordningen med fast kontaktperson raskt kan implementeres.  

Øvrige forslag til tiltak

Regjeringen har vektlagt at dette er et statsbudsjett som skal bidra til å inkludere flere i arbeidslivet og styrke arbeidslinjen. Samfunnsbedriftene vil derfor benytte anledningen til å oppfordre Stortinget til å anmode Regjeringen om å følge opp initiativet fra KS om å utrede om kvalifikasjonsprinsippet kan tilpasses for å bidra til økt arbeidsinkludering. Kvalifikasjonsprinsippet for ansettelser i offentlig sektor er en barriere for å ansette personer som står utenfor arbeidsmarkedet. KS har bedt regjeringen se på om de unntak som staten har fra kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser, også kan gjelde i kommunal sektor. Samfunnsbedriftene støtter initiativet om slik utredning.

Statsbudsjettet gir en unik mulighet til å redusere utenforskapet med det gode arbeidsmarkedet vi har nå. All den tid vi vet det tar 5-10 år før vi kan forvente en god effekt av den innsatsen som settes i gang nå, så hadde vi forventet at statsbudsjettet satset mer på de som står lengst unna arbeidslivet. Vi har verken tid eller råd til å la folk som kan, vil, og som vil ha nytte av å jobbe, stå utenfor arbeidslivet. Det er nå vi bør ha en kraftsamling for arbeidsinkludering!

Det er bred enighet om at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Likevel er det mange som står utenfor og som ikke opplever å få den støtten de trenger for å komme ut i, og stå i jobb. Dette kan Fontenehusene bidra til å løse.

Fontenehus
Fontenehus er frivillige arbeidsfellesskap, hvor du kan komme uten henvisning fra helse eller vedtak i NAV. Du bestemmer selv om du vil bli medlem og medlemskapet er gratis og uten tidsbegrensning.

Å bidra i fellesskap med andre bygger selvtillit, utvider nettverket ditt med kollegaer og venner, og skaper håp for fremtiden. På Fontenehusene får du tillit og ansvar, det er behov for deg og du betyr noe for andre. Dette gir mestring og mening. Mange som blir støttet ut i ordinære jobber eller studier, velger å opprettholde tilknytningen til Fontenehuset og alle de har blitt kjent med.

Det er i dag 22 Fontenehus finansiert av Helsedirektoratet og lokale kommuner, hvorav 5 også har avtale med NAV om AFT. Fontenehusene er organisert som ideelle stiftelser.

Vi er et tilbud til folk som sliter psykisk og gir:

• samtidig støtte til å mestre helse og arbeid og utdanning
• tid til å komme på beina igjen etter lange sykdomsperioder
• inspirasjon og motivering til jobb og utdanning
• støtte til å komme i OG stå i jobb og studier
• et sosialt fellesskap som også skaper sosial kompetanse
• tidsubegrenset støtte

En unik mulighet for utvikling av virksom samarbeidsmodell mellom helse og arbeid
Fontenehusmodellen er en modell som er utviklet med tanke på å se hele individet. Et arbeidsfellesskap som er meningsfullt, gir mestring og tilhørighet og som samtidig støtter medlemmer i å mestre helse, arbeid og utdanning. Betydningen av Fontenehusenes arbeid blir understreket gjennom resultater av Oslo Economics' medlemsundersøkelse gjennomført høsten 2022. Undersøkelsen avdekket positive endringer i helse, livskvalitet, sosial inkludering og arbeidslivsdeltakelse.

Hele 79% rapporterte bedring i helse, 74% hadde fått økt tro på egne ressurser, 67% opplevde økt sosialt nettverk og 40% som har vært i arbeid, studier eller praksis det siste året.

Fontenehusenes grunndrift er finansiert av midler fra helsesektoren. Derfor mener vi at det her ligger til rette for å utvikle en unik samarbeidsmodell om NAV kommer inn og bidrar med midler til å styrke og videreutvikle jobb- og studiestøtte-kapasiteten ved Fontenehusene. Å styrke Fontenehusmodellen med midler fra to sektorer er en måte å omgå følelsen av sektorinndeling og binde sammen tjenestene på en unik måte for mottakeren av tjenester. Dette samarbeidet vil understøtte hovedmålet med at flere skal komme i arbeid og ut av uføretrygd og bidra til at arbeid blir en viktig faktor i behandling. 

Vi oppfordrer Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet til å samarbeide om finansiering av en samarbeidsmodell som muliggjør helhetlig, langvarig, og samtidig støtte til helse og arbeid. Dette vil bidra til å hjelpe flere til å få jobb og utdanning.

Forslag til merknad:

• Deler av NAVs tiltaksbudsjett omdisponeres til grunnfinansiering av Fontenehus og andre aktører som muliggjør helhetlig, langvarig og samtidig støtte til helse og arbeid
• Fontenehusenes samarbeid med NAV om AFT skal brukes til videreutvikling av tiltaket

Om Personskadeforbundet LTN

Personskadeforbundet LTN er en politisk uavhengig, frivillig organisasjon som arbeider for å forebygge ulykker og personskader, samt for å ivareta og styrke rettighetene til skadde, pårørende og etterlatte uavhengig av skadeårsak. Oppfølgingen av NAV er en viktig del av rehabiliteringsprosessen og veien tilbake til en ny hverdag. Personskadeforbundet LTN er en del av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og står sammen med de i deres bemerkninger. 

Kap. 634: Arbeidsmarkedstiltak - saken som vi ønsker å belyse på høring

Varig lønnstilskudd er viktig ordning for våre medlemmer. Det er med på å opprettholde at de kan stå i arbeid på tross av sine helseutfordringer. Tilbakemelding fra medlemmer er at dette er en svært god ordning. Vår bekymring er at vi får tilbakemelding på at denne "potten " er tom i enkelte fylker. Det burde ikke være slik at denne potten blir tom etter et halvt år.

Det er mange med helseutfordringen som møter på ekstra utgifter til det å være syk- og skadet. Varig lønnstilskudd bidrar til økonomisk stabilitet.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Vi mener at bevilgningen for aktivitetshjelpemidler til personer over 26 må økes. Vi får tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at "potten" er tom, og de kan ikke søke før neste år. I år (2023) var denne "potten" allerede tom i januar.

Kap. 2655 Uførhet

Vi mener fremdeles at fribeløpet bør økes, evt. en ordning med en delvis reduksjon utover fribeløpet. Vi mener også at det er nødvendig å se på hvordan ordningen kan gjøres enda mer forutsigbar og brukervennlig. De elektroniske løsningene på nav.no fungerer for mange, men det bør i tillegg være mulig å få en fast kontaktperson hos NAV for de som ikke av ulike årsaker ikke har mulighet til å bruke de elektroniske løsningene. En slik kontaktperson kan være med på å gjøre det mer forutsigbart og trygt for de som ønsker å forsøke seg i arbeid igjen.

Bra at brillestøtten videreføres

Det er bra at forslaget til statsbudsjett for 2024 viderefører de tre offentlige ordningene for briller:

• Brillestøtte til barn under 18 år
• Briller til behandling eller forebygging av amblyopi
• Briller og kontaktlinser for synshemmede

Brillestøtten er spesielt viktig for barn og unge med synsproblemer som opplever utfordringer innen skole og læring. Ordningen har blitt tatt vel imot, og bidrar å gjøre skolehverdagen bedre slik at barn kan oppleve mestring og inkludering, både faglig og sosialt.

Ut fra kalkulasjonene gjort av departementet i forkant av ordningen, benyttes den mindre enn antatt. Dette kan ha flere grunner, men det er bekymringsfullt hvis ordningen ikke benyttes fordi den dekker for lite av kostnadene til briller eller foreldre ikke kan ta kostnadene for en synsundersøkelse som er inngangsporten til ordningen. Da kan ordningen bidra til en uheldig skjevfordeling.

I evaluering av ordningen bør det gjøres en vurdering av om synsundersøkelser betalt av foresatte, er med på å forsterke sosial ulikhet, ved at barn fra ressurssterke familier i større grad får brillestøtte enn andre barn. Reiseavstand til øyelege, tilgjengelighet i spesialisthelsetjenesten sammen med andre faktorer kan bidra til at ordningen benyttes ulikt rundt i landet. Man bør i størst grad unngå sosiale, økonomiske eller geografiske forskjeller relatert til ordningen.

Gode tiltak av NAV

NAV har laget gode funksjonelle verktøy for håndtering av ordningen, og det er nå også innført en manuell ordning for foreldre som søker. Norges Optikerforbund tenker at dette senker terskelen for familier som ikke er digitale eller som av andre grunner kan oppleve utfordringer i den allerede elektroniske direkteoppgjørsordningen.

Brillestøtten bør brukes mer

Effekten av brillestøtten kan økes, hvis brillebehovet oppdages tidligere og barna tar i bruk brillene raskere enn i dag.

Barn med uoppdagede synsfeil sliter ofte i skolehverdagen. Det kan gå lang tid fra barnet begynner å slite i skolen til at synet undersøkes og behovet for briller avdekkes. Vi må fange opp barn med synsfeil raskere enn vi gjør i dag. Det er også et viktig tiltak for å unngå sosial ulikhet og at barn faller utenfor.

Lokalt samarbeid

Det et stort potensial for bedre lokalt samarbeid mellom helsestasjon, skolehelsetjeneste, fastlege og lokal optiker. Stortinget har bedt om at det kommer på plass løsninger som sikrer at barn med synsproblemer fanges opp tidlig, og at de får den hjelpen de trenger. Norges Optikerforbund mener det er på høy tid å etablere ordninger som ivaretar dette behovet.

Vi bør bruke førstelinjen der vi kan, og spesialisthelsetjenesten der vi må.

Barn som vurderes å ha synsutfordringer bør få tilbud om synsundersøkelse hos optiker, etter henvisning fra helsestasjon, skolehelsetjeneste eller fastlege. Undersøkelse av synet bør tidligere inn i utredningsfasen hos barn og unge når de sliter i skolen.

Norges Optikerforbund foreslår derfor følgende forslag til merknad inn i budsjettbehandlingen:

• Barn som vurderes for brillestøtte, og som henvises fra helsesykepleier eller fastlege, bør få dekket synsundersøkelsen også når denne gjøres hos lokal optiker

Kostnadene vil dekkes inn ved at kostnadene i spesialhelsetjenesten og reisekostnadene reduseres kraftig. Spesialhelsetjenesten får frigjort kapasitet og redusert ventetid. I tillegg vil det gi bedre tjenester til barna, som slipper å reise og som slipper å vente i helsekø hos spesialhelsetjenesten.

Skal barn få raskere hjelp må vi tenke nytt

Skal ventetiden ned innen syn og øyehelse må man tenke nytt. Bedre lokalt samarbeid og styrking av førstelinjen vil redusere unødvendige bruk av øyeleger og bedre den totale kapasiteten.

Å styrke førstelinjen innen syn og øyehelse ved å styrke lokalt samarbeid mellom helsesykepleier, lege og optiker vil gjøre mange barn bedre i stand til å lære og mestre i skole og fritid.

Fattignettverket Norge (FnN) har merket at det i årets statsbudsjettforslag er lite snakk om fattigdomsbekjempelse, reduksjon av ulikhet og tiltak for sosial støtte for de som faller utenom arbeidslivet og heller ikke får inntektssikring gjennom trygd eller pensjon.  Arbeidslinja blir mer og mer dominerende år for år på bekostning av velferdslinja.  Dette skaper større problemer for de gruppene FnN skal forsvare interessene til.

Fattignettverket er skuffet over at regjeringen ikke foreslår en vesentlig økning av statlige ytelser, sosialhjelp og midler til matsentralene.  Dette budsjettet løser ikke de store sosiale problemene stadig flere folk opplever. Med sitt utgangspunkt i middels- og høye lønninger bommer Regjeringen på fattigdommen, spørsmålet er om de ikke har forstått problemene eller om de ikke vil bidra til å løse dem. 

Det er foreslått en økning av sosialsatsene, men det monner lite i forhold til diskrepansen mellom livsopphold i politikken, i forskningen og i realiteten.  De fattiges menneskerettigheter er ikke tatt hensyn til og fattigdommen trer stadig klarere fram som politikerskapt.  Sosial støtte kan redde liv.

«Regjeringa legg arbeidslinja til grunn i arbeids- og velferdspolitikken. Alle som kan og vil jobbe, skal få moglegheit til å jobbe i eit sikkert og seriøst arbeidsliv.»

Alt handler om arbeidslinja. Det er ingen fattigdomsbekjempelse, og det gjøres ikke noe for at det skal bli lettere for de mest sårbare. Det snakkes om skattelette, men for disse gruppene handler det kanskje om noen få kroner og de inntektsløse betaler ikke skatt.  Ved å heve grunnbeløpene kan også enslige voksne mennesker få det bedre.

Fattignettverket er glade for at det bevilges 205 millioner kroner mer til ungdomsgarantien i NAV. «Pengane skal brukast på oppfølging av unge som har falle utanfor, slik at dei kan komme inn i arbeidslivet.  Og 82,5 millionar kroner meir til forsøk med arbeidsorientert uføretrygd. Ordninga skal teste om tett arbeidsretta oppfølging og trygdejustert løn kan føre til at fleire personar under 30 år kan vere i arbeid.» - «Regjeringa er uroa over at det er altfor mange unge med helseutfordringar utanfor arbeidslivet. I 2024 kjem det derfor eit avgrensa forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for uføre under 30 år. Regjeringa ønsker å teste om ein kombinasjon av tettare arbeidsretta oppfølging og trygdejustert løn, kan føre til at fleire kan å delta i arbeidslivet. Regjeringa foreslår å auke løyvinga med 82,5 millionar kroner i 2024 til dette forsøket i NAV."

Fattignettverket Norge er enig i at det satses på å få ungdommer i arbeid, men det kan bli mye ressurssløseri og tomgang for de som ikke passer inn i de nye tiltakene.  Vi vil karakterisere forslagene som mer av det samme som har vist seg å ikke føre til ønskede resultater.

«Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettet for 2024 er blant annet å:
- holde folk i jobb, skape nye jobber og sikre at det skal lønne seg å jobbe
- sikre grunnleggende og god velferd i barnehagen, skolen, helsetjenesten, eldreomsorgen og andre viktige tjenester
- stille opp for dem som rammes hardest av den høye prisstigningen…»

«– At vi til saman bruker over 610 milliardar kroner på ulike velferdsordningar og integrering gir eit godt bilete på kor omfattande velferdsstaten er. Vi har eit sikkerheitsnett som skal ta vare på alle i landet vårt som treng det, seier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.» 

FnN og fattigdomsbevegelsen ser lite nye tanker i denne satsingen, det ser bare ut som en forsterkning av den eneste satsing på å få folk ut av fattigdom, nemlig arbeidslinja.  Da hjelper det lite å brese seg med hele trygde og pensjonsbudsjettet, fordi det er en ganske liten økning i dette som skal til for å løfte de fattigste opp på et anstendig nivå.  «Det samla budsjettframlegget til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) er på 653,3 milliardar kroner. Auken er på 71 milliardar kroner og sikrar gode velferdstenester i ei tid som er vanskeleg for mange».

«Anslaget for utgiftene til arbeidsavklaringspengar er 44,1 milliardar kroner i 2024. Dette er ein auke på rundt 8,2 milliardar kroner, som i hovudsak kjem av at det er venta fleire AAP-mottakarar. Årsaka er mellom anna at færre går over til uføretrygd og at færre går over i arbeid eller til andre stønader. For 2024 er det gjennom året forventa i gjennomsnitt 148 300 mottakarar av AAP.»

Oppbevaring av flest mulig brukere i AAP ser ut til å bli resultatet.  For de fattige oppleves dette ofte som trakkasering.  Her kunne det jo gjort seg å bruke de 10 milliardene som er spart på pensjonsreformen til å løfte alle opp til EU’s fattigdomsgrense.

«Medan pensjonsreforma gjorde at utgiftene til alderspensjon var høgare dei ti første åra, har altså pensjonsreforma sidan 2021 bidratt til å redusere utgiftene til alderspensjon. I 2024 reknar ein med at pensjonsreforma isolert sett vil redusere utgiftene til alderspensjon med om lag 10 milliardar kroner.»

Barnetrygden står på stedet hvil. Det siste betyr at den i realiteten blir mindre verdt. Andre satser, som uførepensjon og arbeidsavklaringspenger (AAP) tar høyde for en økning i grunnbeløpet i folketrygden, og står dermed tilnærmet på stedet hvil.  Økt barnetrygd ville med et pennestrøk gitt økt handlingsrom for barnefamiliene og redusert barnefattigdom.  Også Redd Barna er misfornøyd med at satsene for sosialhjelp ikke økes.  Dette er både skuffende og urovekkende når vi vet at barnefamilier i hele Norge i dag står i matkøer. Det regjeringen foreslår i dag holder rett og slett ikke for sultne barn med tomme kjøleskap.

FnN er skuffet over hvor liten innsats Stortinget har gjort de siste 17 år for å bekjempe fattigdommen i Norge og for å gi de fattige et verdig liv og et adekvat livsopphold.  Det er uanstendig at noen i Norge ikke skal få økonomisk tilgang til det som Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) har fastslått som livsnødvendigheter i Norge. Den politikerskapte fattigdommen oppstår fordi den statlige satsen for økonomisk stønad til livsopphold ligger på 60% av SIFOs referansebudsjett.  Et Stortingsvedtak om å innføre dette kan langt på vei tilfredsstille FNs Bærekraftmål nr 1 om å utrydde fattigdommen innen 2030. 

FnN mener at Stortinget må tette hullene i det sosiale sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller igjennom.  Det er viktig å sikre barn som vokser opp i fattige familier mer likeverdige muligheter.  Et tiltak som kunne redusere familiefattigdommen eller den såkalte barnefattigdommen, ville være å heve foreldrenes livsopphold gjennom en vesentlig (50%) økning i livsoppholdsnormen og at sosialhjelpen blir gjort statlig og rettighetsfestet. 

FnN mener at det trengs en betydelig større innsats fra NAV for å oppfylle NAV sin rolle i bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. FnN vil bidra til å styrke brukermedvirkning og brukerorientering innen NAV, men etter over femten år med NAV er brukerne i svært liten grad medvirkende til utviklingen av bedre NAV-tjenester og bedre brukeropplevelser.  Dagens ordninger tilfredsstiller ikke lovens krav om brukermedvirkning og vi forventer en vesentlig opptrapping av satsingen på å øke NAV-brukernes muligheter til å bidra til bedre NAV-tjenester.

 Høringsnotat til arbeids- og sosialkomiteen i forbindelse med Statsbudsjett 2024, fra Autismeforeningen i Norge.

Autisme er et spekter som har felles kjennetegn, vansker og kommer i ulike grader og varianter.

Mange voksne med autisme har gode ressurser og kunne fungert i det ordinære arbeidslivet med riktig tilrettelegging, likevel står mange utenfor arbeidslivet. Andre trenger varig tilrettelegging og tett oppfølging i varigtilrettelagt arbeid eller dagsenter. Flere har behov for en gradert arbeidsprosent.

I NOU 2020:1 ble det beskrevet at voksne med autisme og familien rundt dem strever med å finne frem i hjelpeapparatet og opplever at det er utfordrende å få aksept og forståelsene for autisme vanskene.

Dagens situason er også slik at mange foreldre  opplever å falle utfra arbeidslivet på grunn av en høy omsorgs belastning.

I de senere årene er det flere voksne med høy kognitive evner som får diagnosen i voksen alder. Flere beskriver det å få diagnosen som at brikker faller på plass og de forstår hvorfor oppveksten var utfordrende og vanskelig. Det er ikke uvanlig at foreldre gjenkjenner seg i sine barns utfordringer når barna er i et utrednings forløp. Selv når diagnosen er satt, opplevde mange og ikke få nødvendig hjelp og støtte av velferdstystemet.

• Voksne personer med autisme opplever å bli diskriminert ut av arbeidslivet når de er åpne om at de har fått en autismespekter diagnose.
• Unge voksne som er ferdig med høyer utdanning opplever at det er vanskelig å komme i ordinært arbeidsliv når de er åpne om autismespekter diagnosen.
• Det er lange venter lister for å få en VTA plass.
• Mange opplever at ønsker, behov og styrker ikke blir tatt hensyn til i tildeling av til rette lagt arbeidsplass. Mistrivsel, manglende oppfølging og tilrettelegging fører til den dårlig psykisk helse. Flere beskriver at i arbeidsutprøving så føler de seg undervurdert.
• Det er stort frafall i utdannings løpet på grunn av manglende forståelse og tilrettelegging.

Arbeidsmodellen HeltMed med tett oppfølging til både arbeidstaker og arbeidsgiver har vist seg og har suksessfaktorer slik at arbeidsforholdene blir mest mulig vellykket. Dette er en modell som vi mener flere på autisme spektertet vil kunne dra god nytte av.

Tilbakemeldinger fra våre medlemmer er at det oppleves utfordrende med kontakten med NAV og at det er liten hjelp å få for å komme ut i arbeidslivet.

 Vi er glade for å se at det beskrevet at det er viktig med tverrsektorielt samarbeid, og modeller for samarbeid mellom NAV og helse for å sikre god overgang mellom skole/utdanning og arbeidsliv. Vi vet dette ofte er avgjørende for ungdommer med autisme, og planleggingen av voksenlivet bør derfor starte tidlig.

Integrering og mangfold

Regjeringa sin integreringspolitikk skal bidra til å få flere i arbeid, bygge sterke fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling og kjempe mot negativ sosial kontroll.

Autismeforeningen i Norge synes det er vanskelig å se konkrete virkemidler som vil gi det nødvendige løftet som er nødvendige for at personer med autisme som kan og vil jobbe skal få mulighet til det.

 500 nye VTA plasser er for lite og vi foreslår at dette antall dobles.

Tilslutt vil vi utrykke at det er bekymringsfult at ikke er en så liten økning i uføretrygd i dagesen dyrtid. Det er vanskelig  leve et likeverdig liv og ta del i samfunnet med så lav inntekt. Arbeid, fritid og en trygg økonomi er viktige faktorer for en god mental helse , og følelsen av likeverd.

Vennlig hilsen sentralstyret i Autismeforeningen i Norge