Statsbudsjettet 2024

INNSPILL TIL JUSTISKOMITEEN, KAP 470 (PROP. 1 S 2023-2024) 

 ^{Fremmet av Cathrine Moksness, daglig leder av Rettssenteret.}

Nærmere om Rettssenteret

Rettssenteret er en stiftelse som skal bidra til å utvikle et bedre rettshjelpstilbud under visjonen "rett for alle", og vil yte gratis og lett tilgjengelig rettshjelp av god kvalitet til utsatte og sårbare grupper blant barn, unge, voksne og eldre i Norge. I dag tilbyr vi rettshjelp til barn og unge opp til 25 år som er bosatt i Oslo-området. Det bor 1.5 millioner barn og unge i Norge. Rettssenterets ambisjon er imidlertid i løpet av få år å kunne tilby gratis, lett tilgjengelig og kvalifisert rettshjelp gjennom både en digital satsing og lokal tilstedeværelse i kommunene.

Rettssenterets innspill til Justiskomiteen:

1.         Vi ber om at komiteen i sin behandling av midler til fri rettshjelp i kap. 470, sikrer at utsatte og sårbare grupper, særlig barn og unge, har tilgang til gratis, lett tilgjengelig og kvalifisert rettshjelp i den kommunen de bor i. 

For å oppnå dette er det nødvendig at Kommunal- og distriktsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ser innsatsområdet og midlene som avsettes til dette i sammenheng. Det er også viktig at den tverrdepartementale samhandlingen på feltet styrkes.

Midlene til rettshjelp for utsatte og sårbare, særlig barn og unge, må styrkes, ikke kuttes. 

2.         Vi ber om at komiteen sikrer at det i 2024 avsettes tilstrekkelig midler slik at de som trenger rettshjelp mest får det. Rettssenteret skal fortsette å utvikle en førstelinje som gir rettshjelp ved både digital og stedlige nærvær i flest mulig kommuner.

Rettssenterets begrunnelse:

Det er stort og udekket rettshjelpsbehov, som stadig vokser. Det er svært bekymringsfullt at bevilgningene går ned når behovet for rettshjelp akselererer.

Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig for rettssikkerheten i Norge, og Kommunal- og distriktsdepartementet har det overordnede ansvaret for lokalforvaltning i kommunene. Det er derfor viktig at fagdepartementene ser innsatsområdet og midlene som avsettes til dette i sammenheng.

Rettshjelpsutvalget, i likhet med Barneombudet, anser at det i dag er et stort og udekket rettshjelpsbehov, særlig for barn og unge. 

Rettssenterets rettshjelp styrker barn og unges rettssikkerhet. Vi vil innen få år kunne tilby gratis, lett tilgjengelig og kvalifisert rettshjelp gjennom både en digital og lokal tilstedeværelse. Med den digitale rettshjelp vil vi nå ut til de som trenger hjelp der de bor, når de trenger det.

Rettssenterets resultater så langt:

Fra oppstarten i august 2021 og frem til i dag, har vi fått mye rettshjelp ut av hver krone, og kan vise til følgende gode resultater: 

1.                  264 frivillige advokater, jurister og jusstudenter har lagt ned i underkant av 6 årsverk i frivillig innsats, og har siden oppstart tatt imot 549 klienthenvendelser fra barn og unge i alle 15 bydelene i Oslo. Senteret har også ført syv saker for retten pro bono ved hjelp av vår samarbeidspartner Advokatfirmaet Haavind, hvor klientene vant frem i alle sakene.

2.                  Rettsenteret driftes gjennom et "dugnadsprinsipp", der kvalifiserte frivillige bidrar med sine tjenester, og senteret får støtte og finansiering både fra offentlige og private bidragsytere. 

3.                  Oppsøkende arbeid er viktig, men resurskrevende. Frivillig innsats gjør det mulig for oss å utføre mer oppsøkende arbeid i bydelene i Oslo som scorer høyt på fattigdomskriterier.

4.                  Vi prioriterer å rekruttere frivillige som er oppvokst eller bor i drabantbydelene, fordi de har lokal kunnskap og er lokale forbilder. De vet hvor «skoen trykker» og har tillitt blant barn og unge lokalt.

5.                  Mange frivillige har nærhet i alder til klientene, multikulturell bakgrunn og er språkmektige. Det gjør at de raskt får tillitt.

6.                  Rettssenteret har frivillige i de største byene hvor det er jusstudenter. Vi har også inngått et samarbeid med Congregatio Forensis (CF), den største studentorganisasjonen på jusstudiet, som sikrer at studentene blir kjent med vårt arbeid. CF har opprettet en egen undergruppe, Creatura, som jobber tett med Rettssenteret. I år har vi hatt aktiviteter i Oslo, Bergen og Tromsø.

7.                  I Oslo har vi blant annet gjennomført Rettshjelp Hackathon med 74 skolebarn i dommerpanelet for første gang. Temaet var barns rett til medvirkning. Rettshjelp Hackathon gjennomføres årlig sammen med CF og Advokatfirmaet Haavind.

8.                  Vi yter oppsøkende rettshjelp, og er godt i gang med å utvikle en digital førstelinje. I samarbeid med Norges Juristforbund har vi vært til stede på lokale arrangementer og hatt en digital kampanje på sosiale medier. I år har vi nådd ut til enda flere barn og unge; 7 000 ved oppsøkende virksomhet og over 1 million digitalt. 

9.                  Rettssenteret har startet arbeidet med å finne testkommuner for å kunne gi rettshjelp til barn og unge utenfor Oslo. Ordførerne i Horten og Halden er positive til å starte opp. Vi ser for oss oppstart av en Vestfold- og Østfoldpilot i henholdsvis Horten og Halden.

Oppsummering:

Rettssenterets mål er å få mest mulig rettshjelp ut av hver krone, og unngå at det er adressen som avgjør hvilken hjelp barn og unge får i Norge. Ambisjonen er å nå ut i hver minste krik og krok med gratis og lett tilgjengelig rettshjelp av god kvalitet til alle der de bor. 

Vår modell er kostnadseffektiv og utnytter potensialet som ligger i en førstelinje, lokalt og digitalt. Den oppleves som trygg, tilgjengelig og er treffsikker.

For å ta ut potensialet i Rettssenteret trengs mer kapital. 

Rettshjelp kan redde liv eller gjøre livet bedre. På vegne av de som ikke får den rettshjelpen de trenger, ber jeg om at dere støtter opp om Rettssenterets innspill til statsbudsjettet for 2024. 

Høringsnotat til Justiskomiteen

Statsbudsjettet 2024

I regjeringens budsjettforslag er det lagt opp til en samlet ramme for domstolene på 3,08 milliarder. 

Dommerfullmektigforeningen er positive til regjeringens forslag om å sette av øremerkede kroner til arbeidet med tilrettelegging for lyd- og bildeopptak i domstoler over hele landet. Dommerfullmektigforeningen er ellers av den formening at det bør avsettes øremerkede midler til å styrke dommerfullmektigordningen, og herunder bedre ordningens lønnsvilkår.  

Dommerfullmektigene er en ansattgruppe i domstolen som er midlertidig ansatt. Ansettelsesforholdet varer i to år, men med mulighet til å søke om et tredje år. Et av de sentrale formålene med stillingene er opplæring til dommeryrket. 

Domstoladministrasjonen nedsatte i 2022 en arbeidsgruppe med oppdrag om å utarbeide et forslag til framtidig utvikling og organisering av dommerfullmektigordningen.

Arbeidsgruppen leverte den 23. januar 2023 rapporten «Fremtidens dommerfullmektigordning». Rapporten var enstemmig, og styret i Domstolsadministrasjonen har i all hovedsak har sluttet seg til rapporten. Rapporten skal forme fremtidens ordning i tråd med domstolkommisjonens forslag og styrke forsvarligheten og uavhengigheten. Det viktigste enkelttiltaket i rapporten er å heve lønnen til dommerfullmektigene, og dette må i hovedsak komme fra friske midler via statsbudsjettet.

Når det gjaldt lønn, konkluderte arbeidsgruppen:

«Arbeidsgruppen mener at dommerfullmektigenes lønn bør økes i forhold til i dag, og at lønnsutviklingen bør gjenspeile at det er en opplæringsstilling, hvor dommerfullmektigene etter hvert i ansettelsesløpet får utvidet kompetanse og ansvar.»

Arbeidsgruppen foreslo en lønnsstige som skulle heve lønnsnivået til dagens dommerfullmektigordning. Lønnsstigen[1] med inflasjonsjustering er som følger:

Fra 0 til 12 måneder: 579 700 kroner

Fra 12 måneder: 621 000 kroner

Fra 18 måneder: 674 560 kroner

Fra 24 måneder: 737 800 kroner.

Per i dag tjener en dommerfullmektig 525 000 første året, 585 000 kroner andre året og 590 000 kroner tredje året. 

Som illustrert foreslås det i rapporten å heve lønnen. Lønnen i dag er ikke konkurransedyktig sammenlignet med andre statlige stillinger. Som eksempel nevnes at startlønnen til politifullmektiger i dag på 604 000 kroner.

Medlemsundersøkelsen vår fra i år viste at dommerfullmektigene i gjennomsnitt gikk ned 232 500 kroner i lønn da de begynte i stillingen, og at hele 95 % av de som vurderer å slutte tidligere enn 2 år oppgir for lav lønn som hovedårsak. Dette kommer tydelig til syne ved at de fleste dommerfullmektigene dessverre kun blir i stillingen mellom 16-18 måneder. 

Slik vi ser det er lønnsnivået for dommerfullmektighetene klart for lavt, og det er ikke konkurransedyktige sammenlignet opp imot lignende statlige stillinger. Kort oppsummert går mye kompetanse fra erfarne dommerfullmektiger tapt idet de ikke står i stillingen løpet ut, dette fordi stillingen er så lavt lønnet. Dette kan enkelt ordnes ved å heve lønningene til et anstendig nivå.

Antallet dommerfullmektigstillinger har de siste årene blitt kraftig redusert. I 2021 var det ansatt 138 dommerfullmektiger i Norge, mens det i 2023 kun er 112 ansatte – det vil si en nedgang på om lag 19 %.

Vi mener at en slik drastisk reduksjon av stillinger både svekker dommerfullmektigordningen som sådan, men også svekker rekrutteringsmulighetene for domstolene i Norge. Vi vil her vise til de pågående rekrutteringsutfordringene domstolene i dag har, og viser til at om lag 80 % av alle embetsdommere tidligere har vært dommerfullmektiger. Det sier seg selv at dommerfullmektigordningen er en aktiv rekrutteringsarena for domstolene, og dersom denne svekkes – vil også rekrutteringen til dommeryrket vanskeliggjøres.  

Slik vi ser det medfører både den lave lønnen og reduksjonen i antall stillinger alvorlige konsekvenser for befolkningens rettssikkerhet. 

Dommerfullmektigene er effektive, og deres avgjørelser holder generelt sett et høyt nivå. Det innebærer at færre dommerfullmektiger vil føre til et stort ressursøkonomisk effektivitetstap for domstolene. Færre saker vil bli behandlet, behandlingen vil ta lenger tid og kvaliteten på avgjørelsene kan bli dårligere dersom de fortsatt skal være klare innen gjeldende måltall. 

For befolkningen vil det bety at man må stå lenger i en tvistesak som for eksempel omhandler urettmessig oppsigelse, heving av boligkjøp eller arveoppgjør. Det kan også bety at man må leve lenger med, og bære på, den anklagen man har mot seg fra påtalemyndigheten, før saken endelig kan behandles i domstolen. 

Færre dommerfullmektiger vil også føre til mindre ny kunnskap inn i domstolen. Både ved å bringe inn oppdatert juridisk kunnskap, men også ved stille relevante spørsmål til eksisterende drift og utvikling. Særlig vil dette kunne svekke domstolene som har en usentral beliggenhet, all den tid «sentrale» domstoler ofte uansett får tilstrekkelig antall søkere. 

For å motvirke dette, og for å skape sammenheng i de endringene som nå gjøres i dommerfullmektigordningen, anmoder vi regjeringen om friske midler for å øke lønnen i tråd med forslaget i rapporten. 

Styret i Dommerfullmektigforeningen 

[1] Lønnsstigen i rapporten uten inflasjonsjustering: Fra 0 til 12 måneder: 550 000 kroner, fra 12 måneder: 590 000 kroner, fra 18 måneder: 640 000 kroner, fra 24 måneder: 700 000 kroner.

Sex og samfunns høringsnotat til Stortingets justiskomité

Sex og samfunn takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til justiskomiteens arbeid med statsbudsjett 2024. 

Om Sex og samfunn 
Sex og samfunn er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Vi har i over 50 år jobbet for økt kunnskap, kompetanse og tilgjengelige tjenester på feltet. Vi driver klinisk og pedagogisk virksomhet, samt faglig utvikling og politisk påvirkningsarbeid. Den kliniske delen av arbeidet vårt inkluderer blant annet Norges største klinikk for seksuell helse. I 2022 var vi i kontakt med 40 000 unge gjennom vår poliklinikk, vår chat-tjeneste og seksualitetsundervisningen vi holder for 9. trinn i Oslo.

Vårt innspill
Sex og samfunn vil i vårt innspill understreke hvorfor vi mener vi trenger en samtykkelov som tar utgangspunkt i en «ja betyr ja»-modell.

Vi trenger en samtykkelov med et tydelig signal
Voldtekt er et omfattende samfunns- og likestillingsproblem i Norge. Nesten én av ti kvinner og én av hundre menn, oppgir å ha vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Hver femte jente og 1 av 14 gutter opplever et seksuelt overgrep før fylte 18 år. 

Vi mener at flere tilfeller av voldtekt må omfattes av straffelovens voldtektsbestemmelse, både for at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser, men også for å gi best mulig vern til de som utsettes for en voldtekt. Sex og samfunn er kritiske til at Straffelovrådet ikke velger å følge internasjonale menneskerettsstandarder og utviklingen i andre nordiske land når de foreslår en 
«nei betyr nei»-modell fremfor en «ja betyr ja»-modell. 

I forslaget fra Straffelovrådet forutsettes det en uttrykt motvilje for at en handling skal regnes som voldtekt. En slik utforming av lovverket vil ikke ivareta personer som av ulike grunner ikke evner eller tør å uttrykke motvilje for en handling. Videre ser vi det som problematisk at modellen legger opp til en tanke om at personer er seksuelt tilgjengelige inntil noe annet er uttrykt, mens det i en «ja betyr ja»-modell heller legges til grunn at vi er seksuelt utilgjengelige inntil vi uttrykker noe annet. 

Holdnings- og handlingsendring hos unge
Straffelovrådet påpeker at lovgiver ønsker en tilbakeh olden bruk av straff og at handlinger som kan være moralsk fordømmende ikke nødvendigvis skal være straffbare. Sex og samfunn er enige i at kunnskap er en viktigere nøkkel til holdnings- og handlingsendring enn straffeloven. Likevel er vår erfaring at unge i starten av sin seksuelle utforskning med andre bruker straffeloven som rettesnor til å forstå hvordan seksuell grensesetting foregår. Mange av de unge vi møter er svært opptatt av hva som er straffbart i seksuell samhandling. De spør oss om hvilke handlinger som er 
straffbare, hvor mye man kan gjøre med noen før det er et overgrep eller om ulike situasjoner eller handlinger er straffbare.

I undervisningssituasjoner med unge er det utfordrende at dagens lovverk ikke rammer seksuell omgang uten samtykke. Det er grunnleggende ulikt utgangspunkt for seksuell samhandling om man lærer at andre og du selv er seksuelt utilgjengelig inntil noe annet er uttrykt, eller om du lærer at andre er seksuelt tilgjengelig inntil de uttrykker noe annet. 

Behov for kunnskap i håndhevingsapparatet
En samtykkelov vil også kreve at det settes av økte midler til kunnskapsheving om lovverket i håndhevingsapparatet. Instanser som blant annet politiet må få kunnskap om hvordan nye voldtektssaker skal håndteres og hvilke spørsmål som er fremmende og hemmende for å sikre at personer utsatt for voldtekt anmelder 

Merknad til komiteen
Sex og samfunn har følgende merknader til justiskomiteen:
• Sex og samfunn ber justiskomiteen følge opp Straffelovrådet og Voldtektsutvalget og sikre at vi får en samtykke som tar utgangspunkt i en «ja betyr ja»-modell.
• Sex og samfunn ber justiskomiteen sette av økte midler til kunnskapsheving om lovverket både i seksualitetsundervisning og i håndhevingsapparatet.

Med vennlig hilsen
Ingvild Endestad
Avdelingsleder
kommunikasjon og politikk

og 
Anneli Rønes
Fagpolitisk rådgive

Til Justiskomitéen: Innspill Statsbudsjettet 2024 20. oktober 2023.
De siste årene har arbeidet med hvitvasking og svart økonomi hatt høyeste prioritet hos nasjonale og internasjonale myndigheter.

I finans- og eiendomsnæringen er det de siste årene blitt innført strenge og skjerpede rutiner.

Konsekvensene av å ikke leve opp til de strenge reglene er som vi har sett i flere saker: store bøter.

Invasjonen av Ukraina den 24 februar 2022 er blitt et vannskille for dette arbeidet, da EUs sanksjonsliste gjorde at over ti tusen russiske borgere måtte kontrolleres ved eventuelle kjøp av bolig 
og eiendom i Norge.

Det nye sikkerhetssituasjonen i verden etter invasjonen av Ukraina har gjort regelverket rundt økonomisk kriminalitet i bolig- og eiendomsmarkedet i Norge mye viktigere. Eiendomshandel er 
utenriks- og sikkerhetspolitikk i praksis.

Eiendom Norge arrangerte nylig en hvitvaskingskonferanse med innleder CCO Tomas Kaplan fra en av Tysklands største eiendomsmeglingforetak. Han kunne dokumentere at rundt 150 kriminelle klaner med utgangspunkt i Russland, Tyrkia, Balkan og Midt-Østen operer i det tyske bolig- og eiendomsmarkedet med mål om hvitvasking av midler fra kriminelle aktivitet. Flere av dem hare 
forgreninger til Sverige. Omfanget er stort.

Dette er en tilstander vi ikke ønsker i Norge, selv om det er en risiko for at slike aktører også har fått fotfeste i Norge.

For å bli i stand til å hindre at utvikling går i feil retning må eiendomsmeglingsbransjen få mye bedre virkemidler, noe som er et politisk ansvar.

Våre medlemmer, eiendomsmeglingsforetakene, trenger:
1. Full folkeregistertilgang.
2. Register mot skjult eierskap der bransjen får samme rettigheter som bankene – ikke bare en «lekeversjon».
3. Rett til å utveksle informasjon om mistenkelige forhold mellom bank og eiendomsmegler.
4. Innføring av tinglysingsplikt – frivillig tinglysing er gavepakke til kriminelle.

At tinglysning er en frivillig ordning er vanskelig å forstå utover den rent avgiftstekniske begrunnelsen. Mangel tinglysning er, som det er dokumentert i en rekke saker blant annet i Dagens Næringsliv, et smutthull for økonomisk kriminalitet i bolig- og eiendomsmarkedet og en gavepakke til kriminelle. 

Risiko for hvitvasking og juridisk problemer som følger i kjølvannet av denne systemfeilen er stor, og hvorfor dette smutthullet ikke er tettet er uklart og ulogisk.
Med vennlig hilsen 
Eiendom Norge
Henning Lauridsen Hanne Nordskog-Inger
Administrerende direktør Fagsjef

Høringsnotat til Justiskomiteen

Fra Foreningen Et slag av gangen

v/styreleder Marianne Smith Magelie

Vi tenker utenfor boksen hvor målet er å få deltagerne tilbake til jobb og skole!

-          Å være nytenkende, innovativ og resultatorientert burde kvalifisere til større likebehandling i tildeling av midler for nye organisasjoner når vi samtidig kan vise til gode resultater

Foreningen Ett slag av gangen er i sitt tredje år og har i løpet av året hatt en rekke politiske deltagere, både statsråder, sekretærer, og relevante komitéledere på virksomhetsbesøk.

Felles for alle besøk er at de er overrasket hvor godt vi er kommet i gang og hva vi har oppnådd av resultater. Vi har et sterkt engasjement for det som skjer i skjæringspunktet mellom det offentlige, frivillige og det private. Dette er Ett slag av gangen et veldig godt eksempel på.

Ett slag av gangen bruker golf som virkemiddel for å oppnå sine mål. Våre mål er å få innsatte, de med samfunnsstraff inn i en god aktivitet, oppleve tilhørighet og mestring, utvikle nettverk og få en aktivitet som de kan fortsette med når soning er avsluttet, livsstilsendring. Vi kaller alle som er med hos oss deltagere. Det handler om fysisk aktivitet med golf, arbeidstrening (på golfbanen) og tilrettelegging for tilbakeføring til normalsamfunnet, hvor det å komme i jobb eller innenfor et utdanningsløp er en klar målsetting.  Samarbeidet mellom KDI og friomsorgen har som mål at domfelte som soner sin straff i fengsel eller innen friomsorgen kan benytte dette tilbudet for å oppleve golfbanen som en mestringsarena.

Ett slag av gangen er en av to organisasjoner (Røde Kors) som har en formell avtale med KDI.

Vi jobber opp mot alle KDIs 5 regioner på en offensiv måte. Og vi er landsdekkende med våre golfklubber. Nærmere 60 klubber samarbeider med oss nå. Vi søker midler og deler ut til klubbene på søknad og de gjennomfører aktiviteter. Vår målgruppe er innen rus og psykiatri, unge i utenforskap og minoriteter og straffedømte. Vi samarbeider med Emploi i Sens gruppen og tilbyr jobbspesialister på heltid som følger opp deltagerne i inntil to år, i samarbeid med lokalt Nav. Mange av våre deltagere har ingen dialog med Nav og vi bistår inn for både registrering og veiledning sammen med våre spesialister.

Tilbudet vårt er gratis, vi låner ut utstyr og gir sterkt rabatterte priser på medlemskap. Vi driver helåraktivitet og tar aldri fri heller ikke til jul og påske. Hos oss er det forutsigbare aktiviteter.

Vi jobber på flere områder:

-          Grupper i fengsel kommer i organisert form til golfbanene og trener og blir med på golfspill

-          Når de har sonet ferdig ett sted og skal evt flytte til annet sted står lokal golfklubb og tar deg imot og du fortsetter med din fine aktivitet der – om ikke noe annet er på plass så er golfen der og et godt miljø

-          Flere steder har vi tatt ut betjente fra fengsel (bla Ilseng) hvor vi finansierer lønn og betjenten har med 5-8 innsatte ut på arbeid på golfbanen hver dag – hele året ut fra soningstid – når soningstiden er over har vi i denne perioden hatt jobbdialog og bistår videre for jobb og skole

-          Innsatte får mulighet til å jobbe på golfbanen under soning og da får de også en tilnærming til golfsporten. Når soning er avsluttet har flere fått tilbud om fast jobb på golfbanen.

-          Samfunnsdømte, fotlenke, har også tilgang på golfbanen og jobb. De gjør en super jobb og er takknemlige for å være ute på en flott arena og de lærer også golf

-          De som har anledning, samfunnsdømte, får tilgang til å delta på trenerkurs kostnadsfritt som vi arrangerer i samarbeid med Norges Golfforbund – og de blir gode ressurser i klubben og følger opp nye deltagere som frivillige

-          Vi påkoster alle deltagere grunnkurs i golf, veien til golf

-          På Akershus Friomsorgskontor er det en leder som følger opp og er med ut deltagere som har samfunnsstraff – de jobber godt og systematisk ute på golfbanene. Dessverre er det kun i Akershus de har denne ordningen. Vårt mål er å få en slik ressurs alle steder i landet – det gir enorme muligheter for den enkelte og gir samfunnsstraffen en bedre mening og en kan være sammen med andre og lederen er god på samtaler og nettverksbygging

-          Dere vil møte Dag på høring – han er et godt eksempel som startet med golf når han satt inne i Kongsvinger, han flyttet til Oslo og ble medlem av Hauger og er nå en habil golfspiller og bruker sporten, nettverket og klubben for alt det det er verdt.

-          Vi har Raymond som er sjef på banen i Kongsvinger. Han har vært en av de store kriminelle i Kongsvinger gjennom 15 år – han fikk mulighet til å jobbe på banen, tatt mange steg og er nå sjef på en av Norges flotteste golfbaner, fått familie og er en fantastisk mann

Ett slag av gangen sin avtale med KDI hadde en evaluering med bla KDIs direktør Lise Sannerud for kort tid siden. Hun oppsummerte med å gi uttrykk for at hun er imponert over det hun ser. Synlige resultater, et ambisiøst team, golfklubber med et stort hjerte, mål om å komme ut i jobb og skole og med en spennende tilnærming til næringslivet, i et spleiselag. Dette er strålende og nytenkende. Vi opplever at Ett slag av gangen lever opp til våre verdier: trygghet, åpenhet og nytenkning. Vi vil bidra til å motivere for ytterligere samarbeid i hele landet avsluttet hun i vårt møte.

En av utfordringene til KDI, for å få deltagerne ut i aktivitet hos oss, er bemanning. Vi diskuterte i møte med Sannerud om muligheten for å se på regelverk/fremstillinger for å kunne fremstå som mer fleksible.

Som tidligere styreleder i Fotballstiftelsen og utviklingen av gatelag, valgte jeg å fortsette det gode samfunnsarbeidet mitt med å bruke golf og tok derfor initiativ til Ett slag av gangen. Det er plass til så mange flere enn i fotball, og vi har ingen reservebenk! Vi har også startet opp egen damegruppe fra B2 og vi starter ved årsskifte egen damegruppe i Skien/Porsgrunn.

Jeg vil bare kort begrunne årsaken til at vi lykkes.

Et slag av gangen jobber gjennom mange samarbeidspartnere, som Røde Kors nettverk etter soning, Wayback og en rekke institusjoner. Når du har tilegnet deg denne kunnskapen kan du spille på klubbens baner hele året og besøke andre. Vi arrangerer vennskapsturneringer.

Om vinteren er vi inne på simulatorer og haller. Vi er der målgruppe trenger at vi skal være, til stede å bry oss og det gjør de frivillige i golfklubbene på en forbilledlig måte.

I hver kommune hvor vi har en samarbeidende klubb har vi et formelt samarbeid med kommunen gjennom et brev signert av ordføreren. Dette gir oss tilgang på kommunens enheter innen de områder vi jobber og bistår våre deltagere der det trengs.

Vi har nå over 2500 deltagere i aktivitet, og målet er 3500 for 2024 og målet for deltagere ut i skole jobb for 2024 er 350. Politikere heier på frivilligheten og her er vi også unike, vi har en plan og utvikling for enda flere som kan bidra overfor alle de fine deltagerne som vi har. I dag teller vi 250 frivillige som legger ned nærmere 300.000 frivillighetstimer i året. Vi jobber aktivitet for å kurse deltagerne våre som trenere og gode ambassadører, banemannskap på banene og erfaringskonsulenter som også er aktuelle for jobb inn i kommunene!

Vi bidrar til at mange kommer ut av en vanskelig hverdag. Gis det mer penger til oss kan vi garantere at vi vil forvalte pengene på en effektiv, god og systematisk måte til beste for de det gjelder. Ja, vi var en av de organisasjoner som fikk prosentvis størst økning av midler fra året før, men vi lever av penger og ikke prosenter og med våre ambisjoner, samarbeid og gode planer kan vi gjøre så mye mer for så mange som så inderlig vel trenger noe å gå til.

Avslutningsvis vil jeg også meddele av vi er gode historiefortellere. Gode deltagere står frem og forteller sin historie og forteller hvordan vi har bistått og hvordan de har kommet ut i en god aktivitet og fått nye venner. Dette formidler vi som positive opplevelser for omdømmebygging og for å styrke den enkelte sin tro på seg selv og at det nytter, og at det finnes mennesker som gjennom Ett slag av gangen ønsker de innsatte vel.

Det nytter med Ett slag av gangen!

Høringsinnspill fra Fotballstiftelsen til statsbudsjettets kapittel 430 Kriminalomsorgen – Post 72 Tilskudd

Fotballstiftelsen fikk i september levert Gatelagenes samfunnsregnskap, en rapport laget av Oslo Economics. Det ble en ny bekreftelse på hvor fantastisk gatelagsmodellen fungerer.

I overkant av 430 mill kr er den samfunnsøkonomiske gevinsten Oslo Economics har kalkulert gatelagenes årlige verdi til. Det er et høyt tall – som summerer helsegevinster, økt verdiskapning (spillere i jobb), dugnadsinnsats og direkte budsjettbesparelser på justissektoren og i helsetjenesten. De to siste punktene utgjør 85 millioner kroner alene, hvorav 30 mill er direkte reduserte kostnader i politiet, domstolene og kriminalomsorgen.  Altså er ikke kostnadene ved kriminelle handlinger med, kun rene besparelser på sektorens budsjetter.

Det er tall vi er stolte av, men vi vet vi kan forsterke dem ytterligere, ekstra så i prosjektet "Fra soning til scoring". Fotballstiftelsen vil i år igjen søke om 2,5 mill kr fra den aktuelle potten til dette prosjektet. Vi har fått positiv mottagelse til prosjektet hvert eneste år - men har endt opp med rundt 475.000 kr hvert år til dette. Så også i 2023. 

Vi forstår at dette skyldes en altfor liten pott under post 70, kapittel 430 i statsbudsjettet. Fotballstiftelsen bekymres derfor sterkt av at posten i det foreslåtte budsjettet for 2024 reduseres fra 41.172' til 36.385'.

Det er en ren reduksjon på 11,6%, langt større så om vi hensyntar inflasjon. 

Det gjør at vi bekymres av mulighetene til å rulle prosjektet "Fra soning til scoring" ut flere steder og at vår satsing på å redusere kriminell aktivitet og hindre tilbakefall begrenses - vel vitende om at Oslo Economics rapport er enda en bekreftelse på at Gatelagsmodellen virker og at en satsing på dette også er samfunnsøkonomisk lønnsomt. 

I tillegg til de rene budsjettbesparelser på sektoren og på helsesektoren, kommer beetydelige gevinster i form av helsegevinster, økt verdiskaping gjennom jobb og skole, dugnadsinnsats for samfunnet for øvrig og flere andre.

Vi håper disse solide resultatene og tydelige tallene kan gi komiteens medlemmer gode argumenter for å påpeke at beløpet i aktuell post må økes betydelig. 

At vårt samfunnsregnskap er solid, er en naturlig konsekvens av en velutviklet modell og økt aktivitet, vår størrelse og våre resultater i Fotballstiftelsens nå 31 gatelag. Her tilbys faste treninger, aktiviteter, arbeidstrening og sosiale rammer 2-5 ganger hver eneste uke for mennesker som har eller har hatt rusutfordringer.  I 2022 hadde vi rundt 1200 spillere på trening, et tall vi ser øker i år. I fjor kom hele 240 spillere over i lønnet arbeid, skole og arbeidstrening.

Bak disse store tallene ligger det sterke, personlige historier om spillere og deres pårørende «om mennesker som gjennom lagene får stablet på beina en hverdag som for mange har falt fra hverandre». Det Asker-ordfører Lene Conradis beskrivelse. Hun har fulgt prosjektet tett i 10 år, og sa ved jubileet til Askers gatelag nylig at «her drev vi med samskaping før ordet var funnet opp».

Den samskapingen skjer både mot de offentlige tjenestene, mot ulike aktører på rusfeltet og altså fengselsinstitusjoner, som kan transportere innsatte til gatelagenes treninger, gi dem motivasjon og verdi under soning, og ikke minst et miljø de opplever gjenkjennbart, trygt - og som de kan bli en ordinær del av etter soning - og således begrense faren for tilbakefall til sitt tidligere miljø, rus og ny kriminalitet.

Oslo Economics er i sin rapport også tydelige på at det store behovet på rusfeltet gjør at satsingen både kan og bør utvides: «Vår vurdering er at gatelagsmodellen er tilbud med betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, og potensial for videre utvidelse og gevinstinnhenting.» Og videre: «For å nå ut til enda flere, kan enten nye lag opprettes eller eksisterende lag utvides. Begge alternativer forutsetter imidlertid forutsigbar finansiering av lagene.»

Fotballstiftelsen og våre aktiviteter har de siste årene stadig blitt utvidet. Men uten reell økning i tlskudd kan vi ikke kunne hente ut potensialet i et slikt prosjekt det her søkes om. Samtidig kontaktes Fotballstiftelsen jevnlig av kommuner og klubber som ønsker gatelag i sin nærhet. De ser modellen er god og fungerer. 

Det er viktig å understreke at vi er veldig takknemlig for det tilskuddet vi mottar i 2023, men er opptatt av at komiteen også kan bidra til at summen utvides til et tilstrekkelig nivå.

Og vi snakker altså om relativt sett lite beløp, kun 2,5 mill kr for å rulle det prosjektet som i dag fungerer meget godt flere steder, som i gatelagene til Fram (Larvik), Vålerenga, HamKam, Bryne, Kristiansund m.fl. Forholdene ligger til rette for å få den samme effekten mange flere steder. Vi har gatelag i hele landet og med det gode miljøer som er både motiverte for og positive til å tilrettelegge for innsatte fra fengselsinstitusjoner og flere soningssalternativer som kan delta i våre gode miljøer.

Vi opplever, i vår dialog med politikere både i justiskomiteen og ellers en stor forståelse for vår modell og en entusiasme for de resultater vi oppnår. Det er en støtte vi er takknemlige for. Flere i komiteen var også på vårt miniseminar om Oslo Economics-rapporten 12. september, og vi har jevnlig politiske besøk ute hos våre gatelag – senest forrige uke (på verdensdagen for psykisk helse 10. oktober) da statsminister Jonas Gahr Støre, helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery besøkte KFUMs gatelag på en treningsdag. Der fikk være med og trene, spise og ærlige gode samtaler med spillere som har fått et nytt feste som hjelper dem til å mestre hverdagen.

Vår satsing handler om å skape grunnlag for personlige seire utenfor banen. Fotballens egenart og klubbenes posisjon gir unike muligheter til fysisk form, lagstilhørighet, mestring og stolthet. Men dette er fortsatt bare utgangspunktet. Målet er varig endring og det å få mennesker til å mestre livet og med det også ta steg ut i arbeidslivet.

«Det hjelper absolutt å spille her om man vil i jobb. Strukturen setter seg i kroppen, det er klart det hjelper.» sier Kari-Anne, spiller på Groruds gatelag i et intervju med Oslo Economics.

Mange av våre har levd et langt liv med mange fengselsopphold og utfordrende liv. Her får de en ny start, samtidig som de møter likesinnede som kan vise dem at det er mulig å gå veien. Gjennom positiv aktivitet, trygghet, tilhøringhet og mestring bygges motivasjon og kraft til å etablere bedre liv der rusfrie timer blir til rusfrie dager og til slutt rusfrie liv.

Vi ser at vi lykkes meget godt. Klubbene er gode arbeidstreningsplasser, mens deres samarbeidspartnere og bedrifter rundt åpner døren for spillere som har tatt steg og er moden for det. Og samspillet med rusomsorgen gjør at det hele er faglig fundert, samtidig som det for det offentlige også åpner egne muligheter.

Fotballstiftelsen ønsker å tilby våre miljøer og aktiviteter mot flere fengsler og innsatte der. Målet er å skape gode overganger fra soning til fotballfelleskapet gatelagsklubbene er. I «Fra soning til scoring» skapes broen ved at våre klubber tilrettelegger for at innsatte kan få fysisk aktivitet, kurs, personlig utvikling og sosial brobygging på gatelagene. Vi har et trygt miljø med «likemenn/-kvinner», et rusfritt alternativ med mennesker som forstår dem og kan relatere seg til deres utfordringer – et helt lag med «erfaringskonsulenter». Vi ser «Fra soning til scoring» er motiverende under soning og bidrar til å rekruttere løslatte til våre gatelag med mål om å redusere tilbakefall til rus, kriminalitet og ny fengsling.

Fotballstiftelsen ber derfor om en føring fra komiteen om at det fra kap 430, post 70 bevilges 2,5 millioner kroner årlig til Fotballstiftelsens organisering og utvikling av "Fra soning til scoring".  

Oslo Economics rapport om Gatelagenes samfunnsregnskap kan leses i sin helhet her: https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/2023/09/Rapport-gatelag-2.pdf

Likestillingssenteret har siden 2018 jobbet for å få på plass et nasjonalt program for voldsforebygging for risikoutsatte voksne. Programmet VIP (Viktig Interessant Person) er utviklet i Sverige, men Likestillingssenteret har i samarbeid med Nok. Hamar rettighetene til å drifte programmet i Norge. Programmet gjennomføres nå i 15 kommuner og innen juni 2024 vil 22 kommuner og 8 bedrifter være sertifisert. Prosjektet har vært finansiert av Konfliktrådet og Bufdir gjennom tilskuddsmidler. For å sikre videre drift og videreutvikling er vi imidlertid avhengig av stabil finansiering over tid. Tilskuddsmidler er uforutsigbart og det er vanskelig å satse inn i nye kommuner og sikre videreføringer i kommuner som allerede er i gang. Følgeforskningen fra programmet viser at det er stort behov for en slik satsing i Norge.

VIP-voldsforebygging skal gi deltagerne økt kunnskap om vold og overgrep, men også økt egenmestring og selvbestemmelse, samt evne til å forstå egne grenser og hva som er greit og ikke greit. Gjennom prosjektet utdanner vi VIP-instruktører i kommunene som gjennomfører programmet med risikoutsatte innbyggere. Målet er å videreutvikle VIP til et nasjonalt program som kan tilbys alle kommuner som en forebyggingsmodell i tråd med strategier for folkehelse, likestilling, opptrapping mot vold og overgrep og habilitering i førstelinjen. VIP-voldsforebygging er et verktøy for kommunene til å jobbe forebyggende og med CRPD i praksis. Programmet passer godt som en forebyggingsmodell inn i TryggEst.

VIP-voldsforebygging trekkes frem som en viktig satsing for forebygging og CRPD i praksis både i NOU 2023:13 På høy tid og i St. meld 8 (2022-2023) Menneskerettigheter for personer med utviklingshemming. Erfaringer fra programmet og følgeforskningen viser at deltagerne tar mer eierskap over eget liv. De lærer og si nei og sette grenser for seg selv. De blir mer selvstendige og bestemmer mer i sin egen hverdag. Mange som deltar forteller ogå om vold og overgrep, og vi har stort sett ikke grupper uten at vold og overgrep kommer frem blant deltagerne. Samtidig viser følgeforskningen at kommunene får et praksisretta verktøy til å jobbe med voldsforebygging i tjenestene og at det blir mer fokus på hvordan avdekke og forebygge, men også en forsterking av rutiner i tjenestene og økt kompetanse blant de ansatte.   

Likestillingssenteret har over flere år spilt inn til myndighetene at det trengs en stabil økonomi for å lykkes med det videre forebyggingsarbeidet. Vi ber følgelig igjen om midler til å drifte og videreutvikle VIP-voldsforebygging for risikoutsatt voksne i tråd med nasjonale anbefalinger og ber om øremerking av 1 mil. kroner over kap. 433 post 70.

1          Innledning

Domstolene er i øyeblikket sterkt preget av ansettelsesstopp og bemanningsreduksjoner.

Dommerforeningen vil peke på nødvendigheten av at domstolene under Stortingets budsjettbehandling får den finansieringen som trengs for å fylle den viktige rollen domstolene er satt til.

2          Bemanningsreduksjoner

Ca. 40 millioner kroner av budsjettkuttet for 2023 er gjennomført ved bemanningsreduksjoner i domstolene. Dommerforeningen mener ytterligere bemanningsreduksjoner vil få alvorlige konsekvenser. Vi frykter likevel at underskudd i domstolenes budsjett i praksis kan føre til beskjæring av lønnskostnadene.

3          Budsjettforslaget

Budsjettet inneholder blant annet kutt på til sammen 8,2 millioner i budsjettrammen, uten at utgiftene kan reduseres tilsvarende. Det er i forslaget ingen reell styrking av budsjettet for domstolene, og domstolene mangler midler til helt nødvendige utgifter så som rettssaler, teknisk utstyr, vedlikehold og investeringer.

4          Domstolenes rolle i samfunnet

Domstolene stilles overfor økende krav med større og mer kompliserte saker. Rettskildebildet er stadig mer omfattende og også internasjonalt basert. Myndighetene plikter å organisere domstolene slik at borgernes grunnleggende rettigheter sikres. Ytterligere kutt vil føre til en svekkelse av domstolenes stilling i samfunnet. De økonomiske ressursene er avgjørende for dommernes og andre ansattes muligheter for å løse sine oppgaver. Spørsmålet som aktualiserer seg, er om sivile saker og straffesaker fortsatt kan bli behandlet og avgjort på en god og rask måte. Dette har en side til tilliten til domstolene. Hensynet til rettferdig rettergang stiller også krav til domstolenes saksbehandling, noe som åpenbart vil komme under press ved lave budsjetter. 

5          Dommernes arbeidssituasjon

Domstolene kan ikke fungere uten de ansatte som er den helt sentrale ressursen. En fersk undersøkelse fra september i år viser at 1 av 3 dommere arbeider 50 timer eller mer i uken. I gjennomsnitt arbeider dommerne 46,2 timer per uke. Det er vanlig at dommerne bruke både helger og ferier for å komme á jour. En slik arbeidsbelastning tåler ikke ytterligere nedskjæring i ressursene. Det er også en del av bildet at rekrutteringssituasjonen er krevende. Bemanningsreduksjoner vil gjøre dette arbeidet enda vanskeligere. Det er videre en fare for at domstolene – om bemanningsreduksjonene fortsetter – vil bli en mindre attraktiv arbeidsplass som følge av den store arbeidsmengden, samtidig som man har en lite konkurransedyktig lønn.  Budsjettforslaget innebærer frykt for ytterligere kutt i lønnsbudsjettet, noe som må unngås.

6          Domstolenes budsjett må styrkes

Det burde være vel kjent at domstolene har vært underfinansiert i en årrekke, med stadig økende utgifter blant annet til husleie og nødvendig utstyr. Budsjettforslaget for 2024 er stramt og vil ikke innebære noen reell endring i den vanskelige økonomiske situasjonen den tredje statsmakt befinner seg i. Det er derfor helt avgjørende at domstolenes ordinære budsjettramme gis et betydelig løft.   

Sandvika, 19. oktober 2023

Kirsten Bleskestad
Leder Den norske Dommerforening

Norsk Journalistlag (NJ) er både en fagforening og en mediepolitisk organisasjon for redaksjonelle medarbeidere i redaktørstyrte medier, frilansere og de som utdanner seg til å bli journalister. Vi ivaretar medlemmenes journalistfaglige interesser, og verner om den redaksjonelle uavhengigheten og ytringsfriheten. NJ har i dag i overkant av 8600 medlemmer.

Lyd og bilde i domstolen

Det er positivt at det avsettes 15 millioner for å legge til rette for opptak av lyd- og bilde i domstolene (omtalt i Justisdepartementets fagproposisjon side 13, 15, 19, 67, 73 og 74). Dette gir en rammeøkning til innkjøp og drift av opptaksutstyr i én rettssal i hver rettskrets fra og med 2025. For å oppnå en mest mulig korrekt fremstilling av rettssaker i de redaktørstyrte journalistiske mediene, er slike tiltak helt avgjørende.

Selv om det siden 2005 – altså 18 år siden – har vært en lovmessig plikt i prosesslovgivningen til å foreta opptak av parts- og vitneforklaringer under hoved- og ankeforhandling, og retten i tillegg kan beslutte at det skal foretas opptak av andre deler av forhandlingene og under andre rettsmøter, er det paradoksalt at dette foreløpig kun har vært et prøveprosjekt – som har fungert svært godt - i Hålogaland og Gulating lagmannsrett, samt Nord-Troms, Senja og Sør-Rogaland tingrett. Det tekniske utstyret mangler fremdeles i de fleste andre rettssalene.

Journalister kan i dag gis innsyn i slike opptak, og jusprofessor Ragna Aarli foreslår i sin utredning til departementet fra 2021 å utvide denne innsynsretten. Det tekniske utstyret vil også kunne brukes til strømming av rettsmøter på domstolenes nettsider. Bevilgningen på 15 millioner er derfor også mediestøtte, fordi det bidrar til at arbeidshverdagen for mange av våre medlemmer blir enklere. Særlig for de som jobber i de minste mediehusene med få ressurser og store avstander.

Med tanke på at vi har 23 tingretter, med til sammen 59 rettssteder, er imidlertid én rettssal i hver rettskrets ikke mye. Det er bare en start. Når opptak under rettsforhandlinger og strømming av rettsmøter kanskje er det mest effektive grepet for å sikre dokumentasjon av det som foregår i norske domstoler, bør komiteen påse at dette engangbeløpet videreføres som en varig rammeøkning, frem til at rettsopptak kan gjennomføres i alle domstoler innen få år.

Norsk Journalistlag har derfor følgende forslag til merknad fra komiteen:

«Bevilgningen for opptak av lyd- og bilde i domstolene videreføres, slik at teknisk utstyr for opptak og strømming kan gjennomføres i alle domstoler innenfor en tidsramme på senest fire år.»

Allmenn offentliggjøring av rettsavgjørelser

Det er et grunnleggende prinsipp i en rettsstat at rettsavgjørelser skal være offentlige for enhver. Kunnskap om slike avgjørelser er viktig for at vi skal kunne sette oss inn i hva som er gjeldende rett, og for å legge til rette for kontroll og kritikk av den dømmende makt. Innsyn i rettsavgjørelser er et viktig arbeidsverktøy for journalister.

Det er skuffende at Domstolsadministrasjonens påbegynte arbeid med å gi allmennheten gratis tilgang til rettsavgjørelser, ikke er omtalt i statsbudsjettet 2024.

Justiskomiteen ga i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2020, Domstoladministrasjonen i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe for å følge opp dette prosjektet (Innst. 6 S (2019-2020)).

En arbeidsgruppe leverte sin utredning 18. desember 2020 («Allmenn offentliggjøring av rettsavgjørelser – anbefalinger for etablering av «Plattform for domstoldata»). Gruppen anbefaler at rettsavgjørelsene og metadata skal være gratis tilgjengelig, og at redaktørstyrte journalistiske medier gis en særlig tilgang til avgjørelser uten avidentifisering gjennom en automatisert løsning hos Domstoladministrasjonen.

Utredningen har blitt lagt til grunn for videre arbeid, og i begynnelsen av dette året fulgte Domstolsadministrasjonen opp arbeidet gjennom en såkalt RFI, for å motta tilbakemeldinger fra leverandører og undersøke hva som finnes av løsninger for drift.

Prosjektet følges imidlertid ikke opp i departementets fagproposisjon, og mangler et satsingsforslag for 2025.

Norsk Journalistlag foreslår derfor følgende forslag til merknad fra komiteen:

«Komiteen merker seg at Justis- og beredskapsdepartementet ikke omtaler prosjektet «Allmenn offentliggjøring av rettsavgjørelser». Komiteen imøteser et satsingsforslag for 2025.»

JD kap. 470, post 72 

Støtten til spesielle rettshjelpstiltak er avgjørende for at NOAS og andre organisasjoner kan drive et nødvendig rettshjelpstilbud. 

NOAS gir rettshjelp til godt over 1000 asylsøkere og flyktninger hvert år. Vi bistår i saker om asyl, familieinnvandring, permanent oppholdstillatelse, statsborgerskap, utvisning og tilbakekall av oppholdstillatelse. Vi gjennomgår alle sakene vi mottar og gir veiledning og saksavklaring, men går bare videre med saker der vi mener regelverket tilsier at en søknad bør innvilges og vi ser muligheter for å endre et negativt vedtak.

For veldig mange er gratis rettshjelp fra NOAS den eneste måten de kan få oppfylt rettighetene sine.

Sakene har de siste årene blitt mer kompliserte og ressurskrevende, som følge av innstramninger i asylpolitikk- og praksis. Dette –­ i tillegg til at svært få får forklare seg muntlig til klageinstansen i utlendingssaker (Utlendingsnemnda)[1] – gjør at mange er helt avhengige av rettshjelp for å få sine grunnleggende menneskerettigheter oppfylt.

De høye ankomstene av ukrainske flyktninger øker behovet for juridisk veiledning og rettshjelp ytterligere. Selv om det store flertallet får kollektiv beskyttelse har denne gruppen mange spørsmål knyttet til sin midlertidige status, rettigheter og plikter i Norge, og rettshjelp er essensielt også for denne gruppen.

For at NOAS skal være i stand til å opprettholde dagens rettshjelpstilbud og bistå den økende gruppen med ukrainske flyktninger er vi avhengig av en økning i rettshjelpsmidlene.

Ifølge Prop. 1 S (2023 –2024) er måloppnåelsen til tilskuddsmottakerne over år gjennomgående god. I 2022 fikk 73 prosent av personene NOAS bistod positivt svar etter at vi engasjerte oss i saken.

NOAS, 19.10.2023 

Kontakt i NOAS: Hannah Tembeka Tørres, rettspolitisk seniorrådgiver (hannah.t.torres@noas.org / 99 27 17 57)

[1] I 2022 fikk kun 7 prosent av asylsøkerne mulighet til å forklare seg muntlig for UNE.

BUDSJETTHØRING 2024

Til Justiskomiteen,

Innsendt av Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon – PVI:

Styreleder Hans Jørgen Hægh, nestleder Anne Kari Vindenes  og styremedlem Unni Strand og.

I vergemålsordningen fremstår den norske stat som en velferdsprofitør, idet den systematisk utnytter de profesjonelle vergenes ubetalte innsats. Som hovedregel finansieres vergemålsordningen med vergehaverers egne midler. Dette utfordrer velferdsstatens posisjon og ambisjoner om rettsikkerhet og ivaretakelse av de svakeste i samfunnet.

For tre år siden ble det avholdt en høring angående godtgjøring, referert til som 20/2965. Høringsfristen utløp i september 2020, men status er fortsatt «under behandling» - nå tre år etter.

Det norske vergemålsystemet er hovedsakelig basert på den danske modellen fra 2003. Imidlertid er det en vesentlig forskjell på de to: mangelen på årlig regulering av godtgjøring. Det er uklart om dette er en bevisst avgjørelse eller en utilsiktet forglemmelse. Det kan nevnes at danske profesjonelle vergers godtgjøringssats nå er på nær det dobbelte av den norske.

I Norge er de faste profesjonelle vergene fortsatt utsatt for betydelige systemiske utfordringer. Primært er dette av økonomisk art, idet de profesjonelle verger utfører en betydelig mengde arbeid uten adekvat kompensasjon på vegne av norske myndigheter. Videre er det bekymringsfullt at det ikke foreligger en formell oppdragsavtale.

Godtgjøringen for verger ble etablert gjennom en avtale med overformynderne i 2004, som en del av en prøveordning der ordinære borgere fungerte som verger. Med innføringen av den nye vergemålsloven den 1. juli 2013, ble disse godtgjøringssatsene opprettholdt. Det er vår forståelse at staten per i dag dekker omtrent 20% av godtgjøringen for verger, noe som tilsvarer ca. 3 700 individuelle vergehavere. Basert på en gjennomsnittlig årlig pris på 8.750 kr, utgjør dette litt over 32 millioner kroner årlig.

Vi er bevisste på at temaet vergemål ofte ikke får den oppmerksomheten det fortjener i offentlig diskurs. Mange har ikke tilstrekkelig kunnskap om hva vergemål faktisk innebærer, og det er en rekke misforståelser knyttet til vergers roller og ansvar. I denne konteksten er det verdt å merke seg at vi som profesjonelle verger har påtatt oss denne rollen. Selv om bredden av samfunnet kanskje ikke fullt ut verdsetter vår innsats, opplever vi stor takknemlighet fra de vi representerer. De uttrykker tydelig at vårt arbeid er essensielt for at de skal kunne ivareta sine rettigheter og autonomi.

I et skriftlig spørsmål fremsatt av Erlend Wikborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren, jf. Dokument nr. 15:2999 (2022-2023), understreker minister  Mehl betydningen av å veie hensynet til vergehaverens betalingsplikt mot vergens rettmessige krav om adekvat godtgjøring. Dette betrakter vi som et sentralt punkt som krever nøye vurdering. Det er verdt å merke seg at den relative økonomiske belastningen for vergehaver har minket for hvert påfølgende år siden 2004. Dette skyldes at folketrygdens grunnbeløp har blitt justert årlig, mens godtgjørelsen til verger har forblitt uendret.

I perioden mellom 2004 og 2022 har Grunnbeløpet (G) økt med 88,8%. I kontrast til dette har godtgjørelsesjusteringen for verger forblitt uendret med 0%, noe som har ført til en kritisk situasjon innen vergeprofesjonen. Resultatet er kompetanseflukt og rekrutteringsvansker.

Er det forenlig med Norges verdier at en hel profesjonell sektor, dedikert til å bistå noen av de mest sårbare individene i vårt samfunn, ikke har sett en økning i godtgjøring på nær to tiår? 

En indeksregulering av satser for godtgjøring og dekning av utgifter basert på folketrygdens grunnbeløp vil ha minimale budsjettkonsekvenser for staten, slik det er nå, ettersom det primært vergehaver som skal dekke disse kostnadene. Det er likevel verdt å merke seg at staten har som hovedregel å pålegge individer med funksjonsnedsettelser å betale for tjenester som de uten funksjonsnedsettelser kan utføre kostnadsfritt eller dra nytte av gratis veiledning for å få utført. 

Det er betenkelig at en betalingsordning som kan oppfattes som diskriminerende mot personer med funksjonsnedsettelse blir brukt som begrunnelse av staten for å avstå fra indeksregulering av satsene. Hovedargumentet har vært at konsekvensene ville berøre  vergehavers økonomi, ikke statens. Med tanke på Lov om likestilling og forbud mot diskriminering § 6 første ledd første punktum, kan det argumenteres for at denne praksisen potensielt bryter med lovens forbud mot diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse. Imidlertid, så lenge denne ordningen vedvarer, ser vi ikke at det er hverken urimelig eller spesielt belastende for selvbetalende vergehavere at satsene justeres i tråd med endringene i folketrygdens grunnbeløp- som bidrar til å ivareta de profesjonelle vergers behov for adekvat godtgjørelse.

PVI har oppdaget at profesjonelle vergers godtgjøring faktisk ikke har en egen budsjett post – men den godtgjøringen som staten dekker  - kommer fra den felles budsjettposten «bøtta» -  En endring i godtgjøringen ift «G» - ville i 2024 koste «bøtta» 6.4% - dvs litt over 2 mill kroner – beløpet er så lite at det er skammelig å i det hele tatt diskutere»!  Å justere opp for de siste 10 år ville koste «bøtta» 40 mill. 

PVI fastholder at det primært er politisk vilje som er nødvendig for å implementere en endring i vergemålsforskriften §16 angående en økning i de profesjonelle vergers godtgjøring.

RIO er en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet. En av RIOs kjerneoppgaver er å styrke våre medlemmers menneskerettigheter og bedre livskvaliteten til personer som har utfordringer med blant annet rus. Det er derfor et viktig formål for organisasjonen å bidra med fag- og brukerkunnskap fra rusfeltet, og andre tilløpende felt, til relevante beslutningstakere og tjenesteledd. Regjeringens foreslåtte statsbudsjett for 2024 inneholder flere kapitler som direkte berører våre medlemmer og vårt nedslagsfelt som brukerorganisasjon.

Ruspolitikk som ikke stigmatiserer eller frastøter seg brukerne og deres pårørende, springer i utgangspunktet ut av gode sosialpolitiske tiltak og ordninger. Det er derfor viktig for RIO å påpeke at våre fokusfelt må ses i sammenheng med tiltak i justissektoren og hos justismyndighetene, slik at kriminalitetsforebygging, skadereduksjon og gode tjenester springer ut av investeringer i brede og helhetlige sosialpolitiske innsatser. I en tid med stor sosial uro blant norske husholdninger, er det viktig for RIO å peke arbeidet med å dårlige levekår og fattigdom som den viktigste strategien for kriminalitetsforebygging. Vår oppfordring til komiteen er at denne strategi særlig ivaretas når budsjettforslaget skal behandles. RIO er også opptatt av involveringen av sivilt samfunn som fagmiljø, brobyggere og forankring blant innbyggerne en viktig forutsetning for vellykkede tiltak og strategier initiert av staten.

Tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner

Forslaget for 2024 lyder på 36 millioner kroner. Dette representerer en marginal økning på omtrent 100 000 kroner sammenlignet med regnskapet for 2022, men utgjør samtidig en reduksjon på 5 millioner kroner sammenlignet med det vedtatte budsjettet for 2023. I betraktning av forventede prisstigninger i samfunnet, innebærer dette både en direkte og indirekte reduksjon i støtten til sivilsamfunnet. Det er viktig å merke at regjeringen selv har utpekt sivilsamfunnet som en nøkkelaktør i forebygging av kriminalitet etter soning og som en viktige partnere i habilitering og rehabilitering.

For å oppnå disse målene er det essensielt at sivilsamfunnet også er tildelt nødvendige rammebetingelser og involveres som en viktig part i et komplekst område som krever tett tilknytning til lokalsamfunn og brukere. Dette er nødvendig for å sikre at tiltakene er inkluderende og treffsikre. RIO anbefaler derfor at tildelingen økes relativt til saldert budsjett 2023, minst i tråd med de forventede prisstigningene som er spådd av Den Norske Bank og Statistisk sentralbyrå. Begge institusjoner har indikert høyere prisstigninger enn det regjeringen har forutsatt.

Kriminalomsorgen og justismyndighetene

Regjeringen foreslår en marginal økning til kriminalomsorgens budsjett. Kriminalomsorgen har et betydelig etterslep, og tidligere styrkinger av kriminalomsorgen må sees i sammenheng med at den fortsatt er under tidligere års nivåer. Totalt sett har kriminalomsorgen opplevd betydelige kutt som ikke kompenseres for i saldert budsjett eller i det foreslåtte budsjettet for 2024. Dette vil påvirke blant annet soningsforholdene, rehabilitering, ettervern, forebygging av selvskading og selvmord i norske fengsler, forebygging av gjentakende kriminalitet, rettsikkerheten og menneskerettighetene til innsatte. Isolering og omfattende bruk av tvang, uten mulighet for klage eller rettshjelp, er utbredt i norske fengsler og krenker innsattes menneskerettigheter. Dette skyldes hovedsakelig lav bemanning og dårlig infrastruktur, som følge av rammebetingelser som ikke møter behovene til kriminalomsorgen.

RIO vil gjøre komiteen oppmerksom på at såkalte rusmestringsenheter, som skal være et tilbud for innsatte som ønsker å mestre en rusfri hverdag og rusfrie omgivelser, ikke mottar den nødvendige finansieringen som kreves for bemanning, veiledning og annet faglig innhold. Dette har konsekvenser for kriminalomsorgens grunnleggende formål og inngår etter vår mening som del av deres kjernevirksomhet.

Til tross for styrkingene for å forbedre soningsforholdene for kvinnelige innsatte, er det fortsatt en lang vei å gå. RIO anbefaler blant annet tiltak som direkte vil forbedre soningsforholdene ved Bredtvet fengsel. RIO er sterkt kritiske til regjeringens forslag om å relokalisere en avdeling fra Bredtvet fengsel til Skien fengsel. Dette skyldes at regjeringen i utgangspunktet ikke har fulgt faglige anbefalinger som springer ut av grundige utredninger, og som sammenfaller med ønsker og behov hos berørte innsatte og ansatte. Forslaget fra regjeringen mangler nødvendig forankring, både faglig og blant ansatte, innsatte og deres pårørende.

Regjeringen sier blant annet at "det er viktig at barn og ungdom får leve et liv uten kriminalitet." Paradoksalt nok anbefaler regjeringen derfor tiltak motsvarende nesten 30 millioner kroner som skal revidere strengere straffereaksjoner og for å øke kapasiteten for ungdomsstraff. RIO er sterkt kritiske til ressursbruken som går til å fengsle barn, som begår kriminalitet som følge av blant annet levekårsutfordringer.

Politiet mottar en uforholdsmessig stor del av styrkinger til justismyndighetene i regjeringens forslag. Dette innebærer en risiko for at andre viktige aktører innen kriminalitetsbekjempelse ikke får den nødvendige rollen for å kunne supplere politiets innsats. RIO er kritiske til at en stor andel midler som skal bekjempe kriminalitet, er øremerket politietaten.

RIO anbefaler komiteen:

Å minimum justere tilsagnet til kriminalomsorgen tilsvarende projisert prisvekst fra Den Norske Bank og Statistisk sentralbyrå

Å inkludere merknader som oppfordrer til at investeringer for kvinnelige innsatte i kriminalomsorgen følger anbefalinger, som stammer fra statlige utredninger

Å gå imot regjeringens forslag om å øke straffene for mindreårige, og heller se på sosialfaglige løsninger som kan hjelpe de det gjelder til positiv inkludering i samfunnet

Straffesaksbehandling og KRUS

RIO støtter Regjeringens tiltak om å styrke kapasiteten til Riksadvokaten og den høyere påtalemakta med 43 millioner til flere stillinger, samt for å utøve fagligleding.

KRUS, er foreslått 238 millioner. Dette er en differanse på ca 13 millioner fra saldert budsjett i 2023 og støttes av RIO.

Asbjørn Larsen

Redningsselskapet er en frivillig humanitær medlemsorganisasjon med 1600 redningsmenn og kvinner fordelt på 53 Redningsskøyter langs Norskekysten.  RS formål er å redde liv berge og verdier til sjø, samt drive forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for de som ferdes på sjøen og forhindre drukning. Totalomsetning er ca 820 mill, og organisasjonen har ca 350 ansatte og 1250 frivillige. 

Dette er et statsbudsjett som setter beredskap i et samfunnsperspektiv, og vi er takknemlig for den økte bevilgningen til Redningsselskapet. Vi verdsetter også at grønn omstilling i sjøfartsnæringen, arbeidet for en mer likestilt maritim bransje, og at staten skal bruke sin innkjøpsmakt for å få til grønnere innkjøp og utvikling, er nevnt spesifikt eller har fått økte bevilgninger.  

Forslaget til statsbudsjettet styrker beredskapen og frivillighetens rolle, slik totalberedskaps-kommisjonens rapport anbefaler. Likevel opplever vi at våre rammevilkår stadig blir utfordret av forslag som vil strupe frivillighetens rammevilkår og motarbeide totalberedskapsrapportens anbefalinger og den nylige vedtatte nullvisjonen for drukning.   

Derfor er det avgjørende at regjeringen følger opp totalberedskapskommisjonens rapport, hvor rammene for forutsigbarhet og et tryggere samfunn ligger. For samtidig som etterspørselen etter Redningsselskapet samfunnsoppdrag og frivillige innsats øker, opplever vi at frivilligheten og beredskapen i Norge trues og strupes fra alle kanter. 

Dagens drift av småbåtregisteret har en betydelig verdi for samfunnet og for Redningsselskapet. Det gir RS som den viktigste maritime redningsaktøren verdifull nærhet til båtfolket og det som skjer til sjøs gjennom tett kontakt med båtfolket. I tillegg gir det RS og dermed kystberedskapen inntekter som alle båteiere og hele befolkningen får uavkortet tilbake i form av beredskap langs kysten. Derfor er det svært utfordrende at Sjøfartsdirektoratet i sin anbefaling til eget departement ønsker at et fremtidig obligatorisk småbåtregister bør overføres fra folkebevegelsen Redningsselskapet til en offentlig aktør som Sjøfartsdirektoratet.   

Det er ingen andre aktører som har større risiko knyttet til denne prosessen enn Redningsselskapet. Det skaper unødvendig uro og uforutsigbarhet når Sjøfartsdirektoratet går inn for å drive et obligatorisk register selv. Anbefalingen redusere Redningsselskapets muligheter til å mobilisere den frivillige kystberedskapen som hver dag leverer de tjenestene det er forventet av oss at vi gjør. 

Dessverre føyer dette forslaget seg inn i rekken av mulige reguleringer som vil redusere den totale maritime beredskapen. Også RS sin dykkervirksomhet er under press.    

RS har i dag over 200 sjøansatte som bemanner 26 redningsskøyter. Når mannskapene er på vakt sitter de i beredskap 24/7 i påvente av oppdrag, som for en stor del er «søk og redning» ledet av HRS. Slike oppdrag er klart nok ikke mulig å planlegge i tid og sted, men må utføres så lenge skipsfører anser det forsvarlig. For øvrig er RS underlagt et strengt regime som krever full kontroll på – og overholdelse av arbeids- og hviletid for de sjøansatte.     

Det er ikke mulig å gjennomføre en tilsvarende turnusordning som praktiseres i RS etter arbeidsmiljøloven. For å tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven, vil RS derfor måtte endre gjeldende turnusordning fra dagens to skifts- til en tre skifts ordning. Innføringen av en tre skifts ordning vil gi øke årlige kostnader på om lag 100 MNOK. I tillegg til dette kommer økte utgifter til kurs, sertifiseringer og reise for de sjøansatte.   

RS har som en frivillig humanitær organisasjon ikke økonomisk evne til å bære slike dramatiske kostnadsøkninger, og resultatet vil – som tidligere fremholdt – innebærer en tvungen avvikling av RS dykkervirksomhet. Dersom RS skulle miste sin dykkervirksomhet, må det antas at RS’ konkurranseevne til å rekruttere og beholde kompetente mannskaper vil svekkes. Også dette er et forhold som klart nok får betydning for RS’ evne til å levere på vårt formål om å redde liv og berge verdier i den kystnære beredskapen i Norge.   

Hvilken rolle skal frivilligheten spille i beredskapen? De nevnte forslagene vil minske handlingsrommet vårt betraktelig og ramme den frivillige beredskapsevnen, stikk i strid med Totalberedskapskommisjonens anbefalinger. Samfunnsøkonomisk vil en overføring fra en ideell aktør som gir hele overskuddet tilbake til formålet til en offentlig aktør som vil være avhengig av statlige overføringer, ikke være god matematikk.     

Redningsselskapet trenger forutsigbarhet for å kunne drifte tjenestene våre på et nivå som sikrer god beredskap langs kysten. Redningsselskapet er en naturlig og relevant del av totalberedskapen i Norge.    

132 år i tjeneste for sjøsikkerheten må belønnes, ikke straffes. 

Vennlig hilsen

Grete Herlofson

Generalsekretær Redningsselskapet

HVORDAN FÅ TIL GOD SAMSKAPING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG IDEELLE ORGANISASJONER?

Godt tilbakeføringsarbeid er avgjørende for å forebygge ny kriminalitet. Det handler både om beskyttelse for samfunnet og å bygge domfelte opp til å bli nyttige samfunnsborgere. Men ressursmangel setter grenser for hva vi kan forventes å oppnå.

Stiftelsen CRUX driver blant annet åtte rusfrie oppfølgingssentre, i Tromsø, Steinkjer, Hamar, Øvre Eiker, Skien, Sandnes, Bergen og Bjørnafjorden. Målgruppene er personer som har utfordringer med rus og kriminalitet og/eller psykiske helseutfordringer. Målet med vårt oppfølgingstilbud for domfelte er «å hindre tilbakefall til rusavhengighet og kriminalitet».

Å “gjenoppbygge kriminalomsorgen” koster mer enn de 85 millionene som ligger i neste års statsbudsjett. Her trengs det et løft! Vi etterlyser et tydeligere fokus på hva det koster samfunnet å la være å satse på behandlingstilbud under soning, mindre isolasjon og en gradvis tilbakeføring til samfunnet. - Ved hjelp av tett og godt samarbeid med organisasjoner som CRUX, som gjerne bidrar mer i mellomrommet mellom soning og frihet.

Fengslenes samarbeid med organisasjoner på utsiden krever ressurser på innsiden, samtidig som vi som ideelle organisasjoner ikke kan forventes å følge opp innsatte uten at vi tilføres ressurser.

Oppfølgingssentre tilknyttet CRUX mestring og fellesskap genererer frivillighet. Men i møte med utfordringene på kriminalomsorgsfeltet har vi valgt å bruke ansatte med fagbakgrunn. Både miljøterapeuter og arbeidsledere har fokus på at den oppfølgingen domfelte får hos oss skal berøre alle viktige sider ved deltakernes livssituasjon, og være tuftet på anerkjent teori og velprøvd sosialfaglig metodikk.

Innretningen av tilbudene passer som hånd i hanske til friomsorgens behov for meningsfull aktivitet for domfelte på samfunnsstraff, EK og ND.  I 2023 tok CRUX sine oppfølgingssentre imot 52 personer på disse ordningene. Disse fikk ikke bare tilbud om deltagelse i arbeidsrettede aktiviteter, men også individuell oppfølging innenfor rammen av et rusfritt fellesskap der de også møter likepersoner.

Hva skjer i kriminalomsorgen, og hva er bestillingen til organisasjonene?

Kriminalomsorgen har etablert flere strategier og planer, fulle av tiltak det er lett å slutte seg til:

• Tiltaksplan for forebygging av isolasjon i kriminalomsorgen (gikk ut i 2019)
• Strategi for kvinner i varetekt og straffegjennomføring (gikk ut i 2020)
• Fagsstrategi unge domfelte og innsatte 18-24 (2021-2026)
• Fagstrategi seksuallovbrytere (2022-2026)

Vi gleder oss over innsatsen for å bedre kvinners soningsforhold, og de 55 millionene som er satt av til etablering av en forsterket fellesskapsavdeling i Skien fengsel. Skien er ett av fengslene vi samarbeider med, og CRUX har høstet gode erfaringer med tiltak for kvinnelige domfelte andre steder i landet. Denne satsningen skal blant annet bidra til å redusere langvarig isolasjon.

Vi gleder oss også over etableringen av Ungdomsteam for aldersgruppa 18-24 år, og ser fram til videre samarbeid der dette er aktuelt, blant annet i Bergen.

Når det gjelder personer dømt for seksuallovbrudd, registrerer vi at kriminalomsorgen har behov for økt kompetanse.  Vi vet at dette er en kategori lovbrytere som opptar mange soningsplasser, og som i tillegg trenger mye oppfølging for ikke å isolere seg og falle tilbake til ny kriminalitet.

I kriminalomsorgens fagstrategi for seksuallovbrudd vektlegges organisasjonenes rolle i å styrke de domfeltes sosiale nettverk (Tiltak 6), gjennom samarbeid, individuelt tilpassede tilbud, gruppetilbud osv. Videre heter det at “frivillige organisasjoner skal tilbys opplæring av kriminalomsorgen for å kunne gi et tilpasset tilbud om relasjonsarbeid og sosialt nettverk til personer dømt for seksuallovbrudd.” Vi mener slik kompetanseheving er en forutsetning for at organisasjoner som ønsker å gjøre en innsats for denne gruppa skal kunne gjøre det med tyngde og trygghet.

Gode strategi- og tiltaksplaner har potensiale til å virke, men det er ikke nok!

Når vi søker midler over post 70, får vi spørsmål om hva vi kan bidra med på alle disse strategiområdene. Vi har aldri vært i tvil om at det er bruk for oss, men for å kunne utnytte vår kapasitet enda mer, handler det om ressurser.

Og igjen: Her må både kriminalomsorgen selv og vi som frivillige og ideelle organisasjoner gis mulighet til å møtes på halvveien, for å sammen kunne skape gode vilkår for tilbakeføring. Kriminalomsorgen må ha nok ressurser til å virkeliggjøre sine egne mål, blant annet om å “tilrettelegge tjenester fra frivillige- og brukerorganisasjoner.”, slik det uttrykkes i Virksomhetsstrategi for kriminalomsorgen (2021-2026) under overskriften “Tverrfaglig målrettet samarbeid”.

Post 70, rammer og fordeling

Vi registrerer at pilotprosjektet med effektkontrakter blir tilgodesett over post 70 også for neste år, i tillegg til de 23,8 millionene over Arbeid- og sosialbudsjettet. Dette er en ordning som har vært prøvd ut i en årrekke, og evalueringene så langt viser noen ulemper. Det er blant annet vanskelig å fastsette kriterier og skille på hva som egentlig fører til resultatene, fordi vi i Norge samhandler tverrfaglig og deltakerne får støtte fra forskjellige tjenester. Det finnes også en risiko for at bare de best fungerende kandidatene får delta. (Jfr. Evaluering av forsøk med effektkontrakter i en norsk kommunal kontekst, Oxford Research 2022).

Ut fra de evalueringene som allerede er tilgjengelige, stiller vi spørsmål ved om effektkontraker er veien å gå, særlig for domfelte som står langt unna arbeidslivet og trenger tid til å bygge seg opp.

Organisasjoner som driver profesjonell oppfølging av domfelte, i og utenfor fengsel, kan ikke lenger avspises med småpenger.

Vi etterlyser en sterkere satsning på kriminalomsorgen, kombinert med styrking av tilskuddet til frivillige og ideelle organisasjoner som bidrar sterkt i tilbakeføringsarbeidet.

For stiftelsen CRUX: 

Ruth Ingrid Ulstein Bøe, direktør for CRUX mestring og fellesskap

OM JURK
JURK er et uavhengig rettshjelptiltak som skal bidra til at alle kvinner er bevisste sin rettsstilling og at reell likestilling praktiseres i samfunnet. Gjennom rettighetsinformasjon, rettspolitisk arbeid og bistand i konkrete saker tilbyr vi rettshjelp til kvinner i hele landet. Sammen med de andre tiltakene som søker om midler fra post 72 utgjør JURK et supplement til den offentlige rettshjelpsordningen.

Til kap. 470, post 72
Regjeringen foreslår å kutte i tilskuddsposten til de spesielle rettshjelptiltakene med 2 millioner kroner. Tatt i betraktning at posten ikke har blitt justert for prisvekst på lang tid, dreier det seg i realiteten om en svekkelse på over 6 millioner kroner.

Det er ikke nok å reversere dette kuttet. JURK ber om at den totale bevilgningen til de spesielle rettshjelptiltakene økes betraktelig.

De spesielle rettshjelptiltakene har til felles at vi er til for mennesker i en økonomisk og sosialt vanskelig situasjon. For JURK sin del dreier det seg om å bistå kvinner i utsatte livssituasjoner – deriblant de som er blitt utsatt for vold, overgrep, diskriminering eller trakassering. Vi er til for de som ikke har råd til advokat og som heller ikke kan få hjelp gjennom den offentlige rettshjelpsordningen. På den måten sikrer rettshjelptiltakene at mange mennesker som ellers ville vært overlatt til seg selv faktisk sikres lavterskel og gratis rettshjelp.

Den store pågangen hos de ulike rettshjelptiltakene år etter år underbygger det vi allerede vet: Det udekkede rettshjelpsbehovet i Norge er stort, og størst er det blant vanskeligstilte grupper. Innsatsen de ulike tiltakene gjør er derfor et avgjørende velferdstiltak. Mye av arbeidet vi gjør er i tillegg basert på frivillighet og idealisme.

Blir det foreslåtte kuttet en realitet vil det bli enda mindre penger å fordele på de ulike rettshjelptiltakene. Dette vil svekke rettshjelptilbudet til grupper i samfunnet som allerede er sterkt preget av dyrtiden vi nå er inne i. Det vil ramme rettssikkerheten til de mest sårbare i samfunnet.

Hvor hardt kuttet vil ramme JURK vet vi ikke før søknaden vår om støtte er behandlet av Statens sivilrettsforvaltning. I ytterste konsekvens må vi kutte i antall ansatte, ha mindre oppsøkende arbeid og ha oftere stengt for saksinntak. Dette vil i neste omgang gå ut over hvor mange kvinner vi når ut til og hvor mange vi kan gi rettshjelp til.

Den totale bevilgningen til tilskuddsposten er allerede er for lav, og den har vært det lenge. Selv om JURK befinner seg i ordningens kjerneområde, har vi i de foregående årene ikke fått dekket vår søknad om støtte fullt ut. I 2022 ba vi Statens sivilrettsforvaltning om en begrunnelse for dette. Vi fikk til svar at det dreide seg om størrelsen på posten sammenlignet med antall søkere, og at JURK hadde god måloppnåelse.

De som lider mest under kutt i og manglende satsing på støtten til rettshjelptiltak er de blant oss som har minst. Det er fremdeles et stort behov for de spesielle rettshjelptiltakene og det tilbudet vi gir. Slik vil det også være i lang tid fremover. Kuttet må reverseres og bevilgningen må økes.

Rettspolitisk forening (Rpf) er en uavhengig forening bestående av jurister, studenter i juridiske fag og andre interesserte. Rpf arbeider blant annet for å forsvare rettsstatlige verdier og for å bedre den rettslige situasjonen til sosialt vanskeligstilte grupper.

I Justis- og beredskapsdepartementets foreslåtte statsbudsjett for 2024 er det flere forslag foreningen ønsker å kommentere. Overordnet er foreningen bekymret for at budsjettet ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til sårbare gruppers rettsstilling. Dette gjelder både at det ikke er gitt tilstrekkelig store bevilgninger for å avhjelpe eksisterende problemer i kriminalomsorgen, at det ikke gis store nok bevilgninger for å sikre en bærekraftig rettshjelpssats, og at det kuttes i bevilgningene til de spesielle rettshjelpstiltakene. 

Merknader til budsjettets kapittel 430

Det er positivt at kriminalomsorgen innvilges mer midler for å avhjelpe de alvorlige problemene som underbemanning og for få ressurser i fengslene får for de innsatte. De foreslåtte økningene i bevilgningene er likevel ikke nok. 

I foreningens høringssvar om forslag om endring i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (fellesskap, utelukkelse og tvangsmidler i fengsel) påpekes det at det er paradoksalt at manglende ressurser i kriminalomsorgen brukes som begrunnelse for å ikke følge menneskerettslige forpliktelser. Det er lovgiver som har bevilgningsmyndighet overfor kriminalomsorgen. I denne høringen ble det foreslått å lovfeste et minimumskrav om to timers meningsfylt kontakt med andre og en målsetning om åtte timers fellesskap. Forslaget om å lovfeste et minimumskrav om to timers fellesskap er ikke nok for å sikre at de innsatte ikke regnes for å være fullstendig isolert. Foreningen mener at det er helt nødvendig at innsatte sikres en minimumsstandard på mer enn det som kan regnes som fullstendig isolasjon. Departementet kan nå sørge for at det bevilges nok midler til å sikre målsettingen om åtte timers fellesskap og meningsfylt kontakt under soning. 

Beregninger fra Oslo Economics viser at norske fengsler trenger engangsinvesteringer i bygg tilsvarende 195 millioner, og en økning i bemanning tilsvarende 145 millioner kroner per år for at det skal være mulig å nå en målsetting om 8 timer fellesskap, og et meningsfylt aktivitetstilbud. Den foreslåtte økningen på 133 millioner utover prisjustering, vil åpenbart ikke være tilstrekkelig. 

Budsjettet bevilger en økning som ikke er egnet til å sikre en tilstrekkelig bedring av forholdene for norske innsatte. Vi kan ikke akseptere den alt for høye selvmordsstatistikken i norske fengsler. Foreningen ber derfor om at departementet øker bevilgningen til kriminalomsorgen. 

Merknader til budsjettets kapittel 466 og 470

Det er i dag forskjell på å ha rett og å få rett. Et av de viktigste virkemidlene vi har for å sørge for alle, uavhengig av sosioøkonomisk status, faktisk får hevdet sin rett er tilgang på rettshjelp. Tilskuddene til rettshjelp må derfor styrkes, og ikke kuttes. Regjeringen foreslår i dette budsjettet å kutte i den samlede potten til spesielle rettshjelpstiltakene og å ikke lytte til salærrådets anbefaling om økning i rettshjelpssatsen. Dette vil gå utover rettssikkerheten til de aller mest sårbare menneskene i samfunnet. 

Til kapittel 466

Etter advokataksjonen i 2022 ble det opprettet et uavhengig salærråd som har til formål å gi en kvalifisert og uavhengig vurdering av hva som vil utgjøre en bærekraftig rettshjelpssats. Salærrådets foreløpige anbefaling er at satsen må settes til 1383 kroner.

Salærrådets forslag bidrar til å sikre forsvarlig rettshjelp til borgerne. Ordningen med fri rettshjelp gjelder bare i saker som regnes som spesielt viktige for folks velferd. Dette handler om folks rettsikkerhet, og har enorm betydning for sårbare grupper.

I budsjettet for 2024 er det foreslått å øke satsen til 1215 kroner. Regjeringens forslag til rettshjelpssats er med andre ord langt under hva man anser for å være et bærekraftig nivå, I tillegg kommer det at prisveksten i samfunnet neste år gjør at økningen i realiteten ikke er en økning, men en negativ realvekst. 

For å sikre at befolkningen gis forsvarlig rettshjelp i saker hvor de har krav på fri rettshjelp, ber derfor Rettspolitisk forening om at salærrådets anbefaling følges opp. 

Til kapittel 470

I Justis- og beredskapsdepartementets foreslåtte statsbudsjett for 2024 kuttes tilskuddene til de spesielle rettshjelpstiltakene. Kuttene kommenteres ikke. Departementet uttaler derimot at måloppnåelsen til tiltakene over år er god. Tilskuddet til rettshjelpstiltakene har ikke blitt justert med prisveksten på flere år, og nå foreslås det å kutte tilskuddet med 2 millioner kroner. 

De spesielle rettshjelpstiltakene bidrar til å dekke et stort udekket rettshjelpsbehov. Det er ingen holdepunkter for at behovet for gratis rettshjelp vil bli mindre i det kommende året. Samfunnet preges av en prisøkning og den økonomiske situasjonen vil for flere enn tidligere bli vanskeligere. Tiltakene bistår klienter i svært vanskelige livssituasjoner og gir gratis rettslig bistand. Det gis rettshjelp til ulike målgrupper, men felles for dem som nås gjennom rettshjelpstiltakene er at det er sosialt vanskeligstilte. Som eksempel gis det rettshjelp til personer som har blitt utsatt for svindel, lønnstyveri, isolerte innsatte og familier som splittes av utvisningsvedtak. I disse livskrisene er tilgangen på lavterskel rettshjelp helt sentralt. 

Det er uholdbart at støtten til velfungerende rettshjelpstiltak kuttes i en tid der behovet for gratis rettshjelp bare vil øke. Foreningen ber derfor om at kuttene reverseres, og tilskuddet justeres med endringene i konsumprisindeksen. 

Actis er en paraplyorganisasjon på rusfeltet. Vi jobber på vegne av våre 37 medlemsorganisasjoner for å forebygge og redusere skade forårsaket av alkohol, narkotika og pengespill.  Vi takker for anledningen til å gi innspill.

Kapittel 430, Kriminalomsorgen

Actis foreslår:

• Å bevilge 2 millioner til en kartlegging av samordningsutfordringer og glippsoner i Kriminalomsorgen.
• Å øke kapittel 430 post 21 med 20 millioner som øremerkes individuell helsekartlegging av de innsatte.
• Å øke kapittel 430 post 21 med 30 millioner til økt bemanning (kontaktbetjenter).
• Å øke kapittel 430 post 70 med 20 millioner (samlet pott på 60 millioner) til frivillige organisasjoner.

Det er bra at Regjeringen i år bevilger store summer til å forbedre soningsforholdene for kvinner, blant annet gjennom helsefaglig bemanning ved Telemark fengsel, avdeling Skien. Vi støtter også den økte bevilgningen til ungdomsenheten på Eidsvoll. Samtidig mener vi det er nødvendig å sette av flere midler for å forbedre forholdene ved Bredtveit fengsel.

Totalt foreslås det i statsbudsjettet en økning fra 5,4 til 5,9 milliarder for kapittelet. Actis ønsker at det økes med ytterligere 2 millioner for å utrede hvordan samordningen mellom Kriminalomsorgen, kommunene og helsesektoren kan forbedres. Vi mener midler til en slik utredning må være tydelig kommunisert for å sikre at midlene ikke benyttes til andre tiltak. En investering i en slik utredning vil på sikt bidra til å forbedre livene til de innsatte, både i og etter soning, og gi store samfunnsøkonomiske gevinster.

Post 21

Actis mener økningen på 12 millioner ikke vil være nok til at utfordringene som skisseres i Riksrevisjonens rapport Riksrevisjonens undersøkelse av helse-, opplærings- og velferdstjenester til innsatte i fengsel, vil bli løst. Vi er bekymret for oppfølgingen av de innsatte, både hva gjelder deres fysiske og mentale helse, og deres personlige oppfølging fra kontaktbetjent. Innsatte i norske fengsler skal ha mulighet til aktivitet utenfor cellen, god og personlig oppfølging som ruster dem for et liv i samfunnet, og forsvarlige helsetjenester. I tillegg skal ansatte i kriminalomsorgen ha sikre arbeidsforhold. Actis ber derfor Justiskomiteen om å sikre en økning som kan bidra til å skape varige gode løsninger, som blant annet helsekartlegging av innsatte og økt bemanning.

Post 70

Det er uforståelig at Regjeringens skryt av frivillige og idelle organisasjoners innsats og betydning i kriminalomsorgen skal belønnes med et kutt på nærmere 5 millioner i tilskuddsordningen for frivillige virksomheter under virksomhetsområdet til kriminalomsorgen. Dette bidrar verken til å sikre innsatte gode tilbud under og etter soning, eller til å sikre de frivillige organisasjonene forutsigbare ordninger.

Frivillige organisasjoner bidrar til å gi innsatte et godt og kvalitetssikret tilbud både under soning og etterpå.  Samtidig er mange av de frivillige organisasjonenes drift avhengig av tildeling på tilskuddsordning. Dermed er aktiviteten de frivillige organisasjonene kan tilby, og arbeidsplassene tilknyttet frivillige organisasjoner avhengige av tilskuddsordningene. Forutsigbarhet i form av tilstrekkelige midler i tilskuddsordningene, rask saksbehandling og flerårig finansiering vil derfor gi mer stabilitet i planlegging av aktivitet, og bedre forholdene for både målgruppen og de ansatte.

3,5 millioner av midlene til frivillige organisasjoner er øremerket effektkontrakter. Til tross for at tiltakene disse kontraktene kan bidra med i seg selv er gode, bidrar øremerkingen til å redusere den søkbare potten ytterligere. Actis ber derfor om at tilskuddsrammen økes, og at det settes av midler til å sikre de ulike organisasjonene rask saksbehandling.

Kapittel 470, Fri rettshjelp

Actis foreslår:

• Å øke inntektsgrensen for fri rettshjelp i tråd med forventet lønns- og prisvekst.
• Å øke kapittel 470 post 72 til 80 millioner.
• Å øke advokatsalæret til 1385 kroner i tråd med Salærrådets forslag.

Fri rettshjelp er avgjørende for å sikre rettssikkerheten til sårbare grupper. Lav inntekt skal ikke være til hinder for å få bistand til å kjempe for egne rettigheter. Actis ba om at inntektsgrensen ble økt i tråd med forventet lønns- og prisvekst for å sikre at de som hadde rett til fri rettshjelp i 2023 fortsatt vil ha rett til hjelp i 2024. I tillegg ba vi departementet gjennomføre en grundig vurdering av inntektsgrensen for fri rettshjelp og om denne skal:

• Knyttes ut fra grunnbeløpet i folketrygden.
• Graderes slik at den blir mer treffsikker og de med lavest inntekt får dekket alt.
• Gjelde disponibel inntekt i stedet for bruttoinntekt for å ta hensyn til for eksempel forsørger- og gjeldsbyrde.

Vi mener at tilskuddsordningen til spesielle rettshjelptiltak, post 72, bør økes for å ta særlig hensyn til gruppen mennesker som trenger oppsøkende rettshjelptiltak, for eksempel rusavhengige eller mennesker i fengsel. Actis er derfor svært skuffet over at denne posten reduseres med to millioner. Vi frykter at dette i stor grad vil gå utover de som allerede står i vanskelige situasjoner, og at det vil hindre målgruppen i få nødvendig bistand. Vi ber derfor igjen om at posten økes til 80 millioner, slik at tilbudet fortsatt kan bidra til å hjelpe de som ikke selv oppsøker rettshjelptiltak.

I utredningen av Førstelinjetjeneste for fri rettshjelp som ble lagt frem juni 2023 anbefales det å etablere en førstelinjetjeneste som drives av advokatene, der advokatene får rettshjelpsalær for jobben de gjør. I budsjettet foreslås det en økning på 35 kroner i advokatsalæret. Dette er ikke i tråd med Salærrådets anbefaling om en sats på 1385 kr og er derfor, som Advokatforeningen påpeker, en realnedgang i 2024. Her mener vi Regjeringen bør følge Salærrådets forslag.

Vi er også positive til proposisjonen om endringer i rettshjelpsloven som foreslår å binde den øvre grensen for rettshjelp til folketrygdens grunnbeløp fremfor et fast kronebeløp. Forslaget om å knytte ordningen til 5G vil øke antallet husholdninger som faller inn under ordningen betraktelig. Det er viktig å sikre rettsikkerheten til den enkelte og gjøre rettshjelp tilgjengelig for flest mulig. Vi mener den foreslåtte endringen i rettshjelpsloven bli bidra til dette og ser frem til justiskomiteens avgjørelse i den kommende høringen.

Med vennlig hilsen

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

Frelsesarmeen har vært en trofast samarbeidspartner for norsk kriminalomsorg gjennom de siste 103 årene.
I dag er vårt tilbud landsdekkende og høsten 2023 besøker vi 18 fengsler og 3 institusjoner. Staben består av 13 ansatte, fordelt på omkring 10 årsverk.

Frelsesarmeen har flere tilbud rettet mot innsatte og løslatte. Tilbudene favner bredt og består blant annet av:

Sjelesorg og samtaletilbud
Fengselsarbeidets oppdrag er å være tilgjengelig og tilstede med helhetlig omsorg for mennesker, både under soning og gjennom løslatelse.

Mellom Oss - Arbeid med vold i nære relasjoner
Mellom oss er et samtaletilbud til innsatte/nylig løslatte og deres nettverk/pårørende. I samarbeid med fengsler i kriminalomsorgen rekrutteres sårbare innsatte som har et begrenset nettverk eller som opplever å ha utfordringer med relasjoner Deltakere får oppfølging på vei inn igjen i samfunnet.

Vold i nære relasjoner er et relevant tema for prosjektet (2/3 av oppfølgingssakene i 2022). Frelsesarmeen mener at innsatte/nylig løslatte bør prioriteres i arbeidet med å forebygge vold i nære relasjoner. Mellom oss er et tilbud som fanger opp denne nedprioriterte målgruppen og tar tak i voldstematikk. Tilbudet er unikt.

“Jeg har fått meg kjæreste, som jeg klarer og behandle riktig”
Deltaker Mellom oss

Fra prosjekt til drift
På bakgrunn av gode tilbakemeldinger fra deltakere (se rapport) ønsker vi å videreføre drift av Mellom oss i 2024.
En forutsetning for videreføring av prosjektet er tildeling av driftsmidler i 2024. Dessverre er tilgangen på driftsmidler begrenset med mindre det gjøres forskriftendringer.

Begrensende forskrifter

• - Tilskuddsordningen “Tilskudd til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner” forvaltes av Konfliktrådet og har tildelt prosjektet midler over flere år. Men tilskuddsordningen deler ikke ut midler til drift (jf forskrift §3a).

Dette på tross av at Mellom oss har målsettinger som samsvarer med formålet ved tilskuddsordningen, fanger opp en viktig målgruppe og kan vise til gode resultater.

• - Tilskuddsordningen “Tilskudd til forebygging av Kriminalitet” forvaltes også av Konfliktrådet, denne tilskuddsordningen deler ut midler til drift, men er primært rettet mot tiltak til barn og unge (“Forskrift 1 første ledd). Muligheten for å få tildelt midler til tilbud rettet mot voksne, er i følge tilskuddsforvalter svært begrenset.

Ettersom regjeringen har gått bort fra øremerkede midler bør tilskuddsordningene gjennomgås slik at tilskuddordningene fungerer etter hensikten og at det ikke hindrer støtte til drift av gode tilbud.

Frelsesarmeen ber derfor om:

• - Forskriftsendring som muliggjør tildeling av driftsmidler fra tilskuddsordningen “Tilskudd til å forebygge vold i nære relasjoner”- forvaltet av Konfliktrådet
• - Forskriftsendring som muliggjør tildeling av driftsmidler, fra ordningen “Tilskudd til forebygging av Kriminalitet”, til tilbud rettet mot voksne.

Tildeling av driftsmidler fra én av de nevnte tilskuddsordningene vil muliggjøre en videreføring av et viktig tilbud for en prioritert målgruppe.

Tilbakeføringsarbeid
En god tilbakeføring fordrer et aktivt samarbeid mellom Frelsesarmeens kapellaner, Kriminalomsorgen og Frelsesarmeens andre tilbud både i Norge og internasjonalt. Utover det individuelle samtaletilbudet og den tette oppfølgingen av enkelte innsatte virker Frelsesarmeens kapellaner som en brobygger inn i positive sosiale møteplasser og aktiviteter der domfelte kan delta etter løslatelse. Elevator er Frelsesarmeens egen soningsinstitusjon (§12) som gir trygg overgang fra fengsel tilbake til samfunnet.

Retreat i fengsel
De siste 10 årene har Frelsesarmeen, Den Norske Kirke og Kriminalomsorgen samarbeidet om retreatavdelingen i Halden fengsel. Målet er at den innsatte skal få muligheten til å ta et oppgjør med det som gikk galt, hjelp til å leve ansvarlig samt mestre livet på en bedre måte etter løslatelse. Tilbudet om retreat er tilgjengelig for alle innsatte, både menn og kvinner - uansett bakgrunn og livssyn.

Safe Way Home
«Safe Way Home» er et anerkjent tilbakeførings- og re-integreringsprogram rettet mot utenlandske innsatte i norske fengsler, de som etter fullført soning skal utvises fra Norge. Gjennom tiltaket hjelper vi også ofre for menneskehandel og moderne slaveri som blir sendt ut av Norge. Programmet er åpent for både menn og kvinner, og vi tilbyr individuelt tilpasset oppfølging av hver deltaker.
Dette tiltaket har vi de siste 3 årene dessverre ikke fått offentlig støtte til.

Anti-trafficking arbeid
Frelsesarmeens kapellaner ønsker å bidra til å avdekke om innsatte er mulige ofre for menneskehandel. I tilfeller hvor slike problemstillinger er aktuelle ønsker Frelsesarmeen å bistå i en videre prosess. 
Dette tiltaket har vi de siste 2 årene dessverre ikke fått offentlig støtte til.

Gatefotball i fengsel
Programmets hensikt er å bidra til en bedre fysisk og psykisk helse for innsatte, men kanskje vel så viktig fungere som et bindeledd til positive nettverk og fortsatt rehabilitering etter løslatelse. Gatefotball tilbys nå på lavere sikkerhet, Kongsvinger og i Mandal fengsel.

Justus
Justus er et av våre nyeste prosjekter som retter seg mot norske statsborgere som soner en dom i utlandet. Hensikten er å tilby besøk, sjelesorgsamtale, råd- og veiledning og praktisk hjelp. Å sone en dom i utlandet, uten nok språkkunnskap, støttenettverk og i en fremmed kultur innebærer en ekstra påkjenning både psykisk og fysisk. Gjennom tiltaket gir vi praktisk hjelp og bidrar til å tenne håp i en krevende hverdag.

CAMEO
Det er ingen hemmelighet at Norges befolkning blir eldre, og dette gjenspeiles også i fengslene. Dommene blir stadig lengre, men fengslene er ikke tilpasset eldre innsatte og deres aldersrelaterte utfordringer.

Kriminalomsorgen gjorde en undersøkelse i 2020 blant eldre innsatte i Norge. Resultatene viste at gruppen i sum har det greit, men at det likevel er aldersbehov som ikke møtes. Blant annet ble det fortalt om fengselslokaler som ikke er tilpasset personer med funksjonsnedsettelser, lite kjennskap til de eldres utfordringer, mangel på alderstilpassede aktiviteter og at de hadde en følelse av å ikke passe inn. I tillegg forteller flere om psykisk uhelse, angst, depresjon og ensomhet. En betydelig andel hadde lite eller ingen kontakt med familie og venner.

Frelsesarmeen har møtt denne utfordringen med å fra høsten 2023 igangsette prosjektet CAMEO - et aktivitetssenter for eldre innsatte på avdeling A-øst i Bergen fengsel. For å betjene tilbudet og sørge for adekvat oppfølging av de innsatte, har vi ansatt to medarbeidere i til sammen 1,5 årsverk.
Målsettingen er å bidra til at eldre innsatte får leve mer meningsfulle, verdige liv gjennom positive opplevelser og aktiviteter i hverdagen. Nøkkelen i arbeidet er å møte deltakerne med omsorg og støtte, og å skape et tilbud som er alderstilpasset og tar utgangspunkt i reelle behov.

CAMEO ble startet for ti år siden av Frelsesarmeen i Wymott fengsel i Storbritannia som en respons på at eldre opplevede isolasjon, ensomhet og understimulering. Tiltaket har blitt fremhevet som et lærebokeksempel på god kriminalomsorg i Storbritannia.

I Bergen fengsel samarbeider CAMEO-senteret med andre tjenester i fengselet, og vi inviterer inn relevante eksterne aktører innenfor kosthold og ernæring, fysisk og psykisk helse og kultur.

Økonomi
Tiltaket startet 1. september, og vi kan allerede nå vise til positive resultater blant de innsatte. Flere av de som tidligere holdt seg isolert på cellen og hadde lite motivasjon, har begynt å delta i aktiviteter og sosialisering.

Det er en utfordring å drive med sosialt entreprenørskap innenfor Kriminalomsorgens virkeområde når tilskuddsmidlene må søkes om og gis for 1 år av gangen. Nybrottsarbeid som skal kunne føre til varige og bærekraftige forbedringer krever et lengre tidsperspektiv og forutsigbarhet i økonomien. Tiltaket har en årlig kostnad på 1,5 million kroner. Frelsesarmeen ber derfor om en øremerking av tilskuddsmidler til CAMEO-prosjektet for de neste 3 årene

Oppsummert

Advokatforeningen ber komiteen om å:

• Øke rettshjelpssatsen til Salærrådets anbefaling
• Gjenopprette reisefraværsgodtgjørelsen til full sats
• Be regjeringen innføre et 40% tillegg i satsen ved nødvendig kvelds- og helgearbeid

Bakgrunn

Rettshjelpssatsen er den betalingen advokater får når de representerer klienter som har et lovfestet krav på juridisk bistand dekket av det offentlige. Det vil si tiltalte og fornærmede i straffesaker, samt rettshjelpsmottakere i sivile saker. De siste 10 årene har rettshjelpssatsen blitt systematisk underregulert, noe som har resultert i at satsen justert for inflasjon per i dag er 7,6 prosent lavere enn den var i 2003. Regjeringen legger i sitt budsjettforslag opp til en økning på 3,0 prosent, og forventer en inflasjon på 3,8 prosent, noe som vil gi en ytterligere realnedgang på 0,8 prosent.

Advokatforeningens medlemmer er svært opprørte over dette forslaget. Årets budsjettforslag er det første ordinære budsjettet etter Salærrådets opprettelse. Salærrådet ble opprettet som et ledd i avtalen mellom Advokatforeningen og regjeringen, som avsluttet fjorårets streik i Høyesterett. Salærrådet er et uavhengig råd som på faglig grunnlag skal anbefale et bærekraftig nivå på rettshjelpssatsen. Deres anbefaling for 2023 var på 1385 kroner, mot faktiske 1180 kroner. Med dette budsjettet beveger satsen seg lenger unna bærekraftig nivå.

Regjeringen har i avtalen med Advokatforeningen forpliktet seg til å arbeide for en økning av rettshjelpssatsen, og anerkjent behovet for en bærekraftig sats. I årets skriftlige innspill til Salærrådet hadde regjeringen ingen bemerkninger til Salærrådets anbefaling, og presiserte at de oppfattet Salærrådets beregnede bærekraftige sats som «en modell som står seg over tid». Regjeringen har derimot vært tause både i budsjettforslaget, og i kommunikasjon i ettertid, om hvorfor de velger å gå imot Salærrådets anbefaling.

Flere tiår med underregulering har ført til en prekær situasjon for våre medlemmer som gir juridisk bistand til denne klientgruppen. Mens deres utgifter har hatt en realøkning, har inntjeningen hatt en realnedgang. Gjennomsnittslønnen i samfunnet har hatt en realøkning på 38 prosent siden årtusenskiftet, rettshjelpssatsen har hatt en realnedgang.

Med budsjettforslaget styrker det offentlige sin stilling ytterligere på bekostning av svake grupper, blant annet barnevernsbarn i sivile saker, og voldtektsofre og mistenkte i straffesaker.

Regjeringsadvokaten har til sammenligning en timekostnad på 1600 kroner timen, advokater innleid for å representere det offentlige har også i snitt en timespris på over 1600 kroner, mens private klienter i snitt betaler over 1700 kroner timen til sin advokat. Det er ubegripelig at folk i personlige kriser, med lovfestet rett til juridisk bistand, skal bli avspist med en advokat som må ta til takke med en brøkdel av betalingen motpartens advokat får, særlig når motparten er det offentlige.

Ekstra alvorlig blir det når vi vet at advokatens tid blir svært begrenset av stykkprisbetaling, at advokater i distriktene har fått redusert sin betaling ytterligere grunnet det vedvarende kuttet i reisefraværsgodtgjørelsen, samt at de må møte i avhør og rettsmøter langt utenfor ordinær arbeidstid og være den eneste i rommet som ikke får ekstra betalt for denne ulempen. Hverdagen til rettshjelpsadvokater er i utgangspunktet krevende nok. Det er ikke overraskende at erfarne advokater i økende grad søker seg bort fra slike oppdrag – men det er ikke en rettstat verdig.

Veien Tilbake har sitt utspring fra Hassel Fengsel, og har siden før formell stiftelse av organisasjonen, hatt fokus på gode tilbud og meningsfulle aktiviteter, som skal bidra til reduksjon av tilbakefall til ny kriminalitet.  

Vi har et helhetlig, og individuelt fokus, som en aktiv samarbeidspartner i tilbakeføringsarbeidet. 

Veien Tilbake ble stiftet i 2014. Siden den gang, har vi benyttet fysisk aktivitet, tilhørighet i trygge nettverk, og arbeid med sentrale oppgaver under gjennomføringen av idrettsarrangement. Vi har hatt en god utvikling hvert år, der vi i dag leverer et bredt tilbud i vårt samarbeid med samtlige fengsler på Østlandet, samt en sysselsettingsarena for personer som har straffegjennomføring ved friomsorgskontorene. 

Veien Tilbake leverer nå et tilbud til samtlige kategorier av innsatte i norske fengsler.  Et tilbud som innebærer følgetjeneste under perm, individuelle besøk, og en aktivitetskalender som er tilrettelagt for domfelte under straffegjennomføring. 

Innsatte som får mulighet til å bli kjent med Veien Tilbake, når de er under straffegjennomføring, tar større del i vårt, og våre samarbeidende organisasjoner sine tilbud ved løslatelse. De har flere fungerende tilbud, som passer inn i hele straffegjennomføringsprosessen. Det forutsettes at tilbudet har en varighet utover ett år av gangen, og at tildelingene til vi som leverer disse tjenestene kan samsvare med dette fokuset. 

Veien Tilbake er en av få som leverer en betydelig tjeneste til forvaringsdømte, primært gjennom vår samarbeidsavtale med Ila fengsel og forvaringsanstalt. Dette er et arbeid som inneholder individuell oppfølgning, Besøk i fengsel, individuelt tilpassede gjennomføringer av permisjoner, og følgetjeneste ved behandlingspermisjon. 

Flere av tjenestene vi tilbyr i dag, ble tidligere håndtert av ansatte i kriminalomsorgen. Vi er positive til at vi kan bistå på disse områdene, da dette gir en god effekt på de som mottar tjenestene.  

Det er et behov for å se på forutsigbarheten i ordningen, og at tilskuddsordningen må økes. Vi merker oss, som veldig mange organisasjoner som mottar tilskudd på posten vår, at budsjettforslaget er en realnedgang på 15,4% når man justerer for prisstigningen. Det er ikke slik vi kan leve opp til å levere verdens beste kriminalomsorg.  
 
For å kunne bidra med bedre resultater i tilbakeføringsarbeidet, må også tjenestene vi leverer forankres bredere i kriminalomsorgen. Et godt samarbeid er fortsatt til dels avhengig av enkeltpersoner i fengslene, noe som er en svakhet i tilbudet. Et samarbeid mellom organisasjoner som oss og fengslene bør være bedre forankret i strategiplaner og handlingsplaner.  

Et godt eksempel er KDI sin nåværende virksomhetsstrategi for 2021 – 2026, hvor det er mange fine ord om samarbeid mellom Kriminalomsorgen og de frivillige organisasjoner, som vi opplever at det fortsatt er en relativt stor avstand fra strategiplaner til hvordan dette praktiseres ute i de forskjellige enhetene ute i landet.  

Utfordring 
Gjør noe med regelverket og tilrettelegg for at domfelte får en gradert tilvenning til samfunnet i mye større grad enn i dag. 

Regelverket for framstilling, regulert i Straffegjennomføringsloven § 34, krever i dag at: 

Fremstilling skal alltid gjennomføres med følge av tilsatte. Enkel fremstilling Som hovedregel skal innsatte ved enkel fremstilling følges av to tilsatte, herunder minst én tilsatt fra fengselets sikkerhetstjeneste. 

Vi opplever at frykten for at noe skal gå galt, går utover mulighetene de domfelte får til å prøve seg ute i samfunnet. 

Straffegjennomføringen må ikke bare være fremtidsrettet, den må og være samtidsrettet. 

Vi kan vise til flere eksempler der ansatte opplever en positiv utvikling når samhandlingen mellom kriminalomsorgen og oss fungerer.  

Vi kan vise til meget gode resultater, men med en tettere integrering av våre tjenester, vil vi kunne levere og måle resultatene i en langt større grad enn det gjøres i dag. 

Vi er bevisst vårt mandat i vårt arbeid med domfelte.  

Mange av oppgavene vil med en annen forutsigbarhet enn i dag, kunne fange opp langt flere av de som er gjengangere i fengslene i dag.  

Med de rette rammevilkårene er vi en sterk bidragsyter til at strategiplanen til Kriminalomsorgen oppnår de uttalte målene.  

Et aktivt og økonomisk trygt samarbeid mellom Kriminalomsorgen og organisasjoner som oss, vil bidra til at domfelte står bedre rustet i tilbakeføringen.  

I tillegg til at vi bidrar til å senke frustrasjonsnivået hos domfelte under straffegjennomføring, som igjen er med på å hindre vold og vanskelige arbeidsforhold for ansatte i Kriminalomsorgen.  

Veien Tilbake står klare til å levere tjenester til kriminalomsorgen, som bidrar til økt kompetanse hos de ansatte i kriminalomsorgen, samt tilgang på relevant erfaringskompetanse som gir en betydelig styrke, i samhandling med fagpersoner. Dette er også noe vi anbefaler at kriminalomsorgen kan nyttiggjøre seg internt, ved å åpne opp for ansettelser med erfaringskompetanse. 

Barn som tidligere ikke overlevde reddes i dag. De skrives ut av sykehusene til kommuner som ofte ikke er rigget for å ta de imot. Hver eneste dag har mange familier med alvorlig syke barn alt for lite hjelp. Foreldre slutter aldri å gjøre det de kan for sitt syke barn og alt for ofte forventes det alt for mye fra kommunen som egentlig skal gi forsvarlige tjenester.

Løvemammaenes hjelpetjeneste har hittil i år bistått 460 familier med mål om god nok hjelp. Vi erfarer at familier ikke får oppfylt rettighetene sine til en levelig hverdag. Avlastning mangler, vedtak har uforsvarlig omfang, noe har gode vedtak, men vedtaket oppfylles ikke i praksis.

Rettssikkerhet handler også om disse familiene.

Et godt lovverk hjelper lite når rettighetene ikke når familiene.

Som et helt vanlig eksempel kan vi fortelle om Lille «Sara» på 5 år. Hun er født med en svært sjelden sykdom som fører til at hun ikke kommer til å vokse opp. De fleste dør før de er 10 år. «Sara» har hatt mange operasjoner som skal hjelpe hennes organer med å fungere bedre. Hun er i behov av mekanisk pustestøtte og må passes på kontinuerlig. Hun har også epilepsi som fører til alvorlige anfall.  Hun trenger hjelp til å sikre frie luftveier til enhver tid, ernæres via sonde og må ha hjelp til all forflytning. Hun må gjennomføre øvelser og trening hver dag. Foreldrene fikk vedtak på helsepersonell på natt når jenta var 2 år, men ingen avlastning ellers. De tjenestene de har i vedtaket er heller ikke oppfylt fullt ut og behovet for avlastning har i realiteten vært mye større enn vedtaket. «Saras» foreldre må ofte ta nattevaktene selv, pga sykdom. Kommunen viser til foreldrenes omsorgsplikt. De får beskjed om å bytte på å sove. Det går ikke når far skal på jobb og det kun er mor som er på pleiepenger. Men har de egentlig noe valg? I tillegg til «Sara» 2 søsken.

De søkte først alle tjenesten om til avlastning via Brukerstyrt personlig assistent (BPA). Kommunen brukte 4 måneder på å behandle søknaden. Vedtak kun 4 timer i uka med BPA ved siden av nattevaktene. Ingen rett til å få helsehjelp organisert som BPA.

Foreldrene klaget til kommunen. Foreldrene er utmattet, 4 timer avlastning i uka pluss en nattevaktsordning de må dekke gjennomsnittlig 50% av vaktene selv i, uten betaling.  Kommunen brukte 6 måneder på å behandle klagen og gi avslag.   Når har det gått 10 måneder siden familien søkte. 2 måneder gikk før kommunen sendte klagen til SF. SF brukte over 4 måneder på å behandle klagen. SF opphevet kommunens vedtak og kommunen fikk beskjed om å behandle saken på nytt. Uforsvarlige helse og omsorgstjenester. Det har nå gått 16 måneder siden familien søkte. Det går nye 4 mnd. før kommunen har behandlet ferdig sitt nye vedtak. Kun økt med 2 timer i uka på tross av at SF hadde sagt at tidligere vedtak var uforsvarlig. Da tror du kanskje at det nye vedtaket kan gå til SF for direkte behandling, men nei. Foreldrene må først klage til kommunen på nytt. Nå har det gått 20 mnd. Vi skriver klagen for foreldrene og sender den til kommunen.

Det går nye 4 måneder før avslaget kommer. Det har nå gått 2 år. I mellomtiden har barnet blitt 2 år eldre og avstanden til andre barn har økt. Saksbehandlingstid hos SF har økt. Etter 5 mnd. mottar foreldrene svar på klagen. Medhold med bakgrunn i et urimelig lavt omfang. Kommunen får beskjed om å øke vedtaket betraktelig for at det skal være forsvarlig og nytt vedtak må komme snarlig. 3 måneder til går før familien får nytt vedtak. Det går altså 2 år og 8 mnd. før familien får et vedtak som dekker det faktiske behovet for avlastning.

Dette er ingen unik historie. Historien representerer virkeligheten. Flere av disse alvorlig syke barna dør i klagebehandlingskøen.

«Saras» foreldre har ikke noe annet valg enn å bare stå i det. Stortingspolitikere derimot kan gjøre valg. De kan velge å ta dette på alvor og fremme forslag om lovendringer. Start med tydelige frister i forvaltningsloven og med konsekvenser for lovbrudd i form av bøter. Det vil kreve flere ansatte for å holde frister. Det har en kostnad, men slik det er nå så bæres konsekvensene kun av familier som fra før er i knestående. Kun klagerne, altså familiene har nå absolutte frister i Forvaltningsloven. De mister klageretten sin om de ikke sender inn klage innen fristen. Dette er frister som håndheves strengt av de samme kommunene som bruker mange måneder på å svare ut klage.

 Vi ber også om fri rettshjelp i helse og omsorgssaker som omhandler tjenester i hjemmet. Flere saker bør prøves for domstolene. Fri rettshjelp uten behovsprøving, innebærer fri rettshjelp uavhengig av inntekt og formue, og bør bli gitt på de saksområdene som blir sett på som av særlig stor personlig eller velferdsmessig betydning. Dette er absolutt et slikt området. Det er en stor svakhet ved rettsikkerheten at disse familiene ikke tørr å gå rettens vei for å få prøvet sakene sine. De kan i tillegg til å måtte dekke sine egne utgifter til advokat, også bli dømt til å betale motparten, det offentliges utgifter. En blanding av disse årsakene fører til at det er svært få slik saker som løftes til rettssystemet, og det blir derav heller ingen dommer som kan skape presedens.

Kommunen og Statsforvalter har kun en bestemmelse om at de skal avgjøre saker uten ugrunnet opphold. De finner mange grunner for å utsette saker. På den måten spares det også penger, mens familiene går til grunne i en hverdag som ikke er levelige.

Sørg nå for et Statsbudsjett som gir rom for endringer, også endringer som vil ha stor kostnadsmessig betydning.

Hver eneste dag i klagekø er dager familier med alvorlig syke barn må leve i uten forsvarlighet og med nedsatt livskvalitet. Norge bør slutte å redde barna for så å ofre de igjen for å spare kostnader for samfunnet.

Med vennlig hilsen

Løvemammaene

Foreslått kutt i statsbudsjettet kapittel 470 Fri rettshjelp, post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak.

Likestillings- og diskrimineringsombudet anbefaler:

1. at det foreslåtte kuttet på 2 millioner reverseres og at potten til de spesielle rettshjelpstiltakene justeres for prisvekst.
2. at Likestillings- og diskrimineringsombudet får hjemmel til å anbefale fri rettshjelp i diskrimineringssaker.

Både CEDAW-komiteen,[1] CRPD-komiteen[2] og FNs menneskerettskomité har kritisert Norge for den begrensede tilgangen på rettshjelp.[3] For at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser, er det viktig å sikre gode lavterskeltilbud for rettshjelp og sørge for at man kan få rettshjelp i diskrimineringssaker for Diskrimineringsnemnda og domstolene.

Likestillings- og diskrimineringsombudet er bekymret over det foreslåtte kuttet i tilskuddsordningen til de spesielle rettshjelpstiltakene. Kuttet vil ramme tiltak som JURK, Jussbuss, Jussformidlingen, Gatejuristen og NOAS. Tilskuddsordningen, som forvaltes av Statens sivilrettsforvaltning, blir foreslått kuttet med 2 millioner på årets statsbudsjett sammenlignet med fjorårets salderte statsbudsjett.

I forslaget til statsbudsjett 2024 understreker Regjeringen selv at de spesielle rettshjelpstiltakene er «ein viktig del av det totale tilbodet innanfor rettshjelp» og at tiltakene har en høy måloppnåelse over mange år og at pengene går til rettshjelpstilbud til utsatte grupper og mennesker som kan oppleve terskelen for å oppsøke ordinær juridisk hjelp som høy.[4] Regjeringen har også lagt til grunn i proposisjonen om ny økonomisk modell for fri rettshjelp at de aller mest ressurssvake fortsatt vil kunne benytte seg av de spesielle rettshjelpstiltakene hvor det ikke betales egenandel, herunder JURK og Jussbuss.[5]

Ombudet stiller seg undrende til hvorfor Regjeringen samtidig foreslår et kutt på 2 millioner til disse rettshjelpstiltakene. 2 millioner er et lite beløp i et statsbudsjett, men et beløp som vil ha svært mye å si for rettshjelpstiltakenes forutsigbarhet og mulighet til å gi forsvarlig rettshjelp. Tiltakene driver svært effektivt ettersom mye av arbeidet til tiltakene er frivillig arbeid. Tiltakene utgjør også reelle lavterskeltilbud. Rettshjelpstiltakene er spesielt viktige for særlig utsatte grupper, fordi de har mulighet til å ta i bruk utradisjonelle metoder, som for eksempel oppsøkende rettshjelp. Dette ble også understreket av Rettshjelpsutvalget.[6] De når også andre grupper enn de vi i Likestillings- og diskrimineringsombudet når, i tillegg til at de har tilbud som er tilgjengelig i et større geografisk område ved at de har kontorer flere steder i landet.

Ombudet mener at det er svært viktig at de spesielle rettshjelpstiltakene kan fortsette å drive forsvarlig for å ivareta rettshjelpsbehovet til personer som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen. Ombudet mener det er viktig at rettshjelpstiltakene får forutsigbarhet til å bruke så mye av tiden sin som mulig på å gi rettshjelp istedenfor å bruke tid på å kjempe om midler til driften. For å sikre forsvarlig drift av tiltakene er det nødvendig å reversere kuttet på 2 millioner i tillegg til å prisjustere bevilgningen.

Slik rettshjelploven praktiseres i dag, er det mange som har behov for økonomisk støtte til rettshjelp i saker av stor velferdsmessig betydning[7], men som ikke har krav på dette på grunn av at sakstypen ikke er prioritert etter rettshjelploven.[8] Her utgjør altså rettshjelpstiltakene et viktig substitutt til den offentlige ordningen.

Diskrimineringssaker er ikke prioritert i dagens rettshjelplov, og ombudet mener det bør videre være mulig i større grad enn etter dagens rettshjelplov å få rettshjelp i saker om diskriminering og trakassering, både for Diskrimineringsnemnda og domstolene. Vi anbefaler i den forbindelse at Likestillings- og diskrimineringsombudet får mulighet til å anbefale saker for fri rettshjelp, slik Sivilombudet kan etter rettshjelploven i dag.[9] En slik bestemmelse ble foreslått av Rettshjelpsutvalget i NOU 2020: 5.

[1] CEDAW/C/NOR/CO/10 avsnitt 20-21.

[2] CRPD-komiteens konkluderende merknader til Norges første rapport, CRPD/C/NOR/CO/1, avsnitt 21 b).

[3] Menneskerettighetskomiteens merknader til Norges sjuende periodiske rapport (CCPR/C/NOR/CO/7), avsnitt 28 og 29. Se også Menneskerettighetskomiteens merknader til Norges sjette periodiske rapport (CCPR/C/NOR/CO/ 6) avsnitt 6.

[4] Prop. 1 S (2023–2024) side 143-144.

[5] Prop. 124 L (2022–2023) side 52.

[6] NOU 2020: 5 side 40.

[7] Jf. rettshjelplovens vide formål i § 1.

[8] Adgangen til å få innvilget rettshjelp i saker som ikke er prioritert etter rettshjelploven er i praksis svært snever. Jf. ordlyden i rettshjelploven § 11 tredje ledd og § 16 tredje ledd sammenholdt med retningslinjene i Statens sivilrettsforvaltnings Rundskriv om fri rettshjelp (SRF-1/2017) punkt 6.5.1 og punkt 7.5.1.

[9] Rettshjelploven § 16 første ledd nr. 3

«Nasjonalt nødvarsel for døve og hørselshemmede»

Regjeringen ser det er viktig i å styrke den nasjonale tryggheten, men også egenberedskapen til den enkelte person i landet vårt.

Det er gledelig å se at det er foreslått å øke tildelingen til forvaltning av høygraderte mobiltelefoner.

Ekstra utgifter kan overskrides på kap.451, post 21, betyr hendelser som kan medføre tap av liv eller skade på helse. Regjeringa foreslår 40 mill. kroner til arbeidet med forprosjektet for nytt Nødnett i DSB. I selve prosjektet ble en ny tjeneste etablert ved navn ‘Nødvarsel’, en mobiltelefonbasert befolkningsvarslings tjeneste. Dette er en supplerende tjeneste for varslingsanlegget til sivilforsvaret.

Med tanke på at regjeringen allerede gikk ut mars før i år, med den gledelige nyheten, om nye Cell Broadcasting løsningen. Så hadde NDF forventet oss å bli kontaktet for å bli involvert i utformingen av nye nasjonale varslingen. Nye systemet skal gagne hele samfunnet, ikke bare for kun døve, hørselshemmede og funksjonshemmede. Men vi må bli tatt med tettere inn i selve utførelsen, fordi det er vi som innehar den rette kompetansen for å si om en slik varsling kan være til nytte eller ikke.

Så juni i år ble da Nødvarsel på mobil og Sivilforsvarets varslingsanlegg testet over hele Norge.

Det er bekymringsfullt når Nødvarselet baserer seg digitalt nettverk. Dette er så livsviktig, at systemet må bli endret på. Ved den nylige naturkatastrofen ‘Hans’, så erfarte vi at mange døve og hørselshemmede på de berammede stedene, ikke fikk tak i hverandre eller fikk oppdaterte nyheter som hverken var direkte tekstet eller en tegnspråktolk tilstede i nyhetsbildet.

Når det er krisetider så må informasjon gis ut samtidig til alle innbyggere, uavhengig av funksjonsgrad. Det ligger visstnok en avtale til grunn som sier at NRK skal gi ut informasjon på både TV og radio sending ved nødstilfeller. Selv i 2023, så klarer dem ikke å tilby direkteteksting eller tegnspråktolk. Ha med video av en som varsler på tegnspråk, slik at døve med f.eks. dysleksi eller som har annen morsmål enn norsk tegnspråk og norsk, kan likevel få med seg hva varselet gjelder.

Det er ikke god politikk at noen grupper i storsamfunnet skal føle seg ekskludert ved en evnt. krig, naturkatastrofe, nasjonale kriser o.l.

Vi ser med bekymring at varselet til mobilen skal skje ved en høy sireneaktig lyd, meldingen kan bli opplest hvis mobilen din støtter tekst til tale og vibrering. Det blir altfor uforutsigbart og kan bidra til farlige situasjoner, ved at man ikke kjenner og/ eller ser vibreringen.

Det har seg slik at døve og hørselshemmede ikke kan nyttiggjøre seg et varsel som er basert på lyd, ei heller hvis et varsel skjer på natten.

For å kunne motta Nødvarselet på mobilen, så må den også være oppdatert til nyeste versjon. Det er ikke alle som gjør eller for den saks skyld så er det mange av den eldre generasjonen som har mobil som kun kan ta imot vanlig SMS’er.

Det må øremerkes mer midler som går utpå å utforme en tjeneste på de kriteriene som er til det beste for døve og hørselshemmede.

Økt oppmerksomhet og nødvendigheten av tiltak knyttet til sikkerhet og beredskap må ledsages av klare prioriteringer og handlingsvilje. YS forventet derfor en tydelig prioritering av samfunnssikkerhet og beredskap i Statsbudsjettet for 2024.

Vi synes ikke regjeringens statsbudsjett innfrir. Det ser ut som bevilgningene i Statsbudsjettet i all hovedsak kompenserer for prisstigningen, men er utilstrekkelig for å gjennomføre satsninger som er avgjørende for å styrke samfunnssikkerheten og beredskapen. Dette er ikke bare en svakhet i proposisjonen fra justis- og beredskapsdepartementet, men gjennomsyrer hele Statsbudsjettet for 2024.

Vi skulle gjerne sett en større sammenheng i budsjettet mellom beredskapsaktører i ulike sektorer og økte midler til sektorovergripende initiativ vedrørende felles samhandling, øving, utvikling av felles planverk med mer.  

YS representerer bredden av yrkesutøvere innen samfunnssikkerhet og beredskap. I dette høringssvaret vil vi gi tilbakemeldinger til kapitler som berører politiet og kriminalomsorgen.

Politiet:

YS ser at det er et behov for en dypere forståelse av og tydeligere satsing på politiet i den situasjonen vi står i og kan forvente fremover. Vi er bekymret for at årets statsbudsjett ikke vesentlig endrer handlingsrommet for norsk politi. Det er underlig at politiet som har ansvar for krisehåndtering i hele krisespekteret opp til hvor forsvaret overtar ansvaret, ikke gis større muligheter for å håndtere dagens og morgensdagens utfordringer.

YS ønsker å understreke behovet for en tydelig satsting gjennom en langtidsplan for politiet. Dette er noe Norges Politilederlag (NPL) og Parat Politiet i YS har lenge argumentert for. En slik langtidsplan må være basert på faglige råd og med et klart ambisjonsnivå som besluttes politisk. For å gjennomføre en omfattende langtidsplan er det nødvendig med betydelige finansielle ressurser. Årets budsjett viser dessverre at ambisjonsnivået fortsatt er for lavt.

På kort sikt er det essensielt å gi rammer for ansettelse av arbeidsledige nyutdannede fra Politihøgskolen. Dette gjelder omlag 400 personer.

198 millioner kroner til politidistriktene er et skritt i riktig retning. Imidlertid ønsker vi å påpeke at rundt 60 millioner av disse midlene er øremerket nye tjenestesteder. En satsing på PHS i Alta blir finansiert, noe som er vel og bra, men er fortsatt en satsing mot faglige råd, og uten involvering av tillitsvalgte. Videre avsettes det midler til nødvendige utbedringer i politiets IT-systemer, men dette er langt fra tilstrekkelig. NPL i YS har tidligere argumentert for et digitalt løft for politiet, som vil kreve betydelige investeringer. Med de nåværende budsjettfordelingene er det en reell fare for at midler fra politidistriktene og særorgan må brukes for å finansiere deler av dette digitale løftet.

15 millioner til kampen mot gjengkriminalitet virker underdimensjonert, spesielt med tanke på nabolandets situasjon. At midler avsatt til å håndtere ankomst av flyktninger fra Ukraina er lavere enn forventet kostnad, vil kunne medføre inntrekk fra andre deler av budsjettet.

Andre midler er i stor grad øremerket prioriterte kriminalitetsområder. Økningen av passgebyret for å dekke gjenåpning av passkontorer er ikke uventet, men reflekterer mer symbolpolitikk enn strenge behov.

Kriminalomsorgen:

Selv med økningen i budsjettet mangler kriminalomsorgen nødvendig handlingsrom. Videre er det tvilsomt om økningen i budsjettet blir en reell økning i det hele tatt, da kriminalomsorgen er sårbar for inflasjon og variasjoner i strømpriser. Dette innebærer at kriminalomsorgen heller ikke i 2024 vil være i stand til å oppfylle samfunnsoppdraget på det ønskelige nivået, og det truer rettssikkerheten for både ansatte, innsatte og samfunnet for øvrig.

Kriminalomsorgen sliter med en massiv bemanningsflukt på grunn av lav lønn, høy inflasjon og en tøffere arbeidshverdag. Det er derfor rimelig å anta at dersom kriminalomsorgen skal gjøre grep for bedre rekruttering og for å beholde ansatte, må de gjøre lønnsmessige grep. Dette er tiltak som det ikke er økonomiske muskler til å gjennomføre, i en statlig virksomhet som allerede bruker omtrent 80% av budsjettmidlene på lønn.

Etableringen av NFFA for kvinner er positiv, men kriminalomsorgen trenger mer midler for å møte utfordringene knyttet til Bredtveit. Med det foreslåtte budsjettet vil situasjonen bli krevende, om ikke umulig.

YS takker for muligheten til å komme med innspill, og vi håper å se større forståelse og økte satsinger i de nevnte områdene i det endelige budsjettet.

 Med vennlig hilsen,

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS

Innledning

Statsbudsjettets utgiftsside er for 2024 anslått å være på 1882,6 milliarder. Inntektssiden

anslås til å 2378,3 milliarder kroner. Innenfor disse rammene skriver Regjeringen at den «vil halde fram med å sikre tryggleik, rettstryggleik og tilgjengelege tenester for innbyggjarane i heile landet og foreslår nye satsingar under Justis- og beredskapsdepartementet i 2024». Juristforbundet oppfatter dette som et postulat som ikke samsvarer med det som faktisk foreslås. Juristforbundet er Norges største forbund for jurister i stat,kommune,privat sektor, dommere og studenter. Vi har flere ganger påpekt at Stortingets lovgiveransvar synes å stoppe ved Stortingets dørterskel. Det går utover innbyggerne som trenger gode velferdstjenester og rettssikkerhet aller mest. At lovgiver vet hvordan lovene som vedtas blir implementert og virker i samfunnet burde være en forutsetning. Vi registrerer imidlertid med sterk bekymring at det fremlagte budsjettforslaget for justissektorens del innebærer :

• En høyst nødvendig styrking av påtalemyndigheten, men som fortsatt gir ubalanser i straffesakskjeden
• Manglende prioritering av de svakeste i den dyrtiden vi er inne i.

Ved kutt i de spesielle rettshjelpstiltakene

Ved at fri rettshjelpsmottakere må håpe at advokater jobber dugnadsbasert

I tillegg til at budsjettforslaget på henholdsvis utdannings- og forskningssektoren og kommunalsektorens budsjettkapitler reduserer kvaliteten på den utdanningen fremtidige jurister skal få og ikke bidrar til økt rettssikkerhet i kommunene. På sett og vis fremstår budsjettforslaget totalt sett som en slags omvendt ABE-reform hvor det kuttes i rettssikkerheten for at «andre formål» skal nås. Hvis Regjeringen hadde villet burde den derimot ha foreslått en omvendt ABE-reform for økt rettssikkerhet.

Påtalemyndigheten i politiet 443

Økningen er høyst nødvendig, men kan neppe sies å være en styrking, da vi antar den tilnærmet i sin helhet vil bli spist opp av prisveksten. Vi minner om at flere påtalejurister i landet rapporterer til oss om at de har mellom 150 til 200 saker til enhver tid i sin portefølje. Dette betyr, i mange tilfeller, en uforholdsmessig lang ventetid på å få saken sin avgjort av en påtalejurist og at den er eventuelt er klar for å sendes over til retten.

Den høyere påtalemyndighet 445

Økning i budsjettet for den Høyere påtalemyndighet på 43 millioner kroner er for så vidt gledelig. En satsning på påtalemyndigheten vil ofte svare seg langt bedre enn en satsning på politiet når det gjelder bedre kriminalitetsbekjempelse. Det vises her til Påtaleanalysen NOU 2017:5 (som var en helt nødvendig oppfølging av Politianalysen, men som aldri har blitt ordentlig fulgt opp - men som riktignok brukes som begrunnelse for dette budsjettforslaget). Oppsummeringen her er kort og godt: Utvalget mener det er vanskelig å finne andre statlige etater hvor en så vidt beskjeden investering, vil kunne gi høyere avkastning." Utvalget påpeker også, enstemmig, at en satsning på påtalemyndigheten vil ha betydelige mer for seg hva gjelder kriminalitetsbekjempelse enn en satsning på politiet (gitt at det skal betydelig mindre midler til).

Det bør ytterligere regnes og vurderes hvilken verdi denne satsningen på påtalemyndigheten har, hvilken merverdi en ytterligere satsning ville hatt, og eventuelt om det er regnet på hvor det vil svare seg best samfunnsøkonomisk å satse.

Om domstolene 410

Utfordringene er fortsatt betydelige. Den manglende satsningen på rettslig bistand/salærsatsen innebærer at det trengs en ytterligere styrking av domstolene. Vi erfarer at Domstolsadministrasjonen opprettholder ansettelsesstoppen. Vi mener at (som et minimum) det man benytter på å gjenopprette rettssteder heller bør benyttes til å redusere den økonomiske avstanden til domstolene. 

Fri rettshjelp Kap 470 post 72 tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak

Våre tillitsvalgte i domstolene, påtalemyndigheten og Statsforvalteren melder at det manglende rettshjelpstilbudet til innbyggerne medfører merarbeid for dem. For at de berørtes rettssikkerhet, rettigheter og plikter skal ivaretas må våre medlemmer arbeide mer og "kompensere" for den manglende rettslige bistanden innbyggerne har fått. Satsing på rettshjelptiltakene er slik en effektiv investering. 

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 

En advokats «lønn» for å jobbe med rettshjelp i straffesaker og sivile saker per i dag er ikke på 1180. Den er på anslagsvis mindre enn 410 kroner i timen. Dette før sosiale kostnader er trukket fra. Og før domstolene eventuelt har kuttet i salæret fordi arbeid i etterkant oppfattes som »unødvendig». Mens motparten kan fakturere 1600 kroner timen og høyst sannsynligvis uten avkortning. Ved å ikke følge opp salærrådets anbefaling om en bærekraftig salærsats legger Regjeringen opp til at flere advokater forutsettes å jobbe på dugnad.

Dette gjelder selvfølgelig også i sivile saker etter rettshjelpsloven. Juristforbundet får tilbakemeldinger fra våre tillitsvalgte i alt fra domstolene gjennom påtalemyndigheten og til hos statsforvalteren at det manglende rettshjelpstilbudet til borgerne medfører merarbeid for dem. For at de berørtes rettssikkerhet, rettigheter og plikter skal ivaretas må våre medlemmer arbeide mer og "kompensere" for den manglende rettslige bistanden borgerne har fått. Det hadde vært spennende og interessant å høre om Finansdepartement eller Justisdepartementet har regnet på - eller vurdert hvilken merutgift det innebærer for offentlige etater at innbyggerne ikke får nødvendig rettshjelp fra advokater og av god kvalitet.

Kvitteringsordningen, kunnskap og kompetanse 

Juristforbundet ser frem til evalueringen av prøveordningen med kvittering til personer som stoppes og kontrolleres av politiet som ble gjennomført i perioden 5.12.2022 – 3.9.2023. Gjennom hele sommeren gjennomførte Juristforbundet sammen med Rettssenteret utadrettede aktiviteter i form av spørreundersøkelser, digitale og fysiske kampanjer. Dette kom i realiteten som en slags erstatning for at myndighetene ikke hadde avsatt midler til å informere befolkningen om ordningen og ble synlig for oss da vi gjennomførte vårt utadrettede arbeid.

Avslutningsvis oppfordrer vi justiskomiteens medlemmer til å engasjere seg i sentrale saker på utdannings, forsknings og kompetansefeltet. Den kommende profesjonsmeldingen, oppfølgingen av Stortingets vedtak om at Regjeringen må sørge for at kunnskap om kunstig intelligens og tingenes internett integreres i flere utdanninger ( Innst. 238 S (2022-2023), kuttet i støtten til sentre for fremragende utdanning, samt kuttet i støtten til juridisk klarspråk ligger utenfor komiteens ansvarsområde, men bør fremover ligge innenfor komitemedlemmenes interessefelt. For økt rettssikkerhet for dem som trenger det mest.

Norsk tolkeforening er en interesseorganisasjon for kvalifiserte tolker. Den ble stiftet i 2004 og har i dag cirka 290 medlemmer. Vårt mål er å forbedre tolkers arbeidsvilkår og sikre en uavhengig tolkeprofesjon med høy kvalitet i yrkesutøvelsen. De aller fleste av våre medlemmer har tolkeutdanning og/eller statsautorisasjon i tolking.

Tolker som gjennomfører oppdrag i straffesakskjeden og for rettsvesenet generelt blir honorert etter forskrift om salær fra det offentlige til advokater mv. (salærforskriften). Tolkers andel av rettshjelpssatsen utgjør 4/5.

Forslag til statsbudsjett for 2024 innebærer økning av tolkers salærsats på 2,96%. Den lille økningen ligger under hva regjeringen estimerer som prisvekst for neste år (3,8%), som igjen ligger under SSBs anslag (4%). Det vil si at satsen reelt sett ikke vil gå opp, men heller ned.

Tolker spiller en viktig rolle for rettssikkerheten. Dommere, advokater og politiet er helt avhengige av kompetente tolker for å kunne ta riktige avgjørelser i møte med personer som ikke behersker norsk. Vi synes dessverre ikke dette blir gjenspeilet i årets budsjett. Rettssikkerheten som helhet blir ikke prioritert i så stor grad som vi forventet: Advokater får heller ikke gjennomslag for sitt krav om bærekraftig salær.

Tolker blir rammet av den samme prisveksten som samfunnet for øvrig, men vi står i en spesielt sårbar situasjon, ettersom vi er frilansere. Det vil si at vi selv bærer kostander ved å drive egen virksomhet. Salærsatsen skal også dekke forberedelser til det aktuelle oppdraget.

Tolkeyrket er lite stabilt, og det er uforutsigbart hvor mange inntektsgivende timer man får i løpet av en måned. Ifølge rapporten «Tolkers arbeidsforhold og marked for tolketjenester» fra 2022 er det bare halvparten av de høyest kvalifiserte tolkene som jobber som tolk på fulltid eller tilnærmet fulltid. De andre ser seg nødt til å ha annet arbeid ved siden av. Dersom salæret blir hengende etter år for år, vil det ytterligere svekke tolkenes arbeidsvilkår og gjøre yrket mindre attraktivt, med de følgene det får for norsk offentlig sektor og justissektoren.

Budsjettforslaget er spesielt skuffende i lys av hvor lite det har blitt tatt hensyn til Salærrådets anbefaling. Regjeringen har forpliktet seg til å arbeide for å heve salærsatsen til et bærekraftig nivå etter anmodning fra våre kollegaer advokater. Årets forslag ligger likevel 170 kr under anbefalingen fra Salærrådet, og budsjettforslag inneholder ingen forklaring på hvordan man planlegger å heve satsen til et akseptabelt nivå i kommende år.

Vi håper at rettssikkerhet blir høyere verdsatt i Norge enn at honorarene til dem som bidrar til dens ivaretakelse, står på stedet hvil.

Litt om For Fangers Pårørende (FFP)
FFP er en landsdekkende støtte- og interesseorganisasjon for pårørende til varetektsfengslede og til domfelte som gjennomfører straff i fengsel eller i samfunnet. I tillegg til støtte og aktiviteter til pårørende har samarbeid, synliggjøring og påvirkning overfor kriminalomsorgen alltid vært sentralt i FFPs arbeid.

Vi vil i årets budsjetthøring argumentere for betydningen av en økning av familiekontakt for innsatte som har psykisk helseutfordringer, er isolerte eller suicidale, for en helhetlig plan for pårørendearbeid i kriminalomsorgen, og for betydningen av mer forutsigbare midler og en økning av post 70.

Økning av familiekontakt og familieinvolvering i kriminalomsorgen
FFP har jobbet for pårørende i over 30 år, og i like mange år vært en pådriver for å fremme pårørendeperspektivet i kriminalomsorgen. Vi har sett en positiv utvikling på mange områder. Men når det gjelder kontaktmuligheter mellom pårørende og innsatte har det skjedd ytterst lite, og vi etterlyser en større bevissthet og fokus på betydningen av familiekontakt og familieinvolvering.

Kriminalomsorgen har i det siste fått sterk kritikk, blant annet fra Sivilombudet og Riksrevisjonen. Den omfattende bruken av isolasjon av innsatte og manglende tilrettelegging ved løslatelse er noe av det som har blitt kritisert. Det har også vært et stort fokus på innsattes psykiske helse og selvmordsrisiko.

Forskning viser at manglende eller dårlig kontakt mellom innsatte og deres familie kan påvirke begge parter negativt, og at kontakt med familie og venner er svært viktig for innsattes psykiske helse og mestringsfølelse. FFP stiller derfor spørsmål ved at det snakkes så lite om betydningen av familiekontakt og større involvering av familien under soning. Hvorfor blir ikke betydningen av familiekontakt løftet høyere når vi snakker om isolasjon, innsattes helse, om selvmordsforebygging og om tilrettelegging for innsatte ved løslatelse?

Innsatte har i utgangspunktet 30 minutter telefontid og minimum en time besøk i uka. Selv om noen fengsler tillater noe mer besøk, er dette uansett ekstremt lite. Vi er kjent med at KDI nå jobber med et høringsutkast angående en økning av kontaktmulighetene, og er spent på hvilke forslag de vil fremme. En generell økning av kontaktmulighetene kan forebygge uhelse hos innsatte, samtidig som mulighet for mer kontakt med familien kan være spesielt viktig i de tilfeller den innsatte er psykisk syk, suicidal eller sitter isolert. Det å kunne ta en ekstra telefon til mamma, eller å få mer besøk av kjæresten og ikke minst av barna kan bety veldig mye.

I tillegg til en økning av kontaktmulighetene mellom innsatte og pårørende etterlyser vi også en økning av familieinvolvering i fengslene. Helsetjenesten er en importert tjeneste i fengslene, og i utkast til ny veileder for fengselstjenesten er det foreslått flere endringer knytta til pårørendearbeid og styrking av samarbeidet med pårørende. I kriminalomsorgen for øvrig finnes det ingen overordnet plan for pårørendearbeid, og vi opplever at pårørende bare unntaksvis involveres og brukes som en ressurs i arbeidet med innsatte.

FFP mener det er både rimelig og hensiktsmessig at kriminalomsorgen legger seg på et tilsvarende nivå som helseavdelingene i fengselet når det gjelder pårørendearbeid. En helhetlig plan for pårørendearbeid og involvering av pårørende i kriminalomsorgen samt en økning av kontaktmulighetene er viktig både for pårørende og innsatte, og vil også i større grad enn slik det er nå bidra til at retten til familieliv og barns rett til kontakt med en fengslet forelder blir ivaretatt. Det å øke mulighetene for familiekontakt og familieinvolvering i fengslene vil kreve ressurser, men det er viktig og vil gi mye igjen for pengene.

FFPs økonomiske situasjon  
Til slutt - rammebetingelsene for frivillige organisasjoner og FFPs økonomi. Tildelingen til FFP via post 70 hadde i mange år en årlig økning via indeksregulering, men gikk ned etter at tildelingen skjedde etter søknad til KDI. I år, etter ekstrabevilgningen vi fikk, er vi så vidt over det vi mottok i 2018. FFPs utgifter har i samme periode økt med over 1 millioner, og andelen støtte via post 70 er altså blitt lavere. Vi har en krevende økonomisk situasjon, også fordi vi må søke mange steder om alle midlene vi trenger, og noen av søknadene får vi ikke svar på før siste halvdel av budsjettåret. Vi trenger mer forutsigbarhet, og ber derfor om at midler via post 70 tildeles for i alle fall en treårsperiode, slik for eksempel Bufdir gjør det.

Vi synes det er lite oppmuntrende å se at forslaget til størrelse på post 70 for 2024 viser en reell nedgang og er mye lavere enn saldert budsjett for 2023. Rammebetingelsene for frivillige organisasjoner har altså på flere måter blitt dårligere. En økning av post 70 ville vært godt investerte penger som kommer både innsatte, eksinnsatte og pårørende direkte til gode, og ville gitt mye kriminalomsorg for pengene. Dere får jo så utrolig mye igjen for kronene til de frivillige organisasjonene, som er et verdifullt og helt nødvendig supplement til kriminalomsorgen. 

Kort sagt:
- Kontaktmulighetene mellom innsatte og pårørende må økes. Det vil ha stor betydning for innsattes 
   psykiske helse, i forhold til isolasjon og selvmord, og også for pårørende
- Det må utarbeides en helhetlig plan for pårørendearbeid og pårørendeinvolvering
- FFP trenger mer økonomisk støtte og mer forutsigbarhet – vi ber om at midler tildeles for i alle fall en
   treårsperiode
- Det er behov for å øke post 70
 

Tilskudd til FFP via post 70 de siste årene:
2017    2 746 000
2018    3 000 000
2019    3 000 000
2020    3 000 000
2021    2 951 100
2022    2 850 000
2023    3 056 404

Innledning

FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (heretter FRI) takker komiteen for muligheten til å gi nødvendig informasjon om behovet for å bygge opp tilliten blant skeive til politietaten, som ledd i å sikre likeverdige offentlige tjenester og prioritering av arbeidet mot hatkriminalitet. 

Tillit til politiet blant skeive er et problem

Tidligere i år lanserte Politidirektoratet en rapport som blant annet så på skeives tillit til politiet. Den gir grunn til å tro at tilliten blant skeive til politiet er lavere enn den er i befolkningen ellers: Denne rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse mer enn 10 000 skeive svarte på sommeren 2022. Av disse oppga 3 av 10 at de har svært eller ganske lav tillit til politiet, sammenliknet med færre enn 1 av 10 i befolkningen som helhet. 4 av 10 oppga at de hadde blitt utsatt for hatkriminalitet, og rundt 9 av 10 av disse oppga at de ikke anmeldte.  Politidirektoratet sier selv om disse funnene at det er tydelig at tillit til politiet blant skeive er et problem. 

Et sentralt virkemiddel som fremheves for å få gjort noe med dette, er kompetanseheving om skeive i politiet. Dette ble prioritert i fjorårets budsjett. I budsjettforslaget for 2024 er det ikke det. 

Politidirektoratet løfter i sin gjeldende handlingsplan på feltet behovet for kompetanseheving om skeive i politiet: planens tiltakspunkt 14 sier uttrykkelig at “(p)olitiet må ha kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold”. Dette nevnes i budsjettforslaget, men det er ikke foreslått å sette av midler til gjennomføring av kompetansehevingen. Dette fremstår noe underlig, all den tid fokuset på hatkriminalitet mot skeive og nettopp behovet for økt tillitsbygging til politiet i denne gruppa har stått sentralt særlig siden angrepet 25. juni i fjor. 

Hvordan har kompetanseheving blitt prioritert i 2023?

I 2023 ble dette arbeidet prioritert gjennom en øremerking til FRIs tiltak Rosa kompetanse justis, i Justisdepartementets budsjett kapittel 433 post 70. Rosa kompetanse justis er kort fortalt et kurstilbud til primært politiansatte, med mål om økt tillit i den skeive delen av befolkningen til politiet. Dette tiltaket kan sees som et direkte svar på behovet for den nevnte kompetansehevingen. Rosa kompetanse justis er så vidt FRI vet det eneste tiltaket som bidrar nettopp til å nå dette målet, og som har den kompetansen som trengs for å få det gjort. Kursinnholdet er forankret i lovverket og funn fra nasjonale undersøkelser, og kursene mottar svært gode tilbakemeldinger: 97 % av de 200 personene som så langt har evaluert kurset i 2023 oppgir at det oppleves som nyttig for arbeidshverdagen sin. 

Øremerkingen til tiltaket for 2023 har gjort det mulig å øke kursfrekvensen fra 8 i 2022 til i underkant av 30 så langt i år. Rundt 700 ansatte i politietaten har deltatt på kurs med Rosa kompetanse justis to måneder før året er omme, som er flere enn vi har møtt i løpet av de to foregående årene til sammen. Vi har i tillegg møtt og kurset mer enn 100 ansatte i Kriminalomsorgen, en sektor vi håper å få mulighet til å jobbe enda mer inn mot i fremtiden.

Hvordan kan kompetanseheving sikres i budsjettet for 2024?

Uten en øremerking i budsjettet for 2024 tilsvarende den for 2023, vil ikke dette arbeidet kunne fortsette, da det ikke eksisterer andre ordninger for tiltaket å søke fra. Rosa kompetanse justis har tidligere mottatt tilskudd fra ordningen for kriminalitetsforebyggende tiltak som forvaltes av Sekretariatet for Konfliktrådet. Beskjeden herfra er at denne ordningen er av en såpass begrenset størrelse og at Rosa kompetanse justis har mottatt midler over flere år herfra - og derfor ikke kan forvente midler fremover. Dette har også vært realiteten de siste årene, hvor innvilget tilskuddsbeløp herfra har blitt stadig lavere med årene, og som var årsaken til at tiltaket i 2022 hadde mindre enn tredjedel lavere aktivitetsnivå enn fjoråret. Hvis det er ønskelig å gjøre et systematisk arbeid med tillitsbygging på dette området, må kompetanseheving prioriteres - i både handling og budsjettering.  

FRI ber derfor komiteen om følgende merknad til Justisdepartementets budsjettforslag:

Rosa kompetanse justis sikres finansiering på 1 000 000 kroner over Justisdepartementets budsjett kapittel 433 post 70 for å bidra til nødvendig tillitsbyggende arbeid i den skeive delen av befolkningen til politietaten.

Høringsinnspill fra Lightup Norway 

Justiskomiteen - Statsbudsjettet 2023-2024

Gjelder: Kap. 440 Politiet, post 70 Tilskudd. Innspill om behovet for styrket langsiktig innsats på menneskehandelfeltet for å forebygge menneskehandel og seksuell utnyttelse. 

Vi takker for muligheten til å gi høringsinnspill til statsbudsjettet. Lightup Norway er en internasjonal ungdomsorganisasjon som jobber forebyggende mot menneskehandel og seksuell utnyttelse. Med vårt innspill kaster vi lys på behovet for en ny handlingsplan, samt behovet for å styrke den langsiktige innsatsen mot menneskehandel her i Norge. Vi håper at komiteen vil ta med seg disse momentene inn i det videre arbeidet med budsjettet.

Norge står uten en oppdatert handlingsplan mot menneskehandel

De siste fem årene har antallet ofre for menneskehandel i verden økt fra 40 til 50 millioner ofre, i følge FNs estimat. Menneskehandel og seksuell utnyttelse skjer også i våre gater, innenfor våre landegrenser. I massasesjapper, via eskortenettsider, i formidling av overgrepsmateriale, på fiskebåter, i bilvaskehaller, og via  sugardatingplattformer. Som sivilsamfunnsorganisasjon på menneskehandelfeltet ser vi et stadig sterkere behov for at Norge styrker innsatsen mot menneskehandel. Økt digitalisering og sårbarhet som følge av pandemi, krig og konflikt tydeligjør hvordan stadig flere barn og voksne risikerer å havne inn i utnyttelse.  Kvinner og jenter er speselt sårbare for utnyttelse, og i følge FNs er majoriteten av ofre for menneskehandel jenter og kvinner (72%).

Som ungdomsorganisasjon jobber vi i Lightup tett på problematikken seksuell utnyttelse og seksuell vold mot barn og unge. Vi utvikler workshops og ressursmateriell for ungdomsskolen og videregående skole, som også lærere selv kan ta i bruk. Det bekymrer oss hvordan barn og unge er spesielt sårbare for å utnyttes gjennom digitale plattformer, og vi ser en økning i internettrelatert seksuell utnyttelse. Over halvparten av alle norske barn har sett porno på nett, og den pornoen som barn eksponeres for har sterke innslag av vold og krenkelser rettet mot jenter og kvinner, og mye av pornoen viser også faktisk utnyttelse av sårbare mennesker. Da er det urovekkende at barn og unge bruker nettopp denne pornoen for å lære om sex. Koblingene barn og unges pornobruk har til både etterspørsel etter og sårbarhet for seksuell utnyttelse må tas på alvor.

Norge har gjentatte år fått kritikk fra internasjonalt hold for mangelfull innsats mot menneskehandel. Ifølge Europarådets ekspertgruppe mot menneskehandel (GRETA) sin tredje evalueringsrapport av Norges innsats mot menneskehandel, fremheves behovet for at Norge vedtar en omfattende strategi eller handlingsplan mot menneskehandel, der det tas hensyn til kjønnsdimensjonen og barns sårbarhet for utnyttelse. GRETA fremhever også behovet for at det følger en bevilgning med en slik handlingsplan eller strategi for å sikre effektiv implementering. Til tross for at dette er realiteten i dag, mangler Norge mål og strategier for effektiv bekjempelse av en vår tids største illegale industrier. Handlingsplanen fra 2016 er utdatert. Derfor var det skuffende da Stortinget før årsskiftet i fjor stemte ned forslaget om en ny handlingsplan mot menneskehandel. For hva kommuniserer Norge når vi som et av verdens rikeste land står uten en klar strategi for å få slutt på menneskehandel? Det er ingen tvil om at vi trenger en ny handlingsplan mot menneskehandel som reflekterer utnyttelsen slik den faktisk ser ut i 2023. I denne handlingsplanen må både kjønnsdimensjonen og temaet seksuell utnyttelse på nett stå sentralt, og ikke minst må det satses mer på forebyggende innsats, så vi kan hindre utnyttelse før det skjer.

Tilskudd til tiltak mot menneskehandel og prostitusjon

Bevilgningen til tilskuddsordningen på prostitusjons- og menneskehandelsfeltet står i årets budsjettforslag på stedet hvil, med 37 millioner kroner. Vi etterlyser en styrket satsing her, som kan reflektere hvordan menneskehandel er en voksende utfordring, og som gir rom for behovet for prisjustering til dagens nivå. I tillegg er vi bekymret for at det ikke tilrettelegges for strategisk og langsiktig innsats ettersom tilskuddsordningen kun er ettårig. Dette skaper svært usikre forhold for sivilsamfunnsorganisasjoner på feltet, som har tilskuddet som sin primære finansiering av drift. Vi anmoder derfor komiteen om å øke bevilgningen og bemerke at tilskuddsordningen gjøres flerårig for å sikre stabilitet.

Derfor foreslår vi at komiteen avgir følgende merknader om innsatsen mot menneskehandel knyttet til Kap. 440 Politiet, post 70 Tilskudd: 

• Komiteen ber regjeringen om å utarbeide en ny handlingsplan eller strategi mot menneskehandel der innsatsen mot seksuell utnyttelse og prostitusjon er inkludert. En slik plan bør vektlegge viktigheten av forebyggende innsats, samt beskrive tiltak for å imøtekomme den sterke økningen av seksuell utnyttelse som finner sted via digitale plattformer. Det forutsettes at det følger en bevilgning med en slik handlingsplan eller strategi for å sikre effektiv implementering. 

• Komiteen ber regjeringen om å øke bevilgningen til tilskuddsordningen til sivilsamfunnsorganisasjoner på menneskehandelfeltet med 10 millioner, og at man i merknad ber departementet gjøre ordningen flerårig (treårig) for å styrke organisasjonenes mulighet til langsiktighet, stabilitet og god resultatoppnåelse i prosjekter mot menneskehandel knyttet til disse tildelingene.

• Til sist vil vi nevne at vi slutter oss til innspillet fra ECPAT Norway om at Norge bør støtte opp om lovarbeid basert på EU-forordningen om seksuelt misbruk og seksuell utnyttelse som er under behandling i EU-systemet, for at lovverket må kunne pålegge alle nettplattformer å forhindre, oppdage, rapportere og fjerne overgrepsmateriale med barn på nett. 

Vi ønsker komiteen lykke til i det videre budsjettarbeidet. 

Ragnhild Lindahl Torstensen

Daglig leder, Lightup Norway

KFUK-KFUM takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til justis- og beredskapskomiteen i forbindelse med Statsbudsjettet 2024. 

KFUK-KFUM har etablert Forandringshus på 11 lokasjoner i Norge (Haugesund, Karmøy, Stavanger, Bergen, Loddefjord, Drammen, Sandefjord, Grønland, Ellingsrud, Holmlia og Bærum) og opplever stadig etterspørsel om nye etableringer. Arbeidet vi gjør på fritids- og kulturfeltet gjennom et bredt spekter av aktiviteter som når unge på tvers av bakgrunn, har en forebyggende effekt. Samtidig ser vi at det er behov for en betydelig økt satsing for å tilby relevant støtte til  som allerede er involvert i miljøer preget av vold og kriminalitet.

Kap 433, post 70: 

• Behovet for å støtte mennesker som vil bryte med kriminelle nettverk:

KFUK-KFUM Forandringshuset mottok i 2022 øremerkede midler til etablering av nasjonalt avhopperprogram. KFUK-KFUM er glad for at det i forslag til statsbudsjett er innstilt til forlengelse, og at statsbudsjettet fortsetter satsningen på kriminalitetsforebygging og pilotering av avhopperprogram. I tråd med oppbyggningsplan som er forelagt ved tidligere høringer vil vi foreslå en økning til 5 millioner.

KFUK-KFUM Forandringshuset er i kontakt med mange mennesker som gjennom en årrekke har vært i et destruktivt kriminelt miljø. Å ta inn alle de avhoppere  vi i dag (11 avhoppere pr. oktober 2023) har på venteliste vil koste 13,5 millioner. 

KFUK-KFUMs avhopperprogram skal ikke fullfinansieres fra statsbudsjettet. Men vi vil løfte frem at det bør jobbes med en ny struktur for midler knyttet til kriminelle som ønsker å delta i et avhopperprogram. Pengene er der, men de er delt opp hos de ulike instansene som skal hjelpe vedkommende. Komiteen bør se på muligheten for å opprette en ordning hvor aktører kan søke om støtte til avhopperen som er motivert og ønsker å delta i avhopperprogrammet.

Fokus for avhopperprogrammet er nå de av oss som har vært i harde kriminelle miljø i en årrekke. De formidler en motivasjon og ønske om å bryte med det destruktive miljøet de er en del av. Samtidig er de avhengige av et program og et sikkerhetsnett som er tilgjengelig 24/7. 

Gjennom etableringen av nasjonal avhoppervirksomhet i KFUK-KFUM Forandringshuset har vi i samarbeid med Fryshuset i Sverige de siste årene etablert en struktur og et faglig fundament for realisering av nasjonal avhoppervirksomhet. Vi har samarbeid med politi, kriminalomsorgen, NAV, barnevern SLT/Salto i kommunene hvor Forandringshuset er etablert. De instansene vi samarbeider med ser behov for programmet og ønsker oss velkommen. 

Det konkrete arbeidet følger fremdriftsplanene som ble forespeilet justis- og beredskapskomiteen. Vi har avtaler med 2 avhoppere og 1 er på vei inn i avhopperprogrammet  og de følges tett opp i tråd med den evidensbaserte metodikk som er utviklet over 20 år av Fryshuset.

Kriminalitetsforebyggende arbeid
Parallelt hjelper vi et stort antall enkeltindivider som lever i gråsonen med å skape nye muligheter i form av jobb, nye nettverk, prososiale aktiviteter og motivasjonsarbeid. Dette arbeidet skjer med utgangspunkt i den ordinære driften av de ulike lokasjonene hvor lokalt ansatte er tillitspersoner for individene det gjelder, og det nasjonale avhopperteamet bidrar med faglig oppfølging. 

Det siste året har vi i tillegg besøkt en del fengsler rundt om i Norge. Vi sitter også i en styringsgruppe sammen med SALTO, Oslo Fengsel, kriminalomsorgen i Frihet og utdannelsessenteret i kriminalomsorgen. Her utarbeider vi en rapport som har utgangspunkt i den gode løslatelsen for unge mellom 18 og 26 år. Rapporten avleveres 26. oktober. 

Ved å øke øremerkede midler fra 2 til 5 millioner vil vi ekspandere og; 

• Sikre videreføring av et helhetlig tilbud for de menneskene som har påbegynt et avhopperløp.
• Ansette flere årsverk for å ekspandere driften og møte etterspørselen fra enkeltindivider og samarbeidspartnere som behøver vår kompetanse.

Forslag til merknad 433 post 70:

“Øyremerkte løyvingar til KFUK-KFUM Forandringshuset (2 mill. kroner) økes i 2024 til 5 mill. kroner”.

På vegne av KFUK-KFUM Norge 

Lasse Richardt                                             Ingrid Elise Sigmunstad                          Silje Sveum
Teamleder Avhopperprogrammet             Virksomhetsleder Forandringshuset,     Politisk rådgiver

Amnesty vil med dette takke for muligheten til å komme med innspill til budsjettforslaget for 2024. Vi vil i det følgende fokusere på tiltak under to budsjettkapitler; kap. 430 og 440.

Kap. 430, Kriminalomsorgen: Helsetilbud for psykisk syke innsatte i norske fengsler

Siden 2008 har minst 73 mennesker mistet livet i selvmord i fengsel. I flere tiår har Norge blitt kritisert av FNs tilsynsorganer og Europarådets torturforebyggingskomite (CPT) for den utbredte bruken av isolasjon i norske fengsler og situasjonen for psykisk syke innsatte. I 2019 valgte Sivilombudet å gå til det alvorlige skritt å lage en «Særskilt melding til Stortinget», en sterk bekymringsmelding om omfanget av selvmord, bruken av isolasjon og belteseng i norske fengsler.

Vi vil rose forslaget om at det opprettes en nasjonal forsterket fellesskapsenhet for kvinner og at grunnbemanningen i kriminalomsorgen styrkes med 85 millioner kroner. For lav grunnbemanning gir blant annet utslag i manglende tilgang på grunnleggende helsehjelp til innsatte, blant annet på grunn av mangel på ressurser til fremstilling. Økningen er imidlertid ikke tilstrekkelig, og vi er ikke trygge nok på at denne skal målrettes til å sikre mer utlåsning i fengslene.

Ressursene som foreslås bevilget til Kriminalomsorgen står ikke i forhold til behovet vi ser. Fengslene er ikke tilstrekkelig bemannet til å kunne ivareta de innsattes rettigheter og behov.

I et notat bestilt av Amnesty, har Oslo Economics slått fast at norsk kriminalomsorg trenger 195 millioner kroner til infrastruktur og 145 millioner årlig til økt bemanning for å sikre 8-timers utlåsning fra cella for alle innsatte, som er en internasjonal minstestandard. Estimatet er basert på KDIs egne tall, og ekskluderer kostnader knyttet til omlegging av Oslo fengsel og utvidelse av Ullersmo og Ilseng. 

Amnesty ber derfor om en økning i kap. 430 på 145 millioner i forhold til 2023. Midlene må sikre økt bemanning som muliggjør imøtegåelse av menneskerettslige behov og forpliktelser i norske fengsler. I tillegg trengs en opprustning av norske fengslers infrastruktur over tid, slik at denne ikke fremmer uhelse blant ansatte og innsatte.

Kap. 440, Politiet

Netthets: ressurser til bekjempelse av hatkriminalitet

Netthets er et økende samfunnsproblem, som ofte rammer minoriteter. Netthets har flere menneskerettslige konsekvenser: Det kan gå utover enkeltpersoners sikkerhet, være invaderende og dermed et brudd på retten til privatliv, forsterke diskriminering og ikke minst undergrave deltakelse i demokratiet og folks ytringsfrihet.

Amnesty har i løpet av 2023 gjennomført to store undersøkelser om ytringsklimaet for to utsatte minoriteter i Norge på nett, nemlig lhbtiq-personer og samer. Funnene våre er tydelige: de er langt mer utsatt for nedsettende kommentarer, hat og hets enn øvrig befolkning. Dette gir grunn til å tro at også andre minoritetsgrupper er særlig utsatt for netthets. Amnesty kaller netthets Norges største ytringsfrihetsproblem. En tidligere undersøkelse vi har fått gjennomført, viser at mange moderer seg selv på nett av frykt for å bli hetset.

På bakgrunn av dette vil Amnesty International oppfordre til en styrking av politiets arbeid mot hatkriminalitet. Det nasjonale kompetansemiljøet på hatkriminalitet har fått tilført nye ressurser de siste årene. Det er positivt. Vi mener imidlertid fortsatt at det store problemet med hatkriminalitet, spesielt på nett, vi har i Norge, gjør at man bør vurdere å satse enda mer på dette. En slik satsning bør muliggjøre kompetanse på hatkriminalitet, inkludert den nettbaserte, i alle politidistrikt.

Amnesty ber derfor om en styrking politiets arbeid med hatkriminalitet med minst 10 millioner, inkludert opprettelse av regionale tilbud. 

Strafferettslig forfølgelse av voldtekt

Amnesty vil berømme regjeringens anerkjennelse av utfordringer i politi- og påtalemyndighetene knyttet seksuell vold og voldtekt, og den substansielle økningen i politiets budsjett knyttet til dette. Vi er svært glade for denne varige styrkingen av politiet og påtalemyndighetene, og er håpefulle med tanke på konsekvensene: I flere år har Amnesty argumentert for at for lav kapasitet i denne sektoren bidrar til lavere anmeldelsestall, for lite etterforskning og for lav andel voldtektssaker som ender i påtale og dom. Vi går ut fra at økningen i politiets budsjett sammen med den uttalte satsningen på vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, vil føre til mer rettferdighet for ofrene for denne typen kriminalitet.

Amnesty vil med dette understreke behovet for å beholde den foreslåtte økningen i kap. 440, samt foreslå en presisering som tydeliggjør at økningen må knyttes til satsningen på vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep.

Innspill til Stortinget for budsjettåret 2024 Prop. 1 S (2023-2024) Statsbudsjettet 2024

Styrking av lavterskeltilbud for voldsutsatte i Opptrappingsplan mot vold mot barn og vold i nære relasjoner

Krisesentersekretariatet er en nasjonal medlemsorganisasjon for krisesentre. Vi drifter også ROSA – det nasjonale hjelpetiltaket for ofre for menneskehandel og Vold- og overgrepslinjen – den nasjonale hjelpelinjen for personer utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Vi ønsker å understreke viktigheten av å styrke lavterskeltilbudene, slik som krisesenter og tiltakene vi administrerer, i den kommende opptrappingsplanen.

Det er satt av 100 millioner til opptrappingsplan i forslaget til statsbudsjett, hvor 85 millioner skal gå til en styrking av politiets arbeid. Det står ingenting om en styrking av hjelpetilbud, som for eksempel krisesenter.

Justisdepartementet mottok i vår rapporten fra Menon Economics som slår fast at vold i nære relasjoner kostet samfunnet nesten 93 milliarder kroner i 2021. All forskning tilsier at hjelpen må inn tidligere – for å redusere både de menneskelige og de økonomiske kostnadene. Å styrke lavterskeltilbudene er en viktig prioritering for nettopp dette. Krisesentrene, VO-linjen og ROSA har tilbud til sine målgrupper som er gratis og døgnåpne. Våre tilbud drives av kompetente fagpersoner. Vi har en unik kompetanse om og lang erfaring med å jobbe med vold i nære relasjoner og menneskehandel og våre tilbud er både med å minske de menneskelige kostnadene og å sikre at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser.

Dagens finansiering av hjelpetilbudene strekker ikke til. Flere krisesentre og våre nasjonale hjelpelinjer drifter på kanten av det som er forsvarlig. Hvis finansieringen ikke øker kan man bli nødt til å kutte i tilbudet eller i verste fall legge ned, og det vil gå ut over de voldsutsatte. Vi ber om at Stortinget sikrer en sterkere finansiering av tiltakene og krisesentertilbudet. Ved å gi hjelpetilbudene et realt økonomisk løft vil man kunne få utrolig mye mer ut av pengene. Potensialet for forebygging hos krisesentrene og hjelpetilbudene er enormt, og i det store bildet er det lite som skal til for å få til så mye mer, for behovet for hjelp er stort.

Omfangstudien til NKVTS viser at voldsforekomsten i Norge fortsatt er høy og at volden øker. Dette gjenspeiles også i antall henvendelser til krisesentrene og hjelpetilbudene. ROSA har siden oppstarten hjulpet over 1000 personer ut av menneskehandel og vi ser en økning i antall henvendelser. VO-linjen har til sammen mottatt over 10 000 henvendelser og antallet har økt hvert år siden oppstarten i 2019. Flere krisesentre melder om rekordmange henvendelser, dagbrukere og beboere. Bak disse tallene sitter det mennesker med store belastninger, nedsatt livskvalitet og tapte relasjoner.

Selv om pågangen er økende er det fortsatt behov for å opplyse om at hjelpen finnes. Tidlig innsats er alfa og omega både for å hjelpe folk og for å spare kostnader. Volden har alvorlige og langvarige konsekvenser - den må forstås i et livsløp. Krisesentrene, ROSA og VO-linjen er i mange tilfeller det første møtet de voldsutsatte og ofre for menneskehandel har med hjelpetilbudet. Vi er en viktig døråpner inn til videre hjelp. Men da må også de utsatte vite om oss. Vi må ha mulighet til å markedsføre tilbudet til målgruppen slik at vi når ut til dem, for da kan vi være med på å minske mørketallene, og bidra til at flere får hjelp. Også dette krever økonomiske og menneskelige ressurser.

Vold i nære relasjoner kostet samfunnet nærmere 93 milliarder i 2021. Til sammenligning var de samlede kommunale utgiftene for krisesentre på 414 millioner samme år. Vi er sikre på at en reell økonomisk styrking av krisesentertilbudet vil spare samfunnet for store økonomiske og ikke minst menneskelige kostnader. Krisesentrene har en viktig rolle i forebyggingsarbeidet mot vold i nære relasjoner. Det samme har Krisesentersekretariatet og våre hjelpetiltak. Lavterskel hjelpetilbud er livsviktige for de voldsutsatte – og en økonomisk styrking av tilbudene vil sikre at de som trenger det får hjelp. Vi ber derfor Stortinget øke bevilgningene til opptrappingsplanen – øremerket slike hjelpetilbud.

SON – Straffedes Organisasjon i Norge er glade for at regjeringen har startet en gjenoppbygging av Kriminalomsorgen etter mange år med nedskjæringer.  Regjeringen foreslår 85 millioner kroner ekstra, men dette er bare en liten begynnelse på en gjenoppbygging til den kriminalomsorgen som vi kunne være stolte av for ti år siden.  Underbemanning og underbudsjettering skaper problemer for så vel de ansatte som de innsatte i alle fengslene i Norge.  Vi håper at det ikke går altfor mange år til bevilgningene over Statsbudsjettet blir tilstrekkelige til en fullstendig gjenoppbygning og videreføring.

Sammensetningen av fangene i norske fengsel har endret seg de siste årene. Flere er dømte for alvorlige lovbrudd og mange har sammensatte utfordringer og flere trenger psykiatrisk hjelp.  Arbeidet med å forebygge selvmord, selvmordsforsøk og alvorlig selvskading bør trappes opp, også fordi det faller inn under folkerettslige forpliktelser.  Dette krever større kompetanse og større bevilgninger for alle deler av norsk kriminalomsorg og friomsorg.

GJENINNFØR TILBAKEFØRINGSGARANTIEN
Mange som blir løslatt fra fengsel, mangler bolig og har store økonomiske problemer.  Mange står uten inntekt, arbeid og bolig og med større gjeld enn de hadde da soningen startet.  Årsaken er blant annet at samarbeidet mellom kriminalomsorgen og velferdstjenestene som skal ta imot de løslatte ikke fungerer. Dette svekker mulighetene for en vellykket tilbakeføring til samfunnet, og det gjelder fanger i alle fengsler i landet.  Det er en forsømmelse både ovenfor den løslatte og samfunnet.

I 2017 vedtok fem departement en tilbakeføringsstrategi. Den inneholdt 18 tiltak for at løslatte skulle få en bedre mulighet til et liv uten kriminalitet. Riksrevisjonens undersøkelse viser at få av tiltakene er gjennomført.  «For ikke å falle tilbake til ny kriminalitet, må de løslatte få seg arbeid, et sted å bo og mulighet til å fortsette med opplæringen og helsebehandlingen de har fått i fengsel. Det er alvorlig at departementene i altfor liten grad har fulgt opp sine egne tiltak," sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

SON mener at tilbakeføringsgarantien må gjeninnføres og utvides. 

NAV I FENGSEL
SON var med på evalueringen av prosjektet om NAV i Fengsel og vi har i flere år krevd at alle fanger i fengsel og under friomsorgen skal ha tilgang til NAV-tjenester der de soner.  Økte ytelser fra NAV og et livsopphold på nivå med SIFOs standardbudsjett er nødvendig for tilbakeføringen.  «FATTIGDOMSBEKJEMPELSE ER DEN BESTE KRIMINALITETSBEKJEMPELSE»

KVINNERS SONINGSFORHOLD
Vi i SON er også glade for at det satses for å bedre kvinners soningsforhold. Regjeringen foreslår 55 millioner kroner til å etablere en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling (NFFA) for kvinner ved Skien fengsel.  SON mener at dette må komme i tillegg til en vesentlig økning av bevilgningene til Bredtveit fengsel.  Vi kan ikke ha det slik at Bredtveit fortsetter å øke problemene for kvinnelige fanger, ved at dette fengselet fortsetter å være underbemannet og underbudsjettert.  Det er vel ikke meningen at Bredtveit skal masseprodusere problemfanger som så skal overføres til det forsterkede fengselet i Skien?

BARNEFENGSLENE
Regjeringen foreslår om lag 11 millioner kroner til å øke kapasiteten ved Ungdomsenhet øst på Eidsvoll med to plasser, for å sikre at barn ikke må sitte i fengsel sammen med voksne.  Problemet er at dette er et barnefengsel og at barn ikke skal sitte i fengsel i det hele tatt.  FNs Barnekomite understreker nødvendigheten av å utvikle et barnerettighetsperspektiv i hele straffesakskjeden for gjennomføring av Barnekonvensjonen.  Det har vært flere mindreårige innsatte (barnefanger) enn hva det er plass til i ungdomsenhetene (barnefengslene), men regjeringen foreslår likevel to nye plasser.  Det må satses på større bevilgninger for å utvikle andre former for å irettesette barn, enn å bare øke kapasiteten i våre to barnefengsler.

MENNESKERETTIGHETER
SON mener at det trengs et bredt løft for menneskerettigheter i fengslene og får støtte av Norges Institusjon for Menneskerettigheter i en ny rapport.  Vi forventer en fortsatt sterkere innsats mot isolasjon og tvangsmiddelbruk i fengslene og en ny Straffegjennomføringslov som presiserer menneskerettighetskravene, og sikrer ivaretakelsen av retten til helse og et anstendig livsopphold og deltakelse i samfunnslivet.

TILSYNSRÅD
SON mener at det er nødvendig å styrke tilsynsrådene innen hele kriminalomsorgen.  Det blir et landsomfattende tilsyn med lokalt oppnevnte medlemmer og en ledelse i Vardø.  «Tilsynsrådet skal føre tilsyn med at personar som er innsett i institusjonar som kriminalomsorga har ansvar for, blir handsama i tråd med gjeldande rett, og at deira velferd blir varetatt. For personar som gjennomfører straff utanfor ein institusjon, skal tilsynsrådet føre tilsyn med at dei blir handsama i tråd med gjeldande rett.» 

SON har levert et 6 siders høringsnotat om dette og er spent på om den nye ordningen for tilsynsrådene vil fungere etter intensjonen.  

ANDRE SAKER
SON har i mange høringer argumentert for at små lokale fengsler bør prioriteres foran bygging av store strenge fengsler.  Vi mener derfor at Oslo fengsel bør bygges i flere små avdelinger rundt i byen og at et storfengsel utenfor byen er uakseptabelt. SON mener at statsbudsjettet må bevilge nok midler til at alle fengsler kan ha en egen rusmestringsenhet.

SON støtter forslaget om en ny advokatordning for innsatte i norske fengsler og vi tror at vi kommer et stykke på vei med en bevilgning på 15 millioner kroner.
SON støtter forslaget om at Juss-buss, Gatejuristen, JURK og NOAS får 10 millioner økning i bevilgning i første omgang, men det trengs mer etter hvert.  SON støtter at Inntektsgrensen for fri rettshjelp må oppjusteres betydelig.
SON støtter å øke salærene og reisegodtgjørelse for advokater, sakkyndige og tolker, da disse er holdt lave over tid.
SON støtter forslaget om fem millioner til en Ny ordning for rettslig prøving av utlendingssaker.

SON støtter arbeidet med å sikre best mulig lønns- og arbeidsforhold for de ansatte og gode soningsforhold for de innsatte, men vi mener dette er vanskelig å gjennomføre med den relativt spinkle satsingen som ligger i dette Statsbudsjettet.

DOBLING AV FRIVILLIGHETSMIDLER I KRIMINALOMSORGEN
SON mener det er kritisk at det ikke kommer en betydelig økning på 430 – 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen.  Det foreslås kun 36 millioner kroner, som er en stor nedgang i forhold til det som ble fordelt de siste årene. Beløpet var i fjor svært utilstrekkelig i forhold til behovet som kom fram i søknadene og SON foreslår at posten dobles til kr 72 millioner. Særlig fordi en oppretting for SON betyr et tilskudd på over en million og ikke kr 20 000 slik det var i 2023.  Bare slik kan målet om kontinuitet i samarbeid med de frivillige organisasjonene bli en realitet.

Kap. 440, Post 70 Kriminalomsorgsdirektoratet

Vi er fornøyde med at regjeringen prioriterer å bedre soningsforholdene for kvinner og satser på forebyggende tiltak for unge. Vi er bekymret for at programvirksomheten omtrent er lagt ned, og at der fortsatt er mangel på bemanning i fengslene, og de konsekvensene det får for de som soner.

I en tid med økende utenforskap og en væpnet konflikt i Europa, øker polariseringen, og mistillit vokser frem. Sosial ulikhet øker i takt med priser for energi og matvarer. Det er nå, mer enn noen gang, viktig å gjøre mottiltak til denne polariseringen. Vi må stå sammen som samfunn og motvirke utenforskap gjennom å styrke marginaliserte, bedre levekår og fremme inkludering. 

Vi trenger en samordnet og koordinert innsats som synliggjør og involverer mangfoldet i samfunnsnettverket tilknyttet kriminalomsorgen for å hindre glippsoner og fasilitere for en trygg og forutsigbar overgang fra fengsel til et selvstendig liv i frihet. Dette bekreftes i rapport fra Riksrevisjonen om kriminalomsorgen.  

Mange frivillige og ideelle lag og organisasjoner arbeider i dag for å sikre gode overganger og reintegrering etter straffegjennomføring. Blå Kors Norges konsept, Steg for steg, støtter innbyggere før, under og etter straffegjennomføring med fokus på livsmestring.

Gjennom deltakelse i et strukturert program jobber innbyggere i straffegjennomføring med praktiske og sosiale ferdigheter som en del av forberedelsen til løslatelse. Dette kaller vi Hverdagskompetanseprogrammet. Programmet er utviklet av Blå Kors og er godkjent av Kriminalomsorgens høyskole og utdanningssenter (KRUS).

Programmet har blitt prototypetestet, evaluert og justert etter utprøving i Halden fengsel, Bjørgvin fengsel, Ringerike fengsel, Romerike fengsel avdeling Kroksrud og Stavanger fengsel. Tilbakemeldingen fra ansatte og innbyggere i straffegjennomføring er overveldende, og flere innbyggere i straffegjennomføring velger å fortsette programmet etter løslatelse. Dette motvirker glippsoneproblematikken og sikrer reintegrering og samfunnsdeltakelse gjennom aktivitet, utdanning og arbeid. 

Ved en økning på 4 millioner kroner vil Blå Kors kunne pilotere programvirksomhet i overnevnte og to andre utvalgte fengsler.  

Blå Kors foreslår derfor at kapittel 440 post 70 økes fra foreslåtte kr 36,4 millioner kroner, som er en nedgang i forhold til 2023, hvor det heller ikke er tatt høyde for lønns- og prisvekst, til 45 millioner og at 4 millioner kroner tildeles Blå Kors programvirksomhet.

Kriminalomsorgsdirektoratet utrustes derved til å satse på forebyggende tiltak og bedre soningsforhold som vil bidra til å løse noen av utfordringene påpekt i rapport fra Riksrevisjonen om kriminalomsorgen. 

Blå Kors vil også anerkjenne samarbeidet på tvers av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet og referer til anbudskonkurransen; “En trygg og forutsigbar overgang fra fengsel til et selvstendig liv i frihet”.

Blå Kors er opptatt av at vi trenger alle sektorer for å løse den identifiserte komplekse utfordringen anbudet søker å løse gjennom samskaping og metodikk fra tjenesteinovasjon. Blå Kors ber derfor om at det stilles krav til samarbeid med ideell sektor og foreslår en satsning som er i tråd med Helsedirektoratets sin tilskuddsordning kommunalt rusarbeid, ny innretning kap. 765, post 62.

Styrke den lokale beredskapen

Vi ser et stadig mer komplisert beredskapsbilde. Klimaendringene påvirker hvor og hvor ofte vi opplever hendelser i naturen som fører til skader eller tap av liv. Den spente internasjonale sikkerhetspolitiske situasjonen har konsekvenser for Norge, og vil fortsette å ha det i tiden fremover. I tillegg bidrar demografiske endringer til at befolkningen blir eldre og i større grad flytter fra distriktene til byene[1]. 

Den frivillige, lokale beredskapen er en viktig ressurs og støtteaktør for myndighetene når kriser rammer. Røde Kors er Norges største frivillige beredskapsaktør. Vi har beredskapsavtaler med over 200 kommuner. Hjelpekorpsets 6 000 frivillige er en sentral del av redningstjenesten, og deltar i rundt 1 800 søk- og redningsaksjoner hvert år. Gjennom pandemien, alvorlige hendelser på grunn av ekstremvær og en stor økning i antall flyktninger til Norge, har Røde Kors og andre frivillige organisasjoner de siste årene bidratt i en rekke kriser. 

Beredskapsbehovene vil øke framover, og det er ingenting som tyder på at presset på de frivillige beredskapsorganisasjonene vil bli lavere. Den regjeringsoppnevnte Totalberedskapskommisjonens klare anbefaling er å øke tilskuddet til de frivillige rednings- og beredskapsorganisasjonene med 80–100 millioner kroner[2]. For hver krone man støtter den frivillige redningstjenesten med, får man betydelig styrket lokal beredskapsevne. Et slikt kraftfullt løft er helt nødvendig for å gjøre organisasjonene i stand til å møte dagens og morgendagens utfordringer. For Røde Kors vil det bety at frivilliges tid brukes til det som gir best lokal beredskap: rekruttering av nye frivillige, opplæring og videreutdanning, gjennomføre flere øvelser og trening, og prioritere samvirke med dem vi er avhengige av å jobbe godt sammen med i felt.

Det er bra at regjeringen de siste årene har økt støtten til de offentlige nødetatene, men det mangler et løft av den frivillige beredskapen. I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen en liten økning i driftsstøtten til de frivillige redningsorganisasjonene (FORF) på 4,7 millioner, men en større opptrapping er nødvendig.

Røde Kors ber Stortinget starte den helt nødvendige opptrappingen av driftstøtten til de frivillige redningsorganisasjonene (FORF) med en kraftig økning allerede i årets budsjett (kap. 455, post 71). Totalberedskapskommisjonen anbefaler en økning på 80 – 100 millioner ekstra.

Røde Kors ber om at kostnadene til nødnettsabonnementer skilles ut fra post 71, slik at andelen av midlene som går til å styrke organisasjonene i den frivillige redningstjenesten fremgår[3].

Mindre isolasjon og mer tilbakeføringsarbeid i kriminalomsorgen

Røde Kors er bekymret for dagens bruk av tvangsmidler mot og isolasjon av sårbare innsatte. I en rapport fra mars i år[4], kritiserer Sivilombudet fengslenes bruk av tvangsmidler. Ombudet mener det er kritikkverdig at utelukkelse fra fellesskap anses som et forebyggingstiltak mot selvmord, fordi menneskelig kontakt er viktig for å redusere risikoen for selvmord.

Visitortjenesten i Røde Kors har over 60 års erfaring med besøk i norske fengsler. Hvert år bidrar om lag 600 frivillige til å lette soningsforholdene for innsatte gjennom medmenneskelig kontakt i form av én til én-samtaler og ulike fellesaktiviteter. Vi tilbyr psykososial førstehjelp til de mest isolerte i politiarrest og fengsel. Røde Kors har tilgang til innsatte inne på cellen og til innsatte som er underlagt restriksjoner for fellesskap og besøk. Gjennom aktiviteten Fellesskap og førstehjelp[5] gis innsatte mulighet til selv å bli Røde Kors-frivillige under soning og jobbe med helsefremmende aktiviteter i fengselet, for styrket deltakelse og brukermedvirkning.

Røde Kors er også bekymret for manglende tilbakeføringsarbeid i norske fengsler. Riksrevisjonen[6] viser at kriminalomsorgen ikke tilrettelegger godt nok i dette arbeidet. Kartleggingspraksisen er mangelfull, oppfølgingen av innsatte er ikke satt i system, og samarbeidet med andre hjelpeinstanser fungerer for dårlig. Dette fører til at mange innsatte ikke får dekket sine behov ved løslatelse.

Nettverk etter soning (NES) er et tiltak som hjelper løslatte som vil gjøre noe med sin livssituasjon, og omfatter en-til-en oppfølging, sosiale møteplasser der deltakerne får trent sine sosiale ferdigheter, aktivisering på fritiden, arbeidstrening og hjelp med å skaffe arbeid. NES tilbyr også hjelp med gjeldsproblematikk og privatøkonomi. NES har et eget prosjekt for unge løslatte samt et tilbud til straffedømtes barn. Nettverk etter soning er lokalisert i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Viken. Årlig får mer enn 800 straffedømte bistand av rundt 400 frivillige og 30 ansatte.

Det er bra at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2024 øker bevilgningen til driftsutgifter i kriminalomsorgen. Økonomiske eller praktiske utfordringer, som underbemanning og bygningsmessige forhold, er utbredte årsaker til isolasjon og manglende tilbakeføringsarbeid i norske fengsler. Større bevilgning til driftsutgifter i kriminalomsorgen gir grunnlag for økt bemanning, som er et viktig tiltak for å hindre isolasjon og sikre at innsatte får nødvendig hjelp til å leve et liv som ikke er styrt av kriminalitet og rus.

Røde Kors er bekymret for at Regjeringens forslag til kutt i bevilgningen til frivillig virksomhet i kriminalomsorgen vil svekke den menneskelige kontakten innsatte får, og ber Stortinget øke bevilgningen.

Røde Kors ber Stortinget øke støtten til frivillige organisasjoner som samarbeider med kriminalomsorgen med 20 millioner kroner (kap. 430, post 70).

Med vennlig hilsen

Kaja Tank-Nielsen Heidar

enhetsleder, Enhet for politikk og påvirkning

Norges Røde Kors

[1] Røde Kors, Fremtidens frivillige beredskap, 2023 (tilgjengelig fra: Røde Kors Rapport - Fremtidens frivilige beredskap (rodekors.no)).

[2] NOU 2023: 17 - regjeringen.no.

[3] Ut fra våre beregninger går kun 24,4 millioner av post 71 til FORF og medlemsorganisasjonene.

[4] Rapport_Selvmord_i_fengsel.pdf (sivilombudet.no).

[5] Røde Kors har frivillige over hele Norge - nå også i Bredtveit kvinnefengsel - Røde Kors (rodekors.no).

[6] helse-opplarings-og-velferdstjenester-til-innsatte-i-fengsel.pdf (riksrevisjonen.no).

Skriftlig innstill til justiskomiteen - Statsbudsjett 2024

Barneombudet har innspill til Prop. 1 S (2023-2024) knyttet til domstolene og kap 470 om fri rettshjelp

Barneombudet anbefaler at komiteen:

• Øremerker midler til domstolen for å iverksette prøveprosjekt for hurtigdomstol for ungdomssaker.
• Øker tilskuddet til de spesielle rettshjelptiltakene - kap. 470 post 72
• Ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av barns behov for rettshjelp og forslag til et offentlig og barnevennlig rettshjelptiltak

Hurtigdomstol i ungdomssaker

Straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er viktige for å oppfylle kravene i FNs barnekonvensjonen artikkel 37 om at barn ikke skal i fengsel, og at straff rettet mot ungdom skal ta sikte på å gi dem hjelp, støtte, utdanning og reintegrering, heller enn tradisjonell straff. Dagens kunnskapsgrunnlag viser at mange får god hjelp, og står bedre rustet til å leve et liv uten kriminalitet etter endt ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Samtidig har ungdomsreaksjonene et forbedringspotensiale, særlig overfor de unge lovbryterne med store oppfølgingsbehov og som begår mye kriminalitet.

Justis- og beredskapsdepartementet la nylig frem Prop. 139 L (2022-2023) som er ment å videreutvikle og forbedre disse straffereaksjonene. Barneombudet er positive til mange av forslagene. Likevel svarer ikke proposisjonen ut Barneombudets innspill om å 1) vurdere tettere domstolskontroll i ungomdsreaksjonene og 2) løse de store utfordringene knyttet til at det er stor variasjon i hvilke tiltak som er tilgjengelig i ungdommens bostedskommune.

FNs barnekomite forutsetter at medlemslandene har et eget justisvesen tilpasset barn. Det har vi ikke i Norge. Vi har også i liten grad særregler i straffeprosessloven, spesialiserte dommere eller andre elementer som kjenner tegner et slikt system.

Oslo tingrett har overfor Justis- og beredskapsdepartementet foreslått å innføre hurtigdomstol i ungdomssakene for å sikre raskere og bedre oppfølging av unge lovbrytere.

Tall fra domstolene viser at det i snitt tar 286 dager fra det straffbare forholdet er begått til dommen er avsagt og til straffegjennomføringen er i gang. En hurtigdomstol for ungdom vil kunne bidra til å redusere tidsbruken i disse sakene i vesentlig grad, samt at eventuelle brudd på vilkår i straffen også raskere kunne bli fulgt opp av en dommer.

Barneombudet vil i budsjetthøringen oppfordre justiskomiteen til å øremerke midler i domstolene til å kunne iverksette et prøveprosjekt med hurtigdomstol i politidistrikter som har særlig store utfordringer med ungdomskriminalitet, slik som f.eks Oslo, Bergen og Kristiansand.

Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

Barneombudet er glad det er igangsatt flere gode tiltak for å styrke det offentlige tilbudet om rettshjelp. Samtidig er vi bekymret for at barns behov for rettshjelp fortsatt ikke imøtekommes.

Barneombudet erfarer at barn og foreldre har et stort behov for juridisk veiledning og praktisk hjelp til å orientere seg i hjelpesystemet. Dette gjelder både privatrettslige spørsmål, om gjeld, arbeid og retten til privatliv og offentligrettslige spørsmål innenfor barne—, utdanning—, barnevern— og helserett. Vår erfaring er at mange barn ikke får oppfylt rettighetene sine, og at klagesystemene er lite tilgjengelige for barn. Barneombudet ser saker med grove brudd på barns rettigheter, for eksempel ulovlig tvangsbruk i skolen og mangel på opplæring. Vårt inntrykk støttes av en rekke offentlige tilsyn og utredninger som viser svikt i tilbudet til barn.

Den alminnelige rettshjelpsordningen ivaretar ikke barns rettshjelpsbehov godt nok. De spesielle rettshjelptiltakene er et viktig supplement. Barneombudet anbefaler komiteen å styrke tiltakene fremfor å kutte. Nytteverdien av slik rettshjelp er stor og bidrar til å sikre at barn får reell tilgang til viktige velferdsrettigheter

Barneombudet er glad for at Justis- og beredskapsdepartementet har utredet og foreslått tilbud om førstelinjerettshjelp. Vi er imidlertid skuffet over at departementet ikke har vurdert barns særlige behov for rettshjelp, eller hvordan et tilbud om førstelinjerettshjelp kan tilrettelegges for barns behov. Barn trenger tilrettelagte rettshjelptiltak som har kompetanse i å snakke med barn og erfaring med de rettslige problemstillingene barn møter. Siden mange barn og unge ikke kjenner rettighetene sine må tilbudene være oppsøkende på arenaer der barn og unge er. Terskelen for å oppsøke advokat er høy, og mange kjenner ikke til at de kan få rettshjelp. Departementets forslag ivaretar slik vi ser det ikke barns behov for barnevennlige tiltak.

Notat til justiskomiteen – høring om statsbudsjettet 2024

Behovet for forskning på fjellredning - forslag statsbudsjettet kapittel 400, post 23.

Det siste året har vist en rekke ulike utfordringer knyttet til samfunnssikkerhetsfeltet. Både en svært krevende sikkerhetspolitisk situasjon, men også naturkrefter som uværet Hans har utfordret vårt samfunn. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 viser tydelig erkjennelsen av at vi står overfor betydelige utfordringer, og det prioriteres flere viktige områder som politiet, nødnett og digital sikkerhet. Dette er viktig.

Samtidig mangler det etter vårt syn en satsing på kunnskap- og forskningsaktivitet på beredskapsområdet. Totalberedskapskommisjonen anbefaler blant annet i sin rapport at det etableres et nasjonalt kunnskapssenter for redningstjeneste og samvirke. Vi støtter at det vil være et svært viktig tiltak for å bygge robust redningstjeneste. Samtidig ser vi at et Nasjonalt Kompetansesenter for Fjellredning er en svært enkel og kostnadseffektiv måte å oppnå viktige deler av dette formålet, og at det er behov for begge deler.

Vi har allerede i dag et nært og tett samarbeid med hovedredningssentralen. Vi samarbeider om snøskredforskning, men også om erfaringsutveksling mellom alle de operative aktørene og om kunnskapsformidling. Og vi jobber sammen med flere store akademiske institusjoner.

Redningstjenesten utfordres av en stadig økende mengde oppdrag. Klimaendringer utfordrer og endrer oppdragene. For å møte disse utfordringene er det avgjørende med strukturert forsknings- og utviklingsarbeid. Nasjonalt Kompetansesenter Fjellredning kan og vil være en viktig samarbeidspartner for staten på dette området, men er avhengig av stabil og forutsigbar grunnfinansiering for å kunne levere dette.

Vi har de siste årene blant annet fått til å:

• Sikrer kontinuitet og forutsigbarhet rundt forskning og analyse på skredredningshendelser
• Test av ulike teknologier og utstyr til bruk i fjellredningstjeneste
• Forskning på klimaendringer i fjellet og konsekvenser for fjellredning

 Vi mener det absolutt riktigste alternativet er om staten bidrar til grunnfinansieringen av senteret, slik at man sikrer uavhengig forskning og hvor resultatene av denne forskningen vil komme både offentlige, frivillige og private aktører til gunst uten at disse vil måtte trenge å betale for det.

For å kunne fortsette dette arbeidet er vi helt avhengig av en grunnleggende finansiering, som også gjør det mulig å søke inn flere forskningsprosjekter.

Vi vil derfor be om at man prioriterer en bevilgning over kapittel 400, post 23 med inntil 3 MNOK til Nasjonalt Kompetansesenter Fjellredning.

Dessverre står vi ellers i fare for at det arbeidet vi har fått på plass vil forsvinne.

Hvis vi ikke lykkes med å finne dette, risikerer vi å miste:

• Nærmere 20 år forskningsarbeid på snøskredulykker
• Uavhengige og kunnskapsbaserte råd om redningstjeneste i fjellet
• Et fagmiljø med høy kompetanse og lang erfaring

Norsk Redningstjeneste har blitt gradvis bedre over de siste årene, men det er fremdeles et stort potensial for en enda bedre redningstjeneste. Konsekvensene dersom vi ikke jobber løpende med forbedring kan være svært alvorlige. Noen ganger koster det liv som kanskje kunne vært reddet.

Vi har god dialog med justisdepartementet, og politisk ledelse i departementet. Samtidig vet vi at det er mange krevende prioriteringer som skal gjøres, men vi både håper og tror på at det finnes politisk vilje til å sikre dette arbeidet.

Vi ser en mengde oppgaver det er behov for å ta tak i, blant annet:

• En «havarikommisjon» for redningstjenesten som kan gjennomgå og evaluere utvalgte redningsaksjoner med stort læringspotensiale
• Kunnskap om hvilken type ulykker vi har i norske fjell, og hvem som rammes av disse
• Forskning rundt fjellredningsoppdrag og hvordan disse er i endring, slik at beredskapen kan tilpasses
• Evaluering av snøskredulykker i større grad, slik at vi kan forebygge dødsfall enda mer effektivt
• Behov for å etablere samarbeids og samvirke forum også rundt alpine redningsoppdrag
• Forskning og utviklingsarbeid som ser på hvordan vi kan utnytte tilstedeværende ressurser enda mer effektivt ved redningshendelser til fjells og langt fra beredskapsressurser 

Med vennlig hilsen 

Erlend Aarsæther

Daglig leder - Nasjonalt Kompetansesenter Fjellredning

Kirkens Bymisjons innspill til Prop. 1 S (2023–2024) for budsjettåret 2024 til justiskomiteen 

Programkategori 06.70 

Kap. 470 post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak 

Å styrke rettshjelpen til utsatte grupper er viktigere enn på lenge. Fattigdommen i Norge øker. Folks utgifter har økt markant det siste året, og dyrtiden fører til nye sosiale og juridiske problemer for dem som allerede sliter. Flere opplever at offentlige ytelser ikke lenger strekker til, at husleien ikke kan betales og at gjeldsproblemene øker. For personer som i tillegg har psykiske utfordringer, rusutfordringer eller flere barn å forsørge, vil tilgang til lavterskel rettshjelp ofte være avgjørende for å forhindre ytterligere sosial nød. 

Rettshjelp handler om å få tilgang til rettigheter. Vi vet at underforbruk av offentlige ytelser er størst blant dem som har få ressurser. De som har de største velferdsbehovene er i mange tilfeller også dem som har størst vanskeligheter med å få utløst rettighetene sine. Rettshjelp er dermed et viktig verktøy for å motvirke økte forskjeller og økt fattigdom. 

De spesielle rettshjelptiltakene dekker hull i den ordinære rettshjelpsordningen og utgjør et viktig supplement til denne. Tiltakene driver gratis og lavterskel, og sikrer rettshjelp til en del av dem som ikke ellers vil kunne nyttiggjøre seg av det ordinære rettshjelpstilbudet. Å styrke lavterskel rettshjelp er etter vårt syn svært god ressursbruk. Det er snakk om treffsikre tiltak, rettet mot særlig utsatte grupper. De bistår mange og oppnår viktige samfunnsmessige gevinster med begrensede ressurser. 

Kirkens Bymisjon driver i dag flere tiltak som får finansiering fra potten til spesielle rettshjelptiltak, som Gatejuristen, som tilbyr rettshjelp til mennesker som har eller hatt rusproblemer, og Ung rettshjelp, som bistår barn og unge. Rettshjelpsmidlene vi får er avgjørende for at vi kan drive disse tiltakene. I tillegg møter vi andre grupper med et stort udekket rettshjelpsbehov, og ser at det er stort behov for å styrke rettshjelpstilbudet til flere av menneskene vi er i kontakt med. I stedet ligger det nå an til at vi må kutte i dagens tilbud. Potten til rettshjelpstiltak foreslås kuttet med to millioner, og med høy prisstigning på toppen innebærer det en betydelig svekkelse.  

Tiltak for å sikre at flere av dem med størst behov faktisk får realisert de rettighetene de har, burde være ukontroversielt. Økte tilskudd til rettshjelpstiltak er et enkelt og virkningsfullt grep for å motvirke fattigdom.  

Kirkens Bymisjon ber om at det bevilges: 

• 20 millioner ekstra til tilskudd for særskilte rettshjelpstiltak (fra 67,3 til 87,3 millioner). 

Programkategori 06.40 

Kap. 440 post 70 Tilskudd til tiltak mot menneskehandel og prostitusjon  

Selv om bekjempelse av arbeidslivskriminalitet har vært prioritert høyt av regjeringen over flere år, brukes det i lite midler på å bistå ofre for arbeidsutnytting. Det er et stort misforhold mellom behov og tilgjengelige ressurser på dette feltet.  

Regjeringen har selv sagt at det er behov for hjelpetiltak, og at de vil styrke tilskudd til organisasjoner som bistår utsatte arbeidstakere (handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, tiltak 17). Nå forventer vi handling. Dagens tilskuddsordning handler om tiltak mot menneskehandel og prostitusjon, og omfatter ikke tiltak for å bistå ofre for arbeidslivskriminalitet. For at ordningen skal treffe, må formålet utvides og potten økes.  

Dagens tilbud er underfinansiert og kapasiteten er sprengt. Viktige tilbud for målgruppa må stenge ned fordi de mangler finansiering. Kirkens Bymisjons prosjekt V4, som i fire år har tilbudt overnattingsplass og tverrfaglig oppfølging til blant annet ofre for a-krim, har ikke penger til å drive videre og må avslutte til nyttår. Vi som arbeider med å bistå disse arbeidstakerne ser at det er mange saker med til dels store økonomiske krav og stort behov for bistand. Det dreier seg ofte om underbetaling og ulike former for lønnstyveri, men vi registrerer også en bekymringsverdig økning i grovere former for utnytting.  

Styrket bistand er viktig for å ivareta den enkelte arbeidstaker, men også for å få bukt med arbeidslivskriminaliteten. Oppfølging og støtte er ofte en forutsetning for å makte å stå opp mot en kriminell arbeidsgiver og rapportere en sak. De som har blitt utnyttet sitter på mye viktig informasjon om kriminelle nettverk, pengestrømmer og metoder. Dette er kunnskap myndighetene vil ha stor nytte av. Bedre bistand og tettere samarbeid med ofre må derfor også ses som en del av kriminalitetsbekjempelsen. 

Kirkens Bymisjon ber om at det bevilges: 

• 20 millioner til tilskudd for bistandstiltak til utsatte arbeidstakere, enten ved å utvide formålet med eksisterende tilskuddsordning og øke potten (som er på 37 753 millioner i 2024), eller ved å etablere en egen tilskuddsordning. 

Innspillet gjelder kap. 470, post 72, tilskudd til spesielle rettshjelptiltak.

Det er med forferdelse vi registrerer at tilskudd til spesielle rettshjelptiltak er foreslått redusert til tross for rekordhøy prisstigning. I realiteten er det foreslått et kutt på over 10 % sammenliknet med 2022 om man justerer for prisøkning. Kuttet sammenliknet med saldert budsjett 2023 er også dramatisk.  

Kontoret for fri rettshjelp er grunnlagt i 1893 og har siden 1930-tallet vært underlagt Oslo kommune. Vi har følgelig meget lang erfaring med rettshjelp til utsatte grupper. Vi er det eneste rettshjelpstilstiltaket hvor all rettshjelp ytes av fast ansatte advokater, dette i motsetning til tilbud som baserer seg på frivillighet og / eller studenter. Det at advokatene er fast ansatt gjør at man bygger opp spisskompetanse på rettsfeltene som er aktuelle for særlig sårbare grupper. Dette er rettsområder som ofte ikke er dekket av rettshjelpsloven ellers, slik som saker om sosialhjelp, lønnskrav / lønnstyveri og en del utlendingssaker for å nevne noe.  

Vi er et reelt lavterskeltilbud hvor alle som henvender seg får møte med advokat. Vi har åpnet for timeavtaler mandag til fredag 09.00 til 15.30 og drop-in med kølapp mandag til torsdag 16.00 til 19.00. All vår bistand er gratis. De siste årene har vi mottatt mellom 3- og 4.000 saker i året. I skrivende stund er det registrert oppunder 3.000 saker hittil i 2023. Pr. idag består er kontoret bemannet av 16 advokater i 30 % stilling, en advokatfullmektig i 100 % stilling samt administrativt ansatte i resepsjon og ledelse.

Det er uforståelig at departementet foreslår å kutte i tilskudd til spesielle rettshjelptiltak. Budsjettet inneholder ingen begrunnelse for det foreslåtte kuttet, tvert imot, det som står er:

Ordninga er ein viktig del av det totale tilbodet innanfor rettshjelp. (…). Måloppnåinga til tilskotsmottakarane er over år gjennomgåande god.

Selv med økning i saldert budsjett for 2023, var ikke økningen stor nok til å kompensere for lønns- og prisvekst. Når det nå er foreslått kutt sammenliknet også med 2022, betyr dette, justert for prisvekst et kutt på over 10 %. Dette er dramatisk. De fleste kostnadene ved å drive kontor er faste i form av husleie, strøm, EDB med mer, som også har økt grunnet prisøkning. De eneste kostandene det er mulig å gjøre noe med på kort sikt, er kostnadene til bemanning, altså hvor mange advokater vi kan ha ansatt. Det å ikke en gang prisjustere tilskuddet fører derfor direkte til kutt i rettshjelpstilbudet grunnet færre advokater. Dette er også et meget usosialt kutt med tanke på hvilke grupper som henvender seg til oss. Statistikken for 2023 er av åpenbare årsaker ikke klar, men for 2002 hadde 24 % av klientene mellom 0 og 100.000 i inntekt, 36 % mellom 100.000 og 246.000 og 22 % mellom 246.00 og 369.000 i inntekt. Rundt 80 % av klientene befinner seg altså under dagens inntektsgrense for fri rettshjelp. Dette viser at tilbudet vårt treffer målgruppen godt.  

Selv om inntektsgrensene for fri rettshjelp har økt i 2023, er kombinasjonen av lav rettshjelpssats og få timer i fritt rettsrådssaker slik at stadig færre privatpraktiserende advokater påtar seg oppdrag som faller innenfor ordningen.

Dette fører igjen til at vi mottar et økende antall henvendelser fra personer som er omfattet av rettshjelpsloven men som ikke har funnet privat advokat som er villig til å påta seg oppdraget. Følgelig er det økt behov for vårt tilbud til tross for økte inntektsgrenser.

Departementet viser også til Prop. 124 L (2022–2023) Endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving), og skriver blant annet

Dekningsgraden til ordninga, altså delen av hushald som fell inn under ordninga, er anslått til samla sett å auke frå om lag 16 til 33 pst.

Vi er positive til endringer i rettshjelpsloven og at inntektsgrense skal knyttes til G, men vi må påpeke at om forslaget om at statens innkrevingssentral skal stå for innkreving av egenandeler blir stående og mange må betale egenandeler, vil dette paradoksalt nok føre til økt pågang for både oss og andre rettshjelptiltak. Dette fordi mange både ikke har råd til og frykter egenandeler, samt at Statens innkrevingssentral er en hard kreditor. Vi ber derfor om at forslaget om at statens innkrevingssentral skal kreve inn egenandeler droppes, og at det i utforming av forskrifter til ny rettshjelpslov ikke legges opp til for høye egenandeler og at de med lavest inntekt ikke betaler noen egenandel.

Uansett kan ikke forslaget til endringer i rettshjelploven legitimere at tilskudd til spesielle rettshjelptiltak kuttes.

Det som trengs, er en økning utover prisjustering. Rettshjelpsbehovet er klart større enn det som dekkes med dagens tilbud.  Kun for å kunne opprettholde drift på dagens nivå trengs det at tilskuddet konsumprisjusteres fremfor å kuttes.

Vi vil også benytte anledningen til å si oss enige i mange av forslagene til departementets arbeidsgruppe for førstelinjetjeneste som avla sin rapport juni 2023. Det trengs en nasjonal førstelinjetjeneste. Dette ville også være god samfunnsøkonomi da vi ser at det å få juridisk bistand tidlig i en sak ofte fører til at saken ikke eskalerer og at saken kan løses enkelt og raskt, noe som ofte ikke er tilfellet hvis en sak har pågått i lengre tid uten juridisk bistand.

Vi takker for anledningen til å komme med innspill og ber om at tilskuddet økes.

Med vennlig hilsen

Kontoret for fri rettshjelp

Georg Schjerven Hansen

Seksjonsleder og advokat

Finans Norge ber justiskomiteen om å prioritere følgende i sin behandling av statsbudsjettet for 2024:

• Ytterligere styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet.
• Styrke enheten for Finansiell Etterretning i Økokrim.
• Sørge for at DSB får nødvendige midler gjennom statsbudsjettet til drift og videre utvikling av Kunnskapsbanken som et viktig planverktøy i klimaforebyggingsarbeidet.

Innsatsen mot økonomisk kriminalitet må prioriteres
Finans Norge er enig i Justis- og beredskapsdepartementets brede tilnærming til begrepet økonomisk kriminalitet, som ikke bare er begrenset til kriminalitet knyttet til (tilsynelatende) lovlig virksomhet, men bredt fanger opp hvitvasking, viktige sider ved cyberkriminalitet, narkotikakriminalitet, bedrageri, organisert kriminalitet, arbeidslivskriminalitet og menneskehandel – den alvorlige samfunnsskadelige kriminaliteten som har til formål å skape profitt- hvor det er lav risiko for å bli avdekket.

Myndighetenes innsats for å bekjempe økonomisk kriminalitet har vært utilstrekkelig. Det er positivt at regjeringen foreslår en viss satsing i budsjettforslaget for 2024, men satsingen fremstår samlet som begrenset.

50 millioner er til sammen satt av til satsingen mot økonomisk kriminalitet og kriminelle nettverk, inkludert opprettelse av nytt bedragerisenter i Gjøvik.

Sammenliknet med kostnader og ressursavsetning til åpning av til sammen 20 nye tjenestestesteder for politiet i 2023 og 2024, fremstår satsingen som moderat. Det skal etableres minimum 47,5 nye årsverk på de 10 nye tjenestestedene i distriktene i 2024. Det er satt av 198 millioner i budsjettet til nye tjenestesteder. Dette reiser etter vårt skjønn spørsmål ved prioriteringer og ressursbruk innenfor budsjettrammen.

Til sammen 31,5 millioner kroner er satt av til flere etterforskere på økonomiområdet, samt med kompetanse til å håndtere digitale beslag. Disse budsjettmidlene skal da i utgangspunktet fordeles på landets 12 politidistrikter. Det skulle i prinsippet gi en gjennomsnittlig uttelling på i overkant av 2,5 millioner kroner per politidistrikt til dette formålet. Hvordan disse midlene fordeles mellom distriktene fremgår naturlig nok ikke av budsjettproposisjonen. Det er åpenbart at behovene vil være forskjellige fra distrikt til distrikt. Sett i lys av kriminalitetsutviklingen og de teknologiske utfordringene mye av den organiserte kriminaliteten medfører, er det er vanskelig å se at denne «opptrappingen» er tilstrekkelig.

Økokrims nye bedragerienhet som nå er lokalisert til Gjøvik bevilges det 15 millioner kroner til. Denne satsingen er allerede på «overtid». Finans Norge forstår det slik at arbeidet med konkret lokalisering og rekruttering fremdeles er i startfasen. Kriminalitetsutviklingen når det gjelder bedragerier både nasjonalt og internasjonalt krever en kraftfull respons også fra politi og påtalemyndighet. Finans Norge håper denne avdelingen nå kommer i gang så raskt som mulig og at man lykkes i å rekruttere og bygge opp et godt kompetansemiljø. Arbeidet for å bekjempe bedrageri er samfunnsmessig svært viktig

Enheten for Finansiell Etterretning i Økokrim må styrkes
Den brede forståelsen av begrepet økonomisk kriminalitet harmonerer også med plikten til å rapportere om mistenkelige forhold etter hvitvaskingsloven.

Finans Norge finner det beklagelig at det i regjeringens budsjettforslag ikke finnes noe om satsing på Enheten for Finansiell Etterretning i Økokrim (EFE). Ressurstilgangen til EFE, som også har vært belyst i flere medieoppslag over tid, har stått tilnærmet på stedet hvil i 10 år. Det til tross for at enheten er det nasjonale mottakspunkt for meldinger om mistenkelige forhold etter hvitvaskingsloven – og mottar over 20 000 slike rapporter årlig. Dette er lite tilfredsstillende sett fra rapporteringspliktige i privat sektor, og det kan være grunn til å spørre om EFE i dag har adekvate ressurser i relasjon til  gjeldende internasjonale standarder og EØS-forpliktelser.

En satsing på området økonomisk kriminalitet bør også omfatte Enheten for Finansiell Etterretning ved Økokrim eksplisitt. Enheten gjør en god jobb under de gitte forutsetningene, men det er en gjennomgående vurdering hos rapporteringspliktige i finanssektoren at EFE har for lite ressurser til å ta ut det potensialet som meldingssystemet etter hvitvaskingsloven representerer. EFE har med sin eksklusive nasjonale rolle og kompetanse en helt sentral rolle i å videreutvikle og øke kvalitet og effektivitet i det rapporteringsregime som følger av hvitvaskingsloven.

Mulighet for å styrke samarbeid mellom offentlige etater omtales i proposisjonen, men det sies ikke noe om satsing på offentlig-privat samarbeid. Det siste er en nøkkel for å lykkes i kampen mot økonomisk kriminalitet, og burde vært et eget område for satsing. Det er positive tiltak i dag (næringslivskontakter, konferanser, OPS AT etc.), men det må satses mer forpliktende og systematisk fra myndighetssiden. Et viktig element er også vurdering av politiets adgang til å utveksle informasjon med private aktører utenfor rammen av straffeprosessuell etterforskning.

Det er satt av noe midler til videre utredning av et sivilt inndragningsinstitutt. Et forslag om sivil inndragning har ligget i departementet i en årrekke. Det er gledelig at dette konseptet nå vurderes igjen. Det er imidlertid grunn til å understreke at operasjonaliseringen av lovgivning av denne karakter vil kreve god organisering og kompetente ressurser for å kunne fungere effektivt. Finans Norge håper dette blir fulgt opp, slik at en større andel verdier som ikke er lovlig ervervet kan beslaglegges og inndras. Gjennomgående er inndragningstallene de senere år svake. Det er etter Finans Norges vurdering grunn til å tro at høyere inndragningstall vil kunne ha en betydelig forebyggende effekt.

Etterforskningsløft
Det er positivt at det settes av midler til et etterforskningsløft. Det er imidlertid ikke helt klart hvordan disse midlene skal benyttes i 2024, men en hovedbegrunnelse er oppgitt å være styrking av fagledelsen i påtalemyndigheten. Finans Norge håper at disse midlene også er ment å tilgodese arbeidet med etterforskning og påtaleavgjørelser av saker om økonomisk kriminalitet. Påtalemessig arbeid på dette området krever spesialisert kompetanse. Finans Norge legger til grunn at departementet kommer nærmere tilbake til etterforskningsløftets betydning for arbeidet med økonomisk kriminalitet i den bebudede stortingsmeldingen mot økonomisk kriminalitet.

Domstolsressurser – betydning av kompetente dommere og adgang til lydopptak vil være viktig i alvorlige økonomiske straffesaker. Adekvate straffer i et representativt utvalg sakstyper antas å være viktig i forebyggingsøyemed.

Nytt EU-regelverk på hvitvaskingsområdet
Forhandlingene i EU om nytt hvitvaskingsregelverk (AML-pakken) forventes avsluttet senest før sommeren 2024. Det er viktig å innrette seg på et nytt regime for forebygging og avdekking av hvitvasking så hurtig og effektivt som mulig. Vi ber justiskomiteen om å oppfordre Justisdepartementet og Finansdepartementet om å starte arbeidet med nasjonal gjennomføring av regelverket så raskt som mulig.

Finans Norge vil være en konstruktiv samarbeidspartner i arbeidet mot økonomisk kriminalitet.

Klimaforebygging – Kunnskapsbanken
Gode skadedata og analyseverktøy er viktig ved kartlegging, arealtilpasning og utbygging for å vurdere sårbarhet og behov for forebyggingstiltak.  Forsikringsnæringen og DSB har i fellesskap utviklet et slikt verktøy, Kunnskapsbanken, som blant annet inneholder data fra forsikringsselskapene som viser hvilke områder som har vært rammet av vær- og naturskader. DSB har imidlertid sett seg nødt til å nedprioritere drift og videre utvikling av Kunnskapsbanken. Konsekvensen er at den blir utdatert. Det er uheldig at manglende langsiktighet og forutsigbarhet i direktoratets budsjetter og prioriteringer fører til at prosjektet som både DSB og forsikringsnæringen har lagt betydelig ressurser i mister sin nytteverdi i det klimaforebyggende arbeidet.

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til Justiskomiteen sin behandling av Statsbudsjettet <3 Innspillene bygger på kunnskap fra barn som er i systemene nå, og barns prosessuelle rettigheter i barnekonvensjonen.

Om Forandringsfabrikken (FF)

Forandringsfabrikken Kunnskapssenter henter systematisk inn erfaringer og råd fra barn og unge om møtet med barnehage, skole, psykiske helsetjenester, barnevern, politi, barnehus, kriminalomsorg, konfliktrådet og rettssystem. Målet er at barn opplever systemene som trygge og nyttige. De siste 10 årene har 

Forandringsfabrikken har møtt mer enn 14.000 barn og unge i nasjonale, kvalitative undersøkelser. Svar som går igjen fra mange barn på mange steder, oppsummeres til kunnskap direkte fra barn. Professor Marit Skivenes vurderte i 2022 FFs metode slik: 

“Hovedkonklusjonen min er at metoden som brukes er god og ikke gir grunnlag for å betvile riktigheten av informasjonen og erfaringene og rådene som er presentert i FF sine publikasjoner”. 

FF er fra 2023 en medlemsbasert stiftelse og proffer er sikret en sterk plass. Unge medlemmer velger et representantskap bestående av 50 unge, 15-23 år, fra de ulike regionene. FFs styre velges av dette representantskapet. 

Innspill kommer her til

• Kap. 430 Kriminalomsorgen
• Kap. 433 Konfliktrådet
• Kap. 440 Politiet

Innspill til kapittel om Kriminalomsorgen

Det er bra at regjeringen er tydelig på at barn ikke skal sone sammen med voksne. Når barn er i fengsel får de satt livet sitt på pause, samtidig som de koster staten mange millioner i året. Det viktig at både tiden fra livene til ungdommene og pengene til staten brukes nyttigst mulig. 

Det må være tydelig i rammene til ungdomsenhetene at et av målene med at ungdommer soner er å nå inn til hvorfor ungdommene gjør kriminalitet og å hjelpe dem med de bakenforliggende årsakene. Bygd på svar fra ungdommer er dette eneste måten å hjelpe de til å slutte å gjøre kriminalitet og avgjørende for å reintegrere dem i samfunnet som artikkel 40 i barnekonvensjonen forplikter Norge til. 

For at voksne skal få til å nå inn til ungdommer, må ungdommene føle at det er trygt å snakke til den voksne. Barn og unge har i FF sine undersøkelser pekt på noe som er viktig for at det skal bli trygt nok. Og det som er flaks og som MÅ gjøre det lettere å få til å sikre både det barn sier er at dette  også er rettigheter barn har etter barnekonvensjonen. Rettighetene er at 1.barn skal få nok informasjon, 2. barn skal som utgangspunkt alltid få informasjon om det, før opplysninger om eller fra dem deles, 3. barn skal få snakke trygt, 4 barns sine meninger skal være sentralt når noe om dem skal bestemmes. 

Dette er rettigheter alle barn har, også barn som begår kriminalitet. Det gjelder i alle handlinger og avgjørelser som tas om dem, i behandling og i hverdagslivet ungdomsenheten

Forandringsfabrikken ber om at 

• Stortinget ber regjeringen tydeliggjør at et av målene når ungdom under 18 soner i fengsel er å nå inn til hvorfor barn gjør kriminalitet og gi hjelp til det
• Stortinget ber regjeringen sikre barns prosessuelle rettighetene i rammene til ungdomsenhetene

Innspill til kapittel om Konfliktrådet

Vi vet at Justisdepartementet har foreslått endringer i ungdomsoppfølging og ungdomsstraff, og at proposisjonen er sendt til Stortinget. Dette vil vi komme tilbake til i et eget skriftlig innspill til dere. 

I alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn som gruppe, har barn også de samme rettighetene til å uttale seg og bli hørt. Dette følger av barnekonvensjonen art 12 og Grunnloven § 104. 

FNs barnekomite skriver i Generell kommentar nr. 14, avsnitt 91 at:

Når hensynet til et stort antall barn står på spill, må statsinstitusjonene finne måter å høre synspunktene til et representativt utvalg av barn på, og ta tilbørlig hensyn til deres meninger ved planlegging av tiltak eller gjør lovgivende beslutninger som direkte eller indirekte angår gruppen, for å sikre at alle grupper av barn er dekket 

Som et eksempel på dette: Å endre ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er avgjørelser som gjelder barn, og da skulle justisdepartementet ha hørt et representativt utvalg av barn i denne gruppen. Det gjelder for denne prosessen og for all kvalitetsutvikling og alt lovarbeid i Justisdepartementet og underliggende enheter. 

Forandringsfabrikken ber derfor om at 

• Stortinget ber regjeringen om å inkludere kunnskap fra et representativt antall barn i den gruppen det angår når satsinger, rundskriv, forskrifter og lover skal lages eller endres. Dette må gjøres for å sikre at staten etterlever sine forpliktelser etter barnekonvensjonen.

Innspill til kapittel om politiet

Barn utsatt for vold eller overgrep

Vi vet at en ny opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner kommer høsten 2023. Vi håper og forventer at også tiltakene i opptrappingsplanen sikrer barns prosessuelle rettigheter i FNs barnekonvensjon. 

Barn utsatt for vold og overgrep har også rett til informasjon, til å snakke trygt, til å vite før opplysninger deles (privatliv) og til at beslutninger tas til deres beste, etter at de andre rettighetene er sikret. Barn som er utsatt for vold eller overgrep har blitt brukt makt over og dermed fått utfordret sin autonomi. Derfor har staten et ekstra stort ansvar for å bidra til at de ikke ytterligere mister trygghet og selvbestemmelsesrett. Barnekomiteen er klar på dette og gir statene forpliktelser på dette feltet. Derfor må denne forståelsen gjennomsyre tiltakene og retningslinjer for hvordan vi i Norge fremover må  møte barn utsatt for vold eller overgrep.

Barn mistenkt for kriminalitet

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å utrede hvordan målgruppen til barnehusene kan bli utvidet til å gjelde mistenkte barn. Funn i FFs undersøkelse “Ikke slem det handler om noe” (2021) viser at kun 9% av barna som hadde vært i avhør som mistenkt opplevde avhøret som trygt. På barnehuset er det rammer som gjør det lettere å skape trygghet hos barnet. Voksne som jobber der er vant til å møte mange forskjellige type barn og å lage trygghet. Unge som gjør kriminalitet har ofte lite tillit til voksne, FFs undersøkelser viser at mange av dem er utsatt for omsorgssvikt, vold eller overgrep. For at også disse barna skal ha mulighet til å tryggest mulig kunne fortelle hva som har skjedd og for at politiet skal få til å oppklare sakene må avhørene rigges med stort fokus på trygghet og barns prosessuelle rettigheter må ivaretas.  

I FF sine undersøkelser forteller likevel mange barn at de ikke kan fortelle trygt i tilrettelagt avhør. Hovedgrunnene til dette er at barn brått kan bli hentet på skolen eller i barnehagen og mangler mye informasjon, og at de ikke vet hvordan opplysninger fra dem deles etter avhøret. Her brytes ofte barns prosessuelle rettigheter. 

Forandringsfabrikken ber om at 

• Stortinget støtter forslaget til regjeringen om å utvide målgruppen til barnehusene til å også gjelde mistenkte barn, men ber regjeringen om å tydeliggjør barns prosessuelle rettigheter som del av lovverket og forskriften som omhandler avhør på barnehus.
• Stortinget ber regjeringen sørge for at rammene i tilrettelagt avhører sikrer de prosessuelle rettighete alle barn har, både de som er utsatt for vold og de som er mistenkt.

En trygg og enkel politiattestordning 

Politiet (kap 440, post 01)  

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) ønsker at komitéen bidrar til at politiattestordningen for frivillige organisasjoner blir tryggere og enklere. 

Frivillige organisasjoner har i dag etter politiregisterforskriften § 34-1, med bakgrunn i politiregisterloven § 37, mulighet til å kreve fremleggelse av politiattest (barneomsorgsattest) fra personer med oppgaver for organisasjonen som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming. NIF mener at krav om politiattest er et viktig, men ikke uttømmende virkemiddel for at idretten skal være så trygg som mulig for barn og ungdom, samt personer med utviklingshemminger. Parallelt med politiattestordningens forebyggende effekt arbeider idretten aktivt med annen forebygging av uønskede handlinger, gjennom system og rutiner for varsling, rådgiving til organisasjonsledd, nylig etablering av egen påtalenemnd, med mer. 

NIF mener dagens politiattestordning ikke fungerer tilfredsstillende. Svakheter i dagens ordning gjør at personer som er dømt for seksualforbrytelser mot barn kan omgå ordningen og få nytt ansvar overfor barn. Idretten ønsker en bedre ordning, som krever endrede rammer i lovverket. Idrettens ønske er oppsummert av idrettsstyret i vedtak 26. april 2022: “Idrettsstyret mener at en digital politiattestordning der NIF i sine register har oversikt over alle med roller som skal ha politiattest, må på plass, og at det gjennom utveksling av data med politiet blir sjekket regelmessig om det finnes personer som ikke har gyldig politiattest.” 

I Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon er det (side 46) orientert om oppfølgingen av anmodningsvedtakene 627 og 628 (2020-2021) om barneomsorgsattest, inkludert Politidirektoratets oppdrag om å utrede digitale forenklingsmuligheter, samt økonomiske og administrative konsekvenser av en fornyingsordning slik Stortinget i anmodningsvedtak 627 (2020-2021) har bedt om. Idretten håper at det snarlig startes arbeid med å forberede hjemmelsgrunnlag og tekniske løsninger slik at det er mulig å foreta systematisk utlevering av nye opplysninger (som domfellelse for seksualforbrytelser mot barn) til mottakere av politiattest i idretten og andre frivillige organisasjoner. 

Inntil en ønsket trygg og enkel digital politiattestordning er på plass, ønsker idretten at ordningen forenkles innenfor de rammer som dagens lovverk gir. Politiet har i dag utviklet en løsning (“SIKT-løsningen”, som inkluderer samarbeid med Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør) for studenter med digital oversendelse av bekreftelse på oppdrag/ansettelse som ligger til grunn for utstedelse av politiattest. NIF ønsker at idretten også omfattes av en slik løsning. Ifølge brev fra Politidirektoratet til Justis- og beredskapsdepartementet 22. august i år er en slik tilpassing til idretten/NIF estimert å koste 320.000 kroner. 

NIF mener: 

• Anmodningsvedtakene 627 og 628 (2020-2021) må følges opp med å forberede hjemmelsgrunnlag og tekniske løsninger slik at det er mulig å foreta systematisk utlevering av nye opplysninger (som domfellelse for seksualforbrytelser mot barn) til mottakere av politiattest i idretten og andre frivillige organisasjoner.  
• Justiskomiteen bør bidra til at det som del av bevilgningen til politiet (kap. 441, post 01) er midler til å gjennomføre digitale forenklinger innenfor gjeldende regelverk i politiattestordningen for frivillige organisasjoner. 

Kostnader ved bruk av politi under sykkelarrangement på vei 

Noen idretter har veien som sin konkurransearena. De vanligste er sykkel og triatlon, men også friidrett og ski (rulleski) bruker til tider veien som sin konkurransearena.  Dette medfører noen utfordringer med tanke på sikkerhet. Vegdirektoratet i samarbeid med Norges Cykleforbund, har laget retningslinjer for opplæring og bruk av frivillige vakter, og politiet skal også benyttes under sykkelritt.  

I dag har politiet hjemmel i forskrift til å selv bestemme bruk av politi under sykkelritt. Timekostnaden for å leie inn politi for å øke sikkerheten er altfor høy. Den er de siste årene blitt regulert opp så høyt at kombinasjonen med at alt annet er blitt dyrere, har gjort at arrangørene har nådd et kritisk punkt. Kostnadene ved bruk av politi på sykkelritt må ned. 

Forslag til løsning: 

1. Det må komme en støtteordning fra myndighetene til arrangører som må ta i bruk politi for å øke sikkerheten i sitt arrangement.  
2. Politiet må se på dette som en del av sin tjeneste og sitt samfunnsoppdrag. I Danmark er dette en del av samfunnsoppdraget og i Sverige får man dekket behovet for politi inntil 150 000 SEK, av det Svenske Trafikkverket. 

Læreplanen for utdanning av vakter er ikke oppdatert med hvordan sykkelritt arrangeres i dag. Den er heller ikke tilpasset pedagogisk med de muligheter digitale klasserom gir. Vi ønsker at dagens læreplan blir revidert og oppdatert slik at den blir relevant til våre frivillige. 

I tillegg trengs en ordning med resertifisering av vakter. Dagens krav er at alle kurs har en gyldighet på fem år. Når gyldigheten av kurset er over, må man ta kurset på nytt i sin helhet. Det betyr at om du har praktisert som vakt i fem år, så rykker du tilbake til start og må ta utdannelsen på nytt. Det mener forbundene er krevende, virker demotiverende og er unødvendig. 

Dagens forskrift gjelder kun for sykkelritt og da også sykkeldelen av triatlonkonkurranser. Vi ser et økende antall rulleskirenn og løpsarrangementer som går på offentlig vei, og som ikke har samme krav til opplæring og kursing av vakter. NIF ønsker ikke å gjøre det vanskeligere å arrangere idrettskonkurranser på vei for noen idrett som har veien som arena, men ønsker en ny forskrift som ivaretar ovennevnte hensyn, og som må gjelde for alle arrangementer på vei. 

Forslag til løsning: 

1. Vegdirektoratet blir pålagt oppgaven å revidere læreplan og kurs slik at de er tilpasset formålet i samarbeid med de relevante særforbund, spesielt Norges Cykleforbund og Norges Triatlonforbund. 
2. Direktoratet må også revurdere behovet for å måtte resertifisere vakter ved å ta kurset på nytt i sin helhet for vakter som har praktisert med gyldig kurs. 
    

På vegne av NIF
 
Zaineb Al-Samarai                                                                                                         Nils Einar Aas 
Idrettspresident                                                                                                           Generalsekretær 

Fattignettverket Norge (FnN) har gjennom sine medlemsorganisasjoner et godt innblikk i situasjonen til mange med rus- og psykiatriproblemer, deriblant ROP-pasienter, og vi ser en klar sammenheng mellom slike problemer og fattigdom. Vi ser at straff ikke løser noen problemer og vi ser at hjelpetilbudet ikke strekker til for å gi tilstrekkelig helsehjelp og sosialhjelp.

Kriminalitet og levekår
I forslaget til Statsbudsjett for 2024 leser vi at «Unge som utfører kriminalitet, har oftare dårlegare levekår enn andre, og det å førebyggje ny kriminalitet vil ha mykje å seie for livsutsiktene og dei framtidige levekåra.»  Et bedre tilbud på det sosiale feltet, og innen helsehjelp, kan i større grad forebygge ROP-problemer enn det dagens straffesystem klarer, men det kan være nytteløst om ikke også det sosiale hjelpeapparatet kan gi bedre støtte.

Fattignettverket ønsker også å bidra til realiseringen av tilbakeføringsgarantien innen Friomsorgen, og vi støtter en sterkere satsing på samfunnssoning i forhold til soning i fengsel.

Rus- og psykiatriproblemer er en av indikatorene på fattigdom og en mangelfull fattigdomspolitikk kan forsterke og forlenge problemene. Kanskje en ressursoverføring fra justissektoren til helsesektoren kan bidra til en oppbygging av et bedre hjelpeapparat?  År etter år har vi sett at politiet blir budsjettvinner og at hjelpeapparatet blir trangere og dette kan ligge nært opp til en feilsatsing. Det lar seg vanskelig gjøre å begrense sosiale problemer med større bevilgninger til Politiet.  Rusreformen handlet om en slik overgang fra straff til hjelp og Fattignettverket etterlyser derfor en ny og grundigere rusreform.

Fattignettverket Norge mener at fattigdomsbekjempelse er et viktig element i arbeidet for å minske ROP-problemene og kriminalitetsproblemene i samfunnet.  Vi har sett at manglende livsopphold mange ganger gir et press mot å ta i bruk alternativ økonomi for å klare seg i livet, ofte ved å selge illegale stoffer og hverdagskriminalitet.  Derfor mener vi at opptrappingsplanene innenfor rus- og psykiatrifeltet også må inneholde en vesentlig økning i sosiale ytelser, spesielt med veiledende satser for økonomisk livsopphold, minst til nivået i SIFOs standardbudsjett.  

Dette vil kunne forebygge at mange fattige havner utpå i rusmiljøene.  Et liv i «narkotikahelvete» setter sine spor på mennesker og preger «miljøet» som rusfolket tvinges inn i på det illegale markedet.  Og en tidligere helsedirektør har uttalt at mennesker blir galne av å ikke ha noe sted å bo. 

Det er elementer i dagens behandlingstilbud som gjør at rus og psykiatri gjensidig forsterker problemene, for eksempel ved for sterk samlokalisering.

Nye metoder
FnN har sett at det i flere land, for eksempel USA, blir tatt i bruk nye metoder på justisområdet for å føre fanger tilbake til samfunnet.  Vi vil gjerne bidra med vår kunnskap og kompetanse i videreutvikling av slike metoder i Norge og vil legge vekt på brukererfaring.  Derfor ber vi om større bevilgninger til flere erfaringskonsulenter innen kriminalomsorgen og større satsing på brukermedvirkning.

INKASSOFATTIGDOMSFELLA
Fattignettverket Norge har deltatt i arbeidet mot økende gebyrer innen rettsvesenet og inkassobransjen.  Vi fikk en ny Inkassolov, men til tross for en liten forbedring, så vokser antall inkassosaker og dette er fortsatt en farlig fattigdomsfelle.  Fremskritt ble oppnådd, men vi registrerer at inkassobransjen har slått tilbake med større grådighet og strengere praksis.  Det er f.eks. blitt vanligere å sette betalingsfristen til ti dager og med dagens postgang og de straffedes rutiner faller vi lett i fella. 

Dette rammer svakerestilte grupper som allerede er i en utsatt situasjon og for folk i faresonen for fattigdom og kriminalitet kan presset mot forverring bli for stort.  

De offentlige innkrevingsselskapene kan ofte være verre enn de private, som er mer lovregulert.  Vi er derfor glade for at programmet Fremtidens innkreving skal komme med forslag om bedre og mer brukervennlige løsninger.  FnN mener at det er viktig å ta hensyn til de fattiges erfaringer i et slikt utredningsarbeid og står gjerne til disposisjon for å styrke brukermedvirkningen.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Justiskomiteens høring om statsbudsjettet for 2023. 

Menneskehandel og seksuell utnyttelse av barn er alvorlige former for kriminalitet som øker i et alarmerende omfang. 

Hvert sekund blir minst 2 overgrepsbilder eller videoer delt på nettet og i fjor var 40% av det mest alvorlige overgrepsmaterialet av barn under 10 år og mange var spedbarn.

I følge Europol bruker menneskehandlere i økende grad sosiale medier og internett-plattformer til å lure og lokke barn og andre sårbare individer for å utnytte dem seksuelt for profitt.

På den europeiske dagen mot menneskehandel (18. oktober) advarte Europarådet om at de nåværende overlappende kriser øker barns særlige sårbarhet for menneskehandel. GRETAs rapporter påpeker alvorlige mangler når det gjelder identifisering og beskyttelse av barn som er ofre for menneskehandel. I mange land, inkludert Norge, forsvinner enslige barn i løpet av få dager etter at de er plassert i mottak.

I regjeringens forslag til statsbudsjett til neste år ser vi ikke tiltak som står i forhold til den enorme utfordringen som står foran oss.

De barna som blir utsatt har ofte alvorlige plager i flere år etter overgrepene har skjedd, hvilket hindrer dem fra å ha sunne forhold til andre og i å ta del i samfunnet.

FNs Barnekonvensjon forplikter myndigheter til å sette av tilstrekkelige ressurser til implementeringen av rettighetene i konvensjonen. I konkurranse om midlene er det fare for at arbeidet for forebygging ikke blir tilstrekkelig prioritert.

Barn har rett til særskilt vern, men står nå i fare for å bli taperne i fordelingen statsbudsjettets midler på menneskehandelsfeltet.

Til slutt vil vi oppfordre norske myndigheter om å støtte EU-forordningen om seksuelt misbruk og seksuell utnyttelse som er under behandling i EU-systemet, slik at lovverket pålegger alle nettplattformer å forhindre, oppdage, rapportere og fjerne overgrepsmateriale med barn på nett. 

Øremerkede midler mot menneskehandel og seksuell utnyttelse av barn som sikrer stabilitet i tilskudd kap 440, post 70  

I henhold til FNs Barnekonvensjon og andre internasjonale forpliktelser for barns beskyttelse ber vi om at midler til prostitusjons- og menneskehandelsfeltet økes med 10 millioner, som blir øremerket til arbeidet med barn.

• - Budsjettendring: Komiteen ber Regjeringen om å øke bevilgningen i tilskudd kap. 440 post 70 med 10 millioner.

 ECPAT Norge er en sivilsamfunnsorganisasjon som jobber mot alle former for seksuell utnyttelse av barn, spesielt på internett, i reiseliv og turisme og gjennom salg av barn og menneskehandel. Vi er del av det internasjonale ECPAT-nettverket som består av 124 organisasjoner i 103 land.

Stortingets justiskomité. 

Innspill Prop. 1 S (2023-2024) Justis- og beredskapsdepartementet

      Norsk forening mot støy (Støyforeningen)er en landsdekkende medlemsorganisasjon som arbeider for å redusere støyplager i Norge, sikre bedre livskvalitet for menneske og natur, bomiljø og folkehelse. Hvert år behandler foreningen flere tusen henvendelser fra støyplagete nordmenn som spør om rettigheter og offentlige tiltak mot de dominerende støykildene fra samferdsel, der det offentlige som infrastruktureier har ansvar. 

      Vanlige folk har en reell frykt for støyens helserisiko. Det er stat, fylker og kommuner som har ansvar for infrastrukturen som er årsak til støy og ansvarlig for å løse støyutfordringen. 2,1 millioner nordmenn bor i støyomgivelser som gir økt helserisiko, med alvorlig sykdom, tap av friske leveår og forkortet levetid som konsekvens. Forstyrret nattesøvn er sentralt i utviklingen av sykdom på grunn av støy.

      Støyforeningen pleier normalt ikke henvende seg til Justiskomiteen med saker fra vårt arbeidsfelt, men denne gang vil vi henlede komiteens oppmerksomhet  på en sak som kan synes liten i det store og krevende kriminalitets- og beredskapsbildet som budsjettet omtaler, men som likevel angår svært mange mennesker - nemlig støyende ordensforstyrrelser om natten. 

    Vi mottar svært mange henvendelser om saker som angår unødig støy om natten fra passerende kjøretøy - støy fra spesielle eksosanlegg, støy fra musikkanlegg med kraftig bassforsterker, og til og med støy fra rekrutter til dette miljøet - 16 åringer som skaffer seg mopedbiler som de rigger med kraftig musikkanlegg. Mange av henvendelsene til oss forteller at politiet ikke foretar seg noe eller står uten gode nok midler til å gripe inn. Vi har også sett at kommuner med dette støyproblemet har tatt opp med justisministeren spørsmålet om politiet har adekvate virkemidler i slike saker. Mange sier til oss at politiet ikke prioriterer slike ordensforstyrrelser fordi sakene blir henlagt av påtalemyndigheten. 

      At politiet ikke kan hjelpe til med å sikre nattero i en så opplagt sak svekker tilliten til politiet som ordensmakt. Det må også tilføyes unge trafikanter som opplever å bli anmeldt og får saken henlagt får svekket respekt for overtredelsen. Vi kjenner også til en sak der politiet måtte levere tilbake et inndratt musikkanlegg fra et kjøretøy, slik at den unge føreren kunne fortsette å vekke naboer langs veien og for den saks skyld ødelegge sin egen hørsel med svært høy musikk i bilen.  

      Det er bare et fåtall i motormiljøet som står for slik negativ adferd. Mange spør om hvilke støygrenser som gjelder. Det må kunne besvares i et adekvat regelverk med støygrenser og reaksjonerformer. Justisdepartementet kan utforme dette i samarbeid med samferdselsdepartementet. Vi kan tenke oss å foreslå maksgrense om natten på 60 dBA som innfallende støy ved boligvegg.  Dette er en støygrense som man kan se i andre sammenhenger ved kortvarige lydhendelser.  Enkelt å kontrollere med støymåler og mobilkamera som filmer hendelsen. Departementene kan i fellesskap finne ut hva som skal være grensen for emisjonsstøy i lydanlegget inne i bilen. Dette er enkle lydnivåer som lett kan dokumenteres med rimelige støymålere.

     Vi mener at forslaget er med på å fremme rettssikkerheten for støyplagete. (jfr kap 1.5, side 21 om trygge lokalsamfunn) Rettsikkerhet er en hovedsatsing i budsjettet. At politiet utstyres med bedre virkemidler vil også virke forebyggende. Vi viser også til kap 1.9 Om gode og trygge lovverk. Den målsettingen er foreløpig ikke oppfylt på området støyforstyrrelser. Det er også naturlig å se vårt forslag i sammenheng med budsjettets kap 06.40 og politi og påtale.  

Generalsekretær                                                 Seniorrådgiver

Ulf Winther                                                           Steven Gersh
sign                                                                       sign 

Parat Domstolene har i en årrekke etterlyst midler til rehabilitering og sikring av tinghuset i 
Bergen, det er gledelig å se at det nå ligger inne en oppstartsbevilgning til dette arbeidet. 
Manglende satsing på lyd og bilde har vært en gjentakende tilbakemelding fra oss, også 
her ligger det denne gangen inne en forsiktig rammeøkning.

Parat Domstolene mener nok likevel at denne bevilgningen er i minste laget, og må følges opp med ytterligere og økte bevilgninger fremover. På dette feltet har fremdeles norske domstoler en lang vei og gå, 
og det er skuffende at vi ikke er kommet lenger. 

Når det gjelder øvrig fornyelse og oppgradering av digitalt utstyr for rettsaler og ansatte i 
domstolene, er vi skuffet over at ikke dette prioriteres i budsjettforslaget. Det samme må 
sies om det vi oppfatter som en underdekning knyttet til opprusting av domstollokaler og 
manglende inndekning av økte kostnader knyttet til nye leieavtaler med økte 
husleiekostnader. 

Siden inneværende statsbudsjett ble lagt frem, har vi i domstolene hatt ansettelsesstopp. 
Dette har blant annet medført en betydelig bemanningsreduksjon i 2023. Fra 
Domstoladministrasjonen kommer det signaler om at ansettelsesstoppen også vil måtte 
videreføres for budsjettåret 2024. 

Dette bekymrer oss, ikke minst med tanke på den belastningen dette medfører for de 
ansatte i domstolene – hvor vi nå ser at sykefraværet er på vei opp. 

Vi vil derfor be Justiskomiteen om å bidra til at rammebevilgningene til domstolene økes 
betydelig. Ikke bare for å ta unna det etterslepet som allerede ligger der knyttet til 
finansiering, men også slik at vi slipper å drive rovdrift på de ansatte. 

Med hilsen 

Rita Boine
Leder
Parat Domstolene 

NPL har forståelse for regjeringens behov for å legge frem et stramt statsbudsjett, men 
innretningen på budsjettet er problematisk sett fra vårt ståsted.

Forsvar og beredskap er av regjeringen uttalt å være prioriterte områder. Da er det underlig at 
politiet, som den sentrale aktøren i håndtering av kriser inntil Forsvaret overtar ved krig, ikke 
gis større muligheter til å håndtere dagens og morgendagens utfordringer. 

Handlingsrommet til politiet fremstår med forslaget som uendret, og møter etter vårt syn ikke 
de signal som Forsvarskommisjon og Totalberedskapskommisjon sender. 

Det er bra at det gis midler for kompensasjon for prisvekst og ytterligere ca 500 millioner.
Men et anslått merforbruk på ca 400 millioner i 2023, - hvor aktiviteten er tatt betydelig ned 
fra 2022, gjør at forslaget gir liten grunn til optimisme. Vi opplever nå at ledere og 
medarbeidere i politiet er preget av slitasje grunnet vedvarende trykk i flere kriser. 

Det avsettes midler til utbedringer i politiets IT-systemer, men dette er langt fra tilstrekkelig. 
Vi har tatt til orde for et digitalt løft for politiet, noe som vil ha en kostnad på flere hundre 
millioner kroner. Et løft for sikker drift og utvikling av infrastruktur generelt, men også for å 
gi Kripos mulighet til å forebygge og bekjempe digital kriminalitet. Det er en reell fare for at 
midler fra politidistrikt må finansiere dette og med påfølgende mindre aktivitet ute. Vi undres 
over at Skatteetat og Nav gis midler til slike løft, mens politiet må spise av ordinær drift. 

For sivil rettspleie er det positivt at den negative utviklingen innen utlegg gis 
oppmerksomhet. Vi er likevel bekymret for virkningen av et nytt midlertidig 
restanseprosjekt. Midlertidige ansettelse over 5 mnd gir kun kortvarig effekt. Så nevner jeg at 
i Vest pd er det fortsatt muligheter for effektivisering, for her ventes det fortsatt på politisk 
klarsignal til at sentralisert namsmyndighet kan iverksettes. 

72 millioner til PST er bra, men kommer etter en tragisk hendelse 25.juni 2022. Må vi 
rammes av flere slike hendelser før aktiviteten tilpasses behovet også i fremtiden? 

Vi har forståelse for at mange gode formål trenger penger, men ytre og deretter indre 
sikkerhet er sentrale faktorer i et velferdssamfunn. I et forebyggende perspektiv bør derfor 
politiet anerkjennes i større grad. 

Forslaget til statsbudsjett synliggjør med tydelighet at det er behov for at vi får en satsing på 
politiet gjennom en langtidsplan, basert på faglige råd og med et klart ambisjonsnivå som 
besluttes politisk. Dette har Norges Politilederlag og Parat Politiet jobbet med og foreslått 
over tid.

Til slutt: Etter flere år med kriser, endret sikkerhetssituasjon i Europa, og en bekymringsfull 
situasjon i vårt naboland både med hensyn til tematikken klaner og kriminelle nettverk -
samt årets anbefalinger fra to kommisjoner, må vi spørre oss: Er kriseforståelsen på plass for 
å ta grep? Litt historie: I 1897 og 1899 ble fem panserskip sjøsatt i sammenheng med 
unionskonflikten. Dette tok 20% av statsbudsjettet. I nyere tid landet det danske folketinget 
allerede i juni 2023 et forsvarsforlik som gir 225 mrd i en 10-årsperiode. NPL anmoder om at 
Justiskomiteen nå bidrar med tydelige grep for å styrke beredskapen, et skjerpet 
ambisjonsnivå – og at dette fullfinansieres fra Stortinget. 

Vi har i dag 400 arbeidsledige politifolk, disse må snarest få komme tilbake på jobb i etaten. 

Kjetil Ravlo
Forbundsleder

Parat politiet ser positivt på at Regjeringen i sitt forslag legger opp til 
kompensasjon av forventet prisstigning, men mener at det er ikke er tilstrekkelig. 
Hva vi ser er i realiteten er et strammere budsjett for politiet. Statsbudsjettet, 
slik det foreligger, gir ikke politimestre handlingsrom til å hindre den 
nedbemanningen de har varslet.

Det er gledelig å se at det nå foreslås å utrede et etterforskningsstudium ved 
Politihøgskolen, noe vi i Parat politiet har tatt til orde for lenge. Det kan bli et 
godt supplement til det som kanskje er verdens beste politiutdanning ved å 
invitere inn tverrfaglighet i politiet. Ulike impulser vil forme en ny kultur i etaten. 
Rekruttering og stabilitet er en kjent utfordring i etterforskningsmiljøet, og vi tror 
studiet kan bli en del av løsningen. Studiet vil også spare arbeidsgiver utgifter til 
etterutdanning.

Vi ønsker særlig å løfte frem kuttene i Kripos, og prioriteringen av midler til å 
åpne flere passkontor.

I lys av de mange rettssikkerhetsskandaler Norge har hatt de siste årene, 
fremstår det underlig for Parat politiet at Regjeringen foreslår kutt i Kripos.

Etter vår mening anerkjenner ikke Regjeringen i budsjettsammenheng i tilstrekkelig 
grad Kripos sin rolle som spydspissen i norsk politi. Kripos investerer i et 
kriminalteknisk laboratorium samtidig står de ovenfor økende utgifter og 
galopperende lisensutgifter. Uten ekstrabevilling må Kripos foreta betydelig kutt 
i egen drift. Dette vil alle politidistrikt kjenne uheldige konsekvenser av.

Om det ikke økes midler til Kripos over statsbudsjettet mener Politiet det vil svekke 
politiets evne til kriminalitetsbekjempelse, og svekke rettssikkerheten. 

Parat politiet er uenig med forslaget om å opprette 14 nye passkontor. Dette 
forslaget gambler med den høye kvaliteten utstedelse av pass og ID-kort som er 
nødvendig. Rett id til rett person spiller en rolle for nasjonal sikkerhet. Vi 
anbefaler at dette vurderes på nytt. Parat politiet foreslår å heller styrke 
passbussene; et tilbud som har vært av stor suksess.

Jojo-finansieringen av politiet er belastende for politidistriktene og særorganer, 
og begrenser mulighetene til å levere på politiske målsettinger. Derfor har vi 
sammen med andre fagforeninger i politiet levert et fellesutspill til statsråden 
som tar til ordet for en langtidsplan for politiet. Langtidsplanen mener vi må 
være basert på faglige råd, og med klare ambisjonsnivå som besluttes politisk.

Einar Follesøy Kaldhol
Forbundsleder

PION – Prostituertes interesseorganisasjon i Norge, ble etablert i 1990, og er helse- og rettighetsorganisasjon, kontaktsenter og politisk talerør for kvinner, menn, transpersoner og ikke-binære som selger seksuelle tjenester i Norge. 

PION har i mange år samarbeidet med Justis- og beredskapsdepartementet. Vi mottar tilskudd fra Statens sivilrettsforvaltning over til spesielle rettshjelptiltak, og vi mottar tilskudd fra tilskuddsordningen på prostitusjon og menneskehandelfeltet. Vi har i dag jurist ansatt på 30 prosent stilling og vi driver oppsøkende peersupport-feltarbeid, spesielt i utsatte miljøer som migrant-miljøer av sexarbeidere.

Vi mener at PIONs arbeid må styrkes og at situasjonen for parten som selger sex, må settes på den justispolitiske agendaen. Som interesseorganisasjon for sexarbeidere bidrar PION til et viktig arbeid med å redusere skader av kriminalisering for den mest utsatte parten, men det krever at vi har midler til å drive arbeidet.   Vi henstiller derfor Justiskomiteens medlemmer om å jobbe for å styrke det oppsøkende arbeidet i videre budsjettbehandling.

Kap. 470, post 72: Rettshjelptiltaket

Hovedmålsettingen for PIONs rettshjelpsarbeid er å være et lavterskeltilbud til alle ciskvinner, cismenn, transpersoner og ikke-binære som jobber eller har jobbet med sexarbeid i Norge. 

Prinsippet om rett til rett [access to justice] gjelder alle borgere. Kriminalisering, stigma og diskriminering er imidlertid ofte et hinder for sexarbeideres tilgang til rettsbeskyttelse, og begrenser muligheten for både å ivareta sine rettigheter og overholde sine plikter. 

Rettshjelpsarbeidet er derfor både en viktig del av organisasjonens prinsipielle arbeid og et viktig tilbud til vår målgruppe. PION erfarer at rettshjelpstilbudet vårt er både etterspurt og viktig. Etter at straffeloven ble endret i 2009 og kjøp av seksuelle tjenester ble kriminalisert, erfarte mange sexarbeidere en rekke nye rettslige utfordringer og avstanden til samfunnsfellesskapet ble for mange større. Kriminalisering trigger stigma samtidig som økt rettsliggjøring har medført at selgerne av seksuelle tjenester blir mer kontrollert fra myndighetenes side, og dermed opplever seg selv som (mer) kriminalisert. Terskelen for å hevde sin rett og søke hjelp fra det offentlige i spørsmål og problemstillinger knyttet til sexarbeid er derfor svært høy.

Rettsspørsmålene rettshjelptiltaket jobber med er direkte eller indirekte knyttet til salg av seksuelle tjenester relatert til straff, skatt og banktjenester. I tillegg jobber vi på andre rettsområder som rettsspørsmål knyttet til gjeld, husleie, utledningsrett, familierett, diskriminering og trakassering. I de siste to årene har vi motatt mange henvendelser vedrørende banktjenester og hvitvaskingsloven. 

Kontrolltiltakene settes ofte i gang i forbindelse med kontantinnskudd til sexarbeiderens bankkonto. Oppsigelsen av kundeforholdet skjer fordi dokumentasjonen sexarbeidere kan skaffe til veie ikke godkjennes av banken. Det er få som har registrert virksomheten i enkeltpersonsforetak og kan levere skattemelding. Salg av sex er av naturlige årsaker som kriminalisering av kjøper, en cash-basert business og selv om pengene går over konto følger det sjelden bilag med transaksjonene.

Vi har i vårt arbeid med disse sakene både vært i kontakt med banker, finansklagenemnda og uttalt oss offentlig om saken uten at det har skjedd noe. Vi har invitert til og vært i møte med banker for å informere om situasjonen for vår målgruppe og prøve å komme i dialog om hvilken dokumentasjon som kan gyldig når bilag, skattemelding og andre formelle dokumenter ikke kan skaffes til veie, uten å nå fram med det.

Vår bekymring er på den ene siden relatert til at tap av kundeforhold i banken innebærer tap av BankID, som må regnes som alvorlig inngripen gitt all kommunikasjon fra offentlige etater er digitalisert og BankID påkrevd. 

På den andre siden er vår bekymring relatert til at sexarbeidere har valget mellom to onder, enten utsette seg selv for økt risiko for kriminalitet fordi man må ha pengene hjemme eller gjøre seg mer avhengig av risikovillig tredjepart og det svarte økonomiske markedet for hvitvasking av inntekten.  

Kap. 440, post 70:  Oppsøkende arbeid i prostitusjonsfeltet  

PION jobber med oppsøkende arbeid i prostitusjonsfeltet som vi anser som en viktig metode for å forebygge og redusere risikoen for at mennesker som selger sex havner i utnyttende og uønskede situasjoner. Peersupport-feltarbeid er en viktig metode for å etablere tillit og kontakt med mennesker som befolker samfunnsmessige marginaliserte grupper. Det er spesielt viktig overfor en gruppe som ofte mangler sosiale beskyttelse i form av nettverk og/eller familie og venner. Mange sexarbeidere er tilreisende fra andre land med dårlig kunnskap om forholdene i Norge og uten tilgang til sosialt nettverk. Mobiliteten innenlands gjør at både utenlandske og norske sexarbeidere opplever høy grad av isolasjon med lite eller manglende nettverk og mange holder sexarbeidererfaringene skjult for venner og familie. Peersupport-feltarbeid skaper trygghet, og vi opplever at mange tar kontakt for å få hjelp til å håndtere problematiske situasjoner.

PION opplever det derfor som bekymringsfullt at mange som selger sex opplever seg som fritt vilt for politiet. Vår erfaring er at i politiets arbeid og metoder har parten som selger sex blitt både mål og middel for bekjempelse av prostitusjon og menneskehandel. Sexarbeidere opplever seg kriminalisert og uten rettsbeskyttelse, og det gjør at sexarbeidere i svært liten grad kontakter politi når de opplever å være i fare, eller ønsker å anmelde den kriminaliteten de utsettes for. Som i tillegg til vold, voldtekt og andre former for seksuelle krenkelser, kan innebære frihetsberøvelse, trusler, utpressing, trakassering og ran. Ofte i kombinasjon der for eksempel ran også innebærer grov vold og voldtekt.

Det er ikke slik som noen hevder at årsaken til at sexarbeidere ikke anmelder kriminalitet er fordi de ikke har noe å tjene på å være i kontakt med politiet. Tvert imot. Vi erfarer at sexarbeidere ikke ønsker å anmelde fordi politiet ofte bruker situasjonen som en hvit inngang til å undersøke andre forhold som oppholdstatus, bolig- og leieforhold, familiesituasjon/barnevern og eventuell organisering/menneskehandel – noe som kan sette personen i en mulig vanskeligere situasjon. Med andre ord at kriminaliteten man utsettes for blir underordnet politiets kontroll av markedet.

Salg av sex er lovlig likevel erfarer vi at politiet i møte med sexarbeidere benytter et utstrakt bruk tvangsmidler, som ransaking av bolig og mobiltelefoner enten det er snakk om utlendingskontroll eller forebygging av hallikvirksomhet og menneskehandel gjennom uro og stressing av markedet.  Vi stiller spørsmål til om politiets metoder i feltet er i samsvar med påtalemyndighetenes legalitetskrav. Ifølge Riksadvokaten er bruk av tvangsmidler inngripende tiltak som det er knyttet særskilte vilkår til som kriminalitetskrav og mistankekrav, etterforskningen må ha et relevant etterforskningsformål, og ikke minst oppfylle kravet til forholdsmessighet mellom sakens art og bruken av tvangsmidler.

Både politiets arbeid og metoder i feltet gjør at tilliten til politiet er liten om ikke fraværende. Det har som sagt konsekvenser i form av høy terskel for å anmelde vold og annen kriminalitet.

At få anmeldelser blir inngitt og det følgelig er liten sjanse for å bli tatt, gjør at personer i dette miljøet er særlig sårbare for kriminalitet, men det gjør også noe med samfunnet vårt at personer som begår svært alvorlig kriminalitet ikke blir straffeforfulgt.

Men politiets arbeid og metoder er også et alvorlig rettssikkerhetsproblem, og manglende tillit gjenspeiler manglende rettsbeskyttelse. PION mener derfor at det er helt avgjørende at politietatens arbeid, metoder og lovhåndhevelse i prostitusjonsfeltet settes på den politiske dagsorden og gjennomgås.

 Oslo, 17. oktober 2023

 Astrid Renland

Adm. ansvarlig for PION   

Jussformidlingen takker for muligheten til å komme med innspill til neste års budsjett.

Vi er et landsdekkende gratis rettshjelpstiltak, som er drevet av viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Bergen. Det er til enhver tid 30 ansatte i organisasjonen, hvorav 22 av dem er saksbehandlere som jobber fulltid sammen med daglig leder. Vi tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. Vi arbeider innenfor ulike rettsområder, med særlig fokus på arbeidsrett, husleierett, trygde- og sosialrett, straffegjennomføringsrett og utlendingsrett.

Vårt hoved-innspill til departementets budsjett er:

• Kuttet i post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak fra 69,3 millioner til 67,3 millioner er uten begrunnelse. Jussformidlingen stiller derfor spørsmål ved hvorfor de spesielle rettshjelpstiltakene får mindre penger når det som nevnt i budsjettet legges til grunn «god måloppnåing».
• Kuttet får direkte konsekvenser for vår klientgruppe, ved at Jussformidlingen står i fare for å måtte redusere antallet saksbehandlere. Det betyr at vi får behandlet færre saker, til tross for at ingenting tyder på at sakstrykket vårt avtar. I en tid hvor prisnivået i samfunnet har økt og flere opplever store økonomiske vanskeligheter, må gratis, rask og lavterskel rettshjelp prioriteres.

Økonomiske nedgangstider rammer vår klientgruppe hardt. De får større vanskeligheter med sin private økonomi, og da er det særlig viktig at de har mulighet til å få gratis rettshjelp for å ivareta sine rettigheter. I 2022 behandlet Jussformidlingen om lag 5000 saker, via veiledning over telefon og skriftlig behandling og partsrepresentasjon. I samme år var 80% av sakene vi tok inn, personer som tok kontakt med Jussformidlingen for første gang. Det betyr at den hjelpen vi tilbyr favner om en stor andel nye mennesker hvert år, og at behovet for gratis rettshjelp er vedvarende høyt. Selv om rettshjelpsloven nå endres med hensyn på økonomisk behovsprøving, er det prematurt å kutte i tilskuddene til rettshjelpstiltakene før vi ser effekten av lovendringen.

For at Jussformidlingen og andre rettshjelptiltak skal fortsette å være en aktør som bidrar til økt rettssikkerhet for utsatte grupper, er vi avhengig av å ansette nok kvalifiserte saksbehandlere og dekke nødvendige driftsutgifter for å sikre god rettshjelp. Det er nødvendig med en økning i støtten for 2024. Bevillingene og tilskuddene fra de frivillige rettshjelptiltakenes hjemkommuner varierer sterkt. Statens Sivilrettsforvaltning er rettshjelptiltakenes tryggeste og viktigste finansieringskilde. Det er derfor viktig at staten tar ansvaret for å sikre de svakeste i samfunnet et forsvarlig rettshjelpstilbud i en vanskelig tid, hvor vi fortsatt har en rettshjelpslov som ikke dekker dagens rettshjelpsbehov.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettsorganisasjon, som arbeider for full deltakelse og likestilling, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessen til mennesker med utviklingshemming og deres familier, overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har ca. 8500 medlemmer.

Kap. 470, post 72 – Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

Tilskuddet skal degge rettshjelptilbud rettet mot særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon, som opplever at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er høy.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede tilbyr gratis juridisk rådgivning, og er en av organisasjonene som mottar midler gjennom ordningen.

Vi ser at den kompetansen vi har innenfor de rettsområdene vi har prioritert, er viktig. Vi opplever ofte at advokater ikke har nødvendig kompetanse innenfor de rettsområdene vi jobber mye med, og vi blir jevnlig kontaktet av advokater som ønsker veiledning på disse rettsområdene. Det er derfor viktig at den kompetansen som finnes i de særskilte rettshjelptiltakene anerkjennes og beskyttes, til det beste for rettshjelpmottakerne.

Cirka 40 prosent av henvendelsene vi mottar handler om spørsmål innenfor helse- og omsorgsrettigheter. Noen har et enkelt problem, som kan løses i dialog med for eksempel pasient- og brukerombudet. Andre opplever at de ikke får innvilget nok tjenester til å kunne bevege seg utenfor hjemmet, eller til å delta i politikk, kultur- og/eller sosiale aktiviteter, selv om dette er tjenester de har rett til. Mange personer med utviklingshemming opplever også at de må samkjøre livet sitt med naboen, eller at det er innetid klokken 19. Dette er klare lovbrudd, men som i praksis ofte viser seg krevende å endre uten juridisk bistand. Dette gjelder grunnleggende menneskerettigheter som alle andre tar som en selvfølge.

For budsjettåret 2023 har tilgjengelige midler i ordningen vært på 70,744 millioner kroner. Regjeringen foreslår i sitt budsjett for 2024 en nedgang til 67,3 millioner kroner. Belastningen av reduksjonen på 3,4 millioner kommer i tillegg til forventet prisvekst og legger et ytterligere press på en allerede moderat tilskuddspost.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener en nedgang i tilskuddene vil ha en negativ effekt. Vi opplever at det fortsatt er behov for styrking av de spesielle rettshjelptiltakene for å sørge for at de som opplever terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand som høy også sikres juridisk rådgivning.

På bakgrunn av dette anmoder vi komiteen om å vedta en styrking av Kap. 470, post 72 – Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak til 74,28 mill kr, for å unngå en realnedgang i tilbudet ut til særlig utsatte grupper.

Kap. 469 – Vergemålsordningen/Kap. 473, post 21 – Statens Sivilrettsforvaltning

Kap. 469 foreslås overført til henholdsvis Kommunal- og distriktsdepartementet sitt Kap. 525, post 01 og til Kap. 473, post 01.

Norge har ratifisert FN-konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og et ekspertutvalg utarbeider nå en anbefaling om hvor og hvordan konvensjonen skal inkorporeres i norsk lovverk.

Uavhengig av ekspertutvalgets konklusjoner, er det åpenbart for oss at vergemålsloven er i strid med CRPD.

Dagens vergemålsordning har også blitt kritisert av FNs funksjonshemmedeskomite, FNs spesialrådgiver på funksjonshemmedefeltet, Riksrevisjonen, Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norges institusjon for menneskerettigheter.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede vil igjen uttrykke sin utålmodighet i arbeidet med å utvikle en beslutningsstøtteordning, og avvikle dagens vergemålslov.

Beslutningsstøtte bør utredes og det bør iverksettes forsøksprosjekter med ordningen. Beslutningsstøtte og selvbestemmelse er problemstillinger som går langt ut over vergemålsordningen og som kan gjelde de fleste av dagliglivets valg.

Vi vil samtidig fremheve at en beslutningsstøtteordning, som fokuserer på å hjelpe personen med å ta beslutninger i eget liv, på dennes premisser, fremfor et vergemålssystem du blir «underlagt» basert på diagnose, vil være den løsningen som er mest i samsvar med CRPD artikkel 12.

På bakgrunn av dette vil vi be komiteen fremme følgende;
«Stortinget ber Regjeringen utrede forslag til beslutningsstøtteordning som sikrer at menneskerettighetene til de som i dag er under vergemål ivaretas. Regjeringen bes om å komme tilbake til stortinget på egnet måte etter at utredningen er gjennomført.»

HØRINGSNOTAT TIL STATSBUDSJETTET 2024

Det vises til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024.

KY vil begynne med å gjenta det vi sa i høringsnotatet til statsbudsjettet 2020:

Kriminalomsorgens samfunnsoppdrag krever en økt ressurstildeling for å ivareta sikkerheten til ansatte og innsatte og for å gi mulighet for at innsatte kan returnere til samfunnet som lovlydige borgere.

KY sa i 2019 at kriminalomsorgen trenger ca. 800 stillinger for å ivareta de behov som fremgår av Sivilombudsmannens særskilte melding til Stortinget og de anbefalinger som følger av rapporten fra arbeidsgruppen knyttet til tiltak for forebygging av isolasjon.

Vi ber om det samme nå – situasjonen i kriminalomsorgen har godt fra vondt til verre siden 2020.

Bemanningskrisen er større, pengemangelen er større, og det er kommet en rapport som viser at det er et høyt antall psykiske belastninger (og skader) på ansatte i kriminalomsorgen.

Rambøllrapporten har avdekket betydelig psykisk slitasje på de ansatte i kriminalomsorgen, veldig mye kan spores tilbake til lav bemanning (manglende trygghet på jobb) og lav lønn (bekymringer utenfor jobb, levekostnader etc.). Som kortsiktig tiltak trenger vi penger til å øke bemanningen, spesielt i førstelinjen (fengsel og friomsorg) og på juridiske saksbehandlerstillinger. Vi trenger også rettede midler til videre oppfølgning av rapporten, som utvikling og implementering av mentorordning, flere statiske sikkerhetstiltak, kompetanseheving på psykiske lidelser, tilbud om stressmestring for ansatte, styrke kompetansen på personalarbeidet for å nevne noe.

12% har sannsynligvis KPTSD (Kompleks PTSD)

9% har sannsynligvis PTSD        

12% har sannsynligvis depresjon

19% har sannsynligvis angst

14% opplever milde symptomer på stress

11% opplever moderate symptomer på stress

6% opplever alvorlig symptomer på stress

1% opplever svært alvorlig symptomer på stress

36% har sannsynligvis somatiske plager

42% opplever moderat til betydelig svekkelse i funksjon og sosialt liv

56% opplever symptombelastning knyttet til utmattelse (Chalder fatigue scale)

I tillegg har vi organisatoriske utfordringer. Kjernevirksomheten krever støvler på bakken, men i dagens Kriminalomsorg får vi rettede midler til å iverksette ulike tiltak (aktiviseringsteam, ressursteam og ungdomsteam). Dette hadde vært gode tiltak hvis vi allerede hadde en akseptabel bemanning, men grunnet lav avdelingsbemanning får vi ikke utnyttet disse tiltakene godt nok. Fengselsbetjentutdanningen er devaluert, i dag blir alle andre stillingskoder verdsatt høyere i kriminalomsorgen. Vi trenger en politisk satsing på fengselsbetjenter og vi trenger den nå!

For å kunne ta inn et større antall aspiranter og de som ønsker å jobbe der kriminalomsorgen mangler fengselsbetjenter, forslår vi en pop-up utdanning utenfor Oslo området. Det kunne vært i Tromsø, Finnmark eller Nord-Vestlandet for å nevne noen steder det er prekær mangel på faglærte.

En del av budsjettkrisen er også det at Statsbygg beregner husleie større enn kpi, dette er noe både Storting og Regjering burde jobbe med. Statsbygg tar heller ikke ansvar som huseier og påser at alle kriminalomsorgens hus har en tilfredsstillende standard i forhold til f.eks. brannvern. KY mener at husleietildelingen bør gå direkte til Statsbygg, og at de tar 100% ansvar som huseier. På den måten slipper man jo også intern fakturering i statlig virksomhet.

Med vennlig hilsen

Tor Erik Larsen

Forbundsleder

Kriminalomsorgens Yrkesforbund

Innspill til Statsbudsjettet 2024

NOAH – for dyrs rettigheter ønsker med dette å komme med våre innspill til Statsbudsjettet for 2024. NOAH er Norges største dyrerettighetsorganisasjon og har rundt 18 000 medlemmer. Vi arbeider for å øke respekten, toleransen og hensyn til alle dyr i politikken og befolkningen for øvrig.

NOAH vil berømme regjering og Storting for å ha sørget for implementering av dyrepoliti i alle politidistrikter fra 2021. NOAH reagerer allikevel på at dyrevelferdskriminalitet ikke er nevnt i det hele tatt i Justisdepartementets forslag til statsbudsjett 2024. NOAH går ut i fra at det er meningen at disse pengene skal videreføres årlig. Det er likevel svært viktig at bevilgningene til dyrepoliti-avdelingene synliggjøres i budsjettet, og ikke kun forsvinner i det totale budsjettet til politiet. Man har allerede sett at det er nødvendig å presisere bruken av disse midlene, da kunnskapen om hvor viktig dette arbeidet er kan variere hos politidistrikter. Intensjonen om at dyrepoliti skal være en permanent bevilgning må derfor presiseres i tekst i budsjettet. Dette må også følges opp i LMDs budsjett overfor Mattilsynet. NOAH foreslår at følgende formulering inntas:

Kriminalitet mot dyr skal tas på alvor. Dette er viktig både for dyrevelferden og fordi det er en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Dyrepoliti i alle politidistrikter anses nå som en permanent del av politiet. Kapasiteten i enhetene skal være på minst samme nivå som ved oppstart av enhetene.

Vi håper justiskomiteen ønsker å ta våre innspill i betraktning i behandlingen av årets budsjett. På forhånd, takk.

Med vennlig hilsen
NOAH – for dyrs rettigheter

v/ Siri Martinsen, leder og Katrin Vels, jurist

1.Mål og hovedprioriteringer

Visjonen om null drepte og hardt skadde i veitrafikken ble vedtatt av Stortinget i 2002 og er bredt politisk forankret. Den er konkretisert i Nasjonal transportplan 2022-2023, som inneholder et mål om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i veitrafikken i 2030, herunder maksimalt 50 drepte.

Dessverre er Norge nå ute av kurs til å nå målet. 2022 ble betegnet som et mørkt trafikksikkerhets-år, med 116 drepte og 578 hardt skadde[1]. Den negative utviklingen har fortsatt i 2023, med 109 drepte så langt i år (pr. 19. okt.). I Samferdselsdepartementets budsjettforslag beskrives situasjonen som alvorlig, med behov for fortsatt målrettet satsing på trafikksikkerhet.

Selv om det er Samferdselsdepartementet som har hovedansvaret for trafikksikkerhet, er nullvisjonen og nasjonale mål helt avhengig av virkemidler på andre myndighetsområder. Særlig har justismyndighetene og politiet (både Utrykningspolitiet og politidistriktene) en sentral rolle i å forebygge trafikk kriminalitet gjennom bl.a. trafikkontroller og reaksjoner. Politiet (Utrykningspolitiet) er f.eks. en svært sentral bidragsyter i arbeidet med fireårige nasjonale tiltaksplaner for trafikksikkerhet på veg, som ledes av Statens vegvesen.

Trygg Trafikk har lenge etterlyst en høyere prioritering og bedre forankring av politiets trafikksikkerhetsarbeid i Justisdepartementet. Vi viser til Meld. St. 40 (2015-2016) Om trafikksikkerhetsarbeidet - samordning og organisering, som problematiserer svak forankring og har som mål å styrke den tverrsektorielle samordningen på overordnet nivå. 

Dessverre har vi ikke registrert at dette har ført til bedre forankring av denne viktige innsatsen. Vi finner f.eks. ingen omtale av trafikk kriminalitet i Justis- og beredskapsdepartementets budsjettforslag. Vi kan heller ikke se at trafikksikkerhet er et tema i departementets tildelingsbrev til politiet i 2023. Dette til tross for at det inneholder et mål om å «ivareta samfunnets sikkerhet og trygghet». Vi minner om politiets årlige tillitsundersøkelser i befolkningen som viser at svært mange frykter trafikkfarlige hendelser, men at de har stor tillit til politiets evne til å håndtere disse.

Trygg Trafikk oppfordrer derfor komiteen til å etterlyse en bedre forankring av nullvisjonen og politiets trafikksikkerhetsarbeid i Justisdepartementet.

Vi viser også til at Utrykningspolitiet har tatt initiativ til tre regelverksendringer, som er til vurdering:

Tydeliggjøre forbudet mot bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring.

• Innføre forbud mot varsling av manuelle politikontroller.
• innføre skjerpede reaksjoner mot «villmannskjøring» (inndragning av kjøretøy).

Trygg Trafikk støtter forslagene og etterlyser fremdrift i prosessene.   

Kap. 440 politiet og kap. 441 Politidirektoratet

Politiets trafikksikkerhetsinnsats finansieres gjennom kap. 440 Politiet. Det er opp til Politidirektoratet å prioritere mellom ulike formål og enheter, herunder særorganet Utrykningspolitiet.   

 Økte ressurser til Utrykningspolitiet i 2024 ville styrket kjerneområdet trafikksikkerhetsarbeid og muligheten til å være en fleksibel og mobil forsterkningsressurs for politidistriktene ved ekstraordinære hendelser. Dersom budsjettet deres ikke økes og heller ikke tilpasses økte driftskostnader, frykter Trygg Trafikk at konsekvensen er redusert innsats, noe som vil være veldig uheldig for det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet.

Utrykningspolitiet er spydspissen i politiets trafikksikkerhetsarbeid og garantisten for at kontroller prioriteres og uføres på en kunnskapsbasert, strategisk og effektiv måte. Særorganet har en slank og kostnadseffektiv organisasjon, og et høyt aktivitetsnivå. På kontrollene avdekkes ofte mer enn trafikk kriminalitet, spesielt vinningsforbrytelser og narkotika. Mange av forholdene behandles på stedet og sendes effektivt videre i straffesakskjeden. Trygg Trafikk er opptatt av at denne innsatsen og prioriteringen er mer synlig i budsjettforslag og tildelingsbrev.

Trygg Trafikk vil derfor støtte et forslag om økte ressurser til Utrykningspolitiet og fremheve at dette også er god bruk av samfunnets ressurser. Politikontroller er et av de mest effektive og billigste tiltakene vi har for å forebygge kostbare trafikkulykker. Ifølge Transportøkonomisk institutt kunne innsatsen vært tredoblet og fortsatt hadde tiltaket vært samfunnsøkonomisk lønnsomt. I denne budsjettsammenheng vil vi også nevne at staten (Finansdepartementet) får inn betydelige inntekter fra UP, gjennom bøter for ulike trafikkovertredelser. 

[1] Iht. politirapporterte ulykker (SSB), det er i tillegg store mørketall.

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) er en paraplyorganisasjon for de organisasjonene i Norge som representerer frivillige ressurser i redningstjenesten. Formålet til FORF er å koordinere innspill til nasjonale myndigheter og bidra til god faglig utvikling av redningstjenesten. Totalt omfatter ressursene i medlemsorganisasjonene over 500 operative enheter, som igjen organiserer over 10 000 mannskaper. Beredskapen omfatter ulike former for søk- og redningsoppdrag fra sjø til høyfjell. Med vår lokale tilhørighet, fokus på kompetanse, lokalkunnskap og lokalt tilgjengelig personell og materiell, er frivillige organisasjoner en sentral del av grunnberedskapen i det daglige.  

Anbefalte tiltak for å opprettholde og utvikle den frivillige redningstjenesten

Det er flere grep det offentlige kan ta for å styrke den lokale økonomien til de frivillige redningsmannskapene. Hvis det offentlige legger til rette for at de frivillige kan gå til anskaffelse av helt nødvendig materiell uten at de må betale avgifter til det offentlige, vil det være av stor betydning for økonomien. Fritak for engangsavgifter på kjøretøyer, avgiftsfritak på drivstoff og bompenger er eksempler på tiltak som vil gi en betydelig bedre økonomi til lokallaget og den enkelte frivillige. En slik løsning har bl.a. Island innført med stor suksess. Dette har resultert i at lokallagene har fått en styrket økonomi og bedre tilgang til nytt og godt egnet utstyr, materiell og kjøretøyer. For de frivillige har dette også hatt stor betydning for motivasjon, da de i mye større grad kan bruke tiden sin på å bygge kompetanse i stedet for å bruke mye av tiden sin på inntektsbringende aktiviteter - som våre frivillige redningsmannskaper må gjøre. NOU 2023:17 Nå er det alvor - Totalberedskapskommisjonen inkluderer avgiftsfritak knyttet til kjøretøy og materiell i sine anbefalinger, og påpeker samtidig at et fritak fra engangsavgiften anses å være realiserbart på kort sikt. FORF håper derfor å se en rask behandling og iverksettelse av denne anbefalingen.

Kommisjonen påpeker også det faktum at regjeringen i 2018 gav Nasjonalt Redningsfaglig Råd (NRR) i oppdrag å utarbeide en rapport om de frivillige rednings – og beredskapsorganisasjonene sin rolle i dagens samfunn, på bakgrunn av Stortingsmelding 10 (2016-2017) Risiko i et trygt samfunn og regjeringens ønske om å styrke de frivillige redningsressursene. Rapporten hadde som formål å beskrive de utfordringene FORFs medlemsorganisasjoner og de frivillige redningsmannskapene sto ovenfor, samt beskrive hvilke tiltak som burde iverksettes for å bevare, styrke og videreutvikle en fortsatt sterk frivillhet i beredskap og redningstjeneste i fremtiden. Denne rapporten har i liten grad blitt fulgt opp av det offentlige. Totalberedskapskommisjonens rapport understreker at utfordringsbildet og tiltakene fortsatt er svært relevante for dagens, og ikke minst fremtidens, utfordringer både for den enkelte frivillige og for FORFs medlemsorganisasjoner. Tiltakene som er anbefalt i rapporten understøttes i kommisjonens utredning og anbefalinger.

Rammetilskudd og fremtidige utfordringer

Frivillige ressurser i redningstjenesten mottar årlig omkring 26 millioner kroner i støtte fra Justis- og beredskapsdepartementet. Faktiske utgifter i forbindelse med vårt arbeid er langt større. Bare hos sentralleddene i organisasjonene utgjør disse utgiftene over 3 ganger så mye hvert år, i tillegg er det estimert minst like store driftskostnader for lokale grupper og lag.

Det har ikke fra myndighetens side gjort noe konkret tiltak for å øke rammetilskuddet siden 2011- noe som er svært urovekkende!

FORF ber Stortinget starte en helt nødvendig opptrappingsplan av rammetilskuddet til våre medlemsorganisasjoner med en kraftig økning allerede nå. Totalberedskapskommisjonen understøtter at behov for bedre og forutsigbare rammebetingelser er prekært og de tallfester en økning på 80 – 100 millioner kroner, noe FORF støtter fullt ut.

FORF ber også om at kostnadene knyttet til nødnettsabonnementer skilles ut fra post 71, slik at det reelle rammetilskuddet fremgår.

Lokale kompetente ressurser med god responsevne, god kompetanse og riktig utstyr vil alltid være etterspurt og avgjørende for god lokal beredskap og redningstjeneste.

Frivilligheten skal ikke finansieres fullt ut av det offentlige, da det vil rokke ved uavhengigheten frivilligheten skal ha. Samtidig er det et prekært behov for midler til å ivareta en forsvarlig drift som gir god utvikling og ivaretar den enkelte frivilliges sikkerhet og kompetanse. Styrket økonomi vil gi FORFs medlemsorganisasjoner en reel mulighet til å tilrettelegge for at de frivillige skal ha riktig og godt utstyr og gode rammebetingelser for å kunne øve, trene og være ute på oppdrag. Dette vil bidra til gode forutsetninger for å sikre rekruttering, motivasjon og fremtidig tilstedeværelse av frivillige redningsmannskaper.

FORF sine medlemsorganisasjoner er selve bærebjelken i den norske redningstjenesten og de ivaretar svært viktige samfunnsoppgaver når det gjelder lokal og nasjonal beredskap. Disse organisasjonene som har påtatt seg et slikt samfunnsansvar trenger langsiktighet og forutsigbarhet når det gjelder de økonomiske rammene rundt sitt arbeid!

Beredskap koster penger og FORF mener derfor at det bør gjøres et skikkelig løft når det gjelder rammetilskuddet til medlemsorganisasjonene, i tillegg til at det må lages en opptrappingsplan for den støtten de frivillige mottar over statsbudsjettet.

Med vennlig hilsen                                                                             

Bente Asphaug

Daglig leder FORF

Vi får vårt tilskudd fra post 70 under kapittel 430. Det er nedslående å se at det i budsjettet foreslås en realnedgang på hele 17,27%. (basert på saldert budsjett 2023 + revidert budsjett i 2023 og 3,8% prisvekst)

Dersom vi blir kuttet med 17,27% vil det bety et betydelig kutt i vår aktivitet.

Da kan vi ikke lengre tilby rehabiliterende musikkopplæring i 29 fengsler, men må kutte til 25. Med utgangspunkt i Kriminalomsorgens prioriteringer av unge og kvinner: Er det i fengslene i Nord-Norge vi burde avvikle vår virksomhet?   

Et kutt på 17,27% vil gi innsatte og løslatte 875 færre timer med kurs i musikk godkjent etter voksenopplæringsloven.

For hver krone vi får over post 70 dobles beløpet - med finansiering i voksenopplæringsmidler – men med 875 færre timer med kurs vil kuttet kunne føre til at vi får hele 235 487 kr mindre av dette tilskuddet.

Vi støtter helhjertet budsjettforslagets økninger til kriminalomsorgen – også vi er avhengig av god grunnbemanning og nok betjenter i fengslene for å gjennomført vår aktivitet. Men når en regjering som vil gjenreise kriminalomsorgen kutter i tilskuddet til de frivillige organisasjonene så føler vi et behov for å påpeke dette: 

For de innsatte er det en stor forskjell på å møte en som jobber for fengselsvesenet og en som jobber for en frivillig organisasjon med et formål som vårt. En ansatt i kriminalomsorgen har i utgangspunktet en lengre vei for å komme under huden på en innsatt, enn en utenifra som har en annen funksjon. Frivilligheten skal ikke erstatte offentlige oppgaver, men det offentlige kan heller ikke erstatte frivilligheten.

Vi viser til invitasjon til å avgi skriftlig høringsnotat til Prop. 1 S (2023-2023) Statsbudsjettet 2024. Wayback/Rescaled ønsker å avgi følgende innspill til behandlingen i komiteen.

 Vi må tenke nytt i soningen

Wayback, Stiftelsen Livet etter soning har lang erfaring med å støtte domfelte i overgangen mellom fengsel og samfunn. Etter over 20 år med arbeid for tilbakeføring av innsatte, vet vi hva som må til for at dette skal være mulig for den enkelte. Vi vet hvor skoen trykker.

Rescaled er en europeisk interesseorganisasjon som Wayback samarbeider med. I lag med samarbeidsorganisasjoner fra 7 europeiske land deler vi engasjement for å tenke nytt om soningen. Fremtidens fengsler må hjelpe folk å bygge meningsfulle og verdige liv etter soning, samtidig som en inkluderes i og bidrar til samfunnet.

 Kriminalomsorgen i Norge har i lang tid vært anerkjent som en av de mest progressive i verden. Åpne fengsler, tillitsbaserte relasjoner mellom innsatte og ansatte, utstrakt bruk av frihetsrelaterte soningsmidler og tverrfaglig innsats for tilbakeføring av domfelte, har vakt internasjonal oppmerksomhet. Straffegjennomføringen bygger på viktige prinsipper om normalitet, nærhet og at ingen skal sone på høyere sikkerhetsnivå enn nødvendig.

 De rettslige prinsippene straffegjennomføringsloven bygger på, er likevel truet. I Norge har kriminalomsorgen over lang tid blitt nedprioritert. Mye av innholdet og førstelinjen i kriminalomsorgen har blitt bygget ned. De siste årene har i tillegg flere lavsikkerhetsfengsler blitt nedlagt. De er erstattet av større høysikkerhetsfengsler, plassert i skogs- og industriområder. Fengsler som i større grad preges av oppbevaring enn rehabilitering.

 Samtidig har etaten vært hardt rammet av tøffe innsparinger og flate kutt som har presset fengslene og ansatte til bristepunktet. Konsulentbyrået Rambøll gjennomførte i 2023 en undersøkelse blant 4000 ansatte i Kriminalomsorgen, der det kommer frem at én av ti ansatte har symptomer på PTSD. Det trengs en gjenreising av Kriminalomsorgen, og vi må tenke nytt om framtidas straffegjennomføring.

RESCALED - framtidens fengsler

Fremtidens fengsler bør være små og tilrettelagte soningsenheter som er inkludert i lokale fellesskap. Det er dette vi kaller RESCALED-modellen.

 I små fengsler kommer ansatte og innsatte nærmere hverandre. Å bygge nære relasjoner mellom ansatte og innsatte er viktig for å skape et tillitsbasert miljø, og at innsatte får hjelpen de trenger. Det kan gi et bedre utgangspunkt for oppfølging fram mot løslatelse. Forskning fra KRUS viser at relasjonene i mindre fengsler er tettere, veien til avgjørelser kortere og de mindre enhetene scorer gjennomgående høyere på levekår blant ansatte og innsatte. Tettere relasjoner og raskere avgjørelser er avgjørende for å redusere friksjon mellom ansatte og innsatte.

 Å tilrettelegge handler om å utvikle fengsler som er tilpasset dem som skal sone der. Ingen av dagens soningstilbud for kvinner er designet som et fengsel for kvinner, med unntak av en avdeling for 10 innsatte i Evje. Andre enheter består av bygninger bygget til andre formål, som er omgjort til kvinnesoning. Utvikler vi fengsler som tilpasses kvinner, kan vi bedre tilpasse tilbudene i fengslet til behovene kvinnelige innsatte har til programtilbud, arbeidsdrift, utdanning og sanitære forhold. Samtidig bør fengselsenhetene kunne tilrettelegges for progresjon i soningen i det samme miljøet. Det innebærer at fengselet både tilbyr soning på lavere, samt høyere sikkerhetsnivå der det er behov.

Inkludering i fellesskapet gir innsatte en mulighet til å gjøre noe meningsfylt for samfunnet, dem selv og å gjenopprette noe av skaden kriminaliteten har forårsaket. Innsatte kan også bruke lokale helse- og velferdstjenester utenfor fengselet på lik linje med andre. Det kan være avgjørende å ha etablert kontakt med tjenestene en trenger for livet etter soning. Flere små fengsler rundt om i landet ivaretar innsattes rett til normalitet i hverdagen og nærhet til familie, nettverk og hjemsted.

 Etabler 40 persons-fengsler for kvinner

1. mars annonserte regjeringen viktige strakstiltak for å bedre kvinners soningsforhold i Kriminalomsorgen. Tiltakene innebar en omfattende strukturell omlegging av soningstilbudet, som blant annet medførte at Skien fengsel ble omgjort til kvinnefengsel, og samsoning mellom menn og kvinner i Bergen og Stavanger ble avviklet. I statsbudsjettet bevilges 55 millioner kroner til å etablere en avdeling for ekstra sårbare innsatte, nasjonalt forsterket fellesskapsavdeling (NFFA). Wayback støtter etableringen av en slik enhet, selv om faglige hensyn tilsier at avdelingen heller burde vært etablert ved Bredtveit, nær eksisterende fagmiljøer i Oslo.

Sivilombudets rapport fra 2023 om Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt slår fast at forholdene ved fengslet er kritiske og livstruende. Enheten må snarest erstattes med ny bygningsmasse tilpasset moderne straffegjennomføring. Samtidig vet vi kvinnelige innsattes rett til å sone nær eget hjem brytes ved dagens sentralisering av kvinneenhetene i Oslofjordregionen.

 Kriminalomsorgsdirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreslå en ny struktur for straffegjennomføringen for kvinner. Waybacks innspill til arbeidsgruppen har vært at det trengs en omlegging av soningsstrukturen, og at det bør etableres mindre fengselsenheter for opptil 40 kvinner rundt om i landet. Det vil kunne ivareta behov for framtidig soningskapasitet, rett til nærhet til hjemsted og kapasitet for nødvendig soningsprogresjon.

 Arbeidsgruppens anbefalinger legges fram 26. oktober.

 I Statsbudsjettet for 2024, bør det settes av midler til å etablere en pilot etter Rescaled modellen for 40 kvinner. En slik enhet kan erstatte Bredtveit fengsel, etableres i Bergen eller i nord, der behovene for nye soningsplasser for kvinner er størst.

HØRING JUSTISKOMITEEN KAP 430 POST 70 STATSBUDSJETTET 2024

Wayback, Stiffelsen Livet Etter Soning med sine avdelinger i Kristiansand, Bergen, Trondheim og Oslo takker for muligheten til å komme med vårt innspill til statsbudsjettet for 2024.

Vi setter pris på at NFFA for menn nå er åpnet på Ila.  Wayback har i flere år tatt til orde for at lignende tilbud for kvinner er nødvendig. Vi er derfor glade for at det er avsatt 55 mill kroner til NFFA for kvinner. Vi er skuffet for at enheten legges til Skien. NFFA er nybrottsarbeid og utveksling av fagkompetanse er viktig. Vi mener at forslaget om å legge enheten til Skien ikke er hensiktsmessig av flere grunner:

• Avstanden mellom Skien og Ila er et dårlig utgangspunkt.
• Ila og Skien tilhører to forskjellige regioner i kriminalomsorgen.
• Den unike fengselspsykiatriske poliklinikken i Oslo fengsel og Bredtveit kan sammen med NFFA på Bredtveit og Ila danne et unikt faglig nettverk.
• Flytting av Dikemark psykiatriske sykehus til Ila gir mulighet for hospitering og kompetansebygging.
• Forvaringsdømte på Bredtveit bør ha et tilbud i nærheten
• Ansatte på Bredtveit gir uttrykk for bekymring når enheten plasseres i Skien. Det oppleves som en planlagt nedbygging av Bredtveit fengsel.

Vi er positive at de legges opp til en utvidelse av to plasser for ungdom på Eidsvold. Likevel mener vi at begrunnelsen er svak. En god overføring til høy sikkerhets fengsel styrkes bedre med å byggen en mindre Rescaled enhet. Overgang fra et lite fengsel til et stort mannsfengsel blir for brå.

Av 85 millioner avsettes  66 mill. til 6 innsatte på NFFA og to innsatte på Eidsvold. Det betyr at resten av kriminalomsorgen får knapper og glansbilder. Akkumulerte underskudd, prisstigning på lønn og mat gir ikke en lovet gjenoppbygging av kriminalomsorgen. Siste undersøkelse av fengselbetjentenes hverdag viser mistrivsel, PTSD og psykiske utfordringer på arbeidsplassen Dette i et miljø hvor innsatte og også er mer psykisk syke enn tidligere. Budsjettet tar ikke hensyn til at vi dag har en sammensetning av innsatte enn tidligere. Lenkesoning og oppfølging fra friomsorgen for de med korte dommer og mindre alvorlig kriminalitet fører til at den mer alvorlige kriminaliteten er igjen i fengslene. Dette krever i utgangspunktet flere ressurser fra de ansatte

Hverdagshelsen til innsatte og ansatte er under press og vi mister gode betjenter som tidligere kjørte kognitive programmer.

Vi hadde håpet at statsbudsjettet ville ta hensyn til sykefravær og utfordringer med rekruttering til fengslene. Grunnbemanningen må opp for at vi skal få en kriminalomsorg vi fortsatt kan være stolte av. Vi er urolige for kriminalomsorgens negative utvikling.

Sivilombudet har påpekt kvinnenes forhold på Bredtveit fengsel ved flere anledninger. Vi som kjenner Bredtveit godt mener at siste års hendelser var en varslet katastrofe. Til  tross for dette ser vi ingen planer om å rehabilitere Bredtveit.

Dette er ikke godt nok!

I flere år har organisasjonene ønsket seg flere rusmestringsenheter. I dag opplever vi at de vi har ikke makter å gi samme tilbud som tidligere. Personer med utfordringer med rus trenger å bryne seg på noen utfordringer. Derfor har de behov for bli tatt med på fremstillinger og samtidig f¨å menta trening i å ferdes utenfor fengslene

For å bøte på dette ser vi en fengselsvesen som i større grad lener seg på de frivillige organisasjonene. For å gi innsatte et tilbud og samtidig motvirke isolasjon er Wayback ukentig inne i flere fengsler med yoga og Tenk Ut refleksjonsgrupper. På Vestlandet har vi blant annet hesteterapi. Helsedirektoratet gav oss mindre tilskudd for å jobbe i fengslene. Wayback sin unike erfaring kompetanse og erfaring er under press med disse rammebetingelsene. Frivilligheten får dårligere kår og årets forslag til statsbudsjett bekrefter at regjeringen ikke ønsker å gi frivilligheten rammebetingelser vi kan leve med.

For Wayback betyr dette at vår økonomi er skåret til beinet. Vi har også prisstigning, strømkostnader og økte lønninger.

Takket være ildsjelene i kriminalomsorgen og Wayback gir vi oss ikke. Til tross for innsparinger og mer effektiv drift opplever vi at vi fortsatt svømmer med hodet over vann, men blir dette budsjettet stående er vi i ferd med å drukne.

Personskadeforbundet er en frivillig og politisk uavhenging organisasjon som eies av medlemmene og som arbeider for at de som rammes av ulykker og skader skal bli så bra som mulig så raskt som mulig og ha så god selvopplevd livskvalitet som mulig. Økonomisk rehabilitering er en viktig faktor i en helhetlig rehabiliteringsprosess og personskaddes retts- og erstatningsrettslige vern er et sentralt område i forbundets arbeid for god og effektiv rehabilitering.  

Kap 466 Særskilte straffesaksutgifter - Salærsats

Salærsatsen økes med kun 40kr/time til 1180,-. Salærrådet har ment at 1385,- per time er et naturlig nivå på salærsatsen, noe som forbundet slutter seg til. Siden 2008 har forbundet stadig gjort regjering og storting oppmerksom på det rettssikkerhetsskille som skapes og forsterkes når den reelle tilgangen til adekvat juridisk bistand og ikke minst til domstolene avhenger av den enkeltes økonomiske situasjon. De som har mulighet å bære en stor økonomisk risiko har muligheter vinne frem med sine krav. De som ikke har denne mulighet får ikke heller tilgang til domstolene.

Noen vil hevde at de aller fleste har en rettshjelpsdekning i egen innboforsikring som kan utløses i forbindelse med rettslig tvist som for så vidt er riktig. Slike dekning har dog liten praktisk verdi ettersom forsikringsvilkårene for det første inneholder en rekke unntak og for det andre er begrenset til 100.000 kr, et nivå som forsikringsbransjen har latt stå uforandret i nærmere 20 år (!)

Rettsvernskonsekvenser

Nivået på salærsats som regjeringen nå foreslår, er urimelig lavt. Det vil gjøre det enda mindre attraktivt for erfarne personskadeadvokater å påta seg pasientskadeerstatningssaker. Advokater har dog forholdsvis gode muligheter å påta seg andre oppdrag som gir en bedres kostnadsdekning. Pasienter som skades i helsetjenesten og som har krav på pasientskadeerstatning er avhengig av å biståes av advokater med kunnskap og erfaring som gjør at pasienten kompetansemessig stilles likt som den profesjonelle motparten. En justering av rettshjelpsatsen i 2024 slik det er varslet i proposisjonen er ikke tilstrekkelig, men vil heller forverre situasjonen. Personskadeforbundet er særdeles bekymret da gjeldende forslag etter vår oppfatning ytterligere vil redusere pasientskaddes og voldskaddes rettsvern.

Forbundet er også skuffet over at regjeringen i sitt budsjettforslag ikke i denne omgang følger opp forbundets anmodning om å justere den kapitaliseringsfaktor som i dag legges til grunn i barneerstatningssaker slik at den harmonerer med den faktor som brukes generelt ellers.  Barn som for erstatning utmålt etter den gjeldende barneerstatningsmodellen, f eks fødselsskadde, får altså ikke erstatning i tråd med det grunnleggende prinsippet om «full erstatning».

Kap 470 – Fri rettshjelp

Personskadeforbundet er glade for de justeringer av inntektsgrensene som er gjort de siste årene. Vi mener det er riktig å koble inntektsgrensene til folketrygdens grunnbeløp.

Det frivillige rettshjelpstilbudet til utsatte grupper og mennesker er viktige rettssikkerhetstiltak. Vi kan ikke se at det er grunnlag for å tro at behovet for slikt tjenestetilbud vil bli mindre i årene som kommer, ikke heller etter justering og G-regulering av inntektsgrenser for fri rettshjelp. Personskadeforbundet mottar ikke tilskudd fra departementet for det rettspolitiske og erstatningsrettslige arbeid forbundet bedriver, men andre viktige og veletablerte aktører er avhengige av slikt tilskudd. Det er bemerkningsverdig at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til spesielle rettshjelpstiltak, noe som vil innvirke negativt på rettsvernet for utsatte og marginaliserte grupper og mennesker. Personskadeforbundet mener at bevilgningen på post 72 må legges på nivå med saldert budsjett for 2023 og justeres for prisvekst  

Kap 473 Statens sivilrettsforvaltning og Voldserstatning

Gjennom endringen i voldserstatningsordningen har man skapt en uheldig situasjon med høyt gjennomtrekk av personell på Kontoret for voldsoffer. Som følge av at voldsutsatte så fordelene med å få sin sak behandlet etter regler som sluttet å gjelde 1. januar 2023 økte antallet søknader til KFV vesentlig i 2022.  Samtidig har lovendringen gjort det mindre attraktivt å jobbe i KFV og man har tapt både humankapital og kompetanse. Dette har som fremgår av proposisjonen medført at tallet på antall ubehandlete søknader er høyere enn noen gang.

I desember 2020 uttalte forbundet i høringsuttalelse til ny voldserstatningslov at «Voldsutsatte må sikres adekvat støtte og juridisk bistand både i straffeprosessen og i erstatningsutmålingsprosessen. Utmåling av personskadeerstatning forutsetter ikke bare juridisk kompetanse, men i meget høy grad også medisinsk og økonomisk kompetanse. Det vil være et feilgrep å ta utgangspunkt i at bistandsadvokaten vil ha nødvendig kompetanse for å kunne fremme et velfundamentert erstatningskrav i forbindelse med at straffesaken blir behandlet i domstol.»

Vi har allerede sett eksempler på at dette er tilfelle og vi følger allerede saker der krav som egentlig hører hjemme i voldserstatningsordningen i stedet blir advokatansvarssak. Personskadeforbundet minner om at vi har advart for at vi etter overgangen til en ny voldserstatningsordning vil se en økt belastning på domstolene da mange erstatningskrav ikke vil være modne for endelig erstatningsutmåling før langt etter at straffesaken er gjennomført. Den voldsutsatte må da belage seg på en ny rettsrunde med den merbelastning dette utgjør for den enkelte voldsutsatte, men også for domstolene.

Oslo 20.10.23

/sign./

Eli Eiklid                                                               Per Oretorp

Landsstyreleder                                               Ass. generalsekretær

Nedbemanning i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen på flere tiår

2024 blir et meget krevende år for politiet til tross for at regjeringen legger opp til en økning på to milliarder sammenlignet med 2023.  Lønns- og priskompensasjon og andre konsekvensjusteringer av inneværende års drift utgjør ca. 1,5 milliarder av dette beløpet. Den resterende økningen på nesten 500 millioner er knyttet til øremerkede tiltak. I tillegg har politiet i 2023 et estimert merforbruk på flere hundre millioner kroner som tas med inn i neste kalenderår.

Grunnberedskapen svekkes, noe som innebærer reduksjon innenfor forebygging, mindre synlig og tilstedeværende politi og flere alvorlige straffesaker som henlegges. «Svenske tilstander» brukes som beskrivelse av situasjonen Sverige står i. Vårt naboland opplever en eksplosiv utvikling innen organisert kriminalitet som blir synlig gjennom økt voldsbruk blant kriminelle. Svenske politikere våknet dessverre for sent for å hindre den eskaleringen vi nå er vitne til, men de siste årene har svensk politi fått en kraftig økning i både budsjett, personell og utstyr. Veksten i svensk politi kommer til å fortsette i årene fremover. Politiets Fellesforbund (PF) ser fellestrekk med utviklingen i Sverige for ti år siden og mener tiden for handling i norsk politi er nå.

Vi har 350 færre politiårsverk i politidistriktene fra januar i år frem til 30. september samtidig som 462 ferdig utdannede politifolk fra de fire siste årskull som står uten arbeid i politiet per 31. august. Det virker ikke som om regjeringen tar inn over seg alvoret i situasjonen i en tid med diskusjoner om viktigheten av totalberedskapen i Norge.

Det store bildet er derfor at statsbudsjettet for 2024 ikke er noen satsing på politietaten. Norge står i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen på flere tiår. Kriser er den nye hverdagen og politiet håndterer stadig flere utfordringer både fysisk og digitalt. Parallelt opplever politiet realnedgang i politibudsjettene. I politidistrikt og særorgan kuttes antall ansatte, utstyr og aktiviteter.

PF opprettholder derfor våre to krav for statsbudsjett 2024:

1. Som et minimum foreslår PF å styrke politiet med 500 millioner hvert år i fire år for at alle politidistrikt skal nå målet om to politi per 1000 innbyggere i alle politidistrikt i 2028.

Politiet har ikke tilstrekkelig bemanning for å møte dagens og morgensdagens utfordringer. For å oppnå en dekningsgrad på 2 politifolk per 1000 innbygger i hvert politidistrikt nå, kreves en ytterligere bevilgning på om lag 2 milliarder kroner. Det mangler 1640 politiårsverk for å oppnå dette basert på gjeldende bemanningstall fra Politidirektoratet. Vårt naboland Sverige er inne i en kraftig vekst i antall politiansatte og regjeringen har som mål om at svensk politidekning skal opp på EU-snittet. Ifølge Eurostats siste tall er EU-snittet 3,35 politi per 1000 innbygger. Den økte ambisjonen i Sverige medfører behov for budsjettøkninger i milliardstørrelse hvert eneste år fremover. I 2023 og 2024 estimeres det en tilvekst i antall politifolk i Sverige på omtrent 1000 politifolk årlig.

Dersom norsk politi skulle vært 3 politifolk per 1000 innbygger, noe som fortsatt er betydelig under EU-snittet, mangler det 5324 politiårsverk per august 2023. Kostnaden for å oppnå dette ville vært på over 6 milliarder kroner.

Til tross for nullvisjon for antall drepte i trafikken ble trafikkseksjonen i Norges nest største by, Bergen, lagt ned i vår. Nylig kom nyheten om at Operasjon SpiderWeb som har vært blant landets beste fagmiljø når det gjelder forebygging og straffeforfølgning av overgrep mot barn legges ned i Sør-Vest politidistrikt.  Dette skjer grunnet stram budsjettsituasjon, noe som i praksis vil si at politidistriktene ikke har råd til å opprettholde disse fagmiljøene like godt som tidligere på grunn av for liten bemanning til å ivareta alle prioriterte oppgaver. PF forventer å se flere og liknende nedleggelser og nedbygging av fagmiljø i tiden fremover.

2. Kapasiteten på etter- og videreutdanning på PHS må økes med 57 millioner

Etter –og videreutdanning for politiansatte er viktig for å fremme innbyggernes rettsikkerhet og trygghet. Det er derfor avgjørende å sikre våre medlemmer nødvendig kompetanseutvikling og en tilfredsstillende lønnsutvikling slik at en videre karriere i politiet er attraktiv. Satsning innen etter- og videreutdanning er også avgjørende for å lykkes med etterforskningløftet. Vi har gjennom flere år registrert at kapasiteten på etter- og videreutdanningen ved Politihøgskolen er for lav.

Forslag til inndekking:

Nedleggelse av tjenestesteder uten ansatte -  I følge Enhetsregisteret er det i dag 19 polititjenestesteder uten fast ansatte over hele landet. I tillegg har politiet knapt 30 tjenestesteder med 1-2 ansatte. Budsjettforslaget for 2024 legger ikke til rette for en økning i antall ansatte i politidistriktene. PF foreslår derfor å legge ned polititjenestesteder uten ansatte slik at midlene som brukes på husleie og strøm kan brukes til å styrke politiet i de respektive politidistriktene, herunder eksisterende tjenestesteder med svært få ansatte.

Stanse opprettelse av PHS i Alta - opprettelsen av en satellitt av PHS i Alta med 24 studenter er et tiltak PF ikke støtter. Politihøgskolens opptak ble økt fra 400 til 500 studenter fra og med høsten 2022. Med 462 ferdig utdannede politifolk fra de fire siste årskullene uten jobb i politiet per august 2023 fremstår opprettelsen av PHS i Alta som uansvarlig og ikke faglig forankret.

Stedsplassering av Økokrims bedragerienhet basert på faglige råd - Stedsplasseringen av Økokrims bedragerienhet på Gjøvik mot politifaglige råd medfører en betydelig merkostnad og forsinkelse. PF mener det er en langt bedre bruk av politiets ressurser å stedsplassere enheten i tråd med Økokrims faglige innspill. Dette vil både gi raskere effekt, koste mindre for politiet og medføre at leiekostnadene går tilbake til politietaten. Det vil også bidra til å løfte kriminalitetsbekjempelsen på et viktig område raskt.

Ikke behov for flere passkontor - Det foreslås i statsbudsjettet å opprette flere passkontor i 2024. Politiets Fellesforbund ser ikke behov for disse kontorene da det per nå er en overkapasitet ved landets passkontor. Opprettelse av flere passkontor, enten det er ved nye eller eksisterende lokasjoner, vil beslaglegge kapasitet fra lokalt politi både når det gjelder planlegging, gjennomføring og opplæring.

Avslutningsvis:

Politiets rolle i Nansen-programmet - Stortinget har vedtatt et ambisiøst program for hjelp til Ukraina med en ramme på 75 milliarder kroner. Våre politifolk med solid utdanning er høyt kvalifiserte tjenestepersoner som har gjort og kan gjøre en viktig innsats for å bidra til gjenoppbygging av statens sivile maktapparat. Politiets Fellesforbund oppfordrer justiskomiteen til å ta initiativ overfor regjeringen når det gjelder politiets bidrag til den viktige innsatsen i Ukraina.

Langtidsplan, ressurskartlegging og politirolleutvalg - PF har sammen med Parat og NTL sendt et brev til Justis- og beredskapsdepartementet i september hvor det foreslås følgende:

1. Så snart som mulig og senest i løpet av høsten, bes politidirektøren om å igangsette arbeidet med et nytt politifaglig råd. De første signalene fra dette arbeidet burde kunne tas inn og bidra til å legge premissene for statsbudsjettet 2025.
2. I løpet av høsten, og senest innen utgangen av 2023, settes det ned et offentlig utvalg som blir bedt om å utrede politiets rolle, i et bredt samfunnsmessig perspektiv. Herunder arbeidsdelingen mellom politiet og andre offentlige etater og instanser.

Microsoft takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til Justiskomiteens høring for Prop. 1 S (2023-2024), og har kommentarer til følgende post:  

•    Kapittel 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Kapittel 457, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) gjennomført en konseptvalgutredning for nasjonal skytjeneste. Microsoft anerkjenner dette viktige arbeid beskrevet i kapittel 457. 

Det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring (KS1) av NSMs utredning. Rapporten (KS1) konkluderer med at en egen, lukket, statlig skytjeneste vil koste vesentlig mer og gi dårligere funksjonalitet. I tillegg anbefaler rapporten at én statlig aktør gis ansvaret for å inngå rammeavtale med flere skyleverandører, det såkalte Konsept 4 med en lukket kommersiell skytjeneste.

Microsoft mener risikoen er stor for at det offentlige havner på etterskudd og mister innovasjonskraft, som igjen vil svekke Norges sikkerhet, dersom en velger at staten alene skal ta en større rolle. Norge er et av verdens mest digitaliserte samfunn. Med krig i Ukraina og en spent sikkerhetssituasjon i Europa har cyber sikkerhet og robusthet aldri vært viktigere. Teknologien er vårt fremste forsvar, og datasentre er en del av vår robuste digitale grunnmur. Microsofts verdensomspennende sky-infrastruktur fanger daglig opp 65 billioner sikkerhetssignaler. En av våre viktigste roller er derfor å hjelpe til med å forebygge og forsvare virksomheter, regjeringer og land mot destruktive cyberangrep, cyberspionasje og påvirkningsoperasjoner. Microsoft har kapasitet og innovasjonskraft til å støtte og bygge ut nasjonale skyløsningskapasiteter i Norge. Dagens sammensatte trusselbilde krever et tett offentlig-private samarbeid for økt sikkerhet og robusthet i Norge. 

Microsoft mener det er viktig at NSM kommer videre med arbeidet om en nasjonal skyløsning i 2024, og ber komiteen vurdere om bevilgningen på 451,23 mill. kroner i driftsutgifter til NSM er tilstrekkelig til dette formålet.  

Vi ønsker dialog med komiteen, og svarer mer enn gjerne på spørsmål knyttet til høringsinnspillet.

Til Justiskomiteen 

Norsk Folkehjelp takk for muligheten til å spille inn til høring om forslag til Statsbudsjett 2024 og har følgende innspill:  

Programkategori 06.50, kapittel 455 Redningstjenesten, post 71. 

Forslag til tekst til merknad:  

Komiteen har merket seg Totalberedskapskommisjonens anbefaling om å øke tilskuddet til øke tilskuddet til de frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner med 80–100 millioner kroner, med bakgrunn i at de forventede økte utfordringene knyttet til klimaendringene og endret bruk av norsk natur understreker viktigheten av den lokale tilstedeværelsen til organisasjonene. 

Norsk Folkehjelps forslag til budsjettvedtak:  

• For å sikre frivillige redningsressurser som er responsive og landsdekkende, økes tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenesten til 75 millioner kroner, eksklusive nødnett. Tilskudd til nødnett for frivillige organisasjoner tas ut av post 71 og settes på en egen post for å synliggjøre det reelle tilskuddet til organisasjonene.

Back in the Ring (BITR) forebygger kriminalitet gjennom oppfølging, behandling og ettervern. På ukentlig basis er vi aktive og synlige i 22 byer og 15 fengsel. Vi jobber med over 500 deltagere i året (200 innsatte og 300 innen rusomsorgen). De fleste av instruktørene i BITR har selv bakgrunn fra rus og kriminalitet, og fått en opplæring i yoga over to år fra stiftelsen. Vi har over 20 tidligere deltakere som jobber innad i prosjektet og brenner for å gi det videre, og vise at et vendepunkt er mulig. 

Vi opplever økende utfordringer innenfor psykisk helse blant innsatte.  Årsakene er sammensatte. Det er mange som har psykiske helseutfordringer når de blir satt i fengsel. Men frihetsberøvelse, innlåsing, isolasjon og livssmerte må håndteres av den enkelte, uansett utgangspunkt. Innsatte trenger verktøy og veiledning til å ta vare på egen psykiske og fysiske helse under soning. Vi i BITR bidrar med det, gjennom samtalegrupper og yoga-undervisning i fengslene.  

Våre aktiviteter er et viktig supplement til tjenestene kriminalomsorgen og helsetjenesten tilbyr de innsatte. For å tenne håp, motivere for endring, og forestille seg et nytt liv utenfor murene, er møtene med mennesker som hverken har hvit frakk eller uniform, helt avgjørende. Vi som er frivillige i fengsel, representerer en bro til normalsamfunnet. Vi har selv gått oss vill, sonet dommer, ruset oss, men har reist oss. Vi gir håp om at et annet liv er mulig.   

Det er svært positivt at regjeringen så tydelig trekker frem psykisk helse og rus som et satsingsområde i budsjettet for 2024. Men skal vi lykkes i å snu den urovekkende trenden med stadig flere og større psykiske helseutfordringer blant innsatte, må både kriminalomsorgen, helsetilbudet, og frivilligheten styrkes. Frivillige og likepersoner representerer en bro til normalsamfunnet, som ansatte i uniform eller hvit frakk ikke kan tilby. 

Tilskuddet vi får på 700 000,- kroner dekker ikke alle våre kostnader. Med nærmere 20 klasser i uken, workshops, kurs og individuell oppfølging av deltagere på innsiden og utsiden kommer vi til kort. Tilskuddet skal også gå til å dekke lønn til våre medarbeidere, utvikling av materiale, instruksjonsvideoer for innsatte, utgifter til lokale, transport, utstyr og oppfølging av yoga-instruktørene i prosjektet. Det er mildt sagt et tilskudd som ikke strekker til. Etterspørselen etter våre tilbud i fengsel er økende og for mange blir våre tilbud utviklingen av nye rutiner i hverdagen som styrker de innsattes forutsetning for bedre selvregulering, selvaksept og gir de en ny selvinnsikt til å ta større eierskap til eget liv og øker forståelsen av personlig ansvar.

Det er en økende etterspørsel etter mer undervisningsmateriale og våre klasser fra både ansatte og innsatte, men vi har begrenset kapasitet og opplever ofte at vi må si nei til mennesker som har stort behov for hjelp, fordi vi mangler finansiering. Behovet og etterspørselen fra innsatte og ansatte i kriminalomsorgen overgår langt hva vi klarer å levere innenfor våre økonomiske rammer. 

Det er avgjørende at frivillige og ideelle som kan vise til gode resultater blant mennesker som har slitt med psykisk uhelse og rus over lang tid, får en høyere prioritet. Vi treffer, og lykkes med å hjelpe, mange av de som systemet har gitt opp, og som føler seg gitt opp av systemet.

BITR bruker yoga, samtaler rundt verdier og oppfordrer de innsatte til å at større personlig ansvar. Vi er opptatt av gode felleskap, etikk og moral og at alle kan bidra til fellesskapet gjennom likemannsarbeid. Daglig yogapraksis fremmer selvinnsikt, vekker livsglede og regulerer destruktiv adferd. Det forbedrer den psykiske helsen til innsatte. Likemannsarbeid er en viktig grunn til at våre mentorer når gjennom til innsatte med store psykiske utfordringer og adferdsproblemer. Det at de har hatt skoene på, gir troverdighet og vekker nye perspektiver for innsatte, og skaper grunnlag for en endring.

Etter elleve års drift, på minimale budsjetter har vi lykkes med mye. Mange av de innsatte vi har jobbet med avstår nå fra kriminalitet og har en økt livskvalitet. Vi opplever også en stor takknemlighet og engasjement fra deres familier. Fire tidligere innsatte jobber nå for prosjektet BITR, og de driver egne yogastudioer i Fredrikstad, Hamar, Stavanger og Hønefoss. Tenk det - fra utsatt innsatt til yogalærer som hjelper andre.

Det er en økende interesse for vår kompetanse og erfaring over hele landet og mange setter pris på vår nytenkning innen rehabiliteringen, aktiviseringen og sysselsettingen av innsatte. Vi opplever også en stor interesse fra rusavhengige, offentlige institusjoner og kommuner, i tillegg til behandlingssteder og ettervernstiltak som ønsker å samarbeide. I vårt arbeid prioriterer vi særlig å fange opp deltakere som er i faresonen for å falle tilbake til rus og kriminalitet. Alle innsatte vil før eller senere etter løslatelse slite med re-integreringen i samfunnet. Da er det viktig å ha solide verdier og gode rutiner å falle tilbake på.

Vi er klare til å nå ut til flere innsatte og forbedre våre tilbud på landsbasis. For å lykkes trenger større forutsigbarhet og støtte da belastningen på våre ansatte øker for hvert år. Frivilligheten innad i BITR står sterkt, men den profesjonelle hjelpen vi tilbyr fortjener en anerkjennelse. Spesielt når tidligere innsatte er de som fronter vårt arbeid og de fortjener en lønn for den innsatsen de gjør!

BITR ber Justiskomiteen om å

• Øke bevilgningen til frivillige og ideelle organisasjoner under Post 70
• Videreutvikle modellen med «effektkontrakter/velferdsobligasjoner» med klare krav til både oppdragsgiver og oppdragstaker
• Prioriterer tilskudd til frivillige organisasjoner som jobber for å styrke psykisk helse, kvinner og unge lovbrytere.
• Gi driftsstøtte til organisasjoner som bidrar til å styrke innsattes psykiske og fysiske helse under soning

Tolletaten, «i skyggen av Politiet?»  

Tolletaten oppleves ofte som «lillebror» til politiet. Noe som ikke er rart. Det går faktisk 10, nesten 11 tolletater på en politietat.  I tillegg er politiets oppgaver bredere og større, som også er et poeng. Men det er interessant å se at det blant flere er en forståelse, eller kall det misforståelse, at tolletaten ligger under justis. Enkelte spørsmål som omhandler Tolletaten rettes for eksempel til Justis- og beredskapsminister, og ikke finansminister som rette statsråd. Dette er noe av grunnen til at vi er her i dag. Om dette er noe av årsaken til den krevende budsjettsituasjonen til Tolletaten, vites ikke, men vi ønsker uansett å synliggjøre oss også for dere.

Samfunnsoppdraget til Tolletaten har vært underkommunisert i mange år, ikke minst viktigheten av den og den enorme kostnaden det er for Norge, dersom Tolletaten stadig svekkes. Det er vårt hovedbudskap i kampen om budsjettet.

Tolletatens ansvarsområder

Tolletaten er først og fremst en operativ etat og en operativ etat koster. Tolletaten er også en statlig fellesaktør som jobber for mange regelverkseiere, og det er viktig å vite hvilken avgjørende rolle Tolletaten har. Dette være seg gjennom forsyningssikkerhet, helse, dyrevern, terrorbekjempelse for å nevne noe. Vi ønsker å nevne at Tolletaten identifiserte terroristen før angrepet den 22. juli. Da gjennom oversikten vi har på den registrerte vareførselen. Etaten har også en sentral rolle i å forhindre spredning av teknologi til masseødeleggelsesvåpen. Dette er aktualisert nå under krigen mellom Russland og Ukraina og den spente stemningen i Europa og Norden.

Som ansvarlig for beredskapen er det viktig at Justisdepartementet forstår at hele kjeden må styrkes Truslene mot samfunnet vårt og varevolumenet som krysser grensene våre er høyere og mer komplisert enn noen gang. Tolletaten sitt ansvar er kontroll av grensekryssende vareførsel og med det har Tolletaten en helt sentral rolle.

Konsekvenser av budsjettforslaget

Statsbudsjettet for 2024, slik det står i forslaget, vil kreve betydelige justeringer av Tolletaten. Det vil være på åpningstider, lavere servicegrad og kontroll av registrert vareførsel. I tillegg til mindre tilstedeværelse, uforsvarlig lav operativ bemanning som igjen gir færre beslag og liten eller ingen reell oppdagelsesrisiko. Tolletaten innehar nå det laveste antallet operative årsverk på mange år. Dette tallet er stadig synkende. Nødvendig kompetanse er kritisk lav. I tillegg til dette har ikke Tolletaten midler til nødvendige fasiliteter eller avgjørende verktøy og utstyr for å utføre arbeidsoppgavene på et tilfredsstillende nivå.

Forslag til statsbudsjett gir Tolletaten en styrking på om lag 10%. Det aller meste er kompensasjon for pris- og lønnsvekst, samt pålagte oppgaver som kontroll på Svalbard, kontroll av russiske fartøy og digitalisering. Om lag 30 millioner står igjen til å styrke kontrollevne og modernisere utstyr. I realiteten gir 30 millioner lite eller intet handlingsrom da behovet bare på personellsiden er en økning på minst 400 årsverk. 30 millioner når heller ikke langt for innkjøp av utstyr eller bygging av kontrollfasiliteter rundt om i landet. Tolletaten trenger minst en varig budsjettøkning på mellom 600 og 900 millioner for å komme i balanse til å løse samfunnsoppdraget. For best mulig utnyttelse av en slik økning er ønsker Norsk Tollerforbund velkommen en langtidsplan for Tolletaten, hvor oppbyggingen kan gjøres stegvis over 3-5 år. Det betyr at i 2024 må Tolletaten styrkes med ytterligere 150-200 millioner i budsjettet for 2024, og fortsette med samme økning de neste årene frem til etaten drives på et nødvendig nivå.

Samhandling og helhet

I dagens samfunn og med den utviklingen vi ser rundt oss er det viktig å se statlige, operative virksomheter sammen. Samhandling, riktige hjemler, en langtidsplan og forventningsavklaring er avgjørende.  

1. Vi må tilstrebe samhandling og se på hvordan dette hele tiden kan utvikles og forbedres. Etater som toll og politi er avhengig av hverandre siden vi jobber tett på flere områder. Dette er en styrke. Leder i Kripos, samt Politidirektøren, sa senest under Arendalsuka at samarbeid og samhandling mellom toll og politi er viktig. Både med tanke på organisert kriminalitet og «svenske tilstander», men også innenfor totalforsvar og beredskap. Politiet er avhengig av Tolletaten for å løse mange av de utfordringene som samfunnet står ovenfor.
2. Dagens budsjett-tildeling gir lite eller ingen langsiktighet. Det handler om helhet. Det er nærmest umulig for operative etater å legge strategier utover ett år av gangen. Noe som viser seg å bli mer og mer krevende. 
3. Det siste poenget vårt er en forventningsavklaring. Hvilket ambisjonsnivå setter Storting og regjering til Tolletaten. Som konkret eksempel, vi ser hva som skjer i Sverige som står i en meget krevende situasjon. Her handler det om grensekryssende kriminalitet, det er forflytning av våpen, narkotika, valuta og personer. Hva forventer dere av Tolletaten  i dette. En situasjon der forebygging, beredskap og operativ kraft er helt avgjørende. 

Oppsummering

Det er vår mening at en styrking av operative etat som Tolletaten, ikke bare er en utgift på statsbudsjettet, men en klok investering. Styrking av Tolletaten i tråd med volumer og samfunnsutvikling gir store gevinster for landet vårt. I motsatt fall, å spare inn budsjettmidler i en etat som Toll, vil gå utover andre sektorers evne til å løse sine samfunnsoppdrag. På grensen tar vi mengdene, vi sikrer konkuranseevne og et trygt samfunn. Dersom Tolletaten ikke klarer å løse sitt oppdrag tilstrekkelig, overføres og øker kostnadene til enkeltindivider, næringslivet, sektorer og regelverkseiere som ikke er til stede på grensen.

 Dersom det er ønskelig kan vi legge frem statistikk på budsjettutvikling, ressurser samt antall alvorlige overtredelser (AOT).

Karin Tanderø Schaug

forbundsleder 

LPP mener at innsatsen for innsatte med sammensatte utfordringer og som trenger psykiatrisk hjelp må styrkes. LPP våger å påstå at insatte ikke blir friskerer av å sitte inne fordi det mangler ressurser til behandligng og oppfølging. Dagens praksis hvor innsatte må kjøres av to ansatte for å kunne motta behandling utenfor fengslet er tid og ressurskrevende. Behandling av insatte med  psykisk helse og rus utfordringer må behandles inne i fengslene av kvalifiserte behandlerer (psykologer og psykiatere) insatte med disse utfrodringene må ha døgnkontinuerlig tilsyn.  Insatte skal en dag ut i samfunnet igjen og det krever at de har fått behandling under soning. Manglende oppfølging legger nok et åk på pårørendes utfordringer. 

Mennesker som dømmes til tvunget psyskisk helsevern må ha egne plasser i psykiatrien slik at pasineter som trenger skjerming  i får et godt nok tilbud . I dag får domfelte disse plassene uten at det k\kommer flere sengeposter.

LPP ber om at det utredes mulighet for å ha en psykebil i hver kommune for å unngå at poltitiet utøver  undødvendig mak. Psykisk syke er ikke farlige men kan oppleves som at de er det, spesielt når det kommer unifromert politi på døra fordi helse ikke tør gå inn i en sitausjon som kan oppleves som truende.

Politiet må få en stor kompetanseheving hva gjelder bruk av makt. Når den skal brukes og hvordan skal den brukes. Alle menensker trenger å bli møtt med forståelse og respelt for den situasjonen de står i. Spesielt når et menneske står i en dyp krise. er dette viktig. 

Manglende forebygging av kartlegging og forebygging av selvmord og selvmordsatferd i fengsel

Alle samfunnsaktører har en plikt til å forebygge selvmord. Retten til liv etter EMK artikkel 2 innebærer at myndighetene skal forebygge selvmord og etterforske dødsfall som skjer i fengsel. Myndighetene har altså plikt til å forebygge når en innsatt står i risiko for selvmord. Likevel ser vi gjentatte eksempler på at dette ikke skjer. Vi vil snakke om hvorfor vi trenger øremerkede midler for å få ned frekvensen av selvmord og suicidal atferd i fengsel, og anbefale innsatsområder i tråd med behov og etablert nullvisjon i handlingsplanen for selvmordsforebygging.

Manglende registrering og høye tall

Sivilombudets funn fra siste del av 2022 viser at ikke alt blir registrert, og at praksisen varierer fra fengsel til fengsel. Vi vet om 287 selvmordsforsøk og 25 gjennomførte selvmord over en periode på fire år fra 2018-2022. Dette er høye tall, og de er i tillegg usikre.

Metodikken i dagens kartlegging har store mangler. Et av usikkerhetsmomentene i registreringen er at det kan være vanskelig å skille mellom selvskading og selvmordsforsøk. Vi må få på plass kompetanse og kapasitet for å sikre denne kunnskapen, etablere en felles forståelse av hva disse hendelsene er og hvordan de skal rapporteres. Vi ber om at det bevilges ressurser slik kartlegging for å unngå unødvendige dødsfall og menneskerettighetsbrudd i norske fengsler som eksempelvis bruk av isolasjon av suicidale innsatte.

Mangel på tiltaksplaner for risikogrupper

I henhold til KDIs retningslinje for forebygging skal det utarbeides en tiltaksplan «dersom det fremkommer indikasjoner eller opplysninger som gir grunn til bekymring». Sivilombudet fant at av 20 innsatte som begikk selvmord i denne perioden, ble det ikke iverksatt tiltaksplan for å forebygge selvmord for 15 av disse personene. Innsatte bør få sine behov for systematiske forebyggingstiltak oppfylt. Vi vet jo at innsatte som gruppe har høy frekvens av psykiske lidelser, og mange lider uten å få diagnoser eller helsehjelp. I SIFERs undersøkelse fra 2014 hadde 92% av innsatte tegn på en psykisk lidelse, og 12% i utvalget fikk påvist risikofaktorer for selvmord. Gruppen trenger en annen form for helsehjelp i fengsel enn det vi kan forvente av fengselsbetjenter med en rekke andre oppgaver.

Sykere innsatte

I fjor viste en rapport fra Senter for omsorgsforskning at innsatte i dag har mer omfattende psykiske lidelser enn for 10-15 år siden. Et av problemene er at innsatte har for korte opphold på psykiatrisk avdeling grunnet mangel på døgnplasser, og fremdeles er syke når de kommer tilbake til fengselet. Er du for syk til å omgås andre og settes i isolasjon er det et veldig dårlig utgangspunkt for rehabilitering. Videre vet vi at innsatte med selvmordsforsøk har høy risiko for å ta selvmord på et senere tidspunkt. Innsatte har lovfestet rett til likeverdige helsetjenester. Mange blir syke og andre får forsterkede symptomer på psykisk uhelse mens de er innsatt.

Risikofylte punkt

Vi har mye kunnskap om forhøyet risiko. Noen punkt i et soningsforløp er ekstra risikofylte:

• Risikoen for selvmord er spesielt høy det første døgnet etter innsettelse, og de fleste selvmord inntreffer i løpet av de første tre ukene. Her må vi forsterke tiltakene.
• Varetektstiden er et annet problemområde. Før dommen faller kan man bli sittende i varetekt over tid med en alvorlig psykisk lidelse. Hvis du da sitter innelåst på en celle i store deler av døgnet er du i akutt risiko for psykisk helseforverring.

Tid, tillit og relasjoner

Frihetsberøvelse innebærer at man mister mange av de ressursene som er viktige i eget liv. Når du opplever isolasjon, mangel på fellesskap og ensomme hverdager uten sosial støtte, hever dette selvmordsrisikoen betraktelig. Det er flere eksempler der bruken av isolasjon i fengsel er en konsekvens av ressursmangel og lav bemanning. Videre vet vi at billige og effektive tiltak som fellesmåltider mellom innsatte og ansatte har blitt fjernet i store deler av tjenesten grunnet innsparinger. Med dette øker isolasjon og risiko, og derved grunnleggende forebyggingsfaktorer for trivsel og samhold. Vi må få på plass en bedre kartlegging av selvmord og selvmordsrisiko i fengsel og benytte like systemer over hele landet. Videre må vi frigi tid hos ansatte i kriminalomsorgen til å bygge tillit og relasjoner med de innsatte og sørge for at alle får jevnlig kompetansepåfyll på problematikken. Dette er problem er som har vedvart over tid, og som det vil kreves en målrettet finansiering å få på plass. Dette håper vi vil bli hensyntatt i statsbudsjettet.

Innspill til satsing mot vold og overgrep

Barn og unge er for dårlig beskyttet mot vold og overgrep som gir en mer enn doblet risiko for så godt som alle psykiske lidelser og en ekstra risiko for selvmord, selvskading og selvmordsforsøk. Konsekvensene av tidlig vold og overgrep setter spor i somatikken, og risikoen for gjentakelse er overhengende. I statsbudsjettet er vold og overgrep en  tematikk som  skal prioriteres med forslag til 100 millioner i 2024 til opptrappingsplanen mot vold og overgrep, hvor 85 millioner skal gå til politiet. For 85 millioner skal det både etableres/videreutvikles metodikk for å forebygge og oppklare vold i nære relasjoner, verne voldsutsatte, øke kapasitet og kompetanse til å forebygge, avdekke, rettsforfølge og kjempe mot internettrelaterte overgrep mot barn. Det skal i tillegg utvikles undervisningsopplegg for ansatte i justissektoren – og barnehusene skal styrkes. Når vi vet at vold og overgrep er en av vår tids største trusler mot folkehelsen og at det øker sårbarheten vår livet ut, vil dette ikke være tilstrekkelig. Forebygging og avdekking av vold og overgrep må trappes opp så det får en reell effekt. Vi trenger en større satsing for å beskytte barna våre for overgrep på nett som anses som anses som like skadelige som fysiske overgrep og hvor enkeltsakene har mange ofre, og omfanget tidvis er enormt.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) vil med dette gi våre kommentarer til Prop. 1 S (2023-2024), kapittel 470.

 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak

Det foreslås en bevilgning på 67,3 mill. kroner til spesielle rettshjelpstiltak. Dette er en nedgang på to millioner kroner sammenlignet med fjorårets budsjett, som bevilget 69,3 millioner kroner. Kuttet skjer til tross for at departementet skriver at måloppnåelsen til tilskuddsmottagerne over år er gjennomgående god. Det foreligger ingen begrunnelse i proposisjonen for hvorfor det kuttes i disse midlene.

De spesielle rettshjelpstiltakene er et viktig supplement til lov om fri rettshjelp. Rettshjelpstiltakene som mottar støtte, ivaretar grupper som erfaringsmessig rammes hardt av økonomiske nedgangstider. I slike tider er det viktig å styrke rettshjelpsordningen, ikke svekke den.

Funksjonshemmede og kronisk syke er en gruppe som opplever terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand som høy. Vi vet at den alminnelige rettshjelpsordningen ikke ivaretar denne gruppens rettshjelpsbehov godt nok. Mange har uføretrygd og dermed lav inntekt.

FFOs rettshjelpstiltak, Rettighetssenteret, mottok i 1317 saker i 2022. Det er en oppgang på 9,2 prosent fra året før. Vår erfaring er at mange opplever det enklere å kontakte et rettshjelpstilbud drevet av en brukerorganisasjon enn offentlige organer som for eksempel Nav. Dette synliggjøres ved at halvparten av alle som tar kontakt, er brukere selv (rundt 49 prosent). De er alt fra kreftpasienter, trafikkskadde og kronisk syke som har fått snudd arbeids- og livssituasjonen opp ned, til personer som opplever at kommunen plutselig nekter de et tjenestetilbud de har hatt hele livet, og som er helt nødvendig for at de skal kunne leve et selvstendig liv.

Det er flere som trenger hjelp enn det vi har kapasitet til å gi. Vi er derfor bekymret over at det kuttes i ordningen uten ytterligere begrunnelse. Høy prisvekst gjør at det reelle kuttet er vesentlig høyere enn to millioner. Et minimumskrav må være at midlene til spesielle rettshjelpstiltak øker i samsvar med prisstigningen, men det er viktig at ordningen styrkes ut over dette. 

FFO ber komiteen om å øke midlene til spesielle rettshjelpstiltak. Økning i samsvar med konsumprisindeksen må være et minimum.

Innspill til statsbudsjettet fra Stine Sofies Stiftelse

Kort om oss og viktig dato for komiteen:

Stine Sofies Stiftelse er i dag et av de aller fremste kompetansemiljøene på vold og overgrep mot barn i Norge. Vi driver med forskning og utviklingsarbeid, hjelper virksomheter med å sette forebyggende arbeid og hjelpearbeid i system, driver en hjelpetelefon/chattetjeneste sammen med Mental Helse (Foreldresupport), veileder enkeltpersoner og gir voldsutsatte barn og deres familier hjelp til å mestre situasjonen de er i.

Vårt senter, Stine Sofie Senteret, er Norges eneste kurs- og mestringstilbud for voldsutsatte barn og unge. Tilbudet er fullfinansiert av staten og tar imot 500 barn og deres trygge omsorgspersoner hvert eneste år. Både reise og opphold er kostnadsfritt for familien. Denne høsten bikker vi 3000 barn på Senteret i Grimstad.

Vi takker for at Stortinget og regjeringen har støttet opp om dette viktige arbeidet for å bygge motstandskraft hos barna, styrke familiene etter vold og overgrep og forebygge ny vold og fare for utenforskap.   

Av særlig relevans for justiskomiteen er også vårt gratis juridiske veiledningstilbud og rapporten vi utarbeider årlig i samarbeid med advokatfirmaet Wikborg Rein, «Barnas havarikommisjon». Her dokumenterer vi rettssikkerhetsmessige havarier for barn i Norge.

Neste lansering av denne rapporten vil bli i Oslo 18. januar 2024.

Våre innspill til statsbudsjettet for 2024

Kap. 440 Politiet

Vi har merket oss regjeringens forslag til en styrking av politiet, i tilknytning til den varslede opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn. I budsjettproposisjonen står det:

"Regjeringa foreslår å auke løyvinga til politiet med 85 mill. kroner. Løyvinga skal gå til å auke kapasiteten i politidistrikta til å avdekke og rettsforfølgje internettrelaterte overgrep mot barn".

Dette er viktig, og vi støtter helhjertet opp om en slik prioritering. Samtidig ser vi en urovekkende utvikling ute i politidistriktene. Denne høsten har vi vært blant svært mange som har advart og mobilisert mot den (i skrivende stund) foreslåtte nedleggelsen av en viktig innsatsgruppe mot nettrelaterte overgrep, Operasjon Spiderweb. Dette til tross for at denne gruppa i løpet av fire år har fått over 100 nettovergripere dømt, og til tross for Riksadvokatens styringssignal om at disse sakene skal prioriteres.

Vi er derfor svært bekymret for at internettrelaterte overgrep mot barn ikke får den nødvendige prioritet i politiet. Vi mener det er behov for en felles nasjonal satsing og kompetanseheving som sikrer at det ikke blir så store variasjoner mellom politidistriktene. 

Vi ber justiskomiteen legge føringer for bruken av de foreslåtte midlene slik at vi er sikre på at de når fram dit de skal.

Et mulig forslag eller en mulig merknad fra komiteen kan for eksempel lyde slik:

Stortinget ber regjeringen øremerke midlene, eller på annen måte legge føringer som sikrer at den foreslåtte bevilgningen til politiet faktisk går til å øke kapasiteten i politidistriktene til å avdekke og rettsforfølge internettrelaterte overgrep mot barn.

Dersom Operasjon Spiderweb ikke er blitt nedlagt innen innstillingen er klar, ber vi Stortinget sikre at denne gruppas arbeid videreføres. Det bør også vurderes å be om at den reetableres, hvis den allerede er blitt nedlagt.  

Stine Sofies Stiftelse mener i tillegg at det trengs et oppdatert lovverk på dette området som bedre reflekterer de utfordringene vi står ovenfor på nett, og hvor det ofte dreier seg om et stort antall ofre. Det må også gis bedre opplæring til skoler, foreldre og barn selv i hvordan dette skal håndteres og forebygges på kloke måter. Politiet må få mer ressurser til å følge opp det store omfanget saker knyttet til fildeling og nedlastning av overgrepsmateriell av barn på internett. Vi mener det må vurderes å utvikle et forebyggende spor, der man aktivt oppsøker brukere av IP-adresser der det er lastet ned overgrepsmateriale. I tillegg må teknologiselskapene pålegges å melde fra om overgrepsmateriale og aktivt søke etter overgrepsmateriale på sine plattformer. Forskningen viser at de barna som er sårbare utenfor nettet, også er sårbare inne på nettet, men alle barn kan oppleve grenseoverskridelser og overgrep gjennom for eksempel bildedeling, hets, trusler, grooming osv. Dette er et stort samfunnsproblem som må tas mer på alvor.

Partnerdrapskommisjon og Barnevoldskommisjon:

Det framgår av budsjettproposisjonen at regjeringen vil nedsette en partnerdrapskommisjon neste år. Samtidig har barneminister Kjersti Toppe tidligere varslet at hun ønsker å sette ned en egen barnevoldskommisjon. Vi ber justiskomiteen sikre at dette arbeidet prioriteres. I tillegg ber vi om at disse kommisjonenes arbeid sees i sammenheng.

Helt konkret ønsker vi at Partnerdrapskommisjonen også skal undersøke barns situasjon i familien, og bruken av barn for å ramme partner som et ledd i voldsutøvelsen. Videre mener vi det er viktig at drap på barn og barns selvdrap også inkluderes i Barnevoldskommisjonens arbeid. For å sikre dette, ber vi Stortinget om å samle seg om følgende forslag eller merknad:

Stortinget ber regjeringen prioritere nedsettelse av Partnerdrapskommisjonen og Barnevoldskommisjonen, og se disse to kommisjonenes arbeid i sammenheng. Stortinget mener det er viktig at Partnerdrapskommisjonens mandat inkluderer barns situasjon i familien og bruken av barn for å ramme partner, som et ledd i voldsutøvelsen. Videre mener Stortinget det er viktig å inkludere drap på barn og barns selvdrap i mandatet til Barnevoldskommisjonen.

Innspill til Statsbudsjettet for 2024 - Justiskomiteen

Kystrederiene er en landsdekkende arbeidsgiver- og interesseorganisasjon i segmentene short-sea shipping og aqua-shipping. De fleste av våre medlemmer er registrert under NOR-flagg, men vi har også medlemmer registrert i NIS og under utenlandsk flagg. Omtrent 93% av våre medlemmer seiler i norske farvann og er del av den viktige transportinfrastrukturen i Norge. Under hele Korona-pandemien har nærskipsfarten fungert som en samfunnskritisk del av beredskapen i Norge og gitt verdifull forsyningssikkerhet til hele befolkningen.  Nærskipsfarten kan fremover også spille en viktig rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap som en sentral del av totalforsvarsevnen, ettersom det er “kort linje” til skipsredere med en omfattende og variert flåte som ikke vil returnere til utenlandske farvann, dersom det skulle oppstå en konflikt.

En samfunnskritisk del av beredskapen i Norge. 

Kystrederiene er i fortløpende dialog med Sjøfartsdirektoratet, Kystverket og myndigheter om maritim sikkerhet. I tillegg leverer vårt datterselskap, Nautilus Sjø, et komplett terrorberedskapssystem (ISPS), og kan på forespørsel etablere, og implementere system med sårbarhetsvurdering (SSA) og sikkerhets- og terrorberedskapsplan (SSP).

NORTRASHIP er organisasjonen som utøver beredskapsmekanismene i regi av Nærings- og Fiskeridepartementet. NORTRASHIP-ledelsen møtes to ganger årlig og består av administrerende direktører i relevante norske rederier, myndighetene, forsikring og arbeidstakerorganisasjonene. Til daglig håndteres NORTRASHIP av Beredskapsavdelingen i Norges Rederiforbund.

Kystrederiene (KR) på sin side representerer den Norsk flaggede flåte med meget stor tilstedeværelse i Norske farvann. Denne flåten innbefatter tradisjonell nærskipsfart (Short Sea Shipping) og har siden 1960-tallet også hatt havbruksnæring og siden 2018 persontransport i sin portefølje. Kystrederiene er en selvstendig landsdekkende arbeidsgiverorganisasjon og er en paraplyorganisasjon for veldig mange av segmentene i innenriksflåten, herunder frakt- og stykklast, tank, spesialfartøy, bulk, passasjerfartøy / hurtigbåt, brønnbåter- og prosessfartøy og Service/multifunskjonsfartøy. Kystrederiene har medlemsbedrifter over hele landet, med hovedvekt på Vestlandet, Møre- og Romsdal og Trøndelag. Kystrederiene representerer majoriteten av Short Sea flåten og har ca 8500 ansatte, der 80 % av flåten er NOR-registrert og 13 % NIS registrert.

Sikre forsyningssikkerheten
Koronapandemien har vist hvor sårbar Norge og den norske forsyningssikkerheten er. Likevel har den norske transportsektoren, og i særklasse den norske nærskipsfarten vist hvor tilpassingsdyktig vi er i slike situasjoner. Dette har ført til at butikker ikke gikk tomme for varer og vi i Norge ikke opplevde samme situasjon som i mange andre land. Men det er da vesentlig at det er en direkte dialog mellom myndigheter og næringen, slik at man snarlig finner løsninger på utfordringer som oppstår underveis. Spesielt i utforming av nytt regelverk er det viktig at næringen inkluderes i et tidlig tidspunkt.

Våre medlemmer transporterer alt fra stykkgods, container, bulk, passasjerer til levende/håndtering av fisk for å nevne noe. Medlemmene er tilpassingsdyktig og kan raskt omstille seg dersom situasjonen krever dette. Dermed kan det snarlig finnes transportmuligheter hvor det er behov. Dette kan blant annet være transport av (militært) personell, utstyr, grunnstoffer og forsyninger.

Behovet for viktige rammevilkår

Tilgjengeligheten av en norsk flåte vil ikke koste samfunnet ekstra midler, men det er viktig at eksisterende rammevilkår videreføres med nødvendige tilpasninger som forårsakes av samfunnsutvikling og hvor nødvendig styrkes. Spesielt gjelder dette sjømannsfradraget, tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og rederiskatteordningen. Her snakker vi om viktigheten av langsiktige og bærekraftige rammebetingelser. Dette er nøkkelen for å bevare vår posisjon som en maritim stormakt, sikre lokal verdiskapning og sysselsetting av norske sjøfolk, og – ikke minst – sørge for god sikkerhet og beredskap i norske farvann.

Kystrederiene foreslår derfor at følgende må gjøres:

1. Sjømannsfradraget må justeres

Statsbudsjettet omtaler endringer i sjømannsfradraget. Kystrederiene har over de senere år arbeidet for at sjøfolk på kysten, med lik kompetanse og lik ulempe som sjøfolk i utenriksfart, har like vilkår og lik rett på sjømannsfradrag, uten at nye sektorer kommer til. Vi sikrer dette ved at:

• Kravet om at skipene må seile minst 30 nautiske mil (utseilingskrav) for at sjømannen skal kunne motta fradrag, tolkes på en slik måte at kystfarten inkluderes. Skattemyndighetenes prinsipputtalelse fra 2019 er ulogisk for generell drift av fartøy langs kysten. Eventuelt bør fradraget justeres ihht maritim turnusordning 1:1.
• Regjeringen kommer med uttalelse i tråd med brev fra Nærings og Fiskeridepartementet til Sjøfartsdirektoratet 13.mars. 19 (2018/93358-1), hvor det presiseres at sjømannsfradraget ikke gis til ansatte på skip under 15 meter, som ikke har krav til målebrev.

Nevnte presiseringer vil sikre at de sjøfolka som skal omfattes er inkludert, samt at ikke flere kommer inn i ordningen, og de ikke øker i kostnad og omfang.

1. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk må styrkes

I årets forslag til statsbudsjett er tilskudds ordningen «fryst», uten noen form for justering i fht kostnadsutviklingen. Med prisvekst, lønnsvekst m.m, betyr dette at vilkårene for norske sjøfolk svekkes kommende år. Dette skjer til tross for at regjeringen har lovet å styrke ordningen. For å sikre norske sjøfolk, må begrensningen på tilskudd for NOR- fartøy reverseres, og ordningen må justeres for å sikre forutsigbarhet. I inneværende statsbudsjett må ordningen i det minste KPI-reguleres.

På lengre sikt må ordningen gjøres mer bærekraftig og robust, i tett dialog med næringen, enten gjennom et lovarbeid, eller slik som i Danmark, hvor ordningen er en rendyrket lovfestet nettolønnsordning og ikke en utgiftspost på statsbudsjettet som forhandles om årlig.

1. Presisering rundt rederiskatteordningen

Regjeringen har i en omtalesak av rederiskatteordningen uttalt at det ikke vil komme endringer i perioden hvor ordningen allerede er godkjent fram til 2027. Kystrederiene ser likevel behov for at Stortinget og Regjeringen kommer med nasjonale presiseringer og uttalelser om ordningen;

• I 2017 da ordningen sist ble godkjent av ESA forelå det ingen prinsipputtalelse av hvordan 30 nautiske mil (utseilingskrav) skal måles, for at skip skal kvalifisere for ordningen. For å sikre at norske skip kan være konkurransedyktige på egen kyst, og kunne drive godstransport mellom norske havner på konkurransedyktige vilkår, må prinsipputtalelsen fra 2019 legges til side og den faktiske utseilte distansen legges til grunn.
• Det er behov for å presisere at nærskipsfarten med tilhørende aktiviteter, som avlusning og forankring etc, defineres som tillate aktiviteter innenfor ordningen.

 Med vennlig hilsen

Tor Arne Borge                                                                     

Adm. dir. Kystrederiene                                                                                                                                                             

Innspill til Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til Justiskomiteen)  

Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet 2024 på poster fordelt til Justiskomiteen. Norgesprogrammet i Redd Barna jobber for styrking av barns rettigheter i Norge, og overvåker brudd på barnerettighetene med spesiell vekt på barn som lever i sårbare livssituasjoner.   

Opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner

Barn har egne rettigheter til beskyttelse mot vold og overgrep. En av fire ungdommer rapporterer om seksuell vold i oppveksten, viser nye tall fra Nova[1]. Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner fra 2022 viser at det er vedvarende svakheter i myndighetenes samordning av innsatsen mot vold i nære relasjoner[2]. Derfor er det store forventninger knyttet til opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner.

Redd Barna mener at den varslede opptrappingsplanen må ha et tydelig og gjennomgående barne- og ungdomsperspektiv, og at tiltakene må gis prioritet også utover justissektoren. I forslag til statsbudsjettet for 2024 er det satt av 100 millioner kroner til tiltak til arbeid med opptrappingsplan. Dette er positivt, men Redd Barna mener det i mye større grad skulle vært satt av midler til tiltak utenfor politiet. Slik vi leser budsjettforslaget er 85 millioner kroner satt av til å styrke politiets arbeid mens 15 millioner kroner er satt av på andre sektorområder. Uten midler til andre sektorområder vil viktige tiltak som kunne ha bidratt til å forebygge vold og overgrep, ikke blir realisert i 2024. Dette har Redd Barna spilt inn hos de ulike komiteene på Stortinget.

Styrk Statens Barnehus

Barnehusmodellen er avgjørende for barn i politianmeldte saker om vold og overgrep for å sikre barnevennlige rettsprosesser og helhetlig oppfølging av barn. Det er nå over ett år siden evalueringen ble offentliggjort. Ifølge Evaluering av Statens barnehus 2021[3], framstår Statens barnehus som et viktig, høykompetent og et godt innarbeidet tilbud, men med noen utfordringer.

Ett sentralt funn i evalueringen av Statens barnehus er imidlertid straffesaksdominansen i Barnehusmodellen. Evalueringen har en tydelig anbefaling om å styrke innsatsen for å styrke oppfølgingsarbeid og fagutvikling i barnehusene ved å blant annet sikre bedre økonomiske rammebetingelser, samt sikre at Statens barnehusene får råderett over egen økonomi. Evalueringen viser at barnehusene opplever at økonomiske betingelser er under press. En sentral anbefaling er at barnehusenes målgruppe også skal omfatte barn som mistenkte.

Redd Barna kan ikke se at Statens Barnehus har blitt styrket i tråd med anbefalingene i evalueringen fra 2021. Vi mener det er avgjørende å sikre bedre økonomiske rammebetingelser og en organisering som kan gi barnehusene større innflytelse, synlighet og legitimitet, samt mer enhetlig organisering.

Redd Barna mener at Barnehusenes målgruppe må utvides til å omfatte barn som er mistenkte. I dag er ikke dette en rettighet disse barna har. Regjeringen foreslår å utrede dette. I forslag til statsbudsjett for 2024 foreslås en styrking av statens barnehus på 30 mill. kroner for å styrke kompetanse når det gjelder oppfølging av barn som er mistenkte. Redd Barna mener dette er riktig og viktig, og det må sikres at midlene blir benyttet til dette formålet og at barn som er mistenkte får tydlige rettigheter i barnehusene.

Redd Barna anbefaler:   

·       Statens barnehus må tilføres tilstrekkelige midler og en finansieringsmodell som sikrer barnehusene autonomi og bygger opp om det helhetlige tilbudet (JD, Kap 440, post 1).

·       Målgruppen på Barnehusene må utvides til å omfatte barn som er mistenkte (JD, Kap 440, post 1).

·       Det må sikres at midler som er satt av til Statens Barnehus gjennom politidistriktene faktisk må komme til Barnehusene eksempelvis gjennom øremerking. Dette gjelder også 30 mill. kr. til kompetanseheving knyttet til barn som er mistenkte (JD, Kap 440, post 1).

Styrket innsats for å forebygge internettrelaterte overgrep

Redd Barna ser positivt på at det settes av 30 millioner til å øke kapasiteten i politidistriktene til å avdekke og rettsforfølge internettrelaterte overgrep mot barn, som en del av den varslede opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Vi mener dette er en nødvendig satsing, for å sikre fagmiljøer som kan bidra til avdekking og etterforskning av internettrelaterte overgrep. Vi viser til saker i media om at Operasjon Spiderweb skal legges ned, noe vi mener står i sterk konflikt med ønsket politikk om å styrke etterforskningen av slike saker. Statsbudsjettet bør etter vår oppfatning bidra til å sikre at fagmiljøer som dette, heller bør styrkes og videreutvikles. Midler på 30 millioner bør derfor etter vår oppfatning øremerkes til å sikre fagmiljøer som Spiderweb.

Samtidig er det særlig viktig å styrke innsatsen for å bedre forebygge at barn og ungdom blir utsatt for eller setter seg i fare for å begå seksuelle krenkelser og overgrep mot jevnaldrende. Kommunenes kriminalitetsforebyggende arbeid, som er tverrfaglig og på barns egne oppvekstarenaer må gis prioritet i tråd med strategien, Forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep mot barn. Nasjonal strategi for samordnet innsats (2021–2025).

Redd Barna anbefaler

• Øremerke 30 mill. kr. til å avdekke og rettsforfølge internettrelaterte overgrep mot barn, som en del av den varslende opptrappingsplanen mot vold og overgrep (kap. 440, Post 01 og 70).
• Sette av 10 mill. kr til å styrke det kommunale kriminalitetsforebyggende arbeidet, for å forebygge at unge setter seg i fare for å begå nettrelaterte overgrep eller bli utsatt for slike krenkelser og overgrep (kap. 440, Post 01 og 70).

Ta gjerne kontakt hvis dere ønsker utdypende informasjon om enkelte områder.  

Med vennlig hilsen 

Redd Barna                                                            

Thale Skybak                                                         Ane Lindholt

Seksjonsleder i Norgesprogrammet                    Spesialrådgiver 

[1] Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23 (oda.oslomet.no)

[2] Riksrevisjonen (2022) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innstas mot vold i nære relasjoner. Dokument 3:8 (2021-2022)  https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2021-2022/myndighetenes-innsats-mot-vold-i-nare-relasjoner2.pdf

[3] Bakketeig, Stefansen, Andersen & Gundersen (2021): Evaluering av statens barnehus 2021. Nova rapport 12/21. Oslo Met https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/2838387/NOVA-Rapport-12-2021.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Ungdom og Fritid er en interesseorganisasjon for ansatte, ungdom og frivillige i kommunalstøttede fritidsklubber i Norge. Vi representerer 700 fritidsklubber, 120 000 barn og unge og 3000 ungdomsarbeidere. Fritidsklubb, er et samlebegrep og aktivitetstilbudet varierer ut fra hva deltakerne ønsker å gjøre.

Stortinget ber regjeringen om 20 million til å styrke fritidsklubbene i særlig utsatte områder på deres forebyggende- og holdningsskapende ungdomsarbeid.

I tre år evaluerte forskere ved NOVA og NIBR tre forebyggende tiltak i Oslo kommune rettet mot barn og ungdom i alderen 12–15 år[1]. Den viste at for å forebygge ungdomskriminalitet er det viktig å utjevne sosiale forskjeller og forhindre segregering mellom ulike befolkningsgrupper. Sosial ulikhet kan skape en opplevelse av urettferdighet og skjevfordelte oppvekstsvilkår og muligheter er drivstoff for unges frustrasjoner i utsatte nabolag. De kartla systematiske forskjeller mellom ungdom som bor i med levekårsutfordringer og de som ikke i opplevelse av nærmiljø og deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter [2]. I forslag til statsbudsjett for 2024 står det at Bufdir skal se på hvordan disse resultatene kan brukes nasjonalt[3].

Vi mener det bør satses på en eksisterende kommunal sektor som allerede når 120 000 barn og unge jevnlig, nemlig fritidsklubbene. Tillit, inkludering og stabilitet er avgjørende forutsetninger for vellykket forebygging av ungdomskriminalitet[4]. Dette er også tre bærebjelker i arbeidet på klubb. På fritidsklubbene gjennomføres det arrangementer og aktiviteter med medvirkning som metode[5]. På klubb bygger ungdomsarbeiderne gode relasjoner til og mellom ungdommer. Dette relasjonelle arbeidet er kjernen i det forebyggende arbeidet. Klubbene når alle typer ungdom, men de når flere med lav sosioøkonomisk status, med minoritetsbakgrunn og med sosialt svake relasjoner til skole og foreldre. Samtidig vises det at ungdom som bruker klubb har noe sterkere vennerelasjoner enn andre ungdom, og at dette skyldes klubbens arbeidsform og innretning[6]. Det er et mål for fritidsklubbene å nå bredest mulig. Samtidig har fritidsklubbene en posisjon, hvis nok ressurser til å ha et ekstra fokus på sårbare deltakergrupper. På grunn av den relasjonelle- og medvirkningsmetodikken har man større fleksibilitet til å tilnærme seg disse. Dette bidrar til at ungdom opplever nettopp tillit, inkludering og stabilitet. Ungdom og Fritid ser et behov for en styrking av fritidsklubber i særlig utsatte områder for å styrke deres forebyggende- og holdningsskapende ungdomsarbeid. Akkurat hvordan arbeidet skal styrkes må utarbeides med klubbene lokalt, men det vil være viktig at midlene kan brukes til drift da økte ansattressurser vil være et suksesskriterium.  

Stortinget ber regjeringen om 2 millioner til Ungdom og Fritid for å styrke deres kompetanse på forebyggende- og holdningsskapende ungdomsarbeid

Vi har hatt fritidsklubber i Norge i 70 år. Bakgrunnen var behovet for å motarbeide og forebygge den såkalte «ungdomskriminaliteten» som i stigende grad skapte engstelse og bekymring på 50-tallet[7]. I dag er fritidsklubbene et åpent og universalforebyggende. Den mest benyttede fritidsaktiviteten etter den organiserte idretten- og den største kulturarenaen for ungdom. Deres samfunnsoppdrag å gi barn og unge tilgang til åpne møteplasser hvor de kan teste ut ulike aktiviteter, utvikle egenskaper og ferdigheter, og oppleve mestring. Dette er i tråd med barnekonvensjonens artikkel 31. Klubbene når et bredt spekter av ungdom fordi det er den fritidsaktiviteten med færrest barrierer for deltakelse; tilbudet er gratis uten krav til kompetanse og det utvikles sammen med unge gjennom medvirkning.

I Norge er vi den eneste ressurs- og kompetanseleverandøren for profesjonelt ungdomsarbeid i kommunale og kommunalt støttede fritidsklubber. I en kartlegging blant ansatte på våre medlemsklubber blir behov for kompetanseheving på forebygging, konflikthåndtering og rusmisbruk trukket frem som størst. I vår ferske klubbundersøkelse svarer 51% av 275 av våre medlemsklubber at de ønsker at vi skal utvikle metodikk- og tilby kurs i konflikthåndtering. Det eksisterer et stort potensial for å styrke eksisterende tilbud på dette området, men også for å etablere nye. I dette arbeidet spiller Ungdom og Fritid en viktig rolle som et nasjonalt overordna ledd. Vi har gode erfaringer med å jobbe spisset på denne måten, blant annet med en egen gamingkonsulent som jobber målrettet med datakultur på klubb, støttet av kulturdepartementet. Vi ser nå et behov for å videreføre denne arbeidsmetoden til forebyggingsfeltet ved å ha en egen fagrådgiver på forebygging i klubb. Ungdomsdreiningene i samfunnet er i stadig utvikling og endring, noe som skaper et behov for oppdatert kunnskap, noe som vil formidles videre til feltet. Målet er å jobbe for at fritidsklubbene videreutvikles- og fortsetter å være en viktig universalforebyggende aktør som evner å ha et tilbud for all ungdom, men samtidig jobbe spisset mot enkelte ungdomsgrupper.

Stortinget ber regjeringen om 5 millioner til Ungdom og Fritid for å utvikle nye modeller for forebyggende- og holdningsskapende arbeid i samarbeid med pilotklubber med et fokus på tverrfaglig arbeid i kommunene med påfølgende følgeforskning.

Regjeringen skriver i forslag til statsbudsjett at forebygging av kriminalitet ikke er politiets ansvar alene, flere aktører har en rolle og et ansvar. Videre står det i statsbudsjettet at det svært ofte vil være aktører utenfor politiet som har de rette virkemidlene og tiltakene, og at samarbeid gir større kunnskap og et bedre grunnlag for å sette i gang kunnskapsbaserte tiltak som samla sett gir forebyggende effekt. 

I 2020 satt vi sammen med UKM og Norsk Kulturskoleråd i gang Koordinert kulturarbeid[8]. Denne prosjektmetoden er overførbar til andre fagområder. Gitt at fritidsklubber har blitt beskrevet som spydspissen i det generelle forebyggende arbeidet mange kommuner gjør overfor ungdom^[9] mener vi at klubbene bør ta en ledende rolle i et forebyggende tverrfaglig pilotprosjekt. Vi ser et behov og stort potensiale for å arbeide med lokalt kriminalitetsforebyggende arbeid. Som beskrevet over er felteti en unik posisjon til å nå, etablere tillitsbånd og arbeide forebyggende med sårbare barn og unge. Det er også et stort potensial til å bedre ivareta fritidsklubbenes perspektiver i kommunale tverrfaglige fora med tanke på fritidsklubbenes oversikt over ungdomsmiljøer og deres relasjon til ungdom i ulike miljøer. Som statsbudsjettet viser til, er det også behov for kunnskap om hvilke tiltak som gir effekt. Ved å legge følgeforskning til et slik prosjekt vil vi kunne utvikle kunnskapsbaserte tiltak for et mer effektivt forebyggende ungdomsarbeid lokalt.

_{[1] Stian Lid, Monika Grønli Rosten, Jane Vibeke Dullum, Christer Hyggen, Patrick Lie Andersen (2022). Forebyggende tiltak mot Ungdomskriminalitet i Oslo kommune. Følgeforskning og evaluering. NOVA Rapport 8/22 (oda.oslomet.no)}

_{[2] Andersen, Lie Patrick og Bakken, Anders. (2020) Oppvekstmiljø i utsatte byområder. Resultater fra Ungdata-undersøkelser i seks utvalgte kommuner}

_{[3] Barne- og familiedepartementet (2023) Prop. 1 S (2023 –2024) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)}

_{[4] Stian Lid, Monika Grønli Rosten, Jane Vibeke Dullum, Christer Hyggen, Patrick Lie Andersen (2022). Forebyggende tiltak mot Ungdomskriminalitet i Oslo kommune. Følgeforskning og evaluering. NOVA Rapport 8/22 (oda.oslomet.no}

_{[5]   Bredesen, M. og Schmidt, I. (2017) Med ungdom som ressurs, Ungdom og Fritid}

_{[6] Andersen, P. L. Og Seland, I. (2019) Fritidsklubber i et folkehelseperspektiv, Forskningsinstituttet NOVA}

_{[7] Vestel, V., & Smette, I. (2007). Fritidsklubben som forebyggende arena – har den «gått ut på dato»?. Tidsskrift for ungdomsforskning, 7(1).}

_{[8] Norsk Kulturskoleråd, Ungdom og Fritid og UKM (2022) koordinert kulturarbeid for barn og unge}

_{[9] Helse- og omsorgsdepartementet (2019) Folkehelsemeldinga: Gode liv i eit trygt samfunn}

Justiskomiteen

Oslo, 19. oktober 2023

Saksbehandler: Anders-Oliver Juvodden

Høringsinnspill på vegne av Kreftforeningen om statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til justiskomiteen) Prop. 1 S (2023-2024)

Kreftforeningen ønsker å takke justiskomiteen for å få delta og komme med innspill til budsjetthøring om statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til justiskomiteen) Prop. 1 S (2023-2024).  

Det norske samfunnet er og blir mer rettsliggjort. Et mer rettsliggjort samfunn gjør at befolkningen trenger mer juridisk bistand og forvaltningskompetanse. Juridisk hjelp må være tilgjengelig for alle – uavhengig av bakgrunn. I en rettsstat kan ikke dette være et gode forbeholdt noen få. Alternativet er et samfunnsskille mellom dem som har tilgang og dem som ikke har. Det er det offentliges ansvar å trygge enkeltmenneskets rettssikkerhet.  

Hvert år mottar Kreftforeningens rettshjelpstjeneste henvendelser fra personer som trenger juridisk bistand. Mange av spørsmålene omhandler pasient- og brukerrettigheter eller saksbehandling og klagesaker i møte med offentlige forvaltningsorganer, som NAV. De som henvender seg til oss er sårbare eller i vanskelige faser av livet, enten i kraft av å være pasient eller pårørende.  

Kreftforeningens rettshjelp mottar hvert år mange henvendelser fra fortvilte pasienter og pårørende. Spørsmålene er ofte knyttet til rett til nye medisiner (som f.eks. enda ikke er godkjent i Norge), pasientrettigheter eller hjelp til å manøvrere i det som av mange, oppleves som et komplisert byråkrati. Vår førstehåndserfaring med pasienter og deres pårørende, har gjort oss alvorlig bekymret for at den offentlige frie rettshjelpen ikke dekker flere saksområder. Derfor er vi ikke fornøyd med at bevilgningen til de spesielle rettshjelptiltakene senkes.  

Kreftforeningen er svært fornøyd med at regjeringen foreslår å bevilge mer til fri rettshjelp og dermed øke antallet mennesker som kvalifiserer til ordningen, fra ca. 16 til 33 % av befolkningen. Det er også positivt at kvalifiseringsbeløpet for fri rettshjelp foreslås å indeksreguleres årlig. Dette har vært en viktig sak for Kreftforeningen i mange år. Til sammenligning er dekningsgraden på fri rettshjelp i Sverige på 50 %.   

Med bakgrunn i regjeringens budsjettforslag ber vi justiskomiteen i sin behandling av statsbudsjettet, om å prioritere og endre kapittel 470: 

• Fri rettshjelp 

Inntektstaket for kvalifisering til fri rettshjelp foreslås i budsjettet å settes til 5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Kreftforeningen mener at dette bør være noe høyere. Vi foreslår at dette økes til 6, gitt den økonomiske situasjonen med høy inflasjon og prisvekst 

• Bevilgning til de spesielle rettshjelptiltakene 

Konsekvensene av det foreslåtte budsjettkuttet på denne posten kan føre til nedskalering og nedbemanning for de spesielle rettshjelptiltakene og aktørene som leverer disse. I tillegg mener Kreftforeningen at saksområder som dekkes av fri rettshjelp må utvides. De nye områdene bør inkludere: 

1.  Pasientrettighetssaker 
2.  Saker rundt godkjenning av nye medisiner 
3.  Pasientutfordringer i møte med offentlige forvaltningsorganer 
4.  Vurdering av vedtak fra NAV 

Med vennlig hilsen

Kreftforeningen

v/Ingrid Stenstadvold Ross

Stiftelsen Rettferd –06.70, kapittel 471 Stortingets rettferdsvederlagsordning

Stiftelsen Rettferd (tdl Stiftelsen Rettferd for taperne) har alltid prioritert arbeid for å hjelpe mennesker i en vanskelig livssituasjon. Stiftelsen har bidratt til at over 2850 mennesker har fått til sammen over 450 millioner kroner i offentlig oppreisning. Brukerne våre har opplevd seksuelle overgrep, vold, manglende inngripen fra det offentlige, mobbing, tapt og/eller manglende skolegang. Våre brukere er med andre ord Norges dårlige samvittighet.

Per nå er det over 600 mennesker som vi har pågående arbeid med å hjelpe å få oppreisning etter rettsvederlagsordningen. Vi er en liten stiftelse, med få ansatte som yter mye hjelp med små ressurser. Vårt hovedkontor er på Dokka i Innlandet fylke. Stiftelsen Rettferd ble til for å hjelpe mennesker med oppreisning fra det offentlige, men har over tid sett at enkeltpersoner henvender seg til oss også i ulike andre typer livskriser for å få hjelp.

I 2020 ba Stortinget regjeringen sørge for at Stortingets rettferdsvederlagsordning blir bedre kjent, og bedre informert om, som erstatningsordning. Ap, Sp, SV, MDG, Rødt og FrP stemte for. Daværende regjeringspartier Høyre, KrF og Venstre stemte imot.

I arbeidet i forkant av Stortingets anmodningsvedtak, gjennomførte Stiftelsen Rettferd høsten 2018 en spørreundersøkelse om kjennskapen til blant annet rettferdsvederlagsordningen. Den gang hadde 7% av 1000 respondenter kjennskap til Rettferdsvederlagsordningen. Så tar vi opp en ny spørreundersøkelse i september 2022, og den viser at 5% av 1000 respondenter nå kjenner til rettferdsvederlagsordningen. Spesielt ille var det at kjennskapen i inntektsgruppen på under 300 000 var kun 3%.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 leser vi følgende: "Talet på innkomne saker har auka med 37 pst. frå 2020 til 507 saker i 2021 og 510 saker i 2022. Auken har truleg samanheng med at Statens Sivilrettsforvaltning (SRF) har sett i verk fleire tiltak for å følgje opp Stortinget sitt oppmodingsvedtak nr. 111, 26. november 2020 om å gjere rettferdsvederlagsordninga betre kjend. ". Dette betyr at de tiltakene SRF har satt i gang for å gjøre rettferdsvederlagsordningen mer kjent og tilgjengelig har fungert. Det er bra! Det skal SRF ha skryt for.

Vi i Stiftelsen Rettferd opplever kommunikasjonen med SRF som god. Dette er viktig ettersom Stiftelsen Rettferd bistår rundt 200 enkeltpersoner årlig med å søke rettferdsvederlag, noe som gjør vår stiftelse til en av de største aktørene på dette feltet.

Så langt, så godt. MEN i høst tok vi opp en ny spørreundersøkelse. Samme spørsmål. Alt likt med foregående spørreundersøkelser: 6% av 1000 respondenter kjenner til Rettferdsvederlagsordningen. Med andre ord: i beste fall stillstand i den generelle kjennskapen til ordningen siden Stortinget anmodet regjeringen om å gjøre ordningen bedre kjent og informert om!

Dette mener Stiftelsen Rettferd både er trist og alvorlig. 5-7% generell kjennskap til en offentlig ordning er uheldig. Videre reagerer vi spesielt negativt på at den generelle kjennskapen er lavest (3%) hos de i den laveste inntektsgruppen i undersøkelsen, dvs under 300 000 kroner. Vi frykter at til tross for at det har vært en vesentlig økning i nye rettferdsvederlagssaker inn til SRF, så er det store mørketall knyttet til de som burde ha kunnskap om ordningen. Vi er også kjent med at SRF heller ikke har fått økte økonomiske ressurser til å gjøre ordningen mer kjent og tilgjengelig. Det beklager vi.

Det er videre interessant å merke seg at den generelle kjennskapen til ordningen har gått ned, eller i beste fall ikke endret seg, samtidig som Stiftelsen Rettferd som en av de største aktørene har opplevd et vesentlig kutt i driftsstøtten fra det offentlige i både 2021, 2022 og 2023 sammenlignet med de nærmere 10 foregående år. Vår stiftelse har i dag svært begrenset mulighet til å bidra til å gjøre rettferdsordningen og andre offentlige oppreisningsordninger mer kjent, da vårt økonomiske handlingsrom er vesentlig svekket.  

Hvis ønskelig vil Stiftelsen Rettferd selvsagt mer enn gjerne utdype om hva hjelpetilbudet vårt består av, hva slags utfordringer våre brukere opplever i møte med det offentlige, og hvordan mennesker i en vanskelig livssituasjon kan få bedre hjelp av oss. Vi stiller digitalt eller fysisk, alt ettersom hva passer best, til et slikt møte.

Med vennlig hilsen

Stiftelsen Rettferd

Jussbuss er et studentdrevet rettshjelpstiltak som siden 1971 har tilbudt rettshjelp til særlig utsatte grupper. På Jussbuss yter opp til 36 jusstudenter gratis rettshjelp, hovedsakelig frivillig. Arbeidet har siden oppstarten utgjort et viktig bidrag til fattigdomsbekjempelsen i Norge. Størsteparten av bevilgningene til Jussbuss kommer fra Justis- og beredskapsdepartementet, gjennom potten som settes av til de spesielle rettshjelptiltakene.

I Justis- og beredskapsdepartementets foreslåtte statsbudsjett for 2024 er tilskuddene til de spesielle rettshjelptiltakene kuttet med 2 millioner kroner. «Måloppnåinga til tilskotsmottakarane er over år gjennomgåande god», heter det om tiltakene i det foreslåtte budsjettet. At det er kuttet i posten er ikke nevnt overhode, og det er ikke gitt noen begrunnelse for kuttet.

De spesielle rettshjelptiltakene retter seg inn mot forskjellige målgrupper. Vi har til felles at vi gir nødvendig juridisk bistand til noen av de mest utsatte og sårbare menneskene i samfunnet. Vi prioriterer å gi rettshjelp til de som ikke har råd til å betale for advokattjenester, og som heller ikke kan få advokathjelp på det offentliges regning. Det dreier seg om mennesker som allerede lever på et absolutt minimum. Saker der klienten ikke har noe annet sted å henvende seg.

Behovet for de spesielle rettshjelptiltakene er fortsatt til stede. I en dyrtid som nå, kan man til og med si at de er viktigere enn noen gang. Jussbuss har de siste årene opplevd en økning i antall henvendelser, og har i år mottatt flere henvendelser enn samme tid i fjor. Dette kuttet må ikke bare reverseres, tilskuddene til tiltakene må økes. For noen handler dyrtiden om å måtte velge bort den dyre osten. For andre handler det om å stå uten hjelp når man blir ulovlig oppsagt, blir utsatt for lønnstyveri eller blir kastet ut av leiligheten på urettmessig grunnlag.

Rettshjelptiltakene er bygget på stor grad av frivillighet. I Jussbuss jobber det i dag 23 saksbehandlere på fulltid, med en gjennomsnittlig arbeidstid på 43 timer per uke. Av disse er 12,5 timer betalt. Resten er frivillig. Dette fører til at medarbeiderne i Jussbuss tar på seg studielån for å ha muligheten til å gi gratis rettshjelp. En slik ordning er svært skjør, og svært lite rettferdig. Det kan ikke være engasjerte studenters oppgave å ta store deler av den økonomiske byrden for å sikre rettssikkerheten til samfunnets mest sårbare grupper.

Kuttet vil innebære at både Jussbuss og de andre tiltakene blir tvunget til å si opp ansatte, og/eller ansette færre medarbeidere i tiden som kommer. Dette vil få direkte utslag på hvor mange vi klarer å hjelpe. De spesielle rettshjelptiltakene er, som justisdepartementet selv skriver i budsjettforslaget «kostnadseffektive rettshjelpstilbod til utsette grupper og menneske som er i ein spesielt vanskeleg situasjon», og en «viktig del av det totale tilbodet innanfor rettshjelp». Et kutt i bevilgningene vil ramme disse utsatte gruppene hardt.

For å unngå at tiltakene blir nødt til å kutte i driften må tilskuddene til de spesielle rettshjelptiltakene settes til et minimum av kr. 71 277 000. Dette tilsvarer tilskuddet fra i fjor, på kr. 69 000 000, justert etter endringene i konsumprisindeksen fra september 2022 til september 2023 (3,3 %). Det er imidlertid Jussbuss’ klare syn at denne bevilgningen har vært for lav i mange år. Jussbuss har aldri fått full søknadssum, og er langt unna den summen vi mener er nødvendig for optimal drift.

Totalt sett mener Jussbuss at tilskuddene til spesielle rettshjelpstiltak må økes med 20 millioner, til kr. 89 000 000. Den siste tidens arbeid med en oppdatering av det totale rettshjelpstilbudet har vist at det er store udekkede behov for rettshjelp i samfunnet. Det er kommet et forslag om omfattende endringer i rettshjelpsloven, og flere offentlige utvalg og arbeidsgrupper har påpekt manglene i den norske rettshjelpsordningen. Justisdepartementet påpeker selv i prop. 124 L 2022-2023, om endringer i rettshjelpsloven, at det er behov for «en mer rettferdig og treffsikker rettshjelpordning» (se s. 15). Endringene i rettshjelpsloven kommer ikke på plass før om en stund. I mellomtiden er det viktig at de eksisterende rettshjelptiltakene styrkes, for å kunne avhjelpe de problemene som endringene søker å reparere.

Avslutningsvis ønsker jeg å påpeke at måten tilskuddene blir gitt på er svært uheldig. I 2020 ble det foreslått å flytte tilskuddet til de spesielle rettshjelptiltakene ut av statsbudsjettet, og over i en pott som fordeles av Statens sivilrettsforvaltning. Måten dette løses på i praksis er at tiltakene søker om støtte i desember, for så å motta tilskuddsbrev en gang i løpet av året etter. I år fikk vi vite hvilket tilskudd vi fikk for inneværende år i februar, og i 2022 fikk vi vite det i mars. Vi budsjetterer altså for neste år fullstendig i blinde, og vet ikke hvilken økonomisk situasjon vi kommer til å stå i ved ansettelse av nye medarbeidere på starten av hvert år. Disse ansettelsene står fast i tid, da vi ansetter studenter, og må innrette oss etter studieåret.

Potten som forvaltes av Sivilrettsforvaltningen skal fordeles på samtlige organisasjoner som gir rettshjelp. Jussbuss mener at det er positivt at flere tiltak får støtte til å yte rettshjelp, men påpeker at resultatet av at det er flere som får av den samme potten, samtidig som potten ikke økes i størrelse, fører til kutt for godt etablerte tiltak som yter viktig rettshjelp. Videre vil konkurranseutsettingen føre til at tiltakene bruker av de allerede svært begrensede ressursene til å konkurrere om tilskuddene, i stedet for å gi rettshjelp.

Når privatøkonomien avgjør tilgangen på rettshjelp, kan vi knapt kalle oss en rettsstat. Departementets foreslåtte kutt i tilskuddene til de spesielle rettshjelptiltakene er ikke bare et kutt i tilskudd. Det er et kutt i rettssikkerheten til samfunnets aller mest utsatte.

Mhv.

For Jussbuss,

Eskil Vik Urdal, daglig leder

Totalberedskap og kompetanse – koordinering med Kunnskapsdepartementet 

Tekna viser til Totalberedskapskommisjonens rapport hvor det henvises til at det er Behov for en nasjonal kraftsamling knyttet til kompetanse og utdanningsbehov (sit). Tekna vil understreke betydningen av å bygge kunnskap og kompetanse for å sikre nasjonal beredskap i bredt. Mange av områdene med kompetansegap fordrer betydelig økt kompetanse innen teknologi og naturvitenskap.  

Tekna mener det må igangsettes en kraftfull satsning på rekruttering til realfagene for å sikre nødvendig nasjonal kompetanse innen mange av områder som kommisjonen trekker frem. 

Beredskap i kommunene 

Tekna mener Totalberedskapskommisjonen har gjort et grundig arbeid med å vurdere sikkerhet og beredskap i bredt. I det sikkerhetspolitiske og geopolitiske landskapet med krig i Europa, energikrise, klimaendringer, demokratisk tilbakegang, globalisering, sett i sammenheng med nye sårbarheter og kapasitetsutfordringer som følge av økt digitalisering, demografiske endringer og urbanisering, er det stort behov for økt kompetanse for å forebygge og utvikle nye løsninger i møtet med de sårbarheter vi står overfor.  

Tekna vil i denne anledning trekke frem det bildet vi ser i kommune-Norge når det gjelder å ruste kommunen til å sikre lokalbefolkningen. Det kan dreie seg om alt fra vann og avløp, ras- og skredhåndtering, utfall i digital infrastruktur, sikring av bygg og beredskapsmessig god arealutvikling med trygge veier og gode planløsninger. Dette krever høy avansert kompetanse i kommunene våre.  

Tekna har gjennomført en egen undersøkelse om behovet for kompetanse for å løse blant annet klima-, miljø- og beredskapsutfordringer som kommunene har ansvar for. 56 prosent av kommunene sier at de i stor grad har oppgaver som står i fare for ikke å bli utført fordi de mangler folk med høy kompetanse i teknologi og naturvitenskap. For klima- og miljøoppgaver gjelder dette 44 prosent av kommunene.  

Det utdannes for få med realfaglig og teknologisk avansert kompetanse, det er svært vanskelig for kommunene å rekruttere blant disse og det er krevende å beholde denne kompetansen over tid. Det er derfor behov for et større løfte for å rekruttere og å beholde slik kompetanse i kommunene.  

Tekna mener Stortinget må be regjeringen snarlig komme opp med en plan for hvordan man skal håndtere det kompetansegapet vi ser i kommune-Norge for å sikre lokalbefolkningen god beredskap.  

Forskning og utdanning 

Tekna er svært fornøyd med ordningen med Nærings PhD. Det er likevel et langt større potensiale for denne ordningen og Tekna mener den offentlige finansierte andelen bør økes innen svært viktige og samfunnskritiske områder hvor det er behov for å bygge avansert kompetanse. Det gjelder samfunnskritiske områder knyttet til IT og IT-sikkerhet, forsvarsområdet, beredskapsområdet, ekom mm. Tekna viser til svært lav rekruttering av norske kandidater. I det offentlig-private samarbeidet om totalberedskapen som vi ønsker oss, må det gis en form for kompensasjon for virksomheter som er villige til å bruke egne ressurser på samfunnets beredskap. Tekna mener det ligger et betydelig større uforløst potensial gjennom nærings-PhD. Vi visert til at det var 110 søkere til 50 millioner kroner i 2023, og kun 25 av disse fikk midler.  

Tekna ber Stortinget øke potten til nærings-PhD og øke andelen offentlig finansiering i nærings-PhD-ordningen for å utløse flere søknader innen beredskap og dermed sikre at vi dekker behovet for avansert kompetanse innen nasjonale samfunnskritiske områder.    

IKT-kompetanse er sektorovergripende. Kompetansen er avgjørende for å utvikle effektive og trygge digitale løsninger og ny teknologi.  

Stortinget må be regjeringen vurdere å ha et samfunnssikkerhetsperspektiv innbakt i studieretninger innen teknologi og IT. 

Stortinget har besluttet at IT-sikkerhet skal være en del av alle studier og også være en del av grunnopplæringen. I tillegg påpekes behovet for å øke kompetansen knyttet til datasikkerhet generelt i hele befolkningen. Stortinget har tidligere etterspurt en oversikt over satsningen. Det er behov for å vite både innen hvilke områder det er etablert kompetansetilbud og størrelsen på midler brukt på dette.  

Tekna mener Stortinget må be regjeringen rapportere tilbake hvordan regjeringens egen strategi «Nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse» blir fulgt opp og vurdere behovet for å forsterke innsatsen på dette området. 

Jordskiftedommere Kap. 410/Post 22 

Styrke rekruttering av dommerstillinger til jordskifterettene  

Rekruttering til dommerstillinger i jordskifterettene har over flere år vært krevende mange steder i landet. Ofte er det ingen eller svært få kandidater. Som eksempel kan nevnes at det er flere utlysninger ved både Voss, Stord og Mosjøen, og det er få søkere som er kvalifisert for stillingene, noe som har medført at man søker etter konstituerende.  

Denne utfordringen er alvorlig og prekær. Det er avgjørende for jordskiftedomstolenes kompetanse og rettssikkerheten, at man klarer å tiltrekke seg de beste kandidatene til dommerstillinger – de med lang og bred jordskiftefaglig erfaring.   

Dette er kandidater med master i eiendom og er en ettertraktet yrkesgruppe i arbeidsmarkedet. Et av de viktigste virkemidlene for å tiltrekke seg dem vil være å tilby lønn på linje med tingrettsdommere.   

Jordskiftedommere utnevnes til embetsmenn av Kongen i statsråd - på lik linje med dommere i de alminnelige domstolene - og er også omfattet av reglene om sidegjøremål, noe som begrenser muligheter til annet inntektsbringende arbeid.  

På grunnlag av dette, og nevnte rekrutteringshensyn, bør derfor lønnen til jordskiftedommere etter Domstolsadministrasjonens og Teknas oppfatning være på samme nivå som tingrettsdommere.   

Tekna mener Stortinget må be regjeringen igangsette et arbeid for å sikre at jordskiftedommerne blir lønnsmessig likestilt med tingrettsdommere slik at det blir en realitet senest i budsjettet for 2025. 

Caritas takker for at vi får delta på høring. Våre innspill retter seg mot kapittel 440, post 70 og kapittel 470, post 72.

Caritas Norge får midler gjennom tilskuddsordningen for menneskehandel og prostitusjon. Caritas Norge driver syv ressurssentre rundt i Norge, og i fjor hadde vi over 40.000 besøk. Ressurssentrene driftes ved hjelp av frivillige veiledere, og baserer seg på deres flerspråklige kompetanse. Vi jobber systematisk med å forebygge, avdekke og gi bistand til ofre for menneskehandel og utnyttelse over hele Norge.  

Bistand til ofre for menneskehandel og utnyttelse

Caritas ser at en urolig verden, kombinert med prisvekst og vanskelige økonomiske tider gjør mennesker ekstra utsatt for menneskehandel og grov utnyttelse. Vi opplever en enorm pågang til vårt rettshjelptiltak fra alle ressurssentrene våre rundt om i landet. I fjor ble over 750 saker henvist til Caritas sitt rettshjelptiltak for juridisk veiledning, hvorav 148 var utnyttelsessaker og tre ble vurdert som mulige ofte for menneskehandel. Hittil i år er 919 saker blitt henvist til Caritas Rettshjelptiltak for juridisk veiledning. Vi har avdekket 132 utnyttelsesforhold, og to mulige ofre for menneskehandel. I tillegg har vi i 2023 fått rekordmange henvendelser om lønnstyveri. Personene som oppsøker Caritas har ofte lite kunnskap om rettighetene sine og frykter represalier fra arbeidsgiver. De fleste av dem snakker hverken norsk eller engelsk, og har dårlige digitale ferdigheter. Deres tilgang til offentlig informasjon og tjenester er i praksis svært begrenset. Her spiller Caritas og andre frivillige organisasjoner en sentral rolle, både ved at vi gir bistand til ofre for utnyttelse og ved å fungere som brobygger til offentlige myndigheter og hjelpetilbud.

Utvidet formål med tilskuddsordning og økte midler

Dagens tilskuddsordning retter seg mot menneskehandel og prostitusjon. Caritas ser imidlertid at utnyttelse er et utbredt fenomen og tar mange ulike former. Ukentlig møter vi utenlandske arbeidere som har blitt grovt utnyttet av arbeidsgiveren sin. Dette er mennesker som har blitt frastjålet lønnen sin, arbeidet under ulovlige arbeidskontrakter, sagt opp på dagen, truet, utsatt for arbeidsulykker som aldri blir rapportert inn til myndighetene, jobbet og bodd under farlige og uverdige forhold. Mange av sakene vi bistår i, når ikke opp til den høye terskel for menneskehandel etter straffeloven § 257. Et gjennomgående trekk, er at det er snakk om utnyttelse av sårbare personer med få reelle handlingsalternativer. Mange av sakene i gråsonen kjennetegnes av samme maktmisbruk som ved menneskehandel. Ofrene for utnyttelse trenger vår hjelp, og Caritas og andre frivillige organisasjoner gir denne hjelpen. Dessverre er eksisterende hjelpetilbud underfinansiert, og kapasiteten sprengt. Regjeringen har sagt at arbeidet mot sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og bekjempelse av økonomisk kriminalitet er viktige prioriteringsområder. Nå trenger vi å se handling bak ordene. Lønnstyveri er den mest brukte metoden for arbeidslivskriminalitet. Likevel ser vi at sakene ikke følges opp i systemet. Arbeidslivskriminalitet må prioriteres av politi og påtale. For at sakene skal fanges opp, må det i tillegg settes av midler til bistandstiltak. Dette kan gjøres ved å etablere en ny tilskuddsordning som inkluderer det brede spekteret av utnyttelsessaker, eller ved at den eksisterende tilskuddsordningen utvides. For å sikre hele og fulle stillinger, bidra til kvalitet og kontinuitet for både brukere og ansatte må tilskuddsordningen også gjøres langsiktig.

 Behov for en oppdatert handlingsplan for menneskehandel

Det er positivt at regjeringen i fjor lanserte handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Nå er det viktig at denne handlingsplanen følges opp. Videre ønsker vi igjen å fremheve behovet for en egen, oppdatert handlingsplan mot menneskehandel. Den forrige handlingsplanen mot menneskehandel ble lansert i 2016, og er langt på vei utdatert. Selv om arbeidet mot menneskehandel har en klar side mot sosial dumping og arbeidskriminalitet, er det særlige hensyn som gjør seg gjeldende. Caritas er blant annet bekymret for at arbeidet med å identifisere og bistå ofre i dag ikke er koordinert på nasjonalt nivå. Det er behov for at det etableres en koordinerende funksjon som kan ivareta et overordnet strategisk perspektiv, og sikre helhetlig bistand til ofrene. Arbeidet med en koordinerende funksjon må forankres i en ny handlingsplan. Dette er også påpekt av ROSA og Europarådets ekspertgruppe mot menneskehandel.

Kritiske kutt til spesielle rettshjelptiltak

Caritas finner det svært bekymringsfullt at regjeringen kutter i potten til spesielle rettshjelptiltakene. De spesielle rettshjelptiltakene sikrer at mennesker som ellers ville vært overlatt til seg selv kan få lavterskel rettshjelp.

På ressurssenteret i Caritas opplever vi daglig at den eksisterende rettshjelpsordningen ikke ivaretar rettshjelpsbehov til mennesker godt nok. Vi hjelper mange mennesker som ikke har råd til å betale for en advokat, og som heller ikke kan få advokathjelp på det offentliges regning. Dette er mennesker som er utsatt for lønnstyveri, har fått avslag på sosialhjelp eller fått avslag på ID-dokumenter fra UDI. Dette er mennesker som lever på et absolutt minimum. Menneskene som kommer til Caritas har et enormt behov for et lavterskels tilbud for rettshjelp. Hos oss får de juridisk veiledning på et språk de behersker godt, kombinert med praktisk hjelp fra vår veiledningstjeneste. Rettshjelptiltaket til Caritas har et jevnt og høyt sakstrykk, og har for tiden svært mange henvendelser. Vi gjør vårt ytterste for å hjelpe så mange som vi klarer, men er allerede nødt til å prioritere strengt etter kapasitet. På grunn den store pågangen har vi flere ganger vært nødt til å innføre saksstopp.

Sammen med de andre rettshjelptiltakene gjør Caritas vårt aller beste for å fylle de store hullene i den eksistenser rettshjelpsordningen vi har i dag. Kuttet, sett i sammen med at posten ikke er blitt justert med prisveksten på flere år, innebærer at støtten til de spesielle rettshjelptiltakene i realiteten er svekket med langt mer enn det som fremkommer i forslag til statsbudsjett. Dette skjer samtidig som vi lever i en historisk dyrtid, som i seg selv gir folk økt behov juridisk bistand. Sett i lys av dette, er kuttet er en uforståelig nedprioritering av rettsikkerheten til utsatte grupper i samfunnet. De spesielle rettshjelptiltakene retter seg mot forskjellige målgrupper. Vi har til felles at vi yter nødvendig juridisk bistand til de mest utsatte og sårbare menneskene i samfunnet. Dette må ikke nedprioriteres.

Programkategori 06.20 Rettsvesen

Kap. 410 Domstolene

LO mener at budsjettforslaget for domstolenes grunnfinansiering er for lav og er bekymret for at budsjettet for 2024 vil gjøre domstolene til en flaskehals i strafferettskjeden.

Det er bra at det er foreslått øremerket økning til Politiet og PST, samt «etterforskningsløftet» i regjeringens budsjettforslag, men det vil få konsekvenser for resten av straffesakskjeden, og særlig domstolene dersom ikke deres budsjetter ikke økes. Dersom politiet oppklarer flere saker knyttet til økonomisk kriminalitet og cyberkrim, gjeng- og ungdomskriminalitet, vold i nære relasjoner eller vold og overgrep mot barn, vil dette bety flere lange, komplekse og kostbare saker som skal behandles i domstolene. Endringene i rettshjelploven (tiltak under Punkt 1.4.3) vil også føre til at flere har krav på fri rettshjelp – og følgelig, flere saker til domstolene.

LO mener at domstolenes budsjett må økes slik at ansettelsesstopp kan fjernes, og slik at domstolene får kapasitet til å ta unna saksmengden. LO er bekymret for at saksbehandlingskapasiteten i domstolene nå er så presset at dagens situasjon innebærer en reell svekkelse av innbyggernes rettssikkerhet.

Selv om digitaliseringsprosjektene i domstolene er pågående og fortsatt under utvikling er det allerede tatt ut «digitaliseringsgevinster» i form av færre årsverk. Dette er en måte å styre virksomheten på som LO er svært kritisk til. Det er fint at regjeringen foreslår 15 millioner kroner til lyd- og bildeopptak i domstolene, men vi frykter at målsetningen om én sal på et rettssted i en domstol, vil innebære lang ventetid for de større sakene som bør ha lyd- og bildeopptak.

LO er skuffet over at Justis- og beredskapsdepartementet fortsatt ikke har meldt ifra til Stortinget om en endelig beslutning knyttet til domstolstruktur. Formuleringen er den samme som i fjorårets budsjettforslag, og dette innebærer stor usikkerhet og en uforutsigbar arbeidssituasjon for våre medlemmer som arbeider i domstolene.

Programkategori 06.30 Straffegjennomføring og konfliktråd

Hovedprioriteringer for 2024

Ansatte må få den anerkjennelsen de fortjener. Sykefraværet i kriminalomsorgen er urovekkende høyt, og ansatte velger å forlate kriminalomsorgen.

Nedbyggingen av kriminalomsorgen de siste årene har svekket kriminalomsorgen på alle nivåer og det er for få ansatte til å løse alle oppgavene kriminalomsorgen er pålagt.

LO mener at ambisjonsnivået for kriminalomsorgen må justeres om spareplanen og de kostnadsreduserende opprettholdes.

LO merker seg at politiet styrkes på mange områder som vil sette større press på både domstolene og kriminalomsorgen. LO mener regjeringen må se hele straffesakskjeden i sammenheng.

LO mener bevilgningen for 2024 i realiteten må dobles dersom regjeringen skal oppnå ambisjonen om en kriminalomsorg med økt bemanning, minimum 8 timer utenfor cellen for alle innsatte og et rehabiliteringsarbeid som skaper trygghet for samfunnet.

Når det gjelder soningsforhold for kvinner, og vold i nære relasjoner følger regjeringen opp forhold knyttet til kvinner og jenters utsatthet.

Det foreslås 55 millioner kroner for å bedre soningsforholdene for kvinner med særskilte behov i Telemark fengsel avd. Skien. Fordelt på 30 millioner kroner til et forsterket team, og 25 millioner kroner for å etablere en nasjonal forbedret fellesskapsavdeling i fengselet. Disse bevilgningene er fordelt på ulike departement, og omfatter kriminalomsorgen/JBD og HOD, og kommer i tillegg til pågående satsing for å bedre soningsforholdene for kvinner i flere fengsler.

I tillegg kommer forslag om lovendringer, som skal redusere utestenging og bruk av tvangsmidler i kriminalomsorgen, og regelendringer som skal styrke tilsynsrådet. Det er også et pågående forskningsprosjekt for å knytte til rus og psykiske lidelser, og behandling i fengsel.

Kap. 430 Kriminalomsorgen

En av de viktigste oppgavene til kriminalomsorgen er tilbakeføring og forebygging av ny kriminalitet. Godt innhold i straffegjennomføring og økt bruk av administrative sanksjoner og konfliktråd for å forebygge kriminalitet må vektlegges. Kriminalomsorgen har gjennom årene blitt utsatt for kutt som har påvirket kvaliteten på innholdet i både fengsel, friomsorg og konfliktråd. I 2022 vedtok regjeringa å styrke kriminalomsorgsbudsjettet både i statsbudsjett 2023 og revidert budsjett 2023. Men på grunn av store etterslep, økte husleieutgifter, lønnsvekst og ikke minst utgifter til strøm så ble mye av veksten spist opp.

LO vil påpeke at arbeidet med og oppfølging av innsatte og domfelte må være bygget på dynamisk sikkerhet og relasjonsbygging. Digitale løsninger må kun være et supplement til de menneskelige ressursene i kriminalomsorgen.

LO får tilbakemeldinger fra forbundene om at oppgavene øker uten at det følger med midler. LO registrerer at friomsorgen får lite plass i budsjettet, samtidig som flertallet av de som gjennomfører straff gjør det i regi av friomsorgskontorene. For å hindre tilbakefall og brudd må frihetsrelaterte straffer være av høy kvalitet. Friomsorgskontorene har gjennom flere år fått redusert sine budsjett, samtidig som oppgavene har økt. Særlig er oppfølging av prøveløslatte forvaringsdømte ressurskrevende

Regjeringa foreslår 85 millioner kroner til grunnbevilgning og 15 millioner kroner til arbeidet med å styrke soningsforholdene for kvinner. Det er bra – særlig er LO glad for at soningsforholdene til kvinner blir styrka.

Det slås fast at de fleste straffene nå gjennomføres ute i samfunnet – det mener LO er bra. Samtidig vises det til at de som soner i fengsel har større utfordringer enn tidligere. Det er derfor viktig at innholdet i straffegjennomføringen i fengsel er godt. Riksrevisjonens rapport som kom i 2022 avslørte store mangler på flere områder. Ikke minst handlet det om kvaliteten på de importerte tjenestene som helse, NAV og skole som ikke dekkes av kriminalomsorgsbudsjettet. Tilbudet i kriminalomsorgen må derfor sees i sammenheng med andre departements budsjett.

LO mener at manglende bemanning og fravær av kontaktbetjentordning er en del av årsaken til kritikken som ble rettet mot kriminalomsorgen. LO mener også at de ansatte ikke gis tilstrekkelig med tid til å utføre sitt samfunnsoppdrag.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er Norges største kvinneorganisasjon og representerer over 43 000 medlemmer og 550 lokalforeninger. Vi er en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med over 4000 beredskapsfrivillige, samarbeid med 150 kommuner, og vi har plass i både kommunale beredskapsråd og fylkesberedskapsråd. Vi har nasjonale samarbeidsavtaler med Helsedirektoratet, DSB og Politidirektoratet. N.K.S. driver et bredt arbeid innen kvinnehelse i hele kvinnens livsløp. En sentral aktivitet er arbeid på voldsfeltet der vi jobber forebyggende og med voldsutsatte kvinner som har vært på krisesenter. Vi ber om:

• At tildelingskriteriene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten endres. Kap. 455, post 71.
• Å øke tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenesten. Kap. 455, post 71.
• Øremerkede midler til mentorordning for voldsutsatte. Kap. 440, post 70.
• Å styrke lavterskeltilbud som en del av Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Kap. 440.

Tildelingskriteriene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten endres og tilskuddet økes

Vi er glade for at både Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen så tydelig peker på at frivilligheten er en sentral del av norsk beredskap. Vi ser imidlertid at selv om den ofte løftes fram i krisehåndteringen, prioriteres den sjelden. Totalberedskapskommisjonen foreslår en umiddelbar styrking på 80-100 millioner kroner til frivillige beredskapsorganisasjoner.

Vi er opptatt av at alle som bidrar inn i et redningsforløp må inkluderes når rammebetingelser diskuteres og ressurser fordeles. Menneskelige ressurser, og rekruttering, opplæring og kvalitetssikring av frivillige må prioriteres, sammen med materiell og utstyr som nødnett og avgiftsfritak på utstyr. Det innebærer at overordnet koordinering og samordning blir tydelig, at insentivene for å ta frivilligheten i bruk styrkes og at vi kompenseres for den innsatsen vi yter slik at vi kan fortsette å stille opp for mennesker over hele landet når krise og krig truer. Å koordinere frivillig beredskapsinnsats krever investeringer i kunnskap, utstyr og infrastruktur.  

Sanitetskvinnene skyves ut av justissektorens støtteordninger. Vi mottar ingen økonomisk støtte, selv om vi har vært i aksjon ved alle større hendelser som ved leirskredet i Gjerdrum, Viking Sky-havariet og ekstremværet Hans. Skal vi utnytte det potensialet som ligger i frivilligheten krever det en samordnet og styrket finansiell satsing fra myndighetenes side. Sanitetskvinnene er den eneste nasjonale beredskapsorganisasjonen som ikke mottar støtte fra Justisdepartementets tilskuddsordning. Vi oppfordrer derfor sterkt at Sanitetskvinnene inkluderes når ressurser skal fordeles, og ikke utelukkende organisasjoner som er medlemmer av FORF. Med det økende antallet søk- og redningsoppdrag de siste årene, oppfordrer vi til å se søk- og redningsoppdrag som et helhetlige forløp, der ulike aktører bidrar inn for å sikre liv og helse. 

I dag bevilges midlene til frivillige beredskapsorganisasjoner over post 71 til organisasjoner som er aktive søk- og redningsorganisasjoner. Vi mener det legges til grunn en snever og utdatert tolkning om hva som regnes som en redningsaksjon. Her må vi tenke et helhetlig redningsforløp, og at alle som bidrar inn i et effektivt redningsforløp bør omfattes av ordningen.

• Tildelingskriteriene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten endres. Kap. 455, post 71.
• Øke tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenesten. Kap. 455, post 71.

Øremerkede midler til mentorordning for voldsutsatte

Dessverre ser vi at mange kvinner som ønsker å bryte med en voldelig partner ender med å flytte tilbake til overgriper. Årsakene til at kvinnene returnerer er komplekse, men vi er kjent med at mange opplever å være i en særskilt sårbar fase etter brudd og de beskriver mangel på eget nettverk som en særlig sårbarhetsfaktor.

Ressursvenn er et nasjonalt tilbud med aktivitet flere steder i landet. I denne ordningen kobles voldsutsatte kvinner til en frivillig, for en periode på inntil ett år. Et overordnet mål med Ressursvenn er å bidra til å styrke voldsutsatte i en sårbar periode, hvor man har til hensikt å forebygge at voldsutsatte skal returnere til voldsutøver. N.K.S. erfarer at mange voldsutsatte opplever manglende oppfølging fra det offentlige etter opphold på krisesenter. I tillegg til å være en supplering til hva offentligheten skal tilby, kan mentorordningen bistå med praktisk, sosial og emosjonell støtte for voldsutsatte etter brudd med voldsutøver.

N.K.S. ønsker å kunne tilby Ressursvenn til enda flere voldsutsatte og etablere en forutsigbar tjeneste tilknyttet landets krisesenter. I Fafo-rapport Noen å høre til (2021:32) fremheves viktigheten med å sikre langsiktig finansiering til mentorordningene, hvor Ressursvenn er et av tiltakene som er belyst. I samme rapport påpekes det også at mentorordninger krever et profesjonelt organisasjonsapparat for å sikre faglighet, kvalitet, oppfølging, sikkerhet og kontinuitet i tilbudet. For å kunne utvide og utvikle mentorordningen Ressursvenn er anbefalingen om trygg langsiktig finansiering en nødvendighet.

Vi ber om midler for å sikre dekning av mentorordning til minimum halvparten av landets krisesenter, ressurser til koordinering nasjonalt, markedsføring, oppstart, og kompensasjon til frivillige gruppeledere som følger opp tiltaket lokalt.

• Øremerke midler til mentorordning for voldsutsatte, med 5 millioner kroner til Ressursvenn. Kap. 440, post 70.

Styrke lavterskeltilbud som en del av Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner er vårt samfunns største voldsutfordring. 100 millioner kroner til Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner er derfor nødvendig og viktig. Vi ber likevel om at tilskuddet økes slik at det også settes av midler til lavterskel tilbud for voldsutsatte. Det bør prioriteres å styrke hjelpetilbud slik som krisesentre, og lavterskel tilbud i regi av frivillige organisasjoner.

• Å styrke lavterskeltilbud som en del av Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Kap. 440.

Barn og unge voksne som begår kriminelle handlinger

Regjeringsplattformen slår fast at ingen under 18 år skal sone i ordinære fengsler. LO er bekymret for en økning av antall innsatte under 18 i ordinære fengsler. Det er svært bekymringsfullt og krever flere tiltak, blant annet å undersøke hvorfor flere unge under 18 år idømmes fengselsstraff framfor ungdomsstraff og samfunnsstraff. I de tilfellene en må bruke ordinære fengsler forutsetter det godt innhold og ansatte med kompetanse om barn og ungdom og nok tid og ressurser til å følge opp den enkelte. Den nye barnevernsloven styrker retten til ettervern for unge opp til 25 år. Det bør også påvirke tilbudet til de som soner i fengsel. Her mener vi det bør en sterkere satsning til.

Unge under 18 år som soner i ungdomsenhetene har i mange tilfelle begått svært alvorlig kriminalitet og sitter på lange dommer. Mange har store utfordringer og omfattende hjelpebehov hvor det å måtte flytte fra en enhet med et massivt tilbud over til et ordinært fengsel den dagen du fyller 18 år, er veldig alvorlig. LO mener at man må se mer på denne overgangen og vurdere behov for ytterligere tiltak utover forslaget om ungdomsteam og ungdomsansvarlige.

LO erkjenner at enkelte barn utfører så alvorlig kriminalitet at det kvalifiserer for fengselsstraff. De barna må få sone i egne ungdomsenheter som er rigga for å ta imot barn. For å unngå at de må sone i ordinært fengsel støtter vi forslaget om å bevilge 10,7 millioner kroner til etablering av to nye plasser ved ungdomsenheten på Eidsvoll.

LO anbefaler:

• Økte midler til tiltak overfor barn og unge i hele strafferettskjeden – inkludert tiltak overfor unge voksne mellom 18 -25 år.
• Fasthold ambisjonen om at barn ikke skal fengsles og øk bruken av alternative frihetsrelaterte straffer overfor unge under18 år- inkludert bruk av alternative varetektsplasser.

Det er økte bevilgninger for å forebygge ungdomskriminalitet, og bedre ungdomsstraffen med 19,3 millioner kroner for å gjennomføre lovendringer som skal forbedre straffereaksjoner og oppfølging og 10,7 millioner kroner til økt kapasitet ved Ungdomsenhet øst på Eidsvoll.

Kapasitet i kriminalomsorgen

LO viser til at kriminalomsorgen har hatt en svært stram spareplan i 2023 hvor midlertidige stengninger av avdelinger og redusert bruk av overtid har være sentrale spareområder.

Konsekvensene av spareplanen er færre ansatte på jobb, flere udekkede vakter, og isolasjon av innsatte. Erfaringene ved å åpne opp igjen stengte avdelinger er mangel på ansatte til å bemanne opp avdelingene. Dette skyldes blant annet at ansatte slutter og forlater etaten. LO mener at mannskapsmangelen ved mange av fengslene er alvorlig og må løses.

Bevilgningene i 2022 og 2023 har ikke ført til en styrket grunnbemanning da hoveddelen av midlene er benyttet til å dekke opp merforbrukert som følge av høy prisvekst, høyere husleie og høye energipriser.

Regjeringen skriver at de vil utvide de rettslige rammene for bruk av elektronisk kontroll og digitale kontrolltiltak i dagens straffegjennomføring.

LO vil vise til at stillinger holdes vakante, både i fengsler og i friomsorgen. Tillitsvalgte melder fra om at det er færre ansatte og ansettelsesstopp.  Det er bortfall av kompetanseheving gjennom kurs og konferanser som krever fysisk oppmøte. Kun det ytterst nødvendige blir prioritert.  Friomsorgen manglende mulighet for oppdekning av vakter fører til svært mange alenevakter i EK turnus. LO er klare på at det må følge med friske midler om nye oppgaver skal løses.

LO støtter satsningen på en NFFA avdeling, og tar til etterretning at den skal etableres i Telemark fengsel. LO mener det samtidig skulle vært satt av øremerkede midler til en styrking av Bredtveit fengsel da det er ikke gitt at de mest krevende innsatte flyttes til Telemark fengsel.

LO mener at regjeringen må komme opp med en plan for rehabilitering av dagens fengsel, utvidelse innenfor eksisterende tomt eller etablering av et nytt Bredtveit fengsel i oslo regionen.

LO vil advare mot å legge ned fengselsplasser på høy sikkerhet før det er etablert tilstrekkelig med nye erstatningsplasser i kriminalomsorgen.

LO vil også vise til at det er mange forvaringsdømte som sitter i ordinære fengsler grunnet mangel på forvaringsplasser. LO mener at dette ikke er tilrådelig og kriminalomsorgen gir ikke de forvaringsdømte den oppfølgingen de har krav på.

LO mener at regjeringen må komme opp med en plan for å få på plass flere forvaringsplasser.

Utfordring med psykisk sjuke innsette og isolasjon

LO har i flere år etterlyst tiltak for å få bukt med isolasjon og sikre de innsatte 8 timer utenfor cellen. Amnesty har anslått at det er behov for 143 millioner kroner i friske driftsmidler for å nå målet. LO mener det er feil bruk av ressurser at ansatte manuelt registrerer antallet minutter en innsatt er utenfor cellen i stedet for å bruke de ansatte til å aktivisere de innsatte. LO mener regjeringen må komme opp med en forpliktende plan for å få bukt med isolasjon.

Soningsforholda for kvinner

LO viser til at kvinnesoning skal være en sentral del av den bebudede stortingsmeldingen for kriminalomsorgen.

Tryggleik i kriminalomsorga

LO reagerer på det svært høye antall av vold og trussel hendelser mot ansatte i kriminalomsorgen.

En nylig kartlegging av psykiske belastningsskader viser at det er svært helseskadelig å jobbe i førstelinjetjenesten. Rapporten til Rambøll fastslår at avgjørende årsak er underbemanning og dårlige arbeidsvilkår. LO mener det er uakseptabelt at ansatte får omfattende psykiske belastningsskader av å gå på jobb.

Rambøll mener at økt bemanning er det viktigste tiltaket for å bedre de ansatte situasjon og LO forventer at det iverksettes umiddelbare tiltak for å bedre situasjonen.

Det er fra LOs side ikke et mål å øke antall rapporteringer i staten, men LO mener at på dette området må regjeringen be kriminalomsorgen rapportere på hvordan Rambøll rapporten er fulgt opp og hvilke tiltak som er iverksatt.

Kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

LO mener at antall aspiranter som skal tas opp på KRUS må trappes opp. I 2023 ble det uteksaminert 157 aspiranter av de 180 som ble tatt inn på KRUS i 2021. I tillegg slutter en betydelig andel etter gjennomført pliktår. Bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen er svært alvorlig, og regjeringen må så raskt som mulig komme opp med tiltak for å snu utviklingen.

Statistikken viser også at 40 % av de som slutter i kriminalomsorgen er mellom 25-34 år, og de forlater kriminalomsorgen til fordel for politiets arrester, tolletaten, helseforetak mv. 

Kap. 433 Konfliktråd

Regjeringa foreslår å bevilge 19,3 millioner kroner fra 2024 for å gjøre endringer og forbedre ungdomsreaksjonene. LO støtter dette, men er samtidig bekymra for at tiltak overfor ungdom blir i et straffespor. Det gjelder for eksempel forslag omtalt i mediene – særlig bruk av fotlenke og GPS på ungdom. Siden friomsorgen har en sentral rolle i dette forventer vi at de involveres i dettearbeidet.

LO anbefaler

• Større fokus på det kriminalitetsforebyggende arbeidet
• Både representanter fra friomsorgen og konfliktråd må trekkes inn i arbeidet med å endre og forbedre ungdomsreaksjonene

Endelig eget påtalebudsjett

Politijuristene takker for godt politisk håndverk og er svært fornøyd med at påtalemyndigheten i politiet endelig fikk sitt eget budsjettkapittel 443, i statsbudsjettet for første gang i 2023.

Endelig har Politijuristene anledning til å følge at bevilgningene gitt til påtalemyndigheten faktisk blir brukt til påtalemyndigheten. Bevilgningen for 2023 på 1,452 mrd inkludert RNB midler, medførte at det var anledning til å ansette flere påtalejurister.

Det følger av politiets bemanningsstatistikk at vi i juli 2023 for første gang i historien ble 1000 påtalejurister i Norge. Arbeidsbelastningen er tøff, tatt i betraktning at det innkom 305.000 saker i fjor, i tillegg har politiet en gammel straffesaksrestanse på ca 22.000 saker. I år øker antall anmeldelser igjen.

En investering som lønner seg

Det som er gledelig og som viser at en investering i antall påtalejurister lønner seg, er at en bemanningsøkning på ca 50 påtalejurister fra 2021 til 2022 viste at det ble avgjort ca 17.000 flere straffesaker enn året før. Det er en stor fordel for innbyggerne våre og en stor samfunnsgevinst at straffesakene ikke ligger på lager, men så raskt som mulig får sin endelige avgjørelse av en påtalejurist.

Gamle saker i straffesakssystemet, betyr en skadelig ventetid for de involverte parter og ofte en ikke ubetydelig straffereduksjon for tiltalte.

Ønsker politikerne en nedbemanning?

Årets budsjettforslag for påtalemyndigheten i politiet er på 1,508 mrd. Økningen i budsjettet på 56. millioner er dessverre ikke nok til å dekke årets lønns- og prisvekst. Det betyr at politiet må nedbemanne antall påtalejurister i 2024, og at ventetiden for å få avgjort straffesaker igjen vil øke. En følge av dette er at oppklaringsprosenten vil synke ytterligere.

Hvor lav oppklaringsprosent tåler Norge? Den var på 44% i 2022. I dag henlegger påtalejurister straffesaker med kjent gjerningsmann. Tåler vi 30% oppklaring uten å miste tilliten til politiet fullstendig?

Ambisjon om null restanser er fullt mulig å oppnå

Dersom politikerne ønsker det, er det fullt mulig å ha som ambisjon at alle straffesaker i Norge maksimum skal ligge på vent hos en påtalejurist i 3 måneder. Det ville utgjort en besparelse av samfunnskostnader ved at de impliserte parter ville hatt mulighet til å komme raskere tilbake til hverdagen og ikke grue seg i lang tid for straffesaksresultatet. Det ville gitt ferskere saker i domstolen, høyere kvalitet og rettssikkerhet for innbyggerne.

Løsning

Løsningen på problemet med gamle og uavgjorte straffesaker er å ansatte flere påtalejurister i politiet. Men da må vi ha råd til det i form av et høyere budsjett til påtalemyndigheten i politiet. 100. millioner ekstra til påtalemyndigheten i politiet ville bety at vi i tillegg til å dekke inn årets lønns- og prisvekst ville hatt råd til å ansette ca 50 nye påtalejurister også i 2024. Det ville bety økt effektivitet i form av kortere saksbehandlingstid. Færre straffesaker ville ligget i kø for å vente på at en ledig påtalejurist har kapasitet til å behandle den.  Det er grunn til å tro at nye 50 påtalejurister i 2024 som i 2022 vil klare å behandle ca 17.000 straffesaker ekstra.

Arbeidsbelastning og betydningen av en "forsvarlig straffesaksportefølje"

Jeg var inne på temaet arbeidsbelastning. Vi har 1000 påtalejurister som må håndtere mer enn 305.000 straffesaker. I tillegg kommer ca 22.000 gamle saker som ligger i restanse. Arbeidsbelastningen er altså ca 320 straffesaker på hver i året. I tillegg kommer alle dagene som går med til å aktorere straffesaker i retten og forberede seg til å gå med dem. Det er totalt sett en voldsom saksmengde som innebærer et høyt arbeidspress. Ikke minst påløper det frister i mange saker som påtalejuristen kan straffes for å ikke overholde. Det innebærer en frykt for å gjøre feil.

Politijuristene har derfor skrevet et brev og utfordret både Politidirektoratet og Riksadvokaten på hva en "forsvarlig portefølje" betyr i praksis, slik det fremgår av nasjonal straffesaksinstruks at det er et lederansvar å sørge for. Politijuristene skrev også et innlegg om dette i Rett24. Vi er spente på tilbakemeldingen fra Politidirektoratet og Riksadvokaten.

Behov for et påtaleløft

Politijuristene mener at vi ikke bare trenger et etterforskningsløft  men også et eget påtaleløft, både for å ansette flere påtalejurister for å dempe arbeidsbelastningen men også lønnsmessig slik at påtalejuristene ikke slutter og går over i det private eller vil bli statsadvokat som har ca 400.000.- mer i lønn. Egentlig gjør en politijurist tilnærmelsesvis samme jobb, nå som veldig mange flere statsadvokataktorater blir delegert til politiadvokatene. Vi må ta vare på politiadvokatene i samfunnet vårt, beholde kompetansen, sørge for rimelige arbeidsforhold og en god nok lønn til at de blir værende i politiet.

Programkategori 06.40 Politi og påtale

Hovedprioritering 2024

Det foreslås bevilget 100 millioner kroner til opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn, og vold i nære relasjoner, fordelt på 85 millioner kroner til politiet/JBD og 15 millioner kroner over BFD budsjett.

Også andre vedtak i stortingssesjonen 2022-2023 med blant annet opprettelse av partnerdrapskommisjon, kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, oppdatert kunnskapsgrunnlag om vold i nære relasjoner, omvendt voldsalarm og nedsettelse av en voldtektskommisjon. 

Bemannings- og kompetanseutfordringer i kriminalomsorgen vil selvfølgelig påvirke gjennomføring og resultat av de ulike satsingene, men inntrykket er at det er sammenheng mellom kunnskapsgrunnlaget og de økonomiske prioriteringene. 

Satsning på mer tilstedeværelse og kunnskap på det digitale område er bra. Samtidig må det ikke gå på bekostning av fysisk tilstedeværelse av politi i lokalmiljøer. Vi må ha et synlig og mer tilstedeværende politi som har tillit i lokalmiljøet og som ikke minst samarbeider med andre kommunale barn- og ungdomstiltak. Det er derfor bra at regjeringa foreslår å styrke arbeidet med gjengkriminalitet med 15 millioner kroner. Men politiet alene løser ikke hovedutfordringene. Kriminalitetsforebygging handler om mer enn politi og krever innsats fra flere departement enn justisdepartementet. Budsjettmessig samarbeid på tvers av departement er avgjørende. LO er særlig opptatt av at man jobber aktivt med å forebygge kriminalitet blant barn og unge i utsatte områder.

Mange av ungdommene som begår alvorlig kriminalitet har store og sammensatte problemer og er i behov av hjelp. Hvis politiet skal lykkes i dette arbeidet er de avhengig av å kunne spille på lag med ungdommen selv, familiene deres og andre tiltak i kommunen.

LO er glad for at arbeidet med vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep skal prioriteres i hele strafferettskjeden, og vi har store forventninger til den helhetlige opptrappingsplanen som kommer i løpet av høsten. Arbeidet med tematikken må involvere flere aktører enn politiet. Arbeidet med å forebygge og kjempe mot vold og overgrep spenner over ansvarsområdene til flere departement og krever tverrdepartemental og tverrsektoriell innsats. Det er derfor bra at det bevilges 25 millioner kroner til å etablere arbeidsformen og metodikken som er utvikla i Oslo (RISK) i flere distrikt. I dette arbeidet jobber politiet tett opp mot barnevern-, helse- og sosialtjenester.

LO er også fornøyd med at arbeidet med å forebygge hatkriminalitet har høy prioritet- det er en vesentlig del av totalberedskapen vår. En bred inngang er viktig for at andre instanser enn politi kan spille en avgjørende rolle. Det er derfor viktig å satse på forebyggende arbeid i et lokalt samfunn.

Regjeringa foreslår å øke bevilgningen med 30 millioner kroner for å styrke politiets arbeid med å avdekke og rettsforfølge internettrelaterte overgrep mot barn. Regjeringa foreslår òg å øke bevilgningen med 30 millioner kroner for styrke barnehusene og utvide målgruppa til barnehusene til også å gjelde mistenkte barn under 16 år. Barnehusene har tidligere fått utvidet sine oppgaver til å gjelde også avhør av voksne med psykisk utviklingshemming. Dette er ressurskrevende arbeid og vi er usikre på om 30 millioner kroner er tilstrekkelig.

LO anbefaler:

• For å forebygge og møte barne- og ungdomskriminalitet på en god måte er det viktig å etablere gode samarbeidsstrukturer mellom politi, ungdommene selv og øvrige velferdstjenester. Tiltakene må være tverrfaglig hvor sosialfaglig kompetanse er en viktig del.

Kap. 440 Politiet

Budsjettforslaget innebærer en betydelig bevilgning til Politiet, men på tross av økningene, innebærer innretningen at forslaget likevel ikke styrker etaten på den måten vi skulle ønske.  Det er mange gode initiativ og satsingsområder, men mye øremerkede midler. Dette gjør at Politiet ikke får mulighet til å rette innsatsen inn mot de områdene hvor den gir best effekt.

Regjeringen har bevilget 147,6 millioner kroner til politiets arbeid med å registrere asylsøkere fra Ukraina i 2024. Dette er ca. 50% lavere enn prognosene for ankomster tilsier, og betraktelig lavere enn i fjor til tross for økende ankomstnivå. Per i dag utføres disse oppgavene hovedsakelig av midlertidig ansatte. Dersom denne bevilgningen blir stående er det en fare for at disse ikke kan videreføres, noe som kan gå på bekostning av bemanning og måloppnåelse på andre områder. Økt asylstrøm får også ringvirkninger på andre fagområder i Politiet, deriblant utlendingsforvaltning og grensekontroll, uten at disse har fått tilsvarende styrking.

Det settes av 35,5 millioner kroner til å sikre stabil og sikker drift av IT-infrastrukturen i Politiet. Bevilgningen er ettårig. Dette er et helt nødvendig tilskudd, men er langt fra tilstrekkelig for å hente inn etterslepet på digitalisering. Mange av dagens IT-løsninger er gamle og fragmenterte. Vi trenger en langsiktig investering for å modernisere digitale verktøy. Gode, digitale løsninger for både innbyggere og ansatte er også en forutsetning for reell effektivisering av resten av etaten. Slik budsjettet er innrettet nå, risikerer vi at flere store utviklingsoppgaver blir utsatt.

Budsjettforslaget bevilger penger til flere viktige tiltak innenfor blant annet vold og overgrep, økonomisk-, ungdoms- og gjengkriminalitet, men vi mener enkelte av satsningsområdene er for snevre. 15 millioner kroner er foreslått brukt til forebygging av gjengkriminalitet i Oslo. Dette er et problem som strekker seg langt utover Oslo sine grenser, og krever en bredere satsning innenfor hele strafferettskjeden.

Økonomisk kriminalitet

Økonomisk kriminalitet korrumperer velferdsstaten hvis det får fotfeste. Å bekjempe økonomisk kriminalitet har stor samfunnsmessig verdi i form av mer rettferdige konkurranseforhold i næringslivet, større skatteinntekter til staten og redusert fare for utenforskap hos dem som for eksempel rammes av sosial dumping. Det foreslås 50 millioner kroner ekstra til satsing mot økonomisk kriminalitet.

Vi mener det er positivt at regjeringen foreslår særskilte midler til bekjempelse av økonomisk kriminalitet, men at det foreslåtte beløpet er for lavt i forhold til trusselen som økonomisk kriminalitet representerer.

Kap. 441 Politidirektoratet

Regjeringen foreslår et kutt i POD sitt driftsbudsjett på kr 25 millioner kroner. Dette kan føre til reduksjon i antall stillinger. Det pågår for tiden et arbeid for å evaluere og utvikle PODs direktoratsrolle. Vi er avhengige av et solid styringsorgan i virksomheten, og LO er kritiske til at det foreslås kutt i driftsbudsjett før endelig struktur og rolle er fastsatt. Med det foreslåtte budsjettet kan det bli vanskelig å opprettholde samme aktivitetsnivå som tidligere. Over flere år har stramme budsjetter ført til at ansatte som slutter ikke har blitt erstattet, og nå står flere distrikter og særorgan også ovenfor kutt i antall stillinger. Dette går ut over både oppdragsløsning, sikkerhet for ansatte, saksbehandlingstid, og sykefraværsstatistikk.

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Kap. 451/452/453/454/455/457

Post 01 – Driftsutgifter

Lederutdanning for brann- og redningstjenesten

LO viser til Fagforbundets brev til Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl av 13.01.2023, der det ble anbefalt å bevilge midler til etableringsprosjekt for en ny lederutdanning i brann- og redningsvesenet. LO støtter anbefalingen.

NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer anbefalte en utdanningsreform for hele brann- og redningsvesenet, inkludert ledere. Anbefalingen om en ny lederutdanning på høyskolenivå er imidlertid ikke blitt fulgt opp. Vi mener det er synd, ettersom behovet for en ny lederutdanning ikke er blitt noe mindre. Tvert imot har flere utredninger etterspurt mer strategisk og analytisk kompetanse i brann- og redningsvesenet. Utviklingen i tjenesten er håndtering av flere og mer komplekse oppgaver, mens samvirket med andre etater er i endring.

Videre vil etableringen av fagskoleutdanningen for brann og redning sørge for konstabler med en vesentlig høyere grunnkompetanse enn tidligere. En må unngå at det i fremtiden blir et misforhold mellom fagkompetanse til konstablene og de som skal lede dem. Fremtidens brann- og redningsvesen må ha ansatte med mer mangfoldig bakgrunn enn i dag for å lykkes med samfunnsoppdraget. Det stiller nye krav til personalledelse.

Fremtidens brann- og redningsvesen - Helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet ble overlevert fra arbeidsgruppen til Justis- og beredskapsministeren i år, som grunnlag for regjeringens annonserte stortingsmelding. Rapporten anbefaler at det settes i gang arbeid med lederutdanningen.

Uavhengig av hvilke øvrige tiltak regjeringen legger frem i Stortingsmeldingen, vil etableringen av lederutdanningen være et godt grep.

LO anbefaler:

• - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gis i oppdrag å starte et forprosjekt for en ny lederutdanning på høyskolenivå for brann- og redningstjenesten.
• - Det bevilges 15 millioner kroner til oppstart av forprosjektet.

Nødnett

Post 01 – Driftsutgifter

LO merker seg også at Regjeringen ønsker å starte opp arbeidet med å erstatte dagens nødnett. LO deler Regjeringens sin vurdering at dagens nett fungerer bra, men at det er nødvendig å starte arbeidet med fremtidig erstatter. Det er besluttet av neste generasjons Nødnett skal baseres på mobilnettet til en kommersiell leverandør. Mens staten eier plattformen, skal en kommersiell mobiloperatør levere og drifte nettet. Vi er skeptiske til denne løsningen. Et stabilt og sikkert samband er en forutsetning for å sikre godt samvirke mellom nødetatene og andre beredskapsaktører. Kritisk infrastruktur som Nødnett kan bare under svært strenge forutsetninger baseres på kommersielle interesser.

Dersom Nødnett skal leveres gjennom nettet til en kommersiell mobiloperatør krever det betydelig innsats fra myndighetene for å avdekke potensielle sårbarheter, slik at nasjonal kontroll kan garanteres i en krisesituasjon og at den kommersielle operatørerens inntjeningskrav ikke går på bekostning av driftssikkerheten.

Denne problemstillingen er ikke teoretisk, noe Nødnett-saken belyser. I 2017 ble det avdekket at dagens Nødnett ble driftet fra India av lokalt ansatte IT-teknikere uten sikkerhetsklarering. Dersom neste generasjons Nødnett skal levers gjennom et kommersielt mobilnett forventer vi derfor at det gjennomføres svært grundige sikkerhetsvurderinger, som identifiserer alle avklaringsbehov i kontraktene med private leverandører.

LO er opptatt at de ulike beredskapsaktørene involveres godt i arbeidet med fremtidig løsning, på tvers av sektorene, forvaltningsnivåer inklusive frivillige organisasjoner. LO viser også til at det innen forsvarssektoren er flere prosjekter innen kampnær-ikt, som vil kunne bidra til hensiktsmessige løsninger, også for sivilsektor.

Sivilforsvaret:

LO er fornøyd med at budsjettforslaget styrker Sivilforsvaret. Å øke Sivilforsvarets operative evne, inkludert rekruttering av mannskap, kurs og øving, er helt avgjørende. Styrkingen i budsjettet bør følges opp med ressurser til sivilforsvarsdistriktene slik at den økt operative evnen kan opprettholdes. Da trengs flere ressurser til å ansette flere i Sivilforsvaret.

Beredskap gir Trygghet

LO og LOs forbund har over flere år vært opptatt av at Norge må bygge en beredskap mot ulike trusler mot samfunnsområdene, som kan forebygge og sikre tryggheten til landets innbyggere. Dette arbeidet ledet blant annet fram til Agendas rapport fra 2020 om samfunnssikkerhet, som blant videreførte anbefalingen om å sette ned en Totalberedskapskommisjon.

Regjeringen Støre nedsatte en slik kommisjon i starten av 2022 og rapporten fra kommisjonen ble levert før sommeren i år. LO var representert i kommisjonen. Arbeidet baserte seg bl.a på tidligere regjeringers arbeid på området, og ulike rapporter som laget på tema, samt forsvarskommisjonen og NSM Sikkerhetsfaglige råd.

LO og forbundene er tilfreds med at det med basis i Totalberedskapskommisjonens rapport er lagt et godt faglig grunnlag for å fortsette arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, innenfor rammen av konseptet med Totalberedskap. LO sin viktigste anbefaling og forventning, er at det i tråd med anbefalingen fra kommisjonens iverksettes et overordnet arbeid med å vurdere og implementere anbefalingene fra kommisjonen, og gjerne innenfor en ramme om «Langtidsplan for samfunnssikkerhet og beredskap». LO vurderer at det bør være en målsetning at oppfølgingen av Totalberedskapskommisjonen bør gjøres i et mer forpliktende format enn det en melding normalt er. LO noterer seg også at justisbudsjettets kapittel 1.5, gir en situasjons- og tilstandsvurdering som også taler for at det iverksettes et langsiktig arbeid på området.

Vi anbefaler Stortinget å tydeligere en slik forventning/krav til Regjeringen gjennom budsjettinnstillingen.

LO merker seg videre at Regjeringen i 2024 foreslår å videreføre satsningen på å innfase Sar Queen redningshelikopter på nye baser. Denne fornyelse er stort, men også viktig løft for å sikre redningsberedskapen i de nærmeste tiårene, samt helikoptrene sin beredskap på øvrige samfunnsområder.

Programkategori 06.70 Statens sivilrettsforvaltning, rettshjelp, erstatningsordninger, m.m.

Kap. 470 Fri rettshjelp, post 72

Vi vil uttrykke vår store skuffelse over at regjeringen i budsjettforslaget kutter i posten til spesielle rettshjelpstiltak. Kuttet foreslås til tross for at departementet i egen budsjettproposisjon skriver at måloppnåelsen knyttet til disse tilskuddene er god og at ordningen er en viktig del av det totale rettshjelpstilbudet. Vi oppfordrer komiteen til å sikre tilskuddet til organisasjoner og hjelpetiltak som Jussbuss, JURK, og Gatejuristen. Vi mener det foreslåtte kuttet i stor grad rammer de som allerede befinner seg i en sårbar situasjon, og som ikke har økonomi til å oppsøke kostbar advokathjelp.

Med henhold til satsene for fri rettshjelp er det først og fremst regjeringens forslag til ny rettshjelpsordning som fører til budsjettøkning.  Det er positivt at det foreslås G-regulering av satsene, noe som er i samsvar med blant annet Fagforbundets krav/forslag. Det er imidlertid ikke opplagt hvordan praksis knyttet til ny ordning vil slå ut selv om det ligger an til en økning av budsjettet.

Inntektsgrensen ble oppjustert både i 2022 og 2023 etter mange år uten justering, og i 2023 ble også formuesgrensen oppjustert. Det er lagt frem forslag til ny rettshjelpsordning med ny modell for behovsprøvd rettshjelp med utgangspunkt i den enkeltes betalingsevne, som antas å øke antallet som kommer inn under ordningen fra 16 - 33%. Inntektsgrensen foreslås til 5G, som er i samsvar med vårt forslag, men det foreslås en prosentvis egenandel på bakgrunn av betalingsevnen. Endringen er innbakt i budsjettøkningen for 2024. 5G utgjør pr 01.05.2023 NOK 593 100 og ligger i overkant av dagens inntektsgrense for par. En forbedring her er betinget av at forslaget om G-regulering vedtas, og praksis knyttet til betalingsevnen.