Statsbudsjettet 2024

Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner – LNVK – er interesseorganisasjon for landets vindkraftkommuner, og har om lag 40 medlemskommuner. Formålet er å ivareta vertskommunenes interesser i saker om landbasert vindkraft, blant annet ved at konsesjons- og skatteregimet for landbasert vindkraft bygger på de samme prinsipper som har gitt oss en suksessrik vannkrafthistorie.

Regjeringen foreslår i Prop. 2 LS (2023-2024) side 6:

• Økning i produksjonsavgiften til vertskommuner med 0,3 øre/KWh, til 2,3 øre
• Denne økningen motsvares av at forslaget i høringsnotatet om innføring av naturressursskatt med 1,1 øre/KWh ikke videreføres
• Ny avgift på 0,2 øre/KWh til natur,- reindrift og andre berørte interesser (skal utredes)
• Det innføres grunnrenteskatt med effektiv skattesats på 35 pst.
• Minst halvparten av grunnrenteskatten skal gå til kommunene «gjennom produksjonsavgiften og en ekstra bevilgning i år med høy grunnrente.»

LNVK mener:

«En av vår tids største hindre for å få til økt kraftproduksjon, og da særlig vindkraft på land, er mangel på folkelig og lokal oppslutning. Skal den utfordringen tas på alvor, må virkemidler for å fjerne dette hinderet tas i bruk(..) det er også en stor utfordring å få opp tempoet i fornybarutbyggingen. Det stiller store krav til effektivisering av våre konsesjonsprosesser. Her viser erfaring at jo tydeligere de positive, lokale virkninger av en utbygging er, desto lavere blir konfliktgraden og jo raskere går prosessen.» (Energikommisjonen, NOU 2023:3 kap. 1.9 og 10.4.6)

Når den foreslåtte økning av produksjonsavgiften motsvares av et bortfall av den foreslåtte naturressursskatten, blir dette forslaget negativt for vertskommunen.

LNVK ber om at produksjonsavgiften settes til 3 øre/KWh. Avgiften bør verdisikres på samme måte som konsesjonsavgiften på vannkraft.

Forslaget om at halvparten av grunnrenteskatten skal gå til «kommunene», skal løses med «[...] en ekstra bevilging i år med høy grunnrente.»

LNVKs innvending er:

a) Hva er «høy grunnrente» og hvem definerer det?

b) Hva er «ekstra bevilging» og hvem definerer størrelsen på den?

c) Hvem er «kommunene»?

LNVK mener at forslaget til nytt skatte- og avgiftsregime for landbasert vindkraft ikke gir tilstrekkelige insentiver for å sikre den nødvendige lokale oppslutningen om en ønsket utbygging. I tillegg kommer at innretningen på grunnrenteskatten mer er egnet til å hemme enn å fremme den nødvendige lokale oppslutningen. Regjeringen synes ikke å ha forstått Energikommisjonens budskap om at «[...] jo tydeligere de positive, lokale virkninger av en utbygging er, desto lavere blir konfliktgraden og jo raskere går prosessen».

Regjeringen har fastholdt at en ekstrabevilgning i år der grunnrenten er høy, skal fordeles etter nøklene i rammetilskuddet til kommunene. En slik fordelingsnøkkel vil gi følgende virkninger: 86 pst. vil gå til andre kommuner enn vertskommunene for vindkraftanleggene, 14 pst. vil gå til vertskommunene. Fordelingsvirkningene skyldes fordelingsnøkkelen i rammetilskuddet, som i hovedsak er innbyggertallet.

LNVK er uenig i en slik fordeling av grunnrenteskattens «kommuneandel». For det første fordi den er helt løsrevet fra prinsippet om den lokale beskatningsretten ved at det alt vesentlige av grunnrenteskattens kommuneandel går til kommuner helt uten vindkraftanlegg og dermed helt uten irreversible og uunngåelige naturinngrep i sin natur. For det andre fordi ordningen helt mangler forutsigbarhet både i tid og i omfang, jf. pkt. a-c ovenfor. Og for det tredje fordi det er sterkt villedende å kalle en bevilgning over statsbudsjettet for en skatteordning.

LNVK slutter seg til Energikommisjonen, som i kap. 1.9 foreslår:

«Kommisjonen anbefaler at en fast andel på 15 prosent av grunnrenteskatten til staten fra det enkelte vindkraftanlegg skal tilfalle den berørte kommunen som stiller sine naturressurser til disposisjon for storsamfunnet.»

I motsetning til regjeringens forslag i statsbudsjettet gir dette forslaget større forutsigbarhet, er treffsikkert på målet (vertskommunene), gir tydelige positive lokale virkninger, er en skatteordning og endelig vil være egnet til å gi mulige vindkraftkommuner klare økonomiske insentiver, som er helt nødvendige for å sikre den lokale forankringen som landbasert vindkraft er helt avhengig av.

Det står om vi skal nå våre fornybar- og klimamål i tide.

Biogass Norge er interesseorganisasjonen for norsk biogassbransje. Medlemmene kommer fra hele den sirkulære verdikjeden for bærekraftig biogass. Medlemmene er: produsenter, landbruket, distributører, leverandører og brukere. Alle store biogassprodusenter er medlem.

Biogass Norge er medlem av Grønt Landtransportprogram og i arbeidet til GLP er kommer det tydelig frem at dieselbiler må byttes ut med biogassbiler innen 2030 for å nå målene om utslippskutt. Annen teknologi er ikke moden ennå.

Aktørene i transportbransjen er samstemte om behovet for mer biogass og klare til å ta i bruk biogass på lengre transportdistanser.

Likevel har regjeringen lagt frem et statsbudsjett som ikke prioriterer helt nødvendig produksjon av biogass. Økt biogassproduksjon har en positiv klimaeffekt og skal transportsektoren bli tilført mer biogass, slik markedet ønsker, så må produksjonen øke. Da må virkemiddelapparatet være tilrettelagt for en slik vekst.

Fritak i bomringen et viktig tiltak
Det er positivt at regjeringen har utvidet fritaksordningen i bomringen til å gjelde hele landet. Dette er et viktig insentiv skal transportører tørre å investere i nye kjøretøy som benytter biogass. Bompengeordningen er blitt spesielt viktig etter at støtteordningen til kjøretøy og fyllestasjoner er fjernet. Samtidig er fritak i bomringen ikke et insentiv som alene er sterkt nok til at investorer gjør investeringsbeslutninger i nye biogassanlegg.

Tre år siden det ble gjort en investeringsbeslutning
I stortinget er det flere ganger gjort positive vedtak som viser et politisk ønske om å utvikle biogassbransjen i Norge. Samtidig har Enova kuttet støtteordninger som kunne bidratt til en vekst i bransjen. Som nevnt er både støtten til fyllestasjoner og kjøretøy fjernet.

Biogassbransjen står igjen med investeringsstøtte i Enova som fungerer dårlig. 12. oktober i år fikk fem nye prosjekter støtte, i tillegg til tre prosjekter i fjor. Likevel er det ikke gjort en investeringsbeslutning i et nytt produksjonsanlegg på tre år. Vi håper at de nye tildelingene vil gi en positiv utvikling i biogassproduksjonen, men det går for sakte. De fem prosjektene som ble gitt støtte nå i høst vil til sammen gi 227 Gwh biogass. Potensialet er klart større.

Per i dag foreligger det planer om 26 nye anlegg, men skal de bli realisert er det nødvendig å utvikle det norske virkemiddelapparatet. Envoa er ikke tilstrekkelig. Biogass Norge mener det nå er på tide å ta i bruk nye virkemidler for å få på plass mer biogassproduksjon.

Bionova – eget biogassprogram på 300 millioner kroner
Biogass Norge ser til Bionova når det gjelder nye virkemidler for bransjen. Vi mener det bør etableres et eget biogassprogram i Bionova som kan tildele investeringsstøtte til industrielle biogassanlegg. I dag forvalter Bionova støtteordningen for gårdsanlegg. Det er positivt at vi får flere gårdsanlegg, men det er også nødvendig å etablere flere industrielle produksjonsanlegg. Det er disse anleggene som produserer biogass til kjøretøy. Både komprimert biogass og flytende biogass.

Vi mener en investeringsstøtte i Bionova-regi bør inkludere hele verdikjeden til biogassanlegget, ikke bare produksjonsanlegget slik Enova gjør i dag. Nye biogassanlegg bygges med flytendegjøringsanlegg, CO2 fangst – og for noen anlegg er det også aktuelt å bygge egen jordfabrikk for å produsere biorest som kan benyttes av landbruket. 

Biogass bidrar med klimagevinster, klimavennlig drivstoff til transportsektoren, distriktsarbeidsplasser og fremtidig verdiskaping. Biogass må derfor prioriteres slik Stortinget har sagt i flere vedtak de siste årene.

For å komme i gang med biogassprogrammet i 2024 bør det settes av 300 millioner kroner til Bionova utover dagens rammer.

Et helhetlig virkemiddelapparat
Avslutningsvis vil Biogass Norge peke på at det i Danmark og Sverige er gjennomført en helhetlig politikk for biogassmarkedet. De har fått garantier fra egne myndigheter som strekker seg 20 år frem i tid.

Satsingen har gitt resultater og den har gjort det mulig å oppskalere produksjonen betydelig. Biogass Norge ber om at Stortinget rigger virkemiddelapparatet slik at virkemidlene støtter oppunder biogassproduksjonen og markedet for bruk av biogass på en effektiv og konkurransedyktig måte.

Vi etterspør derfor en helhetlig politikk der virkemiddelapparatet er koordinert og jobber for felles mål.

Kontaktinformasjon: Pia Farstad von Hall, phall@samfunnsbedriftene.no, 97100904

Energi og Miljøkomiteen

Høringsinnspill: Prop. 1 S (2023-2024)

Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen) 

Ocean-Power takker for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet for 2024. Som fremtidig kraftprodusent i Norge er rammevilkår, incentiver og infrastruktur avgjørende for om vi lykkes med vår satsning for å bygge og drifte flytende gasskraftverk med CO2 fangst og lagring. 

Kapittel Gulbok 2.4.16 Olje-og energidepartementet (Energidepartementet)

Norge bidrar med mye av Europas gassforsyning som i økende grad brukes i gasskraftverk for å øke forsyningssikkerheten i lys av fornybarsatsningen. Norge har betydelig vannmagasinkapasitet som via mellomlandsforbindelser bidrar til å modulere volatiliteten som sol og vindkraft påfører det Europeiske kraftsystemet. Økt satsing på vindkraft i Norge vil også kreve mere regulerbar kraft. Det største potensiale Norge har for å øke kapasiteten for regulerkraft i og utenfor Norge er å bygge gasskraft med CO2 fangst. Norge eksporterer årlig om lag 1200 TWh med gass. Hvis kun 8 % av denne gassen (ca 100 TWh) ble brukt i gasskraftverk med CO2 fangst kunne det gitt anslagsvis 50 Twh kraftproduksjon og omlag 5 Gw regulerkraft tilgjengelig i alle årets 8760 timer.

Ocean-Power er svært fornøyd med den økte satsningen på saksbehandlingskapasitet i embetsverket og generell styrking av kapasiteten i både OED og NVE. I likhet med andre aktører i kraftproduksjon så er tilgang på nett og tilstrekkelig kapasitet like viktig som nødvending tilgang på kapasitet for nytt forbruk.  Vi registrer at satsningen i hovedsak skal gå med til behandling av havvind. Ocean-Power støtter økt innsats på bunnfast og flytende havvind men ber om at gasskraft med CCS og andre alternativer som bidrar til økt regulerkraft til havs og mot land også tas med i prioriteringen av resurser.

Ocean-Power bidrar gjerne med mer informasjon

For Ocean-Power

Erling Ronglan

UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å gi innspill til kapitlene i Prop. 1 S (2023-2024) som er fordelte til Energi- og miljøkomiteen.

UiT fikk i 2010 et oppdrag fra regjeringen om å planlegge og bygge opp et verdensledende overvåkingssystem for å dokumentere effekter av klimaendringer på de arktiske landområdene. Dette er i dag internasjonalt kjent som Climate-ecological Observatory Arctic Tundra (COAT), et observasjonssystem som gir det vitenskapelige grunnlaget og prognosene som Norge og det internasjonale samfunnet allerede bruker aktivt for å håndtere klimakrisens konsekvenser på naturen i nord. I dette høringsinnspillet gjør UiT Energi- og miljøkomiteen oppmerksomme på at COAT mangler sirka 20 millioner kroner til drift av infrastrukturen som Norge har bygd opp.

Videre vil UiT løfte at regjeringens budsjettforslag ikke støtter arbeidet med et nasjonalt laboratorium for fangst, lagring og bruk av karbon. Til slutt i dette høringsinnspillet ønsker UiT å orientere Energi- og miljøkomiteen om det planlagte forskningsprosjektet Framtidens Polhav.

Rask dokumentasjon og håndtering av klimaendringer

UiT slutter seg til regjeringen når den i budsjettforslagets kapittel 1410, Post 21 sier at «kunnskapsbasert forvaltning føreset ei kontinuerleg innhenting av kunnskap om natur og miljø».

Climate-ecological Observatory Arctic Tundra (COAT) er et av verdens fem store observasjonssystem som dokumenterer og gir prognoser for klimaeffekter på landbaserte økosystem i Arktis. Etter 24. februar 2022 er COAT det eneste observasjonssystemet som avdekker klimaendringenes konsekvenser på landbaserte økosystem på den eurasiske delen av Arktis. COAT er også unikt og internasjonalt anerkjent for etablerte rutiner for kontinuerlig samhandling med næringer og forvaltning, slik at det etableres beredskap og kunnskapsgrunnlag for avbøtende tiltak og tilpasninger som kommer i tide.

Som en del av nordområdesatsingen gav Stoltenberg II-regjeringen UiT i oppdrag å bygge et observasjonsystem for å dokumentere effekter av klimaendringer i de arktiske landområdene. UiT har sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk insitutt og Norsk institutt for naturforskning brukt eksterne bevilgninger og interne midler på til sammen 247 millioner kroner og bygd opp en omfattende infrastruktur og kompetanse. Fra og med 2024 vil COAT være rigget for full drift.

COAT har allerede publisert 244 vitenskapelige publikasjoner. Forskere fra COAT er hovedforfattere og data fra COAT er sentrale i rapporter fra Arktisk råds arbeidsgrupper.

Regjeringen omtaler Arktisk råds arbeidsgruppe Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) i kapittel 1400, Post 74. Arbeidsgruppa skal «kartleggje nivå og effektar av forureining og klimaendringar på arktiske økosystem». UiT vil gjøre Energi- og miljøkomiteen oppmerksomme på at AMAP er helt avhengige av data fra COAT for å nå dette målet. Derfor kaller denne arbeidsgruppa COAT «det norske flaggskipet» for å forstå klimaendringenes konsekvenser på landbaserte økosystem i Arktis og sier videre at «fullskala drift av COAT vil derfor være av stor betydning og relevans for AMAPs fremtidige klimautredninger under Arktisk råd».

I motsetning til enkelte andre nasjoner, mangler Norge finansieringskanaler for den type langsiktige økosystemobservatorier som COAT representerer. Forskningsrådet har avklart de ikke dekker kostnader til slik drift som AMAP trenger.

UiT orienterer med dette Energi- og miljøkomiteen om at vi i budsjettinnspillet til Utenriks- og forsvarskomiteen foreslår å sette av 20 millioner til drift av COAT på Utenriksdepartemenets budsjett kapittel 118, Post 21, som skal gå til «planlegging og gjennomføring av arrangementer og aktiviteter i forbindelse med Norges lederskap i Arktisk råd i perioden 2023–2025» og til «miljøsamarbeid inklusive miljøovervåkningsarbeidet, som forvaltes av Klima- og miljødepartementet i Arktis og i Barentsregionen». 

For 20 millioner får Norge beredskap og handlingsrom i klima- og naturkrisen. Bevilgningen vil styrke nasjonens posisjon som internasjonalt ledende kunnskapsleverandør om klimaendringene og klimaendringenes effekter i nordområdene. Uten en slik bevilgning må UiT nå redusere driften og dermed leveransene fra COAT vesentlig.   

Fangst, lagring og utnyttelse av karbon på Senja 

UiT er undrende til at regjeringen ikke vil gi starthjelp til et nasjonalt laboratorium for fangst, lagring og utnyttelse av karbon som er planlagt på Finnfjord i Senja, i tilknytning til smelteverket der.  

UiT har i mange år samarbeidet med smelteverket i et pilotprosjekt der alger spiser karbondioksid og nitrogenoksid fra fabrikkrøyken. Algene renser altså røyken før de blir en sunn, kortreist og bærekraftig marin råvare i fiskefôr. Erfaringene fra dette vellykkede pilotprosjektet og det gode samarbeidet mellom akademia og industri på Finnfjord er blitt til planene om et innovasjonssenter for å fange, lagre og utnytte CO₂ fra fabrikkrøyken til andre høyverdige produkt. Det nasjonale senteret skal tilby infrastruktur for røykgass og CO₂, undervisningslokaler og arbeidsplasser. Målgruppen er forskere og studenter fra alle landets forsknings- og undervisningsinstitusjoner, men også bedrifter som vil teste innovative, sirkulærøkonomiske løsninger i et relevant industrielt miljø. 

Kostnadsestimatet for bygget, som skal huse undervisning og FoU-aktivitet, og et utendørs algeanlegg er 200 millioner kroner. Her vil SIVA være en aktuell aktør og er allerede etablert på Finnfjord. Det er etablert dialog, og SIVA vil kunne gjennomføre et slikt prosjekt. UiTs årlige minimumskostnader til drift vil være 20 millioner kroner, da det er forventet at senteret skal leve av betydelig ekstern prosjektfinansiering. 

Senteret vil bidra til kandidater med kompetanse for det grønne skiftet, i tråd med regjeringens prioritering i Meld. St. 14 (2022-2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge. I tillegg er bærekraftig fôr er et av samfunnsoppdragene regjeringen har gitt norske forsknings- og innovasjonsmiljø i Meld. St. 5 (2022-2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032.  

Gjennom media blir UiT kjent med at departementet ikke anser prosessen i pilotprosjektet, der alger utnytter karbon fra fabrikkrøyk, som et klimatiltak. Til dette er det for det første å si at prosessen stanser et betydelig punktutslipp av CO₂ fra fabrikkrøyk. For det andre viser uavhengige beregninger at finnfjordfôret vil fortrenge tilsvarende utslipp fra CO₂ i alternativ produksjon og transport av marine råvarer i fôrproduksjon. Denne saken håper vi Stortinget, med Energi- og miljøkomiteen i spissen, vil diskutere videre. 

Forskning for bærekraftig, arktisk havforvaltning

UiT er én av 17 partnere i forskningsprosjektet Framtidens Polhav, med mål om at havnasjonen Norge tar ansvaret for at verden skal forstå og forberede seg på at varmerekorder i løpet av de neste 30 årene vil gjøre det hvite Polhavet blått og åpent om sommeren. Prosjektet er rettet mot det sentrale Polhavet med Svalbard som utgangspunkt, og er derfor en naturlig og viktig oppfølger av Arven etter Nansen, som leverer sin sluttrapport i 2024 og har hatt et fokus på Barentshavet. Framtidens Polhav vil inkludere flere fag og ta i bruk en større bredde av teknologiske plattformer, for å gi et bredt, kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for en bærekraftig forvaltning av våre viktigste strategiske områder.

Framtidens Polhav er i tråd med Meld. St. 5 (2022-2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032, der Hav og kyst er det første av seks prioriterte tema.

Framtidens Polhav er planlagt for årene 2025 til 2035. De 17 samarbeidspartnerne vil bidra med egeninnsats for deler av det planlagte tiårsbudsjettet estimert til 1 milliard kroner, men søke finansiering fra Norges forskningsråd for vesentlige deler av budsjettet. Norges forskningsråd har i 2023 bevilget 1 million kroner til forprosjektmidler.

Vennlig hilsen

Kathrine Tveiterås

Prorektor

Saksbehandler: Geir Heggås Bakkevoll

Samfunnsbedriftene er arbeidsgiverorganisasjonen for kommunale bedrifter. Vi representerer et bredt spekter av fagområder som energi, brann- og redning, vann og avløp, avfall, arbeidsinkludering og havner.  

Det som kjennetegner flere av våre medlemmer er at de forvalter kritisk infrastruktur. Samtidig er våre medlemmer et verktøy for samfunnet i forebygging av naturskader, og uunnværlig når uværet kommer med store konsekvenser for mennesker og natur. 

Det så vi i høst når «Hans» traff. Våre medlemmer måtte trå til, om det var brann- og redningsselskaper som hjalp til ved flom, eller energiselskaper som bidro med justering av vannførsel i vassdrag. Eller vann og avløpsselskaper som måtte kjempe med for lav kapasitet på avløpet og med å gi innbyggerne rent vann. 
 
 
Samfunnsbedriftene har derfor vært med på et felles brev med flere organisasjoner om behovet for økt satsing på forebygging av naturskader. Det er store samfunnsøkonomiske kostander knyttet til det å verne om elver, vassdrag og matjord, men for Samfunnsbedriftene er det vanskelig å se at vi har råd til å la være å jobbe med forebygging. For å lykkes i arbeidet med å skape et klimarobust samfunn må derfor tilskuddene til forebyggende tiltak og størrelsen på fagmiljøene økes betraktelig. 

Samfunnsbedriftene tar derfor til orde for at NVEs arbeid med flom og skredsikring styrkes.  
I 2021 anslo NVE etterslep på rundt 85 milliarder kroner for å sikre eksisterende bebyggelse mot naturskade. Tempo på det forebyggende arbeidet må økes, og det er viktig å forebygge der den samfunnsøkonomiske gevinsten er størst.  
 

Gjerdrumutvalget la til grunn i NOU 2022:3 at de samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltakene ville utgjøre ca. halvparten av de 85 milliarder kronene. Utvalget foreslo derfor å øke de årlige bevilgningene til NVE fra dagens 300 millioner til 1,5 milliarder kroner for å sikre eksisterende bebyggelse mot naturfare.  

En forutsetning for å sikre trygge lokalsamfunn, er klarhet i roller og ansvar. Det er nødvendig med god samhandling på tvers av etater, kommuner og stat. Tilgjengelig data må utnyttes bedre for arealplanlegging og prioritering av sikringstiltak. 

Våre medlemmer står midt oppe i denne virkeligheten.  

Det er ikke bare NVE som må styrkes. Samfunnsbedriftene vil også peke på behovet for å organisere tjenester som brann- og redning og vann- og avløp på best mulig måte for innbyggerne. Vi har god erfaring med tverrkommunalt samarbeid. Det er derfor et tankekors at det ikke er etablert IKS-er nord for Hamar for vann og avløp. Vi har mye å vinne på det forebyggende arbeidet ved å etablere store nok organisasjoner slik at de har økonomi til å utvikle tjenestene og kan bygge kompetanse som kommer lokalsamfunnet til gode.  

Samfunnsbedriftene håper energi- og miljøkomiteen tar disse utfordringene på alvor og velger å prioritere forebygging av naturskader i budsjettet.  

Vi ber regjeringen og Stortinget om midler til en opptrappingsplan for styrking av statens fagmiljøer innen forebygging av naturskade og klimatilpasning i statsbudsjettet for 2024. Det er behov for økte midler til NVEs arbeid med flom- og skredsikring, en styrking av ressurser og kompetanse hos NVE og økt støtte til arbeidet med klimatilpasning i norske kommuner. 

Innspill statsbudsjettet 2024 til Energi og miljøkomiteen.  

Fagforbundet er Norges største arbeidstakerorganisasjon med mer enn 400 000 medlemmer. 200 000 jobber i kommunal sektor. Vi har 18 000 tillitsvalgte og er representert i alle landet kommuner 

Vedrørende kapittel 14.20 Klima, naturmangfald og forureining, post 61 Tilskot til klimatiltak og klimatilpassing:  

Fagforbundet ønsker at Klimasats gjeninnføres i statsbudsjettet med minst 600 millioner kroner. Vi ønsker og at man øker bevilgningen til klimatilpasning i kommunene til 20 millioner kroner. 

Regjeringen har vedtatt å avvikle Klimasats på årets budsjett, i stedet for å styrke ordningen som vi har bedt om ved flere anledninger. Vi vil minner om at regjeringen i Hurdalsplattformen lover å «Styrke ordningen med «klimasats» for kommuner og fylkeskommuner» (Hurdalsplattformen s.54) 

Klimasatsordningen har vært evaluert i flere rapporter tidligere med positive konklusjoner om ordningen. I juni i år kom en ny evaluering som konkluderer med følgende: 

Hovedfunnene er at Klimasats har kuttet klimagassutslipp, mobilisert kommuner over hele landet, redusert viktige barrierer, endret praksis og holdninger, gitt erfaringer med ny teknologi og gitt utvikling av metoder og løsninger med stort spredningspotensial. Klimasats har også konkretisert og synliggjort hva klimaarbeid innebærer, og mange av tiltakene har fått betydelig lokal oppmerksomhet og støtte i befolkningen. Dette er en viktig effekt for å mobilisere for den omstillingen vi skal igjennom 

Samlet anslår vi at de 692 kvantifiserbare prosjektene reduserer klimagassutslipp med minst 627 000 tonn CO2-ekvivalenter fram til og med 2030. Det tilsvarer cirka 1,5 ganger det årlige utslippet i Trondheim kommune. I tillegg kommer utslippsreduksjoner fra de prosjektene som ikke lar seg kvantifisere, og omstillingseffektene for alle prosjektene. Støtte til de 692 prosjektene med kvantifisert effekt er 1261 kroner per tonn CO2- ekvivalenter1 

I tillegg viser analyser og evalueringer av Klimasats-ordningen at den:  

• ofte fører til flere tiltak og til institusjonalisering av klimahensyn 
• bidrar til økt etterspørsel, testing av nye løsninger og utvikling av markeder 
• gir økt kunnskap og kompetanse i hele landet gjennom handling og formidling 
• fører til økt oppmerksomhet om klimaarbeid og gir holdningsendring

Våre medlemmer spør i økende grad etter hva de kan gjøre på sin arbeidsplass for å kutte utslipp. Ett av svarene vi har gitt våre medlemmer og tillitsvalgte er at man kan søke midler fra Klimasats.  

I en hverdag hvor både kommunalt ansatte og lokalpolitikere må prioritere hardt, har det en egenverdi at det er mulig å søke midler til lokale tiltak. Derfor er det viktig med en ordning som gjør det mulig å få på plass tiltak man ellers ikke ville funnet rom til. Uten klimasats er vi redd klima vil tape i prioriteringskampen lokalt. 

Vi ber derfor innstendig om at man opprettholder klimasatsordningen med en bevilgning på minst 600 millioner kroner. 

Vi ber også om bevilgningen til klimatilpasning i kommunene økes til 20 millioner kroner da dette vil stå i forhold til nivået på søknadene. I 2022 ble det som om støtte for til sammen 20. 2 millioner fra denne ordningen. 

Vedrørende kapittel 1420 post  32 Statlege tileigningar, vern av naturområde 

Bevilgningen til frivillig skogvern er foreslått redusert med 100 millioner kroner. Fagforbundet ber om at bevilgningen til frivillig skogvern økes med minst 100 millioner kroner for å opprettholde aktiviteten på området. For Fagforbundet er det viktig å understreke skogvernets betydning for våre medlemmer. Skogvern handler om mer enn biologisk mangfold. Skogvern kan være viktig for overvannshåndtering og flomdemping. Ved ekstremnedbør vil gammel og mangfoldig skog absorbere og fordrøye vann bedre enn mer ensartet skog og flatehogst-felt. Dette kan gi mindre belastning på vann og avløpsanlegg og minske konsekvensene av ekstremnedbør, og dermed direkte redusere faren for våre medlemmers liv og helse. 

Vennlig hilsen 

Gunnar Steinsholt 

Rådgiver 

Politikk og samfunnsavdelingen 

Fagforbundet 

Virke takker for muligheten til å gi innspill til energi og miljøkomiteens budsjettarbeid.

Sammenlignet med mange andre land har Norge hatt god tilgang på rimelig kraft. Omstillingen til lavutslippssamfunnet utfordrer vår forståelse av energi som en kritisk ressurs. Virke mener vi må tilnærme oss energi etter de samme prinsippene som gjelder for en sirkulær økonomi. Handlingsplanen for energieffektivisering er et viktig skritt i riktig retning og må brukes effektfullt virkemiddel for å oppnå dette. Virke mener det er viktig at bevilgningen til Enova ble styrket, men at det bør åpnes for at denne kan styrkes ytterligere dersom etterspørselen etter ordningene viser seg å være stor. Virke mener det er svært viktig at bevilgningen til oppfølging av sirkulærstrategien videreføres. Bevilgningen er på 30 millioner bør brukes til å sikre et solid kunnskapsgrunnlag for regjeringens varslede handlingsplan. Det bør styrkes for å utvikle et forbruksbasert klimaregnskap og for å bedre forberede norsk næringsliv på kommende reguleringer fra EU. Virke mener Stortinget må be regjeringen om å innrette bruken av sirkulærmidlene etter EUs syv prioriterte verdikjeder; elektronikk, batterier, plast, tekstiler, emballasje, mat og næringsmidler, og byggevarer. Virke mener det særlig er avgjørende å lykkes med en mer sirkulær byggenæring, både for å redusere utslipp og øke ressurseffektivitet. Vi vil understreke for komiteen hvor viktig det er å styrke og sikre god kapasitet i Miljødirektoratet til å følge opp arbeidsmengden knyttet til oppfølgingen av kommende EU-regelverk.

Våre prioriterte innspill er utdypet i det følgende:

Krafttak for kraftbalansen
Energieffektivisering av bygg er den raskeste og minst konfliktfylte kilden til mye fornybar energi. Handlingsplanen for energieffektivisering må bli langt mer kraftfull for å sikre kraftbalansen og tilgangen på fornybar energi framover. Virke mener planen må følges opp med rapportering på årlige mål, samt vurdering og eventuelt evaluering av virkemidlene. Regjeringens forslag om 180 millioner til ENOVA er en viktig dette arbeidet. En større undersøkelse[1] blant Virkes medlemsbedrifter viste at de høye strømprisene vinteren 22/23 førte til økt satsing virkningsfulle tiltak for energieffektivisering, men at potensialet fortsatt er svært stort.

• Virke mener at bevilgningene til Enova (OED Kap. 1825, Post 50, og videre i KLD, utgifter under programkategori 12.20, kap. 1428, Enova SF) for energieffektivisering av bygg må økes.
• Virke understreker samtidig viktigheten av at regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak om å fjerne regulatoriske barrierer som hindrer lokal energiproduksjon, energilagring og omsetning av energi mellom bygg.

Sirkulær handlingsplan og veikart for et mer grønt forbruk

Norge har en økonomi hvor hovedkilden til inntekter kommer fra eksport av fossil energi, samtidig importerer vi størstedelen av ferdigvarer fra land hvor produksjonsprosessene også er basert på fossil energi. Dette utslippsregnskapet er ikke synlig i vårt nasjonale klimaregnskap eller grønn bok. Som en del av oppfølgingen av Parisavtalen forpliktet landene seg på COP26 til en forsterket innsats for å bidra til finansiering av klimaomstilling og beredskap i utviklingsland. Som et land som har bygd store deler av våre verdier på eksport av utslipp er det naturlig at vi tar et stort ansvar for global klimaomstilling. Virke har tatt til orde for at en bør arbeide med et miljøregnskap for vårt forbruk og at dette må sees i sammenheng med arbeidet med den sirkulære handlingsplanen. Som en del av dette arbeidet vil det være viktig å kartlegge verdikjeder som er kritiske for norsk verdiskaping og hvor norsk kompetanse og erfaring samtidig kan bidra til klimaomstilling i andre land. I industrien er det gjort et stort stykke arbeid for å både forberede og utvikle sirkulære løsninger, gjennom prosess21. Tilsvarende prosesser bør gjennomføres også for andre deler av norsk næringsliv. Størstedelen av utslipp og miljøpåvirkning fra vårt forbruk kommer i produksjonslandene. Når regjeringen skal utvikle den sirkulær handlingsplan må denne derfor ha et globalt verdikjedeperspektiv.

• Virke mener at Stortinget bør anmode regjeringen om å starte arbeidet med å utvikle et miljøregnskap for norsk forbruk. Dette bør skje som en del av arbeidet med regjeringens sirkulære handlingsplan.
• Virke mener at arbeidet må den sirkulære handlingsplanen må innrettes etter EUs syv prioriterte materialstrømmer/verdikjeder, og organiseres etter samme metodikk som prosess 21.
• For å realisere disse forslagene må midlene til oppfølgingen av sirkulærstrategien styrkes fra 30 til 50 millioner, hvor 10 millioner settes av til arbeidet med et miljøregnskap på forbruk (Post 1400.01. Summen er basert på kostnaden for å utarbeide naturregnskap (Post 1420.21)
• Virke mener at Stortinget bør be regjeringen fremme forslag om utrede redusert eller ingen mva. på bruktsalg og reparasjonstjenester i handelen for å stimulere til mer sirkulær økonomi
• Virke mener at Stortinget bør be regjeringen legge om grunnavgiften på drikkevareemballasje til en materialavgift som differensierer mellom fossilt og fornybart materiale
• Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med et forslag om hvordan myndigheter og næringsliv kan samarbeid om grønn omstilling i land Norge handler med.

 [1] https://www.virke.no/analyse/statistikk-rapporter/handlekraft/

Avfall Norge mener at den manglende satsingen på biogass fra regjeringen medfører at man går glipp av store reduksjoner av klimagassutslipp, konfliktfri og bærekraftig energiproduksjon samt mange nye arbeidsplasser i Norge. 

Tilleggsavtale med Enova

Vi ønsker derfor at Stortinget ber regjeringen om å inngå en tilleggsavtale med Enova, der man ber Enova om å innrette sin aktivitet knyttet til biogass slik at man utløser mer produksjon og bruk av biogass som også inkluderer mer moden og velkjent teknologi, samt støtte til infrastruktur som utløser markedspotensiale for biogass innen transport og industri. Et lignende oppdrag ble gitt Enova i oppdragsbrevet for 2023, som da handlet om en forsterket satsing innen energi og energieffektivisering.

Biogass er syretesten på sirkulær økonomi i praksis

Behovet for en mer sirkulær økonomi er veldokumentert, og vil bidra til å løse en rekke utfordringer vi som samfunn møter. Det beste eksempelet på sirkulær økonomi i praksis, er produksjon og bruk av biogass og biogjødsel laget av biologiske avfallsressurser. Det er en bred forståelse om kravet til kildesortering av disse ressursene, teknologien er på plass, fordelene er mange, men det mangler fortsatt investering i produksjonskapasitet og infrastruktur for distribusjon. Det er eksempelvis ikke bygd et nytt industrielt anlegg for biogass de siste tre år på tross av mange “gryteklare” prosjekter. Skal man få med innbyggere og næringsliv på en omstilling til sirkulær økonomi, må man i hvert fall lykkes med sirkulær økonomi på biologiske avfallsressurser.

2 millioner tonn CO2 årlig

Produksjon av biogass og biogjødsel bidrar allerede til reduksjon i klimagassutslipp, men det foreligger et realistisk potensial til å øke kuttene i klimagassutslippene til 2 millioner tonn CO2 i året hvis man legger forholdene til rette for økt produksjon og bruk av biogass. Det tilsvarer 7% av Norges klimamål.

5 TWh årlig

Biogass kan nemlig erstatte fossil energi i transporten og i industrien og kutte store utslipp i landbruket. Gitt at man bruker alt fossilt avfall som blir produsert i Norge til biogassproduksjon, er potensialet en energiproduksjon på 11 TWh med eksisterende teknologi.  Med teknologiutvikling kan dette potensialet komme opp i 22 TWh. Dette er veldig ambisiøst, men vi mener at Stortinget bør ha en ambisjon om minimum 5 TWh fra biogassproduksjon i 2030.

8500 arbeidsplasser

Biogassproduksjon kan etableres i nærheten av der råstoffet oppstår, som jo er i hele landet. Det betyr at man kan etablere nye bærekraftige arbeidsplasser samtidig som man bidrar til lokal næringsutvikling. Potensialet for nye arbeidsplasser med de rette tiltakene er ca 8 500.

Kåre Fostervold

Direktør for samfunnskontakt

Avfall Norge

Skal man ha mulighet til å nå de svært ambisiøse produksjonsnivåene som blant annet energikommisjonen har satt, må samfunnets aksept for å bytte natur mot energi styrkes. Fylkes- og kommunepolitikere må gis verktøy for å si ja til kraftutbygging og til å ta ansvar for regioners energi- og nettilgang. En fordeling av inntekter fra grunnrenteskatten på landbasert vindkraft vil være et kraftfullt virkemiddel. 

Solide økonomiske incentiver står sentralt om lokalsamfunn skal avse areal og naturverdier for å få plass til fornybar energiproduksjon. Regjeringen har tatt den lokale motstanden inn over seg, og foreslår at staten og kommunene deler på inntektene fra grunnrenteskatt på vindkraft på land, samt at kommunene mottar produksjonsavgift. Vi reagerer på at vertsfylkene overhodet ikke kompenseres for å avse areal til vindkraft i budsjettforslaget.   

Vertsfylkene må kompenseres for inngrepene som gjøres for å møte landets kraftbehov. De negative konsekvensene ved vindkraft på land stanser ikke ved kommunegrensen. Det er vanskelig å forstå hvorfor den økonomiske kompensasjonen skal gjøre det.   

Kraftfylka har følgende forslag:   

1) Inntektene fra grunnrenteskatt på vindkraft på land må fordeles mellom staten, vertskommune og vertsfylke 

Vertsfylkene må kompenseres for inngrepene som gjøres for å møte landets kraftbehov. De negative konsekvensene ved vindkraft på land stanser ikke ved kommunegrensen. Det er vanskelig å forstå hvorfor den økonomiske kompensasjonen skal gjøre det, slik regjeringen foreslår.    

Regjeringens forslag om å løfte enkeltkommuner på bekostning av regionale hensyn svært uhensiktsmessig. Regionale hensyn legges til grunn både med tanke på planlegging av nett, kraftproduksjon og prognoser. Likeledes må også fordelingen av skatteinntekter fra vindkraften bidra til å løfte regionene som stiller areal og naturverdier til disposisjon for kraftproduksjon. De senere årenes motstand mot kraft- og særlig vindkraftutbygging må tas på alvor. Fylkes- og kommunepolitikere må gis verktøy for å si ja til kraftutbygging og til å ta ansvar for regioners energi- og nettilgang. En fordeling av inntekter fra grunnrenteskatten til både vertsfylke og -kommune vil være et kraftfullt virkemiddel.   

2) Naturressursskatten må prisjusteres for første gang siden 1997 

Naturressursskatten er en produksjonsrelatert skatt som fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av 1/7 av kraftverkets samlede produksjon for inntektsåret og de seks foregående år, og kan i sin helhet trekkes fra den statlige selskapsskatten (og hemmer dermed ikke investeringer). Kommunesektoren får 1,1 øre/kWh, mens fylkeskommunen får 0,2 øre/kWh. Ørebeløpet har stått urørt siden 1997.   

Som følge av manglende prisjustering har fylkeskommunene tapt ca, 1,1 milliarder i skatteinntekter fra 1997 til 2017. Med prisutviklingen de siste årene er det reelle tallet enda mye høyere. Lovgivers intensjon da skatten ble innført var å sikre berørte regioner en andel av vannkraftressursenes verdi. I dag tilfaller store deler av naturressursskatten fylker og kommuner uten kraftproduksjon overhodet da skatten inngår i inntektsutjevningssystemet. I tillegg var likebehandling av skatteytere et sentralt formål ved innføring av nye regler for skattlegging av kraftforetak da skatten ble innført. 

Da skatten ble innført ville et mindretall i finanskomiteen at ørebeløpet skulle prisjusteres hvert femte år. Det ble lagt vekt på at naturressursskatten skulle regnes som en kommunal og fylkeskommunal del av grunnrenteskatten. Den massive økningen i statens inntekter fra grunnrenteskatten understreker behovet for å justere naturressursskatten, som på grunn av prisveksten kun er verdt 56% av verdien den hadde ved innføring i 1997.    

I 2021 betalte kraftselskapene 1672 millioner i naturressursskatt. Om satsen på 1,3 øre/kWh prisjusteres fra 1997- til 2022-verdi ville ny skattesats vært 2,284 øre/kWh. Det ville gitt en naturressursskattinnbetaling på 2937 millioner, altså et provenytap for staten på 1265 millioner (omfordelt fra stat til kommuner og fylker). 

3) Naturressursskatten bør gjøres teknologinøytral 

Produsenter av kraft fra «nye» energikilder som vindkraft og bakkemontert sol bør svare (prisjustert) naturressursskatt på linje med vannkraftprodusenter.  

For det første bidrar det til inntekter fra kraftproduksjon til kommunenes og fylkenes inntektsutjevningssystem. For det andre er det et viktig selvstendig poeng at skattesystemet for de ulike energikildene er så likt som mulig. Både vann-, vind og bakkemontert solkraft vil inngå i framtidens energimiks. Det må reflekteres også i skattesystemet. I dag er det store ulikheter i skattesystemet mellom de forskjellige energikildene, noe som etter Kraftfylkas syn er svært uhensiktsmessig.  

Vi er bekymret for at man undervurderer konfliktpotensialet i bakkemontert solkraft. Også dette er en arealkrevende form for kraftproduksjon, og skal man unngå en gjentakelse av konfliktene rundt vindkraft bør man allerede nå sette opp et skattesystem som belønner lokalsamfunnene for å stille områder til rådighet.   

Fordi det foreløpig produseres lite vind- og solkraft er provenyeffekten av forslaget svært begrenset. Det vil være hensiktsmessig å etablere et skattesystem for denne delen av næringen som kan stå seg over tid og skape forutsigbarhet for både bransje og lokalsamfunn, før det bygges ut i større omfang.  

Med vennlig hilsen 
Olav Hallset, 
daglig leder i Kraftfylka 

I framlegg til statsbudsjett for 2024 har Regjeringa igjen kutta heile løyvinga til Runde Miljøsenter (RMS). Det same skjedde i fjor; då kom deler av summen inn att gjennom forhandlingane med SV. Vi vil på det sterkaste be om at ein også denne gongen finn midlar som bidreg til å halde oppe det viktige arbeidet ved senteret med forsking, kunnskapsinnhenting og formidling av livet i havet og på kysten.

Miljøsenteret har sidan 2015 fått driftsmidlar over statsbudsjettet. I 2022 var tilskotet på 5,4 millionar kroner, i fjor vart dette redusert til 3 mill. Tilskotet for 2022 og 2023 sto på Kap 1420 Post 85 Besøkssenter for natur og verdsarv.

I budsjett-framlegget for 2024 er altså denne posten stroken: I Stortingets forlik om 2023- budsjettet vart det lagt inn 3 mill. kroner til Runde miljøsenter, jf. Innst. 9 S (2022–2023). I innstillinga er auken omtalt som ei eingongsløyving og difor teken ut i 2024-budsjettet.   

Vert dette kuttet ståande, vil det setje arbeidet mange steg attende, i eit tid då dette aldri har vore viktigare!

Runde Miljøsenter (RMS) er eit senter for forsking og formidling på marin kystøkologi, sjøfugl og livet i havet. Dei siste åra har senteret, ved hjelp av statlege løyvingar, utført mykje viktig nybrotsarbeid. Ein  bidreg med kunnskap på nokre av dei områda regjeringa prioriterer høgast: hav, kyst, miljø og energi.

Samanhengen mellom den dramatiske nedgangen i talet på sjøfugl og det som skjer i havet er det berre Runde miljøsenter som forskar på.  Forskarar ved senteret er involvert i forsking på sameksistens mellom havvind og fiskeri, og ein har vore pådrivar for kartlegging av havbotnen og fjordane med Marine grunnkart, og også til Fjordlab Ålesund (Møre Ocean Lab) som vil bygge viktig  infrastruktur for miljøkartlegging og testområde for marine og maritime næringar.

Tett samarbeid, mellom anna med Havforskingsinstituttet, NTNU, NINA, fiskerinæringa og den maritime industrien på Sunnmøre, gjev unike mulegheiter for desentralisert forsking på kystøkologi i eit nasjonalt og internasjonalt nettverk. Senteret ligg midt i smørauget, nær både havet og fuglefjellet, og byggjer opp infrastruktur slik at forskarar både i Noreg og andre land kan bidra til kunnskapsinnhenting og forsking på Runde og områda rundt

Runde miljøsenter driv med viktig forsking i dag, og har som mål å vidareutvikle  senteret med ein klarare profil for kystøkologi for framtida. I ei tid der regjeringa ynskjer fleire kompetansearbeidsplassar ute i distrikta, jmf. Distriktsmeldinga Stortingsmelding.  27(2022-2023), verkar det svært lite fornuftig å kutte midlar til eit senter som nettopp representerer dette. Runde Miljøsenter har viktige arbeidsplassar i seg sjølv, og i tillegg kjem det store verdiskapingspotensialet som ligg i samspelet med dei marine og maritime næringane på Sunnmøre.

Dei fleste mindre kommunar har ikkje nok kompetanse til å arbeide med forvaltning av sjøareala sine. Det er derfor svært viktig at ein har tilgang til den desentraliserte forskingskompetansen som Runde Miljøsenter har, både med omsyn til arealplanlegging, forvaltning av naturressursar, undervisning med meir.

Vi ber difor på det sterkaste om at det i endeleg statsbudsjett for 2024 vert sett av minst 5,4 mill kr til Runde miljøsenter på Kap 1420 Post 85 Besøkssenter for natur og verdsarv.

Framlegg til komitemerknad:   

Både den dramatiske nedgangen i sjøfuglbestandar og den store kunnskaps-mangelen om kyst-og havøkologi tilseier at forskings-og formidlingsaktiviteten ved Runde miljøsenter bør utvidast. Nærleiken til fuglefjell, rike fiskebankar og marine og maritime næringar gjer tilhøva ideelle for at senteret kan spele ei viktig rolle i det grøne skiftet. Ein ynskjer difor å vidareutvikle RMS til å bli eit kystøkologisenter for framtida, i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskingsinstitusjonar og lokale og regionale styresmakter. Senteret skal fokusere på samspelet mellom havmiljø, sjøfugl, fiskebestandar og klima. Komiteen ber om at ein set i gang ein prosess rundt dette, og at startmidlar vert innarbeidd i budsjettet for 2025. 

Vi trenger et budsjett for naturen, og for at friluftslivsorganisasjonene kan bidra til å nå nasjonale mål innen friluftsliv 

Gjennom den nye naturavtalen har Norge forpliktet seg til å stoppe og reversere tapet av natur innen 2030.  Det krever en enorm omstilling. Naturhensyn må i langt større grad inn i alle samfunnssektorer og på alle forvaltningsnivå. Virkemidler og ressurser må innrettes slik at vi hindrer ytterligere bit-for-bit nedbygging av norsk natur og sikrer langsiktig bevaring av viktige naturverdier.  

Til tross for den klare forpliktelsen Norge har tatt på seg, gir forslaget til statsbudsjett på ingen måte signal om kursendring. Tvert imot settes tiltak for natur på sparebluss.  

DNT ber komiteen legge dette paradokset til grunn i sin behandling av budsjettet, og gjøre nødvendige endringer slik at budsjettet kan bli et riktig skritt på veien mot måloppnåelse i 2030. 

DNT ønsker også omprioriteringer som kan styrke frivillighetens mulighet til å få flere mennesker ut i naturen, og dermed bidra til å nå nasjonale mål innen friluftsliv.  

Vi leser stadig, også i dette budsjettforslaget, at det er kommunene og fylkeskommunene som tilrettelegger for friluftsliv i Norge, at de skal lage planer for sti- og løypenettet sitt. Det er bra, men vi kjenner oss ikke helt igjen i beskrivelsen. DNT merker, tilrettelegger og vedlikeholder over 22.000 km sti og legger årlig ned over 1 million dugnadstimer. Omgjort til penger tilsvarer det 400 millioner.  

Hva hadde prislappen vært om kommunene og fylkeskommunene tok hele regningen for tilrettelegging og informasjon? Hva hadde skjedd med friluftslivet i Norge da? 

Klima- og miljødepartementets budsjettforslag 

Kap. 1420, post 78 - Friluftslivsformål 

Statistisk sentralbyrå publiserte nylig rapporten: Friluftsliv i Norge – Status og historisk utvikling. Denne stadfester noe vi har ment, og andre studier har dokumentert, at friluftslivsdeltakelse fører til bedre helse og livskvalitet. For enkelte grupper er denne sammenhengen ekstra sterk og rapporten viser at eldre, personer med lav inntekt og personer med nedsatt funksjonsevne har ekstra stort utbytte av friluftslivsdeltakelse. Da må vi bidra til å senke terskelen for å komme seg ut i naturen slik at enda flere kan delta. 

Her har de frivillige friluftsorganisasjonene en helt sentral rolle, men frivilligheten er ikke gratis. Det koster å rekruttere, ivareta og lære opp frivillige, og stadig økte krav til frivilligheten krever mer koordinering og rapportering.  

Vi har i flere år gitt innspill på at kap. 1420, post 78 trenger en langsiktig opptrappingsplan, og det er kritisk at den ikke utsettes for ytterligere kutt eller unntas prisjustering i kommende år. Det er derfor nedslående å se at området utsettes for kutt, fremfor å styrke viktige tilskuddsordninger, og ikke minst driftsmidler til organisasjonene. 

UT.no 

I tillegg til å være en fysisk tilrettelegger, bidrar DNT til å stimulere til friluftsaktivitet, bla. gjennom UT.no. Lett tilgjengelig turinformasjon og inspirasjon er en viktig forutsetning for å styrke friluftsaktiviteten i befolkningen. UT.no bidrar også til det nære friluftslivet folk kan oppleve uten reisetid, og med aktiv satsing de siste årene har nå UT.no også blitt et virkemiddel for å formidle informasjon om sårbar natur og hensynsfull ferdsel. DNT bruker årlig over 10. millioner på UT.no. Det kreves ikke medlemskap for bruk, og i dag har plattformen over 6 millioner brukere. Bare i perioden juni til august hadde UT over 20 millioner sidevisninger.  

Da er det svært skuffende at de øremerkede midlene til drift og utvikling av UT.no er foreslått avviklet. Vi er innforstått med at regjeringen ønsker å begrense øremerking i budsjettet, men hadde håpet at det ble gjort konkrete vurderinger som anerkjente at noen tiltak bør beholde øremerkede midler, og at UT.no var blant disse. I stedet er to millioner kroner overført til tilskuddsordningen Friluftslivsaktivitet, som etter de siste års avvikling av øremerkinger, har fått veldig mange mål og målgrupper uten at det er tilført midler nok til å nå disse. 

Det er usikkert hvordan DNT skal kunne drifte denne tjenesten fremover uten tilstrekkelig støtte. Bruken av UT.no øker stadig og det er synd at regjeringen ikke ser ut til å forstå betydningen for friluftslivet og for folkehelsen.  

DNT ber Stortinget: 

• Sikre fortsatt øremerkede midler til UT.no 
• Alternativt øke rammen på tilskuddsordningen Friluftslivsaktivitet over kap. 1420, post 78 for å sikre at UT.no får det løftet som trengs for å være hele Norges turportal 

Friluftsaktivitet 

Tilskudd til friluftslivsaktivitet er blitt en samlepost av avviklede tilskuddsordninger med mål om å løse store samfunnsutfordringer når det gjelder inkludering, fysisk aktivitet, kunnskap om friluftslivet m.m. Vi har merket oss, gjennom revidert forskrift, at digitale konsepter som motiverer til friluftslivsaktivitet, er foreslått som en del av tilskuddsordningen. Dette er vi i utgangspunktet svært positive til, samtidig er vi bekymret for den totale rammen. Digitale konsepter er virkningsfulle, men også kostnadskrevende.  

Det er svært positivt å se at det er satt av 25 millioner til Friluftslivets år, og at disse vil være søkbare høsten 2024. Året vil være et viktig bidrag til å snu en negativ samfunnsutvikling både med tanke på økt inaktivitet, økt sosial ulikhet og krevende remobilisering av frivillige. 

DNT ber Stortinget  

• Øke rammen på tilskuddsordningen for å sikre at UT.no får det løftet som trengs for å være hele Norges turportal, og for at tilskuddsordningen skal bidra til å nå overordnede mål. 

Tiltak i statlig sikra friluftslivsområder og områder vernet som friluftsområde etter markaloven   

Frivillige organisasjoner, som DNT, står for en så stor del av den fysiske tilrettelegginga for friluftsliv, både i statlig sikra områder og ellers. Det har vært en markert økning i ferdsel de siste årene, særlig i enkelte områder, som har gitt økt belastning og slitasje på naturen og økte behov for tilretteleggingstiltak. Et våtere klima gir også større behov for tiltak. Tilskuddsordningen kan bl.a. bidra til tilrettelegging av turveger, etablering av turutgangspunkt, toaletter på utfartsområder og gjøre flere områder godt tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser.     

DNT ber Stortinget   

• åpne for at også frivillige friluftslivsorganisasjoner som arbeider med tilrettelegging i statlig sikra friluftsområder og områder vernet som friluftsområde etter markaloven, kan søke på tilskuddsordningen.    

Kap. 1420 post 61 – Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning  

Kombinasjonen av økt ferdsel på mange turmål og et villere og våtere vær, gjør arbeidet med å tilrettelegge for friluftsliv blir dyrere og mer krevende. Å beskytte naturen mot slitasje og lede folk langs trygge traséer krever tyngre inngrep enn før. For frivilligheten vil nødvendige klimatilpasningstiltak i mange tilfeller kreve spesialkompetanse i prosjektering og utføring, i tillegg til økte kostnader, økt behov for dugnadsinnsats og mer arbeid knyttet til strengere krav til søknader og dokumentasjon. Uten at tilretteleggingstiltakene dimensjoneres for klimaendringer og økt ferdsel, vil resultatet bli løsninger med kort holdbarhet. Her mener vi staten må ta et større ansvar. Det kan ikke overlates til frivilligheten.   

Mye av den statlige finansieringen av tilrettelegging for friluftsliv skjer gjennom spillemiddelordningen, en ordning som ikke er ment å dekke vedlikeholdsbehov, og som ikke er egnet for raske tiltak basert på plutselig oppståtte behov. Reparasjon av bruer i fjellet, klopping av stadig våtere stier, omlegging av eldre, skredutsatte stier og remerking av ruter og skilt er eksempel på denne typen tiltak.  

DNT ber Stortinget:  

• Utvide tilskuddsordningen for klimatilpasning til å omfatte frivillige organisasjoner, ikke bare kommuner og fylkeskommuner, og styrke denne med 4 mill kroner. 
• Eventuelt opprette en egen tilskuddsordning på 4 mill kroner for klimatilpasning av friluftslivets infrastruktur.   

Stortingets og regjerningens mål om at «Friluftslivet sin posisjon skal takast vare på og utviklast vidare gjennom varetaking av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområde og stimulering til auka friluftslivsaktivitet for alle» står fast.

Men det er lite i forslaget til statsbudsjett for 2024 som tyder på at det er et viktig mål å nå for regjeringen, da det i realiteten er en reell nedgang på de fleste områder. Det er også lite i det foreslåtte budsjettet som tyder på at regjeringen tar naturkrisen og den internasjonale naturavtalen på alvor.

Friluftslivets år 2025

Stortinget og regjeringen er enige om at det skal være en nytt Friluftslivets år i 2025 (FÅ25). Året er forankret i regjeringens Handlingsplan for friluftsliv (2018), og målet er at en felles kraftsamling fra organisasjoner, det offentlige, private og den enkelte fører til økt friluftsaktivitet for flere – på kort og lang sikt.

I tillegg til at bredere rekruttering til friluftslivet og økt aktivitet er mål i seg selv, er det også mål om at dette vil skape sterkere engasjement for å ta vare på naturen, samt at det vil bidra til bedret folkehelse og redusert sosial ulikhet. Lavterskel aktivitet, nærnatur og bærekraftig friluftsliv vil være viktige stikkord. Norsk Friluftsliv er glad for at regjeringen følger opp planleggingen av FÅ25 i budsjettforslaget for 2024, men dessverre er det satt 750.000 mindre enn det Norsk Friluftsliv svært nøkternt har budsjettert med for å forberede året på en god måte. I budsjettforslaget er det satt av 3,5 millioner kroner. Et nedskalert budsjett vil gi mindre mulighet for mobilisering av andre aktører enn friluftslivets organisasjoner, mindre samarbeid og markedsføring av året.

• Norsk Friluftsliv ber Energi- og miljøkomiteen øke tilskuddet til forberedelse av Friluftslivets år 2025 til 4,25 millioner kroner (Kap. 1420- Post 78 Friluftslivsformål, Andre friluftslivstilskot).

I budsjettforslaget er det også lagt inn en tilsagnsfullmakt på 25 millioner kroner for høsten 2024 til aktivitet i forbindelse med FÅ25. Denne tilsagnsfullmakten er Norsk Friluftsliv glad for, men vi er bekymret dersom midlene bare flyttes fra andre gode tiltak. Vi ber derfor komiteen sikre at dette er friske midler, slik at disse midlene ikke tas fra Post 78 Friluftslivsformål i budsjettet for 2025.

• Norsk Friluftsliv ber Energi- og miljøkomiteen understreke at denne tilsagnsfullmakten på 25 millioner kroner til aktivitet i forbindelse med Friluftslivets år 2025 er friske midler.

 Behov for å styrke natur- og friluftslivsforvaltningen

Verden står overfor to eksistensielle menneskeskapte kriser, tap av naturmangfold og klimaendringer. I september i fjor kom det en NINA-rapport som har estimert at det er satt av 1479 km² til tomtereserver for fritidsbebyggelse i norske kommuner og for ganske nøyaktig et år siden fikk vi den alarmerende nyheten om at verdens dyrebestander har gått ned med nærmere 70 % siden 1970. Samtidig vet vi at det er stor mangel på fagkompetanse og kapasitet i mange kommuner innenfor arealforvaltning, natur og friluftsliv.

For snart et år siden fikk vi imidlertid den gledelige nyheten om at verdens land hadde blitt enig om en ambisiøs naturavtale, som Norge skrev under på, en avtale som blant annet forplikter oss til å sørge for et representativt vern av 30 % av arealene og ytterligere restaurerer 30 % av ødelagt natur.

Det er derfor både overraskende og skuffende at vi i budsjettforslaget ikke finner spor av ambisjoner om å følge opp naturavtalen og styrke forvaltningen av norsk natur i tråd med alvoret i naturkrisen og forpliktelsene i naturavtalen. Dessverre er det fortsatt slik at de store pengene går til tiltak som ødelegger eller forringer norsk natur, mens det kun går småpenger til å ivareta norsk natur.

Vi vil derfor igjen understreke behovet for å styrke kompetansen og kapasiteten i kommunene, gjennomføre planvask av gamle arealplaner i kommunene, utvikle forvaltningsrelevante arealregnskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, sikring av viktige friluftsområder, sørge for et representativt vern av norsk natur og trappe opp restaureringen av ødelagt natur. I tillegg bør det settes et nasjonalt mål om arealnøytralitet.

• Norsk Friluftsliv ber Energi- og miljøkomiteen sørge for et budsjett for 2024, som vesentlig styrker kompetansen om arealforvaltning, natur og friluftsliv i kommunene, sikrer gjennomføring av planvask i kommunene og utvikler et forvaltningsrelevant arealregnskap, samt sørge for nok midler til blant annet sikring og forvaltning av friluftsområder, frivillig vern av skog og restaurering av natur, herunder Oslofjorden, til at dette kommer opp på et nivå som gjenspeiler alvoret i naturkrisa.

Oslofjorden - en fjord i krise

Fiskedød og forråtnelse høres ut som en vond drøm, men er dessverre virkeligheten i Oslofjorden.

Det ser ut til å være stor enighet om de to viktigste tiltakene for å redde fjorden: (1) tilstrekkelig rensing av næringsstoffer (nitrogen og fosfor) fra kommunale avløp, og (2) tilstrekkelig rensing av de samme næringsstoffene fra landbruket.

For å unngå en usystematisk og tilfeldig utbygging av kommunale renseanlegg mener vi staten må koordinerer utbyggingsprosessen. Kommunene må slippe å konkurrere om kompetanse og kapasitet for å prosjektere og bygge.

I regjeringens forslag til budsjett for 2024 er det satt av 12,4 millioner kroner i tilskudd til kommuner langs Oslofjorden til planlegging og prosjektering av renseanlegg. Dette er langt mindre enn behovet.

• Norsk Friluftsliv ber Energi- og miljøkomiteen sørge for at staten tar et langt større ansvar for å koordinere utbyggingsprosessen av kommunale renseanlegg og øke budsjettet til dette til et nivå som står i forhold til den alvorlige situasjonen i Oslofjorden.

Redd Barna takker for muligheten til å komme med innspill til Energi- og miljøkomitéens behandling av budsjettforslaget for 2024. Våre innspill til komiteen går på tre områder innenfor klima- og oljepolitikk:

1. sikre et ambisiøst klimabudsjett, gjennom økte ambisjoner for utslippskutt.
2. sikre at våre forpliktelser til å gjøre barnerettslige vurderinger etter Barnekonvensjonen også i norsk klimapolitikk blir fulgt opp av norske myndigheter, blant annet i den nye stortingsmeldingen om klima.
3. at leting etter nye oljefelt ikke blir godkjent i 2024, men at barns beste uansett legges som et grunnleggende hensyn i beslutninger om olje og gass.

Sikre et ambisiøst klimabudsjett

Klimaendringene er en av de største truslene mot barns rettigheter og mot deres fremtid. Tall fra Redd Barna viser at dagens 3-åringer vil bli rammet av hetebølger syv ganger så ofte, og mer enn dobbelt så mye tørke og flom sammenlignet med besteforeldrene sine. UNICEF viste også nylig at 43 millioner barn ble drevet på flukt på grunn av klimaendringer over en seks-års-periode. For barn i lav- og middelinntektsland vil det bli verst fremover, men også den norske naturen og økosystemer vil endres med uforutsigbare konsekvenser. Også i Norge vil dagens 3-åringer slite mer med tilgangen på mat på grunn av tørke og flom i verdens matkamre.  

Hvis vi skal nå målene i Paris-avtalen, må minst to tredeler av de fossile reservene i verden bli liggende under bakken. Utslippskutt må også skje i alle sektorer. Vi er glade for at regjeringen fortsetter arbeidet med å styrke sin klimastatus og -plan, men årets utgave viser at 2022-utslippene bare har gått ned 4,7% fra 1990-nivå. Fra 2021-2022 gikk utslippene også ned kun 0,5%. Vi finner få spor av tilstrekkelige tiltak for å kutte utslipp i årets budsjett.  Det bra at regjeringen i årets utgave legger opp et klimabudsjett for å nå 50% kutt i 2030, men regjeringen skyver størstedelen av kuttene frem i tid. Det må være en ambisjon at vi skal kutte betydelig med utslipp årlig, også for å sikre sannsynligheten for å nå målet i 2030.

Redd Barna forventer derfor at:

• Stortinget blir enige om en langt mer ambisiøs plan for klimagassutslipp for 2024.

Sikre at barnerettslige forpliktelser i norsk klimapolitikk blir fulgt opp

Ifølge Grunnlovens § 104 og FNs barnekonvensjon er norske myndigheter forpliktet til å vurdere konsekvensene for barns rettigheter når man vedtar ny klimapolitikk. Dette er også nå påpekt FNs barnekomité sin generelle kommentar 26 om barns rettigheter, klima og miljø som ble lansert 18. september i år. Formålet med Generell Kommentar nr. 26 er tredelt:

• 1) å understreke det umiddelbare behovet for å adressere de alvorlige effektene ødeleggelse av miljøet og klimaendringer har for barns rettigheter,
• 2) å sikre en helhetlig forståelse av barns rettigheter i miljøsammenheng,
• 3) å klargjøre statenes forpliktelser etter barnekonvensjonen til å beskytte mot miljøskade og klimaendringer. Med sin nye veiledning påpeker FNs barnekomité blant annet at manglende handling for å få ned klimagassutslipp er et brudd på barns rettigheter.

Men på tross av at norske myndigheter har tydelige folkerettslige forpliktelser i å gjøre barnerettslige vurderinger i både lovgivningsprosesser og i all politikkutforming på klimafeltet, kan Redd Barna ikke se at norske myndigheter gjør dette i tilstrekkelig grad i dag.

Redd Barna anmoder komiteen derfor å be regjeringen:

Følge opp Grunnloven § 104, FNs barnekonvensjon og FNs Generelle kommentar 26 om rettigheter, klima og miljø ved å sikre at:

• utformingen av ny stortingsmelding om klima, som regjeringen har annonsert skal komme i 2024, inneholder en god og meningsfull medvirkningsprosess for barn og unge, for å integrere deres perspektiver. Regjeringen må også sikre at Stortingsmeldingen ivaretar barns rettigheter som grunnleggende hensyn.

Stopp åpningen av nye olje- og gassfelt

Det er tilnærmet umulig å stoppe oppvarmingen av kloden med ny oljeboring. Både FN og Det internasjonale energibyrået (IEA) sier tydelig at alle investeringer i ny oljeboring strider med målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, og ifølge forskere involvert i siste synteserapport fra FNs klimapanel må globale utslipp reduseres umiddelbart. For å få til dette, kreves det raske kraftige utslippskutt i alle sektorer i Norge, ikke åpning av nye oljefelt.

Årets budsjett viser lite vilje fra Regjeringen til å skifte kurs. Miljøbevegelsen har tidligere vunnet frem i Høyesterett med at innvirkningen klimagassutslipp fra norsk olje har på miljøet skal konsekvensutredes før det gis tillatelse til nye oljefelt. Redd Barna mener at virkningene for barns rettigheter skal være en del av disse utredningene. Barneombudet ba i mai 2022 Barne- og familiedepartementet om å utarbeide en veileder om barnerettighetsvurdering til bruk i utredningsarbeid. Redd Barna ser det som svært viktig at slike barnerettighetsvurderinger integreres i all politikk som vedrører barn, men også spesielt i utredninger knyttet til olje og gass, da klimakrisen en av de største truslene mot barns rettigheter og mot deres fremtid.

Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen:

Prinsipalt:  

• La vær å åpne for utvinning på nye oljefelt i 2024 og innføre full letestans, både i modne og umodne områder.

Subsidiært:  

• Gjennomføre konsekvensutredninger før åpning av nye oljefelt. Konsekvensutredninger gjennomfører borgernes rett til miljøinformasjon etter Grunnloven § 112 andre ledd. Beslutninger om å tillate store utslipp må vurderes opp mot klimatiske tålegrenser og sendes på høring.
• Sikre at barn og unges rett til å bli hørt blir oppfylt. I tråd med Grunnloven § 104 skal barnets beste være et grunnleggende hensyn også i beslutninger om olje og gass.
• Integrere en veileder om barnerettighetsvurdering til bruk i utredningsarbeid for all politikk som vedrører barn, inkludert olje og gass-politikk.
  
  

   

  Kontaktinformasjon:

  Ida Morén Strømsø, Seniorrådgiver, klima- og miljøpolitikk, Redd Barna

  Ida.stromso@reddbarna.no, 99126520

   

  Mads Harlem, Leder for Internasjonal Politikk

  mads.harlem@reddbarna.no

Det står mye riktig og viktig i regjeringens budsjettinnstilling, og det står også at en hovedmålsetting med budsjettet er å ivareta grønn omstilling og nå klimamålene.

Det må også følges opp med virkemidler. Om virkemidlene ikke skifter innretning, så skjer ikke endring vi trenger allerede nå. Stortinget har pekt på at materialgjenvinning er vesentlig for å kutte utslipp, og for å klare overgangen til en sirkulær økonomi. Da må dette budsjettet endres.

Det blir stadig mer prekært. Miljøet forverres stadig og i raskere tempo enn noen gang.

Norge materialgjenvinner i dag bare rundt 25% av husholdningsavfallet og næringsavfall som likner. Med lovverket som vi sliter med i dag, kommer vi aldri til å klare 65% i 2035. Vi bommer med mye.

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs sin utfordring til denne komiteen, er om vi bare skal gi opp målene?

Hva må til for å nå mål?

For at kommunal avfallsbransje skal få gjort jobben som kreves, trenger vi følgende:

1. Endre forurensningslovens særnorske splitting av ansvar om det man i EU kaller kommunalt avfall. Vi trenger å harmonisere ansvarsdefinisjoner med EU. Det handler om muligheten til å effektivisere og samordne avfallsmengdene, der regelverk knyttet til offentlige anskaffelser og konkurranseregler hindrer oss i offentlig-offentlig og i offentlig-privat samarbeid.

2. Kommunale avfallsaktører trenger at alle som bidrar til den sirkulære økonomien og investerer for et grønt skifte, må få tilgang til investeringsstøtte. Uavhengig av hvilken sektor de tilhører. I dag er det ikke slik.

Menon Economics har beregnet de årlige kostnadene for gjennomføring av krav til kommunene på utsortering (i 2021). Det ligger på inntil 2,2 mrd årlig fram til 2035. Det årlige beløpet bare øker ettersom årene går. Derfor må også kommuner få tilgang til disse grønne investeringsmidlene.

3. Ombruk ønsker alle mer av, men de som forsøker seg i dette segmentet nå, lever på ørsmå marginer. Det vil derfor være et viktig bidrag for disse om dere kunne bidra til å få fjernet merverdiavgift på ombruk.

4. Brann i avfall er i ferd med å bli et enormt problem. Batterier er den desidert største synderen og årsaken til brann i avfall. Derfor har mange av våre medlemmer selv gått inn med midler i nasjonale kampanjer gjennom Loop. Slik skal det ikke være.

På grunn av brann i avfall går det mot at kommunene må være selvassurandører av slike nye anlegg. Uten finansiering og uten forsikring styres vi mot en stans i utviklingen av utsortering for økt materialgjenvinning. Det blir bare enkelte kommuner/kommunesamarbeid med risikovillig kapital som klarer å løfte dette selv. De er ikke mange.

Derfor - myndighetene må kunne bidra. Vi ber derfor om at Miljødirektoratet får øremerket 10 millioner kroner til batterikampanje – hvert år i tre år. Det er et lite beløp for en atskillig større sak.

5. Produsentansvar skal gjøre det mer interessant å lage produkter som kan repareres og gjenvinnes. Det skal skje ved at forurenser, som er produsent/importør, betaler kostnadene ved å håndtere avfallet. Det skjer ikke under dagens ordning.

I dag er ordningene kraftig underfinansiert av produsentene. Resultatet er at enorme kostnader årlig påføres kommunene og innbyggerne. Professor Erling Hjelmeng ved UiO har understreket at dette bryter med regelverk i Norge og i EU - og derfor også med EØS.

For å løse opp i dette må miljømyndighetene:

a) Etablere et register for alle produsenter og importører omfattet av produsentansvar, og
b) Beregne selvkost. I Sverige gjøres dette på en god måte av Naturvårdsverket, og Miljødirektoratet bør kunne gjøre det samme i Norge.

6. Til sist vil Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs også påpeke overfor denne komiteen hvorfor det er feil i en sirkulærøkonomisk sammenheng å, i første instans innføre, og nå sjokkere, med sterkt økende forbrenningsavgift.

Da forrige regjering innførte avgiften, argumenterte Finansdepartementet med at det skulle føre til økt materialgjenvinning. Samfunnsbedriftene mente, og mener fortsatt dette er helt feil. Det støttes også av den svenske regjeringen, som fjernet avgiften fordi det ikke økte materialgjenvinning og det reduserte heller ikke utslipp. Forbrenningsavgift som det nå legges opp til, vil dessverre kunne føre til at en viktig brikke i norsk avfallsbehandling svekkes, og i verste fall må legge ned sin virksomhet.

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs ber derfor om at avgiften fjernes, og at vi heller blir med i det felles systemet for kvoter når det innføres. 

Ny innretning på virkemiddelapparatet i Norge må støtte oppunder det grønne skiftet og en sirkulær økonomi, uavhengig av hvilken sektor som bidrar.

Det må være i denne komiteens interesse å påvirke virkemiddelapparatet i sin helhet, og at alle som investerer for at et grønt skifte faktisk skjer, også får økonomiske muskler til å klare akkurat det. 

Politiske vedtak fattet i energi- og miljøkomiteen må også få økonomisk gjennomføringskraft gjennom vedtak i andre komiteer.

Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge. Våre medlemmer dekker i tillegg 95 prosent av hurtiglademarkedet. Bransjen er avhengig av forutsigbare og langsiktige rammevilkår basert på teknologinøytrale virkemidler for å bidra best mulig til nå klimamålene for 2030 og 2050.

Oppsummert er våre innspill til Energi- og miljøkomiteen behandling av statsbudsjettet for 2024:

1. Biodrivstoff må anerkjennes som en klimaløsning for offentlige anskaffelser også
2. Erstatt omsetningskrav med reduksjonsplikt der alle fornybare drivstoffer inkluderes
3. Prioriter etablering av hurtigladere
4. Erstatt veibruksavgiftene med dynamisk veiprising

Biodrivstoff – en klimaløsning for offentlige anskaffelser også

Drivkraft Norge støtter opp om å satse på teknologier som fremmer økt bruk og produksjon av fornybare energibærere for å redusere klimagassutslippene. Regjeringens egne framskrivninger mot 2030 viser at biodrivstoff er det tiltaket som kommer til å redusere utslippene mest, ved at det direkte erstatter bruk av fossile drivstoffer i forbrenningsmotoren. Det er derfor noe underlig at myndighetene bevisst velger å utelukke det mest effektive klimatiltaket fra offentlige anskaffelser. I dag anbefaler ikke miljømyndighetene og DFØ å bruke biodrivstoff som klimatiltak i offentlige anskaffelser. De mener at bruken av bærekraftig biodrivstoff skal dekkes av omsetningskravene. Og at bruk av biodrivstoff vil hindre overgangen til andre teknologier. Drivkraft Norge er ikke enig i disse premissene. Det er fullt mulig å anskaffe biodrivstoff utenfor omsetningskravet, slik at anskaffelsen fører til ytterligere klimareduksjoner. Myndighetene vet dette, men velger bevisst å ignorere muligheten. Valget fører til at mange offentlige anskaffelser heller velger fossilt drivstoff istedenfor biodrivstoff. Med de klimautslippene man da får med på kjøpet. Dette fordi det ikke er tilgang på batteridrevne maskiner til de formålene som anskaffelsen skal dekke. Eller fordi det ikke er lønnsomt for entreprenøren å framskynde investeringer i en ny maskinpark. Som et klimatiltak for å oppnå klimaforpliktelsene er biodrivstoff et like godt tiltak som andre klimanøytrale energibærere, som biogass. Produksjon av klimaeffektivt avansert bærekraftig biodrivstoff er også avansert teknologi. Offentlige anskaffelser av avansert biodrivstoff vil gi insentiver til økt produksjon i Norge. Det vil samtidig øke muligheten til å tilby klimanøytrale løsninger med dagens kjøretøy- og maskinpark, ikke minst på anleggsplasser der alternativer ikke er godt nok tilgjengelig enda.

Forslag til anmodningsvedtak:

"Stortinget ber Regjeringen å anerkjenne klimagevinsten ved bruk av avansert biodrivstoff utenfor omsetningskravet, og anbefale slik bruk i offentlige anskaffelser også."

Innfør reduksjonsplikt – et teknologinøytralt og klimaeffektivt virkemiddel

For transportsektoren betyr klimamålene at bruken av fossile drivstoffer må halveres. For å nå disse må Norge ta i bruk alle fornybare løsninger for å redusere utslippene av klimagasser så raskt og effektivt som mulig. Dagens ulike omsetningskrav er kun rettet inn mot bruk av biodrivstoff, ikke inn mot hvor stor reduksjonseffekt det har på de klimagassutslippene. Norge bør derfor se til EU, der de arbeider med å innføre en reduksjonsplikt gjennom revidering av fornybardirektivet – lansert i Fit-for-55-pakken. Innføring av en reduksjonsplikt, der alle fornybare energibærere inngår i mandatet, betyr at omsettere blir pålagt å redusere utslippene fra produktene de selger med en gitt prosentandel målt opp mot hvis de kun solgte fossile drivstoffer. Vi får da et virkemiddel som teller antall tonn CO₂ redusert istedenfor å telle antall liter biodrivstoff. Det er et teknologinøytralt virkemiddel som er mer styringseffektivt og kostnadseffektivt enn dagens omsetningskrav. Drivkraft Norge oppfordrer Stortinget til å anmode regjeringen om å innføre reduksjonsplikt til erstatning for omsetningskrav. Det vil bidra til å øke tilbudet av flere fornybare energibærere ved at salg av blant annet strøm og biogass også kan inngå i oppnåelse av mandatet.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede reduksjonsplikt til erstatning for dagens omsetningskrav. For oppfyllelse av reduksjonsplikten skal alle fornybare energibærere kunne bidra til å oppfylle kravet. Dette for å sikre en teknologinøytral innretning.»

Prioriter etablering av hurtigladere

Utbyggingen av hurtigladetilbudet over hele landet må holde tritt med økningen i antall elbiler, i tillegg må vi legge til rette for elektrifisering av tungtransporten og bygge et hurtigladetilbud dedikert slike kjøretøy. Begrenset tilgang til areal og tilstrekkelig nettilgang gjør at planlagte prosjekter ikke realiseres, i tillegg til at det er lange køer for å få behandlet søknader om nettilknytning. Drivkraft Norge mener hurtigladeinfrastruktur må prioriteres som samfunnskritisk infrastruktur og søknader om areal og etablering og nettilknytning må prioriteres for å sikre en godt nasjonal ladeinfrastruktur for alle transportformer.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for en raskere og mer enhetlig saksbehandling av søknader og sørge for prioritert tilknytning til strømnettet for hurtigladere. Videre ber Stortinget regjeringen om å sikre tilstrekkelig med areal og strømnett langs veiene og støtte til etablering av et hurtigladetilbud for tungtransporten.»

Erstatt veibruksavgiftene med dynamisk veiprising

Dynamisk veiprising, eller posisjonsbasert veibruksavgift, bør erstatte dagens veibruksavgifter og bompengesnitt for å sikre et framtidsrettet og rettferdig avgiftssystem for bruk av bil. Overgangen bør gjelde for all trafikk for å sikre et forutsigbart, teknologinøytralt og effektivt virkemiddel. Ved å vri avgiftsbelastningen fra flytende drivstoff til selve bruken av bilen, vil all bruk av bil måtte betale for seg. Ved siden av å sikre staten forutsigbart proveny, vil det også føre til at forurenser betaler prinsippet opprettholdes for all bilbruk. Dynamisk veiprising der satsene settes ut ifra hvor, når og hva man kjører, vil da bli et mer rettferdig og effektivt virkemiddel enn dagen veibruksavgifter.

Norsk Fyrforening er bekymret over regjeringens forslag til å flytte post 70 under departementets budsjettforslag til kapittel 1420 post 86 under Miljødirektoratet. Samtidig er søknadsfristen for grunnstøtte flyttet fra 1. juni til 1. november. Flytting av søknadsdato bidrar til en uforutsigbarhet for organisasjonene som mottar støtte – da man ikke vet om det vil bli gitt støtte til organisasjonene som Norsk Fyrforening, før i februar for angjeldende budsjettår.

Flyttingen av post 70 medfører at disse paraflyorganisasjonene ikke lenger er inne som egen post på statsbudsjettet, men overfor til underliggende enhet – Miljødirektoratet.

Forutsigbarhet er viktig for små nasjonale paraplyorganisasjoner som Norsk Fyrforening. Vi ber derfor om at komitéen i sin innstilling endrer på regjeringens forslag om flytting av post 70 til kapitel 1420 post 86.

Norsk Fyrforenings innspill til Stortingets Energi- og miljøkomite:

• Post 70 opprettholdes som i tidligere statsbudsjett under kapitel 1400.

For Norsk Fyrforening

Sven Gj. Gjeruldsen                                         Henriette Marie Skjæveland                                                                Styreleder                                                            Daglig leder    

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Energi- og miljøkomiteens behandling av statsbudsjett for 2024. 

1. CO₂-kompensasjonsordningen 

CO₂-kompensasjonsordningen er en del av EUs kvotesystem og et viktig virkemiddel mot karbonlekkasje. CO₂-kompensasjonsordningen kompenserer delvis for at europeiske CO₂-priser smitter over i norsk kraftpris.

Selv om Europa utvikler stadig mer fornybar kraft, setter gass- og kullkraft fortsatt kraftprisen i store deler av året. Gjennom utvekslingsforbindelser til Norden og det europeiske kontinentet, påvirkes norsk kraftpris av at produsenter av europeisk gass- og kullkraft må kjøpe CO₂-kvoter. Denne CO₂-prissmitten gjør at norske kraftpriser øker. Det gir kraftprodusenter og staten vesentlig høyere inntekter, men øker samtidig kraftkostnadene til industrien. Ifølge Statnett vil om lag 40% av norsk kraftpris fortsatt være CO₂-pris i 2028.[1]

Det er denne effekten CO₂-kompensasjonsordningen delvis motvirker. Ordningen ble innført i 2012 og har siden den ble etablert sikret at globalt konkurranseutsatt, kraftforedlende industri kompenseres for inntil 75% av den beregnede CO₂-priseffekten i kraftprisen. Det er myndighetene som beregner hva CO₂-priseffekten i kraftprisen er til enhver tid.

I Hurdalsplattformen slo regjeringspartiene fast at de skulle «videreføre og styrke CO₂-kompenasjonsordningen.» Likevel foreslo regjeringen i statsbudsjett for 2023 å kutte CO₂-kompensasjonsordningen med om lag 2,7 milliarder kroner ved å innføre et kvoteprisgulv på 200 kroner/tonnet. Effekten av dette gulvet er at graden av kompensasjon for CO₂-priseffekter reduseres fra 75% til i praksis 60%.

Regjeringen var i fjor tydelige på at kvoteprisgulvet på 200 NOK/tonnet skulle sikre en forutsigbar og robust CO₂-kompensasjonsordning. I forbindelse med budsjettframlegget formidlet Klima- og miljødepartementet at ordningen nå kan «stå seg i en tid med strammere økonomisk handlingsrom.» Regjeringen la også fram en framskrivning for CO₂-kompensasjonsordningen fram til og med 2030 med disse parameterne til grunn. I januar la videre Miljødirektoratet fram hvilken kvotepris og kvoteprisgulv som gjelder for 2023. Kvoteprisen ble satt til 844,28 NOK/tonnet og et kvoteprisgulv på 200 NOK/tonnet, tilsvarende en netto kvotepris for CO₂-kompensasjonsordningen på 644,28 NOK/tonnet. Disse forutsetningen har følgelig ligget til grunn for industriens investeringer og økonomiske avsetninger for 2023.

I forslaget til statsbudsjett for 2024 har regjeringen på nytt foreslått kutt i CO₂-kompensasjonsordningen, ved å nær doble kvoteprisgulvet fra 200 NOK/tonnet til 375 NOK/tonnet. Det nye kuttet på 2,4 milliarder kroner er i strid med klare signaler fra regjeringen, og kommer uten forutgående dialog med industrien. Kuttet har tilbakevirkende kraft, og betyr i praksis at kompensasjon for CO₂-priseffekter nå reduseres til under 50%. Hydro og flere andre norske industribedrifter må ta betydelige nedskrivninger som følge av at regjeringen kutter i ordningen for inneværende år. Kuttet skaper svært stor uforutsigbarhet for industrien, og gjør at Hydro og andre industribedrifter må gjennomgå våre planlagte investeringer i Norge.

I 2022 vedtok Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 videre at regjeringen skulle «gå i dialog med industrien om CO₂-kompensasjonsordningen for å utvikle ordningen til å bli forpliktende for utslippskutt og energieffektivisering i tråd med nasjonale målsetting.» Hydro har vært åpne for dialog med regjeringen om framtiden for CO₂-kompensasjonsordningen, inkludert en mulig klima- og energikobling i deler av ordningen. Hydro har også lagt fram for regjeringen konkrete klimatiltak som kan gjennomføres i Hydros industrivirksomhet i Norge fram mot 2030, gitt forutsigbare rammevilkår. Regjeringen har ikke fulgt opp disse initiativene.

Framgangsmåten regjeringen har hatt i spørsmålet om CO₂-kompensasjonsordningen for industrien er etter Hydros syn et brudd med den norske industrimodellen med forutsigbare rammevilkår og tett dialog mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om viktige industripolitiske spørsmål. At kuttet gjøres i strid med klare politiske signaler og tydelige stortingsvedtak om at regjeringen skal søke dialog, bidrar til å skape betydelig uro i industrien.

2. Kraftskatt

Hydro er Norges største forbruker av fornybar kraft. En rekke av Hydros langsiktige kraftkontrakter løper ut om få år. Hydro har i tillegg behov for mer kraft for å avkarbonisere flere av våre prosesser og kutte utslipp.

Hydro er glade for at regjeringen avvikler høyprisbidraget, og for at regjeringen foreslår å øke kapasiteten energimyndighetene har til å behandle konsesjonssaker for kraft.

Hydro er bekymret for at forslaget til modell for grunnrenteskatt for vindkraft gjør det vanskelig å få tilstrekkelige investeringer i vindkraft i årene som kommer. Det er særlig tre forhold ved forslaget som er utfordrende.

• Forslaget er ikke i praksis inveseringsnøytralt ettersom negativ grunnrente ikke kommer til utbetaling, men i stedet fremføres til risikofri rente. Forslaget avviker således fra etablert praksis for vannkraft og offshore olje- og gass-sektor.
• Hydro er bekymret over at regjeringens forslag åpner for skattemessig diskriminering av aktører som ønsker å utvikle vindkraft og selge denne på lange kontrakter til egen industrivirksomhet, ved at disse ikke vil bli beskattes basert på faktiske kontraktsverdier – men spotpris. Dette undergraver rasjonale for å utvikle egen kraft til å trygge og utvikle industrien, og er i så tilfelle en skattemessig diskriminering av Hydro og andre industriaktører som ønsker å utvikle kraft til industri. Vi ber om Stortinget klargjør at også vindkraft solgt på lange kontrakter internt i eget konsern skal beskattes med avtalepris som grunnlag.
• Forslaget til overgangsordning for eksisterende kraftverk inneholder ikke vesentlige forbedringer ut fra det som er sendt på høring. De negative konsekvenser er som allerede påpekt i høringsrunden mulig konkursrisiko for eksisterende kraftverk.

Hydros forslag

CO₂-kompensasjon

1. Stortinget begrenser kvoteprisgulvet i CO₂-kompensasjonsordningen til 200 NOK/tonnet, i tråd med de signalene regjeringen har gitt og industrien har lagt til grunn i investeringer i 2023.
2. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med industrien for å sikre en avtale mellom regjeringen og industrien om CO₂-kompensasjonsordningen i årene fremover, inkludert hvordan deler av kompensasjonsordningen kan kobles til klima- og energitiltak i industrien.

Grunnrenteskatt for vindkraft

Stortinget samles om et bredt forlik om beskatning av vindkraften. Forliket omfatter enighet om at

• utformingen av samlet vindkraftbeskatning sikrer minimum 50% av inntektene til kommunene slik forslaget fra Regjeringen legger opp til.
• kontraktspris skal kunne utgjøre skattegrunnlag
• og at forslaget ikke blokkerer for salg av kraft til eget forbruk på lange kontrakter. Stortinget bør tydeliggjøre at også egen vindkraft beskattes ut fra faktiske inntekter/ kontraktsverdi.
• en investeringsnøytral utforming der negativ grunnrente utbetales tilsvarende etablert praksis for andre næringer.
• skattesatsen settes ned fra foreslåtte nivået på 35% til 25% for å unngå at grunnrenteskatten hindrer nødvendige investeringer i ny fornybar energi.
• Det må sikres en overgangsordning for eksisterende parker som forhindrer at endring i skatter og avgifter forårsaker konkurser i eksisterende virksomheter

Vi er tilgjengelige for å svare på spørsmål om notatet for de partigrupper som ønsker en utdypning av innholdet.

Energisituasjonen setter den grønne omstillingen i fare

Siden høsten 2021 har både husholdningene, næringslivet og offentlig sektor vært belastet med særdeles høye strømpriser som følge av mangel på energi i Europa. Store deler av Sør-Norge har i perioder hatt de høyeste strømprisene i Europa, hovedsakelig som følge av lav vannføring i vannmagasinene og høye gasspriser. Utover vinteren 2021/2022 ble situasjonen ytterligere forverret som følge av krigen i Ukraina. I september 2023 publiserte Statnett sin kortsiktige kraftmarkedsanalyse som viser at Norge står i fare for å få negativ kraftbalanse allerede i 2028. Den 1.februar 2023 publiserte Energikommisjonen sin sluttrapport, som også tegner et urovekkende bilde av kraftbalansens utvikling i årene frem mot 2030. Energikommisjonen redegjør her for et behov for 60 TWh ytterligere krafttilgang innen 2030.

Norge har sterke ambisjoner knyttet til grønn omstilling i form av elektrifisering og grønn industriell utvikling. Regjeringens klimastatus- og plan (Grønn bok) viser imidlertid at vi ikke er i rute hverken til å nå klimaforpliktelsen som er meldt inn til FN (50-55 % kutt i samarbeid med EU), eller regjeringens omstillingsmål (55 % kutt i hele økonomien). En forutsetning for å lykkes med ambisjonene er at vi evner å snu utviklingen som nå går mot en gradvis strammere kraftbalanse og varige høye strømpriser.

Energisituasjonen krever en forsterket satsing på energieffektivisering og lokal solkraft

Etablering av ny sentralisert produksjonskapasitet i kraftforsyningen er tidkrevende og ofte i konflikt med natur- og øvrige arealinteresser. Prosjekter under utbygging utgjør til sammen kun om lag 1 TWh økt produksjonskapasitet. Det vil ikke være mulig å oppnå en kraftbalanse som imøtekommer behovene knyttet til grønn omstilling uten en kraftig økning i satsningen på energieffektivisering og lokal solkraft.

Å legge til rette for bedre energiløsninger hos sluttbrukerne gjør dem mindre sårbare og mer robuste mot svingningene i strømprisene. Foruten bedret kraftbalanse vil en slik satsing også bidra til grønn verdiskaping og arbeidsplasser i bygningssektoren. Det er det et særlig behov for i en næring som for tiden opplever markedsnedgang og kritisk lav aktivitet. Redusert strømforbruk og egenproduksjon av strøm reduserer også belastningen på kraftnettet, noe som igjen over tid vil sparer samfunnet for kostbare investeringer og unødvendige naturinngrep.

Innenfor rammene av trepartssamarbeidet "Kraftløftet" lanserte LO og NHO den 19.september sitt felles omforente forslag til nasjonal strategi for energieffektivisering og lokal kraftproduksjon. Strategien ble utarbeidet av 4 av LOs fagforbund og 5 av NHOs landsforeninger. I strategien anbefaler et omforent arbeidsliv følgende mål for energieffektivisering i bygg: Energibruk i bygg skal ikke overstige 69 TWh i 2030. I etterkant har 35 miljøvern-, forbruker-, bransje- og interesseorganisasjoner i brev til OED gitt sin støtte til denne målanbefalingen. Strategien gir også anbefalinger til målorienterte virkemidler som evner adressere markedsbarrierer.

Den 5.oktober lanserte regjeringen sin egen handlingsplan for energieffektivisering. Her foreslo regjeringen å utrede konsekvensene av et mål om 10 TWh redusert strømbruk, samt noen nye virkemidler. Planen reflekterer imidlertid ikke ambisjonene og anbefalingene til Kraftløftet.

I sitt forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen enkelte tiltak for å skjerpe innsatsen for energieffektivisering. Regjeringen forslår å øke satsningen på energieffektivisering og energiomlegging gjennom Enova med 180 millioner. Tilskuddsordningen for energitiltak i kommunale bygg videreføres med en bevilgning på 300 millioner, og bevilgningene til NVE, Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husbanken økes med til sammen 15 millioner kroner for å styrke arbeidet med energieffektivisering. Forslagene er et skritt i riktig retning, men alvoret i energisituasjonen krever en langt mer ambisiøs satsing enn det regjeringen legger opp til.

Nelfos anbefalinger til prioriteringer i statsbudsjettet

• Det bør bevilges 1 milliard kroner til energieffektivisering og solkraft i husholdninger gjennom Enova. Midlene bør øremerkes gjennomføring av modne energitiltak gjennom en utvidelse av Enovatilskuddet for småhus og fritidsbolig og utvidelse av det nyopprettede programmet for borettslag og sameier. Sistnevnte bør gjøres rettighetsbasert fremfor konkurransebasert slik det er i dag. Gjennom verbalforslag bør ordningene sikres varighet og finansiering frem til 2030.

• Det bør bevilges 1 milliard kroner til modne tiltak for energieffektivisering og solkraft i yrkesbygg. Dagens nyopprettede program bør gjøres rettighetsbasert fremfor konkurransebasert slik det er i dag. Gjennom verbalforslag bør ordningen sikres varighet og finansiering frem til 2030.

• Nelfo støtter regjeringens forslag til 300 millioner kroner til energitiltak i kommunale boliger/bygg fra Husbanken

• Nelfo støtter regjeringens forslag til bevilgning på 15 millioner kroner for å styrke arbeidet med energieffektivisering hos DiBK, Husbanken og NVE

• Nelfo støtter regjeringens forslag til å øke bevilgningene til energimyndighetene med 140 millioner kroner, noe som vil kunne gi opp mot 80 nye stillinger. Med dette sikres en nødvendig økning i kapasiteten knyttet til behandling av konsesjonssøknader for nye nettinvesteringer og fornybar kraftproduksjon.

• Nelfo støtter regjeringens forslag om å fjerne høyprisbidraget på vannkraft og vindkraft. Dette vil være viktig for å stimulere til utbygging av økt effektkapasitet i kraftforsyningen, noe som er nødvendig i et marked der andelen uregulerbar vind- og solkraft øker.

Nelfos anbefalinger til verbalforslag fra energi- og miljøkomiteen

Presisering vedrørende mål i regjeringens handlingsplan for energieffektivisering:

Verbal: Stortinget ber regjeringen presisere at mål i handlingsplanen for energieffektivisering fastsettes som et tak slik at elforbruket i bygg skal være maksimalt 54 TWh i 2030 og energibruk i hele bygningsmassen skal være maksimalt 69 TWh i 2030. NVE skal kvalitetssikre og utforme opplegg for måling og verifikasjon innen utgangen av 2023.

Begrunnelse: Dette er 10 TWh reduksjon sammenlignet med elforbruket og energibruken i 2015. Målene omfatter hele bygningsmassen, og er etterprøvbart mot årlig energistatistikk hos SSB.  Et mål for energiforbruk i bygg sikrer energieffektivisering også hos kunder som bruker andre energibærere enn strøm. Målene er iht. anbefalingene til Kraftløftet, et samarbeid mellom LO, NHO og OED.

Rapportering og oppdatering av handlingsplanen for energieffektivisering:

Verbal: Stortinget ber regjeringen rapportere årlig energibruk i bygg og resultater fra alle tiltak i handlingsplanen for energieffektivisering.

Begrunnelse: Regjeringens handlingsplan for energieffektivisering må, på bakgrunn av rapportert status, effekt og måloppnåelse, oppdateres med virkemidler som sikrer at man er på stø kurs for å nå målet i 2030. Rapporteringen gjøres årlig i grønn bok, i OEDs budsjett eller annet egnet vis.

Oppfølging av tidligere vedtak (Kommende behandling av Stortingsmelding nr 4)

Vi ber om at følgende aktive anmodningsvedtak ikke blir avsluttet ved behandlingen i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Stortingets anmodninger er ikke tilfredsstillende besvart:

• OED: Nr 35-5 Redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh og auke straumproduksjonen i bygg (se hen til nye mål og oppfølging av disse i handlingsplanen)
• KLD: Nr 22 Endre Enova-tilskot “helhetlig oppgradering av bygningskropp”
• KLD: Nr 508 Støtteordningar for energieffektivisering med moden teknologi
• KLD: Nr 509 Støtte til energieffektivisering og lokal energiproduksjon hos hushalda

Økt innsats mot flom og skred 
Klimaendringene har allerede satt sitt preg på Norge, med skader på liv, helse, matproduksjon, infrastruktur og eiendom. Det er grunn til å tro at ekstremværet vil fortsette å øke i omfang. Katastrofer som truer liv og helse er blant de verste, slik som det tragiske kvikkleireskredet i Gjerdrum. Ekstremværet Hans ga også en brutal påminnelse om klimaendringenes konsekvenser. Selv om det er positivt at regjeringen bevilger midler til krise- og hastetiltak, mener RIF at det også burde vært satt av ekstra midler til forebygging. Vi må ruste opp nå, før neste ekstremvær inntreffer. Vi er allerede på etterskudd med sikring av viktig infrastruktur som veier, jernbaner, samt folks hus og hjem.  

Regjeringen foreslår å styrke NVEs arbeid med flom- og skredsikring med 70 millioner kroner i statsbudsjettet, samt å sette av 150 millioner kroner til hastetiltak etter Hans. Dette er altfor lite, spesielt når NVE har dokumentert et behov på hele 85 milliarder for å sikre eksisterende bebyggelse mot alvorlige flommer og skred. Hele 210 000 bygninger trenger sikring. I tillegg kommer nødvendig klimatilpasning og sikring av offentlig infrastruktur som vei og bane. Med et allerede varslet etterslep på 85 milliarder kroner vil det med tempoet regjeringen nå legger opp til, ta over 1200 år for å for å sikre eksisterende bebyggelse mot flo, kvikkleireskred og erosjon. Dette viser tydelig hvor alvorlig underfinansiert dette budsjettforslaget er. Det haster å få opp farten.

Klimatilpasning av bygg og infrastruktur
Kommunesektoren har en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning gjennom lokale klimatiltak. RIF mener derfor det er oppsiktsvekkende regjeringen nok en gang forsøke å legge ned Klimasatsordningen. Dette er en ordning som har vært en suksess, og som regjeringen i Hurdalsplattformen har sagt at skal styrkes. RIF forventer derfor at Stortinget tar grep og øker bevilgningene til sikring mot mer ekstremvær i statsbudsjettet for 2024.

RIF har lenge advart om det prekære oppgraderingsbehovet på bygg og infrastruktur, som etter flere år med underfinansiering nå er estimert til 3200 milliarder kroner, ifølge vår rapport State of the Nation, som ble lagt frem våren 2021. Dersom vi fortsetter å utsette dette, vil det medføre store kostnader for både innbyggere og næringsliv på kort og lang sikt. Vi vil i denne sammenheng påpeke at Totalberedskapskommisjonens NOU, som nylig var på høring, har understreket behovet for å sikre at veier, jernbane og annen samfunnskritisk infrastruktur er bygget og vedlikeholdt til en standard som kan motstå fremtidige klimautfordringer. Dette bør være et viktig bidrag i arbeidet med kommende statsbudsjett, og komiteens videre arbeid med klimatilpasning. 

Større satsing på energieffektivisering
For å redusere Norges utslipp med 55 prosent innen 2030, trengs en massiv satsing på fornybar energi og energieffektivisering i alle sektorer. Regjeringens nye handlingsplan for energieffektivisering er altfor passiv. For å virkelig gjøre en forskjell, etterlyser RIF tydeligere, mer ambisiøse mål, og kraftfulle tiltak som presser frem energieffektivisering i både eksisterende og nye bygg. Denne innsatsen må starte med statsbudsjettet for 2024.

I statsbudsjettet foreslås det å gi Enova 180 millioner kroner i ekstrabevilgning til energieffektiviserende tiltak, mens Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg videreføres og øker til 300 millioner. RIF mener dette er for svakt, og sammenlignet med de titalls milliardene brukt på strømstøtten forventer vi en langt sterkere satsing som faktisk vil hjelpe norske husholdninger, bedrifter og kommuner med å redusere sitt energiforbruk.

Det finnes i dag en rekke nye bygg som er mer energieffektive enn de krav som er satt i teknisk forskrift. Det virkelige potensialet ligger i de bygningene vi allerede bruker.  Mellom 80 og 90 prosent av bygningene vi har i dag vil fortsatt eksistere og brukes i 2050.

Selv om det er et steg i riktig retning at regjeringen planlegger å se på byggeteknisk forskrift, må tempoet opp. En egen rehab-TEK har vært etterlyst i over ti år. Det er derfor viktig at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med konkrete forslag til endringer raskt. I dag er den tekniske forskriften en komplisert hinderløype som gjør rehabilitering av gamle bygg både utfordrende og dyrt. Regelverket fokuserer kun på hvor mye energi et bygg bruker, uten å ta hensyn til løsninger som solceller eller varmepumper. Måten energikravene skal dokumenteres på skaper også problemer ved delvis oppgradering av bygg. Dette fører til tapte muligheter for energisparing.

Vår rapport State of the Nation viser at mange kommunale bygg er i for dårlig stand, med blant annet utdaterte varme- og ventilasjonssystemer, underdimensjonerte isolasjonsløsninger, og ineffektiv arealbruk. Dette sammen med et stort vedlikeholdsetterslep gjør at vi sløser bort mye strøm.  I høst la vi dessuten frem en ny rapport om kommunale bygg, som gir liten grunn til optimisme. Undersøkelsen viser at 7 av 10 kommuner har lite tro på de klarer å redusere vedlikeholdsetterslepet de neste 5 årene. Kommunene peker på mangel på systemer og rutiner som en utfordring for å møte krav om inneklima og universell utforming, men også for å redusere byggenes klimafotavtrykk og spare energi. Økonomi og mangel på kompetanse pekes på som deres største utfordring. Undersøkelsen viser også at mange kommuner heller ikke har oppdatert oversikt over arealene sine. Små kommuner har dobbelt så stort areal per innbygger som de store.  Kommunene har til sammen over 28 millioner kvadratmeter. Det er tydelig at det er et betydelig energisparingspotensial som venter på å bli utnyttet.

I handlingsplanen foreslår regjeringen at nye statlige byggeprosjekter skal planlegges og gjennomføres med en energistandard som minimum holder passivhusstandard. Når det er lønnsømt over investeringens levetid, skal byggeprosjekter i statlig sivil sektor også inkludere lokal fornybar energiproduksjon, inkludert fjernvarme og overskuddsvarme. Begge deler er noe RIF er positiv til. Men kommunene, som eiere av et stort antall skoler, sykehjem og andre bygg, må også med, og det er viktig med virkemidler som hjelper kommunene med å gjøre nødvendige oppgradering av de eksisterende byggene.

Med vennlig hilsen
Rådgivende Ingeniørers Forening

Det må sterkere virkemiddelbruk til for å nå 2025-målet om utslippsfritt nybilsalg for person- og varebiler. Vi kan få langt større kutt i klimagassutslippene med en målrettet satsing på elektrifisering av tungtransporten.

Elektriske varebiler:

Bare 33 prosent av varebilsalget er elektrisk så langt i år. Etter at Enova plutselig fjernet støtteordningen for innkjøp av elektrisk varebil, har andelen elektriske varebiler i nybilsalget falt fra 38 prosent i mars til bare 25 prosent i september. Dette står i skarp kontrast til Enovas påstand om at elektriske varebiler utgjorde 50 prosent av salget, og at markedet nå var modent for elektrifisering uten støtteordning.

Elbilforeningen advarte mot å avvikle Enova-støtten uten først å etablere andre gode virkemidler. Organisasjoner som ZERO, BIL, NBF og Norsk klimastiftelse advarte også. Vi fikk rett.

At virkemiddelbruken for elektrifiseringen av varebiler er for svak kan intervjuene med ulike bedrifter som Fjørssystemer i Gudbrandsdalen https://elbil.no/elektrisk-brastopp-i-naeringslivet/ og Automasjon- og elektrobedriften Helgevold i Rogaland https://www.nrk.no/rogaland/vil-at-flere-selskaper-skal-velge-elvarebil_-men-kutter-elbilfordelene-1.16398611 stå som gode eksempler på.

I forslaget til statsbudsjett svekkes derimot avskrivningsreglene for elektriske varebiler. Den høyere satsen på 30 prosent videreføres ikke, og settes ned til 24 prosent. Og på toppen av det hele foreslår regjeringen høyere trafikkforsikringsavgift for elektriske varebiler enn fossile varebiler. Det er direkte skadelig.

For å bedre elektriske varebilers konkurransekraft, må virkemiddelbruken styrkes. Dette bør gjøres på følgende måte i statsbudsjettet for 2024:   

• Miljøprofilen i engangsavgiften for varebiler bør skjerpes betydelig. Regjeringen øker CO2-satsene noe, men langt fra nok. Kap. 5536, post 71
• Det må gis fritak for trafikkforsikringsavgift for elektriske varebiler. Regjeringens forslag om høyere trafikkforsikringsavgift for elektriske varebiler enn for fossile varebiler er klimafiendtlig. Kap. 5536, post 72
• Man må vedta et nasjonalt bompengefritak for elvarebiler
• Firmabilbeskatningen må slutte å overbeskatte elektriske person- og varebiler

Elektriske lastebiler:

Elektrifisering av lastebiler er ett av de største nye klimatiltakene i transportsektoren framover. Hittil i år (tom august) er det solgt nye 412 elektriske lastebiler, noe som utgjør 10,7 prosent av salget.

I Miljødirektoratets rapport Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030 deles lastebiler som frakter gods og masser opp i tre overordnede kategorier – lokal og regional transport, massetransport og langtransport. Rapporten anslår at lastebilene som kjøres lokalt og regionalt utgjør 55 prosent av lastebilene og har en daglig kjørelengde på rundt 200 km. Lastebilene som kjører masser står for 25 prosent av lastebilene og har en daglig kjørelengde på mellom 100 og 300 km. Det vil med andre ord si at hele 80 prosent av lastebilene som frakter gods og masser kan elektrifiseres basert på modellene som finnes i dag, uten å normalt måtte lade i løpet av arbeidsdagen. For langtransporten må det bygges ut offentlig tilgjengelig hurtiglading langs transportrutene dedikert tungtransporten.

Elbilforeningen mener den raske teknologiutviklingen sammen med behovet for raske klimakutt, gjør at man bør øke ambisjonsnivået fastsatt i Nasjonal transportplan for elektrifisering av lastebiler. Norge bør ha som mål at i 2027 skal 50 prosent av alle nye lastebiler være nullutslipp, og i 2030 skal alle nye lastebiler være nullutslipp

Selv om teknologien for elektriske lastebiler nå er her, er pris en stor barriere. Kostnadene for innkjøp av elektriske lastebiler og tilhørende ladeinfrastruktur er for høye til at dette skiftet skjer av seg selv.

For statsbudsjettet 2024 har Elbilforeningen følgende innspill: 

• Enova har støtteprogram for innkjøp av el-lastebiler, depotlading og lading langs vei, men støttebeløpene er for lave. Stortinget bør gi en betydelig direktebevilgning til Enova på 3 milliarder kroner for å styrke støtteordningen for elektriske lastebiler og tilhørende lading i depot og langs vei (Kap. 1428, post 50). 

• I tillegg vil et vedtak nasjonalt bompengefritak for elektriske lastebiler være et godt virkemiddel. For å skape forutsigbare rammer, bør fritaket gjelde fram til minst 2030

For mer kunnskap og anbefalinger på elektrifisering av varebiler- og lastebiler henviser vi til Elbilforeningens rapport «Neste kapittel i norsk elbilsuksess: Nå er det vare- og lastebilens tur» fra august 2023 her: https://elbil.no/etterlyser-et-krafttak-na-for-a-elektrifisere-tung-transporten/ 

Kontaktpersoner:

Unni Berge, leder kommunikasjon og samfunnskontakt, unni@elbil.no 

Simon Dyhr, politisk rådgiver, simon@elbil.no 

 Grønn omstilling- Klimapartnerskap for maritim næring

 Utslippene fra innenriks sjøfart og fiske skal halveres innen 2030, sammenlignet med 2005. FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) vedtok i juli 2023 en historisk ambisjon om nullutslipp for internasjonal skipsfart i 2050, og nye ambisiøse utslippsmål for 2030 og 2040, som skal sikre at skipsfarten er på vei mot null i 2050. Utviklingen i utslippene viser at omstillingen går for sakte for å nå både nasjonale og globale ambisjoner, og at det må et taktskifte til.

 Kystrederiene synes i denne sammenheng at det er skuffende at det ikke er avsatt midler for et forpliktende klimapartnerskap med næringen. Dette legger en skygge av usikkerhet over et viktig initiativ. Vi ber om at det i tråd med den maritime næringens ambisjoner for klimakutt, settes i gang konkrete målrettede tiltak for å få ned utslipp i norske farvann.

 Dette kan inkludere anvendelse av EU/ETS-midler, bruk av differansekontrakter, CO-2 kompensasjon/fond, økte risikolån, en fungerende kondemneringsordning, samt høyere vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser.

Norske rederier er i skarp konkurranse med internasjonale aktører med svært gunstige betingelser. Rederiene er derfor avhengige av rammebetingelser som gjør dem konkurransedyktig mot utenlandsk konkurranse, samt gjør dem i stand å delta i den grønne omstillingen.

Hva må gjøres?

1. Sjømannsfradraget må justeres

Statsbudsjettet omtaler endringer i sjømannsfradraget. Kystrederiene har over de senere år arbeidet for at sjøfolk på kysten, med lik kompetanse og lik ulempe som sjøfolk i utenriksfart, har like vilkår og lik rett på sjømannsfradrag, uten at nye sektorer kommer til. Vi sikrer dette ved at:

• Kravet om at skipene må seile minst 30 nautiske mil (utseilingskrav) for at sjømannen skal kunne motta fradrag, tolkes på en slik måte at kystfarten inkluderes. Skattemyndighetenes prinsipputtalelse fra 2019 er ulogisk for generell drift av fartøy langs kysten. Eventuelt bør fradraget justeres ihht maritim turnusordning 1:1.
• Regjeringen kommer med uttalelse i tråd med brev fra Nærings og Fiskeridepartementet til Sjøfartsdirektoratet 13.mars. 19 (2018/93358-1), hvor det presiseres at sjømannsfradraget ikke gis til ansatte på skip under 15 meter, som ikke har krav til målebrev.

Nevnte presiseringer vil sikre at de sjøfolka som skal omfattes er inkludert, samt at ikke flere kommer inn i ordningen, og de ikke øker i kostnad og omfang.

1. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk må styrkes

I årets forslag til statsbudsjett er tilskudds ordningen «fryst», uten noen form for justering. Med prisvekst, lønnsvekst m.m, betyr dette at vilkårene for norske sjøfolk svekkes kommende år. Dette skjer til tross for at regjeringen har lovet å styrke ordningen. For å sikre norske sjøfolk, må begrensningen på tilskudd for NOR- fartøy reverseres, og ordningen må justeres for å sikre forutsigbarhet. I inneværende statsbudsjett må ordningen i det minste KPI-reguleres.

På lengre sikt må ordningen gjøres mer bærekraftig og robust, i tett dialog med næringen, enten gjennom et lovarbeid, eller slik som i Danmark, hvor ordningen er en rendyrket nettolønnsordning og ikke en utgiftspost på statsbudsjettet som forhandles om årlig.

1. Presisering rundt rederiskatteordningen

Regjeringen har i en omtalesak av rederiskatteordningen uttalt at det ikke vil komme endringer i perioden hvor ordningen allerede er godkjent fram til 2027. Kystrederiene ser likevel behov for at Stortinget og Regjeringen kommer med nasjonale presiseringer og uttalelser om ordningen;

• I 2017 da ordningen sist blei godkjent av ESA forelå det ingen prinsipputtalelse av hvordan 30 nautiske mil (utseilingskrav) skal måles, for at skip skal kvalifisere for ordningen. For å sikre at norske skip kan være konkurransedyktige på egen kyst, og kunne drive godstransport mellom norske havner på konkurransedyktige vilkår, må prinsipputtalelsen fra 2019 legges til side og den faktiske utseilte distansen legges til grunn.
• Det er behov for å presisere at nærskipsfarten med tilhørende aktiviteter, som avlusning og forankring etc, defineres som tillate aktiviteter innenfor ordningen.

1. Klimapartnerskap for grønn omstilling

Klimapartnerskapene har som mål å etablere felles forståelse om hva som må til for å nå klimamålene, med utslippskutt innen 2030 og 2050.  Dessverre er det ikke satt av midler i statsbudsjettet for etablering av et slikt klimapartnerskap. Der hvor både USA og EU setter av milliarder til en historisk satsing, har Norge til gode å være like ambisiøs. Noen konkrete forslag fra vår side er:

• Å etablere et CO2-fond etter modell av NOX-fondet for skip. Rederier som omfattes av avtalen vil da, istedenfor en CO2-avgift, betale en tilsvarende medlemskontingent til fondet. Fondet brukes til støtte for utslippsreduserende tiltak.
• Differansekontrakter på drivstoff må være en del av partnerskapet.
• CO2-avgiften for nærskipsfart må følge kvoteprisen i EU. Slik sikres harmonisering internasjonalt, og et avgiftssystem som likebehandler mer. Dobbeltbeskatning for norske rederier må unngås slik at vi ikke får kontraproduktive tilpasninger.

1. Nasjonal transportplan

Nasjonal transportplan legger grunnlaget for regjeringens transportpolitikk, og er svært viktig for å styrke sjøveien som transportform. Regjeringens føringer ga i utgangspunktet rom for sterkere bidrag fra sjøtransporten ved en bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur i farleder og havner og realiseringen av Stad skipstunnel, og at sjøtransport har lavest klimaavtrykk/utslipp per tonn/mil. Videre har sjøtransport lavest eksterne skadevirkninger (ref. TØI-rapport 1952) og kan inngå i integrerte transportkjeder med bærekraftig sjøtransport og distribusjon som imøtekommer samtlige punkter i regjeringens føringer.

Ingen av disse momentene kom til å bli tillagt noen verdi NTP-arbeidet. Heller ikke transportetatenes prioriteringsoppdrag, datert 29.09.23, levnet noen plass for sjøtransport i den grønne omstillingen av samfunnet. UFF-konseptet (Miljødirektoratet) må tillegges mer vekt: Unngå (redusere behovet for transport), Flytte (overføre transport til de som har lavest utslipp) og Forbedre (mer bærekraftig). Dette vil være en vesentlig mer grunnleggende og radikal analyse av nødvendige grep i transportpolitikken enn dagens framskriving av historiske tall.

Vi etterlyser en reell intensjon fra Regjeringens side til å utrede modeller og tiltak som imøtekommer føringene av 6. september 2022.

6.Øvrige skatter og avgifter

• Regjeringen nevner i fremlegg til statsbudsjett urimeligheten i at innenriks sjøfart skal betale dobbelt for utslipp, både gjennom avgift og kvotesystemet når de skriver at «[i] utgangspunktet bør kvotepliktige utslipp fritas for avgift.». Det er derfor uforståelig for Kystrederiene at regjeringen velger å forhøye CO2-avgiftssatsen for innenriks sjøfart før muligheten for lav sats er avklart. Vi ber derfor om at CO-2 avgiften for nærskipsfarten blir værende på 2023-nivå i påvente av avklaring mot ESA, om mulighet for å sette lavere sats.
• Økningen på arbeidsgiveravgiften som blei innført i 2023 må avskaffes. Med pris og lønnsøkningen som har vært er denne avgiften betydelig, også ved hevet grenseverdi.
• Formueskatt på arbeidende kapital må avskaffes. Skatten er direkte kontraproduktiv for videre utvikling av maritim næring og gjør det mindre attraktive med virksomhet i Norge, sammenlignet med andre land.

Hvorfor?

Norge er, og har alltid vært, en sjøfartsnasjon. I den grønne omstillingen, kan maritim sektor spille en nøkkelrolle. Politikken må sikre gode vilkår for norske sjøfolk og at det legges til rette for aktivitet i hele verdikjeden.» En fremtidsrettet maritim politikk må bygges på å styrke og utvikle hele den maritime verdikjeden.

Kontakt:

Næringspolitisk rådgiver Karsten Sprenger, 45 79 16 72, karsten@kystrederiene.no

GLP er et offentlig-privat samarbeid som jobber med å kutte utslippene i tungtransporten. Veitrafikk og annen transport er Norges største utslippssektor. Sammen med en samlet bransje setter vi i gang infrastrukturprosjekter for elektrisitet, biogass eller hydrogen. Vi har 70 partnerbedrifter og 24 medlemsorganisasjoner som representerer de viktigste aktørene i transport- og energisektoren.

Vi mener statsbudsjettet må bidra til bedre og raskere utslippskutt i transportsektoren. GLP opplever i midlertidig at budsjettforslaget for neste år ikke prioriterer dette.

Vi ønsker derfor å fremme følgende innspill om hvordan vi kan kutte utslipp på en raskere måte.

Effekten av økt CO2-avgift nulles ut

Vi merker oss at regjeringen har økt CO2-avgiften i årets budsjett. CO2-avgiften er kanskje det viktigste enkelttiltaket for å gjøre fossilfri transport mer konkurransedyktig. Samtidig er det uheldig at veibruksavgiften senkes for fossilt drivstoff. Med regjeringens forslag blir veibruksavgiften for biodiesel atpåtil høyere enn for fossil diesel. Dette gjør fornybart drivstoff enda mindre konkurransedyktig mot det fossile. Effekten av økt CO2-avgift nulles derfor etter vårt syn ut.

Biogass må bli en del av løsningen for transportsektoren

Frem mot 2030 er overgangen fra diesel til biogasslastebiler helt nødvendig for å nå målene om utslippskutt. Transportbransjen er samstemt og klar til å bruke biogass, spesielt på lengre distanser. Vi synes derfor det er synd at biogass ikke prioriteres gjennom Enova. Det er vår oppfatning at regjeringen mener elektrifisering og hydrogen er de eneste løsningene for å kutte utslipp i transportsektoren. Det er ikke hva bransjen forteller oss. En samlet biogass- og transportsektor mener at økt produksjon og bruk av biogass kan kutte to millioner tonn CO2, bidra med 5 TWh energi og skape 30 nye industrianlegg med tilhørende verdifulle arbeidsplasser i 2030. Stortinget har prioritert biogass som en del av løsningen, og bør oppfordre regjeringen til å følge opp anmodningsvedtaket fra Stortinget om å øke biogassproduksjonen i Norge, før neste klimaplan høsten 2024. 

Programmene for utslippskutt på land og i luft må styrkes

Veitrafikk, annen transport og luftfart er Norges største utslippssektor med ca. 16. millioner tonn årlige utslipp. Det er ca. 4 millioner tonn mer enn olje og gassektoren på andreplass. Vi mener det er uheldig at regjeringen ikke prioriterer programmene som jobber for utslippskutt der utslippene er størst. For å få til grønn omstilling trenger vi initiativ som kan samle private og offentlige aktører til felles innsats. Det er det Grønt Landtransportprogram jobber med. For 2024 søkte GLP om et bidrag på 5 millioner. I utkast til statsbudsjettet er vi forespeilet 1,575 millioner. Tilsvarende program for grønn luftfart blir ikke tilgodesett med støtte i det hele tatt. Det er synd at regjeringen ikke ser verdien av slike programmer. Å støtte opp om konkret arbeid som det GLP og Program for grønn luftfart holder på med, er en billig og smart investering for alle partier som har ambisjoner om å nå klimamålene i 2030.

Positiv til økt omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikk

Omsetningskravet for biodrivstoff øker fra 17 til 19 prosent på veg i neste års budsjett. GLP er positive til økningen, men potensialet for utslippsreduksjoner ved bruk av biodrivstoff er langt større. Vi mener budsjettet burde legge mye bedre til rette for bruk av rent biodrivstoff, som alternativ i dieselbiler. Biodrivstoff kan fylles på samme tank som diesel, og kan få utslippene betraktelig ned i dag.

Ingen ytterligere klimasatsing i kommunene

Vi noterer oss at årets budsjett ikke har satt av midler til klimasatsing i kommunene. Heller ikke i fjorårets budsjettfremleggelse ble dette prioritert. Klimasats ble derimot forhandlet inn før endelig budsjett ble vedtatt. Kommunene spiller en viktig rolle i å kutte lokale utslipp og vi håper derfor det blir bevilget midler til klimasats også i år.

Manglende differansekontrakter for hydrogen

I regjeringens forslag for neste års budsjett droppes differansekontrakter for hydrogen. Disse kontraktene dekker prisforskjellen mellom fossil energi og hydrogen i en overgangsfase, slik at klimavennlig hydrogen blir konkurransedyktig. Mangelen på slike kontrakter vil forsinke den grønne omstillingen i transportsektoren. For å skifte ut dagens fossile kjøretøypark spiller hydrogen sammen med biogass og elektrisitet en viktig rolle. Ved å ikke satse på differansekontrakter for hydrogen, tror vi transportaktørene som vurderer hydrogenlastebiler kan sette investeringene på vent.

Vi ser frem til å fortsette samarbeidet med myndighetene om å kutte utslipp i Norges største utslippssektor. Vi takker for muligheten til å delta i denne høringsprosessen.

I Stortingets behandling av Klimameldingen (2020-2021) var det bred enighet om blant annet en kraftig økning i CO₂-avgiften frem mot 2030. Det var også bred enighet om at økte kostnader i tilknytning til CO₂-avgiften skal kompenseres gjennom lette i andre skatter og avgifter (grønt skifte). Kompensasjonsordningen for CO₂-avgift for fiskeflåten er en sentral del av dette grønne skiftet. Ordningen er også viktig for å redusere kostnadsulempen for norske fiskefartøyer i forhold til utenlandske konkurrenter.

I Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon, kapittel 919, post 73 om tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift, foreslår regjeringen å videreføre kompensasjonsordningen for fiskerinæringen med 346,8 mill. kroner i 2024. Det vil innebære en nominell videreføring av beløpet for 2023. Fiskebåt viser samtidig til at fiskeflåten får en økning i CO₂-avgiften med 64 øre pr liter, som basert på siste års avgiftspliktige forbruk gir en ekstrakostnad for fiskeflåten på rundt 175 mill. kroner. Det er da tatt hensyn til det innførte omsetningskravet for flytende biodrivstoff på 6% fra 1. oktober 2023, som det ikke skal betales CO₂-avgift for. Dette omsetningskravet vil samtidig med dagens priser og seilingsmønster gi fiskeflåten en ytterligere kostnadsøkning på rundt 275 mill. kroner i 2024.

Den forsterkede klimapolitikken vil dermed kunne påføre fiskeflåten en ekstrakostnad på 450 mill. kroner i 2024, sammenlignet med situasjonen før omsetningskravet trådte i kraft 1. oktober 2023. Det er dramatisk i en situasjon der også andre kostnader øker kraftig, samtidig som næringen står foran en betydelig kvotenedgang for sentrale bestander som nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse og norsk vårgytende sild i 2024.

Fiskebåt mener at Stortinget må skjerme fiskeflåten for den dramatiske kostnadsøkningen, og vil anmode om at bevilgningen til kompensasjonsordningen for CO₂-avgift økes til minimum 550 mill. kroner for 2023. Fiskebåt mener også at det er uheldig at bevilgningen til kompensasjonsordningen gjøres etterskuddsvis. Dette skaper lite forutsigbarhet for næringen, og ordningen mister mye av sin omstillingseffekt. Fiskebåt mener derfor at Stortinget må sørge for at også bevilgningen til ordningen i 2024 blir avklart i tilknytning til behandlingen av statsbudsjettet for 2024, og ikke bare bevilgningen for året vi er i ferd med å legge bak oss (2023).

Fiskebåt er generelt bekymret for konsekvensene av regjeringens klimapolitikk overfor maritim sektor. Mens det legges opp til at store deler av skipsfarten etter hvert kommer inn under EUs kvotesystem (EU-ETS) og FuelEU maritime, og dermed får likeverdige konkurransevilkår med resten av EØS-området når det gjelder prisingen av klimagassutslipp, legges det opp til at ikke-kvotepliktig sektor som fiskeflåten tilhører får vesentlig dårligere rammevilkår enn våre kolleger i EØS-området. Fiskebåt frykter at dette vil få store negative konsekvenser for norsk fiskerinæring, som vi ennå bare har sett litt av effekten av. 

Fiskebåt vil understreke at vi ikke er negative til at også fiskeflåten må betale klimaavgifter. Det er imidlertid viktig at avgiftspolitikken overfor mobile enheter som fiskeflåten harmoniseres med klimapolitikken i de landene vi konkurrerer med, i første rekke i EØS-området. Fiskebåt er involvert i forhandlingene med regjeringen om et klimapartnerskap for innenriks sjøfart og fiske. Vi håper at disse forhandlingene vil bidra til å belyse de utfordringene som fiskeflåten står overfor i forhold til den varslede klimapolitikken. Fiskebåt mener at Stortinget bør bidra til å sikre at også fiskeripolitiske målsettinger ivaretas gjennom disse partnerskapsavtalene. Dette gjelder ikke minst å sikre at norske fiskefartøyer er i stand til å fiske norske kvoter, utjevning av sesongtopper og at mest mulig av fangstene landes i Norge. Skal vi lykkes med dette må avgiftspolitikken overfor den norske fiskeflåten i langt større grad harmoniseres med landene rundt oss. 

I Stortingets behandling av Dokument 8:227 S (2020-2021) diskuterte Næringskomiteen tiltak for å øke det norske rekefisket i Barentshavet for å sikre den norske rekeindustrien råstoff. Forslaget var fremmet av representanten Torgeir Knag Fylkesnes m.fl. En samlet komite var opptatt av å øke kvoteuttnyttelsen av reker i Barentshavet, og øke den norske andelen av dette fisket. Økt rekefiske i Barentshavet blir også sett på som viktig for å hevde norsk suverenitet i nordområdene. Dagens regjeringspartier, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fremmet i innstillingen (Innst. 587 S (2020-2021)) følgende forslag:

"Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftssystemet kan brukes til å stimulere til at fartøy med reketråltillatelse finner det lønnsomt å høste reker og andre mindre lønnsomme arter."

Fiskebåt viser til at det norske rekefisket i Barentshavet for en stor del foregår i såkalte fjerne farvann, som er definert som områder utenfor 250 nautiske mil (nm) fra grunnlinjen. Dersom fartøyene utelukkende fisker i fjerne farvann har de så langt sluppet å betale enkelte avgifter, herunder CO₂-avgiften. Det er samtidig slik at dersom fartøyene fisker en dag innenfor denne grensen i løpet av turen (som ofte varer 4 - 6 uker), må de betale CO₂-avgift for hele turen. Dette har ført til at norske fiskefartøyer stort sett fisker reker utenfor 250 nm fra grunnlinjen, mens feltene nærmere norskekysten i større grad er overlatt til våre utenlandske konkurrenter. En samlet fiskerinæring har i flere år bedt om at definisjonen for fjerne farvann endres til områder utenfor NØS. Vi har også bedt om at avgiftsplikten endres tilsvarende som for NOx-avgiften, der det betales avgift for de dagene fartøyene opererer i nære farvann, men ikke i fjerne farvann. Dette er fortsatt en viktig sak som Stortinget bør gripe fatt i.

Fiskebåt vil samtidig vise til at Stortinget har bestemt at omsetningskravet for biodrivstoff også skal gjelde for fiske i fjerne farvann. Dette har påført den norske reketrålflåten, og også mange andre fiskefartøyer, en ny kostnad som ytterligere svekker konkurranseevnen til norske fiskefartøyer. I tillegg varsler regjeringen i årets statsbudsjett (Regjeringens klimastatus og -plan), at avgiftsfritaket for CO₂-avgift for fjerne farvann skal avvikles over fireårsperioden 2025-2028. Dette er stikk i strid med forslaget fra de samme partiene om å bruke avgiftssystemet for å fremme fisket etter reker og andre mindre lønnsomme arter. Dersom dette forslaget blir en realitet, snakker vi om en avvikling av norsk rekenæring slik vi kjenner den i dag, og en favorisering av utenlandske aktører. Forslaget vil også få store negative konsekvenser for andre norske fiskerier.

Fiskebåt vil på det sterkeste anmode Stortinget om å avvise forslaget om å avvikle avgiftsfritaket for CO₂-avgift ved fiske på fjerne farvann i perioden 2025 - 2028. Stortinget bør i stedet anmode regjeringen om å se på definisjonen for fjerne farvann, slik at ikke norske fiskefartøyer fortsatt blir diskriminert i forhold til våre utenlandske konkurrenter.

Vennlig hilsen
Fiskebåt
Jan Ivar Maråk

Etablering av verdensarvsentre - Kap. 1400 post 76 

Planene for etablering av verdensarvsentre ved Urnes, Nærøyfjorden og Bryggen skal realiseres i tråd med kulturmiljømeldingen. Tilskudd til etablering av verdensarvsentre på 5 millioner årlig, som presenteres i årets budsjettforslag, er et viktig bidrag for å nå statens ambisjoner (Kap. 1400 post 76). Planer for ytterligere statlig delfinansiering må likevel avklares for at Urnes verdensarvsenter skal kunne sette i gang i 2024, og Fjordportalen i 2025.  

Årets startbevilgning på 5 millioner går til Urnes verdensarvsenter. Senteret har sikret kommunal finansiering, og er innstilt som prioritert til Vestland fylkeskommunes budsjett for 2024. Uten en avklaring av hvordan tilskuddet på 5 millioner skal følges opp av staten er det utfordrende å sette i gang prosjektet som har søkt staten om 49 mill., noe som vil gjelde tilsvarende for Fjordportalen i 2025. Ordningen med autoriserte verdensarvsentre må også utvides fra 4 til 5 senter, slik at Fjordportalen kan søke i 2024. 

“Prioritetsplanen for verdsarvsenter (2017–2026) ved dei norske verdsarvområda” er under revidering. Spørsmålet om statlig delfinansiering har stått uavklar i flere år, det er et klart behov for at Stortinget ber KLD følge opp den årlige bevilgningen og revidering av prioritetsplanen ved å: 

•  legge frem en plan for hvordan statlig delfinansiering av de tre planlagte verdensarvsentrene skal sikres. 
• sikre nødvendige statlige midler til realisering av de tre planlagte verdensarvsentrene utover oppstartsbevilgninger.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket – Kap. 1420 post 80 

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) er en viktig felles satsing mellom LMD og KLD som sikrer landskapsverdier, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer i jordbrukslandskapet. Fortidsminneforeningen reagerer på det foreslåtte kuttet i årets budsjettforslag. Vi viser til Prop. 1 S (2023-2024) KLD s. 148: «Til formålet er det sett av 16,3 mill. kroner, ein reduksjon på 3,8 mill. kroner.» 

Vi viser til kulturmiljømeldingens premiss om videreføring av ordningen (s. 86), henvisning til «god måloppnåelse» (s. 78). Fem nye områder ble innlemmet i 2022, og ytterligere tre i 2023. Det er i dag 51 utvalgte områder. En forutsetning for utvidelsen har vært stabile og langsiktige økonomiske rammer. Et kutt i 2024 etter et ytterligere kutt i 2023 er et brudd på disse forutsetningene og truer ordningen. Fortidsminneforeningen ber komiteen sikre ordningen Tiltak i Utvalde kulturlandskap i jordbruket gjennom bevilgninger på 2022-nivået 23 millioner med prisjustering på 1.2 millioner. 

Fortidsminneforeningen foreslår at: det bør bevilges 24,2 millioner til ordningen Tiltak i Utvalde kulturlandskap i jordbruket over Kap. 1420 post 80. 

Energisparing i eldre bygg - Kap. 1428 post 50

Energisparing i eldre bygg må lønne seg. Fortidsminneforeningens prosjekt «Bærekraftig klimaoppgradering av eldre hus» viser hvordan skånsomme små og mellomstore energisparingstiltak gir rask klimagevinst. Disse bruker naturlige materialer og tradisjonelle metoder. Den anbefalte tiltakspakken for verneverdige hus er: (1) Etterisolering av tak, gulv og etasjeskiller med organisk isolasjon. (2) Oppgradering av gamle vinduer, (3) Tetting av luftlekkasjer, (4) Montering av varmepumpe. Arbeider fra Sintef, Riksantikvaren, Innlandet fylkeskommune og Asplan Viak bekrefter dette. Det bør settes av ekstra 10 millioner til en støtteordning for slike små og mellomstore klimatiltak i hus fra før 1950. Slike tiltak er blant de mest effektive som kan gjennomføres, med en tilbakebetalingstid på 2-3 år i klimaregnskapet. Midlene kan omdisponeres fra eksisterende satsninger under Enova, legges til Kulturminnefondet (Kap 1432 post 50), eller bevilges under en ny budsjettpost.

Fortidsminneforeningen foreslår at: Det etableres et pilotprosjekt for energisparing i eldre bygg på 10 millioner. 

SINTEF takker for anledningen til å delta på høring om statsbudsjettet 2024 i Energi- og miljøkomiteen, og sender dette notatet med våre innspill til kapitler fordelt til Energi- og miljøkomiteen i statsbudsjettet.

Våre innspill dreier seg om kapittel 1850, post 50: Ny klimavennlig teknologi, under Olje- og energidepartementets budsjettkapitler.

​SINTEF er svært skuffet over at det også i dette budsjettforslaget foreslås et kutt på 15 millioner kroner i Ny klimavennlig teknologi. Regjeringen kuttet over 100 millioner i samme post også i statsbudsjettet for 2023. Det innebærer et kutt på bortimot 20 prosent siden 2022, indeksregulert. I en tid da grønn omstilling er viktigere enn noensinne, er det et skritt i feil retning. Nå er tiden for å prioritere næringsrettet energiforskning. Kuttet har i tillegg dobbel negativ effekt fordi forskningsinnsatsen fra næringslivet til disse prosjektene reduseres tilsvarende.

Nye kutt i forskning på ny klimavennlig teknologi må reverseres

For å klare 1,5gradersmålet og den helt fundamentale omleggingen av energisystemet vårt, er vi helt avhengig av at det utvikles viktig klimateknologi i et tempo som vi aldri før har sett.

I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen å kutte 15 millioner kroner i de viktigste forskningsprogrammene for forskning på fremtidens energisystem og fornybar energi: EnergiX, CLIMIT og FME-ordningen. Fra 731 000 i saldert budsjett 2023 til 716 000 i forslag for 2024. Dette er «Ny klimavennlig teknologi», kapittel 1850 post 50 i Olje- og energidepartementets budsjettproposisjon.

Disse forskningsprogrammene omfatter forskning på teknologier som vi er helt avhengige av om vi skal klare denne enorme omstillingen vi nå står ovenfor. Som blant annet karbonfangst- og lagring, havvind, energieffektivisering, batterier og hydrogen.

Det internasjonale energibyrået IEA mener forskningsinnsatsen må økes med fire til fem ganger om vi skal nå klimamålene, mens den norske regjeringen altså kutter.

Forskningsprogrammet for ny klimavennlig teknologi ble også kuttet i statsbudsjettet for 2023, med over 100 millioner kroner.

EnergiX er et forskningsprogram som finansierer prosjekt langs hele innovasjonskjeden fra kunnskapsbygging til konkrete industriprodukt, med krav til en andel næringslivsbidrag. Ses hele porteføljen under ett bidrar næringslivet med minst én krone for hver offentlig krone investert. I praksis utløses risikokapital fra industrien av statens forskningsmidler. Slik utløses FoU-investeringer i næringslivet som er avgjørende for å oppnå målet om at næringslivet skal investere tilsvarende 2 prosent av BNP i FoU. Kuttet statsbudsjettet i 2023 og i 2024 medfører derfor at også næringslivets forskningsinnsats reduseres tilsvarende – noe som bidrar til å forsterke de negative konsekvensene av kuttet.

Regjeringen kutter nå i forskningsprogrammer som er dokumentert å gi effekt og resultater. En effektstudie fra 2018 av energiforskningen (EnergiX, CLIMIT og FME) viser at:

• 4 milliarder er totalt investert i bærekraftig energi de siste 10 årene.
• 48 prosjekt (en liten del av det som er tildelt i perioden) har realisert 16 milliarder, med 100 milliarder i potensiell gevinst.
• I tillegg kommer kvalitative gevinster som forsyningssikkerhet, kunnskapsbygging, og ikke minst klimagevinsten.

Forskningsprogrammene som understøtter realiseringen av det grønne skiftet, må styrkes og revitaliseres parallelt med utviklingen av en konkurransedyktig grønn norsk industri. Ikke kuttes. Det vil bli svært krevende å realisere regjeringens ambisjoner om grønt industriløft uten en parallell styrking av programmene for næringsrettet energiforskning.

Derfor håper vi at Stortinget nå reverserer regjeringens foreslåtte kutt i forskning på ny klimavennlig teknologi, og heller sørger for at de viktigste forskningsprogrammene for den grønne omstillingen styrkes. Med styrking mener vi en dobling av investeringene i forskningsprogrammene EnergiX, CLIMIT og FME-ordningen. Vi oppfordrer også Stortinget om å anmode regjeringen om å legge frem en opptrappingsplan for forskning på ny klimavennlig teknologi.

CO₂-kompensasjon

I budsjettet for 2023 ble det, uten forutgående prosess, innført et kvoteprisgulv på 200 kroner for 2022 (etterskuddsvis utbetaling) begrunnet fra Regjeringen med at dette ville gjøre ordningen mer robust. Regjeringen skulle etter dette gå i dialog med industrien for å meisle ut prinsippene for en forutsigbar ordning. I budsjettet for 2024 gjentar historien seg. Uten forutgående dialog om prinsipper heves gulvet ytterligere til 375 kroner for utbetalingene i 2023. Begrunnelsen er den samme som for budsjettet for 2023.

Brå endringer i rammebetingelser to år på rad bidrar til svært sterke reaksjoner fra eierne av kraftintensiv industri. Kuttet svekker godheten i ordningen i det som er en krevende tid. Våre konkurrentland, både innenfor EU og ikke minst utenfor, øker sin satsing på en industriutvikling som gir stadig lavere utslipp. Relevante konkurrentland i EU utnytter ordningen fullt ut. I en periode hvor industrien står overfor store investeringer for å redusere sine klimagassutslipp er industrien ekstra sårbar. Norsk Industri mener tidspunktet for å innføre et kutt i refusjonen av påslaget industrien får i kraftprisen er helt feil. Industrien er samtidig positive til å drøfte ulike krav, slik Stortinget vedtok i Statsbudsjettet for 2023 og slik regjeringen inviterer til. Vi trenger å meisle ut prinsippene for en forutsigbar ordning som vil bidra til at industrien kan lykkes i å få utslippene ned raskest mulig og målene i Grønt Industriløft kan nås.

Norsk Industri er fornøyd med at regjeringen foreslår å sette av en buffer på fem prosent for å ta høyde for uforutsette innvirkninger på budsjettet. KLD har flere klagesaker til behandling, og det jobbes for at utelatte sektorer skal kunne komme inn under ordningen. Det er viktig at disse sakene får en raskest mulig avgjørelse.

Vedr. CO₂-avgift for avfallsforbrenning

Regjeringen foreslår å øke CO₂-avgiften for ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning til 882 kr/tonn CO₂, dvs. 75 % av det generelle avgiftsnivået. For kvotepliktig avfallsforbrenning i industrien foreslås en avgift på 176 kr/tonn CO₂. Forslaget forutsetter at EUs gruppeunntaksforordning er gjennomført i norsk rett. Frem til forordningen er gjennomført foreslår Regjeringen at CO₂-avgiften på både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning økes til 294 kr/tonn CO₂. For kvotepliktig avfallsforbrenning vil dette bety at de samme utslippene prises flere ganger. Dette utgjør en konkurranseulempe for kvotepliktige anlegg.

Norsk Industri mener at klimagassutslipp fra kvotepliktig - og ikke kvotepliktig avfallsforbrenning må prises likt. Dette tilsier at CO₂-prisen for de kvotepliktige utslippene ikke bør økes. Vi støtter forslaget om differensierte avgiftssatser for ikke-kvotepliktig og kvotepliktig avfallsforbrenning og legger til grunn at dette da vil innføres fra 1. januar 2024. Fullt avgiftsfritak for kvotepliktig avfallsforbrenning må innføres så raskt som mulig, da klimagassutslipp fra kvotepliktig industri allerede prises gjennom EUs kvotemarked.

Tidsbegrensningen på fysiske kraftavtaler må fjernes

Det er svært gledelig at regjeringen legger opp til at vindkraftkontrakter solgt til industrien blir verdsatt til kontraktspris, i stedet for spotpris. Avtalene et helt avgjørende bidrag til industri- arbeidsplasser og hjørnesteinsbedrifter. Ordningen gjelder per i dag kun for prosjekter som etableres frem til 2030. Tidsbegrensningen skaper stor usikkerhet knyttet til industriens tilgang på nye vindkraftkontrakter og bør fjernes.

Grunnrenteskatt på landvind

Landvind er et sentralt element for rask krafttilgang. Regjeringen trakk i revidert i 2023 grunnrenteskatt på landvind for å lansere den på nytt nå. Norsk Industri stiller spørsmål ved om forslaget er riktig innrettet for å sikre investeringer. Stortinget må gå dypere inn i dette.

Energisituasjonen og kraftsystemet

Norsk Industri sendte inn høringssvar på Energikommisjonen, og mener at det her er mange gode forslag som raskt bør følges opp politisk. Tilsvarende kommer høringssvar til strømprisutvalget. Her er det viktig at regjeringen nå analyserer det som er framlagt og konkluderer med hvordan vi igjen kan sikre mer forutsigbare, rimelige og konkurransedyktige priser. De ekstreme svingningene vi har sett i kraftprisene de siste årene er ikke til å bære. Vi har verktøyene, begrensningene er få og EØS avtalen er ikke et hinder for å lage gode løsninger. Det ser vi i nabolandene våre. Uten tilstrekkelig tilgjengelig fornybar kraft kommer ikke de store utslippskuttene og heller ikke fremtidsrettede investeringer i eksisterende og ny industri.

Offshore

Leverandørindustrien til olje og gass har høyt aktivitetsnivå i noen år til blant annet på grunn av skattepakka Stortinget har vedtatt. Norsk Industri er fornøyd med fremdriften i øyeblikket på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø samt forberedelser for egnede områder i 2025-runden, elektrifisering av olje- og gassvirksomheten er nødvendig og mye av dette bør komme fra havvind. Det er ekstremt viktig med forutsigbarhet for at det blir jevnlige tildelinger av arealer for havvind, og arbeidsmåten både i Samarbeidsforum, hos NVE med flere for nye områder og sameksistens, samt avklaringer for kriterier, differansekontrakter med mere er positivt.

Vannkraft

Norsk Industri mener det fortsatt ligger et betydelig potensial for ny kraftproduksjon fra våre vannkraftressurser. Særlig ved oppgradering og modernisering av dagens kraftverk, nye utbygginger, men også ved utbygging av ny småkraft og behov for bedre flomsikring. Statkraft har annonsert oppgradering og utvidelse av minst fem større vannkraftprosjekter innen 2030, hvorav Folgefonna (Mauranger) kraftverk er det største. Slike prosjekter trenger vi flere av. Det må prioriteres og tilrettelegges for rask gjennomføring av større prosjekter (produksjon og/eller effekt) slik som for Mauranger og Røldal/Suldal som er av høy viktighet for samfunnets forsyningssikkerhet og bidrag til nødvendig kraftoverskudd. Det bør ses på pumpekraftverk og regulatoriske forhold som gjør dette attraktivt for vertskommuner, og insentiver i rammevilkår for mer effekt fra eksisterende kraftverk må på plass. Det er veldig positivt at høyprisbidraget er fjernet.

En kartlegging Norsk Industri sitt vannkraftforum har gjort viser at for vannkraftverk over 100 MW, er det ca. 40 % som ikke er oppgradert på over 30 år. Det er et betydelig etterslep på revisjon og oppgradering av eksisterende kraftverk. Det er svært viktig at vannkraftverkene vedlikeholdes, moderniseres og tilpasses klimaendringer. Det bør ses nøye på flere kilder for magasintilførsel, høyere ytelse og regularitet, hvordan kraftverkene bør tilpasses fremtidens energisystem, teknologimuligheter for mer optimal drift samtidig som viktige naturhensyn skal ivaretas. Norsk Industri anbefaler en kritisk gjennomgang av teknisk tilstand og potensiale for mer produksjon, effekt og nødvendig vedlikehold av norske vannkraftverk.

Batteriaktørene

Norsk Industri er bekymret for virkemidler og insentiver for batteriaktørene. Det som ligger i øyeblikket, er ikke nok for realisering av storskala battericelleproduksjon dessverre sammenholdt med det andre land tilbyr av støtteordninger og incentiver. Det er positivt med SIVA, EKSFIN med mer, men altså ikke tilstrekkelig.

I forbindelse med Stortingets behandling av budsjett forslag i fjor, påpekte NJFF at det blir nærmest umulig å følge midlene til ulike tiltak fra år til år med et budsjettoppsett med store samleposter. Det gjelder også når det gjelder å få oversikt over hvordan midlene disponeres innen det enkelte år. Situasjonen er den samme med årets budsjettforslag. NJFF vil understreke at åpenhet om hvordan en vil fordele bevilgede midler til ulike tiltak er viktig for at vi skal en transparent offentlig forvaltning. Dette handler om tillit og allmennhetens mulighet til å kunne følge de politiske prioriteringer som gjøres. NJFF anmoder derfor komiteen igjen om å understreke at framtidige budsjettforslag i større grad må vise hvordan midler fordeles på ulike tiltak og hvilke prioriteringer som ligger til grunn for budsjettforslaget.

Manglende prioritering av natur

Budsjettet beskriver mange av utfordringene naturen står overfor og behovet for å følge opp naturavtalen, men selve budsjettforslaget innebærer ingen satsing på naturforvaltning. Forslaget bærer blant annet preg av å videreføre en trend med nedbygging av nødvendig fagkompetanse hos Miljødirektoratet, og ikke et løft for møte de utfordringene som må løses. En kunnskapsbasert forvaltning av natur er avgjørende for å kunne møte klimautfordringer, stanse tapet av natur og gi grunnlag for en langsiktig forvaltning av naturmangfoldet.

NJFF anmoder om at Stortinget kommer med et klart signal til regjeringen om å prioritere natur og se klimatiltak og tiltak for å stanse tap av natur i sammenheng i langt større grad enn nå.

Anadrome laksefisk

Det er satt av 135 millioner kroner på kap. 1420 post 21 og 19 millioner kroner på kap. 1420, post 80.

Tiltak for bekjempelse av pukkellaks (post 21)
NJFF anmoder om at post 21 styrkes med minimum 10 millioner kroner til arbeidet med å bekjempe pukkellaks.

2023 har vært et år der pukkellaksen med sin toårige livssyklus har invadert norske vassdrag. Særlig hardt rammet har vassdrag i Øst-Finnmark, men også elver ned i Tromsregionen har vært hardt rammet. Uten den omfattende innsatsen som er lagt ned i en rekke vassdrag spesielt i Finnmark, ville årets invasjon av denne fremmede arten fått enorme konsekvenser for villaksen og annet liv i mange vassdrag. Foreløpige tall viser at 243.000 fisk ble stoppet av fiskefeller og tiltak i elvene. Uttaket i elvene har vært en suksess. I tillegg ble det også fanget et enda uvisst antall pukkellaks i sjøen – antagelig ca 100.000.

NJFF vil understreke viktigheten av å videreføre arbeidet med å bekjempe pukkellaks. For å lykkes med dette, må det gjennomføres en betydelig innsats også i mellomåret for å kunne stå tilstrekkelig rustet når neste invasjon av denne uønskede invaderende arten kommer i 2025. Det inkluderer blant annet innkjøp av nye fiskefeller, forbedringer av feller som ikke fungerte optimalt i 2023, og nødvendig opplæring og kunnskapsoppbygging for å fram mot neste forventede invasjon. NJFF erfarer at det er satt av 15,3 millioner kroner til dette arbeidet i 2024. Dette ligger minst 10 millioner kroner under det kompetansegruppen som leder dette arbeidet har estimert som et minimum for å kunne gjennomføre nødvendige tiltak.

Tiltaksmidler
NJFF ber om at post 80 økes med 10 millioner kroner

12 millioner kroner på denne posten er bundet opp ved at 8 millioner kroner avsatt til siste utbetaling til laksetrapp i Beiarn og 4 millioner kroner er øremerket til Tana Fiskeforvaltning. Miljødirektoratet er i tillegg klare til å gå i gang med fisketrappen i Rana, noe som fordrer at det settes av 10 millioner kroner til dette både i 2024 og 2025.
Forvaltningens handlingsrom for å kunne iverksette tiltak til beste for de anadrome laksefiskene er begrenset, noe som er betenkelig med tanke på de utfordringer disse artene står overfor. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (www.vitenskapsradet.no) har gjennom årets trusselvurdering for henholdsvis laks og sjøørret tydelig vist hvor dårlig det står til for begge disse artene. Villaksen står allerede på rødlisten som nær truet og trusselbildet, og det store behovet for tiltak er dessverre uendret.

Kalking

NJFF ber om at posten økes med 5 millioner kroner

Det er positivt at kalkingsbevilgningene (78,6 millioner kroner på 21-post og 4,1 på post 80) nå foreslås på nivå med handlingsplanen for kalkingsvirksomheten med en prisjustering. Imidlertid er handlingsplanen basert på en minimumsløsninger som ikke gir grunnlag for nødvendig forskning og oppfølging for å optimalisere kalkingsvirksomheten og umuliggjør igangsettelse av nye prosjekter.

Helhetlig vannforvaltning

NJFF anmoder om at kap. 1420, post 80 økes med 10 millioner kroner til tiltak i Oslofjorden

Det er positivt at kuttet i midler til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning i Oslofjorden tas inn igjen. Dette er et tiltak som må prioriteres, men som ikke løses med en slik bevilgning alene.

Situasjonen for Oslofjorden er dramatisk. Det er behov for ytterligere midler for å iverksette andre deler av tiltaksplanen for å kunne få tilbake en levende fjord med fungerende økosystem. Det må settes av mer på statsbudsjettet, samtidig som kommuner og fylkeskommuner må prioritere dette.

I tillegg er behovet for midler for å sikre en helhetlig og god vannforvaltning langt høyere enn hva budsjettforslaget tar høyde for. En økning er også en forutsetning for å kunne videreføre en tilrettelegging for de frivilligorganisasjonenes muligheter for å være en aktiv medspiller og kunne påta seg dugnadsbasert innsats.

Restaurering

NJFF anmoder om at det settes av ytterligere 20 millioner kroner til restaureringstiltak  

Vi nærmer oss nå å være halvveis inn i FNs tiår for naturrestaurering. En økning på 5 millioner kroner til restaureringstiltak gjenspeiler ikke det betydelige behovet for midler.

NJFF har gjennom de to siste årene gjennomført et prosjekt med kartlegging og restaureringstiltak i sjøørretbekker langs Oslofjorden. Mye av innsatsen gjøres gjennom dugnadsinnsats, og de positive effektene kommer raskt. Dette viser at naturrestaurering er et viktig og riktig tiltak som må prioriteres både gjennom mindre tiltak med innlagt dugnadsinnsats, og langt større prosjekter som fordrer betydelig finansiering. Dette er et viktig tiltak for å sikre en god naturforvaltning

Villrein

NJFF anmoder om at det settes av 10 millioner kroner til nødvendige tiltak for å bedre situasjonen for villreinen

Innen utgangen av 2023 skal forslag til tiltaksplaner for 6 nasjonale villreinområder som ikke oppnådde godkjent status i henhold til kvalitetsnormen for villrein legges fram. Skal man dra nytte av det omfattende arbeidet som er lagt ned så langt for disse villreinområdene, må det settes av midler til å iverksette tiltak for å oppnå bedre status for villreinen i disse områdene.

NJFF ser fram til stortingsmelding om villrein som er under arbeid og håper denne kan bidra til et styrket grunnlag for en god og langsiktig forvaltning av denne ansvarsarten. Også meldingen må følges opp med tiltak.

Selv om ansvaret for villreinen er delt mellom KLD og Landbruks- og matdepartementet (LMD), har KLD ansvaret for bevaringsdelen, og dette må følges opp med nødvendige tiltak.

Friluftsliv

NJFF ser positivt på økning i tilskuddet til drift av Forum for natur og friluftsliv (FNF).

Forøvrig viser vi til innspill fra Norsk Friluftsliv og støtter opp om dette.

Innspill fra Friluftsrådenes Landsforbund - Friluftslivets plass i Statsbudsjettet 2024

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for 28 interkommunale friluftsråd som dekker mer enn 80 % av landets befolkning.

Friluftsrådene bidrar til bedre helse, trivsel og naturforståelse

Friluftsrådene bidrar bredt til friluftsliv for hele befolkningen i alle aldre gjennom etablering, skilting og vedlikehold av et stort antall stier og turmål i nærmiljøet, dagstur- og overnattingshytter, sikring av områder for allmennheten, digitale turløsninger, undervisningsopplegg i skolen og mye mer.

Våre aktiviteter når bredt, også til grupper som i begrenset grad er fysisk aktive ellers.

Det er dyrtid, og Friluftsrådenes Landsforbund er svært glade for foreslått økning i administrasjonsstøtten etter flere år uten justering av beløpet. Uten dette ville vi måttet redusere aktivitetsnivået.

• Invester mer i friluftsliv - Kapittel 1420 post 78

Post 78 er meget stramt, og fordeles på en lang rekke organisasjoner og et enormt antall aktiviteter. Resultatet er bl.a. bedret psykisk og fysisk folkehelse, redusert ensomhet, bedre integrering av minoriteter og økt kunnskap om naturen og viktigheten av å ta vare på den.

Økning av rammene gjennom post 78 vil nærmest umiddelbart omsettes til økt friluftsaktivitet i Norge. De positive effektene av friluftsliv er mange, og godt dokumenterte gjennom forskning.

Og økt innsats haster: Friluftslivets «konkurrenter» er blant annet økt skjermbruk og stillesitting – nedbygging av natur – og manglende kompetanse på å komme seg ut.

Vi gir enormt igjen for hver krone som investeres i friluftsliv. Men 2/3 av midlene i friluftsrådene er prosjektmidler, og vi bruker mye tid på søknader og administrasjon. Med økte faste midler vil vi kunne jobbe mer langsiktig, og nå flere enn hva vi klarer i dag.

Vi oppfordrer spesielt til å øke støtten til friluftsliv for barn og unge gjennom våre tiltak for lærere og elever i norsk skole. Dette er tiltak som vil kunne ha betydelig effekt som varer i generasjoner.

Tilskudd til UT.no på 2 millioner er foreslått avviklet. Vi mener dette er meget uklokt da dette er en viktig digital satsning med enormt potensiale for fremtiden, og ber Komiteen opprettholde tilskuddet.

Vi girer opp på vei mot Friluftslivets år 2025. Friluftslivets år 2025 er en enorm mulighet til å styrke friluftslivet på en måte som gir varig effekt. Friluftsrådenes Landsforbund ber komiteen om å:

• - Øke tilskuddet til forberedelse av Friluftslivets år 2025 til 4,25 millioner kroner
• - Understreke at tilsagnsfullmakten på 25 millioner kroner til aktivitet i forbindelse med Friluftslivets år 2025 er friske midler og ikke midler fra post 78

 Bidra mer til sikring av områder for allmennheten - Kapittel 1420 post 30

Det er behov for flere statlige sikrede friområder i og ved tettbygde strøk. Friområder er viktige rekreasjonsområder i et folkehelseperspektiv. Slik sikring gir allmenn tilgang for evigheten, men koster penger. Posten bør derfor styrkes ytterligere.

• Tiltak mot Marin forsøpling er viktig - Kapittel 1420 post 71

Vi ser med stor bekymring på at regjeringen foreslår ytterligere kutt i tilskuddsordningen for støtte til tiltak mot marin forsøpling, og til å legge senter mot marin forsøpling (MARFO) inn under miljødirektoratet.
Vi ber derfor Stortingets energi- og miljøkomité om å sørge for at ordningens økonomiske ramme tilbakeføres til 2022-nivået.

• Ta bedre vare på Oslofjorden - Kapittel 1420 post 80

Den økologiske tilstanden i Oslofjorden er under sterkt press – fjorden er syk. Dette skyldes for stor tilførsel av næringsstoffer og ulike miljøgifter. I tillegg kommer overfiske som ødelegger for livet på havbunnen, og økende utbygging i strandnære områder.

Tiltak som monner vil koste mye penger og vi ber stortinget om betydelig økning av støtte til tiltak før det er for sent å redde Oslofjorden

Kontaktperson: Paul Waaler, paul@friluftsrad.no. Tlf 950 32 734

Høring

Energi- og miljøkomiteen

Statsbudsjettet 2024 

Småkraftforeninga vil gjerne gi følgende innspill til statsbudsjettet for 2024:

• Det er bra at Høyprisbidraget fjernes. Det bør heller ikke gjeninnføres. Det finnes vannkraftverk som går med underskudd, men likevel må betale høyprisbidrag. For uregulert vannkraft kan denne skatten slå inn allerede på en snittpris gjennom året på litt over 30 øre. Nå man vet at nye utbygginger skjer med en forventning på rundt 60 øre i snitt så sier det seg selv at høyprisbidraget bremser det grønne skiftet. Vi vil også peke på at om man hadde beholdt regjeringens forslag om å avregne avgiften time for time så vill en rekke småkraftverk nord for flaskehalsene havnet i alvorlige økonomiske problemer.  Endringen vi fikk til med månedsavregning forhindret noe av dette, men det viser at man ikke bør skattlegge næringer uten forutgående tunge, faglige prosesser og høringsrunder.   
• Innføring av Grunnrenteskatt på eksisterende vindkraft kan få store konsekvenser for tilliten til Norge som et trygt land å investere i. Dette er svært alvorlig i en tid hvor man trenger langsiktig risikokapital for å få fart på det grønne skiftet. Situasjonen sees på med stor bekymring også hos småkraftinvestorer.
• Det fortsatt tilnærmet full stopp i behandlingen av konsesjonssøknader for ny småkraft hos NVE. Hverken Hurdalserklæringen eller småkraftmerknaden til Energimeldingen i 2022 som et bredt flertall i komiteen sluttet seg til, er omgjort til praktisk handling. I fjorårets Statsbudsjett meldte regjeringen at «Søknader om nye småkraftverk som ikke har konsesjon vil bli tatt til behandling fortløpende.». Det følges ikke opp i NVE. Dette er uheldig fordi:

         (1)Småkraftpotensialet på 8TWh lar seg realisere i de kritiske årene frem til 2030.

         (2)Småkraften bygger tilnærmet konfliktfritt – naturressursen er alltid eid lokalt.

         (3)Småkraften er, ifølge NVE selv, den mest kosteffektive formen for fornybar Energi. Foran vindkraft                 på land, stor vannkraft og solkraft for eksempel.

        Styrkingen av budsjettene til NVE kommer ikke småkraften til gode. Vi støtter at man også i år bevilger          mer penger, men mener småkraft må omfattes og omtales spesielt i føringene til NVE for 2024, slik at            ikke bare regulerbar kraft eller større O/U-saker har prioritet. Med så mye ny sakskapasitet må alle                produksjonsformer nyte godt av dette. En småkraftaktør aktør sender inn 20 konsesjonssøknader nå i            høst. Kan vi regne med at de blir behandlet? Eldste konsesjonssøknad uten saksbehandler i NVE er nå          fem og et halvt år.  

• Småkraftforeninga slutter seg ellers i hovedtrekk til høringsinnspillet til Fornybar Norge.

Oslo, 18.10.2023

Energi- og miljøkomiteen fra Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Overordnede betraktninger Det norske samfunnet, industrien, privat næringsliv, og norske kommuner skal i årene framover gjennom en enorm omstilling for å redusere klimagassutslipp, gå over til mer sirkulære forretningsmodeller og verdikjeder, restaurere og verne natur, og tilpasse seg klimaendringer. Det er 6 år igjen til 2030. Det er krevende å levere på målet om 55 % reduserte utslipp innen 2030. Krafttilgang fremstår som det viktigste virkemiddelet for reduserte utslipp i industrien og transportsektoren. Det er etablert et trepartssamarbeid med regjeringen på krattområdet. Norge har i motsetning til de fleste land i Europa en fornybar kraftproduksjon. Det er i første rekke et spørsmål om å frigjøre kraft gjennom energieffektivisering og øke produksjonskapasiteten. Det tas viktige grep i dette budsjettet på kraftområdet. LO vil fremheve at det vil være en fundamental utfordring i omstillingen av Norge mot et lavutslippssamfunn at ledigheten i Norge holdes på et lavt nivå. Uten en rettferdig omstilling vil det være krevende å gjennomføre de utslippsreduksjonene som kreves. Den krevende energikrisen som følge av krigen i Ukraina og for vår del ekstremt høye kraftpriser kan se ut til å flate ut. De ulike kraftprisene i prisområdene er imidlertid ikke løst. Gassprisene er nå satt i et mer internasjonalt marked enn tidligere, ved det store volumet av LNG i det europeiske kraftforbruket. Frem til gass spiller en mindre rolle i europeisk kraftforsyning gir det en økt risiko for større svingninger i gassprisen og derved kraftprisen.  Kraftprisen spiller en viktig rolle i og for den norske verdiskapningen. Det viktigste tiltaket for å redusere risikoen for at hendelser i andre land umiddelbart påvirker oss er at kraftoverskuddet er tilstrekkelig stort. LO vil i den sammenhengen peke på at Nord-Norge har hatt de laveste prisene i Europa gjennom hele energikrisen. LO noterer at dette budsjettet kutter i øremerket støtte til grønn omstilling kommunene. Kommunene har en viktig rolle i omstillingen til lavutslippssamfunnet, til håndteringen av avfall-som-ressurs i en sirkulær økonomi, og til en bærekraftig forvaltning av natur og areal. Den viktige rollen kommunene har i omstillingen må reflekteres bedre i statsbudsjettet, med øremerkede midler til kommunale tiltak for grønn omstilling og klimatilpasning.

Olje- og energidepartementet Departementet viser til NVEs rapport om den kortsiktige kraftbalansen i Norge fram mot 2028 og viser til at NVE mener Norge vil bibeholde et kraftoverskudd, men at det vil minke. LO vil peke på at NVEs prognoser ikke legger til grunn at klimamålene nås eller industrielle ambisjoner. LO mener i likhet med energikommisjonen at NVE bør vise det gapet som ligger foran oss gitt det kraftbehovet klimamålene og industrielle ambisjoner vil kreve. I det arbeidet NHO og LO i regionene i trepartssamarbeidet kraftløftet ser vi at differansen mellom ønsket tilgang og kapasitet til leveranse er stor.

Kap. 1820 Noregs vassdrags- og energidirektorat Det foreslås økninger i budsjettet til NVE på ulike områder.LO vil fremheve at det er viktig å sette direktoratet og departementet i stand til å behandle sakene på energifeltet så raskt som mulig. Dersom Norge skal lykkes med målene om klimareduksjoner, sikre eksisterende arbeidsplasser og etablere nye arbeidsplasser innen de nye industrielle mulighetene som ligger fremfor oss trenger vi en markant økning i kraftproduksjonen og kraftnettet. NVEs rolle og evne til å behandle søknadene om ny kapasitet er avgjørende for tempoet i konsesjonsprosessene.

NFD: Post 70, kap. 940, OED: Post 75, kap. 1850 NORWEP Det er foreslått en bevilgning på 10 millioner under NFDs budsjett og 26,4 millioner over OEDs budsjett (Post 75, kap 1850). Sammenlagt er dette en bevilgning som i praksis ikke har vært endret siden NORWEP ble etablert gjennom samlingen av tidligere Intpow og Intsok, med unntak av nedjusteringen i fjorårets budsjett som ble korrigert i revidert budsjett. Den øremerkingen NFD har lagt på bevilgningen med at den skal gå utelukkende til offshore vind, vil svekke grunnlaget for arbeidet med alle de andre fornybare teknologiene og svekke satsing på lavutslippsteknologi innen petroleum. Norge er ledende på lavutslippsløsninger. Det er investert store summer i utviklingen av teknologi og løsninger som kan gi substansielle bidrag til utslippsreduksjoner globalt. LO vil påpeke at alle gjennomganger av virkemiddelapparatet, viser at NORWEP er et treffsikkert og kostnadseffektivt virkemiddel. De leverer på oppdraget om å bidra til at den norske industrien lander avtaler med sine kunder. NORWEP er ikke tilstrekkelig finansiert til en aktiv og fremoverlent satsing på økt eksport.

Klima- og Miljødepartementet KLD: post 61, kap. 1420 Klimasats Regjeringen har i budsjettet for 2024 prioritert å kutte tilskuddsordningen Klimasats på 200 millioner kroner. Ordningen har hatt som formål å gi økonomisk støtte til kommunale klimatilpasningstiltak, og klimatiltak for å kutte utslipp av klimagasser. Det er uklart om økningen i støtte til klima- og energifondet Enova (Kap. 1420, post 50 Overføring til Klima- og energifondet (Enova SF) (80 mill. kroner)) på ytterligere 80 millioner vil kompensere for dette kuttet til kommunene, ettersom kommunene vil stille likt i konkurransen med privat næringsliv i søknader til Enova. LO mener at det er uheldig å fjerne ordningen klimasats uten sørge for at ordningens effekt i kommunene videreføres gjennom andre bevilgninger.

Høyprisbidraget Regjeringen foreslår å avvikle høyprisbidraget med tilbakevirkning fra og med 1. oktober 2023. LO var bekymret for investeringene i kraftsektoren, herunder spesielt prosjekter som skulle øke effekten i kraftverkene dersom et slikt høyprisbidrag ble langvarig. Kraftprodusentene i Sør-Norge har hatt ekstraordinært høye inntekter i den perioden vi har vært gjennom. LO mener produsentene og eierne var tjent med at en andel av disse inntektene ble omfordelt til å dempe virkningene av den ekstremt høye kraftprisen. En stor del av kraftproduksjonskapasiteten er eid av kommuner, fylke og stat. Støtten bidro til å støtte innbyggere de de hardest rammede kommunene og fylkene. Regjeringen varslet at ordningen skulle avvikles i 2024. LO mener det er et positivt signal til kraftnæringen at den avvikles i 2023. Nå er det på høy tid at kraftnæringen snur seg og setter fart på investeringene i mer kapasitet. Kraftbehovet er stort og forventningen til det offentlige eierskapet lever opp til det tunge samfunnsansvaret som følger retten til utnyttelse av norske kraftressurser.

KLD: Post 74, kap. 1420 CO2-kompensensasjonsordning for industrien Forutsigbarhet om CO2-kompensasjonsordningen har vært viktig for å sikre investeringer i industrien, og Regjeringen har vært tydelig på at CO2-kompensasjonsordningen skulle videreføres og styrkes i Hurdalsplattformen. Til tross for dette foreslås det en ytterligere økning av kvoteprisgulvet fra 200 til 375, uten en grundig analyse av konsekvensene, samtidig som man erkjenner at industrien konkurransekraft svekkes. LO har klare forventninger om at regjeringen initierer en dialog med industrien og partene for å finne en langsiktig ordning som sikrer forutsigbarhet og bidrar til konkurransedyktige rammevilkår for norsk industri. LO understreker viktigheten av en CO2-kompensasjonsordning som sikrer at ikke produksjonen forsvinner ut av landet.

Norge har satt seg et ambisiøst, men nødvending mål om å redusere klimautslippene med 50-55 prosent innen 2030. For å få til dette, må vi både redusere utslippene og fjerne CO₂ fra atmosfæren. Skogen bidrar med tre viktige effekter i klimakampen: binding av CO₂ i skogen, biomasse som erstatter fossilbaserte produkter, og lagring av CO₂ i ferdige produkter. Skogen i Norge binder årlig om lag halvparten av hele Norges utslipp. I 2021 var skogens opptak 20,4 millioner tonn CO₂.

Klimakampen kan ikke vinnes uten at skogens opptak av CO₂ og skogens evne til å levere tømmer styrkes. Norge har, som et stort skogland, et viktig ansvar for å utnytte muligheten som skogen gir.

Norges Skogeierforbund mener at for å nå klimamålene må Norge også satse på de naturbaserte løsningene for karbonfangst. Viktige tiltak for å få til dette er å øke investeringene i skogressursen og redusere nedbyggingen av skog.

Frivillig vern av skog (Kap. 1420, post 32)

Bevilgningen til skogvern ligger under Klima- og miljødepartementets budsjett, kap. 1420, post 32 Statlege tileigningar, vern av naturområde. Dette er en samlepost, men med øremerkede midler til skogvern.

I regjeringens fremlagte statsbudsjett for 2024 er posten foreslått redusert nesten 188 mill. kr til 351,4 mill. kr for 2024. Om et så omfattende kutt blir stående, vil det få store negative konsekvenser for det pågående arbeidet med frivillig vern av skog.

Ordningen frivillig vern av skog har ført til at arbeidet med skogvern på privateid grunn nå foregår på en langt mindre konfliktfylt måte enn gjennom tvangsvernprosessene på 80- og 90-tallet. Bortfall kostbare og langvarige rettsprosesser gjør at denne vernemetoden også er langt mer effektiv, fordi man får vernet mer skog for pengene. Effektive verneprosesser og en rettferdig erstatning, med mulighet for å trekke seg underveis, er nøkkelen bak suksessen. Etter hvert som skogeierne har blitt kjent med ordningen har tillitten, og dermed interessen, til skogvern økt.

De senere årene har bevilgningene til skogvern over statsbudsjettet vært i spill. Dette gjør det krevende å planlegge arbeidet med frivillig vern. Ytterst få verneprosesser kan gjennomføres på under et år, altså er man avhengige av fremtidige års budsjetter for å få gjennomført verneprosessene. Da blir man i større grad nødt til å styre etter politiske, overordnede signaler, jf. Stortingets mål om 10 prosent skogvern.

Skogeierorganisasjonene samarbeider tett med Miljødirektoratet og statsforvalterne om skogvernprosessene. Vi har etterspurt tydelige føringer for hvilke typer skog det ønskes økt vern av og opplever å ha god dialog med vernemyndighetene om hvilke områder som det ønskes arbeidet med. Dette har medført at det har blitt tilbudt en rekke områder med høy vernekvalitet de senere årene. Vi opplever at vernemyndighetene v/statsforvalterne og Miljødirektoratet deler denne oppfatningen.

Økende interesse for ordningen blant skogeierne har (frem til i 2023) ikke blitt fulgt opp med økning i bevilgningen til skogvern. Dette har medført en lang kø av saker som ligger klare til vern. De eldste sakene har vært i prosess i over 5 år.

Gjennom 2023 har vernemyndighetene sendt avslag på rekke områder i skogvernprosess, som de på et tidligere tidspunkt har signalisert at de ønsker å verne. For mange skogeiere kom dette avslaget sent i prosessen, etter de allerede hadde vært i verneprosess over flere år og lagt inne betydelige ressurser. Mange skogeiere uttrykker nå misnøye med staten som forhandlingspart. Tilliten til frivillig vern som ordning er svekket.

Påplussingen av midler (+115 mill. kr) som kom i revidert budsjett i juni d.å, var derfor et kjærkommet bidrag inn skogvernarbeidet. De ekstra midlene førte til at vernemyndighetene reduserte antall avslag. Likevel er ikke denne påplussingen nok til å ta unna den lange køen av områder som har bygget seg opp over tid.

For å sikre tillitten til frivillig vern, mener vi det er viktig at verneprosessene ikke tar for lang tid. For å ta unna køen av områder som ligger klare til vern og sikre fremdrift i skogvernet, mener Skogeierforbundet at bevilgningen til frivillig vern av skog må ligge på 750 mill. kroner for hvert av årene 2024 og 2025.

I foreslått budsjett for 2024 varsles det en beslutning rundt ny nasjonalpark i Østmarka nasjonalpark vil komme i løpet av høsten. Dette betyr at hele eller store deler av erstatningsbeløpet for denne verneprosessen må utbetales i løpet av 2024. Endelig erstatningssum vil ikke være klar før etter at vernet er vedtatt, men man kan anslå at Østmarka-vernet vil kreve minst 200 mill. kr i erstatningsutbetalinger. Det er svært uheldig dersom Østmarka skal forsinke det frivillige vernet ytterligere. Store deler av Østmarka har nemlig lavere verneverdier enn de frivillig vern-områdene det er takket nei til det siste året. Skogeierforbundet mener derfor at utbetalinger til vern av Østmarka og annen offentlig eid skog bør dekkes gjennom en egen bevilgning, slik at den ikke går på bekostning av det frivillige vernet.

Supplerende vern (Kap. 1420, post 32)

I fremlagte budsjett for 2024 varsler regjeringen at det er ventet vernevedtak i de første verneprosessene tilknyttet supplerende vern/bevaring av verdifull natur i 2024. Det er lagt opp til tvangsvern med liten/ingen erstatning i disse prosessene.

Skogeierforbundet frykter at disse verneprosessene vil føre til støy og et unødvendig høyt konfliktnivå blant berørte grunneiere. Det er gjerne de samme grunneierne man møter i disse verneprosessene, som man møter i det frivillige skogvernet. Dette kan føre til økt oppslutning rundt det frivillige vernet av skog.

I lignende prosesser som medfører statlig båndlegging, tilbyr staten ofte en minimumserstatning for alt areal (f.eks. ved etablering av høyspentlinjer og nye veitraseer). For å unngå konflikt bør staten søke å oppnå tilsvarende frivillige avtaler med grunneiere som blir berørt av dette vernet. Vi ber derfor om at det etableres en minimumserstatning for grunneier ved supplerende vern/bevaring av verdifull natur.

Skogplanting på nye arealer (Kap. 1420, post 37)

I tillegg til å øke opptaket i eksisterende skog, har vi rom for å øke skogarealet i Norge. Skogplanting ses på som et svært viktig klimatiltak internasjonalt. I FNs klimapanels 6. hovedrapport er skogplanting i stor skala med i de aller fleste scenarier som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader. EU har som ambisjon å plante 3 milliarder nye trær innen 2030.

Det er nå 13 år siden planting av skog på gjengroingsarealer ble foreslått i Klimakur 2020. Tiltaket er siden da blitt grundig utredet. Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet konkluderte i fellesskap med at dette var et godt klimatiltak. Det er gjennomført et treårig prøveprosjekt, og evalueringen av prosjektet viste gode resultater. Gjennom planting av skog tas det opp om lag tre ganger mer CO2 enn om arealet hadde grodd igjen uten planting. Evalueringen har også vist at planting på gjengroingsareal kan skje samtidig som hensyn til miljøverdier ivaretas.

Allerede i forslaget til statsbudsjett 2020 ble det varslet at KLD og LMD skulle gå gjennom erfaringene og så ta stilling til det videre arbeidet med planting av skog på gjengroingsarealer. Siden 2021 har Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet jobbet med å ferdigstille et forslag til rammeverk for tilskuddsordning basert på anbefalingene fra pilotprosjektet. Etter vår forståelse er dette arbeidet sluttført slik at man nå er klare til å rulle ut ordningen.

I budsjettforslaget for 2024 er posten foreslått slettet. Det er svært uheldig at regjeringen ikke vil følge opp dette framover. Norges Skogeierforbund mener at dette tiltaket bør legges inn under Bionova og at det bør settes av minst 30 mill. kr. til dette formålet i 2024.

Mer fornybar energi er helt avgjørende for at Norge skal nå sentrale, politiske mål. Det handler om klimakrisen, ønsket om gode vilkår for ny og eksisterende industri og om vekst over hele landet. Det handler også om ønsket om lavere strømpriser for vanlige folk.

Veksten i ny kraftproduksjon i Norge er i dag altfor lav. Så langt i år er det satt i drift 0,3 TWh med ny kraftproduksjon. Ifølge Miljødirektoratet trengs 34 TWh innen 2030 for å nå klimamålene. Det tilsvarer et behov på omtrent 5-6 TWh i året. Behovet for ny industri kommer i tillegg til dette.

Endre innretningen på forslaget til grunnrenteskatt for landvind

Regjeringens forslag til grunnrenteskatt vil true lønnsomheten til både nye og eksisterende anlegg og dermed øke faren for kraftmangel. Det er en lite nærings- og klimavennlig politikk.

SSB lansert i oktober en rapport (2023/34) som ser på om det har vært en ekstraordinær høy avkastning i vindkraft de siste årene. I det ekstreme høyprisåret 2022 beregnet SSB en grunnrente i vindkraften på 7,6 milliarder. Imidlertid har de kommet frem til at produsentene bare sitter igjen med 11 prosent av grunnrenten, altså 867 millioner kroner i 2022. De anslår negativ grunnrente for produsentene alle andre år.

Fornybar Norge ber Stortinget om å:

• Unnta eksisterende kraftverk fra grunnrenteskatten på vindkraft
• Sikre at negativ grunnrenteskatt utbetales ved årlig skatteoppgjør etter samme prinsipper som gjelder for vannkraft og petroleum
• Fjerne tidsbegrensningen på fysiske kraftavtaler for å legge til rette for både vindkraftens og kraftforedlende industris prissikringsbehov
• Redusere satsen på grunnrenteskatten til minst 25 %

Fornybar Norge mener at den forhøyede satsen på vannkraft må settes ned fra 45 prosent til 37 prosent. Det vil styrke næringens evne til å reinvestere i ny kraftproduksjon.

Det er riktig av regjeringen å avvikle høyprisbidraget. Avgiften viste seg å være et klart disinsentiv for investeringer. Det gjelder særlig for effektkraftverk, men også andre investeringer i produksjon av fornybar energi. Stortinget må nå bidra med forsikringer om at høyprisbidraget eller en lignende ordning ikke vil gjeninnføres.

Mer til miljøundersøkelser knyttet til havvind

Regjeringen er i gang med å legge til rette for en storstilt satsing på havvind. Fornybar Norge understreker betydningen av å komme riktig ut fra start, ved å sikre god sameksistens mellom havvind, næringsinteresser og natur- og miljøverdier i havområdene. Selv om vi vet mye i dag, trengs det et bedre og bredere kunnskapsgrunnlag, både for eksisterende, men særlig nye havområder. Dette handler blant annet om bedre oversikt over bunnforhold, marint liv, gyteområder og fugletrekk.

Det handler også om å hente inn erfaringer og lærdommer fra havvindprosjekter som allerede er i gang, og å etablere en metodikk for miljøundersøkelser framover. Regjeringen skriver følgende i statsbudsjettet for 2024: "Feltundersøkingane regjeringa føreslår gjennomført er samla sett ein heiskapeleg plan for naturkartlegging. Vidare er det naturleg å gjere ei vurdering av den heilskaplege planen når vi ser kva område som blir aktuelle for havvind etter at den strategiske konsekvensutgreiinga er gjennomført." Dette er en god start, men Fornybar Norge mener det må diskuteres videre hvordan en slik helhetlig plan skal utformes, og viser blant annet til omtalen av forskningsprogrammet 4SWIND (Boks 4.2) som en anledning til å følge dette videre opp.

Samlet til forundersøkelser foreslår Regjeringen 138 millioner kroner. Fornybar Norge foreslår en ytterligere bevilgning på 108 millioner til miljøundersøkelser, og viser til tidligere forslag og innsendt brev som begrunner et behov på samlet 246 millioner kroner til formålet i 2024.

Komiteen bør også bidra til at det fremover jevnlig utlyses nye havvindområder langs hele kysten, og at det så raskt som mulig lyses ut områder i nord.  

Raskere konsesjonsbehandling

I dag er saksbehandlingstiden for søknader om konsesjon til ny kraftproduksjon og nytt nett svært lang. For vindkraft på land er behandlingstiden i snitt over fem år. For nye, store vannkraftanlegg er behandlingstiden over sju år. Større prosjekter i transmisjonsnettet kan ta opp mot 15 år. Småkraftforeningen melder om tilnærmet full stopp i behandlingen av konsesjonssøknader hos NVE.

Det er positivt at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til OED, NVE og RME med om lag 95 mill. kroner for å øke saksbehandlings- og analysekapasiteten. Det må kontrolleres at økte bevilgninger faktisk medfører forventet reduksjon i saksbehandlingstid.

For havvind er tilstrekkelig saksebehandlingskapasitet en kritisk suksessfaktor. Det må derfor legges opp til en videre opptrapping av kapasiteten i takt med økt ambisjonsnivå, og flere utlysninger og prosjektforslag utenfor ordinære konsesjonsprosesser.

Innspill til NVEs tildelingsbrev

NVE-rapporten "Kortsiktig kraftbalanse 2022" viser at Norge ikke er på vei til å nå klimamålene med dagens vedtatte politikk. Fornybar Norge mener at Olje- og energidepartementet må gi fagetaten i oppdrag å utarbeide ett scenario som peker på hva som kreves av tiltak for at Norge skal overholde sine klimaforpliktelser i 2030 og 2050 og be NVE bidra til klimamål i tildelingsbrevet.

Klimasats må videreføres

Regjeringen avvikler Klimasats-ordningen for 2024. Klimasats støtter klimatiltak, som for eksempel nye ladepunkter til store kjøretøy, utslippsfrie byggeplasser eller bevaring av skog og myr. Det er stor interesse for ordningen og ifølge KS har den ført til en rekke nye innovasjoner og tiltak i kommuner og fylkeskommuner.

Fornybar Norge ber regjeringen bevilge 200 millioner kroner til Klimasats i 2024. Bevilgningen vil bety en vekst på 100 millioner sammenlignet med 2023.

CO₂-kompensasjon

Regjeringen foreslår å bevilge 6,4 milliarder kroner til CO₂-kompensasjonsordningen for industrien. Samtidig foreslår regjeringen å øke kvoteprisgulvet fra 200 kroner til 375 kroner. Dette innebærer et kutt, fordi industrien kun vil få støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 375 kroner. CO2-kompensasjonsordningen er avgjørende for å motvirke karbonlekkasje fra globalt konkurranseutsatt kraftforedlende industri i Norge og Europa.

Fornybar Norge mener derfor at CO₂-kompensasjonsordningen ikke skal kuttes. 

Fornybar energi skaper store muligheter for Norge. Vi ønsker komiteen lykke til med budsjettarbeidet!

Vennlig hilsen

Robert Kippe, leder for myndighetskontakt i Fornybar Norge

E-post: robert.kippe@fornybarnorge.no I Mob: 95 12 90 78

Huseiernes innspill til energi- og miljøkomitéen, forslag til statsbudsjett 2024

Vi viser til Prop 1 S, olje- og energidepartementet, kapittel 1.2, 1825 post 50 og 60, 6.2, 6.6 og Prop 1 S klima- og miljødepartementet, kapittel 6 og 1428.

I dyrtid preget av stigende priser, økte utgifter og uforutsigbare strømregninger, mener Huseierne det er viktig at statsbudsjettet bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet for norske boligeiere og husholdninger.

Å svekke strømstøtteordningen, samt holde fast på å ikke støtte energitiltak med moden teknologi, er ikke veien å gå for å få med seg folk flest på den grønne omstillingen vi trenger.

Stadig økende bokostnader

Det er krevende økonomiske tider for husholdningene, og kostnadene ved å eie og bo i egen bolig øker drastisk. Bokostnadene for en gjennomsnittlig husholdning er doblet siden 2016, og har fra 2022 til 2023 økt med 23 prosent. Gjennomsnittlige bokostnader er på 179.126 kroner for en enebolig på 120 kvm i 2023, med en forventet oppgang på 12 prosent i 2024.

Økningen i bokostnadene gjør at mange husholdninger har utsatt vedlikeholdet på boligene sine, og venter med å gjennomføre nødvendige og viktige energitiltak. Huseierne frykter at den norske boligmodellen er i fare hvis den store økningen i bokostnadene fortsetter, og at mobiliseringen i husholdningene for å energioppgradere vil stoppe helt opp.

Svekket strømstøtteordning

Vår befolkningsundersøkelse fra juni 2023 gjennomført av Opinion, viser at hele 56 prosent sier strømprisen er husholdningenes største bekymring i dag, foran prisen på dagligvarer, lånerenter, boligskatt og offentlige avgifter. Uforutsigbar strømpris skaper stor usikkerhet.

I så usikre tider er det uheldig med en svekkelse av strømstøtteordningen ved at terskelverdien økes fra 70 til 73 øre per kilowattime før avgifter fra 1. januar 2024. Ordningen er også nylig endret fra snittpris til time for time. Disse to endringene gir husholdningene mindre i strømstøtte enn før, noe som ytterligere øker uforutsigbarheten i strømutgiftene fremover. Huseierne ønsker å beholde prinsippene i dagens strømstøtteordning, men å senke innslagspunktet til 50 øre pr. KWh og at spotpris utover dette kompenseres fullt ut.

Enovatilskuddet må styrkes

Regjeringen foreslår en bevilgning til Enova på 5,8 milliarder kroner i 2024, en økning på over 400 millioner kroner. Pengene skal bidra til mer energieffektivisering, men da mener Huseierne at innretningen i tilskuddsordningene må endres. For å få opp volumet må Enova gi rettighetsbasert støtte til trinnvise energitiltak med moden og velprøvd teknologi. 

300 millioner kroner til energitiltak i kommunale bygg fra Husbanken og 180 millioner til Enova for tiltak for mer effektiv energibruk og mer fleksibelt energisystem, er ikke nok. Huseierne ber om 1 milliard kroner fra Enova til modne energitiltak i husholdninger i 2024.  Økning til husholdninger kan løses med tilleggsbevilgninger fra Stortinget eller omdisponering og bruk av oppsparte midler i Enova.

Fritak for merverdiavgift på isolasjon, vinduer og dører

I boligmassen med de laveste energiklassene, F og G, er det gjennom etterisolering og ny kledning, skifte av vinduer og dører og isolering av grunnmur, det kan frigjøres store mengder fornybar energi. Dette er tiltak som vil koste mellom en halv og en hel million kroner å gjennomføre. Mange vil slite med å gjennomføre dette uten målrettede tilskuddsordninger.

Huseierne mener at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gi stimulans gjennom skatte- og avgiftslettelser i en tidsbegrenset periode. At innkjøp av isolasjonsmateriale, vinduer og dører fritas for merverdiavgift i en tidsbegrenset periode, kan være med å utløse nødvendig energioppgradering av boligene i de laveste energiklassene. Det bør også etableres en ordning for skattefradrag for håndverkertjenester knyttet til energieffektivisering.

Handlingsplan energieffektivisering

Huseierne ønsker at mål i handlingsplanen for energieffektivisering fastsettes som et tak slik at elforbruket i bygg skal være maksimalt 54 TWh i 2030 og energibruk i hele bygningsmassen skal være maksimalt 69 TWh i 2030. Dette er 10 TWh reduksjon sammenlignet med elforbruket og energibruken i 2015. Målene omfatter hele bygningsmassen, er etterprøvbart mot årlig energistatistikk hos SSB og iht. anbefalingene til Kraftløftet som er et samarbeid mellom LO, NHO og OED.

Huseierne ønsker også at nye programmer for energikartlegging og forbedring av energitilstand i borettslag og sameier, får en varighet og finansiering frem til 2030. Det er også ønskelig å gjennomføre et prøveprosjekt hvor småhus får en investeringsstøtte på 30 prosent ved gjennomføring av anbefalte energitiltak fra energirådgiver, hvis summen av alle tiltak medfører en reduksjon i energiforbruket på minimum 20 prosent. Huseierne vil også at det i 2024 gjennomføres et prøveprosjekt med energispareforpliktelser i samarbeid med nettselskap. Dette kan gjøres ved å finansiere tiltak som nedbetales over nettleie, som varmepumpe, og ved at forpliktelsen følger målepunktet.

Reduksjon i nettleien

Regjeringen vil bruke 18 millioner kroner for å redusere forskjeller i nettleien til enkelte kunder i distribusjonsnettet. Huseierne er ikke negativ til tiltak som kan redusere eller jevne ut nettleien, men det må være en helhetlig plan her. Det er viktig at midler fra staten ikke bidrar til å svekke nettselskapenes insentiver for å drive effektivt. I tillegg forventer vi at det kontrolleres at disse midlene faktisk kommer forbrukerne til gode gjennom lavere nettleie.

Flom- og skredforebygging

Huseierne støtter regjeringens forslag om å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, sitt arbeid med flom- og skredforebygging, herunder økt saksbehandlingskapasitet, kartlegging og sikringstiltak. Arbeidet med å forebygge flom- og skredskader gjennom arealplanlegging, kartlegging, varsling, overvåking og sikringstiltak, vil bli viktigere fremover siden klimaendringene stadig gir våtere og villere vær.

Abelia er landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i Norge. Vår visjon er at Norge skal omstille seg fra en råvarebasert økonomi til et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn. Abelia representerer mer enn 2.800 virksomheter og 65.000 årsverk innen blant annet teknologi, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor.

Omstillingsbarometeret for 2023 viser at Norge er i ferd med å tape det internasjonale omstillingskappløpet. ​Mens Europa og verden satser stort på innovasjon, forskning, digitalisering og ny næringsutvikling, bruker regjeringen de største pengene til å støtte opp under tradisjonelle, råvarebaserte næringer. Abelia ser med dyp bekymring på at det satses for lite på de tiltakene som skal bredde ut vår næringsstruktur, og gi velferdsstaten flere bein å stå på i fremtiden. Dette er avgjørende for å sikre staten nødvendige skatteinntekter til å løse kommende samfunnsutfordringer etter hvert som inntektsgrunnlaget fra olje- og gassnæringen faller bort.

Norge trenger et grønt og digitalt omstillingsbudsjett

Det er en utfordring av virkemidler for grønn omstilling hovedsakelig rettes mot tradisjonell industri som er basert på lineære forretningsmodeller, fremfor å gi bedre vekstforhold til alle de fremtidsrettede, bærekraftige og sirkulære bedriftene som vokser frem i innovasjonssystemet rundt om i hele landet.

En annen utfordringer at naturkrisa og behovet for systemiske endringer i sirkulær retning enda ikke har fått det samme fotavtrykket i statsbudsjettet som klimaforpliktelsene. Skal vi løse samfunnets største utforinger må disse ses i sammenheng. Naturavtalen forplikter ikke bare til å verne 30% av natur- og landområder, men også å restaurere 30% av ødelagt natur. Da må vi utvide perspektivet, og ikke fortsette en politikk som har tunnelsyn på kutt i klimagassutslipp og utbygging av ny kraft, uten å kalkulere inn kostnadene dette har for natur, økosystemer, urbefolkning og samfunnet for øvrig.  

Derfor trenger vi en kraftsatsing på forskning, innovasjon, design og stimulering av sirkulære og bærekraftige forretningsmodeller, som dessverre glimrer med sitt fravær i årets statsbudsjett.

Natur- og arealavgift:

Skal vi lykkes med en reell omstilling til en sirkulær og bærekraftig næringsstruktur, må alle eksternaliteter prises inn slik at det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt og det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt i størst mulig grad harmoniseres.

Abelia ber derfor at det settes av midler til følgende tiltak:

• Det utredes en naturavgift som priser inn de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene ved naturinngrep med formål om å motvirke forringelse av naturens evne til å produsere økosystemtjenester.
• Det utredes en arealavift som reflekterer de samfunnsøkonomiske kostnadene relatert til tap av biologisk mangfold som følge av arealbruksendringer med formål om å motvirke inngrep i Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON).

Kraftsatsing på energieffektivisering:

Skal vi løse energiknapphetsutfordringene må handle i riktig rekkefølge. Det betyr at vi først må gjøre det som skaper størst effekt på de kortsiktige utfordringene, og som reduserer behovet for å bygge ut ny kraft i uberørt natur. Energikommisjonen er krystallklar på at det viktigste vi kan gjøre for å bøte på den akutte kraftmangelen er energieffektivisering.

Ved å implementere energisparende teknologier og praksis kan vi oppnå betydelige energibesparelser i bygninger, transport og industri, samtidig som vi reduserer kostnadene og forbedrer energisikkerheten.

Abelia ber derfor Stortinget om å kreve at regjeringen fremlegger handlingsplan med tiltak som gir en realistisk vei til å utløse 20TWh i energisparing innen 2030. Handlingsplanen bør både inneholde incentiver for bruk av moden teknologi, men også virkemidler for raskere modning og utvikling av ny teknologi som for eksempel Norsk Katapult.

Prioriter krafttilgangen til bærekraftige næringer:

Krafta er en knapp ressurs. Den må brukes på tiltak som skaper reell samfunnsnytte, fra et helhetlig samfunnsperspektiv som regner inn alle eksternaliteter, både økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige.

Regjeringen innførte tidligere i år nye tildelingskriterier for tilkobling til strømnettet, der modne prosjekter prioriteres, og der eksisterende industri får prioritet i tilfeller der flere modne prosjekter stilles opp mot hverandre. Abelia er for modenhetskriteriet, men mener prioriteringen av eksisterende næringer er et feilsteg. I stede bør det gjennomføres en konsekvensvurdering over hvilke prosjekter som skaper mest samfunnsnytte. Det bør avgjøres etter følgende kriterier:

• Prosjekter som skaper flest arbeidsplasser per MW.
• Skaper høyes verdiskaping per MW.
• Slipper ut minst CO₂ per MW.
• Bidrar til kutt i klimagassutslipp utenfor egen virksomhet (avoided emissions)
• Har lavest mulig naturfotavtrykk per MW.
• Skaper grunnlag for vekst i andre bærekraftige næringer

Abelia ber komiteen pålegge regjeringen å endre prioriteringsreglene for tilkobling til strømnettet, slik at modne prosjekter vurderes etter overnevnte nyttekriterier.

Redusert elavgift for datasentre:

Fra 2023 ble redusert elavgift for datasenter fjernet. Dette skaper skjevheter i avgiftssystemet mellom ulike kraftkrevende næringer, der tradisjonelle kraftkrevende industrier nå har et konkurransemessig fortrinn fremfor nyere kraftkrevende aktører. En godt utviklet datainfrastruktur er avgjørende for å lykkes med det grønne og digitale skiftet. Ifølge NVE reduserer moderne datasenter energibehov og indirekte utslipp med 87% sammenlignet med teknologien de erstatter. Abelia mener derfor det er uheldig at dagens ordning ensidig stimulerer tradisjonell tungindustri, samtidig som det legger demper på investeringsviljen i viktig infrastruktur for digitale og bærekraftige kunnskapsnæringer. 

Abelia støtter skatteutvalgets vurdering om at samtlige særordninger for redusert elavgift for næringslivet fjernes. Elavgiften er i dag en fiskal avgift, og bør derfor utformes i henhold til prinsippene for fiskale avgifter. Det innebærer at næringslivet bør fritas for elavgiften. Samtidig er det viktig å fange opp kostnaden økt kraftutbygging medfører gjennom å legge press på naturen. Denne eksterne kostnaden prises mest effektivt gjennom en naturavgift, men frem til en slik naturavgift er på plass kan elavgiften spille en rolle ved at den reduserer behovet for kraftutbygging gjennom å ta ned etterspørselen. Derfor støtter Abelia Torvik-utvalgets forslag om en provenynøytral omlegging av elavgiften for å harmonisere avgiftssatsene for all næringsvirksomhet. Slik sikrer vi oss også mot de konkurransevridende effektene som dagens særunntak for tungindustrien har på bekostning av fremtidsrettede kraftkrevende næringer.

Abelia ber om at redusert elavgift for datasentre gjeninnføres frem til avgiftssystemet er ferdig harmonisert.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill.

CO2-kompensasjon er det viktigste virkemiddelet mot karbonlekkasje

Fra 2008 har Norge vært med i EUs kvotesystem for klimagassutslipp. Kvotesystemet setter en pris på kvotepliktige utslipp og det totale utslippet i kvotepliktig sektor skal trappes ned i tråd med at kvotetaket senkes. Kull- og gasskraftverk i Europa må kjøpe utslippskvoter for å dekke egne utslipp og kan sende kostnaden videre i kraftmarkedet. Gjennom utenlandskablene øker også kraftprisene i Norge, selv om vi ikke har fossil kraft. Når kvoteprisene på gass- og kullkraft øker kraftprisene i Norge, må industrien betale for utslipp de ikke har.  

Kvotesystemet kutter utslipp, men har også en iboende fare for karbonlekkasje, altså at europeisk industri utkonkurreres av land med høye utslipp og svak klimapolitikk. Karbonlekkasje betyr tapte arbeidsplasser og økte globale utslipp. Derfor ble CO2-kompensasjonen innført som et klimapolitisk virkemiddel for å hindre karbonlekkasje.

CO2-kompensasjonen har ingenting med industriens egne utslipp å gjøre, de er kvotepliktige og må reduseres i takt med kvotesystemet.

Offentlige inntekter fra kvotesystemet er høyere enn utgiftene til CO2-kompensasjon 

Det er den norske stat som selger utslippskvoter til kvotepliktig sektor i Norge. I tillegg er det store inntekter gjennom økt skatt og utbytte fra kraftsektoren. I følge en utredning fra Oslo Economics vil Norge i perioden 2021-2030 ha inntekter på 632 mrd. kr fra kvotesystemet, fordelt på 39 mrd. kr fra salg av utslippskvoter og 593 mrd. kr fra økt skatt og utbytte fra kraftsektoren. 

Klima- og miljødepartementet anslår at CO2-kompensasjonen fra 2021 til 2030 vil koste 76 mrd. kr med et gulv på 375 kr, eller 116 mrd. kr uten gulvet. Samtidig velger Klima- og miljødepartementet å ikke synliggjøre de reelle inntektene fra kvotesystemet og ensidig fremstille CO2-kompensasjon som en utgift. I utredningen fra Oslo Economics anslås det utgiftene til CO2-kompensasjon uten gulv utgjør 16 % av årlige offentlige inntekter fra kvotesystemet frem mot 2030. 

Se kilde: https://www.norskindustri.no/siteassets/dokumenter/rapporter-og-brosjyrer/2022-08-offentlig-sektors-inntekter-fra-co2-kvotemarkedet.pdf  

Svekket konkurransekraft uten utredning 

Formålet med CO2-kompensasjonen er å forebygge karbonlekkasje, men departementet har ikke utredet og vet ikke noe om hvordan kuttet i CO2-kompensasjon påvirker karbonlekkasje.

CO2-kompensasjon er et effektivt virkemiddel mot karbonlekkasje, noe som blant annet blir bekreftet i en utredning fra Thema på oppdrag fra KLD. Utredningen konkluderte samtidig med at CO2-kompensasjonsordningen ikke motvirker energieffektivisering. 

Se kilde: https://thema.no/wp-content/uploads/THEMA-R-2019-21-Betydningen-av-karbonpriskompensasjon-for-norsk-industri.pdf  

Behov for mer omforent politikk 

Når regjeringen på samme tid velger å stå utenfor karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM), gå inn i det forsterkede kvotesystemet og svekke CO2-kompensasjonen, fremstår det ikke som en omforent politikk. 

CBAM er en del av kvotesystemet som i første omgang betyr at import av stål, aluminium, kunstgjødsel, kraft og sement til EU ilegges en avgift tilsvarende kvoteprisen. For land som er omfattet av et kvotesystem tilsvarende ETS vil avgiften tilsvare mellomlegget mellom kvoteprisen i eksportlandet og kvoteprisen i EU-ETS.  

Fra 2023 til 2026 skal CBAM prøvekjøres, for så å gradvis innføres. Eventuelle endringer i CO2-kompensasjon burde heller ses i sammenheng med CBAM. 

Kutt i CO2-kompensasjon strider med Stortingets vedtak 

Med innføringen av gulvet på 200 kr uttalte regjeringen at ordningen nå var «bærekraftig i en tid med strammere økonomisk handlingsrom». Samtidig vedtok Stortinget at regjeringen skulle gå i dialog med industrien en fremtidig løsning for CO2-kompensasjon. Siden den gang har det ikke vært noen dialog.

Siden CO2-kompensasjon utbetales etterskuddsvis skjer økningen i gulvet med tilbakevirkende kraft. Selskapene må regnskapsføre tap i fjorårets og årets budsjett, samtidig som to år med påfølgende kutt gjør det vanskelig å ha tillit til at CO2-kompensasjonen ikke vil svekkes ytterligere.

Et gulv på 375 kr tilsvarer et kutt på 2,4 milliarder kr i CO2-kompensasjon i året. Kompensasjonsgraden er 75 % og kvoteprisen ligger for tiden på 900 til 950 kr, noe som betyr at det er 75 % kompensasjon som først slår inn etter at 40 % av kvoteprisen er trukket fra. Det betyr at CO2-kompensasjonen blir betydelig svekket som virkemiddel mot karbonlekkasje.

I strid med Stortingets vedtak er den langsiktige løsningen utsatt til statsbudsjettet 2025. Regjeringens kutt i CO2-kompensasjonen foregriper en reell behandling av den langsiktige løsningen, uten at tiltaket er utredet, forankret eller tilstrekkelig godt begrunnet. 

Eksempler på konsekvenser:

• Eramet Sauda, Kvinesdal og Porsgrunn (500 ansatte): tapte 120 millioner kr i året på gulvet på 200 kr. Tapet øker til 220 millioner kr med et gulv på 375 kr.
  
  
• Ineos Tyssedal, tidl. Tizir (220 ansatte): tapte ca. 15 millioner kr på gulvet på 200 kr. Tapet øker til ca. 45 millioner kr med et gulv på 375 kr.
  
  
• Elkem Thamshavn (200 ansatte): tapte ca. 45 millioner kr på gulvet på 200 kr. Tapet øker til ca. 85 millioner kr med et gulv på 375 kr. 

Industri Energi mener at kuttet i CO2-kompensasjonen må reverseres og forventer at Klima- og miljødepartementet går i dialog med industrien slik Stortinget har vedtatt.

Utslippskutt i industrien

Industri Energi etterlyser tiltak for store punktutslipp. Punktutslippsprogrammet Industri 2050 må få økt finansiering. Enova må også støtte moden teknologi som er bedriftsøkonomisk ulønnsom.

CO2-rensing, -fangst-, -lagring og -bruk (DAC, CCS, CCU) må etableres som et hovedvirkemiddel i klimapolitikken. Det må utvikles et systematisk økosystem som støtter utvikling i hele kjeden. Øremerking av CO2-inntekter, omvendt karbonavgift, støtte til pilotering og støtte til skalering er eksempler på tiltak.

Aktørene i virkemiddelapparatet, som IN og Enova, må koordineres bedre. Det må legges opp til en mer langsiktig og forutsigbar brukerreise der prosjektene modnes, skaleres og settes i drift.

Elektrifisering med havvind

Elektrifisering av norsk sokkel er helt nødvendig for at Norge og olje- og gassnæringen skal nå vedtatte klimamål. Kraft fra land er i dag en forutsetning for å nå klimamålene som Stortinget har vedtatt. Havvind kan også bidra til å redusere utslipp og behovet for kraft fra land.

Målet må være at havvind fra norsk sokkel kan bidra med kraft til strømnettet allerede i 2030. Det må derfor legges til rette for elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner med havvind. Det må også åpnes for at havvind i tilknytning til installasjonene kan behandles i egne løp utenfor de ordinære utlysningsprosessene og gis nødvendige virkemidler, slik at havvind kan spille en større rolle raskere i å nå næringens klimamål.

Eksportvirkemiddelet Norwegian Energy Partners

Det er foreslått en bevilgning på 10 millioner under NFDs budsjett og 26,4 millioner over OEDs budsjett (Post 75, kap 1850). Sammenlagt er dette en bevilgning som i praksis ikke har vært endret siden NORWEP ble etablert gjennom samlingen av tidligere Intpow og Intsok, med unntak av nedjusteringen i fjorårets budsjett som ble korrigert i revidert budsjett. Øremerkingen fra NFD til havvind vil svekke arbeidet med alle andre fornybare teknologier og satsing på lavutslippsteknologi innen petroleum. Det er investert store summer i utviklingen av teknologi og løsninger som kan kutte utslipp globalt.

Alle gjennomganger av virkemiddelapparatet, viser at NORWEP er et treffsikkert og kostnadseffektivt virkemiddel. De leverer på oppdraget om å bidra til at den norske industrien lander avtaler med sine kunder. NORWEP er ikke tilstrekkelig finansiert til en aktiv og fremoverlent satsing på økt eksport.

Vennlig hilsen,
Industri Energi

Norge er i en unik situasjon med store mengder regulerbar- og fornybar elektrisitet og betydelige biomasseressurser som gjør det mulig å oppfylle våre innenlandske klimaforpliktelser. Det sentrale er å benytte elektrisiteten som et konkurransefortrinn og andre fornybare energibærere i sektorer der elektrisitet kan frigjøres til mer klimanyttige formål. Fossil energi og elektrisitet til oppvarming kan erstattes med kollektive løsninger basert på ressurser som ellers ikke ville ha blitt utnyttet, f.eks. biobrensel og avfall.

Overgang fra oppvarming med strøm til vannbåren varme vil kunne frigjøre store mengder kraft som vi trenger til den planlagte elektrifiseringen av samfunnet. Det vil også bidra til mindre behov for kostbar utbedring av kraftnettet hvis flere slipper å skru opp panelovnene de kaldeste vinterdagene. Bioenergi er ett av alternativene her og har samtidig potensiale til å skape varige grønne arbeidsplasser over hele landet -hvor landbruket spiller en sentral rolle.

Budsjettkapittel 1150, post 50, kap. 1152, post 70 samt klima- og miljøfondet

I 2003 ble Bioenergiprogrammet startet opp, et program forvaltet av Innovasjon Norge – og som i dag går under navnet Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket (heretter VSP). VSP har ført til stor verdiskaping i landbruket og i landet som helhet med reduksjon av klimagassutslipp og lokale arbeidsplasser mm. Landbruket har mye å bidra med på veien til et nullutslippssamfunn og kan i flere tilfeller bli selvforsynt med fornybar energi, være en leverandør av energi til næringsformål og gå i front på andre klimatiltak.

VSP har gitt gode resultater og har bidratt til fornybar energiproduksjon på totalt 600 GWh. Ifølge Innovasjon Norge er det gjennom programmet satt i gang omtrent 2900 anlegg med en samlet årlig reduksjon i klimagassutslippene estimert til 112 700 tonn CO2-ekvivalenter. De siste årene har VSP blitt utvidet til å gjelde flere teknologier. VSPs økonomiske rammer har dessverre ikke økt i takt med dette og trenger oppjustering. I år gikk programmet tomt for midler allerede i slutten av februar. Vi var med i mange prosesser for å få ekstraordinær tilføring av midler på årets ramme – noe som heldigvis bar frukter og har bidratt til at mer enn 400 søknader på gode prosjekter ble innvilget! 

VSP ble i år tilført 60 mill. kroner ekstra over Jordbruksoppgjøret. Dette er nok et steg i positiv retning, men fremdeles for lite for å gi den optimale virkningen. Det trengs forutsigbare rammevilkår for å få til endring – ikke sulteforing slik vi har sett de siste årene. Å ha stabile overførbare (fra år til år) økonomiske rammer vil gi spillerom for mer fornybar energi i landbruket og også større fokus på teknologiutvikling - dette er nødvendig for at vi skal nå frem i det grønne skiftet Dette vil føre til at bruken av elektrisk kraft vil gå ned i landbruket, gjennom å ta i bruk andre fornybare kilder til oppvarming av bygninger og anlegg. Det vil videre kunne være med å bidra til å oppfylle flere tiltak i landbrukets klimaplan.   

Norsk Bioenergiforening ber med dette om at Bionova tilføres 50 millioner overførbare kroner ekstra i nasjonalbudsjettet for 2024 – øremerket Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket, dvs. en total økning på 110 millioner kroner på programmets ramme. 

Finansiering

Vi vil påpeke at landbruket over en årrekker har betalt inn et stort beløp til Enova over strømregning, uten at denne summen kommer landbruket til gode. Tall fra SSB viser at jordbruket årlig bruker 4,7 TWh elektrisitet. Elektrisitet til veksthus og skogbrukseiendommer er ikke medberegnet og elforbruk til næringsvirksomhet oppgis av SSB som ett minimumstall. Beregning for elforbruk på bolig er erfaringstall og summen er derfor også her et minimum. 

Enovas klima- og energifond tilføres årlig et beløp til bruk til fornybar energi, ved at all bruk av elektrisitet er pålagt en avgift på 1 øre/kWh. Klima- og energifondet ble opprettet i 2001 og avgiften har vært uendret siden. Landbruket har etter disse beregningene tilført fondet årlige midler på kroner 47 244 720. Dette viser at landbruket har tilført fondet en betydelig sum over de 22 årene fondet har vært i drift – mer enn 1 milliard kroner. 

Med dette som bakgrunn ville det være logisk å tilbakeføre innbetalt denne avgiften fra landbruket til klima – og energitiltak i landbruket. Det kunne vært utført ved å opprette et landbrukets energifond innenfor Klima- og energifondet som Bionova kunne hentet midler fra.

Forslag til vedtak:

• - Det overføres 50 millioner overførbare kroner til kap. 1152 post 70 fra Klima- og miljøfondet, øremerket Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket
  
  
• - Det opprettes et landbrukets energifond innenfor Klima- og energifondet som Bionova kan hente ut midler til klima – og energitiltak i landbruket.

Kapittel 1820, post 76 Strømstøtte til husholdninger som er kunder av nærvarmeanlegg

I dette forslaget er definisjon på nærvarmeanlegg de selskapene som ikke må følge prisreguleringen. Likevel har det vært nødvendig for flere nærvarmeselskap å følge statens kompenserte strømpris. Hadde ikke nærvarmeselskapene gjort dette, så ville alternativet vært at kundene koblet på en panelovn. Dette i en tid hvor vi trengte at alle brukte mindre strøm.

Vi stiller spørsmål ved at det kun er bruk av elektrisitet som kvalifiserer til støtte. Det er et vesentlig antall nærvarmeanlegg som driftes med biomasse som energikilde. Også markedet for bioenergi er en del av en generell prisstigning i energimarkedet, det er ikke bare strømprisene som har økt. Råvarene påvirkes mer og mer av energiprisene i Europa. Siden januar 2022 har den gjennomsnittlige brensel prisen på Østlandet økt med mer enn 50 % og det meldes om videre økninger. I øvrige deler av landet ser vi enda høyere priser. Prisene inkluderer ikke andre innsatsfaktorer som også har økt, deriblant strøm og transport av brensel, som er en vesentlig kostnad. Ei heller er virkningsgraden tatt høyde for. I Sverige meldes det nå om at prisene på enkelte bioressurser nå er på nivå med gassprisene. 

Strømstøtten skal bidra til å hjelpe de som trenger det, intensjonen støtter vi. Men hvis regjeringen ønsker mer av alt, slik Energikommisjonens rapport legger opp til, er ikke dette veien å gå. Slik støtteordningen er innrettet vil det lønne seg å bruke strøm til oppvarming fremfor andre alternativer.

Rett energi til rett formål – det er behov for å avlaste kraftnettet og denne ordningen favoriserer videre kapasitetsbruk og undergraver alternativene. Vi ber dere derfor om at også nærvarmekunder av biovarmeanlegg blir tatt med i denne ordningen. 

Kapittel. 1850, post 50 Noregs forskingsråd og Gassnova – forsking og teknologiutvikling

I fjor kuttet regjeringen 13 % og forslaget for 2024 er et nytt kutt på omtrent 15 millioner. Dette er tall før indeksregulering. Vi undres over forslaget om å redusere satsingen – dette i en tid hvor vi trenger mer, og ikke mindre, fokus på dette området for å oppnå de klimamål som er satt. Forskning og teknologiutvikling for framtidas energisystem burde være høyt prioritert! 

Vi ber om at dette snus om på – og at det som minimum settes av tilsvarende sum som i fjor pluss indeksregulering.

Ser frem til høring og utdyper gjerne innspillet om ønskelig – lykke til i prosessen!

Med vennlig hilsen

Henriette Vivestad                                                                                         
Daglig leder                                                                                                     
Norsk Bioenergiforening

Selv med et stramt budsjett, er det nødvendig å investere i å ta bedre vare på natur i alle sektorer - som er en investering i vårt eget livsgrunnlag. I tillegg gjør den nylig vedtatte, ambisiøse Naturavtalen at vi må øke innsatsen i Norge vesentlig for å nå målene om 30 prosent restaurering og 30 prosent vern av natur innen 2030. Stadig mer faglig kunnskap, blant annet fra Naturpanelet og Klimapanelet, etterlater ingen tvil om at vi må spille mer på lag med naturen og forvalte naturkapitalen bedre. Dette må vi gjøre både for oss selv og våre etterkommere – fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi vi er juridisk forpliktet, og på grunn av naturens egenverdi.

Statsbudsjettet for 2024 må ta på alvor at natur- og klimakrisen må løses sammen og være rammen for all politikk. For å stanse tapet av naturmangfold må Stortinget vedta et nasjonalt mål om arealnøytralitet på vei mot naturpositivitet: Mål om null netto tap av natur, og sikre sterke virkemidler, tiltak og indikatorer som sørger for effektiv måloppnåelse på alle forvaltningsnivå.

Sabima mener det trengs en samlet naturkrisepakke på 2 milliarder kroner totalt for å komme i gang med nødvendige tiltak. Her følger en gjennomgang av våre hovedtema med innspill til Klima – og miljødepartementets budsjett, med en økning på til sammen 1538 mill. kr.

Naturregnskap: 110 mill. (KLD: 75 mill.)

Vi trenger naturregnskap og naturbudsjett, som gjelder og fungerer operativt for alle administrative nivåer og alle sektorer, inklusive kommunalt nivå. Regjeringens forslag om 10 mill. kr. til naturregnskap kan ikke kalles en satsing, kun en start.

Miljødirektoratet sier i sin nyeste rapport “Etablering av naturregnskap i Norge” at de kun ligger an til å kunne levere naturregnskap på nasjonalt/regionalt nivå, og ikke operativt på kommunalt nivå og prosjektnivå. Det gjør at vi mister muligheten til å bruke naturregnskap som verktøy for å unngå viktig natur tidlig i planleggingen. Sabima har god dialog med forskningsmiljøet på området og anerkjenner at det er en kompleks oppgave, men med økt finansiering kan vi få på plass et ikke fullstendig, men likevel mer forvaltningsrelevant naturregnskap innen utgangen av 2024.  Det krever satsning på heldekkende økosystemkart og karbonlagringskart.

Vi mener det må bevilges totalt 110 mill. til utarbeidelse av statistikkgrunnlag for økosystemregnskap (SSB), innhold i naturregnskapet (Miljødata) og ledelse av arbeidet.

Sterke naturkommuner – ta planvasken! 495 mill. (KLD: 195 mill.)

Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold på verdensbasis – og i Norge. Kommunene har fått et stadig større ansvar for klima-, natur- og arealforvaltning. Feltet har blitt viktigere uten at det har blitt gitt en tilsvarende økning i kapasitet og kompetanse. Regjeringen har ikke foreslått noen økning til dette i sitt budsjettforslag.

NINA-rapporten Planlagt utbyggingsareal i Norge. Identifisering av mulig framtidig utbyggingsareal i kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven viser at 987 km² landareal er satt av til byggeområder for fritidsbolig, 453 km2 er satt av til byggeområde for bolig, mens 726 km² er satt av til ulike former for næringsareal. For å få tilbakeført verdifulle naturområder og til LNFR (spesielt myr, i tråd med byggeforbudet), trengs det en planvask i kommunene, og et øremerket tilskudd til gjennomføring (100 mill.). 

Det er også stort behov for at alle norske kommuner får på plass kommunedelplaner for naturmangfold - kun 20 % av kommunene har en slik plan (50 mill.). Vi foreslår også øremerkede midler til økt natur- og klimakapasitet i kommunen (300 mill., KDD), samt et kunnskapsløft i kommunene gjennom en Natursats-ordning (45 mill.).

Restaurere 30 prosent av ødelagt natur: 369 mill. (KLD: 300 mill.)

Norge skal ifølge naturavtalen restaurere 30 prosent av ødelagt natur innen 2030. Det er imidlertid ikke laget en plan for hvordan målet skal nås, og etter Sabimas beregninger ville 15 % restaurering koste i størrelsesorden 50 milliarder kroner. Restaurering av natur beskrives av Naturpanelet som svært lønnsomt, med gjennomsnittlig gevinst på 10 ganger investeringskostnaden. Regjeringen foreslår kun en økning på 15 mill. kr. til naturrestaurering, som monner svært lite. Vi mener det bør bevilges nye 300 mill. kr til restaureringsfond, vassdragsrestaurering, restaureringstiltak i verna natur, nasjonale planer for økt restaureringstempo, og forskning. I tillegg foreslår vi en økning på til sammen 144 mill. på LMDs budsjett (post 1150) til restaureringstiltak (LUF). 

30 prosent vern: 372 mill. (KLD)

Regjeringen må følge Naturavtalen og sette et nasjonalt mål om å verne et representativt utvalg av norsk natur innen 2030. Det må utarbeides en forpliktende plan for hvordan vernet skal gjennomføres, og det må bevilges ressurser til å gjennomføre verneprosesser og utbetale erstatninger der det er relevant. Sabima mener det må bevilges 53 mill. til vern av sårbar natur: Det er behov for bedre kunnskapsgrunnlag om forvaltning og mer til skjøtsel i verneområder, samt fylkesvise verneplaner. Det må også mer ressurser til vern av myr, og midler til nasjonalparkplan og ferdigstilling av marin verneplan.

Halvparten av de trua artene i Norge lever i skog. Med bevilgningstempoet fra 2023-bevilningen vil det ta 35 år å nå målet om 10 % skogvern, og enda lenger tid med regjeringens budsjettkutt. Utover vern er det mye annet som må gjøres innenfor skogbrukets rammer for å oppfylle det internasjonale målet om totalt 30 % bevaring. Sabima foreslår en økning på totalt 319 mill., der mesteparten går til skogvern og noe til kapasitetsbygging hos miljømyndighetene. I tillegg foreslår vi å øke LMDs budsjett til metodeutvikling, kartlegging av gammelskog og omlegging til lukka hogster (LUF). Dette kan delvis finansieres gjennom kutt i miljøfiendtlige subsidier til hogst og veibygging i bratt terreng.

Kunnskap om naturen: 416 mill. (KLD: 376 mill.)

Forvaltningen av natur i Norge skal være kunnskapsbasert, men kanskje bare i størrelsesorden en fjerdedel av naturen er kartlagt . Vi må derfor ha styrket kunnskap om naturmangfoldet med sterkere økosystembasert overvåkning, økt kartleggingstempo i økologisk grunnkart og følgeforskning for overvåkning av økosystemer. Sabima foreslår et styrket budsjettet til kunnskap om naturen på totalt 416 mill. (85 mill. til miljødata, 35 mill. til Artsdatabanken, 50 mill. til trua arter og naturtyper, 206 mill. til forskning og 40 mill. til utdanning (KD). 

Fremmede skadelige arter: 55 mill. (KLD)

Fremmede arter er en av fem hovedtrusler mot verdens naturmangfold, og det er et økende problem. Et av de viktigste tiltakene for å hindre skader fra fremmede arter er tidlig innsats for å hindre at fremmede arter introduseres og etableres. Det er stort behov for å utarbeide flere handlingsplaner for fremmede skadelige arter og det må settes inn sterk innsats på gjennomføring av tiltaksplanen for fremmede arter (35 mill.). Summen for tilskuddsordningen for å bidra til måloppnåelse for tiltaksplanen må også øke betraktelig (20 mill.).

God tilstand i hele naturen: Myr – skog – hav - kulturlandskap – vann og vassdrag: 242 mill. (KLD: 165 mill.)

Ved siden av vern og restaurering har Naturavtalen også krav om at i all natur skal tapet stanses og reverseres. Dette må måles gjennom et nasjonalt naturregnskap. For hvert økosystem er det ulike utfordringer, og i vårt innspill til statsbudsjett adresserer vi forslag til tiltak og som vil bidra til å bedre tilstanden for disse.

Oversikt over Sabimas foreslåtte endringer utgifter Klima- og miljødepartementet, totalt 1 558 mill. kr.:

Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet post 01, 21 og 70: 95 mill. kr.

Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø – post 21, 23, 50, 51 og 70: 506 mill. kr.

Kap. 1411 Artsdatabanken – post 01, 21 og 70: 30 mill. kr.

Kap. 1420 Miljødirektoratet – post 01, 21, 31, 32, 60, 61, 77 og 80: 927 mill. kr.

Hele Sabimas budsjettinnspill rinnes her: https://www.sabima.no/sabimas-innspill-til-statsbudsjett-2024/

NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad. Vi har over 105 000 medlemmer fordelt på alle sektorer i arbeidslivet.   

Ingeniør- og teknologikompetanse er avgjørende i den grønne og digitale omstillingen. Det er stor mangel på denne kompetansen i dag. Regjeringen har signalisert en stor satsing på grønn omstilling og et grønt industriløft som skal bidra til at Norge leverer på forpliktelsene vi har under Paris-avtalen. Skal vi nå målene for 2030, og omstille Norge til et lavutslippssamfunn innen 2050, krever det satsing som gir økt tempo og trykk i omstillingen. Dette må gå hånd i hånd med et kompetanseløft og en prioritering av fagfelt med ingeniør- og teknologkompetanse.  

Med dette budsjettforslaget er ikke innsatsen sterk nok og NITO har følgende innspill: 

Programkategori 18.20 Energi og vannressurser  

Kapittel 1825 (OED) Energieffektivisering og – omlegging.  

Det er viktig at det nå settes av betydelig ressurser til gjennomføring av den nylig fremlagte handlingsplanen for energieffektivisering. Mer effektiv bruk av energi gjør både husstander og industrien mindre sårbare for svingninger i strømprisen. I tillegg er det konfliktfritt og uten konsekvenser for naturen. Energieffektivisering frigjør viktig kraft og kan skape arbeidsplasser over hele landet. Regjeringen har foreslått å bevilge 180 millioner kroner til klima- og energifondet til tiltak for mer effektiv energibruk og et mer fleksibelt energisystem. Det er positivt at dette legges til Enova. NITO mener likevel det er en for svak satsing. Budsjettposten bør dobles, slik at satsingen blir kraftfull og effektiv.  

Programkategori 18.30 Klima, industri og teknologi 

Kapittel 1850 (OED) Forskning innen ny klimavennlig teknologi (post 50) 

Det er stort behov for å styrke kompetansen og innovasjonsevnen i bredt. NITO mener det er feil å svekke bevilgningen til ny og klimavennlig teknologi som har vært bevilget til Forskningsrådet og Gassnova. Det er over tid dette arbeidet gir resultater og bevilgningen til programmene ENERGIX, FME og CLIMIT som ligger under Forskningsrådet og Gassnova må opprettholdes på dagens nivå.  

Kapittel 4820 (OED) Noregs vassdrags- og energidirektorat. Klimatilpasning. Flom- og skredforebygging (post 22).  

Det siste årets ekstremvær har vist at flom- og skredforebygging blir stadig viktigere.  Klimaendringene krever oppdaterte data for å forstå fareområder og beskytte eksisterende bebyggelse. Vi må øke bruken av moderne teknologier for å overvåke og forutsi naturhendelser. Dette krever kontinuerlig utvikling av ny teknologi, og nok folk til å bruke allerede eksisterende teknologi.  Vi mener at bevilgningen til NVE er positiv, men at den er for liten. NITO mener det bør settes av betydelig mer midler på post 22.     

Annet

Kap 1410 Kunnskap om klima og miljø (KLD). NITO ønsker også å påpeke at det er behov for en betydelig vektlegging av kompetansebehovet vi vet vil komme i overgangen til en mer sirkulær økonomi. En rekke bransjer må kobles på og NITO etterlyser en satsing i årets budsjett som kan gi et kunnskapsgrunnlag om kompetansebehovet som er nødvendig for å kunne utvikle nye sirkulære forretningsmodeller.  

Vi vil med dette på vegne av våre medlemmer gi innspill til følgende saker i arbeidet med statsbudsjettet for 2024. Våre hovedpunkter:

• Statlig kompensasjon for høye energipriser bør innrettes likt for fornybare energibærere i varmemarkedet.
• Nærvarmeanlegg som selv har kompensert egne kunder må være en del av kompensasjonsordningen
• ENOVA må settes i stand til å støtte konvertering fra elektrisk til energifleksibel oppvarming
• Energimerkeordningen må likebehandle lokal varmeproduksjon uavhengig av om den er innenfor eller utenfor bygningen
• Avgiften på avfallsforbrenning må endres

Våre innspill vil bidra til bedre utnyttelse av fornybare energiløsninger som avlaster strømnettet, gi reduserte kostnader for samfunnet, større forutsigbarhet for innbyggerne og faktiske utslippskutt fra avfallsforbrenning.

Rettferdig priskompensasjon i varmemarkedet

Det er både viktig og riktig at staten bruker de høye inntektene i kraftmarkedet til å hjelpe husholdningene når strømprisene løper løpsk. Samtidig er det avgjørende at en slik kompensasjon ikke diskriminerer mellom ulike former for fornybare løsninger i oppvarmingsmarkedet - dersom man ønsker å fremme energiløsninger som avlaster strømnettet.

Innretningen på den midlertidige kompensasjonsordningen for husholdningene, hvor statlig kompensasjon bare gis til strømkunden, gir dårligere rammevilkår for alternativene i varmemarkedet, som fjernvarme. Dette er å gå i motsatt retning av hva regjeringen ønsker i handlingsplanen for energieffektivisering, hvor målet er å spare strøm.

Det er positivt at fjernvarmekundene ble inkludert i bedriftsstøtteordningen i fjor, men negativt at konvertering fra elektrisk til vannbåren varme ikke var på listen over ENØK-tiltak som kvalifiserte til støtte. Dette må med hvis denne midlertidige ordningen skulle gjeninnføres.

Den søknadsbaserte strømkompensasjonsordningen til kunder av nærvarmeanlegg bør også innlemme selve nærvarmeanleggene. Flere av nærvarmeanleggene har allerede kompensert sine kunder tilsvarende det staten har kompensert strømbruk. Dette har vært en krevende utgift. Det er derfor ryddig at anleggene det gjelder får søke om tilbakebetaling av disse utleggene. Vi ber også om at den tilbakevirkende kraften av støtteordningen, gleder fra januar 2022 og ikke november 2022.

Vannbåren varme kan spare store mengder strøm

Hele 50 TWh strøm brukes hvert år på å holde bygninger varme i Norge. Store deler av dette forbruket kan leveres fra andre, fornybare varmekilder, men krever at bygninger som har helelektrisk oppvarmingsløsninger bygges om til energifleksible løsninger. I dag krever dette investeringer som ofte er vanskelig å regne hjem for bygningseierne.

Her kan ENOVA-midler være avgjørende for at eksisterende næringsbygg, offentlige bygg og boligbygg kan konverterer fra elektrisk til vannbåren varme, slik at de kan annet enn strøm til oppvarming. Det er viktig at det er satt av nok midler til slike konverteringer og det er viktig med politisk oppfordring til at også eksisterende bygg legger til rette for slik energifleksibilitet.

På høy tid med endringer i Energimerkeordningen

Vi vil be Stortinget sørge for at den nye Energimerkeordning for bygninger, som nå skal utformes, premierer og stimulerer til utnyttelse av overskuddsvarme, lavverdige energikilder og bærekraftig bioenergi fra kollektive energiløsninger som fjernvarme, nærvarme eller fjernkjøling.

En slik endring vil gi sterkere insentiv til å spare strøm, avlaste kraftnettet og utnytte lokale varmekilder i større grad enn i dag.

Avgiften for avfallsforbrenning må endres

Vi viser til den foreslåtte opptrappingen av avgiften på avfallsforbrenning i Norge med 85,3 prosent. Opptrappingen vil både spenne beina under samfunnskritisk infrastruktur og ramme energiforsyningen – uten at den gir utslippskutt.

Tidligere utredninger har vist at en slik avgift ikke fører til reelle utslippskutt, men heller en flytting av utslipp ved at avfall sendes til utlandet og forbrennes der i stedet. Dette førte til at Stortinget for over ti år siden fjernet en tilsvarende avgift.

Årsaken er at de norske anleggene ikke kan legge avgiften på behandlingsprisen (gate-fee), men må bære avgiften selv. Grunnen er at markedsprisen i Norge bestemmes av svenske anlegg med overkapasitet. Allerede sliter mange norske anlegg med dagens avgift og med opptrappingen trues disse anleggene med konkurs. Det vil bety at mer avfall vil gå til svenske anlegg og det vil gå ut over både norske arbeidsplasser og evnen til å finansiere opp fremtidige miljø og klimatiltak, som for eksempel karbonfangst og bruk eller lagring.

Det vil også ramme energiforsyningen hardt, ettersom overskudsvarmen fra de norske anleggene i dag leverer til sammen 3 TWh varme i byer over hele landet. Varmen er bokstavelig talt gull verd for kraftnettet, som ikke har kapasitet til å erstatte denne varmen med strøm.

Norske avfallsforbrenningsanlegg er pålagt en viktig samfunnsoppgave: å håndtere det restavfallet som ikke kan eller bør materialgjenvinnes. Anleggene selv er verken årsaken til at restavfallet oppstår eller at det må forbrennes. Ansvaret ligger hos produsentene og forbrukerne. Det er derfor avgjørende at en avgift på forbrenning stimulere til sortering og gjenbruk før avfallet sendes til forbrenning, både for å få ned mengden restavfall og plastinnholdet i den, og slik redusere utslippene fra forbrenningen. Dagens avgift gjør ikke det.

Primært ber vi derfor om at avgiften fjernes i statsbudsjettet for 2024 og deretter erstattes av en avgift som legges på alt restavfall, ikke bare det som forbrennes i Norge.

Med vennlig hilsen

Trygve Mellvang Tomren-Berg                       
Daglig leder 

Oda T. Gipling
Seniorrådgiver

Norsk Fjernvarme representerer 50 selskaper innen produksjon og distribusjon av varme og kjøling, og 80 selskaper fra leverandørindustrien. Medlemmene står for over 90 % av fjernvarme-produksjonen i Norge.

Høringsnotat fra Maskinentrepreprenørenes Forbund (MEF) til Stortingets Energi -og miljøkomite om statsbudsjettet 2024.

Om MEF
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer over 2 400 medlemsbedrifter. Disse har en samlet omsetning på om lag 100 mrd. kroner, og sørger for at ca. 40 000 ansatte har en jobb å gå til. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter. MEF har egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og Fellesforbundet.

Ombruk av masser er viktig

Den største klimautfordringen i anleggsbransjen er ikke energikilden til anleggsmaskiner, men hvordan masser håndteres. Flere steder i landet er det en kritisk mangel på massemottak som gjør at masser må transporteres unødvendig langt. Konsekvensen er store klimagassutslipp, slitasje på veinettet og dårlige trafikksikkerhet. I tillegg blir bygge- og anleggsprosjektene unødvendig dyre, både for offentlige- og private byggherrer.

Bransjen ønsker seg økt ombruk av massene der de ligger, økt gjenvinning av overskuddsmasser, flere mottaksplasser for overskuddsmasser slik at transporten reduseres, og bedre planlegging mellom prosjekter slik at massene aldri blir næringsavfall.

Kostbart grønt skifte

Anleggsbransjen står i et svært kostbart skifte vekk fra fossile maskiner og lastebiler for å bygge veg, tunneler og klargjøre grunn for bygging. Tilgjengelighet på maskiner er like liten som tilgjengeligheten av kraft der maskinene skal brukes.

Når en entreprenør velger å satse på elektriske maskiner skjer dette med kunnskapen om at den vil koste 3 ganger så mye som en konvensjonell maskin, i tillegg til at produksjonsevnen til maskinen er om lag halvparten. På toppen av dette tilkommer ladestasjoner og ladecontainere som må leies der hvor kraften ikke finnes tilgjengelig, som er de fleste vegstrekninger i landet som er under bygging.

Betalingsviljen fra oppdragsgivere og byggherrer er dessverre ikke tilstede da tjenesten som ønskes kan gjøres raskere og rimeligere med dagens maskinpark. Dette gjør investeringen for entreprenørene til et sjansespill. For mange små og mellomstore bedrifter kan dette valget være det siste de gjør hvis kundene ikke er villig til å betale for teknologien de krever.

Enova

Markedet for utslippsfrie maskiner er foreløpig lite og utgjorde kun 2-3% av nysalget i 2022. Støtteordningene til Enova var til god hjelp for de første entreprenørene som startet omleggingen fra dieseldrift, men det er nå stor usikkerhet om fremtiden for disse ordningene. Vi mener at dette må sikres og utvides for å nå utslippsmålene innen 2030.

Målsettingen om at støtteordningen skal trappes ned etter hvert som markedet blir modent er langt fra oppnådd. I 2022 ble det levert kun 76 elektriske gravemaskiner i Norge av et totalt nysalg på 1982 maskiner. Dette er under 3 pst.

For første halvår 2023 har leveransene av utslippsfrie anleggsmaskiner falt ytterligere. Tilbakegangen på salg av nullutslipps gravemaskiner som så langt i år viser en nedgang på 27,1 prosent, ifølge salgsstatistikken til Maskingrossistenes forening (MGF).

MEF ber Stortinget fatte følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen fra 1.1.24 legge om Enovas tilskuddsordning for utslippsfrie anleggsmaskiner til en forutsigbar ordning der entreprenørene kan få inntil 50 pst. av merkostnaden dekket.»

Økt bruk av biodrivstoff gir umiddelbare utslippskutt fra eksisterende maskinpark

Siden biodrivstoff er et kostbart alternativ til fossilt drivstoff vil det også å gi økonomiske insentiver til raskere overgang til andre utslippsfrie alternativer til fossilt drivstoff og biogass. Direktoratet for Økonomiforvaltning (DFØ) anbefaler ikke bruk av biodrivstoff for diesel og bensin brukt til anleggsmaskiner og veibruk fordi drivstoff brukt i denne sammenheng er omfattet av et omsetningskrav. I realiteten fungerer omsetningskravet som et tak for bruk av biodrivstoff, mens det tidligere fungerte som et gulv, der de som ønsket å gå lenger for å oppnå klimagevinst gjorde det.

Som bransjeorganisasjon mener vi at for å sikre utslippskutt på kortere sikt, og med det materiellet vi faktisk har tilgjengelig i markedet nå og de neste årene, må det legges til rette for ordninger som sikrer at bruk av biodiesel ut over innblandingskravet bidrar til utslippsreduksjoner.

Energieffektivisering

Som del av Energinettverket vil MEF også fremme forslag om ytterligere tilskudd til Enova rettet mot boliger og yrkesbygg:

- 1 milliard kroner til modne energitiltak i husholdninger i 2024 fra Enova

 dette gjelder, Enovatilskuddet for småhus og fritidsbolig samt borettslag og sameier, som nå har fått egne programmer i Enova.

- 1 milliard kroner til energitiltak i yrkesbygg, som nå har egne programmer i Enova.

- 300 millioner kroner til energitiltak i kommunale boliger/bygg fra Husbanken

Stortinget ber regjeringen sikre at nye programmer for energikartlegging og forbedring av energitilstand i borettslag og sameier, og yrkesbygg får en varighet og finansiering frem til 2030.

I september 2023 introduserte Enova 3 nye bygg-program med støtte til moden teknologi. Disse er rettet mot borettslag, sameier og yrkesbygg. Dersom regjeringen skal følge opp Energikommisjonens tilrådninger, slik de sier, og for at de nye ordningene skal ha effekt frem mot 2030, er det viktig med langsiktighet og forutsigbarhet.

Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt hvor småhus får en investeringsstøtte på 30 prosent ved gjennomføring av energitiltak hvis summen av alle tiltak medfører en reduksjon i energiforbruket på minimum 20 prosent.

Eneboliger og småhus står for halvparten av energiforbruket i byggsektoren. Det er i dag svake og mangelfulle virkemidler for energieffektivisering og energioppgradering i eneboliger og småhus, og det er behov for å prøve ut nye måter å informere, veilede og gjennomføre prosjekter mot denne målgruppen.

Med vennlig hilsen

Sverre Huse-Fagerlie

Bærekraftsansvarlig, Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

For at Norge skal lykkes med å nå natur- og klimamålene må næringslivet og kommuner gjennomføre både store og små klima- og miljøtiltak. I bygg- og eiendomssektoren er det i den senere tid gjort politiske vedtak og innført endringer i regelverk på flere områder som trekker i riktig retning. Støtteordninger for energieffektivisering i yrkesbygg er lansert, og det er gjort endringer i regelverk som fremmer økt energiproduksjon fra bygg. Det er også innført tiltak som fremmer økt ombruk i sektoren. Det er bra.

Likefullt er det slik at dagens lover og økonomisk virkemiddelbruk står i veien for å utløse det fulle miljøpotensialet i bygg- og eiendomssektoren. Et eksempel er dokumentavgiften. Den er innrettet slik at det er en økonomisk fordel for en utbygger å rive eksisterende bygg for å bygge et nytt bygg, heller enn å bevare hele eller deler av den eksisterende bygningskroppen og rehabilitere bygget. Et annet eksempel er Eigedomsskattelova. Slik den er utformet så har ikke kommuner som har innført eiendomsskatt en mulighet i dag til å gi grønne bygg en særfordel som redusert eiendomsskatt. Et tredje eksempel er avskrivingsreglene for investeringer i solcelleanlegg på takarealer til yrkesbygg. Her må avskrivingsreglene harmoniseres bedre med tiltakets levetid. Vår oppfordring til dere når statsbudsjettet for 2024 skal vedtas, er å inkludere en «Elbilpolitikk" for eiendomssektoren som går ut på å innrette både regelverk, skatter og avgifter slik at bestiller får insentiver til å ta de klimavennlige valgene. Vi har beskrevet tiltakene i mer detalj under.

Tiltak 1. Fjerne dokumentavgiften ved rehabilitering
Det rives rundt 17 000[1] bygg i Norge hvert år. Mange av disse kunne vært rehabilitert, og dermed gitt langt mindre klimagassutslipp og bedre ressursutnyttelse. Dersom vi rehabiliterer i stedet for å bygge nytt, vil utslipp knyttet til materialbruk minst kunne reduseres med 40 %. Det nasjonale potensialet for utslippskutt ved å rehabilitere i stedet for å rive er ca. 2,4 millioner tonn CO₂e per år, som tilsvarer mer enn årlige utslipp fra hele den norske personbilparken. I dag er det ofte billigere å rive og bygge nytt enn å rehabilitere. Det skyldes blant annet dagens innretting av dokumentavgiften. Hovedregelen er at alle må betale dokumentavgift ved tinglysning av dokument som overfører fast eiendom. Avgiften er 2,5 % av eiendommens verdi på tinglysningstidspunktet. Dokumentavgiften blir regnet av salgs-/markedsverdien til eiendommen når dokumentet blir tinglyst, inkludert verdien av bygninger og faste anlegg. I tilfeller der eiendom ligger i aksjeselskap, er det aksjene som overføres, og det er da ikke nødvendig med tinglysning. Når eiendom selges direkte er det kjøper som har interesse av tinglysning og som hovedregel dekker dokumentavgiften. Utbyggere som velger å rive for å bygge nytt belønnes dermed gjennom fritak for dokumentavgift til staten for sitt nye bygg, mens utbyggere som velger en klima- og miljøvennlig løsning, som å rehabilitere bygget, straffes ved å måtte betale full dokumentavgift.  

Tiltak 2. Endre Eigedomsskattelova slik at kommuner kan premiere grønne bygg

Næringen og vi har foreslått at kommuner gis mulighet til å gi en reduksjon i eiendomsskatt for grønne bygg flere ganger tidligere, blant annet i Bygg21-programmet (2015-18). En anbefaling fra arbeidet[1] er formulert slik: 

«Myndighetene bør vurdere å gi lettelser i skatter og avgifter for nye og eksisterende bygg og områder som bidrar til å akselerere utviklingen av bærekraft. I den sammenheng anbefaler Bygg21 at det gjennom lovendring åpnes for fradrag i eiendomsskatt for nye og eksisterende bygg som tilfredsstiller presist angitte miljøkrav. Gitt at politikerne ønsker å prioritere bærekraft og klima i sin politikk, mener Bygg21 at reduksjon i eiendomsskatt vil være et effektivt grep ved at staten åpner opp for at kommunene kan gi fradrag fra eiendomsskatten for bærekraftige bygg».

Venstre fremmet et Dok8-forslag hvor regjeringen ble bedt om å se på en slik lovendring. Den ble avvist av regjeringen. Hovedinnvendingen var at dette kunne redusere inntekter til kommunene og at ordningen kunne bli byråkratisk. De innvendingene mener vi ikke er godt nok begrunnet.

I arbeidet med Bygg21 ble det gjort en juridisk og økonomisk vurdering av forslaget, og vist til hvordan gjennomføring kan løses i praksis på en effektiv måte gjennom eksisterende system for miljøsertifisering. Både kriteriesett fra Futurebuilt, BREEAM-NOR eller Svanen er mye brukt og anerkjent i markedet. Vi mener det er enkelt og lite ressurskrevende for en kommune å etterspørre en tredjepartsdokumentasjon for et miljøbygg for å innvilge redusert eiendomsskatt. Ved å differensiere eiendomsskatt og gebyrsatser mellom "grønne" og "brune" bygg så kan også ordningen innføres tilnærmet provenynøytralt. 

[1] https://dibk.no/globalassets/bygg21/gode-bygg-og-omrader--for-helsa-miljoet-og-lommeboka.pdf

Tiltak 3. Endre avskrivingsreglene  i skatteloven for grønne energiinvesteringer og harmoniseres med tiltakenes levetid 
Det er et behov for å se særskilt på avskrivingsregler for investeringer i solcelleanlegg montert på tak. Faste tekniske installasjoner i bygg har en avskrivingssats på 10% per år. Bygget har en avskrivingssats på 2-4% per år. Solcelleanlegg har ofte en levetid på 25-30 år, imens bygget har en levetid på 50-60 år. Et solcelleanlegg montert på byggets fasade vil få en avskrivingssats på 10%, ettersom anlegget skrus fast i veggen og betraktes som fast installasjon. Avskrivingssatsen for solcelleanlegg montert på tak er derimot satt til samme sats som for bygg, 2-4% år, og ikke til 10%, som for andre faste tekniske installasjoner. Vi mener det er urimelig. I juridisk sammenheng regnes altså ikke solcelleanlegg montert på tak som fast teknisk installasjon dersom det ikke er skrudd fast til taket. Dette innebærer at avskrivningstiden for solcelleanlegg på tak langt overstiger anleggets forventede levetid. Årsaken til at byggeiere ikke skrur solcelleanlegg fast i taket, men monterer dem på skinner i stedet, er at byggeier vil unngå å utsette bygget for mulige skader og unngå råte. Et fastmontert solcelleanlegg vil si at byggeier må perforere membran i tak for å skru fast solcelleanlegget. Urimeligheten ved å skille mellom fastskrudd anlegg og solcelleanlegg montert på skinner på byggets tak må rettes opp i. Skal vi oppnå en rask omstilling til fornybarsamfunnet, må avskrivningsregelverket harmoniseres med tiltakenes levetid.

Det politiske Norge har valgt å belønne nullutslippsløsninger i transportsektoren med en rekke økonomiske fordeler. Elbilandelen er rekordhøy og på full fart oppover. Norsk elbilpolitikk hylles over hele verden. En viktig suksessfaktor har vært særegne regler for moms, kombinert med gratis eller reduserte satser ved bompasseringer samt gratis eller redusert parkeringsavgift. Det er svært gode grunner til at Stortinget bør overføre den økonomiske innrettingen for elbilpolitikken til bygg- og eiendomssektoren. Både norsk økonomi og samfunnet vil tjene på å gjøre det økonomisk attraktivt for eiendomsutviklere å velge grønne løsninger. Det vil også hjelpe en næring som opplever en stram økonomisk tid at skatt- og gebyrsatser reduseres for grønne bygg. Med disse tre grepene kan Stortinget legge til rette for at vi får fart på klimagasskuttene i en sektor som har stort og tilnærmet konfliktfritt potensial.

La Humla Suse jobber for å ivareta humler og andre pollinerende insekter og leveområdene deres. Vi arbeider innenfor tiltakene som ligger i «Nasjonal pollinatorstrategi» og «Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter» (2021-2028). Vi er spesielt involvert i ulike typer formidlingsarbeid, skjøtselstiltak i landbruket, folkeforskning og kartlegging.

I dag er 31% av artene av ville bier, inkludert humlene, oppført i Norsk rødliste for arter fra 2021 og 17% av dem er listet under kategorien truet, noe som gir dem spesielt krav på vern. Ville bier og andre pollinerende insekter utfører viktige funksjoner og goder i norsk natur og landbruk, spesielt gjennom økosystemtjenesten pollinering, noe som gjør at de har avgjørende betydning både for matproduksjon og for de ville planteartene i norsk natur (80% av våre ville planter bestøves av insekter). Humler og andre ville bier er også beskyttet gjennom naturmangfoldsloven, og det å ivareta de ville pollinatorene er derfor både økonomisk riktig og moralsk viktig.

I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk. I avsnittet «Forvalte naturen for fremtidens velferd slås det fast at regjeringa vil «..intensivere arbeidet med å redde truede norske arter og naturtyper og ta vare på bier og andre pollinerende insekter i Norge.» Likevel foreslås det altså å kutte 300 000 kr til tilskuddsordningen for ville pollinerende insekter samt kutt i tilskudd til utvalgte kulturlandskap (Kap. 1420, Post 80), dette vil føre til en svekkelse av arbeidet og målene som regjeringen ønsker å nå. Det trengs en økning av midler, ikke kutt.

Nå starter også den viktige jobben med å følge opp naturavtalen Norge underskrev i Montreal i desember 2022. I mål 1 av avtalen går det fram at alle arealer skal forvaltes på en måte som sikrer naturen, og at man skal sikre at områder som har stor betydning for naturmangfold, ikke går tapt. I mål 11 så legges det blant annet vekt på at landene skal ivareta naturens viktige bidrag til menneskers livsgrunnlag, og pollinering nevnes spesifikt som et av disse viktige bidragene. Et norsk statsbudsjett derfor nødt til å reflektere at vi har inngått denne avtalen og at vi tar den seriøst, og dermed øker støtten til de tiltakene som muliggjør å nå disse målene, ikke kutte og svekke dem.

Som det også nevnes i statsbudsjettet, så er arealendringer, spesielt i kulturlandskapet, den viktigste årsaken til at en så stor andel av våre ville bier er sårbare og får stadig færre og mindre leveområder. I dette ligger generell nedbygging av kulturlandskap, monokulturer og eutrofiering, gjengroing, samt spredning av invasive plantearter. 

I statsbudsjettet står det at «Arbeidet med å følgje opp Oppfølgingsplan for trua natur og oppfølginga av tiltaksplanane Bekjempelse av fremmede skadelige organismer og Tiltaksplan for ville pollinerende insekter vil halde fram.» (s. 92) og at «Regjeringa vil ta vare på bier og andre pollinerande insekt i Noreg og vil halde fram med arbeidet med å følgje opp Tiltaksplan for ville pollinerende insekter.» (s. 98) Vi antar derfor at Regjeringen vil reversere kuttet i post 80 i revidert statsbudsjett og heller øke midlene slik at tiltakene kan realiseres.

At statsbudsjettet legger opp til et kutt i tiltaksmidlene for pollinerende insekter og kulturlandskapet mener vi er en stor svekkelse av det arbeidet som kreves for å oppnå målene i strategien og tiltaksplanen, som allerede er omfattende og underfinansiert. Arbeidet med tiltaksplanen for ville pollinerende insekter bør være blant regjeringens satsningsområder (s.35) både med hensyn til matsikkerhet og for å ivareta og restaurere bestander av truede arter innenfor insektfauna og flora.

Kap. 1420, Post 80
Tiltaksplanen for pollinerende insekter legger opp til en økning av registrerte arter innenfor artsgrupper av ville pollinerende insekter med 20% fra 2021 til 2028. For at dette målet skal nå trengs det midler til prosjektgjennomføring av folkeforskningsprosjekt som «Humlejakt» og «Den ville pollinatortellingen». Dette vil sikre kontinuitet i den nødvendige rekrutteringen. Folkeforskning og formidlingsprosjekt i skoleverket er nevnt som viktige strategier i tiltaksplanen, og som en av kjernevirksomhetene i vår organisasjon vil vi kunne bidra til å trappe opp dette arbeidet og nå de målene som er satt. Vi opplever at slike prosjekt gir resultat i form av økte registreringer samtidig som det gir betydningsfulle ringvirkninger i form av naturglede, handlingskompetanse og artslære.

Det finnes 1546 truede arter og 14 truede naturtyper i Norsk kulturlandskap og åpent lavland. Med Norges internasjonale forpliktelser i Naturavtalen forventer vi en økt økonomisk satsing på tiltak i kulturlandskapet og ikke kutt i disse ordningene. Vi trenger en omstilling der bønder og andre grunneiere opplever det som lønnsomt å påta seg det samfunnsoppdraget det er å produsere og ivareta biologisk mangfold.

Kap. 1411, Post 21 og 70

Det trengs midler til å videreutvikle og kvalitetssikre innhold i Artsdatabanken for at denne folkeforskningen skal kunne anvendes som et relevant kunnskapsgrunnlag i forvaltning og forskning.

Kap 1420, post 60

Etter at det har vært gitt økonomiske insentiver fra statlig hold har flere kommuner nå fått kommunedelplaner for naturmangfold. Kommunenes ansvar i å følge opp tiltaksplanen for ville pollinerende insekter gjennom egne naturmangfoldsplaner kan bli kostbart særlignår det kommer til fjerning av fremmedarter og kompetanseheving i egen administrasjon feks. på landbrukskontor eller ved ansettelse av naturrådgivere. Vi hadde forventet midler til kommuner med egne tiltak for pollinerende insekter for å sikre gjennomføringsevnen.

I tillegg til dette høringssvaret så stiller La Humla Suse seg bak Sabima´s høringsinnspill til Energi- og miljøkomiteen.

UN Global Compact Norge takker for muligheten til å delta i høringen om statsbudsjettet for 2024. Vi er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, og er verdens, og Norges største bedriftsnettverk for bærekraft. Vi arbeider kontinuerlig med våre medlemmer for å fremme bærekraftige praksiser og sikre at næringslivet bidrar positivt til samfunnets overordnede mål. Næringslivet er en nøkkelaktør i den grønne omstillingen.  

UN Global Compact Norge anerkjenner regjeringens ambisjoner for en grønn omstilling. Videreutviklingen av grønn bok (klimastatus og –plan) til et mer fullverdig styringsdokument for utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor er viktig, og målrettede satsninger for å kutte utslippene i sektorene industri, sjøfart, bygg og anlegg og veitransport ønskes velkommen. Samtidig må det påpekes at om de angitte virkemidlene vil gi ønsket resultat i form av utslippskutt, avgjøres i betydelig grad av beslutninger som tas på senere tidspunkt. Et viktig grep som må følges opp og styrkes er utviklingen av et naturregnskap for Norge. Et robust og detaljert naturregnskap vil gi både offentlige og private aktører verdifull innsikt, og verktøyene de trenger for å ta bærekraftige beslutninger som tar hensyn til miljøets verdi og sårbarhet.  

Øremerking av midler til klimatiltak og klimakrav 

Regjeringen foreslå å inkludere skipsfart som en del av kvotesystemet. Dette grepet ønsker vi velkomment. I regjeringens budsjettforslag beregnes salgsinntektene fra norsk kvotehandel til 2,8 milliarder kroner. Vi mener inntektene fra kvotesalg, inkludert fra skipsfart, må øremerkes til klimatiltak.  

Videre foreslås det 6,4 milliarder kroner til CO2-kompensasjonsordningen for industrien. Ordningen er viktig for å hindre karbonlekkasje og sikre konkurransedyktig industri i Norge. Men tiltaket kan i større grad brukes for å vri industrien i grønnere retning. Vi merker oss at departementet først i budsjettforslaget for 2025 vil følge opp anmodningsvedtak 98 og komme med forslag til endring i ordningen slik at den kan bidra til utslippsreduksjoner og/eller energieffektivisering. Regjeringen bør stille krav om at minst 50 prosent av kompensasjonen benyttes til utslippskutt og energieffektivisering. Her kan man se til Finland.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen øremerke inntekter fra kvotesalg til klimatiltak, og stille klimakrav til CO2-kompensasjonsordningen.  

CO2-avgift 

Regjeringen foreslår i klimastatus og -plan en 19 prosents økning av CO2-avgiften på mineralske produkter. En høyere CO2-prising er et av det viktigste og effektfulle tiltakene for å få ned norske utslipp. Det er bra at regjeringen følger en forutsigbar økning opp mot 2000 kr tonnet i 2030, og utvider avgiften til flere utslippskilder. Samtidig er vi bekymret for regjeringens forslag om å redusere veibruksavgiften for bensin og diesel med 60 prosent av økningen i CO2-avgiften for de samme drivstoffene. Selv om regjeringen forventer store utslippskutt mot 2030 gjennom økte CO₂-avgifter i transportsektoren, kan den potensielle utslippsreduksjonen reduseres dersom økt CO₂-avgift balanseres med kutt i veibruksavgiften. Videre bør inntektene fra CO2-avgiften gå til konkrete klimatiltak.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen beholde veibruksavgiften på et slikt nivå at økningen i CO2-avgiften utløser det fulle potensialet for utslippskutt. Inntektene fra CO2-avgiften øremerkes til klimatiltak. 

Klima- og miljødepartementet Kap. 1420 Miljødirektoratet Post 61 Klimasats 

Regjeringen tildeler ikke midler til nye tilskudd under ordningen for 2024. Kommuner og fylkeskommuner spiller en viktig rolle får å få ned klimagassutslipp i Norge, og kan påvirke utslippene i en rekke sektorer gjennom sin rolle som samfunnsutviklere, myndighetsutøvere, tjenesteytere, innkjøpere, eiere og driftere. Miljødirektoratet skriver i Klimakur 2030 at klimasatsordningen fremstår som en driver for at flere kommuner gjennomfører klimatiltak. Departementet skriver selv i tilrådningen at ordningen har vært vellykket og bidratt til å fremme klimatiltak. Å kutte klimasatsordningen vil svekke Norges evne til å nå klimamålene for 2030 og 2050. 

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen opprettholde rammen for klimasats fra saldert budsjett for 2022. 

Klima- og miljødepartementet Kap. 1420 Miljødirektoratet Post 61 Klimatilpasning 

Med en stadig økende frekvens av ekstremværhendelser og klimaendringer er tilpasning blitt en nødvendighet. Tilskuddsordningen for klimatilpasning fikk i fjor 46 søknader (20,2 mill. kroner), men kun 19 ble innvilget støtte (6,4 mill. kroner). Lokalsamfunn over hele Norge står overfor økende trusler fra klimarelaterte hendelser, og det er viktig at de har de nødvendige ressursene for å forberede og beskytte seg. Investeringer i klimatilpasning nå kan spare landet vårt for betydelige kostnader og tap i fremtiden. 

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen øke bevilgningene til klimatilpasningsordninger for å sikre at norske lokalsamfunn er forberedt på de økende utfordringene som klimaendringer medfører. 

Klima- og miljødepartementet Kap. 1420 Miljødirektoratet Post 32 Skogvern 

Skog spiller en kritisk rolle i kampen mot klimaendringer, fungerer som karbonsluk og bidrar til å bevare det biologiske mangfoldet. Tap av natur og arter akselererer, og i Norge lever de fleste sårbare og truede artene i skogen. Naturavtalen slår fast at vi skal effektivt verne og forvalte 30% av landarealet innen 2030. Forslaget om å redusere bevilgningen til frivillig skogvern med 100 millioner kroner er bekymringsfullt. 

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen styrke satsningen på skogvern og som et minimum opprettholde bevilgningen fra saldert budsjett for 2023. 

Olje- og energidepartementet Kap. 1825, Post 21, 50 og 60 Energieffektivisering 

Bevilgningene til energieffektivisering, spesielt de 495 millionene fordelt mellom Husbanken, Enova, NVE, og DiBK, er et viktig skritt mot å redusere Norges karbonavtrykk. Energieffektivisering reduserer ikke bare energiforbruk og kostnader, men stimulerer også innovasjon og skaper grønne jobber. Samtidig haster det med å gjennomføre konkrete tiltak for energieffektivisering. Regjeringen vil utrede konsekvensene av å innføre et mål om 10TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen. NVEs rapport Kortsiktig kraftbalanse 2023 viser et forventet strømforbruk i bygg i 2028 vil være på 63,4 TWh med vedtatt politikk og dagens virkemidler. Regjeringen må raskt sette konkrete mål og iverksette tiltak om dette målet skal nås.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen sette et konkret mål for energieffektivisering og iverksette konkrete tiltak for å nå dette. 

Våre prioriterte innspill for energi- og miljøkapitlene 

• Kap 1420, p. 61 - Klimasats må opprettholdes og styrkes - påløpt økning 500 mill
• Kap 1420, p. 32 - Vern av skog og annen natur - påløpt økning 500 mill
• Verbal: Stortinget ber regjeringen opprette en ny tilskuddsordning forvaltet av Miljødirektoratet, kalt Natursats. Denne skal være etter modell fra Klimasats, og gi kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak mulighet til å søke om midler til å gjennomføre naturtiltak lokalt. 

Disse innspillene har kun utgifter, men vårt helhetlige innspill til statsbudsjettet, som også inkluderer andre budsjettrammer, sparer mer penger enn det bruker. 

Selv om Klimastatus og –plan ikke skal stortingsbehandles direkte, er det viktig at Energi- og miljøkomiteen kaster et blikk på klimaplanen og på hvordan den legger opp til at utslippskuttene skal tas det neste året og fram mot 2030. Vår vurdering er at klimapolitikken med dette lener seg for tungt på dyre og risikable løsninger, i stedet for å gå i gang med løsningene som vi vet at fungerer.  

Biodrivstoff er ment å være en overgangsteknologi mellom fossilt og elektrisk. Det er ikke ment å kunne skaleres opp til de størrelsene som nå legges opp til, og det har vi heller ikke tilgang til å gjøre. Bærekraftig biodrivstoff er en begrenset ressurs. Skal vi øke bruken såpass mye som Klimastatus og –plan legger opp til, er sjansen stor for at det vil føre til bruk av biodrivstoff som ikke er bærekraftig, men som fører til naturødeleggelser, uforholdsmessige arealbeslag og økte klimagassutslipp i andre deler av verden. 

Den økte bruken av biodrivstoff er bare et av flere eksempler på dyre og kompliserende omveier til å nå klimamålene. Noe annet klimaplanen legger opp til er at det meste av klimakuttene i landbruket skal realiseres ved hjelp av metanhemmere i fôr (1,4 millioner tonn CO2e). Dette er et tiltak som Miljødirektoratet mener er for dårlig utredet til å kunne effektberegnes. Det innebærer heller ikke en aktiv politikk for å kutte utslipp, kun en endring hva dyrene spiser. Framtiden i våre hender mener derfor det er en passiv og lite troverdig plan for å kutte klimagassutslipp i landbruket, og reagerer på at dette tiltaket er valgt over mer effektive tiltak som redusert matsvinn og et forbruk i tråd med kostråd (som bl.a. innebærer redusert kjøttforbruk).  

Klimasats 
For andre år på rad foreslår regjeringen å lukke muligheten for nye Klimasats-prosjekter for neste budsjettår. Denne gangen er det kanskje enda vanskeligere å forstå enn sist, ettersom Miljødirektoratet i vår kom med en evaluering av Klimasats som viste strålende resultater i både utslippskutt og pris. Når flere kommuner har en trang økonomi er det vanskelig å prioritere midler til prosjekter som kutter utslipp, særlig i de små kommunene. 

I Miljødirektoratets effektvurdering av Klimasats fra juni i år står det: “Av [de] 1624 prosjektene har vi beregnet klimaeffekt i CO2-ekvivalenter for 692 prosjekter som har fått tildelt til sammen 790,7 millioner kroner. Samlet anslår vi at disse prosjektene reduserer klimagassutslipp med minst 627 000 tonn CO2- ekvivalenter fram til og med år 2030. I tillegg kommer utslippsreduksjoner fra de prosjektene som ikke lar seg kvantifisere, og omstillingseffektene for alle prosjektene.”  

En samlet miljøbevegelse ønsker å styrke Klimasats, og på sikt å etablere et Natursats, på grunn av hvor godt ordningen fungerer. Klimasats sikrer at den lokale omstillingen skjer på en måte som er grunnet i behovene til kommunene, fylkeskommunene og de kommunale foretakene som søker om tilskudd. Disse tilegner seg også viktig kunnskap om klimavennlige løsninger mens de arbeider med prosjektene, noe som er viktig når vi vet at den miljøfaglige kompetansen i disse organene må bygges opp. Dette er altså en distriktsvennlig måte å kutte utslipp, i tillegg til at det er et effektivt og billig klimatiltak med mye kutt for hver krone  

Det søkes om støtte til vesentlig flere prosjekter enn hva Klimasats har mulighet til å gi tilsagn til. Det viser at lokale prosjekter som kutter utslipp finnes. Derfor burde det være mer nærliggende å tilføre mer penger til Klimasats enn det burde være å stryke muligheten for å få søke om nye prosjekter. 

Vern av skog og annen natur 
Samtidig som klimakrisa herjer står vi også midt i en naturkrise. Disse to krisene påvirker hverandre. Et tiltak som er til stor hjelp for både det biologiske mangfoldet og for det totale utslippet av klimagasser er å la mer skog og natur bli stående. I Norge er kun 4 prosent av den produktive skogen vernet, noe som er langt unna Stortingets mål om 10 prosent vernet skog. Det foreslåtte kuttet i posten for skogvern er derfor vanskelig å forstå. 

Samtidig som posten bør økes, bør også Stortinget be regjeringen snarlig legge fram en plan for hvordan vi skal oppfylle målet om netto nullutslipp årlig mot 2025 og negative utslipp senest fra 2026 i skog- og arealbrukssektoren og hvordan disse tiltakene skal implementeres på ulike beslutningsnivåer. 

Energieffektivisering i bygg 
Vi ser positivt på at regjeringens forslag til statsbudsjett legger opp til å styrke Enova og Husbanken sine muligheter til å støtte energieffektivisering i bygg. Det er viktig at disse postene ikke kuttes i, og at økningen fortsetter sin opptrapping i de videre budsjettene. 

Fastlandsindustrien kan halvere sine utslipp mot 2030 og bli utslippsfri i 2050
Styrkede nasjonale virkemidler og krafttilgang er nødvendig for å realisere dette

Potensialet for utslippskutt mot 2030 i fastlandsindustrien tilsvarer minst 10 prosent av de totale norske utslippene (5-6 millioner tonn CO₂), hovedsakelig med tilgjengelig teknologi og med lavere kostnad enn mange andre utslippskutt regjeringen legger opp til. Industrien kan fjerne utslippene mot 2050.

Miljødirektoratet fastslår i sin rapport «Klimatiltak i Norge mot 2030» at det aller meste av potensialet for utslippskutt mot 2030 i industrien forutsetter nasjonale virkemidler utover det som eksisterer i dag og utover de incentivene det europeiske klimakvotesystemet gir. I tillegg er tilgang på kraft en forutsetning for å nå klimamålene.

I regjeringens klimastatus og -plan er det lagt til grunn at kvotesystemet utløser utslippskutt på 62 prosent i kvotepliktig sektor mot 2030 (fra 2005), og at dette gjør at målet på 55 prosent utslippskutt totalt oppnås, på tross av kun 50 prosent måloppnåelse i ikke-kvotepliktig sektor. Det er imidlertid klart at de kvotepliktige utslippskuttene ikke vil skje i Norge, men ellers i Europa, jf. rapporten fra Miljødirektoratet. Dagens politikk legger opp til at utslippskuttene vil skje andre steder i Europa. Kvoteprisene er ikke høye nok til å utløse vesentlig utslippsreduksjoner i norsk industri før 2030. I tillegg har andre land i og utenfor Europa styrket sine nasjonale virkemidler kraftig. Konsekvensen av mangel på nasjonale virkemidler er at norsk industri vil bli hengende etter i det grønne skiftet. Dette forsterkes av at regjeringen i alt for liten grad legger til rette for økt krafttilgang. Regjeringen har valgt ikke å følge sitt eget nylig reviderte veikart for et «Grønt industriløft» i sitt forslag til budsjett.

Den klimaomstillingen norske industribedrifter står foran er formidabel og krever store investeringer. Beslutninger om slike investeringer krever høy tillit til norsk industripolitikk og forutsigbarheten i rammebetingelser. Innstrammingen i CO2-kompensasjonsordningen, foreslått av regjeringen i neste års budsjett, er i denne sammenheng svært uheldig. For andre år på råd svekker regjeringen industriens viktigste rammebetingelse uten å gi noe som helst forvarsel. Sammen med andre vesentlige svekkelser i nasjonale vilkår de seneste årene, blant annet reduksjonen i miljøteknologiordningen og endringer i Enovas mandat, fjerner dette forutsigbarheten i norsk industripolitikk på en måte som gjør Norge et langt mindre attraktivt land for store investeringer i klimateknologi.

Forum for Miljøteknologi mener følgende virkemidler og forutsetninger må på plass meget raskt:

Enova må støtte utslippskutt i kvotepliktig sektor/i fastlandsindustrien
Kvotepliktige utslipp er utenfor Enovas eksisterende mandat. Enovas mandat må endres slik at utslippskutt i kvotepliktig sektor inngår i målekriteriene, som igjen gjør at Enova prioriterer virkemidler rettet mot utslipp i industrien, blant annet investeringsstøtte og differansekontrakter.

Klima- og energifondet må videre tilføres midler i tråd med de behov omstillingen i fastlandsindustrien krever.

Krafttilgangen må økes betydelig og raskt.
Regjeringen må raskt følge opp anbefalingene fra Energikommisjonen. Det er stort behov for ny kraft for at industrien skal kunne gjennomføre sin grønne omstilling. Kommisjonen vektlegger raskere og bedre saksgang som en nøkkel for å kunne realisere potensialet for ny krafttilgang raskt nok. Dette gjelder også i høy grad utbygging av kraftnettet. Det må gjøres vedtak om bygging av kraftnett i forkant av etterspørselsutviklingen. 

Det er et stort potensial for energieffektivisering. Energikommisjonen anslår realistisk potensial innen 2030 til 1-5 TWh i industrien og 15-20 TWh i bygg. Regjeringens nye plan for energieffektivisering inneholder konkrete tiltak for å utløse kun en brøkdel av dette.

Enova ble opprettet for å fremme energieffektivisering. I det mandatet som trådte i kraft i 2021, ble energieffektivisering fjernet som målekriterium for Enova. Mandatet må snarest endres slik at energieffektivisering igjen inngår som en sentral del av Enovas oppgaver, slik Energikommisjonen foreslår. Det tidligere suksessfulle Industriprogrammet må gjeninnføres slik at potensialet for energieffektivisering kan realiseres.

Virkemidler for utvikling av miljøteknologi må styrkes kraftig
Miljøteknologiordningen er betydelig redusert på få år. For å realisere potensialet for nullutslipp i industrien, er ordningen vesentlig. Den bør økes til minst MNOK 1.000 for å møte behovet for risikoavlastning i pilotfasen av teknologiutvikling og for å være relevant for større industriprosjekter. Tilgangen på risikoavlastning i den krevende pilot- og demonstrasjonsfasen er avgjørende ikke bare for at prosjektene blir realisert, men også for at utvikling av ny miljøteknologi igangsettes. Tilsagnsfullmakten må justeres i henhold til bevilgningen. Det foreslås en bevilgning på MNOK 415,9. Tilsagnsfullmakten er kun nok til innvilge nye søknader tilsvarende ca. MNOK 220. Tilsagnsfullmakten å derfor uansett økes med MNOK 200.

Grønne finansieringsordninger må løftes betydelig
Regjeringen har selv anslått et behov statlig risikoavlastning frem mot 2025 til 60 milliarder kroner. For å nå dette nivået, må gode ordninger etableres med vide rammer raskt. Grønne vekstlån er et godt og aktuelt virkemiddel, men rammen er altfor lav til å være aktuell for større industriprosjekter. Den bør økes til minst MNOK 5.000. Bevilgningene til tapsavsetninger må økes i samsvar med dette.

Med vennlig hilsen
Forum for Miljøteknologi
Marianne Lie 
Sekretariatsleder

Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene i Norge innen prosessindustri og treforedling. Våre medlemmer har egne prosjekter innen miljøteknologi og fornybar energi. FFMs mål er at norske bedrifter skal være verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi.

FFMs medlemmer: Yara International - Norsk Hydro - Alcoa Norway – Borregaard – Glencore - Vafos Pulp - Hellefoss Paper – Fellesforbundet - Fornybar Norge

Generell kommentar om behovet for naturkartlegging

Offshore Norge vil vise til innspillet som OEDs sameksistensgruppe[1] sendte til regjeringen 1.9.2023 om behovet for å prioritere naturkartlegging i statsbudsjettet. Bakgrunnen var Stortingets vedtak fra juni 2023 hvor Stortinget ba regjeringen legge frem en helhetlig plan for naturkartlegging av norske havvindområder i 2024-budsjettet. I innspillet ba organisasjonene regjeringen sette av minst 246 millioner kroner til kartlegging av havbunn, økosystemene i vannmassene og fugl i 2024. I tillegg ba organisasjonene om at det må lyses ut midler til forskning om påvirkning fra havvind, innovative naturpositive løsninger, sameksistens, overvåkningsteknologi, bærekraftige materialer og effekter på hele økosystemnivåer.

Offshore Norge merker seg at regjeringen under «Kap. 1850 Klima, industri og teknologi, post 21 Spesielle driftsutgifter» har foreslått 81 mill. kroner som blant annet skal dekker utgifter til feltundersøkinger som øker kunnskapsnivået om naturmangfold og miljø i de havvindområdene som er aktuelle for utlysing i 2025. I tillegg er bevilgningene til sjøfuglprogrammene SEAPOP og SEATRACK foreslått økt til 22 mill. kroner jmf. omtale under kap. 1850, post 50. 

Etablering av havvindparker vil påvirke miljøet både gjennom utbyggings- og driftsfasen. Derfor er det avgjørende at vi får mer kunnskap om hvordan det påvirker naturen, miljøet og dyr som lever i og av havet. Det er viktig å både legge til rette for god sameksistens og ivareta miljøet i havvindsatsingen. Offshore Norge mener forslaget til statsbudsjett er et steg i riktig retning, men vil be komiteen vurdere å øke de nødvendige postene jmf også forslaget under.

Nye havvindområder bør inkluderes i den første strategiske konsekvensutredningen

Regjeringen ga 14. september 2023 NVE i oppdrag å gjennomføre en strategisk konsekvensutgreiing av havvindområdene Sørvest F, Vestavind F og Vestavind B. Som beskrevet over så har regjeringen foreslått 81 mill. kroner som blant annet skal dekker utgifter til feltundersøkinger som øker kunnskapsnivået om naturmangfold og miljø i de havvindområdene som er aktuelle for utlysing i 2025.

Offshore Norge mener Norge må åpne for raskere åpningsprosesser i områder med lite potensial for konflikt. Krav til slike områder bør være at det er lite potensial for konflikt, både med fiskeri, andre næringer og naturverdier. I tillegg bør områdene være nært områder hvor det er behov for kraft og tilgang til nett. I forbindelse med høringen om nye havvindområder i juni ba Offshore Norge om at flere områder burde bli inkludert i en strategisk konsekvensutredning, slik at disse kunne åpnes og areal inkluderes i den planlagte utlysningen i 2025. Offshore Norge pekte her på områder utenfor Bergen, Helgeland (Nordvest A) og Hammerfest (Nordavind C).  I tillegg til utvidelsen av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.  I forkant av eller som del av strategisk konsekvensutredning av Nordvest A bør det legges vekt på å kartlegge sildevandringen.

Offshore Norge var fornøyd med at regjeringen åpnet for et «hurtigspor» og inkluderte et nytt område (Vestavind B) i den strategiske konsekvensutredningen som kan bli åpnet i 2025-runden. Offshore Norge mener det er grunnlag for å inkludere flere områder i denne runden, og vil derfor at Stortinget ber regjeringen inkludere et eller flere områder i den strategiske konsekvensutredning, og avsette nødvendige midler i statsbudsjettet for 2024 til dette.

[1] OEDs sameksistensgruppe består av DNV, Fiskarlaget, Fiskebåt, Fornybar Norge, Havforskningsinstituttet (HI), Offshore Norge, og WWF Verdens naturfond

Generelt om petroleum

Offshore Norge er fornøyd med at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 ikke legger opp til svekkede rammevilkår for næringen. Forutsigbarhet i rammebetingelsene er avgjørende for en næring som de neste årene skal investere for om lag 200 milliarder kroner årlig på norsk sokkel. Denne aktiviteten danner grunnlaget for arbeidsplasser rundt om i hele landet, store inntekter til felleskapet og viktig energi til Europa. Det er avgjørende at man derfor fremover verken ser svekkelser i de fiskale eller de arealmessige rammebetingelsene.

Olje- og gassnæringen legger til grunn og rapporterer årlig industriens progresjon i forhold til ambisjonen om 50 prosent reduksjon i egne utslipp innen 2030. Helt siden Stortinget høynet industriens klimamål fra 40 til 50 prosent i forbindelse med behandlingen av de midlertidige skatteendringene, har bransjen i tre statusrapporter, påpekt behovet for et forsterket virkemiddelapparat for å nå det forsterkede klimamålet. Offshore Norge har, sammen med partnerne i KonKraft, blant annet foreslått å opprette et CO2-fond for å realisere utslippsreduksjoner på norsk sokkel, som også vil kunne bidra til å bygge opp de nye verdikjedene som havvind, karbonfangst og –lagring og hydrogen.

Olje- og gasselskapene på norsk sokkel vil med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 eksponeres for en samlet karbonpris på ca. 1 800 kroner per tonn CO2.  Offshore Norge støtter prinsippet om at forurenser betaler og gjennom det prising av utslipp ved hjelp av avgifter og deltakelse i kvotesystem. For å sikre næringens konkurransekraft, og for å gi trygghet til å foreta langsiktige klima- og teknologiinvesteringer, er imidlertid forutsigbarhet også i utviklingen av karbonprisen viktig. Kvoteprisen i EU har økt kraftig de siste årene, og det er derfor positivt at regjeringen ikke øker CO2-avgiften for petroleumsnæringen utover prisjustering i årets budsjett. Dette er i tråd med det vi oppfatter er Stortingets intensjon om en gradvis opptrapping av karbonprisen til en samlet pris på 2000 kroner per tonn i 2030. 

Klima- og skogsatsningen, kap. 1482, post 73   

Å stanse raseringen av verdens tropiske regnskoger er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å stanse den globale klima- og naturkrisen. Norge har i en årrekke spilt en sentral rolle i å løfte regnskogbevaring på den internasjonale agendaen. Det siste året har vi sett stor fremgang, med redusert avskoging i land som Brasil, Indonesia og Colombia, og et endret politisk klima som gir håp.  

Vi har også bak oss signeringen av naturavtalen i Montreal, hvor det ble satt en målsetning om å doble global naturfinansering innen 2025 og triple den innen 2030. For Norge, som er en pådriver i internasjonal naturfinansiering, må det bety en tilsvarende økning i naturfinansieringen, som i hovedsak består av Klima- og skogsatsingen. 

I regjeringens forslag til Statsbudsjettet står satsingen på stedet hvil, og med sterk prisvekst og svak krone blir det i realiteten å senke ambisjonsnivået. Midlene er i stor grad bundet opp i resultatbaserte utbetalinger og langsiktige forpliktelser. Med dette nivået, blir det ikke rom for å støtte opp under den viktige fremgangen med nye, etterlengtede satsinger, for eksempel i Brasil hvor Lula-regjeringen sårt trenger internasjonal støtte for å oppnå målet om null avskoging i 2030.  

Uten at støtte økes vil Norge miste sitt lederskap internasjonalt på et politikkfelt som får økende anerkjennelse og betydning.  

Regnskogfondet foreslår følgende løsning:  

• klima- og skogssatsningen (kap. 1482, post 73) økes med 500 mill. 

Økt omsetningskrav for biodrivstoff  

De norske reglene for biodrivstoff har gjort at det nesten ikke har vært solgt biodrivstoff laget av palmeolje og biprodukter fra palmeolje de siste årene. Med regjeringens forslag til økt omsetningskrav for biodrivstoff og satsning på biodrivstoff for å nå klimamålene i 2030, frykter vi at det igjen kan åpnes for mer regnskogødeleggende biodrivstoff. 

Palmeoljeproduksjon er en av de viktigste årsakene til ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Indonesia og Malaysia. Ødeleggelsene fører til enorme klimagassutslipp, tap av uerstattelig biologisk mangfold og at mennesker mister tilgang på landet og naturressursene de lever av. I tillegg er soya et råstoff som de senere årene har blitt brukt til biodrivstoff i Norge. Økt etterspørsel etter soya fører til omfattende avskoging i Sør-Amerika.  

Regjeringens forslag til økt omsetningskrav for biodrivstoff, uten at delkravet for avansert biodrivstoff øker tilsvarende, kan føre til mer bruk av konvensjonelt biodrivstoff på norske tanker. Forslaget er i strid med Stortingsflertallets enighet fra revidert nasjonalbudsjett som i tillegg til økt delkrav for avansert biodrivstoff ba regjeringen om å etablere et delkrav for A-råstoff.  

Det er kun avansert biodrivstoff fra råstoffer som avfall og rester fra jordbruk og skogbruk og industriprosesser (A-råstoff) som kan anses som reelt bærekraftig. Biodrivstoff fra brukt matolje og animalsk fett (B-råstoff) har utfordringer knyttet til fare for svindel, og medfører også risiko for avskoging. Likevel er rundt 85% av biodrivstoff brukt i Norge B-råstoff¹. Det viktig å tilrettelegge for produksjon av A-råstoffer, ikke minst i lys av ambisjonene om ytterligere bruk av biodrivstoff fram mot 2030 i Norge.  

Det er begrensede mengder bærekraftig biodrivstoff, og selv om Norge kan skape insentiv til økt produksjon gjennom økt etterspørsel etter A-råstoff er det viktig å prioritere bruken av biodrivstoff til sektorer der elektrifisering er vanskeligere slik som sjøfart og luftfart. Regjeringens plan for å nå klimamålene i 2030 gjør ikke denne prioriteringen og bryter dermed med Miljødirektoratets anbefalinger for hvordan Norge best kan nå klimamålene i 2030². 

Regnskogfondet foreslår følgende løsning: 

• Delkravet for avansert biodrivstoff øker fra 12,5 til 14,5 pst, i tråd med Stortingsflertallets vedtak fra juni³. 
• Et delkrav på A-råstoff innføres for 2024 på minst 1 pst, med sikte på gradvis opptrapping.  
  
  

^{1: https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2023/mai-2023/mer-frityrolje-og-slakteavfall-pa-tanken-i-2022/ 
2: https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2023/juni-2023/klimatiltak-i-norge-mot-2030/  
3: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-490s/?m=6} 

Norge må ikke åpne for gruvedrift på havbunnen
Vi vet svært lite om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen, og vi risikerer å ødelegge den unike naturen i havet med store konsekvenser for, klima, natur, fiskeri og andre havnæringer. For å sikre at Norge forvalter naturverdiene våre basert på tilgjengelig kunnskap og etter føre-var-prinsippet må åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen stanses og regjeringen jobbe aktivt internasjonalt for et moratorium på mineralvirksomhet på havbunnen fram til det er bevist at slik virksomhet kan skje uten vesentlig tap av naturmangfold, viktige leveområder og naturens egne funksjoner.  

Budsjettforslag: Kutte støtte til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen Kap 1810 post 21 

Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen stanse åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen og jobbe aktivt internasjonalt for et moratorium på gruvedrift på havbunnen. 

Styrket kapasitet innen havforvaltning
Det er et stort behov for øremerking av midler til havforvaltningen i Klima- og miljødepartementet og i Miljødirektoratet for å sikre tilstrekkelig kapasitet til å forvalte nye og eksisterende oppgaver. 

 Budsjettforslag: Styrking av kapasitet på havforvaltning i Klima- og miljødepartementet Kap 1400 post 01: +20 mill, Miljødirektoratet Kap 1420 post 01: +20 mill  

Havvind 
Stortinget har vedtatt at utbygging av havvind skal gjøres på en måte som “sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid» og å «sikre god miljøkunnskap for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind” (vedtak 737 og 721, 100622). Det som vil avgjøre oppnåelsen av dette er valg av plassering og gode avbøtende tiltak, hvor god naturkartlegging og forskning om effekter er en nødvendig forutsetning. 

Medlemmene i OEDs sameksistensgruppe har spilt inn til regjeringen at for å kunne oppfylle Stortingets vedtak det er nødvendig med minst 246 millioner kr til dette i 2024 års budsjett, fordelt på 154 millioner til Mareano for å dekke havbunn, 52 millioner kr til Havforskningsinstituttet for å dekke vannmassene, og 40 millioner til SEAPOP/SEATRACK for å dekke fugl, som en del av en femårig finansieringsplan. Av de 81 millioner som regjeringen avsatt til driftsutgifter i OED under kapitel 1850 og post 21 er det utydelig hva som faktisk vil gå til naturkartlegging, og til hvem (side 102), og i post 50 er det kun avsatt 22 millioner til SEAPOP/SEATRACK.   

Budsjettforslag: oppfylle stortingets vedtak om å naturkartlegge aktuelle havvindområder OED Kap 1850 post 21 øremerket havvind Mareano: +154 mill, OED Kap 1850 post 21 øremerket havvind HI: +52 mill, OED Kap 1850 post 50, SEAPOP/SEATRACK: +40 mill 

Helhetlig plan for restaurering av norsk natur 
Norge har forpliktet seg til å restaurere minst 30 % av forringede økosystemer til lands og til havs gjennom målene i Naturavtalen. 

Budsjettforslag: Utarbeide og følge opp en samlet strategi for restaurering av natur, Kap 1420 post 32: +30 mill  

Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig plan for restaurering av norsk natur både til land og til havs, med delmål om at 15 % av forringet natur skal være restaurert innen 2025, og at 30 % av forringet natur skal være restaurert innen 2030. 

30 prosent vern av norsk natur 
Norge har forpliktet seg til å bevare minst 30 prosent av hav- og landarealet gjennom Naturavtalen. Vernet skal være representativt.  

Budsjettforslag: Iverksette arbeidet med en supplerende nasjonalparkplan som skal sikre et representativt vern av norsk natur, Kap 1420 post 21: + 7 mill  

Verbalforslag: Regjeringen utarbeider en plan for å sikre at 30 % av norske hav- og landområder er vernet innen 2030. Områdene skal være representative og sammenhengende.  

Marint vern og SVO 
I dag utgjør marine verneområder kun rundt én prosent av norske havområder, som er lang unna  å oppfylle globale forpliktelser om 30 prosent vern innen 2030. 

Verbalforslag: Områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i forvaltningsplanene for norske havområder må utredes for marint vern i tråd med naturmangfoldloven og kommende havmiljølov   

Styrket skogvern 
Stortinget har vedtatt at 10 % av skogen i Norge skal vernes, og gjennom naturavtalen har Norge forpliktet seg til å bevare minst 30 prosent av landarealet. Til tross for dette går skogvernet med sneglefart. Fortsatt er mindre enn 4 % av den produktive skogen i Norge vernet, og det er et betydelig etterslep i utbetalingene for skogvernet i Norge, i tillegg til at nye områder ligger på vent eller er i prosess. Derfor må bevilgningene avsatt for inneværende år økes betydelig. 

Budsjettforslag: Skogvernmålet, samt målet om representativ bevaring av norsk natur, nås innen 2030, og bevilgningen øremerket skogvern for 2024 økes til 750 mill, Kap 1420 post 32: +398,6 mill 

Avvikle miljøskadelige subsidier 
Norge har i Naturavtalen forpliktet seg til å identifisere alle miljøskadelige subsidier innen 2025 og innen 2030 å eliminere dem.  

Verbalforslag: Regjeringen utarbeider en plan for å identifisere miljøskadelige subsidier innen 2025, og innen 2030 skal disse fases ut eller omlegges til miljøfremmende tiltak.   

Opprett et plastregister 
Plastforurensing er beregnet å øke betraktelig i Norge og globalt om man ikke iverksetter tiltak. Til tross for dette er ingen nye tiltak iverksatt. Med dagens utvikling vil produksjonen av plast mer enn dobles innen 2040 og mengden plast i havet vil kunne tredobles på samme tid. Dette vil også føre til mer klimagassutslipp som følge av økt produksjon og forbrenning.  

I Norge har vi noe oversikt over plast som er underlagt et produsentansvar, men vi mangler data for å få fullstendig oversikt over materialstrømmer og plastforbruket i den norske økonomien. Dette er viktig for å identifisere spesifikke utfordringer og kunne iverksette effektive tiltak. Derfor burde KLD som et minimum starte med å opprette et plastregister for å få en fullstendig oversikt over plasten i Norge.  

Verbalforslag: Stortinget ber Regjeringen innføre et plastregister fra 2024.  

Tilskudd til klimatiltak  
Tross beviselig effekt for å kutte klimagassutslipp i kommuner og fylkeskommuner avvikles Klimasats i statsbudsjettet. En effektvurdering viser at prosjektene i Klimasats med kvantifiserbar effekt reduserer klimagassutslipp med minst 627 000 tonn CO2-ekvivalenter fram t.o.m. 2030. Videre sier den at Norge er avhengig av kommunesektoren for å nå klimamålene for 2050.  

Budsjettforslag: Videreføring og styrking av kommunal- og fylkeskommunal tilskuddsordning for klimatiltak (Klimasats). Kap. 1420 post 61: +225 mill. kr 

 
Styrke omstillingsevnen i norsk økonomi ved å innføre aktivitetsdempende tiltak for petroleumsnæringen 
Vi er nødt til å omstille den norske økonomien fra en oljeavhengig økonomi til en nullutslippsøkonomi. For å klare dette må vi redusere aktiviteten i olje- og gassnæringen, og samtidig bygge opp alternative og grønne næringer som kan sikre arbeidsplasser og eksportinntekter. Støtten til ny letevirksomhet på norsk sokkel gjennom SDØE må avsluttes, tildelingen av nye letelisenser på norsk sokkel må stanses, og det kan ikke godkjennes flere utbyggingsplaner på norsk sokkel. Besparelsen ved å fjerne bevilgingene til letevirksomhet vil være 1700 mill. kroner. 

Inntektsforslag: Fjerne bevilgningene til letevirksomhet gjennom statens direkte økonomiske engasjement. Kap. 5440, post 24: – 1 700 mill. kroner. 

Verbalforslag: 

1. Det godkjennes ikke flere utbyggingsplaner på norsk sokkel, av hensyn til natur og klima. 

1. Tildelingen av nye letelisenser på norsk sokkel stanses; både TFO og nummererte konsesjonsrunder. 

Skjerping av CO2-avgift som virkemiddel for å nå mål om 50% utslippskutt uten økt innblanding av biodrivstoff 

Høringsinnspill ettersendes skriftlig  

CO2-avgiften må brukes som virkemiddel for å kutte utslipp i petroleumsnæringen  

Høringsinnspill ettersendes skriftlig 

Ny kunnskap viser at moderne kjernekraft er klima- og naturvennlig, og at kjernekraft kan være nødvendig for å løse Norges energiutfordringer og satsingen på væravhengig kraft.

I 2022 publiserte FN en rapport som beskriver at kjernekraft er energikilden som har lavest negativ påvirkning på klima, natur, miljø og menneskers helse. I 2021 viste EUs vitenskapspanel at kjernekraft er den tryggeste energikilden og at avfallet kan håndteres trygt. Fra 2023 ble moderne kjernekraft inkludert som en bærekraftig aktivitet under EUs taksonomi.

I 2022 utga NVE rapporten «Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030» hvor de påpeker at «effektbehovet øker, samtidig som det bygges ut lite ny regulerbar produksjonskapasitet.», at «de samme værsituasjonene kan prege store områder, og gi lite tilgjengelig uregulerbar kraft i flere land samtidig.», Flere nordeuropeiske land vil kunne bli stadig mer avhengig av import og det er usikkerhet knyttet til hvor mye som til enhver tid vil være tilgjengelig for import.

Situasjonen er så alvorlig at Statnett før jul i fjor sendte et brev til OED der de påpekte at «hovedutfordringen i årene framover» er å sikre at det er nok strøm tilgjengelig når det er lite vindkraftproduksjon og at «Myndighetene må stimulere til økt kraftproduksjon, både energi og effekt, også utover satsingen på havvind.» I mars 2023 publiserte Statnett en rapport der det framkommer at for å sikre et stabilt strømnett i Norge må store deler av Europa samarbeide om å øke verdens grønne elektrolysekapasitet 500 ganger, bygge over 100 stk av verdens største batteriparker, seksdoble landbasert vind- og solkraft innen 2050 og gjennomføre en massiv nettutbygging innad i og på tvers av landegrenser.

Kjernekraft er en væruavhengig, regulerbar energikilde som sikrer stabil forsyning av strøm og varme også når forbruket er høyt og det blåser lite. Kjernekraft er svært lite arealkrevende og kan plasseres der kraften trengs. Dette reduserer behovet for naturinngrep. Til tross for en høy investeringskostnad er kjernekraft konkurransedyktig på pris, takket være høy kapasitetsfaktor, pålitelig produksjon, lang levetid og fordi det reduserer behovet for kostbare nettutbygginger. I tillegg er det nå over 80 konsepter av såkalte små modulære kjernekraftverk (SMR) under utvikling. De første vil være klare på slutten av 2020-tallet og ha svært kort byggetid og en forventet langt lavere investerings- og energikostnad.

Innspill 1:

Bakgrunn: Norsk Kjernekraft AS opplever en sterkt økende interesse, og har blitt kontaktet av industribedrifter og over 40 kommuner med interesse for å utrede bygging av små modulære kjernekraftverk (SMR). Norsk lovverk åpner for dette, og i løpet av 2023 vil Norsk Kjernekraft AS jf forskrift om konsekvensutredninger sende inn melding med forslag til utredningsprogram for SMR i de første kommunene. I 2024 vil dette suppleres med ytterligere kommuner.

Mål / forslag: Merknad eller anmodningsvedtak som sikrer at

1. a) berørte forvaltningsorganer gis kompetanse og føringer som sikrer at de er i stand til å ivareta sine forvaltningsmessige oppgaver for veiledning og behandling av søknader om etablering av kjernekraftverk i norske kommuner, og
2. b) at arbeid med å gjennomgå relevante forskrifter og veiledere påbegynnes.

Viser til:

Rammeområde 12; kap 1800 post 21 spesielle driftsutgifter, kap 1800 post 50 Overføring til andre forvaltningsorgan, kap 1850 post 21 spesielle driftsutgifter.

Rammeområde 13; kap 1400, post 21 spesielle driftsutgifter, kap 1423, post 1 driftsutgifter.

Innspill 2:

Bakgrunn: Norge vil få et sterkt økende behov for væruavhengig balansekraft for å nå våre langsiktige klima- og naturmål og samtidig ivareta effektbalanse, forsyningssikkerhet og redusere sårbarheter i det norske kraftsystemet. Gitt økende behov for balansekraft også i våre naboland er det ikke gitt at dette vil være tilgjengelig for import når vi trenger det. Enn viss andel kjernekraft som del av den norske energimiksen kan derfor vise seg helt essensiell for å klare å fase inn store andeler væravhengig kraft i det norske kraftsystemet, og selektiv plassering av kjernekraft på noen lokaliteter kan spare samfunnet og naturen for svært tid- og kostnadskrevende nettutbygginger, arealkonflikter og inngrep i norsk natur. Norge har ikke gjort en grundig analyse av hva som er den gunstigste energimiksen fra et kostnads- og samfunnsmessig perspektiv. De seneste stortingsmeldingene om energi og Energikommisjonens rapport bygger allerede på et utdatert kunnskapsgrunnlag, og har heller ikke vurdert kjernekraft som mulig del av Norges energiløsning etter 2030. I Sverige har de gjort slike analyser, og konkluderer at deres kostnadsoptimale fremtidige teknologinøytrale kraftsystem innen 2050 bør bestå av 50% kjernekraft, 20% vannkraft, 28% vindkraft og 2% biokraft, og at et helt fornybart kraftsystem vil bli 40-50% dyrere enn et fossilfritt system som tillater kjernekraft.

Mål: Et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag for Norges fremtidige energi- og klimapolitikk, der også kjernekraft er del av vurderingene.

Forslag: Merknad eller anmodningsvedtak om å igangsette arbeid for å

1. a) forberede en ny utredning om energi som inkluderer hvordan kjernekraft kan bidra til å løse Norges langsiktige klima- og naturmål og samtidig ivareta viktige hensyn så som nasjonal effektbalanse og forsyningssikkerhet, overgang fra olje- og gassrelatert virksomhet til klimavennlige og bærekraftige alternativer, sårbarhet for kritisk infrastruktur, og rimelig energipris til forbruker

og

1. b) at Norske myndigheter forbereder en anmodning til det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA) om å evaluere Norges vurderinger av kjernekraft i form av en Integrated Nuclear Infrastructure Review (INIR).

Viser til:

Rammeområde 12; kap 1800 post 21 spesielle driftsutgifter, kap 1800 post 50 Overføring til andre forvaltningsorgan, kap 1850 post 21 spesielle driftsutgifter.

Rammeområde 13; kap 1400, post 21 spesielle driftsutgifter, kap 1423, post 1 driftsutgifter.

Innspill 3:

Bakgrunn: Enova forvalter midlene fra Klima og energifondet og er et spesialverktøy for å fremme innovasjon og utvikling av nye klima- og energiløsninger. Formålet er å medvirke til reduserte ikke-kvotepliktige klimagassutslipp mot 2030 og teknologiutvikling og innovasjon som medvirker til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050. Regjeringen presiserer at Enova skal ha høy faglig frihet og fleksibilitet.

Mål: Åpne for at etablering av moderne kjernekraftverk kan kvalifisere for lånesøknader til klima- og energifondet.

Forslag: Merknad eller anmodningsvedtak som understreker at Klima og energifondet skal ha en teknologinøytral faglig tilnærming for å oppnå de overordnede målene (i.e. fondet ikke ekskluderer kjernekraft).

Viser til: Rammeområde 13, kap 1428 Enova SF, post 50.

Innspill 4:

Bakgrunn: Regjeringen uttrykker flere steder i Prop 1 S at de vil fortsette arbeid med å styrke norsk kraftforsyning gjennom å øke tilgangen på fornybar produksjon (f.eks. Prop 1 S OED, side 11). Målene for dette er lavere utslipp og etablering av nye, grønne næringer og industriutvikling over hele landet. Regjeringen ønsker også å legge til rette for et grønt industriløft med satsing på blant annet havvind, hydrogen og CO2-håndtering. Vi vil påpeke at «fornybar produksjon» ikke nødvendigvis er klima- og naturvennlig produksjon, og at begrepet heller ikke inkluderer energiproduksjon med CO2-fangst og lagring.

Forslag: Merknad eller anmodningsvedtak der det anmodes om at beskrivelsen av regjeringens ambisjoner for klima og miljø i energipolitikken anvender uttrykk som bedre ivaretar de stadfestede målene som ønskes oppnådd, eksempelvis begreper som «klimavennlig», «bærekraftig» og «utslippsfri» heller enn «fornybar».

Viser til: Innledende kapitler i Prop. 1 S fra OED og KLD.

Høringsinnspill fra Kommunenettverk for klimaomstilling

Innspillet gjelder Kap. 1420, post 61 Klimasats (-200 mill. kroner)

Regjeringen har foreslått å kutte Klimasats i 2024-budsjettet. Vi ber om at Stortinget sørger for en snuoperasjon, og sørger for at potten til Klimasats økes og gjøres permanent.

Kommunenettverket for klimaomstilling består av 26 kommuner i Viken og Innlandet med totalt 850 000 innbyggere: Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Drammen, Eidsvoll, Gjerdrum, Gjøvik, Gran, Hamar, Hole, Hurdal, Jevnaker, Krødsherad, Lier, Lillestrøm, Lunner, Lørenskog, Modum, Nannestad, Nes, Nittedal, Ringerike, Rælingen, Ullensaker, Vestre Toten og Østre Toten.

I regjeringens Klimastatus og -plan kommer det fram at det fortsatt er behov for å lete etter og gjennomføre flere klimatiltak for å nå omstillingsmålet for 2030 (-55% utslippskutt i forhold til 1990 i hele den norske økonomien). Her spiller kommunene en viktig rolle.

Siden oppstart i 2015 har det gitt tilsagn til 2035 prosjekter i Klimasats. Miljødirektoratet fikk i år 279 Klimasats-søknader fra kommuner og fylker for til sammen 356 millioner kroner innen søknadsfristen 1. mars 2023. Når regjeringen for andre år på rad foreslår å kutte Klimasats, kan det skape uheldige signaler om kommunenes rolle i klimaomstillingen. Gitt at vi trenger flere tiltak for å nå 2030-målene, synes vi det er viktig at Klimasats består i 2024, at potten til ordningen økes, og at den gjøres til en permanent ordning.

Uten kommunenes innsats blir det vanskeligere å oppfylle klimamålene for 2030, og det er ikke mulig å nå målet for 2050 uten at kommunesektoren bidrar med sine virkemidler, utnytter handlingsrommet sitt samt kutter mer eller mindre alle utslipp fra egen virksomhet. Kommuner og fylkeskommuner kan i stor grad påvirke en del utslipp fra andre aktører i samfunnet, spesielt gjennom rollen som planmyndighet, og som samfunnsutvikler som koordinerer og tilrettelegger for klimagassreduksjon. Manglende tilrettelegging fra kommunenes side vil være en vesentlig barriere for at innbyggere og virksomheter kan kutte sine utslipp. Mangel på handling i kommunesektoren vil være et hinder for nasjonal måloppnåelse på klimafeltet.

Klimasats er skreddersydd for kommunenes behov og muligheter og støtteordningen har vist seg å ha en avgjørende utløsende effekt for å forankre og prioritere klimatiltak i kommunene. Rapporten M-2536/2023 «Effektvurdering av Klimasats: Støtte skreddersydd for kommunenes klimaarbeid» sammenfatter godt hvorfor Klimasats er vellykket (s 6-13). Ordningen inviterer kommunene til å foreslå hva de kan gjøre for å kutte utslipp og legge til rette for langsiktig omstilling. Denne fleksibiliteten er motiverende for kommunene, gir nyskapning og utvikling, og har ofte betydelige ringvirkninger. Det er mange eksempler på at andre deler av kommunens virksomhet blir motivert til å gjennomføre klimatiltak, at kommunens klimaambisjoner heves, og at tilsagnsmottakere søker nytt eller utvidet samarbeid med andre kommuner, næringsliv eller andre samfunnsaktører som følge av erfaringene fra Klimasats-prosjekter.

• I 2022 kjøpte kommuner og fylkeskommuner varer og tjenester for 298 mrd kr. Asplan Viak har estimert at klimafotavtrykket er 6,56 millioner tonn, hvorav innenlandske utslipp utgjør 2,21 millioner tonn. God drahjelp fra staten gjennom SDØE til å gjøre det enklere for kommunene å legge til rette for klimavennlige innkjøp vil kunne gi betydelige utslippskutt.
• I 2022 ble det kjent at Norge etter usikre beregninger har et stort gap i skog- og arealsektoren på rundt 34 millioner tonn for perioden 2021–2025. Kommunene sitter med ansvar for arealplanlegging, og kan bidra til å minske dette gapet i sin planlegging.
• Rundt 100 kommuner oppgir at de nå har tatt eller tar i bruk klimabudsjett som styringsverktøy for klimaarbeidet.
• Mange av prosjektene som er utløst av Klimasatsmidler gir mer samhandling mellom offentlig og privat sektor, noe som er viktig siden de fleste utslippskutt krever koordinert innsats fra flere aktører.
• Klimasats har gitt både kvantifiserbare og ikke-kvantifiserbare utslippsreduksjoner, på kort og lang sikt, i alle utslippssektorer.
• Klimasats har framskyndet institusjonalisering av klimaarbeidet i mange kommuner, økt kompetansen, gitt kommunene nye ideer og økt ambisjonene for klimaarbeidet lokalt.
• Prosjektene kommunene har søkt støtte til er mer helhetlige og komplekse nå enn i 2016. Det har vært en løpende utvikling, og det er behov for videre utvikling i overskuelig framtid.

Mange prosjekter utvikler markeder for klimavennlige løsninger, øker kompetanse og gir høyere prioritering av klimaarbeidet i kommunene. I tillegg øker bevisstheten blant næringsliv og innbyggere. Dette er svært viktige virkninger av Klimasatsordningen og bidrar til utslippsreduksjoner som det ikke har vært mulig å kvantifiseres.

Vi oppfordrer staten til å se på hvordan virkemiddelapparatet kan styrkes ytterligere også fra statlig hold for å få til et samspill mellom kommuner og stat, slik at det blir enklere for kommuner å styrke gjennomføringen på klimaomstillingen, og der også staten kan hjelpe til å spre gode og innovative prosjekter på tvers av kommunegrenser.

Forslag:

Stortinget ber regjeringen gjøre Klimasats til en permanent ordning, og øke potten i 2024-budsjettet til mer enn 200 mill. kroner.

Finans Norge ber Stortingets energi- og miljøkomité om å prioritere følgende i sin behandling av statsbudsjettet for 2024:

• Økt tilskudd til verktøy for å få bedre datagrunnlag for å unngå tap av natur og biologisk mangfold
• Øke bevilgningene til NVEs flom- og skredsikringsarbeid og bidra til et reelt taktskifte i satsingen på forebygging av klimarelaterte skader.
• Tempo på det forebyggende arbeidet i kommunene må økes
• Økt kompetanse på forebygging mot natur- og klimaskader
• Det må forebygges der det lønner seg mest. Forebyggingen må være insentivbasert slik at det skal lønne seg å forebygge.
• Det er viktig med tydelig plan og politisk eierskap. Det er nødvendig med god samhandling på tvers av departementer, etater, kommuner og stat.

 Økt satsning for å etablere et nasjonalt naturregnskap

Finans Norge støtter økt fokus på tap av natur og biologisk mangfold i regjeringens budsjettforslag, og at regjeringen ønsker å bruke 10 millioner kroner på å utvikle et naturregnskap for Norge.

Samtidig stiller vi spørsmålstegn ved om dette er tilstrekkelig til å skape det kunnskapsgrunnlaget som trengs. Statens eierskapsmelding formulerer klare forventninger til selskapene der staten har eierskapsinteresser, og næringslivet og finansnæringen får nye regulatoriske krav knyttet til blant annet rapportering av påvirkning på og avhengighet av natur og naturressurser. Næringslivet og finansnæringen trenger flere verktøy og et bedre datagrunnlag for å gjøre sin del av arbeidet med å unngå tap av natur og biologisk mangfold, og et naturregnskap kan bli en viktig del av dette arbeidet.

 Forebygging må styrkes                                                                      

Finans Norge har lenge uttrykt bekymring for det store etterslepet på flom- og skredsikring. 

NVE har anslått et flom- og skredsikringsbehov på 85 mrd. kroner for eksisterende bygg. Riksrevisjonen kritiserte myndighetene i 2022 for ikke å ha sikret seg tilstrekkelig oversikt og iverksatt nødvendige tiltak. Gjerdrumutvalget la til grunn i NOU 2022:3 at de samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltakene ville utgjøre ca. halvparten av etterslepet. Utvalget foreslo derfor å øke de årlige bevilgningene til NVE fra dagens 300 millioner til 1,5 milliarder kroner for å sikre eksisterende bebyggelse mot naturfare.

Finans Norges årlige klimarapport viser at forsikringsselskapene de siste 10 årene har utbetalt en samlet erstatning på over 30 milliarder kroner for skader på bygning og innbo, som følge av naturhendelser eller vær. Størstedelen av dette er fra vannskader i tettbygde strøk. I tillegg frykter lokalsamfunn tap av menneskeliv og enorme kostnader på grunn av økende flom- og skredfare. De samlede forsikringserstatningene etter ekstremværet «Hans» er anslagsvis på 1,8 milliarder kroner, i tillegg kommer skade på matproduksjon, infrastruktur, skog og statlige bygg.

Finans Norge ser frem til regjeringens varslede stortingsmelding for flom og skred i 2024, som vi håper vil resultere i et reelt taktskifte. Behovet for å forebygge mot flom og skred er svært godt dokumentert, og er en av de mest lønnsomme investeringene vi kan gjøre.

Lønnsomme klimatilpasningstiltak er kjennetegnet ved at samfunnets samlede nytte for å redusere klimarisikoen overstiger kostnadene av å gjennomføre det forebyggende tiltaket. Det lønner seg å forebygge, i en rapport fra Menon Economics og NGI viser at man kan spare opptil 6 kroner per investerte krone i forebygging. Det er god samfunnsøkonomi å forebygge.

Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til flom, ras og skredsikring med 472 millioner kroner ligger nivået langt under behovet både Riksrevisjonen, NVE og Gjerdrumutvalget har pekt på.

Fokus må ytterligere skiftes fra å reparere etter skader til å forebygge, noe som er samfunnsøkonomisk mye mer lønnsomt. Ekstremværet «Hans» viser hvor utsatte vi er for klimarelaterte naturhendelser i Norge.

 Øke kompetanse til forebyggingsarbeidet

NVE har tidligere pekt på at det over tid er behov for å bygge opp kompetanse og kapasitet i NVE, blant annet mer til arealplanoppfølging og veiledning i tiltaksanalyser. Knyttet til NVEs regionskontorer, vil dette også være et viktig bidrag til kommunenes tilgang på relevant kompetanse og økt kapasitet i arealplanleggingen. Kompetanse er avgjørende for å hindre at byggetiltak blir planlagt og iverksatt i utsatte områder. Det er også nødvendig med tilstrekkelig faglig kapasitet for å få gjennomført nødvendige sikringstiltak.

Det er positivt at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til NVE med 34,5 millioner kroner til økt saksbehandlingskapasitet innen flom- og skredforebygging, blant annet i forbindelse med beredskapssituasjoner og til gjennomføring av sikringsprosjekter, kartlegging og krise- og hastetiltak etter ekstremværet «Hans». Finans Norge stiller spørsmål ved om dette er tilstrekkelig.

 Kommuner må settes i stand til å forebygge

NVE støtter i dag utvalgte tiltak mot skred- og flomhendelser. Når tiltaket blir delfinansiert av NVE, støtter NVE normalt sett inntil 80 prosent av sikringskostnadene, og kommunen tar resten av kostnaden. Det vil si at kommunene må betale mellom 20 og 100 prosent av kostnaden selv. Det er ikke alle kommuner som har mulighet til å ta en så stor kostnad i dag, selv om investeringen lønner seg på sikt. Dermed ender samfunnsøkonomiske lønnsomme tiltak med å bli utsatt – eller ikke gjennomført i det hele tatt. Kommunene må settes stand økonomisk, og kompetanse må styrkes for å ivareta kommunenes samfunnsansvar i forhold til forebygging.

Videre er det en forutsetning for å sikre trygge lokalsamfunn, at det er klarhet i roller og ansvar. I dag ligger koordineringsansvaret for klimatilpasning hos Klima- og miljødepartementet, men arbeidet er spredt over flere departementer, faginstanser og forvaltningsnivå. For å få til et helhetlig arbeid, er det viktig med en tydelig plan og politisk eierskap. Det er nødvendig med god samhandling på tvers av etater, kommuner og stat.

Utvikling av gode analyseverktøy

Gode skadedata er viktig i skadeforebyggingsarbeidet. Forsikringsselskapene sitter på bedre statistikk og fakta om klimaskader enn noen andre i Norge. Tilgjengelig data må utnyttes bedre for arealplanlegging og prioritering av sikringstiltak. Analyse av risiko og sårbarhet er viktig ved kartlegging, arealtilpasning og utbygging, for å avdekke hvor forebygging og tilpasningstiltak er nødvendig og den samfunnsøkonomiske nytten er størst. Kunnskapsbanken er et datasystem utviklet av DSB i samarbeid med Finans Norge mfl. for å gjøre informasjon om risiko og sårbarhet lettere tilgjengelig. For at Kunnskapsbanken skal forbli et nyttig og troverdig verktøy, er det imidlertid viktig at det settes av nødvendige ressurser til drift og videre utvikling av løsningen samt til formidling av informasjon om ordningen til de den er ment for.

Nå har imidlertid DSB som følge av sin økonomiske situasjon sett seg nødt til å legge videre drift og utvikling av kunnskapsbanken på is inntil videre. Konsekvensen av å ikke forvalte en slik løsning er at den blir utdatert og dermed ikke tatt i bruk. Finans Norge mener det er svært uheldig dersom manglende langsiktighet og forutsigbarhet i direktoratets budsjetter og prioriteringer fører til at prosjektet som både DSB og forsikringsnæringen har lagt betydelig ressurser i mister sin nytteverdi i det klimaforebyggende arbeidet.

Finans Norge ber Stortinget anmode regjeringen om å sørge for at DSB får nødvendige midler gjennom statsbudsjettet til å drifting og videre utvikling av Kunnskapsbanken.

Finans Norge viser samtidig til vårt felles brev «Klimaendringene krever økt satsing på forebygging av naturskader» sendt energi- og miljøkomitéen fra Finans Norge, KS, Naturviterne, Norges Bondelag, Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening, Rådgivende Ingeniørers Forening og Samfunnsbedriftene.   

Viser til budsjettforslaget, kap. 1420, post 77. Miljømerking Norge, som forvalter de offisielle miljømerkene Svanemerket og EU Ecolabel, ønsker å bidra med innspill til hvordan miljømerking kan brukes som verktøy for å gjøre forbrukere og profesjonelle innkjøpere i bedre stand til å ta mer miljøvennlige valg.

Svanemerket er et helhetlig miljømerke som fremmer sirkulær økonomi, effektiv ressursbruk, redusert klimabelastning og bevaring av naturmangfold – og alltid med strenge krav til farlige kjemikalier. Hele produktets livssyklus blir vurdert: fra råmaterialer og produksjon, til bruk, gjenbruk og avfall. Svanemerkets krav revideres jevnlig, og ligger i forkant av nasjonalt og europeisk regelverk. Svanemerket gjør det enkelt for både forbrukere og profesjonelle innkjøpere å ta gode klima- og miljøvalg – uten at de trenger å være miljøeksperter selv.

EUs grønne giv

EU er svært offensive når det gjelder grønn omstilling. Miljømerking Norge følger nøye med på utviklingen og justerer våre krav deretter. For eksempel tar Svanemerket hensyn til alle funksjonene som økodesignforordningen har som mål å forbedre. Allerede i dag bruker Svanemerket krav i økodesigndirektivet som utgangspunkt og legger sine egne krav på et enda mer ambisiøst nivå. Vi har også deltatt i et pilotprosjekt om digitale produktpass. 

Offentlige innkjøp som motor for grønn omstilling

Det offentlige handler for 740 milliarder i året. Det utgjør en enorm markedsmakt som ikke utnyttes godt nok til grønn omstilling. Mangel på kompetanse og kapasitet i kommunene er de største barrierene for å få dette til.

Nå skjerpes anskaffelsesregelverket slik at miljø skal vektes med minst 30 prosent i anbud. Det er bra. Men skal vi klare å utløse potensialet for grønn omstilling som ligger her, må det bli enkelt å stille ambisiøse og likelydende klima- og miljøkrav.

Svanemerket er et verktøy for akkurat det. For når innkjøperne stiller krav om miljømerkede varer og tjenester, er de sikret en leveranse som oppfyller strenge klima- og miljøkrav – uten at den enkelte innkjøper trenger å være ekspert på miljø selv. Bruk av miljømerker forenkler og effektiviserer offentlige anskaffelser for både store og små kommuner og virksomheter. 

Når innkjøpere på denne måten stiller standardiserte og likelydende krav får næringslivet større forutsigbarhet for hva som kommer til å gi uttelling i anbud framover. Det er en viktig trygghet, spesielt for små og mellomstore bedrifter, og vil bidra til en raskere omstillingstakt i næringslivet.

Forbrukermakt i det grønne skiftet

I budsjettforslaget legger regjeringen vekt på forbrukernes evne til å ta mer bærekraftige valg. Men det kan være lettere sagt enn gjort. For hva er viktigst? Er det hensynet til klimagassutslipp? Naturmangfold? Kjemikaliebruk? Levetid? Og hva med etiske forhold? Svanemerkets forbrukerundersøkelse, med mer enn 5000 nordiske respondenter, viser at 70 prosent av forbrukerne synes det er vanskelig å ta gode miljøvalg (2022).

Forbrukerne overstrømmes av informasjon og miljøpåstander, men informasjonen er oppstykket og vanskelig å orientere seg i. Som et eksempel kan vi nevne at «Handlingsplan for ein giftfri kvardag 2021-2024» lister opp tolv utgivere (statlige og NGOer) som fra hvert sitt utgangspunkt informerer om kjemikalier i forbruksprodukter, noe vi vet mange er opptatt av. Hvor skal du begynne å lete hvis du lurer på om fargestoffet i jeansen din er kreftfremkallende?... Forbrukerne hadde hatt nytte av et bedre og mer helhetlig informasjonstilbud.

Det private forbruket i Norge er på 1700 milliarder kroner, ifølge SSB. Men overflod av del-informasjon, feilinformasjon og grønnvasking fører til at vi ikke får utnyttet den enorme markedsmakten forbrukerne samlet sett har. Dermed forsinkes den grønne omstillingen.
Det har vi ikke tid til.

Etter tre tiår som det offisielle miljømerket i alle de nordiske landene, har Svanemerket både høy kjennskap og troverdighet blant forbrukere og profesjonelle innkjøpere. Hele 93 prosent av den norske befolkningen kjenner til Svanemerket. Det er investert mye i å bygge opp den kompetansen og posisjonen merkeordningen har i dag. Det er viktig at vi utnytter og kapitaliserer på dette fremover.

Vi er glade for tildelingen til Miljømerking Norge i årets budsjett, men ønsker oss merknader om at:

• Svanemerket må styrkes som verktøy for grønn omstilling og for effektiv innføring av aktuelt EU-regelverk.
• Kommuner og statlige virksomheter må oppfordres til å ta miljømerker i bruk i sine anbudsprosesser.
• Forbrukerne trenger ett kontaktpunkt for troverdig forbrukerinformasjon.

Hydrogenknutepunktene i Glomfjord, Rørvik, Hitra, Florø og Agder                          18.10.2023

Energi- og miljøkomiteen
Stortinget
Postboks 1700 Sentrum
0026 Oslo

Innspill ifm. høring om Statsbudsjettet 2024 (Prop. 1 S (2023-2024))

I juni 2022 fikk 5 hydrogenproduksjons-prosjekt langs Norgeskysten tilsagn om investeringsstøtte fra Enova til produksjon av grønt hydrogen til maritim transport. Som vilkår i utlysningen skulle investeringsbeslutning (FID) opprinnelig tas innen 23.06.23. Denne fristen har blitt utsatt til 23.12.23.

Innspillet er skrevet på vegne av samtlige «hydrogenknutepunkt» aktører for å belyse utfordringene vi står i knyttet til et umodent kundemarked for maritim bruk av hydrogen. For å lykkes med etablering av knutepunktene er det behov for at både FID og frist for oppstart utsettes ytterligere.

Hydrogenmarked og utfordringer

Samtidig som H2-produsenter fikk tilsagn om støtte, ble det også gitt støtte til bygging av 3 hydrogenskip. Hydrogenbehovet til disse skipene alene var imidlertid betydelig lavere enn produksjonskapasiteten ved de fem knutepunktene, noe som gir behov for et betydelig avtak også til maritime prosjekt som ikke har fått støtte.

Regjeringens mål er å bygge en helhetlig verdikjede for hydrogen. For å lykkes med dette må det etableres rammevilkår som sikrer tilstrekkelig forutsigbarhet og konkurransekraft både for redere og hydrogenprodusenter. Dette har vært Enova sin hensikt med CAPEX-støtte til både skip og knutepunkt, men vi ser likevel at de totale rammene ikke er gode nok til å gi utløsende effekt. Det er flere grunner til dette, og vi oppsummerer her de viktigste årsakene:

1. Gitt dagens drivstoffpriser, vil skipene gå på fossilt drivstoff frem til CO2-prisen er høy nok til at det lønner seg å gå på hydrogen fremfor fossilt. I en overgangsfase med implementering av ny teknologi vil grønne skip bygges med mulighet for å også gå på fossilt drivstoff, for å sikre redundans og tilstrekkelig sikkerhet. CAPEX støtte til skip har ikke blitt gitt på vilkår om at skipene faktisk skal operere på hydrogen.
2. For å overkomme barrieren nevnt i første punkt, har en samlet næring bedt om at det innføres differansekontrakter (CfD), eller en tilsvarende ordning, som dekker merkostnaden ved å operere på hydrogen frem til markedsmekanismene tar over.
3. Hydrogenknutepunktene opplevde momentum i etterspørselen etter hydrogen i en periode, men få måneder etter tildeling fra Enova endret det seg. I behandling av Statsbudsjettet for 2023 ba Stortinget regjeringen om å komme med en plan om å innføre et system for differansekontakter (CfD) for hydrogen i løpet av 2023 (vedtak 106). Dette utsagnet førte til at de aller fleste H2-fartøysprosjekt la sine planer på is i påvente av regjeringens plan for innføring av CfD.
4. Enova planlegger nå en ny utlysning for støtte til (blant annet) hydrogendrift i skip ¹. Programmet vil imidlertid lyses ut for seint til å kunne påvirke markedet for de fem knutepunktene før FID. I tillegg ser vi følgende hovedutfordringer knyttet til den nye ordningen:

• Heller ikke denne ordningen stiller krav til bruk av hydrogen på skipene. Dermed skaper en ikke forutsigbarhet eller behov for faste leveranseavtaler for hydrogen, som er en forutsetning for å sikre finansiering av hydrogenproduksjon-prosjektene.
• Den har i tillegg skapt usikkerhet rundt investeringsbeslutningen til de tre skipene som fikk støtte i 2022, da den nye støtteordningen har bedre rammevilkår. De må nå vurdere om de skal gi fra seg innvilget støtte, sette prosjektet på vent, og delta i den nye ordningen, for å unngå å komme dårlig ut sammenlignet med konkurrentene. For hydrogenprodusentene medfører dette at markedet forsinkes.

Samlet sett har usikkerhet rundt rammevilkår, manglende forutsigbarhet og pågående politiske diskusjoner resultert i at markedsutviklingen ikke har gått tilstrekkelig raskt ^{2, 3}, og gitt en situasjon som gjør det svært vanskelig å etablere hydrogenproduksjon til det maritime markedet langs kysten.

Med bakgrunn i ovennevnte informasjon står hydrogenknutepunktene igjen med en konklusjon om at det ikke lønner seg å være først ute – tvert imot. Vi har tatt en tidlig, vesentlig risiko med å konkretisere gryteklare prosjekt som har medført flerfoldige millioner i investeringer for hvert knutepunkt. Dette mener vi bør bety noe, slik at arbeidet og investeringene som er lagt ned skal ha en reell verdi.

En eventuell ny utlysning for støtte til hydrogenproduksjon vil risikere å forsinke markedsutviklingen ytterligere, og gode prosjekt vil bli skrinlagt. Knutepunktprosjektene står også i fare for å miste reservert nettkapasitet i sine respektive områder, hvis Enova støtten faller bort. Tilgang på nettkapasitet er som kjent et nasjonalt problem. Ifølge Linja AS melder Statnett om at restkapasitet for NO3 området er på ca. 1300 MW, mens innmeldt behov er på over 6000 MW.

Det er avgjørende å få etablert en rekke hydrogenhub’er langs Norgeskysten for å lykkes med å etablere en helhetlig verdikjede for hydrogen i maritim sektor. Om et produksjonsanlegg alene blir bygget vil det ikke løse «høna eller egget» problematikken.

Vår anbefaling

Vi mener at med dagens (eksisterende og foreslåtte) støtteprogram for hydrogen har man ikke lykkes med å koordinere tidslinjene for programmene mellom produsent og sluttbruker og en vil derfor ikke treffe med å få etablert tilbud og etterspørsel samtidig. Ved å gi utsatt FID- og oppstarts frist på 12-24 måneder til hydrogenknutepunktene så kan en lukke gapet mellom tidslinjene, slik at de maritime prosjektene kan modnes i takt under forutsigbare rammer.

Norges hydrogenstrategi står i dag i fare for å feile om innvilget støtte til modne prosjekt frafaller. Å skulle stoppe opp og starte på nytt mener vi ikke er en riktig vei videre, verken for hydrogenknutepunktene eller det maritime markedet som skal etableres. Markedet krever stabilitet og forutsigbarhet for å kunne utvikle seg i tidlig fase. Vi oppfordrer derfor på det sterkeste til at regjeringen holder fast ved den norske hydrogensatsingen, og gir næringen de rammene som trengs for å kunne realisere prosjektene. Vi mener derfor at fristen for FID og idriftsettelse for de fem knutepunktene må utsettes 12-24 mnd.

På vegne av hydrogenknutepunktene,

Thomas Bjørdal, Leder i RENERGY - Renewable Energy Cluster.

Kildehenvisning:
1. Enova, https://info.enova.no/nb/haf
2. NRK, 05.06.2023, https://www.nrk.no/vestland/det-grone-skiftet-pa-sjoen-har-stagnert-1.16429842
3. Grønt skipsfartsprogram, 05.06.2023, https://grontskipsfartsprogram.no/nyhet/hydrogen-blir-for-dyrt/

Biomarint forum er en samarbeidsarena bestående av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. NHO med Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Sammen representerer vi det brede spekteret av sjømatbedrifter, leverandørbedrifter og ansatte, fiskere, rederier og sjøfolk i hele den biomarine verdikjeden. 

Fiskeri- og havbruksnæringen er Norges nest største eksportnæring og spiller en helt avgjørende rolle for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling langs kysten. Det er i dag rundt 90 000 årsverk i næringen. (Menon, Nofima og Norce 2022). Den norske fiskeflåten leverte ifølge Norges Sjømatråd 1,6 millioner tonn til eksport, mens havbruket leverte 1,3 millioner tonn i 2022. Det tilsvarer 40 millioner måltider hver eneste dag, hele året. Fisk har et svært lavt klimaavtrykk sammenlignet med annet animalsk protein. 

Startet arbeid med maritimt klimapartnerskap for innenriks sjøfart og fiskeri

Regjeringen har invitert maritim næring og fiskeri til forhandlinger om å inngå et klimapartnerskap. Det å evne å opprettholde og bærekraftig øke uttaket av villfanget fisk fra havet, samt øke produksjonen gjennom havbruk, samtidig som klimagassutslippene fra sektoren går ned, er vårt utgangspunkt i det arbeidet.

Den største utslippskilden for fiskeprodukter er knyttet til selve fisket, og det er innenfor fangstleddet de største utfordringene og mulighetene ligger for å redusere klimagassutslippene fra fiskerinæringen. Utfordringen for fiskeflåten er at det utenom biodrivstoff ikke finnes reelle null- eller lavutslipps energibærere som fiskeflåten enkelt kan ta i bruk innen 2030. Havfiskeflåten opererer ofte på lange fangstturer med opptil 6 ukers varighet, og de har ikke et fast seilings- eller landingsmønster. 

Biomarint forum er urolig over forskjellsbehandlingen mellom sektorer som inkluderes i kvotepliktig sektor og sektorer som havner i ikke-kvotepliktig sektor. Mens sektorer som inngår i kvotepliktig sektor får samme CO₂-prising som sine viktigste konkurrenter i EØS-området, legges det opp til at konkurranseutsatte næringer i ikke-kvotepliktig sektor i Norge vil stå overfor en langt høyere CO₂-prising enn det utenlandske konkurrenter får. Dette gjelder blant annet fiskeflåten. Vi frykter det vil fremme landinger av fisk fra norske fartøy i utenlands havn, og hemme landinger av fisk fra utenlandske fartøy i Norge. Noe som igjen vil gi redusert aktivitet og verdiskaping i foredlingsindustrien.

Slik vi ser det vil et et viktig tiltak for å redusere CO2-utslippet kunne være en ytterligere forsterkning av NOx-fondet med en tilsvarende fondsløsning for CO₂. NOx-fondet vil være godt egnet til å administrere begge fondsløsningene, og legge til rette for både investeringsstøtte og driftsstøtte (differansekontrakter).

Stortingets vedtak om krav til lav- og nullutslippsfartøy i havbruksnæringen fordrer at det er strøm tilgjengelig

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2022, vedtok Stortinget følgende:

"Stortinget ber regjeringen utrede et påbud om nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen."

Elektrifisering av servicefartøy i havbruksnæringen forutsetter tilgang på infrastruktur i form av ladeinfrastruktur og strømnett. Tilgangen til og kapasiteten i strømnettet varierer langs kysten, og enkelte steder vil det ikke være mulig å elektrifisere havbruksnæringen uten ytterligere nettinvesteringer. Den 22. juni 2023 leverte Sjøfartsdirektoratet, på oppdrag av Klima- og miljødepartementet, en utredning med forslag til lav- og nullutslippskrav for servicefartøy i havbruksnæringen. De foreslår derfor en trinnvis innfasing, herunder nullutslippskrav fra 2025 for nye fartøy under 15 meter, og fra 2030 for nye fartøy under 24 meter. Forslaget ligger nå til behandling i dep.

Usikkerhet knyttet til grunnrentespørsmålet i havbruk til havs svekker grunnlaget for satsing

Utvikling av havbruk til havs (HTH) representerer en viktig mulighet for ny industribygging i Norge. Norge er i dag verdensledende innen lakseoppdrett. Samtidig ser vi at volumvekst i fjordene er begrenset som følge av plass- og miljøhensyn. Vi mener at utvikling av HTH kan være nøkkelen til lønnsom og bærekraftig vekst, og sikre vår posisjon ved å kunne levere mer bærekraftig og klimavennlig protein til verdens økende befolkning. HTH vil bygge på norsk spisskompetanse fra leverandørindustrien til offshore olje og gass, tradisjonelt havbruk og maritim industri. 

Stortingets vedtak våren 2023 om å innføre en grunnrenteskatt på 25 pst. for kystnært havbruk i Norge innebærer nødvendigvis mindre kapital til utviklingen av HTH, all den tid det er selskapene som i dag driver kystnær oppdrettsvirksomhet som også finansierer utviklingen av HTH. Etter Stortingets skattevedtak må investorene nå ta høyde for at det kan bli innført grunnrenteskatt også på HTH når lønnsomhet er vist. 

I Innst. 372 L (2022-2023) fra finanskomiteens behandling av grunnrenteskatt på kystnært havbruk i vårsesjonen ba et flertall regjeringen om å utrede om HTH skal omfattes av grunnrenteskatt. "Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs."

Vi mener at regjeringen ikke har utredet grunnrentespørsmålet for HTH godt nok, og ber derfor Stortinget anmode regjeringen om å sette ned et hurtigarbeidende utvalg, hvor partene er representert, og kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert budsjett. Biomarint forum er opptatt av at utredningen må avklare rammebetingelsene på en måte som gjør at næringen kan ha tillit til at konklusjonene blir stående over tid.

En aktiv biomarin politikk for en grønn omstilling

Regjeringen er opptatt av å utvikle en mer bærekraftig matproduksjon. I følge NFDs budsjettproposisjon for 2024 står fôr og fôrproduksjon for over 70 prosent av klimagassutslippene i havbruksnæringen. Hovedgrunnen til det er at over 90 prosent av fôrråvarene blir importert. Vi er glade for at regjeringen har utpekt bærekraftig fôr til et samfunnsoppdrag hvor forskning og utvikling skal kobles tettere med regelverk- og politikkutforming. Det er bra at Mattilsynet tilgodeses med 5 mill. kr. for å styrke arbeidet med regelverk for at restråstoff og biprodukter kan utnyttes sirkulært.

Kompensasjonsordningen for fiskeflåten må bedres

Biomarint forum er i utgangspunktet glade for at regjeringen viderefører kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i fiskeflåten. Den kompenserer imidlertid ikke for den foreslåtte økningen av CO2-avgiften i 2024 eller for økte kostnader som følge av innblandingskravet til biodrivstoff på 6 pst. fra 1. oktober i år. Det er også utfordrende for næringen at ordningen er lagt opp etterskuddsvis slik at fiskebåtrederiene ikke får visshet om de blir kompensert for CO2-avgiften før året i etterkant. Den usikkerheten virker negativt inn på fiskeflåtens muligheter til å foreta investeringer i utslippsreduserende tiltak og fornyelse av flåten. Biomarint forum mener derfor at Stortinget i dette budsjettet også bør avklare bevilgningen til ordningen for 2024, og ikke bare for året som snart er omme.   

Regjeringen varsler i tillegg i "Grønn bok" (regjeringens klimastatus og -plan), at avgiftsfritaket for CO2-avgift for såkalte fjerne farvann (dvs. utenfor 250 nautiske mil) skal avvikles over fireårsperioden 2025-2028. Dersom det forslaget blir en realitet, snakker vi om en avvikling av norsk rekenæring slik vi kjenner den i dag. 

Regjeringen må sikre areal for matproduksjon til havs

Europa opplever for tiden en "energikrise", mens hele verden kan stå på trappene til en "matvarekrise". Fiskeri, havbruk og høsting av andre biomarine ressurser i norske havområder vil kunne spille en enda viktigere rolle i global matforsyning. Tilgang til areal vil være avgjørende. Vi er opptatt av at det parallelt med å utlyse nye egnede områder for havvind også må sikres at de områdene som er best egnet for fiske og matproduksjon til havs blir avsatt til det. 

Climeworks appreciates the opportunity to submit a consultation response to the national budget for 2024 and would like to draw your attention to chapter 1850, post 72 on Longship.

Climeworks encourages the Standing Committee on Energy and the Environment to allocate funding in the State Budget 2024 for large-scale deployment of direct air capture (DAC) as a climate solution in Norway. The proposed continued investment in the Longship project is a great step to mitigate CO₂ emissions.

However, additional investment in DAC should be included to achieve climate targets and accelerate the transition towards a green economy. Investing in DAC can enable carbon dioxide removal (CDR) to achieve climate targets and contribute to Norway's green industrial transition.

The role of CO₂ removal in climate action

Carbon dioxide removal (CDR) is crucial for achieving the 1.5°C target (Citation 1). Rapid and deep emission reductions are essential but insufficient on their own. In addition, active CO₂ removal from the atmosphere of 100 to 1,000 gigatons of CO₂ this century is needed to remove historical and hard-to-abate emissions and address temperature overshoot.

The proposed continued investment in the Longship project is a great step to mitigate CO₂ emissions. Still, reaching the target will require a portfolio approach of various CDR methods, such as direct air capture (DAC), bio-energy and carbon capture storage (BECCS), and biochar, among others. It is important that the CDR adheres to high-quality standards: CO₂ removal should be additional, permanent, and net-negative, in addition to rigorous monitoring, reporting, and verification.

DAC’s advantages include permanent CO₂ removal, scalability, small land footprint, 100% renewable powered, and geographic flexibility, making it a vital part of a diversified CDR portfolio (Citation 2). However, the current DAC deployment is significantly below what's required, necessitating urgent scale-up through investment and policy action (Citation 3).

The potential of direct air capture in Norway

Norway has been a global leader in addressing climate change, demonstrated by its successful support mechanisms for renewable energy and electric vehicle adoption. We recommend similar urgency and incentives for CDR and DAC to complement ambitious emission reduction strategies.

The Norwegian context is particularly well-suited for large-scale DAC due to the availability of land, renewables, unused waste heat, geological storage, CO₂ transport infrastructure, and a highly skilled labor force.

As confirmed by SINTEF and the Norwegian Environment Agency, DAC can make a significant contribution to the climate targets (Citation 4) by removing millions of tons of CO₂ from the air and storing it safely and permanently in geological formations. DAC also has the potential to support the transition from oil and gas to a green economy as many jobs for researching, constructing, operating, and maintaining DAC plants benefit from the oil and gas sector's expertise and infrastructure, creating thousands of high-quality jobs (Citation 5).

How to unlock direct air capture in Norway

Since DAC is a young industry, deployment-led innovation can bring major cost reductions and unlock its large-scale climate potential. Governments play a pivotal role in supporting first-of-a-kind facilities, bridging the funding gap for large-scale projects in Norway.

Hence, we would welcome the consideration of the following incentive mechanisms in the National Budget 2024:

1. Direct Grants: a state-funded program granting subsidies that target capital expenditure for constructing large-scale first-of-its-kind (FOAK) DAC plants. Early support can help cover the financing gap and unlock additional projects. A successful example of this is the DAC Hub Program launched by the Inflation Reduction Act in the US – a direct reason for many new large-scale DAC projects in the country.
2. Tax Credits: tax relief or negative tax rates for DAC can reduce technology costs and increase revenue certainty for developers. This includes the reverse charge mechanism, as proposed by the Norwegian Environment Agency, which is a promising start but, at its current price level, unlikely to incentivize large-scale DAC on its own. An example is Canada’s planned Investment Tax Credit for DAC.
3. Public Procurement: the government could consider direct procurement of DAC credits (among other high-quality CDR suppliers), similar to the DAC Commercial CDR Purchase Pilot Prize in the US, to create an initial market that is large and long-term oriented. A primary goal is to buy down the costs of DAC via revenue certainty and encouraging iterative learning effects.
4. Contracts for Difference: this policy mechanism, for instance, currently assessed by the UK for large-scale CDR projects, offers financial stability with predictable revenue and incentivizes innovation by increasing project investability significantly.

In sum, these measures, namely i) capital expenditure and operational expenditure deployment support and ii) facilitating a CDR market at scale - combined with iii) national science-based net zero and CDR targets and iv) high-quality CDR standards - are key policy tools to enable the scaling of the DAC industry to climate-meaningful, multi-megaton volumes in Norway.

We see great potential for Norway to take on a leadership position in DAC deployment. The National Budget 2024 offers a valuable and timely opportunity to provide additional financial incentives to accelerate this rapidly emerging industry in Norway.

About Climeworks

Climeworks exists to fight global warming by removing CO₂ from the air. We are a leading DAC company with the most advanced deployment experience worldwide. DAC is a technology that removes CO₂ directly from the atmosphere to fight global warming. Paired with permanent geological storage of the air-captured CO₂, DAC is a CDR technology, meaning that it effectively creates negative emissions to reduce atmospheric levels of CO₂.

Having implemented more than 15 DAC projects globally, including the world’s only commercial direct air capture and storage (DAC+S) facility today, located in Iceland, Climeworks has collected more than 120,000 hours of real-world data and operating experience.

Climeworks is on a journey scaling up to achieve multi-megaton capacity by 2030 and gigatons by 2050. We are on track to lead the global rollout of CDR beyond the Nordics via DAC+S with further projects across the United States, Kenya, and more.

Since 2009, Climeworks gained unparalleled field experience and continues to learn through fast innovation cycles. Our commitment to quality and integrity has established Climeworks as a leader in the CDR space, and we're trusted by multinational companies such as Microsoft, JPMorgan Chase & Co., BCG, UBS, and Swiss Re.

Citations:

1. https://www.ipcc.ch/sr15/chapter/spm/
2. Realmonte, G., Drouet, L., Gambhir, A., Glynn, J., Hawkes, A., Köberle, A.C. and Tavoni, M., 2019. An inter-model assessment of the role of direct air capture in deep mitigation pathways. Nature communications, 10(1), p.3277.
3. Smith, S.M., Geden, O., Minx, J.C., Nemet, G.F., Gidden, M., Lamb, W.F. and Powis, C., 2023. The State of Carbon Dioxide Removal Report 2023.
4. https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2023/mars-2023/direct-air-capture-of-co2/
5. https://rhg.com/research/direct-air-capture-workforce-development/

Kap. 1428, post 50 Enova SF: karbondifferansekontrakter

Kvoteprisene i EU er fortsatt for lave til å utløse store kutt i norsk idustri innen 2030. ZERO mener det bør innføres karbondifferansekontrakter for støtte til utslippskutt i industrien. Dette vil utløse klimaprosjekter innen karbonfangst og -lagring, hydrogen og biokarbon, og være en kostnadseffektiv måte å støtte utslippskutt. Tyskland innfører karbondifferansekontrakter i industrien i år.

Forslag til endring: +1 mrd. kr i tilleggsbevilgning til Enova med tilleggsmandat som presiserer at støtten skal gå til utslippskutt.

Differansekontrakter for hydrogenproduksjon (ny post)

Regjeringen svarer ut stortingsvedtaket om en plan for innføring av differansekontraktsordning for hydrogen ved å vise til norske bedrifters adgang til auksjonene under EUs hydrogenbank. Men på grunn av kriteriene og en relativt begrenset pott, vil trolig ikke dette sikre produksjon og bruk i Norge. Hydrogenbanken bør derfor suppleres med norske midler. Disse må komme nå for å ha effekt innen 2030. Både en nasjonal ordning med differansekontrakter og midler til norske prosjekter gjennom auction-as-a-service fra EU hydrogenbank, vil kunne få i gang verdikjeder i Norge som sikrer utslippskutt i 2030. 

Forslag til endring: + 1 mrd. kr i 2024, og samlet 3 mrd. kr over de neste 10 årene.

Omvendt CO2-avgift eller auksjoner (ny post)

Det finnes i dag ikke virkemidler for å realisere CO2-fjerning (negative utslipp). Det bør innføres en omvendt CO2-avgift eller omvendte auksjoner, slik Miljødirektoratet har utredet og foreslått. En slik støtte bør kunne kombineres med salg av klimakreditter i det frivillige karbonmarkedet, for å gjøre prosjekter lønnsomme og begrense statlig støtte. 

Forslag til endring: Innfør en omvendt avgift på 2000 kr/t CO2 eller omvendte auksjon for CO2-fjerning fra biogene utslipp (bio-CCS) og direkte fangst av CO2 fra luft (DACCS).

Kap. 1428, post 50 Enova SF: energieffektivisering
Det er satt av 180 mill. kroner gjennom Enova til tiltak for mer effektiv energibruk og et mer fleksibelt energisystem. 

Forslag til endring: øke bevilgningene til 1 mrd kroner, øremerket til energitiltak i husholdninger, inkl. borettslag og sameier.

Kap. 1420, post 74 Prøveordning med klimakrav i CO2-kompensasjon

Regjeringen foreslår å øke kvoteprisgulvet i ordningen fra 200 til 375 kr/tonn CO2. ZERO foreslår at økningen i kvoteprisgulvet dedikeres til en prøveordning for klimakrav i 2024. En slik prøveordning kan sikre verdifull erfaring og kunnskap til en langsiktig løsning, som skal komme fra 2025.

Forslag til endring: +2,4 mrd. kr til en prøveordning for klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen.

CO2-avgift: petroleum (kap post)

Det er veldig bra at regjeringen fortsetter opptrappingen av CO2-avgiften. ZERO støtter også at avgiften utvides til flere sektorer. Det er imidlertid uheldig at avgiften for petroleumsvirksomheten kun prisjusteres.
Forslag til endring: CO2-avgiften i petroleum øker tilsvarende som den generelle satsen.

CO2-avgift: forbrenningsavgiften (kap. 1428, post 50)

Regjeringen øker forbrenningsavgiften på avfall med 85 prosent, og anslår at det vil gi et kutt på 600.000 tonn fram til 2030. Men disse kuttene vil trolig komme som følge av nedleggelser, og ikke gjennom klimatiltak. For å forhindre at avfall eksporteres ut av landet bør det innføres en eksportavgift på avfall, eller avgiften bør innrettes tidligere i verdikjeden på alt restavfall. For å gjøre CCS på avfallsforbrenningsanlegg lønnsomt, bør det innføres en omvendt CO2-avgift eller omvendte auksjoner, slik Miljødirektoratet har foreslått. 

Forslag til endring: innfør en eksportavgift på alt avfall tilsvarende forbrenningsavgiften og innfør omvendt CO2-avgift eller auksjoner for å gjøre CCS lønnsomt.

Forbud mot fossil fyring

Regjeringen foreslår å innføre forbud mot fossile brensler til indirekte fyring i ikke-kvotepliktig industri. Miljødirektoratet har anbefalt at det innføres et forbud mot fossile brensler for både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig industri. Dette vil bidra til ytterligere utslippskutt på 0,4 mill. tonn CO2. Et forbud som gjelder både for direkte og indirekte fyring av fossile brensler vil kutte 0,9 mill. tonn CO2, utover regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2024.
Forslag til endring: Forbud mot fossile brensler til indirekte fyring for både ikke-kvotepliktig og kvotepliktig industri fra 2030.

Kap 1420, Post 61 Klimasats

Regjeringen har ikke prioritert videreføring av Klimasats. I 2022 har støtte fra Klimasats blant annet utløst utslippsfrie løsninger på 16 byggeplasser spredd utover landet, kutt i transportutslipp, samt kunnskapsgrunnlag for sirkulære løsninger og omstillingstiltak for en rekke materialgrupper.

Kap 1420, Post 62 Hurtigbåtprogrammet

Tilskuddsordning gjennom hurtigbåtprogrammet (tidligere under klimasats) er foreslått videreført. Denne bør forsterkes for å finansiere flere nybygg og utvikle teknologi til de mest krevende strekningene, når det nå skal innføres krav til nullutslipp i hurtigbåtanbud.

Forslag: Videreføre Klimasats og øke budsjettet fra 2023 med 50 mill, til 550 mill i 2024-budsjettet.

Kap. 916, post 70 (eller ny post) Kystverket - økte midler for omstilling av havner

Norske havner trenger støtte og veiledning for omstilling knyttet til etablering av landstrøm og lading, samt tilrettelegging for skip som skal gå på nye klimavennlige drivstoff. Dette er en forutsetning omstilling og utslippskutt fra sjøfart og fiske.

Forslag: Tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner foreslås styrket, eller en ny tilskuddsordning etablert, for å sikre midler til grønn omstilling av havner: + 40 millioner kroner.

Biodrivstoff

Det er positivt at det nå kommer en opptrappingsplan for biodrivstoff med toårige sjekkpunkt. Det er imidlertid usikkert hvor høyt volum dette innebærer. Uten en skikkelig satsing på elektrifisering av nyttetransport og anleggsmaskiner og ingen tiltak for utrulling av biogassproduksjon, kan bruken av biodrivstoff blir veldig høy . ZERO mener omsetningskravene for biodrivstoff i sum bør holdes innenfor 1 milliard liter i 2030, og at biodrivstoff bør prioriteres til formål som ikke kan elektrifiseres; luftfart og maritimt.

Forslag til endring: øk delkravet til avansert biodrivstoff til 14,5 % på vei.

Kap 1420, post 01 Miljødirektoratet

Å omstille det norske plastsystemet fra et fossilt, lineært system til et ikke-fossilt sirkulært system er komplisert og tidkrevende. For å fremskynde denne prosessen bør det opprettes et sentralt omstillingsorgan der både produsenter, brukere og myndigheter deltar. Dette bør koordineres av Miljødirektoratet, og kan knyttes opp mot samarbeidet med næringslivet som pågår i arbeidet med klimapartnerskaper.
Forslag: +3 millioner til opprettelse og oppfølging av et sentralt omstillingsorgan for plast.

Kap 5554, post 70 Avgift på landbasert vindkraft
Det er fortsatt en risiko for at regjeringens forslag til grunnrenteskatt på landbasert vindkraft vil begrense utbygging av vindkraft i Norge. Det vil være svært uheldig i en tid hvor Norge trenger mye mer fornybar energi. 

Skatten bør gjøres om til en reelt nøytral kontantstrømskatt. Det forutsetter løpende utbetaling av skattemessig underskudd. ZERO mener at grunnrente på vindkraft må likebehandles andre næringer som har grunnrenteskatt, og at landbasert vindkraft derfor må ha løpende refusjon av skattemessig underskudd på lik linje med vannkraft og petroleum. Eksisterende vindkraftverk må også skjermes med bedre og nøytrale overgangsordninger.

Kap 4605, post 01 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Innovasjonsprogrammet “StartOff” foreslås avviklet. Dette er ett av få programmer som har finansiert viktige initiativer for sirkulær omstilling i offentlig sektor.  Zero foreslår i tillegg at DFØ gis midler til å etablere digital markedsplass for ombruk av møbler og byggevarer. 

Forslag: +4,9 mill. kr til å opprettholde innovasjonsprogrammet StartOff. +50 mill kr for å etabler en nasjonal digital markedsløsning for ombruk.

Norge har satt mål om å kutte utslippene med minst 50 prosent innen 2030. Det er seks år igjen til målet skal være nådd. Skal vi klare det innen fristen må vi for alvor satse på mer fornybar kraft og mer strømnett.

Samfunnsbedriftene Energi stiller seg bak klimamålet og den grønne omstillingen. Som arbeidsgiver- og interesseorganisasjon representerer vi over 150 energivirksomheter, med stor grad av offentlig eierskap. Våre bedrifter står klare til å bidra til å nå klimamålet, men trenger forutsigbare og tilpassede rammebetingelser om vi skal klare det.

I fjor kom regjeringen med kraftige skatteøkninger for fornybarnæringen, med et høyprisbidrag, økt grunnrenteskatt for vannkraft og ny grunnrenteskatt for landbasert vindkraft. Det svekket investeringsviljen i bransjen. Årets statsbudsjett må innrettes for en større satsning på fornybar energi. Den satsningen kan vi ikke spore i forslaget til årets budsjett. Vi merker oss at regjeringen tar bort en skatt de selv innførte for ett år siden. Samtidig lar de andre skatter og avgifter, som for eksempel den økte grunnrenteskatten for vannkraft forbli. Forslaget vil ikke være nok for den akselerering av det grønne skiftet som er nødvendig for å nå klimamålet i tide. Vi håper derfor Stortinget vil bidra til et klimavennlig statsbudsjett som legger til rette for fornybar energi.

Strømprisutvalget har i sin analyse sagt at det viktigste vi kan gjøre for å få konkurransedyktige priser for industrien og husholdningene er å bygge ut mer kraft. Samtidig sier de at prissignalet i markedet antagelig ikke er nok alene til å skaffe oss den kraften vi trenger i tide. De slår også fast at det er et politisk ansvar å ta de grepene som vil utløse mer kraft raskere enn det som ellers ville ha kommet.

Et første steg vil være å redusere skattetrykket og fjerne barrierer for hurtigere utbygging av strømnettet.

Fjerne barrierer for mer fornybar energi

• Økning av grunnrenteskatten for vannkraft fra 37 til 45 prosent står fast også i årets budsjett. En økning som ble argumentert som følge av høye strømpriser. Nå er derimot prisene langt lavere, men skattesatsen står på stedet hvil. Om vi skal nå klimamålene må det generelle skattetrykket til fornybar energi reduseres, ikke økes. Vi trenger et bredt politisk forlik for et stabilt skattenivå for fornybar kraft gjennom det grønne skiftet. Vi kan ikke forvente økte investeringer, når skattetrykket er stigende og uforutsigbart. Det håper vi Stortinget kan stå samlet bak.
  
  
• En grunnrenteskatt for landbasert vindkraft har vært varslet og innretningen er betydelig forbedret fra tidligere forslag. Når det gjelder landbasert vindkraft, tror vi det er bra at det kommer en omfordelende grunnrenteskatt, hvor staten er en passiv investor. Samtidig er satsen for høy. Vi har merket oss at man på havbruk har landet på en betydelig lavere sats en den opprinnelige foreslått fra regjeringen. Ved innføring av grunnrenteskatt foreligger det også en politisk risiko. Vi har sett med bekymring på at staten til stadighet har endret grunnrenteskatten for vannkraften, og frykter dette også kan skje med grunnrentesatsen for landbasert vindkraft. Den anmodes derfor til settes betydelig lavere enn dagens forslag på 35 prosent.
  
  
• Det er positivt med en økt produksjonsavgift på vindkraft på land til vertskommunen og at det utredes en avgift til direkte berørte interesser. Dette vil bidra til å bygge ned lokal motstand. Det er bra. Likevel, tror vi det trengs sterkere lut for å komme i mål. Kommunene må inn på eiersiden for å skape legitimitet. Da må de få tilgang til ordninger, for eksempel for finansiering, slik at de kan ta en posisjon på eiersiden. Her bør vi se til Danmark som nylig har lansert flere tiltak for å sikre lokal forankring.
  
  
• Sist, men ikke minst, finnes det fortsatt samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekter som ikke blir bygget. De blir stoppet av terskelen for grunnrenteskatten på 10.000 kVA. Slike marginale prosjekter vil også være viktige for å få mer kraftproduksjon fremover. Vi mener et bunnfradrag fra 10.000 kVA opptil 20.000 kVA vil bidra til å realisere denne uutnyttete vannkraften som samfunnet etterspør.

Legge til rette for mer kraftnett og bedre utjevning

• Kraftnettet er selve veinettet til strømmen og er helt nødvendig for et grønt skifte. Viktigheten av nok kraftnett ble tydeliggjort av Energikommisjonen og er også et viktig element i rapporten til Strømprisutvalget.
  
  Det er forventet at vi har behov for dobbelt så mye nettkapasitet i løpet av de neste 10 årene. Allikevel tas det ingen større grep for å sikre at denne nettkapasiteten kommer på plass. Det er i dag Reguleringsmyndigheten for Energi som bestemmer hvilke rammer som skal gjelde for å bygge ut mer nett. OED eller NVE kan ikke instruere RME i måten dette gjøres på. Reguleringen gjøres allikevel innenfor rammen av Energiloven, forskrifter og tildelingsbrev.
  
  I dag uttaler mange nettselskaper at reguleringsregimet for nett er til hinder for å bygge det nettet det er behov for i tide. I fagpressen går det en diskusjon mellom RME og nettselskapene om hva som er realiteten. Oppsummert mener RME at selskapene ikke forstår tilkoblingsplikten, og selskapene mener RME ikke forstår hvordan reguleringen treffer selskapene.
  
  Resultatet er, er uansett at det ikke bygges nok nett. Vårt råd til Stortinget er at man bruker den politiske muligheten og myndigheten man besitter, til å sikre at Norge har nok nett til elektrifisering og det grønne skiftet . 
  
  Forslag til verbal:
  
  «Stortinget ber regjeringen undersøke om dagens lovverk og mandat til RME vil sikre utviklingen av den nettkapasiteten det er antatt å være behov for i et elektrifisert samfunn, og i tide til at Norge kan nå sine klimaforpliktelser for 2030 og 2050, og komme tilbake til stortinget på egnet måte, senest i revidert 2024».
  
  «Dersom dagens rammeverk og regulering ikke er antatt å gi den nødvendige forseringen av nettutbyggingen som er nødvendig ber vi regjeringen komme med forslag til endringer slik at de overordnede målene for reduksjon av klimautslipp og elektrifisering av samfunnet ikke stopper opp på grunn av manglende nettkapasitet. Stortinget ber regningen komme tilbake til Stortinget på egnet måte og senest før statsbudsjettet for 2025».
  
  
• Konsesjonsbehandling av nett er en betydelig fartsdemper for mer strømnett. NVE har fått midler til å oppbemannet, men vi mener det trengs ytterligere ressurser om de skal behandle søknadene for nett og kraft i det tempoet som er nødvendig. Norge skal ha gode prosesser, men vi må også sikre kapasitet slik at prosessene ikke blir flaskehals for det grønne skiftet. Samtidig må direktoratet effektivisere behandlingstiden. Vi må ha gode prosesser, men vi kan ikke tillate at saksbehandling tar flere år lenger enn den gjør i andre land.
  
  
• Norge må investere i mer kraftnett framover. Det vil øke nettleien flere steder i landet, som igjen betyr større forskjeller mellom by og bygd. Nettleien i distrikter og byer varierer på bakgrunn av befolkningsmassen som fordeler kostnadene for det lokale strømnettet. Resultatet er at folk i distriktene får en høyere kostnad for tilgang til strøm. Det er en urimelig skjevfordeling som må utjevnes. Likere nettleie er et uttalt mål for regjeringen i Hurdalsplattformen. Likevel ser vi at regjeringens forslag til statsbudsjettet kutter i midlene til nettutjevningen. 18 millioner kroner er ikke til hjelp. Vi oppfordrer Stortinget til å øke midlene til utjevning for å unngå at det grønne skiftet skaper et forskjells-Norge.

Samfunnsbedriftene Energi takker for muligheten til å gi innspill til komiteens høring, og er tilgjengelig for ytterligere kommentarer og utdypninger i den grad det skulle være behov for dette. 

Syklistenes Landsforening er Norges eneste landsdekkende medlemsorganisasjon for hverdagssykling og aktiv transport. Foreningen ble grunnlagt i 1947 og har siden vært en viktig pådriver for å bedre sykkelforholdene i Norge. I dag har vi nærmere 6000 medlemmer 19 lokallag landet rundt.

Syklistenes Landsforening takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet.

Enovastøtte til el-lastesykkel

Som klimatiltak for transportsektoren har Enova mulighet til å stimulere til økt bruk av elektiske sykler og elektriske lastesyker. Det vil få flere til å sykle istedenfor å kjøre bil. Dette er et energieffektiviseringstiltak og bidrar til forsyningssikkerhet for strøm i tillegg til å være et tiltak for folkehelse og gode bymiljøer. Spesielt elektriske lastesyker har i denne sammenheng et stort potensial til å få mennesker til å bytte fra bil til sykkel fordi det er mulig å frakte matvarer eller passasjerer. El-lastesykkel kan brukes til de samme daglige gjøremålene som en bil. I dag er det økonomiske insentiver for å kjøpe elektrisk privatbil gjennom blant annet momsfritak. Elektriske sykler, som er svært energieffektive transportmidler, får ingen støtte. En elbil bruker 1/3 av energien til en dieselbil. En elsykkel bruker bare brøkdel (1/20) av energien til en elbil. I tillegg kommer fordelene for folkehelse og plasseffektivitet i byen, det er dermed gode argumenter for å stimulere til at flere bruker el-lastesykkel, også fra et energieffektiviseringsperspektiv.

• Syklistenes Landsforening foreslår at stortinget ber regjeringen om at Enova setter av 50 MNOK kr til støtte av el-lastesyker. (Post 1428/50)

 Klimasatsordningen bør videreføres

De fleste byene i Norge har ingen byvekstavtale, og mangler finansiering til viktige klimatiltak. Klimasatsordningen har en raus støttesats og har vært et viktig middel for kommuner til å gjennomføre gode klimatiltak. Ordningen har siden den ble opprettet gjort det mulig å gjennomføre blant annet sykkelfiks for studenter, trygg sykkelparkering ved knutepunkter, utlån av sykler og lastesyker. Prosjekter som dette, og andre viktige klimariktige prosjekter, ville sannsylingvis ikke blitt gjennomført uten støtte fra klimasats. Det har vært stor etterspørsel etter ordningen i kommunene. Klimasats er fjernet i regjeringens forslag til statsbudsjett. Syklistenes Landsforening mener at ordningen burde videreføres.

• Syklistenes Landsforening forslår at stortinget ber regjeringen om å videreføre klimasatsordningen og reversere kuttet på 250 MNOK. (Post 1420/61)

 Etabler et tverrdepartementalt sekretariat for aktiv transport

Det er behov for å se sammenhenger mellom veiinfrastruktur, klima og folkehelse. Departementene har målsetninger som kan kobles sammen. Veiinfrastrukturen legger rammer for hvordan vi beveger oss, hvor mye areal som skal brukes til mobilitet og hvor store utslipp som kan aksepteres. Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementet har alle målsetninger som økt aktiv transport kan bidra til å nå.

• Syklistenes Landsforening foreslår at Stortinget ber regjeringen om å sette av 10 mill. kr for å etablere et tverrdepartementalt sekretariat for aktiv transport (ny post).

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets energi- og miljøkomité. Under følger våre kommentarer til Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. 

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det vurderes derfor som positivt at regjeringen viderefører stabile rammevilkår for maritim næring, som rederiskatteordningen og nettolønnsordningen. Dette sikrer at norske rederier og sjøfolk er konkurransedyktige sammenlignet med ordningene i Europa for øvrig. Den makroøkonomiske situasjonen gjør det viktigere enn noen gang å prioritere vekstkraften i økonomien, og ikke gjøre endringer i rammevilkårene som svekker bedrifter og eieres muligheter til å investere i arbeidsplasser og verdiskaping.  

Norske rederier har høye klimaambisjoner, med mål om å være klimanøytrale i 2050. Nylig har også IMO vedtatt historisk ambisiøse mål, og klimakravene som møter næringen gjennom EUs ulike initiativer bidrar til at farten på klimaarbeidet akselererer. Rederiene bestiller i dag skip som trolig vil seile frem mot 2050. Utslippene fra næringen vil derfor avhenge av beslutninger som tas fra nå av og i årene fremover. Det vil si at vilkårene og virkemidlene som ligger til grunn i dag, har betydning for maritim næring i lang tid fremover. Omstillingen til mer miljøvennlige alternativer er kostbar, og det er nødvendig med virkemidler som reduserer finansiell risiko.  

1. EUs KVOTEHANDELSSYSTEM ÅPNER FOR NYE POLITISKE KLIMASATSNINGER

Maritim næring i Norge er en spydspiss i den internasjonale skipsfartens arbeid med klima- og miljøteknologi. Norges Rederiforbund mener det er avgjørende at norsk skipsfart blir en del av EUs kvotehandelssystem fra 2024, og det er bra at det i forslaget til statsbudsjett legges opp til det. Når kvotehandelssystemet er fullt faset inn i 2026 anslås det at norske rederier vil betale 2-3 milliarder kroner i avgifter. Norge bør bruke økte kvoteinntekter på å opprette et fond etter modell av NOx-fondet, som kan sikre finansiering av ny grønn maritim teknologi. I tillegg kan nye midler brukes til å finansiere differansekontrakter, som sikrer konkurransedyktige priser på alternative energibærere.  

Norges Rederiforbund mener at innbetalinger fra rederinæringen under EUs kvotehandelsssystem bør brukes til å opprette et fond, som kan bidra med kapital til CO2-reduserende tiltak i næringen, samt til differansekontrakter for økt produksjon og bruk av utslippsfritt drivstoff.  

2. DIFFERANSEKONTRAKTER FOR PRODUKSJON OG TILGJENGELIGHET AV ALTERNATIVE DRIVSTOFF

Høye investeringskostnader, store prisforskjeller mellom fossilt drivstoff og alternative energibærere, samt usikkerhet knyttet til marked og infrastruktur, gjør at beslutninger om investeringer i ny teknologi eller bestilling av nye skip, utsettes. På samme måte utsettes også prosjekter fra drivstoffprodusentene grunnet usikkerhet knyttet til fremtidig marked og kundegrunnlag. 

Differansekontrakter vil være et svært viktig virkemiddel i overgangen fra fossilt til alternativt drivstoff gjennom å dekke hele eller deler av merkostnaden av fornybar energi. Differansekontrakter vil gi den maritime næringen nødvendig forutsigbarhet i omstillingsperioden og gjøre det lettere å satse på grønne løsninger. Samtidig bidrar det til å bygge opp hydrogen- og ammoniakkproduksjonen, som vil gi trygghet for den maritime næringen – og for annen industri som vil være avhengige av hydrogen og ammoniakk fremover. Det er utbredt enighet om behovet for differansekontrakter i nærings- og organisasjonslivet, fra drivstoffprodusenter til klimabevegelsen til drivstoffbrukere.  

I fjorårets budsjett vedtok Stortinget at regjeringen måtte utarbeide en plan for differansekontrakter. Til Stortingets anmodningsvedtak peker regjeringen på EU og Den europeiske hydrogenbanken. Rederiforbundet støtter norsk deltagelse i EUs hydrogenbank, men mener at dette alene langt fra oppfyller det prekære behovet næringen har for en prisutjevningsmekanisme. Rystad Energy peker på at Hydrogenbanken alene ikke vil være nok til å nå EUs mål om produksjon av 10 millioner tonn årlig. 

Auksjonen er hittil ikke åpnet, og Norge har ingen garanti for at norske aktører vil vinne frem med sine prosjekter i kamp mot andre søkere. EU har heller ikke utelukket å ta i bruk differansekontrakter på et senere tidspunkt. Ifølge Grønt Skipsfartsprogram omsettes det i dag store volum hydrogen og ammoniakk (hhv. 110 og 180 millioner tonn). Dette må anses som et etablert marked selv om produktene i dag er produsert fra fossile kilder, og det burde derfor være grunnlag for å etablere en referansepris som kan brukes mot en differansekontrakt. Å ensidig lene seg på deltakelse i EUs hydrogenbank opplever vi som lite ambisiøst fra regjeringens side, og som en måte å omgå Stortingets anmodningsvedtak, heller enn å svare det ut. 

Etablering av differansekontrakter vil få fortgang i nullutslippsinvesteringene og det grønne skiftet i maritim næring. Det vil bidra til å sikre økt produksjon av alternative drivstoff, til å senke prisforskjellen mellom fossilt og alternativt drivstoff, og bidra til forutsigbarhet for næringen slik at rederiene kan fatte nye investeringsbeslutninger.  

Norges Rederiforbund mener regjeringen må innføre differansekontrakter som sikrer økt produksjon og bruk av utslippsfritt drivstoff med mål om etablering av ordningen innen utgangen av 2024. 

3. ET VIRKEMIDDELAPPARAT FOR SKALERING AV TEKNOLOGI

Enova og Forskningsrådet er sentrale verktøy for omstilling i maritim sektor. Med finansiering av pilotprosjekter bidrar ordningene til å utvikle ny teknologi. Her spiller også direkte finansiering fra EU en viktig rolle. Ifølge Rederiforbundets konjunkturrapport mener 94 prosent av våre medlemmer at virkemiddelapparatet ikke er rigget for å skalere opp det grønne skiftet. En utfordring er at nye teknologier regnes som modne for markedet før de er konkurransedyktige, med det resultat at støtten bortfaller og teknologiene ikke skaleres. For å sikre at nye grønne løsninger vinner frem i markedet er det nødvendig at den offentlige støtten også bidrar til skalering av teknologier slik at løsninger utviklet gjennom nevnte støtteordninger også kan bli konkurransedyktige og faktisk tas i bruk. På den måten kan ny teknologi utkonkurrere mindre klimavennlige løsninger. 

Norges Rederiforbund mener det er behov for en gjennomgang av det klimaspesifikke virkemiddelapparatet, og at det i Enovas mandat tydeliggjøres en forventning om virkemidler som sikrer skalering av teknologi. 

Med vennlig hilsen 

Harald Solberg 
Administrerende direktør 

Nedenfor kommenteres arbeidet med å redusere avfall og forurensning knyttet til bruk av emballasje i budsjettforslagets (1) 2.1 Forureining, (2) Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet, og (3) Kap. 1420 Miljødirektoratet.

 Prop. 1 S (2023-2024) Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet.

I budsjettfremlegget vises det til ambisiøse mål om materialgjenvinning for avfall fra husholdninger og husholdningslignende avfall fra næringsliv. For emballasjeavfall er det ulike delkrav om materialgjenvinning for de ulike materialslagene for 2025 og 2030. For all emballasje er det et samlet krav om 65 pst. materialgjenvinning i 2025 og 70 pst. i 2030. For plastemballasje er målene at 50 pst. av all plast skal materialgjenvinnes innen 2025 og 55 pst. innen 2030.

Næringslivet investerer i finsorteringsanlegg for å nå mål om materialgjenvinning.
Næringslivet tar nå kraftfulle grep for å bidra til de ambisiøse målsetningene om materialgjenvinning av plastemballasje. Returselskapet Plastretur AS har sammen med TOMRA AS, besluttet å investere i et nytt nasjonalt finsorteringsanlegg for plastemballasje. Anlegget skal ha en total kapasitet på 90.000 tonn i året og sortere plastemballasje i syv ulike kvaliteter. Den samlede investeringen er på rundt 600 millioner kroner. Det er tett dialog med kommuner og interkommunale selskap for å bygge en nasjonal hensiktsmessig struktur med grovsorteringsanlegg, for å utnytte den samlede kapasiteten best mulig. En rapport fra Handelens Miljøfond viser at hvis Norge skal kunne nå målene om materialgjenvinning, er det nødvendig å bygge et nasjonalt finsorteringsanlegg for plastemballasje.

Miljøavtaler mellom næringsliv og myndigheter er effektive verktøy for å nå miljømål
EU-direktiv nr. 2019/904 om å redusere miljøkonsekvensene av enkelte plastprodukter (heretter engangsplastdirektivet) ble vedtatt i EU 5. juni 2019. Innføringen av engangsplastdirektivet er et sentralt verktøy for å nå målene om å redusere bruken av plast og øke gjenvinningsgraden.

I budsjettfremlegget vises det til samarbeidet mellom Klima- og miljødepartementet og næringslivet knyttet til artikkel 4 i engangsplastdirektivet, som handler om å redusere forbruket av plastkopper og plastbegre. Det arbeides nå med å utforme en miljøavtale for å imøtekomme kravet om forbruksreduksjon. NHO Mat og Drikke mener avtaler mellom næringsliv og myndigheter er et effektivt og målrettet verktøy for å nå ulike politiske mål, også på miljøområdet. Bransjeavtalen for redusert matsvinn og Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold er eksempler hvor samarbeid gir smidige og gode løsninger.

Også artikkel 8 i engangsplastdirektivet om utvidet produsentansvar skal innføres i Norge. Denne artikkelen stiller blant annet krav om at produsentene skal ta et økonomisk ansvar for opprydning av plastforsøpling i det offentlige rom. Miljødirektoratet har utformet et forslag til forskrift, hvor produsentene pålegges å overføre midler til kommunene uten at det stilles sterkere miljøkrav til kommunene eller krav til effektiv bruk av midlene.

I praksis innebærer forslaget en ren pengeoverføring fra produsentene til kommunene. NHO Mat og Drikke har sammen med en rekke andre organisasjoner i næringslivet, uttrykt sterk skepsis til forslaget. Vi mener det også for innføringen av artikkel 8 vil være mer effektivt å inngå en miljøavtale. Da ville midlene kunne styres mot tiltak der hvor behovet er størst, ved bruk av de effektive opprydningsmetodene, som i sum vil gi størst miljønytte. 

Forslag til kommende krav til økt ombruk.
I budsjettforslaget vises det også til kommende regulering hvor det stilles sterkere krav til ombruk og innføring av pant- og retursystemer, særlig i den såkalte Emballasjeforordningen. Det vises til at myndighetene følger EU-prosessene tett og fremmer norske posisjoner. Dette vil være spesielt viktig i spørsmål rundt krav til ombruk som vil kunne påvirke panteordningen i Norge.

For pantesystemer som i dag allerede har høye innsamlingstall og som resirkulerer alt innsamlet materiale vil en obligatorisk gjenbrukskvote for tradisjonelt ombruk av flasker medføre en meget stor omlegging i alle ledd av verdikjeden, både i produksjon, distribusjon og handelsledd. Ikke minst vil en slik omlegging utfordre materialstrømmene i resirkuleringsindustrien. I norsk sammenheng risikerer vi at vårt vellykkede og etablerte system for innsamling og resirkulering av emballasje undergraves og bedriftene i hele verdikjeden påføres store investeringer, med en negativ miljøeffekt. Vi mener derfor norske myndigheter må sikre at det gis rom for nasjonale tilpasninger og nasjonale løsninger innenfor forslaget til ny emballasjeforordning, slik at konsekvensene ikke blir negative for allerede velfungerende markeder.

Ifølge forslaget til emballasjeforordning, kan et medlemsland fritas fra å etablere et pant- og retursystem hvis det allerede samler inn minst 90 pst. av emballasjen. Med samme argumentasjon bør de etablerte og velfungerende pant- og retursystemene som de vi har i Norden, og som allerede samler inn 90 pst. eller mer, kunne fritas fra de foreslåtte målene for ombruk. NHO Mat og Drikke vil understreke behovet for et grundigere faglig grunnlag for å belyse gevinsten ved ombruk versus resirkulering, og som dokumenterer at miljøgevinsten er proporsjonal i forhold til kostnaden ved en omlegging.

 Prop. 1 S (2023-2024) Kap. 4420 Miljødirektoratet.

I Norge har næringslivet tatt ansvar for emballasjeavfall siden 1995. Fra 2017 har produsenter som setter 1.000 kilo eller mer emballasje på markedet, vært pliktige til å være medlem i et godkjent returselskap. Vederlagene som produsentene betaler til returselskapene, skal dekke håndteringen av emballasjen i hele dets livsløp.

Det er imidlertid et stort problem at ikke alle som setter emballasje på markedet er medlemmer, eksempelvis skjer dette gjennom internasjonal netthandel. Det betyr at det heller ikke finnes en autorativ oversikt over hvor mye som settes på markedet i Norge.

Næringslivet har derfor over tid etterspurt etableringen av et emballasjeregister. NHO Mat og Drikke er derfor tilfredse med at emballasjeregisteret omtales i budsjettfremlegget. Registeret må legges til en uavhengig tredjepart, slik at konkurransen mellom returselskapene ikke påvirkes. Registeret må gis mulighet til å innhente all tilgjengelig statistikk, herunder statistikk knyttet til internasjonal netthandel.

Forslag til politisk handling:

1. Det foreslåtte kvoteprisgulvet på 375 kr pr tonn CO2 fjernes eller reduseres.
2. Subsidiært mener vi at ordningen ikke bør ha tilbakevirkende kraft og endringen gitt i statsbudsjettet for 2024, fra 200 til 375 i bunnfradrag, bør derfor prinsipielt tidligst ikraftsettes for regnskapsåret 2024 med utbetaling i 2025.
3. Utbetaling fra CO2 kompensasjonsordningen skjer kvartalsvis i påfølgende beregningsmåned av likviditetsmessige hensyn for bedriftene.

Begrunnelse for CO2-kompensasjon

CO2-kompensasjon er et industrielt og klimapolitisk virkemiddel som er en integrert del av EUs kvotehandelssystem. Formålet med CO2-kompensasjonsordningen er å motvirke karbonlekkasje fra Europa grunnet økte kraftpriser som følge av EUs klimakvotesystem, og på denne måten forhindre økte globale utslipp. For at produksjonen ikke skal forsvinne ut av Europa til land hvor bedriftene i liten grad må betale for sine utslipp, har EU laget en klimabegrunnet refusjonsordning for de økte kraftkostnadene som kvoteprisen gir. Bakgrunnen for dette er at Europas kraftprodusenter kan velte sine økte klimakostnader over på bedriftene og vanlige forbrukere. I 2019 utredet Thema Consulting Group betydningen av CO2-kompensasjonsordningen i Norge. Deres konklusjon var at det var sannsynliggjort at ordningen har bidratt til å motvirke karbonlekkasje i perioden 2013-2020.

Konkurranseulempe for de beste i klassen på klima

Mens CO2-kompensasjonen er myntet på å kompensere for det indirekte CO2-påslaget i kraftprisen, er EUs kvotehandelssystem etablert for å redusere direkte CO2-utslipp i kvotepliktige sektorer. Bedrifter må enten kjøpe kvoter eller investere i utslippsreduserende tiltak for å være under fastsatt utslippstak. Å innføre særskilte klimakrav eller energieffektiviserende betingelser for å kvalifisere for CO2-kompensasjon vil derfor bryte med de opprinnelige og grunnleggende prinsippene rundt EUs kvotehandelssystemet og CO2-kompensasjonsordningen. Å sette særskilte krav til klimainvesteringer for utbetaling av CO2-kompensasjon vil også diskreditere eller straffe de bedriftene som allerede har implementert tilstrekkelige tiltak for å oppnå Parisavtalens og EUs målsetninger om utslippsreduksjoner. En slik avkortning vil derfor være en subsidiering til den delen av industrien som ikke har vært i forkant av utslippskravene, og dette vil skape en urettferdig konkurranseulempe for de bedriftene med lavest utslipp.

CO2-kompensasjonen handler ikke om utslipp i industrien, men om kostnader norsk industri får som følge av at Norge importerer høye kraftpriser fra Europa med CO2-påslag. Til tross for at norsk industri bruker 100% ren fornybar kraft, settes kraftprisen av gass- og kullkraftprodusenter.

Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet for 2024 å øke kvoteprisgulvet fra 200 til 375 kroner. Regjeringen vil med dette forslaget kraftig svekke CO2-kompensasjonsordningen for den kraftforedlende, fornybarbaserte industrien, og med det den relative konkurransekraften til norsk industri sammenlignet med en rekke land. I Hurdalsplattformen la Regjeringen opp til å styrke CO2-kompensasjonsordningen. Denne dramatiske endringen skaper usikkerhet rundt en ordning som har betydd svært mye for den kraftforedlende industriens satsinger. Samtidig vil dette redusere mulighetene for å nå klimamålene og tempoet i det grønne skiftet.

Svekket tillit til det politiske systemet der ordninger får tilbakevirkende kraft

Bunnfradraget på 375 kr vil allerede gjelde for 2023. Dette er svært uheldig da en rekke bedrifter har regnskapsført CO2-kompensasjonen allerede for 2023 iht IFRS regnskapsstandarder. Det er viktig å skape forutsigbarhet for industrien, og da bør myndighetene unngå ordninger med tilbakevirkende kraft. Dette forringer troverdigheten til det politiske klimaet i Norge og vil påvirke investorers handlinger. Vilkårlig politisk satte målsetninger uten forutgående dialog med næringslivet slik Stortinget enstemmig vedtok i Statsbudsjettet for 2024, svekker den langsiktige tilliten til det politiske systemet.

Beregningsfaktor for CO2 utslipp og svekket relativ konkurransekraft

Også vil vi minne om at Regjeringen tidligere har bestemt at den ikke ville utnytte handlingsrommet EU hadde gitt, når den fastsatte beregningsfaktoren for CO2-utslipp. Regjeringen valgte å bruke en fremoverskuende CO2-faktor på 0,53 istedenfor en historisk begrunnet faktor på 0,62. Dette vil gi industrien en relativ energiprisulempe på nærmere 20% og vil relativt sett svekke konkurransekraften til norsk industri om øvrige land velger den historisk begrunnede faktoren.

Et stort kutt i CO2 kompensasjonsordningen parallelt med et svært volatilt energimarked i Europa vil på sikt svekke norsk industris relative konkurransekraft. Det grønne skiftet vil ikke kunne bli realisert uten en sterk europeisk og norsk industri. Hele det grønne skiftet forutsetter en transformasjon til fornybare energikilder og produkter. Treforedlingsbedrifter vil spille en vesentlig rolle i å fremskaffe nye bærekraftige produkter. Norsk industriproduksjon har hatt et komparativt energifortrinn sammenlignet med øvrig europeisk industri i snart hundre år. Dette fortinnet smuldres nå bort gjennom en svekket CO2-ordning samt at energiprisene i Norge synkroniserer med Europa gjennom et felles energimarked.

Store direkte og indirekte inntekter for staten fra kvoteprispåslaget i kraftprisen

Vi har forståelse for en argumentasjon som tilstreber å redusere de offentlige budsjetter, men i denne sammenhengen blir det feil fordi kraftprodusentenes økte inntekter vil direkte eller indirekte tilfalle stat, kommuner eller andre offentlige instanser. Disse offentlige inntektene vil øke i takt med kvoteprisen og langt mer enn utgiftene til kompensasjonsordningen isolert sett. Norske kraftprodusenter har en merinntekt som vokser med økende kvotepriser. Dette kommer norske myndigheter til gode gjennom økte inntekter som følge av økt utbytte, økt selskapsskatt og økt grunnrenteskatt. Videre får også norske myndigheter inntekter som følge av direkte kvotesalg. De samlede inntektene er mange ganger høyere enn utgiftene til CO2-kompensasjon.

Uten et kvoteprisgulv på 375 kr per tonn CO2, ville kostnadene ved CO2-kompensasjonsordningen frem til 2030 bli rundt 100 milliarder kroner. Med et gulv er kostnadene beregnet til 60-70 milliarder kroner, mens statens inntekter fra CO2-regnskapet vil etter beregninger av Oslo Economics, bli minst 632 milliarder kroner i samme periode – altså nærmere 10 ganger så mye som Regjeringens forslag. Bedriftene i Norge har dermed fått en samlet konkurransesvekkelse på rundt 30-40 milliarder kroner i denne tidsperioden.

Konkrete konsekvenser av svekket konkurransekraft

1. Norske bedrifter blir mindre lønnsomme og vil få svekket konkurransekraft til å motstå sykliske markedstilpasninger. Økt kvotepris fører til høyere kraftpris for bedriftene og dermed større fare for at bedriftene utkonkurreres av bedrifter fra land uten CO2-prising, ikke satser videre i Norge eller ikke etablerer seg her.
2. Norske prosjekter vil få relativt lavere langsiktig avkastning. Flere bedrifter har allerede annonsert at de vil redusere investeringene i fornybarprosjekter og andre investeringer som er vitale for gjennomføringen av det grønne skiftet grunnet usikkerheter rundt rammebetingelsene for industrien.
3. Norge utnytter ikke handlingsrommet i EØS-avtalen. CO2-kompensasjonsordningen er en av få muligheter norske myndigheter har til å skape differensierte konkurransevilkår til fordel for norske bedrifter.
4. Disse dramatiske endringene i industriens rammevilkår vil som en konsekvens av det ovenstående også true norske arbeidsplasser.
5. Høye kvotepriser gir formidable inntekter til kraftverkseierne som er staten, kommunene og fylkeskommunene. Kun en relativt liten del av disse midlene blir brukt for å utligne kostnadsulempen norske industribedrifter får som følge av en økning i kraftprisen som skyldes kvotepåslaget.

Kirkens Nødhjelp takker Energi- og Miljøkomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2024.  

Ingen reell økning til klimafinansiering i dette budsjettet

Norges samlede nivå på klimafinansering står på stedet hvil i dette statsbudsjettet sammenlignet med 2023. Økninger på enkeltposter er stort sett flytting av satsninger fra andre kapitler, samtidig som nysatsninger medfører omdisponering fra andre klimatiltak. De større satsningene, som ny grønn garantiordning og satsning på matsikkerhet, skjer på direkte bekostning av annen klimafinansiering. I en tid der behovene er rekordhøye, og mange giverland vi liker å sammenligne oss med øker sine bidrag til internasjonal klimafinansiering, bør Norge også øke sin støtte.

Om regjeringens dobling av klimafinansiering

Kirkens Nødhjelp vil gjøre komiteen oppmerksom på at størstedelen av doblingen i klimafinansiering som regjeringen oppnådde i 2022, er anslått mobilisert privat kapital gjennom klimainvesteringsfondet, og liten grad økte bevilgninger. Kirkens Nødhjelp støtter bruk av andre virkemidler enn tradisjonell bistand i arbeidet med å nå klimamålene. Men vi mener måten denne doblingen er innfridd på, fire år før fristen, viser at ambisjonen var for lav i utgangspunktet. Vi må både øke private investeringer og de offentlige gavebidragene. Det ene kan ikke være en hvilepute for å ikke gjøre det andre. Da må man sette seg separate finansieringsmål for de to formålene. Tredoblingen til tilpasning er heller ikke innfridd.

Vi forventer at klimafinansieringen fortsetter å øke i årene som kommer, også de offentlige gavebidragene, som er en viktig forpliktelse rike land har påtatt seg gjennom Parisavtalen. Dette er spesielt viktig for å møte behovene for klimatilpasning, som det er svært vanskelig å mobilisere private aktører til. Kirkens Nødhjelp ber derfor komiteen om å;

• Be regjeringen om en videre økning av støtten til internasjonal klimafinansiering som gavebidrag
• Be regjeringen om å øke støtten til klimatilpasning

Norges internasjonale klimafinansiering må være addisjonell

Kirkens Nødhjelp ser med bekymring på hvordan klimafinansieringen spiser seg inn i bistandsbudsjettene verden over, på bekostning av andre utviklingshensyn. Også i dette budsjettet.

Våre forpliktelser til å bidra med klimafinansiering under Parisavtalen kan ikke brukes som argument for å vri bistandspenger vekk fra andre utviklingsformål. Dette er ikke i tråd med forpliktelsen om addisjonalitet i klimakonvensjonen – at klimafinansiering ikke skal gis istedenfor, men i tillegg til bistandsforpliktelser.

Vi viser til Sendingutvalgets forslag om i lys av de globale utfordringene og Norges rikdom å øke det norske finansielle ambisjonsnivået, og derunder skille mellom fattigdomsreduserende ODA-bistand og finansiering av klimatiltak og andre globale fellesgoder. Med separate mål og tilhørende finansiering. En tredje kategori som foreslås er mobilisering av privat kapital. En slik ryddejobb på bistandsbudsjettet er viktig for å sikre en effektiv innsats og tilstrekkelig finansiering. Derfor ber Kirkens Nødhjelp komiteen om å bidra til at:

• Anbefalingene i Sendingutvalget om ambisjonsnivå og ulike kategorier i bistanden følges opp.
• Norges klimafinansiering er addisjonell og kommer i tillegg til 1 prosent til bistand.

Grønn garantiordning – risikoen må ikke ligge på verdens fattige

Det er viktig at det legges til rette for fornybarinvesteringer i lav- og mellominntektsland. Kirkens Nødhjelp har derfor, i tråd med flere ekspertutvalg, tatt til orde for en grønn garantiordning, der relativt små bevilgninger kan utløse store fornybarinvesteringer der investeringer er vanskelige å trekke til seg. Dette kan også gjøres uten at klimafinansieringen behøver å presse ut annen bistand. Innretningen på garantiordningen regjeringen nå foreslår, har en del mangler vi vil advare om.

Frem til garantipremiene fra garantimottakerne når målet om 15 prosent, vil penger fra bistandsbudsjettet settes på en konto i Norges Bank til tapsavsetning, heller enn å brukes til annen bistand. De skal tilbakeføres til bistandsbudsjettet på et senere tidspunkt. Bare i år reduseres bistandsbudsjettet med 375 millioner til dette, og det samme er planlagt for neste år. Regjeringen har uttrykt at de på sikt ønsker å skalere opp garantiordningen. Om ordningen eksempelvis tidobles, må 7.5 milliarder bistandskroner settes på en konto i Norges Bank istedenfor å gå til formålet – å bekjempe fattigdom. Det er 15 prosent av bistandsbudsjettet. Det er også uklart om denne tilbakeføringen da blir et tillegg til den øvrige bistanden det aktuelle året, eller om budsjettet kuttes tilsvarende.

Kirkens Nødhjelp mener at garantiordningen må finansieres utenfor bistandsbudsjettet. Sverige holder sin ordning utenfor, og garanterer opp mot riksgjelden. Det begrenser belastningen på bistandsbudsjettet til administrasjonskostnader og subsidier av garantipremier. Likviditet er ikke et problem for et land som Norge, med AAA-rating og tilgang til kapital. Dessuten viser erfaringer fra Sverige at tapene over 14 år har vært lavere enn forventet.

Kirkens Nødhjelp mener det er viktig at garantimottakerne i størst mulig grad betaler garantipremiene sine selv, og at det dermed ikke legges opp til at mottakerland må stille motgarantier. Risikoen må utelukkende deles mellom Norge og den profesjonelle parten – garantimottakeren. Dette er viktig for å ikke bidra til å forsterke gjeldskriser mange utviklingsland allerede står i.

Ordningen skal forvaltes av Norad, til tross for at relevant kompetanse på feltet allerede finnes hos andre statlige instanser. Kirkens Nødhjelp stiller seg derfor spørrende til dette, og mener at forvaltningen av garantiordningen bør vurderes flyttet.

Forslaget til garantiordning slik den nå foreligger er ikke godt innrettet for verdens fattige. Vi kan ikke la de betale vår klimaregning ved å ta disse pengene fra bistanden. Da er det i praksis sånn at Norge ikke tar noen risiko, den ligger i sin helhet på verdens fattige. Kirkens Nødhjelp ber derfor komiteen om å;

• Be regjeringen ikke ta tapsavsetningen innenfor 1 prosent til bistand
• Be regjeringen om at eventuelle tap som overstiger de innbetalte garantipremiene i ordningen ikke dekkes over bistandsbudsjettet.

SMB Norge er de små og mellomstore bedriftenes interesseorganisasjon. Små og mellomstore bedrifter utgjør hele 99 prosent av norsk næringsliv, det vil si over 600.000 bedrifter. Små og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i norsk næringsliv.

Vi viser til at Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett fredag 6. oktober 2023. SMB Norge ønsker med dette å komme med våre innspill til stortingspartienes behandling av regjeringens forslag til Energi- og miljøkomiteens kapitler i Statsbudsjettet for 2024. Vi har valgt å legge vekt på en sak for næringslivet og hele samfunnet, som kan bidra til at Norge oppnår sine ambisjoner om kutt i klimautslipp.   

Igangsette prosjekt «bærekraftig SMB-sektor»

For å nå Norges klimamål er det viktig at tempoet for den grønne omstillingen blant små og mellomstore bedrifter økes. Derfor mener SMB Norge at det er viktig å gjennomføre et prosjekt for å gjøre SMB-sektoren mer bærekraftig, og hvordan SMB-sektoren kan bidra til det grønne skiftet. Dette vil være en oppfølging av tidligere arbeid hvor det ble bevilget 400.000 kr til et forprosjekt i 2020, hvor NyAnalyse lagde utredningen. SMB Norge fasiliteter gjerne oppfølgingen av et nytt prosjekt som sikrer at hele næringslivet tar del i grønn omstilling.

Hvis bare de store bedriftene følger opp klimatiltak og finner frem i jungelen av søknadsbyråkrati, vil vi aldri lykkes med Norges gode intensjoner på klimakutt mot 2030. Husk at hverdagsnæringslivet har under 20 ansatte og bedriften har ikke bærekraftsdirektør.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At Stortinget bevilger 3 millioner kroner til prosjektet «en bærekraftig SMB-sektor» i regi av SMB Norge. Midlene bevilges for 2024 og 2025.

Hovedfunn fra forprosjektet i 2020/2021: Positive holdninger til grønn omstilling hos SMB’er, men behov for målrettede tiltak for å lykkes.

Som del av forprosjektet ble det gjennomført to spørreundersøkelser rettet mot ledere i SMB-bedrifter. Den første kartla status og holdninger til grønn omstilling blant SMB-er, mens den andre belyste opplevde barrierer, muligheter og mulige tiltak for å fremme grønn omstilling. Grønn omstilling viser i denne sammenheng til bedriftsutvikling (investeringer, innovasjon) for å utvikle nye/eksisterende tjenester og produkter til å bli miljøvennlige, samtidig som bedriften opprettholder eller styrker sin konkurransekraft.

Den første undersøkelsen viste at de fleste av respondentene er positive til grønn omstilling og det vurderes mer som en mulighet enn en trussel. Reduksjon av klimautslipp er den viktigste motivasjonsfaktoren, etterfulgt av fremtidens verdiskaping. Drøyt halvparten av SMB-lederne mente de i liten grad tar del i grønn omstilling, mens litt over en tredjedel mente de gjør det i stor grad. De færreste hadde hørt om grønne veikart for sin bransje, noe som tyder på at det er behov for mer markedsføring fremover.

Når det gjelder offentlige myndigheter fremheves manglende informasjon tilpasset SMB-er og manglende incentiver, for eksempel støtteordninger, som de viktigste barrierene.

Myndighetene kan bidra med SMB-veiledere, støtteordninger og møteplasser

Forprosjektet viste at utgangspunktet for grønn omstilling blant SMB-ene på mange måter er godt. I under-søkelsen oppga 6 av 10 SMB-er at de er positive til grønn omstilling, drøyt 4 av 10 mente at grønn omstilling representerer «mest en mulighet» og drøyt 3 av 10 oppga at de tror lønnsomheten på sikt vil øke dersom de lykkes med grønn omstilling. Samtidig indikerte de store andelene som svarer «verken enig eller uenig» betydelig mangel på kunnskap når det gjelder de positive konsekvensene av grønn omstilling, og hvilken rolle den enkelte bedrift kan spille i omstillingen.

Funn fra forprosjektet tilsier at det for å motivere til grønn omstilling først og fremst er behov for å bygge kunnskap og kompetanse og tro på egne muligheter/rolle i arbeidet. I tillegg indikerte funnene at det er behov for mer samarbeid fra bransjens side. Flere oppga behov for om å lære av andre, fortrinnsvis at de mindre bedriftene kan lære fra de større, som ofte har mer erfaring og infrastruktur til å arbeide med grønn omstilling.

Her kan også myndighetene støtte i konkret arbeid med utvikling av SMB-veiledere, ulike støtteordninger og flere møteplasser. Et prosjekt slik vi ønsker finansiering til i vårt innspill, vil tilføre SMB-bedrifter en viktig drahjelp i grønn omstilling fremover.

SMB Norge takker for muligheten til å presentere vårt innspill for komiteen og vil stille med sjeføkonom Terje Strøm (NyAnalyse og tilknyttet SMB Norge).   

Med vennlig hilsen

Karl-Anders Grønland                                                        Jørund H. Rytman

Forbundsstyrets leder                                                        Administrerende direktør

Høring om Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen) Prop. 1 S (2023-2024)

Kap. 1420, Post 74 CO2-kompensasjonsordning for industrien
Forslag: Kvoteprisgulvet bør holdes på 2023-nivå. Økning bør ikke vedtas. 

Lederne mener den foreslåtte endringen i CO2-kompensasjonsordningen svekker forutsigbarheten og troverdigheten til norsk industripolitikk. Norsk prosessindustri vil få redusert sin konkurranseevne og industriinvesteringer kan forsvinne fra Norge.

Våre medlemmer og tillitsvalgte frykter for egne arbeidsplasser, forstår ikke på hvilken måte dette vil styrke klimakampen, og etterlyser den varslende dialogen om CO2-kompensasjonsordningen (Annmodningsvedtak 98 2022–2023, Gå i dialog med industrien om CO2-kompensasjonsordninga).

Begrunnelse for Ledernes innspill
I Hurdalsplattformen fastslår regjeringen at den ønsker å «videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje.»

Regjeringen velger gjennom sitt budsjett forslag å forlate et kompensasjonsnivå som kulle ligge fast frem mot 2030.  CO2-kvoteprisgulvet nær dobles fra 200 kroner per tonn som ble innført i 2022 til 375 kroner per tonn for 2023. Våre tillitsvalgte oppfatter dette som svært uheldig både for egen virksomhet, men også for sine lokalsamfunn og den generelle tilliten til politiske vedtak.

Norsk industri- og næringspolitikk må baseres på rammer som ivaretar klimamål og norske arbeidsplasser. 100 års investering, utvikling og kompetansebygging må videreføres på norsk jord. Økningen i kvoteprisgulvet vil ensidig skade norsk næringsaktivitet. Konsekvensen kan fort bli industridød eller utflagging av kraftkrevende industri fra Norge.

Global konkurranse
Hensikten med CO2-kompensasjonsordningen er å skape like konkurransevilkår med andre land og å forhindre at kraftforedlende industri flytter produksjonen til land som har lavere eller ingen CO2-kostnad, men høyere CO2-utslipp. Norsk industri bruker i hovedsak ren energi og produserer bl.a. derfor verdens reneste aluminium. Den produksjonen bør ikke erstattes av produksjon i land der klimakvoter og CO2-avgifter er fraværende med produksjon basert på gass- og kullkraft.

Nedstengning av innenlands produksjon på grunn av økte produksjonskostnader og uklare politiske signaler, kan komme på et ugunstig tidspunkt, der det er stor politisk bevegelse internasjonalt. Det er grunn til å tro at både IRA (Inflation reduction act) og CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) vil ha betydelig effekt på hvordan det globale markedet utvikler seg, og om kvoter og CO2-kompensasjonsordninger erstattes av andre mekanismer. Inntil dette er klart, bør Norge ikke gjennomføre reduksjon i kompenserende ordninger.  

Norsk kraftforedlende industri konkurrerer globalt, men har strenge miljøstandarder og bruker ren energi. CO2-kompensasjonsordningen er avgjørende for å opprettholde konkurransedyktige vilkår og støtte grønn industri.

Regjeringens regnestykke der budsjettmessigs bærekraft i perioden frem mot 2030 vektlegges gir ikke gjenklang blant Lederes tillitsvalgte. Som Oslo Economics har vist på vegne av IE, så vil offentlig sektor trolig direkte og indirekte tjene 632 mrd nkr på salg av CO2-kvoter og økte inntekter forårsaket av kvotemarkedet i perioden 2021-2030. Beregninger for statens kostnader, eller utbetalinger i samme periode, vil beløpe seg til rundt 100 mrd. Selv om beregningene har en del usikkerhet knyttet til seg, så utgjør statens kostnader for ordningen kun 16 % av inntektene offentlig sektor har i samme periode.

Lederne krever at CO2-kompensasjonsordningen legges på et nivå der den faktisk kompenserer for de ulempene norsk industri påføres gjennom CO2-kvoteordningen, og ikke påføres særskilte kostnader som svekker deres konkurranseevne, og ikke minst, norske arbeidsplasser.

Om Lederne 

• Lederne er en medlemsstyrt, partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon for ledere, fagspesialister og andre tekniske og administrative stillinger i norsk arbeidsliv.
• Vi jobber for å skape trygghet og verdi for våre over 17 000 medlemmer. 

Klimaavgifter uten klimaeffekt bør avvikles

Norsk luftfart skal gjennom EUs kvotesystem bidra til at utslippene av klimagasser i alle kvotepliktige virksomheter samlet reduseres med 62 prosent innen 2030 i forhold til 2005-nivå.

I tillegg vil det bli et felles Europeisk krav om innblanding av bærekraftig flydrivstoff. Det starter med 2 prosent i 2025, 6 prosent i 2030, gradvis økende til 70 prosent i 2050. I dag er dette drivstoffet 3 til 6 ganger dyrere enn tradisjonelt fossilt drivstoff.

Summen av disse tiltakene gjør at prisen for å fly for norske passasjerer vil stige med flere milliarder på årlig basis inn mot 2030. Kostnadene forventes å øke videre. 

Norsk luftfartsbransje har vært en pådriver for disse tiltakene fordi det er en kostnadseffektiv måte å sikre reelle utslippsreduksjoner (kvotesystemet) og fordi det bidrar til et langsiktig teknologiskifte (omsetningskrav for bærekraftig flydrivstoff). Når tiltakene gjennomføres likt i hele Europa unngås konkurransevridning og vi svekker ikke posisjonen til norske flyselskap med norske lønns- og arbeidsvilkår. Vi støtter en gradvis tilstramming av kvotesystemet etter 2030 og enda høyere Europeiske krav til bruk av bærekraftig flydrivstoff.

Samfunnet bruker store summer på utbygging og vedlikehold av veger og jernbane. Fellesskapet gjør dette fordi et godt transporttilbud betyr mye for å sikre folk gode liv og fordi det øker vekstkraften i økonomien. Utbyggingen av denne infrastrukturen innebærer store utslipp av klimagasser, store naturinngrep, støy og barriereeffekter.

I regjeringserklæringen slås det fast at "det skal være enkelt og rimelig (…) å reise raskt og klimasmart mellom landsdelene (…) og til utlandet." Regjeringen har besluttet at maksimalprisen for de flyrutene som har svakest trafikkgrunnlag og som drives med offentlig støtte skal prisen halveres fra 1. april neste år. Setekapasiteten økes og det etableres to nye FOT-ruter. Det bidrar til å øke attraktiviteten ved mange lokalsamfunn og styrker næringsutviklingen. Men hoveddelen av flytilbudet, også i distriktene, utgjøres av et rent kommersielt flytilbud der prisene har økt og forventes å øke vesentlig. 

Med unntak av overskuddet fra Taxfree-salget, som brukes til å finansiere drift av de minste flyplassene og andre samfunnsoppgaver, dekker luftfarten som eneste transportform sine egne infrastrukturkostnader.

Når luftfarten betaler for egen infrastruktur og for sine miljøkostnader innebærer alle ekstra skatter og avgifter på toppen et velferdstap. Flyprisene går opp og rutetilbudet går ned. Vekstkraften i økonomien blir dårligere og attraktiviteten til ulike steder og regioner svekkes.

Norge innførte i 2003 en CO2-avgift for luftfarten og er det eneste landet i Europa som har en slik avgift på toppen av kvotesystemet. I statsbudsjettet for 2016 ble det også innført en flypassasjeravgift som del av et grønt skatteskifte. Fordi det blir dyrere å fly, reiser litt færre og utslippene går ned i Norge. Men fordi Norge er del av EUs kvotesystem er resultatet at det frigjøres kvoter som benyttes av andre virksomheter i kvotesystemet. De samlede utslippene i Europa går altså ikke ned.

Som Finansdepartementet selv skriver (Prop. 1 LS, s. 160): "Avgifter på kvotepliktige utslipp av klimagasser bidrar til reduksjoner av utslipp i det norske utslippsregnskapet, men antas å ha begrenset virkning på globale utslipp. Det skyldes at redusert utslipp i én sektor vil frigjøre utslippskvoter som kan benyttes av annen kvotepliktig virksomhet og gi økte utslipp der."

CO2-avgiften for flysektoren og flypassasjeravgiften er altså ikke avgifter som gir miljøgevinst, men avgifter som primært gir et velferdstap og som svekker hjemmemarkedet til norske bedrifter med norske lønns- og arbeidsvilkår.

Et enstemmig Storting ba i vår "regjeringen legge frem en plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjon av bærekraftig drivstoff, slik at Norge er godt posisjonert gjennom et industrielt miljø når innblandingskravene blir innført i EU". Det haster med å gå gjennom de samlede virkemiddelene for å sikre at det faktisk investeres i produksjonsanlegg for bærekraftige flydrivstoff som norske flyselskap vil trenge for å kunne fly i fremtiden.

NHO Luftfart mener primært at CO2-avgiften for kvotepliktig luftfart og flypassasjeravgiften bør avvikles. Er det ikke mulig å få flertall for dette mener vi at midlene som tas inn bør benyttes til målrettede tiltak for å akselerere det grønne skiftet i næringen.

Prioritering av knappe bioressurser

Det er svært positivt at man i Grønn bok påpeker behovet for å følge med på produksjon og bruk av biodrivstoff. I en fremtid der det må forventes å kunne bli knapphet på biodrivstoff produsert fra bærekraftige kilder må man være forberedt på å prioritere disse ressursene til de sektorene der det finnes få alternativer for å få ned utslippene. For vegtransporten er direktevirkende strøm fra batterier og biogass i mange tilfeller tilgjengelige og gode alternativ. For luftfarten vil flytende bærekraftig drivstoff i overskuelig fremtid være den eneste store muligheten for å få ned utslippene.

Energi- og Miljøkomitéen

SKRIFTLIG INNSPILL TIL ENERGI- OG MILJØKOMITÉN I FORBINDELSE MED HØRING DEN 24.-25. OKTOBER 2023

Norges Hytteforbund vil komme med innspill til kap. 1820, post 75 Stønader til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter.

Norges Hytteforbund ønsker:

• At fritidsboliger innlemmes i de 5000 kWh en husholdning får støtte til under kapittel 1820, post 75.

Vår løsning hindrer urettferdighet, den koster ikke mer og er god distriktspolitikk.

Rettferdighet  

Ved at fritidsboliger inkluderes i eksisterende strømstøtteordning vil en få en ordning som er “bo nøytral”, det vil si at den ikke vektlegger type boenhet, men heller husholdning, hvor fritidsboliger en del av husholdningens bo konsum.

Manglende strømstøtte gjør at folk bruker fritidsboligen mindre enn de ønsker. Det gir mindre rekreasjon og livskvalitet. En slik innsnevring av strømstøtten er urimelig og dårlig begrunnet. Det er slik at man sjeldent oppholder seg i to boenheter samtidig, hvilket tydeliggjør at en slik strømstøtte ikke vil bli en dobbel strømstøtte, men heller en strømstøtte som monner der folk faktisk oppholder seg.

Videre er det viktig å understreke at 57% av hytteeiere er over 60 år, hvorav flere er pensjonister med moderate/beskjedne inntekter. For flere av disse kan det være svært kostbart å skulle sørge for et minimum nivå av oppvarming i hytter for å motvirke frostskader på rør og lignende. Manglende strømstøtte bidrar også til at midler som ellers kan brukes på vedlikehold av fritidsboliger må brukes på å dekke ekstra utgifter knyttet til strømregninger. Dette er både skadelige for hyttene i seg selv og samfunnsverdien til fritidsboliger i kulturlandskapet.  

Økonomiske ringvirkninger for lokalsamfunn  

I forbindelse med sistnevnte poeng, kan det bli mindre attraktivt for hytteeiere å oppholde seg i fritidsboligene sine om det ikke eksisterer en tilpasset strømstøtteordning. Fraværet av hytteeiere i hyttekommuner har negative ringvirkninger for den lokale aktiviteten i disse kommunene, blant annet i forbindelse med turisme, skianlegg, matservering, og redusert etterspørsel etter dagligvarer og håndverkstjenester.    

Tall fra FINN viste også en synkende interesse for fritidsboliger, med en nedgang på 50% på hytteannonser som lå ute høsten 2022. I tillegg så man et fall i omsetningen i hele hyttemarkedet på 26 % mellom 2022 og 2023. Et fall i prisene for fritidsboliger kan - på samme måte som fall i prisene på primærboliger - gi et negativt sjokk inn i makroøkonomien i den krevende økonomiske tida vi er inne i nå.  

De negative konsekvensene av at fritidsboliger ikke er lagt inn i strømstøtteordningen har begynt å komme til syne. Tap av lokale arbeidsplasser, tomme ordrebøker for entreprenører i distriktene og hytteprodusenter. Dette er et tap av omsetning som vanskelig kan erstattes.

En undersøkelse foretatt av selskapet Nasjonalparken Næringshage AS i Oppdal bekrefter dette. Undersøkelsen viser at den enkelte hytteeier i 2022 la igjen i 97 000 kr i kommunen. Tilsvarende tall for 2015 var 117 000 kr, altså en nedgang på 21 %. I samme periode økte antall fritidsboliger i kommunen med 27 %. Årene mellom 2015 og 2022 er ikke undersøkt.

Tidligere har Menon kartlagt hva hytteeiere/brukere betyr for handelen i Valdres. Her har hytteeiere/brukere stått for rundt 40 % av all varehandel i regionen. Det utgjør omtrent 700 millioner kroner per år. I enkelte av butikkene utgjør hytteeiere/brukere så mye som 70 til 80 prosent av omsetningen.

Manglende strømstøtte for fritidsboliger har altså ført til nedgang i bruk av fritidsboliger i 2022. Ifølge SSB har nedgangen i bruk av fritidsboligene på landsbasis vært på ca 25 %. Det er forventet videre nedgang i 2023. Dette betyr tilsvarende tap av skatte-, moms- og gebyrinntekter for stat og kommune, et tap som etter Norges Hytteforbund mening vil være høyere enn kostnaden ved å inkludere fritidsboliger i strømstøtteordningen.

Med dette i mente, mener Norges Hytteforbund at en strømstøtteordning som inkluderer fritidsboliger vil kunne bidra til å gjenopprette verdiskapning i lokalsamfunn over hele landet og sikre arbeidsplasser i flere kommuner. Inkludering av fritidsboliger i eksisterende strømstøtteordningen vil med andre ord være en investering som ganger både lokalsamfunn, kulturlandskap og arbeidslivet i hele Norge.

Vennlig hilsen

Trond G Hagen

Styreleder

Trond.hagen@hytteforbund.no

Tlf.: 905 46 528

16. mai inngikk Norges Bondelag en jordbruksavtale som Stortinget behandlet og sluttet seg til før sommeren. Norges Bondelag konstaterer at bevilgninger over jordbruksavtalens post 1150 er fulgt opp i forslaget til statsbudsjettet for 2024. Norges Bondelag vil understreke at gode jordbruksoppgjør er helt avgjørende for rekruttering og investeringer for framtida for å sikre matberedskap og matproduksjon i hele landet. Jordbruksavtalen inneholder også mange tiltak for å utvikle en klimavennlig og bærekraftig matproduksjon basert på norske ressurser. 

Vi har de siste årene lært mye om verdien av beredskap og matsikkerhet. Krigen i Europa varer ved, og det er ny intensitet i konflikten i Midtøsten. Vi må ruste oss for en mer usikker framtid og endret klima. Totalberedskapskommisjonen har slått fast at det må satses mer på norsk matproduksjon dersom vi skal ha en god beredskapsevne. Ved å ha spredt matproduksjon, i hele landet, sikrer vi oss en så god matforsyning som mulig i både fred og krise. Klimatilpasning av matproduksjonen blir svært viktig framover. 

Bionova 

Det trengs kraftfulle virkemidler for å oppfylle klimaplanen. Økningen i bevilgningen i sammenheng med økte avgifter for veksthusnæringa og tilrettelegging for omstillingstiltak i næringa er et steg i riktig retning.

Norges Bondelag mener Bionova må tilføres betydelig mer friske midler for å lykkes med klimaomstillingen i landbruket.  

En betydelig andel av beløpet som bevilges til Bionova må være satt av til jordbruket og rettet mot programmer som sikrer at klimatiltak i jordbruket gjennomføres på gårdsnivå:  

• Metanhemmende tilsetningsstoffer i fôr 
• Avl på egenskaper som reduserer metanproduksjon i vom 
• Biokull for karbonlagring i jord 

Flom- og skredsikring  

Ekstremværhendelser de siste årene har synliggjort behovet for at sikring av landbrukets arealer og infrastruktur også må prioriteres. Enorme mengder landbruksjord renner ut i vassdrag. I tillegg til store utslipp til havet, fører også ekstremværet til at vi mister grunnlaget for matproduksjon og selvforsyning i landet. En prioritering av sikring i landbruket er kritisk for en bærekraftig ressursforvaltning. NVE har i mange år signalisert et behov for en vesentlig økning i midler til beredskapsarbeid og sikringstiltak. Manglende økonomiske midler fører til at direktoratet kun prioriterer sikring av bebygd areal. Matjord er en ikke-fornybar og knapp ressurs i Norge, og det er kritisk å bevare det grunnlaget vi har.

Stortinget må derfor bevilge vesentlig mer midler til NVE, slik at NVE også kan sikre matjord. Viktige tiltak her er flomforebygging og masseuttak i vassdrag.  

Biogass 

Enova og Innovasjon Norge forvalter virkemidlene som er etablert for å stimulere til vekst og utvikling i biogassektoren. Sammenligner vi virkemiddelapparatet i Norge med Danmark og Sverige, er det klart vi er dårligere og vi risikerer at råstoff til biogassproduksjon blir sendt til våre naboland, slik som matavfall og marine råstoff. Et initiativ til Nordisk ministerråd for å se på konkurransevilkår for produksjon av biogass i Norden, på bakgrunn av de ulike virkemidlene i våre naboland mener Bondelaget er utelukkende positivt.  

Bransjeavtaler opprettet med landbruket og fiskeri- og havbruksnæringen med mål og tiltak for å øke leveransen av råstoff til biogassproduksjon, og klyngesamarbeidet er noe som styrker sektoren og mulighetene for grønn omstilling.  

C02-avgift på veksthus  

Regjeringen foreslår å øke satsen på avgift for bruk av LPG og naturgass i veksthusnæringa fra 8 til 15% av ordinær sats. Det kan bety negative økonomiske konsekvenser for den enkelte grøntprodusent, og en slik økning bør derfor vurderes nøye i dialog med næringen før innføring. Områder hvor elektrisk kraft i mindre grad er tilgjengelig bør også bli fritatt økt avgift på C02, for å minste ulikhetene.

Norges Bondelag mener det vil være en forutsetning at det er tilstrekkelig øremerkede midler til omstilling fra Bionova. 

Enova 

Landbrukets maskinpark dekkes av det samme omsetningskravet og den samme CO2-avgiften som anleggstransport, men får ikke støtte av noen av Enova sine programmer for grønn omstilling av fossile maskiner. For omstilling er en målrettet satsing på grønn landbruksteknologi nødvendig, og innebærer støtte til kjøp av nye elektriske- og biogassdrevne traktorer og andre landbruksmaskiner.   

Norges Bondelag mener følgende bør etableres: 

• Et eget jordbruksprogram i ENOVA med en tydelig rolle for å stimulere til omstilling av maskinparken og økt konkurransekraft for ny, grønn landbruksteknologi.  
• En Pilot-L, etter modell av Pilot-E, med vekt på grønn landbruksteknologi vil bidra til å gjøre satsing på landbruksteknologi mer attraktivt. 

Omsetningskrav (for ikke-veggående transport)  

I Landbrukets klimaplan har det blitt lagt til grunn et omsetningskrav for perioden på minimum innblanding av 10 prosent avansert biodrivstoff, med en gradvis opptrapping til 20 prosent mot 2030. Dagens økonomiske situasjon for bøndene er krevende, og økning i omsetningskravet vil påvirke både økonomien og måloppnåelsen for kutt av klimagassutslipp i næringa. Det er derfor svært positivt at Klima- og Miljødepartementet, med utgangspunkt i Stortingsvedtak nr. 917, 16. juni 2023, legger til grunn at konsekvenser for aktørene innenfor jordbruk og skogbruk bør belyses nærmere før videre opptrapping.

Følgende hensyn burde inkluderes i en ny konsekvensvurdering: 

• Jordbruket må kompenseres for økte kostnadene med et omsetningskrav for biodrivstoff for ikke-veggående transport.  
• Jordbruket må sikres en forutsigbar opptrapping av biodrivstoffinnblanding mot et nivå på over 20% avansert biodrivstoff innen 2030.  

Kap. 1420, post 73 Tilskudd til rovvilttiltak 

Målet med tilskuddsordningen er å sikre iverksettelse av effektive forebyggende tiltak for å begrense de skadene rovvilt kan forårsake på produksjonsdyr i landbruket, samt konfliktdempende tiltak for å begrense ulemper for lokalsamfunn og andre grupper. Midlene skal kompensere for reelle kostnader og ekstraarbeid som tilstedeværelse av rovdyr har for beitebrukerne. Dette gjelder blant annet; rovviltsikre gjerder, tidlig nedsanking, kadaverhund, elektronisk overvåking m.m. Posten dekker også godtgjøring til kommunale fellingslag. Posten er foreslått økt fra 64,8 mill i 2023 73,9 mill i 2024. Økningen er øremerket styrking av skadefelling av rovdyr gjennomført av kommunale skadefellingslag. Offentlig finansiering av forebyggende tiltak i beitenæringene er en forutsetning for det todelte målet i rovdyrpolitikken - at vi både skal ha rovdyr og beitenæring i utmarka. Nivået på bevilgningene til rovvilttiltak har imidlertid over tid blitt redusert, samtidig som nye oppgaver har kommet til.

Norges Bondelag støtter styrkingen av kommunale skadefellingslag. Samtidig mener vi det er behov for å øke støtten til forebyggende tiltak både i beiteprioriterte områder og i rovdyrsonene. Vi mener post 73, Tilskudd til rovvilttiltak, må økes med 15,2 mill, kroner, slik at det totalt settes av 80 mill. 

Jordvern 

Målet med jordvernet i Norge er vern av jordbruksarealer som kun må vike for samfunnskritisk viktig infrastruktur når det ikke finnes andre alternativ. I den nye nasjonale jordvernstrategien fra i år er det vedtatt et tiltak om å utrede en lovendring i jordlova «med sikte på et sterkere vern av de viktigste jordbruksarealene». Dyrka og dyrkbar jord er en knapp og samfunnskritisk ressurs i Norge, og det er nødvendig at matjorda vi har til disposisjon ivaretas.

Det er derfor behov for at det juridiske vernet styrkes ytterligere, ved at det settes en svært høy terskel for omdisponering av all matjord, ikke bare «de viktigste jordbruksarealene». Muligheten for å omdisponere må ligge hos Statsforvalteren, og nasjonale og statlige retningslinjer for arealplanlegging må unngå næringsbygg eller bolig på matjord. 

Energi- og miljøkomiteen

Høyringsinnspel statsbudsjett 2024 – Verdsarvrådet for Urnes og omkringliggjande område

Etablering av verdsarvsenter - Kap. 1400 post 76 

Verdsarvrådet for Urnes stavkyrkje og tilhøyrande område er ein arena for diskusjon, rådgjeving og avklaring i saker som kan ha verknad for oppfølginga av verdsarvstatusen som er tildelt Urnes stavkyrkje. Rådet arbeider for ei positiv utvikling av omgjevnadene rundt Urnes stavkyrkje i tråd med intensjonane i innskrivinga, Verdsarvkonvensjonen og Den europeiske landskapskonvensjonen. Som ledd i dette arbeider Verdsarvrådet m.a. med å etablere eit verdsarvsenter på Ornes i samarbeid med Fortidsminneforeningen, som skal realisere og drifte senteret.

I tråd med kulturmiljømeldinga har den statlege politikken for verdsarv som mål å legge til rette for etablering av verdsarvsenter ved alle dei norske verdsarvområda. Budsjettframlegget om tilskot til etablering av verdsarvsenter på 5 millionar årleg (Kap. 1400 post 76), er eit særs viktig bidrag for å nå dette statlege målet, men møter ikkje på langt nær behovet for bidrag frå staten.

Årets løyving på 5 millionar går til Urnes verdsarvsenter, men det er naudsynt å få avklaring rundt resten av den statlege delfinansieringa for at Urnes verdsarvsenter skal kunne sette i gang i 2024. Utan ei avklaring av korleis tilskotet på 5 millionar vil bli følgt opp av staten er det utfordrande å sette i gang prosjektet, som har søkt staten om 49 millionar.

Planlegginga av Urnes verdsarvsenter har komme langt, i tråd med politiske signal og Miljødirektoratet sin autorisasjon som besøkssenter frå 2019. Eit fullstendig formidlingskonsept er utarbeida, tomta er regulert, og allereie i 2022 vart vinnaren av den internasjonale arkitektkonkurransen med 124 bidrag kåra.   

Erfaringar frå årets besøkssesong, som m.a. nyleg har fått omtale i media (https://www.nrk.no/vestland/rekordbesok-set-kulturminna-under-press-1.16589959), viser eit skrikande behov for tiltak som kan medverke til berekraftig besøksforvaltning på Ornes. Verdsarvrådet sendte nyleg brev til Klima- og miljødepartementetet der vi gav støtte til Fortidsminneforeiningen si «Bekymringsmelding vedrørende verdensarven Urnes stavkirke», sendt 24. august 2023. I brevet vart det ytra uro knytt til den auka belastninga på stavkyrkja og lokalmiljøet rundt, grunna det høge og stadig aukande besøkstrykket til Urnes stavkyrkje. Det planlagde verdsarvsenteret på Ornes er ein føresetnad for at besøka kan handterast på ein skånsam og berekraftig måte, og heilt naudsynt for å kunne ta imot mellom 40 og 50 000 gjestar i den vesle bygda Ornes med 38 innbyggjarar. Dette er viktig for å kunne lukkast med ei trygg og god besøksavvikling i den snart 900 år gamle kyrkja, og samstundes få besøket til å fungere godt i samspel med lokalsamfunnet.

Det planlagde besøkssenteret er godt forankra lokalt, og Luster kommune har vedteke å sette av 11,5 millionar kroner i investeringstilskot og prosjektmidlar. Hovudutval for kultur, idrett og inkludering i Vestland fylkeskommune vedtok 20. september i år å prioritere Urnes verdsarvsenter til si behandling av støtte til regionale kulturbygg i desember. 

Verdsarvrådet for Urnes meiner at det no er på høg tid at staten kjem på bana for å støtte opp om dette viktige grepet i forvaltninga av verdsarven Urnes, der lokalsamfunnet til no har bore den tyngste børa.  

Klima- og miljødepartementet er i ferd med å revidere verdsarvsenterplanen (Plan for prioriteringer i arbeidet med å etablere verdensarvsentre ved alle de norske verdensarvområdene 2017-2026), der spørsmålet om statleg delfinansiering til no har vore uavklart. Vi oppmodar Stortinget om å følgje opp framlegget i årets budsjett med ei bestilling til KLD sitt arbeid med revisjon av verdsarvsenterplanen, der spørsmålet om statleg delfinansiering av dei planlagde verdsarvsentra må avklarast. Berre på denne måten vil den heilskaplege byggfinansieringa kunne løysast, slik at det statlege målet om verdsarvsenter for alle norske verdsarvstader blir nådd.  

Med vennleg helsing

Ivar Kvalen (leiar) og Trude Knagenhjelm (nestleiar)

- Verdsarvrådet for Urnes og omkringliggjande område

Under følger Statkraft AS sine viktigste innspill til energi- og klimarelaterte saker som skal 
behandles i statsbudsjettet for 2024. Vi utdyper gjerne disse synspunktene under den 
muntlige høringen og i etterkant av den om ønskelig.

Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft 

Vindkraft på land er den rimeligste formen for fornybar energi, og kan potensielt bygges ut relativt raskt. Vindkraft kan dermed bidra til en mindre stram kraftbalanse frem i tid. Regjeringens forslag gjør at vindkraftskatten får en annen og dårligere innretning enn de på petroleum og vannkraft, og vil ikke fremme investeringer. Hvis det blir bygget ut mindre fornybar kraft, vil det kunne påvirke hvor enkelt det er å kutte klimagassutslipp i Norge og utviklingen i industrien. 

Vår vurdering er at regjeringens foreslåtte modifiseringer etter høringen i vår ikke endrer de grunnleggende svakhetene ved innretningen på skatten. Forslaget er ikke investeringsnøytralt, og skjermer ikke tilstrekkelig eksisterende vindkraftverk.  

Statkraft er positive til at proposisjonen også ser på hvordan man også kan kompensere reindriften i vindkraftsaker, og til at vertskommunene skal sitte igjen med en økt andel av verdiskapningen. 

1. Det er ikke en investeringsnøytral skatt.

I en nøytral kontantstrømskatt går staten inn som “medinvestor”. Investeringen gjøres ved å gi skattefradrag tilsvarende skattesatsen på 35 % for investeringer og driftskostnader i grunnrenteskatten. Samtidig får staten 35% av inntektene. Når inntektene er større enn fradragene, får staten betalt i form av grunnrenteskatt, mens staten betaler til selskapene ved «underskudd». Slik blir prosjekter som er lønnsomme før skatt, også lønnsomme etter skatt. I forslaget er dette ikke tilfelle. Staten tar i realiteten en større del av inntektene fra salg av kraftproduksjon enn de bærer av investeringer og driftskostnader, både fra eksisterende og nye vindparker. 

Skatten foreslås utformet med umiddelbare fradrag for investeringskostnader for nye investeringer. Men, dersom det samlet etter å ha trukket fra alle fradragene blir et underskudd det aktuelle året (negativ grunnrenteinntekt) må denne fremføres og tas til fradrag mot kraftverkets inntekter i senere år. I mellomtiden får man en risikofri rente på beløpet som fremføres. Det er en betydelig lavere rente enn aktørene må betale ved innlån for å finansiere investeringen.

Statkraft mener at skatteverdien av negativ grunnrenteskatt bør utbetales årlig. Man vil da også unngå diskusjoner om hva som er en riktig fremføringsrente. Dette ble diskutert i over ti år for vannkraft, og først løst da man innførte utbetaling av negativ grunnrenteinntekt.  

2. Eksisterende vindkraftanlegg bør skjermes.

Forslaget rammer også eksisterende vindkraftanlegg. Disse investeringene ble gjort under helt andre forutsetninger. Forslaget tilbyr disse investeringene utilstrekkelige overgangsordninger. Kraftverkseieren får ikke trekke fra verdien av driftsmidlene man tar med seg inn i ordningen med én gang, slik man skal kunne i en kontantstrømskatt. I stedet må verdien av disse driftsmidlene trekkes fra over mange år gjennom avskrivninger. Som kompensasjon for at de avskrives over tid, er det foreslått en «venterente» som minner om friinntekten i det gamle vannkraftregimet. Denne er også en risikofri rentesats. Med risikofri rentesats vil dette ikke gi en nøytral overgangsordning. 

CO₂-avgift på avfallsforbrenning 

Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslått å heve avgiften på avfallsforbrenning til 882 kroner for hvert tonn fossil CO₂ som slippes ut, en økning på 85,3 prosent fra 2023-nivå. Denne økte avgiften vil ikke gi insentiver for å redusere avfallsmengde eller bidra til å øke graden av utsortering, og i tillegg vil den svekke norsk fjernvarmesatsing som utnytter overskuddsvarme fra avfallsforbrenning.  

Hvis et avfallsforbrenningsanlegg overfører denne økte kostnaden til avfallsbesitter (den som leverer avfallet til forbrenning), vil det i mange tilfeller være langt mer gunstig for dem å levere avfallet til svenske avfallsforbrenningsanlegg. Årsaken er at svenske aktører, som har en betydelig overkapasitet på forbrenning, priser sine forbrenningstjenester svært lavt i det norske markedet. Dette vil være svært negativt for norsk fjernvarmesatsing, fordi det vil gi mindre overskuddsvarme som kan utnyttes til fjernvarme. Det vil igjen kunne gi behov for større investeringer i strømnettet, siden fjernvarme avlaster dette, i særlig stor grad på de kaldeste vinterdagene. 

Statkraft mener at det er riktig at det skal koste å slippe ut CO₂, også i avfallssektoren. Vår vurdering er at en bedre løsning enn nåværende innretning vil være å legge avgiften på alt norsk restavfall som sendes til forbrenning (altså til avfallsbesitter), enten det behandles ved anlegg i Norge eller om det eksporteres.

Dersom dette alternativet ikke kan innføres for 2024 bør avgiften vurderes fryst på nivået gjeldende per 1. januar 2023, slik at man kan få utredet de faktiske konsekvensene av avgiften og vurdere alternativer til denne. Det vil videre kunne legge grunnlaget for en målrettet opptrapping av CO₂-avgiften uten de skisserte negative konsekvensene dagens modell har.

Grønt hydrogen 

For å kutte norske utslipp i industri, maritim transport og deler av tungtransporten, er det behov for hydrogen og hydrogenderivater som ammoniakk. 

Regjeringen har ikke lagt fram en modell for innføring av differansekontrakter (CfD) for hydrogen i Norge. I stedet legges det vekt på at den europeiske hydrogenbanken (EHB) er et egnet verktøy for norske hydrogenprosjekter. 

Vår vurdering er at det er positivt at EU satser på hydrogenproduksjon gjennom EHB, men dette er ikke tilstrekkelig for en norsk satsing på grønt hydrogen.  Det bør derfor vurderes en CfD-ordning eller alternativt å sette av midler til norske prosjekter gjennom «Auction as a Service»-systemet (AaaS). 

Bakgrunn:

Vårt selskap Carbon Removal AS utvikler anlegg i Norge for karbonfangst fra luft, også kalt Direct Air Capture ("DAC"). Det er en teknologisk løsning for å reversere våre menneskeskapte utslipp. Man kan tenke på det som en gigantisk støvsuger for CO₂.

Vårt prosjekt på Kollsnes i Øygarden kommune har som ambisjon å fange 500 000 tonn CO₂ fra lufta og permanent lagre den ved hjelp av Northern Lights infrastruktur for lagring. Prosjektet er samlokalisert med Northern Lights’ terminal for mottak av CO₂ som skal fraktes med rørledning offshore for permanent lagring.

Våre nord-amerikanske partnere har nå startet bygging av det første 500 000 tonn anlegget med samme teknologi som vi har valgt. Dette er et fullskala anlegg, og det skjer i USA og som konsekvens av deres Inflation Reduction Act. Vi fremhever dette prosjektet for å poengtere at karbonfangst fra luft er nå kan iverksettes i betydelig skala.

Vi mener karbonfjerning med DAC er en viktig sak for Energi- og miljøkomiteen fordi:

1. Karbonfjerning er nødvendig for at verden skal holde seg innenfor både 1,5 grader og 2,0 grader global oppvarming.
2. Norge har naturgitte fortrinn for karbonfangst. Vi er en energinasjon med en hovedsakelig fornybar kraftforsyning og med et stort potensial for lagring av CO2 offshore. Vi har også topp kompetanse til CCS fra olje- og gassbransjen.
3. Karbonfangst fra omgivelsesluft (DAC) vil ha lavere tiltakskostnad enn flere andre klimatiltak vi allerede har iverksatt i Norge.

Karbonfjerning fra luft vil altså både 1) være bra for den globale kampen mot klimaendringer, og 2) redusere Norges kostnad for å nå klimamålene våre. I tillegg vil karbonfjerning fra luft være med å videreutvikle CCS industrien i Norge.

Til tross for dette er det i dag ingen myndighetsbestemte incentiver i Norge til karbonfjerning fra luft. Vi mener det er et åpenbart hull i klimapolitikken.

Men i forbindelse med behandlingen av Energimeldingen og Tilleggsmeldingen i juni 2022 gjorde Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen vurdere virkemidler som kan bidra til å gjøre direkte karbonfangst fra luft (DAC) lønnsomt, herunder hvordan CO₂-avgiften og handlingsrommet innenfor kvotehandelssystemet kan innrettes for å få til dette.»

Som vi også tidligere har sagt, mener vi det var et godt vedtak, men nå bør handling følge ord.

Det er naturlig å innlemme DAC i en av de eksisterende store sektorovergripende virkemidlene. DAC vil være en del av ikke-kvotepliktig sektor, så det følger at CO₂-avgiften som hovedvirkemiddelet i den delen av økonomien er det første man bør se til. Vi mener en omvendt CO₂-avgift er en enkel og god måte for å innlemme karbonfangst fra luft i klimapolitikken. Eventuelle spesialtilpasninger eller spesialvirkemidler i tidlig fase får heller komme i tillegg.

Dette vil være nært beslektet med ordningen for DAC som er innført i USA med en betaling på $180 per tonn CO₂, og der har de lykkes med å utløse storskala karbonfjerning som konsekvens. Vi mener Norge bør følge samme linje, og komme i gang tidlig med å bygge opp denne delen av CCS industrien.

Bidrag til Omstillingsmålet og forpliktelser i Innsatsfordelingsforordningen:

Miljødirektoratet laget i 2023 rapporten «Klimatiltak i Norge mot 2030» som vi oppfatter er statens gjeldende kunnskapsgrunnlag for klimatiltak, barrierer og virkemidler. Rapporten konkluderte med at Omstillingsmålet fortsatt kan nås, og har i sin fremskrivning til 2030 med 1 million tonn karbonfangst fra luft i 2030. Den konkluderer også med at våre forpliktelser overfor EU i Innsatsfordelingsforordningen kan nås innenlands. Fremskrivningen inkluderer da 1,5 millioner tonn karbonfangst fra luft i perioden 2021–2030. Karbonfangst fra luft er altså viktig for å nå målene.

Miljødirektoratet fremhever fem grep som vil gi omstilling og utslippseffekter relativt raskt, som vil gi betydelige utslippsreduksjoner fram mot 2030 og som vil muliggjøre storskala implementering etter 2030. Ett av disse grepene er nettopp en «omvendt CO₂-avgift» for CCS.

Bidrag til reduserte kostnader:

I sin rapport fra mars 2023 om industriell karbonfjerning beregnet Miljødirektoratet i samarbeid med Sintef og Vista et kostnadsintervall for karbonfjerning fra luft på 3500-6500 kr/tonn. Vår børsnoterte partner i USA, Occidental Petroleum, har kommunisert cirka 2200-2800 kr/tonn for storskala anlegg bygd i perioden 2025-2030. Med ytterligere skalering vil kostnadene falle videre på lang sikt.

Som sammenlikningseksempel har Norges innblandingskrav for avansert biodrivstoff en tiltakskostnad på 4500–6500 kr/tonn. Dette er også et produkt mange land vil ha mer av, og det vil drive prisene opp. I tillegg er avansert biodrivstoff i hovedsak importert, mens karbonfangst fra luft gjennomføres i Norge med norske ressurser. Vi mener karbonfjerning fra luft ser ut til å bli et mindre kostbart tiltak, i tillegg til at det kan gjennomføres her hjemme uten import av dyre bioråvarer.

Behov for handling:

I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett gjorde Stortinget i juni 2023 følgende vedtak.

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern utredning av virkemidler for samfunnsøkonomisk riktig prising av negative utslipp, slik som negativ CO2-avgift eller omvendte auksjoner, og vurdere muligheten til at støtte til CO2-fjerning (negative utslipp) kan kombineres med salg av klimakreditter.»

Igjen mener vi dette også er et godt vedtak, og det er åpenbart at vi må utrede riktig prising.

Vedtaket er et viktig signal til industrien om å utvikle prosjekter. Vi savner imidlertid en raskere oppfølging av vedtaket, og at utredning går videre til etablering av rammevilkår. Vår forståelse er at en omvendt CO₂-avgift som virkemiddel for industriell karbonfjerning vil være relativt enkelt å implementere og å forvalte. Jo mer tid som brukes på å komme i gang, jo mer karbongjeld vil vi opparbeides, og jo mer ressurskrevende blir klimajobben.

Vi etterlyser handling, at det settes fart på utredningsarbeidet og at det snarest mulig etableres rammevilkår for karbonfangst fra luft.

Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2024, herunder Energi- og miljøkomiteens tildelte kapitler. Spires innspill gjelder Olje- og energidepartementet (OED) og Klima- og miljødepartementet (KLD) sine proposisjoner.

Karbonfangst og lagring
I kapittel 1850 post 72 i OED sin proposisjon foreslår regjeringen å bevilge 2 600 millioner kroner til Langskip. Industriell CCS er høyst kostnadskrevende og det er stor usikkerhet knyttet til effektiviteten til teknologien og mengden karbon man vil være i stand til å lagre. Det er svært bekymringsverdig hvordan regjeringen systematisk undergraver usikkerhetsmomentene rundt teknologien, samtidig som CCS også brukes som et argument for fortsatt oljeutvinning.  

Det er flere mekanismer i naturen som allerede driver karbonfangst og lagring. Disse er tilgjengelige, sikre og på naturens premisser. Finansieringen av industriell kontra naturlig CCS er helt disproporsjonal. Derfor mener vi det er viktig å prioritere styrking og forbedring av naturlig karbonfangst og lagring, for eksempel i skog, myr og jord.

Spire foreslår følgende merknader: 

• Stortinget ber regjeringen om at CCS ikke skal gå på bekostning av andre klimatiltak som vi vet fungerer. Norge må kutte reelle utslipp i dag, og det er en for stor optimisme og avhengighet knyttet til industriell CCS. 

• Stortinget ber regjeringen om at det ikke gis nye letetillatelser, og at det utvikles en handlingsplan for utfasing av olje- og gassindustrien over de neste 10 årene. 

Mineralvirksomhet på havbunnen
I kapittel 1810 post 21 i OEDs proposisjon foreslår regjeringen å bruke 42 millioner kroner til studier, analyser og geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen, blant annet til petroleumsressurser og mineraler på havbunnen. 

Naturmangfold er under kraftig press, og utnyttelsen av naturen er allerede langt over naturens tålegrense. Likevel foreslår regjeringen å ødelegge havbunnen og dens økosystemer. Konsekvensutredningen viser at det ikke foreligger nok kunnskap om verken miljø- eller teknologi til å vurdere konsekvensene av dette. Dette inkluderer også konsekvenser av leting. 

Spire foreslår følgende merknader: 

• Stortinget ber regjeringen om å kutte bevilgningene til studier, analyser og geologisk kartlegging tilknyttet mineraler på havbunnen i post 21 kapittel 1810. 

• Stortinget ber regjeringen om et forbud mot gruvedrift på havbunnen.

Kvoter
I kapittel 1481 post 22 i KLD sin proposisjon foreslår regjeringen å øke posten til internasjonalt samarbeid over kvoter med hele 35 millioner kroner; fra allerede høye 85 millioner til 120 millioner. Spire er svært bekymret over denne økningen. 

For å løse klimakrisen, må vi anerkjenne at klimatiltak også kan medføre byrder for noen. Kjøp av klimakvoter er et prakteksempel på dette: Når Norge legger opp til et klimabudsjett som baserer seg på begrensede utslippskutt i Norge, må de finne andre veier mot klimamålet. Som et rikt land, er det derfor enklere for Norge å heller kjøpe klimakvoter. Men det er alt annet enn solidarisk klimapolitikk. 

Spire foreslår følgende merknad: 

• Stortinget ber regjeringen redusere post 22 i kapittel 1481 med 100 millioner kroner. Norsk klimapolitikk må basere seg på kutte utslipp i Norge, ikke være avhengig av å kjøpe klimakvoter fra andre land.  

Naturmangfold i kommunen
Under COP15 I desember 2022 skrev Norge under på FNs naturavtale, som skal sikre vern og restaurering av natur- og biomangfold. Det er helt sentralt at Norge følger opp med tiltak for å addressere den stadige og gradvise nedbyggingen av natur i Norge. 

I kapittel 1420 post 60 foreslår regjeringen å bevilge rett over 3 millioner kroner i en post som skal sikre at kommuner har planer for å ta vare på naturmangfoldet. I flere år på rad har denne posten stått på stedet hvil, og i år foreslås det å prisjustere den med 200 tusen kroner. Dette er et minimalt beløp, som ikke gir norske kommuner reell mulighet til å adressere utfordringene knyttet til arealforvaltning på lokalt nivå. Skal kommunene ha en mulighet til å ta vare på naturen, må denne potten økes vesentlig. 

Spire foreslår følgende merknad: 

• Stortinget ber regjeringen om å øke post 60 i kap. 1420 hvor kommuner kan søke om å utarbeide kommunedelplaner for naturmangfold vesentlig.

Karbonlagring i norsk natur
I kapittel 1420 post 32 i forslag til statsbudsjett 2024 foreslår regjeringen å kutte i bevilgningene til frivillig skogvern med hele 100 millioner kroner. Dette er ikke i tråd med FNs naturavtale. 

Vern og opprettholdelse av skog er særdeles viktig for klima og natur i de kommende årene, både for å ta vare på det mangfoldet vi har av natur, og for å opprettholde naturlig fangst og lagring av CO2, som skog bidrar til. Det settes spørsmålstegn ved at regjeringen foreslår 2,6 milliarder kroner til videreutvikling av karbonfangst- og lagringsprosjekter, og samtidig kutter i midlene til skogvern. Ved å gi midler til skogvern, vil man ta vare på naturen og naturlige former for CO2-fangst og lagring blir opprettholdt. 

Spire foreslår følgende merknader: 

• Stortinget ber regjeringen om å reversere kutt i frivillig skogvern. 

• Stortinget ber regjeringen om tiltak for å styrke og forbedre naturlig karbonfangst og -lagring i skog, myr og jord.

1. Behov for økte bevilgninger – oppsummert:

Kap. 1420, post 21 og 80 økes med 80 mill. Herunder øremerket;

• Øke bevilgningene til pukkellaksbekjempelse med 10 mill.
• Øke bevilgningene til anadrom laksefisk med 10 mill. (likt det som ble fjernet i 2022)
• Øke bevilgningene til SNO og Miljødirektoratets fagavdeling med 10 mill.
• Øke bevilgningene til fisketrapper med 10 mill., i tråd med nasjonal tiltaksplan
• Øke bevilgningene til generell vannforvaltning med 20 mill.
• Øke bevilgningene til naturrestaurering med 20 mill.

Anmodninger:

• Komiteen anmodes om å be Stortinget om å utrede en avgift per kwt på vannkraft for å finansiere restaureringstiltak i vassdrag.
• Komiteen anmodes om å be Stortinget om at Kvalitetsnorm for villaks brukes som rapportering på oppfyllelse av naturavtalen. Kvalitetsnormens minstekrav må oppnås før bestander kan klassifiseres som restaurert.
• Tilskuddet til Tanavassdragets fiskeforvaltning hentes fra Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett.

2. Villaksen og Naturavtalen

Om Norge skal oppfylle naturavtalen, er vi nødt til å ta villaksens utfordringer på alvor og foreta politiske prioriteringer som sikrer at de enkelte bestandene oppnår kravene i kvalitetsnormen for villaks.

Kvalitetsnormen skal ivareta villaksen og gjenoppbygge bestandene til en størrelse som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter. Normen er fastsatt i Kongelig Resolusjon, og hjemlet i Naturmangfoldloven § 13. Kvalitetsnormen sier blant annet at det skal være et normalt høstbart overskudd av villaks i norske lever. Status for de norske laksebestandene er dessverre slik at bare 1 av 5 oppfyller kravene i Kvalitetsnormen.

FN har erklært naturkrisen som en av de største utfordringene vi står overfor. Til tross for iverksettelse av en rekke tiltak, viser den atlantiske laksen, en dramatisk bestandsnedgang. Innsiget av villaks til norske elver er mer enn halvert de siste 40 årene. Derfor er villaksen nå på rødlista over nær truede arter.  Skal vi ta vare på villaksen og vår unike vassdragsnatur og kreves det økte bevilgninger til både tiltak og til Miljødirektoratet, Statens naturoppsyn og miljøvernavdelingene hos Statsforvalterne, som har dette som sitt ansvarsområde.

3. Klima- og miljødepartementets poster:

Vi mener det er uheldig for arbeidet med å ta vare på natur, at kostnader til driftsutgifter og tilskudd samles i sekkeposter. Denne nye ordningen svekker åpenheten om pengebruken, og reduserer muligheten for politikerne til bl.a. å prioritere bevaringstiltak for villaks.

Norske villaksbestander må oppfylle kravene i kvalitetsnormen, og vi må restaurere mer forringet vassdragsnatur. Flere gode prosjekter venter på igangsetting, og til det trengs det mer penger. Vi mener derfor at postene 21 og 80 bør økes med 80 millioner. Dette vil også styrke kommuner, vannområder og frivillige organisasjoners arbeid med å ta vare på villaks og vassdragsnatur. 

Anadrom laksefisk
Årets bekjempelse av pukkellaks viser at det nytter å sette feller nederst i vassdragene, i tråd med Miljødirektoratets bekjempelsesstrategi. Neste invasjon er ventet i 2025. I 2024 må det settes av nok penger til å kjøpe inn og klargjøre nye feller, slik at disse er på plass til 2025. Det må settes av minimum 25 millioner til dette. Forskning utført av NINA i sommer, viser en bifangstdødelighet på over 60 % i kilenot for atlantisk laks. Dette viser med all tydelighet at kilenotfiske av pukkellaks ikke er akseptabelt siden tanalaksen er fredet.

Det er viktig at den påbegynte Gyro-behandlingen av vassdragene i Driva-regionen fullføres. Dette er også viktig for å øke kunnskapen om effekten av klorbehandling, slik at arbeidet i Drammensregion kan fortsette som planlagt. Behov for evt. økte bevilgninger må komme som påplussinger i revidert nasjonalbudsjett. Det haster med å igangsette arbeidet i Drammen, ettersom ekstremvær som Hans nå utraderer saltvannsbarrieren nedover mot Glomma og Numedalslågen.

Vi støtter satsingen på fisketrapper for å styrke laksebestandene. I og med at miljømyndighetene har laget en egen nasjonal tiltaksplan for prioriterte fisketrapper, bør det lages en egen budsjettpost for bevilgninger til fisketrapper. Det er behov for årlige bevilgninger på 10-15 mill. de neste 10 årene.

SNO rapporterer om at det i 2023 har vært en økning på mer enn 50 % i ulovlig garnfiske etter laks i sjø. Villaksen er mer truen enn noen gang, og det er behov for å styrke det løpende nasjonalt lakseoppsyn i sjø for å følge opp stortingsmeldingen om Miljøkriminalitet. Det er behov for å øke bevilgningen med 4 mill. til to nye stillinger og økte driftskostnader.

Fortsatt kalking er viktig for både laks og ørret, og Miljødirektoratets handlingsplan må følge opp.

4 mill. til Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF) for bortfall av fiskekortinntekter, foreslås overført. NL har ikke noen motforestillinger til at staten støtter TF, men mener at dette må begrunnes i at man ønsker å opprettholde den samiske kulturen langsmed Tanavassdraget. Kostnaden bør derfor tas fra Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett.

Generell vassforvaltning
Vi er inne i FNs tiår for restaurering av natur, og vi har forpliktet oss til målene i Naturavtalen. Med tanke på at det er nesten 10 000 vannforekomster som må forbedre miljøtilstanden innen fastsatt frist, de første innen 2027, er ikke 15,1 mill. tilstrekkelig. I 2023 ble søknader for 30 mill. vurdert å tilfredsstille kriteriene, men de hadde bare 15 millioner til utdeling. Dette er et tydelig tegn på at det er mange gode prosjekter som venter på å bli realisert, og posten bør derfor styrkes med ytterligere 20 millioner.

Naturrestaurering
Vi er positive til at det er etablert en ny tilskuddsordning for naturrestaurering, men posten bør økes fra 10 til 30 millioner for at arbeidet med naturrestaurering skal få et løft i tråd med Naturavtalen, og våre nasjonale miljømål.

Vi har merket oss at den nye Klima- og miljøministeren uttalelse om at det nå skal settes av 0,2 øre per kwh fra landbasert vindkraft til naturrestaurering. NL ber komiteen om å oppfordre Stortinget til å utrede en kwh-avgift på vannkraft som kan benyttes til vassdragsrestaurering på tilsvarende måte.

4. Olje- og energidepartementets poster:

144 av 448 laksevassdrag er utbygd for vannkraft, og vannkraftregulering er vurdert som en av de store truslene mot villaksen.

Vilkårsrevisjoner er det viktigste verktøyet vi har for å oppnå miljøforbedring i regulerte vassdrag. Det må legges mer vekt på vassdragsnaturens egenverdi, og vi må se vilkårsrevisjonene i sammenheng med både oppfølging av EUs vanndirektiv, nasjonal strategi for restaurering av vassdrag og målene i naturavtalen. Naturavtalen har som kjent ikke bare et mål om 30 % representativt vern av natur, men også at 30 % forringet natur skal restaureres.

I likhet med NVE, må også Miljødirektoratet få økte ressurser for å sikre gode miljøfaglige konsesjonsbehandlinger og vilkårsrevisjoner. Det må stilles krav til oppdaterte fagrapporter basert på Miljødesignmetodikken.

Det må stilles krav til regulantene om at vannkraften skal oppfylle EUs taksonomi for grønn energi. 

Det må stilles krav om reelle miljøforbedringer i regulerte vassdrag:

• Sikre toveis vandringsløsninger for fisk
• Minstevannføring/miljøbasert vannføring
• Effektkjøring/start/stopp-kjøring begrenses til kraftverk med utløp til sjø eller innsjø.
• Restaurering av forringet habitat
• Mønsterpraksis – bruk av de beste tekniske løsningene

Vi mener også at NVEs Miljøtilsyn må styrkes for følge opp konsesjonsbrudd i regulerte vassdrag.

Flom og skredforebygging - Kap. 1820, post 22
Vi støtter økte bevilgninger til sikrings- og miljøtiltak, men vi ber komiteen fremme følgende presisering: «Moderne flomforebygning og sikring må utføres på elvenaturens premisser, og ivareta villaksens- og elveøkologiens behov.». 

Andre miljøtiltak i regi av NVE bør ses i sammenheng med nasjonal strategi for restaurering av vassdrag, oppfølging av EUs vanndirektiv og Naturavtalens mål om 30 % restaurering av forringet natur.

USS er en interesseorganisasjon for 102 kommuner med store utmarksområder som totalt utgjør mer enn 40 prosent av Norges fastlandsareal. Formålet er å styrke det lokale selvstyret i saker om bruk og vern av utmarksområder for å fremme en bærekraftig utvikling og livskraftige lokalsamfunn.

Turistskatt

Regjeringen har ikke fremmet noe konkret forslag til en lokal eller statlig turistskatt i statsbudsjettet for 2024, slik Stortinget anmodet om i vedtak nr. 83 (2022–2023). I Prop. 1 LS (2023 –2024) er det opplyst at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av anmodningsvedtaket på et senere tidspunkt.

Reisemålsutvalget leverte sin utredning, «NOU 2023:10 Leve og oppleve. Reisemål for en bærekraftig fremtid», 30. mars 2023. I utredningen har utvalget blant annet foreslått å innføre en turistskatt til staten.

Innføringen av turistskatt har etter hvert fått nokså bred politisk støtte. Regjeringspartiene har i Hurdalsplattformen lagt til grunn at de vil åpne for at kommuner kan kreve inn besøksbidrag, og skriver at de vil: «Sikre lokal verdiskaping og tilrettelegging ved å gi kommuner mulighet til å innføre besøksbidrag. Det skal raskt settes i gang ett eller flere pilotprosjekter, for eksempel i Lofoten, basert på lokalt initiativ.»

Høyres landsmøte vedtok også i mars 2023 en resolusjon om lokalsamfunn, der et av punktene gikk ut på at: «Høyre vil […] åpne for at kommunene som ønsker det kan innføre en “turistskatt”».

En slik ordning er også i samsvar med vanlig praksis i mange europeiske land.

USS mener det må tilligge den enkelte kommune å ta stilling til om en turistskatt (eller et «besøksbidrag») skal innføres. Og dersom en turistskatt innføres – er det åpenbart at denne må gå direkte til de berørte kommuner som kan benytte inntekten til konkrete avbøtende tiltak i de utsatte områdene.

Komiteen bør be regjeringen om å fremskynde saken, og ikke skyve den ut i uviss fremtid slik det er lagt opp til i statsbudsjettet.

Fritidsboliger og helestjenester

Helse- og omsorgstjenestene i kommunene blir i hovedsak finansierte av frie inntekter, som blir fordelte med utgangspunkt i folkeregistrerte innbyggere i kommunen. Dette medfører at kommuner med mange hyttebeboere («deltidsinnbyggere») får utgifter som de frie inntektene ikke dekker.

I regjeringens budsjettforslag, er det vist til at Inntektssystemutvalget, som leverte sin utredning høsten 2022, vurderte denne problemstillingen. Det fremgår videre at regjeringen vil vurdere Inntektssystemutvalgets anbefalinger og komme tilbake med en egen melding til Stortinget våren 2024.

USS foreslo i sitt høringsinnspill at det må hensyntas at en rekke distriktskommuner har et langt høyere innbyggertall enn folkeregistreringen tilsier, som følge av at stadig flere benytter sine fritidsboliger/hytter som deltidsboliger. Det er USS’ syn at utviklingen har ført til at spørsmålet om likeverdige tjenester i større grad enn hva som gjøres i dag må vurderes i lys av det reelle antall personer som bor eller oppholder seg i kommunen, og ikke utelukkende på grunnlag av hvem som anses som fastboende eller folkeregistrert i kommunen. USS opplever at inntektssystemutvalget bagatelliserer problematikken i sin rapport.

USS mener at det må utredes et mer bærekraftig inntektssystem , der lokalisering, dimensjonering og finansiering av offentlig infrastruktur, beredskap og annen offentlig tjenesteproduksjon i større grad baseres på brukertall fremfor innbyggertall.

Villrein

Når det gjelder villrein, skriver Klima- og miljødepartementet blant annet at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om bedring av forholdene for villrein i 1. kvartal 2024, hvor det vil bli fastsatt tiltaksplaner etter kvalitetsnormen for sju av de ti nasjonale villreinområdene. 

USS mener at kommunene har vært for dårlig involvert i dette arbeidet. Kommunene er den primære arealplanmyndighet etter plan- og bygningsloven, men er i arbeidet med villreinplanene redusert til en «innspillspart» på lik linje med interesseorganisasjoner og andre. Kommunene burde ha vært invitert med i selve prosjektarbeidet, både i styringsgruppe og i prosjektgruppe. Prosessessen og arbeidet med de regionale villreinplanane er et godt eksempel på hvordan lokalsamfunn/ kommunene skal og kan involveres for å få til et godt og omforent resultat i arbeidet med ny stortingsmelding villrein. USS mener kommunenes deltakelse er nødvendig for å ivareta både interessene til de som bor i villreinområdene og villreinen, og på denne måten redusere konfliktnivået.

Tilskuddsordning for naturrestaurering og naturregnskap

USS vil avslutningsvis kommentere at den støtter budsjettforslagets kapittel 1420 post 80 om å opprette en ny tilskuddsordning for naturrestaurering rettet mot kommuner, organisasjoner og private tiltakshavere på 10 mill. kroner. USS støtter også forslaget i kapittel 1420 post 80 om å sette av 10 mill. kroner til arbeidet med å utvikle et naturregneskap for Norge. Naturregnskapet tar utgangspunkt i FNs standard for naturregneskap og skal vise hvor mye natur vi har (areal), tilstanden til naturen og hvilke økosystemtjenester naturen leverer.

NOAH ønsker å ta til orde for en politikk for reduksjon i utnyttelsen av landbruksdyr, kombinert med en reell satsing på plantebasert produksjon og redusert kjøttforbruk. I tillegg ønsker vi å understreke viktigheten av at det brukes budsjettmidler på tiltak som øker aksepten for bærekraftige rovdyrbestander, og kunnskap om hvordan leve sammen med ville dyr. NOAH har en økende bekymring for ville dyr som ofte faller mellom ansvarsområdene til LMD og KLD, og som utsettes for en rekke menneskeskapte belastninger uten at verken dyrevelferd eller deres overlevelse som art i tilstrekkelig grad hensyntas. Denne bekymringen er styrket med overføring av «jaktbare» arter til LMD – og nå Landbruksdirektoratet. NOAH ønsker å komme med innspill til følgende temaer:

1. Kostholdsendring som miljøtiltak

I Miljødirektoratets (2023) nye rapport, Klimatiltak i Norge mot 2030, fremheves kjøttkutt i tråd med gjeldende nasjonale kostholdsråd som klimatiltaket med størst potensial for utslippskutt fram mot 2030 i Norge. Anbefalingen er at ingen spiser mer enn 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uken. I regjeringens klimaavtale med jordbruket ligger det også fast at regjeringen skal arbeide med forbruksendringer som indirekte kan medføre reduksjoner i klimagassutslipp fra jordbrukssektoren – som endringer i matforbruk i henhold til kostrådene. Ikke minst vil en reduksjon i kjøttforbruket tilsvarende kostholdsrådene kunne gi besparelser på 30 mrd. kroner årlig i helseutgifter i følge Helsedirektoratet.

NOAH mener det er på høy tid at arbeidet for økt plantebasert forbruk og redusert kjøttforbruk trappes opp gjennom å øke bevilgningene til kostholdstiltak som fokuserer på kostholdsvaner økt plantebasert forbruk.

NOAH ber departementet presisere viktigheten av forbrukerrelaterte tiltak for kostholdsendring og avsette midler til et tverrsektorielt samarbeid mellom KLD, LMD, HOD og BFD for tiltak som gir økt kunnskap om plantebasert mat i befolkningen, herunder om et sunt og bærekraftig kosthold og praktisk tilberedning.

2. Rovdyr og konfliktdempende tiltak

NOAH vil understreke at effektiv konfliktdemping ikke bare dreier seg om å få ned den faktiske skaden, men å øke aksepten for bærekraftige rovdyrbestander, og kunnskap om hvordan leve sammen med ville dyr. Derfor må tilskuddet til kommunene i størst mulig grad brukes til informasjonstiltak og formidling av kunnskap for å skape aksept for sameksistens med ulv og andre rovdyr innenfor disse områdene.

Videre kan omstillingstiltak for husdyrbønder kan være svært viktig. Det er av samfunnsmessig interesse at den næringsvirksomheten man omstiller seg til blir samfunnsøkonomisk lønnsom og bidrar med merverdi i form av reduserte klimagassutslipp i landbruket – slik plantebasert matproduksjon gjør. Det er et paradoks at saueproduksjon flere steder holdes kunstig opp av subsidier fra staten - på tvers av helse- og klimamål, samtidig som den samme driften skaper problemer for bevaring av truede rovdyr og utløser statlige midler også i forbindelse med dette, samtidig som det fører til dyrelidelser for de produserte dyrene. Det er uheldig at omstillingsmidler i forbindelse med konfliktdempende tiltak er strøket fra budsjettet. Det er ytterligere uheldig at 10 millioner ekstra NOK er satt av til skyting av truede rovdyr under slike midler.

- NOAH foreslår at det presiseres at tilskuddet til kommuner under Post 73 «Tilskot til rovvilttiltak» skal brukes for å tilpasse næringsutøvelse bedre til ulvenes tilstedeværelse, og til å øke aksepten for rovdyr i naturen. NOAH foreslår at de 10 millionene til økt skyting strykes fra budsjettet.

Regjeringen fremholder i budsjettet at de vil arbeide for lavere «bestandsmål» for ulv og bjørn på tross av at Miljødirektoratet nettopp har frarådet dette sterkt, og påpekt at det vil være i strid med Bernkonvensjonen. NOAH foreslår at mål om reduserte bestandsmål, som beskrevet i bl.a. Del 1, kap. 3, strykes fra budsjettet der hvor dette er relevant.

3. Ville dyrs rettsvern

NOAH ser at rettsvernet for ville dyr per i dag er svært dårlig. I arbeidet for ville dyr, ser vi at de mange ganger faller mellom to stoler – mer bestemt mellom KLD og LMD – og at dyrevelferdslovens krav ofte settes til side for disse dyrene. NOAH er i år sterkt bekymret for at ansvaret for såkalt «høstbare» arter – som inkluderer flere rødlistede arter – nå også fratas Miljødirektoratet og skal gå over til Landbruksdirektoratet.

• - NOAH ber Stortinget om at ansvar for alle ville dyr forblir i Miljødirektoratet, og helst også tilbakeføres til KLD.

- NOAH mener det bør gis midler til forskning på forebyggende tiltak mot vilt-konflikter generelt – dette vil også virke positivt i forhold til tilsvarende problemstillinger med store rovdyr. Forskningsmidler til et slikt formål kan bevilges over kap. 1410 for eksempel post 50 eller 70 – til miljøforskningsinstituttene.

- Det jobbes nå med ny viltlov. NOAH ber Stortinget presisere i budsjettet at ny viltlov må bygge på hensyn til dyrs egenverdi etter dyrevelferdsloven, hensyn til dyrenes viktige rolle for å oppretthodle sunne økosystemer og hensyn til mennesker som har glede av naturen på andre måter enn jakt.

4. Restaurering av natur

FN erklærte i 2019 krise for naturen og de ville dyrene. Hovedgrunnen til tap av naturmangfold er ifølge FNs naturpanel arealbruk, og særlig fører husdyrhold og fôrproduksjon til avskoging. Den nest største grunnen til tap av arter er imidlertid direkte utnytting – jakt og fangst. Ville dyr møter stadig flere utfordringer som følge av menneskelig aktivitet og den tilknyttede naturkrisen. De ville pattedyrene utgjør til sammen 4 % av biomassen, mens mennesker utgjør 36 % og husdyr i kjøttindustrien utgjør 60 %. NOAH er bekymret for at tiltak for bevaring av natur eller truede arter ikke er vektlagt i budsjettet.

- NOAH mener at innsatsen for bevaring av vill natur og ville dyr må økes, og foreslår at budsjettet går inn for en særskilt satsing på restaurering av vill natur og habitater for ville dyr. Dette kan gjøres ved å øremerke midler over kap. 1420 post 80 "Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur".

5. Miljømerking av matvarer

NOAH har ved flere anledninger tatt til orde for en objektiv, offentlig merkeordning av matvarer, som baserer seg på målbare parametere knyttet til dyrevelferd, ressursbruk og klimagassutslipp.

- NOAH anbefaler at det bevilges midler til utredning av en merkeordning med  klima- og miljøinformasjon for matvarene, sammen med nøytral produktinformasjon for dyreprodukter bestående i informasjon om arealkrav, driftsform, slaktemetode m.m. Under kap. 1420 post 70 kan man for eksempel utvikle en standardisert merkeordning med obligatoriske krav for dokumentasjon av fastsatte parametere. En slik standard kan for eksempel bygge på modellen for obligatorisk næringsdeklarasjon, og kan inkluderes i matinformasjonsforskriften eller konkretiseres i en egen forskrift med hjemmel i matloven.

Innspill til statsbudsjetthøring i Stortingets Energi- og miljøkomite

Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av 60 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, takker for muligheten til å delta på statsbudsjetthøring. I vårt innspill vil vi fokusere på kapittel 1400 Klima- og miljødepartementet og 1420 Miljødirektoratet.

Kapittel 1400 Klima- og miljødepartementet

Verden står overfor store oppgaver for å møte både klima-, natur- og forurensningskrisa. I en rekke internasjonale forhandlinger spiller sivilsamfunnet en viktig rolle som leverandør av faglige innspill og lytteposter for norske myndigheter. For mange av våre medlemmer er reisestøtte helt avgjørende for å kunne følge internasjonale forhandlinger og med økte priser på både reiser og opphold rekker ikke de 575 000 kronene som ligger i forslag til budsjett langt.

ForUM ber derfor om at komiteen:

• Styrker post 76 i kap. 1400 til minimum 1 million kroner

Kap. 1420 Miljødirektoratet

Satsningen på natur i forslaget til statsbudsjett for 2024 er ikke forenelig med å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser. I budsjettet for 2023 ble en rekke poster knyttet til vern samlet under en mer generell post 32 Statlege tileigningar, vern av naturområde. Dette gir økt risiko for at økonomiske hensyn går over representativitet i utvalg av verneområder. Denne risikoen forsterkes av at posten også reduseres med 73,1 millioner kroner, hvor kuttet til skogvern på 100 millioner kroner er særlig alvorlig.  

Arealforvaltning er en sentral driver av naturkrisa og det er derfor et sterkt behov for å styrke kapasiteten på naturmangfold i kommuneplanleggingen og økt satsning på truet natur. Det er positivt at tilskuddsordningen for kommuner knyttet til naturhensyn i kommuneplanlegging under post 60 i kap. 1420 opprettholdes og prisjusteres, men 3 millioner er for lite.

I et omstillings- og 2050-perspektiv er det svært beklagelig at Klimasats-ordningen under tidligere post 61 i kap. 1420 ikke videreføres. Erfaringene med Klimasats har vært gode og den har ført til bedre integrering av klima i kommunenes arbeid, inkludert klima- og naturvennlig arealplanlegging og bidratt til mange innovative prosjekter som andre kommuner og regjeringen har kunnet lære av.

ForUM ber derfor om at komiteen:

• Opprettholder nivået på post 32 fra saldert budsjett 2023, inkludert reversering av kuttet på 100 millioner til skogvern
• Styrker post 60 med 23 millioner til ivaretakelse av natur i kommuneplanlegging

• Gjeninnfører tilskuddet til klimatiltak (Klimasats) under post 61 og at posten økes til 200 millioner kroner

Vennlig hilsen

Kathrine Sund-Henriksen

Daglig leder Forum for utvikling og miljø

Innspill til energi- og miljøkomiteen

Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen er Norges største fastlandsnæring. Totalt jobber over 400.000 i næringen, med en samlet omsetning på vel 1500 milliarder og en verdiskaping på kr. 400 mrd. Vi sørger for sysselsetting i omtrent hver eneste kommune over det ganske land. Byggenæringens Landsforening (BNL) er den største arbeidsgiver og interesseorganisasjonen for byggenæringen i Norge. BNL er en paraplyorganisasjon for 13 bransjer, og har om lag 3600 medlemsbedrifter med 77 000 årsverk.

Energieffektivisering

Energieffektivisering er det tiltaket som raskest kan frigjøre ren fornybar energi i til andre formål i samfunnet. Energikommisjonen viste til et stort potensial for energieffektivisering, opp mot 20TWh frem mot 2030. Kraftløftet i regi av LO og NHO har tatt til orde for at energibruken i bygg ikke skal være mer enn 69 TWh i 2030. Energikommisjonen pekte på at det er nødvendig med en virkemiddelpakke for å utløse det store energisparepotensialet. En sentral del av dette er økte tilskudd til energieffektivisering både i bolig og næringsbygg. SINTEF, NTNU, EBA og Skanska har laget en rapport som peker på at det er nødvendig med et støttebeløp på kr 4-5 mrd. for å utløse 13 TWh i 2030. Energitilskuddsordningen til husholdningene har ikke vært innrettet på en måte som har gitt volum av energisparing i husholdningene, og den totale bevilgningen har vært for liten. For å øke volum ber vi om at tilskuddsordningene til husholdningene utvides til teknologinøytrale tilskuddsordninger tilsvarende det som er for næringsbygg. I næringsbygg er det største energieffektiviseringspotensialet, og det er avgjørende med en kraftfull satsning i denne bygningsmassen for å ta ut det store energisparepotensialet.

BNL ber om at kap. 1825, post 50 økes fra 180 millioner til kr. 2 mrd. til energieffektivisering: 

• Kr. 1 mrd. til energitilskuddsordningen i husholdningene, til å utløse sparepotensialet som ligger i kjente løsninger. 
• Det settes også av kr. 1 mrd. til energieffektivisering av næringsbygg. 

En økning til 2 mrd til energieffektivisering er en kraftig opptrapping. Det å se på utformingen av strømstøtteordningen for å bidra til inndekning til en slik satsing kan være hensiktsmessig. Strømstøtteordningen gir i dag ingen insentiver for energieffektivisering.

Byggenæringen opplever en svært krevende markedssituasjon på grunn av økte renter, økte byggekostnader og usikkerhet i markedet. De er viktig at næringen beholder fagkompetanse slik at vi kan bygge viktige klimaløsninger fremover. Samfunnet bør benytte ledig kapasitet i byggenæringen til å få fart på energieffektivisering.

Utslippsfrie anleggsplasser

En krevende markedssituasjon utfordrer grønn omstilling i byggenæringen. Bedriftene har mindre kapital å bruke på omstilling. Våre medlemmer melder om at også det offentlige kutte i klima- og miljøambisjoner for å spare kostnader.  Dette ser vi også innen utslippsfrie anleggsmaskiner. Tall fra maskingrossisternes forening viser en generell nedgang i salget på nullutslippsmaskiner med 27% sammenlignet med samme periode i fjor. Samtidig med et krevende marked, har Enova endret sine støtteordninger hvor ordningen har blitt uforutsigbar, og totalen som bevilges er for liten. Miljødirektoratets rapport: Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslipp reduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler viser at det er mulig å nå 100% utslippsfritt innen 2030. For å nå dette målet må 9% av anleggsmaskinene være utslippsfrie i 2024, mot 4% i 2023. Det fordrer imidlertid en kraftig opptrapping av virkemidlene. Støtteordningene må være forutsigbare og langsiktige, og tilskuddsrammen må økes til å være i tråd med målet om 100% utslippsfritt i 2030.

Energismarte idrettsanlegg 
 Kap. 1428 Enova SF, post 50 
 
Norges idrettsforbunds visjon er idrettsglede for alle – det inkluderer kommende generasjoner. Med 1,9 millioner medlemskap, 56 000 idrettsanlegg og 9 400 klubber har idretten stor miljøpåvirkningen og et stort ansvar for å ivareta en bærekraftig utvikling.  
Norges idrettsforbund har derfor vedtatt sin egen bærekraftstrategi, der nasjonale klima- og miljømål ligger til grunn. Gjennom NIFs eget arbeid, og som støttefunksjon for resten av idretten skal vi bidra til at det bygges og rehabiliteres grønnere idrettsarenaer og at vi reduserer vår ressursbruk og klimaavtrykk i forbindelse med våre aktiviteter.  

Idrettslag har et stort potensial til å både spare og produsere egen strøm. Dette vil være bra for miljøet og redusere driftskostnadene til idrettslagene, som i sin tur kan bidra til lavere deltakerkostnader. Derfor har idrettens nye langtidsplan ‘Idretten vil’ mål om at idretten og myndighetene sammen skal bygge og drive miljømessig bærekraftige og energismarte idrettsanlegg. De færreste idrettslag har imidlertid kapital til å investere i opprustning av energisystem på egenhånd, men har knappe marginer og drift som i stor grad er basert på frivillighet. Det vil være avgjørende med stimulerende tiltak for å fremskynde overgangen. 

Regjeringen har presisert mandatet til Enova knyttet til energi slik at det nå omfatter energieffektivisering i alle sektorer. Det må også innebære frivilligheten. 

Mange idrettslag ser nå på mulige energieffektiviserende tiltak for sine idrettsanlegg, men blir møtt med hindringer når de søker etter offentlige støtteordninger gjennom Enova. Begrunnelsen er at idretten behandles som “næring” og derfor ikke kan søke støtte for energieffektive tiltak så lenge tiltaket ikke representerer ny teknologi. Enova har nylig utviklet en ny tilskuddsordning rettet mot energitiltak i næringsbygg, med mål om å kutte strømforbruket i bygg. Men her kreves energimerking og energikartlegging før søknadsprosessen kan settes i gang. Dette er et klokt grep for å stimulere til vekst i energitjenestemarkedet, men ikke er tilpasset kapasiteten og økonomien i frivilligheten. 

Idretten ønsker å bidra til Regjeringens mål om redusert strømforbruk og mener at en ordning i Enova tilpasset idrett og frivillighet vil være et viktig tiltak for å få til dette. Det er også et stort potensial for å utnytte takflater og andre arealer rundt idrettsanlegg til produksjon av fornybar energi. Derfor er også et av våre innspill til statsbudsjettet for 2024 at idretten bør kunne få støtte til grønn omstilling av eksisterende og nye anlegg. 

NIF mener: 

• NIF ber om at det opprettes et eget program for grønnere idrettsanlegg i regi av Enova. 
• NIF ber om at frivilligheten på samme måte som husholdningene kan få støtte til solcelleanlegg 

Grønn omstilling av fotballen 

NIF vil gjøre energi- og miljøkomiteen oppmerksom på et nytt og relevant miljøtiltak under Kultur- og likestillingsdepartementet i forslag til statsbudsjett 2024. Under kapittel 315 Frivillighetsformål, post 86 – Idrettstiltak er det satt av 5,5 millioner kroner til arbeidet med å forberede en grønn omstilling av norske fotballanlegg i lys av EUs kommende omsetningsforbud mot gummigranulat.  

Om lag 365 000 spillere er avhengig av å spille på de 2 050 kunstgressbanene vi har i landet. Uten fullgode alternativer til gummigranulat er NIF bekymret for evnen til å gjennomføre omstillingsfasen uten at det vil få store konsekvenser for aktiviteten og klubbene. Vi er derfor glade for at regjeringen gir 5,5 millioner for å bidra til kartlegging av alle kunstgressbaner i Norge, og vi ber Stortinget støtte opp under dette arbeidet.  

En framtidig kontrollert testing av miljøriktige alternativer og kontrollert utfasing av gamle kunstgressystemer vil være omfattende og medbringe kostnader klubbene ikke har råd til å ta alene. Vi ber myndighetene og Stortinget, på tvers av komiteer om å fortsette en god og tett dialog med Norges fotballforbund og idretten om hvordan vi skal lykkes med denne overgangen, uten at det rammer aktivitetstilbudet til barn. 

På vegne av NIF,

 
Zaineb Al-Samarai                                                                                             Nils Einar Aas 
Idrettspresident                                                                                                Generalsekretær 

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder. 

Klima- og miljødepartementet 

Tekna er skuffet over kutt og manglende satsninger på en rekke viktige områder Klima- og miljøverndepartementets budsjettforslag, noe som står i ganske grell kontrast til budsjettets innledningskapittel som understreker alvoret i klima- og naturkrisen og behovet for å handle raskt.  

Teknas innspill til KLDs budsjett innebærer en særlig prioritering av fire innsatsområder: (i) tiltak for naturmangfold, (ii) klimatiltak i kommunene (utslippskutt, klimatilpasning), (iii) tilrettelegge for utslippskutt i prosessindustrien og reell dialog med arbeidslivets parter om CO2-kompensasjonsordningen. 

Kap. 1420: Miljødirektoratet 

Post 31: Tiltak i verneområde og naturrestaurering: 

Over denne posten bevilges det blant annet midler til å restaurere blant annet våtmark/myr, som både er viktig for biologisk mangfold og i tillegg kan sikre store karbonlager.  

Tekna ber Stortinget om å øke denne posten med 100 mill. kroner. Sårbare våtmarker og myrområder er viktig for å sikre biologisk mangfold, samt binding av karbon.  

Post 32: Statlige tileigningar, vern av naturområde 

Regjeringen foreslår å kutte skogvern med 100 mill. Tekna minner om at Norge gjennom naturavtalen og gjennom Havpanelet har sluttet seg til målet om vern av 30 prosent av naturen både til lands og til havs innen 2030. Så langt har ikke Stortinget fulgt opp gjennom tilstrekkelige bevilgninger til at disse målene kan nås. 

Tekna ber Stortinget reversere regjeringens forslag til kutt i skogvernet på 100 mill. kroner.  

Post 60: Tilskudd for å ivareta naturmangfold i kommuneplanlegging 

Regjeringen foreslår kun 3,2 mill. kroner til kommunenes arealplanlegging og hensynet til natur. Samtidig har kommunene en nøkkelrolle i arealforvaltningen og det er stort behov for å styrke kommunenes innsats for naturmangfold. Dette er i tillegg viktig klimatilpasningspolitikk.  

Tekna ber Stortinget om å bevilge totalt 10 mill. kroner på denne posten for styrke kommunenes innsats for naturmangfold. Dette tilsvarer en økning på 6,8 mill. kroner. 

Post 61: Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning 

Budsjettforslaget innebærer en avvikling av Klimasats (tilskudd til kommunale tiltak for å kutte utslipp av klimagasser), noe som igjen er uforståelig med tanke på ambisjonene om å løse klimakrisa. Ordningen har vært effektiv og har stimulert klimainnsatsen i kommunene, hvor mye av klimainnsatsen må gjøres. På denne posten er det også en liten bevilgning til klimatilpasning i kommunene (6,5 mill. kroner), som kun foreslås videreført. I lys av den nylig foreslåtte stortingsmelding om klimatilpasning, framstår dette som svært beskjedent.  

Tekna ber Stortinget om å videreføre klimasats-ordningen, og å øke bevilgningen til Klimasats med 200 mill. kroner, slik at det kan lyses ut nye prosjektmidler i 2024. I tillegg må kommunenes tilskudd til klimatilpasningstiltak styrkes med 30 mill. kroner. 

Post 74: CO2-kompensasjonsordning for industrien 

Tekna deltar på vegne av Akademikerne i «Klimapartnerskap for prosessindustrien». Gjennom dette arbeidet ser vi store muligheter for trepartssamarbeid som bidrar til utslippskutt, men dette forutsetter en god dialog og forutsigbarhet om rammebetingelsene. Tekna har forståelse for regjeringens argumenter om å redusere veksten i offentlig støtte til prosessindustrien. Samtidig er vi overrasket og skuffet over at dette forslaget fremmes uten forutgående dialog.  

Tekna viser til Norsk Industris innspill til Finanskomiteen og støtter behovet for å en rask og reell dialog med industrien, som meisler ut prinsippene for en forutsigbar ordning og bidrar til utslippskutt. 

Kap. 1428: Enova SF 

Post 50: Overføring til Klima- og energifondet 

Enova er et av regjeringens aller viktigste verktøy for nå sine klimamål i 2030. Det er positivt at regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til Enova og Klima og energifondet på 225,5 mill. kroner, som kommer i tillegg til tidligere økninger både i 2022 og 2023. Samtidig har regjeringen store ambisjoner for grønn omstilling og utslippskutt, der Enova har en helt sentral rolle. Blant annet gjelder dette arbeidet med elektrifisering av transportsektoren, ammoniakk/hydrogen og innen produksjon av biodrivstoff/biogass. 

Klima- og energifondet har som formål å fremme energieffektivisering og en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og forvaltes av Enova SF. 

Tekna ber Stortinget om å øke bevilgningen til klima- og energifondet med 100 mill. kroner. 

Olje- og energidepartementet 

Teknas innspill til Olje- og energidepartementets budsjettforslag henger sammen med innspillene til KLD, og innebærer en særlig prioritering av (i) mer aktiv politikk for håndtering av overvann, (ii) styrke innsatsen for ENØK og (iii) satsningen på ny klimavennlig energi og teknologi. 

Kap. 1820: NVE 

Postene 22 og 23 (flom og skredforebygging og hydrologisk oppdragsvirksomhet og drift av målestasjoner). 

Med økende nedbør, både som årsgjennomsnitt og gjennom mer ekstremnedbør, er overvann på avveie en økende samfunnsutfordring. Overvann på avveie kan, under gitte betingelser, skape like stor naturskade som flom i vassdrag. Økende overvann og overvann på avveie bidrar også til økt belastning på vann- og avløpsanlegg. En mer aktiv politikk for bedre overvåking, kartlegging og håndtering av overvann, kan derfor både forebygge naturskade som flom og skred, og redusere den samlede belastningen på vann- og avløpssystemene. 

Regjeringens budsjettforslag innebærer allerede en viss styrking av post 22 som en oppfølging av ekstremværet «Hans», men det er symptomatisk at økningen her er langt mindre enn økningen til krise- og hastetiltak. 

Tekna ber Stortinget styrke innsatsen for flom og skredforebygging på følgende poster, post 22 med 100 mill. kroner og post 23 med 30 mill. kroner. 

Kap. 1825: Energieffektivisering og omlegging 

Postene 21, 50 og 60 

Tekna viser til at regjeringen nylig har lagt fram en handlingsplan for energieffektivisering og at budsjettforslaget følger opp dette med en økning på disse tre postene. 

Norge står fortsatt i en utfordrende kraftsituasjon og det er stort behov for en bedre kraftbalanse. Den «billigste kraften», er den det ikke er bruk for. Gjennom mange tiår har det vist seg at selv lønnsomme ENØK-tiltak ofte ikke gjennomføres. Det er behov for en kraftsatsning på Enøk. 

Tekna ber Stortinget om å øke bevilgningen over dette kapittelet med minst 200 mill. kroner for å sikre en reell satsning på energieffektivisering. 

Kap. 1850 Klima, industri og teknologi 

Post 50: Norges forskingsråd og Gassnova – forsking og teknologiutvikling for framtidas energisystem 

Her er det foreslått kutt til i bevilgningen til de tre programmene ENERGIX, FME og CLIMIT. Tekna vil understreke betydningen av alle disse programmene, for grønn omstilling som er basert på forskning og sterke innovasjonsmiljøer. 

Tekna ber Stortinget øke bevilgningen på post 50 med 25 mill. kroner og øremerke dette til temaområde Ny klimavennlig energi. 

Post 71: Teknologisenter Mongstad 

Budsjettforslaget innebærer kutt i bevilgningen til forskningssenteret på Mongstad fra 161 mill. kroner til 90 mill. kroner. Senteret har i mange år vært viktig for å teste ulike teknologier for karbonfangst fra industrien. I en tid hvor behovet for reduksjon av klimagassutslippet i atmosfæren er prekært, så er Tekna bekymret for at det foreslåtte kuttet vil gjøre det enda vanskeligere å utvikle, teste og kvalifisere ny teknologi for fangst og lagring av CO2. 

Tekna ber Stortinget om å reversere det foreslåtte kuttet i bevilgningene til testsenteret for karbonfangst på Mongstad (TCM Mongstad). 

Bakgrunn og utfordringer
Elvia er Norges største nettselskap og transporterer strøm til om lag 2 millioner mennesker i Oslo, Innlandet og deler av Viken. Vi har ansvar for å sikre effektiv tilgang på strøm til husholdninger og næringsliv i regionen.

Vi er bekymret for følgende:

• Nettet er fullt: 4. oktober mottok vi brev fra Statnett som opplyste om at transmisjonsnettet (det nasjonale hovednettet) i Oslo, Akershus og Østfold er fullt for forbrukskunder med større effektbehov. Det betyr at våre største kunder må vente på tilknytning til strømnettet, og gjelder både etablert og ny næring og industri. Det gjelder frem mot 2030-35.
  
  
• Grønt industriløft stopper opp: Situasjonen beskrevet over hindrer næringsutvikling, fornybar energiproduksjon og klimakutt i regionene. Regjeringens ambisjoner om et grønt industriløft vil ikke realiseres i Oslo, Akershus og Østfold, gitt dagens situasjon.
  
  
• For dårlig koordinering av solparker. Med dagens situasjon er konsekvensene at det blir krevende å lage forutsigbare og helhetlige planer for utbygging av nettet.
  
  

Våre løsninger

Elvia mener situasjonen er svært alvorlig, og jobber sammen med Statnett om løsninger som avlaster nettet og gjør at flere kunder kan knyttes til på eksisterende nett. Vi er i gang med er å gi kunder tilknytning med vilkår, mens vi venter på nettutbygging. Vi ser også på å ta økt risiko i nettdriften og å benytte mer teknologi for å drifte nettet med mindre marginer. Samtidig etablerer Elvia nå en ny Energikoordinator-rolle som skal finne nye løsninger sammen med kundene i påvente av nettkapasitet. Siden nettutbygging tar lang tid, må Regjering og Storting ta grep som avlaster nettet. Enova kan spille en viktig rolle i dette.  Elvia mener Regjeringens tiltak innen energiproduksjon og -effektivisering, inneholder få tiltak om energilagring og -styring som er viktige virkemidler for å øke og utnytte kapasiteten i dagens strømnett. Nedenfor er våre forslag på hvordan budsjettet kan være et virkemiddel som avlaster nettet og hjelper husholdninger og næring med lagringsstøtte og energistyring og -effektivisering.

Vi er avhengig av mer fornybar kraftproduksjon fremover. For å lykkes med dette ser vi behovet for en samordnet behandling av solparkhenvendelser. Dette vil gi mer rasjonell utbygging. I dag behandles solparkhenvendelser etter hvert som de kommer inn til NVE. Ettersom alle sakene skal likebehandles og alle skal få tilbud om tilknytning i henhold til tilknytningsplikten, blir det svært krevende å lage forutsigbare og helhetlige planer i regional- og transmisjonsnettet. Det bør derfor være muligheter for samordnet behandling av solparkene. En samordnet behandling vil gjøre at nettselskapene er bedre rustet når de gjør sine vurderinger av behov for å bygge ut regionalnett.

Vi trenger ENØK 2.0 – nå:

• Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning for ENØK-lån for å utløse investeringer med formål om energieffektivisering inkludert styringssystemer og -lagring i alle delene av norsk økonomi.

Batteristøtte:

• Stortinget ber Regjeringen innføre Enova-støtte til batteriinstallasjon i kombinasjon med solceller og smarte løsninger, som smarte elbilladere og smarte varmtvannsberedere, som styres av både strømpris og belastningen på det lokale strømnettet. Dette vil avlaste nettet.

Nettselskapenes handlingsrom må blir større:

• Stortinget ber Regjeringen innføre et større lovlig handlingsrom for nettselskapene. Nettselskapene har den direkte kontakten med kundene og bør gis i oppgave å rådgi kunden innen energieffektivisering og testing av ny teknologi.

Solparkene må samordnes:

• Stortinget ber Regjeringen innføre krav om samordning av solparksøknader.

Med vennlig hilsen

Anne S. Nysæther
Administrerende direktør, Elvia

Overordnet

Stortinget bør prioritere tiltak i statsbudsjettet som sikrer grønn og digital omstilling, lavere skattetrykk og kompetanse/tilgang på arbeidskraft. Regjeringens budsjettforslag virker finanspolitisk nøytralt, men vi er bekymret for at offentlige utgifters andel av BNP er nær 62 pst. og høyest i OECD. Finansieringen av offentlige utgifter skjer i stadig større grad fra petroleumsfondet og avkastningen er usikker. Stortinget må derfor be regjeringen starte arbeidet med strukturendringer som sikrer at offentlig utgiftsvekst er bærekraftig. NHO bidrar gjerne i arbeidet.

Kraftløft for klimaomstilling og grønn industrisatsing

Den viktigste forutsetningen for klimaomstilling og grønn industriutvikling i Norge er tilgang på fornybar kraft. Kraftløftet er et samarbeid mellom LO, NHO og regjeringen for å sikre økt krafttilgang raskere. Gjennom trepartssamarbeidet skal vi bidra til tiltak, mobilisering og grep som sikrer tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser for næringsliv og forbrukere i Norge mot 2030. Samarbeidet om Kraftløftet har siktemål frem mot 2030, og har fokus på hva som skal til for å bygge ut mer kraft og nett raskt og hvordan vi kan sette fart på energieffektiviseringen og lokal energiproduksjon.

I statsbudsjettet for 2024 gjør regjeringen flere nødvendige grep for å sikre økt krafttilgang fremover, i tråd med Kraftløftet. NHO ser samtidig behov for ytterligere avklaringer og skjerpet innsats på flere områder, noe vi håper vil komme på plass gjennom Stortingets budsjettbehandling.  

• NHO er glad for at høyprisbidraget for kraft fjernes, som et nødvendig grep for å bidra til realisering av nye fornybarprosjekter. Forslaget om grunnrente på vindkraft på land må justeres for å utløse investeringer - slik at vi sikrer investeringsnøytralitet og gode overgangsordninger for etablerte anlegg. Midler til vertskommuner er positivt. 
• Energieffektivisering er den raskeste og mest ukontroversielle veien til mer kraft. LO og NHO la nylig frem rapporten Strategi for energieffektivisering og lokal solkraft, som del av Kraftløftet. Nå trengs tydelige og forpliktende mål og midler som mobiliserer og skalerer energieffektivisering hos husholdninger og bedrifter. Vi er glade for styrkingen av ENOVA med 180 mill. kroner til energieffektivisering, men foreslår økning til 1 mrd. kr. Enovas mandat må åpne for mer enn støtte til teknologiutvikling og også gjelde for industrien. 
• NHO er glad for at regjeringen også i 2024 øker bevilgningene til energimyndighetene med 140 mill. kr. Styrking av saksbehandlingskapasiteten i NVE, RME og OED er helt nødvendig for å bidra til raskere konsesjonsbehandling av strømnett og fornybar kraftproduksjon, og økt analysekapasitet. NHO mener ledetiden for nye kraft- og nettutbygginger må reduseres kraftig dersom vi skal greie å bygge ut tilstrekkelig kraft og nett raskt nok.

Grønt industriløft

I løpet av det siste året har EU og USAs satsing på grønn omstilling, jobbskaping og robuste verdikjeder utfordret grønne investeringer i Norge. NHO er positive til regjeringens grønne industriløft, men virkemiddelapparatet bør benyttes enda bedre for å utløse norske industriinvesteringer. Norge må også ha kapasitet og vilje til å øke tempoet i implementeringen av EØS-rettsakter. 

• Forslaget om å svekke CO2-kompensasjonsordningen er svært uheldig. En ytterligere heving av kvoteprisgulvet til 375 kr. i 2024, uten forvarsel, skaper uforutsigbarhet for aktørene og usikkerhet om fremtidig lønnsomhet i mange bedrifter. Regjeringen må gå i dialog med industrien før ordninger endres, slik som det tidligere er lovet. 
• Det må etableres løsninger som sikrer investeringer i grønne verdikjeder, og bedriftene bør sikres mulighet til finansiering i en oppskaleringsfase. Det er behov for å opprette en egen låneordning i EksFin med mandat for å ta høyere risiko innen f.eks. batteriproduksjon. Rammen kan avgrenses til 5-10 mrd. kr i første omgang. Lån i eksfin er "under streken", men vil kreve midler til risikoavsetninger. 
• For å bygge en norsk hydrogennæring trengs differansekontrakter, infrastruktur og investeringsstøtte, i tillegg til målrettet forskning og et velfungerende innovasjonsøkosystem. En norsk hydrogennæring kan både gi utslippskutt i Norge og bidra til å dekke etterspørselen etter lavutslipps hydrogen i EU. 
• NHO er glad for satsingen på Langskip-prosjektet, og at fangstprosjektet på Norcem Brevik, og lagerløsningen Northern Lights, er i god fremdrift. Vi håper også fangstprosjektet til Hafslund Celsio på Klemetsrud vil bli videreført og realisert når et nytt prosjektgrunnlag er på plass i 2024. Suksess for Langskip-prosjektet avhenger også av at flere fangst- og lagringsprosjekter kommer til, både i Norge og utlandet. NHO mener det trengs et tydeligere rammeverk for å utløse nye fangstprosjekter som er under planlegging i Norge, og insentiver for CO2 fjerning/negative utslipp.

Skjerpet klimaforpliktelse krever økt nasjonal innsats i samarbeid med EU

I november 2022 meldte regjeringen inn et forsterket klimamål til FN om å redusere de nasjonale utslippene med minst 55 prosent innen 2030. Forpliktelsen skal gjennomføres i samarbeid med EU. I Regjeringens klimastatus og -plan (Grønn bok) redegjøres det både for oppfyllelse av en oppdatert klimaavtale med EU, og for det nasjonale omstillingsmålet for hele økonomien.

NHO er glad for at regjeringen i Grønn bok viser konsekvensene av en oppdatert klimaavtale med EU om 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp, med utgangspunkt i mål vedtatt for sammenliknbare land. Utslippsbudsjettet viser at Norge er på etterskudd, og har opparbeidet seg en utslippsgjeld på 2,8 mill. tonn CO2-ekv. for årene 2021-2023. Med regjeringens plan vil gjelden fortsette å øke frem til 2026, for så å hentes inn mot slutten av perioden. NHO synes redegjørelsen for klimaeffekten av planlagt politikk er uklar og lite transparent, og etterlyser flere konkrete tiltak og grep i 2024 og 2025 for å kutte utslipp i tråd med de årlige utslippsbudsjettene.  

Regjeringens plan, med hovedvekt på økt CO2-avgift og bruk av biodrivstoff, bør suppleres med ytterligere tiltak for å sikre realisme i planen. NHO viser til Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge mot 2030, hvor elektrifisering, CCS og hydrogen trekkes frem blant tiltakene med størst potensial. I tillegg til satsing på kraft, energieffektivisering og differansekontrakter for havvind og hydrogen, vil NHO blant annet peke på: 

• at inntektene fra CO2-avgiften kan brukes mer målrettet på klimatiltak 
• satsing på et punktutslippsprogram for industrien 
• utrulling av ladeinfrastruktur og bedre innkjøpsstøtte for utslippsfrie kjøretøy i næringstransporten 
• potensialet i økt produksjon av biogass som både vil gi mer kraft, og kutte utslipp fra transport som er Norges største utslippssektor.
• satsing på Grønt Landtransportprogram som jobber for utslippskutt der utslippene er størst.
• Sikre hurtig innføring av felles klimaregelverk med EU (som CBAM og Alternativ Fuels Infrastruktur forordningen) så vi kommer raskest mulig i gang og bedriftene ikke taper terreng.
• Sikre at innsatsen på forskning og innovasjon bedre reflekterer ambisjonene på grønn omstilling og prioriterte satsingsområder.

Takk for muligheten til å komme med innspill i budsjettprosessen. 

Stiftelsen Miljøfyrtårn er en ikke-kommersiell ordning for tredjeparts miljøsertifisering i Norge. Ordningen skal bidra med positiv miljøeffekt gjennom konkrete tiltak i de sertifiserte virksomhetene. Over 10 000 virksomheter i privat og offentlig sektor er miljøfyrtårnsertifisert og bruker vårt digitale styringsverktøy for kontinuerlig klima- og miljøforbedring. Våre stiftere er LO, NHO, Virke, SMB Norge, KS, Innovasjon Norge og et antall kommuner og fylkeskommuner.    

1. Klima- og miljøstyring i norske virksomheter

Budsjettforslaget anerkjenner at «ombruk, miljømerking og standardarder for miljøledelse, produkter og tjenester er viktige verktøy i en forebyggende miljøpolitikk.» (kap. 1420, post 77. Vår utheving.)  I Norge finnes det tre anerkjente standarder for miljøledelse: ISO 14001 som forvaltes av Standard Norge, EMAS som er EUs egen ordning for miljøsertifisering og svært lite brukt i Norge, og Miljøfyrtårn som er landets mest brukte standard for miljøledelse og fokuserer på praktisk miljøstyring i små og mellomstore virksomheter.  

Budsjettposten er tredelt, og én del er øremerket Miljømerking Norge og Standard Norge. Andre aktører som oppfyller tildelingskriteriene, har ikke mulighet til å søke støtte. Vi stiller oss spørrende til at budsjettposten støtter kun én av tre anerkjente standarder for miljøledelse. Dette kan oppfattes som konkurransevridende. Vi ber komiteen påpeke dette i sin innstilling til budsjettforslaget. 

Budsjettforslaget viser med all tydelighet at alle aktører må bidra til å nå klima- og naturmålene. Miljøfyrtårnordningen er særlig viktig for at landets små og mellomstore bedrifter skal komme i gang med grønn omstilling og jobbe kontinuerlig med klima- og naturhensyn i hele sin verdikjede. Etterspørselen etter våre verktøy og vår sertifisering øker raskt, og kravene til kvalitet og omfang av ordningen øker i tilsvarende tempo. Samtidig bør bedrifters kostnader med å implementere Miljøfyrtårn-sertifisering holdes på et minimum. 

Forslag til merknad:  
Komiteen ber regjeringen utvide øremerkingen av tilskuddsmottakere under kap. 1420 post 77 til også å omfatte andre anerkjente aktører som oppfyller tildelingskriteriene, slik som Stiftelsen Miljøfyrtårn, og avsette ytterligere 1,5 millioner kroner til hver aktør som er berettiget støtte over denne posten. 

2. Reversere avviklingen av Klimasats – en vellykket ordning for klimaarbeid i kommunene   

Regjeringen foreslår å avvikle Klimasats, en tilskuddsordning for kommunale og fylkeskommunale prosjekter som bidrar til klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet. Kuttforslaget er overraskende og svært uheldig ettersom Klimasats er en vellykket satsing som har fått til mye med relativt begrensede midler. Regjeringen foreslo å kutte Klimasats også i fjor, men forslaget møtte stor motstand og Klimasats ble tatt inn igjen i inneværende års budsjett.  

Klimasats er et viktig verktøy for å innføre og styrke klimakompetanse og redusere utslipp i kommune-Norge. Ordningen er blant annet avgjørende for å styrke klimasamarbeid på tvers av kommunegrenser. Dette er særlig verdifullt for mindre kommuner som ofte mangler kompetanse til å igangsette klimaeffektive tiltak på egenhånd. Flere prosjekter har utviklet innovative metoder for klimagassreduksjon, og både store og små kommuner melder at de har tatt praktisk lærdom fra andre prosjekter. Kommuner vi har vært i kontakt med, sier også at ordningen har gjort det enklere å få politisk tilslutning til utslippsreduserende prosjekter i kommunen når deler av prosjektkostnadene dekkes gjennom Klimasats.    

Kommunene har en sentral rolle i å kutte utslipp fra egen drift og i å skape og legge til rette for en kultur for godt klimaarbeid blant næringsliv og innbyggere i kommunen. Ifølge regjeringens klimastatus og -plan har 692 prosjekter redusert klimagassutslippene med minst 627 000 CO2-ekvivalenter frem til 2030. For 932 av prosjektene er utslippskutt ikke kvantifisert. Dersom kuttforslaget blir stående, vil det altså ha konsekvenser for klimagassutslipp og omstillingsevne på både kort og ikke minst på lengre sikt.   

Forslag til merknad:    
Komiteen ber regjeringen reversere kuttet til Klimasats. (Kap. 1420, post 61. Drift av ordningen ligger under kap. 1420, post 01.)    

3. Klima- og naturrisiko i næringslivet

Klima- og naturkrise vil påvirke norsk næringsliv i fremtiden. Gode risiko- og mulighetsanalyser for klima og natur er avgjørende for omstilling til bærekraftige forretningsmodeller og grønne arbeidsplasser, slik også Meld. St. 26 (2022–2023:) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn, slår fast. 

Klimaendringer utgjør en betydelig trussel for samfunnet, og det er positivt at regjeringen øker fokuset på nødvendig klimatilpasning. Også næringslivet må bli mer bevisst på dette. Ved å analysere klimarisiko, kan bedrifter identifisere sårbarheter i sin virksomhet og iverksette tiltak for å minimere potensielle tap. Investorer krever nå mer informasjon om hvordan selskaper håndterer klimarisiko og -muligheter. Analyser av klima- og miljøpåvirkning kan også føre til nye forretningsmuligheter. Ved å tilpasse seg grønnere teknologi og praksis, kan norske bedrifter ikke bare redusere risiko, men også skape verdier gjennom innovasjon. Å gjennomføre risikovurderinger er dessuten viktig for å ta samfunnsansvar og forbedre eget avtrykk på klima og natur. 

For å stimulere norske bedrifter til å gjennomføre slike analyser, bør myndighetene bevilge midler til å hjelpe bedrifter med å forstå betydningen av risikoanalyser og hvordan de kan gjennomføres effektivt. 

Forslag til merknad: 
Komiteen ber regjeringen avsette midler som stimulerer næringslivet til å gjennomføre risiko- og mulighetsvurderinger knyttet til klima- og miljø. 

Alcoas to aluminiumsverk i Norge, i henholdsvis Lista og Mosjøen, bruker til sammen snaue 5 TWh strøm per år med full drift. Aluminiumsmarkedet er et globalt marked der konkurranseevnen påvirkes av stramme marginer. For Alcoas norske virksomheter har rikelig tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige betingelser og en forutsigbar industripolitikk med langsiktige rammebetingelser vært nøkkelingredienser for konkurranseevnen.

CO₂-kompensasjonsordningen er en av våre viktigste rammebetingelser. Den har ingenting med våre egne utslipp å gjøre. Ordningen er innført av EU med hensikt å dempe konkurranseulempen europeiske industribedrifter påføres når prisen på utslippskvoter (CO₂-prisen) slår inn på strømprisen, en sær-europeisk kostnad. Når europeiske kull- og gasskraftprodusenter, som ofte setter strømprisen i et integrert europeisk kraftmarked, kjøper utslippskvoter skyver de kostnadene over på strømprisen de byr til markedet og regningen havner hos strømforbrukerne. Denne effekten gjelder også for norske strømkunder ettersom norske strømpriser lenge har vært påvirket av prisene på Kontinentet, også før de nye utenlandsforbindelsene til Tyskland og Storbritannia ble bygget. EU anser ordningen som et sentralt bidrag til å motvirke karbonlekkasje. CO₂-kompensasjon benyttes i de aller fleste EU-and, Norge inkludert, der kraftforedlende industri finnes.

At Norge i seg selv implementerte ordningen i 2013 var av stor betydning for industriens konkurransekraft og fremtidstro, og betydningen vokser jo høyere CO₂-prisen er. Regjeringens formulering i Hurdalserklæringen om at man skulle «videreføre og styrke CO₂-kompensasjonsordningen» ga dessuten et klart signal om at den norske regjeringen tok konkurranseulemper på alvor, at Norge skulle være en attraktiv vertsnasjon for industri og at det skulle legges til rette for industriell klimaomlegging.

Dette signalet ble kraftig svekket da regjeringen innførte et kvoteprisgulv i CO₂-kompensasjonsordningen på 200 kroner per tonn CO₂ i 2022, en justering som utgjorde 300 millioner kroner for Alcoa. Justeringen ble innført uten faglig grunnlag og uten nevneverdig forvarsel til industrien, og påla Alcoa å skrive ned allerede bokførte verdier. Alcoa noterte seg at regjeringen samtidig tydelig uttrykte at denne justeringen skulle sikre en forutsigbar og robust kompensasjon, og la derfor kvoteprisgulvet på 200 kroner til grunn for alle planer for 2023.

I forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslår regjeringen på nytt en kraftig innstramming i CO₂-kompensasjonsordningen ved å heve kvoteprisgulvet fra 200 til 375 kroner per tonn. Til sammen utgjør disse to endringene en årlig resultateffekt for Alcoa på 540 millioner kroner. For andre år på rad foretar dermed regjeringen en kraftig innstramming på industriens viktigste rammebetingelse uten å varsle industrien på forhånd. Dette er ekstremt uheldig for Alcoa av flere grunner.

For det første; som i fjor har regjeringens forslag tilbakevirkende kraft. Alcoa har, som følge av regjeringens uttalelser, lagt kvoteprisgulvet på 200 kroner til grunn for 2023, både for budsjett, for bokføring og for inngåelse av kraftkontrakter. Når regjeringen hever kvoteprisgulvet betyr det at våre planer og beslutninger er fattet på feil grunnlag. I tillegg har Alcoa i realiteten gitt feil selskapsinformasjon til markedet, noe som gjør at tilliten til oss som seriøs markedsaktør forvitrer.

For det andre setter denne innstrammingen Alcoas verk på Lista i en spesielt prekær situasjon. Etter drøye to år med rekordhøye strømpriser i prisområde NO2, og midlertidig nedstenging av en tredjedel av produksjonen, er verket i en kritisk situasjon. Det ytterligere presset regjeringens foreslåtte innstramming tilfører truer både verkets konkurranseevne, fremtidsmuligheter og arbeidsplasser.

For det tredje gjør hevingen av kvoteprisgulvet at budsjetter både for 2023 og 2024 må endres for å dekke opp for den negative effekten. Mest sannsynlig vil planlagte investeringer i driftsforbedringer, vekst og ressurseffektivisering reverseres eller settes på is. Regjeringens innstrammingsforslag går derfor ikke bare utover Alcoa. Mange planlagte prosjekter som trolig vil utsettes eller avlyses er i samarbeid med aktører i det lokale næringslivet som dermed også rammes av regjeringens forslag. Samtidig er insentivene til større langsiktige investeringer i klimaomlegging vesentlig forverret.

For det fjerde er usikkerheten denne innstrammingen dette skaper et problem i seg selv. Et vesentlig problem er at det foreslås innstramminger to år på rad med tilbakevirkende kraft uten at industrien får noe forvarsel. Alcoa minner i denne sammenhengen om stortingets vedtak vedrørende CO₂-kompensasjon og klimabetingelser av desember 2022.

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med industrien om CO₂-kompensasjonsordningen for å utvikle ordningen til å bli forpliktende for utslippskutt og energieffektivisering i tråd med nasjonale målsettinger. Aktuelle løsninger kan være krav, klimaavtale, fondsordning eller andre måter. Det må hensyntas at det er ulik økonomisk bærekraft i ulike bransjer og at enkelte bedrifter har lave CO₂-utslipp og lite potensiale for energieffektivisering. Regjeringen bes legge frem sak om dette i statsbudsjettet for 2024.» (vår utheving)

Denne dialogen har ikke funnet sted. Når regjeringen innfører store endringer uten å gjennomføre en forespeilet dialog forringes tilliten vi har til forutsigbarheten i norsk industripolitikk. Alcoa presiseres at vi er innstilte på at klimaomlegginger må til. Vi er også forberedt på at klimabetingelser blir en del av CO₂-kompensasjonsordningen selv om CO₂-kompensasjon ikke svekker vårt insentiv til klimasatsing og ordningen ikke har noen forbindelse til våre egne utslipp. Følgelig ønsker Alcoa en dialog med regjeringen slik stortingsvedtaket anmodet, men dialogen må ta fjorårets vedtak som utgangspunkt.

Til slutt ønsker Alcoa å belyse at CO₂-kompensasjon er en delrefusjon av inntekter det offentlige henter inn fra kraftproduksjonssektoren. En innstramming av ordningen betyr at norske industribedrifter må betale norske kraftprodusenter enda mer for utslippskostnader de ikke har. Når CO₂-prisen øker og kompensasjonsordningen svekkes øker statens inntekter gjennom økte inntekter fra grunnrenteskatt og selskapsskatt pluss utbytte fra kraftselskap – en samlet merinntekt som langt overstiger det som refuseres gjennom CO₂-kompensasjon.

Oppsummert ber Alcoa om følgende:

1. Stortinget begrenser kvoteprisgulvet i CO₂-kompensasjonsordningen til 200 NOK/tonn CO₂, i tråd med de signalene regjeringen har gitt og industrien har lagt til grunn i investeringer i 2023.
2. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med industrien for å sikre en avtale mellom regjering og industrien som gir en forutsigbar CO₂-kompensasjonsordning som motvirker karbonlekkasje i årene fremover, inkludert hvordan deler av kompensasjonsordningen kan kobles til klima- og energitiltak på en måte som fremmer klimainvesteringer i industrien.

Med vennlig hilsen,

Ole Løfsnæs, nordisk energisjef Alcoa Norway AS

Krav til åpning av nye områder for havvind

Norges Fiskarlag viser til kap. 2.4 i proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2024 (forslag til statsbudsjett).

Det er helt avgjørende at all utbygging av vindkraft til havs skjer i god sameksistens med fiskeriene. Stortinget fastslo viktigheten av dette allerede da havenergiloven ble vedtatt i 2010. Det er også avgjørende at vedtak fattes på et tilstrekkelig godt kunnskapsgrunnlag, og at prosessene er åpne og demokratiske. Dagens situasjon gir stor grunn til bekymring.

Olje- og energidepartementet har nylig gitt NVE i oppdrag å konsekvensutrede tre nye havområder, slik at de skal kunne åpnes for utbygging allerede i 2025. Det gjelder områdene Sørvest F, Vestavind F og Vestavind B. Til sammen omfatter disse tre områdene et sjøareal på mer enn 7 600 km2, noe som etter manges oppfatning er langt mer enn det er behov for per i dag.

En konsekvensutredning etter havenergiloven bygger på allerede kjent kunnskap, bl.a. om effekter på havmiljø, bestander og fiskerier. Slik kunnskap tar det tid å framskaffe. Konsekvensutredning og kunnskapsinnhenting kan derfor ikke skje samtidig. Områder som NVE og de andre fagetatene mener er «umodne» for utbygging, kan heller ikke konsekvensutredes før kunnskapsgrunnlaget er kraftig forbedret. Ikke minst gjelder det et omdiskutert område utenfor kysten av Helgeland - Nordvest A.

Det er flere tunge årsaker til at området Nordvest A utenfor Helgeland ikke er klart for eventuell konsekvensutredning nå:

• Området overlapper med gytevandringen for NVG-sild. Det er fortsatt helt ukjent hvilke virkninger et vindkraftverk til havs i dette området vil ha for vandring og rekruttering av NVG-sild. Havforskningsinstituttet opplyser at sild har særlig god hørsel, slik at endringer i støynivået kan ha betydning for artens vandringsmønster både i og utenfor området. I denne sammenhengen kan det opplyses om at fiskeri- og havvindorganisasjonene nå har blitt enige om at det skal tas nødvendig hensyn til vandringsruter for viktige bestander, ikke minst NVG-sild, før det åpnes for utbygging av vindkraftverk til havs.

• NVG-sild er en bestand Norge deler med andre kyststater. Tiltak som kan påvirke gytevandring, rekruttering, bestander og fiskerier må avklares i samsvar med havrettstraktatens § 63.1, før vedtak om evt. konsekvensutredning.

• Naturtyper i det aktuelle området, som må ligge til grunn for en evt. konsekvensutredning, er fortsatt ikke kartlagt.

• Vindkraft til havs, særlig såkalt flytende havvind som er eneste aktuelle alternativ for Nordvest A, viser seg å bli langt dyrere enn forutsatt. Fagmiljø har dokumentert at utbygging av flytende havvind i Utsira Nord, som skal levere kraft til prisområde II (der prisene er høyest), vil kunne kreve mer enn 80 milliarder kr i subsidier. Et tilsvarende vindkraftverk utenfor Helgeland, som må levere kraft til prisområde IV, vil i mange år framover kreve enda større subsidier enn dette.

• Det viser seg at antatt økt kraftbehov i Helgelands-regionen fram til 2030 (9,5 – 13,5 TWh) er svært mye høyere enn det det som er realistisk. Det må derfor gjennomføres en uavhengig vurdering av reelt økt kraftbehov i regionen før det tas stilling til en evt. konsekvensvurdering.

• Norges Fiskarlag er positive til næringsutvikling, gode arbeidsplasser og økt bosetting, ikke minst i Nord-Norge. Den 17. oktober i år meldte imidlertid regjeringen at ESA allikevel ikke ser ut til å godta at lokale arbeidsplasser og verdiskaping, havmiljø og sameksistens skal vektlegges i konkurranse om arealer og statsstøtte til havvind. Etter Norges Fiskarlags oppfatning må regjeringen nå ta seg tid til å avklare overfor ESA at disse hensynene må ligge til grunn for utbygging av vindkraftverk i våre farvann.

• Nord Fiskarlag hadde sitt første årsmøte 3. og 4. oktober i år. Her vedtok årsmøtet bl.a.: «Vindkraft til havs påvirker omgivelsene mer enn bare direkte arealbeslag. Problematikk som kabler, lavfrekvenslyd, elektromagnetiske felt og hvordan disse påvirker marint liv og miljø, endringer i strømforhold, mikroplast, osv. er alle problemstillinger hvor det foreligger mangel på kunnskap. Årsmøtet kan ikke godta videre utbygging av havvind før effekten av havvind på det marine økosystem er tilstrekkelig godt dokumentert. Årsmøtet oppfordrer Nord Fiskarlag og lokallag til å arbeide mot en etablering av havvind, da spesielt i områder som sammenfaller med viktige gyte-, fiskefelt og vandringsruter».  Dette vedtaket må etter vår oppfatning ligge til grunn for framtidige konsekvensutredninger, og evt. åpningsvedtak, utenfor kysten av Nord-Norge.

Norges Fiskarlag mener de overnevnte punktene må avklares før det åpnes for eventuell konsekvensutredning av Nordvest A, samt andre umodne områder for vindkraft til havs. Det må også settes av ressurser til nødvendig kunnskapsinnhenting. Bare da vil framtidige konsekvensutredninger kunne bli tilstrekkelig gode og tillitvekkende.

Olje- og energidepartementet har også nylig hatt på høring et forslag om å unnta søknader om areal og statsstøtte til havvind fra offentlighet. Hovedbegrunnelsen for dette var oppgitt å være begrenset saksbehandlingskapasitet i departementet, samt ønske om en enda raskere behandling av havvindsøknadene. Etter Fiskarlagets oppfatning vil det i stedet være klokt å sette av nødvendig tid og ressurser til å gjennomføre åpne, tillitvekkende og demokratiske forvaltningsprosesser. Vi ber derfor om at Olje- og energidepartementet tildeles tilstrekkelige midler, slik at departementet kan få kapasitet til å følge gjeldende offentlighetslov og havenergiforskrift, og dermed unngå å hemmeligholde søknader om arealer og statsstøtte til vindkraftutbygginger fram til avgjørelsene er tatt.

NHO Logistikk og Transport representerer en samlet godsbransje, og har følgende innspill til statsbudsjettet til Energi- og miljøkomiteen. Vi er opptatt av en bærekraftig og effektiv transport- og logistikksektor, og mener at statsbudsjettet bør justeres i denne retningen.  

Næringslivet står klare til å kutte klimagasser – men er avhengige av en lade- og fylleinfrastruktur og omstillingsmuligheter

Flere av våre medlemmer – blant annet Posten/Bring, Schenker, PostNord – har mer ambisiøse mål enn det klimameldingen og statsbudsjettet har lagt opp til. Når eiere, styrer, kunder og forbrukere samlet jobber for å kutte utslipp, ser vi positive synergier.

Vi er med i Grønt landtransportprogram, slik at hele verdikjeden (drivstoffprodusent, distribusjonsledd, bilprodusenter og brukere samles for å kutte utslippene. Varebiltransporten og bybussene blir elektrifisert, mens tungtransporten gjenstår. Her har vi en prognose på mer enn 55 prosent kutt før 2030. Vi iverksetter pilotprosjekter, analyser og tar initiativ til alt fra energiforsyning, utbygging av lade- og fylleinfrastruktur, m.m. 24 organisasjoner og 70 partnerbedrifter stiller opp med mye engasjement.

For tungtransporten er det først og fremst biogass og elektrifisering som vil bidra til kuttene. For langtransporten må biogass spille en langt større rolle de neste 5-10 årene. Vi mener derfor at Enova bør prioritere dette høyere. De kuttet støtten til biogass (lastebiler og utvikling av stasjoner) i første halvår, og budsjettforslagets økning til Enova ser ikke ut til å gå til transportsektoren. Vi forventer også at Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket fra Stortinget om å øke biogassproduksjonen i Norge, før neste klimaplan høsten 2024. 

Programmene for utslippskutt på land og i luft må styrkes

Veitrafikk, annen transport og luftfart er Norges største utslippssektor med ca. 16. millioner tonn årlige utslipp. Det er ca. 4 millioner tonn mer enn olje og gassektoren på andreplass. Vi mener det er uheldig at regjeringen ikke prioriterer programmene som jobber for utslippskutt der utslippene er størst. For å få til grønn omstilling trenger vi initiativ som kan samle private og offentlige aktører til felles innsats. Det er intensjonen med Grønt Landtransportprogram jobber med. For 2024 søkte GLP om et bidrag på 5 millioner. I utkast til statsbudsjettet er vi forespeilet 1,575 millioner. Tilsvarende program for grønn luftfart blir ikke tilgodesett med støtte i det hele tatt. Det er synd at regjeringen ikke ser verdien av slike programmer. Å støtte opp om konkret arbeid som det GLP og Program for grønn luftfart holder på med, ville vært en rimelig og smart investering for alle stortingspartier som har ambisjoner om å nå klimamålene i 2030.

Avslutning

Vi ser frem til å fortsette samarbeidet med myndighetene for å utvikle og forbedre en bærekraftig og effektiv transport- og logistikksektor. Vi takker for muligheten til å delta i denne høringsprosessen. 

NHO Logistikk og Transport

Ole A. Hagen

Næringspolitisk direktør                      

                                                                                                                               Derya C. Inan

                                                                                                                               Næringspolitisk rådgiver

Innspill til energi- og miljøkomiteen

Entreprenørforeningen Bygg og Anleggs medlemmer omsetter for om lag 150 milliarder kroner, mer enn en fjerddedel av den samlede bygg og anleggsnæringen. Næringen er Norges største fastlands- og distriktsnæring med 400 000 ansatte. Byggenæringen står for om lag 20 % av norske utslipp, både knyttet til direkte utslipp fra bruk av fossilt drivstoff, men først og fremst knyttet til utslipp fra tilvirkning av byggematerialer, som sement/betong, stål og asfalt. Næringen deler regjeringens mål om 55 % kutt i klimagassutslipp frem mot 2030 og tenker bidra til at målet nås.

Energieffektivisering og lokal energiproduksjon

EBA viser til Byggnæringens Landsforenings innspill knyttet til energieffektivisering og støtter forslaget om at kap. 1825, post 50 økes fra 180 millioner med 1 820 millioner kroner til kr. 2 mrd. til energieffektivisering: 

• Kr. 1 mrd. til energitilskuddsordningen i husholdningene, til å utløse sparepotensialet som ligger i kjente løsninger. 
• Det settes også av kr. 1 mrd. til energieffektivisering av næringsbygg. 

 Alle skritt på veien vil bidra positivt.

For å øke lokal energiproduksjon er det avgjørende at det gjøres økonomisk fornuftig, slik regjeringen nå vurderer i sin . EBA viser til rapport utarbeidet fra Multiconsult som slår fast at dersom dagens deleordning for lokal solkraftproduksjon ble utvidet til å omfatte alle kunder under samme nettstasjon, ville dette kunne utløse 3 TWh kraftproduksjon. EBA foreslår derfor følgende:

• Stortinget ber regjeringen utvide deleordningen for solenergiproduksjon til å gjelde andre konsumenter i område dekket av samme transamme transformatorstasjon.
• Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2024 endre byggteknisk forskrift slik at det stilles krav til mengde "levert energi" og ikke til "netto energibehov" for bygget, slik som for energimerkeordningen.

Klimamål i tråd med omstillingsmålet om 55 % kutt for statlige etater

Regjeringens mål om å kutte 55 % frem til 2030 må i første omgang reflekteres i de statlige etater/selskaps klimamål og tildelingsbrev (eller tilsvarende).

• Stortinget ber regjeringen gjennom sine tildelingsbrev (eller tilsvarende) til samferdselsetatene og -selskapene sette mål for etatene om å oppnå minst 55 % reduksjon i utslipp av klimagassutslipp frem mot 2030 og rapportere på dette. (Dette inkluderer klimagassutslipp fra: materialproduksjon, materialtransport, ferge, massetransport, anleggsmaskiner og driftsmaskiner, og arealbruksendringer.(Hentet fra Statens Vegvesens klimamål.))
• Stortinget ber regjeringen gjennom tildelingsbrev (eller tilsvarende) til de regionale helseforetakene, Sykehusbygg, Forsvarsbygg, Statsbygg og Statnett sette mål for etatene om å oppnå minst 55 % reduksjon i direkte og indirekte utslipp av klimagasser, frem mot 2030 og rapportere på dette. (Dette inkluderer klimagassutslipp fra: materialproduksjon, materialtransport, massetransport, anleggsmaskiner og driftsmaskiner, og arealbruksendringer.

Fossilfrie og utslippsfrie anleggsplasser

Det må åpnes for at 100 % avfallsbasert (avansert) biodrivstoff kan tas i bruk som en klimaløsning

I Sverige har omsettere av drivstoff plikt til å redusere CO2-utslippene ved bruk av biodrivstoff. I tillegg omsettes 100 % biodrivstoff utenfor reduksjonsplikten, slik at det får en tydelig klimaeffekt når aktører ønsker å kutte mer enn pålagt gjennom bruk av 100 % biodrivstoff.

I Norge har Miljødirektoratet slått fast at 1,9 millioner tonn CO2 stammer fra bruk av fossilt drivstoff i norske bygg- og anleggsprosjekter. Om lag 1,5 millioner av disse tonnene, om lag 3 % av norske klimagassutslipp, stammer fra offentlige bygg- og anleggsprosjekter. EBA mener det er nødvendig å gjøre det mulig for entreprenører og offentlige bestillere å kunne oppnå klimagevinst gjennom bruk av 100 % avansert biodrivstoff og ber Stortinget etablere et marked for 100 % avansert biodrivstoff i Norge, gjennom å endre produktforskriften.

Omsetningskravene for omsetning av biodrivstoff i veitrafikk og andre formål reguleres i produktforskriften. Næringen ber Stortinget be regjeringen ta inn følgende formuleringer i produktforskriften: 

• I § 3-3, første ledd annet punktum skal det fra 1. januar 2024 lyde: "Biogass og omsetning av 100 % avansert biodrivstoff skal holdes utenfor kravet" 
• I § 3-3c, første ledd annet punktum skal det  fra 1. januar 2024 lyde "Biogass og omsetning av 100 % avansert biodrivstoff skal holdes utenfor kravet"  

Det er samtidig viktig at all biodrivstoff som omsettes i Norge, også den som ikke omfattes av omsettingskravet, skal oppfylle EUs bærekraftskriterier, for å unngå at biodrivstoff som ikke oppfyller EUs stadig strengere bærekraftskriterier omsettes utenfor omsetningskravet. Næringen ber Stortinget be regjeringen ta inn følgende formuleringer i produktforskriften: 

• I produktforskriftens § 3-5 første ledd, bokstav b skal lyde: "er omfattet av økonomiske støtteordninger, samt all biodrivstoff som ikke ilegges CO2-avgift, skal, uavhengig av opprinnelsesland oppfylle bærekraftskriteriene § 3-6 til § 3-9." 

Det er viktig at endringene fører til at Direktoratet for økonomiforvaltning endrer sine anbefalinger i tråd med dette.

• "Stortinget ber Regjeringen instruere DFØ i tildelingsbrev for 2024 til å anerkjenne klimagevinsten ved bruk av 100 % avansert biodrivstoff omsatt utenfor omsetningskravet og anbefale slik bruk." 

EBA støtter ellers Byggenæringens landsforenings krav om å opprettholde Enovas støtte til utslippsfrie anleggsmaskiner på samme nivå som tidligere for å sikre en innfasing av anleggsmaskiner i tråd med regjeringens klimamål.

• Stortinget ber regjeringen sikre at Enova har en forutsigbar og tilstrekkelig raus støtteordning for elektriske anleggsmaskiner på samme høye nivå som i tidligere.

Regjeringens omstillingsmål må innarbeides i byggteknisk forskrift

I Danmark er det innført krav til maksimum klimagassutslipp ved nybygg, som forutsigbar måte strammes inn. EBA ønsker det samme i Norge. Forutsigbarhet og tilstrekkelig tid er avgjørende for å lykkes med omstillingen for alle og derfor haster det å komme i gang.

• Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2024 etablere klimagassgkrav gjennom byggteknisk forskrift for å nå målet om at alle bygg som realiseres i 2030 skal ha redusert klimagassutslipp med minst 55 prosent sammenliknet med et tilsvarende bygg i 2020.

Regjeringen har pålagt utbyggere av boligblokker og yrkesbygg om å utarbeide et klimagassregnskap. Regnskapet samles imidlertid ikke inn og bidrar dermed ikke til kunnskapsbygging om klimagassnivå for nye bygg, som igjen kunne bidratt til raskere innføring av klimagasskrav. Næringen ønsker derfor at Stortinget vedtar følgende:

• Stortinget ber regjeringen be Statistisk sentralbyrå gjennomføre innhenting av klimagassregnskap utarbeidet i tråd med byggteknisk forskrift og gjøre disse tilgjengelig for Direktoratet for byggkvalitet.

Det må stilles strengere krav til å ivareta natur ved infrastrukturutbygging

Arealbruksendring er den største trusselen mot natur. NHO og EBA mener at prinsippet om arealnøytralitet bør legges til grunn ved samferdselsutbygging, slik at det restaureres like mye natur som den som forringes ved utbyggingen.

• Stortinget ber regjeringen gjennom sine tildelingsbrev til samferdselsetatene og -selskapene, kraftprodusenter og nettselskaper om at prinsippet om arealnøytralitet bør legges til grunn ved alle infrastrukturutbygginger.

Staten må forholde seg til EUs taksonomi

Norske selskaper må fra 2024 rapportere på hvor stor del av virksomheten som er å regne som "grønn" etter EUs taksonomi. Det offentlige er ikke pålagt å rapportere på EUs taksonomi. I Norge er det offentlige en stor kunde, særlig innefor bygg og anleggsområdet, og omsetter for 700 milliarder kroner årlig. For å bidra til den grønne omstillingen av norsk næringsliv er det derfor ønskelig at det offentlige i sine bestillinger, der det er mulig, etterspør bygg- og anleggstjenester som er i tråd med kravene etter EUs taksonomi.

Til Energi- og miljøkomiteen

18.10.2023

Kjære lovgiver

Motvind Norge har gjennom 4 år krevd uavhengig gransking av de gitte konsesjonene til vindkraft. Vi har også helt siden vår første høring ril rammeplanen i 2019 bedt om at forretningsmodellen som vindkrafta bruker må forbys.

Lovbruddene

Motvind Norge har avdekket flere lovbrudd i vindkraftsakene, og fått bekreftet dette av Kommunal og distriksdepartementet. Vi mener det er sterk korrelasjon mellom lovbruddene og folkeopprøret mot vindkraften og at Fosen-saken bare er toppen av isfjellet.

Regjering og Storting har tidligere respondert på folkeopprøret først ved å stanse behandlingen av konsesjonssakene i 19. juni 2020, samtidig ble det bedt om gransking av alle sakene i forhold til energiloven og forvaltningsloven, og til slutt ble både energiloven og plan- og bygningsloven (pbl) endret.

Denne responsen har ikke omfattet lovbruddene i plan- og bygningsloven. Motvind Norge har fått medhold av KDD i at det er søknadsplikt etter pbl i vindkraftsakene. Likevel har det i mange saker ikke blitt søkt fordi kommunene har fått høre at de kun er høringsinstans. Dette har hatt mange konsekvenser, f.eks. rettighetstap, livslang miljøbelastning med støy, verditap på bolig og hytte, forurensning av drikkevann og beiteland.  

Forretningsmodellen

Det er forretningsmodellen vindkraftbransjen bruker som driver fram vindkraftutbyggingene. Mange av aktørene jobber kun med det for øye å få etablert et selskap som de skal selge for flere hundre millioner kroner: En konsesjon er et verdipapir, en grunneieravtale er et verdipapir og en kommunal reguleringsplan er et verdipapir for disse aktørene. I tillegg gis rett til ekspropriasjon, som også er et verdipapir. Disse verdipapirene gir adkomst til arealene med rett til å bygge ut et vindkraftverk.

Kjøperen av selskapet er investorer som i sin tur pantsetter anleggene og festekontraktene for flere milliarder kroner. Dette penger som de skaper gjennom pantsettingen.

Produksjon og salg av strøm er den tredje driveren i forretningsmodellen, men det kan godt gjennomføres uten de to foregående. Produksjon og salg av strøm er på denne måten bare en del av formålet med vindkraftutbyggingene.

Når vi ser hvordan forretningsmodellen fungerer er det logisk diskutere om behovet for kraft egentlig er til stede, eller om de andre driverne overstyrer behovsvurderingen. Vi vet at mesteparten av det kraftbehovet som antydes, skal gå til eksport. I utredningen «Mer av alt, raskere» antydes et behov på 40 tWh, som er samme mengde som utenlandskablene er dimensjonert for (39,4).

Vi ønsker å få denne forretningsmodellen forbudt fordi kombinasjonen av å tjene flere hundre millioner kroner og flere milliarder på et behov for eksport som dekkes av at andre blir utsatt for tvangssalg, er gift i samfunnssystemet vårt. Arealene blir omgjort til investeringsobjekter bit for bit, og staten gir til og med vindkraftutviklerne og investorene rett til å ta bitene med tvang fra eierne. Ekspropriasjon har vanligvis et krav om samfunnsnytte, men i denne saken er ikke dette aspektet framtredende. Likevel gis tillatelse til ekspropriasjon automatisk når tiltakshaver har fått konsesjon eller områdeplan. Et lite stykke Norge blir til slutt enorme områder av landet som enkelte gjør god forretning på, mens vanlige folk må ta alle ulempene.

En uavhengig gransking må inneholde:

• Den kommunale behandlingen i vindkraftsakene dvs. å gå gjennom hvordan sakene er behandlet etter plan- og bygningsloven, både i forhold til plan og i forhold til byggesak.
• Forholdet mellom ekspropriasjon og salg av selskap og eksport av strøm. Er det tillatt å ekspropriere arealer som direkte eller indirekte skal brukes til eksport av strøm?

Vilkår for granskingen:

• Granskingen må være uavhengig. Energimyndighetene har tidligere gransket sine egne vedtak i forhold til energiloven og forvaltningsloven, men fant ingen feil.

Uavhengig gransking er nødvendig for å kunne avklare omfanget av lovbruddene slik at det blir mulig for de som er rammet å sette punktum. Hvis granskingen gjøres ordentlig, og er uavhengig, kan den vise seg å være en billig investering i å bygge opp tapt tillitt og følelsen av rettssikkerhet.

Norge må rydde opp i dette uføret og få tilbake sin integritet. Staten må sikre innbyggernes hjem og natur- og friluftsområder, og ikke bruke innbyggerne som salderingspost til fordel for de store kapitalinteressene. En granskning tar oss et skritt videre og forhåpentligvis til et sted uten farlige forretningsmodeller og lovbrudd.

Med hilsen

Motvind Norges juridiske utvalg

1. Anne Merethe Baardvik og Eivind Mauland

Målet for budsjettet må være og bidra til grønn omstilling og nå målene vi har satt oss til 2030.  Med det som utgangspunkt gir Distriktsenergi budsjettet en litt blandet mottagelse.

Høyprisbidraget fjernes som lovet. Stortinget må bidra til at dette ligger i skuffen til evig tid.  Forutsigbarhet i en bransje med investeringer over en lang tidshorisont kan ikke overvurderes.

Skatt på vind

Når det gjelder skatt på vind, må innretningen på ordningen med grunnrente ikke være mere belastende for vindkraft enn for annen kraftproduksjon.  Vi minner om at det er vindkraften som er raskest å bygge ut for å nå klimamålene i 2030.  Dessuten må skattebidraget fra næringen treffe lokalsamfunnet i tilstrekkelig grad.  Rammevilkårene må utformes med dette som mål.  Det er et skritt i riktig retning at det er en endring i avskrivningsgrunnlaget og at det er en reduksjon i grunnrenten til 35%. 

Likevel er tilbakemeldingene til oss at forslaget til vindkraftbeskatningen må endres i betydelig grad, dersom regjeringen skal nå sine mål om økt energiproduksjon og kutt i klimautslipp. Vi mener følgelig det fortsatt er en jobb å gjøre her for å sikre vindkraftens eksistens som en viktig bidragsyter til det grønne skiftet.

Slik vi ser det bør endringer av et slikt omfang gjøres gjennom et bredt forlik i Stortinget. Dette er viktig mht vindkraftbeskatningen, men bør gjelde hele skattepakken som fornybarbransjen skal forholde seg til.

Styrking av energimyndighetene

Vi er glade for at regjeringen styrker bevilgningene til energimyndighetene for å få opp farten på saksbehandlingstiden.  Det må bety at tiden for at sakene ligger lenge før de får en saksbehandler, nærmer seg slutten.

Reguleringen av nettselskapene må favorisere fart

Under punktet at regjeringen vil styrke raskere utbygging av nettet, hadde vi helst sett noen merknader om at reguleringen av nettselskapene må forandres til det bedre- der det lønner seg å være frampå med investeringene og ikke bakpå slik reguleringen legger opp til i dag.

18 millioner til nettutjevning – to mindre enn i fjor

Når det gjelder utjevning av nettleien velger regjeringen å redusere denne potten fra i fjor med 2 millioner fra 20 mil til 18 millioner.  Det opplever vi som en underlig prioritering, all den stund regjeringen i Hurdalserklæringen har utjevning av nettleien som en av sine fanesaker.  Vi velger å tolke det slik at disse 18 millionene er satt av i år i påvente av en ny reell og varig utjevningsordning, som lovet.  På dette spørsmålet har også SV og KrF over tid stillet seg bak en ordning om utjevning av nettleien og håper at et flertall på Stortinget nå sørger for en gjennomføring av en ordning som har stått på dagsorden i årevis.  

Vi mener det grønne skiftet forsterker viktigheten av å gjennomføre en utjevning.  Det grønne skiftet må gjennomføres som et spleiselag, der områder med færre nettkunder enn gjennomsnittet og ikke som i dag, risikerer å ta en urimelig stor andel av nettkostnaden på vegne av fellesskapet.

Ordningen kan gjøres brukerfinansiert

RME/NVE så på utjevning av nettleien for noen år siden «RME Høringsdokument Nr.1/2019: Utredning av virkemidler for utjevning av nettleie». Her var konklusjonen at det forelå i praksis to alternative måter å finansiere utjevningen på.  Den ene var som i dag over statsbudsjettet og den andre var en brukerfinansiert ordning. Vi mener en brukerfinansiert ordning er å foretrekke.  Det sikrer en varig og god ordning over tid.  Høringsdokumentet konkluderte også med at når det gjaldt størrelsen på en utjevning, var dette først og fremst et politisk spørsmål.   

Fra Distriktsenergis side vil vi påpeke at en varig og reell utjevning ikke er overmåtelig dyrt i et normalår.  Særlig sammenlignet med de overføringer av flaskehalsinntekter til nettselskapene sørpå siste to år for å redusere nettleien der, grunnet høye energipriser ved kjøp av tap.

I 2022 og så langt i 2023 er det overført 8,2 milliarder av Statnetts flaskehalsinntekter til i Sør-Norge for å redusere nettleien sørpå.  En overføring vi stiller oss bak, men som også setter en utjevningsordning i perspektiv hva kostnader angår, dersom det er politisk vilje til å gjennomføre dette.  En reell og varig utjevning er til sammenligning billig

En utjevningsordning i et normalår gir en brøkdel av 8,2 milliarder en reell utjevning. Afry, som har regnet på dette, har kommet fram til at dersom man velger å legge en «øvre» nettleie på 35 øre, koster dette 251 millioner kroner med dagens tariffer som baserer seg på nettselskapene kostnader fra 2021. Dette gir en kostnad pr husstand på 62 kroner i året for å få dette til.  Med 30 øre er vi på 906 millioner og en utgift pr husstand på 223,-

Spennet i nettleien er i området 20 til 60 øre i dag eks mva. Merk likevel at det er 2021 tall som legges til grunn for nettleien 2023 og at de siste års store variasjoner i kraftprisen vil påvirke nettleien utover «normalen» pga netteiers tapskostnader.

De som betaler mindre enn innslagspunktet for en utjevningsordning fortsetter med dette.  Det gjelder i praksis de fleste av landets nettkunder, all den stund nettleien er lavere i de store områdene med mange kunder, enn i områder med større topografiske utfordringer og færre kunder. 

Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar- LVK- har i 45 år ivaretatt vertskommunenes interesser i saker om vannkraftutbygging. Mer enn halvparten av kommune-Norge er vertskap for vannkraftanlegg. Det gjenværende vannkraftpotensialet gjennom opprusting, utvidelser og pumpekraftverk ligger i LVKs medlemskommuner.

1. Skatte- og avgiftsregimet må tilpasses effekt- og pumpekraftverk

Energikommisjonen (NOU 2023:3) uttaler i kap. 1.9: «En av vår tids største hindre for å få til økt kraftproduksjon (..) er mangel på folkelig og lokal oppslutning. Skal den utfordringen tas på alvor, må virkemidler for å fjerne dette hinderet tas i bruk. Kommisjonen mener det er avgjørende at samfunnskontrakten mellom storsamfunnet og de berørte lokalsamfunn som vår vannkrafthistorie er bygget på, videreføres. Kommisjonen vil derfor anbefale at det snarest foretas en gjennomgang av gjeldende vannkraftregime med sikte på en kartlegging av hvor godt det treffer morgendagens vannkraftutbygging sett fra vertskommunenes ståsted.»

Kommisjonen viser til at dagens skatteregime bygger på energiproduksjonen og fanger ikke opp den effektutbygging som selskapene nå planlegger og som det grønne skiftet vil være helt avhengig av. Gjeldende regler vil føre til at vertskommuner taper inntekter.

Statsbudsjettet verken omtaler eller søker å fjerne dette viktige hinderet.

Det er ni måneder siden kommisjonens utredning ble overlevert regjeringen under mottoet - «Mer av alt – raskere». Om tilslutning fra berørte kommuner uttaler kommisjonen at «[...] det er en avgjørende forutsetning for gjennomføringen av det grønne skiftet.» (kap. 10.4.6)

LVK anmoder komiteen om å be regjeringen igangsette en tilpasning av vannkraftregimet til morgendagens vannkraftutbygging, sammen med bransjens forslag til insentiver for å fremme effekt- og pumpekraftplaner.

2. Maksimumsverdien for vannkraftanlegg i eiendomsskatteloven må fjernes eller verdisikres

Hovedregelen for eiendomsskatt er at den skal bygge på anleggets omsetningsverdi. Vannkraftanleggene ble i 2004 unntatt fra denne regelen da Stortinget innførte en maksimumsverdi, som fra 2013 har ført til at skattegrunnlaget aldri skal settes høyere enn 2,74 kr/KWh, uavhengig av at omsetningsverdien er vesentlig høyere.

Dette taket har stått fast siden, til tross for at Finansdepartementet i 2011 uttalte:

«Grenser i skattesystemet som ikke justeres, vil over tid ikke reflektere samme realverdi. På dette grunnlaget foreslår Finansdepartementet at maksimums- og minimumsreglene justeres i årene framover. En slik løsning vil balansere argumentene mot nominelt uendrede grenser på den ene siden, og hensynet til budsjett- og fordelingsvirkninger på den andre siden. Løsningen innebærer at vertskommunene i årene framover vil få en større del av en ev. inntektsøkning i kraftsektoren sammenliknet med dagens system. Finansdepartementet vil komme tilbake til omfanget av justeringen i budsjettet for 2012.»

Dersom realverdien av maksimumsverdien skal opprettholdes, vil maksimumsverdien tilsvare 3,66 kr/KWh i 2023.

Statsbudsjettet for 2024 er det trettende budsjettet hvor Finansdepartementet verken drøfter ordningen med maksimumsverdi eller foreslår en verdisikring, og det til tross for at departementet i 2011 uttalte: «Vi skal ha respekt for at det blir opplevd som urimelig.»

LVK anmoder komiteen å be regjeringen fremme forslag om avvikling av maksimumsverdien eller i det minste en verdisikring fastsatt i forskrift.

3. Kommunene må ha innsyn og klageadgang over eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg

LVK har fremmet krav om at kommunene må få innsyn og klageadgang over Skatteetatens fastsettelse av eiendomsskattegrunnlagene for kraftanlegg. Kommunene har som eneste skattekreditor og utskrivningsmyndighet en åpenbar interesse i å få innsyn og klagerett over eiendomsskattegrunnlaget som fastsettes av statlig skattemyndighet. Stortinget har tidligere vært samstemt om at kommunene burde gis innsyn og klagerett i «eget» skattegrunnlag, se anmodningsvedtak 28. april 2016. Da saken ble fremmet for Stortinget, frarådet Finansdepartementet å gi kommunen slike rettigheter, fordi det ville påføre sentrale skattemyndigheter mer arbeid. En slik innvending savner saklig grunnlag.

Riksrevisjonen har tidligere avdekket en betydelig underrapportering fra kraftforetakene som skattytere.

Innsyn og klagerett for skattekreditor i skattegrunnlagene er en elementær rettssikkerhetsgaranti. LVK ber komiteen på nytt ta saken opp med Finansdepartementet.

Vannbransjens hovedutfordringer

Vann- og avløpstjenestene gir oss rent vann i springen og rent vann i naturen. Svikt i vann- og avløpstjenestene vil ha store konsekvenser for bl.a. helse, miljø og sikkerhet i samfunnet. Uten disse tjenestene stopper Norge opp. Dette til tross, er det ikke tilstrekkelig oppmerksomhet og kunnskap om vann- og avløpstjenestene og tilhørende infrastruktur hos verken beslutningstakere eller innbyggere i samfunnet vårt. Det er beregnet et investeringsbehov på om lag 330 milliarder kroner i de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene i perioden fram til 2040. Viktige utfordringer og kostnadsdrivere er befolkningsvekst, skjerpede myndighetskrav, klimatilpasning, styrket sikkerhet, samt behov for å skifte ut større deler av vann- og avløpsinfrastrukturen. Deler av Norge, hvor innbyggerne allerede betaler høyere gebyrer enn gjennomsnittet, vil møte store kostnader knyttet til å levere vann- og avløpstjenester. Det vil være behov for å styrke tilgangen til nødvendig kompetanse og mer arbeidskraft, både i den offentlige og den private delen av vannbransjen. Vannbransjen er særlig avhengig av at de ulike aktørene har tilgjengelig kapasitet når investeringstakten øker. Rundt 75 % av gebyrene går ut igjen til kjøp av varer og tjenester i markedet. Små og sårbare kompetansemiljøer har særlige utfordringer. Større enheter eller økt samarbeid vil være nødvendig for å få løst oppgavene. Dette bildet innebærer både utfordringer og muligheter for den enkelte virksomhet i vannbransjen og for Norge som nasjon. Investeringene vil gi økt verdiskaping og sysselsetting i hele landet, og potensiale for å stimulere til bærekraftige løsninger med redusert klimafotavtrykk. Bedre utnyttelse av ressursene vil bidra til en sirkulær økonomi. Det må satses på innovasjon og teknologiutvikling, slik at vannbransjen kan løse utfordringene på en bærekraftig og kostnadseffektiv måte. Et stort hjemmemarked kan bane vei for eksportrettet industri- og kompetanseutvikling.

Til Programkategori 12.20 Klima, naturmangfald og forureining: Nasjonal handlingsplan for avløpsområdet (Heilskapeleg plan for Oslofjorden)

Regjeringen skriver at: «Regjeringa held fram med å styrkje arbeidet med å redusere utslepp frå avløp til Oslofjorden. Det er nødvendig å sørgje for at kommunane får strengare reinsekrav i utsleppsløyve etter forureiningslova og -forskrifta. Regjeringa har difor styrkt kapasiteten til Miljødirektoratet og statsforvaltarane med å revidere utsleppsløyva, i tillegg til å sørgje for god oppfølging og rettleiing av kommunane.»

En nasjonal handlingsplan er et nødvendig verktøy for å koordinere og prioritere knappe kompetanse- og kapasitetsressurser, slik at kommunene settes i stand til å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre de samfunnskritiske vann- og avløpstjenestene, og samtidig møte viktige miljøkrav.

Svært mange kommuner og kommunalt eide selskaper skal i prinsippet gjøre det samme, til samme tid. De fleste har ikke tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å planlegge og gjennomføre alle investeringer og tiltak som skal gjøres alene, men må hente dette i markedet. Kapasiteten er nær sprengt, både hos rådgivere og leverandører. Det er avgjørende at vi sammen klarer å løse de miljømessige utfordringene, samtidig som vi finner de mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løsningene. En plan med bred forankring, og som har godt belyste problemstillinger, vil gjøre det lettere å lykkes med oppgavene. En slik plan vil også kunne stimulere til at flere kommuner samarbeider om å løse oppgavene, i noen tilfeller ved å etablere felles anlegg, noe som kan redusere investeringskostnadene og gjøre driften av anlegg over tid både bedre og billigere.

Norsk Vann mener at Stortinget bør være en pådriver for at staten får på plass en handlingsplan for avløp i samarbeid med bransjen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter: Oslofjorden og kapasitet i staten

I statsbudsjettforslaget er det foreslått bevilget 6,5 mill. kr. til arbeidet med å redusere utslipp fra kommunalt avløp til Oslofjorden. Midlene er lagt inn under kapitlet om generell vassforvaltning. Norsk Vann mener det er bra at staten bevilger midler til dette arbeidet.

Regjeringen skriver at av midlene i statsbudsjettet for 2023 «er 5 mill. kroner brukte til å styrkje saksbehandlarkapasiteten innan fagfeltet hos statsforvaltarane og Miljødirektoratet. 1,5 mill. kroner er brukte til utgreiing av verkemiddel og insentiv for å få fleire kommunar til å samarbeide på avløpsområdet. Utgreiinga skal vere ferdig i løpet av 2023. Desse midlane vil frå 2024 bli brukte til å styrkje kapasiteten hos Miljødirektoratet ytterlegare.»

Kapasiteten på avløpsområdet hos Miljødirektoratet og statsforvalterne er langt mindre enn behovet, selv med denne økningen. Dette merkes allerede godt hos kommunene, og medfører at det kan ta lang tid å få regelverksavklaring og veiledning, samt at saksbehandlingstiden blir for lang.

Forslag til nytt avløpsdirektiv viser at det bare blir enda mer å gjøre innen avløp de neste årene. Det er flere nye krav og frister i forslaget som vil få store konsekvenser for Norge, og det er viktig at myndighetene så raskt som mulig får startet arbeidene knyttet til implementeringen av revidert direktiv i norsk lovverk. Her vil det også være behov for utredninger og vurdering av behov for spesielle tilpasninger under implementeringen av direktivet. Dette arbeidet medfører behov for mer ressurser hos Miljødirektoratet. Kommisjonen foreslår at virkeområdet skal flyttes fra å gjelde for tettbebyggelser fra 2000 pe til å gjelde for tettbebyggelser fra 1000 pe. Vi forutsetter at det justerte anvendelsesområdet også medfører at forurensningsmyndigheten justeres tilsvarende, slik at statsforvalteren fortsatt blir forurensningsmyndighet for alle anlegg omfattet av direktivet. Dette betyr at de vil få ansvar for vesentlig flere anlegg og at de trenger økt kapasitet for å kunne klare dette.

Norsk Vann ber Stortinget om å sette av nok midler i statsbudsjettet, slik at Miljødirektoratet og statsforvalterne kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på avløp.

Ikke spesifisert kapittel eller programkategori: Utvidelse av program for teknologiutvikling i vannbransjen

Siden oppstarten i 2021 gjennomføres programmet nå av FHI, og mottar mange gode søknader. Her kan kommuner søke om støtte til å utvikle eller teste ut ny teknologi, i samarbeid med leverandørindustrien, og målet er at mer kostnadseffektive og bærekraftige løsninger skal tas i bruk. Programmet retter seg mot kommunen som vannverkseier og eier av infrastruktur knyttet til drikkevannsforsyning. Med de enorme investeringene som skal gjennomføres på avløpsområdet, er behovet for kunnskapsbygging og potensialet for gevinster ved å utvikle, tilpasse og prøve ut ny teknologi minst like stort på avløpsområdet.

Alternativt kan en tilskuddsordning som administreres av Miljødirektoratet være aktuell. I statsbudsjettet for 2024 er det forslått en bevilgning på 12,4 mill. kroner til tiltak for å redusere utslipp fra kommunalt avløp til Oslofjorden (KLD, Post 80 Tilskot til tiltak for å ta vare på natur, Generell vassforvaltning). I tildelingsbrev til Miljødirektoratet for 2023 er det spesifisert av disse midlene skal fokusere på nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg. Denne ordningen kan eventuelt utvides til å omfatte utvikling, tilpasning og utprøving av ny teknologi på hele avløpsområdet, med en økning i økonomiske rammer på 20-30 mill. kroner. Der det også åpnes for prosjekter for å redusere utslipp fra avløpsnettet og for prosjekter for utvikling og uttesting av bærekraftige renseløsninger tilpasset behovene i hele Norge. 

Norsk Vann ber Stortinget om å utvide program for teknologiutvikling i vannbransjen slik at ordningen vil gjelde utfordringer på hele vann- og avløpsområdet. Dvs. at i løpet av 2024 bør ordningen opp til minst 25 millioner kr, med fremtidige bidrag over KLDs budsjett.

NHO Service og Handel takker for muligheten til å delta i Energi- og miljøkomiteens budsjetthøring og sender med dette vårt høringsinnspill.

NHO Service og Handel er NHO-fellesskapets nest største landsforening. NHO Service og Handel har ca 7.100 medlemsbedrifter som sysselsetter ca 86.200 årsverk og ca 155.000 ansatte. Våre medlemsbedrifter driver innenfor seks bransjer:

• Sikkerhet og beredskap
• Handel
• Bemanning og rekruttering
• Drift og Service, herunder renhold, kantine, bygningsdrift og skadebegrensning
• Frisør og velvære
• Arbeid og inkludering

Ifølge OECD er Norge i verdenstoppen i høyt materielt fotavtrykk per innbygger. Denne utviklingen må snus. En sentral del av det er å stimulere til mer ombruk og gjenbruk av varer for på den måten få fart på sirkulærøkonomien.

Brukthandel og reparasjon av varer fungerer som et substitutt for kjøp av nye varer. Skal flere forbrukere velge å handle brukt eller reparere varer, må det lønne seg. Dagens innretning på merverdiavgiftssatsene bidrar ikke til dette.

NHO Service og Handel mener at å fjerne merverdiavgiften på brukthandel, reparasjon og utleie av utstyr vil stimulere flere til å handle brukt eller reparere ødelagte varer i stedet for å kjøpe nytt. Da vil det også bli mer attraktivt for handelsnæringen å utvikle forretningsmodeller innenfor bruktsalg og reparasjon av varer.

Vi viser til omtalen i Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon hvor det står at Regjeringen vil legge frem en handlingsplan for sirkulærøkonomi. NHO Service og Handel oppfordrer til at ett av tiltakene i planen blir å utrede å kutte merverdiavgiften på brukthandel, reparasjon og utleie av varer. Vi henstiller til komiteen å understreke behovet for dette i komiteens innstilling til statsbudsjettet.    

Vi ser frem til å utdype dette i komiteens høring.

Vennlig hilsen

NHO Service og Handel

Skjalg Engebø (sign.)                                                                                          

Direktør kommunikasjon og politikk                                                               

Epost: se@nhosh.no                                                                                         

Bénédicte Røer (sign.)

Fagleder næringspolitikk og myndighetskontakt

Epost: ber@nhosh.no

Verden står i flere kriser som må håndteres raskt og i fellesskap for å forhindre at økosystemer kollapser og samfunnsstrukturer forvitrer. Klimakrisen, tap av naturmangfold, den demografiske utviklingen og truslene mot demokrati og en regelbasert verdensorden må håndteres med nye og kunnskapsbaserte løsninger. Kunstig intelligens vil utfordre oss på veldig mange områder samtidig som det vil gi oss nye verktøy for å møte utfordringer. Internasjonalt forskningssamarbeid kobler verden sammen i en tid der globalt og multilateralt samarbeid svekkes til fordel for proteksjonisme og bilaterale avtaler.  

Regjeringen har i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning formulert store ambisjoner for hva forskningssystemet skal levere til samfunnet. Forskningssystemet må dimensjoneres slik at alle samfunnssektorer understøttes av høy kompetanse og tilstrekkelig kapasitet for å møte utfordringene, utnytte mulighetene og styrke samfunnets kunnskapsberedskap. Gitt utfordringsbildet og den høye endringstakten må det sikres en god balanse mellom langsiktig grunnleggende forskning og utfordringsdrevet forskning.  

Tildelingene til Forskningsrådet i statsbudsjettet videreføres på omtrent samme nivå som tidligere, med en knapp realnedgang mot justert 2023-nivå. 

Det er flere positive satsinger i budsjettet, som milliardsatsingen på kunstig intelligens, og at tilskuddet til næringsrettet forskning under Norges forskningsråd øker med totalt 101,7 millioner kroner. 

Tre konkrete innspill til energi- og miljøkomiteens budsjett

OED kap 1850 post 50
Stor reell nedgang i satsingen på miljøvennlig energi
Den målrettede satsingen på energiforskning over posten foreslås nok en gang kuttet til tross for at Forskningsrådet har foreslått en vekst i denne satsingen i sitt budsjettforslag for 2024. Selv om kuttet i dette budsjettet ikke er så stort, kommer det etter flere år med kutt og manglende kompensasjon for prisstigning. Dette betyr en stor reell nedgang i en forskningssatsing som vil være avgjørende både for å nå klimamålene i 2030 og 2050 og for de fleste områdene som skal bidra til Regjeringens grønne industriløft.

KLD kap 1410 post 51
Nok et år uten satsing på grunnleggende miljøforskning
Transportsystemer, industrivirksomhet, energiutbygging, jord- og skogbruk, fritidsformål og bebyggelse utøver et vesentlig press på norsk biomangfold og nødvendige klima- og økosystemtjenester både på land, ved kysten og i havet. Vi trenger derfor grunnleggende kunnskap om miljøet og miljøkonsekvensene av arealbruk for å kunne gjennomføre en bærekraftig omstilling av samfunnet. Likevel er miljøforskningen reelt sett blitt kraftig redusert gjennom det siste tiåret. Bærekraftig areal- og naturforvaltning var en av Forskningsrådets hovedprioriteringer i budsjettforslaget for 2024.

KLD kap 1410 post 51 og OED kap 1820 post 60 og 72
Det er et stort behov for uavhengig forskning på naturfare
Behovet for økt kunnskap og nye metoder for forebygging av naturfare er ikke reflektert i budsjettet. De siste årenes ekstremvær og de store konsekvensene av dette har avdekket behov for koordinert innsats på tvers av sektorer. Det er behov for kompetanse og kunnskap for å kunne forutsi og forberede oss på naturfare, samt teknologi, naturbaserte løsninger og kompetanse for å håndtere hendelser som oppstår. Dette krever et nytt løft på tvers av departementsstrukturen.

Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere Regjeringens budsjettforslag ihht Klima- og miljødepartementet Kap 1410, post 50 og post 51, samt Olje- og energidepartementet Kap 1850, post 50. 

Satsing på anvendt forskning og teknologiutvikling er å satse på Norges omstillingsevne, beredskap og at vi når naturavtalen og klimamålene i 2030 og 2050 

Norges fossilavhengige økonomi gjør at vi står overfor enda større omstillingsutfordringer enn resten av Europa. Det ti-året vi er inne i, blir avgjørende for hvilket samfunn vi overlater til kommende generasjoner. Vi må greie å omstille norsk økonomi, skape nye grønne arbeidsplasser, et trygt og bærekraftig velferdssamfunn og oppnå FNs bærekraftmål i 2030 og 2050. Det greier vi ikke uten å øke investeringene i anvendt forskning og teknologiutvikling. 

Forskningsinvesteringene må brukes systematisk som verktøy for å nå samfunnsmål. Politiske ambisjoner på viktige samfunnsområder må styre innretning på forskningsinvesteringene. Retningsvalg og virkemidler må være fundert på beste kunnskap. Når forskningsmiljø og de som skal bruke resultatene samarbeider, bygges kunnskap som gjør bedrifter og offentlige virksomheter i stand til å omstille og innovere raskt. Grønt industriløft må underbygges med investeringer i anvendt forskning og teknologiutvikling for å levere på målsettingene. Totalberedskapskommisjonen må følges opp med forskningssamarbeid på tvers av sektorer. Dagens kjente teknologi må bidra nå, men skal vi nå klimamålene i 2050, trenger vi teknologi og innovative løsninger som ikke finnes enda. 

Regjeringens budsjettforslag innebærer en realvekst i forskningsbevilgningene til 48,6 mrd kr, som utgjør 0,92% av BNP. Det er riktig retning, men en vesentlig del av veksten er bygg og økt kontingent i EUs forsknings- og innovasjonsprogram. I tråd med EU-kommisjonens anbefaling mener FFA at offentlig investering i forskning for grønn og digital omstilling bør ligge på 1,25 % av BNP. Det vil si 66,2 mrd. kr i 2024. 

Regjeringen har store og viktige ambisjoner for klima, miljø og omstilling til nullutslippssamfunn. Klimakrisen kan ikke løses uten samtidig å løse naturkrisen. Naturen er verdens beste system for karbonfangst og lagring, og norsk natur lagrer i dag ca. 500 ganger så mye karbon som Norges årlige utslipp av klimagasser. 

Regjeringens mange gode ambisjonene følges dessverre ikke opp med satsing på forskning. Det vil svekke Norges mulighet til å greie omstilling til nullutslippsamfunn og vår evne til å nå FNs klimamål i 2030 og 2050. Det vil også svekke norsk næringslivs konkurranseevne. Vi ønsker å understreke betydningen av at forskningsmidlene på KLDs og OEDs budsjetter økes for å møte de store natur-, klima- og energiutfordringene Norge og verden står overfor. 

Vi mener det er behov for et omstillingsforlik i Stortinget. Om noen, må Energi- og miljøkomiteen ta ansvar for å levere på energitransisjonen, taktskifte for å understøtte 50-55% klimagassreduksjoner innen 2030. Det krever en aktiv energi-, klima- og miljøpolitikk.

Klima- og miljødepartementets budsjett

Regjeringen foreslår å videreføre forskningsbudsjettet i KLD uten realøkning. FFA mener miljøforskningen må styrkes. Den globale Naturavtalen ble vedtatt i desember 2022 med mål om å stanse naturkrisen. Regjeringen varsler en stortingsmelding med en ny nasjonal handlingsplan for natur i 2024. FFA mener vi ikke kan vente med å trappe opp forsknings- og innovasjonsarbeidet for naturbaserte løsninger til handlingsplanen foreligger. Både offentlig sektor og private bedrifter har et akutt behov for mer kunnskap om hvordan de er avhengig av natur og hvordan de påvirker natur, for å kunne håndtere spørsmål som naturrisiko, EUs taksonomi for bærekraftig finans, naturpositivitet, naturrestaurering og arealnøytralitet. 

Vi foreslår et konkret tiltak som starten på en opptrappingsplan for å møte natur- og klimakrisen. Forskningsrådet har gode virkemidler som forutsetter tett samarbeid mellom forskningsmiljø, næringsliv og forvaltning. En styrking av statens innsats vil utløse forskningsmidler fra næringslivet.

Miljøinstituttene er selvstendige institutter som mottar grunnbevilgning fra Klima- og miljødepartementet. Grunnbevilgningen fordeles gjennom Forskningsrådet og brukes til å bygge langsiktig kunnskap, kapasitet og internasjonalt samarbeid i instituttene. Klima- og naturkrisen forutsetter både forskning og innovasjon, og grunnbevilgningen er et viktig virkemiddel for å styrke miljøinstituttenes potensiale for å bidra til forskningsbasert innovasjon i privat og offentlig sektor. Vi foreslår derfor konkret å øke grunnbevilgningen til miljøinstituttene for å styrke Norges evne til å møte natur- og klimakrisen. 

Olje- og energidepartementets budsjett

Olje- og energidepartementet har et særskilt ansvar for at dagens og morgendagens utfordringer skal løses. Behovet for økt takt i omstilling av energisektoren er prekært, og vi trenger offensiv og framtidsrettet politikk for utvikling, skalering og anvendelse av ny teknologi. 

Norge har systematisk bygget opp energiforskningskapasitet og har internasjonalt ledende forskningsmiljø innen energiforskning, et konkurransefortrinn i omstillingsarbeidet. I Horisont Europa konkurrerer norske miljø svært godt og henter hjem 4,6% av EUs bevilgninger til energiforskning. Derfor er det svært skuffende at Olje- og energidepartementet i stedet for å satse ambisiøst, foreslår å kutte Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), CLIMIT og EnergiX, ordninger som går under fellesnevneren "Ny klimavennlig teknologi". Det foreslåtte kuttet på 15 MNOK fra 731 MNOK til 716 MNOK i 2024 vil komme i tillegg til kutt i 2023 og vil svekke energiomleggingen. Skal vi nå 1,5 grader målet, er vi avhengig av ny klimateknologi og  energisystemer som ikke finnes i dag. 

I forskningssentrene (FME) arbeider forskningsmiljø, næringsliv og forvaltning sammen om å utvikle framtidens energieffektive industri, nye energisystemer, nullutslipptransport, redusere kostnader med vind- og solenergi osv. CLIMIT finansierer forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering og reduserer risiko for de som tar i bruk teknologien. EnergiX finansierer forskning og utvikling av et sikkert, robust og fleksibelt energisystem som er klimanøytralt og tar vare på naturmangfold. 

For øke omstillingstakten mot det grønne skiftet og norsk beredskap, har FFA følgende konkrete endringsforslag for 2024:

1. KLD, Kap.1410, post 50 Grunnbevilgninger under Norges Forskningsråd til miljøforskningsinstituttene økes med 10 MNOK ut over regjeringens budsjett, til 252 MNOK.

2. KLD, Kap.1410, post 51 Forskningsprogram under Norges Forskningsråd økes med 23,4 MNOK ut over regjeringens budsjett, til 440 mill. kroner, og midlene øremerkes til felles løsninger for natur- og klimakrisa.

3. OED, Kap.1850, post 50 “Forskning og teknologiutvikling for framtidas energisystem”: Regjeringens foreslåtte kutt på 15 MNOK til Ny klimavennleg teknologi reverseres. Bevilgningen må som et minimum opprettholdes på samme nivå som i 2023. Dvs Kap.1850, post 50 økes med minimum + 15 MNOK ut over regjeringens budsjettforslag og øremerkes Ny klimavennleg teknologi.

Vennlig hilsen

Agnes Landstad

Daglig leder FFA

 Forskningsinstituttenes Fellesarena organiserer 33 selvstendige non-profit forskningsinstitutter og -konsern som fyller kriteriene for grunnfinansiering fra sektordepartementene via Forskningsrådet. De utgjør til sammen 7000 årsverk og 11 mrd kr i årlig omsetning, hvorav 1,4 mrd kr fra utlandet. Samfunnsoppdraget krever at instituttene skal bidra med forskning av høy kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig. Norge har i sin instituttsektor et velfungerende apparat for anvendt, tverrfaglig og målrettet forskning og problemløsning som bidrar til konkurransekraft, innovasjonsevne og omstilling i næringsliv og offentlig sektor.

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) arbeider for å bremse den økende utviklingen av astma, allergi og overfølsomhetssykdommer, og for at de som har sykdommene skal kunne leve best mulig.

Astma og allergi er kroniske sykdommer med stadig økende forekomst, særlig blant barn og unge. Dette er et folkehelseproblem, som ikke bare medfører en stor belastning for dem det gjelder, men også samfunnet.

Luftforurensing er den miljøfaktoren som er mest skadelig for helsen. At langtidseffekten av høy luftforurensing er svært helseskadelig kommer tydelig frem av beregninger gjort av Sykdomsbyrdeprosjektet Global burden of Disease som anslår at flere enn tusen mennesker dør for tidlig hvert år som følge av luftforurensing i Norge, samt at flere opplever forverret sykdom og helseplager. Kortidseffekten av høy luftforurensing er ikke mindre nedslående. En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at årlig mister Oslo-folk til sammen 1753 friske leveår som følge av forurensingen. European Environment Agency har også en rapport som viser at luftkvaliteten til tider er så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør i perioden etter dager med ekstra høy luftforurensning.

Det er et udiskutabelt faktum at luften vi puster påvirker kroppens tilstand. Dette gjelder særlig NOx som hovedsakelig kommer fra fossile kjøretøy. På grunn av den relativt lave vannløseligheten for nitrogendioksid trenger gassen dypt ned i lungene hvor 80-90 % vil tas opp i blodsirkulasjonen. Siden barn og astmatikere forventes å ha høyere opptak av nitrogendioksid i nedre luftveier enn friske voksne, er barn og astmatikere ekstra sårbare for luftforurensing. European Environment Agency viser til at luftkvaliteten til tider er så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør i perioden etter dager med ekstra høy luftforurensning.

Veitrafikk er en av de største bidragsyterne til lokal luftforurensing i norske byer. Et viktig ledd på veien for å redusere luftforurensingen er å sikre en miljø- og helsevennlig bilpark, samt føre en politikk som favoriserer utslippsfri teknologi.

Kap. 5536, post 72 Trafikkforsikringsavgift

I forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslås det en høyere trafikkforsikringsavgift for elektriske varebiler enn fossile varebiler. Når vi vet hvilke konsekvenser forurensing har for miljøet, og ikke minst for helsen til befolkningen, er det uforståelig at trafikkforsikringsavgiften skal være lavere for fossile varebiler enn for elektriske varebiler. Dette gir et helt feil insentiv mot å nå målet Stortinget har vedtatt om at alle nye lette varebiler skal være utslippsfrie i 2025.

Norges Astma- og Allergiforbund oppfordrer til at trafikkforsikringsavgiften for elektriske varebiler videreføres med dagens nivå, samt at avgiftsøkningen gis til varebiler med autodiesel og bensin i tråd med målene i Nasjonal Transportplan 2022-2033.

Kap. 1428, post 50 Overføring til Klima- og energifondet

Norge er langt unna å nå egne mål for klimagassutslipp, og transportsektoren har et stort potensial for utslippskutt. Elektrifisering av tyngre kjøretøy kan bidra med betydelige og nødvendige utslippsreduksjoner som både folkehelsen og miljøet vil nyte godt av. Enovas støtteprogram for innkjøp av el-lastebil, depotlading og lading langs vei må styrkes, slik at sektoren insentiveres til overgang fra fossile til elektriske kjøretøy.

Norges Astma- og Allergiforbund oppfordrer til en betydelig økning i støtteordningen for elektriske lastebiler og tilhørende lading i depot og lang vei.