Statsbudsjettet 2024

Autismeforeningen er svært positive til den økte innsatsen regjeringen nå legger i fullføringsreformen, at alle skal med. Som vi har sett i flere regjeringsperioder, uavhengig av regjerende parti, er det sterk oppslutning rundt ønsket om at det skal lønne seg å jobbe. Det er klart at om en har de samme forutsetningene til det, er det den enkeltes valg hvilken levestandard en ønsker for sitt liv. Men, nå er det ikke slik at alle har de samme forutsetningene, evnene og helse. Våre medlemmer opplever et samfunn som møter dem med barrierer fra første stund. Personer med autisme har større risiko for en rekke helserelaterte utfordringer som fører til mye større risiko for utenforskap.

Veien til deltakelse begynner allerede i barnehagen. I hvilken grad er blir stimulert, får gode lærings- og mestringsopplevelser er av avgjørende betydning for det grunnlaget som legges ved inngangen til grunnskolen. Her ser vi at personer med autisme har større risiko for å ikke få slike læringsopplevelser tilpasset sine vansker. Dette vet vi fortsetter inn i grunnskolen og så den videregående utdanningen. De opplever en konstant diskriminering, ikke nødvendigvis bevisst, men på grunn av manglende kompetanse av de som skal være der for å tilrettelegge, tilpasse og undervise.

Kapittel 26 – kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, post 21

I denne høringen ønsker vi å adressere to kapitler og poster vi mener bør omhandle det sammen, videreutdanning for lærere og skoleledere. Skal vi klare å sikre kvalitetsutvikling i grunnopplæringen for autistiske barn, er det avgjørende at ikke minst skoleledere som har som sitt ansvar å se til at sitt personale har den rette kompetansen, selv har denne kompetansen. Det er avgjørende for i hvilken grad en kan fange opp og tilrettelegge tidlig i forhold til disse barna at de som jobber med dem har identifiserings- og tilretteleggingskompetanse. Våre medlemmer vitner i dag om sen identifisering, lite og manglende tilpasning og ikke minst at vår gruppe elever er sterke rammet av skolefravær enn andre grupper.

Vi mener at her må en slik kompetanseheving på nevropsykiatriske diagnoser slik som Autisme, ADHD, Tourettes, Dysleksi, Språkvansker og andre lærevansker være en del av pensum på alle lærerutdanningene. Vi ser at det i dag er så mange elever som strever i både grunnskolen og videregående skole at autistene kommer fort i bakgrunnen de de er så «komplekse» og «krevende». Men det er ikke nok, det er avgjørende at en får inn i skolen andre profesjoner, at en får et reelt tverrfaglig samarbeid.

I dag opplever en overvekt av barn med autisme skolen som utrygg. De blir oftere mobbet og oftere står de igjen uten hverken karakterer, fagbrev eller vitnemål etter ende skoleutdanning. Skal vi få til livslang læring for denne gruppen er det viktig at de i første omgang står igjen med et kunnskapsfundament de kan bygge videre på. Det er denne gruppen som så ofte står igjen uten læreplass og derfor ikke får fagbrev, eller som detter ut av videregående opplæring på grunn av manglende støtte, oppfølging og tilpasning.

Kapittel 258 – tiltak for livslang læring, post 21

Skal disse elevene få en reel mulighet til utdannelse og arbeid må det øremerkede midler til for denne gruppen særlig i forhold til videregående skole. Dette fordi vi ser at det er så mange elever med autisme som i dag strever med å fullføre videregående og å komme seg ut i arbeid. Konsekvensen av dette blir varig utenforskap og dårlig livskvalitet, ikke bare for personen selv, men også for dens familie. Det at det er vanskelig for «vanlige» elever å komme ut i lære tilsier at særlig for denne gruppen blir det nærmest umulig uavhengig av funksjonsnivå. Derfor må det øremerkede midler til for å skaffe læreplasser, stillinger til personale som kan gi tett oppfølging i læretiden og overgangen til arbeidslivet. Ofte er dette særlig gode, pliktoppfyllende og hardtarbeidende mennesker som gjerne ikke passer inn i VTA ordningen. Disse trenger litt forståelse, hjelp og tilrettelegging for å bli en selvstendig arbeidstaker. Slik systemene er i dag, havner de mellom to stoler.

Igjen må vi bemerke at disse elevene ofte blir oversett da det alltid er nye og pressende saker. Med økende psykisk uhelse blant barn og unge får ofte slike diagnosegrupper den økte oppmerksomheten, mens de som har nevropsykiatriske «komplekse» diagnoser kommer i bakgrunnen da de anses som mer resurskrevende å forholde seg til.

Vennlig hilsen sentralstyret

Autismeforeningen i Norge.

Til Utdannings- og forskningskomiteen, Stortinget

Folkehøgskolerådet viser til Prop 1. S (2023-2024) kapittel 253 Folkehøgskular. Folkehøgskolerådet er et samarbeidsorgan for folkehøgskolene i Norge og myndighetene. I 2024 er det 160 år siden den første folkehøgkskolen ble opprettet i Norge. 

Følgende forhold er særlig viktige for folkehøgskolene i statsbudsjettet for 2024:

Opptrappingsplan for studiestøtte

Folkehøgskolenes formål, å fremme allmenndanning og folkeopplysning, er viktigere enn noen gang. Vi lever i en tid der antall diktaturer øker mens demokratiene forfaller. Folkehøgskolene ble opprettet for å myndiggjøre ungdom til å ta del i folkestyret. Dette er folkehøgskolenes fremste oppgave også i dag. Da er det viktig at alle unge som ønsker det, gis mulighet til å velge et år på folkehøgskole. Folkehøgskoleelever har ikke mulighet til samme studiestøtte som andre. Maks lånebeløp for folkehøgskoleelever i 2023 er kr. 125 370,-  Elevene har heller ikke anledning til å arbeide ved siden av mens de går på folkehøgskole siden de har undervisning på lørdager. Folkehøgskolene jobber for å ha så lave linjekostnader som mulig for at flest mulig skal kunne velge å gå på folkehøgskole.  

Forslag: Stortinget ber om at det iverksettes et arbeid med en opptrappingsplan for studiestøtte for elever på folkehøgskole. Det tas sikte på en utvidelse av studiestøtten med en uke fra skoleåret 2024/2025.

Folkehøgskolenes bidrag til fullføringsreformen - folkehøgskolenes fullføringsordning

Folkehøgskolene har utviklet en «mentorordning» gjennom et pilotprosjekt som hadde til hensikt å gi elevene metodisk veiledning og hjelp til å finne tilbake motivasjon, mål og mening til å fullføre videregående skole. Ordningen var svært vellykket. Stortinget ønsker verktøy for å hindre utenforskap og få ungdom til å fullføre videregående skole. Vi vil derfor peke på at folkehøgskolenes fullføringsordning er et verktøy som allerede finnes.

Forslag: Stortinget bevilger 2 millioner kroner til fullføringsordningen i folkehøgskolene.

Forskning på folkehøgskole

Folkehøgskolerådet viser til NOU 2022:16 "En folkehøgskole for alle" sin påpeking av manglende kunnskapsgrunnlag om folkehøgskolene. Folkehøgskolerådet antar at regjeringen vil følge opp arbeidet med NOU-en neste år. Det er derfor svært viktig å ha et godt kunnskapsgrunnlag. Vi mener derfor det er viktig å sette av noen midler til å forske på effektene av folkehøgskole. Folkehøgskoleutvalget pekte også på at det forskes betydelig mer på folkehøgskolene i våre nordiske naboland enn det gjøres i Norge.

Forslag: Det settes av 1 million kroner til forskning på folkehøgskole. 

Inkluder folkehøgskolelærerne i stipendordningen for lærere

Vi viser til Hurdalsplattformen der det heter at regjeringa vil: Leggje til rette for at folkehøgskulelærarar kan ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Vi viser også til merknaden fra Ap, Sp og SV i innstillingen statsbudsjettet for 2021 der det står at «lærere i folkehøgskolene bør innlemmes i Utdanningsdirektoratets stipendordning for lærere som ønsker å ta PPU.» Folkehøgskolerådet har gjort et overslag på at for ca. 1 million kroner per år kan ca. 30 stk. ta PPU.  I tillegg bør folkehøgskolelærere få ta del i etter- og videreutdanningstilbud på linje med andre lærere.

Forslag: Stortinget ber om at folkehøgskolelærere får ta del i stipendordningen for lærere. 

Merarbeid

Vi har i flere omganger pekt på utfordringene rådet har for å kunne følge opp nye og eksisterende folkehøgskoler på best mulig måte. Rådet er samtidig myndighetenes samarbeidsorgan på vegne av alle skolene. Vi vil peke på regjeringens signaler om å involvere sektoren bredt i arbeidet med oppfølgingen av NOU 2022:16 En folkehøgskole for alle, og ber om en økning i tilskuddet til Folkehøgskolerådet på 900 000 kroner.

Forslag: Stortinget øker tilskuddet til Folkehøgskolerådet med 900 000 kroner

Prisjustering av skolene

I Folkehøyskolelovens § 4 står det at Tilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen. For året 2023 fulgte ikke Stortinget opp denne lovteksten og skolene ble ikke prisjustert. I Rnb ble imidlertid skolene prisjustert med en økning på 2,1%.  Dette til tross for en mye høyere kostnadsutvikling. For 2024 er det foreløpig en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på 5,88 prosent hittil i år.  I tillegg har rentenivået i Norge steget samtidig som vi forventer høye strømpriser også kommende vinter. Folkehøgskolerådet er bekymret for utviklingen. 

Forslag: Folkehøgskolene prisjusteres med ytterligere 40 millioner kroner for 2024 for å kompensere for manglende prisjustering for 2023.

Unge med funksjonsnedsettelser

Folkehøgskolene erfarer at det ikke er konsistens i hvilke ungdommer med funksjonsnedsettelser som får støtte gjennom folketrygdloven (NAV) til å gå et år på folkehøgskole til tross for at Stortinget gjennom Likeverdsreformen (Meld. St. 25 (2020–2021)) har lagt til grunn at alle utviklingshemmede som ønsker det skal få gå et år på folkehøgskole. 

Forslag: Stortinget ber om at det iverksettes et arbeid for å klargjøre om unge med funksjonsnedsettelser selv skal ha rett til å velge et år på folkehøgskole og få støtte til dette gjennom Folketrygdloven. Arbeidet må gi tydelig avklaring av forholdet mellom Folketrygdloven og Kommunehelsetjenesteloven slik at Stortingets intensjon i Likeverdsreformen blir fulgt opp. [1]

Strømstøtte til folkehøgskolene

Vi har tidligere pekt på at ikke alle folkehøgskoler får støtte etter strømstøtteordningen som ivaretas av Lotteri- og stiftelsestilsynet siden folkehøgskolene kan ha ulik eierform. Dette gir ikke likeverdige konkurransevilkår for folkehøgskolene. Vi ber derfor om at alle folkehøgskoler får strømstøtte på samme måte uavhengig av eierform.  

Forslag: Stortinget ber om at alle folkehøgskoler i områder med strømstøtte behandles likt uavhengig av skolens eierform. [2]

Utjevningsordning i pensjonsordningen for avtalefestet pensjon

Folkehøgskolene støtter forslag til endringer i pensjonsordningene, men vi må også i år peke på at det er helt nødvendig å få til overgangsordninger for enkeltskoler som har mange ansatte som ønsker å gå av med AFP gjennom Statens pensjonskasse (SPK). Vi erfarer at det er arbeidstakere som ikke synes de kan gå av med avtalefestet pensjonsordning siden kostnadene og dermed konsekvensene blir så store for skolen. Vi mener ordningen har gitt effekter for folkehøgskolene som ikke har vært tilsiktet av Stortinget. Det virker urimelig at folkehøgskolen som har ansatt noen med AFP må ta hele pensjonsregningen for den ansatte som kanskje har tjent opp største delen av sin pensjon i en offentlig virksomhet.  

Forslag: Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en provenynøytral utjevningsordning for skoler som får en utilsiktet høy belastning dersom ansatt velger å gå av med avtalefestet pensjon. (3) 

Vennlig hilsen

Folkehøgskolerådet

 Anne Tingelstad Wøien /s/

 Daglig leder

[1] Lovene tilhører Arbeids- og inkluderingsministeren, Helse- og omsorgsministeren og også Kommunal- og distriktsministeren, men vi mener saken er viktig for Utdannings- og forskningskomiteen sett i lys av NOU 2022:16 sitt fokus på mangfold i folkehøgskolene.

[2] Strømstøtten til folkehøgskolene via Lotteri og stiftelsestilsynet hører i hovedsak inn under Kulturministeren.

(3) Avtalefestet pensjon hører inn under Arbeids- og inkluderingsmininsterens ansvarsområde, men har betydning for driften av folkehøgskolene.

NHO Sjøfart takker for muligheten til å komme med innspill til neste års budsjett. NHO Sjøfart organiserer rederier i innenriksfart, våre medlemmer opererer ferger, hurtigbåt, slepe/taubåter, skoleskip og redningsfartøy. De sysselsetter i overkant av 5000 personer med norske sertifikater. 

For sjøfartsnasjonen Norge er det helt avgjørende med maritim utdanning av høy kvalitet. Teknologiutvikling og digital transformasjon i næringen vil kreve økt kunnskap og kompetanse, både i utvikling, implementering og bruk av de nye teknologiene. Dette stiller krav til oppdaterte utdanningsløp, men også til strategisk etter- og videreutdanning av dagens maritimt ansatte.

Maritim næring har store rekrutteringsutfordringer til alle stillingskategorier på sjøen, og innen passasjersegmentet er det i tillegg språkkrav som gjør at vi ikke uten videre kan rekruttere utenfra. God tilgang på, og rett dimensjonering av utdanningsplasser må sikres.

Maritim profesjonsutdanning er svært spesialisert og er liten målt i antall studieplasser. Fagmiljøene er relativt sett svært små ved den enkelte utdanningsinstitusjon. I tillegg til NOKUT er maritim profesjonsutdanning underlagt forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. 

To av de viktigste utdanningspolitiske satsninger på maritim utdanning og kompetanse avvikles. 

1. Videreføre prioriteringen av maritim kompetanse

Samarbeidsprosjektet MARKOM har de siste tolv årene spilt en svært viktig rolle for å heve kvaliteten i maritim profesjon- og fagskoleutdanning. Øremerkede midler til denne utviklingen har vært helt nødvendig for at Norge skal kunne utdanne sjøfolk. Fra 2021 sorterer prosjektet inn under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som “program for maritim kompetanse.” Da denne endringen ble innført ble det fastholdt at for å bidra til forutsigbarhet skulle satsingen organiseres som et program med en tidshorisont på fem år, fra 2022 til 2027. Rasjonale for en øremerket satsing på maritim operativ utdanning synes ikke å ha endret seg de senere årene, men heller styrket seg i lys av den omstillingen næringen står overfor. NHO Sjøfart stiller seg helt uforstående til at satsingen i forslag til Statsbudsjett for 2024 foreslås avviklet.  

NHO Sjøfart mener maritim kompetanse må styrkes og beholde tidligere øremerkede midler på 38,5 millioner kroner i Kap. 272 post 52.  

1. Bransjeprogrammet må videreføres

Myndighetene må sørge for gode ordninger og incentiver for at bedrifter skal kunne satse på strategisk etter- og videreutdanning av sine ansatte, og for at livslang læring skal være for alle. Utdanningsinstitusjonene må settes i stand til å produsere og levere gode etter- og videreutdanningstilbud uten at dette er på bekostning av det ordinære utdanningstilbudet de skal levere. Bransjeprogrammene er en modell som passer bedrifter og ansatte godt. Korte, tilpassede etter- og videreutdanningsmoduler som enkelt kan kombineres med arbeids- og familieliv er modeller vi trenger mer av i fremtiden, ikke mindre. Bransjeprogrammet har også sikret vokseninnganger til matros og skipsmotormekaniker kompetanse som næringen sårt trenger. 

NHO Sjøfart mener at avviklingen av bransjeprogrammet for maritim næring er synd, all den tid næringen har et sterkt behov for etter- og videreutdanning som følge av ny teknologi og nye krav. Nå som ordningen er etablert, utdanningsinstitusjonene og næringen har koordinert seg og tilbudet begynner å bli kjent i målgruppen, er det svært uheldig å avvikle en ordning næringen trenger. 

NHO Sjøfart mener bransjeprogrammet for maritim næring i Kap. 257 må videreføres, og at bevilgningen settes til 15 millioner kroner. I tillegg bør det legges frem en konkret plan for videreutvikling av denne typen programmer.  

 Med vennlig hilsen Evelyn Blom-Dahl, fagsjef NHO Sjøfart 

1. Vi trenger et kraftfullt forsknings- og innovasjonsløft for kommunal sektor

Samfunnet står overfor store bærekraftsutfordringer, og en stor del av dem må løses i og med kommunal sektor. Kommunal sektor er den store tjenesteprodusenten i offentlig sektor, og har betydelig ansvar for samfunnsutvikling, beredskap og for å omsette det grønne skiftet til praktisk handling. I møte med de komplekse samfunnsutfordringene, og omstillingsbehovene som følger, trenger vi et kraftfullt forsknings- og innovasjonsløft i kommunal sektor. Kommunene og fylkeskommunene trenger kunnskap om virkningen av tiltak de iverksetter, blant annet gjennom følge- og effektevaluering og bedre tilgang til eksisterende kunnskap. I forståelsen av forskningssystemet må vi dreie rollen til kommunal sektor fra kun å være konsumenter av forskning, til å anerkjennes som aktive deltakere i forskning og innovasjon. KS er derfor positive til at KD forslår et nytt forskningsprogram for å støtte forskning og kunnskapsutvikling i primærhelsetjenesten.

KS er imidlertid kritiske til fraværet av en samlet og ambisiøs forsknings- og innovasjonspolitikk for kommunal sektor i Prop. 1 S (2023-2024). Forskings- og innovasjonsvirkemidlene rettet mot kommunal sektor er for begrensede, og mangler helhet og sammenheng. OECD har påpekt at Norges forsknings- og innovasjonssystem er for siloorientert og mangler en tverrsektoriell tilnærming (OECD 2022, s72), og kritikken er fortsatt rammende. Som KS har løftet for komiteen tidligere, etterlyser vi et tverrsektorielt og departementsovergripende ansvar for forsknings- og innovasjonspolitikken for kommunal sektor som står i forhold til utfordringene og behovene.

2. Kap. 286 post 60: Forslaget om å avvikle Regionale forskningsfond må reverseres

I prop. 1 S (2023-2024) foreslår regjeringen å avvikle Regionale forskningsfond (RFF). KS er svært kritiske til dette forslaget. Avviklingen kommer etter en gradvis reduksjon i RFF over flere år. KS har flere ganger understreket de gode resultatene av RFF, og ringvirkningene det gir å svekke ordningen. RFF har lenge vist seg som et kraftfullt verktøy i arbeidet med å forsterke regionale fortrinn, og støttet omstilling og bærekraftig utvikling i hele landet. Ordningen har bidratt til store resultater med små midler. Den har mobilisert både næringsliv og kommuner aktivt inn i regionalt utviklingsarbeid og videre til nasjonale og internasjonale innsatser. Avviklingen av RFF undergraver fylkeskommunenes mulighet til å ta en offensiv rolle som regional samfunnsutvikler, kompetansepolitisk aktør og regional forskningsforvalter. I en tid der nærings- og tjenesteutvikling er viktigere enn noen gang, må ikke RFF avvikles, men heller styrkes. Vi trenger både regionale, nasjonale og internasjonale virkemidler, og det finnes per i dag ikke andre virkemidler som kan fylle rollen til RFF.

Forslag: «Stortinget mener at det er svært uheldig at regjeringen foreslår å avvikle regionale forskningsfond (RFF). RFF har bidratt til store resultater med små midler, og har mobilisert både næringsliv og kommuner aktivt inn i regionalt utviklingsarbeid. Det finnes ingen tilsvarende stimuleringsordninger. Avviklingen svekker også fylkeskommunenes viktige rolle som regional samfunnsutvikler. Stortinget ber regjeringen reversere avviklingen av RFF, og styrke bevilgningene».

3. Kap. 285 post 51 (KD) og kap 761, 762 og 765 post 21 (HOD): Langsiktig og forutsigbar finansiering av Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF)

Et kraftfullt tiltak for å få mer forskning og kunnskapsutvikling i kommunal sektor er Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF). KS har pilotert KSF siden 2020, for å utvikle et kunnskapssystem for kommunene. Piloten er gjennomført i region Vest (Vestland/Rogaland) og Trøndelag, og har gode resultater. Samarbeidet mellom kommuner og akademia i KSF bidrar til mer systematisk identifisering av kommunenes kunnskapsbehov, mer relevant forskning på kommunenes premisser, mer treffsikker bruk av forsknings- og innovasjonsvirkemidler og spredning og implementering av kunnskap i kommunenes beslutninger og tjenester. KSF bidrar også til å utjevne forskjeller mellom kommuner.

I Prop. 1 S (2023-2024) foreslår regjeringen å bevilge 10 mill. kr. til KSF gjennom en samfinansiering fra HOD og KD. KS gis ansvaret for å organisere og drifte KSF. Det er både svært gledelig og nødvendig at regjeringen vil bidra til å bygge opp KSF fra pilot til et etablert kunnskapssystem for kommunene. Regjeringens forslag sier imidlertid ikke noe om finansiering utover 2024. KS vil ta KSF fra pilot til et etablert kunnskapssystem for hele landet, og det krever langsiktig og forutsigbar finansiering.

Forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) en langsiktig og forutsigbar finansiering fremover. Slik KSF over tid utvikles til en landsdekkende og effektfull ordning for å styrke samordning av kunnskapsbehov, utløsning av mer kommunerelevant forskning og kunnskapsutvikling og spredning av kunnskapen som finnes.»

4. Manglende økonomisk kraft bak målrettede samfunnsoppdrag

Regjeringen har lansert to målrettede samfunnsoppdrag i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, om bærekraftig fôr og om inkludering av barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. I Stortingets behandling av planen, Innst. 170 S (2022–2023), ble det påpekt behov for flere samfunnsoppdrag innen grønn omstilling og vekst. KS er svært positive til samfunnsoppdragene, og mener det gir et godt grunnlag for systematisk samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, i møte med komplekse samfunnsutfordringer. KS bidrar aktivt i utformingen av det målrettede samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge. Omtalen av samfunnsoppdraget i budsjettforslaget anerkjenner at ungt utenforskap er en stor og kompleks samfunnsutfordring, og at det skal være en nyskapende og ambisiøs satsning. KS er imidlertid kritiske til at det ikke gis en større, langsiktig finansiering av de målrettede samfunnsoppdragene som skal iverksettes i løpet av 2024.

Forslag: «Stortinget ber regjeringen om å sikre en langsiktig og solid finansiering av de målrettede samfunnsoppdragene.»

5. Regionalt mission må knyttes til nasjonalt målrettet samfunnsoppdrag om sirkulær økonomi i regjeringens utredning

Fylkeskommunene, Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet og KS arbeider sammen om en regional missionssatsing om sirkulær økonomi og grønn industriutvikling. Målene er innen 2030 å utvikle 100 grønne industriområder/næringsområder med netto nullutslipp gjennom å utvikle grønn sirkulær industri, bygge infrastruktur og gjennomføre et kompetanseløft for å realisere grønn sirkulær industri. KS mener at det regionale initiativet må kobles til en nasjonal målrettet innsats på området. I prop. 1 S (2023-2024) foreslår regjeringen å utrede et samfunnsoppdrag om sirkulær økonomi, jf. flertallsmerknad til Innst. 170 S (2022–2023). Der bør koblingen framkomme tydelig.

Forslag: «Stortinget ber regjeringen om at den regionale missionsatsingen koples tett opp til utredningen om et nasjonalt målrettet samfunnsoppdrag om sirkulær økonomi».

Fagforbundet er Norges største arbeidstakerorganisasjon med mer enn 400 000 medlemmer, og over 200 000 medlemmer i kommunal sektor. Vi har 50 000 yrkesaktive medlemmer i oppvekstsektoren, og er den største organisasjonen for de som er ansatt i SFO og i barnehage.  

Midler til SFO  

Kapittel 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, post 21 Kvalitetsutvikling  

Fagforbundet støtter videreføringen av en særskilt satsing på kompetanse og kvalitetstiltak for ansatte i SFO i forbindelse med ny rammeplan. Vi syntes det er særlig positivt at ordningen er rettet mot hele personalgruppen. Vi takker for videreføringen, men vil samtidig minne om at tiltaket retter seg mot en gruppe ansatte som i liten grad blir prioritert i kompetansetiltak og vi håper dette er begynnelsen på en større opptrapping rettet mot å heve kompetanse for hele laget rundt eleven.  

Fagbrev på jobb 

Kapittel 225 Tiltak for Livslang læring, post 69 Tiltak for fullføring og kvalifisering i videregående opplæring 

Fagforbundet er svært glade for at regjeringa har økt bevilgningen til Fagbrev på jobb. Fagbrev på jobb er viktig for å gi voksne uten fullført videregående opplæring en reell mulighet til å formalisere sin kompetanse og styrke sin tilknytning til arbeidslivet. Forutsigbare praktiske rammer og tilstrekkelige økonomiske vilkår er avgjørende for mange for å fullføre et fagbrev. Mange voksne har en økonomiske forpliktelser som tilsier at de har behov for å være i full jobb. I tillegg vet vi at mange assistenter og vikarer må ta de vaktene de får tilbud om, som kan gjøre det utfordrende å kombinere med utdanning.  

Flere studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning 

Kapittel 240 Fagskoler, post 60 Driftstilskudd til fagskoler 

Fagforbundet støtter regjeringens prioritering av flere plasser i fagskolesektoren. Samtidig vil vi peke på at 500 plasser ikke dekker behovet i tilstrekkelig grad. Helsetjenestene står overfor store utfordringer med en aldrende befolkning og med å møte behovet for gode helse- og omsorgstjenester med nok og kompetent personell. NAVs bedriftsundersøkelse viser at det er knapphet helse- og sosialfaglig personell, og SSB-framskrivinger viser at denne vil øke. Gitt utfordringsbildet, mener vi kapasiteten i fagskolesektoren må oppskaleres ytterligere.  

Det er også behov for styrking av fagskoleutdanning i oppvekstsektoren. Utfordringa til nå har vært liten kunnskap særlig blant arbeidsgivere om kva dette utdanningstilbudet kan bidra med for å styrke kvaliteten i tjenestene, i tillegg til at ansatte uten fagbrev/høyere utdanning og ansatte med fagbrev i liten grad prioriteres i etter- og videreutdanning. Vi mener det er særlige behov for at flere får et fagskoletilbud innenfor barn- og unges psykiske helse og utfordringer knyttet til skolevegring.  

Bedre kunnskap om kommunale helse- og omsorgstjenester 

Kapittel 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning, post 21 særskilte driftsutgifter 

Fagforbundet støtter regjeringens forsag om å opprette et forskningsprogram i forskningsrådet for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Som beskrevet over, står sektoren ovenfor noen store utfordringer, og vi ønsker mer kunnskap om hvordan vi kan løse disse velkommen.  

Forsøk med y-veien 

Kapittel 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning, post 21 særskilte driftsutgifter 

Vi mener videre at det er behov for å utvide syntes på kompetanse og læring i arbeidslivet. Vi mener det er et stort behov for å se på andre måter å rekruttere studenter på. En ordning, som samtidig bidrar til å hindre blindveier i utdanningssystemet, er å etablere ordninger som sikrer sømløse overganger i utdanningssystemet. Vi foreslår derfor at det settes av midler til å etablere y-veisløp til helse, oppvekst og sosialfaglig universitets/høyskolekompetanse.  

Y-veien og andre overganger uten blindveier fra videregående skole og opplæring til UH vil bidra til mer mangfold og kompetanse på tvers av yrkesgruppene. Det er også i dag variasjoner i sluttkompetansen til studenter, og det er behov for mer dynamisk og moderne kompetanseforståelse, mer lik den man opererer med i arbeidslivet.    

Styrket etter- og videreutdanningstilbud til hele laget som jobber elevrettet 

Kapittel 571 Rammetilskudd til kommuner Post 60 Innbyggertilskudd 

Gjentatte undersøkelser viser at mange av de som i dag jobber med barn i barnehage og skole, i liten grad får tilbud om etter- og videreutdanning. Siste rapport om skolemiljøansatte i skolen, viser for eksempel at halvparten av skolemiljøansatte har ikke fått tilbud om faglig utvikling på sin nåværende arbeidsplass og det er kun 16 prosent som har tatt fagbrev/videreutdanning (NIFU-rapport 2023:15). 

Å investere i alle ansatte som jobber med elevene, vil styrke tilbudet til barn- og unge og sannsynligvis også være en god samfunnsøkonomisk investering. En rekke undersøkelser og utvalg har pekt på at laget rundt eleven må styrkes. Det samme behovet blir også pekt på i tilrådinger som går på tiltak for å betre den psykiske helse til barn og unge, og tilrettelegging av skolehverdagen for elever som treng spesiell oppfølging.  

Fagforbundet foreslår å øke bevilgning i rammetilskuddet, slik at det er rom for at kommunene selv ut ifra sine lokale behov kan prioritere å ansette og heve kompetansen til sine ansatte. Samtidig er det viktig at statlige initiativer til etter- og videreutdanning ikke øremerkes på en slik måte at det på en måte som gjør enkelte yrkesgrupper i svært liten grad får tilbud om etter- og videreutdanning.  

Universell utforming av digitale læremidler

Mange skolebarn mangler tilgjengelige digitale læremidler og utsettes for en skolehverdag de ikke har mulighet til å mestre. Blinde, synshemmede, dyslektikere, hørselshemmede og elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon utgjør mellom 5 -10 prosent av alle skolebarn.

I Hurdalsplattformen står det : Styrkje elevane sin rett til læremiddel og hjelpemiddel tilpassa funksjonsnivå, (og sikre at alle elevar får læremiddel på eiga målform). 

Likestillings- og diskrimineringsombudet har sammen med Barneombudet arrangert tre rundebordskonferanser med «alle» aktørene som spiller en rolle i  produksjon/ formidling/ innkjøp og bruk av digitale læremidler

Møtene har  identifiserte et konglomerat av problemstillinger og utfordringer.

• Uklar ansvarfordeling
• Uklart / ikke felles forståelse av regelverket
• Behov for et kompetanseløft (hos lærere, innkjøpere, leverandører)
• Mangler en nasjonal godkjenningsordning / kontrollorgan
• Mangel på gode støtteordninger for kvalitetssikring og innkjøp

Ombudene ber komiteen om

• At nasjonale myndigheter tar ansvar for tilstrekkelige støtteordninger for produksjon og innkjøp
• Forsterkede midler til digitale læremidler.
• Grep for å forbedre / styrke den digitale opplæringen i lærerutdanningen.

Lovgrunnlag:

Retten til utdanning er nedfelt i Grunnloven. Både barnekonvensjonen og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår også fast at barn med nedsatt funksjonsevne skal ha lik rett til skole og utdanning som alle andre. CRPD krever at Norge treffer tiltak for å sikre at IKT er tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Også likestillings- og diskrimineringsloven inneholder en plikt til universell utforming av IKT-løsninger.

Loven slår fast at brudd på plikten til universell utforming regnes som diskriminering. Likevel er det mange barn som ikke får de læremidlene de trenger.

Høring i utdannings- og forskningskomiteen 

Utstyrsstipend:                     
Hvert år må flere elever bruke tusenvis av kroner fra sin egen lomme for å fullføre sin utdanning. Når Statistisk sentralbyrå har estimert at vi i 2035 kommer til å mangle om lag 100.000 fagarbeidere er det beklagelig at utstyrsstipendet ikke er fullfinansiert. Dette skaper et klasseskille mellom elevene som har råd til utstyr og elevene som mangler utstyret de trenger for å fullføre utdanningen sin.

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett foreslått å øke bevilgningen til kap 2410, post 70, utstyrsstipendet med 40 millioner kroner. Dette er et stort steg i riktig retning, men det er ikke en fullfinansiering, ifølge en Rambøll-rapport fra 2019. Kun ved en fullfinansiering av utstyrsstipendet kan vi sikre at skolen virker sosialt utjevnende. Derfor ber vi om at det bevilges ytterligere 24 millioner kroner. Samt at det gjennomføres en ny kartlegging av utstyrsbehovet til landets elever, ettersom prisstigninger og en fagfornyelse utvilsomt har endret kostnadsbildet siden rapporten kom ut i 2019.

Primærforslag:

• Øke bevilgningen til kap 2410, post 70 - Utdanningsstipend med 24 000 000 kroner.

Sekundærforslag:

• Verbalvedtak i Statsbudsjettet om en ny kartlegging over utstyrsbehovet til landets elever.

Borteboerstipend: 
Vi er glad at borteboerstipendet økes med 60 millioner, men det er langt ifra nok. I dag må mange av Norges rundt 25 000 borteboere i videregående skole enten få hjelp hjemmefra, få seg jobb eller ta opp lån for å kunne fullføre skolegangen sin. Vi mener det ikke skal være foreldrenes økonomi som avgjør hvilken skolegang man tar. Det øker forskjellene, og gjør det vanskeligere for flinke elever med dårlig økonomi å følge drømmen. Det er også distriktsfiendtlig, da de fleste borteboere kommer fra distriktet, så høyt som ⅓ av elevene i Nord-Norge er borteboere. 

Primærforslag:

• Øke bevilgningen til kap 2410, post 70 - Borteboerstipend med 2,57 Milliarder kroner.

Sekundærforslag:

• Øke kap. 2410, post 70 Borteboerstipendet med ytterligere 50 000 000 kroner, samt legge til en merknad i statsbudsjettet om at Stortinget ber regjeringen kartlegge borteboerelevers reelle utgifter og behov.

Skolebygg: 

Rapporten “State of the Nation - Norges tilstand” fra 2021 estimerer en kostnad på 96 milliarder kroner for å oppgradere alle kommunale skolebygg til en god standard. For å svare på dette har regjeringen opprettet en ny rentekompensasjonsordning i statsbudsjettet, noe vi støtter, men vi mener den bør utvides for å også ta tak i det omfattende vedlikeholdsetterslepet i norske skoler. 

Videre anser vi det som nødvendig å etablere et statlig tilsynsorgan som kan sikre etterlevelse av “Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v”. Helsetilsynet i 2019 og Eikeland-utvalget i 2004 pekte på at dagens system, hvor kommunene har ansvaret for å føre tilsyn med seg selv, har vist seg å ikke garantere elevenes tilfredsstillende fysiske arbeidsmiljø. Derfor vil vi foreslå at det opprettes et statlig tilsynsorgan som har ansvar for å føre tilsyn med forskriften, og at §19 i forskriften endres tilsvarende.

Løsningsforslag: 

• Øke rammene for regjeringens nye rentekompensasjonsordning for skoleanlegg. 
• Det opprettes et statlig organ som skal drive tilsyn etter “Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v”. og §19 i forskriften går til å beskrive et statlig tilsynsorgan.

Kapittel 228 Tilskudd til private skoler, post 71 private videregående skoler 

Fullført videregående opplæring blir vurdert som grunnlaget for en vellykket inngang og senere karriere i arbeidslivet. Bestått videregående opplæring vil også ha stor betydning for en aktiv deltakelse i samfunnslivet. 

Blå Kors driver seks videregående skoler med godkjenning for 2.1.f med særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede elever. 

Skolene har yrkesfag og påbygg til studiekompetanse. Noen av disse er også godkjent som 2.1.a skoler med kristendomsfag. 

Vår hensikt med å drive skoler er å gi tilpasset opplæring til elever med varige lærevansker slik at de kan fullføre skolegangen, få lærlingplass og komme ut i arbeid. Dette vet vi er et viktig arbeid med tanke på å bidra til inkludering og hindre utenforskap. Skolene har gode resultater på gjennomføring.  

Vi har ordinære læreplaner og krav, stort sett yrkesfaglige, med tettere oppfølging og tilpasset undervisning. Selv med et mer krevende utgangspunkt enn de fleste fullfører våre elever på linje med den offentlige skolen, de kommer ut i lære og de kommer i arbeid. 

Ved etablering og dimensjonering av skoler er vi alltid opptatt av at det skal være behov for skolen der den etableres, samt at det skal være tilstrekkelig antall lærlingeplasser for alle elever i fylket, fra både offentlige og ideelle skoler. Dette skjer i god dialog med vertsfylkeskommunene. 

Blå Kors er fornøyd med at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett anerkjenner at disse skolene over tid har bygget opp viktig kompetanse. Vi er et supplement og en samarbeidspartner med den offentlige skolen, og er en forkjemper for at den skal gi et godt skoletilbud tilgjengelig for alle. 

Vi ser at det i proposisjonen vises til Kunnskapsdepartementets/ Utdanningsdirektoratets undersøkelse fra Oxford Research for noen år siden. Denne gjennomgangen gav mange konstruktive innspill til oss, og vi ser frem til en reell diskusjon om forbedringspunktene når tilskuddsordningen kommer på høring. 

Samfunnsbedriftene er en arbeidsgiverorganisasjon for kommunalt eide bedrifter. Vi representerer et bredt spekter av fagområder og særlig fagområdene energi og IKT, avfall, arbeidsinkludering, havner og brann- og redning.  

I en tid med store endringer i arbeidslivet, særlig tilpasning til det grønne skiftet og nye teknologier, er det viktig for Norge med en smidig utdanningspolitikk som treffer arbeidslivets behov. Etter vår vurdering er det mye bra i regjeringens forslag til budsjett for 2024, men vi savner særlig en sterkere satsing på følgende:

• Nye studieplasser i IKT-fag. Ambisjonen må økes fra 100 til 250 nye studieplasser i 2024, og oppskaleres videre i 2025.
• Bevilgningen til bransjeprogram må dobles slik at det kan igangsettes fem nye bransjeprogram i tillegg til de to som foreslås.

Videregående utdanning og fagbrev på jobb, kap. 225, post 69

Norsk arbeidsliv er framover helt avhengig av all arbeidskraft vi kan mobilisere. Det er bra at regjeringen styrker innsatsen både for å gi elever rett til opplæring til de har fullført videregående skole, og bevilger 485 millioner kroner til å styrke arbeidet for flere læreplasser og bidra til kvalifisering og formidling av læreplasser i fag- og yrkesopplæringen. Vi vil også særlig trekke fram økningen i bevilgningen til ordningen «Fagbrev på jobb», som gjør at voksne uten formell utdannelse kan ta fagbrev mens de er i jobb.

Fagskoler, kap. 240, post 60

Samfunnsbedriftene er godt fornøyd med at Regjeringen prioriterer 500 nye studieplasser til fagskolene, til utdanninger innenfor tekniske fag, helse- og velferdsfag og områder som er særlig viktige for det grønne skiftet.

Arbeidslivsundersøkelsen vi årlig gjennomfører blant medlemmene i Samfunnsbedriftene gir et klart bilde av at bedriftene har store utfordringer med å få tak i nok teknisk og digital kompetanse. Det er derfor gledelig at det satses på teknisk kompetanse på fagskolene, og også på utvikling av kompetansetilbud på fagskolenivå for å bidra til det grønne skiftet.

Nye studieplasser i IKT-fag – programkategori 7.60 Høyere utdanning og forskning, hovedprioriteringer for 2024 

Vi er derimot skuffet over at satsingen på fagskolene ikke følges opp på tilsvarende måte for IKT-fag i høyere utdanning. Både Samfunnsbedriftenes medlemmer og øvrige deler av norsk arbeidsliv opplever et akutt behov for mer IKT-kompetanse på høyere utdanningsnivå. Riktig nok har Regjeringen foreslått 100 nye studieplasser i IKT-fag, men det er dessverre altfor lite til å dekke både dagens behov og ikke minst det behovet vi ser framover. Vi er redde for at den manglende satsingen på studieplasser innen IKT kan forsinke overgangen til det grønne skiftet, svekke konkurranseevnen i norsk arbeidsliv og også være svært alvorlig i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Vi foreslår å øke antallet nye studieplasser til 250 for IKT-fagene. 

Kap. 257 Kompetanseprogrammet – bransjeprogrammene   

De første bransjeprogrammene ble etablert i 2018, som et treparts samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. Bransjeprogrammene er en tilskuddsordning og et viktig virkemiddel i kompetansepolitikken. FAFOs evaluering av bransjeprogrammene, som ble publisert i mars 2022, viser gode resultat og at samarbeidet mellom partene i bransjeprogrammene har fungert etter målsetningene. Alle bransjeprogrammene har samsvart med behovene i bransjene og truffet målgruppen godt. I 2022 var det totalt elleve bransjeprogram, i 2023 bare fem. I budsjettforslaget for 2024 er det lagt opp til å etablere to nye program for å erstatte to som går ut, slik at det totalt bare skal være fem bransjeprogram. Dette til tross for at partene i arbeidslivet nominerte hele ti bransjer med påvist behov for en slik ekstra innsats for å tilpasse seg endrede kompetansebehov.

Etter Samfunnsbedriftenes vurdering svikter regjeringen her sin egen målsetning om å bruke bransjeprogrammene som et viktig virkemiddel i kompetansepolitikken. Vi mener innsatsen minst må dobles, slik at det i stedet for at det bare løper fem bransjeprogram i 2024 bør etableres ytterligere fem programmer. 150 millioner kroner bør derfor settes av til bransjeprogrammene i 2024.

Notat til Utdannings- og forskningskomiteen fra Arbeidsgiverforeningen Spekter

Innledning

Arbeidsgiverforeningen Spekter mener budsjettforslaget inneholder mange positive satsinger. Spekter støtter satsingen på videregående opplæring og fagskoler, og synes det er særlig viktig at det settes inn tiltak, også rettet mot voksne, slik at flere skal fullføre videregående opplæring.

Spekter ser med bekymring på at Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) har blitt avløst av et annet og mer skjult kutt gjennom for lave anslag på lønns- og prisvekst. Også i år er det betydelig usikkerhet knyttet til anslått pris- og lønnsvekst fordi regjeringen har lagt seg på et anslag som er lavere enn både SSB og Norges Bank sine anslag. 

Programkategori 07.20, Grunnopplæringen, Kap 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 69

I år som i fjor foreslår regjeringen avsette en betydelig sum til tiltak for fullføring og kvalifisering i videregående opplæring. I år er det foreslåtte beløpet på 888 millioner kroner. Målet for disse budsjettmidlene er å bidra til at flere fullfører videregående opplæring og er kvalifiserte for arbeid, læreplass eller videre utdanning.

Spekter er positive til at regjeringen fortsetter å følge opp implementeringen av fullføringsreformen med midler som muliggjør tiltakene og som sikrer retten til fullføring av videregående opplæring. Det samme gjelder retten til å ta et fagbrev nummer to (yrkesfaglig rekvalifisering).

For den enkelte er fullført videregående opplæring nøkkelen til arbeid og til å hindre utenforskap. For arbeidslivet er det viktig å kunne dekke kompetansebehovene i en lang rekke sektorer gjennom tilgang til kompetent arbeidskraft. Fullføring av videregående opplæring er på denne måten et viktig grunnlag for arbeidslinjen.

Spekter støtter derfor også tiltakene som skal bidra til kvalifisering og formidling til læreplasser, samt stimulering til økt bruk av ordningen «Fagbrev på jobb». Denne ordningen mener Spekter at bør være tilgjengelig for alle fagbrev i alle fylker.  

Vi ser det som særlig positivt at en satsing på unge ses i sammenheng med en mer helhetlig innretning som også innebærer satsing på helse og oppfølging fra NAV (ungdomsgarantien).

Programkategori 07.30, Barnehager, Kap 231 Barnehager

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2024 å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagene. Til sammen vil regjeringen bruke ca. 790 millioner kroner på å løfte kompetansen i 2024. Videre foreslår regjeringen å redusere maksprisen for barnehagene.

Spekter er positive til at regjeringen prioriterer kompetanse i barnehagene.

Når det gjelder redusering av maksprisen er Spekter bekymret for effekten av dette tiltaket som fremstår kostbart og lite målrettet. Spekter mener at det heller burde vært rettet flere tiltak direkte mot de som har størst behov.

Mange private og ideelle barnehager er inne i en krevende tid som en konsekvens av kutt i tilskuddene til de private barnehagene. Vi mener det er viktig at barnehagene, både i offentlig og privat sektor, sikres tilstrekkelige ressurser til å kunne utvikle tilbudet og fortsette å levere tjenester av høy kvalitet.

Programkategori 07.40, Høyere yrkesfaglig utdanning, Kap 240 Fagskoler, post 60

Spekter er positiv til at antall studieplasser trappes opp. Samtidig er det viktig at kvaliteten opprettholdes og forbedres, og at det ikke bare blir en satsing for flere studieplasser. En styrket fagskolesektor gir økt status og vil kunne bidra til økt rekruttering til fag- og yrkesopplæringen, og en synliggjøring av karrieremuligheter for de som har fagbrev.

Spekter forutsetter at opptrappingen av nye studieplasser skjer i samråd med arbeidslivet, slik at plassene kommer der behovene er størst. Dette fordrer god involvering av både skolene og Nasjonalt fagskoleråd hvor partene er representert, og ikke minst lokale parter. 

Programkategori 07.50, Kompetansepolitikk og livslang læring, Kap 258 Tiltak for livslang læring

Det er behov for å rette større oppmerksomhet mot læringen som skjer i arbeidslivet. Kunnskapsgrunnlaget må bli bedre, og vi må forstå bedre hva som hemmer og fremmer denne læringen.

I en medlemsundersøkelse som Spekter har gjennomført nå i høst svarer hele 69 prosent av Spekters medlemmer at de i noen eller stor grad har et udekket kompetansebehov, og virksomhetene ønsker først og fremst å heve kompetansen til egne ansatte.

Selv om det er flere positive satsinger i budsjettet som bidrar til å sikre tilgangen til kvalifisert arbeidskraft, både på videregående nivå, fagskoler og for etter- og videreutdanning, så er det imidlertid fortsatt lite som understøtter den virksomhetsnære kompetanseutviklingen. En satsning på dette må også til for å sikre oppdatert kompetanse og effektive omstillinger.

Det bør fra myndighetenes side, i samarbeid med partene i arbeidslivet, utvikles verktøy den enkelte leder og virksomhet kan ta i bruk for å øke læringen i arbeidslivet. Dette kan være tilgang til beste praksis, veiledning til ledere, hvordan mobilisere den kompetansen som allerede finnes i virksomheten og ulike modeller og verktøy for å analysere og sette inn gode tiltak på den enkelte arbeidsplass.

Programkategori 07.60, Høyere utdanning og forskning, Kap 260 Universiteter og høyskoler, post 50

Spekter mener omleggingen av indikatoren for uteksaminerte kandidater til å gjelde fullføring av studieprogram, er positivt. Det vil på lik linje med bachelor- og masterutdanninger gi det samme insentivet også til fullføring av videreutdanninger som ikke er hele grader.

Dette er positivt i et livslangt læringsperspektiv fordi det vil stimulere til tilbud av videreutdanninger som ikke nødvendigvis trenger å være hele gradsutdanninger. Arbeidslivets behov er ofte mindre omfattende tilbud.

Programkategori 07.60, Høyere utdanning og forskning, Kap 260 Universiteter og høyskoler, post 50

Apotekkjeder som er medlemmer i Spekter rapporterer om en betydelig mangel på farmasøyter, særlig i distriktene. Apotekforeningen anslår en mangel på flere hundre farmasøyter for bransjen som helhet.

Rekrutteringsutfordringene i distriktene er vedvarende, og apotekene er helt avhengige av å ha autoriserte farmasøyter blant annet for å kunne levere ut legemidler.

Løsningen vil kunne være å utdanne farmasøyter på en fleksibel og desentral måte, særskilt rettet mot apotekteknikere (fagarbeidere) som allerede jobber i et apotek. En slik bachelorutdanning må kunne kombineres med jobb. Utdanning av de som allerede jobber ved et apotek vil bidra til mer stabil arbeidskraft.

Spekter skulle gjerne sett at det ble satt av midler til å utvikle og drifte en slik desentral og fleksibel utdanning i farmasi.

Skolelederforbundet takker for muligheten til å kommentere regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2024.

Laget rundt barna og elevene

Vi i Skolelederforbundet er glade for at budsjettet peker i riktig retning når det gjelder barn og unge. Det er flott med satsing på barnehage og SFO, slik at flere kan få del i et kvalitativt opplegg uavhengig av foreldrenes inntekt. Og vi er svært positive til at mer samordnet og tidligere innsats er ett av åtte undermål i departementets budsjettforslag for 2024.

Samtidig ser vi at det er behov for et høyere satsningsnivå og en tydeligere retning i kommunene. Det er flere barn og unge som trenger tettere oppfølging, og vi husker fra Hurdalsplattformen at regjeringen vil styrke laget rundt elevene og den tidlige tverrfaglige innsatsen. Derfor er det flott at kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis i barnehage, skole, PP-tjeneste mv er foreslått støttet med 160 millioner kroner. Vi er glade for midlene til å bygge kompetanse hos ansatte i skole og barnehage, samt i støttesystemet rundt. Sammen med de 40 millionene som er foreslått til helsestasjoner og skolehelsetjeneste, samt satsingen på læringsmiljø og tverrfaglig innsatsteam over Helse- og sosialdepartementets budsjett, vil dette kunne bidra til tidligere innsats og mer forebyggende arbeid, selv om dette ikke vil dekke hele behovet.

Vi kommer likevel ikke utenom at vi trenger flere ansatte for å styrke laget rundt eleven. I budsjettforslaget står det at det er behov for mer kunnskap om andre yrkesgrupper enn lærere i barnehage og skole, og hvordan disse yrkesgruppene arbeider. Her er det allerede et godt kunnskapsgrunnlag. Nå er det handling som gjelder ikke flere utredninger. Det er bra at det i budsjettforslaget anerkjennes at god ledelse og tilstrekkelige ressurser er avgjørende for å bygge et godt lag rundt eleven, men dette blir utfordrende når det ikke er bedre betingelser for god ledelse og ressurstilgangen fortsatt vil være for knapp.

Fullføringsreformen

Vi er glade for at det kommer en milliardsatsing når det gjelder å styrke arbeidet med å få flere til å fullføre og bestå videregående. Det er flott at det satses på flere lærlinger og fagbrev på jobb for voksne. Samtidig er vi spent på hvordan endringen i finansieringsordningen for fylkeskommunene som ble vedtatt i forbindelse med kommuneproposisjonen i vår, kommer til å slå ut. Her kan det se ut som om fylker som satser på de dyre yrkesfagene straffes.

Det er også bra med økning i stipendordningene, men det er behov for mer enn de varslede 40 mill. EO mener at det trengs minst 64 mill. Skolelederforbundet støtter EO. Det er viktig at alle elever skal ha tilgang på opplæring av høy kvalitet, og at dette verken er avhengig av foreldrenes lommebok eller bostedsadresse.

Kommuneøkonomi

Stortinget vedtok ny opplæringslov juni 2023, med ikrafttredelse fra 1. august 2024. Det nye lovverket er i stor grad en videreføring av det gjeldende, men med ny opplæringslov kommer det også flere oppgaver og tydeligere ansvar i laget rundt skolen og eleven. Dette innebærer endringer når det gjelder ansvar, oppgaver og kompetansebehov for skoleeier. Den skolefaglige kompetansen i kommunene skal styrkes, skoleeiers ansvar for elevenes skole- og læringsmiljø tydeliggjøres og PP-tjenesten og andre kommunale støttetjenester skal jobbe mer proaktivt og forebyggende.

Dette krever flere ressurser.

Vi ser at økningen i de frie inntektene til kommunene i realiteten nesten blir spist opp av pris- og lønnsvekst. At ressurstilgangen i realiteten er på stedet hvil, gjør det krevende for skolen å skape et trygt og godt skolemiljø for alle. Vi trenger en høyere prioritering og en tydeligere plan for å ta vare på samfunnets viktigste ressurs, barna og ungdommene våre.

Kompetanseutvikling og rekruttering til barnehage og skole

Vi er glade for at det er satset på kompetanseutvikling og et høyt kompetansenivå innen sektoren. Det er spesielt gledelig at vi skal få på plass et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og grunnopplæring, som erstatning for lærerspesialistordningen.

Vi har høye forventninger til det pågående arbeidet med å lage en strategi for rekruttering til profesjonsutdanningene innen sektoren og til læreryrket i både skole og barnehage.

I tillegg til det vi har anført om kompetanseutvikling over, er det vesentlig at det blir gode vilkår for kompetanseutvikling også for skoleledere og skolefaglige ansatte.

Tillitsreformen

I budsjettforslaget omhandler tillitsreformen i grunnopplæringen, piloter i skoler og barnehage, frikommuneforsøk, kompetanseheving og redusert detaljstyring. I forbindelse med det siste, er det utredningen til Kvalitetsutviklingsutvalget som pekes på som det andre store tiltaket i arbeidet med tillitsreformen. Kvalitetsutviklingsutvalget leverer sin hovedinnstilling medio november 2023. Selv om det er for tidlig å peke på hva dette utvalget vil anbefale, kan det være mulig å se til budsjettforslaget til høyere utdanning, der flere søkbare ordninger forvaltet av HK-DIR avvikles og innarbeides i rammebudsjettene. Dette kunne være et eksempel til etterfølgelse også i grunnopplæringen

Avslutningsvis vil vi peke på at det er positivt at det gis midler til oppfølging av strategi for digital kompetanse. Det er også viktig å starte opp arbeidet med en mer praktisk og variert skole (5.-10), men midlene er ikke i nærheten av å kunne finansiere en reell endring i skolen. Det er bra at det kommer en rentekompensasjon for skolebygg, men etterslepet er veldig stort, og det kreves mye mer for at alle skolebygg skal kunne godkjennes etter forskriften om miljørettet helsevern.

Og helt til sist minne om at det er flere barn og unge i barnehage og skole som trenger tettere oppfølging og derfor er det nå viktig å satse i enda større grad på barn og unge i budsjettet 2024.
Våre forskningsrapporter peker på at skoleledelse er en av de viktigste, men også vanskeligste lederfunksjonene i samfunnet, og vi vet at det er avgjørende med god skoleledelse for å skape gode og trygge barnehager og skoler. Derfor må vi styrke laget rundt lederne, lærerne og elevene. Vi trenger flere hender for å løse vårt oppdrag!

Med vennlig hilsen,

Stig Johannessen /s/

Forbundsleder

Barnehager (Kap. 231)

Pensjonstilskudd

Med dette budsjettforslaget gjennomfører regjeringen nedtrappingen av pensjonstilskuddet, slik at også enkeltstående ideelle barnehager er nede på et ti prosents sjablongtilskudd. Reduksjonen på kr 57,4 millioner til sektoren vises i budsjettforslaget fra Kommunal- og distriktsdepartementet, men omtales også i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag.

Samtidig består problemet med søknadsordningen for utvidet pensjonstilskudd etter § 4 a i Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager; at det er satt et tak for ordningen ved kommunens eget utgiftsnivå. Dermed er vi i en situasjon hvor flere nå blir tvunget til søke på en ordning som allerede fungerer dårlig. Ordningen har heller ikke noe sentralisert søknadsportal, likt søknadsskjema eller fastlagte kriterier for hva en søknad må inneholde.

KA er svært kritiske til at denne nedtrappingen fortsetter, og at taket i ordningen består. I kommuner der kommunen selv har åpnet nye barnehager de siste årene, og derfor i gjennomsnitt får lavere pensjonskostnader, har våre barnehager i mange år ikke fått fullfinansiert sine reelle pensjonsutgifter.

Omtalen av kommende lovforslag for sektoren

Forventningene til endringene som skal komme i barnehagesektoren i høst er preget av både optimisme og frykt. Optimisme med tanke på at regjeringen skal oppfylle ambisjonen i Hurdalsplattformen om å skape bedre rammevilkår for små private og ideelle barnehager, og frykt for at den varslede politikken i regjeringens barnehagestrategi vil skape uholdbar stor uforutsigbarhet for private ideelle barnehager, og gjøre at mange gir opp.

KA er skuffet over at det gis så få signaler i dette budsjettet som kunne bidratt til ro for ideelle menighetsbarnehager. Unntaket fra kravet om selvstendig rettssubjekt, som kunnskapsministeren varslet i Stortinget 8. februar, er nevnt i teksten, men ikke med noen tydelig tidsramme.

Regjeringens barnehagestrategi, Barnehagen for en ny tid, viser til at ideelle barnehager har lavere driftsmarginer enn andre barnehager (figur 4.2, side 43). Dette er kritisk for de barnehagene vi representerer, fordi disse har offentlig tjenestepensjon, og dermed bygger seg en framtidig gjeldsforpliktelse år for år overfor sine ansatte. Overskudd fra driften må derfor gå til avsetning i pensjonsfond for å sikre de ansattes fremtidige rettigheter. Strategien viser videre at ideelle barnehager har høyere personalkostnader enn andre barnehager, samt at menigheter i Den norske kirke subsidierer menighetsbarnehagene med kunstig lav husleie i kirkene (tabell 4.2, side 46). Likevel gjøres det ingen grep i dette statsbudsjettet for å bedre den situasjonen. Dette er i ferd med å strupe den delen av sektoren som består av ideelle barnehager med særskilt kristent formål: Mens nedgangen i antall barnehagebarn i Norge de siste fem årene har vært på 3,5 prosent, har antall barn i barnehager eid av menigheter og trossamfunn falt med 12,5 prosent.

KA ber utdannings- og forskningskomiteen om å komme med en merknad som viser til den vanskelige situasjonen ideelle barnehager nå står i, som er tydelig beskrevet i datamaterialet som de senere årene er blitt presentert om sektoren. Vi ber komiteen uttrykke en tydelig forventning om at det varslede lovforslaget om ny finansieringsordning for private barnehager må innrette et pensjonstilskudd som løser utfordringene for ideelle barnehager med offentlig tjenestepensjon, et administrasjonstilskudd som tar høyde for at det koster mer i administrasjon per barn å være enkeltstående barnehage, og et kapitaltilskudd som tilrettelegger for at gamle barnehager kan pusse opp og satse for framtiden.

Post 21, 63, 66 og 70

KA er positive til de foreslåtte satsingene på barnehager i levekårsutsatte områder, samt tilskuddene til svømming i barnehagene. Vi er også tilfreds med at økningen i tiltak som skal fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene.

Nærmere om Hovedorganisasjonen KA og våre medlemmer

Tros- og livssynssektoren med sine mange ideelle virksomheter er en samfunnsskapende kraft. Som eneste hovedorganisasjon i Norge med spisskompetanse på kirke, tro og livssyn, bidrar KA til at virksomhetene på denne sektoren kan være profesjonelle arbeidsgivere, ha riktig og oppdatert kompetanse, oppleve at samfunnsbidraget deres anerkjennes bredt, få de økonomiske og rettslige rammene som trengs og få kunnskapsbasert rådgivning og bistand til å løse sine oppdrag. KAs medlemsvirksomheter driver per 2023 51 ideelle barnehager med særskilt kristent formål, hvorav 17 er åpne barnehager og 34 ordinære barnehager.

Kontaktpersoner
Jens A. Bjelland
Direktør, avdeling for politikk, ledelse og innovasjon
993 65 798
jens.bjelland@ka.no

Marit Brandt Lågøyr
Viseadministrerende direktør
977 12 116                                          
marit.lagoyr@ka.no

Det vises til programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking, kap. 260 universitet og høgskular.

Regjeringa forventer, som varslet i utsynsmeldinga, at universitet og høgskoler innenfor porteføljen sin prioriterer ressursene innenfor helsefag, IT og områder som er viktige for det grønne skiftet. Dersom institusjonene ikke følger opp prioriteringene, kan det  

 (…) bli nødvendig at regjeringa kombinerer budsjettforslag om rammekutt med øyremerking av midler for å sikre at dei prioriterte områda blir prioriterte. (s. 295 i forslaget)

Både i 2012[1] og 2017[2] har komiteen bedt om prioritering av utdanning av behandlere på muskel- og skjelettområdet i primærhelsetjenesten.

I år la Ekspertutvalget for allmennlegetjenesten fram en rapport om hvordan fastlegenes arbeidsbelastning kan reduseres. Rapporten peker på at kapasiteten i fastlegetjenesten bl.a. kan økes ved å dele legens oppgaver med flere yrkesgrupper. Ekspertutvalget nevner manuellterapeuter som aktuell personellgruppe for å bidra på muskelskjelett-området. 20 % av fastlegenes pasienter har diagnoser som er relatert til muskel- og skjelettsykdommer. Muskel- og skjelettpasienter er således den største pasientgruppen på fastlegekontorene.

Manuellterapeuter har omfattende og spesialisert kompetanse på undersøkelse og behandling av muskel- og skjelettpasienter. Yrkesgruppen har en portvokterrolle i helsetjenesten og har også lignende fullmakter som legenes på muskel- og skjelettområdet. Det vil si at de kan sykmelde, rekvirere bildediagnostikk og henvise til sykehus for spesialisert undersøkelse og behandling (f. eks. kirurgi).  Stortinget har, med begrunnelse i portvokterrollen og de utvidete fullmaktene, autorisert manuellterapeuter som egen helsepersonellgruppe.[3] Manuellterapeuter har, som Ekspertutvalget påpeker, allerede en egen takstforskrift som er integrert i den offentlige egenandelsordningen. Manuellterapeuter kan derfor enkelt bidra til å avlaste og forbedre fastlegetjenesten.

Kapasiteten ved landets eneste masterutdanning i manuellterapi (Universitetet i Bergen) er imidlertid fortsatt den samme som for 11 år siden. Det tas bare opp inntil 24 studenter annet hvert år.

Vi ber komiteen bidra til at det øremerkes midler til årlige opptak av kandidater til masterutdanning i manuellterapi, slik at det kan utdannes flere muskel- og skjelettbehandlere i primærhelsetjenesten.

Fotnoter: 
[1] Jf: Innstilling fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, 24. mai 2012, side 4
[2] Jf. statsbudsjettet for 2017, Innst. 12 S – 2016–2017, side 63
[3] Lovvedtak 47 (2021-2022), 08.03.2022

KD 225.75 Grunnstøtte

Forslaget til omlegging og vurderinga av dagens tilskotsordning er med på å skapa stor utryggleik for tilboda våre til elevar og lærarar i grunnopplæringa gjennom Stiftinga Magasinett. Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) har ansvar for å driva Magasinett. 

Stiftinga Magasinett og LNK driv i lag Magasinett, Framtida.no og Framtidajunior.no. Dette er svært nyttige verkemiddel for å nå målet om meir engasjerande sidemålsundervising for dei av elevane som har nynorsk som sidemål, og bidrar òg til at nynorskelevane ser meir av språket sitt. Trass avgrensa støtte, gjev tilboda våre stor effekt og når mange elevar med spennande artiklar på nynorsk, skrivekonkurransar og debattkurs. 

LNK driv òg Pirion, som er eit viktig tiltak for å sikre meir bruk av nynorsk i barnehagen og småskulen. I mange år har Pirion fått støtte frå Udir gjennom kap. 225.75, men for to år sidan mista Pirion støtta då prosjektstøtteordninga blei lagt om til å berre gjelda tiltak mot mobbing.  Dette fører til ei svekking av det nynorske tilbodet i barnehage og skule, og strir mot målet i Hurdalsplattforma om at nynorsk fremmast og sikrast gode vilkår som det minst brukte skriftspråket.
LNK ber om 400 000 kr til Pirion på kap 225.75.

Forslag til merknad: «Komiteen understrekar at ei omlegging av grunnstøtteordninga kap. 225.75 ikkje skal gå ut over det viktige nynorske tilbodet til elevar i grunnskulen og vidaregåande skule i Magasinett og Pirion. Komiteen viser til at nynorsk og bokmål skal vere likestilte målformer, og som det minst brukte skriftspråket skal nynorsk fremmast og sikrast gode vilkår»

Kunstnernettverket samler 19 landsomfattende organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i Norge. Samlet har disse forbundene om lag 30 000 medlemmer. Nettverket arbeider med kunstnerpolitikk, med særlig vekt på kunstneres inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipend, vederlag og opphavsrett.

Prop. 1 S (2023–2024) FOR BUDSJETTÅRET 2024

Høring i Utdannings- og forskningskomitéen

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023-2024) å fase ut den eneste søknadsbaserte konkurranseutsatte finansieringsordningen for kunstnerisk utviklingsarbeid, og i stedet gi sektorbaserte tilskudd til utdanningsinstitusjonene som del av deres rammetilskudd.

Med en slik løsning er det stor risiko for at de enkelte institusjonene vil allokere midlene til prosjekter innen institusjonens egne fagfelt. Det vil stimulere til sektortenkning og slik motvirke realisering av tverrfaglige prosjekter. Dette vil være en betydelig negativ konsekvens av forslaget for et felt som i så stor grad er preget av tverrfaglig samarbeid og utvikling av ny kunnskap og nye erkjennelser.

I tillegg innebærer forslaget om å la midlene inngå i rammetilskuddet en risiko for at institusjonene over tid vil kunne prioritere andre formål. Forslaget innebærer derfor i tillegg en risiko for gradvis utarming av et felt som har stort potensiale for å bidra til bedre forståelse for sammenhenger på tvers av fagfelt og disipliner. Forslaget er ikke tuftet på konsekvensanalyse, samtidig vitner et slikt forslag om en bakenforliggende tenkning som ikke kjenner til de kostnader knyttet til den materielle nærheten kunstutdanningen har. Disse utdanningsinstitusjonen har spisset ekspertise, høy kompetanse med gode fagfolk, nå melder de om at dette forslaget i praksis vil lede til at alle kunstneriske prosjekter vil utarmes og slutte. Mer midler inn i ordningen vil sikre at personer uten institusjonstilknytning i fremtiden vil få tilgang til disse midlene, og formålet med eksisterende ordning styrkes heller enn å svekkes. Å knytte denne søknadsbaserte ordningen opp mot forskningsrådet, slik at finansieringsordningen blir en del av et forskningsmiljø, er videre et forslag som vil styrke eksisterende ordning heller enn å svekke den.

Forslaget om å fase ut den eneste søknadsbaserte konkurranseutsatte finansieringsordningen for kunstnerisk utviklingsarbeid er visjonsløst på vegne av kunstnerisk forskning.

Kunnskapsutvikling må fortsette å skje også for kunstfagene som nå gjennom flere år har gjort et kjempeløft med etablering av masterprogram og PHD program på kunstfagene. PKU utenom kunstutdanningsinstitusjonene er som eneste tverrfaglige konkurranseutsatte finansieringsordning for kunstnerisk utviklingsarbeid, i en unik posisjon til å identifisere og gi tilskudd til kunstnerisk forskning som kan ha potensiale til å avdekke nye innsikter – på tvers av fagdisipliner og sektorer. For å styrke denne muligheten i fremtiden må den tverrfaglige posisjonen fremmes, ikke utfases.

Hele kunst – og kulturfeltet, kunstfagene og kreative næringer faller utenfor fremtidige kompetansebehov med dette forslaget, og en endring av studiefinansiering for utdanningsinstitusjonene, der våre praktiske og estetiske kunstfag med et pennestrøk og uten drøftelse flyttes ned i finansieringskategori, er alvorlig. Fra nå av er det kun kliniske fag: Lege, tannlege og veterinær som vil utløse høyest finansiering per student. Det er viktig at forsknings- og utdanningskomitéen anerkjenner kunstfagenes særstilling og særbehov, både i møte med institusjonenes utdanning av kunstnere samt den kunnskapsutviklingen de gjør på alle kunstfelt.

Kunstnernettverket ber derfor om at avviklingen av de søknadsbaserte midlene til PKU og forslaget om flytting av finansieringskategori ikke gjennomføres.

Forslag til merknad:

Utdanning- og forskningskomitéen anser de søknadsbaserte PKU midlene og dagens plassering av Kunstutdanningsinstitusjonenes finansieringskategori å spille en viktig rolle for å sikre kunst- og kunnskapsutviklingen for alle kunstfeltet. Komiteen ber regjeringen om at avviklingen av de søknadsbaserte midlene til PKU og flytting av finansieringskategori ikke gjennomføres.

Budsjettforslaget kom ikke med noen løsning på stipendordningen for studenter utenfor EU og EØS/Sveits, det er synd. Hvem de kunstfaglige utdanningene er tilgjengelig for, er avgjørende for kunstfeltenes internasjonale orientering. Offentlig finansiert kunstutdanning på høyeste nivå, er sosialt utjevnende og bygger kompetanse og erfaring med kunstnerisk ytringsfrihet også for studenter fra land utenfor Europa.

Kunstnernettverket mener at prinsippet om gratis utdanning må gjeninnføres, også for studenter fra land utenfor EU og EØS/Sveits. Der hvor innføringen studieavgift begrenser kvaliteten i utdanningen, eller kommer i konflikt med mål om kulturelt mangfold og internasjonal utveksling, må det innføres stipender eller annen finansiering som sikrer at kvalifiserte søkere kan studere på lik linje med norske og europeiske studenter.

• PBL (Private Barnehagers Landsforbund) ber Stortinget, i påvente av innføring av et nytt finansieringssystem, sikre inndekning for private barnehager med høyere pensjonsutgifter enn pensjonspåslaget, slik intensjonen er i Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. I 2022 og 2023 er det henholdsvis 804 og 508 barnehager som har fått 211 millioner kroner for lite til å dekke kostnaden til de ansattes pensjonsavtaler. 
   
• PBL ber Stortinget snarest få på plass et endret finansieringssystem for private barnehager. Systemet må bygge på lovfestet likebehandling av kommunale og private barnehager, samtidig finansiering og fortsatt full frihet for foreldrene til å selv å velge barnehage til sine barn. Endringene i systemet må gi barnehagene forutsigbarhet og forutsetninger for å innfri gjeldende krav. 

Begrunnelse for PBLs innspill 

I statsbudsjettet for 2024 fullfører regjeringen kuttet i pensjonspåslaget for private barnehager. Med ytterligere 100 millioner kroner inndratt i 2024, har regjeringen samlet kuttet 600 millioner kroner i årlig tilskudd fra private barnehager i nedjustert pensjonspåslag. Samlet overskudd i sektoren var i 2021 på 532 millioner kroner. 

I 2024 justeres pensjonspåslaget videre ned fra 11 til 10 prosent av lønnsgrunnlaget for de enkeltstående private barnehagene. Eiere med to eller flere barnehager har fra før fått kuttet påslaget fra 13 til 10 prosent. Til sammenligning har kommunale barnehager kostnader til pensjon på 21 prosent av lønnsgrunnlaget (KOSTRA 2021). 

Mer enn 95 prosent av de ansatte i private barnehager er omfattet av en tariffavtale, inkludert tjenestepensjon, som arbeidstakerorganisasjonene har anbefalt for sine medlemmer. Partene i sektoren har sammen bedt regjeringen sikre full kompensasjon for private barnehager som har høyere kostnad til pensjon enn det pensjonstilskuddet finansierer.  

Partene er enige om at dekning av kostnader til pensjon er vesentlig for at ansatte i private barnehager også i fremtiden kan ha betingelser på linje med ansatte i offentlige barnehager.  

Søknadsordningen som skal sikre dette, fungerer ikke etter Stortingets intensjon. PBL ber Stortinget sørge for at søknadsordningen fungerer slik den er ment å fungere. 

Dramatisk økonomisk utvikling 

Statsbudsjettet trygger på ingen måte private barnehagers driftsgrunnlag, men svekker i stedet barnehagenes og de ansattes forutsetninger for å levere kvalitet og mangfold i tilbudet til 130.000 barn. 

I 2022 ble det 99 færre private og syv færre kommunale barnehager i Norge.  

PBL mener dette er et resultat av uforutsigbare rammevilkår over tid og en rekke kutt og innstramminger fra 2022: 

• Kutt i pensjonspåslag på 600 millioner kroner 
• Manglende dekning av pensjonskostnader (søknadsordning) på 211 millioner kroner 
• Nye krav, blant annet om selvstendig rettssubjekt, som innebærer merkostnader på 100 millioner kroner i året. 
• Underfinansiert lønns- og prisstigning i 2023 på 780 millioner kroner. 

I lys av disse kuttene og innstrammingene, totalt på nærmere 1,7 milliarder kroner, er PBL derfor ikke overrasket over at fem av ti barnehager, i en medlemsundersøkelse PBL har gjennomført, rapporterer at de gikk i underskudd i 2022. Kun 33 prosent av barnehagene oppgir at de over tid har grunnlag for videre drift gitt dagens tilskuddsnivå.  

I undersøkelsen kommer det også frem at syv av ti barnehager har vært nødt til å kutte i kvaliteten på tilbudet i løpet av 2022 og 2023. En undersøkelse fra Utdanningsforbundet viser i tillegg at en stor andel ansatte vurderer å slutte i en sektor som fra før har utfordringer med rekrutteringen.  

PBL viser til kulepunktene innledningsvis, og mener Stortinget må ta grep umiddelbart, i påvente av innføring av endret finansieringssystem. 

PBL registrerer at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett ikke prioriterer å bruke de store pengene på innholdet og kvaliteten på tilbudet til barna, men heller velger å bruke 1,6 milliarder kroner i 2024 på reduksjon av foreldrebetalingen.  

Selv om PBL er opptatt av at alle familier skal ha mulighet til å velge barnehage, noe også 94 prosent av alle 1-5 åringer i Norge gjør, mener PBL regjeringen i stedet burde lytte til de betydelige utfordringene sektoren rapporterer om, og gi barnehagene bedre forutsetninger for å gi barna et godt barnehagetilbud. Dette kunne vært gjort i kombinasjon med styrkede moderasjonsordninger for lavinntektsfamilier. 

Prinsipper for endret finansiering av private barnehager 

Parallelt med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2024 er det ventet at regjeringen sender på høring forslag til nytt regelverk for styring og finansiering av private barnehager. 

Det er knyttet stor spenning i sektoren til innholdet i reguleringsforslagene til regjeringen.  

PBL er opptatt av å få på plass et finansieringssystem som er bærekraftig, forutsigbart og likeverdig. Systemet må sette alle barnehager, uavhengig av eierskap, i stand til å levere på de kvalitetskravene Stortinget har innført, og gi barnehagene finansiering for nye krav fra det tidspunkt kravene er innført.  

PBL ønsker å bidra konstruktiv overfor Stortinget til at et slikt system kommer på plass. 

Om PBL  

• PBL er Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager, stiftet i 1993.  
• PBL har om lag 1.900 medlemsbarnehager i 214 kommuner i alle landets fylker.  

• Våre medlemmer representerer mangfoldet i barnehagesektoren, de er selskaper, stiftelser og foreninger. Halvparten av våre medlemmer er enkeltstående barnehager, mens resten inngår i et fellesskap på to eller flere barnehager.  
• PBL har hatt hoved- og hovedtariffavtale med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta siden 1997.  
• Siden 2014 har det vært en forutsetning for å være medlem i PBL at barnehagene har en tariffavtale som også regulerer tjenestepensjonen.  

Til Utdannings- og forskningskomiteen 

Takk for at vi får komme med høringsinnspill. Her er FTL sine innspill til statsbudsjettet.

Etterslepet øker 

Regjeringen foreslår 500 nye fagskoleplasser. Etterslepet øker dermed med 500, og er nå på 2000 plasser i forhold til det regjeringen har lovet. Det er skuffende at regjeringen ikke leverer på lovnadene i hurdalsplattformen, og at etterslepet av studieplasser til den mest etterspurte høyere utdannelsen, høyere yrkesfaglig utdanning stadig blir større.   

Utdanningssystemet rigges dermed ikke til å møte morgendagens behov for kompetanse. Over 60 prosent av bedriftene oppgir at de har behov for ansatte med yrkesfaglig utdanning. Sammen med Landsorganisasjonen (LO) ønsker FLT en kraftig økning i finansieringen og en opptrappingsplan som gir et helt annet antall studieplasser: 100 000 plasser i løpet av en tiårsperiode.  

FLT vil minne om skjevdelingen mellom fagskolesektoren og universitets- og høgskolesektoren, hvor fagskolene har 28 000 studenter og en støtte på 1,5 milliarder kroner, er det om lag 300 000 studenter i akademia med en støtte på 45 milliarder kr. Norge er tross alt det landet som utdanner flest med feil kompetanse i forhold til arbeidslivets behov, det er en trend vi må snu for å sikre landet riktig kompetanse i årene som kommer.  

Vi håper partiene på Stortinget vil bidra til å øke antallet fagskoleplasser i tråd med næringslivets behov. Hurdalsplattformen er offensiv når det gjelder fagskoler, og vi skulle gjerne sett at plattformen følges opp.   

Finansiering av fagskolene  

FLT er glad for at det er tverrpolitisk enighet om å satse på fagskolene i årene fremover. Etterspørselen etter kompetansen er stor, og fagskolesektoren sin tydelige tilbakemelding er at de er klare for en kraftig vekst og utvikling. Finansieringen av fagskolesektoren er i dag lite forutsigbar og legger store begrensninger i forhold til utvikling. Det er svært kritisk at stortinget tar dette på alvor og sikrer fagskolene en finansiering som gjør de i stand til å møte samfunnsmandatet til fagskolene, etterspørselen, og samtidig tilby utdanning av høy kvalitet som i dag. 

 FLT ønsker en karlegging av hva de ulike studieplassene ved fagskolene koster, i tråd med anbefalingene fra Deloitte i evalueringen av fagskolemeldingen (rapport 2 om finansieringssystemet). Formålet med kartleggingen er å få en mer hensiktsmessig finansiering basert på faktiske kostnader.   

  Forslag til merknad: “Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med stortingsmeldingen om høyere yrkesfaglig utdanning, komme tilbake med en kostnadskartlegging av studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning”.    

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - NKR 

Plassering på riktig nivå i rammeverket er en viktig del av fagskolesektorens utvikling, og essensielt for å kunne nå kompetansebehovene i arbeids- og næringsliv. FLT mener at høyere yrkesfaglig utdanning med læringsutbytte som tilsvarer nivå 6 skal plasseres på dette nivået. Fagskoler skal kunne tilby høyere yrkesfaglige utdanninger på nivå 6, 7 og 8 i NKR. Dette er også anbefalingen fra kompetansebehovsutvalget i rapporten «utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet». Det er også anbefalingen i NOKUT sin evaluering av kvalifikasjonsregelverket.  

Det er viktig arbeid inn i budsjettarbeidet at fagskolene får midler til å kunne tilby utdanning på disse nivåene når det blir vedtatt. FLT ber om at komiteen i budsjettkommentarene tar høyde for en slik økning.  

 Forslag til merknad: «Når fagskolene kan tilby høyere yrkesfaglige utdanninger på nivå 6, 7 og 8 i NKR så skal fagskolene settes i stand til å kunne tilby dette».  

 Med hilsen 

Henning Skau 

1.nestleder 

Forbundet for Ledelse og Teknikk 

Fullføringsreformen og satsing på yrkesfag, kap 225 post 69

KS støtter fullføringsreformen, som sammen med andre foreslåtte satsinger vil bidra til at flere kan fullføre videregående opplæring og dermed få den kompetansen de selv og samfunnet trenger. Det er positivt at Regjeringene Solberg og Støre gjennom forslag til bevilgninger fra 2020 har lagt til rette for å forberede utvidelse av rettighetene som følger av reformen, jfr kap 225 post 69. Fylkeskommunene har benyttet midlene til et bredt spekter av tiltak som særskilt språkopplæring og bedre oppfølging av elever som trenger særskilt tilrettelegging. Det er avgjørende at det også fremover bevilges tilstrekkelige midler til å finansiere den omfattende omstillingen fullføringsreformen innebærer. Regjeringen foreslår å finansiere den utvidede retten til opplæring for ungdom og voksne gjennom øremerkede tilskudd over kap 225 post 69, og ikke gjennom innlemming i rammetilskuddet som vanlig. KS mener en innlemming i rammetilskuddet ville vært mer i tråd med tillitsreformen og ordinær praksis for finansiering av nye oppgaver for fylkeskommunene, som også vil gi fylkeskommunene større forutsigbarhet for finansiering av tiltak.

Flyktninger fra Ukraina

Kommunene har gjort en stor innsats med å bosette om lag 60.000 flyktninger både fra Ukraina og andre land, og sørge for at de får et godt tilbud også i skoler og barnehager. Det forventes ytterligere 35.000 flyktninger i 2024. Hovedutfordringen for kommunene er å rekruttere nok personell, og å sørge for tilstrekkelig kompetanse blant annet i morsmålsopplæring og tospråklig opplæring. Flyktningene har rett til plass i videregående opplæring etter ordinært inntak, men fylkeskommunene praktiserer i stor grad løpende opptak i innføringsklasser og kombinasjonstilbud.  Tilbudet er betydelig oppskalert til om lag 1000 plasser i 2022, men er under press. Kominasjonsklasser og innføringstilbud er imidlertid ikke fullt ut finansiert fra statens side. Et tilskudd til kombinasjonsklasser ble innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd i 2020, men tok da ikke høyde for de ekstraordinære ankomstene av flyktninger. Det foreslås at komiteen ber om at Regjeringen sørge for en ny beregning av kostnader og full finansiering av kombinasjonsklasser og innføringstilbud, slik at nyankomne kan få et tilbud i videregående opplæring så raskt som mulig.

Rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte lærere

Kvalifiserte lærere og andre ansatte er avgjørende for å sikre et godt tilbud i barnehage, skole og laget rundt barn og unge. Det er betydelige regionale variasjoner i utfordringer og muligheter for å rekruttere kvalifiserte lærere og annet personell. Kommunene oppgir at de særlig har utfordringer med å rekruttere barnehagelærere. SØF har på oppdrag for KS utarbeidet en ny rapport som viser at rekrutteringsutfordringer særlig rammer distriktskommuner, små skoler, enkelte fag og trinn i skolen[1]. KS deltar i det partssammensatte samarbeidet om å utarbeide en ny strategi for å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte lærere. KS Hovedstyre har etter grundig prosess med kommuner og fylkeskommuner og på bakgrunn av et omfattende kunnskapsgrunnlag vedtatt 14 konkrete tiltak på dette området. KS vil særlig peke på følgende tiltak som bør prioriteres i statsbudsjettet for 2024 og i det videre arbeidet med strategien;  

• Styrke arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (Ablu) over kap 231 post 21.
• Styrke det desentraliserte tilbud om praktisk – pedagogisk utdanninger ved universiteter og høyskoler.
• Styrke tilskuddsordningen til nyutdannede og nytilsatte lærere over kap 225 post 61, og utvide den til også omfatter lærere i barnehager og videregående opplæring.
• Utvikle gode modeller for oppgavedeling mellom lærere og andre ansatte i laget rundt barn og unge.

 Strategi for digital kompetanse og infrastruktur, kap 226. post 21

Det er positivt at regjeringen foreslår å følge opp digitaliseringsstrategien med økte bevilgninger. KS støtter at det innenfor rammen av dette prioriteres utvikling av en felles støttetjeneste for kommunenes arbeid med personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming. Dette er viktig arbeid, som med fordel kan løses bedre og mer effektivt gjennom samarbeid. Det er også viktig at arbeidet med en nasjonal tjenestekatalog prioriteres.

Programfinansiering vil styrke samordnet tjenestetilbud til barn og unge, kap 225 post 64

Regjeringen har iverksatt et samfunnsoppdrag for å inkludere barn og unge, som KS støtter og bidrar til. Skoler og barnehage er sammen med en rekke andre kommunale tjenester avgjørende for å lykkes med samfunnsoppdraget. Kunnskapsgrunnlaget fra 0-24 samarbeidet viser at det er særlig behov for bedre samhandling mellom tjenester. Regjeringen har også lansert en tillitsreform, der fagfolk og folkevalgte lokalt skal få mer handlingsrom for å finne gode løsninger i utviklingen av velferdstjenestene. KS påpeker at det store omfanget av ulike sektorvise tilskudd, innsatser og handlingsplaner forsterker utfordringer med sektorisering og manglende samhandling for barn og unge. Piloten med programfinansiering innebar at flere mindre tilskuddsordninger ble slått sammen, med større frihet for kommunene til å iverksette tiltak for barn og unge på tvers av tjenester. KS mener det var svært uheldig at piloten for programfinansiering ble avsluttet før nye ordninger er på plass, og foreslår at komiteen fremmer følgende anmodningsvedtak;

Stortinget ber regjeringen i budsjettforslaget for 2025 foreslå en større programfinansiering av tiltak som kan bidra til å inkludere barn og unge, på tvers av sektorer og tjenesteområder.

En mer praktisk og variert skole

Det er positivt at regjeringen støtter kommunenes arbeid med praktisk og variert opplæring gjennom en rentekompensasjonsordning for investeringer i læringsarenaer og større utstyr. Kommunene må imidlertid selv bære hoveddelen av kostnaden, og den reelle muligheten for å prioritere dette begrenses av en krevende budsjettsituasjon for mange kommuner.

KS viser til at Ungt Entreprenørskap er en brobygger mellom skole og næringsliv, som bidrar til skaperglede, kreativitet, innovasjon og utvikling i tråd med bærekraftsmålene. Ungt Entreprenørskap har blant annet kreativitetsprogrammet Smart for 6.-7. trinn, og orogrammet Elevbedrift på 10. trinn. Hele 99% av lærerne som gjennomførte programmet siste skoleår ønsker å gjøre det igjen. Ungt Entreprenørskap har vært finansiert gjennom et tilskudd over Næringsdepartementets budsjett, og dette foreslås nå lagt om til en søknadsbasert ordning. KS mener at UE gir et svært verdifullt bidra til en mer praktisk og variert skole, som bidrar til å nå bærekraftsmålene og følger opp nye fag- og læreplaner.  KS mener at Ungt Entreprenørskap bør få mulighet for å søke om støtte også over tilskuddsordninger på Kunnskapsdepartementet budsjettområde, for eksempel over grunntilskuddet på kap 225 post 75 som nå legges om til en søknadsbasert ordning. 

[1]SOF-Rapport-4-23.pdf (ks.no)

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.  

Kapittel 226, post 21, Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa   

I Hurdalsplattformen viser regjeringen til at det gradvis skal innføres et daglig sunt, enkelt skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen, med frihet for skolene til å organisere dette selv. Foreløpig har vi sett lite til iverksetting av disse viktige tiltakene. Dagens situasjon med økte utgifter og økende økonomisk utrygghet, gjør universelle tiltak rettet mot barn og unge ekstra viktige. SIFOs siste dyrtid-rapport viste at den økonomiske tryggheten er svekket, og spesielt hos de som stilte svakest i utgangspunktet. SIFO anslår at 458 000 av landets husholdninger i dag har betydelige økonomiske utfordringer og må blant annet kutte ut aktivitet for barn. Spesielt urettferdig er det når de yngste blant oss får ulike muligheter til god helse og livskvalitet.  Både daglig fysisk aktivitet i skolen og innføring av gratis og sunn skolemat er tiltak som er med på å utjevne sosiale helseforskjeller. Å bekjempe sosial ulikhet i barns utviklingsmuligheter er å bekjempe fremtidig sosial ulikhet. 

I forslag til statsbudsjett for 2024 finner vi ingen bevilgninger til verken innføring av daglig fysisk aktivitet i skolen, eller til gratis og sunn skolemat. I Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon foreslås det under kapittel 226, post 21, en pott på 127 millioner kroner til en tilskuddsordning for mer praktisk, variert og relevant læring i skolen. Denne tilskuddsordningen omtaler ikke daglig fysisk aktivitet eller innføring av gratis skolemat, og er heller ikke tilstrekkelig til å dekke en innføring.  

Daglig fysisk aktivitet i skolen og et sunt gratis skolemåltid 

Mer fysisk aktivitet i skolen vil gi alle barn bedre muligheter til både fysisk og psykisk helse og bidra til å utjevne helseforskjeller. Det er godt dokumentert at den samlede tiden i ro i løpet av dagen er en selvstendig risikofaktor for dårligere helse, og at inaktivitet rammer sosialt skjevt.  

Ved å sørge for at alle elever får være fysisk aktive på skolen kan skolen også utnytte den læringsfremmende effekten fysisk aktivitet kan ha. Fysisk aktiv læring er en metode som bidrar til en mer variert og praktisk skolehverdag for elevene. Økt fysisk aktivitet i skolen handler ikke om mer kroppsøving og det skal ikke øke timetallet, men legges innenfor eksisterende timetall og rammer. Der SFO er gratis og deltakelsen høy, kan det også være en løsning å legge aktivitet til denne tiden. Når daglig fysisk aktivitet i skolen skal innføres over hele landet må det baseres på nasjonale krav og lokale løsninger tilpasset den enkelte kommune og skole. To ulike undersøkelser gjennomført på vegne av Nasjonalforeningen for folkehelsen viser at både lærere (70%) og foreldre (89 %) støtter innføring av fysisk aktivitet i skolen. 

 Det er på høy tid at det tilbys et gratis og sunt skolemåltid i grunnskolen. Det er riktig at vi trenger kunnskap om hvordan en ordning med gratis skolemat kan innrettes slik at den treffer barn med ulik bakgrunn, men at det er bra for barn å få seg litt mat i magen for læring og helse gjennom skoledagen er udiskutabelt. Mange skoler og kommuner er allerede i gang og har erfaringer som kan tas videre. Vi mener det er fullt mulig å starte en gradvis innføring av gratis skolemat, samtidig som man innhenter mer kunnskap om hvordan tiltaket best utformes for å nå alle barna. Det viktigste er at det gis noen nasjonale føringer som alle må følge, men at det finnes stort rom for lokale tilpasninger. Når en ordning skal fases inn må tre hensyn ivaretas: 1) Det må være rom for lokale tilpasninger til hvordan ordningen med gratis skolemåltid skal gjennomføres og innrettes. 2) Tilbudet må innrettes slik at det treffer likeverdig og dermed utjevner sosial ulikhet. 3) innfasing av skolemat må følgeevalueres slik at vi vet at tiltaket blir treffsikkert. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen er bekymret for at det heller ikke for dette budsjettet er prioritert å sette av midler til innføring av daglig fysisk aktivitet i skolen og gratis, sunn skolemat og ber derfor om at Utdannings- og forskningskomiteen prioriterer:  

• Innføring av daglig fysisk aktivitet i skolen (oppstart 100 millioner) 
• Innføring av et sunt og gratis skolemåltid for alle skolebarn (oppstart 100 millioner) 

 Mobilfri skole 

Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at det trengs tydelige grep for å minske den tiden barn og unge bruker på skjerm, og at mobilfri skole vil bidra til dette. Norske barn ser mer på skjerm enn noen andre barn i Europa. Gjennomsnittlig sitter norske 9 – 16 åringer foran en skjerm, enten det er PC, mobil eller TV, i godt over tre og en halv time pr dag. Gitt økende kunnskap om hva skjermbruk gjør med barn og unge er dette bekymringsverdig. I tillegg til at sosiale medier kan ha en negativ effekt på den psykiske helsen til barn og unge, kan vi anta at mye tid på skjerm går på bekostning av andre aktiviteter, som for eksempel fysisk aktiv lek og bevegelse. I en undersøkelse utført av Opinion på vegne av Nasjonalforeningen for folkehelsen i mai 2023 sier 65 % av foreldrene at de er bekymret for barnas skjermbruk. Nasjonalforeningen for folkehelsen ber derfor om at utdannings- og forskningskomiteen støtter et krav om: 

•  Innføring av mobilfri skole (gratis)  

Avvikling av regionale forskningsfond (RFF) fra 2024

I statsbudsjettet for 2023 var bevilgningen på 122 millioner kroner fordelt på 10 regioner. Disse midlene foreslås omdisponert til opprettelsen av et forskningsprogram i regi av Forskningsrådet for å styrke de kommunale helse- og omsorgstjenestene og til å styrke Kommunenes sitt strategiske forskningsorgan (KSF). I forslag til statsbudsjettet for 2024 er RFF foreslått avviklet. Det betyr at fylkeskommunene mister et viktig virkemiddel for omstilling og innovasjon – og at fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle blir svekket.

For at bedrifter og kommuner rundt om i landet skal forske og innovere kreves et forsknings- og innovasjonssystem som mobiliserer til mer aktivitet og kompetanse der behovene finnes. RFF er et regionalt virkemiddel i den nasjonale forsknings- og utviklingspolitikken, og spiller en viktig rolle i å mobilisere og kvalifisere virksomheter over hele landet til å ta forskning i bruk.

Det er viktig å tilpasse virkemidlene etter virksomhetenes og prosjektets modenhet, og sørge for at det finnes et bredt spekter av kvalifiserende og mobiliserende virkemidler for FoUI for bedrifter og kommuner. Dersom RFF forsvinner blir det krevende for virksomhetene å ta de neste stegene i forskningstrappa (Forskningsrådet/EU).

Å fjerne desentraliserte finansieringskilder vil på sikt føre til mindre og dårligere FoUI i regionene og i landet som helhet. Man vil med mangel på slike aktørnære insitament miste næringslivsinitiert forskning, spesielt fra små og mellomstore bedrifter. Man står i fare for å miste mye av nedenfra-og-opp-perspektivet i FoUI. Færre små, gode og innovative ideer vil kunne søke utviklingshjelp- og kompetanse i tidlige faser av innovasjonen/utviklingen. Dette i en tid hvor vi skal omstille oss i en grønn retning, og hvor innovative løsninger fra næringslivet vil være avgjørende for å lykkes. Fremover er det et opplagt behov for anvendt forskning i næringsliv og offentlig sektor, dersom vi skal evne å løse de store samfunnsutfordringene som ligger fremfor oss.

Det vil bli de store instituttene og institusjonene som har kapasitet og store økonomiske ressurser nok til å søke nasjonale og internasjonale midler som vil vinne frem. Dette er imidlertid oppdragsbasert forskning, ovenfra-og-ned-FoUI. Det vil da bli et elitelag som stikker av med forskningsmidlene, noe som vil gå på bekostning av innovasjonen som foregår i mange små bedrifter og institusjoner som ikke vil få mulighet for å videreutvikles.

Fylkeskommunen har gjennom RFF opparbeidet seg god innsikt i betydningen av regionale FoU-virkemidler. Søkere som tidligere har fått støtte fra RFF finner vi igjen i nasjonale og internasjonale ordninger. Erfaringen og kunnskapen de har opparbeidet seg i regi av de regionale støtteordningene, gjør det lettere å lykkes nasjonalt og internasjonalt (f.eks. i Horizon Europa Pilar III: Direkte støtte til SMB-er). Dette betyr at ordninger som RFF er relevante og har stor betydning for å kunne gi mange små og gode ideer og virksomheter mulighet til utvikling og skalering på et senere tidspunkt.

Det finnes ikke på langt nær nok risikovillig privat kapital i regionen til å satse på utvikling av små SMB-er og deres ideer. Dette er i tillegg direkte proporsjonalt med økt avstand fra større bysentra. Det må derfor være et offentlig ansvar å sørge for at det finnes relevant finansiering til initierende og tidligfase-FoUI, spesielt i distriktene.

Kompensasjon for satsingen på høyere yrkesfaglig utdanning

Det er positivt at flere tiltak innenfor videregående opplæring blir styrket i budsjettet, som for eksempel fagbrev på jobb og yrkesfaglig rekvalifisering. Det er også positivt at høyere yrkesfagutdanning blir styrket med både driftsmidler og utviklingsmidler.

Når det gjelder høyere yrkesfaglig utdanning, har dette utdanningsnivået blitt styrket gjennom flere år med en betydelig vekst i antall studentplasser. Det er en riktig utvikling sett i lys av fylkeskommunenes strategiske rolle innenfor kompetansepolitikken. Når studenttallet øker, øker også behovet for opplæringsareal. Vi savner at disse utgiftene blir kompensert i statsbudsjettet.

Manglende prisjustering av lærlingetilskuddet

Regjeringen foreslår at lærlingetilskuddet ikke skal prisjusteres. Dette er i realiteten et trekk på 65, 9 millioner kroner nasjonalt. For Trøndelag fylkeskommune utgjør dette nesten 6 millioner kroner. Dette kommer på toppen av at statsbudsjettet for 2023 reduserte rammen for lærlingetilskudd med 105 millioner kroner, noe som for Trøndelag fylkeskommune utgjorde 8, 4 millioner kroner. dette medfører at det vi får i statsbudsjettet for å dekke lærlingetilskudd er kraftig underfinansiert, og at vi må hente inn midler fra andre tjenesteområder på avdeling utdanning og kompetanse.

Fullfinansiering av fullføringsreformen og modulstrukturert opplæring

Fra første august neste år blir fullføringsreformen innført. Noen av de foreslåtte endringene er allerede utprøvd under pandemien, gjennom innføringen av tiltak i det såkalte utdanningsløftet. Selv om tiltakene er styrket i statsbudsjettet, er vi i tvil om dette er tilstrekkelig. Våre beregninger viser at reformen ikke er finansiert fullt ut. Vi forutsetter at det er mulig å se ulike tiltak i statsbudsjettet i en sammenheng, slik at midler som blir beskrevet innenfor ett tiltaksområde kan brukes på et annet. Fylkeskommunene er forskjellige og har ulike behov. Det er derfor ikke ønskelig med stor grad av detaljstyring og rapporteringsplikt.

Vi viser også til brev med innspill til ny opplæringslov fra KS til Kunnskapsdepartementet, datert 22.juni 2022:

[…] det antas at de som får nye rettigheter med loven trenger mer individuell tilpasning og fleksibilitet enn gjennomsnittet av den eksisterende elevmassen. Videre viser fylkeskommunenes erfaringer at en stor gruppe voksne som tar videregående opplæring har et betydelig større tilretteleggingsbehov enn tidligere forutsatt, blant annet knyttet til norskopplæring. […]

Det er satt av 10 millioner kroner nasjonalt til å implementere modulstruktuert videregående opplæring for voksne. Trøndelag fylkeskommunes andel vil være ca. 0,9 millioner kroner. Ordningen med modulstruktuert opplæring betyr en vesentlig økning i arbeidet både for administrasjon og lærere på skolene. Vi mener derfor at det er satt av for lite midler til innføring av modulstrukturert opplæring.

Kompensasjon for mottak av flyktninger fra Ukraina

De siste to årene har alle fylker, inkludert Trøndelag, tatt imot et stort antall flyktninger fra Ukraina. Dette er svært ressurskrevende, og vi kan ikke se at dette foreløpig har blitt kompensert i de siste to statsbudsjettene.

Styrking av fellesskapet for barn og unge

Skolenes landsforbund er glad for at det sterke fellesskapet er blitt løftet frem i statsbudsjettet. Skolenes landsforbund merker seg at det har vært et samarbeid mellom både Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet for at våre unge skal oppleve inkludering i et fellesskap.

Skolenes landsforbund er glad for videreutviklingen av ungdomsgarantien med flere tiltaksplasser og økte bevilgninger slik at unge under 30 år kan komme i jobb. Makspris i barnehage og videreføring av gratis SFO er også et viktig bidrag til å inkludere barn i det viktige fellesskapet for barn og unge.

Det viktige fellesskapet som kan bygges i barnehage og skole må jobbes frem av flere, det kan ikke være som nå; lærerens ansvar alene. Ifølge en undersøkelse vi nettopp hadde for våre medlemmer sier 76 % av lærerne både i grunnskolen og i videregående opplæring at tid borte fra elevene har økt.  Derfor er vi så glade for at vi ser et samarbeid på tvers av departementer, komitéer og partier slik at barnehage og skole kan bli en forebyggende arena for inkludering og god psykisk helse.

 Økt satsning på praktisk opplæring i skolen
Vi i Skolenes landsforbund har aldri vært i tvil om at teoretisk og praktisk opplæring må gå hånd i hånd. I den gode fellesskolen, der alle skal gis muligheter, er det viktig at barn og unge opplever mestring. Dessverre har verkstedene på skolene lidd av manglende vedlikehold.

Skolenes landsforbund har vært tydelige på at tilføring av midler er helt avgjørende for å kunne lykkes med en mer praktisk og variert skole. I statsbudsjettet foreslås det å bruke 127 millioner kroner til mer utstyr og læringsarenaer for mer praktisk opplæring på 5.-10. trinn. Midlene kommer i form av en søkbar tilskuddsordning.

I tillegg foreslås det en rentekompensasjonsordning for kommunene for å investere i læringsarenaer og utstyr. Regjeringen foreslår 30 millioner kroner til denne ordningen i 2024.

Det er positivt at den uttalte satsningen også synliggjøres i budsjettet, selv om det per dags dato er uklart hvor langt midlene i tilskuddsordningen vil rekke i lys av behovene i skolen. Vi vil oppfordre til lokalt trepartssamarbeid her.

Vi i Skolenes landsforbund mener også at det er positivt at regjeringen øker bevilgningene til yrkesfag, blant annet gjennom midler til fagbrev på jobb og styrking av utstyrs- og borteboerstipendet.

Imidlertid ser vi ikke at det er satt av penger til Nasjonalt senter for yrkesfag. Vi savner at det er satt av penger til oppstart av dette.
Vi oppfatter også at World Skills blir mer byråkratisk og vanskeligere å gjennomføre ved neste års statsbudsjett.

 Fagskolene - høyere yrkesfaglig utdanning

Vi i Skolenes landsforbund er fornøyd med regjeringens satsing på fagskolen med en opptrapping på nærmere 23 millioner kroner på 500 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning, samt at midlene blir prioritert til utdanninger innenfor tekniske fag, helse- og velferdsfag, i tillegg til fagområder som er særlig viktige for det grønne skiftet.

Vi er også glad for forslaget om å styrke to tilskuddsordninger på til sammen 42 millioner kroner for fagskolene, både til driftsmidler og utviklingsmidler.

 Vi liker også at kapittelet om fagskolene tar med seg det at det nå jobbes med en høring som tar høyde for at fagskolene skal kunne få institusjonsakkreditering, slik at nye utdanningstilbud kommer raskere på plass. Vi ser imidlertid ut ifra statsbudsjettet at det ikke bevilges tid eller midler til arbeidet med NKR.

 Økt basistilskudd til universitet og høgskoler

Skolenes landsforbund er glad for at regjeringen flytter penger fra tilskuddsordning til rammeordning. Dette vil gi en etterlengtet mulighet for universitet og høgskoler til å drive mer tillitsbasert. Eksempelvis mener vi i Skolenes landsforbund at det er opp til universitet og høgskoler å få studenter gjennom lærerutdanningen, og at ikke det skal ligge økonomiske incentiver for om studenter veiledes ut eller kommer gjennom utdanningen.

Om NHO Geneo 

NHO Geneo er landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst i NHO, og organiserer i dag hele verdikjeden fra vugge til grav innen privat helse, velferd og oppvekst, herunder private barnehager. Vi samler bedrifter som i stor grad via offentlig sektors styring og kontroll leverer tjenester, produkter og løsninger til folk gjennom hele livsløpet.

Kapittel II, Programkategori 07.30 Barnehager 

Barnehagesektoren er etter vårt syn en av de mest vellykkede eksemplene på at private og offentlige virksomheter sammen kan løse samfunnets utfordringer. Siden barnehageforliket i 2003 har vi sett tidenes kapasitetsutbygging av barnehager. Dette har ført til at barnehager i dag er et universelt velferdsgode for småbarnsfamilier og har bidratt til økt likestilling og høy grad av fulltids-yrkesaktivitet, som igjen bidrar til god samfunnsøkonomi. Halvparten av barnehagene er drevet av private; kommersielle og ideelle virksomheter.

Nasjonal barnehagestrategi mot 2030

Det er positivt at regjeringen i sin Nasjonale barnehagestrategi frem mot 2030 har høye ambisjoner for barnehagesektoren fremover. Regjeringen vil styrke kvaliteten for barna, holde kostnadene nede for foreldrene, sikre økt kompetanse og rekruttering av flere barnehagelærere i årene som kommer. Private barnehager vil gjerne samarbeide med statlige og kommunale myndigheter om å videreutvikle og styrke barnehagesektoren. Bedriftene ønsker å være en konstruktiv medspiller i å utvikle et best mulig barnehagetilbud. De seneste årene har vi sammen klart å etablere en forståelse for at barnehagene er en del av utdanningsløpet i Norge. Vi mener dette bør utvikles videre, og at barnehagenes betydning for livsløpet anerkjennes og styrkes ytterligere. Dette bør også være et viktig element i et eventuelt nytt barnehageforlik 2.0.

I en situasjon hvor kapasiteten nå er bygd ut, er det fornuftig at fokus dreies mer mot kvalitetsutvikling i barnehagesektoren, og at det gjøres en vurdering av om dagens regulering av sektoren er den mest hensiktsmessige for fremtiden. Like fullt understreker vi at den fremtidige reguleringen av barnehagesektoren må innrettes slik at den ikke reverserer det gode offentlig-private samspillet som gjorde barnehageforliket til en suksess.

Vi opplever nå en sterk og økende uro blant våre medlemmer for hva som måtte komme. Det har de seneste årene blitt en økonomisk forverring for de private barnehagene, og vi er urolige for at regjeringens varslede regelverk om finansiering og styring vil føre til mer uforutsigbarhet og svekket driftsgrunnlag. Betydelige kutt i tilskudd til pensjon for kjeder fra 13 til 10 pst nærmest "over natta", har bidratt til at nærmere 50 prosent av enkeltbarnehager i kjeder går med underskudd. I statsbudsjettet foreslås kutt i tilskudd til pensjon fra 11% til 10% for enkeltstående private barnehager, og flere barnehager vil med stor sannsynlighet styre mot underskudd. I praksis kan dette bety at dagens barnehagesektor, som vi som samfunn av er så stolte av, kan komme til å forvitre.

Signaler i statsbudsjettet bidrar til svekket forutsigbarhet for private barnehager

• Tidsavgrenset tilskudd vil skape ytterligere økt usikkerhet om fremtidens økonomiske rammebetingelser for private barnehager.

• Kommunenes økte muligheter for kontroll og styring av dimensjonering og opptak av barnehageplasser, kan bety at foreldrenes valgfrihet til å søke foretrukne barnehager svekkes. Private barnehager får kun tilskudd for det antall barn som går i den aktuelle barnehagen, og får ikke tilskudd for ubenyttede plasser. Dagens modell bygger på et av de grunnleggende prinsippene om foreldrenes valgfrihet fra barnehageforliket fra 2003, og sikrer at det er den mest attraktive barnehagen med det beste pedagogiske tilbudet som vil bestå, noe som er til barnas beste. Private barnehager som foreldre ikke ser på som attraktive må legge ned dersom det ikke det er nok barn, på samme måte som kommunale. Ulike kommuners politikk for dimensjonering og kapasitetsutnyttelse vil derfor påvirke private barnehagers forutsigbarhet, risiko og vurderinger av forsvarligheten av videre drift. Foreldre risikere at tilbud i nærområdet blir lagt ned, og at de må takke ja til en barnehageplass som krever mer reisetid i forbindelse med levering og henting av barn. Mange kommuner i landet har utfordringer med fraflytting, hvor barnehageplass med valgfrihet for foreldrene er en viktig i strategi for attraktivitet og tilflytting.

• Likebehandlingsprinsippet kan svekkes gjennom at kommunene skal få større anledning til å prioritere små privateide og ideelle barnehager, og til å bestemme finansieringen og krav til alle barnehager. NHO Geneo mener at private aktører, som er organisert som AS eller kjede, må likebehandles med andre aktører i sektoren. Det må ikke oppfattes som en hemsko å være et AS eller en del av en kjede. Sektoren består i dag av eiere med langsiktig perspektiv på sin virksomhet, som har tatt på seg et stort ansvar ved å arbeide med kontinuerlig kvalitetsutvikling som kan bidra til å drive kvaliteten i hele sektoren fremover. Dette er en styrke for sektoren. Skal dette fortsette, må rammevilkårene være gode og forutsigbare for alle aktører. Vi mener reglene som innføres bør være like for alle barnehager, uavhengig av størrelse og eierskap.

Rekruttering av kompetente ansatte til barnehagesektoren

NHO Geneo er bekymret for den uheldige utviklingen med lavere søkertall til barnehagelærerutdannelsen. Vi foreslår et godt samspill mellom myndighetene og barnehagebransjen med mål om å gjøre barnehagelærerutdanningen mer attraktiv.  Dette krever aktiv fremsnakking av yrket fra alle parter, slik at vi står sammen om å skape økt interesse og attraktivitet for å jobbe i sektoren. Et mangfold av barnehager og barnehageeiere har også en verdi i arbeidet for økt rekruttering til barnehagelærerutdanningen, og det bidrar til å beholde ansatte lenger i yrket. Gjennom mangfold får barnehagelærerne flere valgmuligheter og kan søke seg til barnehager med ulike profiler utfra kompetanse, engasjement og interesser. Fremveksten av ulike private barnehager har ført til en oppbygging av kompetansemiljø, som også har bidratt til karriereutviklingsmuligheter i en kvinnedominert sektor. 

Det er flere barn som utagerer og trenger ekstra oppfølging av de spesialpedagogiske tjenestene rundt om i kommunene. Vi bør jobbe for økt tverrfaglighet i sektoren, som f.eks. flere ansatte spesialpedagoger inn i barnehagene. Det er derfor positivt at regjeringen vektlegger økt kompetanseheving blant de ansatte i barnehagene, og at dette finansieres for hele barnehagesektoren.

Innspill til statsbudsjettet 2024, Prop. 1 S (2023-2024) Programkategori 07.80, kap. 2410

Studiestøtten må heves
Samfunnsviterne er fagforeningen for samfunnsvitere og humanister med master- eller doktorgrad, samt studenter. Vi har 18 000 medlemmer og er tilsluttet Akademikerne.

Regjeringen legger i forslaget til statsbudsjett for 2024 opp til å øke studiestøtten med 3,8 pst for studieåret 2024-2025. Det foreslås også en ny budsjettpraksis der studiestøtten skal bli justert etter utviklingen i priser på varer og tjenester over tid. 

Samfunnsviterne er bekymret for at en justering av utdanningsstøtten i henhold til forventet vekst i KPI, i realiteten ikke kompenserer for prisstigningen i samfunnet og dagens høye bo- og levekostnader for studentene. En utilstrekkelig studiefinansiering tvinger studentene til å jobbe mer, og studere tilsvarende mindre. Det koster samfunnet både i tapte studietimer, og i den enkeltes muligheter til å fullføre studier på normert tid. Vi mener derfor at det må tas mer drastiske grep for å sikre studentenes økonomiske situasjon. Samfunnsviterne mener at:

• Studiestøtten må økes, knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, og fordeles over 12 måneder. Det tilsvarer i 2023 177 930 kr, mens den til sammenlikning i år ligger på 137 907 kr.
• Studenter med barn bør få minst 2G, og støtten må G-reguleres årlig.

Utilstrekkelig studiefinansiering koster Norge nærmere 1 million tapte studietimer i uka
I budsjettforslaget fra Kunnskapsdepartementet står det skrevet at; «Utdanningsstøtteordningane er innretta slik at heiltidsutdanning kan kombinerast med noko arbeid». Samfunnsviterne mener at det i realiteten heller er slik at utdanningsstøtteordningene er innrettet slik at heltidsutdanning må kombineres med noe arbeid.

Ifølge tall fra SSBs rapport om studenters levekår 2021[1], oppgir 66% av heltidsstudentene i universitets- og høyskolesektoren, at de jobber ved siden av studiene. Årsaken er ifølge studentene at støtten fra lånekassen ikke strekker til, og at de må jobbe for å dekke nødvendige utgifter. Det er liten grunn til å tro at dette tallet har blitt mindre siden 2021, prisstigningene tatt i betraktning. Ifølge rapporten bruker en heltidsstudent med jobb i gjennomsnitt 50 timer i uken på studier og jobb, hvorav 15 timer i snitt går til jobb og 35 timer til studier. Studenter uten jobb bruker i snitt 40 timer i uken på studiene, som er tilnærmet normal arbeidstid i arbeidslivet for øvrig.

I sum betyr dette at studentene med jobb i snitt bruker 5 timer mindre i uka på studier, enn de som ikke jobber. Når dette gjelder 66% av Norges om lag 298 000 studenter, vil det si at utilstrekkelig studiefinansiering koster Norge nærmere 1 million tapte studietimer i uka. Samfunnsviterne mener at en slik størrelse på tapt studietid må være til ettertanke, all den tid Norge skal satse tungt på kunnskap i årene fremover.

Mulighet til å fullføre på normert tid
Et uttalt mål for regjeringen, er å legge til rette for at studentene kan fullføre utdanningen på normert tid. Samfunnsviterne stiller spørsmål ved om utilstrekkelig studiestøtte, i ytterste konsekvens, undergraver dette målet dersom den samlede tidsbruken og arbeidsbelastningen blant studenter som må jobbe, leder til at færre fullfører som planlagt. Tall fra statistikken om Gjennomføring ved universiteter og høyskoler[2], viser at kun 54% av de som påbegynte en bachelorgrad i 2017 gjennomførte på normert tid. Blant studentene som påbegynte et 5-årig masterløp i 2015, var andelen som fullførte på normert tid noe lavere, med 49%.  

At studenter blir forsinket i utdanningen og ikke tar eksamen til normert tid, er ikke bare belastende for den enkelte, men skaper også administrativt merarbeid for utdanningsinstitusjonene. Nye semesteroppgaver skal lages og vurderes, nye eksamensdatoer skal settes opp, og flere ressurser skal involveres enn der et studieløp blir fullført til normert tid. Gitt at utdanningsinstitusjonene etter dagens finansieringssystem får midler etter avlagte studiepoeng, mister institusjonene også forutsigbar inntekt dersom studenter ikke fullfører som planlagt. For norske utdanningsinstitusjoner, betyr det mindre forutsigbare økonomiske rammer.  

Å sikre en tilstrekkelig studiestøtte, som gir studentene bedre tid og mulighet til å ta eksamen til normert tid, vil skape mer økonomisk forutsigbarhet for utdanningsinstitusjonene, og bidra til økt effektivitet i offentlig sektor.

Like muligheter til utdanning
Avslutningsvis vil vi bemerke at en grunnleggende forutsetning for sosial og økonomisk bærekraft i Norge, er å sikre alle en god utdanning. I takt med et arbeidsliv i endring, og et økende kompetansebehov, vet vi at høyere utdanning blir stadig viktigere for den enkeltes muligheter til deltakelse i arbeidslivet. Å sikre en studiestøtte som studentene kan leve av er viktig for at alle skal få like muligheter til å ta en utdanning - og til å bruke tid på utdanningen, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Det er også viktig for å sikre best mulig ressursutnyttelse av både studietid og lærekrefter. Samfunnsviterne mener at regjeringens fremlagte budsjettforslag ikke legger opp til en studiestøtte som imøtekommer disse behovene. Som en konsekvens er vi bekymret for at regjeringen med dette budsjettet også bidrar til å begrense sosial mobilitet, og til å reprodusere sosial ulikhet.



Med vennlig hilsen
Samfunnsviterne

Gunn Elisabeth Myhren
generalsekretær

[1]https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/artikler/studenters-levekar-2021

[2]https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/gjennomforing-ved-universiteter-og-hogskoler

NHO Mat og Drikke er den største arbeidsgiver- og næringspolitiske organisasjonen for mat-, drikke- og bionæringene i Norge, og er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Vi organiserer mer enn 1900 virksomheter med om lag 40 000 sysselsatte innenfor mat- og drikkeproduksjon, skogbruk og tjenesteyting.   

NHO Mat og Drikke har følgende hovedbudskap til budsjettforslaget:   

• Økt tilskudd til utstyr og lærekrefter i en mer praktisk grunnskole 
• Økt tilskudd til lærebedrifter 
• En mer ambisiøs opptrappingsplan med mål om 50 000 studieplasser i fagskolen i 2030.  
• En styrking og videreføring av Bransjeprogrammene for kompetanseutvikling 
• Flere studieplasser i veterinær og i dyrepleierutdanningene. 

Programkategori 07.20 – Grunnopplæringa   

NHO Mat og Drikkes medlemsbedrifter melder hvert år i NHOs Kompetansebarometer at faglært arbeidskraft innen håndverk og tekniske fag er den kompetansen de har aller mest behov for. Derfor støtter vi at det i statsbudsjettet er foreslått en rekke tiltak som skal øke gjennomføringen i disse utdanningene, og at endringer i opplæringsloven som skal gjøre det lettere for unge og voksne i og utenfor arbeidslivet å tilegne seg et fag- eller svennebrev følges opp med økte bevilgninger til gjennomføring. Fagbrev på jobb og modulstrukturert opplæring for voksne er eksempler på tiltak som kan avhjelpe situasjonen, men som koster penger. 

Tilskuddsordning for praktisk utstyr i grunnskolen 

NHO Mat og Drikke tror det er en sammenheng mellom motivasjon for læring og undervisningsformen i grunnskolen, og tror en mer praktisk skolehverdag er en viktig del av løsningen. Det bør bevilges betydelig mer penger til både utstyr, råvarer/materialer og ikke minst til opplæring av lærere for å kunne ta i bruk nytt utstyr i grunnskolen. Dette er en svær sektor å løfte, men kostnadene med frafall og utenforskap senere i livet henger nøye sammen med mestring og resultater i grunnutdanningen.  

Tilskudd til lærebedrifter må økes 

Etter tre år uten økning i lærlingtilskuddet, kom det en beskjeden justering sommeren 2023. Selv om det er positivt at regjeringen vil bruke penger på å styrke opplæringen og øke antall læreplasser, må kostnadene for bedriftene som har tatt på seg et opplæringsansvar kompenseres i denne tiden som er svært økonomisk anstrengt. NHO Mat og Drikke ber derfor om en økning av lærlingtilskuddet tilsvarende økningen i konsumprisindeksen.  
 

Programkategori 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning  

Regjeringen foreslår en økning på 500 studieplasser i fagskolen i 2024, og øker tilskuddet til drift og utvikling. Fagskolen er, og vil fremover bli en stadig viktigere brikke i å redusere det udekkede behovet for kompetanse.  Hele 7 av 10 av medlemsbedriftene i NHO Mat og Drikke forventer en økning av behovet for fagskoleutdannede de nærmeste årene. Men mange sliter med å få tak i denne kompetansen. Det er alvorlig for konkurransekraften til bedriftene. NHO Mat og Drikke mener man må legge Fagskolerådets anbefaling til grunn, og legge til rette for en opptrappingsplan hvor man har 50 000 studieplasser i 2030.   

Programkategori 07.50 - Kompetansepolitikk og livslang læring  

Treparts Bransjeprogram for kompetanseutvikling. Regjeringen foreslår å videreføre tre eksisterende og opprette to nye Bransjeprogram i 2024. NHO Mat og Drikke har som mange andre bransjer svært gode erfaringer med det trepartssamarbeidet bransjeprogrammene er tuftet på, og ønsker en økt satsning på disse i de bransjer som har vist seg å lykkes med kompetanseheving. Mat- og drikkevareindustrien er en næring hvor Bransjeprogram for kompetanseutvikling bør videreføres i 2024. Flere Bransjeprogram ble opprettet under pandemien, men bransjeprogrammene som sådan er ikke et pandemitiltak, men et kompetansehevingsredskap og et ekte trepartssamarbeid som må videreføres slik det også er foreslått i Hurdalserklæringen. 

Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forskning 

18,3 millioner kroner til å finansiere 255 nye studieplasser.  

Regjeringen nevner ikke Veterinærmedisinsk utdanning blant de utdanninger det er størst behov for å øke. Det er en kraftig underdekning av studieplasser innen veterinær- og dyrepleierutdanningene. NHO Mat og Drikke mener at det er behov for en opptrappingsplan med øremerkede midler til økning av innenlands studieplasser for å dekke et økende behov for denne kompetanse i dyreklinikkene. Covid-19 har også vist hvor viktig det er å ha veterinær kunnskap i klinisk praksis, i forskningen på helseområdet, i forvaltningen og ikke minst god veterinærdekning for nødvendig beredskap.  

Vennlig hilsen NHO Mat og Drikke 

​​Terje Sletnes​ 
​Direktør for analyse og politikk​ 

Innspill til statsbudsjettet 2024  

Delta takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet. Vi vil gi innspill knyttet til følgende temaer; barnehage, yrkesfag, fagskole og kompetanseutvikling i arbeidslivet   

 Barnehage  

Det er positivt at regjeringen foreslår å styrke satsingen på kompetanseutvikling og kvalitet i barnehagen. Her vil Delta understreke viktigheten av at alle yrkesgrupper i barnehagen er en del av denne satsingen. Dette innebærer blant annet sterkere trykk på at flere voksne uten formell kompetanse skal kunne ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, og at barne -og ungdomsarbeidernes rolle i barnehagen må styrkes. Det er også et potensiale for å bygge ut høyere yrkesfaglig utdanning innen oppvekst slik at flere fagarbeidere får mulighet til videreutdanning.  

Yrkesfag  

Det er mange positive forslag knyttet til videregående opplæring. Dette innebærer blant annet en satsing på flere læreplasser, en styrking av fagbrev på jobb-ordningen og økning i utstyrsstipend.  Delta har vært en pådriver for fagbrev på jobb-ordningen som en viktig vei der de uten formell kompetanse kan ta fagbrev i kombinasjon med jobb. Ordningen har langt større potensial enn man får ut i dag og det er derfor viktig at regjeringen prioriterer denne. Ordningen må følges opp i årene fremover slik at flere uten formell kompetanse får muligheten til å ta fagbrev.  

Fagskole    

Delta er også fornøyd med at antallet studieplasser i fagskolen øker med 500 studieplasser. Fagskolen er viktig for å sikre ansattes muligheter for videreutdanning og kompetanseutvikling. Denne satsingen må dermed videreføres og styrkes fremover.   Knyttet til helse vil Delta understreke at en fremtidig satsing på bedre oppgavedeling  må følges opp av en ytterligere satsing på fagskole som videreutdanning for fagarbeidere. I dette ligger også at man må få til et enda tettere samspill mellom helsesektoren og utdanningssektoren knyttet til høyrere yrkesfaglig utdanning.     

Kompetanseutvikling i arbeidslivet 

Budsjettforslaget er imidlertid ikke tilstrekkelig for å møte fremtidens økte behov for kompetansepåfyll hos ansatte gjennom hele arbeidslivet. Kompetanse og det å satse på de ansatte er avgjørende for å møte fremtidens utfordringer. Kompetanseutvikling handler om å investere i framtiden – å omstille til å møte nye behov, ta i bruk ny kunnskap og nytt utstyr, jobbe mer effektivt og sikre bedre kvalitet på tjenestene.  Delta hadde derfor ønsket et enda sterkere trykk på arbeidslivet som læringsarena, og på å utvikle målrettede tiltak som treffer den enkelte arbeidsplass og ansatte.  

Delta vil derfor sende en tydelig melding om at stortinget må styrke bevilgingene og stimulere til økt kompetanseutvikling i arbeidslivet. Viktige eksempler er blant annet at bransjeprogrammene og det å utvikle skreddersydde tilbud i et samarbeid mellom myndigheter og partene i arbeidslivet må styrkes. Vi mener også at det bør opprettes et kollektivt kompetansefond for etter- og videreutdanning. Delta mener også at alle arbeidstakere må gis en lovfestet rett til individuelle kompetanseplaner og kompetanseutvikling i arbeidstiden.  

Dette er Delta   

Arbeidstakerorganisasjonen Delta er den eneste partipolitisk uavhengige breddeorganisasjonen for ansatte i offentlig tjenesteyting, har drøyt 97 000 medlemmer og er det største forbundet i YS.   

Delta er en framoverlent og moderne arbeidstakerorganisasjon som ønsker å bidra til omstillingene som må til for at teknologi kan løse mange av framtidens utfordringer.   

Delta har medlemmer som representerer mange yrkesgrupper og fagfelt i virksomheter som løser viktige samfunnsoppgaver. Vi organiserer ansatte i både offentlige, ideelle og private virksomheter som yter tjenester som er regulert av det offentlige. Våre medlemmer vet hvilke utfordringer og muligheter som finnes i offentlig tjenesteyting. Delta har løsningsorienterte tillitsvalgte som ønsker å bidra til omstilling og videreutvikling av tjenestetilbudet til innbyggerne.   

Universiteter og høyskoler (Kap. 260/Post 50)

Tekna registrerer en nedgang i bevilgningene til statlige universiteter og høyskoler og mener det i disse tider er behov for å sikre nasjonen en kunnskapsberedskap og en offensiv fremtidssatsning på høyere utdanning.

Tekna mener Stortinget må avvise en realnedgang på 0,7 pst. og sikre at sektorens grunnfinansiering blir på samme nivå, eller bedre enn budsjettet for inneværende år.

Studieavgift for utenlandsstudenter (Kap. 260/Post 50)

Tekna viser til stor nedgang i antallet studenter innen teknologiske og naturvitenskapelige studieprogrammer på grunn av innføring av studieavgift for studenter utenfor EØS/Sveits. Tekna mener vi vil svekke oppbygging av kompetanse innen svært viktige områder for oss som samfunn fremover og innen regjeringens prioriterte områder hvis plassene ikke fylles. Den stipendordning som ligger i regjeringens forslag treffer ikke studieplasser innen teknologi og naturvitenskapelige disipliner og vil ikke avhjelpe situasjonen som har oppstått på disse fagområdene.

 Vi har en kritisk lav rekruttering blant norske elever fra videregående over i realfaglige høyere studier. Skal vi klare gjennomføre det grønne skiftet, digitalisering og den økende eldrebefolkningen, samtidig som vi skal sikre nasjonal beredskap innen samfunnskritiske områder, må vi gjøre alt for å sikre god tilgang på studenter innen teknologiske og naturvitenskapelige fagområder.

Tekna mener det må innføres en kompensatorisk ordning/stipend allerede fra neste års opptak for å sikre at vi igjen kan fylle studieplasser innen realfagene etter et år med dramatisk nedgang i antallet studenter.

Flere studieplasser – avansert IT-kompetanse og realfag (Kap. 260/Post 50)

Flere rapporter viser behov for mer avansert IT-kompetanse. Bærekraftig omstilling løses med teknologi og realfag. Tekna viser til Totalberedskapskommisjonens rapport, Helsepersonellkommisjonens rapport og Forsvarskommisjonens rapport hvor kompetansegapet er tydelig omtalt som en utfordring og hvor betydningen av IT- og teknologikompetanse er tydelig adressert.

I behandling av Samfunnssikkerhetsmeldingen i 2021 samlet flertallet i komiteen, bestående av medlemmene fra AP, FrP, SP og SV seg om følgende forslag:    

«Stortinget ber regjeringen sikre økt antall studieplasser innenfor IKT-fag og realfag.»    

Tekna viser videre til regjeringens bevilgning til 100 nye IKT-plasser. Tekna mener midlene må brukes til finansiering av IT-kompetanse på høyt nivå, kompetanse det er kritisk mangel på og som treffer det behovet vi har i et samfunnsberedskapsperspektiv. Tekna mener disse midler må gå til avansert IT-kompetanse innen IT-sikkerhet og AI.

Tekna mener komiteen kan se dette i sammenheng med at man nå har trukket inn midler til studieplasser som ville ha gått til studenter fra utenfor EØS-området men som ikke kommer på grunn av innføring av studieavgift. Det vil derfor ikke ligge finansiering til at disse plassene kan fylles med norske studenter eller studenter fra EØS-området.

Tekna ber Stortinget følge opp sitt eget vedtak å bevilge midler til flere studieplasser innen IKT og realfag.    

Tekna ber Stortinget sikre finansiering av studieplasser innen avansert IT-kompetanse og kritisk realfagskompetanse på studier som har fått redusert bevilgning på grunn av frafall av studenter utenfor EØS/Sveits.

Regionale forskingsfond (Kap. 286/Post 60)

Tekna viser til at de regionale forskningsfondene er foreslått avviklet. Fondene skal medvirke til at private og offentlige virksomheter oppnår økt kompetanse, innovasjonsevne og verdiskaping.

Tekna har erfaringer med at fondene har hatt stor betydning for flere aktørers FOU-innsats og muligheter for utvikling av ny næringsvirksomhet.

Tekna ber Stortinget opprettholde de regionale forskningsfondene.

Forskningsrådet (Kap. 285/Post 55)

Tekna mener de siste års store kutt i Forskningsrådets driftsbevilgninger sterkt svekker muligheten til å ivareta på en god måte de oppgaver Forskningsrådet er gitt.

Effektiv drift av Norges Forskningsråd er viktig, men nedbemanningsprosessen som gjort i Forskningsrådet  det siste året, har resultert i en reduksjon på mellom 90 og 100 årsverk. Det tilsvarer mer enn hver femte stilling. Dette betyr at Forskningsrådet har mistet spisskompetanse på flere viktige områder i løpet av 2023. Rådets mulighet til å spille en nøkkelrolle i det norske forskningssystemet er dermed klart svekket.

Tekna ber Stortinget reversere det planlagte kuttet i årets statsbudsjett i Forskningsrådets driftsbevilgning til man får avklart forventningene til Forskningsrådets rolle i den varslede stortingsmeldingen om Forskningssystemet.

Satsning på kunstig intelligens (Kap. 285/Post 51)

Tekna er positive til at regjeringen ønsker å satse på kunstig intelligens med én mrd. over fem år. Imidlertid er Tekna kritiske til at midlene for 2024 hentes fra prisjusteringene i Forskningsrådets budsjetter. Dette betyr mindre midler til annen forskning og/eller til drift av Forskningsrådet. Det er allerede i dag stor konkurranse om eksisterende midler. Tekna mener derfor regjeringens satsning blir misvisende når man omdisponerer fra annen forskning finansiert av Forskningsrådet.

Tekna ber Stortinget om å bevilge 200 millioner i friske midler til forskning på kunstig intelligens under Forskningsrådets budsjetter.

Midler til grunnforskning i Norges Forskningsråd (Kap. 285/Post 52)

Midler til langsiktig, grunnleggende forskning i Forskningsrådet reduseres med 3,7 prosent. Det er beklagelig at bevilgningen til de åpne arenaene for langsiktig grunnleggende forskningen ikke holder tritt med prisstigningen.

Tekna mener posten i det minste må prisjusteres med 4,4 pst. tilsvarende andre 50 og 70 poster.

Lærer-rekruttering (Kap 226/Post 22)

Tekna viser til svært lav rekruttering til lærerutdanningene. Sammen med lav gjennomføringsgrad på flere av lektorutdanningene og svært få som tar PPU med realfaglig bakgrunn, må det settes inn tiltak allerede nå for å sikre rekruttering av flere og bedre realfagslærere og tiltak for at gode lærere forblir i skolen.

Tekna mener Stortinget må be regjeringen sikre at realfagslærere, også lærere som tilfredsstiller lovpålagte kompetansekrav, gis mulighet til å få et kompetanseløft gjennom Kompetanse for kvalitet.

Norge har ambisjoner om vekst og utvikling! Inn i framtida vet vi at det trengs betydelig omstilling for at vi skal lykkes med dette. I dette bildet vil forskning og utvikling i næringslivet spille en avgjørende rolle.  

Regjeringen har som mål at Norges næringsliv skal bidra med 2 % av BNP til forskning og utviklingsarbeid (FoU) innen 2030. Sist gang dette ble målt, var næringslivets bidrag på
0,94 % (2021). Det betyr at regjeringen ønsker en dobling av næringslivets FoU-innsats. Til tross for disse høye ambisjonene investerer Norge minst av alle nordiske land i FoU, og Europakommisjonens målinger rangerer Norge som nummer 8 i Europa, bak blant annet våre naboland Sverige, Danmark og Finland. 

Norge er et langstrakt land med store verdier og potensiale i hele landet. Likevel skjer størstedelen av verdiskapningen i folkerike fylker. Selv om det er svært positivt for landet at vi har sterke regioner, indikerer denne skjevfordelingen at verdiskapingspotensialet i resten av landet ennå ikke er fullt utnyttet. For å nå regjeringens ambisjoner må vekstområdene fortsatt få støtte til videre vekst, samtidig som fylker med uutnyttet potensiale får tilgang til nødvendige ressurser for mobilisering til forskning for å utvikle seg.

For Innlandets del ser vi hvor avgjørende viktig dette er, med ei «forskningstrapp» der de ulike, men komplementerende virkemidlene mobiliserer ulike bedrifter og offentlige aktører på ulike nivå.

 
Utnytte uutnyttet potensiale 

For at hele Norge skal tas i bruk, for å kunne øke forskningsinnsatsen i tråd med regjeringens mål og for å videreutvikle et bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv, er det essensielt med systemer og ordninger som støtter disse ambisjonene. Det er avgjørende at disse verktøyene er skreddersydd for næringenes spesifikke behov, tilpasset både regionale og faglige kriterier. Verktøyene må også fungere som en katalysator for fortsatt innovasjon, slik at fremdriften i innovasjonsarbeidet vedlikeholdes over tid, selv etter at et spesifikt prosjekt er fullført.

Med andre ord, det er nødvendig å dyrke en sterk FoU-kultur. Dette tar tid, og må bygges stein for stein. Det ser vi tydelig i Innlandet. 

Et ideelt virkemiddel vil være et tett samarbeid med og mellom regionale næringslivsaktører og forskningsinstitusjoner. En slik samhandling må være tilpasset regionale fortrinn og utfordringer, respondere på behovene i næringslivet og være en katalysator for fortsatt innovasjon. Nye aktører, spesielt de som trer inn i FoU-landskapet, trenger betydelig støtte gjennom hele prosessen – fra idéutvikling, gjennom søknadsfasen, og under gjennomføringen av FoU-prosjekter.

Videre er det avgjørende å fremme en integrert tilnærming som knytter næringslivet, akademiske institusjoner og offentlige organer tett sammen for å utnytte potensielle synergier.

I Innlandet ser vi hvordan de regionale forskningsfondene spiller en vesentlig rolle i dette! 

Effektivt verktøy for lokaltilpasset utvikling 

De regionale forskningsfondene (RFF) kom på plass gjennom forvaltningsreformen i 2010 for å imøtekomme nettopp disse behovene. Målet var blant annet å stimulere til økt FoU-innsats i regionene, fremme innovasjon og styrke kunnskapsbygging med utgangspunkt i regionale særtrekk.  

Eksterne evalueringer viser at RFF har vært en effektiv ordning for å støtte næringsliv og forskningsinstitusjoner, spesielt ved å hjelpe nye, uerfarne aktører gjennom hele prosjektprosessen. De samme evalueringene fremhever også RFFs rolle i mobilisering mot større nasjonale og internasjonale finansieringskilder.

Som departementet selv påpeker (Prop. 1 S (2023–2024) - regjeringen.no kap. 286, post 60) har RFF-finansierte prosjekter ofte ledet til ytterligere nasjonale og internasjonale prosjekter, og dekket et viktig behov gjennom finansiering av tidlig-fase forskningsprosjekt. Departementet sier også at ordningen «for de fleste fagområdene har vært unik i norsk sammenheng» - og tilfredsstilt behov som ikke er dekket av andre virkemidler. 

RFF tilbyr blant annet støtte gjennom såkalt «kvalifiseringsstøtte». Gjennom dette har RFF fylt et kritisk gap i infrastrukturen for forskning. Med 13 års erfaring i å engasjere bedrifter, forskningsmiljø og offentlige aktører, har RFF demonstrert sin evne til å støtte ambisiøse initiativer, spesielt i en tidlig fase. Ordningen har i sin levetid blitt betydelig strømlinjeformet og besitter en betydelig kompetanse til å tilfredsstille de behov vi diskuterer i dette notatet.

Å miste denne ordningen vil hemme FoU-aktiviteter i hele landet, spesielt blant SMBer – og ikke minst i områder med særlig lav FoU-aktivitet. Dette ser vi tydelig i Innlandet, som ligger lavest på FoU-statistikkene. Ordningen har vist seg svært relevant og viktig for vårt fylke.  

Avvikling av de regionale forskningsfondene vil være i strid med regjeringens mål, og svært uheldig om vi ønsker utvikling og omstilling i hele landet og fortsatt konkurransedyktighet på internasjonale arenaer. Vi setter vår lit til at Stortinget ser verdien av denne viktige ordningen for næringslivet og forskningsmiljøene. For en relativt beskjeden nasjonal kostnad utløses store verdier basert på regional og lokal utvikling. 

Aud Hove
fylkesordfører, Innlandet fylkeskommune

Per-Gunnar Sveen
leder av hovedutvalg for næring, Innlandet fylkeskommune

Høringsinnspill fra FRI vedr. Utdannings- og forskningskomiteens kapitler i statsbudsjettet for 2024

FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, viser til høring i Utdannings- og forskningskomiteen vedrørende komiteens kapitler i Statsbudsjettet for 2024.
Dette innspillet omhandler FRIs tiltak Rosa kompetanse skole og Rosa kompetanse barnehage, som per i dag får finansiering over kap 225 post 75, og behovet for å styrke fremfor å svekke disse tiltakene i 2024. Hvis nåværende forslag til statsbudsjett blir gjeldende uten endringer, vil vi måtte nedskalere omfanget av våre tiltak i 2024.

Rk skole og barnehages mål er å bidra til et helsefremmende og trygt psykososialt miljø i skolen og barnehagen, der barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet kan uttrykke seg fritt, være den de er og samtidig være trygge og bli inkludert. Vi har kurset skoleansatte siden 2011 og barnehageansatte siden 2017. Kursene evalueres svært godt av deltakerne, der rundt 97%  av de som evaluerte kurset i 2022 svarte at de opplever kursene som nyttige og relevante for eget arbeid. Etterspørselen er stabil fra både skole- og barnehagesektoren. Tiltakene ledes av pedagoger slik at undervisningen skal være mest mulig praksisnær og relevant for de ansattes arbeidshverdag.

Det er avgjørende for skeive barn og unges psykiske helse og opplevelse av trygt skole- og barnehagemiljø at de møter ansatte med kompetanse på kjønns- og seksualitetsmangfold. Undersøkelsen UngiOslo (2023) viser at ikke-heterofil ungdom sliter mer med ensomhet, psykiske plager og er mindre tilfreds med livet enn heterofile ungdommer. UngVold-undersøkelsen (2023) viser også at ikke-heterofile ungdom er mer utsatt for vold og overgrep både i og utenfor hjemmet enn heterofile ungdommer. Lærerstudenter rapporterer at de ønsker mer undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold i lærerutdanningen (Redd Barna 2023). Å styrke tiltak som Rosa kompetanse barnehage og skole bidrar til å sikre at nåværende og fremtidige ansatte i skole og barnehage er i stand til å ivareta skeive barn og unge i sitt arbeid. Dette er også i tråd med Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023-2026) og Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019-2024).

Finansiering
FRI er glade for at Utdannings- og forskningskomiteen har tatt eierskap til Rosa kompetanse barnehage ved å spesifikt nevne tiltaket under kapittel 225, post 75 sammen med  Rosa kompetanse skole. Tildelingen på 1 096 000 kr frem til 1. juli 2024 gjenspeiler imidlertid ikke det samlede finansieringsbehovet for tiltakene. For å kunne møte den faktisk etterspørselen, trenger vi 3 stillinger på Rk skole og 2 stillinger på Rk bhg. Det innebærer at vi trenger  tilskudd på totalt 5 000 000 kr i 2024 for prosjektene for å kunne styrke dem i tråd med behovene for kompetanseheving som vi ser både i skolen og barnehagen når det kommer til teamene vi underviser om.

FRI understreker at forslaget i budsjettet for 2024 fører til en svekkelse av både Rk skole og Rk barnehage. I 2023 fikk vi øremerket 2 060 000 til Rk skole og bhg under kap 225, post 75. Samme år mottok Rk skole 450 000 kr fra tilskuddsordningen “Psykisk helse i skolen” og Rk barnehage fikk tildelt 620 000 kroner fra tilskuddsordningen “Seksuell helse” (kap 762, post 73 på Helse- og omsorgskomiteens budsjett). I tilskuddsbrevet til Rk barnehage fra Helsedirektoratet for 2023, fikk vi beskjed om at vi ikke vil kunne få midler fra ordningen “Seksuell helse” fom 2024. For å ikke nedskalere våre tiltak i 2024, er vi avhengig av at tildelingen fra utdanningsbudsjettet minimum kompenserer for bortfallet av disse midlene.
Et samlet tilskudd til Rk skole og Rk bhg på under 3 300 000 kr i 2024, vil innebære en nedskalering av våre tiltak fom 2024.

Rk barnehage avhengig av at den søknadsbaserte ordningen for kap 225, post 75 som skal gjelde fra 1. juli 2024 innlemmer barnehage som en del av ordningen, slik at vi kan søke midler til kompetanseheving for barnehageansatte og barnehagelærerstudenter i tillegg til å søke om midler til kompetanseheving for skoleansatte og lærerstudenter når øremerkingsordningen borfaller. Dersom dette grepet ikke tas, er det en reell fare for at Rosa kompetanse bhg må avvikles fra 1. juli 2024.
FRI ber komiteen om å:

• La ordningen med grunntilskudd over kap 225 post 75 vare ut tilskuddsåret 2024
• Øke grunntilskuddet til Rosa kompetanse barnehage og skole til 5 millioner kroner.
• Sørge for at barnehage har et sted å søke midler fra etter at ny søknadsordning trer i kraft. Enten ved å sikre at den nye søknadsbaserte ordningen på kap 225 post 75 inkluderer barnehage, eller ved å opprette en egen tilskuddsordning for tiltak som bidrar til kompetanseheving i barnehagesektoren.
  
  

Marthe Holmedal Øvrum,                  Linn Yttervik, fungerende                 Eivind Moe,

avdelingsleder Rosa kompetanse      leder Rk barnehage                             leder Rk skole

Norsk Ergoterapeutforbund mener det er stort behov for å utdanne flere ergoterapeuter. Både aldersrelaterte og livsstilsrelaterte endringer i befolkningen gjør at behovet for ergoterapeuter er større enn noen gang tidligere. Dette er også dokumentert av Statistisk sentralbyrå, som i rapporten Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040 beregner et sannsynlig underskudd på 1100 ergoterapeuter i 2040. Det innebærer en økning på 87,8 % (referansebanen). SSB begrunner den forventede økningen med den demografiske utviklingen og en dreining til økt bruk av ergoterapikompetanse. Det må utdannes ca. 80 flere ergoterapistudenter fra og med i år, for å kunne møte dette behovet.

RETHOS og Forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning beskriver tydelig hvordan ergoterapeuter er nøkkelpersonell for økt aktivitet, deltakelse og inkludering i samfunnet. Ergoterapikompetansen vektlegger personens ressurser og interesser, og retter tiltakene mot mestring av hverdagen og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

I Bo-trygt hjemme reformen står det at regjeringen vil sikre nok personell med rett kompetanse for at flere eldre kan bli boende hjemme lenger. Videre står det at økt vektlegging av helsefremming innebærer større behov for kompetanse om levevaner, boligtilpasning, aktivitet, psykisk helse og velferdsteknologi. Dette er kjernekompetansen til ergoterapeuter.

Ergoterapeuters kjernekompetanse er nødvendig for å oppnå den nødvendige dreiningen i helse- og omsorgstjenestene, mot større vekt på forebygging, tilrettelagt egenomsorg, helsefremming og rehabilitering. Dette fremmer innbyggernes mestring og deltakelse i samfunnet, og det forebygger behov for helse- og omsorgstjenester eller andre støtteordninger.

Statsbudsjettet må sikre en styrking av kompetanse som fremmer innbyggernes ressurser og demper behovet for mer varige og kostbare tjenester.

Det er fortsatt 44 kommuner og flere sykehusavdelinger som ikke har ergoterapeut. Samtidig rapporteres det om rekrutteringsutfordringer fra både kommuner og helseforetak. I Kommunesektorens arbeidsgivermonitor, oppgir 46% av kommunene at det er litt, ganske eller meget utfordrende å rekruttere ergoterapeuter. Det haster dermed å få på plass en økning i utdanningskapasiteten. Både for å dekke allerede eksisterende stillinger, og for å ruste opp med mestringskompetanse der det i dag mangler.

Flere av ergoterapeututdanningene ønsker økning av studieplasser, men taper de interne prioriteringene på utdanningsinstitusjonene. Det finnes også ubrukte praksisplasser for ergoterapeuter, spesielt i nord.

Norsk Ergoterapeutforbund mener at statsbudsjettet må øremerke midler til minimum 20 nye studieplasser ved ergoterapeututdanningene i budjettet for 2024.

Våre oppsummerte argumenter for flere studieplasser i ergoterapi:

• Det er nødvendig å sikre at flere kan bo og leve hjemme lenger, med mindre behov for varige pleie- og omsorgstjenester. Det må derfor satses på ergoterapeuters kompetanse på tilrettelegging, mestring og deltakelse, og styrke tjenester som forebygging, helsefremming, tilrettelegging og rehabilitering.
• Det utdannes ikke nok ergoterapeuter til å dekke det fremtidige behovet for kompetansen. Norge har en betydelig underdekning av ergoterapeuter sammenlignet med Sverige og Danmark. Lav dekning av ergoterapi, medfører ventelister, tap av funksjon hos innbyggerne og økt etterspørsel etter kostbare pleie- og omsorgstjenester.
• Ergoterapeuters mestrings- og tilretteleggingskompetanse bidrar til at flere kan fullføre grunnskole og høyere utdanning. Dette kan forhindre utenforskap og bidra til at flere utdannes til å møte samfunnets behov
• Forskningslitteratur viser at ergoterapeuter er den største faggruppen i arbeidet med metodeutvikling og gjennomføring av arbeidsplassvurderinger. Ergoterapeuter bidrar til økt arbeidsdeltakelse, blant annet ved bruk av ekspertbistand.
• Ergoterapeuter fremmer aktivitet, deltakelse og inkludering i samfunnet, blant annet gjennom kompetanse på universell utforming.
• Flere av utdanningene ønsker økning av studieplasser og vi har overskudd av paksisplasser.

Ta gjerne kontakt ved ønske om tydeliggjøring av våre argumenter.

Med vennlig hilsen

Tonje Hansen Guldhav

nestleder

Unge funksjonshemmedes anbefaling 

• Kap. 225: Etabler en tilskuddsordning på 400 mill. kr. over kap. 225, post 21 øremerket Veikart universelt utformet nærskole, eventuelt i kombinasjon med en rentekompensasjonsordning. Be regjeringen komme med en forskrift om tidsfrist for universelt utformede skoler, og at fristen settes til 2030.  
• Kap. 225, post 75: Utsett innføringen av nytt søknadssystem for tilskuddsordningen til 1. januar 2025, og sørg for at potten til fordeling mellom paraplyorganisasjonene økes slik at den tilsvarer aktivitet for hele 2024. 
• Kap. 226, post 21: Behold bevilgningen på 160 mill. kr. til Kompetanseløftet, og etterspør fremdriften.  
• Kap.230, post 01: Behold bevilgningen til Statped og fordelingen av bevilgningen.  

Kap. 225: Tiltak i grunnopplæringa 

Unge funksjonshemmede er svært skuffet over at det ikke bevilges noen midler til oppstart av arbeidet med å gjennomføre «Veikart Universelt utformet nærskole». Ett av regjeringens mål i Hurdalsplattformen er å gjennomføre «Veikart Universelt utformet nærskole» innen 2030. For å oppfylle regjeringens mål, samt FNs bærekraftmål nummer 4 og artikkel 24 i FN konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne må det faktisk skje noe. Planen har vært klar siden 2018. I en tid hvor det til stadighet snakkes om økende velferdskostnader og behov for å inkludere flere i arbeidslivet, er det viktigere enn noen gang å legge til rette for at flest mulig kan bidra inn i fellesskapet. Det er nødvendig å sørge for at alle elever kan gjennomføre grunnskoleutdanningen på nærskolen - en nærskole som møter elevens behov for utforming. Unge funksjonshemmede gjennomførte i 2021 en undersøkelse om universell utforming av grunnskolen, “Universell utforming av grunnskolen – Hvor er vi i 2021?”. Undersøkelsen viser at kun 35% av skolene er universelt utformet, og at det er et stort behov for gjennomføring av veikartet.  

I budsjettforslaget for 2024 foreslås det en satsning på læringsarenaer og større utstyr som skal bidra til mer praktisk og variert opplæring. Finansieringen tilknyttet dette foreslås både gjennom en tilskuddsordning (kap. 226, post 21) og en rentekompensasjonsordning (kap. 225, post 61). Vi mener dette kan være en god modell også for finansiering av veikartet for universell utforming av skoler.  

Uavhengig av finansieringsmodell må den kombineres med en forskrift som setter 2030 som absolutt tidsfrist for når alle landets skoler skal være universelt utformet. Velger man en rentekompensasjonsordning må det stilles klare krav om universell utforming i denne. Det samme gjelder for tilskuddet og rentekompensasjonsordningen til læringsarenaer og praktisk opplæring.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Etablere en tilskuddsordning på 400 millioner kroner over kap. 225, post 21, øremerket gjennomføringen av Veikart Universelt utformet nærskole, eventuelt i kombinasjon med en rentekompensasjonsordning (post 65). Videre ber vi komiteen om å be regjeringen komme med en forskrift om tidsfrist for universelt utformede skoler, og at fristen settes til 2030.  

Kap. 225, post 75: Grunntilskot 

Unge funksjonshemmede mener at tilskudd til navngitte organisasjoner innenfor tilskuddsordningen under kap. 225, post 75, også bør være øremerket for siste halvdel av 2024, og at potten til fordeling mellom paraplyorganisasjonene Unge funksjonshemmede, FFO og SAFO må økes tilsvarende. Som paraplyorganisasjon for et bredt mangfold av organisasjoner for unge med funksjonshemming og kronisk sykdom gjør vi et viktig arbeid med å jobbe med tiltak for bedre inkludering av funksjonshemmede og kronisk syke elever. Dette er et av områdene som det tildeles tilskudd for. For å kunne gjøre denne viktige jobben er vi avhengig av midler og forutsigbarhet. Unge funksjonshemmede har i flere år fått øremerkede midler over denne posten, noe som har vært helt avgjørende for vårt arbeid med inkluderende utdanning. Funksjonshemmede elever er en gruppe som i svært stor grad står utenfor fellesskapet i dagens skole, og det er behov for målrettet arbeid for å sikre bedre inkludering for denne gruppen. 

Fristen for overgang til nytt søknadssystem for denne tilskuddsordningen er kort (1. juli 2024), og medfører et dramatisk inngrep i forutsigbarheten for 2024. Det er et gjentagende problem at tilskudd til frivillige organisasjoner tildeles langt inne i regnskapsåret, og det er svært uheldig at det er foreslått å gjøre en slik omlegging midt i året. Dersom endringen skal gjennomføres, må ikke endringen tre i kraft før 1. januar 2025. Omleggingen vil føre til en mer uforutsigbar økonomi for organisasjonene som er inne på ordningen i dag, ettersom det åpnes for helt nye søkere. 

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Utsette innføring av nytt søknadssystem for tilskuddsordningen til 1. januar 2025, og samtidig sørge for at potten til fordeling mellom paraplyorganisasjonene økes slik at den tilsvarer aktivitet for hele 2024. 

Kap. 226, post 21: Særskilde driftsutgifter, Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa 

Unge funksjonshemmede er positive til den foreslåtte bevilgningen på 160 millioner kroner til Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Samtidig er vi svært bekymret over situasjonen med Kompetanseløftet og den parallelle prosessen med omorganisering i Statped. Vår erfaring er at Kompetanseløftet går veldig sakte fremover, selv om det bevilges midler til kommunene. Vi frykter at kommunenes kompetanse ikke er bygget tilstrekkelig opp når omorganiseringen i Statped er ferdig i 2024. Videre ser vi et særskilt behov for en uttalt styrking av PPT, for å sikre at de har kapasitet og kompetanse til å utøve sine oppgaver ved utgangen av 2024. 

Unge funksjonshemmede er positive til forslaget om å bevilge 5 millioner kroner for å sikre tilbud om små og spesialiserte utdanninger innen spesialpedagogikk slik at tilbudet i erfaringsbasert master i syns- og audiopedagogikk kan videreføres og videreutvikles. Det vil være viktig å få på plass dette tiltaket umiddelbart for å kunne ivareta flere i vår målgruppe.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Beholde den foreslåtte bevilgningen på 160 millioner kroner til Kompetanseløftet, og etterspørre fremdrift i Kompetanseløftet innen spesialpedagogikk og inkluderende praksis. 

Kap. 230, post 01: Statleg spesialpedagogisk teneste 

Unge funksjonshemmede er positive til forslaget om å ikke kutte i bevilgningen til Statped. Det er svært viktig at bevilgningen til Statped videreføres for å sikre at omorganiseringen i Statped og kompetansebyggingen i kommunen foregår uten at dette går enda mer utover elever med behov for spesialpedagogisk oppfølging. Tidligere kutt i bevilgning til Statped har blant annet medført at elevkurs for syn og hørsel har blitt kraftig redusert til et svært dårlig tilbud. Det er behov for en stabilitet i bevilgningen til Statped for å sikre gode elevtilbud. I tillegg er det stort etterslep i produksjon av tilrettelagte læremidler. Unge funksjonshemmede er derfor positive til forslaget om bevilgning på 10 millioner kroner til å bedre læremiddeltilbudet til elever med varige og omfattende behov for tilrettelegging. Statped må styrkes og opprettholdes. 

Vi støtter den foreslåtte bevilgningen til Stiftelsen Signo og HLF Briskeby på totalt 36 millioner kroner, og ber komiteen beholde bevilgningen. 

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Beholde den foreslåtte bevilgningen til Statped og fordelingen av bevilgningen. 

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 104 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder.

Tekna student er en del av Tekna og representerer nesten 15 000 studenter som er i gang med sitt masterstudium innen teknologi og realfag.

Studiestøtte (Kap. 2410 / post 50-90)

Å være student er en fulltidsjobb. En fulltidsjobb det må være mulig å leve av. Det mener vi regjeringen ikke legger opp til med foreslått budsjett.  

I forslaget til statsbudsjett går regjeringen inn for å øke studentstøtten med 3,8 prosent. Dette er i realiteten en nedgang. Når studiestøtten økes med 3,8 prosent, samtidig som KPI-en (konsumprisindeksen) har steget med 4,8 prosent fra august 2022 til august 2023, sitter studentene i igjen med mindre å rutte med.

En undersøkelse Tekna har gjort viser at 1 av 4 studenter i stor grad sliter økonomisk. Det er kanskje ikke så rart når de i snitt må klare seg med rundt 90 kroner dagen etter at husleia er betalt. Av disse sier 48 prosent at de må ha økonomisk støtte hjemmefra for å få ting til å gå rundt, mens 47 prosent svarer at de bruker mer tid på jobb enn de hadde tenkt. Dette bidrar til økte forskjeller mellom de studentene som kan få økonomisk støtte hjemmefra og de som ikke mulighet til det. Det er heller ikke god samfunnsøkonomi at studentene leverer dårligere resultater, eller bruker lenger tid på å komme gjennom studieløpet fordi de må bruke mye tid på jobb.

Lav studiestøtte kan også ha en innvirkning inn på den mentale helsen. Funn fra blant annet SHOT-undersøkelsen viser at deltakelse i studentaktiviteter ved siden av studiene, motvirker ensomhet og dårlig psykisk helse, som er et økende problem blant studenter. Dårlig økonomi gjør at mange må prioritere å jobbe mer i fritiden på bekostning av å engasjere seg i sosiale aktiviteter. Med den lave studiestøtten frykter vi i Tekna at dette vil bidra til å skape en psykisk uhelse blant studenter.

Tekna mener Stortinget må be regjeringen å starte en opptrapping av studiestøtten mot 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden i løpet av stortingsperioden. 

En time fysisk aktivitet – (kap 226 post 22) 

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) er skuffet over at regjeringens ambisjoner fra Hurdalsplattformen om økt fysisk aktivitet i skolen ikke svares ut i budsjettet.  

Tallene i den nye folkehelsemeldingen er nedslående. Kun 40 prosent av 15-årige jenter og halvparten av 15-årige gutter er aktive nok. Nedgangen starter allerede i niårsalderen. Gode vaner og fysisk aktivitet er avgjørende for å skape bedre folkehelse. Grunnlaget for god folkehelse etableres i barne- og ungdomsårene, fordi levevaner som etableres tidlig er med på å prege helsen resten av livet. 

Samtidig vet vi at fysisk inaktivitet rammer sosialt skeivt, og fører til økte helseforskjeller mellom grupper i befolkningen. Andelen av befolkningen som er fysisk aktive øker med økende sosioøkonomisk status. Skolen når alle barn og unge uavhengig av økonomi, kjønn og etnisitet. Nettopp derfor er skolen en helt avgjørende aktør for å sikre gode vaner og positive opplevelser knyttet til fysisk aktivitet.   

NIF mener:  

• Stortinget må sikre en innføring av daglig fysisk aktivitet i skolen i tråd med sitt eget anmodningsvedtak 
• NIF ber Stortinget om at skolesektoren får ressurser slik at lærere gis en reell mulighet til etter- og videreutdanning i fysisk aktiv læring som metode.  

 
Toppidrett og utdanning  

Private skoler - toppidrett (kap. 228, post 79)  
Departementet foreslår 82,8 millioner kroner til posten i 2024. Justert for prisvekst er dette en marginal økning. I budsjettet for 2023 skrev regjeringen at de ville vurderer tilskuddet fram mot budsjettet for 2024. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er fornøyde med at departementet vil videreføre tilskuddet til private tilbud om toppidrett i videregående opplæring som er godkjent av Olympiatoppen. Samtidig mener vi at posten burde økes slik at alle skoler som godkjennes av OLT kan få tilskudd, bevilgningen på dagens nivå gjør at enkelte skoler faller utenfor.  

Kombinere høyere utdanning og toppidrett - Kap 260 post 50 
Å kombinere et liv som toppidrettsutøver med høyere utdanning er en vinn vinn- situasjon. Etter karrieren har utøverne en utdanning å falle tilbake på.  For samfunnet betyr at flere kommer inn i arbeidslivet tidligere. Derfor bør det være i statens største interesse at flere idrettsutøvere kan kombinere utdanning mens de er toppidrettsutøvere. 
 
Olympiatoppen har samarbeidsavtaler med 20 universiteter og høyskoler. Et rigid regelverk, med lite rom for tilpasning gjør det likevel vanskelig for idrettsutøvere å kombinere idrett med høyere utdanning. Dette gjelder spesielt utdanninger med rammeplan og krav til obligatoriske aktiviteter. NIF vil understreke at vi ikke ønsker dispensasjon fra de formelle kompetansekravene som kreves, men det må finnes fleksible løsninger for når obligatorisk aktivitet gjennomføres, slik at idrettsutøvere ikke må velge mellom utdanning og idrettskarrieren.  

Mange toppidrettsutøvere er avhengig av å studere for å finansiere sin aktive idrettskarriere. I et scenario der utdanning ikke kan kombineres med toppidrett, må mange velge bort idretten fordi de ikke har økonomi til å satse på idretten. All den tid det i enkelte idretter er store inntektsforskjeller mellom menn og kvinner er det en problemstilling som i større grad fører til at kvinner må gi opp idrettsdrømmen sin på grunn av økonomi, ikke motivasjon.   

 
NIF mener:  

• Stortinget må bevare dagens ordning sånn at flere kan kombinere trening med videregående opplæring. 
• Stortinget må sikre Universitetene og Høyskolene en finansiering som gjør det mulig å tilby fleksibilitet i praksisprogrammer for toppidrettsutøvere. 

Svømming kap 226 post 21 og kap 231 Barnehager post 70 
 
Svømming er en livsviktig ferdighet. Derfor må det være et mål at alle barn lærer seg å svømme. Statistikken viser at kun halvparten av barna våre er svømmedyktige etter endt svømmeopplæring i barneskolen, noe som viser at det trengs et søkelys på svømmeopplæring for barn. NFF vil påpeke at tilgangen på egnede svømmeanlegg for opplæring og trening er avgjørende for å løfte svømmeferdighetene i befolkningen. Statistikken viser at svømmeferdighetene henger sammen med tilgangen til anlegg, og tilgangen til anlegg henger sammen med økonomien i den enkelte kommunen. Svømmeanlegg er både idrettsanlegg og undervisningslokaler, og vi mener at tildeling av spillemidler til svømmeanlegg bør forsterkes med en prosentsats av spillemiddelsatsen, finansiert over statsbudsjettet. 

NIF støtter regjeringens mål om å gjøre barnehagebarn mellom 4-6 år trygge i vann. I 2022 fikk 37 200 fikk tilbud om svømmeopplæring. Samtidig viser tall fra SSB at det totalt var 113 237 barnehagebarn i alderen 4-6 år. Justert for prisvekst er årets bevilgning lavere enn fjorårets. NIF er skuffet over at regjeringen ikke legger nok penger på bordet for å sikre at alle barn i alderen 4-6 år blir trygge i vannet. NIF er positive til at regjeringen har satt av 10 millioner kroner i tilskudd til nyankomne minoritetsspråklige elever, men er bekymret for at bevilgningen ikke er nok. 

NIF mener:  

• Stortinget må sikre flere svømmeanlegg. Tildelingen av spillemidler til svømmeanlegg bør forsterkes med en prosentsats av spillemiddelsatsen finansiert over statsbudsjettet.  
• Stortinget må avsette nok midler slik at alle barnehagebarn kan bli trygge i vann og forsterke ordningen med svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklige ved behov. 

På vegne av NIF

Zaineb Al-Samarai                                                               Nils Einar Aas 
Idrettspresident                                                                   Generalsekretær 

Hørselshemmedes Landsforbund er en organisasjon for landets hørselshemmede med 64 000 medlemmer. Hørselshemmede barn går i vanlig skole, men har behov for universell utforming og tilrettelagt undervisning.  Når det gjelder læring er lærerens kompetanse og holdning viktig, samt teknisk tilrettelegging, fysiske og psykososiale forhold og universell utforming.  Vi er eier av Briskeby videregående skole som ligger i Lier kommune og som baserer sin undervisning på talespråklig metode, små klasser og hørselstekniske hjelpemidler.

 Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) får tilskudd til Briskeby videregående skole (programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Kapittel 227). På statsbudsjettet har vi for første gang siden 2020 fått kompensasjon for prisvekst. Dette er vi glad for. Det trygger skolens drift og dermed et viktig tilbud for talespråklige elever med nedsatt hørsel. I et statsbudsjett med fokus på gjennomføring i videregående er Briskeby videregående skole en av aktørene som er med på å sikre dette for en sårbar gruppe.

En annen aktør som bidrar til gjennomføring i videregående skole for elever med nedsatt hørsel er Hørselspedagogene driftet av HLF Utvikling as. De har fra 2022 fått tilskudd over statsbudsjettet til kompetansetjenester som kompletterer tjenester fra Statped (Kapittel 230, post 01). Tjenesten er samlokalisert med Briskeby videregående skole, noe som gjør at Hørselspedagogene er tett på feltet og gir en tjeneste som er faglig relevant. Tjenestene gis over hele landet til elever med nedsatt hørsel i videregående opplæring og som baserer sin kommunikasjon på talespråk. Vi er glad for midlene på budsjett for 2024, og er nå i dialog med Utdanningsdirektoratet om veien videre for dette viktige samfunnsoppdraget.

Kap. 230, post 1 - Statped 

Det er viktig at støtten til Statped videreføres på samme nivå som i år. Vi håper det er et signal om at regjeringen vil beholde dagens tjenester i regi av Statped, inkludert de viktige elevkursene.

Kompetansen om hørselsutfordringer i kommunene er for lav og vi er generelt bekymret for om kommunene har kunnskap til å håndtere oppgaver for å ivareta barn og unge med behov for spesialpedagogisk oppfølgning. Så langt har vi heller ikke fått informasjon om at kommuner har bedt om en slik faglig oppdatering på hørselsfeltet i Kompetanseløftet.  Det er relativt få barn med hørselsutfordringer i hver kommune, og det er derfor viktig å beholde ansvaret for gruppen på nasjonalt nivå.  

Statped har i omorganiseringsprosessen arbeidet med flere forslag til nedskalering og utfasing av oppgaver og HLF er blant annet bekymret for elevkurs. Statped ser på denne oppgaven som utenfor deres mandat. Etter dialog med brukerorganisasjonene ble det satt opp et redusert tilbud i 2023, som skal evalueres på slutten av året. Fremtiden for elevkursene er derfor uviss. Elevkursene er det eneste stedet der elever med nedsatt hørsel, som er spredt over hele landet, har mulighet til å møte jevnaldrende med hørseltap for erfaringsutveksling, læring og sosialt fellesskap. Det finnes god dokumentasjon på kursenes viktige betydning.

• HLF ber komiteen om å slå fast at elevkurs skal være en del av Statped sitt mandat også i fremtiden.

Kap 225 Tiltak i grunnopplæringa. Veikartet for universelt utformet nærskole 2023.

Inkludering i samfunnet begynner med universelt utformede og tilgjengelige skolebygg, der elever lærer sammen. Det gir gode læringsmiljø for alle. I dag er bare 35 prosent av grunnskolene universelt utformet, og 8 prosent er definert som helt utilgjengelige. Det får konsekvenser for skolegang og vitnemål, og mulighetene til utdanning og arbeid videre.

Det er på høy tid å sette av midler til «Veikart for universelt utformet nærskole 2030». Regjeringen har dette som mål i Hurdalsplattformen, blant annet gjennom å gjeninnføre rentekompensasjons-ordningen for skolebygg og svømmebasseng.

For å oppfylle regjeringens mål, samt FNs bærekraftmål nummer 4 og artikkel 24 i FN konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne må det skje noe nå. Veikartet har vært klar siden 2018.

• HLF ber komiteen om å etablere en tilskuddsordning på 400 millioner kroner over kap 225 post 21 øremerket gjennomføringen av Veikartet for universelt utformete skoler 2024, eventuelt i kombinasjon med en rentekompensasjonsordning (post 65).

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Kap 226, post 21. Oppfølgning av flertallsvedtak i «Tett på» (2019-2020) om syns- og audiopedagogtjeneste

Frem til rundt år 2000 var det fylkesaudiopedagoger som fulgte opp barn med nedsatt hørsel,  koordinerte tjenestene og gjennomførte tilrettelegging. Etter at tjenesten ble lagt ned har mange barn med nedsatt hørsel gått under radaren, de har ikke fått tilstrekkelig hjelp, og foreldre ender opp som sine barns koordinatorer.

HLF ber om oppfølging av flertallsvedtaket i forbindelse med Stortingsmeldingen «Tett på»: «Flertallet viser til at det tidligere var eksempelvis syns- og audiopedagoger ute i regionene som bidro til en bedre, tidligere og mer systematisk støtte til disse ulike elevgruppene. Flertallet mener mulighetene som åpnes gjennom omorganiseringen og oppbygging av regional og lokal kompetanse bør forsøke å ivareta tilsvarende kompetanse og tett oppfølging». Spesielt viktig blir en slik funksjon i en tid da Statped omorganiseres, nedskalerer og faser ut oppgaver.

• HLF ber om at det øremerkes midler på post 21, kompetanseheving lokalt, for å få på plass en syns- og audiopedagogtjeneste som sikrer nødvendig oppfølgning av elever med sansetap.

Behov for et forsknings- og innovasjonsløft i bygg, anlegg og transport 
I den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (2023-2032) er miljømessig bærekraft et overordnet mål. Det er et akutt behov for tiltak for økt realfagsrekruttering i videregående, slik at flere velger de tyngste realfagene. Kun slik vil vi kunne møte det økte behovet for realister og teknologer som det er behov for, dersom vi skal nå målet i langtidsplanen. 

Bygg, anlegg og transportsektoren står for nesten halvparten av Norges klimagassutslipp. Potensialet for å redusere både utslipp og kostnader i bygg, anlegg og transport er stort. Likevel går kun mellom en og fem prosent av de mer sektorovergripende programmene fra EU, Forskningsrådet og Skattefunn til bygg- og anleggsnæringen. I tillegg henger transportsektoren kraftig etter. I den nåværende NTP-perioden planlegges det for en bevilgning på 1.200 milliarder kroner over tolv år, men bare 1,2 promille er øremerket forskning, innovasjon og pilotering. Dersom forskningspolitikken skal nå målet om miljømessig bærekraft, må dette nivået økes raskt.  

Økt offentlig satsing på forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende – enten det handler om gjenbruk og gjenvinning av byggematerialer, ny teknologi, nye mobilitetsløsninger eller smarte utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsløsninger for vei og bane.   

Bygg- og anlegggsnæringen (BAE) er Norges største fastlandsnæringen og landets viktigste distriktsnæring. Næringen er klar til å bidra med sin kompetanse og med investeringer i nye metoder og ny teknologi. Med mange mindre aktører spredt over hele landet er det store muligheter for næringsutvikling, men også barrierer knyttet til finansiering av forskning og utvikling. Flere av de mindre bedrifter mangler nemlig nødvendige finansielle musklene for å utnytte næringens fulle potensial. 

Det grønne skiftet kommer ikke uten at det også innebærer lønnsomhet for næringslivet, enten ved at endringer stimuleres finansielt eller med lovkrav som den offentlige eller private kjøperen i neste omgang må betale for. For å utløse potensialet i BAE-næringen kan statlig risikoavlastning spille en nøkkelrolle for å hjelpe mindre selskaper i riktig retning.  

Samarbeidsprosjekter som Byggekostnadsprogrammet og Bygg21, har vist at det er behov for systematisk kompetanseoverføring. Selv om programmene er avsluttet, er kunnskapsdeling om beste praksis et kontinuerlig arbeid. Samarbeidet mellom myndigheter, bestillere og leverandører er avgjørende for å lykkes.  Norges største fastlandsnæring endrer ikke kurs som følge av små og kortvarige utviklingsprosjekter, men må ha langvarige og ambisiøse FoU-programmer som gir kontinuitet og fører til bred kompetanseheving hos både offentlige og private aktører tilknyttet næringen. RIF foreslår et koordinert og kollektivt utviklingsprogram for å ta ut mer av utviklings- og innovasjonskraften i BAE-næringen. Med en fast bevilgning til FoU fra 2024-2030 kan BAE-næringen gjøre en stor forskjell. En slik øremerket satsing vil forsterke næringslivets eget bidrag til FoU, og samfunnsnytten vil være det mangedobbelte av statens bidrag. Bevilgningen bør reflektere næringens økonomiske betydning for Norge og for næringens behov for reduksjon av klimautslipp.  

Det haster med utbedring og oppgradering av landets skolebygg 
RIF sin rapport State of the Nation, som ble lagt frem våren 2021, avdekker at landets skolebygg lider under et alvorlig vedlikeholdsetterslep, der fire av ti skoler har uakseptabelt inneklima og halvparten av skolene mangler vedlikeholdsplan. Det trengs en ekstraordinær innsats for å sikre barn og unge et godt og trygt læringsmiljø. At flere hundre tusen barn og unge hver dag møter opp i lokaler som ikke er trygge, er noe RIF mener må få større oppmerksomhet i arbeidet med statsbudsjettet.  

I Statsbudsjettet foreslår regjeringen en ny rentekompensasjonsordning for skoleinvesteringer, med en ramme på 8 milliarder over åtte år. Vi mener dette er et skritt i riktig retning for å stimulere kommunale investeringer i læringsarenaer. Imidlertid frykter vi at dette tiltaket alene ikke vil være tilstrekkelig for å stanse forfallet. Slik vi forstår det, vil kommunene kun få dekket rentekostnader ved investeringer som fremmer praktisk og variert opplæring. Derfor mener RIF at denne ordningen også bør omfatte vedlikehold, forbedring, og oppgradering av eksisterende skolebygg. Dette bør inkludere tiltak som sikrer godt inneklima og universell utforming. Kun ved å adressere disse områdene kan vi sikre at skolebyggene møter dagens standarder og gir elever og lærere de forholdene de fortjener. 

I høst la vi frem en ny rapport om kommunale bygg, som gir klare indikasjoner på at kommunene har store utfordringer når det kommer til å redusere vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygg som skoler, barnehager og sykehjem. Basert på svar fra 91 kommuner, viser undersøkelsen at 3 av 4 kommuner ikke har klart å redusere vedlikeholdsetterslepet i stor grad de siste 5 årene. Enda verre er det at 30 prosent rapporterer om en økning i etterslepet, og nesten 70 prosent lite tro på de klarer å redusere vedlikeholdsetterslepet de neste 5 årene. I undersøkelsen melder kommunene selv om mangel på systemer og rutiner for å møte krav om inneklima og universell utforming, men også for å redusere byggenes klimaavtrykk og energibruk. Økonomi og mangel på kompetanse pekes på som deres største utfordring. Undersøkelsen viser også at mange kommuner heller ikke har oppdatert oversikt over arealene sine, spesielt skolebygg. 

Til tross for at kommunesektorens frie inntekter øker til neste år, legger både demografiske endringer, flere flyktninger, økende kostnader til viktige tjenester som skole, helse og omsorg press på budsjettene. Ikke minst er etterslepet på bygg og infrastruktur stort. Derfor vil RIF også understreke at det er nødvendig med en bedre kommuneøkonomi som gjør det mulig å ta igjen forfall og oppgradere skoler og annen kommunal infrastruktur. 

RIF anmoder Utdannings- og forskningskomiteen til å: 

• Be regjeringen om å gjennomføre en kraftig satsing på FoU og innovasjon i BAE- næringen, spesielt rettet mot anvendt forskning.  
• Etablere et mer langsiktig program for systematisk kompetanseoverføring og spredning av beste praksis i byggenæringen etter Bygg21 
• Øke forskningsinnsatsen i Nasjonal transportplan (NTP). 

• Sikre at rentekompensasjonsordningen for skoleinvesteringer inkluderer vedlikehold, forbedring og oppgradering av eksisterende skolebygg. Dette bør inkludere tiltak som sikrer godt inneklima og universell utforming.  
• Be regjeringen iverksette en ny nasjonal strategi for realfagsutdanning, med mål om å sikre nok realister og teknologer i fremtiden. 

Med vennlig hilsen 
Rådgivende Ingeniørers Forening 

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til utdanningskomiteens behandling av Statsbudsjettet <3 Innspillene som presenteres her bygger på kunnskap fra barn i skolen og barnehagen og barns prosessuelle rettigheter i FNs barnekonvensjon.

Om Forandringsfabrikken kunnskapssenter

Forandringsfabrikken Kunnskapssenter henter systematisk inn erfaringer og råd fra barn om møtet med barnehage, skole, psykiske helsetjenester, barnevern, politi og rettssystem, for at barn skal oppleve disse som trygge og nyttige. FF har de siste 10 årene møtt mer enn 14.000 barn og unge. Barn og unge i de ulike systemene, inviteres med i nasjonale, kvalitative undersøkelser. Svar som går igjen fra mange barn på mange ulike steder, blir undersøkelsens hovedfunn. Dette kaller vi kunnskap direkte fra barn. Unge fra undersøkelsene presenterer kunnskapen fra barn, som proffer.

FF er fra 2023 en medlemsbasert stiftelse. Proffer er sikret en sterk plass i FF. Unge medlemmer velger et representantskap bestående av 50 unge, 15 - 23 år, fra de ulike regionene. FFs styre velges av dette representantskapet.

Vi har valgt å gi innspill til:

Oppfølging av oppmodingsvedtak, Kap 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag, Kap 220 Utdanningsdirektoratet, Kap 225 Tiltak i grunnopplæringa, Kap 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa og Kap 231 Barnehager.

1 Oppmodingsvedtak nr. 1017

1. mai 2021 vedtok Stortinget:

Stortinget ber regjeringa sikre at ny opplæringslov og barnehagelov er i tråd med (...) barns rett til informasjon, til å uttale seg fritt, barns rett til privatliv og at alle handlingar og avgjerder som omhandlar barn, blir gjorde til barnets beste.

Selv om rettighetene står i Barnekonvensjonen som er del av norsk lov, er FFs erfaring etter mange års samarbeid med fagfolk, at det er viktig at disse står i særlovene for at de skal bli del av opplæring og utdanningene og sikres i praksis.

Ny Barnevernslov §1-4 er et godt eksempel på hvordan barns rett til informasjon og barns rett til respekt for privatliv kan stå i loven.

Departementet mener nå at anmodningdvedtaket fra 2021 er oppfylt både i barnehageloven og opplæringsloven. FF mener at det ikke kan stemme. For eksempel er elevenes rett til privatliv IKKE tatt inn verken i barnehageloven eller i opplæringsloven. Rett til informasjon er ikke tatt inn i barnehageloven.

FF ber om at  Stortinget ber regjeringen

• Følger opp oppmodingsvedtak nr. 1017, 27. mai 2021 ved å sikre barns rett til å uttale seg fritt, til informasjon, til privatliv og barnets beste i opplæringsloven og barnehageloven 

2 Informasjon om vold og overgrep

Det er bra at det kommer en ny opptrappingsplan om vold og overgrep i nære relasjoner. For at regjeringen skal sikre en god plan for barn må den inkludere tiltak som bygger på løsninger fra barn som har vært utsatt.

Nylige undersøkelser (NKVTS) viser at andelen barn som er utsatt er høy, og at et fåtall av de som er utsatt forteller det til noen i det offentlige. En viktig årsak er at barn IKKE vet hva voksne ikke har lov til å gjøre mot dem. I dag mangler det føringer om at informasjon skal gis systematisk og regelmessig for ALLE barn. Denne informasjonen bør gis på skolen og i barnehage, der alle barn er.

Barnekomiteen sier at barns rett til informasjon om hva vold og overgrep er, og rett til å bli hørt, er spesielt viktig i voldssaker og det kan bidra til beskyttelse. Norge er folkerettslig forpliktet til å sette inn slike nødvendige forebyggende tiltak for å beskytte barn mot vold og overgrep.

FF ber om at  Stortinget ber regjeringen

• bestemme hvilken aktør i kommunen som skal ha overordnet ansvar for å sikre at alle barn i barnehage og skole får informasjon om vold og overgrep og barnevernet som hjelpeinstans

3 Stortingsmelding om 5-10. trinn

Det er bra at regjeringen i stortingsmeldingen om 5-10. trinn skal ha fokus på å styrke læring, utvikling, motivasjon og mestring i skolen og at elever involveres i utviklingen av denne. Det er også fint at det bevilges midler til læringsarenaer for mer praktisk, variert og relevant læring. For at dette tiltaket skal bli treffsikkert for elevene i skolen, er det viktig at elevene får mulighet til å delta og blir lyttet til i valget av utstyr og læringsarenaer.

FF ber om at Stortinget ber regjeringen 

• Sikre at valg av utstyr og læringsarenaer blir gjort i samarbeid med elevene ute på skolene.
• Sikre at  elever involveres i utviklingen av stortingsmeldingen om 5-10 trinn

4 Bedre skolemiljø

Det er veldig fint at det fokuseres på at flere elever skal få et trygt og godt skolemiljø. Det er viktig å lytte til elevene når tiltak skal utvikles, slik at tiltakene skal bli nyttige og at midlene blir brukt på en effektiv måte.

Siden 2014 har FF systematisk hentet inn erfaringer og råd fra over 8000 barn i skolen over hele landet. Et råd som går igjen i alle undersøkelsene, er at skolen må kjennes trygg for alle barn som går der. Når skolen ikke kjennes trygg nok, hindrer det både læring og trivsel. Elever har mange konkrete råd til hvordan skolene kan jobbe med å skape trygghet. Når elever trives på skolen, i fellesskapet i klassen og med lærerne, blir det ofte mer motiverende å komme på skolen. Derfor må arbeid med å lage trygghet få stort fokus gjennom hele skolen.

FF håper derfor at det fokusere på mer tiltak for å skape trygghet og fellesskap, slik som å bli kjent, la elevene øve på å snakke om følelser, og å gjøre en innsats for andre for å kjenne på at de har en betydning i fellesskapet.

FF ber om at Stortinget ber regjeringen

• Sikre at kompetansehevingen for at flere elever skal få et trygt og godt skolemiljø, baserer seg på kunnskap for barn og barns rettigheter, med fokus på hvordan lage trygghet og fellesskap.

5 Nasjonal barnehagestrategi

I forbindelse med gjennomføringen av den Nasjonale barnehagestrategien mot 2030 skal det lyses ut et forskningsoppdrag om hvordan barn trives i- og opplever barnehagen. Dette er veldig fint.

Forskningen om barn i barnehagen, er oftest bygd på observasjoner av barn, samtale med voksne rundt barna eller spørsmål til foreldrene. Departementet skriver om den årlige foreldreundersøkelsen at “Foreldra er særleg nøgde med korleis barna trivst i barnehagen, og kor god tryggleiken er.” Dette er bra, men Norge må også spørre barna selv.

Vi håper at forskningsoppdraget vil ha stort fokus på å snakke med barn i barnehagen om hvordan de opplever den, og på å hente inn barnas svar på hva som gjør om barnehagen kjennes trygg. FF vet at dette er mulig.

I FFs rapport “Trygt for oss” (2022), svarte 722 barn i alderen 2-5 år i intervjuer om hvordan barnehagen kjennes og hva som må til for at det skal kjennes trygt. Vi håper denne kan være til inspirasjon for videre forskning og kunnskapsinnhenting på barnehagefeltet.

FF ber om at Stortinget ber regjeringen

• Stille krav til at en representativ gruppe barn som går i barnehagen nå må snakkes med direkte i forskning på hvordan barn opplever barnehagetilbudet

6 Forskning og kunnskapsoppsummeringer

Det er fint at regjeringen har lansert samfunnsoppdrag for inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Vi er enig i at det trengs mer kunnskap om dette. FF håper virkelig at forskningen kan ha fokus på løsninger som unge sier er viktig for å inkludere dem.

Noen temaer FF vet er viktige gjennom mange års undersøkelser og aktiv involvering av barn og unge i vanskelige livssituasjoner, er f.eks hva som kan gjøres for at unge opplever livet som meningsfullt og mulighetene for å finne mening, fellesskap og å få unge inn i arbeidslivet.

FF ber om at Stortinget ber regjeringen 

• Sikre at et representativt utvalg barn får uttale seg om hvilke tema utlysningene av midler til forskning på utdanningsfeltet skal ha  
• Sikre at forskning som tildeles på utdanningsfeltet har krav om:
  - å samarbeide med barn om valg av tema og gjennomføring av forskningen 
  - at det som del av forskningen som utgangspunkt innhentes synspunkter på løsninger fra et større, representativt utvalg barn

Til Forsknings- og utdanningskomiteen           

1. oktober 2023.

Landsgruppen av helsesykepleiere, LaH, er den største og eldste faggruppen i Norsk Sykepleierforbund. Vi har ca. 4000 medlemmer, som i hovedsak jobber i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.

Vi ber om følgende merknader:

• Økt utdanningskapasitet til helsesykepleierutdanningen.
• Etablere kandidatmåltall for helsesykepleiere.

Kap. 260, post 50 Statlege universitet og høgskular

I forslaget til satsbudsjettet står det skrevet som et at hovedpunktene at målet er: God tilgang til utdanning, forsking og kompetanse i heile landet.

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er grunnmuren i barn og unges primærhelsetjeneste.

Årlig fødes det rundt 53 000 barn i Norge (1). Alle disse barna har en lovfestet rett til

helsekontroller som kommunen plikter å tilby (2, 3). Denne plikten reguleres av forskrift om

helsestasjons- og skolehelsetjenesten som fastsetter at barn som bor og oppholder seg i Norge har

rett på helsestasjons- og skolehelsetjenester til de fyller 20 år (4).

Helsestasjons- og skolehelsetjenestens nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet fastslår at helsesykepleiere med sin spesialistkompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid 0-20 skal inngå i kommunens bemanning av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Barn og unge etterspør bedre tilgjengelighet til tjenesten og kommuner rapporterer om store utfordringer med å rekruttere helsesykepleiere.

SINTEF-tall fra 2020 viser at Norge mangler 2000 helsesykepleiere for å kunne fylle stillinger i kommunene. Disse stillingene kan ikke fylles med annen kompetanse da det skal utføres lovpålagte oppgaver der kompetansen til helsesykepleiere er nødvendig og viktig.

Stillinger står ubesatte eller det brukes ansatte som mangler forskriftsfestet kompetanse. Det er ikke rekrutteringen til studiet som er utfordringen. Det er svært mange søkere per studieplass, noe som fører til høye inntakskrav. Ved siste opptak (2022) var det 5 769 søkere til 407 plasser. Kommuner opplever at konstituerte helsesykepleiere ikke kommer inn. Det er en tredobling av menn som søker på utdanningen etter tittelendring fra helsesøster til helsesykepleier, men veldig få har karakterer til å komme inn.

I Helsepersonellkommisjonens rapport finner vi tallene som viser at det ikke har vært utdannet færre helsesykepleiere siden 2015. Og dette mens problemene øker i omfang og flere oppgaver skal løses av kommunene.

 Konsekvensene av helsesykepleiermangelen er blant annet at:

• Lovpålagte oppgaver blir ikke utført.
• Det blir dårlige og mindre fleksible tjenester for nyfødte, barn, ungdom og deres familier.
• Det blir lite forebygging og mindre avdekking av utfordrende livssituasjoner.

 Grunnmuren må styrkes med økt utdanningskapasitet.

LaH ber derfor komiteen om en merknad i budsjettet:

• Utdanningene og fagpersonene ved utdanningene må gis mulighet til å bygge fagmiljø

som er i stand til å bære en masterutdanning. Da må det rustes opp og tilføres midler til

ansettelser, inkludert øremerkede stipendiatstillinger for å bygge opp kunnskapen i

helsesykepleiefaget. Spesielt med tanke på at mange med 1.kompetanse ved

utdanningene er over 60 år. Som eksempel; ved NTNU er tre av fire fast ansatte med

1.kompetanse over 60 år, ved OsloMet er tre av fire med PhD over 60 år, hvorav to av

disse igjen er over 65 år.

• Innfør lønnstilskudd til kommunene for master i helsesykepleie tilsvarende det som gis

for master i avansert klinisk sykepleie.

• Innfør kandidatmåltall for helsesykepleie.
• Spesialistgodkjenning for helsesykepleiere.
• Avskaffe 90 studiepoengs avstigningsmulighet.

Fattigdom og sosial ulikhet rammer barn og unge særlig hardt. Vi vet at universelle tiltak på befolkningsnivå er mest treffsikre for å utjevne sosiale ulikheter. For å sikre sterke, kunnskapsbaserte universelle helsetjenester for barn og unge må utdanningskapasiteten til helsesykepleiere økes!

Vennlig hilsen Landsgruppen av helsesykepleiere NSF

1. Lassemo, E. & Melby, L. (2020). Helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Status,

utvikling og behov SINTEF rapport 2020:01346. https://www.sintef.no/globalassets/sintefdigital/

helse/2020_01346_rapport-part-1---signert.pdf

1. § 6-1 Pasient- og brukerrettighetsloven. (2001). Lov om pasient- og brukerrettigheter (LOV-1999-07-02-

63). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63

1. Statistisk sentralbyrå. (8.des. 2021). Fødte. https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte

1. §3-2 Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-

2011-06-24-30). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30/KAPITTEL_3#§3-2

1. Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2018). Forskrift om kommunens helsefremmende og

forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR-2018-10-19-1584).

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-10-19-1584

Livsglede for Eldre er en ideell stiftelse og folkehelseorganisasjon som bidrar til å skape gode og meningsfulle hverdager for eldre. Livsglede for Eldre har utviklet, eier og driver den nasjonale sertifiseringsordningen Livsgledehjem, et systemverktøy som ivaretar de psykososiale behovene til beboere ved virksomheter med heldøgns eldreomsorg. Vi eier også konseptene livsgledebarnehage, livsgledeskole og livsgledeforeninger. 

Livsglede for Eldre er ledende i Norge innen generasjonsmøter, med et nettverk av 596 livsgledebarnehager og 245 livsgledeskoler (grunnskoler og videregående skoler). Disse er fordelt over hele landet, og vår rolle er å legge til rette for at barnehagene og skolene engasjerer seg i vår målsetning om å skape livsglede for den enkelte eldre. For å oppnå dette utarbeider vi faglig relevant undervisningsmateriell og finner koblinger og felles interesser blant frivillige, institusjoner og næringsliv i lokalsamfunnene.  Dette er ofte avgjørende for å finne flere som kan bidra, slik at vi kan involvere flere til å jobbe for vår sak. 

Våre Livsgledebarnehager genererer årlig hele 285 000 frivillighetstimer, Livsgledeskolene bidrar med 195 000 frivillighetstimer i året, og Livsgledeforeningene med 252 000 frivillighetstimer. 

I forbindelse med statsbudsjettet for 2024 har vi fått foreslått en reduksjon i vår bevilgning fra 9,7 millioner til 6,6 millioner kroner. Dette vil medføre betydelige utfordringer for oss, både når det gjelder opprettholdelse av våre eksisterende konsepter og muligheten til å videreutvikle dem. 

Vi står nå overfor en utfordrende situasjon der tilskuddet til vår organisasjon har blitt foreslått redusert med 3,1 millioner kroner. Vi ønsker å be om deres hjelp for å unngå disse kuttene, slik at vi kan fortsette å drive og videreutvikle våre konsepter. Dette er avgjørende for å opprettholde vår innsats med å levere personsentrert omsorg, fremme frivillighet, bekjempe ensomhet og utenforskap, samtidig som vi fortsetter å skape meningsfulle generasjonsmøter for eldre i Norge. Livsglede for Eldre vil jobbe for at generasjonmøter skal komme inn læreplanverket.

Deres støtte vil være avgjørende for å sikre at vi kan fortsette vårt viktige arbeid med å forbedre eldreomsorgen, styrke samfunnsengasjementet og skape livsglede for eldre i vårt land. Vi er takknemlige for deres oppmerksomhet og ber om at dere vurderer å støtte oss for å unngå kutt i vår tildeling. 

• Det bør settes av ressurser til et prøveprosjekt hvor barn får dekket obligatoriske synsundersøkelser hos optiker i 2. og 9. trinn

Lese- og skrivevansker rammer mange barn og unge, og vi ser en nedgang i leseferdighetene blant norske 15-åringer. Årsaken til dette kan skyldes mange faktorer, enkelte sliter med konsentrasjonsvansker, mens andre har vansker på grunn av dysleksi. Men den gruppen elever som ofte blir glemt, er de som sliter med uoppdagede synsproblemer. Med dagens ordninger gjøres det ingen strukturerte undersøkelser for å fange opp disse elevene. For mange av disse vil enkle tiltak som briller, kontaktlinser eller synstrening gi de riktige forutsetningene for å mestre skolehverdagen og gjør de i stand til å lese og skrive.

Synsundersøkelser – kan avdekke rotårsaken til leseproblemer

For å avdekke hva som er årsaken til et barns leseproblem er en synsundersøkelse både kostnadseffektivt og essensielt. Etter 4-årskontrollen er det ingen systematisk undersøkelse som gjøres av barns syn.  I veileder for helsesamtale med helsesykepleier pekes det på at syn bør undersøkes, men det er ikke et krav. Tall fra Sintef viser at det mangler 2078 årsverk blant helsesykepleierne, noe som gjør det lett å tro at samtalen om syn faller bort på grunn av at man må prioritere det som er pålagt.

Systematiske undersøkelser av optiker i skolen på 2. og 9.trinn, mener vi er en god løsning for å fange opp de barna som sliter med ukorrigerte synsfeil. Slike systematiske undersøkelser er med på å avdekke synsfeil i en periode hvor barn er i stor utvikling.

Undersøkelsen i 2. klasse vil kunne avdekke barn med synsbehov tidlig i skoleløpet. Dersom du allerede i 2. klasse faller fra på grunn av at øynene dine ikke er kapable til å se bokstaver, da er veien til å mestre skolen lang og vanskelig. Å plassere et barn som ikke ser bokstaver foran en bok gir ingen mestringsfølelse, som igjen er viktig for barns trivsel på skolen. Å avdekke synsfeil tidlig bidrar til at flere barn får de samme mulighetene til å oppleve mestring og komme seg igjennom skolehverdagen med best mulig forutsetninger.

Prøveprosjekt

For å se effekten av en slik ordning foreslår vi at det finansieres et prøveprosjekt som skal gå over 3 år, hvor man tester ut effekten av trinnvise undersøkelser subsidiert av det offentlige hos optiker. I andre land som Storbritannia og Skottland, dekker det offentlige hvert år eller annet hvert år kostnaden ved en synsundersøkelse hos optiker.

I langtidsplan for forskning og høyere utdanning et sentralt punkt inkludering av barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Siden vi ønsker at alle skal ha mulighet til å delta i samfunnet er det viktig å sørge for at eventuelle vansker i synet blir fanget opp tidlig. På denne måten kan vi bidra til at færre barn og unge faller utenfor.

Optikerbransjen – bransjeorganisasjonen til optikerbedriftene, representerer rundt 550 optikerbutikker over hele Norge.

Foreldreutvalget for barnehager takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet.

Som forelder i en økonomisk krevende tid er det flott å betale tusen kroner mindre i måneden på barnehageregninga, men som FUB-leder savner jeg tydelige grep for å snu bemanningskrisa. Det må bevilges penger til strakstiltak i barnehagen for å stanse bemanningskrisen.

Vi trodde at de mange oppslag om kritisk bemanning i barnehagene, barnehagelærere som slutter i jobben og stor nedgang i antall søkere til barnehagelærerutdanningene hadde vist hvor prekært det å styrke bemanningen i barnehagene.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovet å «forbedre bemanningsnormen slik at den sikrer barna nok ansatte.  De ansatte trenger bedre vilkår og flere kollegaer i det som utvilsomt er en av landets mest meningsfulle jobber. Vi har ikke tid til å kaste bort nok et år. Vi må handle nå

Vi i Foreldreutvalget for barnehager hører og leser om en rekke fortellinger fra barnehagehverdagen. Fellesnevneren er mangel på ansatte:

• Barnehagesektoren har en gjennomsnittlig sykefraværsprosent på 9 prosent (de siste to årene), ifølge Nav. Resten av yrkene i landet hadde en fraværsprosent på 5 prosent.
• Antall førstevalgssøkere til barnehagelærerutdanningen er nær halvert fra 2019 til 2023.
• En SSB-rapport fra 2022 avslører at hver tredje barnehagelærer under 55 år hadde forlatt barnehagesektoren i løpet av de siste ti årene.
• SSB har regnet seg fram til at vi vil mangle 13 000 barnehagelærere i 2030.

I regjeringens strategi for barnehagekvalitet, Barnehager mot 2030, er det satt en målsetting om at 50 prosent av de ansatte i barnehagen skal være barnehage-lærere innen 2025. Frem mot 2030 er regjeringens mål å heve kompetansen i barnehagen ytterligere. Regjeringen vil jobbe for at barnehagelærerne utgjør minst 60 prosent av de ansatte, og at flere av barnehagelærerne i barnehagen skal ha mastergrad.
FUB mener at dersom det skal være noe realisme i regjeringens målsettinger, så må det gjøres noen grep. Slik det ser ut nå, kan vi se langt etter målet om 50 prosent barnehagelærere i 2025, og 60 prosent i 2030. 

For altfor mange av våre barns nærmeste omsorgspersoner er det ikke greit å jobbe i barnehagen lenger.
Det er skremmende, men nødvendig, at barnehagelærere, assistenter og styrere fortsetter å komme med usminkede versjoner fra hverdagen sammen med våre barn. Det er på tide å ta ansatte på alvor, at vi kobler statistikk og fortelling, og svarer med tiltak.

Skal vi sikre god rekruttering, må regjeringen styrke bemanningsnormen, samt gi barnehageansatte bedre rammevilkår og arbeidsbetingelser.
Kjære politikere; invester i de yngste - få betalt her og nå og i framtiden. Snu den negative trenden og la de nye fortellingene fra barnehage-Norge bli de gode opplevelsene de ansatte opplever med barna våre.

Fortsetter å svikte enkeltbarn 

Vi registrerer at det i skolen er satt av ekstra millioner til håndhevingsordninga for et trygt og godt skolemiljø. Vi har jobbet hardt for at barn skal få den samme rettigheten i barnehager, og er skuffet over at det ikke er satt av en krone til barnehagene på dette området i dette statsbudsjettet.

Elever har rett til å klage hvis de opplever å bli krenket eller mobbet av læreren. For barnehagebarn lar disse rettighetene fortsatt vente på seg.

Hvorfor skal regjeringen vente og teste i barnehagene mens de ga skolebarna alle rettigheter fra dag én? I skolen var det ingen som snakket om å vente for å se på paragraf 9A og hvordan det fungerte i praksis. Vurderingene og evalueringene som gjøres i barnehagene nå, burde vært avklart i forkant. Snart er tre år gått siden et nytt kapittel 8 i barnehageloven om psykososialt miljø og barnehagenes aktivitetsplikt ble innført. 

Utdanningsdirektoratet (Udir) har fått i oppdrag å evaluere barnehagesektorens etterlevelse og forståelse av barnehagelovens kapittel åtte om Psykososialt barnehagemiljø, men denne evalueringsrapporten kommer først i mars 2024. Et helt barnehageliv har gått fra lovverket ble innført til en evaluering foreligger.

Barnehagebarnas trygghet bagatelliseres sammenlignet med elever, og regjeringen ser ikke ut til å ha noen planer om å endre på dagens regelverk. Resultatet blir at vi fortsetter å svikte enkeltbarn.  

Avslutningsvis vil vi si at vi er takknemlige for en barnehage som er 1000 kroner billigere hver måned, men uten et eneste tiltak for en bedre bemanning vil vi fortsette å betale en enda høyere pris gjennom en bemanningskrise som allerede har alvorlige konsekvenser for barn og ansatte i barnehagene våre.  

SAFOs visjon er full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede og at funksjonshemmedes menneskerettigheter realiseres i Norge. Vårt hovedkrav er at CRPD – Funksjonshemmedekonvensjonen skal inkorporeres i Menneskerettsloven.

I dagens samfunn finner vi fremdeles holdninger som innebærer at funksjonshemmede er annerledes enn andre, har «spesielle behov» og passer best i sammen med «sine egne».

Vi ser det på mange områder. Funksjonshemmede plasseres i institusjonslignende boliger og også skolene er nedslagsfelt for segregering og ekskludering. De samles på egne rom, i egne bygg eller egne skoler med argument om at det er det beste – der får elevene det beste tilbudet.

Arbeidslinja ble et uttalt mål på nitti-tallet. Den har hatt mange former og varierende verktøy. Morgendagens arbeidsgivere og arbeidskollegaer finner vi imidlertid i dagens skole. Praksis der er at funksjonshemmede i stor grad ekskluderes fra ordinært klassefellesskap. Denne erfaringen vil de ta med seg inn i voksenlivet. Erfaringen som segregert elev i undervisningen, vil også påvirke funksjonshemmedes selvbilde. Hvordan kan arbeidskollegaer, arbeidsgivere og funksjonshemmede selv fokusere funksjonshemmedes ressurser i et arbeidsmarked, når oppveksten har signalisert segregering og utenforskap?

Kommunal praksis med forsterkede skoler/ klasser/ enheter innebærer segregering - ikke inkludering.

Funksjonshemmedekonvensjonens artikkel 24 slår fast at partene skal «sikre et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer». Også i bærekraftsmål 4 er inkluderende utdanning i fokus, og pkt. 4.5 slår fast at lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning også gjelder funksjonshemmede.

CRPD-komiteen har utdypet hva som kjennetegner ekskludering, segregering, integrering og inkludering. Det pekes blant annet på at det er segregering når undervisningen av funksjonshemmede elever og studenter finner sted i egne lokaler som er utformet eller brukt med sikte på å ta imot mennesker med en eller flere funksjonsnedsettelser, atskilt fra andre uten funksjonsnedsettelse. For å sikre inkludering må hele systemet, med innhold, undervisningsmetoder, tilnærmingsmåter, strukturer og strategier utformes på en måte som bidrar til at man kan overvinne barrierer og sørge for at det aktuelle alderstrinnet får undervisning der likeverd og deltakelse er i sentrum – i omgivelser som best ivaretar behov og preferanser. En inkluderende utdanning, innenbærer gjennomgripende prosesser som omfatter alle systemer og hvor myndighetene sørger for at «alle nødvendige ressurser settes inn i arbeidet med å fremme inkluderende utdanning, og at de nødvendige endringene blir innført og innarbeidet i instituasjonenes kultur, politikk og praksis».

Praksis i dagens grunnskole er i alt for mange tilfeller klasser i verste fall med opp mot 30 elever og én lærer uten assistanse fra andre. Dette er et resultat av underfinansiering og mangel på ressurser, og mange funksjonshemmede elever segregeres.  Situasjonen i dagens skole er 90 % inkludering i barnehagen, 70 % inkludering i barneskolen, 50 % ekskludering i ungdomsskolen og 70 % ekskludering i videregående skole.

 Ambisjonsnivået på vegne av særlig utviklingshemmede elever, er lavt. De mangler læreplaner og reell opplæring i fag som matematikk og norsk. Alt for ofte vaffelsteking og opplæring i dagliglivets gjøremål gjennomgangstema i skolen. Mangel på ressurser og fagkompetanse i opplæringen fører til at elevene går ut av grunnskolen uten nødvendig basiskunnskap. 

Universell utforming av nærskolen innen 2030

Manglende universell utforming av mange nærskoler forsterker utenforskapet og bidrar også til at funksjonshemmede ikke blir en del av det ordinære faglige og sosiale fellesskapet i oppveksten. Det finnes flere undersøkelser og kartlegginger av tilgjengelighet og universell utforming ved våre skoler. Hvilke indikatorer som benyttes og hvordan undersøkelsene foregår varierer. Anslagene for utilgjengelighet og universell utforming er derfor forskjellige.

Norges Handikapforbunds undersøkelse fra 2014 viser at 8 av 10 grunnskoler er utilgjengelige mens Kartverkets undersøkelse fra 2017 viser at kun 7 % av inngangspartiene er helt tilgjengelige for rullestolbrukere mens 26 % av inngangspartiene er utilgjengelige for personer med nedsatt syn[1]. Veikart universelt utformet nærskole 2030, en strategi for oppgradering til universelt utformede skolebygninger innen 2030, er ennå ikke igangsatt. Visjonen om et likestilt arbeidsliv er avhengig av inkludering i skolen. Oppgradering av skolebygningene er en forutsetning. Tidsfrist i forskrift og øremerkede midler må på plass.

Grunntilskuddet – post 75

SAFO har igjennom mange år mottatt en del av grunntilskuddet som har vært øremerket funksjonshindredes paraplyorganisasjoner. Paraplyorganisasjonene jobber kontinuerlig med aktiviteter og verktøy som skal bidra til bedre inkludering av funksjonshemmede barn og unge i norsk grunnskole.

Utdanningsdirektoratet viser i sitt høringsnotat til at dagens ordning ikke gir offentligheten mulighet til å ettergå grunnlaget for tilskuddet og at dette øker risikoen for at tilskuddsmidlene brukes i strid med tildelingen. Dette er direkte feil. Vi leverer hvert år en prosjektsøknad på lik linje med andre prosjektsøknader, med budjsett, målsetninger og virkemiddel i arbeidet. I etterkant oversendes rapport med gjennomgang av resultater, eget prosjektregnskap og Udir mottar årsregnskap og årsrapport over SAFO sin virksomhet.

SAFO har i løpet av årene benyttet våre prosjektmidler fra grunntilskuddet både for å spre kunnskap og påvirke holdninger. Vi jobber med utgangspunkt i artikkel 24 i CRPD - og har blant annet ved hjelp av prosjektmidlene oversatt og distribuert CRPD-komiteens kommentarer til artikkelen på norsk, både digitalt og i papirform, Vi har utviklet et nettsted (skolenforalle) med målgruppe elever i ungdomsskolen og VGS, samt flere andre nettressurser knyttet til grunnskolen med tips og råd til foreldre med funkshemmede barn, filmsnutter som skal vise ressursmangfoldet blant funksjonhemmede elever, og gjennomført konferanser og debatter knyttet til inkludering av funksjonshemmede i skolen. Vi mener at vi har bidratt med gode verktøy, holdningsskapende virksomhet og spredning av kunnskap både nasjonalt og lokalt. Vi har lært opp og spredd kunnskapen innad i våre organisasjoner, slik at dette kan videreføres regionalt og lokalt.

SAFO sin virksomhet på området hadde ikke vært mulig uten midlene som vi har mottatt via grunntilskuddet. Vi er derfor alvorlig bekymret for at endringen som nå foreslås, vil føre til at midlene vil bli spredd tynt utover, og at paraplyenes mulighet for tilskudd fra potten vil reduseres. Dersom det skulle skje, vil SAFOs kompetanse på området, i liten grad kunne benyttes til tilsvarende gode prosjekter for mer og bedre inkludering av funksjonshemmede i skolen. SAFO ber derfor om at ordningen med øremerking av grunntilskuddet videreføres i sin nåværende form. Dersom øremerkingen av grunntilskuddet tas bort, ber vi om at endringen utsettes til 1. januar 2025.

SAFO ber om at komiteen

• Legger inn en merknad hvor Stortinget ber Regjeringen at den gjennom lov og regelverk, og ved hjelp av prosjektmidler og øremerking, gir klare signaler om at forsterkede skoler/ enheter/ klasser ikke er veien å gå i norske kommuner.
• Bidrar til at forslaget om søknadsbasert i stedet for øremerket grunntilskudd ikke gjennomføres. Subsidiært, for å sikre forutsigbarhet, ber vi om at endringen utsettes til 1.1.2025.
• Starter gjennomføringen av «Veikart univerlt utformet grunnskole 2023», og setter av 400 millioner i øremerkede midler som start til nødvendig oppgradering til universell utforming av fysiske omgivelser i grunnskolen.

[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/26633b70910a44049dc065af217cb201/anbefalingene-fra-fn-komiteen-norsk-versjon-7-mai-2019-med-ansvarlig-department-angitt.pdf - side 2

Høringsinnspill til statsbudsjettet 2024 fra Forum for friskoler  

Forum for friskoler er Abelias bransjeforening for våre medlemmer i grunnopplæringa. Vi organiserer et mangfold av skoler: grunnskoler, vgo og privatistskoler.

• o Ei rekke skoler organisert under konsernmodell med flere felles tjenester: Akademiet-skolene, Heltberg-skolene; Metis utdanning sine skoler
• o Mange internasjonale skoler, flertallet tilhørende IB-systemet, godkjent under privatskoleloven
• o Noen internasjonale skoler godkjent under opplæringsloven
• o Lycé Français d'Oslo
• o Et par montessoriskoler, Enspire Neverdal, m.fl.

Innspill til budsjettet for 2024 – kapittel 228 om tilskudd til skoler godkjent etter privatskolelova og til kapittel 12 som omhandler ny tilskuddsmodell for private grunnskoler

Post 70, grunnskoler     

Regjeringen foreslår å endre tilskuddsordningen for grunnskoler som gir undervisning på alle grunnskoletrinnene 1 til 10 (kombinerte skoler). Det er anerkjent at små grunnskoler har betydelige smådriftsulemper. Dette er håndtert ved at det gis et høyere tilskudd for elever opp til et definert knekkpunkt. Satsene og knekkpunktet er beregnet på grunnlag av gjennomsnittlige utgifter for gjennomsnittsskolen i hver enkelt kommune i landet.

Kombinerte grunnskoler får i dag beregnet tilskuddet for barnetrinn og ungdomstrinn hver for seg. Regjeringen foreslår nå å se tilskuddsberegningen til kombinerte skoler samlet slik at tillegget for smådriftsulemper bare vil gjelde for samlet elevtall på begge skoleområder under knekkpunkt.

Gjennom en innfasingsperiode fram til 2028 vil forslaget innebære å tømme privatskolesektoren for langt over en halv milliard. Gjennom de foreløpige beregningene Abelias medlemmer har gjort, vil flere skoler miste en så høy andel av sitt tilskudd at de ikke ser hvordan de skal kunne opprettholde tilbudet sitt.

Friskolenes kontaktforum (Montessori Norge, Kristne Friskolers Forbund, Norske Fag- og Friskolers Landsforbund, Steinerskoleforbundet) skriver dette i sitt høringsinnspill:

Eksempelvis vil tilskuddet til en kombinert skole med 90 elever og jevn fordeling av elever på alle trinn reduseres til 11 966 130 kr. Reduksjonen utgjør 3 257 115 kr eller 21% i forhold til dagens tilskuddsnivå. Det er eksempler på skoler som vil få en reduksjon på 29%.

Sammenligningsvis vil en frittstående ungdomsskole med 90 elever etter ny ordning motta et tilskudd på 12 052 575 kr som er om lag det samme som etter dagens tilskuddsordning.

Hvis den kombinerte skolen håndteres som to skoler, en barneskole og en ungdomsskole med hhv 63 og 27 elever, blir samlet tilskudd til disse to skolene noe over 15 mill kr, som er 25% høyere enn om skolene var ett rettssubjekt.

Abelia / Forum for fagskoler mener at det i beste fall er problematisk og i verste fall er villedende retorikk overfor Stortinget og andre når Kunnskapsdepartementet skriver at "Utregningspraksisen for kombinerte barne- og ungdomsskular har over tid, og av grunnar det er vanskeleg å dokumentere, gitt dobbel kompensasjon for faste kostnader for desse skulane."  (kapittel 12, s. 299, Prop. 1 S, KD). I høringsnotatet om lovendringene som følger av budsjettforslaget skriver Kunnskapsdepartementet: «Etter departementets vurdering er det klart at gjeldende beregningspraksis for kombinerte barne- og ungdomsskoler ikke er i tråd med disse intensjonene.»

Vi påpeker at departementet og direktoratet har fulgt denne praksisen i svært mange år. Skoler er blitt etablert med forutsetning i at det gis høy sats for de første 42 elevene både på barnetrinnet og på ungdomsskoletrinnet.

Abelia / Forum for friskoler mener at den foreslåtte tilskuddsordninga ikke reflekterer reelle driftsforhold ved kombinerte skoler. Etter Abelias / Forum for friskolers syn må finansiering av en privatskoleplass være likeverdig med finansiering av en skoleplass i den offentlige skolen.

Hvis regjeringa ønsker å rydde i tilskuddsordninga, må det ryddes ordentlig! Regjeringa kan ikke velge seg ut detaljen med "praksis vs intensjon" og tømme sektoren for 515 millioner uten å se på andre sider ved finansiering av friskolene:

• Kapitaltilskudd må inn i tilskuddsmodellen.

• I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2021, hadde et flertall følgende merknad:

«Flertallet viser til Høyesteretts dom 19. desember 2019 (HR-2019-2391-A), og at denne har skapt tvil og usikkerhet om disse skolenes rett til merverdiavgiftskompensasjon dersom de tilbyr en alternativ læreplan til den offentlige skolen. Dette kan i ytterste konsekvens ramme opp til 145 skoler med i alt 15 000 elever. Flertallet vil peke på at skoler godkjent under friskoleloven, opplæringsloven og internasjonale skoler med eksamensrett på videregående skoles nivå, bør ha en tilsvarende rett til merverdiavgiftskompensasjon, og derav være likestilt med alle andre grunnskoler og videregående skoler i Norge. Flertallet legger til grunn at regjeringen ivaretar dette i den videre oppfølgingen ovenfor skolene. Kompensasjon for eventuell tapt merverdiavgiftskompensasjonen som følge av praktiseringen av eksisterende regelverk må også inngå i denne oppfølgingen.»

Siden mva.-kompensasjonsloven hører under Finansdepartementet, må utforminga av eventuelle lovendringer foretas av FIN. Abelia / Forum for friskoler har forventninger til at regjeringa iverksetter i tråd med flertallsmerknaden fra 2021.

• Abelia / Forum for friskoler vil videre særlig peke på utfordringer i de private skolene når det gjelder finansiering av spesialundervisning. Dette er et tema vi har tatt opp i møter med Kunnskapsdepartementet i årevis. En veileder til kommunene og presisering av denne har ikke medført reell bedring. Det fins kommuner det hver time spesialundervisning faktisk blir kompensert, men i for stor grad samsvarer ikke de kommunale tilskuddene til de private skolene med de faktiske utgiftene til spesialundervisning. I ytterste konsekvens kan private skoler gå konkurs. Dette er et område med et felles utfordringsbilde som angår både offentlige og private skoler. Vi vil understreke behovet for en grundig gjennomgang av i hvilken grad kravet om at det ved tildeling og gjennomføring av spesialundervisning ikke skal tas økonomiske hensyn, etterleves både i kommunale og private skoler.

Vinteren 2023 var Abelia / Forum for friskoler og øvrige friskoleorganisasjoner i møter med Kunnskapsdepartementet om tilskuddsordninga. Vi oppfatta dette som konstruktiv dialog, men så ble det stille fra departementet. Vi er kritiske til at det ikke er utredet tilstrekkelig hvilke konsekvenser kuttene i tilskudd vil få for kombinerte skoler. Vi er også kritiske til at ny tilskuddsmodell kommer gjennom statsbudsjettet uten høring blant dem det angår.

Abelia / Forum for friskoler viser for øvrig til Friskolenes kontaktforums grundige høringssvar som vi også stiller oss bak.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa, post 21 veikart universelt utformet skole
Vi er, som andre organisasjoner på vårt felt, svært skuffet over at regjeringen ikke har foreslått å sette av midler til Veikart for universelt utformet nærskole.   
Det er på høy tid å få vedtatt et forpliktende veikart, med tidsfrist innen 2030.
Mangelen på universell utforming er diskriminerende og resulterer i utenforskap blant barn og unge. Dette gir ikke bare negative konsekvenser for den enkelte, men også for samfunnet i sin helhet. Vi vet at kostnadene for den enkelte ungdom som ikke fullfører skolen eller deltar i arbeidslivet er høy. Derfor mener vi det er samfunnsøkonomisk riktig å motvirke og forebygge utenforskap, nettopp ved å gi alle elever en likeverdig tilgang til skolebygg.

Vi ber også i år om at komiteen sørger for at Veikartet for universell utforming av nærskolen blir realisert og at det settes av årlige øremerkede midler til dette formålet. Vi mener at det bør settes av 400 millioner i 2024.

Kap. 225 Post 69 Tiltak for fullføring og kvalifisering i vidaregåande opplæring
Det er positivt at det satses på at flere skal fullføre videregående skole. Uten fullført videregående skole eller fagbrev, har elevene reduserte muligheter på arbeidsmarkedet. 

Vi er glade for at det også er en særskilt satsing på elever med funksjonsnedsettelse, men vi er skuffet over at det først skal legges fram en strategi. Vi har klare forventninger om at arbeidet med å utforme tiltak for denne gruppen gis høy prioritet, slik at flere med funksjonsnedsettelse får en bedre tilpasset opplæringssituasjon og kan fullføre utdanningsløpet og skaffe seg fagbrev. 

I budsjettproposisjonen står det: 
«Regjeringa vil lage ein strategi for at elevar med nedsett funksjonsevne skal få eit betre og meir likeverdig tilbod i vidaregåande opplæring.»

Det er vår erfaring at utfordringene med å få tilrettelagt opplæringssituasjon starter allerede i barnehagen, og pågår gjennom hele skoleløpet. Vi får mange henvendelser om hva slags rettigheter barn og elever i grunnskolen har. 

CP-foreningen ber komiteen understreke at elever med funksjonsnedsettelser må ha høy prioritet i fullføringsreformen. 

Kap. 226 post 21 og Kap. 230, post 1. Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa og Statped
CP-foreningen er svært tilfreds med at tilskuddet til Statped ikke kuttes. 
Statped har en viktig kompetansefunksjon om ASK, (alternativ og supplerende kommunikasjon), som er viktig for vår gruppe. Tilgang på kompetanse om ASK har avgjørende betydning for elevene som er ASK-brukere. 

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa kap. 226 post 21 
Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis videreføres. Dette er en viktig satsing, som er nødvendig for å gi god tilpasning i skolehverdagen for elver som trenger det. Vårt klare inntrykk er at PP-tjenestens kompetanse og kapasitet ikkje styrkes raskt nok, og det bekymrer oss. 

Arbeidet med å skape et skolemiljø som er fritt for mobbing må fortsatt ha høy prioritet. Skolemiljøet for elever med funksjonsnedsettelse omtales ikke. Vår erfaring er dessverre at mange opplever en skolehverdag der de utestenges og mobbes. Tidligere undersøkelser vi har gjort, viser at elver med CP og andre funksjonsnedsettelser opplever høyrere forekomst mobbing. Det fører til utrygghet og redusert psykisk helse som resultat. Tallene viser økning i mobbing i skolen, det er derfor grunn til å tro at elever med funksjonsnedsettelse rammes ekstra hardt. Vi mener det er viktig at skoleledelse og skolehelsetjenesten skaffer seg god oversikt og kompetanse i hvordan mobbing kan forebygges og stoppes. 

CP-foreningen ber komiteen påse at kvalitetsutvikling i grunnskolen videreføres og styrkes. 
CP-foreningen ber komiteen etterlyse mer kunnskap om skolemiljøet for elever med funksjonsnedsettelser med sikte på utvikle forebyggende tiltak som virker.  

Vi takker for anledningen til å sende innspill til Utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med Støre-regjeringens forslag til Statsbudsjettet for 2023-2024. Nedenfor følger hovedsynspunkter fra Unio til Prop. 1 S (2023-2024) fra Kunnskapsdepartementet. 

Høyere utdanning trenger bedre basisfinansiering, faglig frihet og institusjonell autonomi

Regjeringens budsjettforslag for 2024 innebærer nok et år med realnedgang i budsjettene til universiteter og høyskoler, denne gang med 0,7 prosent. Dette er dramatisk. Kunnskap og kompetanse er viktigere enn noen gang, og Unio mener at det må satses langt mer ambisiøst på høyere utdanning enn det regjeringen legger opp til i neste års budsjett. Rammefinansieringen av høyere utdanning må økes. Dette er den viktigste forutsetningen for at høyere utdanning skal kunne ivareta sitt brede samfunnsoppdrag.

Ny finansieringsmodell i høyere utdanning er omtalt i eget kapittel i budsjettet for 2024, og finansieringsmodellen skal gjelde fra 2025. Unio er i utgangspunktet positiv til et enklere finansieringssystem i høyere utdanning, men mener at detaljene som ligger i det nye systemet må gjennomgås nøye før innføringen. Det er vanskelig å lese hvilke konsekvenser omleggingen av finansieringssystemet vil få for institusjonene og utdanningene. Dette gjelder ikke minst de nye finansieringskategoriene. Det må foretas en grundig gjennomgang av hvilke konsekvenser endringen kan få for de ulike utdanningene.

Vi er også skeptiske til at institusjonene skal måtte prioritere hardere innenfor stadig strammere rammer, med direkte pålegg fra regjeringen om hvilke prioriteringer som skal foretas. Regjeringen skriver i budsjettet at det kan bli nødvendig å kombinere rammekutt med øremerking av midler til regjeringens prioriterte områder. Unio mener at dette illustrerer liten tillit til at høyere utdanning evner å prioritere i tråd med søkernes ønsker og samfunnets behov. Dette rimer dårlig med regjeringens tillitsreform.

Vi trenger et mer ambisiøst forskningsbudsjett

Den samlede forskningsbevilgningen er beregnet til 48,6 mrd. kroner. Det er en nominell økning på 4,6 mrd. sammenliknet med 2023, og en realvekst på 5,6 prosent. Mye av veksten skyldes imidlertid økning i kontingent til EUs rammeprogram og bevilgninger til bygg. Eksklusiv dette er en realvekst på 0,57 prosent. FoU sin andel av BNP er 0,92 prosent, og dermed under regjeringens mål om 1 prosent av BNP. Norsk økonomi og samfunnsliv står i en krevende omstilling, og det er store kunnskapsbehov i møtet med det grønne skiftet. Det tilsier at vi bør investere en større andel av inntektene til forskning.

Studiestøtten må økes til 1,5G

Unio er bekymret for studentenes økonomiske situasjon. En økning på 3,8 prosent i studiestøtten er ingen økning, men en prisjustering som følge av prisvekst.

Flere studenter jobber mer for å klare seg økonomisk. Dette går ut over tiden til studier, fritid og tid til deltakelse i organisasjonsaktiviteter og frivillig arbeid. En fersk undersøkelse viser at færre unge ønsker å ta høyere utdanning. Dette er en urovekkende melding i en tid da kunnskap og kompetanse er viktigere enn noen gang.

Studiestøtten gjennom Statens lånekasse har vært det viktigste utjevnende tiltaket i høyere utdanning i hele etterkrigstiden. Hvis ikke studentene får støtte til å leve av, er Unio redd for at høyere utdanning vil være forbeholdt unge fra ressurssterke familier.

Unio mener at studiestøtten umiddelbart må økes til 1,5G, og at den på sikt må økes til 2G.

Akademikerforbundet, en fagforening i UNIO som organiserer ulike profesjoner. Mange arbeider innenfor velferdstjenestene. Innspillet er utformet av Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet.

Barnevernspedagogenes samfunnsmandat er at barn og ungdom skal tas på alvor i sin hverdag, i sin kontekst. Med utviklingsøkologisk tilnærming og barnevernsfaglig kompetanse er barnevernspedagogen sentral i det tverrfaglige arbeidet rundt barn og unges oppvekst, og jobber særlig med å styrke barn og unges livs- og omsorgsbetingelser i samarbeid med barn, ungdommer, foreldre og familier. Sammen med flere profesjoner er vi viktige garantister for at barn og ungdommers rettigheter skal innfris i et felt med behov for flere profesjoners bidrag og samhandling.

Innspill til Kapittel 260 høgskoler og universitet - Barnevernspedagogdannelsen

Barnevernspedagogutdanningen bør gjøres om til en klinisk orientert fagintegrert masterutdanning, slik de fleste lærerutdanninger er, jf. Bufdirs utredning fra 2020. Begrunnelsen for dette dreier seg om å styrke kompetansen i barnevernet, og de nye kompetansekravene som innføres fra 2031. 

Barnevernspedagogtittelen bør gis etter at master er gjennomført. Dette vil styrke grunnlaget for utdanningsinstitusjonene for å legge til rette for oppfylling av læringsutbyttebeskrivelsene, kunne lage gode ordninger med praksis, det blir et mer helhetlig utdanningsløp, og studentene vil være kvalifisert for å gå ut i barnevernfeltet etter grunnutdanningen. Dagens utdanningsmodell er for fragmentert.

Dette må medføre styrkete rammer og finansiering av utdanningene.

Videre er det viktig at KD og BFD sammen med Bufdir sikrer:

• Alle utdanningsinstitusjoner må prioritere å tilby master i barnevern slik at barnevernspedagogene sluses dit fremfor å søke master i barnevernsarbeid, som nødvendigvis vil inneholde mye av det de har hatt i egen grunnutdanning. Vi opplever lav kunnskap om forskjellene på dette nå. 
• Gjenopprettelse av barnevernspedagogutdanning på deltid flere steder i landet. Vi går glipp av kompetente søkere til barnevernspedagogutdanningen og dermed mister barnevernsfeltet tilgang til relevante søkere til ulike stillinger (flere menn, personer med minoritetsbakgrunn, personer med livserfaring mv.) når deltidsutdanningen ikke lenger finnes noe sted. 
• Det bør også sikres at viktige utdanningstilbud som R-BUP tilbyr, blant annet rettet mot sped- og småbarn, blir studiepoengbaserte slik at de kan brukes som grunnlag for masterutdanninger. 
• UIA og deres master i barnevern må etableres som et eget prosjekt med Bufdir, BFD og KD, og de må gis tittel barnevernspedagog. Dette er et viktig utviklingsarbeid som må gis oppmerksomhet og støtte for at barnevernspedagogutdanningen skal bli et masterløp.

Innspill til Kapittel 220 grunnopplæringa og 231 barnehager - Laget rundt barnet

Laget rundt barnet er et slagord som kommunene har i ansvar å realisere. Gjennom barnevernsreformen, også kalt oppvekstreformen, styrkes kravene til at kommunene skal sikre tidlig innsats og forebygging. Det er i kommunene barna lever livet sitt, og tiltakskjeden fra det universelle forebyggingsnivået, til det selekterte og indikerte forebyggingsnivået skal sikre at barn og ungdom som lever med risiko for eller lever med utfordrende livs- og omsorgsbetingelser skal få riktig hjelp til riktig tid.

Barnehage, skole og SFO er de viktigste hverdagsarenaene for barn og ungdom i tillegg til hjemmet. Barnehagelærernee og lærerne har et sentralt ansvar. I lys av oppvekstreformens intensjoner og Hurdalsplattformens målsettinger, så skal de ha med seg flere på laget rundt barna og ungdommene, men dette realiseres i liten grad.

Statsbudsjettet viser til utfordringer i norsk skole knyttet til motivasjon for skolearbeid, økt mobbing, økt fravær, vold og trusler mot lærer mv. Dette er utfordringer ingen instans eller profesjon kan løse alene.

Barnevernspedagoger er en profesjon som kan jobbe miljøterapeutisk på inidivid- og gruppenivå i barnehage, skole og SFO, med et barnevernsfaglig profesjonelt blikk og handlekraft knyttet til sårbare og utsatte barn og unge. Sammen med sosiallærere og helsesykepleiere i tillegg til læreren utgjør barnevernspedagoger et flerfaglig fellesskap som gir tverrfaglighet i skolen og SFO. I barnehagen utfyller de barnehagelæreres kompetanse i møte med barn og foreldre. 

Kommuner med barnehager, skoler og SFO som har jobbet systematisk med ansettelse av flere profesjoner vil ofte ha et større handlingsreporteur i møte med barn og unge som har det vanskelig. Kompetansen for å gi god hjelp er nærmere barna, og terskelen for å samarbeide med andre tjenester senkes. 

Det er i dag ingen nasjonale krav til at barnehagenes og skolenes sammensetning er fylt med ulike profesjoner. En kan si at ansvaret allikevel ligger hos kommunene, men rammebetingelsene eller incentivene for å sikre dette i praksis er ikke til stede. Vi mener dette er et statlig og nasjonalt ansvar å sikre. Vi mener dette vil sikre mer effektiv bruk av barnehagelæreres og læreres kompetanse på kort sikt og gi besparelser på andre samfunnsområder på lengre sikt.

Frelsesarmeen synes regjeringens forslag om redusering av maksprisen i barnehager er et godt tiltak, et tiltak som kan være avgjørende for mange småbarns familiers økonomi i en utfordrende tid.

I Prop. 1 S (2023-2024) står det at et av Kunnskapsdepartementets overordnede mål er å utjevne sosiale forskjeller. At alle barn skal få muligheter til å ta del i fellesskapet barnehagen gir og at det derfor er viktig å holde foreldrebetalinga lav og sikre gode moderasjonsordninger.

I pressemelding sendt ut av Kunnskapsdepartementet 6.10.23 om ny makspris i barnehager, er det en tabell over hvor mye familier vil spare. Det gjelder de familiene som har inntekt som er høyere enn at de får redusert sats.

Familier som blir omfattet av moderasjonsordningene får ikke disse besparelsene.

Kunnskapsdepartementet har forslag om å videreføre at man skal betale maks 6 % av samlet inntekt opp til maksprisen og gratis kjernetid (20 timer i uka) for 2-5 åringer når familiens samlede inntekt er under 642 700,- 

I Frelsesarmeens barnehage på Teisen i Alna bydel er det i dag 34 barn med moderasjonen 6% av samlet inntekt og 32 barn med gratis kjernetid. Allikevel betaler de fleste en egenandel på ca 1400-1700,- i måneden. Det er utfordrende i en trang økonomi.

I tillegg kommer kostpenger. Det finnes ikke moderasjon på kostpengene.

Forslag til løsninger:

• - Gratis barnehage erstatter gratis kjernetid, med samme inntektsgrense

20 timer i uka er under halvparten av oppholdstiden. For å utvikle språk og lekekompetanse og for å bli regnet med må barnet få mulighet til å ha fulle dager i barnehage. Familien trenger også det slik at de får mulighet til jobb og skole.

• - Familier skal betale maks 5% av samlet inntekt

Ved å bedre moderasjonsordningene samtidig som man setter ned maksprisen får alle småbarnsfamilier en bedre økonomi, også de som har de største utfordringene.

Frelsesarmeen anbefaler også å se på løsning for moderasjonsordning på kostpenger. Siden det er eier som fastsetter beløpet, kan en løsning være å ta utgangspunkt i kommunens beløp og gi refusjon i forhold til det.

Familiekonsulent:

I barnehagen på Teisen har Frelsesarmeen ansatt en familiekonsulent. Hun er en sosialfaglig ressurs for hele barnehagen, og skal i hovedsak støtte og veilede familier som har en utfordrende hverdag.

 Målet er å styrke tidlig og samordnet innsats inn mot barn og familier som trenger det. Gjennom kartlegging og synliggjøring av ulike behov er intensjonen å bidra til en bedre hverdag for barna og deres familier. Konkret jobbing med familiene og å utvikle/hente kunnskap om hvilke tiltak som fungerer gjøres parallelt.

Familiekonsulenten skal i tillegg bidra med å bygge opp den sosialfaglige kompetansen i hele personalgruppa.

Det er skrevet en masteroppgave om stillingen og funnene derfra bekrefter at stillingen fungerer etter intensjonen. Vi anbefaler å se på denne type løsning i barnehager i levekårsutsatte områder, og deler gjerne av våre erfaringer.

ASVL er arbeidsgiver- og interesseforening for rundt 200 vekst- og attføringsbedrifter over hele landet. Bedriftene er i stor grad kommunalt eid, og har som oppgave å gjøre arbeid mulig for alle, ved å tilby tilrettelagte arbeidsplasser, arbeidstrening og fagopplæring.

Vårt høringsinnspill retter oppmerksomheten mot diskriminering av elever med utviklingshemning innen fagopplæringen.

Utfordringen er enkelt forklart at mange utviklingshemmede elever som ønsker å få sin tilrettelagte undervisning i bedrift (som lærekandidat), ikke får anledning til dette.

I stedet blir de i praksis tvunget til å få sin tilrettelagte undervisning innenfor skolens klasserom, trass i at dette er en elevgruppe som oftest lærer bedre av å gjøre enn å høre. Hvem som får tilbud, varierer betydelig fra fylke til fylke.

Muligheten til å gå et lærekandidatløp tilpasset egne forutsetninger er for mange elever i denne gruppen eneste mulighet til å få sin rettigheter til tilpasset opplæring og valgfrihet oppfylt. Det er derfor behov for en nasjonal ordning for tilrettelagt fagopplæring for denne målgruppen - slik at elevene får likt tilbud - uavhengig av bosted.

Bakgrunn

Et enstemmig Storting kom frem til følgende anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021:

Stortinget ber regjeringen utrede Østfoldmodellen for lærekandidater med tilretteleggingsbehov, som er utarbeidet av ASVL, og vurdere om dette kan gjøres til en nasjonal ordning, slik det anbefales i NIFU-rapport 18: 2018.

(Vedtak nr. 182, 3. desember 2020)

Trass i at ulik praksis i fylkene innebærer diskriminering, fastholdt regjeringen at fylkene er best til å vurdere kva for tiltak som er dei beste for å møte behova i dei ulike fylka.

Regjeringen lovet altså ingen utredning, til tross for at forskere anbefaler nettopp dette.

I 2023 vedtok Stortinget følgende:

Stortinget ber regjeringen styrke lærekandidatordningen, herunder sørge for at det avklares og tydeliggjøres hvem som er riktig målgruppe for lærekandidatordningen, og hvem som kanskje har bedre utbytte av alternative ordninger som praksisbrevordningen.

(Vedtak nr. 553, 28. mars 2023: Lærekandidatordninga)

Her skriver regjeringen at den vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte – altså følges ikke vedtaket opp i praksis.

I tillegg er det også gjort flere lignende vedtak tidligere – ingen av vedtakene har blitt fulgt opp.

Fagopplæring på lik linje med andre

Regjeringens vedvarende mangel på oppfølging av disse vedtakene innebærer fortsatt diskriminering.

Det innebærer at elever med utviklingshemning blir utestengt fra fagopplæring på systematisk basis.

Vi håper Stortingets utdannings- og forskningskomité kan bidra til at også elever med utviklingshemning og andre elever med særlig tilretteleggingsbehov får tilgang til fagopplæring – på lik linje med andre elever.

Vårt ønske: Vi ber om at Stortinget pålegger regjeringen å innføre en nasjonal ordning for lærekandidater med særlige behov – basert på den modellen som foreligger i Viken, Vestfold og Telemark og Innlandet.

Modellen består av:

• En avtale mellom et opplæringskontor drevet av vekst- og attføringsbedrifter og fylket
• En tydelig avgrensning av målgruppen: Elever som har et tilretteleggingsbehov tilsvarende det man typisk ser i arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) – der 1 veileder følger 5 lærekandidater
• En forutsigbar finansiering for lærekandidatløp til denne målgruppen- omtrent på nivå med tilskudd som gis for arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid

Referanser

Markussen, Eifred, Carlsten, Tone Cecilie, Grøgaard, Jens og Smedsrud, Jørgen (2019). ...respekten for forskjelligheten...En studie av spesialundervisning i videregående opplæring i Norge skoleåret 2018-2019. Rapport 2019:12. Oslo: NIFU

FuNs viktigste oppgave er å bidra til kvalitet og utvikling i fleksible utdanningstilbud. Det er et mål at disse tilbudene skal være allment tilgjengelige, relevante og oppdaterte. FuN jobber på tvers av utdanningsnivåer, sektorer og enheter som har et kompetanseansvar i arbeids- og næringsliv.

 I budsjettet foreslås støtten til Fleksibel utdanning Norge halvert på Post 73, kap. 254. Videre foreslår departementet å avvikle tilskuddet over 2 år. Dette er både uforståelig og bygger på feil grunnlag:

Kutt på feil grunnlag

Regjeringen begrunner avviklingen med at FuN ikke lenger har oppdrag i forbindelse med tilskudd til nettskoler. Denne ordningen ble imidlertid avviklet allerede i 2015. FuN har siden den gang fått andre oppgaver på oppdrag fra HK-dir.

 I tilsagnsbrev for 2023 fra HK-Dir står det at "FuN skal sammen med medlemmene bidra til å øke tilgjengeligheten og kvaliteten på fleksibel og nettbasert utdanning. FuN skal arbeide for mer kunnskap om og utvikling av voksenopplæring som blir gitt gjennom medlemsorganisasjonene. FuN skal gi faglig og praktisk støtte til HK-Dir i spørsmål som angår tilbydere av fleksibel utdanning." Dette har vi levert på i flere år med fullstendig rapportering, og status i 2023 er at:

• FuN er den eneste organisasjonen på nasjonalt nivå som har fått ansvar for utvikling av normer og kvalitet for feltet fleksibel opplæring og utdanning
• FuN har bygget opp et sterkt og profesjonelt fagmiljø innen fleksibel og livslang læring
• FuN er et unikt nettverk med medlemmer fra grunnopplæring, fagskoler, høyskoler, universiteter, studiesentre og arbeidslivets egne internopplæringsskoler.

 Departementet mener FuNs drift bør dekkes utenom statlige tilskudd, for eksempel gjennom medlemskontingent. FuNs medlemmer betaler medlemskontingent. De bidrar i tillegg aktivt med ekspertise og tidsbruk i de aller fleste av organisasjonens oppgaver, på den måten blir antallet årsverk vi leverer på langt flere enn de fire ansatte i administrasjonen. Med statstilskuddet kommer dette arbeidet hele utdannings- og kompetansefeltet til gode. Et FuN uten statstilskudd vil bli mer lukket og tilgjengelig kun for dem som allerede har ressursene og ekspertisen i egen institusjon.

 Dette er noe som kan forsvinne uten statstilskudd:

1. Samarbeid om kvalitet og utvikling

• Over 50 års samarbeid på tvers av sektor, nivå og fagområder.
• Felles kvalitetsnormer spesielt tilpasset fleksibel utdanning, og tilpasset også tilbud utenfor det formelle miljøet.
• Et stort fagmiljø som er tilgjengelig også for små tilbydere og ildsjeler som mangler ressurser på egen institusjon.

1. Tilgang til praktiske verktøy, læring og kvalitet for hele utdannings- og kompetansefeltet

• Vi sørger for at alle som jobber med fleksibel læring har tilgang til praktiske verktøy og faglig støtte for systematisk arbeid med kvalitet spesielt rettet inn mot fleksible, desentraliserte og nettstøttede tilbud. Vår kvalitetsveileder deles ut gratis til alle som ønsker den.
• Vi samler de fremste aktørene i fleksibel utdanning på tvers av utdanningsnivå og sektor til læring, deling og utvikling. Våre konferanser og webinarer er åpne for alle.
• Vi sprer og videreutvikler kunnskap og verktøy for bedre samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv inkludert det nye verktøyet Balansekunst, et viktig rammeverk for realkompetansevurdering utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Vi ber utdanningskomiteen om to ting:

1. Reverser kuttet av FuN og bevilg 4 626 000 kr til Fleksibel utdanning Norge (kapittel 254, Post 73 Tilskot til vaksenopplæringsorganisasjonar) i endelig innstilling til statsbudsjett for 2024.
2. Stryk forslaget om avvikling av FuN fra statsbudsjettet 2024. 

FuN tilbyr flere tjenester til medlemmene som vi anser å ha stor verdi og som det vil være viktig å videreføre, eksempelvis vil vi trekke frem mentorordningen til FuN og kvalitetsveilederen som sikrer god kvalitet i fleksible utdanningstilbud.

Adm. Dir Solfrid Lind og rektor Trine J. Meza, Høgskolen Kristiania

 Verdien av et nettverk og kunnskapskilde har stor betydning for oss som høgskole. FuN er en interesseorganisasjon som har vært svært verdifullt og nødvending for sektoren for å styrke kvalitet og kunnskap omkring fleksibel utdanning. Leder ved SELL, HINN har jobbet i mange år og ledet siste 2 periodene FuNs kvalitetsutvalg for å fremme god kvalitet på utdanning og opplæring fleksibel læring. Utvalget har utviklet Normer for kvalitet i fleksibel utdanning og Veileder innen nettbasert og fleksibel utdanning (Kvalitetsveileder) som begge er nyreviderte 2022/2023. Kvalitetsveilederen til FuN er helt unik og er svært etterspurt. Det er svært viktig at dette arbeidet videreføres, utdanningssektoren trenger FuN!

 Mette Villand, Senter for livslang læring, HHS Høgskolen i Innlandet

Som offentlig fagskole, med svært mange studenter på nettbasert og fleksible studier, er FuN en verdifull ressurs for kvalitetsforbedring og utvikling. Eksempelvis brukes FuNs publikasjoner og arrangementer når undervisningspersonell trenger kompetanseheving i fleksible og digitale læringsformer, FuN er derfor en svært viktig samarbeidspartner for oss.

Eirik Hågensen, rektor, Fagskolen i Viken

Med en bred medlemsmasse opplever vi at FuN søker optimaliserte løsninger for samfunnet, fremfor særinteresser fra sektorer eller bransjer. Norge vil tape på å fjerne et så kompetent, bredt og viktig miljø innen fleksibel utdanning og livslang læring.

Styret i Norske utdannings- og studiesentre

Tilgang til fleksibel læring har en viktig distriktspolitiske side, og det handler om sosial utjevning for at flere kan ta del i utdanning på flere nivåer. Dette er viktig i et demokrati, og for å gjøre folk i stand til å ta del i kunnskapssamfunnet og arbeidslivet. FuN er spesielt viktige som pådriver for at de store utdanningsinstitusjonene utvikler fleksible utdanningstilbud, og for å gi de små gode kår for sitt kvalitetsarbeid. For å få til omstilling i Norge det helt nødvendig å stimulere fleksibel læring på alle nivåer.

Vi takker for muligheten til å legge frem vårt innspill for komiteen, og inviterer til å ta kontakt med oss for å få mer informasjon.

Med vennlig hilsen

Anne K. Eggen Lervik, styreleder                                                             

Eleni Simeou Askim, daglig leder

Norge trenger flere næringer som bidrar til omstillingen av norsk økonomi. For å lykkes må statsbudsjettet for 2024 bidra til å stimulere utviklingen av industri i Norge, og legge til rette for jobbskaping og en befolkning med relevant kompetanse.  

Helsenæringen er en av næringene Nasjonalt eksportråd har anbefalt som satsingsområde for å øke eksporten fra Norge i fremtiden. Norge har særlige forutsetninger for å lykkes med å bygge en større legemiddelindustri, blant annet gjennom et høyt utdanningsnivå, en utdannings- og sysselsettingsprofil som egner seg for legemiddelindustrien, og små lønnsforskjeller som sikrer et internasjonalt konkurransedyktig lønnsnivå for høykompetent arbeidskraft. Vi har også sterk offentlig finansiering av grunnforskning. Samtidig er det behov for å styrke satsingen på realfag gjennom hele opplæringsløpet, slik at flere får interesse og kompetanse for feltet.  

For å bygge en sterk helsenæring i Norge må hele verdikjeden styrkes. Den offentlige forskningsinnsatsen innen medisin og helse er stor, men selv om norske universiteter publiserer forskning av høy kvalitet, får vi færre selskaper og patenter ut av forskningen som gjøres sammenlignet med våre naboland.   

LMI anmoder komiteen om å bidra til følgende grep i behandlingen av budsjettforslaget: 

1. Veikartet for helsenæringen: Veikartet for helsenæringen inneholder intensjoner som vil ta norsk helseindustri i riktig retning. LMI anmoder komiteen om å støtte opp om intensjonen i veikartet, og legge føringer for økt offentlig-privat samarbeid mellom næringslivet og akademia. Sammenlignet med våre naboland finansieres en mindre andel av forskningen av privat næringsliv. LMI anmoder komiteen om å legge til rette for at norsk forskning tiltrekker seg mer kapital fra næringslivet. 
2. Økt kommersialisering av forskning: Norske forskere som vil bidra til utvikling av nye legemidler har i dag få muligheter for å få støtte etter at grunnforskningsfasen er over. Det er behov for flere virkemidler som støtter innovasjon fra akademia og sykehus, spesielt i fasen mellom grunnforskning og bedriftsetablering, slik at forskningen kan tas videre til neste del i verdikjeden som for eksempel kan være prekliniske studier, skalering og småskalaproduksjon. Andre bransjer, som for eksempel miljøteknologi, har mer tilpassede ordninger.  LMI anmoder komiteen om å be regjeringen utrede nye virkemidler som kan bidra mer effektivt til at mer av norsk helseforskning kan kommersialiseres. 
3. Norges forskningsråd (285): Norges forskningsråd står i en utfordrende økonomisk situasjon. LMI merker seg det foreslåtte kuttet til Forskningsrådets virksomhetskostnader. LMI anmoder komiteen om å legge føringer for at kompetanse innen forskningsfelt som har stor nytte for næringene Norge skal satse på i fremtiden sikres i omstillingen. 
4. Bevar talentsentrene for realfag (226): Skal vi ha nok studenter til utdanningene næringslivet har behov for, må vi også få til et realfagsløft i grunnskolen og i videregående skoler. Talentsentrene for elever med stort læringspotensial i realfag bidrar til å inspirere og løfte elever som har stor interesse for matematikk, naturfag og teknologi. Samtidig får elevene delta i organiserte elevnettverk og møter andre elever med tilsvarende interesser. LMI støtter alle tiltak som kan bidra til at flere elever får interesse for, og fordypning i, realfag. LMI anmoder komiteen om å legge til rette for at bredere elevgrupper får fordypning i realfag, uten at dette går på bekostning av tilbudet til elever som har særlig stor interesse for, og stort læringspotensial i, realfag. 
5. Strategi for forskning og utvikling i næringslivet (285): LMI er positive til at regjeringen varsler en strategi for å følge opp målet i Hurdalsplattformen om at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre 2 % av BNP innen 2023 og viser til eget innspill om dette. Samtidig er det viktig at Norge har et mål om en høy andel forskning og utvikling i næringslivet, uavhengig av svingninger i BNP. 
6. Sikre riktig kompetanse for fremtiden: For å kunne oppnå ambisjonene om en verdiskapende helsenæring og økt FoU i næringslivet må vi ha tilgang til nok kompetanse innenfor farmasi, kjemi, bioteknologi, og bioprosess. Norge har et særskilt fortrinn innen radiofarmasi, diagnostikk og strålebehandling. Radiumhospitalet har behandlet kreftpasienter siden 1932, og i 65 år har selskapet IFE produsert, importert og distribuert radiofarmasøytiske produkter. Samtidig opplever næringslivet at man ofte at det er utfordrende å få tak i kompetanse i Norge. Det faglige nivået er svært høyt, men det bør bli høyere. Det er behov for flere studieplasser for å møte næringslivets behov, og derigjennom styrke norsk økonomi for fremtiden. LMI anmoder komiteen om å legge føringer for utdanningsinstitusjonene til å samarbeide med næringslivet ved skalering av utdanningsplasser. 
7. Europeisk samarbeid (285): Norge er avhengig av internasjonalt samarbeid, og LMI anmoder komiteen til å støtte opp om deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Horisont Europa).   
8. Livsvitenskapsbygget (260): Livsvitenskapsbygget vil være et svært positivt bidrag til både universitetet og helsenæringen. Bygget er en viktig del av Oslo Science City-satsingen, og kan medføre både økt internasjonalt samarbeid og bidra til å tiltrekke både internasjonal forskning og industri til Norge. Det er viktig at prosjektet ikke nedskaleres, og LMI anmoder komiteen om å støtte realiseringen av bygget.  

NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad. Vi har over 105 000 medlemmer fordelt på alle sektorer i arbeidslivet. Blant disse er ca 13 500 studenter.

Ingeniør- og teknologikompetanse er avgjørende i den grønne, digitale omstillingen, og det er stor mangel på denne kompetansen i dag. Regjeringen har signalisert en prioritering av fagfelt med stort kompetansebehov, blant annet innen IKT, grønn omstilling og velferdstjenester. Med dette budsjettforslaget er ikke innsatsen sterk nok. 

I den svenske regjeringens budsjettforslag for 2024¹ er det en betydelig satsing på ingeniørsektoren i Sverige.  Forslaget inkluderer flere hundre mill. kroner for å forbedre ingeniørutdanningene, inkludert tiltak for omskolering og videreutdanning. Videre foreslås økte tilskudd til programmer som skal inspirere barn og unge til å velge ingeniørutdanning, samt forsterket kompetanseutvikling for lærere innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi. NITO etterlyser en tilsvarende satsing i Norge. Det haster med å få på plass tiltak som kan bidra til å tette det store kompetansegapet.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringen

Regjeringen foreslår 127 mill. kroner til utstyr og læringsarenaer for mer praktisk, variert og relevant læring i skolen. I tillegg foreslås det en rentekompensasjonsordning til kommunene for investeringer i læringsarenaer og større utstyr for praktisk og variert opplæring. Det representerer et viktig skritt mot å gjøre skolene mer praktisk rettet. NITO håper en stor del av denne satsingen blir brukt til å styrke tiltak innen realfag og teknologi, men vi etterlyser en enda tydeligere satsing på realfag og teknologi i grunnskole og videregående skole.

Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring

Budsjettforslaget legger til rette for fem bransjeprogram i 2024. Det innebærer at det kan etableres program for to nye bransjer (IKT og informasjonssikkerhet og for finans). Bransjeprogram for olje-, gass- og leverandørindustrien og for maritim sektor vil fases ut i 2024. Det betyr at tilbud som allerede har fått tildeling blir gjennomført, men det lyses ikke ut nye i disse bransjene. Dette er bransjer som har stort behov for omstilling, og NITO har ønsket en mer langsiktig finansiering av bransjeprogrammene. Det tar lang tid å utvikle og iverksette tilbud som treffer bransjens behov.

Studieforbund under Kunnskapsdepartementets budsjett
Økt inkludering og kompetanseheving tett på arbeidslivets behov blir viktigere i tiden framover. NITO mener tiden er inne for å satse sterkere på studieforbundene som leverer tilbud på arbeidslivets premisser. Dette vil bidra komplementært til resten av utdanningssektoren og vil gi en forsterket tilnærming som få deler av utdanningssystemet har mulighet til å levere på. NITO vil løfte fram Kompetanseforbundet og studieforbundene i KD sitt forslag om ti millioner i øremerkede midler til målrettet etterutdanning inn mot arbeidslivets behov. Dette vil være et viktig første steg i å styrke en del av utdanningssektoren som kan bidra mer i tiden framover.

Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forsking

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler
Antallet kategorier for studiepoengproduksjon blir redusert fra seks til tre, og satsene er justert opp sammenliknet med satsene før endringene i systemet. NITO har i mange år etterlyst en endring i finansieringssystemet som løfter opp de utstyrskrevende utdanningene fra et uforholdsmessig lavt nivå. Slik det ser ut nå vil ingeniør- og teknologiutdanningene få et løft i forhold til gammel ordning. Det er et skritt i riktig retning, selv om vi hadde ønsket oss en enda sterkere prioritering av de teknologitunge utdanningene. Forhåpentligvis gir det nye systemet et insitament for utdanningsinstitusjonene til å prioritere utdanningene i tråd med arbeidslivets behov.

Fullføringsindikatoren er innrettet mot fullføring av gradsprogrammer på normert tid, og inkluderer ikke etter- og videreutdanning. En fullføringsindikator bør være innrettet som incentiv for fullføring av både korte og lange studier, i tråd med oppdraget institusjonene har.

IKT-studieplasser
Regjeringen foreslår å øke antall IKT-studieplasser med 100.Tatt i betraktning at tilskuddet til nær 1500 studieplasser innen realfag og teknologi ble faset ut i budsjettet for 2023, blir dette mest å anse for en justering. Det er vanskelig å se at dette er en opptrapping av fagfelt med stort kompetansebehov, slik regjeringen tidligere har varslet og som er forankret i Hurdalsplattformen.  

Norsk arbeidsliv har behov for minst 40.000 flere arbeidstakere med IKT-utdanning fram mot 2030. Norge har allerede et etterslep på IKT-kompetanse og det tar lang tid å utdanne personer med spisskompetanse. Det haster derfor å øke kapasiteten. For å nå målene om økt digitalisering og grønn omstilling må det plass minst 1.700 nye IKT-studieplasser fra 2024.

Studieplasser for bioingeniører 
Det er vanskelig å få besatt bioingeniørstillinger i alle helseregioner og behovet vil øke framover. Det bør derfor sikres tilgang gjennom å utdanne flere. NITO ber om at Høyskolen i Innlandet, som høsten 2021 startet bioingeniørutdanning uten basistilskudd/bevilgning, får langsiktig og stabil finansiering til bioingeniørutdanningen.

Studiekvalitet
Rundt 340 mill. kroner flyttes fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til rammetilskuddet til universiteter og høgskoler. Dette innebærer blant annet at ordningen med sentre for fremragende utdanning avvikles. Disse ordningene har vært viktige for å bygge opp kvaliteten i høyere utdanning siden 2010. Kvalitet i høyere utdanning er blant regjeringens prioriteringer i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og det er vanskelig å se at denne endringen er i tråd med dette. NITO er bekymret for videre kvalitetsutvikling ved universiteter og høgskoler hvis disse ordningene bortfaller. 

Programkategori 07.80 Utdanningsstøtte

NITO etterlyser en kraftigere opptrapping av utdanningsstøtten enn den regjeringen foreslår. Utdanningsstøtten er avgjørende for å opprettholde lik rett til høyere utdanning, særlig i en tid med stor økning i levekostnadene til blant annet husleie for studentene. Siden studenter har svært lave inntekter, inkludert utdanningsstøtten, blir de vesentlig hardere rammet av inflasjon enn den generelle befolkningen. NITO anbefaler at utdanningsstøtten økes til 1,5 G i 2024.

^{1) https://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2023/09/regeringen-kraftsamlar-for-att-starka-ingenjorslandet-sverige/} 

I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning/akademia og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv. FINs medlemmer jobber med kommersialisering fra forskning, inkubasjon, tidligfasekapital, testfasiliteter og klyngeutvikling.   

FIN mener den viktigste politiske oppgaven fremover er å tilrettelegge for at nytt, grønt og eksportrettet næringsliv får vokse frem. Vi står overfor en formidabel omstilling de kommende årene. Norge må ha en like offensiv forsknings- og næringspolitikk som de landene vi konkurrerer med i internasjonale markeder dersom vi skal lykkes med å opprettholde velferdsstaten på det nivået vi ønsker.

Våre innspill til statsbudsjettet for 2024 vil bidra til å få økt effekt av forskning og økt FoU i næringslivet.

Styrke kommersialisering fra forskning – Kap. 285 Noregs forskningsråd post 51 Strategiske forskningsprioriteringar 
Flere evalueringer og utredninger påpeker at Norge har et stort potensial for å få flere nye forretningsideer, bedrifter og arbeidsplasser ut av forskningen ved landets universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner.

For å lykkes, trenger vi å organisere arbeidet med kommersialisering fra forskning på en bedre måte enn i dag. Vi må bygge videre på eksisterende kompetanse, forskere må gis flere insentiver til å prioritere innovasjon og finansieringssystemet må styrkes.

Dersom Norge skal oppnå flere og bedre samarbeidsflater for FoU-prosjekter mellom industri og akademia, trenger forskerne flere insentiver for å gå inn i slike samarbeidsprosjekter. Slike insentiver kan ikke utelukkende overlates til den enkelte forskningsinstitusjon å etablere, men bør også etableres på nasjonalt nivå. Dette kan f.eks. gjøres gjennom ordninger som innovasjonstermin (som i forskningstermin).

I 2023 har det blitt opprettet en ny søknadsbasert ordning i Forskningsrådet som erstattet FORNY2020-programmet og teknologioverføringskontorenes (TTOenes) tidligste kommersialiseringsarbeid gjennom ordningen med Lokale prosjektmidler.

I den nye ordningen, er det godkjente forskningsinstitusjoner som er søkere i motsetning til de 10 etablerte TTOene. Tanken om å gi forskningsinstitusjonene et større ansvar for arbeid med kommersialisering fra forskning er god, men dette har samtidig økt antallet mulige søkere fra 10 til 160.

Ved å spre det som i dag utgjør 60 mill. kr. på 16 ganger så mange aktører som tidligere, vil den svake finansieringen av ordningen bremse aktivitetsnivået i FoU-institusjonene og TTO-miljøene. Resultatet vil bli mindre forskningsbasert innovasjon.

For å møte Norges behov for omstilling, verdiskaping og etablering av nye næringsområder, foreslår vi at det settes av minst 160 mill. kr. til den nye søknadsbaserte ordningen for kommersialisering fra forskning i Forskningsrådet.

Ikke legg ned RFF – Regionale forskningsfond – Kap. 286 post 60
På budsjettet for 2023 ble de regionale forskningsfondene (RFF) redusert med 41,4 mill. kr. Resultatet er at Fondsregion Oslo ble avviklet, og fondsregionene Trøndelag, Vestland og Viken fikk en reduksjon på 2 mill. kr. hver. I forslaget til statsbudsjettet for 2024 har regjeringen foreslått å avvikle RFF.

RFF bidrar til økt FoU-innsats gjennom å mobilisere og kvalifisere bedrifter til å delta i nasjonal og internasjonal forskning. RFF gir bedriftene en mulighet til å være bedre rustet til større FoU-satsinger.

Vi er svært bekymret for konsekvensene en avvikling av RFF vil føre med seg. For oppstartsbedrifter og SMB er fondene et viktig virkemiddel som fyller et hull i finansieringssystemet for innovasjonsprosjekter. Stegene inn i større FoU-prosjekter blir for store for bedrifter som ønsker å benytte forskning som en del av sin utvikling og posisjonere seg for videre FoU-involvering.

Vi kan ikke se at det er foreslått en alternativ løsning som kan kompensere for bortfall av RFF, og dermed blir avvikling av RFF et kutt i framtidig konkurransekraft.

For å øke FoU i næringslivet og for å styrke norske bedrifters involvering i grønn omstilling, foreslår vi en totalbevilgning til RFF på 162 mill. kr. for 2024.

Vennlig hilsen,

Trine Ellingsen
daglig leder, FIN

Ungt Entreprenørskap er en landsomfattende ideell organisasjon som ble etablert i 1997. Sammen med arbeidslivet gjennomfører vi programmer og aktiviteter som integrert del av undervisningen som gir elever og studenter kompetanse, ferdigheter og holdninger for å bidra til nyskaping, innovasjon og entreprenørskap. Årlig deltar ca.120 000 elever og studenter, 10.000 lærere og 15.000 frivillige fra arbeids- og næringsliv i våre programmer.

Fram til 2018 fikk Ungt Entreprenørskap tilskudd til entreprenørskapsopplæring i hele skoleløpet, mens vi de siste årene bare har fått tilskudd fra staten (NFD) til arbeid i videregående skole. Til vår virksomhet i grunnskolen får vi kun statlige prosjektmidler fra Barne- og familiedepartementet og vi mottar ingen statlige eller offentlige midler til arbeidet i høyere utdanning. Med statlig grunnfinansiering til aktivitet også i grunnskole og høyere utdanning ville mange flere unge kunne fått tilbud om entreprenørskap i utdanningen: Utdanning gjennom praktisk, variert og motiverende læring i tett samarbeid med lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv.

Hvorfor er Ungt Entreprenørskap viktig?

Norge står i dag foran store utfordringer i forhold til grønn omstilling. Tusenvis av nye arbeidsplasser må etableres hvert eneste år for å beholde dagens velferdssamfunn og levestandard. Og vi må samtidig skape et mer bærekraftig samfunn. Dagens elever og studenter skal bli morgensdagens endringsagenter. Tidlig introduksjon til entreprenørskap og entreprenørskapsopplæring i hele utdanningsløpet er viktig for å utvikle unges kreativitet og innovasjon best mulig. Jo tidligere de unge starter å jobbe med kreativitet og innovasjon, jo mer læring. Og jo flere programmer, jo bedre læring. Derfor tilbyr Ungt Entreprenørskap i dag programmer i hele utdanningsløpet i hele landet.

Hvorfor Ungt Entreprenørskap i grunnskolen?

Kunnskapsløftet 2020 viser til egenskaper og holdninger, ferdigheter og kunnskap som vil være viktige i fremtiden: elevenes evne til å utforske, være kreative, reflektere, se muligheter, samarbeide og utvikle forståelse for egen læring. Forskning knytter dette til ‘entreprenørielle kompetanser’ som utvikles gjennom Ungt Entreprenørskap sine programmer. Forskning og erfaring viser også at elevene blir mer engasjert og motivert når de får jobbe med tematikk de velger selv, og når de opplever at deres innsats blir anerkjent også utenfor skolen. Dette bidrar til større motivasjon, bedre prestasjoner og mindre frafall. Og frafall starter tidlig, derfor er entreprenørskapsopplæring i grunnskolen viktig.

Ungt Entreprenørskap har i dag aktivitet i grunnskolen i over 90% av kommunene. Vi har stor aktivitet i kreativitetsprogrammet Smart på barnetrinnet (34 % dekning av et klassetrinn) samt entreprenørskapsprogrammet Elevbedrift (27 % dekning) og økonomiprogrammet Økonomi og karrierevalg (31 % dekning) i ungdomsskolen. Kommuner og lokalt næringsliv er gode støttespillere for vår aktivitet, og elevene får gjennom samarbeidet kontakt med lokalt arbeidsliv og blir kjent med muligheter for å bygge et liv og en karriere lokalt. De opplever å bli tatt på alvor og at de får bidra positivt i lokalsamfunnet, noe som igjen gir økt motivasjon for læring hos de unge. Vi mangler i dag imidlertid offentlige midler til programutvikling og tilpasning av læremateriell, og viser bl.a. til Sverige, der det gis statlig tilskudd til entreprenørskapsopplæring både på barne- og ungdomstrinn i tillegg til videregående skole.

Hvorfor Ungt Entreprenørskap i høyere utdanning?

Arbeidet med innovasjon og entreprenørskap er strategisk forankret hos de fleste utdannings- institusjonene. Ofte handler imidlertid dette om å lære om entreprenørskap, mens konkrete verktøy og kontakt med arbeidslivet for å gi studentene praktisk erfaring og læring som del av studiet mangler. Ungt Entreprenørskap leverer rammeverk og prosessledelse slik at vi sammen med utdanningsinstitusjonene utvikler innovasjons- og entreprenørskapsdimensjonen som integrert del av utdanningen. Ungt Entreprenørskap baserer seg på en pedagogisk praksis hvor studentene lærer gjennom å gjøre i samarbeid med lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv. Vi stimulerer studentaktiv læring og studentene utvikler fagkunnskap og relevant kompetanse i møte med de utfordringer og muligheter som konkrete samfunnsproblemer og omstillingsbehov gir.

Hvert år etablerer ca 1000 studenter Studentbedrift og ca 10.000 studenter deltar på Innovasjonscamp med Ungt Entreprenørskap. Her ser vi imidlertid at potensialet er stort og vi merker pågang både fra utdanningsinstitusjoner og næringsliv etter en arena for praktisk samarbeid. Det siste året har Ungt Entreprenørskap også utviklet et nytt tilbud for høyere utdanning: Innovasjon i Praksis, et fasebasert program med multikomplekse utfordringer. Programmet er testet bl.a. på honoursprogrammet ved UiO og på sykepleierutdanningene ved Høgskolen i Molde og Lovisenberg diakonale høgskole.  Programmet godkjennes både som praksis og eksamen, og er allerede integrert i eget fag ved Høgskolen i Molde.

Deloitte sin gjennomgang av virkemiddelapparatet på oppdrag fra Næringsdepartementet i 2019 sier at Ungt Entreprenørskap kan være et godt komplementerende tilbud til de eksisterende tilbudene fra virkemiddelapparatet. Innovasjon, entreprenørskap og samarbeid med arbeidslivet trengs i alle fag og i alle utdanninger. Her kan Ungt Entreprenørskap bidra, men uten statlig støtte greier vi ikke løfte et bredt tilbud.

Ungt Entreprenørskap kan gi tilbud om å lære gjennom entreprenørskap og praksis i hele utdanningsløpet slik at unge bygger kompetanse, ferdigheter og holdninger for å sikre grønn omstilling av fremtidens arbeids- og næringsliv:

Ungt Entreprenørskap ønsker statlig finansiering til aktivitet i grunnskolen for å kunne tilby enda flere elever utdanning gjennom praktisk, variert og motiverende læring. (Kap. 225)

Ungt Entreprenørskap ønsker statlig finansiering til aktivitet i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning for å kunne tilby enda flere studenter arbeidsrelevant og praktisk læring i samarbeid med lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv. (Kap. 241 og Kap. 275)

Bygge- og anleggsnæringen er Norges største fastlands- og distriktsnæring, og utgjør 10% av privat verdiskaping. EBAs medlemsbedrifter representerer hovedtyngden av bygge- anleggsentreprenørene i Norge. EBA har 674 medlemsbedrifter med til sammen 28.000 ansatte, som årlig omsetter for 128 mrd. 

Lærlingtilskuddet er viktig for rekrutteringen til bygge- og anleggsnæringen 

Kapittel 225   

Tall fra 2022 viser at det er 21.073 lærebedrifter og 48.400 lærlinger i Norge. Rekruttering av lærlinger gjennom lærlingordningen er vesentlig for at bedriftene skal få tak i arbeidskraft. Lærlingtilskuddet er et viktig incentiv for bedriftene til å ta inn lærlinger og bidrar til det norske utdanningssystemet der lærlingordningen står sentralt. EBAs medlemsbedrifter tar inn lærlinger, og blir gjennom dette en del av det offentlige utdanningssystemet.  

Lærlingtilskuddet bør prisjusteres fullt ut.  

Det har ikke vært noen reell økning i lærlingtilskuddet siden Solberg-regjeringen, og de siste årene har det derfor vært en nedgang i lærlingtilskuddet ift. prisjustering.  

Uten en økning i tilskuddet frykter vi at færre bedrifter vil velge å ta inn lærlinger. Spesielt i dagens nedgangstider.   

Grønne krav til Campus NTNU 

Kapittel 226  

Det bør legges inn energi- og miljøkrav i tråd med regjeringens omstillingsmål på klima for utbyggingen av Campus NTNU  

Campus NTNU er et bygg som må ha fremtidskrav for å sette standarden for statlige byggeprosjekter. Bygget skal ferdigstilles etter de nye kravene for utslipp og energibruk trer i kraft og disse kravende må dermed være førende innledningsvis. 

I forslag til Statsbudsjett for 2024 legges det opp til å avvikle de Regionale forskningsfondene. Dette er svært beklagelig og urovekkende med tanke på de store samfunnsutfordringene som Norge og verden står overfor. RFF er et regionalt virkemiddel i den nasjonale forskningspolitikken – og sørger for bred forskningsinnsats hos næringsliv og i kommunal sektor. I dette innspillet vil vi vektlegge tre områder hvor RFF utgjør en viktig forskjell – og som vil bli rammet dersom forslaget blir stående.

1. RFF støtter små og mellomstore bedrifter i en kritisk fase og bidrar til å fylle et hull i virkemiddelapparatet

RFF støtter opp om anvendt forskning i en kritisk fase, og tar en rolle og fyller et hull i virkemiddelapparatet som ingen andre virkemidler gjør. I særlig grad støtter fondet opp om små og mellomstore bedrifter med behov for omstilling og utvikling. Gjennom relativt små midler bidrar fondet til å utvikle ideer, som igjen bidrar til å skape betydelige verdier både lokalt, nasjonalt og globalt i form av nye produkter og tjenester. For fondets mange brukere er RFF’s midler utløsende for FoUI-arbeidet og videre forskningsaktivitet. Støtten fra RFF utløser privat kapital som gir bedriftene mulighet til å intensivere og kommersialiserer sine løsninger.

Det er viktig å forstå at RFF inngår i en forskningstrapp bestående av flere FoU-virkemidler som naturlig henger sammen. Denne strekker seg fra tidligfaseordningen FORREGION, via RFF og SkatteFunn, til Forskningsrådet og Horisont Europa. For hvert trinn i forskningstrappa, øker størrelsen på prosjektene og kravet til egenfinansiering. RFF sikrer at regionenes behov for forskningsbasert innovasjon ivaretas – og at virksomhetene får muligheten til å posisjonere seg for nasjonale og internasjonale ordningene. Videre bidrar RFF til å supplere og forsterke aktiviteten i FORREGION som KDD finansierer. Dette er midler som i all hovedsak benyttes til å finansiere kompetansemeglertjenesten i fylkene og til små forprosjekter som retter seg mot bedrifter uten forskningserfaring. Målet med forprosjektene er å gi virksomhetene en første erfaring med å jobbe forskningsbasert og å samarbeide med et FoU-miljø. Dersom RFF avvikles, vil steget fra et forprosjekt og opp til Forskningsrådet bli for stort. RFF er altså noe annet enn FORREGION og et avgjørende springbrett for mange virksomheter for å komme seg videre opp i forskningstrappa. 

I Regjeringens pressemelding pekes det på at næringslivet fortsatt har mange virkemidler som skal bidra til forskning, utvikling og innovasjon, slik som FORREGION, SkatteFunn og Forskningsrådets innovasjonsprosjekter i næringslivet. Dette er et argument som møter motstand blant RFF’s brukere. Ifølge Foreningen for innovasjonsselskap i Norge (FIN) er forslag til statsbudsjett ikke gründer- og omstillingsvennlig nok. «Å utradere RFF er ikke veien å gå. De regionale forskningsfondene er viktige for økt samspill mellom næringsliv, FoU-aktører og regionene og har truffet godt blant oppstartsselskapene» (Abelia.no/nyheter 10.10.23).

I KDs omtale i budsjettproposisjonen understrekes behovet for RFF: "RFF-finansierte prosjekt har i mange høve ført til nye prosjekt både nasjonalt og internasjonalt. Søknadstypen kvalifiseringsprosjekt har dekt eit viktig behov ved å tilby finansiering av innleiande og avklarande forskingsarbeid. Ordninga med regional kvalifiseringsstøtte har for dei fleste fagområda vore unik i norsk samanheng. Denne støtta har tilfredsstilt eit behov som korkje Forskingsrådet eller andre delar av verkemiddelapparatet har møtt." Men konkluderer i neste avsnitt med å avvikle RFF.

Blant forskningsinstitutter og regionalt forankra universiteter blir RFF også omtalt som en viktig bro ut mot regionens næringsliv og kommuner. RFF er et viktig insitament og selve inngangsporten til tettere samarbeid mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor. Det er altså viktig å opprettholde og videreutvikle RFF-ordningen slik at den kan bidra til å øke innovasjonstakten rundt om landet. 

I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP) pekes det på at det er et stort behov for å mobilisere flere aktører i bredden av norsk næringsliv og i kommunesektoren til å delta og investere mer i forskning og utvikling. I komiteens innstilling til LTP vises det også til at «det er nødvendig med et regionalt perspektiv på forskningen som fanger opp likheter og ulikheter mellom ulike regioner, landsdeler, by og land og særskilte distriktsutfordringer». Det er alvorlig at dette perspektivet ikke blir ivaretatt i forslag til nytt statsbudsjett. 

I en tid hvor det er stor etterspørsel etter virkemidler som kan stimulere nye og eksisterende virksomheter til grønn og digital omstilling, er det svært uheldig å vrake en velfungerende ordning. Fylkeskommunen erfarer også at Forskningsrådet har liten kapasitet til å følge opp regionale initiativ – og at lang saksbehandlingstid bremser omstillingen som samfunnet så sårt trenger. RFF har et godt og effektivt system for å vurdere søknader, og legger også vekt på dialog og oppfølging av pågående prosjekter slik at virksomhetene mobiliseres inn til nasjonale og internasjonale ordninger.

2. RFF støtter prosjekter innenfor en rekke tjenesteområder i kommunal sektor

I flere runder har KS vist til at fylkeskommunen gjennom RFF har klart å mobilisere flere kommuner til forskning og innovasjon. Grepet som nå tas med å opprette en egen ordning for kommunal sektor innen forskning for helse og omsorgssektoren i Forskningsrådet sikrer muligens forskning til dette tjenesteområdet. RFF har imidlertid i tillegg til å støtte prosjekter innen helse og omsorg også ivaretatt andre viktige tjenesteområder i kommunene slik som oppvekst, klimatilpasning og arbeidsinkludering.

Dersom regjeringen i større grad ønsker å øremerke midlene til prosjekter innen helse og omsorg er det også underlig at man ikke ønsker å benytte strukturene for mobilisering og kvalifisering som allerede er bygd opp gjennom RFF. Få kjenner kommunene bedre enn Fylkeskommunene både gjennom partnerskap, nettverk og rollen som samfunnsutvikler. Å avvikle en eksisterende og velfungerende ordning som RFF for å finansiere og bygge opp et nasjonalt program på helse og omsorg, synes ikke hensiktsmessig. Det vil bety at man nok en gang hever terskel for kommuner som vil drive med FoU på egne premisser. Avviklingen av RFF vil også føre til at kommunenes behov for å forske på andre viktige tjenesteområder forsvinner.

Lederen for Universitets- og høyskolerådet, Sunniva Whittaker, uttalte til Khrono 06.10.23 at avviklingen av RFF har store konsekvenser for de minste kommunenes evne til omstilling og utvikling. «Dette kan kanskje være bra for de store kommunene som har god forskningskapasitet, mens de mindre kommunene vil se mindre til det. Forskningen blir mer konsentrert inn mot helse og omsorg, mens de regionale forskningsfondene hadde et mye bredere nedslagsfelter».

Det er viktig at kommunene selv setter premissene for FoUI- aktiviteten og at man tar innover seg at de store motorkommunene som KSF-ordningen er rettet mot ikke nødvendigvis kan levere løsninger som er relevante for små distriktskommuner. Som Telemarksforskning har vist, deltar disse i liten grad i nasjonale ordninger for FoU.

3. RFF skal ivareta samiske forskningsinteresser- og behov

En avvikling av RFF vil også ramme samisk forskning. RFF har et ansvar for å ivareta og mobiliserer samiske forskningsinteresser. I en tid der de samiske interessene er under sterkt press er det viktig å mobilisere til prosjekter fra de samiske miljøene, både når det gjelder behovet for å øke kunnskap om samiske samfunnsforhold, språk og kultur for å kunne tilby gode offentlige tjenester til den samiske befolkningen, og behovet for å skape og videreutvikle nye samiske næringer. RFFs arbeid på dette området styrkes også gjennom fylkeskommunenes samarbeidsavtaler med Sametinget som peker på at forskning er et sentralt virkemiddel for å utvikle samisk kultur og næringsvirksomhet.

Innspill til Utdannings- og forskningskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2024.

Norsk Friluftsliv er paraplyorganisasjonen for de 18 store frivillige friluftslivsorganisasjonene. Gjennom prosjektet «Friluftslivet i skolen» som er finansiert av Klima- og miljødepartementet har vi med forankring i Stortingsmelding om friluftsliv for friluftsliv jobbet for at naturen i større grad skal brukes som aktivitet- og læringsområde.

I samarbeid med flere av lærerutdanningene kurser vi lærere og lærerstudenter i hvordan de kan bruke naturen som læringsarena, og ser nå sammen med lærerutdanningsinstitusjonene på muligheten for å integrere uteskoledidaktikk inn i pedagogikk og elevkunnskaps faget i lærerutdanningen.

Vår bekymring er at få lærere føler seg trygge på å flytte undervisningen ut av klasserommet, selv om de vet at dette ofte gir en bedre læresituasjon, å få uteområder i skolen som er tilpasset uteskole vil bygge ned barrierene for flere lærere og gjøre nærmiljøet mer tilgjeengelig.

Sett i lys av det samlede kunnskapsgrunnlaget gjennom våre samarbeid og partnerskap ser vi hvor viktig aktivitet og læring i skolegårder og nærnatur er for elever og lærere. Grasrotbevegelsen av lærere som ukentlig bruker naturen som aktivitet og læringsarena utgjør en viktig stemme i kvalitetsutviklingen i skolen. Vi som dem ønsker at regjeringen skal anerkjenne og ivareta naturen som klasserom, en særnorsk kjempefordel og en enorm gratis læringsressurs.

Bakgrunn for høringsinnspillet:

I Kunnskapsdepartementets budsjettforslag for 2024 understrekes det at regjeringen ønsker mer praktisk og variert undervisning i skolen for å sikre flere barn og unges gjennomføring av normert skoleløp.  Ett av tiltakene som foreslås i budsjettet er opprettelse av en tilskuddsordning og en rentekompensasjonsordning som skal hjelpe skolene til investeringer i utstyr og læringsarenaer.  Satsningene har en viss begrensing i form av at de er øremerket til 5. til 10. trinn, innkjøp av utstyr, investering i lokaler tilknyttet de praktisk estetiske fagene.  Under lansering av ble også tiltak som inkluderte opprustning av uteområder og etablering av faste uteskoleområder trukket frem, men dette ikke er tydeliggjort i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag. Vi etterlyser derfor en presisering om at dette inngår i satsingen. Dette vil støtte opp under budskapet Statsministeren fremmet ved å vise til eksempelet om når abstrakt matteundervisning flyttes ut i naturen, kan vi vise hva matte faktisk er. Det er «der meteren får mening».

Merknader til kunnskapsdepartementets budsjettforslag: Kapittel 225 post 61 og kapittel 226 post 21.

«Komiteen ber regjeringen å inkludere at opprustning av uteområder og etablering av faste uteskoleområder inngår i retningslinjene for investeringer knyttet til tiltakene for en mer praktisk skole.»

I regjerings satsning på en mer praktisk skole trengs det tydelige retningslinjer for utstyr og læringsarenaer som inngår i disse to tiltakene:

• Kapittel 225 post 61 tiltak i grunnopplæringen: Rentekompensasjon for investeringer i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert opplæring.
• Kapittel 226 post 21 kvalitetsutvikling i grunnopplæringen: Tilskuddsordning for utstyr og læringsarenaer på 5.–10.trinn

Har komiteen spørsmål, er det bare å ta kontakt.

Vi takker for positivt svar på vår anmodning om å delta på høring, og ser frem til å møte komiteen for nærmere dialog.

Med vennlig hilsen

Stein Yngve Andersen

Prosjektleder Friluftsliv i skolen

Til Utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget

Et godt budsjett for fagutdanning, men uten ambisjoner for realfagsrekruttering og høyere utdanning

Fornybar Norge er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for hele fornybarnæringen. Vi jobber for fornybare og bærekraftige energiløsninger som bidrar til å kutte klimagassutslipp og skape nye arbeidsplasser og inntekter for Norge.

Satsingen på forskning innen ny klimavennlig teknologi må økes – ikke reduseres

I Olje- og energidepartementet sitt budsjett for forskning innen ny klimavennlig teknologi (kap 1850, post 50) foreslås et kutt. (ca 15 millioner) Dette kommer på toppen av fjorårets betydelige kutt, og er paradoksalt i en tid hvor forskningsmiljøene og næringslivet sammen søker etter nye løsninger for å nå helt sentrale mål innen energi, klima og natur – både for 2030, og fram mot 2050. Tidligere evalueringer har dessuten vist at dette er en viktig satsing som gir resultater – både i form av verdiskaping, nye arbeidsplasser og reduserte klimagassutslipp.

Et godt budsjett for fagutdanning og høyere yrkesfaglig utdanning

Fornybar Norge mener dette er et godt budsjett for fagutdanning. Tiltak for å få flere til å ta et fagbrev er nødvendig for å få flere i arbeid. Behovet for fagarbeidere til å bygg ut mer nett er avgjørende framover. Økt kapasitet for høyere yrkesfaglig utdanning er et godt tiltak og støttes.

Antall studieplasser innen energifag må økes – og nye midler må tilføres

Fornybar Norge mener at en tilsvarende økning av kapasitet innen bachelor og masterutdanninger for teknologier innen fornybar energi må på plass. Det skjer en stor teknologisk utvikling innen områder som havvind, vannkraft, hydrogen, batteri og sol, i tillegg til et stort behov for elkraftutdanning for bygging av nett og elektrifisering av alle bransjer. Utsynsmeldingen sier at universitetene skal prioritere teknologiutdanninger for det grønne skifte. Dette må følges opp med mer midler.

Til tross for økt interesse for IKT blant studentene, og et skrikende behov for denne kompetansen i næringslivet, økes det bare med 100 nye studieplasser. Vi mener at antall studieplasser bør økes, og også omfatte fornybar energi og elkraftutdanningen. 

Hele systemet for finansiering av høyere utdanning legges nå om, og vi håper at finansieringen av utdanningene innen teknologi og realfag vil gjenspeile de faktiske kostnadene institusjonene har, og at en tar med kostandene med mye teknisk utstyr og lab. Forslaget gir en lik indikator for bachelor og masternivå. Masterutdanninger er spesielt viktig innen områder som er i stor teknologisk endring, og som har behov for å ligge i forskningsfronten. Dette vil gjelde alle energifaglige retninger, som er under stor utvikling for tiden. Det er viktig for fornybarnæringen at nødvendige tilbud på masternivå kan opprettes ut fra bransjens behov. Det nye indikatorsystemet ser ikke ut til å motivere til det, slik det ligger nå.

Øremerke stipendordning for studenter utenfor EU til energifag

Som eksempel på viktige utdanninger som er avhengig av internasjonale studenter, kan vi nevne det internasjonale masterprogrammet «Hydropower Development» på NTNU. Etter at kravet om studieavgift ble vedtatt, har ikke dette studie lenger studenter.  Dette vil også ha konsekvenser for hele fagmiljøet, fordi det er for få norske studenter som velger disse fagene til at NTNU kan opprettholde et godt fagmiljø innen vannkraft her. Det bør øremerkes stipendordninger for studenter utenfor EU til disse fagene framover.

Uforståelig at bransjeprogram for fornybar energi fases ut.

Fornybarnæringen er i stor endring og behovet for etter- og videreutdanning er stort. Norges kraftoverskudd spises opp, og kan ifølge Statnett være borte allerede i 2028. Dette krever en utbygging av fornybar energi som omfatter både sol, vind, vann og havvind. I tillegg må energieffektivisering og smarte styring for å senke energiforbruket tas i bruk i en helt annen skala enn i dag. Dette krever økt kompetanse for de som jobber med fornybar energi og vil kreve kompetanseheving fra fagarbeider til sivilingenørnivå. Fornybar Norge mener at bransjeprogrammet for energi bør videreføres og ikke termineres slik statsbudsjettet for 2024 legger opp til.

Skape realfagsglede – bruk 127 millioner til teknologi i skolen

Fornybar Norge er undrende til at budsjettet er helt uten ambisjoner for realfagsrekruttering og tiltak for å styrke barn og ungens interesse for realfag. De få tiltakene som finnes fases ut, og få nye tiltak opprettes: -Talentprogram for realfagsinteresserte barn legges ned i nåværende form, - Lektor 2, som er samarbeid mellom næringsliv og skole fases ut, - Senter for fremragende utdanning fases ut.

Antall unge som velger fordypning i realfag er lav sammenlignet med andre land. Regjeringen ønsker å gjøre undervisningen i skolen mer praktisk og variert, og det er en målsetning vi støtter. Vi foreslår innføringen av et eget teknologifag i grunnskolen, fra 5. klasse, som vil gi elever muligheten til å oppleve og utforske teknologi på en konkret og engasjerende måte.

De eksisterende talentsentrene i realfag ved vitensentre har vist seg å være uvurderlige for å inspirere og utvikle elever med stort læringspotensial. Vi fraråder at dette legges ned i sin nåværende form og viser til rapporten om elever med et stort læringspotensial.

Vi anser realfagene som en nøkkelfaktor for å bygge et mer bærekraftig, effektivt og innovativt samfunn, og håper våre innspill kan bidra til å forme en fremtidig utdanning som reflekterer dette. Avslutningsvis vil vi anbefale at det lages en langsiktig realfagsstrategi med et 10 års perspektiv, slik at tiltak kan følges opp over tid.

Innspill til budsjettet for 2024 – kapittel 228 om tilskudd til skoler godkjent etter privatskolelova og til kapittel 12 som omhandler ny tilskuddsmodell for private grunnskoler

 Post 70, grunnskoler   

Regjeringen foreslår å endre tilskuddsordningen for grunnskoler som gir undervisning på alle grunnskoletrinnene 1 til 10 (kombinerte skoler). Det er anerkjent at små grunnskoler har betydelige smådriftsulemper. Dette er håndtert ved at det gis et høyere tilskudd for elever opp til et definert knekkpunkt. Satsene og knekkpunktet er beregnet på grunnlag av gjennomsnittlige utgifter for gjennomsnittsskolen i hver enkelt kommune i landet.

Kombinerte grunnskoler får i dag beregnet tilskuddet for barnetrinn og ungdomstrinn hver for seg. Det samsvarer til en viss grad med prskll § 6 (1) fjerde punkt hvor det står at tilskuddsgrunnlaget blir regnet ut særskilt for barnetrinn og ungdomstrinn. Regjeringen foreslår nå å se tilskuddsberegningen til kombinerte skoler samlet slik at tillegget for smådriftsulemper bare vil gjelde for samlet elevtall på begge skoleområder under knekkpunkt.

Den foreslåtte reduksjonen i tilskudd til kombinerte skoler vil bety en samlet innsparing på 573 mill. kr i 2028. Det legges opp til en overgangsperiode på 5 år slik at effekten av dette kuttet vil utgjøre 1/5-del i 2024.

Eksempelvis vil tilskuddet til en kombinert skole med 90 elever og jevn fordeling av elever på alle trinn reduseres til 11 966 130 kr. Reduksjonen utgjør 3 257 115 kr eller 21% i forhold til dagens tilskuddsnivå. Det er eksempler på skoler som vil få en reduksjon på 29%.

Sammenligningsvis vil en frittstående ungdomsskole med 90 elever etter ny ordning motta et tilskudd på 12 052 575 kr som er om lag det samme som etter dagens tilskuddsordning.

Hvis den kombinerte skolen håndteres som to skoler, en barneskole og en ungdomsskole med hhv 63 og 27 elever, blir samlet tilskudd til disse to skolene noe over 15 mill kr, som er 25% høyere enn om skolene var ett rettssubjekt.

FK mener at klassestørrelse er den viktigste faktorer som påvirker smådriftsulemper i tillegg til samlet skolestørrelse. Det er klart urimelig at en kombinert skole med 9 elever per trinn skal få lavere tilskudd enn en ungdomsskole med 30 elever per trinn.

FK mener at ny tilskuddsordning ikke reflekterer reelle driftsforhold ved kombinerte skoler. Vi ber derfor om at ny ordning avvises og at gjeldende ordning videreføres. FK viser til NOU 1997: 16 som utredet grunnlaget for dagens tilskuddsordning (se nedenfor).

FK er kritiske til at det ikke er utredet tilstrekkelig hvilke konsekvenser kuttene i tilskudd vil få for kombinerte skoler. Friskolene inkludert medlemsorganisasjonene er heller ikke hørt om dette forslaget til omlegging.

FK mener også at forslaget til kutt gir for kort tid til tilpasninger. Allerede fra høsten 2024 kan det være nødvendig å redusere inntak for eksempel ved å ikke ta inn elever på 8. trinn fordi ungdomstrinnene må fases ut. Det krever tilpasninger i inntaksreglementet som gjelder for de som søker skoleplass nå. Dette taler også for en utsettelse av forslaget.

Regjeringen foreslår en egen tilskuddsordning for tapt tilskudd for skoler med mer enn 10 km avstand til nærmeste kommunale skole. Vi forstår dette slik at KD i likhet med FK innser at forslaget til kutt vil føre til nedleggelser av frittstående skoler og at KD ser det som problematisk der ny skolevei vil bli lang. Denne oppfatningen er også tydelig uttrykt i høringsnotatet som er sendt ut fra KD om tilhørende endringer i privatskoleloven og forskrifter.     

På side 119 i budsjettproposisjonen er det satt opp et overslag som viser at tilskuddene under post 70 og 75 er på 3,9 mrd. kr. Videre at akkumulert trekk fra rammetilskuddet til kommunene er på 2,1 mrd. kr. Regjeringen mener at differansen, 1,8 mrd. kr er merutgifter til private grunnskoler. FK mener dette er misvisende. Det opplyses at det ikke ble korrigert i kommuneøkonomien for elever i friskoler da ordningen ble etablert. Dette utgjør ifølge KD 1,1 mrd. kr. Videre legger Grønt Hefte til grunn at korrigeringene utgjør 80% av de reelle gjennomsnittskostnadene. Det tilsier at offentlig kostnader etter disse tallene vil utgjøre 4 mrd. kr. Basert på satsene i Grønt Hefte og antall elever i frittstående skoler i dag vil en offentlig overtakelse av friskolesektoren koste (121 700/0,8*28 000)= 4,3 mrd. kr.  

FK mener at regjeringen gir feil opplysninger om påståtte merkostnader med frittstående skoler. Regjeringen har heller ikke tatt hensyn til at spesialundervisning blir betydelig underfinansiert og at behov for investeringer i skolebygg heller ikke er hensyntatt fullt ut.  

FK mener KD tilbakeholder opplysninger for Stortinget når de skriver i kapittel 12, side 299, at utregningspraksis for kombinerte skoler har over tid og av grunner det er vanskelig å dokumentere, gitt dobbel kompensasjon for faste kostnader for disse skolene.

KD skriver i høringsnotatet om lovendringene som følger av budsjettforslaget: «Etter departementets vurdering er det klart at gjeldende beregningspraksis for kombinerte barne- og ungdomsskoler ikke er i tråd med disse intensjonene.» FK mener dette er i strid med tidligere arbeider med tilskuddsordningen.

FK vil påpeke at ordningen med høy sats separat for barnetrinn og ungdomstrinn ved kombinerte skoler er basert på innstillingen fra Høybråten-utvalget, et bredt sammensatt utvalg, som leverte innstillingen NOU 1997:16   Tilskuddssystemet for private skoler.

På bakgrunn av Høybråtenutvalgets innstilling fremmet regjeringen  St.meld. nr. 45 (1997-98) Om visse endringar i tilskotsordninga for skolar som får statstilskot etter lov om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring.  Stortinget behandlet meldingen og avgav innstillingen Innst.S.nr.3 (1998-1999) . Både regjering og Storting gikk inn for beregningsmåten som er beskrevet i NOU 1997: 16 Tilskuddssystemet for private skoler.

Høybråtenutvalget undersøkte kombinerte skoler og skrev dette i punkt 4.3.1 Metodikk for fordeling av kostnader: «Antall klasser og antall elever ved skolen vil også ha betydning for kostnaden pr. elev. Kostnaden ved de kombinerte skolene vil jevnt over være noe høyere sammenlignet med summen av kostnadene ved tilsvarende rene barnetrinnsskoler og rene ungdomsskoler.»

Post 71, videregående skoler  

I budsjettet for 2023 ble likebehandlingstilskudd kuttet til tre videregående frittstående skoler som opplæring i musikk. Det er påviselig at tilskuddsgrunnlaget til studieprogrammet musikk dans og drama ikke dekker kostnadene til eneundervisning i musikk etter fastsatt læreplan. Kuttet til disse skolene opprettholdes og får nå helårsvirkning. FK mener at fast tilskudd på om lag 10 mill kr til disse tre skolene er nødvendig for å kunne opprettholde tilbudet. FK har foreslått at det beregnes et elevtilskudd spesielt for musikk som sikrer at tilskuddet er i samsvar med det reelle elevtallet.

Innspill til arbeidet med statsbudsjettet for 2024  
Utdannings- og forskningskomiteen  

Norges Handikapforbund jobber for et samfunn der funksjonshindrede får oppfylt våre menneskerettigheter og kan være fullverdige og likestilte borgere. Opplæring og undervisning i et likestilt læringsmiljø er en forutsetning for å lykkes videre i høyere utdanning og arbeidslivet. Mange funksjonshemmede står ufrivillig utenfor arbeidslivet. Det er ikke bare en utfordring for den enkelte, men også samfunnet vil tape på at en så stor gruppe ikke deltar i verdiskapingen.  

Vi reagerer på at regjeringen ikke følger opp løftene om å realisere Veikart for universelt utformet nærskole.    

Kapittel 225, Post 65  
Mange av grunnskolene har dårlig tilgjengelighet. Dette fører til at flere barn ikke får gått på nærskolen eller får gjennomført en skolehverdag på lik linje som sine medelever. Det har vært et klart mål at norske grunnskoler skal være universelt utformet, og det er en forutsetning for at alle barn skal få innfridd grunnleggende rettigheter. Det er den enkelte kommune som er ansvarlig for å sikre barns rett til skolegang og som er ansvarlig for å verne barn mot diskriminering og utestenging.  

Nærskoler ivaretar mange funksjoner. Manglende tilgjengelighet for nærskoler kan hindre deltakelse i kultur og idrettsaktiviteter, i arbeidslivet, i valg og i sosiale sammenkomster. En universelt utformet nærskole vil derfor ha betydning for en stor del av befolkningen. 

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den skal “Gjennomføre «Veikart for universelt utformet nærskole» innan 2030, blant anna ved å gjeninnføre rentekompensasjonsordninga for skulebygg og svømmeanlegg.” 

I post 65 foreslås å bruke 280 millioner kroner til å innfri tilsagn fra årene 2002-2016. Ordningen gjenåpnes ikke. Ordningen burde vært gjenåpnet, i tråd med lovnaden i Hurdalsplattformen.  

Imidlertid foreslår regjeringen i post 61 «å innføre ei ny åtteårig rentekompensasjonsordning med ei total ramme på 8 mrd. kroner til kommunane for investeringar i læringsarenaer og større utstyr som bidreg til meir praktisk og variert opplæring» hvor 1 mrd. kroner blir faset inn for andre halvår 2024.   

Den nye rentekompensasjonsordningen vil dermed ikke bidra til å få flere universelt utformede skoler. I realiteten bidrar innrammingen av posten til å hindre at den brukes til dette formålet. Norges Handikapforbund mener dette er en fallitterklæring og en vridning som svekker muligheten for at alle barn skal få innfridd grunnleggende rettigheter.  

Norges Handikapforbund ber om at det iverksettes nødvendige tiltak for å sikre gjennomføringen av Veikartet en universelt utformet nærskole innen 2030, og ber Stortinget vedta følgende:  

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om gjenåpning av rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 

Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk teneste, s. 127.

Samarbeidet mellom Statped og spesialisthelsetjenesten er avviklet når det gjelder stemmefeltet. Dette går ut over de med omfattende og komplekse behov. Statped bør får et spesialoppdrag slik at dette samarbeidet kan gjenopptas.

Kap. 260 Forslag til vedtak, post 50, s. 312, Universitet og høgskular.

Årlig utdannes det ca. 100 logopeder ved fem universiteter i Norge. Opptak til logopedistudiet ved NTNU er frosset, og blir sannsynligvis lagt ned på grunn av usikkerhet knyttet til finansiering. NLL foreslår at logopediutdanningen får grunnfinansiering. 

Bakgrunn:

Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk teneste, s. 127.

Kommunar og fylkeskommunar får tenester og støtte til kompetanseutvikling som fremjar læring, utvikling og deltaking i eit inkluderande fellesskap for barn og elevar med varige og komplekse spesialpedagogiske behov (kap. 230, s. 127)

Omorganiseringen av Statped har ført til at samarbeidet mellom Statped og spesialisthelsetjenesten er avviklet når det gjelder stemmevanskefeltet. Kompetanseoverføring til spesialisthelsetjenesten har ikke vært gjennomført, fordi det verken er logopedstillinger eller økonomiske midler øremerket dette. Det kan ikke forventes at kommunene innehar spisskompetanse innenfor lavfrekvente og sammensatte områder innen dette fagfeltet. Dette går ut over barn og elever med omfattende og komplekse behov. 

Norsk logopedlag (NLL) ber om at Statped får et spesialoppdrag slik at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og Statped kan opprettholdes for stemmevanskefeltet. Statped må også kunne ta imot henvisninger for voksne med ervervede språk- og talevansker fra både skoleverket (PPT eller voksenopplæring) og fra helsevesenet (herunder privatpraktiserende logopeder).

Kap. 260 Forslag til vedtak, post 50, s. 312, Universitet og høgskular.

Logopeder kartlegger, utformer tiltak og følger opp barn og elever med språk-, tale-, kommunikasjons- og svelgevansker. Ingen andre faggrupper har denne unike kompetansen. Logoped er en viktig del av laget rundt barnet, og bygger opp kompetanse hos PPT og veileder ansatte i barnehager og på skoler. Årlig utdannes det ca. 100 logopeder ved fem utdanningsinstitusjoner i Norge: UiT Norges arktiske universitet, Tromsø, Nord universitetet, Bodø, NTNU, Trondheim, Universitet i Oslo (UiO) og Universitet i Bergen (UiB).

Ifølge det uavhengige konsulentselskapet KPMGs evaluering av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 er logoped én av to yrkesgrupper som oftest er nevnt som en mangelfull ressurs i kommunal rehabilitering. Tidligere Afasiforbundet i Norge (nå LHL) viste gjennom logopedundersøkelsen fra 2022 at ca. 60 prosent av kommunene mangler offentlig logoped. For å møte framtidens behov for logopeder anslår NLL at utdanningen av logopeder må styrkes og økes.

I dag er opptak til logopedistudiet ved NTNU i Trondheim frosset, og det står i fare for å legges ned på grunn av usikkerhet knyttet til finansiering på grunn av foreslått endring i egenfinansieringsforskriften.

NLL foreslår at logopediutdanningen ved NTNU får grunnfinansiering. 

Vennlig hilsen fra

Katrine Kvisgaard

Leder Norsk logopedlag

YS ønsker å kommentere på følgende kapitler i statsbudsjettet for Kunnskapsdepartementet; 258, 225 og 240/241.

Tematisk vil vi trekke fram følgende:

Fagbrev på jobb

YS har ved to tidligere anledninger i denne komiteen etterlyst mer midler til ordningen med fagbrev på jobb. Vi mener at denne ordningen er et meget godt tiltak for at flere voksne skal få mulighet til å ta fagbrev og dermed trygge sin plass i arbeidslivet.

I budsjettforslaget for neste år er det satt av 83,2 mill, en økning på 23,2. Dette synes vi er en god prioritering og en riktig satsning.

Praktisk grunnskole og satsing på yrkesfag

Vi er også godt fornøyde med den kraftige satsingen på en praktisk grunnskole med bevilgning av 127 millioner til praktisk utstyr for 5-10 klasse, slik at barn og ungdom kan få utviklet og verdsatt ferdigheter og kompetanse også når det gjelder det praktiske.  

Videre er det foreslått 485 millioner for å fortsette satsningen på flere læreplasser for ungdom slik det blir mulig å fullføre utdanningen for de som velger yrkesfaglig studieretning. Dette er et godt og viktig satsningsområde for at vi skal greie både å ivareta ungdommen og gi dem en bedre mulighet til å fullføre videregående opplæring, og for å bidra til at vi utdanner ungdommen til å få den kompetansen som arbeidslivet vil ha behov for i årene som kommer.

Endringen i Opplæringsloven som gir rett til å ta et nytt fagbrev og til å fullføre videregående opplæring, blir fulgt opp med 189 millioner kroner for at alle skal kunne ta et nytt fagbrev, selv om en har et fra før, eller om en har generell studiekompetanse. I tillegg er det foreslått 320 millioner for at alle skal få rett til videregående opplæring helt fram til en oppnår studie- eller yrkeskompetanse.

YS er godt fornøyd med at regjeringen følger opp økonomisk slik at den vedtatte lovendringen kan realiseres i praksis.

Det vi er bekymret for når det gjelder fag- og yrkesopplæring, er den nye søknadsbaserte ordningen for støtte til WorldSkills, som organisasjonen mener vil være lite forutsigbar for den planleggingen de er avhengig av for å kunne sende våre dyktige fagarbeidere til nasjonale og internasjonale mesterskap. Det er et stort tap at NM for yrkesfag til neste år er avlyst på grunn av manglende økonomiske rammer. 

Høyere yrkesfaglig utdanning – studieplasser

Stortinget ba regjeringen om å opprette inntil 1000 nye studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning fra og med 2020. Budsjettene så langt har aldri nådd dette nivået, heller ikke i forslaget for 2024. Det foreslås samme økning for 2024 som for inneværende år, 500 nye plasser.

Det er positivt er at det fortsatt vises vilje til å bygge opp fagskolesektoren, men økningen er ikke i overensstemmelse verken med vedtaket Stortinget har fattet eller med den etterspørselen arbeidslivet har for kompetanse på høyere yrkesfaglig nivå. 

Fagskolesektoren har de senere årene vist at de greier å levere utdanningstilbud av god kvalitet på området som arbeidslivet etterspør kompetanse på. YS skulle gjerne sett at vi i 2024 kunne fått 1000 nye studieplasser.

Med vennlig hilsen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund – YS

Lizzie Ruud Thorkildsen                                                        Bente Søgaard

Nestleder YS                                                                         Spesialrådgiver

Voksenopplæringsforbundet (Vofo) er studieforbundenes interesseorganisasjon. Vårt hovedmål er å styrke studieforbundenes rammevilkår i arbeidet med å gi voksne læringsmuligheter.

 Kap 254 Post 70 Tilskudd til studieforbund.

I 2021 ble tilskuddet til studieforbund delt mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Formålet med delingen var å nå kompetansepolitiske og integreringspolitiske mål med tilskuddet til studieforbund i Kunnskapsdepartementet, og frivillighetspolitiske og kulturpolitiske mål med tilskuddet til studieforbund i Kulturdepartementet.

Som en direkte følge av delingen fikk studieforbundene ulike økonomiske rammevilkår, avhengig av hvilket departement det enkelte studieforbundet får tilskudd fra. Forskjellen er i løpet av tre år forsterket på grunn av ulik utvikling av kursaktiviteten over mange år og at flere organisasjoner har byttet studieforbund i perioden. Med to tilskuddspotter er det den potten hvor studieforbundene har svakest utvikling som gir det høyeste tilskuddet i forhold til aktiviteten.

I 2022 var tilskuddet om lag 40 kroner høyere pr. time fra KD enn fra KUD, selv om det i stor grad tilbys samme type kurs (f.eks. musikk og samspill, teater, håndverk, organisasjon og ledelse, jakt og friluftsliv eller førstehjelp)[1]. En harmonisering, til samme nivå som KD gir, vil kreve en økning på om lag 40 mill. kroner i tilskuddet fra KUD.

Så lenge de to tilskuddsordningene til studieforbund er nesten helt likt utformet, og det i stor grad er frivillige lag og foreninger som tilbyr samme type kurs innenfor begge ordningene, mener vi det er uheldig at de økonomiske rammevilkårene er såpass ulike over tid.  Regjeringen varsler at de vil evaluere delingen av ordningen innen utgangen av 2025.

I påvente av en helhetlig gjennomgang av tilskuddsordningen ber vi om at de økonomiske rammevilkårene til studieforbund harmoniseres, slik at det er større grad av samsvar mellom det enkelte studieforbunds aktivitet og tilskuddets størrelse på tvers av de to ordningene.

Kap 228 Post 83 Særtilskot til Møbelsnekkerskolen, Plus-skolen og Hjerleid Handverksskole

Vi er glade for at det i statsbudsjettet innføres en fast bevilgning til kulturarvskolene. Kulturarvskolene er tre godt etablerte private skoler som tilbyr utdanning innen tradisjonshåndverk som det offentlige utdanningssystemet ikke finner grunnlag for å tilby. Skolene tilbyr utdanning i en rekke fag knyttet til kulturarv. De har en høy andel eldre elever og små programmer, som ikke alltid utløser støtte og dermed gir skolene en sårbar finansiering.

 Opplæring innenfor tradisjonshåndverksfag er avhengig av dyktige faglærere, som blant annet utdannes på kulturarvskolene. For å styrke et kulturelt mangfold og bevare kulturarven gjennom læring trenger studieforbundene at det utdannes nye lærere i tradisjonshåndverksfag.

Budsjettforslaget for 2024 innebærer ikke en prisjustering av tilskuddet. Vi ber derfor om at Særtilskot til Møbelsnekkerskolen, Plus-skolen og Hjerleid Handverksskole prisjusteres.

 Kap 254, Post 73 Tilskot til vaksenopplæringsorganisasjonar

 I budsjettet foreslås støtten til Fleksibel utdanning Norge (FuN) halvert og videre foreslår regjeringen å avvikle tilskuddet over 2 år. Uten statstilskudd frykter vi at medlemsorganisasjonenes vilje til å dele resultatene av samarbeidet i FuN blir redusert. Vi mener det feil å svekke et åpent kompetansemiljø på fleksibel utdanning og voksenopplæring i en tid som krever omstilling og mer fleksible løsninger.

 Vi opplever FuN som et viktig fagmiljø som deler sin kompetanse innen fleksibel utdanning og livslang læring med mange aktører. Dette har vært viktig for Voksenopplæringsforbundet og våre medlemsorganisasjoner som har fått tilgang til verktøy, læring og kvalitetsveiledere.

 [1]https://statistikk.vofo.no/

Forskningsalliansen NORIN består av de tre uavhengige forskningsinstituttene Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Klima- og miljøinstituttet NILU og Institutt for energiteknikk (IFE). Vi har som formål å drive forskning og utvikling innen energi, miljø, klima, samfunnssikkerhet og digitalisering som kommer næringslivet og offentlig sektor til gode.

 Statlige midler må ha tydelige forventninger

Vi står foran krevende tider med store og nødvendige omstillinger innenfor alle samfunnssektorer for å oppnå det grønne og digitale skiftet.  Forskning og kunnskapsutvikling er en sentral driver for omstilling og fremtidssamfunnet, som beskrevet i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Dette krever langsiktige investeringer i forskning og utdanning fra Regjeringens side som er helhetlige og gjenspeiler kompleksiteten i utfordringene som skal løses på en god måte. Næringsliv, forskning og samfunn må ha arenaer og virkemidler for å samspille om de gode løsningene, og de nasjonale virkemidlene må ses i sammenheng med de internasjonale programmene Norge deltar i. I Norge har vi en del virkemidler langs hele modenhetsskalaen fra forskning til forretning (TRL 1-9). Det har vært en økning av statlige investeringer til FoU fra 2009-2019, men spørsmålet som nå må stilles er om investeringene i FoU midler har vært målrettet nok for å få ønsket effekt? Benyttes de statlige investeringene på en mest mulig gunstig måte slik at det kommer hele samfunnet til gode, og ses de som verktøy for å realisere og iverksette politikk som bidrar til et grønt og digitalt skifte? Det ser ut som det er her forskningspolitikken svikter litt i dag og det er derfor viktig at midlene som investeres gjennom statsbudsjettet er med på å bidra til hva som er best bruk av skattebetalernes penger.

 Det er i dag igangsatt en systemmelding på bakgrunn av den reviderte langtidsplanen for forskning- og høyere utdanning fra 2023. Arbeidet fremstår noe stykkevis og delt og det er vanskelig for forskningsmiljøene å se helheten av dette arbeidet. Det er derfor viktig at komiteen ser helheten i investeringene som regjeringen foreslår i dette statsbudsjettet. Vi må ha virkemidler og investeringer i forskning og ny kunnskap som er tverrpolitisk forankret og som bidrar sterkt til et grønt og digitalt skifte for fremtidssamfunnet. Vi må ha et helhetlig forsknings- og utdanningssystem som er utvikles kunnskapsbasert og endringer som foreslås må være forankret i mer enn bare kortsiktige politiske gevinster, de må være konsekvens utredet og bygge på kvalitet og relevans.

 Kapittel og post

• SB23 inneholdt en del kutt til næringsrelevant forskning. Disse kuttene sammen med en ny arbeidsgiveravgift treffer uavhengige forskningsmiljøer hardt. Dette er en avgift som gjør at rammevilkårene for forskningsinstituttene blir svekket da alt av overskudd går tilbake til å investeringer i forskning og forskningsinfrastruktur. At denne posten skal «fases» ut med en liten økning i innslagspunkt er ikke en utfasing, men vil påvirke instituttene negativt i 2024 også.
• NFD kap 920 post 50 Forskningsrådet. Det er fint å se at det ikke kommer store ytterligere kutt fra NFD til Forskningsrådet. 100 mill kr til IPN er bra, men kompenserer ikke det store kuttet fra 2023.
• Vi registrerer at Grønn plattform fortsatt skal videreføres, men uten friske midler. Dette er et virkemidler som trekker forskningsmiljøer og industri sammen, men innretningen på ordningen er etter hva vi erfarer for høyt på TRL-skalaen og mot eksport slik at FoU er nedprioritert. Industriens behov for å få ny kunnskap gjennom samarbeid for å øke konkurransekraften svekkes. Virkemidlet har mer søkelys på eksport og kommersialisering som er for tidlig i en del av arbeidet med å etablere de nye energisystemene der teknologi og miljø-kunnskap skal møtes.
• OED kap 1850 post 50: Midler til Forskningsrådet. Vi registrerer at det er ytterligere kutt i forskningsmidler til sentrale programmer for omstilling for ny klimavennlig teknologi gjennom programmene climit, EnergiX og FME. Dette er etter vår menig noe av de viktigste programmene for regjeringen der de kan investere i forskningsmidler som målrettet skal bidra til grønn og teknologisk omstilling. Norge trenger nye energisystemer som gir oss stabil energi-og konkurransekraft i fremtiden, som er etablert i sameksistens med miljøet rundt oss.
• FORNY- det har vært en omlegging av FORNY. Det er viktig at dette programmet forblir et forskningsdrevet program i Forskningsrådet slik at vi legger til rette for at forsknings kan tas i bruk og der det er forskningsmiljøenes arbeid videreutvikles mot markedet.
• Det er positivt å se at NFD legger opp til en liten økning i de tekniskindustrielles grunnfinansiering, men dette er kun en liten økning som kompenserer i beste fall lønns- og prisjustering. Det er derfor viktig at Komiteen støtter de små økningene som er foreslått til forskningsinstituttene, men grunnfinansieringen burde økes ytterligere i prosessen.
• KD kap. 285 ny post 51 strategiske midler. Dette er en samlepost som kommer av endringen fra nettobudsjett til bruttobudsjett for Forskningsrådet. Vi synes det er bra at regjeringen foreslår en øking på 1 milliard kr. til KI og digitalisering etter flere års tørke fra KDD og regjeringen. Det har vært store kutt i forskningsmidler til digitalisering gjennom Forskningsrådet og detter er viktige midler. Det er uklart hva midlene skal benyttes til, det ser ikke ut til å være friske midler og vi er spent på hvilke implikasjoner dette vil ha. Det er også veldig uklart for oss i forskningsmiljøene om hvor mye av midlene som skal være næringsrelevant forskning. 
• Vi registrerer at regjeringen ikke endrer rammen for den resultatbaserte grunnfinansieringen til forskningsinstituttene gjennom RETUR-EU, den legges på samme nivå som SB23 altså 500 millioner over post 51. Instituttene har hentet mer midler enn regjeringens ambisjon og fast ramme som ikke følger suksessraten til instituttene vil kunne sette brems på aktiviteten fremover. Dette skulle man ikke tro at Norge hadde råd til, med tanke på investeringer i kontingenten.
• Regjeringen erkjenner gjennom KDD sitt budsjettforslag at den lave tilslagsraten i EU-programmet DIGITAL kommer av manglende nasjonal medfinansiering blant annet til EDIH’ene som skal bidra til at SMB-er tar digital ny kunnskap i bruk. Det er imidlertid ingen endring for 2024 på dette fra Regjeringens side. Vi mener det er uheldig at manglende nasjonal medfinansiering sterkt begrenser norske muligheter i et EU-program Norge har valgt å delta i.
• KLD: Miljøarenaen har fått et forslag på en liten økning på 14,7 mill til 242,2 mill. i sin grunnfinansiering. Det er viktig at komiteen bevarer disse små økningene omkring disse svært sentrale midlene for forskningsinstituttene.
• KLD: Det er positivt å se at det settes av midler til de nasjonale oppgavene som har en økning på 12,3 mill til 55,9 mill. Det er også en økning på 15,2 mill til Forskningsrådet der noe skal gå til MAROFF-programmet.
• FD: det er sentralt at FD fortsatt setter av midler til mobilisering og nasjonalmedfinansiering slik at «ikke-tradisjonelle» aktører kan delta videre i EDF.

Kap. 226 Kvalitet i grunnopplæringa
Vitensentrene spiller en avgjørende rolle for å få flere til å oppleve realfagsglede. Vitensentrene er nasjonalt virkemiddel, og gjennom sin oppsøkende virksomhet er de også et godt virkemiddel for å drive realfagsopplæring for barn og unge i distriktene. 6 av de 13 regionale Vitensentrene drifter "Talentsentrene i realfag". Dette er en ordning som gir tilpasset opplæring for elever med høyt læringspotensiale, og oppdraget er gitt av UDIR. Talentsenterordningen startet opp i 2016, har dokumentert svært god effekt. Det gjennomføres også mange lærerkurs for å styrke skolene. I budsjettet er det foreslått 5 millioner kroner til talentsenterordningen. Løftet i talentsenterordningen er Abelia svært glad for. Abelia mener det må et ytterligere løft på 2 millioner kroner for at alle vitensentre skal få mulighet til å tilby talentsenter i sin region. Dette bygger på at ved tidligere tildelinger har det vært gitt 1 mill til første driftsår. Slik kan ordningen tilbys og nå ut til elever i hele landet.

Skal Vitensentrene styrke sine tilbud og nå ut til flere elever, må tilskuddet til Vitensentrene være på et nivå som setter de i stand til det. I budsjettforslaget for 2024 er Vitensentrene styrket med en KPI-justering på litt over 4 %. Til sammenligning er museene underlagt Kulturdepartementet fått en KPI-justering på 5,83 %. Vitensentrene har tilstøtende oppgaver som en rekke museer, og Abelia foreslår at KPI-justeringen av Vitensentrene settes på samme nivå som museene. Slik vil også tilskuddet i større grad klare å treffe behovene til Vitensentrene.

Kap 228 Tilskot til private skular o.a.
Regjeringen foreslår å endre tilskuddsordningen for grunnskoler som gir undervisning på alle grunnskoletrinnene 1 til 10 (kombinerte skoler). Det er anerkjent at små grunnskoler har betydelige smådriftsulemper. Dette er håndtert ved at det gis et høyere tilskudd for elever opp til et definert knekkpunkt. Satsene og knekkpunktet er beregnet på grunnlag av gjennomsnittlige utgifter for gjennomsnittsskolen i hver enkelt kommune i landet.

Abelia mener det er problematisk og i verste fall villedende når departementet skriver at “Utregningspraksisen for kombinerte barne- og ungdomsskular har over tid, og av grunnar det er vanskeleg å dokumentere, gitt dobbel kompetansasjon for kaste kostnader for desse skulane”.

Abelia mener den foreslåtte tilskuddsordningen ikke reflekterer reelle driftsforhold ved kombinerte skoler. Finansiering av en privatskoleplass må etter vårt syn, være likeverdig med finansierings av en skoleplass i den offentlig skoleplass. Vi viser for øvrig til innspill fra foreningen for friskoler om tematikken.

Kap. 240 Høgare yrkesfagleg utdanning
NHOs kompetansebarometer og Abelias omstillingsbarometer viser til at det er stor etterspørsel etter folk med yrkesfaglig utdanning. Beregninger viser også at i dag står ca. 650.000 personer utenfor arbeidslivet. Mange av disse vil kunne hjelpes inn i arbeid via en høyere yrkesfaglig utdanning. Regjeringen foreslår i budsjettforslaget 500 nye studieplasser til høyere yrkesfaglig utdanning. Disse studieplassene er Abelia glade for. Samtidig vil vi også påpeke at det i Hurdalsplattformen understrekes at Regjeringen vil trappe opp kapasiteten i fagskolene med tusen studieplasser årlig. Gitt takten på opptrappingen er regjeringen langt bak sine mål.

Abelia viser også til høringsinnspillet fra ONF (Organisasjon for norske fagskolestudenter) som foreslår at en nasjonal studentombudsordning for fagskolestudenter kan finansieres over statsbudsjettet ved å flytte 3 av de 11 ekstra millionene tenkt som utviklingsmidler til sektoren, til opprettelsen av et nasjonalt studentombud.

Kap. 260 Universiteter og høgskuler
Det viktigste veksthinderet for store deler av næringslivet er mangel på relevant arbeidskraft. Særlig er mangelen på teknologer og personer med IT-bakgrunn høy. Mangelen på høykompetent arbeidskraft kan føre til at Norge taper potensielle markedsandeler i viktige fremtidsrettede bransjer. I forslaget til statsbudsjett for 2024 er det foreslått 100 studieplasser til IKT-relaterte studieplasser. Abelia er glad for at regjeringen anerkjenner viktigheten av at det finansieres flere studieplasser til IKT-relaterte studieplasser, og at studieplasser innen disse fagene prioriteres når nye studieplasser skal finansieres. Det er imidlertid viktig å påpeke at økningen ikke i nevneverdig grad vil dekke næringslivets behov for IKT-kompetanse på kort og lang sikt, og Abelia har foreslått at det må tildeles 1500 nye studieplasser innen IKT-fag årlig.

I Utsynsmeldingen som ble fremlagt Stortinget i vår signaliserte Regjeringen at de i større grad vil at institusjonene skal prioritere eksisterende studieplasser slik at de er i tråd med arbeidslivets behov. I Utsynsmeldingen er IKT-studieplasser nevnt som et eksplisitt prioriteringsområde. Abelia er urolig for at utdanningsinstitusjonene ikke vil få til å gjøre disse omprioriteringene selv. Stortinget bør derfor instruere regjeringen at prioritering av studieplasser internt hos institusjonene skal insentiveres. Informasjon om omprioritering av studieplassene må også gjøres offentlig tilgjengelig.

Kap. 285 Noregs forskingsråd
Flere utredninger slår fast at Norge har et stort potensial for mer næringsutvikling pr. investerte forskningskrone. I 2023 har det blitt opprettet en ny søknadsbasert ordning i Forskningsrådet som erstattet FORNY2020-programmet og teknologioverføringskontorenes (TTOenes) tidligste kommersialiseringsarbeid.  I den nye ordningen, er det godkjente forskningsinstitusjoner som er søkere i motsetning til de 10 etablerte TTOene. Dette har økt antallet mulige søkere fra 10 til 160. Det er avsatt 60 mill. kr. til ordningen som er spredt på 16 ganger så mange aktører som tidligere. For å møte Norges behov for omstilling, verdiskaping og etablering av nye næringsområder, foreslår vi at det settes av minst 160 mill. kr. til den nye søknadsbaserte ordningen i Forskningsrådet.

Kap. 286 Regionale forskingsfond
På budsjettet for 2023 ble de regionale forskningsfondene (RFF) redusert med 41,4 mill. kr. Resultatet er at Fondsregion Oslo ble avviklet, og fondsregionene Trøndelag, Vestland og Viken fikk en reduksjon på 2 mill. kr. hver. I forslaget til statsbudsjettet for 2024 har regjeringen foreslått å avvikle RFF. RFF bidrar til økt FoU-innsats gjennom å mobilisere og kvalifisere bedrifter til å delta i nasjonal og internasjonal forskning. RFF gir bedriftene en mulighet til å være bedre rustet til større FoU-satsinger. Vi er svært bekymret for konsekvensene en avvikling av RFF vil føre med seg. For oppstartsbedrifter og SMB er fondene et viktig virkemiddel som fyller et hull i finansieringssystemet for innovasjonsprosjekter. Stegene inn i større FoU-prosjekter blir for store for bedrifter som ønsker å benytte forskning som en del av sin utvikling og posisjonere seg for videre FoU-involvering.  Vi kan ikke se at det er foreslått en alternativ løsning som kan kompensere for bortfall av RFF, og dermed blir avvikling av RFF et kutt i framtidig konkurransekraft. For å øke FoU i næringslivet og for å styrke norske bedrifters involvering i grønn omstilling, foreslår vi en totalbevilgning til RFF på 162 mill. kr. for 2024.

Abelia viser for øvrig til innspill fra Foreningen for friskoler, Forskningsinstituttenes fellesarena og Foreningen for innovasjonsselskaper.

Om Hovedorganisasjonen Virke
Virke organiserer 25 000 virksomheter innen handels- og tjenestenæringen. Virkes medlemsvirksomheter kommer fra bransjer som handel, kunnskap, teknologi, reiseliv, service, helse, kultur og frivillighet som til sammen har 300 000 ansatte.

Handels- og tjenestenæringen er den næringen som sysselsetter flest i privat sektor, også i distriktene, og har videre en lang tradisjon som en inkluderingsarena. Over halvparten av de som i dag er sysselsatte som enten ikke har formell utdanning eller som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, jobber i handels- og tjenestenæringen.

Våre medlemsvirksomheter sitter med nøkkelen til å skape mange av de nye og bærekraftige arbeidsplassene som Norge skal leve av fremover, men også for å inkludere flere i arbeidslivet. For å få til den nødvendige konkurransekraften, verdiskapingen og inkluderingen, ønsker vi et utdanningssystem som bygges opp med utgangspunkt i arbeidslivets behov for kompetanse, både i innhold og form og at det utvikles et bedre og mer helhetlig system for å dokumentere kompetanse utviklet i arbeidslivet.

Overordnede innspill
Regjeringen styrker satsingen på unge voksne for at flere av de som står utenfor arbeidslivet skal fullføre videregående opplæring og komme i jobb. Det er bra og viktig i en tid hvor arbeidslivet har økt behov for arbeidskraft. Dette er også helt avgjørende på lengre sikt for å kunne finansiere velferdsstaten. Virke er også positive til økt bevilgning til ordningen Fagbrev på jobb og økte midler til en mer praktisk skole. Samtidig savner Virke en satsing på livslang læring og videreutvikling av kompetansepolitikken.

Programkategori 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning, kap 240 post 60
I år er det satt av midler til 500 nye fagskoleplasser. Virke mener det er en mangelfull satsing på et tilbud som leverer opplæring tett på arbeidslivets behov. I Hurdalsplattformen ble det lovet en stor satsing på fagskoler, med en opptrappingsplan på 1000 nye studieplasser i året. Virke er skuffet over at dette ikke følges opp i forslag til årets budsjett. Det ble heller ikke fulgt opp i fjor.

• Virke mener at det må satses ytterligere på fagskolene i årets budsjett og at opptrappingsplanen som allerede er kommunisert til sektoren med 1000 nye plasser i året følges opp.

Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring
Kap 257, post 70 - Kompetanseprogrammet
Virke er glade for at regjeringen viderefører Bransjeprogram for kompetanseutvikling, men ser ikke budsjettforslaget som en satsing. Virke fikk avslag på tre gode søknader om bransjeprogram, inkludert et nytt bransjeprogram for kreativ næring i samarbeid med LO/Creo.

• Virke mener bransjeprogramordningen må tilføres flere midler for å fortsette arbeidet med å utvikle utdanningstilbud basert på arbeidslivets behov innenfor flere bransjer og for å videreutvikle ordningen.

Fleksibel utdanning
Hovedorganisasjonen Virke er opptatt av gode muligheter til å kunne kombinere jobb og studier. Videre utvikling av fleksible utdanningstilbud er nøkkelen for å få til det. Vi er derfor skeptiske til den foreslåtte omleggingen av tilskuddsordningen til desentraliserte og fleksible videreutdanninger i budsjettet. 200 millioner er foreslått overført som en rammebevilgning til høyere utdanning med en fordelingsnøkkel basert på campuslokasjon. Med andre ord premieres kun desentraliserte tilbud, ikke fleksibiliteten. Det ser videre ut til at midlene kun skal gå til høyskoler og universitet. Tidligere har fagskoler også kunne søke på disse midlene. Fagskolene er på sin side tildelt 20 millioner kroner som skal brukes på kvalitetsutvikling, herunder fleksibilitet. Virke støtter kvalitetsarbeid i fagskolesektoren, men er redd for at satsingen på å tilby mer fleksible tilbud svekkes.

• Virke mener at det fortsatt er behov for en søkbar tilskuddsordning for å stimulere utdanningsinstitusjonene til å utvikle fleksible utdanningstilbud. Virke foreslår at tilskuddsordningen til desentraliserte og fleksible videreutdanningstilbud beholdes og er søkbar for både fagskoler, høyskoler og universitet.

Kap 254, post 73
Regjeringen foreslår å avvikle bevilgningene til Fleksibel Utdanning Norge (FuN) over to år. I arbeidet med å jobbe for økt fleksibilitet i utdanningene, er FuN en særlig viktig pådriver og faglig rådgiver for fleksibel utdanning som fagfelt. Vi er derfor overrasket over kuttet og mener at FuN i tillegg til å bistå sine medlemmer, innehar en viktig rolle for utvikling av fleksibel utdanning som fagfelt.

Nedbygging av kreative næringer i Norge
Virke reagerer på det vi oppfatter som en betydelig nedprioritering av kompetansebygging innen kreative næringer og en viktig eksportnæring for Norge. I statsbudsjettet er kunst- og mediefag flyttet fra den høyeste kategorien i tidligere kategorisering av studier til kategori 2 i ny sats for studiepoengindikatoren. Det innebærer en betydelig reduksjon av tilskudd til studieplasser innen kunst- og mediefag.  

Vi reagerer også på at regjeringen i større grad overlater til institusjonene å dekke nasjonale behov, samtidig som regjeringen gir et inntrykk av at dette ikke er arbeidslivsrelevante tilbud. De kreative utdanningene leverer på nasjonale kompetansebehov til en profesjonell kreativ næring som eksporterer innen blant annet film og TV-produksjon, samt et lite miljø innen spillutvikling med stort potensiale for eksport. Dette er dyre utdanninger, og for å konkurrere internasjonalt trenger disse næringene tilgang til kompetanse for å profesjonalisere bransjen ytterligere. Vi er redd for at summen av det som er foreslått i budsjettet vil slå svært uheldig ut for denne næringen.  

• Virke mener kunst- og mediefag bør plasseres i kategori 3 i ny sats for studiepoengindikator.

Lærlingtilskuddet bør økes 
Virke er skuffet over manglende økning i lærlingtilskuddet og at tilskuddet ikke inflasjonsjusteres fullt ut. Skal vi sikre lærlingplasser til alle, må man kompensere for de utgiftene virksomheter og opplæringskontorer har til å bidra til en god praksisperiode for elevene. Regjeringen skriver at de sparer 66 millioner kroner på å ikke inflasjonsjustere lærlingtilskuddet fullt ut. 

• Virke mener lærlingtilskuddet må inflasjonsjusteres fullt ut i årets budsjett.

Econas innspill til utdannings- og forskningskomiteen, Prop. 1S (2023-2024)

Econa takker for muligheten til å komme med et skriftlig innspill til statsbudsjettet for 2024.

Econa mener at økning til studiestøtten er for lav, og at den bør knyttes til grunnbeløpet for å sikre økonomisk forutsigbarhet for studentene. Studiestøtten bør til enhver tid ligger på 1,5G.

Studiestøtten skal gi alle studenter et godt grunnlag for livsopphold under utdanningen, og gi studentene mulighet til å prioritere studier og fullføre på normert tid. I Norge har vi gode studiestøtteordninger, men den høye prisveksten det siste året har i altfor stor grad påvirket studentøkonomien. Selv økningen i studiestøtten i budsjettet for 2023 ble spist opp av økte matvarepriser, økte strømpriser og økte leiepriser.

Econa mener det er positivt at studentene jobber ved siden av studiene og opparbeider seg nyttig arbeidserfaring. Likevel er det en utfordring at mange studenter i dag må jobbe mye for at budsjettet skal gå rundt, tid som burde vært brukt til studiene.

For å sikre at økonomisk forutsigbarhet for studentene bør studiestøtten knyttes til grunnbeløpet.

Internasjonalisering i høyere utdanning må også prioriteres i budsjettet. Econa mener det bør legges bedre til rette for at internasjonale studenter utenfor EU og EØS kan ta graden sin i Norge, og at norske studenter kan ta graden sin i utlandet.  

Econa er bekymret for internasjonalisering i høyere utdanning etter fjorårets budsjett. Innføringen av en skyhøy studieavgift for internasjonale studenter utenfor EU og EØS, samt kutt i stipendandelen til norske studenter i utlandet har svært uheldige konsekvenser for studentmobilitet og internasjonalisering.   

Studieavgift for internasjonale studenter utenfor EU og EØS

Econa stiller seg ikke nødvendigvis negativ til en studieavgift, men mener at avgiften bør baseres på marginalkostnaden ved studieplassen, og ikke institusjonenes totale kostander ved studieplassen. Ved innføring av studieavgiften estimerte Kunnskapsdepartementet at 70 prosent av søkerne fra disse landene ville forsvinne. Søkertallene fra i sommer viste derimot at vi fikk nærmere 80 prosent.

I forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen en stipendordning for å veie opp for de lave søkertallene. Ordningen er ikke ferdig skissert, og kun tiltenkt 200 masterstudenter fra ODA-land. Satsingen er i seg selv for liten, men kan også kun anses som et bistandsprosjekt når formålet er at studentene skal reise ut av landet igjen ved endt studier. Disse studentene er viktige ressurser, ikke bare for norske auditorier, men også for norsk næringslivet etter endt utdanning. Econa etterlyser en bedre ordning for å veie opp for de dramatiske konsekvensene av innføringen av studieavgift for internasjonale studenter.

Stipendandel til norske studenter i utlandet

I fjorårets budsjett ble det vedtatt å kutte i stipendandelen til norske studenter som tar graden sin i utlandet. Econa er skuffet over vedtaket, da det vil gjøre det dyrere for norske studenter å velge å reise ut. De vil sitte igjen med mer lån etter endte studier, og med en rekordsvak krone kan det ytterste konsekvens være for dyrt for mange å velge utenlandsstudier.  Econa ønsker at stipendkuttet reverseres i budsjettet for 2024.

Econa mener det bør prioriteres mer midler til livslang læring

I det norske kunnskapssamfunnet er det behov for påfyll av formalkompetanse gjennom hele yrkeslivet. Vi må ha gode utdanningstilbud underveis i arbeidslivet, og det er derfor viktig med god statlig finansiering av utdanningsinstitusjonene for å sikre brede tilbud av etter- og videreutdanning, uten for høy egenandel for arbeidstakerne.  

Med vennlig hilsen

Nina Riibe

Administrerende direktør, Econa

Econa er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for alle økonomer, siviløkonomer og studenter innen økonomisk-administrative fag. Econa har over 29.000 medlemmer, hvorav 4000 er studentmedlemmer. Econa er medlem av hovedsammenslutningen Akademikerne.

HelseOmsorg21-rådet (rådet) er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet og er en nasjonal dialogarena mellom den offentlige sentrale helseforvaltningen, offentlige helse- og omsorgstjenester, universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, privat sektor og brukerorganisasjonene. Gjennom å legge til rette for samarbeid om helse- og omsorgsforskning, innovasjon og næringsutvikling, skal rådet bidra til god folkehelse, effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet og verdiskaping.

Rådet har særlig kommentarer til bevilgninger til Kommunenes strategiske forskningsorgan (Kap. 275, post 21) og forskning og innovasjon rettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester (Kap. 285, post 51). Rådet har også kommentarer til budsjettets oppfølging av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning når det gjelder økt tilgang og analyse av personsensitive data.

Forskning og innovasjon er helt nødvendig for å møte de utfordringene samfunnet står overfor og for å bidra til en grønn omstilling. Utfordringene i helsetjenestene er særlig store.

Kommunenes strategiske forskingsorgan. De største utfordringene i helsetjenesten fremover er forventet å komme i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Et kunnskapsløft for kommunene er helt nødvendig. HelseOmsorg21-rådet var initiativtaker til Kommunenes strategiske forskningsorgan i 2019 og har siden arbeidet for å få etablert dette som en permanent struktur med bærekraftig finansielle rammer. Det er derfor gledelig å se at det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til selve KSF- strukturen, hvorav 5 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjetter og Helse- og omsorgsdepartementets budsjetter. Dette er etterlengtet. Kommunene har både behov for ny forskning, men trenger også støtte til å finne frem til eksisterende forskning som kan oppsummeres slik at kommunene kan ta beslutninger basert på eksisterende forskningsbasert kunnskap. KSF er et viktig instrument i kunnskapsdeling og kontinuerlig kunnskapsutvikling i kommunene. Det er videre svært gledelig at Kunnskapsdepartementet følger opp bevilgningen til KSF med 140 mill. kroner til forskning knyttet til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det må sikres at denne forskningen tar utgangspunkt i kommunenes egne kunnskapsbehov. Samarbeidet som foreslås mellom Forskningsrådet og KSF om utlysning av midler vil bidra til dette.

Rådet vil understreke at en langsiktighet i satsingen på KSF er viktig, det tar tid å bygge en kultur for å etterspørre FoU og for effektiv spredning av tiltak og nye arbeidsmåter.

Behov for sikker analyse av helse- og personsensitive data. Norge har registerdata og andre datakilder i verdensklasse. Regjeringens storsatsing på kunstig intelligens og andre viktige planer forutsetter tilgang til å analysere personsensitive data sikkert og helhetlig. Betydelige midler over Kunnskapsdepartementets budsjett er investert i datainfrastrukturer til forskning gjennom mange år, blant annet til Helsedataprogrammet i Direktoratet for e-helse. Helsedataprogrammet skulle etablere en svært viktig lagrings- analyseinfrastruktur, men prosjektet ble skrinlagt. Alternativet som er lansert er å bruke analyserom i UH-sektoren med sikker overføring av data fra registre. Analyserommene har nok fleksibilitet for alle data og alle typer analyser. For at dette skal bli en velfungerende løsning er det behov for midler som ikke finnes i det foreslåtte budsjettet. Rådet understreker at det er prekært at det settes trykk på dette nødvendige utviklingsarbeidet for at vi skal kunne bruke data til de viktige formålene som regjeringen peker på.

Internasjonalt samarbeid er også viktig for å lykkes med regjeringens ambisjoner. Europakommisjonen har initiert et arbeid for å etablere et europeisk helsedataområde (European Health Data Space). EHDS-forordningen for sekundærbruk av helsedata (HealthData@EU) kommer om noen år, og den ser ut til å kunne bli god også for Norge, men det forutsetter at Norge nå setter fart og utvikler infrastruktur i tråd med kommisjonens planer.

Stortinget bør prioritere tiltak i statsbudsjettet som sikrer grønn og digital omstilling, lavere skattetrykk og kompetanse/tilgang på arbeidskraft. Regjeringens budsjettforslag virker finanspolitisk nøytralt, men vi er bekymret for at offentlige utgifters andel av BNP er nær 62 pst. og høyest i OECD. Finansieringen av offentlige utgifter skjer i stadig større grad fra petroleumsfondet og avkastningen er usikker. Stortinget må derfor be regjeringen starte arbeidet med strukturendringer som sikrer at offentlig utgiftsvekst er bærekraftig. NHO bidrar gjerne i arbeidet. 

Den grønne og digitale omstillingen krever strategiske investeringer i kunnskap og kompetanse. NHO er sterkt bekymret over at heller ikke dette budsjettet er i nærheten av regjeringens eget mål om 1% av BNP til forskning og utvikling. Utdanning, forskning og innovasjon er en investering i et bærekraftig samfunn og i fremtidig verdiskaping – men brukes i for liten grad som et strategisk verktøy for nødvendig omstilling.  

Kompetanse og utdanning  

• Fag- og yrkesopplæring (kap. 225)  

Regjeringen bevilger midler til å fortsette arbeidet for flere læreplasser, bygge ut tilbudet om videregående opplæring i tråd med fullføringsretten og styrke ordningen med fagbrev på jobb. Det mener NHO er positivt. En satsing på yrkesfagene er nødvendig sett opp mot de store udekkede kompetansebehovene i bedriftene. 61% av NHOs medlemsbedrifter mangler folk med fag- eller svennebrev, og faglært arbeidskraft vil være en viktig driver for det grønne og digitale skiftet. Regjeringen foreslår imidlertid å kutte bevilgningen til yrkesfaglig rekvalifisering i sin helhet. Lærlingtilskuddet prisjusteres heller ikke i år fullt ut, noe NHO mener sender feil signal til lærebedriftene. Videre er det ikke bevilget midler til et utstyrsløft for yrkesfagene, noe som må prioriteres høyt.  

• Fagskole (kap. 240)  

Regjeringen bevilger midler til ytterligere 500 studieplasser i fagskolesektoren. NHO synes det er bra at Regjeringen prioriterer vekst i fagskolesektoren i dette budsjettet, og nå fortsetter den nødvendige opptrappingsplanen. NHOs kompetansebarometer har vist at fagskoleutdanning er det utdanningsnivået hvor bedriftene mangler flest folk. Det er helt nødvendig for å tette kompetansegapet at regjeringen sikrer vekst i fagskolesektoren, NHO mener at regjeringen burde ha en kraftigere opptrapping og legge seg på 1000 nye studieplasser i tråd med ambisjonene i Hurdalsplattformen.  

• Bransjeprogram (kap. 257)  

Budsjettforslaget legger til rette for fem bransjeprogram i 2024. I 2022 var det 11 bransjeprogram, som har hatt stor suksess. Det er fortsatt stort udekket kompetansebehov i bransjene som nå ikke lenger har bransjeprogram, og flere bransjer har meldt behov. Dette underbygges også av nominasjonene fra partene i arbeidslivet til nye bransjeprogram våren 2023. NHO mener etter- og videreutdanningsmodeller som bransjeprogram må utvides og utvikles. Hurdalplattformen tar til orde for å etablere nye bransjeprogram, noe NHO støtter, samtidig må eksisterende bransjeprogram opprettholdes. NHO mener derfor at tilskuddet til Kompetanseprogrammet må økes med 100mnok til 2022 nivå. 

• Høyere utdanning (kap. 260) 

Regjeringen flytter 338,8 millioner fra søknadsbaserte ordninger i HK-dir. over til universitetene og høyskolene. Ordningene som pengene blir overførte fra, har handlet om kvalitetsarbeid, internasjonalt arbeid, og fleksibel og desentralisert utdanning. NHO er bekymret for effektene dette kan få og mener det er helt avgjørende at universitetene og høyskolene fortsetter arbeidet med systematisk kvalitetsutvikling, internasjonalisering og desentralisert og fleksibel etter- og videreutdanning. 

Det foreslås 100 nye IKT-studieplasser. NHO mener det er beklagelig at det ikke foreslås flere, antallet må trappes videre opp mot 1000, som kan dekkes innen sektorens ramme gjennom pålegg om å vri utdanningsproduksjonen i retning av realfag og IKT. IKT-kompetanse i bedriftene er en nøkkelfaktor for verdiskaping, omstilling og konkurransekraft. Det er allerede et stort udekket behov for IKT-kompetanse i det norske arbeidsmarkedet, og problemet vil bare bli større de kommende årene. 

Det er viktig for NHO at varslet omlegging av ordningen med talesentre i realfag bidrar til å styrke, og ikke svekke, satsingen på realfagskompetanse blant elever. 

Forskning og innovasjon   

Norsk økonomi er avhengig av å utvikle kunnskapssamfunnet. Hvis regjeringen skal nå sin ambisjon om at næringslivet skal doble sin FoU-innsats, må næringslivets FoU-behov være utgangspunkt for prioriteringer i et stramt forskningsbudsjett.  

Næringslivet spiller en avgjørende rolle i den grønne og digitale omstillingen. Det gjenspeiles ikke i regjeringens prioriteringer i budsjettet. Næringspolitiske ambisjoner om omstilling og eksport og kunnskapsbehov knyttet til disse må prioriteres.  Det må tydeliggjøres hvordan den digitale omstillingen bidrar til den grønne omstillingen. 

• Det er positivt med en økning på 100 mill. til næringsrettet forskning fra NFD (kap.920). IPN og grunnbevilgning til instituttene styrkes, men det er ikke tilstrekkelig til å reversere kuttene i 2023-budsjettet  
• Regjeringens grønne satsing fremstår som lite koordinert: Samtidig som man lanserer Grønt Industriløft, kuttes viktig grønne virkemidler. Grønn plattform settes på pause, Miljøteknologiordningen får redusert sin tilsagnsfullmakt (kap.2421), OED kutter i bevilgninger til FoI for klimavennlig teknologi (kap.1850).  
• Bevilgningen til testfasiliteter for nye grønne industrier under SIVA bør økes.    
• Den lovede milliarden over 5 år til forskning på kunstig intelligens høres i utgangspunktet bra ut, men er ennå ikke konkretisert utover 53 mill fra KDs strategiske midler (kap.285)   
• Maritim FOUI styrkes ikke i budsjettet. For å nå klimamålene, må ordninger for innføring av null- og lavutslippsteknologi i fartøy styrkes med 100 mill. kr.   
• NHO synes det er positivt at eksportsatsningen på helse følges opp med en øremerket helseteknologisatsing fra HOD. På helse styrkes også kunnskapsutvikling for bedre kommunehelsetjenester, denne satsingen må inkludere næringsliv som kan bidra med løsninger. 
• Deltakelse i EU-programmene er svært viktig for norsk næringsliv. Det er positivt at regjeringen viderefører midler til RETUR-EU for å sikre returandelen fra Horisont Europa (kap.285). Nasjonal medfinansiering til DIGITAL Europa burde også vært prioritert.  
• Det det et stort uforløst innovasjonspotensial i 750 mrd. kroner årlige offentlige innkjøp, det bør stilles vesentlig strengere krav til FoUI-investeringer knyttet til offentlige anskaffelser og utviklings- og utbyggingsprosjekter. 

• UH-sektoren må måles på forskningssamarbeid med næringslivet, og det trengs incentiver for å øke mobiliteten mellom sektorene. 

Privatskoler Konsekvensene av den foreslåtte nye tilskuddsmodellen for privatskolene er uklar, men mye tyder på svært dramatiske utslag for enkeltskoler. (ref. Abelias innspill). 

Barnehager Likebehandlingsprinsippet i barnehagen må ikke svekkes gjennom forslag om å gi kommunene større frihet i prioritering. (ref. NHO Geneos innspill) 

Ungt entreprenørskap Det er positivt at regjeringen fortsatt ønsker å støtte entreprenørskap i utdanningen, vi forventer at en søknadsbasert støtteordning får en innretning som gir forutsigbarhet over tid. 

Inndekninger  

I Hurdalsplattformen sier Regjeringen at den vil sette i gang en reell avbyråkratisering i høyere utdanning ved å gjennomgå oppgavene til direktoratene, overføre myndighet til institusjonene og tilbakeføre oppgaver til departementet. NHO mener direktoratleddet i utdanningssektoren er for stort, og det ligger et betydelig potensial for innsparing, inndekning, effektivisering og omprioritering på KDs område gjennom en kritisk gjennomgang av direktoratene, både innen grunnopplæringen, høyere utdanning og kompetansepolitikken. Gjennom de siste omorganiseringene har det vært satt klare mål om nedskalering.  NHO mener dette må følges opp gjennomgående i direktoratleddet. 

Økt innsats for lesing og innføring av leselyststrategi

PIRLS-rapporten indikerer at norske tiåringer har lavest leseglede blant 65 sammenlignbare land, og det rapporteres om betydelig tilbakegang i leseferdigheter. Denne kunnskapen får vi samtidig som en nasjonal leselyststrategi utarbeides.

Regjeringen ønsker at alle barn og unge skal lese mer. Alle barn og unge går på skole, og skolebiblioteket er derfor det naturlige stedet å la elevene møte et variert utvalg litteratur for å øke lesegleden.  Skolebibliotekaren treffer absolutt alle elever og skolebiblioteket er derfor den beste arenaen for å fremme en kultur for lesing på den enkelte skole. Aksjon skolebibliotek mener derfor at det er både fornuftig og bærekraftig å styrke skolebibliotekene i sin helhet, gjennom å øke statsbudsjettets øremerkede midler til skolebibliotek og skolebibliotekarer.

Kunnskapsdepartementets budsjett Kap. 226, post 21 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa- skolebibliotek

På denne posten er det satt av 22, 5 millioner (av totalt 25 millioner) til tiltak for å styrke elevenes leseferdigheter, lesemotivasjon og leseglede. Udirs tilskuddsordning til skolebibliotek styrkes med 5 millioner kroner, til totalt 30 millioner. Budsjettet setter også av 17,5 millioner. til kompetansetiltak for lærere for å støtte leseopplæringa og for å ruste lærere for kampen mot skjermtid og endrede lesevaner.

Aksjon skolebibliotek mener at en økning på 5 millioner til Udirs tilskuddsordning for skolebibliotek er for lav. Tilskuddsordningen gis som regel til skoler som allerede har et etablert system og treffer ikke alltid de skolene som trenger det mest. Evalueringen viser at tilskuddsmidlene øker leseaktiviteten blant elever og fremmer bruk av skolebiblioteket i undervisningen. Det er derfor viktig å styrke ordningen ytterligere ved innføringen av nasjonal leselyststrategi. Her anbefaler Aksjon skolebibliotek at Stortinget ser til Sverige hvor det de neste årene settes av 1,8 milliarder kroner til skolebibliotekarer og skolebibliotek. Vi foreslår at tilskuddsordningen dobles til 60 mill. kr som en start.

Det er satt av 17,5 millioner til kompetanseheving for lærerne for å ruste disse til utfordringer knyttet til skjerm og nye lesevaner. Aksjon skolebibliotek er selvsagt positive til all kompetanseheving i lærerkollegiet, men det må også settes av tilsvarende midler til å øke skolebibliotekarens stilling og kompetanse. Skolebibliotekaren er del av laget som spiller læreren god. Skolebibliotekaren får automatisk kompetanse og kjennskap til ny litteratur, hvis stillingsprosenten er stor nok. Når en skole har et åpent og godt bemannet skolebibliotek, kan lærerne gå til skolebibliotekaren for å bli oppdatert på ny litteratur. Leselyst utvikles på skolebiblioteket omringet av bøker som formidles ut av hyllene av skolebibliotekaren. Rett bok til rett elev.  Det er derfor bærekraftige å bruke penger på å øke skolebibliotekarens stilling og kompetanse. Aksjon skolebibliotek mener at statsbudsjettet må ha et eget punkt om kompetanseheving for skolebibliotekar og at beløpet tilsvarer det som settes av til lærerne: 17,5 millioner.

 Kunnskapsdepartementets budsjett Kap. 225, post 74 Tiltak i grunnopplæringa.

De resterende 2,5 millioner kroner (av de totalt 25 mill.)  skal gå til å øke potten for prosjekttilskudd, for å stimulere til flere prosjekter for leseferdigheter og leselyst

Aksjon skolebibliotek mener at flere prosjektmidler er positivt, men at det vil være langt mer bærekraftig å styrke skolebibliotekene i sin helhet. En skolebibliotekar i stor stilling og med godt budsjett til innkjøp av ny litteratur kan på fast basis arrangere leseprosjekter, lesekonkurranser og forfatterbesøk i skolebiblioteket.

Aksjon skolebibliotek oppfordrer: Et åpent og bemannet skolebibliotek med tilstrekkelig bokbudsjett og planlagt tid til litteraturformidling for alle klasser bør være hovedsatsningen i en leselyststrategi.  Stortinget, kan gjennom skolebibliotekene, sikre at alle barn og unge får lik mulighet til å utvikle leselyst og et leseengasjement som holder gjennom ungdomsårene og inn i student- og voksenlivet. Slik skaper vi opplyste medborgere i demokratiet. Stortinget har alle muligheter til å skape et jevnere skolebibliotektilbud gjennom å tydeliggjøre i opplæringslovens forskrifter hva et skolebibliotek er og hvordan det skal brukes pedagogisk i undervisningen. Konkrete retningslinjer for skolebibliotek betyr også at man vil vite hva pengene går til når det avsettes midler til kompetanseheving av skolebibliotekarer. Forskriftene til opplæringsloven ferdigstilles i disse dager og Aksjon skolebibliotek oppfordrer på det sterkeste til å styrke skolebiblioteket i lovens forskrifter. Aksjon skolebibliotek mener også at en nasjonal plan for skolebibliotekets tilgjengelighet, bemanning og virke må følge en leselyststrategi. Hvis målet er et lesende folk må det satses langt mer enn det gjøres i dag.  

 Anne Brit Ingholm

På vegne av Aksjon skolebibliotek

Oktober 2023

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil inkorporere FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsett funksjonsevne (CRPD) i norsk lov. FFO forventer at statsbudsjettet for 2024 har som mål å ivareta menneskerettighetene til elever med funksjonsnedsettelser. Det forutsetter at elever med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre får tilgang til det fysiske miljøet på skolen (art 9), og at elevene sikres et inkluderende utdanningssystem, der elever med funksjonsnedsettelser får tilgang til inkluderende opplæring i sitt lokalsamfunn, på lik linje med andre, med rimelig tilrettelegging ut fra den enkeltes behov og at elever med nedsatt funksjonsevne får nødvendig støtte (art 24).

Kapittel 225 Tiltak i grunnopplæringa, universell utforming av skoler

En inkluderende skole er et politisk mål. Det kanskje viktigste inkluderingstiltaket for elever med funksjonsnedsettelse er at de kan gå på sin nærskole, sammen med sine venner. Da må skolene være universelt utformete.

I dag er bare 35 prosent av skolene universelt utformete, og åtte prosent er helt utilgjengelige[1]. At elever med funksjonsnedsettelse møter en stengt dør får konsekvenser for skolegang og vitnemål, og muligheter for utdanning, jobb og lønnsinntekt videre. En av ti unge står i dag utenfor arbeidslivet. Det er verken bra for dem selv eller for samfunnsøkonomi og bærekraft fremover. Dette begynner i skolen.

Det er på høy tid å starte gjennomføringen av «Veikart universelt utformet nærskole 2030». Regjeringen har som mål i Hurdalsplattformen å gjøre dette, blant annet gjennom å gjeninnføre rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmebasseng som ble avsluttet i 2016. Organisasjonene som sammen jobber for gjennomføringen av veikartet ønsker primært en tilskuddsordning øremerket dette formålet, og det anslås at for første gjennomføringsår er det behov for 400 mill. kroner til å kartlegge og komme i gang.

Regjeringen innførte i statsbudsjettet for 2024 en satsing på læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert opplæring som forslås finansiert både gjennom en tilskuddsordning (kap. 226 post 21) og rentekompensasjonsordning (kap. 225 post 61)[2]. Dette kan være en god modell også for finansiering av veikartet for universell utforming av skoler.

Uansett hvilken finansiering man velger å gå for må den kombineres med en forskrift som setter 2030 som absolutt tidsfrist for når alle landets skoler skal være universelt utformet. Og om man går for en rentekompensasjonsordning må det stilles klare krav om universell utforming i denne. Det samme gjelder for tilskuddet og rentekompensasjonsordningen til læringsarenaer og utstyr til praktisk opplæring.

Dette vil også bidra til å oppfylle utdanningsmålene i FNs bærekraftsmål (nummer fire) og CRPD (artikkel 24). Det snakkes om at arbeid er veien inn til gode levekår. Da må det legges til rette for at flest mulig kan gjennomføre skoleløpet og komme i jobb. Vi må starte med at alle barn som fødes i 2024 møter en nærskole som kan ta imot dem i 2030.

• FFO ber komiteen om å avsette 400 millioner kroner over kap. 226 post 21 øremerket gjennomføringen av veikartet for universelt utformete skoler 2024, eventuelt i kombinasjon med en rentekompensasjonsordning (kap. 225 post 65). Videre ber vi komiteen om å be regjeringen komme med en forskrift om tidsfrist for universelt utformete skoler. Fristen må settes til 2030.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

Post 21 til tiltak for å støtte målet om høy kompetanse

Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis styrkes med 10 mill. i 2024. FFO mener det er en viktig styrking. 160 mill. skal i 2024 bidra til en nødvendig styrking av barnehage, skole, PPT og eventuelt andre tjenester både hos PP-tjenesten, hos ansatte i barnehager og skoler og i hele støttesystemet i laget rundt barna og elevene.

Kunnskapsdepartementet skriver i budsjettforslag for 2024 at kompetanseløftet er under oppbygning, og at i overkant av 280 kommuner deltar i ordningen. Det betyr at det er omtrent 170 kommuner som ikke deltar i ordningen enda. FFO oppfatter at PPT i kommunene trenger å styrkes med kompetanse og ressurser til både individ- og systemsaker. I vår skoleundersøkelse fra 2022 forteller nærmere halvparten av foresatte og elever at spesialpedagoger mangler riktig kompetanse, og 8 av 10 skoleledere sier seg enig i at skolen har behov for mer kompetanse om elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Så lenge PPT har dette behovet må bevilgningen til kompetanseløftet styrkes for å sikre elevens rett til utdanning.

• FFO ber komiteen om å opprettholde bevilgningen til kompetanseløftet på 160 millioner i 2024.

Kap. 230 Statlig spesialpedagogisk tjeneste

FFO har fulgt kuttene i bevilgningen til Statped med bekymring de siste årene, og har fått tilbakemelding om at kuttene har rammet tjenestetilbudet til elever med funksjonsnedsettelser. Derfor er FFO positive til at bevilgningen til Statped blir videreført på 2023-nivå i 2024. FFO er også positive til at regjeringa foreslår å bevilge 10 millioner til læremiddelarbeid i Statped.

I budsjettdokumentene står det at bevilgningen til Statped opprettholdes slik at «(…) Statped får gode rammer til å ferdigstille dei faglege omstillingsprosessane i 2024, utan at eit større kutt går ut over tenestetilbodet til målgruppene Statped har ansvar for.» Denne teksten kan tolkes som at støtten er midlertidig, kun under omstillingsprosessen, og FFO vil understreke viktigheten av en varig økning av støtte til Statped og en reversering av kuttene.

• FFO ber komiteen sikre at støtten til Statped opprettholdes også i fremtidige budsjett, med ytterligere økning etter behov.

Kapittel 225 Tiltak i grunnopplæringa

Post 75 Grunntilskudd

FFO mener at tilskudd til navngitte organisasjoner innenfor denne tilskuddsordningen også bør være øremerket for siste halvdel av 2024, og at potten til fordeling mellom paraplyorganisasjonene Unge funksjonshemmede, FFO og SAFO må økes tilsvarende. Som paraplyorganisasjon for et bredt mangfold av organisasjoner for unge med funksjonshemming og kronisk sykdom gjør vi et viktig arbeid med å jobbe med tiltak for bedre inkludering av funksjonshemmede og kronisk syke elever. Dette er et av områdene som det tildeles tilskudd for. For å kunne gjøre denne viktige jobben er vi avhengig av midler og forutsigbarhet. Unge funksjonshemmede har i flere år fått øremerkede midler over denne posten, noe som har vært helt avgjørende for vårt arbeid med inkluderende utdanning. Funksjonshemmede elever er en gruppe som i svært stor grad står utenfor fellesskapet i dagens skole, og det er behov for målrettet arbeid for å sikre bedre inkludering for denne gruppen.

Fristen for overgang til nytt søknadssystem for denne tilskuddsordningen er kort (1. juli 2024), og medfører et dramatisk inngrep i forutsigbarheten for 2024. Det er et gjentagende problem at tilskudd til frivillige organisasjoner tildeles langt inne i regnskapsåret, og det er svært uheldig at det er foreslått å gjøre en slik omlegging midt i året. Dersom endringen skal gjennomføres, må ikke endringen tre i kraft før 1. januar 2025. Omleggingen vil føre til en mer uforutsigbar økonomi for organisasjonene som er inne på ordningen i dag, ettersom det åpnes for helt nye søkere.

• FFO ber komiteen om å utsette innføring av nytt søknadssystem for tilskuddsordningen til 1. januar 2025, og samtidig sørge for at potten til fordeling mellom paraplyorganisasjonene økes slik at den tilsvarer aktivitet for hele 2024.

[1] https://ungefunksjonshemmede.no/ressurser/prosjekter/universell-utforming-av-grunnskolen-hvor-er-vi-i-2020/

[2] Kap. 225 post 61 og 65.

Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem, anmodning

Norges Blindeforbund ber Stortinget sikre at støtten til Statped opprettholdes også i fremtidige budsjett. Det må i tillegg gjøres ytterligere økning etter behov og legges til kr. 2 mill. i budsjettet for 2024 for å gi bedre oppfølging av sterkt synshemmede elever.

Nasjonal godkjenningsordning, forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen etablere en godkjenningsordning for universell utforming av digitale læremidler.

Kap. 225 post 21 Tiltak i grunnskoleopplæringa, anmodning og forslag til merknad Anmodning:

Norges Blindeforbundet ber komiteen om å etablere en tilskuddsordning på 400 millioner kroner øremerket gjennomføringen av veikartet for universelt utformede skoler 2024, eventuelt i kombinasjon med en rentekompensasjonsordning (post 65).

Forslag til merknad:

Stortinget ber regjeringen komme med en forskrift om tidsfrist for universelt utformede skoler. Fristen må settes til 2030.

Kap. 226, post 21 Særskilde driftsutgifter, anmodning

Blindeforbundet ber Stortinget sikre at NTNU raskt gjenoppretter sitt studietilbud i erfaringsbasert master i syns- og audiopedagogikk.

Utdyping av forslag til merknader og anmodninger Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem

Nedskaleringen av Statped de siste årene har blitt fulgt med stor bekymring av Blindeforbundet. Kuttene rammet ganske raskt tilbudet til synshemmede elever, der vi f.eks. ser at elevkurs ikke lenger tilbys svaksynte elever, og blinde/punkbrukere får et svekket kurstilbud. Samtidig gjør en skolehverdag med utilgjengelige digitale læremidler synshemmede barn enda mer sårbare, med behov for enda mer støtte fra Statped.  

Norges Blindeforbund er derfor glade for at man har videreført og prisjustert nivået for 2023, samt gitt en støtte på kr. 10 millioner til læremiddelarbeidet. Det er imidlertid behov for å øke budsjettet slik at synshemmede elever kan få mer direkte oppføling gjennom egne kurs. Tegnspråkelever får tilbud om å komme på kurs i Statped i flere uker. Et tilsvarende tilbud på minst 2 uker i året bør gis til punktelever for å utvikle ferdigheter i punktskrift, bruk av IKT, mobilitetstrening og øke andre ferdigheter. Det må også være kurs for svaksynte elever. 

I budsjettdokumentene står det blant annet at støtten opprettholdes slik at:
«(…) Statped får gode rammer til å ferdigstille dei faglege omstillingsprosessane i 2024, utan at eit større kutt går ut over tenestetilbodet til målgruppene Statped har ansvar for.» Denne teksten kan tolkes som at støtten er midlertidig, kun under omstillingsprosessen, og Blindeforbundet vil understreke viktigheten av en varig økning av støtte til Statped og en reversering av kuttene.

Nasjonal godkjenningsordning

Barneombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet, har sammen med Blindeforbundet og en rekke andre aktører understreket viktigheten av at dagens digitale læremidler ikke er ekskluderende. Likevel opplever barn med nedsatt syn en ekskluderende skole, der digitale læremidler ikke oppfyller lovpålagte krav til universell utforming. 

Slik situasjonene er i dag, klarer vi ikke å se at en felles støttetjeneste og tjenestekatalog, slik som beskrevet i digitaliseringsstrategien, vil bidra til å sikre at synshemmede elever får universelt utformede digitale læremidler i skolen. Derfor må det på plass en nasjonal godkjenningsordning for å sikre dette.

Kap. 225 Tiltak i grunnskoleopplæringa

Blindeforbundet viser til at man i Hurdalsplattformen går inn for å realisere Veikart skole. For at synshemmede og andre barn skal kunne gå på nærskolen og ha en inkluderende skolehverdag, er det viktig at skolen er universelt utformet.

Kap. 226, post 21 Særskilde driftsutgifter

Blindeforbundet er glade for at kr. 5 millioner fra revidert budsjett videreføres og tildeles NTNU for å videreføre og videreutvikle tilbudet i erfaringsbasert master i syns- og audiopedagogikk. Det er viktig at det utdannes flere synspedagoger for å dekke behovet i skolen.

Så langt vi kan se, har NTNU fremdeles ikke startet opp masterprogrammet i syns- og audiopedagogikk. Det haster å få dette på plass og gi et reelt studietilbud også mens man er i fasen med å videreutvikle studiet.

Oslo, 16.10.22 

Med vennlig hilsen

Norges Blindeforbund

Sverre Fuglerud                                Farah Ramadan

Seksjonsleder                                   Interessepolitisk rådgiver

Universiteter og høyskoler skal gi studentene en utdanning av god kvalitet, utføre forskning på høyt internasjonalt nivå og fremme innovasjon som skaper nye arbeidsplasser og næringer. Pandemien, krig i Europa og en dyrtid har vist at samfunnet må være rustet til å håndtere plutselige og uventede situasjoner og kriser. Det innebærer at vi trenger en kunnskapsberedskap som bygges opp med faglig bredde og fagmiljøer i verdensklasse. Samtidig skal Norge omstille seg. Det krever et næringsliv som er mer forskningsintensivt og at vi bygger ny kompetanse som kan skape nye jobber og løse samfunnets utfordringer på en grønnere og mer effektiv måte. Her er våre innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. Dersom komiteen har behov for ytterligere informasjon, så bistår vi gjerne med det.  

Et stramt kunnskapsbudsjett 

Budsjettforslaget for universitetene og høyskolene (kap. 260.50) legger opp til en realnedgang fra 2023 på 0,7%. I tillegg mister UH-institusjonene nå muligheten til å søke på midler fra HK-dir. Flere av disse ordningene har bidratt med viktige utviklingsmidler på utdanningssiden, selv om UHR har vært kritisk til enkelte av disse ordningene. I realiteten er derfor nedgangen for UH-sektoren større enn 0,7%. Nok en gang har regjeringen lagt seg på et lavere anslag for lønns- og prisvekst enn det SSB og Norges Bank har anslått. UH-institusjonene har fått kutt i sine bevilgninger over mange år. ABE-kuttene fra forrige regjeringen er nå erstattet av mer målrettede kutt. Begge deler er uheldig. Institusjonene forventes å løse stadig flere oppgaver innenfor en stram rammebevilgning. 

Regjeringen faser også ut midlertidige studieplasser og rekrutteringsstillinger gitt i RNB 2020 (Utdanningsløftet), samtidig som de forventer at UH-institusjonene opprettholder aktiviteten innenfor helse- og sosialfag og teknologifag. For UH-institusjonene er det svært krevende å forholde seg til store svingninger i studieplasser. Det tar lang tid å bygge opp fagmiljøer, og institusjonene kan ikke opprettholde studieplasser de ikke har basisfinansiering til. For spesialiserte institusjoner er det dessuten umulig å omprioritere mellom ulike utdanninger, slik regjeringen legger til grunn at institusjonene skal. Utfasingen av disse studieplassene vil dermed svekke utdanningskapasiteten innenfor viktige samfunnsområder. 

Utviklingen i FoU-bevilgningene skriver seg i hovedsak fra økt kontingent til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Regjeringens satsing på kunstig intelligens finansieres ved bruk av prisjusteringsmidler i Forskningsrådet. UHR mener at regjeringen burde være mer ambisiøse i sin satsing på forskning, og spesielt den langsiktige, grunnleggende forskningen. Forskningsrådets budsjettpost for langsiktig, grunnleggende forskning, kap. 285 post 52, har ingen utvikling. Den bør styrkes, og som et minimum følge prisutviklingen. Det vil dessuten være viktig å få på plass en medfinansieringsordning for å sikre økt retur av EU-midler til forskningssatsing i Norge, slik UHR har foreslått i sitt innspill til statsbudsjett for 2024.  

Nytt finansieringssystem for UH-sektoren – stor usikkerhet knyttet til den nye indikatoren for fullføring av studieprogram 

Regjeringen har varslet en rekke endringer i finansieringssystemet for UH-sektoren fra 2025. UHR mener at departementet ikke har beskrevet det nye finansieringssystemet på en tydelig og transparent måte, og dette er svært uheldig. Ett av formålene med endringene er forenkling. UHR vil påpeke at den nye indikatoren for fullføring av studieprogram ikke innebærer en forenkling. Indikatoren er svært vanskelig å forstå slik den er presentert i budsjettet. Regjeringen skriver at den nye indikatoren ikke skal gi disinsentiv for tilbudet av videreutdanning. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan den nye indikatoren skiller seg fra den gamle kandidatindikatoren i så måte, bortsett fra at insentivet nå er knyttet til fullføring på normert tid (og ikke bare fullføring av en grad). 

UHR er av den oppfatning at ønsket om utvikling av flere fleksible studietilbud de siste årene har vært et langt tydeligere styringssignal fra departementet enn ønsket om fullføring på normert tid. Det er svært uheldig at departementet nå tilsynelatende gir insentiver som går på tvers av de politiske signalene. 

UHR vil eventuelt komme tilbake til hvordan de nye studiekategoriene vil slå ut for UH-institusjonene. Det synes imidlertid klart at forslaget vil virke omfordelende mellom institusjonene på sikt, selv om regjeringen sier at det nye finansieringssystemet skal være budsjettnøytralt ved innføringstidspunktet. UHR oppfordrer komiteen til å be om en konsekvensutredning av det nye finansieringssystemet for UH-sektoren, og herunder av hvordan balansen mellom forskning og utdanning påvirkes.  

Studiestøtten må økes ytterligere 

Studentfinansieringen justeres etter forventet konsumprisindeks, men det er ikke tilstrekkelig for at studentene skal få en hverdag med større rom for å konsentrere seg om studiene. Fortsatt vil mange studenter måtte jobbe svært mye for å få endene til å møtes, på bekostning av tid til studier. Det er behov for et betydelig større løft for studentenes økonomi. UHR er positive til tilskuddet til 1650 nye studentboliger i 2024. 

SFU, PKU og NORPART må opprettholdes 

Regjeringen foreslår å avvikle en rekke tilskuddsordninger i HK-dir og overføre midlene til UH-institusjonenes rammebevilgning. HK-dir har forvaltet et mangfold av ulike ordninger. Enkelte av disse ordningene har UH-institusjonene vært kritiske til, for eksempel tilskuddsordningen for fleksibel og desentralisert utdanning. Midler til drift og utvikling av studietilbud bør ligge i institusjonenes rammebevilgning. Det er imidlertid fortsatt behov for nasjonale virkemidler som fremmer kvalitet i utdanning og forskning. Sentre for fremragende utdanning (SFU) er en vellykket nasjonal konkurransearena som har hatt stor effekt på UH-institusjonenes kvalitetsarbeid. En evaluering fra 2020 slo fast at SFU-ordningen blant annet har bidratt til å heve status på utdanning og undervisning1.  

Videre mener UHR at Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) må opprettholdes. Dette er den eneste konkurransearenaen for kunstneriske fag og svært viktig for kvalitetsutviklingen på feltet. Også partnerskapsprogrammet for globale akademisk samarbeid (NORPART) bør opprettholdes som et nasjonalt virkemiddel. Det er ressurskrevende å utvikle samarbeid med institusjoner i andre land, men internasjonalt samarbeid er svært viktig for Norge som kunnskapsnasjon. Da NORPART ble evaluert i 2020, ble det konkludert med at programmet hadde bidratt til å forsterke partnerskap og fremme utdanningskvalitet, spesielt i sør2. UHR vil be Utdannings- og forskningskomiteen om å opprettholde ordningene Sentre for fremragende utdanning (SFU), Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) og NORPART i HK-dir.  

Stipendordningen for studenter utenfor EØS og Sveits  

Det er positivt at det opprettes en stipendordning for studenter fra det globale sør over Utenriksdepartementets budsjett, men UHR vil understreke at denne stipendordningen på ingen måte dekker behovet, hverken i antall eller innretning. Etter at det ble innført studieavgift for studenter utenfor EØS og Sveits, har antall internasjonale studenter gått kraftig ned, mer enn det regjeringen la til grunn. Det er uheldig både for de studentene som går glipp av muligheten til å ta sin utdanning i Norge og for de norske studentene og fagmiljøene i Norge. 

Barneombudet ber regjeringen og de politiske partiene på Stortinget å ha et større barneperspektiv i arbeidet med statsbudsjettet. Plikten til å vurdere barnets beste er grunnlovsfestet, og gjelder også ved budsjettarbeid.[i]

Norge er inne i sin 7. rapportering til FNs barnekomité og skal redegjøre for hvordan barns rettigheter blir ivaretatt. Komiteen har blant annet bedt regjeringen redegjøre for[ii]:

• tiltak for å sikre at barn med funksjonsnedsettelser får pedagogisk psykologisk rådgivning.
• fremdriftsplanen for å fullføre veikart for universell utforming av skolebygg
• tiltak for å bekjempe mobbing og diskriminering i skolen

Barnekomiteen ber staten gjøre en omfattende vurdering av barns budsjettbehov og beskrive hvordan de sikrer tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre barns rettigheter.

Barneombudet ber om økte ressurser til PP-tjenesten (Kapittel 226 post 21)

PP-tjenesten er en avgjørende støttetjeneste i laget rundt barn og unge. Hele 1 av 4 barn i barnehage og skole kan få styrket sin opplæring og utvikling ved hjelp av tjenestens kompetanse.[iii] Den kan for eksempel bidra i arbeidet med:

• tidlig innsats i barnehagen
• tilpasset opplæring i skolen
• spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning
• trygt og godt barnehage- og skolemiljø
• bekymringsfullt skolefravær
• koordinering og tverrfaglig arbeid
• psykisk helsehjelp til barn og unge
• foreldreveiledning

Mangel på kapasitet fører til at barn ikke får hjelpen de trenger

På tross av tjenestens sentrale rolle er den flere steder underbemannet og det er store forskjeller i tjenestenes kapasitet. Åtte av ti ledere i oppgir å ha for lav bemanning for å løse oppgavene. [iv] Dette fører til at barn ikke får nødvendig hjelp, og at tjenesten ikke kan støtte barnehager og skoler. Resultatet kan være dårligere tilpasset opplæring, dårligere skolemiljø og svekket tverrfaglig samarbeid rundt barn.

Det er ikke tilstrekkelig med et kompetanseløft

Det er positivt, men ikke tilstrekkelig, med et kompetanseløft. Det er behov for å møte eksisterende ressursmangel, og økte ressurser til å bygge kompetanse. Erfaring fra forrige kompetanseløft i PP-tjenesten (SEVU PPT), viser at mangel på ressurser i tjenesten bidro til at de ikke deltok i kompetansehevingen.[v] Foreløpig evaluering av Kompetanseløftet peker på at modellen kan forsterke forskjeller fordi ikke alle kommuner har ressurser til å drive utviklingsarbeid.[vi]

Staten har ansvaret for at barns rettigheter blir realisert

Gjennom Meld. 6 (2019-2020) og ny opplæringslov stilles det store forventninger til PP-tjenesten. Det kompenseres imidlertid ikke med økte bevilgninger, og uten tilstrekkelig kunnskap om budsjettbehovet, slik barnekonvensjonen krever. Solberg-regjeringen påpekte selv at PP-tjenestens kapasitet mange steder ser ut til å begrense deres mulighet til å være til stede i barnehage og skole.[vii] Likevel ble ikke tjenesten styrket økonomisk.

Staten har det overordnede ansvaret for at barns rettigheter blir oppfylt. Det er bekymringsfullt dersom myndighetene gir oppgaver til kommunene uten å sikre at de har nødvendige ressurser. Barnekomiteen har understreket at staten under alle omstendigheter er ansvarlig for å sikre full gjennomføring av konvensjonen og må forsikre seg om at lokale myndigheter har de finansielle og menneskelige ressursene som trengs.[viii]

Regjeringen vil styrke kommunesektorens frie midler. FNs barnekomite har imidlertid anbefalt Norge å øremerke midler istedenfor å gi rammetilskudd, for å sikre at midlerne brukes til det tiltenkte formålet.[ix] Vi vil peke på at kommunene står overfor mange oppgaver, og dagens situasjon viser at PP-tjenesten ikke blir prioritert dersom midler ikke øremerkes til dette formålet.

For å sikre en forsvarlig bemanning av PP-tjenesten på sikt mener Barneombudet at statlige myndigheter må få oversikt over kapasiteten i tjenesten. Barnekomiteen har understreket at staten må ha kunnskap budsjettbehovene til barn. Vi ber Stortinget om å be regjeringen om å innhente systematisert kunnskap om kapasitet og budsjettbehov i PP-tjenesten.

Barneombudet anbefaler at komiteen:

• bevilger midler til å styrke kapasiteten i PP-tjenesten. Midlene bør øremerkes.
• anmoder regjeringen om en kartlegging av ressurssituasjonen i PP-tjenesten, som et grunnlag for en forsvarlig budsjettering i årene som kommer.

Barneombudet ber komiteen bevilge midler til universell utforming av skolebygg

Barneombudet mener det er alvorlig at universell utforming av skolebygg nok en gang utelates fra Kunnskapsdepartements budsjettproposisjon. Det er sektormyndigheten som har ansvaret for universell utforming innenfor sin sektor. Innsatsen for universell utforming av skolebygg må styrkes betraktelig.

 Tilgjengelige skolebygg er en forutsetning for å sikre inkluderende utdanning. Likevel utestenges mange barn med funksjonsnedsettelser fra nærskoler som ikke er universelt utformet. Både FNs barnekomite, FNs komite for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og FNs spesialrapportør på feltet funksjonsevne har kritisert Norge for ikke å ha prioritert arbeidet og sørget for økt tilgjengelighet til skolebygg.[x]

Barnekomiteen ber nå staten gi en fremdriftsplan for arbeidet med veikart for universelt utformet nærskole 2030. Barneombudet kan ikke se at staten ligger an til å nå målet i veikartet. Det er behov for tydelige føringer og økte bevilgninger, for at dette arbeidet prioriteres og lar seg realisere i kommunene.

Barneombudet anbefaler at komiteen:

• øremerker 400 millioner kroner i budsjettet for 2024. På sikt bør det innvilges en samlet tilsagnsramme på inntil 2,2 milliarder. Verdien av nyttevirkningene er ansett å overstige kostnaden.[xi]
• anmoder regjeringen om å komme tilbake med en forpliktende fremdriftsplan med tidsfrister og finansiering.

Barneombudet ber komiteen sikre barns rett til trygt og godt skolemiljø

Å oppfylle barns rett til utdanning etter barnekonvensjonens artikkel 29 krever trygge skolemiljøer og en godt tilpasset opplæring. Dessverre ser vi en betydelig økning i elever som opplever seg mobbet på skolen. Dette kan ikke fortsette. Vi ber derfor komiteen sikre at det bevilges nok penger til en skikkelig satsing på elevenes skolemiljø. Det innebærer midler for å implementere kunnskapsbaserte tiltak i ute i kommunene, og til Statsforvalterne for å sikre at de raskt kan behandle den stadig økende mengden antall skolemiljøsaker. 

Med vennlig hilsen 

Barneombudet 

[i] FNs barnekomite generell kommentar nr. 14 (2013) s. 8

[ii] Committee on the Rights of the Child, List of issues prior to submission of the seventh periodic report of Norway (2023) punkt 6a, 26 b, 26d

[iii] 15-25 prosent av barn og unge har behov for særskilt tilrettelegging utover ordinær pedagogisk praksis:Thomas Nordahl mfl. (2018) ref. Haug (2017) 

[iv] Se bla. Barneombudet 2017: «Uten mål og mening?». Barneombudet 2022: «Hvem skal jeg snakke med nå?». Nordlandsforskning rapport nr. 7/2018. Udir.no: oppsummering av tilsyn 2016-2020, Reiling, R. B. og Wendelborg, C. (2015)

[v]Nordlandsforskning rapport nr. 7/2018

[vi] Wendelborg, Gjerustad, Andrews, Caspersen og Smedsrud, Evaluering av Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, Delrapport 1. s. 25, 48 - 51

[vii] Meld. St. 6 (2019–2020) kap. 4

[viii] FNs barnekomite generell kommentar nr. 5 (2003) punkt C

[ix] FNs barnekomités Concluding Observations (4. juli 2018) avsnitt 6 d

[x] FNs komité for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne Concluding observations (7. mai 2019) art. 9 pkt. 16 b, FNs barnekomités Concluding Observations (4. juli 2018) avsn. 23 e.

[xi] Samfunnsøkonomisk analyse av universelt utformet grunnskole i 2030, Oslo Economics-rapport 2018-36. Kostnadene for å realisere veikartet er i rapporten estimert til 2,2 milliarder kroner.

Høringsinnspill fra Vernepleierforbundet 

Innspill høring - Prop. 1 S (2023-2024) Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til Utdanning og forskningskomiteen)

Vernepleierforbundet er en profesjonsorganisasjon i YS. Vernepleiere yter tjenester til mange ulike tjenestemottakere, men personer med utviklingshemming er vernepleieres kjernegruppe.

Vi vil understreke følgende: For personer med utviklingshemming er vernepleierkompetanse en kritisk kompetanse. Det står følgende i formålet til vernepleierutdanningen – «Kandidaten skal ha kompetanse om funksjonsnedsettelser og samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemming. Kandidaten skal ha særlig kompetanse innen miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, helsefremming og helsehjelp. Videre skal kandidaten ha kompetanse om sammensatte behov og utviklingshemming»

Statsbudsjettet 2024 legges det opp til en økning i antall studieplasser i vernepleie. Dette er Vernepleierforbundet positiv til.

Videre er det i budsjettet økt med 500 fagskoleplasser. Dette kan også være en viktig kilde til bedre kompetanse i tjenester til personer med utviklingshemming.

Norge ratifiserte i 2013 FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Konvensjonens har som formål å sikre personer med nedsatt funksjonsevne like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter, samt å bygge ned hindre som vanskeliggjør dette (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2013, s. 5). Brukere av omsorgstjenester skal klare seg mest mulig selv og dette gjelder også utviklingshemmede. Personer med utviklingshemming skal få leve aktive liv i egen bolig med tilgang til arbeidslivet, dagsenterplasser og utdanning.

Det er mange fagområder og profesjoner som er nyttige inn i tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming, men det er først og fremst vernepleierfaget som må være det bærende fagområde. Vernepleie blir dermed utgangspunktet for flerfaglighet og tverrfaglighet i tjenestene til personer med utviklingshemming.

Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, utarbeidet en nasjonal veileder for helse- og omsorgstjenestene til utviklingshemmede (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017, s. 13). Den nasjonale veilederen, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming kom juni 2021 (helsedirektoratet.no).

Skal kommunene makte å imøtekomme kravene/anbefalingene i denne veilederen trengs det et massivt kompetanseløft innen dette området av helse og omsorgssektoren i kommunene.

For å imøtekomme behovet for høyere kompetanse i tjenester bør det iverksettes ulike tiltak.

• Økning av studieplasser for bachelorutdanning i vernepleie – årlig vekst på 10% er realistisk og nødvendig. Regjeringen har i budsjettet lagt opp til en vekst i 2024.
• Flere fagarbeidere som gjennomfører spisset fagskoleutdanning.
• Flere uten formell kompetanse som gjennomfører grunnutdanning.

Kommentarer til noen områder Regjeringen har satset på i sitt fremlagte budsjett for 2024

• 104 millionar kroner til helse- og omsorgsforsking i kommunane. Dette er bra, og det er viktig at forskning på helse og livskår for personer med utviklingshemming får sin rettmessige andel av denne forskingen.
• Økning på 500 studieplasser i fagskolen. Dette er bra. Vi håper det er et mål for komiteen å i noen grad styre, påvirke bruken av disse plassene. De kommunale tjenestene til personer med utviklingshemming er av de områdene med lavest kompetanse. Dette forsterkes ved at det nå bli lenger og lenger siden utdanningen «Hjelpleier i vernepleie» ble avsluttet (reform 94). Etter dette så har kompetansen hos ansatte i tjenestene til personer med utviklingshemming gått nedover. Helsefagarbeidere har for liten kunnskap om disse tjenestemottakeren – vi må benytte muligheten til å spisse kompetansen hos den største faglærte yrkesgruppen i disse tjenestene – helsefagarbeidere, men også barne- og ungdomsarbeidere og aktivitører. Mange fagskoler har etablert slike fagskoletilbud, men dette burde minst finnes i hvert fylke. Det ville vært med på å øke kompetansen og derigjennom gi bedre livskvalitet til de som mottar tjenester.

Vi ser frem til å bidra til best mulig løsninger for mest mulig kompetanse og derigjennom best mulig  livskalitet for de som mottar tjenester.

Vernepleierforbundet

Bjørn Harald Iversen (leder)

 Utvide tilskuddordningen for veiledning av nyutdannede lærere (Kap 226, post 61)

• Lovfeste retten til veiledning av nyutdannede lærere
• Tilskuddsordningen for veiledning av nyutdannede lærere må utvides slik at denne også gjelder lærere i barnehagen og videregående opplæring.

Pedagogstudentene mener det er positivt at grunnskoler kan få støtte for å dekke kostnader tilknyttet veiledning av nyutdannede lærere. Siden det ble fattet et Stortingsvedtak i 2017 har det vært et pågående arbeid med å sikre alle nyutdannede lærere rett til veiledning, og i NOU 2022: 13 anbefaler Utvalget for etter- og videreutdanning i barnehage og skole at det skal være en rett til veiledning for nyutdannede lærere.

Utvalget anslår kostnadene for en rett til et introduksjonsår er 360 millioner kroner årlig, basert på en årsverkskostnad på 600 000 kroner for nyutdannede lærere. Dette mener Pedagogstudentene er viktig prioriteres i kommende budsjett.

Finansiering av lærerutdanningene (Kapittel 260)

• Heve kvaliteten i lærerutdanningene, utdanningsinstitusjonene mangler rundt 600 millioner for å sikre kvalitet i lærerutdanningene.

Pedagogstudentene har over lang tid uttrykt stor bekymring over finansieringen av lærerutdanningene. Dagens lærerutdanninger melder om høye praksiskostnader som går på bekostning av øvrig undervisning og oppfølging av studentene. I forslaget til statsbudsjett har man ikke hensyntatt kostnadene knyttet til praksis i lærerutdanningene. Vi har forståelse for at det er utfordrende å gjøre noe med tilskuddene til lærerutdanningene når endringer i finansieringsmodellen til høyere utdanning skal komme i 2025. Men ingen tiltak i årets budsjett betyr enda et år med manglende kvalitet i lærerutdanningene og antakeligvis høyt frafall blant lærerstudenter.

De overnevnte tiltakene mener vi er viktig for å sikre at færrest mulig faller fra lærerutdanningene, og at flest mulig trer ut i barnehager og skoler. Dette vil være viktige tiltak som kan bidra til å motarbeide synkende søkertall og sikre nok lærere i skoler og barnehager over hele landet.

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) jobber for et kunnskapssamfunn der alle har tilgang til god faglitteratur, og har følgende innspill til statsbudsjettet 2024: 

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa 

Fagfornyelsen (kap. 226 post 21)  
NFFO er bekymret for gjennomføringen av fagfornyelsen, og at bevilgningene til læremidler i forbindelse med fagfornyelsen er utilstrekkelig. Kunnskapsdepartementet peker i statsbudsjettet for 2023 på at de siste års pandemi har ført til vanskeligheter med å forberede innføring av de nye læreplanene, og at kommune prioriterte innkjøp av digitale læremidler fremfor fysiske læremidler. Samtidig viser undersøkelser Utdanningsforbundet har gjort at lærere tilbringer mye tid i kopirommet for å gi elevene tilgang til nye læremidler som kommunene ikke har hatt tilstrekkelig økonomi til å kjøpe inn, og foreldre og lærere landet rundt har engasjert seg fordi de opplever at barnas læringsutbytte blir mindre på grunn av læremiddelsituasjonen.  

NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har, på oppdrag for NFFO, gjort en gjennomgang av læremiddelsituasjonen i Norge. Undersøkelsen viser at 19 prosent av skolelederne melder om at elevene ikke har oppdaterte læremidler i alle fag, og at fysiske lærebøker er betydelig nedprioritert i norsk skole. Hovedgrunnen til manglende innkjøp er kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske situasjon. I tillegg er det varierende i hvilken grad lærerne involveres i valg av læremidler, og i hvilken grad vurderingen av læremidlenes kvalitet finner sted. 

NFFO anerkjenner at regjeringen har sett behovet for fysiske lærebøker i grunnskolen, og bevilget 115 millioner kroner til dette formålet. Deler man imidlertid den bevilgede summen på antall elever, utgjør dette ca. 181 kroner per elev. Dette tilsvarer brøkdelen av prisen for en lærebok. NFFO mener at det nå må settes i gang en omfattende gjennomgang av læremiddelsituasjonen i grunn- og videregående skole, og bevilges tilstrekkelig med midler til at alle elever har tilgang til oppdaterte læremidler og lærebøker i alle fag. 

NFFO ber om at: 

• læremiddelsituasjonen i grunnskolen og den videregående skolen må gjennomgås, og at det må settes av ekstrabevilgninger til innkjøp av oppdaterte læremidler der det er behov for det 
  
  

Lesestimulering og tilskudd til folke- og skolebibliotek (kap. 226 post 21)  
NFFO er glade for at regjeringen ønsker å satse på lesing, men mener satsingen som er skissert i årets budsjett er marginal. Totalt avsettes 25 millioner til kompetanseheving for lærere, 17,5 millioner kroner skal gå til kompetansetiltak for lærerne, 5 millioner til økt støtte til skolebibliotekene og 2,5 millioner til leselysttiltak i skolen. I tillegg bevilges 7 millioner kroner til innkjøp av bøker via Norsk kulturfond over Kulturdepartementets budsjett. Til sammenligning har den svenske regjeringen bevilget 2 milliarder svenske kroner i sin lesesatsing. Dette innebærer en satsing på bemannede skolebibliotek, innkjøp av bøker til skolene, satsing på lese- og skriveutvikling og en økt avsetning til det Svenska barnboksinstitutet. NFFO mener at dersom regjeringen mener alvor med sin satsing på lesing, må det settes av betydelig mer midler, både på kort og lang sikt. 

Skolebibliotekene er mange barns første møte med litteratur, og spiller en viktig rolle i å bidra til å skape leseglede og leseferdigheter blant både barn og unge. Kvaliteten på skolebibliotekene er i dag svært varierende, og NFFO mener at elevene må sikres lik tilgang til skolebibliotek, og at fagutdannede bibliotekarer må være hovedregelen for å sikre at bøkene finner vei til leserne. Det er behov for en vedvarende satsing på skolebibliotekene, både fra Kunnskapsdepartementets- og Kultur- og likestillingsdokumentets side. 

Lesing og litteratur utvikler og bevarer språket, gir kunnskap, nye tanker, er sosialt utjevnende og skaper forståelse og empati. NFFO mener det er et behov for en styrking av det samlede kunnskapsgrunnlaget om lesingens betydning og status i det norske samfunnet. Det må gjøres en grundig utredning i form av en NOU, som må få i oppdrag å samle og systematisere statistikk, forskning og rapporter for å gi bedre kunnskap om lesingens og litteraturens status og økonomi.  

 NFFO ber om at: 

• det må bevilges 5 millioner kroner til en ytterligere styrking av skolebibliotekene gjennom Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning, og beløpet bør trappes gradvis opp i de kommende årene 
• innkjøpsordningen for skolebibliotek, som finansieres over Kulturdepartementets budsjett, må få en økning på ytterligere 13 millioner kroner, i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad for 2024 
• det må bevilges 10 millioner kroner til en NOU om lesing, som skal gi kunnskap om lesingen og litteraturens status i Norge. Denne utredningen må være tverrsektoriell 
  
  

Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høgare utdanning   

Lærebokordningen for høyere utdanning (kap. 272 post 52)  
Lærebokordningen, som nå er lagt under det nye HK-dir, er helt avgjørende for at forskere og forlag skal kunne skrive og utgi norskspråklig pensum i flest mulige fag. Ordningen er et konkret tiltak, som sørger for et tilfang av pensum på norsk, og bevaring og videreutvikling av norsk fagspråk. NFFO mener at anbefalingene i handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia, Frå ord til handling, må følges opp, og at lærebokordningen bør videreutvikles og vurderes styrket. Blant annet bør det etter NFFOs syn innføres et forfatterhonorar i ordningen, den bør inkludere oversettelser av fagbøker til norsk og den bør likestille støtte til pensumbøker på alle nivåer i utdanningsløpet. I tillegg bør avsetningene til ordningen øremerkes i budsjettet. 

NFFO ber om at: 

• støtten til lærebokordningen bør øremerkes, og ordningen bør videreutvikles til å bli et virkemiddel som har som ambisjon at studenter skal ha tilgang på lærebøker i norsk i flest mulig fag. I et slikt arbeid bør avsetningen økes kraftig, og i første omgang opprettholdes på 10 millioner kroner 

Sex og Politikk takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til Statsbudsjettet for kunnskapssektoren 2024. Som den største aktøren på seksualitetsundervisningsfeltet ser vi med bekymring på at støtten til dette arbeidet, når man ser helse og kunnskapsbudsjettene under ett, har blitt kraftig redusert siden 2022. Det er ingen tegn i budsjettet for 2024 at dette prioriteres opp. Det nye læreplanverket, LK20, legger til rette for god og helhetlig seksualitetsundervisning, og nevner eksplisitt viktigheten av å lære om respekt, grenser og mellommenneskelige relasjoner. Tre år etter innføringen hadde Sex og Politikk forventet en prioritering av dette feltet.  

Kuttet fra i fjor og det foreslåtte budsjettet betyr i praksis en nedprioritering av barn og unges mulighet til å kunne få god kunnskap om seksualitet, kropp, grenser og relasjoner. Vi er glade for at viktigheten av seksualitetsundervisning har bred forankring i Stortinget, og vi håper derfor at denne nedprioriteringen ikke blir resultatet også for 2024.  

For skoleåret 2022/23 meldte 5285 undervisere ved 1.357 skoler at de skulle bruke Sex og Politikk sitt materiell Uke 6 for å undervise 437 064 elever i grunnskolen. Dette er en kraftig økning fra 2021-22, da 3218 undervisere ved 1.396 skoler rapporterte at de skulle undervise 234 292 elever. Siden Sex og Politikk startet vårt seksualitetsundervisningsarbeid for over 13 år siden har vi jobbet målrettet for å nå ut til skoler i hele landet, inkludert alt materiell på bokmål, nynorsk og nordsamisk og en særlig innsats mot fylker som har scoret lavt på våre statistikker. Dette har gitt resultat. I skoleåret 2021/22 var for første gang over 40% av skolene påmeldt i alle fylkene. For 2022/23 ser det ut til at underviserne selv har blitt promotører, ved at flere undervisere per skole nå melder seg på for å bruke materiellet. Dette er en veldig gledelig utvikling og viser at materiellet brukes og er ønsket. For at både denne trenden skal fortsette, og at enda flere barn og unge skal få seksualitetsundervisning må innsatsen styrkes mot fylker, kommuner og skoler hvor seksualitetsundervisning ikke står like sterkt. Dette krever målrettet og styrket innsats over tid, og det er ressurskrevende.  

Seksualitetsundervisning er ferskvare. Det er ikke som et mattestykke der svaret var det samme for 50 år siden. For at undervisningen skal være relevant og tilpasset den virkeligheten barn og unge møter må den hele tiden oppdateres og utvikles. Dette er viktig for Sex og Politikk og derfor arrangerer vi en kampanjeuke hvert å med et relevant tema, valgt i samarbeid med lærerne. I 2024 blir temaet “Kropp, myter og misforståelser”, i 2023 var temaet “Samtykke”. Vi inngår også samarbeid med andre aktører, slik som Minotenk, kunst og kulturinstitusjoner og filmutviklere for å tilby mangfoldige ressurser. Dette er mulig fordi vi har en grunnkompetanse på å utvikle materiell, tilrettelegge til læringsmål og vi kjenner skolesektoren godt. Slik kompetanse er vanskelig å opparbeide seg og holde på gjennom enkeltstående prosjektstøtte. 

Årets Ungdata-undersøkelse lansert under Arendalsuka viser høye tall på seksuelle krenkelser og vold. Hele 39 prosent av jentene og 11 prosent av guttene har opplevd seksuell vold. Over 80% av disse er begått av jevnaldrende. En stor gruppe unge mennesker har opplevd seksuelle overtramp i løpet av formative år. Dette er en periode i livet som skal være preget av utforsking og glede. Sex og Politikk håper utdanningskomiteen vil stå sammen med oss og andre aktører på seksualitetsundervisningsfeltet, og sikre at ungdommer lærer seg bedre relasjonelle ferdigheter, slik at de kan ivareta egne og andres grenser. 

I tidligere år har hovedbevilgningen til vårt arbeid med seksualitetsundervisning vært finansiert av Helsedirektoratet. I vårt tilsagnsbrev fra Helsedirektoratet for 2023 blei bevilgningen halvert. Dette begrunner de med at de nye læreplanene gir sterkere føringer for seksualitetsundervisning i skolen enn tidligere, og at det derfor er naturlig at denne kostnaden bæres av Kunnskapsdepartementet. Bevilgningen fra Helsedirektoratet er redusert fra 2 500 000 i 2022, til 1 300 000 for 2023. Dette resulterte i oppsigelser og reduksjon i vårt arbeid ut mot kommuner og skoler. Bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet ble i perioden kun inflasjonsjustert fra 2022 til 2023, fra 600 000 til kr 631 000.  

For 2024 er det foreslått en endring i tildelingsordningen ved å gjøre ordningen bevilgningen ligger under til en søkbar ordning med mulighet for en 3-årig støtte som skal tre i kraft i juli 2024. Alle aktører er lagt inn med en halvårlig bevilgning på samme nivå som 2023. Sex og Politikk forstår argumentasjonen med at en søkbar ordning kan virke mer rettferdig og åpen. Samtidig er dette med på å gjøre arbeidet ustabilt og usikkert da prioriteringer kan endres fra år til år i tillegg til merarbeid for utarbeidelse av søknader tilpasset prioriteringene. Sex og Politikk bygger vår ekspertise på lang erfaring og tett samarbeid med vår danske søskenorganisasjon som har drevet med seksualitetsundervisningsmateriellet Uge 6 i snart 20 år, i tillegg til andre nasjonale og internasjonale aktører. Danske Sex og Samfund mottar til sammenligning mer enn 10 millioner kroner per år. Sex og Politikk trenger rundt 5 000 0000 nok for å kunne opprettholde og videreutvikle et kvalitetsarbeid og sikre at seksualitetsundervisning blir ivaretatt på alle skoler i hele landet, særlig der hvor undervisere strever eller dette temaet ikke prioriteres. Her kreves ekstra innsats.  

Stabile inntektskilder i form av grunnstøtte i statsbudsjettet er viktig for Sex og Politikk. Med forankringen i LK20 er det naturlig at dette prioriteres i Kunnskapsdepartementets budsjett. Seksualitetsundervisning er ferskvare, som krever kontinuerlig revidering for å være relevant i henhold til gjeldene lovverk og læreplan, og ikke minst for unges liv. Vi må også sikre kontinuitet og stabilitet i organisasjonen, så vi kan oppdatere og utvikle undervisningsmateriellet. Å årlig søke tilskuddsmidler skaper stor usikkerhet i organisasjonen, og leder til ustabilitet.   

Sex og Politikk vil be Stortinget sørge for at arbeidet for kunnskapsbasert og tilpasset seksualitetsundervisning får en bevilgning som matcher behov og ønsker fra sektoren.  

Sex og Politikk ber Utdanningskomiteen om å revidere tilskuddet under Kap. 225, post 75 

• Øke grunnbevilgningen til Sex og Politikk til 2 000 000 nok  

NHO Reiselivs innspill Kunnskapsdepartementets budsjett 2024                                     12.10.2023 
 
NHO Reiseliv takker for muligheten til å komme med innspill til neste års budsjett. Vi er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3.700 medlemsbedrifter. NHO Reiseliv er tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som er den største interesseorganisasjonen i Norge, og vi arbeider for å sikre våre medlemmer arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker reiselivsnæringen, herunder kompetanseheving blant egne medlemmer.  
 
Våre hovedmomenter til kunnskapsdepartementets budsjett er:  
• Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling bør videreføres og styrkes med 100 millioner kroner 
• Lærlingtilskuddet bør prisjusteres fullt ut 
• Målet om etableringen av 500 nye fagskoleplasser bør dobles 
• Tilskuddsordningen til en mer praktisk grunnskole bør økes  
 
Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling  
Treparts bransjeprogram i Kompetanseprogrammet, og bransjeprogrammet for reiseliv ble etablert som et strakstiltak etter utbruddet av covid-19 våren 2020. Bransjeprogrammet for reiseliv ble raskt meget populært, og har gjennom perioden tilbudt flere titalls kurs av formell og uformell art på ulike nivåer: fagbrev, fagskole- og universitets- og høyskolenivå. Flere tusen reiselivsansatte har deltatt på kurs i løpet av pandemien.  
 
NHO Reiseliv mener det er positivt at regjeringen viderefører treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling i forslag til statsbudsjett 2024 gjennom kapittel 257, post 70. Vi vi er derimot misfornøyde med at regjeringen ikke velger å satse tyngre på bransjeprogrammene – også på bransjeprogrammer som har blitt avviklet.  

Reiselivet merker fremdeles etterdønningene av pandemien knyttet til bemanningen, med blant annet store utskiftninger av ansatte i næringen. NHO Reiseliv mener myndighetene bør ta en større del av kostnadene forbundet med kompetansehevingstiltak og livslang læring. Evalueringen av bransjeprogrammene, viser til gode resultater og at kursene/utdanningene har møtt behovene i næringen. 

NHO Reiseliv foreslår derfor å øke kapittel 257, post 70 med 100 millioner kroner, slik at langt flere avviklete bransjeprogrammer kan gjeninnføres.  

 
Tilskuddet til lærebedrifter må oppjusteres  
Regjeringen foreslår å prisjustere tilskuddet til lærebedrifter, men ikke fullt ut. Etter en oppjustering på lærlingtilskudd I på drøye 2 prosent fra 2022 til 2023, mener vi tilskuddet nå må oppjusteres i tråd med prisveksten i samfunnet for øvrig. Regjeringen mener at reduksjonen i lærlingtilskuddet må ses i sammenheng med økningen av tilskuddet til fylkeskommunene for å kvalifisere og formidle flere til læreplass. Frittstående lærebedrifter og opplæringskontorer er en avgjørende aktør i nettopp det å kvalifisere og formidle til læreplass, og denne jobben har vært mer krevende gjennom og etter pandemien. Dette skyldes i stor grad at elevene har hatt mindre praksis (yrkesfaglig fordypning) enn vanlig, og at læretiden for mange har vært mer uforutsigbar.  
 
NHO Reiseliv foreslår at lærlingtilskuddet prisjusteres full ut, og at det innsparte beløpet på 66 millioner kroner tilbakeføres tilskuddet til lærebedrifter. Beløpet kan trekkes fra bevilgningen på 485 millioner kroner regjeringen har satt av skal "gå til tiltak for å kvalifisere og formidle flere til læreplass" med begrunnelsen nevnt ovenfor. 

Mål om opprettelse av 500 nye fagskoleplasser bør dobles  
NHO Reiseliv støtter regjeringens ambisjoner for høyere yrkesfaglig gjennom opprettelsen av 500 nye studieplasser gjennom kapittel 240, post 60. Samtidig mener vi at opptappingen er for defensiv og ikke skjer raskt nok. NHO Reiseliv mener målet om nye fagskoleplasser bør dobles. Slik sikrer vi opprettelse av studieplasser innen andre fagretninger enn de regjeringen prioriterer i neste års statsbudsjett: Tekniske fag, helse og velferdsfag og på områder som er som er avgjørende for det grønne skiftet,  

Høyere yrkesfaglig utdanning trekkes fram som det viktigste utdanningsnivået etter yrkesfaglig videregående skole blant NHO Reiselivs medlemmer. Det blir derfor viktig å sikre både moduliserte fagskoleutdanninger som enkelt kan kombineres med jobb, og standardutdanninger på fagskolenivå framover. Ved å få flere relevante og gode fagskoletilbud, vil det gjøre det mer attraktivt å velge et yrkesfaglig utdanningsprogram; både blant elever, foresatte og karriereveiledere. Dette vil stå i kontrast til dagens situasjon, der yrkesfag blir sett på som en karrieremessig blindvei.  
 
NHO Reiseliv foreslår at beløpet til opprettelse av nye fagskoleplasser økes til 46 millioner kroner. 
 
Tilskuddsordning til en mer praktisk skole  
For å bidra til å holde motivasjonen blant elevene oppe, er det det avgjørende at elevene gjennom hele grunnskolen får jobbe mer praktisk, og at de praktisk- estetiske fagene utnyttes fullt ut.  

At elevene i mat og helse får jobbe med riktig utstyr og gode råvarer, og faglærte lærere, vil bety mye for læringsutbytte til den enkelte elev, samtidig som det kan bety mye for rekrutteringen til mat- og måltidsbransjen. Gjennom våre nettverk får vi riktignok ofte tilbakemeldinger om at mat og helse, og de andre praktiske fagene ofte blir nedprioriterte ved den enkelte skole. Derfor er det positivt at regjeringen foreslår en tilskuddsordning som fører til at skolene kan prioritere de praktisk-estetiske fagene.  
 
Samtidig frykter NHO Reiseliv beløpet regjeringen foreslår, blir for lite når en fordeler beløpet på antall skoler (ca. 2.700 skoler) og antall praktiske og estetiske fag (mat og helse, musikk, kunst og håndverk). Regjeringens forslag til fordelingsnøkkel vil heller ikke bøte på beløpet.  
 

Med hilsen NHO Reiseliv 

Kompetanseforbundet takker for muligheten til å delta på høringen i utdannings- og forskningskomiteen. Nedenfor følger i tillegg skriftlig innspill som utdyper det vi ønsker å rette fokus på.

Studieforbundene i KD med tilhørende fagskoler er en viktig del av utdanningssystemet for å nå ut til voksne i ulike livssituasjoner. Vi håper Stortinget vil bidra til å gi oss en forsterket mulighet til å fylle rollen i enda større omfang enn vi er gitt rammer til så langt. I en tid hvor arbeidslivet etterlyser flere kompetente hender bør det være ganske paradoksalt at man ikke har en sterkere satsing på å nå ut til de om lag 600.000 voksne som i dag står utenfor utdanning og arbeid. I tillegg vet vi at tett på 600.000 voksne mangler fullført videregående opplæring. Med stadig mer spesialisering, krav som følger av grønn omstilling og digitalisering/automasjon innenfor en rekke yrkesgrupper er det helt nødvendig å se hele bredden i utdanningssystemet om man skal nå ut til disse ulike gruppene. Vi støtter strategiene som legges opp til i Utsynsmeldingen og Stortingets oppfølging av denne, samt de gjennomførte og varslede satsingene på Fagskolesektoren. Dette tror vi er viktig for de store lange linjene i utdanningspolitikken og tilgangen på kvalifiserte hender. Samtidig er det viktig å erkjenne at mange voksne ikke vil finne frem til denne typen utdanninger, eller som føler at disse ikke treffer behovet i sin hverdag. Mange har variert erfaring med utdanning og har behov for tilrettelagt oppfølging og praksisrelevant opplæring som gir mestringsfølelse.

Kompetanseforbundet, med våre studieforbund i KD, vil kunne være et viktig verktøy i regjeringens og Stortingets satsing på å nå ut til disse gruppene og bidra til «livslang læring» i hele arbeidslivet.  Vi ønsker i dette innspillet rette oppmerksomheten rundt satsinger som vil øke gjennomføringen i videregående opplæring, redusere utenforskapet og styrke omstillingsevnen i arbeidslivet.

En satsing på arbeidslivsrettet etterutdanning

Studieforbundene i Kunnskapsdepartementet har store muligheter til å være komplementær og utfylle et viktig rom i utdanningssystemet, slik at man lettere når visjonen om «livslang læring» for alle, ikke bare de som finner veien til en videregående skole, fagskole eller UH-institusjon. Det beste opplæringsstedet for mange voksne er arbeidsplassen. Vi har en unik organisering gjennom samarbeidet med våre medlemsorganisasjoner som tilsvarer tilnærmet alle forbund i arbeidslivet og dermed tilnærmet hele det organiserte arbeidslivet. Det er viktig å være kjent med at de fleste fagforbund og profesjonsorganisasjoner er tilknyttet studieforbundene under KD, og er viktige tilbydere av kompetanseutvikling. Arbeidslivet trenger stadig kompetansepåfyll i form av etterutdanning og kortere videreutdanninger. Studieforbundene med tilhørende medlemsorganisasjoner kjenner kompetansebehovene til ulike bransjer og yrker, og er en ressurs som det i mye større grad bør satses på dersom Norge skal nå ut til de som mangler utdanning, og som har svak tilknytning til arbeidslivet. I tillegg tilbyr vi viktig kompetansepåfyll til arbeidstakere på alle utdanningsnivå slik at vi som samfunn står sterkere i møte med omstillingsbehovene landet har. Våre organisasjoner jobber ideelt for sine yrkesgrupper og samfunnsområder, og dekker kompetanseområder som ikke leveres av UH-sektoren eller fagskolesektoren. Vi er derfor et viktig supplement i utdanningssystemet. I tillegg har vi bygget opp en infrastruktur og organiseringsform som gjør at vi kan levere opplæringstilbud i hele landet til høy kvalitet, på lag med arbeidslivets behov og med skreddersøm for den enkelte.

Kompetanseforbundet ber derfor Stortinget om å finne rom i budsjettet til en egen satsing for studieforbundene i KD og hvor midlene øremerkes til kompetanseheving og inkludering i arbeidslivet. Dette vil være målrettede ressurser som settes oss i stand til å bidra til at flere voksne eksempelvis får mulighet til fagbrev eller arbeidslivsrettede etterutdanningstilbud. Dette vil for mange være en nøkkelkompetanse som fører til en sterkere tilknytting til arbeidslivet og som vil kunne utgjøre en viktig forskjell for mange. Oppfølging og innretting av en slik satsing opp mot satsingsområdene vil kunne ivaretas i dialog med KD og HK-dir for kontroll og rapportering. Dette er systemer som allerede langt på vei er på plass innenfor dagens ordning.

Vi ber derfor om en målrettet satsing under kapittel 254 og som trappes gradvis opp. For oppstartsåret 2024 ser vi for oss at det kan settes av 10 millioner kroner til dette formålet.

Kompetanseprogrammet, kapittel 257

Behovene for kompetanseheving i arbeidslivet stort. I tillegg er mulighetene for å hindre utenforskap bedre nå med lav arbeidsledighet. Vi vil derfor trekke frem den store oversøkingen i Kompetansepluss arbeid og peke på at dette betyr at mange voksne ikke får tilgang på et svært viktig opplæringstilbud. I 2023 har søkningen så langt vært på over 210 millioner kroner til Kompetansepluss Arbeid, men tildelingene kun har vært 87 millioner. Opplæring i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen bidrar til sterkere tilknytning til arbeidslivet. Dette er også tiltak som bidrar til å stille den enkelte bedre rustet for konjunkturer eller endringer i arbeidsmarkedet, og er ofte en inngangsport til videre etter- og videreutdanning. Når søkningen til denne ordningen er langt høyere enn avsatte midler, bør dette vekke bekymring i Stortinget hva gjelder samfunnets oppfølging av en gruppe voksne som er særlig utsatt for utstøting i arbeidslivet.

Vi ber derfor om at post 70, herunder Kompetansepluss Arbeid, økes med 100 millioner kroner.

Desentralisert kompetanseheving (DeKomp), kapittel 226, post 21

Vi vil påpeke svakheter ved dagens ordning da den i stor grad utelukker kurstilbydere utenfor UH-sektoren, til tross for at kursene som tilbys ikke innpasses i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Studieforbundene under KD leverer i dag etterutdanningstilbud til oppvekstsektoren til mange kommuner som har økonomisk mulighet til dette på siden av DeKomp-finansieringen. Med stram kommuneøkonomi er det imidlertid mange etterspurte kurs som ikke blir igangsatt, selv om behovet er der, siden de er utenfor DeKomp. Vi vil påpeke at UH-sektoren ikke bør være enerådende på dette feltet når oppvekstsektorens ulike institusjoner og kommuner ønsker en større bredde i tilbudene som leveres. Det er vår oppfatning at fagskoler og studieforbund bør inngå i DeKomp-ordningen og at det bør være opp til kommunene å definere hvem de skal samarbeide med i søknad om midler til statsforvalteren. Det er vår oppfatning at dette vil styrke kvalitet og innhold i ordningen som helhet, når kommunene står friere til å velge samarbeidsparter på dette feltet.

Fagskoler, kapittel 240 og 241

Vi vil uttrykke støtte til styrkingen med 500 nye studieplasser. Samtidig er etterspørselen etter høyere yrkesfaglig utdanning gjennom fagskolesektoren høy. Vi vil derfor trekke frem tidligere lovnader om 1000 nye studieplasser årlig og ber derfor Stortinget i det videre arbeidet prioritere flere studieplasser til yrkesfaglig høyere utdanning.

Vi ber derfor Stortinget om å bevilge ytterligere 500 studieplasser til Fagskolene for 2024.

Skolebibliotek

Regjeringen foreslår en økning på 5 mill. kr til Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning for skolebibliotek og lesestimulering til totalt 30 mill. kr for 2024.

• Norsk Bibliotekforening foreslår at tilskuddsordningen dobles og økes til 60 mill. kr for 2024.

Til tross for forskning som viser at gode skolebibliotek bidrar til elevers læring, ble ikke skolebibliotek sikret i ny Opplæringslov. Man fortsetter som før, selv om loven ikke sikrer elever et likt tilbud. Nå har Stortinget muligheten til likevel å bidra positivt. 

Elever leser mer når skolebibliotek får ekstra midler, konkluderer evalueringen som er gjort av Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning. Evalueringen (Evaluering-av-tilskudd-til-skolebibliotek.pdf (oxfordresearch.no) som er gjort av Oxford Research konkluderer med at tilskuddsordningen fungerer etter hensikten.

Prosjektmidlene har bidratt til at elever leser mer, og at flere elever leser. Flere elever bruker skolebiblioteket og blir kjent med ulik litteratur. Også lærere bruker biblioteket i undervisningen på nye måter og i større omfang, og bibliotekene benyttes i flere fag enn tidligere. Til sammen bidrar det til at skolebibliotekene styrkes som arena for lesing og læring. Kommunene ser ut til å forsterke egen satsing på skolebibliotek som følge av tilskuddet. Ordningen har skapt engasjement og begeistring rundt skolebibliotekets rolle og funksjon i skolen. 

Tilskuddsordningen styrker dessverre ikke alle skoler. Tilskuddene kommer som oftest til de skoler som allerede har et apparat på plass, mens ordningen ikke blir brukt av kommuner som ikke har et fungerende skolebibliotek. Ordningen fungerer dermed ikke utjevnende, og når ikke de skoler eller elever som kanskje trenger det mest. I Sverige er det nå bevilget 1,8 milliarder til skolebibliotek. Det skal i hovedsak gå til bemanning, nettopp fordi man vet at bemanning er det som gir mest uttelling. I Sverige tenker man langsiktig og systematisk når det gjelder lesestimulering. 60 mill. kr til Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning er en start. 

I forbindelse med ny leselyststrategi foreslår regjeringen 17,5 mill. kr for å øke leseferdigheter og lesemotivasjon blant barn og unge. I pressemeldingen står det at dette skal gå til kompetansetiltak for lærere.

• Norsk Bibliotekforening foreslår at midlene går til utdanning av og kompetanseheving for skolebibliotekarer. 

Evalueringen fra Oxford Research viser også til kompetansehevende tiltak for skolebibliotekarer fungerer godt. Kompetansen som tilføres, endrer måten kommunen/skolen forholder seg skolebiblioteket på. Økt åpningstid og hevet aktivitetsnivå på skolebiblioteket motiverer lærere til å bruke biblioteket oftere i undervisningen. Samtidig bidrar tilførsel av kompetanse til at skolebiblioteket blir oftere brukt som fysisk læringsarena. Vi viser igjen til Sverige hvor satsingen skal sikre alle elever betjente skolebibliotek, nettopp fordi skolebibliotekarer utgjør en forskjell. Universitetet i Agder har både en bachelorgrad og videreutdanningstilbud for skolebibliotekarer. Midler til studieplasser og stipend vil øke kompetansen på faget og bidra til bedre skolebibliotek til elevene.   

Tilskuddsordninger til lesestimulering og lesemotivasjon bør gå til tiltak vi vet fungerer.

Med vennlig hilsen

Norsk Bibliotekforening

Vidar Lund

leder

NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR) takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2024. SPoR representerer sykepleiere og spesialsykepleiere innen fagfeltet psykisk helse, rus og avhengighet, som strekker seg fra barn og unge til voksne og eldre innen både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Sykepleiere og spesialsykepleiere er den største faggruppen i både psykisk helsevern og i kommunale psykisk helse- og rustjenester

Politiske prioriteringer

Til tross for politiske prioritering og at regjeringen fremmer en storsatsning på psykisk helse, rus og avhengighet fremkommer ikke dette i budsjettprioriteringene i kapittel 260.  Over lang tid er psykisk helse, rus og avhengighet fremdeles et tjenestefelt som står overfor store utfordringer. Utredninger og tilsynsrapporter viser til dels alvorlig svikt i tjenestetilbudet. Svikten berører tilgjengelighet, kvalitet, pasientsikkerhet, organisering og prioritering. Det er tverrpolitisk enighet om styrking innen psykisk helse og rus, det har det vært i mange år  – også når det kommer til kompetanse, men konkrete tiltak og virkemidler mangler. Kompetanse koster. Forrige nasjonal helse og sykehusplan (forrige regjering), og dagens regjering har fastsatt Master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet. Men denne er uten prioriterte virkemidler. Vi vet at kompetanse ikke kommer av seg selv, det må prioriteres, og politikere har her et ansvar for denne prioriteringen.

Ny utdanning

1. mars 2022 ble ny master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet fastsatt av KD, som en oppfølging av nasjonal helse- og sykehusplan 2020 - 2023. Bakgrunnen var at denne kompetansen er sterkt etterspurt av tjenestene jf kartlegging av kompetansebehov gjort av helsedirektoratet i 2016. Kompetansen er også avgjørende knyttet til ambisjoner om å utvikle kostnadseffektive og bærekraftige tjenester på feltet. Kompetansen skal bidra til bedre helse, levekår og lengre liv for mennesker med psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer, i tillegg bidra til bedre kvalitet og mindre forbruk av tjenester for denne gruppen mennesker som dør 20 år tidligere enn resten av befolkningen. Tjenestene har høsten 2022 etterspurt utdanningen, blant annet fra RHF-nivå, hvor de ser at utdanningen vil kunne svare opp behov i tjenesten. Utdanningen er også i tråd med føringer beskrevet i opptrappingsplanen for psykisk helse samt signaler jmf ny helse og samhandlingsplan. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032 har også profesjonsfag innenfor psykisk helse og rus som et av sine særlig prioriterte områder. SPoR støtter at det er behov for en langsiktig plan for å styrke psykisk helse, både forebyggende og hjelp som ytes til mennesker som er i behov av det. Opptrappingsplanen fra regjeringen har mange gode intensjoner, men også noen vesentlige mangler. Masterutdanningen vil kunne bidra til å sikre befolkningen nødvendig og effektiv behandling og oppfølging for utfordringer relatert til psykisk helse og rusproblemer på begge nivåer og være sentralt i arbeidet med å modernisere hele tjenestetilbudet til å matche behovene i befolkningen bedre enn i dag, i hele landet. Utdanningen har flere læringsutbyttebeskrivelser om hvordan menneskerettigheter, aktuelle politiske føringer, relevant lovverk og nasjonale faglige retningslinjer gir rammer for sykepleiefaglig yrkesutøvelse samt sikre rettigheter og likeverdige tjenester til mennesker med psykisk helse-, rus- og avhengighetsproblemer og deres pårørende. I tillegg vil denne kompetansen bidra til å utvikle pasientbehandlingen, omsorgstilbudet og helsetjenestetilbudet gjennom fagutvikling og forskning i tråd med nasjonale planer og internasjonale forpliktelser.

Manglende finansiering

Kartlegging vi gjennomførte høsten 2022 viser at av 13 universitet/høgskoler som har svart, har kun få planer om å tilby utdanningen fra høsten 2024. Flere av universitet/høgskoler melder om manglende og uklare finansieringsmuligheter for å kunne bygge opp et fagmiljø som kan tilfredsstille kravet i forskriften og tilby utdanningen. Masterutdanningen er ikke finansiert gjennom statsbudsjettet, vi mener at denne utdanningen bør derfor prioriteres gjennom øremerkede studieplasser og rekrutteringstilskudd. Noen høgskoler har prioritert å jobbe for å tilby utdanningen blant annet Høgskolen i Molde og Lovisenberg diakonale høgskole. De avventer tilbakemelding fra NOKUT, som for tiden har uforholdsmessig lang saksbehandlingstid, lengre enn tidligere har praksis og oppgitt i veiledningsmaterialet til NOKUT. De begrunner dette med kapasitetsproblemer.

Oppsummert

Regjeringen har tydelige mål innen psykisk helse, rus og avhengighet, med blant annet ny opptrappingsplan innen psykisk helse, ny behandlings- og forebyggingsreform innen rusfeltet samt flere ekspertutvalg innen fagområdet. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032 ser innovasjon, bærekraft og kompetanse som viktige målsettinger. Det bør derfor i større grad utvikles roller og ansvar som bidrar til at spesialsykepleierkompetansen brukes bedre. Ved å stimulere til masterutdanning av spesialsykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet, vil dette kunne sikre befolkningen tjenester av høy faglig kvalitet i helsetjenesten. Utdanningen bør prioriteres gjennom øremerkede studieplasser og rekrutteringstilskudd. Spesialistgodkjenning for sykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet må på plass for å sikre god ressursbruk og pasienters tilgang til rett kompetanse til rett tid. I tillegg vil denne kompetansen bidra til å utvikle pasientbehandlingen, omsorgstilbudet og helsetjenestetilbudet gjennom fagutvikling og forskning. 

SPoR ber om økonomiske rammevilkår som sikrer at tjenestene utvikles i tråd med befolkningens behov i årene som kommer på begge forvaltningsnivåer gjennom:

• Øremerkede midler til studieplasser og rekrutteringstilskudd til sykepleiere med master i psykisk helse, rus og avhengighet.
• Spesialistgodkjenning for denne gruppen sykepleiere på plass for å sikre god ressursbruk og pasienters tilgang til rett kompetanse til rett tid.
• Sikre at NOKUT har kapasitet slik at de kan behandle søknader innen fastsatt tid

Med vennlig hilsen

Espen Gade Rolland

Leder, NSFs Faggruppe innen psykisk helse og rus                       

Innkjøp av læremidler må finansieres 

Forleggerforeningen setter pris på at det ble bevilget 115 millioner kroner til innkjøp av fysiske læremidler til grunnskolen over revidert budsjett i 2023. Satsingen burde vært fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2024, og læremidler til videregående skole må inkluderes som en egen satsing.  

Gjennomføringen av Fagfornyelsen forutsetter at elever og lærere har læremidler som følger læreplanen. Fire av fem grunnskoler har ikke kjøpt inn læremidler i alle fag (NIFU 2023:13). Tre fjerdedeler av de som har kjøpt inn færre læremidler enn ønsket oppgir manglende økonomisk handlingsrom som årsak (NIFU 2023:10, s. 55). Vi vet at mange elever har gamle lærebøker, og det kopieres i utstrakt grad ulovlig fra nye verk. Forleggerforeningen er bekymret for økende forskjeller mellom fattige og rike skoler, og mener det er regjeringens ansvar å finansiere læremiddelbehovet de har vedtatt med den nasjonale læreplanreformen. Vi mener også at læremiddelsituasjonen i skolen må undersøkes, idet pandemien, digitaliseringen, kommuneøkonomien og nye læreplaner har gitt endrede forutsetninger for behov, bruk og innkjøp av læremidler i skolen.  

• Det er behov for 100 millioner kroner til innkjøp av læremidler til grunnskole og tilsvarende til videregående skole. Innretningen på bevilgningene må være slik at midlene blir brukt på læremiddelinnkjøp, f.eks. etter mønster fra den teknologiske skolesekken, der kommunene forplikter seg til å stille med en egenandel for å forsterke effekten av den statlige ordningen.  
• Det er behov for en gjennomgang av læremiddelsituasjonen på alle nivå.  

Det er foreslått 6 millioner til samiske læremidler til Fagfornyelsen (226.21), en reduksjon fra til sammen 11 millioner i 2023. Det er fortsatt stor mangel på læremidler på samisk etter KL20, også læremidler til faget samisk, og situasjonen har store konsekvenser for samiske elever. Det bærer seg ikke å utgi samiske læremidler uten støtte.  

• Læremiddelbudsjettet til Sametinget bør tilføres ytterligere 5 millioner kroner, slik at bevilgningen opprettholdes på 2023-nivå. 

Det må satses på lesestimulering og skolebibliotek (226.21) 

Forleggerforeningen støtter målet om økt leselyst og lesekompetanse hos barn og ungdom, og er glade for den kommende leselyststrategien. Strategien er kraftig underfinansiert. Beløpet som foreslås bevilget til en opprustning av skolebibliotekene (5 mill.) er for lavt. For å sikre elevenes lovfestede rett til tilgang til skolebibliotek, tilrår Forleggerforeningen en styrt prioritering av tilbudet. Om elevene få lik tilgang til en grunnstamme av ny litteratur, må også Kulturrådets innkjøpsordning for skolebibliotek styrkes med vesentlig høyere bevilgninger enn det som foreslås i neste års budsjett.  

• Skal elever få lik tilgang til litteratur trenger skolebibliotekene ytterligere 5 millioner kroner, og videre årlig opptrapping. Dette parallelt med fortsatt opptrapping av Kulturfondets innkjøpsordningen for skolebibliotek. 

Det trengs god dialog om innretning av tiltak under strategi for digital kompetanse og infrastruktur (226.21, 220.70) 

Forleggerforeningen er positive til at det foreslås bevilget midler til etableringen av en tjenestekatalog for digitale læremidler, og en tilhørende støttetjeneste. Forleggerforeningen vil understreke at det er vesentlig at berørte parter, herunder forlagene og bransjeaktørene, involveres i dette arbeidet allerede på utredningsstadiet. Den raske digitaliseringen av norsk skole krever økt kunnskap og kompetanse i sektoren, og nye former for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og mellom berørte aktører er nødvendig for et vellykket resultat.  

Det må tas grep for å fremme åpen tilgang til forskning (272.52) 

Overgangen til åpen tilgang av forskningspublisering kan redusere forskeres valgfrihet for publiseringskanaler, og gi mindre publisering på norsk. Offentlige ordninger kan sikre langsiktig og tilstrekkelig åpen tilgang-finansiering hos norske og regionale tidsskrifter. Det er nødvendig med en økonomisk styrking av dagens NÅHST-ordning, fulgt av en utvidelse til flere fagområder og internasjonale tidsskrifter med nordisk forankring, i tråd med forslaget i Utkast til strategi for vitenskapelig publisering etter 2024 og også anbefalingene i evalueringen av ordningen. 

Forleggerforeningen vil forøvrig understreke at merverdiavgiftsloven § 6 må inkludere fritak for merverdiavgift på omsetning av alle utgivertjenester knyttet til åpen tilgang. Både abonnementstidsskrifter og OA-bøker er fritatt merverdiavgift, mens OA-tidsskrifter ikke fritas fordi § 6 er utformet med kulturtidsskrifter i tankene.  

• NÅHST-ordningen må styrkes og utvides.  
• Merverdiavgiftsloven § 6 bør utvides til å inkludere fritak for merverdiavgift på omsetning av alle utgivertjenester knyttet til åpen tilgang. 

Lærebokordningen for høyere utdanning må styrkes (272.52 og 72)  

Forleggerforeningen deler regjeringens engasjement for det norske fagspråket. Lærebokordningen gir faglig og språklig kvalitetssikring, og fremmer læremidlenes treffsikkerhet. Støtten er avgjørende for utgivelser av norskspråklig pensum i fag med få studenter, på nynorsk og på samiske språk. Forleggerforeningen er bekymret over reduksjonen i tilskuddet i fjorårets tildeling, og oppfordrer regjeringen i årets tildeling styrker ordningen, og videreutvikler den i tråd med handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia (tiltak 13).  

• Tilskuddet til lærebokordningen må tilbake til 10 millioner kroner. 
• Tilskuddene som fordeles i lærebokordningen bør ledsages av målrettet forfatterstøtte gjennom meritteringsordninger, tellekantpoeng mv.  

Om rolledeling mellom offentlig og privat sektor  

Forleggerforeningen er bekymret for at offentlig sektor griper inn og konkurrerer med private aktører i digitaliseringsprosjekter i utdanningssektoren. Dette gjelder i særlig grad initiativet NDLA. Slike initiativer motvirker mangfold og kvalitet i læremidlene, de er en trussel mot det kulturelle kretsløpet som sikrer forfattere og forlag inntekter og forutsigbarhet gjennom vederlagssystemet, og de er til hinder for lærerens pedagogiske valgfrihet. Forleggerforeningen mener det er nødvendig med en kritisk og grundig evalueering av NDLA. 

Kontaktinformasjon

Ingvild Brodal, seniorrådgiver kunnskapspolitikk og læremidler 
ingvild@forleggerforeningen.no // 992 52 755 

Nedbygging av universitets- og høyskolesektoren

Bevilgningene til universiteter og høyskoler får i budsjettforslaget for 2024 en realnedgang på 0,7 prosent.

Nedgangen skyldes i stor grad kutt på 437,2 mill kroner for 2024 som følge av inndragning av midler til nye satsinger. Dette er et direkte kutt i institusjonenes grunnbevilgninger, som er større enn ABE-kuttene som regjeringen i Hurdalsplattformen lovte å avskaffe.

Realnedgangen skyldes også utfasing av studieplasser i Utdanningsløftet fra 2020. Dette innebærer et kutt på 208,1 mill kroner for 2024. I lys av ambisjonene om økt satsning på fleksible studietilbud og etter- og videreutdanning, er det svært uheldig å bygge ned kapasiteten.

Det kuttes også 155,5 mill kroner som følge av innføring av studieavgift for tredjelandsstudenter. Kuttet overstiger de faktiske inntektene, og fungerer derfor som et kutt i grunnbevilgningen. Denne høsten mistet institusjonene om lag 1000 studenter. Stipendordningen som varsles skal omfatte 200 studenter. Her forskutteres inntekter på et svært usikkert grunnlag.

Det er positivt at konkurransearenaene dempes ved at konkurransebaserte utdanningsmidler overføres fra HK-dir til universitetene og høyskolene som styrket rammebevilgning. Samtidig er ikke dette friske midler til høyere utdanning. Dersom disse 340 mill. kr. holdes utenfor, er realnedgangen i budsjettet til universiteter og høyskoler på 1,4 prosent fra revidert.

Kuttene innen høyere utdanning begrenser handlingsrommet til institusjonene og innebærer at ansatte må utføre flere oppgaver for mindre ressurser. Dette er stikk i strid med målet for tillitsreformen om å øke handlingsrommet og gi faglig frihet. Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra 2022 viser at én av tre fast vitenskapelig ansatte har vurdert å slutte eller søkt seg bort fra akademia. Høyt arbeidspress var den viktigste årsaken til dette. De vitenskapelig ansatte arbeider i snitt mer enn 46 timer i uken. Samtidig vil bare 1 av 3 unge forskere, og bare 1 av 5 postdoktorer, anbefale andre unge en forskerkarriere. Budsjettforslaget tar utviklingen videre i feil retning.

Behov for en kraftigere forskningsinnsats

Samlet forskningsbevilgning har en realvekst på 5,6 prosent. Hoveddelen av veksten er knyttet til økt kontingent til EUs rammeprogram og utgifter til bygg. Fratrukket dette er veksten i samlede forskningsbevilgninger om lag 0,57%, godt under snittveksten i statsbudsjettet på 0,7%. Det står i skarp kontrast til den kraftfulle og brede satsingen et Norge i omstilling trenger. Bevilgningene til forskning på mer klimavennlig energi, helt nødvendig for grønn omstilling, er for eksempel redusert. Forskningsbudsjettet er også lite ambisiøst sammenlignet med våre nordiske naboland og anbefalinger fra EU om en offentlig finansiering tilsvarende 1,25% av BNP. Norge vil med dette fortsatt være det landet i Norden som investerer minst i forskning, både målt som andel av BNP og per innbygger. Forskerforbundet er kritisk til at vi nå har en langtidsplan uten forpliktende opptrapping og at budsjettmessige prioriteringer overlates til de årlige statsbudsjettene. Dersom vi skal kunne møte langsiktige kunnskapsbehov og nå 3-prosentmålet innen 2030, kreves både en mer kraftfull og en mer forutsigbar satsing.

Nytt finansieringssystemet må utredes

Det mangler kunnskap om hvordan forslaget til nytt finansieringssystem vil slå ut. Forslaget innebærer blant annet at finansieringskategoriene for den resultatbaserte uttellingen for studiepoeng blir redusert fra seks til tre. Forskerforbundet mener det er risiko for at tre finansieringskategorier vil føre til at institusjonene prioriterer ned kostbare fag. Forskerforbundet er kritisk til ubalansen som følger av at alle insentiver på forskningssiden fjernes, samtidig som sterke insentiver på utdanningssiden beholdes. Det kan føre til en nedprioritering av forskning og forsterke presset på ansattes forskningstid.

Forskningsrådet og langsiktig grunnleggende forskning (kap. 285)

Budsjettforslaget for 2024 innebærer ytterligere reduksjon i driftsutgiftene til Forskningsrådet. Det innebærer ytterligere nedbemanning, og vil gå på bekostning av kjerneoppgavene og føre til dårligere oppfølging av forskningsmiljøene. Konsekvensene av kuttene må evalueres fortløpende og driftsbevilgningen justeres deretter.

Det er særlig uheldig at post 52 Langsiktig grunnleggende forsking får en realnedgang på 3,6%. Den er for mange den eneste muligheten til å få midler til nysgjerrighetsdreven grunnforskning innen eget fagfelt, og kuttet reduserer det frie akademiske handlingsrommet og muligheten til banebrytende og ny forskning samfunnet trenger.

Forskningsinstituttene og Retur-EU

Grunnfinansieringen til forskningsinstituttene må styrkes, i tråd med anbefalinger fra OECD og forskningsrådets instituttevalueringer. Grunnfinansieringen er for lav til at man klarer å utnytte det forsknings- og innovasjonspotensialet som instituttsektoren representerer. Forskerforbundets nylig gjennomførte medlemsundersøkelse om arbeidsvilkår i instituttsektoren understreker behovet for å styrke rammevilkårene. [1] I undersøkelsen oppgir ni av ti at det samlede arbeidspresset er for stort til at det lar seg løse innenfor normal arbeidstid og tre av fire bruker mer av fritiden enn det de egentlig ønsker på arbeidet. Tre av fire mener oppdragene ofte er underfinansierte og halvparten oppgir å bruke uforholdsmessig mye tid på prosjektakkvisisjon. Forskerbundet mener dette er funn som utfordrer både kunnskapsutvikling og innovasjonskraft.

Til tross for økning over statsbudsjettet i 2023, er det fortsatt usikkerhet knyttet til hvorvidt det er avsatt tilstrekkelig midler til Retur-EU. Forskningsrådets beregninger viser at dersom forskningsinstituttenes suksessrate fortsetter, er avsatt ramme for 2024 allerede for liten. Det kan i verste fall begrense instituttenes deltakelse. Forskerforbundets medlemsundersøkelse viser at 43 prosent av de det er aktuelt for, i høy eller noen grad er blitt mer tilbakeholdne med å søke forskningsmidler gjennom Horisont Europa pga usikkerhet knyttet til Retur-EU.

Viderefør Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

Program for kunstnerisk utviklingsarbeid som nasjonal konkurransearena har betydd mye for kvalitetsutviklingen i kunstfagene og må videreføres. Forslaget om å avvikle ordningen fra 2024 innebærer at den eneste eksterne finansieringsordningen for kunstnerisk forskning i UH-sektoren forsvinner. Disse fagene har ikke mulighet for å søke midler i Forskningsrådet. Flere av sektorens kunstfaglige fagmiljø blir utelatt fra omfordelingen og vil med dette miste tilgangen til finansiering.

Forskerforbundet foreslår:

• Reverser effektiviseringskuttet tilsvarende 437,2 mill kroner
• Det må gjennomføres modelleringer av hvordan forslaget til ny finansieringsmodell vil slå ut slik at det er mulig å gjøre nødvendige justeringer i modellen før den implementeres.
• Det må utredes en ny forskningsindikator og fremme forslag til en indikator på åpen ramme som stimulerer forskning og kvalitetsutvikling. I mellomtiden videreføres dagens publiseringsindikator.
• Inngå en tverrpolitisk avtale om en kraftfull, langsiktig satsing på norsk forskning. Avtalen må inkludere en forpliktende opptrapping av forskningsbevilgningene med budsjettvirkning fra 2024 slik at den offentlige forskningsinnsatsen gradvis økes til 1,5 % av BNP.
• Reverser kuttet på post 52 langsiktig grunnleggende forskning med 66 mill. kr
• At Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende opptrappingsplan for grunnfinansieringen til 25 % av omsetningen over en femårsperiode.
• At Stortinget i budsjettbehandlingen sikrer at Retur-EU gjøres til en rettighetsbasert ordning på åpen ramme.
• Program for kunstnerisk utviklingsarbeid til finansiering av prosjekt og stipendiater i kunstnerisk utviklingsarbeid må videreføres

[1] Forskerforbundets skriftserie 3/23. Rapporten er tilgjengelig på Forskerforbundets nettsider 17. oktober.

 Kap 275 Forskning og høyere utdanning innenfor helse

Regjeringens Meld. St. 5 – Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032 ble gjort offentlig samme dag som statsbudsjettet for 2023. Ut av denne leser vi i kapittel 3.2 at det er bekymringer knyttet til FoU innenfor helseområdet, og at det er forventet at flere nye og store komplekse helseutfordringer vil komme i fremtiden. Disse komplekse helseutfordringene «kan ikke løses uten at forskjellige fagområder, metoder og ideer nærmer seg hverandre og skaper en helhet. En slik faglig konvergens må ta hensyn til disse sammenhengene i en annen skala enn vi hittil har klart.»

Vi trenger altså mer forskning og samhandling, og det haster å få på plass dette. Post korona ser vi at det er mye læring om kompleksitet, risiko og behov for koordinering og samhandling mellom de forskjellige nivåene og aktørene i vår helseberedskap. Utdanningskapasiteten og kompetanse må også endres, skal vi lykkes i å ha rett kompetanse i riktig mengde og på rett sted. Stortingsmeldingen er som alle stortingsmeldinger ikke et dokument som gir økonomiske føringer, men det er ikke noen nytte i visjoner og planer som ikke operasjonaliseres. Det er tiden for de strenge prioriteringene, og det betyr at helse- og omsorgsutfordringer må få større oppmerksomhet, også når det gjelder budsjetter. Samfunnssikkerhet og beredskap, herunder helse- og omsorg må prioriteres høyere, og det haster.

Den manglende integreringen av forskning i tjenestetilbudet og mangelen på praksisplasser er en fare for et kostnads- og tjenesteeffektivt helsevesen. Både primær- og spesialisthelsetjenesten lider under mangelen på innovasjon og at man er fastlåst i utdatert «kunnskap». Kliniske studier og praksisplasser for studenter innenfor helsefagene er kritiske suksessfaktorer. Selv i Norge som ifølge OECD ligger på topp når det gjelder dekningen av leger og sykepleiere, er det mangel på disse kategoriene. Vi trenger innovasjon også innenfor hvordan vi organiserer helse- og omsorgstjenestene, og det haster når vi ser at det er stadig mindre andel av våre budsjettkroner som kan brukes på dette området. Forskning styrker kvaliteten på tjenestene, og stortingsmeldingens oversikt over hvor mye det enkelte departement tildeles til FoU, samt viderebevilges til Forskningsrådet viser at det er alt for lite som bevilges til forskning på helse. Vi finner også behov for å understreke at Norge gjennom økt fokus på innovasjon innenfor helse vil få styrket samfunnsøkonomi og evne til å hjelpe andre land som ikke har tilgang på FoU- og helsekompetanse i samme grad som oss.

Vi trenger en sterkere prioritering av hva som er nyttig forskning i tiden vi er inne i. Relevansen av forskningen som finansieres av det offentlige må vurderes strengt opp mot de viktigste oppgavene som samfunnet har. Vi foreslår derfor at langt større andel av FoU rettes mot livsnødvendig helserelatert forskning. Regjeringen skriver i sin langtidsmelding i pkt. 3.2.2. at de «forventer at universiteter, høyskoler, helseforetak og forskningsinstitutter som mottar statlige grunn- eller basisbevilgninger følger opp den tematiske prioriteringen av helse og bidrar til å dekke kunnskaps- og kompetansebehovene som er omtalt ovenfor, ut fra sine forutsetninger og sitt ansvar.» Dette kan ikke leses på annen måte enn at det skal prioriteres strengt og at det må settes av langt større andel av midler til forskning innenfor helse. Vi kan vente noe lengre på å få mer kunnskap om tema som ikke er livskritiske.

Vi foreslår at derfor at det settes klare krav til universitetssektoren slik at det kommer flere professor II-stillinger som overleger innehar og at det legges til rette for at langt flere doktor- og postdoktorstipendiater kan arbeide med forskningsprogram og -prosjekter som gjør at Norge klarer å tilby høykompetent behandling til pasienter.

Forskningsfond for hjernehelse

Vi er av den formening at det en av de aller største oppgavene innenfor forskningen er økt kunnskap om hjernen og hjernens sykdommer. Vi har gode forskningsmiljøer i Norge som har potensial til å finne frem til nye kunnskap som kan lede frem til store medisinske gjennombrudd, så lenge de får ressursene de trenger til å drive sin forskning.

Som en del av fremtidig forskning ber vi derfor komiteen om å gi regjeringen i oppdrag å utrede hvordan et eget forskningsfond for hjernehelse kan etableres, slik at det blir mulig å ivareta nødvendig forskning over flere år, og ikke kun gjennom kortere tildelinger i form av de ordinære stipendiatene. Vi trenger forskning på overlevelse og bevaring av kognitiv kapasitet som går over tiår, noe som må organiseres over forskningsprogrammer og ikke enkeltstående kliniske studier. Dagens modell for finansiering av forskning legger ikke til rette for en slik programmodell. Vi ser at det ikke er vanskelig å finansiere f.eks. militære materiellprogrammer som anskaffes over tilsvarende lengde, da må det også gå an å få på plass ordninger som sikrer forskning over tid.

​​IKT-Norges innspill til Statsbudsjett 2024 - Stortingets forsknings- og utdanningskomité

Vår referanse: Line Gaare Paulsen

Stortingets utdannings- og forskningkomité

Dato: 16.10.2023

1. Strategien for digital kompetanse og infrastruktur

(Kap. 226, post 21 og kap. 220, post 70).

Det er veldig bra at regjeringen foreslår å følge opp god og ansvarlig digitalisering gjennom strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole med økte bevilgninger med 40 millioner kroner.

1. 1 Felles støttetjeneste for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming
   
   Overordnet trengs det god dialog om innretning av tiltak under strategi for digital kompetanse og infrastruktur. IKT-Norge er positive til at det foreslås bevilget midler til etableringen av en tjenestekatalog for digitale læremidler, og en tilhørende felles støttetjeneste for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming. Vi vil samtidig understreke at det er vesentlig at berørte parter, leverandører og bransjeaktører, involveres i dette arbeidet allerede på utredningsstadiet. Den raske digitaliseringen av norsk skole krever økt kunnskap og kompetanse i sektoren, og nye former for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og mellom berørte aktører. Dette er helt nødvendig for et vellykket resultat.
   
   Departementet foreslår å flytte 10 mill. kroner til kap. 226, post 21 for å finansiere et program for forskning om digitalisering i barnehager og skolar. IKT-Norge er positive til at regjeringen prioriterer midler til å styrke kunnskapsgrunnlaget for god digital pedagogisk praksis i skolen.
   
   1. 2 Manglende ressurser til anskaffelse av digitale læremidler
   I likhet med KS merker vi oss at kommunenes manglende ressurser til anskaffelse av digitale læremidler for å følge opp læreplanens mål. Tilskudd til læremidler har vært for lavt, og digitale læremidler krever årlig forvaltning.
   
   Mange barn og unge går på skoler uten tilstrekkelige digitale læremidler av god kvalitet, og det er store forskjeller mellom kommuner og mellom skoler. I dag avgjør kommuneøkonomien i hvilken digital kompetanse elevene får. Konsekvensen blir at lærere og elever ikke har læremidler som oppfyller krav til personvern og universell utforming. Personvernkommisjonen viste til at det dermed ofte tas i bruk skyggeløsninger, som erstatning for manglende godkjente digitale verktøy. Det kan feks. være gratis, reklamefinansierte digitale læremidler (hvor betalingsmiddelet er opplysninger fra elevene) eller læremidler utviklet for voksne.
   
   IKT-Norge mener at sektoren må få økt støtte til anskaffelse av læremidler og læringsressurser tilpasset læreplanverket, gjennom å utvide tilskuddsordningen til anskaffelse av digitale læremidler. Dette er viktige tiltak i et lite norskspråklig marked.
   228 kommuner og fylkeskommuner fikk utbetalt til sammen 50 millioner kroner i tilskudd fra ordningen i 2021. 

IKT-Norge ber Stortinget gjeninnføre innkjøpsordningen “Den teknologiske skolesekk” som permanent ordning, og som et minimum med 50 millioner kroner til innkjøpsordning for kommuner og fylkeskommuner. 

1. 3 Rolledeling mellom offentlig og privat sektor

IKT-Norge er bekymret for at offentlig sektor griper inn og konkurrerer med private aktører i digitaliseringsprosjekter i utdanningssektoren. Dette gjelder blant annet, men ikke bare, initiativer som NDLA (videregående skole).

Norske elever fortjener de beste læremidlene. Dette gjelder også de digitale. Initiativer som NDLA motvirker mangfold og kvalitet blant digitale læremidler og er til hinder for lærerens pedagogiske valgfrihet. Initiativene har også potensiale for å ødelegge et begynnende marked for digitale læremidler, med gode eksportmuligheter for Norge.

IKT-Norge ber Stortinget om å sikre gjennomføring av en kritisk og grundig gjennomgang av prosjekter som NDLA.

2. Flere IKT-studieplasser og en forpliktende plan
(Kap 260, post 50 og 70)

Regjeringen foreslår midler til 100 nye studieplasser i IKT-utdanninger i budsjettets Hovudprioriteringar for 2024, “Høgare utdanning og forsking”.

Regjeringen var svært tydelig i prioriteringene av studieplasser i “Utsynsmeldingen”. Her er det også lagt stor vekt på ansvaret institusjonene har for å dimensjonere utdanningene. De sentrale myndighetene har et ansvar for den samlede utdanningskapasiteten og har lovet midler til studieplasser til institusjonene for å støtte opp under økt kapasitet i høyere utdanning. Samtidig har det enkelte universitetet og høgskole ansvar for å dimensjonere studieporteføljene i tråd med både studiesøkingen og arbeidsmarkeds behov.

Vi støtter Regjeringens forventninger om at universiteter og høgskoler innenfor porteføljen sin prioriterer ressursene innenfor helsefag, IT og områder som er viktige for det grønne skiftet. Dette innebærer at institusjonene må omprioritere midler mellom fagfelt og mellom enheter, noe som igjen innebærer at de må prioritere ned kapasiteten på noen områder. Institusjonene må derfor ta et enda større ansvar for å vurdere hvilke utdanninger som bør prioriteres opp under de prioriterte områdene, og hvilke for utdanninger som skal prioriteres ned. I tillegg skriver regjeringen at de forventer at institusjonene løpende vurderer fremtidige kompetansebehov, både nasjonalt og regionalt, og vurderer tiltak for å utnytte utdanningskapasiteten mer fleksibelt og dynamisk.

I Utsynsmeldingen varsles at handlingsrommet i de årlige budsjettene vil bli strammere, noe som vil kreve tøffe prioriteringer. Det kan derfor bli nødvendig at regjeringen kombinerer budsjettforslag om rammekutt med øremerking av midler for å sikre at de prioriterte områdene blir prioritert. Departementet følger opp dette bla i de årlige budsjettprosessene og i styringsdialogen med institusjonane. Regjeringen skriver at “Aktuelle grep er mellom anna å gi institusjonane pålegg om å auke kapasitet og å flytte midlar til studieplassar mellom institusjonane basert på faktiske opptakstal dersom institusjonane ikkje har følgt opp i tråd med forventningane”.

IKT-Norge støtter regjeringens utsagn i statsbudsjettet om at det kan bli nødvendig at regjeringen kombinerer budsjettforslag om rammekutt med øremerking av midler for å sikre at de prioriterte områdene blir prioritert.

Tallene fra årets opptak til høstens studieplasser viser etter vårt syn behovet: Det er en økning i søkere med informasjonsteknologi som førstevalg med 6,9% sammenlignet med opptaket i fjor. Samtidig reduseres antall studieplasser med 3,6 prosent. Det vil bare være hver tredje som har IT som førstevalg, som faktisk vil komme inn ved høstens opptak som følge av dette. 

IKT-Norge ber Stortinget om å etablere minimum 1.000 nye IKT studieplasser (herunder studieplasser innrettet mot cybersikkerhet og kunstig intelligens) fra høsten 2024.

Vi ber videre Stortinget vedta følgende forslag:

“Stortinget ber regjeringen sammen med UH-sektoren legge fram en forpliktende plan som sikrer minst 2500 studieplasser fra høsten 2026”

3. Avvikle av regionale forskingsfond 

(Kap. 286 Regionale forskningsfond, post 60)

Vi stiller oss undrende til kuttet i regionale forskningsfond. Spesielt sett i lys av det departementet selv skriver om RFFene:

“RFF-finansierte prosjekt har i mange høve ført til nye prosjekt både nasjonalt og internasjonalt. Søknadstypen kvalifiseringsprosjekt har dekt eit viktig behov ved å tilby finansiering av innleiande og avklarande forskingsarbeid. Ordninga med regional kvalifiseringsstøtte har for dei fleste fagområda vore unik i norsk samanheng. Denne støtta har tilfredsstilt eit behov som korkje Forskingsrådet eller andre delar av verkemiddelapparatet har møtt.”

IKT-Norge ber Stortinget om å gjøre om på regjeringens forslag. Å reversere hele kuttet på 122 millioner kroner til alle regionale forskningsfond.

Studentøkonomi 

Studentenes største utgiftsposter har steget med oppunder 10% det siste året ^1,2. Forslaget om å justere studiestøtten med KPI, vil føre til at studentene må bruke enda mer tid bak kassaapparatet og mindre på lesesalen. Slik har utviklingen dessverre vært i lang tid. Studentenes faste avgifter utgjør nå 150% av studiestøtten. Fjorårets justering av studiestøtten med 7% reddet studentene fra et betydelig fall i kjøpekraft. Fjorårets økning er dessverre tatt igjen av prisøkningen og gjør at vi er tilbake på stedet hvil. 

Undersøkelser viser at studentene kompenserer trangere økonomi med å bruke mer tid på deltidsjobben. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener utviklingen i arbeidsbelastning både bidrar til å skape ulike muligheter til å ta høyere utdanning og kan føre til at flere bruker lenger tid på å fullføre studiene samt være dårligere faglig forberedt ut i arbeidslivet. 

For å sikre like muligheter mener NSO studiestøtten må økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Finansdepartementet har tidligere uttalt at «de samlede gevinstene [av at flere fullfører på normert tid] vil trolig langt overstige ev. merutgifter til utdanningsstipend og resultatbasert uttelling. Blant annet vil økt og raskere gjennomføring av studier føre til at flere kommer raskere ut i kvalifisert arbeid.»  

Kostnadene for en manglende satsing på studiestøtten kan altså langt overstige kostnadene ved å sikre en bærekraftig studiestøtte. SSB regnet i 2020 ut at det vil koste 2,2 milliarder kroner dersom 5 prosent av studentene blir forsinket med 6 måneder. Samfunnets behov for en høyt utdannet og spesialisert arbeidskraft er stor og vil trolig fortsette å øke. Skal vi kunne møte dette behovet, må studentene gis rammer for å ha tid til å lære pensum. En økning i studiestøtte vil gi dette.  

NSO mener   

• at studiestøtter må økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.  
  
  

Vi trenger flere, ikke færre konkrete tiltak for å bedre utdanningskvaliteten 

NSO mener at midlene som er foreslått kuttet fra sentere for fremragende utdanning (SFU) og lagt inn i grunnbevilgningen må føres tilbake igjen i budsjettet for 2024 og øremerkes til kvalitetsutvikling av utdanning.  

Regjeringen har i sitt statsbudsjettforslag nedprioritert kvalitet i utdanning flere steder. Aller tydeligst ser vi dette i forslaget om å kutte alle midler til sentere for fremragende utdanning (SFU) og flytte midlene til grunnbevilgningen. Dette betyr at midler som vanligvis er knyttet til kvalitetsarbeid i utdanning nå kan bli brukt til andre ting institusjonene trenger penger til.  

Høyere utdanning har tre store oppdrag: Utdanning, forskning og Innovasjon. Både forskning og innovasjon kan fortsette med sine prestige-senter (SFF og SFI), men regjeringen foreslår å fase ut hele ordningen med konkurransebaserte prestigesenter for utdanning. 

Det er tjenlig for både studenter og omverdenen at det er attraktivt å jobbe med utdanningskvalitet. Riksrevisjonen sin rapport ³ om kvalitet i høyere utdanning konkluderte med at jobbes for lite med utvikling av utdanningskvalitet. Å fjerne en av de få ordningene som oppmuntrer til slikt arbeid vil være å gå mot det rapporten sier. 

NSO mener 

• At midler til øremerkede kvalitetsutviklingsordninger, spesielt SFU-ordningen, videreføres som en del av HK-dir sitt budsjett.

^{1 12-månedersindeksen (september 2023) på mat og alkoholfrie drikkevarer går opp 7,4 prosent, mens KPI indeksen går opp 3,3 prosent: https://www.nibio.no/tema/landbruksokonomi/matpriser} 

^{2 Det siste året har leieprisene steget med 9,8 prosent, ifølge Eiendom Norge: https://eiendomnorge.no/nyheter/leieprisene-fortsetter-oppover-article2574-919.html} 

^{3 https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/NO-2022-2023/universiteta-og-hogskulane-sitt-arbeid-med-a-vidareutvikle-kvaliteten-i-studieprogramma.pdf} 

Verden står i flere kriser som må håndteres raskt og i fellesskap for å forhindre at økosystemer kollapser og samfunnsstrukturer forvitrer. Klimakrisen, tap av naturmangfold, den demografiske utviklingen og truslene mot demokrati og internasjonale institusjoner og avtaler må håndteres med nye og kunnskapsbaserte løsninger. Kunstig intelligens vil gi oss nye verktøy for å møte utfordringer, og vil utfordre oss på mange områder. Internasjonalt forskningssamarbeid kobler verden sammen i en tid der globalt og multilateralt samarbeid svekkes til fordel for proteksjonisme og bilaterale avtaler.    

Regjeringen har i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP) formulert store ambisjoner for hva forskningssystemet skal levere til samfunnet. Forskningssystemet må dimensjoneres slik at alle samfunnssektorer understøttes av høy kompetanse og tilstrekkelig kapasitet for å møte utfordringene, utnytte mulighetene og styrke samfunnets kunnskapsberedskap. Gitt utfordringsbildet og den høye endringstakten må det sikres en god balanse mellom langsiktig grunnleggende forskning, utfordringsdrevet forskning og næringsrettet forskning.  

Tildelingene til Forskningsrådet i statsbudsjettet videreføres på omtrent samme nivå som tidligere, med en knapp realnedgang mot justert 2023-nivå. Vi tildeles i år rundt 11 milliarder kroner, endringene fra 2023 er hovedsakelig prisjusteringer. Det er flere positive satsinger i budsjettet, som milliardsatsingen på kunstig intelligens (KI), og at tilskuddet til næringsrettet forskning under Norges forskningsråd øker med totalt 101,7 millioner kroner.   

De nasjonale ambisjonene om forskningsvolum 

Både i regjeringsplattformen og i LTP er det fastsatt at tre prosentmålet for norsk forskning skal opprettholdes. Målet skal realiseres innen 2030, dels ved at næringslivets FoU-innsats skal dobles til å utgjøre to prosent av BNP, og dels ved at offentlige investeringer i FoU skal utgjøre en prosent av BNP. Derfor må   forskningsinvesteringene økes i kommende år.   

En dobling av FoU-aktiviteten i næringslivet fordrer at bedriftene investerer mer i FoU og at nye næringer er mer forskningsintensive. Dette krever tilrettelegging fra det offentlige, særlig innenfor muliggjørende, digitale og industrielle teknologier. Sammenhengen mellom ord og handling må styrkes ved at staten bidrar gjennom en vesentlig styrking av de næringsrettede ordningene.  

Regjeringens mål om at næringslivets investeringer i FoU skal dobles innen 2030 fordrer et tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia i alle deler av landet, bedre utnyttelse av FoU-resultater og at næringslivet har tilgang på kvalifiserte kandidater. Samspillet mellom forsknings-, sektor- og næringspolitikken og strategier på disse områdene må styrkes og videreutvikles.  

De åpne arenaene for langsiktig grunnleggende forskning 

Fremragende fagmiljøer utvikler ny kunnskap, ny innsikt og nye løsninger. De gir utdanning av høy kvalitet og formidler resultater fra forskning og utvikling slik at kunnskapen kan tas i bruk. Utfordringene fremover er å gi de beste forskningsmiljøene mulighet til å utvikle seg til internasjonalt ledende innenfor sine fagområder gjennom solid langsiktig finansiering og gode rammebetingelser. Forskningssystemet må støtte opp under miljøer med et tydelig potensial til å flytte forskningsfronten, og gi dem rom til å utvikle prosjekter og ideer. Dette perspektivet er viktig på tvers av programmer og virkemidler i Forskningsrådet, og særlig for åpne arenaer med frontforskning som sentralt mål. 

Det er i budsjettet en nedgang til de åpne arenaene for langsiktig grunnleggende forskning.  Det er stort behov for å øke satsningen på dette. Allikevel ser vi at bevilgningene ikke holder tritt med prisstigningen. Vi trenger mer, ikke mindre, satsing på den brede kunnskapsberedskapen i samfunnet.  Den langsiktige, grunnleggende forskningen er en forutsetning for innovasjonen som forsyner oss med nødvendige nye produkter og prosesser når vi trenger dem. 

Den nysgjerrighetsdrevne forskningen må også ses på som en grunnleggende forutsetning for samfunnets beredskap mot kriser. Vi ville ikke kommet gjennom pandemien slik vi gjorde om ikke grunnforskningsmiljøene i en årrekke hadde arbeidet med problemstillinger knyttet til nye vaksinetyper, slik at mRNA kunne utvikles på svært kort tid.  

Bærekraftig omstilling 

Det norske forskningssystemet må i større grad enn i dag være pådriver for omstilling og ny næringsutvikling. Dette fordrer at FoU-kapasiteten økes, spesielt på forskningsdrevet grønn og digital omstilling, og at samspillet mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet styrkes.   

I budsjettet foreslår regjeringen å øke tilskuddet til næringsrettet forskning under Norges forskningsråd med totalt 101,7 millioner kroner. Økningen går i hovedsak til ordningen med innovasjonsprosjekter i næringslivet og noe over 10 mill. går til de teknisk-industrielle instituttene. 

Forskningsrådet merker seg at regjeringen foreslår å legge med Regionale forskningsfond (RFF) i 2024. Ordningen er positivt evaluert, er viktig for regionalt engasjement for FoU og for å mobilisere og kvalifisere aktører til nasjonale ordninger og til EU, samt for LTP-ambisjonene om å tilgjengeliggjøre forskning i hele landet og øke næringslivet FoU-innsats. Forskningsrådet vil påpeke viktigheten av grep og strukturer som sikrer at disse målene nås.  I tillegg skal Grønn plattform videreføres med 205 millioner i 2024. Dette er positivt, særlig med tanke på at all næringsutvikling i årene fremover fortrinnsvis må være karbonnøytral og også da ordningen forenkler næringslivets møte med virkemiddelapparatet.   

Kommunale helse- og omsorgstjenester 

Kunnskapsdepartementet bevilger 103,7 mill. kroner til Forskningsrådet for å finansiere forskning og innovasjon rettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester. Et sterkere kunnskapsgrunnlag vil bidra til bedre kommunal planlegging og utvikling, riktigere prioritering og gode løsninger i hele helse- og omsorgstjenesten. Økt omfang av god forskning som treffer kommunenes behov, vil styrke kvaliteten og bærekraften i tjenestene og legge grunnlaget for gode strategiske beslutninger. 

KS får i oppdrag å etablere et nasjonal KSF-nettverk (Kommunenes strategiske forskningsorgan) og vi i Forskningsrådet skal samarbeide tett med dette når vi utlyser og tildeler disse pengene. Gjennom KSF vil vi bidra til at vi forsker der hvor behovene er størst og sørger for at kunnskapen raskest mulig tas i bruk av de som har nytte av den. Dette er en svært viktig satsing som skal bidra til omstilling i offentlige tjenester, og Forskningsrådet har jobbet for dette siden forslaget siden det først ble lansert i HelseOmsorg21 i 2014.  

Det varslede kuttet i virksomhetsbudsjettet 

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 har Forskningsrådet fått kutt i virksomhetsbevilgning på 42,1 millioner kroner. Vi har tidligere blitt varslet om dette kuttet og har beregnet dette inn i nedbemanningen og planene for organisasjonen fremover. Forskningsrådet har nå et svært stramt  virksomhetsbudsjett. Dette vil ha innvirkning på vår kapasitet for å frembringe kunnskapsgrunnlag, gi råd til myndigheter, forskningsaktørene, næringsliv og offentlig sektor, bidra til offentlig debatt, sikre at de rette prosjektene finansieres, og mobilisere og dyktiggjøre norske forskere i møtet med EUs forskningsprogram. 

Ny budsjettmodell 

Regjeringen foreslår et nytt system for finansiering av Forskningsrådets støtte til forskning og innovasjon. Dagens nettobudsjettering med rett til å overføre ubrukte midler til senere år har vært under press i mange år. Fra 2025 innføres bruttobudsjettering med tilsagnsfullmakter. Fra 2024 samles av midlene på færre statsbudsjettsposter. Vi har hatt god dialog med Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet om denne endringen, og mener at dette vil bli en positiv endring. 

 Vi viser til budsjettproposisjonen fra Kunnskapsdepartementet og vil her gi våre kommentarer til utdanning- og forskningskomiteen. Våre innspill gjelder hovedsakelig kapitel 285 Forskningsrådet.  

Det er flere positive satsinger i budsjettet, som milliardsatsingen på kunstig intelligens (KI), økt tilskudd til næringsrettet forskning og satsing på forskning i primærhelsetjenesten. Det foreslås for eksempel 104 millioner kroner til helse- og omsorgsforskning i kommunene, som er en kjærkommen satsing. Til sammenligning skjer det i dag mye forskning i sykehusene som gjør at man stadig videreutvikler og forbedrer tilbudene for pasientene. Det må vi få til også i de kommunale tilbudene våre, og vi håper komiteen vil støtte opp forslaget.  

 Langsiktig og grunnleggende forskning  

Når det gjelder rammene for den langsiktige grunnleggende forskningen, deler Kreftforeningen bekymringen fra Forskningsrådet om at midler til grunnforskningen svekkes i budsjettforslaget.  Medisinsk grunnforskning finansieres i dag gjennom ordninger som finansieres utenfor helse- og omsorgsdepartementet, gjennom satsinger som Fri prosjektstøtte (FRIPRO) og Senter for fremragende forskning (SFF).  Ordningene har vist å være gode for å fremme grunnforskning og bør derfor ha prioritet også i årene som kommer.   

 Øke private og næringslivets bidrag til forskning 

Forskningssystemet bør ha insentiver for å kunne hente ut mer midler fra private aktører, som den tidligere gaveforsterkningsordningen. Den pågående gjennomgangen av forskningssystemet og regjeringens kommende strategi for å øke næringslivets andel i FoU, kan gi muligheter for å finne nye måter å gjøre dette på. Kreftforskning engasjerer bredt og har potensiale for å utløse midler til forskning fra ikke-offentlige aktører. For å få utløst dette potensialet, er det nødvendig med en nytenkning omkring deler av forskningssystemet. Enkelte sektorer, som fiskeri og havbruk, har vist at man kan lykkes med offentlig og privat samfinansiering av forskning som gjennom et frivillig forskningsfond. Dette bør vi kunne trekke lærdom av, spesielt innen områder hvor investeringsviljen til næringslivet er høy – som innen helse. 

 Samfunnsoppdrag som metode i ny kreftstrategi 

Regjeringens nye langtidsplan for forskning og høyere utdanning understreker viktigheten av at Norge deltar i EUs samfunnsoppdrag på kreft (Mission on Cancer) – en realisering av EUs kreftplan som har som mål å bedre livene til 3 millioner europeere innen 2030. Gjennom Horisont Europa bruker Norge anslagsvis 25 milliarder kroner på deltagelsen i EUs forskning og innovasjonsprogram, og antakelig enda mer med en svekket krone.  

Helse- og omsorgsdepartementet skal få på plass en ny nasjonal kreftstrategi om kort tid, og denne bør kobles tett til arbeidet med det europeiske samfunnsoppdraget på kreft. Kreftforeningen er opptatt av at alle nasjonale planer og strategier har tverrsektoriell forankring, og de ulike aktørenes ansvar for å gjennomføre strategien bør være forankret i hele regjeringen, og for forskningsrådets del i Kunnskapsdepartementet.  Vi vil anmode komiteen om å bidra til at regjeringen lykkes med å gjennomføre en satsing på kreftområdet og innlemme samfunnsoppdragsmetodikken slik langtidsplanen skisserer.   

Foreldreutvalget for grunnopplæringen, FUG, ønsker å takke for at vi får komme med innspill til statsbudsjettet for 2024.

Som foreldreutvalg er vi satt til å løfte fram foreldrenes interesser i skolesammenheng. Foreldre er også viktige aktører for å tale elevenes, barnas og de unges sak. Dette ser vi særlig på det området som gjelder tilstanden på norske skolebygg.

Inneklima i skolen

Da regjeringen la fram Hurdals-plattformen med løfte om å gjeninnføre rentekompensasjonsordningen for investeringer i skolebygg, øynet vi et håp om at inneklima i norske skoler skulle få et sårt etterlengtet statlig løft for å hjelpe kommunene med å innhente et stadig voksende vedlikeholdsetterslep - et vedlikeholdsetterslep som blant annet fører til dårlig inneklima på alt for mange skoler.

Opp mot 230.000 elever og flere tusen lærere tilbringer time etter time i klasserom med elendig ventilasjon og dårlig luft, hver eneste dag. Med et vedlikeholdsetterslep på omkring 96 milliarder kroner, basert på estimat som Multiconsult har gjort på vår anmodning, har FUG jobbet hardt for at regjeringen skal ta sin del av ansvar for å gi elever og ansatte den skolen de fortjener.  

I statsbudsjettet for 2024 kom en rentekompensasjonsordning som får lite å si for mugg, slitasje og helsefarlig inneklima i norske skolebygg.  

Regjeringen har satt av en pott på én milliard kroner i rentefrie lån til mer praktiske læringsarenaer, varige investeringer i lokaler og utstyr i skoler. I praksis vil kommunene få dekket rentene når de tar opp lån for å investere i utstyr og skolebygg, som for eksempel bygging av skolekjøkken, musikkrom, sløydsaler og utstyr som kan gjøre skolen mer praktisk. Det er flott med nye sløydbenker og trommesett, men det hjelper lite på vedlikeholdsetterslepet og det elendige inneklimaet vi har i norske skoler.  

FUG er opptatt av at skolen skal være for alle, og roser forslaget om 127 millioner til innkjøp av utstyr til mer praktisk opplæring i skolen.  

Lærerflukt 

FUG er som mange andre, bekymret for det lave antallet kvalifiserte lærere, og en nedgang i søkertallene til lærerutdanningen. Vi er klar over at det jobbes med en ny strategi for rekruttering av lærerne, men savner at det settes av friske midler for å jobbe med dette. Vi hadde forventet at regjeringen gikk mer offensivt til verks for å snu denne situasjonen så fort som mulig.  

Digitalisering i skolen

På den positive siden merker FUG seg at det er satt av 40 millioner kroner ekstra til styrking av arbeidet med digitaliseringen i skolen.  

Målet om å hjelpe lærerne med å finne digitale læremiddel i en felles nasjonal tjenestekatalog, er noe vi har spilt inn flere ganger. Vi vet at mange foreldre er opptatt av balansen mellom bruk av skjerm og bøker og er spente på arbeidet med en universell utforming av læremidler.  

Økt innsats mot mobbing

En stor andel av henvendelsene FUG får fra foreldre gjelder elever som ikke har det trygt og godt på skolen. En fellesnevner i disse sakene er at det har oppstått tillitsbrudd mellom skole, elev og foreldre med påfølgende vanskelig kommunikasjon. Vi tror at det i mange av disse sakene kan være stor nytte og hjelp i å involvere noen utenforstående og støtter at det i statsbudsjettet for 2024 er forslått midler til utprøvingen av lokale beredskapsteam.

Med vennlig hilsen

Marius Chramer                                            Marie Skinstad-Jansen

leder, FUG                                                     nestleder, FUG

Støttegruppens grunnlag og hovedformål

Nasjonal støttegruppe etter 22. juli ble opprettet i Oslo 21. august 2011 for å fremme interessene til de rammede etter bombingen av Regjeringskvartalet og skytingen på Utøya.

Terroraksjonene 22. juli rammet svært mange mennesker, og kommuner over hele landet ble berørt. Støttegruppen er åpen for alle som er rammet på forskjellige måter; de som var i og ved Regjeringskvartalet eller på AUFs sommerleir på Utøya, deres familier og nære relasjoner, og de som på andre måter ble involvert i eller berørt av hendelsene. Støttegruppen tilbyr et nettverk og kontakt med andre som er rammet på samme måte som deg. Støttegruppen har i 2023 fylkeslag i 9 av landets 11 fylker.

Hovedformålet til Den Nasjonale Støttegruppen etter 22.juli er likepersonsarbeidet som utføres med midler bevilget årlig via Helsedirektoratet.

Støttegruppen arrangerer annethvert år landsdekkende samlinger for etterlatte, for overlevende, og for søsken til de som ble drept og de som er overlevende. Fylkeslagene arrangerer faglige samlinger som samler alle medlemmer som vil delta, eller avgrenset til grupper av etterlatte eller overlevende.

Ufrivillig kompetanse inn i utvikling av ressurs- og kompetansesenter

Den Nasjonale Støttegruppen etter 22.juli har i dag 1889 ufrivillige medlemmer, som ville gitt alt i denne verden for å ikke måtte være del av denne organisasjonen. En del av disse bidrar frivillig for å formidle sin ufrivillige kompetanse, både nasjonalt og internasjonalt.

Den Nasjonale Støttegruppen er i internasjonal sammenheng ganske unik fordi vi har samlet alle berørte etter terrorangrepet 22.juli 2011 i en organisasjon. Etter mange andre terrorangrep har etterlatte dannet egne organisasjoner og overlevende har organisert seg for seg. Det fører til et mer fragmentert arbeid og mange ganger sviktende helhetlig oppfølging Støttegruppen får henvendelse fra andre organisasjoner og aktører som ønsker å lære, og å høre våre erfaringer.

Støttegruppen bidrar med tidsvitner til undervisning til skoleelever, lærere og andre i regi av 22.juli-senteret, Utøya og opplegg i regi av Wergelandsenteret. Vi bidrar dermed også i disse sammenhengene med viktig ufrivillig kompetanse.

Med 12 års erfaring og utvikling startet Den Nasjonale Støttegruppen i 2021 et arbeid for å utvikle organisasjonen videre, med både likepersonarbeid og det å skulle bli et ressurs- og kompetansesenter. Dette arbeidet, og tilførsel av midler fra Kunnskapsdepartementet, bidro til at Den Nasjonale Støttegruppen i 2022 for første gang kunne ansette en generalsekretær. Frem til 2022 var Støttegruppen drevet kun på frivillig innsats i mange meget krevende år.

Kunnskapsdepartementet bevilget i 2023 4,5 millioner med følgende begrunnelse –

«Støttegruppa blei oppretta etter terrorangrepa i 2011 og jobbar for å fremje interessene til dei som blei ramma av terrorangrepa. Gruppa deltek òg i ei rekke forum med norske styresmakter og internasjonale aktørar. Tilskotet skal bidra til å styrke støttegruppa.»

Utviklingen av ressurs- og kompetansesenter- delen av Støttegruppens arbeid er nå under utvikling, og vi ser en rekke utfordringer som krever adressering og oppfølging fra utdannings- og forskningskomiteen, Regjeringen og andre aktører.

Kunnskap om 22.juli som del av skolenes læreplaner

Støttegruppen ser tydelig at undervisning om tematikk knyttet til 22.juli gjøres svært forskjellig på ulike skoler og i ulike deler av landet. En del skoler blir valgt ut til å være DEMBRA-skoler, og elever og lærere fra ulike klasser reiser til Utøya hvor de er del av undervisningsopplegg som de tar med tilbake til sine egne skoler for bruk i gruppearbeid og annen undervisning. En del klasser har undervisningsopplegg hos 22.juli-senteret i Oslo. For de som får være del av disse oppleggene får de med seg god kunnskap og kompetanse til videre diskusjon og forståelse av hva som skjedde og hvordan det har fortsatt å påvirke det norske samfunnet.

Støttegruppen har sett gjennom diskusjoner i ulike kommunestyrer, gjengitt i en rekke lokalaviser, at kommuner kutter i støtte til klasseturer. Det betyr at et fåtall av skoleelever i Norge får reise til Utøya eller får besøke 22.juli-senteret. Vi får melding om at lærere er usikre på hvordan de skal løse denne delen av læreplanen, og for ofte setter på en film om 22.juli. Lærere som får delta på kurs i regi av Wergelandsenteret eller andre formidler at de føler mangel på samtalepartnere når de er tilbake på egne skoler.

Det er behov for en helhetlig tilnærming og koordinering av kompetanse og ressurser som sikrer at tematikk knyttet til 22.juli nedprioriteres opp mot all annen undervisning som skal være del av læreplanene. Støttegruppen har mye kompetanse å bidra med, og ser på muligheter for samarbeid med andre aktører.

Samarbeid med regionale freds – og menneskerettighetssentre

Støttegruppen balanserer egen rolle og kompetanse opp mot å kunne inngå i større samarbeid med blant annet regionale Freds- og menneskerettighetssentre i Norge. I januar 2023 inngikk vi et samarbeid med Raftostiftelsen, sammen med 22.juli-senteret. Raftostiftelsen har fått skolering i undervisningsopplegg fra 22.juli-senteret og har oppskalert sin egen undervisningskompetanse. Støttegruppens fylkeslag i Hordaland samarbeider med Raftostiftelsen og bidrar med tidsvitner og rådgivning. Støttegruppen har også i 2023 satt i gang en dialog med Falstadsenteret om tilsvarende opplegg, for at det skal kunne tilbys opplegg til skoler i Trøndelag. Vi mener det er viktig at denne type opplegg bygges ut og at de regionale freds- og menneskerettighetssentrene får midler til å kunne ivareta denne type undervisning. Støttegruppen vil bidra med tidsvitner og egen kompetanse, men skal ikke på noen måte erstatte andre aktørers arbeid. Støttegruppen ser at vi sitter med ressurs og kompetanse som både 22.juli-senteret, Utøya, Wergelandsenteret, de regionale freds- og menneskerettighetssentrene trenger, og som vil bidra til bedre undervisning og styrkede opplegg.

Økning i hatprat/ekstremisme på nett/tankegods som spres til andre land

Støttegruppen ser også økning i hatprat og trusler på nett som overlevende etter terrorangrepet på Utøya utsettes for. Det har ført til at altfor mange har trukket seg fra offentlige debatter, politisk aktivitet og synlige profiler i sosiale medier. Ekstremisme, hatprat og angrep på mangfold i samfunnet fører til innskrenket demokrati og det er fortsatte angrep på de grunnleggende samfunnsverdiene terroristen 22.juli 2011 formidlet. Støttegruppen ser også at hans tankegods og ideologi fremdeles spres til andre land, og det er også noe som inspirerer nye terrorister til angrep. Vi kan nevne New Zealand, Slovakia og flere masseskytinger i USA.

Berørte av terrorhandlinger som de Støttegruppen etter 22.juli representerer blir viktige stemmer som må høres og inkluderes av politikere, offentlige myndigheter og andre organisasjoner. Dette blir også en viktig del av Støttegruppens utvikling av funksjonen som ressurs- og kompetansesenter.

Internasjonalt samarbeid og etterspørsel

Støttegruppen har i flere år vært tilknyttet EUs Network Against Radicalization (RAN), og inviteres til å være del av paneler og arbeidsgrupper. Det bidrar til et viktig helhetlig internasjonalt kunnskapsgrunnlag for Støttegruppens arbeid og samarbeid.

I 2022 ble Støttegruppen invitert til å delta og å bidra i panelsamtaler på FNs Global Congress of Victims of Terrorism. FN ønsker et videre samarbeid med Den Nasjonale Støttegruppen, som nå utforskes for å se på muligheter.

Samarbeid med andre grupper –

I september 2023 var Støttegruppen spesielt invitert til Eradicate Hate Global Summit i Pittsburgh, Pennsylvania. En overlevende fra Utøya var del av en arbeidsgruppe som skal jobbe frem mot neste års Summit for å legge frem konkrete forslag.

Den Nasjonale Støttegruppen presiserer viktigheten av midlene som nå er bevilget over budsjettet til Kunnskapsdepartementet.

Vi har lovet - Aldri tie! – Aldri glemme!

Nynorsk forum er eit samarbeidsorgan for 18 nynorske institusjonar, organisasjonar og bedrifter, og me vil samla kome med innspel til budsjettforslaget.

Opplæringsfeltet står i ei særstilling for å sikre norsk som samfunnsberande språk, og særleg nynorsk. Ifylgje språklova har det offentlege eit særskilt ansvar for å fremje nynorsk, og det bør særleg kome til uttrykk i denne samanhengen. Språklova peikar på ansvaret for å fremje nynorsk nettopp fordi nynorsk og bokmål formelt er jamstilte, men ikkje reelt. Skulen er eit tydeleg døme på det. Nynorskelevane møter språket sitt i mindre grad i skulekvardagen sin enn det bokmålselevane gjer, og det gjer at nynorskelevane ikkje har eit likeverdig høve til å meistre språket sitt. Det kan statsbudsjettet bidra til å bøte på.

Me har innspel til desse postane: 

KD 220.70 Tilskotsordning for digitale læremiddel og læringsverktøy på nynorsk
Det er eit stort problem at mange læremiddel og læringsressursar ikkje finst på nynorsk. Det gjeld særleg digitale læremiddel og læringsressursar. Konsekvensen av det er at nynorskelevar ikkje får like god opplæring i språket sitt som bokmålselevane får, og dei blir langt mindre eksponerte for språket sitt. Det bidreg òg til at mange elevar opplever at språket deira ikkje er like mykje verdt.

NOU 2023: 19 Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet? lyftar fram det same problemet og peikar på tilskotsordning som eit viktig verktøy: «Ekspertgruppen mener både tilskuddsordningene for å utvikle og kjøpe inn digitale læremidler bør opprettholdes og videreutvikles. Dette gjelder særlig der det ikke er grunnlag for kommersiell utvikling, og for å ivareta elever som får opplæring på samisk eller nynorsk» (s. 130).

Me føreslår difor å opprette ei støtteordning med ein pott på 15 millionar for omsetjing i Utdanningsdirektoratet. Oppdraget kan eventuelt bli gitt til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa ved Høgskulen i Volda, som frå før får mange førespurnader frå produsentar av læringsressursar og verktøy. 

Me ber om 15 millionar på kap 220.70.

KD 220.70 Tilskotsordning for å redusere fråfallet frå nynorsk 
Det må etablerast ei ordning for å finansiere tiltak og forsøk for å redusere fråfallet frå nynorsk i skulen. Som ei oppfølging av Språkrådet og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa sin rapport om språkbyte frå 2022. 

Ein av tre nynorskbrukarar, byter til bokmål innan dei er 20 år. I grunnskulen byter 1 av 9 frå nynorsk til bokmål, viser rapporten. Vi treng målretta tiltak for å møte desse utfordringane. Rapporten har peika på til dømes skulesamarbeid og eit lærarkurs for å sikre kompetanse i språk, nynorskdidaktikk, kjennskap til utfordringane og rettane til elevane som konkrete tiltak som kan vere med å hindre språkbyte. 

Me ber om 4 millionar på kap 220.70

KD 225.61 Tilskot til nynorskgrupper og nynorskopplæring i ungdomsskulen
Det er svært gledeleg å sjå at det er sett av 41,7 millionar kroner til språkdelte ungdomsskular. Det tyder at denne særs viktige nynorskreforma no er fullfinansiert. 

Synnøve Marie Sætre
senterleiar for Nynorsksenteret
på vegner av Nynorsk forum.

Nynorsk forum har desse medlemene: Bondeungdomslaget i Oslo, Dag og Tid, Det Norske Teatret, Jærmuseet/Garborgsenteret, Kringkastingsringen, Landssamanslutninga av nynorskkommunar, Litteraturselskapet Det Norske Samlaget, Nemnda for Norsk Ordbok, Noregs Mållag, Noregs Ungdomslag, Norsk Barneblad, Norsk Målungdom, NRK Nynorsk mediesenter, Nynorsk avissenter, Nynorskfylket Vestland, Nynorsk kultursentrum musea for skriftkultur, Nynorsk pressekontor og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa.

Fag- og yrkesopplæring (kap. 225)

BNL meiner at lærlingtilskotet må inflasjonsjusterast

Lærlingtilskottet blir heller ikkje i år prisjustert fullt ut, noko som reelt gir eit kutt på 66 millionar kroner i 2024. Departementet viser til at midlane blir omprioritert frå tilskott til ymse tiltak i fylka for å "styrke arbeidet for fleire læreplassar". Også i fjor vart lærlingtilskottet kutta, den gang med 105 millionar kroner. Det er eit viktig prinsipp at lærlingtilskottet tilsvarer den årlege kostnaden ved ein elevplass på vgs. Regjeringa reduserer her overføringane til lærebedriftene, og påfører i realiteten bedriftane ei ekstra utgift ved å ha lærling. Byggenæringa vil i 2024 ha ein utfordrande situasjon med lågare aktivitet. Vi ynskjer likevel å oppretthalde inntaket av lærlingar slik at vi er rusta for å ta igjen etterslepet i boligbygginga når tidene endrar seg, men med nok eit år med nedgang i lærlingtilskottet blir dette krevjande.

BNL vil teste ut deling av utstyr mellom fleire vidaregåande skular

Det blir løyvd 127 millionar til praktisk utstyr i klasseromma og 40 millionar kroner til utstyrsstipend for elevar ved vgs. Praktisk læring gir auka læringsutbytte for alle elevgrupper, aukar interessa for yrkesfaga, og er med å sikre at elevar som vil inn på yrkesfag har eit minimum av praktiske evner. I tillegg til pengar trengs det og nytenking rundt korleis ein investerer i undervisningsutstyr. BNL vil spele inn til departementet at ein prøver ut nye ordningar med deling av utstyr mellom fleire vidaregåande skular, til dømes alle skulane i eit fylke.

BNL vi at alle fylker må tilby fagbrev på jobb

Regjeringa aukar tilskotet til fagbrev på jobb med 23,2 mill. Det er positivt at tilskotet aukar, men ordninga er i dag lite brukt. Det er ei utfordring med "Fagbrev på jobb" at den einskilde fylkeskommune ikkje pliktar å tilby den. I oppfølginga av at regjeringa bevilgar meir pengar til ordninga, burde alle fylkeskommunar bli pålagt å tilby den. I tillegg til "Fagbrev på jobb" er praksiskandidatordninga eit virkemiddel for at fleire i byggenæringa skal få eit fag- svennebrev. Talet på praksiskandidatar har over tid vore aukande. Det blir kun avholdt to årlege teori-eksamenar for praksiskandidatar. Dette trenerer effekten av ordninga. For at fleire vaksne skal få formalisert si realkompetanse må det leggjast opp til minimum fire årlige eksamenar innanfor ordninga.

Høyere yrkesfaglig utdanning (kap. 240)

Dei statlege løyvingane til fagskulane aukar med 210 millionar kroner, noko som tilsvarar ein auke på 17%. Ny teknologi og nye krav til bygg må følgast opp med meir kompetanse. Fagskulane er eit ettertrakta og godt tilbod for fagarbeidarar i byggenæringa som vil lære meir på heiltid eller deltid. Dei ekstra løyvingane som i dag blir gitt vil gi 500 nye studieplassar, og byggenæringa ser fram til å fylle sin del av desse.

Kompetanseprogrammet (kap. 257)

BNL er nøgd med at Bransjeprogram "Industri og bygg" fortsetter i 2024.  Dette er eit viktig verktøy der partane og styresmaktene saman utviklar relevante etter- og videreutdanningstilbod for næringane.

Byggenæringen er inne i ein periode med stadig fleire permitterte. Skal vi greie å behalde desse fagfolka må det satsast på kompetanseheving i permitteringsperioden. Dagens regelverk legg opp til at permitterte må vente i 12 veker før ein kan kome i gang med utdanning. BNL meiner regelverket må endrast slik at permitterte kan starte utdanning frå dag 1. For permitterte fagarbeidarar vil etterutdanning ved fagskulane vere eit godt alternativ.

Studenthyblar (kap. 270, Prop 1.Kommunal- og distriktsdepartementet kap. 2412)

Husbanken er eit godt virkemiddel for å bidra til auka boligforsyning. Auka låneramme til Husbanken er ikkje ei direkte utgift på statsbudsjettet, men vil vere eit viktig virkemiddel i dagens boligmarknad. Studentsamskipnaden har anslått at det er mogleg å auke antall studentboliger frå 1650 til 2000 i 2024. Dette fordrar at det vert opna for tilskot til rehabilitering, og å auke støttesatsen frå 27 til 40 prosent både for nye og rehabiliterte studentboligar. 

• BNL ber om at kap. 2412, post 90 økes til 27 mrd (startlån, boligkvalitetsordning, studentboliger og utleieboliger).
• BNL foreslår at det i kap. 270, post 75 gis tilsagn for opptil 2000 studentboliger med en støttesats på 40 prosent, og at tilskuddsbeløpet økes tilsvarende.

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets Utdannings- og forskningskomité. Under følger våre kommentarer til Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024.

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det vurderes derfor som positivt at Støre-regjeringen viderefører stabile rammevilkår for maritim næring. Rederiskatteordningen og nettolønnsordningen er sentrale maritime rammevilkår som sikrer at norske rederier og sjøfolk er konkurransedyktige sammenlignet med ordningene i Europa for øvrig.

Samtidig treffes den maritime næringen av flere trender som påvirker fremtidens kompetansebehov. Teknologiutvikling og digital transformasjon i næringen vil kreve økt kunnskap og kompetanse, både i utvikling, implementering og bruk av de nye teknologiene. Dette stiller krav til oppdaterte utdanningsløp, men også til strategisk etter- og videreutdanning av dagens maritimt ansatte. Parallelt med dette er det global og nasjonal mangel på sjøfolk, noe rederiene merker i form av rekrutteringsutfordringer.

For sjøfartsnasjonen Norge er det helt avgjørende med maritim utdanning av høy kvalitet. Operasjonell erfaring fra sjø trekkes av rederiene frem som den viktigste kompetansen å tiltrekke seg de kommende ti årene, - i alle ledd av verdikjeden. Operasjonell erfaring fra sjø, er også den typen kompetanse næringen melder at det vil være vanskeligst å få tak i i årene som kommer. God tilgang på og rett dimensjonering av utdanningsplasser må derfor sikres. Styrket kvalitet i norsk maritim utdanning ved både videregående skoler, fagskoler, universiteter og høyskoler er avgjørende for å lykkes med det grønne skiftet. Kompetanse må sees i et livslangt læringsperspektiv med en tverrfaglig tilnærming.

Maritim profesjonsutdanning er svært spesialisert og er liten målt i antall studieplasser. Fagmiljøene er relativt sett svært små ved den enkelte utdanningsinstitusjon. I tillegg til NOKUT er maritim profesjonsutdanning underlagt Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.

I lys av dette er det uforståelig at de to viktigste utdanningspolitiske satsningene på maritim utdanning og kompetanse avvikles.

1. VIDEREFØRE PRIORITERINGEN AV MARITIM KOMPETANSE

Samarbeidsprosjektet MARKOM har de siste tolv årene spilt en svært viktig rolle for å heve kvaliteten i maritim profesjon- og fagskoleutdanning. Øremerkede midler til denne utviklingen har vært helt nødvendig for at Norge skal kunne utdanne sjøfolk. Fra 2021 sorterer prosjektet inn under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som “program for maritim kompetanse.” Da denne endringen ble innført ble det fastholdt at for å bidra til forutsigbarhet skulle satsingen organiseres som et program med en tidshorisont på fem år, fra 2022 til 2027. Rasjonale for en øremerket satsing på maritim operativ utdanning synes ikke å ha endret seg de senere årene, men heller styrket seg i lys av den omstillingen næringen står overfor. Norges Rederiforbund stiller seg derfor helt uforstående til at satsingen i forslag til Statsbudsjett for 2024 foreslås avviklet.

Norges Rederiforbund mener program for maritim kompetanse må styrkes og beholde tidligere øremerkede midler på 38,5 millioner kroner i Kap. 272 post 52.

1. BRANSJEPROGRAMMET MÅ VIDEREFØRES SOM EN DEL AV ETTER- OG VIDEREUTDANNINGSSYSTEMET

Myndighetene må sørge for gode ordninger og incentiver for at bedrifter skal kunne satse på strategisk etter- og videreutdanning av sine ansatte, og for at livslang læring skal være for alle. Utdanningsinstitusjonene må settes i stand til å produsere og levere gode etter- og videreutdanningstilbud uten at dette er på bekostning av det ordinære utdanningstilbudet de skal levere. Bransjeprogrammene er en modell som passer bedrifter og ansatte godt. Korte, tilpassede etter- og videreutdanningsmoduler som enkelt kan kombineres med arbeids- og familieliv er modeller vi trenger mer av i fremtiden, ikke mindre.

Rederiforbundet mener at avviklingen av bransjeprogrammet for maritim næring er synd, all den tid næringen har et sterkt behov for etter- og videreutdanning som følge av ny teknologi og nye krav. Nå som ordningen er etablert, utdanningsinstitusjonene og næringen har koordinert seg og tilbudet begynner å bli kjent i målgruppen, mener vi det er uhensiktsmessig å avvikle en ordning næringen trenger.  

Norges Rederiforbund mener bransjeprogrammet for maritim næring i Kap. 257 må videreføres, og at bevilgningen settes til 15 millioner kroner. I tillegg bør det legges frem en konkret plan for videreutvikling av denne typen programmer.  

Med vennlig hilsen

Harald Solberg
Administrerende direktør

UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å gi innspill til kapitlene i Prop. 1 S (2023-2024) som er fordelte til Utdannings- og forskningskomiteen.

Først i dette høringsinnspillet gir UiT innspill på to satsinger i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag kapittel 260 Universitet og høgskular. I disse innspillene sier UiT for det første at flercampus-finansieringen må fortsette, og den må suppleres med tiltak for den fleksible studenten. For det andre mener UiT at de foreslåtte IKT-plassene må komme hele landet til gode.

UiT er den største institusjonen på forskning, utdanning og formidling om, for og med det samiske samfunnet, og den eneste med ei satsing på kvensk forskning og utdanning. Et nasjonalt ansvar for forskning, utdanning og formidling om samisk ble gitt UiT i Meld. St. 34 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om høyere samisk utdanning og forskning. Videre i høringsinnspillet gir derfor UiT noen innspill til satsingene på samiske formål i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Til slutt i dette høringsinnspillet vil UiT løfte for komiteen at regjeringens budsjettforslag ikke støtter arbeidet med et nasjonalt laboratorium for fangst, lagring og bruk av karbon, til tross for at det treffer godt både Meld. St. 5 (2022-2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032 og Meld. St. 14 (2022-2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge.

Flercampus-finansieringen må fortsette

UiT mener det er en god start når regjeringen foreslår å styrke universitets- og høyskolesektoren med 200 millioner kroner til fleksibel utdanning og flercampusinstitusjoner. UiT er til stede på 11 studiesteder i Nord-Norge og har estimert merkostnader på 80 millioner kroner bare for reiser, IKT-utgifter og leie av bygg utenfor campusene i Tromsø, Alta, Narvik og Harstad. Dette viser at flercampus-kompensasjonen fortsatt er for lav, og Stortinget bør i budsjettbehandlingen sikre at regjeringen følger opp med større bevilgninger til formålet i framtidige statsbudsjett. Det vil være i tråd med regjeringens mål om utdanning i hele landet, slik det er definert i Meld. St. 14 Utsyn over kompetansebehov i Norge.

UiT mener Stortinget også bør be regjeringen komme med tiltak for den fleksible studenten, som ønsker å bruke de desentraliserte og fleksible tilbudene. Flyprisene i Nord-Norge, og på mange steder også bokostnadene for kortere opphold, kan i praksis gjøre fleksibel og desentralisert utdanning utilgjengelig selv om institusjonene tilbyr dem. 

Hele landet trenger IKT-kompetanse

Regjeringen foreslår 100 nye studieplasser innenfor IKT. Når ingen av disse går til Nord-Norge, er fordelingen på tvers av klart definerte mål i Meld. St. 14 Utsyn over kompetansebehov i Norge. Her sier regjeringen at det «er et mål for regjeringen å bevare fagmiljøer i hele landet» og at «regjeringen mener at det må være en prioritet å sikre arbeidslivet tilstrekkelig tilgang på IT-kompetanse, og at det er behov for kapasitetsvekst hos universiteter og høyskoler både innenfor grunn- og videreutdanninger».

IT-næringen er en av Nord-Norges viktigste og hurtigst voksende næringer. Samfunnsregnskapet for IT-forum viser at næringen i 2022 sysselsatte 1100 ansatte bare i bodøregionen, en vekst på 5,5 prosent fra 2021. IT-bedriftene i denne regionen omsatte for nær 2,5 milliarder kroner i 2022, opp nesten 5 prosent fra året før.

Basert på dette har UiT i tett samarbeid med næringslivet i Nordland valgt å starte bachelor i informatikk på Helgeland og master i informatikk i Bodø fra høsten 2023. Satsingen er et spleiselag mellom UiT og lokalt næringsliv i påvente av statlig finansiering.

Stortinget kan i behandlingen av budsjettet sikre landsdelens kompetanse på dette fagfeltet, ved å be om en ny fordeling av de 100 studieplassene til IKT-utdanninger, der UiT får det samme antallet som UiB, Høgskolen i Østfold, Høgskulen på Vestlandet, OsloMet og Universitetet i Agder.

Starten på et språkløft

UiT støtter regjeringen i satsingene på samiske språk i statsbudsjettet, særlig fordi de forsterker allerede etablerte initiativ fra sektoren selv. I Kommunal- og distriksdepartementets budsjettforslag kapittel 560, post 51 foreslår regjeringen å øke bevilgningen UiTs arbeidet med samisk språkteknologi, og i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag kapittel 260 foreslår regjeringen 1,5 millioner kroner til UiT for å etablere et senter for samisk leksikografi. Dette er et forsknings- og utviklingsmiljø som skal registrere, arbeide med og utvikle moderne ordforråd og terminologi.

Stortinget bør i budsjettbehandlingen sikre at dette blir starten på et større språkløft. Sannhets- og forsoningskommisjonen foreslår et gjennomgående satsing på språk som den andre av i alt fire grupper av tiltak for videre forsoning.

Videre bør komiteen merke seg at den første gruppen av tiltak som Sannhets- og forsoningskommisjonen peker på, handler om kunnskap og kompetanse i majoritetsbefolkningen; om fornorskning, om konsekvensene av fornorskning og om samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk språk, kultur og historie. UiT ser fram til at regjeringen kommer med forslag til tiltak på samisk kompetanse, som vil gå på tvers av fag og sektorer i samfunnet.

Fangst, lagring og utnyttelse av karbon på Senja 

Med ambisjonene regjeringen har både i Meld. St. 5 (2022-2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032 og Meld. St. 14 (2022-2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge, er UiT undrende til at den ikke vil gi starthjelp til et nasjonalt laboratorium for fangst, lagring og utnyttelse av karbon som er planlagt på Finnfjord i Senja, i tilknytning til smelteverket der.  

UiT har i mange år samarbeidet med smelteverket i et pilotprosjekt der alger spiser karbondioksid og nitrogenoksid fra fabrikkrøyken. Algene renser altså røyken før de blir en sunn, kortreist og bærekraftig marin råvare i fiskefôr. Erfaringene fra dette vellykkede pilotprosjektet og det gode samarbeidet mellom akademia og industri på Finnfjord er blitt til planene om et innovasjonssenter for å fange, lagre og utnytte CO₂ fra fabrikkrøyken til andre høyverdige produkt. Det nasjonale senteret skal tilby infrastruktur for røykgass og CO₂, undervisningslokaler og arbeidsplasser. Målgruppen er forskere og studenter fra alle landets forsknings- og undervisningsinstitusjoner, men også bedrifter som vil teste innovative, sirkulærøkonomiske løsninger i et relevant industrielt miljø. 

Kostnadsestimatet for bygget, som skal huse undervisning og FoU-aktivitet, og et utendørs algeanlegg er 200 millioner kroner. Her vil SIVA være en aktuell aktør og er allerede etablert på Finnfjord. Det er etablert dialog, og SIVA vil kunne gjennomføre et slikt prosjekt. UiTs årlige minimumskostnader til drift vil være 20 millioner kroner, da det er forventet at senteret skal leve av betydelig ekstern prosjektfinansiering. 

Senteret vil bidra til kandidater med kompetanse for det grønne skiftet, i tråd med regjeringens prioritering i Meld. St. 14 (2022-2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge. I tillegg er bærekraftig fôr er et av samfunnsoppdragene regjeringen har gitt norske forsknings- og innovasjonsmiljø i Meld. St. 5 (2022-2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032.  

Gjennom media blir UiT kjent med at Klima- og miløjødepartementet ikke anser prosessen i pilotprosjektet, der alger utnytter karbon fra fabrikkrøyk, som et klimatiltak. Til dette er det for det første å si at prosessen stanser et betydelig punktutslipp av CO₂ fra fabrikkrøyk. For det andre viser uavhengige beregninger at finnfjordfôret vil fortrenge tilsvarende utslipp fra CO₂ i alternativ produksjon og transport av marine råvarer i fôrproduksjon. Denne saken håper vi Stortinget vil diskutere videre. 

Bevilgningene til universiteter og høyskoler: IKT-utdanningene må prioriteres  
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler for å finansiere 255 nye studieplasser. Dette inkluderer noen studieplasser i IKT. Samtidig skal de midlertidige studieplassene fra Utdanningsløftet fases ut. Finans Norge er bekymret for at IKT-utdanningene ikke blir høyt nok prioritert.  

Finansnæringens hovedutfordring fremover er å få dekket behovet for IKT-kompetanse. Finans Norges medlemsundersøkelse, Kompetansesjekken 2022, avdekket at majoriteten i finansnæringen (77 prosent) har et udekket kompetansebehov. 88 prosent av næringen har behov for mer kompetanse innenfor IKT fremover. Stadig flere virksomheter meddeler at de må ansette nye personer for å dekke kompetansebehovene framover, men at det er for få personer med relevant IKT-kompetanse i arbeidsmarkedet. 

Det er et velkjent problem at Norge har flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser innenfor IKT. Potensialet for å øke utdanningene er stort, men studiekapasiteten er en flaskehals. Skal Norge fortsette å være en pådriver for digital og grønn omstilling, må flaskehalsen i utdanningssystemet løses før problemet vokser seg enda større. At teknologiutviklingen ser ut til å kreve større breddekompetanse og samtidig minst like god spisskompetanse som i dag, stiller nye krav til utdanningssystemet. 

Finans Norge har forståelse for at problemstillingen er kompleks med utfordring tilknyttet omprioritering og omstilling av fagstab, i tillegg til å rekruttere kompetente forelesere til IKT-studiene. I et svært trangt arbeidsmarked vil også undervisningspersonell innen IKT være attraktive for private bedrifter og drive lønnsutviklingen, som igjen vil gjøre det enda vanskelig for utdanningssektoren å konkurrere på lønn og andre betingelser. Fortsetter mangelen på IKT-kompetanse vil imidlertid spiralen fortsette og problemene vokse seg enda større. 

At problemstillingen er krevende gjør det nødvendig at regjeringen, sammen med utdanningssektoren og partene i arbeidslivet, samarbeider tett for å finne gode løsninger. Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling er et viktig og velegnet tiltak. Det er viktig at partene i arbeidslivet får bidra med kunnskap om hvilke fagområder som bør prioriteres, samt hvordan studietilbud kan innrettes slik at det er mulig å kombinere med det å stå i arbeid. Det kreves imidlertid en langt større innsats for å løse utfordringene med stor mangel på IKT-kompetanse.  

Finans Norge anmoder Stortinget om å utfordre regjeringen på om de foreslåtte tiltakene er tilstrekkelige til å imøtekomme arbeidslivets store etterspørsel etter IKT-kompetanse.  

Den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften må avvikles  
Finans Norge er skuffet over at regjeringen foreslår å videreføre den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften, med kun en justering av innslagspunktet som i praksis får begrenset effekt gitt en lønnsøkning på om lag 5,5 prosent i år.  

For norske bedrifter og omstilling av norsk økonomi - som vil kreve høykompetent arbeidskraft, er dette svært alvorlig og bidrar til å svekke norske bedrifters konkurransekraft.  

For finansnæringen, kommer denne ekstra arbeidsgiveravgiften på toppen av den allerede forhøyede arbeidsgiveravgiften som følger av finansskatten. I sum betaler nå finansnæringen 25 prosent arbeidsgiveravgift for deler av lønnsmassen, og særlig for kritiske stillinger der etterspørselen er stor og som er viktig for omstilling. Dette går spesielt utover små og mellomstore banker spredd utover hele Norge, som har en forretningsmodell som gjør at de ofte har en høyere bemanning per omsatte krone enn større banker. Finansskatten og denne ekstra arbeidsgiveravgiften er dermed konkurransevridende og kan føre til økt outsourcing og innkjøp av konsulenttjenester fra andre nordiske land, og dermed flytte verdiskaping ut av Norge.  

Finans Norge anmoder Stortinget om å be regjeringen avvikle den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften.  

Om Finans Norge og finansnæringen  
Finans Norge er nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for finansnæringen i Norge og representerer om lag 240 finansbedrifter innenfor forsikring, bank og annen finansieringsvirksomhet. Samlet sysselsetter næringen nærmere 47 000 ansatte. Næringen står helt i frontlinjen av digitaliseringen og spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Finansnæringen er en betydelig næring for Norge som nasjon, både målt i verdiskapning, arbeidsplasser og forvaltningskapital. Finansnæringen representerer to prosent av sysselsettingen og seks prosent av verdiskapningen i Fastlands-Norge. 

Samskipnadsrådet vil takke for muligheten til å uttale seg i høringen knyttet til Statsbudsjett for 2024. For oss er særlig midlene knyttet til kapittel 270 post 74 Studentvelferd og post 75 studentboliger relevant.

Regjeringens forslag: Kap. 270 Studentvelferd, post 74

• - Post 74 Tilskot til velferdsarbeid o.a: 69 400 000

Samskipnadsrådets forslag: Kap 270 Studentvelferd, post 74

• - Post 74 Tilskot til velferdsarbeid o.a: 83 000 000 

Regjeringens forslag: Kap. 270 Studentboliger

• Post 75 Tilskot til bygging av studentbustadar:
• Kostnadsramme pressområder: 1 513 800
• Kostnadsramme ikke-pressområder: 1 513 800
• Tilskuddssats pressområder: 419 800
• Tilskuddssats ikke-pressområder: 358 300

Samskipnadsrådets forslag: Kap. 270 Studentboliger

• Tilskuddssats skal være 40% av kostnadsrammen. Det tilsvarer 605 520 kr i tilskuddssats.
• Avskaffe skillet mellom pressområder og ikke-pressområder og ha en samlet tilskuddssats minimum tilsvarene nivået foreslått av regjeringen for press-områder.
• Forskrift om tilskudd til studentboliger §3 endres slik at det åpnes for tilskudd til oppgradering av studentboliger.

Studentvelferd

Tilskuddet til velferdsarbeid i post 74 omfatter støtten til studentsamskipnadens tilbud til studentvelferd og tilskuddet til studentenes landsomfattende interesseorganisasjoner. I 2023 kuttet regjeringen i velferdstilskuddet. Dette går direkte ut over etablerte helse- og mestringstilbud, et tilbud som er viktig for mange studenters mulighet til å gjennomføre studier. I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å videreføre fjorårets kutt i tilskuddet til samskipnadenes velferdsarbeid. Det betyr at nivået på både velferdstilskuddet og helsedirektoratets prosjektmidler er redusert til et nivå som er lavere enn før pandemien.

Velferdstilskudd 2019-2024 – ikke KPI-justert

• 2019: 80 579 905
• 2022: 87 428 000
• 2023: 63 088 000
• Foreslått 2024: 69 400 000

Velferdstilskuddet har hatt en realnedgang på over 25 millioner fra 2019 til 2024, som tilsvarer en nedgang på 27%. De direkte konsekvensene av disse kuttene er kutt i samtaletilbud, kurstilbud og lavterskel aktiviteter, eksempelvis gjennom tilrettelegging for studentfrivilligheten. Alternativt, dersom studentene ønsker at tilbudene skal bli opprettholdt så må de selv betale for det ved økt semesteravgift.  

Studentsamskipnadene spiller en viktig rolle i å tilby lavterskel tjenester for å forebygge psykisk uhelse og ensomhet blant studenter. Samskipnadsrådet mener at velferdstilskuddet som et minimum må justeres opp på samme nivå som før pandemien og prisjusteres.

Studentboliger

I statsbudsjettet for 2023 ble kostnadsrammen til studentboligbygging økt opp til 1 450 000 kr for både pressområder og ikke-pressområdet. Dette for å ta hensyn til en betydelig økning i byggekostnader, og for å sikre realisering av viktige studentboligprosjekter. Tilskuddssatsen fulgte ikke etter, og tilskuddsandelen ble reelt kuttet med 10 prosent. I regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2024 er det kun foreslått en KPI-justering av kostnadsrammen og tilskuddet.

Boligutgifter er de største utgiftene i studentbudsjettet. Det er bra for studenters psykiske helse å minske økonomiske bekymringer knyttet til boutgifter. Tilskuddssatsen fra staten til studentboligbygging har ett formål – å bidra til at flere studenter kan bo i rimelige studentboliger. Samskipnadsrådet mener staten må ta sin del av spleiselaget og øke tilskuddssatsen for å sikre en fortsatt lav husleie for studenter som bor i studentboliger.

I Samskipnadsrådets forslag til økt tilskuddssats legger vi til grunn at skille mellom pressområder og ikke-pressområder fjernes. Vi mener også at fremtidig justering av rammene for studentboliger skal reguleres etter SSBs byggekostnadsindeks for bustader. Det vil si at kostnadsrammen oppdateres hvert år og følger prisutviklingen.

Per dags dato gis det ikke tilskudd til oppgradering av boligmasse, totalrenovering av bygg som har overgått sin tekniske levetid. Konsekvensen er en høyere husleie for studentene når samskipnadene må oppgradere byggene til dagens standard.  Dagens ordning lager sterkere incentiver for å rive eldre studentboliger og bygge nytt, framfor å oppgradere boligene. Dette gjør studentboligbygging mindre klimavennlig. For å kunne ivareta de studentboligbyggene som allerede eksisterer og gi de ny levetid, så er det nødvendig med tilskudd til oppgradering av studentboliger. 

På vegne av Samskipnadsrådet

Amalie Lunde, nestleder

ANSA er samskipnaden og interesseorganisasjonen for norske studenter i utlandet. Vi takker for muligheten til å svare på høringen om forslaget til Statsbudsjett for 2024.  

Kunnskapen er global, og studier i utlandet bidrar til å nå overordnede politiske mål. Norske studenter som tar hele eller deler av utdanningen sin i utlandet, tar med seg verdifull og essensiell kompetanse til Norge. Årets statsbudsjett speiler ikke denne viktigheten og gjør lite for at alle skal ha reell mulighet til å studere i utlandet.

Kapittel 2410 Statens lånekasse for utdanning.

Post 50-90, Basisstøtten.

Den nåværende basisstøtten sikrer ikke gode forutsetninger for studenter i studietiden. Norske studenter i både inn- og utland lever under fattigdomsgrensen. Dette gjør at studenter er avhengig av andre finansieringskilder for å kunne bo og leve under verdige forhold. Dette skaper et skille mellom de som kan få støtte hjemmefra og ikke. Konsekvensene for både den enkelte student og samfunnet for øvrig er store. Studenter med økonomiske utfordringer har mer psykiske plager og stryker oftere på eksamen.[1] Dette stemmer ikke overens med at utdanning skal være like tilgjengelig for alle uansett bakgrunn. Perioden med svak kronekurs det siste året har bekreftet, på samme måte som pandemien og strømkrisen, hvor økonomisk sårbare norske studenter i utlandet er. ANSA ber om at studiestøtten løftes til et bærekraftig og levedyktig nivå, slik at studenter har så gode forutsetninger for studietiden som mulig. 

Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2021 hvor dette var 251 600 kroner.[2] Dette innebærer en økning på 113 693 kroner per student fra dagens basistøtte.

ANSA ber om at:

• Basisstøtten økes til EU sin fattigdomsgrense, uten at låneandelen økes.

Post 71, Andre stipend - Gjeldsbyrden til norske studenter i utlandet.

Norge er avhengig av kompetanse fra utlandet for å kunne håndtere de store samfunnsutfordringene verden står overfor og møte arbeidslivets behov. Studenter som tar utdanning i utlandet, uavhengig av studiebakgrunn, kommer tilbake til Norge med språkkunnskaper, kulturforståelse, landkunnskap, internasjonale nettverk, perspektiver og ideer som det er behov for i arbeidslivet. Flere norske studenter reiser til utlandet for å ta grader som ikke tilbys i Norge, for å være en del av fagmiljøer med annen kompetanse enn i Norge eller ta grader ved verdensledende universiteter. Robuste offentlige støtteordninger er essensielt for å nå målene for internasjonalisering av høyere utdanning og tilgjengeliggjøre studier i utlandet for alle.

Gjeldsbyrden til norske studenter i utlandet er i snitt 684.000 kroner etter endt utdanning. Dette er en økning på 258 000 de siste ti årene. I 2022 var det rundt 1250 norske studenter som endte utdanningen sin med over en million kroner i studiegjeld, og majoriteten av disse studentene hadde studert i utlandet.[3] Dette er ikke økonomisk bærekraftig for den enkelte student, som tar store deler av kostnaden for å tilegne seg kompetanse Norge har behov for og for å følge myndighetenes satsninger. Samtidig som gjeldsbyrden til norske studenter i utlandet har økt, har det vært en nedgang i det totale antallet utenlandsstudenter.[4]  

ANSA ber om at:

• Stipendandelen av skolepengestøtten økes til 70% for alle, uavhengig av grad.
• Stipendandelen av reisestøtten økes tilbake til 35% for alle.

Post 71, Stipend bare til de som fortsetter med utdanning etter fullført språkkurs.

Det er et uttalt ønske at flere norske studenter skal studere i ikke-engelskspråklige land. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å gå tilbake til regelverket som var gjeldende fram til 2017-2018, som tilsier at du får konvertert basislån til stipend forutsatt at du begynner på en grad i det landet du har tatt språkkurs. Språk er en merverdi i seg selv, som bør verdsettes uavhengig av hvor man tar utdanning i etterkant. Majoriteten av studenter som ikke påbegynner en grad i landet de tok språkkurs i, begynner på en grad i Norge.[5] Disse studentene tar med seg internasjonalt perspektiv, språkkompetanse og kulturforståelse til norske institusjoner og bidrar til internasjonalisering og kvalitet i utdanningen i Norge. Den foreslåtte innstrammingen vil fjerne en viktig fleksibilitet for studenter som ønsker å tilegne seg språkkompetanse og dermed hever terskelen for å ta lengre språkkurs.

Dette er en minimal innsparing i statsbudsjettet, som flytter kostnaden over på enkeltindividet. For at flere norske studenter skal ta utdanning i ikke-engelskspråklige land og flere skal lære seg språk er man nødt til å legge til rette for det, særlig gjennom robuste finansieringsordninger, heller enn å innføre ytterligere begrensninger på valgmulighetene.

ANSA ber om at:

• Forslaget om å redusere tilskuddet til stipend til lengre språkkurs ikke vedtas.

Post 71, Mer målrettet ordninger for studenter i utlandet.

Siden 2022-23 har utvekslingsstudenter i særlig prioriterte samarbeidsland for høyere utdanning, forskning og innovasjon – Brasil, India, Kina, Japan, Sør-Korea og Sør-Afrika – fått et ekstra stipend i tillegg til basisstøtten fra Lånekassen. ANSA har siden innføringen av dette rekrutteringsstipendet bedt om at dette også skal gjelde gradsstudenter. Vi er derfor glade for å se at dette ønsket er etterkommet, og at stipendet nå økes og utvides til gradsstudenter.

Samtidig mener vi at det økonomiske rammeverket for utenlandsstudier generelt må styrkes, så alle har muligheten til å velge studier i utlandet. Først da blir rekrutteringsstipendet faktisk et reelt økonomisk insentiv.

Noter:

[1] Meld. St. 23 (2022-2023) Opptrappingsplan for psykisk helse. Side 30.

[2] 09593: Lavinntektsgrenser i kroner (årsinntekt) basert på ulike avstander til medianinntekt. Inntekt etter skatt, etter husholdningstype, statistikkvariabel og år. Statistikkbanken (ssb.no)

[3] Lånekassen: Gjennomsnittsgjeld utenlandsstudenter, nivå: https://statistikk.lanekassen.no/statistikk/tilbakebetaling/#gjennomsnittsgjeld-utlandsstudenter-nivaa; Lånekassen (2023) Flere får over 1 million i studiegjeld: https://www.lanekassen.no/nb-NO/presse-og-samfunnskontakt/nyheter/flere-far-over-1-million-i-studiegjeld/

[4] Lånekassen; Antall norske studenter i utlandet: https://statistikk.lanekassen.no/statistikk/studenter-i-utlandet/#antall-norske-studenter-i-utlandet

[5] Lånekassen, Støtte til lengre språkkurs: Ein analyse av utvikling, omfang og bruk basert på registerdata. Notat nr. 3/2022. Side 37-38.

Budsjettinnspill til Utdanningskomiteen vedrørende foreslått utfasing av Sentre for fremragende utdanning (SFU-ordningen)

Fremragende utdanninger er kunnskapssamfunnets arnested. Dette høringsinnspillet fremmes på vegne av 15 ulike SFU-er tilknyttet 12 utdanningsinstitusjoner. 

Det fremlagte budsjettet, Prop. 1 S (2023–2024) foreslår utfasing av ordningen Sentre for fremragende utdanning (SFU-er). Under programkategori 07.60 omdisponeres 218 millioner fra kap. 272, post 52 og 72, s. 191-192 til kap. 260, post 50 og 70 s. 177. I 2023 er det planlagt utbetalinger til SFU-er på rundt 73 millioner kroner. Dette beløpet utgjør en tredjedel av fremlagt omdisponering.

Budsjettforslaget er utilstrekkelig utredet hva gjelder prinsipielle, administrative og lovtekniske konsekvenser. Vi vil i det følgende redegjøre for begrunnelsen bak opprettelsen av SFU-ene v/NOU 2008: 3, argumentere for å bevare SFU-ordningen og understreke svakheter i prosessen bak utfasingsforslaget. 

1. Likestilling av utdanning og forskning. I 2010 ble SFU-ordningen opprettet på bakgrunn av Stjernøutvalgets NOU 2008:3. Utvalget slo fast at undervisning og forskning skulle være sidestilte oppgaver. Slik skulle SFU-ene balansere Sentre for fremragende forskning (SFF-er).

SFU-ene har bidratt til å heve statusen på undervisning og utdanningskvalitet, også ved forskningsintensive institusjoner. Dette til tross for at SFU-løyvingene er marginale i forhold til SFF-ordningen, som i 2022 utdelte 338 millioner kroner gjennom Forskningsrådet. I 2023 er det utbetalt rundt 73 millioner til SFU-ene. Dette tilsvarer 22% av fjorårets SFF-midler.

Utfasing av SFU-ordningen forverrer derfor den eksisterende skjevfordelingen mellom forskning og utdanning.

2. SFU-enes dokumenterte effekt. De 15 SFU-ene vi representerer er ledende aktører i transformasjonen av utdanningssektoren. Hovedmålene er å øke studentenes motivasjon, læringsutbytte og samfunnsrelevans i utdanningene, i tillegg til å forbedre og effektivisere evalueringen gjennom læringsanalyse og utdanningsforskning.  

Mange SFU-er har hatt betydelig gjennomslag. På matematikkundervisningen på Sørlandet er gjennomføringsgraden ved enkelte programmer økt fra under 60 % til nærmere 90 %.  Med base i Trøndelag har arbeidet med økt rekruttering og gjennomføring i IT-utdanningen ført til 500 flere studenter og en omlegging av førsteåret. Et miljø ved UiB fikk den nasjonale Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning i 2023. Prisvinneren ga tydelig uttrykk for at dette utviklingsarbeidet ikke ville skjedd uten SFU-tilknytning. Daværende statsråd Ola Borten Moe uttalte «Bedre blir det ikke!» i Trondheim 8. mai da han delte ut prisen.

3. Spredningseffekt ved SFU-arbeid. Budsjettforslaget begrunner utfasing ved Riksrevisjonens korte uttalelse om spredning, at det har «vært utfordrende å få god spredningseffekt, noe som har vært et viktig mål».

Denne uttalelsen er dessverre bygget på en utdatert evaluering fra 2019. Riksrevisjonen undersøkte ikke SFU-ordningen konkret vedrørende spredningseffekten. Riksrevisjonen påpeker også at utvikling tar tid, med «fleire rundar med justeringer og tilpassing til ein ny kontekst». Dessuten var spredningseffekt bare ett av syv kriterier ved Stjernø-utvalgets forslag om SFU-ordningen, se punkt 15.2 s. 153 av NOU 2008: 3. 

Vi mener også at spredningseffekten har styrket seg for SFU-ene. I starten av pandemien 2020, opprettet et SFU ved UiO en Facebook-gruppe med nesten 5000 undervisere fra hele UH-sektoren for å støtte overgang til hurtig og forbedret bruk av digitale verktøy. Senterets leder fikk senere pris for arbeidet fra Studentparlamentet ved UiO. Uavhengige midtveisevalueringer for sentrene utfyller også bildet om deres fremragende kvalitet, inkludert spredningsarbeid. 

Som vilkår for SFU-tildeling har politisk ledelse anledning til å be søkerne om konkrete tiltak for å øke spredning på tvers av fagmiljøer og institusjoner. Videre kan bevilgede sentre instrueres til å øke dette arbeidet. Utfasing er det mest inngripende alternativet.

4. Nasjonal satsning. SFU-ordningen er den eneste kvalitetsordningen som skaper plass for sentre til å jobbe med nyskaping på tvers av universiteter og høyskoler. Mange SFU-er er konsortier som bygger på deltagelse av flere institusjoner; mens mange andre jobber på tvers av forskjellige studieprogrammer på ulike institusjoner. Resultatet er at vi ser flere systemiske endringer på nasjonalt nivå i fag som biologi, geologi og juss. 

5. Studentmedvirkning i sentrum. Et gjennomgående trekk ved SFU-ene er at endringsarbeidet skjer i samråd med studentene på en måte det ikke er anledning til innenfor de vanlige rammene i sektoren. Studenter deltar aktivt i hele endringsprosessen. I mange av sentrene leder studenter utviklingsprosjekter for å forbedre læringsmiljø, utvikle nye undervisningsformer og opprette nye emner. Dette er svært positivt for studentene. De får uvurderlige erfaringer med å bidra direkte i prosjekter som skal løse samfunnsutfordringene vi står ovenfor. 

6. Manglende konsekvensutredning. Departementet har ikke utredet det reelle handlingsrommet uten SFU-ene for å utjevne forskjellene mellom undervisning og forskning. Langvarige og pågående tiltak foreslås bort, uten hensyn til hvordan man skal bevare fruktene fra dette arbeidet. Det er en antagelse at kvalitetssystemene er i stand til å drive tilstrekkelig innovasjonsarbeid i dag. Denne antagelsen stiller vi oss sterkt kritiske til. 

Den store risikoen ved utfasing er mindre samarbeid i fagmiljø på tvers av institusjonene, når dette arbeidet legges til hver enkelt institusjon. Departementets forslag går dermed på kant med Riksrevisjonens påpekning vedrørende kvalitetsarbeid og spredningseffekt. 

Om man tar budsjettforslaget på alvor, vil vi stille spørsmål ved løsningens gunstighet i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det blir mindre økonomisk handlingsrom for tverrinstitusjonelt samarbeid for fagmiljøene dersom utviklingsmidler pulveriseres til den enkelte institusjon. Mange universiteter har også påpekt at man ved det overordnete budsjettforslaget, underkategori 07.60 kap 260, uansett står overfor et realkutt større enn ABE-reformen på grunn av inflasjonen – dette til tross for omdisponeringen fra kap 272 post 52 og 72 til kap 260 post 50 og 70. Dessuten slår  Riksrevisjonen fast at prosjekter om kvalitetsarbeid som ikke fikk tilslag heller ikke ble realisert gjennom institusjonens egne midler (Dok 3:14 s. 21). 

Det gjør det mer nærliggende at SFU-arbeid ikke vil bli ivaretatt uten et eget insentivsystem for kvalitetsarbeid. Det er også uklart hvilket juridisk handlingsrom fagmiljøene vil ha for å kunne opprette tverrinstitusjonelle samarbeid som ivaretar nasjonale innovasjonsmuligheter innenfor utdanning. 

7. Konklusjon. Omdisponering og utfasing av budsjettposten ivaretar ikke formålet bak tilrådingen til Stjernø-utvalget. Prosessen bak forslaget er mangelfull. 

Det er liten grunn til å tro at utdanningsinstitusjonene selv vil ha insentiver som gir tilsvarende løft. Vi mener utdanningskvalitet skal sikres i hele landet. Derfor må en nasjonal SFU-ordning opprettholdes.

Undertegnet

Malcolm Langford, Senterleder og Sondre Østensen-Landvik, Studentsenterleder, CELL, UiO (med UiB/UiT)

Jostein Bakke, Senterleder, iEarth, UiB, UiT, UNIS, UiO

Elin Børrud, Senterleder, SITRAP, NMBU

Sehoya Cotner, Senterleder, BioCEED, UiB og UNIS


Eivind Engebretsen, Senterleder, SHE, UiO


Fredrik Graver, Senterleder, CEFIMA, HNN


Doris Jorde, Senterleder, ProTed, UiO og UiT

Birgit Rognebakke Krogstie, Senterleder, Excited, NTNU og NORD


Thomas Gjesteland, Senterleder, MATRIC, UiA


Anders Malthe-Sørenssen, Senterleder, CCSE og INTED, UiO (med USN)


Salman Nazir, Senterleder, COAST, USN, HVL, NTNU og UiT


Daniel Nordgård, Senterleder, CreaTeME, UiA


Ellen Stabell, Senterleder, CEMPE, NMH


Øystein Widding, Senterleder, ENGAGE, NTNU og NORD

Norske Trevarer representerer nærmere 300 selvstendige norske trevarebedrifter som lager innredning i tre. Vi har nærmere 4600 dyktige medarbeidere, 10,8 milliarder i omsetning og 170 lærlinger.  

Mindre skjerm og mer sløyd - la barna skape

Mange foreldre har uttrykt bekymring om at barna bruker for mye skjerm i skolen. Vi skal ikke uttale oss om alle utfordringene ved skjerm, men heller snakke om løsningene. Og en løsning som allerede har stått sin prøve i norsk skole, kjenner vi godt: sløyd! Et fag hvor elever kan oppleve mestring og trene andre ferdigheter enn en ganske teoritung skole. Et fag hvor elever som ellers kan ses som et problem eller har for mye energi kan få utfolde seg og vise seg fram på en helt annen måte. Et fag vi som er voksne i dag alle husker, hvor vi fikk skape noe helt unikt. Men samtidig som at skjermbruken har eksplodert i norsk skole, har sløydsalene råtnet på rot, og ordet sløyd tatt ut av læreplanen.

Det er nesten sjokkerende hvor lite praktisk håndverk barn og unge møter hjemme og på skolen. En stor andel av elevene som begynte på bygg og anleggsfag på videregående i en av Norges største byer, hele 70 prosent hadde faktisk aldri rørt en hammer. 

Sløyd er den perfekte måten å dyrke kreativiteten på. Du får en øyeblikkelig følelse av mestring når du har laget noe fint med hendene dine. Og det beste er at du lærer hele veien. Læringskurven er ikke bratt og skremmende, men lett å forholde seg til.

Historien om sløyd går langt tilbake. Håndarbeidsfagene ble gradvis introdusert i skolen på 1850-tallet. I 1889 ble de til og med obligatoriske for byfolkeskolen. Så dette er en tradisjon med dypt rotfeste i Norge.

Når du jobber med konkrete materialer, åpnes en verden av refleksjon og fantasi. Forholdet mellom hodet og hendene når du jobber praktisk, gir deg rom til å tenke på en løsningsorientert og kritisk måte, ikke bare for sløyd, men også for andre fag i skolen, og ting i livet.

Og sløyd handler ikke bare om å lage fine gjenstander. Trearbeid, for eksempel, er en ferdighet som er utrolig nyttig i mange yrker som dekker samfunnets behov.

Tenk på forbrukersamfunnet vi lever i. Alt kan kjøpes billig, men vi har glemt kunsten å reparere. Det er som om det er et gap mellom skaperen og brukeren av tingene våre. Vi har blitt fremmedgjort fra våre egne omgivelser.

Derfor er kunst og håndverk så viktig! Det gir en inngangsport til praktiske ferdigheter som utvikler også de som primært vil jobbe med skjerm resten av arbeidslivet. Elevene får erfaring med å lære på en annen måte enn bare via Ipadden.

Det er på tide å innse at vi har sviktet våre barn i altfor mange år ved å nedprioritere håndverksfagene i skolen. Nå er det på tide at disse fagene oppprioriteres. La oss gi barna våre muligheten til å skape, lære og utvikle seg gjennom sløyd og kunst og håndverk. Det er veien til en bedre skole. Vi er derfor glade for at det er bevilget 127 millioner i statsbudsjettet til utstyr for en mer praktisk opplæring i skolen, herunder sløyd. Vi håper dette bare er en begynnelse fordi det er et kritisk behov for å oppgradere sløydsalene rundt om i det ganske land og gjenetablere salene hvor de er lagt ned.

Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) takker for muligheten til å komme med innspill til Statsbudsjettet 2024. Vi vil berømme regjeringen for å øke driftsstøtten til fagskolene med 22 millioner kroner. Dette er et tiltak som vil medvirke til å øke kvaliteten i sektoren og studieløpene innen høyre yrkesfaglig utdanning i Norge. Når det er sagt er det flere ting i dette budsjettet som skuffer oss, og som det er kritisk at Stortinget gjør noe med.

Nasjonalt studentombud for fagskolestudenter

ONF ønsker å gi innspill til kap. 240, post 61. Vi vil understreke viktigheten av at det omdisponeres midler, i form av tre millioner kroner fra post 61, slik at et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter kan etableres. Vi har snakket med alle sentrale aktører i sektoren og opplever at det er bred støtte i sektoren for dette forslaget.

Vi har en sterk oppfordring til komiteen og en medfølgende merknad.

Dette knytter seg altså til nødvendigheten av å etablere et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter nå. Det er essensielt for rettsikkerheten til fagskolestudentene.

Dette er et tiltak som er ferdig utredet, som i henhold til Hurdalsplattformen skal gjennomføres og som kun koster tre millioner kroner i etableringsåret. I de påfølgende årene vil det koste mellom to og tre millioner over budsjettet. De nødvendige midlene foreslår vi altså flyttet fra Kap. 240, post 61. 

I dag har 10% av fagskolestudentene ingen ombudsordning i det hele tatt og flertallet har ordninger hvor det enten er en ansatt ved fagskolen eller en student som ivaretar dette som et verv. Det betyr at habilitet og kvalifikasjoner ikke er i tråd med rimelig standard og at studentenes lovfestede rett ikke oppfylles.

Dette er et alvorlig problem som regjeringen enkelt kunne ordnet ved å bevilge tre millioner over statsbudsjettet til opprettelsen. Høsten 2019 ble det lovfestet at alle studenter ved fagskole skal ha tilgang til et studentombud, men i 2023 er dette fortsatt langt fra realiteten for alle studentene. Når fagskolesektoren vokser og kvaliteten øker må også studentene være med på lasset. Etablering av en nasjonal studentombudsordning vil sikre rettsvernet til fagskolestudentene og sikre at alle aktører opererer i tråd med etablert lovverk.

For ONF er dette en viktig sak, det vil vise at Stortinget leverer for fagskolestudentene og fagskolene. Etablering av en slik nasjonal studentombudsordning er også et tiltak som bidrar til å øke kvaliteten i sektoren. Mer informasjon om ordningen med nasjonalt studentombud finnes her:

Kartlegging av ordningen med studentombud i høyere yrkesfaglig utdanning  | ideas2evidence.com

ONF er svært bekymret for at studentenes rettsikkerhet ikke sikres på en tilfredsstillende måte. Klagenemda for fagskolestudenter har påpekt at deres erfaring med behandling av klagesakene viser at enkelte fagskoler har utfordringer med å forstå saksbehandlingsreglene, herunder veiledningsplikten overfor studentene og deres rett til kontradiksjon overfor fagskolene. Her ville en nasjonal ombudsordning bidratt til å støtte studentene, og sørget for at flere hadde unngått å bli stående alene uten veiledning i allerede krevende saker. Etablering av et nasjonalt studentombud er grunnleggende for fagskolestudentenes rettsikkerhet. Det må etableres nå.

ONF foreslår følgende merknad for å sikre dette:

Komiteens flertall flytter 3 millioner kroner fra Post 61, Kapittel 240, til etablering av et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter i tråd med utredningen utført i 2022.

Andre saker

Utover dette vil vi kort kommentere at det trengs flere studieplasser i fagskolesektoren enn budsjettet legger opp til, og understreke viktigheten av en høyere studiestøtte enn det som ligger inne i budsjettet. I tider med et boligmarked ute av kontroll og høy inflasjon trenger vi en studiestøtte som kan sikre at studenter får dekket grunnleggende behov uavhengig av bakgrunn. Vi vil minne komiteen om at dette også er et spørsmål om ulikhet og psykisk helse.

Studiestøtta

Studiestøtta må knyttes til grunnbeløpet i folketrygden (G) og på sikt økes til 2G. Dette vil gi studentene en bærekraftig økonomi hvor de har muligheten til å jobbe noe mindre, studere noe mer, og det ville ikke minst kunne bedre studentenes psykiske helse. En økning i studiestøtta er kritisk viktig i en situasjon hvor kostnadene til bolig, strøm og mat er ute av kontroll. ONF er svært skuffet over at regjeringen i budsjettet for 2024, i den kritiske situasjonen mange studenter er i, ikke øker studiestøtta utover en KPI-justering. Vi ber komiteen sikre et tydelig løft, og som et minimum umiddelbart øke studiestøtta til 1,5 G.

Studieplasser i fagskolesektoren

Studieplasser i fagskolesektoren. I tillegg til ikke å etablerere et nasjonalt studentombud for fagskolestudentene, svikter også regjeringen på sine løfter om studieplasser til fagskolene. I Hurdalsplattformen har regjeringen lovet en opptrappingsplan for fagskolene med 5000 nye studieplasser over en periode på fem år. Ved å kun foreslå 500 nye studieplasser i budsjettet for 2024, har regjeringen kun levert 1000 studieplasser på 3 år. NHOs kompetansebarometer som ble lansert tidligere i år, slår fast at Norge befinner seg i en yrkesfagkrise og at flest bedrifter har et akutt behov for ansatte med fagbrev eller fagskoleutdanning. https://www.fagskolestudent.no/aktuelt/nhos-kompetansebarometer-2022-lansert/ 

Vi vet at en opptrapping av studieplasser er i tråd med kompetansebehovet for grønn omstilling, demografiske endringer / helse og digitalisering. Om ikke dette tallet økes i innværende budsjett trengs det da 2000 plasser i de kommende budsjettene for å komme i mål med lovnadene fra Hurdal som arbeidslivet også roper etter. ONF ber komiteen vurdere mulighetene for å finansiere flere plasser enn de foreslåtte 500 i budsjettet for 2024.

Fleksibel Utdanning Norge

Det er med stor bekymring vi ser at regjeringen nå har besluttet å utfase Fleksibel Utdanning Norge (FUN) fra statsbudsjettet. Vi fagskolestudentene ser at det arbeidet FuN gjør for fleksible utdanninger er en nøkkel til god kvalitet i de desentraliserte og fleksible studieløpene. Å fase de ut fra statsbudsjettet vil ha en klar negativ virkning på studiekvaliteten og tilgangen på utdanning for de av oss som benytter seg av disse studietilbudene i dag. Derfor er det svært viktig at FuN får bevare posten sin, slik at de kan fortsette det gode arbeidet de gjør for å sikre kvaliteten i og tilgangen til de fleksible studieløpene.

Innspill til Kapittel 225, post 75 – Grunntilskudd –
underpost “Grunntilskudd til kunst- og kulturarbeid i opplæringen”

Fellesrådet for kunstfagene i skolen (FKS) - sammenslutning av tre organisasjoner
Fellesrådet for kunstfagene i skolen (www.kunstfageneiskolen.no) er en sammenslutning av organisasjonene Drama- og teaterpedagogene, Mediepedagogene og SANS – senter for dansepraksis. Vi mottar grunntilskudd for FKS og de tre organisasjonene under fellesrådet fra kap. 225, post 75 på underposten “Grunntilskudd til kunst- og kulturarbeid i opplæringen”.

Seilet - huset for kunst og kultur i skolen
Fellesrådet for kunstfagene i skolen driver Seilet – huset for kunst og kultur i skolen (www.seilet.org) i samarbeid med Samarbeidsforum for estetiske fag. Seilet er et samlet nasjonalt ressursmiljø for kunst og kultur på grunnopplæringsfeltet for dans, drama, mediefag, musikk, mat og helse, kunst, design og håndverksfag. I tillegg er de enkelte organisasjonene, som samarbeider om å drive Seilet - huset for kunst og kultur i skolen, nasjonale ressursmiljøer for sine respektive fagmiljøer.
På Seilet arrangeres fagseminarer, webinarer, kurs- og nettverkssamlinger, debatter og utstillinger. Seilet er også lokaler og et arbeidsfellesskap for organisasjonene som samarbeider om å drive det. 

Ber om fortsatt øremerking og justering av skjevfordeling for post 75 Grunntilskudd – underpost “Grunntilskudd til kunst- og kulturarbeid i opplæringen”

Vi ber om et unntak fra omlegging av tilskuddsordningen for denne underposten i statsbudsjettet. Et samlet nasjonalt ressursmiljø som det Seilet - huset for kunst og kultur i skolen er, og de nasjonale ressursmiljøene de ulike organisasjonene som samarbeider om å drive Seilet er for sine respektive fag - må sikres med fortsatt øremerket grunntilskudd. Vi foreslår at arbeidet med kunst og kultur i opplæringen flyttes til en egen post i statsbudsjettet, med fortsatt øremerking av midler. Seilet representerer viktige fag, uttrykk og læringsformer for en mer praktisk og variert skole og elevers læring og utvikling gjennom dans, drama, mediefag, musikk, mat og helse, kunst, design og håndverksfag. - I de praktiske og estetiske fagene og fagområdene i grunnskolen, i programfagene fra disse feltene i VGS, i kulturskolen. - Og som en del av utforskende, estetiske, kreative læreprosesser for undervisning i tråd med Overordnet del i en rekke fag og de tverrfaglige temaene. 

I tillegg til fortsatt øremerking av midler, ber vi om at underposten «Grunntilskudd til kunst- og kulturarbeid i opplæringen» gjennomgås, og at det gjøres en justering dersom posten beholdes eller flyttes til egen post i statsbudsjettet. Det må ses på løsninger for å få grunntilskuddet til Fellesrådet for kunstfagene i skolen som mottar minst, opp på et mer passende nivå, og det må endres på skjevfordeling av midler til kulturskole vs grunnopplæringen.

Forvaltning av grunntilskuddsordningen
Gitt det som fremkommer i Utdanningsdirektoratets vurdering av tilskuddsordningen i høringen med frist 15.10.23 (https://hoering-publisering.udir.no/2530), mener vi det er behov for en intern justering av tilskuddsordningen. Mangler ved forvaltningen må kunne løses internt i Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. 

Ingen søknadsfrister? Det er mulig at manglende søknadsfrister gjelder deler av ordningen og ikke organisasjonene på underposten “Grunntilskudd til kunst- og kulturarbeid i opplæringen”. Fellesrådet for kunstfagene i skolen oppfatter fristen 1. desember året før tilskuddsåret som en søknadsfrist, der organisasjonen leverer inn tiltaksplaner og budsjetter for de tre organisasjonene i sammenslutningen. Rapporteringsfrist for grunntilskuddet er 1. juli året etter tildeling. Her er infoen vi forholder oss til: https://www.udir.no/om-udir/tilskudd-og-prosjektmidler/diverse-tilskudd-direkte-tildeling/#a172804

Men, gitt at fristen er etter Statsbudsjettet med øremerkede midler er lagt ut, er det ikke et reelt spillerom for å søke om høyere aktivitetsnivå. Dette mener vi kan endres internt i Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet ved at søknadsfristen flyttes og at manglende rutiner ved forvaltningen rettes opp.

Arbeidsgiveransvar for ansatte
De tre organisasjonene Drama- og teaterpedagogene, Mediepedagogene og SANS - senter for dansepraksis har arbeidsgiveransvar for ansatte, som krever kontinuitet og forutsigbarhet når det gjelder grunntilskuddet. Vi har ansatte med høy kompetanse og lang erfaring, og vil tilby stabile, sikre arbeidsforhold. For nasjonale ressursmiljøer må ikke direktoratet legge opp til en søknadsbasert ordning som endrer dette.

Demokratisk aspekt
Øremerket grunntilskudd til nasjonale ressursmiljø for grunnopplæringsfeltet har et demokratisk aspekt som ikke er tatt med i Utdanningsdirektoratets vurdering av tilskuddsordningen. De nasjonale ressursmiljøene skal bidra med hva den til enhver tid styrende utdanningsmyndighet setter som behov. Men de må også kunne drive kontinuerlig faglig utvikling innen deres fagfelt for å være nettopp nasjonale ressursmiljøer, som blant annet bidrar til innovasjon og utvikling av opplæringen og til å løfte fram viktige stemmer og perspektiver. 

 Disse ressursmiljøene må kunne peke på behov som ikke blir prioritert, eller løsninger på utfordringer som kan bli oversett av utdanningsmyndighetene. Når det gjelder «kunst og kultur i grunnopplæringsfeltet» har det vært en utvikling der dette feltet står svakere i grunnskolen og grunnskolelærerutdanningene enn det gjorde for 20 år siden. En omlegging av grunnskolelærerutdanningene, med endringer som trådte i kraft i 2003, har hatt store konsekvenser for lærernes kompetanse i praktiske og estetiske fag, uttrykk og læringsformer. 

Læreplanene i grunnskolen har gått gjennom omfattende endringer i samme periode. Denne utviklingen viser at grunntilskudd til nasjonale ressursmiljøer for kunst og kultur i grunnopplæringen er viktig for å ivareta fagmiljøer over tid. De vil bidra til faglig utvikling innen områder som kan bli nedprioritert i perioder av utdanningsmyndighetene. Dette vil gi utdanningsmyndigheter nasjonalt og lokalt tilgang på stemmer fra nasjonale ressursmiljø som kan peke på konsekvenser av valg som gjøres ved f.eks. endringer av lærerutdanningen eller ved endring av læreplaner. De vil også kunne bidra til opprettholdelse og gjenoppbygging når fagfeltene de representerer, blir prioritert høyere i grunnopplæringen. 

Det er nødvendig i et demokrati å bevare slike stemmer som de nasjonale ressursmiljøene representerer, og at de er frie og ikke må gjøre tilpasninger ut fra for stramme kriterier for hva som vil gi grunntilskudd ut fra politiske føringer og direktoratets fortolkning av føringene. 

Norges Døveforbund (NDF) tar opp ‘Tegnspråklige læremidler og læringsressurser 2024’

I år som i fjor, leser NDF at utvikling av læremidler skjer over budsjettpost: Kap. 220 Utdanningsdirektoratet 70 Tilskot til læremiddel o.a., Løyvinga på post 70 gjeld utvikling av læremiddel.

 Statped er en statlig støttetjeneste for kommuner/fylkeskommuner, der de har ansvar for barn og unge med varige og omfattende behov for særskilt tilrettelegging.

Alle barn og unge i Norge, deriblant døve og hørselshemmede skal gis like muligheter til å mestre, bli kvalifisert til videre utdanning og et arbeide.

 Etter Meld.St.18 (2010-2011) Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov, ble 3 av 4 døveskoler nedlagt/overført til kommunalt nivå. Deltidsopplæringen skulle da styrkes og Statped skulle bygge robuste tegnspråkmiljøer. I 2018 ble den siste statlige døveskolen, AC Møller skole i Trondheim overført til kommunen. En av konsekvensene med denne endringen, var at Statped mistet mange fagpersoner med førstespråkkompetanse / høy kompetanse i norsk tegnspråk. Vi ser med glede at tegnspråklige læremiddel produksjonen er holdt tilbake i Statped. Men NDF ser med bekymring på at divisjonen for tegnspråklige læremidler og læringsressurser, ikke har nok ressurser til å ha innført en mye større helhetlig satsing på læremiddelfeltet knyttet til tegnspråklig produksjon, oversettelser og tilrettelegging. Ikke minst videreutvikling av Norsk tegnordbok.

Vi har fremdeles i dag lærere som underviser døve og hørselshemmede elever, som hverken har lærebok og lærerveiledning for hvert trinn.

Tegnspråklærerne har små muligheter til å jobbe i team med andre lærere innenfor samme fagfelt. Kollegaer som underviser i skolens andre fag, har teamsamarbeid på sitt trinn, i tillegg til fysiske og/eller digitale bøker med et fast læringsløp. Dette sikrer at de får vært innom alle temaene i fagplanen.

Dagens tegnspråklærere er nærmest overlatt til seg selv, og må selv finne fram i «jungelen» av mulig aktuelle oppgaver på læringsplattformen for tegnspråk på nett. Det er stort behov for systematisering av eksisterende digitalt materiell, med rekkefølge og progresjon, slik at man vet hva som passer til hvilke tema innenfor læreplanen og klassetrinn. I alle andre fag i skolen finnes det også lærerveiledninger til materiellet det undervises etter. Dette finnes ikke for faget tegnspråk, ei heller for de tre andre fagene der døve og hørselshemmede elever har egne fagplaner. Først når dette er på plass, vil man kunne være mer trygg på at døve og hørselshemmede elever får den undervisningen de har krav på.

Statped mottok samlet sett 20 mill.kr. både over revidert nasjonalt statsbudsjett og for 2024. Men det er på langt nært nok til å skulle forbedre læremiddeltilbudet til elever med varige og omfattende behov.

Lærere forteller oss at de tegnspråklige læremidlene og læringsressurser er svært viktig for de som ikke har daglig tilgang på tegnspråklige miljø. Den døve/hørselshemmede eleven og dens lærer(e) er ofte de eneste på skolen som bruker norsk tegnspråk. I mange tilfeller har ikke skolen lærere med tegnspråkkompetanse, men ansatte tolker/assistenter som tolker og underviser i tegnspråk. Læremidlene fra Statped er ikke bare viktige læremidler i tegnspråkfaget og i andre fag, de representerer også gode språkmodeller for både elever og lærere der ute skolene.

I henhold til NOU 2023: «Tegnspråk for livet», i kapittel 14.2.1 Læremidler og læringsressurser pekes det på at trengs å øke mengden på tegnspråklig læremidler. Det tar ekstra mye og ressurser til å utvikle tegnspråklige læremidler. Videre påpeker Statped selv i NOU at det er stor mangel på tegnspråklige læremidler. I faget matematikk finnes det faktisk ikke tegnspråklige læremidler.

NOUen sier også at det er vanskelig å lage slike læremidler, så lenge det er altfor lite litteratur og forskning på området.

Det er urovekkende når Statped selv sier at elever som har krav på opplæring i og på tegnspråk, har begrenset tilgang på læringsressurser.

Husk at Norsk tegnspråk er et av de største og eldste minoritetsspråkene vi har i Norge, og attpåtil et offisielt språk. Språklova sier i §7 ‘både språkleg og kulturelt uttrykk er norsk teiknspråk likeverdig med norsk.’

Regjeringen sier i Hurdalsplattform: «Styrke elevene sin rett til læremiddel og hjelpemiddel tilpasset funksjonsnivå, og sikre at alle elever får læremiddel på egen målform»

Faget norsk tegnspråk må sidestilles som andre språkfag, som den nye Språklova sier så tydelig. Utviklingen av tilrettelagte læremidler har et stort etterslep i produksjonen på grunn av nok bevilgning.

Forskning og brukererfaring viser at språk er livsnødvendig for at barnets kognitive utvikling skal skje i takt med jevnaldrende. Ved manglende tilgang til språk vil barn miste de sosiale ferdighetene som er knyttet til dyp forståelse av et språk. Forskningen viser at det er stor grad av språkdeprivasjon for døve/hørselshemmede barn som ikke bruker tegnspråk. Det er svært alvorlig og innebærer blant annet lærevansker og mangelfulle sosiale ferdigheter, og vil hindre kognitiv utvikling. Språklig deprivasjon er enkelt å forebygge, men vanskelig å gjøre noe med når det har oppstått.

 Ved å følge opp dette og den nye strategien for digital kompetanse og infrastruktur for barnehage, grunnskole og videregående skole, så er det ytterst viktig å se på muligheten å øremerke midler til læremidler for tegnspråk.

Friluftsrådene er klare for å få til mer praktisk og variert undervisning

Interkommunale friluftsråd over hele landet har årelang erfaring med å få en mer praktisk rettet skole. Friluftsrådene kan bidra til å oppnå regjeringens målsetning i Hurdalsplattformen om en mer praktisk og variert skole, og stortingets mål i handlingsplan for friluftsliv om at naturen i større grad skal brukes som læringsarena for barn og unge. For å gjøre dette har Friluftsrådenes Landsforbund (FL) tre oppfordringer til komiteen:

• FL ber komiteen om å utvide innretningen på kap. 225 post 74 slik at også friluftsrådenes bidrag til skolene faller inn under denne budsjettposten.
  
  
• FL ber komiteen gjennom en merknad understreke betydningen av utearealer som er store nok, varierte og har en høy andel av naturinnslag. Det bør innføres et minimumskrav til størrelse, kvalitet og innhold for utearealer i skoler, samt en nasjonal statistikk for uteområder i skoler og barnehager.
  
  
• FL ber komiteen gjennom en merknad om å understreke behovet for økt satsing på uteundervisning som en del av etter- og videreutdanning
  
  

Kap. 225 post 74
Friluftsrådene har fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB til et stort nasjonalt utviklingsprosjekt i skolen og samarbeider nå med over 100 skoler nasjonalt. Målet er å utvikle skolekulturen i deltakende skoler, og løfte kompetansen til lærerne med mål om mer og bedre uteundervisning i alle fag. Friluftsrådene får gjort mye med støtten fra sparebankstiftelsen, men dette er en offentlig oppgave og burde få støtte fra utdanningsmyndighetene. FL ber komiteen om å utvide innretningen på kap. 225 post 74. FL ber også om at posten økes slik at flere kan bidra inn i skoleutviklingen og at man kan forske på effekten av økt bruk av uteundervisning.  

Utearealer i skoler og barnehager
Store nok uteområder med høy kvalitet på utformingen er viktig for å sikre lystbetont aktivitet i skolegårder og barnehager. Utearealer i skoler og barnehager med stor andel natur legger godt til rette for kreativ lek, aktiv utfoldelse og gir verdifull erfaring med naturens årstidsvariasjoner. FL ber komiteen gjennom en merknad understreke betydningen av utearealer som er store nok, varierte og har en høy andel av naturinnslag. Det bør innføres et minimumskrav til størrelse, kvalitet og innhold for utearealer i skoler, samt en nasjonal statistikk for uteområder i skoler og barnehager

Etter- og videreutdanning
For å drive praktisk undervisning utendørs vet vi at det finnes flere hindre. Et av disse hindrene dreier seg om manglende trygghet, erfaring og kompetanse i å drive uteundervisning med skoleklasser. Derfor trenger lærerne etter- og videreutdanning innen praktisk uteundervisning. Friluftsrådene er klare til å bidra til å øke kompetansen på praktisk og variert bruk av naturen i undervisningen, som et supplement til UH sektoren. FL ber komiteen gjennom en merknad om å understreke behovet for økt satsing på uteundervisning som en del av etter- og videreutdanning.

Ta kontakt:
Friluftsrådenes Landsforbunds søknad om å delta på muntlig høring i Utdannings- og forskningskomiteen ble ikke innvilget. Vi vil gjerne bidra inn i utviklingen av norsk skole, og som kommunalt eide står vi i en særstilling i så måte. Ta gjerne kontakt med oss for ytterligere drøfting.

Kontakt:
Paul Waaler, daglig leder paul@friluftsrad.no, 950 32 734

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) representerer frittstående skoler som driver på et ideelt grunnlag. Nedenfor er våre innspill til forslag til statsbudsjettet for 2024.

Kap. 228 Tilskudd til private skoler o.a., Post 72 Diverse skoler som gir yrkesretta opplæring

Skolene godkjent under Kap.6A i privatskoleloven fikk fra og med høsten 2023 et kutt i driftstilskuddet etter et lovendringsforslag behandlet i Stortinget våren 2023. Nivået på tilskuddet til disse skolene fastsettes heretter i forskrift og er redusert fra 75 prosent av tilskuddsgrunnlaget til 65 prosent. Dette er foreslått videreført i statsbudsjettet for 2024. Reduksjonen i tilskuddet har ført til en krevende økonomisk situasjon for kap.6A-skolene. At skolene får mulighet til å ta økte skolepenger for å kompensere for kuttet i statstilskudd, flytter kostnaden over på elevene og bidrar til at færre får mulighet til å søke en kap.6A-skole. NFFL har erfart at det er manglende kunnskap om hvilke skoler som omfattes av denne tilskuddsordningen. Blant kap.6A-skolene, representerer NFFL fire kunstskoler og Norsk Yrkesdykkerskole. Disse fem skolene utgjør viktige og unike læringsarenaer på sine områder og holder et høyt faglig nivå. De fire kunstskolene er viktige forskoler til høyere utdanning innen kreative fag. Norsk Yrkesdykkerskole utdanner yrkesdykkere som får formalisert sin utdannelse ved sertifikat fra Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet.

NFFL ber om at Stortinget reverserer kuttet i driftstilskudd slik at skolene igjen kan motta 75 prosent av tilskuddsgrunnlaget.

Kap. 228 Tilskudd til private skoler o.a., Post 83 Særtilskot til Møbelsnekkerskolen, Plus-skolen og Hjerleid Handverksskole
NFFL og de tre skolene har lenge jobbet for et særskilt tilskudd til kulturarvskolene. Det er derfor veldig gledelig at dette nå er foreslått som en egen post på statsbudsjettet. NFFL og skolene har tidligere bedt om et tilskudd på nesten det dobbelte av det som er foreslått og det vil være behov for å øke tilskuddet for å sikre skoletilbud innen tradisjonshåndverk.

NFFL ber om at tilskuddet til kulturarvskolene økes og at tilskuddet årlig indeksreguleres.

Kap. 228 Tilskudd til private skoler o.a., Post 79 Toppidrett

Det er positivt at regjeringen i forslaget til statsbudsjett øker toppidrettstilskuddet. Dette er viktig for å sikre at de som satser på toppidrett kan få mulighet til å gjennomføre en videregående opplæring og for at egenandelene kan holdes så lave som mulig slik at det ikke blir en økonomisk barriere å satse på toppidrett. Det er behov for at tilskuddet blir mer forutsigbart slik at skolene ikke må oppleve usikkerhet omkring tilskuddet fra år til år. Det bør også sikres en likebehandling av skoler slik at skoler som er godkjent av Olympiatoppen, kan forvente å motta tilskudd.

NFFL ber om at toppidrettstilskuddet blir mer forutsigbart og at det tildeles alle skoler som er godkjent av Olympiatoppen.

Kap. 228 Tilskudd til private skoler o.a., Post 82 Kapital- og husleigetilskot til private skular

Det er kun lagt inn en ubetydelig økning i posten i statsbudsjettet for 2024. Det foreslåtte tilskuddet vil være langt fra å dekke de faktiske kostnadene skolene har knyttet til lokaler og skolebygg.

NFFL ber om en oppjustering av kapitaltilskuddet til private skoler.

Kap. 240 Fagskular, Post 60 Driftstilskot til fagskular

Driftstilskuddet økes, men dette er kun knyttet til økningen i studiepoeng og midler til ordningen Industrifagskolen. Det er dessverre ikke foreslått en økning i basisbevilgningen. Det er positivt at regjeringen ønsker å satse på fagskolene med en økning i antall studieplasser og NFFL støtter en videre satsning med kraftig oppjustering av antall studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning, men NFFL mener fagskolesektoren i dag er underfinansiert og at det er behov for en kraftig økning i basisbevilgningen.

NFFL ber om at driftstilskuddet oppjusteres kraftig for å bedre økonomien i en underfinansiert fagskolesektor.

Kap. 240 Fagskular, Program for desentral og fleksibel utdanning

I forslaget til statsbudsjett, går regjeringen inn for å legge ned ordningen Program for desentral og fleksibel utdanning. I 2023 hadde dette programmet under HK-dir en budsjettpost på 199,6 millioner kroner. I budsjettet for 2023 er disse midlene fordelt ut over en rekke universiteter og høgskoler. De siste to årene har det vært åpent for at også fagskolene kan søke midler fra denne ordningen. Flyttingen av midlene betyr at disse ikke lengre er tilgjengelige for fagskolene. Fagskolene kan være godt kvalifisert til å svare på behovet for fleksible og desentraliserte utdanninger, men vil samtidig trenge økte økonomiske ressurser for å kunne imøtekomme dette behovet.

NFFL ber om at det videreføres en finansieringsordning hvor fagskolene kan søke om midler for å imøtekomme behovet for desentral og fleksibel utdanning.

Kap. 241 Tiltak for høgare yrkesfagleg utdanning

Ifølge Hurdalsplattformen vil regjeringen jobbe for å få på plass et nasjonalt studentombud. Dette er et tiltak NFFL, Nasjonalt fagskoleråd og Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) har jobbet for over lang tid. Det er et viktig at alle studenter har tilgang på et kvalifisert ombud og samtid er det krevende for hver enkelt fagskole å organisere dette. NFFL mener det er til studentenes beste om dette sikres med et nasjonalt ombud.

NFFL ber om at det settes av midler til et nasjonalt studentombud for fagskolene.

Kap. 271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga

I revidert budsjett for 2023 fikk NOKUT en ekstra bevilgning etter at NOKUT hadde store forsinkelser i behandlingen av akkrediteringssøknader. NFFL erfarer at NOKUT fortsatt er en flaskehals for opprettelse av nye fagskoler og fagskoletilbud fordi de ikke har kapasitet til å behandle alle søknadene de mottar. NFFL mener det derfor er synd at NOKUT opplever ytterligere reduksjon i foreslåtte driftsutgifter i budsjettet for 2024.

NFFL ber om at NOKUT får en økt bevilgning og at dette øremerkes søknadsbehandling slik at NOKUT kan gjenoppta normal behandlingstid for søknader om akkrediteringer av fagskoleutdanninger.

Norsk kulturskoleråd, høring i utdannings og forskningskomiteen, prop. 1 S (2023-2024). Statsbudsjettet for 2024. Kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen. Kap. 225, post 75.

Norsk kulturskoleråd er den sentrale utviklingsorganisasjonen for landets kommuner og de kommunale kulturskolene. Det er gledelig at organisasjonen blir vist tillit i forlag til Statsbudsjett for 2024. Imidlertid, med bakgrunn i tildelingen som gjøres over kap. 225, post 75, er Norsk kulturskoleråd bekymret over forslaget til endring og forskriftsfesting av tilskuddsordningen som er ute på høring hos Udir med frist 15. oktober 2023. Vi håper allikevel at Kulturskolerådets høringsinnspill blir lyttet til, og at dette blir en ytterligere forbedring av tilskuddsordningen.

I 2023 passerte Norsk kulturskoleråd en viktig milepæl i samarbeidet med KS. Rapporten fra prosjektet «Fremtidens kulturskole» ble lagt frem 26. januar 2023. Arbeidet har gitt et godt kunnskapsgrunnlag som sier noe om hvordan de kommunale kulturskolene kan bli en enda viktigere og bedre utviklingsaktører i fremtidens kommuner. Arbeidet er fundamentert i Meld. St. 18 (2020-2021), Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge, og bidrar til at en nærmer seg stortingsmeldingens ambisjon om at fremtidens kulturskole kan ta en tydeligere rolle i lokalsamfunnet, og i enda større grad kan være med å skape gode liv og god oppvekst lokalt. Oppfølgingen av arbeidet med fremtidens kulturskole gjøres sammen med flere aktører, også i dialog med UDIR.

Det er synliggjort omfattende forventninger til Kulturskolerådet og mulighetene som er knyttet til utvikling av landets kulturskoler i Meld. St. 18 (2020–2021). Med bakgrunn i dette jobbes det nå med en revisjon av rammeplanen for kulturskolen. Rammeplanen skal bidra til å utvikle kulturskolen med retning og ambisjoner som bl.a. kan finnes igjen i Meld. St. 18 (2020–2021). Det handler om bærekraft, å høre barn og unges stemmer, løfte frem mangfold i et bredt perspektiv og ikke minst, det å kunne høste av kraften i kunstfagene.

I høringen i utdannings og forskningskomiteen vil Norsk kulturskoleråd løfte frem fire sentrale områder og vise et behov for en ytterligere styrking av organisasjonen i størrelsesorden 3 mill. kroner:

• Mangfold og inkludering herunder fordypning
• Digitalitet - Kreativ digitalkultur
• Skole/SFO
• Veiledning og FoU-arbeid – det kunnskapsbaserte fundamentet 

For å kunne gi landets kommuner handlingsrom på veien mot fremtidens kulturskole ser en at det vil være nødvendig med insentiver. Derfor har Norsk kulturskoleråd i lengre tid arbeidet for å få etablert en ordning med friske utviklingsmidler til kommunene. En foreslår et beløp på kr 80 millioner som, med bakgrunn i et kriteriesett som kan utarbeides i samarbeid med Udir og KS, vil kunne være en ekstra faktor som gir nødvendig innovasjon og utvikling. Et liknende tiltak gjennomføres med suksess i Sverige.

Mangfold og inkludering

Arbeidet med mangfold handler om å heve kompetanse om inkludering og likestilling/lik tilgang i samfunnet. Det handler om å opparbeide kunnskap og endre holdninger slik at inkludering styrkes og barrierene for deltakelse bygges ned. For Kulturskolerådet handler det bl.a. om å arbeide for å styrke kommunenes helhetlige tenkning på dette området. Fordypning er også en del av mangfoldsarbeidet, med mål om at alle elever som kvalifiserer for det skal ha tilgang til et fordypningsprogram.

Digitalitet - Kreativ digitalkultur

Digitalitet handler om å forstå samfunn og utvikling med bakgrunn i det digitale. I dette ligger at digitalitet og digital kompetanse må kunne sees på som et tankesett i tillegg til det rent teknologiske og instrumentelle perspektivet. Forståelsen av digitalitet vil være en viktig faktor i utviklingen av kulturskolen. Kulturskolen må bidra til utforsking av det digitale handlingsrommet, og dermed bidra til å skape digitale merverdier og til digitalt mangfold. 

Skole/SFO

SFOs rammeplan har et tydelig fokus på kultur, og grunnskolens læreplanverk har læreplaner for kulturfag som musikk og kunst og håndverk. I overordnet del av læreplanverket fremholdes bl.a. følgende: «Skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling».

Ved å utvikle samarbeid og samskaping mellom kulturskole og grunnskole vil en kunne hente ut merverdier i begge skoleslag.

Veiledning og FoU-arbeid

Det er nødvendig for Norsk kulturskoleråd å ha et kunnskapsbasert grunnlag for sitt arbeid. Forsknings- og utviklingsarbeid er dermed et viktig område. En har gjennom de siste årene etablert samarbeid med flere av landets UH- og forskningsinstitusjoner. I denne sammenheng vil både det å kunne gi insentiver til ny forskning og det å kunne formidle eksiterende forskning være vesentlig for kvalitetsutviklingen på feltet.

Kulturskolerådet har en omfattende veiledningskompetanse som når ut til landets kommuner. Veiledning er et sentralt virkemiddel for å løfte kommunenes kapasitet og evne til å ta inn over seg muligheter og utfordringer som bl.a. de overnevnte områdene gir.

Til slutt 

Norsk kulturskoleråd har tatt, og vil også i fremtiden, ta på seg oppdrag i dialog med myndighetene. Meld. St. 18 (2020–2021) er et viktig utgangspunkt for dette. Meldingen er, slik den ble vedtatt i Stortinget, et betydelig styringsdokument for utvikling og kvalitet i kommuner og kulturskoler, og har kraft i seg til å bidra til en ytterligere utvikling av kulturskolene i landet, både med talent- og skoleutviklingsfokus, men også med et søkelys på bredde, mangfold, demokrati og tilgjengelighet. Dette er bakgrunnen for Norsk kulturskoleråds ønske om en styrking av tilskuddet til organisasjonen med 3 millioner kroner samt arbeidet med å få etablert et system for søkbare utviklingsmidler i størrelsesorden 80 millioner kroner.

Med hilsen

Morten Christiansen

Direktør

Generelle merknader 

Vi er glade for at en har klart å holde arbeidsløsheten nede, og vi mener forslag til budsjett er et godt utgangspunkt for å nå målet om full sysselsetting. Samtidig står fortsatt alt for mange helt eller delvis utenfor arbeidslivet, der mangel på kompetanse er en av de viktigste hindringene for arbeidsdeltakelse. Utfordringene må ses i sammenheng med at arbeidslivet har blitt mer kompetansekrevende over tid, og at fortsatt for mange unge ikke fullfører videregående opplæring. I en omstillingskrevende tid har kompetansepolitikken en viktig rolle i å redusere mismatch-problemer, mobilisere arbeidskraftsressurser, og i å hindre utstøting.

Å lykkes i utdannings- og kompetansepolitikken er helt sentralt for å kunne holde høy, stabil sysselsetting over tid. I takt med at kravene til kompetanse har økt i arbeidsliv og samfunn, har politikkområdet blitt viktigere også for andre mål som bedre integrering, til å understøtte et velfungerende demokrati, motvirke tendenser til økende ulikhet og et mer todelt arbeidsliv mm.

Yrkesfaglige kvalifikasjoner på både videregående og høyere nivå, er blant kompetansene det kan bli særlig knapphet på framover. Å styrke denne delen av utdannings- og kompetansesystemet er blant annet viktig for å bidra til god kvalitet på tjenestene i voksende helse- og omsorgssektor og for at vi skal kunne lykkes med det grønne skiftet. Samtidig er tidlig innsats på utdanningsområdet noe av det viktigste vi kan gjøre for å motvirke utenforskap og tendenser til økende ulikhet.

LO er derfor glad for at regjeringen satser videre på kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring. Reduksjon i barnehagepriser og videreføring av gratis SFO gjør det mulig for flere å delta. Styrkede kompetanse-utviklingsmuligheter for barnehagelærere og andre ansatte er viktig for å sikre god kvalitet i barnehagene. Å legge til rette for en mer praktisk grunnopplæring, med tilskuddsordning for utstyr og læringsarenaer og rentestøtte til kommuner som investerer i bygg og utstyr, er bra for at flere elever skal kunne oppleve mestring og lærelyst. Økt bevilgning til yrkesfag, med midler til fagbrev på jobb og styrking av utstyrs- og borteboerstipend, er også svært velkomment.

Nærmere kommentarer til enkeltområder følger nedenfor.

Barnehage, grunnskole og tidlig innsats

Regjeringen foreslår å videreføre 12 timer gratis SFO på 1. og 2. årstrinn, og å bevilge 10 millioner til økt kompetanse for ansatte i SFO. Det legges opp til en større reduksjon i maksimalprisen for foreldrebetalingen i barnehagene fra 3 000 til 2 000 kroner fra 1. august neste år, samt reduksjon til 1 500 kroner i kommuner med sentralindeks 5 og 6. Om lag 790 millioner kroner foreslås avsatt i 2024 til tiltak for å fremme kompetansen og kvaliteten i barnehagene. Gjennom øremerkede tilskudd prioriterer man deltakelse i barnehagen for minoritetsspråklige barn og økt pedagogtetthet i barnehager i levekårsutsatte områder. Dette er viktig med tanke på integrering og som bidrag til reduksjon av ulikhet i samfunnet.

Tiltakene har god sosial profil og legger godt til rette for at flere kan delta i barnehage og SFO. Styrkede kompetanseutviklingsmuligheter blant ansatte og bedre tilrettelegging for praktisk utfoldelse blant elever, bidrar til en bedre skole med mer læring.

Yrkesfag, høyere yrkesfaglig utdanning og livslang læring

LO er glad for at regjeringen satser langsiktig på yrkesfagene gjennom bla. Samfunnskontrakt for flere læreplasser, og tiltak for at både unge og voksne kan velge yrkesfag: Økte tilskudd til «Fagbrev på jobb» og økte bo- og utstyrsstipender. Det er alt iverksatt mange viktige prosessforbedringer i fylkeskommunal regi i samarbeid med partene i arbeidslivet med tilskuddene fra 2022/23. LO vil blant annet framheve tiltak som hjelper flere å gjennomføre, og gir økte lærerressurser til oppfølging i praksisbedrift i faget Yrkesfaglig fordypning. Samtidig som det satses på inkludering og bedre gjennomføring, må det også systematisk jobbes å sikre kvalitet i fagutdanningene og utvikle framragende yrkeskompetanse.

WorldSkills Norway har registrert en stadig økende interesse fra skoler om å arrangere og delta i Skole-NM. For å kunne bistå med å synliggjøre yrkesfagene gjennom yrkeskonkurranser, må den offentlige innsatsen i WorldSkills Norway økes og gjøres forutsigbar, samtidig som partene og medlemmene fortsetter å bidra med sine tilskudd. LO ser også fram til utredningen og etableringen av det første nasjonale senteret for yrkesfag, og at det raskt kommer nødvendige oppstartsmidler. Et slikt senter har en særlig viktig rolle i å legge til rette for en mer kunnskapsbasert politikkutforming. Det vil gjøre det lettere å jobbe effektivt og strategisk med å framtidssikre og utvikle yrkesfaglig kompetanse i tråd med samfunns- og arbeidslivsbehov framover.  

Regjeringen foreslår 500 nye studieplasser på fagskolene og utviklingsmidler slik at fagskolene kan gi ny kompetanse til et arbeidsliv i omstilling. Slik sett har regjeringen videreført en opptrapping for å rette opp ubalansen mellom akademisk kompetanse og yrkeskompetanse. Men her kunne regjeringen satser mer, og fulgt opp sin egen opptrappingsplan med årlig økning på 1000 flere studieplasser. Fagskolene har en viktig rolle i å ruste arbeidslivet til nødvendig omstilling.

LO ser frem til tiltak om innplassering av fagskoleutdanningene og Mesterbrev-kvalifikasjonen i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. I den sammenheng er det positivt at regjeringen har sendt på høring et forslag om institusjonsakkreditering for fagskolene, noe som innebærer at de selv kan akkreditere høyere yrkesfaglige utdanningstilbud innenfor alle fagområder. På den måten vil de i fremtiden raskere kunne tilby kompetanse som arbeidslivet trenger.

Bransjeprogrammene for kompetanse med sin metodikk er vårt viktigste verktøy for å realisere en etter- og videreutdanningsreform. En stor styrke er at det er arbeidslivet selv som identifiserer utfordringer og behov for kompetansetiltak, og som er pådriver for kompetanseutviklingstilbud i samarbeid med lokal tilbyder.

Det er uheldig at programområdene utfases etter tre år, og at satsingens viktighet ikke gjenspeiles nok i budsjettet. Vi mener ordningen må etableres på mer permanent og forutsigbar basis.

Studentvelferd, universitetene og høyskolene og forskning

Det er positivt at studiestøtten blir justert slik at basislånet øker, at det satses videre på bygging av flere studentboliger, og at det kommer flere studieplasser.

LO er glad for at regjeringen følger opp arbeidet med tillitsreform. Regjeringen har gitt mer tillit og ansvar til universiteter og høgskoler, fjernet flere byråkratiske ordninger, forenklet finansieringssystemet og flyttet penger fra søknadsbaserte tilskuddsordninger til rammebevilgninger/basisfinansiering. Forslagene er et langt skritt i riktig retning, og gir et godt grunnlag for å avvikle New Public Managementet og markedslignende ordninger.

Regjeringen følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og fou-andelen av BNP øker til 0,92 % (ekskludert Skattefunn-ordningen). I tillegg er det ordnet opp i budsjettsituasjonen i Forskningsrådet. LO er positiv til at det skal satses mer på FOU-prosjekt innen kommunale helse- og omsorgstjenester, kunstig intelligens, digital trygghet og samfunnskonsekvenser av teknologiutviklingen og grønn omstilling i næringslivet. LO savner en tydeligere satsing på arbeidslivsforskning, og viser til tidligere innspill om et forskningsprosjekt knyttet til «Arbeidsliv 2030».

Kirkens Bymisjons innspill til Prop. 1 S (2023–2024) for budsjettåret 2024 til Forsknings- og utdanningskomitéen.

Kapittel 226, post 21: Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

Kirkens Bymisjon registrerer at regjeringen foreslår å styrke skole- og læringsmiljø i grunnskolen. Vi ser positivt på flere av tiltakene og grepene som er foreslått. Gjennom arbeidet vårt erfarer vi at det trengs å styrke arbeidet med å skape inkluderende felleskap på skolen. Derfor mener vi det er både helt riktig og viktig å styrke arbeidet mot mobbing og at det settes av midler til å prøve ut lokale beredskapsteam eller ressurspersoner, som kan støtte og veilede skolene i arbeidet med skolemiljø, samt andre forslag som skal bidra til et godt læringsmiljø. Samtidig ser Kirkens Bymisjon behov for mer målrettet tiltak.

Skolefravær

Skolefravær i grunnskolen er et økende problem, og beregninger viser at det dreier seg om mer enn 30 000 elever. Vi kan imidlertid ikke tallfeste dette med sikkerhet, fordi det ikke fins et nasjonalt fraværsregister for barne- og ungdomsskolen. Det er på tide at det innføres.

Høsten 2023 lanserte Kirkens Bymisjon rapporten «Snakk om skolefravær», der vi har intervjuet 18 barn og unge som har mye fravær, samt fagpersoner på feltet i syv kommuner. Mange forteller om mobbing og dårlig skolemiljø. Det er viktig at innsatsen mot mobbing styrkes. Det trengs mer fokus på inkluderende skolemiljø, fordi mange ellers sakker akterut i flere fag, og mange har fått svekkede sosiale relasjoner. I Kirkens Bymisjons egne tiltak for barn og unge møter vi stadig flere som strever på skolen, trenger alternative skoledager eller et fulltidstilbud utenfor klasserommet.

Fagpersoner forteller om det samme: Stadig flere og komplekse fraværssaker, lange ventetider for å få time hos BUP og knapphet på ressurser til å følge opp den enkelte elev på en kvalifisert og tilpasset måte.

Vi trenger eksakte tall på skolefravær i grunnskolen, ikke bare for 10. klasse og videregående skole. Vi vet at det minimum dreier seg om 30 000, men det er grunn til å tro at tallene er høyere.

Et fraværsregister vil bidra til å tydeliggjøre utfordringene med fravær, og at forebygging og reduksjon starter på et tidlig tidspunkt. Å motvirke skolefravær vil gi betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. Beregninger fra Vista Analyse (2018) viser at det koster samfunnet om lag 16 millioner dersom en person aldri kommer i arbeid.

Kirkens Bymisjon er bekymret og mener vi står i en alvorlig situasjon. Vi trenger et skikkelig krafttak mot skolefravær nå, for å unngå en opphopning av ungt utenforskap om bare få år.

Kirkens Bymisjon ber om følgende:

• Utvikling og etablering av et nasjonalt fraværsregister i grunnskolen
• Økte ressurser til tilrettelagt undervisning, der eleven bidrar i utforming og utprøving av hensiktsmessige tiltak
• Flere alternative opplæringsarenaer
• Styrket oppfølgingstjeneste
• Flere lærerstillinger
• Flere sosialfaglige stillinger
• Midler til kompetanseheving innen mobbing, skolefravær og inkluderende læringsmiljø

Psykisk helse i skolen

I Kirkens Bymisjon ser vi en kraftig økning av barn og unge som trenger hjelp. De erfarer mobbing, utestengelse, skolefravær, fattigdom og økende grader av angst og depresjon. Vi ser en klar sammenheng psykososiale utfordringer etter nedstengning av skoler og fritidstilbud under pandemien. 

De forteller om alvorlig selvskading og spiseforstyrrelser. De har langvarig skolefravær og flere enn tidligere opplever mobbing. Det er viktig å få frem at de kan få det bedre, og vi får hjulpet mange. Men sikkerhetsnettet som skal fange opp barn som sliter psykososialt er ikke finmasket nok, og enkelte steder er det store hull. Vi reagerer blant annet på at regjeringen foreslår et kutt på 10 millioner i tilskuddsordningen «Psykisk helse i skolen», for å bruke midlene til å utvikle et tverrfaglig fag om folkehelse og livsmestring i den nye læreplanen. Det er også viktig, men ikke på bekostning av mindre ressurser til psykisk helse i skolen. Kirkens Bymisjon er svært bekymret for denne generasjonen som vokser opp nå hvis ikke regjeringen legger inn større satsing på forebygging av barn og unges psykiske helse.

Ukoms rapport Situasjonen i helse- og omsorgstjenestene viser at flere piler peker feil vei. Bølgen av økt pasienttilstrømning treffer både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Også lavterskeltilbudene hos de frivillige organisasjonene merker konsekvensen av dette i form av at de nå har ventelister. Spesialisthelsetjenesten har hatt et press på tjenestene over tid som går ut over det behandlingsapparatet har kapasitet til å ta imot og behandle, og kommunene opplever at de ikke er rigget for å håndtere de mer komplekse problemstillingene. I tillegg er det økende prioriteringsutfordringer innad de kommunale tjenestene og stor variasjon i hvilken grad kommunene er i stad til å hjelpe de som har et større hjelpebehov og mer alvorlig sykdom. Grunnet økt pågang hos de som allerede har utviklet hjelpebehov, kan det være utfordrende for kommuner å prioritere forebyggende arbeid.  

Kirkens Bymisjon etterlyser en styrket målretting av forebyggende psykisk helsearbeid for barn og unge, langt utover det som beskrives i opptrappingsplanen. Vi ser at det er nødvendig å styrke lavterskeltilbudene hos de frivillige organisasjonene.

Kirkens Bymisjon ber om at:

• Økt bevilgning til det kommunale spesialisthelsetjenestetilbudet til barn og unge, slik at de får bedre og raskere behandling.
• Målrettede forebyggende tiltak mot risikogrupper for å utjevne sosiale ulikheter i psykisk helse. Skolehelsetjenesten må styrkes betraktelig og ikke kuttes som det nå foreslås.
• Styrking og bedret samordning av flerfaglige innsatser og satsinger mot skole og fritid, som nærværsteam og fraværsteam og miljøterapeuter i skolen. Lavterskel hjelpetilbud i kommunene må prioriteres, og føringer og bevilgninger til kommunene hensyntar dette.
• Økt bevilgning til frivillige organisasjoner som driver lavterskel tilbud innen psykisk helse til barn og unge

Kapittel 231

Manglende bevilgning til å motvirke den negative utviklinga i rekruteringa til barnehageyrket – radikalt færre unge søker seg inn mot barnehageutdanninga.

Trygge Barnehager as drifter og eier 184 FUS-barnehager fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør.

Vi er svært bekymret for rekruteringa til barnehageyrket.  Det er pr i dag alt for få unge som søker seg inn til utdanning innen barnehageyrket til å dekke framtidig behov.  I år er antall førstevalgssøkere på barnehagelærer på sitt laveste nivå siden 2005.  Nesten 40 % av søkerne som satte barnehagelærerutdanning som førstevalg har forsvunnet i løpet av to år.

1 av 3 barnehagelærere ser ikke for seg å fortsette i jobben.  En fersk rapport fra Utdanningsforbundet viser at 29 % ser for seg å slutte innen tre år, og kun 10 % ser for seg å jobbe i barnehage i mer enn ti år til.

I dag er den lovfesta normen for pedagogisk bemanning i barnehagen slik at det skal være minst en barnehagelærer pr. sju barn under tre år, og minst en barnehagelærer pr. 14 barn over tre år. Pr i dag mangler det 2579 barnehagelærerårsverk for å oppfylle normen.

For å oppnå en barnehagelærerandel på 50 %, slik det er bred partipolitisk enighet om, må det tilsettes ytterligere 4400 barnehagelærere i landets barnehager.  Våren 2023 vedtok regjeringa ei ny målsetting om at andelen skulle være 60 % innen 2030.

Norske barnehager holder åpent opp mot ti timer hver dag.  Samtidig er halvparten av barnehagene bare fullt bemanna i 4–5 timer av åpningstida, 30 % er fullt bemanna i mindre enn fire timer om dagen, og bare 16 % er fullt bemannet i seks timer eller mer.

Kilde til tallene over: Utdanningsforbundets rapport.

Vi har ikke konkrete svar på hvordan dette kan løses eller hva årsaken til dette ligger, men årsaken kan være sammensatt på hvorfor rekurreringen ser ut til å svikte samt mange ønsker seg bort fra barnehageyrket.  Det være seg:

• Manglende tiltak i forhold til den økende andelen av utagerende barn.
• Manglende dekning av pensjonskostnader.
• Bemanningen i barnehagene.
• Lønn.
• Den negative propagandaen mot private barnehager fra venstresida i norsk politikk.

Dette må nå ses på en varslet krise.  Tross dette kan ikke vi se noe i statsbudsjettet som skal motvirke denne negative utviklingen, og vi etterlyser både penger og strakstiltak i Statsbudsjettet for 2024.  Det er ingen satsing på barnehager i forslaget til Statsbudsjett for 2024.

For Trygge Barnehager AS og FUS-barnehagene

Karl-Johan Bruun-Olsen
Seniorrådgiver

Norges museumsforbund representerer de norske museene; både museene i det nasjonale museumsnettverket i Kulturdepartementet, universitetsmuseene, museer under øvrige departementer, private museer og de samiske museene under Sametinget.

Tildelingen til Eidsvoll 1814 og Min Stemme, kap. 226, post 21 i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon, foreslås flyttet til kap. 328, post 70 under Kultur- og likestillingsdepartementet. Dette er en viktig satsing for å styrke beredskapen mot rasisme og antisemittisme og skolenes arbeid mot fordommer og fiendskap som supplerer Dembra-satsingen som freds- og menneskerettssentrene har. Museene er viktige bidragsytere i å gi barn og unge kunnskap om historie og kulturarv som kan ruste dem for å forstå samfunnet de er en del av, gi opplæring som kan styrke den kritiske sansen, vurdere informasjon og erfaring med å utøve kildekritikk i et digitalisert samfunn med tilgang til gode nyheter og Fake News. Dette er et viktig musealt samfunnsoppdrag i møte med konspirasjonsteorier hvor demokratisk medborgerskap bør være et satsingsområde. Museumsforbundet mener forslaget om flytting til KUD er positivt fordi det vil øke forutsigbarheten for tiltaket. Forslaget er imidlertid ikke justert for KPI. Det mener vi det må.

Økningen av driftsmidlene til 22. juli-senteret med 5,3 % samt 27 249 millioner kroner til «Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald», deriblant midler til utstilling mv i nye lokaler, er betryggende. Arbeidet med å styrke kompetansen og møte etterspørselen etter undervisningstilbudet er viktig for bevisstheten om hat, vold og ekstremisme nasjonalt og globalt. Freds- og menneskerettighets-sentrene får en økning i driftstilskuddet på 6,4 %, med andre ord noe høyere enn 22. julisenteret.

Kunnskapsdepartementets mangeårige satsing på Vitensentre har hatt som mål å øke interessen for teknologi og realfag. Nå ønsker man både å overføre ordningen til Forskningsrådet i tillegg til å legge om satsingen med talentsenter i realfag for å øke motivasjon og mestring til en bredere elevgruppe enn i dag. I den sammenheng foreslår departementet å øke bevilgningene til Vitensentrene med fem millioner kroner. Samtidig foreslås det et kutt på 2,1 mill. kronet for å frigjøre midler til andre formål. Museumsforbundet finner dette selvmotsigende og oppfordrer komiteen til dialog med departementet, Forskningsrådet og Vitensenterforeningen i prosessen.

Styrke forskningen i museene utenfor UH-sektoren
I museumsmeldingen, som ble lagt frem våren 2021, er økt forskning og faglig styrking av museenes FoU-virksomhet utenfor universitetssektoren fremhevet som et viktig satsingsområde. Vedtaket om fem millioner kroner for 2022 ble fulgt opp for 2023 og 2024. Forskningsrådet har tildelt midler til tre av de ti prosjektene som søkte. Det er for tidlig å vurdere resultatene av satsingen, men antallet tildelte prosjekter understreker at det er behov for betydelig utvidelse om det skal få en tydelig effekt for museumssektoren. Museumsforbundet vil understreke at en utvidelse av ordningen vil bety svært mye for å bygge opp om formålet med denne styrkingen. Når flere omfattes av satsingen kan man bygge større fellesskap mellom de institusjonene som tildeles midlene. Gitt den krevende budsjettsituasjonen foreslår vi i første omgang en økning på fem mill. kroner til dette formålet. Dette bør imidlertid økes i årene som kommer.

Museumsforbundet har i mange år fremmet behovet for styrking av arbeidet med forskning, og forskning og utviklingsarbeid i sin fulle bredde, i museene utenfor universitetene for komiteen, og bevilgningen for 2022 og forslaget for 2023 er start på satsingen som vi forventer vil bli fulgt opp i kommende budsjett. Det vil bidra til økningen av doktorgradsstipendiater i museene og vil bli et viktig supplement til Offentlig Phd. ordningen, som museene har lykkes godt med.

Offentlig Phd. ordningen
Det er viktig for museene at denne videreføres innenfor de samme rammene som tidligere og at museene fortsatt er inkludert. Våren 2023 ble museene først utestengt fra ordningen, men den ble heldigvis gjenåpnet for museene etter at Museumsforbundet, enkeltmuseer samt media tok opp saken. Det er avgjørende for videre utvikling av forskningsaktiviteten i museene. Vi ber derfor om at adgang til ordningen sikres i årene fremover også, og at komiteen er årvåken i forhold til dette spørsmålet.

Det har lenge vært arbeidet for at også museene kan registrere sine arbeider i CRIStin på linje med universitetsmuseene og museene som er akkrediterte forskningsinstitusjoner. Dette er nå realisert for flere museer, med Norsk Folkemuseum som ansvarsmuseum. Det er et viktig skritt i riktig retning for å synligjøre også disse museenes faglige bidrag til forskningsfellesskapet, og vi ser at det gir resultater i form av økende faglig samarbeid. Museumsforbundet ber om at det legges til rette for at dette arbeidet kontinuerlig kan utvides til å omfatte flere institusjoner i årene som kommer. Museumsforbundet er informert av SIKT om at det vil komme endringer i denne ordningen fremover, og at det trolig vil bli krav om brukerbetaling far departementets side. Det er viktig at man da får tilpasset satser til museene som har færre brukere enn UH-sektoren.

I Museumsmeldingen trekkes behovet for tilgang til digitale forskningsdatabaser med faglitteratur frem som et viktig skritt i styrkingen og profesjonaliseringen av forskningsarbeidet i museene. Vi ber om at komiteen støtter opp om dette forslaget, og at den bidrar til å finne egnede måter dette kan realiseres på. Tilgang til litteratur er helt nødvendig for å kunne arbeide med FoU i museene, og det vil bidra til økt kvalitet på forskningen som utføres i museene utenfor UH-sektoren. Museumsforbundet bidrar gjerne i en dialog om å finne egnede løsninger på dette. Vi ber om at komiteen har dialog med Familie- og kulturkomiteen og bidrar til at Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet sammen bidrar til å realisere denne ambisjonen fra den siste museumsmeldingen som ble lagt frem våren 2021.

Norsk Tjenestemannslag (NTL) ønsker å gi Utdannings- og forskningskomiteen følgende innspill i det videre arbeidet med statsbudsjettet. Innspillene er utarbeidet i nært samarbeid med våre lokale organisasjonsledd i sektoren.

Innledende kommentarer

Universitets- og høgskolesektoren har vært under kontinuerlig omstilling i mange år noe som har krevd store ressurser og disse kostnadene er i liten grad kompensert. Kombinasjonen av flate kutt over en årrekke og stadig nye satsninger uten friske midler, har satt universitets- og høyskolesektoren i en presset situasjon. Det er derfor skuffende å se at de flate kuttene blir videreført på omtrent samme nivå i statsbudsjettet både for 2023 og 2024, bare under andre budsjettposter. Mange institusjoner, fakulteter og fagmiljø opplever i dag en svært krevende økonomisk situasjon, med en uforutsigbarhet i rammevilkår over tid som setter deler av kjernevirksomheten i fare.

Tanken om at studentene vil bli litt flittigere, og ikke minst møte på litt færre vanskeligheter i livet, bare institusjonene lokkes med gulrot og pisk lever i beste velgående. Et effektivt tiltak ville vært en reell økning i studiestøtten, slik at studentene fikk mulighet til å bruke den tiden en utdanning faktisk tar.

Regjeringen signaliserer ytterligere satsning på enkelte fagområder med såkalt høy arbeidslivsrelevans og viser et utpreget instrumentelt syn på høyere utdanning og forskning, NTL er derfor bekymret for Humaniora- og samfunnsfag samt grunnforskningen i disse fagfeltene.

Finansiering av høyere utdanning og forskning

NTL krever at en større del av finansieringen gis som basisbevilgning for å gi virksomhetene rom for å gjøre egne strategiske prioriteringer. Basiskomponenten må økes på bekostning av den resultatbaserte delen. En god basisfinansiering er en forutsetning for at virksomhetene skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag, og levere god kvalitet i forskning og utdanning. NTL krevet at friske midler skal styrke basisbevillingen og ikke knyttes til resultatbaserte kriterier.

NTL støtter fjerningen av tellekanter, og reduksjonen av antall indikatorer. Særlig viktig er det å fjerne indikatorer med lukket ramme, som legger et kraftig press på ansatte i sektoren. Vi ser derimot med bekymring på at beløpene i de indikatorene som gjenstår ser ut til å ha blitt til dels kraftig økt.

Få indikatorer kan skape et svært skjevt fokus ut fra det brede samfunnsmandat institusjonene har. NTL er for å kutte indikatorer, men da må også deres innvirkning på den helhetlige finansieringa reduseres tilsvarende.

Basisbevillinger til forskningsinstituttene

Basisbevilgningene til forskningsinstitutter er på ett lavt nivå sammenlignet med andre europeiske land og innebærer blant annet at norske institutter framstår som vesentlig dyrere enn utenlandske i den internasjonale konkurransen om prosjektmidler. Spesielt burde satsningen på forskning og utvikling innenfor fornybar energi og miljøforskning vært langt større.

Tillitsreformen i høyere utdanning og forskning

I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at de ville sette i gang en avbyråkratisering i høyere utdanning ved å gå gjennom oppgavene til direktoratene og overføre myndighet til institusjonene. Regjeringen har i årets forslag til statsbudsjett beveget seg i riktig retning og gir et grunnlag for videre arbeid med å avvikle New Public Mangament. NTL ser frem til en videre dialog for å fjerne de siste restene av tellekantene og andre byråkratiserende ordninger i høyre utdanning. Vi forventer at disse endringene blir fulgt opp med lokale tiltak.  

NTL støtter forslaget om å flytte midler fra søknadsbaserte tilskuddsordninger i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til rammeløyvingene til universitet og høgskoler.

NTL er likevel ikke overbevist av regjeringens forståelse av tillitsreform så langt, men heldigvis er det fortsatt tid til å snu skuta. Vi venter i spenning på videre oppfølging av langtidsplan og utsynsmelding, og regjeringa har også varslet en gjennomgang av Forskningsrådet og resten av forskningssystemet. Grip muligheten, hiv mål- og resultatstyringen på sjøen, sett oss i stand til å utføre oppgavene våre og la oss se en tillitsreform som virkelig monner.

Studiestøtte, studentboliger og studentvelferd                                                    Et av norsk økonomis største konkurransefortrinn er de tilsattes høye kompetanse og store evne til omstilling. For å opprettholde dette er vi avhengig av et høyt utdanningsnivå og et godt system for studiestøtte. Studiestøtten må økes til 1,5 G. Samtidig må tidligere inngått studielån avskrives parallelt. NTL krever en politisk styrt, lav rente på studielån.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 justeres ikke statstilskuddet for studentboligbygging, og kuttene til studentvelferd og studenthelse i forrige statsbudsjett videreføres. NTL krevet at dette rettes opp i statsbudsjettet for 2024.

Tidligere utgjorde statstilskuddet for studentboliger ca. en tredjedel av den totale kostnaden. Når kostnadsrammen samskipnadene kan bygge innenfor i fjor økte med rundt 50 %, uten at statstilskuddet gjorde det samme, utgjør tilskuddet nå kun en fjerdedel. Det betyr at husleien for studentene blir vesentlig høyere.

Regjeringen har innført skolepenger for studenter fra land utenom EU og EØS, til store protester fra mange, herunder NTL. De tilbakemeldinger vi får fra våre organisasjonsledd viser at antallet internasjonale studenter har blitt redusert vesentlig. Samtidig budsjetterer regjeringa med 143 millioner kroner i inntekter på denne posten noe som er svært optimistisk. Nå foreslår de regjeringen en stipendordning for internasjonale studenter fra utviklingsland. Dette bekrefter at innføringen av skolepenger var et steg i feil retning, og i tillegg vil dette føre til økt byråkrati for å kunne administrere denne ordningen. NTL forventer derfor at departementet fram mot endelig behandling av statsbudsjettet, innhenter faktiske tall på studenter som skal betale studieavgift fra institusjonene, slik at denne budsjettkolonnen kan basere seg på faktiske inntekter.

Videreutdanning av lærere og skoleledere (kap 226 post 22) 

Svært få av våre lektorlagsmedlemmer i videregående skole får tilbud om videreutdanning. Samtidig stiller LK 20/LK20S og fullføringsreformen i praksis økte krav til lærerne. Skal vi lykkes, må elevene få undervisning av faglig oppdaterte lærere.  

Den viktigste innsatsfaktoren for en god fellesskole er kompetente lærere. Høy fagkompetanse hos lærere bidrar til å utjevne sosiale forskjeller, og er nøkkelen til god læring i et godt læringsmiljø. Norsk Lektorlag mener omfanget av videreutdanningstilbud må økes, gitt Regjeringens ambisjoner om en mer praktisk og variert opplæring, og gitt ambisjonen om at alle elever skal fullføre videregående opplæring.  

Befolkningen forventer at det stilles høyere kompetansekrav til lærerne, enn det gjøres i dag. Det viser en undersøkelse Respons analyse1 har utført for Lektorlaget. 

• 7 av 10 mener læreren skal ha ett år eller mer i faglig fordypning for å undervise på barneskolen. Det i dag et kompetansekrav på seks måneder (30 studiepoeng) i norsk, samisk, engelsk og matematikk. 
• Over halvparten (55 prosent) mener at læreren på ungdomsskolen skal ha halvannet år eller mer faglig fordypning i fag man underviser. Kompetansekravet i dag er ett år (60 studiepoeng) i norsk, samisk, engelsk og matematikk 
• 66 prosent av respondentene mener lærere på videregående skal ha minst to års fordypning i faget. Dagens krav er ett år (60 studiepoeng) i alle fag bortsett fra prosjekt til fordypning og yrkesfaglærere. 

Regjeringen vil sette av midler til mer utstyr for 5.-10. trinn. Det er positivt. Men for at utstyret skal kunne tas i bruk på en god måte, må vi ha kvalifiserte lærere med fordypning i faget på plass, i alle skoler. Tall for grunnskolen fra SSB viser at 43 prosent av de som underviser i kroppsøving mangler studiepoeng i faget, og at 48 prosent av kunst og håndverklærere ikke har studiepoeng i faget. Over halvparten av lærerne som underviser i mat og helse, 55 prosent, har ingen studiepoeng i faget. 55 prosent av kvinnelige lærere som underviser i musikk mangler studiepoeng i faget, mens det samme gjelder 48 prosent av mannlige lærere. Ved å sørge for at læreren har fordypning i faget som undervises, kan man få mer variasjon i undervisningen. En kvalifisert lærer har en større faglig og fagdidaktisk verktøykasse å ta av. Det er derfor på tide å stille høyere krav til faglig fordypning til lærerne – og videreutdanningstilbudet må gjenspeile behovet. 
 
Samtidig har etter- og videreutdanningsutvalget foreslått et system for kompetanseutvikling som har som premiss at lærere og lektorer som i fremtiden tar videreutdanning, må bruke mer av sin fritid til det. Når flere ansattgrupper skal skvises inn i samme ordning, uten at det tilføres mer økonomi, forutsetter en at lærere skal betale prisen- i form av enda mindre fritid. Alle lærerorganisasjoner har protestert på dette. Stortinget kan her bidra til å beholde og utvikle alle skolens ansatte, ved å øke potten til videreutdanning. 

Norsk Lektorlag ber om at: 

• Stortinget øker budsjettposten for videreutdanning  

 
Tilskuddsordning for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere (kap 226, post 61) 

Forslaget om nesten 68 millioner kroner til veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere gjelder kun for grunnskolen. Vi ber utdanningskomiteen sørge for det i framtida sikres at det også øremerkes midler til veiledning for nyutdannede nytilsatte i videregående opplæring. 
Der er behovet for veiledning like stort som i grunnskolen. Som KD skriver i Prop. 1S, det er fremdeles en utfordring at mange nyutdannede nytilsatte ikke får veiledning. 

Norsk Lektorlag ber om at:  

• Stortinget ser på innretningen av midlene slik at posten også inkluderer lærere i videregående skole i tilskuddsordningen for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere 
   

Kvalitetssikring av eksamen (226 post 21) 
Eksamen er en sentral institusjon i norsk skole, og en viktig anledning elevene får til å vise hvilken kunnskap de sitter på. Norsk Lektorlag har over tid blant annet advart mot dårlig digital infrastruktur ute på skolene og utfordringer knyttet til gjennomføring av heldigitale eksamener. Vårens gjennomføring av eksamen synliggjorde flere uønskede sårbarheter. Det er helt avgjørende at eksamensinstituttet beholder samfunnets tillit, at elevene får en likeverdig vurdering, og at de opplever at eksamen gjennomføres med trygge og forutsigbare rammer. Vi støtter forslaget om 15 millioner til å styrke arbeidet med eksamen og vurdering. Framover blir det spesielt viktig å sørge for gode gjennomføringer av eksamen og at det er elevenes egen kompetanse som vurderes 
  

Timesats sensorer  
Eksamensgjennomføringen er avhengig av at lærerne tar oppdrag som sensorer til sentralt gitt skriftlig eksamen. Lektorlaget har kjempet for sensorenes arbeidsbetingelser i mange år, og vi mener det er et skritt i riktig retning å øke timesatsen for sensur av sentralt gitt eksamen. Sett i lys av utfordringene med rekruttering til sensoroppdrag bør denne posten styrkes ytterligere. 

Norsk Lektorlag ber om at:  

• Styrkingen av arbeidet med eksamen innrettes til å trygge eksamensgjennomføringen og for å sikre at det er elevens egen kompetanse som vurderes 
• Øke timesatsen for sensur av sentral gitt eksamen ytterligere  
   

Fullføringsreformen må fullfinansieres (kap 225, post 69) 

Fullføringsreformen har store ambisjoner om mindre frafall, mer tilpasset opplæring og bedre studieforberedthet. Lektorlaget støtter ambisjonene, men er bekymret over at det i budsjettforslaget er beregnet avsatt kun 4 millioner til Utdanningsdirektoratets arbeid med å gjennomgå fag- og timefordeling i videregående opplæring.  Det kan vi ikke se er tilstrekkelig. 
 
Som i tidligere år, ser vi også i budsjettforslaget for 2024 en prioritering av yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er vel og bra med tiltak for lærlingplasser og bedre utstyr, men vi savner konkrete ressurser knyttet til forsterket opplæring i studieforberedende utdanningsprogrammer, som vil bli nødvendig for å sørge for økt gjennomføring.  

Liedutvalget beregnet kostnaden på innføringsfag alene til å være 700 millioner kroner. Forsterket opplæring, innføringsfag og bedre støtte i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående vil koste.  Skolene må tilføres nok ressurser til å kunne gjøre jobben – det å gi fylkeskommunene plikter gjennom opplæringsloven alene, er ikke nok. Det slås fast i Prop. 1 S at videregående opplæring i for liten grad er tilpasset den mangfoldige elevgruppa og at elevene ikke blir godt nok studieforberedt. Da må det budsjetteres deretter. 
 
Beskytt lektor- og lærertitlene (anmodningsvedtak)  

Faglig trygge lærere gir sosial utjevning og bedre læringsutbytte 2 Elever gjør det bedre når skolen har høyere tetthet av lektorer3. Vi mener ufaglærte ikke skal virke som lærere i skolen, eller tituleres som lærere. Beskyttelse av lektor- og lærertitlene vil styrke yrkets status og understreke betydningen av å bruke undervisningspersonale med fagkompetanse i undervisningsfaget.  

Norsk Lektorlag ber om: 

• At Stortinget ber regjeringen lage en plan for beskyttelse av lærer- og lektortittelen. 

Sex og samfunn takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til utdannings- og forskningskomiteens arbeid med statsbudsjett 2024.

Om Sex og samfunn
Sex og samfunn er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Vi har i over 50 år jobbet for økt kunnskap, kompetanse og tilgjengelige tjenester på feltet. Vi driver klinisk og pedagogisk virksomhet, samt faglig utvikling og politisk påvirkningsarbeid. Den kliniske delen av arbeidet vårt inkluderer blant annet Norges største klinikk for seksuell helse. I 2022 var vi i kontakt med 40 000 unge gjennom vår poliklinikk, vår chat-tjeneste og seksualitetsundervisningen vi holder for 9. trinn i Oslo.

Vårt innspill
Sex og samfunn mener det trengs et løft for å sikre at alle barn og unge får god seksualitetsundervisning. Vi mener dette blant annet bør gjenspeiles i forslag til budsjett, som bør inkludere både tydeligere føring og mer midler til kompetanseheving blant undervisere i skolen og for de som nå utdanner seg til å bli lærere. Relevante kapitler for dette vil være Kapittel 225 Tiltak i grunnopplæringa og Kapittel 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa.

Skolen skal ruste barn og unge til å møte fremtiden
I sin støtteressurs til undervisning om kjønn og seksualitet¹ skriver Utdannings-direktoratet, Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet:

En av skolens oppgaver er å ruste barn og unge til å møte fremtiden. Skolen skal bidra til å gi elevene en bevissthet om egne holdninger. Elevene skal utvikle god dømmekraft og aksept for andre mennesker. Gjennom dette får de muligheten til å ta ansvarlige valg i livene sine, slik at de kan møte verden med en trygg identitet.  

Kapittel 9 A i opplæringsloven sier at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. I Sex og samfunns kartlegging av seksualitetsundervisningen i skolen² publisert i 2022, kom det frem at over 8 av 10 av de spurte lærerne mente at seksualitetsundervisningen er viktig for det psykososiale miljøet i klassen.

Samtidig sa lærerne som deltok i undersøkelsen at de trenger mer kompetanse i å holde seksualitetsundervisning. Dette fikk de ikke kompetanse på gjennom sin utdannelse. Det sier også dagens lærerstudenter, som etterlyser nødvendig kunnskap og ferdigheter knyttet til helhetlig seksualitetsundervisning, ifølge en kartlegging utført av Redd Barna³. Alle lærerutdanninger må sørger for at studentene får nødvendig kompetanse knyttet til helhetlig seksualitetsundervisning.

Sex og samfunn er bekymret for kunnskapshull
Sex og samfunn er opptatt av at vi ikke kun kan utarbeide ressurser og verktøy som lærere kan bruke når de skal forberede og holde seksualitetsundervisning. Det trengs grunnleggende kunnskap om seksualitet for å kunne gi god seksualitetsundervisning, og det trengs kompetanse i å holde seksualitetsundervisning. I vår undersøkelse sa en lærer: Vi må gjøre temaet mindre tabu for voksne å snakke om. Det skal ikke være flaut å si pupp og penis i voksen alder.

Sex og samfunn mener seksualitetsundervisning er det viktigste forebyggende og helsefremmende tiltaket for barn og unge. Seksualitetsundervisning omfatter temaer som seksuell utvikling, seksuell og reproduktiv helse, relasjoner mellom mennesker, følelser, intimitet, kroppsbilde og kjønnsroller. Sex og samfunn er opptatt av at seksualitetsundervisningen i skolen må ta utgangspunkt i denne definisjonen, og ta for seg grunnleggende kunnskap rundt seksualitet.

Hvert år holder Sex og samfunn holder seksualitetsundervisning for alle 9. klassinger i Oslo kommune. I 2022 underviste vi i underkant av 7 000 elever. Vi ser store forskjeller mellom bydeler, mellom skoler, lærere og elever. Vi møter undervisere som er engasjerte og vi møter undervisere som ikke er det. Vi møter elever med mye kunnskap, og vi møter elever med store kunnskapshull. Vårt inntrykk er at kunnskapshullene har blitt større etter koronapandemien.

Vi bruker mye tid på å rette opp i misoppfatninger, og vi ser med bekymring på at vi oftere enn tidligere møter elever som mangler grunnleggende kunnskap om seksualitet, kropp og anatomi. Vi etterlyser tiltak for å sikre barn og unge kompetanse til å kunne møte fremtiden på best mulig måte.

Vi ser frem til å delta på muntlig høring.

Ingvild Endestad, Avdelingsleder kommunikasjon og politikk

Anneli Rønes, Fagpolitisk rådgiver

¹ Utdanningsdirektoratet m.fl. (2022): Støtte til undervisning om kjønn og seksualitet: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/stotte/Stotte-til-undervisning-om-kjonn-og-seksualitet/

² Sex og samfunn. (2022). Seksualitetsundervisning i skolen. En kartlegging av elevers og læreres erfaringer og ønsker: http://sexogsamfunn.no/wp-content/uploads/2022/02/Rapport-seksualitetsundervisning-i-skolen.pdf

³ Redd Barna. (2023). «Hvordan forventer de at man skal ta dette på strak arm, uten opplæring?»: https://www.reddbarna.no/content/uploads/2021/01/Redd-Barna-Laererstudenters-perspektiver-pa-seksualitetsundervisning.pdf

Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere Regjeringens budsjettforslag ihht Prop. 1 S (2023-2024) Kunnskapsdepartementet Kapittel 285, post 51.

Satsing på anvendt forskning er å satse på norske arbeidsplasser, norsk beredskap og norsk konkurransekraft

Norges fossilavhengige økonomi gjør at vi står overfor enda større omstillingsutfordringer enn resten av Europa. Vi må øke omstillingstakten mot nullutslipp, nytt næringsliv, trygghet og et bærekraftig velferdssamfunn i tråd med Langtidsplanens strategiske mål. Vi må få maksimalt ut av vår arbeidskraft og kompetanse gjennom økt produktivitet og bedre bruk av våre menneskelige og naturgitte ressurser. Da må vi øke samfunnseffekten av fellesskapets investeringer i forskning.

FFA mener at forskningsinvesteringene må brukes systematisk som verktøy for å nå samfunnsmål. Politiske ambisjoner på viktige samfunnsområder må styre innretning på forskningsinvesteringene. Retningsvalg og virkemidler må være fundert på beste kunnskap. Når forskningsmiljø og de som skal bruke resultatene samarbeider, bygges kunnskapssamarbeid som gjør bedrifter og offentlige virksomheter i stand til å omstille og innovere raskt. Grønt industriløft må underbygges med investeringer i forskning for å levere på målsettingene. Totalberedskapskommisjonen må følges opp forskningssamarbeid på tvers av sektorer. Når færre ansatte skal yte helse- og omsorgstjenester til mange flere syke og gamle, trengs teknologiutvikling og nye arbeidsmåter. Teknologien som finnes i dag kan bidra nå, men skal vi nå klimamålene i 2050, trenger vi teknologi og løsninger som ikke finnes enda. 

Regjeringens budsjettforslag innebærer at forskningsbevilgningene på 48,6 mrd kr utgjør 0,92% av BNP, en realvekst på 2,6 mrd etter et lavmål på 0,77% i statsbudsjettet for 2023. I tråd med EU-kommisjonens anbefaling mener FFA at samlet investering i forskning bør ligge på 3% av BNP, og offentlig investering i forskning for grønn og digital omstilling bør ligge på 1,25 % av BNP. Det vil si 66,2 mrd. kr^[1] i 2024. Den offentlige investeringen i forskning er lavest i Norge, men også næringslivets investeringer ligger lavt. En grunn til forskjellene er at våre naboland har flere store og forskningstunge bedrifter. Vi støtter derfor regjeringens mål om at næringslivet skal øke sin FoU-aktivitet. 

Internasjonalt samarbeid om kunnskapsbygging og teknologiutvikling er avgjørende for at Norge fortsatt skal være verdensledende på noen områder og greie de store samfunnsomstillingene. Kontingenten til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon øker bl.a. pga kronekurs. For å få fullt utbytte av den norske kontingenten til EU, må norske aktører delta aktivt. Pr des 2022 er "returen" av forskningsmidler fra EU på 3,35%, dvs vesentlig høyere enn målet 2,8%, og forskningsinstituttene henter hjem mest. Den resultatbaserte ordningen Retur-EU er avgjørende for at norske forskningsinstitutter skal ha mulighet til å delta og samarbeide med norske bedrifter og offentlige virksomheter i EUs program. Én krone investert i Retur-EU gir to kroner direkte tilbake fra EU, og gir tilgang til forskning til verdi av ti kroner gjennom samarbeidsprosjektene som omfatter de beste forskningsmiljø og bedrifter i Europa. Vi har tillit til at Stortinget viderefører Retur-EU ordningen slik at instituttene ikke må redusere sin aktivitet og dermed krympe returen av forskningsmidler fra EU. 

FFA er godt fornøyd med følgende i budsjettforslaget:

• Det gis en realvekst i strategiske forskningsprioriteringer til realisering av mål og prioriteringer i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. En vesentlig del av veksten er likevel en ekstraordinær økning i Norges kontingent til Horisont Europa.
• Det settes av minst 1 mrd kr over 5 år fra KD (kap 285, post 51) til forskning på kunstig intelligens, digital trygghet og samfunnskonsekvenser av teknologiutviklinga. Vi mener midlene må innrettes mot innovasjon og omstilling i sektorer med store utfordringer som må løses raskt; næringsliv og offentlige helse- og velferdstjenester.
• Bevilgning av 104 mill kr (KD kap.285, post 51) til FoU-prosjekt forankret i kommunale helse- og omsorgstjenester er positivt for forskningsbasert innovasjon i en sektor som står overfor store omstillinger pga den demografiske utviklingen.
• Regjeringen påpeker at den høye deltagelsen in EUs rammeprogram for forskning og innovasjon er viktig for at Norge skal greie det grønne og digitale skiftet. Økning i Norges kontingent (KD Kap 288, post 73) må hentes inn igjen gjennom økt deltakelse fra norske miljø og dermed økt retur av forskningsmidler.
• Styrket satsing i NFD på næringsretta forskning med innretning mot nullutslipp og å legge til rette for bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv. Forskningssamarbeid mellom bedrifter og forskningsinstitutter bidrar til stor økning i verdiskaping i bedriftene og samtidig til spredning og gjenbruk av kunnskap. Det er viktige kriterier for offentlig finansiering av forskning.

FFA er bekymret for følgende i budsjettforslaget:

• Regjeringen foreslår å avvikle de regionale forskningsfondene (RFF) og spare 122 mill kr. RFF er et velfungerende instrument for å øke forsknings- og innovasjonsaktiviteten i bedrifter i distriktene. RFF mobiliserer og bygger kapasitet hos bedrifter og offentlige virksomheter til å delta i nasjonal og internasjonal forskning. Som det også går frem av budsjettdokumentet, møter ordningen et behov som hverken Forskningsrådet eller andre deler av virkemiddelapparatet dekker. Vi finner ingen begrunnelse for kuttforslaget. Fjerning av RFF vil hemme kompetanseutvikling og konkurransekraft i distriktene og bør ikke gjennomføres.
• Sektordepartementene OED, LMD og AID foreslår kutt i forskningsbevilgningene på viktige samfunnsområder. OED kutter 15 mill kr til forskning på klimateknologi og fornybar energi.
• Prinsippet om åpen utlysning av forskningsmidler uthules ved direkte tildelinger utenfor konkurranse i KDD. Vi mener det undergraver tilliten til at offentlige forskningsmidler tildeles til forskning med best kvalitet og samfunnsrelevans.

For å øke omstillingstakten og bygge et grønt, rettferdig og trygt samfunn, mener FFA at følgende er nødvendige i 2024:

• Kap.287, post 70 økes med 20 mill kr til 265 mill kr. Grunnfinansiering til de samfunnsvitenskapelige instituttene økes for å styrke kunnskapsberedskap for omstilling innen arbeidsliv, helse- og sosialpolitikk, regional utvikling, utenriks- og sikkerhetspolitikk mm.
• Kap 286, post 60 Regionale forskingsfond, tilskot til forsking styrkes med 129 mill kr ut over regjeringens budsjettforslag. Regionale forskningsfond må ikke legges ned, men videreføres på samme nivå som i 2023.
• Styrk forskningsinvesteringene i Kunnskapsdepartementet budsjett Kap.285, post 51 Strategiske forskingsprioriteringar med 100 MNOK til forskningssamarbeid på Langtidsplanens strategisk prioriterte områder. Invester i kunnskapsbygging for grønn og rettferdig omstilling til et trygt og bærekraftig nullutslippssamfunn. Kuttforslagene i sektordepartementenes budsjettforslag må ikke gjennomføres.
• Forskningsmidler retta mot kommunale helse- og omsorgstjenester bør finansieres med friske midler over KDs eller andre departementers forskningsbudsjett. Formålet har ikke sammenheng med, eller står i motsetning til, videreføring av RFF.

Vennlig hilsen

Agnes Landstad 

Daglig leder FFA

Forskningsinstituttenes Fellesarena organiserer 33 selvstendige non-profit forskningsinstitutter som fyller kriteriene for grunnfinansiering fra sektordepartementene via Forskningsrådet. De utgjør til sammen 7000 årsverk og 11 mrd kr i årlig omsetning, hvorav 1,4 mrd kr fra utlandet. Instituttenes samfunnsoppdrag er å bidra med forskning av høy kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig. 

United World Colleges, Notat, Høyring i Utdannings- og forskingskomiteen Oktober 2023 

UWC RKN fekk i år ikkje moglegheiten til å vitje komiteen, men takker for moglegheita til å sende våre innspel skriftleg.

Om United World Colleges og den norske innsatsen 

Stiftelsen Røde Kors Nordisk United World College (heretter UWC RKN) i Fjaler kommune er ein internasjonal vidaregåande skule som leiar fram til diplom i International Baccalaureate (IB). Skulen er ein av til saman atten United World Colleges (UWC) på verdsbasis. Det første colleget vart grunnlagt i 1962 i Wales, som ei motvekt mot samfunnsutviklinga under den kalde krigen. UWC-skulane tek i mot studentar frå heile verda, valde på grunnlag av personlege eigenskapar, utan omsyn til rase, religion, politisk ståstad og betalingsevne, valde gjennom eit nettverk av over 160 nasjonalkomitear. Skulane har eit overordna mål om å bruke utdanning til å fremje fred og berekraftig utvikling. 

Noreg sitt bidrag til UWC sitt arbeid er omfattande, både til UWC RKN og nasjonalkomiteen i Noreg, UWC Norge. UWC RKN har sidan skulen vart oppretta i 1995 vore drive med støtte frå alle nordiske land og autonome regionar. I 2023 mista skulen støtta frå den svenske regjeringa med bakgrunn i store kutt i bistandsmidler og reduksjon i antall partnarar. Signalar frå Sverige er at det ikkje var tatt ei nøye vurdering av kvifor UWC RKN vart kutta, men i prosessen med å redusere antall partnarar vart diverre også UWC RKN råka. Dette er noko vi jobbar med å snu, og seinast i førre veke hadde vi eit arrangement på den norske ambassaden i Stockholm for ei rekkje svenske gjestar og politikarar.

Noreg har vore største bidragsytar til UWC RKN sidan starten, kap 227 post 78. Det samla nordiske bidraget er vesentleg for utdanningstilbodet for ei samansett elevgruppe på 200 frå nær 90 ulike land, kor 30% av elevane til ei kvar tid kjem frå Norden. Auka i tildeling for 2024 er svært viktig for at skulen kan oppretthalde sitt tilbod i henhold til vedtektene. Samtidig er det like viktig at midlane blir deflatorjustert frå år til år.

Stortinget gir kvart år 80 stipend (40 per årskull) til norske elever som er vald ut av UWC Norge, via grunnbevilgningen til HK-dir, kap. 272, post 51 og 71. Vi har registrert at det er foreslått eit kutt i bevilgningen til HK-dir, men vonar at dette er grunna omorganisering og nedlegging av andre program i same post, og at det ikkje vil bety ein reduksjon i støtta til UWC Norge. Forøvrig påverkar den svake krona UWC Norge sin økonomiske situasjon, sidan stønaden frå Lånekassen ikkje er valutajustert. Det betyr at eigenandelen for norske elevar stadig står i fare for å måtte aukast. I dag får studentar på universitetsnivå valutajustert sine skulepengar, men ikkje vidaregående elevar, noko vi meinar også vidaregåande elevar bør få.

 Takk! 

Vi vil nytte høvet til å takke Utdannings- og forskingskomiteen for den samla støtta til verksemda vår. Dette er noko som supplerer den sterke norske innsatsen for utdanningsfeltet  internasjonalt, og for det nordiske samarbeidet for den einaste felles-nordiske vidaregåande skulen i Norden.                                                                                                                

Vi vil spesielt takke for at grunnbevilgninga til UWC RKN har blitt auka med NOK 5 millionar og på dette tidspunktet ynskjer vi berre å forsikre oss om at auka på NOK 5 millionar vert ståande i åra framover.  Vi vil også rette ein stor takk til komiteen som har lytta til oss når det gjeld at midlane til UWC RKN frå eit år til eit anna blir deflatorjustert.

Invitasjon til å vitje UWC i 2024 

UWC RKN feirer 30 år i 2025. Magien oppstår i møte med elevane, og med eit svært mangfaldig elevmiljø oppstår læring både i og utanfor klasserommet. Sidan opprettinga har skulen alltid tatt imot elevar frå ulike konfliktområder, i dag representert ved både ukrainske, russiske, palestinske og israelske elevar.

Vil vil med dette sende ein invitasjon til Utdannings- og forskingskomiteen om å vitje skulen på ein av reisene sine i løpet av året. Om det ikkje høver i 2024 håpar vi at det let eg gjennomføre i jubileumsåret 2025.

Med venleg helsing                                                                               

Leonora L. Kleiven                                                                                               Andreas Dahlen Røijen  

Direktør Samfunnskontakt & Kommunikasjon, UWC RKN                                Styreleiar UWC Norge

Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet 2024, på poster fordelt til Utdannings- og forskningskomiteen. Norgesprogrammet i Redd Barna jobber for styrking av barns rettigheter i Norge. Som en barnerettighetsorganisasjon arbeider vi spesielt med barns rett til et trygt og godt læringsmiljø, og styrke skolens rolle som forebygger mot vold og seksuelle overgrep mot barn.

Nasjonalt kompetanseløft om seksualitet, vold og seksuelle overgrep

Redd Barna mener det er et stort behov for et nasjonalt kompetanseløft om seksualitet, vold og seksuelle overgrep for ansatte i alle landets skoler og barnehager. I 2023 kom NOVA med nye tall som viser at flere unge rapporterer om seksuell vold enn tidligere. Mange unge blir utsatt for krenkelser av andre jevnaldrende.[i] Elever rapporterer at de ikke får helhetlig seksualitetsundervisning i skolen.[ii]

Vi mener det må settes av midler til en rekke målrettede tiltak som tilskudd til systematisk etterutdanning av ansatte i skole og barnehage, utvikling av relevante nettressurser og kompetansepakker, samt videreutdanningstilbud. Dette er nødvendig både for å forebygge og stoppe vold og overgrep mot barn, krenkelser mellom jevnaldrende, og for å gi tidlig hjelp til de som er utsatt. Kompetanseløftet bør være er en del av den varslede opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

Redd Barna anbefaler:

• at Kunnskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider om et kompetanseløft på seksualitet, seksuelle overgrep og vold mot barn og at regjeringen bevilger 50 millioner til dette, som finansieres av de tre departementene. (KD Kap 226, post 21).

Trygt skolemiljø med flere kvalifiserte lærere og et styrket lag rundt eleven

Myndigheter og skoleeiere må sikre nok ressurser til skolene, PP-tjenesten, til helsestasjons- og skolehelsetjenesten og skolefritidsordningene, så barn og ungdom blir trygge, opplever god og tilpasset læring, trivsel og mestring i løpet av hele opplæringsløpet. Det er nødvendig med et stabilt og styrket lag rundt eleven, og et velfungerende hjelpeapparat med bedre tverrfaglig samarbeid.

Skolens ansatte må ha god nok kompetanse på hvordan forebygge og håndtere mobbing, inkludert digital mobbing. Redd Barna erfarer også at økt vekt på elevmedvirkning, et aktivt elevråd og et styrket skole-hjem-samarbeid spiller positivt inn på elevenes læring, mestring og trivsel.

Skolehelsetjenesten er elevenes viktigste helsefremmende og forebyggende tjenestetilbud. De har også en sentral rolle for å styrke skolens arbeid med å gi barn og unge kunnskap om grensesetting, seksualitet og seksuelle overgrep, og har en viktig rolle som forebygger. Redd Barna mener det er viktig å få på plass kandidatmåltall for utdanning av helsesykepleiere, som sier hvor mange helsesykepleiere utdanningsinstitusjonene har plikt til å utdanne og vil være et viktig virkemiddel for å sikre stabil rekruttering. Det er avgjørende å tilføre utdanningsinstitusjonene tilstrekkelig midler.

Redd Barna er svært bekymret for det høye skolefraværet i Norge, særlig på mellomtrinnet. Det behov for å få statistikk over det totale fraværsomfanget i norsk grunnskole, så man nasjonalt i større grad kan se årsakssammenhengene bak skolefraværet og sette inn nasjonale tiltak som fungerer.

Redd Barna foreslår disse budsjettendringer og har følgende merknader:

• at kommunene får økte overføringer slik at de klarer å dekke inn barnehagene og skolenes utgifter, sikrer høy bemanning av kvalifiserte lærere og for å sikre et sterkere lag rundt eleven, med flere stillinger i skolen til sosiallærere, spesialpedagoger, miljøterapeuter og helsesykepleiere, samt et velfungerende hjelpeapparat med bedre tverrfaglig samarbeid på skolen (KD, kap 231, OG KMD 571/572).
• å styrke lærernormen ytterligere, sikre at kvalifiserte lærere ønsker å bli værende i jobben sin og gjennomføre tiltak som øker antall lærerstudentplasser. (KD, kap 226, post 63)
• at det i forbindelse med innførelse av ny opplæringslov settes et tak på hvor store gruppestørrelsene i skolen skal være, og at det sikres statlige midler for å gjennomføre dette.
• at det bevilges 20 millioner til å opprette flere studieplasser for utdanning av helsesykepleiere, og sikre tilstrekkelig antall praksisplasser (KD, kap. 260, post 50).
• utvikle nasjonale retningslinjer for skoleeiers plikt til registrering av fravær, og norske myndigheter må få et nasjonalt register med oversikt over skolefraværet i Norge.

Trygge barn og mange nok voksne i barnehagen 

Regjeringens nye barnehagestrategi legger opp til økt kvaliteten ved at minst 60 prosent av de ansatte i barnehager skal være barnehagelærere og minst 25 prosent skal være fagarbeidere innen 2030, samt forbedre bemanningsnormen, blant annet ved å stille krav til vikarbruk, krav til stedlig leder, og gjennomgå oppgaver som tar ansatte bort fra barna.[iii]

Vi ber komiteen om å styrke forholdstallet i bemanningsnormen for å øke voksentettheten og imøtekomme bemanningskrisen i barnehagen. Først da vil barnehagene kunne skape tryggere rammer, mer trivsel, mer medvirkning og mindre mobbing. Høy voksentetthet, kvalifiserte ansatte og små grupper er de viktigste forutsetningene for god kvalitet i barnehagen.[iv]

Redd Barna foreslår disse budsjettendringer og har følgende merknader:

• Grunnbemanningen i barnehager må økes betraktelig ved at forholdstallet i normen økes til én ansatt per 2,5 barn under tre år og én ansatt per fem barn over tre år. Dessuten må normen gjelde på avdelingsnivå og i hele barnehagens åpningstid. Plan- og møtetid må komme i tillegg. 
• Det må settes et tak på hvor store gruppestørrelsene i barnehagen skal være. 

Inkluderende fellesskap og undervisning

Redd Barna er glade for Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis og at Regjeringen sikrer videre finansiering av dette. Samtidig ser vi med bekymring på at skoleansatte ikke har nok spesialpedagogisk kunnskap, PP-tjenesten ikke har nok ressurser og kapasitet i kommunene, og at Statped ikke får tilstrekkelig med ressurser.

Redd Barna mener at Veikart for universell utforming av nærskolen 2020-2030 må realiseres.[v]

Redd Barna foreslår disse budsjettendringer og har følgende merknader:

• at det settes av ekstra ressurser til kommunene for å sikre at spesialundervisningen gjennomføres av kvalifisert undervisningspersonell, og at PP-tjenesten og Statped styrkes (KD, kap. 226, 22, KD, kap.230, kategori 07.20).
• at regjeringen etablerer en egen tilskuddsordning med 400 millioner kroner kombinert med en tidsfrist, for å sørge for at landets skoler blir universelt utformet.  (KD, kap. 225)
• at regjeringen utreder kostnadene for hvor mye det vil koste å sikre at alle barnehager blir universelt utformet.

Ta gjerne kontakt hvis dere ønsker utdypende informasjon om enkelte områder.  Send henvendelsen til anne.elin.kleva@reddbarna.no

Med vennlig hilsen 

Redd Barna                                                            

Thale Skybak                                                         Anne Elin Kleva

Seksjonsleder i Norgesprogrammet                     Skolerådgiver

Sluttnoter: 

[i] Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23 (oda.oslomet.no)

[ii] Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging av elevers og læreres erfaringer og ønsker. Sex og samfunn (2022).

[iii] Barnehagen for en ny tid. Nasjonal barnehagestrategi mot 2030 (regjeringen.no)

[iv] NOU 2012: 1: s. 275, og det samme viste funn fra undersøkelsene til Med blikk for barn – kvalitet i barnehagen for barn under 3 år, som var et 5-årig forskningsprosjekt fra HiOA i samarbeid med UiS, UiT og NTNU.

[v] bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Veikart_Universelt_utformet_naerskole_2030.pdf 

Grunnopplæringen

Fellesforbundet er godt fornøyd med regjeringens satsing på yrkesfagene. Det er positivt at investeringene begynner tidlig gjennom ungdomsmeldingen, der 127 millioner kroner skal brukes til mer praktiske læringsarenaer. Videre foreslås en langsiktig plan der en rentekompensasjonsordning vil kunne frigjøre ressurser til kommunene i en størrelsesorden av totalt åtte milliarder over åtte år.

I den videregående opplæringen er det varslet et kraftig løft som følge av den nye opplæringsloven og oppfølgingen av gjennomføringsreformen. Mer enn en milliard er satt av blant annet til innføring av yrkesfaglig rekvalifisering, rett til å ta fagbrev nummer to, samt tiltak for å kvalifisere og formidle flere til læreplass i fylkene (485 millioner). Her er det viktig at de konkrete tiltakene i fylkeskommunens regi gjennomføres på en effektiv måte utfra lokalt næringslivs behov. Vi ser også behov for å tydeliggjøre ansvaret og kvalitetssikre realkompetansevurderingen av voksne og opplæringen av instruktører i bedrift. Det er nødvendig å involvere arbeidslivets parter, herunder yrkesopplæringsnemndene, opplæringskontorene, skolene og prøvenemndene. 

Videre er det positivt at det tas grep i retning av gratisprinsippet også for yrkesfagene, gjennom økt borteboerstipend (60 millioner) og utstyrsstipend (40 millioner). Målet må være at all opplæring på sikt skal være gratis for den enkelte elev. 

Etter- og videreutdanning – bransjeprogrammene

Rammen i Kompetanseprogrammet administrert av HK-direktoratet (kap 70), er for 2024 foreslått satt til ca. kroner 203 millioner, omtrent samme nivå som i 2023, men en klar nedgang fra 2022. Kompetanseprogrammet består av treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling, utprøvinger av incentivordninger for livslang læring, samt Kompetansepluss.

Fellesforbundet mener at bransjeprogrammene med sin metodikk er vårt viktigste verktøy for å realisere en etter- og videreutdanningsreform. Ordningen gir partene på bedrifter anledning til å identifisere behov og lage en plan for gjennomføring i samarbeid med lokal tilbyder (fagskole eller voksenopplæringsinstitusjon). Dette er helt nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet. Bransjeprogrammene har medført et behov for å tenke nytt i forhold til etterutdanning, blant annet gjennom bruk av korte og relevante moduler på teknisk fagskole. Den viktigste målgruppen er fagarbeiderne. Vi har langt igjen før vi kan gå fra mikro til makro. Derfor er det uheldig at programområdene utfases etter tre år, og at satsingens viktighet ikke gjenspeiles helt i budsjettet. Vi mener ordningen må etableres på permanent og forutsigbart bases, slik som Kompetansepluss.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Det er positivt at regjeringen fortsetter å bygge kapasitet i fagskolesektoren gjennom forslag om 500 flere studieplasser (28,2 millioner). I tillegg foreslås kr 10 millioner til utvikling av fagskolene. For at fagskolene skal kunne fortsette å møte behovet for kompetanseløft i arbeidslivet, tror vi at det trengs flere investeringer i utstyr og lærerkrefter. Derfor mener vi utviklingsmidlene burde dobles til kroner 20 millioner.

Nasjonalt senter for yrkesfag

Regjeringen har satt ned et partssammensatt utvalg til å utrede løsninger for et Nasjonalt senter for yrkesfag. Vi mener dette arbeidet må sikres forutsigbarhet slik at etablering kan planlegges i løpet av 2024. Derfor mener vi det bør settes av kroner 10 millioner til dette på statsbudsjettet for 2024.

World Skills Norway

Yrkeskonkurransene er kanskje det viktigste virkemiddelet til å synliggjøre yrkesfagenes attraktivitet. Derfor mener vi det er svært viktig med en forutsigbar og fast post på statsbudsjettet. Vi viser for øvrig til LOs innspill til statsbudsjettet, samt høringsinnspill til forslag om omgjøring og forskriftsfesting av tilskuddsordningen om grunntilskudd til organisasjoner.      

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa, post 74 og 75

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, post 21

Om Norsk Oversetterforening

Norsk Oversetterforening (NO) ble stiftet 1. november 1948 og har om lag 340 medlemmer som til sammen oversetter fra rundt 50 språk. Foreningen har til formål å samle norske skjønnlitterære oversettere, arbeide for å høyne kvaliteten på norske oversettelser, ivareta kunstnergruppens faglige og økonomiske fellesinteresser, og så langt som mulig også bistå enkeltmedlemmer og andre skjønnlitterære oversettere. NO arbeider også for å høyne oversetterfagets status og synliggjøre oversetteren som opphaver, samt for å fremme forståelsen for den samfunnsmessige betydningen av språkkompetanse.

Kap. 225, post 75 Grunntilskot

Foreningen !les og Leser søker bok, som begge er nasjonal leselystorganisasjoner, har de siste årene fått grunntilskudd, og med dette økt forutsigbarhet. Det er avgjørende at denne forutsigbarheten ikke blir borte når det nå skal satses på en nasjonal leselyststrategi. 

Forslag til merknad: Utdannings- og forskningskomiteen ber regjeringen om å sørge for at Foreningen !les og Leser søker bok fortsatt får forutsigbare rammer til å styrke, videreutvikle og planlegge sitt arbeid over tid.

Post 74 Prosjekttilskot

Regjeringen foreslår i proposisjonen å støtte tiltak som skal bedre læringsmiljøet gjennom tiltak mot mobbing og prosjekt som stimulerer til økte leseferdigheter og leselyst, og øker potten med 2,5 mill. kroner for å inkludere de to sistnevnte punktene. Hvis vi i Norge, i likhet med Sverige, ønsker å igjen bli en lesende nasjon, må det satses langt større og mer langsiktig enn det legges opp til i proposisjonen, og leselystorganisasjonene må styrkes.

Forslag til merknad: Utdannings- og forskningskomiteen ber om at Foreningen !les og Leser søker bok styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres budsjettsøknader, og at det legges en helhetlig og langsiktig økonomisk strategi for en ambisiøs satsning på norsk lesing og litteratur i mange år fremover.

Kap 226, post 21 Tilskot til skulebibliotek og lesestimulering

Norsk Oversetterforening synes det er flott at regjeringen øker bevilgningen til tilskuddsordningen for skolebibliotek med 5 millioner kroner til 30 millioner, og at den økte bevilgningen særlig skal gå til levekårsutsatte områder. Så langt har det først og fremst vært allerede ressurssterke skoler som har mottatt støtte, og vi håper at den nye bevilgningen kan være med på å rette opp skjevheten.

30 millioner er imidlertid småpenger sammenliknet med budsjettforslaget fra den svenske regjeringen, der det foreslås en bevilgning på 216 millioner til bemannede skolebibliotek i 2024, og deretter 433 millioner årlig. NO mener at den svenske regjeringens satsning er et eksempel til etterfølgelse og foreslår at tilskuddsordningen til skolebibliotek økes med ytterligere 30 millioner i 2024.  

I Sverige foreslås det også en bevilgning på 179 millioner til innkjøp av bøker og til kompetanseheving i 2024, og deretter en halv milliard årlig. Også her har vi i Norge noe å lære.

I forbindelse med ny leselyststrategi foreslår regjeringen at det bevilges 17,5 millioner til å øke leseferdigheter og lesemotivasjon blant barn og unge. I pressemeldingen står det at midlene skal gå til kompetansetiltak for lærere, og det er vel og bra. Men vi støtter Aksjon skolebibliotek i at det også må avsettes tilsvarende midler til utdanning og videreutdanning av skolebibliotekarer, skolebibliotekenes egne fagfolk.

Forslag til merknad: Utdannings- og forskningskomiteen ber regjeringen om at tilskuddsordningen for skolebibliotek dobles og økes til 60 millioner for 2024.

Forslag til merknad: Utdannings- og forskningskomiteen ber regjeringen om at det i tillegg til de 17,5 millionene som er avsatt til kompetanseheving hos lærere, bevilges 17,5 millioner til utdanning og videreutdanning av skolebibliotekarer.

Stiftelsen Signo takker for ekstra tildeling til Signo grunn- og videregående skole i revidert nasjonalbudsjett, og er takknemlige for at denne videreføres i budsjettforslaget for 2024. Vi er også glade for å se at det foreslås at det skal gjøres endringer basert på Oxford Research-rapporten fra 2020.

Våre innspill til statsbudsjettet 2024 er knyttet til to forhold: Mulighet for å bedre de fysiske rammene for driften av Signo grunn- og videregående skole AS, og muligheten for å videreføre driften av Signo kompetansesenter på samme nivå som i dag.

Kap. 227, post 78 – vi ber om at tilskuddet økes med 1 mill til forprosjekt skolebygg

• Skolebygget fremstår i dag som utdatert og for lite, og vi har behov for å utvikle et egnet skolebygg på en måte som også er økonomisk bærekraftig.
• Rammene for driften er bedret, men gir fortsatt ikke rom for å håndtere ekstraordinære prosjektutgifter, jfr. § 6-3 i økonomiforskrift til friskoleloven, eller utgifter til lokaler som er vesentlig høyere enn de vi har i dag.
• Elevgruppen har endret seg siden skolen ble bygget i 1958, og vi har i dag elever med vesentlig mer omfattende helseutfordringer. Det medfører endrede krav til bygget.

Konsekvensene av å drifte videre med dagens skolebygg vil være at vi årlig vil måtte avvise elever på grunn av plassmangel, og at driftssituasjonen er krevende på grunn av hjelpemiddelbruk og behov for gjennomføring av stell, pleie og sondemating i skolesituasjonen. Det har også negative arbeidsmiljømessige konsekvenser. § 2-1f-skolene har ikke en ordning med kapitaltilskudd (kapittel 228, post 82) på samme måte som «ordinære» private skoler.

Kapittel 230, post 01 – vi ber om at vår tildeling kompenseres for den reelle lønns- og prisveksten

• Teksten tilser at bevilgningen skal videreføres på samme nivå, men økningen på 1 mill. til de kompletterende tjenestene utgjør bare 3 %, noe som i realiteten innebærer en reduksjon i aktivitetsnivået. Det fremstår for oss som om dette er en lavere kompensasjon for lønns- og prisvekst enn det som gis generelt på kapittel 230, post 01.

Konsekvensen av at den reelle lønns- og prisveksten gjennom flere år ikke har blitt kompensert, er en gradvis nedbygging av vårt tilbud til barn med sansetap i kombinasjon med andre funksjonsnedsettelser, deres søsken og foresatte og kommuner/skoler som har disse barna som elever. Dette er viktige tilbud for en liten gruppe barn med behov for vår særskilte kompetanse.

Mer informasjon om Signo grunn- og videregående skole AS: https://www.signo.no/virksomheter/signo-grunn--og-videregaende-skole/
Mer informasjon om Signo kompetansesenter: https://www.signo.no/virksomheter/signo-kompetansesenter/

Kontakt:
Assisterende generalsekretær Ken Davidsen, Ken.Asbjorn.Davidsen@signo.no , tlf: 913 76 201.
Leder strategi og utvikling Christine Kjøs, ckj@signo.no, tlf: 911 43 916

Opplæringspolitikk er språkpolitikk, og opplæringsfeltet er heilt avgjerande for stoda til nynorsken. 

Føremålet til språklova slår fast at det offentlege Noreg har eit særleg ansvar for å fremje nynorsk som det minst brukte norske skriftspråket. Dette set krav til både opplæringspolitikken og opplæringsbudsjettet. Det krev ein politikk som ser ekstra til nynorskelevane og vil gjere noko med at det i dag ikkje er like lett å vere nynorskelev som bokmålselev. 

Vi har innspel til desse postane: 

Kap. 220 post 70 Tilskotsordning for digitale læremiddel og læringsverktøy på nynorsk

Det er svært utfordrande for nynorskelevane at mange digitale læringsressursar ikkje finst i nynorskversjon. Det motarbeider målet om å leggje til rette for at nynorskelevane skal ha likeverdig høve til å meistre eige språk, som bokmålselevane. Dette gjeld særleg læringsressursar som er hyppig brukt, men ikkje fell innanfor læremiddeldefinisjonen i opplæringslova. Vi føreslår å opprette ei støtteordning med ein pott på 15 millionar for omsetjing i Utdanningsdirektoratet. Oppdraget kan eventuelt bli gitt til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa ved Høgskulen i Volda, som frå før får mange førespurnader frå produsentar av læringsressursar og verktøy. 

Vi ber om 15 millionar på kap 220 post 70

Kap. 220 post 70 Tilskotsordning for å redusere fråfallet frå nynorsk 

Det må etablerast ei ordning for å finansiere tiltak og forsøk for å redusere fråfallet frå nynorsk i skulen. Som ei oppfølging av Språkrådet og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa sin rapport om språkbyte frå 2022. 

Ein av tre nynorskbrukarar, byter til bokmål innan dei er 20 år. I grunnskulen byter ein av ni frå nynorsk til bokmål, viser rapporten. Vi treng målretta tiltak for å møte desse utfordringane. Rapporten peikar fleire konkrete tiltak som kan vere med å hindre språkbyte.  Til dømes skulesamarbeid og eit lærarkurs for å sikre kompetanse i språk, nynorskdidaktikk, kjennskap til utfordringane og språkrettane til elevane.  

Vi ber om 4 millionar på kap. 220 post 70

Kap. 225 post 61 Tilskot til nynorskgrupper og nynorskopplæring i ungdomsskulen

Det er svært gledeleg å sjå at det er sett av 41,7 millionar kroner til språkdelte ungdomsskular. Det tyder at denne særs viktige nynorskreforma no er fullfinansiert.

Innspill til høring om budsjettforslag 2024: Utdannings- og forskningskomiteen

For å nå regjeringens mål om en bærekraftig og desentralisert helse- og omsorgstjeneste, må vi satse på kompetanse gjennom kapasitet, kvalitet og relevans i utdanning og forskning i sykepleie. Det er spesielt tre ting NSF er opptatt av. Det ene er finansiering og styring av utdanningene, det andre er å opprettholde kapasiteten i utdanning og praksis samt utvikling av tjenestene, og det tredje er satsingen på desentraliserte og fleksible utdanninger.  

1. Finansiering og styring av utdanningene

NSF vil starte med å berømme regjeringen for å dekke studentenes utgifter til reise og opphold ved praksisstudier langt fra campus, men det er behov for friske midler til denne satsingen og ordningen må bli permanent. Helsedirektoratet har sett på kostnader som bør kompenseres for praksisstudier i kommunene^[1]. Rapporten fra 2020 er ikke fulgt opp med tilstrekkelig konkrete tiltak.

Vi er fornøyde med at bachelorutdanningene kommer bedre ut i forslaget til nytt finansieringssystem. Det er derimot svært alvorlig at forslaget vil innebære at utdanning av spesialsykepleiere blir kraftig underfinansiert. Det er i dag kritisk mangelen på spesialsykepleiere, helsesykepleiere og jordmødre ^[2]. Vi mener derfor satsen må endres og departementet må legge føringer til utdanningskapasiteten økes gjennom kandidatmåltall.

Kandidatmåltallene for spesialsykepleiere må spesifiseres for hvert spesialfelt, og styres mot de utdanningene og fagfeltene hvor mangelen er størst. Det er også behov for å etablere kandidatmåltall for helsesykepleiere, for sykepleiere med mastergrad innen psykisk helse, - rus og avhengighet, samt avansert klinisk allmennsykepleiere.

For å dekke tjenestenes behov for spesialisering av sykepleiekompetanse innen psykisk helse og rus, er det utarbeidet en masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet som ble forskriftsfestet i mars 2022^[3]. Det er ikke satt av bevilgninger til denne utdanningen hverken i år eller for 2024. Vi ber om at denne utdanningen prioriteres gjennom øremerkede studieplasser og rekrutteringstillegg i kommende budsjettår.

1. Opprettholde utdanningskapasiteten i utdanningene og utvikling i helsetjenestene

Rekruttering av sykepleiere med førstekompetanse er avgjørende for utvikling og kvalitetssikring av kunnskapsbasert praksis og utdanning på både bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Det er helt nødvendig for å møte kompetansekravene i studietilsynsforskriften^[4].

NIFUs kartlegging av sykepleiere med førstekompetanse (doktorgrad og professorer innen fagfeltene) i sykepleierutdanningene viser at 60 % av lærerne går av med pensjon innen 2028 (om fem år), gitt en pensjonsalder på 67 år^[5]. Flere utdanningsinstitusjoner har en så kritisk mangel på førstekompetanse at de står i fare for å bli avskiltet om NOKUT gjør tilsyn i dag. Skal vi opprettholde utdanningskapasiteten i sykepleierutdanningene er det behov for øyeblikkelige tiltak som rekrutterer ph.d.-studenter til utdanningene, og tiltak som bidrar til at de blir i yrket.

For å starte kvalifiseringen til førstekompetanse må man ha en mastergrad innen fagområdet. Vi må derfor øyeblikkelig fjerne dagens ordning med avkortning etter 90 studiepoeng innen utdanninger for ABIOK og H. Avkortningen betyr at færre spesialsykepleiere er kvalifisert til å gå videre i ph.d. løp. Spesialisering av sykepleiere innen ABIOK og helsesykepleie krever en gjennomgående helhetlig mastergrad på 120 studiepoeng for møte fagets kompleksitet og behovene som skal ivaretas – både i utdanningssektoren og i helsetjenestene

Utvikling av tjenesten gjennom forskning

Regjeringa foreslår 103,7 mill. kroner i 2024 til ei ordning i Forskingsrådet for å finansiere FoU-prosjekt forankra i behovene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Sykepleiere har døgnkontinuerlig oppfølging og ansvar for store pasient- og brukergrupper.  Å fastslå hvilke tiltak som har best effekt og som er mest kostnadseffektive, fordrer forskning. Flere eldre pasienter med sammensatte behov og flere unge med psykiske helseutfordringer vil kreve økt kunnskap og kompetanse hos sykepleiere. Dette må understøttes av  kunnskapsutvikling og forskning som bidrar til gode og effektive tjenester. Sykepleietjenesten kan bidra med forskning som gir innovasjon og tjenesteutvikling i kommunehelsetjenesten, for eksempel implementering av tiltak for å gjenvinne eller vedlikeholde funksjonsnivå hos skrøpelige eldre, og intervensjonsstudier for å måle effekt av helsefremmende og forebyggende tiltak for å fremme barn og unges psykososiale helse. Slik tjenesteutvikling fordrer sykepleiere med masterkompetanse, som kan kvalifisere seg vider til forskerutdanning gjennom ph.d. studier.

1. Desentralisert utdanning

Det er en enorm vilje og satsing på å etablere fleksible utdanningstilbud i distriktene. Det har vært viktig for å sikre tilgjengelig sykepleiekompetanse i hele landet. Majoriteten av de unge velger likevel å søke seg til et annet studiested enn det som ligger nært hjemstedet[6]. Erfaringene viser at tilbudet om desentralisert utdanning treffer primært gruppen voksne som er i full jobb^[7].

Etter en rekordhøy interesse for sykepleieutdanningen over flere år, har vi de siste årene sett en nedgang i både kvalifiserte søkere og søkere som takker ja til studieplass. Mangelen på søkere og oppmøtte er spesielt alvorlig i distriktene, der sykepleiermangelen er størst.

Desentraliserte utdanninger er ressurskrevende, og det stilles store krav til selvregulert læring og personlig motivasjon. Det er utfordrende å ha en desentralisert utdanningsstruktur, spesielt med tanke på å utvikle gode fag- og forskningsmiljø. Erfaringer viser at studenter ved fleksible desentraliserte utdanninger trenge mer oppfølging og veiledning sammenlignet med den øvrige studentgruppen^[8].

Før det etableres nye desentraliserte utdanningstilbud, må man oppsummere erfaringer fra det eksisterende tilbudet.

NSF anmoder komiteen om å bidra til følgende grep i behandlingen av budsjettforslaget:

• Kandidatmåltallene for ABIOK spesifiseres for hvert enkelt fagfelt, og styres mot utdanninger hvor mangelen er størst
• Mastergradsutdanningene for spesialsykepleier må få en finansiering som dekker reelle utgifter til drift og investering ved å plasseres i kategori 3 som øvrige helseutdanninger med betydelig omfang kliniske studier
• Det etableres kandidatmåltall for utdanning av helsesykepleiere, sykepleiere med mastergrad innen psykisk helse, rus og avhengighet og avansert klinisk allmennsykepleiere
• Det øremerkes studieplasser og etableres et rekrutteringstillegg for masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet i kommende budsjett
• Det iverksettes til tiltak som rekrutterer ph.d.-studenter til utdanningene, og arbeidsforhold som bidrar til at de blir i yrket og kan bidra med videre forskning som utvikler kvaliteten i tjenestene
• Avkortningsordningen etter 90 studiepoeng for mastergradsutdanninger for ABIOK og H må umiddelbart fjernes
• Før etablering av nye desentraliserte utdanningstilbud, må man oppsummere erfaringer fra det eksisterende tilbudet

I statsbudsjettet for 2024 legges det betydelig vekt på at søknadsbaserte tilskuddsordninger avvikles og omfordeles som basisbevilgninger til universiteter og høyskoler. Regjeringens argumentasjon er å gi mer tillit og ansvar til institusjonene, fjerne byråkrati og forenkle finansieringssystemet. Kristiania frykter at dette grepet skaper en uheldig dreining fra de siste tiårenes kvalitetsorienterte utdanningspolitikk, og den nasjonale ambisjonen om å bli en kunnskapsøkonomi.

Her er Kristianias innspill til statsbudsjettet for 2024, og vi bistår gjerne med mer informasjon.

Konkurransebasert finansiering har bidratt til økt kvalitet
For 20 år siden innførte Norge kvalitetsreformen i høyere utdanning.  Siden da har det, gjennom skiftende regjeringer, vært ført en politikk som har hevet kvaliteten betraktelig på utdanningsinstitusjonene over hele landet. Kristiania oppfatter forslaget som en reversering av 20 års suksessfull politikk som har vært ført av ulike regjeringer.

Kvalitetsreformen har ført til at mange regioner har fått sterke og internasjonale institusjoner. Det faktum at vi har fått en rekke nye universiteter i Norge, er ene og alene fordi det har vært ført en politikk som har hevet kvaliteten på institusjonene betraktelig.  Kvalitetsreformen har lagt til rette for en utviklingsdrivende dynamikk for sektoren og dens tre samfunnsoppdrag: utdanning, forskning og samfunnsutvikling.

I budsjettforslaget for 2024 bygges konkurransearenaene ned, for at midlene skal legges tilbake til institusjonenes budsjetter. I noen tilfeller foreslås det også å flytte midler over til noen enkelte institusjoner (f.eks. som erstatning for PKU legges midler til på rammen hos noen kunstfaglige institusjoner). 

Vi er bekymret for at sektoren blir låst i gamle strukturer ved å avvikle konkurransearenaene, fordi utviklingsdynamikken, kvaliteten, forskningsomfanget, og det internasjonale samarbeidet reduseres. Det gjør at noen favoriseres, og hemmer en positiv utvikling av fagene, studieprogrammene og forskningen.

Nettstudier må regnes som desentralisert fleksibel utdanning
I budsjettproposisjonen viser regjeringen til økt satsing på utdanning i distriktene, særlig knyttet til flercampusinstitusjonene. Program for fleksibel og desentral utdanning er foreslått avviklet, midlene i denne potten fordeles isteden fordeles som basisbevilgninger. Regjeringen foreslår å fordele 200 millioner ut fra hvor mye fleksibel utdanning institusjonene har, og hvor institusjonene har sine geografiske primærområder. I praksis betyr dette at de som har flest campuser ender opp med mest penger. Innretningen som ligger til grunn i statsbudsjettet, gir svært lite uttelling for fleksibel desentralisert utdanning gjennom nettstudier.

Med økt bruk av digitale- og nettbaserte læringsressurser finnes det ikke lenger et klart skille mellom nettbasert-, desentralisert og stedbasert utdanning. Regjeringens budsjettforslag for UH-sektoren tolker begrepet «desentralisert utdanning» for snevert. Begrunnelsen for økt satsing på utdanning i distriktene, er å sikre folk best mulig tilgang til utdanning der de er. Nærhet til utdanningstilbud forutsetter ikke lenger nødvendigvis fysisk geografisk tilstedeværelse. Kristiania har tilbudt desentralisert utdanning siden 1914, og er nå landets største leverandør av nettbaserte utdanningstilbud. Vi har hele 30 prosent av nettstudentene innen høyere utdanning over hele landet. Dette gjenspeiles ikke i tildelingen av midlene som er øremerket desentralisert fleksibel utdanning, der det foreslås at Kristiania tildeles 1 million kroner. Vi ber komiteen bemerke at nettstudier må ha status som desentralisert, fleksibel utdanning og at midlene må fordeles deretter.

Studieplasser og rekrutteringsstillinger (Utdanningsløftet)
Regjeringen faser ut midlertidige studieplasser og rekrutteringsstillinger gitt i RNB 2020 (Utdanningsløftet), samtidig som de forventer at UH-institusjonene opprettholder aktiviteten innenfor helse- og sosialfag og teknologifag (jf. omtale i Prop 1 S for Kunnskapsdepartementet 2022–2023). Utfasingen av disse studieplassene vil imidlertid svekke kapasiteten, og dette gjør det svært krevende å møte kompetansemangelen på viktige områder for velferdssamfunnet.

Avvikling av søknadsbaserte ordninger vil svekke kvalitet og innovasjon
Regjeringen foreslår å flytte midler fra ordninger hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) over til rammebevilgningene til universiteter og høgskoler. Det betyr at midler til flere øremerkede fagområder nå ikke blir søkbare på samme grunnlag for alle. Konkurranseutsatte midler har vært med på å fremme innovasjon og å styrke utdanningskvaliteten - og med det skapt en dynamikk i sektoren. Fjernes de søknadsbaserte ordningene, kan det på sikt redusere både innovasjon og kvalitet i utdanning.​

Kristiania mener Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) må opprettholdes. Programmet ble opprettet for å styrke forskningskulturen, og bidra til at universiteter og høyskoler utfører kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt, internasjonalt nivå. Tilskuddsordningen krever at kunstneriske utviklingsprosjekter konkurrerer om midlene, noe som sikrer både kvalitet og nyskaping. PKU er i dag kunstfagenes eneste ordning for eksternt finansiert forskning. Programmet retter seg mot hele den faglige bredden i skapende og utøvende kunstfag, og har betydd mye for kvalitetsutviklingen i kunstfagene. Å avvikle PKU som nasjonal konkurransearena for kunstnerisk utviklingsarbeid, vil svekke kvaliteten og det innovative arbeidet innen dette kunnskapsområdet. Det samme gjelder Senter for fremragende utdanning som har gitt en betydelig kvalitetsheving i sektoren. 

Svekkelse av en mangfoldig sektor
Kristiania mener at forslaget til statsbudsjett for 2024 ikke tar hensyn til den viktige rollen ideelle høgskoler har for utviklingen av Norge som kunnskapsnasjon. Forslaget tar heller ikke hensyn til viktigheten av institusjonelt mangfold. Både for å nå flere og inkludere flere i høyere utdanning, og for å løse samfunnsutfordringene, må UH-sektoren reflektere mer enn de offentlige utdanningsinstitusjoner.

Vi ber komiteen bemerke at forslagene til omdisponering av midlene ikke bidrar til å videreutvikle kvalitetsheving i sektoren, og dermed ikke støtter godt nok opp under ambisjonen om å endre økonomien fra en råvaredrevet økonomi, til en moderne kunnskapsøkonomi.  

Utdanningsforbundet gir med dette innspill på følgende programkategorier:

• Programkategori 07.20 Grunnopplæring
• Programkategori 07.30 Barnehager
• Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forsking

Manglende satsing på flere barnehagelærere

Barnehagens bemanning er avgjørende for hvor godt barn har det i barnehagen. Kravene som stilles til barnehagens pedagogiske virksomhet er omfattende. For å kunne følge opp alle barn, ta utgangspunkt i deres interesser og behov, og samtidig skape et innhold som utvider og beriker barnas livsverden, er det avgjørende at personalet i barnehagen både har nok tid og kompetanse til å planlegge, gjennomføre og vurdere barnehagens praksis. Dagens bemannings- og barnehagelærernorm sikrer ikke dette. Det er rett og slett for få ansatte til stede, og for få ansatte som har den barnehagefaglige kompetansen som kreves. Situasjonen blir ytterligere forverret av et svært høyt sykefravær. Bemanningssituasjonen er også hovedgrunnen til at 1 av 3 barnehagelærere oppgir at de vurderer å forlate yrket.

Regjeringen har som mål i sin barnehagestrategi at minst 50 pst. av de ansatte er barnehagelærere innen 2025, og at dette skal øke til 60 prosent innen 2030. I dag mangler det nesten 2 600 barnehagelærerårsverk, bare for å oppfylle den gjeldende barnehagelærernormen. Regjeringen har ikke lagt fram noen forpliktende plan for at disse målene skal nås. De 100 millionene kronene av veksten i kommunens frie inntekter som ble avsatt til flere barnehagelærere i 2022, er langt ifra tilstrekkelig eller forpliktende nok.

Utdanningsforbundet mener det haster både å øke grunnbemanningen og antallet barnehagelærere i norske barnehager. Utdanningsforbundet er derfor kritiske til at det ikke er avsatt midler til dette i regjeringens budsjettforslag for 2024.

For å møte den akutte bemanningskrisen og starte arbeidet for å nå målet om 60 prosent barnehagelærerdekning, oppfordrer Utdanningsforbundet Stortinget til å sette av om lag 300 millioner kroner for 2024. Disse midlene bør gå til kommuner som ønsker å ansette flere barnehagelærere for å øke bemanningen utover lovbestemte minstenormer. Ordningen bør omfatte både kommunale og private barnehager.

Utdanningsforbundet mener at Stortinget bør anmode regjeringen om å presentere en plan for hvordan målene i regjeringens barnehagestrategi om å øke antallet barnehagelærere kan nåes.

Alle nye lærere må ha rett til veiledning av høy kvalitet

Utdanningsforbundet mener alle nye lærere må ha rett til profesjonsfaglig veiledning av høy kvalitet og et introduksjonsprogram gjennom det første yrkesåret, jf. forslag i NOU 2022:13. Introduksjonsprogrammer bør også rettes mot lærere som har vært lenge ute av yrket. Regjeringens forslag om 67,7 mill. kr til veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere må ytterligere styrkes i 2024-budsjettet. En utvidelse av veiledningsordningen til å gjelde alle nyansatte i grunnskolen, har en kostnad på om lag 100 mill. kr. Tilsvarende tilskudd må også etableres for lærere i videregående opplæring og barnehage. Utdanningsforbundet mener videre at det trengs både en større grad av forpliktelse for kommunene, for eksempel gjennom en tydelig lovfesting av ordningen, i tillegg til økte bevilgninger slik at ordningen treffer alle lærere som er nye i yrket fra barnehage til videregående opplæring.

Lærermangel må møtes med styrking av lærerutdanningene

Utdanningsforbundet er positive til at regjeringen styrker universiteter og høyskolers mulighet til å gjøre utdanning tilgjengelig for flere gjennom desentralisert og fleksible studietilbud med 200 mill. kroner. Kriteriene for tildeling av midler gjør at de institusjonene som fikk tilslag på midler fra HK-dir., får de samme pengene lagt inn i egen ramme. Utdanningsforbundet er opptatt av å styrke desentraliserte og deltidsutdanninger i områder med stor lærermangel. Vi mener at større andel av midlene øremerkes til Nord-Norge og andre deler av landet med stor mangel på lærere. Utdanningsforbundet er kritisk til foreslåtte tildelingskriterier og om disse bidrar til at formålet med omfordelingen nås.

Utdanningsforbundet er fornøyd med omdisponeringen av søknads- og konkurranseutsatte midler slik at 76,8 mill. kroner bli fordelt til lærerutdanningene. Utdanningsforbundet er fornøyd med at midlene er forutsigbare, og øremerket lærerutdanningene. Lærermangelen er stor og midler til rekruttering til lærerutdanningene, læreryrket og at lærere vil bli i yrket må styrkes. Kvalifiserte lærere er avgjørende for å inkludere alle barn og elever i utdanning og yrkesliv. Midler til partnerskapssamarbeid er viktig for relevansen i lærerutdanningene og utviklingen av barnehager, skoler og lærerprofesjonen. Både rekrutteringsarbeid og partnerskapssamarbeid vil koste, og Utdanningsforbundet forventer at midlene til arbeidet øker over tid.

Med vennlig hilsen

Steffen Handal

leder

Oslo,

16. oktober 2023

Til

Utdannings- og forskningskomiteen,

Stortinget

Fra

Norsk industriforum for romvirksomhet (NIFRO)

HØRINGSINNSPILL TIL UTDANNINGS- OG FORSKNINGS-KOMITEEN, STATSBUDSJETTET 2024 FRA NIFRO

Kap 225 «Tiltak for høgare utdanning og forsking, kap. 260 «Universitet og høgskolar»,», og kap 285 «Noregs forskingsråd»

Innledning

NIFRO er bransjeorganisasjonen for hele romnæringen i Norge, og altså ikke bare for industrien; bl a har vi som medlemmer utdanningsinstitusjoner som NTNU, UiO, UiT og UiS, og forskningsinstitusjoner som FFI, SINTEF og NORCE. Med andre ord representerer vi hele «verdikjeden» innen næringen.

Det er på denne bakgrunnen NIFRO har anmodet om å få delta i høringen. Satellitter og romfart blir stadig viktigere for det norske samfunnet – uten disse kapasitetene ville faktisk det norske samfunnet slik vi kjenner det i dag, stoppe fullstendig opp. Vi har også et stort behov for å overvåke de enorme hav- og landområdene Norge har ansvar for – og dette gjøres primært med rom-kapasiteter.

Sommeren 2020 vedtok et samlet Storting en ny romstrategi, og bestilte en større norsk romsatsing. Det er vi nå i ferd med å resultater av. Forslaget til statsbudsjett for 2024 viderefører en betydelig europeisk og nasjonal satsing, inkludert betydelig deltakelse i ESAs og EUs romprogram. I Kunnskapsdepartementets budsjettforslag er imidlertid romvirksomhet knapt nevnt.

Det skjer for tiden mye viktig og spennende innen norsk romnæring. Dette betyr likevel ikke at himmelen er skyfri. Vi vil ta opp fire temaer:

1. En samfunnskritisk viktig sektor

Som nevnt innledningsvis, er nær sagt alle sektorer i det moderne norske samfunnet avhengig av romteknologi for å fungere. Det er derfor avgjørende for Norge at vi har kompetanse og egenevne som gjør oss i stand til å håndtere de behovene landet har på dette området.

Den raske teknologiske utviklingen og den endrede globale sikkerhetssituasjonen har også gjort at romteknologi er kommet høyere på agendaen til myndighetene også i en forsvars- og beredskapsmessig sammenheng, for eksempel i Forsvarskommisjonens rapport og i Forsvarssjefens fagmilitære råd 2023. Avhengigheten av romkapabiliteter er også sterkt stigende, samtidig som de er sårbare; både det sivile samfunnets og Forsvarets behov for å sikre disse er stort. Disse problemstillingene er for øvrig belyst på en utmerket måte i Nasjonal Sikkerhetsmyndighets (NSMs) Sikkerhetsfaglige råd, som ble lagt frem 9. mai i år.

      2. Behov for kompetansebygging

Regjeringen Støre skriver i Hurdalserklæringen at «Regjeringen vil legge til rette for en komplett norsk industriell verdikjede for rombasert infrastruktur og tjenester for småsatellitter». Dette er utmerket, og vi er også i ferd med å se resultater - men det er helt nødvendig å satse på kompetansebygging for å nå målene..  

Norge trenger romutdanning for å koble sammen hele verdikjeden. Per i dag finnes det i Norge ikke nok dedikerte studieplasser som forbereder norske studenter til romvirksomhet. Industrien opplever allerede mangel på kvalifiserte og ferdig utdannede teknologer og ingeniører. Norske romvirksomheter må dermed se til utlandet for å hyre inn riktig arbeidskraft, noe som er vanskelig grunnet internasjonal konkurranse om talentene. I enkelte tilfeller skaper rekruttering av utenlandsk arbeidskraft også utfordringer med tanke på sikkerhet.

Det er et skrikende behov for kompetanse innen romnæringen – og viktig for Norge at vi besitter og videreutvikler denne kompetansen og kunnskapsbasen. Undervisning, forskning og utvikling er helt avgjørende i denne sammenhengen. Romnæringen trenger et bredt spekter av kompetanser, og NIFRO, i samarbeid med bl a Tekna, Norsk Romsenter, universitetene og Andøya Space Education er i gang med et kartleggingsarbeid her. Vi kommer gjerne tilbake til dette for å bli mer konkrete.

Etter NIFROs mening er det viktig med kunnskap og bevissthet også på politisk nivå for at vi skal kunne møte disse utfordringene på best mulig måte, til beste for Norge.

         3. Satsningen på Andøya

Både Regjeringen og Stortinget har gjentatte ganger pekt på de nye mulighetene romhavnen på Andøya vil kunne gi for utdanning innen romvirksomhet i Norge. Andøya Space Education skal på best mulig måte svare i forhold til de politiske føringene og forventningene, og har derfor igangsatt prosjektet Space Education 2.0. På vegne av norsk romnæring setter NIFRO stor pris på at det er satt av midler til dette i årets budsjettforslag.  På Andøya er planen nå å utrede og etablere Norwegian Space Academy i samarbeid med akademia, romnæringen og andre samarbeidspartnere, med mål om at det skal være et attraktivt komplementært tilbud for universiteter i Norge og Europa for øvrig.

          4. Næringsutvikling innen romsektoren: Behov for en nasjonal strategisk plan for utvikling av romkapabiliteter

NIFRO anbefaler at sivile norske myndigheter, gjerne i samarbeid med forsvarssektoren, starter et arbeid med å legge en strategisk plan som tar sikte på å styre utviklingen av norske romkapabiliteter og kompetanse og samtidig videreutvikle den nasjonale romindustrien.

Norge innehar og utvikler verdensledende kapabiliteter som har direkte anvendelse for sivilsamfunnets og Forsvarets behov. Skal Norge evne å fremskaffe effektive romkapabiliteter innenfor en forsvarlig økonomi, bør det skje i tett samarbeid mellom Forsvaret, industrien og forsknings- og utviklingsmiljøene – et «trekantsamarbeid» etter modell av forsvarsindustrien ellers. Dette vil også bidra til å utvikle kompetansen og konkurranseevnen i den norske romnæringen, og i det norske samfunnet generelt. Dette vil også være et effektivt tiltak for å redusere sårbarheten i samfunnet. Vi bidrar gjerne til å utdype dette temaet ytterligere.

Med vennlig hilsen

Gunnar Heløe                                                             

Daglig leder, NIFRO                                                                          

gunnar@nifro.no

Tel 488 92 340

Godt skolesyn mot sosial ulikhet

PISA-tallene er urovekkende: Norske barn leser dårligere nå enn før, og barna våre kommer dårligere ut enn i våre nordiske naboland. Dette til tross for at den norske skolen stadig utvikles både pedagogisk og teknologisk.

Uavhengig av politisk ståsted er dette noe alle ønsker å redusere. Forskning viser at dårlig syn påvirker mulighetene våre til å lære i skolen. Dårlig syn er en av pådriverne for sosial ulikhet. Synet påvirker også yrkesvalgene våre.

Norske øyne skiller seg ut

Vi vet at barn i Norge er mer langsynte enn i mange andre land. Langsynthet gjør lesing mer krevende. Denne kunnskapen bør vi ta med oss når vi skal få barn til å bli trygge og gode lesere.

Det er over mange år forsket på barn og syn på Kongsberg, der det er bygget et godt faglig miljø for dette. Kunnskapen derifra bør brukes i større grad innen utviklingen av fremtidens teknologiske skole, som vil bestå av stadig mer visuell informasjon og bruk av skjerm og VR-teknologi. Dette er en skolehverdag som er utfordrende for barn og unge med synsproblemer. Bruk av farger vil for eksempel være mer utfordrende for gutter fordi flere gutter har problemer med fargesynet.

England har sosiale forskjeller

England har betydelige problemer med sosial ulikhet. I noen byer er det store sosiale skiller med korte fysiske mellomrom. Hvor du bor, og hvilken skole du går på er med å meisle ut fremtiden din.

I Norge ønsker vi ikke slike klasseskiller. Derfor er både skole og helsetjeneste i Norge i hovedsak et offentlig gode. Vi ønsker å forebygge sosial ulikhet - ikke bare fordi det er et problem for enkeltmenneskene, men også for samfunnet.

Bedre syn i skolen

I England er det nå satt i gang et prosjekt der barn som har synsproblemer som skaper problemer i skolehverdagen skal oppdages – og de skal få hjelp. Prosjektet heter «Glasses in classes».

Trenger barna briller, skal de ha en hjemme og en på skolen. Prosjektet bygger ned barrierene mellom skole og helse: Da øker verdien av skolehverdagen.

Prosjektet startet som et lite lokalt prosjekt, men er i ferd med å vokse. I byen Bradford og områdene rundt har stadig flere barn sine faste briller i klasserommet. Vilkårene for å lære på skolen øker, og målet er at risikoen for sosial ulikhet reduseres.

Mer samarbeid må til

Vi mangler noe viktig i Norge: At skolen og skolehelsetjenesten samarbeider direkte med optikeren som sørger for godt syn hos barna. I Norge sender skolehelsetjenesten barna til øyelegen i spesialisthelsetjenesten og barn havner i en pasientkarusell.

Øyelegene burde bruke tiden sin på mer avanserte synsutfordringer. Barna trenger oftest vanlige briller som uansett lages hos optikeren. Det har de forstått i England der optikere synsundersøker barn, og denne helsetjenesten betales av staten.

Slik burde det også være i Norge. I Norge står tanken om at alle skal ha like muligheter sterkt.

Skolen og skolehelsetjenesten bør samarbeide med lokale optikere, slik at vi kan sikre at barna ser det de skal i skolen, slik at utgangspunktet for en god læresituasjon er bedre.

Godt syn i skolen er et enkelt grep for å redusere at skolen blir stedet som definerer livene våre i forhold til sosial ulikhet.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettsorganisasjon, som arbeider for full deltakelse og likestilling, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessen til mennesker med utviklingshemming og deres familier, overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har ca. 8500 medlemmer.

Kap. 225, post 61 - Rentekompensasjon for investeringar i læringsarenaer og større utstyr som bidreg til meir praktisk og variert opplæring

Norsk Forbund for Utviklingshemmede ser behovet for investeringer i læringsarenaer, og støtter en gjeninnføring av rentekompensasjonsordning for investeringer, men ser med bekymring på avgrensingen av tiltak kompensasjonsordningen er ment for.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen forpliktet seg til en oppfølging av «Veikart universelt utformet nærskole 2030». Om vi skal nå målsetningen om universell utforming av skolebygg innen 2030 så haster det å iverksette tiltak.

At regjeringen nå gjeninnfører en rentekompensasjonsordning, men utelater tiltak for å sikre universell utforming er for oss uforståelig.

Manglende universell utforming av mange nærskoler forsterker utenforskapet og bidrar også til at elever med funksjonshemning ikke blir en del av det ordinære faglige og sosiale fellesskapet i oppveksten. Det finnes flere undersøkelser og kartlegginger av tilgjengelighet og universell utforming ved våre skoler. Hvilke indikatorer som benyttes og hvordan undersøkelsene foregår varierer. Anslagene for utilgjengelighet og universell utforming er derfor forskjellige.

Norges Handikapforbunds undersøkelse fra 2014 viser at 8 av 10 grunnskoler er utilgjengelige mens Kartverkets undersøkelse fra 2017 viser at kun 7 % av inngangspartiene er helt tilgjengelige for rullestolbrukere mens 26 % av inngangspartiene er utilgjengelige for personer med nedsatt syn.

Kunnskapsministeren har i svar til stortinget sagt at det mangler en nasjonal oversikt over hvor stor andel av skolene som er universelt utformet, og at eksisterende kartlegginger spriker. Kunnskapsdepartementet skal vurdere hvordan regjeringen bør følge opp punktet om Veikartet for universelt utformet nærskole.

For oss virker det åpenbart at «Veikart universelt utformet nærskole 2030» også bør sees i sammenheng med en etablering av ny rentekompensasjonsordning, om det ikke opprettes en egen tilskuddspost særskilt for universell utforming.

Visjonen om et likestilt arbeidsliv er avhengig av inkludering i skolen. Vi har ikke tid til å vente på nye utredninger i arbeidet med universell utforming.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener Stortinget må starte gjennomføringen av «Veikart universelt utformet grunnskole 2023», og sette av 400 millioner i øremerkede midler som start til nødvendig oppgradering til universell utforming av fysiske omgivelser i grunnskolen.

Sekundært ønsker vi at stortinget vedtar en styrking av Kap. 225, post 61, og også inkluderer universell utforming som grunnlag for rentekompensasjon i den nye ordningen.

Høyere utdanning for mennesker med utviklingshemning

I FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slås det fast i artikkel 24, femte ledd: «Partene skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til høyere utdanning, yrkesrettet opplæring, voksenopplæring og livslang læring uten diskriminering og på lik linje med andre. For dette formål skal partene sikre rimelig tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne.»

For å kunne søke høyere utdanning i Norge skal søkere, som en hovedregel, ha eksamen fra videregående skole. Det finnes et unntak i loven, den som har realkompetanse kan i noen tilfeller tas opp på universitets- eller høyskolestudier.

Mennesker med utviklingshemning er som hovedregel fritatt i mange fag i videregående opplæring. Hindringene som møter personer med utviklingshemming, begynner allerede i barnehage og grunnskole. Disse barna og elevene møtes med få forventninger til hvilke muligheter de kan ha i livet.

VID vitenskapelige høgskole har startet opp høyskoleutdanning i menneskerettigheter for studenter med utviklingshemning. Utdanningen er et pilotprosjekt utviklet i samarbeid med Oslo kommune og Norsk Forbund for Utviklingshemmede, og er finansiert av Stiftelsen Dam.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener Norge må følge opp sine forpliktelser i tråd med FN-konvensjonen, og sikre at også mennesker med utviklingshemning har tilgang på høyere utdanning. Det vil være naturlig at tilbudet til VID finansieres gjennom de statlige overføringene til høyere utdanning når pilotprosjektet er over.

Kap. 230, post 01 og 21 - Statleg spesialpedagogisk teneste

Norsk Forbund for Utviklingshemmede er glade for at overføringene til Statped ikke lenger reduseres, slik de har blitt i de senere årene. Det er viktig at Statped får gode nok rammer til at norsk skole kan utvikle seg i en mer inkluderende retning.

Vi mener riktignok at det mangler et innsatsområde innenfor den spesialpedagogiske tjenesten.

Elever med blindhet og sterkt svaksynthet, har en rett til tilleggstimer til opplæring i kompenserende ferdigheter som punktskrift, mobilitet og tekniske hjelpemidler. Tilleggstimene har blitt gitt med bakgrunn i at opplæringsbehovet er avgrenset til spesialiserte fagområde som et fåtall av elevene har behov for.

Det er flere likhetstrekk mellom elevgruppene som har behov for opplæring i punktskrift og for elever med behov for ASK. Begge grupper har behov for opplæring i spesialiserte kommunikasjonsformer og ofte involverer kommunikasjonen bruk av kommunikasjonsmiddel.  ASK er først og fremst avgjørende for at elevene skal kunne kommunisere og for å utvikle seg, både sosialt og faglig. Elevene må lære språk for å forstå og uttrykke seg, men også for å kunne lære. En skole som har kompetanse og kunnskap om hvordan skape et alternativt språkmiljø, der elevene med behov for ASK kan lære, delta og utnytte sitt læringspotensial, er vesentlig.

Det å bli forstått, kunne uttrykke seg og ta egne valg er helt grunnleggende for hvordan vi utvikler oss som mennesker og hvordan livet blir. Det er også en menneskerett, slik FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne slår fast. Mestring og bruk av språk har betydning for forhold til andre mennesker, sosial status og mulighetene for å delta i samfunnet. Språk gir grunnlag for å tilegne seg kunnskap og er med på å bestemme individets identitet, utvikling og autonomi. At elever som har behov for ASK får opplæring i dette vil derfor ha stor betydning for elevens mulighet for å mestre eget liv. 

Tilleggstimer også for elever som bruker ASK vil gi elevene mulighet til å få opplæring ut over den ordinære fag- og timefordelingen, slik at elevene kan delta på lik linje som sine medelever i den ordinære opplæringen. Elever som bruker ASK, har behov for opplæring i egnet kommunikasjonsform og kommunikasjonsmiddel. Uavhengig av hvilke kommunikasjonsformer eller -middel de benytter, har de behov for opplæring i hvordan bruke dem. Bare slik kan de benytte de i samtaler med andre, eller i opplæringssituasjoner.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede ber derfor komiteen avgi merknad;
«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte sørge for at elever med behov for alternativ supplerende kommunikasjon får sin undervisning i ASK som tilleggstimer, slik at elevene kan delta på lik linje som sine medelever i den ordinære opplæringen.»

Toppidrettsgymnasene er en integrert del av den norske idrettsmodellen, og jobber tett sammen med særforbundene, idrettskretsene og Olympiatoppen i Norges Idrettsforbund. Vi spiller en viktig rolle for å sikre at unge mennesker som ønsker å bli fremtidige toppidrettsutøvere får mulighet til å drive idretten sin i kombinasjon med en trygg og god utdanning.

Toppidrettsgymnasene er offentlig finansierte skoler, gjennom statsstøtte (85 prosent) og skolepenger (inntil 15 prosent) fra elevene. Vi jobber kontinuerlig for å holde egenandelene til elevene så lave som mulig. Dette er viktig også for å kunne inkludere flest mulig. En forutsigbar finansering er derfor viktig for å sikre et fortsatt godt tilbud.

Vi synes det er positivt at regjeringen i statsbudsjettet for 2024, i kapittel 228 post 71 øker tilskuddssatsene. Det er også positivt at regjeringen, etter å ha kuttet i kapittel 228 post 79 på statsbudsjettet i 2023, i årets budsjett øker toppidrettstilskuddet til private toppidrettsgymnas som er godkjent av Olympiatoppen.   

Wang Toppidrett vil trekke frem to områder som særlig viktige:  

• At tilskuddssystemet for toppidrettsskolene blir bedre og mer forutsigbart, samt at tilskuddet over tid øker for å få ned egenandelen.
• Sikre likebehandling og finansiering av skoler som i dag ikke mottar tilskudd over statsbudsjettet

Toppidrettsgymnasene har strenge lovpålagte krav til innhold gjennom et eget godkjent 10-timer toppidrettsfag, spesialkompetanse hos lærerne og trenerne, og omfattende leieavtaler av treningsanlegg i mer enn 40 idretter. Olympiatoppen får statlige midler til å føre kontroll ved toppidrettsgymnasene. Våre elever går gjennom et omfattende og profesjonelt treningsregime. Det stiller krav til forutsigbar økonomi. Toppidrettstilskuddet er ment å dekke de kostnader vi har gjennom lovpålagte krav. Derfor er et forutsigbart toppidrettstilskudd avgjørende for at vi kan gi tilbudet vi er lovpålagt å ha.

I likhet med hva vi har påpekt i tidligere høringssvar, blant annet sammen med Toppidrettsforum, ber vi om at komiteen overfor regjeringen ber om at vurderingen som regjeringen sier den skal gjøre, inkluderer en vurdering av hvordan finansieringen av de private toppidrettsgymnasene kan gjøres mer forutsigbar for skolene, samt dekke de faktiske kostnadene knyttet til lovpålagte krav.

Skoler med tilbud om toppidrett som er godkjent av Olympiatoppen blir ikke automatisk omfattet av ordningen med særskilt toppidrettstilskudd. Dette vil vi også anmode komiteen om å påpeke i sin behandling av statsbudsjettet.

I statsbudsjettet for 2024 sier regjeringen: 

«Departementet vil vidareføre tilskotet til private tilbod om toppidrett som er godkjende av Olympiatoppen. Tilskotet støttar mellom anna opp om satsinga til regjeringa på idrett. Departementet vil legge til rette for at dei eksisterande tilboda skal ha gode rammevilkår. Samstundes vil regjeringa styrke satsinga på toppidrett i dei offentlege vidaregåande skulane, i samarbeid med fylkeskommunane.»

Videre sier de:

«Departementet vil vurdere korleis det kan støttast opp om fleire slike gode samarbeid.»

Det er bra at regjeringen uttaler at den vil legge til rette for at de eksisterende tilbudene skal ha gode rammevilkår. Vi synes selvsagt også det er positivt med all satsing som gjøres på idrett. Regjeringen sier de vil styrke satsingen på toppidrett, og at de vil vurdere hvordan de kan støtte flere samarbeid. Men heller ikke i år tar regjeringen de tre private toppidrettsgymnasene (som Wang Romerike og NTG Bergen) inn i ordningen. Dette bør de gjøre før helt nye samarbeid etableres.

Vi mener at det er viktig at regjeringens varslede satsing på toppidrett i de offentlige videregående skolene forstås som en satsing i tillegg til de eksisterende tilbudene, ikke i stedet for. Virke-rapporten «Veikart for toppidretten»,  publisert august 2023, slår fast at toppidrettsgymnasene tilpasser skolehverdagen til trenings- og konkurransevirksomheten langt utover det som kan tilbys ved offentlige videregående skoler. Den helhetlige tilretteleggingen og tette oppfølgingen innebærer fleksible, individuelle løsninger som setter idrettslig utvikling og fysisk og psykisk helse i fokus. Vi ber derfor om at Utdannings- og forskningskomiteen i sin behandling av budsjettet derfor tydeliggjør at fremtidige bevilgninger ikke må gå på bekostning av bevilgninger som i dag gis til de eksisterende toppidrettsgymnasene.

Vi anmoder derfor til at komiteen i merknad eller anmodningsvedtak ber om at regjeringen i vurderingen om hvordan toppidrettsgymnasene som er godkjent av Olympiatoppen inkluderes i ordningen for toppidrettstilskudd, uten at det vil gå utover tilbudet til elever ved skolene som allerede mottar toppidrettstilskudd.

Dette vil bidra til en reell likebehandling, som gir trygghet for elever og lærere ved de etablerte skolene. Og ikke minst så vil det bidra til at regjeringen oppnår sitt uttalte mål om å styrke idretten. 

I Innst.12S (2018-2019) gikk Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sammen om følgende merknader:

«Disse medlemmer viser til at toppidrettstilskuddet ikke dekker de reelle kostnadene ved de integrerte toppidrettsskolene. Dette innebærer at elever ved private toppidrettsgymnas må betale en idrettsavgift for å finansiere den idrettsspesifikke treningen og samlinger. Dette kommer i tillegg til de ordinære skolepengene.»

 Vi minner også om at regjeringspartiene og SV tidligere har fremmet forslag i Stortinget og bedt «regjeringen utrede en finansieringsmodell for toppidrettsgymnas som er godkjent av Olympiatoppen, og som har integrert modell for skole og trening, for å sikre elevene likeverdig tilbud innenfor toppidrettsutdanning.» (Innst. 12 S (2018–2019))^[1]

[1]https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2018-2019/inns-201819-012s/?all=true

Kap.225, post 75 Grunntilskudd

Som varslet i Prop. 1 S (2022–2023) for Kunnskapsdepartementet vil departementet gjøre grunntilskuddet søknadsbasert fra 2024.

For å bidra til en forutsigbar overgang til den nye ordningen foreslår departementet at den skal gjelde fra 1. juli 2024. Dersom innspill i høringsrunden tilsier at tilskudd til enkelte mottakere bør være øremerket for høsten 2024, vil departementet komme tilbake til dette i sammenheng med revidert nasjonalbudsjett for 2024.

I satsbudsjettet er det foreslått at Foreningen !les vil motta halve grunntilskuddet vårt for våren 2024. Grunntilskuddet går til alle våre tiltak i skolen som årlig når en halv million barn og ungdom og 10 000 lærere og bibliotekarer. Våre tiltak ligger klare ved skolestart i august og januar, eller følger hele skoleåret. Av den totale bevilgningen på posten på 108,3 millioner kroner, vil 54,1 mill. kroner etter planen bli lyst ut for høsten 2024 når forskriften for den søknadsbaserte ordningen er vedtatt. Bevilgningen er bare indeksregulert med 2,66 %, som også andre organisasjoner enn de som nå står på posten, kan søke på. Slik vi ser det vil det være usikkert om vi vil motta fullt ut den bevilgningen vi har behov for, for å kunne ivareta de forpliktelsene vi har overfor skoler og lærere som melder seg på tiltakene våre.

Foreningen !les er usikre på hvorvidt omleggingen vil være positiv for en nasjonal aktør som oss eller ikke. Etter mange år med søknadsbasert tilskudd, kom foreningen med på denne posten for to år siden. For vår del er det viktig å vite forventet tilskudd i tidlig fase. Mange av våre tiltak følger skoleåret og legges inn i skolenes planer. Da er det viktig at vi har forutsigbarhet og kan garantere at tiltakene vi lover skolene skal være tilgjengelig fra skolestart. I de årene vi måtte søke om midler, fikk vi ikke svar før godt inn i budsjettåret. Vi visste verken om vi mottok midler eller hvor mye vi kunne forvente. Dette gjorde utviklingsarbeidet vanskelig og forventningene til skolene utfordrende. Vi er derfor positive til at det legges opp til en tidlig svarfrist på vedtak, og ser det som en fordel at man kan søke om tilskudd for tre år av gangen. Foreningen !les sin økonomi gjør at vi årlig må søke ulike instanser om midler. Det går bort mye tid og ressurser på å søke, evaluere og rapportere. En lengre tilskuddsperiode, vil bidra til mer forutsigbare rammevilkår for organisasjonen. Både med tanke på antall søknader og tidsbruk, men også for å sikre en tryggere økonomisk situasjon. Vi vil samtidig legge til at det da er svært viktig at det tas høyde for en indeksregulering av eventuelle tilskudd, slik at det ikke blir vesentlig mindre verdt sett opp mot prisveksten i samfunnet for øvrig. Dersom man søker og mottar flerårige tilskudd, bør det innebære en form for prisjusteringsmekanisme.

Post 75 Grunntilskudd har gitt oss en betydelig økt forutsigbarhet i forhold til finansieringen av vårt arbeid med leselysttiltak i skolen. Sett opp mot en kommende leselyststrategi, er det uheldig at en nasjonal leselystorganisasjon risikerer å miste trygge rammevilkår som er en forutsetning for å etablere og utvikle tiltak. Foreningen !les har gjennom mange år utviklet ulike tiltak i tett dialog med lærere, elever og bibliotekarer. Det er derfor viktig at den nye leselyststrategien inkluderer den kunnskapen, det gode samarbeidet og de ettertraktede tilbudene våre i skolen. 

Forslag til merknad:

Flertallet viser til det viktige arbeidet som gjøres av Foreningen !les for å nå målene om økt lesekompetanse og leselyst hos barn og unge. Lesing har både en verdi i seg selv og er et grunnleggende redskap for å tilegne seg kunnskap i andre fag. Sett opp mot den kommende leselyststrategien ber flertallet om at Foreningen !les får forutsigbare rammer til å styrke, videreutvikle og planlegge arbeidet sitt over tid.

Post 74 Prosjekttilskudd

I 2024 vil departementet støtte tiltak som skal bedre læringsmiljøet gjennom tiltak mot mobbing og prosjekt som stimulerer til økte leseferdigheter og leselyst, og øker potten med 2,5 mill. kroner for å inkludere de to sistnevnte punktene.

Foreningen !les er Norges leselystorganisasjon. Vi arbeider daglig med nasjonale leselysttiltak og vet at dette er et kontinuerlig arbeid. Et arbeid som er viktigere enn noen gang. Foreningen !les har nettverket, tilliten og kompetansen til å bidra sterkt inn i en kommende leselyststrategi hvis rammene legges til rette for det. I statsbudsjettet foreslår regjeringen allerede en rekke konkrete tiltak med midler sett opp mot den kommende strategien. En styrking av Foreningen !les kunne også vært en slik satsning, der man vil være sikret nasjonale leselysttiltak med høy kvalitet og stor oppslutning. Hvis målet er, slik som den svenske regjeringen har målbundet, å bli en lesende nasjon igjen, krever det en større satsning enn det vi leser ut av statsbudsjettet.

Forslag til merknad:

Flertallet ber om at budsjettsøknadene til Foreningen !les og Leser søker bok styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknader, og at det legges en helhetlig og langsiktig økonomisk strategi for en langt mer ambisiøs satsning på norsk lesing og litteratur i mange år fremover.

Kap 226 - post 21 Tilskot til skulebibliotek og lesestimulering

Det er positivt at regjeringen for andre år på rad øker bevilgningen til tilskuddsordningen for skolebibliotek med 5 millioner kroner. Som for 2023 står det at den økte bevilgningen spesielt skal gå til skolebibliotek i levekårsutsatte områder.

Kriteriene for å søke og motta midler har imidlertid ført til at det er ressurssterke skoler som har mottatt støtte og at de skolene som trenger det mest, ikke kvalifiserer eller har søkt. Det er veldig gledelig at så mange skoler og deres elever har fått bedre skolebibliotektilbud, men samtidig har forskjellene økt. At styrkingen av midler til ordningen særlig skal rette seg mot levekårsutsatte områder, er positivt og et forsøk på å utjevne noen av skjevhetene i tilbudet til elevene.

Sett opp mot den offensive lesesatsningen som den svenske regjeringen har lagt frem i sitt budsjett, der de satser tungt på skolebibliotek og innkjøp av bøker, er regjeringens 30 mill. kr en dråpe i havet. I Sverige bevilges det 216 mill. kroner til bemannede skolebibliotek i 2024 og deretter kr 433 mill. årlig. Også i Sverige mangler man god statistikk på skolebiblioteksituasjonen. De bevilger derfor 1,2 mill. kr i 2024 og tilsvarende i 2025 for å gjøre noe med dette. Den svenske regjeringen erkjenner også at for å skape leselyst for barn og unge er det behov for bøker. I tillegg bevilger de midler til kompetanseheving av pedagogisk personell. De bevilger 179 mill. kr. i 2024 og deretter en halv milliard årlig til innkjøp av bøker og kompetanseheving.

I forbindelse med ny leselyststrategi foreslår regjeringen 17,5 mill. kr. for å øke leseferdigheter og lesemotivasjon blant barn og unge. I pressemeldingen står det at midlene skal gå til kompetansetiltak for lærere. Evalueringen av Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning fra Oxford Research, viser også til kompetansehevende tiltak for skolebibliotekarer. Kompetansen som tilføres, endrer måten kommunen/skolen forholder seg skolebiblioteket på. Universitetet i Agder har både en bachelorgrad og videreutdanningstilbud for skolebibliotekarer. Midler til studieplasser og stipend vil øke kompetansen på faget og bidra til bedre skolebibliotek til elevene.  

Forslag til merknad:

Flertallet mener en god start for en leselyststrategi er å styrke etablerte virkemidler som vi vet fungerer. Engasjerte skolebibliotekarer, samarbeid med interesserte lærere og engasjerte elever er viktige kriterier for å lykkes med å skape lesekultur og leselyst. Komiteen foreslår at tilskuddsordningen for skolebibliotek dobles og økes til 60 mill. kr for 2024.

Forslag til merknad:

Flertallet foreslår at de 17,5 mill. kronene avsatt til å øke leseferdigheter og lesemotivasjon blant barn og unge, går til utdanning av og kompetanseheving for skolebibliotekarer.

Innspel til statsbudsjettet 2024

om innsats for å styrka arbeidet for lesing

Regjeringa har starta arbeidet med ein leselyststrategi som etter planen skal leggjast fram til våren. I fylgje den internasjonale PIRLS-rapporten som vart lagt fram i mai, rapporterer norske tiåringar om lågast leseglede av 65 samanliknbare land. Rapporten viser også ein markant tilbakegang i leseferdigheiter. Dette er svært urovekkjande tal.

I nettverket Saman for skulebiblioteka er me difor svært glade for at det no vert lagt opp til ei nasjonal satsing på lesefeltet. Som den einaste leseinstitusjonen ein kan garantera at alle born og unge er innom i løpet av oppveksten, meiner me at skulebiblioteka må ha ein nøkkelposisjon i ei slik satsing.

Men for å satsa på lesing, trengst ikkje berre ein strategiplan; det må også fylgja pengar med. Regjeringa legg i statsbudsjettet for neste år opp til å styrkja fleire av dei ordningane for lesing og skulebibliotek som finst frå før, og det er bra. Samstundes veit me at ein på denne måten ikkje gjer noko for å styrkja tilbodet til dei svært mange elevane som med dagens ordning i praksis ikkje har noko skulebibliotek å gå til.

Å auka to postar med 5 mill. (kap. 226 post 21, pluss kap. 320 post 55 i KUD sitt budsjett) og ein annan med 2,5 mill. (kap. 225 post 74) vil i svært få samanhengar vera å rekna som ei ekte satsing. Sjølv inkludert ekstra kompetansehevande tiltak for lærarar på 17,5 mill. (kap. 226 post 21), er desse tala alt for låge til å utgjera ei reell styrking av det lesefremjande arbeidet skulebiblioteka er den fremste representanten for. Viss ein meiner alvor med å satsa på lesinga, må ein også satsa for alvor.

Saman for skulebiblioteka meiner at både andre tiltak og meir pengar på bordet må til for å gjera leselyststrategien til noko meir enn eit strategidokument. For det som gjeld kapitla fordelt til utdannings- og forskingskomiteen i Prop. 1 S (2023-2024) Statsbudsjettet 2024, er det nemnde kap. 225 post 74 og kap. 226 post 21 som er relevant i denne samanhengen.

• 1) Tilskotsordninga for skulebibliotek må styrkast med meir enn 5 mill. I fyrste omgang føreslår me å dobla posten, slik at den totale ramma ligg på 60 mill. (Kap. 226 post 21.)

• 2) 17,5 mill. som tiltak for leseferdigheiter og lesemotivasjon, midlar for å bidra til å auke leseferdigheiter og lesemotivasjon blant barn og unge, bør gå til å utdanna og tilsetja fleire skulebibliotekarar. På lik linje med kompetansehevande tiltak for lærarar. (Kap. 226 post 21.)

Skulebiblioteka er den eine leseinstitusjonen me kan garantera at alle born og unge er innom i løpet av skuletida. Difor må me leggja tyngda i innsatsen her. Me må syta for at alle har tilgang til eit godt skulebibliotek, og me må syta for at lærarane har eit kompetent pedagogisk lag rundt seg for å støtta opp om lesearbeidet i skulen. Når Sverige set av 179 mill. i budsjettet for 2024 for å betra skulebibliotektilbodet sitt, og deretter ein halv milliard årleg for å kunna sikra bibliotekbemanning på alle skular, må me kunne gjera betre tiltak hjå oss også.

• 3) Dei siste 2,5 mill. av midlane til lesestimulerande tiltak er sett av til prosjekt for auka leseferdigheiter og leselyst. Me er sjølvsagt for gode prosjekt for leselyst, men også at desse midlane vil koma best til sin rett hjå skulebiblioteka. (Kap. 225 post 74.)

For at skulebiblioteka skal ha den sosialt utjamnande funksjonen dei bør ha, trengst det fleire tiltak, ikkje berre ei minimal styrking av dei ordningane som allereie finst. Difor bør det komma fleire løyvingar og fleire gode idear på bordet til budsjettet skal reviderast og leselyststrategien lagt fram.

****

For

nettverksgruppa Saman for skulebiblioteka

David Kvamme Høvik

Elisabeth Lombnæs Jensen

og Live Havro Bjørnstad

Forskning og ny kunnskap legger grunnlaget for god velferd og fremtidig verdiskaping. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv og investere i det som gir høy fremtidig samfunnsnytte og avkastning. Utdanning bidrar til høy kompetanse i befolkningen, til samfunnsmessig robusthet og omstillingsevne. Like muligheter til utdanning for alle bidrar til sosial utjevning og mangfold. Forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende for at norske bedrifter skal hevde seg internasjonalt over tid, for at vi skal nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss.

1.       Finansieringssystemet

Programkategori 07.60, kap. 260, Del III, kap 11.

Finansieringssystemet og insentivordningene ble gjennomgått av Hatlenutvalget. Akademikerne var positivt avventende til et forenklet insentivsystem for sektoren. Vi advarte imidlertid mot å fjerne indikatoren for EU-finansiert forskning, og mot en forenkling av finansieringssystemet som ville favorisere lavere grads utdanning på bekostning av de lange, integrerte teoritunge studiene og andre studier på masternivå.

Det er uklart hvordan de nye finansieringskategoriene vil slå ut. Vi er bekymret for forslaget om at bachelorgrader og mastergrader framover skal finansieres likt. Institusjonene vil få sterkere incentiver til å tilby bachelorstudier fremfor masterstudier fordi de er mindre kostbare. Det er uheldig når vi ser at Norge allerede ligger under gjennomsnittet i OECD-landene når det gjelder andelen med mastergrad. Masterutdannede bringer med seg spesialisert kunnskap og ferdigheter som vi trenger for å møte morgendagens utfordringer.

Vi stiller også spørsmål ved valget om å fjerne alle forskningsindikatorer og legge midlene inn i insentivordningene for studieproduksjon. Dette vil kunne føre til en dreining bort fra forskning, og i tillegg undergrave grunnprinsippet om forskningsbasert utdanning.

Det er bred politisk enighet viktigheten av etter- og videreutdanning. Den nye indikatoren for fullføring av studieprogram bidrar ikke til en forenkling av systemet og vil kunne medføre mindre vilje til å tilby etter- og videreutdanning. Når egenbetalingsforskriften i tillegg setter en grense på 35 prosent gjør dette at mange videreutdanningsprogram ikke er økonomisk bærekraftige.

• Akademikerne ber om at forslaget til nytt finansieringssystem konsekvensutredes. En slik utredning må vurdere hvordan balansen mellom forsking og utdanning påvirkes, og sørge for at det ikke blir mindre lønnsomt for institusjonene å drive videreutdanning enn grunnutdanning.

2.       Langsiktig, grunnleggende forskning

Programkategori 07.60, kap. 285, post 52

Den nysgjerrighetsdrevne grunnforskning danner grunnlaget for innovasjoner av stor betydning for samfunnet. Vaksiner mot covid er et eksempel, blodtrykksmedisin et annet. Budsjettforslaget på 1,77 milliarder kroner innebærer at investeringene i langsiktig forskning ikke holder tritt med prisveksten. I tillegg rammes forskningsinstituttene og næringslivet av den ekstra arbeidsgiveravgiften på kunnskapsarbeidere. I praksis foreslår regjeringen med andre ord en nedgang i bevilgningene. Akademikerne er bekymret for at dette vil gi mindre grunnforskning, at dette vil ramme konkurransearenaer som er viktig for forskerrekruttering og svekke unge akademikeres karrieremuligheter innenfor akademia.

• Akademikerne ber Stortinget øke bevilgningen for å opprettholde satsingen på den langsiktige, grunnleggende forskningen, og som et minimum følge prisutviklingen.

3.       Reverser forslag om redusert stipendandel for norske studenter i utlandet

Programkategori 07.80, kap. 2410

Akademikerne mener det er uheldig at regjeringen ikke velger å reversere kuttet i stipendandelen for norske studenter i utlandet. Kun de mest sosioøkonomisk ressurssterke studentene vil ha mulighet til å studere i utlandet. Forslaget vil også kunne ha betydning for tilgangen på kompetanse i Norge, da eksempelvis nesten halvparten av norske medisinstudenter studerer i utlandet.

• Akademikerne ber Stortinget reversere forslaget om redusert stipendandel for norske studenter i utlandet og heve til det samme nivå som i statsbudsjettet for 2022.

4.       Studiestøtten må heves

Programkategori 07.80, kap. 2410

Studiestøtten økte med 7 pst. for studieåret 2023-2024. Dette viste seg å bli spist opp av den høye inflasjonen. For studieåret 2024-2024 foreslår regjeringen å øke studiestøtten med 3,8 pst., altså kun en prisjustering. Studentenes kjøpekraft har falt siden midten av 90-tallet. For studieåret 1994/1995 utgjorde studiestøtten 1,58 ganger grunnbeløpet, mens den for 2023/2024 tilsvarer 1,16 ganger grunnbeløpet.

Ni av ti studenter sier de må jobbe ved siden av studiene, og mange så mye at det går ut over læring og studieprogresjon. I 2023 valgte 7 prosentpoeng færre i alderen 15-25 å investere i høyere utdanning. Dette er dårlige nyheter for norsk verdiskaping og produktivitet. Dersom studiestøtten økes til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp vil studenter få 40 000 kr mer. De vil dermed kunne bruke mer tid på å studere fremfor deltidsjobben og raskere komme ut i ordinært arbeid.

• Akademikerne ber Stortinget om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, og heve den til 1,5 ganger grunnbeløpet.

5.       Studieplasser

Programkategori 07.60 Kap. 260

Det er positivt at regjeringen vil opprette 60 nye studieplasser i medisin, 100 nye studieplasser i IKT-utdanninger, men at dette antallet monner ikke nok. Dette er studieplasser Norge sårt trenger for å sikre kompetansebehovet i offentlig og privat sektor. Akademikerne mener også det er behov for flere studieplasser til veterinærstudiet. Nye studieplasser må følges opp med finansiering slik at kvaliteten ivaretas, og ikke går på bekostning av eksisterende studieplasser.

• Akademikerne ber Stortinget etablere flere nye studieplasser på medisin, IKT-utdanningene og veterinærstudiet.

6. Nærings- ph.d.- ordningen

Programkategori 07.60, Kap. 285

Nærings-ph.d.-ordningen bidrar til å styrke forskingskompetanse i næringslivet. Totalt forblir cirka 70 prosent av kandidatene i næringslivet etter fullført prosjekt. Søkningen til Nærings-ph.d. har økt de siste årene. Samtidig har bevilgningene gått noe ned. I 2022 det kun utlyst 50 mill. kroner. Dette ble tildelt midler til 25 prosjekter, mens det var 110 søknader.

• Akademikerne ber Stortinget forsterke nærings-ph.d.-ordningen med 70 mill. kroner for å utløse flere søknader og realisere flere forskningsprosjekter.   

7.       KI-milliarden og strategiske forskningssatsinger

Programkategori 07.60, Kap. 285, post 51

Akademikerne er fornøyd med at KI løftes frem som satsingsområde. Forslaget til bevilgning over post 51 slår sammen investeringene i strategiske satsinger og forskningsinfrastruktur. KI-satsingen skjer over den samme posten. Det samme gjør også nysatsingen kommunale helse- og omsorgstjenester.

Slik Akademikerne leser budsjettet vil KI-satsingen finansieres ved at prisjusteringer på andre poster, blant annet langsiktig grunnleggende forskning under post 52, tilfaller de strategiske satsingene under post 51. Satsingen kommunale helse- og omsorgstjenester faller også under samme post. Det betyr at andre strategiske satsinger knyttet til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning – for eksempel klima, miljø og energi, muliggjørende og industrielle teknologier, samfunnssikkerhet og beredskap samt utenforskap – ikke prisjusteres og vil kunne oppleve kutt.

Satsingen på KI er bred og skal dekke forskning på konsekvenser for samfunnet, forskning på digitale teknologier og forskning på hvordan digitale teknologier kan brukes til innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. 200 millioner kroner i året er ikke tilstrekkelig en så bred satsning.  

• Akademikerne ber Stortinget slå fast at forskningssatsingen på kunstig intelligens ikke skal gå på bekostning av andre satsinger og øker bevilgningen til satsingen på KI

Kap. 225, post 75: Tilskuddet til Foreningen Nordens skolevirksomhet er foreslått kuttet til et nivå der den står i fare for å opphøre. 

60 prosent nedgang på to år
Tilskuddet, som var på 1,3 millioner kroner i 2022, ble først kuttet til 1 million kroner i 2023, og i forslaget til budsjett for 2024 ble det igjen kuttet, ned til 532 000 kroner – altså en nedgang på rundt 60 prosent på to år. Foreningen Norden har blitt nødt til å si opp sin rådgiver på skoleområdet og møter nå ytterligere utfordringer. 

Skolevirksomheten er et viktig bidrag til at elever kan knytte kontakt med hverandre på tvers av grensene og tilegne seg kunnskap om Nordens språk, kultur og samfunnsforhold. Skolevirksomheten er forankret i Helsingforsavtalens artikkel 8: "Undervisning og utdannelse i skolene i de nordiske land skal i passende omfang omfatte undervisning om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de øvrige nordiske land..». 

Skolevirksomheten er også forankret i dagens læreplaner (Kunnskapsløftet 2020), spesielt i norskfaget hvor et kjerneelement handler om at elevene skal kunne lese og forstå svensk og dansk. Skolevirksomheten støtter også opp om Norges forpliktelse i Språkloven, paragraf 8: "Alle har rett til å bruke svensk eller dansk i kontakt med offentlege organ". Underforstått er det en forventning om at offentlig ansatte i Norge forstår svensk og dansk. 

Bakgrunn for kuttet
Kuttet blir begrunnet med at en ny søknadsbasert tilskuddsordning skal avløse tilskuddet siste halvdel av 2024. Det er dog store utfordringer knyttet til at den foreslåtte ordningen setter strenge kriterier for hvilke organisasjoner som er ønsket med videre. Tilskuddskriteriene kretser rundt noen ønskede resultater/mål, som organisasjoner vil ha vansker med å tilpasse seg. Den foreslåtte tilskuddsordningen legger altså opp til at organisasjoner blir et instrument for statlig måloppnåelse, og tar ikke hensyn til organisasjoners egenverdi og demokratiske oppbygning. 

Foreningen Norden passer ikke inn i denne ordningen, og det vil være sannsynlig at vår skolevirksomhet står uten støtte fra 1. juli 2024. Med tanke på å etterleve Helsingforsavtalen, læreplanene (Kunnskapsløftet 2020) og Språkloven er det et tap om Foreningen Nordens skolevirksomhet står uten midler og handlingsrom. Det er også et tap med tanke på Visjon 2030, som sier at Norden skal være verdens mest integrerte og bærekraftige region i 2030. 

Merknad
Foreningen Norden ber komiteen om å foreslå å øremerke 1,5 millioner kroner til Foreningen Nordens skolevirksomhet under kap. 225, post 75. Foreningen Norden passer ikke inn i forslaget til ny tilskuddsordning, men yter et viktig bidrag knyttet til kunnskap om Nordens språk, kultur og samfunnsforhold i grunnopplæringen, i henhold til Norges forpliktelser i Helsingforsavtalen. 

Creo–forbundet for kunst og kultur er Norges største kunstnerorganisasjon med nesten 11.000 medlemmer. Creos medlemmer arbeider innenfor alle deler av kulturlivet; Noen er artister, noen er utøvende musikere i et band, i et ensemble, i en kirke eller i et orkester.  Noen er pedagoger eller underviser i musikk eller andre kunstfag i grunnskolen, på videregående skoler, i private og kommunale kulturskoler, ved en høyskole eller et universitet. Noen er låtskrivere eller komponister eller begge deler. Noen danser ballett eller moderne dans, noen jobber med lyd og lys eller gjør andre ting «bak scenen» og noen er scenografer, kostymedesignere eller musikkterapeuter.  

Innspill til komiteen: 

Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv er viktig for å gi den enkeltes liv et rikere og mer fullverdig innhold. Kultur bidrar også til verdiskapning, kompetanse, læring, helse og toleranse. Kunst- og kulturuttrykk har en verdi i seg selv og for seg selv.  Vi er opptatt av at barn og unge skal møte en helhetlig skolehverdag og et mangfold av kulturaktiviteter i sitt oppvekstmiljø, at skolen skal gi rom for elevenes skaperkraft, og at barn og unge skal møte ulike kunstarter som grunnlag for egen dannelse.

Et av de viktigste tiltakene for å sikre en bred representativitet blant våre fremtidige kunstnere vil være å programfeste en sterkere statlig og kommunal satsing på kulturskolene. Alle barn som ønsker det, må få gå på kulturskole. I dette arbeidet er Norsk kulturskoleråd den mest sentrale aktøren, og deres arbeid må styrkes ytterligere. Meld. St. 18 (2020–2021) er et viktig utgangspunkt for dette. Meldingen er, slik den ble vedtatt i Stortinget, et sentralt styringsdokument for utvikling og kvalitet i kommuner og kulturskoler, og har kraft i seg til å bidra til en ytterligere utvikling av kulturskolene i landet, både med et talent- og skoleutviklingsfokus, men også med et søkelys på bredde, mangfold, demokrati og tilgjengelighet.

• Det er ønskelig å få etablert et system for søkbare utviklingsmidler, administrert av Norsk kulturskoleråd, i størrelsesorden 80 millioner kroner.

Skolen har en viktig rolle som formidler av kunnskap, ferdigheter og verdier knyttet til kunst og kultur. Kulturell kompetanse kommer til å ha stor betydning for framtidas arbeidsliv, næringsliv og samfunnsliv. Vi mener det må arbeides for å øke skoleverkets kompetanse innenfor estetikk, kunst og kultur, og at alle de humanistiske fagene framover må betraktes som en sentral del av grunnutdanningen og verdsettes høyere og styrkes ytterligere i hele utdanningsløpet. 

• Det må derfor innføre kompetansekrav for å undervise i musikk, og i kunst- og håndverk, på samme nivå som for andre fag, dvs minimum 60 studiepoeng på ungdomstrinnet og minimum 30 studiepoeng på trinnene 1 til 7.
• I tråd med et bredere og mer helhetlig kunnskapssyn må det innføres følgende grunnleggende ferdigheter, i tillegg til dagens fem ferdigheter:

- Læringsstrategier og motivasjon. 

- Sosial, kulturell og estetisk kompetanse. 

• Grunnskolefagene musikk og kunst- og håndverk må bli fag som elevene kan komme opp i til eksamen i 10. klasse i grunnopplæringen.

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det flere gode tiltak som kan bidra til en bedre og mer variert skole. Vi er derfor veldig glade for at regjeringen foreslår departementet å bevilge 127 mill. kroner til en tilskuddsordning for utstyr og læringsarenaer for mer praktisk, variert og relevant læring i skolen. Brukt riktig kan en slik ordning ikke bare gjøre rammevilkårene for praktisk, variert og relevant læring i skolen bedre, men kan også få positive konsekvenser i små og store lokalmiljø rundt skolene. Vi tenker da spesielt på frivillighetens store og letigime behov for gode og tilpassede kulturarenaer. Fornuftig prosjekterte og etablerte kulturarenaer er viktige for skolens virksomhet, men er også avgjørende for å utvikle talentene, og for å gi det frivillige og det profesjonelle kulturlivet utviklende og inspirerende rammevilkår. Det er derfor avgjørende at øvingslokaler, framføringslokaler, scener, visningsarenaer og flerbruksrom er tilpasset den bruken som foregår. Og det er viktig – og fornuftig – at det bygges og rehabiliteres etter anerkjente standarder:

• Internasjonale standarder som NS ISO 23591:2021 «Akustiske kvalitetskriterier for rom og lokaler til musikkøving» må legges som premiss ved prosjektering av lokaler som skal brukes til musikkformål

Vi håper også at forslaget om å innføre en ny åtteårig rentekompensasjonsordning med en total ramme på 8 mrd. kroner til kommunene for» investeringar i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert opplæring» får de tilsiktede virkningene. Vi har i noen år etterlyst dette tiltaket, da vi merket oss at det i regjeringens tiltredelseserklæring spesielt ble nevt at regjeringen ønsket å «innføre ei rentekompensasjonsordning for investering i utstyr og areal som er tilrettelagt for praktiske fag og undervisningsmetoder».

Så har vi merket oss at regjeringen forslår å øke utstyrsstipendet for elver i videregående opplæring med 40 millioner kroner, «slik at det samla blir løyvd 160 mill. kroner til dette arbeidet i 2024». Det er bra, men vi vil oppfordre komiteen om å legge inn en merknad om at økningen også må komme elever på Musikk-, dans og dramalinjene (MDD) til gode. Spesielt musikkelevene der har svært store utgifter til nødvendig utstyr, ett musikkinstrument koster som kjent langt over det utstyrsstipendet i dag dekker.

Vi vil også få lov til å uttrykke vår bekymring for MDD-linjenes framtid, og viser til at det i Trøndelag nå ligger på bordet et forslag om å legge ned Musikklinja ved Heimdal vgs., Musikk og Dans ved Ole Vig vgs. i Stjørdal, og Musikk og Dans ved Olav Duun vgs. i Namsos. Skulle forslaget gå igjennom, vil 75% av MDD-linjene bli utfaset, og hele fylket kan ende opp med kun to studiesteder for Musikk og Dans totalt.

Fra 2025 blir det vesentlige endringer i finansiering av universiteter og høgskoler. Det har lenge vært klart at det ville komme forslag om å gå ned fra seks til tre ulike finansierings-kategorier for høyere utdanning i Norge. Det sies at endringene ikke i seg selv vil øke eller redusere bevilgningen til hver institusjon. Men alle nye studieplasser framover vil heretter bli finansiert med et langt lavere beløp. For eksempel så vil en plass ved Norges musikkhøgskole (NMH) bli grunnfinansiert med ca. 93 000, i stedet for dagens sats på ca. 206 000. Dette innskrenker drastisk NMHs handlingsrom til å utvikle nye studier – med for eksempel større sjangermangfold, integrering av ny teknologi og styrket satsing på musikk og helse, i møte med arbeidslivets behov. Det vil også gjøre det svært vanskelig – om ikke umulig – å utvide antall studieplasser innenfor musikkterapi, ett fagfelt det er stor etterspørsel etter i både utdanningssystemet og – ikke minst – i helsevesenet. Det bekymrer oss også at Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU), foreslås lagt ned. At denne konkurransearenaen er foreslått fjernet, uten å ha et alternativ klart, er en degradering av kunstnerisk utviklingsarbeid.

• Creo er svært bekymret for fremtiden til de kunstfaglige utdanningsinstitusjonene, og ber komiteen ta et særlig hensyn den helt avgjørende rollen disse institusjonene spiller i Norsk kultur- og samfunnsliv. Forslaget om å legge ned PKU må avvises.

Med vennlig hilsen

Hans Ole Rian

Forbundsleder