Statsbudsjettet 2024

UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å gi innspill til kapitlene i Prop. 1 S (2023-2024) som er fordelte til Utenriks- og forsvarskomiteen.  

UiT fikk i 2010 et oppdrag fra regjeringen om å planlegge og bygge opp et verdensledende overvåkingssystem for å dokumentere effekter av klimaendringer på de arktiske landområdene. Dette er i dag internasjonalt kjent som Climate-ecological Observatory Arctic Tundra (COAT), et observasjonssystem som gir det vitenskapelige grunnlaget og prognosene som Norge og det internasjonale samfunnet allerede bruker aktivt for å håndtere klimakrisens konsekvenser på naturen i nord. 

I dette høringsinnspillet gjør UiT Utenriks- og forsvarskomiteen oppmerksomme på at COAT mangler sirka 20 millioner kroner til drift av infrastrukturen som Norge har bygd opp, og vi foreslår at dette legges inn i kapittel 118, Post 21, som inneholder midler til miljøovervåking i Arktis og Barentsregionen. 

Til slutt i dette høringsinnspillet ønsker UiT å orientere Utenriks- og forsvarskomiteen om det planlagte forskningsprosjektet Framtidens Polhav og planene om en flytende, arktisk campus.

Rask dokumentasjon og håndtering av klimaendringer 

Data om klimaendringer og klimaendringenes konsekvenser er ferskvare, og klimatilpasning er derfor arbeid med raskt bevegelige mål. Climate-ecological Observatory Arctic Tundra (COAT) er et av verdens fem store observasjonssystem som dokumenterer og gir prognoser for klimaeffekter på landbaserte økosystem i Arktis. Etter 24. februar 2022 er COAT det eneste observasjonssystemet som avdekker klimaendringenes konsekvenser på landbaserte økosystem på den eurasiske delen av Arktis. COAT er også unikt og internasjonalt anerkjent for etablerte rutiner for kontinuerlig samhandling med næringer og forvaltning, slik at det etableres beredskap og kunnskapsgrunnlag for avbøtende tiltak og tilpasninger som kommer i tide. 

Som en del av nordområdesatsingen gav Stoltenberg II-regjeringen UiT i oppdrag å bygge et observasjonsystem for å dokumentere effekter av klimaendringer i de arktiske landområdene. UiT har sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning brukt eksterne bevilgninger og interne midler på til sammen 247 millioner kroner og gradvis bygd opp en omfattende infrastruktur og kompetanse. Fra og med 2024 vil COAT være rigget for full drift.

COAT har allerede publisert 244 vitenskapelige publikasjoner. Forskere fra COAT er hovedforfattere og data fra COAT er sentrale i rapporter fra Arktisk råds arbeidsgrupper.

Klima- og miljødepartementet omtaler i sitt budsjettforslag Arktisk råds arbeidsgruppe Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) i kapittel 1400, Post 74. Arbeidsgruppa skal «kartleggje nivå og effektar av forureining og klimaendringar på arktiske økosystem». UiT vil gjøre Utenriks- og forsvarskomiteen oppmerksomme på at AMAP er helt avhengige av data fra COAT for å nå dette målet. Derfor kaller denne arbeidsgruppa COAT «det norske flaggskipet» for å forstå klimaendringenes konsekvenser på landbaserte økosystem i Arktis og sier videre at «fullskala drift av COAT vil derfor være av stor betydning og relevans for AMAPs fremtidige klimautredninger under Arktisk råd». 

I motsetning til enkelte andre nasjoner, mangler Norge finansieringskanaler for den type langsiktige økosystemobservatorier som COAT representerer. Forskningsrådet har avklart de ikke dekker kostnader til slik fullskala drift som AMAP trenger. 

UiT foreslår derfor at Utenriks- og forsvarskomiteen setter av 20 millioner kroner på kapittel 118, Post 21, som ifølge Utenriksdepartementets budsjettforslag skal gå til «planlegging og gjennomføring av arrangementer og aktiviteter i forbindelse med Norges lederskap i Arktisk råd i perioden 2023–2025» og til «miljøsamarbeid inklusive miljøovervåkningsarbeidet, som forvaltes av Klima- og miljødepartementet i Arktis og i Barentsregionen». Som vi har vist over, er COAT særlig relevant for samarbeidet i Arktisk råd og helt nødvendig for arbeidsgruppen Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). I budsjettinnspillet fra UiT til Energi- og miljøkomiteen orienterer vi om dette forslaget.

For 20 millioner får Norge beredskap og handlingsrom i klima- og naturkrisen. Bevilgningen vil styrke nasjonens posisjon som internasjonalt ledende kunnskapsleverandør om klimaendringene og klimaendringenes effekter i nordområdene. Uten en slik bevilgning må UiT nå redusere driften og dermed leveransene fra COAT vesentlig.   

Forskning for bærekraftig, arktisk havforvaltning 

«Norge har eit særskilt ansvar som miljøforvaltar i nordområda», skriver Klima- og miljødepartementet i budsjettforslagets innledende del om resultatområdene, 2.6 Polarområda. UiT tror derfor det har verdi for Energi- og miljøkomiteens medlemmer å bli orientert om initiativet til forskningsprosjektet Framtidens Polhav. 

UiT er én av 17 partnere i forskningsprosjektet med mål om at havnasjonen Norge tar ansvaret for at verden skal forstå og forberede seg på at varmerekorder i løpet av de neste 30 årene vil gjøre det hvite Polhavet blått og åpent om sommeren. Prosjektet er rettet mot det sentrale Polhavet med Svalbard som utgangspunkt, og er derfor en naturlig og viktig oppfølger av Arven etter Nansen, som leverer sin sluttrapport i 2024 og har hatt et fokus på Barentshavet. Framtidens Polhav vil inkludere flere fag og ta i bruk en større bredde av teknologiske plattformer, for å gi et bredt, kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for en bærekraftig forvaltning av våre viktigste strategiske områder. 

Framtidens Polhav er i tråd med Meld. St. 5 (2022-2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032, der Hav og kyst er det første av seks prioriterte tema.  

Framtidens Polhav er planlagt for årene 2025 til 2035. De 17 samarbeidspartnerne vil bidra med egeninnsats for deler av det planlagte tiårsbudsjettet estimert til 1 milliard kroner, men søke finansiering fra Norges forskningsråd for vesentlige deler av budsjettet. Norges forskningsråd har i 2023 bevilget 1 million kroner til forprosjektmidler. 

Flytende arktis campus som katalysator for karbonfrie energiløsninger på Svalbard

Polarforskning, som i prosjektet Framtidens Polhav, trenger moderne plattformer for undervisning, fangst og formidling av data fra alle typer teknologi og redskap. UiT planlegger derfor en flytende, arktis campus der en ny generasjon skal bygge kunnskap og utforske løsninger, på tvers av fag. Den blir også en operasjonssentral som samler data fra satellitter i rommet like effektivt som fra droner og andre instrument i lufta og havet.

Den flytende campusen skal være utslippsfri. Med Longyearbyen som hjemmehavn kan prosjektet derfor katalysere energiomstillingen på Svalbard, omtalt i Svalbardsbudsjettet del 2 Mål for norsk svalbardpolitikk. Hjemmehavn på Svalbard vil også styrke den norske tilstedeværelsen på øygruppa og i arktiske havområder.

Prosjektet er en av satsingene som UiT foreslår for Kunnskapsdepartementet for statsbudsjettet for 2025. 

Vennlig hilsen

Kathrine Tveiterås

Prorektor

Saksbehandler: Geir Heggås Bakkevoll

Til Stortingets utenriks-og forsvarskomité.

18. Oktober 2023

Høringsinnspill om Utenriksdepartementets Prop. 1 S (2023 - 2024) - Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2024, programområde 03

Ungdommens Rettighetsorgan (URO) er et politisk uavhengig organ, og er Plan International Norge sin ungdomsgruppe. URO jobber med å styrke barn og unges rettigheter globalt. Vi har som mål å engasjere ungdom i levekårene til barn og unge i utviklingsland, samt å fremme FNs barnekonvensjon. URO har de siste årene jobbet målrettet for å løfte jenters rettigheter, styrke ungdomsmedvirkning, bekjempe barneekteskap, samt løfte viktigheten av unge og jenters deltakelse i samfunnet og retten til utdanning. 

URO takker for muligheten til å komme med innspill til Utenriks- og forsvarskomiteens behandling av Statsbudsjettet 2024. 

Behov for en økt bevilgning til utdanning og et sterkere fokus på jenter

Som følge av Covid-19 pandemien og en stadig mer urolig verden, ser vi at veien til å nå bærekraftsmålene har blitt lengre og vanskeligere. FN skriver i mars 2023 at det med dagens utviklingstempo vil ta rundt 300 år før vi oppnår full likestilling mellom kjønnene, og dere skriver selv på side 146 under post 70 i Prop 1 S , at antallet analfabete 10-åringer i lav-og mellominntektsland har økt med 13% siden Covid-19 utbruddet i 2020. 

Denne negative utviklingen er urovekkende, men på ingen måte overraskende eller uventet. Jenter i Afghanistan blir nektet skolegang, jenter i Mali nedprioriteres ovenfor deres brødre når det kommer til utdanning, og jenter i kriser mister mulighet til å gå på skole i en situasjon der dette allerede er et stort mangel og behov. På verdensbasis er det 130 millioner jenter i skolepliktig alder som ikke har tilgang på skole og utdanning (Plan Norge, 2022). Det finnes flere ulike årsaker til dette, men konsekvensene er de samme: Barneekteskap, ungdomsgraviditeter, sosial ulikhet og fattigdom. Ikke minst sakkes utviklingen til likestilling og andre bærekraftsmål kraftig ned. 

Ved at en jente får gå på skole, reduseres sjansen for at hun blir giftet bort med 5 prosentpoeng for hvert skoleår etter påbegynt ungdomsskole. Samtidig vil inntektene hennes senere i livet øke med opp til 20%, som vil gi henne muligheten til å bli økonomisk selvstendig og bidra til å få henne ut av fattigdom (Plan Norge, 2021). Dette står også skrevet i Prop 1S på side 146 under post 70 Utdanning: 

“God og relevant utdanning er avgjørende for å bekjempe fattigdom, oppnå bærekraftig utvikling og motvirke sosial ulikhet. Utdanning er også en forutsetning for å lykkes på andre utviklingsområder som bedre helse, likestilling, inkludering, sysselsetting og økt skatteinngang”. 

For å nå bærekraftsmålene og sikre at dagens barn har en fremtid, er utdanning et av de mest avgjørende tiltakene vi må bistå med. Å kutte 100 millioner i bevilgning på denne posten (Prop. 1 S, 2023-2024) for det kommende året, er derfor et stort tap, og kan medføre betydelige konsekvenser for barn i sårbare situasjoner. 

URO anmoder derfor komitéen til å: 

• Øke utdanningspost 70 kapittel 161 med 982 millioner kroner for å sikre samme nivå som i vedtatt budsjett 2021 og en fortsatt sterk utdanningssatsning»

• Sette et større fokus på kjønnsperspektivet i utdanning, og legge vekt på å få jenter inn i skolen. 

Viktigheten av ungdomsmedvirkning

Vi barn og unge har rett til å uttrykke våre meninger, samt påvirke beslutninger og handle når det gjelder saker som er av betydning for oss. Vi har kunnskap, ideer og forslag til løsninger som kan være til stor nytte når viktige beslutninger skal tas. Ordet “ungdom” nevnes 61 ganger i departementets budsjettforslag, og noen steder er dette knyttet direkte til ungdomsmedvirkning. Dette er svært positivt, men har fortsatt et stort forbedringspotensial.

De aller fleste avgjørelsene som tas i saker som omhandler ungdom i utvikling-og bistandspolitikken, tas av voksne. Selv om dette er forståelig, bør Norge fremme og sikre ungdoms rett til å delta på en meningsfull måte i tråd med en rettighetsbasert tilnærming. I mange utviklingsland er befolkningen svært ung. For eksempel er 60% av befolkningen på det afrikanske kontinentet under 25 år (World Economic Forum, 2023). Det er derfor essensielt at ungdom i utviklingsland høres og tas på alvor i beslutningstagende prosesser der sakene enten direkte eller indirekte påvirker dem og deres fremtid.

URO anmoder derfor komitéen til å: 

• Vektlegge ungdomsstemmer i sin egen beslutningsprosess for kommende statsbudsjett.
• Uttrykke viktigheten av ungdomsmedvirkning på de ulike postene når pengene fordeles til diverse organisasjoner og samarbeidspartnere. 

Med vennlig hilsen

Ungdommens Rettighetsorgan

Litteratur: 

Barneekteskap. (2021). I Plan Norge. Hentet 13. Oktober 2023 fra: Stopp barneekteskap og gjør en forskjell sammen med Plan Norge (plan-norge.no)

Danbolt, I. (2023) Derfor er FNs kvinnekommisjon fortsatt viktig. I FN-Sambandet. Hentet 13. Oktober 2023 fra: Derfor er FNs kvinnekommisjon fortsatt viktig 

Jenters rettigheter. (2022). I Plan Norge. Hentet 13. Oktober 2023 fra: Jenters rettigheter | Likestilling | Plan International Norge (plan-norge.no)

Prop. 1 S. (2023-2024). For budsjettåret 2024 under Utenriksdepartementet. Utenriksdepartementet. Hentet 13. Oktober 2023 fra: Prop. 1 S (2023–2024) (regjeringen.no) 

How Africa's youth will drive global growth. (2023). I World Economic Forum. Hentet 17. Oktober 2023 fra: https://www.weforum.org/agenda/2023/08/africa-youth-global-growth-digital-economy/

Vi lever i en tid med stor usikkerhet og store globale utfordringer. Antall konflikter øker drastisk og klimaendringene har virkelig begynt å påvirke våre liv. 258 millioner mennesker lever på randen av hungersnød, og trenger umiddelbar assistanse. 735 millioner mennesker sulter i 2023[1]. Det er tilbakegang på nær samtlige av FNs bærekraftsmål. Det er derfor uforståelig at regjeringen, nok en gang, ikke leverer på sine egne ambisjoner og løftet i både partienes program og regjerings-plattformen om å allokere minst 1 % av landets inntekter til bistand. Caritas er også bekymret for at regjeringen «vanner ut» bistanden, reflektert med omdefineringen av budsjettet til et «hjelpebudsjett» der kostnader som ikke inngår som OECD-DAC blir inkludert, og samtidig fortsetter praksisen med å inkludere flyktningekostnader i Norge. Som i 2023 blir Norge den nest største mottager av bistandsmidler fra Norge i 2024. Disse bistandskronene er sårt trengt for å møte de enorme humanitære behovene i verden.

Kap 162               Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi - Post 71 Matsikkerhet og landbruk

Caritas deler regjeringens ambisjon om å sette matsikkerhet øverst på den utviklingspolitiske agendaen. Antall mennesker som lever med kritisk matusikkerhet har doblet seg på fire år, og antallet mennesker som ikke vet når neste måltid kommer utgjør nærmere 10% av klodens befolkning.

Regjeringen la frem strategien Kraftsamling mot svolt i 2022 – en strategi tilpasset vår tids utfordringer med ettervirkningene av korona, klimaendringer og konflikt. Tross matsikkerhet er det uttalte primære satsningsområdet i utviklingspolitikken foreslår regjeringen en reell reduksjon i budsjettet til dette formålet. Økningen på 246 millioner til posten er ikke friske midler, men overføring av programmene Landbruk for utvikling og Fisk for utvikling fra kap 161 post 72 til denne posten. Opprettholdelse av samme kronenivå fra 2022 til 2023 betyr en reduksjon på minst 10%, eller minst 200 millioner til dette formålet, når man tar inflasjon og økte levekostnader i landene i Sør med i betraktningen. Nedlegging av to ambassader i Afrika sør for Sahara, Mali og Uganda, svekker regjeringens satsning ytterligere.       

For at Regjeringen virkelig skal mobilisere til en kraftsamling mot sult, ber Caritas Stortinget om at Post 71 økes med 1 milliard kroner sammenlignet med saldert budsjett 2022. Det er helt nødvendig for å unngå redusert innsats innen matsikkerhet i en tid der behovene er sterkt økende.

Kap 150               Humanitær bistand - Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand

Humanitære behov i verden er raskt økende som følge av krigen i Europa, krigen i Gaza/Midtøsten, andre vedvarende konflikter og klimaendringene.

Caritas mener det er positivt at regjeringen har opprettet Nansen-programmet som sikrer forutsigbar og betydelig støtte til Ukraina. Samtidig er vi skuffet over at alle andre kriser i verden nedprioriteres som følge av dette, og at «Sør-pakken» ikke videreføres i nest års budsjett.

Caritas ber Stortinget om at det humanitære budsjettet økes tilsvarende kostnadsøkningen på den humanitære responsen som følger av inflasjon i mat og energipriser slik at pågående respons i det minste kan opprettholdes på dagens nivå. For å møte de raskt økende humanitære behov og redusert givervilje blant de største humanitære donorer globalt mener Caritas at Sør- pakken videreføres i 2024. 

Kap 151               Fred, sikkerhet og globalt samarbeid - Post 70 Fred og forsoning

Caritas er positive til at regjeringen opprettholder økningen i budsjettforslaget til fred og forsoningsarbeid og prioriterer engasjementene i Venezuela, Colombia og Filippinene høyt.

Caritas mener at fred og forsoningsarbeidet må prioriteres mye sterkere i en tid der antall høyintensitetskonflikter i verden øker, krisene varer lenger, og behovet for inkluderende fredsprosesser er større enn på lenge. Den økte spenningen i Israel/Palestina og andre regioner fordrer også økt engasjement

Caritas ber Stortinget om at post 70 økes med 50 millioner til å muliggjøre dette. Caritas etterspør også en handlingsplan på hvordan Norge vil møte et globalt konfliktbilde i endring som følge av klimaendringene, spesielt i SAHEL-regionen der Norge ikke lenger har en diplomatisk tilstedeværelse etter at ambassaden i Mali ble nedlagt.

Kap 163               Klima, miljø og hav – Post 70 Miljø og klima

Klimaendringer og masseutryddelse av biologisk mangfold er vår tids største utfordring, og Norge har et betydelig ansvar som en av verdens største eksportører av fossile brensel. FNs generalsekretær Antonio Guterres har varslet om at med mindre innsatsen for å motvirke klimakrisen skaleres kraftig opp, står verden overfor en global katastrofe.

Det er gledelig at regjeringen bidro til at samlet norsk klimafinansiering i 2022 var på om lag 15,5 mrd. kroner, 1,5 milliarder over målet på 14 milliarder innen 2026. Samtidig viser dette at regjeringens ambisjoner er altfor lave og disse bør økes betraktelig. I budsjettet er post 70 redusert med 50 millioner, på grunn av en overføring til kap. 162 post 72 Fornybar energi for å dekke tapsavsetning for ny statlig garantiordning. Denne burde finansieres utenfor bistandsbudsjettet, for eksempel gjennom statsgarantier slik man gjør i Sverige, og post 70 burde økes betraktelig for å motvirke effektene av et klima i endring.   

Caritas ber Stortinget om at Post 70 – herunder støtten til klimatilpassing – økes med minst 350 millioner, i tråd med løftet om å tredoble støtten til klimatilpasningstiltak innen 2026. 

Kap 170               Sivilt samfunn - Post 70 Sivilt samfunn

Caritas noterer seg at nivået på støtten over denne budsjettposten opprettholdes, og ønsker å påpeke at dette innebærer en de facto reduksjon på grunn av økte kostnader som følge av inflasjon i Norge og i våre samarbeidsland.

Caritas ber Stortinget øke denne budsjettposten med minst 200 millioner kroner for, i det minste delvis, å kompensere prisøkningen i land der pengene brukes.

[1] SOFI report 2023 (FAO) https://www.fao.org/3/cc3017en/cc3017en.pdf

FORUT takker for muligheten til å delta i høring om statsbudsjettet. FORUT er Innlandets bistandsorganisasjon. Vi kjemper for at barn og kvinner skal få realisert sine rettigheter, og at rusmidler og dårlig psykisk helse ikke skal hindre trygghet og utvikling.  

Bakgrunn for merknad til Kap. 160 post 70 Helse

Norge har lenge vært og er en ledende global helseaktør, blant annet gjennom regjeringens helsesatsing som resulterer i at millioner av mennesker reddes og trygges gjennom vaksineprogrammer og arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Regjeringens videre satsing på disse områdene er svært positiv. 
 
FORUT ønsker også velkommen regjeringens planer om å styrke satsingen på at «Helsesystemene i utviklingsland er mer bærekraftige og universell helsedekning er økt». Regjeringen må likevel ta innover seg at det ifølge WHO er de ikke-smittsomme sykdommene som tar flest liv generelt, og at psykiske lidelser vil være den vanligste årsaken til for tidlig død innen 2030.[i]  

Psykiske lidelser er vanskelig for enkeltpersoner, deres familier og lokalsamfunn, men det er også en utfordring globalt. UNDP viser tydelig i Human Development Report 2022 at hvis vi skal klare å løse andre store utfordringer som matmangel, klimatrussel og fysisk sykdom må vi ta psykiske lidelser på alvor. Det er derfor det er prekært å få psykisk helse tydeligere innlemmet i den øvrige helseinnsatsen norske myndigheter støtter, som nasjonale helsesystemer og universell helsedekning. Dette er en mulighet Norge kan og bør ta for å tydeliggjøre sin posisjon som en ledende, helhetlig global helseaktør.  

Forslag på merknad til Kap. 160 post 70 Helse  

Komiteen anerkjenner at ikke-smittsomme sykdommer tar flest liv i verden og påpeker viktigheten av at regjeringen fortsetter å styrke arbeidet mot ikke-smittsomme sykdommer i lav – og mellominntektsland. 

Komiteen ber regjeringen utrede hvordan man vil arbeide for at ikke-smittsomme sykdommer skal være en sentral del av støtten til å styrke helsesystemer i fattige land. Komiteen ber regjeringen følge opp strategien for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet, og at innsatsen for psykisk helse styrkes i norsk helsebistand, inkludert arbeidet med nasjonal kapasitetsbygging og universell helsedekning. 

Bakgrunn for merknad til Kap. 160 post 71 Verdens helseorganisasjon, WHO 

FORUT er også svært fornøyd med at regjeringen har valgt å satse på WHOs SAFER initiativ for å motvirke alkoholskader i utviklingsland. Alkoholbruken øker i en rekke lav- og mellominntektsland, og siden disse landa ofte mangler alkoholpolitiske rammeverk har alkoholindustrien stort spillerom, og det finnes få talspersoner for å sikre et folkehelseperspektiv. Derfor mener FORUT at det er spesielt viktig at Norge, som en av få aktører, fortsetter å støtte og synliggjøre dette viktige arbeidet for å sikre god alkoholpolitikk. Vi oppfordrer også regjeringen til å fortsette å være en pådriver i WHO for at den Globale alkoholhandlingsplanen som ble vedtatt i 2022 iverksettes, med spesiell vekt på å styrke de effektive og kostnadseffektive virkemidlene som utgjør SAFER-pakken: å øke prisene gjennom skattlegging/alkoholavgifter, alkoholreklameforbud eller -begrensninger, begrenset tilgjengelighet til alkohol, tiltak mot bilkjøring i alkoholpåvirket tilstand og bedre tilgang på screening og behandling. 

Forslag på merknad Kap. 160 post 71 Verdens helseorganisasjon, WHO 

Komiteen ber regjeringen forbli en langsiktig økonomisk bidragsyter for WHOs folkehelsearbeid for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer og at Norge fortsetter å løfte psykisk helse og reduksjon av alkoholskader høyt på agendaen i WHO.  

Avsluttende kommentarer 
Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på 0,94 % av nasjonalinntekten (BNI), selv om Stortinget har vedtatt at 1 % skal være målet. Med tanke på våre økte inntekter fra krisene som verden står i og svært høy inflasjon i mange land, bør Norge bidra mer. Det er også viktig å vekte kostander hjemme med kostander ute spesielt når vi ser at mange utviklingstrekk har gått mange skritt tilbake etter pandemien. Vi vil bruke anledningen til å vise til Sending-rapporten fra mai 2023 som tydelig sier: ‘Norge har et ekstra ansvar og muligheter for å mobilisere mer ressurser og bruke disse ressursene effektivt for å bidra til fattigdomsreduksjon samtidig som vi må bidra mer til å løse globale fellesutfordringer’.

FORUT mener videre at støtten til sivilsamfunn må økes. Verden trenger sterke sivilsamfunnsaktører med mulighet og midler til å påvirke sine land i riktig retning. Et sterkt sivilsamfunn skaper mer stabile land som gir bedre grobunn for utvikling og kan eksempelvis skape muligheter for at nasjonalstater kan ta bedre politiske valg innen alkoholpolitikk og styrking av god psykisk helse.

FORUT ønsker regjeringen lykke til i arbeidet med statsbudsjettet.  

Vennlig hilsen

Ida Oleanna Hagen, generalsekretær FORUT

[i] https://www.who.int/publications/i/item/9789240057661 og https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/suicide

Høringsinnspill fra Global Campaign for Education-Norge til statsbudsjettet 2024 – utenriksdelen

Utdanningsnettverket GCE-Norge består av følgende organisasjoner som kjemper for retten til utdanning: ADRA Norge, Atlas-alliansen, Den norske UNESCO-kommisjonen, Digni, Flyktninghjelpen, Hei Verden, Norges Handikapforbund, Operasjon Dagsverk, Plan International Norge, Redd Barna, Right to Play Norway, SAIH, Sex og Politikk, Skolenes Landsforbund, SOS-barnebyer, Strømmestiftelsen, UNICEF-Norge og Utdanningsforbundet

Utdanning er en grunnleggende menneskerett i seg selv, og også en nødvendig forutsetning for styrket realisering av alle menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. God og relevant utdanning legger grunnlaget for god helse, inkludert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, likestilling, næringsutvikling, sysselsetting, bekjempelse av ulikhet, tilpasning, reversering av klimaendringer og for et sterkt og levende demokrati.  Dessverre ser vi en økning i antall barn som ikke går på skole i Afrika sør for Sahara. Med en 12 millioners økning fra 2021 til 2022 er det nå en kvart milliard barn som ikke går på skole globalt, ifølge UNESCO. Og svært mange av de som faktisk går på skolen lærer lite. Verdensbanken viser til at 7 av 10 tiåringer i verden ikke kan lese og forstå en enkelt tekst i 2022. Det er en økning med 15 prosentpoeng fra før pandemien. Og igjen kommer dessverre Afrika sør for Sahara dårligst ut der nærmere 9 av 10 tiåringer ikke behersker dette. I tillegg til dette er antallet angrep på utdanning økende, i 2022 ble over 3000 angrep registrert, dette er en økning på 17% fra året før.^[1] Barn som lever i krise og konflikt er svært utsatte, og utdanning er et av de viktigste verktøyene for at de skal få tilgang til sine rettigheter. 

Vi ser med bekymring på en fallende støtte til utdanningsbistand globalt[2]. Norge er blant de aller verste i denne klassen de siste årene. Tall fra Norad viser at norsk støtte til global utdanning totalt ble redusert med om lag 20 % fra 2021 til 2022[3]. Én av fem utdanningskroner forsvant fra ett år til et annet. Utdanningen finansieres av mange poster. Det er særlig verdt å merke seg at utdanningsposten (kap 161, post 70) på statsbudsjettet, som blant annet finansierer Unesco og Unicefs arbeid, har blitt redusert med nesten en milliard i denne stortingsperioden. Vi håper at bunnen er nådd da det var en liten oppgang sammenlignet med revidert statsbudsjett for 2023, men fortsatt langt unna der vi mener Norge burde være.

Vi har følgende forslag til merknad:

Komiteen ber regjeringen øke utdanningspost 70 kapittel 161 med 982 millioner kroner for å sikre samme nivå som i vedtatt budsjett 2021 og en fortsatt sterk utdanningssatsning.

Gratis universell utdanning er en grunnstein i den norske velferdsstaten. Dette gjenspeiles i Norges innsats for utdanning i utviklingssamarbeidet. Norges merverdi kommer til uttrykk blant annet i synet på inkludering og at vi tar avstand fra kommersialisering av grunnutdanning. Det er avgjørende at kvalitetsutdanning er tilgjengelig for alle, ikke bare for dem som kan betale. Norsk bistand støtter fremdeles profittbaserte skoler gjennom Norfund.[4] Slik bistand er ikke rettighetsorientert, støtter ikke de mest marginaliserte og risikerer å svekke nasjonale utdanningssystemer. Barnekonvensjonens artikkel 28a er tydelig på at grunnutdanning skal være gratis og tilgjengelig for alle[5]I Hurdalsplattformen fremhever regjeringen spesifikt ikke-profittstyrte løsninger i utviklingspolitikken. En naturlig konsekvens må være at norsk bistand ikke går til profittbaserte skoler i utviklingsland gjennom Norfund, noe Stortinget kan sende mye sterkere signaler på enn de gjør i dag.

Vi har følgende forslag til merknad:

Komiteen ber regjeringen legge til rette for at Norfund trekker seg ut av den kommersielle skolesektoren ved å be det statlige investeringsfondet trekke seg fra investeringer i Bridge Academy.

Som nevnt over er det en utfordring å vite nøyaktig hvilken sum regjeringen foreslår skal gå til utdanning. Mange andre poster har midler som går til utdanning, blant annet innenfor posten til sivilt samfunn. Samtidig er det innenfor regionbevilgninger noen bevilgninger som har et utdanningspreg. Derfor ville det være fornuftig om budsjettet i større grad tydeliggjør de tematiske satsingene slik man gjorde i statsbudsjettet for 2019, med plantall for hver sektor[6]. Vi foreslår følgende komitemerknad:

Komiteen ber regjeringen bedre tydeliggjøre de tematiske satsingene, slik at det blir lettere å se hvor mye penger Norge faktisk bruker på ulike sektorer og dermed en bedre demokratisk debatt.

^[1]https://mailchi.mp/protectingeducation/alarming-increase-in-attacks-on-education-worldwide?e=f3a8d210c6

[2] Global utdanningsbistand falt med sju prosent fra 2020 til 2021 i følge de nyeste tallene fra Verdensbanken  https://thedocs.worldbank.org/en/doc/83e58d3341493b223668bb9d6cb7e9c2-0140022023/related/EFW-2023-Report-oct9v2.pdf

[3]https://www.panoramanyheter.no/bistandsbudsjettet-utdanning-utdanning-og-forskning/er-bunnen-nadd-for-utdanningsbistanden/347608

[4] Gjennom investeringsfondet Novastar har Norfund investert i Bridge Academy https://www.norfund.no/investment/novastar-ventures-east-africa-fund/. Denne gllobale skolekjeden har blant annet blitt kastet ut av Uganda, men opererer i flere afrikanske land https://www.business-humanrights.org/en/latest-news/uganda-govt-to-close-bridge-international-academies-schools-over-education-quality-sanitation-concerns/

[5] https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

[6] Side 20 i dette dokumentet https://www.regjeringen.no/contentassets/c910991af9c0483db9edc50fca4b9049/no/pdfs/prp201820190001_uddddpdfs.pdf

Plan International Norge jobber for å styrke barns, og særlig jenters rettigheter, gjennom langsiktig utviklingsarbeid og nødhjelp. Regjeringen har presentert et stort bistandsbudsjett, men vi stiller oss likevel kritiske til prioriteringene. Vi må nå 1% målet, og støtten til likestilling, utdanning og sivilt samfunn kan ikke forbli uendret.  

Vi støtter også innspillene fra Ungdommens Rettighetsorgan (URO), GCE (Global Campaign for Education)-nettverket og det internasjonale SRHR-nettverket.  

Forslag til merknad s. 77 Mål- og resultatstyring i forbindelse med tabell 7.3 

Komiteen anmoder regjeringen om å: 

• Legge til bærekraftsmål 5 for kap. 159, post 73; kap. 160, post 70; kap. 161, post 70; kap. 162, post 70 og 71; og kap. 170, post 70 i tabellen. 

Begrunnelse. Kvinners rettigheter og likestilling er et tverrgående hensyn i utviklingssamarbeidet. For å oppnå bærekraftsmål 5, må likestillingsperspektivet tydeliggjøres for langt flere av budsjettpostene. Det har vært lite fremgang på likestilling globalt mellom 2015 og 2020 (2022 SDG Gender Index. Equal Measures 2030). Dette vises det også til i budsjettforslaget - ‘på en rekke områder går utviklingen i feil retning […] med tilbakeslag for likestilling’ (s. 10). UN Women påpeker at krigen i Ukraina har forverret allerede eksisterende diskriminering mot kvinner, særlig for de som utsettes for flerdimensjonell diskriminering. Tenåringsjenter får begrenset informasjon om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, som følge av stengte skoler og skifte til nettbasert undervisning (Girls and the War in Ukraine Fact Sheet. Plan International 2023). Som UN Women og andre understreker, vedvarer kjønnsgapet i utdanning og opplæring, noe som vil påvirke fremtidig inntjeningsmuligheter og utvikling, særlig for jenter og unge kvinner.  

Kap. 150 Humanitær bistand Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres 

 Komiteen anmoder regjeringen om å:  

• Øke post 70 med 250 millioner kroner. 

Begrunnelse. Ifølge Global Humanitarian Overview Mid-Year Update (2023), var 20% av humanitære behov dekket. Gapet mellom behovet og innsamlede midler er på 43 milliarder USD – det høyeste noensinne. Sammenfallende og langvarige kriser, i tillegg til nye kriser som oppstår, tilsier at behovet for Norges bidrag vil vedvare. Svak norsk valutakurs og stadig økende behov, nødvendiggjør økning på posten.  

Kap. 159 Regionbevilgninger Post 73 Ukraina og naboland, kan overføres 

Forslag til merknad s. 113 

Komiteen støtter økt bistand til Ukraina. Komiteen ber regjeringen legge til at Norge gjennom den sivile delen av Nansenprogrammet vil kreve og bidra til at bistanden - både den humanitære og langsiktige – har et kjønns-, alders- og inkluderingsperspektiv (se også over).  

Begrunnelse. Ifølge UN OCHA er 90% av de som har flyktet fra Ukraina kvinner og barn. Likevel mangler responsen et kjønns-, alders- og inkluderingsperspektiv. Vi risikerer å bidra til økt sårbarhet, og ikke svare på behov, dersom vi ikke tilbyr inkluderende og tilpassede tiltak, møteplasser og informasjon for ulike kjønn i forskjellige alderskategorier. 

Kap. 159 Regionbevilgninger Post 75 Afrika, kan overføres 

Komiteen anmoder regjeringen om å: 

• Øke post 75 med 250 millioner kroner.  

Begrunnelse. I Afrika rammes flere land av polykriser– ettervirkninger av Covid-19, konflikt, sult, klimaendringenes effekter, samt ringvirkninger av Ukraina-krigen. I 2024 lanserer Norge en Afrikastrategi. Dette nevnes ikke og følges ikke opp med midler. Vi er bekymret for manglende finansiering til et kontinent med store behov.   

Kap. 160 Helse Post 70 Helse, kan overføres; Kap. 164 Likestilling Post 72 FNs befolkningsfond (UNFPA) og kap. 170 Sivilt samfunn Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres 

Komiteen anmoder regjeringen om å: 

• Øke støtten til SRHR med minst 200 millioner, fordelt på de tre ovennevnte postene. En økning bør øremerkes SRHR-prosjekter (DAC-kode 130) og arbeid for å bekjempe skadelige skikker.  

Begrunnelse. Delene av budsjettet som dekker SRHR og arbeidet mot skadelige skikker er uendret. Det betyr en reell nedgang. Det fremgår av statsbudsjettet at ‘kvinners rett til å bestemme over egen kropp er et av regjeringens seks satsingsområder i utviklingspolitikken […] kjønnsbasert vold, inkludert skadelige skikker, blir prioritert […] og SRHR er avgjørende for å realisere kvinners rettigheter’. Dette gjelder også tenåringsjenter, som er en særlig utsatt gruppe. Med økning i klimakriser og konflikt, svekkede internasjonale forpliktelser og en organisert anti-rettighetslobby, er det viktig at Norge fortsetter å løfte fanen høyt for retten til å bestemme over egen kropp. Det må også budsjetteres for det som er en uttalt prioritet for regjeringen.    

Kap. 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner Post 70 Utdanning, kan overføres 

Komiteen anmoder regjeringen om å:  

• Øke post 70 med 928 millioner, for å sikre samme nivå som saldert budsjett i 2021. 

Begrunnelse. Beløpet brukt på utdanning i 2022 er det laveste siden 2015. Blir budsjettforslaget stående, vil denne trenden vedvare. Utdanning er en grunnleggende menneskerett og forutsetning for styrket realisering av alle menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Inkluderende og relevant utdanning legger grunnlaget for god helse (inkludert SRHR), likestilling, næringsutvikling, sysselsetting, bekjempelse av ulikhet, tilpasning og reversering av klimaendringer og for et sterkt og levende demokrati. Verdensbanken (2022) viser dessuten til at 7 av 10 tiåringer i verden ikke kan lese og forstå en enkel tekst. Det er en økning med 15 prosentpoeng fra før pandemien. 

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi Post 70 Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel, kan overføres 

Komiteen anmoder regjeringen om å:  

• Øke post 70 med 50 millioner kroner. Dette skal øremerkes yrkesopplæring for unge og kvinner, entreprenørskap, jobbskaping og lokal næringsutvikling.  
• Gjenopprette finansieringsordningen ‘Strategiske partnerskap’ for å muliggjøre samarbeid mellom sivilt samfunn, privat og offentlig sektor, og videreføre gode resultater med å skape inkluderende, robust og anstendig arbeid i fremvoksende sektorer. 

Begrunnelse. Vi er positive til en garantiordning for å stimulere fornybar-investeringer. Da økes også potensialet for å skape bærekraftige jobber i både landbruk- og energisektorer. Men, for maksimal effekt, er det viktig at vi investerer i grunn- og yrkesutdanning, tilgang til kapital og markeder, og arbeid med strukturelle likestillingsutfordringer, slik at også kvinner og sårbare grupper får jobb og kan ta del i økonomisk utvikling. Vi savner tydelighet og midler til inkluderende jobbskaping i samarbeid med sivilt samfunn. Statsbudsjettet poengterer at ‘innen utdanningssamarbeidet vil Norge også gi støtte til yrkesopplæring for å bidra til kvalifisert arbeidskraft og jobbskaping innen sentrale næringer’.  

Kap 164 Likestilling Post 70 Likestilling, kan overføres 

Komiteen anmoder regjeringen om å: 

• Øke post 70 med 150 millioner kroner, samt forplikte seg til at en større andel av bevilgningen går til kvinneledede organisasjoner i sør. 

Begrunnelse. Vår rapport Goals off Target: Accelerating the SDGs with girls and women (Plan International 2023) påpeker at fremgangen på bærekraftsmål 5 har stagnert. Dette er urovekkende siden så mange andre mål - som også har lite eller ingen fremgang – først kan oppnås dersom vi oppnår likestilling. Viktigheten av bærekraftsmål 5 understøttes av regjeringen og nevnes flere ganger i statsbudsjettet. Likevel ser vi en reduksjon på likestillingsposten, med tanke på dagens inflasjon. Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken løftes i statsbudsjettet, men uten noe tillegg i midler. Det vil være vanskelig å gjennomføre ambisjonene i handlingsplanen og det som kreves av global innsats for å motarbeide konservative og anti-rettighetskrefter uten mer finansiering. 

Høringsinnspill til Prop. 1 S (2023-2024)

ICAN Norge, Norske leger mot atomvåpen og Nei til Atomvåpen ønsker å komme med innspill på kapittel 118. 

Faren for bruk av atomvåpen øker. Det haster å styrke den multilaterale innsatsen for kjernefysisk nedrustning. Norge må intensivere arbeidet for nedrustning, ta grep for å stigmatisere atomvåpen og styrke normen mot bruk av atomvåpen.

Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at de vil øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning og fokusere på atomvåpens humanitære konsekvenser. Likevel foreslår de å halvere bevilgningene til norske organisasjoner som jobber med nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet, fra 10 millioner i 2023 til 5 millioner i 2024. Skulle endringen bli stående, vil det ha store konsekvenser for arbeidet til organisasjonene som jobber for kjernefysisk nedrustning og vår mulighet til å skape viktig offentlig debatt og bidra til kunnskapsformidling om sentrale sikkerhetspolitiske spørsmål. 

Vi foreslår at: 

• Det øremerkes midler til norske organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning: 4 millioner i organisasjonsstøtte til Norske leger mot atomvåpen (inkl. ICAN Norge) og 3,5 millioner i organisasjonsstøtte til Nei til Atomvåpen. Det øremerkes også støtte til Norsk Folkehjelp og Norges Fredsråd sitt arbeid med nedrustning.
• Det bør opprettes en ny post på kapittel 118 på minst 50 millioner kroner for å reetablere og videreutvikle det humanitære initiativet på atomvåpen.
• Det lyses ut midler til sivilsamfunnsorganisasjoner internasjonalt og i Norge under den nye posten for det humanitære initiativet.

Det er avgjørende at midler til arbeid for kjernefysisk nedrustning tildeles utenfor bistandsbudsjettet, da slike prosjekter ikke møter ODA-kriteriene.

Støtte til sivilt samfunn 

De siste årene har det vært mange runder med diskusjoner om støtten til norske organisasjoner som jobber med kjernefysisk nedrustning. Støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner er nødvendig for å sikre en faktabasert samfunnsdebatt der norske myndigheter blir utfordret på sin politikk og sine prioriteringer. Vi ber derfor regjeringen om å øremerke støtte til utvalgte organisasjoner over en treårsperiode. Med forutsigbare økonomiske rammer kan vi arbeide mer effektivt og langsiktig, og gjøre bedre nytte av offentlige midler. Summen av støtte bør økes sammenlignet med 2023 i tråd med den generelle prisveksten.

Vårt samarbeid med UD har vært utfordrende de siste årene. Søknader til tilskuddsordningen har blitt avslått eller innvilget på lavt nivå med høy grad av detaljstyring og begrensninger på hvilke aktiviteter som kan støttes, selv om aktivitetene er innenfor støtteordningens formål. Dette er grunnen til at vi ber om øremerket organisasjonsstøtte til Nei til Atomvåpen, Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge, Norges fredsråd og prosjektstøtte til Norsk Folkehjelp. 

Det humanitære initiativet videreutvikles i ny post på kapittel 118 

Det humanitære initiativet, som ble startet under Stoltenberg II-regjeringen, viste at strategisk bruk av norske midler kan skape ny dynamikk i det internasjonale arbeidet for kjernefysisk nedrustning. Kjernen i initiativet var forskning og kunnskapsformidling som bidro til en ny retning i nedrustningsarbeidet; med fokus på atomvåpens humanitære konsekvenser og risiko. Solberg-regjeringen gjennomførte imidlertid en systematisk nedprioritering av all norsk støtte til slikt arbeid. Den kunnskapsbaserte metoden i det humanitære initiativet har derfor fortsatt et stort og uutnyttet potensial. 

Forskning på atomvåpensspørsmål er i overveldende grad finansiert av atomvåpenprodusenter og stater som selv besitter atomvåpen¹. Med midler fra en egen post kan Norge støtte mer forskning og kunnskapsformidling som utfordrer etablert tenkning og bidrar til fremdrift innen relevante multilaterale fora for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning: 

• Risiko og atomvåpens humanitære konsekvenser
• Atomvåpens konsekvenser for miljø og menneskers helse, herunder assistanse til ofre og miljøutbedring etter prøvesprengninger av atomvåpen 
• Sammenhengen mellom kjernefysisk nedrustning og bærekraftig utvikling 
• Sammenhengen mellom kjernefysisk nedrustning og klimakutt 
• Begrensninger og risiko ved kjernefysisk avskrekking
• Hvordan atomvåpenstatene kan bryte ut av sikkerhetsdilemmaet og fokusere på kjernefysisk nedrustning

Dette kan bidra til sårt trengt fremdrift innen alle relevante multilaterale fora for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill og ønsker komiteen lykke til med det viktige arbeidet.

1. Egeland, K., & Pelopidas, B. (2022). No such thing as a free donation? Research funding and conflicts of interest in nuclear weapons policy analysis. International Relations, 0(0). https://doi.org/10.1177/00471178221140000

Kirkens Nødhjelp takker Utenriks- og forsvarskomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2024.  

De humanitære behovene globalt er galopperende og behovene for utvikling og klimainvesteringer er enorme. Gapet mellom behov og tilgjengelige ressurser har aldri vært større enn nå. I tillegg fører høy inflasjon og stor prisøkning til at de som hadde det vanskelig fra før, har fått det enda verre.

Kostnadene for å levere bistand og humanitær hjelp øker drastisk.  I flere av landene vi jobber i, må våre kolleger ta vanskelige valg om hvem som skal få hjelp og ikke –midlene rekker ikke til å dekke behovene.

Samtidig er petroleumsprisene ventet å holde seg høye, noe som vil føre til store inntekter for Norge i året som kommer. Å gi én krone av hver hundrelapp vi tjener, burde være gulvet for vår internasjonale solidaritet, for å imøtegå de enorme behovene. Det er i Norges interesse å bidra til en stabil verden.

Bistandsprosenten

Dette er ikke tiden for å senke ambisjonene for humanitær innsats og utviklingsbistand. Bistandsbudsjettet senkes fra 1 prosent til 0,94 prosent av BNI i dette budsjettet. Reduksjonen utgjør omtrent 3.1 milliarder kroner.

Så langt i 2023 har de humanitære krisene stått i kø. I tillegg til å kjenne effektene av Ukraina-krigen, er Sudan hardt rammet av krise og konflikt, Syria har enorme behov etter jordskjelvet og Libanon har økonomisk kollaps. I 2022 hadde 274 millioner mennesker behov for humanitær hjelp. Anslaget fra FN for 2023 lå på 339 millioner. I juni hadde vi allerede kommet opp i 363 millioner mennesker. Dette var før kriser som flom i Libya, jordskjelvene i Afghanistan, og angrepene vi nå ser på Gaza og Israel. Dette er en rekord ingen har lyst til å være med på å sette.

Kirkens Nødhjelp understreker at bistand i all hovedsak er aktivitet utenfor Norge. Ledende fagmiljøer, statsminister Jonas Gahr Støre og enkelte partier i opposisjonen har alle slått fast at bistanden ikke har nevneverdig betydning for å presse opp priser og renter i Norge. Derfor ber Kirkens Nødhjelp komiteen om å;

• Bevilge 1 prosent av BNI i bistand.

Behov for å skalere opp humanitær innsats i møte med sult og mat-krisen

Foreslått budsjett viderefører den humanitære innsatsen på samme nivå som før Ukrainakrigen. Med inflasjon og svak kronekurs representerer dette i realiteten store kutt. I tillegg går regionbevilgningene ned, foruten om Ukraina og Afrikabevilgningen. Økningen til Afrika er derimot kun et resultat av flytting av midler fra andre poster, og representerer ikke en ambisjonsøking så vidt vi kan se.

Med det unike økonomiske handlingsrommet Norge nå har, stiller Kirkens Nødhjelp seg uforstående til at Regjeringen ikke viderefører solidaritetspakken til verdens fattige land som rammes av konsekvensene av krigen i Ukraina, og samtidig reduserer støtten til mange av disse. Bare i Kirkens Nødhjelp når vi med de ekstra midlene, omtrent 300.000 mennesker med store behov i 2023. I avtalen mellom partiene på Stortinget, minus FrP, stadfestes det at ekstrabevilgningen fra 2023 kan videreføres dersom krigen i Ukraina fortsetter å medføre store, ekstraordinære konsekvenser for verdens fattige.

Akkurat nå er det mennesker som venter på livreddende hjelp som det globale humanitære systemet ikke har råd til å levere. Med 3.1 milliarder kan Norge alene eksempelvis dekke hele gapet i den globale responsen for å levere vann i noen av verdens mest neglisjerte kriser, og sikre at hver eneste person som fortsatt trenger tilgang til livreddende vann i Etiopia, Sudan og DR Kongo får det.

Kirkens Nødhjelp ber derfor komiteen om å;

• Bevilge de 3.1 milliardene som mangler for å oppnå 1 prosent av BNI i bistand, til landene som rammes ekstra hardt av ringvirkningene av Ukrainakrigen. Herunder;
• Øke bevilgningen på Kap. 150, post 70 nødhjelp og humanitær bistand, for å møte sult- og matkrisen som utfolder seg.
• Øke bevilgningen på Kap. 159 til regionene utenfor Europa, for å møte behov for innsats i en rekke utviklingsland i møte med klimaendringer og økonomisk krise.

Støtten til sivilt samfunn har også ligget flatt i flere år. I realiteten innebærer dette en nedgang på grunn av sterk prisvekst. Sivilsamfunnsorganisasjoner verden over spiller en viktig rolle i kampen for demokratiet. I en verden hvor demokratiske verdier er truet og autoritære styreformer brer om seg, er de viktigere enn på lenge. Kirkens Nødhjelp ber derfor komiteen om å;

• Øke bevilgningen til Kap. 170 Sivilt samfunn, post 70 Sivilt samfunn.

Norges internasjonale klimafinansiering må være addisjonell

Kirkens Nødhjelp vil gjøre komiteen oppmerksom på at størstedelen av doblingen i klimafinansiering som regjeringen oppnådde i 2022, er anslått mobilisert privat kapital gjennom klimainvesteringsfondet, og liten grad økte bevilgninger. Kirkens Nødhjelp støtter bruk av andre virkemidler enn tradisjonell bistand i arbeidet med å nå klimamålene. Men vi mener måten denne doblingen er innfridd på, fire år før fristen, viser at ambisjonen var for lav i utgangspunktet. Vi må både øke private investeringer og de offentlige gavebidragene. Det ene kan ikke være en hvilepute for å ikke gjøre det andre. Da må man sette seg separate finansieringsmål for de to formålene. Tredoblingen til tilpasning er heller ikke innfridd.

Vi forventer derfor at klimafinansieringen fortsetter å øke i årene som kommer, også de offentlige gavebidragene, som er en viktig forpliktelse rike land har påtatt seg gjennom Parisavtalen.

Kirkens Nødhjelp ser også med bekymring på hvordan klimafinansiering spiser seg inn i bistandsbudsjettene verden over, på bekostning av andre utviklingshensyn. Også i dette budsjettet. Våre forpliktelser til å bidra med klimafinansiering under Parisavtalen kan ikke brukes til å vri bistandspenger vekk fra andre utviklingsformål. Dette er ikke i tråd med forpliktelsen om addisjonalitet i klimakonvensjonen. Vi viser til Sendingutvalgets forslag om, i lys av de globale utfordringene og Norges rikdom, å øke det norske finansielle ambisjonsnivået, og derunder å skille mellom fattigdomsreduserende ODA-bistand og finansiering av klimatiltak og andre globale fellesgoder. Med separate mål og tilhørende finansiering. En tredje kategori som foreslås er mobilisering av privat kapital. En slik ryddejobb på bistandsbudsjettet er viktig for å sikre en effektiv innsats og tilstrekkelig finansiering. Kirkens Nødhjelp ber derfor komiteen om at:

• Anbefalingene i Sendingutvalget om ambisjonsnivå og ulike kategorier i bistanden følges opp
• Sørge for at Norges klimafinansiering er addisjonell og kommer i tillegg til 1 prosent til bistand

Grønn garantiordning – risikoen må ikke ligge på verdens fattige

Kirkens Nødhjelp støtter en grønn garantiordning for investeringer i lavinntektsland. Vi er derimot kritiske til at regjeringen foreslår at både tapsavsetningen og eventuelle tap som overstiger de innbetalte garantipremiene, skal tas over bistandsbudsjettet. Gjør vi dette, sender vi hele regningen til verdens fattigste og skjermer viktige bistandskroner på en konto i Norges Bank.

Bare i år reduseres bistandsbudsjettet med 375 millioner til dette, neste år like så. Regjeringen har uttrykt at de på sikt ønsker å skalere opp garantiordningen. Om den eksempelvis tidobles, må 7.5 milliarder bistandskroner skjermes heller enn å gå til formålet – å bekjempe fattigdom. Det er 15 prosent av bistandsbudsjettet. Sverige holder sin ordning utenfor, og garanterer opp mot riksgjelden. Det begrenser belastningen på bistandsbudsjettet til administrasjonskostnader og subsidier av garantipremier. Likviditet er ikke et problem for et land som Norge, med AAA-rating og tilgang til kapital. Dessuten viser erfaringer fra Sverige at tapene over 14 år har vært lavere enn forventet. Kirkens Nødhjelp ber derfor komiteen om å:

• Be regjeringen ikke sette av tapsavsetning innenfor 1 prosent til bistand
• Be regjeringen om at eventuelle tap som overstiger de innbetalte garantipremiene i ordningen ikke dekkes over bistandsbudsjettet

Idretten er i sin natur en brobygger; brobygger mellom mennesker, mellom organisasjoner og mellom nasjoner. Som Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, samt også som nasjonal komité for Special Olympics og Deaflympics, bruker Idrettsforbundet sine internasjonale overbygninger til å påvirke internasjonal idrett og dens verdigrunnlag.  

Gjennom dialog og samarbeid spiller idretten også en rolle i det utenrikspolitiske arbeidet. Internasjonalt er «Sport for Development and Peace» et kjent begrep. Norges idrettsforbund har drevet med utviklingssamarbeid siden 80-tallet og er en aktiv partner for idrettsorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner i flere samarbeidsland i sør og en betydelig aktør innenfor idrett og utviklingssamarbeid i verden.  

Bistandsbudsjettet 

Bistanden trengs mer enn noensinne. Millioner trues av sult, konflikter skaper utfordringer både regionalt og globalt, og naturkatastrofer rammer hyppigere enn tidligere. Da er det direkte uheldig at nivået på norsk bistand faller så langt fra målet om 1% av BNI. Den effekten økonomien og inflasjonen har på folk rundt omkring i verden, reflekteres i at det er dyrere å drive nødhjelp og bistand nå enn det var for et år siden. Inflasjonen treffer våre partnere i Sør, hvor varer og tjenester blir dyrere, og det blir vanskeligere å nå ut i like stor målestokk til målgruppene.  

I tillegg er over 3,7 milliarder i bistandsbudsjettet satt av til flyktningtiltak i Norge. Selv om det er riktig at dette kan defineres som ODA-midler, bør dette dekkes inn utenfor bistandsbudsjettet.  

NIF mener:  

• Bistandsbudsjettet bør økes slik at målet om 1% av BNI til bistand ivaretas 

Kap 144, post 70: Utvekslingsordninger 

Ungdom utgjør en stadig økende andel av befolkningen i utviklingsland, men mangel på reelle muligheter for jobb og utdanning gjør tilværelsen veldig utfordrende for det store flertallet. 

Norec sine ordninger bidrar til å gi ungdom i organisasjoner og institusjoner fra Norge og partnerland mulighet til å vokse, lære og utforske ideer og kompetanse gjennom gjensidig utveksling med likesinnede partnere. Utvekslingen gir verdifull læring og kompetanse som gjør at deltakerne kan være med å utvikle sivilt samfunn i eget land. Utvekslingen bidrar i tillegg med økt kulturforståelse og økt global kompetanse i en verden hvor internasjonalt samarbeid og samhandling blir stadig viktigere.  

I fjorårets budsjettekst står det omtalt en ekstern prosjektgjennomgang av idrettens fredskorps (nå idrettsutvekslingen) (s.70): En av konklusjonene var at instruktører og trenere fra det sørlige Afrika ble motivert for å kunne bidra i egne lokalsamfunn etter å ha vært på utveksling. Utvekslingen har gjort organisasjonene i stand til å nå ut til flere lokalsamfunn på en bedre måte. En annen konklusjon var at når utvekslingsdeltakere blir plassert i de samme lokalsamfunnene over flere år, integreres idrettsaktiviteten bedre i lokalsamfunnet.  

Dette viser idrettens rolle og betydning for lokalsamfunn og hvilket virkemiddel idretten kan være i å nå utviklingsmål og bidra til å skape varig endring. Pandemien satte en stopper for reell utveksling i to år, nå må tildelingen opp på nivå med tiden før Covid-19. Vi trenger mer utveksling, i en verden som blir mer polarisert.    

NIF mener: 

• At denne budsjettposten bør økes med 30 millioner, tilbake til nivået i 2020 samt økning for å kompensere for lønns- og prisvekst. 

Kap 170, post 70: Sivilt samfunn 

Et sterkt og maktkritisk sivilt samfunn i sør er avgjørende for demokratiutvikling og for å øke respekten for menneskerettighetene, blant annet for kvinner, barn og andre sårbare grupper. Frivillige organisasjoner bidrar til skolering i demokrati, likestilling og godt styresett i en rekke ulike sektorer og når bredt ut for relativt beskjedne midler. Idretten er en viktig del av et mangfoldig og rikt sivilsamfunn. 

Med et forslag i budsjettet på samme nivå som fjorårets budsjett betyr dette en reell nedgang i støtten til det som i budsjettet beskrives som en viktig aktør for å realisere menneskerettighetene, fremme demokrati og deltakelse, og bekjempe korrupsjon. Sivilsamfunnet bidrar til å bygge samfunn nedenfra og opp, vi må støtte denne delen av det langsiktige utviklingssamarbeidet.  

Sivilsamfunn har en avgjørende rolle i å nå de aller mest sårbare, og sikre at grunnbjelken i bærekraftsmålene: Leaving no one behind nås.  

NIF mener: 

• At støtten til sivilt samfunn bør minimum øke med 150 millioner for å dekke inn deler av pris- og lønnsvekst.  

På vegne av NIF,

 Zaineb Al-Samarai                                                                                                            Nils Einar Aas 
Idrettspresident                                                                                                                 Generalsekretær 

Ingeniører Uten Grenser (IUG) takker for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet 2024 – kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen – Utenriks/bistand.

1. Fornybarsatsning/flere virkemidler i utviklingspolitikken (ref. kap 162, post 72)

Vi vil gi regjeringen skryt for forslaget om å opprette en garantiordning for fornybarinvesteringer i lav- og mellominntektsland. Investeringsgraden i fornybar energi i det sørlige Afrika er per i dag alarmerende lav. Ifølge det internasjonale energibyrået (IEA), gjøres kun 2% av verdens samlede investeringer innen solenergi på det afrikanske kontinent. Dette til tross for at store deler av det sørlige Afrika har tilgang på sol jevnt fordelt over hele året, og at rundt 40% av befolkningen (kilde: Den afrikanske utviklingsbanken) lever uten tilgang til elektrisitet. I tillegg er det en kjensgjerning at en så reell strømkrise, er til hinder for næringsutvikling - som igjen skaper arbeidsplasser og positiv samfunnsutvikling. Som en ideell organisasjon, som i over ti år har arbeidet med grønn infrastruktur i lav- og mellominntektsland, har vi rik erfaring med hvor viktig infrastruktur er for positiv utvikling, både for enkeltmennesker og lokalsamfunn.

Vi vil også henstille komiteen til å se nærmere på rapporten Kan garantier får fart på fornybarpengene? (ZERO, Solenergiklyngen mfl., 2022) - hvor flere garantiprodukter som kan utløse investeringer i fornybar energi i fremvoksende markeder, blir beskrevet. Her tar de også opp det voksende markedet for desentraliserte energiløsninger. Dette er områder hvor også NGO’er kan spille en viktig rolle.

Vi oppfordrer komiteen til å støtte den foreslåtte garantiordningen. Og videre være med å videreutvikle virkemidler som sikrer mer fornybar energi i lav- og mellominntektsland, både gjennom tiltak for næringslivet, så vel som humanitær sektor.

2. Humanitær innovasjon (ref. kap 150, post 70)

Igjen vil vi understreke behovet for tverrsektorielt samarbeid og bruk av flere virkemidler i arbeidet for en mer bærekraftig og rettferdig verden. Bistands-Norge og humanitær sektor generelt har mye kompetanse, og mye bra blir gjort. Men i en verden hvor klimaendringer og naturødeleggelser hemmer utvikling og er drivere for flere humanitære kriser, er det åpenbart at vi må tenke nytt. Store utfordringer som klima og plastforurensning er globale problemer. Dette krever at etablerte sannheter i utviklingspolitikken utfordres, og at man både legger til rette for og utfordrer næringslivet til å benytte sin kompetanse i internasjonalt bærekraftsarbeid.

Post 70 omtaler Innovasjon Norge sitt Humanitarian Innovation Program (HIP). Dette er en viktig ordning, som gir muligheter for samarbeid om nye måter å møte humanitære utfordringer. Selv har vi hatt gleden av å være prosjektleder for Waste for Warmth med støtte fra HIP. Her har vi sammen med en fransk teknologipartner (The Polyfloss Factory) og en tyrkisk NGO (Field Ready Turkiye) utviklet isolasjonsmaterialer av plast – til bruk for mennesker i sårbare livssituasjoner. Slik som isolasjon av telt/husly for mennesker på flukt, og lokal produksjon av takisolasjon for beskyttelse mot kulde og støy for skolebarn i rurale områder i Nepal. Med disse erfaringene er vi glade for at vi nylig fikk klarsignal for å sette i gang to nye innovasjonsprosjekter, det ene knyttet til plasthåndtering i Somalia og det andre knyttet til vannrensing i Nord-Vest Syria.

Dette er en ordning som fremmer innovasjon - nye tekniske løsninger så vel som måter å samarbeide på, på tvers av sektorer.

Vi ber derfor komiteen være obs på arbeidet med humanitær innovasjon, slik at det blir bevilget midler til denne eller liknende ordninger, også i framtidige budsjetter.

3. Info om Ingeniører Uten Grenser (IUG)

• Ingeniører Uten Grenser (IUG) er en ideell organisasjon etablert i 2011. 
• IUG bidrar med humanitær ingeniørinnsats som sikrer grønn infrastruktur til beste for enkeltmennesker, lokalsamfunn og kloden. 
• Arbeidet er tuftet på frivillig innsats fra ingeniører og teknologer om deler av sin kompetanse, tid og engasjement for en mer bærekraftig og rettferdig verden. 
• IUG samarbeider tett med næringslivet, og er i hovedsak finansiert gjennom partnerskap med bedrifter, gaver og innsamlede midler. 

Microsoft takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen høring om statsbudsjettet for 2024, og har kommentarer til følgende 2 poster:

• Kapittel 1700 Post 52 om bevilgningen til forskning på kunstig intelligens (KI) i Norges forskningsråd.
• Kapittel 1720 Post 1 om bevilgning til Cyberforsvaret.

Kunstig intelligens blir stadig viktigere for forsvarssektoren. Kunnskap om dette er avgjørende for å rigge oss for fremtidens trusselbilde. Satsning på forskning kan bidra til økt forståelse for trusler og muligheter for økt forsvar ved bruk av kunstig intelligens, og vil kunne rede grunnen for nødvendig lovgiving og politikk som omhandler kunstig intelligens i forsvarssektoren.

Cybersikkerhet er en selvsagt del av Norges «totalforsvar». Økt digitalisering av samfunnet, gir nye sårbarheter og nye angrepsflater. Cybersikkerhet og robusthet er grenseoverskridende. Et internasjonalt samarbeid på tvers av Norden, Europa og NATO blir derfor stadig viktigere. For å få gjennomført de politiske ambisjonene i Forsvarets langtidsplan og sikre et robust Cyberforsvar, må samarbeidet mellom Forsvaret og teknologiaktører rundt cybersikkerhet forsterkes.

Bevilgning til Norges forskningsråd Kap. 1700 Post 52:

Regjeringen fremmer i Prop. 1 S (2023-2024) kapittel 1700 Post 52 forslag om å bevilge 25,6 millioner til statlige forvaltningsorganer, herunder om lag 14,5 millioner kroner til Norges forskingsråd. Bevilgningen til Forskingsrådet har til hensikt å opprettholde satsingen på muliggjørende teknologier innen kunstig intelligens, autonomi og kvanteteknologi. Dette er områder særlig sentrale for forsvarssektoren.

Microsoft mener det er viktig å prioritere en styrking av forskningen innenfor kunstig intelligens i forsvarssektoren. Økte midler til dette vil også styrke samarbeidet med fagmiljøer på sivil side for bedre å kunne raskt utnytte ny teknologi i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren. Vi foreslår derfor en økning fra 14,5 millioner kroner 20 millioner kroner på denne posten.

Bevilgning til Cyberforsvaret Kap. 1720 Post 1:

Regjeringen fremmer i Prop. 1 S (2023-2024) i Tabell 6.7 innenfor kapittel 1720, 1,98 mrd. kroner til Cyberforsvaret.

Med krig i Ukraina og en spent sikkerhetssituasjon i Europa har cyber sikkerhet og robusthet aldri vært viktigere. Teknologien er vårt fremste forsvar, og datasentre er en del av vår robuste digitale grunnmur. Microsoft er eier av verdens største fysiske sky-infrastruktur. En av våre viktigste roller er derfor å hjelpe til med å forebygge og forsvare virksomheter, regjeringer og land mot målrettede destruktive cyberangrep, cyberspionasje og påvirknings- operasjoner. Sjelden har denne rollen vært viktigere enn i en tid med krig der ukrainske myndigheter og virksomheter er våre kunder. Rask implementering av ny teknologi er kritisk for en robust digital infrastruktur, og for å holde tritt med en rivende teknologiutvikling særlig innenfor kunstig intelligens.

Microsoft mener at økningen til Cyberforsvaret er viktig og riktig med tanke på å ruste forsvaret i møte med dagens sikkerhetsbilde. Microsoft understreker viktigheten av å få mest mulig verdi ut av midlene, og at samarbeid er veien å gå.

Vi ønsker dialog med komiteen, og svarer mer enn gjerne på spørsmål knyttet til høringsinnspillet.

Innspill til Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2024 Prop. 1 S 

Fra Human Rights House Foundation (HRHF)

Frie medier og uavhengige lokale sivilsamfunnsaktører er instrumentelle i arbeidet for menneskerettigheter, demokratisk utvikling og stå i mot utbredelsen av autokratiske regimer. Norge har gjennom flere tiår gjort en god innsats internasjonalt for å støtte og beskytte menneskerettighetsforsvarere. Dette viktige normative arbeidet må statsbudsjettet følge opp med å øke støtten til dem som arbeider for nettopp disse verdiene: Høykommissæren for Menneskerettigheter, menneskerettsforsvarere lokalt og frie medier.

Statsbudsjettet gjenspeiler ikke dette godt nok. Norge må bidra til at menneskeretts-forsvarere, sivilsamfunnsaktører og frie medier kan fortsette i hjemlandet eller i eksil, samt styrke og trappe opp arbeidet sitt. Ikke bare i autoritære stater og deres randsoner, men også i demokratiske land for å motarbeide tilbakeskritt og vise solidaritet. I en tid der antall demokratier reduseres og desinformasjon er en økende trussel som høyner konflikt- og trusselnivået, må det en skikkelig satsing til. Det minste Norge kan gjøre er å bidra med betydelig økonomisk og politisk støtte til de som tar risikoen og kampen hjemme for våre felles internasjonale verdier og prinsipper. Human Rights House Foundation (HRHF) viser nedenfor til kapitler hvor vi ber om tydeliggjøring av prioriteringer, samt økning i bevilgninger.  

Programkategori 03.10 Utviklingssamarbeidet 

Kap. 152 Menneskerettigheter, post 70 og 71

Foreslått merknad til kapittel 152: “Bevilgningen til sivilsamfunnet og OHCHR må styrkes.”

I år foreslår regjeringen samme nivå som i fjor. Vi minner komiteen om at det tidligere år har vært kuttet i dette kapitlet, samt at en betydelig økning i inflasjon og kostnadsnivå i mange land gir redusert kjøpekraft. Foreslått nivå for kapittel 152 for 2024 er derfor en nedprioritering av satsingen. Stortingsmelding 10 og statsbudsjettet slår fast at menneskerettighetsforsvarere “...er en sentral del av et levende sivilt samfunn som bidrar til inkluderende, fredelige og demokratiske samfunn og bærekraftig utvikling.» Vi mener at det må en større økning til i bevilgningen for å styrke kapasiteten i sivilsamfunnet i en meget utfordrende tid.

Det er viktig at den flerårige samarbeidsavtalen med OHCHR fornyes i 2024 slik statsbudsjettet legger opp til, men vi mener at den skal styrkes ytterligere for kommende periode. Når den globale utviklingen går i en betydelig mer autoritær retning slik som nå, blir FNs Høykommisær for menneskerettigheter, MR-rådet og spesialprosedyrene en enda viktigere arena for sivilsamfunnets rapportering og påvirkningsarbeid overfor hjemlandets myndigheter. Høykommisæren har de siste årene fått økt mandat i overvåking og rapportering av stater og regioner med krig, væpnet konflikt og autoritær utvikling, som f.eks nye mekanismer for overvåkning og rapportering angående Russland, Belarus og Ukraina for å nevne noen situasjoner fra de siste årene.

Finansieringen av FNs Menneskerettighetspillar og Høykommissærens arbeid er sårbar og underprioritert av FNs medlemsland. Norges støtte er viktig og er med på å gjøre en forskjell.

Når det gjelder geografisk øremerking og betydningen av lokal tilstedeværelse, bør den spente situasjonen på Vest Balkan og stagnasjonen i reformer i Bosnia Herzegovina bidra til at Norge også prioriterer økt fokus av Høykommissærens kontor i denne regionen.  

Kap. 159 Regionbevilgninger

Post 71 Europa og Sentral-Asia 

Foreslått merknad til post 71: «Bevilgningen økes og støtte til sivilsamfunnet, menneskerettighetsforsvarere og frie medier skal prioriteres høyere. Det er et mål å opprettholde norske kompetansemiljøer om regionen.» 

Det er gledelig at «Menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper forblir sentralt i bistanden» til landene. Gitt den alvorlige sikkerhet- og menneskerettighetsutviklingen i regionen, må støtten til arbeidet som gjøres av menneskerettsforsvarere for å dokumentere overgrep, fremme rettssikkerhet, fred, menneskerettigheter og demokrati i Belarus, Sør-Kaukasus og på Vest Balkan prioriteres høyere i Statsbudsjettet. Sivilt samfunn og frie medier må holdes i live til det åpner seg en mulighet igjen for mobilisering inne i landene. Det er bra med betydelig støtte til Ukraina, men vi mener det er feil å kutte i støtten i så stor grad til andre land i samme region som påvirkes sterkt av Russlands krig mot Ukraina. Det er en opptrapping av væpnet konflikt i Nagorno-Karabakh, mer autoritær utvikling og forverring av menneskerettighetssituasjonen i Georgia og diktatur i Belarus som har drevet sivilsamfunnet i eksil og arrestert rundt 1500 politiske fanger. I tillegg til økt støtte til lokalt sivilsamfunn og frie medier, bør støtten til Europarådet og OSSE økes sammenliknet med det som er foreslått.

Under Tilskudd til Russland Kap 118 Utenrikspolitiske satsinger, Post 70 Nordområdene, er to av de uttalte målsettingene at «Russiske menneskerettighetsmiljøer består og fortsetter arbeidet i eller utenfor Russland» samt «å opprettholde norske kompetansemiljøer om Russland». Vi savner en slik klar uttalt målsetting om støtte til sivilsamfunn, frie medier og menneskerettighetsmiljøer under Regionbevilgninger post 71. 

Post 73 Ukraina og naboland 

Foreslått merknad til post 73: «Det må i Nansen-programmet øremerkes støtte til lokalt sivilt samfunn, ansvar for forvaltningen av midler til lokalt sivilsamfunn skal gis til institusjoner med høy kompetanse på menneskerettigheter og lokalt ukrainsk sivilsamfunn, alle mottagere av midler gjennom Nansen-programmet skal ha en rettighetsbasert tilnærming i prosjektet og de skal tilrettelegge for at det lokale sivilsamfunnet er representert i alle beslutningsprosesser, planlegging og implementering.»

Det gjøres en imponerende innsats av lokale sivilsamfunnsaktører, menneskeretts-organisasjoner og lokale myndigheter i arbeidet med å dokumentere overgrep og krigsforbrytelser, sørge for humanitær hjelp, rehabilitering og gjenoppbygging av Ukraina. Det er det lokale sivilsamfunnet som siden 2013 har mobilisert for demokratisering og reform og som sammen med lokale myndigheter utgjør den største forskjellen på bakken. For å unngå korrupsjon og sikre at styresettet fortsetter i demokratisk retning, er det viktig at man styrker kapasiteten til de uavhengige lokale vaktbikkjene og sivilsamfunnsaktørene – og ikke kanaliserer all støtte gjennom internasjonale banker og organisasjoner.

For Kap.118 post 70, Kap.152 post 70 og Kap.159 post 71 og 73.

Støtte til Menneskerettighetshus og menneskerettighetsforsvarere

Human Rights House Foundation (HRHF) bidrar til å styrke, støtte og beskytte menneskerettighetsforsvarere internasjonalt og på landnivå. Vi viser for øvrig til Utenrikskomiteens merknad til statsbudsjettet for 2003 og 2006 om å sikre forutsigbarhet for HRHFs arbeid og ber Stortinget gi følgende merknad til Statsbudsjettet 2024:

• Konseptet Menneskerettighetshus blir brukt aktivt i arbeidet for å legge til rette for gode og trygge rammer for menneskerettighetsforsvarere (Kap. 118, Kap. 152, Kap. 159).
• I 2024 bevilger Utenriksdepartementet 40 millioner kroner til utvikling og styrking av Nettverket av Menneskerettighetshus for å beskytte menneskerettighetsforsvarere, sikre uavhengig sivilsamfunn, holde myndigheter ansvarlige og være pådriver for å styrke internasjonale mekanismer for menneskerettighetene (Kap.118 post 70, Kap.152 post 70 og Kap.159 post 71 og 73.)

Innspill til Forsvarskommiteen høring i Utenriks og

Vedrørende Kapittel 159 Regionsbevilgninger, post 70 Midtøsten

fra Kampanjen Palestinske barn i israelske militære fengsler (PIM)

PIMs innspill gjelder følgende setning: «Norsk bistand til Palestina går ikke til palestinske fanger i israelske fengsler». Teksten er helt generell og ordlyden impliserer at enhver palestiner som Israel har valgt å fengsle skal være avskåret fra norsk bistand. Dette synes å være basert på en formodning om at alle palestinere som befinner seg i israelske fengsler har fått en rettferdig rettergang ved en uavhengig domstol. Men slik forholder det seg ikke.

Ved utløpet av juni i år, satt 1.117 palestinere innesperret i administrativ forvaring på ubestemt tid, uten dom og uten kunnskap om anklage og saksdokumenter, ifølge den israelske menneskerettsorganisasjonen B`Tselem.

B`Tselem har også dokumenter utstrakt bruk av tortur mot forvaringsfanger, se «Joint report by HaMok and B`Tselem December 2015.

Det er dertil en kjensgjerning at administrativ forvaring utøves, med ytterst få unntak, kun mot palestinere.

Dertil vet vi at tvangsdeportasjon av palestinske fanger til Israel, i strid med IV Genèvekonvensjon, er utbredt.

Israel er det eneste land i Verden som systematisk stiller barn like ned i 12-årsalderen for militærdomstol, men dette gjelder kun palestinske barn.

PIM har hatt observatører ved slik domstolsbehandling og kan bevitne hvordan apatiske barn fremstilles i fotlenker til summariske rettssaker av få minutters varighet.

Ved utløpet av juni i år, satt 161 palestinske barn i israelsk militærfangenskap, 114 barn var ulovlig tvangsdeportert til Israel, ifølge Military Court Watch Newsletter August 2023.

Vinneren av årets Raftopris, Defence for Children International Palestine (DCIP) anslår at nær 13.000 palestinske barn har sittet i israelsk militærfangenskap bare siden årtusenskiftet.

UNICEF har fastslått at mishandlingen av palestinske barn som kommer i kontakt med Israels militære fengselssystem er «omfattende, systematisk og institusjonalisert, like fra arrestasjon til domfelling og soning» (UNICEF Children in Israeli Military Detention February 2013).

UNICEFs rapport er senere blitt bekreftet av tallrike rapporter fra andre uavhengige kilder, senest av Redd Barna (Injustice-Palestinian children´s experience of the Israeli military detention system 2023).

I over ti år har vekslende norske utenriksministre sagt seg alvorlig «bekymret» for disse barnefangene. Ministrene har også uttrykkelig fremhevet Israels plikt til å etterleve sine folkerettslige forpliktelser i henhold til gjeldende konvensjoner og avtaler.

I motsetning til de jødiske bosetterne på Vestbredden, som er underlagt liberal israelsk sivil lovgivning, har palestinerne vært styrt av streng militærjustis like siden 1967. Dagliglivet reguleres av okkupasjonsmyndighetenes Military Orders, og det er lett, både for unge og gamle å pådra seg meget omfattende straffeansvar.

Utøvelsen av grunnleggende borgerlige rettigheter, som forsamlingsfrihet, ytringsfrihet, trykkefrihet, bruk av flagg og symboler, musikalsk fremføring med mer, kan etter omstendighetene straffes med ti års fengsel, samt bøter, i henhold til Military order No 101.

Den øvre strafferamme for et steinkast fra en palestinsk 15-åring er 20 års fengsel, i henhold til Military order No 1651.

Kollektive avstraffelser, som knusing av familieboliger, i strid med IV Genèvekonvensjon artikkel 33, er en del av Israels straffesystem. Slik straff anvendes kun mot palestinere.

PIM vil hevde at Israels fengsling av palestinere, i betydelig grad er basert på en brutal og folkerettsstridig militærjustis med rasistiske trekk. Vi vil derfor sterkt fraråde at en slik justisutøvelse skal anvendes som rettesnor ved tildeling av norske bistandsmidler. Det ville ikke bare innebære et brudd på våre humanitære forpliktelser. Det ville også fremstå som en indirekte legitimering av Israels adferd. Vi oppfordrer derfor Stortinget til å be regjeringen fjerne den i innledningen siterte formuleringen om at «Norsk bistand til Palestina går ikke til palestinske fanger i israelske fengsler».

FN-sambandet har informert om FN og FNs arbeid i over 75 år. Vi jobber for en regelstyrt og bærekraftig verden, som er FNs mål. 

Fjern kuttet for FN og globale utfordringer (151/73) 

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til post 151/73 FN og globale utfordringer med over 10 %, tilsvarende 30 millioner kroner. Kuttet bør fjernes. 

Internasjonale lover og regler (folkeretten) er svært viktig, spesielt for små land som Norge. Uten kunnskap om FN vil tilliten og støtten til FN og internasjonalt samarbeid kunne minske. Kunnskap om FN i befolkningen må prioriteres, og derfor mener vi at post 151/73 ikke bør reduseres, men heller økes. 

 Med bevilgning fra denne posten formidler FN-sambandet kunnskap om FN og internasjonale spørsmål i hele landet. Vi når over 100.000 nordmenn med våre aktiviteter hvert år, de aller fleste barn og unge. Om FN-sambandet får kutt i sitt budsjett må vi nedbemanne. Det vil bety mindre kapasitet til å spre kunnskap og skape engasjement om FN og internasjonale spørsmål, og en dårligere nettside, FN.no, som i dag har 4,5 millioner treff årlig, og er spesielt hyppig brukt av elever og lærere. 

151/73 har fått færre ressurser i flere år: 

2022: 318 mill. kr 

Revidert 2022: 253 mill. kr 

2023: 298 mill. kr 

Forslag 2024: 268 mill. kr 

Størstedelen av denne posten er FNs fredsbyggingsfond, FNs generalsekretærs reformagenda, FNs arbeid for fredsbygging og forebygging av konflikt i regi av DPPA. I en tid hvor verden er i krise og konflikt, trengs et sterkt FN og en økt bevilgning til FNs fredsarbeid. Denne posten bør derfor økes betydelig, ikke kuttes. 

Forslag: 

• 300 millioner kroner på kapittel 151, post 73, FN og globale utfordringer 
• Sikre inntekten til FN-sambandet for å formidle kunnskap om FN i Norge 

Stopp det alvorlige kuttet for FNs aidsprogram (UNAIDS) (160/72) 

Regjeringen foreslår å desimere FNs aidsprogram (UNAIDS). UNAIDS og FN-sambandet ble overrasket. Dette kuttet kom uten forvarsel. 

HIV er den mest dødelige globale pandemien. I 2022 krevde AIDS et liv hvert minutt.  

UNAIDS har vært underfinansiert siden 2018 og regjeringens forslag om kutt på 56 % av kjernestøtten vil gi dramatiske endringer for de mest marginaliserte gruppene som LHBTIQ, sexarbeidere og narkotikabrukere. UNAIDS støtter direkte disse sårbare menneskene for å få tilgang til helsehjelp og realisere rettighetene deres. Dette er avgjørende for å få slutt på AIDS og HIV-smitte. 

UNAIDS leder arbeidet for seksuelle helserettigheter i Uganda og over hele verden. UNAIDS er uunnværlig for å få investeringene i det Globale fondet og PEPFAR til å fungere.  

UNAIDS er en liten FN-organisasjon så om regjeringens forslag til kutt blir vedtatt vil det være svært smertefullt. FN-sambandet ber Stortinget om å stoppe dette kuttet. Regjeringens eneste argument for kutt er omprioritering til andre bistandsformål. 

Forslag: 

• 45 millioner kroner til kapittel 160, post 72, FNs aidsprogram (UNAIDS), som er å fjerne regjeringens forslag.

Sikre FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) (153/70 og 153/72) 

Norge bør bidra til å hjelpe sivile i Israel og Palestina. I lys av krigen mellom Israel og Hamas bør Stortinget bevilge mer penger. UNRWA er en FN-organisasjon og får penger fra to poster i statsbudsjettet 153/70 og 153/21.  

Regjeringen foreslår å kutte 153/72 med 90 millioner kroner, tilsvarende -11,12 %, og foreslår samme kronebeløp for 153/70. På grunn av svak kronekurs og inflasjon er samme sum et stort kutt. Regjeringens eneste argument for kuttet er omprioritering til andre bistandsformål. 

Fram til 2018 hadde UNRWA en egen budsjettpost. UNRWA har en langsiktig avtale om finansiering med regjeringen, men bistanden kan endres om Stortinget endrer statsbudsjettet. 

UNRWA bidrar til å dekke de grunnleggende behovene og rettighetene til palestinere i Gaza og Vestbredden, Jordan, Libanon og Syria i fraværet av en politisk løsning på deres situasjon. Norge er en viktig bidragsyter til UNRWA og de trenger nå umiddelbar hjelp. OCHA, UNHCR og WHO jobber også i Palestina og trenger også mer ressurser. Det er viktig at økt støtte til den humanitære konflikten ikke må gå på bekostning av støtte til andre konflikter, som Ukraina, Afghanistan eller andre. 

– Jeg er bekymret for at UNRWA kan bli enda mer underfinansiert fremover. Dette kan få alvorlige konsekvenser for de palestinske flyktningene. Vi oppfordrer andre til å opprettholde og øke bevilgningnivået, sa tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt 6. juni 2023. FN-sambandet håper Stortinget og Norge vil opprettholde og øke bevilgningsnivået.

1 %-målet 

Ifølge statsbudsjettforslaget når Norge ikke Stortingets mål i 2024 om å gi 1 % til bistand. Regjeringen foreslår bare 0,94 prosent av anslått BNI, selv om det foreslås å øke oljepengebruken til 409,8 milliarder kroner. Norge tjener svært mye. Vi bør ikke trappe ned hjelpen til de som trenger den aller mest. Norge bør nå 1 %-målet.

Ros for arbeidet med matsikkerhet (150/71 og andre poster) 

Norge har så langt i 2023 gitt USD 159 millioner (ca. 1,7 milliarder NOK) i støtte til WFP. Det kan komme ytterligere støtte de siste månedene i dette året. Norge er en av de største donorene til WFP per person. Norge er også en av de fremste giverne av fleksible midler til WFP som bidrar til at WFP kan respondere raskt i nødsituasjoner, sikre kontinuitet i arbeidet og nå de som lever i glemte kriser. Vi er glade for at regjeringen prioriterer matsikkerhet og foreslår å øke kjernestøtten til Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD) med 50 prosent.

Oversikt over de viktigste FN-postene i budsjettet 

Om dere ønsker en regelstyrt verden, som nesten alle partier sier de ønsker, må FN bli prioritert igjen med kjernestøtte. På grunn av inflasjonen og svak kronekurs, er det kutt over hele linjen.  

Vi er bekymret. FN som internasjonal møteplass og forhandlingssted for alle de store utfordringene verden står overfor; krig og konflikt, klimaendringer, økende fattigdom og ulikhet, press på demokrati og menneskerettigheter osv., har aldri vært viktigere. Om et av de rikeste landene i verden snur ryggen til FN, kan flere andre land også gjøre det, og da svekkes det eneste stedet i verden der alle land møtes for å løse de største globale utfordringene vi har. FN er ikke perfekt, men er det eneste vi har om vi ønsker mer globalt samarbeid og fred. Om ikke Norge, gjennom FN står opp for menneskerettigheter, demokrati, fred og bærekraftig utvikling, kan andre land lettere ta dette rommet. Nettopp derfor er dette et viktig tidspunkt i historien for å øke støtten til, og styrke FN, ikke det motsatte.  

Her er de viktigste FN-postene i utenriksbudsjettet: 

Kap. 116, post 70, Pliktige bidrag (deler av posten går til FN, men den største delen er til FNs fredsbevarende operasjoner (cirka 62 % av posten)) 

Kap. 144, post 71, Rekruttering til internasjonale organisasjoner, kan overføres 

Kap. 150, post 71, Verdens matvareprogram (WFP) 

Kap. 151, post 73, FN og globale utfordringer 

Kap. 151, post 74, Pliktige bidrag til FN-organisasjoner 

Kap. 152, post 71, FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) 

Kap. 153, post 71, FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 

Kap. 160, post 71, Verdens Helseorganisasjon (WHO) 

Kap. 160, post 72, FNs aidsprogram (UNAIDS) 

Kap. 164, post 71, FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) 

Kap. 164, post 72, FNs befolkningsfond (UNFPA) 

Kap. 171, post 70, FNs utviklingsprogram (UNDP) 

Kap. 171, post 71, FNs barnefond (UNICEF) 

Kap. 171, post 73, FN og multilateralt samarbeid 

I flere år har FN blitt nedprioritert. Summen av FN-postene vi viser at om Norge ønsker et sterk FN må budsjettpolitikken endres. Historikk av postene har alle partiene fått på e-post.

2022: 4509,6 mill. kr til FN-systemet 

Revidert 2022: 4219,7 mill. Kr 

2023: 4406,3 mill. Kr 

Forslag 2024: 4395,8 mill.kr

For å ha FN på samme finansielt nivå med 2023 må alle FN-poster økes med minimum 15 % på grunn av kronekurs og inflasjon fra 2023- til 2024-budsjettet. 

Catharina Bu 
Generalsekretær 
FN-sambandet 

ZEROs innspill til budsjetthøring i Utenriks- og forsvarskomiteen

Utenriksdepartementets budsjett

Klimafinansiering blir igjen en av de viktigste sakene på årets klimatoppmøte i Dubai, og det er fortsatt behov for risikokapital og risikoavlastning til å utløse investeringer i fornybar energi i fremvoksende økonomier og utviklingsland. 

Rapportene “Investering i en felles fremtid. Et nytt rammeverk for utviklingspolitikken” fra regjeringsoppnevnt ekspertgruppe ledet av professor Ole Jacob Sending og “Hvis ikke Norge, hvem?”, en ekspertgruppe initiert av de humanitære organisasjonene, peker begge på behovet for økt klimafinansiering, forventningene til Norge for å bidra mer i lys av betydelige inntekter fra høye gasspriser de senere årene, og rasjonalet for et lite land som vårt å investere mer i global bærekraft.

I ekspertgruppens utredning heter det at “Norge har et unikt finansielt handlingsrom sammenliknet med de fleste andre land. Store deler av denne rikdommen er tett forbundet med driverne av de globale klimautfordringene. Dette er et ansvar Norge må være seg bevisst. Som investorstat med en åpen økonomi som er helt avhengig av handel med utlandet, har Norge dessuten en egeninteresse i å bidra til å forebygge og håndtere globale kriser.”

Garantiordning for fornybarinvesteringer

I lys av dette er det positivt at regjeringen har opprettet en garantiordning for slike investeringer. Vi har følgende innspill til ordningen som skal etableres:

ZERO mener det er unødvendig med en tapsavsetning i ordningen. En ekstra tapsavsetning på 15 prosent av en garantiramme på 5 mrd. fjerner 750 mill. kroner fra bistandsbudsjettet, fordelt med 375 mill. per år i 2024 og i 2025.Verken Sverige eller Danmark har en slik tapsavsetning i sine garantiordninger. Sveriges garantiordning har på 14 år aldri hatt mer tap enn forventet, tvert imot har tapene vært mye mindre enn forventet.

Det bør også vurderes om garantiordningen bør forvaltes av Norfund, istedenfor Norad. Norfund har, blant annet gjennom Klimainvesteringsfondet, svært god kompetanse på investeringer i fornybar energi i utviklingsland, inkludert ulike risikovurderinger knyttet til slike investeringer. Det er nyttig å se garantiinstrumentet i sammenheng med Norfunds egenkapitalinstrumenter. 

Det vil være viktig i operasjonaliseringen av garantifondet at det kan påta risiko og være addisjonelt til kommersielle instrumenter.

Vi anbefaler videre at det etableres en opptrappingsplan for garantifondet, som sender et tydelig signal om langsiktighet og skala.

Klimainvesteringsfondet - Kap. 162, Post 76 (risikokapital) og 96 (kapitalinnskudd) 

Norges bidrag til internasjonal klimafinansiering har økt betydelig de siste årene, og ble i 2022 beregnet til om lag 15,5 mrd. Økningen kommer i hovedsak av mobilisert privat kapital, utløst av offentlige midler. Det er særlig Klimainvesteringsfondet som har bidratt til å utløse de private investeringene.

ZERO mener derfor at Klimainvesteringsfondet bør styrkes betydelig og at kapitalinnskuddet bør økes til 5 mrd i 2024. Klimafondet skal investere på kommersielle vilkår og gi en forventet avkastning på linje med SPU. ZERO mener derfor at overføringene til Klimainvesteringsfondet bør bevilges under streken og utenfor rammen for bistandsbudsjettet, slik det også var lagt opp til i Solberg-regjeringens budsjettforslag fra 2022. Det bør gis signaler om at fondet skal bygges opp til 25 milliarder over fem år. Fondet bør skaleres opp ytterligere ved å invitere til offentlig-privat samarbeid med institusjonelle investorer.

ZEROs analyser anslår at en slik satsing kan bidra til reduserte utslipp fra kullkraft med om lag 50 millioner tonn CO2 per år, samtidig som det vil bidra til å styrke fornybarnæringen i Norge. 

Kap 163, post 76

Forslag til endring: Kapitalinnskuddet til Klimainvesteringsfondet økes til 5 mrd i 2023, og bevilges under streken og utenfor rammen for bistandsbudsjettet.

Forsvarsdepartementets budsjett

Klimakrisen er vår tids største sikkerhetsutfordring. Samtidig som Forsvaret i økende grad må forstå og håndtere konflikter og katastrofer som følger av klimakrisen, må også Forsvaret som alle andre sektorer kutte egne utslipp og bidra til teknologiutvikling og utrulling av nødvendig klimateknologi. Det norske Forsvaret er i en unik posisjon der planlagt flåtefornyelse nå gir muligheter til å investere fremtidsrettet med ringvirkninger for norske verft og norsk havneinfrastruktur. 

ZERO mener det viktig at fornyelse av Kystflåten og støttefartøy lyses ut som en standardisert fartøyklasse og stimulerer bruk av klimavennlig teknologi. Forsvaret er i en unik posisjon for å ta lederskap her, og vil med sitt helhetlige ansvar for innkjøp, drift og forvaltning kunne bidra til utvikling og utrulling av viktig maritim teknologi i alle ledd.

Tidligere har Stortinget i anmodningsvedtak bedt regjeringen «på egnet vis fremme en sak om erstatning av dagens kystvakt- og støttefartøy, herunder en vurdering av en fremtidig standardisert fartøyklasse, og komme tilbake med mulige forseringer i Prop. 1 S (2021–2022).» 

Forsvaret har i oppfølgingen av dette fått i oppgave å gjennomføre en konseptvalgutredning for etablering av en slik standardisert fartøyklasse. Ny fartøystruktur skal behandles i forbindelse med langtidsplan for Forsvaret. 

ZERO understreker at det er lang ledetid på nye fartøy, og skal klimavennlig teknologi fremmes i en slik prosess, er forutsigbarhet og tidlige og tydelige forventninger fra Stortinget avgjørende.

Kap 1760, post 45

Forslag til endring: Det settes av 500 millioner for å komme i gang å starte arbeidet med kontrakt og bygging av første pilot av en fremtidig standardisert fartøyklasse, med krav om nullutslippsløsninger eller hybride løsninger 

Høringsinnspill fra Atlas-alliansen til statsbudsjettet for 2024. Prop. 1 S

Stortingets mål om 1% av BNI til bistand:

Regjeringen legger opp til et statsbudsjett som utgjør 0,94 prosent av anslått BNI i 2024. 2030 nærmer seg med stormskritt, og vi har langt igjen til bærekrafts målene er nådd, ikke minst fordi. krigen i Ukraina har forverret situasjonen for verdens fattige. Derfor er det skuffende at regjeringen ikke prioriterer å oppfylle Stortingets 1%-mål. Vi er også bekymret for signaleffekten dette gir til andre giverland.

Regjeringen har glemt egne mål

Globalt lever 16% av befolkningen med funksjonsnedsettelser (WHO 2022). 80% av disse befinner seg i lavinntektsland i sør. 1 av 5 kvinner i sør lever med en funksjonsnedsettelse, og rammes ekstra hardt av diskriminering.

Over 50% av verdens funksjonshemmede lever i land rammet av konflikt og naturkatastrofer. Andelen mennesker med funksjonsnedsettelser vil derfor være betydelig høyere i fattige befolkningsgrupper i land i sør enn den globale andelen på 16 %.  

Sittende regjering la i 2022 frem strategien Likestilling for alle. Styrket innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken (2022–2025). Dessverre ser vi heller ikke i statsbudsjettet for 2024 at regjeringen definerer konkrete tiltak eller midler til implementering. I strategien har regjeringen målsetninger om å bidra til bedre arbeid for funksjonshemmede gjennom støtten til FN generelt, til Verdensbanken og UNICEF og ikke minst sivilt samfunn. Hvordan dette arbeidet skal prioriteres er altså ikke nevnt i budsjettet.

Vi ber komiteen anmode Utenriksdepartementet om å komme tilbake med en konkret plan med årlige måltall og tidsfrister for implementering av strategien “Likestilling for alle”, hvor det settes av tilstrekkelig med midler for å sikre gjennomføring. Det må også stilles krav til mottakere av norske bistandsmidler om inkludering. Slik vi forstår strategiens ambisjon om «proaktiv innsats» (s. 24 i strategien) må dette være et minimum.

Vi er svært fornøyde med at regjeringen i sin strategi «Kraftsamling mot svolt, ein politikk for auka sjølvforsyning», har satt klare målsettinger om inkludering av funksjonshemmede. Hvordan målene i denne delen av strategien skal nås er imidlertid heller ikke nevnt i budsjettet.

Kap 170, Post 70: Sivilt samfunn

Støtten til sivilt samfunn øker svakt sammenlignet med opprinnelig statsbudsjett for 2023, men økningen er langt under prisveksten i afrikanske land.

På denne posten skriver regjeringen: Bevilgningen skal bidra til å bekjempe diskriminering og styrke likestilling. Kvinners rettigheter, inkludert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, skal prioriteres. Det skal også rettighetene til marginaliserte grupper, inkludert personer med funksjonsnedsettelse, seksuelle minoriteter, og tros- og livssynsminoriteter. For at dette skal oppnås må det stilles krav til tilskuddsmottakere om konkrete tiltak for å sikre at disse målsetningene nås. Det er ikke tilstrekkelig med enkeltstående tiltak for de ovennevnte gruppene, målet må være at all bistand som finansieres fra denne posten bidrar til å bekjempe diskriminering og styrke likestilling.

Kap 150: Humanitær bistand

Humanitær assistanse og beskyttelse til funksjonshemmede ikke er nevnt overhodet i kapittelet om Humanitær bistand. Andelen funksjonshemmede i områder preget av krise og konflikt er beregnet til 25-30%. Ved årets COSP, statspartsmøtet for Konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser, CRPD, ble det slått fast at mer inkluderende humanitær respons er et av områdene hvor man har kommet kortest med tanke på implementering av CRPD. Dette gjelder ikke minst i Ukraina. Det er oppsiktsvekkende at Norge, til tross for denne kunnskapen, ikke prioriterer inkluderende humanitær innsats. At funksjonshemmede heller ikke er nevnt under kap 153. Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn, forsterker inntrykket av at innsatsen ikke er god nok.

Kap. 152 post 70-Menneskerettigheter

Vi registrerer at man i budsjettet for 2024 har gjeninnført en presisering av at denne bevilgningen også vil benyttes til å fremme rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er positivt. Vi regner med at det betyr at Norge vil vise mer kontinuitet i samarbeidet med UN Partnership for the Rights of persons with disabilities. UNPRPD er et multidonorfond som støtter stater i å implementere konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter gjennom blant annet å bygge den nødvendige juridiske og institusjonelle kapasitet. Organisasjonens arbeid komplementere funksjonshemmedes organisasjoners rettighetskamp på en god og viktig måte.

Kap. 161 post 70: Utdanning

Igjen foreslås kutt på utdanningsposten. Den ligger nå på under en milliard kroner, som ifølge regjeringen «skyldes omprioriteringer til andre bistandsformål».

Kutt til utdanning er ekstra bekymringsfullt gitt Verdensbankens siste oppdatering, som viser at 7 av 10 tiåringer i utviklingsland ikke kan lese og forstå en enkel tekst, en økning med en tredjedel siden før pandemien. Vi vet også at investering i utdanning er noe av det viktigste for å bekjempe ulikhet, noe som blant annet påpekes av det internasjonale pengefondet. Kuttene vil spesielt påvirke barn i sårbare situasjoner, for eksempel barn med funksjonsnedsettelser, som allerede har mindre tilgang til utdanning enn andre barn, noe som også ble forsterket under Covid-pandemien. Norge har lenge støttet tiltak til inkluderende utdanning, og de fleste norske utdanningsaktører har fokus på at utdanningen skal nå også de mest marginaliserte, gjennom inkluderende undervisning og universelt utformete skoler. 

På denne bakgrunn er det uforståelig at regjeringen fortsetter å kutte på denne posten.

Utenriks- og forsvarskomiteen

Kunstnernettverket samler 19 landsomfattende organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i Norge. Samlet har disse forbundene om lag 30 000 medlemmer. Nettverket arbeider med kunstnerpolitikk, med særlig vekt på kunstneres inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipend, vederlag og opphavsrett.

Prop. 1 S (2023–2024) FOR BUDSJETTÅRET 2024

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon, post 21 og post 22 spesielle driftsutgifter, kulturfremme (kan overføres/nyttes under post 70) og post 70 Kultur- og informasjonsformål

Regjeringens innsats for internasjonalt kulturfremme skal gi norsk kunst- og kulturliv større internasjonale muligheter og bredere internasjonal kontaktflate. For at Norge skal lykkes som internasjonal kulturnasjon, og kunne oppfylle Hurdalsplattformens mål om «Ein kultur å lave av og for», er samarbeidet mellom Utenriksdepartementet, utenriksstasjonene, organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA), kunst-og kulturinstitusjonene og det frie feltet svært viktig.

Kap. 115 er foreslått øket til 83 183 000, mot 78 128 000 i 2022. Det er bra at posten øker, men samtidig er det viktig for Kunstnernettverket å presisere at svak kronekurs har medført at kostnadene ved arbeid og markedsføring i utlandet har skutt i taket, og i sum langt overgår denne budsjettøkningen. Vi minner også om at tilbake i 2013 var samlet tildeling på kap 115 hele 97 millioner kroner, en betydelig høyere sum.

Kunstnernettverket støtter at midlene skal bidra til å nå målene om flere internasjonale muligheter, bredere internasjonal kontaktflate, økt kultureksport og at relevante målgrupper har fått mer kunnskap om Norge, norske synspunkter og forhold.

Dersom satsingen internasjonalt skal bli kraftfull, er det viktig at en stor del av midlene er søkbare og ikke går inn i UDs generelle administrasjon. Disse midlene er viktig for mange aktører i Norge. For å komme seg ut og sikre markedsandeler, men også for å besøk fra internasjonale gjester som kan spre og hente inspirasjon her hjemme.

Forslag til komitemerknad:

Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at midlene på kap. 115 forvaltes på en slik måte at frie søkbare midler styrkes og kommer en stor bredde av det norske kunst- og kulturfeltet til gode.

Utenriks- og forsvarskomiteen ber videre om at utenriksstasjonenes aktivitet og kompetanse kommer norske kunst- og kulturaktører til gode.

Samarbeid mellom departementer

Kunstnernettverket ønsker seg en internasjonal satsning på tvers av departementene til fremme av kunst og kultur fra Norge. Kunstens kontakt med det globale storsamfunnet eksponere oss og forbinder oss gjennom menneskelige koblinger, en uvurderlig kraft i sin natur. Satsning på og tvers av departementer må sees i sammenheng og hvis de ikke skjer i takt blir effekten av prioriteringer svekket.
Vi oppfordrer derfor sterkt til at Kultur- og likestillingsdepartementet, Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet samordner seg og gir kunst- og kulturaktører et internasjonalt løft med kraft.

EØS-samarbeid og internasjonalt samarbeid forøvrig 

Kunstnernettverket vil også peke på at ulike midler under EØS-avtalen, EU-midler og Nordisk råd er viktige for deler av norsk kunst- og kulturliv. Etter vårt syn er det viktig at Norge bidrar til å styrke internasjonalt kulturliv i slike avtaler og samarbeid. I en eventuell ny avtale om EØS-kontingent betalt fra Norge er det viktig at det legges godt til rette for, og settes av midler til kunst- og kulturprosjekter som øker profesjonell kontakt mellom Norge og partnerland i EØS og EU for øvrig.

Det er også viktig at Nordisk råd prioriterer kultur og kunstnerisk arbeid i sine tildelinger. At bevilgningen til Circolo Scandinavo under Nordisk ministerråd kuttes fra 2024, er et stort tap for mange norske og nordiske kunstnere.

FNs utviklingsprograms innspill til høring i Prop. 1 S (2023-2024) Statsbudsjettet 2024, Kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen
 

Helt siden UNDP ble grunnlagt i 1965 har Norge vært en av organisasjonens viktigste partnere. På tvers av partilinjer har Norge investert i UNDPs tiltak mot fattigdom, klimaendringer, og økende ulikheter. UNDP har verdsatt Norges årlige bidrag til kjernestøtte, som er den mest effektive form for utviklingsbistand. Den setter UNDP i stand til å være tilpasningsdyktig og tilstede, for å levere raskt og effektivt i respons til vanskelige situasjoner på bakken. Kjernestøtten har gjort det mulig for UNDP å holde stand og støtte befolkningen i krisekontekster som Afghanistan, Myanmar og Ukraina, i perioder hvor andre organisasjoner ikke har tilstedeværelse.

I år ligger forslaget til kjernestøtte til UNDP nominelt på linje med fjorårets salderte budsjett. Dette betyr at Norge opprettholder kjernestøtten på samme nivå som i fjor, noe UNDP takker for. Samtidig representerer forslaget til kjernestøtte for 2024 en reell nedgang, når man tar prisveksten fra i fjor, samt en sterkt redusert kroneverdi, i betraktning. Historisk sett er den foreslåtte kjernestøtten til UNDP fremdeles på et svært lavt nivå. For 10 år siden, i 2013, vedtok Stortinget en kjernestøtte til UNDP på 710 millioner kroner. Dette tilsvare 960 millioner i 2023-kroner. Årets forslag, på 454 millioner, tilsvarer en nedgang på 47 %. Altså er kjernestøtten til UNDP er tilnærmet halvert på 10 år. 

Dette er ikke tidspunktet for å redusere støtten. Snarere tvert imot. Verden er inne i en tid preget av kriser. Det er klimautfordringer, utbredt matmangel, naturkatastrofer, energikrise, demokratisk tilbakegang og en rekke voldelige konflikter - på en og samme tid. I tillegg går det bakover med den menneskelige utviklingen. UNDPs rapport på menneskelig utvikling som ble publisert i fjor viser at utviklingen går feil vei i 9 av 10 land på verdensbasis. Det er første gang siden rapporten først ble publisert i 1990 at vi ser en generell negativ trend i menneskelig utvikling. Rapporten slår fast at 1.3 milliarder mennesker mangler tilgang på grunnleggende tjenester som helse og utdanning, og at 6 av 7 mennesker føler seg usikre på egen fremtid.  

UNDP er selve navet i FNs utviklingsarbeid. Med landkontorer i 170 land bidrar UNDP til langsiktig, inkluderende og bærekraftig utvikling. Tre fjerdedeler av kjernestøtten til UNDP brukes i lavinntektsland, der utviklingsbehovet er størst og ressursene knappest. I for eksempel Jemen, Somalia og Afghanistan, finansierer UNDPs programmer et bredt spekter av aktiviteter - alt fra jobbskaping, til vann- og energisikkerhet, samt støtte til grunnleggende infrastruktur. Kutt i kjernestøtten til UNDP betyr at dette livsviktige arbeidet må skaleres ned. I praksis vil kuttene gå på bekostning av den menneskelige utviklingen i de mest sårbare landene. Og ikke minst vil det bli vanskeligere for UNDP å “stay and deliver” når en krise skulle ramme.  

UNDP er også bekymret over nok et bistandsbudsjett som ikke når målet om 1 % BNI. Som nevnt preges verden av en rekke samtidige kriser, og utviklingsland rammes uten tvil hardest av disse krisene. Disse krisene skaper fattigdom, konflikt og flyktningstrømmer, som også land som Norge blir påvirket av. Like bekymringsfullt som pengetapet er signaleffekten som sendes til andre land som ser til Norge for internasjonalt lederskap. Det internasjonale samfunnet behøver et sterkt Norge som viser lederskap både i politikk og bevilgninger i en avgjørende tid for bærekraftig utvikling.  

På bakgrunn av dette ber vi komiteen øke bevilgningen til UNDPs kjernestøtte i 2024. Vi ber den også øke den totale bistanden til minst 1 % av BNI. Dette vil bidra til å gjenreise Norges rolle som en langsiktig og stødig partner – ikke bare for UNDP og FNs utviklingsarbeid, men for internasjonalt utviklingsarbeid generelt.  

Prioritet 1:

Bistandsbudsjettet bør være minimum 1% av BNI.

Det internasjonale konfliktbildet, dramatisk økte humanitære behov samt Norges økonomiske og humanitære særstilling tilsier at bistandsprosenten opprettholdes.

Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn

«I tillegg til å arbeide for varige løsninger for mennesker på flukt, skal dette også bidra til at vertssamfunn blir bedre i stand til å møte utfordringene som er knyttet til å huse store grupper fordrevne over tid» (Prop. 1S, kap. 150)

Antall mennesker på flukt fra krig og forfølgelse er omtrent tredoblet de siste 13 årene. Hovedårsaken er det internasjonale samfunns reduserte evne og vilje til å fremforhandle løsninger på konfliktene de flyktet fra - eller forhindre nye konflikter.

I disse tider får nesten ingen på flukt en varig løsning og kan forlate statistikken. Flyktningene selv - og vertssamfunnene - betaler en stadig høyere pris ved at langt flere skal dele humanitære bevilgninger som ikke holder tritt.

Selv om Norge nå tar en økt andel av verdens fordrevne ved mottak av rekordmange flyktninger fra Ukraina, er det essensielt at vi ikke sender et signal til resten av verden om «Europa først».

Norges kraftig økte inntekter fra olje og gass, som konsekvens av Russlands invasjon, gir oss et økonomisk handlingsrom få andre har. Som så mange av våre økonomer har påvist: Våre internasjonale humanitære bevilgninger påvirker ikke inflasjonen her hjemme. Handlings-rom og -regel gjør det mulig å opprettholde vårt bistandsnivå som andel av BNI.

Vi ber Stortinget prioritere Kap. 150, Post 70 – 72.

Det skal selvfølgelig kreves og forventes at bistanden gjennomføres med høy kvalitet. Å hevde at vi kan redusere bistandsprosenten – og heller bare gjøre bistanden bedre – er et uholdbart argument.

Det er også et svært uønsket internasjonalt signal å sende fra et av få land med solid økonomi og høy humanitær status å redusere bistandsprosenten. Andre giverland kan henvise til oss – og redusere egne budsjetter. Resultatet blir at enda flere i nød, spesielt i mindre synlige kriser, ikke får dekket sine grunnleggende behov og rettigheter.

Prioritet 2:

Kostnader til mottak av flyktninger i Norge bør ikke finansieres over bistandsbudsjettet, men over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

Redd Barna takker for muligheten til å komme med innspill til komiteens behandling av budsjettforslaget for 2024. Her følger våre prioriterte innspill til fem områder som budsjettet dekker. Vi viser for øvrig til våre utvidede innspill til komiteen for flere anbefalinger og detaljer.

Bistandsbudsjettets ramme: Opprettholde minst én prosent av BNI til bistand

Programområde 3 og kapittel 179

Regjeringens forslag til bistandsbudsjett for 2024 er på 51,7 mrd. kroner og utgjør 0,94% av forventet BNI for 2024. For andre året på rad bryter regjeringen med en lang og viktig tradisjon for norsk solidaritet: Gjennom skiftende regjeringer har Norge opprettholdt bistand på én prosent av våre nasjonale inntekter.

3,1 mrd. kroner mangler for at bistandsbudsjettet skal utgjøre én prosent av forventet BNI. I tillegg er det planlagt å bruke 3,7 mrd. på kostnader til flyktningtiltak i Norge over bistandsbudsjettet. Redd Barna støtter god mottakelse av flyktninger, men finansieringen av førsteårsutgifter til flyktninger og asylsøkere må komme i tillegg til ordinær bistand. En økt bevilgning kan brukes til å øke innsatsen også i andre land enn Ukraina, samt på tvers av viktige tematiske utviklingsområder som nevnt i dette innspillet.

Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen:

• Øke rammen for bistandsbudsjettet til 1% av forventet BNI.
• Dekke utgifter til flyktningtiltak i Norge på 3,7 mrd. kroner med friske midler.

Utdanning

Kapittel 161, post 70 og Kapittel 150, post 70

Vi er vitne til en global utdanningskrise der pandemi, konflikt og klimaendringer øker forskjellene og gjør store innhugg i utdanningsbudsjettene i lav- og mellominntektsland. I tillegg øker angrep på utdanning. Barn som lever i krise og konflikt er svært utsatte. Utdanning er helt avgjørende for å redusere fattigdom, bekjempe ulikhet og sikre likestilling. Investering i utdanning bidrar til økonomisk vekst og hindrer barneekteskap, barnearbeid og oppfyller barns rett til utdanning. Norge har en uttalt lederrolle for arbeidet i krise og konflikt som bør følges av en sterk finansiell satsting.

Fra 2021 til 2022 forsvant én av fem utdanningskroner fra bistandsbudsjettet på tvers av ulike kapitler og poster. Utdanningsposten under kapittel 161 har blitt redusert med nesten én milliard kroner fra saldert budsjett 2021 til forslaget for 2024. Det er en klar trend at norsk bistand til utdanning faller.

Komiteen må bidrar til å snu denne trenden. Gode kanalvalg for økt støtte vil være Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) og Education Cannot Wait (ECW) for både å treffe den langsiktige utviklingen av gode og inkluderende utdanningssystemer og sikre at skolebarn i krig og konflikt får gå på skole. Når det gjelder Norfunds rolle i kampen mot profitt-baserte løsninger for utdanning slutter vi oss til høringsinnspillet fra utdanningsnettverket GCE.

Redd Barna anbefaler komiteen å be regjeringen:

• Prioritere å øke den generelle støtten til utdanning til vedtatt 2021 nivå, det vil si med 982 millioner kroner, for å møte den ekstraordinære utdanningskrisen (Kap. 161, post 70).
• Øke den totale støtten til Education Cannot Wait med 350 millioner kroner fra 500 millioner til 850 millioner kroner over fireårsperioden 2023-2026 (Kap. 161, post 70 og Kap. 150, post 70)

Klima

Kapittel 163

Redd Barna er glade for at regjeringen har nådd målet om dobling av klimafinansiering ved mobilisering av privat kapital, men mener samtidig at det også må levers på målet om tredobling av klimatilpasningsmidler. Denne finansieringen må innrettes mot de mest utsatte, inkludert barn, og basert på utviklingslandenes egne klimaplaner og behov. Norge bør også følge eksemplene fra andre land med finansielle bidrag til tap og skade.

Redd Barna anbefaler komiteen å be regjeringen:

• Sette et mer ambisiøst klimafinansieringsmål der minst 50% går til klimatilpasning, og der lokalsamfunn får tilgang til finansiering. Majoriteten av klimafinansiering må være addisjonell til annen norsk bistand, og støtten må gis som tilskudd og være basert på prinsipper om forutsigbarhet, åpenhet og bygge på tiltak drevet av nasjonale og lokale myndigheter og lokalsamfunn.
• Legge inn bevilgninger til tap og skade som følge av klimaendringene.
• Sikre innretning av klimafinansiering mot barn, herunder styrking av sosiale sikkerhetsnett, sikre tilgang til utdanning og kontantoverføring.

Global helse

Kapittel 160, post 70.

Norske prioriteringer innenfor global helse er i stor grad innrettet på en god måte. Fokuset på helsesystemstyrking, mødre- og barnehelse og primærhelsetjenester med universell tilgang er gode innganger, spesielt når områder som barnevaksinasjon og graviditets- og fødselsoppfølging har blitt satt tilbake av pandemi og andre kriser. Regjeringens innsats for bedre koordinering av multilaterale aktører er bra, men Redd Barna er bekymret for at dette brukes som en unnskyldning for at Norge reduserer bistand samtidig som behovene er prekære.

De to siste årene er det skjøvet på avtaleforpliktede betalinger, og det gjør at post 70 helse i realiteten er trangere enn det ser ut som. Dette gjør at regjeringen foreslår å redusere støtten til Den globale finansieringsmekanismen for kvinners, barns og ungdoms helse (GFF) til tross for det trekkes frem at dette er en relevant kanal for norske prioriteringer som også Norad legger vekt på at oppnår gode resultater. Budsjettet for 2024 må derfor ta høyde for de utsatte betalingsforpliktelsene.

Redd Barna anbefaler komiteen å be regjeringen:

• Øke bevilgningen til global helse betydelig, minimum slik at støtten til Den globale finansieringsmekanismen for kvinners, barns og ungdoms helse (GFF) kan videreføres på nåværende nivå, 600 millioner NOK årlig (Kap. 160, post 70).
• Klargjøre hvor mye av bevilgningen for 2024 som allerede er bundet opp av utsatte utbetalinger.

Humanitær nødhjelp og beskyttelse

Kapittel 150, post 70

Det er bra at regjeringen viderefører 7,5 mrd. kroner til sivil og humanitær innsats i Ukraina fra Nansen-programmet. Vi mener samtidig det er alvorlig at de humanitære postene i statsbudsjettet står på stedet hvil sammenlignet med saldert budsjett for 2023, gitt de ekstraordinære behovene. Bevilgningen på 5 milliarder kroner til utviklingsland i 2023 for å «håndtere ringvirkningene av krigen» foreslås å ikke videreføres, til tross for at behovene har fortsatt å øke siden denne pakken ble vedtatt tidligere i år.

Antallet mennesker som trengte humanitær bistand i verden har økt fra 274 millioner i 2022 til 363 millioner i 2023. Samtidig har flere land redusert sine humanitære budsjetter og fokusert i større grad på Ukraina.

Redd Barnas analyse fra 2022 viser at de ti verste krigsrammede landene å være barn i er: Jemen, Afghanistan, DR Kongo, Somalia, Syria, Mali, Den sentralafrikanske republikk, Nigeria, Burkina Faso og Myanmar. Finansiering til humanitære responser i disse landene er ikke i nærheten av å møte behovene. Barn trenger særlig beskyttelse fra krigshandlinger, og oppfølging i og etter store kriser. Dette krever bærekraftig, fleksibel, og flerårig innsats. Dersom nåværende finansieringstrend fortsetter viser Redd Barnas analyser at gapet mellom behov og finansiering til beskyttelse av barn som vokser opp i konfliktområder vil seksdobles innen 2026.

Redd Barna anbefaler komiteen å be regjeringen:

• Øke den humanitære støtten til de mest underfinansierte krisene.
• Styrke og synliggjøre finansieringen av barns beskyttelse i humanitære responser ved å sikre at minst 4% av bevilgningene er øremerket dette formålet. I tillegg ber vi om at Norge prioriterer utdanning og beskyttelse høyt i humanitære responser (Kap. 150, post 70).
• Synliggjøre i budsjettet hvordan og når Norge skal oppfylle forpliktelsen fra Grand Bargain om at 25% av humanitær bistand skal gå så direkte som mulig til nasjonale og lokale aktører (Kap. 150, post 70).
• Utarbeide en handlingsplan for prioriteringen av barn og unge i fred og sikkerhet.

­Norges Vels innspill til Prop. 1 S (2023–2024) Utenriksdepartementet

Norges Vel er en ideell og uavhengig medlemsorganisasjon som jobber for en fremtidsrettet og bærekraftig matsektor i Norge og internasjonalt. Vårt engasjement skal bidra til å skape lokal næringsutvikling, verdiskaping og livskraftige lokalsamfunn. Internasjonalt arbeider vi spesielt med bærekraftig næringsutvikling innenfor mat, landbruk og akvakultur. Sammen med lokale og internasjonale partnere skaper vi styrket matsikkerhet, økte inntekter for småprodusenter, nye arbeidsplasser og bedre organisering av matprodusenter i Mosambik, Tanzania og Madagaskar.

Innledningsvis vil vi uttrykke vår bekymring over at bistandsbudsjettet fortsatt ikke når opp til 1 prosentmålet.  

FAO påpeker at konflikt, klima, ekstremvær og økonomisk tilbakegang kommer til å påvirke tilgangen til mat i lang tid framover. Mat har for alvor blitt satt på agendaen de siste årene. Afrikanske land prioriterer matproduksjon, verdiskaping, klimatilpasning og utvikling av lokale verdikjeder høyt.   

I fjor høst lanserte regjeringen strategien Kraftsamling mot svolt – ei strategi for auka sjølvforsyning. Det var et viktig dokument som virkelig tok tak i en av vår tids største utfordringer, nemlig tilgang på mat.

Vi er glade for at regjeringen påpeker viktigheten av å jobbe med matsikkerhet og at de har en satsing på klimatilpasning i landbruket i Afrika sør for Sahara. Vi registrerer også at det er etablert et samarbeid med USA for å øke investorers interesse i å investere i små og mellomstore landbruksbedrifter i Afrika, som vi er spente på å følge med på.  

Afrikas matusikkerhet øker, og for å kunne ha en ordentlig satsing på dette, kreves det vesentlig budsjettøkninger. Slik budsjettet foreligger i dag, er det kutt eller ingen nominell endring på de mest relevante postene for matsikkerhet. Budsjettet må økes betraktelig, og det må gjøres på flere poster samtidig. Våre innspill er følgende:

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
Post 70 Bærekraftig næringsutvikling og handel

Budsjettposten kuttes vesentlig. Vi er bekymret for regjeringens varslede satsing på landbruk, lokale og regionale verdikjeder og organisering av matprodusenter. I det foreslåtte budsjettet, er det mye fokus på primærleddet og at småskala bønder er viktig. Det er bra. Men for å oppnå langsiktig utvikling og inntektsvekst, spesielt for kvinner, kan vi ikke glemme verdikjedene og foredlingen. Det er der den største verdiskapingen skjer, og det er der afrikanske land ønsker å satse i framtiden.

For å oppnå en god inntektsfordeling, langsiktighet og en bredere involvering av småskala matprodusenter, er det viktig at bøndene er med som eiere av sine egne verdikjeder og bedrifter. Mange av utfordringene som begrenser småskala matprodusenters produktivitet og inntekt, kan møtes ved å organisere seg og jobbe utover i verdikjeden. Det gjør at de kan oppnå stordriftsfordeler knyttet til tilgang til innsatsfaktorer, tjenester og markeder. Det bidrar også til at de kan få lettere tilgang til kompetanse, både innen klimatilpasning og markedsmuligheter. Det kan også gi flere bønder en stemme når de forhandler vilkår med «mellommenn» og i påvirkningsarbeid overfor myndighetene.

Post 71 Matsikkerhet og landbruk

Vi ser at det kan være positivt å samle Landbruk for utvikling og Fisk for utvikling under denne posten, da innholdet i programmene ligger tett knyttet til øvrige prioriteringer under posten. Siden det ikke er omtalt i budsjetteksten, forstår vi det sånn at beløpene til kunnskapsprogrammene for Landbruk og Fisk er uendret fra i fjor. Sett bort fra denne budsjettflyttingen, er posten uendret. Med de store utfordringene afrikanske land står overfor, kombinert med de høye ambisjonene fra regjeringens side, er det overraskende at budsjettet ikke er høyere.   

Norges Vel har lang erfaring med å støtte opp under bærekraftig akvakultur, i hovedsak knyttet til tilapiaproduksjon i Mosambik og Madagaskar. Regjeringen framhever at de ønsker å prioritere mat fra havet høyere. Vi vil minne om at tilapiaproduksjon ofte er landbasert, produsert i ferskvann og en viktig kilde til nødvendige fiskeproteiner i mange land. 

Kap. 164 Likestilling
Post 70 Likestilling

Norges Vel ønsker den nye handlingsplanen for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i utenriks- og utviklingspolitikken velkommen. Kvinner rammes oftere av matmangel, og de er en ubrukt ressurs når det kommer til å sikre framtidens matproduksjon. Det er positivt at det er kommet inn et nytt mål knyttet til energi, klima og matsikkerhet, og dette bør også løftes fram som en særskilt prioritering under kap. 164, post 70.  

Kap. 170 Sivilt samfunn

Norges Vel støtter i all hovedsak omtalen som ligger til grunn for kap 170 Sivilt samfunn, og spesielt prioriteringen knyttet til klima, matsikkerhet og kvinner. Vi vet at det krever stor innsats for å øke kvinners deltakelse og forbedre deres muligheter for utvikling. En satsing på kvinners deltakelse i organisasjoner knyttet til matproduksjon, krever økte midler. Med en varslet likestillingsstrategi, er det overraskende at posten holdes uendret.

Gjennom vårt arbeid har vi sett betydningen av å være organisert i større enheter, ikke minst når krisene rammer. Når matprodusenter organiserer seg i forretningsenheter, som samvirker, kan de selv bestemme hvordan bedriften skal investere og bruke overskudd i krisetider. De får demokratitrening gjennom involvering og deltakelse i en demokratisk forretningsmodell.  Ved å organisere seg, kan bøndenes langsiktige behov og risiko tas med inn i bedriftens beslutninger, i tillegg til at de får større makt i markedet. På den måten kan samvirkene fungere som en slags forsikring for eierne. For mange småskala produsenter, kan dette være den eneste formen for forsikring de har tilgang til.

SOS-barnebyer arbeider i 136 land og territorier for barns rett til beskyttelse og trygg omsorg i en familie. Det anslås at så mange som 200 millioner barn er alene eller mangler en trygg familie.

Derfor mener SOS-barnebyer at det er på tide med et løft for barn rettigheter, styrke forebygging av vold og omsorgssvikt i familiene og sikre tilgang til barnevernstjenester slik at barna får realisert retten til trygg omsorg og beskyttelse. Dette er rettigheter som er like viktige i land som er rammet av fattigdom som i humanitære kriser.

Styrke lokalbaserte tiltak gjennom sivilt samfunn (Kap. 170, post 70)

I land med dårlige utbygde sosiale sikkerhetsnett og velferdstjenester, spiller sivilsamfunnsorganisasjoner en viktig rolle som partner med myndigheter for å utvikle lokalbaserte barnevernstiltak for barn og familier i sårbare omsorgssituasjoner. Ikke minst har lokale aktører på grasrota en viktig pådriverrolle lokalt i utviklingen av gode barnevernssystemer og sosiale sikkerhetsnett for de barna og familiene deres.  SOS-barnebyer ber komiteen anmode regjeringen om å:

• Styrke lokale aktører som pådrivere for barn og familiers rett til sosiale sikkerhetsnett og gode barnevernstjenester.

Barn og unges psykiske helse i humanitære kriser (Kap. 150, post 70)

Et økende antall land vi jobber i opplever nå komplekse og sammensatte humanitære kriser hvor flere barn blir alene, og familiene står under et enormt press. Barn som mister omsorgspersonene sine i krig og kriser er også særlig utsatt for vold, overgrep og utnyttelse, og mangelen på trygghet har en enorm innvirkning på deres psykiske helse.

Det å leve i langvarige krisesituasjoner for barn, og særlig barn som mangler omsorg og trygghet, har store psykososiale konsekvenser- og altfor mange barn får langvarige traumer som påvirker de resten av livet. Dette er hverdagen i vårt arbeid i kriser som Ukraina så vel som i Palestina og andre land som er rammet av krig og kriser. Særlig for barna haster det med økt innsats på traumebehandling. Barn rammes dobbelt – i tillegg til sine egne dype sår påvirkes de også negativt av foreldrenes mentale uhelse.

 Til tross for at det er påvist at det er samfunnsøkonomisk viktig å investere i psykisk helse, er det både underprioritert og kronisk underfinansiert, også i kriser. I 2019 gikk kun 0,31 prosent av all internasjonal statlig bistand til psykisk helsearbeid for barn og familier. Samtidig er det vanskelig å lese ut fra Statsbudsjettet for 2024 hvor mye midler som er satt av til psykisk helse – ikke minst til barn og familier i humanitære kriser.  

 SOS-barnebyer mener Norge må ta et særskilt ansvar for å løfte fram psykisk helsehjelp og sikre at det prioriteres og integreres i alle humanitære innsatser på tvers av sektorer. En nylig gjennomgang av den norske humanitære strategien, viser at UD har utfordringer når det gjelder å fremme en helhetlig humanitær respons som bidrar til å redusere humanitære behov. Alenegang og silotenking må derfor erstattes av samarbeid, ikke minst med akademia og privat næringsliv som sitter på verdifull kompetanse og ressurser. SOS-barnebyer ber komiteen anmode regjeringen om å:

•  Øke innsatsen for psykisk helse og psykososial støtte til barn og deres omsorgspersoner i humanitære kriser

 Bedre barnevern i Ukraina gjennom Nansen-programmet (kap 159, post 73)

Nansen-programmet er en mulighet til å skape et vendepunkt for de aller mest sårbare barna og en etterlengtet bedring av barnevernsystemet i Ukraina.

 For barn som er alene og familier i en særlig sårbar situasjon, er det viktig at Norges støtte bidrar til en de-institusjonalisert barnevernssektor og robuste sikkerhetsnett. At strukturer og systemer er på plass har stor betydning både for barna og familiene som er igjen i konfliktområdene og de som er på flukt. Behovet for beskyttelse og støttetiltak for sårbare familier og barn som er alene er enormt.  

Tall fra FN viser at mindre enn én prosent av midlene som ble gitt til Ukraina i 2022, har gått direkte til lokale aktører. Norge bør ta et aktivt standpunkt og la lokale styresmakter og organisasjoner få mer lederskap over den humanitære responsen, og gi lokale aktører en større del av den internasjonale finansieringen. 

Lokale grasrotorganisasjoner er enormt viktig for å sikre relevans, eierskap, tilgang til tjenester for de mest utsatte og sårbare gruppene og være en pådriver for en barnevernsreform i Ukraina. Derfor ber vi komiteen anmode regjeringen om å:

•  støtte til lokale, legitime ukrainske organisasjoner som er pådrivere fore en barnevernsreform i Ukraina

 Som i andre humanitære kriser, er tilgang til psykososial støtte og traumebehandling blant barn enorm. Derfor ber vi også komiteen anmode regjeringen om å:

•  sikre at bevilgningen inkluderer økt innsats for psykisk helse og psykososial støtte til barn og deres omsorgspersoner

Utdanning, lærere og faglige rettigheter

Utdanningsforbundet er medlem av Education International (EI) den globale hovedsammenslutningen for lærerfagforeninger. EI har rundt 400 medlemsorganisasjoner i 173 land og territorier, som igjen organiserer over 30 millioner lærere fra barnehage til høyere utdanning og andre ansatte i utdanningssektoren. 

EI og Utdanningsforbundet arbeider for at alle barn, uansett økonomi, bosted, kjønn, religiøs tilhørighet eller om de har særlige utfordringer skal få god utdanning. For å oppnå dette er gratis offentlig utdanning er en forutsetning. Gjennom EI har Utdanningsforbundet samarbeidsprosjekter med søsterorganisasjoner i Afrika, Asia og Latin-Amerika. I samarbeidet står retten til utdanning og faglige rettigheter sentralt.

For EI og medlemsorganisasjonene er ILOs kjernekonvensjoner, organisasjonsfrihet, retten til kollektive forhandlinger og et anstendig arbeid grunnleggende. Hurdalsplattformen legger vekt på trepartssamarbeid, og å styrke fagforeninger. Regjeringen ønsker å bidra til et velorganisert arbeidsliv og en god offentlig sektor som kan levere helse, utdanning og velferd. Lønn- og arbeidsforhold spiller en viktig rolle for rekrutteringen til læreryrket som dessverre er nedadgående også globalt.

Utdanning er en menneskerett

Utdanning er en forutsetning for bærekraftig utvikling, for sterke og levende demokratier, for å bekjempe ulikhet, for likestilling og for å tilpasse seg og reversere klimaendringer.

I Hurdalsplattformen står det at «Norge skal vise solidaritet med mennesker i nød og gå foran i kampen mot fattigdom og sult». Det er positivt. Dessverre fører regjeringen en budsjettpolitikk på bistand, som ikke i tilstrekelig grad støtter opp under dette. Norad peker i sin rapport på at redusert fattigdom krever styrket utdanning, helsetjenester, samt vannforsyninger og annen infrastruktur.

Det er en økende ulikhet innen utdanning mellom fattig og rik, mellom jenter og gutter og mellom de som har tilgang til kvalifiserte lærere og til digitale hjelpemidler og de som ikke har det. Ifølge Unesco har antall barn utenfor utdanningsløpet økt med 6 millioner siden 2021. Nå står 250 millioner utenfor.

Det internasjonale pengefondetpåpeker at investering i utdanning er noe av det viktigste for å bekjempe ulikhet, noe Støre-regjeringen selv har sagt den skal prioritere. Dessverre prioriterer regjeringen bort utdanning, som i 2022 er på det laveste nivået siden 2015 viser tall fra Norad.

Kommersialisering påvirker eierskap og innholdet i barnehager og skoler. De kommersielle aktørene fremmer ofte et smalt kunnskapssyn, fokusert på målbare ferdigheter som ikke gagner samfunnet som helhet. Utdanningsforbundet er positive til lovnaden om at regjeringen vil videreføre pådriverrollen for inkluderende utdanning og ikke profittstyrte løsninger. Dessverre støtter norsk bistand fremdeles kommersielle skoler gjennom Nordfund. Slik bistand er ikke rettighetsbasert og står i kontrast til regjeringens egne lovnader. Norfunds støtte til kommersielle skoler må opphøre.

Kvalifiserte lærere er nøkkelen til kvalitativ god utdanning

Nye tall fra UNESCO anslår at det mangler 44 millioner lærere. Dette er, en betydelig og gledelig nedgang fra 2016, hvor tallet var 69 millioner. UNESCO understreker imidlertid at fremgangen kommer til kort da det for hver ekstra lærer som har kommet til siden 2016, er behov for to ekstra lærere.

Selv med noe usikre tall, kan en fastslå at frafallet fra læreryrket fortsatt er en utfordring. Mellom 2020 og 2021 lå frafallet på 10 prosent og mer i en rekke land som Sri Lanka og Elfenbenskysten, og alarmerende høy i land som Rwanda, Sierra Leone og Benin. I Tsjad, hvor Utdanningsforbundet nettopp har startet et samarbeid med lærerorganisasjonen i landet, er nesten 40 prosent av de ansatte i grunnskolen uten noen form for utdanning til yrket.

Lav lønn og lav prestisje påvirker hvor attraktiv læreryrket er. Kvalifiserte lærere som står i jobben, er en forutsetning for god utdanning. Det koster. Utdanningsposten på statsbudsjettet har blitt redusert med nesten en milliard i denne stortingsperioden. Det er svært uheldig for verdens barn og unge.

Utdanningsforbundet foreslår følgende komitemerknader:

Utdanningsforbundet anbefaler at:

• Komiteen ber regjeringen øke post 70 kapittel 161 med 982 millioner kroner for å sikre samme nivå som i vedtatt budsjett 2021 og en fortsatt sterk utdanningssatsing.
• Komiteen ber regjeringen legge til rette for at Norfund trekker seg ut av den kommersielle skolesektoren gjennom Bridge Academy.

Steffen Handal

Leder

Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av over 60 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, takker for muligheten til å delta på statsbudsjetthøring.

Bistandsprosenten

ForUM mener at det er svært beklagelig at regjeringen ikke når målet om én prosent til bistand i årets budsjettforslag. Det mangler 3,1 milliarder kroner for nå målet og vi mener at det er usolidarisk å gjøre et slikt kutt i en tid der behovene er svært store. ForUM er også bekymret for utviklingen i hvilke tiltak man finansierer over bistandsbudsjettet.

Med dagens situasjon må vi løse flere kriser samtidig, samtidig som vi må forberede oss på fremtidige kriser. Det er dyrtid i Norge og det er dyrtid i verden. En stor utfordring for mange land som mottar bistand i dag, er at man mangler finansiering. Norge er derimot i en situasjon der økonomien går godt og vi har tjent store summer på olje- og gasseksport. Da er det både usolidarisk og bekymringsverdig at Norge ikke oppfyller Stortingets vedtak om at én prosent av BNI skal gå til bistand.

I budsjettforslaget vil også regjeringen bruke 3,7 milliarder kroner av bistandsbudsjettet på flyktningutgifter i Norge, under kapittel 179 Flyktningtiltak i Norge. Samlet internasjonal bistand har økt de siste årene, men mye av økningen i 2022 skyldes flyktningutgifter i giverland og støtte til Ukraina. ForUM synes det er positivt at Norge tar imot flyktninger fra Ukraina, men vil sterkt oppfordre Norge til å være en forkjemper for å bevare integriteten til ODA-midler og ikke ta flyktningutgifter i Norge fra bistandsbudsjettet. Bistanden bør gå til fattige og sårbare land, ikke brukes i giverlandene selv.   

ForUM ber om at komiteen:

• Ber Regjeringen oppfylle prinsippet om at én prosent av BNI skal gå til bistand.
• Ber departementet om å ikke bruke bistandsbudsjettet på flyktningutgifter i Norge. Kap. 179 Flyktningtiltak i Norge bør flyttes ut av bistandsbudsjettet og utgiftene bør dekkes av en annen post.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Det er avgjørende å sikre at privat sektor aktivt bidrar til finansieringen av bærekraftsmålene. Det er derfor positivt at regjeringen lanserer en økt satsning på fornybar energi i lavinntektsland. Ordningen blir omtalt som viktig for å nå målet om å doble klimafinansieringen.

ForUM mener likevel at det er feil av regjeringen å velge en modell der man tar penger fra bistandsbudsjettet til tapsavsetningen på 750 millioner kroner. Klimafinansiering som har som formål å kutte utslipp, må komme som nye og friske midler. Det er viktig å beholde prinsippet om at bistandspengenes formål er fattigdomsreduksjon. Denne modellen binder opp penger fra bistandsbudsjettet i en ordning med usikker utviklingseffekt, og ved en oppskalering av ordningen vil belastningen på bistandsbudsjettet øke i takt med oppskaleringen. I tillegg vil tap som overskrider innbetalte garantipremier også tas fra bistandsbudsjettet, så i realiteten risikerer man at en mye større sum tas fra bistanden hvis flere prosjekter feiler på grunn av en finanskrise eller andre årsaker.

Sverige tar ikke tapsavsetning fra bistandsbudsjettet i sin garantiordning, men garanterer opp mot riksgjelden. Dette begrenser belastningen på bistandsbudsjettet til administrasjonskostnader og subsidier av garantipremier.

Planen er at pengene som settes av til tapsavsetning skal tilbakeføres til bistandsbudsjettet når man har fått innbetalt tilsvarende sum i garantipremier fra innvilgede garantier. Det er foreløpig usikkert hvor lang tid det vil ta før pengene føres tilbake til bistandsbudsjettet eller hvordan det skal gjøres. Vi mener at pengene må tilbakeføres til bistandsbudsjettet krone for krone og at garantimottakerne må i størst mulig grad betale garantipremiene sine selv.    

Utviklingseffekten av garantiordninger er usikker, noe både evaluering av den svenske garantiordningen viser og OECD peker på, og det trengs mer forskning for å forstå i hvor stor grad garantiordninger fører til utvikling på bakken. Så lenge man bruker bistandsbudsjettet, som har fattigdomsbekjempelse som formål, må man sikre at utviklingseffekten er en sentral del av ordningen. OECD peker også på andre begrensninger for garantiordninger, blant annet risikoen for å generere mer gjeld for stater og privatpersoner. Departementet må sørge for at garantiordningen ikke forverrer dagens situasjon, der 54 utviklingsland har akutt behov for gjeldsslette for å unngå en utviklingskrise. For å sikre at land med store gjeldsbyrder blir tvunget til å ta opp nye lån for å betale ut garantier til selskaper, må Norge avstå fra å kreve motpartsgarantier.

ForUM ber om at komiteen:

• Ber regjeringen om å ikke ta tapsavsetningen fra bistandsbudsjettet, men at den tas under streken.
• Ber regjeringen om at eventuelle tap som overstiger de innbetalte garantipremiene i ordningen ikke dekkes over bistandsbudsjettet.
• I merknad ber regjeringen om at det eksplisitt kreves at man skal gjennomføre grundige gjeldsbærekraftsanalyser og at man skal avstå fra å kreve motpartsgarantier. Gode rutiner for å sikre utviklingseffekt i prosjektene må også kreves.

Kap. 163 Klima, miljø, hav

Det knyttes usikkerhet til om målet om 14 milliarder i årlig klimafinansiering vil innfris i 2024 og dermed også i 2026 som ytterste konsekvens. Dette til tross for at saldert budsjett for 2022 ble på 15.5 milliarder og dermed oversteg målet som følge av mobilisering av privat kapital.

ForUM mener det er beklagelig at det knyttes usikkerhet til opptrappingen av klimafinansiering frem mot 2026. Faren for at målet ikke nås vil øke i takt med en svakere verdensøkonomi og en mer utrygg verdenssituasjon når så mye av klimafinansieringen avhenger av mobilisering av privat kapital.

For at partene under klimaforhandlingene skal komme til enighet om viktige internasjonale avtaler for vår felles fremtid må Norge, som har tjent seg rikt på olje, bidra med sin rettferdige andel i henhold til prinsippet om «Common but differensiated responsibilities» i Parisavtalen. ForUM ser ikke at Norge bidrar i samsvar med vår kapasitet og historiske bidrag til klimakrisen til internasjonal klimafinansiering. Med for svak finansiering bidrar Norge med å sette klimaforhandlingene i spill. Ifølge rapporten Norway’s Fair Share er Norges rettferdige andel til internasjonal klimafinansiering 65 milliarder kroner. Frem til nå synes det å være liten villighet til å nå vår rettferdige andel klimafinansiering.

ForUM ber om at komiteen:

• Ber regjeringen vesentlig trappe opp bevilgninger til Tilpasningsfondet og andre relevante kanaler i tråd med Norges løfte om å tredoble finansieringen til klimatilpasning.

Kapittel 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv

ForUM ser med bekymring på at Regjeringen i utkastet til budsjett foreslår å kutte i midlene til nedrustning samtidig som trusselen for atomkrig er større enn på lenge og flere stater planlegger prøvesprengninger. Særlig problematisk er det å halvere den søkbare potten til sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider for kjernefysisk nedrustning i den urolige tiden vi står i.

ForUM ber om at komiteen:

• Ber regjeringen opprettholde post 72 på nivå med SB2023 på 20 518 000, inkludert den søkbare potten for sivilsamfunnsorganisasjoner på 10 millioner kroner.

Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2024, herunder utenriks- og forsvarskomiteens tildelte kapitler. 

Bistandsprosenten må opprettholdes
Spire er svært skuffet over at regjeringas budsjettforslag legger opp til at Norge ikke skal klare å gi minst 1 prosent av BNI til bistand. I dagens forslag til statsbudsjett for 2023 legges det opp til at 0,94% av anslått BNI skal gå til bistand. Norge har i en årrekke hatt en målsetning om å gi 1 prosent av BNI, men det foreslås altså nå igjen å vike fra dette målet. 

Verden er midt i flere kriser akkurat nå - kriser som den norske stat tjener godt på. Den norske stat håver inn på olje, gass og strøm, men tar på ingen måte sitt internasjonale ansvar. Når regjeringen nå legger fram et statsbudsjett som ikke står i stil med inntektene, vitner det om at regjeringa prioriterer sin egeninteresse i Europa framfor global solidaritet. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å sikre at målsettingen om å gi 1 prosent av BNI til bistand opprettholdes i statsbudsjettet for 2024. 

Samstemt politikk for utvikling
Dagens ulikhetsproblem og miljøødeleggelser skyldes de globale økonomiske og politiske strukturene. Bistand er ett av mange viktige virkemidler for global rettferdig utvikling, men kan ikke løse de omfattende økonomiske og sosiale forskjellene alene. 

Vi er nødt til å føre en samstemt og helhetlig politikk dersom vi skal oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. Norsk politikk på andre felt enn utviklingspolitikken må være gjensidig forsterkende og ha en samlet positiv innvirkning. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber om at regjeringen legger frem en årlig samstemthetsrapport. Disse må alltid ta opp reelle dilemmaer Norge står overfor, og komme med konkrete tiltak til hvordan disse kan løses.

Kap 170 post 70: Sivilt samfunn
Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en særlig viktig rolle i grasrot involvering og lokalkunnskap, og må sikres en viktig rolle som eksperter og i beslutningsprosesser. 

I budsjettet for 2024 er summen i post 70 kap. 170 til sivilsamfunnet på krona det samme. Med tanke på inflasjonen de siste årene så betyr dette i realiteten en stor reduksjon i summen som går til sivilsamfunn. Dette er en svært uheldig nedprioritering. 

Verden trenger et sterkt sivilsamfunn, og da må denne potten økes. For statsbudsjettet i 2024 må den økes med minst 600 millioner norske kroner. Det vil si fra 2 570 665 000 til 3 170 665 000, der omtrent 300 millioner kompenserer for prisstigningen.

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å øke post 70 i kapittel 170 med 600 millioner kroner sammenlignet med regjeringens forslag. 

Kap 162 post 71: Matsikkerhet, fisk og landbruk
Regjeringa har vært tydelige på at matsikkerhet skal få en høy prioritering i utviklingspolitikken. Dette er en viktig prioritering. Å sikre at mennesker har tilgang til mat er en menneskerett, og de ulike krisene vi møter i dag utfordrer stadig denne tilgangen. Spire er likevel skuffet over satsingen. 

I regjeringens forslag foreslås det å bevilge 1 897 966 000 kroner til post 71 i kap. 162. Dette er en økning på 240 millioner, men det inkluderer også midler som er flyttet fra en annen post (post 72 i kap 161). Med tanke på inflasjon og sammenslåingen av nye poster er dette en alt for liten økning. Det må bevilges mer midler. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å øke post 71 i kapittel 162 med 700 millioner sammenlignet med regjeringens forslag. 

Kap 162 post 72: Garantiordning til fornybar energi 
Regjeringen foreslår å opprette en ny statlig garantiordning for fornybar energi med en garantiramme på 5 mrd. kroner fra 2024 hvor 15 % av garantirammen skal settes av til tapsavsetning. I henhold til budsjettforslaget skal pengene tilbakeføres til bistandsbudsjettet etter innbetalte garantipremier.

Spire er bekymret over å ta penger fra bistandsbudsjettet til tapsavsetning. Dette binder opp bistandspenger med potensiale til å forverre gjeldskrise og viker fra prinsipper om addisjonell og gavebasert klimafinansiering. Det foreligger også stor usikkerhet knyttet til hvor lang tid det vil ta før pengene tilbakeføres til bistandsbudsjettet. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å verken ta tapsavsetning, eller eventuelle tap som overstiger de innbetalte garantipremiene i ordningen, over bistandsbudsjettet.

Kap 179 post 21: Flyktningtiltak i Norge
I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår de å bevilge 3 770,5 millioner kroner i post 21 kap 179. Dette er posten som går til flyktningtiltak i Norge over bistandsbudsjettet Det er en økning på 2 120 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2023. 

De humanitære behovene i Ukraina er alvorlige og det er helt sentralt at Norge bidrar med ekstra midler til den ukrainske sivilbefolkningen. At dette kommer i stedet for, og ikke i tillegg til, bistandsmidler til andre land og mottakere er likevel svært bekymringsverdig. En allerede ikke oppnådd bistandsprosent til verdens fattige blir altså videre redusert. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber om at post 21 i kapittel 179 tildeles i tillegg til 1 prosenten som skal gå til bistand. Midler som brukes for å sikre flyktningers rettigheter i Norge må komme som friske midler i tillegg til tradisjonell bistand.

På vegne av Spire, 
Elise Åsnes, leder i Spire

Sex og Politikks innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 1 S (2023-2024) 

Sex og Politikk er glade for at seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR) lenge har vært en sentral prioritering for norsk utviklingspolitikk på tvers av politiske skillelinjer, synliggjort blant annet i Støre-regjeringens Hurdalsplattform og Solberg-regjeringens forpliktelser til SRHR inngått i Nairobi i 2019 (under ICPD+25). I Norge er vi enige om at SRHR er viktig for utvikling og at krise og konflikt rammer allerede sårbare grupper hardest. De siste årene ser vi en framvekst globalt av krefter som ønsker innskrenkinger av SRHR. Med tverrpolitisk enighet om viktigheten av SRHR må Norge ta en ledende rolle for stanse disse motkreftene med mer enn store ord. Stortinget må finne 0,06% for å bringe oss tilbake til 1%. De økende utfordringene på SRHR fortjener en stor andel av dette. 

Vi gir med dette innspill til Kapittel 160 Helse, Kapittel 161 Utdanning, Kapittel 152 Menneskerettigheter, Kapittel 164 Likestilling og Kapittel 170 Sivilt samfunn.Det totale SRHR-budsjettet må øke fra 2023-nivå 

I 2024 markerer verden 30-årsjubileet for den internasjonale konferansen for befolkning og utvikling (ICPD) i Kairo i 1994 (ICPD+30). Vi er glade for at statsbudsjettet synliggjør norsk vilje til å være vertskap for en av hovedarrangementene i markeringen: Den global parlamentarikerkonferanse hvor vi ser på gjennomføring av handlingsplanen fra ICPD. Sex og Politikk ser frem til å samarbeide med Regjeringen, Global Parliamentary Association og UNFPA for å gjennomføre konferansen. Når Norge under konferansen skal stå i front for SRHR internasjonalt bør vi ha mer å vise til enn store ord.  

Dessverre viser ikke budsjettforslaget at Regjeringen griper denne muligheten. Norge tar en så viktig rolle når det gjelder normsetting for SRHR globalt, og det er skuffende å se at Regjeringens engasjement ikke resulterer i en synlig økt økonomisk satsing på SRHR i bistandsbudsjettet. Kapittel 152 Menneskerettigheter, Kapittel 164 Likestilling og Kapittel 170 Sivilt samfunn videreføres på samme nivå som 2023. Da de ikke inflasjonsjusterte er det i realiteten en nedgang fra 2023 for disse kapitlene, hvor hoveddelen av SRHR innsatsen ligger. Dette til tross for at SRHR trekkes frem gjennomgående i budsjettet som en viktig prioritering. I tillegg kuttes sentrale SRHR-poster som GFF og UN Aids (se mer nedenfor).  

En økning i bevilgninger til SRHR er ikke bare ønskelig, det er nødvendig. Som Regjeringen selv skriver i budsjettforslaget er det en økning av seksuell og kjønnsbasert vold, mødre- og spedbarnsdødelighet, uønskede graviditeter, farlige aborter og barneekteskap i kjølvannet av Covid-19. Vi vet at kriser rammer kvinner og minoriteter hardest, og i en tid preget av klimakatastrofer og konflikt må ikke Norge glemme de mest utsatte. Innspill fra Utenriks- og forsvarskomitéen må også ta høyde for den svært urovekkende utviklingen i Midtøsten siden budsjettforslaget ble presentert, da dette er forventet å ytterligere øke behovene i regionen. 

Samtidig øker motstanden mot løsningene vi vet fungerer. Velorganiserte og tungt finansierte anti-rettighetsgrupper jobber globalt for å begrense kvinners rett til å bestemme over egen kropp, skeives rettigheter og unges tilgang til helhetlig seksualitetsundervisning. Sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med denne tematikken får et stadig mer innsnevret handlingsrom.  

Norge, som ett av svært få land med tverrpolitisk enighet om seksuelle rettigheter globalt, må bruke denne enigheten for å støtte sivilsamfunnsaktørene som jobber for å ivareta SRHR i land med svært vanskelige arbeidsvilkår. Dette gjelder særlig å sikre støtte til de som arbeider med de spesielt kontroversielle områdene, nemlig abort, seksualitetsundervisning og kjønns- og seksualitetsmangfold. 

Sex og Politikk anmoder Utenriks- og forsvarskomiteen om å: 

• Minimum øke Kapittel 160 Helse, Kapittel 152 Menneskerettigheter, Kapittel 164 Likestilling og Kapittel 170 Sivilt samfunn slik at de er inflasjonsjustert.  

Sex og Politikk ber Utenriks- og forsvarskomiteen om følgende merknad: 

• Stortinget ber Regjeringen styrke og synliggjøre finansieringen av SRHR i forbindelse med 30-årsmarkeringen av ICPD, og øke bevilgningen, med særlig støtten til seksualtetsundervisning, abort og skeives rettigheter. 

1. Videreføre støtte til GFF og UN Aids på samme nivå som 2023 

I budsjettforslaget under kap 160 Helse foreslås støtten til Global Financing Facility (26 % av støtten til GFF anses som SRHR-midler) nedskalert, og støtten til UN Aids mer enn halvert. 

Å redusere bevilgninger til GFF er uheldig spesielt nå med økte behov i mange lavinntektsland etter Covid-19 pandemien. Begrunnelsen for redusert støtte til GFF fra neste år er «budsjettsituasjonen på posten». GFF har vært viktig for å oppfylle norske ambisjoner for global helse generelt, og for seksuelle rettigheter, mødre- og barnehelse, helsesystemstyrking og universell helsedekning spesifikt og må derfor videreføres minst på dagens nivå. 

Selv om GFF ikke er perfekt, har Norge et ansvar for å sende et sterkt signal overfor andre donorer om at global helse er viktig. Å redusere støtten til en finansieringsmekanisme Norge var sentral i å etablere, er ikke å sende et slikt signal. Norad skriver i sin interne vurdering at Norge, som en av de største donorene, er i en god posisjon til å påvirke GFFs policy, planer og bevilgninger fremover. Det er viktig at Norge tar denne rolle, særlig for å styre GFF i forhold til å øke tilgangen til trygg abort og kreve en mer inkluderende satsing med tanke på kjønns- og seksualitetsmangfold i mottakerlandene.  

UNAIDS har vært det viktigste FN organet i kampen for skeives rettigheter globalt. Når motkreftene nå setter inn spesielt skyts mot skeive, er det feil prioritering å kutte her. 

Sex og Politikk anmoder Utenriks- og forsvarskomitéen om å: 

• Videreføre Global Financing Facility (kapittel 160 Helse Post 70) og UN Aids (kapittel 160 Helse Post 72), på minimum samme nivå som i 2023. 

Sex og Politikk ber Utenrikskomiteen om følgende merknad: 

• Stortinget ber Regjeringen bruke sin innflytelse i GFF til å styrke GFF ytterligere i å øke tilgangen til trygg abort og kreve en mer inkluderende satsing på kjønns- og seksualitetsmangfold. 

1. Bistandsbudsjettet må utgjøre 1 % av BNI 

Regjeringens ambisjoner for internasjonal bistand fortsetter å skuffe, og det totale utviklingssamarbeid utgjør i forslaget 0,94 % av det totale budsjettet. Bistanden ligger dermed fortsatt under den politiske enigheten om én prosent, og en stor andel av det foreslåtte budsjettet går til Ukraina og ukrainske flyktninger i Norge. Det kuttes i nesten samtlige regionbevilgninger, og den lille økningen på Post 75 Afrika gjør fortsatt ikke opp for fjorårets kutt. Støtte til Ukraina er viktig og trenger ikke gå på bekostning av verdens fattigste, og de som er mest utsatte for klimakatastrofer og globale kriser. Behovene i resten av verden blir ikke mindre, men større. 

Vi er også svært bekymret over at Regjeringen fortsetter å gjøre innhugg i støtten til utdanning, selv om vi noterer at seksualitetsundervisning synes skjermet fra dette kuttet.  

Sex og Politikk ber Utenriks- og forsvarskomiteen sikre at Norge opprettholder 1 % av BNI til bistand. Økningen bør fordeles på Kapittel 160 Helse, Kapittel 161 Utdanning, Kapittel 152 Menneskerettigheter, Kapittel 164 Likestilling og Kapittel 170 Sivilt samfunn. 

SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk vil herved gi innspill til forslag til Statsbudsjettet 2024.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Regjeringen foreslår en ny garantiordning for fornybar energi i utviklingsland med ramme på 5 mrd kroner hvor 15 % av garantirammen skal settes av til tapsavsetning. SLUG er bekymret over å ta penger fra bistandsbudsjettet til tapsavsetning. Dette binder opp bistandspenger og viker fra prinsipper om addisjonell og gavebasert klimafinansiering. Det foreligger også stor usikkerhet til hvor lang tid det vil ta før pengene tilbakeføres til bistandsbudsjettet. Regjeringen henviser ofte til Sveriges garantiordning, da bør det trekkes frem at Sverige ikke belaster sitt bistandsbudsjett for tapsavsetning, men dekker denne over Riksgälden.

Videre foreslår regjeringen at eventuelle tap som overskrider innbetalte garantipremier skal dekkes over bistandsbudsjettet. Dette innebærer en stor økonomisk risiko for framtidige bistandsbudsjett. Dersom det oppstår en ny finanskrise eller andre eksogene sjokk vil flere prosjekt kunne kreve garantiene utløst samtidig. GIEK sin økonomiske situasjon i 1994 viser at dette kan bli en realitet: Uten statlig redning ville GIEK gått konkurs som følge av at innløste garantier oversteg tapsavsetning.

Regjeringen vil kun kunne dekke inntil 50% av en garanti. Dersom prosjektlandet blir bedt om å stille motpartsgaranti, slik praksis er gjennom Norfunds prosjekter, vil dette kunne binde opp, og evt utløse, store kostnader for land med allerede høy gjeldsbyrde. Ifølge FN har allerede 54 land akutt behov for gjeldslette for å unngå en utviklingskrise. Å stille krav om statlige motpartsgarantier er derfor ikke økonomisk eller utviklingsmessig ansvarlig. Dersom de multinasjonale bankene skal stille med resterende 50 % av garantien vil dette også kunne binde opp deres budsjetter på bekostning av gavebistand.

Det foreslåtte garantiprosjektet skaper sterke insentiv til å rapportere garantier og mobilisert privat kapital som ODA på bekostning av reell gavebistand. Sett i sammenheng med pågående revisjon av kriterier for rapportering av ODA gjennom OECD DAC kan dette skape grunnlag for å erstatte reell gavebistand med mobilisert privat kapital. Dersom garantiordningen oppskaleres, slik regjeringen har uttrykt ambisjoner om, kan dette få brede implikasjoner. Dersom et av verdens rikeste land velger å rapportere garantier og mobilisert privat kapital på bekostning av reelle gavebidrag sender dette et problematisk signal internasjonalt.

Heller enn å opprette en helt ny garantiordning over bistandsbudsjettet bør Eksfins u-landsordning oppskaleres og oppdateres (navneendring kunne vært et sted å starte). Eksfin har allerede drevet med dette i mange år og har rammeverk, ekspertise og erfaring. Dette er også en anbefalte løsning gjennom regjeringens egen utredning i forbindelse med forslaget.

Under U-landsordningen er Eksfin gitt mandat til å ta høyere risiko dersom prosjekter vurderes å ha viktig utviklingseffekt. Det er et formalisert samarbeid mellom Norad og Eksfin. Ordningen oppfyller allerede de fleste målene med den foreslåtte nye ordningen. SLUG anbefaler derfor å arbeide med Eksfins mandat for å tilpasse eksisterende mekanismer til å oppnå de tilleggsmål man ønsker med den nye satsningen. Eksfins garantiramme er foreslått økt med 10 mrd over årets budsjett. SLUG vil anbefale å bevilge de 5 foreslåtte mrd til Norads garantiordning heller over Nærings- og fiskeridepartementets budsjetter, til en samlet økning på 15 mrd av Eksfins garantiramme, der 5 mrd er øremerket fornybarenergiprosjekter over u-landsordningen. Slik forebygger man at bistandsbudsjettet benyttes til fremme av næringsinteresser, og til å dekke eventuelle fremtidige tap, på bekostning av reell gavebistand.

SLUG ber om at komiteen:

• Ber regjeringen om å verken ta tapsavsetning, eller eventuelle tap som overstiger de innbetalte garantipremiene i ordningen, over bistandsbudsjettet
• Ber departementet om at det kreves at grundige gjeldsbærekraftsanalyser og at man avstår fra statlige motpartsgarantier der gjeldsbærekraften avdekkes å være ikke-bærekraftig
• Anmoder om at Norads foreslåtte garantiramme på 5 mrd heller bevilges gjennom Eksfin

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

UNDP understreker at 54 land trenger akutt gjeldslette, og en fersk rapport fra Development Finance International viser at lands gjeldsbetjening er rekordhøy^[4]. Summen land bruker på gjeldsbetjening tilsvarer samlet sum for utdanning, helse, sosial beskyttelse og klima, mens i Afrika overskrider gjeldsbetjeningen disse tiltakene med 50%.

Det er stort behov for reform av den globale gjeldsarkitekturen. De internasjonale systemene er ikke egnet til å forhindre at illegitim gjeld oppstår eller at land låner over evne. Det finnes heller ingen gode løsninger når et land havner i gjeldskrise. G20s rammeverk for gjeldsrestrukturering, Common Framework, har vist seg å være ineffektivt og ekskluderer mellominntektsland. Det er positivt at Global Sovereign Debt Roundtable inkluderer private kreditorer, men det er behov for å sikre at uavhengige aktører som FN og sivilsamfunn inkluderes, og økt større åpenhet.

Reform av gjeldsarkitekturen innebærer å arbeide utenfor dagens kreditorstyrte system. Norge gir i dag støtte til økt teknisk bistand og rådgivning gjennom Verdensbankens program Debt Mangement Facility. Norge har tidligere støttet UNCTAD sitt program Debt Management and Financial Analysis System (DMFAS). Disse komplementerer hverandre, så å gjenoppta støtten til DMFAS vil øke innsatsen og resultatene.

Det er positivt at Norge vil jobbe for et globalt rammeverk for åpenhet om låneavtaler og lånevilkår, og stiller større krav til ansvarlig gjeldshåndtering fra låntakerlandet. Samtidig må Norge stille krav til ansvarlig utlån, både fra långiverland og private kreditorer. Norge har tidligere finansiert nybrottsarbeid på dette feltet, som støtte til utviklingen av FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak. Et aktivt bidrag i 2024 kan innebære finansiering av arbeidet med å implementere disse prinsippene.

Gjeldsbærekraft med fokus på åpenhet og ansvarlig långivning og låntaking må være en viktig prioritering i Norges arbeid inn mot de multinasjonale bankene og i FN, blant annet ved å jobbe aktivt for at konsensus om retningslinjer for ansvarlighet og åpenhet i statlige lån, samt en ny, uavhengig og institusjonell mekanisme for gjeldshåndtering, blir en sentral del i forarbeidet opp mot Financing for Development-konferansen i 2025.

SLUG ber derfor komiteen om å be Regjeringen om at det settes av midler til:

• UNCTADs program Debt Management and Financial Analysis System (DMFAS)
• UNCTADs arbeid med å implementere prinsippene for ansvarlig utlån og låneopptak
• finansiere etableringen av et åpent, tilgjengelig og offentlig register for alle låneavtaler og deres betingelser. Dette kan etableres under Verdensbanken.
• arbeid med å forbedre de internasjonale finansstrukturene, gjennom å finansiere opprettelsen av og arbeidet til en ny ekspertgruppe på gjeld i FN

03 Internasjonal bistand

Verdens står er en svært alvorlig situasjon, og det er derfor skuffende at Regjeringen foreslår å gi kun 0,94 prosent av BNI til bistand neste år. Denne summen inkluderer flere globale fellesgoder. Dersom land skal unngå å pådra seg ytterligere ikke-bærekraftig statlig gjeld, for finansiering av viktige utviklingsbehov, er gavebistand avgjørende.

SLUG ber komiteen om å:

• Be Regjeringen oppfylle prinsippet om at én prosent av BNI skal gå til bistand

Vennlig hilsen,

Julie Rødje
Daglig leder
SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk

Høringsnotat fra Det internasjonale SRHR-nettverket og Nettverket mot skadelige skikker til Utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 1 S (2023-2024) 

Det internasjonale SRHR-nettverket og Nettverket mot skadelige skikker takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill. Nettverkene har følgende innspill:

Bistandsbudsjettet må utgjøre 1 % av BNI 

Regjeringen foreslår nok en gang et budsjett under 1% av Norges bruttonasjonalinntekt, til tross for at behovene i verden øker drastisk samtidig som Norges inntekter anslås å fortsette å ligge langt over normalen. Som i fjor foregår årets komitébehandling mot en bakgrunn av krig i Europa, men også en rekke andre kriser som stadig vies mindre oppmerksomhet. Mer enn hver femte bistandskrone går enten til å støtte Ukraina eller til flyktningtiltak i Norge. Det er bra at Norge gir omfattende støtte til Ukraina og flyktningtiltak i Norge, men dette kan ikke gå på bekostning av annen humanitær bistand og utviklingssamarbeid. Det siste årets dreining i budsjettet mot Ukraina og flyktningtiltak har, i tillegg til den humanitære skjevfordelingen, gått hardt utover flere viktige tematiske poster som utdanning, helse og likestilling. 

Det internasjonale SRHR-nettverket og Nettverket mot skadelige skikker ber Utenrikskomiteen anmode regjeringen å:

• Øke det totale bistandsbudsjettet med 3,1 milliarder kroner slik at det utgjør 1% av anslått BNI for 2024.
• Sørge for at kostnader til flyktningtiltak i Norge ikke går på bekostning av 1% til bistand.

Den totale støtten til SRHR må øke fra 2023-nivå

Samtidig som seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) gjennomgående i budsjettet trekkes frem som en viktig prioritering, kuttes det likevel i støtte til viktige SRHR-aktører som GFF og UNAIDS, og de videreførte bevilgningene valutajusteres heller ikke. Det ser derfor ut som at det er en nedgang i SRHR-midler sammenlignet med 2023. 

En reell satsing på SRHR er helt nødvendig for å forhindre den negative utviklingen vi ser i kjølvannet av pandemien, med økning av seksuell og kjønnsbasert vold, mødre- og spedbarnsdødelighet, uønskede graviditeter, farlige aborter og barneekteskap. I tillegg til at behovene øker, ser vi også omfattende motstand mot seksuelle rettigheter globalt, og velorganiserte og velfinansierte anti-rettighetsgrupper jobber for å begrense kvinners rett til å bestemme over egen kropp, skeives rettigheter og unges tilgang til helhetlig seksualitetsundervisning. Samtidig innsnevres ytringsfriheten og organisasjonsfriheten til de sivilsamfunnsorganisasjonene som jobber mot dette tilbakeslaget. Norge er i en sjelden posisjon ved at SRHR har tverrpolitisk støtte. Vi må bruke denne enigheten til å støtte de sivilsamfunnsaktørene som jobber for å ivareta SRHR i land med betydelig vanskeligere arbeidsvilkår. Dette gjelder særlig å sikre støtte til de kontroversielle SRHR-områdene abort, seksualitetsundervisning og kjønns- og seksualitetsmangfold.

Det internasjonale SRHR-nettverket og Nettverket mot skadelige skikker anmoder Utenrikskomiteen om å: 

• Minimum øke Kapittel 160 Helse, Kapittel 152 Menneskerettigheter, Kapittel 164 Likestilling og Kapittel 170 Sivilt samfunn slik at de er inflasjons- og valutajusterte.  

Det internasjonale SRHR-nettverket og Nettverket mot skadelige skikker ber Utenrikskomiteen om følgende merknad: 

• Utenrikskomiteen ber Regjeringen styrke og synliggjøre finansieringen av SRHR i forbindelse med 30-årsmarkeringen av ICPD, og totalt bevilge mer enn NOK 1,8 milliarder (2022-nivå) til SRHR i 2024. 

Kuttene i støtte til GFF må reverseres

Norge har i mange år støttet arbeidet for helsesystemstyrking og universell helsedekning, med seksuell og reproduktiv helse som en viktig komponent. Her har Den globale finansieringsfasiliteten for kvinners, barns og ungdoms helse (GFF) vært en særlig relevant kanal, slik utenriksdepartementet skriver i budsjettproposisjonen. Norad har også trukket frem GFF som et godt verktøy for å oppnå norske mål i sin interne evaluering. Til tross for gode resultater legger regjeringen opp til redusert støtte gjennom GFF fra neste år og begrunner dette med «budsjettsituasjonen på posten». «Budsjettsituasjonen» dreier seg mest sannsynlig om at neste års allokering også må dekke GAVI-betalinger som ble utsatt i to budsjettrunder i forbindelse med inndekning av kostnader til flyktningtiltak i Norge. Ved å øke bevilgningen på posten kan man ta høyde for disse utsatte betalingsforpliktelsene uten å redusere norske ambisjoner for global helse.

Det internasjonale SRHR-nettverket og Nettverket mot skadelige skikker ber Utenrikskomiteen anmode regjeringen å:

• Øke bevilgningen til global helse i Kapittel 160 Post 70, minimum slik at norsk støtte til GFF kan videreføres på samme nivå som tidligere (600 millioner NOK årlig)
• Klargjøre hvor mye av bevilgningen for 2024 som allerede er bundet opp av utsatte utbetalinger.

Kuttene på Kapittel 161 Utdanning må reverseres

Det er positivt at kjønnsbasert vold, inkludert skadelige skikker, listes som en prioritering av Regjeringen, men det er urovekkende at det samtidig foreslås betydelige reduksjoner på Kapittel 161 Post 70 Utdanning. Utdanning av jenter er en av de viktigste verktøyene vi har får å redusere tidlig og uønsket tenåringsgraviditet, samt skadelige skikker som barneekteskap.

Det internasjonale SRHR-nettverket og Nettverket mot skadelige skikker ber Utenrikskomiteen anmode regjeringen å:

• Øke Kapittel 161 Post 70 Utdanning med minst 100 millioner kroner.

Følgende medlemmer fra nettverkene stiller seg bak høringsnotatet:

Sex og politikk

Redd Barna

Kirkens Nødhjelp

Strømmestiftelsen

Plan

KFUK-KFUM Global

FOKUS

Care Norge

SAIH

Om Det internasjonale SRHR-nettverket 

Det internasjonale nettverket for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er et nettverk av norske organisasjoner og enkeltmedlemmer, med formål å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Nettverket har et entydig fokus på globale utfordringer.

Om Nettverket mot skadelige skikker

Nettverket mot skadelige skikker er et nettverk av norske sivilsamfunnsorganisasjoner, internasjonale forskere og relevante aktører som arbeider for å forebygge og respondere til skadelige skikker som barneekteskap og kjønnslemlestelse i utviklings- og humanitære kontekster. Nettverket har et fokus på de negative sosiale normene og kjønnsnormene som driver disse praksisene.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til utenriks- og forsvarskomiteen om statsbudsjettet. Kreftforeningens kommentarer gjelder Utenriksdepartementets Prop. 1 S (2023 –2024) Programkategori 3.10 Utviklingssamarbeidet, kap. 160. post 70 Helse, post 71 Verdens helseorganisasjon, WHO.  

Kapittel 160 post 70 Helse 
Kreftforeningen er glad for regjeringens planer om å styrke satsingen på mer bærekraftige helsesystemer og økt universell helsedekning i utviklingsland, men vi savner at det ikke tydeliggjøres mer betydningen av å prioritere forebygging og kontroll av de ikke-smittsomme sykdommene. Norge var den første nasjonen som satte av midler i bistandsbudsjettet til ikke-smittsomme sykdommer og ble sett på som et foregangsland. Med tanke på hvilken enorm sykdomsbyrde de ikke-smittsomme sykdommene utgjør globalt, er det helt avgjørende at Norge fortsetter å ta en ledende rolle på dette området. 

Det er de ikke-smittsomme sykdommene som tar flest liv (1) og dette må gjenspeiles i satsing og finansiering. Over 40 prosent av disse dødsfallene skjer unaturlig tidlig, og rammer derfor mange i arbeidsfør alder. Ikke-smittsomme sykdommer er derfor ikke bare et helseproblem, men et hinder for økonomisk vekst. Innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer må være en sentral del av støtten til robuste helsesystemer, universell helsetilgang og en bedre primærhelsetjeneste i fattige land. Kampen mot ulikhet i verden kan ikke vinnes dersom vi ikke lykkes med å jevne ut forskjellene som kommer som en følge av de ikke-smittsomme sykdommene. 

• Kreftforeningen ønsker å underbygge viktigheten av dette arbeidet og anmoder derfor komiteen om å ta inn en merknad i budsjettet som understreker regjeringens forpliktelse til å fortsette å styrke arbeidet mot ikke-smittsomme sykdommer i lav – og mellominntektsland.  

Antibiotikaresistens 
Antibiotikaresistens (AMR) er en alvorlig og økende trussel mot folkehelsa, miljøet, samfunnet og den globale økonomien, og vil føre til global katastrofe dersom ikke grep tas umiddelbart. Det er tverrpolitisk enighet om viktigheten av mobilisering for å løse denne krisen, ikke bare nasjonalt, men i globalt samarbeid med nye politiske og regulatoriske virkemidler på tvers av sektorer.  

Vi er overrasket over at internasjonalt arbeid mot antibiotikaresistens ikke er nevnt i statsbudsjettet. Neste år møtes alle land til et toppmøte om AMR i FN. Norge bør gripe muligheten i dette budsjettet til å bevilge ressurser for å støtte politisk handling og globalt samarbeid mellom stater og sivilsamfunnets engasjement for å levere en helt nødvendig antibiotikakonvensjon. Når markedene ikke fungerer, er det kun traktater og standarder som har kraft til å veilede markedet med å ivareta knappe fellesgoder som antibiotika er. 

WHO-traktaten om pandemiberedskap vil ikke gi rammer for effektiv internasjonal regulering av antimikrobielle medisiner. Erfaringene fra denne forhandlingsprosessen viser at det er behov for en ny tilnærming for videreutvikling av internasjonale regler innen global helse, mat og landbruk. Flere sivilsamfunnsorganisasjoner i Norge, på tvers av sektorer, har gått sammen om å jobbe for en slik konvensjon (2). Vi står klare til å bidra til global mobilisering for å få på plass ny og effektiv global antibiotikapolitikk men vi er helt avhengige av et gjensidig samarbeid med norske myndigheter for å lykkes med dette. Vi håper utenrikskomiteen ser viktigheten av og prioriterer dette utenrikspolitiske arbeidet, og vi anmoder om følgende:  

• Det internasjonale regelverket må styrkes. Det vil være en stor feil å kun behandle dette som et nasjonalt problem i Norge.   
• Norge kan — og må — gjøre langt mer for å styrke den internasjonale reguleringen av antibiotikaresistens, på tvers av sektorer. UD må, i samarbeid med HOD og LMD, ta en ledende, koordinerende rolle i det internasjonale arbeidet.   

Kap. 160 post 71 Verdens helseorganisasjon, WHO 
Det globale helseområdet har blitt sterkt svekket under pandemi-årene og bærekraftsmålene på helse står i fare. Det pågår nå viktige parallelle forhandlinger som skal sikre at verden og WHO står godt rustet når neste pandemi rammer. Å støtte opp om WHOs rolle og folkehelsearbeid og støtte arbeidet for økt bærekraftig finansiering av WHO er viktigere enn noen gang. 

Avsluttende kommentar 
Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på 0,94 % av nasjonalinntekten (BNI) selv om Stortinget har vedtatt at 1 % skal være målet. Norges med sin langsiktige og betydelige rolle i internasjonal bistand bør bidra mer i en tid da det trengs som mest.  

Kreftforeningen ønsker regjeringen lykke til i det videre arbeidet med statsbudsjettet.  

1. Invisible numbers: the true extent of noncommunicable diseases and what to do about them (who.int)   

1. Antibiotikakampanjen https://antibiotikakampanjen.no/  

Generelt
Det er skuffende at regjeringen igjen går bort fra prinsippet om én prosent av BNI til bistand i en periode med sammenhengende kriser, inkludert klimakatastrofer, og samtidig som Norge har fått store inntekter fra høye energipriser. Dette er enda verre når nesten 20 % av bistandsbudsjettet går til tiltak i Norge knyttet til ukrainske flyktninger og Sør-pakken blir ikke videreført.

Fornybar energi (kap. 162 post 72)
Posten går til land med stor energifattigdom i Afrika sør for Sahara og er nøkkelen til bærekraftsmål 7 om tilgang til ren energi. Posten ble redusert kraftig for flere år siden. Det er bra at det økes i år, men fokuset er på risikoavlastende tiltak som bedrer investeringsklimaet og den nye statlige garantiordningen. Ordningen bruker midler fra bistandsbudsjettet for tapsavsetning (i stedet for bistandsprosjekter), noe som bryter med prinsippet om at klimafinansiering skal være addisjonell til bistandsbudsjettet. Som Forum for utvikling og miljø viser, tilsier erfaringer fra Sverige at det er vanskelig å måle hvordan garantiinstrumenter fører til utvikling og fattigdomsbekjempelse for de som trenger det mest. SLUG er også bekymret for at garantiordningen kan øke gjeldsbyrdet for land i Sør som allerede sliter med høy gjeld. Det trengs fortsatt bistand for desentraliserte, småskala fornybar energi og rene kokeovner som gir pålitelig, ren energi til folk som ikke er koblet til nettet og ikke kan forventes å bli koblet til nettet i årene som kommer; det er ikke gitt at investeringsrettede tiltak vil nå disse folkene og områdene hvor det ikke nødvendigvis kan forventes å gi avkastning for norske eller andre private aktører. Vi ber derfor om at posten kombineres med en strategi for desentralisert, fornybar, småskala-energi.

Naturvernforbundet ber Stortinget øke bevilgningen til fornybar energi (kap. 162 post 72) med 400 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Naturvernforbundet foreslår følgende komitémerknad: Stortinget ber regjeringen presisere enda tydeligere at desentraliserte, fornybare, småskala-energiløsninger, inkludert rene kokeovner, skal prioriteres på postene for fornybar energi (kap. 162 post 72) og for regionbevilgningene (kap. 159) i 2021, særlig i Afrika.

Miljø og klima (kap. 163 post 70)/Matsikkerhet, fisk og landbruk (kap. 162 post 71)
Norges årlige klimafinansiering skal dobles seinest i 2026. I år hevdet regjeringen at målet allerede er nådd, men dette er fordi privat kapital som “mobiliseres” teller med. Dette er uheldig av flere grunner. Klimafinansiering er en nedbetaling av Norges “klimagjeld” til verden, som et land med høye historiske og fortsatte utslipp, og store økonomiske ressurser. Privat kapital kan gå opp og ned hvert år. Private investeringer går også ikke nødvendigvis dit det er størst behov, men heller til områder og initiativer som kan gi mest avkastning. Det er et enormt behov for offentlig klimafinansiering som også rettes til land, områder og temaer som ikke kan forventes å gi avkastning for norske aktører.

Med dette og flere ekstremvær som bakteppet er det særlig skuffende at Miljø og klima reduseres med 50 millioner, noe som blir verre når man tar med prisstigning og svak kronekurs. Det er særlig skuffende at Norges bidra til Det grønne klimafondet (GCF) ikke økes i den kommende perioden (2024-2027) fra forrige periode (2020-2023), som betyr en reell nedgang når prisstigningen og svak kronekurs regnes med.

I tillegg til støtte til utslippskutt i Sør, må Norge gi mer til klimatilpasning for land og folk som rammes hardest, ettersom dette er historisk underfinansiert. Det er bra at Matsikkerhet, fisk og landbruk økes, men det er vanskelig å si hvor mye av dette går direkte til klimatilpasning eller hvor mye går til tilpasning totalt, når tilpasningsarbeidet er delt over flere andre poster og det blir flere overføringer mellom postene. Dette blir enda verre når ekstrabevilgningen i 2023 til matsikkerhet som en del av Sør-pakken ikke videreføres. Regjeringen hadde løftet å tredoble støtte til tilpasning innen 2025.

Naturvernforbundet ber Stortinget øke bevilgningen til Miljø og klima (kap. 163 post 70) med 500 mill. kroner og Matsikkerhet, fisk og landbruk (kap. 162 post 71) med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Naturvernforbundet foreslår følgende komitémerknad: Stortinget ber regjeringen lage en opptrappingsplan for klimafinansiering i tråd med Norges ansvar under Parisavtalen skissert i rapporten Norway’s Fair Share of the Paris Agreement fra Stockholm Environment Institute (SEI), med årlige økninger i friske statlige midler til utslippskutt, tilpasning og tap og skade i sør mot 2030, og som bidrar til å holde global oppvarming under 1,5 grader.

Utenriksbudsjettet

Digni takker for anledningen til å komme med en høringsuttalelse om statsbudsjettet for 2024. Som en paraplyorganisasjon for det langsiktige utviklingsarbeidet til 17 misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn, er vår kommentar i hovedsak avgrenset til Programkategori 03.10, Utviklingssamarbeidet, spesielt kap. post 170.70. 

1 prosent til bistand må opprettholdes

Digni ser det som svært uheldig at énprosentmålet, som er vedtatt av Stortinget og lovet i Hurdalsplattformen, ikke opprettholdes. I en krisetid som verden nå befinner seg i, har priser på mat, gjødsel og energi økt. Det er de aller fattigste i det globale sør som blir hardest rammet. Selv om Norges BNI har en sterk økning, mener vi at enprosentmålet bør opprettholdes og at mer midler brukes på akutte humanitære kriser slik at en unngår store svingninger i det langsiktige bistandsarbeidet.

I en tid med store globale kriser og kriger er et senket ambisjonsnivå på bistandsbudsjettet til 0.94 % feil signal å sende til det internasjonale samfunnet. Norges valg blir lagt merke til og sender sterke signaler internasjonalt til andre giverland i en tid hvor det er mange underfinansierte akutte behov.

Innspill: Stortinget bør øke bistandsbudsjettet til 1 % av BNI.

Kostnader til flyktningtiltak i Norge

Det er viktig at Norge stiller opp overfor Ukraina og viderefører støtten på 7,5 mrd. kroner til sivil og humanitær innsats gjennom Nansen-programmet. Det er også viktig at Norge tar imot flyktninger fra Ukraina og at de blir godt ivaretatt. Spørsmålet er hvor disse kostnadene skal budsjetteres og føres.

Regjeringen satte ned en ekspertgruppe som skulle gi anbefalinger om norsk utenrikspolitikk. Rapporten fra ekspertgruppen, Investeringer i en felles fremtid, konkluderer med at flyktningutgifter ikke bør føres over bistandsbudsjettet da de ikke har fattigdomsreduksjon som det primære målet.

I budsjettet for 2024 utgjør disse kostnadene over 3,7 mrd. kroner og gjør Norge til det nest største mottakerlandet over bistandsbudsjettet.

I 2023 ble det bevilget 5 mrd. kroner for å «håndtere ringvirkningene av krigen» for landene i det globale Sør (Sør-pakken). Dette er ikke videreført i 2024. Dette sammen med høye flyktningekostnader gjør at dette budsjettet ikke møter de store humanitære behovene verden står overfor.

Innspill: Stortinget bør videreføre Sør-pakken på 5 mrd.

Innspill: Stortinget bør finansiere flyktningutgifter under andre poster enn bistandsbudsjettet.

Alvorlig å kutte i støtte til utdanning

Samtidig er det urovekkende at det kuttes hele 100 millioner kroner fra saldert budsjett for 2023 på utdanningsposten. Digni er svært skuffet over at én av fem utdanningskroner har forsvunnet med denne regjeringen.  Vi står ovenfor en global utdanningskrise som bare ble forverret under pandemien. Når utdanning spiller en så viktig rolle, ikke bare for barns fremtid, men for oppnåelsen av flere av bærekraftsmålene så er det skuffende at denne posten reduseres.

Det er positivt at matsikkerhet og sult prioriteres i bistandsbudsjettet.

Sivilsamfunnets viktige rolle

Det er urovekkende at det blir en reell nedgang i midler til langsiktig bistand og sivilt samfunn. Klimakrisen og krigen i Ukraina har ført til høye energi- og matvarepriser, og rammer de aller fattigste landene hardest. Tørke og flom i Afrika, og en bølge av kupp i Sahel-regionen, har ført til enorme humanitære behov.

Sivilsamfunnet spiller en viktig rolle i utviklingsarbeid med sin evne til å fremme utvikling og samfunnsendring.  Sivilsamfunnsorganisasjonene kjenner situasjonen på bakken og har etablerte nettverk av lokale partnere som er tett på sårbare og marginaliserte mennesker og befolkningsgrupper. Den lokale forankringen og sivilsamfunnets delaktighet er en forutsetning for å lykkes i utviklingsarbeidet, ikke minst for å nå målsettingen om at ingen skal utelates.

Et mangfoldig og sterkt sivilsamfunn er en viktig faktor for varig, bærekraftig utvikling og kan bidra til nødvendig korrigering av myndighetsutøvelse og styrking av demokrati. Et sterkt sivilsamfunn er derfor et utviklingsmål i seg selv, og ikke bare et middel til å utøve ønsket bistandsprioriteringer.

I forslag til statsbudsjett holdes sivilsamfunnspotten, kap 170,70 på samme nivå som for 2023, men i praksis er dette en nedgang når prisstigning og inflasjon er høy i mottakerlandene. Denne posten på statsbudsjettet bør derfor økes for å kunne opprettholde dette viktige arbeidet. 

Innspill: Stortinget bør øke kap. 170,70, Sivilt samfunn, for minimum å sikre samme nivå som 2023 justert for prisstigning og inflasjon.

Klimafinansiering burde ikke tas fra bistandsbudsjettet

Garantiordninger som muliggjør investeringer i fornybar energi i utviklingsland, er et viktig tiltak som foreslås i statsbudsjettet. Strøm er utilgjengelig for mange afrikanere, samtidig som størsteparten av energien i Afrika kommer fra fossile energikilder, som kull, olje og naturgass. Det er et stort potensial når det gjelder sol og vindenergi på kontinentet, men bare 0,4 prosent av all fornybar investering skjer i Afrika. Denne garantirammen vil utgjøre 750 millioner kroner over to år. Slike kostbare garantiordninger burde imidlertid gå under andre budsjettposter enn bistandsbudsjettet.

Utenriks- og forsvarskomiteen 
Prop. 1 S (2023–2024) FOR BUDSJETTÅRET 2024 

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon, post 70 Kultur- og informasjonsformål

Norske Dansekunstnere er et uavhengig, nasjonalt fag- og kunstnerforbund som organiserer om lag 900 profesjonelle dansere, koreografer og pedagoger. 

Regjeringens innsats for internasjonalt kulturfremme skal gi norsk kunst- og kulturliv større internasjonale muligheter og bredere internasjonal kontaktflate. For at Norge skal lykkes som internasjonal kulturnasjon, og kunne oppfylle Hurdalsplattformens mål om «Ein kultur å lave av og for», er samarbeidet mellom Utenriksdepartementet, utenriksstasjonene, organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA), kunst-og kulturinstitusjonene og det frie feltet svært viktig.

 Kap. 115 er foreslått økt til 83 183 000, mot 78 128 000 i 2022. Det er bra at posten øker, men samtidig er det viktig for Norske Dansekunstnere å presisere at svak kronekurs har medført at kostnadene ved arbeid og markedsføring i utlandet har skutt i taket, og i sum langt overgår denne budsjettøkningen. Vi minner også om at tilbake i 2013 var samlet tildeling på kap 115 hele 97 millioner kroner, en betydelig høyere sum.

Norsk dansekunst spesielt har et stort internasjonalt marked, som må ivaretas, prioriteres og videreutvikles. Etterspørselen som norsk dansekunst har internasjonalt, er høy. Midlene under kap. 115, post 70 bidrar til at den internasjonale aktiviteten kan skje i et omfang som skaper reelle ringvirkninger og varige forbindelser. Nettverk er dessuten noe man bygger over tid og det krever strategisk langsiktighet. 

For dansekunstens del er det helt essensielt å videreføre og øke tilskuddsordningene for reisetilskudd forvaltet av DTS. Det er også viktig å analysere nøye det utadrettede arbeidet DTS gjør på vegne av det norske danse- og scenekunstfeltet, og påse at dette er reelt med tanke på internasjonale muligheter og gevinst. For danse- og scenekunstens del vil det være viktig å satse på å bringe norske danse- og scenekunstnere til aktuelle arenaer internasjonalt, dette være seg festivaler eller nettverksmøter, men på samme vis kanskje vel så viktig å bistå i og dekke kostnader knyttet til at internasjonale kuratorer og kunstneriske ledere kan gjeste norske festivaler og norske premierer. 

Samarbeid mellom departementer
Norske Dansekunstnere ønsker seg en internasjonal satsing på tvers av departementene til fremme av kunst og kultur fra Norge. Kunstens kontakt med det globale storsamfunnet eksponerer oss og forbinder oss gjennom menneskelige koblinger, en uvurderlig kraft i sin natur. Satsning på og tvers av departementer må sees i sammenheng og hvis de ikke skjer i takt blir effekten av prioriteringer svekket.

Vi oppfordrer derfor sterkt til at Kultur- og likestillingsdepartementet, Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet samordner seg og gir kunst- og kulturaktører et internasjonalt løft med kraft. 

Forslag til merknad: 
Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at midlene på kap. 115 forvaltes på en slik måte at frie søkbare midler styrkes og kommer en stor bredde av det norske kunst- og kulturfeltet til gode.

Utenriks- og forsvarskomiteen ber videre om at utenriksstasjonenes aktivitet og kompetanse kommer norske kunst- og kulturaktører til gode.

Forslag til merknad:
Utenriks- og forsvarskomiteen ber regjeringen om at styrkingen av post 21 til utenriksstasjonene også skal benyttes til å styrke norsk kulturliv internasjonalt, i tillegg til næringsliv, og at lokalt ansatte og innleid kompetanse ved utestasjonene skal ha relevant og komplementerende kompetanse som kommer kulturaktørene og kulturnæringene til gode. 

Norske Dansekunstnere støtter for øvrig Kunstnernettverkets høringsinnspill. 

Utviklingsfondet takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2024.

FNs Generalsekretær Guterres åpnet konferansen for klimaambisjoner i New York i september med at vi med klimaendringene har åpnet helvetes porter. Mer varme, tørke, flom og storm fører til store lidelser og ødeleggelser i verden. Han sa også at verdens «Klimatiltak står over hode ikke i forhold til utfordringene». Det er en passende beskrivelse av Norges innsats på feltet. Med budsjettforslaget bryter Regjeringen nok en gang Norges løfter om å øke støtten til de som rammes hardest av klimaendringene – ekstremt fattige mennesker som lever av å dyrke mat. Stadig flere av disse sulter på grunn av klimaendringene, naturtap, konflikter, økt ulikhet og andre nye store kriser i verden.

Det er bra at Regjeringen vektlegger at matsikkerhet og klimatilpasning skal ha høyere prioritet. Det er dessverre ingenting i statsbudsjettforslaget som bekrefter det. Vi reagerer først på at foreslått støtte til matsikkerhet for 2024 er langt lavere enn revidert budsjett for 2023. Regjeringen begrunner nedgangen med at de ikke viderefører Sør-pakken som kom med Nansen-programmet i revidert budsjett, som skulle støtte de fattige som ble indirekte rammet av Russlands krig mot Ukraina. Dette kuttet gir lite mening da usikkerheten rundt tilgang til mat, samt prisene på matvarer og energi, fortsatt er stor. Effekten av denne støtten blir også langt svakere når den ikke videreføres, ettersom det tar mange år å oppnå varige positive endringer.

Budsjettforslaget foreslår videre at støtten til klimatilpasning for 2024 skal stå på stedet hvil på et lavt nivå. Dermed kan Norge igjen komme til å bryte et viktig løfte overfor verdens fattigste. Regjeringen lovet i 2021 at Norge ville tredoble satsingen på klimatilpasning fra 2021 til 2025 for å støtte fattige land med å håndtere klimakrisa, og at den vil videreføre den forrige regjeringens strategi for «Klima, sult og sårbarhet». Det er også et løftebrudd at bistandsbudsjettet bare er på 0,94 prosent av BNI. Det strider mot regjeringsplattformen og enigheten i Stortinget om at bistanden skal være én prosent av BNI.

Vi ber derfor Stortinget øke budsjettet til én prosent, noe som tilsvarer en økning på 3,3 milliarder, og delvis videreføre Sør-pakken slik at Norge oppfyller sine løfter og bidrar mer der behovet er størst. Vi foreslår også en omfordeling av 10 prosent av Nansen-programmet (475 millioner), slik at støtten til matsikkerhet for land i Afrika som er særlig hardt rammet av krigen i Ukraina kan videreføres som en mer langsiktig satsing. Dette gir totalt 3,775 milliarder som kan fordeles for å styrke arbeidet for økt lokal matsikkerhet og klimatilpasning. Denne kombinasjonen vil gi god effekt for å styrke koblingen mellom humanitær hjelp og utviklingsbistand. I mange utviklingsland lever flertallet av landbruk og er særlig sårbare for klimaendringene og blir ofte flyktninger. Det er helt avgjørende å kombinere humanitær hjelp og klimarobust utvikling som forebygger slik sårbarhet. Inkludering av lokale sivilsamfunnsorganisasjoner og myndigheter er viktig for å sikre at den lokale konteksten blir ivaretatt, noe som også øker bærekraften av tiltakene.

Forslag til enkelte kapitler og poster i budsjettet

Kapittel 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk

Budsjettet har en økning på 245 millioner under post 71 sammenlignet med revidert budsjett 2023. Dette er ingen reell økning, men en ompostering fra Fisk for utvikling og Landbruk for utvikling under post 72, kapittel 161. Vi mener at postens tematiske innretning er svært relevant. Prioriteringene er i tråd med strategien «Krafttak mot svolt – ein politikk for sjølforsyning» som ble lansert i november 2022. Småskala matprodusenter står i sentrum for satsingen, som har høye ambisjoner. Disse ambisjonene gir liten mening om posten kuttes. I revidert budsjett 2023 økte andelen norsk bistand til matsikkerhet til 10,2 prosent som følge av Sør-pakken, og Norge var for første gang på over 30 år over snittet i OECD på 5,5 prosent i 2021. Den satsingen var helt i tråd med anerkjent forskning, blant annet den verdensomfattende rapporten Ceres2030. Den slår fast at rike land må øke innsatsen innen matsikkerhet til 14 prosent av bistanden, for å oppnå bærekraftsmål 2 om å utrydde sult og underernæring innen 2030. Selv med de nevnte omposteringene vil Regjeringens satsing på matsikkerhet være 4 prosent av bistanden. Ved å øke posten med 2 milliarder, nær nivået i 2023 og en andel på 7,5 prosent, vil Norge kunne videreføre den påbegynte satsingen. Det vil være et vesentlig bidrag og et viktig signal overfor fattige land og andre donorer om at Norge ønsker å bekjempe matkrisen som vi bidrar til med våre høye klimagassutslipp.

Forslag: Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk under Kapittel 162 økes med 2 000 mill. kroner til 3 897 966 mill., der økningen er primært rettet mot matsikkerhet og småskala landbruk.

Kapittel 159 Regionbevilgninger

Økningen på 136 millioner av Post 75 under regionbevilgningen for Afrika, er en ompostering og derfor ingen reell økning. Den landbruksavhengige befolkningen i denne regionen er særlig sårbar og utsatt for klimaendringer, lav matsikkerhet og sult. Vi mener derfor at dette kapittelet må økes sammenlignet med 2023, både for å kompensere for inflasjon, og sikre at Norge bidrar mer til å løse krisene på regionalt nivå.

Forslag: Kapittel 159 Regionbevilgningen til Afrika økes med 475 mill. fra 2 517 til 2 992 mill.

Kapittel 163 Klima, hav og miljø Post 70 Miljø og klima

Null økning i post 70, kapittel 163 viser at Regjeringen ikke akter å oppfylle sitt løfte om å tredoble støtten til klimatilpasning innen 2025, og heller ikke å gjennomføre Strategi for klimatilpasning, sult og sårbarhet. For å tredoble støtten må Norge nå bevilge minst 750 millioner i 2024 og i 2025. Dette er små beløp sammenlignet med det voksende behovet i fattige land, og Norges rettferdige andel støtte til klima-tilpasning på 15 milliarder kroner årlig, ifølge Stockholm Environment Institute. Paris-avtalen og FN sier at støtten til klimatilpasning og utslippskutt skal være 50/50, men Norge gir kun 20-25 prosent til tilpasning. Regjeringen foreslår under posten også at det norske bidraget til det Grønne klimafondet for 2024-2027 skal videreføres på samme nivå med 800 millioner i året som i forrige periode. Verdien av støtten gikk ned reelt sett med ti prosent 2019 til 2022 ifølge SSB, og vil bli enda mindre verdt framover. Disse løftebruddene vil være et svært negativt signal fra Norge å gi i forkant av COP28 i Dubai nå i november, der rike lands manglende finansiering er det største hinderet for framgang i klimaforhandlingene.

Forslag: Post 70 Miljø og klima under Kapittel 163 økes med 750 mill. kroner til 2 494 mill. til klimatilpasning, forebygging av katastrofer og bekjempelse av sult i de minst utviklede landene.

Kapittel 170 Sivilt samfunn post 70
Pandemien og klimakrisen har tydeliggjort at et aktivt og sterkt sivilt samfunn i fattige land er helt avgjørende for å nå ut med støtte til sårbare lokalsamfunn og kjempe for deres rettigheter når myndigheter, næringsliv og internasjonale organisasjoner svikter. Vi ser samtidig at demokratiet svekkes og handlingsrommet for sivilt samfunn begrenses i stadig flere land. Særlig menneskerettighets- og miljøaktivister lever under sterkt press. Selv om budsjettposten for sivilsamfunn i Sør er foreslått videreført som i 2023, betyr det en betydelig nedgang reelt sett på grunn av prisveksten. Fordi støtten til sivilsamfunn er effektiv utviklingshjelp, foreslår vi at denne posten økes for å kompensere for inflasjonen.

Forslag: Post 70 Sivilt samfunn under Kapittel 170 økes med 250 mill. kroner fra 2 570 mill. til 2 820 mill. kroner for å kompensere for inflasjon og opprettholde den reelle verdien.

Amnesty International Norge takker for muligheten til å komme med innspill til Utenriksdepartementets budsjett. 

Menneskerettighetene kan ikke tas for gitt. Deres stilling globalt svekkes. I land etter land ser vi at opposisjonelle, journalister, politikere og andre menneskerettsforsvarere knebles eller trues til stillhet. Kvinners adgang til abort svekkes i en rekke land og det samme gjelder LHBT-personers menneskerettigheter. Dødsstraff økte med 20 % i fjor. Ikke bare de som bor i autoritære stater rammes av den autoritære vendingen vi ser i verden. Også vi som lever i trygge demokratier kjenner konsekvensene. Ingen er immune. De autoritære lederne skaper en mer utrygg og konfliktfylt verden. Det er derfor viktigere enn på svært lenge å styrke innsatsen for å øke menneskerettighetene og forsvarere for frihet og verdighet for alle.

Kapittel 152, Menneskerettigheter  

I innledningen til statsbudsjettet legges det stor vekt på å styrke sikkerheten i Europa. Amnesty International Norge mener at sikkerhetssituasjonen må ses i sammenheng med innsatsen for å øke respekten for menneskerettighetene internasjonalt. Vi trenger økt oppslutning om universelle verdier og menneskerettigheter i en tid med økt polarisering, krig og konflikt. Statsbudsjettet framhever innledningsvis at vi i verden i dag er vitne til autoritære strømninger og en svekkelse av demokratiet i stadig flere land. Det kreves økt støtte til å styrke sivilt samfunn internasjonalt og regionalt for å stanse denne utviklingen. Hvis Norges målsetning om å “styrke det normative rammeverket og omsette det i handling skal oppnås”, må innsatsen styrkes internasjonalt og regionalt.   

Det slås fast i statsbudsjettet at FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) er Norges viktigste partner i det internasjonale arbeidet for styrking av menneskerettighetene (Post 71). Samtidig som dette slås fast, legger statsbudsjettet opp til samme bevilgning som i fjor, som er et reelt kutt i bevilgningen.  

Som det påpekes i budsjettet, er Høykommissærens arbeid på landnivå svært viktig for å støtte statenes gjennomføring av internasjonale forpliktelser. Hvis målsetningen er at Norge skal bidra til at OHCHR skal kunne levere effektivt og fleksibelt på hele bredden av sitt mandat må bevilgningen økes. I en tid der menneskerettighetene er under svært sterkt press og det haster å øke innsatsen for å få oppnådd bærekraftmålene, bør Norge gå foran og satse.  

Det bør bevilges ekstra midler til den planlagte gjennomgangen av avtalen med OHCHR i 2023-2025.  

Amnesty ber derfor om at støtten til menneskerettighetsorganisasjoner, nettverk og internasjonale mekanismer som overvåker landenes overholdelse av sine forpliktelser økes med 20% under Kapittel 152.  

Amnesty International Norge er ikke uenig i de tematiske områdene som Norge ønsker å prioritere, men mener at det er viktig å gi mest mulig av bevilgningen til OHCHR som kjernestøtte. Når det gjelder land og geografiske prioriteringer, er vi enige i at et sterkt nærvær i områdene som framheves er bra, men mener OHCHR tilstedeværelse i Europa også er viktig å prioritere.  

Kapittel 159, Regionbevilgninger 

Vi er bekymret for at kuttene foreslått i regionbevilgninger under Europa (Post 71), Asia (Post 76) og Latin- Amerika (Post 77) vil ramme lokale menneskerettighetsforkjempere, deres nettverk og organisasjoner på landnivå som er svært viktige endringsaktører for å oppnå bærekraftmål 16 samt andre bærekraftmål det vises til.  

Hvis Norge mener alvor med at de viktigste formålene med bevilgningen til Europa (Post 71) er å “bidra til fred og stabilitet i Norges europeiske nærområder”, må man satse på støtte til sivilt samfunn, inkludert organisasjoner som arbeider for å fremme respekt for menneskerettighetene, og ikke kutte i denne posten.  

Amnesty ber om at støtte til dem som jobber med respekt for menneskerettighetene regionalt og nasjonalt prioriteres og at regionbevilgningen økes med 20% for å styrke sivilt samfunn.  

Post 73 Ukraina 
Amnesty er glad for at statsbudsjettet understreker at norsk innsats også vil gå til å fremme demokratisk utvikling og menneskerettigheter i Ukraina. Det er også et stort behov for rehabilitering og psykososial behandling av ulike sårbare grupper.   

Sivilt samfunn har vært pådrivere for reformarbeidet i Ukraina siden 2014. Deres evne til å evakuere, dokumentere og omstille seg til å drive humanitært arbeid har vært avgjørende for å møte behovene på bakken etter Russlands fullskala invasjon. De har ekspertise og kompetanse til å avdekke grove menneskerettighetsbrudd og delta i gjenoppbygging som pågår for fullt. I tillegg fungerer gravejournalister og menneskerettighetsforkjempere som vaktbikkjer og kan bidra til å overvåke at midlene gjennom Nansen-programmet brukes som de skal.  

For å sikre at midlene møter de reelle behovene på bakken og at menneskerettighetene ivaretas mener Amnesty at det under prioriteringer for 2024 bør legges til å 

• støtte til sivilt samfunn, inkludert menneskerettighetsorganisasjoner og lokale frie medier.   
• sette av tilstrekkelige ressurser for stat og sivile aktører til å drive rehabilitering av sårbare grupper. 

Klimafinansiering og tap og skade 

Norges ambisjoner for klimafinansiering er for lave. Land som Norge, industrialiserte land med høye utslipp, må ta på seg hoveddelen av ansvaret for å sikre tilstrekkelig klimafinansiering. Tilstrekkelig klimafinansiering er avgjørende for å nå utslippsmålene, for utviklingsland trenger ressurser til å kunne gjennomføre en rettferdig omstilling så raskt som mulig. Norge doblet sine ambisjoner for to år siden, og har klart å innfri løftene siden, i god tid før tiden og med et betydelig innslag av privat kapital. Dette tyder på at ambisjonene var for lave. Nå er tiden inne for nok et løft i norsk klimafinansiering. Vi trenger en opptrappingsplan som sikrer at vi når Norges rettferdige andel av de faktiske behovene for klimafinansiering. Disse er langt høyere enn 100 mrd USD per år, som man har blitt enige om internasjonalt. Mye tyder på at det riktige tallet er om lag ti ganger høyere.1 Det er viktig å understreke Parisavtalens forpliktelse om addisjonalitet her: klimafinansiering skal ikke gå på bekostning av andre utviklingshensyn.  

Fondet for tap og skade som ble vedtatt på COP27, skal etter planen opprettes i forbindelse med COP28 i 2023, og vil være operativt i 2024. Tap og skade-fondet gir Norge en god mulighet til å tydeliggjøre sitt internasjonale engasjement for solidaritet, fred og menneskerettigheter. Finansieringen av fondet må være ny og addisjonell. Altså må den ikke gå på bekostning av annen bistand, og den bør ha et separat delmål, slik at den heller ikke går på bekostning av annen klimafinansiering. Finansieringen må baseres på behov og den bør ikke være gjeldsdrivende. Det er vanskelig å anslå det globale behovet for finansiering av tap og skade, men IHLEG anslår at det vil ligge mellom 150 og 300 milliarder USD i 2030.2 

For å sikre norske bidrag til behovet for tap og skade, og for å sikre en opptrapping til reelle behov for klimafinansiering, ber Amnesty om følgende: 

• Fondet for tap og skade får en egen post på statsbudsjettet (for eksempel i kap. 163 eller 172). Dette vil gi forutsigbarhet og tydeliggjøre Norges intensjon om ivaretakelse av menneskerettigheter globalt, også når de brytes som følge av klimaendringene. På budsjettet for 2024 bør denne være på minst 100 millioner NOK, et bidrag som vil oppmuntre andre land til å også bidra og slik oppfylle intensjonen bak fondet.  
• Ambisiøse mål for klimafinansiering og en opptrappingsplan som begynner i 2024 og leder til Norges rettferdige andel av det reelle behovet for klimafinansiering i 2030. 

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er tilfreds med at det opprettes en stipendordning for studenter fra utviklingsland over Utenriksdepartementets budsjett, men vil understreke at denne stipendordningen på ingen måte dekker behovet, hverken i antall eller innretning. 200 studenter er en beskjeden start og det bør på sikt vurderes om stipendprogrammet kan utvides med antall studenter og land.

Etter at det ble innført studieavgift for studenter utenfor EØS og Sveits, har antall internasjonale studenter gått kraftig ned, mer enn det regjeringen la til grunn. Det er uheldig både for de studentene som går glipp av muligheten til å ta sin utdanning i Norge og for de norske studentene og fagmiljøene i Norge. UHR forstår det slik at stipendprogrammet dekker studieavgift for studentene i tillegg til livsopphold for studentene. Dersom stipendet kun dekker livsopphold, må gruppen som mottar stipendet inkluderes i forskriften over grupper som er unntatt krav om studieavgift. Institusjonene må selv kunne velge hvilke studieprogram som skal være en del av stipendprogrammet. Tilbudene må være i tråd med institusjonenes faglige prioriteringer og autonomi, i tillegg til studentenes valg og behov i hjemlandet.

UHR viser til at erfaringen fra våre naboland er at flere og rausere stipendordninger er avgjørende for en bredde i rekruttering av studenter utenfor EU/EØS. UHR er opptatt av at Norge skal ha internasjonalt kunnskapssamarbeid med et mangfold av land. Dette tilsier flere stipendordninger. Den foreslåtte stipendordningen må utvides og suppleres, og UH-sektoren må involveres i utformingen av og innretningen på framtidige stipendordninger.

UHR har lenge advart mot en tendens til at kunnskapspolitikken blir mer og mer nasjonalt orientert. For å løse de utfordringene samfunnet står overfor, trengs mer internasjonalt samarbeid. Det gjelder ikke minst for forskning og høyere utdanning. I en urolig tid med krig og konflikt, økende grad av polarisering og svekking av demokratiet i flere deler av verden, er det nødvendig å satse aktivt på utdanning og forskning på tvers av landegrensene. UHR er derfor bekymret for at regjeringen foreslår å avvikle blant annet partnerskapsprogrammet for globale akademisk samarbeid (NORPART) i HK-dir. UHR mener NORPART bør opprettholdes som et nasjonalt virkemiddel. Det er ressurskrevende å utvikle samarbeid med institusjoner i andre land, men internasjonalt samarbeid er svært viktig for Norge som kunnskapsnasjon. Da NORPART ble evaluert i 2020, ble det konkludert med at programmet hadde bidratt til å forsterke partnerskap og fremme utdanningskvalitet, spesielt i sør.

Regjeringen jobber for tiden med en Afrika-strategi. UHR ser at Afrikas økonomiske, politiske og kulturelle rolle blir viktigere, og at dette bør prege norsk afrikasamarbeid som mer må baseres på likeverdig partnerskap. Kunnskap og kompetanse går ikke kun en vei. Et aktivt samarbeid på kunnskapsområdet vil styrke afrikanske og norske fagmiljøer og institusjoner gjensidig.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2024 å bevilge 42,5 mill. kroner til kultur- og informasjonsformål i post 70, kap 115. Dette er i realiteten en tilbakeføring av midler til en post som gjentatte år har vært utsatt for kutt. Posten tilføres 14,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2023, der 4 mill. kroner skal gå til kulturdimensjonen i regjeringens nordområdesatsing og 10 mill. kroner skal gå til internasjonal kulturfremme.

Norsk jazzforum og FolkOrg er takknemlige for dette. Begge organisasjonene representerer både utøvere og arrangører som formidler musikk på tvers av landegrensene og som er del av den internasjonale kunst- og kulturdialogen og programmeringen. Norsk jazz har vært internasjonalt anerkjent i mange tiår, og norske jazzmusikere har i stor grad hele verden som arbeidsplass. FolkOrg feirer 100 år i 2023, og i dagens internasjonale musikkmarked ser vi at norsk og nordisk folkemusikk blir mer og mer ettertraktet. Folkemusikken har et stort og stigende antall etablerte utøvere som arbeider på tvers av sjanger og landegrenser.

Norsk jazzforum og FolkOrg støtter opp under styrkingen av post 70, men økningen på 10 millioner koner til internasjonal kulturfremme strekker ikke til når det skal fordeles også til design, arkitektur, teater, film, dans, kunst og litteratur. Ordningene som organisasjonene tilknyttet NAA (Norwegian Arts Abroad) forvalter, er viktige både på jazz- og folkemusikkfeltet. Norge er et lite marked, og smale sjangre som jazz og folkemusikk er avhengig av støtte og hjelp fra Music Norway.

Norsk musikkliv opplever for tiden høy etterspørsel internasjonalt og et stigende aktivitetsnivå i det globale markedet. Samtidig har kostnadsnivået i forbindelse med internasjonal aktivitet økt betraktelig, både som følge av vedvarende svak kronekurs og en generell prisøkning. Dette fører til et tilskuddsbehov som Music Norway, som forvalter ordningene for musikkfeltet, aldri tidligere har sett maken til. Antall søknader på Music Norways tilskuddsordninger er etter 3 av årets 4 søknadsrunder, nær doblet sammenlignet med tidligere normalår. Søknadsbeløpet er så langt på 34 millioner kroner hvorav det er bevilget 7 millioner kroner av en total ramme på 8 millioner til formålet. Det er et enormt behov for styrking her.

Kunst og kultur har vist seg historisk å være viktig for samfunnet i nedgangstider. Kultur bygger broer, og ikke minst i disse tider med usikker verdenssituasjon og økt polarisering, er det en positiv kraft som bringer mennesker fra ulike kulturer sammen.

Gry Bråtømyr, daglig leder i Norsk jazzforum
Aslak Brimi, daglig leder i FolkOrg

Kort om Norsk jazzforum
Norsk jazzforum er en medlems- og interesseorganisasjon som samler det norske jazzmiljøet, og arbeider for å fremme den norske jazzens vilkår kulturpolitisk og kunstnerisk. Norsk jazzforum organiserer jazzfestivaler, jazzklubber, storband, profesjonelle musikere, jazzstudenter, regionale jazzsenter og høyere jazzutdanninger. Organisasjonens primære mål er å bidra til at jazz spres til et bredest mulig publikum i Norge, samt å markere norsk jazz nasjonalt og internasjonalt.

Kontakt: Gry Bråtømyr, daglig leder, E-post: gry@jazzforum.no, Mobil: 99721952

Kort om FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans
FolkOrg er en landsomfattende medlems- og interesseorganisasjon, som jobber både for den frivillige og den profesjonelle aktiviteten innen folkemusikk- og dans. FolkOrg organiserer enkeltmedlemmer, regionale og lokale lag, og helårsarrangører og festivaler innen folkemusikksjangeren. Vi arrangerer blant annet Landskappleiken, Landsfestivalen i gammeldansmusikk og det internasjonale bransjetreffet Folkelarm. FolkOrg samarbeider tett med Riksscenen, de regionale folkemusikksentra Folkemusikk Nord og Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans, samt Førdefestivalen. FolkOrg feirer 100-årsjubileum i 2023!

Kontakt: Aslak Brimi, daglig leder. E-post: aslak@folkorg.no, Mobil: 90969383

Høringsnotat til Statsbudsjett 2024, Programkategori 3.10 Utviklingssamarbeidet, Kap.  160 Helse, fra LHLs internasjonale tuberkulosestiftelse. 

En frisk befolkning er en klar forutsetning for å nå regjeringens hovedmål i utviklingspolitikken som erom å bekjempe ulikhet og fremme økonomisk utvikling i utviklingsland.  

I dag er det slik at smittsomme sykdommer som tuberkulose og hiv er drivere av fattigdom og ulikhet, og fattigdom og ulikhet er drivere av tuberkulose og hiv. Hvis ingenting gjøres, er det estimert at tuberkulose alene vil koste verden 1 billion dollar innen 2030.  

Norge kan og må være med på å stoppe denne vonde og dyre spiralen, og regjeringens mål for global helse er et godt utgangspunkt. I statsbudsjettet for 2024 står det at bekjempelse av smittsomme sykdommer og pandemiberedskap er en av regjeringens hovedprioriteringer.  

For å oppnå dette er vi nødt til å stoppe tuberkulosepandemien: Totalt har tuberkulose tatt livet av en milliard – altså tusen millioner - mennesker de siste 200 årene. Og tuberkulose er igjen i dag den infeksjonssykdommen som tar flest liv i verden.  

Tuberkulose er også årsak til 1/3 av alle dødsfall relatert til antibiotikaresistens (AMR).  Nærmere en halv million mennesker får antibiotikaresistent tuberkulose hvert år og bare ca. en tredjedel av disse får behandling. Behandlingen for resistent tuberkulose er langvarig, den er svært kostbar for samfunnet, og medfører alvorlige bivirkninger og senvirkninger for pasienten. Uten behandling spres smitten videre, og med feil eller ufullstendig behandling kan enda mer resistente bakteriestammer utvikles – som vi i verste fall kan stå maktesløse overfor. Resistent tuberkulose er ikke noe som er fjernt fra oss, det er et stort problem i våre nærområder, særlig i land som var del av det tidligere Sovjetunionen. I Ukraina er rundt 1/3 av tuberkulosetilfellene resistente. 

Antibiotikaresistens er en alvorlig og økende trussel mot folkehelsa, miljøet, samfunnet og den globale økonomien, og vil føre til global katastrofe dersom ikke grep tas umiddelbart. Det er tverrpolitisk enighet om viktigheten av mobilisering for å løse denne krisen, ikke bare nasjonalt, men i globalt samarbeid med nye politiske og regulatoriske virkemidler på tvers av sektorer.   

Derfor er vi overrasket over at internasjonalt arbeid mot antibiotikaresistens ikke er nevnt i statsbudsjettet. Neste år møtes alle land til et toppmøte om AMR i FN. Norge bør gripe muligheten i dette budsjettet til å bevilge ressurser for å støtte politisk handling og globalt samarbeid mellom stater og sivilsamfunnets engasjement for å levere en helt nødvendig antibiotikakonvensjon. Flere sivilsamfunnsorganisasjoner i Norge, på tvers av sektorer, har gått sammen om å jobbe for en slik konvensjon, men vi er helt avhengige av et gjensidig samarbeid med norske myndigheter for å lykkes med dette.  

Det finnes heller ingen gode grunner til at Norge, og verden for øvrig, ikke legger pengene på bordet for å stoppe tuberkulose. Å bekjempe tuberkulose er også lønnsomt med en avkastning på 40 dollar for hver dollar investert.  

Vi håper derfor at regjeringen fremover følger opp Norges andel («fair share») av finansiering av tuberkulosebekjempelse, inkludert forskning på vaksine og nye medisiner/diagnostikk, som ble vedtatt under FNs høynivåmøte om tuberkulose 22 september i år. 

Vi håper utenrikskomiteen ser viktigheten av og prioriterer dette utenrikspolitiske arbeidet, og vi vil be Utenrikskomiteen om å spille inn følgende endringer i budsjettet for 2024.  

1. Øke bidraget til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria med 30%.  

Det Globale Fondet står for 76% av all global finansiering av tuberkulose, og er i dag underfinansiert. De har behov for 30% økt finansiering, men under påfyllingskonferansen i fjor reduserte Norge sitt bidrag med 40 millioner.  

2. Bevilge penger til utvikling av en ny vaksine for tuberkulose, for eksempel gjennom Tuberculosis Vaccine Initiative (TBVI) 

BCG vaksinen er ikke effektiv nok. Verken GAVI eller CEPI har tuberkulosevaksine i sine porteføljer.  

3. Norge må være en pådriver for en FN konvensjon om antibiotika, og ta en ledende rolle i FNs høynivåmøtet om antibiotikaresistens (AMR) i 2024.  

Dette inkluderer involvering av andre sektorer enn helse, og nært samarbeid med sivilsamfunn, som f.eks Antibiotikakampanjen https://antibiotikakampanjen.no/ 

4. Reversere den foreslåtte halveringen av bidraget til UNAIDS, og opprettholde budsjett på 45 millioner.  

Generelle kutt i utdanningsbistand 

I budsjettforslaget kuttes kapittelpost 161.70, som dekker ordninger tilknyttet utdanningsbistand, med omtrent 100 millioner. Det spesifiseres ikke hvilke ordninger som kuttes. Dette kommer på toppen av store kutt de siste årene: i 2019 ble det avsatt 2,7 milliarder, i 2024 er potten på 1 milliard. Beregninger fra Norad viser at faktisk utbetalte midler til utdanningsbistand nå er på det laveste nivået siden 2015. Vi ser dette som sterkt bekymringsverdig. Utdanning er nøkkelen til utvikling, og i årets budsjett ser vi at kuttene går på bekostning av viktige ordninger (se nedenfor). 

NSO mener:

• Stortinget må bevilge mer midler til utdanningsbistand i 2024. 

Stipendordningen for studenter fra ODA-land  

Etter innføringen av skolepenger for internasjonale studenter fra land utenom EU/EØS og Sveits, innføres det som et plaster på såret en stipendordning for studenter fra ODA-land. Ordningen finansieres over bistandsbudsjettet. I budsjettforslaget sier regjeringen at ordningen skal dekke opptil 200 stipender. UD har antydet at omtrent 35 millioner er avsatt til å finansiere denne ordningen, som skal dekke både skolepenger og livsopphold for studentene. NSO frykter at de 35 millionene ikke er nok til å dekke 200 stipender. 

Skolepengene for de billigste toårige masterprogrammene ligger på omtrent 250 000 kr per student. I tillegg skal stipendene gi støtte til livsopphold. UDI sitt minstekrav for midler til livsopphold for studenter som får studietillatelse er på 137 907 i året – altså omtrent 275 000 kr for en toårig mastergrad. Hvert stipend må derfor kunne dekke utgifter for minimum 525 000 kr. For dyrere masterprogram vil utgiftene bli opp mot 1 275 000 kr. 35 millioner til programmet KAN være nok dersom man legger til grunn at dette bare skal dekke utgifter for høsten 2024. Men, NSO forventer at dette blir fulgt opp med tilsvarende økning i kommende budsjetter målet om 200 stipender i året.  

NSO mener:

• Stortinget må sikre nødvendig finansiering for å nå det uttalte målet om 200 stipender til studenter fra ODA-land. 

NORPART-programmet 

Utfra dialog med UD har vi forstått at ett av programmene som kuttes er NORPART, som kun bevilges 8 millioner for 2024. Tidligere utlysninger har vært på 175 millioner. NORPART er et viktig program for å styrke kvalitet i høyere utdanning i Norge og utviklingsland, og disse kuttene svekker både internasjonalt samarbeid og mulighetene for økt grad av utveksling av studenter fra utviklingsland til Norge.  

NSO mener:

• Stortinget må sikre NORPART-programmet nødvendig finansiering til utlysninger for 2024. 

Stortinget bør prioritere tiltak i statsbudsjettet som sikrer grønn og digital omstilling, lavere skattetrykk, samt tilgang på kompetanse og arbeidskraft. Regjeringens budsjettforslag virker finanspolitisk nøytralt, men NHO er bekymret for at offentlig forvaltnings andel av BNP er nær 62 % og høyest i OECD. Finansieringen av offentlig sektor skjer i stadig større grad fra petroleumsfondet og avkastningen er usikker. Stortinget må derfor be regjeringen starte arbeidet med strukturendringer som sikrer en bærekraftig offentlig sektor. NHO bidrar gjerne i arbeidet.

Norge skal gjennom store omstillinger i årene som kommer. Også i det internasjonale arbeidet må vi rigge oss for fremtiden. Handel og internasjonalt samarbeid er avgjørende når vi skal skape jobber, utvikle nye næringer og lykkes med klimakutt her hjemme. Internasjonale forhold endrer ikke bare rammebetingelser for næringsvirksomhet ute, de legger stadig oftere føringer for politikken som utformes her hjemme. Arbeidet med Inflation Reduction Act og EUs svar det siste året har illustrert hvordan norsk konkurransekraft så nært henger sammen med politikk- og regelverksutviklingen internasjonalt. 

Norge må fortsette å støtte opp om et regelbasert, multilateralt handelssystem. Vi må få på plass flere internasjonale handelsavtaler og være en pådriver for nødvendig reform i WTO. Vi må samtidig sikre norske interesser når utviklingen av normer og regler pågår utenfor de tradisjonelle arenaene og innenfor nye områder, slik som for eksempel i grensesnittet mellom nasjonal sikkerhet og økonomisk politikk. Norske bedrifter må sikres konkurransevilkår i tredjeland på linje med bedrifter fra EU. Og vi må legge til rette for at flere bedrifter kan eksportere, innenfor tradisjonelle og nye eksportnæringer.

Når EU øker tempoet i politikk- og regelverksutviklingen for å møte nye utfordringer, både grønn og digital omstilling, så vel som en ny geopolitisk virkelighet, får det også store konsekvenser for oss. Norge må hegne om EØS-avtalen og sørge for at vårt langsiktige forhold til EU sikrer norske aktører god konkurransekraft i et Europa i endring. 

Dette utgjør bakteppet for NHOs innspill til statsbudsjettet for Utenriksdepartementet for 2024 som skal behandles i Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

EØS og europapolitikk

EØS-avtalen har gitt norsk næringsliv forutsigbarhet gjennom skiftende tider i 30 år. I en urolig verden blir Norges forhold til EU stadig viktigere. De store omstillingene som pågår i Europa kan skape store muligheter for norske bedrifter, samtidig ser vi at utviklingen skjer i tempo og på en måte som gjør faren for at Norge faller utenfor større enn tidligere. 

I denne situasjonen er det avgjørende at norske myndigheter er rigget for tidlig påvirkning i viktige beslutningsprosesser i EU. Norge må spille en konstruktiv rolle og søke innpass på nye initiativer, både på områder som faller innenfor EØS og utenfor, for å sikre norsk konkurransekraft.

En ny tid stiller også høyere krav til rask og korrekt innlemmelse av EØS-rettsakter, og listen over utestående rettsakter må reduseres. Departementene må derfor ha nok kapasitet til å håndtere mengden EØS-saker. Det er også sentralt at arbeidet med ny EØS-database får tilført tilstrekkelig med midler (kap. 100, post 21). Videre må institusjonene som forvalter avtalen, EFTA, ESA og EFTA-domstolen, ha nok ressurser (kap. 116, post 70).

Forhandlingene med EU om neste periode for EØS-midlene (kap. 117) bør ferdigstilles på en effektiv og pragmatisk måte for å sikre rask oppstart av neste periode og kontinuitet i finanseringen. I den kommende programperioden må sosial dialog, næringsutvikling og det grønne skiftet vektlegges, og det bør tilrettelegges for deltagelse fra norske næringslivsaktører.

Eksport

Det er positivt at regjeringens satsing på eksport og styrking av utenrikstjenestens bidrag til dette arbeidet fortsetter. NHO bemerker samtidig at tilskuddsmidlene til næringsfremme (kap. 115, post 22 og 71) har gått ned, og oppfordrer til mest mulig effektiv og strategisk bruk av disse. 

Det er også viktig at utenrikstjenesten og virkemiddelapparatet for øvrig er rigget for, og har relevant kompetanse til, å følge opp de strategiske eksportsatsingene som er vedtatt etter innspill fra Nasjonalt eksportråd. 

Eksportkontroll og sanksjoner

NHO støtter regjeringens forslag om å opprette en etat for eksportkontroll og sanksjoner underlagt Utenriksdepartementet (kap. 100, post 01). Næringslivet har opplevd lang saksbehandlingstid og utfordringer med å få en god nok veiledning. Etableringen av en etat vil sikre styrket kapasitet på begge områder og være til nytte for næringslivet.

Utviklingspolitikk og næringsutvikling

Norsk utviklingsbistand må bidra til å mobilisere privat kapital for å nå bærekraftsmålene i utviklingsland, gjennom å forbedre rammebetingelser og redusere risiko. 

NHO og NHOs pådriverforum for utviklingspolitikk har lenge tatt til orde for en ny statlig garantiordning som foreslått i budsjettet (kap. 162, post 72). En slik ordning vil bidra til viktig risikoavlastning for investeringer i utviklingsland og utgjør et viktig grep for mobilisering av privat kapital. For å få best mulig effekt av garantiordningen er det viktig at forvaltningen av ordningen tar i bruk den kompetansen som allerede finnes om investeringer i risikomarkeder. NHO vil følge implementeringen av ordningen for å sikre best mulig effekt og treffsikkerhet der behovet for garantier er størst.

Vi merker oss at kap. 162, post 70 foreslås kuttet med MNOK 90. Vi ser med bekymring på at posten er redusert over flere år. Bevilgningen er viktig fordi den skal brukes til å forbedre rammevilkårene for privat sektor og redusere risikoen ved investeringer i utviklingsland. I rapporten fra 2022 ser vi at det i fjor ikke ble utdelt midler til bedriftsstøtteordningen, på tross av at den var utlyst. Mange bedrifter hadde brukt mye tid og ressurser i prosjektsøknader. Budsjett-teksten signaliserer at det vil bli foretatt ny vurdering av ordningens innretning i 2024, og NHO vil jobbe for at ordningen inkluderer bærekraftige norske løsninger.

Ukraina og Nansen-programmet

I budsjettet legges det opp til å fordele 7,5 mrd. kroner til sivil støtte og 7,5 mrd. kroner til militær støtte i Ukraina (kap. 159, post 73). Det er viktig at Norge sammen med andre giverland støtter Ukrainas frihetskamp. NHO har overfor regjeringen oppfordret til at noen av midlene allokeres til ordninger i vårt eksisterende virkemiddelapparat, f.eks. Norfund og Eksfin. Vi er derfor tilfredse med at det skal vurderes å tilrettelegge for norsk næringslivs bidrag til gjenoppbygging, grønn omstilling og økonomisk vekst.

Programkategori 02.10 Utenriksformål 

Norsk Folkehjelp mener Stortinget bør støtte det humanitære perspektivet og opprette en egen post under kapittel 118 på minst 50 millioner kroner for å reetablere og videreutvikle det humanitære initiativet på atomvåpen. Vi mener også at Stortinget må øke støtten til organisasjoner som jobber med kjernefysisk nedrustning i Norge. Denne støtten blir halvert i det seneste budsjettforslaget.  

Norsk Folkehjelp er i gang med et globalt kartleggingsarbeid av behov etter kjernefysiske prøvesprengninger. Prosjektet har til hensikt å skape et globalt, humanitært system for å adressere urett som samfunn påvirket av prøvesprengninger fortsatt lever med. Vi ber om 5 millioner i støtte til dette arbeidet i statsbudsjettet for 2024. Vi ber også om 3 millioner kroner til vårt forskningsprosjekt Nuclear Weapons Ban Monitor, som måler framdrift i arbeidet for en verden uten atomvåpen. 

Kapittel 118 Utenrikspolitiske satsinger – ny post – Det humanitære initiativet på atomvåpen 

Forslag til merknad: 

• Det opprettes en ny post på kapittel 118 på 50 millioner kroner for å reetablere og videreutvikle det kunnskapsbaserte humanitære initiativet på atomvåpen, med formål om å arbeide sammen med land i og utenfor NATO for en verden uten atomvåpen. 

  Kapittel 118, post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv 

Forslag til merknader: 

• Posten økes tilstrekkelig til å kunne støtte norske organisasjoner som arbeider mot atomvåpen.  
• Det øremerkes 3 millioner kroner til forskningsprosjektet Nuclear Weapons Ban Monitor, publisert av Norsk Folkehjelp. 
• Det øremerkes minst 5 millioner kroner til Norsk Folkehjelps fase 2 av en global kartlegging av behov etter kjernefysiske prøvesprengninger. 

Programkategori 03.10 Utviklingssamarbeid 

I en tid hvor behovene øker dramatisk, inflasjonen gjør at vi får mindre for de pengene vi har, og andre aktører reduserer støtte til land utenfor Europa – er Norge i en unik posisjon til å opprettholde 1 % til bistand og sørge for at bevilgninger øker i takt med prisøkning verden over.  Vi er svært bekymret for at viktige poster som den humanitære bevilgningen, støtte til menneskerettigheter og støtte til sivilsamfunn står på stedet hvil fra saldert budsjett for 2023. Å ikke heve bevilgningene i takt med prisøkningen svekker innsatsen. Stillstand på disse postene er uforståelig i lys av hva Norge tjener og regjeringens uttalte ambisjoner. For eksempel bør regjeringens ambisjoner om å styrke demokratiet tilsi en betydelig økning til sivilsamfunnsaktører som ofte står i første linje når det gjelder å beskytte demokratiet.  

Vi savner òg tiltak i regjeringens klimasatsing på bistandsfeltet som kan sørge for at vi støtter opp om en rettferdig omstilling, og sikre at satsingen bidrar til å redusere ulikhet – som regjeringen har som overordnet mål for utviklingspolitikken.  Klima er en ulikhetsforsterker. De rikeste landa slipper ut mer CO2 enn andre, har mer penger til å investere i klimatiltak og blir minst ramma av naturkatastrofer som følgje av klimaendringene. Mens de fattigste landa slipper ut minst CO2, har minst penger til å investere i klimatiltak og er mest ramma av alvorlige naturkatastrofer som følge av klimaendringene. Det er altså trippelt urettferdig.  Det betyr noe hvem som tjener på disse investeringene selv om de er grønne, vi ber derfor om tiltak som kan sikre at resultatet den grønne kapitalen bidrar til fordeling og at utbyggingen ikke går på bekostning av naturressurser i lokalsamfunn som har de samme naturressursene som sitt livsgrunnlag.

• Komiteen ber regjeringen rapportere for hvordan utviklingspolitikken regjeringen fører bidrar til redusert ulikhet, og mer konkret hvordan den bidrar til at sivilt samfunn kan styrke demokrati og redusere ulikhet. 
• Komiteen ber regjeringen øke bistandsbudsjettet til 1% av BNI i 2024.    

Kapittel 150, post 70 Humanitær bistand 

• Budsjettposten for 2024 prisjusteres for å opprettholde nivå fra 2023 på grunn av fortsatt ekstraordinær økning i humanitære behov. 

• Komiteen ber regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett 2024 fremme tiltak for å styrke lokale sivilsamfunnsorganisasjoners rolle i humanitær respons 

Kapittel 159, Post 73 Ukraina 

• Komiteen ber regjeringen om å sikre en betydelig økning i Ukrainsk sivilsamfunn tilgang til humanitær finansiering for å støtte og utvikle Ukrainsk responskapasitet til å sikre nødvendig beskyttelse og humanitær assistanse.  
• Komiteen ber regjeringen om å særlig støtte ukrainske menneskerettighetsaktørers rolle i arbeidet med å sikre åpenhet, bekjempe korrupsjon og sikre et framtidig demokratisk Ukraina 

Kapittel 152, post 70 Menneskerettigheter 

• Komiteen ber regjeringen øke posten for å sikre at nivået opprettholdes på 2023 nivå.  
• Komiteen ber regjeringen om å i menneskerettighetsarbeidet vektlegge og fremme handlingsrommet for sivilt samfunn, organisasjon- og forsamlingsfrihet og i arbeidet med å støtte menneskerettighetsforsvarere, inkludere miljøforsvarere som kjemper en livsfarlig kamp for beskyttelse av natur og miljø.   

Kapittel 161, post 72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid /post 73 Styresett og offentlige institusjoner 

• Komiteen ber regjeringen om å sikre at programmet Energi for utvikling inkluderer støtte til lokale sivilsamfunnsorganisasjoners kapasitet til å holde myndighetene ansvarlig.   
• Komiteen ber regjeringen om at Skatt for utvikling prioriteres og bevilgningen økes for å styrke skatteadministrasjon, utvikle progressive skattesystemer og styrke land i forhandling av kontrakter med multinasjonale selskaper som utnytter naturressurser. 

Kapittel 162, post 70 Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel 

• Komiteen ber regjeringen om å innrette støtten til næringsliv og privat kapitalmobilisering slik at den sikrer sosial utjevning og bidrar til å redusere ulikhet.  
• Komiteen ber regjeringen sikre at matsikkerhetssatsingen legger til rette for støtte til bondeorganisering og småbønders tilgang på jord.  

Kapittel 162, Post 72 Fornybar energi, kan overføres 

Forslag til merknader:  

• Komiteen ber regjeringen om å innrette støtten til investering i fornybar energi slik at den sikrer demokratisk tilgang til energi og bidrar til å redusere ulikhet.  
• Komiteen ber regjeringen sikre at investeringer i grønn energi bidrar til en rettferdig grønn omstilling.  
• Komiteen ber regjeringen om å stille krav til ivaretakelse av urfolksrettigheter, medvirkning og reelt fritt forhåndsinformert samtykke for alle berørte grupper i nye fornybarprosjekter. 
• Komiteen ber regjeringen om å sikre at den nye garantiordningen underlegges krav til ansvarlig næringsliv og åpenhetsloven.  

Kapittel 162, Post 96 Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd 

Forslag til merknad:  

• Komiteen ber regjeringen legge til rette for at Norfund sin forvaltning av klimainvesteringsfondet støtter opp om arbeidet for en rettferdig grønn omstilling i land det investeres i. 

Kapittel 170, post 70 Sivilt samfunn 

Forslag til merknader: 

• Stortinget ber regjeringen om at sørge for at posten oppjusteres for å ta høyde for prisøkning og svært høy inflasjon i land hvor pengene settes i bruk. Posten oppjusteres med 500 millioner.  

• Stortinget ber regjeringen sikre at sivilsamfunnsbevilgningens primære formål er å styrke organisasjonene i sivilsamfunnet i sør på deres egne premisser i deres arbeid for å fremme utvikling, demokrati og rettferdig fordeling. Det bør unngås å øremerke midler til tematiske satsinger innen denne posten.  

Høringsinnspill fra Strømmestiftelsen til statsbudsjettet 2024- utenriksdelen

Bistandsprosent og bistandens innretning:

Konsekvensene av to år med pandemi, og den pågående angrepskrigen fra Russland mot Ukraina er fremdeles dramatiske for verdens fattigste. De sosiale forskjellene blir stadig større mellom rike og fattige mennesker på denne kloden. Arbeidet mot fattigdom er jobb nummer en av FNs bærekraftsmål. Men vi ligger dessverre langt unna å nå dette målet.

Strømmestiftelsen anerkjenner at regjeringen har tatt til seg signalene om at de for inneværende års budsjett var langt unna å nå målet om 1 % av BNI til bistand. Samtidig er det skuffende at regjeringen heller ikke for neste års budsjett klarer å nå det målet de selv har programfestet.

Det er bra og naturlig at Norge stiller opp for flyktninger fra Ukraina. Men vi er bekymret over legitimiteten til norsk bistand når en stadig større andel av bistanden går til norske kommuners håndtering av flyktningestrømmen. Dette mener vi harmonerer dårlig med en representativ undersøkelse Strømmestiftelsen fikk gjennomført våren 2022 hvor stilte vi spørsmålet «Hvilket av disse alternativene mener du best beskriver hva det norske bistands- og utviklingsarbeidet bør handle om?»:  

• 43% svarte «bekjempe fattigdom og skape utvikling i utviklingsland».  
• 6% svarte «redde klimaet»  
• 27 % svarte «gi nødhjelp etter katastrofer»  
• 7 % svarte «betale kostnadene for flyktninger i Norge»

Ved å la andre tiltak enn fattigdomsbekjempelse, utvikling i utviklingsland og nødhjelp få for stor pott av vårt bistandsbudsjett, risikerer vi at vi uthuler folks oppfatning av hvorfor vi bør gi bistand.

Strømmestiftelsen ønsker derfor innenfor programområde "03 Internasjonal bistand" og den totale budsjettrammen som er satt av til dette programområdet i programkategori "03.10 Utviklingssamarbeid" å foreslå følgende komitemerknad:

Komiteen ber regjeringen øke rammene til programområde 03 Internasjonal bistand til 1 % av BNI.

Utdanning:

Veien ut av fattigdom starter første skoledag. Utdanning er en nødvendig forutsetning for bærekraftig utvikling. God og relevant utdanning legger grunnlaget for næringsutvikling, sysselsetting, bekjempelse av ulikhet, tilpasning og reversering av klimaendringer og for et sterkt og levende demokrati. Utdanning er en grunnleggende menneskerett.  Og utdanning er også en forutsetning for å nå prioriteringene i Hurdalsplattformen.

Utdanning, og særlig jenters utdanning, er en nødvendig forutsetning for bærekraftig utvikling.

Når regjeringen for andre år på rad kutter drastisk i budsjettet til utdanningsbistand, så går dette ut over tusenvis av barn som ikke får oppleve sin første skoledag. En god skole for alle barn stadig fremheves som et mål for politikken i Norge. Det bør også være en prioritering for bistandsarbeidet.

Vi foreslår følgende komitemerknad: 

Komiteen ber regjeringen øke rammene til utdanning i kap 161, post 70 til 1 934 626 000 kroner, som sikrer samme nivå som regnskapet for 2021, og planlegge for en økt satsing i årene som kommer.

Sivilt samfunn

Krigen i Ukraina har medført en matkrise og energikrise med økte priser som har rammet befolkningen i land i sør hardt. På samme tid har den norske kronen blitt sterkt svekket.

Norske sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en avgjørende rolle i menneskers liv i land i sør. Og arbeidet for å bekjempe ekstrem fattigdom er ikke utelukkende et godhjertet tiltak. Det er i høyeste grad også i Norges interesser, siden fattigdomsbekjempelse og utdanning danner bolverk mot ekstremisme, uro og flyktningestrømmer.

Men to faktorer gjør at organisasjonene nå opplever at man når langt færre per bistandskrone enn for to år siden. Midlene som forvaltes gjennom kapittel 170, post 70 Sivilt samfunn, er midler som gis i norske kroner. Den svekkede kursen for norsk krone, sammen med en økt inflasjon i landene i sør, gir en redusert verdi per norske budsjettkrone på oppimot 20 % for de siste to årene. Det fører til at færre barn får utdanning og mat, og at færre jenter får den støtten og opplæringen de trenger for å hevde sine rettigheter.

Strømmestiftelsen er derfor skuffet over at regjeringen i sitt budsjett for 2024 i realiteten foreslår et ytterligere kutt i støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner ved å legge samme nominelle nivå til grunn i sitt forslag som for fjoråret.

Vi foreslår følgende komitemerknad: 

Komiteen ber regjeringen øke rammene til Sivilt Samfunn under kapittel 170, post 70 med 407.553.000 kroner til 2 978 218 000 kroner for å ivareta de økte kostnadene knyttet til valutautvikling og prisstigning sammenliknet med regnskapet for 2022.

Høyringsinnspel på Statsbudsjettet 2024
- kapitler fordelt til Utanriks- og forsvarskomiteen
Fellesutvalget for Palestina (FuP)

Fellesutvalget for Palestina takkar for dette høvet til å komme med innspel på regjeringa sitt budsjettforslag. Fellesutvalget for Palestina er ein samanslutning av 33 norske organisasjonar, herunder fagforbund, parti og sivilsamfunnsorganisasjonar, med tilsaman over 400 000 medlemmer. 

Vi vil kome med innspel knytt til kapittel 153, post 70: Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn, samt kapittel 159, post 70: Midtøsten.

Akutt humanitærhjelp

Sidan statsbudsjettet vart lagt fram har regjeringa meldt at dei har løyva 70 millionar kroner ekstra til sivilbefolkninga i Gaza som skal gå til FN sine nødhjelpsappellar og norske humanitære organisasjonar sitt arbeid i Gaza. Dette er høgst nødvendig gitt den prekære humanitære situasjonen i Gaza etter at Israel både har gjennomført luftangrep og innført full blokade av mat, straum og vatn til den palestinske sivilbefolkninga. UN OCHA melder at 3478 palestinarar er drepne på Gaza sidan 7. oktober (oppdatert 18. oktober), av dei 853 barn (oppdatert 17. oktober). 12 500 palestinarar er skadd på Gaza (per 18. oktober) og det er antatt at det finst fleire hundre omkomne og døde som endå ikkje er funne i bygningar samanrast etter bombing. Omkring ein million mennesker er internt fordrevne på Gaza. Tilsaman har over 98 000 bueiningar (per 14. oktober) vorte heilt eller delvis øydelagd i luftangrep, dette utgjer 25 prosent av alle bueiningar på Gaza. Behovet for humanitær hjelp kjem til å vere stort og akutt i Gaza i lang tid framover. Vi oppfordrar Stortinget og regjeringa til å auke den humanitære hjelpa til palestinerane framover, både til akutte nødhjelpsappellar og den langsiktige støtta til UNRWA, som har i oppdrag å dekke humanitære behov for 1,48 millionar palestinske flyktningar på Gaza. 

Langsiktig støtte

Langsiktig støtte er og ein viktig del av den norske støtta til Palestina. FuP meiner det er flott at budsjettet tydeleg trekk fram at støtte til det palestinske sivilsamfunnet er ei viktig prioritering, særleg i ei tid kor palestinske menneskeretts- og sivilsamfunnsorganisasjonar er erklært forbode av Israel og dei tilsette i organisasjonane og familiane deira har vorte arrestert og truga av israelske myndigheiter. 

FuP meiner det er problematisk at dette avsnittet i budsjettet vert vidareført:
“Bekjempelse av diskriminering, hatefulle ytringer og antisemittisme er viktige prinsipper for det norske engasjementet. Norsk bistand til Palestina går ikke til palestinske fanger i israelske fengsler. Organisasjoner med hovedformål om å boikotte, desinvestere og sanksjonere (BDS) mottar heller ikke norsk bistand.” 

Vi ber Stortinget om å be regjeringa fjerne dette avsnittet. 

Å seie at norsk bistand ikkje går til palestinske fangar i israelske fengsel impliserer at Israel er ein rettsstat overfor den okkuperte palestinske befolkninga og at alle dei palestinske fangane som sit arrestert er skuldige i det dei vert haldne for. Palestinske fangar vert i dei fleste tilfelle haldne arrestert i fengsel utanfor okkupert område, ofte utan forsvarleg rettergang eller i administrativ forvaring utan tiltale. Dette er i strid med folkeretten. I dag sit kring 1117 palestinarar i administrativ forvaring, ifølge den israelske menneskerettsorganisasjonen B´Tselem. I slutten av juni i år sat 161 palestinske barn fengsla i israelske militære fengsel, 18 av dei i administrativ forvaring (Military Court Watch). 

Vi synst og det er merkeleg at ei Arbeiderparti-leia regjering presiserer at midlar ikkje skal gå til organisasjonar med hovedformål om å arbeide med BDS, då dei meinte det motsette i 2017. Då statsbudsjettet for 2018 vart behandla sat både nyleg avgåtte utanriksminsiter Anniken Huitfeldt og noverande statsminister Jonas Gahr Støre i Utanriks- og forsvarskomiteen. Dei var då med på følgande merknad: Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2017–2018) side 187 sier at det ikke er «i tråd med norsk politikk å støtte organisasjoner som har uttrykt hovedformål å fremme BDS-kampanjen (boikott, desinvesteringer og sanksjoner)». Regjeringen presiserer videre at den er imot boikott, som skaper avstand, og at den i stedet tror på dialog og samarbeid. Disse medlemmer viser til at BDS i dag er en stor global bevegelse hvor både fagforeninger, akademikere, kirkesamfunn og andre sivilsamfunnsorganisasjoner er tilsluttet. Disse medlemmer mener regjeringen ikke skal ekskludere organisasjoner som har uttrykt støtte til BDS fra sine støtteordninger for utvikling i Palestina.

UN Global Compact Norge takker for muligheten til å bidra med innspill til statsbudsjettet for 2024. Vi er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, og er verdens, og Norges største bedriftsnettverk for bærekraft.  

Resultatene av klimakrisen blir stadig mer fremtredende for hvert år som går, og det pressende behovet for et solid internasjonalt samarbeid kombinert med klare prioriteringer av tilpasning til klimaendringene, energi og matsikkerhet er tydelig. Norge er ikke uberørt av den internasjonale utviklingen og har en unik mulighet til å bidra til løsninger for verden. UN Global Compact vektlegger viktigheten av at regjeringen opprettholder sitt mål om én prosent av BNI til internasjonal bistand, slik det er angitt i Hurdalsplattformen. 

Kap. 162, post 70 Bærekraftig jobbskapning, næringsutvikling og handel  

Privat sektor spiller en avgjørende rolle for å nå FNs bærekraftsmål og kutte klimagassutslipp slik at verden når målene i Paris-avtalen. Regjeringen skriver i budsjettforslaget at langsiktig arbeid for jobbskaping og gode rammebetingelser for bedrifter og handel er viktige bidrag til oppbygging av økonomien og næringslivet i utviklingsland. Samtidig foreslås det et kutt på 90 millioner kroner til bærekraftig jobbskapning, næringsutvikling og handel.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen opprettholde rammen for bærekraftig næringsutvikling og handel fra saldert budsjett for 2023. 

Kap. 162, post 71 Matsikkerhet 

Vi støtter regjeringens forsterkede satsning på matsikkerhet og bærekraftige matsystemer. Næringslivet spiller en avgjørende rolle blant annet for å øke lokal klimarobusthet i matproduksjon og for å øke lokal verdiskapning. Det overordnede målet for regjeringens strategi for matsikkerhet er å bidra til økt lokal og nasjonal matsikkerhet gjennom satsing på småskala matprodusenter, deres verdikjeder og klimarobust utvikling. Næringslivet globalt, men også det norske, vil være viktige aktører i dette arbeidet. UN Global Compact følger opp FNs høynivåmøte om bærekraftige matsystemer i 2021 med å etablere et internasjonalt initiativ for matsystemer. Matsikkerhet vil være et hovedsatsningsområdet for initiativet og næringslivet som deltar.  

Forslag til merknad: Komiteen viser til viktigheten av næringslivet for global matsikkerhet, og ber regjeringen ta høyde for dette og støtte relevante initiativ i for bærekraftige matsystemer. 

Kap. 162, post 72 Fornybar energi 

UN Global Compact Norge støtter opprettelsen av en statlig garantiordning for fornybar energi i utviklingsland. Garantier er en effektiv ordning for å mobilisere privat kapital. Å sikre tilgang til fornybar energi i utviklingsland er avgjørende for å nå verdens klimamål og sikre en rettferdig klimaomstilling. Departementet viser i budsjettforslaget til et anslått årlig behov i fremvoksende markeder og utviklingsland på 2 400 mrd. UDS i årlige klimainvesteringer for å nå Paris-avtalens mål. Hoveddelen til fornybar energiproduksjon og infrastruktur. Den foreslåtte garantirammen for ordningen er 5 mrd. Kroner. Men i budsjettforslaget bevilges kun 15 prosent av garantirammen til tapsavsetning, 375 mil. kroner.  

I tillegg til eksport av olje og gass, medfører Norges høye forbruk og medfølgende import store utslipp i andre land. Norge er, ved utenriksminister Barth Eide, med-forhandlingsleder for utslippsreduksjoner under klimatoppmøtet COP28. Med den lederrollen, og våre store inntekter fra norsk sokkel, mener vi at Norge i større grad må vise globalt lederskap og bidra til utviklingslands omstilling til fornybare energikilder.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen øke garantirammen for ordningen til 10 mrd. kroner og øke bevilget tapsavsetning tilsvarende.   

Kap. 162, post 76 og 96 Norfund klimainvesteringsfond  

Som vist over er behovet for klimainvesteringer globalt enormt. Målsetningen for rike land om 100 milliarder dollar i årlig klimafinansiering til utviklingsland er ikke nådd. Denne målsetningen vil heves fra 2025. Norfunds klimainvesteringsfond skal støtte opp under bærekraftsmål 13 – handle umiddelbart for å bekjempe klima endringene og konsekvensene av dem, bærekraftsmål 7 – Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris, og bærekraftsmål 8 – Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeide for alle. Norge har mulighet og må bidra i betydelig større grad til klimafinansiering i sør.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen betydelig øke størrelsen på klimainvesteringsfondet, og benytte ekstrainntektene fra olje og gass-sektoren til å fylle opp fondet. 

Kap. 151, post 73 FN og globale utfordringer: Likestilling av FN-organisasjonene i Norge 

UN Global Compact jobber for ansvarlig og bærekraftig næringsutvikling i tråd med FNs bærekraftsmål. UN Global Compact opprettet sitt norgeskontor i 2019, det første FN-kontoret i Norge siden 2002. Norges næringsliv har en nøkkelrolle i arbeidet mot å nå Parisavtalens mål. Vi er også et fast medlem av regjeringens Topplederforum for bærekraftsmålene. 

UN Global Compacts globale strategi har fokus på samarbeid, kompetanse- og kapasitetsbygging, rettferdig omstilling og ansvarlig næringsliv i det globale sør. UNGC er den viktigste internasjonale arenaen for samarbeid på bærekraftsløsninger mellom bedrifter fra alle deler av verden. På en rekke områder, som Science Based Target initiative og rapportering på bærekraft, har UN Global Compact en nøkkelrolle. I tillegg har vi en global lederrolle innen spesifikke sektorer, som på hav og bærekraftige matsystemer. UN Global Compact har tilstedeværelse i 60 prosent av G77 landene, samt 60 prosent av ODA-klassifiserte land. 

Den FN organisasjonen som jobber med disse satsningsområdet for norske myndigheter, UN Global Compact, må likestilles med andre FN-organisasjoner og FN-sambandet etablert i Norge. UN Global Compact Norge har nøyaktig samme organisatorisk oppsett som FN-sambandet, gjennom norsk organisasjonsnummer og eget norsk styre. FN-sambandet mottar midler over kap. 151, post 73 FNs pådriverarbeid for bærekraftsmålene.   

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen likestille de norske FN-organisasjonene og FN-sambandet, med norske organisasjonsnumre og styrer, i adgangen til å søke midler til pådriverarbeid for FNs bærekraftsagenda under kap. 151, post 73. Gitt UN Global Compact Norges mandat og størrelse gis de samme bevilgning som FN-sambandet under posten. 

Fairtrade er den mest anerkjente globale sertifiseringsordningen. Vi arbeider for økt markedstilgang for produsent og ansvarlige verdikjeder som gir positive utviklingseffekter i form av økte inntekter, anstendig arbeid, bedre miljø og økt matsikkerhet. Fairtrade Norge er et verktøy og en rådgiver for risikohåndtering ved innkjøp i dagligvaresektoren, næringsliv og offentlig sektor. Globalt omfatter ordningen ca 2 millioner bønder og arbeidere

Til Stortingets utenriks- og forsvarskomité

Oslo, 19. Okt. 2023

Fairtrade Norges Kommentarer til Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) – FOR BUDSJETTÅRET 2024 – Utgiftskapitler: 100–179 – spesielt kapittel 162 og 170

Fairtrade takker for muligheten til å komme med våre skriftlige innspill og har følgende innspill til hvordan statsbudsjettet kan bli et enda sterkere verktøy for ansvarlig næringsliv, global fattigdomsreduksjon og bedring av miljø og menneskerettigheter.

Fattigdommen og sult øker globalt. 50% av verdens kaffebønder er fattige. Kakao, kaffe, te og bananer er alle høyrisiko-varer for menneskerettighetsbrudd. Dette gjelder også tekstiler hvor bomull produsert ved tvangsarbeid i Kina er en stor utfordring. Fairtrade jobber med alle disse feltene og kan vise gode resultater på bedre arbeidsvilkår, bedre inntekt, økt likestilling, mindre miljø-belastning og redusert risiko i globale verdikjeder.

Fairtrade er den eneste ordningen med minimumspris på råvarer og Premium (ekstrabetaling). Anstendig betaling er et essensielt virkemiddel for å bekjempe fattigdom, barnearbeid og avskogning.

Åpenhetsloven kan være en game changer og bidra til ansvarlige globale verdikjeder og handelsrettet utvikling, hvis man bruker muligheten på riktig måte. I Norge handles det ca 2% Fairtrade-sertifiserte varer. Det er av verdi for Norge at vi har en informert offentlighet og systemer for etisk handel i tråd med norske verdier og internasjonale menneskerettigheter. Fairtrade Norge er et verktøy som bør tas i bruk for at varer som selges i Norge bidrar til bærekraftig utvikling, anstendig arbeid og fattigdomsbekjempelse, noe det er fornuftig å støtte over statsbudsjettet. Pr. i dag har Fairtrade Norge ikke kapasitet til å informere og veilede norsk næringsliv i tilstrekkelig grad, og det er kritisk med en årlig støtte

Vi er enige i de politiske ambisjonene gjengitt i forslaget til statsbudsjettet om ansvarlig privat sektor, viktigheten av adgang til markeder, å få flere kvinner inn i arbeidslivet og handelsrettet utviklingsarbeid. Budsjettpostene bør reflektere ambisjonene om dette, og det ser vi nå ikke gjenspeile seg.

Fairtrade Norge ber Stortinget om at ansvarlig næringsliv, handelsrettet utviklingsarbeid og bærekraftsmålene prioriteres i større grad i statsbudsjettet, herunder også støtte til Fairtrade Norge .

Med vennlig hilsen

Tone C. Faugli

Kapittel 170 Sivilt samfunn, anmodning og forslag til merknad

Norges Blindeforbund ber Stortinget om å bevilge kr. 210 mill. til arbeidet med Regjeringens ferske likestillingsstrategi, "Likestilling for alle. Styrket innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken (2022-2025).»

Norges Blindeforbund ber Stortinget sikre at 1 prosent av bistandsbudsjettet går til organisasjoner av funksjonshemmede.

Stortinget ber regjeringen sikre at universell utforming blir ivaretatt i alle utviklingsprosjekter, og etterspør spesielt tiltak for universell utforming innen digital undervisning og universell helsedekning.

Kap. 150 Humanitær bistand, anmodning og forslag til merknad

Norges Blindeforbund ber Stortinget om å øke bevilgningen med kr. 10 mill. til behandling av grå stær. Det vil kunne gi 20.000 personer synet tilbake.

Stortinget ber regjeringen trappe opp kampen mot unødvendig blindhet.

Utdyping av anmodninger og forslag til merknad

Kap. 170 Sivilt samfunn

I 2022 presenterte regjeringen strategien «Likestilling for alle: Styrket innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken (2022–2025).» Det er med stor skuffelse at vi noterer fraværet av konkrete planer for realisering av de fastsatte målene som regjeringen satte i denne strategien, i statsbudsjettet for 2024.

Strategien fastsetter konkrete mål for å forbedre forholdene for personer med nedsatt funksjonsevne i støtten til FN, Verdensbanken og UNICEF. I budsjettet er ikke dette arbeidet nevnt. Regjeringen la også frem strategien «Kraftsamling mot svolt, ein politikk for auka sjølvforsyning» i 2022 med klare målsetninger om inkludering av funksjonshemmede. Denne strategien er heller ikke nevnt i budsjettet.

Regjeringen bryter igjen løftet om 1% av brutto nasjonalprodukt til bistand. Dette vil sannsynligvis ha konsekvenser for all utviklingsbistand, og det inkluderer også støtte for mennesker med nedsatt syn og andre funksjonsnedsettelser. "Likestilling for alle"-strategien fremhever viktigheten av å støtte organisasjoner som representerer personer med funksjonsnedsettelser som en integrert del av utviklingssamarbeidet.

I Etiopia samarbeider vi med det etiopiske blindeforbundet (ENAB). Her fikk blant annet 16 blinde lærere opplæring i bruk av Orbit 20. En nasjonal kampanje ledet av funksjonshemmedes organisasjoner førte til vesentlige endringer i den nye loven for personer med funksjonsnedsettelse. Det ble identifisert 265 funksjonshemmede barn som ble holdt hjemme. Disse har fått oppfølging slik at de kan gå på skole.

Kap. 150 Humanitær bistand

Humanitær assistanse og beskyttelse til funksjonshemmede er ikke nevnt overhodet i kapittelet om Humanitær bistand. Andelen funksjonshemmede i områder preget av krise og konflikt er beregnet til 25-30%. Ved årets COSP, statspartsmøtet for Konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser, CRPD, ble det slått fast at mer inkluderende humanitær respons er et av områdene hvor man har kommet kortest med tanke på implementering av CRPD. Dette gjelder ikke minst i Ukraina. Det er oppsiktsvekkende at Norge, til tross for denne kunnskapen, ikke prioriterer inkluderende humanitær innsats. At funksjonshemmede heller ikke er nevnt under kap. 153 Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn, forsterker inntrykket av at innsatsen ikke er god nok.

Per dags dato samarbeider Blindeforbundet med nasjonale helsemyndigheter for å tilby øyehelsebehandling i fire land: Angola, Lesotho, Mosambik og Nepal. Vi ønsker å utvide dette til å inkludere Zanzibar/Tanzania og Etiopia i vår neste avtale med NORAD.

Hvorfor øyehelse?

90% av synshemming kan forebygge eller behandles. 90% av blinde og svaksynte bor i utviklingsland og 55% av folk med synstap er kvinner og jenter. På verdensbasis er det 1.1 milliarder mennesker som lever med et synstap. Dette kan øke til 1,8 milliarder innen 2050 hvis det ikke gjøres store investeringer i øyehelse og forebygging av blindhet. Til tross for covid så ble det i 2021 utført 213 458 konsultasjoner og 14 166 operasjoner (ca 11 000 grå stær) i våre øyehelseprosjekter. I 2022 ble det utført 264 517 OPD konsultasjoner og 18 166 operasjoner (ca 14 500 grå stær). Vi ber Stortinget om å øke bevilgningen med kr. 10 mill. til behandling av grå stær.

Oslo, 19.10.2023

Med vennlig hilsen

Norges Blindeforbund

Sverre Fuglerud                      Ekrem Ari

Seksjonsleder                         Interessepolitisk rådgiver

Budsjettinnspill

FOKUS takker for muligheten til å komme med budsjettinnspill til utenriks- og forsvarskomiteen. Vi håper dere vil bidra til å styrke Norges internasjonale rolle som foregangsland på kvinners rettigheter og likestilling ved å :

• - Holde 1 % målet
• - Legge likestillingsføringer på regionbevilgningen til Ukraina
• - Styrke støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med kvinne- og likestillingsspørsmål
• - Styrke arbeidet med SRHR
• - Bedre integrere likestilling på tvers av innsatsområdene

Overordnet

Det er nedslående at budsjettet er under 1% av BNI, samtidig som flyktningutgifter i Norge inkluderes. Symboleffekten av at Norge synes å gå bort fra dette er kanskje enda større enn den økonomisk effekten, både fordi Norges inntekter har økt som følge av krigen i Ukraina og fordi Norge har vært et foregangsland på dette området. Å være ledende internasjonalt forplikter fordi det setter en standard, øker oppmerksomheten om våre valg, i tillegg til at alliansepartnere søker vår støtte. Det gjelder også på likestillingsfeltet. Norge som likestillingsland skaper muligheter også internasjonalt, og det bør etter FOKUS’ skjønn forvaltes med større ambisjoner enn i dag. 

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Det er positivt at kvinners deltakelse i alle faser av fredsprosesser er vektlagt, og at Colombia fortsatt er en prioritet. Selv om det nå er langt unna fred i Ukraina, bør arbeidet med å forberede gjenoppbygging være en del av Norges innsats i landet. Den store og viktige innsatsen gjennom internasjonale NGOer må ikke gå bekostning av involvering og styrking av  nasjonale organisasjonenes rolle som representanter for det sivile Ukraina. Det gjelder ikke minst kvinneorganisasjonene. FOKUS oppfordrer til at innsatsen for kvinner, fred og sikkerhet får en egen budsjettlinje.

Kap. 152 Menneskerettigheter

FOKUS ser positivt på at bevilgningen skal bidra til å fremme kvinners rettigheter og likestilling, og vil  minne om at arbeidet med menneskerettigheter og næringsliv også er viktig i denne sammenhengen. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer på området skal bidra til å hindre brudd på menneskerettighetene. Det er veldig positivt at fagorganisering og vekt på ILO er inkludert, men næringsvirksomhet kan ramme også de som ikke er ansatt, f.eks. ved å fordrive folk fra landområder eller miljøforgiftning som rammer tredjepart. Kvinner bærer ofte en ekstra stor byrde i slike tilfeller som følge av deres roller, ansvar i familie og lokalsamfunn kombinert med manglende rettigheter, både juridisk og kulturelt. Konflikter rundt land er en av de største kildene til drap på menneskerettighetsforkjempere. Å styrke sivilsamfunnsorganisasjoner, menneskerettighetsforsvarere , inkludert kvinnelige, bør derfor være av særlig stor betydning.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Den suverent største bistandsmottakeren over denne bevilgningen er naturlig nok Ukraina. Det er også den eneste posten under dette kapitlet som mangler føringer på kvinners rettigheter og likestilling. Konsekvensene av krig er kjønnet, for eksempel i form av seksuell vold eller økt partnervold når soldater vender tilbake fra krig. Men det gjelder også oppgaver i samfunnet som kvinner og deres organisasjoner har vært nødt til å påta seg/overta når andre strukturer bryter sammen. Inntektsbortfall og faren for menneskehandel rammer også kvinner og menn, jenter og gutter ulikt. FOKUS mener at det må kreves involvering av ukrainske kvinner og deres organisasjoner i både humanitær og langsiktig bistand til Ukraina. Det burde være mulig å gjøre en massiv innsats for Ukraina uten å kutte i øvrige regionbevilgninger. Det er positivt at regionbevilgningen til Afrika er økt litt, men den kritiske og ustabile situasjonen globalt krever tilstedeværelse og økt innsats også i andre deler av verden, særlig der Norge har hatt høy profil tidligere, som i Midtøsten og Afghanistan.

Kap. 160 Helse

FOKUS merker seg at SRHR har høy prioritet og har hatt det under skiftende regjeringer. Det er en stor styrke i et internasjonalt landskap hvor seksuelle og reproduktive rettigheter er under press. FOKUS viser for øving til innspillene fra SRHR-nettverket om å reversere kutt til den globale finansieringsfasiliteten for kvinners, barns og ungdoms helse. 

Kap. 161 Utdanning

Det er vanskelig å se for seg at mål om kvinners rettigheter og likestilling kan la seg realisere uten å satse på utdanning, særlig utdanning av jenter. I det perspektivet fremstår de gjentatte kuttene til utdanning uforståelig. FOKUS støtter satsingen på helhetlig seksualitetsundervisning, men mener at det ikke kan sees løsrevet fra øvrig utdanning. Når det gjelder sektorspesifikke kunnskapsprogrammer, er det verdt å merke seg at likestilling for utvikling er det som får minst støtte.  Å innlemme likestilling i andre programmer krever investering i kapasitet og kompetanse som ikke reflekteres i budsjettforslaget.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Det er positivt at kjønnsroller og kvinnediskriminering omtales eksplisitt, og at kvinners rolle i arbeidsliv og næringsutvikling trekkes frem. Ansvarlig næringsliv og risikokartlegging på menneskerettighetsområdet nevnes. Her bør også kjønnsbasert risiko nevnes spesielt siden denne dimensjonen i all for stor grad blir behandlet overflatisk av mange aktører. Det er en økende anerkjennelse at det trengs et spesifikt fokus på kjønnsdimensjonen i arbeidet for anstendig næringsliv for å sikre at ikke kvinner må bære større byrder enn menn i forbindelse med uansvarlig næringsliv. Det gjelder også posten for fornybar energi som fremstår kjønnsblind.

164 Likestilling

Vi anerkjenner at overordnet er kvinne- og likestillingsinnsatsen er skjermet for kutt i et budsjett der mange andre viktige prioriteringer har blitt kuttet, men vil minne om at det er fra et ikke spesielt høyt nivå i utgangspunktet og at det er gjort kutt på andre poster som rammer likestillingsarbeidet. Nominell videreføring av støtten til UN Women (og UNFPA) betyr i realiteten et kutt pga valutakostnadene. Vi støtter SRHR nettverkets forslag om økning av posten (som et minimum inflasjons- og valutajustert).

170 Sivilt samfunn

FOKUS synes det er svært positivt at kvinners rettigheter og SRHR skal prioriteres over denne posten. Vi etterlyser imidlertid flere søkbare ordninger for dette formålet. Det oppfordres tikl samarbeid  med privat sektor i partnerland, her skulle vi gjerne sett flere tiltak rettet mot lokale kvinneorganisasjoner. Det gjelder også opplæring i ansvarlig næringsliv, anstendig arbeidsliv og arbeid mot menneskehandel.

SAIHs høringsinnspill til utenriks- og forsvarskomiteen 

Statsbudsjett for 2024 Prop. 1 S (2023-2024) 

SAIH, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til Statsbudsjettet 2024. Høringen av statsbudsjettet skjer i en tid med stor urolighet i verden, og vi i SAIH mener at statsbudsjettet bør gjenspeile disse utfordringene. Innstasen for menneskerettigheter, retten til en god utdanning og globalt forskningssamarbeid, og fred og forsoning globalt må styrkes betraktelig.  

Med dette bakteppet, har Norges ledende rolle for internasjonale initiativ og utvikling aldri vært viktigere. Derfor ser vi det svært bekymringsverdig at nivået på bistand ikke oppfyller målet om 1% av BNI.  Arbeidet for demokrati og menneskerettigheter er underfinansiert, og Norge må vektlegge internasjonalt samarbeid bedre i statsbudsjettet for 2024. 
 

Vi har følgende merknader til statsbudsjettet:  
 

Kap. 152 Menneskerettigheter: 

Krever en innsatts for menneskerettigheter som gjenspeiler dagens situasjon  

Menneskerettighetene og demokratier er under høyt press. Vi lever i en tid der innsatsen for universelle menneskerettigheter møter motstand. I følge V-Dem-instituttet lever 72% av verdens befolkning nå i et autokrati (2022). Lovverk som strammer inn rommet for sivilsamfunn innføres i en rekke land. Menneskerettighetsforsvarere er under angrep.   

De siste årene har vi sett at studenter og akademikere har vært i front for en rekke demokratibevegelser som for eksempel i Hviterussland, Myanmar, Colombia og Zimbabwe. Høyere utdanningsinstitusjoner og fri forskning oppleves ofte som en trussel mot autoritære makthavere. Mennesker tilknyttet SAIHs partnerorganisasjoner i Myanmar, Zimbabwe, Colombia og Nicaragua blir forfulgt og fengslet uten lov og dom. Aktivister og journalister bortføres og tortureres.   

Samtidig ser vi at Regjeringens prioriteringer står på stedet hvil. Norges innsats må gjenspeile den faktiske situasjonen i vår tid. Derfor krever vi et budsjett som svarer på den store demokrati- og menneskerettighetskrisa vi står i og ber om en økning på 20%. Som et minimum må støtten til menneskerettigheter inflasjons- og valutajusteres, sånn at Norge ikke ender opp med å i realiteten kutte støtten i en slik tid.   

Forslag til merknad: 

• Komiteen ber om at kapittel 152 Menneskerettigheter økes med 20% og at det minimum inflasjons- og valutajusteres.  

Kap.161 Utdanning, forsking og offentlige institusjoner og tilhørende poster:  

Regjeringens videreføring av kutt til utdanningsbistand 

Utdanning er en menneskerettighet i seg selv, men også en forutsetning for realisering av de andre menneskerettighetene og bærekraftig utvikling. Vi vet at utdanning og forskning er helt sentralt når du skal bygge velfungerende nasjoner og demokratiske land, når vi skal finne svar og skape kunnskap om bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon og når vi skal løse store utfordringer som klimakrisa.  

Samtidig ser vi at situasjonen for høyere utdanning globalt er alvorlig. I mange av landene der SAIH jobber er høyere utdanning allerede utilgjengelig for mange og samtidig ser vi at det bare blir dyrere å studere. Skolepenger øker til tross for motstand fra studentene. I tillegg ser vi at autoritære krefter er på fremmarsj globalt, utdanning og akademia knebles. I denne konteksten er det alvorlig at regjeringen foreslår å kutte 100 millioner til utdanningsbistand, samtidig som det kuttes i støtten til globale forsknings- og internasjonaliseringstiltak, slik som NORPART. Vi synes det er positivt at det nå foreslås en stipendordning for internasjonale studenter fra ODA-land, men mener at ordningen er utilstrekkelig for å bøte på skadene innføringen av skolepenger har ført med seg. Samtidig er vi svært kritiske til at både kostnadene for den nye stipendordningen og NORPART-programmet flyttes til Post 70 Utdanning, som er foreslått redusert med 100 millioner.     

Forslag til merknad:  

• Komiteen ber regjeringen øke post 70 Utdanning, kapittel 161 med 982 millioner kroner for å sikre samme nivå som i vedtatt budsjett 2021 og en fortsatt sterk utdanningssatsing.  
• Komiteen ber regjeringen øke post 71 Forskning, kapittel 161 med 132 millioner kroner for å sikre samme nivå som vedtatt budsjett i 2021, og en tilbakeføring av NORDGLOBAL 
• Komiteen ber regjeringen legge til rette for at Norfund trekker seg ut av den kommersielle skolesektoren gjennom Bridge Academy. 
   

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid og Kap. 159 Regionbevilgninger:  

Globalt samarbeid    

SAIH jobber tett med sivilt samfunn og høyere utdanningsintuisjoner i våre partnerland. Dette inkluderer Colombia og Myanmar. 

Norge har i flere tiår lagt prestisje i å fasiliteter for fredsprosesser og dialogarbeid i verden. Vi var garantisten for fredsavtalen i 2016 i Colombia, og var en sentral aktør i fredsprosessen mellom militæret og flere etniske grupperinger i Myanmar før kuppet i 2021. Situasjonen i begge landene er nå ved et bristepunkt. Ressursene til Colombia er nedadgående i en tid med menneskerettighetskrise og landet opplever økt rekruttering av barn og unge til narkonettverk. I Myanmar har militærkuppet og militærets brutalitet mot sivile ført til økt motstand og høyt konfliktnivå. FN har beskrevet militærets brutale behandling av sivilbefolkningen som forbrytelser mot menneskeheten (crimes against humanity). Det er viktig at Norge lytter til demokratibevegelsen i Myanmar, den politiske opposisjonen og etniske grupper som kjemper mot militæret. Militærets brutalitet har ført til at verken folket eller de demokratisk valgte kreftene i opposisjonen ønsker å gå tilbake til den tidligere politiske hybridløsningen der militæret og den demokratiske valgte opposisjonspartiet NLD delte på makten.   

Forslag til merknad:  

• Komiteen ber regjeringene øke post 70 Fred og forsoning, kapittel 151 med 16 millioner kroner for å sikre samme nivå som vedtatt budsjett 2022.  
• Komiteene ber regjeringen øke post 76 Asia, kapittel 159 med 41 millioner kroner for å sikre samme nivå som vedtatt budsjett 2023 
• Komiteen ber regjeringen øke post 77 Latin-Amerika, kapittel 159 med 20 millioner kroner for å sikre samme nivå som vedtatt budsjett 2023 

Høringsinnspill fra Norges Fredsråd til Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen) Prop. 1 S (2023-2024)

Temaene Norges Fredsråd ønsker å ta opp i høringen gjelder tilskudd til organisasjoner som jobber med nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet, samt midler til øvrig fredsarbeid.

Norges Fredsråd er en paraplyorganisasjon for 17 ulike fredsorganisasjoner, som alle jobber med ulike former for fredsarbeid, enten det er kunnskapsbasert opplysningsarbeid, dialogarbeid, jobbe for å beskytte fred- og menneskerettighetsforkjempere, holdningsskapende arbeid eller lignende.

Vi ønsker å komme med innspill på kapittel 118 Utenrikspolitiske satsinger, Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv, og kapittel 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid, Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning. Samt gi innspill til muligheter for opplysningsarbeid i Norge rundt flere sentrale utenriks- og forsvarspolitiske spørsmål. 

Verdenssamfunnet står ovenfor nok en krise. Nok en gang har en langvarig konflikt eskalert til krigshandlinger og vi er vitne til enda en humanitær krise. Vi har et naboland som fortsatt holder fast på en brutal, folkerettsstridig angrepskrig mot Ukraina, og vi er nå vitne til at en stor militærmakt med mange militære støttespillere i ryggen driver krigføring mot en sivil befolkning, bomber sykehus og har kuttet strøm og vann til sivile i over en uke. Verden står overfor store sikkerhetspolitiske utfordringer og tverrpolitiske omveltninger. Det verden trenger nå er en sterk politisk vilje og handling for å støtte opp om diplomatiske og ikke-voldelige konfliktløsningsmetoder.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning og fokusere på atomvåpens humanitære konsekvenser. Likevel, foreslår regjeringen nok en gang store kutt i bevilgningene til arbeidet med kjernefysisk nedrustning.  I en tid hvor faren ved bruk av atomvåpen nå har økt betraktelig, er det veldig ulogisk at staten foreslår å halvere støtten til arbeidet med kjernefysisk nedrusting. Tilskuddsordningen som muliggjør at sivilsamfunnet kan arbeide med dette sentrale sikkerhetspolitiske spørsmålet skal nå kuttes fra knappe 10 millioner til kun 5 millioner. Dette kuttet er ikke bare ulogisk og absurd, men er en fare for sivilsamfunnet og vårt demokrati.

Stadig underfinansiering av sivilsamfunnet har direkte konsekvenser for frivilligheten og på den kritiske opplyste samfunnsdebatten. Statlig tilskuddsordninger for opplysningsarbeid rundt fredspolitiske spørsmål utover atomvåpen og kjernefysisk nedrustning har ikke eksistert på flere år. Det har resultert i fravær av viktig informasjon fra sivilsamfunnet i Norge på sentrale samfunnsområder, som er en forutsetning for et sunt demokrati.

Gode rammevilkår for sivilsamfunnsorganisasjoner bidrar til å styrke og sikre folkelig engasjement, som igjen bidrar til å drive frem nødvendige endringer.

Innspill til statsbudsjettet for 2024

Det bør gis støtte til følgende formål:

• Den øremerkede organisasjonsstøtten til de norske nedrustningsorganisasjonene må videreføres på samme nivå som i 2023. Dette sikrer stabilitet og forutsigbarhet for sivilsamfunnet i en viktig tid for vårt arbeid. ICAN Norge, Norske leger mot atomvåpen og Nei til atomvåpens høringsinnspill kommenterer nærmere på dette i deres høringsinnspill.
• Tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet bør opprettholdes på minst samme nivå som i 2023 (10 millioner), og det bør lyses ut midler med åpning for både norske og internasjonale søknader.
• I tillegg bør regjeringen legge til rette for å gjeninnføre en tilskuddsordning på minst 5 millioner som viderefører eller i større grad tilsvarer den tidligere støtteordningen “Opplysningsarbeid for fred”, altså andre tiltak for å støtte fredpolitisk arbeid utover tematikken kjernefysisk nedrustning. Den bør ligge utenfor kapittel 118, og utenfor bistandsbudsjettet.

En slik tilskuddsordning muliggjør kraftig styrking av blant annet arbeid med:

• Koordinering og opplysningsarbeid om internasjonale reguleringer av autonome våpensystemer. I spørsmål knyttet til internasjonal nedrustningskontroll har Norge historisk vært en pådriver. Sivilsamfunnet bør styrkes slik at det arbeides over flere spor nasjonalt og internasjonalt.
• Koordinering og opplysningsarbeid om konsekvensene av konvensjonell opprustning og økt militarisering av Europa.  
• Koordinering og opplysningsarbeid om sammenhengen mellom krig og konflikt som en konsekvens av klimakrisen. Dette vil blant annet understøtte António Guterres’ budskap om at økt spenning i verden undergraver FNs arbeid på mange kritiske politikkområder. 
• Folkedialogmøter med utgangspunkt i dokumenterte metoder for konfliktløsning og dialog, i lys av et økende polarisert ordskifte.
• Tiltak for å styrke koordineringen av fredsorganisasjonene som bidrar til å sikre effektivt, kunnskapsdrevet og målrettet arbeid, på tvers av organisasjoner.

Bakgrunn for innspill

Norge har et sivilsamfunn med en unik mulighet til å løfte sentrale utfordringer ved konsekvensene av utviklingen i verden. Vi har en politisk historie som et solidarisk land med et tydelig fredspolitisk budskap, en sentral del av vår internasjonale politiske identitet. Regjeringen bør tvert imot styrke sivilsamfunnet, og gi oss muligheten til å jobbe over lengre tid med flere tematikker i en kritisk tid. 

Historien har vist oss hvor viktig folkelig engasjement rundt politiske saker er. Med Norges internasjonale politiske profil og unike rolle når det kommer til fredspolitiske spørsmål, mener vi at et sterkt norsk sivilsamfunn bidrar til å styrke Norges rolle som en fredsnasjon nasjonalt og internasjonalt. Likeså, gjennom en kunnskapsbasert kritisk samfunnsdebatt bidrar sivilsamfunnet til å styrke norsk politikk.

Mvh

Norges Fredsråd

 Høringssvar Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen - Utenriks/bistand)

UNICEF Norge
19.10.2023

UNICEF er FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. Vi arbeider sammen med partnere i rundt 190 land for å sikre ivaretakelsen av barns rettigheter, gjennom både humanitær innsats og utviklingsarbeid. UNICEF Norge jobber med å fremme FNs barnekonvensjon både globalt og i Norge.

Bistandsprosenten

Bistandsbudsjettets andel av BNI er foreslått på 0,94% i budsjettet for 2024. UNICEF Norge er skuffet over at regjeringen ikke oppfyller sitt eget løfte om å bruke 1 prosent av BNI til bistand.

Aldri har behovet for humanitær bistand og utviklingshjelp vært større i verden, noe som er godt dokumentert og kommunisert av FN. Det vil ikke være mulig for verdenssamfunnet å nå FNs bærekraftsmål innen 2030 uten et høyt bistandsnivå og etter pandemien bør det være et hovedmål for regjeringen å bidra til å redusere etterslepet i gjennomføringen av målene. Rekordmange barn lever i konfliktsoner, vi opplever økning i ekstremvær grunnet klimakrisen, Afrikas Horn har en dramatisk tørke og underernæring, og en global læringskrise for barn og unge har vokst dramatisk etter pandemien. I tillegg har vi krig og en flyktningsituasjon i Ukraina og en tragisk konflikt mellom Israel og Hamas i Israel og Gaza. Det er nå vi skal mobilisere.

Som et av verdens rikeste land, som tjener gode penger på eksport av olje og gass, har Norge et viktig ansvar for å bekjempe fattigdom og nød i verden.

Bistandsbudsjettet bør tilbake til minst 1 % av brutto nasjonalinntekt, i tråd med regjeringspartienes stortingsprogrammer. 

Kap. 171 FNs utviklingsarbeid, post 71 FNs barnefond (UNICEF)

Kjernestøtten til UNICEF foreslås å stå på stedet hvil i forhold til budsjettet for 2023.

Takket være kjernestøtte, kan UNICEF raskt være på plass med utdanningstilbud, beskyttelse og helsehjelp til barn rammet av nylige humanitære kriser i for eksempel Ukraina, Afghanistan og Syria, Tyrkia, Marokko, Libya og Gaza. Kjernestøtte til UNICEF bidrar til å opprettholde vaksinasjonsgrad, utdanning, ernæring og beskyttelse av verdens mest sårbare barn og har bidratt til store framskritt for barn.

Men behovene i verden er fortsatt enorme og voksende. UNICEF Norge ber Norge øke sitt bidrag til kjernestøtte i takt med inflasjon og prisjusteringer, til gjennomføringen av UNICEFs strategiske plan 2022-2025.

Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid, post

I statsbudsjettet foreslås et kutt på 100 millioner i utdanningsposten på bistandsbudsjettet, fra saldert budsjett 2023. Over de siste årene, fra resultatet i 2021 (1,978 milliarder) dramatisk kuttet.

Alle barn har rett til utdanning. Utdanning er et hovedgrunnlag for et barns læring, utvikling, helse og godt liv. En av vår tids største utfordringer er den globale læringskrisen. Nesten 6 av 10 barn i verden er berørt av læringsfattigdom. Kutt i utdanning rammer de som har det hardest i utgangspunktet. De som ikke får skolegang, er betydelig mer utsatt for dårlig helse og har får mindre innflytelse over beslutninger som angår dem. Situasjonen er aller verst for jenter.

Støtte fra Norge har gjort UNICEF i stand til å styrke utdanningssystemer i over 150 land rundt om i verden. De foreslåtte kuttene i revidert statsbudsjettet 2024 vil ha en klar negativ innvirkning på UNICEFs mulighet til å skape resultater innen utdanning.

Vi oppfordrer Norge til å vise at de prioriterer verdens barn ved å beskytte og øke finansiering av UNICEFs fond for utdanning og øker utdanningsposten med 982 millioner kroner for å sikre samme nivå som i vedtatt budsjett 2021.

Kap. 160 Helse, post 70

I neste års budsjett foreslår regjeringen ingen endringer i støtten til global helse, fra saldert budsjett 2023. Samtidig er posten redusert betraktelig siden resultatet i 2021 (5781 M NOK).

UNICEF er skuffet over at kampen mot globale helseutfordringer ikke styrkes i en tid som denne. Helse er avgjørende for å bekjempe fattigdom og ulikhet, og en av de avgjørende innsatsområdene for å sikre barn en god oppvekst og trygge liv.

67 millioner barn falt ut av vaksinasjonsprogrammet under pandemien, og dette utgjør det største tilbakeslaget på 30 år i verdens vaksinasjonsprogram. På verdensbasis dør millioner av barn før de fyller fem år og vi er langt fra å oppfylle bærekraftsmål 3.2 om å innen 2030 utrydde dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under 5 år. Polio er på fremmarsj i flere land. Hvis vi ikke styrker global innsats mot sykdommen kommer den tilbake for fullt.

Norge har vært stor donor og vist lederskap innen global helse, ikke minst gjennom støtten til vaksinealliansen GAVI, WHO, CEPI, GFF, kampen mot Polio (GPEI) og mange andre organisasjoner og fond.

UNICEF Norge ber om at Norge fortsetter å ta en lederrolle internasjonalt og fortsetter å være en stor giver innen global helse, og øker helseposten på bistandsbudsjettet.

Kap. 163 Klima. miljø og hav

Utgiftsforslag, post 71

Styrke bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast, inkludert med øremerkede midler for å sikre bred deltakelse i forhandlingene om en ny global avtale mot plastforurensning.

Budsjettvirkning: + 50 millioner kroner

Styrke og tydeliggjøre bistandsprogrammet Hav for utvikling for å skape langsiktige positive resultater for økonomisk utvikling, ernæring/matsikkerhet, klima og naturmangfold.*

Budsjettvirkning: + 365 mill. kroner 

*bør få egen post og skilles fra bistandsprogrammet mot marin forsøpling

Verbalforslag:

Stortinget ber Regjeringen videreføre og styrke bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast med minst 500 millioner NOK årlig fra 2025

Stortinget ber Regjeringen om å særskilt sikre bred deltakelse i forhandlingene om en ny global avtale mot plastforsøpling fra sivilt samfunn og nasjonale delegasjoner fra land i sør.

Stortinget ber Regjeringen tydeliggjøre bevilgningene over og sikre at Hav for Utvikling og bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast er tilstrekkelig finansiert i 2024

Norge samarbeider med medlemsland i Havpanelet om å etablere regionale sentre for bærekraftig havforvaltning. 

Hav for utvikling utvides til å inkludere bredere sett av tiltak for å ivareta, samt restaurere, marint naturmangfold, og styrker arbeid med naturbaserte klimaløsninger, herunder blå skog. 

Anbefalingene til havpanelet følges opp og det rapporteres tilbake til Stortinget på prosessen i de årlige budsjettrundene. 

Stortinget ber regjeringen jobbe aktivt internasjonalt, særlig i ISA, for et moratorium på mineralutvinning på havbunnen fram til det er bevist at slik virksomhet kan skje uten vesentlig tap av naturmangfold, viktige leveområder og naturens egne funksjoner.

Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke settes av midler på bistandsbudsjettet som bidrar til utvikling av mineralutvinning på havbunnen.

Bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast må styrkes og sørge for bred deltakelse i forhandlingene om en global plastavtale

Plastkrisen truer verdens matfat, skaper helseproblemer, ødelegger naturen og forsterker ulikhet. 2024 blir et avgjørende år i kampen mot plastforurensing, da en ny juridisk avtale skal ferdigforhandles.

Norge leder Høyambisjonskoalisjonen for en sterk avtale og spiller en sentral rolle i forhandlingene. Langsiktige norske forpliktelser vil styrke sjansene for et sterkt forhandlingsresultat og utgjøre en stor forskjell i videre arbeid for bærekraftig hav, byer og forbruk mot 2030.

En ny global avtale er en historisk mulighet til å stanse plastforsøplingen globalt. Om avtalen blir god kan mengden uforsvarlig håndtert plast reduseres med 90% innen 2040. Uten et godt internasjonalt regelverk kan forurensningen nesten dobles i samme periode.

For å sikre bred og rettferdig forhandlingsdeltakelse og representasjon er finansiering av deltakelse fra land i sør viktig. 5 MNOK bør øremerkes til reisestipender i 2024 for representanter fra sivilt samfunn.  

Hav for utvikling må styrkes og tydeliggjøres for å skape langsiktige positive resultater for økonomisk utvikling, ernæring/matsikkerhet, klima og naturmangfold

Norge har tatt internasjonalt politisk lederskap gjennom Havpanelet. For å skape langvarige resultater er det behov for økt satsing på hav i bistandsbudsjettet. Det krever en forutsigbar og langsiktig innsats, et permanent og ambisiøst bistandsprogram, og videreutvikling av et kunnskapsmiljø. Derfor trengs en kraftig oppskalering av Hav for utvikling (HFU). HFU bør bevilges 500 MNOK i 2024. 

Programmet bør ha som hovedmål å støtte land i oppfølging av panelets anbefalinger og forpliktelser som følger av BGF, med hovedfokus på utvikling av bærekraftig havforvaltning og vern og beskyttelse av 30% av havet innen 2030. Utvikling av en helhetlig havforvaltning med god arealplanlegging er viktige verktøy. Som en del av dette tar Norge initiativ til å etablere regionale senter for bærekraftig havforvaltning som kan bistå land i utvikling av Sustainable Ocean Plans og arrangere kurs for havforvaltere.

HFU bør oppskaleres til å inkludere bredere sett av tiltak for å ivareta og å restaurere, marint naturmangfold i kystområder og til havs, samt styrke arbeid med naturbaserte klimaløsninger. I statsbudsjettet tydeliggjøres det nå ikke hvor mye midler som settes av til HFU. Det bør tydeliggjøres hvor mye som går til HFU og HFU bør få en egen post.

Bistandsbudsjettet må ikke brukes for utvikling av gruvedrift på havbunnen

Gjennom åpning for mineralvirksomhet på havbunnen settes Norges internasjonale lederrolle på hav på spill. Vi må sikre norsk legitimitet som leder av havpanelet og stanse åpningsprosessen for mineralvirksomhet på havbunnen, jobbe internasjonalt for et moratorium, og sikre at bistandsbudsjettet ikke brukes på utvikling av denne næringen. Regjeringen må stanse pågående åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel av hensyn til norsk omdømme på ansvarlig havforvaltning.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 72

Verbalforslag:

Stortinget ber Regjeringen etablere en egen og tydelig tiltakspakke for å oppnå mål om å bekjempe energifattigdom i lavinntektsland, som inneholder øremerking av midler til desentraliserte løsninger.

Stortinget ber Regjeringen fjerne regelen om at kun 30% av garantiene kan gis til lavinntektsland, under ny garantiordning for fornybar energi i utviklingsland under.

Stortinget ber regjeringen utrede støtte til analyse av klima og overgangsrisiko som en del av tiltakspakken under Energi for Utvikling (EFU), særlig rettet mot lav og mellominntektsland med olje og gass forekomster.

En klar tiltakspakke må utvikles for å oppnå mål om eliminering av energifattigdom og midler må øremerkes til fremme av desentraliserte løsninger for fornybar energi

Hurdalsplattformen lover at fornybar energi skal bli en hovedsatsing i norsk bistandspolitikk, gjennom bl.a. å omdanne Olje for utvikling til EFU. Det ser ut til at man blander tiltak for å redusere utslipp i mellominntektsland med eliminering av energifattigdom i lavinntektsland. Det er ikke tydelig hvor mye som er øremerket til desentraliserte løsninger, som innehar de teknologiene som er mest målrettet mot å eliminere energi-fattigdom i utviklingsland.

Ny garantiordning må innrettes slik at den er tilstrekkelig for å oppnå mål om eliminering av energifattigdom i lavinntektsland

I den foreslåtte statlige garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland prioriteres risiko-avlastende tiltak i så stor grad at ordningen blir mindre effektiv. Dette gjelder flere aspekter, men spesielt at det settes et tak på 30% av garantier som går til prosjekter i lavinntektsland. Begrensningen går på tvers av ambisjoner om å avskaffe energifattigdom, og kan føre til at gode prosjekter i lavinntektsland ikke prioriteres. Norad og Norfund har tilstrekkelig kompetanse til å ta risikovurdering på prosjektene uten en slik regel. Klassifiseringen av lav- og mellominntektsland er også et lite egnet mål på risikoen forbundet med investeringer.  

Støtte til risikovurdering bør være en del av bilateralt samarbeid under EFU

En rekke lav- og mellominntektsland vurderer å øke sin produksjon av fossil energi. Slike investeringer, i en tid hvor energimarkedet er i stor endring, innebærer en stor risiko for enkeltland. Etterspørselen etter både olje, gass og kull er estimert til å falle betydelig i løpet av de neste tiårene, og dette antas å gi betydelig prisnedgang på fossil energi. Ved lavere inntekter kan investeringer i fossil produksjon, for eksempel gjennom utbygging av infrastruktur, gi store finansielle tap for enkeltland. I dag har dessverre ikke alle land tilstrekkelig kompetanse for å vurdere denne risikoen. EFU bør prioritere kompetansebygging innen vurdering av klimarisiko, og overgangsrisikoen knyttet til endring i energimarkedet, og i forhold til sin egen energisikkerhet med fornybare kilder.

Norge-Amerika Foreningen styrker båndene til Nord-Amerika gjennom akademisk og kulturell utveksling.

Ber om at tilskuddet økes fra 0,5 mill. kroner til 1 mill. kroner.

Saken gjelder Statsbudsjettet 2024, kapitler fordelt Utenriks- og forsvarskomiteen Kap. 118, Post 74. Forskning, dialog og menneskerettigheter, «Fremme av transatlantisk samarbeid, gjennom Norge-Amerika Foreningen (NORAM)» 0,5 mill. kroner.

 Dette er Norge-Amerika Foreningen

Norge-Amerika Foreningen, NORAM, er et viktig bindeledd mellom Norge og Nord-Amerika. Vi er Norges eneste sivilsamfunnsorganisasjon som har til formål å styrke forholdet til USA og Canada gjennom akademisk og kulturell utveksling. Vi samarbeider tett med Den norske ambassaden i Washington, D.C., og U.S. Embassy i Oslo. Slik støtter vi den norske målsetningen om et nært og godt forhold til vår viktigste allierte.

Derfor ber vi om økt tilskudd

En liten økning av vår økonomiske ramme gir ringvirkninger langt utover bevilgningens totale sum. Det vil gi flere nordmenn muligheten til å studere i USA, og åpne for mer kulturell utveksling mellom Norge og Nord-Amerika. NORAM vil også få et bedre utgangspunkt for å støtte Den norske ambassaden i Washington sine aktiviteter og målsetninger i USA.

 Grunnen til at selv en så beskjeden økning gir stor effekt er at dette er ressurser som kan brukes på å utløse mer støtte. NORAM gjør selv en betydelig innsats for å skaffe tilveie sponsormidler fra privatpersoner, bedrifter og stiftelser i Norge og USA. Med en mer stabil finansiering frigjør vi tid til målrettede aktiviteter som støtter opp under formålet, bl.a. å styrke vårt gratis veiledningstilbud og etablere flere møteplasser for USA-studenter og alumni, samfunns- og næringsliv og alle med interesse for transatlantisk samarbeid.

 USA-studentene møter nå flere hindringer enn tidligere. Økte skolepenger, svak kronekurs, redusert stipendandel fra Lånekassen og dyrere helseforsikring, gjør terskelen for å studere i USA høyere.  NORAMs stipendprogrammer og gratis veiledning er derfor viktigere enn noensinne.

 NORAM har også stipender til amerikanske studenter som vil studere i Norge.  Hvert år støtter vi
ca. åtte amerikanske Master- og PhD-studenter med et mindre stipendbeløp. Med innføring av skolepenger i Norge vil antallet amerikanere ved norske universiteter sannsynligvis synke dramatisk, og NORAM vil måtte øke stipendbeløpene ved å halvere antallet stipendiater fra USA.

 Selv på et presset utenriksbudsjett, har et bredt flertall på Stortinget flere ganger økt NORAMs bevilgning i forbindelse med budsjettbehandlingen på Stortinget.

 Hva bidrar Stortingets støtte til?

For skoleårene 2022/23 og 2023/24 har Norge-Amerika Foreningen tildelt totalt 75 stipender til en verdi av mer enn kr. 9,9 millioner. 63 av stipendene har gått til Master og PhD studenter. NORAM-stipendiatene holder høyt nivå og studerer ved anerkjente universiteter, bl.a. Columbia University, Harvard, MIT, Yale, UC Berkeley, Georgetown, Johns Hopkins og New York University. Se våre stipendiater her: https://www.noram.no/scholars

 Hvert år besøker NORAM universiteter og videregående skoler over hele landet med informasjon og veiledning. Vi samarbeider bl.a. med ANSA, Lånekassen, Fulbright Foundation Norway og US Embassy i Oslo, og deltar på felles skolebesøk og studiemesser.

 At flere norske studenter får muligheten til et lengre studieopphold i USA, gir stor uttelling for den enkelte student i form av språkkunnskap, erfaring fra et multikulturelt universitetsmiljø, i tillegg til en solid utdannelse fra noen av verdens beste universiteter.  Samtidig får Norge en stor gevinst ved at vi får nye generasjoner med oppdatert innsikt i amerikansk kultur og mentalitet, et godt nettverk og verdifull kompetanse. Norges relasjon til USA må vedlikeholdes og videreutvikles kontinuerlig.

Norgesskolen

NORAM driver også Norgesskolen (etabl. 2003), et norsk språk- og kulturtilbud for elever i alderen 9 – 18 år bosatt utenfor Norge. De fleste av elevene har en familietilknytning til Norge, og ca 1/3 av elevene bor i Nord-Amerika.  Skolen arrangeres på Gvarv i juli, og underviser i norsk språk, kultur, samfunns- og friluftsliv. Norgesskolen gir nye generasjoner utflyttede nordmenn en tilknytning til Norge og det norske språket.

 I 2023 har Norgesskolen 20-årsjubileum. I den anledning lanserte vi Vinter-Norgesskolen i Nordmarka i februar. Vinterskolen ble muliggjort takket være en ekstraordinær privat donasjon.  Skolen kombinerer opplæring i norsk språk og kultur med vinteraktiviteter utendørs og “hytteliv» på kvelden. 

 Elevgruppen på vinterskolen var den samme som på sommerskolen, men for første gang gjorde vi plass til en gruppe ungdommer fra Ukraina og Syria, midlertidig bosatt i Norge. Det var svært vellykket, og vi gjentok dette på Norgesskolen Sommer i juli 2023.  Vi jobber med å samle inn sponsorstøtte til dette tiltaket, og i sommer fikk vi innvilget fritidsstipend fra Bærum Kommune for fem elever med flyktningstatus bosatt i kommunen. 

Norgesskolen gir et tilbud av høy kvalitet til en helt spesiell gruppe barn og unge. Skolen bidrar til inkludering og forståelse på tvers av kultur og geografi, og er unik i sitt slag.

Konklusjon
Internasjonal forståelse og samarbeid er viktigere enn noen gang, og helt avgjørende for Norges velferd, økonomi og sikkerhet. Gjennom å legge til rette for lengre studieopphold og gradsstudier, bidrar NORAM til å styrke kunnskap og fremme samarbeid mellom Norge og Nord-Amerika. 

Vi søker derfor om at vårt tilskudd økes fra 0,5 til kr. 1 million for 2024.  

Creo–forbundet for kunst og kultur er Norges største kunstnerorganisasjon med nesten 11.000 medlemmer. Creos medlemmer arbeider innenfor alle deler av kulturlivet; Noen er artister, noen er utøvende musikere i et band, i et ensemble, i en kirke eller i et orkester.

Noen er pedagoger eller underviser i musikk eller andre kunstfag i grunnskolen, på videregående skoler, i private og kommunale kulturskoler, ved en høyskole eller et universitet. Noen er låtskrivere eller komponister eller begge deler. Noen danser ballett eller moderne dans, noen jobber med lyd og lys eller gjør andre ting «bak scenen» og noen er scenografer, kostymedesignere eller musikkterapeuter.

Innspill til komiteen:

Forsvarets musikk (FMUS) forvalter og formidler en sentral del av Norges musikkhistorie, og den militære kulturarv og tradisjon. På oppdrag fra staten forvalter og formidler Forsvarets musikk (FMUS) en sentral del av Norges musikkhistorie samt den militære kulturarv og tradisjon. FMUS skal samtidig utgjøre et bindeledd mellom Forsvaret og sivilsamfunnet gjennom en bredt og variert anlagt konsertaktivitet og som en viktig del av Norges totale kulturelle infrastruktur. Dette er FMUS sin samfunnsrolle. FMUS skal også bidra til ivaretakelse og videreutvikling av militær profesjonsidentitet og profesjonskultur.

FMUS besitter i dag meget høy faglig kvalitet, men denne kvaliteten er svakt forankret og beskrevet i Forsvarsdepartementet og i Forsvaret. Forsvarsdepartementet og Forsvaret som eier har gjennom 200 år i svært liten grad uttrykt noen faglig ambisjon eller forståelse for hvordan kulturinstitusjonen FMUS skal forvaltes på en god måte, med unntak av St meld 19 (1992 – 1993) Om Forsvarsmusikken og St.meld 33 Kultur å forsvare (2008 – 2009). Den siste meldingen tok til orde for en styrking av Forsvarets musikk gjennom en gradvis og moderat opptrapping. Nå,14 år etter ser vi at det motsatte har skjedd. Musikerstillinger har gått tapt, og stadige trusler om nedskjæringer og nedleggelse fører til stress og helseplager for de ansatte. Dette er dokumentert i undersøkelsen Arbeidsmiljø og helseprofil hos musikere – en spørreundersøkelse blant profesjonelle militære og sivile musikkorkestre i Norge.

Mangelen på økonomisk prioritering og faglige ambisjoner gjør at virksomheten verken drives i tråd med de politiske føringene som er beskrevet gjennom stortingsmeldinger eller i henhold til sektoransvarsprinsippet i Staten. Vi ser at FMUS gis svært liten mulighet for å utnytte sitt fulle potensiale som kulturinstitusjon i dagens forvaltningsmodell med gjentagende nedleggingsforslag, interne endringsprosesser, og uforutsigbare og stadig dårligere økonomiske vilkår.

Forsvarets musikk trenger en stabil og forutsigbar organisasjon med en bærekraftig struktur. Det må avsettes tilstrekkelige driftsmidler slik at hele samfunnssoppdraget kan løses, og forsvarsmusikkens egenart som kulturbærer i Forsvarets uniform må styrkes.

• Vi foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en egen stortingsmelding for Forsvarets musikk.

Med vennlig hilsen

Hans Ole Rian

Forbundsleder

Creo – forbundet for kunst og kultur

Årets statsbudsjett fortsetter helt riktig å prioritere støtte til Ukraina. Men det bør ikke bety nedprioritering av landene i Europa og Sentral-Asia som påvirkes sterkt av krigen. Helsingforskomiteen ber om en styrket innsatsen for menneskerettigheter, sivilsamfunn, frie medier og de som arbeider for en demokratisk utvikling.

Demokrati og menneskerettigheter er under sterkt press i et Europa preget av krig, populisme og økt polarisering. Når Norge nå skal vedta nytt statsbudsjett, må dette ha stor betydning.

Ukraina - kap. 159, post 73

Det er helt sentralt at Ukraina prioriteres i statsbudsjettet for 2024. Det støtter vi helhjertet. Men vi er bekymret over at styrking av menneskerettigheter og støtte til sivilsamfunn ikke er satt som egne mål for 2024. Ukrainske frivillige, organiserte og ikke-organiserte, spiller en avgjørende rolle for å holde hjulene i gang i et krigsherjet Ukraina. Den høye grad av frivillighet er et særtrekk ved ukrainsk samfunn, som har sitt utspring i Euromaidan (2013-2014), folkeopprøret som ga uttrykk for ukrainernes sterke ønske om å leve i et demokrati og en rettstat.  Dette ønsket, mer enn NATO-utvidelser, er en sentral bakgrunn for Russlands aggresjon mot Ukraina. På denne bakgrunnen er det svært viktig at nettopp styrking av demokrati og menneskerettigheter nedfelles som et eget mål for støtten til Ukraina.

Nansen-programmet er rammen for Ukraina-støtten, men vi venter på Stortingsmeldingen som vil bli lagt frem for Stortinget senere i høst for å se hvordan innretningen er tenkt.[1]  Vi vil følge spent med på behandlingen i Stortinget. Menneskerettigheter og sivilsamfunn må bli blir inkludert med en egen mekanisme som sikrer at lokalt sivilsamfunn får mulighet til å motta støtte også uten å bli en tjenesteleverandør til de store internasjonale organisasjonene. Det også viktig at Norge fortsatt støtter et rettsoppgjør og dokumentasjon av krigsforbrytelser i Ukraina. 

Europa og Sentral-Asia - kap. 159, post 71

Helsingforskomiteen ser med bekymring på at regionbevilgningen til Europa og Sentral-Asia igjen kuttes i budsjettet. I fjor ble en stor del av budsjettet flyttet over til Ukraina. Det er forståelig at Ukraina krever mye. Samtidig er det mange land i Europa og Sentral-Asia som er sterkt påvirket av krigen og også utsatt for press og påvirkning fra Russland. I denne situasjonen er både feil og potensielt farlig å nedprioritere denne regionen. Vi mener kuttet bør tilbakeføres og at posten i stedet økes for å ivareta støtte til sivilsamfunn, frie medier, menneskerettighetsforsvarere og demokratiforkjempere.

Russland - kap. 118, post 70

Budsjettposten for Russland reduseres, men vi er glade for at noen viktige mål opprettholdes. Å støtte russiske menneskerettighetsmiljøer både i og dessverre også utenfor Russland er viktig fremover. Å styrke sivile og politiske aktører med et demokratisk sinnelag, er avgjørende for at det skal være mulig å holde liv i et allerede svekket sivilsamfunn, og være med å forberede og legge til rette for et fremtidig skifte i Russland. Selv om sivilsamfunnet er svekket, vil vi understreke at det også inne i Russland stadig fins et svært viktig og modig sivilsamfunn som fortsetter sitt arbeid.

Menneskerettigheter - Kap. 152

Støtten til menneskerettigheter står i budsjettet på stedet hvil. Det samme gjelder bevilgningen til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Samtidig må vi peke på at sterk inflasjon globalt betyr at like summer i realiteten er en reell nedgang.

Vi hadde forventet en sterkere prioritering av menneskerettigheter i en urolig tid med eskalerende konflikter i flere verdensdeler, og hvor menneskerettigheter og oppslutningen om demokratiet er under sterkt press. Norge er en stor forkjemper for disse verdiene og bør gå foran internasjonalt, også gjennom sine økonomiske bidrag.

Samlet forslag kap. 152 og 159

Sammen med en rekke andre norske organisasjoner vil vi ta til orde for en styrking av Norges innsats med å støtte menneskerettighetsarbeid og sivilsamfunn i Europa og andre land vi har engasjement i. I et budsjett som er rekordhøyt på bistandsområdet og i en verden preget av krig og konflikt, ikke minst i Europa og våre nærområder, bør Norge spille en sentral rolle i å fremme menneskerettigheter og frihet.

Derfor ber vi om en samlet styrking av budsjettet på menneskerettighetsområdet med 20 prosent innenfor disse to kapitlene.

[1] Den norske Helsingforskomité med flere sitt innspill til Utenriksdepartementet om innretning av Nansenprogrammet kan finnes her: https://www.nhc.no/nansen-programmet-vare-anbefalinger/