Endringer i inndelingslova (hjemmel for departementet til å gjennomføre innbyggerhøring)

Innspill i Kommunalkomiteen

Et gjennomgående utviklingstrekk i våre samfunn er opplevelsen av økt avstand mellom folk og samfunnets eliter.

Tilliten til politikere og våre politiske institusjoner er under press - internasjonalt, nasjonalt og lokalt.

 Mer enn noen gang er det påkrevet at de demokratiske prinsipper holdes i hevd og etterleves.

 De politiske beslutningene må være faktabaserte og i henhold til våre demokratiske prinsipper.

 Egen interesser eller ulike former for særinteresser kan ikke, og må ikke overstyre fundamentet for vårt politiske styresett og vår samfunnsorden.

 Det er i dette perspektivet at «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» støtter regjeringens tilleggsforslag til Inndelingsloven.

Og bakgrunnen for vårt engasjement er at folkeflertallet i Søgne kommune sa nei til sammenslåing med Kristiansand – det samme gjorde kommunestyret i Søgne.

 Til tross for dette fremmet daværende regjering Solberg forslag om sammenslåing og Stortinget vedtok med en stemmes overvekt regjeringens forslag.

 Vedtaket innebar en tilsidesettelse av folkets vilje som var uttrykt både i folkeavstemmingen og gjennom vedtak i Søgne kommunestyre.

 I tillegg var regjeringens forslag til Stortinget basert på en grunnleggende og vesentlig fakta feil – nemlig at to kommuner av tre sa ja til kommunesammenslåing i storkommunen Kristiansand. Det var kun Kristiansand som ønsket sammenslåing.

 Vedtaket i Stortinget innebar dermed at de tre kommunene ble slått sammen til nye Kristiansand kommune på feilaktig faktagrunnlag og uten å ta hensyn til lokalpolitiske prosesser/råd/beslutninger.

 Etter denne tvangssammenslåingen har det vokst frem en sterk folkelig bevegelse som vil ha Søgne kommune tilbake. 

  Grunnlaget for å reetablere Søgne som egen kommune, må være forankret i en folkeavstemming blant Søgnes egen befolkning.

  Kommunestyret i stor Kristiansand har med knapt flertall sagt nei til å tilrettelegge for en slik folkeavstemming og dermed begrense lokaldemokratiet for Søgnes egen befolkning.

 Med Søgnes tvangssammenslåings historie og den brede folkelige motstanden som eksempel - må det fra en demokratisk synsvinkel være en sikkerhetsventil i lovverket som gir hjemmel for regjeringen til å tilrettelegge prosesser som synliggjør/ivaretar folkeviljen og som bygger tillit mellom innbyggerne og politikerne både lokalt og nasjonalt.

 Manglende demokratisk etterlevelse og vesentlige fakta feil/premissfeil i beslutningsprosesser kan ikke aksepteres som grunnlag for kommuneinndeling. Derfor må regjeringen gis mulighet til å initiere og tilrettelegge prosesser som sikrer at grunnleggende rettsprinsipper og demokratiske spilleregler i forbindelse med kommuneinndeling etterleves.

Kristiansand kommune takker for mulighet for å møte komiteen i forbindelse med komiteens behandling av lovendringsforslaget.

Kristiansand kommune oppfatter at forslaget kommer nå fordi Kristiansand bystyre ved to anledninger har vedtatt å ikke sette i gang en kommunedelingsprosess, og derfor heller ikke har sett det hensiktsmessig å gjennomføre en innbyggerhøring. Første gang var da bystyret 1. desember 2021 svarte på henvendelsen fra departementet til de 10 tvangssammenslåtte kommunene. Kristiansand bystyre vedtok med 39 mot 32 stemmer at Kristiansand kommune ikke ønsket å igangsette en prosess for en mulig deling av kommunen.

Regjeringen valgte likevel å overprøve bystyrets vedtak. Den 7. juni 2022 publiserte regjeringen at den ville benytte sin initiativrett etter inndelingsloven til å utrede deling av Kristiansand kommune til to eller tre nye kommuner. Beslutningen kom som følge av at interessegrupper fra tidligere Søgne og Songdalen kommuner hadde fremmet innbyggerinitiativ overfor departementet om at Søgne og Songdalen igjen skal bli egne kommuner.

Statsforvalter i Agder fikk da i oppdrag å gjennomføre utredning om mulig deling av Kristiansand kommune til to eller tre nye kommuner. Statsforvalter ferdigstilte kunnskapsgrunnlaget den 18. januar 2023. På bakgrunn av Statsforvalters kunnskapsgrunnlag vedtok Kristiansand bystyre den 15. februar 2023 igjen å avslutte prosessen om mulig deling. Denne gangen med større flertall (44/27).

Likevel opplever vi nå at departementet mener det er viktigere å lytte til en lokal interessegruppe enn til det valgte bystyret.  

Kristiansand kommune sendte innspill da lovendringsforslaget var på høring. Både Kristiansand kommune og Statsforvalter i Agder har gjennom denne prosessen fått mye kunnskap om både konsekvenser av kommunedeling og det prinsipielle i å gjennomføre innbyggerhøring.  Vi ber derfor om at dere lar våre høringsinnspill veie ekstra tungt når dere skal behandle forslaget.

Jeg vil bruke denne anledningen til å løfte fram noen av momentene fra høringsuttalelsen vår.

Tre viktige momenter for å ikke endre loven

1.      En enkeltsak kan ikke brukes som styrende prinsipp

Kristiansand kommune mener det er en uheldig bruk av lovgivningsmyndighet å innføre en ny og generell saksbehandlingsregel som reelt sett synes å være knyttet til én spesiell lokal inndelingssak, den som gjelder vår egen kommune. Regjeringen har selv bekreftet at eventuell deling av Kristiansand kommune etter statlig organisert folkeavstemning i deler av kommunen vil være et unikt tilfelle i denne stortingsperioden. Kristiansand kommune mener det kan være ødeleggende for tilliten til våre øverste folkevalgte at en enkeltsak skal kunne endre et sentralt prinsipp for styring av norske kommuner.

2.      Viktigheten av å styrke innbyggerne tillit til lokaldemokratiet

Bruk av hjemmelen kan innebære en vesentlig overstyring av det grunnlovfestede lokale selvstyret, og kunne skape usikkerhet i kommunen. Det er kommunestyret som er øverste folkevalgte organ i kommunen, og som sitter med ansvaret for å levere tjenester til sine innbyggere. Dersom staten overprøver lokale myndigheter vil det kreve en meget tydelig begrunnelse fra statens side hvorfor en slik overstyring er nødvendig, jf. også kommuneloven § 2-2 om å ikke begrense det kommunale selvstyre mer enn det som er nødvendig. Derfor mener vi at lovendringsforslaget rokker ved respekt for lokaldemokratiet slik det er nedfelt i grunnloven og det Europeiske charter om lokalt selvstyre.

Departementets lovforslag innebærer en tilsidesettelse av demokratihensyn, slik vi har vært vant med, til fordel for en mindre gruppe innbyggere som ikke støtter kommunestyrets syn i en konkret sak. Dette kan åpne for at aksjonsgrupper kan alliere seg med stortingspolitikere og undergrave lokale folkevalgtes myndighet og tillit. Dette er en utvikling som svekker det representative demokratiet. Hvis staten skal kunne overprøve demokratiske lokale myndigheters vedtak og høre bare deler av innbyggerne i en kommune, skaper uforutsigbarhet for alle norske kommuner.

Vi frykter at en slik arbeidsform mellom nasjonale og lokale myndigheter kan undergrave innbyggerne tillit lokaldemokratiet, og oppleves som overstyring fra staten. Det vil i så tilfelle være i strid med tillitsreformens ambisjon om økt tillit til lokale og regionale myndigheter, slik det er nedfelt i Hurdalsplattformen.

3.      Åpenhet om konsekvenser ved kommunedeling

Både i høringsnotatet og i Stortingsproposisjonen (Prop.138 L pkt 8) skriver departementet at innbyggerhøringer i departementets regi ikke innebærer at berørte kommuner gis nye oppgaver eller plikter som medfører økonomiske eller administrative konsekvenser som kommunene skal kompenseres for.

Dette mener vi er både feil og misvisende, siden departementet da ikke tar med konsekvenser av det høringen kan resultere i, nemlig kommunedeling. Selv om departementet sier de vil dekke kostnader ved gjennomføring av selve innbyggerhøringen, er det en svært liten kostnad sammenlignet med hvilke konsekvenser det vil kunne påføre de kommunene som blir delt.

Mulige konsekvenser er utredet av Statsforvalter i Agder, og de oppsummerer som følger: 

«En deling av Kristiansand med avvikling av dagens kommune og opprettelse av to eller tre nye kommuner vil være et meget stort, komplekst og kostbart prosjekt. En ny omstilling i denne størrelsen så snart etter sammenslåingen, med koronapandemien og den belastningen og slitasjen denne førte med seg, vil være svært krevende for organisasjonen og de ansatte. Det er risiko for at kommunens kritiske tjenesteleveranser blir berørt».

 I tillegg har Kristiansand sentral rolle som regional utviklingsaktør, og Statsforvalter viser til uttalelser fra en rekke samarbeidsaktører som mener et vedtak om deling vil medføre betydelig risiko for at kommunens organisasjon blir mer innadvendt flere år før og etter deling. Det kan få konsekvenser for økonomisk utvikling i hele Agder og for våre muligheter til å ta en sentral rolle i det grønne skiftet.

Kristiansand ber Stortinget ta med i vurderingen hvilke økonomiske og administrative konsekvenser det kan få for kommunene om en innbyggerhøring resulterer i en kommunedeling, og være åpen om dette når lovendringen skal drøftes.   

Kristiansand kommune ber også komiteen om å vurdere hvem som skal få delta i innbyggerhøringer om kommunedeling. Vår vurdering er at alle innbyggere i dagens kommune vil bli berørt. Vi er derfor enig med Statsforvalter i Agder som i sin høringsuttalelse har presisert at alle innbyggere som får sine framtidige tjenester, gebyrer og eiendomsskatt påvirket av endringen, må sikres samme rett til å delta i innbyggerhøring.

Avslutning

Det er vanskelig å forstå at staten velger å bruke så mye ressurser på denne saken som bidrar til splitting og usikkerhet, framfor å styrke kommunenes forutsetninger for å møte de utfordringene vi skal løse nå og framover.

En sak som dette skaper unødig uro, oppfattes som sløsing av ressurser og innebærer tapping av politisk energi. En deling av Kristiansand kommune vil påvirke vår mulighet til å være en motor og kraft på Agder og ha betydning for hele regionen.. Det vil gå ut over tjenestene til innbyggerne, de ansatte og det politiske klimaet. Denne saken er en stor belastning for ansatte og innbyggere i Kristiansand kommune, som fortsatt må leve med stor usikkerhet.

Vi som nyvalgte politikere i Kristiansand bystyre ønsker å bruke vårt engasjement til å finne gode og framtidsrettede løsninger for både kommunen og regionen, og til å samle innbyggerne i hele kommunen, framfor å igangsette prosesser som vil fremme splid mellom innbyggerne og frustrasjoner blant ansatte. Vi ber derfor om at lovforslaget trekkes, og at vi får ro og forutsigbarhet til å bestemme over vår egen kommune.

Mitt navn er Magne Jortveit og jeg representerer foreningen «Ja til Songdalen kommune».

Vår hovedoppgave er å arbeide for at vi får ei innnbyggerhøring om vi skal forbli i Kristiansand eller skilles ut. Dernest vil vi arbeide videre for å få flertall i en høring for å skille ut Songdalen som egen kommune igjen.

Innstilling til stortinget i forkant av sammenslåingen var feil. Det var ikke 2 kommuner for og 1 mot sammenslåingen. Derimot er Songdalens vedtak fra 22 juni 2016 helt klart:

1. Kommunestyret godkjenner at kommunene Songdalen, Søgne og Kristiansand har til hensikt å slå seg sammen til en kommune. Dersom de politiske prosesser ikke fører frem står en etter 31 August igjen med K1. (K1 betydde å forbli alene)
2. Songdalen ønsker ikke en sammenslåing mellom kun Kristiansand og Songdalen.

Siden kommunestyre i Søgne gjorde et klart nei-vedtak senere samme dag, er det umulig å komme forbi at 2 kommuner sa nei og 1, dvs. daværende Kristiansand, sa ja.

Med andre ord ble ikke «Frivillighetsprinsippet» brukt her, og den skulle ligge til grunn for kommunereformen.

I avstemning i 2016 stemte 55 prosent mot sammenslåing I Songdalen. Hvilket viser at kommunestyre i Songdalen hadde folket i ryggen.
Ved sammenslåingen så man bort fra folkeviljen OG kommunestyrets vilje.

I ettertid har det vært et bredt folkelig engasjement i Songdalen for å få omgjort vedtaket om sammenslåing.  I 2022 ble det sendt et innbyggerinitiativ til kommunaldepartementet, et initiativ som ble tatt til følge av departementet, men forslag om innnbyggerhøring i Søgne og Songdalen ble nedstemt av bystyret i stor-Kristiansand.

Og den holdningen er vi sikre på vil holde seg i Kristiansand, nemlig at de ikke engang vil legge til rette for å høre om innbyggerne i gamle Songdalen vil forbli i Kristiansand.
Det blir derfor et direkte misbruk av ordet lokaldemokrati når flertallet i Kristiansand bystyre hevder at lovforslaget som nå er på høring, overkjører lokaldemokratiet.

Derimot er det en overkjøring av innbyggerne i Songdalen, der flertallet, eller kjøttvekta om du vil, skal få lov til å bestemme over et lite mindretall. Antall innbyggere i gamle Songdalen er rundt 7000, mens det i gamle Kristiansand var i underkant av 100.000.

Det lovforslag som nå er ute (Prop. 138 L (2022-2023)) vil forsterke og verne om det lokale folkestyret. I tilfellet med Songdalen som er tvangssammenslått inn i Kristiansand og der innbyggerne blir satt i skyggen av flertallet av nytt kommunestyre, vil vi her kunne få si vår mening om vi ønsker å bli selvstendig kommune igjen, uavhengig av de som styrer i den nye storkommunen.

Lovforslaget vil være med på å rette opp den urett som ble begått mot oss ved sammenslåingen.

De må og absolutt nevnes at det er stort flertall i både Søgne og Songdalen for at innnbyggerhøring blir avholdt (Ref. FVN onsdag 19. april 2023 kl. 10:15), uavhengig av om man er for eller mot det å skilles ut som egen kommune. Dette for å få ro rundt saken.

Med de utfordringer Kristiansand har, mener vi at dette også må telle for de som representerer makten i Kristiansand kommune nå.