Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

KS stiller seg positiv til at felleskapet tilføres inntekter ved utnyttelse av lokale naturressurser gjennom grunnrentebeskatning som av landbasert vindkraft. En avgjørende forutsetning for at grunnrenteskatt skal ha gode egenskaper er at denne ordningen utformes slik at det faktisk bare er grunnrenten som beskattes.

Det er positivt at Regjeringen har justert forlaget og imøtekommet en del av KS’ innspill ved blant annet å foreslå økt produksjonsavgift som vil gi vertskommunene større inntekter. De som stiller egne naturressurser til rådighet for fellesskapet må både bli kompensert for ulemper og få en andel av verdiskapingen som er basert på utnyttelse av lokale naturressurser. KS er glad for at hele kommunefelleskapet tilføres inntekter ved utnyttelse av landbasert vindkraft i år hvor grunnrenteskatten gir mer enn det dobbelte i proveny av produksjonsavgiften. KS beklager imidlertid at det ikke også er funnet rom for en naturressursskatt som primært gir vertskommunene inntekter, men som fordeles gjennom inntektssystemets skatteutjevning. 

• Ulemper for vertskommunene må kompenseres tilstrekkelig. Lokale myndigheter må ha en andel av verdiskapingen basert på lokale naturressurser

Utbygging av vindkraft på land innebærer betydelige lokale ulemper for miljø og natur samt båndlegging av arealer og har derfor møtt på betydelig lokal motstand. Det er ikke gitt at etablering av et vindkraftanlegg gir positive bidrag til et klimagassutslippsregnskap. Arealbruksendringer som følge av etablering av turbiner og anleggsveier kan gi store Co2-utslipp fra terrenget og redusere naturens evne til å lagre karbon. Vindkraftetableringer kan likevel oppfattes som fornuftig i et klimaperspektiv hvis disse ulempene samlet sett vurderes som mindre enn gevinstene av produksjon av fornybar energi, som kan erstatte energi fra fossile kilder. For at slike utbygginger skal aksepteres lokalt må kompensasjonen være betydelig og det kan reises spørsmål om det foreslåtte nivået er tilstrekkelig.

Det er grunn til å tro at grunnrenta vil svinge mye mer fra år til annet enn størrelsen på produksjonen. Det må derfor oppfattes som gunstig for vindkraftkommunene at de i hovedsak får disse inntektene fra vindkraftproduksjonen knyttet til en produksjonsavgift.

• Forutsigbarhet og stabile rammer for å trygge investeringer i fornybar kraftproduksjon

Hovedprinsippet for en grunnrenteskatt er at investeringer som er lønnsomme før skatt også skal være lønnsomme etter skatt. En kontantstrømskatt kan oppfylle dette prinsippet, men det er avgjørende at aktørene oppfatter at det bare er grunnrente som beskattes.

Anlegg som alt er i drift og hvor investeringene alt er gjort utgjør en utfordring. Ettersom finanskostnader ikke er fradragsberettiget i grunnlaget for grunnrenteskatten, vil slike prosjekter kunne medføre grunnrenteskatt selv om kontantstrømmen er negativ. Konkurs blant slike selskaper utgjør i seg selv ikke en samfunnsøkonomisk kostnad. Men en vurdering av at rammevilkårene er endret urimelig vil kunne ha negative følger for risikoviljen til aktører som vurderer å bygge ut vindkraft. KS konstaterer at det er foreslått overgangsordninger som letter på utfordringene, noe som er positivt. Om de er bra nok tar KS ikke stilling til.

Mari Trommald                                                                                              

Fungerende områdedirektør Samfunn, velferd og demokrati                                                     

Torbjørn Eika

Sjeføkonom

1. LNVKs hovedbudskap

Klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring. Energikommisjonens enstemmige konklusjon om at bare ved mer fornybar energi kan Norge ivareta våre internasjonale forpliktelser for å løse denne krisen, har bred tilslutning i alle berørte miljøer. Mer landbasert vindkraft på naturens premisser er en del av løsningen.

Overordnet alle andre hensyn er det nå avgjørende at konsesjons- og skatteregimet utløser den nødvendige investeringsviljen, både hos kraftforetakene, aktuelle investorer og hos de kommuner som skal investere sin naturkapital.

2. Det beste må ikke bli det godes fiende

Regjeringens forslag til nytt skatte- og avgiftsregime er mottatt med kritikk både fra kraftforetakenes organisasjon, Fornybar Norge, og fra fornybarkommunenes organisasjoner, LNVK og LVK. Det har nå over flere år vært sterk uenighet om innretningen på et nytt skatte- og avgiftsregime for landbasert vindkraft, og regjeringen har med Prop 2 ikke lykkes i å finne grunnlaget for et insentivvennlig regime.

Det gir grunn til alvorlig bekymring.

LNVK vil advare Finanskomiteen mot å innstille på et skatte- og avgiftsregime for landbasert vindkraft som de aktuelle investormiljøer allerede har vendt tommelen ned for. Da vil tid vi ikke har gå til spille i påvente av nødvendige endringer.

Tiden er inne til å foreta nødvendige prioriteringer mellom det overordnede hensynet til å få bygget mer fornybar energi og hensyn av en lavere rang. Med det siste menes skattetekniske utfordringer, fordelingsspørsmål mellom staten, skattyter og vertskommune og detaljer knyttet til utformingen av skatte- og avgiftsregimet. LNVK vil advare mot å gi den franske filosofen Voltaire rett i hans uttrykk om at «Det beste er det godes verste fiende», ved at higen etter et perfekt grunnrenteskattesystem som skal tilfredsstille alle berørte miljøer, inklusiv staten som skattekreditor, tar den knappe tid vi har til rådighet for å nå våre fornybarforpliktelser.

LNVK vil oppfordre finanskomiteen til nærmere dialog med de berørte parter i et forsøk på å finne de overordnede prinsipper som kan forene kraftforetakenes, investorenes, statens og berørte kommuners interesser.

3. Nærmere om forslaget til skatte- og avgiftsregime

Regjeringen foreslår i Prop. 2 LS (2023-2024) side 6:

• - Økning i produksjonsavgiften til vertskommuner med 0,3 øre/KWh, til 2,3 øre
• - Denne økningen motsvares av at forslaget i høringsnotatet om innføring av naturressursskatt med 1,1 øre/KWh ikke videreføres
• - Ny avgift på 0,2 øre/KWh til natur,- reindrift og andre berørte interesser (skal utredes)
• - Det innføres grunnrenteskatt med effektiv skattesats på 35 pst.
• - Minst halvparten av grunnrenteskatt en skal gå til kommunene «gjennom produksjonsavgiften og en ekstra bevilgning i år med høy grunnrente.»

LNVK mener:

«En av vår tids største hindre for å få til økt kraftproduksjon, og da særlig vindkraft på land, er mangel på folkelig og lokal oppslutning. Skal den utfordringen tas på alvor, må virkemidler for å fjerne dette hinderet tas i bruk(..) det er også en stor utfordring å få opp tempoet i fornybarutbyggingen. Det stiller store krav til effektivisering av våre konsesjonsprosesser. Her viser erfaring at jo tydeligere de positive, lokale virkninger av en utbygging er, desto lavere blir konfliktgraden og jo raskere går prosessen.» (Energikommisjonen, NOU 2023:3 kap. 1.9 og 10.4.6)

Når den foreslåtte økning av produksjonsavgiften motsvares av et bortfall av den foreslåtte naturressursskatten, blir dette forslaget negativt for vertskommunen.

LNVK ber om at produksjonsavgiften settes til 3 øre/KWh. Avgiften bør verdisikres på samme måte som konsesjonsavgiften på vannkraft.

Forslaget om at halvparten av grunnrenteskatten skal gå til «kommunene», skal løses med «[...] en ekstra bevilging i år med høy grunnrente.»

LNVKs innvending er:

1. a) Hva er «høy grunnrente» og hvem definerer det?
2. b) Hva er «ekstra bevilging» og hvem definerer størrelsen på den?
3. c) Hvem er «kommunene»?

LNVK mener at forslaget til nytt skatte- og avgiftsregime for landbasert vindkraft ikke gir tilstrekkelige insentiver for å sikre den nødvendige lokale oppslutningen om en ønsket utbygging. I tillegg kommer at innretningen på grunnrenteskatten mer er egnet til å hemme enn å fremme den nødvendige lokale oppslutningen. Regjeringen synes ikke å ha forstått Energikommisjonens budskap om at «[...] jo tydeligere de positive, lokale virkninger av en utbygging er, desto lavere blir konfliktgraden og jo raskere går prosessen».

Regjeringen har fastholdt at en ekstrabevilgning i år der grunnrenten er høy, skal fordeles etter nøklene i rammetilskuddet til kommunene. En slik fordelingsnøkkel vil gi følgende virkninger: 86 pst. vil gå til andre kommuner enn vertskommunene for vindkraftanleggene, 14 pst. vil gå til vertskommunene. Fordelingsvirkningene skyldes fordelingsnøkkelen i rammetilskuddet, som i hovedsak er innbyggertallet.

LNVK er uenig i en slik fordeling av grunnrenteskattens «kommuneandel». For det første fordi den er helt løsrevet fra prinsippet om den lokale beskatningsretten ved at det alt vesentlige av grunnrenteskattens kommuneandel går til kommuner helt uten vindkraftanlegg og dermed helt uten irreversible og uunngåelige naturinngrep i sin natur. For det andre fordi ordningen helt mangler forutsigbarhet både i tid og i omfang, jf. pkt. a-c ovenfor. Og for det tredje fordi det er sterkt villedende å kalle en bevilgning over statsbudsjettet for en skatteordning.

LNVK slutter seg til Energikommisjonen, som i kap. 1.9 foreslår:

«Kommisjonen anbefaler at en fast andel på 15 prosent av grunnrenteskatten til staten fra det enkelte vindkraftanlegg skal tilfalle den berørte kommunen som stiller sine naturressurser til disposisjon for storsamfunnet.»

I motsetning til regjeringens forslag i statsbudsjettet gir dette forslaget større forutsigbarhet, er treffsikkert på målet (vertskommunene), gir tydelige positive lokale virkninger, er en skatteordning og endelig vil være egnet til å gi mulige vindkraftkommuner klare økonomiske insentiver, som er helt nødvendige for å sikre den lokale forankringen som landbasert vindkraft er helt avhengig av.

4. Det bør gjelde rett til fradrag i grunnrenteskatten for kostnader til utbyggingsavtaler

Det har både på vannkraftsektoren og på vindkraftsektoren vært en utstrakt praksis med såkalte utbyggingsavtaler mellom utbygger og vertskommune, jf proposisjonens omtale i kap 5.7.10. Slike avtaler gir muligheter for å skreddersy en utbygging tilpasset forholdene og spesielle behov i utbyggingsområdet.

Finansdepartementet fastholder utgangspunktet fra høringsnotatet om at kostnader til tiltak inntatt i slike avtaler ikke kommer til fradrag i grunnrenteskatten fordi en slik fradragsrett «(..)vil uthule grunnrenteskatten.» Dersom departementets forslag tas til følge, vil det føre til at praksis med utbyggingsavtaler trolig vil opphøre. Både Fornybar Norge, en rekke kraftforetak og LNVK har i høringsrunden argumentert for at det bør gis rett til fradrag for slike kostnader.

Departementets begrunnelse for å nekte fradragsrett har ingen prinsipiell forankring, men bygger utelukkende på hensynet til å optimalisere statens skatteinntekter.

LNVK vil vise til at nettopp gjennom utbyggingsavtaler kan det foretas konkrete tilpasninger mellom utbygger og vertskommunen som kan gi kommunen varige fordeler av en ellers kontroversiell utbygging og som derved styrker grunnlaget for lokal oppslutning til tross for klare negative virkninger av større vindkraftanlegg. Dette er konkrete tilpasninger som konsesjonsvilkår ikke kan fange opp.

NITO er glad for at regjeringen har justert sitt opprinnelige forslag til grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Det er positivt med nedjustert sats, endringer i overgangsordningene og at vertskommunene sitter igjen med mer. Vi fykter imidlertid forslaget ikke er tilstrekkelig til å opprettholde lønnsomheten i eksisterende kraftverk eller å utløse mer fornybar kraft i stor nok skala.  

Vi mener det er viktig å innføre en grunnrenteskatt med en innretning som både ivaretar behovet for mer fornybar energi, inntekter til felleskassa og god investortillit til Norge. For å sikre dette i årene framover mener NITO Stortinget bør innføre kontantutbetaling av negativ grunnrente, og dermed sikre at negativ grunnrenteskatt utbetales ved årlig skatteoppgjør etter samme prinsipp som for vannkraft og petroleum. Vi har gode erfaringer med denne ordningen, som kan avlaste risiko i tider med dårlig lønnsomhet sikre at næringen bidrar mer til fellesskapet når lønnsomheten er god. Vi mener dessuten en slik innretning vi sende et positivt signal til investorer både i Norge og utlandet. 

Vi mener også satsen på grunnrenteskatten bør reduseres ytterligere.  Dessuten bør eksisterende vindkraftverk unntas - slik at man unngår tilbakevirkende kraft i ordningen .Forutsigbare rammebetingelser er avgjørende for å sikre investortillit. Det er allerede eksempler på at investeringer har blitt flyttet til andre land.

I tillegg bør tidsbegrensningen på fysiske kraftavtaler fjernes, for å legge til rette for kraftforedlende industris prissikringsbehov  

I denne saken er det avgjørende at det etableres en ordning som gir forutsigbarhet for aktørene. For å realisere mer fornybar kraft raskt er det i første rekke landbasert vindkraft som kan bidra. Vi oppfordrer derfor et bredt forlik i Stortinget som sikrer at investeringer i ny vindkraft på land og samtidig opprettholder lønnsomheten i eksisterende kraftverk.

Forslaget til grunnrenteskatt på vindkraft må endres for å sikre energi, utslippskutt og arbeidsplasser

Dersom vi som land skal nå målene om et vedvarende overskudd av fornybar energi, utslippskutt, industrialisering og arbeidsplasser må vi få fart på utbyggingen av vindkraft på land. Fornybar Norge og Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK) er enige om at:

1. Utbygging av vindkraft på land er en helt nødvendig jobb som vi må løse sammen.
2. Med den innretningen som er foreslått, gjør grunnrenteskatten den jobben vanskeligere for oss begge.
3. Fornybar Norge og LNVK bidrar gjerne i samtaler om hvordan dette kan rettes opp.

Fornybar Norge mener at:

• For å sikre investeringsnøytralitet må negativ skatt utbetales slik som for vannkraft og på en måte som ivaretar kontrollbehovene
• Eksisterende verk må unntas på en måte som er i tråd med EØS-avtalen
• Retten til å legge kraftsalgsavtaler til grunn i skatteberegningen må være permanent
• Alle relevante kostnader må kunne trekkes fra
• Skattesatsen må reduseres til 25 %
• Vertskommuner bør kompenseres bedre

En ny analyse fra Thema Consulting viser at forslaget fører til at kraftprisforventningen må være ca. 7 øre høyere for at et vindkraftprosjekt skal bli lønnsomt, enn uten forslaget. Våre forslag fjerner i sum denne økningen.

Skatten kan bli nøytral med utbetaling av negativ skatt samtidig som kontrollbehovet ivaretas

Hvis den nye skatten ikke skal påvirke investeringsbeslutningene (være nøytral) må den være innrettet slik at den ikke påvirker de beregningene investorer og långivere faktisk gjør. De beregningene FIN mener de burde gjort, er ikke relevante. Fornybar Norge er enig i at en modell med fremføring av skattemessig underskudd kunne blitt nøytral med en rente som tilsvarer investors finansieringskost. Det er imidlertid stor avstand i synet på hva som er riktig rente. Tilsvarende krevende rentediskusjoner i vannkraften ble ikke løst før man valgte løsningen med direkte utbetaling.

FIN viser til behov for kontroll og avklaringer som begrunnelse for å velge modellen med fremføring av underskudd, de viser til erfaringer fra leterefusjonsordningen og skattefunn. I disse ordningene skal staten ha tapt penger fordi skatteytere urettmessig har fått utbetalt negativ skatt som det ikke har vært mulig å få tilbakebetalt.

FIN ved statssekretær Grimstad sa på Fornybarnæringens Skattedag den 17. oktober, at dersom det ikke hadde vært for faren for ikke å kunne inndrive urettmessig utbetalt skatt, ville Fornybar Norges løsning med utbetaling av negativ skatt vært å foretrekke.

Skattebetalingsloven sikrer effektiv inndrivelse av skattekrav mot vindkraftverk, eksempelvis kan skattemyndighetene selv vedta utleggspant. Skattekravene som skal inndrives, forutsetter store fysiske investeringer i vindkraftverk, slik at det vil foreligge betydelige verdier i fast eiendom i Norge som krav kan sikres i. Dette i motsetning til leterefusjonsordningen og Skattefunn, hvor det ikke nødvendigvis etableres slike verdier. Investeringer i vindkraft forutsetter også konsesjon og detaljplan etter energiloven, slik at skattemyndighetene enkelt kan kontrollere hva som faktisk bygges.

Det er derfor ikke grunnlag for FINs bekymringer for ikke å kunne drive inn skattekrav, og skattemodellen med utbetaling av negativ skatt er følgelig å foretrekke også sett fra FINs ståsted.

• Vi ber Stortinget sikre at negativ beregnet grunnrenteskatt kommer til utbetaling på samme måte som for vannkraft.

Eksisterende vindkraftverk kan unntas fra beskatningen uten at EØS-reglene brytes

Den 17. oktober publiserte SSB "Ressursrenten i naturressursnæringene i Norge 1984-2022". Figur 4.9 viser at produsentenes andel av grunnrenten var svært liten selv i 2022 da høye kraftpriser ga grunnrente i vindkraften. I alle andre år har produsentenes andel vært negativ.

Som det står vil skatteforslaget påføre eksisterende vindkraft betydelige verditap. Thema Consulting beregner tapene til 10 milliarder og at enkeltkraftverk får redusert sin bruttoverdi med mellom 13 og 35%. For noen kan dermed store deler av egenkapitalen være tapt. Dette kan påvirke investortilliten i f.eks. havvindnæringen og øke risikopåslag.

FIN mener eksisterende vindkraft ikke kan unntas fordi dette "kan utgjøre en økonomisk fordel … og dermed … være i strid med statsstøttereglene"..

Vi har mottatt en vurdering fra advokatfirmaet Thommessen som konkluderer med at et unntak for eksisterende vindkraftverk ikke vil innebære ulovlig statsstøtte bl.a. fordi:

• Eksisterende og nye vindkraftverk er ikke i en sammenlignbar faktisk og rettslig situasjon, all den tid eksisterende vindkraftverk frem til nylig ikke har generert grunnrente og det er høyst tvilsomt om disse totalt sett vil generere grunnrente over sin levetid.
• De administrative kostnadene for myndigheter og produsenter over tid står ikke i forhold til skatteprovenyet forutsatt riktig innrettede overgangsordninger.

Det grunnleggende selektivitetskriteriet er derfor ikke oppfylt og unntak for eksisterende vindkraftverk rammes derfor ikke av forbudet mot statsstøtte i EØS-avtalen artikkel 61.

I Ot.prp. 31 (2007-2008) ble innslagspunktet for grunnrenteskatt på vannkraftverk foreslått senket fra 5 500 kVA til 1 500 kVA for nye vannkraftverk, men eksisterende (og planlagte) ble unntatt fordi rammene for allerede utbygde og planlagte småkraftverk etter FINs syn burde ligge fast. Vi kan ikke se at dette ble ansett for å reise statsstøtterettslige problemstillinger.

• Vi ber Stortinget vedta grunnrenteskatt for fremtidig vindkraft med de endringer vi foreslår, og unnta eksisterende vindkraft fra beskatningen.

Retten til å legge kraftsalgsavtaler til grunn i skatteberegningen må være permanent

FIN kommer i proposisjonen næringen i møte ved å foreslå at inntekt fra fremtidige fastprisavtaler mellom uavhengige parter skal beregnes etter avtalt pris. Dette er positivt, men FIN foreslår en tidsbegrensing som sier at disse avtalene må være inngått i perioden 2024 til 2030 av kraftverk med investeringsbeslutning i samme periode.

Muligheten for å legge avtalepris til grunn i skatteberegningen er viktig både for finansieringen av nye vindkraftverk og for industriens sikringsbehov. Tidsbegrensningen på 2030 er imidlertid svært uhensikts­messig og problematisk allerede i dag. Prosjekter som er i tidligfase, må regne med at konsesjonen med stor sannsynlighet ikke vil foreligge før 2030 og at de dermed ikke vil være i posisjon for å inngå kraftavtale og fatte investeringsbeslutning før 2030.

• Vi ber Stortinget fjerne denne tidsbegrensningen.

Fradragsrettighetene må utvides for å sikre nøytraliteten

For at en kontantstrømskatt skal være nøytral må alle relevante kontantutlegg kunne trekkes fra i skatteberegningen. I.h.t forslaget gjelder dette ikke for blant annet salgskostnader, kontantinnskudd på sperret konto som sikkerhet for fjerningskostnader, kontante ytelser til grunneiere og rettighetshavere samt avtalefestede ytelser til kommuner og lokalsamfunn.

• Vi ber Stortinget sikre at de nevnte kontantutgiftene blir fradragsberettiget i skatteberegningen.

Satsen for skatten bør reduseres

I lys av kostnadsbildet og at det ikke er utsikt til vedvarende grunnrente i vindkraft er den foreslåtte satsen for høy. En reduksjon er nødvendig, men ikke alene tilstrekkelig til å sikre investeringene vi trenger.

• Vi ber Stortinget redusere satsen på grunnrenteskatten til 25 %.

Vertskommuner bør kompenseres bedre

Regjeringen foreslår at kommunene skal få minst halvparten av grunnrenteskatten (inkl. produksjons­avgiften. Det er uklart om ekstrabevilgningen som skal løse dette, skal beregnes pr. kraftverk og gå til den berørte vertskommunen eller beregnes nasjonalt og fordeles til kommunesektoren. For å virke målrettet må lokal kompensasjon tilfalle kommunen med de faktiske inngrepene:

• Vi ber Stortinget sikre at ekstrabevilgningene må beregnes pr. kraftverk og tilfalle de berørte vertskommunene som en fri inntekt

Innspill til Finanskomiteen vedr Prop. 2 LS (2023-2024)

Innledning  

NHO legger til grunn at Norge skal nå sine klimaforpliktelser, og at omstillingen gjennomføres på en måte som sikrer arbeidsplasser og utvikler ny grønn industri. Det er et stort behov for mer fornybar kraft i årene fremover for å sikre at vi realiserer disse ambisjonene, og samtidig har forutsigbare og konkurransedyktige strømpriser. Energikommisjonen legger til grunn et behov for 40 TWh ny kraft innen 2030. Vindkraft på land er den mest konkurransedyktige kraften som kan realiseres raskest dersom forholdene ligger til rette for det.  

Gode rammer for rask skalering av fornybar kraftproduksjon er avgjørende. Utbygging av kraft krever store investeringer, mye kapital, og at Norge vurderes som et attraktivt land å investere i for både norske og utenlandske investorer. Derfor er det avgjørende at skatte- og avgiftspolitikken er forutsigbar.  Mange investorer har allerede investert store beløp i eksisterende anlegg, som i praksis er gjennomføring av vedtatt norsk politikk. Kostnader og inntekter er låst inn i langsiktige kraftkjøpsavtaler til moderate priser.   

Grunnrentebeskatning kan prinsipielt sett være en akseptabel og fornuftig måte å skattlegge naturressurser på. Det er positivt at mer inntekter tilfaller kommuner som har stilt sin natur til disposisjon, selv om det fortsatt er et begrenset beløp. Det er også positivt at grunnrenteskatten på landbasert vindkraft foreslås som en kontantstrømskatt. Også en kontantstrømskatt må imidlertid innføres, utformes og videreføres basert på noen avgjørende prinsipper. Det foreliggende forslaget er ikke i tråd med disse prinsippene på flere sentrale punkter. 

• Skattesatsen var i det opprinnelige forslaget 40 pst. Det er positivt at den er satt ned til 35, men den virker å være tilfeldig satt og den er høyere enn i tilsvarende skatt for havbruk. 
• Det gis ikke fullt ut fradrag for historiske investeringer samtidig som det er full grunnrenteskatt på inntektene generert av de samme investeringene. 
• Unntaket fra spotpris for fysiske kraftkontrakter er uten nærmere begrunnelse gitt en tidsbegrensning frem til 2030. 
• Negativ grunnrenteskatt kommer ikke til utbetaling som i ordningene for petroleum og vannkraft, men skal fremføres til fradrag i senere overskudd med en risikofri rente.
• Prosessen rundt denne og andre grunnrenteskatter har ikke vært og er ikke tillitvekkende. 

Satsen 

Regjeringen understreker at skattesatsen i seg selv ikke påvirker grunnrenteskattens nøytralitetsegenskaper for nye investeringer. Men det vises til at skattesatsen må ligge stabilt over investeringenes levetid i en kontantstrømskatt for at grunnrenteskatten skal virke helt nøytralt på investeringene, noe regjeringen selv fravek for vannkraft i fjorårets budsjettrunde.  

Vurdering av skattesats er iflg regjeringen "først og fremst et spørsmål om hvor stor andel av verdiene fra vindkraftproduksjon som skal tilfalle henholdsvis investorer og fellesskapet. I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdien som skapes ved å utnytte fellesskapets naturressurser," heter det i prop'en.  

Det er ingen vurderinger og langt mindre begrunnelser for hvorfor man havner på akkurat den satsen man havner i de forskjellige grunnrentenæringene.  

NHO mener satsen ikke burde være høyere enn for grunnrenteskatten i havbruk som ble vedtatt i vår, 25 pst.  

Historiske investeringer - overgangsregler 

Allerede gjennomførte investeringer er gjort under et skattesystem uten grunnrenteskatt. Disse bør derfor holdes utenfor den nye skatten dersom systemet skal være nøytralt. Regjeringen foreslår kun at avskrivningsgrunnlaget oppjusteres som om saldoavskrivninger hadde vært gjennomført, selv om det er gitt større fradrag gjennom særreglene om lineære avskrivninger. Det skal i tillegg beregnes en venterente. Dette er ikke tilstrekkelig. 

Mange mener at eksisterende anlegg burde vært helt unntatt fra grunnrenteskatten. Regjeringen mener at det ville kunne være en særfordel i strid med statsstøttereglene. En annen metode kunne være å fradragsføre historiske investeringer i sin helhet i innføringsåret slik det foreslås av Torvik-utvalget (NOU 2022: 20). Utvalget påpeker at "dersom det i en aktuell næring skapes en forventning om at det på et senere tidspunkt vil innføres grunnrenteskatt uten at staten kompenserer aktørene for alle investeringskostnader som relaterer seg til fremtidig driftsinntekt, kan insentivene til å investere bli svekket".  

NHO er enig i dette og mener gjenstående økonomiske verdier bør komme til fradrag umiddelbart i grunnrenteinntekten.  

I vurderingene av hvordan historiske investeringer skal behandles, skriver Finansdepartementet (avsnitt 5.7.3): "Behandlingen av historiske investeringer, herunder fastsettingen av inngangsverdi, vil ikke påvirke selskapenes insentiver til å foreta nye vindkraftinvesteringer. " Det er etter vårt syn oppsiktsvekkende at regjeringen ikke forstår at alle elementer i og ved innføringen av en skatt, og kanskje særlig overgangsreglene, har betydning for vurderingen av risikoen for fremtidige urimelige vilkår og endringer. Tilliten til at norske myndigheter forstår betydningen av forutsigbarhet og rimelighet i skattesystemet baserer seg på den erfaringen investorene har med norske myndigheter. 

Inntektsfastsettelsen – unntak kraftkontrakter 

Grunnrenteinntekten tar utgangspunkt i verdien av kraftanleggets årlige produksjon, og skal som hovedregel ta utgangspunkt i spotmarkedspriser, uavhengig av faktiske priser iht inngåtte avtaler. Det forslås et unntak for langsiktige fastpriskontrakter i 2024–2030. Med prosjekter som er etablert i perioden 2024–2030 menes det prosjekter der det er inngått en langsiktig fastprisavtale, og der det er tatt en investeringsbeslutning som gjør at eieren av vindkraftanlegget kommer inn under bestemmelsene om grunnrenteskatt. Departementet skriver at (det) "ønsker å komme næringen i møte, og foreslår derfor et tidsbegrenset unntak for årene 2024–2030. Unntaket innebærer en overgangsordning slik at inntekt fra fremtidige langsiktige, fysiske fastprisavtaler mellom uavhengige parter for prosjekter som etableres i denne tidsperioden, beregnes etter avtalt pris.". Departementet et er ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor det skal gjelde en tidsbegrensning. NHO mener unntaket må gjelde permanent. 

Utbetaling av negativ grunnrenteskatt 

Det er foreslått at et eventuelt underskudd i grunnrenteskatten for landbasert vindkraft skal fremføres med risikofri rente. Da grunnrenteskattene for petroleumssektoren og vannkraft ble lagt om til kontantstrømskatter, ble det også gitt adgang til direkte utbetaling av særskatteverdien av underskudd. NHO mener at dette også bør gjelde for landbasert vindkraft, og kan ikke se at departementets motforestillinger er av en slik karakter at dette ikke lar seg gjøre.  

Om innføring av grunnrenteskatter generelt 

Grunnrenteskatter er blitt et lotteri i løpet av de siste årene. Det er uvisst om og hvor ofte eksisterende grunnrenteskatter vil bli endret. Vannkraft ble endret til kontantstrømskatt i 2021, med vekt på betydningen av en stabil skattesats. Det gikk ett år før satsen ble økt. Det er uvisst om og når grunnrenteskatt vil bli innført for nye næringer, jf. havvind og havbruk til havs. Det er uvisst hvordan ordningene i så fall vil bli utformet, jf. havbruk hvor forskriftene om normprisråd fortsatt ikke er klare.  

Det som helt sikkert går tapt, er tilliten til at norske myndigheter forstår betydningen av stabile og forutsigbare rammebetingelser. Det er skapt en risiko, og risiko er et element i alle investeringsanalyser. Selv om det er blitt noen positive justeringer i fjorårets forslag om grunnrenteskatt på havbruk og nå på landvind, så er skaden i stor grad skjedd. Den erfaringen investorene har med seg når det gjelder prosess og prinsipielle avvik i utformingen, betyr noe for fremtidige investeringer.  

Regjeringen har 6 oktober oversendt Prop. 2 LS (2023-2024) proposisjon til Stortinget - Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft.

Det er etter Sametingsrådets syn uakseptabelt at staten og kommunene skal tjene penger på vindkraftindustri der inntektene skriver seg fra pågående menneskerettsbrudd, slik som på Roan og Storheia på Fosen, eller saker der det foregår rettstvister omkring urfolksrettigheter.

Forslaget som dere nå har til behandling, tar ikke høyde for denne problemstillingen og hvilke konsekvenser det skal få for fordelingen av inntektene som er ervervet gjennom grunnrenteskatten. Vi mener forslaget gir kommunene insentiv til å være vertskap for vindkraftindustri som potensielt bryter med menneskerettighetene, som et slags smusstillegg. Dette er spesielt alvorlig med tanke på at adgangen til forhåndstiltredelse ikke er innskrenket i disse sakene.

Sametinget ber om at Stortinget i sin behandling vedtar en unntaksordning knyttet til disse sakene, som sørger for at inntektene fra disse områdene fryses, og at ingen overføringer til kommunene eller andre parter kan forekomme før rettstvistene er løst.

Dearvuođaiguin /
Med vennlig hilsen

Mikkel Eskil Mikkelsen

Sametingsråd