Representantforslag fra stortingsrepresentanten Erlend Wiborg om lovhjemmel til å hindre etablering og drift av integreringshemmende virksomhet

Muslimsk dialognettverk (MDN) har gått gjennom lovforslaget fra FrP om å gi kommunene lovhjemmel til å hindre etablering og drift av såkalte integreringshemmende virksomheter. MDN anerkjenner behovet for å fremme integrering i det norske samfunnet, men MDN har alvorlige bekymringer om de potensielle konsekvensene av dette lovforslaget. Konsekvensene kan oppsummeres i følgende punkter; 

• Manglende definisjon av begrepet “integreringshemmende”
• Vil føre til stigmatisering og manglende tillit mellom storsamfunnet og minoriteter
• Umulig å etterleve for kommuner
• Forslaget vil føre til økt polarisering og splittelse i samfunnet ved å sette grupper opp mot hverandre og forsterke "oss mot dem"-retorikken.
• Undergraver de grunnleggende demokratiske rettighetene: retten til foreningsfrihet, trosutøvelse og ytringsfrihet.
• Ved å sette begrensninger for visse typer fritidsaktiviteter, kan det oppstå negative konsekvenser for identitetsutvikling og selvfølelse blant barn og unge med minoritetsbakgrunn.

Forslaget mangler en klar og objektiv definisjon av hva som utgjør en "integreringshemmende" virksomhet. Uten klare kriterier, risikerer vi vilkårlige beslutninger og misbruk av lovhjemmelen. Dette skaper en usikkerhet som kan ha negativ innvirkning på foreningsfriheten, trosfriheten, og ytringsfrihet, som er fundamentalt i et demokratisk samfunn. 

I forslaget, som fremmet av stortingsrepresentant Erlend Wiborg, blir det uttrykt at "integrering blir umuliggjort dersom en gruppe av innvandrerbefolkningen ikke ønsker integrering og heller søker segregering." Dette illustrerer en fare ved forslaget: en overforenklet og monolittisk oppfatning av komplekse integreringsprosesser. Uten en klar definisjon av "integreringhemmende", risikerer vi feiltolkninger og vilkårlige beslutninger, noe som vil skape usikkerhet og potensiell inngripen i grunnleggende rettigheter som forenings, tros og ytringsfrihet.

Det er viktig å unngå forhastede paralleller mellom forskjellige europeiske land og Norge, da hvert samfunn krever egne løsninger. Innvandring har introdusert nye utfordringer, men også beriket Norge. Vi må bygge broer, ikke murer, for å møte disse utfordringene.

Frankrike, som FrP henviser til i sitt forslag, er kjent for sin assimileringspolitikk fremfor integrering. Forskere betegner Emmanuel Macrons politikk som islamofobisk. Dette vil i større grad bidra til ekskludering enn til inkludering og integrering i det norske samfunnet.

Fremskrittspartiets forslag kan oppfattes som en ensidig tilnærming til et komplekst problem, og vil undergrave integreringsmålet. Dette vil føre til økt isolasjon blant minoritetsgrupper og forlenge veien mot gjensidig respekt og forståelse.

MDN uttrykker bekymring for at lovforslaget vil føre til stigmatisering og overgeneralisering, spesielt av religiøse minoriteter, og utilsiktet feilkategorisere fredelige aktiviteter som "integreringshemmende", noe som vil skade inkludering og mangfold i samfunnet. Det er viktig å unngå lovgivning som baserer seg på handlingene til enkeltpersoner og dermed stigmatiserer hele grupper.

Forslaget kan ha utilsiktede konsekvenser som fører til økt polarisering i samfunnet. Dette forslaget risikerer å forsterke en "oss mot dem"-retorikk som vil fremmedgjøre minoritetsgrupper og skape større avstand mellom ulike deler av befolkningen.

Når enkelte grupper i samfunnet føler seg målrettet eller marginalisert av lovgivning, vil dette forsterke følelsen av utenforskap og redusere deres interesse for å delta i samfunnet. Dette kan igjen redusere muligheten for interkulturell forståelse og samarbeid, noe som er essensielt for å bygge et inkluderende og samhørighetsskapende samfunn.

Videre vil et slikt forslag gi næring til eksisterende fordommer og negative stereotypier. Dette kan gi opphav til en ond sirkel der mistillit og mistenkeliggjøring vokser, og hvor minoritetsgrupper føler seg enda mer isolerte og stigmatiserte. I verste fall vil slike holdninger føre til diskriminering og sosial utestenging, som kan ha dyptgående negative konsekvenser for individer og samfunnet som helhet.

Dessuten, i et samfunn som verdsetter ytringsfrihet og pluralisme, er det viktig at ulike meninger og livssyn får plass innenfor lovens rammer. Å innføre restriktive tiltak som kan begrense disse grunnleggende frihetene, kan anses som et skritt bort fra demokratiske prinsipper og mot en mer autoritær styringsform.

I lys av disse betraktningene er det avgjørende at politiske forslag som søker å adressere utfordringene med integrering gjøres på en måte som ikke skaper dypere kulturelle kløfter eller kompromitterer samfunnets grunnleggende verdier av mangfold og rettferdighet. En balansert tilnærming som fremmer dialog, fellesskap og forståelse mellom ulike grupper vil være langt mer effektiv for å oppnå et harmonisk og integrert samfunn.

For å oppnå integrering, er det essensielt å fremme dialog og inkludering. Vi tror på å skape et samfunn der mennesker fra ulike bakgrunner kan møtes, utveksle ideer, og bygge et felles samfunn. Dette oppnås best gjennom åpenhet, respekt og samarbeid, ikke gjennom restriktive lovgivninger. Løsningen er å ha målrettede tiltak som er forankret i lover og handlingsplaner vi allerede har.

Vi oppfordrer kommunal- og forvaltningskomiteen til å nøye vurdere de potensielle konsekvensene av dette lovforslaget, spesielt med tanke på dets innvirkning på grunnleggende friheter og rettigheter. En vellykket integreringsstrategi krever en balansert og rettferdig tilnærming, som anerkjenner og verdsetter mangfold og fremmer ekte dialog og samhørighet i samfunnet.