Endringer i pengespilloven mv. (DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill som ikke har tillatelse i Norge)

• Som overskuddsmottaker er det viktig for Røde Kors at finansieringen av den frivillige beredskapen skjer i så ansvarlige rammer som mulig, hvor hensynet til risikospillerne ivaretas og vektlegges.

• Røde Kors ser med stor bekymring hvordan de utenlandske spillselskapene påvirker mennesker med problematisk spilleratferd. Personer som sliter med spillavhengighet risikerer å ødelegge sin egen og familiens økonomi. Mange bruker årevis på å komme ut av avhengigheten, og på å gjenoppbygge både privatøkonomi og personlige relasjoner. Disse menneskelige konsekvensene ser Røde Kors gjennom våre ulike aktiviteter i Norge.

• Røde Kors er samtidig optimistisk med tanke på utviklingen som har vært siden stortingsmeldingen Alt å vinne (2016-2017). De ulovlige aktørenes andel av spillmarkedet ser ut til å være fallende, i takt med nye tiltak, først fra Solberg-regjeringen og deretter også Støre-regjeringen, for å verne om den norske spillmodellen.

• De ulovlige aktørenes interesse for framstøt mot norske kunder ser også ut til å være lavere enn før. Samtidig registrerer Røde Kors at disse aktørene jobber målrettet politisk med mål om å fjerne den enerettsmodellen som ligger til grunn i den norske spillpolitikken.

• Styrkingen av betalingsformidlingsforbudet og endringene i kringkastingsloven har begge bidratt positivt. Lovforslaget om DNS-blokkering vil være nok et viktig tiltak for å slå ring om Pengespillovens intensjoner.

• Røde Kors støtter regjeringens vurdering om at DNS-blokkering vil være et mer effektivt tiltak enn DNS-varsling, da blokkering faktisk forvansker besøk til ulovlige pengespill. Det fins ikke ett enkelt tiltak som vil gjøre bukt med alle ulovlige spill i Norge, men totaliteten av tiltak som nå er iverksatt eller på vei, er viktig og lovende med tanke på å begrense disse tilbudene så mye som mulig.

• Gitt den positive utviklingen på dette området de seneste år, og de mange nye tiltak som nå iverksettes, bør de politiske partiene som støtter og har støttet den norske spillmodellen nå ha gode grunner til å videreføre denne modellen.

Øistein Mjærum

Direktør, kommunikasjon og samfunn Røde Kors i Norge

Spekter støtter regjeringa sitt forslag om å innføre DNS-blokkering av nettsider som tilbyd ulovlege pengespel.

Spekter meiner den norske einerettsmodellen må sikrast og styrkast
Pengespelproblem har enorme negative konsekvensar for både den einskilde som er råka, dei pårørande og for samfunnet. Difor er det avgjerande med tiltak som bidreg til å sikre forsvarleg pengespel, hindre negativ spelaktivitet og nyrekruttering. Den norske einerettsmodellen tener samfunnet godt, og Spekter meiner regjeringa sitt forslag om innføring av DNS-blokkering av nettstader som tilbyd ulovlege pengespel vil vere eit av fleire bidrag, som styrkar modellen.

Den norske spelpolitikken virkar positivt på utviklinga
I 2021 leverte Spekter eit høyringssvar til pengespellova, der vi viste til at 6 av 10 nordmenn ikkje visste, eller var usikre på kven som hadde løyve til å tilby og marknadsføre pengespel i Norge. I tillegg viste 2019-tal frå Lotteritilsynet vekst i talet på problemspelarar samanlikna med undersøkinga frå 2015. No er denne trenden snudd. Befolkningsundersøkinga frå 2023 viser at antalet problemspelarar har sunke frå 55 000 i 2019 til 23 000 i juni 2023, og undersøkingar frå Sentio viser at halvparten av befolkninga no veit kven som er lovlege aktørar i Norge. 

Etter framlegging av pengespelmeldinga, Meld. St. 4 (2021-2022) er det innført ei rekke tiltak som har bidrege til ei positiv utvikling. Mellom anna gav ei endring i kringkastingslova Medietilsynet moglegheit til å stoppe ulovleg pengespelreklame på TV, og Norsk Tipping har konsentrert marknadsføringa enno sterkare til lotteri og Flax, som er dei spela med lågast risiko. Dei har også utvikla eit effektivt digitalt verktøy som går i dialog med risikospelarar medan dei spelar.

Dette er berre eit par av mange viktige tiltak som er sett i verk den siste tida, og det synliggjer at den positive utviklinga vi no ser ikkje kjem av seg sjølv. Den er eit resultat av einerettsmodellen. Styrken i modellen er summen av tiltak sett i verk frå både styresmaktene og dei som tilbyd pengespel lovleg i Norge, og at dei lovlege norske speltilbydarane og styresmaktene deler same mål; å førebygge spelproblem.

Spekter støtter forslaget om innføring av DNS-blokkering
Det er særs viktig å sikre ei vidare positiv utvikling i pengespelsituasjonen når vi veit kor store konsekvensar spelavhengigheit har for den einskilde, dei pårørande og for samfunnet. Spekter støtter difor tiltak som bidreg til å minske attraktiviteten til den norske marknaden for selskap som tilbyd ulovlege pengespel. Spekter meiner utviklinga dei siste åra viser at vi har ein politikk på dette området, der einerettsmodellen ligg fast, som virkar. Spekter meiner den samla summen av tiltak, der DNS-blokkering inngår, vil bidra til å styrke einerettsmodellen som skal sikre ansvarleg pengespel og førebyggje spelproblem.

Fundraising Norge er bransjeorganisasjonen for norske ideelle og frivillige organisasjoner. Vi består av over 140 medlemsorganisasjoner, omtrent 80 frivillige som gir av sin tid for felleskapets beste og fem ansatte som daglig jobber for å levere de tjenestene og behovene våre medlemmer etterlyser.

Hver eneste dag går nærmere 90.000 ansatte i Norge på jobb i en ideell eller frivillig organisasjon. Med så mange ansatte er bransjen avhengig av å være en seriøs arbeidsgiver som tilbyr forutsigbare arbeidsforhold for sine ansatte.

Ideelle og frivillige organisasjoner har en mangfoldig modell for å tjene penger. Det er helt vanlig å ha inntekter fra offentlige støtteordninger, privat næringslivssamarbeid, private givere, tildelinger fra stiftelser og i tillegg lotterier, basarer eller nettbutikker. Enerettmodellen sikrer at viktige penger i et stort puslespill av finansiering kommer frem til organisasjonene som er avhengig av inntekter for å drive sin virksomhet.

Derfor støtter Fundraising Norge enerettsmodellen og støtter alle forslag som forsterker modellens posisjon.

Beskyttelse av Sårbare Grupper

Fundraising Norge mener at det er helt avgjørende å beskytte sårbare grupper mot uetiske gamblingpraksiser. Flere av våre medlemmer jobber direkte med individer og familier som kan være sårbare for de negative effektene av ulovlig gambling. DNS-blokkering er en effektiv metode for å begrense tilgangen til slike nettsteder og dermed redusere risikoen for skade.

Støtte til Enerettsmodellen

Enerettsmodellen er avgjørende for å regulere gambling og sørge for at midlene som genereres fra denne aktiviteten, kommer samfunnet til gode. Fundraising Norge støtter alle forslag som forsterker modellen. Enerettsmodellen sikrer viktig inntekter til veldedige organisasjoner og samfunnsnyttige formål fra Norsk tippings overskudd.

Finansiering for Frivillige Organisasjoner

For ideelle og frivillige organisasjoner, inkludert de som Fundraising Norge representerer, utgjør midlene fra lovlige gamblingaktiviteter en viktig del av inntektene. Enerettsmodellen har, selv med sine svakheter, vist seg å være en stabil og pålitelig kilde til finansiering for frivillige og ideelle formål.

Oppsummering

Fundraising Norge støtter forslaget om DNS-blokkering av ulovlige utenlandske spillselskap og står fast ved støtten til enerettsmodellen. Vi mener at disse tiltakene er i tråd med vårt mål om å bidra til et sterkere sivilsamfunn, og opprettholde en stabil finansieringskilde for ideell og frivillige organisasjoner.

Actis – rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon på rusfeltet med 39 medlemmer. Vi jobber med å forebygge og redusere skadene ved bruk av alkohol, narkotika og pengespill.  

Som i tidligere høringer, støtter Actis regjeringens forslag i Prop. 6 L (2023–2024) om DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr uregulerte pengespill i Norge. Vi mener blokkering er et bedre virkemiddel enn DNS-varsling. Blokkering skaper en høyere terskel for tilgang, hindrer nyrekruttering, og er teknisk enklere og mindre kostnadskrevende enn varsling. Denne metoden er allerede i bruk i tolv EØS-land, og dens umiddelbare gjennomførbarhet gjør den til et effektivt tiltak for å styrke Norsk Tippings og Norsk Rikstotos kanaliseringsevne. 

DNS-blokkering utgjør en effektiv strategi for å tydelig signalisere og heve barrierene for deltakelse på pengespill hos ulovlige spillaktører. Dette ikke bare kompliserer tilgangen til ulovlige spill, men informerer også befolkningen om de ulovlige spilltilbyderne, samtidig som det hindrer rekruttering av nye spillere. 

EU-kommisjonens rapport «Evaluation of regulatory tools for enforcing online gambling rules and channelling demand towards controlled offers» viser at flertallet av regulatorer anser DNS-blokkering som en effektiv håndhevelsesmetode. Her understrekes det at landingssider også er et verdifullt verktøy til forbrukerinformasjon.  

Over halvparten (61,8 prosent) av befolkningen spiller pengespill.Det er derfor svært viktig med beskyttende tiltak og forebygging av pengespillavhengighet. 

Mange nordmenn (47 prosent) er ikke klar over at Norsk Tipping og Norsk Rikstoto er de eneste med tillatelse til å tilby pengespill til norske forbrukere ifølge en spørreundersøkelse fra Sentio bestilt av Actis i 2021. Ved å blokkere tilgangen til utenlandske spillnettsider, kan flere spillere bli oppmerksomme på at de spiller hos ulovlige tilbydere. 

Totalen av tiltak som er iverksatt de senere årene, bidrar samlet sett til å styrke enerettsmodellen. Dette ser vi blant annet konsekvensene av i den siste befolkningsundersøkelsen fra 2022, som viser en halvering i antall med spillproblemer fra forrige undersøkelse i 2019. Videre er det også nedgang blant personer i risikosonen for pengespillavhengighet. Dette viser at summen av alle tiltak utgjør et sterkt forsvarsverk mot de ulovlige spilltilbyderne, og bidrar til at færre nordmenn utvikler problemer med pengespill.  

DNS-blokkering er ikke en vanntett løsning, da personer med teknologisk kunnskap kan omgå det ved hjelp av virtuelle private nettverk (VPN) programmer. Selv om dette er en mulighet, krever det en overlagt beslutning fra brukerne å bevisst omgå lovverket ved installere og bruke slike VPN-programmer. Blokkeringen skaper et ekstra hinder, og det må legges ned en innsats for å omgå det. Noen kan velge å benytte seg av denne teknologien for å fortsette å spille hos ulovlige aktører, til tross for blokkeringstiltakene. Dette understreker behovet for å kombinere teknologiske barrierer med økt bevissthet og informasjon for å oppnå en mer effektiv regulering av pengespillmarkedet. 

Samlet sett representerer DNS-blokkering et vesentlig skritt mot å informere og beskytte spillere mot risikoen ved å engasjere seg med ulovlige spillaktører.  

Vurderingen om å gi Lotteritilsynet vedtakskompetanse støttes av Actis. Dette på bakgrunn av at tilsynet allerede innehar den nødvendige kompetansen for å fatte denne type vedtak på pengespillområdet. Samtidig vil dette være langt mer effektivt, og mindre tids- og ressurskrevende sammenlignet med domstolsbehandling. Actis mener også at å pålegge internettilbydere tvangsmulkt er nødvendig for å sikre etterlevelse av den nye bestemmelsen. Lotteritilsynet bør være ansvarlig for håndhevelsen og ileggelse av denne tvangsmulkten.  

Når det gjelder gjennomføring av pålegg om DNS-blokkering, mener Actis at det er hensiktsmessig å blokkere ethvert nettsted som ikke har tillatelse til å tilby pengespill. Slik departementet vurder, vil dette være en krevende oppgave, grunnet utallige spillnettsider. Likevel mener Actis at det burde etterstrebes å blokkere så mange som mulig, uavhengig om det rettes mot det norske markedet. Vi legger til at hovedfokuset burde ligge hos aktører som tilbyr og tilrettelegger (betalingsløsninger) for det norske markedet.  

Actis vil også påpeke at dersom det skulle bli oppheving av blokkering til tilbydere grunnet endring av språk og betalingsløsninger, må dette vurderes nøye. Tilbyderes ønske om oppheving av DNS-blokkering vil mest sannsynlig være på bakgrunn av økonomiske insentiver. 

Actis støtter Datatilsynets syn på person- og kommunikasjonsvern. Bekymringene om utilstrekkelig beskyttelse av personopplysninger ved bruk av landingsside er nå adressert i tilleggshøringen. Ved å plassere landingssiden på internettleverandørens server begrenses innsamlingen av personopplysninger til det som er nødvendig for å vise landingssiden for brukere som forsøker å nå det blokkerte nettstedet. Disse opplysningene vil være underlagt regler om kommunikasjonsvern og taushetsplikt i ekomregelverket, som internettleverandørene er forpliktet til.  

Med vennlig hilsen 

Inger Lise Hansen

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan 

Kilder: 

https://op.europa.eu/en/publication-detail/-/publication/6bac835f-2442-11e9-8d04-01aa75ed71a1/language-en 

https://lottstift.no/content/uploads/2023/06/Omfang-av-Penge-og-dataspillproblemer-i-Norge-2022.pdf  

Sentio Research Norge (20.10.2021)

Høringssvar – Spelfriheten

Endringer i pengespilloven mv. (DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill som ikke har tillatelse i Norge)

15.01.2024

Innledning

Spelfriheten er en organisasjon basert i Sverige, men som følge av stor kontakt fra nordmenn som sliter med spilleproblemer har utvidet til Norge. Vårt formål er å hjelpe personer med spilleproblemer gjennom arbeid opp mot både spillere og pårørende, slik at de har større muligheter til å komme seg bort fra vanskene og gjøre de klar for en hverdag uten spill.

Vi ønsker derfor å særlig adressere hvilken effekt vi antar forslaget vil ha for personer med spilleproblemer, hvilke begrensninger og muligheter det gir, og det prinsipielle rundt blokkering som verktøy sammenlignet med andre ordninger.

Generelt om forslaget

Spelfriheten oppfatter det dithen at lovforslaget har to formål – å beskytte personer med spilleproblemer og å beskytte det norske spillemonopolet. Det er viktig for oss å skille klart på disse formålene, da det éne er et formål vi også jobber med hver eneste dag, og det andre – etter vårt skjønn – kun handler om at det statlige spilleselskapet skal tjene mest mulig penger. Det bør være åpenbart for de fleste at vi som jobber med spilleavhengighet ser svært positivt på det ene formålet, og at vi også finner det andre formålet svært problematisk.

At det gjennom lov skal fastsettes at et spillselskap – og attpåtil et statlig et – skal tjene mest mulig penger på folks spillevaner, herunder spilleavhengige, er svært lite aktverdig.

Effekter av DNS-blokkering for personer med spilleproblemer

Spelfriheten anser DNS-blokkering som lite hensiktsmessig. Vår erfaring med lignende og andre løsninger viser at verktøy som tar sikte på å hindre personer fra å utføre en negativ handling har liten – og i noen tilfeller motsatt – effekt. DNS-blokkering er et effektivt verktøy for å forhindre hobbyspillere, typisk personer som ikke er i faresonen for å utvikle spilleavhengighet, fra å handlingen, men personer som er i faresonen finner enkelt måter å omgå blokkeringen på. Dette vil etter vårt skjønn skape en falsk trygghet der konsekvensen blir at man skyver problemet foran seg, at man får større mørketall, og at det blir vanskeligere for personer med spilleproblemer å oppsøke hjelp grunnet større stigma og færre opplysninger om hjelpetilbud. Det er verdt å påpeke her at ett av forslagets foreslåtte kontrollpunkter for om en nettside skal blokkeres er at de henviser til et norsk hjelpetilbud. Det vil med andre ord bli mindre sannsynlig at spillselskapene opplyser om negative konsekvenser av spill, da det vil føre til en blokkering i Norge.

Videre er det – som også departementet har innrømmet i sitt høringsbrev – til dels svært enkelt å omgå en blokkering. En person som er avhengig vil dermed oppsøke løsninger som gjør at de får tilgang på spillsidene, og den aktverdige målsettingen med forslaget vil dermed ikke oppnås.

Begrensninger med DNS-blokkering sammenlignet med andre verktøy

DNS-blokkering er i sin natur et passivt verktøy som gjør lite for å adressere de bakenforliggende årsakene til spillproblematikk. Det gjør også ingenting for å imøtekomme personer som lider av spilleavhengighet for å hjelpe dem ut av situasjonen. Vår erfaring er at verktøy som bruker tvang har liten effekt på behandling og livssituasjon ellers, men at verktøy som har en grad av frivillighet har vesentlig større suksessrate. Med slike verktøy tar personen med spilleproblemer – gjerne i samråd med pårørende – et aktivt valg om å utestenge seg selv fra nettsider som tilbyr spill, noe som gir en følelse av kontroll og dermed økt lyst til å ta tak i problemet.

Ett slikt verktøy, Spelpaus, har vi gode erfaringer med i Sverige. Verktøyet fungerer slik at man frivillig stenger seg ute fra internettsider som tilbyr spill – på tvers av markedet. I Sverige fungerer verktøyet både på alt spill online, i butikk, samt på veddeløpsbaner og i fysiske casinoer. En lignende modell kunne vært innført i Norge, i samarbeid med de samme utenlandske spilleselskapene som er med på ordningen i Sverige. Da ville man ikke bare hatt et bedre verktøy for å håndtere problemspill, man ville samtidig fått en bedre oversikt over utstrekningen av spilleproblemer i Norge – på tvers av plattformer og tilbydere. Dette ville igjen gjort det vesentlig enklere for myndighetene å løpende iverksette tiltak og gjøre vurderinger av hvilke verktøy man skal benytte seg av for å faktisk hjelpe personer med spilleproblemer.

Prinsipielle utfordringer knyttet til DNS-blokkering

Spelfriheten ser flere negative personvernskonsekvenser med den norske regjeringens forslag om DNS-blokkering. Vi anser også høringsnotatet som svært mangelfullt når det kommer til hvilke betraktninger man har gjort seg knyttet til risikoen ved håndtering av personlige opplysninger.

For det første ser ikke vi i Spelfriheten at det er gjort en vurdering om hva som kan gå galt ved bruk av et slikt verktøy. Spillere som oppsøker utenlandske spillselskapers nettsider, vil – uten å være klar over det på forhånd – legge igjen en mengde informasjon som de fra før ikke har sagt seg enig i å legge igjen. Vi kan ikke se at dette oppfyller kravene i GDPR.

Videre anser vi det slik at den foreslåtte hjemmelen gir Lotteritilsynet en for stor adgang til å fastsette et innhold som gjør at det blir lagt igjen flere opplysninger enn hva som er nødvendig. Eksempelvis vil det her legges igjen flere opplysninger enn i andre sammenlignbare blokkeringer, eksempelvis filteret som skal forhindre nordmenn i å oppsøke internettsider som inneholder overgrepsmateriale.

Spelfriheten anmoder med dette som bakgrunn Stortinget å be om en grundigere vurdering av lovforslaget og dets konsekvenser for personvernet.

Konklusjon

Spelfriheten kan ikke støtte lovforslaget, da vi anser sannsynligheten for negative konsekvenser for spilleavhengige som svært stor. Vi håper derfor at komiteen og Stortinget avviser regjeringens forslag med mål om å utrede alternative og frivillige ordninger for å bekjempe spillproblematikk, ordninger som erfaringsmessig har en større suksessrate med å oppnå regjeringens målsetting om å redusere omfanget av spilleproblemer i Norge.

Endringer i pengespilloven mv. (DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill som ikke har tillatelse i Norge)

Generelt

Forslaget om å DNS-blokkere nettsidene til utenlandske spillselskaper er et svært inngripende forslag, og for å ta stilling til forslaget må det gjøres viktige prinsipielle vurderinger. Dette forslaget handler om å hindre nordmenn fra å besøke bestemte internettsider, sider de kan besøke helt lovlig, uavhengig om forslaget om DNS-blokkering blir vedtatt. 

Det er viktig å understreke at forslaget ikke er et forbud mot å besøke disse sidene, men kun blokkerer tilgangen. Forslaget vil ifølge Datatilsynet være et alvorlig inngrep i informasjonsfriheten og nordmenns personvern.

Spilleavhengige og enerettsmodellen

Argumentasjonen for regjeringens forslag har i stor grad basert seg på to punkter, nemlig beskyttelse av spilleavhengige og beskyttelse av enerettsmodellen. 

Det første målet, å beskytte personer med spilleproblemer, er et mål NBO støtter. Dette er tematikk våre medlemmer jobber med hver dag og hvor vi har stilt oss til disposisjon for et tettere samarbeid med myndighetene. Selv om dette målet er aktverdig, vil ikke DNS-blokkering være egnet til å bekjempe problemspilling.   

Det andre målet, å beskytte enerettsmodellen, kan ikke ses på som like aktverdig. Forslaget innebærer å forby nordmenn å utøve en helt lovlig handling, spille på utenlandske nettsider, for å beskytte posisjonen til et statlig selskap. Et så stort inngrep i informasjonsfriheten og personvernet kan ikke rettferdiggjøres ved at man vil beskytte enerettsmodellen. 

Effektiviteten til DNS-blokkering

DNS-blokkering vil ikke hindre norske forbrukere i å delta i spilltilbud hos utenlandske selskaper. Dette er et tiltak som kan omgås lett med eller uten VPN. Antallet alternative navnetjenere, navneservere og alternative søkemotorer som enkelt forbigår eller låser opp DNS-sperrer er mange og lett tilgjengelige. Dagens spillere som har vokst opp med internett forholder seg ikke til landegrenser og har god kjennskap til hvordan dette kan gjennomføres dersom de ønsker å fortsette å spille.

NBO viser til at dette innrømmes av departementet i høringsnotatet om ny pengespillov av 29. juni 2020 hvor det fremgår at departementet vurderte det «som lite sannsynlig at DNS-blokkering effektivt vil kunne hindre at de som ønsker det benytter seg av uregulerte spilltilbud, fordi det finnes relativt ukompliserte metoder for å omgå denne formen for blokkering.» 

Dette gjentas i høringsbrevet 20. september 2021 der det nevnes at 

«…departementet kom til at DNS-blokkering, til tross for at det kan omgås ved hjelp av for eksempel VPN-tjenester, vil skape en høyere terskel for å besøke den aktuelle nettsiden fordi brukeren vil måtte foreta seg noe aktivt for å omgå blokkeringen.»

DNS-blokkering i andre europeiske land

I arbeidet med lovforslaget har departementet vist til at 12 EØS-land har innført ulike former for DNS-blokkering. Dette er riktig, men fremstillingen er tatt ut av kontekst. Landene som allerede har innført DNS-blokkering har i tillegg innført lisensmodeller for pengespill. Erfaringer fra andre land viser videre, som departementet også legger til grunn, at DNS-blokkering i hovedsak bidrar med informasjon. 

I disse landene er det reguleringen med lisenssystem som danner grunnlaget for deres respektive nasjonale markeder og kanaliseringspolitikken. Lovforslaget som er fremmet fra regjeringen kan med andre ord ikke sammenlignes med løsninger vi finner i andre europeiske land, da intensjonen bak forslaget og grunnlaget for en blokkering er svært forskjellig.

Momenter fra andre høringsinstanser NBO ønsker å fremheve

Datatilsynet har vært særlig kritiske til regjeringens forslag, og har i begge tidligere høringsrunder adressert bekymringer som Regjeringen ikke har valgt å ta hensyn til. I sitt innspill til første høringsrunde, datert 2. november 2021, skriver Datatilsynet følgende: 

“DNS-blokkering er et inngripende tiltak som ikke er proporsjonalt med formålet. Datatilsynet kan i høringsdokumentet heller ikke se at det er drøftet andre mindre inngripende løsninger som kan benyttes…”

Videre velger Datatilsynet i sitt andre høringssvar datert 25. mai 2023 å påpeke følgende:

“Vi påpeker avslutningsvis, som i høringssvaret av 2. november 2021, at DNS-blokkering på generelt grunnlag utfordrer internettets funksjonalitet. Det er en stor fare for at DNS-blokkeringen også vil omfatte lovlig informasjon. Å forhindre at brukere får tilgang til lovlig informasjon på internettet vil kunne gi et personvernproblem.”

Begge Datatilsynets høringsuttalelser er alvorlige, og Regjeringen har valgt å ikke hensynta disse. Når Regjeringen velger å ikke adressere problemstillinger som er reist av Norges i særdeleshet største ekspertise på feltet, viser det med all tydelighet at lovforslaget er mangelfullt utredet.

Videre er det også verdt å peke på innspillet fra selskapet BetBlocker – et selskap som har utviklet et program som spillere kan installere for å utestenge seg selv fra nettsider som tilbyr pengespill. I sitt høringsinnspill skriver de blant annet følgende:

«Implementing DNS-blocking can render digital tools developed to assist people affected by gambling-related harm in limiting their gambling habits ineffective.” 

Med andre ord er ekspertisen på digitale verktøy for spilleavhengighet svært bekymret for konsekvensene DNS-blokkering vil ha for eksisterende løsninger. Dette synes ikke å være utredet tilstrekkelig, og vil kunne ha store utilsiktede konsekvenser om lovforslaget blir vedtatt.

Konklusjon 

NBO oppfordrer Stortinget til å gjøre det eneste riktige, nemlig å lytte til Datatilsynet, og forkaste dette svært inngripende forslaget. Da vil man bevare prinsippet om at nordmenn tross alt skal få lov til å gjøre hva de selv ønsker innenfor lovens rammer. 

Høringen omhandler i hovedsak 2 momenter:

1) Innføring av tiltak
2) Tiltak

Dette innspillet omhandler kun tiltaket og de konskekvenser tiltaket kan ha, og altså ikke bakgrunn for lovforslaget.

DNS er en helt sentral infrastruktur for internett og dermed et digitalisert samfunn som det norske. DNS slik det har fungert i mange år har vært lett å manipulere og dermed svekke sikkerheten og den nødvendige tillitten til infrastrukturen. Nettopp fordi DNS er en gammel infrastruktur har den kontinuerlig blitt og forsatt må sikres bedre. Delvis er de tekniske tiltakene som bidrar til kontinuerlig forbedring drevet av bransjen, delvis av myndigheter som Norid og delvis gjennom regulering. Et eksempel på regulering er kommende lov om digital sikkerhet basert på NIS og NIS2 som klassifiserer DNS som samfunnskritisk infrastruktur. Det er et paradoks at det nå foreligger et forslag som er i konflikt med kommende lovverk for å øke sikkerheten.

Forslaget om DNS-blokkering er ikke nytt, men tiltaket har aldri vært effektivt. Videre har utviklingen av teknologi for å gjøre nødvendige forbrdringer i infrastrukturen gjør at effektiviteten nå vil være lavere enn tidligere.

I tillegg til redusert effektivit er det også grunn til bekymring for at tiltaket som foreslått kan bidra til svekket sikkerhet for den enkelte og for pågående utvikling for å øke sikkerheten i både teknologien den enkelte bruker og infrastrukturen.

Innledning

Internet Society (ISOC) ⁽¹⁾er en internasjonal og verdensomspennende organisasjon for fremme bruken av og tilliten til internett over hele verden. 

Internet Society ble stiftet i 1992 av Vint Cerf ⁽²⁾ og Bob Kahn ⁽³⁾, og blir ansett internasjonalt som en av de viktigste interesseorganisasjonene for Internett, i samme kategori som Internet Corporation for Assigned Names and Numbers (ICANN)⁽⁴⁾ og IETF ⁽⁵⁾. 

Internet Society visjon er “The Internet is for everyone”. ISOC støtter og fremmer utviklingen av Internett som en global teknisk infrastruktur, en ressurs for å berike menneskers liv og en god kraft i samfunnet. ISOC arbeider for at Internett skal være åpent, globalt tilkoblet, sikkert og pålitelig. 

NORWAY CHAPTER OF THE INTERNET SOCIETY (ISOC NORGE) jobber for det samme formål i norsk kontekst.

Medlemsstatistikk

• 114,938 Individuelle medlemmer på verdensbasis
• 128 Chapters (avdelinger) and Special Interest Groups (SIGs)
• 82 Organisation Members
• ISOC Norge: 164

Innspill

Både Internet Society (ISOC) og ISOC Norge arbeider for et Internett hvor alle har tilgang til samme informasjon. 

Fragmentering av Internettet

Norge har vært en foregangsfigur for et meget viktig kriterium som nettnøytralitet. På samme måte bør Norge arbeide mot enhver fragmentering av Internettet, slik forslaget om DNS-blokkering vil bidra til. Det er uheldig at noen europeiske land allerede har innført blokkering, og dermed har bidratt til et fragmentert Internett samt svekke stadig viktigere sikkerhetsmekanismer for Internett - som DNSSEC.

Sikkerhetsutfordringer ved å svekke tiltroen til sentral infrastruktur

Internet Engineering Task Force (IETF) og ICANN Security and Stability Advisory Committee (SSAC)⁽⁶⁾ har i flere rapporter beskrevet tekniske utfordringer og mulige problemer med å blokkere deler av Internettet. Konklusjonen er klar: Blokkering av Internettet må kun skje dersom en rekke forutsetninger er ivaretatt, men vil uansett gi uheldige innvirkninger på sikkerhet og stabilitet på Internett.

Referanser:

• RFC7754: https://datatracker.ietf.org/doc/html/rfc7754
• SAC-050: https://itp.cdn.icann.org/en/files/security-and-stability-advisory-committee-ssac-reports/sac-050-en.pdf
• SAC-056: https://itp.cdn.icann.org/en/files/security-and-stability-advisory-committee-ssac-reports/sac-056-en.pdf
• Internet Society Perspectives on Internet Content Blocking: An Overview: https://www.internetsociety.org/resources/doc/2017/internet-content-blocking/

Effektiviteten i DNS-blokkering gitt nye teknologier

A) Blokkering kun virksomt for brukere av norske ISPers DNS-servere

Blokkering vil kun omfatte norske ISPer, og de av deres kunder som bruker ISPens standard navneservere. Brukes alternative DNS-servere eller VPN, vil blokkeringen ikke ha effekt.

B) Bruk av VPN⁽⁷⁾

Bruk av VPN-tjenester har blitt stadig mer vanlig, blant annet som følge av kommersialisering og intens markedsføring av disse i sosiale medier. Verken kostnad eller krav til kompetanse hos bruker er lengre noe vesentlig hinder for bruk av VPN. VPN impliserer også bruk av alternativ DNS-server, og den foreslåtte blokkeringen vil ikke ha effekt.

C) DNS over HTTPS (DoH)⁽⁸⁾

Dette er en relativt ny teknologi for kryptert bruk av DNS-servere, som er i rask utbredelse. Blant annet i Google Chrome, iOS (iPhone)⁽⁹⁾ og Android ⁽¹⁰⁾ er denne teknologien nå innebygget. Ofte vil brukeren oppleve at DoH er aktivert som en standard innstilling, men selv der dette ikke er tilfelle er terskelen for aktivering dramatisk redusert da all tidligere teknisk kompleksitet ved omgåelse nå er redusert til en av/på-knapp i innstillingsmenyen.

Ved bruk av DoH vil man også bruke en alternativ DNS-server, som Google eller Cloudflare sine offentlig tilgjengelige tjenester.

D) Public DNS Resolvers

Det er meget enkelt for Internettbrukere å endre oppsettet slik at en bruker utenlandske DNS tjenere (public DNS resolvers). Ved å bruke utenlandske DNS tjenere for oppslag, vil en kunne omgå nasjonal DNS blokkering.

En betydelig ulempe med å bruke utenlandske DNS tjenere er at sluttbrukerens DNS oppslag kan samles og brukes på områder som omfatter personvern.

E) Følger for proporsjonalitetsvurderingen

Som beskrevet ovenfor har teknologiutviklingen gjort DNS-blokkering mindre effektivt enn når forslaget først ble fremmet. Proporsjonalitetsvurderingen som diskutert i proposisjonens kap. 5.2., kan derfor antas å være utdatert og ISOC anser det som sannsynlig at en ny proporsjonalitetsvurdering som hensyntar den siste teknologiutviklingen vil kunne resultere i en annen konklusjon.

Noter:

(1) https://www.internetsociety.org
(2) https://en.wikipedia.org/wiki/Vint_Cerf
(3) https://en.wikipedia.org/wiki/Bob_Kahn
(4) https://en.wikipedia.org/wiki/ICANN
(5) https://en.wikipedia.org/wiki/Internet_Engineering_Task_Force
(6) https://www.icann.org/en/ssac
(7) https://codedesign.org/rising-popularity-vpn-what-you-need-know
(8) https://en.wikipedia.org/wiki/DNS_over_HTTPS
(9) https://duo.com/decipher/google-makes-dns-over-https-default-in-chrome
(10) https://security.googleblog.com/2022/07/dns-over-http3-in-android.html

Høringsinnspill fra Pengespillerforeningen til høringen "Endringer i pengespilloven mv. (DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill som ikke har tillatelse i Norge)"

15. januar 2024

Generelt om lovforslaget

Lovforslaget fra Regjeringen har to målsettinger, der den ene virker å være vesentlig viktigere enn den andre; å beskytte dagens enerettsmodell og inntektene til Norsk Tipping. For å få til dette, foreslår Regjeringen å gjøre dramatiske inngrep i personvernet og informasjonsfriheten til norske borgere. Forslaget har i flere runder blitt kraftig kritisert, deriblant av statens egen vaktbikkje, Datatilsynet. 


Pengespill som tankesport

Pengespillerforeningen mener forslaget bærer sterkt preg av manglende kunnskap og forståelse av hvilken rolle pengespill har som tankesport. Regjeringens forslag tar utgangspunkt i at pengespill utelukkende bedrives av personer som ønsker å gamble, regelrett hasardspill, noe som er direkte feil. Mange pengespill, spesielt oddsspill på sport og pottspill som heste- og fotballtipping, er kunnskapsdrevet på lik linje med poker, bridge og sjakk. 

For flere hundre tusen mennesker i Norge er slike spill en ufarlig og morsom tankesport og fritidsinteresse. En aktivitet der man som privatperson forsøker å «slå» spillselskapenes odds og oddssettere. Dette innebærer omfattende kunnskap, analyser, vurderinger av formkurver, samtaler med andre spillere, statistikk, informasjonsinnhenting, finkjemming av lokalaviser og mye mer. 

Ikke minst inneholder selve oddsen, som endres kontinuerlig fram mot starten på det aktuelle idrettsarrangementet, mye informasjon i seg selv. Sammenligning av odds fra ulike selskaper er et viktig verktøy for oss spillere med tanke på å vinne, men det er også et viktig verktøy med tanke på å avsløre kampfiksing og forsøk på manipulasjon av resultater.

Risiko for overblokkering

Dersom Regjeringens forslag blir gjennomført, vil mye av informasjonen vi spillere trenger forsvinne. Mye av informasjonen som ligger ute på internettet finnes nettopp hos spillselskapene, og dette vil bli utilgjengelig for oss nordmenn, uavhengig om vi skal spille hos selskapene eller ikke. Dermed ender forslaget opp i en form for overblokkering, der man helt unødvendig fjerner tilgangen til relevante opplysninger. 

Dette er noe også Datatilsynet har fremhevet som særlig risikabelt i sitt høringssvar til Kultur- og Likestillingsdepartementet:

«Det er en stor fare for at DNS-blokkeringen også vil omfatte lovlig informasjon.»

I tillegg sier Datatilsynet::

«At Norge nå ønsker å benytte DNS-blokkering på nye områder vil medføre at norske myndigheter begrenser mulighetene for brukere fra Norge å nå informasjon som er tilgjengelig fra andre land.»

Regjeringen selv antar at risikoen for overblokkering er liten, men vi mener dette skyldes manglende kunnskap om hvordan innhenting av informasjon for oddsspillere fungerer.

Manglende tilgang på lovlige alternativer

Det er fullt lovlig for nordmenn å spille hos utenlandske spillselskap. Det vil det også være om lovforslaget vedtas, men poenget er uansett å gjøre det så vanskelig som mulig for nordmenn å benytte seg av tilbud hos andre enn Norsk Tipping. 

Prinsipielt er dette svært problematisk, spesielt når lovforslaget – etter vårt og flere andres skjønn – er svært mangelfullt utredet. 

Å vedta en lov som forhindrer nordmenn i å utføre en lovlig handling for å beskytte markedsposisjonen til et statlig selskap, er noe vi i Pengespillerforeningen er svært kritisk til.

Pengespillerforeningen ønsker videre å påpeke at en mangel på alternativer ikke bare vil gå ut over oddstilbudet og vårt informasjonsbehov, men også muligheten til å følge med på – og spille på – sporter som Norsk Tipping ikke har i sin portefølje. På samme måte som sjakkspillere ofte spesialiserer seg på deler av spillet, det være seg åpningsteori, mellomspill eller sluttspill, spesialiserer oddsspillere seg på enkeltsporter eller ligaer. Eksempler på dette kan være norske folkesporter som langrenn og skøyter, globale megasporter som tennis eller golf, eller nasjonale ligaer som fransk, dansk eller portugisisk fotball. Når man ikke har muligheten til å spille på disse alternativene – noe man i svært varierende grad har hos Norsk Tipping – forsvinner også muligheten for å utøve sin tankesport.

Ut fra et forbrukerperspektiv, er også det nye lovforslaget svært grovt og innskrenkende. Å kaste nordmenn ut av en lovlig butikk, for deretter å tvinge oss til å kjøpe en liknende (ofte dårligere) vare i statens butikk i stedet, er ugreit på de aller fleste måter.

Konklusjon

Lovforslaget forsøker å sette en stopper for utøvelsen av en tankesport som er viktig for lovlydige nordmenn som er glad i pengespill. 

Samtidig reiser forslaget flere prinsipielle problemstillinger som åpenbart ikke er tilstrekkelig utredet.

Pengespillerforeningen oppfordrer derfor komiteen til å gå imot Regjeringens forslag, og heller sende forslaget tilbake til Regjeringen for å utrede hvordan formålet kan oppnås samtidig som man beskytter grunnleggende rettigheter nordmenn har opparbeidet seg. 

- Lars Dybwad, generalsekretær i Pengespillerforeningen

DNS som internationell infrastruktur

Inlaga till hearing om "Endringer i pengespilloven mv."

Bakgrund

Netnod AB etablerades 1996 som en neutral och oberoende organisation för att utveckla, tillhandahålla och stödja infrastruktur för Internet – i Sverige, i Norden och i hela världen. Bolaget ägs av en icke vinstdrivande stiftelse, Stiftelsen för Telematikens utveckling (TU-stiftelsen). Netnod arbetar för ett tekniskt väl fungerande och sammanhållet Internet som möjliggör för alla aktörer i hela världen – företag, myndigheter, organisationer, privatpersoner och andra – att bedriva verksamhet på nätet. Arbetets fokus ligger på stabilitet, säkerhet, jämlikhet och personlig integritet.

I uppdraget från TU-stiftelsen ligger bland annat att stödja utveckling av sund reglering av Internet i olika sammanhang. Vi arbetar i olika fora för att åstadkomma lösningar som fungerar bra tekniskt. Vi försöker bidra med våra tekniska expertkunskaper, både nationellt och internationellt, där samordning och koordinering av Internets infrastruktur står på agendan.

Netnod driver också tekniska tjänster för Internets infrastruktur i Norden, såsom knutpunkter i Skandinaviens huvudstäder och i Helsingfors, där Internetoperatörer kan byta trafik med varandra. Netnod har också svenska Post- och Telestyrelsens uppdrag att driva atomklockor för att Sveriges och Nordens Internet skall ha tillgång till exakt tid på ett säkert sätt. Ett tredje område där Netnod driver teknisk infrastruktur för Internet är DNS. Netnod är, som en av tolv organisationer i världen, ansvarigt för så kallade rotnamnservrar för DNS för den helt internationella nivån ovanför .NO. I tillägg till det tillhandahåller Netnod DNS-tjänst för ett 70-tal toppdomäner (bland andra .SE och .NO), samt DNS-tjänst till 100.000-tals företag, organisationer och privatpersoner. Netnods DNS-servrar finns på ungefär 80 platser runt hela jorden.

Lars-Johan Liman är senior systemspecialist hos Netnod och har arbetat med DNS i 35 år. Han är ansvarig för Netnod rotnamnservertjänst, och har arbetat med teknisk standardisering och samordning av DNS på alla nivåer i 30 år. Han har arbetat inom Internet standardiseringsorganisation IETF sedan 1993, och har varit ordförande för dess DNS Operations Working Group. Liman var med i arbetet när organisationen ICANN (som samordnar världens toppdomäner) grundades, och är, sedan starten 1999, medlem i dess Root Server System Advisory Committee (under en period som dess ordförande). Han har även haft andra positioner inom ICANN under årens lopp.

Liman vill bidra med sitt tekniska kunnande och sin erfarenhet av policylösningar, för att ta fram regleringslösningar som fungerar säkert och bra på en teknisk nivå, men som också fungerar för myndigheter som behöver skydda medborgare från Internets baksidor.

Uttalande

Sammanfattning:

• Det är viktigt att DNS fungerar likadant över hela världen. Om olika nationer inför olika filter går det inte längre att navigera på Internet. "One world, one Internet."
• DNS är internationell infrastruktur för alla på hela Internet.
• DNS-blockering bryter mot försök att göra Internet säkert med hjälp av DNSSEC. Norge säger emot sig själv.
• Att påverka funktioner i internationell infrastruktur är inte ett bra verktyg för att nå nationella politiska mål. Arbete med tekniska lösningar måste ske i kontinuerligt samarbete mellan staten och internetoperatörerna, så att tekniken kan utvecklas och så att säkerheten för användarna kan bibehållas.
• Lagstifta om politiska mål, inte om tekniska metoder.

ICANN är den organisation som samordnar policydiskussioner för DNS på den internationella nivån. Deras motto är "one world, one Internet". I detta motto ligger den viktiga principen att Internet skall fungera likadant över hela världen. Det skall finnas ett namnsystem (DNS) som skall fungera likadant överallt. DNS är en del av den kritiska infrastrukturen för Internet och därför görs mycket arbete för att skydda DNS på olika sätt.

DNS är en katalog över adresser och tjänster på Internet. Om katalogen inte fungerar, så kan man inte hitta de tjänster man vill använda. Det är av yttersta vikt att det bara finns en enda (sammanhängande) katalog. Annars kommer samma domännamn att leda till olika tjänster, beroende på var på Internet man befinner sig. Börjar man ändra i systemet, så kommer många andra att följa med, men med olika politiska mål. ICANN:s Security and Stability Advisory Committee har författat två dokument som diskuterar riskerna med DNS-blockering, SAC-050 och SAC-056.

Internet utvecklas ständigt och fort. Nya tekniker börjar användas och olika typer av attacker utvecklas. Det som användes för tre år sedan används inte längre, och det som används nu kommer inte att fungera om tre år. Det tar mycket längre tid än så att skriva och implementera lagar. Därför är det meningslöst att lagstifta om specifika tekniska lösningar.

Det läggs mycket arbete på att skydda infrastrukturen på Internet, däribland DNS. Olika utökningar av DNS-standarden, som till exempel Secure DNS (DNSSEC), har skapats för att underlätta för klienter att kontrollera att DNS-informationen de får är korrekt. NORID deltar med kraft i detta arbete, bland annat genom att använda DNSSEC för .NO. Som leverantör till NORID stödjer Netnod det arbetet helt. Om man inför blockering genom att ändra i DNS för vissa klienter, så kommer DNSSEC att upptäcka att någon "förstör" DNS för den domänen. Det kan få användaren att sluta lita på sin DNS-leverantör och byta till en sämre DNS-tjänst (utan DNSSEC), för att få saker att fungera. Då får användaren inte längre nytta av DNSSEC i sitt surfande, och arbetet med att göra Internet säkert blir då satt åt sidan … av samma myndigheter som stöttar DNSSEC med andra handen. Staten säger emot sig själv.

Det bästa sättet att nå politiska mål är sannolikt att samarbeta med internetoperatörerna – de som driver den del av Internets infrastruktur som ligger i Norge. Om det behövs lagar, skriv då lagar som beskriver de långsiktiga målen, inte som beskriver specifika tekniker som ändras hela tiden. Låt operatörerna själva utveckla metoder för att uppnå målen, så att de kan ändra metoderna allt eftersom tekniken utvecklas. De kan då också se till att säkerheten för användarna upprätthålls.

Med vänlig hälsning

Lars-Johan Liman
Netnod AB
Stockholm, Sverige

EFN er en digital rettighetsorganisasjon. Vi jobber for at menneskerettigheter skal ivaretas i det digitale samfunn. EFN består av ulønnede medlemmer med hovedsakelig teknologi-, jus- og biblioteks-bakgrunn, men har medlemmer fra et vidt spekter av yrkesgrupper. Politisk spenner vi over alle partier representert på Stortinget. Internasjonalt er EFN en del av European Digital Rights (EDRi) og deltar aktivt i prosesser innenfor bl.a. EU, Europarådet og FN.

EFN har ingen meninger om pengespill som sådan, men uttaler seg her kun om konsekvensene av DNS-blokkering. Vi opplever gang på gang at rettigheter som er veletablerte i den fysiske verden blir utfordret i den virtuelle, presumptivt fordi forståelsen av teknologi er begrenset.

Ytringsfrihet

EFNs primære utfordring med DNS-blokkering er forholdet til ytringsfrihet. Dette er ikke den første gangen DNS-blokkering innføres i Norge, men det er den første gangen det gjøres ved lov behandlet i Stortinget.

For oss er det viktig at informasjon får flyte fritt og at man ikke skal møte hindre i tilgangen til informasjon. At man ikke skal møte et nett i Norge, et i Sverige og et helt annet nett i Ghana.

Et DNS-system er grunnleggende et oppslagsverk eller et kartotek for de som husker da vi hadde det. La oss si at en forfatter, la oss kalle han Jens Bjørneboe skulle finne på å gi ut en bok som han kaller Uten en tråd og denne kjøpes inn av forskjellige bibliotek i landet og settes ut i hyllene, så vil den alltid settes på en spesifikk plass, etter noe som kalles Deweys klassifikasjonssystem. Hvis Stortinget skulle gå inn for å forby denne boken, noe vi absolutt ikke ville anbefale dere å gjøre, så kunne man ha fjernet den fra alle biblioteker. Hvis man derimot skulle følge Departementes forslag i denne saken, ville man i stedet ha beholdt boken i hyllene, men pålagt alle biblioteker å stikke inn falske kartotekkort.

Til informasjon Deweys klassifikasjonssystem er her IP-adresser og kartoteket er DNS-systemet.

Personvern/nasjonal kontroll

Hvis vi skal ta kartotekanalogien litt videre, så la oss si at det kommer en utenlandsk tilbyder, la oss kalle dem Moogle som også tilbyr kartotekstjenester. Det er kjempeenkelt å bytte til denne og de garanterer at de tilbyr sannferdige kartotekstjenester. Det de derimot ikke vil fortelle deg er at de følger med og vil gjerne se hvilke kartotekoppslag du velger.

Siden muligheten for å få lese “Uten en tråd” er såpass spennende så velger et stort antall borgere i Norge å benytte Moogle sine tjenester. Ikke bare viser det seg at de fremdeles får lest boken, men de benytter tjenester som ivaretar personvernet på en dårlig måte og vi har valgt bort nasjonal kontroll.

Eksport av dårlig lovgivning

Denne typer lover er farlige, ikke bare fordi de lefler med ytringsfriheten i Norge, men fordi de bidrar til å gi ryggdekning til regimer vi ikke liker å sammenlikne oss med. Når Russland eller Kina innfører DNS-blokkering så er ikke det mot pengespill, men mot kritikere som hevder farlige tanker, slik som å nevne ordet Tiananmen square eller mot “krigshissere” som mener at den spesielle militære operasjonen i Ukraina er en krig. Vi har sett flere tilfeller der lover kopieres nærmest uendret. F.eks. innførte Hong Kong for ikke mange år siden en kopi av den tyske NetzDG der den eneste virkelige forskjellen ligger i hva man anser som Fake News.

Proporsjonalitet

EFN ville vært imot å manipulere på sannheten uavhengig av proporsjonaliteten i det, men i dette tilfellet er det snakk om en manipulasjon som i svært liten grad vil treffe de man ønsker å treffe - de spilleavhengige, men som antakeligvis vil medføre at en stor andel av den norske befolkning slutter å bruke norske DNS-tjenester. Det er grunn til å tro at dette vil skje i langt større grad enn ved de tidligere ulovfestede inngrepene. Vi mener derfor at man må ta tak i de grunnleggende utfordringene knyttet til pengespill og ikke manipulere informasjon for å forsøke å oppnå det man vil.

Løsningen

I alle tilfeller der det er snakk om innhold man av forskjellige grunner vil til livs, sier vi i alle tilfeller, man må jobbe for å fjerne kilden, ikke innføre enkle og dårlige blokkeringsløsninger, slå seg på brystet og si at det er løst. Vi innser det er vanskelig, men reelle løsninger krever reelle endringer.

DNS-blokkering er ikke uproblematisk, men det er et bedre alternativ enn et "DNS-varsel", og så lenge det ikke er lovlig å tilby gambling for nordmenn forstår vi at det er ønskelig å vise handling. Vi vil med dette høringsnotatet likevel argumentere mot DNS-blokkering da det er ineffektivt og lite hensiktsmessig for å møte problematikken med spilleavhengighet, i tillegg til at det er ugunstig for internetts infrastruktur og integritet.

DNS er et system som knytter sammen Internett, og som gjør at vi kan skrive f.eks. «www.nrk.no» istedenfor å huske på en tallrekke bedre kjent som en IP-adresse. Vi slår opp en nettside, og DNS sender sømløst den forespørselen rett sted gjennom flere ledd.

Vi som internett-tilbyder har våre egne DNS-servere. Alle DNS-servere i verden kommuniserer sammen og har ansvar for sine domener og hvilke IP-addresser domenene skal vise til.

En pålagt DNS-blokkering betyr at vi som internett-tilbyder stiller inn våre DNS servere til å gi et objektivt uriktig oppslag for et domene vi ikke har tildelt ansvar for.  Dette «feile» svaret kan være enten bare «ikke funnet» eller at brukeren blir sendt til et annet domene, det kunne for eksempel være en infoside fra Lotteritilsynet. «Ikke funnet» er ikke ønsket da det vil lage mye støy på kundeservice for oss som internett-tilbyder. For å klargjøre, å bli sendt til et annet domene er heller ikke ønsket da DNS-tjenesten vår ikke lenger vil være objektivt korrekt.

DNS-blokkering er lett å omgå.
Vi nevner i fleng VPN, endre DNS, DoH / DoT (DNS i nettleseren), proxy-nettsted, ToR.

Hvem som helst kan unngå en pålagt DNS-blokkering hos internett leveranør. Alt som kreves er et lite Google-søk, og alle får til å bruke Google til å søke. VPN eller å manuelt endre hvilken DNS man skal bruke (til en utenlandsk DNS, for eksempel amerikanske google sin 8.8.8.8 eller CloudFlare 1.1.1.1) er lett tilgjengelige løsninger. VPN er et nyttig verktøy som øker i bruk, og om ikke alle husstander i Norge nødvendigvis har VPN-tilgang allerede, så vil nok enhver husstand i Norge være i stand til å skaffe seg en VPN-tilgang med få tastetrykk.

Verdt å merke seg er at nettleserene Chrome og Firefox har lagt inn DNS i sine nettlesere («DNS over HTTPS») som standard i USA. Internett tilbyderen har altså ingen som helst påvirkning på hvilken DNS kundene har når de surfer nett, så lenge de bruker nettlesere å surfe med. Dette er ikke rullet ut i Norge og Europa enda, men teknologi gigantene pleier å finne løsninger for å få det som de vil. Isåfall vil DNS-blokkeringer hos norske internett-tilbydere i Norge ha null effekt.

For kunder er en DNS-blokkering mildt plagsomt. De som vil bli truffet av dette forslaget er primært internett-tilbydere. Kanskje vil det avverge en håndfull nye spillere i en kort periode, men DNS-blokkering er ikke et effektivt middel mot spilleavhengighet.

Rettighetsgrupper (for medier) har fått gjennomslag for at de kan kreve stenging av nettsteder som tilbyr nedlasting av opphavsrettighetsbeskyttet materiale. Piratebay, som eksempel, lever likevel i beste velgående. Til enhver tid finnes det proxyer - nettsider som midlertidig fungerer som pekere til piratebay, og som ikke er registrert med blokkering i internett-tilbyderens DNS (etter gjennomgang i rettssystemet).

Det er over 150 internett tilbydere i Norge, og noen av dem har blitt pålagt av rettskraftig dom å blokkere noen nettsider som f. eks. piratebay, mens andre internett tilbydere ikke har blitt pålagt det, men forbrukere kan likevel finne nettsiden når som helst på grunn av disse proxy-sidene. Det er ingen grunn til å tro at dette ikke også vil skje med gambling-sider.

Det mest fornuftige er å kreve at gamblingssider ikke vil akseptere spilling fra norske IP-adresser, såkalt GeoIP blokkering. I USA er pengespill på nett ulovlig i de fleste stater, og du vil for få en beskjed fra gamling selskapet om at du ikke har lov å spille på disse sidene dersom du har en IP-adresse som tilhører disse statene.

GeoIP blokkering fra nettsted har ingen skadevirkninger på nettverk og infrastruktur, og treffer direkte der det er ønsket å treffe; hindre norske forbrukere å gå inn på gamblingssider. Det vil også tillegge ansvar til gamblingsidene, at så lenge reglene og mangelen på lisensiering er som de er i Norge, så er det ikke lov å tilby disse tjenestene. Det er ikke internett-tilbyderne som gjør noe ulovlig og må få den administrative byrden - det er tilbyderen av gamling tjenesten.

Som forslaget ligger der vil Lotteritilsynet nå få muligheten til å kreve internett-tilbyere til å stenge tilgang til nettsider ved å blokkere DNS uten noen rettslig prosess, men med et carte blanche. 

Gambling er stor business, og «huset vinner alltid» som det heter. Det er derfor en voldsom mengde med gamblingsider som finnes, noen mer seriøse enn andre. 

• Hvordan skal Lotteritilsynet oppdatere denne listen med blokkeringsnavn? 
• Hvor ofte vil det komme oppdateringer på ønskede blokkeringer? 
• Hva skjer når en nettside eller en IP-adresse bytter eier til noe legitimt - hvem sitt ansvar blir det å rydde i DNS-servere? 
• Vil internett-tilbydere bli kompensert for å oppdatere sine DNS-servere?
• Dersom internett-tilbyderene er trege med å få oppdatert sine DNS-servere, blir det sanksjoner mot internett-tilbyderene?

/s/ Maja Enes, Blix Solutions AS

/s/ Eirik Hjelle Blix, Blix Solutions AS

Norsk Tipping støtter lovforslaget om DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill som ikke har tillatelse i Norge.

Norsk Tipping deler regjeringens syn om at myndighetstiltak for å begrense ulovlig pengespill i Norge er nødvendig for å motvirke spilleproblemer, og for å sørge for tilstrekkelig offentlig kontroll med pengespilltilbudet i Norge. Gjennom flere år med ulovlig markedsføring og distribusjon av pengespill har spillselskaper som ikke har tillatelse til å tilby spill i Norge oppnådd en viss legitimitet i samfunnet, og de har delvis klart å viske ut skillet mellom hva som er lovlig og ulovlig spillvirksomhet.

Norsk Tipping vurderer i likhet med departementet at DNS-blokkering er et mer hensiktsmessig tiltak enn DNS-varsling. Selv om det vil være mulig for en kunde å omgå en DNS-blokkering vil det skape en høyere terskel for å velge pengespilltilbud uten norsk tillatelse, og tiltaket vil styrke kunnskapen i befolkningen om ulovlige pengespilltilbud, som vil ha konsekvens for oppslutningen til disse.

Forslaget om DNS-blokkering vil etter Norsk Tippings syn komplementere betalingsformidlingsforbudet og markedsføringsforbudet på en hensiktsmessig måte. DNS-blokkering vil være til fordel for personer med spilleproblemer, spillere som har risiko for å utvikle spilleproblemer og deres nærstående. Forslaget vil gjøre det enklere å kanalisere spillelyst inn til et offentlig kontrollert spilltilbud, med et ansvarlighetsrammeverk hos enerettsaktørene som langt overgår det som finnes i det ulovlige spilltilbudet.

For utenlandske pengespillselskap vil lovforslaget innebære en betydelig risiko for omsetningstap. Det vil også bli vanskeligere å etablere ny ulovlig spillaktivitet i Norge, og det norske markedets attraktivitet for spillselskapene vil svekkes. Norsk Tipping mener at utenlandske spillselskapers interesser ikke bør tillegges særlig vekt i en interesseavveining opp mot sårbare spillere og deres nærstående. Norsk Tipping merker seg at utenlandske pengespillselskap gjerne er positive til DNS-blokkering som myndighetstiltak i markeder der de har tillatelse til å operere.

Norsk Tippings spilltilbud er innrettet for å kanalisere spillere som spiller på det ulovlige tilbudet over til Norsk Tipping, og for å forhindre oppblomstringen av nye ulovlige tilbud. Selskapets spilltilbud tilpasses etter gjeldende og potensiell ny ulovlig konkurranse i markedet. Når myndighetstiltakene får økt effekt vil Norsk Tippings spilltilbud tilpasses og justeres for å bidra til at spillmarkedet i Norge totalt beveger seg i forsvarlig retning.

Norsk Pokerforbund er av flere grunner er sterkt kritiske til forslaget om DNS-blokkering av «nettsider som uten tillatelse tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet».

«Formålet med forslaget er å begrense tilbudet av pengespill uten norsk tillatelse av hensyn til sårbare spillere og et ønske om å styrke enerettsmodellen som statens sosialpolitiske og kriminalpolitiske virkemiddel på pengespillområdet.» I motsetning til de fleste andre populære pengespill, finnes det ikke noe tilbud om nettpoker innenfor enerettsmodellen, og dermed vil en DNS-blokkering føre til at landets mange pokerspillere vil stå uten et slikt tilbud. Hensynet til sårbare spillere bør veie tungt, men det er en svært høy andel av nordmenn som ikke har noen slike problemer, og som har poker som en aktivitet som gir dem stor glede i hverdagen. 

Vi ser en utvikling hvor pokerspillingen i Norge har gått i retning av spilling på apper og andre totalt uregulerte arenaer. Her er spillerne overlatt til seg selv, uten reguleringer, hvor pengeoppgjør skjer utenfor appen/siden i ettertid. Vi er av den oppfatning at dette er en utvikling som har skutt fart som følge av norske reguleringer, med betalingsforbudet som fremste katalysator. Vi er redde for at DNS-blokkering vil sette ytterligere fart på denne trenden.

Norge har en rekke pokerspillere både i verdenstoppen, så vel som hobbyspillere på alle mulige nivåer. Disse har alle behov for å oppsøke informasjon på spillsider om relevante nyheter, om pokerturneringer arrangert i utlandet, eller strategiske artikler for å forbedre sine ferdigheter. 

Vi stiller oss generelt skeptisk til å begrense tilgangen til lovlige aktiviteter, og lovlig informasjon borgere kan oppsøke på internett. Det er grunn til å være bekymret for at det å begrense tilgangen til ytringer og informasjon som ikke støtter statens monopol, vil sees på som en form for statlig sensur av meninger man ikke ønsker skal fremmes i den offentlige debatten.

Det er ikke forbudt for norske forbrukere å delta i spilltilbud hos utenlandske selskaper. Det er bemerkelsesverdig at det foreslås å blokkere en aktivitet som ikke medfører noen former for administrative eller kriminelle sanksjoner. Norske spillere treffer frivillige og lovlige valg ved deltagelse i utenlandske pengespill. Det norske lovverket, herunder forslaget om DNS-blokkering, er derfor lite logisk. Forslaget fremstår dermed som en form for moralisering, og stigmatisering, av de mange nordmenn som foretar en handling som ikke innebærer noen former for brudd med norsk lov. Det finnes så vidt vi vet ikke eksempler på andre lovlige handlinger som i dag blokkeres av norske myndigheter.

Lotteritilsynet viser til en undersøkelse gjennomført av Sentio hvor 6 av 10 ikke vet eller er usikre på hvilke selskaper som har lov til å tilby spill i Norge, og at dette tallet er enda høyere blant de som spiller ulovlig pengespill. Erfaring fra våre 2000 medlemmer er at de aller fleste kjenner godt til regelverket, og at spiilerbe velger å fokusere på at det er lovlig å spille hos disse selskapene. For pokerspillere finnes det, som allerede nevnt, per dags dato ingen lovlige spilltilbydere.

Konklusjonen i høringsnotatet fra 2021 er at DNS-blokkering vil ha liten effekt på de som, på tross av kunnskapen om at spill foregår uten tillatelse fra norske myndigheter, likevel ønsker å benytte seg av det utenlandske tilbudet. I denne kategorien finner vi veldig mange av våre medlemmer. Når målet er å bidra til økt kunnskap og informasjon rundt hvilke spillselskap som mangler tillatelse etter norsk lov, bør departementet vurdere mindre inngripende tiltak, som f.eks. informasjonskampanjer og lignende, fremfor et tiltak som hindrer en stor gruppe muligheten til å utøve sin hobby. Vi har ikke sett vurderinger av slike tiltak blitt gjort, noe vi mener er helt innlysende at bør vurderes før et så drastisk tiltak foreslås.

Stiftelsen Dam fordeler andelen av tippeoverskuddet som er øremerket formålet helse og rehabilitering. Rollene som helsestiftelse og overskuddsmottaker forplikter oss til innsats mot de negative følgene av pengespill. Vi takker for muligheten til å uttale oss til forslaget om å ta inn bestemmelse om DNS-blokkering i pengespilloven.

Spørsmålet om DNS-blokkering har vært til høring i flere omganger og vært gjenstand for et omfattende arbeid fra departementets side. Det er positivt at departementet har gått grundig til verks for å tilse at alle hensyn er vurdert og ivaretatt. Stiftelsen Dam mener at forslaget som nå ligger til behandling gir gode svar på problemstillinger fra tidligere høringsrunder. Det er nå på tide å komme videre og endelig vedta denne viktige gjenværende puslebiten i norsk spillregulering.

Vi vil påpeke at DNS-blokkering med dette forslaget bare vil ramme selskaper som med vilje forsøker å omgå norsk lov. Vedtak vil bare bli fattet mot nettsider som aktivt retter seg mot det norske markedet, vurdert etter fastsatte og tydelige kriterier (eksempelvis norsk språk, valuta etc.). Selskap som vil unngå blokkering, kan ganske enkelt la være å rette seg mot det norske markedet. Det er derfor vanskelig å med troverdighet hevde at forslaget er unødig strengt eller legger urimelige begrensninger på spillselskapenes rettigheter.

Som departementet påpeker brukes allerede DNS-blokkering i flere europeiske land. Det er også i bestemte sammenhenger brukt i Norge. Det er altså snakk om et eksisterende og velprøvd virkemiddel som er praktisk gjennomførbart. Komiteen bør videre merke seg at mens spillselskapene forsøker å stoppe DNS-blokkering i Norge, ønsker de seg det i Sverige. Det tyder på at bransjen forventer at tiltaket vil ha effekt.

Isolert sett vil ikke DNS-blokkering stoppe utenlandske spillselskaps adgang til det norske markedet, men sammen med de andre virkemidlene i pengespilloven vil det utgjøre en betydelig hindring. DNS-blokkering vil gjøre flere bevisst på at utenlandske spillselskap ikke har tillatelse til å operere i Norge. Videre utgjør blokkeringen en teknisk hindring. Vi kan forvente at erfarne spillere eller personer med teknisk innsikt vil kunne løse dette, men mange andre vil enten mangle kompetanse eller rett og slett ikke gidde. Det høyner terskelen, gjør porten smalere og kan bidra til å hindre rekruttering av nye spillere. Sistnevnte er svært viktig for å redusere de negative følgene av pengespill.

Dam støtter at lotteritilsynet får kompetanse til å pålegge DNS-blokkering, og videre at tilsynet kan ilegge internettilbydere tvangsmulkt for å sikre etterlevelse. Kriteriene for å blokkere en nettside er tydelig fastsatt og tilsynet har åpenbart den nødvendige kompetansen til å ta avgjørelsen. Om hver sak skal behandles av domstol får spilleselskapene anledning til å trenere blokkering. For å være effektivt er det viktig at regelverket er utformet slik at en eventuelt DNS-blokkering kan pålegges og iverksettes relativt raskt.

Dam støtter forskriftshjemmel, slik at det kan gjøres mindre tilpasninger i reglene uten en ny lang lovprosess.