Folk, fisk og fellesskap - en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling

Positivt
Det er positivt at kvotemeldingen legger til rette for man fortsatt ønsker å beholde de viktige fiskeriformålene: bosetting, sysselsetting og aktivitet langs kysten. Vi støtter også at man ikke slår sammen gruppen pelagisk trål og ringnot, og at hjemmelslengde beholdes. Vi er også enig i at trålstigen/sildestigen gjeninnføres. Vi støtter også at ressursrenten legges igjen ved at vi opprettholder de tre lovene.

Negativt
Generelt
Meldingen er en kvotemelding, og har et for stort torskefokus. Det er lite fokus på pelagiske arter og andre arter.
Meldingen har besvart del 1 av mange av de viktige spørsmålene, men ikke besvart ut de viktige detaljene. Dette gjør det vanskelig å ta stilling til forslagene.

ID-kvote
Dersom vi skal støtte ordningen må den gjelde for alle de som driver i lukket gruppe for hjemmelslengde u 11 meter: ulike eiere og både hvitfisk og pelagisk. Pelagisk samfiske må uansett bestå.

Omfordeling
Vi støtter gjeninnføring av trålstigen, men støtter ikke omfordelingen. Omfordeling av kvoter er uheldig. Rammebetingelsene for norsk fiskerinæring er et resultat av kontinuerlig arbeid over flere tiår for å tilpasse seg diverse formål og er ofte gjenstand for langvarige tautrekkinger som ender i et levelig kompromiss. Da er det ødeleggende å endre på det.

Utløpte strukturkvoter
Det er positivt at det igjen slås fast at gevinsten fra utløpte strukturkvoter skal tilbake til gruppen.. Men, avtalen fra tidligere, herunder Stortingsmelding (2006-2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten, Volstad-dommen, Næringskomiteens behandling og Stortinget sitt vedtak i Kvotemelding 1, var at gevinsten fra utløpte strukturkvoter skal tilbake til grunnkvotene. Se mer om dette s. 8-15 i høringssvaret vårt til de fire notatene sommeren 2022, og s. 2-14 i høringssvaret vårt til notatet om forslag til ny modell for strukturgevinstfordeling.
Vi vil også påpeke at modell X er en komplisert regneøvelse de færreste klarer å henge med på. Modellen er et kompromiss av intern uenighet innad i Fiskarlaget, og flertallet av høringssvarene til notatene om modell for fordeling av strukturgevinst valgte modell 2: tilbake til grunnkvoter.
Modellen er i tillegg strukturdrivende og er et langt steg bort fra forenklingen man ønsket i fiskeriregelverket.

Kvotetak og metode for fordeling
Pelagisk forening mener det allerede nå må avklares både hvilke metode fordelingen av strukturgevinsten skal skje etter, og hvordan kvotetakene skal behandles. Dette er en viktig problemstilling fordi det utfordrer hvor mye kvote som kan samles på ett fartøy, og derfor har en direkte innvirkning på fiskeripolitiske målsettinger særlig opp mot konsentrasjon av kvoter, og sysselsetting og bosetting.

Kvotetaket er ment å sette begrensninger på hvor stor andel av en gruppes kvote ett fartøy kan tillates å ha. Når strukturgevinst fra utløpte strukturkvoter fordeles, vil flere fartøy bryte dette taket. Dette vil skje allerede fra 2027, altså første år med fordeling av strukturgevinst.

Legger man til grunn fordeling av strukturgevinst etter en metode slik vist i Fiskeridirektoratets visning, blir det synlig at flere fartøyer vil bryte kvotetaket i egen fartøygruppe. Dersom strukturgevinsten «bakes inn» i fartøyets grunn- og strukturkvotefaktorer, vil derimot ikke fartøyets kvotefaktorer øke, selv om fartøyets andel av gruppens kvote øker.

Til tross for to høringer i arbeidet med kvotemeldingen har man i meldingen ikke tatt stilling til hvordan man skal fordele strukturgevinst, eller hvordan fartøy som bryter kvotetaket skal behandles.

Strukturgevinst må legges oppå eksisterende kvoter, tilsvarende Fiskeridirektoratets visning, og bli en del av fartøyenes kvoter. Vi ønsker ikke egne kvotetyper, men at strukturgevinsten inngår i grunnkvotene. Pelagisk forening mener at kvotetakene må ligge fast, herunder at kvotetakenes andel av en gruppes kvote ikke skal kunne øke som følge av fordeling av strukturgevinst. Pelagisk forening mener at fartøy skal gis anledning til å tilpasse totale kvotefaktorer dersom de ligger an til å bryte kvotetak ved mottak av strukturgevinst.

Vi viser igjen til våre høringssvar til forarbeidet til kvotemeldingen.

Konklusjon
Næringskomiteen og Stortinget må derfor før votering:
•  Være klar over at fordelingsmetode, som nevnt rett over, kan medføre at man i flere grupper ikke har reelle kvotetak, men relative.
• Ha et bevisst forhold til kvotetakene og beslutte hva som skal skje om fartøy bryter kvotetak på grunn av fordeling av strukturgevinst på utløpte strukturkvoter.

Vi viser igjen til våre svært grundige og omfattende høringssvar til notatene til kvotemelding.
Vi stiller gjerne til eget møte i komiteen. Det er bare å ta kontakt om det er noen spørsmål.

Fylkestinget i Troms og Finnmark har behandlet høringen fra Nærings- og fiskeridepartementet som omhandler fire høringsnotater om sentrale temaer i den nye kvotemeldingen som regjeringen har varslet at den vil legge frem for Stortinget. Vedlagt følger utdrag av de viktigste elementer fra de vedtak som er gjort med hensyn på elementer i ny kvotemeldingen, samt uttalelser fra fylkestinget på ny alternativ modell for strukturgevinstfordeling. 

Rammebetingelser for den minste kystflåten

Dersom flåten under 11 meter skal kunne ha gode rammevilkår, som angitt i Hurdalsplattformen, så må det tas noen grep. Fylkestinget registrerer at samfiske med seg selv har vært en løsning som den mer profesjonelle delen av sjarkflåten har benyttet seg av, siden strukturkvoteordningen ikke har vært tilgjengelig for kystfartøy under 11 meter. Da har dette vært den eneste tilgjengelige ordning som gir rasjonell og sikker drift med mulighet for å være flere fiskere på en båt i motsetning til å være enefisker. 

Sjarkflåten er viktig for å sikre bosetting, lokal forankring, eierskap og tilgang på fersk fisk til landindustrien for videre bearbeiding. I forhold til de foreslåtte modellene, og at man politisk ønsker å opprettholde en diversifisert og tallmessig betydelig sjarkflåte, så fremstår en sammenslåingsordning (såkalt ID-kvoteordning) som mest attraktiv. Dette synet støttes også av Fiskarlaget Nord og Norges Kystfiskarlag. Fylkestinget foreslår følgelig å innføre en sammenslåingsordning i lukket gruppe under 11 meter (tilsvarende modell b i høringen), uten avkortning og krav om kondemnering eller å ta ut fartøy av Merkeregisteret. Dette bør i så fall være frivillig og basert på en rasjonell og økonomisk vurdering fra fartøyeier.                                                                                                                                                       

Ved innføring av en slik sammenslåingsordning kan man avvikle samfiskeordningen som tillater samfiske med seg selv, men fremdeles åpne for å beholde muligheten for samfiske for «En-båt» rederier, slik at disse fremdeles kan fiske sine kvoter på en sikker og mest mulig kvalitetsmessig måte.

Oppsummert vil en slik sammenslåingsordning kunne øke sikkerheten på havet for de minste fiskefartøyene. Den vil også kunne bidra til å øke kvaliteten på fisken ved at en kan ta bedre vare på fangsten, ved at man fisker rederiets kvoter på det mest egnede og beste fartøyet. Likeledes vil den kunne medføre økt deltakelse i andre fiskerier enn torskefisket. Ordningen vil ikke minst kunne medføre økt lønnsomhet for fartøy, rederi og mannskap, som igjen kan utløse utskifting av eldre sjarker til nyere og mer moderne og sikrere fartøy. Energiøkonomisering og mer klimavennlige sjarker vil kunne følge som en naturlig del av dette. Den minste flåten fisker i tillegg kystnært med passive redskapet, noe som i seg selv er svært miljøvennlig.

Fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen

I etterkant av Stortingets beslutning angående strukturgevinstfordeling har Fiskeridirektoratet foretatt en konsekvensutredning av det forslag som der ble vedtatt. Der kan man simulere hvordan effektene av den ene eller andre fordelingsmetoden (modell 1-3 i høringsnotatet) vil slå ut både for enkeltfartøy, fartøygrupper (etter hjemmels- og faktisk lengde) og geografiske-/fylkes-messige effekter gjennom de neste 20 år (løpetiden til alle eksisterende strukturkvoter). Disse analysene er å finne på Fiskeridirektoratets nettsider hvor alle som ønsker kan gå inn og se hvilke effekter som i dag kan forutses fra de ulike fordelingsprinsippene. Fylkestinget er tilfreds med at Departementet her har tatt inn over seg tidligere kritiske bemerkninger om manglende konsekvensvurderinger, blant annet fra Riksrevisjonen og vårt eget fylkesting (Fylkestingsak 58/22).

Fylkestinget registrerer at dette uansett er en kompleks sak som vil ha betydelige fordelingsmessige konsekvenser. Følgelig har dette vært en sak som har vært vanskelig å behandle både av Stortingsbehandlingen i den forrige regjeringen og trolig nå også. Det er likevel et faktum at på det tidspunktet de første strukturkvoteordningene ble innført, så var det en forutsetning at strukturgevinsten skulle fordeles blant de gjenværende fartøy i gruppen, og der kystflåtens kvoter var definert etter hjemmelslengde. Dette var den opprinnelige «samfunnskontrakten» som ble inngått, og vil være mest i overenstemmelse med de prinsipper som trekkes opp i Strukturmeldingen – St.meld. nr. 21 (2006-2007). Følgelig vurderer fylkestinget at det vil være naturlig å forholde seg til denne «samfunnskontrakten».

I forhold til de 3 ulike modellene som trekkes opp, så vil dette være på linje med modell 2 i høringsnotatet, hvor strukturgevinst fordeles relativt etter grunnkvotens størrelse, og innebærer en fordeling til hjemmelslengdegrupper i kystflåten. Fylkestinget registrerer at dette synet støttes av både Fiskarlaget Nord og Norges Kystfiskarlag.                                                                                                                                  

Når det gjelder fordeling av de utgåtte strukturkvotene til trålere med leveringsforpliktelser, som ikke overholde sine forpliktelser til landindustrien, så har fylkestinget tidligere påpekt at det måtte vurderes å innføre sanksjoner, i form av reduserte kvoter, dersom forpliktelsene ikke blir fulgt opp (Fylkestingsak 25/21 og fylkestingsak 58/22). I denne forbindelsen vil fylkestinget påpeke at man nå har en gylden mulighet til å gjøre nettopp dette, slik at ved utløp av strukturkvotene til disse trålerne, så kan disse kvotene refordeles til fartøy eller fartøygrupper som kan levere ferskt kvalitetsråstoff til de aktuelle landanlegg/landingsområder. Alternativt kan disse kvotene inngå i en kvotebank, som beskrevet i høringsnotatet, og som så kan fordeles
eller auksjoneres bort til fartøy som kan overholde intensjonen med denne ordningen.                               

Kvotefordeling for nordøstatlantisk torsk og norsk vårgytende sild                     
Norges Fiskarlag har gitt uttrykk for at trålstigen bør gjeninnføres. Norges Kystfiskarlag har gitt uttrykk for at de var mot en overgang til en fast kvotefordeling, i stedet for en dynamisk fordelingsmekanisme, som trålstigen. Det samme har Fiskarlaget Nord gitt uttrykk for i sitt årsmøtevedtak. Fylkestinget i Troms og Finnmark støtter denne vurderingen.

Åpen gruppe ble i forrige kvotemelding trukket frem som en viktig rekrutteringsarena. Følgelig var det foreslått å trekke kvoten til åpen gruppe fra norsk kvote som en avsetning fra toppen. Dette vil innebære at både trålgruppen og konvensjonell gruppe bidrar til å ivareta dette hensynet, og ikke slik som i dag, hvor kun konvensjonell gruppe bidrar til kvoten for åpen gruppe. Fylkestinget støtter, i likhet med Fiskarlaget Nord, Norges Kystfiskarlag og Bivdu, forslaget om at avsetning til åpen gruppe blir gjort fra toppen og før fordeling til konvensjonell sektor og trål, da åpen gruppe er viktig som rekrutteringsarena for begge gruppene. Fiskere med fiskarpensjon fisker også i åpen gruppe. Det er da viktig å huske på at fiskarpensjonen ikke er en fullverdig pensjon, men en nedtrappingsordning for fiskere som må selge seg ut av lukket gruppe før fylte 70 år. Deres alternativ er da kun åpen gruppe.

Den nye ordningen med fast kvotefordeling mellom fartøygruppene ble innført i reguleringen av nvg sild fra og med kvoteåret 2021. I Fiskeridirektoratets årlige høringsmøter («Reguleringsmøtet») har det vært uttrykt varierende tilfredshet med innføringen av ordningen, samt konsekvensene av ordningen. Det er blant annet kommet innspill på at den nye faste kvotefordelingen ikke gir den forutsigbarhet som næringen trenger, og at kystflåten ikke er sikret tilstrekkelig andel ved lave kvotenivåer. Fylkestinget er enig i denne vurderingen, og støtter gjeninnføring av en dynamisk fordelingsmekanisme som beskrevet i sildestigen.

Kort om Sør-Norges Fiskarlag

Sør-Norges Fiskarlag er ett av tre likestilte medlemslag innad i Norges Fiskarlag og dekker det geografiske området fra Svenskegrensen i sørøst til Trøndelag i nord.

Sør-Norges Fiskarlag har en differensiert medlemsmasse, og har både mannskap, fartøy og rederier som medlem, fra det største havfiskefartøy til den minste leppefiskbåt. Dette fordrer at Sør-Norges Fiskarlag må ta helhetlige vurderinger.

Våre innspill og kommentarer til kvotemeldingen:

Generelt

Generelt vi vi si at på flere områder er meldingen sammenfallende med innspill og vedtak i Sør-Norges Fiskarlag, men meldingen bærer preg av i for stor grad å bare fokusere på torskefiskeriene i Nord-Norge.

Sør-Norges Fiskarlag vil også spesielt trekke frem at det i meldingen ikke er blitt gitt noen drøftelser knyttet til behov og rammebetingelser for rekeflåten i sør, hvitfisk sør, leppefisk eller de pelagiske kystfiskeriene i både nord og sør. Det er viktig å føre en mer geografisk nøytral fiskeripolitikk, hvor en fisker fra Sør-Norge er like viktig som en fisker Nord-Norge.

Dette medfører dette i sum at meldingen på disse områdene er mangelfull, og gir derfor ikke et godt og helhetlig bilde av den norske fiskeflåtens behov og utfordringer.  

Sør-Norges Fiskarlag vil spesielt påpeke følgende:

Kap 3 Riksrevisjonen

Eierskapskonsentrasjon begrensninger i kystflåten

-Innføring av eierskapsbegrensingene må imidlertid ikke medføre at aktører som i dag har andeler over de foreslåtte grensene må selge seg ned for å tilpasse seg de nye ordningene.

-Det vil kunne oppstå en «mismatch» mellom eierskapsbegrensning og strukturtak i noen grupper.

Registering og offentliggjøring av kvotepriser

Sør-Norges Fiskarlag er imot en slik ordning som både vil kunne bli ett incentiv for å innføre ressursrente samt medføre økt administrativ ressursbruk

Leiefartøyordningen:

Sør-Norges Fiskarlag er positiv til at regjeringen foreslår å videreføre leiefartøyordningen i sin nåværende utforming.

Kap 4 Gruppeinndeling og størrelsesbegrensning i kystflåten    

Sør-Norges Fiskarlag er tilfreds med:

-Inndeling av kystflåten skal reguleres på grunnlag av hjemmelslengde.

-At regjeringen foreslår at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal vurdere lasteromsbegrensninger som et alternativ til lengdegrenser.

-Støtter regjeringens syn på at det vil være nødvendig å dispensere fra «forholdsmessighetsinstruksen» fra 2019 i de tilfeller dette åpenbart gir urimelige utslag

For å utarbeide en god, rettferdig og fremtidsrettet forvaltningspraksis mener Sør-Norges Fiskarlag at alle disse spørsmålene må grundig utredes av en bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av næringen og forvaltningen. 

Kap 5   Fordeling av strukturgevinst

Sør-Norges Fiskarlag støtter forslaget om «modell X».

Kap 6  Kvoteordninger for den minste kystflåten

Sør-Norges Fiskarlag er positiv til en sammenslåingsordning for fartøy under 11 meter, men er sterkt kritisk til at denne ordningen kun er tiltenkt fiske etter Torsk, Hyse og Sei 62°N. 

Sør-Norges Fiskarlag er klar på at det er minst like stort, om ikke større, behov for en sammenslåingsordning i alle lukkede fiskerier u/11 meter som det er i fiske etter torsk, hyse og sei nord 62°N. Den må også omfatte Torsk sør, Leppefisk, Makrell og NVG/Nordsjøsild.

Sør-Norges Fiskarlag opptatt av at en må få på plass ordninger som hindrer at uttatte fartøy, direkte eller indirekte, setter ytterligere press på deltakelsen i den åpne gruppa i torsk, hyse og sei nord 62°N. Videre vil næringen vil selv regulere ut de dårligste fartøyene.

Sør-Norges Fiskarlag legger til grunn at den «opprinnelige samfiskeordningen», ved at to fartøy med hjemmelslende under 11 meter, med forskjellig eier, blir videreført i fiske etter torsk, hyse og sei nord 62°N.

Åpen gruppe - rekruttering

Sør-Norges Fiskarlag støtter at de åpne gruppene er viktige som rekrutteringsvei for nye fartøyeiere, men vil påpeke at rekruttering handler om mye mer enn å rekruttere nye «fartøyeiere», og viser til behovet for fiskere i varierte stillinger som mannskap i fiskeflåten.

For å styrke åpen gruppe mener vi at det må gis en lavere kvote til de fiskere som er på blad A i fiskermanntallet og se på ytterlige innstramminger for deltakelse, eller differensierte kvoter i åpen gruppe.

Kap 7 Fordeling av kvote for torsk nord 62°N

Vi viser til Norges Fiskarlags Landsmøtevedtak 5/2023 pkt. 7 «… viktigheten av at Fiskarlagets vedtak om ressursfordeling skal ligge til grunn for kvotefordelingene». Vi støtter da ikke at åpen gruppe torsk nord 62°N skal trekkes fra toppen.

Vi støtter heller ikke en overføring på 2 % torsk til fartøy med hjemmelslengde under 11 meter fra konvensjonell hav og lukket gruppe kyst over 11 meter.

Vi finner det urimelig at konvensjonell hav skal være med å tilføre lukket gruppe under 11 meter kvantum av torsk.

Dersom åpen gruppe allikevel trekkes fra toppen, må kvantumet fordeles forholdsmessig mellom konvensjonell hav lukket gruppe kyst.

Grønn omstilling i fiskeflåten

Sør-Norges Fiskarlag er enig i og er innstilt på at også fiskeflåten bidra til å halvere utslippene innen 2030.

Etter vår oppfatning er det i praksis i dag ikke tilgjengelig teknologi til å erstatte fossile energikilder.

Vi er derfor tilfredse med at regjeringen legger opp til å videreføre kompensasjonsordningen for CO₂ avgiften.

Videre må CO₂ avgiften benyttes til konkrete tiltak for å bidra til lavere utslipp. Sør-Norges Fiskarlag er skeptisk til at fritaket for CO₂ avgiften for fiske og fangst i fjerne farvann vil avvikles.

Sør-Norges Fiskarlag viser avslutningsvis til at vi også leverer et utfyllende skriftlig høringsinnspill i saken.

Vår kontaktinformasjon:

Sør-Norges Fiskarlag

E-post: sor-norges@fiskarlaget.no

Org nr: Sør-Norges Fiskarlag 970 326 715

Vår saksbehandler: Avdelingsleder Ole Morten Sorthe, mobil: 918 37 167

Bakgrunn

Norfra AS er det største lokalt eide konsern innen villfisk i Nord-Norge.  Bedriften har ca. 120 fast ansatte fordelt på hovedkontor og eksportselskap i Tromsø og produksjonsbedrifter i Nordkapp, Karlsøy og Vestvågøy.  Omsetningen var i 2023 i overkant av 500 millioner kroner.

Sjømatindustrien

Som fiskeprodusent er det kapittel 9 Sjømatindustrien, som er spesielt interessant for oss.   Kapittelet inneholder ingen forslag som vil føre til økt bearbeiding i Norge.  Forslagene i meldinga bryter dermed både med havressurs- og deltakerlovens formål om at fiskeressursene skal sikre lønnsom sysselsetting og bosetting i kystdistriktene.

Det er i tillegg trukket konklusjoner på ukorrekt faktagrunnlag.

Påstanden om at økte landinger av fersk fisk bare fører til økt eksport av ubearbeidet råstoff er ikke korrekt ut fra sammenligning mellom eksport- og fangststatistikk fra henholdsvis Sjømatrådet og Fiskeridirektoratet.  I 2022 ble det eksportert 66 700 tonn rundfryst torsk mens det ble eksporter 41 900 tonn hel fersk torsk. Av den ferske torsken eksporteres en betydelig andel som blank kvalitet i relativt små forpakninger, noe som krever omtrent samme arbeidsinnsats som produksjon av saltfisk. Det innebærer at en del av ferskfisken som eksporteres hel er gjenstand for bearbeiding.  Det er ikke tilfelle for fryst fisk som normalt eksporteres i 50-kilos blokker. I 2022 tilsvarte eksporten av rundfryst torsk 72 prosent av det kvantum som havfiskeflåten landet.  Av kystflåten sine leveranser samme året var eksporten av hel fersk torsk bare 30 prosent og en god del lavere når en trekker fra blankpakket torsk.  Fra havfiskeflåten er eksportandelen av ubearbeid råstoff dermed omtrent det tredoble av andelen i kystflåten.

Det bør ikke være vanskelig å starte overføring av pliktkvoter fra trålerne til kystflåten, enten som pliktkvoter eller distriktskvoter.  Ved overføringen må det legges inn krav som sikrer like stor andel bearbeiding som gjeldende forskrift om leveringsplikt[RAH1] [SE2] ^[1]. I tillegg må det kreves en relativ lang driftstid etter torskefisk for de båtene som får anledning til å fiske på plikt/distriktskvoter, og at disse kvotene ikke er omsettelige. 

Grønn omstilling i fiskeflåten

Våre kunder krever at vi kontinuerlig må dokumentere at vi opererer med lavest mulige klimaavtrykk. 

Fiske med trål har fire-fem ganger høyere dieselforbruk enn kystflåten pr kilo fisk som fanges, i tillegg til metanutslipp fra havbunnen.  Det høye dieselforbruket fører også til at trålflåten får flere hundre millioner i drivstoffsubsidier, såkalt CO2-kompensasjon, hvert år.  Å fortsette på denne kursen innebærer å seile 180 grader vekk fra regjeringens mål om å halvere utslippene innen 2030.  Med sitt lave dieselforbruk vil kystflåten greie seg fint uten drivstoffsubsidier.

Når kvotesituasjon for torsk nå nærmer seg krisenivå er det ikke mindre urovekkende at trålflåten fanger dobbelt så stor andel småfisk som den tradisjonelle kystflåten.  Det bidrar ikke til å bygge opp torskebestanden, men derimot det stikk motsatte.

Konkurransevridning

De rederiene som har fått dispensasjon fra deltakerloven for å sikre sysselsetting og bosetting, har en stor konkurransefordel som aldri har vært tilsiktet, sammenlignet med virksomheter som ikke har denne fordelen.  Rederiet med flest konsesjoner har i hvert år i sin 30-årige historie dekket underskuddene i driften på land med overskuddene fra trålfisket. (ref. Proff.no).   De har ikke hatt behov for å anstrenge seg for å tjene penger på land!  En sak er at selskapet veier tungt i å trekke ned den gjennomsnittlige lønnsomhet i industrien.  Det som verre er, er at de kan kjøpe råstoff dyrt fra kystflåten og selge ferdigvarer billig siden de kan støtte seg på sin meget lønnsomme trålflåte.  En skulle tro at (blant annet konservative og liberale) stortingsrepresentanter som er for rettferdig konkurranse, ville gå inn for å få slutt på denne uretten.  (Det skjedde ikke i forrige kvotemelding). Det absurde i ordningen har blitt avdekket ved at pliktene ansees oppfylt gjennom å tilby fisk til egen nedlagt fiskeindustri, som i eksemplet med Nergård-konsernet/Nergård Bø AS. Kopi av tilbudet ble sendt myndighetene.

Grønne arbeidsplasser på land og fortsatt bosetting i nord

Ved å flytte kvoter fra plikttrålerne til kystflåten, og at det samtidig pålegges forpliktelser knyttet til kvotene, kan det skapes lønnsomme arbeidsplasser som bidrar til grønn omstilling og sikrer bosetting på kysten i nord.  Den borgerlige regjeringa fjernet leveringsplikten ved et pennestrøk for 21 år siden og det er fullt gjennomførbart å endre pliktsystemet på nytt.

Styret i Norfra AS

Steinar Eliassen

Arbeidende styreleder

[1] https://lovdata.no/forskrift/2003-09-12-1131

Biomarint forum er en samarbeidsarena som består av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. NHO med Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Sammen representerer vi det brede spekteret av sjømatbedrifter, rederier, leverandørbedrifter og ansatte, fiskere og sjøfolk i hele den biomarine verdikjeden.

Biomarint forum er fornøyd med at regjeringen nå har lagt frem Meld. St. 7 (2023–2024) «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling", og imøteser en rask behandling i Stortinget. Biomarint forum forventer at behandlingen av meldingen i Stortinget vil avklare sentrale spørsmål og fremtidige rammebetingelser for fiskerinæringen som kan stå seg over tid og gi forutsigbarhet.

Fiskeri er basert på biologiske svingninger og må forholde seg til fiskekvoter som er basert på vitenskapelig rådgivning og varierer over år. I tillegg har vi en mer usikker verdenssituasjon enn på lenge som bakteppe. Dette berører hele verdikjeden i alt fra rente og valuta, marked og varestrømmer til geopolitikk, sikkerhet og beredskap. Da er det umåtelig viktig at de rammebetingelsene som norske politiske myndigheter faktisk kan kontrollere er så forutsigbare som mulig, og ikke bidrar til ytterligere usikkerhet. Derfor vil Biomarint forum appellere til en bredest mulig politisk tilslutning fra Stortinget til den fiskeripolitikken som skal legge rammene for en grønn omstilling med økt verdiskaping og gode arbeidsplasser med ordnede lønns- og arbeidsforhold i hele verdikjeden i Norges nest største eksportnæring.

Biomarint forum er opptatt av at fiskeripolitikken må bidra til en positiv utvikling langs kysten. Gode rammevilkår for industrielle investeringer er derfor viktig. I store trekk har den fiskeripolitikken som har vært ført i Norge bidratt til dette. Fiskeflåten har med dagens fiskeripolitikk utviklet seg fra å være subsidiert til å være lønnsom, og fangstkapasiteten er tilpasset ressursgrunnlaget. Stortinget bør derfor bidra til at den fangstbaserte verdikjeden også fremover er lønnsom, og unngå en kapasitetsøkning. Lønnsomhet sikrer både investeringer og tilstedeværelse på havet og langs kysten, noe som er viktig i dagens geopolitiske situasjon. Lønnsomhet i flåten er avgjørende for å lykkes med grønn omstilling, som igjen kan gi ringvirkninger til verfts- og utstyrsindustrien i Norge, som er verdensledende i innen teknologisk utvikling for å møte det grønne skiftet. Biomarint forum er enig med regjeringen i at grunnrenten fra fiskeriene bør komme kystdistriktene til gode, og med det sikre fortsatt verdiskaping i Norge.

Biomarint forum har et tydelig mål om at Norge skal ha en lønnsom og innovativ fiskeindustri, og at politikken ovenfor fiskerne fortsatt innrettes slik at den gir en lønnsom flåte. Økt bearbeiding i Norge er viktig for å styrke Norges rolle når det kommer til nasjonal og internasjonal matforsyning og økt nasjonal verdiskaping. Det krever et balansert regelverk som ivaretar hele verdikjeden.

Kvotefordelingen mellom flåtegruppene må ligge fast

Biomarint forum viser til vårt brev av 21. november 2023 hvor vi på vegne av bredden i næringen oppfordret til at kvotemeldingen må bidra til å sikre stabilitet og forutsigbarhet i kvotefordelingen. Biomarint forum beklager at regjeringens forslag i kvotemeldingen omfordeler kvoter for norsk-arktisk torsk. Biomarint forum ber Stortinget sørge for at kvotefordelingen mellom gruppene ligger fast og gir forutsigbarhet for fiskere og ansatte i foredlingsindustrien.

Utformingen av kvote og strukturpolitikken har stor betydning både fiskerne og for landindustrien. Biomarint forum støtter regjeringens forslag om gjeninnføring av trålstigen og sildestigen og at det innføres en sammenslåingsordning (ID-kvoteordning) for den minste kystflåten. Vi er positive til at det innføres eierbegrensninger i kystflåten, men ber om at dette utredes grundig i tett samarbeid med partene. Biomarint forum kan støtte at strukturgevinsten tilbakeføres til gruppene etter modell X.

Bearbeidingsutvalget må følges opp

Biomarint forum viser til Bearbeidingsutvalget som la frem sine anbefalinger 8. mars 2022. Utvalget, som bestod av representanter fra både fiskeri, industri og akademia, la frem 32 tiltak som i sum kan bidra til økt verdiskaping i fiskeindustrien. Utvalgets tilrådninger er et godt utgangspunkt for en omforent politikk for økt bearbeiding i Norge. Flere av disse tiltakene behandles i kvotemeldingen, hvor mange av anbefalingene legges bort. Biomarint forum mener at flere av anbefalingene fra Bearbeidingsutvalget bør avklares gjennom Stortingets behandling.

Biomarint forum støtter regjeringens forslag om at det gjennomføres en etterkontroll av praktiseringen av fiskesalgslagsloven. Biomarint forum er også enig med regjeringen i at en bredere kompetanse i styrene til fiskesalgslagene er riktig og ber Stortinget uttrykke sin forventning om dette.

Ressursrente-/grunnrenteskatt bør tas ut i økt aktivitet

Biomarint forum støtter regjeringens syn på at det ikke bør innføres grunnrenteskatt (ressursrenteskatt) på fiskeriene. Målsettingen må være at fiskeriene skal bidra til større aktivitet på land, langs kysten og i havområdene utenfor Norge. Det er viktig for å sikre norsk suverenitet i en mer krevende geopolitisk virkelighet. Det er også i tråd med Stortingets ambisjon om en aktiv region- og nordområdepolitikk.

Med hilsen
BIOMARINT FORUM

Jørn Prangerød (sign.) 
Daglig leder

Innledning

Norges Fiskarlag viser til Meld. St. 7 (2023–2024) «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling» som regjeringen la frem 12. januar 2024. Kvotemeldingen er en mulighet til å avklare flere sentrale problemstillinger, og den vil ha stor betydning for fiskerinæringens rammevilkår i mange år framover.

Norges Fiskarlag er fornøyd med at regjeringen på flere sentrale områder har valgt å følge opp Fiskarlagets forslag og anbefalinger. Samtidig er det enkelte av regjeringens forslag vi mener vil ha svært negative konsekvenser eller er mangelfulle.

Ressursfordeling
Stabilitet i ressursfordelingen har vært et helt avgjørende premiss for den gode utviklingen i den norske fiskeflåten de siste 30 årene. Ressursfordelingen har i stor grad vært basert på omforente vedtak i Norges Fiskarlag, og har stor legitimitet. Det er derfor meget skuffende at regjeringen foreslår en omfordeling av torsk nord for 62°N. Dette rokker ved selve fundamentet for strukturtilpasningene som næringen har gjennomgått, skaper usikkerhet og har en rekke uheldige og negative konsekvenser.

Norges Fiskarlag mener at trålstigen bør gjeninnføres som fordelingsnøkkel i fisket etter torsk nord for 62°N, og at dette må innbefatte samme praktisering som var gjeldende fra tidlig på 1990-tallet til og med 2020. Regjeringen legger med sitt forslag bare opp til en delvis gjeninnføring av trålstigen, og Norges Fiskarlag vil advare mot at dette forslaget vil forrykke balansen, øke konfliktnivået internt i næringen og medføre behov for ytterligere utredninger og oppryddinger.

Fiskarlaget støtter regjeringens forslag om å gjeninnføre sildestigen i fisket etter norsk vårgytende sild.  

Gruppeinndeling og størrelsesbegrensninger i kystfiskeflåten
Fiskarlaget er enig i regjeringens forslag om at gruppeinndelingen i kystfiskeflåten skal være basert på hjemmelslengde. Dette innebærer forutsigbarhet. Samtidig mener Fiskarlaget det er nødvendig å utvikle et framtidsrettet regelverk for fartøyutforming, og mener dette arbeidet må gis prioritet. Dette er også et sentralt miljøelement i arbeidet med grønn omstilling i fiskeflåten. Inntil et nytt regelverk foreligger, mener Fiskarlaget det er nødvendig at det gis dispensasjoner som gjør det mulig at også kystfiskeflåten kan ta i bruk ny teknologi med lavere utslipp.

Sammenslåingsordning for den minste kystflåten
Norges Fiskarlag støtter regjeringens forslag om å innføre en sammenslåingsordning (ID-kvoteordning) for fartøy med hjemmelslengde under 11 meter. Vi finner det imidlertid uforståelig at regjeringen foreslår at sammenslåingsordningen bare skal gjelde i fisket etter torsk nord for 62°N. Norges Fiskarlag forutsetter at ordningen må utvides fra regjeringens forslag slik at alle fartøygrupper som i dag ikke har tilgang på strukturkvoteordning i adgangsregulerte fiskerier må omfattes, herunder sild, makrell og leppefisk.

Fordeling av strukturgevinst
Norges Fiskarlag er tilfreds med at regjeringen forslår at fordeling av strukturgevinsten ved utløpet av strukturkvotene skal basere seg på kompromissforslaget fra Norges Fiskarlag (modell X). Dette er en modell som er godt balansert, og ivaretar ulike tilpasninger og forventninger.

Fiskarlaget støtter regjeringens tilnærming hvor de legger opp til å behandle de mer detaljerte problemstillingene knyttet til blant annet tildelt strukturgevinst, eksisterende kvotetak og eierkonsentrasjonsregler i egne prosesser etter at Stortinget har tatt stilling til hovedprinsippene for tilbakefall.

Sjømatindustrien
Norges Fiskarlag mener det er positivt at regjeringen i kvotemeldingen også kommer inn på fiskeindustrien, og vi vil peke på at mange av regjeringens forslag til justeringer i kvotesystemet også vil komme fiskeindustrien til gode gjennom opprettholdelsen av en variert flåte, forutsigbarhet i gjennomføringen av fisket og et tilpasset kvotegrunnlag. Regjeringen foreslår også flere tiltak i forbindelse med førstehåndsomsetningen, herunder en etterkontroll av fiskesalgslagsloven.

Norges Fiskarlag vil understreke at fiskesalgslagene har en svært viktig rolle for å sikre like konkurransevilkår, trygt oppgjør og effektive løsninger til beste for både fisker og fiskekjøper. Salgslagene utfører også ressurskontroll på vegne av fellesskapet. Det er sentralt at salgslagene involveres i diskusjoner om utviklingen av førstehåndsomsetningen.

Ressursrente
Norges Fiskarlag slår fast at regjeringen ikke går inn for en særbeskatning av ressursrenten i fiskeriene. Dette er et standpunkt Fiskarlaget mener er helt riktig, og vi ser det som en stor styrke at ressursrenten fortsatt skal komme lokalsamfunnene langs kysten til gode gjennom aktivitet, arbeidsplasser og verdiskaping. Fiskarlaget vil også minne om at fiskeflåten står foran enorme investeringer for å kunne møte det grønne skiftet, samtidig som kvoteutsiktene for flere sentrale fiskeslag peker nedover de neste årene. En robust og lønnsom fiskeflåte er avgjørende for å kunne håndtere de store svingningene som alltid har preget fiskerinæringen.

Eierskapsbegrensning
Regjeringen foreslår at det innføres eierkonsentrasjonsbegrensninger også i kystfiskeflåten, slik havfiskeflåten har hatt i mange år. Fiskarlaget støtter i utgangspunktet dette forslaget, men vil peke på at grensene ikke må settes på et nivå som gjør at dagens eiere havner i en tvangssituasjon uten at det er etablert unntaksbestemmelser eller overgangsordninger.

Høringskommentar til Folk, fisk og fellesskap - en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling

Vi takker for muligheten til å gi innspill til Høring om Folk, fisk og fellesskap - en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling

Natur og Ungdom mener:

Denne kvotemeldingen er et steg i riktig retning, og regjeringen har tatt noen viktige grep som å gjeninnføre trålstigen, ta åpen gruppe fra toppen og å gi litt mer til den minste flåten. Likevel mener Natur og Ungdom at det mangler noen viktige tiltak for at dette skal være en kvotemelding som gir forutsigbarhet på lang sikt. For å bygge et kvotesystem for fremtiden må man legge vekt på både sosiale forhold og ta hensyn til klima og miljø.

Natur og Ungdoms tre viktigste krav til næringskomiteen i denne saken er:

1. CO₂-kompensasjonsordningen må ikke videreføres

Norge har forpliktet seg til å redusere våre klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030 og oppnå null netto utslipp innen 2050. Fiskeflåtens andel av norske utslipp er kun knappe 2 prosent, men planlegging for fiskerier med null utslipp i framtiden må være avgjørende for valgene vi tar allerede i dag.

Sjarkflåten står for den mest skånsomme måten å drive fiske på og har lave utslipp sammenliknet med den største flåten, der nullutslippsteknologien også er umoden. Ved å videreføre CO2-kompensjasjonsordningen slik det er foreslått i denne meldingen, velger man å subsidiere næringens utslipp, heller enn å legge til rette for et redusert drivstoffbruk og en omstilling av flåten. Et lavt drivstofforbruk må være et betydelig konkurransefortrinn dersom næringen skal være en del av fremtidens nullutslippssamfunn.

2. Struktureringen i kystflåten må stanses

I kvotemeldingen tar man heller ikke et ordentlig oppgjør med struktureringspolitikken, som har gjort at kvotene har samlet seg på færre og færre hender, og at kvoteprisene har skutt til værs. Natur og Ungdom frykter at den foreslåtte modell X for fordeling av strukturgevinsten vil fungere som et insentiv til en økt strukturering av flåten frem til strukturkvotene har løpt ut.

Dersom Stortinget også velger modell X er det svært viktig å stanse videre strukturering i kystflåten. Dette er viktig for å beholde en differensiert flåte som skaper ringvirkninger langs store deler av kysten, og det er viktig for å redusere kvoteprisene som stenger ungdom ute av næringa.

3. Flere tiltak for rekruttering til kystflåten

Natur og Ungdom savner tiltak som rekrutteringskvoter eller for eksempel kvotetillegg til ungdom i åpen gruppe. Åpen gruppe må beholde sin viktige funksjon som rekrutteringsarena.

Stans i struktureringen i kystflåten over 11 meter er viktig for å redusere kvoteprisene. I tillegg er utformingen av sammenslåingsordningen for kystflåten under 11 meter svært viktig for denne gruppas rolle som rekrutteringsarena. Den må ikke åpne for en for stor reduksjon i antall fartøy.

Når Stortinget etter hvert skal ta stilling til hvordan man skal ivareta trålernes pliktsystem, mener Natur og Ungdom at en stor andel av disse kvotene bør overføres til den minste kystflåten. Da er det viktig at man ikke har redusert antallet drastisk.

Natur og Ungdom mener at de viktigste tiltakene for å skape en bærekraftig fiskerinæring der det også er rom for at unge kan etablere seg, er å stanse struktureringen av flåten, og å tildele flere kvoter til den minste flåten. Da vil man styrke flåten med lavest utslipp og de beste forutsetningene til å omstille seg til nullutslipp, og skape arbeidsplasser lokalt både for fiskere og på mottakene.

Sjømatklyngen Senja ønsker å gi sine innspill i forbindelse med kvotemeldingen «folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling».

I forbindelse med kvotemeldingen peker regjeringen på en føre-var-tilnærming når det kommer til eierskapskonsentrasjon i kystfiskeflåten. Riksrevisjonen har i sine vurderinger pekt på at eierskapskonsentrasjonen i kystfiskeflåten har økt betydelig fra 2006 og frem til i dag, noe som oppfattes som uheldig dersom man skal ivareta perspektivet om en differensiert eierskapsstruktur. Dette ønsker nå regjeringen å følge opp med å sette et tak på maksimalt eierskap i størrelsesorden 1%, for fartøy med deltakeradgang i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord. I tillegg skriver regjeringen at man vil utforme nærmere bestemmelser om begrensningene, blant annet i forhold til strukturgevinst, unntak og/eller overgangsordninger for fartøyeiere som på tidspunktet for fremleggelse av meldingen overstiger foreslått eierskapskonsentrasjon m.m.

Vi finner det problematisk at regjeringen skal begrense eierskapskonsentrasjon uten å avklare bestemmelsene og unntak før man legger frem og vedtar meldingen. Dette er ting som må være avklart for å sikre næringen forutsigbarhet og tilpasning. Riksrevisjonen som regjeringen ellers lytter velvillig til, peker i sin rapport av 2020 at en føre-var-tilnærming kan være gunstig for å begrense eierskapskonsentrasjoner i fiskeflåten. De refererer til en føre-var-tilnærming som må bygge på dagens bilde og ikke ha tilbakevirkende kraft. Sett opp mot tilbakefall av struktur og dermed også en variabel eierskapskonsentrasjon i de kommende år, vil 1%-regelen virke mot sin opprinnelige hensikt. Den har ikke et føre-var-prinsipp, men en tilbakevirkende kraft som kommer til å treffe eierskap som har tilpasset seg det eksisterende regelverket, praktisert over mange år. Dette er stikk i strid med riksrevisjonens bemerkninger der vi ordrett siterer «Vi finner det naturlig å foreslå en grense for eierskapskonsentrasjon som gjør at dagens eierskap faller innenfor og slipper å selge seg ned». Derfor foreslår riksrevisjon i sin rapport en eierskapsbegrensning på 2%. Vi ber regjeringen å tilstrebe riksrevisjonens anbefaling, som er utarbeidet på et rikt og faglig forankret faktagrunnlag.

I lukket gruppe under 11 meter er det ca. 1600 fartøykvoter, og av disse er ca. 30% samfiskebåter. Et stort flertall av disse over 500 båtene vil man påregne vil raskt tas ut som id kvoter og dermed kvoteløse båter. Veldig mange av disse er i dårlig forfatning, uten stor verdi etter å ha vært ute av fiske i mange år, og man risikerer at de blir forlatt og over tid eierløse båter. Dette vil sannsynligvis bli et miljøproblem hvor det offentlige må ta seg av opprydding og destruering. 

Sjømatklyngen er på ingen måte motstander av å bedre vilkårene for den minste flåten, men mener flåten under 11 meter også bør bidra i lag med hele lukket gruppe i kystflåten og konvensjonell havfiskeflåte, sett i lys av at de får anledning til å benytte seg av id-kvoter uten tilbakefall og avkorting til fordel for fellesskapet slik øvrige grupper har gjort i kondemneringsordningen, og denne bedringen bør ikke bli et potensielt  kostbart miljøproblem for kommunene langs kysten. Ordningen bør tidsavgrenses til for eksempel to år etter destruering eller avhending, og dermed et positivt virkemiddel for å få uegnede fartøy bort. Med en kortvarig tidsavgrensning vil ordningen heller ikke bli en økonomisk ulempe for de som ikke velger id kvoter.

Vardø fiskeriflåte består av 122 fartøy 106 av disse er i åpen gruppe og 13 er i lukket gruppe.  

6 fartøy i gruppen under 11 meter

9 fartøy i gruppen 11-15 meter

1 fartøy i gruppen 15-21 meter

1 fartøy i gruppen 21- 28 meter 

Prosentvis er det 87% i åpen gruppe og 13 prosent i lukket gruppe. 

Denne sammensettningen er blitt valig i kyst kommunene i Finnmark der det er få fiskere med kvoterettigheter og de fleste fiskerne befinner seg i åpen gruppe fiskeri.  Årsaken til dette er flere men man kan dra frem;  oppheving av fylkesbindinger, høy kvotepris, gode tider i åpen gruppe,  og kapitalsvakt lokalsamfunn som noen faktorer.  Kystsamfunnene i Finnmark er svært fiskeri avhengig da det er eneste primærnæring. Derfor har det historisk sett alltid vært særordninger for å ivareta disse fiskeriavhengige samfunnene. Derfor må det settes inn tiltak som forhindrer at disse samfunnen blir sittende igjen uten rettigheter til å delta i fiskeriene som foregår utenfor stuevinduet. 

Denne situasjon er ikke unik for Vardø men det har blitt en trend at kvoterettighetene har blitt sentralisert til kapitalsterke områder der man har mulighet å investere og tenke langsiktig. 

Slik vi ser det fra Vardø fiskerlag så bidrar denne kvotenmeldinga til å forsterke utviklingen med sentralisering av kvoter. Det handler om at det er de lukkede fiskeriene som sitte igjen som vinnere i denne meldinga. Vi frykter at kvotene prisene vil stige og kvotene vil bli kjøpt opp til kapitalsterke fiskerisamfunn. Et forslag kan være at man gjenninfører fylkesbindinger eller region bindinger som forhindrer at kvotene forsvinner ut av fylket/regionen. 

Vi mener at kvotemeldingen ikke ivaretar åpengruppe og at det trengs tiltak for å sikre grunnlaget til åpengruppe, spesielt i år med lave kvoter. 

Et forslag er man i Åpen gruppe bruker samme modell som foreslås for Kystfiskeordningen at det er nedre grens for kvoten som åpen gruppe disponerer. Dette vil sikre driftgrunnlag for den miste gruppen med flest fartøy. Et annet forslag er at det innføres strengere krav for deltagelse i åpengruppe. Eksempelvis mindre kvoter til pensjonister, strengere krav til ikke norsk statsborgere og ikke fastboende,  forskjell på fiskere som er på blad A eller blad B. 

Ferskfisordningen er og levende lagrings ordningen er det hovedsaklig de større fartøyene og stor kyst som er rigget for snurvadfiske som utnytter. Denne ordningen burde ha en gjennomgang der det settes begrensninger på hvor mye hvert enkelt fartøy kan fiske og at ordningen fordeles på gruppenivå. 

Landføringstillegget på 20% bør også vurdere da det i dag utnyttes og spekuleres i. Mange fartøy fisker torsk utover fartøykvoten og levere fangst flere ganger større en fartøykvoten. 

Vardø har 2,5 trålkonsesjoner som har blitt fratatt Vardø samfunnet. Det forventes at det blir tatt tak i pliktkvotesystemet og at denne ugjerningen blir omgjort for kystsamfunnene som er blitt rammet av denne urett.

Fiskebåt representerer den havgående fiskeflåten i Norge, og våre medlemmer står for over 60% av førstehåndsverdien fra norsk fiske. Fiskebåt er tilfreds med at regjeringen nå har lagt frem Meld. St. 7 (2023–2024) «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling», og ser frem til Stortingets behandling av meldingen. Fiskebåt håper Stortinget kan sikre tverrpolitisk enighet om de viktigste rammebetingelsene for fiskerinæringen, og mener at regjeringens kvotemelding med visse justeringer gir et godt utgangspunkt for en slik enighet.  

Fiskerinæringen må forholde seg til varierende fiskekvoter basert på vitenskapelig rådgivning og vedtatte høstningsregler. I tillegg påvirker en labil verdenssituasjon næringen gjennom uforutsette endringer i renter, valutakurser, bunkerskostnader, soneadgang og markedsadgang.  I en slik situasjon er det viktig at de rammebetingelsene som norske politiske myndigheter kontrollerer er så forutsigbare som mulig, og ikke bidrar til ytterligere usikkerhet.

Bærekraftig ressursforvaltning, stabilitet i kvotefordelingen og gode strukturordninger har vært de viktigste suksessfaktorene for at næringen de siste 35 årene har utviklet seg fra å være sterkt subsidiert til en lønnsom og attraktiv næring, som tilbyr ungdom interessante og attraktive arbeidsplasser. Det har vært bred politisk tilslutning til denne politikken fra skiftende regjeringer, og det har vært et nært samarbeid mellom næringen og politiske myndigheter om fiskeripolitikken.

Fiskebåt mener at hovedtrekkene i dagens fiskeripolitikk bør videreføres, og er tilfreds med at regjeringen leverer på mange områder gjennom forslagene i kvotemeldingen. Et viktig unntak er imidlertid forslagene om endringer i kvotefordelingen, som er et alvorlig brudd med tidligere lovnader om stabilitet i kvotefordelingen, og som vil øke usikkerheten og konfliktlinjene i næringen.

Kvotefordelingen må ligge fast

Fiskebåt støtter regjeringens forslag om å gjeninnføre kvotestigene for nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild, selv om dette innebærer en dramatisk kvotenedgang for havfiskeflåten på de forventede kvotenivåene de nærmeste årene. Vi kan også støtte forslaget om å videreføre kystfiskeordningen på 0,9% av norsk kvote av nordøstarktisk torsk med en nedre grense på 3.000 tonn, og at kvoteavsetningen av torsk til åpen gruppe skal beregnes med 6,12% av norsk kvote. Fiskebåt går samtidig kraftig imot forslaget om å trekke kvoteavsetningen av nordøstarktisk torsk til åpen gruppe fra toppen, og mener at det ikke finnes saklige argumenter for en slik endring. Kvoten til åpen gruppe har alltid vært en integrert del av kvoten til konvensjonell kyst, og en viktig faktor da ressursfordelingen ble vedtatt. Fiskebåt kan heller ikke akseptere forslaget om å omfordele 2 prosent av den konvensjonelle kvoten til den minste gruppen slik det foreslås i kvotemeldingen. Omfordeling til de minste kystfartøyene vil redusere verdiskapningen, øke sesongtoppen og redusere antall helårsstillinger i fiskeflåten. Det vil også svekke HMS-forholdene i fiskeflåten.

Eierkonsentrasjon i kystfiskeflåten

Regjeringen foreslår på bakgrunn av kritikk fra Riksrevisjonen at det innføres eierkonsentrasjonsbestemmelser i kystfiskeflåten, som varierer fra 1% – 20% av gruppekvotene. Fiskebåt er ikke negativ til å innføre slike eierkonsentrasjonsbegrensninger i kystfiskeflåten, og viser til at det lenge har eksistert eierbegrensninger i havfiskeflåten. Fiskebåt konstaterer samtidig at regjeringens forslag er basert på et relativt gammelt tallmateriale, og mener at forslagene derfor utilsiktet vil ramme mange fiskebåtrederier. Fiskebåt mener at formålet med eierbegrensninger må være å hindre en uønsket utvikling, og ikke å ramme rederier som har investert i henhold til gjeldende regler. Fiskebåt vil derfor anmode Næringskomiteen om å innhente oppdaterte tall for eierkonsentrasjonen i kystfiskeflåten, og fastsette begrensningene i forhold til disse slik at ingen rederier direkte rammes.

Adgangsbegrensninger i åpen gruppe

Fiskebåt støtter som nevnt at åpen gruppe fortsatt skal tildeles 6,12% av norsk kvote av nordøstarktisk torsk. Fiskebåt ser samtidig at interessen for å delta i fisket i åpen gruppe kan øke de nærmeste årene, og frykter at dette kan føre til et press mot større kvoteandeler. Vi observerer blant annet økt deltakelse i åpen gruppe fra utlendinger, og vi ser også en utvikling der aktører selger seg ut av lukket gruppe og deretter etablerer seg i åpen gruppe. Denne utviklingen kan øke gjennom forslaget om en sammenslåingsordning for den minste kystgruppen. Det er positivt med gode strukturordninger i sjarkflåten, men det er viktig å unngå at ordningen bidrar til en kapasitetsøkning i åpen gruppe. Vi ser også at mannskaper på fiskefartøyer i lukkete fiskerier i økende grad deltar i åpen gruppe på friturer. Fiskebåt mener det er nødvendig å begrense deltakelsen i åpen gruppe slik at dette fortsatt kan være en attraktiv rekrutteringsordning, og vil foreslå at Næringskomiteen ber Nærings- og fiskeridepartementet komme tilbake med forslag til effektive tiltak for å sikre at åpen gruppe primært blir en rekrutteringsarena.

Årsmøte i Fiskebåt

Fiskebåt vil behandle regjeringens kvotemelding i sitt årsmøte som avholdes på Bristol Hotel i Oslo den 13. februar 2024. Vi vil da komme tilbake med en bredere uttalelse til de viktigste forslagene i kvotemeldingen. Næringskomiteens medlemmer er selvsagt velkommen til årsmøtet, og til å lytte eller delta i debatten etter fiskeri- og havministerens innledning.

Innspill til kvotemelding fra Senja kommune

Senja kommune ønsker å gi sine innspill i forbindelse med kvotemeldingen «folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling».

Senja kommune er positiv til hovedelementene i meldingen og de tiltak som er foreslått her. Vi er opptatt av at retning, tiltak og øvrig innhold vinner bred oppslutning i Stortinget og slik står seg over tid. Forutsigbarhet og langsiktighet er avgjørende viktig for aktørene som skal forestå investeringer i et livsløp.

I forbindelse med kvotemeldingen peker regjeringen på en føre-var-tilnærming når det kommer til eierskapskonsentrasjon i kystfiskeflåten. Riksrevisjonen har i sine vurderinger pekt på at eierskapskonsentrasjonen i kystfiskeflåten har økt betydelig fra 2006 og frem til i dag, noe som oppfattes som uheldig dersom man skal ivareta perspektivet om en differensiert eierskapsstruktur. Dette ønsker nå regjeringen å følge opp med å sette et tak på maksimalt eierskap i størrelsesorden 1%, for fartøy med deltakeradgang i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord. I tillegg skriver regjeringen at man vil utforme nærmere bestemmelser om begrensningene, blant annet i forhold til strukturgevinst, unntak og/eller overgangsordninger for fartøyeiere som på tidspunktet for fremleggelse av meldingen overstiger foreslått eierskapskonsentrasjon m.m.

Vi finner det problematisk at regjeringen skal begrense eierskapskonsentrasjon uten å avklare bestemmelsene og unntak før man legger frem og vedtar meldingen. Dette er ting som må være avklart for å sikre næringen forutsigbarhet og tilpasning. Riksrevisjonen som regjeringen ellers lytter velvillig til, peker i sin rapport av 2020 at en føre-var-tilnærming kan være gunstig for å begrense eierskapskonsentrasjoner i fiskeflåten. De refererer til en føre-var-tilnærming som må bygge på dagens bilde og ikke ha tilbakevirkende kraft. Sett opp mot tilbakefall av struktur og dermed også en variabel eierskapskonsentrasjon i de kommende år, vil 1%-regelen virke mot sin opprinnelige hensikt. Den har ikke et føre-var-prinsipp, men en tilbakevirkende kraft som kommer til å treffe eierskap som har tilpasset seg det eksisterende regelverket, praktisert over mange år. Dette får store konsekvenser for sentrale aktører i Senja kommune. Dette er stikk i strid med riksrevisjonens bemerkninger der vi ordrett siterer «Vi finner det naturlig å foreslå en grense for eierskapskonsentrasjon som gjør at dagens eierskap faller innenfor og slipper å selge seg ned». Derfor foreslår riksrevisjon i sin rapport en eierskapsbegrensning på 2%. Vi ber regjeringen å tilstrebe riksrevisjonens anbefaling, som er utarbeidet på et rikt og faglig forankret faktagrunnlag.

Senja kommune er svært forundret over at man i meldingen ikke tar inn over seg industriens lønnsomhetsutfordringer slik disse er beskrevet i «Bearbeidelsesutvalget» Når man nå legger løpet i forhold til langsiktig forvaltning, kvotefordeling og mekanismer i fiskeriene burde man også tatt utvalgets anbefalinger med tiltak for å øke lønnsomhet i industrien inn i en helhetlig melding. Senere endringer i retning av Bearbeidelsesutvalgets foreslåtte tiltak vil utfordre meldingens angivelse av forvaltning og fordeling av ressursgrunnlaget og slik skape ny usikkerhet.

Fiskeindustrien og foredlingsvirksomhetene har over tid hatt en helt marginal, til dels fraværende lønnsomhet. Mottaksstrukturen med dagens lokalisering er under sterkt press og endringer i dette bilde vil først og fremst ramme de mindre fartøygruppene som ikke har mobilitet for større avstander. Det er helt presserende å ta tak i denne utfordringen.

Senja kommune har en stor andel av de mindre fartøyer. Vi er positive til de foreslåtte tiltak for å øke lønnsomheten i fartøygruppene under 11 meter. Disse gruppene, åpen og lukket, har over tid hatt dårlig lønnsomhet og liten evne til fornyelse da de ikke har hatt anledning til den strukturering øvrige grupper har hatt. ID kvoter er et godt alternativ til strukturering under forutsetning av at den er reversibel, kan flyttes, ingen tidsavgrensning eller avkortning. Det bør for øvrig gjøres vurderinger rundt mulige konsekvenser om man skulle øke tillatt antall ID kvoter fra 1 til 2. i denne fartøygruppen.

Krav om tiltak i Kvotemelding 2

Kjøp og salg av fiskekvoter må avvikles
Avvikle muligheten for kjøp og salg av fiskekvoter.

Avvikle strukturordningen
Kvotegevinsten fra strukturordningen må overføres til ny ordning med distriktskvoter.

Innføre distriktskvoter
Det må igangsettes en utredning om en distriktskvoteordning. Kvotegrunnlaget for dette overføres fra dagens pliktkvoter og strukturgevinsten fra strukturordning i kystflåten. Ordningen forankres i distriktspolitiske folkevalgte organer.

Avvikle kompensasjonsordningen
Stortinget bør umiddelbart avvikle kompensasjonsordningen for CO₂-avgiften til fiskebåtene med de største utslippene, for raskere å redusere det samlede utslipp av CO₂ fra fiskeflåten.

Leveringsplikt
Kvotene med opprinnelig leveringsplikt må overføres til en ordning med distriktskvoter. En slik ordning må vedtas innenfor inneværende stortingsperiode.

Redusert CO2-utslipp – forbud mot trålredskap
Trålredskaper i torskefiskeriene må forbys. Det vil være det mest virkningsfulle tiltaket for redusert klimautslipp.

Økt sysselsetting i fiskeflåten
Trålstigen må endres til en fast andel med 20 prosent til trålerne og 80 prosent til kystflåten.

Tilbakeføring av kvoter til kyst- og fjordsamfunnene som forsoningstiltak
Tilbakeføre kvoter til kyst- og fjordsamfunnene som forsoningstiltak og svar på Sannhet- og forsoningskommisjonenens rapport.

Grunnlaget for ny kvotepolitikk

Motstanden mot norsk medlemskap i EU var sterk langs kysten både i 1972 og 1994. Fiskernes og kyst- og fjordbefolkninga sitt engasjement og motstand var utslagsgivende for at folket sa nei. Nei til EU vil understreke viktigheta av at vi har unntak fra EØS-avtalen når det gjelder fiskeriforvaltning. Det gir Norge mulighet til å forvalte fiskeressursene i tråd med Deltakerloven og Havressursloven. Våre innspill til kvotemeldinga vil oppfylle Havressurslovens hovedmål:

Den fastslår at de marine ressursene ligger til fellesskapet i Norge, og at forvaltningen av fiskeressursene skal sikre tre hovedmål:

• bærekraftige fiskebestander
• samfunnsøkonomisk lønnsomhet
• sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene

Nei Til EU legger til grunn FNs bærekraftsmål for livet under vann som fastsetter at vi må bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Kystnært fiske har et sterkt insentiv for å drive bærekraftig ettersom de er avhengig av levedyktigheten til ressursene som er der de bor. Kystflåten forurenser mindre enn industrielt fiske. Kystfiske er økologisk bærekraftig. Dette fisket har også stor betydning for den sosiale bærekraften i samfunnene de tilhører - både ved å skape arbeidsplasser og opprettholde befolkningen i kyst- og fjordsamfunn. Fiskere som driver småskala fiskeri må sikres tilgang til marine ressurser og markeder. I stedet for å prøve å tvinge aktører som ikke ønsker å levere fisk til landanlegg langs kysten foreslår vi at en ordning med distriktskvoter utredes. En slik ordning kan styre kvotene til de aktørene som naturlig vil levere fisk til landanlegg i prioriterte områder.

Nei til EU mener at Kvotemeldinga 2.0 har et tvetydig, men først og fremst negativt preg når det gjelder retning for utvikling av den framtidige norske fiskeripolitikken.

På den ene sida kommer meldinga et stykke på vei i møte med den klare kritikken som har vært reist mot fiskeripolitikken, slik denne har vært utviklet under forskjellige regjeringer over de siste tre tiårene. I 2020 kom den alvorlige kritikken fra Riksrevisjonen som påviste motsetningen mellom den pågående politikken og Havressursloven og Stortingets vedtatte målsettinger for fiskeripolitikken.

Meldinga legger ikke opp til å stoppe den tunge negative utviklinga innen fiskerinæringa som tematiseres hos Riksrevisjonen, og som er blitt styrket av dokumentasjon i forskning og offentlig debatt siden riksrevisjonen leverte sin rapport. Hovedpoenget i denne kritikken er at den svært raske konsentrasjonen av fangstrettigheter hos få båteiere fører til en monopolisering av adgangen til våre felles fiskeriressurser, og med det til ei lukking av fiskeriallmenningen for kystbefolkningen. Og videre fører denne monopoliseringa av fangstrettigheter til ei samfunnsmessig uheldig utvikling av leveringer til fiskeindustrien på land.

Den uheldige utviklinga for fiske og fiskeindustri blir tydeligere jo lenger nord i landet en kommer. Storparten av de nasjonale norske fiskeressursene forekommer i, og fangstes fra, sjøområder fra Vestfjorden og nordover. Men Nord-Troms og Finnmark har likevel opplevd en dramatisk nedgang i levert fangst over de siste tiårene. Andelen ilandført fisk er redusert fra 24 % av total norsk fangst i 1985 til bare 8% av fangsten i 2021 slik forskerne Flåten, Heen & Heen viser (Nilsen et al 2023). Dette dramatiske tapet i landinger i fylkets nære fiskeressurser fører til drastisk avvikling av fylkets fiskeindustri og forverring av leveringsmulighetene for den lokale og regionale sjark- og mellomstore kystflåten. Særlig med den dramatiske nedgangen i landindustrien avvikles grunnlaget for aktivitet, inntjening, og arbeidsplasser i vårt nordligste og mest fiskeriavhengige fylke, med utflytting og klar befolkningsnedgang langs kysten og i fylket som resultat.

Sannhets- og forsoningskommisjonens sluttrapport ble lagt frem 1. juni 2023, i perioden arbeidet med kvotemeldinga pågikk. Vi savner at kvotemeldinga tar inn over seg det samiske- og kvenske perspektivet på fiskeripolitikken, som også gjelder generelt for kyst- og fjordsamfunnene i Nord-Norge. Å tilbakeføre kvoter til kyst- og fjordsamfunnene kan være et kraftfullt forsoningstiltak.

Det paradoksale i en situasjon med nasjonale og globale målsettinger om et grønt skifte som også skal omfatte fiskeriene er følgende: Det tradisjonelle og vedvarende grønne fortrinnet for kystnært fiske er stimulans til bærekraftig ressursutnyttelse av de rike fiskeressursene i nord og langs norskekysten. Dette skjer gjennom bruk av selektive fiskeredskap som krever mindre fangstinnsats og lavere drivstoff forbruk enn havfiske med større båter og mer aktive ikke-utvelgende fangstredskap. Et annet svært viktig fortrinn for kystfiske med juksa garn og line er at det sikrer bedre råstoffkvalitet for industrien. Den marinbiologiske bakgrunnen for begge disse forhold er at det meste av fisken i norsk farvann, for egen maskin og i voksen tilstand, kommer helt inn mot kysten i sesonger. Særlig i landets fiskerikeste område nord for Vestfjorden gir dette mulighet for kombinasjon av kystnært helårlig fiske med begrenset innsats og levering av høykvalitets fisk til nære fiskebruk. Bakgrunnen er nevnte muligheten som skapes av adgang til fangst på forskjellige typer fisk i ulike sesonger er det mulig å utvikle helårsdrift på land og hav. Dette gjelder faktisk særlig i Finnmark, slik det kan baseres på sesongvise mengder kystnær fisk og krabbe. Gjennom fleksibel fangsting på, og håndering av dette allsidige, rike og tilgjengelige naturressursgrunnlaget har fiskere og fiskebruk i Midt og Øst-Finnmark de siste årene demonstrert disse nye mulighetene for marin bærekraftig helårsdrift.

En ny fiskeripolitikk?
Med denne bakgrunnen vil Nei til EU understreke vår overraskelse over at de nye mulighetene for en dreining av norsk fiskeripolitikk i retning av et helårbasert og marinbiologisk mer bærekraftig kystfiske ikke er utnyttet i den foreliggende stortingsmeldingen. Den overordnede nasjonale og globale målsettingen om omlegging også av produksjonsvirksomhet og særlig utnyttelse av naturressursers muligheter er ikke blitt fokusert i dette flerårige meldingsarbeidet for norsk fiskeripolitikk.

NOTAT TIL HØRINGEN I NÆRINGSKOMITEEN OM MELD. ST. 7 (2023-2024)

Fra organisasjonen ForFinnmark

ForFinnmark ble dannet for å forhindre tvangssammeslåingen med Troms, først og fremst for å få tilbake fisken vi var blitt frarøvet ved at myndighetene tillot at plikttrålerne ble fristilt fra leveringsplikten og strukturert. Frafallet av pliktkvotene til sammen med at en stor del av kystflåten hadde mistet tilgang til da kvotehandel ble innført og en stor del av de mindre båtene ble avstengt fra fiske som førte til kraftig tilbakegang i befolkningen i kystkommunene i Finnmark, gigantiske overføringer av kvoterettigheter fra nord til sør, og at større deler av fangsten har også blitt sendt ubearbeidet ut av landet med et minimum av verdiskaping i Norge.

I Norge har vi tradisjon for at naturressursene tilhører fellesskapet: Dette framgår både av intensjonene med fiskerilovgivningen og av selve fiskerilovgivningen som slår fast at det er det norske folk i felleskap som eier fiskeressursene i havet utafor norskekysten og at Stortinget på vegne av det norske folk i fellesskap gis rett til å forvalte fiskeressursene.

I tillegg slås det fast at lokal kystbefolkningen har en særrett til å kunne skape virksomhet basert på fiskeressursene. Forfinnmark mener at det må en radikal endring av fiskeripolitikken for å oppfylle intensjonene i fiskerilovgivningen og for å etterleve denne.

1. Innspill til innholdet i Kvotemelding 2 

Kjøp og salg av fiskekvoter må avvikles

Avvikle muligheten for kjøp og salg av fiskekvoter.

Avvikle strukturordningen

Kvotegevinsten fra strukturordningen må overføres til ny ordning med distriktskvoter. 

Innføre distrikts kvoter

Det må igangsettes en utredning om en distriktskvoteordning. Kvotegrunnlaget for dette overføres fra dagens pliktkvoter og strukturgevinsten fra strukturordning i kystflåten. Ordningen forankres i distriktspolitiske folkevalgte organer.

Leveringsplikt

Kvotene med opprinnelig leveringsplikt må overføres til en ordning med distriktskvoter. En slik ordning må vedtas innenfor inneværende stortingsperiode.

Økt sysselsetting i fiskeflåten

Trålstigen må endres til en fast andel med 20 prosent til trålerne og 80 prosent til kystflåten.

1. Grunnlaget for ny kvotepolitikk 

Kystnært fiske har et sterkt insentiv for å drive bærekraftig ettersom de er avhengig av levedyktigheten til ressursene som er der de bor. Kystflåten forurenser mindre enn industrielt fiske. Kystfiske er økologisk bærekraftig. Dette fisket har også stor betydning for den sosiale bærekraften i samfunnene de tilhører - både ved å skape arbeidsplasser og opprettholde befolkningen i kyst- og fjordsamfunn. Fiskere som driver småskala fiskeri må sikres tilgang til marine ressurser og markeder. I stedet for å prøve å tvinge aktører som ikke ønsker å levere fisk til landanlegg langs kysten foreslår vi at en ordning med distiktskvoter utredes. En slik ordning kan styre kvotene til de aktørene som naturlig vil levere fisk til landanlegg i prioriterte områder. 

ForFinnmark legger til grunn FNs bærekraftsmål for livet under vann som fastsetter at vi må bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. 

Lite ilandført til Finnmark og Nord-Troms

Det meste av fisken i Norge er å finne i havet fra og med Lofoten og nordover. Men andelen ilandført fisk i Nord-Troms og Finnmark er redusert fra 25 prosent av norsk totalfangst i 1985 til 8 prosent i 2020. Tallene for Finnmark isolert sett er enda verre.  Endringen av forskriften fra leveringsplikt til tilbudsplikt har vært en total fiasko. Landingene til Finnmark er redusert til nesten en fjerdedel av hva de var.

Gjeldssituasjonen i fiskeflåten

Fiskeflåten har en samlet gjeld på 63 milliarder kr. En vesentlig del av dette skyldes oppkjøp av fiskekvoter. I fiskeflåten med torskerettigheter kan det være slik at nesten en femtedel av total norsk torskekvote går til å dekke renteutgifter. Der er totalt sett ikke fisk nok i havet til å betjene gjelden. Strukturordningen har bidratt til denne gjeldsbyrden.

Økt sysselsetting i fiskeflåten

I havfiskeflåten er mannskapets andel av delingsfangst svært liten sammenliknet med andelen i kystfiskeflåten. Det fører til at en unødvendig stor andel av tilgjengelig viltlevende fisk går med til å maksimere profitt fra investert kapital i kvoter og fartøy, i stedet for å underbygge økt sysselsetting i fiskeflåten.

Økt kvotepris

Kvoteprisen er en av de store utfordringene også etter Riksrevisjonens kritikk. 

En fordeling av strukturgevinsten, som man med høy sikkerhet kan si vil føre til utilsiktet økning i kvoteprisen. Virkningene av økt kvotepris må utredes før det fattes vedtak.

Det foreligger ingen grep for å få ned kvoteprisen. Det betyr at Kvotemeldingen legger opp til en større opphopning av kvoter, som i enda større grad har karakter av spekulasjonsobjekter uten at man har utredet virkningene.

Kystflåtens unike rolle

En lokal og fiskereid flåte er det viktigste premisset for kystflåtens unike rolle og betydning i dagens og fremtidens kystsamfunn. Kystfiskeflåten utøver et skånsomt og miljøvennlig fiskeri, der fisken tas nært land med selektive og faststående redskaper og leverer fisk av ypperste kvalitet.

 En tråler bruker ca en liter drivstoff for å produsere ett kilo fisk. Kystflåten har vesentlig lavere utslipp per kilo fisk

Leveringsplikten

Stortinget må komme tilbake med et mer treffsikkert system. Flere partier på stortinget støttet daværende fiskeriminister Svein Ludviksen fra Høyre, som endret forskriften fra leveringsplikt til tilbudsplikt. Partiene lovte å ta fisken, som ble tapt med forskriftsendringen, tilbake igjen ved å utvikle et mer treffsikkert system. En ordning med distrikts kvoter vil være et treffsikkert system.

Samisk og kvenske perspektiver 

Sannhets- og forsoningskommisjonens sluttrapport ble lagt frem 1. juni 2023, i perioden arbeidet med kvotemeldinga pågikk. Vi savner at kvotemeldinga tar inn over seg det samiske- og kvenske perspektivet på fiskeripolitikken, som også gjelder generelt for kyst- og fjordsamfunnene i Nord-Norge. 

«En ny giv i nordområdene vil innebære en kraftfull satsning på tvers av flere sektorer, som utdanning og forskning, ressursforvaltning, næring og samferdsel.» ref Hurdalsplatformen.

Kvotemeldingen med den verdien målt opp i kroner og befolkning er en av de viktigste virkemidlenene vi som politikere kan styre våre havressurser og befolkning. Disse havressursene som påvirker på kystsamfunnene langs Finnmark kysten. At staten fortsatt ikke vil gjøre tiltak for å snu den negative befolkningstrenden i Finnmark med å ta grep igjennom kvotemeldingen er uvirkelig. Den mangelfulle politiske styringen av leveringsplikten, bearbeidningsplikten og aktivitetsplikten i denne kvotemeldingen vil ikke løse noen av problemene Victor Norman har beskrevet og anbefalingene til Riksrevisjonen. Kvotemeldingen vil ikke hjelpe Hans-Jacob Bønå og Finnmark inn mot 100 000 innbyggere i 2050.

Distrikskvoter er et virkemiddel som vi må bruke for å skape et bærekraftig kystsamfunn.

1. Kystens Tankersmie AS er et ideelt aksjeselskap bestående av aktive medlemmer med bakgrunn fra akademia, forvaltning, fiske og fiskeindustri som arbeider med analyser av fiskeripolitikkens konsekvenser for verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting langs kysten.

2. Vi anbefaler Stortinget at kvotemeldingen bør oppdateres med årlige ressursregnskaper og -budsjetter i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger og statens utredningsinstruks[i] for å klargjøre kvotepolitikkens virkninger for bærekraft, samfunnsøkonomi, sysselsetting og bosetting etter lovens formål

3. Spesielt er det viktig å gjenopprette 20 år med strukturpolitikk som har svekket kvotegrunnlaget til kystkommunene i Nord Norge hvor markedskrefter har stått for fordeling av individuelle kvoter. 58 av 78 kommuner har mistet folketall, hvorav 46 kommuner er tilknyttet fiskeri. Fra Trøndelag og sørover har 8 fiskerikommuner mistet folketall.

4, Fordeling av kvoter og fiskerettigheter er fordeling av grunnrenteverdier. Den var i 2021 på 3,6 milliarder kroner[ii]. Det tilsvarer renten av en kvoteverdi på 90 milliarder kroner, hvorav 92% ble tilført fiskere og redere i havfiskeflåten i stor grad eid på Vestlandet på bekostning av de fiskeriavhengige kystsamfunnene særlig i Nord Norge[iii].

5, Meldingen tåkelegger grunnrentebegrepet som kun et skatteobjekt. I stedet brukes begrepet «strukturgevinst» målt i fangstkvantum[iv] uten opplysning om den grunnrenteverdien som konsentreres og fordeles av staten på færre rederier uten at andre har tilgang.

6. Samfunnsøkonomi må komme foran bedriftsøkonomi. Meldingen legger ensidig vekt på bedriftsøkonomiske verdiskaping som formål for kvotefordelingene på bekostning av de øvrige formålene i Havressursloven. Det er feil. Juridisk sett har ikke fiskeriretten noen slik målsetting

7. Fiskerettighetene bør ikke tillates solgt ut av de svært mange fiskeriavhengige kommuner særlig i Nord Norge. Meldingen har ikke fått med trusselen som kvotenedgangen har for kystsamfunnene. De viktigste fiskebestandene i Barentshavet er redusert med 18 prosent fra 2023 til 2024[v]. Bærekraften er trolig svekket av fangstpresset på småfisk fra en økende havfiskeflåte. Botemidlet er blant annet å beskytte småfisken ved øke det tillatte minstemålet på fangstbar fisk og å henvise alle havfiskefartøy over 28 meter utenfor 4 milsgrensa hele året på oppvekstområdene for kysttorsk og hyse[vi]. Lavere kvoter, høy belåning av kvotekjøp øker også faren for konkurser.

8. Leveringsplikten må gjenopprettes eventuelt med overføring av pliktkvoter til den helårlige kystfiskeflåten for å sikre fiskeindustriens råstoffgrunnlag i Nord Norge, I 2023 ble hele 212 034 tonn (63%) av torsk, hyse og sei eksportert uforedlet utenom norsk fiskeindustri hvorav 61% er rundfrosset, i hovedsak ombord på frysetrålere. Dette råstoffet kan skape stor verdiskaping med tusenvis av arbeidsplasser i videreforedling langs kysten.

9. Fiskeriavhengige kystkommuner bør tildeles øremerkede distrikts kvoter etter Havressursloven§11 3 ledd og forvaltes i samarbeid med fylker og kommuner som et aktivt virkemiddel for å styrke rekrutteringen av unge fiskere og rederier – særlig til mellomstore kystfiskefartøy som kan fiske hele året, og danne grunnlaget for investeringer i helårig foredlingsvirksomhet i de fiskeriavhengige kystsamfunnene.

Noter.

Ikke mulig å legge inn i dette formatet.

Høringsinnspill - Meld. St. 7 (2023-2024) Folk, fisk og fellesskap - en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling

Norges Kystfiskarlag viser til Nærings- og fiskeridepartementets høring om kvotemelding Meld. St. 7 (2023-2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling. Norges Kystfiskarlag mener det er positivt at kvotemeldingen tar utgangspunkt i Riksrevisjonens kritikk av kvotesystemet og manglende konsekvensutredning. Kvotemeldingen legger frem enkelte gode tiltak, men dessverre er ingen av disse tiltakene effektive nok for å reversere den negative utviklingen Riksrevisjonen har dokumentert. 

Norges Kystfiskarlag er tydelig på at det nye kvotesystemet må rigges for en tid hvor man i større grad tenker kvalitet fremfor kvantitet. En optimal utnyttelse av ressursene i henhold til kvalitet, verdi og miljø må derfor sikres i et fremtidig kvotesystem. Det må skapes større verdier av hver kilo fisk, og en større andel av fiskeressursene må i denne sammenheng landes på en måte som muliggjør lønnsom bearbeiding i Norge. Som sjømatnasjon skal vi etterstrebe den beste råstoffkvalitet, med fangstmetoder og driftsmønster som bidrar til lave klimautslipp.

Dette er faktorer som må få økt betydning i utarbeidelsen av nytt kvotesystem. Den tradisjonelle kystflåten representerer en vesentlig del av flåten som allerede sikrer høy måloppnåelse i forhold til overnevnte parameter. I fortsettelsen må vi derfor sørge for rammebetingelser som styrker denne delen av flåten. Dette må først og fremst gjøres ved å sikre fartøyene tilstrekkelige kvoteandeler som muliggjør fiske på et variert utvalg av arter.

Den minste kystflåten, samt kystsamfunnene som er sårt avhengige av denne flåtens tilknytning og leveranser, har over tid blitt tappet for fiskeriressurser som er forsvunnet oppover til større flåtegrupper. Dette har skjedd gjennom strukturordninger, endring av hjemmelslengdegrupper, oppheving av fylkesbindinger og fraværende etterlevelse av leverings- og bearbeidingsplikten fra trålflåten som fikk disse konsesjonene med den begrunnelse ovenfor myndighetene at de skulle betjene fiskeindustrien i land. Det var selve inngangsbiletten og den eneste begrunnelsen som holdt for å få de tillatelsene. Pliktkvotene er flere plasser forsvunnet fra industrien og forsvunnet oppover i strukturpakker i trålerrederiene. Flere av disse samfunnene står nå uten disse leveransene og taper arbeidsplasser, og i verste fall blir kystflåtens leveranser brukes som alibi for direkteeksport av trålfisk. Det er tydelig at denne retningen må intensjons korrigeres. En økning av den minste kystflåtens kvoteandeler som foreslått i kvotemeldingen vil derfor være en tilbakeføring av (en del av) disse ressursene, og ikke en urovekkende omfordeling slik enkelte påstår. Det medfører heller ikke riktighet at dagens ressursfordeling er basert på en mangeårig og bred enighet i næringa. Riksrevisjonen har dokumentert at fiskeriavhengige samfunn over tid har hatt en negativ befolkningsutvikling i takt med økt strukturering og bortfall av lokale fiskeleveranser – Norges Kystfiskarlag har derfor over lang tid ment at det må gjennomføres en nødvendig ressursfordelingsdebatt som omhandler hele næringa, herunder fiskere, fiskeindustri og befolkning for øvrig, med særlig henblikk på §§1 og 2 i havressurslova og det grønne skiftet.

Norges Kystfiskarlag er positive til at man nå går inn for å ikke kun beregne åpen gruppes andeler fra toppen før fordeling mellom gruppene, men at næringa som helhet går sammen om ansvaret for å sikre levelige vilkår for den viktigste rekrutteringsarenaen i fiskerinæringen. Den drastiske økningen i kvotepriser har medført at inngangsbilletten inn i lukkede fiskerier nå er uoppnåelig høy for unge ny oppstartede som ønsker seg inn i næringen. Kystfiskarlaget vil understreke at å trekke åpen gruppes andeler fra toppen ikke vil bidra til mer fisk i åpen gruppe, kun at flere i flåten belastes avsetningen.

Norges Kystfiskarlag er positive til at regjeringen åpner for en ID-kvoteordning i tråd med det næringen har foreslått, men vi mener det er viktig at det stilles krav til denne ordningen, slik kvotemeldingen signaliserer. Kystfiskarlaget mener at for å benytte Id-kvoteordningen må det stilles krav om at det skal være minst to fiskere om bord når fartøyet er i drift, og det må stilles krav om aktivitet utover torskefiskeriene, enten i tid eller volum. Disse tiltakene vil føre til at den minste flåten fortsatt blir en oppnåelig rekrutteringsarena, og som bidrar til økt sysselsetting både på sjø og land i kystsamfunnene.

Hva gjelder tilbakeføring av strukturgevinst er vi skuffet over at regjeringen ikke har turt å ta nødvendige grep mår det gjelder tilbakeføring av strukturgevinsten. I motsetning med hva kvotemeldingen påstår har flertallet av organisasjonene og høringsinstansene støttet fordeling etter modell 2. I tillegg til å være i tråd med opprinnelig avtale, vil denne modellen være et målrettet verktøy for å rette opp i mange av de utilsiktede konsekvensene i norsk fiskeripolitikk, med henvisning til blant annet Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet (2020). Her ble målsetningen om en variert flåtestruktur trukket fram som kraftig utfordret gjennom de siste 10 - 15 årene. Konsekvensene for andre enn selve flåteleddet og enkeltredere, av innføringen av strukturvirkemidler og fri fartøyutforming i kystflåten har aldri blitt konsekvensutredet. Imens har flåtestrukturen blitt mindre variert, råstofftilgangen til landindustrien blitt svekket og havkonflikt mellom små og større fartøy har eskalert i kystnære områder. Flere utredninger utført av ansvarshavende departement er igangsatt for finne smarte løsninger på disse utilsiktede konsekvensene. Ved å holde seg til spillereglene og inngåtte kunne man imidlertid spart seg for mye utredningsarbeid, vil vi hevde. Modell X vil slik vi ser det bidra til å ytterligere forsterke utviklingen med at kvoterettigheter sentraliseres på færre hender. Ettersom det ikke foreligger noen begrensinger for videre strukturering vil denne modellen fortsatt være et insentiv for ytterligere strukturering. 

Kystfiskarlaget mener at dersom myndighetene skal ha en hånd på rattet hva gjelder videre strukturering og utviklingen i norsk fiskeflåte må kvotetak og eierskapskonsentrasjonsregler være absolutte og ikke relative. Detaljene i hvordan denne fordelingen skal foregå bør være gjenstand for grundig debatt ettersom ulike fordelingsmekanismer vil utgjøre store forskjeller i hvordan ressursene fordeles blant aktørene fremover. 

Med vennlig hilsen

NORGES KYSTFISKARLAG

Hanna Arctander                                                       Tom Vegar Kiil                                   

daglig leder                                                                styreleder        

Nord Fiskarlag v/styreleder Roger Hansen, har utarbeidet følgende notat til muntlig høring om Meld. St. 7 (2023-2024) den 29. januar 2024:  

1. Fordeling av fiskeressursene

Nord Fiskarlag mener at det er viktig at regjeringen etterstreber målsetningen om at det skal være en stor grad av stabilitet over tid ved fordelingen av kvoter mellom fartøygruppene. Myndighetene må derfor sikre nødvendig forutsigbarhet for enkeltaktørene i fiskerinæringen.

Nord Fiskarlag anser det som positivt for næringens stabilitet og forutsigbarhet at regjeringen nå velger å innføre trålstigen i lukkede torskefiskerier og sildestigen i fisket etter NVG-sild.

• Kvotemessig finansiering av åpen gruppe

Nord Fiskarlag er av den oppfatning at det bør legges til rette for en mer rettferdig fordeling av kvoten på torsk nord for 62 grader nord.

• Styrking av de minste fartøyene i konvensjonell lukket gruppe

Nord Fiskarlag er kritisk til at kvotefordelingen omfordeles i lukket gruppe i kystfisket slik det er beskrevet i punkt 7.4.4 i kvotemeldingen. Det stilles spørsmålstegn ved begrunnelsen og det faktiske grunnlaget som er bakgrunnen for denne omfordelingen.

Rent teknisk har gruppeandelene til de enkelte lengdegruppene blitt beregnet på grunnlag av den faktiske summen av kvotefaktorer i gruppene. Dette er bakgrunnen for at prosentfordelingen mellom legegruppene har endret seg underveis. Regelverket har her åpnet opp for at kvotegrunnlag kan flyttes opp på fartøy i andre hjemmelslengdegrupper. Regjeringen må her se på det totale bildet i kystgruppen, ikke bare prosentsatsene.

Omfordelingen medfører en uforholdsmessig svekking av den konvensjonelle gruppen, som da kvotemessig vil finansiere lukket grupper under 11 meter. Dette er uheldig da denne gruppen forholdsvis leverer ferskt råstoff i samme område som den minste gruppen, og at det objektivt sett fremstår som en mer urettferdig fordeling av fellesskapets ressurser.

Nord Fiskarlag ber dermed om en revurdering av omfordelingen i kystgruppen.

1. Innretninger til kvotemeldingen

Nord Fiskarlag er på generelt grunnlag positive til de forslagene som regjeringen har foreslått, men mener også at kvotemeldingen på mange punkter er mangelfull.

• ID-kvoteordningen: Nord Fiskarlag mener at kvotemeldingen i for liten grad forklarer hvordan denne ordningen skal fungere i praksis. Det er avgjørende for de minste fartøyene at innholdet i denne ordningen kommer på plass så snart som mulig. Videre er det uheldig at kvotemeldingen ikke tar opp sammenslåingsordning for de pelagiske fiskeriene.
• Eierskapsbegrensninger i kystflåten må konsekvensutredes i mye større grad før næringen kan ta stilling til de forslagene som regjeringen har foreslått. Det stilles også spørsmål om slike eierskapsbegrensninger kommer for de andre flåtegruppene.
• Gruppeinndeling og størrelsesbegrensninger i kystflåten, herunder forholdene rundt videreføring av kvotegrunnlaget i kystflåten basert på hjemmelslengde.

Innretningene til flere av punktene i kvotemeldingen er mangelfull og Nord Fiskarlag ber herunder om at næringen og næringsutøverne blir godt representert i det videre arbeidet med å lande disse punktene i kvotemeldingen.

Kvotemelding Folk, fisk og fellesskap – Sjømat Norges innlegg. 

Stortinget har nå til behandling en kvotemelding - ikke en industrimelding. Jeg skulle ønske at det også var en industrimelding. Flåten og landindustrien er uløselig knyttet til hverandre, og fiskeripolitikken blir best når disse ses i sammenheng.  

Som styreleder i Norges største sjømatorganisasjon kommer jeg til å bruke det meste av min tid på fiskeindustrien. For selv om statsråden har sagt at dette ikke er en industrimelding bruker regjeringen kvotemeldingen til å avlyse flere industrisaker. Dette ber Sjømat Norge Stortinget om å rette opp i. Sjømatindustriens målsetning er å øke den nasjonale verdiskapingen av fisken, bidra til nasjonal og internasjonal matforsyning, bygge lønnsom industri på land, og å skape flere trygge arbeidsplasser og gode lokalsamfunn.  

For å oppnå dette trenger fiskeindustrien forutsigbar og stabil råstofftilgang og økt samhandling. Norskfanget fisk må gjøres tilgjengelig for norsk industri. Dette kan gjøres gjennom auksjon eller andre omsetningsformer. Sjømat Norge ber om stabilitet og forutsigbarhet i kvotefordelingen. Et hovedgrep for samhandling vil være å normalisere maktbalansen i verdikjeden, og å stimulere til høsting av alle tildelte kvoter.  

Dagens organisering av førstehåndsomsetningen med fiskerkontrollerte salgslag har åpenbare svakheter. Sjømat Norges primære standpunkt er at fiskesalgslagene må bli nøytrale markedsplasser som ivaretar hele verdikjeden. Det må reflekteres i Fiskesalgslagsloven. 

En fullt ut normalisering av maktbalansen ligger ikke på Stortingets bord med denne kvotemeldingen. Men: Der ligger flere forslag som kan justere maktbalansen. 

Regjeringen kvitterer nemlig ut flere faglige forslag fra det bredt sammensatte Bearbeidingsutvalget som kom i 2022. Regjeringen har i denne omgang begrenset oppfølgingen til å delvis behandle de anbefalingene som går på kvotesystemet og førstehåndsomsetningen.  

Regjeringen anmoder fiskesalgslagene om å bredde ut kompetansen i sine styrer. Manglende hjemmel blir bruk som forklaring på at det ikke fremsettes krav om dette. Sjømat Norge mener at konkrete kompetansekrav til styrene bør lovfestes. Inntil det er på plass bør det være en klar forventning om at salgslagene blant annet inkluderer kjøperkompetanse i styrene. Det vil gi markedsplassen økt legitimitet, og samtidig gi salgslagene tilgang på viktig kompetanse. Sjømat Norge ber Stortinget anmode regjeringen om å uttrykke en slik forventning. 

I kvotemeldingen avises anbefalingen om å innføre et årlig forventningsbrev til fiskesalgslagene. Regjeringen peker igjen på manglende instruksjonsmyndighet, og til ressursbruk ved brevskriving. De vil heller ha et fast møte. Salgslagene er gitt monopolmakt og er i tillegg delegert forvaltnings- og kontrolloppgaver. Oppgaver som normalt utøves av statlige myndigheter. Sjømat Norge mener at det er selvsagt at departementet må få formell styringsrett, og at faste møter og årlige brev vil være viktige oppfølgingsverktøy i mellomtiden.  

Bearbeidingsutvalget anbefalte flere tiltak som kan balansere førstehåndshandelen. Blant annet endringer i reklamasjonsreglene og reglene for sikring av fordringer. Disse anbefalingene avviser regjeringen å gå videre med. Dette kan fremstå som små saker, men er viktig for å få en mer balansert og normal forretningspraksis. Vi i Sjømat Norge ber Stortinget vil be regjeringen følge de faglige rådene. 

Avslutningsvis vil jeg trekke frem et punkt i stortingsmeldingen som Sjømat Norge mener er viktig og riktig: Etterkontroll av fiskesalgslagsloven.   

Vi mener at en slik gjennomgang også bør se på om samfunnet har tilstrekkelig kontroll med, og innsyn i, fiskesalgslagenes virke.  

Helt til slutt vil jeg minne om at det blir ingen verdiskaping eller bearbeiding dersom fisken står igjen i havet. Bearbeidingsutvalget anbefaler å følge opp vedtakene fra kvotemelding 1 om oppsplitting av kvotepakker og mulighet for kvoteutveksling. Dette er tiltak for å få all fisken på land. Regjeringen avviser dette også, uten å ha andre gode svar. Sjømat Norge ber Stortinget anmode regjeringen om å innføre mulighet for oppsplitting av kvotepakker og kvoteutveksling.