Samisk språk, kultur og samfunnsliv - Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen

 Om meldingen

Norsk Sykepleierforbund mener vi må ha en folkehelsepolitikk som legger til rette for og har som mål at hele befolkningen får likeverdige helsetjenester. Vi trenger en politikk som ivaretar urfolks (og andre minoriteters) spesielle behov

Denne meldingen er et etterlengtet dypdykk i den samiske befolkningens helse, og vi syns det er gledelig at den anerkjenner behovet for forskning om både på hvilke områder det er spesielle folkehelseutfordringer, og hvordan man kan sørge for bedre helse i den samiske befolkningen.  

Vi mener at denne stortingsmeldingen er et viktig dokument som bidrar til å belyse både utfordringer og ressurser i den samiske befolkningen i et folkehelseperspektiv. Meldingen er et viktig stykke på vei til en folkehelsepolitikk som ivaretar den samiske befolkningen og andre urbefolkningsgrupper i Norge. Vi ønsker å gi innspill om viktige tiltak som kan bidra til dette.

Utfordringsbildet

Meldingen har avdekket følgende utfordringer for den samiske befolkningen:

• - Noe økt forekomst av vold
• - Noe økt forekomst av barnefattigdom
• - Litt dårligere selvrapportert helse i alle deler av den samiske befolkningen
• - Økt forekomst av trakassering og diskriminering

Samisk kvinnehelse

Samiske kvinner vurderer sin egen helse på omtrent samme nivå som kvinner i befolkningen ellers, men det er noen færre i den eldste samiske aldersgruppen (50-69 år) som vurderer helsen sin som svært god, sammenlignet med den øvrige befolkningen. I tråd med forskning på norsk ungdom, rapporterer de samiske jentene flere symptomer på depresjon, angst og stress enn de samiske guttene. I aldersgruppen 40-69 år er angst og depresjon mer vanlig blant de samiske kvinnene enn blant de øvrige kvinnene i samme aldersgruppe. Samiske kvinner utsettes oftere for psykisk, fysisk eller seksuell partnervold enn ikke-samiske kvinner, viser fersk forskning fra UiT Norges arktiske universitet og OsloMet - henholdsvis 17,2 prosent mot 11,8 prosent.

Kvinnehelseutvalget pekte i NOU 2023:5 på at «… samiske kvinner rapporterer høyere forekomst av fysisk, psykisk og seksuell vold enn personer med ikke samisk bakgrunn i samme geografiske område. 22 prosent av de samiske kvinnene rapporterte at de hadde opplevd seksuell vold, mens andelen var 16 prosent blant de ikke samiske kvinnene. Også flere av i den samiske oppga at voldsutøver var ukjent, sammenliknet med svargruppen fra majoritetsgruppen».

Psykisk helse

Det psykiske helsearbeidet har fått god plass i meldingen, med særlig vekt på barn og unge. Også det selvmordsforebyggende arbeidet er vektlagt.

Forskning og utdanning

Stortingsmeldingen fastslår at det hittil er forsket for lite på samenes helse, og anerkjenner at folkehelse- og levekårspolitikken i liten grad har vektlagt samiske perspektiver. Den legger en viktig retning for det videre folkehelsearbeidet.

Kunnskapsmangelen som er påvist i meldingen, betyr at det må forskes på de ulike deler av den samiske befolkningens helseutfordringer. Det er derfor gledelig at regjeringen vil styrke finansieringen av forskning om og med den samiske befolkningen, og dennes levekår.

Meldingen peker på viktige områder hvor forskningen skal styrkes, noe som er svært viktig, helt riktig og veldig gledelig

Et eget studieprogram for sykepleiere ved UiT Norges arktiske universitet, gir ekstra kunnskap om samiske samfunnsforhold og samisk kultur. Dette er et viktig tiltak for å sikre at samiske pasienter får likeverdig tilgang på helsetjenester.

Viktige satsinger:

Både kulturell og språklig kompetanse hos helsepersonell, vil være essensielt i et systematisk arbeid for å bedre den samiske folkehelsen. Vi vil utdype dette i den muntlige høringen.

Meldingen er ennå ikke behandlet i Sametingets plenum, men skal behandles i juni, så det er foreløpig ikke gjort noe vedtak i saken.

Sametinget har hatt en god dialog med regjeringen i skrivingen av denne meldingen både på administrativt og politisk nivå. Det var også veldig positivt at meldingen ble lansert i Karasjok på Sametinget 18. mars.

Sametinget var ikke enig i avgrensningen av meldingen som regjeringen gjorde da de bestemte at meldingen ikke skulle omhandle brukertilbudet. Sametinget mener at dette er et veldig viktig perspektiv som påvirker helse og levekår i et stort omfang.

Sametinget ønsket i utgangspunktet at meldingen skulle inneholde en konkret handlingsplan med mål og frister slik at innsatsområdene ville bli fulgt opp. Dette ble ikke fulgt opp. Regjeringen har signalisert at blant annet denne meldingen skal være grunnlaget for neste års stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Her er det planer om å få inn konkrete tiltak som kan følge opp tidligere meldinger. Dette er noe Sametinget har store forventinger til.

I sak 006/24 Sannhet og forsoning - Menneskelige omkostninger heter det blant annet: «Sametinget mener det er god grunn til å konkludere med at fornorskningspolitikken og velferdsstatens svikt direkte og indirekte har bidratt til faktorer som enda i dag påvirker samers helse, levekår og livskvalitet negativt.» Sametinget har i sine merknader lagt vekt på fornorskningens betydning for samers helse i dag. Sametinget oppfatter at resten av meldingsteksten ikke tar ordentlig tak i og anerkjenner de store helseutfordringene fornorskningen har bidratt til og fremdeles bidrar til.

I Sametingets merknad 2.4.7 står det blant annet: «Naturinngrep av alle slag blir i dag dokumentert og når derfor ut til flere. For ungdommen som skal leve videre på denne jord er slike inngrep en stor byrde og fører til avmakt og redsel for fremtiden. Ungdom opplever dermed begrenset fremtidstro og dette påvirker samiske barn og unges psykiske helse i stor grad.» Sametinget opplever at dette ikke blir løftet ordentlig opp i resten av meldingen og spørsmålene blir derfor ikke godt nok synliggjort og ivaretatt i lys av den fremtidige samisk folkehelse.

Utenom det ble mange av innspillene fra Sametinget tatt med i meldingen.

Sametinget trakk for eksempel fram viktigheten av å få med det privatøkonomiske aspektet og sammenhengen med folkehelse. I meldingen kommer det tydelig fram at den økonomiske situasjonen for den samiske befolkningen er betydelig dårligere sammenlignet med befolkningen i resten av landet og nord for Saltfjellet. I meldingen står det «Barn i lavinntektsfamilier har økt risiko for å ha dårligere levekår og lav livskvalitet her og nå, og økt sannsynlighet for å stå utenfor arbeids- og samfunnsliv som voksen.» Disse utfordringene mener Sametinget er så prekære at det må settes i gang tiltak så fort som mulig for å løfte den samiske befolkningens levekår.  

Tana, kompetansesenter for samisk folkehelse:

Tana er en av de samiske kommunene som har vektlagt arbeid med samisk folkehelse i kommunen. Det være seg styrking av álšaguovddáš/frisklivssentral, tilrettelegging av fysisk aktivitet for alle og har over tid arbeidet for likeverdighet mellom etniske grupper. Dette er et fellesløft mellom Tana kommunesom offentlig tjenesteyter og innsatsen fra private, organisasjoner, og særlig fra frivilligheten. Det samlede innsatsen for samisk kultur, språk og samfunnsliv som allerede finnes i kommunen kan spille en sentral rolle for å etablere og utvikle et kompetansesenter for samisk folkehelse. Innholdet i en samisk kompetanse for folkehelse bør inneha forskning, opplæring og kunnskapsdeling om samisk helse, kultur og samfunnsliv.

Samisk folkehelseperspektiv, fremme opplæring og kompetanseutvikling blant

helsepersonell for å forstå og respektere samisk kultur og tradisjoner i helsearbeidet.

Sosial bærekraft, Samiske samfunn bør fokusere på å opprettholde sosial bærekraft ved å

støtte samiske språk, kultur og tradisjoner, som er viktige for samisk identitet, trivsel, tilhørighet og tillit.

Samfunnsplanlegging, integrere samisk kunnskap og perspektiver i samfunnsplanleggingen,

spesielt når det gjelder helseinfrastruktur, bolig, og tilgjengelighet av helse- og

omsorgstjenester. I plansammenheng også vektlegge det sosiale aspektet med tanke på kulturelt mangfold, befolkningens dagligliv, trivselsfaktorer, fritid og andre forhold som fremmer gode steder for alle, også fra en forsoningstankegang.

Rasisme, bekjempe rasisme gjennom utdanning, bevisstgjøring og politiske tiltak som

fremmer likeverd og respekt for alle samfunnsmedlemmer.

Kosthold, Undersøke hvordan tradisjonelle samiske kosthold påvirker helse, og promotere

sunne matvalg basert på lokale ressurser.

Bevegelse og fysisk aktivitet, fokusere på funksjonell og helsefremmende aktivitet som er i

tråd med samiske verdier og tradisjoner, for eksempel ved å inkludere naturopplevelser og

tradisjonell aktivitet.

Reindrift, Støtte reindrift som en bærekraftig næring og undersøke hvordan den kan

integreres i samiske helsefremmende tiltak.

Tiltaksansvar, klarlegge ansvarslinjene for implementering av tiltak for samisk folkehelse i

ulike kommuner og regioner.

Joavdelas, Forstå og respekter den samiske mentaliteten om aktivitet med en hensikt, og

finn måter å kombinere tradisjonelle aktiviteter med moderne helsefremmende aktiviteter.

Samisk matkultur og helse, undersøke sammenhengen mellom samisk matkultur og

helseutfordringer som diabetes, og fremme sunne matvalg basert på tradisjonelle råvarer.

Møteplasser, stimulere til opprettelse av møteplasser der samiske samfunn kan samles,

utveksle erfaringer og delta i helsefremmende aktiviteter.

Gamle barneleker og aktiviteter, gjenopplive gamle samiske barneleker og aktiviteter som

en måte å engasjere eldre generasjoner og fremme aktivitet.

De vises råd, involver eldre samiske samfunnsmedlemmer i beslutningsprosesser og

kunnskapsdeling for å dra nytte av deres visdom og erfaring.

Idrettens rolle i folkehelse:

Promotere idrett og fysisk aktivitet som en viktig del av samisk folkehelse, og inkludere

tradisjonelle idretter og aktiviteter i programmer.

Disse innspillene kan danne et grunnlag for utarbeidelsen av en omfattende samisk

folkehelsemelding for 2023 som tar hensyn til samiske levekår, mangfold og kulturelle

verdier. Det er viktig å involvere samiske samfunn og eksperter i prosessen for å sikre at

meldingen er relevant og effektiv.

1. Samisk matkultur og helse:

Samisk matkultur har tradisjonelt vært basert på protein- og fettinntak fra kjøtt, fugl og fisk,

samt meieriprodukter som melk og ost. Dette kostholdet har historisk sett vært tilpasset de

utfordrende klimatiske forholdene i nordlige områder.

Overgangen til et kosthold som inneholder mye mer karbohydrater, som brød, pasta og ris,

kan ha bidratt til økningen i forekomsten av diabetes type 2 og andre helseproblemer blant

samiske samfunn.

Det er viktig å kombinere tradisjonell samisk matkunnskap med moderne

kostholdsveiledning for å fremme god helse i dagens samfunn.

Joavdelastit, meningsfull aktivitet:

Tradisjonell samisk kultur har ofte vært preget av aktiviteter som har en tydelig hensikt, som

jakt, fiske og sanking. Dette kan ha påvirket holdningen til aktivitet i dagens samfunn.

Det er viktig å oppmuntre til fysisk aktivitet for egen helses skyld, selv om det ikke alltid er

knyttet til en spesifikk hensikt. Det kan være fordelaktig for både fysisk og psykisk helse.

Kombinere helsefremmende aktiviteter med tradisjonelle oppgaver:

Ja, det er mulig å kombinere helsefremmende aktiviteter med tradisjonelle oppgaver som

bærplukking, soppplukking og vedhugging. Dette kan bidra til å opprettholde en sunn livsstil samtidig som man deltar i viktige kulturelle aktiviteter.

Møteplasser og fellesskap:

I moderne samfunn hvor tiden er begrenset, kan det være utfordrende å opprettholde

fellesskapet og møteplassene. Det er derfor viktig at samfunnet og det offentlige legger til rette for slike møteplasser.

Lokal tilpasning er nøkkelen. Å involvere lokalsamfunnet i planleggingen av møteplasser og aktiviteter er viktig for å skape noe som virkelig treffer behovene til befolkningen.

Bruk av gamle barneleker og kunnskap fra eldre: Gjenoppliving av gamle samiske barneleker kan være en flott måte å aktivisere eldre på, samtidig som det bidrar til å bevare kulturarven.

Eldre har en viktig rolle som kunnskapsbærere og ressurspersoner. Deres erfaringer og kunnskap kan brukes til å undervise yngre generasjoner og berike samfunnet som helhet.

Idrettens rolle i folkehelse:

Idrett og fysisk aktivitet har en betydelig innvirkning på folkehelsen, uavhengig av alder og

kultur. Organisasjoner som SVL kan spille en viktig rolle i å fremme fysisk aktivitet og

idrettsdeltakelse blant samiske samfunn, samtidig som de ivaretar kulturelle aspekter av

idretten. Idretten kan bidra til å bygge fellesskap, fremme god helse og styrke samiske

kulturelle verdier.

Det er viktig å fortsette å utforske og diskutere disse temaene for å finne måter å forbedre

samisk folkehelse, levekår og mangfold på. Dette kan oppnås gjennom samarbeid mellom samfunnet, organisasjoner og myndigheter.