Endringer i privatskolelova (ny tilskuddsmodell for private grunnskoler)

Skriftlig innspill til muntlig høring

Prop. 65 L 2023–2024 Endringer i privatskolelova (ny tilskuddsmodell for private grunnskoler)

Friskolenes Kontaktforum (FK) støtter at tilskuddsmodellen for private skoler gjennomgår en revisjon. Vi er imidlertid uenige i den modell som ble vedtatt i Statsbudsjettet for høsten 2024.

1. Generelt ang. ny tilskuddsmodell for private grunnskoler

FK er fornøyd med at proposisjonen ikke har med denne setningen som var tatt inn i § 6-1 tredje ledd i høringsutkastet: «Grunnskolar som har både barne- og ungdomstrinn, får berre høgare tilskotssats for dei første elevane opp til knekkpunktet ved skolen samla sett.»

Arbeidsgruppen bestående av representanter fra friskoleorganisasjonene, embetsverket i KD og saksbehandlere i Udir har lagt fram en rapport hvor det gjengis tallmateriale og analyser som etter friskoleorganisasjonenes mening entydig viser at den tilskuddsmodell som Stortinget vedtok for høsten 2024, er feil. Med denne beregningsmåten blir tilskuddet til små, kombinerte barne- og ungdomsskoler altfor lavt.

Ny tilskuddsmodell skal nå fastsettes i forskrift, og forslag til ny forskrift er på høring. Departementet har foreslått å videreføre modellen fra høsten 2024. FK informerer med dette om at Stortinget MÅ øke bevilgningene til private skoler med rett til statstilskudd for å rette opp de feil som kom med vedtak om Statsbudsjett for 2024.

Den tilskuddsmodell som ble vedtatt for høsten 2024 og som nå er foreslått videreført gjennom bestemmelser i økonomiforskriften, er kort og godt basert på en mangelfull forståelse av hva det koster å drive kommunale, kombinerte skoler. Vi ber Stortinget følge med på at dette blir rettet opp i økonomiforskrift til privatskoleloven. Høringsforslaget endret økonomiforskrift kan etter vårt syn absolutt ikke vedtas når kunnskapsgrunnlaget sier dette er feil, og alle forbedringer vil kreve økte bevilgninger sammenlignet med vedtatt modell for høsten 2024.

2. Ang. Krav til organiseringen av kombinerte barne- og ungdomsskoler

FK mener at eiere av friskoler må ha frihet til å organisere skoledriften på lik linje med kommunene. Vi opplever dette lovforslaget som en konsekvens av at departementet forutser at foreslått tilskuddsmodell slår dårlig ut for kombinerte skoler, og at forslaget er ment for å «tette igjen et hull» i loven.  

Dersom tilskuddsmodellen rettes opp slik at kombinerte skoler får høy sats både for 45 elever på barnetrinnet og 45 elever på ungdomstrinnet, er bestemmelsen som forbyr fisjon, helt unødvendig.

3. Ang. differensiert tilskudd til små og store 

Det er viktig at § 6-1 fortsatt fastsetter at det for grunnskoler skal tas hensyn til forskjellen i utgifter mellom små og store skoler ved at det gis en høyere tilskuddssats for elever opp til et fastsatt elevtall (knekkpunktet), slik det er foreslått i proposisjonen. Det er etter vårt syn helt greit at knekkpunktet gjøres fast og fastsettes i forskrift siden det har vist seg vanskelig å fastsette knekkpunktet gjennom ikke-lineære regresjonsanalyse slik det ble gjort fram til 2020

4. Ang. moderasjonsordninger

FK mener det vil være unødvendig byråkratiserende å kreve søknad for å få søskenmoderasjon. Dette er en etablert praksis for mange friskoler, og vi ser ikke behov for lovfestingen. Det er ikke nødvendig eller god praksis å lage lover på noe som allerede er lovlig og velfungerende.

Vi er bekymret for at lovfesting av denne ordningen vil kunne skape unødvendig byråkrati. Om det skulle være en mening i forslaget, måtte det innebære at staten dekker eventuelle reduksjoner i foreldrebetaling, tilsvarende som praksis er i barnehager og SFO.

 5. Ang. forskriftshjemmel om tilskuddsordningen

De private skolene ønsker en forutsigbar løsning som sikrer levelige kår over tid.  Forskrifter kan endres, men det er alltid en høringsprosess i forkant. Det gir bedre forutsigbarhet enn hva som var tilfellet i 2023 da departementet foreslo for Stortinget en radikal endring i tilskuddsordningen uten høringsrunde først.

Vi ber om at Utdannings- og forskningskomiteen i sin innstilling gir merknader hvor departementet oppfordres til å ta seg tid til å finne en rettferdig tilskuddsmodell som kan stå seg over tid, uten endringer. Det er kun dette som kan gi de private skolene en rettferdig og forutsigbar tilskuddsordning.

Avslutning

Vi vil igjen understreke at departementet nå sitter på ny kunnskap om finansiering av de private skolene med rett til statstilskudd.   Denne kunnskapen må nå brukes, i samarbeid med friskoleorganisasjonene, slik at det kan utformes en rettferdig og bærekraftig tilskuddsmodell.

Utdanningsforbundet mener at utdanning skal være et offentlig ansvar, og offentlige midler til utdanning skal komme elevene til gode. Alle elever, uavhengig av skolens eierform, skal ha et utdanningstilbud av høy kvalitet. For å sikre dette må både offentlige og private skoler ha gode rammevilkår, regelverket må sikre at offentlige midler og foreldrebetaling kommer elevene til gode, og lærere må sikres gode lønns- og arbeidsvilkår i både offentlige og private skoler.

Tilskuddsordningen for private skoler

Utdanningsforbundet støtter at grunnprinsippene i tilskuddsmodellen for private skoler ligger fast. Modellen der privatskolene skal få tilsvarende 85 prosent av gjennomsnittlige driftsutgifter per elev i den offentlige skolen og skolepengene kan være opptil 15 prosent av driftsutgiftene i den offentlige skolen, har, med ulike praktiske tilpasninger, eksistert i flere tiår. Vi støtter derfor regjeringens forslag om at dette fortsatt skal være det grunnleggende prinsippet for finansiering av privatskolene.

Utdanningsforbundet er enig med Kunnskapsdepartementet i at privatskolene har faste kostnader som er tilnærmet uavhengig av elevtallet på skolen. Utdanningsforbundet støtter derfor at tilskuddet differensieres for små og store skoler. Den foreslåtte løsningen med et «knekkpunkt» på 45 elever fremstår dermed som en pragmatisk løsning for rene barne- eller ungdomsskoler. Dette vil for de fleste av disse skolene innebære at den nye modellen blir tilnærmet lik slik den tidligere modellen har fungert i praksis, med et beregnet knekkpunkt.

I vårt svar på høringen av forslag til endringer i privatskolelova, forskrift til privatskolelova og økonomiforskrift til privatskolelova var Utdanningsforbundet tydelig skeptiske til det foreslåtte kuttforslaget i tilskuddene til kombinerte barne- og ungdomsskoler. Vi mente konsekvensene for elever og ansatte på skolene av et slikt forslag på lang nær var godt nok utredet.

Utdanningsforbundet synes derfor det var et positivt grep fra regjeringen å nedsette et utvalg med representanter fra de private skolene og Kunnskapsdepartementet, som skulle gi regjeringen et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere justeringer i tilskuddsmodellen. Dessverre ser det ikke ut til at representantene for privatskolene og Kunnskapsdepartementet har kommet frem til en omforent forståelse av hvordan faktagrunnlaget skal forstås og hva konsekvensene av det foreslåtte kuttet i tilskuddet til de kombinerte skolene vil være.

 Utdanningsforbundet savner spesielt en grundig vurdering av om de kombinerte skolene vil være i stand til å oppfylle lovkravene i opplæringslova og privatskolelova og hvilken potensiell reduksjon av antallet lærere på disse skolene de foreslåtte kuttene vil innebære.

Regjeringen viser videre til at det samlede tilskuddet til private grunnskoler vil bli justert i lys av resultatene fra arbeidsgruppen og at disse endringene vil bli vurdert i revidert nasjonalbudsjett våren 2024. Utdanningsforbundet kan ikke støtte regjeringens forslag om at kombinerte skoler bare får høyere tilskuddssats for de første elevene opp til knekkpunktet ved skolen samlet sett, uten at det er kjent hvilke kompenserende tiltak som eventuelt vil komme i revidert nasjonalbudsjett. Vi mener det hadde vært mer hensiktsmessig om omfanget av disse kompenserende tiltakene hadde vært kjent når vi skal uttale oss om saken.

Utdanningsforbundet vil understreke betydningen av at alle skoler har stabile rammevilkår, dette gjelder også privatskolene. Utdanningsforbundet mener det vil være uheldig hvis tilskuddsmodellen for de private skolene blir gjenstand for stadige endringer avhengig av politiske flertall. Utdanningsforbundet oppfordrer derfor komiteen til å finne en løsning med bred tilslutning, som kan stå seg over tid. I rapporten fra arbeidsgruppen antydes det flere kompromissløsninger som det kan arbeides videre med. En slik framtidig tilskuddsmodell bør også legge til rette for at privatskolene finansieres på en slik måte at en minstenorm for lærertett også kan innføres på de private grunnskolene.

De særskilte skolene for funksjonshemmede

Departementet legger til grunn at ordningen for de særskilte skolene i det store fungerer fint og foreslår kun en mindre justering i form av nytt navn på godkjenningsgrunnlaget.

Utdanningsforbundet viser til at Stortinget i juni 2023 vedtok ny opplæringslov som trer i kraft i august inneværende år. Målet med en ny opplæringslov er at denne skal være mer oppdatert og mer tilpasset dagens samfunn og hverdagen i den norske opplæringssektoren. I arbeidet med den nye loven er det gjort flere betydelige endringer som vil få innvirkning på skolenes praktisering av tilpasset opplæring og det vi i dag kjenner som spesialundervisning, samt for PP-tjenestens mandat og som sakkyndig instans.

Opplæringsloven ligger til grunn for de fleste av bestemmelsene også i privatskoleloven. Utdanningsforbundet stiller seg derfor spørrende til hvorfor ikke endringene i den nye opplæringsloven inngår i departementets vurdering rundt behovet for endringer i regelverket for de særskilte skolene for funksjonshemmede. Utdanningsforbundet mener dette kan føre til mindre samsvar, både innad i dette lovverket og mellom lovverk i opplæringssektoren.

Utdanningsforbundet mener videre at det er grunn til å minne om Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, som ble et startskudd for flere endringer og tilpasninger av opplæringstilbudet for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Målet har vært å skape en barnehage og skole som gir muligheter for alle barn og unge – uavhengig av sosial, kulturell og språklig bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller.

Vi viser også til at Statped er under omstilling, med nytt mandat og reduserte økonomiske ressurser til drift. Disse er brukt til oppstart av tilskuddsordningen Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Målet har vært at kommunene skal opparbeide seg kompetanse, henholdsvis i barnehagene, skolene og PP-tjenestene, slik at alle barn og unge opplever å få et godt tilpasset og inkluderende tilbud. Videre vil PP-tjenesten få et nytt og utvidet mandat gjennom ny opplæringslov, hvor tjenesten nå får et lovpålagt ansvar for å samarbeide med og støtte skolane i det førebyggjande arbeidet for å gi eit inkluderande opplæringstilbod til elevar som kan ha behov for tilrettelegging av opplæringa.

Utdanningsforbundet mener departementets konklusjon om at det ikke er grunnlag for å vurdere bokstav f-skolenes rolle i utdanningssystemet samsvarer dårlig med de vurderingene som er gjort med hensyn til den ordinære skolens rolle.

Med vennlig hilsen

Ann Mari Milo Lorentzen

Nestleder