Forsvarsløftet - for Norges trygghet Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036

På vegne av Norsk-ukrainsk venneforening, sender vi foreningens innspill til Prop. 87 S (2023–2024), Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036. 

Vi vil innledningsvis peke på at vi deler meldingens konklusjon av at «Utfallet av Russlands angrepskrig mot Ukraina har direkte og avgjørende betydning for norsk og alliert sikkerhet.  Det er avgjørende at Russlands aggresjon ikke vinner frem. Norske sikkerhetsinteresser ivaretas derfor best ved å yte effektiv militær støtte til Ukraina.» 

Norsk-ukrainsk venneforening vil også vise til utenriksminister Espen Barth Eides uttalelser i Kyiv, 15.april. 2024, «We should all do more to support Ukraine in its struggle against Russian aggression. Ukraine must win the war»[1]. Vi deler regjeringens syn på at Norge må gjøre mer for Ukraina og at målet om en ukrainsk seier må ligge til grunn for vår videre strateg i utviklingen av det norske forsvaret. 

Vi har i det videre dokumentet kort redegjort for innspillene. Vi stiller oss til disposisjon hvis dere har noen spørsmål eller behov for ytterligere informasjon.

Ukrainsk seier er norsk sikkerhet
Norsk-ukrainsk venneforening støtter regjeringens forslag om å bruke 600 mrd og doble forsvarsbudsjettet i planperioden. Det er krig i Europa og Norges sikkerhetssituasjon har forverret seg betydelig de siste to årene. Å investere i egen sikkerhet er en av statens mest sentrale oppgaver og Forsvaret er i dag for lite. 

Samtidig som Norge bygger opp sitt eget forsvar vil vi minne om at det er ingen investeringer eller politiske grep som kan like effektivt styrke Norges sikkerhetssituasjon, som å sikre at Ukraina vinner krigen. 

Putin-regimet er uforutsigbart og ekspansivt. Opplevd seier på russisk side øker faren for ytterligere appetitt for militære operasjoner i naboland. Det øker faren for konfrontasjon med NATO. Også med Norge. Dersom Ukraina vinner krigen og driver russerne ut av landet, vil det sterkt redusere både russisk vilje og evne til nye angrepskriger. 

Norsk-ukrainsk venneforening mener det er riktig at den militære delen av Nansen-programmet holdes utenfor langtidsplanen. Det er imidlertid økonomisk rasjonelt for Norge å bruke vel så mye ressurser for å sikre en rask ukrainsk seier, som å bygge opp vårt eget forsvar. Samtidig som vi nå investerer mer i eget forsvar har imidlertid Norge gått motsatt vei når det kommer til å hjelpe Ukraina militær. I 2023 var den samlede militære støtten til Ukraina på 11 milliarder kroner[2], mens den i 2024 er redusert til 7,5 milliarder kroner. Målt mot BNP hadde for eksempel Estland, Latvia, Slovakia, Polen og Finland gitt mellom to og tre ganger mer enn oss; Sverige og Danmark over 50 prosent mer. [3] 

Danmark har så langt avgitt 8,76 milliarder euro i langsiktige bilaterale løfter. I tillegg kommer landets andel av EUs sentrale midler på 2,35 milliarder, totalt 11,11 milliarder euro. For Norge er tallet 7,57 milliarder euro, altså rundt 40 milliarder norske kroner mindre enn Danmark. [4] I faktiske tildelinger har Danmark gitt 30 milliarder norske kroner foran Norge. Hvis Norge skulle gi like mye i støtte til Ukraina som vårt naboland, må Nansen-programmet økes med 70 milliarder.

Da utenriksminister Espen Barth Eide besøke Kyiv 15. april, understreket han at ingen gjør nok for Ukraina[5]. Norge har imidlertid ressursene til å gjøre langt mer. Det gjør det økonomisk rasjonelt for Norge å bruke vel så mye ressurser for å sikre en rask ukrainsk seier, som å bygge opp vårt eget forsvar. Grunnet vår rikdom, er vi sannsynligvis et av veldig få land i Europa, som har mulighet til å gjøre begge deler samtidig. Å støtte Ukraina med det som trengs for å vinne krigen er ikke bare moralsk riktig. Det er også i vår interesse.

Internasjonalt sikkerhets- og forsvarssamarbeid
Vi deler regjeringens perspektiv om at det i møte med et aggressivt Russland, og en verden preget av større konkurranse og konfliktpotensial er vestlig samhold avgjørende. Norge er et av landene i Europa med grense til Russland og vår sikkerhet er helt avhengig av allianser og godt samhold med våre partnere som Ukraina. 

Den politiske situasjonen i USA og bortfall av landets hjelp til Ukraina representerer en dramatisk utfordring for Ukraina og Europa. Dette er en utvikling som har skjedd parallelt med at Nord-koreansk, iransk og trolig kinesisk støtte til Russland har økt. I denne situasjonen er det helt avgjørende at Norge og resten av Europa er i stand til å ta større ansvar for egen sikkerhet. Dette må også omfatte Ukraina. 

På en pressekonferanse 16. februar, viste representanter for Kiel-instituttets Ukraine Support Tracker at Europa må minst doble sin militære støtte for å kompensere for et eventuelt bortfall fra USA.[6]  Det er avgjørende at nivået på støtten tar utgangspunkt i hva Ukraina trenger for å vinne militært og frigjøre de okkuperte områdene fra Russland. Gjenoppbygging kan ikke skje før landet er fritt. 

En langsiktig fred for Ukraina må bygges på medlemskap i NATO og Norge bør være en pådriver for å sikre dette. Dette innebærer også at Norge i fremtiden bør være villig til å gi Ukraina nødvendig militær støtte på samme måte som vi i dag gjør til øvrige NATO-land. 

Bygge opp og videretvikle norsk forsvarsindustri 
Krigen i Ukraina har vist hvor viktig det er for egen sikkerhet å ha en robust forsvarsindustri. I likhet med andre deler av forsvarssektoren er Norge et for lite land til å ha en forsvarsindustri som kan dekke alle basisbehov. Likevel er det tydelig at NATO-alliansen har hentet ut en for stor “fredsgevinst” også i nedbyggingen av forsvarsindustrien. 

Når kriser oppstår, går etterspørselen i taket siden mange land trenger å anskaffe de samme kapasitetene samtidig. Det vil føre til at mange typer kritisk viktig forsvarsmateriell vil være utilgjengelig når vi trenger det.  Derfor er det viktig for Norges sikkerhet at vi har en tilstrekkelig stor forsvarsindustri til at vi kan produsere en del av det vi trenger selv, samt bidra til at allierte også får viktige forsvarsforsyninger i en krisesituasjon. Å satse på en betydelig oppbygging av Nores forsvarsindustri vil både styrke vår egen sikkerhet, øke Norges evne til å støtte allierte og øke Norges evne til å støtte Ukraina. Det er i dette perspektivet også viktig at Norge har de de nødvendige reguleringene på pass for å sikre at forsvarsindustrien kan prioriteres når det kommer til spørsmål som energiforsyning og at det er enkelt å få nødvendige miljøtillatelser.

Vi vil understreke viktigheten av norsk-ukrainsk samarbeid når det kommer til forsvarsindustri. Norge bør støtte etablering av produksjon i Ukraina og gi norske aktører de nødvendige garantiene som gjør dette mulig. Norge må sikre at Ukraina får tilgang til det mest avanserte våpensystemene vi produserer og invitere landet til partnerskap i utviklingen av disse. 

Kongsberg Gruppen (KONGSBERG) takker for anledningen til å bidra under høringen om det som er det viktigste politiske dokumentet for norsk forsvarsevne som er lagt frem på mange tiår. Vi skal gjøre vårt for å bidra til det forsvarsløftet planen skisserer.

Vi stiller oss bak innspillet fra Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, og vil i tillegg utdype to saker vi opplever som særlig viktige:

1. Langsiktige rammekontrakter er avgjørende for å sikre tilstrekkelig produksjonskapasitet i dagens situasjon og for å ha nasjonal beredskap for fremtidige behov for hurtig opptrapping av leveranser

Produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien og evne til rask kapasitetsøkning, er viktig for norsk forsvarsevne, vedlikehold og totalberedskap. 

For å kunne øke produksjonskapasiteten utover det som forventes å være normal etterspørsel, må det enten gis tilskudd til nødvendige investeringer eller kontraktene må være langsiktige nok og ha et stort nok omfang til at investeringene industrien må gjøre kan avskrives i kontraktsperioden. Langsiktige rammekontrakter er også avgjørende for å styrke leverandørkjeden og redusere ledetider på sentrale komponenter.

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina har medført stor internasjonal etterspørsel etter våpensystemer og forsvarskapasiteter. For KONGSBERG har dette medført konsekvenser for leveringstider, priser og råvaretilgang i store deler av leverandørkjeden. 

For å møte den omfattende etterspørselen i markedet har vi de siste årene investert flere milliarder kroner i økt produksjonskapasitet innenfor områdene luftvern (NASAMS) og missiler (NSM/JSM), herunder et nytt bygg for missilproduksjon til om lag 1,5 mrd. kroner. 

For å ha nødvendig forutsigbarhet til å investere i økt produksjonskapasitet og bestille nødvendige råvarer og komponenter fra våre underleverandører, er vi avhengig av forutsigbarhet gjennom langsiktige kontrakter, fortrinnsvis i form av rammekontrakter. 

Eksempelvis ville både leveringstiden og prisestimatene fra partnere og underleverandører vært mer forutsigbare dersom Norge hadde innført et rammeverk og et komponentlager for NASAMS. Supplert med en langsiktig rammeavtale ville det vært enklere å gjøre avrop for Forsvaret.   Rammekontrakter med tidlig innkjøp av deler som har lang ledetid gir forutsigbarhet for industrien, reduserte leveransetider og mer forutsigbare priser til Forsvaret ved anskaffelser som inneholder slike komponenter. 

2. Det haster å komme i gang med nye standardiserte fartøyer

KONGSBERG, som både forsvarsindustriaktør og en sentral del av den norske maritime klyngen, ser det som gledelig for både Sjøforsvaret og norsk industri at regjeringen foreslår å starte byggingen av standardiserte fartøyer. Norge har en komplett, verdensledende maritim klynge, som setter oss i stand til å bygge, utruste og vedlikeholde fartøyene Norge og NATO trenger. Vi vil understreke viktigheten av at skipene må bygges i Norge med størst mulig norsk innhold, og KONGSBERG er beredt til å ta et hovedansvar for leveransen av standardiserte fartøy.

Anskaffelser av militære fartøyer har tradisjonelt vært delt mellom sivil maritim industri og forsvarsindustrien, i to adskilte markeder. Militært materiell og da spesielt kommando-, kontroll-, informasjons-, kommunikasjons- og kampledelsessystemer (K4IS) krever en tett og nøye integrasjon mot fartøyet for at de skal fungere. Sivile standarder tar ikke hensyn til integrasjonskrav til militære systemer. For å designe, utruste og vedlikeholde krigsfartøy er det behov for kompetanse på militære standarder og krav, og hvordan disse kan kombineres med sivile standarder. Anskaffelsen av en standardisert fartøysklasse skal bli realisert gjennom en nasjonal skipsbygningsstrategi. Økt nasjonal kompetanse innen militær skipsbygging vil gi styrket beredskap, forsyningssikkerhet og en konkurransedyktig forsvarsindustri. Den norske maritime næringen utgjør en verdikjede fra forskning og design til drift og vedlikehold, og samvirket mellom de ulike aktørene er viktig for å drive frem innovative løsninger, slik vi har sett i olje- og gassnæringen.

Det er flere årsaker til at det nå haster å komme i gang med prosjektet, og det er viktig at det settes av midler til dette allerede i inneværende år. For det første haster det for at Forsvaret skal få fartøyene de trenger uten en for stor reduksjon av operativ evne ved utfasing og innfasing av fartøyer. Byggingen av det første fartøyet kan ta tre år etter kontrakt. For det andre er det viktig at Norge kommer raskt i gang for å utnytte mulighetene for eksport til andre NATO-land som også har planer om å anskaffe tilsvarende fartøy i samme tidsperiode.

Anskaffelsen av standardiserte fartøyer kan gi norsk maritim næring gode muligheter for eksport. Dette gjelder særlig til andre allierte. Flere land i NATO er i ulike faser av anskaffelsesprosesser og systemlikhet og interoperabilitet gis økt vekt. Standardiserte fartøysklasser trenger nødvendigvis ikke være helt like blant alle allierte, men det at de bygges med samme designfilosofi og systemlikhet gir både operative og økonomiske gevinster. Flere av nasjonene det er aktuelt å samarbeide med har egne skipsverft som kan bygge egne fartøyer, men de har ikke nødvendigvis den samme tilgang til høyteknologisk selskaper som Norge. Norske utstyr er på mer enn 1/3 av flåten for kommersielle og militære fartøyer. Dette gir tilgang til en leveransekjede som gir beredskap med internasjonal betydning for både kommersielt leveranser av varer sjøveien og ivaretakelse av sikkerhet på havet for nasjonene. Videre gir det nye muligheter for felles vedlikehold og videreutvikling. Overgangen til mer miljøvennlige drivstoffsløsninger vil være særlig viktige. Sjøforsvarets fartøyer er den største utslippskilden av klimagasser i Forsvaret. Løsninger som blir valgt om bord på Sjøforsvarets fartøyer bør ses i sammenheng med den øvrige satsingen innen maritime kommersielle sektor, spesielt når det gjelder etterforsyningspunkter og infrastruktur.

Flere av landene skal ta beslutning om valg av fartøysklasse innen kort tid. For å sikre koordinert innsats blir det nødvendig å samle «Team Norway», bestående av myndigheter, industri og forskning til felles koordinert innsats for bygging til Norge og for eksport.

Evjemoen skyte- og øvingsfelt.

Skyte- og øvingsfeltet på ca. 7000 mål er eid av Forsvaret. I tillegg disponerer Forsvaret et manøverrettsområde på privat grunn på ca. 23 000 mål. Denne rettigheten er tinglyst på gjeldene eiendommer og kan ikke oppheves. Det kan ikke bygges skytebaner på dette manøverrettsområdet, men vanlige former for øvinger kan gjennomføres. De to områdene er stort sett sammenhengende.

Mange av skytebanene er nedlagt etter at Evjemoen militærleir ble nedlagt i 2002. Med en ny befalsskole på Kjevik, som krever mer omfattende skytetrening, er det sannsynligvis behov for opprusting av feltet og åpne/bygge ut nedlagte baner.

En fremtidig utbygging av Forsvaret vil altså påvirke skyte- og øvingsfeltet og føre til mer intensiv bruk. Evjemoen skyte- og øvingsfelt har i dag 2 sivilt ansatte på Evjemoen i egne gode lokaler. Feltet administreres fra Kjevik. I dag får kommunen liten igjen for at store sentrale arealer i kommunen båndlegges av Forsvaret og de støyplager som følger med.

Evje og Hornnes kommune er sammen med resten av regionen glade for de foreslåtte tiltak for å bedre forsvarets tilstedeværelse i Agder. Skyte- og øvingsfeltet på Evjemoen må styrkes og utvikles i tråd med den foreslåtte utvidelsen av Heimevernet og opprettelsen av HV-07, opprettelsen av Forsvarets befalsskole på Kjevik og økende bruk av rekruttskolen for Luftforsvaret og Sjøforsvaret på KNM Harald Haarfagre. Alle disse avdelingene må bruke Evjemoen skyte- og øvingsfelt.

For å styrke koordinering og effektiv bruk av skyte- og øvingsfeltet må det opprettes en permanent øvingsstab på Evjemoen. Det må også opprettes permanente lagre for materiell og kjøretøy for å sikre en effektiv skyte- og øvingsvirksomhet og redusere forurensende transport.

Innspill fra Arena Nord Utvikling til Stortingets høring om LTP

I en stadig farligere verden, med et mer aggressivt og autoritært Russland som nærmeste nabo og økende stormaktskamp om Arktis, er et troverdig forsvar viktigere enn det noen gang har vært. Regjeringens forslag til ny langtidsplan setter en tydelig kurs for en nødvendig og omfattende styrking av Forsvaret. Likevel er vi bekymret over det gapet som er mellom trusselbildet, de omfattende investeringene i nytt materiell og kapasiteter, og den innsatsen det legges opp til for å styrke de sivile verdikjedene rundt som kan støtte Forsvaret – spesielt i Nord-Norge.

For eksempel trenger moderne våpensystemer, som nye stridsvogner, luftvernsystemer og tungt artilleri, kontinuerlig vedlikehold, støttefunksjoner og logistikk så nær operasjonsområdene som mulig. En betydelig utfordring er imidlertid mangelen på sivile verdikjeder som kan gi nødvendig kapasitet, kompetanse, og teknologi for å støtte Forsvaret i Nord-Norge – til tross for klare anbefalinger fra både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen om å forsterke totalforsvaret. Dette gapet i vår forsvarsstruktur kan svekke Norges operative evne akkurat når det teller mest:

• Vi kan mangle viktige deler i kritiske situasjoner, fordi vi ikke kan ha fullstendige lagre.
• Kritisk utstyr og materiell må kanskje fraktes ut av landsdelen for nødvendig vedlikehold eller reparasjoner, noe som skaper forsinkelser og svekker beredskapen akkurat når vi må være klare til å handle.
• Uten riktig kompetanse lokalt, kan utstyret bli reparert på en måte som ikke holder mål. Dette øker risikoen for feil når det gjelder mest.
• Vi risikerer også å tape verdifull kompetanse i Nord-Norge, som er den landsdelen som er mest strategisk viktig for Forsvaret.

Styrk totalforsvaret med en forsvarsindustriklynge i Nord-Norge
Stortinget og Regjeringen har et stort ansvar for å sikre at Norge ikke havner i en slik situasjon. Løsningen er å styrke totalforsvaret med en forsvarsindustriklynge i Nord-Norge. Dette innebærer et tett samarbeid mellom Forsvaret, den sivile industrien og forskningsmiljøer for utvikling, testing og vedlikehold av forsvarsteknologi og materiell, tilpasset operasjoner i nord og under arktiske forhold. Ved å bygge en slik klynge, vil vi ikke bare øke vår forsvarskapasitet og forbedre øving og trening med våre allierte, men også åpne for store muligheter for sivil bruk og eksport, som innen havbruk, romfart og energi.

En forsvarsindustriell klynge bør ligge nærmest mulig Forsvarets operative avdelinger, med god infrastruktur, nærhet til akademiske institusjoner og tilgang på arbeidskraft. Ofoten er et naturlig tyngdepunkt for alt dette. Ofoten er strategisk plassert nær flere viktige militærbaser, både for Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret, og ikke minst Narvik havn – en av de fire nøkkelhavnene i Norden for å ta imot forsterkninger fra våre allierte i NATO. Ofoten er dessuten et viktig knutepunkt for transport til og fra alle de store byene i Nord-Norge.  

I Ofoten finner vi allerede Forsvarets verksted i Bjerkvik, som utfører vedlikehold av Forsvarets kjøretøy, kommunikasjonssystemer og våpen. Ved å etablere en forsvarsindustriell klynge i Nord-Norge, med Ofoten som et naturlig tyngdepunkt på grunn av sin strategiske plassering og eksisterende infrastruktur, styrker vi ikke bare Forsvarets operative kapasitet, men skaper også en direkte kobling mellom sivil og militær industri i hele landsdelen, både nordover mot Bardufoss og sørover til Evenes hvor Kongsberg Aviation Maintenance Service (KAMS) allerede utgjør et viktig fundament for forsvarsteknologisk ekspertise.

Våre konkrete forslag:
For å realisere en forsvarsindustriklynge i Nord-Norge, kreves en større tilstedeværelse fra nøkkelaktører som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarsmateriell (FMA). Dette er det kun regjering og storting som kan vedta, og det må starte med noen viktige nøkkelgrep.

1. Etabler en nasjonal innovasjonsarena for forsvarsteknologi i Ofoten
   Regjeringens forslag om å styrke teknologi- og forskningsinnsatsen i nord gjennom FFI, med Tromsø som et nav, er svært godt utgangspunkt og viktig for både Forsvaret og det lokale utdannings- og forskningsmiljøet. Men for å virkelig styrke totalforsvaret, er det nødvendig å utvide denne satsingen til en bredere tilnærming til sivilt-militært samarbeid, spesielt i nærheten av der Forsvarets operasjoner faktisk finner sted. Etableringen av FFI i Tromsø må derfor bygge på, og forsterke, det eksisterende forsknings- og utviklingsarbeidet i regi av Arena Nord, ved å etablere en innovasjonsarena for forsvarsteknologi i Ofoten. Dette bør skje i tett samarbeid med det arktiske teknologi- og romfartsmiljøet ved Norges arktiske universitet i Narvik, Bjerkvik tekniske verksted, FMA, FLO, og forsvarsindustrien. En slik innovasjonsarena vil spille en kritisk rolle i å sette fart på utviklingen av ny teknologi under arktiske forhold, ikke bare for militært bruk, men også for å styrke beredskapen innen søk- og redning, og miljøvern.
2. Prioritere regionale leverandører
   Det er avgjørende å ta i bruk et nærhetsprinsipp, som favoriserer regionale leverandører for Forsvarets anskaffelser, spesielt i Nord-Norge. Dette vil ikke bare styrke forsvarsevnen ved å sikre lokal tilgang på nødvendig materiell, men også bygge nødvendig kompetanse og kapasitet i lokale og regionale bedrifter som kan støtte Forsvaret i en krisesituasjon, samtidig som de betjener det sivile markedet. Nærhetsprinsippet er allerede en klar bestilling i tildelingsbrevet til Forsvaret fra regjeringen, nå gjenstår det å levere på oppdraget.
3. Sikre gjenkjøpsavtaler til Nord-Norge
   Når Forsvaret nå skal gjøre store investeringer, som i nye overvåkingsfly og stridsvogner, må politikerne sikre at gjenkjøpsavtalene gir verdi tilbake til nord, hvor Forsvarets aktivitet er størst. Dette vil både skape arbeidsplasser og utvikle kompetanse lokalt, og styrke totalforsvaret og sikre en bedre forsvarskapasitet der den trengs mest.

Oppsummering
Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har anbefalt en styrking av totalforsvaret, og de er tydelig på at Forsvaret ikke er i stand til å operere uten sivil støtte. De arktiske utfordringene stiller spesielle krav til materiell, og Forsvarskommisjonen ser også et stort uutnyttet potensial for tettere forsvarsindustrielt samarbeid, med vekt på operasjonsnær innovasjon og eksperimentering. Kommisjonen er også tydelige på at utviklingen bør skje så nært de operative miljøene som mulig, som anbefalt av Svendsen-utvalget.

Nord-Norge og havområdene utenfor er av helt avgjørende betydning for NATO og norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Stortinget må derfor ikke bare styrke forsvaret med mer kampkraft og tilstedeværelse i nord. Vi må også gjøre sivilsamfunnet rundt sterkere. En forsvarsindustriell klynge i Nord-Norge vil gjøre akkurat dette – og det vil gjøre oss alle tryggere. Det er en vinn-vinn-situasjon som går hånd i hånd med samfunnsbygging. Det er ikke bare viktig forsvarspolitikk og sikkerhetspolitikk, men også god næringspolitikk.

Regjeringens forslag til LTP innebærer en nødvendig styrking av Norges forsvarsevne. Samtidig etterlyser vi en større innsats for å styrke det sivil-militære samarbeidet og infrastrukturen som Forsvaret og våre allierte i NATO er avhengige av.

Ofotbanen, E6 Narviktunnelen og Narvik havn er kritisk for forsvar, sikkerhet og beredskap
Langtidsplanen for Forsvaret understreker betydningen av at norsk infrastruktur i økende grad dimensjoneres for mottak og etterforsyninger for operasjonenes varighet. Dette er i tråd med Totalberedskapskommisjonens råd om å sikre at Norges veier og jernbane er bygget og vedlikeholdt til en standard som kan håndtere transport av militært personell og materiell og sivile beredskapsressurser i en krise eller krig. Stortinget har et stort ansvar for å sikre at investeringene i infrastruktur og militært materiell og kapasiteter sees i en sammenheng. Uten det ene, svikter det andre. Det betyr at LTP, med tilhørende investeringer, ikke kan vedtas uten sammenheng med prioriteringene og investeringene som gjøres i behandlingen av NTP.

Regjeringen skriver i LTP at tre områder i Norge er aktuelle for alliert mottak, og at havner og flyplasser i disse må dimensjoneres for mottak av større allierte styrker som skal forsterke Norge, Finland og Sverige. I nord er det Narvik som må dimensjoneres for alliert mottak for å trygge Norge og NATO i nord. Likevel ser vi at regjeringen i NTP unnlater å prioritere avgjørende tiltak i og rundt Narvik som skal sikre forsvarspolitisk mobilitet.

I en ny sikkerhetspolitisk situasjon skal våre allierte kunne komme ikke bare Norge, men også Finland og Sverige, til unnsetning. Da må logistikken i og rundt Narvik utbedres for å håndtere en slik situasjon på en god måte. Ofotbanen, E6 Narviktunnelen og havna henger sammen og er alle kritiske i et beredskapsperspektiv.

E6 Narviktunnelen løfter trafikken ut av sentrum og skaper bedre flyt og en mer effektiv trafikk. Samtidig vil utbyggingen av tunnelen gi synergieffekter for behovene vi har i havna. Et alliert mottak under en skarp situasjon eller øvelser vil kreve større arealer enn det vi tidligere har forventet. Tilstrekkelig arealer i havna er avgjørende for at vi skal kunne motta nødvendig militært utstyr, kjøretøy og helikoptre fra våre allierte.

Med utvidelsen av NATO er vår rolle som alliert i endring. En av våre viktigste oppgaver vil være knyttet til alliert mottak. Da må Stortingets ambisjoner for Forsvaret sees i en mye større sammenheng med måten vi planlegger, prioriterer og investerer i landets infrastruktur.

Narvik er nå Norges største flaskehals, ikke bare for verdiskaping i en hel landsdel, men også i et nasjonalt sikkerhets- og beredskapsperspektiv. Stortinget bør legge inn konkrete tiltak som ivaretar behovet for økt forsvarspolitisk mobilitet i vår nye transportplan, og dette er noe også utenriks- og forsvarskomiteen har et ansvar for å bidra til at skjer. Vi har ikke råd til flere år med utredninger for å gi oss den kunnskapen vi allerede har. Ofoten er sentral for forsvaret i Arktis. Stortinget kan allerede nå ta E6 Narviktunnelen tilbake i NTP, og Stortinget kan slå fast at målet om dobbeltspor på Ofotbanen skal nås. Dette er like mye forsvars- og sikkerhetspolitikk, som er det transport-og næringspolitikk. Sverige går nå i gang med planlegging av dobbeltspor på sin side av Ofotbanen. Kravet Norge har stilt over lang tid om at svenskene måtte gå i gang først, er innfridd. Nå må ord bli til handling og dobbeltspor må bli prioritert politisk også i Norge. Bare slik tar vi vår rolle som NATO-alliert på alvor.

NLOGS må etableres i Ofoten
I dag holder den militære taktiske logistikkledelsen til på Østlandet, milevis unna aktuelle operasjonsområder. For at Norge skal lykkes i sin nye vertslandsrolle så bør logistikkledelsen (NLOGS) etableres i Bjerkvik, for kortere avstand til hovedkvarteret i Bodø og de allierte avdelingene som skal landes i Ofoten og samvirke i indre Troms eller sendes videre østover. En etablering i Bjerkvik vil sikre at beslutningstakere til enhver tid effektivt understøtter det miljøet som norske styrker og allierte skal operere i. Klimaendringene aktualiserer dette ytterligere.

Gapet mellom trusselbildet i nord og de sivilverdikjedene truer forsvarsevnen
Vi er bekymret over gapet mellom trusselbildet, de omfattende investeringene i nytt materiell og kapasiteter, og den innsatsen det legges opp til for å styrke de sivile verdikjedene rundt som kan støtte Forsvaret – spesielt i Nord-Norge. Moderne våpensystemer, som nye stridsvogner, luftvernsystemer og tungt artilleri, trenger kontinuerlig vedlikehold, støttefunksjoner og logistikk så nær operasjonsområdene som mulig. En stor utfordring er mangelen på sivile verdikjeder som kan gi nødvendig kapasitet, kompetanse, og teknologi for å støtte Forsvaret i Nord-Norge. Dette gapet i forsvarsstrukturen kan true Forsvarets operative evne. Konsekvensene kan være mangel på kritiske deler, forsinkelser for utstyr som må fraktes sørover for vedlikehold, mangelfulle reparasjoner på grunn av utilgjengelig kompetanse, og et generelt tap av nødvendig kompetanse i en strategisk viktig landsdel for Forsvaret.

Styrk totalforsvaret med en forsvarsindustriklynge i Nord-Norge
Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har anbefalt en styrking av totalforsvaret, og de er tydelig på at Forsvaret ikke er i stand til å operere uten sivil støtte. De arktiske utfordringene stiller spesielle krav til materiell, og Forsvarskommisjonen ser også et stort uutnyttet potensial for tettere forsvarsindustrielt samarbeid, med vekt på operasjonsnær innovasjon og eksperimentering. Kommisjonen er også tydelige på at utviklingen bør skje så nært de operative miljøene som mulig, som anbefalt av Svendsen-utvalget.

Stortinget bør styrke totalforsvaret ved å etablere en forsvarsindustriklynge i Nord-Norge, for utvikling, testing og vedlikehold av forsvarsteknologi og materiell, tilpasset operasjoner i nord og under arktiske forhold. Ved å bygge en slik klynge, vil vi ikke bare øke vår forsvarskapasitet og forbedre øving og trening med våre allierte, men også åpne for store muligheter for sivil bruk og eksport, som innen havbruk, romfart og energi.

Regjeringen har i langtidsplanen foreslått å styrke teknologi- og forskningsinnsatsen i nord gjennom FFI, med Tromsø som nav. Dette er et godt utgangspunkt. Men for å virkelig styrke totalforsvaret, er det nødvendig å utvide satsingen til å omfatte en bredere tilnærming til sivilt-militært samarbeid, spesielt i nærheten av der Forsvarets operasjoner finner sted. Etableringen av FFI i Tromsø må derfor bygge på, og forsterke, det eksisterende forsknings- og utviklingsarbeidet ved Arena Nord, ved å etablere en innovasjonsarena for forsvarsteknologi i Ofoten. Dette bør skje i samarbeid med det arktiske teknologi- og romfartsmiljøet ved Norges arktiske universitet i Narvik, Bjervik tekniske verksted, FMA, FLO, og forsvarsindustrien. En slik innovasjonsarena vil være kritisk for å akselerere utviklingen av ny teknologi under arktiske forhold, både for militært bruk og for å styrke beredskapen innen søk- og redning, og miljøvern.

Videre er det behov for å prioritere regionale leverandører som kan favorisere Forsvarets anskaffelser, spesielt i Nord-Norge. Nærhetsprinsippet er allerede en klar bestilling i tildelingsbrevet til Forsvaret fra regjeringen, nå gjenstår det å levere på oppdraget. Det er også nødvendig å sikre gjenkjøpsavtaler til Nord-Norge. Når Forsvaret nå skal gjøre store investeringer, som i nye overvåkingsfly og stridsvogner, må politikerne sikre at det gir verdi tilbake til nord, hvor Forsvarets aktivitet er størst. Dette vil både skape arbeidsplasser, utvikle kompetanse lokalt, og styrke totalforsvaret ved å sikre bedre forsvarskapasitet der den trengs mest.

Vår bakgrunn for å ha en kvalifisert mening om Prop. 87 S (2023-2024) 

Agder Aviation Tech Team AS (AATT) er en Kristiansands bedrift som leverer flyteknisk utdanning til nasjonal og europeisk forsvars sektor siden 2019. AATT har ledererfaringer fra flere fagfelt i det norske Forsvaret og sivil industri. 

AATT består av sikkerhetsklarerte ansatte som har fratrådt fra forsvarssektoren på grunn av oppnådd pensjonsalder eller andre årsaker. 

AATT har fokus på kunnskap, ferdigheter og holdninger.  AATT har gjennomført militær flyteknisk grunnutdanning til det norske Luftforsvaret og utdanner i dag F-16 flyteknikere til Romania.  Vi har en bred produktportefølje med blant annet Human Factors leveranser til Kongsberg Gruppen og Elkem. 

AATT anser å ha meget god og oppdatert forståelse for flyteknisk utdanning i det norske Luftforsvaret. 

AATT styrker Europeiske forsvarsevne i dag og i fremtiden. 

Vi mener å se en utfordring med Prop. 87 S (2023-2024) 

Forsvarssektoren har økende personell og kompetanseutfordringer på tross av tidligere langtidsplaner har beskrevet behov for samarbeid med privat sektor for å forbedre situasjonen. Dette er blant annet påpekt i Riksrevisjonens offentlige 2023 rapport om F-35 og i Forsvarsanalysen 2024. Ytterlige utfordring for flyteknikersituasjonen i det norske Luftforsvaret, er at sivil luftfartsindustri vil ha behov for flere hundre tusen nye flyteknikere globalt. 

Etablering av nytt skolesenter på Værnes vil trenge lang tid på å etablere tilstrekkelig utdanningskapasitet til å produsere flyteknikere for fred, krise og krig. AATT skal ikke mene noe om hvordan Luftforsvaret skal håndtere flytekniker situasjonen i etableringsfasen, men er av den oppfatning at det vil være behov for økt sivil-/militært samarbeid for å opprettholde kapasiteten.  

Totalberedskapskommisjonen 2023 har tydeliggjort viktigheten at alle nasjonale ressurser må bidra til bedre nasjonal beredskap. AATT anbefaler at Prop. 87 S (2023-2024) tydeligere fremhever viktigheten av militært-/sivilt samarbeid for å imøtekomme dagens og fremtidens utfordringer. 

AATT kan ikke se at Prop. 87 S (2023-2024) adresserer flytekniker/totalberedskap i tilstrekkelig grad. I krise, konflikt eller krig vil det være behov for økt kompetanseproduksjon. Dokumentet bør beskrive beredskap-/ mobiliseringsperspektivet med vekt på omfang og lokalisering.  

Vårt bidrag til Stortingets behandling av Prop. 87 S (2023-2024) 

Prop. 87 S (2023-2024) foreslår at HV-07 og Forsvarets befalsskole etableres på Kjevik. 

AATT foreslår at Stortinget beslutter bygg og anlegg ved Kjevik tilpasset flyteknisk kompetanseproduksjon midlertidig opprettholdes for å imøtekomme militære og sivile kompetanseutforinger. Videreføring av utdanningskapasiteten innenfor F-16 kan benyttes til å understøtte Europeiske alliansepartneres behov. Den verdien dette gir kan benyttes i et «krise/krigs» konsept. 

Agder Aviation Tech Team AS ønsker å delta på åpen høring for å bidra til at Stortinget har best mulig underlag for å behandle Prop. 87 S (2023-2024). 

AATT sin kunnskap, ferdigheter og holdninger styrker den Europeiske (total)forsvarsevnen

Vest-Finnmark Rådet er et politisk samarbeidsorgan for de 7 medlemskommunene Alta, Hammerfest, Hasvik, Loppa, Måsøy, Nordkapp og Porsanger, som samlet representerer 55% av innbyggerne i Finnmark. Rådet har tatt en aktiv rolle i den regionale utviklingen av Finnmark, herunder også med mål om å bidra til et godt Totalforsvar i Finnmark.

Det er betryggende å se at det arbeidet som har funnet sted i Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen, sammen med Fagmilitært råd fra forsvarssjefen og hans budskap ved overlevering av FMR til forsvarsministeren 7. juni 2023, har blitt tatt på alvor av regjeringen. For budskapet var tydelig og ikke til å misforstå; det er et stort behov for et styrket forsvar i Norge, og særlig gjelder det aller lengst nord!

Norske strategiske hensyn, og nærheten til russiske base- og patruljeområder, gjør Finnmark og tilstøtende havområder særlig viktige. I Forsvarsløftet har regjeringen derfor foreslått å styrke forsvaret i Finnmark for 17-18 mrd. kroner, fordelt på materiell og investeringer i bygg. Dette for å sikre at forsvaret har en avdeling som er i stand til å operere selvstendig over noe tid;

• Finnmark landforsvar skal videreutvikles til Finnmarksbrigaden, der man skal øke hærstyrken i Finnmark med to til tre gangen, med utgangspunkt i Porsanger.
• Det unike med at man har avdelinger fra både Hæren og Heimevernet videreføres. Førstegangstjenesten for finnmarksungdom tilpasset heimevernets behov er en suksesshistorie, og må også i fremtiden inngå som en fast utdanningskapasitet. Hæren og Heimevernets utstyr må være kompatibelt for å kunne oppnå full effekt av en felles brigade.
• Finnmarksbrigaden skal utstyres med kampluftvern, en artilleribataljon, en lett infanteribataljon, et ingeniørkompani, ISTAR-eskadron og styrket ledelse.

Vest-Finnmark Rådet er svært fornøyd med den signaliserte styrkingen av Heimevernet. I den anledning vil vi minne om at HV-17 innsatsstyrke Ida & Lyra er signalisert bygget opp i Alta. Vi vil påpeke viktigheten av at denne prosessen nå får fortgang etter at den har stanset opp, slik vi forstår det, hos Forsvarsbygg. I det videre arbeidet er god dialog med Alta kommune viktig.

Regjeringen har signalisert en meget sterk satsing på sjøforsvaret. Vest-Finnmark Rådet har forventninger om at dette også vil gjelde Finnmark, som innehar en kystlinje bestående av mange fjorder og øyer av strategisk viktighet. Forsvarssjefen har i sitt fagmilitære råd blant annet anbefalt en amfibisk lettinfanteribataljon til Finnmark landforsvar, lokalisert til Vest-Finnmark.

For å sikre at dette Forsvarsløftet blir en suksess i Finnmark, stilles det store krav til at kommunene og regionen som helhet må bidra. Dette må i aller høyeste grad også kunne betegnes som et samfunnsutviklingsprosjekt, slik forsvarsminister Bjørn Arild Gram uttalte da han besøkte Garnisonen i Porsanger etter at forslaget til ny LTP var offentliggjort.

Og - vi som kommuner og region ønsker å være gode verter for Forsvaret, slik at vi gjennom et godt sivil-militært samarbeid kan bygge et robust Totalforsvar i Finnmark. Det fordrer at vertskommunene for de store etableringene også må settes i stand til å kunne håndtere behovet for økt kapasitet på en rekke kommunale tjenesteområder. For Porsanger kommunes del ser vi allerede nå at oppbyggingen av Finnmarksbrigaden vil utløse et behov for utvidet kommunal kapasitet, med tilhørende infrastruktur, innen det helsefaglige. Forsvarsetableringer i denne størrelsesorden er, som statsråden peker på, et felles samfunnsutviklingsprosjekt. Da er det en stor utfordring at forsvarsinvesteringene ikke utløser midler som skal kompensere vertskommunenes nødvendige investeringer.

De lokale og regionale beredskapsstrukturene må bygges snarest mulig, slik at de er ferdig etablert og øvet på dersom det skulle oppstå en krise- eller krigssituasjon. For Vest-Finnmarks del vil vi påpeke viktigheten av å se Forsvarsløftet i sammenheng med prioriteringene i Nasjonal Transportplan 2025-2036, og ikke minst behovet for å prioritere tiltakene i revidert Statsbudsjett for 2024 eller senest i det kommende Statsbudsjettet for 2025. Både E45 Kløfta for å sikre transportkorridoren fra kysten av Vest-Finnmark til våre nye NATO-partnere i Finland og Sverige, og Rv. 94 for å sikre adkomsten til akuttsykehuset i Hammerfest, er viktige forutsetninger for å lykkes med et forsvar av Finnmark og av Norge som nasjon. En økt satsning på infrastruktur i havnene, og en opprusting av fylkesveiene m/tilhørende rassikring, er også påkrevd i så henseende. 

Når forsvarssjefen har påpekt at vi kan forvente at vi har et handlingsrom på 2-3 år før Russland kommer i posisjon til å erstatte de ressursene de nå har brukt i Ukraina, sier det seg selv at vi bokstavelig talt begynner å få det travelt i nord.

Et robust forsvar må fungere hver dag, året rundt. For å møte krav om reaksjonstid og sikker tilgang på materiell, er det derfor høyst nødvendig å etablere desentraliserte lagre i Finnmark (for både sivile og militære innsatsfaktorer). I tillegg er det viktig å sikre at man har muligheten for å kunne få utført vedlikehold og reparasjoner av forsvarets materiell lokalt og regionalt i Finnmark. Da må Forsvaret ha en bevisst strategi med tanke på leverandørutvikling og kontraktsutforming, som har som mål å sikre at leverandører i nærområdet får anledning til å komme i anbudsposisjon.

Spesielt innenfor det marine domenet besitter vi aktører i Finnmark som har kunnskap og erfaringer som kan bidra til å styrke Forsvaret. Vi har kompetanse på slipp- og mekaniske tjenester i Loppa, Hammerfest og Måsøy, og i Nordkapp har vi et sikkerhetssenter som bidrar med opplæring av personell tilknyttet fiskeri, havbruk, maritim næring og petroleumssektoren. Der finner vi også den Maritime Fagskolen, og fra høsten 2024 etableres skipselektronikk som utdanningsvalg ved Nordkapp vgs. I Alta finner vi aktører som er dyktige på sirkulærøkonomi, og som i dag server blant annet fiskeri- og havbruksnæringen på gjenvinning. Vi har også flere aktører i Vest-Finnmark som tilbyr 3D-printing av utstyr og deler, noe som kan bidra til at «nedetiden» for diverse forsvarsutstyr reduseres betraktelig. Alle disse kan være viktige bidrag til et funksjonelt forsvar i en krise eller krig, men da må man bygge kompetanse, erfaring og samarbeid i fredstid.

Med en slik helhetlig tilnærming kan vi bygge sikkerhet, samtidig som vi sikrer aktivitet og bosetting i Finnmark. Kommunene i Vest-Finnmark Rådet skal gjøre det vi kan for å bidra til vår viktige suverenitetshevdelse i nord. For; uten folk, ingen sikkerhet - uten sikkerhet, ingen folk. Vi setter derfor vår lit til at de gode løsningene nå kommer på plass som en følge av klokt politisk håndverk i regjering og storting.

 Innledning

YS mener at Prop. 87 S  har en realistisk beskrivelse av dagens og fremtidens sikkerhetssituasjon. Beskrivelsen i dette dokumentet maler et mer alvorlig bilde enn i eksisterende langtidsplan, selv om den var mer enn alvorlig nok til å endre kursen i 2020. Det er derfor en nødvenighet å fortsatt bygge opp lagrene, investere i nytt materiell og korrigere de påpekte operative manglene som luftvern og forsterket overvåkning.
Imidlertid, med dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon, er YS usikre på om også denne planen er tilstrekkelig for å kunne heve Norges evne til avskrekking. Dette handler ikke om materiell, teknologi eller økonomiske rammer, men om menneskene i etatene, tempo på oppbygningen og troen på at planen blir realisert fullt og helt.

Innspill til endringer Personellutvikling i perioden mot 2036

YS tolker planen slik at opptrappingen av personellbanen skal skje i to trinn; en relativt bratt opptrapping frem til 2028 (ca 50 prosent av alle kategorier), deretter en flatere utvikling mot 2036. Dette er ambisiøst og samtidig mangelfullt.
Forsvaret vil i samme periode miste rundt 1000 ansatte i planlagt avgang. Det betyr at antall nytilsettinger skal være rundt 3300. I tillegg er forsvaret i en situasjon der det er stor tilfeldig avgang, særlig blant de unge.

Det er mange, Forsvarssjefen blant annet, som peker på to viktige saker som må ordnes før det er realisme i planen; trygghet og forutsigbarhet i pensjonsrettighetene og en annen innretning på de incentiver som skal motivere ansatte til å påta seg den merbelastning som Forsvarets virksomhet innebærer (flytting/pendling, uforutsigbart fravær fra familie, svært høy arbeidsbelastning og fysisk krevende arbeid – særlig i de første 15-20 årene av tjenesten). Her er proposisjonen vag, og YS mener at Komiteen må konkretisere løsningene på dette i behandlingen videre, med henvisning til den ekstraordinære situasjon som Norge er i akkurat nå:

• - Særaldersdiskusjonen, inkludert nye regler for de med særalder, for militært tilsatte utsettes med 10 år for å skape ro og forutsigbarhet. Dette er mulig, da dette er en alder som er lovfestet og dermed krever spesiell behandling sett i forhold til andre grupper. I tillegg er det et pågående forhandlingsløp med Regjeringen og Hovedorganisasjonene på dette området.
• - Forsvarets virkemidler for å tilrettelegge for ansattes livssituasjon må korrigeres kraftig, og dette arbeidet må delegeres til FSJ, da løsningene ligger i diskusjoner og forhandlinger mellom partene.

Dette er to helt grunnleggende saker som er forutsetninger for å lykkes.

YS mener at de tiltak som er beskrevet i planen ikke er konkrete nok for å møte dagens kritiske personellsituasjon. Et eksempel er at planen legger til grunn at re-rekruttering er et viktig virkemiddel. Her ligger det store begrensinger i den avtalen som ble inngått med de som har særaldersgrense når det gjelder antall opptjeningsår i særalderstilling, og mulighet til å gå av på særalder med en levedyktig pensjonsnivå.

Eiendom, bygg og anlegg

Det er, som proposisjonen riktig påpeker, store behov for EBA for å realisere planens vekst. Samtidig kan ikke dette være en bremsekloss for hurtig utvikling, særlig i en tid der byggenæringen har svært liten pågang av oppdrag. YS mener at man må kreve mer konkrete handlinger gjennom politiske vedtak, og ikke vente på sektorens endring av dagens forvaltningsrutiner slik proposisjonen legger opp til.

YS mener det er mulig å pålegge forsvarssektoren følgende:

• - Utnytt alle muligheter til å leie EBA for å realisere og helst aksellerere opptrappingen. Her er Haslemoen et svært godt eksempel, og vil kunne medføre en rask økning i rekruttutdanningen med opp til 3600 – 4000 i året fra den dagen man har nok ansatte instruktører.
• - Inngå Offentlig-Privat Samarbeid (OPS) der utbyggere sitter på ferdig utviklede arealer for boligutvikling allerede i 2024. Dette vil ha stor betydning for byggebransjen som da kan ta noen flere ansatte tilbake i jobb.
• - Igangsett modne prosjekter der dette er mulig.

Utdanningssystemet

Forsvaret eier egen profesjonsutdanning, noe som er helt naturlig da det er svært vanskelig å utdanne de på andre institusjoner – det er dette som kjennetegner en profesjon. YS støtter de grunnleggende beskrivelsene som regjeringen gjør i proposisjonen. Kompetente befal og offiserer, sammen med erfarne grenaderer og konstabler, er det som skaper operativ evne og skal utdanne neste generasjon med soldater. Defor støtter vi den reversering som proposisjonen legger opp til gjennom å bygge opp igjen de kapasitetene som ble kraftig bygd ned i 2017-2018. Det haster å få på plass denne endringen, og her kan man ikke vente på ny EBA. Flere utdannede befal er en klar forutsetning for å utdanne flere til førstegangstjeneste, og flere offiserer er en åpenbar forutsetning for å bygge stridsklare avdelinger. Dette må i stort løses gjennom forsvarets egne utdanningsinstitusjoner, støttet av rekruttering fra de sivile utdanninger som er relevante for forsvarets videre utvikling – spesielt innenfor tekniske og teknologiske retninger vil dette være påkrevd.

Ys mener at Komiteen må konkretisere følgende:

• - Forsvarets høyskole må øke utdanningskapasiteten straks.
• - Det må forventes at forsvarsbygg leier EBA frem til ny EBA er på plass for utdanningsvirksomhet.
• - Økt befalsutdanning må starte umiddelbart, og må ses i sammenheng med Hærens lagførerutdanning som for alle praktiske formål er likestilt med befalsskolen anno 2016.
• - På midlere sikt, anbefaler YS at det blir inngått et mer forpliktende samarbeid med en sivil utdanningsinstitusjon, for eksempel NTNU, for å sikre tilgang på spesifikk og tilpasset utdanning som dekker forsvarets behov.

Troen på planen

Dette er ikke en del av planen. Historisk har langtidsplanene for forsvarssektoren blitt underfinansiert eller man har fått uforutsette kostnadsøkninger som har medført at planene kun har blitt «planer uten handling». Det kan ikke skje nå.
Som overskriften til Proposisjonen sier; dette handler om Norges trygghet. Det er politikernes fremste oppgave å sørge for innbyggernes sikkerhet, og nå har tiden kommet for å vise dette i handlinger, forpliktelser og prioriteringer. Det er mange av oss som har fulgt med i forsvarsdebatten gjennom tiår, og det har vært frustrerende å se hvordan – særlig opptrappingsplaner, har blitt utsatt, nedjustert eller underfinansiert. Denne gangen må det bli fullrealisert – plattformene må ha kompetent betjening, det må være vedlikeholdsplaner, ammunisjon og lagre. Det må være komplette systemer.

Avslutning

Langtidsplanen for forsvaret svarer ut mye av de anbefalinger som ligger i innspillene fra Forsvarskommisjonen og Forsvarssjefen. Svaret på Totalberedskapskommmisjonens NOU skal  også legges frem for Storinget, og YS forventer at dette er koordinert. Norsk sikkerhet og beredskap hviler ikke på forsvaret alene, det er et samfunnsoppdrag som treffer svært bredt – matproduksjon, infrastruktur, helse, politi og toll er alle svært relevante områder som må ses i sammenheng.

Prop. 87S Forsvarsløftet – for Norges sikkerhet, legger en plan for opptrapping som er ambisiøs men realistisk. Norge har økonomi til å ta løftet, selv om det må prioriteres, og det vil ta tid – tid som man egentlig ikke har.
YS er bekymret for tidsplanen som legger opp til en for langsom opptrapping. Vi mener at det finnes løsninger som kan aksellerere utviklingen, men da må man tenke alternativt og forfølge det som planen skisserer i grove trekk; OPS og leie for å løse EBA-problemet og raskt skru opp utdanningsvolum.

Dette innspillet avslutter som Propisjonen (s.140); «Til syvende og sist er det menneskene som skal utarbeide, gjennomføre og holde forsvarsløftet».

Dette adresserer de to grunnleggende forutsetningene som angår personellet, og som må løses først. Her er det viktig med raske tiltak som virker raskt. Særlig må evne til å beholde ansatte styrkes.

Sjømilitære Samfund har siden 1835 arbeidet for å fremme et maritimt og sjømilitært perspektiv overfor våre politiske beslutningstagere. Vi er nå i en spesielt alvorlig og viktig sikkerhetspolitisk situasjon. Det er krig i Europa og samtidig en vesentlig større uro rundt Norges sikkerhet enn på lenge.

 Regjeringen har lagt frem Prop. 87 S (2023-2024) Forsvarsløftet - for Norges trygghet, Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036.

 Sjømilitære Samfund berømmer Regjeringen for en meget god langtidsproposisjon som vi i støtter. Forslaget er i tråd med mange gode innspill gitt tidligere, også fra Sjømilitære Samfund. Det er alvor og det haster, vi setter pris på at Regjeringen mener dette.

 Sjømilitære Samfund vil gi følgende innspill til ytterligere forbedringer og presiseringer.

• Sjømilitære Samfund mener Forsvaret står midt i en akutt personellkrise. Forsvaret lekker personell og kompetanse. Personellflukt og frustrasjon blant personellet understreker at disse utfordringene må håndteres så raskt som mulig. Mange av utfordringene er knyttet til etatsinterne bestemmelser og kan endres til det bedre umiddelbart. Alvoret må bli erkjent i alle deler av forsvarets organisasjon. Uten nok personell med riktig kompetanse vil Langtidsproposisjonen ikke la seg gjennomføre.
• Sjømilitære Samfund er glad for at Langtidsproposisjonen vektlegger det maritime utfordringene vi står overfor. Spesielt vil vi understreke at det er behov for større volum og at proposisjonens anbefaling om minst fem ubåter bør medføre av vesentlig flere ubåter bør vurderes i den foreslåtte strukturen. I tillegg er det åpenbart at flere droner på, under og over vann vil være hensiktsmessig å prioritere.
• Sjømilitære Samfund understreker betydningen av tverrpolitisk forankring for å sikre en god gjennomføring av Langtidsproposisjonen
• Sjømilitære Samfund erkjenner at Langtidsproposisjonen er krevende å gjennomføre. Hvis forsvarets evne til gjennomføring skal sikres, må Forsvarssjefens får tilstrekkelig myndighet til å gjøre jobben. Forsvarssektoren må avbyråkratiseres og målrettes i stedet for tidligere års tradisjonelle effektivisering og gevinstrealisering som ikke har gitt forventede resultater. Tillitsreformen må utvides og alle vesentlige innsatsfaktorer, som bygg og anlegg , prosjekter og kontakter, må underlegges Forsvarssjefens kommando.

Sjømilitære Samfund støtter langtidsproposisjonen og berømmer Regjeringen fordi vi står i en alvorlig situasjon og at det haster. Vi understreker at personellsituasjonen er kritisk og krever umiddelbare tiltak. Gjennomføring av Langtidsproposisjonen er utfordrende og Sjømilitære Samfund mener at Forsvarssjefens evne og myndighet for hele forsvarssektoren må styrkes hvis denne ambisiøse, og nødvendige langtidsplan, skal lykkes.

Kommandør (p) Heidi Krøke

President Sjømilitære Samfund

Høringsinnspill fra Evenes kommune til "Forsvarsløftet" Prop 87 S (2023-2024)

Evenes kommune er positiv til den satsingen på Forsvaret som forslaget til langtidsplan beskriver og støtter det overordnede innspillet som er sendt fra Forsvarsforum Nord.

Kommunen mener det er betryggende for Norges evne til overvåking og kontroll av nordområdene at det varsles en fortsatt satsing på utvikling av Evenes flystasjon som en hovedbase for dette. Vi støtter ikke minst den tydelige satsingen på bedre vilkår for personell, inkludert flere boliger. Bosetting er viktig av mange grunner – også beredskap.

Evenes kommune vil fremheve den varslede satsingen på luftvern og simulator for P-8. Det siste vil i tillegg til operative fordeler også være gunstig for personell og deres familier på grunn av redusert reisebehov. Det langtrekkende luftvernet bør plasseres i denne regionen.

Vi mener det er helt nødvendig å bygge opp et sterkere Forsvar særlig i nord og vil understreke den særlige betydningen vår region har fått – også for understøttelse av Sverige og Finland. Helt konkret viktigheten av korridoren mot øst: E-10 gjennom Evenes mot Narvik og Bjørnfjell.

Vi ber i den sammenheng komiteen vurdere en slik merknad:
Komiteen vil peke på at E-10 fra Harstad, Tjeldsund og Evenes mot Narvik og Sverige har utfordringer med fremkommelighet og er en svært viktig vei. Ny vei er ferdig regulert og bør være en høyt prioritert strekning. Komiteen merker seg at E-10 Flyplasskrysset i Evenes er høyt prioritert i forslaget til NTP og mener dette bør realiseres så raskt det er praktisk mulig.

Boliger
Evenes kommune har i flere år lagt en betydelig innsats i å være en god vertskommune for å bidra til at Forsvaret kan lykkes med sitt oppdrag. Lokalt har vi utviklet et nært samarbeid med 133 Luftving, Forsvarsbygg, Avinor og andre berørte parter for å ivareta helheten i dette komplekse oppdraget. Vi legger også stor vekt på samarbeid i regionen og landsdelen i denne sammenheng.

Evenes-modellen for realising av tjenesteboliger har vært vellykket, selv om antallet fortsatt er for lite. Denne kan videreutvikles. Det er meget bra det varsles ytterligere satsing på «gode bomiljøer i distriktene i samarbeid med den enkelte kommune». Dette er kritisk viktig for å lykkes for oss som vertskommune og for å være et attraktivt tjenestested. Evenes kommune ønsker å gå foran i dette arbeidet sammen med Forsvaret. Alt ligger hos oss til rette for å lykkes med et samspill også med næringslivet som kan gi rask realisering av moderne boliger med gode tilbud til hele familien i området, inkludert sivile jobber for familien forøvrig. Vi er klare til å utvikle nye modeller for samarbeid og smidige løsninger.

Vi ber i den sammenheng komiteen vurdere en slik merknad:
Komiteen støtter satsinga på bedre boforhold for personellet og viser til at det er gode erfaringer med nye modeller rundt Evenes som kan utvikles videre i samarbeid med vertskommunen og næringslivet.

Sivil lufthavn
Evenes flystasjon har utstrakt felles bruk av fasiliteter med den sivile lufthavnen Harstad/Narvik lufthavn Evenes. Herfra er det betydelig og økende sivil trafikk til både inn- og utland. Flyplassen betjener Nord-Norges tettest befolkede region med mer enn 100 000 innbyggere og har en svært viktig rolle for bosetting, reiseliv og næringsliv forøvrig i et stort område. Det er svært viktig at samarbeidet ved lufthavnen fortsatt utvikles i et nært samspill mellom alle aktører. Det pågår en storstilt næringsutvikling ved lufthavnen. Dette er viktig også for Forsvaret.

Vi ber i den sammenheng komiteen vurdere en slik merknad:
Komiteen viser til viktigheten av et godt samspill mellom sivile og militære interesser på og ved Evenes flystasjon. Utvikling av nye sivile tilbud ved lufthavnen er positivt også for Forsvaret, blant annet for å gjøre basen enda mer attraktiv for bosetting.

 Evenes kommune står til disposisjon for å utdype nårsomhelst.

INNLEDNING
Norges Forsvarsforening (NFF) hadde ønsket at Forsvaret var i en annen tilstand i dag, med et større volum, oppfylte lagre av ammunisjon, reservedeler og bemannet med tilstrekkelig personell. Norge er nok en gang sent ute, men vi er der vi er, og vi må se fremover i håp om at vi ikke er for sent ute.

NFF vil understreke at vi må avskrekke, vise tilstedeværelse, overvåke og i verste fall krige med det forsvaret vi har i dag, eller det vi har om tre år, åtte år eller 12 år! Forsvaret kan ikke forsvare landet med gode intensjoner om noe som en gang skal komme på plass.

Det er slått fast at nå er det alvor, og at det haster. Spørsmålet blir da om det er de riktige kapasitetene og tiltakene som foreslås, om det skjer i høyt nok tempo, og om de er tilstrekkelig finansiert?

KAPASITETER OG TILTAK
Kapasitetene og tiltakene følger i hovedsak både Forsvarskommisjonens (FKOM) og forsvarssjefens (FSJ) fagmilitære råd i bredden av kapasiteter. Det er bra.

En betydelig, men fortsatt for svak luftvernsatsning, gjør imidlertid både Forsvaret og viktig sivil infrastruktur sårbart. De senere tids hendelser fra Midtøsten viser viktigheten av å håndtere lufttrusler av alle typer. Den foreslåtte styrkingen av luftvern i LTP bør derfor økes ytterligere slik at det gis en bedre og mer permanent beskyttelse mot alt fra droner til ballistiske/hypersoniske missiler.

En rivende utvikling i bruk av lette, taktisk droner i strid ses spesielt i Ukraina, men også i andre konfliktområder i verden. Enkle, små droner kan fremstå som ubetydelige kapasiteter, men store volum, behov for synkronisering og utvikling av konsepter vil være omfattende og kreve ny kompetanse og nye fagmiljøer. Manglende satsing på dette er en svakhet i forslaget til LTP.

TEMPO I STYRKINGEN
Slik regjeringen legger opp til, skjer opptrappingen i et lavere tempo enn FKOM anbefaler. NFF ber derfor Stortinget om å se på muligheter for en raskere opptrapping av planen gjennom å:

(1) Få det Forsvaret vi har til å virke:

• Offiserer og befal som i dag har opparbeidet seg relevant kompetanse og erfaring må beholdes. Umiddelbare tiltak vil være å styrke de enkle insentivene som lønn, pendling og pensjon på variable tillegg.
• Utdanning av flere offiserer og befal må skje raskere. Midlertidig EBA bør kunne settes opp, og nylig pensjonerte offiserer kan engasjeres for å utdanne større kull. Kvaliteten på utdanningen kan forringes noe i en periode hvor volum er viktigere. Dette vil danne grunnlag for økt bemanning på fartøyer, grunnutdanning av soldater, mottak av materiell, få bemannet det vi har og etablert nye avdelinger.
• Såkalt grunnmursmateriell som håndvåpen, uniformer, utrustning, feltkjøretøy, reservedeler må settes i bestilling. Oppfylling av lagre med fremfor alt ammunisjon må prioriteres. Kontor-, forlegnings- og vedlikeholdsfasiliteter bør også kunne etableres i midlertidige bygninger.

(2) Legge grunnlaget for vekst:

• Ovennevnte legger det viktigste grunnlaget.
• Bestillinger må skje raskere enn normalt, og det bør være mulig med f.eks. forhåndsbetalinger for å redusere risiko hos leverandører.
• Nye kapasiteter krever ny kompetanse, og der det er mulig bør også utdanning hos allierte med kompetanse på fremtidige systemer tas i bruk.

FINANSIERING

• Finansielt ligger LTP, etter NFFs beregninger, 200 til 250 mrd. lavere enn det FKOM foreslår å styrke Forsvaret med i perioden. Opptrappingskurven i LTP er også slakere.
• NFF anbefaler Stortinget å nærme seg FKOMS anbefalinger og i større grad og legge opp til en raskere styrking av Forsvaret.
• Den største utfordringen og faren ved å igangsette en omfattende styrking av Forsvaret vil være usikkerheten rundt de finansielle forpliktelsene over mange år. Med unntak av budsjettmessige hopp i 2025, 2028, 2032 og 2036, er LTPen vag for årene i mellom.
• Arbeidet vil kreve utholdenhet, forutsigbarhet og standhaftighet hos partiene på flere storting, flere regjeringer og ledelser som kommer og går i forsvarssektoren. Det mest ødeleggende for Forsvaret vil være å igangsette en styrking som ikke fullføres.
• NFF anbefaler at Utenriks- og forsvarskomitéen arbeider for å implementere tydelige ambisjoner, milepæler og budsjettrammer for eksempelvis 2028, 2032 og 2036, og at nevnte mål fastsettes gjennom romertallsvedtak.

KONKLUSJON

• Forslaget til LTP viser en regjering med mot og ryggrad til å gjøre tydelige prioriteringer for landets sikkerhet og trygghet. Vi ser det som positivt at hovedlinjene i forsvarskommisjonens- og forsvarssjefens fagmilitære råd fra i fjor er tatt til følge.
• I årevis har mantraet vært «å få det forsvaret vi har til å virke». Bruk av dette uttrykket bør nå bli historie.
• Grunnmuren, herunder bemanning og lagerkapasitet, må styrkes før Forsvaret kan vokse betydelig.
• Det anbefales å legge enda større vekt på å en raskere opptrapping, spesielt med luftvern.
• Stortinget anbefales å formulere ett eller flere romertallsvedtak som i sterkere grad forplikter de kommende regjeringer og Storting, vel vitende om at det over flere år ikke vil bli akkurat slik som langtidsplanen nå beskriver.
• Tiltak som pålegger Forsvaret enda strammere effektiviseringskrav, som det legges opp til i LTP, synes ikke å være et tidsriktig forslag.
  
  Oslo, 15. april 2024,

Arne Bård Dalhaug (sign)                                                                      Knut H Hamre (sign)
president                                                                                                         generalsekretær

Langtidsplanen for Forsvarssektoren er svært ambisiøs og langsiktig. En forutsetning for å gjennomføre planen er at den blir finansiert som foreslått gjennom hele perioden. Det krever et bredt forlik i Stortinget.

Planen legger opp til at samarbeidet mellom Forsvarssektoren og forsvarsindustrien må styrkes.  Forsvarsindustrien har om lag 8000 årsverk i 220 bedrifter i hele landet og omsetter for nærmere 30 milliarder kroner i året. Industrien produserer materiell og systemer som er avgjørende for nasjonal og alliert beredskap, Ukrainas forsvarskamp og for å videreutvikle og styrke operative kapasiteter i Forsvaret og hos våre allierte.  Produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien er nå for liten. Det er alvorlig. Den må økes. Mange gode tiltak er iverksatt det siste året, men ytterligere kapasitetsøkninger og tilrettelegging for å utvikle sterkere leverandørkjeder er helt nødvendig.

De store anskaffelsene bl.a. av nye fregatter, standardfartøyer, luftvern, rombaserte kapasiteter, helikoptre, langtrekkende droner og IKT, gir store muligheter for å styrke norsk forsvarsindustri.  Det er svært viktig at mulighetsrommet utnyttes slik at anskaffelsene i størst mulig grad bidrar til en sterkere forsvarsindustri i tråd med regjeringens ambisjoner.

1. Forsvarsindustriell politikk

I kapittel 8.1.2. redegjør regjeringen for mål og rammer for forsvarsindustriell politikk. Her slås det fast at den nasjonale forsvarsindustrielle strategien tar utgangspunkt i innstilling 507 S (2020–2021) jfr. Meld. St. 17 (2020–2021). Regjeringen skaper grunnlag for en mer robust forsvarsindustri og vil presentere en videreutviklet strategi for forsvarsindustrien som baserer seg på Meld. St. 17 (2020-2021), men også på mål og rammer som presenteres i Langtidsplanen.

I Innst. 507 S (2020-2021) oppfattet en samlet komite at den nasjonale forsvarsindustriens eksistens og utvikling er sterkt knyttet til nasjonale sikkerhetsbehov. Et bredt flertall i komiteen merket seg hovedelementene i regjeringens forsvarsindustrielle strategi, og støttet disse.

En enstemmig komite merket seg:

• at det er regjeringens mål at den forsvarsindustrielle strategien skal bidra til økt operativ evne og nødvendig beredskaps- og forsyningssikkerhet gjennom styrket kompetanse og konkurranseevne i den nasjonale forsvarsindustrien

• at regjeringen la til grunn åtte teknologiske kompetanseområder for samarbeidet mellom forsvarssektoren og industrien.

• at trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og forsvarsindustrien vurderes som vellykket og viktig.

• at regjeringen ville legge til rette for langsiktige og gjensidige forpliktende avtaler som etablerer forutsigbare rammevilkår for strategiske partnerskap mellom forsvarssektoren og industrien.

En samlet komite påpekte videre at industrisamarbeidsavtaler med utenlandske leverandører til Forsvaret er et viktig virkemiddel for å bryte ned handelshindringer i det internasjonale forsvarsmarkedet og for å gi norsk forsvarsindustri innpass i de store internasjonale bedriftenes underleverandørkjeder.

Det er viktigere enn noen gang å øke kapasiteten og å investere i forskning og utvikling for å opprettholde alliansens teknologiske forsprang. Derfor er det avgjørende at hovedelementene i strategien i Meld. 17 S (2020-2021), kapittel 7, blir videreført. Det bidrar til forutsigbarhet.  Samtidig er FSi enig i at sikkerhetssituasjonen og forsvarsmarkedet er varig endret.  Det er derfor både nødvendig å hensiktsmessig at strategien oppdateres.

I denne forbindelse er følgende viktig:

• Nasjonal forsvarsindustriell egenevne må styrkes. Industriens kapasiteter bør inngå i forsvarsplanleggingen og kobles tett til Forsvarets virksomhet.

• Det må etableres mer langsiktig strategisk myndighets- og industrisamarbeid i forbindelse med større materiellanskaffelser.

• Prosesser, regelverk og praktiseringen av disse må forenkles slik at anskaffelsene kan gjennomføres hurtigere.

• De åtte teknologiske kompetanseområdene må, slik regjeringen foreslår, videreføres som en prioriteringsmekanisme uten at dette er til hinder for å ta i bruk ny teknologi når det er hensiktsmessig.

• Forsvarssektoren må som hovedregel anskaffe materiell direkte fra nasjonale leverandører når det kan bidra til å etablere og/eller styrke nasjonale industrielle kapasiteter innenfor de teknologiske kompetanseområdene. Det styrker også beredskapen. Når anskaffelser gjennomføres i utlandet, må industrisamarbeidsavtaler innrettes tilsvarende.

• Strategiske partnerskap og samarbeidsavtaler, som sikrer best mulig utnyttelse av Forsvarssektorens og forsvarsindustriens samlede kompetanse i fred, krise og krig, må benyttes så langt det er mulig. Dette kan også bidra til å frigjøre personellressurser i Forsvaret.

• Satsningen på forskning og utvikling må trappes opp og trekantsamarbeidet må videreutvikles og styrkes. Det må legges til rette for helhetlige utviklingsløp fra konseptutvikling og eksperimentering til anskaffelse.

• Det må etableres flere og mer omfattende risikoavlastende tiltak for å legge til rette for økt produksjonskapasitet og gjøre leverandørkjeden, som omfatter mange små- og mellomstore bedrifter med varierende grad av økonomisk handlefrihet og evne til å bære risiko, mer robust.

• Ambisjonen om å legge til rette for mer samarbeid med små og mellomstore bedrifter, må følges opp med konkrete tiltak og virkemidler som gir resultater

En forutsetning for å styrke den nasjonale forsvarsindustrien, er at handlingsrommet i EØS-avtalen (artikkel 123) utnyttes fullt ut, på linje med det mange land i EU (ref. Danmark, Finland, Sverige, Tyskland, m.fl.) nå gjør, bl.a. ved å inngå forpliktende kontrakter og strategiske samarbeidsavtaler med varighet på opptil 30 år, i form av direkte anskaffelser fra nasjonal industri.

Mange av anskaffelsene Forsvaret skal gjennomføre de neste 12 årene vil være fra utenlandske leverandører. Da er det særlig viktig at kravet om industrisamarbeidsavtaler ved alle anskaffelser fra utlandet til en verdi av over 50 millioner kroner videreføres. Det er det viktigste virkemidlet for å etablere strategisk samarbeid mellom norsk og utenlandsk forsvarsindustri, sikre markedsadgang for norske bedrifter og etablering og utvikling av nasjonal kompetanse og industriell kapasitet for å understøtte Forsvaret.

2. Maritim satsning

Nye fregatter blir tidens største forsvarsinvestering. Det blir svært viktig å sikre at anskaffelsen bidrar til å styrke norsk forsvarsindustri. Det er helt avgjørende at Forsvarsektoren bruker kundemakten til å etablere strategisk samarbeid med leverandørnasjonen.  Det må sikre strategiske partnerskap mellom norsk forsvarsindustri og forsvarsindustrien leverandørnasjonen, markedsadgang for norsk forsvarsmateriell  og fremtidig samarbeid om vedlikehold, videreutvikling og oppdatering av fartøyene. Modellen som ubåtsamarbeidet med Tyskland bygger på bør gjenbrukes for å sikre norske interesser.

Det er en målsetting å ha nasjonal kompetanse på å designe, utruste og vedlikeholde marinefartøy.   Det er også nødvendig å ha nasjonal evne til å vedlikeholde og understøtte alle Sjøforsvarets fartøy. Anskaffelsen av standardfartøy kan sikre dette. Slike kapasiteter vil også kunne støtte allierte operasjoner og tilstedeværelse i våre nærområder. Utvikling av standardfartøyer vil også legge til rette for å introdusere nye innovative løsninger for å redusere utslippene av klimagasser. Dette forutsetter at nasjonal industri leverer fartøyene og kapasitetsmodulene som fartøyene skal utrustes med. Konseptet er i forkant internasjonalt når det gjelder utviklingen av marinefartøyer.  For å opprettholde dette forspranget, som er svært viktig med tanke på fremtidig eksport, er det viktig at anskaffelsen kommer raskt i gang. Det vil gi industrien en referanse som kan bli utløsende for å inngå eksportkontrakter om leveranser av slike fartøy i løpet av kort tid. Dersom midler bevilges raskt, i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, kan produksjonsforberedelser starte opp allerede i år.

Andøy kommune mener regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret er et viktig og nødvendig skritt for å tilpasse Forsvaret til en stadig forverret sikkerhetspolitisk situasjon. Andøy kommune er enig i hovedprioriteringene i planen og vil særlig peke på betydningen av å satse på folkene i Forsvaret gjennom et stort personell- og kompetanseløft, styrke sektoren med flere ansatte og øke Heimevernets størrelse. Samtidig er det nødvendig å øke kapasiteten til å motta allierte forsterkninger, styrke sjøforsvaret, anskaffe langtrekkende luftvern og satse framtidsrettet på anskaffelse av langtrekkende droner samt utvikle våre kapasiteter i verdensrommet slik regjeringen legger opp til i planen. 

Andøy kommune mener på denne bakgrunn det er riktig å beholde Andøya flystasjon i Forsvaret med daglig tilstedeværelse ved opprettelsen av en felles øvings- og utviklingsavdeling. En videreutvikling til å ivareta en operativ satsing på droner og romvirksomhet på Andøya i tråd med regjeringens anbefaling vil være framtidsrettet og dekke et økende behov for å ta i bruk ny teknologi i Forsvaret.  Andøy kommune støtter denne anbefalingen og mener det ligger godt til rette for et sivilt/militært samarbeid blant annet med Andøya Space.  

Etableringen av Andøya Spaceport representerer et tidsskille i norsk romvirksomhet. Romdomenet vil få økende betydning for Forsvaret og rombaserte overvåkingskapabiliteter vil kunne gi bedre situasjonsforståelse og oversikt.  Med økende etterspørsel etter kommersielle oppskytingstjenester er det avgjørende at Forsvaret ivaretar sine interesser.  Kapasitet og evne til raskt å erstatte satellitter eller få skutt opp nye satellitter når behovet tilsier det – såkalt Responsive Space, vil i en kritisk situasjon kunne være avgjørende for utfallet av en krise. 

I Nasjonal Transportplan pekes det på at utbedring av Andenes fiskerihavn vil bidra til samfunnssikkerhet og ivaretakelse av militære behov, bl.a. fordi norske og allierte forsvarsstyrker kan benytte havneanleggene under øvelser. Andøy kommune støtter dette og ber om at tiltaket prioriteres i tråd med forslaget i Nasjonal Transportplan. 

Flyplassdrift 

Andøy kommune er kjent med at flyplassdriften er besluttet overført til Avinor som et resultat av Stortingets behandling av Prop. 151 S (2015-2016) om nedleggelse av Andøya Flystasjon. Andøy kommune ber om at dette stilles i bero. I lys av regjeringens forslag om at flystasjonen skal beholdes i Forsvaret mener Andøy kommune det vil være hensiktsmessig å videreføre flyplassdriften i Forsvarets regi, blant annet av hensyn til de ansatte som har levd i usikkerhet i lang tid, men lojalt sørget for at basen har vært fullt ut operativ under krevende forhold.  

Arealer til Andøya Space og kommunens næringspark  

Regjeringen viser i Langtidsplanen (side 82) til at «det planlegges på sikt med avgivelse av deler av Forsvarets grunn for å gi mulighet for vekst knyttet til Andøya Space og kommunens næringspark. Samlet bidrar aktiviteten på Andøya til å tilrettelegge for en økt evne til mottak av allierte styrker».  

Andøy kommune viser til at arbeidet med å tilrettelegge arealer for næringsvirksomhet har pågått i et samarbeid mellom Forsvarsbygg, Forsvaret og Andøy kommune siden 2016, men at det så langt ikke er konkludert på omfang eller tilgjengelighet. Behovet for næringsarealer er økende, særlig som følge av vekst i romnæringen, blant annet Andøya Space. Tilgang til arealer i tilknytning til flyplassen vil gi synergier og mulighet for å utvikle et økosystem innenfor space/aerospace, særlig rettet mot utvikling, trening og testing av droner, som med Andøyas beliggenhet vil være unikt i europeisk sammenheng. Andøy kommune ber derfor om at arbeidet med å ta beslutning på hvilke områder som kan gjøres tilgjengelig prioriteres. 

Forskning og utvikling i nord 

Andøy kommune mener forslaget om at FFI skal etablere en teknologi- og kunnskapsintensiv satsing i Nord-Norge er viktig og vil bidra til å styrke landsdelen, og gi ringvirkninger både for akademia og næringslivet. Andøy kommune viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen sier at det skal arbeides for et nasjonalt innovasjonssenter for rombasert virksomhet på Andøya, og utnytte næringspotensialet i at Andøya Spaceport realiseres.   

Andøy kommune mener Andøya vil være en særdeles godt egnet lokalisering av et senter med den profil regjeringen beskriver i langtidsplanen med lokalisering av Forsvarets langtrekkende droner, regjeringens prioritering av det ytre rom og Andøya Space Defence sitt skytefelt som anvendes for utvikling og testing av våpensystemer og flernasjonale fellesoperative øvelser. Etablering av et innovasjonsdrevet senter i tilknytning til en så omfattende og teknologibasert aktivitet som allerede finnes på Andøya vil styrke og bygge opp under et helhetlig miljø som vil tjene både Forsvaret og sivilt næringsliv i hele landsdelen og understøtte rekruttering til både Forsvaret og romklyngen på Andøya.  

Avslutning 

Vår handlefrihet og den internasjonale rettsorden er truet. Andøy kommune anmoder Stortinget om å stå samlet bak en nødvendig og kraftfull satsning for å tilpasse vårt Forsvar til denne mer utfordrende sikkerhetspolitiske situasjonen. Andøy har vært vertskap for Forsvaret i snart 70 år. Vi vil ta vår del av ansvaret og gjøre det som er mulig for å legge til rette for at Andøya fortsatt skal være et godt vertskap for Forsvaret og våre allierte.  

Luftvern. LMS er godt fornøyd med satsingen på Luftforsvaret generelt og på Luftvern spesielt slik dette er beskrevet i «Forsvarsløftet». Satsingen på NASAMS er helt nødvendig. Med nye radarer og missiler med ulike kapasiteter vil NASAMS være et svært potent system som vil ha meget god effekt opp til ca 35.000 ft. LMS savner imidlertid en bredere satsing på langtrekkende systemer og også på C-UAS for bekjempelse av rimeligere droner.

FRA LTP: «Evnen til å understøtte luftoperasjoner i hele landet forsterkes gjennom utvikling av Ørland, Evenes og Rygge flystasjoner med høy oppsetningsgrad og korte klartider». Videre «Luftforsvarets operative virksomhet utvikles med utgangspunkt i de tre flystasjonene Ørland, Evenes og Rygge». Men så følger; «Ørland og Evenes øker kapasiteten for å understøtte en styrking av luftvernet og utvikles med økt kapasitet på forlegning, graderte operasjonsfasiliteter og skyte- og øvingsfelt». Hvor ble det av Rygge?

Med 6 fullt oppsatte batterier riktig gruppert vil tilfredsstillende luftverndekning kunne etableres over alle de tre basene hvor F-35 primært skal operere. Rygges betydning kan ikke overvurderes. USA staser på Rygge med store investeringer for bl a å kunne operere verdens mest avanserte kampfly, F 22. Derfor er det nærmest utenkelig at Rygge ikke vil være oppsatt med NASAMS. Vil amerikanske styrker operere ut fra Rygge dersom de ikke er sikret av en luftvernparaply? Alternativet er at USA kommer med eget luftvern som er underlagt amerikansk kontroll. Er det politisk akseptabelt?

Fra LTP: «Regjeringen vil anskaffe langtrekkende luftvern for å kunne beskytte mot kortholds ballistiske missiler. Det skal anskaffes langtrekkende luftvern som kan utplasseres i ett geografisk område». Her vil LMS vise til St. Prp. 151 S (2015-2016), «Regjeringen ønsker å styrke beskyttelsen av Luftforsvarets baser, mottaksområder for alliert støtte og annen viktig infrastruktur». Dette «ønsket» ble aldri operasjonalisert. I sitt fagmilitære råd (FMR 2019) ba daværende forsvarssjef, Bruun-Hanssen, om tre enheter langtrekkende luftvern til forsvar mot taktiske/kortrekkende ballistiske missiler; ett i Osloområdet, ett i Trøndelag og ett i indre Troms.

Langtrekkende luftvernsystemer skal ikke bare forsvare Luftforsvarets baser. Like viktig er forsvaret av mottaksområdene for alliert støtte og annen viktig infrastruktur, ref Prop 151 S. Norsk sikkerhetspolitikk er fundamentert på mottak av alliert hjelp. Det er etablert gode planer for mottak av allierte forsterkninger, men for at vi i det hele tatt skal kunne dra nytte av disse forsterkningene MÅ områdene hvor forsterkningene skal ilandsettes kunne forsvares. Anbefalingen om langtrekkende luftvern til kun ett geografisk område vil ikke møte sikkerhetsbehovet.

LMS viser til uttalelsen fra sjef E-tjenesten (TV 2, 4 apr); «Ødeleggelse av kritisk sivil infrastruktur vil få prioritet tidlig i et russisk angrep på Norge og NATO, og varslingstiden vil være svært kort. Sivile mål som Storting og Regjering, samfunnskritisk infrastruktur og andre mål av stor økonomisk verdi befinner seg i Sør-Norge». Ref også FSJ uttalelse til TV 2, 3 april «Luftrommet over Østlandet har ikke vært sikret siden 1991».

Luftvernsystemene er mobile, men må være utgangsgruppert der de er tenkt brukt slik som HV er gruppert der de skal operere. En deployering kan av motparten tolkes som en eskalering av konflikten. Ref høy oppsetningsgrad og korte klartider.

Etterretning fra droner og satellitter, høypresisjonsvåpen samt lynrask behandling og overføring av data, gjør at mål blir oppdaget og ødelagt i sanntid. Det betyr at beredskap og tilstedeværelse er særdeles viktig slik dette er beskrevet i Forsvarsløftet; «høy oppsetningsgrad og korte klartider».

Med to NASAMS batterier, C-UAS systemer og et langtrekkende luftvernsystem på hver av de tre nevnte geografiske stedene vil vi ha et godt og lagdelt luftvern som vil kunne gi forsvar av et større geografisk område mot alle typer trusler som føres frem gjennom luften.

Langtrekkende droner
Regjeringen foreslår innfasing av store droner med lang rekkevidde for vedvarende overvåking og skriver at disse vil supplere de maritime patruljeflyene P-8. Ingenting er viktigere enn å ha en god kontinuerlig situasjonsforståelse og LMS støtter innfasingen av store droner.

LMS vil påpeke at overvåking av våre enormt store og viktige havområder er en svært viktig nasjonal oppgave. Det er også en kjerneoppgave i våre forpliktelser i NATO og i vårt bilaterale forhold til nære allierte. Systemlikhet med vår nærmeste allierte som opererer P-8 må derfor være avgjørende for valg av system. Ved å gjøre et slikt valg vil Norge ikke kun ha materiellikhet, men en konseptuell likhet som gir fordeler i operasjoner, utdanning og trening.

Når en anskaffelse skal gjennomføres er det vesentlig at det investeres i fleksible og svært kapable droner slik at de kan støtte mange parallelle oppdrag. LMS vil også understreke at slike store droner vil støtte hele forsvarsstrukturen i tillegg til Kystvakt, Kystverket, hovedredningssentralene og andre aktører med samfunnsviktige oppdrag. En investering i store droner er en investering i totalberedskap og LMS mener at investeringsprosessen for store droner må starte raskt.
Norges langtrekkende droner vil operere i nordområdene og bør etter LMS sin mening være ubevæpnet. Det vil være i norsk interesse å ikke provosere våre naboer.

Dronene skal operere i en region hvor vær og klima spiller en stor rolle i luftoperasjonene. Dette må hensyntas. Norge har erfaring med store droner gjennom vår støtte til NATO AGS som det bør bygges videre på.

Luftforsvaret har en utfordrende situasjon på bemanningssiden og også ubemannede systemer krever personell. For å raskt kunne fase inn store droner mener LMS at det bør legges til rette for at industrien får i oppgave å støtte vedlikehold og drift fra Andøya.

Personell, kompetanse og utdanning
Personellsituasjonen er kritisk. Opptrappingsplanen på ca 400 ansatte pr år frem til 2036 ser bra ut. Men bare i 2023 var det nærmere 700 som sluttet i Forsvaret. Fortsetter det slik vil det på ingen måte hjelpe å utdanne/tilsette 400 pr år. Fokus må i langt større grad være å beholde personellet. Det er flere årsaker til at personellet velger å slutte. LMS vil spesielt peke på to årsaker:

Geografi. Nå må det tas hensyn til at geografi er en viktig faktor for å rekruttere og beholde personell. LMS ser klart at operativ kritisk virksomhet må være lokalisert til områder hvor det ofte er utfordrende å rekruttere og beholde personell over tid. Men det er fullt mulig for Forsvaret å lokalisere utdannings- og kompetansesentra i områder som rekrutterer godt og hvor personellet ønsker å bli. F eks bør et kompetansesenter for Luftvern ikke legges til Ørland som allerede har store utfordringer på personellsiden.

Utdanningssystemet. Forsvaret har historisk hatt et meget godt ansett og attraktivt utdanningssystem - livslang læring var et kvalitetsstempel. Med implementering av URE (Utdanningsreformen 2018) mot FSJ sin anbefaling, ble dette "stempelet" fjernet. URE er ikke en kvalitetsheving, snarere tvert om. Tidligere brukte man 6 år fra rekrutt til offiser mot kun 3 år i dag. Med URE er det skapt et utdanningsvakuum for offiserer på nærmere 12 år. Hvor attraktivt er det å vente så lenge før man kan ta en mastergrad? Mange tar derfor en sivil master i løpet av plikttjenesten og forlater så Forsvaret. Fra å være en utdanningsinstitusjon for Forsvaret er nå Forsvarets krigsskoler blitt et springbrett til sivil karriere.
Merkevaren, BEFALSSKOLEN (toårig etatsutdannelse) er erstattet av et 3 måneders kurs. Det er på ingen måte tilfredsstillende. Hæren har tatt grep og gjeninnført befalsskolen som nå heter Hærens lagførerskole – varighet 10 mnd.

Det er ikke vanskelig å rekruttere til Forsvaret, men svært vanskelig å beholde personellet. Et mer attraktivt utdanningssytem med forutsigbarhet og livslang læring vil være et positivt beholdetiltak.

ZERO takker for muligheten til å gi høringsinnspill til den nye langtidsplanen for forsvarssektoren. Det er bra at regjeringen peker på en standardisert fartøysklasse med en ambisjon om at disse skal bidra til å redusere utslipp av klimagasser. Vårt innspill er at vi allerede nå må begynne å teste ut grønn teknologi og drivstoff til den standardiserte fartøysklassen.

Klimakrisen er vår tids største sikkerhetsutfordring. Samtidig som Forsvaret i økende grad må forstå og håndtere konflikter og katastrofer som følger av klimakrisen, må også Forsvaret som alle andre sektorer kutte egne utslipp. 

Det er derfor bra at langtidsplanen slår fast at fornyelse av Kystflåten og støttefartøy skal gjøres via en standardisert fartøysklasse. Enda bedre er det at disse skal designes for å være tilrettelagt for utfasing av fossilt drivstoff i fartøyenes levetid og at regjeringen anerkjenner at det er betydelige klimagevinster å hente på utvikling og drift av Sjøforsvarets fartøyer. Men arbeidet med å utvikle grønne løsninger, fossilfri fremdriftsteknologi og drivstoff for standardfartøyene må starte nå, med penger til et pilotprosjekt i revidert nasjonalbudsjett. En særskilt bevilgning på 100 millioner kroner, forvaltet av Sjøforsvaret og på konkurransemessige vilkår, vil gjøre det mulig å komme i gang med viktig utviklingsarbeid.

I langtidsplanen Boks 4.3 poengteres det at grønne teknologiske løsninger har overføringspotensial mellom forsvaret og sivil sektor. Vi er helt enige i denne vurderingen, og mener at dette øker viktigheten av å komme raskt i gang med uttesting av grønn teknologi til standardfartøyene. Maritim sektor er ikke i rute til det grønne skiftet, men forsvaret kan bidra til å akselerere utviklingen. Valgene som gjøres av Forsvaret kan være med å trygge valg av grønne løsninger og få stor betydning for omstillingen av norsk maritim sektor, samt være utløsende for utbygging av infrastruktur i havner og av fornybare drivstoff.

Forsvaret er i en unik posisjon der planlagt flåtefornyelse gir muligheter til å investere fremtidsrettet med ringvirkninger for norske verft, norsk havneinfrastruktur og den norske, maritime flåten. Nå gjelder det å utnytte denne posisjonen.

Kontaktpersoner fra ZERO:

• Sigrun Aasland, daglig leder: sigrun.aasland@zero.no, 936 83 411
• Elise Caspersen, fagansvarlig maritim: elise.caspersen@zero.no, 922 444 52 

 Generelt

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg dramatisk de siste årene. Russland har vist evne og vilje til å anvende militær makt for å nå politiske mål. Verdens største stormakter rivaliserer både økonomisk og militært. Midtøsten er preget av direkte konflikter som øker usikkerheten i regionen. Det er grunn til å anta at en spent sikkerhetspolitisk situasjon vil vedvare i overskuelig fremtid.

 Utredningene fra både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen samt Forsvarsjefens fagmilitære råd viser til en felles virkelighetsforståelse. Det er bred enighet om at Forsvaret trenger et stort løft både for å bygge opp og for å tette eksisterende hull og mangler. LO er derfor fornøyd med at regjeringen i forslaget til ny langtidsplan for Forsvaret (LTP) i stor grad møter disse utfordringene med nødvendige tiltak og økonomi.

 Regjeringen har lagt frem en ambisiøs plan som krever store løft, både økonomisk og personellmessig. Det er bra at planen går over en 12-års periode. Dette vil gi tid for nødvendig planlegging og implementering samtidig som den gir forutsigbarhet. LO vil understreke viktigheten av at man får et bredt politisk forlik som forplikter finansiering av planen gjennom hele perioden.   

Nedenfor følger LOs kommentarer på utvalgte deler av den fremlagte langtidsplanen.  

Personell

Personell er Forsvarets viktigste ressurs, og er avgjørende for å få det vi har til å fungere. Regjeringen har foreslått å øke Forsvaret med 4600 ansatte. Dette er nødvendig, men også utfordrende. I dag har Forsvaret store utfordringer når det gjelder å beholde eksisterende personell og rekruttere nytt personell. Dette er avgjørende for å oppnå det nødvendige kompetanseløftet som Forsvaret trenger. Dagens situasjon gir oss imidlertid ikke et godt utgangspunkt. LO mener det må tas store grep for å gjøre forsvarssektoren til en attraktiv arbeidsplass gjennom gode lønn- og arbeidsvilkår, inkludert pensjonsordninger. Dette gjelder også for den sivile delen av sektoren.

 Det er også viktig å merke seg at sivilt personell utgjør en viktig del av Forsvarets støttestruktur. LO vil peke på nødvendigheten av at man i den kommende oppbyggingen av et sterkt og kompetent personell foretar en nøye vurdering av om stillinger innen fagmiljøene økonomi, HR og logistikk bør være sivile eller militære. Det er viktig at man balanserer hensynet til kontinuitet samtidig som man ivaretar en helthetlig militær karriere gjennom hele tjenesteforløpet

Økonomi og interneffektivisering

Regjeringen foreslår en gradvis opptrapping av budsjettet med 600 milliarder kroner frem til 2036. Ved gjennomføring av ny langtidsplan som foreslått, vil dette gi en reell styrket forsvarsevne. I dag er det store mangler i Forsvaret, blant annet når det gjelder ammunisjonsbeholdning, reservedeler, forsyninger, vedlikehold og på personellområdet m.m. Opptrappingsplanen betyr at Norge vil nå to prosent målet allerede i inneværende år. Dette er positivt og viser Norge som en ansvarlig partner i NATO.

 Samtidig foreslås det å fortsette interneffektiviseringen i Forsvaret, til tross for vanskeligheter med å nå de effektiviseringsmålene som allerede ligger i inneværende langtidsplan. LO mener at det vil bli svært utfordrende og urealistisk for Forsvaret å nå disse uten negative konsekvenser for driften. Urealistiske effektiviseringsprosesser vil slite på organisasjon og personell. Resultatet kan være unødvendig personellflukt innen kategorier som er nødvendige for at forsvarsløftet blir gjennomført. Tidligere har disse kuttene ført til omorganisering som har svekket beredskapsevnen. LO mener derfor at man bør fjerne dagens krav, eller at mandatet justeres slik at det kun gjelder fremtidig struktur.

Strategisk partnerskap

LO ser at regjeringen i planen foreslår et styrket samarbeid mellom Forsvaret og forsvarsindustrien. Dette innebærer at private aktører skal brukes i større utstrekning enn tidligere. LO mener at et sivilt-militært samarbeid krever klare retningslinjer for hvordan et slikt samarbeid skal være. For å sikre Forsvarets operative evne og beredskap er det viktig at Forsvaret selv besitter tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Dersom man skaper en avhengighetssituasjon vil dette øke sårbarheten når kontrakter inngås med ulike leverandører. LO mener at Forsvarets strategiske partnere må komme i tillegg til Forsvarets kjerneaktiviteter, ikke som en erstatning. Dette gjelder både på vedlikehold og logistikk.

 Det er derfor avgjørende at regjeringen legger frem en plan for hvordan dette skal gjøres. LO vil sterkt oppfordre til at partene blir en del av utformingen av en slik plan.

Struktur

Basestruktur:

Regjeringens forslag om ikke å røre dagens basestruktur er fornuftig. LO er fornøyd med at aktiviteten på Andøya og Kjevik opprettholdes og utvikles.

Hæren:

Regjeringens forslag innebærer en styrking av de fleste strukturene i Forsvaret. Noe er en videre oppbygging av allerede vedtatte planer, men også en videre oppbygging med etablering av en brigade i Finnmark og en mobiliseringsbrigade i sør. LO mener dette er gode forslag.

Luft:

Dedikert militærstøtte til Hæren har vært et vanskelig tema over flere år. Det er derfor positivt at regjeringen foreslår at man skal sikre helikopterstøtte til Hæren, lokalisert i Hærens kjerneområde. For å ivareta helikopterberedskap frem til nye helikoptre er i drift vil et antall Bell 412 oppgraderes. LO er fornøyd med at man har fått en avklaring angående helikopter. LO vil likevel peke på viktigheten av at man ikke skyver på for når planen skal gjennomføres og ber om en mer konkret tidsplan.

Sjøforsvaret:

Det er positivt at regjeringen følger opp anbefalingen om en sterk styrking og nødvendig fornying av Sjøforsvaret og Marinen.  

Heimevernet:

LO er positiv til at regjeringen bygger videre på den pågående utviklingen av HV. HV er en viktig og relevant styrke i det nye trusselbildet.

Forsvarsindustrien

Den norske forsvarsindustrien er en viktig del av vår forsvarsevne. Strategisk offentlig eierskap i forsvarsindustrien og et tett samarbeid med Forsvaret er essensielt. Regjeringens forslag om anskaffelse av nye fregatter, standardfartøy, luftvern, rombaserte kapasiteter og helikoptre m.m. gir store muligheter for norsk forsvarsindustri, teknologiutvikling og norske arbeidsplasser.

LO ønsker å peke på den forsvarsindustrielle strategien i Meld. 17 S (2020-2021). Selv om hovedelementene fremdeles er relevante, krever dagens utvikling oppdatering av denne. Norge bør utnytte handlingsrommet i EØS-avtalens artikkel 123, slike flere EU-land gjør ved å inngå forpliktende kontrakter med egen nasjonal industri.

LO mener at ved forsvarsanskaffelser må norske myndigheter sikre forpliktende industrisamarbeidsavtaler som fremmer nasjonal verdiskaping, utvikling og teknologioverføring. Krav om industrisamarbeid ved anskaffelser fra utlandet over 50 millioner kroner bør videreføres.

Forsvarets anskaffelse av nye fregatter blir en av Norges største forsvarsinvesteringer. LO vil understreke viktigheten av å etablere strategisk samarbeid med den valgte leverandørnasjonen. Dette gjelder både markedsadgang, teknologioverføring, og fremtidig samarbeid om vedlikehold og oppdatering av fartøyene.

De fremtidige maritime anskaffelsene kan gi sysselsetting for den maritime næringen i Norge over mange år og vil bidra til å øke nasjonal beredskap. Norge har her en unik mulighet å være i forkant internasjonalt. LO forventer at midler til oppstart kommer raskt på plass.

Forskningsindustri og utvikling

LO tok for flere år siden initiativ til at FFI skulle etableres i nord. Det er positivt at dette nå kan bli en realitet. Samtidig forutsetter LO at miljøet vil samarbeide med andre kompetansemiljø i nord.

Høringsinnspill fra Bodø kommune

Russland utgjør i dag den største trusselen mot norsk og europeisk sikkerhet, og konfrontasjonen med Vesten er forventet å bli langvarig. Norges strategiske posisjon blir viktigere, både for Russland og våre allierte. Vi ber komiteen merke seg statsrådens ord i deres behandling av denne langtidsplanen: «Det er i norsk interesse at allierte viser vilje og evne til å bidra til sikkerhet i våre nærområder – og at vi kan tilrettelegge godt for det.» Samtidig må vi ta høyde for at Russlands aktivitet i nordområdene blir mindre forutsigbar. Vi ber om at denne forståelsen ligger til grunn i komiteen behandling av langtidsplanen.

Med dette som bakgrunn samt Forsvarssjefens fagmilitære råd, Langtidsplanen for Forsvaret og andre pågående prosesser i Forsvaret ønsker Bodø kommune å fokusere følgende: 

• Videreutvikling av FOH og NOBLE
• Nordisk luftoperasjonssenter
• Base Bodø og alliert mottak

Videreutvikling av Forsvarets Operative hovedkvarter

Bodø kommune registrerer at regjeringen i LTP er svært tydelig på viktigheten av at «FOH videreutvikles og tilpasses for mottak og integrering av allierte liaisoner og personellforsterkninger, både i fredstid og ved alliert forsterkning av Norge.»

Regjeringen understreker videre viktigheten av «FOHs evne til å operere mer integrert med og gi støtte til NATO og nære allierte videreutvikles, herunder utvikle evne til å planlegge, gjennomføre og lede fellesoperasjoner. I tillegg styrkes FOHs evne innenfor utvalgte fellesoperative prosesser som etterretning og målutvelgelse gjennom en økning av antall stillinger.»

Regjeringen er også tydelig på at «Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) må også kunne inneha funksjoner tilknyttet et eventuelt støttende hovedkvarter for JFC Norfolk.»

• Bodø kommune ber komiteen understreker viktigheten av at FOH skal kunne inneha funksjoner tilknyttet hovedkvarteret for JFC Norfolk.

Videreutvikling av NOBLE

Bodø kommune er svært glad for at regjeringen er tydelig på at «Norwegian Battle Lab & Experimentation (NOBLE) ved Forsvarets operative hovedkvarter skal styrkes og gis et utvidet ansvar for å følge konseptutvikling og eksperimentering helt frem til innovasjoner er realisert.» I tillegg til at: «NOBLE skal ha en tydeligere rolle i arbeidet med å velge ut hvilke ideer som skal videreutvikles med utgangspunkt i operative prioriteringer og brukerbehov. Brukerbehov skal tas frem i nært samarbeid med blant annet våpenskolene. FFI skal her arbeide mer målrettet for å knytte teknologiske muligheter til operative behov. NOBLE skal også kunne bidra til å synliggjøre operativ overføringsverdi av norske innovasjoner i Forsvaret til allierte.»

Denne tydeligheten rundt utviklingen av NOBLE oppfattes om en oppfølging fra Forsvarssjefens fagmilitære råd hvor Forsvarssjefen uttrykte at:

«Konseptutvikling og eksperimentering (CD&E) i Forsvaret må vektlegge utvikling av konsepter som kan utnytte teknologien på smartere måter. For å tilrettelegge for dette anbefaler forsvarssjefen at CD&E- og FoU-ressursene i sektoren settes i en tydeligere sammenheng. Arbeidet bør koordineres mot Forsvarets operative hovedkvarter som har en rolle som nettverksleder for Forsvarets CD&Eaktiviteter gjennom NOBLE, og slik forsterke samarbeidet med Forsvarets forskningsinstitutt gjennom eksempelvis instituttets senter for innovasjon ICE worx. Forsvaret må jobbe langsiktig for å utnytte teknologi på nye måter og bidra til fremtidsrettet konseptutvikling»

• Bodø kommune ber om at komiteen følge opp regjeringen og Forsvarssjefen ved å understreke at arbeidet med konseptutvikling og eksperimentering (CD&E) og FoU-ressursene i Forsvarssektoren bør koordineres mot Forsvarets operative hovedkvarter som har en rolle som nettverksleder for Forsvarets CD&E aktiviteter gjennom NOBLE, og slik forsterke samarbeidet med Forsvarets forskningsinstitutt.

Nordisk luftoperasjonssenter

Regjeringen er tydelig i LTP om at utviklingen av det nasjonale luftoperasjonssenteret skal fortsette. Bodø kommune registrere ordlyden om at «En eventuell beslutning om utvikling til et regionalt luftoperasjonssenter vil sees i sammenheng med pågående vurderinger i NATO.»

Bodø kommune understreker viktigheten av å både se et slikt nordisk luftoperasjonssenter i lys av det fellesoperative behovet, men også i forhold til å kunne inneha funksjoner på vegne av NATO og JFC Norfolk. Bodø kommune viser derfor til regjeringens tydelighet rundt akkurat dette i LTP: «Det fellesoperative luftoperasjonssenteret skal ivareta oppdrag i hele spekteret av nasjonale luftoperasjoner, være kjernen i et mulig nordisk luftoperasjonssenter, samt lede allierte forsterkningsstyrker. Dette vil utnytte potensialet som ligger i Luftforsvarets plattformer og tilrettelegge for tettere nordisk integrasjon i rammen av NATOs kommandostruktur. Utviklingen av evnen til ledelse av luftoperasjoner regionalt sees i sammenheng med utviklingen av Forsvarets operative hovedkvarter.»

• Bodø kommune ber komiteen underbygge viktigheten av at et fellesoperativt luftoperasjonssenter skal ivareta oppdrag i hele spekteret av nasjonale luftoperasjoner, være kjernen i et mulig nordisk luftoperasjonssenter, samt lede allierte forsterkningsstyrker. Og at dette vil utnytte potensialet som ligger i Luftforsvarets plattformer og tilrettelegge for tettere nordisk integrasjon i rammen av NATOs kommandostruktur. Denne utviklingen av vår evne til ledelse av luftoperasjoner regionalt må sees i sammenheng med utviklingen av Forsvarets operative hovedkvarter.
• Det er viktig å videreutvikle kompetansen og ressursene luftforsvaret har i nordområdene. I denne sammenheng gjelder dette særskilt både Bodø og Sørreisa.

Base Bodø

I LTP er regjeringen tydelig på at Bodø blir viktig for alliert mottak både i fred samt i eventuell krise og krig. Blant annet gjennom denne ordlyden:

«Andøya, Værnes, Sola og Bodø utvikles videre for alliert øving i fred og for mottak av større mengder allierte flystyrker i krise og krig. I Bodø tilpasses utviklingen planene til «Ny by – ny flyplass».

• I lys av det ovenstående ber Bodø kommune om at komiteen legger til rette for at regjeringen raskt skal kunne allokere midler for å sikre utviklingen av Forsvarets Operative Hovedkvarter, Base Bodø, Nordisk luftoperasjonssenter, alliert mottak samt forsvarsindustri ved å utnytte mulighetene og synergier som ligger i å utvikle Reitan, Bodin Leir og på flystasjonen samtidig.

Nammo anerkjenner Forslaget til Langtidsplan for Forsvaret som ambisiøs og helhetlig. Nammo vilunderstøtte denne planen på best mulig måte. Nammo vil fortsette å levere relevante produkter til Forsvaret, utvikle framtidige kapasiteter og bidra til internasjonalt samarbeid og integrasjon. Nammo har siden krigsutbruddet aktivt økt kapasitet og produksjonevne, for Norge og til støtte for Ukraina og andre allierte. Dette som en konsekvens av industriens erkjente rolle i å kunne levere operativ evne i en kritisk tid slik internasjonale relasjoner utvikler seg. Vår rolle vil ikke bli mindre i denne langtidsperioden og vi støtter hovedtrekkene i proposisjonens kapittel 8.1.2 og 8.1.3.

 Industriell kapasitet og beredskap

Den nye langtidsplanen legger opp til en styrking av Forsvaret – og vi leser det slik at forsvarsindustrien også vil måtte ta del i denne styrkningen. En styrkning av Forsvaret må understøttes forsvarsindustrielt om det skal ha effekt. Den forsvarsindustrielle utfordringen er ikke over, og industrien vil trenge finansiell statlig støtte for å levere de varer og tjenester som Forsvaret vil være avhengige av for å ha operativ og operasjonell effekt. Det er helt nødvendig med en sterkere integrering av industriell kapasitet i forsvarsplanleggingen. Vi opplever at dette er reflektert i proposisjonens kapittel 8.1.3, men etterlyser enda tettere dialog med Forsvaret mht. hva Nammo skal planlegge for i Norge for beredskapshensyn og som del av totalforsvaret. Nammo kan være rådgivende, men beredskapsnivået må besluttes av staten og de folkevalgte.

Gjennom en forsvarsindustriell strategi har Norge kapasiteter som kan utvikles og skaleres i takt med behovene. Nammo som forsvarsindustriell kapasitet, kan med riktige virkemidler bidra til økt beredskap, totalforsvar, internasjonalt samarbeid og alliert integrasjon. Nammo er et av de beste eksemplene på godt nordisk forsvarssamarbeid, og representerer en komplementær nordisk forsvarsindustriell base i NATO. Dagens forsvarsindustrielle strategi vektlegger skaperkraft og innovasjon, en utviklet versjon av denne bør også inkludere forsvarsindustriell kapasitet og volum.

Nammo har også betydelige kapasiteter i Europa og USA, som har stor betydning for europeisk og transatlantisk integrasjon for Norges forsvar og for norsk sikkerhetspolitikk.

Strategiske partnerskap

Nammo er definert som en strategisk partner til Forsvaret. En styrkning av et slikt strategisk partnerskap er en forutsetning for å kunne lykkes med å forsterke robusthet, beredskap og strategisk dybde. Nammo er klar for å ta del i denne utviklingen.

Prop. 87 S (s. 116) beskriver at intensjonen med strategiske avtaler bla. er å supplere, ikke erstatte, oppgaver Forsvaret skal gjøre. Vi mener at målet må være at oppgavene gjøres så effektivt og godt som mulig – uavhengig av hvem som løser dem. Vi mener industrien både kan være et supplement til og i enkelte tilfeller, erstatning for deler av Forsvarets kapasiteter. Dette bør sess i lys av integreringen av forsvarsindustrien i forsvarsplanleggingen.

 Under kapittel 8.1.3.1 skrives det at få leverandører leder til risiko for høyere priser på forsvarsmateriell. Det er viktig å påpeke at prisøkningen typisk ikke skjer hos leverandøren til Forsvaret, men i leverandørens verdikjede. Kontrakter direkte med Forsvaret er regulerte og det er bestemt hva en virksomhet kan tjene. Med andre ord er det ikke fri prisdannelse i et fritt marked. Dersom det søkes å redusere prisene bør de direkte leverandørene til Forsvaret støttes i å øke konkurransen mellom underleverandørene. Det er i dag vesentlig forhandlingsmakt i dette leddet i verdikjeden som driver prisveksten.

Mellomstatlige initiativer (ASAP, EDIP, EDF mm)

Der hvor mellomstatlige organisasjoner benyttes som virkemiddel for oppnå norske politiske mål er det viktig at det jobbes aktivt for å posisjonere norsk industri. Nammo (og Norge) lyktes godt med ASAP og vi ser ikke at fokuset- og aktiviteten i EU vil avta i årene som kommer. Vi vil fremheve samarbeidet og den gode jobben som ble gjort av norske myndigheter i den forbindelse. Prop. 87 S (s. 115) nevner konkret EDIP som neste steg og det er essensielt at Nammo og Norge også lykkes her.

Industrisamarbeid

I sammenheng med den kraftige satsningen på Forsvaret vil mye materiell anskaffes av allierte. I denne forbindelse er det viktig, som proposisjonen fremhever, at norske virksomheter sikres tilgang til internasjonale markeder og teknologiutvikling som vil prege fremtidens forsvar. Vi mener det er viktig at industrisamarbeid brukes målrettet som et strategisk verktøy for å ytterligere forsterke norske komparative fortrinn. Dette vil bidra til økt standardisering og alliert integrasjon, som videre vil øke effektiviteten i militærmakten.

 Teknologiutvikling og FoU

Teknologiutviklingen går raskere enn noen gang, både på grunn av lærdommer i Ukraina, men også som en konsekvens av at grunnteknologier modnes. Nammo skal bruke store summer på FoU de neste årene og etterlyser en enda tettere dialog og samarbeid med Forsvaret mtp. hvilke kapasiteter som bør utvikles. Vi mener også:

• Forsvarets egensatsning på FoU bør ytterligere forsterkes og understøtte NATO’s mål om «mer, raskere og billigere». FFI kan spille en meget sentral rolle i dette.
• Hastighet i utvikling – tid til marked og IOC/FOC blir stadig viktigere, både for industrien og for Forsvaret. Vi mener derfor at det bør etableres løp for hurtig utvikling av kapasiteter basert på nye, erfarte operative behov og «godt nok»-prinsipper. Industrien har kapasitet til å gjøre dette vesentlig raskere enn gjennom de tradisjonelle, langsiktige løpene for FoU og fremtakelse av materiell.

Organisering og strukturell utvikling

Både forsvarskommisjonen, FMR og forslag til langtidsplanen etterlyser mer effektive framskaffelses og anskaffelsesløp. Det er viktig at unntaksbestemmelsene utnyttes effektivt, og at det er en tettere integrasjon med strategiske partnere. Det bør også være en mer helhetlig og enhetlig tilnærming til strategisk partnere i hele forsvarsektoren. Det er ulik tolkning av rammebetingelser, slik som ARF og unntaksbestemmelsene i Forsvarsetatene. Krigen i Ukraina, og økt etterspørsel av forsvarsmateriell har endret dynamikken i markedet, og det er viktig at den metodiske tilnærmingen til fremskaffelse og anskaffelser tilpasses situasjonen.

Forsvarsforum Innlandet ble etablert våren 2023, etter vedtak i fylkesutvalget 14. februar samme år.

Forumet ledes av politisk ledelse i Innlandet fylkeskommune og er sammensatt med ordførerne fra Åmot, Elverum, Hamar, Lillehammer og Dovre kommuner. Dette er de kommunene i Innlandet der Forsvaret i dag har større virksomheter i Innlandet. 

Formålet til Forsvarsforum Innlandet er å arbeide for å ivareta Innlandets interesser knyttet til Forsvarets aktivitet på Indre Østlandet. Målet er en sterk region hvor næringslivet, lokale og regionale myndigheter og Forsvaret henter ut positive effekter ved å samarbeide.

Dette skal skje gjennom:

• felles opptreden og påvirkningsarbeid i viktige forsvarsrelaterte saker, som blant annet felles uttalelser og høringssvar
• et aktivt regionalt utviklingsarbeid relatert til Forsvarets aktivitet i regionen

Forsvarsforum Innlandet vil først og fremst gratulere med en meget god og gjennomarbeidet langtidsplan for Forsvarssektoren, med et dystert og alvorlig bakteppe. Mange av de innspill og råd vi tidligere har gitt til det forutgående kommisjonsarbeidet, føler vi har blitt hensyntatt på en god måte.

Innlandet med kommunene har hele veien støttet opp om Forsvarets egne behov og ønsker.

Forsvarsforum Innlandet legger vekt på at Forsvaret selv må få handlefrihet til å løse oppgavene iht gitte rammer og forutsetninger. De vet best hvor skoen trykker og signaliserer at de er klare til innsats.

Forsvarsforum Innlandet imøteser også en satsning på og utvikling på de steder hvor Forsvaret allerede er i dag, - og ser på dette som kosteffektivt og utviklende der hvor ressursene allerede er samlet og i drift. Andre lokasjoner i Innlandet kan vurderes til en kost effektiv bruk for Forsvaret, spesielt i forbindelse med behov for oppsettingsteder, trening, øving, lager og operative flater, - til for eksempel HV, allierte og Brigade Sør. Våler kommune er et slikt eksempel og det kan være tilsvarende behov i andre deler av Innlandet, i et beredskap- og operativt perspektiv.    

Innlandet fylke og kommunene signaliserer også at de er meget klare til innsats for å støtte opp om og samarbeide om gode løsninger for forsvarssatsningen. 

Vi er alle klare og utålmodige til å komme i gang. 

De mest fremtredende sakene og investeringene for og i Innlandet vil være:

Etableringen av en felles rekruttskole på Terningmoen.

Styrket offisers og befalsutdanning, herunder en styrking av Våpenskolene i Innlandet med Fag- og kompetanseutdanning.

Etableringen av en Brigade Sør med utgangspunkt/Brigadestab i Rena leir.  

En styrking av Cyberforsvaret på Jørstadmoen.

Styrking av Forsvarets- Personell og Vernepliktsenter på Hamar.

Styrking av Forsvarsindustri og næringsvirksomhet i Innlandet.

Styrking av Forskning- og Utvikling i Innlandet.

Økt Offentlig - Privat og Sivil - Militært samarbeid. 

I løpet av planperioden er det planlagt store investeringer og satsning på spesielt disse områdene i Innlandet.

Dette er meget gledelig for nasjonen og forsvarsfylket Innlandet, med gode tradisjoner og gode vertskommuner for virksomheten.

Forsvarsforum Innlandet stiller seg imidlertid kritisk spørrende til om ikke tidsplan og ressurstilgangen i planen burde vært mere ambisiøs. 

Forsvarsforum Innlandet mener at ambisjonsnivå og tempo må økes for raskere å få det vi har til å virke og raskere kunne vokse til et akseptabelt nivå.

Det haster med å komme i gang og det haster med å få satt alle elementer i sving som skal bidra til denne satsningen, både militært og sivilt. 

Innlandet fylke og alle forsvarskommunene er klare for dette løftet og denne satsningen, men alle mener at det vil ta for lang tid.  NÅ MÅ VI KOMME IGANG OG DET RASKT!

Vi trenger raskt forutsigbare beslutninger, gjennomføringsplaner og investeringer lokalt og regionalt slik at vi kan bidra, styre og prioritere våre sivile og private interesser, initiativ og ressurser i riktig retning og til rett tid.

Alle forsvarskommunene og fylket vil påta seg en koordinerende rolle i dette arbeidet og de er mer enn klare for innsats og bidrag, men venter nå på solide, og detaljerte gjennomføringsplaner som reduserer noe av risikoen ved slike etableringer.

Forsvarsforum Innlandet vil også peke på nødvendigheten av å se denne satsningen og investeringene i Innlandet i sammenheng med, og i tett koordinering med andre viktige samfunnsutviklingsplaner, slik som Nasjonal Transportplan, Sykehus- og Helseberedskap, matberedskap, logistikk, osv... 

Det er en kjensgjerning at Norge har fått en ny rolle i NATO og ovenfor nære allierte, med svensk og finsk medlemskap i NATO. Norge som "transittland" for allierte i en eskalerende beredskapssituasjon vil også få betydning for Innlandet, på samme måte som i Midt-Norge og Nord-Norge. Infrastruktur, tjenestetilbud, beredskap, samferdsel og betydningen av aksen Sør-Nord og Vest-Øst blir viktig også i Sør-Norge. Fra Oslofjorden til Indre Østlandet, Østerdalen og videre østover over grensen til Sverige. 

Nordisk samarbeid på tvers av grensen står også på vår agenda i vår region.

Forsvarsforum Innlandet ber komiteen vurdere og se nærmere på muligheter for å komme raskere i gang med mere, for derved å oppnå mål og ambisjoner raskere.

En forsert utvikling og satsning med høyere risiko må kunne aksepteres. 

Det er en forventning i samfunnet til en økt satsning på Forsvar, sikkerhet- og beredskap i en usikker og urolig tid, som dessverre ikke ser ut til å gå over med det første.

Ringvirkningene av en slik satsning i vår region er store, men vi må få forutsetningene på plass så raskt som mulig for å kunne fullføre jobben, stå løpet ut og skape den synergien som er nødvendig for nasjonen og regionen. 

Tørr å satse, tørr å inkludere, gi oss forutsetninger for å bidra og lykkes til nasjonens beste. 

VI ER KLARE - GI OSS OPPDRAGET OG MULIGHETEN!

UiT Norges arktiske universitet takker Utenriks- og forsvarskomiteen for muligheten til å gi innspill til hvordan forskning og utdanning kan styrke Forsvarets kompetanse og Norges situasjonsforståelse i nordområdene.

Kapittel 1 Sikkerhetspolitisk utvikling

Langtidsplanen peker på Russland som en militær trussel i nordområdene. I tillegg er det avgjørende for norske interesser å følge med på forhold som kan destabilisere Russland fra innsiden. Et Russland i oppløsning er ikke et utenkelig scenario og vil utgjøre en alvorlig sikkerhetstrussel for Norge som nabostat. Det er derfor enda viktigere enn før å bygge opp Norges kompetanse på russisk språk, samfunn og politikk, ettersom det er essensielt for å forstå Russlands handling i nord.

I det nasjonale Senter for geopolitikk har UiT et særlig ansvar for å forske og formidle om utviklingen i Arktis og nordområdene, Svalbard inkludert. I denne rollen forsker vi på innenrikspolitisk utvikling i de russiske grenseregionene mot Norge og Norden samt russisk utenrikspolitisk posisjonering i Arktis med framstøt overfor et utvidet BRICS og Kina.

Langtidsplanen forsterker en rekke sikkerhetsanalyser som peker på russisk bruk av sammensatte virkemidler under terskelen for væpnet konflikt som et hovedelement i Norges trusselbilde det siste tiåret. UiT har flere pågående prosjekt som analyserer hvordan russiske informasjonsoperasjoner har påvirket norsk og særlig nordnorsk virkelighet siden 2014. Konklusjonene vil bidra til økt bevissthet om sammensatte trusler og styrke totalberedskapen i landsdelen.

UiT anbefaler at Stortinget peker på betydningen av humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning på Russlands indre forhold, retorikk og bruk av sammensatte trusler. I forlengelsen av dette bør Stortinget be regjeringen sikre styrket norsk kompetanse på russisk språk og kultur.

Kapittel 7 Personell- og kompetanseløft

UiT har 11 studiesteder i Nord-Norge, flere av dem på de samme stedene som Forsvaret vil øke sin aktivitet. Etter UiTs syn legger ikke Langtidsplanen opp til å utnytte dette potensialet for sivil-militært samarbeid på utdanningssektoren til fulle.

Langtidsplanen nevner ikke utdanningsmuligheter mens man er i tjeneste blant insentivene for å nå målet om at Forsvaret skal være en attraktiv arbeidsplass. I UiTs dialog med Forsvaret på lokalt nivå blir vi imidlertid ofte fortalt at muligheten til sivil utdanning mens man står i tjeneste betyr mye for den ansattes motivasjon. Vi har også flere eksempler der vi har tilbudt fleksible årsenheter, bachelor- og mastergrader som bidrar til at Forsvaret får økt kompetanse og samtidig beholder personell lengre. UiT anbefaler derfor at Stortinget ber regjeringen inkludere fleksible, sivile utdanningsmuligheter blant virkemidlene for å rekruttere og beholde personell i Forsvaret.

Langtidsplanen sier at forsvarssektoren «har omfattende behov for kunnskap og ferdigheter som produseres i sivil sektor». Dette ser UiT i interessen som ansatte og ledere i Forsvaret viser for bachelorstudiet i sikkerhet- og beredskap, som vi fra høsten 2024 tilbyr i Kirkenes. Langtidsplanen viser også at Forsvaret vil ha særlige behov på teknologisiden for å forebygge kompetansegap i personellet som skal bemanne nye våpensystem. UiT tilbyr landets eneste masterutdanninger innenfor jordobservasjon fra satellitt, Norges eneste ingeniørutdanning i satellitteknologi på bachelor- og masternivå og den eneste ingeniørutdanningen i droneteknologi på bachelornivå. UiT anbefaler derfor at Stortinget peker på UiT som en relevant samarbeidspartner for å bygge kompetanse i Forsvaret.

Kapittel 10 Fremtidsrettet og tilpasningsdyktig forsvarssektor

Langtidsplanen erkjenner at Forsvarets aktivitet setter avtrykk på klima og miljø i nord og at klimaendringene vil skape nye sikkerhetstrusler og påvirke vilkårene for Forsvarets virksomhet i nord. I arbeidet med klimatilpasning trenger derfor Forsvaret et kunnskapsgrunnlag som er oppdatert til enhver tid.

Climate-ecological Observatory Arctic Tundra (COAT) i Finnmark og på Svalbard er et av verdens fem store observasjonssystem som dokumenterer og gir prognoser for klimaendringer og klimaendringenes konsekvenser. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen. Avanserte datadrevne modeller i systemet forutsier klimaeffekter på økosystem og biomangfold. COAT er også internasjonalt anerkjent for samhandling med næringer og forvaltning.

I motsetning til enkelte andre nasjoner, mangler Norge finansieringskanaler for driften av observatorier som COAT, og Forskningsrådet har avklart de ikke dekker dette. Etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV har COAT 20 millioner kroner til drift i 2024. UiT ber derfor Stortinget sikre at driftsmidlene til COAT blir videreført på dette nivået, ikke minst av hensyn til Forsvarets klimatilpasning i nord og NATO-forpliktelsen om å forstå og motarbeide klimaendringenes konsekvenser for alliert sikkerhet.

I kapittel 10.1.2 og en rekke andre steder i Langtidsplanen peker regjeringen på at redusert havis i Arktis påvirker norsk sikkerhets- og geopolitikk. Det planlagte forskningsprosjektet Framtidens Polhav er et nasjonalt initiativ med 18 vitenskapelige partnere med et felles mål om å gi Norge ny kunnskap om et Polhav som på få tiår vil gå fra hvitt til blått. Framtidens Polhav skal studeres fra alle vinkler og med data fra sensorer på satellitter, fly, droner, autonome fartøy og installasjoner under vann. Det brede landslaget av forskere vil dekke blant annet geopolitikk, forsvars- og sikkerhetspolitikk, havrett, miljø, klima og energi. UiT anbefaler Stortinget å sikre at Framtidens Polhav blir en del av regjeringens FoU-strategi for at Norge skal være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord.

Rombasert informasjonsinnhenting vil være sentralt for å nå målet om at Norge skal være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord, men UiT gjør her oppmerksom på at romvær utgjør en naturgitt trussel mot dette. Romvær er også en trussel mot den operative ambisjonen i kapittel 4.3 om Forsvarets virksomhet i verdensrommet, der det blant annet heter at «Forsvaret skal ha kompetanse innen operasjoner i romdomenet til å planlegge, gjennomføre og koordinere operasjoner med bruk av rombaserte kapasiteter». UiT anbefaler derfor at Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal romværvarslingstjeneste med tilstrekkelige ressurser til å overvåke og varsle pågående og framtidig romvær.

Langtidsplanens kapittel 5.1.10 peker på at motstandskraften i bredden av det sivilie samfunnet er viktig. UiT anbefaler derfor at Stortinget i kapittel 10 sikrer en tydeligere forskningsstrategi for å gi Norge en situasjonsforståelse om den sivile motstandskraften. Her vil UiT trekke fram at Norge har befolkningsundersøkelser med omfattende data om helse, sosioøkonomiske forhold, levekår, kosthold og annen atferd. Dette omfattende datagrunnlaget på helse- og livsstilsfaktorer, som går langt ut over det som finnes i andre nasjonale registre, er en unik ressurs for analyser av sårbarhet og grader av sivil motstandskraft i møte med ulike risiko- og krisesituasjoner. Dette vil være en innovativ bruk av data fra norske befolkningsundersøkelser, godt egnet for FoU-samarbeid mellom Forsvaret og sivile aktører innen forskning på folkehelse.

Tre av Norges største befolkningsundersøkelser ligger hos UiT: Tromsøundersøkelsen, SAMINOR og Kvinner og kreft-studien. Den første av disse planlegger sin åttende datainnsamling fra mars 2025. Finansieringen av denne er foreløpig usikker, og UiT har bedt om til 45 millioner kroner fordelt over statsbudsjettene for 2025 og 2026. UiT anbefaler derfor Stortinget ber regjeringen sikre finansiering av den åttende datainnsamlingen av Tromsøundersøkelsen, ettersom den gir Norge et oppdatert datagrunnlag for innovativ forskning på sivil motstandskraft i Nord-Norge.

Vennlig hilsen

Dag Rune Olsen
Rektor

Den geopolitiske situasjonen har endret seg betydelig siden forrige langtidsplan. Norges strategiske posisjon blir viktigere, og vi ber komiteen merke seg statsrådens ord når dere skal behandle langtidsplanen: «Det er i norsk interesse at allierte viser vilje og evne til å bidra til sikkerhet i våre nærområder – og at vi kan tilrettelegge godt for det.»  

Planen som den er lagt frem viser en betydelig vilje til å satse på forsvaret av Norge. Nordland fylkeskommune merker seg at denne satsingen i stor grad finner sted i Nord-Norge. I dette høringssvaret ønsker Nordland fylkeskommune å fokusere på følgende: 

1. Operativ ledelse i nord 
2. Romsatsingen i langtidsplanen 
3. Samarbeid med viktige forsvarskommuner 
4. FoU i nord 

1.   Operativ ledelse i nord

Forsvarets har i dag to tydelige ledelseselementer i Nordland: Kystvaktens hovedkvarter på Sortland og Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø. I langtidsplanen slås det fast at Kystvaktstasjonen på Sortland skal videreføres som base for Kystvakten og videreutvikles for å understøtte ny fartøystruktur. Det understrekes videre at FOH skal videreutvikles på flere plan, både gjennom å tilpasses for mottak og integrering av allierte liaisoner og personellforsterkninger, gjennom å styrke evnen til å operere mer integrert og gi støtte til NATO og nære allierte, og gjennom å kunne inneha funksjoner tilknyttet et eventuelt støttende hovedkvarter for JFC Norfolk.  

Langtidsplanen viser med all mulig tydelighet at Nord-Norge vil være et av Forsvarets viktigste operasjonsområder fremover. I planen forsterkes etablerte strukturer i nord, og det bygges opp nye, store, kapasiteter i Nord-Norge. Det er viktig at avdelinger og strukturer som skal operere i nord, også ledes fra nord. Dette bidrar til kortere responstid i krise, bedre lokalkunnskap, og bedre beredskap.  

Regjeringen er tydelig i LTP om at utviklingen av det nasjonale luftoperasjonssenteret skal fortsette. Nordland fylkeskommune merker seg formuleringene rundt arbeidet med etablering av et nordisk luftoperasjonssenter.  

• Nordland fylkeskommune ber derfor komiteen om å understreke viktigheten av å videreutvikle ledelseselementene i nord, slik at Kystvaktstasjonen på Sortland kan understøtte ny fartøystruktur, og slik at FOH skal kunne inneha funksjoner tilknyttet hovedkvarteret for JFC Norfolk. Komiteen bes videre understreke behovet for videreutvikling av nasjonalt luftoperasjonssenter, både som en nasjonal kapasitet og som en mulig kjerne i et nordisk luftoperasjonssenter 

2.   Romsatsingen i langtidsplanen

Etableringen av Andøya Spaceport gir, som første romhavn i Europa, endelig Norge og europeiske allierte en uavhengig tilgang på rommet. Regjeringens ambisjon om å i samarbeid med allierte utvikle evnen til å raskt kunne erstatte satellitter ved behov er positivt. Dette stiller samtidig høye krav til utvikling av en romindustriell verdikjede i Norge, og til utvikling av infrastrukturen på Andøya for å at kapasiteten reelt sett skal bli tilgjengelig. Nordland fylkeskommune ber komiteen særlig merke seg behovet for tilgjengelig næringsareal i tilknytning til flybasen, samt behovet for utvikling av transportinfrastrukturen i tilknytning til romhavnen.  

Nordland fylkeskommune har merket seg USAs holdning til utvikling av romkapasiteter, godt oppsummert gjennom slagordet «Exploit what we have, buy what we can, and build only what we must». Både US Departement of Defence Commercial Space Integration Strategy, og US Space Force Commercial Space Strategy understreker denne tilnærmingen, og fokuserer på å kjøpe moden teknologi der hvor den er tilgjengelig, og fungere som en “anker-kunde” der hvor de har behov for utvikling av ny teknologi.  En slik tilnærming senker kostnader for Forsvaret, skaper mer motstandsdyktige strukturer, utnytter innovasjonstakten i private bedrifter, og bidrar til å stimulere næringen slik at den økonomiske aktiviteten i sektoren øker. Nordland fylkeskommune mener at en tilsvarende tilnærming i Norge, med fokus på å bygge en sterk kommersiell verdikjede ville vært formålstjenlig. 

• Nordland fylkeskommune ber komiteen vurdere en slik merknad:
• Komiteen vil understreke viktigheten av å utvikle en komplett norsk industriell verdikjede for rombasert infrastruktur og tjenester for småsatellitter, og behovet for å få etablert et nasjonalt innovasjonssenter for rombasert virksomhet på Andøya. Komiteen viser videre til behovet for en god nok transportinfrastruktur i tilknytning til romhavnen  

3.   Samarbeid med viktige forsvarskommuner

Nordland fylkeskommune merker seg at regjeringen understreker at velfungerende og attraktive lokalsamfunn er avgjørende for god grunnberedskap, for å redusere turnover blant ansatte i Forsvaret, og for støtte til Forsvaret avdelinger. Fylkeskommunen er positiv til at det varsles at regjeringen vil at Forsvaret skal bidra med mer tilbake til lokalsamfunnene hvor de har sin aktivitet, og bidra til levende forsvarskommuner. At dette skal gjøres gjennom dialog og samarbeid med den enkelte forsvarskommune er avgjørende.  

I denne sammenheng ønsker Nordland fylkeskommune særlig å vise til Evenes-modellen for realisering av tjenesteboliger. Her har kommunen strukket seg svært langt for å møte Forsvarets behov for tjenesteboliger. Modellen har vært svært vellykket, og bør utvikles videre.  

• Nordland fylkeskommune ber komiteen understreket betydningen livskraftige lokalsamfunn har for forsvarsansattes livsvilkår, og dermed for Forsvarets beredskap. komiteen bes understreke behovet for tett og nært samarbeid mellom kommuner og Forsvaret for å løse konkrete utfordringer i den enkelte forsvarskommune.  

4.   FoU i nord

Nordland fylkeskommune mener at en etablering av en teknologi- og kunnskapsintensiv satsing fra Forsvarets forskningsinstitutt i Nord-Norge kan gi positive ringvirkninger for næringsliv og akademia, og kan bidra til å styrke landsdelen. Nordland fylkeskommune viser til etablerte forsvarsrelaterte FoU-initiativer i regionen: 

• I Bjerkvik hvor Arena Nord Utvikling etablerer en nordnorsk arena for utvikling av sivil-militær industriell aktivitet og samhandling.  
• I Bodø hvor den varslede styrkingen av NOBLE og FOH vil bidra til mer konseptutvikling og eksperimentering. 
• I Andøy hvor oppskytningskapasiteten til Andøya Spaceport vil utgjøre navet i en norsk og en alliert europeisk romnæring og hvor Andøya Space Defence bidrar til utvikling og testing av våpensystemer og tilrettelegger for gjennomføring av flernasjonale fellesoperative øvelser.  

Videreutvikling av disse initiativene vil støtte opp under regjeringens bemerkning i langtidsplanen om at en satsing på FFI i nord skal «… bygge på, og bidra til å forsterke, de allerede etablerte initiativene for innovasjon og FoU flere steder i regionen» 

• Nordland fylkeskommune ber komiteen understreke viktigheten av at en oppbygning av FFI i nord bidrar til å forsterke og videreutvikle det etablerte initiativene for innovasjon og FoU i regionen. 

Prop. 87 S har god dekning og gode intensjoner på veteranfeltet, og dette verdsettes av Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO). Det store spørsmålet er alltid om det følger ressurser med intensjonene. Videre er det interessant om proposisjonen følges opp av opposisjonen og om det er vilje til å gå lenger enn regjeringen.

En utfordring i veteranarbeid opp mot langtidsplanen er at mange av utfordringene i god veteranivaretakelse ligger innenfor andre sektorer som ikke omfattes av langtidsplanen for Forsvaret.

Det er sagt at oppfølging av veteraner er et samfunnsansvar, og det er viktig at det tverrdepartementale ansvaret gjøres gjeldende slik at man får den innsatsen som er nødvendig for å løse oppdraget med veteranivaretakelse på best mulig måte.

Proposisjonen sier at frivilligheten spiller en viktig rolle i totalforsvaret, og peker på erfaringer fra Ukraina viser hvordan frivillige organisasjoner kan bidra til å øke samfunnets motstandskraft. Dette har NVIO hevdet er et viktig område hvor man kan utnytte erfaringene og kompetansen veteraner har bygd opp, og vi er klare for å støtte operasjonaliseringen av tiltaket. Ikke minst vil dette kunne bidra til vedlikehold og bygging av forsvarsvilje som en egenskap som støtter opp om forsvarsevne. Begrepet forsvarsvilje er brukt syv ganger i proposisjonen.

I forhold til Ukraina har både NVIO og Veteranforbundet SIOPS tatt til orde for at det er mulig å gjøre mer for å støtte Ukraina. Dette sammenfaller også med forrige avsnitt og hensikten til disse veteranorganisasjonene har vært å tilby regjeringen en kapasitet innen veteranarbeid som kan tilbys Ukraina, både i Norge og i Ukraina. Svarene her lar vente på seg.

Et område som har skapt diskusjon i veteranmiljøet er at Regjeringen åpner for å inkludere personell fra internasjonal innsats i de tiltakene de skal iverksette. NVIO mener grepene som foreslås er positive, men ser at det er kommunikasjonsmessige utfordringer da enkelte føler at det er en utvanning av dagens status. Operasjonsmønsteret til Forsvaret har endret seg med årene, og skillelinjene på operasjoner er ikke like klare som man ønsker å fremstille det – noe som gir utfordringer i å definere hva som er hva og hvilke rettigheter skal følge med. Vi må tørre å snakke om å anerkjenne og ivareta dem som setter et politisk oppdrag foran seg selv og sin familie. 

Det foreslås en revidering av Oppfølgingsreglementet som skal tydeliggjøre hvilke ordninger som gjelder personell med ulik tjenesteerfaring, og Forsvarets ansvar foreslås økt fra et til to år. Dette er viktig, spesielt når man vet at psykiske senskader kan ha sen debut. En slik økning har ikke bare personellmessige konsekvenser for apparatet som følge dette oppdraget i to år i stedet for et, men ved å si at late-onset er et fenomen må man ta dette inn over seg hva dette egentlig medfører – ikke bare i helsevesenet, men også i det øvrige hjelpeapparatet som eksempelvis NAV og SPK. Utfordringene kan komme mange år etter tjenesten, og da må støttesystemene ha en forståelse for hva utfordringene kan skyldes og at de har forståelse for opprinnelsen. Støttesystemene synes ikke dimensjonert eller skolert for alle oppgavene. Dette gjelder ikke bare for den som har tjenestegjort, men også for de som har vært hjemme – foreldre som barn. 

Hvis veteranen etter hvert går til det skritt at vedkommende søker erstatning for en skade påført i tjeneste for Norge skulle det være unødvendig at man skal gå gjennom årevis med klager og anker før saken er opp og avgjort. Slik prosessene er i dag tar dette altfor lang tid. Man ser at det tidvis tar både fire og fem år før man får avgjort en erstatningssak, og da skal man egentlig være frisk for å kaste seg inn i en slik kamp mot Staten.

Nyere forskning viser at familiene kan ha vel så store utfordringer, om ikke større, enn den som tjenestegjør i en operasjon i utlandet. Det er sagt at Forsvaret skal utrede tiltak for ivaretakelsen av disse. Den beste støtten en veteran kan ha eller få er familien, og rakner dette kan deployeringer få større negative konsekvenser enn nødvendig. Her er det viktig at man ser bredere enn veteranfamilien da operasjonsmønsteret til Forsvaret har endret seg og medført lengre fravær av den forsvarsansatte. At Forsvaret da har bygd ned familiekoordinatornettverket er synd, og dette er en ordning man må få på plass igjen. Dette var og er en viktig ordning for ivaretakelse av familien, og må gjenoppbygges. 

I kort er det en ting det står på; øremerking av midler for god veteranivaretakelse slik at Staten og Forsvaret forvalter personellet på best mulig måte. For at man skal få på plass dette er det viktig at man ser tverrdepartementalt og -etatlig på tiltakene da de fleste veteraner og deres familier bor utenfor Forsvaret og militære leire.God ivaretakelse er også et grunnlag for at personell står lenger i stilling, og man kan på den måten bidra til at Forsvaret beholder kompetanse som har kostet tid og penger å bygge opp.

Regjeringen har sagt at «Anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner og deres familie er et samfunnsansvar som Regjeringen er seg bevisst». NVIO er fornøyd med at Regjeringen påpeker sitt ansvar for ivaretakelse av veteraner gjennom langtidsplanen, og nå er det opp til Stortinget å støtte opp om, eventuelt øke, ambisjonsnivået.

Kortfattet høringsbudskap til prop. 87 S (2023-2024) – Forsvarsløftet – for Norges trygghet. Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036

Innledningsvis vil vi generelt anerkjenne forslaget til langtidsplan som en helhetlig videreutvikling og en betydelig styrking av Norges forsvarsevne og av forsvarssektoren.

Norge står overfor en rekke sikkerhetsutfordringer som vi som en liten nasjon må løse sammen: Forsvaret sammen med andre aktører i norsk offentlig sektor og næringslivet, og Norge sammen med allierte nasjoner.

På vegne av Østfold fylkeskommune, fylkets kommuner og samarbeidspartnere i næringslivet ønsker vi særskilt å påpeke:

Forsvarets betydning for østlandsområdet
Befolkningen i Norge vokser og mye av veksten vil komme i byer og tettbygde strøk i Sør-Norge og langs kysten. Dette er noe Kommisjonen beskriver. Storting, Regjering og Kongehuset befinner seg i hovedstaden - nasjonens tyngdepunkt. Derfor mener vi det er viktig å støtte forslaget om å øke Forsvarets daglige tilstedeværelse i Sør-Norge. Satsingen bør komme i tillegg til - ikke på bekostning av - behovene i Nord-Norge. Vi er også enige i forslaget om å bygge opp en ny brigade i sør og ha tilgjengelige styrker til å ta imot og beskytte allierte styrker som kommer inn sjøveien til Borg havn, til Rygge flystasjon eller langs vei og jernbane via hovedfartsårene gjennom Østfold. Vi er av den oppfatning at vertlandsstøtte (Host Nation Support) må prioriteres i den nye forsvarsstrukturen.

Rygge flystasjon som sentral kampbase og viktig kompetansesenter
Den sikkerhetspolitiske situasjonen fører til et økt behov for beredskap og stabil kapasitet for å ivareta nasjonale og internasjonale interesser. Det er et uttalt behov for å øke NATOs og medlemslandenes forsvarsevne betraktelig.

Nærhet til Oslo, og byens beredskaps- og logistikkapparat, og nærhet til Sverige og kritiske transportlinjer som understøtter nasjonene rundt Østersjøen gjør Rygge flystasjon til en sentral del i forsvaret av hovedstaden og Østlandsområdet og en meget viktig aktør når det gjelder støtte til allierte operasjoner. Flystasjonens lokasjon legger til rette for tett samarbeid med Forsvarets spesialstyrker, Beredskapstroppen og andre spesialiserte ressurser på Østlandet. Rygge er en av tre store flystasjoner i Luftforsvaret, sammen med Evenes og Ørland. Slik vi oppfatter det er det behov for alle tre. Rygge har ikke kampfly i det daglige, men er klargjort for F-35 operasjoner. Det finnes viktig infrastruktur, slik som blant annet fuel-anlegg, sheltere for kampfly og fjellanlegg for ledelse av luftoperasjoner, som gjør at stasjonen kan benyttes i krise og krig.

Flystasjonens betydning for landets forsvar og sikkerhet er signifikant, men betydelig underkommunisert etter vår mening.

I tillegg til å være godt egnet for luftoperasjoner, er Rygge kompetansesenter for Luftforsvaret med Luftforsvarsstaben, Luftforsvarets våpenskole og Luftoperativt inspektorat. Stasjonen har også ansvar for å bygge infrastruktur som kan understøtte og drifte femte generasjons fly fra US Air Force.

Investeringene US Air Force gjør på Rygge understreker at flystasjonens geografiske plassering er strategisk viktig for våre allierte og at stasjonen burde være like betydningsfull for norske operasjoner.

De store ressursene samlet på flystasjonen krever at stasjonen må forsvares. Vi mener derfor at det må etableres lagdelt luftvern med permanent tilholdt på Rygge. I tillegg til forsvar av flystasjonen og dens ressurser, vil det langtrekkende luftvernet beskytte alliert mottak på Borg havn, de viktige logistikkaksene, norske myndigheter i hovedstadsområdet, samt sivil infrastruktur og befolkningen i den tettest befolkede delen av landet. Krigen i Ukraina viser dessverre et økende behov for dette.

Rygge flystasjon bør huse nordisk luftoperasjonssenter
Basene Luftforsvaret primært skal operere ut fra må være robuste, og det er klokt å konsentrere seg om noen få baser. Basert på ovenfor nevnte er det både rom for – og økonomisk og operativt klokt - å samle mer av Forsvaret på Rygge.

Gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen er det behov for et nordisk luftoperasjonssenter (JAOC - Combined Joint Air Operation Centre North). Et slikt anlegg vil være svært viktig for kommando og kontroll i fred, krise og krig. Og det bør være på en sikret flystasjon i et bombesikkert fjellanlegg, for raskt å kunne forsterkes ved en oppskalering.

Rygge flystasjon er svært velegnet til dette.

Siden det er et nordisk samarbeid, bør et slikt senter legges til en lokasjon man enkelt kan pendle til eller bo ved. Rygge er sentralt plassert for nordisk mannskap, med kort reisevei til Sverige, Finland og Danmark. Området stiller sterkt med bosetting fra Oslo til Halden, internasjonale skoler og mange muligheter for ektefeller og barn.

Rygge har både en luftving og andre avdelinger fra Luftforsvaret. Dette vil gi et godt rekrutteringsgrunnlag for personell. Den amerikanske tilstedeværelsen på Rygge gjennom forsvarssamarbeidsavtalene (EDI/SDCA) vil dessuten gi klare synergieffekter til en JAOC-etablering.

Flyfagutdanning på Rygge: bidrag til Forsvarets nødvendige mannskapsutvidelse
Regjeringens satsing på forsvaret krever mannskapsutvidelse på mange områder. Siden styrking av forsvaret finner sted også i mange andre land, betyr det at tilgangen på kompetanse fra utlandet vil bli redusert. Det er nødvendig med større grad av nasjonal rekruttering – også til flytekniske oppgaver.

Innfasing av nye fly- og helikoptersystemer samt høy gjennomsnittsalder og lav pensjonsalder blant flyteknikere i Forsvaret, forsterker Forsvarets økte bemanningsbehov i årene som kommer. I tillegg forutsetter KAMS (Kongsberg Avation Maintenance Services) sin økte satsning på Rygge god tilgang på kvalifisert personell – både lærlinger og flymekanikere - som ønsker å bo i Østfold.

En opprettelse av flyfagutdanning i Østfold vil kunne bidra til å dekke dette økte nasjonale og lokale behovet.

Selv med nyetableringen av en femte nasjonal teknisk flyfagutdanning på Fosen vil det ikke utdannes nok teknikere til Forsvarets og sivil sektors behov.

For å beholde og bygge opp kompetanse er det ønskelig å rekruttere lokalt. Det har derfor over tid blitt jobbet for å etablere en flyteknisk fagutdanning ved en av de videregående skolene i Moss, i tett dialog med KAMS. Et enstemmig fylkesting har vedtatt at Østfold fylkeskommune søker om opprettelse av landslinje-tilbud for flyfag. Det legges opp til en drift- og investeringsmodell som er økonomisk bærekraftig, med fokus på samspill med eksterne aktører som forsvar, lokalt og nasjonalt næringsliv, kommuner og andre offentlige aktører.

Fylkeskommunen skal jobbe hardt for at landslinjesøknaden imøtekommes. Og så vil vi jobbe videre med å etablere avtaler om bl.a tilgang til luftfartøyer fra Forsvaret, læremateriell/utstyr, lokaler og læreplasser hos lærebedrifter innen flyteknisk bransje m.v. Helt konkret ber vi om – og er avhengige av - at Forsvaret og politiet kan bidra ved å avgi materiell, type fly, helikoptre og annet utstyr som ellers skal avhendes til formålet.

For å lykkes med en slik etablering er vi avhengig av nasjonal støtte ettersom det er et for stort økonomisk løft å investere i nødvendig materiell til utdanningen av flymekanikere for regionen alene.

For utdypende opplysninger, kontakt høringsdelegasjonen:

• Sindre Martinsen Evje, fylkesordfører, fylkesordforer@ofk.no , tlf. 977 13 779.
• René Rafshol, ordfører i Råde kommune, rene.rafshol@rade.kommune.no , tlf. 994 86 824

Høringsinnspill fra Målselv kommune

Målselv kommune er enig med Forsvarsforum Nord som målbærer vår felles stemme fra tre fylkeskommuner, 12 forsvarskommuner og 4 regionråd. Vi arbeider for at Forsvaret skal styrkes, og med et blikk på regionale effekter av denne styrkningen. 600 milliarder er en kraftig prioritering. Vi ser frem til endringer allerede inneværende år. Målselv er klar til å bidra med vår del som godt vertskap for Forsvaret.

 Målselv kommune vil spesielt sette søkelys på næringsutvikling som bidrag til Forsvarets og samfunnets utvikling, og på videreutviklingen av kommando og kontroll for Luftdomenet.

 Beredskap for støtte til Forsvaret må bygges der Forsvaret skal operere, i fred, krise og krig. Beredskapen må dekke alle deler av Forsvarets behov, både helse, transport, næring, logistikk og teknologiutvikling. Vi forstår at dette ikke kan dekkes av Forsvarsbudsjettet alene, men må sees i sammenheng med de enkelte sektorers utvikling. Forsvarsbudsjettet er imidlertid en viktig innkjøpskraft i seg selv, den må brukes med kløkt.

 Regjeringen ser behov for å forsterke eksisterende ordninger som tilrettelegger for at næringslivet i krise og væpnet konflikt kan yte støtte til militære operasjoner i Norge og nærområdene. Vi ser spesielt frem til å bidra til at også Nordnorsk næringsliv gis muligheten til å yte denne støtten. Forsvaret av Norge er for viktig til at ikke Nord-Norge skal kunne støtte opp rundt Forsvarets operasjoner. Den evnen må bygges og utvikles i fred, for å kunne virke i krise og krig. For å bidra til dette har Troms Fylkeskommune bevilget midler til å etablere en forsvarsindustriklynge i Nord. Målselv kommune har sammen med de andre kommunene i Midt-Troms og i Nord lenge arbeidet for etableringen av forsvarsindustri, det vil bidra positivt til styrkingen av Forsvaret, i Nord og i Norge.

 Forsvarssektorens kjøpekraft skal først og fremst brukes til å dekke Forsvarets og de andre Forsvaretatenes behov. Men kjøpekraften må brukes med kløkt, slik at flere effekter nås. Vi oppfatter med glede de uttalelser som kommer fra Regjeringen om at nettopp de sektorovergripende vurderinger skal tillegges mer vekt. Å utnytte og utvikle næringslivet til å støtte Forsvaret er et klart eksempel på distriktspolitikk som går hand i hand med forsvars- og sikkerhetspolitikken.

Et sivilt-militært samarbeide vil gi Forsvaret den nødvendige kompetanse og kapasitet, samtidig som det bygger samfunnet i alle sektorer. I dag skjer dette nesten utelukkende med aktører i Sør-Norge. Vi er tydelige på at utviklingen av Forsvaret også må skje der Forsvaret er og skal operere. Det betyr at Nordnorsk akademia, FoU miljøer og næringsliv i langt større grad må gis muligheten til å kunne støtte Forsvaret. Vi ser frem til at FFI skal etablere seg i Nord. Vi har lenge ivret for den brukernære utviklingen av Forsvaret og dets materiell, her de øver og opererer hver dag.

Svendsen-utvalget sa det godt, Vi mener Nord-Norge kan bli verdens fremste region for brukernær utvikling av teknologi og kompetanse som kan benyttes på tvers av flere sektorer og under krevende klimatiske forhold. Politikerne, i samarbeid med Forsvaret, må bidra til vinn-vinn næringsutvikling i nord. Vi er helt enige. Det er sunn fornuft, effektivt og bærekraftig å utnytte de muligheter som finnes her i det arktiske.  

 Vi ser frem til å bidra til gode løsninger når Forsvarsløftet skal operasjonaliseres. Oppbyggingen av Forsvaret skal bidra til å bygge og styrke det sivile samfunn. Utviklingen av samfunnet og den iboende arktiske kompetanse er en viktig del av løsningen for Forsvaret.

 Regjeringen vil videreutvikle et totalforsvar som er mer aktivt i det daglige, og som er forberedt på krig. Vi er enige i beskrivelsen av proposisjonens beskrivelse av Totalforsvaret, og ser spent frem til Totalberedskapsmeldingen som er lovet i år.  Et aktivt tilstedeværende Totalforsvar vil gi arbeidet med beredskap kraft og styrke. Det behøver vi og ser vi frem til å delta i. Energi, transport, helse, næring og det frivillige er sammen med kommuner, fylker og det resterende offentlige Norge viktige elementer i Totalforsvaret. Samhandling og helhetstenkning må være normalen, ikke et hederlig unntak. Dette beskrives godt i Prop 87 S, nå er det bare å gjøre det.

 Forsvarets operative ledelses tilstedeværelse i Nord gir et klart og tydelig signal om at også Nord-Norge skal forsvares. Uklarheten rundt Forsvarets kommando og kontroll for luftdomenet må ikke få leve videre. Forsvarets kommando og kontroll for luftoperasjoner må videreutvikles med utgangspunkt i Bodø og Sørreisa.

 Den nyetablerte Joint Air Operations Center knytter sammen Luftforsvarets gode, erfarne og utviklingsdyktige kompetansemiljøer i Bodø og Sørreisa. Dette er Luftforsvarets kompetanse på ledelse av luftoperasjoner. Den må ikke settes på spill ved en flytting. Til det trenger vi den operative evne JAOC allerede leverer hver dag.

 Kunnskapen om Barentshavet og erfaring med luftoperasjoner fungerer godt, sist vist ved Nordic Response der hovedkvarteret fra to lokasjoner ledet luftoperasjonene med både gamle og nye allierte. Cross Boarder Training med Sverige og Finland og daglig ledelse av operasjoner, ofte med alliert deltagelse integrert i NATOs kommando og kontroll hierarki har lært personellet og institusjonene i Bodø og Sørreisa hva som skal til, og hvordan de kan bidra til å utvikle operasjonsledelse videre. Det er her Russland er fulgt på nært hold uten opphold fra Den Kalde Krigen. Det er hit NATO nå ser for å lære og forstå. Vi må ikke risikere å miste dette fortrinnet, never change a winning team.

 Vi ser behovet for utvikling, men utvikling skjer ved mennesker. De som i dag kan luftoperasjoner i det arktiske, bor og virker i stort allerede i Bodø og Sørreisa. Geografisk plassering er et signal i seg selv, det er her Norge og NATO skal forsvares. Da betyr det noe at hovedkvarteret for luftoperasjoner ligger i Nord. Det er hit NATO må inviteres til å etablere sitt fremtidige luftoperasjonssenter for Nordområdene, i det arktiske.

 Det er lagt ned mye ressurser over langt tid i å etablere de to, nå sammenslåtte, ledelsessentrene for luftoperasjoner i Norge. Norge har ikke råd til å kaste disse investeringene på sjøen. Skal vi ødsle slik, da vil ikke 600 milliarder rekke langt.

 Vi ønsker å være godt vertskap. Vi er overbeviste om at folk er god beredskap. Vi ser frem til den videre dialogen og utviklingen av Forsvaret av Norge, vi har tro på Forsvarsløftet!

 Med vennlig hilsen

 Martin Nymo (s)

Ordfører Målselv kommune og leder Midt- Tromsrådet

Langtidsplanen for forsvarssektoren

Innledning
Havnene har en sentral rolle for nasjonal beredskap, sikkerhet og forsvarsevne. Etter utvidelsen av NATO til også å gjelde Sverige og Finland har norske havner også en sentral betydning for våre nye allierte.

God logistikk
Den mest åpenbare rollen for havnene er ser selvsagt å legge til rette for gode logistikkløsninger mellom sjøtransport og landtransport. Dette krever havner med godt dypgående, gode kaier, store arealer for omlasting og mellomlagring og god tilknytning med vei og bane, ikke minst mot Finland og Sverige. Vi er derfor bekymret for at Ofotbanen ikke er inne i nasjonal transportplan. Det burde vært en selvfølge.

Langtidsplan og nasjonal transportplan
Det er med andre ord en sammenheng mellom langtidsplanen for forsvarssektoren og nasjonal transportplan som nylig ble lagt frem. Vi er glade for at Regjeringen vil etablere et tydeligere rammeverk for samhandling mellom transportsektoren og forsvarssektoren, for å sikre effektiv kartlegging og prioritering av militære behov innenfor rammen av totalforsvaret i årene fremover. Dette er et viktig arbeid og det er viktig at havnene også involveres i dette arbeidet på egnet måte. Ikke minst vil vi understreke dette fordi havnene er kommunalt eide og ikke er en del av de statlige strukturene. Det er også slik at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom den forretningsmessige driften i en havn og forsvarets behov. Da må det være mulighet for å hente inn statlige midler til utbygging.

Planverk og øvelser
En annen viktig del av å ha en sentral rolle for nasjonal sikkerhet og forsvarsevne er utvikle planverk, delta i øvelser, sikres mot cyberangrep ol. Detter er også noe som krever både kompetanse og ressurser. Mange havner har relativt få ansatte i utgangspunktet. Det å skulle bygge opp kompetanse, lage og vedlikeholde planverk, investere og drifte aktuelt utstyr kan ha økonomisk konsekvenser som ikke naturlig hører til ordinær drift av havnen.

Informasjon
Det er en rekke havner langs kysten av Norge. Disse havnene kan tilføre informasjon som er viktig både i forebyggende virksomhet og i en kritisk situasjon. Det å bygge bevissthet og det å ha effektive kanaler for informasjonsutveksling er også noe som er viktig.  

Servicefunksjon
Sjøforsvaret er en sentral del av det norske forsvaret. Det å yte service til militære skip er viktig støtte til det norske sjøforsvaret, eksempelvis ved mannskapsbytte og proviantering.

Kommunalt eierskap – nasjonal rolle
De offentlige havnene har kommunalt eierskap, men flere har en nasjonal rolle. Her er det viktig å ha både et tydelig regelverk havnen skal forholde seg til, eksempelvis ved besøk av skip med atomdrift, og det å etablere en forståelse hos aktuelle eierkommuner om hva som inngår i det nasjonale ansvaret de enkelte havnene har, eksempelvis ved spørsmål om utbytte versus havneutbygging. De offentlige havnene er i en større omstilling både som følge av ny lovgivning som legger større vekt på forretningsmessig drift, men også i forbindelse med det grønne skiftet. Det gjør at havne kan ha behov for økonomisk støtte både til investeringer og drift i forbindelse med å ivareta nasjonale oppgaver til beredskap, sikkerhet og å bygge forsvarsevne.

Tydelig og kraftig satsing på Forsvaret – men ikke uten utfordringer.

Hovedinntrykk

Norges offisers- og spesialistforbunds (NOF) hovedinntrykk av Prop 87 S er at planen representerer en tydelig og kraftig satsning på Forsvaret, både på kort og lang sikt. Den største utfordringen er knyttet til personell, og særlig fremhever vi utfordringen med å beholde personell.

NOF vil fremheve følgende positive forhold:

• Betydelig økonomisk satsing.
• At forslaget til LTP i stort følger opp de faglige anbefalingene til både Forsvarskommisjonen og Forsvarsjefens fagmilitære råd.
• At proposisjonen i så tydelig grad vektlegger behovet for å styrke bemanningen i Forsvaret.

NOF vil peke på følgende områder for forbedring:

• Det er nødvendig med en rask avklaring av fremtidig bemanning og funksjoner på Andøya. Det er positivt at stasjonen videreføres med de skisserte funksjoner. For å kunne bevare den restkompetansen som finnes på stasjonen, bør det f.eks. raskt avklares om brann, redning og plasstjenester (BRP) skal forbli i Forsvarets regi, noe NOF anbefaler.
  
  
• Luftforsvarets tekniske skole som i dag er på Kjevik, er avgjørende for Luftforsvarets drift. Etter NOFs syn burde denne primært forblitt på Kjevik. Sekundært må flytteprosessen gjennomføres på en slik måte at det ikke oppstår nedetid i utdanningen.
  
  
• Det er positivt at FFI får i oppdrag å etablere en kontor/senter i Tromsø for å sikre nærhet til forskning og utvikling, nær de operative avdelingene. Samtidig må det være en forutsetning at et slikt senter samarbeider tett og nært med øvrige kompetansemiljø i nord, f.eks. Andøya, Bardufoss og Narvik.
  
  
• Stortinget har allerede vedtatt oppbygging av Hæren gjennom etablering av den 4. bataljonen i Brig N. Proposisjonen foreslår en videre og betydelig økning. I dette perspektivet fremstår det uheldig at Regjeringen ikke utløste opsjonen på ytterligere stridsvogner i 2023. Det bør snarest utarbeides planer for etableringen av den 4. bn, inkl. plan for lokalisering, bemanning, EBA og tilgang på materiell.

Detaljeringsgrad og fremdrift i LTP

Forslaget til LTP er på mange områder mindre konkret på når og hvordan ulike målsetninger skal realiseres. Samtidig erkjenner vi at detaljering av planen vil kreve betydelig arbeid, og må inkludere i hvilken rekkefølge tiltakene bør komme. Samtidig er det viktig at dette planarbeidet starter opp raskt. Videre forventer vi at prinsippet om 3-partssamarbeidet ligger til grunn for hvordan denne skal lages. Vi anmoder Stortinget om å støtte dette prinsippet.

Forsvarets musikk

NOF støtter innspillet fra CREO relatert til Forsvarets musikk.

Evne til å beholde personell (Incentiver / Ståtid / Utdanning)

Det legges opp til at forsvarssektoren skal styrkes med 4600 ansatte i perioden frem til 2036. Dette er en tydelig anerkjennelse av at personellbeholdningen i dag er for lav, og at dette påvirker utholdenheten og beredskapen til avdelingene. Skulle denne økningen gjøres gradvis, så vil det medføre en økning på nesten 400 ansatte pr. år. Dette byr på formidable rekrutteringsutfordringer, men gitt de rette virkemidlene kan det være realistisk å klare å tiltrekke seg den nødvendige kompetansen.

I mange tilfeller kan det være enklere å beholde personell enn å rekruttere nye. Å klare å beholde noen frem til pensjonsalder i stedet for å tvinge dem til å slutte når de blir 35 år (T-35) gjør i hvert enkelt tilfelle at man slipper å rekruttere en ny ansatt, og kompetansen og erfaringen til den som fortsetter er også vesentlig høyere enn det en ny ansatt ville hatt. Forsvaret har de siste årene tilbudt flere fast ansettelse frem til pensjonsalder, men vi tror det er enda mer å hente.

Det er et bredt sett med vilkår og forutsetninger som må være til stede for at forsvarssektoren skal sikres tilstrekkelig kompetanse over tid, og særlig må evnen til å beholde personell styrkes vesentlig. I denne sammenhengen anbefaler vi at incentivene må styrkes, og ikke bare endres. Tilsvarende bør utdanningsordningen styrkes. Vi viser til at Forsvarsombudsnemden har belyst utfordringen med funksjonelt fravær ved utdanning. Og etter vår oppfatning har flere av de tidligere og nå foreslått videreførte interneffektiviseringstiltakene bidratt til motsatt effekt enn styrket operativ evne.

Ordningen for særalderspensjon som så sin løsning i fjor ble særdeles dårlig mottatt blant de militært ansatte i forsvarssektoren. Det er en gjengs oppfatning at muligheten til å gå av tidlig med pensjon og fortsatt kunne bidra med å jobbe i privat sektor, uten avkorting av pensjonen, har virket som en minnelig kompensasjon for å ha hatt en meget belastende jobb med flere ulemper. Vi viser til målingen som ble gjort for noen år siden som viste at Forsvarets personell i snitt jobber 1,7 årsverk i året gjennom hele karrieren. Denne betydelige belastningen kombinert med beordringsplikten, inkl. INTOPS, gjør at man kanskje ikke ville ha stått i denne typen jobb hvis ikke det lå et incentiv og ventet ved oppnådd særaldersgrense.

Våre medlemmer reagerte svært kraftig og negativt på den nye særalderspensjonsordningen. I en spørreundersøkelse der ca. 2600 av våre over 6600 tjenestegjørende medlemmer responderte, svarte over 70% at det var enten sannsynlig, svært sannsynlig eller helt sikkert at de kom til å slutte i Forsvaret hvis denne pensjonsordningen ble stående. Kombinert med det faktum at de ikke opptjener tjenestepensjon under flere typer pålagte oppgaver i stillingen, så som vakter, øvelsesdøgn og fartøytjeneste, så reagerer de ansatte beviselig med å revurdere sitt ansettelsesforhold. Dette er det siste vi trenger nå som sektoren skal oppbemanne i den størrelsesordenen som Prop’en tilsier. Vi ber om forståelse for at de to pensjonssakene er kritiske å få løst, om så politisk, og det haster.

Forsvarsforum Nord målbærer en felles stemme fra tre fylkeskommuner, 12 forsvarskommuner og 4 regionråd. Vi arbeider for at Forsvaret skal styrkes, og med et blikk på regionale effekter av denne styrkningen. Vi ønsker å være gode verter for Forsvaret.

Regjeringen skal ha skryt for å ha tatt Forsvarssjefens råd og Forsvarskommisjonens anbefalinger på alvor. Forsvarsløftet er en kraftig styrking av Forsvaret, det er det behov for. Nå gjelder det å gå fra godt sagt til godt gjort. Planen spenner over 12 år, og skal følges opp av årlige budsjettvedtak. Da er den tverrpolitiske enighet spesielt viktig. Vi har tro på og forventer at dere i denne sal finner frem til enigheten slik at Forvaret av Norge kan bygges med forutsigbarhet og fremsynthet.

Forsvaret må sektorovergripende vurderinger

Vi er enige med Totalberedskapskommisjonens råd om å satse på beredskap, det er nødvendig for at den sivile delen av Totalforsvaret skal kunne yte sitt i krise og krig.

Vi i Nord har forventet og bedt om

• En umiddelbar styrking av Forsvaret gjennom reell økonomisk prioritering.
• Beredskap må bygges i fred, der den skal brukes.
• Et personell- og kompetanseløft som ivaretar demografiske trender og teknologisk utvikling.
• Utvikling og styrking av Totalforsvaret.

600 milliarder er en kraftig prioritering. Vi ser frem til endringer allerede inneværende år. Vi er klar til å bidra med vår del som godt vertskap for Forsvaret.

Beredskap for støtte til Forsvaret må bygges der Forsvaret skal operere, i fred, krise og krig. Beredskapen må dekke alle deler av Forsvarets behov, både helse, transport, næring, logistikk og teknologiutvikling. Vi forstår at dette ikke kan dekkes av Forsvarsbudsjettet alene, men må sees i sammenheng med de enkelte sektorers utvikling. Vi oppfatter med glede de uttalelser som kommer fra Regjeringen om at nettopp de sektorovergripende vurderinger skal tillegges mer vekt. Det støtter vi fullt ut. Beredskap er en viktig måleparameter i seg selv, og må bli del av enhver kost-nytte vurdering. Ikke bare befolkningsmengde og økonomi som hittil har vært normen.

Denne og tidligere regjeringer har synliggjort de demografiske utfordringer Norge har i distriktene, og i Nord-Norge spesielt. Når Forsvaret skal gis et viktig og nødvendig personell- og kompetanseløft må de demografiske utfordringene være del av planen. Det er ikke distriktspolitikk, men en fornuftig og god forsvars- og sikkerhetspolitikk. Vi ser frem til å bidra til gode løsninger når Forsvarsløftet skal operasjonaliseres. Oppbyggingen av Forsvaret skal bidra til å bygge og styrke det sivile samfunn. Utviklingen av samfunnet og den iboende arktiske kompetanse er en viktig del av løsningen for Forsvaret.

Her er utdanning viktig. Utdanning for befal og offiser i Forsvaret skjer kun i Sør-Norge. Den må desentraliseres slik at utdanning også skjer i Nord. Dette gjelder alle tre utdanningsløp i Forsvaret, for spesialister, befal og offiserer. Det vil bidra til lokalrekruttering og at personellet beholdes.

Det er meget bra det varsles ytterligere satsing på «gode bomiljøer i distriktene i samarbeid med den enkelte kommune». Dette er kritisk viktig for å lykkes for vertskommuner og for å utvikle attraktive tjenestesteder. Godt samspill også med næringslivet er viktig for å lykkes og kan gi rask realisering av moderne boliger med gode tilbud til hele familien i området

Pendling er en utfordring for Forsvaret, både ved fravær av personell ved de operative avdelingene i Nord og ved den belastning fravær fra familie påfører pendlerne. Lønns- og insentivordninger og pensjon er viktige momenter i hvordan beholde personellet. En viss andel av pendlere er trolig både nødvendig og ønskelig. Vi mener allikevel at det som grunnregel er en fordel at flere bor ved avdelingen og i samfunnet der Forsvaret er. Dette vil bidra til økt operativ evne og til å beholde personellet. Vi i Nord-Norge skal gjøre vårt, i samarbeide med Forsvaret.

Svendsen-utvalget viste til hvordan Forsvaret må lære av og jobbe sammen med sivile for å kombinere menneske og teknologi på veien mot et høyteknologisk Forsvar. Et sivilt-militært samarbeide vil gi Forsvaret den nødvendige kompetanse, og bygge samfunnet i alle sektorer. I dag skjer dette nesten utelukkende med aktører i Sør-Norge. Vi er tydelige på at utviklingen av Forsvaret også må skje der Forsvaret er og skal operere. Det betyr at Nordnorsk akademia, FoU miljøer og næringsliv i langt større grad må gis muligheten til å kunne støtte Forsvaret. Det kreves bevisste valg av Regjeringen for å lykkes med dette. Å fortsette som nå vil ytterligere forsterke inntrykket av at Norge behandler Forsvaret av Nord-Norge på samme måte som en Internasjonal operasjon der all etterforsyning må bringes med fra hjemlandet, det lokale kan ikke brukes.

Regjeringen vil videreutvikle et totalforsvar som er mer aktivt i det daglige, og som er forberedt på krig. Det støtter vi fullt ut. Som nevnt er det nettopp å se behov og løsninger i sammenheng og på tvers av sektorer som vil gi de gode løsningene. Vi er enige i beskrivelsen av proposisjonens beskrivelse av Totalforsvaret, og ser spent frem til Totalberedskapsmeldingen som er lovet i år.

Et aktivt tilstedeværende Totalforsvar vil gi arbeidet med beredskap kraft og styrke. Det behøver vi og ser vi frem til å delta i. Energi, transport, helse, næring og det frivillige er sammen med kommuner, fylker og det resterende offentlige Norge viktige elementer i Totalforsvaret. Samhandling og helhetstenkning må være normalen, ikke et hederlig unntak. Dette beskrives godt, nå er det bare å gjøre det.

Forsvarets operative ledelses tilstedeværelse i Nord gir et klart og tydelig signal om at også Nord-Norge skal forsvares. Uklarheten rundt Forsvarets kommando og kontroll for luftdomenet må ikke få leve videre. Forsvarets kommando og kontroll for luftoperasjoner må videreutvikles med utgangspunkt i Bodø og Sørreisa.

Vi ønsker å være godt vertskap. Vi er overbeviste om at folk er god beredskap. Vi ser frem til den videre dialogen og utviklingen av Forsvaret av Norge, vi har tro på Forsvarsløftet!

Med vennlig hilsen

Kristina Torbergsen (s)

Leder Forsvarsforum Nord

Forsvarsforum Trøndelag (FFT) er et politisk samarbeidsforum mellom Trøndelag fylkeskommune og ti trønderske forsvarskommuner. Forsvarsforum Trøndelag arbeider for å ivareta Trøndelags interesser knyttet til forsvarets og totalforsvarets aktivitet i Midt-Norge. Målet er en sterk region hvor nasjonale sikkerhetsinteresser, Forsvaret, totalforsvaret og næringslivet drar nytte av hverandre.

Regjeringens forslag til Langtidsplan for Forsvaret (LTP) synliggjør en meget solid satsing på å bygge en strengt nødvendig operativ kapasitet, noe som er svært bra. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon ville noe annet vært uansvarlig og FFT stiller seg i hovedsak bak forslaget. Det er samtidig nødvendig å sikre en bred tverrpolitisk enighet i Stortinget som gjør det mulig å ivareta de langsiktige forpliktelsene som ligger i forslaget.

Spesielt bra er det at ferdigstillelsen av kampflyplassen er prioritert og finansiert. Det inkluderer også satsingen på nye kapasiteter innenfor luftvern. I sum utgjør disse investeringene et meget viktig strategisk grep for å sikre landets suverenitet og oppbygging av strengt nødvendige operative kapasiteter.

Satsingen på å styrke personellsituasjonen er også svært velkommen og utviklingen av Luftkrigsskolen, både med å øke elevantallet og følge opp EBA som understøtter dette, er fornuftige grep for å understøtte personelloppbyggingen. Det samme kan sies om satsingen på Værnes med en ny HV innsatsstyrke sjø og oppbyggingen av luftforsvarets skolesenter.

FFT er også godt fornøyd med forslagene for å øke hastigheten i anskaffelser til Forsvaret, forenkle anskaffelsesregelverk og behovet for et tett og godt samarbeid mellom SMB’er og Forsvaret. Dette er en nødvendighet som næringslivet i Trøndelag har pekt på over lang tid. Derfor imøteses en snarlig operasjonalisering av St.meld. 17.

Selv om forslaget til LTP i store trekk er svært positivt, er det nødvendig å ta noen grep for å gjøre planen enda bedre.

Trøndelag, sammen med Ofoten, er pekt på som sentrale områder for mottak og transitt av allierte forsterkninger. Denne betydningen har fått helt andre dimensjoner med svensk og finsk NATO-medlemskap, og er nå helt grunnleggende for norsk og nordisk sikkerhet. Selv om LTP trekker fram behovet for samhandling mellom forsvars- og samferdselssektoren, er det så langt lite som tyder på konkret handling. Det til tross for de operative behovene Forsvaret selv peker på. Det haster med å utbedre infrastruktur knyttet til vei, jernbane og havn og det er nødvendig å tydeliggjøre innsats for å sette regionen bedre i stand til å møte de utfordringene som en massiv alliert forsterkning kan innebære. I det daglige vil denne problemstillingen treffe regionen jevnlig ifm øvelser og rotasjon av forhåndslagret materiell, noe som allerede i dag får konsekvenser for det sivile samfunn. Dette er en svakhet som må rettes opp snarest.

FFT har i sitt opprinnelige innspill til LTP pekt på behovet for å etablere en av Forsvarets to-stjernes styrkesjefer i regionen. I vårt opprinnelige forslag pekte vi på flytting av Sjef Heimevernet fra Terningmoen til Værnes som et naturlig grep. Stikkord i dette var Heimevernets rolle i alliert mottak, at det vil bli svært trangt på Terningmoen og at det er synergier mellom landets største heimevernsdistrikt og styrkesjefshovedkvarteret som bør utnyttes. Et annet alternativ er å flytte Sjef Luftforsvaret til for eksempel Værnes. Med den aktiviteten Luftforsvaret skal ha i Trøndelag er det ikke unaturlig at Sjef Luftforsvaret bør etablere seg og sitt hovedkvarter i landsdelen. Sett fra FFT sin side er begge opsjoner gode løsninger. Det som er hovedsaken, er at Forsvaret tar et strategisk viktig grep ved å reetablere et to-stjerners hovedkvarter i Trøndelag.

Avslutningsvis noen ord om forskning og utvikling. Etableringen av en teknologi- og kunnskapsintensiv satsing i Nord-Norge i regi av Forsvarets Forskningsinstitutt er sikkert fornuftig. Det synes imidlertid merkelig at det ikke legges opp til en tydeligere tilstedeværelse av FFI i Trondheim som tross alt er vertskap for både NTNU og SINTEF. Skal Forsvaret lykkes med å utvikle seg i den retningen LTP foreslår, er et tett samarbeid med disse institusjonene, og med tilhørende spin off’s fra FoU, en absolutt suksessfaktor. Erfaringene så langt viser at avstanden mellom FFI og teknologimiljøet i Trøndelag er for stor og FFI oppleves ofte mer som en bremsesko enn som en drivende utviklingskraft. En lokalisering av FFI i Trondheim kan endre på det og sikre en tydeligere samhandling.

Ulstein kommune og Sande kommune takkar for høvet til å gi innspel til Prop. 87 S (2023–2024). Som kystkommunar med sterk maritim identitet og eit blomstrande næringsliv, ønskjer vi å fremje viktigheita av å støtte den norske maritime industrien.

Forsvar av det lokale næringslivet

Det lokale næringslivet i kommunane våre, særleg det maritime, er ryggrada i økonomien vår, og vi er ein del av den maritime klynga i Møre og Romsdal. Vi meiner vi absolutt har mykje og bidra med inn mot Sjøforsvaret. Vi oppmodar på det sterkaste at dei planlagde fartøya for Forsvaret blir bygde på norske verft. Dette vil ikkje berre sikre vedlikehald og service lokalt, men også styrke beredskapen og sikre kritisk kompetanse og arbeidsplassar i vår region, ikkje berre for norske fartøy, men for heile Nato-flåten.

Nasjonal skipsbyggingsstrategi

Vi støttar fullt ut den nasjonale skipsbyggingsstrategien som er nemnt i Prop. 87 S. Noregs lange skipsbyggingstradisjonar og kompetanse på å bygge og utruste avanserte skip er ein nasjonal ressurs som må verdsettast og utnyttast. Auka kompetanse innan militærskipsbygging vil ikkje berre styrke beredskapen og forsyningstryggleiken, men også bidra til ein meir konkurransedyktig forsvarsindustri.

Kompetansebevaring og teknologisikring

Verfta og utstyrsbedriftene i vår region er kritisk viktige for nasjonal beredskap. Dei sit på kompetansen og teknologien som kan bidra til å løfte viktige forsvarsmessige prosjekt. Ved å legge til rette for at desse prosjekta blir realiserte lokalt, sikrar vi ikkje berre arbeidsplassar, men også overføring av kunnskap og teknologi.

Bidrag til nasjonal diskusjon om beredskap

Kommunane og næringa på søre Sunnmøre er dedikerte til å bidra til den nasjonale diskusjonen om korleis Noreg kan sikre beredskap og kritisk kompetanse i eit stadig meir uroleg og usikkert Europa. Vi trur at styrking av det lokale næringslivet er essensielt i denne samanhengen.

Forsvarskontraktar som følgjer av ein slik strategi vil gi ein stabilitet som er uavhengig av dei sykliske svingingane i marknaden. Dette vil sikre kontinuerleg arbeid og bidra til å bygge opp sterke og stabile kompetansemiljø som er avgjerande for framtidig forsyningstryggleik.

Ringverknader for norsk maritimt næringsliv

Å prioritere norsk maritimt næringsliv i forsvarskontraktar vil ha positive ringverknader for heile kystnæringa. Det vil styrke verft og leverandørar, også dei som ikkje leverer direkte til forsvaret, og skape ein dominoeffekt som vil gagne næringslivet langs norskekysten og lokalsamfunn som i kommunane Ulstein og Sande.

Vi håper at de tek innspela våre på alvor, og vi ser fram til å samarbeide for å sikre Noregs tryggleik og fremje norsk maritim industri.

Med venleg helsing,

Stian Skorgen Scheide                                                                  Dag Vaagen
ordførar i Ulstein kommune (MR)                                           ordførar i Sande kommune (MR)

ICAN Norge og Norske leger mot atomvåpen leverer høringsnotat sammen og takker for muligheten til å komme med innspill til forslag om Langtidsplan for forsvarssektoren.

Det er ikke i Norges sikkerhetspolitiske interesse å basere vår trygghet på trusler om bruk avmasseødeleggelsesvåpen. Så lenge atomvåpen finnes, er det en fare for at de blir brukt. For å beskytte Norge mot risikoen atomvåpen representerer, må langtidsplanen for forsvaret inkludere arbeid for å redusere atomvåpens rolle i sikkerhetspolitiske doktriner og styrke innsatsen for kjernefysisk nedrustning i alle relevante fora.

Norge bør:

• Unngå å snakke om atomvåpen som noe som skaper sikkerhet
• Signere og ratifisere FN-traktaten som forbyr atomvåpen
• Fronte kravet om at alle atomvåpenstater må ruste ned
• Sette nedrustning på agendaen i NATO, og jobbe sammen med allierte for å presse fram forhandlinger om balansert, verifiserbar og irreversibel nedrustning.

Enhver bruk av atomvåpen vil ha katastrofale humanitære konsekvenser

Dersom atomvåpen skulle bli brukt over et befolket område, vil ingen stat eller organisasjon kunne yte tilstrekkelig medisinsk assistanse. Skadeomfanget vil være for omfattende og strålingsfaren vil gjøre det vanskelig å sende inn hjelp.

Ingen hjelp å få: Atomvåpen og helsevesenets kollaps, en rapport fra Norske leger mot atomvåpen, viser konsekvensene av en atomvåpeneksplosjon av en bombe med sprengkraft på 100 kilotonn TNT over en norsk by. Resultatene er tydelige, titusener vil miste livet, helsevesenet vil bli liggende i ruiner og skadde vil ikke få nødvendig hjelp.

I dag finnes det over 12 500 atomvåpen i verden. Dersom en brøkdel av disse våpnene tas i bruk, vil det få globale konsekvenser i form av nedkjøling og endrede nedbørsmønstre. I scenarioene forskere har presentert, vil Norges befolkning rammes av sult og svært mange vil miste livet.

Langtidsplanen for forsvaret svarer ikke på de kjernefysiske utfordringene

Norge er blant et mindretall av verdens stater som mener kjernefysisk avskrekking bidrar til egen borgeres sikkerhet.

Ideen bak kjernefysisk avskrekking er å forhindre at andre angriper oss ved å true dem med atomvåpen. Kjernefysisk avskrekking fordrer rasjonelle aktører som tar rasjonelle valg, også i ekstremt pressede og uforutsigbare situasjoner. De som hevder at kjernefysisk avskrekking bidrar til vår sikkerhet, velger også å se bort fra muligheten for tekniske eller menneskelige feil eller misforståelser. Man velger også å se bort fra momenter hvor atomvåpenet ikke har hatt den avskrekkende eller beroligende effekten den påstås å ha. Et nylig eksempel på dette er angrepene Israel, som baserer sin sikkerhet på atomvåpen, har blitt utsatt for. 

Den sikkerhetspolitiske utviklingen viser at atomvåpen ikke er en sikkerhetsgaranti eller bidrar til stabilitet, men tvert imot gjør allerede farlige situasjoner enda farligere. 

FNs atomvåpenforbud

Som et lite land er Norge avhengig av en rettsbasert verdensorden, for å opprettholde orden, fred og sikkerhet. I 2017 vedtok FN en traktat som forbyr atomvåpen. Traktaten forbyr alle aktiviteter relatert til atomvåpen og slår fast at den eneste måten vi kan sikre oss mot atomvåpen er ved å avskaffe våpnene. FNs atomvåpenforbud styrker normen mot atomvåpen og bidrar til å redusere atomvåpens rolle i sikkerhetspolitikken. Forbudet komplimenterer tidligere nedrustningsavtaler og bidrar til oppfyllelse av artikkel 6 i Ikkespredningsavtalen, der atomvåpenstatene har forpliktet seg til å i god tro iverksette tiltak for nedrustning av kjernefysiske arsenaler.

Forbudet styrker prinsippet om ikkespredning. Land som Cuba og Venezuela har sluttet seg til avtalen. Dette øker terskelen for at Russland vil involvere disse landene i sin atomvåpenstrategi, om de skulle ønske det. 

Også i møte med Kinas opprustning er FNs atomvåpenforbud et risikoreduserende tiltak. Det er i norsk interesse at Kina ikke kopierer USAs ordning med utstasjonering av atomvåpen i allierte land. Staters tiltredelse til forbudet reduserer mulighetene for utplassering. FNs atomvåpenforbud bidrar til å redusere atomvåpens rolle i sikkerhetspolitikken. Ved å tviholde på at andre lands atomvåpen er nødvendig for vår sikkerhet bidrar Norge til det stikk motsatte. Ved å stå utenfor atomvåpenforbudet bidrar vi til å svekke den normen forbudet skaper. 

Norge i NATO 

Norge har et spillerom i NATO. Som en god alliert, bør vi bruke vår stemme til å sette nedrustning på agendaen. Vi må kreve at NATO intensiverer innsatsen for å komme i gang med forhandlinger om gjensidig, verifiserbar og irreversibel nedrustning. NATO må gå foran, og vise at alliansens medlemmer faktisk ønsker nedrustning.

Norge kan fortsatt være en del av NATOs konvensjonelle forsvar, men bør tydeliggjøre at vi ikke aksepterer at det brukes, eller trues med bruk av, atomvåpen på våre vegne. Inntil vi gjør det er vi med på å legitimere atomvåpen og det våpenkappløpet som er i gang.

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner er en frivillig medlemsbasert interesseorganisasjon som arbeider for skadde veteraners helsemessige, sosiale og økonomiske vilkår i samfunnet. For SIOPS er det viktig at myndighetene ivaretar menn og kvinner som har blitt sendt ut til krigs- og konfliktområder på vegne av landet vårt.    

SIOPS gir med dette et skriftlig innspill til stortingshøringen om Støre-regjeringens forslag til ny langtidsplan forsvarssektoren (2025-2036).

En god veteranivaretakelse styrker både norsk forsvarsevne og forsvarsvilje. Regjeringens forslag til langtidsplan for forsvarssektoren er ambisiøs, men likevel savner vi konkrete forslag for hvordan kompetansen til veteranene fra internasjonale operasjoner fortsatt kan benyttes i Forsvaret.

Veteranenes sentrale rolle i Forsvaret

Norske veteraner fra internasjonale operasjoner innehar en unik operativ og militærfaglig kompetanse som Forsvaret i større grad må benytte seg av. Dette er borgere som har håndtert krevende situasjoner i farlige omgivelser i utenlandet, og som har forvaltet stor tillit på vegne av Norge.

SIOPS er positive til regjeringens utalte ønske i proposisjonen om at Forsvaret i større grad nyttiggjør seg av den kompetansen som veteranene i dag besitter. Vi anbefaler at Forsvaret tar denne oppfordringen fra Støre-regjeringen.

Det er fortsatt utfordrende for veteraner fra internasjonale operasjoner med fysiske og/eller psykiske skader å fortsette sin militære karrierevei. Regjeringens mål om å øke antallet faste ansatte og reservister i Forsvaret, må ses i sammenheng med en forbedret karrieresituasjon for skadde veteraner fra internasjonale operasjoner.   

Veteraner fra internasjonale operasjoner med fysiske skader kan inneha administrative funksjoner i avdelingenes operasjonssentraler, som etterretningsanalytikere, eller fungere som instruktører for operativt personell. Dette bidrar til å styrke Forsvaret hjemme i Norge.

SIOPS er positive til at regjeringen legger opp til bedre muligheter for re-rekrutering av tidligere militært personell til stillinger i Forsvaret, som veteranene fra internasjonale operasjoner. Veteranene fra internasjonale operasjoner kan være en av flere prioriterte grupper. SIOPS har tidligere foreslått en ordning med fortrinnsrett for INTOPS-veteranene for offentlige stillinger.

Et av de viktige grepene Forsvaret kan ta er å sørge for at skadde utenlandsveteraner kan fortsette sin aktive militære tjeneste. Forsvarsetaten vil i større grad beholde personell, og styrke rekrutteringen gjennom en god og prioritert veteranivaretakelse.

Veteraner fra internasjonale operasjoner kan benytte sin militære kompetanse som medlem av lokale og regionale samarbeids- og beredskapsorganer. Dette kan innlemmes som et konkret tiltak i interkommunale og kommunale veteranplaner, og bli en tydelig uttalt politisk ambisjon fra nasjonale politikere i regjeringen og Stortinget.

Forslag fra SIOPS:

• Legge inn en merknad i komiteens innstilling om å opprette egne stillingshjemler for veteraner fra internasjonale operasjoner i Forsvaret. Stillingshjemlene deles opp og tildeles avdelinger som ønsker å bruke dette til å sysselsette skadde fra internasjonale operasjoner (og/eller andre). Dette kan være et prøveprosjekt for å øke sysselsettingen blant de som får skade, sykdom eller lyte som resultat av tjenesten i utlandet. Slike initiativ dekkes inn av en post fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

• Legge inn en merknad i komiteens innstilling om en jobbordning for veteraner for internasjonale operasjoner med fortrinnsrett på offentlige stillinger.

• Legge inn en merknad i komiteens innstilling om at alle soldater skal tilhøre en avdeling i Forsvaret. Personell som reiser ut og kommer hjem alene (kontraktører, observatører og personell på utlån til en avdeling) skal tilknyttes den mest relevante avdelingen i Forsvaret, og følges opp av denne i etterkant.

• Legge inn en merknad i komiteens innstilling om at finansieringen av veteranerstatningene tas fra forsvarsbudsjettet til justisbudsjettet slik som er vanlig i andre erstatningsløp fra staten. På denne måten synligjør det sivile samfunnet sitt ansvar for veteranene. Erstatningsutbetalingene etter det objektive ansvaret i forsvarsloven § 55 overføres til kapittel 471 Statens erstatningsansvar, post 71.

De frivilliges rolle i beredskapsarbeidet

Den pågående krigen i Ukraina aktualiserer viktigheten av gode systemer for veteranivaretakelse. Ivaretakelsen og oppfølgingen av skadde soldater fra striden virker positivt inn på Ukrainas militære slagkraft i dag. Støtten til Ukrainas forsvarskamp handler også om å ivaretakelsen av skadde ukrainske soldater som er til behandling på norske sykehus.   

SIOPS og andre frivillige veteranorganisasjoner kan støtte myndighetenes arbeid på dette feltet gjennom et offentlig-ideelt prosjekt.

SIOPS anser frivilligheten som en sentral ressurs i det norske beredskapsarbeidet. Ideelle aktører som de frivillige veteranorganisasjonene kan bidra til Norges samlede beredskap. Vi anbefaler at sittende og kommende regjeringskonstellasjoner prioriterer de frivillige veteranorganisasjonene som støtte til Forsvaret og til sivile beredskapsaktører.   

Forslag fra SIOPS:

• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen opprette et offentlig-ideelt samarbeid om ivaretakelse av skadde ukrainske soldater som er til behandling på norske sykehus. SIOPS og andre frivillige veteranorganisasjoner kan inneha et særskilt lederansvar i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.  

ICAN Norge og Norske leger mot atomvåpen leverer høringsnotat sammen og takker for muligheten til å komme med innspill til forslag om Langtidsplan for forsvarssektoren.

Det er ikke i Norges sikkerhetspolitiske interesse å basere vår trygghet på trusler om bruk av masseødeleggelsesvåpen. Så lenge atomvåpen finnes, er det en fare for at de blir brukt. For å beskytte Norge mot risikoen atomvåpen representerer, må langtidsplanen for forsvaret inkludere arbeid for å redusere atomvåpens rolle i sikkerhetspolitiske doktriner og styrke innsatsen for kjernefysisk nedrustning i alle relevante fora.

Norge bør:

1. Unngå å snakke om atomvåpen som noe som skaper sikkerhet
2. Signere og ratifisere FN-traktaten som forbyr atomvåpen
3. Fronte kravet om at alle atomvåpenstater må ruste ned
4. Sette nedrustning på agendaen i NATO, og jobbe sammen med allierte for å presse fram forhandlinger om balansert, verifiserbar og irreversibel nedrustning.

Enhver bruk av atomvåpen vil ha katastrofale humanitære konsekvenser

Dersom atomvåpen skulle bli brukt over et befolket område, vil ingen stat eller organisasjon kunne yte tilstrekkelig medisinsk assistanse. Skadeomfanget vil være for omfattende og strålingsfaren vil gjøre det vanskelig å sende inn hjelp.

Ingen hjelp å få: Atomvåpen og helsevesenets kollaps, en rapport fra Norske leger mot atomvåpen, viser konsekvensene av en atomvåpeneksplosjon av en bombe med sprengkraft på 100 kilotonn TNT over en norsk by. Resultatene er tydelige, titusener vil miste livet, helsevesenet vil bli liggende i ruiner og skadde vil ikke få nødvendig hjelp.

I dag finnes det over 12 500 atomvåpen i verden. Dersom en brøkdel av disse våpnene tas i bruk, vil det få globale konsekvenser i form av nedkjøling og endrede nedbørsmønstre. I scenarioene forskere har presentert, vil Norges befolkning rammes av sult og svært mange vil miste livet.

Langtidsplanen for forsvaret svarer ikke på de kjernefysiske utfordringene

Norge er blant et mindretall av verdens stater som mener kjernefysisk avskrekking bidrar til egen borgeres sikkerhet.

Ideen bak kjernefysisk avskrekking er å forhindre at andre angriper oss ved å true dem med atomvåpen. Kjernefysisk avskrekking fordrer rasjonelle aktører som tar rasjonelle valg, også i ekstremt pressede og uforutsigbare situasjoner. De som hevder at kjernefysisk avskrekking bidrar til vår sikkerhet, velger også å se bort fra muligheten for tekniske eller menneskelige feil eller misforståelser. Man velger også å se bort fra momenter hvor atomvåpenet ikke har hatt den avskrekkende eller beroligende effekten den påstås å ha. Et nylig eksempel på dette er angrepene Israel, som baserer sin sikkerhet på atomvåpen, har blitt utsatt for. 

Den sikkerhetspolitiske utviklingen viser at atomvåpen ikke er en sikkerhetsgaranti eller bidrar til stabilitet, men tvert imot gjør allerede farlige situasjoner enda farligere. 

FNs atomvåpenforbud

Som et lite land er Norge avhengig av en rettsbasert verdensorden, for å opprettholde orden, fred og sikkerhet. I 2017 vedtok FN en traktat som forbyr atomvåpen. Traktaten forbyr alle aktiviteter relatert til atomvåpen og slår fast at den eneste måten vi kan sikre oss mot atomvåpen er ved å avskaffe våpnene. FNs atomvåpenforbud styrker normen mot atomvåpen og bidrar til å redusere atomvåpens rolle i sikkerhetspolitikken. Forbudet komplimenterer tidligere nedrustningsavtaler og bidrar til oppfyllelse av artikkel 6 i Ikkespredningsavtalen, der atomvåpenstatene har forpliktet seg til å i god tro iverksette tiltak for nedrustning av kjernefysiske arsenaler.

Forbudet styrker prinsippet om ikkespredning. Land som Cuba og Venezuela har sluttet seg til avtalen. Dette øker terskelen for at Russland vil involvere disse landene i sin atomvåpenstrategi, om de skulle ønske det. 

Også i møte med Kinas opprustning er FNs atomvåpenforbud et risikoreduserende tiltak. Det er i norsk interesse at Kina ikke kopierer USAs ordning med utstasjonering av atomvåpen i allierte land. Staters tiltredelse til forbudet reduserer mulighetene for utplassering. FNs atomvåpenforbud bidrar til å redusere atomvåpens rolle i sikkerhetspolitikken. Ved å tviholde på at andre lands atomvåpen er nødvendig for vår sikkerhet bidrar Norge til det stikk motsatte. Ved å stå utenfor atomvåpenforbudet bidrar vi til å svekke den normen forbudet skaper. 

Norge i NATO 

Norge har et spillerom i NATO. Som en god alliert, bør vi bruke vår stemme til å sette nedrustning på agendaen. Vi må kreve at NATO intensiverer innsatsen for å komme i gang med forhandlinger om gjensidig, verifiserbar og irreversibel nedrustning. NATO må gå foran, og vise at alliansens medlemmer faktisk ønsker nedrustning.

Norge kan fortsatt være en del av NATOs konvensjonelle forsvar, men bør tydeliggjøre at vi ikke aksepterer at det brukes, eller trues med bruk av, atomvåpen på våre vegne. Inntil vi gjør det er vi med på å legitimere atomvåpen og det våpenkappløpet som er i gang.

Kort oppsummering av Maritimt Forums innspill:

Maritimt Forum foreslår at det i Revidert nasjonalbudsjett for 2024 settes av 60 millioner kroner for å igangsette nødvendige forprosjekter knyttet til regelverksharmonisering, vurdering av klimaløsninger, samt design- og standardiseringsvalg for bygging av standardfartøy i 2024.

Regjeringens forslag til langtidsplan for forsvaret inneholder en viktig og riktig styrking av Sjøforsvaret. For maritim næring er forslaget om en Nasjonal skipsbyggingsstrategi særlig viktig, og det er viktig at igangsetting av bygging skjer raskt og at nødvendige forprosjekter igangsettes allerede i 2024. Å ta i bruk den norske verdensledende maritime klyngen til å utvikle og bygge standardfartøy er viktig av flere grunner:

1. Effektiv og besparende bygging av ny flåte i forsvaret, ved å ta i bruk kommersielt tilgjengelig teknologi og infrastruktur.
2. Ivaretakelse av kritisk infrastruktur og kompetanse, som sikrer at vi kan bygge, drifte og vedlikeholde Sjøforsvarets flåte i fremtiden.
3. Aktivitet i norsk maritim næring som sikrer sysselsetting og bosetting i hele landet.
4. Muligheter for eksport av teknologi, utstyr og kompetanse til allierte land.
5. Kutt i klimautslipp ved å ta i bruk eksisterende klima- og miljøteknologi, og bruke forsvarets anskaffelser for å være en pådriver for det grønne skiftet i skipsfarten.

Da det vil ta flere år å bygge hvert standardfartøy, og marinens flåte er i ferd med å fases ut, understreker Maritimt Forum viktigheten av at byggingen starter så raskt som mulig for at ikke den maritime forsvarsevnen svekkes.  

Verdens fremste maritime klynge står klar til å bidra

Gjennom generasjoner har den norske maritime klyngen utviklet seg til å bli verdens eneste komplette maritime klynge med verdensledende aktører i alle ledd. Som følge av den norske aktiviteten innen olje og gass, har den maritime klyngen opparbeidet seg en unik kompetanse på avansert og spesialisert tonnasje. Dette setter Norge i en særstilling når det gjelder evne til å utvikle, bygge, utstyre og drifte en flåte som skal ha høy operativ evne under svært krevende forhold.

Maritimt Forum mener det er viktig og riktig at regjeringen legger opp til å dra veksel på den maritime næringens unike kompetanse, når de i planen slår fast at de foreslåtte standardfartøyene vil være basert på tilpassede sivile standarder, utviklet i samarbeid med industrien. Dette vil, slik regjeringen også anerkjenner, være viktig for å redusere investeringskostnader og sørge for en mer effektiv drift av fartøyene. 

Maritimt Forum støtter regjeringens tilnærming til at de nye standardfartøyene for Sjøforsvaret må være basert på eksisterende sivile standarder, tilpasset til forsvarets behov for å sikre lavest mulig investeringskostnader og høyest mulig effektiv drift.

Avgjørende å sikre kritisk infrastruktur og kompetanse

I planen understrekes det at det av beredskapshensyn er nødvendig å videreføre og videreutvikle den norske kompetansen til å designe, utruste, vedlikeholde og understøtte fartøy for Sjøforsvaret. En nasjonal skipsbyggingsstrategi, som regjeringen legger opp til, vil være avgjørende for å sikre ivaretakelse av kritisk infrastruktur og kompetanse i Norge.

Eksempelvis vil det være av avgjørende betydning at Norge sikrer ivaretakelsen av blant annet norske verft, designere, utstyrsleverandører, sjøfolk for å sikre både evnen til å kunne bygge, drifte og vedlikeholde skip i det norske Sjøforsvaret uten å være avhengig av andre land eller aktører. At Norge innehar slike kapasiteter vil også være en ressurs for NATO.

Maritimt Forum understreker viktigheten av å bruke en nasjonal skipsbyggingsstrategi for å ivareta kritisk infrastruktur og kompetanse til å bygge, utruste og vedlikeholde fartøy for Sjøforsvaret.

Aktivitet sikrer sysselsetting og bosetting i hele landet

Maritim næring består av nesten 90 000 sysselsatte, som lever og arbeider over hele landet. Alle norske kommuner har innbyggere som jobber i maritim næring. Bygging av standardfartøy i Norge vil bidra til økt aktivitet i store deler av maritim næring. Maritim næring er i særlig grad lokalisert ved kysten, og mange kystsamfunn har en maritim næringsaktør som hjørnestensbedrift. Totalberedskapskommisjonens rapport, NOU 2023:17 – «Nå er det alvor», understreker viktigheten av sysselsetting og bosetting over hele landet for ivaretakelse av norsk sikkerhet og beredskap.

Maritimt Forum understreker at en nasjonal skipsbyggingsstrategi vil ha klare positive effekter på aktivitet i norsk maritim næring, som vil generere sysselsetting og bosetting i hele landet.  

Nasjonal skipsbyggingsstrategi vil gi eksportmuligheter

Norsk maritim næring er Norges nest største eksportnæring etter norsk olje- og gassnæring, og eksporterte varer og tjenester for 225 mrd. kroner i 2022[1]. Utvikling, bygging og utrusting av norske standardfartøy vil kunne generere kompetanse, teknologi og utstyr som også vil være viktig for kommersiell skipsfart og vil kunne eksporteres til internasjonal maritim næring. I tillegg vil standardfartøy kunne være aktuelle for andre allierte, som da kan kjøpe ferdig «hyllevare» fartøy fra Norge.

Maritimt Forum understreker eksportmulighetene som ligger i bygging av standardfartøy i Norge, både til bruk i militær og kommersiell kontekst.  

Klimamålene taler for å bygge i Norge

Den norske maritime næringen er trolig fremst på å utvikle og ta i bruk klima- og miljøteknologi. De aller fleste innovasjoner innen maritim klima- og miljøteknologi er utviklet, testet og tatt i bruk i Norge. Dette gjør at ingen andre land er bedre rustet til å bygge en flåte med standardfartøy som også har ambisjoner om å redusere klimautslipp. Forsvarssektoren har mål om å redusere klimautslippene med 20 prosent innen 2030, sammenliknet med 2019. Dette oppnås best ved å jobbe på lag med næringen, og sammen utvikle driftssikre klima- og miljøløsninger, med høy operativ evne under krevende forhold.

Bygging standardfartøy i Norge vil både utnytte det store forspranget Norge har innen maritim klima- og miljøteknologi, samt bidra til å være en pådriver i det grønne skiftet innen maritim næring. Utviklingen av 28 havgående og kystgående fartøy, med strenge krav til driftskontinuitet, operativ evne og evne til å håndtere krevende farvann, kombinert med krav til lavere utslipp, vil trolig kreve at næringen utvikler nye klima- og miljøløsninger. Disse vil igjen kunne være aktuelle for kommersiell skipsfart, og da særlig innen offshorenæringen som vil ha skip av om lag samme størrelse og utfordringsbilde.

Maritimt Forum understreker viktigheten av at standardfartøyene bygges i Norge for å utnytte fortrinnene Norge har innen klimavennlig skipsfart, samt mulighetene for at anskaffelsene av standardfartøy kan bidra til å utvikle ny klima- og miljøteknologi som den kommersielle skipsfarten kan ha nytte av.

***

Maritimt Forum er selvsagt tilgengelig dersom det skulle være noen spørsmål eller behov for avklaringer.

Med vennlig hilsen

John Anders Lindtveit Røse
Daglig leder
Maritimt Forum
Tlf: 977 14 879
@: jar@maritimt-forum.no

[1] https://www.nho.no/contentassets/b7945dd871a14d639946bc1a5d929f35/menon-eksportmeldingen-2023-med-fylkesvedlegg.pdf

Dette innspillet tar utgangspunkt i vår erfaring med leveranser av militært tilpassede logistikkløsninger under beredskap og operasjoner. Under mottak av større allierte styrker er Forsvaret avhengig av å benytte skalerbar sivil kompetanse, ressurser og infrastruktur. Forsvarets egenevne er ikke dimensjonert for omfattende alliert understøttelse. De sivile kapasitetene, offentlige og private, må derfor defineres, avtales og øves i fredstid for å kunne virke effektivt når behovet oppstår.  

Mangler innen vertslandsstøtte 

Den fremlagte LTP erkjenner behovet for sivil støtte, samt nødvendigheten av et sivilt-militært samarbeid i fred (ref. Kap. 5.2.2 og 8.1.3.2). LTP inneholder ikke en konkret og tidfestet plan for formalisering og iverksettelse av slikt samarbeid. Et vellykket system for tilgang, øving og bruk av privat logistikkstøtte ble bygget opp under den såkalte «WilNor-avtalen» i 2015-2022 og tydelig demonstrert under øvelse Trident Juncture 2018. Erfaringene fra dette samarbeidet har blitt høyt verdsatt i NATO og modellen refereres til som “The Norwegian model of Host Nation Support”.  

Forsvarskommisjonen peker også på klare mangler innenfor vertslandsstøtten, ref. NOU 2023:14, kap. 13.5). Kommisjonen presiserer at: 

“Forsvaret må forstå sine avhengigheter av sivile leverandører, og det må vurderes om det er sårbarheter i eksisterende avtaler eller behov for å inngå nye avtaler ... Forsvarskommisjonen anbefaler en grundig gjennomgang av hele systemet med strategiske avtaler og partnerskap.” (NOU 2023:14, s239), samt at: 

“Godt sivilt-militært samarbeid og god kompetanse er avgjørende for norsk evne til vertslandsstøtte” NOU 2023:14, s240. 

Totalberedskapskommisjonen anbefalinger peker også i samme retning. 

Vår anbefaling: 

Komiteen bør stille krav til at Forsvaret snarest inngår forpliktende avtaler med kompetente og strategiske partnere som igjen sikrer at Norge oppfyller sin forpliktelse til å støtte allierte mottak med nødvendig logistikk. Avtalene må bli en del av planverket og det må stilles krav til at disse avtalene øves jevnlig for at næringslivspartnere opprettholder tilfredsstillende kompetanse. 

Utilstrekkelig kystnær infrastruktur 

I det utvidete NATO vil Norges kystlinje spille en avgjørende rolle i innsetting og understøttelse av operasjoner i Nordområdet. Norsk maritim næring har betydelige ressurser i basestruktur og kystnær flåte som kan danne ryggraden i et støttekonsept for maritime operasjoner i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Kapasiteten utfyller mangler i alliansens egenevne og kan utgjøre en kritisk evne til å redusere sårbarheten til en svært liten basekapasitet og sikre forsyningslinjer til NATOs nordlige områder. Disse kapasitetene bør formaliseres som en sentral del av totalforsvaret gjennom strategiske partnerskapsavtaler som koordineres og øves i fredstid.  

De primære patruljeområdene for NATO i overvåkningen av den russiske Nordflåten er Norskehavet og Barentshavet, men Forsvaret har ingen marinebaser nord for Lofoten til støtte for disse operasjonene. Den allierte tilstedeværelse i nordområdene bør ha tilgang til strategisk infrastruktur for etterforsyning, bunkring og mannkapsbytte.  

Allierte ubåter og overflatefartøyer benytter Tromsø som støttepunkt for sine operasjoner i nordlige farvann. I Tromsø er allierte reaktordrevne fartøyer henvist til industrihavnen Grøtsund. Kommuneadministrasjonens planlagte industrielle utvikling for Grøtsund er lite forenlig med nærværet av reaktordrevne fartøyer. 

På Olavsvern er det en bunkringsstasjon, samt 25 000 kvadratmeter fjellanlegg med tørrdokk for norske Ula-klasse ubåter, verksteder, tidligere operasjonssenter, lagerhaller og ammunisjonslagre, samt befalsforlegning, nyrenovert mannskapsforlegning, kjøkken og spisemesse, kontorfasiliteter og undervisningsrom. Drift og oppgradering av Olavsvern finansieres av WilNor på basis av løpende inntekter fra allierte brukere. 

Den tidligere marinebasen Olavsvern ble i utstrakt grad benyttet for anløp av allierte fartøyer under den kalde krigen, herunder mer enn 150 anløp av reaktordrevne ubåter. Basen som nå er eid av WilNor, benyttes av allierte styrker i den utstrekning WilNor selv klarer å skape militær virksomhet uten støtte fra norske myndigheter. Bruk av basen for allierte ubåter begrenses av at stråleverngodkjenning ikke er initiert av myndighetene.  

WilNor har inngått en langsiktig avtale med det nederlandske forsvarsdepartementet om bruk av Olavsvern for arktisk trening av deres marineinfanteri. Den franske marinen har bunkret sine fartøyer på Olavsvern, samt benyttet basen for etterforsyning og mannskapsbytte. Siden 2018 har amerikanske myndigheter gjennomført en rekke besøk til Olavsvern. USA har ved politiske og militære besøk uttrykt stor interesse for bruk av Olavsvern til understøttelse av sine ubåter i nordområdene. USA gjennomfører jevnlige sikkerhetsinspeksjoner av basen. 

Forsvarets fartøyer anløper regelmessig Olavsvern for bunkring. Ula-klassen ubåter har ingen garantert tilgang til å dokke for korrektivt vedlikehold nord for Haakonsvern. Olavsvern kan tilby tilgjengelighet 365 dager i året og er bygget for dette formålet. Ved å bruke basen vil beredskap og tilstedeværelse for ubåtflåten påvirkes positivt ut dens levetid.  

Fremtidig bruk av Olavsvern omtales av Forsvarskommisjonen:  

«Som følge av Norges innkjøp av tyske ubåter vil det være rom for tett koordinering av ubåtoperasjoner og utnyttelse av hverandres baseinstallasjoner. Dette kan være spesielt relevant ved eventuell bruk av Olavsvern og den nye ubåtbasen på Haakonsvern» (NOU 2023:14, s261), samt:  

«Det vil blant annet være behov for å øke kapasiteten for mottak av allierte ubåter. Dersom eksempelvis Olavsvern leies tilbake og utvikles til å kunne ta imot større ubåter enn i dag, vil det anslagsvis medføre leiekostnader på om lag 50 millioner kroner per år og en utvidelseskostnad på om lag 200 millioner. Alternativt kan Haakonsvern bygges ut. Det anslås at kostnaden ved dette vil være om lag 3,5 milliarder i investeringer og 100 millioner i drift. Minst ett av disse tiltakene vil være nødvendig om Norge skal kunne forsterke sitt samarbeid med USA, Storbritannia og Tyskland samtidig som Norge gjennomfører en maritim satsning» (NOU 2023:14, s303-304).  

WilNor finner det underlig at reaktordrevne ubåter kan anløpe industrihavnen Grøtsund i Tromsø, men ikke Olavsvern. Forsvarsdepartementet har så langt ikke initiert reetablering av stråleverngodkjenningen som er en forutsetning for anløp av reaktordrevne ubåter.  

Olavsvern vil også kunne gi Forsvaret tilgang på viktig infrastruktur. Det fremgår av LTP at: 

«Etableringen av innsatsstyrke Tromsø i HV-16 som den trettende innsatsstyrken fortsetter og denne videreutvikles til en fullverdig innsatsstyrke, særlig innrettet for beskyttelse av objekter langs kysten.» (s75).  

Olavsvern er velegnet som baseområde for Innsatsstyrke Tromsø i HV-16. Det vil kunne skape synergi for sikringsoppdrag ved anløp av allierte fartøy.  

Vår anbefaling: 

Sivile kystnære kapasiteter og strategisk viktig infrastruktur bør formaliseres som en sentral del av totalforsvaret gjennom strategiske partnerskapsavtaler som koordineres og øves i fredstid.  

Komiteen bør sikre at Olavsvern åpnes for militær bruk og blir benyttet for nasjonale og allierte anløp, herunder allierte reaktordrevne ubåter. Det siste fordrer at basen godkjennes for dette formålet. I tillegg bør de maritime kapasitetene som skal etableres i HV-16 kunne bruke basen. Dette vil gi økonomiske besparelser, operative fordeler, samt gi tilgang på til strategisk viktig infrastruktur for sjømilitære operasjoner nord for Lofoten. 

Forsvarsløftet – for Norges trygghet Langtidsplan for forsvarssektoren Prop 87 S (2023-2024)

Rogaland og Stavanger-regionen er en viktig forsvarsregion, og vi har hatt ett bredt engasjement i forbindelse med utviklingen av forsvarets avdelinger i regionen. Den nye langtidsplanen for Forsvaret har et mørkt bakteppe. Vårt naboland Russlands invasjon i Ukraina og mer usikkerhet generelt i verden er noe av det som gjør at et styrket forsvar er helt nødvendig, trolig i lang tid framover.

Det er en svært ambisiøs plan som er levert av regjeringen, og en så storstilt satsing på Forsvaret er dessverre nødvendig i den tiden vi lever i. Forsvarskommunene i Rogaland støtter behovet for å styrke den norske forsvarsevnen og beredskapen.

Forsvaret må prioritere godt for å sikre at folk er trygge på at forsvarsevnen faktisk blir bedre av denne satsingen.

Våre observasjoner etter gjennomlesing av den presenterte planen:

Stavanger-regionen og Rogaland er fornøyd med det framlagte forslaget og omtalen av avdelingene som er lokalisert til fylket, og vi vil løfte fram noen tiltak som kan bidra til styrke kapasiteten og beredskapen ytterligere:

Luftforsvaret / Sola Flystasjon

Sola er eneste flybase med luftoperativ militær tilstedeværelse i Sørvest-Norge. Basen skal opprettholdes som mottaksbase for allierte, og den er benevnt som et satsningsområde for det amerikanske Supplementary Defence Cooperation Agreement-programmet. Basen har et funksjonelt og omfattende drivstoffanlegg som er tilrettelagt for å støtte allierte tankfly, men tilførsel av nødvendige mengder drivstoff for omfattende bruk er sårbart. Leveringsmetoden for drivstoff til sivil og militær side av flyplassen går med tankbil fra lokalt kaianlegg i Tananger. Det bør opprettes en mer kapabel og redundant løsning for drivstofftilførsel fra kaianlegg til flyplassen som kan støtte sivil flyaktivitet daglig og militær flyaktivitet når dette er nødvendig.

Sola bør snarest klargjøres for å kunne ta midlertidig utplassering av både F35 jagerfly og P8 maritime overvåkingsfly på kort varsel. Arealene og infrastrukturen er tilrettelagt, men grunnet manglende vedlikehold av operative flater på militær side er det begrenset kapasitet til å støtte egne fly parallelt med alliert flyaktivitet.  

 Sola har landets sterkeste operative og tekniske helikoptermiljø og kan bli stedet for en trenings ving for forsvarets helikoptertjeneste, spesielt i lys av at planen legger opp til sterkere og tettere samarbeid med sivile aktører. Sola har allerede denne rollen som hovedbase for redningshelikoptertjenesten og mottak av AW-101 til 330-skvadronen. Det er allerede etablert en omfattende simulatorpark tilknyttet flyplassen som benyttes av sivile og militære kunder på daglig basis.  

 Forsvaret bør se hvordan Sola VGS med landslinje for flyfag og dronefag kan bli en del av det kompetanse- og kapasitetsløftet som forsvaret trenger for sitt behov i årene framover. Et tettere samarbeid med sivilsamfunnet om utdanning og større bruk av hyllevareteknologi skulle gjøre dette mulig og bidra til at tilgangen på teknisk personell økes raskere.

 Heimevernet / HV08

HV08 er viktig for fylket, både som militæravdeling og beredskapsressurs sett i et totalforsvarsperspektiv. Rogaland og HV08 ble sterkt påvirket ved de siste HV-styrkereduksjonene i 2018, hvor det var Rogaland/Agder som fikk det største nedtrekket i styrken med ca 2000 HV-soldater.

Det er viktig og svært positivt at HV igjen skal få ressurser og utstyr til å overvåke og beskytte energiinfrastruktur og kystnære objekter. Her vil vi bare påpeke at vi har flere strategiske havner og energiinfrastruktur som Kårstø, Gassco og LNG-anlegget i Risavika som har strategisk betydning langt utover Rogaland og Norge.

Eksempelvis beredskapsstasjonen for reparasjon av rørledninger i Haugesund, dette er operasjonssentralen for PRSI (Pipeline Repair and Subsea Intervension) med Equinor som operatør og administrator. Reparasjonsberedskapen for rørledninger er et samarbeid med over 20 operatørselskap og har medlemmer over hele verden. 

Rekruttskolen for Sjø- og Luftforsvaret på KNM Harald Haarfagre

Vi ønsker flere rekrutter og ansatte velkommen til KNM HH.

Regionen ønsker å være et godt vertskap og vil derfor bidra med å legge til rette for en vellykket utvidelse av rekruttskolekapasiteten. Vi ønsker også å bidra til at rekruttene skal ha et godt etterlatt inntrykk av regionen.

Vi ser at behovet for flere vernepliktige vil økte sakte fram mot 2030, men vil påpeke at det vil være viktig å komme i gang med planlegging og bygging av nye kaserner og annen infrastruktur for å kunne ta imot de nye rekruttene på en god måte.

Rekruttskolen har også behov for et nytt skyte- og øvingsfelt, i dag må de reise 211 km hver vei til Evjemoen i Agder. Dette tar tid og ressurser i rekruttperioden, hvor mye skal øves og mange nye ferdigheter skal læres.

 Industrisamarbeid

Langtidsplanen legger også opp til løft for forsvarsindustrien som også vil kunne medføre kapasitetsutfordringer i det som er dagens leverandørkjeder. 

Rogaland har en verdensledende industriklynge som i dag i stor grad er knyttet opp mot energisektoren.

Energiomstillingen vil etter hvert frigjøre kapasitet, men også sørge for at det kan bli en kompetanseoverføring til eksempelvis forsvarsektoren. Derfor vil det være viktig at det i forbindelse med framtidige anskaffelsesprosesser og utviklingsprosjekter i større grad ser på muligheter for å bruke alternative leverandører, over hele landet.

I forbindelse med flåteplanen av 2024 må det legges til rette for at fartøyene i de standardiserte fartøysklassene i størst mulig grad kan bygges og utrustes ved norske verft. Sørvest-Norge har også en av verdens beste kompetansemiljø på undervannsteknologi, i et spenn fra bygging/installasjon til utvikling og drift av autonome farkoster. 

Høringsinnspillet er utarbeidet som et samarbeid mellom vertskapskommunene for Forsvarets avdelinger i Rogaland:

Stavanger kommune: KNM Harald Haarfagre, Nato Joint Warfare Centre og Nato Foracs 

Sola kommune: Sola Flystasjon og 330 Skvadronen 

Sandnes kommune: Rogaland Heimevernsditrikt 08 

I dialog og forankret med:

Rogaland Fylkeskommune og Haugalandsrådet, med speselt fokus på Heimevernet og mulighetene for industrisamarbeid. 

Innspill til Forsvarsløftet – for Norges trygghet

Norges Røde Kors ble anerkjent gjennom kongelige resolusjoner som støtteaktør for norske myndigheter på det humanitære området i krigstid og fredstid i henholdsvis 1905 og 2009, og er en del av totalforsvaret.

Røde Kors er en stor frivillig humanitær beredskapsorganisasjon, med rundt 42 000 frivillige til stede over hele landet, der vi bidrar med humanitære aktiviteter og ivaretakelse av beredskap til støtte for lokale og sentrale myndigheter. All vår virksomhet skal i hele krisespekteret drives i samsvar med Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsens syv grunnprinsipper.  

Røde Kors jobber tett med Forsvaret om formidling av krigens folkerett. Dette gjøres gjennom undervisning, konferanser og deltakelse på forsvars- og totalforsvarsøvelser. Vi har også en løpende dialog om aktuelle problemstillinger innenfor krigens folkerett og norske forpliktelser.

I behandlingen av langtidsplanen er det særlig seks punkter vi vil påpeke overfor Stortinget:

1.      Opplæring i krigens folkerett

Krigens folkerett er det viktigste bolverket det internasjonale samfunnet har for å sikre størst mulig humanitet i krig, herunder beskyttelse av sivilbefolkningen og soldater. Røde Kors mener at en styrket opplæring i krigens folkerett må være en sentral del av den obligatoriske utdanningen av soldater i Forsvaret og at langtidsplanen legger tydelige føringer for dette.

Undersøkelser gjennomført av Røde Kors, i samarbeid med Forsvarsdepartementet, om kunnskapen i krigens folkerett antyder at den må styrkes. Ombudsnemdas uttalelser på dette feltet må også tas på alvor. De menneskene som er betrodd med å bruke dødelig makt i statens navn har et krav på opplæring i disse regler. Ikke bare for å sikre at de ikke bryter regler, men også for å sikre at de kan være trygge på at deres handlinger er lovlige, noe som er av stor betydning i møte med omverdenen i etterkant av en krig.
 

2.      Særlige utfordringer knyttet til det sivil-militære samarbeidet og totalforsvaret

I det videre arbeidet med å utvikle totalforsvaret må det tas tydeligere utgangspunkt i kravene i krigens folkerett, særlig knyttet opp mot bruk av sivile i Forsvaret.

Det må sikres at:

• alle som tjenestegjør i eller for Forsvaret i stillinger som innebærer direkte deltakelse i fiendtligheter gis status som stridende under væpnet konflikt. Vi viser også til tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget på dette feltet.
• det kreves et minimum med opplæring om krigens folkerett for berørte aktører allerede i fredstid
• alle aktører og berørte mennesker informeres grundig rundt de konsekvenser som følger med direkte deltakelse i fiendtligheter og økt risiko på grunn av lovlig følgeskade.

3.      Videreutvikling av totalforsvaret

Det er viktig at totalforsvaret omtales av myndighetene med høy grad av presisjon for å unngå å bygge ned det nødvendige skillet mellom hvem som er stridende og ikke-stridende i en væpnet konflikt. Røde Kors er positiv til at regjeringen vil videreutvikle totalforsvaret, og med særlig fokus rettet mot beskyttelse av sivilbefolkningen og å skape robuste lokalsamfunn. Røde Kors støtter derfor regjeringens ønske om å tilrettelegge for mer sivil deltakelse under militære øvelser. Samtidig bør Forsvaret i større grad øve med mer realisme knyttet til de forbehold som må tas overfor sivilbefolkningen og sivil infrastruktur.

Røde Kors vil advare mot at det bygges for mye gjensidig avhengighet mellom militær og sivil sektor. På samme måte som regjeringen vil bygge større forsvarsevne, må man sikre tilstrekkelig evne på sivil side til beskyttelse og ivaretakelse av befolkningen i det øvre del av krisespekteret og under væpnet konflikt.

4.      Bygge på eksisterende samvirkemekanismer, og etablering av et nasjonalt beredskapsråd eller endring av Sentralt totalforsvarsforum

Forsvarssjefens fagmilitære råd og LTP for forsvarssektoren foreslår å gi Heimevernet en rolle med å koordinere frivillig innsats. Røde Kors mener at dette er feil vei å gå, både av hensyn til distinksjonsprinsippet og med tanke på at det avviker fra kjente og etablerte samordningsmekanismer. Vi mener at en sammenhengende rådsstruktur fra kommune, gjennom statsforvalter til det sentrale forvaltningsnivået, også må være utgangspunktet for samordning og koordinering i væpnet konflikt.

5.      Autonome våpensystemer

Den internasjonale Røde Kors-komiteens president uttalte seg nylig sammen med FNs generalsekretær for å oppfordre stater til å forhandle regler på dette feltet. Det i seg selv understreker temaets alvor. Røde Kors mener at autonome våpensystemer reiser etiske, humanitære og rettslige utfordringer, og at det trengs et nytt sett med bindene regler som må forhandles blant stater. Soldater, men også forsvarsindustrien trenger tydelige regler og rammer som myndighetene må produsere. Det samme gjelder også andre nye teknologier, inkludert cyber og rom.

6.      Operasjonalisering av politiske erklæringer

Norge har forpliktet seg politisk til å innlemme regler for Forsvaret med mål om «å begrense eller avstå fra bruk av eksplosive våpen i befolkede områder, etter behov». Det må innarbeides slike politiske forpliktelser i prosedyrer og doktrine.  I tillegg må det sikres for en god implementering av «Safe Schools declaration» om å unngå militær bruk av skole- og utdanningsbygg, som også særlig gjelder øvelser. Det har Norge jobbet for internasjonalt, og arbeidet må gjenspeiles også nasjonalt.

Norge er en av verdens ledende havnasjoner. Vi har en av verdens lengste kystlinjer og vi råder over havareal som er mer enn fem ganger større enn vårt landareal. Havnæringene står for nesten 70 prosent av våre eksportinntekter. Norsk Industri mener det er avgjørende at et land med så store interesser knyttet til havet, er rustet for å bygge og vedlikeholde egne militære skip, og kunne tilby reparasjoner og vedlikehold til allierte skip som befinner seg i våre nærområder i fredstid og ved kriser. Etter Norsk Industries syn må skipsverftene langs kysten, og særlig de store verftene som kan bygge og vedlikeholde større fartøyer regnes som en sentral del av vår totalberedskap til havs i både fredstid og kriser.

Det foreslås i proposisjon at standardisert fartøysklasse skal bestå av to størrelser, der den største skal være havgående utgave og den mindre utgaven skal operere kystnært. Norsk Industri støtter konseptet med standardisert fartøysklassesom er basert på tilpassede sivile standarder og utviklet i samarbeid med industrien, og mener dette vil gi mest operativ evne pr investert krone. Standardisering av konstruksjon og bygging vil kunne gi både raskere og billigere bygging, mens sivile standarder vil kunne gi mer effektiv drift og understøttelse i levetiden, i tillegg til reduserte investeringskostnader. Videre vil standardisering forenkler opplæring og operasjon, HMS, samt prosedyrer, slik at det blir enklere å bruke personellet på tvers av fartøyene uten behov for ekstra utdanning, da innretningen og systemlikheten på fartøyene blir like på tvers av flåten. Samlet sett vil derfor en standardisert flåte med likhet i komponenter og systemer, og en så liten plattformvariasjon som mulig, bidra til å effektivisere opplæring og understøttelse, redusere omfang av reservedelsbehov og bidra til mer effektiv drift av fartøyene.

Samlet sett skal det anskaffes 28 fartøyer, hvorav 18 skal til marinen og 10 til Kystvakten. Norge, med våre lange maritime tradisjoner og verdensledende kompetanse på bygging og utrusting av avanserte fartøyer vil være svært godt rustet for å bygge disse fartøyene. Vi har i dag 6 store nybyggerverft og 13 mellomstore nybyggerverft og mange av disse vil kunne bygge og vedlikeholde standardiserte fartøyer for forsvaret. Norske verft og ikke minst utstyrsleverandører er verdensledende og har en god leveransehistorikk inn mot forsvaret og kystvakten. Norsk Industri mener at bygging av fartøyene ved norske verft ikke bare gir sjøforsvaret fartøyer av høyeste kvalitet, men det sikre også at vi har kompetanse hjemme til å vedlikeholde, reparere og oppgradere fartøyene. Denne kompetansen vil forenkle og effektivisere driften av fartøyene i fredstid, men vil være av avgjørende betydning i krisetid.

Det skrives i proposisjonen at det er en målsetting å ha nasjonal kompetanse på å designe, utruste og vedlikeholde marinefartøy. Norsk Industri støtter dette. Imidlertid mener Norsk Industri at målsetningen også burde inneholde nasjonal kompetanse på bygging av marinefartøyer. Etter vårt syn opparbeides den samlede kompetansen best hvis fartøyene bygges på nasjonale verft. Videre vil slik kompetanse ikke bare være en styrke for sjøforsvaret, men vil også være viktig for å kunne støtte opp om allierte operasjoner og tilstedeværelse i våre nærområder. Å opprettholde en slik nasjonal kompetanse krever at kompetansen brukes gjennom langsiktige og forutsigbare planer og avtaler. Etter vårt syn vil økt nasjonal kompetanse innen militær skipsbygging vil gi styrket beredskap, forsyningssikkerhet og en konkurransedyktig forsvarsindustri for fremtiden.

Bygging av 28 standardiserte fartøyer på norske verft kan gi spisskompetanse i maritim næring generelt, og blant verftene spesielt på militære standardfartøyer som kan gi grunnlag for fremtidig eksport av fartøyer til allierte nasjoner. Standardiserte fartøyer kan også være interessant for våre allierte og ha et eksportpotensiale. Lenger frem kan dette gi både økt sysselsetting og verdiskaping i Norge, men også knyttet oss enda tettere sammen med våre viktigste allierte. Dette vil både være en stor styrke for norsk maritim industri, men også for kompetansen og beredskapen her hjemme.  Dette fordrer imidlertid at vi har rask fremdrift og kommer i gang med anskaffelsesprosessen så fort som mulig. Det skal bygges 28 skip over en periode på 12 år, og det er lite rom for forsinkelser. Dette alvoret forsterkes også av at eksisterende marinefartøy nærmer seg utfasing.   

Samlet sett er vår mening at standardiserte fartøyer til Norge bør bygges på verft i Norge for å gi muligheter til beredskap og videre eksport. Norsk Industri legger til grunn, og vil utrykke en tydelig forventing og at handlingsrommet i EØS-avtalen utnyttes fullt ut på linje med det mange land i EU nå gjør ved blant annet å inngå forpliktende kontrakter og strategiske samarbeidsavtaler med varighet på opptil 30 år, i form av direkte anskaffelser fra nasjonal industri.

Midt-Tromsrådet er enig med Forsvarsforum Nord som målbærer vår felles stemme fra tre fylkeskommuner, 12 forsvarskommuner og 4 regionråd. Vi arbeider for at Forsvaret skal styrkes, og med et blikk på regionale effekter av denne styrkningen. 600 milliarder er en kraftig prioritering. Vi ser frem til endringer allerede inneværende år. Vi er klar til å bidra med vår del som godt vertskap for Forsvaret.

 Regjeringen skal ha ros for å ha tatt Forsvarssjefens råd og Forsvarskommisjonens anbefalinger på alvor. Forsvarsløftet er en kraftig styrking av Forsvaret, det er det behov for. Nå gjelder det å gå fra godt sagt til godt gjort. Planen spenner over 12 år, og skal følges opp av årlige budsjettvedtak. Da er den tverrpolitiske enighet spesielt viktig. Vi har tro på og forventer at dere i denne sal finner frem til enigheten slik at Forvaret av Norge kan bygges med forutsigbarhet og fremsynthet.

 Midt-Tromsrådet vil spesielt sette søkelys på det forespeilede personell og kompetanseløftet. Det må spesielt ivareta demografiske trender og teknologisk utvikling.

 Det er strategisk viktig for Forsvaret at det er bosetting og aktivitet i nord, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp). Det støtter vi fullt ut.

 Denne og tidligere regjeringer har synliggjort de demografiske utfordringer Norge har i distriktene, og i Nord-Norge spesielt. Når Forsvaret skal gis et viktig og nødvendig personell- og kompetanseløft må de demografiske utfordringene være del av planen. Det er ikke distriktspolitikk, men en fornuftig og god forsvars- og sikkerhetspolitikk. Vi ser frem til å bidra til gode løsninger når Forsvarsløftet skal operasjonaliseres.

 Oppbyggingen av Forsvaret skal bidra til å bygge og styrke det sivile samfunn. Utviklingen av samfunnet og den iboende arktiske kompetanse er en viktig del av løsningen for Forsvaret. Derfor ser vi spesielt frem mot etablering av ny forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU) i nord slik det forespeiles i planen. Den må etter vår mening være brukernær og utnytte forsen ved det arktiske og bofaste. Slik kan det sivile og militære støtte og utfylle hverandre og sikre kompetansearbeidsplasser og derigjennom bidra til at folk bor i Nord. Vi er enige med Regjeringen når den stadfester dette som viktig.

 Her er utdanning viktig. Utdanning for befal og offiser i Forsvaret skjer i dag i all hovedsak i Sør-Norge. Den må desentraliseres slik at utdanning også skjer i Nord. Dette gjelder alle tre utdanningsløp i Forsvaret, for spesialister, befal og offiserer. Det vil bidra til lokalrekruttering og at personellet beholdes.  Etableringen av Universitet i Tromsø var et grep for å rekruttere leger og tannleger til landsdelen. Det har vist seg svært vellykket. På tilsvarende måte må også Forsvarets utdanning bidra.

 Svendsen-utvalget pekte på hvordan Forsvaret kan og bør lære av og jobbe sammen med sivile for å kombinere menneske og teknologi på veien mot et høyteknologisk Forsvar. Et sivilt-militært samarbeide vil gi Forsvaret den nødvendige kompetanse, og bygge samfunnet i alle sektorer. Vi er tydelige på at utviklingen av Forsvaret også må skje der Forsvaret er og skal operere. Det betyr at Nordnorsk akademia, FoU miljøer og næringsliv i langt større grad må gis muligheten til å kunne støtte Forsvaret.

 Her er samarbeidet rundt flymekanikerutdanningen på Bardufoss et godt eksempel. Her samarbeider Troms fylkeskommune ved Bardufoss VGS og Fagskole Nord med Maritim helikopterving slik at utdanningen gir flere uteksaminerte elever enn om de skulle jobbet hver for seg. De har også startet et løp for å øke kompetansen på de faglærte frem til høyere utdanning.

 Regjeringen konstaterer at Når det utdannes og rekrutteres personell som slutter tidlig taper virksomheten tid og penger. Vi ser dette hver dag i våre samfunn rundt Forsvarets baser og garnisoner. FFI har vist at fravær av utdanning er en av de viktigste grunnene til at personellet slutter. Det kan vi bøte på ved å la personellet gjennomføre utdanning der de bor. Desentralisert utdanning og fleksibilitet kan bidra til å beholde personellet.

 I Prop 87 S beskrives Forsvarets utdanningssystem eksklusivt som et militært utdanningssystem. Mange av de behov Forsvaret vil etterspørre når de nå skal vokse kan dekkes av eksisterende sivil utdanning. Kompetanse på sivil side må utnyttes når Forsvaret skal styrkes. Det bør også skje i Nord-Norge. Utdanning rekrutterer og bidrar til av Forsvarets ansatte blir der utdanningen skjer.

 Det kreves bevisste valg av Regjeringen for å lykkes med dette. Å fortsette som nå er å bruke utdanning som et de facto verktøy for å trekke Forsvarets personell vekk fra Nord-Norge.

 Det er meget bra når det varsles ytterligere satsing på «gode bomiljøer i distriktene i samarbeid med den enkelte kommune». Dette er kritisk viktig for å lykkes for vertskommuner og for å utvikle attraktive tjenestesteder. Godt samspill også med næringslivet er viktig for å lykkes og kan gi rask realisering av moderne boliger med gode tilbud til hele familien i området.

 Pendling er en utfordring for Forsvaret, både ved fravær av personell ved de operative avdelingene i Nord og ved den belastning fravær fra familie påfører pendlerne. En viss andel av pendlere er trolig både nødvendig og ønskelig. Vi mener allikevel at det som grunnregel er en fordel at flere bor ved avdelingen og i samfunnet der Forsvaret er. Dette vil bidra til økt operativ evne og til å beholde personellet. Vi i Nord-Norge skal gjøre vårt, i samarbeide med Forsvaret.

 Lønns- og insentivprosjektet er nettopp fremlagt. Det må bli del av styrkingen av Forsvaret. Vi ser at dagens lønnsnivå motiverer for å søke jobb i de høyere staber i Oslo og i etatene som skal støtte Forsvaret. Når Forsvaret, og spesielt de operative avdelingene blir lønnstapere, så bidrar det negativt til å rekruttere og beholde personell. Lønn alene skal trolig aldri være den viktigste motivasjonen til å søke utfordringen det er ved å jobbe i de operative avdelingene i Nord. Lønn og insentiver må allikevel brukes mye mer aktivt og målrettet enn hva som er tilfelle i dag. Insentiver bør også inkludere virkemidler vi i dag ser i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, spesielt rettet mot å beholde personellet i Nord.

 Vi ønsker å være godt vertskap. Vi er overbeviste om at folk er god beredskap. Vi ser frem til den videre dialogen og utviklingen av Forsvaret av Norge, vi har tro på Forsvarsløftet!

 Midt-Troms, 16. april 2024

 Med vennlig hilsen

Leif Petter Sommerseth
Forsvarskoordinator Midt-Troms for
Midt-Tromsrådet

Høring i Utenriks- og forsvarskomiteen 18.april 2024: Prop. 87 S Forsvarsløftet

NTLs innspill til behandling av Prop. 87 S - Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036 – høring i Utenriks- og forsvarskomiteen.

Innledningsvis vil NTL bemerke at forsvarssektoren står i en krevende situasjon grunnet underfinansiering over lengre tid. Dette har blitt forsterket etter Russland sin fullskala invasjon av Ukraina og dramatiske endringer i den sikkerhetspoliske situasjonen. Forsvaret har allerede i dag store kritiske gap og mangler som må dekkes før forsvaret er i stand til å øke sine kapasiteter og kapabiliteter.

NTL mener at Langtidsplanen legger opp til en fornuftig opptrappingsplan, hvor kritiske mangler lukkes, det investeres i EBA, og deretter øker antall ansatte og vernepliktige.

Vi er likevel bekymret for situasjonen, økt økonomisk satsing kan ikke alene kan løse alle problemstillinger forsvarssektoren står overfor.

NTL vil derfor i dette notatet rette fokuset mot tre forhold. Modernisering & effektivisering, personellstruktur og klimautslipp:

1) Modernisering og effektivisering:   

Planen legger opp til en endring i innretningen på effektiviseringsarbeidet som NTL er positiv til. Å innlemme effektiviseringsarbeidet i virksomhetsstyringen, og at gevinstdefinisjon blir bredere, kan medføre en endring fra dagens toppstyrte kuttprosesser til et kontinuerlig endrings- og effektiviseringsfokus.

 
NTL er imidlertid svært kritisk til at regjeringen forsterker kravene til «effektivisering», og øker ambisjonsnivået til 2,5 milliarder frem mot 2030. I tillegg til dette skal forsvaret hente inn 0,9 milliarder fra tidligere i realiserte kutt frem mot 2026. Dette fremstår for NTL som en urealistisk ambisjon, med negative konsekvenser som kan være til hinder for forsvarløftet.

Effektiviseringsprogrammene pågår i dag utelukkende innenfor støttefunksjoner som allerede er svært presset på ressurser. Det framstår underlig at man ikke erkjenner at hovedgrunnene til at personell slutter i støttefunksjonene er nettopp disse krevende omstillings- og nedbemanningsprosessene.

Det framstår paradoksalt for NTL at ansatte i støttefunksjonene er de samme som skal omsette midlene i forsvarsløftet til realitet. Da er det kontraproduktivt at innkjøpere, økonomimedarbeidere og logistikere med god virksomhetsforståelse og lang erfaring ser seg om etter annet arbeid og forlater forsvaret.

NTL mener derfor at innsparingskrav fra forrige langtidsplan må kuttes og at dagens omstillinger i støttefunksjoner bør dimensjoneres til fremtidig struktur.  

2) Personellstruktur:

Regjeringen legger i langtidsplanen opp til en økning på 4600 ansatte og 4600 soldater over 12år, i forhold til dagens forsvarsstruktur. NTL vil bemerke at dagens struktur, særlig på militær side, har en høy prosentandel vakanser. Personellsituasjonen i dag er svært krevende. Arbeidsmarkedet i sivilsamfunnet er godt, og kompetansen til forsvarsansatte er ettertraktet i virksomheter som oppskalerer sin produksjon og aktivitet, grunnet den sikkerhetspolitiske situasjonen. Å rekruttere og beholde personell vil være en av de største utfordringene for forsvaret de neste 12 årene.

Langtidsplanen beskriver at det er viktig å gjøre forsvaret til en attraktiv arbeidsplass gjennom bruk av lønn og insentiver, bedre pensjon, boligbygging og fleksible arbeidsplasser. Dette støtter NTL. Vi mener likevel at økning av utdanningskvotene, re-rekruttere militært personell, eller økt bruk av sivile aktører som kan levere tjenester til forsvaret, dessverre ikke er tilstrekkelig.  NTL mener det må gjøres tiltak på en rekke områder for å sikre tilstrekkelig kompetent personell på rett sted.

I dag arbeider det mange ulike personellkategorier i forsvaret, side om side. Det er som regel arbeidsoppgavene som avgjør hvilken personellkategori som utfører arbeidet, men også overlapp,  uten åpenbare grunner. Dette gjelder spesielt innen støttefunksjoner som økonomi, personellforvaltning, logistikk, kjøkken, varslingstjeneste, brann, etterretning osv.

NTL mener det er svært viktig at regjeringen følger tett opp føringene om at militærfaglig kompetanse skal disponeres i den operative strukturen, for å sikre rett personell og rett kompetanse på rett sted.

Vi mener det er vil være avgjørende å rekruttere sivilt personell til støttefunksjoner som økonomifunksjoner, HR, innkjøp, kjøkkenpersonell, brann og redning osv. Disse funksjonene er forsvaret helt avhengig av, for omsette denne planen til realitet. Fokus på de sivile støttefunksjonene vil etter vårt syn å øke robustheten på militær side.

NTL mener at det å rekruttere mer sivilt personell er nøkkelen for å sikre tilstrekkelig kvalifisert personell i hele strukturen.  

3) Klima og miljø.

Langtidsplanen omtaler forsvarets klima- og miljøsatsing på tre områder. For det første beskriver planen hvordan forsvaret kan styrke tiltak for klima og miljø på forsvarets eiendommer, videre beskriver planen tre prioriterte satsingsområder, og til slutt forsvarssektorens klima og miljøstrategi.

NTL støtter planens tre satsingsområder i perioden. Internasjonalt miljøsamarbeid, bedre bruk av teknologi, og økt bruk av simulatorer. I tillegg mener NTL det økt bruk av droner til havovervåkning kan bidra til utslippskutt ved å kunne redusere seiling og luftoperativ virksomhet.

Forsvarssektoren har i sin egen klima- og miljøstrategi satt seg som mål om 20% utslippskutt frem til 2030 (opp mot 2019 nivå). Dette mener NTL er mulig å oppnå med et bredt spekter av tiltak. Forsvarssektorens virksomheter har en klar egeninteresse i å satse på klima og miljøtiltak. Det øker energiberedskapen, reduserer energikostnader, forsvaret blir en mer attraktiv arbeidsgiver for unge arbedstakere og får økt legitimitet i befolkningen.

Etter NTL sin mening bør forsvarssektoren ta del i regjeringens mål om utslippsreduksjon, og derfor er det skuffende at planen ikke setter konkrete mål. Selv om økt aktivitet kan medføre høyere utslipp totalt sett, så kunne dagens situasjon vært benyttet som et referansepunkt i målstyringen.

NTL mener planen burde vært mer ambisiøs, og beskrevet klare mål om utslippsreduksjon.  

Finnmark fylkeskommune mener gjenoppbyggingen av forsvaret i Finnmark, som det legges opp til gjennom LTP, er helt nødvendig for å svare på det nye trusselbildet i Norge, Finnmark og i Nordområdene. Forsvarets tilstedeværelse i Finnmark er gjennom flere tiår blitt kraftig redusert, og for å oppnå en tilfredsstillende militær beredskap i Nordområdene må det gjøres mange grep.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen de siste årene, med en stadig farligere og mer uforutsigbar nabo i øst, har kraftig forverret sikkerhetssituasjonen i den vestlige verden, og i Finnmark og Nordområdene spesielt.

Finnmark i dag har en liten befolkning, utfordrende demografi og består av mange små kommuner med begrensede ressurser.

Den nødvendige oppbyggingen av forsvaret som forespeiles gjennom langtidsplanen kan ikke skje utelukkende gjennom satsninger innenfor forsvarssektoren. Det krever også et omfattende samarbeid med sivil sektor i Finnmark. Det betyr at en opprusting av det sivile samfunnet i Finnmark betyr vel så mye for forsvarsevnen til Norge og Nordområdene som en opprusting av forsvaret alene.

Vekst i befolkningen og positiv samfunnsutvikling er derfor en forutsetning for en militær satsing i Finnmark.

Finnmark fylkeskommune er opptatt av sammenhengen mellom langtidsplanen for forsvaret og den nye planen for totalberedskap som er bebudet å komme som svar på totalberedskapskommisjonens utredning. Det er beklagelig at disse to meldingene ikke kommer samtidig.

Finnmark fylkeskommune mener den skisserte oppbygningen av forsvarsektoren i Norge er et helt nødvendig svar på den krevende geopolitiske situasjonen i verden. Samtidig vil dette kreve store ressurser som har potensiale til å fortrenge andre formål finansiert i statsbudsjettet. Finnmark fylkeskommune mener at større sambruk og en større sammenheng mellom ressursbruk til forsvar og sivile behov er en forutsetning for at dette skal ha legitimitet over tid. Finnmark fylkeskommune er derfor tydelig på at økt satsning på forsvar må ha med seg denne tilleggsdimensjonen.

Vi merker oss at langtidsplanen legger stor vekt på behovet for å revitalisere og styrke totalforsvaret.

Finnmark fylkeskommune vil bidra til et godt samarbeid med og om forsvaret/totalforsvaret i vår region, gjerne gjennom faste møteplasser der flere av de sentrale aktørene i totalforsvaret deltar (Forsvaret, Statsforvalteren, Politidistriktet og andre beredskapsaktører)

Finnmark fylkeskommune vil peke følgende momenter i den videre behandling av forslag til langtidsplanen:

• Robuste og fungerende sivilsamfunn i hele Finnmark må være på plass for å kunne understøtte forsvarsevnen i Finnmark, samt gjøre det mulig for forsvarets oppbygning i Finnmark . Det må bo folk her og det må være tydelige avtrykk av sivile samfunnsaktører, makt og myndighet i Finnmark. Den beste formen for suverenitetshevdelse ar å sikre et tydelig sivilt avtrykk med stabil befolkning, tilstedeværelse av offentlige myndigheter og et variert og levende næringsliv.
• Det er behov for målretta innsats med betydelige virkemidler for å trekke folk til Finnmark og få folk og familier til å bli. Dette gjelder også forsvarets egne ansatte. Det må legges bedre til rette for at forsvarsansatte velger å bosette seg på tjenestestedet framfor å pendle. For å få til dette må det bygges nye familievennlige boliger og lokalsamfunnene må rustes til å ta imot nye innbyggere. Dette er en forutsetning for å lykkes med å gjenoppbygge forsvaret i Finnmark, som igjen er viktig for forsvarsevnen i til Norge og våre forpliktelser overfor NATO.
• Det betyr at regjeringen må satse på sivilsamfunnet parallelt med forsvarsutbyggingen. Behovene er stort sett sammenfallende og gjensidig avhengige av hverandre for å fungere. En så stor vekst i forsvaret i Finnmark som det legges opp til i langtidsplanen krever samtidig vekst og utvikling i sivilsamfunnet i form av infrastruktur, offentlige tjenester og ikke minst et variert næringsliv som også forsvaret trenger både i fredstid og i krise. Det betyr at Forsvaret aktivt må bidra til å understøtte lokalsamfunnene der de opererer.
• Det er av stor betydning at lokale og regionale leverandørene brukes i størst mulig grad. Dette bidrar både til økt bærekraft og til samfunnsutvikling lokalt samtidig som det styrker beredskapen ved at forsyningssikkerheten sikres i en situasjon med krise eller krig . At lokalbefolkningen ser at Forsvaret bidrar til aktivitet og benytter lokale fagfolk vil også bidra positivt til samarbeidet og bidra til gode relasjoner mellom Forsvaret og lokalsamfunnene.
• De gode erfaringene fra fylkeskommunens leverandørutviklingsprosjekt innrettet mot å få lokale SMB-er inn i som leverandører i forbindelse med re-etableringen av Finnmark landforsvar må videreutvikles nå som det skal satses enda mer i Finnmark. I den grad det er mulig, må store kontrakter deles opp og innrettes slik at flere lokale og regionale bedrifter har mulighetene til å få oppdragene. Leverandørutviklingsprosjektet viste at dette er mulig.
• For å lykkes med ambisjonene om å styrke forsvaret i Finnmark og videreutvikle Finnmark Landforsvar til Finnmarksbrigaden må vi bygge og styrke gode relasjoner mellom forsvaret og sivilsamfunnet.
• Finnmark fylkeskommune mener at blant annet Finlands inntreden i NATO gjør det aktuelt å på nytt vurdere behovet for jernbane mellom Kirkenes og Rovaniemi
• Forsvaret har en stor utfordring med å sikre nødvendig antall personell i fylket og landsdelen med riktig kompetanse. Finnmark fylkeskommune peker på måten dette gjøres i det sivile samfunn ved at det opprettes utdanningsmuligheter i de regionene som trenger kompetanse. Dette har vært svært virkningsfullt, og Finnmark fylkeskommune mener forsvarsektoren har mye å lære av dette.
• Både forsvaret og sivilsamfunnet er brukere av infrastrukturen i fylket. Infrastruktur som veier, havner, flyplasser og transportmidler må utvikles for å komme både forsvaret og sivilsamfunnet til gode
• Finnmark og nordområdenes posisjon som energileverandør til Europa og verden ellers, er viktig for stabilitet og vekst i Norge og hos våre allierte. Langtidsplanen peker på at energi kan brukes som et middel under kriser og konflikt. Finnmark fylkeskommune er usikker på om langtidsplanen svarer godt nok på hvordan installasjoner og aktivitet i denne sektoren sikres godt nok i en verden der trusselbildet er mer utfordrende.
• Det er viktig at forsvaret og våre allierte kan øve i hele Finnmark. Eventuelle selvpålagte hindringer for at dette kan skje bør fjernes, slik at forsvaret er best mulig forberedt på det verste. Dette er også viktig for å gjenetablere en avskrekking ovenfor mulige fiender.

Fylkeskommunen er beredt til å ta et stort medansvar for forsvar, sikkerhet og beredskap i Finnmark. Vi skal gjøre det vi kan for at forsvaret, forsvarsansatte og vernepliktige føler seg velkommen og verdsatt i Finnmark.  For å lykkes med et godt og utviklende samarbeid mellom sivil og militær side og spesielt i lys av Totalforsvaret er det viktig at fylkeskommunen får en plass ved bordet og tas med på råd før avgjørelsene tas.

Høringsinnspill til Prop. 87 S (2023-2024) Forsvarsløftet - for Norges trygghet. Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036 

NITO er landets største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer. Vi organiserer over 107.000 medlemmer i alle sektorer og over hele landet. Mange av våre medlemmer arbeider i forsvarssektoren, både militært og sivilt, samt i virksomheter som produserer, leverer og støtter opp om forsvarssektorens arbeid. 

De viktigste punktene NITO vil trekke fram i denne høringen er: 

• Forsvarsløftet må også bety et kompetanseløft, både militært og sivilt.
  Norge står overfor en framtidig teknologisk kompetansekrise som kan ramme både rekruttering, drift og utvikling. Vi må ta grep for å sikre at vi har nok personell med riktig kompetanse framover.
• Investeringene og innkjøpene i sektoren må komme norske bedrifter til gode
  Store investeringer og en økende oppdragsmengde må få positive ringvirkninger for norsk forsvarsindustri og bedrifter som leverer varer og tjenester til forsvarssektoren.
• Sivil beredskap og infrastruktur blir viktig
  Sivil infrastruktur blir stadig viktigere for forsvarssektoren og må sikres et parallelt løft. 

Generelt

NITO er positive til de overordnede hovedlinjene i Langtidsplanen for forsvarssektoren og mener den inneholder viktige satsinger som vil gjøre Norges forsvarsevne bedre rustet for framtiden. Meldingen legger grunnlaget for en nødvendig opprustning av forsvarssektoren og følger opp mange av de viktige anbefalingene fra NOU 2023:14 - Forsvarskommisjonen av 2021 - Forsvar for fred og frihet og NOU 2023:17 Nå er det alvor – Totalberedskapskommisjonen. 

Verden rundt oss har de siste årene vært i stor endring. Krig i Europa og Russlands fullskala invasjon av Ukraina har tydeliggjort behovene for en sterk forsvarssektor og et tettere samarbeid med NATO og våre allierte. Norge og Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet. 

NITO mener det er viktig at Norge framover bygger en sterk forsvarssektor med tilstrekkelig kompetanse, infrastruktur og utstyr. 

Forsvarsløftet må også bety et kompetanseløft, både militært og sivilt.  

Langtidsplanen legger opp til at forsvarssektoren skal gjennomgå en kraftig vekst som vil kreve mer kompetanse på mange områder. For NITO er det avgjørende at forsvarsløftet også må følges opp med et kompetanseløft for å sikre nok folk med rett kompetanse for framtidens forsvarsevne. 

Kompetanseløftet må inkludere både militært og sivilt ansatte i forsvarssektoren og -industrien. Den norske forsvarsindustrien er i dag preget av en stor andel høyteknologiske arbeidsplasser, og er avhengig av kompetanse og kapasiteter både fra offentlig og privat sektor for best mulig ressursutnyttelse. 

Hvis behovene skal kunne realiseres må utdanningskapasiteten både innen Forsvaret, og på de sivile høgskolene og universitetene styrkes betraktelig i årene framover. 

NITOs behovsundersøkelse 2024, en undersøkelse blant 700 ingeniørarbeidsgivere, viser at 54 % av de spurte virksomhetene opplever det som vanskelig å rekruttere kvalifiserte ingeniører til sin virksomhet. Nesten halvparten av disse oppgir som konsekvens at oppgaver ikke blir løst. 

Flere undersøkelser og rapporter viser at Norge har behov for ca. 10.000 ingeniører og 40.000 med IKT-utdanning innen 2030. Skal Norge lykkes med forsvarsløftet samtidig som resten av norsk næringsliv skal vokse er det behov for et storstilt kompetanseløft i årene framover. 

NITOs etterundersøkelse viser at blant nyutdannede ingeniører er det tre viktige faktorer for spiller inn når de velger arbeidsgiver: Fast stilling, arbeidsmiljø og lønn. NITO mener dette viser at forsvarssektoren har muligheter for å rekruttere og beholde kompetanse. 

Investeringene og innkjøpene i sektoren må komme norske bedrifter til gode 

Langtidsplanen for forsvarssektoren vil innebære store investeringer i infrastruktur, eiendom, bygg og anlegg (EBA), materiell og utstyr. NITO mener dette må få positive ringvirkninger for norsk forsvarsindustri og bedrifter som leverer varer og tjenester til forsvarssektoren. 

Stortinget har vedtatt at Norge skal ha en egen forsvarsindustri, og hensynet til beredskap og sikkerhet tilsier at vi må ha en høy selvforsyningsgrad av produksjon og vedlikehold av forsvarsmateriell. Norge må gjennom å benytte handlingsrommene som ligger i anbudsprosesser sikre at norske virksomheter blir prioritert. 

NITO mener det er behov for å øke ammunisjonsproduksjonen og dronelageret i Norge, og sikre norsk forsvarsindustri langsiktige garantier gjennom industrielle samarbeidsavtaler. 

Gjennom erfaringene fra tidligere internasjonale anskaffelser, spesielt F-35-programmet, har vi sett hvor viktig gjenkjøpsavtaler med våre allierte er. NITO er svært positiv til kapasitetsøkningen langtidsplanen legger opp til, og understreker viktigheten av inngåelsen av gjenkjøpsavtaler i denne sammenhengen. 

Sivil beredskap og infrastruktur blir viktig 

En stadig mer skjerpet sikkerhetssituasjon og urolig verden gjør at vi må ta større forholdsregler for norsk infrastruktur. NITO mener at eiendom, bygg og anlegg (EBA), datalinjer, vann- og energitilgang, bør defineres som kritisk infrastruktur, fordi de er viktige for forsyningssikkerhet i hele samfunnet. 

Forsvarssektoren blir stadig mer avhengig av en velfungerende sivil infrastruktur. Det må derfor gjennomføres en parallell satsing på dette feltet. 

Et effektivt og godt beredskapsarbeid og tilrettelegging og styrking av samarbeid på tvers, sikring av kritisk infrastruktur, styrking av nasjonal sikkerhetskompetanse og økt digital motstandskraft, vil bidra til å gjøre det norske samfunnet mer bevisst og robust i møte med framtidige kriser.   

Bredt forlik - for Norges trygghet  

Norges framtidige forsvarsevne er vårt felles ansvar. NITO støtter et bredt forsvarspolitisk forlik, slik at Forsvaret og forsvarssektoren kan planlegge dimensjonering, innkjøp og utvikling innenfor kjente økonomiske rammer. 

Dagens sikkerhetspolitiske situasjon i Midtøsten er et tydelig eksempel på at atomvåpen ikke gir økt sikkerhet. Til tross for å ha en troverdig evne og vilje til å ta i bruk atomvåpen for avskrekking, har Israel den siste tiden blitt utsatt for en rekke angrep. Samtidig er det en stor fare for at terskelen for bruk senkes i Israel. Folkeretten undergraves, og ødeleggelse av en massiv skala legitimeres. Det er også en risiko for at viljen til å anskaffe atomvåpen i Iran øker. 

Hvis vi ser på situasjonen i Europa, er det enda mer grunn til å være bekymret. Krigen i Ukraina og Russlands gjentatte trusler om bruk av atomvåpen har senket terskelen for bruk av atomvåpen betraktelig. Atomtabuet står for fall.

Det er høyere risiko for bruk eller uhell som involverer atomvåpen, enn det noen gang har vært, selv under den kalde krigen. Dette må Norges forsvar være forberedt på, noe det ikke er i tilstrekkelig grad i dag. 

Norge kan ikke forberede seg på morgendagens trusler, når vi samtidig holder fast ved at “atomvåpen forblir den ultimate sikkerhetsgarantien for Nato”, slik det nå heter i Forsvarets langtidsplan. Vi vil aldri være i en situasjon der det på et realpolitisk plan gir mening for USA p forsvare Norge med atomvåpen. Det finnes ingen vilje til bruk av atomvåpen mot Russland i det amerikanske lederskapet eller i den norske befolkningen. Avskrekkingen med disse våpnene vil som følge aldri være troverdig. 

Det er med konvensjonelle våpen Norge kan forsvares, og på dette punktet bør langtidsplanen være tydeligere.

For å oppnå en slik tydelighet, er det avgjørende at Norge nå bidrar til en ny sikkerhetspolitisk orden uten trusler om bruk av atomvåpen. Internasjonalt nedrustningsarbeid bør få en mer sentral rolle i Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk de neste tiårene. Når regjeringen slår fast at den norske kombinasjonen av avskrekking og beroligelse skal stå fast, så betyr det i vÃ¥r tid at vi må ta konkrete steg bort fra kjernefysisk avskrekking i vår sikkerhetspolitikk og innta en aktiv rolle for kjernefysisk nedrustning, ikkespredning og avspenning.

Samtlige atomvåpenstater vil i overskuelig fremtid modernisere sine atomvåpen, og vi er derfor inne i et kvalitativt våpenkappløp. Kappløpet består av nye, raskere atomvåpen som skaper ustabilitet og reduserer varslingstiden mellom atomvåpenstatene. Dermed øker også faren for ulykker og utilsiktet bruk av atomvåpen. Når nye atomvåpen utvikles, åpner dette også for nye måter å bruke atomvåpen på. Dette må motarbeides for at atomvåpnenes rolle i sikkerhetspolitikken ikke skal øke. Videre ser vi også en økning i antall atomvåpen, hvilket også åpner for nye kvantitative våpenkappløp, da med utgangspunkt i Kina, India, Nord-Korea og Pakistans pågående opprustning.

Våpenkappløp er et uttrykk for gjensidig mistillit mellom atomvåpenstatene. Det er akutt behov for tiltak for tillitsbygging, mer åpenhet, forbedrede varslingsrutiner og gjensidig begrensninger om doktriner, beredskapsnivå og utplassering. Dette er en viktig utfordring som Forsvaret må bidra til i sin virksomhet.

Vi vil se hyppigere øvelser, økt etterretningsaktivitet, overvåking og maktdemonstrasjoner av relevans for atomvåpen i norske nærområder. For å redusere spenningen mellom stormaktene i våre nærområder, bør Norge jobbe for lokale avspenningssoner. Slike soner vil forebygge at mindre hendelser kan utvikle seg til kriser, der atomvåpen i verste fall kan bli tatt i bruk. Når atomvåpen normaliseres og får større plass i sikkerhetspolitiske doktriner, må Norge, med våre allierte, øke innsatsen for å stigmatisere og delegitimere atomvåpen. Norge bør være tilstede der nedrustning diskuteres og løfte frem de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Derfor bør også Norge tilslutte seg FNs atomvåpenforbud (TPNW). Norge bør søke å styrke alle multilaterale arenaer for nedrustning og ikkespredning av atomvåpen. Det klarer vi ikke hvis vi fortsatt forutsetter at atomvåpen er grunnsteinen for vårt sikkerhetspolitiske rammeverk. 

Vi kan ikke si at vi ønsker nedrustning, samtidig som vi slår fast at atomvåpen har en positiv verdi for Norge. 

Som alliert har Norge et særlig ansvar for å redusere atomvåpens rolle i Natos sikkerhetspolitiske doktrine. Innføring av ikke-førstebruk av atomvåpen som prinsipp i Nato bør prioriteres i denne sammenheng. Det vil være et viktig tiltak for å øke forutsigbarheten rundt bruk av atomvåpen, og dermed redusere atomvåpnenes sikkerhetspolitiske rolle, med umiddelbar effekt.

Etter Nei til Atomvåpens mening er det ikke i norsk sikkerhetspolitisk interesse å bli forsvart med atomvåpen. Norsk forsvarsplanlegging må fokusere på å unngå både konvensjonelle angrep og atomangrep på norsk jord. Et moderne norsk forsvar må derfor forsvare norsk suverenitet uten trusler om bruk av atomvåpen. Norge er best tjent med å bygge sitt forsvar på konvensjonelle krigsmidler, og ikke på våpen som ved bruk vil utløse en humanitær katastrofe og være et brudd på krigens folkerett.

Nei til Atomvåpen anbefaler følgende tiltak:

• Styrke nedrustningsarbeidets rolle i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
• Arbeide for at prinsippet om ikke-førstebruk av atomvåpen blir del av Natos strategi.
• Samarbeide med land i og utenfor Nato om å redusere atomvåpens rolle i sikkerhetspolitikken.
• Styrke dialog, tillitsbygging, åpenhet og varslingssystemer i Nordområdene.
• Sikre at norsk suverenitet kan forsvares med konvensjonelle midler, uten bruk av atomvåpen.
• Arbeide for etablering av lokale avspenningssoner for å forebygge bruk av atomvåpen.
• Norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud.

Det frivillige Skyttervesen (DFS) takker for muligheten til å gi høringsinnspill til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet

Det frivillige Skyttervesen (DFS) er en landsdekkende breddeorganisasjon med cirka 130 000 medlemmer. De over 800 skytterlagene driver grunnleggende våpenopplæring og skyteaktivitet i hele landet. Stortingets oppdrag gjennom vår formålsparagraf sikrer at organisasjonen kan prioritere å gi flest mulig grunnleggende opplæring og skytetrening, med grunnlag i en sunn våpenkultur som setter sikkerhet i høysetet.

DFS har et nært samarbeid med Forsvaret, og spesielt Heimevernet (HV) som vi har egen samarbeidsavtale med. Samarbeidet med HV er av strategisk og operativ betydning for begge parter. Det er utviklet kurstilbud tilpasset Forsvarets behov, og vi har årlige samarbeidskurs med HV. Skytterlagene drifter og vedlikeholder ca. 750 utendørs skytebaner. Forsvarets tilgang på skytebanene er sikret gjennom grunnreglene. Bruk av skytebanene til øving og trening utgjør en stor verdi for spesielt HV, som årlig benytter nærmere 200 baner til øving og trening. Skytter-lagene utgjør således en betydelig ressurs for totalforsvaret og landets beredskap.

Det tette samarbeidet mellom DFS og HV vises også gjennom at DFS president er fast medlem i Landsrådet for Heimevernet, og Sjef HV er fast medlem i Norges Skytterstyre.

Forsvarsløftet – for Norges trygghet
DFS er svært tilfreds med at regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret innebærer en betydelig satsing på Forsvaret de nærmeste 10 årene. Det er viktig at Stortinget slutter opp om en samlet innsats og langsiktig forutsigbarhet når Forsvaret skal bygges opp igjen. Den etterlengtede og brede satsingen på alle forsvarsgrener, med nytt moderne materiell og økning av personell, vil styrke Norges forsvarsevne betydelig.

DFS sitt tette samarbeid med HV gjør at vi er spesielt glade for at HV styrkes. HV representerer beredskap over hele landet, og det er en viktig ressurs for landet som nå styrkes ytterligere. Den svært viktige forutsetningen om penger til fast årlig trening av alle mannskaper er viktig, og forutsetter slik DFS ser det større behov for bruk av skytebaner i hele landet.

DFS vil kunne støtte Forsvaret med tilrettelegging for opplæring og trening av reservister. DFS utdanner ca. 200 skyteinstruktører hvert år, også i samarbeid med HV. Frivillig skyteopplæring og trening kan være en viktig del av den norske beredskapen, og bidrar til Norges samlede forsvarsevne. Styrking av forsvarsberedskapen basert på frivillig innsats, vil således innebære en vesentlig styrkning av totalforsvaret i Norge.

Lokal forankring – forsvarsvilje og forsvarsevne
Viktige ord fra Forsvarskommisjonens rapport: Forsvarsevne er avhengig av forsvarsvilje. 
Å styrke forsvaret av Norge vil kreve mye av oss alle. Det vil ikke kun handle om økonomi og våpenkapasiteter. En økt forsvarsevne er avhengig av økt bevissthet om trusselbildet, og behovet for innsats hos befolkning og myndigheter. Folk og samfunn må kjenne Forsvaret, og Forsvaret må kjenne sitt folk.

Totalforsvaret er samfunnets egen motstandskraft. Norge er et langstrakt land med forholdsvis få innbyggere, og hele folket må bidra i forsvaret av landet vårt. I langtidsplanen har frivilligheten en viktig rolle i totalforsvaret. Frivilligheten er en viktig del av den norske beredskapen og bidrar til Norges samlede forsvarsevne. Det framgår at regjeringen vil arbeide for å bedre utnytte den kapasiteten som frivilligheten kan utgjøre for totalforsvaret, herunder hvordan Heimevernets etablerte, landsdekkende struktur kan brukes for å koordinere frivilligheten i total­forsvaret.

Frivillig innsats kan bidra til å opprettholde evne og vilje til motstand. Dette er «midt i blinken» for det oppdraget Stortinget har gitt DFS. DFS støtter fullt ut at Heimevernet gis en rolle i ledelse og koordinering av frivillig innsats i krise og krig. HV sin rolle i beredskapsråd lokalt og på fylkesnivå gjør dem godt egnet til dette. DFS har sterk lokal forankring i hele landet, og vil således bidra til å bygge motstandskraft i samfunnet vårt.

Hva kan DFS tilby Forsvaret og nasjonal beredskap?
DFS’ landsdekkende organisasjon har med sine medlemmer bred kompetanse på flere områder. DFS kan således bidra til å støtte Forsvaret i forbindelse med trening/øvelse, og under forebygging, krise og krig. DFS bidrar gjerne med ressurser der vi er relevante.

• Bidra med våpenopplæring og praktiske skyteferdigheter i befolkningen.
• Skytterlagenes frivillige arbeid bidrar til å sikre en desentralisert skytebanestruktur i hele landet. Det er viktig å ta vare på de skytebanene vi har, det tar lang tid å bygge nye skytebaner. Skytebaner og tilhørende skytterhus bidrar til styrking av beredskapen
• Tilrettelegging for spesielt HVs behov for gjennomføring av øving og trening.
• Hvert år gjennomfører ca. 80 000 storviltjegere obligatorisk trening og skyteprøve i DFS regi. Tilsvarende kan det legges til rette for skytetrening for reservister. Gjerne i samarbeid med HV og andre frivillige organisasjoner.
• Bidra med å styrke kompetansen om sikkerhet, forsvar og beredskap i befolkningen.
• Bidra med frivillig innsats i krise og krig.

Våler er vertskommune for Haslemoen, tidligere forsvsarsleir.

Haslemoen var fram til 2004 en av tre leirer innenfor Østerdalen Garnison.

Innlandet med forsvarskommunene, Åmot, Elverum og Våler har svært god geografisk beliggenhet i forhold til hverandre, og nære samarbeidspartnere i NATO med Sverige og Finland.

Haslemoens bygningsmasse og uteareal er holdt i god stand og det er investert betydelige beløp i oppgraderinger. Kommunen har godt og langsiktig samarbeid med privat eier i leiren. 

Ved å anvende Haslemoens betydelige EBA-kapasiteter vil Forsvaret få umiddelbar tilgang til å kunne iverksette en rekruttutdanning til ca. 800 soldater uten å måtte foreta vesentlige investeringer i nye kapasiteter.  

I regjeringens forslag til ny Langtidsplan for Forsvaret anbefales det at rekruttskolen for Hæren på Terningmoen videreutvikles i tråd med Stortingets tidligere vedtak gjennom modernisering og nyetablering av kapasiteter i leirområdet. Dette skal nå dimensjoneres for å kunne utdanne om lag 1.800 rekrutter fire ganger i året. Inntil Terningmoen er fullt utbygd vil innleie av sivil infrastruktur utenfor leirområdet brukes som supplement. Haslemoen er opplagt egnet til dette formålet.

Regjeringen har sett nytten av å kunne bruke Haslemoen leir i en gjenoppbyggingsfase av Forsvaret, noe som er svært positivt. Våler kommune oppfatter at forslaget i langtidsplanen ikke er tilstrekkelig  utfyllende ved at Prop 87 S kun hentyder til en tidsbegrenset bruk i perioden forsvaret bygger opp økt kapasitet på Terningmoen. Våler kommune mener at Haslemoen leir, som supplement til Terningmoen, må sees i et videre og langsiktig perspektiv og i forhold til ulik type bruk. Dette vil også være naturlig etter hvert som det oppnås erfaringer med leiren som avlastningskapasitet til Terningmoen. I Langtidsplanen for Forsvaret må det åpnes for mulighet til å vurdere  Haslemoen som  framtidig tilgjengelig kapasitet for nyetablering av brigade sør og/eller som fast treningsområde.

Våler kommune mener at kost-nytte effekten ved en to-delt løsning, dvs. Haslemoen som supplement til en rekruttskole på Terningmoen vil gi flere milliarder kroner i frigjorte investeringer og reduserte årlige driftskostnader for forsvaret,  i motsetning til Terningmoen alene. I tillegg oppnås mulighet for en raskere og mer fleksibel oppbygging av Hæren, samt en miljømessig gevinst gjennom gjenbruk som også er bærekraftig og samfunnsøkonomisk fornuftig.

Haslemoen leir er strategisk godt plassert for framtidig forsvarsaktivitet med korte avstander til Elverum og Rena, samt kort avstand til Sverige. Veiforbindelse til resten av Østlandet er god. Jernbanen med Solørbanen har også spor like ved Haslemoen leir. Solørbanen passerer Haslemoen og det er gode muligheter for å lage avlastningsspor for transport av tungt materiell til leiren. Transport og logistikk for utstyr og personell er godt tilrettelagt.

Haslemoen leir har også utvidelsesmuligheter utover dagens kapasiteter, nesten uten begrensninger. Indre og ytre leirområde har store arealer og er samlet sett godt egnet for eventuelle utbygginger.

Sammen med Terningmoen og Rena leir vil Haslemoen leir danne et kompakt og utfyllende virksomhetsområde for Hæren i Østerdalen, som også vil være personell og kompetansemessig fordelaktig.

Vi anmoder derfor Stortinget om at teksten i langtidsplanen i større grad åpner for bruk av Haslemoen enten som videre supplement til rekruttskolen på Terningmoen (etter at det oppnås erfaringer av en slik kombinasjon) eller til andre militære formål.

Våler, 16 april 2024

Harry Vinje, ordfører                    

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er Norges største kvinneorganisasjon og representerer over 44 000 medlemmer fordelt på 550 lokalforeninger. Vi er en stor beredskapsaktør med nasjonale samarbeidsavtaler med DSB, Politidirektoratet og Helsedirektoratet. Over 5000 frivillige er i beredskap gjennom samarbeidsavtaler med 150 kommuner. Vi er representert i Landsrådet for Heimevernet og har plass i alle 11 distriktsråd. Sanitetskvinnene er videre representert i over halvparten av fylkesberedskapsrådene og i mange kommunale beredskapsråd. Sanitetskvinnene bistår kommuner, nødetater og andre aktører i den akutte krisen/hendelsen, men er også opptatt av forebyggende beredskap. Den frivillige beredskapen er avgjørende viktig for vår nasjonale beredskapsevne. Sanitetskvinnene ber om:

• En styrking av frivillighetens rolle i Totalforsvaret
• Et nasjonalt beredskapsløft som styrker forskning og samvirke mellom sivil og militær sektor

Styrking av frivillighetens rolle i Totalforsvaret

Statssikkerhet og samfunnssikkerhet er tett sammenvevd. Dagens sammensatte trusselbilde krever sammensatte virkemidler. En avgjørende faktor for å stå mot trusler er mobilisering av et folks motstandskraft, og i det spiller frivillige organisasjoner en nøkkelrolle. Vi har stor tillit i befolkningen, vi er over hele landet og vi når frem til mennesker myndighetene ikke alltid når. Vi oppfordrer derfor sterkt til å styrke frivillighetens rolle i totalforsvaret. Vi mener at overordnet koordinering og samordning bør tydeliggjøres på nasjonalt nivå og at frivilligheten inkluderes også i planlegging av nasjonale hendelser. Insentivene for å ta frivilligheten i bruk må styrkes, og innsats må kompenseres slik at vi fortsatt kan stille opp for mennesker over hele landet når krise og krig truer.  

Både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen er opptatt av myndighetenes evne til å håndtere sammensatte trusler og frivillighetens betydning understrekes. Skal hele samfunnets samlede ressurser utnyttes på best mulig måte, i hele krisespekteret, er det behov for en helhetlig tilnærming, og at de sivile og militære beredskapsressursene samarbeider. Kunnskap om hverandres kapasiteter og innsatsmuligheter er grunnleggende for bedre samvirke mellom sivil og militær sektor. Dette var bakgrunnen for at FFI utredet frivillighetens rolle i Totalforsvaret på oppdrag fra oss og i samarbeid med Røde Kors, Norsk Folkehjelp, HV og DSB. Studien presenteres fredag 19. april, og vil da deles med komiteen.  

Økonomisk forutsigbarhet er nødvendig for å sikre at frivillige beredskapsaktører har forutsetninger for å være gode samvirkeaktører. Sanitetskvinnene er en av få, om noen, nasjonale beredskapsorganisasjoner som knapt mottar offentlig støtte til vårt beredskapsarbeid. Konsekvensen av et fragmentert beredskapsfelt er at ingen tar ansvar for den delen av beredskapen vi tilhører. Det legges stor vekt på den spisse enden i de få ordningene som finnes, men lite på forpleining og forsyning som er avgjørende for at den spisse enden får utholdenhet. Myndighetsapparatet fremstår ofte lite samkjørte, og det er vanskelig å se hvem som har ansvar for helheten. Vi kan bidra med å øke kunnskapen om Totalforsvaret i befolkningen, som igjen øker vår reelle evne til koordinering. Vi ber derfor om at:

• Tildelingene til frivillige organisasjoner økes og at den delen av beredskapskjeden som Sanitetskvinnene representeres likebehandles med andre frivillige aktører. 

Et nasjonalt beredskapsløft som styrker forskning og samvirke mellom sivil og militær sektor

Vi trenger et nasjonalt beredskapsløft der de frivillige organisasjonenes rolle, ansvar og myndighet inngår. Forsvarskommisjonen har beregnet kostnaden ved en styrket forsvarsevne. Vi merker oss at en satsing på det sivil-militære samarbeidet ikke er tatt med i denne beregningen, i motsetning til Totalberedskapskommisjonen som anslår et straksbehov i størrelsesorden 80-100 millioner. Skal frivillige beredskapsorganisasjoner ha forutsetninger for å være gode samvirkeaktører, vil det ha en kostnad. Sivile kapasiteter må også trenes, vedlikeholdes og utvikles innen våre ansvarsområder.

For første gang siden 2. verdenskrig leder sivile teknologigiganter løpet om banebrytende ny teknologi innen flere områder. En helhetlig tilnærming til teknologi er avgjørende for å nå og beskytte befolkningen i kriser og krig – og skal vi klare å nå hele befolkningen må frivillige organisasjoner integreres bedre. Ofte vil det være nettopp frivillige organisasjoner som har tilgang til sårbare grupper myndighetene i liten grad kommer i kontakt med; dette kan være innvandrede kvinner, menn og barn, samt aleneboende eldre. I en tid der manipulasjon og polarisering er kjente virkemidler kan nettopp frivilligheten være en verdifull kanal for å nå ut i befolkningen med budskap. Forsvaret besitter en sterk forskningsevne. Etter vårt syn bør forskning som kan styrke det sivil-militære samarbeidet styrkes. Teknologiutviklingen gi mange muligheter i forsvarssektoren og for frivillige organisasjoner, og ikke minst i samvirke mellom forsvars- og frivillig sektor.  

• Et nasjonalt beredskapsløft som styrker forskning og samvirke mellom sivil og militær sektor

Troms fylkeskommune har fulgt prosessen med ny langtidsplan nøye, og har levert innspill gjennom flere skriftlige innspill og dialogmøter.  Disse innspillene er i det alt vesentligste ivaretatt i Regjeringens forslag. Av den grunn velger Troms fylkeskommune å bruke tiden på hvilke effekter og utfordringer som ligger i gjennomføringen av selve planen.

Vi vil starte med å fremheve vår støtte til etableringen av FFI i Troms. Dette er et tiltak som har vært etterspurt over tid, og som viser konkretisering av en satsning i Nord. Lokalisering av en FFI-avdeling i Troms vil foruten å styrke instituttets kontakt med forsvarets operative avdelinger bidra til å styrke det sivilmilitære samarbeidet. Nordnorske forskermiljøer på rom/jord og droner på den ene siden og kompetansen om arktiske og kaldt klima vil kunne bidra i arbeidet til FFI. Vi merker oss at Regjeringens hovedbegrunnelse er rekruttering av forskere, samhandling med andre forskningsitusjoner og lokalt næringsliv som har høy grad av innovasjon og FOU i sin virkeomhet.

Den sikkerhets- og geopolitiske situasjon krever satsing og tilrettelegging for vedlikeholdstjenester i nord. I langtidsplanen punkt 10.1.5 beskriver regjeringen sine ambisjoner for en satsing på forsvarsrelatert innovasjon i Nord-Norge, Denne ambisjonen er også beskrevet i Stortingsmelding nr. 27 (2022-2023) «Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida» (Meld. St. 27 (2022–2023), s. 73). I tillegg til å satse på innovasjon er det i så henseende hensiktsmessig å prioritere lokale leverandører av forsvarsmateriell og tjenester allerede nå slik at man kan bygge videre på allerede eksisterende aktører og miljøer, fremfor å skulle starte fra bunnen av.

Troms er en region som har lang erfaring med å samhandle med Forsvaret. Dette er en fordel i den situasjonen landsdelen og landet nå står i. Dersom regionen skal klare å løfte denne økte aktiviteten er det en del strukturelle elementer som bør justeres slik at aktørene i regionen klarer å ta unna økt behov for reguleringsplaner samt øvrig planverk. Kulturen er på plass, nå må strukturene tilpasses en ny sikkerhetspolitisk tid. 

Troms fylkeskommune har over mange år administrert regionalt planforum som bistår kommunene med mer effektive planprosesser for tidlige avklaringer og veiledning fra sektormyndigheter. Forumet kan bidra til at innsigelser unngås og at konflikter løses tidlig i prosessen, derav med lavere kostander.   For å møte økt behov for å gjennomføre planprosesser i fylket bør fylkeskommunen styrkes økonomisk med midler til planveiledning, noe som kan bidra til at saksbehandlingstiden minker og behovet for reguleringsplaner i kommunen imøtekommes raskere.

Det er også naturlig å peke på statsforvalteren sin rolle. Det bør være tenkelig å organisere et krafttak for å få gjennomført disse planene, uten at man tilsidesetter lokaldemokratiet. Men for å få dette til må man få kommuner, fylket og Statsforvalteren til å trekke i samme retning. Dersom man prosjekt organiserer et slikt løft – f eks via regionale plankontorer, kan statsforvalteren tilføres økte skjønnsmidler som finansierer et slikt løft.

En satsing på forsvaret kan underbygge det sivile samfunnet rundt forsvarets garnisoner og styrke det regionale næringslivet og som igjen bidrar til økt forsvarsevne.

Det er viktig at forsvaret tar høyde for at det lokale og regionale næringslivet i størst mulig grad gis anledning til å konkurrere om utbygging, vedlikehold og leveranser til forsvarets avdelinger.

At forsvarets avdelinger i større grad handler lokalt styrker forsvarsevnen gjennom at mere materiell og et relevant delelager finnes lokalt, som medfører redusert tid- og ressurskrevende frakt til avdelingene. At forsvaret bidrar til å styrke det lokale næringslivet vil øke samfunnets oppslutning om forsvaret. At lokalt næringsliv rundt garnisonene styrkes skaper også arbeidsplasser som vil bidra til at flere blir bofaste med familier i tilknytning til forsvarets avdelinger.

For at det lokale og regionale næringslivet skal kunne understøtte forsvaret i krisesituasjoner er det viktig at forsvaret benytter det samme næringslivet i fredstid, for med det å bygge opp og sikre kapasitet som kan betjene både det sivile samfunnet og forsvaret.

Fylkeskommunen ivaretar sin samfunnsutviklerrolle både strategisk gjennom indirekte støtte til næringsutvikling.  Dette innebærer at fylkeskommunen kan legge føringer på Innovasjon Norges bedriftsrettede innsats i fylket.  Fylkeskommunen har også et tett samarbeid med andre statlige virkemiddelaktører og kan bidra til å understøtte leverandørutvikling mot forsvaret og relevante forsknings – og innovasjonssatsinger.

Fylkeskommunen har også en rolle i å løfte lokalt og regionalt næringsliv slik at dette kan delta i konkurranse om å få levere kontrakter. I den anledning har fylkestinget satt av penger i budsjett og økonomiplanen for å utvikle lokalt forsvarsrettetnæringsliv ytterligere. I den anledning er det naturlig å minne om viktigheten av tilstrekkelig med frie regionale utviklingsmidler. Troms har flere prosjekter finansiert over disse midlene som nå bidrar til verdiskapning i regionen. 

Innovasjon Norge (Arktis )  har erfaring med bruk av en rekke tjenester overfor næringslivet i i nord. Vi kan trekke fram Fram programmet som svært relevant i tillegg til bedriftsnettverk og klynger og utviklingstilskudd.

Troms har gjennom Interreg lang erfaring med nordkalottsamarbeid mot Finland og Sverige, også her vil både innsats fra Innovasjon Norge og fylkeskommunen kunne bidra.  For å styrke satsing mot leverandørutvikling vil det være effektivt å utvikle og tilpasse kompetanseprogram og leverandørutviklingsprogram innenfor de tjenestene våre virkemiddelaktører tilbyr.

Det er bra at det varsles ytterligere satsing på «gode bomiljøer i distriktene i samarbeid med den enkelte kommune». Dette er kritisk viktig for å lykkes for vertskommuner og for å utvikle attraktive tjenestesteder. Godt samspill også med næringslivet er viktig og kan gi rask realisering av moderne boliger med gode tilbud til hele familien.

Pendling er en utfordring for Forsvaret, både ved fravær av personell ved de operative avdelingene i Nord og ved den belastning fravær fra familie påfører pendlerne. Lønns- og insentivordninger og pensjon er viktige momenter i hvordan beholde personellet. En viss andel av pendlere er trolig både nødvendig og ønskelig. Troms fylkeskommune mener allikevel at det som grunnregel er en fordel at flere bor ved avdelingen og i samfunnet der Forsvaret er. Dette vil bidra til økt operativ evne og til å beholde personellet. 

Vi vil også vise til innspillet Troms Fylkeskommune har hatt til ny NTP, og påpeke at disse to prosessene bør samordnes. Det er fire momenter her som bør vektlegges.

Det første er behovet for å forsterke Troms som arbeidsmarkedsregion ved å bygge Ullsfjordforbindelsen og Østre Malangen. Disse vil også kutte reisetiden mellom Tromsø og Midt-Troms med om lag en time. Et slikt grep kan bidra til å øke størrelsen på arbeidsmarkedsregionen, noe som kan medføre at det er lettere å finne jobber til medflyttere o.l.

Det andre er forvarsveiene i NTP. Det er langt fra tilstrekkelig at man setter av 600 millioner til bruer, når veiene mellom bruene ikke er av tilstrekkelig standard. Det er positivt at man legger opp til at viktige forsvarsveier forblir i fylkeskommunalt eierskap.

Det tredje momentet er behovet for å bygge jernbane i Troms ved en hurtig, trinnvis realisering. Dette må også sees i sammenheng med det fjerde og siste momentet.

Det fjerde momentet er nordisk samarbeid om transportinfrastruktur i lys av Sverige og Finlands inntreden i NATO. LTP og NTP må sammen bidra til å løse behovet for planmessig samordning for bedre infrastruktur og logistikk på tvers av grensen med Sverige og Finland.

BFO ønsker å takke for muligheten til å bidra til den kommende langtidsplanen for forsvarssektoren. Som Norges største militære arbeidstakerorganisasjon, med over 6000 yrkesaktive militært tilsatte, har vi et særlig fokus på personell, kompetanse og arbeidsvilkår. 

BFO har tidligere anbefalt flere grep knyttet til personell og personell nær EBA samt økt utdanningskvoter og tilsetting av mer personell. BFO er svært tilfreds med å se at regjeringen har tatt mange av disse anbefalingene til følge.  

Vi er positive til satsingen på Forsvaret, men ser utfordringer innen det som omhandler den foreslåtte personellveksten. Dagens situasjon er slik at personellet allerede er presset grunnet en økt tilfeldig avgang samt funksjonelt fravær. Forsvaret står også ovenfor store årskull som nå når pensjonsalder og årskullene som skal etterfylle er vesentlige mindre. I tillegg opplever Forsvaret en vesentlig økning innen tilfeldig avgang. Dette gjelder ungt personell, men også personell med 10-15 års erfaring og kompetanse som det tar lang tid å erstatte. Dette skyldes som kjent at Forsvaret i stor grad produserer egen kompetanse innen de fleste områder. Som eksempel tar det nærmere 20 år å produsere en bataljonssjef eller en fregattsjef. 

At Forsvaret nå skal vokse innen både materiell og personell er vi positive til. Våre bekymringer er knyttet til belastningen som ligger i å vokse. Planen er ambisiøs, ikke bare skal Forsvaret vokse, men investeringsbehovet for de mange materiell og EBA-prosjektene kommer også til å kreve betydelige personellressurser.  

Den økningen innen personell som LTP legger opp til krever at Forsvaret gis rammer for å rekruttere og utdanne nytt personell. Dette skal gjennomføres samtidig med at Forsvaret opprettholder sine daglige leveranser, og det er dermed lett å forestille seg at det blir en ytterlig belastning på en personellstruktur som allerede er strukket. Skal dette la seg gjøre må det iverksettes umiddelbare tiltak innen flere områder.  

Det må tas hurtige grep for å øke utdanningskapasiteten for befal og offiser. Flere må få muligheten til å gjennomføre befalsskole og kapasiteten ved Krigsskolene må økes. Satsingen innen EBA og tilførsel av årsverk må derfor komme raskt. 

For å stanse det BFO opplever som en kompetanseflukt må det gjøres umiddelbare grep for å vise personellet at de faktisk er Forsvarets viktigste ressurs. Slike tiltak kan være: 

• Særaldersdiskusjonen, inkludert nye regler for de med særalder, for militært tilsatte utsettes med 10 år for å skape ro og forutsigbarhet. Dette er mulig, da dette er en alder som er lovfestet og dermed krever spesiell behandling sett i forhold til andre grupper. I tillegg er det et pågående forhandlingsløp med Regjeringen og Hovedorganisasjonene på dette området. 
• Forsvarets virkemidler for å tilrettelegge for ansattes livssituasjon må korrigeres kraftig, og dette arbeidet må delegeres til FSJ, da løsningene ligger i diskusjoner og forhandlinger mellom partene. 
• Gi alt personell som er på T-35 tilbud om å gå over på T-60 og samtidig beholde bonusen. 

Stortinget har gjennom forvarsloven etablert ordningen med T-35, det er dermed Stortinget som kan gjøre om på dette. Det er den enkleste måten å sikre tilsetting på T-60 med bonus til alle. Et viktig tiltak for å endre en etablert opplevelse blant de yngre årskullene, om at forsvaret er mer enn et midlertidig oppholdssted, er å fjerne den avgangsstimulerende aldersgrensen T-35. 
BFO foreslår videre å avvikle T-35 i sin helhet og tilsette alle på T-60 med evt bonusutbetaling. 

Stortinget har gjennom forsvarsloven § 25 slått fast at reservister ikke er arbeidstakere. Når forsvaret med LTP i større grad skal bemannes gjennom bruk av reservister BFO vi bekymret vedrørende hvordan denne arbeidsstyrken skal ivaretas i tråd med den norske modellen. 

Det er mange som etterlyser forutsigbarhet om opptjeningsgrunnlaget for fremtidig pensjon i proposisjonen. BFO forstår dette svært godt, samtidig støtter vi regjeringen i at dette ikke er en sak for politisk behandling da grunnlagsdiskusjonen er forutsatt å bli løst gjennom Hovedtariffavtalen, der etatssjefene sammen med organisasjonene skal finne løsninger. Det positive i planen er at det er tatt økonomisk høyde for løsninger på dette. 

BFO vurderer at det som tilføres av ny og økt struktur kommer til å kreve flere årsverk utover den økningen som planen legger opp til. Dette fordi behovet for å styrke det Forsvaret vi allerede har også krever sin andel av den omtalte økningen i antall ansatte. 

Det er hevet over enhver tvil at nødvendige endringer for å øke forsvarsevnen vil innebære betydelige kostnader. Vi oppfordrer til en tettere dialog med arbeidstakerorganisasjonene for å finne raske og gode løsninger. Tidligere langtidsplaners manglende finansiering har satt Norge i dagens situasjon, og vi må prioritere reell forsvarsevne foran andre behov. 

BFO er alltid tilgjengelig for ytterligere informasjon og dialog i det videre arbeidet frem mot langtidsplanen 

Infrastruktur og logistikk er avgjørende viktig i krig og krise. Det har også krigen i Ukraina påminnet oss om. Infanterister vinner slag, mens logistikk vinner kriger. Godsalliansen mener derfor at Forsvarets og NATOs behov bør veie tyngre i planleggingen av norsk transportinfrastruktur. I og med at prosjektene som er viktig i et sikkerhetspolitisk perspektiv også har gode sivile bruksområder, er dette en win-win.

Med Sverige og Finlands NATO-medlemskap har øst-vestkorridorer som kan håndtere store mengder og spesielt tungt materiell blitt ekstra viktig. Nå som NATO for første gang på 30 år tester kapasiteten for å flytte store styrker fra vest til øst i Europa viser det seg at infrastrukturen ikke lengre er tilpasset dette. På nordkalotten har vi mulighet til å være en del av løsningen for dette. Sammenknytning av havn og jernbane er helt avgjørende for å få dette til. Jernbanen må være robust og ha tilstrekkelig kapasitet.

Bergen, Drammen, Oslo og Trondheim er viktige knutepunkter i dette perspektivet. Men ingen vil være så avgjørende som Narvik og Ofotbanen. Derfor er det skuffende at det ikke meldes en plan for dobbeltspor i regjeringens forslag til Nasjonal transportplan. Dette bør legges inn i Langtidsplanen for Forsvaret. Dobbeltspor på Ofotbanen vil ikke bare føre til større kapasitet og mulighet for tyngre tog. Det vil også føre til nye trasévalg enkelte steder, som blir mindre sårbar for ras eller andre brudd på linjen. Dette er et omfattende prosjekt som vil ta tid å gjennomføre. Derfor bør vi komme i gang så fort som mulig.

Til forskjell fra mange andre logistikkprosjekt av sikkerhetspolitisk natur, så har Ofotbanen stor sivil nytte. Transporten av sjømat alene kan dobles ved økt kapasitet. I tillegg kommer stykkgods og selvsagt malm. Godsalliansens klareste anbefaling i behandlingen av Langtidsplanen for Forsvarssektoren er å realisere dobbeltspor på Ofotbanen.

Høringsinnspill til Prop. 87 S (2025-2036) Forsvarsløftet  

Parat Forsvar er en organisasjon som representerer både sivile og militære arbeidstakere i forsvarssektoren, og vi ser på dette som en viktig anledning til å uttrykke våre synspunkter.  

Forsvaret, spesielt har havnet i en utfordrende situasjon, både med tanke på personell, materiell og EBA.  

Den fremlagte Langtidsplanen (LTP) er et resultat av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon vi står i nå. Forsvaret spesielt står ovenfor en svært utfordrende personellsituasjon. Dette har vi fra arbeidstakerorganisasjonene påpekt over år nå. Det er derfor gledelig at denne planen tar innover seg elementer som skal bidra til å styrke Forsvaret. 

Den økonomiske vekst som er foreslått i LTP mener vi er helt nødvendig. Ett betydelig løft på personell, etterslep og fornying av materiell samt EBA nybygg og renovering er svært nødvendig.   

Parat forsvar støtter helhjertet opp om regjeringen som vil satse på folkene gjennom et stort personell- og kompetanseløft. Parat forsvar forutsetter at dette vil gjelde både militært og sivilt ansatte. Parat forsvar er skjønt enig at vi må ha flere militært tilsatte der militær kompetanse er et krav. Den sivil arbeidskraft er betydelig, og Forsvaret spesielt må tilsette flere sivile der vi kan. Sivil og militær kompetanse må utfylle hverandre på en mye bedre måte. For å kunne øke operativ evne mener vi at det må fokuseres på at militært personell prioriteres i stillinger der det kreves militær kompetanse, og i stillinger som kan besettes av sivile må vi ansette sivilt personell. Det er i dag alt for mye militært personell i stillinger innenfor stab og støtte, der det ikke er krav til militær kompetanse. 

Den LTP som nå er presentert over en elleveårs periode er svært viktig at den blir fulgt opp med ett politisk forlik og at fremtidens budsjettbaner vedlikeholdes med lønns-, pris og valutakompensasjon for fremtiden. 

Vi skaper ikke operativ evne og vi får ikke det vi har til å virke gjennom at flere og flere slutter i Forsvaret på grunn av høyt arbeidspress og uforutsigbare rammebetingelser. Parat forsvar støtter opp under Lønns- og insentivprosjektet og støtter opp under at vi må få frem tydelige resultater allerede nå i 2024.  

Denne LTPen viser tydelig vilje til å satse og vi forventer å bli tatt med på laget. De beste løsningene finner vi i trepartssamarbeidet. Lønns- og insentivprosjektet har behandlet pensjon i små ordelag. Store deler av løsningen om å beholde, rekrutere og re-rekruttere personell omhandler nettopp å få på plass en forutsigbar og levedyktig pensjon for ansatte i Forsvaret.   

Parat forsvar registrer og anerkjenner regjeringens behov for strategisk partnerskap i sektoren. Partnerskap og bruk av sivile selskaper og industri under hele konfliktspennet ser vi som fortsatt utfordrende, all den tid at sivilt tilsatte i sektoren ikke blir styrkedisponert. Det oppleves fortsatt nærmest uetisk at sivile gjennom en partnerskapsmodell blir disponert, mens våre egne ansatte ikke blir det! Vi vet at mange av de sivilt ansatte ønsker å være styrkedisponert, noe vi støtter og som vi tror vil bidra positivt for Forsvaret og ift den daglige jobben som sivilt ansatte utfører. Praktisering og inngåelse av kontrakter knyttet til partnerskap finner sine beste løsninger gjennom trepartssamarbeidet.   

De foreslåtte økninger i Forsvarets fremtidige styrkestrukturer støtter vi. Her som i resten av LTP er det viktig at vi får på plass personell med rett kompetanse til rett tid og på rett plass. Det er viktig at når vi nå tilfører materiell til Forsvaret, må det også være personell på plass som kan drifte, vedlikeholde og lagre materiellet. Økningen på materiell må være samstemt med behovet for personell, samtidig som vi skal være med på å effektivisere Forsvaret så mye som mulig. Vi tror allikevel at vi må styrke innenfor en rekke administrative stillinger for at vi skal kunne støtte godt nok opp under de som daglig utøver den operative evnen.  Det er en stor andel personell som både skal overføres til reservist Brigade Sør og til HV. I all hovedsak skal personellet komme fra Hæren. Derfor er det viktig at Hæren får de rammebetingelser som trengs for å løse alle sine oppdrag.  

Vennlig hilsen 
Johan Hovde 
Forbundsleder  
Parat forsvar