Opptak til høgare utdanning

Høringsinnspill fra NSF Student til Meld.ST 20 (2023-2024) – Opptak til høyere utdanning

Norsk Sykepleierforbund Student (NSF Student) vil takke for muligheten til å komme med innspill til høring om opptak til høyere utdanning.

Kapittel 2 Kvalifisering i nytt regelverk for opptak.

NSF Student er bekymret for forslaget om å fjerne de nasjonale nivåkravene i matte og norsk. Vi mener at disse fagene er gir viktige grunnleggende ferdigheter som er nødvendig for å ha forutsetningene til å fullføre studiene. Matte og norsk faget handler blant annet om kildekritikk, evne til å forstå statistikk, regneferdigheter, og anvende forskningslitteratur. Det er viktig både for å ha forutsetningene til å fullføre og i yrket som sykepleier. Vi frykter at en fjerning av disse kravene kan føre til en nedgang i den generelle studiekvaliteten og større frafall, spesiell i profesjonsstudier som krever høy faglig kompetanse fra dag én. I studiebarometeret har sykepleierutdanningen har vært plassert i bunnsjiktet i en årrekke. Der vi sykepleierstudenter skårer spesielt dårlig er tilbakemeldinger og veiledning. Vi frykter at å fjerne nasjonale nivåkrav kan øke antallet studenter uten tilstrekkelig forberedelse fra videregående skole. Dette kan medføre et høyere behov for oppfølging gjennom studieløpet, uten tilsvarende ressurser til veiledning. Dette kan igjen påvirke kvalitetsvurderingene av utdanning, slik som studiebarometerets resultater.  

Kapittel 3 Rangering i nytt regelverk for opptak
NSF Student støtter regjeringens forsalg om å innføre kjønnskvotering for studieprogrammer med stor ubalanse i kjønnsfordelingen. Kjønnskvotering kan være et viktig verktøy for å sikre gjevnere kjønnsbalanse. Dette vil ikke bare fremme likestilling, men også berike læringsmiljøet. Det er viktig at slike tiltak implementeres på en måte som opprettholder høy akademisk standard i sykepleierutdanningen.


Oppsummering
NSF Student ønsker et opptakssystem som gir studentene de beste forutsetningene for å fullføre utdannelsen. Vi mener at bevaring av nasjonale nivåkrav er viktig.  Kjønnskvotering kan være et riktig verktøy for å sikre en gjevere kjønnsbalanse i sykepleierutdanningen.  

Med vennlig hilsen
Daniel Tørresvoll Stabu
Studentleder – Norsk Sykepleierforbund

Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med innspill til Meld. St. 20 (2023-2024) Opptak til høgare utdanning. NSO representerer over 270 000 studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner.

Alternativ vei inn og privatistordningen   

Norsk studentorganisasjon er skuffet over at regjeringen legger frem et forslag til nytt opptakssystem som ikke adresserer utfordringene knyttet til dagens begrensede rammer for opptak til høyere utdanning. Norsk arbeidsliv står midt i en kompetansekrise hvor flere bransjer har store mangler knyttet til både arbeidskraft og oppdatert kompetanse. Norge trenger at flere velger høyere utdanning og at de som står utenfor ser en vei inn selv om de ikke hadde 5 i snitt fra videregående. Vi har verken tid eller råd til å ikke tenke nytt. Norge er et av de få landene som fortsatt har et opptakssystem som baseres seg utelukkende på karakterer. Den tiden må være forbi.  

NSO vil ha en alternativ vei inn i høyere utdanning. Vi vil at førstegangskvoten og ordinær kvote skal erstattes med en enkelt karakterkvote hvor 80 % av søkerne konkurrerer på sine karakterer fra VGS. Her er det ikke mulig å ta opp fag. De resterende 20 % av søkerne konkurrerer basert på institusjonenes lokale opptaksprøver hvor de kan vurdere søkerens egnethet, erfaring og motivasjon. Søkerne i denne kvoten må også nå et visst karakternivå, men det skal være betraktelig lavere enn i karakterkvoten.   

NSO stiller seg også negativ til at regjeringen forslag om å videreføre privatistordningen. NSO anerkjenner at muligheten til å ta opp fag er et nødvendig onde for å bøte på utfordringene med dagens dramatisk høye karakterkrav og mangelen på andre vurderingsgrunnlag enn karakterer. Til tross for dette er det problematisk at mennesker i godt voksen alder og med flere års verdifull arbeidserfaring skal måtte gå tilbake til skolebenken for å karre til seg skarve desimaler på karaktersnittet sitt, i stedet for å bli vurdert på egnethet, erfaring og motivasjon. Dette er verken gunstig for individet eller samfunnet. Den alternative opptaksmodellen til NSO ville løst dette problemet. Det er også utfordrende at privatistordningen er avhengig av individets betalingsevne. En opptaksprøvemodell som NSO skisserer, vil føre til at betalingsbyrden flyttes fra enkeltmennesket til staten.  

• NSO vil ha et opptakssystem hvor 20 % av søkerne til høyere utdanning skal tas opp gjennom lokale opptaksprøver hvor institusjonene kan vurdere søkerens egnethet, erfaring og motivasjon.  

Tilleggspoengene 

Tilleggspoengene i opptak til høyere utdanning har vært en stor bidragsyter til å skape et unaturlig og ugunstig høyt karaktersnitt ved en rekke studieprogram. Denne ordningen har ført til at motiverte og engasjerte søkere har måttet vente i flere år og samtidig bruke tid og penger på å samle opp ellers helt irrelevante tilleggspoeng for den utdanningen de ønsker å ta. NSO er derfor fornøyd med at regjeringen nå vil fjerne en rekke av disse poengene.  

Til tross for dette er NSO negative til å beholde noen av tilleggspoengene, henholdsvis realfagspoeng og poeng for førstegangstjenesten, slik regjeringen foreslår. Det er etablert at innføringen av realfagspoeng ikke har bidratt til å øke rekrutteringen til realfagsutdanningene. Det har eksempelvis ført til at elever som vet de skal søke jurisutdanning velger realfag for å tilegne seg ekstra tilleggspoeng, uten at dette har noen relevans for den senere utdanningen deres. Videre er det slik at de som skal avtjene militær førstegangstjeneste nå beholder sin plass i førstegangskvoten og eventuell studieplass de har fått tilbud om, til de har fullført sin militærtjeneste. Det er bare et fåtall av befolkningen som har mulighet til å tilegne seg poeng for førstegangstjenesten, og dermed et poeng som bare er tilgjengelig for noen få. Vi mener tilleggspoenget gir en fordel til en liten gruppe søkere for en samfunnstjeneste som ikke bidrar til å kvalifisere søkeren til høyere utdanning.

Når de fleste andre tilleggspoeng fjernes får de som er igjen større betydning. For NSO er det ingen åpenbare årsaker til at noen av tilleggspoengene skal videreføres.

• NSO mener at alle tilleggspoengene bør fjernes.  

Økningen av førstegangskvoten  

NSO registrerer at regjeringen vurderer muligheten for å øke førstegangskvoten. Dette fordi man ønsker at flere unge skal komme raskere inn i høyere utdanning. NSO deler regjeringens ønske om at unge og motiverte mennesker som ønsker å søke seg til høyere utdanning skal kunne gjøre dette så fort som mulig. Vi er derimot bekymret for hvilke konsekvenser en slik økning vil ha for søkerne i ordinær kvote. Karaktepresset vil potentielt øke betraktelig i denne kvoten, det vil være et større behov for å ta opp og ta nye fag og det kan føre til at det blir vanskeligere for eldre å ta høyere utdanning, velge en ny karriere eller oppdatere eksisterende kompetanse.  

• NSO vil at en eventuell økning av førstegangskvoten skal utredes nøye for å forebygge negative ringvirkninger for søkerne i ordinær kvote. 

23/5-reglen:  

• NSO er positive til endringene knyttet til 23/5-reglen.  

Nasjonale nivåkrav ved sykepleier- og lærerutdanningene 

NSO mener det skal være opp til utdanningsinstitusjonene selv å vurdere behovet for spesielle nivåkrav ved enkelte utdanninger. Fagmiljøene bør etterstrebe like nivåkrav. 

• NSO støtter at nasjonale nivåkrav for sykepleier fjernes og mener dette også bør gjelde for lærerutdanningen. 

Overgangen fra kjønnspoeng til kjønnskvoter 

For NSO er det at det eksisterer tiltak for å sikre en jevnere kjønnsbalanse ved studier med dramatisk ubalanse. NSO mener kjønnskvoter vil være et mer treffsikkert virkemiddel for å sikre dette.  

• NSO støtter regjeringens forslag om å overgangen fra kjønnspoeng til kjønnskvoter. 

Etableringen av flere lokale opptaksprøver  

NSO mener at et opptakssystem som inkluderer en form for opptaksprøve vil gjøre utdanning tilgjengelig for flere. Vi hadde håpet at dette var noe regjeringen ville legge nasjonale føringer for, men når dette ikke er tilfelle mener NSO det er viktig at det skapes handlingsrom, gis midler og ressurser for at dette er noe institusjonene kan iverksette for egen maskin. 

Universitets- og høgskolerådet takker for anledningen til å delta på høring om Opptaksmeldingen. UHR mener at Opptaksmeldingen og stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene (Profesjonsmeldingen) bør ses i sammenheng. Flere av forslagene i meldingene påvirker hverandre.

Regjeringens forslag til ny modell baserer seg på Opptaksutvalgets forslag og høringsinnspillene som regjeringen fikk til denne. Regjeringen går ikke inn for en ny helhetlig opptaksmodell, men foreslår å beholde dagens opptakssystem, med noen forenklinger.

UHR støttet Opptaksutvalgets forslag om en ny helhetlig modell for opptak. Når regjeringen likevel ikke går inn for utvalgets anbefaling i sin helhet, mener UHR at det gjøres noen riktige grep med å forenkle opptakssystemet, med en reduksjon fra 14 til 3 tilleggspoeng. Kraftige kutt i tilleggspoengordningen kan bidra til at unge raskere starter på utdanning og kommer ut i arbeidslivet, noe som vil være positivt både for studentene og samfunnet.

UHR mener det er viktig at den nye opptaksmodellen blir liggende fast, slik at det ikke over tid utvikler seg en lignende situasjon som med dagens opptakssystem, hvor ulike formål etter hvert har fått tilleggspoeng. UHR er bekymret for at et opptakssystem med tilleggspoeng vil føre til årlige omkamper, og forslag om nye tilleggspoeng for ulike formål. Det vil være uheldig. Et opptakssystem skal sørge for at den best kvalifiserte får opptak, ikke løse en rekke andre samfunnsmessige formål. Det er viktig at opptakssystemet er rettferdig, effektivt og enkelt å forstå

Regjeringens forslag innebærer at hovedveien inn til høyere utdanning fortsatt skal være generell studiekompetanse (GSK) og at opptaket fortsatt skal være karakterbasert. UHR støtter dette, fordi det er dokumentert at det er sammenheng mellom karakterer i videregående opplæring og hvor godt studentene lykkes i høyere utdanning.

Regjeringen vil utrede nærmere størrelsen på førstegangsvitnemålskvoten og ordinær kvote. Utredningen må særlig se på om endringer i kvotenes størrelse kan føre til økt karakterpress.

UHR kjenner til at Norsk studentorganisasjon (NSO) har bedt Samordna opptak om tilbakemelding på hvordan kjønnsfordelingen er i henholdsvis førstegangsvitnemålkvoten og ordinær kvote, og hva endringer av disse kan få av konsekvenser. UHR ber om at UH-sektoren blir involvert og hørt i det videre arbeidet med å fastsette størrelsen på kvotene.

Realfagspoeng

Regjeringen viser i Profesjonsmeldingen til Opptaksmeldingen, hvor det varsles at regjeringen vil beholde realfagspoeng for opptak til høyere utdanning, men redusere disse fra 4 til 2 poeng. UHR antar at reduksjonen i antall tilleggspoeng for realfag får konsekvenser for hvilke fag i videregående opplæring som gir realfagspoeng, og forventer at UH-sektoren får komme med innspill til hvilke fag som bør gi realfagspoeng når opptaksforskriften kommer på høring.

UHR støtter at regjeringen evaluerer effekten av realfagspoengene og at det planlegges en bred utredning av alternative virkemidler for rekruttering til teknologi- og realfag.  

Nivåkrav

Opptaksmeldingen foreslår å opprettholde nivåkravene til de integrerte lærerutdanningene, både nivå på karakter i norsk og matematikk og nivå på skolepoeng. Skolepoeng beregnes på bakgrunn av karakterpoeng og tilleggspoeng for fagvalg. Når meldingen foreslår å halvere realfagspoengene og at tilleggspoeng for språkfag bortfaller, vil dette i realiteten være en ytterligere skjerping av nivåkravet til de integrerte lærerutdanningene. UHR legger til grunn at dette ikke er intensjonen til regjeringen, og UHR forventer at dette ses nærmere på når ny opptaksforskrift kommer på høring.  

Kvoter

UHR støtter regjeringens forslag om å videreføre ordningene med spesielle kvoter for søkere med samisk språkkompetanse, for søkere med tilknytning til Nord-Norge og for søkere med minoritetsbakgrunn. UHR støtter også forslaget om å erstatte dagens ordning med kjønnspoeng med kjønnskvoter. Kvotenes størrelse, og hvorvidt de vil være like på tvers av institusjoner og fag er ikke avklart, det er viktig at UH-sektoren blir involvert og hørt i det videre arbeidet.

NHO takker for muligheten til å svare på høringen på Meld. St. 20 (2023-2024) Opptak til høgare utdanning.
 
Næringslivet har et stort behov for kompetanse, og 6 av 10 bedrifter oppgir at de har udekkede kompetansebehov. Opptakssystem til høyere utdanning er en viktig komponent i utdanningssystemet, noe engasjementet og diskusjonene det siste året har vist. Opptakssystemet har også konsekvenser for andre deler av samfunnet og utdanningssektoren enn universiteter og høyskoler.  

NHO støtter regjeringens fire mål for utviklinga av en ny modell for opptak til høyere utdanning. Til punktet om at flest mulig skal komme raskt i gang med høyere utdanning og ut i arbeid, mener NHO det er viktig at opptakssystemet bidrar til at utdanningssystemet som helhet utdanner kandidater norsk arbeidsliv har behov for, og at en da ser helheten i kandidatens kompetanse, ikke kun det som tilegnes gjennom det enkelte studiet. Det kan for eksempel innebære å sikre at en utdanner nok ingeniører med et fagbrev som tilleggskompetanse.  

Kvalifisering 

NHO støtter forslaget som viderefører GSK (generell studiekompetanse) som hovedgrunnlag for kvalifisering for opptak til høyere utdanning, og unntakene fra GSK som videreføring og revidering av 23/5-regelen til 23/6-regelen, Y-veien til enkelte studier mm. NHO vil samtidig påpeke at omfanget av Y-veien ikke er godt nok etablert i dag. Kunnskapsdepartementet burde stille tydeligere forventninger til utdanningsinstitusjonene om å etablere mulighet for Y-veien ved sine studier. NHO støtter også at regjeringen vil opprettholde nivåkrav for lærerutdanningen. Det er viktig at det blir en restriktiv praksis i å gi dispensasjon for at universiteter og høyskoler som ønsker det, kan få fritak fra kravene. NHO frykter at dette vil føre til lavere kvalifiseringskrav ved institusjoner med lave søkertall. Arbeidet med å sikre nok kvalifiserte søkere må i første omgang sikres på andre måter enn ved dispensjon fra kvalifikasjonskravet, for eksempel gjennom å gjøre lærerutdanningene mer attraktive.  

Rangering 

NHO er overordnet positiv til grepene regjeringen foreslår for rangering av søkere i opptak til studier der det er flere søkere enn studieplasser. Som påpekt i høringen av NOU2022: 17 deler NHO opptaksutvalgets vurdering at “Å fravike prinsippet om at det ikke gis tilleggspoeng for én gruppe søkere vil fort føre til press fra andre interessegrupper om å få eller gjeninnføre tilleggspoeng. Da kan vi ende opp i samme situasjon som i dag: med mange aktiviteter som gir poeng og som bidrar til å utsette studiestart.”. NHO er positiv til at regjeringen foreslår å fjerne såpass mange poeng som de gjør. Rekruttering til realfag er viktig for NHO, og vi støtter derfor å beholde realfagspoeng inntil videre, men er opptatt av at det igangsettes andre tiltak for å styrke rekrutteringen og kvaliteten i norsk realfagsundervisning. Slik at en på sikt kan vurdere behovet og eventuelt fase ut realfagspoeng. NHO er derfor positiv til at regjeringen både vil evaluere effekten av poengene og sette i gang en utredning av alternative virkemidler for rekruttering til teknologi- og realfag der samfunnet har størst kompetansebehov.  

Mye av næringslivets handlingsrom til å rekruttere mangfoldig til yrker med behov for konkrete utdanninger beror på hvem som tas opp og fullfører utdanningene. Det er et behov for at utdanningssystemet legger til rette for en mangfoldig studentmasse med ulik bakgrunn, både for kvaliteten av utdanningens del og av samfunnsmessige hensyn. Det er derfor viktig at en følger arbeidet og evaluerer resultatet av tiltakene med spesielle kvoter for å sikre godt rekrutteringsgrunnlag.  

Avslutningsvis ønsker NHO å påpeke at det i dag ikke oppleves som tydelig nok for potensielle søkere til høyere utdanning hvordan utdannings- og opptakssystemet er organisert. Det er både manglende informasjon og feilinformasjon om dette blant en del aktuelle søkere. Det er derfor viktig å understreke viktigheten av et system som er forståelig, og at det i implementeringen jobbes mye med hvordan dette skal kommuniseres ut, spesielt til elever i ungdoms- og videregående skole.  

Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) takker for mulighet til å gi innspill på Meld. St. 20 (2023-2024) Opptak til høgare utdanning. NFF vil i høringssvaret kommentere enkelte forslag til tiltak.

2.3.2

Regjeringa vil

- avvikle nasjonale nivåkrav for opptak til sjukepleiarutdanninga

•  Norsk Fysioterapeutforbund er skeptiske til å fjerne karakterkravet i matematikk ved opptak til sykepleierutdanningen. Det kan ha katastrofale konsekvenser for pasientene om en sykepleier regner feil ved medikamenthåndtering. Kommer studentene inn med manglende elementære regneferdigheter, vil det gå på bekostning av annen undervisningstid for å sikre at de kommer seg gjennom studiet med forsvarlige regneferdigheter. Pensum i studiet er allerede så omfattende at da må annet prioriteres ned. Et alternativ kan være et obligatorisk forkurs før studiestart.

3.2.3

Regjeringa vil

– avvikle tilleggspoeng for alder, høgare utdanning, fagskuleutdanning og folkehøgskule

– vidareføre tilleggspoeng for militær førstegongsteneste og sivilteneste, men redusere talet på tilleggspoeng frå to til eitt

Norsk Fysioterapeutforbund er bekymret for konsekvenser av å avvikle tilleggspoeng for alder, høyere utdanning, fagskoleutdanning og folkehøgkole, og å redusere muligheten til å ta opp fag ved opptak til universiteter og høgskoler: 

• Norsk Fysioterapeutforbund er redd dette gir færre søkere med ulikt ståsted/bakgrunn, og at resultatet blir en svært homogen, ung og umoden studentgruppe.
• Vårt studium profitterer på at studentene er en heterogent sammensatt studiepopulasjon. Ulike erfaringer fra tidligere er en ikke ubetydelig komponent i læringssammenheng som vi drar veksler på. Når man i tillegg vet at vi går mer og mer over til studentaktive læringsformer, ser vi også verdien av at studentmassen ikke er for homogen. De lærer av og med hverandre. Alder kan også inneholde mye kompetanse.
• Det at kandidater ikke får tilstrekkelig honorering/poeng for førstegangstjeneste virker svært urimelig gitt den tiden vi lever i. Førstegangstjeneste gir viktig kompetanse og personlig utvikling som for mange oppleves verdifull når de skal inn på profesjonsstudier med høyt arbeidspress og høye forventninger til at man tar ansvar for egen læring. Dette er en vinn-vinn for både profesjonsutdanningene og for Forsvaret som skal øke sin nasjonale beredskap i årene som kommer.
• Mange har jobbet systematisk og strukturert for å oppnå karaktersnitt for å komme inn på fysioterapistudiet. Vi erfarer at dette er høyt motivert studenter som er svært bevisst på sitt valg, hvilket øker sannsynligheten for gjennomføringsevne på normert tid når de først har kommet inn på studiet. Motiverte og målrettede studenter er med og gir «drive» til hele studiepopulasjonen og hever bunnlinja og kvaliteten på de som skal ut i arbeidslivet. Med mange søkere fra «samme bunke» kan vi risikere at det reduserer gjennomføringsgraden ved studiet fordi flere vil være mindre motiverte og usikre på om de har gjort det riktige valget.

3.2.5

Regjeringa vil

– sjå på tiltak for å etablere fleire lokale opptaksprøver for å rangere søkarane ved studium med stor konkurranse om plassane og høge poenggrensar, i dialog med institusjonane

– vurdere behovet for ei nasjonal opptaksprøve når ein ser effektane av dei andre endringane i opptakssystemet

• Norsk Fysioterapeutforbund mener opptaksprøver vil kunne fange opp kvaliteter som etterspørres og verdsettes høyt på de respektive studier. En må forvente at lokale opptaksprøver skal kunne avdekke potensialet for gjennomføringsevne, grunnleggende kunnskaper som en student på en fysioterapiutdanning bør ha med seg ved oppstart av studiet, og at prøvene er utarbeidet av de som sitter nærmest profesjonen. Videre må en også forvente at det også er de samme personressursene nært studieprogrammene som vurderer resultatene.
• At opptaksprøver skal erstatte forbedring av karakter og i tillegg kun gjelder for 20% av inntaket, betyr at årene mellom 16 og 19 blir helt kritiske for ungdommer som ikke en gang har bestemt seg for hva de skal bli her i verden. Vi predikerer at vi vil få svært mange yngre søkere (type 19 år) og at mange vil være svært usikre på valgene sine og at vi på sikt sitter med a) en mye yngre studiepopulasjon b) en større andel dårligere motiverte studenter/usikre studenter c) etter endte studier vil andelen yrkesutøvere som flykter fra profesjonen på et senere tidspunkt kunne øke.

3.3.2 Vurderingane og tiltaka til regjeringa – Kvotar for kjønn 

– innføre bruk av kjønnsnøytrale kvotar på aktuelle studium med stor kjønnsubalanse. Normalt bør ikkje kvotane settast høgare enn at kvart kjønn skal vere representert med minst 20 prosent på studiet

– avvikle ordninga med tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn (kjønnspoeng)

• Innenfor fysioterapien er det en stor overvekt av kvinner. Det er ønskelig med bedre kjønnsbalanse. Norsk Fysioterapeutforbund er redd fjerning av mulighet for tilleggspoeng kan føre til en enda større overvekt av kvinner.
• Kjønnskvoter kan være riktig vei å gå, men da må det også foreligge større grad av autonomi og selvbestemmelsesrett for studieprogrammene, ettersom erfaringen så langt tilsier at det er et trangt nåløye for utdanningen å få innvilget sine søknader om å innføre kjønnskvotering.

FO er fagforeningen for sosialarbeidere. FO organiserer nærmere 36 000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

Regjeringa har lagt fram forslag til nye regler for opptak til høyere utdanning. Et viktig mål for regjeringa er at folk skal gå raskere inn i høyere utdanning og arbeidslivet. I den forbindelse foreslår de bla å fjerne tilleggspoeng for alder og kjønn.

FO ga innspill til arbeidet. I vårt innspill kommenterte vi på:

-  Fjerning av tilleggspoeng for alder og kjønn

-  Ikke videreføring av mulighet til å forberede fag som privatist

Forslaget bygger på det nedsatte opptaksutvalgets utredning NOU 2022: 17 Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler. De foreslo flere endringer- bla at det ikke lenger ikke skal være mulig å forberede karakterer fra videregående.

Fjerning av alderspoeng

FO mener det er feil å fjerne alderspoeng og vi deler ikke regjeringas bekymring for at folk ikke kommer seg inn i høyere utdanning rett etter videregående. For utdanningene og profesjonene vi representerer, mener vi snarere at det er en fordel at man bruker et par år før man går inn i ei profesjonsutdanning.  

Overgangen fra videregående til høyere utdanning er krevende- fra tilrettelagt undervisning og tett oppfølging til stor grad av selvstendighet og ansvar for egen læring.  For mange oppleves dette som svært krevende. Har man i tillegg begynt på ei utdanning som man vet lite om eller er usikker på om også er den rette, så er risikoen for frafall også større.

Vi mener derfor det er flere fordeler ved at elever velger noe annet enn å gå rett fra videregående til utdanningene vi representerer. Ikke minst er arbeidserfaring fra et relevant arbeidsfelt for utdanningen du søker, verdifullt. Profesjonsutdanningene vi representerer,  utdanner kandidater til kompliserte arbeidsfelt som for eksempel det kommunale barnevernet hvor det å begynne å jobbe som nyutdannet 21 åring er veldig krevende. Mange av de yngste studentene har ikke vært ute i relevant praksis før de begynner på utdanningen, og risiko for både frafall underveis i studiet eller at de slutter i yrket etter kort tid, er stor. Arbeidserfaring før studiet mener vi bidrar til at kandidatene som starter på disse utdanningene er mer forberedt på hva som møter dem både i studiet og etter hvert i arbeidslivet.

Vi foreslår derfor at alderspoeng beholdes og relevant forpraksis gis poeng. Dette gjelder for både utdanningene vi representerer og også for flere andre profesjonsutdanninger.

Fjerning av kjønnspoeng

OsloMet har vært det eneste studiested som har gitt menn ekstra poeng ved opptak til barnevernsstudiet. I forslaget til nye opptaksregler ønsker regjeringa å fjerne dette og i stedet erstatte det med kvoter i utdanninger hvor kjønnsbalansen er skjev.

I 2023 var det i landet totalt 17 prosent menn som studerte henholdsvis barnevern og sosialt arbeid på bachelor-nivå og 25 prosent som studerte vernepleie. Vi mener det er uheldig at så få menn søker seg til disse utdanningene og det trengs virkemidler. Iflg instituttleder for sosialfag ved OsloMet så har ekstra kjønnspoeng virket lite utjevnende og vi er derfor enig i at det kan fjernes.  Det er imidlertid viktig å diskutere hvilke andre virkemidler som skal til for å få gutter til å søke seg inn på disse utdanningene

Muligheten til å ta opp igjen fag som privatist.

FO er glade for at man velger å ikke følge utvalgets anbefaling om å fjerne muligheten til å ta opp igjen fag . Videregående er av ulike grunner krevende for mange og fører til at karaktergrunnlaget blir dårlig og samsvarer ikke med den enkelte ungdoms faktiske evner. Mange fullfører ikke, underpresterer fordi de er leie etter 13 års skolegang, mangler motivasjon eller er usikre på hva de ønsker av videre utdanning. Det vet vi kan snu etter et år i militæret, på en folkehøyskole eller noen år i arbeidslivet.

Å ha mulighet til å forbedre karakterene gjør at ungdom kan komme seg inn i utdanninger de med bakgrunn i førstegangsvitnemål, ikke kommer inn på, men som de ønsker seg. Å forberede karakterer i for eksempel fag som norsk og engelsk bidrar også til at kandidaten blir mer forberedt til studiet.

Med vennlig hilsen

Marianne Solberg                                                  Inger Karseth

Forbundsleder                                                       seniorrådgiver

UiT Noregs arktiske universitet takkar utdannings- og forskingskomiteen for moglegheita til å gi innspel på Meld. St. 20 (2023-204) Opptak til høgare utdanning. UiT stør forslaga frå regjeringa om å redusere det maksimale talet på tilleggspoeng frå 14 til 3, å fjerne alderspoenga og erstatte kjønnspoeng med kjønnskvoter.  

Med desse forslaga tar regjeringa fleire skritt i retning av målet om eit opptakssystem der fleire kjem raskare inn i utdanning på ein rettferdig måte, men UiT meiner regjeringa kunne gått lengre. Størst er uroa for dei sosioøkonomiske konsekvensane av å behalde moglegheita til å forbetre karakterane i fag ein allereie har bestått. Vi prioriterer derfor dette i høyringssvaret frå UiT, men vi begynner med å utdjupe støtta til forslaget om å gjeninnføre generell studiekompetanse som kvalifiseringsgrunnlag også for sjukepleiarutdanninga. 

2.3.2 om nasjonale nivåkrav for sjukepleiarutdanninga 

UiT utdannar sjukepleiarar på 10 stadar i heile Nord-Noreg og kjenner derfor krisa for rekrutteringa til denne yrkesgruppa svært godt. Omsynet til helsevesenet, særleg i distrikta, er likevel ikkje den einaste grunnen til at vi kan stø forslaget frå regjeringa om å gjeninnføre generell studiekompetanse som kvalifiseringsgrunnlag også for sjukepleiarutdanninga. Endå viktigare er den høge faglege kvaliteten på utdanninga, utdanningsinstitusjonane, praksisfeltet og dei nasjonale deleksamenane. Det er dette som sikrar kvaliteten på sjukepleiarane som kjem ut av bachelorutdanninga, også når vegen inn er i tråd med prinsippet i punkt 1.5.1 om at generell studiekompetanse skal vere det viktigaste grunnlaget for kvalifisering til høgare utdanning.  

Anten ein beheld eller fjernar dei særskilte karakterkrava for sjukepleiarutdanninga, er det kvaliteten og krava i utdanninga som skal sikre kvaliteten på dei kandidatane som kjem ut av studiet. Erfaringar frå UiT viser at fleire studentar når kompetansekrava dersom ein utviklar og tar i bruk pedagogiske tiltak og nye læremiddel:  

Til liks med andre sjukepleiarutdanningar har også UiT opplevd at mange studentar stryk på den nasjonale deleksamenen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Med tiltak for betre oppfølging av studentane fell strykprosenten ved UiT i Harstad frå 54 til 9 prosent i åra mellom 2021 til 2023. Det siste året fekk hele 48 prosent A eller B på denne nasjonale eksamenen.  

Studiar viser ingen tydeleg samanheng mellom karakterar i matematikk frå vidaregåande skule og evna til å bestå medikamentrekningstestar i sjukepleiarutdanninga. Vi meiner derfor at opptakskrava til sjukepleiarutdanninga bør likestillast med resten av dei helsefaglege bachelorutdanningane. Med styrka pedagogisk støtte gjennom heile studieløpet, kan utdanningane betre støtte studentane i å nå dei nødvendige faglege krava. Å fjerne det særskilte karakterkravet vil gjere utdanninga meir tilgjengeleg for ein meir mangfaldig søkarbase og bidra til å møte behovet for sjukepleiarar, særleg i distrikts- og underbemanna område. 

UiT rår derfor komiteen til å understreke betydninga av utvikling av pedagogiske tiltak og læremiddel av høg kvalitet som blir tilgjengeleg for alle institusjonar som utdannar sjukepleiarar. 

Tal frå NIFU-rapporten Videregående opplæring - tilstrekkelig grunnlag for arbeid og videre studier viser at 70 prosent med eit karaktersnitt på 3,5 eller lågare frå vidaregåande skule, fullfører sjukepleiarutdanninga. Til samanlikning har 64 prosent av alle som starta på ei treårig bachelorutdanning i 2018, fullført etter fem år. Det fortel at generell studiekompetanse er det grunnlaget svært mange treng for å fullføre sjukepleiarutdanninga. I tillegg er motivasjon og erfaring etter mange år i helsesektoren sterke drivkrefter for mange av dei vaksne sjukepleiestudentane. UiT samarbeider med mange nordnorske kommunar for å motivere dei som allereie jobbar i sektoren til å ta sjukepleiarutdanninga, men dei spesielle karakterkrava held mange av dei ute. 

Det er heilt rett, og svært gledeleg, at fleire sjukepleiarstudentar enn før gjennomfører studia på den normerte tida på tre år. Av to grunnar meiner UiT likevel at denne trenden ikkje ukritisk kan brukast som argument for å halde søkarar med generell studiekompetanse utanfor dette studiet. For det første starta denne positive trenden lenge før det spesielle karakterkravet blei innført. Dei fire siste kulla før kravet blei innført, viste ei jamn auke i gjennomstrøyminga på normert tid, frå 61 prosent hos 2015-kullet til 66 prosent hos 2018-kullet. For det andre er ikkje trenden unik for sjukepleiarutdanninga: Dei nasjonale tala viser at stadig fleire studentar på alle treårige bachelorstudium gjennomfører på normert tid. For 2015-kullet var dette talet 45 prosent, mot 52 prosent i 2020. 

3.2.4 om forbetring av karakterar og 3.2.5 om opptaksprøver 

Regjeringa foreslår å behalde moglegheita til å forbetre karakterane i fag ein allereie har bestått, mens dei samtidig foreslår å fjerne dei fleste andre tilleggspoenga. Dermed står dette att som den einaste vegen inn til populære studium, og han vil sannsynlegvis bli brukt av endå fleire.  

Sidan denne vegen er kostbar og dermed ikkje for alle, vil UiT åtvare mot dei sosioøkonomiske konsekvensane av dette forslaget. Samfunnet mister også verdifull kompetanse og arbeidskraft for kvart år søkarar brukar på å forbetre karakterane sine. Vi veit for eksempel at 30 prosent av medisinstudentane ved UiT og UiO i 2021 hadde tatt opp fag på private gymnas. Dermed er forslaget om å behalde denne moglegheita i strid med eit av dei fire måla for opptakssystemet, omtala i kapittel 1.1: «Flest mogleg skal kome raskt i gang med høgare utdanning og ut i arbeid».  

Så lenge moglegheita til å forbetre karakterar står, vil karaktersnittet på populære studium gå opp for den halvparten av søkarane som ikkje søker rett etter vidaregåande skule. I kapittel 3.2.6 og 3.4 seier regjeringa at dei tar sikte på å gjere førstegongsvitnemålskvota større. Sidan det til dels kan motverke dei uheldige konsekvensane av å behalde moglegheita til å forbetre karakterar, rår UiT til at denne kvota blir auka samtidig med dei andre endringane i opptakssystemet.  

I kapittel 3.2.5 skriv regjeringa at «Dersom søkarar framleis kan forbetre karakterer som i dag, vil behovet for ei opptaksprøve i stor grad falle bord». Som UiT har vist over, er moglegheita til å forbetre karakterar ein meir kostbar og mindre rettferdig veg enn forslaget frå opptaksutvalet om ei kvote med ei nasjonalt opptaksprøve for søkarar som ikkje har godt nok vitnemål frå studiet eller manglar studiekompetanse frå vidaregåande skule. UiT er derfor glad for at regjeringa i kapittel 3.2.5 varslar at dei vil vurdere behovet for ei nasjonal opptaksprøve når ein ser effektane av dei andre endringane i opptakssystemet.  

UiT er derimot kritiske til lokale opptaksprøver for å rangere søkarar ved studium med stor konkurranse og høge poenggrenser, som regjeringa opnar for i kapittel 3.2.5. Dette kan skape ulike vegar inn til samfunnskritiske studium på ulike institusjonar.  

UiT rår derfor til at komiteen peiker på at moglegheita til å forbetre karakterane i fag ein allereie har bestått, kan ha uheldige sosioøkonomiske konsekvensar. Det forseinkar også søkarar som brukar tid på å forbetre karakterane sine. Komiteen kan peike på ei høgare førstegongsvitnemålskvote kan forebygge dette. Vidare kan komiteen understreke at lokale opptaksprøver til studium med stor konkurranse og høge poenggrenser kan skape ulike vegar inn til samfunnskritiske studium på ulike institusjonar.

Vennleg helsing 

Kathrine Tveiterås 

Prorektor utdanning 

Arbeidsgiverforeningen Spekter viser til høringen om Meld. St. 20 (2023-2024) – Opptak til høgare utdanning.

Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer arbeidsgivere innen flere sektorer, blant annet helse, kultur og samferdsel. Innen helsesektoren organiserer Spekter alle helseforetakene i tillegg til en del private og ideelle helsevirksomheter. 

Det er positivt med bortfall av mange typer tilleggspoeng

Det er viktig at opptaket til universiteter og høyskoler (høyere utdanning) er effektivt, forutsigbart og rettferdig. Mange unge går i dag flere år i påvente av opptak fordi de må forbedre karakterer og samle ulike tilleggspoeng for å komme inn på studiet de ønsker. Dette er uheldig for den enkelte, men utgjør også et betydelig potensial for mobilisering av arbeidskraft ved at mange unge kunne startet utdanning og yrkeskarriere tidligere.

Spekter er tilfredse med at mange av forslagene til Opptaksutvalget er fulgt opp (NOU 2022:7 Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler). Vi er positive til å fjerne det meste av tilleggspoeng, særlig typer av tilleggspoeng som ikke nødvendigvis gjør søkerne mer kvalifiserte, slik som alderspoengene. Når man velger å ikke følge Opptaksutvalget fullt ut ved å fjerne alle typer tilleggspoeng, innføre opptaksprøver og fjerne mulighetene for å ta fag opp igjen, virker det rimelig at realfagspoengene beholdes. Dette kan være viktig for å bedre rekrutteringen til real- og teknologifag. Realfagspoengene blir også med dette relativt sett viktigere i opptakssammenheng.

Spekter er skeptiske til å frafalle karakterkravene for opptak til sykepleierutdanningene

Når det gjelder å frafalle karakterkravene for opptak til sykepleierutdanningen, så er Spekter skeptiske til dette, selv om vi har stor forståelse for rekrutteringsutfordringene til en del av utdanningene, særlig i distriktene. Argumentet er at det vil øke rekrutteringsgrunnlaget til utdanningene, men Spekter mener da at dette bør kunne løses på andre måter, for eksempel med en enda sterkere satsing på desentrale og fleksible utdanningstilbud.

Spekter hadde ønsket at man i større grad hadde utredet konsekvensene av å frafalle karakterkravene. Vi er bekymret for at frafall av karakterkravene kan slå uheldig ut for gjennomføringen av studiene og for kvaliteten på nyutdannede sykepleiere. Det kan også slå negativt ut for statusen til både utdanningen og yrket. Det vil også være en fare for at utdanningsinstitusjonene vil lempe på kravene til nyutdannede sykepleiere, selv om regjeringen har stor tro på at det ikke vil skje. Det vil uansett bli mer krevende for utdanningsinstitusjonene å løfte studentene med lavere forutsetninger for gjennomføring slik at de faktisk gjennomfører. På samme måte vil det kunne bli mer krevende å veilede studenter i praksis. Det er liten grunn til å tro at frafall av karakterkrav vil gi flere ressurser til UH-institusjoner og helsetjenesten. Spørsmålet er også om det kunne blitt utviklet pedagogiske modeller som i større grad sikret gjennomføring også for de med svake karakterer. Slike spørsmål hadde det vært en stor fordel om var utredet på forhånd.

Gjennomføringen i sykepleierstudiet er generelt nå ganske god, men det er grunn til å påpeke at den var lavere før karakterkravene ble innført, noe som tyder på at slike forhold er viktige, selv om det er vanskelig å etablere et årsaksforhold.

Sykepleierutdanningen består av mange ulike fagområder, fordi sykepleiere i sitt yrke har et vidt ansvarsområde og utøver sykepleie til pasienter med sammensatte sykdomsbilder. Det krever bredde- og dybdekompetanse som bygger på gode muntlige og skriftlige språkferdigheter og hvor ferdigheter i legemiddelregning inngår. Studentene skal knytte teori til praksis og praksis til teori. Språkforståelse og god tall- og matematikkforståelse er viktig som en grunnkompetanse blant annet for å forstå og til å anvende kunnskap og i neste fase til kritisk tenkning. Det er også viktig for pasientbehandlingen der kommunikasjon med pasienter og pårørende samt legemiddelhåndtering inngår. Majoriteten av pasientrettede avvik i spesialisthelsetjenesten er knyttet til legemiddelhåndtering.

Sannsynligvis vil det også være en utvikling fremover der også kompleksiteten og kravene til tjenestene vil øke. Kravene til god breddekompetanse samtidig med at det blir nødvendig med mer spesialistkompetanse, gjør at kravene til sykepleieryrket også vil øke.

Hvis man skal frafalle karakterkravene, så forventer Spekter at det rettes oppmerksomhet mot tiltak som vil redusere risikoen dette innebærer.

Kjønnskvoter bør ikke innføres

Spekter mener prinsipielt at kjønnskvotering ved opptak til høyere utdanning må opphøre, uavhengig av om det er ved kjønnspoeng eller egne kjønnskvoter slik som regjeringen foreslår. Det er uklar effekt av kvotering, og det er ikke kunnskap om sammenhengen med andre typer av tiltak. Kvalifikasjoner må ligge til grunn for opptak til utdanning, ikke kjønn. Det vil være svært uheldig om ungdom ikke skal få ta den utdanningen de er motivert og kvalifisert for, fordi de har feil kjønn. Tiltakene må i stedet rettes inn mot årsakene til at det foretas ulike valg, og ikke symptomene.

Spekter mener at det likevel unntaksvis bør kunne gjøres unntak hvis det kan argumenteres for at konsekvensene er alvorlige i arbeidsmarked og tjenestetilbud, slik man for eksempel har sett det innenfor psykologi. En slik åpning bør være snever, midlertidig, treffsikker og underbygget av fakta. Det må samtidig vurderes nøye om andre tiltak heller bør iverksettes, også innen andre politikkområder enn utdanning.

Regjeringen bør på bakgrunn av dette se ulike tiltak på området utdanning og likestilling i sammenheng. I samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet bør Kultur- og likestillingsdepartementet ta ansvar for en slik gjennomgang.

Akademikerne er hovedorganisasjonen for personer med utdannelse på masternivå eller tilsvarende. Vi representerer 265 000 medlemmer fra våre 13 medlemsforeninger. 

Akademikerne støtter de store linjene i regjeringens forslag til nytt opptakssystem for høyere utdanning. Det er på tide med en forenkling av dagens opptakssystem spesielt med tanke på tilleggspoengene.

Tilleggspoeng

Regjeringen foreslår å fjerne alle tilleggspoengene utenom poeng for gjennomført førstegangstjeneste og tilleggspoeng for realfag. I Akademikernes innspill til NOU 2022: 17 Veier inn - ny modell for opptak til universiteter og høyskoler støttet vi at man fjernet alle tilleggspoengene utenom poeng for realfag og fremmedspråk nivå 3.

Det er bra at regjeringen har lyttet til innspillene fra oss og andre og nå går inn for å beholde tilleggspoeng for realfag. Samfunnet står overfor store utfordringer som krever kompetanse innen realfagene. Derfor er det spesielt viktig å beholde realfagspoengene som et nødvendig incentiv for rekruttering til fagene.

Derfor frykter vi også konsekvensene av regjeringens forslag om å fjerne språkpoengene. Språkkompetanse er noe arbeidslivet både etterspør og trenger. Akademikerne frykter at færre vil velge å fordype seg i fremmedspråk når incentiver til å velge dem fjernes. Statistikk over fagvalg fra Utdanningsdirektoratets viser at antallet elever som velger fremmedspråk som programfag har gått opp siden innføringen av tilleggspoeng. Det gikk noe ned under pandemien, men det har igjen begynt å ta seg opp. Dette tyder på at tilleggspoengene har en positiv effekt på rekrutteringen til fagene. Dersom vi mister dette incentivet og færre søker fremmedspråk nivå 3 kan tilbudet blir redusert betraktelig eller bli helt borte. Kompetanse innen fremmedspråk er viktig for norsk næringsliv, men også i andre sammenhenger som sikkerhetspolitiske- og internasjonale samarbeid. Ved å fjerne tilleggspoeng for fremmedspråk går vi lenger vekk fra det internasjonale samarbeidet vi er så avhengige av.

Kvoter

Regjeringen foreslår å droppe kjønnspoeng til fordel for kvoter. Dette forslaget støtter Akademikerne. Kjønnspoengene har hatt liten effekt og vi tror kjønnskvoter vil være mer treffsikre. På flere av studiene Akademikerne representerer er det et stort skille mellom kjønnene både når det gjelder søkere og opptak. Dette gjelder spesielt på de lange helseutdanningene, på veterinærstudiet og på jus der menn i økende grad er i mindretall. Også innenfor MNT-fagene er det store kjønnsforskjeller, men der har man i større grad lyktes med å rekruttere kvinner til utdanningene. Kjønnsubalanse i utdanningene vil naturlig nok forplante seg i arbeidslivet. Dette er negativt både for tilbudet og for arbeidsmiljøet. Med kjønnskvoter kan vi sikre at de beste søkerne innenfor sin kvote kommer inn på studiet.

Mulighet til å ta opp fag

Akademikerne støtter regjeringens forslag om å beholde muligheten til å ta opp fag for å forbedre karakterene. Vi vet at omfanget av de som tar opp fag gjentatte ganger er mindre enn man har trodd. SSB-rapporten Privatister i videregående opplæring (2022/40) viser at over halvparten av alle forbedringsprivatistene i 2016/17 kun tok én eksamen, mens litt over 20 prosent tok to eksamener. Rapporten viser videre at forbedringsprivatistene i hovedsak hadde middels gode til middels dårlige karakterer fra ungdomsskolen, og at det ikke primært er snakk om elever som forbedrer allerede gode karakterer for å få toppkarakterer. Prioriteringer eller utfordringer man har hatt på videregående skal ikke hindre deg i å ta valg senere i livet.

For Akademikerne er det viktig at institusjonene fortsatt kan stille innholds- og nivåkrav. Innholdskravene reflekterer fagmiljøenes vurdering av hva som er nødvendige forkunnskaper hos studentene. Fagkrav vil også bidra til at alle studentene stiller med lik kompetanse når de starter på studier, for eksempel krav til realfag. Likefult må institusjonene kunne stille krav til nivå og Akademikerne er glade for at regjeringen ikke fjerner nivåkrav til lærerstudiet. Derimot er vi kritiske til å gi institusjonene dispensasjon.

Det er store endringer som foreslås og det er et viktig at elevene blir godt kjent med disse. Der det er behov må man også vurdere å innføre overgangsordninger. 

 Å fjerne karakterkrav løser ikke sykepleiermangelen

Karakterkrav 3 i matematikk og norsk sier noe om hva som forventes av dem som ønsker å studere sykepleie. Det er et moderat krav som vil heve kvaliteten på utdanningen og gjennomføringsevnen til studentene. Det er mange årsaker til at studenter faller fra, men frafallet er høyest blant de studentene som har de svakeste studieforutsetningene^[1].  

Å studere sykepleie er krevende, og vi ser en sammenheng mellom karakterer fra videregående skole, gjennomføringsevne og frafall på sykepleierutdanningen. Det er godt dokumentert at det er klare sammenhenger mellom karakterer fra videregående opplæring (VGO) og gjennomføring i høyere utdanning[2] [3] [4] [5]. Frafallet er høyest blant de med dårligst karakterer fra VGO, og studenter med høyt karaktersnitt fra VGO opplever å være bedre forberedt på høyere utdanning.

Tilfredsstillende norskkunnskaper er avgjørende for sikker og god dialog med pasienter, pårørende og kollegaer, samhandling i tverrfaglige behandlingsteam, dokumentasjon og rapportering. Sykepleiere har plikt til å dokumentere nødvendige opplysninger i pasientjournalen[6]. Slik dokumentasjon krever gode ferdigheter i norsk språk med god skriftlig fremstillingsevne.

Tilfredsstillende kunnskaper i matematikk er nødvendig for å kunne regne ut hvor mye medisin pasienten skal ha, dosering etter kroppsoverflate og kroppsvekt, for beregning av væske- og ernæringsbehandling, og for å forstå begreper som mengde, volum og trykk for å anvende medisinsk teknisk utstyr på en sikker måte. Å kunne regne korrekt, også uten hjelpemidler er nødvendig for ikke å begå fatale feil[7]. Riktig administrering av medikamenter er avgjørende for pasientsikkerhet[8]. I ytterste konsekvens kan feil medføre alvorlig skade eller død[9]. Tallforståelse og matematikkunnskaper er også viktig i andre behandlings- og pleietiltak, samt for å forstå statistikk og forskingsresultater som er nødvendig for å ta begrunnede valg i tråd med krav til kunnskapsbasert praksis.

Økt gjennomføring

På side 20 i opptaksmeldinga står det at: Det er lite som tyder på at ein har oppnådd betre gjennomføring og kvalitet ved å innføre nivåkrav (for sjukepleierutdanninga). Det vises til matematikk og legemiddelregning. Dette er en påstand som mangler kunnskapsgrunnlag/statistikk. Kravet om eksamen i legemiddelregning falt bort med den nye sykepleierutdanningen høsten 2020 (RETHOS). I dag er det store variasjoner i hvordan denne kunnskapen vurderes og kvalitetssikres.

Etter innføring av karakterkrav i 2019, ser vi at søkerne er bedre kvalifisert og at gjennomføringen på normert tid har økt[10]. Gjennomsnittlig karakterpoeng økte ved innføringen av karakterkrav fra 38,7 poeng i 2018 - til 41,8 i 2019 - og videre til 43 poeng i 2022.

Andelen kandidater som har gjennomført på normert tid har økt fra 64,5 % i 2017 til 69,9 % i 2019, og andelen frafall etter normert tid er redusert fra 17,8 % i 2017 til 13 % i 2019[11]  

Selv om det har vært en markant nedgang i søkere de to siste årene, også på grunn av nedgang i antall ungdomskull og en generell nedgang i søkere til høyere utdanning, samt at noen skoler ikke klarer å fylle studieplassene, er det likevel flere søkere enn studieplasser. Antallet uteksaminerte kandidater fra bachelorutdanningen i sykepleie har steget jevnt fra 4 042 kandidater i 2018 til 4 241 kandidater i 2021. I 2022 ble det uteksaminert 4 439 kandidater mens kravet (måltallet) fra departementet var 3 621. Det viser at fra 2021 til 2022 var veksten i antall kandidater like stor som for de tre foregående årene samlet[12]. Det er bra. At mange vil studere sykepleie er viktig for å sikre nok kvalifiserte sykepleiere i fremtiden. Likevel er det flere utdanningsinstitusjoner som sliter med å tiltrekke seg kvalifiserte studenter til sine utdanninger.

Fjernes karakterkravene, kan det utløse behov for økte ressurser til undervisning

En kartlegging gjort av tidsskriftet Sykepleien i august 2023 viste at 27 av 37 sykepleierutdanninger hadde null i poengkrav for å komme inn[13], og nærmere 815 studieplasser sto tomme[14]. Samtidig er det ventelister på de populære utdanningene som er kjent for høye karakterkrav. Det kan tolkes som at høye krav gir økt status.

Vi ser i media at det hovedsakelig er utdanningsinstitusjoner som ikke får fylt studieplassene sine som ønsker å fjerne karakterkravet. De sier samtidig at de ikke vil «fire» på kvalitetskravene til ferdig utdannede sykepleiere som følge av dette. Fjernes karakterkravene, kan det utløse behov for økte ressurser til undervisning. Når kostnadene øker og budsjettkutt gjør omstilling nødvendig, kan det bli vanskelig å bidra til høy sluttkompetanse hos sykepleieren og samtidig opprettholde studentgjennomstrømningen[15].

Sykepleierutdanningene må rustes ytterligere til å ta imot studentene, blant annet gjennom å finansiere utdanningene bedre. Ved bare å redusere karakterkravene forskyves problemet fra et sted i samfunnet til et annet. Vi vil få flere søkere, men får vi flere kandidater ut? Studentene må ha det riktige kunnskapsgrunnlaget før de går ut som sykepleiere. Det er avhengig av hvor godt rustet studentene er for å kunne gjennomføre studiet, og hva slags ressurser utdanningsinstitusjonene har for at studentene oppnår kravene til læringsutbyttene. For å utføre den jobben trenger sykepleierutdanningene mer ressurser^[16]. Universitetene har jobbet hardt for å få opp søkertallene, og

[1]https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/282976/NIFUSTEPArbeidsnotat2005-13.pdf?sequence=1&isAllowed=y

[2]https://www.regjeringen.no/contentassets/139c36c08bbe470ead20845d66f3f93a/nn-no/pdfs/stm202320240020000dddpdfs.pdf

[3]http://www.sykepleierforbundet.no/sites/default/files/2022-01/opptakskrav-vurderingsformer-og-kvalitet-i-sykepleierutdanningen.-nifu-2012-pdf.pdf

[4]https://www.regjeringen.no/contentassets/6859d16a76224779be85e3a61facaff9/no/pdfs/nou202220220017000dddpdfs.pdf

[5]https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2593810/NIFUarbeidsnotat2019-3.pdf?sequence=1&isAllowed=y

[6] https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 (kap. 8 §39)

[7]https://www.dagsavisen.no/fremtiden/nyheter/2022/11/07/feilmedisinering-urovekkende-tall/

[8]https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/tilsyn/varsel_enhet/2020/uforsvarlig_legemiddelhaandtering_i_forbindelse_med_opplaring_2020.pdf

[9]https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/tilsyn/varsel_enhet/2022/sykehus_sykehjem_feilaktig_dobbelt_blodfortynnende_medisiner_pasienten_doede_2022.pdf

[10]https://cdn.sanity.io/files/dc7vqrwe/production/840580b4b30fbb603313020bf01094f87cc47e30.pdf?dl=

[11]https://cdn.sanity.io/files/dc7vqrwe/production/840580b4b30fbb603313020bf01094f87cc47e30.pdf?dl=

[12]https://cdn.sanity.io/files/dc7vqrwe/production/840580b4b30fbb603313020bf01094f87cc47e30.pdf?dl=

[13]https://www.khrono.no/15-av-37-utdanninger-klarer-ikke-a-fylle-studieplassene/797330

[14]https://sykepleien.no/2023/09/815-studieplasser-sykepleierstudenter-star-tomme

[15]https://www.google.com/search?q=kvadrat+overflate+og+kroppsvekt&sca_esv=863e684ff3c747da&source=hp&ei=cPUkZpTKB5rGwPAPnPuF4As&iflsig=ANes7DEAAAAAZiUDgJSeaWYTFvUzn-6vJu0OM1TZ3LIf&udm=&ved=0ahUKEwiUwtiQl9OFAxUaIxAIHZx9AbwQ4dUDCAw&uact=5&oq=kvadrat+overflate+og+kroppsvekt&gs_lp=Egdnd3Mtd2l6Ih9rdmFkcmF0IG92ZXJmbGF0ZSBvZyBrcm9wcHN2ZWt0MgUQIRifBTIFECEYnwUyBRAhGJ8FSO1dUPcGWKZZcAF4AJABAJgBpAGgAckWqgEEMjcuNLgBA8gBAPgBAZgCH6ACoxeoAgDCAgwQABiABBhDGIoFGArCAggQABiABBixA8ICDhAuGIAEGLEDGIMBGIoFwgIKEAAYgAQYQxiKBcICCBAuGIAEGLEDwgIFEAAYgATCAg4QLhiABBixAxjRAxjHAcICEBAAGIAEGLEDGEMYgwEYigXCAhEQLhiABBixAxiDARjHARivAcICCxAuGIAEGLEDGIMBwgIOEC4YgAQYxwEYjgUYrwHCAgsQABiABBixAxiDAcICCxAuGIAEGMcBGK8BwgIHEAAYgAQYCsICBhAAGBYYHsICDhAuGBYYxwEYChgeGK8BwgIIEAAYFhgeGA_CAggQABgIGA0YHsICBRAhGKABwgIEECEYFcICBxAhGKABGAqYAwHiAwUSATEgQJIHBDI1LjagB-euAQ&sclient=gws-wiz#ip=1

[16]https://www.universitetsavisa.no/christen-krogh-hoyere-utdanning-opptakssystem/universitetsrektorer-er-glade-for-at-regjeringen-na-rydder-opp/403376

Elevorganisasjonen ønsker å takke for muligheten for å komme med innspill til opptak til høyere utdanning. Det er viktig for landets elever at opptakssystemet til høyere utdanning skal være transparent, lett forståelig, rettferdig og tilgjengelig uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. I høringsinnspillet har vi valgt å kommentere på de delene av stortingsmeldingen om opptakssystemet til høyere utdanning som er mest relevant for dagens elever. 

2.4 Tiltak

Elevorganisasjonen er positiv til at Regjeringen vil føre videre nivåkrav for lærere, vi mener det er viktig at nivåkrav for lærere består. Vi mener det er viktig å sette krav til lærerne i våre klasserom, gjennom at de må være kvalifisert til å undervise oss elever. Lærere bygger fremtiden til alle norske barn og unge, derfor er det viktig at det stilles krav til hvilke karakterer de skal ha i de fagene som danner grunnlaget for læring, altså norsk, matematikk og engelsk. Vi mener videre at det også skal være opptakskrav i de fagene læreren skal undervise i. 

Derfor foreslår Elevorganisasjonen at:

• Det skal være opptakskrav for lærere i norsk, matematikk og engelsk, og opptakskrav i fagene læreren skal undervise i. 

3.2.2 Tilleggspoeng for fagval i vidaregåande opplæring

Elevorganisasjonen er negativ til at tilleggspoeng for fag foreslås fjernet fra fag som tidligere har gitt tilleggspoeng, som for eksempel språkfag. Videre mener Elevorganisasjonen at det først og fremst er i fagene som er relevante studiet man velger senere, som skal gi fagpoeng. Noe som vil si at dersom man for eksempel ønsker å studere psykologi, så skal man få fagpoeng om man tar psykologi 1 og/eller 2 på videregående. Disse fagpoengene skal gjelde kun for det studiet, og ikke andre. Derfor ønsker vi at dagens ordning for fagpoeng bør endres til å kun aktiveres i en søknad dersom det er relevant for studiet, fremfor at realfagspoengene enten fjernes eller gir poeng på alle studier slik det gjør i dag. 

Derfor foreslår Elevorganisasjonen at:

• Man skal få fagpoeng for fag som er relevante for videre studier.  

3.2.3 Tilleggspoeng etter vidaregåande opplæring

Elevorganisasjonen er positiv til at Regjeringen ønsker å videreføre tilleggspoeng for militær førstegangstjeneste. Elevorganisasjonen er enig i at det skal være fordeler for å gjennomføre militær førstegangstjeneste, da gjennomføring av førstegangstjenesten er noe elever blir pålagt av staten ved lov, samt at det utsetter starten på studietiden. At elever fremdeles kompenseres for dette i form av tilleggspoeng anser vi dersom som positivt.

3.1.4 Forbetring av karakterar

Elevorganisasjonen mener at det ikke skal være nødvendig å måtte ta opp videregående fag flere ganger for å ha sjanse for å komme inn på utdanninger med et kunstig høyt snitt. For at det kan muliggjøres mener Elevorganisasjonen at det burde være en alternativ vei inn i høyere utdanning. Videre vil Elevorganisasjonen legge til at så lenge muligheten for å forbedre karakterer i fag videreføres, så må det være gratis å ta opp fag. Slik at alle elever vil ha denne muligheten uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. 

Derfor foreslår Elevorganisasjonen at:

• Privatistordningen skal være gratis.

3.2.5 Opptaksprøver

Elevorganisasjonen er kritisk til at Regjeringen ikke åpner opp for å utarbeide en alternativ vei inn til høyere utdanning gjennom for eksempel en opptaksprøvekvote. Elevorganisasjonen mener at opptaksprøver er et mer rettferdig alternativ for kvalifiserte søkere som ønsker å forbedre rangeringsposisjonen sin inn til høyere utdanning. Elevorganisasjonen mener at opptaksprøven ikke skal være standardisert for alle studier, men tilpasset etter fagområde, slik at relevant kunnskap blir vektet i den alternative veien. Vi ønsker å påpeke at opptaksprøven må være gratis for alle søkere.

Videre mener Elevorganisasjonen at det er positivt Regjeringen ser på lokale opptaksprøver på studium med mange søkere og høye poenggrenser som formålstjenlig, og ønsker å utvide bruken av slike prøver. 

Derfor foreslår Elevorganisasjonen at:

• Kunnskapsdepartementet må utrede hvilke muligheter man har for opptaksprøve og hvor stor kvoten bør være på de ulike studiene.
• Kunnskapsdepartementet bør se nærmere på fordeler og ulemper med en kvalifiserende prøve til høyere utdanning.

Generelt om forslaget fra regjeringen: Utdanningsforbundet registrer at regjeringen ikke har valgt å gå videre med forslaget fra Opptaksutvalget om å lage et nytt og helhetlig opptakssystem for høyere utdanning. I stedet går regjeringen inn for mindre justeringer av dagens system for å bøte på noen av de svakhetene som opptaksutvalget pekte på.

Det er forståelig at regjeringen har landet på moderate endringer i stedet for å prøve ut noe helt nytt. Isolert sett kan justeringene regjeringen foreslår, også karakteriseres som et skritt i riktig retning på veien mot et bedre opptakssystem.

Utdanningsforbundet mener likevel at mange av utfordringene i dagens system forblir ubesvarte ved forslaget til endringer som regjeringen legger fram. Ikke minst gjelder dette utfordringer som ligger i skjæringspunktet mellom høyere utdanning og videregående opplæring. Regjeringens justeringer i opptakssystemet vil ikke, slik vi vurderer det, bøte på problemet med høyt karakterpress i videregående opplæring. Det vil heller ikke redusere det store omfanget av den særnorske privatistordningen. I tillegg vil vi fortsatt ha en situasjon der programfagene innenfor økonomiske fag, språkfag og samfunnsfag gir liten uttelling for søkerne i systemet.

Utdanningsforbundet mener det er positivt at regjeringen ønsker å bygge videre på generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til høyere utdanning, men kan ikke se at den generelle studiekompetansen vil styrkes med dette forslaget. En styrking av den generelle studiekompetansen er etter vårt syn nødvendig både for å sikre at søkerne er studieforberedt og for å bøte på situasjonen der stadig flere studier stiller spesielle opptakskrav til søkerne.

Om tilleggspoeng for fagvalg i videregående opplæring: I stortingsmelding 20 foreslår regjeringen å fjerne tilleggspoengene for å fullføre fordypning i fremmedspråk. De foreslår i tillegg å halvere antall mulige tilleggspoeng for å fullføre fag fra det realfaglige programområdet. Utdanningsforbundet er enig med regjeringens argumentasjon for å fjerne og redusere tilleggspoeng for bestemte fag. Vi mener imidlertid regjeringen burde fulgt denne argumentasjonen helt ut og fjernet tilleggspoengene fullstendig.

I regjeringens forlag til justert opptakssystem vil realfagene stå i en tilnærmet særstilling som den eneste kilden til tilleggspoeng ved siden av førstegangstjenesten. Selv om antall mulige realfagspoeng halveres, vil dette likevel kunne føre til at de resterende realfagspoengene blir ekstra verdifulle ved inntak til studier med høy konkurranse om plassene. I verste fall kan dette forsterke de åpenbare skjevhetene i dagens system, der elever som sikter seg inn mot embetsstudier i psykologi eller rettsvitenskap, bør velge realfag av taktiske hensyn istedenfor de mer relevante programfagene psykologi og rettslære.

Utdanningsforbundet advarer mot dette forslaget. Vi er bekymret for at det vil føre en svekking av språkfag i videregående opplæring, og at færre elever vil velge fordypning i språk, samfunnsfag og økonomi. Programfagene i programområdet for språk, samfunn og økonomi er omfattende og stiller betydelige krav til faglig fordypning. Samtidig bidrar disse fagene til at elevene som velger dem, blir godt studieforberedt. Dersom andre veier til studiekompetanse oppfattes som enklere eller gir bedre uttelling i form av gode karakterer eller tilleggspoeng, er det fare for at færre elever velger å kvalifisere seg til studier gjennom studiespesialiserende utdanningsprogram med fordypning i språk, samfunnsfag og økonomi. Det vil i verste fall kunne føre til at søkerne til høyere utdanning blir dårligere studieforberedt.

Om privatistordningen: I høringsinnspillet til utredningen fra opptaksutvalget støttet Utdanningsforbundet utvalgets forslag om å begrense privatistordningen betydelig gjennom å fjerne muligheten til å forbedre karakterer som privatist i fag som allerede er bestått. I Stortingsmelding 20 gjør regjeringen det klart at de ønsker å beholde en privatistordning som både gir mulighet til å ta opp fag som ikke er bestått fra før, og til å forbedre karakteren i fag som er bestått. Regjeringens standpunkt bygger blant annet på nærmere analyser av omfanget av forbedringsprivatister kontra førstegangsprivatister.

Utdanningsforbundet mener regjeringen framfører relevante argumenter for denne konklusjonen. Dagens privatistordning fungerer som en slags sikkerhetsventil som gir en ny sjanse for søkere som av en eller annen grunn ikke har oppnådd de resultatene de ønsker i løpet av videregående opplæring.

Samtidig ønsker Utdanningsforbundet å peke på at verken Stortingsmelding 20 eller utredningen fra Opptaksutvalget foretar en helhetlig gjennomgang av privatistordningen. Derfor gir de heller ikke godt nok grunnlag for å konkludere om videre innretting av denne ordningen i framtiden. Uavhengig av konsekvensene privatistordningen har for opptakssystemet, må vi huske på at ordningen er særnorsk, har et stort omfang og at den potensielt kan påvirke innhold og vurdering i videregående opplæring.

Et av regjeringens viktigste argumenter for ikke å endre privatistordningen, er at det kan bli økt karakterpress og psykisk uhelse i skolen dersom det ikke lenger blir adgang til å forbedre karakterer som privatist. Utdanningsforbundet anerkjenner denne utfordringen, men peker samtidig på at det motsatte også kan være tilfelle. Dersom vi har en privatistordning som i praksis blir en snarvei eller en enklere vei til å bestå fag eller å få bedre karakterer, kan det redusere motivasjonen blant elevene i videregående. Slik vi vurderer det, er det behov for en gjennomgang av privatistordningen som ikke bare ser på hvordan ordningen fungerer i et opptaksperspektiv, men som også går inn i den faglige forsvarligheten i ordningen og undersøker konsekvensene ordningen har for videregående opplæring. Er karakterer fra en enkelt eksamen, og spesielt fra en muntlig eksamen, direkte sammenliknbare og likeverdige med en standpunktkarakter som er satt på bakgrunn av et helt års arbeid? Bidrar privatistordningen til den generelle økningen i karakternivået vi har sett over tid? Er det rettferdig at det er mulig å gå tilbake og ta opp fag på lavere nivå etter å ha fullført faget på et høyere nivå? Bør det være mulig å forbedre fag gjennom privatistordningen mens man er elev og få de forbedrede karakterene med på førstegangsvitnemålet? Hvordan påvirker privatistordningen motivasjonen til elevene i videregående skole? Dette er blant spørsmålene vi mener det er grunn til å undersøke nærmere.

Utdanningsforbundet gjør også oppmerksom på at regjeringens argumentasjon for ikke å endre privatistordningen er basert på vurderinger av hvordan denne ordningen fungerer innenfor rammene av dagens opptakssystem. I regjeringens forslag til justert opptakssystem vil privatistordningen kunne få enda større betydning enn i dag. Årsaken er at de andre ordningene for å forbedre karaktersnittet, som alderspoeng og poeng for videre utdanning, faller bort mens privatistordningen består.   

Samlet sett mener Utdanningsforbundet at stortinget bør gi et tydelig signal til regjeringen om at det trengs en gjennomgang av privatistordningen og spesielt de sidene ved ordningen som ikke er belyst i arbeidet med et opptakssystem.  

Om tilleggspoeng for alder og diverse aktiviteter

Utdanningsforbundet støtter regjeringens forslag om å fjerne disse tilleggspoengene, men er bekymret for at noen former for tilleggspoeng fortsatt skal bestå og dermed få enda større betydning enn før.

Om karakterkrav i lærerutdanningen: Regjeringens foreslår å fjerne karakterkravene til flere studier i et justert opptakssystem. Heller ikke læreryrket er garantert å beholde karakterkravene, og det skal det bli mulig å gjøre unntak. Utdanningsforbundet er uenig i dette forslaget og ønsker å understreke at karakterkrav gir sterkere søkere, økt gjennomføring og bedre kvalitet i yrkesutøvelsen. Dessuten mener vi at det bør stilles like krav til lærerutdanningene i hele landet.

Econas innspill til forslag om nytt opptakssystem til høyere utdanning

Econa er positive til flere av forslagene regjeringen har kommet med for et forenklet og mer rettferdig opptakssystem. Vi ønsker å komme med følgende innspill til utdannings- og forskningskomiteens behandling av stortingsmeldingen.

• Econa ønsker at utdanningsinstitusjonene i større grad skal kunne få sette egne kvalifiseringskrav til sine studier.

Forslaget til nytt opptakssystem fokuserer mye på viktigheten av å få studenter raskt inn i høyere utdanning. Econa deler dette synspunktet, men mener det er minst like viktig å få studentene gjennom utdanningen på normert tid og ut i arbeidslivet. Dette må skje uten at kvaliteten på utdanningen eller kompetansekravene til de ferdig utdannede kandidatene senkes. For å få til dette trenger vi at studentene har de forkunnskapene nødvendig for å mestre studiene de tar.

Econa mener utdanningsinstitusjonene selv vet best hvilke forkunnskaper som vil være relevante for de enkelte studiene. Vi mener derfor at utdanningsinstitusjonene bør få et større mandat til å sette nivå- og innholdskrav til egne studier enn de har i dag, i tillegg til de nasjonale kravene som finnes i dag.

• Econa er positive til forslaget om å etablere flere lokale opptaksprøver

I forlengelsen av at utdanningsinstitusjonene bør få anledning til å lage egne krav til karakternivå og forkunnskaper mener Econa at det er positivt om det opprettes flere lokale opptaksprøver for rangering av kandidater. Studiespesifikke opptaksprøver vil sikre motiverte kandidater, er en rettferdig måte å skille mellom kandidater med samme karaktersnitt og vil kunne skille ut studenter som ikke har de nødvendige forkunnskapene som trengs til studiet. Econa stiller samtidig spørsmål til hvilke tiltak regjeringen vil innføre for at utdanningsinstitusjoner som ikke har for tradisjon å bruke opptaksprøver skal hoppe på denne muligheten, uten at det blir for kostnads- og ressurskrevende for institusjonene.

• Econa er positive til en reduksjon i antallet tilleggspoeng det er mulig å opparbeide seg

Dagens opptakssystem er tungvint, og karakterkravene på enkelte studier blir skyhøye på grunn av antallet tilleggspoeng kandidater har mulighet til å opparbeide seg. Econa mener at opptakssystemet blir forenklet av å redusere antallet tilleggspoeng. Econa støtter at realfagspoengene opprettholdes inntil det er utredet hvilken effekt det kan ha for rekruttering til realfagene, men stiller også spørsmålstegn til om dette burde vært gjort også for språkpoengene.

• Econa ønsker å stille spørsmål til forslaget om at regjeringen vil se på behovet for nasjonale opptaksprøver på et senere tidspunkt

Econa er skuffet over at regjeringen har valgt en så passiv tilnærming til nytt opptakssystem. Vi mener derfor utredning og testing av en nasjonal opptaksprøve slik opptaksutvalget forslo bør gjennomføres uten unødig opphold. Vi er åpne for testing av ulike modeller for å sikre at flere får påbegynt og gjennomført sitt utdanningsløp raskere. Uten en tidfesting frykter vi at de større endringene vil bli lagt i skuffen i lang tid. Kravene til å holde seg faglig oppdatert gjennom hele karrieren blir stadig større og det er viktig at man har systemer som gjør det mulig å komme inn på etter- og videreutdanning eller nye studieløp senere i karrieren uten å måtte bruke flere år på å ta opp fag fra videregående opplæring.

Med vennlig hilsen,

Nina Riibe, Administrerende direktør i Econa

Skolelederforbundets kommentarer til Meld.St.20 2023-2024 – Opptak til høgare utdanning

Når det gjelder kvalifisering til høyere utdanning, har regjeringen fremmet følgende forslag:

• føre vidare GSK som hovudgrunnlag for kvalifisering for opptak.
• fjerne krav om 5 års praksis i 23/5-regelen og døype han om til 23/6-regelen.
• føre vidare dagens føresegner knytte til unntak frå kravet om GSK.
• føre vidare innhaldskrav og lokale opptaksprøver som spesielle opptakskrav.
• føre vidare lokale nivåkrav som blir gitt etter vedtak frå departementet.
• avvikle nasjonale nivåkrav for opptak til sjukepleiarutdanninga.
• føre vidare nasjonale nivåkrav for opptak til lærarutdanningane inntil vidare.
• opne for at universitet og høgskuler som ønsker det, kan få dispensasjon frå nivåkrava for opptak til lærarutdanningane.

Skolelederforbundet støtter forslagene.

Når det gjelder rangering av søkere til høyere utdanning, foreslår regjeringen:

• behalde tilleggspoeng for realfag, men justere dei ned til halvparten av det dei er i dag
• avvikle tilleggspoeng for framandspråk
• gjere ei vurdering av korleis ein kan legge til rette for auka samisk språkkompetanse
• sette i gang ei evaluering av effekten av realfagspoenga
• sette i gang ei brei utgreiing av alternative verkemiddel for rekruttering til teknologi- og realfag der samfunnet har størst kompetansebehov
• avvikle tilleggspoeng for alder, høgare utdanning, fagskuleutdanning og folkehøgskule
• vidareføre tilleggspoeng for militær førstegongsteneste og sivilteneste, men redusere talet på tilleggspoeng frå to til eitt
• vidareføre moglegheita til å forbetre karakterar på vitnemål frå vidaregåande opplæring
• sjå på tiltak for å etablere fleire lokale opptaksprøver for å rangere søkarane ved studium med stor konkurranse om plassane og høge poenggrensar, i dialog med institusjonane
• vurdere behovet for ei nasjonal opptaksprøve når ein ser effektane av dei andre endringane i opptakssystemet
• halde fram med ein førstegongsvitnemålskvote og ta sikte på å gjere kvoten større, samt vurdere om det er behov for endringar i aldersgrensa og namnet på kvoten
• avvikle moglegheita for å rangere søkarar på fleire grunnlag
• vidareføre spesielle kvotar for søkarar med samisk språkkompetanse
• vidareføre spesielle kvotar for søkarar med tilknyting til Nord-Noreg. Kunnskapsdepartementet går i dialog med universitets- og høgskulesektoren om bruk av slike kvotar, og vurderer òg alternative måtar å sikre rekruttering og busetjing i Nord-Noreg på
• vidareføre spesielle kvotar for søkarar med minoritetsbakgrunn. Kunnskapsdepartementet går i dialog med universitets- og høgskulesektoren om bruk av slike kvotar, og vurderer òg alternative måtar å sikre mangfald i rekrutteringa på
• innføre bruk av kjønnsnøytrale kvotar på aktuelle studium med stor kjønnsubalanse. Normalt bør ikkje kvotane settast høgare enn at kvart kjønn skal vere representert med minst 20 prosent på studiet
• avvikle ordninga med tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn (kjønnspoeng)
• sjå til at det ikkje blir for stor karakterforskjell mellom dei som blir kvoterte inn på eit studium, og dei som ikkje kjem inn på studiet, ved vurderinga av om det skal brukast spesielle kvotar
• vidareføre ordninga med at universitet og høgskular må søke Kunnskapsdepartementet om å bruke spesielle kvotar

I den graden det kan legges press på andre prosesser, legger denne meldingen press på arbeidet med vurdering i VGO til å bli mer tilpasset vår tid og mer rettferdig. I tillegg til at eksamen, siden forbedring av karakterer gjennom privatisteksamen fortsetter å være mulig, har en fortsatt overdimensjonert betydning for inntak til høyere utdanning, etter vårt syn. I meldingen nevnes det at dette skal tjene som en ventil for at en elev kan ha hatt en dårlig dag på eksamen, og derfor må kunne få en ny sjanse. I tillegg til at standpunktets betydning i sluttvurdering nedvurderes med dette, og åpner for at de som har råd til å betale eksamensavgift og til å bruke private tilbydere (og har tilgang til dem) har et større fortrinn for dem som ikke har de økonomiske midlene.

Det videreføres spesielle opptakskrav for fagsammensetning i noen fag. Dette er lite tilpasset dagens samfunn og behovene: behovet for kompetanse i etikk og historie for å håndtere dagens utfordringer rundt demokratiske prosesser er bare ett eksempel på noe som ikke “belønnes” med ekstrapoeng.

Ekstrapoeng i seg selv er en uheldig blanding av tanken om at realfag står for seg selv og representerer vitenskapen og et ønske om å få elever til å velge fag som ikke er populære eller har rykte på seg å være vanskeligere enn andre fag. Det står også i motsetning til fullføringsreformens mål om større valgmuligheter for elevene.

Ekstrapoeng og spesielle krav til innhold eller nivå undergraver at GSK er det som trenges for å fortsette med høyere utdanning etter VGO. Det er uheldig at det fortsetter, og i alle fall uheldig at det gis større mulighet for universiteter og høyskoler å søke om lokale unntak fra dette. Dette fører fort til A- og B-universiteter.

Det vurderes ekstrapoeng for å ta samisk på VGO. Jeg stiller spørsmål om dette er et legitimt middel for å øke interesse i samisk språk, selv om jeg personlig håper at mange flere elever velger samisk i framtiden.

Meldingen åpner for at flere mulige tiltak trenger et større kunnskapsgrunnlag. Skolelederforbundet støtter dette og mener vi ikke må skynde oss inn i et system som ikke er tilstrekkelig utredet.

Når det gjelder administrative forslag i forbindelse med opptak til høyere utdanning, foreslår departementet:

• vidareføre ansvarsfordelinga og organiseringa av opptaket som i dag
• foreslå ei ny forskrift om opptak til høgare utdanning
• arbeide for å lette mengda dokumentasjon institusjonane må behandle i opptaket
• sjå på tiltak for å etablere fleire lokale opptaksprøver

Skolelederforbundet støtter forskriftene.

Meld. St. 20 (2023-2024) Opptak til høgare utdanning

Skolenes landsforbund (SL) takker for muligheten til å komme med et høringsinnspill til Meld. St. 20 (2023-2024) Opptak til høgare utdanning.

Skolenes landsforbund stiller seg bak behovet for en helhetlig modell for opptak til høyere utdanning, som ikke bare er enklere og mer forståelig, men også rettferdig. Vi er opptatt av god kvalitet på utdanningene og har som utgangspunkt at det hovedsakelig er gjennom studiene man tilegner seg kunnskap og kompetanse som kvalifiserer til et yrke. Det betyr at vi mener opptakskravene må ha en innretning som ikke begrenser rekrutteringsmulighetene til et yrke. Dette gjelder eksempelvis lærerutdanningene.

I Meld. St. 19 Profesjonsnære utdanninger over heile landet trekkes det frem at profesjonsutdanningene «rekrutterer til yrke som er heilt grunnleggande for å halde det norske velferdssamfunnet gåande». I lys av de rekrutteringsutfordringene vi står ovenfor mener Skolenes landsforbund det er viktigere enn noen gang at regelverket åpner opp for at man kan kvalifisere seg til jobben som lærer, uansett hvor man er i livsløpet og uansett hvor man bor i landet.

Det er også viktig at det er flere veier inn i læreryrket. For å kunne utdanne flere med den kompetansen samfunnet trenger, eksempelvis innenfor de områdene som er viktig for det grønne skiftet, jf Meld. St. 14 (2022-2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge, så er skolen avhengig av å rekruttere lærere med tilsvarende kompetanse.

I vårt høringssvar til NOU 2022:17 Veien inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler trakk vi frem at vi var fornøyde med at opptaksutvalget foreslo å avvikle alle nivåkrav. I stortingsmeldingen har Kunnskapsdepartementet imidlertid ikke fulgt utvalgets anbefaling og foreslår å opprettholde nivåkravet til lærerutdanningene. Skolenes landsforbund har gjennom flere år tatt til orde for at det må være viktigere å vurdere kompetanse på tur ut av studiene enn på tur inn i studiene. Dette står vi ved fortsatt.

Skolenes landsforbund mener derfor der nødvendig med en dispensasjonsordning hvis nivåkravet skal opprettholdes. Det er imidlertid interessant å se hvordan omfanget av ordningen vil bli, og om dette vil tale til fordel for eller imot et nivåkrav. I lys av dette mener vi det er viktig med fortløpende evalueringer. Både hvordan nivåkrav og lærerutdanning på masternivå virker sammen, og ikke minst, hvilken eventuell konsekvens en dispensasjon har for både kvaliteten på utdanningen og gjennomføringsgrad. Skolenes landsforbund foreslår at Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling (NFLP) involveres i et slikt evalueringsarbeid.

Hvis Stortinget støtter Kunnskapsdepartementets forslag om opprettholdelse av nivåkravet på lærerutdanningene, så er vi enige med regjerningen når de skriver følgende i Meld. St. 20: «Om ein lukkast med å utdanne gode lærarar som ikkje har innfridd nivåkrava, bør ein vurdere å avvikle heile ordninga med nivåkrav.»

Fullføringsreformen, som ble vedtatt av Stortinget i 2021, har som mål å bidra til at ungdom og voksne blir kvalifisert til å møte kravene i både videre utdanning og arbeidsliv. Arbeidet med reformen skal pågå i et tiårsperspektiv, og hvis man gjennom dette arbeidet lykkes med at ungdom og voksne er bedre kvalifisert – som betyr at nivået på generell studiekompetanse øker – så er det grunn til å tro at behovet for nivåkrav også av denne grunn vil falle bort.

Skolenes landsforbund støtter videreføringen av de alternative måtene å oppnå generell studiekompetanse på, og at det fortsatt skal være mulig å få unntak fra kravet om generell studiekompetanse gjennom for eksempel realkompetansevurdering og Y-vei.

I vårt høringssvar til NOU 2022:17 Veien inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler trakk vi også frem behovet for å videreutvikle og kvalitetssikre realkompetansevurderingen. Vi mener at dagens ordning ikke fungerer godt nok. Det er store variasjoner både fra studieprogram til studieprogram, men også mellom studiesteder som tilbyr samme utdanningsprogram. For å sikre at vurderingspraksisen blir mest mulig rettferdig og lik for alle, så foreslår Skolenes landsforbund at det nedsettes et utvalg hvor også partene er representert, som i samarbeid med UH-sektoren kan utarbeide nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering.

Utdanning og forskning er grunnlaget for videreutvikling av demokrati og velferd. Lik rett til utdanning er derfor et grunnleggende demokratisk prinsipp. Lang utdanning og selvstendige fagarbeidere med høy kompetanse og et velferdssamfunn med små forskjeller er et konkurransefortrinn. Opptaksordningene til høyere utdanning må derfor legge disse prinsippene til grunn, slik at opptakssystemet bidrar til at lærestedene kan oppfylle sitt viktige samfunnsoppdrag.

Tilleggspoeng                                                                         
Regjeringen foreslår å ta bort alle andre tilleggspoeng, som tilleggspoeng for alder, kjønn, folkehøgskole, fullført studium ved universitet og høgskole eller fagskole. Unntaket er militærtjeneste og poeng for realfag i videregående skole (ned fra 4 til maks 2). I tillegg vil kjønnspoeng bli erstattet med kjønnskvoter for det underrepresenterte kjønn.

LO støtter forslaget om å ta bort de fleste tilleggspoengene. Men siden regjeringen velger å opprettholde noen av tilleggspoengene, mener LO at også fagbrev skal gi tilleggspoeng ved opptak til universitets- og høyskoleutdanning på lik linje med militærtjeneste.

Regjeringen foreslår at toårig fagskole fortsatt skal gi generell studiekompetanse. Det støtter LO. Ved overgang fra fagskole til høyere utdanning bør det også vektlegges om studenten kan kvalifisere til fritak fra fag grunnet bestått fagskole. LO mener at høyere utdanning må være mer fleksible ved overgang fra fagskole til universitet, blant annet med å anerkjenne bestått fag på fagskole som erstatning for bestått fag på videregående i relevante tilfeller. I tillegg må 60 studiepoeng fra høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning bør kunne vektes likt og gi generell studiekompetanse. 

Fagbrev som generell studiekompetanse

Regjeringen har ikke sagt noe om hvorvidt fagbrev kan tilsvare generell studiekompetanse (GSK). LO mener at gjennomført fag-/svenneprøve bør aksepteres som GSK.

Forbedre karakterer

Regjeringen vil opprettholde muligheten for å forbedre karakterer. LO har tidligere uttalt at vi er positiv til utvalgets hovedgrep om å ta bort muligheten for å forbedre karakterer etter videregående, og i stedet innføre en felles standardisert opptaksprøve. LO støttet intensjonen til utvalget som vurderte det som dårlig ressursbruk å ta opp igjen fag for å forbedre karakterer og som fører til at unge mennesker bruker unødvendig mye tid og penger på å gå på private skoler for å forbedre karakterene sine.

Unntak fra GSK: Y-veien og realkompetanse og dysleksi/ dyskalkuli

Regjeringen vil opprettholde unntaket fra krav om generell studiekompetanse knyttet til GSK når det gjelder y-veien og realkompetanse og dysleksi/dyskalkuli. LO støtter dette.

LO mener at Y-veien fortsatt må ha en plass i opptakssystemet, og ordningen bør utvides. Rapporten viser til at det i 2019 var det 1 prosent av de som startet på høyere utdanning som hadde yrkesfaglig utdanning og relevant fag-/svennebrev som grunnlag for opptak. Dette er altfor lavt.

LO mener det må opprettes flere y-veier innenfor flere studieretninger. I industrien er det lang og god erfaring med prosessoperatører og andre fagarbeidere som går videre til høyere utdannelse som for eksempel ingeniør. Det gir komplette fagarbeidere med en unik kombinasjon av praktisk og teoretisk kompetanse.

Y-veien ble til som et tilsvar på rekrutteringsutfordringene til ingeniørutdanningene, og ordningen har vist seg å være positiv både for studenter, institusjoner og arbeidslivet. I flere sektorer med mangel på kvalifisert arbeidskraft har det blitt pekt på at Y-veien kan være med på å løse rekrutteringsproblemet. Helsepersonellkommisjonene har for eksempel pekt på de store utfordringene vi står ovenfor i helsesektoren. Det er behov for å etablere flere y-veier innenfor områder der det er rekrutteringsbehov.

For eksempel mangler vi i dag 20.000 vernepleiere[1], og for å løse rekrutteringsproblemet bør derfor en Y- vei for søkere med fag- eller svennebrev også bli etablert for vernepleierstudiet. Det forutsetter imidlertid at studieløpet tilrettelegges for denne gruppa eller at det etableres et forkurs.

LO er opptatt av at de som har dysleksi og dyskalkuli skal få mulighet til å ta høyere utdanning. Så mange som 20 % av dem som går ut av skolen, har generelle lesevansker. Dette er over en million nordmenn. 50 % av dem som står utenfor arbeidslivet, har lesevansker. Ifølge statistikk fra Dysleksi Norge har ca. fem prosent av befolkningen spesifikke lese- og skrivevansker, dysleksi. Omtrent samme andel har spesifikke matematikkvansker, dyskalkuli, og ca. fem prosent har spesifikke språkvansker. LO støtter derfor videreføring av dagens dispensasjonsordning for disse og andre søkere med funksjonshemming, slik at de kan søke om unntak eller dispensasjon fra generell studiekompetanse. Det finnes også en mulighet for særskilt vurdering og det er positivt at denne videreføres.

LO støtter utvalgets forslag om å videreføre realkompetansevurdering som en vei inn i høyere utdanning. Vi er enig med utvalget i at vurderingsmetodene for realkompetansevurdering bør forbedres. Realkompetanse er all kompetanse en person har tilegnet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte.

LO vil understreke at det kan være fordeler ved at elever velger noe annet enn å gå rett fra videregående til høyere utdanning. Det gjelder særlig for profesjonsutdanninger, der  arbeidserfaring fra et relevant arbeidsfelt for utdanningen du søker kan være svært verdifullt. Profesjonsutdanningene utdanner kandidater til kompliserte arbeidsfelt, for eksempel barnevernet hvor det å begynne å jobbe som nyutdannet 21 åring er veldig krevende. Mange av de yngste studentene har ikke vært ute i relevant praksis før de begynner på utdanningen, og risiko for både frafall underveis i studiet eller at de slutter i yrket etter kort tid, er stor. Arbeidserfaring før studiet mener vi bidrar til at kandidatene som starter på disse utdanningene er mer motiverte og forberedt på hva som møter de både i studiet og etter hvert i arbeidslivet.

Karakterkrav

Regjeringen vil fjerne karakterkrav på opptak til sykepleierutdanning.

LO skrev i vårt høringsinnspill at en bør være forsiktig med å sette særskilte karakterkrav ved opptak til høyere utdanning, men heller at f.eks. matematikkundervisningen både i videregående opplæring, og høyere utdanning, og da særskilt for utdanning med autorisasjon for medikamenthåndtering styrkes.

Etter- og videreutdanning

LO mener her at etter- og videreutdanning ikke må begrenses til de som bare har generell studiekompetanse. Søkere med relevant realkompetanse, fagbrev og høyere yrkesfaglig utdanning må også kvalifisere for etter- og videreutdanning. På den måten kan vi sikre at flere får muligheten til å fylle på med mer etter- og videreutdanning underveis i yrkeslivet, jf. Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet.

[1] https://www.fo.no/vernepleiermangel/

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 107 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder. Vi har nærmere 800 realfagslektorer i videregående skole organisert hos oss.

Tekna viser til vårt høringsinnspill til opptaksutvalgets rapport.[1]

Tekna mener at søkere i størst mulig grad skal kvalifisere seg gjennom videregående opplæring. Det er viktig å understreke at verdien av valg og innsats på videregående er tellende for videre utdanning.

Realfagspoeng

Tekna er svært opptatt av at vi må jobbe for at flere rekrutteres inn til realfaglige studier. Norge er, i likhet med alle andre land, helt avhengig av å mobilisere flere til å velge realfaglige studier. Dette understøttes av en rekke ulike og uavhengig rapporter, og tydelige politiske styringssignaler, hvor behovet for at flere velger utdanning innen tekniske og naturvitenskapelige områder er presisert.

Realfagene er viktige ikke bare for tekniske og naturvitenskapelige studier, men også for en rekke andre fagområder. Økt realfagskompetanse er ønskelig for hele befolkningen. Derfor bør insentiver som realfagspoeng opprettholdes for å styrke rekrutteringen til disse studiene.

Utdanningsdirektoratet viser at 13 prosent av elevene i studieforberedende programmer velger å fordype seg i matematikk for realfag, mens 7 prosent fordyper seg i fysikk. Det er ikke tilstrekkelig for å fylle plassene i de realfaglige utdanningene ved universiteter og høgskoler. I 2022 var det 7 250 studieplasser i Norge som krevde at søkerne hadde full fordypning i matematikk for realfag, mens det bare er omlag 6 200 elever som tar dette faget.

Tekna er glad for at tilleggspoengene for realfag ikke fjernes. For at vi skal ha kompetansen som trengs for å løse de store utfordringene som vi står overfor, det være seg gjennomføringen av de grønne skiftet, å styrke vår nasjonale beredskap eller skape effektive og bærekraftige løsninger i helsesektoren og andre samfunnskritiske områder, trenger vi at langt flere unge velger realfag. Tekna mener derfor at det er et nødvendig virkemiddel å beholde 4 tilleggspoeng for fordypning i realfag, gitt de utfordringene som vi har med lav rekruttering til disse fagene.

Poengene har flere funksjoner:

For å stimulere elever som har særlige forutsetninger til å velge krevende fag til å velge krevende fag som realfag, er det viktig at tilleggspoengene oppleves som en betydelig kompensasjon for å velge disse utfordrende fagene. Uten tilleggspoeng vil ikke realfag som matematikk, kjemi og fysikk bli prioritert på skolene, og rekrutteringen til disse fagene vil lide. Stortinget bør være oppmerksom på at begrensning av tilleggspoeng til maksimalt 2 poeng kan redusere den ønskede effekten.

Matematikk er i en særstilling blant realfagene, som det eneste faget på videregående skole hvor elevene selv velger nivå i et obligatorisk fag. Både i Vg1 og Vg2 kan elevene på studiespesialisering velge vanskeligere og mer omfattende varianter av minstekravet «praktisk matematikk» (1P/2P). I Vg2 gir den mer omfattende matematikken i dag tilleggspoeng. Fjernes insentivene for å hente poeng ved fordypning, fjernes også gulroten for at elever velger noe annet enn den enkleste matematikken det første året.

Nedgang i rekruttering til realfaglige fordypninger kan føre til nedleggelse av tilbud ved videregående skoler og tap av viktige realfagslærere. Dette kan forverre rekrutteringsutfordringene i en negativ spiral. Noen fylker, som Finnmark, opplever allerede begrensede valgmuligheter for fordypning. Redusert antall søkere fører til effektiviseringstiltak ved skoler, som færre klasser, overfylte klasserom og overtallige lærerressurser. Noen skoler har også måttet avvikle forskerlinjer, noe som påvirker tilgangen på teknologi- og forskningslærere.

Det kan nevnes at det ser ut til å bidra til høyere motivasjon for å legge ned stor innsats ved senere studier og økt gjennomføringsgrad når man har valgt fordypning på videregående.

Tilleggspoeng gir derfor bedre rekruttering til realfagene, og det er et viktig insentiv for at elever velger de tunge realfagene i like stor grad som de gjør i dag. Vi er redd rekruttering til realfag vil svikte uten tilleggspoeng, og disse bør økes heller enn reduseres, nettopp for å kunne ha et høyt nivå i disse fagene.

Vi ser en svekket rekruttering til læreryrket og spesielt til realfagslæreryrket. Å svekke statusen til realfagene, vil bidra til at gode lærekrefter velger å bruke sin kompetanse andre steder enn i skolen. Det er svært uheldig.

Regjeringen varsler at de vil sette i gang en evaluering av realfagspoengene. Det kan være en god idé, men da bør man beholde de 4 poengene til denne evalueringen er gjennomført og det fattes beslutning om eventuelt å redusere disse.

Tekna ønsker at Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med ny sak om tilleggspoeng for realfag, etter at evalueringen av effekten av poengene er gjort. I påvente av en slik evaluering, ber Tekna Stortinget om å avvise regjeringens forslag om å redusere tilleggspoengene for realfag fra 4 til 2 poeng. Å beholde tilleggspoengene har en viktig funksjon for å rekruttere flere unge til å velge realfag, og gitt arbeidslivets og samfunnets behov for slik kompetanse, må vi ha mer kompetanse om effektene av å redusere pengene før en slik endring eventuelt iverksettes.

Tre karakterer i norsk

Tekna mener at sammensetning av karakterer burde vært grundigere vurdert. For eksempel er det mange norskkarakterer og få karakterer i matematikk. Tekna mener det er uheldig at norsk, med tre karakterer, skal telle mer enn matematikk, med én karakter, ved opptak på høyere realfaglige studier.

Tekna mener det er riktig å fjerne en rekke tilleggspoeng. Vi ser likevel at det bør vurderes om det bør kunne gis tilleggspoeng for studier på høyere nivå som er direkte relevant for studiet det søkes til.  

Tekna ber Stortinget om å be regjeringen vurdere å samle norskkarakteren til én karakter.

Tekna ber Stortinget om å be regjeringen gjøre en vurdering av innføring av tilleggspoeng for studier på høyere nivå som er direkte relevant for studiet det søkes til.  

Kvote på førstegansvitnemålet

Tekna viser til regjeringens forslag om å ta sikte på å gjøre kvoten på førstegangsvitnemålet større.

Tekna støtter utvalgets forslag om at andelen som kommer inn på ordinær kvote settes til 80 prosent.

Tekna ber Stortinget be regjeringen om å igangsette arbeidet med en utvidelse av kvoten på førstegangsvitnemålet.

Rekruttering til realfag

Tekna viser til regjeringens forslag om å sette i gang en bredere utredning av alternative virkemidler for rekruttering til teknologi- og realfag der samfunnet har størst kompetansebehov.

Tekna har i lenger tid foreslått å igangsette arbeidet med en gjennomgående realfagssatsning gjennom hele utdanningsløpet. Dette knyttes til kompetansebehovsutvalgets foreliggende rapporter, samt en rekke rapporter fra ulike bransjer og sektorer med definerte behov for økt realfagskompetanse i samfunnet.

Tekna mener det ikke er tilstrekkelig å sette inn tiltak på videregående nivå. Det må opp en større underskog av elever med interesse for fagene. Det er særlig viktig å mobilisere tiltak som viser de muligheter fagene gir i arbeidslivet på et tidlig tidspunkt i skoleløpet.

Tekna ber Stortinget be regjeringen sikre at det blir et løft for realfagene gjennom hele skoleløpet, og vi ønsker en gjennomgående realfagssatsing.

Tekna ønsker komiteen lykke til med det videre arbeidet i behandlingen av en viktig stortingsmelding.

[1] https://www.tekna.no/globalassets/filer/politikkdokumenter/horingsdokumenter/2023/20230309-teknas-innspill-til-nou-2022-17-veier-inn---ny-modell-for-opptak-til-universitet-og-hoyskoler.pdf

Endringer i opptaksregelverket for høyere utdanning påvirker videregående opplæring. Våre lektormedlemmer kvalifiserer elevene fram til generell studiekompetanse.

Elementer i opptakssystemet, som fagpoeng for fordypning og muligheten for å forbedre karakterer etter videregående opplæring, former og påvirker arbeidshverdagen i videregående opplæring for elever og lektorer.  Opptakssystemet må derfor også ses i lys av virkningene det kan ha for videregående opplæring. Systemet må bygges slik at elevene har størst mulig motivasjon for å legge ned arbeid og innsats mens de er elever i videregående opplæring.

Generell studiekompetanse som hovedvei - og nivået må styrkes

Norsk Lektorlag støtter forslaget om at studieforberedende utdanningsprogrammer, med oppnådd generell studiekompetanse, fortsatt skal være den brede hovedveien inn i høyere utdanning. Fullføringsreformen vil kunne gi større fleksibilitet for elevene i opplæringen fram generell studiekompetanse, og det er viktig at nivået på studieforberedtheten heves gjennom reformen, og ikke svekkes, jfr. stortingets vedtak for fullføringsreformen.

 Vi mener en må stille kvalitetskrav på likt nivå til utdanninger som gir generell studiekompetanse. For dårlig studieforberedthet forplanter seg som frafall i høyere utdanning. Vi vet at studenter som i dag kommer til høyere utdanning via påbygg, 23/5-regelen eller Y-veien, lykkes dårligere i høyere utdanning. Lektorlaget støtter forslaget om en ny 23/6-modell, hvor 23 står for fylte 23 år og 6 for beståtte seks studiekompetansefag.

Vi støtter at regelverket skal gi de best kvalifiserte søkerne studieplass, og at studieforberedthet i denne sammenhengen kan operasjonaliseres som karaktersnitt. Det vil i så måte være viktig å fortsette arbeidet for valide og reliable karakterer, både fra standpunktvurderingen og fra eksamenssensuren, på vitnemålene fra videregående opplæring. Et viktig grunnpremiss for kvalitetssikring av karakterer, er at ufaglærte ansatt som lærere ikke settes til å undervise og foreta vurderinger[1].

For nødvendig kvalitetssikring av undervisning og standpunktkarakterer mener Norsk Lektorlag det bør innføres kompetansekrav for undervisning for alle fag, på alle trinn. Det bør stilles høyere kompetansekrav enn i dag for undervisning på studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. Lektorlaget mener lektorer og lærere som settes til å undervise i fag der de mangler fordypning, må få rett til nødvendig videreutdanning innen et år. Som et langsiktig mål bør alle som underviser i programfag, og etter hvert alle undervisere i videregående, ha minst 90 studiepoeng fordypning i undervisningsfaget. Videreutdanningssystemet og lektorprogrammene må utvikles i tråd med dette.

Vi er imot forslaget om å beholde realfagspoeng og samtidig skrote fremmedspråks-poeng
Lektorlaget vil advare mot å beholde tilleggspoeng for realfag når en samtidig vil fjerne tilleggspoeng for fremmedspråks-fordypning. Dette gir skjeve incentiver, og vil trolig forsterke dagens dynamikk hvor elever ofte velger fag taktisk med ønsker om maksimale poenger, framfor å velge fag som de planlegger å studere videre i høyere utdanning. Norsk Lektorlag mener primært at tilleggspoeng for fagvalg fra videregående opplæring bør fjernes helt, slik vi støttet både Liedutvalget og opptaksutvalget på. Sekundært kan dagens ordning med tilleggspoeng erstattes med en ordning hvor relevante fag vektes tyngre for opptak til spesifikke studier (for eksempel at rettslærekarakteren vektes mer for opptak til juss-studier). Vi vil unngå dagens situasjon, hvor elever velger fag taktisk i videregående opplæring kun for å få tilleggspoeng, uten at de planlegger å bruke fagene i sin videre utdannelse. Opptaksmeldingens tiltak vil ikke forbedre denne situasjonen.

Rådgivningen i skolen må styrkes
Vi har lenge ønsket forenklinger i opptaksordningen, og har argumentert for en nødvendig kvalitetssikring av karriereveiledningen i grunnskole og videregående opplæring, eksempelvis i form av å stille spesifikke kompetansekrav til rådgiverne.

I stedet for å skape flere veier for å oppnå generell studiekompetanse, er Lektorlaget positive til mer bruk av spesiell studiekompetanse. Det forutsetter imidlertid et løft i karriereveiledningen i skolen, slik at elever tidlig blir gjort oppmerksomme på konsekvenser av fagvalg. Det kan være vanskeligere for elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn, og evt. uten støtte fra foreldrene, å ta godt informerte valg om faglig fordypning, og å planlegge for videre studieløp i valget av fag på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

En uoversiktlig og mangefasettert inntaksstruktur i dag er en utfordring for ambisjonen om at utdanningssystemet skal virke sosialt utjevnende. Muligheten for å ta opp igjen fag for å øke sannsynligheten for inntak på attraktive studier er ikke reell for alle. 

Behold nivåkrav for opptak til lærer- og lektorutdanningene
Vi viser ellers til skriftlig innspill til profesjonsmeldingen for Lektorlagets syn på nivåkrav for opptak til lærer- og lektorutdanningene og de foreslåtte dispensasjonene.

[1] Vi viser til høringsinnspill til opplæringsloven (Prop. 62L). Lektorlaget ber Stortinget stryke forslagets §17-3, tredje ledd.

Unio er glad for at vi har fått en melding om opptaket til høyere utdanning. Systemet trengte en fornyelse og opprydning. Stadige justeringer gjennom mange år har gjort at vi nå har et uoversiktlig og fragmentert opptakssystem som er utfordrende for søkerne å orientere seg i. En stor utfordring er også at for mange unge bruker flere år på å sanke poeng før de starter på sitt utdanningsløp ved universiteter og høyskoler.

Unio støtter at regjeringen rydder opp i skogen av tilleggspoeng, både de som oppnås mens man er i videregående, og de som oppnås etter avsluttet videregående skole. Det fremstår likevel noe underlig at regjeringen velger å beholde to tilleggspoeng for realfagene. Selv om vi forstår begrunnelsen for dette, kan samme begrunnelse brukes for andre fag, også språkfagene. Vi mener derfor at det ryddigste ville være å ta bort alle tilleggspoengene i videregående skole, og så heller finne andre gode tiltak for å gjøre både realfagene og andre fag attraktive å velge, og ikke minst studere. Vår oppfordring til komiteen er derfor – rydd opp i alle tilleggspoeng en gang for alle.

Vi støtter også regjeringens forslag om at generell studiekompetanse fortsatt skal være hovedveien inn til høyere utdanning, og at dagens unntak fra generell studiekompetanse videreføres. Så er vi enige i at vitnemål og karakterer fra videregående fortsatt skal være grunnmuren i opptaket til høyere utdanning.

Samtidig etterlyser vi en reell diskusjon av hva det vil si å være studieforberedt. NOU 2018:15 Kvalifisert, forberedt og motivert drøftet hvilke kompetanser som var viktige for å kunne gjennomføre et høyere utdanningsløp. Blant annet foreslo utvalget at videregående opplæring skulle ha to klart definerte løp, et som fører til yrkesfaglig kompetanse, og et som fører til studiekompetanse. Dette er en diskusjon som ikke er fanget opp i senere utredninger. Unio mener dette vil være en naturlig diskusjon å ta når utdanningsmyndighetene nå satser stort på å videreutvikle høyere yrkesfaglig utdanning.

Unio er svært kritiske til at regjeringen foreslår å fjerne karakterkravene til sykepleierutdanningen. Vi vet at det er en sammenheng mellom karakterer fra videregående skole og gjennomføring i høyere utdanning. Det skriver da også regjeringen selv, i profesjonsmeldingen, som ble lagt fram samme dag som opptaksmeldingen. Der står det at dårlig gjennomføring og høyt frafall fra deltidsstudier i sykepleie nettopp kan forklares med lavere inntaksnivå, altså karaktersnitt, hos studentene. Likevel, stikk i strid med et tydelig kunnskapsgrunnlag, foreslår regjeringen å senke kravene til opptak.

Å senke kravene for opptak til utdanningene er skivebom, hvis målet er å få flere sykepleiere. Attraktive yrker gir populære studier. Vi må derfor snu helt andre steiner for å øke sykepleieryrkets attraktivitet. Kvaliteten på velferdstjenestene våre avhenger av høy kompetanse hos de som skal utføre tjenestene. En fersk doktorgradsavhandling om feilmedisinering viser hvor viktig det er å ha langt mer enn bare grunnleggende tallforståelse i utøvelsen av yrket.

Heller ikke læreryrket er garantert å beholde karakterkravene, her skal det bli mulig å gjøre unntak. Dette er Unio er sterkt uenig i. Karakterkrav gir sterkere søkere, økt gjennomføring og bedre kvalitet i yrkesutøvelsen. At regjeringen nå åpner for at utdanningsinstitusjoner kan søke om dispensasjon fra karakterkravet, og at det dermed ikke stilles like krav til lærerutdanningene i hele landet, vil sannsynligvis føre til at vi får A- og B-lag av nyutdannede lærere.

Regjeringens forslag om å fjerne karakterkrav i sykepleierutdanningen og å innføre dispensasjon fra kravet i lærerutdanningene, er lite kunnskapsbasert, og det er lite logikk i argumentasjonen for forslagene. Unio ber derfor komiteen fatte kunnskapsbaserte beslutninger i behandlingen av denne meldingen, og sørge for at vi beholder karakterkravene til disse studiene.

Unio støtter videreføring av dagens spesielle kvoter, og at vi også stiller oss bak regjeringens forslag om å innføre bruk av kjønnsnøytrale kvoter på studier med stor kjønnsubalanse.