Felles verdier - felles ansvar - Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet

Regjeringen la 22. mars i år fram en stortingsmelding med forslag til å styrke innsatsen for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. LO ønsker mange av forslagene i meldingen velkomne, ikke minst når det gjelder å styrke myndighetens evne og vilje til å inndra mer kriminelt utbytte. Vi er opptatt av å understreke sammenhengen mellom arbeidslivskriminalitet, organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet. De kriminelle nettverkene det er snakk om driver ikke bare med svindel, narkotika og våpen, de er også næringsdrivende. I dette høringssvaret vil vi kommentere noen av forslagene som er blitt reist, og komme med noen innspill til hva vi mener mangler.

Det vises i meldingen til at det i årene som kommer vil bli stramme statsbudsjett og at investering i politikraft og kontrolletater koster. LO er imidlertid av den oppfatning at en styrket satsing mot økonomisk kriminalitet vil være en investering som kan bidra til økte inntekter til statskassa. Dette vil kunne skje både direkte gjennom inndragning av midler og at man i større grad kan hindre skatteunndragelser, men også indirekte gjennom at aktører som konkurrerer på ulovlige premisser må vike plassen for seriøse aktører som bidrar gjennom blant annet skatter og avgifter.

Det er etter hvert bredt erkjent at politiet i mange saker utgjør en flaskehals i bekjempelsen av økonomiske kriminalitetsformer. Etter vårt syn er tiden ikke inne for nye årelange utredninger av tiltak som det vil ta lang tid å gjennomføre. Et tettere samarbeid mellom politi og kontrolletatene som sørger for at saker er så godt utredet som mulig når de kommer til politiet er viktig. Det bør også sees på om kontrolletatene har tilstrekkelig mulighet til bevissikring. Bedre informasjonsdeling har vært etterlyst i en årrekke og det er på tide at det kommer på plass et regelverk som gjør at etatene kan ha en hensiktsmessig deling av informasjon.

Videre er det på høy tid at det blir ansatt flere etterforskere med økonomifaglig bakgrunn i politiet i tillegg til flere med god IT-faglig kompetanse. Vi hilser av samme grunn forslaget om å etablere nye utdanningstilbud innen økonomisk kriminalitet for etterforskere velkommen, og mener det er en god ide å styrke Økokrim og eksisterende fagmiljøer i politidistriktene med nye spesialetterforskere med økonomifaglig kompetanse. Vi synes også det er bra at det foreslås å opprette særskilte studier innen etterforsking, herunder av økonomisk kriminalitet.

Meldingen omtaler det svake kunnskapsgrunnlaget vi har i kampen mot kriminalitetsformer som tradisjonelt er blitt omtalt som «hvitsnipp-kriminalitet», der både gjerningspersonen, ofrene og modus operandi skiller seg fra andre og mer «tradisjonelle» former for kriminalitet. Vi vet lite om totalkostnadene den økonomiske kriminaliteten påfører enkeltmennesker og samfunnet. Det finnes lite kunnskap og analyser av ofrenes stilling og situasjon. Vi etterlyser også analyser av hvem de kriminelle aktørene er, deres framgangsmåter og motivasjon.

Statistikken er mangelfull og ofte misvisende sett i forhold til omfang, sammenstilling av eksempelvis straffesaker og administrative sanksjoner. Vi vet at saker hos påtalemyndigheten kodes feil, og dermed blir kunnskapsgrunnlaget utilstrekkelig.

LO registrerer at lønnstyveri får svært lite oppmerksomhet i meldingen. I meldingen vises det til at det er lite forskning på lønnstyveri. I den anledning vil vi bemerke at det i kunnskapsrapporten departementet bestilte ble brukt feil søkeord fra forskningsinstituttet sin side: De søkte på «salary theft» framfor «wage theft». Det ga forståelig nok få treff, men det finnes mye internasjonal kunnskap om lønnstyveri, og om omfang, kostnader og skader.

Det er etter LOs syn et behov for en større omlegging og en kulturendring i politiet, der kriminalitet begått i arbeidslivet gis en langt større tyngde enn i dag. Tilbakemeldinger fra våre tillitsvalgte i etatene tilsier at dette vil kreve en mer grunnleggende endring av styringsmekanismene, som i dag i altfor stor grad baseres på måltall og oppklaringsprosent.

Vi vet også at politiet hyppig henviser til såkalte sivilrettslige prosesser, også i saker der arbeidstakerne helt åpenbart er blitt utsatt for straffebestemmelsen lønnstyveri. Lederen av Akrimsenteret i Oslo har ved flere anledninger uttalt av lønnstyveri ofte er for smått til at det er riktig av politiet å etterforske. Lønnstyveri i størrelsesorden 70.000 kroner er angivelig en for lav sum til at det bør prioriteres av politiet. For LO er det helt uakseptabelt at slike tyverier skal være straffrie.

LO støtter også ideen om å i større grad offentliggjøre forelegg mot foretak. I tillegg foreslår vi at det opprettes et nasjonalt register over foretak med dommer og administrative sanksjoner mot seg. Slik situasjonen er i dag, har ikke forbrukere, offentlige innkjøpere og arbeidssøkere muligheter til å velge bort kriminelle og useriøse aktører. Vi har ikke grunnlag for å ta informerte valg. Derfor kan kriminelle aktører bevege seg fra offer til offer, fra kommune til kommune og fra region til region, med den samme kriminelle framgangsmåten.

Når det gjelder ID-problematikk, ønsker LO å henlede oppmerksomheten på en svakhet ved et av de systemene som i dag tross alt fungerer best, HMS-kortene i byggenæringen. Gjennom våre bygg- og anleggskoordinatorer har vi fanget opp at mange arbeidsgivere fiktivt «ansetter» personer, får dem registrert i AA-registeret, men ikke har noen forpliktelser og derfor melder inn kr. 0.00 i lønn. Dette gjøres for at de raskere skal få D-nummer og deretter HMS-kort for tilgang til prosjektene, og gjelder hovedsakelig utenlandske selskap. HMS-kortenes betydning blir svekket dersom det er så enkelt å omgå reglene, noe som tilsier at bruken av og tilgangen på HMS- kort bør skjerpes.

LO har lenge vært tydelige på å understreke behovet for riktig informasjon om hvem som eier hva i Norge og gjøre det vanskeligere å skjule eierskap. Vi mener regjeringen snarest må få på plass og ferdigstille mest mulig åpne eierregistre.  I den forbindelse er vi bekymret for at regjeringen samtidig med denne meldingen har levert en samleproposisjon (Prop. 74 LS), der det foreslås å endre Lov om reelle rettighetshavere i en retning hvor det blir mindre innsyn.

LO har i flere år ivret for et lovverk for sivilrettslig inndragning, og vi er glade for at dette arbeidet nå endelig kan komme i gang. Det avgjørende er imidlertid hvordan gode intensjoner omsettes i praksis, om organisering og implementering. Både Riksadvokaten og Politidirektoratet har ved gjentatte anledninger understreket at inndragning skal prioriteres, uten at det har ført til de ønskede endringer. En studie av politiets inndragningsarbeid fra 2023 viser at dagens nivå nærmest er identisk med der vi var for 25 år siden. Den viser også at etterforskning knyttet til pengesporet svært ofte blir nedprioritert, ikke fordi dagens regelverk er dårlig, men fordi eksisterende hjemler ikke brukes. Det henger sammen med liten kapasitet og manglende kunnskap, både hos etterforskerne og påtalejuristene.

Dessverre diskuterer ikke stortingsmeldingen erfaringene fra andre land, som Italia, Storbritannia og Irland. Der fremheves beslag av utbyttet som et helt essensielt suksesskriterium, og som avgjørende for at også annen innsats mot de kriminelle kan lykkes. Irland har for eksempel opprettet en egen sivil enhet, som operer på selvstendig grunnlag utenfor politiet, og som foretar en form for etterforskning uten å ha ansvar for å ta ut tiltale eller på annet vis utøve politimyndighet.

LO synes det er beklagelig at regjeringen helt avviser å utrede opprettelsen av et såkalt inndragningsfond. Dette er blitt anbefalt av flere internasjonale organisasjoner, og ble foreslått i innspillsrunden til stortingsmeldingen. Tanken med et slikt fond er at midler som inndras fra kriminalitet øremerkes bestemte samfunnstjenlige formål, og at dette kan bidra til bedre inndragningsresultater.

LO Norge

Trude Tinnlund

LO-sekretær

Jonas Bals

Rådgiver

Ifølge politiets trusselvurdering er eiendomssektoren attraktiv for kriminelle.

Det er ikke så rart. Årlig skrifter eiendom til en verdi av mellom 700-800 milliarder hender i Norge og eiendom stiger i verdi over tiden.

Eiendom er også attraktiv for stater som ønsker å skade Norges interesser, noe TV2 avsløringer av russiske myndighetspersoners kjøp av hytter med utsikt til militærflyplassen i Bardufoss og russeres kjøp av eiendom med utsikt til Haakonsvern marinebase illustrerer.

Staten har satt eiendomsmeglingsbransjen i front i kampen mot økonomisk kriminalitet i eiendomsmarkedet. Og terrorfinansiering. Og for å passe på at russiske oligarker eller andre sanksjonerte ikke kjøper eller selger eiendom.

Oppgaven er viktig, og bransjen har tatt den. Norske eiendomsmeglere er best i Norden på å sende meldinger om mistenkelige transaksjoner til Økokrim og sender flest meldinger nest etter bankene.

Det staten har glemt er å utstyre bransjen med de virkemidlene som skal til for å løse den viktige oppgaven på:

Til tross for at man plikter å finne ut hvem som er den egentlige kjøperen av eiendommen har man ikke:

• - Full folkeregistertilgang
• - Live aksjonærregister
• - Fått tilgang til å søke på personnummer/d-nummer i det kommende registeret mot skjult eierskap (reelle rettighetshavere)
• - Rett til å utveksle informasjon mellom Bank og megler om mistenkelige forhold
• - Tinglysingsplikt

I praksis er man kun utstyrt med muligheten til å bruke Google eller sosiale medier for å utføre jobben man er satt til. Man er kun utstyrt med tresleiv som våpen.

Fullskala-invasjonen av Ukraina den 24 februar 2022 er blitt et vannskille for dette arbeidet, da EUs sanksjonsliste gjorde at over ti tusen russiske borgere måtte kontrolleres ved eventuelle kjøp av bolig og eiendom i Norge.

Det nye sikkerhetssituasjonen i verden etter invasjonen av Ukraina har gjort regelverket rundt økonomisk kriminalitet i bolig- og eiendomsmarkedet i Norge mye viktigere. Eiendomshandel er utenriks- og sikkerhetspolitikk i praksis.

At tinglysning er en frivillig ordning er vanskelig å forstå utover den rent avgiftstekniske begrunnelsen.

Mangel tinglysning er, som det er dokumentert i en rekke saker blant annet i Dagens Næringsliv, et smutthull for økonomisk kriminalitet i bolig- og eiendomsmarkedet og en gavepakke til kriminelle.

Risiko for hvitvasking og juridisk problemer som følger i kjølvannet av denne systemfeilen er stor, og hvorfor dette smutthullet ikke er tettet er uklart og ulogisk.

Det er like vanskelig å forstå hvorfor det ikke er noen begrensning på hvem som kan kjøpe eiendom nær viktige militære installasjoner.

Økende geopolitisk usikkerhet krever en nasjonal antikorrupsjonsstrategi

Korrupsjon er en særskilt form for økonomisk kriminalitet som angriper samfunnets verdier og bærende institusjoner på en grunnleggende måte. Dermed krever også kampen mot korrupsjon en annen samfunnsmessig innsats enn den som må mobiliseres mot de øvrige formene for økonomisk kriminalitet som beskrives i meldingen.

Økende geopolitisk usikkerhet, krig og konflikt i Norges nærområder, med autokratier på frammarsj, representerer en fare for rettsstatsprinsipper og demokratiske institusjoner også i Norge. Økende korrupsjon er ikke bare en mulig konsekvens av disse utviklingstrekkene. Mye tyder på at korrupsjon utgjør en stadig mer utbredt metode for aktører som ser seg tjent med destabilisering, polarisering, konflikt og redusert demokratisk styringsevne og kontroll også i vårt samfunn. I et slikt perspektiv trer korrupsjonsbekjempelse fram som fundamentalt i forsvaret av demokrati og rettsstat i Norge. Vi har den siste tiden fått innblikk i en flik av denne virkeligheten gjennom den såkalte Besseberg-saken. Selv om saken ikke direkte berører norske offentlige institusjoner, gir saken en pekepinn på hvordan aktører kan bruke korrupsjon som strategisk virkemiddel for å sikre ønskede utfall i beslutningsprosesser.

Disse alvorlige utviklingstrekkene krever grundigere beskrivelser og drøftinger enn de som framkommer i meldingen, som bør være grunnlag for en gjennomarbeidet nasjonal antikorrupsjonsstrategi og -politikk. En slik strategi bør tydeliggjøre hvordan integriteten i alle deler av sivil og offentlig virksomhet kan styrkes, slik at korrupsjonsforsøk har mindre mulighet til å lykkes.    

I meldingen framstilles de ulike formene for økonomisk kriminalitet under felles overskrifter og i  meldingens forslag til helhetlige og angrepsmåter i kriminalitetsbekjempelsen. TI Norge anser denne problembeskrivelsen som i hovedsak opplysende og god. Vi ser også positivt på den helhetlige og samordnete innsatsen regjeringen tar til orde for. De særskilte korrupsjonsutfordringene blir imidlertid mindre tydelige gjennom en slik felles omtale. I 2023 var det 20 år siden straffelovens bestemmelser om korrupsjon trådte i kraft. Denne milepælen kunne ha vært en anledning til å løfte fram utviklingstrekk i denne 20-årsperioden, analysere erfaringene fra kampen mot korrupsjon og å identifisere framtidsrettede tiltak innenfor dette området.

En slik strategisk omtale ville også ha vært i tråd med regjeringens forpliktelse 6.6 i den norske handlingsplanen for Open Government Partnership 2024-27, der det blant heter:
«Styresmaktene skal utvikle ei meir strategisk tilnærming til antikorrupsjonsarbeidet. Relevante tiltak vert ivaretekne gjennom den komande meldinga om økonomisk kriminalitet (…)». TI Norge hadde sett for seg tydeligere spor av disse forpliktelsene i meldingen.

Nærmere om enkelttemaer

Høivik-utredningen ble overlevert JD i mai 2021 og omtales i kap. 8.6.3. uten at det varsles videre lovarbeid eller -forslag. TI Norge tok i sitt høringssvar bl.a. til orde for å innføre regulatoriske krav til korrupsjonsforebygging i offentlig og privat virksomhet og å etablere en tilsynsfunksjon utenfor strafferetten. TI Norge mener forslagene i utredningen bør følges opp med en lovproposisjon for Stortinget.

Regjeringen leverte nylig lovproposisjon om tilgangen til register for reelle rettighetshavere. TI Norge mener departementets forslag er unødig restriktivt når det gjelder hvem som bør ha en lovfestet tilgang til opplysningene og anbefaler at eksisterende ordlyd i § 11 beholdes, slik at allmennheten sikres tilgang tilgang. Stortinget bør se behandlingen av proposisjonen i sammenheng med behandlingen av meldingen økonomisk kriminalitet. 

For ti år siden (juni 2014) vedtok Stortinget et anmodningsvedtak om å etablere en offentlig løsning med informasjon som sikrer større åpenhet om eiere av aksjeselskaper i løpet av 2015. TI Norge mener det er langt på overtid å få etablert en slik innsynsmulighet. Komiteen bør nå klargjøre at slike opplysninger blir allment tilgengelig, inkludert informasjon om hvem som står bak forvalterkonti.

TI Norge understreker at allmen tilgang til begge registrene er et viktig bidrag i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. 

I meldingen drøftes forholdet mellom straff og administrative sanksjoner. TI Norge vil spesielt trekke fram forholdet mellom korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven og brudd på forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet. TI mener det er for stor avstand mellom regelsettene. Det er nå fem år siden forslag til ny forvaltningslov (NOU 2019:5) ble levert JD. Tiden er inne for å få en samlet gjennomgang av bestemmelsene i straffeloven, kommuneloven og forvaltningsloven når det gjelder regler om påvirkning, brudd på inhabilitetsbestemmelsene og ugyldighet. En slik gjennomgang kan bidra til større klarhet og innebære endrede konsekvenser ved brudd på forvaltningsloven. Den såkalte Tjøme-saken er et illustrerende eksempel på denne problemstillingen.

Korrupsjon foregår skjult (jf boks 7.1 i meldingen) av aktører som har gjensidig interesse av å holde forholdet skjult. Korrupsjon avviker dermed fra mye annen økonomisk kriminalitet, ved at det ikke er en konkret fornærmet, noe som også gjenspeiles i den urovekkende lave anmeldelsesraten som refereres i meldingens kapittel 7.3.2. Korrupsjon krever derfor en særlig mobilisering for å forhindres og det forutsettes spesielle metoder for å kunne avdekke og etterforske korrupsjon.

TI-rapporten Hva hindrer politiets etterforskning av korrupsjonssaker? viste store og uforklarte variasjoner mellom politidistriktene i omfanget av korrupsjonssaker, noe som antakelig kan tilskrives de forskjellene som sammenfattes i boks 5.1 i meldingen. Bedre statistikk og mer forskning om korrupsjon trengs. Vi støtter derfor meldingens utsagn om at det trengs mer kunnskap og forskning om økonomisk kriminalitet der det ikke er en konkret fornærmet. I meldingens kapittel 15.3 følges dette ikke opp med konkrete anvisninger av behovet for mer korrupsjonsforskning. TI Norge mener forskning om korrupsjon bør prioriteres, særlig i lys av våre innledende perspektiver om strategisk korrupsjon.

I meldingen omtales bevissthet og holdninger. Det påpekes at det er vanskelig og tidkrevende å endre folks holdninger og atferd. DFØs innbyggerundersøkelsen 2024 dokumenterer samtidig at befolkningens oppfatninger og tillit også kan endres raskt i negativ retning. Det har skjedd et markant fall i befolkningens tillit til myndighetene samtidig som en større del av befolkningen tror korrupsjon foregår i stat og kommune. Mange har tolket endringene som befolkningens respons på de såkalte politikerskandalene. Holdningsarbeid handler med andre ord også om forbildenes modellmakt. Når befolkningens inntrykk er at rollemodellene «svikter», svekkes tilliten til både aktørene og styringssystemet. Antikorrupsjon handler derfor også om å etablere mekanismer som beskytter nasjonale institusjoner, kombinert med god praksis fra de tillitsvalgte øverst i styringskjeden, det som ofte omtales som «tonen fra toppen».

I meldingen omtales Økokrims utredning av organiseringen av politiets innsats mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Verken utredningen eller uttalelsene i den lukkede høringsrunden er offentlig tilgjengelig. Det blir dermed uklart hva det vil si at regjeringen skal følge opp utredningen. Komiteen bør etterspørre mer åpenhet i denne prosessen, og be om tydeligere retning i regjeringens oppfølging av utredningen.

TI Norge er tilgjengelig for komiteens medlemmer og gir gjerne ytterligere informasjon, dersom det skulle være ønskelig. 

Finans Norge hilser denne Stortingsmeldingen velkommen. Dette er det første bredere anlagte dokument fra en norsk regjering på dette området siden Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet fra 2011. Myndighetenes arbeid på dette området er svært viktig for finansnæringen. Finans Norge ønsker å være en aktiv bidragsyter inn i gjennomføringen av de tiltak som berører næringen, og som er nedfelt i meldingen. Det er både ledd i oppfyllelsen av vårt samfunnsansvar og for en god etterlevelse av lovpålagte plikter.

Den økonomiske kriminaliteten utvikler seg i takt med samfunnsutviklingen. Det innebærer at den også i stadig større grad blir digital og grenseoverskridende. Stortingsmeldingen inneholder et bredt spekter av tiltak. Flere av tiltakene krever til dels utredning og en ikke ubetydelig ressurstilførsel. Det er en rekke forhold man kan kommentere. Rammen for denne høringen gjør det imidlertid nødvendig å prioritere.

Det fremkommer av meldingen at myndighetenes arbeid for å bekjempe økonomisk kriminalitet er utilstrekkelig. I særdeleshet synes dette å gjøre seg gjeldende på straffesakssiden. Det pekes konkret på at det er et misforhold mellom ressursbruken mellom privat sektor og offentlige myndigheter. Finans Norge oppfordrer Stortinget til å bidra til å minske det betydelige ressursgapet.  Det gjelder særlig med hensyn til finansiell etterretning (hvitvaskingsloven) og kapasitet til å følge opp straffesaker. Finans Norge merker seg for øvrig at departementet anerkjenner de betydelige ressurser som nedlegges fra rapporteringspliktiges side etter hvitvaskingsloven. Det er behov for økte ressurser på myndighetssiden generelt, og i politiet spesielt, for bekjempelse av økonomisk kriminalitet, inkludert bedrageri.

Situasjonsbeskrivelsene, blant annet med hensyn til kompetanse, henleggelsesprosent, inndragning og bruk av finansiell etterretning, understreker alvoret i situasjonen og at vi står overfor et problem på samfunnsnivå. Det er klare sammenhenger med organisert kriminalitet og volds- og gjengkriminalitet. Det går på tilliten løs.

Finans Norge ønsker å fremheve følgende tiltak som særlig sentrale:

• Utveksling av informasjon: For å bedre effekten av hvitvaskingslovens meldingssystem, må muligheten for informasjonsutveksling mellom rapporteringspliktige og mellom rapporteringspliktige og myndighetsorganer utvides. Det nye hvitvaskingsregelverket fra EU har bestemmelser som vil kunne få stor betydning for å øke verdien av den informasjon som genereres gjennom meldinger om mistenkelige forhold etter hvitvaskingsloven. Det nye regelverket åpner også opp muligheten for et styrket offentlig-privat samarbeid (partnerships) og et handlingsrom til å innføre nasjonale regler om informasjonsdeling.
  
  I Danmark og Sverige, har man allerede regler som gjør det mulig å dele såkalt taktisk informasjon mellom myndigheter og privat sektor i noen grad. Samarbeidet i OPS AT som er et operativt innrettet samarbeide mellom offentlig og privat sektor for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering initiert og finansiert av Finans Norges medlemmer, gir gode utgangspunkter for å videreutvikle et offentlig privat samarbeid. Erfaringer fra utlandet understreker viktigheten av god forankring og forpliktelse på myndighetsnivå i slike samarbeidskonstellasjoner.
  
  Informasjonsutveksling er også svært viktig for å forebygge, avdekke og etterforske bedragerier. Finans Norge er i ferd med å gå gjennom behovet for deling av data mellom banker, politiet og andre offentlige og private aktører for disse formålene, og vil vurdere det i lys av dagens lovgivning.
  
  
• Prioritere gjennomføringen av EUs nye hvitvaskingsregelverk: Disse rettsaktene utgjør en helhet som har som siktemål å harmonisere arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering i Europa. Finans Norge mener at nasjonal gjennomføring av disse rettsaktene bør skje så raskt som mulig. Vi forstår meldingen slik at det også er Regjeringens ambisjon gjennom opprettelsen av en arbeidsgruppe. Det er positivt, og Finans Norge ønsker å delta i en slik arbeidsgruppe. Finans Norge oppfordrer Stortinget til å bidra til at det nye hvitvaskingsregelverket gjennomføres i Norge så raskt som mulig.
  
  
• Styrke enheten for finansiell etterretning i Økokrim: Dette er som det fremgår av meldingen et nødvendig element i å minske «ressursgapet», og fremstår som en nødvendig forutsetning for å utnytte informasjonen som Økokrim mottar etter hvitvaskingsloven. En styrking må også innebære en tilførsel av spesialisert personell. I meldingen brukes begreper som «bedre forutsetninger» og «økt kapasitet». Det er uklart hva som legges i dette.
  
  
• Bekjempelse av bedrageri: Meldingen varsler at det skal bevilges midler til Økokrims bedragerienhet og styrking av arbeidet mot digitale bedragerier. Finans Norge støtter prioriteringen av økte ressurser til arbeidet denne samfunnsskadelige kriminaliteten, og vil spesielt understreke at arbeidet med digitale anmeldelser og en mer sentralisert samordnet etterforskning bør prioriteres. Det er også behov for å se nærmere på om det er behov for å stramme til ekomregelverket. Finansnæringen vil fortsette sitt arbeid på dette området i nær dialog med Økokrim og andre myndighetsorganer.
  
  
• Transaksjonsovervåkning: Meldingen lanserer utredning av mulighet for systemer for felles transaksjonsovervåkning mellom banker. Finans Norge, Bits og medlemsforetak har vurdert ulike muligheter på dette området, og har også tatt dette temaet opp i brev til Finansdepartementet. Vi mener dette kan gi meget verdifulle effekter og vil gjerne delta i videre arbeid med utredning av dette spørsmålet.
  
  
• Offentlige registre: Meldingen understreker viktigheten av kvalitet i offentlige registre. Registre med god kvalitet er et viktig hjelpemiddel i arbeidet med å følge opp pliktene etter hvitvaskingsloven. Finans Norge vil i denne sammenheng igjen påpeke avviket i definisjon av «reellt eierskap» mellom lov om registeret og hvitvaskingsloven. Det er svært uheldig og vil potensielt medføre ikke ubetydelig merarbeid for rapporteringspliktige. Definisjonen i de to lovene må etter vår oppfatning harmoniseres.
  
  
• Inndragning av utbytte: Utviklingen når det gjelder inndragning av utbytte er ikke tilfredsstillende, og har sammenheng med ressurssituasjonen. Politi og påtalemyndighet må settes bedre i stand til å spore og sikre verdier for inndragning. Dette vil ofte være krevende arbeid og kreve ekspertise og ressurser. Inndragning har både en forebyggings – og motivasjonseffekt. I denne sammenheng fremstår også et styrket internasjonalt samarbeid både i privat og offentlig sektor som helt sentralt. Det varsles en utredning av regler om sivilrettslig inndragning. Finans Norge er positive til et slikt institutt. Å operasjonalisere slike regler er imidlertid også krevende og vil kreve tilførsel av ressurser. Tiltak for å sikre bedre kontroll med inn- og utførsel av kontanter (betalingsmidler), samt mulig rapporteringsplikt for pengetransportvirksomhet fremstår også som relevante virkemidler.
  
  
• Behov for mer ressurser: Det følger ingen lovnad om «friske penger» med meldingen. Det er nødvendig at regjeringen følger opp tiltakene med nødvendige ressurser. Teknologi – herunder kunstig intelligens – vil kunne gi vesentlige gevinster. Det kreves imidlertid også rekruttering og utvikling av høykompetente medarbeidere. Stortinget oppfordres til å bidra til at det bevilges tilstrekkelig ressurser til bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Finans Norge ser frem til den videre behandlingen av Stortingsmeldingen, og særlig oppfølgingen av de tiltak som pekes på. Vi bidrar svært gjerne til det videre arbeidet.

Innledning

I forbindelse med regjeringens fremleggelse av St. Meld 15 (2023-2024) ønsker Advokatforeningen å knytte kommentarer til følgende tema:

• Administrative sanksjoner.
• Antihvitvasking og profesjonelle tilretteleggere.

Administrative sanksjoner 

Det kommer frem av stortingsmeldingens kapittel 11 at regjeringen vil:

• Utrede bruken og effekten av administrative sanksjoner og straff i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, med sikte på å oppnå en mer enhetlig tilnærming til hvilke saker som følges opp av henholdsvis kontrolletatene og politi og påtalemyndighet.

For å oppnå et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem foreslo Sanksjonsutvalget i NOU 2003: 15 mindre bruk av straff, og en økt bruk av administrative sanksjoner. Hjemlene ble lagt til den enkelte særlov, og det skulle være opp til forvaltningen å håndheve dem. Siden den gang har antallet lover som hjemler overtredelsesgebyr, en type administrativ sanksjon, eksplodert fra under 10 til rundt 100. Flere av disse lovene hjemler ikke bare bruk av administrative sanksjoner overfor foretak, men også overfor fysiske personer. De administrative sanksjonene har fortsatt et pønalt formål, og oppleves som straff. I flere tilfeller er ilagte overtredelsesgebyrer betydelig høyere enn foretaksstraff etter straffeloven. «Straffen» er imidlertid tatt ut av straffeprosessens rammer, uten de samme rettssikkerhetsgarantiene.

Som omtalt i punkt 11.2 i stortingsmeldingen, fremgår det av Prop. 62 L (2015-2016) kapittel 7, at hensynet til effektivitet taler for bruk av administrative sanksjoner. I samme proposisjon blir imidlertid hensynet til rettssikkerhet ansett som like viktig i vurderingen av hvilke sanksjoner den enkelte lov bør åpne opp for. Det står videre:

«Straffesakskjeden har bedre forutsetninger for å ivareta rettssikkerheten enn forvaltningsorganene. Straff ilegges normalt av domstolene. Domstolene er uavhengige og uten bånd til påtalemyndigheten. Denne organiseringen sikrer at det er forskjellige organer som står for anklage og dom. I tillegg er forvaltningens anmeldelse først blitt vurdert av politiet og påtalemyndigheten som blant annet har vurdert om bevisene tilsier en positiv påtaleavgjørelse (normalt i form av en tiltale). Dette tilsier at de mest alvorlige sakene med størst konsekvenser for den enkelte, bør møtes med en behandling og eventuell reaksjon i straffesakskjeden. Rettssikkerhetshensyn gjør seg særlig gjeldende når det er snakk om å ilegge sanksjoner overfor fysiske personer.»

I etterkant av proposisjonen ble det i 2017 inntatt et nytt kapittel IX om administrative sanksjoner i forvaltningsloven, som blant annet inneholder saksbehandlingsregler. Fravær av enhetlige regler og lik praktisering gjør likevel at vi er bekymret for manglende rettssikkerhetsgarantier ved ileggelse av administrative sanksjoner: 

• Mulighet til muntlig kontradiksjon – for administrative sanksjoner er kontradiksjonen i hovedsak skriftlig.
• Uklare og lave beviskrav. I strafferetten er kravet at det straffbare forholdet må være bevist utover enhver rimelig tvil, for administrative sanksjoner er utgangspunktet klar sannsynlighetsovervekt, se Prop. 62 L (2015-2016) punkt 3.2.
• Vernet mot selvinkriminering, retten til å forholde seg taus og ikke bidra til egen domfellelse, er sentral i straffeprosessen. I forvaltningsloven § 48 er det inntatt en plikt for forvaltningen om å orientere om taushetsretten. I praksis kan det likevel være slik at et foretak får varsel om tilsyn fra et forvaltningsorgan, og som ledd i det gir opplysninger som bidrar til ileggelse av administrativ sanksjon.
• I forvaltningen er det samme organ som avdekker, etterforsker og sanksjonerer. Dette utfordrer rettssikkerheten og uavhengigheten i saksbehandlingen. Sanksjonsutvalget uttalte at politiet som har etterforskning som profesjon, og er vant til å forholde seg til strenge dokumentasjons- og beviskrav, også er gjennomgående bedre kvalifisert til å drive etterforskning enn forvaltningsorganer.
• Sanksjonene er i liten grad gjenstand for domstolskontroll, selv om det er adgang til rettslig prøving. Den private part har søksmålsbyrden, og det er dyrt.
• Mangel på enhetlige regler på tvers av særlovgivningen. De generelle reglene i forvaltningsloven bidrar ikke til at reglene blir praktisert likt. Dette fremgår også av Prop. 62 L (2015-2016) s. 51.

Advokatforeningen håper komiteen vil:

• Be regjeringen utrede hvordan de samme rettssikkerhetsgarantiene som følger av straffeprosessen skal gjelde når det er tale om å ilegge foretak og fysiske personer administrative sanksjoner.
• Støtte regjeringens mål om mer enhetlig tilnærming til hvilke saker som følges opp av henholdsvis kontrolletater og politi

Antihvitvasking

Gjennom hvitvaskingsregelverket er advokater portvoktere som skal forhindre og forebygge at hvitvasking skjer. Det er på den annen side en risiko for at advokater kan bli misbrukt til hvitvaskingsformål. 

I finansbransjen er det etablert et offentlig privat samarbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering – OPS AT. Formålet med samarbeidet er å utveksle informasjon og erfaringer. En slik type samarbeid ville også vært positivt å ha mellom advokatbransjen og aktuelle myndigheter. 

Separate klientkontoer

I NRA 2022 er bruken av klientkonto omtalt som den største risikoen for å bli misbrukt til hvitvasking. I sitt utkast til ny advokatforskrift, foreslår Justisdepartementet et krav om at det opprettes separate klientkonto for hver enkelt klient.

Advokatforeningen er enig i at det er viktig med tiltak som reduserer risikoen for at advokater kan bli misbrukt som ledd i hvitvasking. Som også Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fremhever i sin høringsuttalelse, må slike tiltak være teknisk gjennomførbare. I likhet med Advokatforeningen tar de også til orde for en beløpsgrense for når plikten til å opprette separat klientkonto skal inntre.

For at forslaget skal bli praktisk gjennomførbart, mener Advokatforeningen at følgende justeringer må foretas:  

1. Plikten kan ikke gjelde ved mottak av forskudd på salær
2. Det må gjelde en beløpsgrense
3. Det må ikke være krav om at den separate klientbankkontoen skal opprettes i klientens navn
4. I saker med mange klienter, må det være mulig å opprette én klientbankkonto for saken
5. Det må legges opp til et system hvor effektiviteten i bankenes kundekontroll med advokatene ikke reduseres. Det foreliggende forslaget innebærer en risiko for at bankenes kundekontroll blir dårligere.

Eksternt eierskap

I forslag til ny advokat ble det ikke åpnet for å tillate eksternt eierskap av advokatvirksomheter. Advokatforeningen mener at eksternt eierskap også må frarådes i fremtiden, som et verktøy for å forebygge hvitvasking. Eksternt eierskap vil kunne åpne døren for useriøse aktører og at kriminelle aktører i større grad misbruker advokatvirksomheter som ledd i hvitvasking. Som Økokrim skriver i NRA 2022 er dette allerede et problem:

«Det er advokatforetak som trolig kontrolleres av andre enn de personene som formelt står oppført som daglig leder og/eller eier av foretaket. Dette kan være personer uten advokatbevilling og som på ulike måter kan knyttes til et kriminelt miljø. Tilsynsrådet frykter at kriminelle aktører kan få kontroll med virksomheten i advokatforetak ved at advokater av ulike årsaker befinner seg i et avhengighetsforhold til bakmenn som har til hensikt å utnytte advokatvirksomheten til kriminell virksomhet»

Det er grunn til å tro at disse problemene bare vil bli større dersom det ved lov åpnes for at andre enn personer som utøver sin yrkesaktivitet i advokatforetaket, kan eie foretaket.

 Advokatforeningen håper komiteen vil:

• Be regjeringen om å sørge for at kravet om separate klientkonto blir praktisk gjennomførbart for advokatene, og det fastsette en nedre beløpsgrense for når plikten inntrer.
• Tydelig fraråde at det åpnes for eksternt eierskap av advokatvirksomheter.
• Be regjeringen etablere en form for OPS AT-samarbeid mellom advokatvirksomheter, interesseorganisasjoner og myndigheter.

Politiets Fellesforbund takker for muligheten til å delta i denne høringen. Vårt høringsinnspill handler primært om politiets kapasitet og rolle i bekjempelse av økonomisk kriminalitet. 

Som det står i meldingen, har problembeskrivelse og foreslåtte tiltak på dette feltet vært slående lik i tretti år. Det som har bidratt til å øke kompeleksisteten og omfanget betydelig gjennom disse årene, er digitaliseringen i samfunnet, noe som fremheves i Politiets trusselvurdering for 2024. Så å si samtlige innbyggere og virksomheter utsettes kontinuerlig for risiko knyttet til ulike former av økonomisk kriminalitet via digitale enheter.

Økonomisk kriminalitet er et betydelig samfunnsproblem

Det er viktig å forstå og ta inn over seg at økonomisk kriminalitet og aktiviteten til kriminelle nettverk ofte er to sider av samme sak. Hele formålet med kriminelle nettverk er økonomisk motivert. Ingen kriminelle nettverk driver med ulønnsom aktivitet.

Polismyndigheten i Sverige har estimert at utbytte fra bedrageri og svindel utført av svenske kriminelle nettverk var omtrent seks milliarder kroner i 2022. Utbytte fra narkotikaomsetning var estimert til to milliarder kroner samme år. Svindel og bedragerier utført av svenske kriminelle nettverk pågår også i Norge. 

Politidirektoratet og Riksadvokatens rapport om politiets straffesaksbehandling 2023 viser at det er vesentlige utfordringer i politidistriktenes arbeid med økonomisk kriminalitet. Ifølge rapporten evner ikke politiets kompetansemiljøer innenfor økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet å dekke 
samfunnets behov for bekjempelse av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.  

Regjeringen varsler i meldingen at det skal legges frem forslag til regler om sivilrettslig inndragning i løpet av 2024. Slike regler kan være et godt virkemiddel og det er viktig at disse utformes slik at det bidrar en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Samtidig må det være nok ansatte og ressurser til faktisk å foreta inndragningene. En mer effektiv inndragning kan forhåpentligvis bidra til bedre kriminalitetsbekjempelse samt redusere belastning på politiet, påtale og domstolene.

Politiets kapasitet til å bekjempe økonomisk kriminalitet må styrkes

Svindler, bedragerier, konkurskriminalitet, korrupsjon, skattekriminalitet, verdipapirkriminalitet, arbeidslivskriminalitet og miljøkriminalitet utføres i mange tilfeller av profesjonelle aktører, gjerne over landegrensene. Når politidistriktene henlegger anmeldelser knyttet til ovennevnte handler det i stor grad om manglende kapasitet.  

Når så å si ferdig etterforskede saker anmeldes og oversendes fra  bla. finansinstitusjoner, skatteetaten, tolletaten og forsikringsselskaper til politiet og disse henlegges, handler det om kapasitet. Det handler ikke om for lite forskning, statistikk, koordinering eller retningslinjer. 

I statsbudsjettet for 2024 foreslo regjeringen 50 millioner kroner for å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet, hvorav 15 millioner skulle gå til opprettelse av Økokrims bedragerisenter. Det er med respekt å melde ingen styrking som monner og ingen nettverk som knuses som følge av dette.

Den svenske Ekobrottsmyndigheten – tilsvarende Økokrim – har i år et budsjett på 1,1 milliarder kroner. Økokrim har et budsjett som er betydelig mindre enn deres svenske søstertjeneste. Skulle Økokrim vært i nærheten av svensk nivå, burde deres budsjett og kapasitet vært doblet. I tillegg er det behov for en kraftig satsing på politidistriktenes kapasitet.

I løpet av årets to første måneder har antall politiårsverk i politidistrikt og særorgan, herunder Økokrim og Kripos, blitt redusert med 115 ifølge politiets bemanningsstatistikk. Dette kommer i tillegg til de over 400 politiårsverkene som ble nedbemannet i politidistriktene, Økokrim og Kripos i løpet av 2023. Slik svekkes politiets kapasitet.

Få konkrete tiltak i meldingen

Dette bringer oss tilbake til meldingens tiltak. Det er knapt noen tiltak i meldingen som vil medføre effekt eller forbedre situasjonen. Stort sett handler tiltakene om å utrede, vurdere, følge opp og videreføre.

Regjeringen har brukt lang tid på meldingen og da er det merkelig at den ikke inneholder tiltak som vil bidra til å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet. Økokrims bedragerisenter på Gjøvik er et konkret tiltak, men dette ble besluttet opprettet og stedsplassert i 2023 og er således ikke noe nytt.

Det er påfallende at da landet stod i en pandemi ble det iverksatt og innført en rekke tiltak – bokstavelig talt over natten, herunder ansettelse av 400 politifolk til å foreta grensekontroll for å forhindre spredning av et virus. Tiltak mot kriminalitet som er direkte samfunnsskadelig og døgnet rundt går ut over enkeltpersoner og virksomheter, vurderes og utredes derimot i flere år. Som det står i Politiets trusselvurdering for 2024 trues deler av velferdsstatens finansieringsgrunnlag gjennom denne kriminaliteten.

Både statsministeren, finansministeren og justisministeren har uttrykt at gjengene og de kriminelle nettverkene skal bekjempes. Men dette gjøres ikke med ord, men med handling. Dersom politiet ikke har tilstrekkelig med kapasitet nytter det lite med gode intensjoner.

Denne stortingsmeldingen føyer seg inn i en rekke meldinger, handlingsplaner og utredninger på justisfeltet som treffer politiet i stor grad – uten at kapasiteten til å følge opp styrkes ute i politietaten. Det siste året har det bla. kommet en totalberedskapskommisjon, handlingsplan for lokalt politi, opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, ekstremismekommisjon og stortingsmelding om økonomisk kriminalitet.

Alle disse dokumentetne er skrevet med de beste intensjoner, men spørsmålet er hvem skal følge opp disse dokumentene ute i politidistriktene og særorgan når antall politiårsverk har blitt redusert?

Tiltak på kort – og noe lengre sikt

Oppsummert er det bra at økonomisk kriminalitet settes på agendaen, men dessverre føyer denne meldingen seg inn i det samme bildet som har eksistert i flere tiår. Vi frykter at meldingen og de varslede tiltak fører til ytterligere byråkrati og rapporteringer uten at det blir bedre resultater, trygghet for innbyggerne, eller mer kapasitet til forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Dersom det er ønskelig å ta tak i både økonomiske kriminalitet og kriminaliteten for øvrig foreslår vi følgende. På kort sikt: Ansette samtlige politiutdannende uten jobb i politiet for å øke politiets kapasitet i alle ledd.

På noe lengre sikt: Foreta en ressurskartlegging i politiet som viser hvilken kapasitet og kompetanse politiet har. Parallelt sette ned et nytt politirolleutvalg for å peke ut retningen for politiet, herunder ansvarsområder og grensedragning mot andre etater og virksomheter. Det må etableres et realistisk ambisjonsnivå for politiet og ressursene må prioriteres deretter. Alt dette bør legges frem en langtidsplan for politiet med påfølgende debatt og vedtak i Stortinget.

Stortingsmelding «Felles verdier – felles ansvar» gir en grundig beskrivelse av de problemer og utfordringer samfunnet står overfor når det gjelder økonomisk kriminalitet. Den kriminelle aktiviteten utvikler seg i takt med digitaliseringen av samfunnet – og vinningskriminaliteten forskyver seg over i digitale rom. Ny teknologi gjør det mulig å drive svindel i et større volum enn tidligere. Dette illustrerer etter vårt syn at en stor andel av det forebyggende arbeidet mot økonomisk kriminalitet foregår i privat sektor.

Bare for DNB utgjorde totalverdien av forsøkte bedragerier mot kunder og DNB 1,8 milliarder kroner i 2023 - en økning på hele 44 prosent fra 2022. Til sammenligning stanset Økokrim i overkant av 80 millioner samme år. DNBs bedrageriforebyggende tiltak forhindret 85 prosent av bedrageriene mot DNB og våre kunder.

Økt behov for informasjonsutveksling mellom offentlig og privat sektor
Transnasjonal organisert økonomisk kriminalitet byr på utfordringer for politiet, næringslivet og samfunnet som helhet. Målet må være å håndtere denne trusselen på best mulig måte. Stortingsmeldingen beskriver viktigheten av samhandling mellom offentlige organer, men fremtidens trusselbilde krever også et sterkt og effektivt samarbeid mellom statlig og privat sektor. Ettersom informasjonstilfanget er ulikt i privat og offentlig sektor er for eksempel begge parter avhengig av informasjonsutveksling for best å kunne håndtere bedragerier, antihvitvasking og annen økonomisk kriminalitet.

Bankene bruker betydelige ressurser på å kartlegge trusselaktører og deres nettverk. Dette er informasjon som vil kunne være relevant for politiet. Bankene sitter nærmere primærforbrytelsen og har ofte egen deteksjon, noe som fører til at bankene ikke er avhengig av anmeldelser for å identifisere lovbrudd. Fordi mange saker aldri blir anmeldt, kan det også være avvik mellom politiet og bankene når det gjelder fenomenforståelse og derav også forståelse av trusselbildet.

Stortingsmeldingen viser til at forebygging er politiets primærstrategi, men erkjenner i liten grad at det betydelige forbyggende arbeidet som gjøres av for eksempel banker.

DNB har god erfaring med at vi kan forhindre kriminalitet i sanntid når vi får informasjon fra politiet. I dag er det slik at DNB som hovedregel får mer detaljert informasjon fra svensk politi enn fra norsk politi. Dette er tips og etterretningsinformasjon som banken kan følge opp og som gjør at vi kan forhindre bedrageri og hvitvasking. Økokrim deler en del informasjon med bankene i dag, men politidistriktene deler vesentlig mindre. Vi opplever at politiet i dag er usikre på hva de kan dele og ikke dele, det kan være usikkerhet knyttet til hvorvidt deling av informasjon kan skade egen etterforsking eller at deling av informasjon ikke har nødvendige lovhjemler.

Vi mener derfor det er behov for at Justis- og beredskapsdepartementet presiserer hva som kan deles og at Stortinget følger opp viktigheten av informasjonsdeling, også mellom privat og offentlig sektor i behandlingen av meldingen.

For at informasjonsdeling skal fungere er det flere ting som må på plass:

• Informasjonsdeling vil kreve en kulturendring og begge parter må se verdien i å dele.
• Det er avgjørende med et tydelig regelverk knyttet til hvilken informasjon som kan deles.
• Både kvalitativ og kvantitativ informasjon bør deles. Begge er nødvendig for å forstå et sammensatt trusselbilde. Deling av kvantitativ informasjon burde automatiseres så langt det lar seg gjøre.
• Justis- og beredskapsdepartementet bør vurdere om det kreves regelverksendringer for å åpne for mer deling, også mellom rapporteringspliktige.

Finansforetakslovens §16-2 gir finansforetak hjemmel til å utveksle ellers taushetsbelagt informasjon seg imellom dersom formålet er å avdekke eller motvirke økonomisk kriminalitet eller annen alvorlig kriminalitet. Bankene har lovpålagt rapporteringsplikt gjennom hvitvaskingsloven – men da begrenset til hvitvasking av penger fra kriminell virksomhet – ikke selve bedrageriet. Finansforetaksloven bør etter vår vurdering derfor presisere at taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at et finansforetak gir politiet opplysninger som foretaket har mottatt under utøvelsen av virksomheten, dersom formålet er å avdekke eller motvirke økonomisk kriminalitet eller annen alvorlig kriminalitet.

 Videre støtter DNB behovet for økt teknisk og personell kapasitet hos myndighetene for å kunne håndtere den økte trusselen knyttet til økonomisk kriminalitet. Som Økokrim selv har påpekt så har ikke etaten hatt verken tilstrekkelige ressurser eller teknologi til å kunne håndtere den økende mengden med såkalte MT-meldinger (mistenkelige transaksjoner) fra DNB og andre finansforetak. Det er også etter vårt skjønn behov for å koordinere forventningene fra Finanstilsynet som tilsynsmyndighet og Økokrim som mottaker av informasjonen slik at det er tydelige krav og forventninger til hva som forventes av bankenes arbeid med MT-meldinger.

Til: Justiskomitéen

Fra: NHO

Felles verdier – felles ansvar: Stortingsmelding om styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet

I arbeidet med bekjempelse av økonomisk kriminalitet, mener NHO at det er behov for sterkere innsats på forebygging og etterretning.

NHO er opptatt av at vi skal ha et godt og velfungerende arbeidsliv, og at vi har effektive tiltak mot useriøse og kriminelle aktører. Økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet er svært skadelig. Det påvirker sunn konkurranse og den seriøse delen av norsk nærings- og arbeidsliv. NHO støtter i hovedsak beskrivelsen i meldingen.

Sterkere innsats på etterretning og forebygging

Etter NHOs oppfatning er forebygging og etterforskning avgjørende for å bekjempe økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Økokrims og politiets kapasitet på dette området må derfor prioriteres.

Meldingen dreier seg minst like mye om avdekking av økonomisk kriminalitet, som om forebygging. Vi mener det bør legges vekt på etterretning og andre forebyggingstiltak. NHO har lenge etterlyst en mer effektiv datadeling og tverretatlig samhandling i arbeidet med bekjempelse av økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Det er bra at meldingen adresserer dette, men vi ber om at komitéen understreker at tiden for nye utredninger her egentlig er forbi. Nå må det skje noe; på regelverkssiden slik at data kan deles, og på den teknologiske og samhandlingssiden slik at det faktisk skjer.

Vi stiller oss positive til at meldingen tar til orde for et mer systematisk og formalisert samarbeid mellom myndigheter og privat sektor for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet, herunder å videreutvikle rollen til næringslivskonktaktene i politiet.

Kommentarer til noen av forslagene

• Meldingen adresserer også spørsmålet om ID-forvaltning. I den forbindelse vil vi understreke at helhetlig nasjonal identitetsforvaltning er viktig for å redusere den økonomiske kriminaliteten. NHO er opptatt av at arbeidet med å utstede nasjonale ID-kort til utenlandske statsborgere med identitetsnummer i Folkeregisteret følges opp og prioriteres. I enkelte næringer, blant annet byggenæringen, er HMS-kort et viktig kriminalitetsbekjempende virkemiddel. HMS-kort skal være personlige, og bør kobles til kravet om nasjonalt ID-kort.
• I meldingen foreslåes det "Utredning av behovet for endringer i politiregisterforskriften for å kunne dele mer informasjon fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES)". Vi viser i denne sammenheng til NTAES egne hjemmesider, der det heter at «NTAES skal utarbeide nasjonale analyse- og etterretningsprodukter som beslutningstøtte for politiet og kontrolletatene. Produktene skal gi grunnlag for at etatene hver for seg og sammen kan prioritere og koordinere tiltak for å forebygge, bekjempe, avdekke og forhindre økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet.» Etter vår oppfatning er det ikke nødvendig å utrede behovet, når formålet til NTAES er så tydelig.
• Meldingen (kap. 8) foreslår å vurdere om reglene om foretaksstraff bør endres og at forebyggende tiltak kan være straffefrihetsgrunn. NHO er enig i dette og viser til at det kan gi positive intensiver.
• Meldingen (kap. 8) foreslår å vurdere om forelegg mot foretak i større grad bør begrunnes og offentliggjøres. Dette er et tiltak vi mener egentlig ikke er rettet mot overtrederen, men mot andre mulige overtredere – den allmennpreventive effekten. I den forbindelse vil vi påpeke at forelegg i hovedsak er et forhold mellom overtrederen og myndighetene. At en overtredelse uansett gjøres kjent, kan ha betydning for om overtrederen vil vedta et forelegg eller gjennomføre en straffesak.
• Vi er enig i at det er behov for å utrede bruken og effekten av administrative sanksjoner (kap. 11), slik meldingen foreslår: "Forskning viser at etterlevelse av lovregler kanskje ikke i like stor grad som man tidligere har trodd er avhengig av kontroll og sanksjoner. Råd og veiledning kan ha større betydning enn tidligere antatt". Siktemålet for en utredning bør ikke være begrenset til "enhetlig tilnærming til hvilke saker som følges opp". Det finnes i dag rundt 100 hjemler. Prop. 62 L (2015–2016) er nærmest en lærebok for utformingen av hjemler. I dag er det langt på vei opp til hver enkelt myndighet å utforme hjemler til å ilegge gebyrer, blant annet gebyrrammene. Det er nødvendig å ha bedre kontroll med at retningslinjene fra Prop. 62 følges opp. Overtredelsesgebyr er straff etter EMK. Det må sikres at både hjemler og praktiseringen av dem er i tråd med kravene til rettssikkerhet, blant annet at gebyrrammer og ileggelser må være proporsjonale.
• Det foreslås videre (kap. 13) å utarbeide et forslag til regler om sivilrettslig inndragning som kan sendes på høring i løpet av 2024. I meldingen vises det til at inndragningsmuligheter har vært vurdert også tidligere. NHO mener det bør undersøkes hvorfor de tidligere modellen ikke er fulgt opp.

Meldingen retter seg i all hovedsak mot tradisjonell økonomisk kriminalitet. Utfordringene det vises til og som vi her har fremhevet, er gjenkjennelig fra a-krim-feltet. Vi vil avslutningsvis gi uttrykk for at vi er enig i politidistriktenes innspill om behovet for samhandling der også annen profittmotivert og organisert kriminalitet inngår. Blant annet forutsetter profittmotivert kriminalitet ofte etterfølgende hvitvasking. Det er behov for en mer helhetlig tilnærming til økonomisk og annen profittmotivert kriminalitet.