Brann- og redningsvesenet - Nærhet, lokalkunnskap og rask respons i hele landet

Til Justiskomiteen

Innspill fra Setesdal interkommunal politiske råd og eierkommunene til Setesdal brannvesen IKS

Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes og Iveland

Meld. St. 16 (2023–2024) Brann- og redningsvesenet — Nærhet, lokalkunnskap og rask respons i hele landet

Setesdal brannvesen IKS er medlem av Samfunnsbedriftene. Samfunnsbedriftene er Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for kommunale selskaper.

Dette innspillet baserer seg på noen av punktene som Samfunnsbedriftene trekker fram som viktige.

Det overordnete utfordringsbildet

Totalberedskapskommisjonen, Generalistkommuneutvalget og rapporten «Fremtidens brann og redningsvesen – Helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet» peker på det samme utfordringsbildet:

• Mange kommuner sliter i dag med å levere lovpålagte tjenester til sine innbyggere på områder som helse, skole, beredskap og brann og redning
• Det er etter vår vurdering for lite sammenheng mellom mål og ambisjoner i Meld. St. 16 «Brann og redningsvesenet – Nærhet, lokalkunnskap og rask respons i hele landet» og de tiltak som foreslås

Status

• Brann og redning er den nærmeste operative, tekniske og profesjonelle redningsressursen som er til stede i alle lokalsamfunn
• Brann og redning får stadig nye og mer kompetansekrevende oppgaver og er lokalsamfunnets beredskapsmessige multiverktøy
• Skal løse stadig flere oppgaver på vegne av andre beredskapsaktører som helse og politi
• Dagens struktur og organisering svarer ikke på dagens og framtidens utfordringer som brann og redning skal løse
• Stadig mer krevende å opprettholde lokal beredskap i distriktskommunene

Hva er positivt i meldingen?

• Regjeringen vil tydeliggjøre hvilke forebyggende- og beredskapsoppgaver alle brann- og redningsvesen skal håndtere
• Regjeringen foreslår å utvikle en nasjonal brann-ROS. Dette vil være et viktig overordnet analyseelement hvor lokale og regionale ROS-analyser kan forankres.
• Regjeringen er tydelig i vektlegging av brannforebygging. Dette er helt avgjørende om nullvisjonen om at ingen skal omkomme i brann skal kunne realiseres.
• Regjeringen er også konkret og tydelig på at det skal gjennomføres en lovendring i særlovgivningen for å sikre ansatte yrkesskadedekning også under øvelser og trening.

Dette bør endres og forsterkes i meldingen

Etter vårt syn trenger brann og redningsvesenet følgende rammer og tiltak for å ivareta lokal beredskap:

• Det må stilles krav til hvilke oppgaver brann og redning skal kunne løse på forebyggings- og beredskapsområde lokalt, og hvilke oppgaver man må samarbeide om regionalt (ref. rapporten «Framtidens brann og redningsvesen – Helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet» og forslag om grunnportefølje)
• Dette må følges opp med reelle tilsyn og avviksoppfølging fra DSB
• Statsforvalter bør følge opp med tilsyn knyttet til helse- og omsorgstjenestemottakere og brannsikkerhet
• Få etablert og lovhjemlet regionale og nasjonale styrings- og støttestrukturer for brann og redning, som er fraværende i dag
• Tydeligere ambisjoner for utvikling av 110-sentralenes rolle og ansvar
• Det blir svært viktig å få på plass både økonomiske og juridiske rammer knyttet til stadig økende oppdragsmengde innenfor bistand til helse og politi. Statlige oppgaver må håndteres av staten. Ved eventuelle oppgaveoverføringer må det utredes for hvilke økonomiske konsekvenser det får for kommunesektoren og det må kompenseres.

Til Justiskomiteen

Høring Stortingsmelding 16 (2023-2024) «Brann- og redningsvesenet – Nærhet, lokalkunnskap og rask respons i hele landet».

Om Nasjonalt brannfaglig råd

Nasjonalt brannfaglig råd (NBR) består av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og brann- og redningstjenestens representant med vara i de lokale redningsledelsene i de 12 politidistriktene. Alle representanter og varaer er brann- og redningssjefer for 24 av landets største brann- og redningsvesen. 

To av tre brannsjefer i arbeidsutvalget i NBR møter i høringen;

Per Gunnar Pedersen, brann- og redningssjef Salten Brann IKS

Jon Myroldhaug, brannsjef Oslo brann- og redningsetat

Generelt om meldingen

Det er positivt at meldingen setter ambisiøse mål for det forebyggende arbeidet og at brann- og redningsvesenets lokale oppgaveportefølje skal gjennomgås. Videre er det positivt at det skal sikres yrkesskadedekning under øvelser og trening.  NBR mener at meldingen burde vært mer konkret på tiltak knyttet til organiseringen av beredskapen i stort.

Organiseringen av den regionale og nasjonale beredskapen innen brann- og redningstjenesten

Fortsatt kommunal organisering av brann- og redningstjenesten sikrer lokalkunnskap, lokal tilstedeværelse og rask respons. NBR støtter fortsatt kommunal organisering, men det lokale ansvaret kan ikke være til hinder for at de store eller kompliserte hendelsene blir håndtert på en effektiv og forutsigbar måte og at ressurser kan side-forflyttes regionalt og nasjonalt innenfor fastlagte systemer.

Det er mange gode samarbeidsinitiativ innen brann- og redningsvesenet, men de er i for stor grad tilfeldige og ikke innenfor en felles modell.

Hendelser inntreffer i kommunene. Store hendelser kan inntreffe i en liten kommune med små ressurser og et lite brannvesen. Det kan være behov for omfattende støtte. Store kommuner/store brann- og redningsvesen vil også ha behov for støtte ved store og komplekse hendelser. Ressurstilgangen i regionene er forskjellig og støtteressursene kan noen steder være langt unna. Brann- og redningsvesenet er den viktigste tekniske redningsressursen og må gjøre førsteinnsats i en stor andel av de hendelsene som fremheves i nasjonale, regionale og lokale risiko- og sårbarhetsanalyser. Klimaendringene forventes å gi flere store og alvorlige hendelser og den sikkerhetspolitiske situasjonen har forandret seg mye på noen få år. Brann- og redningsvesenet har en viktig rolle i totalberedskapen.

I juni 2023 fikk regjeringen overlevert rapporten «Fremtidens brann- og redningsvesen» som skulle danne grunnlaget for stortingsmeldingen om brann- om redningsvesenet. Arbeidsgruppen hadde en rekke anbefalinger. NBR mener at anbefalingen knyttet til pålagt regionalt samarbeid, fra flertallet i arbeidsgruppen, må tas til følge og hjemles i regelverket:

• Pålagt regionalt samarbeid om utvalgte oppgaver mellom brann- og redningsvesenene innenfor 110-sentralens geografiske grenser.

Stortingsmeldingen følger ikke opp denne anbefalingen. Samarbeid om viktig beredskapsoppgaver vil dermed fremdeles være opp til hver enkelt kommune.

(Bortsett fra antall regioner, vil en slik pålagt beredskapsordning bli sammenlignbar med den pålagte interkommunale beredskapen mot akutt forurensning.)

Videre mener NBR at DSB må få en tydelig rolle i koordineringen av den nasjonale brann- og redningsberedskapen. Tiltaket i stortingsmeldingen burde vært strammere i formen slik at det tydeligere pekes på intensjon og løsning.

• vurdere hvordan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal få en tydeligere rolle og et tydeligere ansvar som nasjonal brannmyndighet ved store

ekstraordinære eller samtidige hendelser, hvor behovet for koordinering er stort.

I NOU 2023:17 «Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid» fra Totalberedskapskommisjonen foreslås det blant annet at det etableres en statlig finansieringsordning som stimulerer til at enkelte kommunale brann- og redningsvesen kan ta på seg ansvaret for en større region innenfor områder som USAR (urban redning/ras), redningsdykking og CBRN (farlige stoffer)-feltet. Denne tilnærmingen til nasjonale spesialressurser har representanter fra brann- og redningsvesenet fremmet over lengre tid. I stortingsmeldingen vil regjeringen;

• utarbeide en nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse som skal danne grunnlaget for å sikre gripbare nasjonale støtteressurser for brann- og redningsvesen i hele landet.

Det er positivt at det skal gjennomføres en slik analyse, men NBR mener at både organisering og finansiering burde vært med i tiltaksformuleringen.

Dagens organisering av den regionale og nasjonale beredskapen på brann- og redningsområdet er ikke god nok for å møte verken dagens eller det fremtidige utfordringsbildet.  Det er ikke tilstrekkelige formelle strukturer som sikrer at hendelser blir håndtert på samme måte hver gang.

KS understreker at brann og redningstjenesten er særdeles viktig som operativ beredskapsressurs for kommunene og er med på å skape grunnleggende trygghet og tillit i lokalsamfunnet. KS vil poengtere at en utvikling med fremtidige mer komplekse kriser og hendelser gir større behov for at kommunene finner sammen med andre kommuner i mer interkommunalt samarbeid om beredskap generelt og brann/redning spesielt.

Blant de positive signaler i meldingen, vil KS trekke frem at vektleggingen av brannforebygging er godt og tydelig presisert.

 KS anser det også fornuftig å etablere og klargjøre en grunnportefølje av forebyggende og beredskapsoppgaver, som alle brann- og redningsvesen skal kunne løse.  Grunnporteføljen skal sikre et likt og minste nivå for forebygging og beredskap i hele landet.

 KS mener at regionalt samarbeid mellom kommunene (brann- og redningsvesenene) vil være hensiktsmessig for å løse definerte oppgaver utover «hverdagshendelsene»/ grunnporteføljen. Det sterke hensynet til det kommunale selvstyret tilsier at det skal være frivillig for kommunene å delta i det regionale samarbeidet. KS mener det er viktig å sørge for god beredskap for å håndtere slike større hendelser ved å samarbeide regionvis, med grunnlag i regional ROS, og foreslår at det bør tilbys statlige stimuleringsmidler til oppstart av samarbeidene. Et eksempel på andre tiltak for å bevisstgjøre kommunene og brann/redningsvesenene om verdien av samarbeid, kan være å tilby konkrete praktiske veiledere, basert på erfaringsbasert kunnskap etter etablering av velfungerende regionale samarbeid innen brann og redning.  

 KS støtter at det ved store nasjonale hendelser kan oppstå behov for en nasjonal styrings- og støttestruktur med en myndighet som kan koordinere og prioritere ressurser på tvers av brann- og redningsvesenene. KS finner det naturlig at en slik myndighet tillegges DSB.

 KS vil bemerke at meldingen sier lite om ambisjoner for videre utvikling av 110-sentralenes rolle og ansvar.

 KS støtter en avklaring av tydeligere rammer og prinsipper for bistand fra brann- og redningsvesen til henholdsvis politi og helse.

 Stortingsmeldingen nevner at det er behov for å klargjøre hvilken rolle brann- og redningsvesenet skal ha i øvre deler av krisespekteret, krig. Det gjelder også kommunene, kommunenes rolle i en krig er både uavklart og lite utredet. KS forutsetter at dette blir klargjort i oppfølgingsarbeidet etter denne meldingen og i kommende stortingsmelding om totalberedskap.

Det blir et viktig arbeid å omforme meldingens anbefalinger til praktiske og konkrete tiltak. KS anmoder om at staten i videre arbeid samarbeider godt med kommunesektoren for å ta i bruk viktig kompetanse i arbeidet med å konkretisere egnede og fremtidsrettede løsninger for beredskapsarbeidet generelt og for brann- og redningstjenesten spesielt.

Innledning

Fagforbundet er det største forbundet i alle deler av brann- og redningsvesenet, både i heltid og deltid. Vi mener meldingen generelt gir en god beskrivelse av tilstanden og utviklingen i brann- og redningsvesenet, men vi har noen merknader og forbedringsforslag.

Regjeringen fortjener honnør for god involvering underveis. Fordi mange forslag innebærer å foreta ytterligere gjennomganger, håper vi involveringen videreføres. Involvering av arbeidslivets parter gir høy legitimitet for forslagene.


Brannforebyggende arbeid

Fagforbundet støtter opp om økt satsing på forebygging av branner, og mener det er riktig å se på forbedringer i regelverkene for brannsikkerhet samlet.

Vi er svært positive til å gjennomgå brannforebyggerens oppgaver i et bredere perspektiv. Gebyrordningen for feiing og tilsyn må være en del av gjennomgangen. Utviklingen i retning mer rentbrennende ildsteder og færre boliger med eget ildsted gjør at selvkostprinsippet for feiing og tilsyn genererer mindre inntekter. Hvis forventningen er at brannforebyggeren skal ha en sentral rolle i det brannforebyggende arbeidet generelt, må nye inntekter tilføres. Manglende finansiering av arbeid utenfor gebyrordningen er en utfordring i dag.

Derfor bør det gjennomgås hvordan brannforebyggerens rolle, oppgaver og finansiering skal se ut i fremtiden.

Lokal, regional og nasjonal oppgaveløsning og samarbeid

Tydeliggjøring av brann- og redningsvesenets oppgaver

Vi støtter forslaget om å definere oppgavene tydeligere. Dette må innebære en revidert, juridisk forankret grunnportefølje for brann- og redningsvesenet. Det er viktig å sørge for tydeligere føringer for brann og rednings helseoppdrag og klare avgrensninger mot politioppgaver.

110-sentralene

Det er positivt at regjeringen fastholder fagsentralprinsippet. 110-operatører må besitte god brannfaglig kompetanse og ha forståelse for operativt arbeid på skadested.

Etter at praksisen for bruk av stillingskoder i 110-sentralene ble endret, er det imidlertid en stor utfordring å rekruttere brannpersonell til stillinger i 110-sentralen, fordi pensjonsalderen i realiteten er gått fra 60 til 70 år. 110-operatører burde ha særalderspensjon. Ettersom de faglige argumentene for dette er sterke og rekrutteringsutfordringen er reell, burde denne problemstillingen vært belyst.

Det er bra at regjeringen vil se på hvordan unødvendige uttrykninger som forårsakes av automatiske brannalarmer kan begrenses. Høyt antall automatiske brannalarmer og øvrige alarmtjenester kan gå ut over de øvrige oppgavene i sentralene. 110-sentralene bør ikke være kommersielle aktører.

Innføring av krav til heltidsledelse

Alle brann- og redningsvesen bør ledes av en brannsjef og avdelingsledere i beredskap og forebyggende i heltidsstillinger. Dette forslaget har støtte i flere utredninger. Meldingen omtaler et stort antall distriktsbrannvesen med utdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser eller helt uten analyser. Men vi ser ikke hvordan regjeringen vil løse det. Heltidsledelse vil imidlertid legge til rette for grundige analyser for å forebygge ulykker, og planer for å følge konsekvensene av analysene. Det bidrar til en mer profesjonell organisasjon som både er i stand til å bistå og å ta imot hjelp fra andre under store og komplekse hendelser.

Vi er enige med regjeringen i at nærhet – lokalkunnskap og rask responstid er styrker vi må ta vare på. Men det ivaretas av lovkrav til dimensjonering og responstid, som gjelder uavhengig av om et brannvesen dekker en eller fire kommuner. Krav om heltidsledelse handler derfor ikke om sentralisering. Det finnes flere mulige interkommunale samarbeidsløsninger som små kommuner kan benytte seg av for å oppfylle kravet.

Spesialiserte nasjonale og regionale funksjoner

Større, mer uforutsigbare og komplekse hendelser gjør det nødvendig med systemer som sikrer spesialkompetanse i hele landet. Redningsinnsats til sjøs (RITS) er basert på at staten, ved DSB, inngår avtaler med utvalgte brann- og redningsvesen langs kysten. Vi mener RITS-modellen er en god modell, som kan benyttes på andre fagområder. Ut fra en nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse kan staten inngå avtaler med lokale brann- og redningsvesen, som kan ha en regional/nasjonal funksjon. For eksempel redningsdykking, USAR, CBRNE. Slik får man en forutsigbar dekning og finansiering av kritiske ressurser som har betydning utenfor kommunegrensene.

Utdanning, kompetanse og rekruttering

Meldingen ivaretar i hovedsak ansattperspektivet på en god måte. Det er viktig at arbeidet med å sørge for mer mangfold i brann og redning videreføres og styrkes.

Utdanning

Regjeringen skriver at den vil utrede hvordan en ny og forbedret utdanning for ledere i både heltids- og deltidsstillinger i brann- og redningsvesenet kan innrettes. Fagforbundet vil presisere at utredningen allerede er gjort (NOU 2012:8). Tiltaket bør nå følges opp ved å sette ned et forprosjekt for etablering av lederutdanning på høyskolenivå.

Vi mener også det er viktig å få gitt opplæring til den høye andelen konstabler og utrykningsledere på deltid som i dag mangler kurs, uten at det går på akkord med kvaliteten i opplæringen.

Utvidet yrkesskadedekning på øvelse og trening

Det er svært positivt at regjeringen vil foreslå en lovendring som sikrer yrkesskadedekning på pålagt trening og øvelse for brann- og redningspersonell. Brannfolk er helt avhengig av regelmessig trening og øvelse for å kunne redde liv og verdier. Vi anmoder komiteen å være bevisst spennet i risikofylte oppgaver brannfolk har, når erstatningsordningen skal behandles, slik at man får en reell dekning som blir så god som mulig.

Kreft som yrkessykdom

Det er en svakhet at meldingen ikke omtaler kreftrisiko i yrket.

I den forbindelse vil vi både trekke frem behovet for å sikre forskning for videreutvikling av gode tiltak til å forebygge eksponering og å styrke yrkesskadereglene, slik at kreft som rammer brannfolk og brannforebyggere godkjennes som yrkessykdom.

Innledning

I all hovedsak er vi positive til stortingsmeldingen. Den gir et godt bilde av dagens situasjon og gir noen tydelige signaler på retning for brann- og redningsvesen i årene fremover.

En innføring av en nullvisjon for antall omkomne er positivt, men vi ser ikke at stortingsmeldingen tar inn over seg at dette vil medføre en satsing i form av økonomiske overføringer.

Satsingsområdene er gode og relevante. Spesielt vil vi trekke frem satsningsområdet utdanning, kompetanse og rekruttering.

Utdanning

Lederutdanning

Grunnutdanningen med en toårig fagskoleutdanning for brann- og redningspersonell er nå på plass. Fagmiljøet har ventet lenge på denne utdanningen og snart kommer de første kullene ut fra skolen.

Med en grunnutdanning for brannkonstabler på fagskolenivå blir det lite samsvar mellom konstabelnivået og ledernivået hvor lederkompetansen i dag er på noen ukers kurs spesifikt rettet mot skadestedsledelse ved branner. Behovet for mer kompetanse innen administrativ og personalledelse er stort. Med konstabler med høyere utdanning og en endring i sammensetningen av lagene vil behovet for personalledelse bare øke.

Derfor er det viktig at lederutdanningen – neste fase i utdanningsreformen for brannfolk – nå rulles ut. Lederutdanningen vil være en nøkkel til å kunne håndtere større hendelser som omtales i stortingsmeldingen.

Det aller viktigste er derfor nå å sikre fremdrift på etableringen.

Stortingsmeldingen sier at lederutdanningen må utredes. Både behovet for og innretningen av lederutdanningen er nok utredet allerede, blant annet i NOU:2012-8, Ny utdanning for nye utfordringer.

Ordlyden i stortingsmeldingen gjør oss veldig usikre på fremdriften på etableringen av lederutdanningen og vi frykter nå at prosessen vil rykke tilbake til start med nye utredninger og rapporter som vil føre til utsettelser på flere år.

Vi anbefaler derfor å endre ordlyden om utredning slik at det er tydelig for alle at lederutdanningen skal etableres innen kort tid.

Helserisiko

Stortingsmeldingen har en stor mangel når det gjelder omtalen av helserisiko i yrket. Risiko for utvikling av sykdommer som kreft er ikke omtalt i det hele tatt.

Risikoen for å utvikle sykdommer på grunn av yrkesutførelsen – både innen beredskap og for feiere – er et tema som opptar mange i tjenesten. Det er gjort et stort arbeid av Arbeidstilsynet med tanke på utforming av brannstasjoner for å bedre arbeidsforholdene til ansatte i etaten. Likevel er det en vei å gå med tanke på de som utvikler sykdom gjennom jobb. Per i dag blir man utsatt for tunge rettslige prosesser over flere år for å få hjelp.

WHOs kreftforskningsorgan har konstatert i sin klassifikasjon at brannfolk har økt risiko for kreft.

En stortingsmelding om brann- og redningsvesenet i Norge vil være mangelfull om dette ikke omtales. 

Økonomi

Stortingsmeldingen omtaler strammere økonomiske rammer som en faktor som kan påvirke håndteringsevnen for brann- og redningsvesenet negativt.
Likevel legges det opp til at tiltak i meldingen skal dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Vi ser nå en økt satsing på beredskap i både Forsvaret og Politiet. Vi skulle gjerne sett en økt økonomisk satsing på kommunenes største beredskapsressurs også. Rapporten om Fremtidens brann- og redningsvesen fra juni 2023 anbefaler flere aktuelle tiltak hvor man med forholdsvis beskjedne midler vil kunne få en bedre håndteringsevne.

Tilsyn og kvalitet

Det har over tid vært både lite ressurser og vilje til å føre tilsyn med brann- og redningsvesen fra direktoratets side.

Stortingsmeldingen beskriver de positive effektene tilsyn kan ha på både kompetanse og håndteringsevne. Vi deler dette synet. Samtidig sier meldingen ingenting om å øke satsningen på tilsyn.

NBRF ser et behov for å trappe opp tilsynet med brann- og redningsvesen. Over 30% av landets konstabler mangler nødvendig kompetanse for å nå forskriftskrav.

Mange brann- og redningsvesen oppfyller heller ikke minstekravene til eksempelvis bemanning i dag.

Det stilles samme forskriftskrav til systematisk styring av alle brann- og redningsvesen, uavhengig av om de har tre ledere i hel stilling eller ikke. Noen krever at alle brannvesen skal ha heltidsledelse uavhengig av omfang på ansvarsområdet eller om styringen er tilfredsstillende eller ikke. Økt tilsyn vil være en bedre måte å sikre god styring på, være mer treffsikkert og kostnadseffektivt samtidig som man beholder ledelse nær mannskapene.

NBRF anbefaler en økt satsing på tilsyn. Det er viktig at tilsynsmyndigheten både har ressurser og de verktøyene som er nødvendige.

Oppgaveporteføljen

Tydeliggjøring av oppgavene

Det er positivt at brann- og redningstjenestens oppgaver skal tydeliggjøres med endringer i regelverk. Vi har sett en utilsiktet oppgaveglidning fra både politi og helse over flere år og det er behov for å tydeliggjøre hvor grensene går. Tydeliggjøringen av oppgaveporteføljen bør defineres gjennom lovendringer. Dette vil sikre en klar forventning til hva brannvesenet skal og ikke skal gjøre.

Vi støtter at det skal være mulig å inngå avtaler om å benytte brannressurser til enkle helseoppdrag under forutsetning av at både nødvendig opplæring, utstyr og ressurser er på plass.

Det er vesentlig at 110-sentralene kun utalarmerer ressurser hvor slike avtaler er inngått. Hvis ikke vil man risikere en fortsatt oppgaveglidning.

PLIVO – Pågående livstruende vold

Ihht den nasjonale PLIVO-instruksen kalles brann- og redningsvesen ut til voldshendelser. Ved innføringen av instruksen ble det ikke overført midler til øving eller verneutstyr. Dette har ført til at all øving på denne instruksen går på bekostning av allerede avsatte timer til primæroppgavene til brann- og redning. Dette svekker brann- og redningstjenesten.

Stortingsmeldingen er tydelig på at brann- og redningsvesenet ikke skal utføre politioppgaver. Dette er en holdning vi støtter.

Samtidig står det i stortingsmeldingen at det kreves betydelige og vedvarende opplæring, trening og felles øvelser for å kunne samvirke i tråd med PLIVO-prosedyren. Dette kan vi bekrefte. Vi ser ofte at mannskaper i distriktene øver minst på PLIVO-hendelser selv om de er mest utsatt for å måtte vente lenge på forsterkning fra politiet.

Vi frykter at en alvorlig hendelse vil oppstå hvis dagens PLIVO-instruks videreføres. Vi anbefaler å trekke instruksen umiddelbart og revurdere om dette er riktig måte å håndtere alvorlige voldshendelser på. Det er vesentlig at vernetjenesten i brann- og redningstjenesten involveres i vurderingene.

Om Samfunnsbedriftene

Samfunnsbedriftene er den største arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommunale selskaper. Vi har også andre medlemmer, og fellesnevneren er at de er helt eller delvis i offentlig eie, og at de leverer grunnleggende tjenester til innbyggere og næringsliv over hele landet. Samfunnsbedriftene brann og redning representerer alle landets brann- og redningsvesen på det interessepolitiske området.

 Det overordnete utfordringsbildet

Totalberedskapskommisjonen, Generalistkommuneutvalget og rapporten «Fremtidens brann og redningsvesen – Helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet» peker på det samme utfordringsbildet:

• Mange kommuner sliter i dag med å levere lovpålagte tjenester til sine innbyggere på områder som helse, skole, beredskap og brann og redning
• Alle disse utredningene peker på behov for mer forpliktende samarbeid over kommunegrensene for å løse oppgaver som kommunene hver for seg ikke er i stand til å løse
• Landstinget i KS peker også på behovet for samarbeid på tvers av kommunegrenser for løse viktige oppgaver
• Det er etter vår vurdering for lite sammenheng mellom mål og ambisjoner i Meld. St. 16 «Brann og redningsvesenet – Nærhet, lokalkunnskap og rask respons i hele landet» og de tiltak som foreslås
• Disse ambisjonene kan, etter vår vurdering, ikke realiseres innenfor dagens struktur og organisering av brann og redning

Status

• Brann og redning er den nærmeste operative, tekniske og profesjonelle redningsressursen som er til stede i alle lokalsamfunn
• Brann og redning får stadig nye og mer kompetansekrevende oppgaver og er lokalsamfunnets beredskapsmessige multiverktøy. Skal løse stadig flere oppgaver på vegne av andre beredskapsaktører som helse og politi
• Dagens struktur og organisering svarer ikke ut hverken dagens eller framtidens utfordringer som brann og redning skal løse – og slik ser det ut i dag:
• 12 110-sentraler
• 197 brann- og redningstjenester i Norge
• Det er ca 90 brann- og redningstjenester som har mindre enn ett årsverk totalt
• Ca 2/3 av brann- og redningstjenestens ledere (brannsjef, leder forebygging og leder beredskap) er ansatt i deltidsstillinger.
• Ca 12 000 brannkonstabler og brannforebyggere i Norge hvorav 8 000 jobber i deltidsstillinger
• I distriktene er brann- og redningstjenesten i all hovedsak organisert som deltidsbrannvesen og bør fortsatt være det
• Stadig mer krevende å opprettholde lokal beredskap i mange distriktskommuner

Hva er positivt i meldingen?

• Regjeringen vil tydeliggjøre hvilke forebyggende- og beredskapsoppgaver alle brann- og redningsvesen skal håndtere
• Regjeringen foreslår å utvikle en nasjonal brann-ROS. Dette vil være et viktig overordnet analyseelement hvor lokale og regionale ROS-analyser kan forankres.
• Regjeringen er tydelig i vektlegging av brannforebygging. Dette er helt avgjørende om nullvisjonen om at ingen skal omkomme i brann skal kunne realiseres.
• Det er positivt at stortingsmeldingen konkluderer med at «Regjeringen vil igangsette et arbeid for å begrense antallet unødige alarmer og sikre at både nye og eksisterende brannalarmanlegg fungerer etter hensikten.»
• Viktig at Regjeringen er tydelig på at det skal gjennomføres en lovendring i særlovgivningen for å sikre ansatte yrkesskadedekning også under øvelser og trening

Dette bør endres og forsterkes i meldingen

Etter vårt syn trenger brann og redningsvesenet følgende rammer og tiltak for å ivareta lokal beredskap:

• Det må lovfestes hvilke oppgaver brann og redning skal kunne løse lokalt på forebyggings- og beredskapsområde, og stilles krav til hvilke oppgaver kommunene må samarbeide om regionalt og nasjonalt (ref. rapporten «Framtidens brann og redningsvesen – Helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet» og forslag om grunnportefølje). Dette må følges opp med reelle tilsyn og avviksoppfølging fra DSB
• Det må stilles krav til og legges til rette for et regionalt samarbeid mellom kommuner både innenfor forebyggende og beredskapsområdet. Mange samarbeidsformer er mulige
• Få etablert og lovhjemlet regionale og nasjonale styrings- og støttestrukturer for brann og redning. Dette er fraværende i dag
• Krav til heltidsledelse, uavhengig av innbyggertall (brannsjef, leder beredskap og leder forebygging) – heltidsledelse dreier seg om profesjonalisering og ikke sentralisering
• Tydeligere ambisjoner for utvikling av 110-sentralenes rolle og ansvar

MEF Skog organiserer 136 skogsentreprenørbedrifter som står for om lag 70% av all skogsavvikrkningen i Norge.

Skogsmaskiner har vist seg svært effektive til såkalt defensive slukkemetoder feks ved rask etablering av branngater jf. rapporten Etablering av branngater - maskinell og manuell hogst.

Det kan derfor være grunn til å vurdere om og eventuelt hvordan det kan stilles garantier som holder entreprenørene skadesløse når samfunnshensyn gjør det nødvendig at de engasjeres i skogbrannslokking eller annet opprydningsarbeid etter storm eller andre naturhendelser.

Etter brannloven kan en skogsmaskin rekvireres ved en skogbrann og kommer da under brannsjefens ledelse. Hvis maskinen skades, vil den etter samme brannlov erstattes. Det økonomiske problemet for entreprenøren oppstår der det er lang bestillingstid for ny maskin, noe som er vanlig. I dag er bestillingstiden for de fleste merker mellom 6 og 18 mnd.

En avbruddsforsikring ville løst saken, men få entreprenører har dette i dag og det er uansett ikke rimelig at alle landets skogsentreprenører må betale for en slik kostbar forsikring.

Flere brannsjefer har ønsket å inngå samarbeidsavtaler med slkogsentreprenørene men MEF skog har frarådet dette siden det er en potensiell en vesentlig økonomisk nedside ved slik innsats.

Usikkerheten må bort, og det må garanteres at entreprenører vil være skadesløse ved innsats i en skogbrann.

MEF Skog forslår derfor at man supplerer Lov om brannvern mv. § 29 med en ny bokstav e) erstatning for inntektsbortfall pga. tapt rekvirert materiell.

Innledning

Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO) ble stiftet i 2003. Bransjeforeningen ble stiftet pga. behov man opplevde etter innføringen av Forskrift Om Brannforebyggende Tiltak og Brannsyn (FOBTOB) i 1990 og Teknisk Forskrift av 1997. Begge disse forskriftene revolusjonerte måten man fulgte opp brannteknisk tilstand på byggverk i hhv. Brannlov og Plan- og Bygningslov regime.

Etter katastrofen med skipsbrann på Scandinavian Star 1990 ble de innført egen utdanning for branningeniører på høyskolen i Haugesund, i dag ligger under Høyskolen på Vestlandet

Siden den tid har det blitt bygget mer og mer kompetanse i samfunnet innenfor det branntekniske området. I stor grad ledet an av lovmaker – og de som har tilegnet seg kompetanse på området.

Brannbransjen har siden 1997 forskriften tredde i kraft stått for all prosjektering og byggevirksomhet på nybygg samt all oppgradering av eksisterende byggverk. Alle former for vedlikehold og kontroll på sikkerhetstekniske installasjoner er det brannbransjen som gjennomfører.

Når det nå lages en stortingsmelding på området brann og sikkerhet innenfor byggverk, så er det viktig å forstå at her har det vært en ganske voldsom utvikling – og det er også viktig at vi bruker den kunnskapen vi har tilegnet oss som samfunn til å drive utviklingen videre.

Stortingsmelding nr 16 nevner ikke branningeniøren og heller ikke brannbransjen som i alle prosjekter med nye og eksisterende bygg og anlegg har gjort en viktig jobb i ca 30 år. Disse sitter på betydelige kunnskaper om hvordan regelverket fungerer og hvordan man kan oppnå forbedret brannsikkerhet i bygg- og anlegg.  

Kommentarer 5 Nasjonale mål

For at ingen skal omkomme i brann, helseskader skal reduseres og materiell skader minimeres så er det nødvendig både med styrket slokkeberedskap og at bygg og anlegg er brannsikret både med aktive og passive tiltak som gir tid for rømming, begrenser spredning og gir brannvesen bedre premisser.

I tillegg forslår vi at siste punkt også tar inn et miljøfokus som er viktig i denne sammenhengen. De enorme kostnadene som det store antall branner medfører gir et voldsomt forbruk av materialer til gjenoppbygging som genererer store klimagassutslipp, ikke bare verditap.

7.1.1 Byggeregelverket – brannregelverket

Det krever noe kompetanse for å forstå og se det samspillet som lovmaker legger opp til i disse to lov regimene. Disse lovene forholder seg til ulike myndighetsregimer, godkjenninger, tilsyn, osv. Etter vår oppfatning, bør det fokuseres mer på å bygge opp kompetanse og forståelse for regelverket og det samspillet som dette legger opp til.

Viser i denne anledning også til den kompetansen som brannbransjen kan bidra med inn i bla. Fagskolen. Bransjen har måttet forholde seg til begge disse lov regimene og samspillet mellom disse i mange år og har bygget opp en god forståelse for samspillet mellom disse.

Bransjens erfaringer er at et særlig viktig punkt er fokus på å ivareta brannsikkerheten i byggets levetid. Vår erfaring er at det er meget store mangler i dagens bygningsmasse. Samtidig blir det feil å anta at et nybygg er korrekt utført mht. brannsikkerhet når det tas i bruk. Manglende kontroll og oppfølging i byggeperioden er hovedårsak til at vi erfarer store mangler og feil. Vårt forslag er å innføre «EU-kontroll» på bygg.

8.4.1 Forskning på brannområdet

Det forskes på for lite på brannområdet generelt og spesielt på det som faller utenfor den branntekniske forskningen.

Vi mener at man bør sette av eksempelvis 300 millioner de neste 10 årene for forskning innenfor brannområdet, det vil da være viktig at disse midlene tildeles gjennom en søknadsprosess – gjerne gjennom Forskningsrådet.

Vi vil også gjøre oppmerksom på at det finnes et nasjonalt kunnskapsmiljø innen brann med brannforskningsinfrastruktur, som ikke er nevnt i stortingsmeldingen. Det finnes et nasjonalt kunnskapsmiljø og forskningsmiljø innenfor brannsikkerhet på Høyskolen i Vestland (HVL) – dette har vært her siden 1995. På HVL finnes det et aktivt nasjonalt kunnskapsmiljø med professorer, doktorer, stipendiater og studenter innen brann både på Bachelor og Master nivå innen brannsikkerhet.

Det er også en infrastruktur med brannlaboratorium, egen testhall «Hall of Flame» på ResQ testsenter og nyinnkjøpt instrumentering som konkalorimeter og TGA for brannforskning og brannforsøk. Hele denne infrastrukturen er og har alltid vert tilgjengelig for norske myndigheter, næringslivs- og forskningsaktører. Dette vises godt i de samarbeid dette kompetansemiljøet har hatt med noen av Norges største bedrifter (for eksempel Equinor).

Bevillinger over statsbudsjettet for slik forskning bør lyses ut og ikke tildeles private virksomheter direkte, slik det gjøres i dag.

Dette mener vi må fremkomme mye tydeligere i stortingsmeldingen.

8.4.2 Brannetterforskning - læring etter branner

Det er en kjensgjerning at politiet i dag ikke etterforsker branner på en tilfredsstillende måte – heller ikke etter riksadvokatens rundskriv gjeldende for brannetterforskning.

Det er også en kjensgjerning at politiet ikke innehar særlig kompetanse innen hverken Brannloven eller Plan- og Bygningsloven samt praktisk anvendelse av disse. Brannvesenet innehar heller ikke kompetanse innenfor Plan- og Bygningsloven og praktisk anvendelse av denne.

Innenfor andre sektorer i samfunnet har man innsett at det ikke er formålstjenlig at politiet alene utreder uønskede hendelser, men at man har opprettet Statens havarikommisjon for å ivareta utredning som en undersøkelseskommisjon i forbindelse med ulykker og alvorlige hendelser.

BFO er en aktør som i flere år har tatt til orde for at Statens havarikommisjon[3] også burde gjennomføre undersøkelser om branner som oppstår og som enten får eller kan få betydelige konsekvenser – eller som av andre årsaker er viktige å få undersøkt på en fagkyndig god måte. Har også være omtalt som en «Brannkommisjon» [4].

I dag er læring av brannhendelser nærmest fraværende. Det er viktig at ikke bare årsak, men også grad av spredning og svikt i forventet brannsikkerhet etterforskes og evt. får konsekvenser.

8.1.3 Etter- og videreutdanning

Det er i dag svært lite samarbeid mellom det som tidligere var Brannskolen – i dag en Fagskole og aktører på utsiden av brannvesenet. Herunder kompetansemiljøet både i Haugesund (HVL) og Trondheim (RISE) samt private og offentlige aktører med det som etter hvert har blitt en betydelig brannteknisk og ikke minst real kompetanse. Dette samarbeides bør bedres

Avsluttende kommentar

Vi stiller oss undrende til at man i forarbeider som skal være styrende for hvordan fremtidens brann- og redningsvesen skal utvikle seg i framtiden, i liten grad involverer bransjens eneste uavhengige organisasjon som representerer en betydelig medlemsmasse inklusive blant annet HVL og RISE. Våre medlemmer som representerer hele bransjen og som til daglig jobber med disse spørsmålene og er/blir direkte berørt av stortingsmeldingens innhold. BFO har medlemmer i alle sektorer inkludert kommunal forvaltning og nybygg, statlig forvaltning og nybygg, private entreprenører, rådgivende selskaper og forvaltere – og ikke minst aktører innen brannteknisk forskning og høyere utdanning. Hvis det er ønskelig, så stiller vi gjerne på møte for å utdype dette, samt å besvare eventuelle spørsmål dere måtte ha.

[1] Se https://www.dsb.no/lover/brannvern-brannvesen-nodnett/veiledning-til-forskrift/veiledning-til-forskrift-om-brannforebygging/#forebyggende-plikter-for-eieren-av-byggverk

[2] Se https://www.dsb.no/lover/brannvern-brannvesen-nodnett/veiledning-til-forskrift/veiledning-til-forskrift-om-brannforebygging/#forebyggende-plikter-for-brukeren-av-byggverk

[3]https://havarikommisjonen.no/Om-oss

[4]https://www.bfobrann.no/images/dokumenter/Hva_jobber_BFO_med/Minister_Anundsen_vedr_brannkommisjon_oppf%C3%B8lging_inkl_vedlegg.pdf

Brannvernforeningen berømmer det grundige og oversiktlige arbeidet som er gjort med meldingen. Samtidig har vi noen innspill til hvordan man kan oppnå meldingens målsetting om at ingen skal dø i brann.

Generelt mener vi at det er viktig å sette krav til gjennomføring av samvirke og samarbeid mellom kommuner og regioner innenfor nødetatenes virkeområde. Slik meldingen er formulert nå ser vi ikke for oss at den vil føre til forbedret samvirke før etter at det er utført en rekke utredninger og evalueringer.

Det betyr at det i prinsippet ikke er noen forskjell fra dagens situasjon med frivillig samarbeid og det som skal bli den fremtidige hverdagen for nødetatene etter at meldingen er vedtatt.

Det fører til at man i svært stor grad kan fortsette som før og la den kommunale viljen eller økonomien bestemme kvaliteten på nødetatenes innsats og behov for kompetent samvirke.

Slik vi ser det må minimum følgende områder konkretiseres: krav om etablering av forpliktende samarbeid på regionalt nivå for utvalgte virkeområder, evaluering av dagens samarbeidsformer, og bevaring av 110-sentralenes rolle som verktøy for brannsjefen.

Krav om etablering av forpliktende samarbeid på regionalt nivå for:

• brannetterforskning

For brannetterforskning er det viktig å etablere og utdanne personell på tvers av Kripos, nødetatene og fra DLE. De bør utdannes og opptre som regionale/nasjonale havarikommisjoner. Viser også til Riksadvokatens forslag til nytt rundskriv om brannetterforskning som peker på viktigheten av samarbeid.

• enkelte forebyggende oppgaver

I det forebyggende arbeidet er det særlig viktig å legge inn krav om samarbeid over kommunegrensene for kulturbygg, sårbare grupper og storulykkeindustri for å få gjennomført fysiske tilsyn med riktig kompetanse.

• naturhendelser (skred, skogbrann, flom, ekstremvær mv)

For naturhendelser er det ingen kommuner som har håndteringskapasitet eller kompetanse alene. Slike hendelser kjenner ingen grenser og prognosene for tiden som kommer forsterker at her må det være et bredt grenseoverskridende arbeid.

• krise og krig

For krise og krig er fortsatt brannvesenene kommunenes beredskapsressurs og det må være planer for hvordan samvirke skal være mellom alle samfunnsaktørene innenfor totalforsvarskonseptet.

Evaluering av dagens samarbeidsformer

For å omsette meldingen i et samarbeidsperspektiv må det ligge til grunn en evaluering av dagens samarbeidsformer. Særlig må IKS-modellen utredes slik at man ikke etablerer seg uvisst om virkningen av samarbeidsformen.

Bevaring av 110-sentralenes rolle som verktøy

Vi bør bevare 110-sentralenes rolle som verktøy for brannsjef/overbefal under innsats ved at de er underlagt et brannvesen. 110-sentralene kan ikke operere som egne beredskapsenheter eller -ressurser uten å være tilknyttet og dekke et ressursbehov for brann- og redningsvesen i innsats.

Med vennlig hilsen,
Brannvernforeningen

Rolf Søtorp
Adm. dir.

Stortingsmelding om brann- og redningsområdet – høringsinnspill til Justiskommiteeen fra NBLF

NBLF forventer at stortingsmeldingen stiller tydelige krav som medfører en endring av brann- og redningstjenesten for å imøtekomme fremtidens utfordringer. Vi står i en alvorlig og skremmende klima- og sikkerhetspolitisksituasjon. Det er derfor av betydning at det gjøres umiddelbare grep som gir endring i håndteringsevne.   

NBLF er derfor av den generelle oppfatning at mye av ansvaret bør tilligge statsforvaltningen ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og ikke i kommunene. Rapporten – Fremtidens brann- og redningsvesen - viser til utviklingstrekk som påvirker brann- og redningsområdet frem mot 2040. Det vil være svært krevende for kommuneforvaltningen økonomisk og ressursmessig hvis ikke statsforvaltningen blir gitt og tar mer ansvar.

NBLF har derfor følgende kulepunkter som bør ivaretas i kommende stortingsmelding.  

Hjelpefigur for å skape forståelse for nivåinndelingen nasjonalt.
Skisse kunne ikke legges ved, vises på høringen.

Nasjonalt operasjonelt nivå – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) (statsforvaltning) bør ha beslutningsmyndighet til å styre de samlede personell- og materiellressursene i en situasjon der det må prioriteres på tvers av 110-sentralenes ansvarsområde. Det er ingen per i dag som har den myndigheten.

• Statlige 110-sentraler (statsforvaltning underlagt DSB) med myndighet til å styre de samlede personell- og materiellressursene innenfor 110-sentralens ansvarsområde. I tillegg for å skape en likere tjenester i hele landet, både faglig og kostnadsmessig. I dag betaler kommunene svært forskjellig pris avhengig av hvor i landet din kommune er. En statlig overtakelse vil gi kommunene et større økonomisk handlingsrom for å kunne bruke penger på en bedre brannforebyggende- og beredskapsmessig tjeneste.
  
  
• Pliktmessig krav om at alle kommuner innenfor et 110-distrikt skal samarbeide om et brann- og redningsvesen da mandat er eksplisitt på at brann- og redning fortsatt skal være kommunalt anliggende. Brann- og redningsvesenet skal ha lokal tilknytning og være til stede der alle bor, som er et forskriftskrav. Dette er en viktig forutsetning for god beredskap alle kommuner, men vi må etablere større, mer profesjonelle og slagkraftige brann- og redningsvesen for å møte fremtidens utfordringer innen eget sektoransvar og i tett samarbeid med andre nødetater og beredskapsaktører. Heltids ledelse og erfaring i håndtering av større hendelser er helt nødvendig. Vi mener derfor at dagens regjering må fastsette størrelsen på brann- og redningsvesen gjennom lov og forskrift. Å følge dagens grenser for 110-sentraler vil være den mest fremtidsrettede tilpasningen. Det handler om profesjonalisering og ikke sentralisering.
  
  
• Utarbeidelse av nasjonal og regionale BRANN-ROS(er), forebyggende- og beredskapsanalyse(er) som grunnlag for opprettelse regionale- og nasjonale redningstekniske spesialressurser med lederstøtte som er strategisk plassert og gripbare. Disse spesialresursenes må være statlig finansiert og styres av DSB. Dette vil sikre en bedre forutsigbarhet økonomisk som igjen vil øke mulighetene for økt kontinuitet i drift og utvikling. Likere tjenester til innbyggeren i hele Norge.
  
  
• Krav om definert grunnportefølje innenfor administrasjon, forebygging og beredskap, og heltidsledelse.

Skisse kunne ikke legges ved; vises på høringen. 

Se hjelpefigur under til støtte for å se sammenhengen beskrevet ovenfor:

Kilde: egenkonstruert av NBLF

 Videre er følgende av betydning for å sikre gode effektiviseringstiltak og profesjonalisering av tjenesten.

• Felles nasjonalt innkjøps- og utviklingsarbeid – nasjonalt operasjonelt nivå DSB – for å gi enorme økonomiske innsparingsmuligheter og bedre kvalitet på innkjøpt materiell (biler, utstyr og uniformer etc)
• Nasjonal erfaringslæringsdatabase eid og driftet av nasjonalt operasjonelt nivå DSB – for å ivareta at brann- og redningsvesen vil kunne etterleve og faktisk være en nasjonal lærende kunnskapsorganisasjon og følge krav i forskrift.
• Nasjonalt krisehåndteringsverktøy – fullverdig lisens - Rayvn – må tilgjengeliggjøres for alle brann- og redningsvesen.
• Risikogrupper generelt (bl.a. rus/psykiatri), bør i tillegg til eldre spesielt, synliggjøres under «utviklingstrekk mot 2040». Disse gruppene er utfordrende med tanke på det forebyggende arbeidet, men også det beredskapsmessige med hensyn til risiko for trusler/vold. Her det det viktig å satse på kompetanseøkning for branningeniører og brannforebyggere (feiere).
• Digitalisering: også på dette området bør det på nasjonalt operasjonelt nivå gis mer ansvar til DSB for å utvikle og tilrettelegge med hensiktsmessige verktøy. Som et eksempel vil videreutvikling av BRIS på alle rapporteringsforhold være en vei å gå. Videre vil en felles kartplattform for beredskapsaktørene som er tilpasset nytt oppdragshåndteringsverktøy være ett viktig verktøy. Gjennom dette vil man også lettere få et system for nasjonale forebyggende Key Performance Indicators (KPI`er).
• Brann-Norge må settes i stand til å evne å ta imot og organisere den nye kompetansen fra brann- og redningsskolen for å sikre at kvaliteten på tjenestene leveres på forventet nivå! Dette er kanskje en av de grunnleggende og viktigste utfordringene for heltidsbrannvesen spesielt. Nasjonalt operasjonelt nivå - DSB bør ha en sentral rolle her.

Med vennlig hilsen

 Anders Løberg

Leder NBLF