Svalbard

Svalbard museum uttrykker tilfredshet med regjeringens intensjon om å etablere et
naturinformasjonssenter som en del av museet i Longyearbyen, slik det er omtalt i
stortingsmeldingens kapittel 3.5.7, «Miljøforvaltningens kunnskapsbehov». For å realisere
dette ser vi behovet for en utvidelse av våre utstillingslokaler i Svalbard forskningspark.
Statsbyggs konsekvensutredning viser at en moderat utvidelse på 415 m², kombinert med
noe ombygging av eksisterende lokaler, vil dekke behovet for naturinformasjonssenteret,
samtidig som museets øvrige drift ivaretas. Dagens arealer er imidlertid for begrensede til å
huse senteret uten denne utvidelsen.

Videre viser vi til stortingsmeldingens kapittel 3.5.6, «Kulturmiljø», hvor Svalbard museums
kompetansesenter, etablert som et prøveprosjekt i samarbeid med Nærings- og
fiskeridepartementet og Sysselmesteren på Svalbard, omtales. Museet planlegger nå å gjøre
senteret til en permanent del av virksomheten. For å oppnå dette må det tilføres
tilstrekkelige ressurser, slik at vi kan erstatte dagens verkstedlokaler som vi bruker hos
Sysselmesteren. Museet har påbegynt en utvidelse av kapasiteten innen konservering og
forskning. Dette vil styrke vår evne til å ta vare på Svalbards sårbare kulturminner og
ivaretakelse av vårt museale forvaltningsansvar. Klimaendringene akselererer, noe som
forsterker behovet for handling, da kulturminnene forvitrer i et stadig raskere tempo. Det er
derfor avgjørende at museet får nødvendige midler til å møte denne utfordringen.

Når det gjelder regjeringens intensjon om å redusere antallet cruise-passasjerer på Svalbard,
er Svalbard museum innforstått med denne målsetningen. Et fullstendig bortfall av det
konvensjonelle cruisemarkedet i Longyearbyen vil imidlertid føre til en reduksjon på rundt 10
000 besøkende, noe som representerer et netto økonomisk tap for museet på ca. 1,8
millioner kroner årlig. Disse inntektene benyttes i dag til å finansiere sentrale aktiviteter
innen kulturminnevern. Uten kompensasjon for dette tapet vil museet bli tvunget til å
nedskalere vår virksomhet.

Svalbard museum oppfordrer derfor regjeringen og Stortinget til å sikre nødvendig støtte for
å møte disse utfordringene, slik at vi kan fortsette vårt viktige arbeid med å bevare og
formidle Svalbards unike natur- og kulturarv, og redusere fotavtrykket i naturen gjennom
etablering av et naturinformasjonssenter.

Longyearbyen står nok en gang i en krevende omstilling.

Befolkningssammensetningen er i endring, barnetallene går ned, den siste gruven avvikles, nordmenns oppholdstid blir gradvis kortere, det er boligmangel – og boligene er av en generelt dårlig standard, hele energisystemet må legges om, kritisk infrastruktur har overskredet sin levetid og har store utskiftingsbehov.

Dette skjer i en region preget av de raskeste klimaendringene på kloden parallelt med en økt sikkerhetspolitisk usikkerhet som fordrer et økt beredskapsnivå og stiller høye krav til forsyningssikkerhet.

Svalbard tiltrekker seg stor internasjonal oppmerksomhet. Det som skjer i familiesamfunnet i Longyearbyen får hele verden med seg, og hele verden vil hit for å se hva som skjer.

Det gir oss en unik mulighet til å vise hvordan arktiske samfunn kan utvikles, men det betyr også at vi ikke kan tillate oss å feile, for det er mange som følger med.

Norge kan og bør gå foran, legge ambisjonsnivået høyt – og i praksis vise hva som er mulig å få til i arktis.

Lokalstyrets vurdering er at den nye Svalbardmeldingen peker på gjenkjennbare utfordringer og løfter frem flere gode alternativer å følge opp videre.

Lokalstyret ser frem til å starte arbeidet med oppfølging av ny Svalbardmelding. Det er avgjørende at sentrale myndigheter prioriterer og gjennomfører dette i tett samhandling med Lokalstyret/Longyearbyen.

Lokalstyret noterer seg, og verdsetter, presiseringen og anerkjennelsen Svalbardmeldingen gir om et forventet økt statlig engasjement for kritisk infrastruktur i Longyearbyen.

Lokalstyret har likevel behov for å påpeke forhold som det er helt avgjørende å finne en løsning på for å kunne følge opp tiltak som Svalbardmeldingen peker på, og et omforent og samlet lokalstyre (SV, AP, H, V) ber om at følgende tas med i komiteens merknadsarbeid og innstilling til Stortinget:

• Kritisk infrastruktur på Svalbard er av stor nasjonal interesse og må dimensjoneres deretter, hvilket betyr at ordinære selvkostprinsipper ikke er egnet finansieringsmodell.
• Det er helt avgjørende at det gjennom statlige ordninger etableres et tilstrekkelig forsyningssikkerhets og beredskapsnivå på kritisk infrastruktur i Longyearbyen, til en akseptabel og forutsigbar pris for de som bor der.
• Trygg og sikker infrastruktur til en akseptabel og forutsigbar pris er en grunnforutsetning for å gjøre det attraktivt for norske familier å ta opphold, øke botiden, og gjennom det sikre ro og stabilitet i lokalsamfunnet.

I den sammenheng, i begrepet «kritisk infrastruktur», legger Lokalstyret følgende til grunn:

Energi (produksjon og distribusjon), kan ikke vurderes adskilt fra vann og avløp. Og energiforsyning, vann og avløp kan heller ikke separeres fra bolig.

Boligstandard handler ikke bare om en estetisk oppfatning om innvendig standard og størrelse på boligen – men den tekniske standarden og energieffektiviteten på byggene er svært tett koblet til energiforbruket og potensialet i å få ned energiforbruket totalt sett.

Her skiller Longyearbyen seg fra resten av landet, for Svalbard har ikke et normalt boligmarked. En konsekvens av det er at insentivprinsipper for energitariffer som fungerer på fastlandet ikke uten videre, og med korte tidslinjer, kan innføres i den tro at det gir samme effekt og utvikling som man ser i fungerende boligmarkeder.

UiT takker Stortingets utenriks- og forsvarskomite for muligheten til å gi innspill på Meld. St. 26 (2023-2024) Svalbard, heretter kalt Svalbardmeldinga. UiT og universitetets forløpere, Tromsø museum og Geofysisk institutt, har mer enn 100 års historie for forskning og utdanning på Svalbard og er i dag verdens største leverandør av forskning om og fra øygruppen.

UNIS, Norsk Polarinstitutt og UiT er tre sentrale institusjoner som gjennom forskning og høyere utdanning bidrar til norsk aktivitet og nærvær på Svalbard og til målet om at Norge skal ta en faglig ledende rolle i forskning om og på Svalbard. UiT støtter rollen som Svalbardmeldinga beskriver for UNIS på Svalbard, og samarbeider om å styrke rekrutteringen og øke andelen av norske studenter til UNIS. På forskning og forskningsinfrastruktur på Svalbard er UNIS og Norsk Polarinstitutt de viktigste samarbeidspartnerne for UiT.

Kapittel 4.5.3 Romvirksomhet på Svalbard

UiT vil understreke at romvirksomheten på Svalbard er en forutsetning for samfunnsutvikling på fastlandet og har stor betydning for en rekke tjenester i Europa og resten av verden. UiT har bygd opp infrastruktur flere steder på øygruppa for å samle data fra den øvre atmosfæren. Disse målingene er svært sentrale for å forstå romvær, som oppstår når solvinden treffer jordas magnetfelt. Romværet er en naturbasert trussel for sivil og militær bruk av droner, satellitt- og radiobasert beredskap og for satellittbasert forvaltning og situasjonsforståelse i nord.

Norge bør derfor bruke sin romværforskning til å bygge en operativ romværvarslingstjeneste. UiT, Meteorologisk institutt og Kartverket ønsker å bygge opp en permanent, nasjonal romværvarslingstjeneste som til enhver tid skal ha full situasjonsforståelse og varsle ved større romværhendelser.

UiT peker på at Norge er verdensledende på romværforskning og understreker at denne av hensyn til nasjonale interesser i nordområdene bør anvendes til å bygge opp en nasjonal romværvarslingstjeneste.

Kapittel 4.6.2 Energiforsyning

En vellykket energiomstilling er avgjørende for Longyearbyen som et livskraftig familiesamfunn, og for norsk tilstedeværelse og beredskap på Svalbard. Gjennom tverrfaglig forskning har UiT kompetanse på energiomstilling i små, sårbare arktiske samfunn, som Berlevåg og kystsamfunn på Senja. Basert på erfaringer herfra understreker UiT at vellykket energiomstilling avhenger av mer enn ny teknologi. Involvering av samfunnet rundt teknologien bidrar til tillit og aksept blant lokalbefolkning og næringsliv. Kunnskap om tillitsbyggende prosesser for Svalbards energiomstilling bør være med i grunnlaget for valgene i energiomstillingen.

UiT understreker behovet for et bredt og tverrfaglig kunnskapsgrunnlag for energiomstillingen i Longyearbyen.

Kapittel 5.4.3 Omfang og kvalitet på svalbardrelatert forskning

Som prosjektleder i Arven etter Nansen og deltaker i GoNorth kjenner UiT betydningen av store tverrfaglige satsinger i polhavsforskningen, og vi ønsker å konkretisere Svalbardmeldingas omtale av en videreføring. I forskningsinitiativet Polhavet 2050 er GoNorth og Framtidens Polhav slått sammen til ett prosjekt, som samler 18 norske forskningsinstitusjoner. Polhavet 2050 skal forberede Norge og verden på et isfritt polhav og de konsekvensene denne store naturendringen vil få for klima, økosystem, næringsliv, økonomi og sikkerhet og geopolitikk i nordområdene. Polhavet 2050 vil bruke Svalbard som knutepunktet inn mot Polhavet, og dermed sikre langsiktig og aktiv tilstedeværelse på Svalbard og i Arktis fra et stort antall norske institusjoner. Prosjektet vil også sikre at Norge de neste 15 årene utnytter kapasiteten og mulighetene som som isbryteren FF Kronprins Haakon har til å befeste Norges posisjon som ledende polarforskningsnasjon.

UiT understreker at klimaendringene i Polhavet og konsekvensene av dem, miljømessig, økonomisk og politisk, best kartlegges tverrfaglig og gjennom større, nasjonale initiativ.  

Særlig om forskningsfartøy

Omfanget og kvaliteten på forskningsaktiviteten i Barentshavet og i Polhavet er avhengig av moderne og tilgjengelige forskningsfartøy. Svalbardmeldinga nevner forskningsfartøyet FF Kronprins Haakon og KV Svalbard. Forskningsfartøyet FF Helmer Hanssen hører til på lista over Norges marine forskningsfartøy. Minst 140 døgn i året er dette skipet brukt til forskning, de aller fleste av dem i havområdene rundt Svalbard og i Barentshavet.

Norge er også avhengig av FF Helmer Hanssen til rekrutteringen av neste generasjon kunnskapsbærere og forskere, ettersom de øvrige skipene er lite tilgjengelige til undervisning og utdanning. Gjennom en samarbeidsavtale med UiT leier UNIS dette skipet minst 30 døgn i året, i tillegg til at FF Helmer Hanssen er arena for undervisning for UiTs studenter med studiested Tromsø.

Stortinget bør være kjent med at FF Helmer Hanssen har passert normert levetid. Nødvendige reparasjoner og utbedringer forlenger levetiden, men på lengre sikt kan ikke FF Helmer Hanssen fylle rollen som en del av den norske infrastrukturen for forskning og utdanning i arktiske, marine miljø. Derfor planlegger UiT, sammen med UNIS og NTNU, en ny flytende arktisk campus. Med hjemmehavn i Longyearbyen vil den flytende campusen bidra til sentrale mål i Svalbardmeldinga. For det første blir dette et viktig bidrag for norsk tilstedeværelse. For det andre vil den nye flytende campusen være et fossilfritt fartøy, som øker etterspørselen etter og fremmer karbonfrie energiløsninger på Svalbard.  

UiT peker på at omfanget og kvaliteten på den norske polhavsforskningen er avhengig av moderne og tilgjengelige marine forskningsfartøy. Videre anbefaler vi at komiteen bemerker at FF Helmer Hanssen er en viktig del av den norske infrastrukturen for forskning i arktiske, marine miljø, men at dette fartøyet må fornyes og på sikt erstattes.

Kapittel 5.6 Særlig om Ny-Ålesund forskningsstasjon

Ny-Ålesund forskningsstasjon er viktig i den norske svalbardpolitikken og ber komiteen merke seg at universitetet nå jobber fram en plan for permanent tilstedeværelse ved forskningsstasjonen Ny-Ålesund. Denne vil vi utvikle i tett dialog med Norsk Polarinstitutt, som har ansvar for koordinering av forskningen og oppfølgingen av forskningsstrategien for Ny-Ålesund.

UiT har i snart 50 år samlet data fra marine observatorier i Kongsfjorden, og enda lengre gjort geofysiske målinger fra området rundt Ny-Ålesund. Dette har gitt lange og verdifulle tidsserier av data om nordområdene. Uten permanent tilstedeværelse i Ny-Ålesund bruker vi hovedsakelig forskningsskipet FF Helmer Hanssen som base og til overnatting i Kongsfjorden. Dette kommer ikke fram i oversikten over den norske andelen gjestedøgn fra forskere i Ny-Ålesund.

Med fast tilstedeværelse i Ny-Ålesund vil UiT bidra til å øke andelen norske gjestedøgn, fordi det vil stimulere UiTs forskningsproduksjon og legge til rette for at norske studenter fra UiT i større grad bruker utdanningstilbud i regi av UNIS. Med permanent tilstedeværelse i Ny-Ålesund vil UiT også effektivisere lagring og logistikk av forskningsutstyr som brukes på de forskningsskipene vi i dag opererer med utgangspunkt i Svalbard og farvannene rundt, og som i dag må transporteres opp og ned fra fastlandet.

Slik blir det også enklere for UiT å gi andre norske forskningsinstitusjoner tilgang på utstyr og fartøy, i tråd med prinsippet om samordning og gjensidig tilgang til infrastruktur i departementenes Strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard.  

UiT understreker betydningen som norske forskningsinstitusjoner har for norsk aktivitet og nærvær på Svalbard og at UNIS, Norsk Polarinstitutt og UiT er tre sentrale institusjoner som bidrar til dette. For å bidra ytterligere planlegger UiT fast tilstedeværelse ved forskningsstasjonen i Ny-Ålesund. Dette vil styrke Norge som en sentral aktør innenfor kunnskapsutvikling på og om Svalbard.

Vennlig hilsen

Dag Rune Olsen
Rektor

Høringsinnspill til Meld. St. 26 (2023-2024) Svalbard fra Stiftelsen NORSAR

Vi takker for muligheten til å gi innspill til høringen av Meld. St. 26 (2023-2024) Svalbard. Vi har med stor interesse lest meldingen og ønsker å gjøre Utenriks- og forsvarskomiteen oppmerksom på at viktig infrastruktur på Svalbard, som Norge opprettholder i henhold til forpliktelsene under Prøvestansavtalen, ikke er omtalt i meldingen.

Prøvestansavtalen, som forbyr kjernefysiske prøvesprengninger (The Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty, CTBT), ble vedtatt av FN i 1996 og ratifisert av Norge i 1999 (Lov om gjennomføring av Traktat om totalforbod mot kjernefysiske prøvesprengingar). Selv om traktaten formelt ikke har trådt i kraft, grunnet manglende ratifisering fra enkelte land, har den skapt en internasjonal norm. 187 stater har undertegnet avtalen, og det er bred enighet om at kjernefysiske prøvesprengninger ikke skal finne sted. Statene som har undertegnet avtalen, har formelt forpliktet seg til å følge dens prinsipper.

Tilknyttet Prøvestansavtalen er det etablert et internasjonalt verifikasjonssystem for å overvåke og verifisere etterlevelsen av traktaten. Verifikasjonssystemet består av over 300 stasjoner verden over som benytter ulik teknologi (seismisk, hydroakustisk, infralyd og radionuklide) for å oppdage prøvesprengninger under jordoverflaten, i atmosfæren og under vann. En prøvesprengning kan ikke gjennomføres uten at den umiddelbart vil bli oppdaget av stasjoner i nettverket.

Norge har forpliktet seg til å drifte seks stasjoner i det internasjonale verifikasjonssystemet knyttet til Prøvestansavtalen. To av disse stasjonene er lokalisert på Svalbard. Stiftelsen NORSAR ble i 1999 oppnevnt av Stortinget som Nasjonalt Datasenter for Prøvestansavtalen og står for driften av installasjonene.

De to stasjonene på Svalbard knyttet til avtalen er en seismisk stasjon, som måler rystelser i bakken, og en radionuklidestasjon, som måler radioaktive edelgasser og molekyler i luften. I tillegg til å være en del av det internasjonale verifikasjonssystemet som overvåker om avtalen overholdes, brukes også data fra stasjonene til andre samfunnsnyttige formål.

Den seismiske stasjonen, etablert i 1992 på Jansonhaugen i Adventdalen, er en sekundær stasjon i verifikasjonssystemet og finansieres av Norge. Stasjonen er kritisk for å detektere hendelser i nordområdene, slik som på Novaja Semlja, i kombinasjon med stasjonen i Finnmark. Innen forskning og utvikling brukes dataene til deteksjon av jordskjelv og andre typer hendelser slik som klimarelaterte bevegelser i permafrost og breer.

Radionuklidestasjonen på Platåberget har vært i drift siden 2002 er en hovedstasjon i det globale nettverket og måler kontinuerlig radioaktive stoffer i atmosfæren. Den er den eneste av sitt slag på Svalbard og er viktig for deteksjon av radioaktive stoffer i Arktis, sammen med tilsvarende stasjoner i Russland, Alaska (USA) og Canada.

Radionuklidestasjonen har også vært nyttig for å registrere radioaktive utslipp fra industrielle prosesser og ulykker, som Fukushima-ulykken i 2011.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) bruker data fra radionuklidestasjonen i kombinasjon med egne målestasjoner på fastlandet for å forstå situasjonen ved større utslipp. Data fra stasjonene er også nyttig for atmosfæreforskere, som bruker dem til å forbedre modeller for partikkeltransport i atmosfæren.

Vi setter stor pris på muligheten til å komme med innspill til denne høringen, og håper komiteen vil merke seg betydningen av denne infrastrukturen på Svalbard. Dersom det er ønskelig med mer informasjon, bistår vi gjerne komiteen.

Med vennlig hilsen,

Anne Strømmen Lycke,

Administrerende direktør, NORSAR

NORSAR er en internasjonalt anerkjent og uavhengig forskningsstiftelse og er spesialister innen seismologi og anvendt geofysikk. Mer om NORSAR på: https://www.norsar.no/

Bakgrunn

Coop i Norge eies av over 2,5 millioner medlemmer og familiemedlemmer, gjennom 57 samvirkelag over hele landet. Vår oppgave er å skape verdier for medlemmene, blant annet gjennom å tilby gode produkter til konkurransedyktige priser og kvalitet. Samvirkelaget Coop Svalbard driver den eneste dagligvarebutikken på Svalbard og er således den helt sentrale aktøren når det gjelder å sikre tilgang til mat og dagligvarer for Svalbards befolkning.

Ett av de fem overordnete målene for svalbard-politikken er bevaring av ro og stabilitet i området.

Meldingen legger vekt på at Svalbard har flere bosatte enn noen gang tidligere, og at Svalbard preget av en økning i total aktivitet, mye grunnet økt turisme, næringsvirksomhet og statlig aktivitet. Samtidig er den sikkerhetspolitiske situasjonen preget at et større alvor enn tidligere.  Det er et uttalt mål å opprettholde det norske samfunn på øygruppen, og Longyearbyen skal også fremover være et livskraftig familiesamfunn. Regjeringen legger vekt på at også reiseliv skal være et viktig grunnlag for samfunnet i Longyearbyen. Næringsutvikling er ett av virkemidlene for å nå det overordnete målet om norske samfunn på øygruppen. Regjeringen vil innføre incentiver for å gjøre det mer attraktivt for nordmenn å flytte til og bli boende på Svalbard.

Meldingen slår samtidig fast at Longyearbyen er avhengig av å få tilbrakt nesten alt som skal benyttes på øygruppen, «herunder mat og andre forbruksvarer, medisiner, drivstoff og reservedeler. Longyearbyen er derfor sårbar for avbrudd i forsyningslinjene».

Avvikling av Postflyet

Vi er svært bekymret over mulige konsekvenser av at postflyet legges ned fra kommende årsskifte. Postflyet sikrer fortløpende tilgang til ferskvarer, medisiner, deler til kritisk infrastruktur og annet som har kort holdbarhet eller som krever rask levering. Coop Svalbard mottar og leverer minimum 500 tonn ferskvarer årlig, til både befolkningen og andre aktører på Svalbard. Båtfrakt av matvarer og medisiner med kort holdbarhet er ikke et alternativ, og vil bety at befolkningen ikke vil ha tilgang til en rekke basisvarer i store deler av året. Vi anser forslaget om å benytte rutefly som svakt utredet og således ikke noe vi kan stille oss bak pt.

Sysselmesteren på Svalbard, som har det koordinerende ansvaret for beredskapsarbeidet på Svalbard, har stilt en rekke spørsmål til Justis- og beredskapsdepartementet om temaet. Blant annet viser sysselmesteren til eksempler på at selv kritiske flydeler ikke har blitt prioritert på rutefly.

Konklusjon

Forutsigbare og stabile leveranser av varer til både beboere og næringsliv er et viktig incentiv for bolyst og «bli-lyst» på Svalbard. Forsyningssikkerheten på Svalbard må ivaretas. Vi mener konsekvensene av avvikling av Postflyet må utredes grundig før ev. iverksettelse, og eventuelle avbøtende tiltak må utvikles og etableres i tett samarbeid med aktørene på Svalbard. Det betyr at beslutningen om avvikling av Postflyet i hvert fall må utsettes til dette er gjennomført.

I Bellona høringsinnspill til utenriks- og forsvarskomiteen legger vi vekt på to separate forhold:

1. Bellona mener: Norges ansvar og forpliktelse på Svalbard må innebærer å etablere egne mål for utslippsreduksjoner og energiproduksjon.
2. Bellona mener: Norge må tilpasse Svalbard- og nordområdepolitikken til utviklingen etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, og sikre kunnskapsbaserte beslutninger.

Del 1: Norges ansvar og forpliktelser for Svalbards miljø og klima 

Svalbardtraktatens definisjon av Norges ansvar for å ivareta natur og miljø: Traktatens artikkel 2, andre avsnitt definerer Norges ansvar for å sikre beskyttelse av dyre- og plantelivet på hele Svalbard og at det er Norges privilegium å iverksette tiltak og krav så lenge alle traktatsland behandles likt. Bellona mener dette innebærer at Norge har rett og plikt til å forvalte Svalbard etter strenge krav til miljøpåvirkning og utslipp.

Svalbards klimamål: er inkludert i Norges nasjonale klimaregnskap, med et mål om 50-55 % reduksjon i klimagassutslipp innen 2030, sammenlignet med 1990. For Svalbard, isolert sett, er dette en enkel ambisjon når kullkraftverket i Longyearbyen ble lagt ned i oktober 2023. Kraftverket utgjorde 70 % av utslippene i Longyearbyen, ifølge lokalstyret. Med store investeringer for å etablere et moderne kraftverk uten fossile energikilder er det viktig å definere og vedta utslippsmål for Svalbard som baserer seg på lavutslippssamfunnet som er et mål for både Svalbard og Norge.  

Manglende spesifikke utslippsmål for Svalbard: Det er positivt av Longyearbyen lokalstyre har utarbeidet sitt første klimaregnskap. For Longyearbyen og resten av Svalbard må utslippsmål oppnås med økonomisk bistand fra traktatslandene av hensyn til befolkning og næringslivets behov og bæreevne.

Svalbard er underlagt norsk suverenitet: Det foregår helårlig internasjonal aktivitet på Svalbard. På grunn av øygruppens plassering og natur er det formålstjenlig å ha et eget klimaregnskap for hele Svalbard og mål som kan innmeldes separat til FNs klimapanel. For å avgjøre format for en egen klimastrategi trengs nærmere utredning.  

Løsningen på Svalbard vil kunne være overførbar: I januar i år ga vi innspill til Norges formannskap i Arktisk Råd [1] om at energiløsningene for Svalbard og Longyearbyen kan tjene som en mal for energiomstilling andre steder i Arktis, spesielt for fjerntliggende bosettinger. Erfaringene vil også ha stor verdi for energisystemer på fastlandet: 

• Regulering av fleksibilitetsordninger, termiske energilagre og batteribanker
• Bruk av variable energikilder som sol og vind
• Planlegging av klimanøytrale energisamfunn.

Prinsipper for å løse energiutfordringene på Svalbard 

1. Egne klimamål: Norge bør definere egne klimamål for Svalbard. Nedleggelsen av kullkraftverket i Longyearbyen bør medføre at ambisjonene styrkes vesentlig eller at referanseåret for utslippsreduksjon endres.
2. Barentsburg: En avviklingsplan for kullkraftverket vil være naturlig og i tråd med Svalbards overgang til et lavutslippssamfunn. 
3. Klimanøytral energi: Kraftproduksjonen på Svalbard må baseres på en kombinasjon av import fra fastlandet og lokal kraftproduksjon.
4. ENØK og energilagring: Energibesparende tiltak og energilagring vil være avgjørende. Nye bygninger bør designes som pluss-hus.
5. Statlig ansvar for sivilsamfunnet i Longyearbyen: Utslippsreduksjoner vil kreve investeringer og en kraftpris som er urealistisk å kreve selvfinansiert av innbyggerne, derfor må ny klimanøytral kraftproduksjon i stor grad støttes at statlige myndigheter.
6. Longyearbyens demokratiske folkestyre: Det er krevende å bevare erfaring og kompetanse i lokalsamfunnet og lokalstyret med høy utskiftningstakt i befolkningen. Det trenges en gjennomgang av rollefordelingen mellom Justisdepartementet og lokalstyre for å sikre en effektivt og gunstig drift.
7. Skipstrafikk og bunkringsløsninger: Det bør etableres landstrømsystemer for skip, og løsninger for bunkring av drivstoff med lave utslipp.
8. Energi til mindre samfunn: Konseptet utviklet på Isfjord Radio med solkraft, kombinert med termisk energilagring og batteri, bør videreutvikles og tilpasses mindre bosettinger som Ny-Ålesund, Hornsund, Hopen og Bjørnøya.

I kapittel 3 av Svalbardmeldingen slås det fast at miljøinteresser skal veie tyngst ved konflikt mellom miljøvern og andre interesser. 

Det vil måtte ha konsekvenser for flere aktiviteter på Svalbard. 

1. Turisme: Det bør vurderes å sette et tak for turisttrafikken til Svalbard for å redusere miljøbelastningen fra turisme. Energiforsyning og all landtransport må bli klimanøytral. 
2. Skipsfart: Det må utarbeides krav for alle havner på Svalbard om å tilkoble landstrøm eller tilsvarende nullutslippsløsninger og utslippskrav for fjordene, jfr. ambisjonene i verdensarvfjordene.
3. Mineralutvinning: Svalbardtraktatens formulering om at "miljøhensyn skal veie tyngst" vil kunne bety en begrensning i uttak av mineralressurser på Svalbard, og gjelde både nye prosjekter og eksisterende gruvedrift.
4. Forvaltningen av kyst og fjordområdene: Svalbards territorialfarvann bør forvaltes med hensyn til kyst- og fjordområdets økologiske særegenheter. Som en følge av Norges forpliktelser iht. Svalbardtraktaten bør vi gjennomføre en årlig redegjørelse for tilstand og forvaltningstiltak.
5. Forskning: Er en stor og voksende aktivitet på Svalbard, som også har et fotavtrykk. Det er viktig at det settes klare rammer for forskningsaktivitet og feltarbeid. Dette vil også være et viktig signal til forskningsfinansieringsaktører at enkelte forskningsaktiviteter kan ha høyere kostnader i fremtiden.

Del 2: Den regionale konteksten er endret: 

Russland kan komme til å utfordre norske interesser i Arktis framover, også når det gjelder veletablerte forhold som Svalbardtraktaten, fiskeriavtaler, miljøsamarbeid og forvaltning av arktisk miljø og klima. 

Norsk forvaltning på Svalbard må være tuftet på innsikt i konsekvensene av økt Russisk aktivitet og ambisjoner i Arktis. Arktis er av stor betydning for Russland, både strategisk, økonomisk og geopolitisk, og Svalbard spiller en indirekte, men viktig rolle i Russlands arktiske politikk. Per i dag spiller Russland også en rolle på Svalbard, og russisk aktivitet ved og nær Svalbard er fortsatt betydelig. 

Økt russisk aktivitet i Arktis fører til: 

• Økt belastning på miljøet: Russland ønsker å ta ut mer naturressurser i Arktis og vil bruke den nordlige sjørute til egen eksport av varer og som alternativ transittrute til Suezkanalen. Dette kan føre til mer aktivitet på og i nærheten av Svalbard. 
• Risiko for akutt forurensning: Fra forsøpling fra fiskeflåten, transport og annen aktivitet til sjøs, samt ulykker og oljesøl som man ikke har beredskap til å håndtere. Slik forurensning kan ramme norske områder og Svalbard direkte, og påvirke det felles miljøet i Arktis.
• Militarisering: Arktis og Svalbard blir stadig viktigere i strategisk øyemed. Dette vil kunne føre til mer militær aktivitet i regionene rundt Svalbard, og føre til økt miljøbelastning og risiko for ulykker og miljøskade i regionen.. 

Norge må bevare Russlandskompetansen:

Det er av særlig viktighet at stortinget sørger for at det norske samfunnet har kapasitet og beredskap til å vurdere hvordan russisk aktivitet og planer påvirker Norges forvaltning av Svalbard og nordområdene. Å bevare denne kapasiteten er særlig viktig nå, når samarbeidet med Russland er svært begrenset etter fullskalainvasjonen av Ukraina.

Stortinget og regjeringen må opprettholde kompetansemiljøer og tilskuddsordninger som i dag risikerer å bli nedprioritert. Det trengs så god informasjon som mulig om russisk aktivitet for å ta fornuftige avgjørelser.

Norske myndigheter bør sette av ressurser til å sikre: 

• Russlandskompetanse i norsk forvaltning.
• Tilskuddsordninger for sivilsamfunnsaktører som har kompetanse på og jobber med miljøutfordringer som et resultat av russisk aktivitet i Arktis.

Referanser:
1. https://bellona.no/nyheter/internasjonalt/arktis/2023-12-sot-skader-arktis-utslippene-ma-kuttes