Statsbudsjettet 2025

Innspill til kap. 1.2 Barnevernet og kap. 855 Statleg forvaltning av barnevernet 

Norsk Fosterhjemsforening er svært glade for forslaget om å styrke fosterhjemsområdet med 114 millioner kroner. Særlig gledelig er bevilgningen på 65 millioner kroner til kompensasjon for tjenestepensjon til frikjøpte fosterforeldre. I fosterhjemsundersøkelsene foreningen gjennomfører er det gjennomgående at fosterforeldre selv mener at de økonomiske rammene rundt fosterhjemsoppdraget må bli bedre, hvis vi skal klare å rekruttere flere fosterhjem. Å kompensere for manglende tjenestepensjon til frikjøpte fosterforeldre er et sentralt tiltak herunder. Vi mener at dette vil gjøre fosterhjemsoppdraget tilgjengelig for flere, som er viktig når vi har en pågående fosterhjemskrise.  

Barne- og familiedepartmentet foreslår også 50 millioner kroner til tiltak knyttet til fag- og tiltaksstøtte til kommunene, herunder læringsnettverk og økt bruk av familieråd, for å gi fosterhjem bedre oppfølgning. I Fosterhjemsundersøkelsen 2024 oppga så mange som 62 prosent, av de 1300 respondentene, at de har behov for mer veiledning enn de mottar. Et velfungerende støtteapparat rundt fosterfamilien er avgjørende for at fosterforeldre skal klare å stå i krevende omsorgs- og rehabiliteringsoppdrag, ønske å ta på seg nye oppdrag og anbefale andre å bli fosterforeldre. Foreningen er meget positive til de foreslåtte tiltakene for bedre støtte og oppfølgning.  

Innspill til Programkategori 11.20 Barnevern 

Barne- og familiedepartementet har valgt å ikke videreføre satsningen fra 2023 og 2024 på spesialiserte fosterhjem, til tross for et overordnet mål om økt bruk av spesialiserte fosterhjem fremfor institusjon. Det er bekymringsfullt at det ikke er foreslått å videreføre øremerkede midler til dette, ettersom det fortsatt er et stort behov for flere spesialiserte fosterhjem. Mangel på spesialiserte fosterhjem, samt fravær av kriterier for plassering av barn og unge i ulike fosterhjem, fører til at barn og unge med større omsorgs- og rehabiliteringsbehov blir plassert i ordinære fosterfamilier. Dette er alvorlig fordi ordinære fosterfamilier ikke har rammene og forutsetningene til å kunne ivareta disse behovene, og derfor vil det i ytterste konsekvens føre til brudd og flytting. I tillegg er det en sentral utfordring at Bufetat ikke har bistandsplikt når det gjelder spesialiserte fosterhjem, dette medfører at barn med store omsorgsbehov ikke får de robuste oppvekstvilkårene de har krav på. 

31 prosent av respondentene i Fosterhjemsundersøkelsen 2024 svarer at de har vært i en situasjon hvor de har vurdert og si opp fosterhjemsoppdraget. 46 prosent av denne gruppen oppgir at årsaken er at barnet hadde større omsorgs- og rehabiliteringsbehov enn det fosterhjemmet kunne ivareta. Videre viser Barneombudets rapport “Blod er ikke alltid tykkere enn vann”, at 39 prosent av barn i fosterhjem flytter en eller flere ganger og at barn flytter 1,6 ganger det første året i fosterhjem. Denne typen relasjonsbrudd er svært skadelig for barna. Barn og unge som har vokst opp i stabile fosterhjem, klarer seg omtrent like bra som andre uten tiltak fra barnevernet, viser nevnte rapport fra Barneombudet. Mangelen på spesialiserte fosterhjem utgjør en større risiko for flyttinger for enkelte barn og unge, som igjen har konsekvenser for hvor godt de vil klare seg som voksne. Ikke minst kan mangelen på spesialiserte fosterhjem føre til økt bruk av institusjon. For barn og unge som heller burde plasseres i spesialiserte fosterhjem kan dette være svært skadelig. I en samfunnsøkonomisk analyse av fosterhjemsomsorgen, utarbeidet av Menon Economics, fremkommer det at barn i fosterhjem får i gjennomsnitt bedre helsemessig livskvalitet og høyere arbeidsdeltakelse i deres voksne liv, sammenlignet med barn på andre tiltak som eksempelvis institusjon. På bakgrunn av dette får samfunnet tilbake 11 kroner for hver krone som investeres i fosterhjem. Derfor ber foreningen om følgende:  

Norsk Fosterhjemsforening ber Familie- og kulturkomiteen å videreføre bevilgningene til spesialiserte fosterhjem, samt gi Bufetat midler til å inneha bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem til kommunene.  

Øvrige budsjettinnspill til familie- og kulturkomiteen 

I Prop. 1 S for Barne- og familiedepartementet mangler det nødvendige øremerkede midler til en styrking av ettervernstilbudet. På vegne av Norsk Fosterhjemsforening har Menon Economics utarbeidet en samfunnsøkonomiske analyse av ettervern. Den viser at for hver krone investert i ettervern, gir det samfunnet fem kroner tilbake. På tross av at ettervern er en lønnsom investering for unge og samfunnet for øvrig, er det store variasjoner i tilbudet unge får. Så mye som halvparten av de som har krav på ettervern, mottar det ikke. Unge mellom 18 og 25, som har hatt tiltak hos barnevernet, må få et bedre tilbud for å mestre overgangen til voksenlivet på best mulig måte. Dette tilbudet må inkludere praktisk og økonomisk hjelp, samt emosjonell støtte. Derfor ber Norsk Fosterhjemsforening komiteen om følgende: 

Norsk Fosterhjemsforening ber Familie- og kulturkomiteen om at ettervern får øremerkede midler for at kommuner skal ha økonomiske rammer for å gi unge med rett til ettervern et tilpasset og skreddersydd tilbud bestående av praktisk og økonomisk hjelp, samt emosjonell støtte.  

Videre ønsker Norsk Fosterhjemsforening å fremheve at det, på tross av kompensasjon for tjenestepensjon, fortsatt vil være store økonomiske ulemper knyttet til fosterhjemsoppdraget. Dette fordi fosterforeldre som er frikjøpte mangler elementære rettigheter, som eksempelvis sykepenger fra dag 1, yrkesskadeforsikring og oppsigelsesvern. Barn og unge i fosterhjem har store helse- og omsorgsbehov, som medfører at mange fosterforeldre er frikjøpte over mange år. Eksempelvis var 70 prosent av respondentene i Fosterhjemsundersøkelsen 2024 helt eller delvis frikjøpte. Etter endt oppdrag kan det for mange fosterforeldre være krevende å komme raskt ut i annet arbeid. Å gi fosterforeldre denne typen rettigheter, vil ifølge fosterforeldre selv, øke rekrutteringen av fosterforeldre, viser Fosterhjemsundersøkelsen 2024. Det er 250 barn og unge i fosterhjemskø, og vi som samfunn er helt avhengig av at flere trygge og robuste voksne tar på seg fosterhjemsoppdrag. Det er imidlertid mye å kreve at folk skal ta på seg et oppdrag som kan innebære å sette familien sin i en sårbar økonomisk situasjon. Så mye som 36 prosent av fosterforeldre sier i Fosterhjemsundersøkelsen 2024 at fosterhjemsoppdraget går utover familiens økonomi. Derfor ber Norsk Fosterhjemsforening komiteen om følgende: 

Norsk Fosterhjemsforening ber Familie- og kulturkomiteen at frikjøpte fosterforeldre får rettigheter og beskyttelse som om de er arbeidstakere. Dette inkluderer, i tillegg til tjenestepensjon, rett til yrkesskadeforsikring, sykepenger fra dag 1 og oppsigelsesvern. 

Innledning
Totalt sett har det vært en god satsing på kultur i årets statsbudsjett. Innen arkivsektoren har det kommet et løft, men ensidig rettet mot de to statlig etatene Arkivverket og Nasjonalbiblioteket. Vi opplever at regjeringen ikke i samme grad anerkjenner behovene i det kommunale og fylkeskommunale arkivfeltet, så vel som i privatarkivarbeidet. De søkbare arkivutviklingsmidlene har i år økt fra 12.3 millioner til 15 millioner kroner, noe som ble lansert ift. tippemidlene for noen måneder siden. Det er positivt. Arkivforbundet har et sterkt ønske om at også vår sektor skal kunne opprettholde et uavhengig faglig tidsskrift, tilsvarende som for bibliotek og museum. Årets statsbudsjett er siste mulighet for å hjelpe sektoren med det. Derfor ber vi om at Tidsskriftet AKSESS kommer på statsbudsjettet på lik linje med Bok- og bibliotek innen bibliotektiltak. For oss i Arkivforbundet er det å ha et felles tidsskrift for sektoren av så stor betydning at dette er den saken vi mener er viktigst for oss i årets høring til statsbudsjettet! 

Tidsskriftet AKSESS
Under post 78 Arkivtiltak mener vi det må legges en bevilgning til tidsskriftet AKSESS. ABM-media (ABM-media AS er et ikke-kommersielt aksjeselskap med formål om å utgi frie og uavhengige fagblader for arkiv-, bibliotek- og museumsfeltene) har brukt egenkapital på å etablere tidsskriftet Aksess og har gitt betydelig driftsstøtte de siste tre år, men det er ikke midler til å fortsette denne satsingen i 2025. Egen bevilgning over statsbudsjettet er helt nødvendig for å kunne beholde det viktige tidsskriftet. Fagtidsskriftet for bibliotekfeltet, Bok- og bibliotek, er eksempelvis finansiert på post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak med 1.9 millioner kroner.

Arkivfeltet trenger et kritisk og uavhengig organ, som for eksempel kan ivareta at utviklingen av omfattende statlige fellesløsninger kommer hele sektoren til gode. Det er også viktig å ha kritisk journalistikk rundt arbeidet som foregår i kommunearkivinstitusjonene eller bevaring av arkiver på statlige institusjoner eller i primærkommuner. Aksess bidrar til å samle og styrke sektoren – men gjør også samfunnet mer bevisst betydningen av arkiv. Arkiv er et fundament for demokrati, åpenhet, rettighetsdokumentasjon, identitetsbygging, minoriteters rettigheter, og bevaring av historien og samtiden. Arkiv handler også om tillit – til politikere og de beslutningene som tas. Målgruppen er hele sektoren i alt sitt mangfold – men også lesere utenfor sektoren; det vil si alle som bryr seg om demokrati, rettssikkerhet, rettigheter, historie, kulturarv og identitet.

Aksess er et tidsskrift som favner hele sektoren. Alt fra dokumentasjonsforvaltning i staten, private arkivinstitusjoner, museum, interkommunale arkivinstitusjoner, primærkommuner og akademia derav studenter. For oss i Arkivforbundet er dette den viktigste saken å spille inn i årets statsbudsjett!

Arkivsatsinger på digitalisering og kulturarv
Den økte satsingen på digitalisering av kulturarvsmateriale i Mo i Rana vil naturlig nok også dryppe på hele sektoren, men skal den fulle verdien og samfunnsnytten av digitaliseringen kunne realiseres, må bevaringsinstitusjonene som eier dette materialet legge ned mange arbeidstimer og mye innsats i forarbeid, metadatabehandling, etterregistrering og tilpasning mot tilgjengeliggjøringsløsninger. Vi vil si at halve jobben gjøres utenfor Nasjonalbiblioteket ift. digitaliseringen av kulturarven. Satsingen som ble gjeldende fra 2020 som ga betydelige midler til digitalisering i Mo i Rana har vært bra og viktig, men det finnes ingen støtteordning eller bevilges særskilte midler til bevaringsinstitusjonene som Nasjonalbiblioteket digitaliserer materiale for.

Nasjonalbibliotekets kulturarvdigitalisering for ABM-institusjonene omfatter i all hovedsak foto og audiovisuelt materiale. Det er bygget opp en digitaliseringsløype for arkivdokumenter, men den har så langt vært reservert statlige arkiv.

Arkivverket står for 42 prosent av den totale arkivbestanden og 28 prosent av privatarkivbestanden i Norge (arkivstatistikken 2023). Det ville da vært naturlig at det også var gitt en støtte for å digitalisere annet kulturarvmateriale som er offentlig og som ligger utenfor Arkivverket. Satsingen på utvidelse av digitaliseringskapasiteten ved Norsk Helsearkiv på Tynset vil brukes til Arkivverkets materiale. Det er positivt for Arkivverket at en større del av deres papirbaserte materiale kan bli digitalisert og forhåpentligvis også gjort tilgjengelig. I de kommunale arkivinstitusjonene er det store mengder viktig kulturarv. Vi hadde også sett at en fikk midler til å digitalisere dette analoge offentlige arkivmaterialet som har betydelig verdi. De kommunale arkivene omfattes verken av digitaliseringen på Tynset eller kulturarvdigitaliseringen i Mo i Rana som er avgrenset til privatarkiv.

Utviklingsmidler for arkivsektoren
Etter at arkivutviklingsmidlene har stått stille i flere år, er det satt av 15 millioner kroner av tippemidlene til arkivformål i år mot 12.3 millioner kroner året før. Dette er positivt da det gir vekst og utvikling over hele landet.  Innen fristen 1. oktober er det kommet inn hele 84 søknader om utviklingsmidler på til sammen 27 millioner kroner. Her er det midler til innovasjon som er viktig for arkivsektoren utenfor Arkivverket. Men flertallet av søknadene er naturlig nok fortsatt om ordning og tilgjengeliggjøring av privatarkiver. Å ta vare på privatarkiver er ikke en lovpålagt oppgave, så her bidrar utviklingsmidlene til at flere institusjoner klarer å prioritere å ordne og tilgjengeliggjøre privatarkiv, og ved det bidra til at vi får en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon.

Nasjonal arkivstrategi og ny arkivlov
Dessverre har arbeidet med arkivloven tatt mye lenger tid enn forutsatt, og vi håper at den legges frem nå på nyåret. Arkivfeltet framstår i dag som fragmentert og spriker i ulike retninger. Behovet for en overordnet og nasjonal arkivstrategi er stort. Vi foreslår at Kultur- og likestillingsdepartementet setter i gang arbeidet med en nasjonal arkivstrategi i etterkant av at arkivloven er sendt og behandlet i Stortinget. Her bør en også se på hva som er kompetansebehovet i sektoren, og arkivutdanningene på Oslo Met og NTNU.

Våre forslag for 2025:
- Få Tidsskriftet AKSESS inn på Post 78 med 1.85 millioner kroner.
- Øke utviklingsmidlene finansiert over tippemidlene med 5 millioner kroner til 20 millioner kroner.
- Etablere en støtteordning for digitalisering av analogt materiale for kommunal og fylkeskommunal sektor med 10 millioner kroner.
- Etablere en støtteordning for forarbeid og etterarbeid med digitalisert kulturarvmateriale med 10 millioner kroner.
- At arbeidet med en nasjonal arkivstrategi settes i gang etter at arkivloven er lagt frem for Stortinget

Om Arkivforbundet
Arkivforbundet er en fagpolitisk og landsdekkende interesseorganisasjon som siden 1986 har jobbet for å fremme bevaring og formidling av kommunale arkiv og privatarkiv, samt heve den faglige kvaliteten på dette arbeidet. I dag er vi den eneste organisasjonen som jobber spesifikt med disse spørsmålene. Vi har cirka 120 institusjonsmedlemmer fra hele landet; kommunale arkivinstitusjoner, privatarkivinstitusjoner, museer, kommuner og historielag. Vårt daglige arbeid ledes av generalsekretær Kjetil Landrog, og Ole Martin Rønning (daglig leder i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek) er styreleder.

Kontaktinformasjon til Arkivforbundet:
E-post: post@arkivforbundet.no
Hjemmeside: www.arkivforbundet.no
Tlf.: 99694577
Adresse: Maridalsveien 3, c/o Oslo byarkiv, 0178 Oslo

13. oktober 2024

Norsk Redaktørforening (NR) er en interesseorganisasjon for sjefredaktører og underordnede redaktører i medier som har forpliktet seg på Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet, redaksjonell uavhengighet og gode rammevilkår for journalistikken er blant våre hovedarbeidsoppgaver. NR har drøyt 800 medlemmer i medier over hele landet.

Innledning

Et mangfold av redaktørstyrte medier som det vi har i Norge, er et umistelig gode og en forutsetning for et levedyktig demokrati. Mediene er også den viktigste medisinen mot desinformasjon. I en urolig verden, der det blir stadig mer krevende å navigere i flommen av informasjon, er sannhetssøkende journalistikk viktigere enn noen gang. Regjeringen har selv utpekt kampen mot desinformasjon som avgjørende for det norske demokratiets fremtid. Flere sentrale politikere, deriblant kulturministeren, har sagt at redaktørstyrte medier er det viktigste svaret på utfordringene knyttet til nettopp desinformasjon.

En sentral forutsetning for det norske mediemangfoldet er en klok mediepolitikk over flere tiår. Et sentralt prinsipp i mediepolitikken er forutsigbarhet. Derfor har vi i utgangspunktet vært positive til innføringen av fireårige styringssignaler i mediepolitikken. Vi ser samtidig at det er en fare for at de fireårige styringssignalene virker sementerende og at mediepolitikken ikke klarer å henge med i de raske endringene i medievaner, formater, teknologi og inntektsmodeller. Mediepolitikken må også være framtidsrettet og oppfordre til innovasjon og utvikling.

Norske aviser er verdensledende i digitalisering, men bare noen få mediehus har klart å etablere en bærekraftig heldigital forretningsmodell. Dermed er de avhengige av papiravisene for å kunne finansiere journalistikken i mange år framover. Vi viser til Medietilsynets økonomirapporter som dokumenterer at 2023, i likhet med 2022, ble ett av de svakeste årene for avisene siden finanskrisen, målt etter lønnsomhet. Blant de avisene som sliter mest er de minste lokalavisene som ikke er en del av større konsern. 

Kap. 335 Medieformål post 71

Produksjonstilskuddet er viktig for å sikre mediemangfoldet, men ordningen oppleves i dag som uforutsigbar. Når flere nye medier kommer inn i ordningen, reduseres tilskuddet, og de som er omfattet av ordningen, risikerer å få mindre støtte.  Når regjeringen – prisverdig nok – foreslår endringer som innlemmer flere mediehus og publikasjoner i støtteordningene, så er det viktig at det tilføres friske midler. Vi gjentar vår oppfordring til komiteen, om å bidra til en omlegging av produksjonstilskuddet fra å være et «nullsum-spill» til å bli en rettighetsbasert ordning. Bare på den måten kan man på lang sikt stimulere til innovasjon og nyskapning uten at det automatisk må ramme eksisterende støttemottakere.

NR ber komiteen om å bidra til en styrking av ordningen. En økning i tråd med forslag fra Mediebedriftens Landsforening, vil kunne bidra til å rette opp den svekkelsen av ordningen som har oppstått som følge av at nye mottakere er kommet til.

Sentrale mål for mediepolitikken er å nå hele befolkningen med et godt medietilbud og å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen. Journalistikk har liten verdi før den når publikum. Vi er bekymret for de gruppene som de redaktørstyrte mediene ikke når i tilstrekkelig grad i dag. Særlig gjelder dette unge mediebrukere som i stor grad er brukere av sosiale medier der andre typer innholdsprodusenter dominerer.  Det gjelder også personer med flerkulturell bakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne. Vi stiller oss bak følgende forslag til merknader fra Norsk Journalistlag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med konkrete forslag til hvordan man skal sikre et godt medietilbud til unge i statsbudsjettet for 2026»

«Stortinget ber regjeringen opprette en tilskuddsordning der medier kan søke om midler til pilotprosjekter for å nå unge og andre sårbare grupper»

Det er viktig at man i utviklingen av nye støtteordninger sørger for at man ikke bryter med de viktige prinsippene om armlengdes avstand, objektive kriterier og plattformnøytralitet.

NR støtter også Fagpressens bekymring over at fag- og dybdemediene i praksis ikke blir omfattet av dagens støtteordning for innovasjon og utvikling, trass i at det i budsjettet for 2023 ble åpnet for at ordningen også skulle omfatte denne delen av mediebransjen.

Vi registrerer at regjeringen tar sikte på å sende forslag til revidert forskrift om tilskudd til samiske aviser på høring i 2025. Målet er å modernisere ordningen og gjøre den plattformnøytral. Vi forventer at dette arbeidet prioriteres.

Kap. 335. Medieformål post 73

Det er positivt at det foreslås å øke bevilgningene til Landslaget for lokalaviser (LLA) og Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).

NR mener at støtten til Institutt for journalistikk (IJ) bør økes tilsvarende. I snart 50 år har IJ vært ett av de viktigste kompetansesentrene for norske journalister og redaktører. IJ leverer faglig påfyll i form av kurs, seminarer og konferanser og spiller en særlig viktig rolle når det gjelder bruk av kunstig intelligens som arbeidsverktøy i journalistikken. Denne typen kunnskap er en helt sentral forutsetning for at mediene skal utvikle framtidsrettede tilbud og bevare troverdigheten og det høye faglige nivået i fremtiden.  NR støtter derfor NJs forslag til merknad:

«Bevilgningen til Institutt for journalistikk økes med 1 mill. kroner, for å sikre nødvendig kompetanseheving i mediebransjen, spesielt innen bruk av kunstig intelligens"

Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

Blant de mediehusene som merker endrede økonomiske rammer mest, er lokalradiostasjonene. Norsk Lokalradioforbund ber i sitt høringsinnspill om at regjeringen styrker støtten til lokalradioene og at det etableres en ny dedikert redaksjonell støtteordning for lokalradio, i tråd med Medietilsynets anbefaling. NR støtter dette.

Momsfritaket for nyhetsmedier

Rammevilkårene for redaktørstyrte medier handler om mer enn det som ligger under kap. 335 i kulturdepartementets forslag til statsbudsjett. Momsfritaket er viktig for å stimulere brukerfinansiering av mediene. Norske politikere har i flere tiår slått ring rundt prinsippet om å ikke avgiftsbelegge det frie ord.

I 2016 ble støtten gjort plattformnøytral, men i 2022 ble dette prinsippet dessverre brutt, og trass i massive protester fra mediebransjen, har man ikke klart å finne en løsning som er god nok. Manglende plattformnøytralitet virker nedkjølende på mediehusenes evne til innovasjon og gjør det vanskeligere å lage innhold som når unge mediebrukere.

Et helt sentralt virkemiddel for å sikre en mediepolitikk som støtter innovasjon og evne til å nå yngre brukergrupper er at momsfritaket igjen gjøres plattformnøytralt.

Med vennlig hilsen

For Norsk Redaktørforening

Reidun Kjelling Nybø

generalsekretær

Kultur og kulturens rammevilkår er viktig for Fellesforbundet. Kultur beriker både lokalsamfunnet, storsamfunnet og skaper arbeidsplasser. Investeringen i kulturlivet gir ringvirkninger i mange andre bransjer. I distriktene er satsing på kultur med på å bidra til helårsarbeidsplasser, blant annet innen overnatting, servering, transport og bidrar til å sikre arbeidsplassene til våre medlemmer.

Museer

For Fellesforbundet er det viktig at vi tar vare på vår felles kulturarv og spesielt arbeiderkulturen. Det må bevilges nok midler både til drift og til vedlikehold. For Fellesforbundet er ikke kultur bare opplevelsen her og nå, men også et spørsmål om å ta vare på vår felles historie!

Fellesforbundet mener at det er veldig positivet at regjeringen har bevilget midler til Mjøsmuseet og til drift av Industrimuseet på Raufoss.

Likestilling

I desember 2020 sendte Fellesforbundet, sammen med Fagforbundet og El og IT forbundet et posisjonsnotat til flere departementer, inkludert kultur- og likestillingsdepartementet.  

«Posisjonsnotatet: Strategi for bedre kjønnsbalanse i arbeidsmarkedet: Innspill med vekt på videregående opplæring, fagutdanninger og i deler av arbeidslivet»

I notatet henvises det til fem punkter som vi mener må på plass for å bedre kjønnsbalansen i utdanning og arbeidsliv, og Fellesforbundet vil spesielt fremheve at det er viktig å avklare nasjonalt ansvar for området. Vi mener at nasjonalt ansvar er det viktigste punktet å starte med, etter vår mening må dette på plass først.  

Det nasjonale ansvaret for arbeidet med mål om en bedret kjønnsbalanse i yrkesfagene må tydelig forankres. Det må komme på plass regionale likestillingsansvarlige/ressurser som må være en pådriver for arbeid og kompetanse og for bedre kjønnsbalanse. Det må foreligge økonomiske rammer igjennom Statsbudsjettet for aktiviteter. 

Skal vi lykkes med dette arbeidet er det behov for langvarige tiltak. Det er gjennom årene igangsatt og gjennomført en rekke kampanjer og prosjekter med siktemål å bedre kjønnsbalanse i yrkesfagene og i deler av arbeidslivet. Vi ser rekrutteringen øker mens det pågår, men erfaringene viser dessverre at dette har begrenset effekt over tid og at man etter en stund vender tilbake status quo.

Fellesforbundet er en av mange aktører som de senere årene har gjennomført ulike kampanjer, for å få ungdom til å velge mere utradisjonelle utdanningsvalg. Vi har sett at stadig flere jenter har valgt mannsdominerte utdanninger. For Fellesforbundet er dette et viktig arbeid som ikke bare skal basere seg på initiativ fra organisasjoner som oss. Myndighetene må komme på bane, ta ansvar og koordinere alt det positive som gjøres.

Vi viser til Kultur- og likestillingsdepartementets proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2025; Kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre, NORLA, Norsk Litteratur i Utlandet.

Ny satsing på formidling av barne- og ungdomslitteratur fram mot Norge som gjesteland ved barnebokmessa i Bologna 

Vi gler oss over regjeringas støtte til å auke lesing og leselyst. Men den internasjonale dimensjonen, ivaretatt av NORLA på litteraturfeltet, er oversett og får ingen reell auke i tilskot i Kultur- og likestillingsdepartementets proposisjon.

Norge har to store satsingar dei neste åra, som gjesteland på bokmessa i Leipzig i Tyskland i 2025 og på verdas største barnebokmesse i Bologna i 2026. 

Ingen andre land utgir fleire bøker av norske forfattarar enn Tyskland, den største marknaden for norsk litteratur i utlandet. 

Gjestelandsstatus i Bologna er ettertrakta og heilt unikt. Prosjektet vil gi heile det norske barnebokfeltet eit etterlengta løft internasjonalt og vil også bidra sterkt til den nasjonale leselystsatsinga.

Gjestelandssatsinga er ei direkte investering i forfattarar og illustratørar for barn og unge frå Norge og vil bidra til det nasjonale løft gjennom ei rekke ulike arrangement i Norge i 2025 og 2026,  med relevans for heile barnebokfeltet.

 
Bokmessa i Bologna har hatt stor betydning for det internasjonale gjennombrotet for mange forfattarar og illustratørar. Med gjestelandssatsinga kan mange nye forfattarar og illustratørar frå Norge få høve til å nå ut til lesarar internasjonalt, som er viktig for rettigheitssal og forfattarøkonomi.

Derfor er det avgjerande at dei nødvendige midlane blir sett av, slik at det fulle potensialet i denne unike, internasjonale satsinga på barnelitteratur og illustrasjon frå Norge kan bli realisert.

Norsk litteratur når fram til lesarar over hele verda. Nobelprisen til forfatter og dramatiker Jon Fosse forsterkar interessa for nye stemmer frå Norge, og viser også at norsk kulturpolitikk har langsiktig betydning for internasjonalt gjennomslag. Ikkje minst er breidda av norsk barne- og ungdomslitteratur og illustrasjon høgt verdsett; utanlandske forlag etterspør bøker frå Norge som stimulerer mot, fantasi, sjølvstendigheit og kritisk tanke.  

Dei gode resultata frå Bokmessa i Frankfurt i 2019 og etterspørselen etter norsk litteratur gir forfattarar frå Norge unikt høve til internasjonal profilering. No kan vi bruke dette til ny satsing på bøker og illustrasjon for barn og unge.

Ein vellykka leselyststrategi krev at alle delar av bokbransjen samarbeider for å finne dei beste grepa og nå fram til dei unge lesarane. Å styrke lesing bygger også demokrati, og litteratur kan forbinde folk på tvers av landegrenser. Bologna barnebokmesse som arena med Norge i fokus i 2026 bidrar med eit internasjonalt perspektiv i denne viktige innsatsen for lesing.

Satsinga blir møtt med store forventningar og mykje entusiasme av ein samla bransje i Norge; forfattarar, illustratørar, organisasjonar, foreiningar, agentar og forlag.

Bologna 2026 vil bli gjennomført i tett samarbeid med bokbransjen; forfattarar, illustratørar, forlag og agentar. NORLA arbeider for fullt med forankring slik at posisjonen som gjesteland skal få størst mogleg betydning for barnebokforfattarar og illustratørar frå Norge, som gjestelandssatsinga i Frankfurt 2019 fikk for heile litteraturfeltet. Det norske barnebokmiljøet sluttar heilhjarta opp for å bidra til ei betydeleg satsing. Det er ei klar forventning at det offentlege bidrar i spleiselaget. Signala frå politisk hald har vore positive frå start, men så langt har vi ikkje sett noko til midlane som må til frå Kulturdepartementets budsjett.

 
Å bringe litteratur og forfattarar ut i verda krev investering, og kostnader knytt til dette utgjer ein stor del av NORLAs utgifter. Kostnadsnivået har auka betydeleg etter pandemien, på grunn av prisstigning og valutaendringar. Eksempelvis er krona gjennomsnittleg svekka mot euro med meir enn 18 prosent på fem år. Dette må kompenserast, slik at aktivitetsnivået kan oppretthaldast og styrkast.

Vi ser det som viktig at formidlinga av barne- og ungdomslitteraturen fram mot Bologna i 2026 blir styrka med auka tilskot til NORLA på 5 mill. kr over statsbudsjettet, for at satsinga gir flest mogleg forfattarar og illustratørar for barn og unge internasjonal eksponering og bidrar til å rekruttere unge lesarar.

NORLA, Senter for norsk litteratur i utlandet, fremjer norsk litteratureksport gjennom aktivt promosjonsarbeid og tilskot til omsetjing. Organisasjonen spreier kunnskap om norske bøker og forfattarar i utlandet, og drifta er finansiert av Kulturdepartementet. NORLA blei oppretta i 1978 og har bare dei siste tjue åra bidratt til omsetjing av fleire enn 8.000 norske bøker til heile 73 språk.

kap. 320 post 74 og 75

Stiftelsen Nordisk Kuntnarsenter Dale kan i 2024 se tilbake på 26 års drift. Vi vil i år lansere en 10 årig strategi for drift og utvikling av NKD.

Stiftelsens formål er å drive residens virksomhet for billedkunstnere, designere og arkitekter. Virksomheten åpnet i 1998. Vi inviterer kunstnere fra Norge, Norden og verden for øvrig.

NKD inviterer rundt 25 kunstnere årlig som mottar støtte til opphold i to til tre måneder. Med våre spesielt tilrettelagte arbeids- og boforhold har NKD blitt et av de mest populære residenssentra å søke på, i Norge, Europa og i verden for øvrig.

Residentene inviteres etter en årlig internasjonal åpen utlysning. Vi har i snitt de siste 10 årene mottatt ca 1000 søknader. Ca 50% av residentene er fra, eller fastboende i de nordiske landene. For øvrig kommer residentene fra hele verden.

 Bygningsmasse og miljø

Anlegget, som til sammen er på 1800m², mottok Houens pris for god arkitkektur i 1999. Selvom bygget i sin tid ble bygget etter den tidens forskrifter i forhold til bærekraftig standard, har tiden hentet oss igjen, og vi ser i dag helt andre krav og standarder. Dette skyldes bl.a. teknologisk og byggmessige nyvinninger etter hvert som krav til, og behov for en energieffektiv og bærekraftig drift og utvikling 

Vi ser det nå som nødvendig, og ønskelig å komme dagens krav til reduksjon av energiforbruk i møte.

Vi ønsker å legge om dagens energikrevende bruk av enkle panelovner som hovedkilde for oppvarming om til en tidsmessig energikilde. Vi trenger økt støtte for å utrede hvilke behov og muligheter vi har. Deretter vil vi trenge støtte til å gjennomføre nødvendige tiltak. Dette innebærer også tiltak for å bedre den universelle utformingen av byggene. 

Nordisk utvikling

Etableringen av NKD ble i sin muliggjort gjennom et samarbeid i Nordisk ministerråd, der både bygging og drift ble sikret gjennom det nordiske samarbeidet.

Nordisk Ministerråd trakk seg ut av samarbeidet i 2008, og den norsk staten har siden da alene stått for driften av NKD.

NKD ønsker å løfte det nordiske aspektet innenfor NKDs virkeområde, og vil på både kort og lang sikt søke samarbeid med relevante aktører fra de andre nordiske nasjonene.  Vi ber om støtte til å kunne gjennomføre et slikt arbeid. Vi ser på det å styrke de nordiske relasjonen som en kulturpolitisk viktig sak, særlig i en tid som preges av global uro og økonomisk og politisk maktforskyvning.

Uttalelse høring vedr statsbudsjettet 2025.

Norges Musikkorps Forbund (NMF) ønsker å gi tilbakemelding på noen konkrete poster, samt noen innspill av mer prinsipiell karakter.

Aller først vil vi få uttrykt begeistring for at vårt prosjekt Ungdomsløftet er tildelt seks av de 55 millionene som er etablert for å få flere barn og unge til å delta i kulturlivet. Det opplever vi som en anerkjennelse på at vi nå har meislet ut en riktig satsing i en tiårsperiode for å få flere av våre barn og unge til å delta lenger i vår aktivitet. Midlene vil komme godt med i vårt arbeid for å styrke mangfoldet og medbestemmelsesretten til våre barn og unge.

Så vil vi rette oppmerksomheten mot regjeringens mål. Vi siterer fra budsjettets mål for frivillighets politikken:

«Et sentralt mål for den statlige frivillighetspolitikken er at alle skal ha muligheten til å delta, uavhengig av bakgrunn. Regjeringens viktigste virkemiddel for å nå dette målet er å sørge for at frivillig sektor har gode rammevilkår. Det inkluderer forutsigbar finansiering og god oversikt over aktuelle tilskuddsordninger. Ordningene skal ha regelverk det er enkelt å forholde seg til.»

Dette sentrale målet gir vi full tilslutning til. Det er også tydelig at første setning preger denne regjeringens politikk overfor frivilligheten.

Siste setning er vi også veldig enig i. Derimot opplever vi nå en dreining i feil retning her. Forvaltningen av tilskuddet til korps og orkester på 10 millioner, finansiert av overskuddet fra Norsk Tipping, er tungvint, gammeldags og lite hensiktsmessig. Å bruke de regionale musikkrådene til å fordele midler, var en politikk vi trodde var over. Norges Musikkorps Forbund har sagt tydelig fra om at dette er en dårlig løsning, og vi gjentar det, ettersom det nå for andre gang på rad legges opp til at fylkesmusikkrådene skal stå for tildelingen av midlene.

Vi har hatt stor suksess med å forvalte Frifond og Instrumentfondet. For oss er det uforståelig at ikke man forfølger dette sporet, ikke minst når det er en del av regjeringens sentrale mål for frivillighetspolitikken.

I prognosen for overskuddet fra Norsk Tipping i 2024, til bruk i 2025, ligger det en økning på 115 millioner til bruk på kulturfeltet. Norges Musikkorps Forbund foreslår at det settes av 50 millioner til arenaer for øvelser og fremføringer for grunnfjellet i Kultur-Norge, nemlig kor, korps og orkester.

Kap 315 Post 70 Momskompensasjon

Vi konstaterer at det er plusset på 210 millioner, og vi håper at det er nok til at det gir full momskompensasjon. Vi deler imidlertid Frivillighet Norges synspunkt om at momskompensasjonsordningen må bli regelstyrt, slik Hurdalsplattformen legger opp til. Momskompensasjonsordningen fungerer godt. Den treffer alle tre nivåene i vår organisasjon og ikke minst er den ubyråkratisk, slik vi ønsker at tilskuddsordninger skal være. For vår del er det også et poeng at voksenkorpsene nyter godt av ordningen på samme måte som skolekorpsene. Grunnen til at vi nevner dette, er at vi ofte får tilbakemeldinger fra voksenkorpsene om at de faller utenom de statlige tilskuddsordningene.

Regionale kulturfond

Norges Musikkorps Forbund stiller seg positiv til at det er etablert et regionalt kulturfond. Mesteparten av kulturen skjer lokalt og forhåpentligvis vil dette skape et mer livskraftig kulturliv lokalt.

Vi er spent på retningslinjer og forvaltning av fondet, og vi stiller oss gjerne til disposisjon for å komme med innspill på hvordan midlene best kan nyttiggjøres.

Barrierer

I årets budsjett står det at regjeringen er bekymret for at barrierene for å delta i frivillige organisasjoner er i ferd med å øke.

Det står bla følgende:
«Det er store forventninger til foreldreinnsats i norsk frivillighet, og barn og unges deltakelse påvirkes av hvorvidt foreldrene involveres i frivillig arbeid. Regjeringen er bekymret for at barrierene mot deltakelse ser ut til å øke.

Det er en bekymring vi deler. Vi oppfordrer derfor regjeringen for å legge press på kommunene, slik at det settes fart på de kommunale fritidserklæringene. Det er lokalt at det er viktig å få forpliktende samarbeid mellom skole, politikere og frivillige aktører.  

Avslutningsvis vil vi si at vi er enige med mye av prosateksten i budsjettet. Det står blant annet at de frivillige organisasjonene gjør en «fantastisk innsats» i samfunnet. Med tanke på at hele kulturbudsjettet er på 25 milliarder, så blir vi likevel oppstemt av å få 6 millioner til Ungdomsløftet. Summene behøver ikke nødvendigvis være enorme, men forvaltningen av midlene er minst like viktig. Enkle, ubyråkratiske ordninger er det vi vil ha, og samsvarer også med regjeringens mål. Husk på det også i praksis.

Korsang er den mest utbredte kulturaktiviteten i Norge med langt over 100 000 utøvere. I tillegg til musikkgleden det gir, har korsang dokumenterte effekter for fysisk og psykisk helse, integrering og for utvikling av lokalsamfunn.

Koralliansen er et samarbeid mellom de nasjonale kororganisasjonene i Norge og består av Ung i Kor, Norges Korforbund, Norges kirkesangforbund, Ung kirkesang, Norsk sangerforum, Norsk Sangerforbund og FONOKO – Foreningen norske kordirigenter. Koralliansen har til sammen 66 000 korsangere som medlemmer og er dermed den største musikkfrivillige aktiviteten i Norge. Ca. 36% av disse sangerne er under 26 år. Korene i Norge gir også grunnlag for arbeidsplasser til flere tusen dirigenter.

Bred deltakelse og aktivitet i hele landet og – gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor, er to av regjeringens fire hovedmål for frivillighetspolitikken.

Koralliansen samfunnsrolle endrer seg i takt med utviklingen i samfunnet. I lengre tid har sang i skolen blitt nedprioritert. Konsekvensene er at færre barn, ungdom og unge voksne synger. Sangen er viktig som uttrykksform, men også en kilde til glede, læring, utvikling, tilhørighet, fellesskap, identitet og forståelse.
Koralliansen har som målsetning å bidra til et samfunn der sangen som identitetsskaper kan bidra til å styrke både det enkelte individ og et mangfoldig og inkluderende samfunn. 

For å bevare vår samfunnsmodell, som regjeringen påpeker, trenger vi tilskuddsordninger som en samlet sektor av frivillige organisasjoner kan benytte seg av. 

Kulturløft for å få barn og unge til å delta 

Koralliansen er enig at barn og unge skal få muligheten til å delta i kulturfritidsaktiviteter. Gjennom vårt arbeid med dirigentsatsingen har vi flere opplæringsmetoder som bidrar til økt deltakelse av unge dirigenter. Opplæringen skjer først og fremst blant barne- og ungdomskororganisasjonene, men voksenkor - og dirigentorganisasjonen bidrar med videreføring for unge voksne. 

Regjeringen refererer til sin handlingsplan “Alle inkludert” ifm kulturløftet. Vi i Koralliansen finner det underlig at regjeringen velger å utelate noen musikkaktiviteter. For å gi et godt og bredt tilbud må alle organisasjoner ha samme mulighet til å bidra til et løft.
I sin uttalelse av disse midlene forfordeler regjeringen midlene til noen aktiviteter. Vi mener alle skal inkluderes og da må organisasjonene ha like muligheter, 

Koralliansen foreslår å øke bevillingen til “Kulturløft for å få barn og unge til å delta” slik at alle aktuelle organisasjoner kan bidra. 

Aktivitetsmidler for kor (Del 3 – 5.2)

Aktivitetsmidler for kor er fordelt på to ordninger;
- Konsertstøtte
- Produksjons- og driftsstøtte. 

Konsertstøtte er en ordning for breddekor i Norge, mens Produksjons- og driftsstøtte er en ordning for ambisiøse kor på et høyre kunstnerisk nivå. 

Ordningen har som formål å stimulere til musikalsk utvikling og økt kvalitet i det lokale korlivet, øke samarbeidet mellom kor og profesjonelle aktører og gi publikum gode og varierte konsertopplevelser.

Vi ser nå at aktiviteten i kor er økende og mer enn tilbake på nivå med tiden før pandemien. I 2023 søkte Norske kor om totalt kr 47,6 millioner til Aktivitetsmidler for kor, mens rammen for tildeling er på kr. 12,7 millioner. Dette gir et gap på kr. 34,9 millioner mellom det anslåtte behovet for tilskudd til å gjennomføre gode konserter og det bevilgede tilskuddet.

Konsertstøtte er en viktig ordning for alle breddekor i Norge. For 2024 ser vi at det er søkt om ca 28 millioner i ordningen, mens det er avsatt 6,2 mill til fordeling. Dette betyr et gap på 22 millioner og at mange gode prosjekt derfor får avslag. Ved å øke denne potten betraktelig, vil man raskt kunne skape store og positive ringvirkninger i kulturlivet rundt i hele landet og kanskje spesielt på litt mindre steder. Ved å gi et større tilskudd vil vi kunne gi enda flere kor muligheten til å samarbeide med profesjonelle aktører, benytte konsert- og kulturhus og engasjere profesjonelle lyd- og lysfolk. Flere publikummere vil besøke kulturscenene og på sikt kunne skape grunnlag for enda større besøk til små og store konsertsteder. Dette vil være en vinn-vinn situasjon for alle involverte. Økte ressurser inn i det kulturelle øko-systemet vil gi umiddelbare og positive ringvirkninger for store deler av kulturfeltet.  

På mindre plasser er det lokale koret en viktig leverandør av kultur til befolkningen, men med svært begrensede midler tilgjengelig er det ofte krevende å kunne gjennomføre større prosjekt eller kun leie inn en profesjonell aktører for en mindre konsert.

Koralliansen forelår å doble tilskuddet til konsertstøtte, for å møte det store behovet for økonomiske midler til flere konserter i samarbeid med profesjonelle aktører og ved dette styrke det kulturelle øko-systemet.

Dirigentsatsing (Del 3 – 5.2)

Det er positivt at regjeringen viderefører bevilgningen til Koralliansens dirigentsatsing. Tilbudene ble kraftig redusert under pandemien. Det har tatt tid å komme tilbake til det samme aktivitetsnivået som før pandemien, men 2023 viser en økning i antall tilbud og ikke minst deltakelse. Vi tilbyr også stipendordninger for dirigenter som ønsker personlig oppfølging eller å delta på kurs og konferanser.

Forslaget til bevilgning til kordirigentsatsing må derfor beholdes.

Momskompensasjon (Kap. 315, post 70)

Regjeringen ønsker å legge til rette for full momskompensasjon. Det har vært en kraftig kostnadsøkning for alle korene og vi antar andre frivillige lag har den samme veksten. Selv med en økning til kr. 2,44 milliarder fra regjeringen er vi urolige for at beløpet ikke gir full kompensasjon. 

Bevilgningen til momskompensasjon må, som det ble lovet i Hurdalsplattfomen, bli en regelstyrt ordning som garanterer full kompensasjon.

Om Norsk Oversetterforening

Norsk Oversetterforening (NO) ble stiftet 1. november 1948 og har om lag 340 medlemmer som til sammen oversetter fra rundt 50 språk. Foreningen har til formål å samle norske skjønnlitterære oversettere, arbeide for å høyne kvaliteten på norske oversettelser, ivareta kunstnergruppens faglige og økonomiske fellesinteresser, og så langt som mulig også bistå enkeltmedlemmer og andre skjønnlitterære oversettere. NO arbeider også for å høyne oversetterfagets status og synliggjøre oversetteren som opphaver, samt for å fremme forståelsen for den samfunnsmessige betydningen av språkkompetanse.

Kap. 320, post 55: Norsk kulturfond

Norsk Oversetterforening er glade for at regjeringen følger opp leselyststrategien ved å øke bevilgningene til Kulturrådets skolebibliotekordning for innkjøp og distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek. Etter at ordningen ble gjort permanent, har det vært et uttrykt ønske både fra NO og Kulturrådet at ordningen også skal omfatte oversatt litteratur. Dette blir forhåpentlig virkelighet når regjeringen nå foreslår å styrke ordningen med til sammen 13,1 millioner. At enda flere skoler får tilgang til ordningen, er flott. Slik er bevilgningen med på å oppfylle de litteraturpolitiske målene om spredning, mangfold og bredde. De to siste punktene bidrar oversatt litteratur særskilt til gjennom å speile og tilgjengeliggjøre et mangfold og en bredde bare verden i kraft av sin størrelse kan gi oss.

NO er selvsagt også glade for at regjeringen gjennom spillemidler ønsker å styrke innkjøpsordningen for oversatt litteratur med én million kroner. Dette vil gjøre det mulig å kjøpe inn enda flere oversatte kvalitetstitler for både voksne og barn. Det er også bra at bevilgningen til tegneserieordningen økes. Disse to tiltakene er nemlig de eneste i leselyststrategien som i noen grad er rettet mot voksne lesere. Det er viktig at barn kan lese, at barn liker å lese, at de leser, men manglende lesning blant voksne, er etter alt å dømme årsaken til at mange barn mangler både ferdighetene og gleden, derfor er en lesesatsning som også favner den voksne leseren, viktig. 

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til innkjøpsordningen for skolebibliotek er tilstrekkelig til å omfatte oversatt litteratur og dekke 700 kvalifiserte skolebibliotek.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at avsetningene til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad.

Kap. 320, post 71: Statsstipend

Statsstipendordningen, som har røtter tilbake til 1870-årene, har vært med på å finansiere vesentlige bidrag til norsk samfunn, kulturliv og forskning, men det har ikke vært utnevnt noen ny statsstipendiat siden 2019. Vi frykter at ordningen er i ferd med å bli snikavviklet. Det vil være et stort tap for det norske samfunnet.

Kap. 320, post 72: Kunstnerstipend og post 73: Garantiinntekter og langvarige stipend

Kunstnerstipendene er en ordning som kommer kunstnerne direkte til gode, for eksempel i forbindelse med leselyststrategien. Skjønnlitterære oversettere er i dagens teknologiske utvikling en sårbar gruppe, som med høy sannsynlighet kommer til å miste mange inntektsmuligheter de nærmeste årene. Statlige stipender skal ikke i seg selv bøte på dette, men vil gjøre det mulig å påta seg mer krevende oppdrag som, fordi oversettelse er akkordbetalt, kaster mindre av seg. Dette vil også være med på å fremme den oversatte kvalitetslitteraturen. Det er derfor skuffende at det ikke bevilges mer til postene, utover en justering som ikke engang holder takt med forventet KPI og som neste periode også skal omfatte kunnskapsinnhenting.

Det er bra at stipendbeløpet justeres opp fra 318 352 kroner til 330 449 kroner, men kunstnerne blir likevel hengende bakpå så lenge justeringen ikke holder tritt med den allmenne lønnsutviklingen. Det er altså på høy tid med en forskriftsendring som knytter statlige stipender til en lønnsindeks. 

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om en opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for Statens kunstnerstipend.

Kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

NO synes det er bra at Forfattersentrum, som nå også har oversettere og dramatikere som medlemmer, tilføres to millioner i friske midler i propen. Organisasjonen gjør en viktig innsats med å tilrettelegge for litteraturformidling over det ganske land, og vil være en viktig aktør særlig i arbeidet med leselyst for voksne. Vi støtter derfor deres innspill om ytterligere to millioner over statsbudsjettet.

Kap. 320, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Vi ser med bekymring på de reelle kuttene i bevilgningene til litteraturhusene i Oslo og Bergen de siste årene, og ber om at bevilgningene til økes i henhold til deres budsjettsøknader. 

Kap. 326, post 01: Driftsutgifter og post 45: Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Det er i budsjettforslaget satt av vel 20 millioner til å etablere en enhet for trening, oppdatering og tilgjengeliggjøring av norske og samiske språkmodeller ved Nasjonalbiblioteket (NB). Fem av disse millionene skal gå til intern infrastruktur og regnekraft.

I august 2023 ba skribentorganisasjonene KUD og KDD om å utrede en kompensasjonsordning for opphavsrettslig beskyttet materiale ved opptrening av en eventuell norsk språkmodell. I desember ga KUD NB i oppdrag å gjennomføre en utredning som første skritt i dette. I Mimir-prosjektet har NB forsøkt å måle verdien av opphavsrettslig beskyttet materiale i en slik språkmodell. Evalueringen viser at visse typer opphavsrettslig materiale vil gi en merverdi. NB har nå fått i oppgave å utrede en kompensasjonsordning til norske rettighetshavere. Denne finnes det ikke spor av i budsjettet.

Kap. 326, post 80: Litteratur og bibliotektiltak

NO synes det er riktig at Leser søker bok og Foreningen !les som et ledd i regjeringens leselyststrategi får tilført to millioner hver i friske midler. De to organisasjonene, som snart blir til én, er helt instrumentelle for arbeidet med lesing, særlig blant barn og unge og personer med ulike leseutfordringer.  

NOU om lesing

Det er behov for styrking av det samlede kunnskapsgrunnlaget om lesingens betydning og status i det norske samfunnet. NO mener at det bør utarbeides en NOU, som samler og systematiserer statistikk, forskning og rapporter som kan gi bedre kunnskap om lesingens og litteraturens status og økonomi.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om at det bevilges 10 mill. kroner til en tverrsektoriell NOU om lesing, som skal gi kunnskap om lesingen og litteraturens status i Norge

Kap. 337, post 70: Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Åndsverklovens § 26 gir adgang for lovlig privat eksemplarfremstilling av lydopptak og film («privatbrukskopiering») mot at rettighetshaver gis rimelig kompensasjon for dette. Den årlige bevilgningen over statsbudsjettet har ikke vært økt utover lønns- og prisvekst siden innføringen i 2005, selv om nye rettighetshavergrupper har kommet til.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen foreslår at Kap. 337, post 70 økes med minst 20 prosent for å kompensere for privat kopiering av åndsverk.

Kap. 337, post 71: Vederlagsordninger mv: Kompensasjonsordning – framstilling av litteratur i tilgjengelige formater til bruk for personer med funksjonsnedsettelse

Bruken av litteratur i tilgjengelige formater til bruk for personer med funksjonsnedsettelse har i senere år økt betraktelig, og særlig nyere bøker i lydbokformat benyttes, noe som kan sies å være til skade for opphaverne. Det er et uttalt mål at alle studenter som har behov for tilrettelagt studielitteratur skal ha tilgang til denne ordningen, derfor er det skuffende at det ikke tas høyde for dette i propen.

Presteforeningen er bekymret for budsjettforslagets konsekvenser for en allerede anstrengt økonomi i Den norske kirke. For at Den norske kirke skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag overfor medlemmer og lokalsamfunn i krise, glede, sorg og hverdag trengs kvalifisert personell, men budsjettforslaget tar ikke høyde for forventet lønnsvekst på 4,5 %. Den foreslåtte økningen i bevilgning til Den norske kirke er 3,7 %, som er høyere enn prisvekstanslaget, men langt unna å dekke inn økning i kirkens lønnskostnader dersom kirken skal kunne holde tritt med lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig.

Regjeringen mener at Den norske kirke fortsatt skal være en landsdekkende folkekirke, kjennetegnet av at folk slutter opp om kirken, og at kirken er synlig i lokalsamfunnet både som trossamfunn og som kulturbærer. Regjeringen peker på at for å få til dette må prestetjenesten har gode vilkår.

Som arbeidstakerorganisasjon og profesjonsforening er Presteforeningen glad for at regjeringen viser forståelse for det grunnleggende i folkekirka og prestetjenesten, men kan ikke se at det følges opp i forslaget til bevilgning. Det er allerede i dag krevende å opprettholde en landsdekkende prestetjeneste slik at «dei som er medlemmer av kyrkja, skal kunne ta del i gudstenester og kyrkjelege handlingar der dei bur», slik det er formulert i forslaget til statsbudsjett. Bare det siste året er det spart inn nærmere 50 prestestillinger på grunn av anstrengt økonomi i bispedømmene, det betyr at stadig flere lokalsamfunn ikke har tilgang på prestetjeneste der de bor. Dette innebærer svekket tilgang på konfirmantsamlinger, sørgesamtaler, vielser, gravferd, dåp, babysang, sorggrupper og gudstjenester for å nevne noe. Nå frykter vi ytterligere stillingskutt i den lokale prestetjenesten som gjør det vanskelig for kirken å oppfylle regjeringens forventning om at vi skal være en landsdekkende folkekirke.

For å opprettholde en landsdekkende folkekirke er prestetjenesten avgjørende, og prestetjenesten trenger gode vilkår, som regjeringen skriver. Gode vilkår for prestetjenesten innebærer blant annet konkurransedyktig lønn og gode arbeidsvilkår. Dette er viktig for å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Om det skal rekrutteres studenter og søkere til alle landets prestestillinger i folkekirka kan ikke lønnsnivået, slik statsbudsjettet legger opp til, stagnere eller svekkes ytterligere i forhold til f.eks lektorer med tilsvarende lang utdanning.

Danseinformasjonen er det nasjonale kompetansesenteret for dansekunst og tilbyr en rekke kunnskaps- og informasjonstjenester til dansekunstnere, publikum, presse og bevilgende myndigheter. Vi er åpent og tilgjengelig og tilbyr våre tjenester gratis til alle interesserte. Vi er i tett dialog med dansekunstnere. Vi er eneaksjonær i Dansens Hus, hvor vi også har kontor. Danseinformasjonen får støtte over kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre.

Det er gledelig at kulturbudsjettet er foreslått økt i 2025, selv om det fortsatt utgjør mindre enn en prosent av det totale statsbudsjettet. Det er gledelig at det foreslås å gi friske midler til regionale kulturfond, slik at kunsten i hele landet kan styrkes. Det er gledelig at institusjonene, som etter mange år med gradvis realnedgang på grunn av ABE-reform, med dette budsjettforslaget ser ut til å gå noe lysere tider i møte.

Men dansen – den får lite. For det er fortsatt slik at det er enorm skjevfordeling i kunstverdenen. Ser vi på kap. 323, post 70 Musikk og scenekunstinstitusjoner finner vi totalt 34 institusjoner. 14,5 av disse befatter seg med musikk, 17 med teater, mens 2,5 har dansekunsten som sitt kjerneområde (Carte Blanche, Dansens Hus og Nasjonalballetten (som med godvilje her er regnet som halvparten av Den Norske Opera & Ballett)). Dansekunsten er den kunstformen som er minst institusjonalisert. Dansekunsten i Norge befinner seg dermed først og fremst i det frie scenekunstfeltet – utenfor institusjonene. Dansekunstnere er i stor grad prosjektbaserte og selvstendig næringsdrivende.

Budsjettforslaget for 2025 kan ikke sies å være et godt budsjett for det frie feltet – og dermed heller ikke for dansen. Historisk sett er det institusjonene som får plass og oppmerksomhet i kulturpolitikken, så også i budsjettforslaget for 2025. Det unner vi dem, men konsekvensen er at frie feltet blir enda mer usynlig, selv om vi vet at det i det frie feltet skapes utrolig mye bra og viktig kunst, og selv om vi vet at scenekunstinstitusjonene selv uttaler at det frie scenekunstfeltet er helt nødvendig for kunstens utvikling.

Støtteordningene i Kulturfondet er helt avgjørende for at dansekunstnere skal kunne virke og skape, men atter en gang er det ingen økninger, utenom den generelle kronejusteringen på ca. 3,7 %. Dette rammer kunstnerne, og dermed kunsten. Stadig lavere andel av kulturbudsjettet går til Kulturfondet.

Fjorårets nye tilskuddsordning for etablerte scenekunstgrupper er heller ikke foreslått med en økning, noe som er en reell utfordring dersom det skal være plass til flere etablerte grupper i denne ordningen. Avslagsprosenten på årets tildeling var 56 prosent. Uten flere midler vil den prosenten stige ved neste tildeling. Sammenlignet med avslagsprosenten for en annen viktig ordning i fondet, nemlig kunstnerskaps-ordningen, var avslagsprosenten imidlertid lav. Der er nemlig avslagsprosenten hele 84 prosent (2023). På søknadsordningen Fri scenekunst – dans, hvor alle prosjektsøknadene hører hjemme, var avslagsprosenten 61 prosent (2023).

Når fondet ikke får relle økninger, blir det vanskeligere å være dansekunstner. Og det er fra før ingen lukrativ bransje. Siste levekårsundersøkelse bekreftet dette, og nok en gang ligger dansekunstnere i laveste sjiktet, sammen med billedkunstnerne. Skal vi ha kunst, trenger vi kunstnere.

Når det gjelder ordningen for etablerte scenekunstgrupper er det en stor utfordring at mange kunstnerne enten har har fått beskjed om at de ikke passer inn i ordningen eller de unnlater å søke fordi de ikke opplever å falle inn under ordningen eller har mulighet til å dekke egeninntjeningen på ca en million i året. Noen kan klare det, langt fra alle. Her bør man se på kriteriene en gang til!

Når i tillegg Kloden ikke har fått videreført det de fikk i revidert, slik at de nå sliter, og Oslo Nye Teaters fremtid er usikker, etter store kutt fra Oslo kommune, ser det litt mørkt ut. Dette er to steder som er svært viktige for det prosjektbaserte, frilansbaserte dansekunstfeltet.

Det oppleves som at det er en manglende helhetstankegang for det frie scenekunstfeltet. Det savnes en grundig gjennomgang, som inkluderer hele scenekunstfeltet. Vi trenger at støtteordningene henger sammen, at de samsvareer med det frie feltets behov og det trengs en helhetlig gjennomgang av de eksisterende støtteordningene. Vi ber drfor om at det gjøres en helhetlig og grundig gjennomgang av det frie scenekunstfeltet. Danseinformasjonen bidrar gjerne med sin kompantanse og innsikt i en slikt arbeid.

Kulturens andel av statsbudsjettet

Denne regjeringen har i sin tiltredelseserklæring satt opp et mål om å «gradvis auke kulturens andel av statsbudsjettet til ein prosent». Vi i Creo har regnet på denne prosenten siden 2006, etter samme modell. Den var på sitt høyeste i forslaget til budsjett for 2014, da andelen etter våre beregninger var på 0,993 % av statsbudsjettet eksl. petroleumsinntekter. Etter saldering det året var den på 0,965 %.

I både forslaget og i saldert budsjett for 2024 var den på 0,858%. I årets forslag er den på 0,844 %, altså en nedgang på 0,014 prosentpoeng.

Musikerallianse

I 2021 fikk vi i Creo tildelt 1 million kroner til å utrede en Musikerallianse. Denne utredningen ble overlevert Kultur- og likestillingsdepartementet 20. mai 2022. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 bevilget Stortinget så 3 millioner kroner til oppstart av en slik allianse.

1. september i 2022 fikk vi i Creo brev fra Kultur- og likestillingsdepartementet med beskjed om at vi får tildelt et engangstilskudd på 3 millioner kroner til formålet for 2023. Derfor har vi nå etablert organisasjonen Musikeralliansen AS. Alliansen har ansatt daglig leder, styret er i full gang, og de er nå klare til å utlyse de første stillingene.

En slik allianse er et direkte svar på formuleringen i Hurdalsplattformen om at regjeringen vil «leggje til rette for fleire kulturarbeidsplassar og kompetansemiljø over heile landet». Stortingets flertall anerkjenner Musikeralliansen og alliansemodellen. Musikeralliansen bidrar til å styrke frilanskunstnere på musikkfeltet og imøtekommer kunst- og kulturfeltets behov for fleksibilitet. Hele musikkfeltet drar nytte av kompetansetilbudet. Den vil også være en sikring av fremtiden for mange norske fremtredende og sentrale musikere. Vi merker godt at interessen og forventningene til Musikeralliansen øker dag for dag.

Stor er derfor både overraskelsen og skuffelsen da det i departementets forslag til budsjett for 2025 ikke er satt av midler til videreføring av Musikeralliansen. Vi finner det merkelig at et flertallsvedtak på Stortinget våren 2023 - om en oppstart av en musikerallianse - ikke blir fulgt opp av angjeldende departement. Vi setter derfor vår lit til Stortinget og:

• Vi ber om at det avsettes minst 5 millioner kroner i statsbudsjettet for 2025 til dette tiltaket.

Musikk- og scenekunstinstitusjonene

Mange institusjoner står i en krevende økonomisk situasjon, blant annet som følge av den forrige regjeringens “ABE-kutt”, og av at inntektene ikke holder tritt med konstnadsveksten. For å motvirke konsekvensene for arbeidsplasser og publikumstilbud foreslår derfor regjeringen å øke bevilgningene til musikk- og scenekunstinstitusjonene med 63,4 millioner kroner utover generell prisstigning.

De fleste av musikk- og scenekunstinstitusjonene får i budsjettfremlegget en lønns- og priskompensasjon på om lag 3,7 %, Regjeringen legger imidlertid selv til grunn en generell lønnsvekst på 4,5 % og en prisvekst på 3 %, hvilket betyr at musikk- og scenekunstinstitusjonene trenger en justering på om lag 4 % for helt å opprettholde rammene i henhold til regjeringens egne beregninger.

• Vi ber derfor om at komiteen retter opp dette i sin innstilling. Reell lønns- og priskompensasjon er fortsatt det viktigste grepet for at institusjonene kan sikre arbeidsplassene, opprettholde aktivitetsnivået og produsere musikk og scenekunst av høy kvalitet til flest mulig.

Opphavsrett

Kunstnernes – både utøvernes og skapernes – rettigheter til egne åndsverk og utøverprestasjoner er under stadig press. Vi vil be denne komiteen om å ha et særlig fokus på å sikre kunstnernes opphavsrett. 

• Retten til rimelig vederlag må sikres, blant annet ved å støtte opp om de kollektive rettighetsorganisasjonene TONO og Gramo. Fond for utøvende kunstneres rolle i norsk kulturliv må sikres.

Regionale kulturfond

Regjeringen foreslår å bevilge 75 millioner kroner til regionale kulturfond, det er et godt forslag! Vi, og mange andre kulturorganisasjoner har jobbet i flere år for opprettelsen av Regionale kulturfond som skal bidra til å styrke det lokale kulturlivet og til prosjekter hvor profesjonelle og amatører samarbeider. 75 millioner er mye penger og en god start, ett tiltak som vi i Creo støtter opp om, og vi mener at fondet på sikt må opptrappes til 150 millioner for full effekt.

Kapittel 862 – Post 70: Stiftinga Miljømerking Noreg

Miljømerking Norge, som forvalter Svanemerket og EU Ecolabel, ønsker å bidra med innspill til hvordan miljømerker kan brukes som verktøy for å redusere miljøbelastningen fra produksjon og forbruk.

Svanemerket er myndighetens offisielle, nordiske miljømerke. Merkeordningens forbrukerpolitiske oppdrag er å gi forbrukere og innkjøpere troverdig miljøinformasjon om produkter og gjøre det enklere å ta gode miljøvalg.

Forbrukerne ønsker å ta gode miljøvalg – og de trenger hjelp

Miljømerking Norges store forbrukerundersøkelse med 4500 respondenter i alle de nordiske landene viser at forbrukerne er opptatt av klima, natur og miljø, og at de ønsker å ta gode miljøvalg. Men det er for vanskelig, og det må vi gjøre noe med.

Her er noen funn fra undersøkelsen (Opinion; Nordic Sustainability Index, 2024, norske tall):

• 84 % er opptatt av hva de personlig kan gjøre for å ta vare på miljøet
• 85% synes det er vanskelig å vite hva som er gode miljøvalg.
• 33 % har selv erfart klimaendringer i sin kommune.
• 21 % har opplevd tap av natur og naturopplevelser som er viktige for dem.
• 22 % mener myndighetene gjør nok for å gjøre produksjon og forbruk mindre miljøbelastende.

Skal vi få forbrukerne til å ta gode, informerte valg, må det være enkelt å gjøre det. Det kan ikke være en heldagsjobb å være bevisst forbruker.

Bidra til gode, informerte valg

Det kan ikke være forbrukernes ansvar alene å løse miljøproblemene gjennom endret adferd. Men tenk hva vi kan få til hvis mer av det samlede private konsumet, som i følge SSB er på 1700 milliarder kroner, hadde gått til varer og tjenester som har dokumentert at de er mindre skadelige for klima, natur og helse.

Etter tre tiår som det offisielle miljømerket, er Svanemerket en anerkjent guide til gode miljøvalg. Det er investert mye i å bygge opp den kompetansen og posisjonen som merkeordningen har i dag. Merket har høy kjennskap og tillit i markedet, og det er viktig at vi kapitaliserer på dette fremover. Forbrukerne har tillit til merkeordninger som er objektive og uavhengige, og 77 % stoler på at et produkt er et godt miljøvalg når det er svanemerket.

EUs grønne giv 

EU kommer med mange initiativer for å forbedre forbrukernes evne til å bidra i det grønne skiftet. Grønnvasking, der produkter fremstår som bedre enn de egentlig er, gjør det vanskelig for forbrukere å ta gode miljøvalg. I tillegg ødelegger grønnvasking forbrukernes tillit til all kommunikasjon om miljø, og påvirker også de virksomhetene som faktisk kan dokumentere sine miljøpåstander.  

Konkurransen om forbrukernes oppmerksomhet er sterk. Det er utfordrende å nå fram gjennom den grønne støyen. Å gjøre troverdig miljøkommunikasjon synlig overfor et enda større publikum vil ha betydning både for forbrukerne og for den grønne omstillingen. EU legger derfor stor vekt på rollen til offisielle miljømerker av samme type som Svanemerket og EU Ecolabel som motvekt til grønnvasking.

Giftfri hverdag

Mange forbrukere er særlig opptatt av at produkter ikke skal inneholde kjemikalier som er skadelige for helse og miljø. Når det gjelder produkter til hud og hår er hele 78 % opptatt av å unngå skadelige stoffer. Men et stort flertall synes det er vanskelig å vite om disse produktene har ingredienser som kan være skadelige.

Det er urealistisk at forbrukere skal klare å finne ut hva som er trygt når det gjelder innhold av kjemikalier i hverdagsprodukter, og informasjonen på innholdsfortegnelsen er stort sett uforståelig for folk flest. Det er viktig at den kommende oppdateringen av handlingsplan for en giftfri hverdag bidrar til utfasing av flere skadelige kjemikalier og legger stor vekt på god og forbrukerrettet informasjon på området.

På bakgrunn av dette ber vi om at komiteen i sin behandling av statsbudsjettet legger vekt på virkemidler som gjør det enkelt for forbrukerne å ta gode miljøvalg:

• Svanemerket må styrkes som verktøy for grønn omstilling og for effektiv innføring av aktuelt EU-regelverk slik at det blir enklere for forbrukerne å ta gode valg.
• Videreutvikle kontaktpunkt for forbrukermakt i det grønne skiftet.
• Vi trenger en ambisiøs oppfølger til handlingsplan for en giftfri hverdag, som bidrar til utfasing av flere skadelige kjemikalier og som legger stor vekt på god og forbrukerrettet informasjon på området.

Med vennlig hilsen

Cathrine Pia Lund,

Administrerende direktør,
Miljømerking Norge

Svanemerket er et helhetlig miljømerke som fremmer sirkulær økonomi, effektiv ressursbruk, redusert klimabelastning og bevaring av naturmangfold – alltid med strenge krav til skadelige kjemikalier. Hele produktets livssyklus blir vurdert: fra råmaterialer og produksjon, til bruk, gjenbruk og avfall. Svanemerket gjør det enkelt både for forbrukere og profesjonelle innkjøpere å ta gode klima- og miljøvalg – uten at man trenger å være miljøekspert selv.

Høringsuttalelse fra Stiftelsen Litteraturhuset 

Kapittel 320. Post 75: 

 “Når vi kommer til Litteraturhuset får barna en annen opplevelse av boka, det kan være samme bok som vi har lest i barnehagen, men her blir det utvidet, slik at barna får det bedre med seg og blir mer engasjert, Vi opplever at barna husker fortellerstunden veldig lenge etterpå. De vil gjerne tilbake til Litteraturhuset, men også at vi skal skaffe de bøkene som er blitt lest til barnehagen”  Krydderhagen barnehage

Stiftelsen Litteraturhuset er et nasjonalt litteraturhus med aktivitet over hele landet. Vi vil bruke høringen til å rette oppmerksomhet mot to ting:

1) Fortsatt nedskjæring i aktivitet for Litteraturhusene i Oslo og Bergen:

Vi gleder oss over at budsjettforslaget foreslår å øke støtten til litteratur- og leselyst tiltak med 20 millioner i statsbudsjett og 23 millioner i tippemidler. Som en del av dette foreslår Regjeringen å øke støtten vår med 500 000. Det er vi takknemlige for. 

Samtidig er både Stiftelsen Litteraturhuset og våre kollegaer på Litteraturhuset i Bergen preget av et massivt bortfall i statlige støtte fra tippemidlene.

Stiftelsen Litteraturhuset har blitt kuttet mellom 2,2 og 2,4 millioner i årlige tippemidler. 

Litteraturhuset i Bergen har blitt kuttet mellom 800 000 og 900 000 i årlige tippemidler.

Dette er store midler for oss. De 500 000 er derfor ikke nok til å hindre at vi må fortsette kutte i aktivitet i 2025. Dette oppleves svært kontraproduktivt når lesing faller mens barn og unge, skoler og barnehager etterspør vårt lesefremmende program. Vi ber derfor om at støtten økes slik at vi kan opprettholde og øke vår innsats for å fremme lesing og bøker i Norge.

Må avvise barn

Hvert år er mer enn 30 000 barnehagebarn og skoleelever fysisk med på Stiftelsen Litteraturhusets lesefremmende program. I tillegg skal minst 15 109 elever (påmelding fortsatt åpen) i alle landets fylker delta på Litteraturhusets digitale skreddersydde undervisningsopplegg om ytringsfrihet og hatefulle ytringer. Pågangen for å delta på våre lesefremmende, gratis, skole- og barnehageprogram er stor og vi har lange ventelister. For siste kvartal i år hadde vi for eksempel 5000 plasser på skolebesøk, men 10 000 påmeldte. Tidligere år har vi kunnet øke antall plasser, slik at vi har kunnet nå stadig flere elever. I år har vi ikke ressurser til å øke tilbudet for å dekke opp behovet, og måtte derfor avvise 5000 barn og unge. 

Barnefattigdom, flest i Oslo

I sitt budsjettforslag understreker Regjeringen at prioriteringene bygger på deres politikk, og er blant annet knyttet til arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller og gi like muligheter til deltakelse. Som dere vet er Oslo den byen i Norge der det bor flest barn i lavinntektsfamilier. På nedre Tøyen lever sju av ti barn i fattigdom, i bydel Grønland lever halvparten av barna i fattigdom. Stiftelsen Litteraturhuset retter seg spesifikt mot disse barna med vårt gratis lesefremmende tilbud. 70 prosent av elevene som besøker oss kommer fra bydelene i Oslo øst.

Vi driver også oppsøkende virksomhet. For bydelene i Oslo ytre øst, som Groruddalen leier vi inn egen buss for å transportere skoleklassene for å senke terskelen for å komme.

For barna som ikke er så stødige i norsk ennå produserer vi flerspråklige fortellerstunder der eventyr fortelles på norsk og et minoritetsspråk som somali, arabisk, ukrainsk, polsk, tyrkisk, kurdisk, samisk og kvensk simultant. På den måten kan vi både styrke norskopplæringen og morsmålstreningen samtidig som vi formidler bøker.  Disse er svært populære og har så langt over 80 000 visninger. Vi får mye tilbakemeldinger fra barnehager over hele landet som bruker dem aktivt i sine pedagogiske lesefremmende og språktrenende opplegg.
Dette er dessverre også et prosjekt vi har måttet skalere noe ned på grunn av det store bortfallet av statlig støtte. I 2023 produserte vi seks nye fortellerstunder på fransk, uigurisk, kvensk, ukrainsk og swahili. I 2024 har vi bare hatt midler til å lage fire.

Nasjonalt tilbud

Vi har forståelse for at Regjeringen ønsker å prioritere kultur over hele landet, og vil understreke at Stiftelsen Litteraturhuset, som et nasjonalt litteraturhus skaper program over hele landet, blant annet gjennom samarbeid med over 70 folkebibliotek som får utvalgt program direkteoverført gratis for å styrke de lokale samlingsplassene, men også gjennom formidlingsturnéer, podkaster, fysiske arrangementer vi lager på bibliotek, skoler og festivaler rundt om i landet, digitale fortellerstunder, digitale skolebesøk der elever fra alle landets fylker deltar og mye mer.

2) Styrking av lesing for alle, ikke bare de under 20

 Demokratiet vårt er avhengig av at vi som bor i landet kan og vil lese. Slik kan vi tilegne oss kunnskap, lære å tenke kritisk og delta i samfunnet. Lesing er viktig, både for hver enkelt av oss, men og for samfunnet. 

Dette sa kulturminister Lubna Jaffery da hun la frem årets statsbudsjett. Vi på Stiftelsen Litteraturhuset kunne ikke vært mer enig med statsråden i dette. 

Derfor synes vi det er viktig at Stortinget og Regjeringen også setter av midler til å løfte lesing blant befolkningen som er over 20 år. 

Barn er avhengig av gode lesende forbilder, og demokratiet vårt er avhengig av en befolkning som er i stand til å lese og forstå sammenhengende tekst. 

Utsatte grupper

12 % av den norske voksne befolkningen leser på nivå 1 eller lavere. Av voksne utenfor arbeidsliv og skole er tallet over dobbelt så høyt (25 %). Vi vet også at innsatte i fengsler har betydelig lavere lese- og skriveevne enn resten av befolkningen. 

Med en klar nedgang i lese- og skriveevne også i den voksne befolkningen, og en tydelig overrepresentasjon av ikke-lesende eller dårlig-lesende voksne blant dem som er falt utenfor samfunn og arbeidsliv, vil midler satt av til å styrke lesing også for den voksne befolkningen gi samfunnet en enorm gevinst. 

Forfatterne er landets mest erfarne leseambassadører.  Å møte en forfatter betyr mye for hvert enkeltmenneskes leselyst, leseglede og skriveglede. Litteraturhusene og leseorganisasjonene bidrar med viktig kompetanse og bruker forfattere for å spre lesing også til de som ikke naturlig plukker opp en bok. Litteraturhuset har for eksempel gjennom mange år samarbeidet med organisasjoner som Røde Kors, Krisesenteret, Caritas og Fellesrådet for Afrika og har hatt stor suksess med å tilby gratis plasser til deres brukere på våre lesefremmende forfatterbesøk.
Det er lett å tenke at forfattermøter er for middelklassen, men vi opplever stor respons på vårt arbeid for å fremme en økt interesse for bøker og lesing også hos utsatte grupper, både barn, ungdom og voksne. For minoriteter ser vi at det har stor verdi å treffe forfattere og høre historier som liker dem selv og deres erfaringer. Dette er noe vi og våre kollegaer i leseorganisasjonene jobber aktivt med, og det er et arbeid vi mener bør styrkes.

Kap. 320, post 75: Litteraturhuset i Oslo styrkes over budsjett med 2 millioner Litteraturhuset i Bergen styrkes over budsjettet med 1 million.

Forslag til merknad: En leselyststrategi må omfatte hele befolkningen, også voksne.

Forslag til merknad: Det avsettes 10 millioner i søkbare midler til forfatter- og litteraturformidling til voksne med hovedvekt på inkludering.

Forslag til merknad: Kunnskapsgrunnlaget om lesingens kår i det norske samfunnet utredes i en NOU. NOUen skal samle og systematisere statistikk, forskning og rapporter for å gi bedre kunnskap om lesingens og litteraturens status, økonomi, virkning og kår i Norge i dag, og involvere temaer som leseevnens effekt for utdanningsløp, mental helse, arbeid og arbeidsledighet. Til en slik tverrsektoriell NOU settes det av 10 MNOK-

STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn), som samler bredden av tros- og livssynssamfunn til dialog og arbeider for likebehandling, takker for muligheten til å svare på denne høringen. 

BFD har i Prop. 1 S (2024–2025) foreslått bevilgninger til STL under postene 77 («Tilskot til trus- og livssynssamfunn, overslagsløyving») og 78 («Ymse faste tiltak») under kap. 881. 

STL søkte om 10.500.000 kr for 2025, og er blitt innvilget 6.300.000 kr. I tillegg har vi fått 650.000 kr i tilskudd til vårt pågående LHBTQ+ dialogprosjekt med religiøse ledere og skeive. Likevel, vårt samlede tilskudd for 2025 er noe lavere enn det var etter søknad for 2024. Dette er bekymringsfult. 

Vi innehar en betydelig posisjon i samfunnet og forventningene til oss øker både fra myndigheter, medlemmer og samfunnet forøvrig. I tillegg har situasjonen i Midtøsten preget hele samfunnet og våre medlemmer på måter som har medført behov for ekstra innsats. 

STL vil i denne høringen særlig holde frem alvoret i at det ikke er gitt tilskudd til å styrke den brede dialogen blandt unge. For 2025 søkte vi om 1.500.000 kr til dette arbeidet.

I vår kommunikasjon med BFD har vi gjentatt at arbeidet for å styrke den brede dialogen blandt unge på generelt grunnlag trenger forutsigbarhet og langsiktighet. I tillegg har vi det siste året fått dokumentert at hets og hat mot jøder og muslimer øker. Det er blitt mindre trygt å være livssynsminoritet. Det er sterkt behov for styrking av dialogtiltakene blandt de unge.

De siste 28 årene har vist at et stadig mer mangfoldig Norge trenger STL, og nå trenger vi å svare ut behovet for å øke innsatsen blandt unge. I denne omgang med 1.500.000 kr. 

Innspill til Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
Prop. 1 S (2024-2025)

Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU) organiserer rundt 450 barne- og ungdomsbokforfattere. Foreningens formål er å ivareta barne- og ungdomsbokforfatteres faglige og økonomiske interesser, samt å verne og fremme norsk barne- og ungdomslitteratur. 

Kap. 320, post 55 Norsk kulturfond

Styrking av innkjøpsordningene
I en nasjonal satsning på leselyst, er det naturlig at forfattere, illustratører og tegneserieskapere, og den generelle tilgangen på litteratur, prioriteres i kulturbudsjettet. NBU er derfor positive til en styrking av innkjøpsordningene og ikke minst at de økonomiske rammene for innkjøpsordningen for skolebibliotek utvides. Det er positivt at regjeringen, gjennom sin satsing på leselyst, foreslår at Kulturrådets innkjøpsordning for tegneserier og sakprosa for barn og ungdom styrkes med henholdsvis 2 mill. og 1 mill. kroner. Men det kreves en sterkere satsning for å favne hele bredden av tegneserie- og sakprosautgivelser.

Innkjøpsordningen for skolebibliotek
At ordningen for distribusjon av kulturfondsbøker til skolebibliotek styrkes med 8,1 mill. kroner, er også en positivt tilskudd til leselystsatsingen. Budsjettet bør dekke innkjøp til de ca. 700 skolebibliotekene som kvalifiserer til ordningen. Flere bøker til skolebibliotekene er kjærkomment, men dette må følges opp med en satsing på bemanning og kompetanse, så elevene får hjelp til å finne bøker som passer for dem.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til innkjøpsordningen for skolebibliotek er tilstrekkelig til å dekke 700 kvalifiserte skolebibliotek. 

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad.
 

Kap. 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.

Behov for flere stipendhjemler
Kunstnerstipendene er en avgjørende faktor for å skape gode arbeidsvilkår for forfattere, og dermed ivareta bredden og mangfoldet i litteraturen. Størrelsen på arbeidsstipender foreslås økt fra 318 352 kroner i saldert budsjett 2024 til 330 449 kroner i 2025; en justering på 3,77 prosent. Det vil ikke innebære et solid løft for kunstnere, hvis man sammenlikner med lønnsoppgjøret i frontfagene på 5,2 prosent, en økning som kommer de fleste arbeidstakere i Norge til gode. 
Like viktig er det at budsjetteres for flere arbeidsstipendhjemler. Trenden med en stadig økning av søkere til Statens kunstnerstipend, gjør at det er behov for en markant økning i antall stipendhjemler.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om en opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for Statens kunstnerstipend.

Kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre

Litteraturformidling
NBU er positive til at Norsk Forfattersentrum mottar en økning på 2 mill. for å styrke arbeidet med litteraturformidling for barn og unge. Formidling av norsk barne- og ungdomslitteratur er et viktig ledd i en leselyststrategi. Det gjør at norske barn og ungdom får et direkte møte med norsk litteratur, og det er en en viktig inntekstkilde for norske forfattere. 

Internasjonal satsing på norsk barne- og ungdomslitteratur
I budsjettet mangler det derimot en internasjonal satsing på norsk barne- og ungdomslitteratur. Norge har fått status som gjesteland på barnebokmessa i Bologna i 2026 – den største bransjemessige møteplassen for barnelitteratur og illustrasjon i verden. NORLAs arbeid med Bologna 2026 er av stor betydning norske barnebokforfattere og illustratører, slik som gjestelandssatsingen i Frankfurt 2019 var for hele litteraturfeltet. Det norske barnebokmiljøet slutter opp om satsingen, men det er også en klar forventning om at det offentlige bidrar i spleiselaget. En direkte satsing vil gi et internasjonalt løft for hele barnebokfeltet i Norge. I tillegg vil en satsing bidra til nasjonal synliggjøring av norsk barnelitteratur, gjennom en rekke ulike arrangementer i Norge i 2025 og 2026. Et viktig ledd i den nasjonale lesesatsingen.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om en økning på 5 millioner til NORLAs satsing på internasjonale formidling av norsk barne- og ungdomslitteratur fram mot gjestelandsprosjektet i Bologna i 2026, i tråd med NORLAs budsjettsøknad.

Kap. 320, post 75: Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Litteraturhusenes har en viktig oppgave i leselystsatsingen. Samtidig er både Litteraturhusene i Oslo og Bergen preget av et massivt bortfall av statlige midler i denne stortingsperioden. De budsjetterte 500 000 kronene til hvert av de to litteraturhusene er derfor ikke nok til å hindre kutt i aktiviteter i 2025. Dette går ut over formidlingstilbudet for de yngste. Blant annet kan Litteraturhuset i Oslo melde om at de i 2024 kun har midler til å arrangere litteraturtreff for rundt 500 elever i Oslo-skolen, selv om rundt 1000 elever har ønsket plass. 

Forslag til merknad: Litteraturhusene i Oslo og Bergen styrkes over budsjettet i tråd med deres budsjettsøknader.

Kap. 326, post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak

Nasjonalbiblioteketets KI-prosjekt
I Regjeringens budsjettforslag er 40 millioner satt av til styrking av norsk og samiske språk i kunstig intelligens. Av disse er 20 millioner øremerket til Nasjonalbibliotekets KI-prosjekt for å trene språkmodeller som andre aktører kan bruke til å utvikle KI-baserte verktøy. NBU stiller spørsmål ved om de budsjetterte 20 millionene også er tiltenkt som kompansasjon for norske opphavere i utviklingen av en norsk språkmodell. I proposisjonen heter det at «Kultur- og likestillingsdepartementet vil komme tilbake til spørsmålet om opphavsrettslig beskyttet treningsmateriale når innstillingen fra Nasjonalbiblioteket foreligger», og at dette vil skje innen utgangen av 2024, men dette opplever vi som i overkant lite offensiv holdning til et stort spørsmål for norske forfattere og oversettere.

Støtte til ny leseforening
Leser søker bok og Foreningen !les er i en prosess med å samle seg i én organisasjon som skal framstå som det ubestridte samlingspunktet for alt arbeid som kan knyttes til f.eks. nasjonale leselyststrategier. NBU er glad for den budsjetterte økningen på 2 millioner til begge foreningene.

NOU om lesing
NBU mener det er behov for en styrking av det samlede kunnskapsgrunnlaget om lesingens betydning og status i det norske samfunnet i form av en NOU, som bør samle og systematisere statistikk, forskning og 
rapporter for å gi bedre kunnskap om lesingens og litteraturens status og økonomi.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om at det bevilges 10 mill. kroner til en tverrsektoriell NOU om lesing, som skal gi kunnskap om lesingen og litteraturens status i Norge

Kap. 337, post 70

Åndsverklovens § 26 gir adgang for lovlig privat eksemplarfremstilling av lydopptak og film («privatbrukskopiering») mot at rettighetshaver gis rimelig kompensasjon for dette. Kompensasjonen for har siden innføringen i 2005 hatt form av en årlig bevilgning over statsbudsjettet, uten å være knyttet til statistikk eller være gjenstand for forhandlinger, slik for eksempel bibliotekvederlaget er. Heller ikke da ordningen fra 2018 ble utvidet til også å gjelde rettighetshavere til visuelle og litterære verk, ble bevilgningen økt, og den har siden heller ikke økt utover pris- og lønnsvekst.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen foreslår at Kap. 337, post 70 økes med minst 20 prosent for å kompensere for privat kopiering av åndsverk.

Vennlig hilsen
Alexander Løken
Leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere

Høringsnotat Familie- og kulturkomiteen Statsbudsjettet 2025

Fra Leser søker bok

Kap. 326, Post 80

Litteraturen har en iboende evne til å være perspektivutvidende Litteraturen er grunnleggende for inkludering og mangfold. Gjennom bøkene kan vi bli bedre kjent med verden rundt oss, med mennesker nær oss og med oss selv. Lesing skaper forståelse og empati. Lesing er berikende, språkutviklende, gir kunnskap, øker evnen til kritisk tenkning, er sosialt utjevnende og bidrar positivt til folkehelsen. Hvordan kan vi bedre legge til rette for boklesing i en tid der mange har vansker med å konsentrere seg over tid, og mobilen og strømmetjenestene alltid er innenfor rekkevidde? Lesing krever noe av oss, og for de mange som leser i motvind kreves det enda mer. Norge har utfordringer knyttet både til leseferdigheter, leseforståelse og leselyst. Og alt dette henger sammen. Vi vet at arbeidet Leser søker bok og andre organisasjoner gjør virker. Og vi vet at tilgangen til relevant litteratur er essensielt for å stimulere til lesing.

Leser søker bok jobber for at det skal finnes gode bøker for alle, uavhengig av leseferdighet, at disse bøkene er lett tilgjengelige og at de formidles bredt. Vi er opptatt av at alle skal kunne finne en bok hen både kan og vil lese. Bøker som gir både leseglede og lesemestring. Når rett bok når riktig leser, kan det oppstå magi!

Lesestrategi og lesesatsning    

Lesestrategien er svært viktig for lesesatsningen i de kommende årene. Men denne satsningen kan ikke kun være forbeholdt barn og unge. Lesesatsningen må følge hele livsløpet. Foreldre som er glade i å lese, får barn som er flinkere til å lese. Det viser blant annet en studie som er gjort i PIRLS 2016. Når foreldre har gode holdninger til lesing, leser de gjerne høyt for barna sine og gir bøker i gave. Dette er med på å gi barna leseappetitt og gode leseferdigheter.

PIAAC undersøkelsen viser at 12% av den voksne norske befolkningen leser på nivå 1 eller lavere. Dette er et stort demokratisk problem som fører til utenforskap og problemer i arbeidslivet. Det å lese og skrive henger sammen med hvor fredelig og bærekraftig et samfunn er, hvilke muligheter man har for å delta i arbeidslivet og i samfunnet. Leser søker bok har sammen med LO sine regionskontorer startet et prosjekt for lesing og leselyst på arbeidsplasser.

Ny Leseorganisasjon

En satsing på leseorganisasjonen er en satsing på leseren og på demokratiet. I løpet av 2025 slår Leser søker bok og Foreningen !les seg sammen, og danner en større og mer robust organisasjon som skal være den sentrale organisasjonen for lesestrategier, lesing, leselyst og formidling. Vi er svært glade for at begge organisasjonene blir styrket med to millioner hver i budsjettet. Denne satsningen sikrer og styrker det viktige arbeidet vi gjør for å sørge for et litteraturtilbud for alle, og for at boken åpnes opp for flere mennesker. Vi kan nå planlegge mer langsiktig, og sikre velfungerende eksisterende tiltak, samt sette i gang med nye.

 NOU om lesing

Leser søker bok mener det er behov for en styrking av det samlede kunnskapsgrunnlaget om lesingens betydning og status i det norske samfunnet i form av en NOU, som bør samle og systematisere statistikk, forskning og rapporter for å gi bedre kunnskap om lesingens og litteraturens status og økonomi. Vi ber om at det bevilges 10 mill. kroner til en tverrsektoriell NOU om lesing, som skal gi kunnskap om lesingen og litteraturens status i Norge.

Litteraturhus

Leser søker bok er bekymret for de store kuttene Litteraturhuset i Oslo og Bergen har fått de siste årene.

Forslag til merknad:

Kap. 320, post 75: Litteraturhuset i Oslo styrkes over budsjett med 2
millioner Litteraturhuset i Bergen styrkes over budsjettet med 1 million.

Med vennlig hilsen Monica Helvig, Daglig leder i Leser søker bok

Vi viser til Prop 1 S Barne- og familiedepartementet, kapittel 1.3, kapittel 3 Oppfølging av oppmodings- og utgreiingsvedtak, Programkategori 11.30 Forbrukarpolitikk, kapittel 860 Forbrukarrådet og kapittel 868 Forbrukartilsynet. 

Mange norske husholdninger sliter økonomisk på grunn av høye renter og økte bokostnader. Huseierne mener det er viktig at budsjettforslaget bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet for norske boligeiere og husholdninger.  

Forbrukerorganisasjonen Huseierne representerer vanlige boligeiere over hele landet. Vi er en uavhengig forbrukerorganisasjon uten politiske bindinger og jobber for alle som eier sitt eget hjem. Vi har 280.000 medlemmer som utgjør om lag 11 prosent av alle landets husholdninger.  

Huseierne arbeider for at flest mulig skal ha mulighet til å ta vare på og eie sitt eget hjem. Vi mener det er viktig å eie egen bolig fordi det gir trygge rammer rundt livene våre og stabile bomiljøer. Huseierne verner om den norske boligmodellen som er skiller seg ut sammenlignet med andre land.   

Forbrukerpolitikken skal styrke stillingen til forbrukerne. Ofte står forbrukerne overfor kommersielle aktører med bedre informasjon og kunnskap om produkt, avtalevilkår og markedsforhold. Forbrukerpolitikken skal veie opp for denne ubalansen, slik at forbrukerne sikres gode rettigheter og et sterkt vern dersom rettighetene ikke blir oppfylt.  

Økte bokostnader setter den norske boligmodellen i fare 

Det er krevende økonomiske tider for husholdningene. Som Huseierne tidligere har advart mot, øker kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig drastisk. Bokostnadene økte med hele 25 prosent i 2023. I år stiger bokostnadene med 12 prosent til 203.726 kroner i gjennomsnitt for en enebolig på 120 m2.  

Prognosene viser at bokostnadene dessverre vil holde seg på over 200.000 kroner de tre neste årene, til tross for rentenedgang. Dette skyldes i stor grad kraftig økning i vann- og avløpsgebyrene. Disse gebyrene stiger omlag 60 prosent i 2024-2027.  

Dette kommer frem av Bokostnadsindeksen, laget av Samfunnsøkonmisk Analyse på oppdrag fra forbrukerorganisasjonen Huseierne. 

Huseiernes bokostnadsindeks inkluderer:  

• Rentekostnader  

• Kommunale avgifter  

• Vedlikehold  

• Energikostnader  

• Eiendomsskatt  

• Forsikring  

Huseierne frykter at de høye kostnadene ved det å bo truer den norske boligmodellen.  

Enkle og rimelige banktjenester 

Huseiernes bokostnadsindeks har gjennom mange år vist at rentekostnadene er den høyeste bokostnaden for boligeiere. Huseierne mener konkurransen mellom bankene er for dårlig og at dette fører til at boliglånskunder betaler for mye for boliglånene sine.  

Regjeringen skrev i Hurdalsplattformen at den ville jobbe for å gjøre banktjenester enkle og rimelige for vanlige folk, blant annet gjennom å gjøre det enklere å bytte bank og sørge for mer gjennomsiktighet av bankenes boliglånsrenter og øvrig prising av tjenester. Huseierne støtter dette. 

Til tross for dette ønsker regjeringen ikke å innføre en plikt om å rapportere gjennomsnittlige priser til Finansportalen. Regjeringen mener heller ikke at det har vesentlig nytteverdi for forbrukerne å offentliggjøre “områdescore” på Finansportalen. Huseierne er skuffet over at boliglånskundene på denne måten ikke får styrket sin stilling.  

Regjeringen har derimot gitt Forbrukerrådet i oppdrag å utvikle Finansportalen slik at forbrukerne kan få informasjon om hvilke kommuner den enkelte bank regner som sitt primære markedsområde. Regjeringens mål er å gjøre det enklere for forbrukerne å finne frem til aktuelle tilbud om boliglån på Finansportalen. Huseierne har lenge kjempet for bedre informasjon til boliglånskundene.  

Huseierne støtter dette tiltaket, men er skuffet over at regjeringen ikke går lengre når det gjelder å bedre bankkonkurransen. 

Til Stortingets familie- og kulturkomité
Høringsnotat til Prop. 1 Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomitéen) fra Norske Grafikere

Norske Grafikere takker for muligheten til å komme med innspill til budsjettforslaget.

Norske Grafikere er en landsdekkende fagorganisasjon for yrkesaktive grafikere med et visningssted for samtidsgrafikk sentralt i Oslo. Som en kunstnerstyrt forening bestående av over 350 grafikere er foreningens formål å spre kunnskap om håndverket og ivareta grafikernes interesser ved å formidle, arbeide for økt forståelse for, interesse for og bruk av grafikk. Norske Grafikere jobber for å formidle samtidsgrafikk til et bredt publikum gjennom et utstillings- og formidlingsprogram av høy kunstnerisk kvalitet.

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger, Post 71

Norske Grafikere har gått gjennom forslaget til Statsbudsjett og ser positivt på en ytterligere økning av øremerkede midler til utstillingshonorar og utstillingsvederlag i årets budsjettforslag. Dette er svært viktig satsning for kunstnerøkonomien som gjør det mulig for de statlig finansierte institusjonene å operere innenfor de profesjonelle rammene som er ønskelige i det visuelle kunstfeltet. Samtidig uttrykkes det i budsjettforslaget at økningen skal bidra (...) til at kunstinstitusjoner og visningssteder kan opprettholde utstillingsfrekvensen av samtidskunst. Dette er vanskelig å oppfylle når det ikke samtidig skjer en økning i den reelle driftsstøtten.

Kap. 320, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

 Til tross for den positive satsingen på å løfte kunstnerøkonomien i kunstfeltet, som skisseres i Kap 337 post 71, savner vi en tilsvarende anerkjennelse av den pressede økonomiske situasjonen til visningsstedene i Kap 320 Post 75. Kunstnernes økonomi og institusjonsøkonomien er tett knyttet sammen, og begge lider under manglende finansiering over mange år. 

Vi har gjentatte ganger løftet frem situasjonen til de små og mellomstore kunstinstitusjonene i det visuelle kunstfeltet, og vil gjøre det også i år. Disse institusjonene representerer svært høy kompetanse, og har en nær tilknytning til kunstnerne ettersom mange av dem er kunstnerstyrt. De når ut til et bredt publikum gjennom et høyt aktivitetsnivå, et variert formidlingsprogram og mange utstillinger gjennom året. De små og mellomstore visningsstedene representerer dessuten et viktig bidrag inn i kunstnernes økonomi gjennom honorarer, utstillingsvederlag og salg. Det er på de små og mellomstore institusjonene de aller fleste kunstnere har sin utstillingsvirksomhet – ikke på de store kunstinstitusjonene – og det er her det trengs et løft for å styrke hele feltet.

Dessverre ser vi at Norske Grafikere, og mange av de andre små og mellomstore institusjonene, blir hengende etter de store visningsstedene økonomisk, og dette gapet blir stadig større. Den årlige reguleringen av driftstilskuddet de fleste små visningsstedene lever med i dag, hindrer at man får utnyttet det fulle potensialet som ligger i den infrastrukturen institusjonene representerer. I år er ikke tilskuddet til institusjonene i det visuelle kunstfeltet på post 75 en gang indeksregulert, og er derfor i realiteten et kutt i støtten. Dette har konsekvenser for kvaliteten i formidlingsarbeidet som utføres, samt for kunstnerne som får deler av sine inntekter fra salg og utstillinger hos disse institusjonene. Hele det visuelle kunstfeltet taper på at de små og mellomstore kunstinstitusjonene underfinansieres over tid, og vi forventer at familie- og kulturkomitéen vil bidra til å snu denne utviklingen. Fortsetter man å underfinansiere det visuelle kunstfeltet vil man se konsekvensene av dette i form av færre visningssteder av høy kvalitet, redusert utstillingsvirksomhet og formidlingsaktivitet og færre kunstnerskap som får mulighet til å blomstre og utvikle sitt potensiale. Dette er noe hele samfunnet vil tape på.

Norske Grafikere har de siste årene hatt et ambisiøst utstillings- og formidlingsprogram og har økt besøkstall og aktivitetsnivå betraktelig. Satsningen på økt formidling og aktivitet er forankret i vår femårige strategiplan, og viser at vi både er et kompetansesenter for samtidsgrafikk og en viktig formidler av kunst til barn og unge. Det har blitt satset på formidling av grafikk og billedkunst til barn og unge der vi har tilbudt gratis grafikkverksteder for barn i alderen 6 – 12 år i samarbeid med våre medlemmer, som alle er utøvende kunstnere. Vi har invitert skoler og barnehager inn i galleriet, og laget egne formidlingsopplegg tilknyttet våre skiftende utstillinger tilpasset de ulike aldersgruppene. Dette viktige arbeidet har vi dessverre måttet sette til side i 2024 på grunn av at vi ikke har økonomi til det lenger. Det har blitt gjort betydelige kutt i drift i år, og det er kuttet stillinger i en allerede liten administrasjon. Dette påvirker vår mulighet til å utvikle og gjennomføre et godt, faglig og publikumsrettet formidlingsprogram.

Det er et uttalt mål i organisasjonen å gjenoppta en bred formidlingsvirksomhet, men det er dessverre ikke rom for det innen de økonomiske rammene budsjettforslaget gir. I dag er vi avhengig av å søke prosjektmidler for å kunne gjennomføre formidlingsprosjekter, noe som gjør langsiktige satsninger utfordrende. Dette er også svært tidkrevende prosesser som tar tid bort fra annet arbeid i en liten administrasjon.

Som skissert i vår søknad om driftsstøtte til Kulturrådet for 2025 har vi en ambisjon om å være en enda tydeligere stemme på kunstscenen, hvor vi som visningsrom skal bidra aktivt til å utfordre og forme samtidskunstfeltet. For å kunne gjennomføre disse målene, oppfylle departementets ønske om å opprettholde utstillingsfrekvensen av samtidskunst og vårt mandat som et kompetansesenter for grafiske teknikker og et visningssted for samtidsgrafikk med et bredt publikum, må foreningens økonomi styrkes til et nivå som gjenspeiler profesjonaliteten i arbeidet som gjøres her.

Norske Grafikere har, som en av Norges eldste fagorganisasjoner for billedkunstnere, en historisk viktig posisjon i det norske kunstfeltet. Med sin faglige kompetanse er Norske Grafikere en viktig aktør som stadig blir møtt med problemstillinger og henvendelser fra både publikum og kunstnere relatert til grafikkfaglige spørsmål. En økende interesse blant kunstnere for grafikk som medium, gjør det særdeles viktig å ha den økonomiske styrken til å vokse i takt med resten av samtidskunstfeltet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at de små og mellomstore visningsstedene og institusjonene styrkes gjennom en økning av Kap 320, post 75. Familie- og kulturkomiteen ber om at tilskuddet til Norske Grafikere økes til 3 705 000 kroner.

Norsk filmforbund (NFF) er film- og tv-bransjens største fagforening og kunstnerorganisasjon med over 1700 medlemmer bestående av filmskapere og filmarbeidere i alle funksjoner innen tv-underholdning, tv-drama, spillefilm, kortfilm, dokumentar og reklame. NFF inngår tariffavtaler og forvalter rettigheter på vegne av medlemmene basert på eksklusiv forvaltning gjennom F©R – Filmforbundets Organisasjon for Rettighetsforvaltning. NFF ble stiftet i 1946.

En endring av filmpolitiske mål?

Film- og TV-bransjen opplever akkurat nå tøffe tider som følge av avbestilte strømmeproduksjoner og innsparinger hos TV-kanalene. Våre medlemmer går mye arbeidsledige og lurer på om de orker en så usikker fremtid i denne bransjen. 

Under mål og strategier for 2025 står det at målene for film-, serie- og dataspillpolitikken er å legge til rette for sterke og bærekraftige bransjer i hele landet. Og vi trenger virkelig et større fokus på bærekraft: Både menneskelig bærekraft, økonomisk bærekraft og grønn omstilling.

Vi merker oss at målene for film, serier og dataspill for første gang er slått sammen, og at ordlyden ikke er den samme som er forankret i Stortinget gjennom filmmeldingen fra 2015. 

Vi savner forøvrig en vesentlig del av det “gamle” film- og seriemålet sist omtalt i budsjettforslaget for 2022 om “en profesjonell filmbransje med sunn økonomi”. Den audiovisuelle bransjen strever med å drive på en god måte på grunn av svak økonomi, og har i dag problemer med å oppnå nok kontinuitet for fagarbeiderne og nok belegg for utstyrsleverandørene.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

Post 50 Filmfondet

Det er positivt at filmfondet er foreslått indeksregulert. Film ble tilgodesett i siste års statsbudsjett og vi har forståelse for at andre kunstfelt nå har blitt prioritert. Vi ønsker likevel at filmfondet i større grad skal bidra til at norske produsenter kan flagge hjem innspilling av produksjoner som nå ofte baserer seg på utenlandske insentivmidler for å få finansieringen i havn. Det er i alles interesse å øke aktiviteten her hjemme - også i et miljøperspektiv. Det er viktig for hele den norske bransjen at aktørene kan realisere flere norske kvalitetsprosjekter i Norge, sysselsette alle ledd i bransjen og kan beholde samt utvikle kompetansen. 

Post 72 Insentivordningen

Regjeringen ønsker å gi insentivordningen ca. 60 millioner til nye film- og serieprosjekter som vil bruke Norge som innspillingsland i 2025. Ordningen skal bidra til økt erfaring og kompetanse hos norske filmarbeidere, en bærekraftig norsk filmnæring og mer internasjonalt samarbeid. 

Den foreslåtte rammen er utilstrekkelig for å utløse potensialet for inntil 600 nye film- og TV-arbeidsplasser slik Olsberg-rapporten fra mars 2023 har estimert. Rapporten la til grunn en opptrappingsplan på 100 millioner friske midler per år for 2024 og 2025. Når vi nå opplever nedgangstider og fremdeles ikke har konkurransedyktige rammevilkår, vil internasjonale aktører måtte prioritere enda tøffere hvor det er økonomisk attraktivt å legge produksjoner. På dette området er budsjettforslaget derfor ikke nok, særlig i lys av at filmfondet ikke er foreslått økt utover indeksregulering.

Filmforbundet ber om at ordningen i løpet av 2025 skal gjøres regelstyrt. Vi ber komiteen om å ta med følgende merknad i innstillingen:

Komiteen ber regjeringen fremme en sak om at filminsentivordningen skal omlegges til en regelstyrt ordning i løpet av 2025.

Post 73 Regionale filmvirksomheter

Det er positivt at det nå er kommet på plass en fordelingsmodell for de regionale filmvirksomhetene. Det er imidlertid uklart hva som går til hhv. sentre og fond av de samlede bevilgningene. Den regionale filmen fikk en solid økning i budsjettet for 2024, men det ble samtidig varslet en opptrappingsplan som dessverre er satt på vent i år.

Kap. 320, Post 72 Kunstnerstipend m.m.

Stipendkomiteene og Utvalget for Statens kunstnerstipend (SKS) rapporterer årlig om at et stort antall kvalifiserte søknader får avslag, og det er behov for at tildelingsprosenten økes betydelig. Filmfeltet har forøvrig uforholdsmessig få stipendhjemler og bør få en særskilt økning av disse. 

Det er positivt at beløpet på stipendene er foreslått økt. Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere bør endres slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres årlig med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning, da nivået på stipendene fremdeles er svært lavt.

Beløpet til honorering av stipendkomiteene bør som prinsipp følge statens satser og stå i forhold til faktisk tidsbruk på behandling av søknader. Ambisjonen fra Stortingsmeldingen Kunstnarkår om å utrede pensjonsopptjening på stipendene bør prioriteres høyt fremover.

Kap. 337, Post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

I 2018 ble ordningen utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper for litterære og visuelle verk. Norwaco har i sine årlige søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Vi ber komiteen om å ta med følgende merknad i innstillingen:

Bevilgningen økes med 20% for å ta høyde for de nye verkskategoriene.

Andre saker som omtales i Prop. 1:

Medfinansiering av audiovisuelle produksjoner 

Stortinget skal i høst behandle et lovforslag som vi håper vil inkludere hvordan en medfinansieringsplikt kan reguleres. Hensikten med å innføre et medfinansieringsansvar er å styrke forutsigbarheten for en uavhengig norsk produksjonsbransje, og at bransjen kan produsere mer norsk kvalitetsinnhold til publikum. Innretningen av et medfinansieringsansvar må sørge for at rettighetene til norsk innhold kan forbli hos norske produsenter og rettighetshavere. Vi vil også understreke at medfinansieringsordningen er en investeringsforpliktelse og ikke en digital tjenesteskatt. Strømmetjenesteaktørene kan selv velge hvilke prosjekter de vil medfinansiere. 

Kino- og filmformidlingsstrategi

Strategien for kino- og filmformidling legges fram 17. oktober 2024. Tiltakene i strategien må følges opp med friske midler i statsbudsjettet for 2025. Vi ber også komiteen fremme forslag om å fjerne kinoavgiften, og at kino i stedet omfattes av medfinansieringsplikten.

Norske kulturhus ble stiftet i 1997 og er interesseorganisasjonen for norske konsert- og kulturhus med kommunal tilknytning. Vi arbeider for bedre rammebetingelser for konsert- og kulturhusene, og synliggjør deres betydning lokalt og nasjonalt.

Vår medlemsbase på 137 kulturhus strekker seg fra Longyearbyen i nord til Lyngdal i sør, og omtrent hver tredje kommune i landet har i dag et kulturhus som er medlem i vårt kulturnettverk.

Kommentarer til: Kap. 325 Allmenne kulturformål, Post 60, Regionale kulturfond

Norske kulturhus har, sammen med resten av Arrangørforum*, Norsk kulturforum, Norsk musikkråd og Creo  jobbet for en støtteordning til aktivitet som skjer i samspill med frivillig og profesjonelt kulturliv. Regjeringen bevilger nå 75 millioner kroner til regionale kulturfond.

Norske kulturhus mener: Vi heiser flagget! Dette er svært viktig for lokalt og regionalt kulturliv. Vi gjentar at midlene må komme i tillegg til eksisterende tilskuddsordninger.

Videre bør det foreligge en økonomisk opptrappingsplan, som legger til grunn en budsjettøkning på minst 30 millioner årlig. Målet må være å oppnå et regionalt kulturfond på 175 millioner i 2028.

Arrangørforum: Norske Kulturarrangører, Norsk jazzforum, Klassisk, FolkOrg, Norsk Bluesunion, Norsk viseforum, Norske kulturhus og nyMusikk.

Kommentarer til: Kap 5.2, Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til kulturformål (Regionale kulturbygg – desentralisert ordning og Kulturrom)

Kommentarer til tildelingen i 2024 og forventninger til fordelingen av spilleoverskuddet 2025.

Norske kulturhus mener: Vi har heist flagget for regionale kulturfond, men det er viktig for oss å understreke at det fremdeles er behov for en opptrappet satsing på lokaler hvor kulturen skapes og framføres.

Tilgang til egnede lokaler er en avgjørende faktor for hele kulturlivets økosystem, fra rekruttering til profesjonalisering. 

Både ordningen for kulturbygg og Kulturrom har fått nødvendige løft de siste årene, men det er fortsatt stort behov for økt satsing. Dagens budsjettforslag inneholder ingen konkrete løfter om videre styrking av disse ordningene.

I en tid hvor kommuneøkonomien er under press, blir det stadig vanskeligere å få til nødvendige investeringer i kulturlokaler uten økt nasjonal satsing. Norske kulturhus oppfordrer derfor kulturkomiteen til å se på hvordan en større andel av spillemidlene kan prioriteres dette formålet.

Kommentarer til Kap. 323 Musikk og scenekunst, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Departementet har igangsatt arbeidet med en evaluering av Riksteatret.

Norske kulturhus mener: Evalueringen var varslet også i fjor og året før, og vi kommer med en tydelig oppfordring til å involvere Norske kulturhus og våre medlemmer når Riksteatret nå skal evalueres. Om lag 70 av landets 137 konsert- og kulturhus er arrangører/scener for Riksteatret og vi har allerede gjort omfattende kartlegginger blant våre medlemmer for å kunne bidra inn i evalueringen fra et arrangørperspektiv.

Kommentarer til: Kapittel 323 Musikk og scenekunst, Post 21, Spesielle driftsutgifter  

Riksteatret får 2 millioner kroner til et billettfond for barn og unge.

Norske kulturhus mener: Norske kulturhus og våre medlemmer gleder oss stort over at dette vil kunne gi enda flere opplevelser for barn- og unge på kulturhusene og at regjeringen velger å satse på nettopp barn- og unge og å styrke Riksteatret som målbart når ut til publikum over hele landet.

Kommentarer til: Kap. 320, post 74, Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Ingen midler til turneslynger med Norsk Scenekunstbruk og Norske kulturhus.

Norske kulturhus mener: Der gleden var stor over økningen i Riksteatrets billettfond var skuffelsen desto større over at Norsk Scenekunstbruks søknad om støtte til å innlemme kulturhusene direkte i deres ordning ikke er innvilget. Uten økte bevilgninger til arrangørstøtte/insentivordningen, har Norsk Scenekunstbruk ikke mulighet for å utvide ordningen til flere medlemmer.  

I jubileumsåret til Norsk Scenekunstbruk har de selv finansiert et pilotprosjekt som gir flere unge tilgang på profesjonell dans og teater, ved å utvide ordningen til å også gjelde kulturhusene.

Til sammen 16 kulturhus har fått arrangørstøtte til å gjennomføre turnéer med scenekunst for barn- og unge. Det var overveldende respons på turnépiloten, hele 52 hus fra hele landet søkte om å få arrangørstøtte. Tre slynger ble valgt ut; fra Finnmark og Troms i nord, til Agder i sør og Vestland i vest.

Piloten fungerer over all forventning, og vi håper det vil kunne være rom for å finne midler til å etablere ordningen fra 2025 når budsjettet endelig vedtas.

Kirkens Bymisjons innspill til Prop. 1 S (2024–2025) for budsjettåret 2025 til familie- og kulturkomiteen 

Programkategori 11.10 Familie og oppvekst: 

De siste årene har mange fått dårligere råd, blant annet som følge av prisvekst, rentehevinger og manglende reallønnsvekst. SIFO-rapporter om dyrtid (2023) viser at mange derfor kutter i forbruk, og at en tredjedel kutter ned på mat. I mange av disse husholdningene bor det barn.

 I dag vokser mer enn 100.000 barn opp i en familie med vedvarende lavinntekt og sannsynligvis har tallene økt de siste årene grunnet dyrtid og økte levekostnader.  Sånn kan det ikke fortsette.

Kirkens Bymisjon mener det også er kritikkverdig at sosialhjelpssatsene ikke økes. En SIFO-rapport fra i vår konkluderer med at dagens veiledende sosialhjelpssatser er for lave for å opprettholde et forsvarlig livsopphold.

I løpet av 2023 fikk 152 600 personer økonomisk sosialhjelp, omkring 25 prosent av mottakere forsørget barn. [1] Å sikre forsvarlige levekår for alle er en av de aller viktigste oppgavene myndighetene har. Kirkens Bymisjon mener det haster å følge opp anbefalingene fra SIFO. Økte sosialhjelpssatser er et svært treffsikkert tiltak for å motvirke den mest prekære fattigdommen, og et av de aller viktigste tiltakene for å bekjempe familiefattigdom, slik også Barneombudet har framhevet.

Kirkens Bymisjon har i lengre tid både etterlyst både krisetiltak og en strategisk handlingsplan mot fattigdom.

I 2024 lanserte Kirkens Bymisjon og Redd Barna rapporten «Betydningen av kommunale planer i arbeidet med å bekjempe familiefattigdom». Den viste at over halvparten av norske kommuner ikke har en slik handlingsplan. Fordi det ikke er lovpålagt, og dermed ikke kan prioriteres. Dette må regjeringen gjøre noe med.

Kirkens Bymisjon ber om at:

• Budsjettmidler som gir rom for å øke sosialhjelpssatsene i tråd med SIFOs anbefalinger.  

Forslag til merknad:

• SIFOs anbefalinger må følges opp, ved å dele opp barn 11-17 i to kategorier, gjøre mer presise og hyppigere prisjusteringer av sosialhjelpssatsene, og nye vurderinger av forbruksområdene ytelsen omfatter hvert femte år. 
• Kommunale handlingsplaner mot familiefattigdom lovfestes

Kap. 845 Barnetrygd, post 70  

I 2023 ble rapporten «En barndom for livet» lansert, der et ekspertutvalg kom med en rekke anbefalinger til tiltak for å forebygge og bekjempe familiefattigdom. For å hindre at fattigdom går i arv, slik tilfelle er i dag, foreslo utvalget særlig ett tiltak: Øk barnetrygden kraftig – og skattlegg den.

Kirkens Bymisjon er glad for at barnetrygden ble økt i revidert statsbudsjett, også for barn over seks år. Vi ble imidlertid skuffet da vi så at regjeringen kun foreslår å videreføre satsene i barnetrygden med uendret nivå i 2025. Vi mener det er uansvarlig at det gjøres et skikkelig krafttak for barnefamilier, spesielt i en tid der mange familier må kutte ned på forbruket sitt, for å kunne dekke basisbehov. (Poppe, 2023).

Det er dokumentert at det enkeltgrepet som vil bidra mest til å løfte barn ut av fattigdom er å øke barnetrygden og vi ber derfor komiteen ta nødvendige grep for å gjøre nettopp dette.  

Kirkens Bymisjon ber om at 

• Barnetrygden økes betraktelig økes for barn 0-18 år, med skattlegging om nødvendig.

Forslag til merknad:

• Barnetrygden prisjusteres årlig, i takt med prisøkningene i samfunnet ellers.

[1]Antall sosialhjelpsmottakere økte med nesten 10 prosent – SSB

Takk for anledningen til delta på høringen. Vi vil benytte anledningen til å rette oppmerksomhet mot at den manglende anerkjennelse av størrelsen på utfordringene og fraværende prioritering og samordning mellom departementene innen digitalisering og dokumentasjonsforvaltning er en trussel for innbyggernes demokratiske rettigheter og mot en effektiv forvaltning.

Foreningen INIO

Foreningen INIO er landets største faglige interesseorganisasjon for informasjonsforvaltning og dokumentasjonsforvaltning i en digital forvaltning, stiftet 25. oktober 1961. Organisasjonen har om lag 900 medlemmer fra alle deler av landet og fra alle sektorer, både offentlig og privat. Både bedrifter, offentlige organ, organisasjoner og privatpersoner er medlemmer. Våre medlemmer jobber med og er spesielt opptatt av primærfunksjonen til dokumentasjon og arkiv.

God informasjons- og dokumentasjonsforvaltning er en forutsetning for en digital forvaltning. som driver effektivt, og etterlever kravene til etterrettelighet, etterprøvbarhet, åpenhet og personvern. Det er grunnlag for at virksomheter og politikere ivaretar sitt samfunnsansvar og en forutsetning for digitalt innsyn og pressens kontrollfunksjon. Sammenhengen er omtalt i flere deler av budsjettet, men vi ser dessverre få spor av en dypere forståelse av dette. Budsjettet bærer preg av en manglende anerkjennelse av størrelsen på utfordringene og fraværende prioritering.

Effektiv oppgaveløsing

Det rimer dårlig med Digitaliseringsstrategiens ambisjonen om at vi innen 2030 skal bli verdens mest digitaliserte land at regjeringen ensidig fortsetter sin satsning innen området arkiv på skanning av avsluttede papirarkiver. Det er forstemmende å se at regjeringen i år som i fjor argumenter for at skanning av avsluttede arkiv «tilrettelegger også for mer effektiv saksbehandling i det offentlige» og minner nok en gang om at det ikke er tilfellet. Vi støtter videreutvikling av Digitalarkivet for at det skal utvikles løsninger for å gi innbyggere forskere og presse tilgang til digitalt skapte arkiv. Slik tilgang er ikke en del av Digitalarkivet i dag.

Vi etterlyser et framtidsperspektiv i budsjettet for arkivformål. Årets budsjett gjentar fjorårets beskrivelser på to sentrale punkt, fornyelse av arkivloven og innebygd arkivering. Vi venter utålmodig på framgang i begge to fordi der er her muligheten for en mer effektiv saksbehandling i det offentlige ligger.

Modernisert lovverk

Perspektivmeldingen Meld. St. 31 (2023–2024) viser tydelig behovet for omstilling. Det blir kamp om arbeidskraften der omsorgsoppgavene blir flere, men ikke flere i yrkesaktiv alder til å utføre dem. I tillegg er det stort behov for omstilling der ressursene brukes godt og riktig. Da rimer det dårlig å ta seg så god tid til å oppdatere et lovverk som forsegler en utdatert forståelse og gjennomføring av arbeidsprosessene i forvaltningen gjennom detaljerte regler og krav til datasystemer som underbygger manuelt arbeid. Det er løsninger og tiltak som brukes i virksomhetenes oppgaveløsing og tjenesteproduksjon i pågående prosesser som kan bidra til en effektiv saksbehandling. Og her er det et betydelig etterslep både i kompetanse, regelverk, standardisering, metode og IT verktøy.

Bærekraft

Digitale løsninger og digital dokumentasjon har også et CO2 avtrykk som må tas på alvor. De videre strategiene for arkivbevaring, skanning, data og dokumentasjonsforvaltning i depot og hos virksomhetene bør ta innover seg også dette perspektivet. Datadrevne virksomheter krever andre måter å organisere dokumentasjonen og byr samtidig på muligheter for en ny tilnærming. Dette er nok et argument for at det haster med et oppdatert regelverk da dagens innretning ikke fremhever løsninger der dokumentasjon lagres kun en gang.

Arkivverkets mål og strategier for 2025

Målene er likelydende som tre foregående år. INIO er spesielt opptatt av første målformulering: «velfungerende dokumentasjonsforvaltning og arkivering i offentlig sektor».  Etatens vurdering av lovarbeidet er at det må bli enklere å forstå hvilke krav og hensyn som må ivaretas for moderne arkivdanning. Utvikling på fagområdet er komplisert og berører både digitalisering, arkivfag og forvaltningspolitikk. Vi er enig i denne vurderingen og mener det må utvikles standardisering og regelverk som støtter opp om datadrevne virksomheter og de behovene en datadrevet tilnærming har til IT verktøy, helhetlige prosesser og deling av data. Utvikling av slike løsninger krever en samkjøring mellom den delen av Kulturdepartementets budsjettposter som omhandler dokumentasjonsforvaltning med initiativene som faller inn under digitalisering av Norge og det vil si tett samarbeid mellom Arkivverket, Digdir, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Brønnøysundregistrene og KS. Dessverre blir ikke vurderingen fulgt opp med prioriteringer i årets budsjett. Den manglende forståelsen gjør at vi lurer på om det er riktig å la dokumentasjonsforvaltningen forbli under Kulturdepartementets ansvarsområde.

Innebygd arkivering, deling av data og effektiv dokumentasjonsforvaltning

Innebygd arkivering er siden NOU 2019:9 pekt på som løsning på disse kompliserte utfordringene. I budsjettforslaget er det beskrevet slik: Flere av disse problemstillingene blir ivaretatt under satsingen Innebygd arkivering. I 2023 har aktivitetene her dreid seg mot forvaltningen, og Arkivverket har deltatt i European Archives Group, som gir råd til EU-kommisjonen. For oss som sitter tett på problemstillingene i virksomheter som må prioritere mellom å bruke ressurser på tungvinte arkiveringsløsninger foreskrevet av et utdatert lovverk eller oppgaver innen omsorg, er denne dreiningen uforståelig. Vi observerer gjennom informasjon på Arkivverkets nettsider at både innebygd arkivering og utviklingen av moderne standarder ikke har hatt tegn til aktivitet siden våren 2023. Dette er uholdbart fra en fagmyndighet som skal være førende for metode og tilnærming til hvordan samfunnet skal sikre demokratiske rettigheter som informasjonsfrihet og tilgang til forvaltningens data. Her trengs det gjennomføringsevne og krav til konkret utprøving i samarbeid med andre forvaltningsorgan for å komme videre. Virksomhetene digitaliseres uten at kravene til hvordan framtidas løsninger skal sikre innebygd arkivering er klarlagt og definert.

Budsjettet for 2024 bør derfor omdisponeres slik at

• Kap. 326 Språk og bibliotekformål økning på 20 mill til økt skannekapasitet av arkiv i Mo i Rana flyttes til til kap 329 Arkivformål og som målrettede midler til Arkivverkets sandkasse for innebygd arkivering.

Nødvendig kompetanse

I post 45 er utvikling av digitalarkivet samt anskaffelse av utstyr for å fortsette overføring til depot i Mo i Rana. For å nå målene for innebygd arkivering kreves et kompetanseløft innen etaten og de som arbeider med dokumentasjonsforvaltning generelt.  

Norsk Skuespillerforbund (NSF) registrerer at heller ikke forslag til statsbudsjett for 2025 svarer ut regjeringens mål om at 1 % av statsbudsjettet skal gå til kultur. Men vi ser en vilje til å satse på kultur og kulturens vilkår i årets budsjett. Særlig er scenekunstinstitusjonene tilgodesett, med etterlengtede midler til oppgradering. Vi leser ellers kulturbudsjettet som en prioritering av regionene, med styrking av regionteatrene omkring i landet, og ikke minst med det varslede regionale kulturfond.

Kap. 320 Norsk kulturråd

NSF ser med glede på intiativet til en insentivordning for ny norsk dramatikk.

Post 55 Norsk kulturfond

Regjeringen opprettet i 2024 en ny tilskuddsordning for etablerte scenekunstgrupper. I budsjettforslaget for 2025 er det lagt til grunn en samlet ramme på 26,2 mill. kroner for denne ordningen, og bevilgningen foreslås økt med 6,8 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på post 75. Vi vil følge nøye med på hvordan denne viktige tilskuddspotten forvaltes. Det er vesentlig at det stadig tilføres friske midler til ordningen, slik at flere av landets scenekunstkompani kan bli omfattet og slik at den ikke stagnerer med en sementert gruppe scenekunstkompanier og kunstnere. Vi mener også at avsetningen til denne ordningen bør være betydelig større for å kunne fungere på en best mulig måte, og anbefaler en ytterligere økning slik at totalen for ordningen blir på 50 mill. kr.

Stadig flere skuespillere produserer sine egne forestillinger i det frie scenekunstfeltet, og Norsk kulturfond er den desidert viktigste finansieringskilden til deres kunstnerskap. Det er også viktig for å sikre et større mangfold blant scenekunstnere at Norsk kulturfond får økte rammer.

Post 72 Kunstnerstipend

Vi registrerer at regjeringen stadig har som mål å fortsette opptrapping av ordningene under Statens kunstnerstipend. Økningene i bevilgningene til kunstnerstipendordningene som lå i statsbudsjettet for 2024, foreslås videreført i 2025. Samlet foreslår regjeringen å bevilge 507,2 mill. kroner til stipendordningene. Det gir grunnlag for 693 arbeidsstipend og 497 langvarige stipend, som er nøyaktig det samme som i kvotefordelingen til 2024. Stipendsatsene foreslås økt fra 318 000 kroner i 2024 til 330 000 kroner i 2025. Denne økningen ligger lavere enn regjeringens anslag for neste års lønnsvekst, og bør derfor oppjusteres i tråd med forventet lønnsvekst for 2025 for at ikke stipendordningen skal svekkes. En ytterligere økning av langvarige stipend ville vært enda mer i tråd med det NSF har påpekt i mange høringsrunder. Kunstnerstipendene er svært målrettede tiltak for å styrke kunstnerøkonomien.

Dette er små summer i et statsbudsjett, men som når langt og som gir en arbeidsro for kunstnere og som bringer profesjonell scenekunst ut til et bredt publikum bestående av barn, unge og voksne.

Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) er en stor suksess og en ordning som treffer scenekunstnere godt og bredt. Bevilgningen til SKUDA bør derfor stadig utvides slik at alliansen kan ansette flere kunstnere. En kraftig økning av bevilgninger til SKUDA vil avhjelpe mange skuespillere og dansere i perioder uten engasjement, slik at kunstnere over hele landet vil klare å utvikle sine kunstnerskap, og tilføre sine lokalsamfunn gode kunstopplevelser.

Ellers ser vi at visningssteder og vesentlige arenaer for scenekunst som BIT i Bergen, Black Box i Oslo og Rosendal teater i Trondheim har en forventet budsjettøkning.

Det er alarmerende at det er valgt å kutte Kloden teater med 3 millioner kroner i driftsstøtte. Dette skjer samtidig som det ikke er satt av midler til det planlagte byggeprosjektet til et permanent teaterhus, som ellers ville vært klart til oppstart neste år. Kuttet setter Kloden teaters fremtid i en kritisk posisjon. Dette går ut over kulturtilbudet for barn og ungdom, og ikke minst går det utover arbeidsmuligheter for det frie scenekunstfeltet i Norge. Kloden teater kan bli et permanent sentralt produksjons- og visningssted med tilhørende fasiliteter for scenekunstfeltet, noe det er prekær mangel på. Nå henger hele prosjektet i en tynn tråd. 

Kap 322 Bygg og offentlige rom

Post 70 Nasjonale kulturbygg

Under denne posten ser vi gledelige tilskudd til flere institusjonsteatres behov for oppgraderinger og nybygg. Der vi tidligere har sett realnedgang og reelle kutt, er det gledelig at regjeringen nå ikke styrer mot en nedgang, men mot en realøkning for flere teatre. Vi støtter NTO når de leser budsjettfremlegget som begynnelsen på en helt nødvendig og lenge etterspurt opptrappingsplan som på sikt må innhente de akkumulerte kuttene institusjonene har vært utsatt for i en tiårsperiode.

Men som påpekt i flere høringsrunder, er det fortsatt lite som skjer i den svært bekymringsfulle saken om Nationaltheatrets rehabilitering. Regjeringen har lagt fram forslag om videreføring av arbeidet med sikring av Nationaltheaterbygningen i 2025, men avventer utredninger før saken kommer videre. I denne viktige saken må vi nok en gang påpeke behovet for langt mer fortgang og konkret framdrift!

Kap. 323 Musikk og scenekunst

Post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Bevilgningen på posten gjelder driftstilskudd og det er gledelig å registrere at det nå er foreslått 15 mill. kroner til styrking av driften og nødvendige oppgraderinger på Det Norske Teatret. Vi merker oss i tillegg at 7,5 mill. kroner er foreslått til Hålogaland Teater til utskifting av scenemaskineri. Både Kilden og Trøndelag teater ligger inne i budsjettet med 3,5 millioner til nødvendige investeringer, og likeledes Teater Innlandet og Teater Ibsen med 1,5 millioner til å styrke driften og opprettholde den kunstneriske aktiviteten.

Kap. 325 Allmenne kulturformål

Det er gledelig å se at regjeringen foreslår å etablere en ny ordning for regionale kulturfond med en foreslått bevilgning på 75 mill. kroner. NSF er spent på å følge denne utviklingen og vil delta aktivt når Kultur- og likestillingsdepartementet sender ut forslag til forskrift for ordningen på høring i løpet av 2024. Vi håper dette vil være en del av ordningene som gir positive endringer for skuespillere som arbeider omkring i landet, i tråd med regjeringens ønske om at kunstnere skal kunne bo og virke over hele landet. Regjeringen foreslår at midlene fordeles til fylkeskommunene etter en fordelingsnøkkel der demografi ikke spiller størst rolle, men der Oslo, Akershus og Vestland kommer heldigst ut. Vi er spente på forvaltningen av disse midlene og håper det blir gjort grundig arbeid og skolering av fagmiljøene som skal fordele midlene.

Post 78 Barne- og ungdomstiltak

Gledelig tilskudd til post 78 er at Tigerstadsteatret har fått egen oppføring med 2 millioner fra 2025! De sier selv dette er en seier for alle barna som trenger kunst og kultur i livene sine.

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger

Post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Siden ordningen med privatkopieringsvederlag ble innført i 2004 har denne posten ikke blitt økt utover kompensasjon for prisvekst. Dette til tross for at antallet rettighetshavere som er omfattet av ordningen hadde en betydelig økning i 2019 da rettighetshavere til visuelle og litterære verk ble innlemmet i ordningen. Og til tross for at det generelt kopieres mere til privat bruk i dag enn for 20 år siden, som følge av stadig flere lagringsmetoder og medier. De fleste andre land Norge normalt sammenligner seg med, har anerkjent denne utviklingen, og kompensasjonen for kopiering til privat brukt har i disse land økt betraktelig. Det virker på denne bakgrunn ikke å være i tråd med Norges felleskapsrettslige forpliktelse i henhold til infosoc-direktivets art. 5 jf. foromtale 35 og 36, at nivået for kompensasjon fastholdes på 2004-nivå, til tross for en markant øking i omfanget av rettighetshavere og den teknologiske utviklingen. Norsk Skuespillerforbund ber på denne bakgrunn om at bevillingen økes til et nivå som samsvarer med kompensasjonen i de øvrig skandinaviske land.

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til Familie- og kulturkomiteens behandling av Statsbudsjettet 2023.

Forandringsfabrikken gir innspill til kap:
855 Statlig forvaltning i barnevernet
854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet
846 Familie og oppveksttiltak

Innspill 1: Etablere nasjonal strategi for å inkludere barn og unge i beslutninger på samfunnsnivå
Ordningar for at barn og unge får medverke (s. 51)

FF støtter at regjeringen skal videreføre arbeidet med å styrke medvirkningen til barn og unge på systemnivå. For å lykkes med dette og ivareta Norges forpliktelser etter barnekonvensjonen mener FF regjeringen må forplikte myndigheter/beslutningstakere gjennom en nasjonal strategi for barn og unges deltakelse på samfunnsnivå.

24. oktober kommer professor Laura Lundy til Norge for å fortelle hvorfor og hvordan barn må inkluderes i beslutninger som angår dem på samfunnsnivå i tråd med barnekonvensjonen. Hennes arbeid har inspirert Irlands rammeverk og handlingsplan (2024-2028) for å involvere barn og unge i beslutningsprosesser på samfunnsnivå. 

FF ber om at:
Komiteen skriver en merknad der de ber BFD ta initiativ til å utarbeide en Nasjonal strategi for hvordan barn og unge skal inkluderes i beslutninger som angår dem på samfunnsnivå, etter inspirasjon fra Irland. Handlingsplanen må forplikte alle direktorat og departement som tar beslutninger som berører barn. 

Innspill 2: Ny satsing på institusjoner med mening
Programkategori 11.20 Barnevern (s. 83)

Forandringsfabrikken har i 15 år gjort undersøkelser med unge i institusjon. Oppsummerte erfaringer fra det er urovekkende. Svært mange kommer ut fra institusjonene med dårligere utgangspunkt enn da de flyttet inn. Fokus på atferd og mye bruk av fysisk makt og andre typer konsekvenser ødelegger tillit og muligheten deres til å få hjelp. 

Rådene fra FF sine undersøkelser med unge i institusjon er krystallklare: Det må fremover lages institusjoner med navn, fokus og innhold som gjør at ungdommene kan oppleve trygghet, mening og dermed mulighet for å få hjelp. Uten det vil historiene om rømming, utagering, rusmisbruk, rusavhengighet, kriminalitet og selvmordsforsøk, fortsette. 

For å lykkes med dette må nye overskrifter komme i fokus:
NORMALITET: Ungdom i institusjon må merke at voksne forstår at de har styrke og kunnskap. De må møtes med normalitet, for å lykkes videre i livet. Er mye unormalt, kjenner du deg unormal. Når voksne er på vakt der du bor, låser inn kniver, kjører deg ”overalt”, lar deg ikke møte jevnaldrende, snakker til deg som sårbar, ser du på deg selv som unormal og får unormal trøbbel av det videre. 

MENING OG MESTRING: Uten mening kan unge i vanskelige livssituasjoner ha få grunner til å holde seg i live. Det blir lettere å gjøre farlige ting mot seg selv eller andre. Å bo på et sted som har aktiviteter akkurat for deg, kan gi noe å leve for, holde ut på vonde dager og gjøre det verdt å jobbe for å få det bedre. Dette kan også gjøre det enklere for en voksen å hjelpe ungdommen.

FF ber om at:
Stortinget ber regjeringen å sette av 8 MILL til at fire institusjoner starter en omlegging til å være INSTITUSJONER MED MENING. Dette kan være 1. DYR, IDRETT og NATUR, 2. MUSIKK, KREATIVT og GAMING 3. MOTORSPORT, BYGG og EKSTREMSPORT. Hver institusjon har to-tre fokus, for at ulike ungdommer skal kunne bo der og at de ikke må flytte selv om et fokus ikke passer godt for dem. 

Innspill 3 Stoppe barn trygt i barneverninstitusjoner
Tiltak i barnevernet (s. 95)

FF mener at det ikke finnes nok kunnskap fra barn og unge om skadene som fysisk makt lager. Den kunnskapen som finnes, er alvorlig og overbevisende:

• FHIs oversikt “Bruk av tvang og grensesetting i barnevernsinstitusjon og fosterhjem” (2020): barn i lukkede institusjoner følte på avmakt, tap av autonomi, tap av mening og dehumanisering. 
• Barneombudets rapport “Grenseløs omsorg” (2015): Mange barn opplever fysisk fastholding som skremmende og krenkende. Flere barn sidestilte det med å bli utsatt for vold. 
• Gro Ulsets forskning “Tvang i barnevernsinstitusjoner, ungdommenes perspektiver” (2013): tvangstiltak kunne oppleves skremmende og krenkende og avle mer tvang.
• FFs undersøkelser “De tror de vet best” (2021) og “Hvis jeg var ditt barn” (2019) med barn i barnevernsinstitusjon: fysisk maktbruk og innskrenking i bevegelsesfrihet lager skade i barn, som flashbacks av lukter, lyder, blikk og bevegelser. Barn og unge kan gjøre desperate handlinger, se på seg selv som farlige eller syke eller miste grenser over egen kropp. Mange har gått i traumeterapi lenge etter å ha blitt utsatt for fysisk maktbruk.

Bruken av tvang øker, til tross for systematisk opplæring i “Trygghet og sikkerhet”. I Helsetilsynets (HT) rapport “Oppsummering av tilsyn med barnevernsinstitusjoner – et tilstandsbilde” (2023) sier en hovedutfordring er at omfanget av alvorlig tvangsbruk øker samtidig som at andel klager går ned: “Helsetilsynet mener det gir grunn til stor bekymring om barn utsettes for tvang i forsøk på å ivareta dem, i mangel på andre virkemidler.” 

Vi kan ikke se at regjeringens forslag til nytt kap 10 i barnevernsloven bygger på kunnskap fra representative utvalg barn. Det strider også mot Norges forpliktelser etter barnekonvensjonen. Konsekvensene vil bli store for de unge det gjelder. 

FF ber om at:
Komiteen ber i arbeidet med kvalitetsformen regjeringen om å vedta en merknad knyttet til bruk av fysisk makt om at synspunktene til en representativ gruppe av barn under 18 år som bor eller nylig har bodd på institusjon må vurderes i arbeidet med å regulere bruk av fysisk makt i institusjon, slik den er forpliktet til.

Innspill 4: Satsing på forebygging av ungdomskriminalitet må inkludere kunnskap fra barn og barns rettigheter etter barnekonvensjonen
Hjelpetiltak (s. 88)

I statsbudsjettet er det foreslått 26 millioner til oppbygging av MST til unge som gjør kriminalitet. FF vet at effekten av MST i land som likner Norge er dårlig dokumentert. Svenske og britiske vurderinger av kostnader versus nytte viser at å satse på MST er å kaste bort penger som kunne vært brukt på en bedre måte i de vanlige tjenestene. (Se, Cambell Collaboration, 2021 https://www.campbellcollaboration.org/review/multisystemic-therapy-social-emotional-behavioral-problems/, NIHR journals 2020 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32484635/ og Socialstyrelsen 2014 https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/statistik/2014-11-20.pdf)

I FFs undersøkelser forklarer unge at MST sitt fokus på atferden deres gjorde at de mistet tillit til de voksne. De unge kunne ikke snakke trygt om hvordan de egentlig hadde det hjemme, og barnevernet klarte da ikke å beskytte dem. Norske evalueringsstudier viser heller ikke overbevisende resultater. Verken foreldre eller ungdommer anga effekt og konkluderer med behov for flere uavhengige studier, samt dokumentasjon på positiv behandlingseffekt for flere hovedutfallsmål. (Se https://ungsinn.no/wp-content/uploads/2017/12/Artikkel-MST-Tidsskriftmal-1.pdf )

Bygd på kunnskap fra barn ber FF om:
Tiltak for å forebygge kriminalitet må vurdere kunnskap fra representative grupper barn tiltaket gjelder. Før det gis mer støtte til MST, må det gjøres en nasjonal uavhengig undersøkelse med unge som har hatt MST, der de bes om å gi tilbakemelding på effekten.

Innspill 5: Øremerkede midler til FF
Støtte til barne- og ungdomsorganisasjonane (s 59)

FF har i 2024 markert 20-årsjubileum. FF vil i 2025 fortsatt ha et sterkt fokus på å hente inn synspunkter fra representative grupper barn og unge under 18 år, inkludert dem i vanskelige livssituasjoner, slik Norge er forpliktet til. Unge i ulike livssituasjoner vil inviteres til å løfte denne kunnskapen. Vi vet at dette er europeisk nybrottsarbeid. Vi håper komiteen ser det betydningsfulle arbeidet FF har bidratt med og gjennom en øremerking til FF vil markere at dette trengs videre i Norge.

Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto (Nkf-Rk) er landets største kvenske interesseorganisasjon med over 1600 medlemmer spredt over hele landet. Vi arbeider for å ta vare på og utvikle kvensk språk og kultur, og for å styrke kvensk identitet. Kunstuttrykk er en viktig del av dette demokratiarbeidet, og Kvääniteatteri er kvenenes eneste profesjonelle kunstneriske ensemble. 

Teater er et viktig verktøy i demokratibygging, og Kvääniteatteri har gjort seg bemerket blant annet ved opplesningen av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Opplesingen ble opplest på kvensk, samisk og norsk, og ble direktesendt på NRK. Kventeateret driver daglig et demokratiarbeid, og har for tiden et samarbeid med Hålogaland teater og det samiske nasjonalteateret, Beaivváš.

I forslaget til statsbudsjettet 2025 foreslås ingen reell økning til det kvenske teateret. Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto mener at teateret har vist en usedvanlig evne til nytenkning og samhandling med andre institusjoner. Teateret er viktig, ikke bare for kvener, men også for den øvrige befolkningen. Kvääniteatteri har et nasjonalt ansvar, og er derfor avhengige av at det tilføres tilstrekkelige midler for å turnere over hele Norge. 

Vi anbefaler at bevilgningene til Kvääniteatteri økes fra de foreslåtte 4,15 millioner til 6,5 millioner kroner.

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter og ideell sektor i NHO. Vi organiserer 2.800 virksomheter med over 65.000 årsverk. Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning, samt ideelle og frivillige organisasjoner. Abelia organiserer også ideelle leverandører av tjenester i institusjonsbarnevernet og knyttet til fosterhjem.

En av de viktigste politiske oppgavene på familie- og kulturfeltet er å bidra til at ideelle og frivillige organisasjoner kan styrke sin rolle som problemløsere, på samme måte som de alltid har ledet an i utviklingen av velferdssamfunnet og drevet innovasjon for folkehelse, velferd, beredskap og demokrati. Abelia mener at statsbudsjettet for 2025 burde hatt tydeligere insentiver til økt egenfinansiering og tiltak for å styrke digitaliserings- og innovasjonstakten til ideell og frivillig sektor.

Ideelle og frivillige organisasjoner har ikke finansielle forutsetninger tilsvarende kommersielle eller offentlige aktører. De gir ikke avkastning og har dermed ingen som skyter inn investeringskapital. Inntektene er ofte bundet opp til bestemte formål, definert gjennom offentlige myndigheters støtteordninger eller private gaveformål. Organisasjonene har altså stor innovasjonsevne, men lavere riskoevne og ofte mindre kapitalreserver som gjør det mulig å investere i større løsninger til nytte for velferdssamfunnet.

Kap. 315 Frivillighetsformål
Stimuleringstiltak for digitalisering og innovasjon

Digitalisering og investering i IKT bidrar til svært høy produktivitetsvekst i samfunnet, og ideelle og frivillige organisasjoner er ikke et unntak. Bransjer, sektorer eller organisasjonsformer som ikke invester tilstrekkelig i digitale løsninger vil henge etter. Manglende investeringer i oppgradering og utskifting av systemer gir økt sårbarhet- og sikkerhetsrisiko, høyere driftskostnader og redusert brukervennlighet. Midler til investering vil derfor bidra til en mer effektiv drift og til at mer av organisasjonenes disponible midler kan benyttes til formålet.

Store deler av organisasjonslivet driver i dag innovasjonsarbeid for bedre digitale løsninger for beredskap til lands og til havs, for mer tilpassede sosiale tjenester når brukerne etterspør digitale tilbud, og for digitale innsamlingsaktiviteter. Å investere i sektorens framtidige digitale infrastruktur er dermed en investering i bedre løsninger på en bredde av samfunnets innsatsområder. En støtteordning for digitalisering vil bidra til at tilbudene kan realiseres raskere og tryggere. 

Det finnes ingen permanent tilskuddsordning for investering i systemer og intern kompetansebygging, selv om det ble gitt noe slik støtte under pandemien. Et bransjeprogram for digitalisering bør omfatte midler til investering i IKT-systemer, til innovasjon i nye digitale løsninger og tjenester, og til tiltak for kompetanseheving blant brukerne av tjenestene. Abelia ber om at det opprettes en søknadsbasert ordning som i første omgang har en ramme på 10 millioner kroner. Behovet er vesentlig større, men en mindre sum vil også kunne bidra til å synliggjøre det reelle behovet.

Abelia foreslår:

• Ny post under kap. 315, evt. knyttet til post 78: Digitaliseringstiltak for ideell og frivillig sektor - 10 mill. kroner.

Post 70: Merverdiavgiftskompensasjon

Abelia støtter målet om regelstyrt merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner. En regelstyrt ordning vil bidra til bedre likviditet i sektoren ettersom det gir grunnlag for løpende behandling. Det er i utgangspunktet ikke en stor eller dyr endring når målet uansett er fullfinansiering, og utgiftene knyttes til faktisk innbetalte avgifter.

Stortinget bør også sørge for en utredning om kompensasjon for merverdiavgift knyttet til bygg og anlegg for frivillige organisasjoner generelt på samme måte som for idrettslag.

Abelia foreslår:

• Kap. 315 post 70 markeres som overslagsbevilgning.
• Sekundært: Stortinget ber regjeringen i 2025 sikre at organisasjoner med rett på kompensasjon innvilges kompensasjon på 100 prosent av merverdiutgiftene i grunnlagsåret.
• Stortinget ber regjeringen utrede kompensasjon for merverdiavgift for investeringer i bygg og anlegg som eies og driftes av ideelle og frivillige virksomheter.

Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Abelia mener det er nødvendig med en økning av bevilgningene til det statlige barnevernet, herunder kjøp av private barnevernstjenester, på minst det nivået som regjeringen foreslår med en økning på 569 mill. kroner. Vi bemerker likevel at mye av økningen vil gå til å håndtere økt prisstigning og tiltak for å følge opp mer krevende plasseringer, og ikke nødvendigvis økning av langsiktig kapasitet.

I 2024-budsjettet ble det lagt inn en forsøksordning med etableringsstøtte for ideelle barnevernsinstitusjoner på 10 mill. kroner. Bakgrunnen var at Stortinget ønsker at ideelle aktører skal stå for en større andel av kapasiteten i barnevernet, jf. vedtak 762 (2017-2018). Selv om andelen ideelle har økt fra 22 prosent i 2021 til 26 prosent i andre tertial 2024, er vi langt unna Stortingets mål på 40 prosent. Samtidig er behovet nå flere behandlingsplasser, mens ideelle tradisjonelt har vært størst på andre målgrupper. Det krever omstilling og investering i andre typer kompetanse.

Det er tildelt etableringsstøtte til 5 leverandører for etablering av 16 plasser, men ordningen er ikke eksplisitt foreslått videreført i 2025-budsjettet. Vi antar det skyldes tvil om støtten alene har bidratt til etableringene. Vi er ikke i tvil om at ordningen har bidratt. Den oppfattes som et viktig insentiv både symbolsk og reelt, og har skapt nytenking om etableringsmuligheter. Alene er beløpet for lite til å etablere mange plasser, men det er et reelt og risikoreduserende pluss-tiltak. En 4-avdeling koster anslagsvis 2,5 millioner kroner i ren oppbygging av kapasitet før kontraktens oppstart, utenom kjøp av eiendom eller husleie.

Etablering tar tid, og det er derfor ekstra viktig at ordningen ikke legges ned med det samme den har kommet i gang, uten noen form for evaluering. Vi ber om at den videreføres og utvides.

Abelia foreslår:

• På kap. 855 post 22 øremerkes 20 mill. kroner til videreføring av etableringsstøtte for barnevernsinstitusjoner i regi av ideelle aktører.

Vi viser for øvrig til våre høringsinnspill til finanskomiteen og helse- og omsorgskomiteen for flere merknader og forslag, blant annet om ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner.

Høringsnotat – Driftstilskudd til Islamsk Råd Norge (IRN)

Bakgrunn:
Islamsk Råd Norge (IRN) er Norges største paraplyorganisasjon for muslimske trossamfunn, med 77 medlemsorganisasjoner over hele landet. I mange år har IRN jobbet aktivt for å fremme inkludering, dialog og trygghet i det norske samfunnet, i tett samarbeid med myndigheter og andre aktører. Vi søker nå om gjenopptakelse av driftstilskuddet fra statsbudsjettet for å kunne fortsette vårt viktige arbeid.

Hvorfor driftstilskudd er nødvendig:
Den nylige beslutningen om å ikke tildele driftstilskudd til IRN setter vårt arbeid i fare. Vi har gjennom vårt engasjement initiert og støttet tiltak som har vært avgjørende for forebygging av ungdomskriminalitet, økt bevissthet om likestilling og bekjempelse av sosial kontroll. Dette inkluderer kurs og workshops om rettighetene til kvinner og ungdom, samt initiativer for å utfordre uheldige kulturelle normer i lokalsamfunnene.

En videreføring av driftstilskuddet vil bidra til en inkluderende politikk som kan forebygge avstand og mistillit mellom det muslimske mangfoldet og det norske storsamfunnet. Vi ønsker å unngå den polariseringen vi har sett utvikle seg i andre land. Et eksempel er Muslim Council of Britain (MCB), som på grunn av begrenset dialog med britiske myndigheter har opplevd økt mistillit. Vi vil forhindre en slik utvikling i Norge.

Samarbeid og dialog med ulike aktører:
IRN har vært en aktiv samarbeidspartner med mange organisasjoner, inkludert Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Vi mener imidlertid at medlemskap i STL ikke bør være et kriterium for tildeling av driftstilskudd. Det er fullt mulig å opprettholde godt samarbeid og dialog uten å være formelt medlem.
Selv om IRN ikke er medlem av STL nasjonalt, deltar flere av våre medlemsmoskeer i lokale STL. Dette viser vår åpne holdning til samarbeid der det er mulig. Vi mener at kriteriene for driftstilskudd bør baseres på det faktiske arbeidet vi utfører for å fremme trygghet, integrering og mangfold, og ikke på organisasjonsmedlemskap.

Behovet for gjenopptakelse av driftstilskuddet:
Det er oppsiktsvekkende at IRN, som er landets største paraplyorganisasjon for muslimske trossamfunn, står uten driftstilskudd, mens andre, mindre organisasjoner blir inkludert som paraplyorganisasjoner. Noen av disse har opptil to ganger færre medlemmer enn IRN. Dette sender sterke signaler til det norsk-muslimske samfunnet, og kan tolkes som en manglende anerkjennelse av det omfattende og positive arbeidet vi gjør for inkludering, likestilling og forebygging av hat.
Gjennom vårt arbeid har vi styrket integreringen av muslimer i det norske samfunnet, fremmet forståelse og dialog, og bidratt til å redusere konflikter. Vårt engasjement for å motarbeide diskriminering og muslimfiendtlighet er viktigere enn noensinne, særlig med tanke på de utfordringene vi ser i dagens samfunn.

Oppfordring til myndighetene:
Vi oppfordrer myndighetene til å revurdere beslutningen om å ikke tildele driftstilskudd til IRN i statsbudsjettet for 2025. Støtten er avgjørende for å sikre at vi kan fortsette vårt arbeid med å fremme trygghet, inkludering og integrering i det norske samfunnet. IRN har en viktig rolle som brobygger, og vi er fast bestemt på å fortsette vårt engasjement for å fremme mangfold og respekt.

Konklusjon:
Vi ber om at departementet anerkjenner det arbeidet vi gjør for å skape trygghet og forståelse, og gjenopptar tildelingen av driftstilskudd i det oppdaterte budsjettet. På denne måten kan vi fortsette å styrke samarbeidet mellom myndighetene og det muslimske samfunnet, og sammen bidra til et mer inkluderende Norge.

1. Spillemidler til kulturformål (Del 3 – 5.2)

Norsk musikkråd mener at det må etableres en prinsipiell tilnærming til hva spillemidlene kan gå til. Siden endringen av tippenøkkelen i 2012 har stadig flere ordninger, mottakere og formål kommet til og fra.

Når nye mottakere tar del i tippeoverskuddet uten noen annen begrunnelse enn at det ikke finner plass på KUDs ordinære budsjett, kan det i ytterste konsekvens svekke enerettsmodellens legitimitet. Å ta inn stadig nye formål på spillemidlene, reduserer også handlingsrommet til å fortsette en satsning og videre opptrapping av spillemidler til de eksisterende formålene.

Overskuddet til Norsk Tipping skal være med å finansiere idrett, humanitære organisasjoner og kultur. I år vil Kulturdepartementet bruke over 1 milliard kroner til kulturformålene finansiert av spillemidler. Flere hundre millioner av denne milliarden brukes på offentlig kulturproduksjon, i strid med forutsetningene for tippenøkkelen og etter vårt syn også i strid med EU-retten.

I regjeringens strategi for kulturfrivillighet fra mai 2023 er det videre slått fast som et tiltak at Norsk tippings overskudd til kulturformål skal forskriftsfestes, for å tydeliggjøre hvilke kriterier som ligger til grunn for fordeling av spillemidlene til kulturformål, og samtidig hvilke formål som ikke er berettiget. Det er lite som tyder på at en slik forskrift er nært forestående, ei heller den nødvendige opprydningen av spillemidler til kulturformålene.  

Det bør være et tydelig skille mellom finansiering av formål innenfor musikk- og kulturlivet over statsbudsjettet, og finansieringen fra spillemidlene. Forskriftene for spillemidler til idrett og til samfunnsnyttige og humanitære gir en helt klar retning for hvordan midlene skal brukes.

Kulturorganisasjonene, med Norsk musikkråd, Kulturvernforbundet og Kulturalliansen i spissen, mener at hele kulturmilliarden bør forbeholdes sivilsamfunnet og finansiere infrastruktur, organisasjoner og aktivitet.

Konkret mener vi at spillemidlene skal gå til:

• Bygg, arenaer, utstyr og instrumenter
• Frivillige organisasjoner for musikk, kunst og kultur
• Aktiviteter organisert av det frivillige kulturlivet alene eller sammen med profesjonelle utøvere

I lys av dette anmoder Norsk musikkråd komiteen om følgende:

• Det må gjennomføres en opprydning, slik at den brede kulturfrivilligheten styrkes og aktører og organisasjoner som fyller andre formål, finansieres under poster på statsbudsjettet.
• Institusjoner, offentlige kulturoppgaver eller organisasjoners driftstilskudd skal ikke finansieres av overskuddet til Norsk Tipping. Denne type formål tilhører Stortingets budsjettbehandling.

 2. Helseforsvarlige og egnede øvingslokaler (kap 315/78, 320/74 og spillemidler kulturformål)

Det frivillige musikklivet øver i om lag 10.000 forskjellige lokaler. De fleste musikklag har tilgang til et øvingsrom, men de færreste har tilgang til et lokale som er egnet til musikken som utøves. Kartlegginger gjennomført av Norsk musikkråds regionledd viser hele 4 av 5 musikkøverom ikke er egnet til bruken. Dette hemmer spilleglede og musikalsk utvikling, og kan i verste fall bidra til muskelskader og tinnitus.

Utbedring av øvingslokaler kan delfinansieres av kulturandelen til spillemidlene i form av to ordninger: Regionale kulturbygg og Kulturrom. Begge ordninger er gitt et løft, men disse formålene burde ha økt ytterligere. Å ta inn stadig nye formål på spillemidlene, reduserer handlingsrommet til å fortsette en satsning og videre opptrapping av spillemidler til lokaler.

I tillegg spiller Kulturalliansen, Norsk musikkråd og fylkesmusikkråd en avgjørelse rolle i å kartlegge rom til kulturbruk samt deres egnethet. Norsk musikkråd ønsker at det gjennomføres et anleggsløft for musikklivet og kulturfrivillighetens lokaler, der helseforsvarlige, egnede og universelt utformede lokaler blir standarden og ikke unntaket.

Norsk musikkråd anmoder om følgende:

• Arbeidet med å kartlegge og fremme egnede øvingslokaler i regi av det frivillige kulturlivet styrkes, i form en økt tildeling til Kulturalliansen (kap 320 post 74) og Norsk musikkråds søknad om styrket driftstilskudd til egnede øvingslokaler (kap 315 post 78).
• Tildelingen til Regionale kulturbygg over spillemidlene økes fra dagens 86,25 millioner til 120 millioner
• Tildelingen til Kulturrom over spillemidlene økes fra dagens 65 millioner til 90 millioner

3. Driftstilskudd Norsk musikkråd (kap 315 post 78)

Norsk musikkråd mottar årlig driftstilskudd fra Kulturdepartementet. Norsk musikkråd har et faglig arbeid med å bidra til helseforsvarlige og akustisk funksjonelle, egnede lokaler. I tillegg ønsker vi å ta et større ansvar innen rekruttering og inkludering til musikkliv.  

I lys av signalene i strategi for kulturfrivillighet og handlingsplan for inkludering om nødvendigheten av økt inkludering, større deltakelse og bedre lokaler, trenger vi musklene til å ta et enda større ansvar for dette og ber om et styrket driftstilskudd i 2025.

Norsk musikkråd anmoder om følgende:

• Tildelingen til Norsk musikkråds drift økes med minst 5 millioner utover KUDs forslag til totalt 11,2 millioner.

4. Regionale kulturfond

Norsk musikkråd finner det gledelig at regjeringen nå vil iverksette Regionale kulturfond, for å styrke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, i tillegg til å forsterke lokal og regional kulturfrivillighet.

Virkemidlene i musikkfeltet er ofte avgrenset enten til offentlige, profesjonelle eller frivillige aktører, og det er vanskelig å skaffe finansiering til prosjekter lokalt der profesjonelle og frivillige jobber sammen. Dette gjenspeiler ikke realiteten i det lokale kulturfeltet, som ofte kjennetegnes av samarbeid på tvers av disse skillene. Det er dermed stort behov for en tilskuddsordning som kobler det frivillige og det profesjonelle kulturlivet.

Regjeringen vil ta i bruk fylkeskommunene som forvalter. Det er vesentlig at disse midlene ikke svekker eksisterende satsninger, eller blir benyttet for å kompensere for eventuelle kutt i fylkeskommunale kulturbudsjetter. Vi mener fondene bør etableres med et klart premiss om bruk av tildelingsutvalg.

Tildelingsutvalg kan bidra inn i forvaltningen med kompetanse, nærhet og dialog med målgruppen. Slike tildelingsutvalg, med representanter fra målgruppen, være seg aktører fra frivilligheten, kommunene og det profesjonelle, kan bidra til forankring, legitimitet og en mer treffsikker bruk av midlene. Gitt fremtidige, regionale kulturkretser som er representative for feltet, bør disse kunne involveres som tildelingsutvalg.

75 millioner er en god start for 2025. Det bør imidlertid forventes en økonomisk opptrappingsplan over fire år med budsjettøkning på minst 30 millioner årlig. Målet er å oppnå et regionalt kulturfond på 200 millioner i 2029.

Norsk musikkråd anmoder om følgende:

• Regionale kulturfond gjennomføres med et krav om bruk av regionale tildelingsutvalg.
• Det bes om en opptrappingsplan av fondets størrelse for å sikre at ordningen bidrar til å styrke og tilgjengeliggjøre kulturen i hele landet.

5. Arrangørtilskudd over Norsk kulturfond (kap 320/55)

Konsertarrangørene er underfinansierte, samtidig som rammen for tilskudd til turné og konsertproduksjoner er for liten. Tallet er ikke tilfeldig. Det er dette beløpet som Kulturrådet selv mener bør økes innenfor musikkfeltet.

Arrangører er underfinansierte. De har ikke samme kraft til å tiltrekke seg artister og musikere, kompetanse, ledere og produksjonsapparat som tidligere. Kulturrådet har i mange år pekt på behovet for en styrking av arrangørene og søkt om dette, uten at det er tilført friske midler. Det er det heller ikke i forslaget til Kulturbudsjett for 2025.

Norsk musikkråd ber om at:

• Arrangørstøtten over Kulturfondet må økes med minst 25 millioner i 2024.
• Produksjon – komposisjon og konsertfremføring økes med minst 20 millioner i 2024. 

Med vennlig hilsen 

Bjørgulv Vinje Borgundvaag, styreleder 
Bjarne Dæhli, generalsekretær 

Norges kvinnnelobby og kvinneorganisasjoner har i årrekke tatt opp manglende finansiering og underfinansiering av norsk kvinnebevegelse, overfor Storting, departement og BUFdir. Vi mener underfinansieringen er diskriminering sett opp mot andres støttenivå. I høst tok vi opp saken- som en av tre saker- i Menneskerettighetsrådet i Genève, som innspill til Rådets femårige gjennomgang av Norges innsats for å fremme og opprettholde menneskerettighetene, den såkalte «universal periodic review», UPR. 

Vi  påpekte hvordan staten diskriminerer norske kvinneorganisasjoner økonomisk sammenliknet med andre organisasjoner som arbeider med de ulike diskrimineringsgrunnlagene i Likestillings- og diskrimineringsloven.  Her viste vi til at Likestillings- og diskrimineringsombudet har uttrykt sterk bekymring for den ulikebehandlingen kvinneorganisasjonene er utsatt for.

Dette er hva vi sa i Geneve om saken: 

(3) Financing of women’s rights advocates

Not previously reviewed

Points of concern:

Norway’s Equality and Anti-Discrimination Act covers several grounds for discrimination: sex, ethnicity, disability, sexual orientation and others. The women’s movement plays a crucial role in advocating for legislative measures and in monitoring how Norway upholds its obligations towards women’s rights, non-discrimination and gender equality.

While the State is not obliged to financially support CSOs, Norway does so. Financial support for CSOs is broadly considered fair and necessary to enable democratic representation and to enable rights holders to claim their rights.

The Equality and Discrimination Ombud has expressed its grave concern that women’s rights organizations in Norway are severely underfunded compared to organizations representing other grounds for discrimination.

While several of these organizations receive sufficient financial support to have secretariats with relevant expertise and administration, the women’s rights organizations are in general run on a 100% voluntary basis due to lack of funding.  On average, the women’s rights organizations receive less than 25 % of the government support granted per member to the other organizations covered by the Equality and Anti-Discrimination Act.

Proposed recommendation:

Norway must ensure that, to the extent it does provide funding for civil society organizations representing right holders under the Equality and Anti-Discrimination Act, it must not financially discriminate against women’s rights organizations (or other specific mandates).

I thank you.

Vi vil be Stortinget rette opp i forholdet. Det er pinlig at Norge ikke anerkjenner sin kvinnebevegelse på linje med andre menneskerettsbevegelser og organisasjoner i Norge.

Norge har plikt etter konvensjnene til å arbeide mot diskriminering av jenter og kvinner og mot vold mot kvinner. Ut fra Istanbulkonvensjonen er statene utrykkelig forpliktet til støtte til kvinneorganisasjoner, og feministiske organisasjoner spesifikt. 

Vi har i brev og møter i departementet påpekt at organisasjoner for andre diskrimineringsgrunnlag får 4 ganger så mye pr medlem, har rausere potter til prosjekter og bedre regler for disse og en organisering av pengestøtten som er politisk målrettet, feks ved at en har Tilskudd til tiltak MOT rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer eller  Tilskudd til å STYRKE kjønns- og seksualitetsmangfold.  Her er også en del av formålet: I tillegg skal ordningen skape økt aktivitet blant organisasjoner som arbeider overfor denne målgruppen"- altså en klart formål om å styrke en type organisasjoner på feltet. 

Kvinnebevegelsen får derimot penger fra en felles pott til familie og likestilling: Tilskudd til familie- og likestillingspolitiske tiltak

Om du er Tvillingforeningen, Vi som har et barn for lite,  eller Norsk kvinnesaksforening må du søke av de samme midlene.

Og om du er Mannsforum, som mener det ikke er kvinnediskriminering i Norge unntatt i familier der mannen er innvandret, og mener likestillingen har kommet for langt- så søker og får du midler samme sted som de som arbeider mot vold mot kvinner med en klar kvinnesaksprofil. Midlene gis altså usortert til både familie og likestillingsfeltet samlet, og det som kalles kjønnslikestillingsfeltet er heller ikke sortert. Derimot gis det med åpent sinn- til de som vil ha bort diskrimineringen av jenter og kvinner og til de som mener at likestillingen har gått for langt, altså til motkrefter. Det er som en blir belønnet for altivitet, men ikke for retning. Vi kan ikke se noen politisk paralell på andre diskrimineringsfelt, at de som benekter diskrimineringen får støtte. Vi ønsker oss altså en stønadsorning for å virkeligjgøre kvinnekonvensjonen og Istanbulkonvensjonen i Norge, en støtte ordnning for kvinnesaken. 

Om komiteen ønsker kan de gjerne innhente vårt brev av 27.6.2024 til KUD. Departementet svarte oss rett før framleggingen av statsbudsjettet at de ikke hadde rukket å se på stønadsorningen vår og ville gå gjennom alle stønadsordninger i sammenheng og vil gjøre det i 2025. For oss er dette ikke en god løsning. Den økonomiske diskrimineringen av kvinneområdet innenfor det sivile samfunn fortsetter. Familie- og likestillingspotten er ikke reguelert opp med mer enn prissstigningen.  De medlemsbaserte kvinnesaksorganisajsonene har svært lite å rutte med, knapt 1 eller ingen ansatt hver og må ofte sende pensjonister til møter med departement, LDO osv. 

Norges Kvinnelobby var den siste kvinnelobbyen i Europa som fikk økonomisk støtte. I mange år har Norge støttet kvinnelobbyer i andre deler av Europa gjennom EØS-midlene, men avslått enhver støtte til Norsk kvinnelobby- dette under ulike regjeringer. Kun gjennom initiativ i Stortinget kom vi inn i revidert i 2023med en million. Ifjor fremmet regjeringen en bevilgning til oss på 1. mill,  mens Stortinget økte det til 2. Vi ligger etter andre land i Europa på denne organiseringen og ber Stortinget om å øke bevilgningen fra 2 til 3.5, slik at vi kan ha to stillinger og drive poltisk arbeid på en viss bredde av saker for jenter og kvinner og delta på innspillsmøter og gi høringssvar, og være en sentral aktør på likestillingsfeltet.  

Norges kvinnelobby og kvinneorganisasjonene tar opp diskriminering av halve befolkningen. Vi er utsatt for overgrep i barndom, seksuell trakassering i skolegården, skjønnhetstyranni, voldtekt av unge jenter og voksne, nettovergrep, vold fra kjærester, samboere, ektefeller og ekser, drap og trusler, lavere lønn og pensjon/trygd og formue, svakheter i føde og barsel-omsorgen, en abortlov som ikke gir oss fulle rettigheter. Og større plikter som kvinnelige pårørende og mindre hjelp som pleietrengende. 

Når andre grupper blir utsatt for terror går ministere ut og øker pengestøtten til deres organisasjoner. Det er på sin plass.

Men når vi i Norge har en drapsbølge på kvinner hører vi ingenting om at da må kvinneorganisasjonene styrkes. Volden mot kvinner ses på som tilfeldig og individuell og ikke et utrykk for kvinnnediskrimineringen i hele samfunnet. Vi oppfordrer Stortinget til å snu på dette- si at vi i Norge har vold mot og diskriminering av kvinner og jenter og at Stortinget er i mot det -og at kvinnebevegelsen må styrkes for å motvirke dette. Derfor må kvinneorganisajsonene få mer økonomisk støtte og Norges kvinnelobby må få øket sin bevilgning. 

Flytteprosessen ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM)

Museene i Sør-Trøndelag (MiST) / Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM) besitter en omfattende og sammensatt samling bestående av rundt 30 000 gjenstander av stor nasjonal og internasjonal verdi.

Samlingen er i dag oppbevart under kritisk dårlige forhold, og må flyttes raskt. Kun 10 prosent av samlingen er flyttet og oppbevares under tilfredsstillende forhold, per dags dato. Situasjonen er kritisk for de gjenstående 90 prosentene.

Disse gjenstandene skal vurderes individuelt, dokumenteres, konserveres, registreres, fotograferes og pakkes forsiktig før de blir flyttet til et eksternt magasin. Dette er et påkrevd arbeid som haster, uavhengig av framtidige planer for et nytt museum – en realisering som ligger et godt stykke fram i tid.

Lærdommen fra flytteprosessene ved Munchmuseet og det nye Nasjonalmuseet

I Stortingets spørretime 30. september i år, svarte kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery på spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) om statsråden vil ta økonomiske grep for å sikre at samlingen sikres for framtiden. I svaret skriver statsråden:

“Vi legger til grunn at MiST prioriterer ressursbruken på en slik måte at objekter i samlingen som det av konserveringsmessige eller andre grunner er tidskritisk å flytte til mer egnede lokaler, blir prioritert innenfor de budsjettrammene museet har til rådighet.”

Staten har her nyvunnet erfaring med flytting av store og komplekse samlinger de siste årene, gjennom flyttingen av Munch-samlingen inn i nytt bygg i Oslo, og flytting av samlingen til tre større museer inn i det nye Nasjonalmuseet - også det i Oslo. Erfaringene fra disse flyttingene viste at det var helt nødvendig med ekstra ressurser for å få prosessen gjennomført. I ingen av disse eksemplene var det like kritisk å flytte samlingen av hensyn til oppbevaringsforholdene som situasjonen er ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM) i dag.

Prosessen med å flytte den store og komplekse samlingen ved NKIM er av en størrelse som ikke lar seg dekke innen de ordinære budsjettrammene hos MiST og NKIM.

MiSTs budsjettrammer skal dekke den samlede aktiviteten ved 12 museer og 32 visningssteder i den sørlige delen av Trøndelag. Museene i Sør-Trøndelag er en av landets største museumsorganisasjoner. Dette som resultat av en villet nasjonal og statlig politikk om større museumsenheter. Finansieringsordningen fra staten er basert på at tre museer med 100 % statlig finansiering, Ringve musikkmuseum, Rockheim og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, gikk inn i MiST.

Behov for spesialisert kompetanse som få besitter

Flytteprosessen er planlagt over 5 år og krever ekstra ressurser til kapasitet og kompetanse. Dette er ressurser som ikke er lett enkelt tilgjengelig og gjelder blant annet materialkonservatorer, kunstteknikere og fotograf. Uten finansiering står museet i fare for miste denne kompetansen under flytteprosessen.

Deler av samlingen omfatter mugginfiserte objekter, samt tekstilrom der det er brukt diklordifenyltrikloretan (DDT). Dette krever innleie av ytterligere spesialkompetanse og utstyr for å sanere.

Bemanningsprosessen krever forutsigbarhet. I tillegg kreves økt magasinkapasitet som bidrar til økte årlige kostnader.

Den planlagte flyttingen av samlingen koster 11 millioner per år (her inngår også økning av magasinleie på 2 mill. kr pr. år) over en femårsperiode, hvor fordelingen baseres på avtalt fordeling mellom stat, region og kommune for den offentlige andelen av tilskuddet til drift:

• 75% av beløpet er det søkt om at staten dekker
• Av resterende beløp tilsier fordelingsnøkkelen at 2 millioner kroner dekkes regionalt (Trøndelag fylkeskommune) og 750 000 kr av Trondheim kommune

Som medeier i Museene i Trøndelag, har Trøndelag fylkeskommune et håp om at Stortinget forstår alvoret i behovet for å ta vare på denne delen av vår nasjonale og internasjonale kulturarv. Vi håper at de kommende budsjettforhandlingene til høsten omfatter en øking i driftstilskuddet til MiST knyttet til flytteprosessen ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

I forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslår regjeringen å opprettholde årets tildeling til de fire likestillingssentrene, med en liten justering for prisøkning samt midler til et nytt senter på Vestlandet. Vi er positive til at det regionale likestillingsarbeidet nå er blitt styrket med et femte senter, men vi trenger en styrking av likestillingsarbeidet i hele landet, og spesielt på Østlandet.

Likestillingsarbeidet på Østlandet har over mange år stått uten friske midler og opptrapping, til tross for at befolkningsveksten har vært størst i regionen over lang tid. Samtidig har regionen store likestillingsutfordringer innen alt fra rasisme, vold og levekår til kjønnslikestilling og menneskerettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne og alderisme. Regionen har i tillegg ulike utfordringer fra de folkerike byene til ute i distriktene. En styrking av det regionale likestillingsarbeidet på Østlandet er en styrking som kommer flest innbyggere i Norge til gode. Likestillingssenteret ønsker derfor å etablere en underavdeling i Oslo/Akershus, slik at det regionale likestillingsarbeidet på Østlandet får bedre spredning og fotfeste enn vi i dag evner på eksisterende statsstøtte.

Norge som nasjon må nå planlegge for en tydelig opptrapping og styrking på likestillingsfeltet, også de økonomiske sidene. Likestillingssentrenes kompetanse og ekspertise må også vurderes med økte bevilgninger. Behovene er store for å oppnå et likestilt samfunn uten diskriminering. Til tross for at Norge internasjonalt har høy status som et likestilt land, forekommer diskriminering i Norge hver eneste dag, og vi er ikke så likestilte som vi ønsker å tro. I et stadig mer komplekst samfunn mener vi at Norge trenger et økonomisk likestillingsløft med jevnlig økonomisk styrking på likestillingsfeltet over mange år.

Likestillingssenteret mener det er et stort kunnskapsbehov på hvordan arbeide aktivt og systematisk for et likestilt samfunn uten diskriminering. Med kunnskap kan holdninger og handlinger endres, noe som igjen kan føre til økt likestilling og hindre diskriminering. Det er flere NOU’er, handlingsplaner og strategier som peker på utfordringsbilder Norge har. Vi er glade for at det også nå utarbeides en strategi for likestilling mellom kvinner og menn. Vi håper den blir slagkraftig og tar tak i de mange likestillingsutfordringene, og samtidig ser mulighetene i det gode likestillingsarbeidet som allerede gjøres av Likestillingssentrene i Norge, men i enda større format.

Likestillingssenteret ser spesifikt to områder hvor vi mener det er behov for en opptrapping og styrking. Vi ber familie- og kulturkomiteen om å øke midler til å gjennomføre dette viktige arbeidet. Om det er vanskelig å innfri for statsbudsjettet 2025 vil vi be om at tiltakene tas med i arbeidet for statsbudsjettet 2026.

1. Økt likestilling på Østlandet

Likestillingssenteret ønsker å bidra til mer likestillingsarbeid på hele Østlandet, og spre likestillingskunnskap og spesifikke prosjekter. Fordelene med en økt regional satsing er:

• Vi opparbeider oss spesifikk kunnskap om regionen
• Vi opparbeider oss nettverk i regionen
• Det er lav terskel for å ta kontakt med oss
• Synergieffekter av lokale og nasjonale prosjekter og aktiviteter
• Vår tilstedeværelse gir økt bevissthet på likestilling
• Synlighet i media som setter likestilling på dagsorden

Vi ber om en tilleggsbevilgning på 2 mil. kroner over kap. 351 post 73 til økt forankrings- og pådriverarbeid for regionalt likestillingsarbeid på Østlandet.

        2. Drifte og videreutvikle VIP[1] - voldsforebyggende program for risikoutsatte voksne

Likestillingssenteret har siden 2018 jobbet for å få på plass et nasjonalt program for voldsforebygging for risikoutsatte voksne. VIP er et voldsforebyggende program for å gi sårbare personer, og spesielt mennesker med utviklingshemming, økt evne til selvbestemmelse og brukermedvirkning.

Vi utdanner VIP-instruktører i kommunene slik at vold og overgrep mot sårbare personer avdekkes og følges opp. Dette er CRPD i praksis. I juni 2024 er 22 kommuner og 8 bedrifter sertifisert.

I dag er prosjektet finansiert av Bufdir gjennom tilskuddsmidler, men tilskuddsmidler er kun innvilget ut 2024. For å sikre videre drift og videreutvikling er vi imidlertid avhengig av stabil finansiering over tid. Følgeforskningen fra programmet viser at det er stort behov for en slik satsing i Norge i tillegg til TryggEst.

Vi ber om øremerking av 1 mil. kroner over kap. 351 post 70 eller kap. 352 post 72 for å drifte og tilby nye kommuner VIP-voldsforebygging.

Om Likestillingssenteret

Likestillingssenteret driftes av stiftelsen Kvinneuniversitetet som ble etablert i 1983. Vi er et kunnskaps- og kompetansesenter for likestilling på alle diskrimineringsgrunnlagene. Samfunnsoppdraget er å fremme likestilling på alle samfunnsarenaer lokalt, regionalt og nasjonalt. Likestillingssenteret holder til på Hamar, og har 10 ansatte med høy kompetanse på likestilling.

Likestillingssenteret er en premissleverandør som sikrer at kunnskapsbasert likestilling settes på dagsorden for å avdekke skjult diskriminerende praksis. Vi fremmer og bistår iverksetting av praktisk likestilling bredt i samfunnet. For å få et likestilt samfunn må vi alle ha høy bevissthet og kunnskap om likestilling og ikke-diskriminering. Et arbeid som må starte med barn og unge.  

Likestillingssenterets målgruppe er primært offentlig og privat sektor, men også frivillige organisasjoner og befolkningen generelt. I arbeidet for å påvirke rammebetingelser er målgruppa politikere og offentlig myndigheter. I arbeidet for å påvirke holdninger i samfunnet er målgruppa ansatte i offentlig og privat sektor samt befolkningen generelt. På praksisfeltet er målgruppen primært arbeidsgivere, tjenesteytere og offentlige myndigheter.

 Kontaktinformasjon: Direktør Likestillingssenteret Goro Ree-Lindstad, goro@lss.no eller tlf.  97068122

[1] VIP - Viktig Interessant Person · Likestillingssenteret.no

 Vi trenger en styrking av lavterskeltilbud for skeive med levekårsutfordringer i Norge

 Til tross for økt aksept i samfunnet, er levekårene for skeive i dag like dårlige som på 1990-tallet. Skeive er overrepresentert når det gjelder rusproblematikk, psykiske lidelser, overgrep og seksuelt overførbare sykdommer. Unge skeive og særlig lhbt+personer med migrantbakgrunn topper denne negative statistikken.

Slike og liknende utfordringer når det gjelder skeives levekår og livskvalitet skyldes at minoriteten fremdeles kan være utsatt for fordommer, nedvurderende holdninger, diskriminering og vold. Den handler også om minoritetsstress: forventningen om å bli avvist, det å leve skjult og internalisering av samfunnsmessige, negative holdninger til seksuelle minoritetspersoner – med de implikasjonene det har for enkeltpersoners selvbilder. Derfor er det bra at Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) har som mål og bidra til å bedre livskvaliteten til skeive.

Helseutvalget, den organisasjonen som gir håndteringshjelp til suverent flest skeive personer i Norge

Helseutvalget er Norges ekspert i skeives livssituasjon og helse. I fokus står sosial ulikhet i levekår og seksuelle rettigheter. Vi er en tillitsskapende brobygger mellom det skeive miljøet og norske myndigheter og er den aktøren som betjener suverent flest skeive med levekårsutfordringer i Norge – mer enn 6000 mennesker hvert år. Et driftstilskudd er helt nødvendig for å sikre forutsigbarhet og kontinuiteten i Helseutvalgets videre arbeide.

Som en ledende aktør og viktig kunnskapsleverandør om skeives levekår og rettigheter, ønsker Helseutvalget å få øremerket tilskudd i statsbudsjettet over kap. 351 post 72. Helt avgjørende i denne sammenhengen er den unike tilliten som Helseutvalget har bygget opp i de skeive miljøene. Vi gir håndteringshjelp til de mest sårbare i den skeive minoriteten. Samtidig bidrar vi til å styrke aksepten for kjønns- og seksualitetsmangfold i det norske samfunnet. I 2023 benyttet 142 transpersoner og ikke-binære seg av vårt samtale- og psykologitilbud «Sett ord på det». 1791 personer med migrantbakgrunn fikk håndteringshjelp og støtte til å navigere seg fram i det norske samfunnet. Til dette tilkommer de mange i den skeive minoriteten, det norske samfunnet og helsevesenet som får kunnskapspåfyll gjennom våre kampanjer og informasjonsarbeid. Hittil i år har Helseutvalget underviste helsepersonell fra tre akuttpsykiatiske avdelinger, ett overgrepsmottak, legevakten i Oslo og én rusbehandlingsinstitusjon.

Kunnskap og helsehjelp på, der brukerne er

Frivillig, lavterskel likepersontilbud avlaster de ordinære statlige tjenestene, sikrer bærekraften og gjør det mulig å tilby tjenester av en høyere kvalitet til en lavere kostnad.

For å bekjempe utfordringene knyttet til skeives levekår og seksuelle rettigheter, trengs det lavterskel, effektive og anonyme likepersontilbud som når ut til en langt større brukergruppe. Helseutvalget snakker med, gir nødvendig helsehjelp, tester, tar vare på og sluser brukerne videre inn i eksisterende offentlige tjenestetilbud. Uten vårt lavterskeltilbud, uten våre åtte ansatte og mer enn 50 likepersoner, ville de stått uten hjelp.

Våre brukere benytter seg ikke av ordinære statlige tjenester. Det handler om tabuer. Det handler om manglende tillit til myndighetene, redsel for å ende opp i eksempoelvis NAVs eller sykehusets journal og frykt for at venner og familien skal få kjennskap til deres seksuelle legning. Noen er heterofile som har sex med personer av samme kjønn. Mange er migranter. Felles er at de ønsker diskresjon for å oppsøke hjelp. Det får de hos oss.

Om Helseutvalget

Helseutvalget jobber helsefremmende og sykdomsforebyggende overfor lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, andre som har sex med personer av samme kjønn og som ønsker å benytte stiftelsens tilbud uten å være åpen om egen kjønnsidentitet, seksuell orientering og/eller praksis.

Vi er et lavterskeltilbud som brukerne oppsøker fordi vi tilbyr anonymitet og diskresjon. Vi er en landsdekkende, interessepolitisk uavhengig og livssynsnøytral stiftelse som ble stiftet i 1983 som et svar på hiv-epidemien som tok livet av mange homofile og menn som har sex med menn. 

Stiftelsen er kunnskaps- og premissleverandør til helsetjenesten, helsemyndighetene, politikere og samarbeider med de homopolitiske interesseorganisasjonene i Norge. Vi utvikler og formidler forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, holder kurs og konferanser for det helsefaglige og politiske praksisfeltet.

Barnevernets barn er Norges barn – det kommunale barnevernet må styrkes 

Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Norge er forpliktet av internasjonale forpliktelser til å ivareta barn som av ulike årsaker lever i belastende livs- og omsorgssituasjoner. Det er det kommunale barnevernet som sitter med hovedansvaret for at barn i utsatte livs- og omsorgssituasjoner fanges opp og at det gis rett hjelp til rett tid.

Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet er bekymret for at strukturene og rammebetingelsene for det kommunale barnevernet ikke er gode nok for at barn ivaretas. I statsbudsjettet for 2025 er det lite eller ingenting av ulike satsninger for utsatte barn og unge som treffer det kommunale barnevernet. Tvert imot – det forventes stadig mer av barnevernet - uten at nasjonale myndigheter støtter opp om det kommunale barnevernet.

Vi er glade for at det skjer nødvendige satsninger på mange områder som gjelder barn og unges oppvekstsvilkår. Vi mener at det kommunale barnevernet også må innlemmes i satsningene. Det kan virke som det kommunale barnevernet er glemt når det kommer til fordeling av ressurser.

Det meste av de 800 millionene som er avsatt til barnevern i statsbudsjettet er til nødvendige formål som handler om å øke kapasitet i statlig barnevern og dekke opp for merkostnader som følge av prisøkning og endringer i regelverk når det gjelder fosterhjem. Det er ikke midler som tilfaller det kommunale barnevernet direkte. Satsningene på å motvirke ungdomskriminalitet gjennom satsning på mange arenaer er viktige, men heller ikke her treffes det kommunale barnevernet med midler. I Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) Trygghet for alle» er det heller ikke midler til det kommunale barnevernet, og heller ikke i «Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033)».

Det kommunale barnevernet får til mange ting, og jobber godt i møte med mange barn og familier, men de kan ikke trylle. Det kommunale barnevernet må gis styrkede ressurser dersom de skal kunne ivareta helhetlig ansvar for utsatte barn og unge og sikre et faglig forsvarlig barnevern.

Økte rammetilskudd til kommunene er etter vårt syn et for svakt virkemiddel for å gjøre en nødvendig og systematisk styrking av barnevernet. Det er generelle store utfordringer for kommuneøkonomien nå. Mange kommuner strever med å ivareta lovpålagte oppgaver på mange områder. I budsjettkampen i kommunene gis barnevernet sjeldent styrkete rammebetingelser, selv om det er uttalte behov fra barnevernets side, og selv om det er kommunene som har ansvaret for dette.

Staten, på den andre siden, gir stadig økte oppgaver og ansvar til det kommunale barnevernet. Ny lov, nye forskrifter, nye retningslinjer og veiledere for hva som er faglig forsvarlig og stadig økte krav til dokumentasjon, nye oppgaver og stadig mer ansvar.

Regjeringen har samtidig varslet at de ønsker å lempe på kompetansekravene for barnevernet. Vi er sterkt bekymret for signalene som gis gjennom dette forslaget, og ber stortinget om å holde fast på vedtaket de gjorde for noen år siden ved å innføre dagens kompetansekrav som gjelder fra 2031.

Et argument for å holde fast ved kompetansekravet er lønns- og arbeidsbetingelser for de som jobber i barnevernet. Det er allerede avsatt en halv milliard i tidligere statsbudsjett til kommunne til å avlønne økt kompetanse. Et annet forhold er at incentivene for nødvendig kompetanseutvikling svekkes i feltet, både i kommunene, i Bufetat og hos utdanningsinstitusjonene. Det mest bekymringsfulle er dog at de faglige begrunnelsene for kompetansekrav på masternivå settes til side. Stortinget fattet beslutningen for at fremtidens barnevern enda bedre skal ivareta barns beste og kunne møte utsatte barn og unge på best mulig måte og gi rett hjelp til rett tid.

Etter vårt syn har regjeringen og staten ikke lagt til rette for å sørge for at det kommunale barnevernet kan oppnå kompetansekravene som gjelder fra 2031. Dagens regjering har ikke iverksatt noen nye tiltak for å sikre kompetanseheving i kommunene, og heller ikke bidratt til tiltaksutvikling eller i å styrke fosterhjemsarbeidet i kommunene. Dette til tross for at utredninger, meldinger, rapporter, tilsyn mv. belegger behovet for en styrking av strukturer rundt og ressurser i det kommunale barnevernet.

Her er våre innspill til høringen om barnevernslov og kompetansekrav fra juli 2024: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/offentlig-horing-av-forslag-til-endringer-i-barnevernsloven-mv/id3033092/?uid=c3392d34-7a1c-49b9-85d1-c654102504bd 

Etter vårt syn er det tre områder som det kommunale barnevernet særskilt må støttes på:

• Midler til å sørge for kompetansebygging i tråd med kompetansekrav – og midler til å benytte vikarer når ansatte er i utdanning. Det bør lages en nasjonal plan som forplikter de relevante aktørene lokalt.
• Midler til å drive tiltaksutvikling for å sikre tilgang til spesialiserte barnevernsfaglige spesialiserte tiltak, for å ivareta barnevernets ansvar i kommunene på hjelpetiltaksområdet. Her bør det blant annet satses på å rulle ut grunnmodell for hjelpetiltak, med stillinger knyttet til innføring og opplæring.
• Midler til å styrke ressursene rundt fosterhjemsarbeidet, der det stadig komme nye krav og forventninger, sist varslet i Meld. St. 29 (2023–2024) Fosterheim – ein trygg heim å bu i.

Vi ser frem til at det kommunale barnevernet også kommer på den politiske agenda og blir en del av prioriteringene som gjøres for å ivareta utsatte barn, unge og deres familier.

Mvh. Ellen Galaasen, Leder av Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet, Tlf. 98619828

Kap. 315, post 70: Merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner 
 
Regelstyring 
Regjeringen foreslår å sette av 2,65 milliarder kroner til momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og skriver at de vil legge til rette for full momskompensasjon.  
 
Regjeringen foreslår ikke å regelstyre ordningen, noe de har lovet i Hurdalsplattformen.  
I omtale av den varslede høringen om ordningen, nevnes heller ikke regelstyring, men at man skal se på forslag til enkelte justeringer og forenklinger. Og at eventuelle endringer i ordningen vil tre i kraft fra søknadsåret 2026.  Det betyr at budsjettet ikke gir frivilligheten en garanti om full momskompensasjon.  

Frivillighet Norge mener det er bra at regjeringen sier at frivilligheten skal få full momskompensasjon og øker bevilgningen, men vi er skuffet over manglende regelstyring av ordningen.  

Regjeringen har i sin periode sikret full momskompensasjon gjennom budsjettsalderinger. Regelstyring vil ikke medføre økte kostnader sammenlignet med denne løsningen. Samtidig vil regelstyring åpne for å forbedre administrasjonen av ordningen, og en mer effektiv ressursbruk. Det vil gi mulighet for raskere utbetaling av momskompensasjonen, og en bedre likviditet for organisasjonene. Samlet vil dette gi frivilligheten en etterlengtet og nødvendig forutsigbarhet.  

Lotteri- og stiftelsestilsynet har fått inn søknader om momskompensasjon for 2024 på til sammen 2,78 milliarder kroner. Det er en økning i totalt søknadsbeløp på 8,2 % siden 2023. Etter Frivillighet Norges estimat vil det godkjente søknadsbeløpet i 2024 bli rundt 2,65 milliarder. Generell prisvekst i samfunnet, og økt aktivitet i frivillige organisasjoner, gjør at søknadsbeløpet i 2025 vil være høyere. Vi anslår at det vil mangle rundt 150 millioner kroner for å sikre full momskompensasjon i 2025 med regjeringens forslag. Vi ber Stortinget om å ta grep for å gi frivilligheten forutsigbarhet om at det blir full momskompensasjon i 2025. 

Frivillighet Norge ber Stortinget om at: 

• Kapittel 315, post 70 tilføres teksten «overslagsbevilgning». Bevilgningen skal dekke kompensasjon på 100% av frivillige organisasjoners momsutgifter i 2024, for organisasjoner med rett på mva-kompensasjon, basert på gjeldende beregningsordning. 

Dersom regelstyring ikke blir innført med virkning fra budsjettåret 2025 ber vi om følgende verbalvedtak: 

• Stortinget ber regjeringen sikre frivillige organisasjoner full momskompensasjon for varer og tjenester i 2025 gjennom en regelstyring, og å komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025. 

Lokaler 

Momskompensasjon for frivillighetsbygg 
Mange organisasjoner opplever at de ikke har god nok tilgang til lokaler som passer til deres aktivitet og at dette begrenser deres utviklingsmuligheter. I dag gir staten momskompensasjon til bygg og anlegg som kvalifiserer for å motta spillemidler, men ikke til andre bygg og anlegg som eies av frivillige organisasjoner og brukes til frivillig virksomhet.  

Frivillighet Norge ber om at: 

• Stortinget ber regjeringen om å starte arbeidet med en momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg og -anlegg som i dag ikke kvalifiserer for kompensasjon i den ordinære momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner eller momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg. Denne skal dekke momsutgifter til ny-, på- og ombyggingskostnader til bygg, anlegg og annen fast eiendom. 

Tilskuddsordning for oppgradering av lokaler 
Organisasjonseide bygg har plass til mer aktivitet, men mange har store oppgraderingsbehov. Staten må derfor sette i gang et arbeide med mål om å innføre en tilskuddsordning for investeringer i, og oppgraderinger av, organisasjonseide bygg til bruk i frivillig virksomhet.  
 
Frivillige organisasjoner har i liten grad anledning til å søke tilskudd hos Enova. Det betyr at det er en større økonomisk terskel for organisasjoner som eier bygg og anlegg når det er behov for oppgraderinger som eksempelvis vil kunne bidra til lavere strømutgifter. 

Frivillige organisasjoner må gis ressurser for å kunne å sikre at organisasjonseide bygg tilfredsstiller miljøkrav og fortsatt kan huse aktivitet i regi av frivillige organisasjoner i framtida. 

Frivillighet Norge ber om at: 

• Stortinget ber regjeringen om å starte arbeidet med en tilskuddsordning for oppgradering av lokaler, bygg og anlegg som ikke faller inn under eksisterende ordninger for å oppfylle etablerte standarder, og for å sikre universell utforming, miljøkrav og energiøkonomisering. 

Fordelingen av spillemidler  
Både når det gjelder egnede og tilstrekkelig lokaler for frivilligheten, og mer generelt for kulturformål er fordelingen av spillemidlene viktig, og omtales i statsbudsjettet. Frivillighet Norge er opptatt av å styrke og øke kjennskap til disse ordningene. 

Frivillighet Norge ber om at: 

• Eksisterende statlig finansierte ordninger for bygging og oppgradering av lokaler og arenaer til frivillig aktivitet må styrkes og gjøres bedre kjent. 

• Andelen av spillemidler som skal gå til kulturformål må forskriftsfestes på samme måte som andelene til idrett og humanitære organisasjoner. 

Inkludering av barn og unge 

Tilskuddsordninger 
I 2024 lanserte regjeringen handlingsplanen Alle inkludert! for like muligheter til delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter. Planen er utarbeidet i et bredt samarbeid med barn og unge selv, lag og foreninger og offentlig sektor. Regjeringen foreslår 40 mill. kroner til å styrke flere tilskuddsordninger som bidrar til å inkludere barn og unge i 2025, i tillegg til å føre videre 10 mill. kroner til å følge opp tiltak i planene. Dette er et viktig arbeide, det er derfor bra og nødvendig med flere tilskuddsordninger og videreføring av tiltakene i planen.  

Samtidig holdes bevilgningen til den større nasjonale tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge, under kapittel 846, post 61, uendret på ca. 758 millioner kroner. Det vil si på samme nivå som for revidert budsjett 2024, noe som i praksis er en reduksjon på grunn av pris- og lønnsveksten. Dette er skuffende, spesielt når vi vet at det ble søkt om hele 2,7 milliarder kroner til denne potten, og deltakelse i fritidsaktiviteter er en sentral satsning i Norge de kommende årene. 
 
Nasjonalt verktøy for inkludering i fritidsaktiviteter 
Ungfritid.no er en digital oppslagstavle hvor en kan finne aktiviteter å delta på og engasjere seg i. For organisasjonene er dette en måte å synliggjøre seg på for noen de kanskje ellers ikke ville nådd. På nettsiden til Ungfritid kan en også finne en oversikt over ulike støtteordninger. Dette er et viktig tiltak for å gjøre disse ordningene tilgengelige og synlige for de som har behov for dem. 

Frivillighet Norge opplever at både organisasjoner og kommuner etterspør verktøy for å synliggjøre aktiviteter. En nasjonal plattform som er gratis for alle typer organisasjoner å bruke er både lettere å synliggjøre og totalt sett billigere enn at alle kommuner skal utvikle sine egne løsninger for dette. 

Ungfritid.no inngår i et prosjekt for økt deltakelse. Dette innebærer mer enn formidling av aktivitetstilbud. Organisasjonene som formidler via nettsidene får også tilgang til informasjons- og opplæringsmateriell, kurs og bistand for å bedre kunne arbeide med rekruttering og inkludering. Verktøyene og erfaringene benyttes også i vår dialog med kommuner og andre som er opptatt av økt deltakelse, bedre folkehelse og forebygging av utenforskap. Vi har hatt treårig tilskudd til dette arbeidet fra Bufdir i perioden 2022-2024. Vi har bedt Barne- og familiedepartementet om øremerkede midler på statsbudsjettet for å kunne fortsette å tilby dette gratis til alle organisasjoner over hele landet. Dette ligger ikke i regjeringens budsjettforslag, og vi ber derfor Stortinget om å sikre dette framover. 

Frivillighet Norge ber om at: 

• Tilskuddet til å inkludere barn og unge, i kapittel 846, post 61 styrkes. 

• Det settes av 3 millioner kroner til Ungfritid.no på Barne- og familiedepartementets budsjett, kap. 846, post 61.  

Innspill til Prop. 1 S (2024 – 2025) Kultur- og likestillingsdepartementet

Kap. 1.1 Hovedmål for kultur- og likestillingspolitikken:
Regjeringen foreslår i sitt kulturbudsjett å styrke etablerte kulturinstitusjoner innenfor både museum, scenekunst og det klassiske musikkfeltet. Nok en gang ser vi at det frie feltet blir forbigått.

Regjeringen har som mål å utjevne sosiale forskjeller, gi like muligheter til deltakelse og legge til rette for kunst og kultur i hele landet. De vil sikre arbeidsplasser og trygge arbeidsvilkår i kunst- og kultursektoren. Dette er mål det frie musikkfeltet i høyeste grad kan være med å innfri.

Kap. 325 Allmenne kulturformål - post 60 Regionale kulturfond:
Regjeringen foreslår å etablere en ny ordning for regionale kulturfond med en bevilgning på 75 mill. kroner. Norsk jazzforum har som medlem av Arrangørforum, og sammen med Norsk kulturforum, Creo og Norsk musikkråd, jobbet siden 2018 for å få regionale kulturfond etablert, og det er derfor en stor glede at regjeringen foreslår å opprette fondet.

75 mill. kroner er en god start, men en opptrappingsplan blir viktig for å oppnå et regionalt kulturfond som monner og kan bidra til å styrke og tilgjengeliggjøre kulturen i hele landet. På kort sikt er det behov for en dobling av tiltakets størrelse.

• Norsk jazzforum støtter helhjertet tiltaket om å etablere en ny ordning for regionale kulturfond med en bevilgning på 75 mill. kroner.

Kap. 320 Norsk kulturråd - post 55 Norsk kulturfond:                                            Kulturrådet trakk i sin søknad til Kulturdepartementet opp at musikkfeltet står i en helt ny og presset økonomisk situasjon etter pandemi og kostnadsvekst. Det er et prekært behov for å opprettholde, stimulere og bygge opp arrangørfeltet, både festivaler og helårsarrangører. Arrangørene er avgjørende som oppdragsgivere og en bærebjelke i kunstnerøkonomien for artister, musikere og komponister. Samtidig viser Kulturrådet til en historisk økning i antall søknader til musikkproduksjon, turné og faste musikkensembler.

Kulturrådet bad om 25 mill. kroner til ordningen for musikkarrangører og 20 mill. kroner til ordningen for produksjon og turne. Regjeringen foreslår null kroner i sitt budsjettforslag.

Samtidig foreslås Festspill Bergen med sine 21,8 mill og Festspill Nord Norge med sine 14,3 mill flyttet ut av Kulturfondet og over på statsbudsjettet post 75. Dette mot Kulturrådets klare anbefaling.

Behov for styrking av Norsk kulturfonds ordninger er pekt på gjennom mange år uten at det er tilført friske midler. Virksomheten i kunst- og kultursektoren påvirkes kraftig av alminnelig pris- og lønnsvekst, i tillegg til uheldige ringvirkninger etter pandemiårene. Vi ser nå at aktivitetsomfang, kunstnerøkonomien og profesjonalitet blir rammet. Dette truer mangfoldet i norsk musikk- og kulturliv.

• Dersom de to Festspillene flyttes ut av Kulturfondet er det Norsk jazzforums klare anbefaling at midlene beholdes i Kulturfondet og at det fordeles 25 mill. kroner til Musikkarrangører og 20 mill. kroner til produksjon og turneordningen.

Kap. 320 Norsk kulturråd - post 75 og Kap. 323 Musikk og scenekunst - post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge:
I forslag til statsbudsjett 2025 løftes tiltak nok en gang ut av Norsk kulturfond over på statsbudsjettet, og vi ser at det foreslås økninger til regionale og nasjonale aktører innen opera og symfonisk musikk.

Norsk jazzforum har siden 2017 arbeidet for å sikre statlig finansiering av de regionale jazzorkestrene og vokalensemblene, som etter mer enn 20 års drift har behov for forutsigbar finansiering for å sikre profesjonelle produksjons- og arbeidsvilkår. Disse ensemblene er viktige oppdragsgivere for profesjonelle musikere over hele landet, og bidrar til at det skapes og formidles ny, norsk musikk til et bredt publikum. Samlet engasjerer fem jazzorkestre og to vokalensembler over 200 frilansmusikere og -komponister hvert år.

Ensemblene driftes effektivt av de fem regionale jazzsentrene i Nord-, Midt-, Vest-, Sør- og Øst-Norge. Virksomheten er i dag delvis finansiert gjennom prosjektmidler fra ensembleordningen (post 55) i Norsk kulturfond. Kulturfondet har ikke tilstrekkelige rammer til å finansiere full drift av det landsdekkende nettverket av profesjonelle jazzensembler.

• Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrene ber om at finansieringen av regionale jazzensembler flyttes fra post 55 og over til statsbudsjettet hvor tilsvarende formidlings- og produksjonsenheter for musikk og andre kunstarter er samlet i dag:

Styrking av kap 323 Musikk og scenekunst, Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge:

• - Nordnorsk jazzensemble v/ Nordnorsk jazzsenter, kr 3 mill

Styrking av Kap 320, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m..m:

• - Trondheim jazzorkester v/Midtnorsk jazzsenter, kr 3 mill
• - Trondheim Voices v/Midtnorsk jazzsenter, kr 3 mill
• - Vestnorsk jazzensemble v/Vestnorsk jazzsenter, kr 3 mill
• - Scheen jazzorkester v/Sørnorsk jazzsenter, kr 3 mill
• - Oslo jazzensemble v/Østnorsk jazzsenter, kr 3 mill
• - Vokalensemblet Oslo 14 v/Østnorsk jazzsenter, kr 3 mill

• Norsk jazzforum ber kulturkomiteen samles om en merknad til kulturbudsjettet for 2025: Regionale jazzorkestre og -ensembler må likebehandles med sammenlignbare aktører på musikkfeltet slik at også jazz- og improvisasjonsmusikere har forutsigbare og profesjonelle vilkår for produksjon og formidling.

Kap 315, Post 70. Momskompensasjon

Det er bra og nødvendig at regjeringen foreslår full momskompensasjon for frivillige organisasjoner også i 2025, men ordningen bør være regelstyrt for å sikre faktisk full momskompensasjon i fremtiden.

• Norsk jazzforum mener at momskompensasjonsordningen bør regelstyres.

Del 3 5.2 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til kulturformål

De siste årene har vi sett at antall tiltak som skal finansieres over kulturandelen på spillemidlene øker. Mange har etterlyst en prinsipiell gjennomgang og opprydding i hva som finansieres over kulturens andel av spilleoverskuddet.

I statsbudsjettet for 2024 fikk Kulturtanken i oppdrag å utarbeide forslag til nye retningslinjer for en åpen, søkbar ordning for barne- og ungdomsensembler på høyt nivå, samt å vurdere hvilke ensembler og tiltak som kan være berettiget støtte fra en slik ordning.

Norsk jazz har etablert et landsdekkende nettverk av ungjazzensembler og sommerkurs, både innen instrumental og vokal, på et svært høyt kunstnerisk nivå. Vi etterlyser muligheten for å styrke disse aktørene i tråd med Regjeringens kulturpolitiske mål om å prioritere barn og unge.

Både ordningen for kulturbygg og Kulturrom har fått nødvendige løft de siste årene, men det er fortsatt stort behov for økt satsing. I Regjeringens budsjettforslag sies det ingenting om videre styrking av disse ordningene. Når flere nye formål nå legges inn under spillemidlene, reduseres handlingsrommet for å styrke tilgangen til gode lokaler. Dette rammer særlig de mange mindre kulturscenene og øvingslokalene som er avgjørende for det daglige kulturlivet i landet. 

• Norsk jazzforum etterlyser en forskrift som sier noe om hva kulturens andel av spillemidlene skal brukes til.
• Norsk jazzforum kan ikke se at det er lagt fram forslag om en åpen, søkbar ordning for barne- og ungdomsensembler på høyt nivå i statsbudsjettet for 2025, og etterlyser dette.
• Norsk jazzforum mener Kulturrom og ordningen for kulturbygg må styrkes.

Musikeralliansen

Creo har etter lang tids arbeid opprettet Musikeralliansen AS. En allianse som skal bidra til å styrke frilanskunstnere på musikkfeltet og imøtekommer kunst- og kulturfeltets behov for fleksibilitet. Daglig leder er ansatt, styret er i gang, og de er klart for å utlyse de første stillingene.

• Norsk jazzforum ber om at det avsettes 5 millioner kroner i statsbudsjettet for 2025 til dette tiltaket.

11.10.2024

Norsk jazzforum

KFUK-KFUM Norge er en frivillig barne- og ungdomsorganisasjon som arbeider for å skape trygge fellesskap for barn og unge. Vi tilbyr en rekke aktiviteter og sosiale møteplasser for barn og ungdom gjennom fritidsklubber, leirer, idrett, ungdom i jobb og andre kulturaktiviteter. Vi mener at fritidsarenaer spiller en avgjørende rolle for forebygging og helsefremming blant barn og unge, spesielt i sårbare grupper. Vi møter ca 40.000 barn og unge på våre arenaer i året. I lys av dette ønsker vi å kommentere regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.

Barnetrygd 
Det er flere og flere barn i Norge som lever under fattigdom, det skal ikke skje i Norge og regjeringen har et ansvar for å minske forskjellene. Tidligere i år har regjeringen økt barnetrygden noe, men ikke i nærheten av nok. Skuffelsen var derfor stor da vi leste i forslaget til statsbudsjettet at den nok en gang står urørt, til tross for at rapporten “en barndom for livet” viser at den store økning i barnetrygden trengs og at det er behov for å styrke den oppsøkende innsatsen, slik at de mest sårbare familiene faktisk får mer et større økonomisk handlingsrom. KFUK-KFUM stiller seg derfor bak de budsjettkrav Redd Barna har løftet.

Fritidsaktiviteter
At det øremerkes 380 millioner kroner til fritidskasser og utstyrssentraler er viktig! Mange barn og unge er i dag ikke med i fritidsaktiviteter fordi foreldrene ikke har råd til å betale for det. Derfor er det viktig med en ordning som ivaretar disse familiene da vi vet at det skaper utenforskap og ikke være en del av en fritidsaktivitet. 
At regjeringen ikke øker post 61 betraktelig i 2025 finner vi bekymringsverdig. Flere står utenfor fritidsaktiviteter, organisasjoner ønsker å bidra, men da må midlene også følge etter.  

Frivilligheten 
Frivillige organisasjoner som KFUK-KFUM Norge spiller en sentral rolle i å tilby trygge, inkluderende og åpne møteplasser for barn og unge. Regjeringen setter av 40 millioner kroner i tilskudd til frivillige organisasjoner som arbeider med inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter. 
Vi anerkjenner dette som et positivt tiltak, men det er viktig at frivilligheten får mer forutsigbare handlingsrom økonomisk. 
Vi vil vise til innspillet til Frivilligheten Norge og LNU med viktigheten av full momskompensasjon. Vi anerkjenner regjeringens innsats for full momskompensasjon for frivillige organisasjoner​, men vi ser at denne ordningen bør utvides. For å sikre bærekraften i våre prosjekter, trenger frivillige organisasjoner langsiktige finansieringsmodeller som gir forutsigbarhet. Videre bør det være et større fokus på å forenkle søknadsprosesser og rapporteringskrav for mindre organisasjoner som ofte har begrensede administrative ressurser til å håndtere kompliserte ordninger.

Tilskuddsordninger til organisasjoner
I budsjettet er det nevnt en styrking av fritidsklubber​, men vi opplever at midlene her også er for knappe for å møte behovene i hele landet. KFUK-KFUM driver mange lokale tilbud som Forandringshus og kor og andre aktiviteter som styrker fellesskapet. Vi mener at en ytterligere økning i bevilgningene til fritidsaktiviteter er nødvendig for å ivareta mangfoldet av tilbud som finnes på landsbasis.
Vi ser fortsatt utfordringer knyttet til tilskudd organisasjoner mottar. Det er vanskelig for oss å planlegge langsiktig  drift og sikre stabile tilbud. Vi oppfordrer derfor til å styrke grunnfinansieringen til frivillige organisasjoner, slik at vi kan sikre tilbudet til barn og unge. 

For frivillige organisasjoner som KFUK-KFUM Norge, er tilskudd til fritidsaktiviteter avgjørende for å kunne opprettholde åpne møteplasser og lavterskeltilbud for barn og unge. Vi ønsker likevel å påpeke at midlene må være mer tilgjengelige og mindre byråkratiske, spesielt for de mest utsatte familiene. Oppsøkende tiltak er avgjørende for at disse barna faktisk får nytte av tilbudene.

Det snakkes mye om at man ønsker å gå bort fra øremerkede midler og at alle skal konkurrere om de samme midlene til tilskudd, men det øremerkes fremdeles til noen organisasjoner, mens vi som jobber bredt med flere tilbud til barn og unge blir til sides satt og ikke får søkt på flere av tilskuddsordningene. Det er på tide at frivilligheten styrkes, satses på og blir anerkjent for den jobben vi gjør! Mange organisasjoner driftes på prosjektmidler, og kampen om frie driftsmidler blir større for hvert år. Vi ønsker ikke at man skal gå bort fra øremerkede midler, men se på en løsning som slipper flere organisasjoner til. KFUK-KFUM er en organisasjon som tilbyr en bredde av aktiviteter til barn og ungdom, det gjør at vi treffer mange og kan møte behovene til barn og unge. Dessverre er det også en negativ konsekvens når det kommer til tilskuddsordninger. Som for eksempel amatørteater, er det en aktivitet vi tilbyr flere steder i landet. Dessverre faller KFUK-KFUM på utsiden av tilskuddsordningen til amatørteater fordi vi ikke har det i formålet vårt. Det er veldig synd at dersom man tilbyr flere aktiviteter som barn og unge ønsker, så må man finne egne finansieringer fordi tilskuddsordninger er spisset. Dette håper vi  politikerne vil se nærmere på og gå i dialog med oss på. 

Vi oppfordrer derfor regjeringen til å gjøre nødvendige endringer i statsbudsjettet for 2025 ved å øke tilskuddene til frivillig sektor, øremerke midler til lavterskeltilbud for barn og unge, og sikre bærekraftig finansiering som muliggjør bred deltakelse. KFUK-KFUM Norge står klare til å fortsette vårt arbeid for å fremme inkludering og gi alle barn og unge like muligheter til å delta i aktiviteter som styrker dem både sosialt og personlig. For å kunne fortsette dette arbeidet, er vi avhengige av et statsbudsjett som anerkjenner frivillighetens reelle behov og utfordringer.

Høringsinnspill

Prop. 1 S (2024-2025) Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til Familie- og kulturkomiteen)

Redaktørstyrte medier er viktigere enn noen gang. Samtidig er de redaktørstyrte mediene under et stadig sterkere press. I en slik tid er det behov for en aktiv mediepolitikk. Statsbudsjettet for 2025 er i hovedsak en inflasjonsjustert videreføring av dagens ordninger, som ikke viser noen aktive mediepolitiske grep.

Fagpressen hadde håpet og forventet at regjeringen ville ta noen offensive mediepolitiske grep som tydelig styrker finansieringen av fri og uavhengig journalistikk.

Regjeringen anerkjenner at det er et internasjonalt problem med spredning av feil- og desinformasjon, men tar likevel få nye grep for å styrke redaktørstyrte norske medier. Det er viktig med forutsigbarhet i rammevilkårene, og Fagpressen støttet derfor innføringen av de såkalte «fireårige styringssignalene for mediepolitikken».

Disse styringssignalene må ikke bli en sovepute i en tid med raske endringer og behov for aktive grep for å motvirke desinformasjon i samfunnet.

Fritak for for moms på lyd og levende bilder

I en tid der tek-giganter innoverer og når treffsikkert ut til unge mennesker, er det viktig at momsreglene som gjelder for norske redaktørstyrte medier ikke hindrer samme type innovasjon for dem. Fagpressen er bekymret for følgene av at fjerningen av momsfritaket for lyd og levende bilder ikke reverseres.

Det er avgjørende at norske momsregler ikke blir konkurransevridende overfor tek-gigantene, og legger en demper på norske nettavisers muligheter til å innovere. Fagpressen mener det er prinsipielt betenkelige sider ved å lage detaljstyrende løsninger der avgiftene dikterer andelen tekst, stillbilder, lyd og levende bilder. Vi ber komiteen om å bidra til å innføre fullt merverdigavgiftfritak for elektroniske nyhetsmedier. Det er ingen grunn til å avvente en rapport fra Medietilsynet for å endre dette.

Innovasjons- og utviklingstilskudd
I budsjettet for 2023 fikk dybdejournalistikken endelig innpass i støtteordningen for «innovasjon og utvikling». Fagpressen skrev den gang i sitt høringssvar at det er avgjørende at forskriften fokuserer på journalistikken og spredningen av journalistikken til allmennheten – ikke på hvem som er eier eller utgiver. I desember 2022 ble det vedtatt endring i forskriften.

Resultatet etter at ordningen er erklært åpnet for fagmedier, er at samtlige fagmedier som har søkt i støtteordningen i 2023 og 2024 har fått gjennomgående avslag på sine søknader. Årsaken er at ordningens forskrift er for snever, ved at den diskvalifiserer organisasjoner som utgivere. Dette skjer til tross for politisk enighet og uttrykkelig presisering fra kulturdepartementet, om at Fagpressens dybdemedier skal kunne søke i ordningen.

Etter at flere saker er blitt vurdert av Medieklagenemnda, er det åpenbart at forskriften må endres hvis dybdejournalistikk i praksis skal omfattes av ordningen, som beskrevet.

I møte med departementet møter vi velvilje og forståelse og aksept for vår beskrivelse av at den planlagte hensikten ikke er oppnådd. Samtidig sier departementet at dette skal sees på i samarbeid med Medietilsynet, og at det er nødvendig å forenkle ordningen som del av en revidering. Samtidig signaliserer departementet at de ikke vet hvor lang tid dette vil ta.  Dette innebærer at ordningen for alle praktiske formål heller ikke er åpnet for fagmedier i 2025 – til tross for at både Medietilsynet og Kulturdepartementet er enig i at ordningen ikke fungerer som intendert.

Det er ingen grunn til å vente med å åpne innovasjonsstøtteordningen for fagmedier fordi Medietilsynet skal utarbeide forslag til forenkling av hele støtteordningen.

Fagpressen opplever en iboende skepsis til at fag- og dybdejournalistikk er rettet mot og viktig for samfunnsdebatten. Av den grunn må dybdejournalistikken, nærmest som en regel, gå ekstraomganger for å oppnå de samme plikter og rettigheter som annen norsk redaktørstyrt journalistikk.

Fagpressen ber Familie- og kulturkomiteen bidra til at departementet endrer forskriften som ble vedtatt i 2022 – slik at den faktisk også gjelder for fag- og dybdejournalistikken, slik den var ment, og slik det ble beskrevet.

Vennlig hilsen

Per Brikt Olsen

adm. direktør Fagpressen

Berit Nyman

nestleder Fagpressen

Litteraturhuset i Bergen – et mangfoldig hus

Litteraturhuset i Bergen har gjennom mer enn 12 år blitt en viktig og mangfoldig kulturinstitusjon som har stor betydning for et lesende, skrivende og samfunnsengasjert publikum i Bergen og omegn. Huset har en sterk posisjon og har vært med på å løfte og samle det litterære miljøet i Bergen. Til tross for sine betydelige kulturelle og økonomiske ringvirkninger for Bergen, kjemper nå huset for å sikre tilstrekkelige midler til å opprettholde virksomheten.

I 1. etasje har vi en egen uavhengig bokhandel, Boksalongen. Vi har seks rom/saler som huser ulike arrangementer: Auditoriet, Olav H. Hauge, Alver, Zinken Hopp, Fosse-stova og Torborg Nedreaas. Disse brukes til egne arrangementer, og blir også leid ut til eksterne arrangører. Vi har en egen skrivestue der vi låner ut gratis skriveplasser til forfattere, og vi leier også ut kontorer til ulike organisasjoner, som NFFO, Den norske Forfatterforening, Norsk Forfattersentrum og VOLT. Vi har også et podcast-studio vi leier ut rimelig.
Vi låner ut rom gratis til ulike ideelle grupper som African Students Union, Amalie Skram-selskapet, Feminist Storytelling, Empo/Unity Spark, Studentersamfunnet i Bergen, Torborg Nedreaas-selskapet, Nettverk 0,22 m.fl.

Litteraturhuset i Bergen arbeider for mangfold, leselyst og lesekompetanse blant barn, unge og voksne, og vi jobber aktivt med integrering og med å nå nye målgrupper. Dette gjenspeiles i hvordan vi programmerer enkeltarrangementer, serier og kurs, i egen regi eller i samarbeid med ulike aktører. Vi har et godt samarbeid med f.eks. Skrivekunstakademiet, der Jon Fosse en gang var lærer, der unge forfatterstudenter får en god introduksjon til litteraturmiljøet, og en bevissthet rundt eget forfatterskap. 

Litteraturhuset i Bergen har oppnådd betydelige resultater: Vi produserer rundt 300 egne arrangementer årlig. Over 100 arrangementer er rettet mot barn og unge. Eksterne arrangementer og samarbeid, ca. 400, kommer i tillegg. Vi hadde nesten 30 000 besøkende på ulike arrangement på huset i 2023. Av disse var nesten 5000 publikum på arrangement for barn og unge. 

Satsing på arenaer som del av leselyst-tiltak
Det er gledelig at det i forslaget til statsbudsjett er satt av kr 3 millioner ekstra til litteraturhusene. Det er nå seks litteraturhus i landet, etter at Litteraturhuset i Odda også ble del av familien. Det som var 3 millioner delt på fem, er nå 3 millioner delt på seks:

Fredrikstad: 800 000
Skien: 200 000
Trondheim: 500 000
Odda (nytt): 500 000
Bergen: 500 000
Oslo: 500 000.

Økningen til de mindre husene gjør at de kan oppskalere, og det er flott! Men, vi som er de største husene og har de største utgiftene, vi må derimot nedskalere. Det oppleves meningsløst og rett ut uforståelig. Begge husene tapte mye på bortfallet av gaveforsterkningen, beløp som ikke er erstattet. 

Litteraturhusene i Bergen og Oslo er presset økonomisk. For Bergen sin del er bakgrunnen for denne alvorlige situasjonen sammensatt: 

• I løpet av det siste året er midlene som tidligere kulturminister Trettebergstuen la i potten, blitt strøket, og vi gikk fra forventet 4.5 mill til 2.85 mill. i statstilskudd i 2024.
• Gaveforsterkningsordningen ble avviklet i 2022. Denne utgjorde fra 1.275 mill (2019) til 937.000 (2022). 

Vi ber derfor om en større økning til Litteraturhusene i Bergen og Oslo enn det som per nå er foreslått, og vi ber om at Litteraturhuset i Bergen mottar totalt kr 4 000 000. 

Litteraturhusenes rolle i leselyst-strategien
“Skal du lese bare en bok i år, bør du ta deg sammen.” Dette er forlaget Kagge sitt motto, og vi kan ikke annet enn å være enige. Men, én bok er bedre enn ingen bok, og en litteraturopplevelse er mer enn bare å sitte alene å lese, det beviser litteraturhusene daglig. 

Alt begynner med litteraturen, med historiefortellingen. Det er så selvsagt – det er som luften man puster – man oppdager den først når luften er forurenset, når oksygenet forsvinner.  

I en tid der leselyst og lese-evne er prekært nedadgående, må vi hegne om og opprettholde kompetansen i litteraturfeltet. Vår rolle som arena for formidling av litteratur er sammensatt og omfattende. Litteraturhusene fremmer demokratisk deltakelse for alle grupper i samfunnet og skaper muligheter for dialog og forståelse. 

Som arena for debatter, forfattersamtaler, meningsutveksling, skrivekurs, lesekurs, lesesirkler, felleslesing, foredrag, seminarer, høytlesning – listen er lang – tilbyr vi fellesskap. Vi ivaretar ytringsfriheten og motvirker økende polarisering i samfunnet.

Vi jobber aktivt for rettferdig integrering, og er et hus for alle, med lave billettpriser og mange gratisarrangement. Vi har lang erfaring med vellykkede tiltak rettet mot barn og unge, og med mangfoldsintegrering, og vi samarbeider med ulike organisasjoner, både innen frivillighet og profesjonelle. 

Kulturlivets økonomiske ringvirkninger
Kunst- og kulturopplevelser er viktige og meningsfulle i seg selv og kan være livsendrende. I tillegg er det å lære å lese og skrive viktig for å kunne ta aktiv del i samfunnet og i det offentlige ordskiftet. Å styrke folks evne til å lese må anses som en samfunnskritisk oppgave. Aktivitetene våre styrker kritisk tenkning, utdanning og dannelse utenfor og i tillegg til skolesystemet. Vår virksomhet er en direkte motvekt til desinformasjon, og er således som samfunnsberedskap å regne.

Kulturaktiviteter skaper glede og tilhørighet til en by og gjør byen mer attraktiv å bo i. Den skaper også reiselivsvirksomhet, med nasjonalt og internasjonalt tilreisende. I rapporten Kunst- og kultursektorens økonomiske og samfunnsmessige betydning i Bergen og Hordaland (Kultur Vest, Bergen Næringsråd 2020), kan vi lese på s. 53 i kapittelet Økonomiske ringvirkninger:

“Våre beregninger viser at de samlede økonomiske ringvirkningene av kultursektoren for Hordaland i 2019 var på 3.1 milliarder kroner.” Vi kan også lese at “Kultursektoren mottar vesentlig mindre offentlig støtte enn de verdiene de skaper for andre aktører.”

Litteraturhuset i Bergen har altså en stor og direkte økonomisk betydning for byen. Både publikum og de som jobber og har oppdrag her, bidrar i stor grad med inntekter tilbake både til byen og til det offentlige.

Litteraturhusene er stabile oppdragsgivere for forfattere, og skaper arbeidsplasser i kulturfeltet.  Det vil påvirke svært mange dersom litteraturhusene ikke klarer å opprettholde driften. 

Litteraturhuset i Bergen har en stab på 7 personer fordelt på 4,4 fulle stillinger. Vi mangler 1,5 stilling for å kunne ha en fullt fungerende stab, men har ikke økonomiske midler til å ansette. Dette fører til høyt arbeidspress på en liten og sårbar administrasjon, og vi arbeider hardt for å kutte kostnader og klare oss med mindre, og har gjort gode grep. Det er imidlertid ikke bærekraftig i lengden. Å drifte et helt hus betyr faste, relativt høye, utgifter til husleie, strøm, vedlikehold og annen drift. 

Kulturens egenverdi
Vi lever i tøffe tider, også økonomisk. Kulturbransjen er særlig sårbar for nedskjæringer fordi det finnes en myte og en historie om at kunst og kultur er noe som kommer i tillegg, noe man kan smykke seg med når overskuddet er der, og noe man kan kutte ut i trangere tider. Men kulturfeltet er viktig, uansett ytre faktorer, i medgang og særlig i motgang. Dessuten; kulturfeltets økonomiske bidrag tilbake til samfunnet er som vist uomtvistelig målbart. Kunst og kultur er viktig i seg selv, men har også store samfunnsmessige ringvirkninger. 

På litteraturhusene skapes opplevelser for hjernen og hjertet, her skapes klingende mynt for andre bransjer, og her skapes skatteinntekter som også går til samferdsel, helse og skole. Å ha litteraturhus rundt om i landet, som et supplement til biblioteker, festivaler og andre arrangement, er flott og viktig. Men det forplikter, og det må følges opp fra bevilgende myndigheter. Å leve av billettinntekter alene på Litteraturhuset i Bergen er ikke mulig, og vi er derfor avhengige av stabile og forutsigbare økonomiske bidragsytere.

Lokalradio er viktig for oppfyllelsen av mediepolitiske mål. Over 150 redaktørstyrte radiostasjoner formidler hver dag redaktørstyrte nyheter og informasjon til sine lokalsamfunn, fremmer demokratisk deltakelse og styrker det norske fellesskapet. Lokalradioene bidrar med sine nesten 400.000 daglige lyttere til diversitet i mediemangfoldet og til å fylle "hvite flekker" i medielandskapet. Lokalradio er spesielt viktig for dem som ikke betaler for tradisjonell journalistikk, og bidrar til at alle samfunnsgrupper har tilgang til et redaktørstyrt medietilbud.

Utfordrende økonomi som følge av den pågående digitaliseringen truer nå lokalt aktørmangfold og påvirker i stadig større grad lokalradioenes evne til å produsere lokal journalistikk - fra 2021 til 2022 forsvant 1 av 5 redaksjonelle årsverk fra bransjen. Ifølge Medietilsynets økonomirapport har lokalradioenes finansielle situasjon blitt dramatisk forverret de siste to årene, med et samlet driftsunderskudd på 40 millioner kroner i 2022 og 2023. Tilsynet uttrykker bekymring for lokalradiobransjen og påpeker behovet for bedre innsikt i finansieringsgrunnlaget og lokalradioenes rolle i det norske mediemangfoldet.

Norsk Lokalradioforbund er svært bekymret over den økonomiske utviklingen vi ser, og ber om at komiteen i sin behandling av forslaget til statsbudsjett for 2025 tar grep for å trygge den pågående digitaliseringen av lokalradio, og sikre journalistikken levedyktige vilkår.

Medietilsynet har anbefalt å opprette en ny dedikert redaksjonell støtteordning for lokalradio for å styrke den løpende journalistiske produksjonen av nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt. Medietilsynet har anbefalt å øke bevilgningen til digitalisering av lokalradio. NLR ber om at forslagene følges opp i regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2025.

Det norske medielandskapet endrer seg raskt, og en stadig større andel av nordmenns mediekonsum finner sted på mobile enheter som mobiltelefoner, PC-er og nettbrett. Dette gjør både produksjon, distribusjon og forbruk av lokalradio mer krevende. Antallet tjenester og plattformer for radio og lydopplevelser øker raskt, og skillet mellom tradisjonelle og nye medieformer blir stadig mindre. Den nye digitale lokalradiohverdagen preges av langt sterkere konkurranse fra nasjonale og internasjonale aktører, og en lavere andel av kommersielle inntekter tilfaller lokale aktører.

NLR mener det er avgjørende at det rettes større offentlig oppmerksomhet mot lokalradioenes betydning for mangfoldet av aktører og innhold i det norske medielandskapet. Flertallet av lokalradioene i Norge er profesjonelt redigerte nyhetskanaler som tilbyr et bredt spekter av lokale nyheter og reportasjer uten kostnad for brukerne. De tilfører også verdifult nisjeinnhold som ofte ikke dekkes av større, allmenne medier.

Lokalradioene befinner seg i en kritisk økonomisk situasjon. Uten brukerinntekter eller offentlig driftsstøtte er de svært utsatt for de økonomiske konsekvensene av økt konkurranse i lytte- og annonsemarkedet. For å overleve må lokalradioene tilby unikt innhold som skiller seg fra nasjonale og internasjonale konkurrenter. Vi mener det er avgjørende for bransjens utvikling at mediepolitiske virkemidler bidrar til at lokalradioene kan opprettholde og forsterke sin redaksjonelle innsats, og fokusere på kvalitetsrikt, lokalt innhold. Norsk Lokalradioforbund er tydelige på at lokaljournalistikken må styrkes også på andre plattformer enn papir og nett, dersom man ønsker å beholde lokalradio som viktig medspiller og utfordrer på den lokale mediearenaen.

Lokalradiobransjen befinner seg midt i en kostnadskrevende og omfattende digital omstrukturering. Overgang til ny digital kringkastingsteknologi og IP-basert distribusjon fører med seg et stort behov for innovasjon- og utvikling. NLR er bekymret for at de nåværende økonomiske rammene for tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier ikke dekker bransjens behov. Stadige endringer og nye innretninger i støtteordningen, som ofte finansieres ved omfordeling av eksisterende midler, reduserer både treffsikkerheten og effektiviteten.

Vi anmoder komiteens medlemmer om å ta snarlige grep for å ivareta lokalradioene som aktører i det norske mediebildet og som journalistiske bidragsytere på lokale mediearenaer. Vi foreslår følgende merknader:

«Stortinget ber regjeringen etablere en ny dedikert redaksjonell støtteordning for lokalradio, i tråd med Medietilsynets anbefaling fra evalueringen av de direkte mediestøtteordningene.»

«Stortinget ber regjeringen om å øke post 74, kap 335 med 10 millioner kroner hvorav 6 millioner kroner øremerkes digitalisering av lokalradio»

Regjeringen har lagt fram en leselyststrategi. Vi er glade for de 43,4 millionene som Kulturdepartementet har bevilget til denne strategien, og spesielt takknemlige over den foreslåtte økningen til Foreningen !les og Leser søker bok på 2 mill. kr hver og et tydelig signal om at regjeringen støtter opp om etableringen av en ny nasjonal leseorganisasjon. Men vi ønsker å etterlyse en breiere og tydeligere satsning i statsbudsjettet som helhet. En lesende befolkning er en forutsetning for demokratiet vårt, og vi er i en situasjon der bare hver tredje forelder leser for barna sine, og hvert femte barn avslutter skolen uten tilfredsstillende leseferdigheter. Hele regjeringen burde bidra til å sikre at Norges befolkning kan lese kritisk og opplever lesingen som verdifull.

Vi håper komiteen støtter regjeringens forslag til styrking av Kulturrådets litteraturarbeid, leseorganisasjonene, litteraturhusene og litteraturformidlingen i Den kulturelle skolesekken gjennom bevilgninger på totalt 43,4 millioner kroner. Vi oppfordrer dere selvsagt til å gi mer, spesielt til litteraturhusene som mistet store inntekter ved bortfallet av gaveforsterkningsmidlene, og fortsatt ikke er kompensert, ytterligere styrking av skolebibliotekene og folkebibliotekene, som fortsatt er kraftig underfinansierte og stadig får nye samfunnsoppgaver.

Vårt hovedanliggende er å be komiteen legge inn merknader om en lesesatsning også under andre poster i de to budsjettene. I tillegg foreslår vi en ny felles post og en merknad til Barne- og familiedepartementets budsjett.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til Regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing og bibliotekstrategien Rom for demokrati og dannelse, samt regjeringens uttalte mål om å utvikle en kultur for lesing. Et lesende folk er en forutsetning for det norske demokratiet, bidrar til den norske totalberedskapen og burde følgelig være på alle departementers agenda.

Ny felles post. Bokstart

Foreningen !les har siden 2018 jobbet for å innføre det internasjonalt anerkjente prosjektet Bokstart i Norge, og vi gir oss ikke. Bokstart finnes allerede i mange europeiske land og bygger på samarbeid mellom folkebibliotek, helsestasjoner og barnehager. Kjernen i prosjektet er utdeling av gratis bøker og informasjonsmateriell om høytlesning og språkutvikling til småbarnsforeldre. Sverige og Finland har 10 års erfaring med tiltaket og ser på Bokstart som en stor satsing mot lesekrisen.

Prosjektet har som mål å styrke foreldrenes rolle i barnas språk- og identitetsutvikling, fremme leselyst og sikre befolkningens lese- og skriveferdigheter. Det har potensiale til å nå hele den norske befolkningen, være sosialt utjevnende og fungere som et integreringstiltak.

Selv om prosjektet er enkelt å gjennomføre, krever det koordinering på statlig nivå og bevilgninger på rundt 20 millioner kroner. Et pilotprosjekt er gjennomført og videreført i Oslo, tjue kommuner har startet sine egne varianter, og Sametinget har sin egen samiske versjon. Dette tiltaket burde hele landet få ta del i.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til pilotprosjektet Bokstart gjennomført i Oslo 2019-2022 og nå videreført i tjue norske kommuner. Det er et prosjekt som bør inngå i denne nasjonale lesesatsningen, fordi det har potensiale til å treffe hele befolkningen, være sosialt utjevnende og fungere som integreringstiltak. Famile- og kulturkomiteen ber om at det opprettes en ny tverrdepartemental post i statsbudsjettet på 20 millioner kroner for å finansiere en nasjonal gjennomføring av Bokstart.

Kapittel 846. Familie- og oppveksttiltak, Post 61, Tilskudd til å inkludere barn og unge

Foreningen !les har gode erfaringer gjennom samtlige av sine prosjekter, men kanskje særlig prosjektene Bokprat og Les og lek, samt litteraturprisene Bokslukerprisen, Uprisen og Ungdommens kritikerpris, som viser at leseprosjekter kan ha en utjevnende effekt på sosiale forskjeller og dermed hindre utenforskap. Vi ser at når barn i barnehage, SFO eller skole får en felles opplevelse og referanseramme gjennom litteraturen, og har veiledede samtaler om litteratur, bedres det psykososiale miljøet, skapes et uenighetsrom der en lytter til hverandres ulike perspektiver, og selvsagt styrkes også den enkeltes språkferdigheter både muntlig og skriftlig.

Tilskuddsordningen Tilskudd til å inkludere barn og unge burde i større grad åpne for regionale og nasjonale prosjekter som handler om lesing og litteratur. Dette er prosjekter som treffer på alle tilskuddsordningens målparagrafer og i tillegg kan bidra til den nasjonale lesesatsningen. Vi foreslår at dette som et minimum tas inn som et punkt i den kommende evaluering og vurderes inn i videreføringen av ordningen, men ber om en mer ambisiøs merknad.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing og erfaringer med leseprosjekter som sosialt utjevnende integreringstiltak. Familie- og kulturkomiteen ber om at rammen for tilskuddsordningen utvides med 10 millioner og at leselysttiltak inkluderes som del av den nasjonale lesesatsningen.

Kapittel 326. Språk- og bibliotekformål, Post 73 Språktiltak

Det er foreslått 2 millioner kroner ekstra til Kulturrådet sitt arbeid med litteratur på nynorsk, samisk og minoritetsspråk. Når vi vet at alle språkene i Norge er under press fra engelsk, spesielt på grunn av ny teknologi, og nynorsk stadig taper terreng for bokmål, er 2 millioner en liten sum. En lesesatsning i Norge bør i større grad være bevisst at den skal styrke leseferdigheter og leselyst i hele den norske befolkningen. Her bør det gjøres kraftfulle grep, som vi håper de ulike organisasjonene spiller inn.

Hvis komiteen ønsker seg noe lite og konkret har vi et godt forslag. Nynorsk og bokmål er likestilte språk, og som det minst brukte skriftspråket skal nynorsk fremmes og sikres gode vilkår. Foreningen !les har i ti år drevet det største nynorske leselysttiltaket i Norge, Tid for ti, som når ut til 20 000 elever i sjuende klasse hvert år. Dette tiltaket står nå i fare for å bli nedlagt fordi vi ikke får sikret en forutsigbar driftsstøtte til prosjektet.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing og mener at en lesesatsning i Norge i større grad bør ta inn over seg flerspråkligheten i den norske befolkningen. Familie- og kulturkomiteen ber om at rammen for språktiltak utvides med 500 000 kr slik at det nynorske leselysttiltaket Tid for ti kan videreføres.

Kapittel 352. Nedsatt funksjonsevne, Post 71 Universell utforming og økt tilgjengelighet

Studier viser at en av tre voksne strever med å få med seg innholdet i en vanlig tekst. Det er et problem for den enkelte og en stor utfordring for samfunnet. Mange av de som leser i motvind har nedsatt funksjonsevne, enten det gjelder syn eller kognitive evner. Leser søker bok og Biblioteket for tilrettelagt litteratur er aktører som arbeider med universell utforming og økt tilgjengelighet av litteratur for disse gruppene, men de kan ikke dra lasset alene. Det burde opprettes en søknadsordning for norske forlag eller aktuelle interesseorganisasjoner som ønsker å utgi eller formidle bøker for denne målgruppen.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing og ønsker at en lesesatsning i Norge i større grad skal inkludere grupper med nedsatt funksjonsevne. Familie- og kulturkomiteen ber om at Post 71 utvides til å omfatte en søknadsordning for norske forlag og interesseorganisasjoner som ønsker å utgi eller formidle bøker for denne målgruppen.

Med vennlig hilsen
Vibeke Røgler
Daglig leder | Foreningen !les

Norsk Folkehjelp takker for muligheten til å komme med innspill på forslaget til statsbudsjett for 2025 til Familie- og kulturkomiteen.  

Forslag til merknad til statsbudsjettet: 

• Komiteen mener at arbeidet mot rasisme og diskriminering har behov for økte midler og ber derfor om en økning i kapittel 351 post 70 for tilskuddsordningen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer på 6,4 millioner til totalt 30 millioner i 2025

Et sterkt sivilsamfunn er en motkraft til rasisme

Alt for mange opplever hverdagsrasisme og hatkriminalitet. Samtidig ser vi et hardere debattklima i offentligheten for minoriteter, og høyreekstreme krefter som vokser i hele Europa. En viktig måte å forebygge hat, rasisme, diskriminering og ekstremisme på, er å starte tidlig. Samtidig må alle som opplever rasisme og hat få hjelp og oppfølging til å håndtere dette. Derfor er det et stort behov for at tilskuddsmidlene mot rasisme og diskriminering økes i 2025.   

En egen undersøkelse gjort av Norstat i 2024 viste at over 50 prosent av nordmenn mener at hverdagsrasisme er utbredt i samfunnet. Politiet har i tillegg registrert en økning i hatkriminalitet, hatprat og vold mot minoriteter. I oktober 2024 hevet PST trusselnivået i Norge fra moderat til høy på grunn av et forhøyet trusselnivå mot jøder i Norge. FNs ekspertgruppe på mennesker med afrikansk opphav slo nylig fast at de er bekymret over at norsk-afrikanere diskrimineres på alle samfunnsområder. Regjeringen har nylig forlenget sin handlingsplan mot muslimhat i lys av den voksende tendensen, og skal legge frem en ny plan våren 2025. 

En sterk motkraft til rasisme og hat er et sterkt sivilsamfunn. Organisasjoner som Norsk Folkehjelp spiller en avgjørende rolle i å forebygge rasisme, heve kompetansen i majoritetssamfunnet og tilby støtte til dem som blir utsatt for diskriminering og rasisme. Vi jobber aktivt med antirasisme over hele landet for å bygge inkluderende fellesskap og vi er opptatt av å synliggjøre og se antirasisme i et interseksjonelt perspektiv. Norsk Folkehjelp ser behov for økonomiske ressurser for å kunne gjennomføre og styrke dette viktige arbeidet videre i 2025.  

Økt rettssikkerhet for dem som opplever diskriminering 

DIME – Diskrimineringshjelpen er et rettshjelptilbud til personer som opplever diskriminering. Norsk Folkehjelp understreke viktigheten av at rettssikkerhet ikke skal avhenge av størrelsen på lommeboka, og at økt hatkriminalitet må møtes med sterkere rettshjelpstilbud. Lavterskel hjelp kan bidra til å gi nødvendig hjelp til dem som har blitt utsatt for rasisme og diskriminering, og er et avgjørende skritt mot et mer rettferdig og inkluderende samfunn.  

Over 70% av sakene Diskrimineringsnemnda avgjorde i 2021 ble enten henlagt, avvist eller avsluttet på grunn av manglende oppfølging fra klager. Nemnda selv peker på rettshjelp som en viktig faktor for å sikre at prinsippet om likhet for loven blir ivaretatt i deres saker. Det vises til at det ofte er behov for mer omfattende bistand enn nemnda selv eller Likestillings- og diskrimineringsombudet kan gi. Ombudet fremhever også spesielle rettshjelpstiltak som viktige for å nå de gruppene som er mest utsatte for diskriminering. 

Norsk Folkehjelp vil understreke viktigheten av lavterskel rettshjelpstiltak. I 2024 ble det bevilget 69 millioner til spesielle rettshjelpstiltak (kapittel 470, post 72), men søkt om 129 millioner. Det er med andre ord sterkt ønske om å drifte disse tilbudene, men for lite midler til alle aktørene.   

For spørsmål, kontakt  

Agnes Nærland Viljugrein 
Politisk rådgiver i Norsk Folkehjelp  
agnvil297@npaid.org 

Behovet for trygge, inkluderende møteplasser for skeive er større enn på mange tiår. Etter terrorangrepet i 2022 har hatkriminaliteten mot skeive økt i skremmende fart, kommentarfeltene i avisene renner over av hat og hets, regnbueflagg blir brent i sanntid på sosiale medier, og flere og flere av oss trekker tilbake til skapene.Den totale satsingen på arbeid for skeives liv og levekår i Statsbudsjettet er for liten. Vi står i en alvorlig situasjon med menneskerettigheter under press både her hjemme og internasjonalt.

Det organiseres mer enn 90 prider i landet. Ofte små prider, men som betyr utrolig mye for dem som bor i lokalsamfunnene. I etterkant av terrorangrepet har sikkerhet blitt en utfordrende kostnadsdriver for arrangører av skeive eventer og møteplasser, samtidig som det er et stort behov for å gjenreise skeives tilhørighetsfølelse i samfunnet. Dette har ikke regjeringen, med dette budsjettforslaget, tatt på alvor.

Når lokalpolitikere i kommuner nekter å flagge eller å delta i pride, trenger disse arrangørene et sted å søke støtte som ikke er kommunalt. Dette behovet blir stadig økende, samtidig har ikke potten i tilskuddsordning for kjønns- og seksualitetsmangfold økt. I 2024 var oversøknaden på 33 millioner kroner hva gjelder potten satt av til kjønn og seksualitetsmangfold, og med stadig økende sikkerhetskostnader for skeive arrangementer vil denne summen bare øke. I sum vil flere konkurrenter om en uendret pott forringe tilbudet for skeive i en tid de trenger det aller mest.

Det er tydelig at vi trenger en kraftig innsats for å sikre levekårene til skeive, og da spesielt de av oss som har flere minoritetsmarkører. Levekårene viser at skeive med innvandrerbakgrunn står i en særdeles utfordrende situasjon, der det er vanskelig å finne tilhørighet i noen deler av samfunnet. Årets budsjett overser denne problemstillingen.

At Regjeringen ikke foreslår å øke potten som skeive organisasjonene kan søke på, gir et forringet tilbud all den tid det har vært viktigere enn noen gang å styrke arbeidet for å bedre skeives livsvilkår.

Vi ber derfor om å komme til familie- og kulturkomiteen for å legge frem argumenter for at a) potten for tilskuddsordningen for kjønns- og seksualitetsmangfold må økes, og at b) direktetilskuddet til Oslo Pride må økes.

Kinoavgiften Kap. 5568 Post. 75 

Etter filmforliket i forbindelse med siste filmmelding «En framtidsrettet filmpolitikk» (Meld. St. 30, 2014-2015) i Stortinget desember 2015 var det en forutsetning at midler fra særavgiften til kinoene (2,5% av brutto billettomsetning) skulle tilbakeføres til kinoene. Kinoavgiften gikk fra opprinnelig å være en frivillig avgift i 1970 innbetalt av kinoene til Film & Kino til senere å bli en lovpålagt avgift fra 1987, inntil staten omgjorde denne til en fiskal avgift i 2014. Den unike norske kinofloraen med mange små kinoer og den ambulerende Bygdekinoens drift over hele landet, vil ikke overleve slik vi kjenner den i dag uten at politikerne på ny sikrer langsiktig finansiering av en felles bransjeoverbygning for videre utviklingstiltak, som bør inngå som en integrert del av norsk film- og kinopolitikk. Film & Kino som kinoenes organisasjon må få tilbakeført «Kinoavgiften» på 2,5% av brutto billettomsetning slik det var frem til 2014, slik at Film & Kino som kinoenes organisasjon igjen får evnen til å finansiere nødvendige bransjeoverbyggende utviklingstiltak til det beste for både små og store kinoer.

Film & Kino kan med dette på kinoenes vegne bidra langsiktig for innovasjon, med utvikling og kompetansehevende tiltak for hele den norske kinobransjen.

Kinoene er den fremste inntektskilden til norsk film, betydningsfulle kulturarenaer i sine lokalsamfunn og gjennom Bygdekinoen dekkes et godt kinotilbud til hele landets befolkning. Det er på høy tid at det nå tas grep for å sikre et fortsatt godt, innovativt og kvalitetsmessig kinotilbud til hele Norges befolkning. Norske kinoer har klart seg uten statlige tilskudd gjennom mer enn 100 år, og det håper vi at det er vilje til igjen å sette oss i stand til gjennom å avvikle kinoavgiften i dagens form fra 2025.

Som en overgangsordning kan eventuelt Film & Kino gis et direkte tilskudd tilsvarende budsjettert inntekt for avgiften i 2025, slik at nødvendige endringer i forskriften kan høres og implementeres i løpet av 2025 med virkning fra 01.0.1.2026.

Filmfondet

Vi ønsker en vesentlig styrking av filmfondet til film, serier og dataspill. Det er viktig for hele den norske film- og kinobransjen at finansieringen til store norske kinofilmer styrkes og volumet økes i tiden fremover slik at aktørene kan realisere flere større norske kvalitetsprosjekter, sysselsette alle ledd i bransjen og kan beholde samt utvikle kompetansen.

Insentivordningen

Rammen har helt siden etableringen av insentivordningen vært for liten. Det har ført til at Norge har gått glipp av en rekke innspillinger og investeringer. Insentivordningen er en refusjonsordning. Det innebærer at godkjente filmproduksjoner får refundert 25 % av faktiske og dokumenterte utgifter i Norge, basert på fremlagt regnskap. Gapet mellom tilsagn om tilskudd og faktisk utbetalt beløp viser at det er god kontroll med å sikre at kostnadene ved ordningen er basert på faktisk forbruk og aktivitet i Norge, men også at en rammestyrt ordning gir for stor uforutsigbarhet. Film & Kino ber om at stortinget signaliserer at ordningen i løpet av 2025 skal gjøres om til en regelstyrt ordning. I påvente av at ordningen gjøres regelstyrt, bør insentivordningen styrkes mer enn foreslått for å opprettholde aktivitet og interesse for Norge som innspillingsland, særlig siden både Sverige, Finland og Island nå har konkurrerende ordninger til den norske. Det er imidlertid viktig at en styrking av insentivordningen ikke går på bekostning av en økning til filmfondet.

Kino- og formidlingsstrategi

Regjeringen skal legge fram en strategi for kino- og filmformidling for å utvikle politikken for dette området senere i oktober. Film & Kino på vegne av samtlige kinoer i Norge har store forventninger til at strategien kommer med tiltak som kan være med å styrke kinobransjen i 2025. Vi forventer at strategien følges opp med økonomiske midler til gjennomføring av nødvendige tiltak i strategien, men kan ikke se at dette fremkommer i budsjettforslaget fra regjeringen. Heller ikke under omtalen av strategien i budsjettforslaget ser det ut til å være særlig ambisiøs satsning for tiltak allerede i 2025.

Kinoenes tur til å prioriteres!

Til slutt vil vi påpeke at det er på tide at kino styrkes som formidlingskanal, fordi dette over hele landet er et godt besøkt kulturtilbud, et lokalt sosialt samlingssted, og der norske filmprodusenter henter det meste (ca. 65-70%) av sine inntekter. Det er lagt ned 5 kinoer i Norge hittil i 2024 av økonomiske årsaker, Film & Kino frykter for framtiden til især de små kinoene dersom vi ikke får finansiert opp helt nødvendige tiltak for å få publikum tilbake til kinosalene våre i 2025.

PAHN Senter for scenekunst (tidligere Danse- og teatersentrum) er et nasjonalt kompetansesenter for scenekunst som fremmer norsk scenekunst nasjonalt og internasjonalt.

- Vi er skuffet over at regjeringen ikke satser på det frie scenekunstfeltet.

I 2024 etablerte regjeringen en støtteordning for etablerte scenekunstkompanier i Kulturfondet. Denne støtteordningen har PAHN, sammen med flere aktører, arbeidet for lenge, og første tildeling ble foretatt i september 2024. Vi er godt fornøyd med tildelingskriteriene til ordningen og hvordan fagutvalget har tolket dem. Men det er en kjensgjerning at flere kvalifiserte søkere fortsatt står utenfor ordningen. Derfor er det med stor skuffelse vi ser at regjeringen ikke ønsker å øke denne potten fremover, men viderefører ordningen med samme ramme som i 2024, på 26 millioner kroner. Vi hadde forventet at regjeringen forsto at da de etablerte en ordning for etablerte kompanier, var det ikke et engangstiltak som skulle kvitteres ut.
Behovet er stort, og det krever en scenekunstpolitisk plan som utvider ordningen fremover. 26 millioner dekker ikke behovet.

Det er positivt at regjeringen også støtter opp om det institusjonelle scenekunstfeltet. Det har lenge vært et etterslep, og det institusjonelle og frie feltet eksisterer i et økosystem. Men man kan ikke satse på enten eller, begge trenger et løft. Når man støtter det institusjonelle scenekunstfeltet, støtter man i stor grad teaterkunsten. Det eksisterer svært få institusjoner på dansefeltet, og det er i det frie scenekunstfeltet at dansekompaniene eksisterer. Ønsker vi å stimulere en sektor som rommer et mangfold av scenekunstsjangre, må man støtte både det institusjonelle og det frie feltet.

Vi ber om at ordningen på sikt økes til 50 millioner kroner, at Kulturfondet økes, og vi ber om at den samlede komiteen stiller seg bak behovet for en ny scenekunstmelding.

Ny scenekunstmelding: Scenekunststrategien utviklet av Solberg-regjeringen er skrinlagt, og det er gått 15 år siden forrige stortingsmelding om scenekunstfeltet. Feltet trenger overordnede målsetninger fra myndighetene som tar hensyn til hele feltets kretsløp, og fremmer politiske tiltak som kan samle feltet. Vi ber derfor om en ny stortingsmelding om scenekunst, og ber en samlet komité stille seg bak.

Støtt vårt store mandat: PAHN Senter for scenekunst (tidligere Danse- og teatersentrum) har endret navn, men vårt formål er det samme – og vi har et stort mandat. PAHN løfter og fremmer norsk scenekunst på den nasjonale og internasjonale arenaen, og vi er en av organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA). PAHN bevarer, formidler og utvikler kunnskap om scenekunst og det norske feltets historie og arv. Vi har tatt initiativ til og drifter Norges eneste digitale scenekunstarkiv: www.sceneweb.no, for å samle, bevare og formidle hele den norske scenekunsthistorien. PAHN bygger sterke fagfelt gjennom kompetanseutvikling, og vi synliggjør feltet i samfunnet. Vi har søkt om økt støtte til vårt arbeid og henviser til innspill fra Norwegian Arts Abroad. Vi ber om en økning på 4 millioner kroner til å utvikle en ny støtteordning for bærekraftig turnévirksomhet.

Balansekunst takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingets familie- og kulturkomité i forbindelse med behandling av statsbudsjettet 2025. Vi ønsker å gi innspill til Prop 1 S, Kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Kort om Balansekunst

Balansekunst jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv. Gjennom kurs, rådgivning og veiledning jobber vi med å få på plass nødvendig kompetanse om likestilling- og mangfoldsarbeid, risikokartlegging og rutiner for varsling, rekruttering og tilrettelegging i kulturlivet. Balansekunst bistår både kulturlivet og det offentlige i å nå sine målsettinger om et tilgjengelig og trygt kulturliv som speiler befolkningen, og løfter frem tematikken i det offentlige ordskiftet gjennom arrangementer, media og politisk påvirkningsarbeid. 

Innspill til statsbudsjettet 2025:

1. Videreføre satsingen på Nord-Norge og sikre videre drift av vårt kontor i Bodø
2. Økt støtte til kulturlivets egne likestillings- og mangfoldsprosjekter gjennom en økning av Balansepotten
3. Møte økende behov for målrettet likestillings- og mangfoldsarbeid gjennom økt driftsstøtte til Balansekunst

1. Videreføre satsingen på Nord-Norge og sikre videre drift av vårt kontor i Bodø

En forutsetning for et likestilt og mangfoldig kulturliv er å kunne skape og jobbe med kultur over hele landet. I møte med Nord-Norges kulturliv får vi beskrevet særegne utfordringer og flere forteller om ukultur, skjeve maktforhold og manglende representasjon. I 2023 satset regjeringen på likestillings- og mangfoldsarbeid i Nord-Norge ved å øke støtten til Balansekunst med NOK 1 000 000. Tilskuddet gikk til å etablere et kontor i Bodø som nå må legges ned, til tross for at det fastslås i regjeringens forslag til statsbudsjett 2025 at det skal gjennomføres et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, med særlig satsing på den lokale og regionale kulturen. 

Balansekunsts dialog- og kunnskapsbaserte likestillings- og mangfoldsarbeid har blitt tatt godt imot av regionens kulturliv. Vi har økt vår medlemsmasse i den nordligste landsdelen, og det er stor interesse for å styrke arbeidet for et tryggere og mer tilgjengelig kulturliv i nord. Det vil være svært negativt for regionens kulturliv dersom Balansekunst må avbryte sin tilstedeværelse og det påbegynte arbeidet etter kun ett år. Et slikt arbeid krever forutsigbarhet og kontinuitet på et strukturelt nivå over tid. 

• Vi ber derfor om en tilskuddsøkning av driftsstøtten til Balansekunst på NOK 760 000 for å kunne videreføre vårt kontor og stilling i Bodø.

1. Økt støtte til kulturlivets egne mangfolds- og likestillingsprosjekter

Regjeringen sier at arbeid for mangfold og likestilling er et hovedmål for kulturpolitikken, både i statsbudsjettet og i Hurdalsplattformen. Mange kulturvirksomheter ønsker å jobbe med mangfold, og har konkrete planer og ideer for å sikre et mer mangfoldig, tilgjengelig og likestilt kulturliv. Mangfoldsarbeid koster penger, og derfor må regjeringen følge opp målsetningene med tiltak. 

Vår tilskuddsordning, Balansepotten, støtter kulturlivets egne prosjekter og bidrar til å fremme likestilling og mangfold ved å gi økonomisk støtte til prosjekter som har som formål å bryte ned strukturelle barrierer i kulturlivet. Midlene går til tiltak som kompetanseheving, bevisstgjøring og utvikling av trygge arbeidsmiljøer, med spesielt fokus på å støtte underrepresenterte grupper. Ved å støtte prosjekter som utfordrer barrierer og strukturer, bidrar Balansepotten til langsiktig endring på systemnivå. 

Balansekunst har i 2024 mottatt rekordmange søknader med viktige initiativer fra kulturlivet, men har kun hatt midler til å dele ut 14% av søknadssummen. Dermed går norsk kulturliv glipp av en rekke helt konkrete prosjekter for økt mangfold og likestilling.

• Vi ber derfor om økt tilskudd til Balansepotten på NOK 2 045 000.

1. Økt driftsstøtte til Balansekunst

I tråd med hovedmålene skissert for kultur- og likestillingspolitikken i regjeringens forslag til statsbudsjett 2025, jobber Balansekunst for et åpent, mangfoldig og variert kunst- og kulturliv som er til for alle. Vårt arbeid støtter opp regjeringens prioriteringer om å utjevne sosiale forskjeller, sikre arbeidsplasser og trygge arbeidsvilkår, samt styrke arbeidet for likestilling og mot diskriminering. Dette gjør vi ved å knytte holdningsskapende arbeid til praktiske tiltak og styrke kulturlivet gjennom kompetanseheving, rådgivning og oppfølgning.

Vi vet at et større mangfold vil gi et rikere kulturliv. Vi vet også at et likestilt kulturliv vil gi et tryggere og mer likestilt profesjonsfelt for kulturarbeidere og kunstnere. I Balansekunst har vi de senere årene opplevd økt pågang fra både kulturlivet og det offentlige, som ønsker å benytte seg av våre tjenester og ressurser. Dette, kombinert med en målsetting om å være tilgjengelig for hele feltet i hele Norge, krever flere ressurser enn hva foreningen i dag har tilgjengelig. For å kunne imøtekomme den store pågangen ber Balansekunst om en økning i foreningens driftsstøtte.

• Vi ber derfor om en tilskuddsøkning av driftsstøtten til Balansekunst på NOK 1 520 000.

Kultur og likestillingsdepartementet, kapittel 315, post 60 Frivilligsentraler   

Per oktober 2024 er det 535 frivilligsentraler i Norge, fordelt på 333 kommuner. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til landets frivilligsentraler med 12 millioner kroner, fra 259 til 271 millioner kroner. Tilsynelatende en videreføring på samme nivå, men ettersom det allerede for 2025 er godkjent søknader fra 334 kommuner om tilskudd til 557 sentraler, innebærer dette en svekkelse der hver enkelt sentral får mindre enn de gjorde i 2024.  

Frivilligsentraler er mangfoldige møteplasser bygget på frivillighetens premisser og lokale ønsker, ivaretatt av ansatte i samhandling med frivillige, lag og kommunen. De er viktige for eldre, både ved at eldre kan yte tjenester og bidra, og ved at de kan motta tjenester. Sentralene er derfor viktige for å realisere Bo trygt hjemme-reformen.  

Dette vet regjeringen utmerket godt, fordi samtidig som den kutter støtten til hver sentral, har den likevel bevilget et lite tilskudd på 2 millioner kroner som skal administreres av Norges Frivilligsentraler «for å bidra til aldersvennlig frivillighet og utvikle lavterskel-møteplasser for eldre. Satsingen ses i sammenheng med Bo trygt hjemme-reformen.». 

Norges Frivilligsentraler har beregnet at tilskuddet må være på 306 millioner kroner i 2025, for at hver sentral skal få samme tilskudd som i 2024. Regjeringen må ta høyde for at det faktisk blir minst 557 sentraler (22 flere enn i 2024) i 2025 og tilpasse tilskuddet deretter. Pensjonistforbundet mener det er behov for å øke tilskuddet ytterligere, dels fordi kostnadene har økt, men særlig fordi sentralene er viktige for at eldre både kan bidra til å yte og motta tjenester.  

Merknad: Pensjonistforbundet og SAKO krever at det på post 60 settes av 330 millioner kroner til Frivilligsentralene.  

Kultur og likestillingsdepartementet, kapittel 315, post 70 Merverdiavgiftskompensasjon   

Regjeringen har utbetalt full momskompensasjon de siste årene. I forslaget til statsbudsjett 2025 foreslås det å sette av 2,65 milliarder kroner. Det er ikke tilstrekkelig for full kompensasjon, fordi det er allerede kjent at det totale søknadsbeløpet i 2024 er på 2,78 milliarder kroner. Regjeringen skaper dermed usikkerhet om frivillig sektor faktisk får full kompensasjon.   

Frivillig sektor trenger en kompensasjonsordning som er stabil og forutsigbar, slik at den kan frigjøre tid og midler til det frivilligheten skal og vil drive med. Igjen må vi minne vi om hvor viktig frivillig sektor er for å realisere Bo trygt-hjemme reformen. Løsningen på dette er å garantere full momskompensasjon gjennom å regelfeste ordningen og gi tilskuddet som en dynamisk overslagsbevilgning. Det var det regjeringen lovte i Hurdalsplattformen.  

Merknad: Pensjonistforbundet og SAKO krever at Post 70 tilføres teksten «overslagsbevilgning», slik at frivillige organisasjoner kan være trygge på at 100 prosent av deres momsutgifter i 2025 blir kompensert.  

Kultur og likestillingsdepartementet, kapittel 315, post 78 Frivillighetstiltak 

Vi har lenge etterspurt en egen pott til eldrepolitiske tiltak, der pensjonistenes organisasjoner kan påvirke fordelingen av midlene. Det ville øke medvirkning i samfunnet, ved at deres organisasjoner får eldres innflytelse ved at reell innflytelse over saker av stor betydning dem de representerer. En forutsetning for en slik pott, er at den kommer i tillegg til ordinære bevilgninger, slik at det organisasjonene forhandler seg frem til ikke kommer til fratrekk i statsbudsjettet.  

Noen eksempler på mulige tiltak i frivillig sektor rettet mot eldre, er digital opplæring, forebyggende helsetiltak, informasjonskampanjer om aldersvennlige samfunn, kulturelle tiltak, trafikksikkerhetskurs og hjelpetelefoner.  

Merknad: Pensjonistforbundet og SAKO krever en pott på 20 millioner kroner, der pensjonistenes organisasjoner kan forhandle om bruken av midlene.    

Kommunal- og distriktsdepartementet, kapittel 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Den kulturelle spaserstokken skulle ifølge Hurdalsplattformen synliggjøres på statsbudsjettet. Men den er fortsatt gjemt som del av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Det gjør at det er vanskelig å se hvor mye som er avsatt (anslagsvis 35-40 millioner kroner), og kan også medføre lavere etterspørsel. Pensjonistforbundet har derfor lenge bedt om at denne skal bli en egen post på Kulturdepartementets budsjett, økes vesentlig (dobles) og endres slik at også hjemmeboende eldre er berørt av ordningen. Da kan den også inngå som et virkemiddel i Bo trygt hjemme-reformen og bidra til at hjemmeboende eldre får et tilbud om kulturopplevelser og hjelp til å komme seg til og fra til disse. 

Merknad: Pensjonistforbundet og SAKO krever at Den kulturelle spaserstokken flyttes til Kulturdepartementets budsjett, og at innretningen endres til også å gjelde hjemmeboende eldre og at bevilgningen økes vesentlig.  

Prop. 1 S (2024-2025) Forslag til Statsbudsjett - Kulturdepartementet
Skuespiller- og danseralliansen er plassert på kap. 320 post 74.

Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) er en arbeidsgiver som tilrettelegger for bærekraftige kunstneriske karrierer. I oktober 2024 har SKUDA 108 ansatte kunstnere. SKUDA har følgende innspill til komiteens arbeid med budsjett 2025:

Forslag til statsbudsjett 2025
SKUDA er foreslått med en justering på 3,68%. Dette dekker ikke forventet lønns- og prisvekst i 2025. Siden SKUDAs ansatte kunstnere har ulønnet permisjon når de arbeider for produsenter i scenekunst- og filmfeltet, påvirkes SKUDAs økonomi direkte av nedgangstider i disse arbeidsmarkedene. Færre oppdrag hos eksterne arbeidsgivere fører umiddelbart til økte lønnskostnader for SKUDA, og konsekvensen ble at vi gikk med underskudd i 2023 og innførte ansettelsesstopp i 2024.

For 2025 søkte SKUDA om et tilskudd på totalt 35,322 millioner kroner. Økningen på 4, 122 millioner kroner var fordelt på tre tiltak:

1. Opprettholde ordinær drift (0,670 mill)
   Dersom trenden at SKUDAs ansatte får stadig færre oppdrag hos eksterne vedvarer uten at tilskuddet øker, vil virksomheten i første omgang måtte fryses på dagens nivå med ansettelsesstopp.
2. Ansette kunstnere med funksjonsnedsettelse gjennom prosjektet «SKUDA Funkis» (1, 122 mill)
   I Programkategori 0845, kap. 350 om mål for likestilling skriver regjeringen:
   «Mennesker med funksjonsnedsettelse skal ha de samme mulighetene som alle andre til å delta på alle samfunnsområder – på like vilkår og uten diskriminerende barrierer.»
   Derfor er vi særlig skuffet over at vi ikke får innfridd midler til tiltaket «SKUDA Funkis» der vi ønsker å ansette kunstnere med funksjonsnedsettelse og slik bidra til økt inkludering, representasjon og likestilling i scenekunstfeltet. Prosjektet er utredet og vi har inngått intensjonsavtaler med en rekke scenekunstinstitusjoner. SKUDA er imidlertid avhengig av økte midler for å igangsette dette programmet.
   
3. Ansette inntil ti kunstnere på ordinære kriterier (2, 330 mill)
   SKUDA økte antallet ansatte scenekunstnere hvert år fra oppstarten i 2012 til vi i 2023 hadde 114 ansatte. Med ansettelsesstopp og naturlig avgang er antallet i dag redusert til 108. I strategisk plan for perioden fram til 2026, legger vi imidlertid opp til en videre økning på 10 scenekunstnere for å imøtekomme behovet for kompetent, tilgjengelig, midlertidig arbeidskraft i bransjene.

Utrygge tider påvirker arbeidsmarkedet og dermed SKUDAs økonomi.
Et viktig formål med SKUDA er å sikre våre ypperste scenekunstnere stabil inntekt og opparbeidelse av sosiale rettigheter og pensjonssparing. Når produsentene i dag reduserer aktiviteten, faller en større del av ansvaret for dette på SKUDA. Derfor er SKUDA avhengig av at produksjonsnivået i scenekunst og film opprettholdes både i omfang og kvalitet. Helheten i kulturbudsjettet er derfor av stor betydning.

Kommentarer til øvrige forslag i budsjett 2025
Kap. 323 post 70:
Scenekunstinstitusjonene er viktige arbeidsgivere. SKUDA er glad for at flere teatre får økninger, og håper dette vil føre til ansettelse av flere frilans scenekunstnere. Vi oppfordrer til at Kloden får opprettholde bevilgning på 3 millioner kroner.

Kap. 320 post 55:
Norsk kulturfonds tilskudd til danse- og teaterprosjekter, kunstnerskapsstøtte og etablerte scenekunstkompanier bidrar til betydelig sysselsetting i vår sektor. Det er svært bekymringsfullt at midlene ikke styrkes.

Kap. 320 post 72 og 73:
Regjeringen øker ikke antall stipendhjemler i 2025, men viderefører antallet fra 2024.
Stipendmidler bidrar til at kunstnere som ikke har faste ansettelser ved institusjonene kan videreutvikle sine kunstnerskap. Midlene fører dermed til økt kunstproduksjon av høy kvalitet.

Kap. 320 post 74:
Dansefeltets infrastruktur består av regionale kompetansesentre. Disse har p.t. ikke midler til å ansette kunstnere, men legger til rette for gjestespill, residenser, er co-produsenter, driver festivaler og annet samarbeid, og er viktige for å spre dansekunst i hele landet. Kompetansesentrenes tilskudd økes ikke, flere får en realnedgang da de ved overføring fra Kulturfondet til post 74, ikke ble kompensert for tap av arrangørmidler.

Konklusjon:
I forslaget til statsbudsjett 2025 blir de mest sårbare delene av danse- og scenekunstfeltet ikke prioritert, noe som vil øke forskjellene i bransjen og føre til svekket kunstnerøkonomi, og igjen påvirke SKUDAs økonomi negativt. Vi oppfordrer til at dette rettes opp i forhandlingene om budsjettet.

SKUDAs forslag til merknad for 2025 budsjettet:
Komiteen mener Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) fyller et viktig samfunnsoppdrag ved å stabilisere skuespillere og danseres yrkessituasjon som er preget av midlertidige korte ansettelser og oppdrag, og slik bidra til likestilling mellom midlertidig og faste ansatte kunstnere i hele Norge.
Gjennom å øke kunstneres kompetanse og kontinuerlige tilknytning til arbeidslivet medvirker SKUDA til at arbeidsgivere har tilgang til kunstnere, og at publikum nasjonalt og internasjonalt får oppleve kunst av høy kvalitet.
Komiteen anerkjenner betydningen av SKUDA i det totale øko-systemet i scenekunstfeltet og ønsker å styrke virksomheten slik at flere dansere og skuespillere kan ansettes og få en bedret yrkessituasjon.

Vennlig hilsen
Skuespiller- og danseralliansen AS
Sign.                                                                                                        Sign.
Knut Alfsen                                                                                        Tone Øvrebø Johannessen
Styreleder                                                                                           Daglig leder

Gode rammevilkår for de frivillige organisasjonene og for forbrukervernet forplikter næringslivet til å opptre ansvarlig og istandsetter forbrukere og andre aktører til å ta informerte, etiske og miljøvennlige valg i sin hverdag. Det kan dette budsjettet bidra til!  

Våre prioriterte innspill til Familie- og kulturkomiteen: 

• Ressurssenter for Åpenhetsloven. Kap 868, flere poster kan være relevante: Påløpt økning 3 mill.
• Flere ombrukssentre og utstyrsentraler i borettslag of nabolat, etter modell fra BUA: Kap. 461, post 61. Flere posten kan være relevante. Påløpt økning 80 mill.
• Styrke Forbrukertilsynet og øremerke midler til oppfølging av Åpenhetsloven: Kap 868 post 01. Påløpt økning 14 mill.

Ressurssenter for sivilsamfunnsorganisasjoner som ønsker å benytte åpenhetsloven  

Åpenhetsloven er et avgjørende bidrag til mer åpenhet og fremming av menneskerettigheter i norskregistrerte selskapers virksomhet og leverandørkjede. Dessverre har det vist seg at terskelen for å ta i bruk lovens § 6 (informasjonsretten) er for høy og at tolking av virksomhetenes redegjørelser (§5) er krevende. For å kunnebruke loven på en effektiv måte, kreves mye kunnskap i sivilsamfunnet om hvilke strukturelle utfordringer ulike sektorer står overfor i produksjonen av varer og tjenester, om aktsomhetsvurderinger og om hvilke grep som må til for et mer ansvarlig næringsliv. Framtiden i våre henders klare inntrykk er at sivilsamfunnsorganisasjoner, særlig de mindre, finner det utfordrende å aktivt bruke åpenhetsloven som et sentralt verktøy for endring og i tråd med lovens intensjon.

Vi mener derfor det er behov for å sette av midler til et ressurssenter til veiledning av organisasjoner som ønsker å ta i bruk åpenhetsloven. Ressurssenteret kan eksempelvis bistå organisasjoner med analyse av aktsomhetsvurderinger, formulering av spørsmål i henhold til § 6 og tips til Forbrukertilsynet. Vi mener dette vil bidra til mer innsyn og demokrati, tilgjengeliggjøring av loven og er nødvendig for å ivareta lovens formål om å fremme virksomheters respekt for menneskerettighetene.  

Vi ber derfor komiteen om å prioritere 3 millioner til et ressurssenter for åpenhetsloven. Vi mener det bør utformes enten som en søkbar pott eller som et oppdrag som settes ut på anbud.   

Flere ombrukssentre og utstyrssentraler i borettslag og nabolag  

Av hensyn til både klima, bedre utnyttelse av naturens ressurser, sirkularitet og husholdningenes økonomi, må ombruksfokuset være sentralt og utstyrssentralene fortsatt styrkes. Norsk økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær og dermed langt under det globale gjennomsnittet. I en verden med knappe ressurser er det uheldig at hver husholdning har sin egen drill, hammer og sag, i stedet for at nabolaget eller borettslaget har ordninger for utlån eller deling av slike varer. Vi må gå fra bruk og kast til deling, utlån og gjenbruk.  

Derfor er Framtiden i våre hender positive til at statsbudsjettet legger opp til en videreføring av tilskudd til å inkludere barn og unge (kap. 846, p. 61), inkludert driftstilskudd til stiftelsen BUA. BUA gjør et svært viktig arbeid i å tilrettelegge for økt deltakelse og mer sirkularitet ved å tilrettelegge for utlån av utstyr til eksempelvis friluftsliv og sportsaktiviteter.  

Vi mener at vi trenger flere av denne typen grep. Vi ønsker en ytterligere økning til BUA, slik at dette gode tilbudet kan bli tilgjengelig i enda flere kommuner. Samtidig ser vi et behov for å etablere tilsvarende delingssentraler for andre produktgrupper og andre målgrupper, eksempelvis i borettslag og nabolag – etter modell av BUA. Dette vil bidra til å tilgjengeliggjøre utlån og minimere behovet for å selv eie utstyr man bruker sjeldent. Vi ber derfor om at kapittel 846 styrkes med ytterligere 80 millioner og rettes inn mot flere lokale ombrukssentre og utstyrssentraler, i en søknadsbasert ordning. 

Styrking av Forbrukertilsynet

Det er gledelig at Regjeringen prioriterer arbeidet med å evaluere åpenhetsloven i 2025.   Dette er en lov helt i front av den internasjonale utviklingen av bindende lovverk for ansvarlig næringsliv og oversiktlige leverandørkjeder. Regjeringen skriver i proposisjonen at det har vært stor etterspørsel etter veiledning om hvordan virksomheter skal kunne etterleve åpenhetslovens pålegg.   Det er positivt at tilsynet nå er i gang med tilsynsaksjoner som kontrollerer virksomhetene. Forbrukertilsynets mandat er bredt og helt avgjørende for god etterlevelse av loven.  Det er bra at Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til Forbrukertilsynet, men for at tilsynet skal ha tilstrekkelig kapasitet til både å drive tilsyn og veiledning ser vi behov for økning og øremerking.  Framtiden i våre hender mener derfor at det bør bevilges ytterligere 14 millioner til Forbrukertilsynet og at minst 20 millioner av bevilgningen skal øremerkes arbeidet med Åpenhetsloven.

En slik økning kan ses i sammenheng med kapittel 100, post 21 i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon, som blant annet omhandler OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv. Kontaktpunktet har siden Åpenhetsloven trådte i kraft fått markant økt arbeidsbyrde. De får henvendelser knyttet til Åpenhetsloven og setter opp langt flere kurs enn tidligere på temaet aktsomhetsvurderinger for selskaper og andre relevante aktører. Kontaktpunktet er et ekspertorgan som har fått økt betydning de siste årene, og samarbeider tett med Forbrukertilsynet om opplæring og oppfølging av loven. Verdien av et slikt faglig upartisk rådgivende organ er stigende, og burde gjenspeiles i budsjettproposisjonene. Vi ber om at det settes av økte midler til 1-2 stillinger til OECDs kontaktpunkt.

Sammendrag av BFs innspill

Bibliotekarforbundet ber om at satsingen på leselyst og skolebibliotek ikke bare baseres på midlertidige tilskudd, men styrkes gjennom permanente tiltak. Dette vil sikre jevn fordeling av kompetanse og ressurser over hele landet. Skolebibliotekarens rolle må styrkes, og vi oppfordrer komiteen til å prioritere midler som øker den faglige bemanningen.

Leselyststrategi og satsing på bibliotek

Bibliotekarforbundet ønsker å berømme regjeringen for at de setter et etterlengtet politisk søkelys på lesing, leseferdigheter og viktigheten av skolebibliotek. Leselyststrategien bygger på gode analyser og intensjoner, som for eksempel styrket innkjøp av bøker til skolebibliotekene.

Økningen på 8,1 millioner kroner til Kulturrådets skolebibliotekordning for innkjøp og distribusjon av kulturfondbøker er et viktig skritt, men bøker alene er ikke nok. For å oppnå varig effekt må skolebibliotek bemannes av kvalifisert personell, som kan integrere litteraturen i elevenes skolehverdag og undervisning.

Skolebibliotek som nøkkel til læring

Forskning viser at skolebibliotekarer bidrar til elevenes språkutvikling, leseforståelse og evne til å navigere i en stadig mer kompleks informasjonsverden. Dette er avgjørende i en tid hvor feilinformasjon og lavere leseferdigheter utgjør store samfunnsutfordringer.

Tilskuddsordningen for skolebibliotek og lesestimulering er positiv, men mange skoler mangler fortsatt bemanning. Dette skaper store ulikheter i tilgang til ressurser og læringsmuligheter. For å redusere forskjellene må midlene rettes mot å sikre tilstrekkelig bemanning av kvalifiserte skolebibliotekarer. Uten denne kompetansen vil skolene mangle den nødvendige faglige veiledningen som kan gjøre bøker og lesing til en integrert del av undervisningen og elevenes hverdag.

Leselyst må sikres gjennom stabile tiltak

Vi oppfordrer til at budsjettforhandlingene setter søkelys på langsiktige tiltak, som å øke den bibliotekfaglige bemanningen. Midlertidige prosjektmidler er ikke tilstrekkelig for å sikre varige resultater. Vi trenger en nasjonal strategi som gir alle barn lik tilgang til kvalifiserte skolebibliotek.

Selv om det i budsjettet foreslås 50 millioner kroner til skolebibliotek, er disse midlene av midlertidig karakter. De krever at kommunene har ressurser og vilje til å satse på bibliotekene, noe som ikke er en selvfølge når mange kommuner allerede er under press. Denne situasjonen kan føre til økte forskjeller mellom kommuner, en ulikhet som allerede er stor. Derfor mener vi at det er nødvendig med en målrettet og langsiktig satsing på økt bemanning med kvalifiserte skolebibliotekarer. Midler må i større grad gå til å sikre at alle skolebibliotek får den nødvendige bemanningen for å kunne oppfylle sine viktige funksjoner.

En leselystsatsing må være nasjonalt forankret, og ikke være avhengig av prosjektmidler som kommuner og skoler kan søke på. En slik tilnærming kan føre til at de sterkeste kommunene får mest, mens de med færre ressurser står igjen uten de nødvendige tiltakene. Vi trenger en nasjonal og forpliktende strategi som gir alle barn lik tilgang til kvalifiserte skolebibliotek.

Regionale kulturfond og medvirkning fra regionale kulturkretser

Kulturalliansen er glade for at Regionale kulturfond nå blir en virkelighet. Vi ser fram til å bidra i utformingen av fondene, og til at våre regionale kulturkretser får en viktig rolle med medvirkning i fordeling av midlene sammen med sine fylkeskommuner.

Sikker finansiering av Kulturalliansen

Kulturalliansens driftstilskudd står stille, mens vårt arbeid styrkes og blir mer omfattende. I dag bruker vi mye tid på å søke ulike prosjekttilskudd for å finansiere arbeidet vårt, men trenger forutsigbarhet for å være den kompetente, samlende stemmen kulturfrivilligheten trenger.

Manglende støtte til å utvikle gode kategorier for kulturarenaer, kr 500.000,-

Kulturalliansens kartlegging av kulturarenaer har ført til sterkere bevissthet hos kulturfrivilligheten, fylker og kommuner om behov for godt planverk og bedre tilskuddsforvaltning. Den har også avdekket behov for gode kategorier for kulturarenaer, slik idretten har for sine arenaer. Kulturalliansen har søkt om tilskudd til å utarbeide slike, i samarbeid med hele feltet. Det har vi fått avslag på.

Behov for politisk debatt om fordeling av spillemidler kultur, fordi:

- Avgrensing mellom statsbudsjett og spillemidler er utydelig

- Hovedfordelingen er avgjørende for kulturfrivilligheten

Kulturfrivilligheten ved Norsk musikkråd og Kulturalliansen inviterer Familie- og kulturkomiteen til politisk seminar om dette 14. november.

Regionale tilskudd til kulturarenaer og Kulturrom

Styrking av tilskudd til kulturarenaer har stoppet opp. En rekke stortingsmeldinger de siste årene har pekt på et stort behov for gode egnede kulturarenaer over hele landet. Tilgang til kulturarenaer er en grunnleggende nødvendighet for all kulturaktivitet og vi er skuffet over at vi ikke ser spor av vilje i budsjettet til å møte dette etterslepet.

Harmonisering av Voksenopplæringstilskudd

Tilskudd til voksenopplæring er fordelt mellom Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. Men tilskuddene er fordelt etter foreldede fordelingsnøkler.  Vi ber om at tilskuddene i de to departementene harmoniseres, slik at samme kurs i ulike studieforbund knyttet til de to departementene får samme tilskudd.

Med vennlig hilsen

Kjærsti Gangsø                              Marianne Ween

Styreleder                                      Daglig leder

Kulturalliansen

PRODA profesjonell dansetrening er en av de viktigste aktørene i den kulturelle infrastrukturen for dansekunstnere. PRODA er for dansere hva Olympiatoppen er for idrettsutøvere. Organisasjonen bidrar til at dansere opprettholder et internasjonalt høyt kunstnerisk nivå, og til at samfunnet kan delta i og oppleve et mangfold av dansekunst gjennom bl.a. undervisning og forestillinger.  

PRODA ble etablert i 1988, og har siden vært et relevant og samlende fagtilbud for dansefeltet. Organisasjonen utvikler seg i tråd med tendenser i feltet og er en inspirerende arena for faglig utvikling. PRODA er et kunstnertiltak som arrangerer et kontinuerlig, aktuelt og bredt kurstilbud for de som arbeider med produksjon og formidling av dans. Fagtilbudet er kostnadsfritt, og bidrar til bedre arbeidsvilkår for dansekunstnere, gjennom å ivareta behov for vedlikehold av fysiske/kunstneriske ferdigheter, kompetanseheving og et felles miljø.

Pr 01.10.2024 var 1983 dansekunstnere registrert i PRODA og ca. 75 % bor og virker i Oslo. I 2023 ble det gjennomført 431 unike fagtilbud i totalt 9 regioner. Det var samlet 6045 unike besøk, og PRODA ansatte gjennom året hele 165 pedagoger. 

Regjeringen ønsker å legge til rette for kunst og kultur i hele landet, samtidig som de sikrer arbeidsplasser og trygge arbeidsvilkår i kunst- og kultursektoren. PRODA er en essensielt aktør for at dette kan skje, på vegne av dansekunsten. 

Kap 320. Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Realnedgang

PRODA har for budsjettperioden 2025, søkt om et totalt driftstilskudd tilsvarende kr 4 940 000, dette inkluderer en generell lønns- og prisvekst i tråd med anslått KPI, i tillegg til to spesifikke tiltak med en total ramme á kr 1 800 000. PRODA er for budsjettperioden 2025 foreslått med en videreføring av tilskudd á kr 3 250 000, noe som kun tilsvarer en prisjustering på 3,5%.

1. PRODA har de senere år opplevd en realnedgang i tilskudd fra stat og kommune. For 2025 må PRODA for første gang på mange år, nedjustere sin aktivitet dersom ikke tilskudd økes mer enn den foreslåtte prisjusteringen. Økning i tilskudd er helt nødvendig for å opprettholde aktivitetsnivå tilsvarende 2024.
2. PRODA har regnet på realnedgangen basert på lønnsoppgjør og KPI fra 2021 til og med 2025, i henhold til innvilget tilskudd. Dette viser en underjustering av tilskuddet tilsvarende drøye kr 400 000 i stortingsperioden til sittende regjering. Det er for perioden da ikke tatt høyde for tiltak som skal bidra til å øke aktiviteten, men kun opprettholde nåsituasjonen. 

Forslag til kommentar 1: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen styrke PRODA med kr 400 000 for å dekke realnedgang av tilskuddet i perioden 2021-2025, slik at PRODA kan ivareta sitt formål gjennom å opprettholde nåværende aktivitetsnivå, og unngå en reduksjon i tilbudet. 

Nye tiltak 2025

PRODA planlegger i 2025 en utvikling av fagtilbudet og sitt potensial, som igjen vil utvikle bransjen. Planen bygger på et grundig prosjekt om Innovasjon i PRODA som kulturnæring, finansiert av Oslo kommune, og interne strategiprosesser gjennomført i 2022-2024, og det forutsettes at det følges opp med økte driftsmidler for å iverksette planen.

Tiltakene er to-delt; Økt satsning på regional aktivitet og utvidelse av fagtilbud og styrking av sentralleddet i Oslo. Tiltakene er samlet sett beregnet til kr 1 800 000. 

Hva bidrar nye tiltak til?

PRODA skal ha et aktuelt fagtilbud for alle som jobber med dans i Norge. Antallet dansekunstnere øker stadig. Bredden i dansekunsten har vokst til et mangfold av uttrykk, med ulike behov for trening, kompetanseheving og kunstnerisk utvikling. Dette krever utvidelse og fornyelse av kurstilbudet. Med økt driftstilskudd vil vi på en bedre og mer offensiv måte levere på regjeringens mål om å styrke kulturell infrastruktur, kunstnerøkonomi og arbeidskår knyttet til forarbeid og produksjon av dans. 

PRODAs tilbud er rettet mot frilanserne, og fagtilbudet er derfor en viktig rammefaktor for at det formidles dansekunst av høy kvalitet. PRODA skaper verdier som kommer andre tilgode. 

Telemarksforsknings Kunstnerundersøkelse av 2019 slår fast at dansekunstnere er en av gruppene med lavest kunstnerisk inntekt. Dansere er også den kunstnergruppen som i størst grad må ta ikke-kunstnerisk arbeid for å ha en inntekt å leve av, og dette utgjør 33% av arbeidshverdagen. Det viser at det er knyttet stor økonomisk usikkerhet til dansekunstnerisk virke.

PRODA legger til rette for dansere, på lik linje med en arbeidsgiver. Dansekunstnere i Norge opererer i stor grad i det frie feltet, uten en fast arbeidsgiver, og PRODA anses som en av grunnpilarene. PRODAs formål er fastsatt med grunnlag i dansekunstnernes inntekts- og utdannelsesnivå og arbeidsvilkår. PRODA er et sentralt kunstnertiltak som treffer alle dansere, og som med relativt små tilskudd fra stat og kommune kan bedre kunstnerøkonomien og øke den kunstneriske kvaliteten i feltet.

Tiltak 1: Regional satsning

PRODA har søkt om kr 950 000 for å øke aktiviteten i regionene, noe som er i tråd med regjeringens mål. Å satse på PRODA er å satse på den kulturelle infrastrukturen, og kommer hele samfunnet til gode. Flere dansekunstnere kan bo og virke i regionene om PRODA får økt sitt tilskudd og aktivitet, noe som vil bidra til økt sysselsetting og verdiskaping utenfor Oslo. PRODA bidrar til økt mulighet for synergier mellom profesjonelle miljøer, tilbud til barn og unge og frivilligheten i regionene. PRODA vil etablere nødvendige møteplasser, nettverk, faglig utvikling og kontinuerlig trening for dansekunstnere i hele landet. Dette styrker muligheten for dansekunstnere til å opprettholde sin dansekunstneriske kompetanse, og vil igjen kunne lede til et større mangfold i tilbudet samt økt aktivitet ved kunst- og kulturskoler, DKS og scenehus i regionene. 

Forslag til kommentar 2: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen øke tilskuddet til PRODA med kr 950 000 for å svare ut regjeringens mål om mer kunst og kultur i hele landet. PRODA kan gjennom et økt tilskudd styrke satsingen på økt kunstnerisk aktivitet i regionene

Tiltak 2: Styrke fagtilbudet og sentralledd i Oslo

PRODA har søkt om kr 850 000 for å realisere et stort potensial gjennom å utvikle og utvide bredden i fagprogrammet i Oslo, slik at vi kan dekke de faglige behovene for en voksende og mer mangfoldig gruppe dansekunstnere. Tiltaket er iht. prosjekt om innovasjon med ny aktivitetsmodell, som har pågått i 2022-2024, finansiert av Oslo kommune. Økt tilskudd til Oslo vil være med å bidra til å utjevne sosiale forskjeller og gi like muligheter til deltakelse for alle dansekunstnere. 75% av dansekunstnere bor og virker i Oslo, og i tråd med tall fra Telemarksforskning er dansekunstnere blant kunstnergruppene med lavest inntekt. At PRODA treffer alle og er kostnadsfritt er helt essensielt for at denne kunstnergruppen skal kunne prioritere å opprettholde sin daglige og faglige utvikling og kompetanseheving ved PRODA i Oslo. Regjeringens satsning på regionene er viktig og riktig, men samtidig er Oslo den definert største regionen for dansekunstnere, og en øremerket økning til region Oslo er helt nødvendig for at vi skal være i stand til å opprettholde våre forpliktelser, oppfylle formålet og ivareta vårt samfunnsoppdrag for Oslo-regionen. 

Forslag til kommentar 3: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen øke tilskuddet til PRODA Oslo med kr 850 000 for å svare ut regjeringens mål om utjevne sosiale forskjeller, og sikre arbeidsplasser og trygge arbeidsvilkår i kunst- og kultursektoren.

PRODA bidrar som utvikler av innholdsprodusentene og utøverne til bl.a. norske scenekunstinstitusjoner, kunst- og kulturskoler og Den kulturelle skolesekken. PRODA er både nødvendig infrastruktur, men også utvikler av det frie feltet, og en satsing på PRODA er derfor med på å styrke hele verdikjeden for dansekunsten. Uten en reell økning av tilskuddet i 2025, vil aktiviteten måtte nedskalere, noe som vil treffe en allerede sårbar kunstnergruppe hardt.

For mange norske barn har fattigdom blitt en varig del av oppveksten, med både kortvarige og langvarige skadevirkninger for deres livskvalitet og psykiske helse. Vi setter pris på regjeringens tiltak for å bedre en alvorlig situasjon. Det er imidlertid behov for stadig satsning hvis vi skal komme nærmere det som må være vårt mål, nemlig at ingen barn i Norge skal vokse opp i fattigdom.

Vi ønsker spesielt å adressere viktigheten av å øke, og særlig prisjustere, barnetrygden, som et av de viktigste virkemidlene samfunnet har til sin disposisjon.

Det er svært positivt at regjeringen i flere omganger har økt barnetrygden. Tall fra SSB tyder som kjent på at dette har bidratt til å redusere andelen barn som vokser opp i fattigdom. Det er desto mer uheldig hvis barnetrygden ikke økes i takt med prisutviklingen i statsbudsjettet for 2025. Det vil i praksis bety at vi neste år vil oppleve en ny svekkelse av barnetrygden, og at nedgangen i andelen barn som vokser opp i fattigdom, igjen vil risikere å øke.

Dyrtiden innebærer en langvarig krise for mange familier. Realiteten er at selv om barnetrygden prisjusteres, vil mange familier stadig slite med å ha råd til alt fra skolemat, middager og klær, til barnebursdager og fritidsaktiviteter. Det kan ikke være akseptabelt at så mange barn får oppveksten ødelagt av bekymringer for om det vil være mat på bordet, av opplevelsen av foreldrenes fortvilelse og hjelpeløshet, eller av følelsen av utenforskap og skam fordi de ikke har samme muligheter som andre barn og unge.

Den norske velferdsstaten er utviklet for å sikre at alle skal ha både økonomisk trygghet og verdighet. Når mange barn i dag ikke opplever den tryggheten og verdigheten, har vi mislykkes. Det betyr blant annet at det ikke bare er behov for å prisjustere barnetrygden, men også for en reell økning, som et viktig steg i retning av en trygg og god oppvekst for alle barn og unge.

Vi støtter dermed Redd Barnas forslag til budsjettendring og merknad:

Budsjettendring:

• Øke barnetrygden for alle barn tilsvarende økningen i grunnbeløpet til Folketrygden. Budsjettet må økes med 1,3 milliarder i 2025 (BFD kap. 845, post 70). 

Merknad: 

• Sikre at barnetrygden hvert år justeres i takt med grunnbeløpet (G) i folketrygden. Lovendringen må inn i barnetrygdloven § 10 og folketrygdloven.

Høringsnotat Prop.1S (2024-2025) – Hovedorganisasjonen Virke

Hovedorganisasjonen virke organiserer over 25.000 virksomheter hvorav rundt 1200 innenfor kultur og kreative næringer.

Kap. 328 Museer mm.

Gode og forutsigbare rammevilkår er det aller viktigste for Virkes medlemmer som mottar driftsmidler gjennom statsbudsjettet. Det er derfor positivt at det legges opp til kompensasjon for lønns- og prisvekst i bevilgningene til museene og andre kulturinstitusjoner. Virke er likevel bekymret for at deflator kan være noe lav ift reell lønns og prisvekst.

Kap. 322 Bygg og offentlige rom

Virke er positive til at en rekke museer har fått tilskudd til nye prosjekter og utvikling av sine arenaer, men etterlyser en satsing på rehabilitering av museumsbygg i tråd med det omfattende behovet som ble kartlagt i museumsmeldingen (Meld. St. 23 (2020-2021).  

Innspill fra Virke

• Det settes av 50 mill. til rehabilitering av museumsbygg i årets budsjett og utarbeides en opptrappingsplan for adressering av rehabiliteringsetterslepet på museumsbygg i kommende budsjetter.

Kulturarenaer 

En rekke stortingsmeldinger de siste årene har pekt på et stort behov for gode egnede kulturarenaer over hele landet. Tilgang til kulturarenaer er en grunnleggende nødvendighet for all kulturaktivitet. Finansiering av tiltak knyttet til kulturarenaer som Kulturrom finansieres normalt gjennom bruk av spillemidler, men Virke er skuffet over at vi ikke ser spor i budsjettetdokumentet om en satsing som kan møte dette etterslepet.

Innspill fra Virke:

• Behovet for å Styrke satsingen på bygg og utbedring av gode egnede kulturarenaer i hele landet erkjennes i budsjettdokumentet med en tilliggende forventning om at bevilgningene styrkes når spillemidlene for 2025 fordeles.  

Kap 337, post 71 Vederlagsordninger mv.

Virke har ønsket at ordningen med utstillingshonorar videreføres og gjøres permanent. Det er derfor positivt at ordningen videreføres også i 2025.  

Innspill fra Virke:

• Ordningen med utstillingshonorar gjøres permanent. Ordningen styrkes og utvides til også å gjelde visningssteder som i dag står utenfor ordningen.

Kap. 320, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Bevilgningene til billedkunstinstitusjonene er justert med mellom 1,6 til 2,4% økning, og utgjør dermed altså et reelt kutt hensyntatt lønns- og prisvekst. Virke reagerer også på at justeringen for billedkunstfeltet er merkbart lavere enn øvrige kunstfelt på posten noe som fremstår som en villet nedprioritering av billedkunstinstitusjonene..

Innspill fra Virke:

• Bevilgningene til billedkunstinstitusjonene som mottar midler over kap. 320, post 75 justeres i tråd med lønns og prisvekst.

Kap. 325, post 60 Regionale kulturfond 

Virke har lenge etterlyst at regjeringen skal følge opp sine løfter om regionale kulturfond. I årets budsjett settes det av 75 millioner til regionale kulturfond, som skal forvaltes av fylkeskommunene og komme både frivillig og profesjonelt kulturliv til gode. Virke er glade for ordningen endelig kommer på plass, men skulle gjerne sett en budsjettramme for bevilgningen som ga fylkeskommunene mer noe handlingsrom. 

Momskompensasjon for frivillighet 

Det er positivt at regjeringen også i 2025 legger opp til full merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, men Virke etterlyser fortsatt at regjeringen skal oppfylle løftet fra Hurdalsplattformen om å regelstyre momskompensasjonsordningen for å sikre forutsigbarhet for frivillige organisasjoner også i fremtiden.  

Innspill fra Virke:

• Full momskompensasjon til frivilligheten gjøres regelstyrt.

Strømstøtte til frivilligheten 

Det er også positivt at regjeringen foreslår å videreføre strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner. 

Leselyst og skolebibliotek

Virke har etterlyst en styrket satsing på leselyst og skolebibliotek og er positive til alle tiltak i budsjettet som understøtter dette. Kunnskapsdepartementets økning i tilskuddene for skolebibliotek fra revidert budsjett videreføres, Kulturrådets skolebibliotekordning for innkjøp og distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek styrkes, Kulturrådets innkjøpsordninger for barn og unge foreslås økt med 3 mill. og øvrige tiltak i leselystsatsingen.

Virke knyttet likevel en bekymring til at deler av tiltakene i regjeringens leselyststrategi skal finansieres gjennom bruk av spillemidler. Bekymringen er knyttet til at dette kan fortrenge styrking av andre tiltak som finansieres over spillemidlene slik som kulturarenatiltak.   

Kap. 325, post 71 Kultur som næring  

Virke er svært skuffet over mangel på tiltak som kan bidra til å styrke kreative næringer.

Kulturdepartementet har avviklet bevilgningen til Kulturdirektoratet knyttet til kreativ til tross for at evalueringen av tiltakene lagt frem i 2024 viser en positiv utvikling i økonomien og sysselsettingen. Virke etterlyser en reversering av dette kuttet.  

Næringsdepartementet skriver i sin budsjettproposisjon at de vil legge frem veikartet for kreativ i 2025, med mål om å bidra til økt verdiskaping og eksport i næringen. Dermed varsler de en ytterligere forsinkelse av arbeidet som var en bestilling fra Stortinget i 2022.  

Innspill fra Virke:

• Kuttet i kulturdepartementets satsing på kreative næringer reverseres og bevigningene styrkes.
• Strategi/veikart for økt verdiskaping i kreative næringer sluttføres og tiltakene i strategien iverksettes

Kap. 1.1. Hovedmål - Grønn omstilling i kultursektoren

I budsjettets kap 1.1 Hovedmål for kultur og likestillingssektoren står «Regjeringen har som mål å stimulere til mer grønn omstilling i kultursektoren». Virke savner tiltak i budsjettet som følger opp denne målsetningen.

Innspill fra Virke:

• Innføre målrettede tilskuddsordninger og stimuleringstiltak som fremmer grønn omstilling i kultursektoren, og som legger til rette for overgang til sirkulær økonomi i kultursektoren.  

Ny reisegarantiordning (Programkategori 11.30)

Regjeringen fikk i 2021 overlevert rapporten fra det offentlige oppnevnte Reisegarantiutvalget» som har anbefalt en ny innretning på reisegarantiordningen, en innretning som er godt mottatt av en samlet reiselivsnæring.

Etter overleveringen har ingenting skjedd da Regjeringen har ventet på EUs nye pakkereisedirektiv som ble lagt frem i slutten av november 2023. I forslaget til direktiv går det tydelig frem at det opp til de nasjonale myndighetene å opprette en hensiktsmessig garantiordning uten at man legger konkrete føringer på innretningen.

En samlet bransje har ventet over 1000 dager på en ny reisegarantiordning som sikrer både forbrukerne og næringen. Flere av Virkes medlemmer er tydelige på de vil flytte driften ut av Norge fordi andre land har en bedre innretning. Det betyr lavere verdiskaping og tapte arbeidsplasser i Norge.

Innspill fra Virke:

• Virke ber om at innretningen som er anbefalt i Reisegarantiutvalgets rapport legges til grunn å få på plass en ny reisegarantiordning og at dette arbeidet prioriteres.

Viser avslutningsvis også til høringsinnspillet til familie og kulturkomiteen fra Virke Produsentforeningen for innspill knyttet til film, tv spill og kino, samt høringsinnspillet fra Virke Ideell og Frivillighet.

Med vennlig hilsen                                                          

Rhiannon Hovden Edwards

Bransjedirektør Kultur og opplevelser

LNU er paraplyorganisasjonen for norske barne- og ungdomsorganisasjoner. Vi representerer rundt 100 ulike barne- og ungdomsorganisasjoner, med rundt 600 000 medlemskap under 26 år. Våre organisasjoner er medlemsbaserte og demokratiske, og drives av og for ungdom. 

LNU har følgende innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.  

Barne- og ungdomsorganisasjonenes behov for økt støtte i arbeidet med å forhindre ungt utenforskap (Barne- og ungdomsfrivillighetspakken)  

(BFD, kap. 846, post 70)  

Grunnstøtten er en avgjørende støtte til barne- og ungdomsorganisasjoners daglige aktiviteter og drift. Den dekker utgifter til husleie, strøm, lønn, møter, aktivitet og utstyr. For mange organisasjoner er dette de eneste frie midlene de har tilgjengelig. Vi mener det er nødvendig med en reell økning for å sikre organisasjonenes levedyktighet i disse krevende tidene.  LNU har tidligere bedt om en samlet økning i grunnstøtten på 50 millioner kroner over stortingsperioden. Så langt har ikke regjeringen fulgt opp dette. 

Økt aktivitet i trygge fellesskap i hele landet

^{(BFD, kap. 846, post 70)} 

Barne- og ungdomsorganisasjonene spiller en sentral rolle i demokratiet og gir barn og unge muligheten til å følge sine egne interesser og ha innflytelse over sin egen hverdag. Gjennom disse organisasjonene opplever de mestring, fellesskap og glede, enten de engasjerer seg i speideren, korps, eller aktivisme. 

Pandemien og ungt utenforskap over tid har hatt store konsekvenser for barne- og ungdomsorganisasjonene. Styrkning av små og store fellesskap over hele landet vil kreve stor innsats, og det er nødvendig at organisasjonene får tilstrekkelige ressurser for både å rekruttere barn og unge tilbake og nye inn til aktiv deltakelse. 

Organisasjonene utnytter hver krone på en svært effektiv måte. Men den kraftige prisveksten det siste året har skapt betydelige utfordringer. For å unngå å øke medlemskontingenter og deltakeravgifter til nivåer som ekskluderer mange barn og unge, er det viktig at organisasjonene får tilstrekkelige driftsmidler. Alternativet er at tilbudene enten reduseres eller forsvinner. 

Støtte til ungdomsparaplyene 

^{(BFD, kap. 846, post 70)} 

Regjeringen foreslår en svært begrenset økning på 0,5 millioner kroner av grunnstøtten fordelt på tre paraplyorganisasjoner: LNU, Unge funksjonshemmede og Ungdom og Fritid. Dette beløpet er langt fra tilstrekkelig for å dekke de økte kostnadene og møte de utfordringene som organisasjonene står overfor. Ungdomsparaplyene er viktige støttespillere for medlemsorganisasjonene våre, og bidrar med kompetanse, opplæring og representasjon. For å sikre at paraplyorganisasjonene kan opprettholde vårt viktige arbeid, ber vi om en økning på 5 millioner kroner. Dette vil bidra til å kompensere for manglende prisjustering over flere år og skape nødvendig forutsigbarhet i prosjekter og tiltak, som er av stor betydning for barne- og ungdomsorganisasjonene.  

Et av disse prosjektene er Styrk, som har som mål å veilede, kurse og følge opp flerkulturelle organisasjoner og flerkulturelt mangfoldsarbeid i den unge frivilligheten. Prosjektet legger også til rette for erfaringsutveksling mellom mer etablerte organisasjoner og flerkulturelle organisasjoner, noe som bidrar til økt mangfold og et sterkere fellesskap i hele frivilligheten.  

Gjennom prosjektet Trygg! gir vi veiledning, kurs og rådgivning til medlemsorganisasjoner om grensesetting og forebygging av uønsket seksuell atferd. I tillegg er vi i gang med et nytt prosjekt som jobber med å forebygge hat og hets, og å styrke barn og unge i deres innsats for å forhindre dette 

Tilgang på lokaler

^{(BFD, kap. 846, post 70)} 

Mange skoler og offentlige bygg står tomme store deler av døgnet, noe som skaper utfordringer for organisasjoner som søker lokaler til aktiviteter og arrangementer. I statsbudsjettet 2020 fikk LNU støtte til å opprette en nasjonal portal for utlån av kommunale lokaler, noe som letter tilgangen for barne- og ungdomsorganisasjoner. Portalen er nå lansert, men for å sikre videre utvikling og drift trenger vi 2 millioner kroner, da de 300 000 kronene tildelt over grunnstøtten er begrensede. For å sikre at barn og unge kan delta i aktiviteter uansett hvor de bor, er det viktig å kartlegge lokaler bedre og gjøre plattformen mer brukervennlig. 

Statsbudsjettet som nå er foreslått, gir ikke barne- og ungdomsorganisasjonene det handlingsrommet de trenger for å utvikle seg i takt med dagens utfordringer, og for å sikre barn og unge trygge, demokratiske fellesskap over hele landet. 

Barne- og ungdomsfrivillighetens behov for forutsigbarhet

^{(KLD, kap. 315, post 70)} 

For at frivillige organisasjoner skal kunne jobbe langsiktig med rekruttering og styrking av aktivitet, er forutsigbare rammevilkår avgjørende. Regelstyring av momskompensasjonen er sentralt for våre medlemsorganisasjoner. LNU er glade for at regjeringen har kompensert frivilligheten for momsen vi betaler for å skape aktivitet og fellesskap, men vil påpeke at regelstyring er grunnleggende for å skape forutsigbarhet for frivilligheten. 

LNU ber derfor Stortinget om følgende: 

• Grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner (kap. 846, post 70) økes med 36 millioner kroner i 2025 

• Økning på 5 millioner kroner til paraplyorganisasjonene gjennom grunnstøtten (kap. 846, post 70) 

• Økning på 2 millioner kroner til lokaler-portalen gjennom grunnstøtten (kap. 846, post 70) 

• Regelstyring av momskompensasjonsordningen for frivilligheten (kap. 315, post 70) 

NHO Geneo er landsforeningen for oppvekst, og helse- og velferd i NHO, og organiserer blant annet private leverandører av barneverntjenester.  

I budsjettforslaget foreslår regjeringen 552 millioner kroner mer til det statlige barnevernet for å  “handtere auka prisar og løyvinga til private rammeavtaler for å vareta bistandsplikta, og sikre langsiktig kapasitetsbygging. Dette skal bidra til å møte behova til barna med store og samansette behov og redusera einskildkjøp i framtida. Det skal òg etablerast fleire statlege institusjonsplassar for barn med store og samansette behov.” I tillegg foreslås det bevilgninger til kvalitetsutviklende tiltak, kriminatitetsforebygging, fosterhjem og forbedrede saksbehandlingssystem. Dette gir forslag om samlede bevilgninger på 800 millioner til barnevernet.  

NHO Geneo støtter tiltakene, og vurderer det som nødvendig at barnevernet har tilstrekkelige bevilgninger til å ivareta sine forpliktelser overfor sårbare barn og unge. Vi forstår budsjettforslaget slik at regjeringen nå har innsett at de private aktørene har en helt nødvendig rolle i det norske barnevernstilbudet, og at langsiktige avtaler med private aktører er nødvendig for å sikre et forsvarlig barnevern. Dette innebærer et barnevern med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet til å ivareta alle barn og unge som har behov for det.  

Som NHO Geneo har advart mot i de siste årenes budsjetthøringer, har en ideologisk motivert forskjellsbehandling basert på eier- og organisasjonsform hatt enorme økonomiske kostnader og fått dypt tragiske konsekvenser for barn og unge. For til tross for at det er bevilget nær en halv milliard til avvikling av barneverntilbud i regi av private aktører til fordel for statlige og ideelle virksomheter, øker antallet brudd på bistandsplikten.  

Tall fra Bufdir viser at det for perioden fra november 2023 til august 2024 er benyttet 90 millioner til ubenyttede garantiplasser. Når det ikke lykkes å plassere barn på garantiplasser, må Bufdir foreta enkeltkjøp hos øvrige private aktører, samtidig som det står tomme plasser hos aktører med garantiplasser.   

Dette kan ikke fortsette, og kapasiteten i barnevernet må sikres gjennom et godt og konstruktivt samarbeid mellom private, ideelle og statlige barneverninstitusjoner. Dette må skje gjennom langsiktige avtaler med alle kvalifiserte aktører, uavhengig av eier- og organisasjonsform. Dette sikrer ansatte forutsigbare arbeidsforhold, og barnevernet et robust og tilstrekkelig dimensjonert tilbud av høy kvalitet.  

Regjeringen foreslår å bevilge 114 millioner kroner til å styrke fosterheimsområdet, herav 50 millioner kroner for å sikre fosterhjem bedre oppfølging. 64 millioner skal gå til å sikre fosterhjem tjenestepensjon. NHO Geneo støtter disse forslagene, men ønsker å minne om at Stortingets vedtak om å forby kommunene å inngå avtaler med private og ideelle aktører om formidling av fosterhjem, har ført reduksjon av familier som ønsker å være fosterhjem. Årsaken som oppgis fra flere familier, er usikkerhet knyttet til kvaliteten i veiledning og oppfølging, og tilgjengelig beredskap når det er kommunene som skal stå for dette. Tidligere var veiledning, oppfølging og støtte til fosterfamilier en del av avtalen mellom private aktører og kommunene, og familiene hadde med dette større trygghet for støtte og bistand ved behov. Dette er avgjørende for at familier skal påta seg den krevende oppgaven det innebærer å være fosterhjem. NHO Geneo anbefaler derfor Stortinget å igjen tillate private aktører å formidle fosterhjem.  

Når det gjelder forslaget om tjenestepensjon til fosterhjem, er dette en viktig anerkjennelse av fosterfamiliers arbeid, og som støttes fra NHO Geneo.  

NOPA er en interesseorganisasjon for komponister, tekstforfattere, låtskrivere og musikkprodusenter. Foreningen har mer enn 1 600 medlemmer og 600 tilknyttede som skaper musikk på alle språk, i alle sjangre. Felles for NOPAs medlemmer er at det finnes få, om noen, ansettelsesforhold for de som skaper musikk og sangtekst. Vi skaper vår egen arbeidsplass og nesten alle er selvstendig næringsdrivende eller frilansere. For at vi skal ha inntekt, er det avgjørende at den norske musikken blir spilt og at vi har forretningsmodeller som genererer verdier man faktisk kan leve av.

Overordnet
Kulturministeren uttalte under sin pressekonferanse 7. oktober: – «det er nettopp i utrygge tider kulturpolitikken er viktig.» Det er et utsagn NOPA stiller oss 100% bak! Dessverre registrerer vi at regjeringen heller ikke i år nærmer seg sitt eget mål om å «gradvis auke kulturens andel av statsbudsjettet til ein prosent», men for fjerde år på rad leverer en synkende andel. NOPA savner også konkrete tiltak for å innfri et annet løfte fra Hurdal-plattformen: «Styrkje kunstnarøkonomien og leggje til rette for at kunstnarar og kulturarbeiderar får betre rettar og arbeidsmoglegheiter.»

Kunstig intelligens
Regjeringen kommuniserer ofte at den satser på KI. Det mener NOPA både er både bra og klokt. Vi har imidlertid ved gjentatte anledninger de siste årene etterlyst handling når det kommer til rettigheter til treningsdata. Veldig mye av innholdet på internett er beskyttet av opphavsrett og annet vern, likevel spør ikke Open AI, Microsoft, Google etc før de «skraper», og de betaler definitivt ikke vederlag. Det disse selskapene gjør er høyst sannsynlig ulovlig, samtidig er lovverk og reguleringer i stor grad skrevet før ny teknologi med generativ KI var utbredt. Det er derfor ikke gitt at loven(e) faktisk gir rettighetseiere den beskyttelsen lovgiverne hadde som intensjon.

I løpet av 2025 skal DSM-direktivet implementeres. De fleste juseksperter mener direktivets artikkel 3 og 4 vil svekke opphaverne i møte med «big tech». Dette gjenstår å få avklart i domstolene, men i fall det er riktig beveger det oss bort fra intensjonen bak DSM-direktivet: å styrke retthetshavernes stilling i møte med store plattformtjenester.

NOPA finner det underlig at budsjettet ikke reflekterer dette overhodet, hverken i kapitler som tilfaller under denne, eller andre komiteer.

Tvert imot kan det nesten se ut som om regjeringen tenker å bruke en digitalisert utgave av «vår felles kulturarv» for å skape nye tjenester, bygd på KI. NOPA vil minne om at svært mange verk i det som kan betegnes som «vår felles kulturarv» er rettighetsbelagt. Da må man også legge inn kompensasjon i budsjettet. Vi stusser på at ny nasjonal digitaliseringsstrategi tidligere i år ikke berører problemstillingen, til tross for flere innspill om dette fra bla NOPA, TONO, GRAMO og CREO.

Forslag til komitemerknad:
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at rettighetshavere til verk som brukes som treningsdata for KI kompenseres. Kostnader til slik kompensasjon må tas inn i statsbudsjettet.

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk
Det fremgår av åndsverklovens §26 at det er lovlig å fremstille enkelte eksemplar av offentliggjorte åndsverk til privat bruk i Norge. Unntaket fra eneretten betinger at rettighetshaverne får rimelig kompensasjon, ref EUs opphavsrettsdirektiv fra 2001. Retten til privatkopieringskompensasjonen er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Det er også nedfelt at rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon gjennom en årlig bevilgning i statsbudsjettet.

Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte litterære og visuelle verk. Norwaco har redegjort til KUD hvorfor det vil stride mot intensjonen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett tar hensyn til dette.

Forslag til merknad:
Familie- og kulturkomiteen ber om at bevilgningen økes med minimum 11 mill.

Kap. 320, post 51 Fond for lyd og bilde
De fleste av tilskuddsordningene i Norsk Kulturfond er ikke innrettet mot populærmusikk-feltet. Derfor er FFLB det viktigste statlige fondet for låtskrivere og tekstforfattere. FFLB er både en kompensasjonsordning og et kulturpolitisk virkemiddel. I en tid der den teknologiske utviklingen medfører betydelig utfordringer, med både lovlig og ulovlig kopiering til strømmeplattformer og KI-trening, er det nødvendig med en styrking her. NOPA foreslår at denne bevilgningen økes fra 54,2 mill til 70 mill. For øvrig er det på høy tid at grensen for revisorgodkjent regnskap for tilskudd fra FLB heves betydelig fra dagens grense på 100.000 kr

Forslag til komitemerknad:
Stortinget ber regjeringen øke tilskuddet til 70 mill kroner. Økningen bør særlig kompensere de aktørene som er utsatt for ulovlig kopiering og KI-trening,

Kap. 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.
NOPA støtter Kunstnernettverkets innspill til denne posten.

Kap. 323, post 22 Forsvarets musikk
Det er bra med styrking av Forsvarets musikk, musikk og kultur er viktig for å bygge samfunn og forsvarsvilje. For NOPA er det viktig at Forsvarets musikk spiller norsk repertoar, og gjerne samarbeider mer med profesjonelt og frivillig musikkliv.

Kap. 325, Post 60 Regionale kulturfond
NOPA er positivt avventende til de nye foreslåtte regionale kulturfondene. Det er viktig at midlene treffer det frie feltet, og at fondene forvaltes på en effektiv måte – samtidig som tildelinger kvalitetssikres. Når en ser hva hvert enkelt fylke får tildelt kan bevilgningen synes liten, særlig med en svak kommuneøkonomi som bakteppe. Det må derfor sikres at «nye, friske midler» ikke gjør det enklere å kutte i en hardt presset kultursektor over det ganske land.

Kap. 325, post 71 Kultur som næring
NOPA beklager at satsingen på kulturelle og kreative næringer avvikles, spesielt siden KUDs egne undersøkelser viser en positiv utvikling i økonomien og sysselsettingen til den kulturelle og kreative næringen i perioden satsingen har funnet sted (2017-2024).

Kapittel 325, almene kulturformål
IFPI (International Federation of the Phonographic Industry) måler andelen av nasjonalt repertoar i musikksalg over hele verden. I 2007 var denne andelen på 43% for norsk musikk i Norge, mens den i 2021*⁾ var 19%. Til sammenligning var den 42,8% for dansk musikk i Danmark i 2021. Den synkende trenden i Norge problematiseres i utredningen «Hva nå – Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje», (BI CCI/Menon i 2019), og er dramatisk. *⁾ IFPI har ikke publisert tall for Norge i 2022/23.

I forbindelse med NOU om norsk musikk skal det utredes tiltak for å styrke «norskandelen» i strømmetjenester. Det er svært positivt! Samtidig er det grunn til bekymring når kulturministeren i fjor sa til media at først skal NOU-en leveres i 2025, deretter skal det lages en stortingsmelding med konkrete tiltak – som så må følges opp med penger. NOPA frykter at det vil gå mange år før det finnes penger til tiltak for å styrke norskandelen i strømmetjenester. Vi ber derfor om en bevilgning på 1,5 mill. til et forprosjekt til en slik virksomhet.

Forslag til komitemerknad:
Familie- og kulturkomiteen ber om at det settes av 1,5 mill til et forprosjekt til en virksomhet som kan jobbe aktivt for å bedre norskandelen i strømmetjenester som Spotify, Tidal etc.

Incentivordning for ny, norsk dramatikk
NOPA ser positivt på den nye incentivordningen. Musikaler og musikkteater bør være en naturlig del av ordningen.

Kap. 325 EØS-midler
NOPA har vært partner i en rekke EØS-prosjekt i de senere år. Dette har gitt våre medlemmer inntekter og arbeidsmuligheter i utlandet, samt verdifulle erfaringer og kontaktnett til bruk i videre skapende arbeid. NOPA imøteser den nye runden med EØS-utlysninger. Det er viktig at de nye utlysningene legger til rette for økt norsk deltakelse og aktivitet, gjerne via medlemsorganisasjoner og nettverk som NOPA representerer.

Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2025 – Behov for flere ansatte i barnehagen

Til Familie- og kulturkomiteen,

Mitt navn er Knut Fredrik Olsen, og jeg representerer min blogg www.kfolsen.com. Jeg er forelder til to småbarn og ønsker å dele mine erfaringer og bekymringer knyttet til bemanningssituasjonen i barnehager, som jeg mener er en kritisk sak i behandlingen av Statsbudsjettet 2025.

Jeg og flere andre foreldre har i lengre tid opplevd ukentlig underbemanning i barnehagen som våre barn går i. Denne situasjonen påvirker både kvaliteten på oppfølgingen av barna og hverdagen for foreldre som er avhengige av en stabil barnehage. Det seneste tiltaket fra barnehagen har vært å foreslå å redusere åpningstidene, noe som skaper betydelige utfordringer for oss foreldre som er i full jobb.

Dette er ikke en unik situasjon for vår barnehage, men et symptom på en bredere utfordring i barnehagesektoren. De ansatte gjør sitt beste under de rådende forholdene, men det er klart at ressursene ikke strekker til. Mange barnehager sliter med å oppfylle bemanningsnormen, spesielt når ansatte blir syke eller må ta ut ferie, noe som fører til redusert kvalitet på tilbudet.

Jeg mener at en satsing på flere ansatte i barnehagen er helt nødvendig. Dette vil ikke bare sikre bedre arbeidsforhold for de som allerede jobber i barnehagene, men også bedre omsorg og pedagogisk oppfølging for barna våre. Barnehagen er en viktig arena for barns sosiale og pedagogiske utvikling, og underbemanning kan påvirke kvaliteten på dette arbeidet.

Jeg ber derfor komiteen om å prioritere en økning i midlene til bemanning i barnehager i Statsbudsjettet 2025, slik at det blir mulig å sikre en trygg og utviklende hverdag for barna, samt en forutsigbar og stabil arbeidshverdag for foreldrene.

Med vennlig hilsen,

Knut Fredrik Olsen

www.kfolsen.com

Høringsnotat: Statsbudsjett 2025
Kapittel 320, post 74: Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre

Norwegian Crafts (NC) arbeider for at kunsthåndverkere i Norge skal lykkes internasjonalt. Vi er med i nettverket Norwegian Arts Abroad som er en sentral del av regjeringens virkemiddelapparat for internasjonalisering og eksport av kunst og kultur fra Norge. Våre virkemidler er en kombinasjon støtteordninger, nettverksarbeid og kompetanse. Dette metoden er felles blant organisasjonene i NAA. Vi har opparbeidet oss et solid internasjonalt nettverk og spisskompetanse på internasjonalt kultursamarbeid, som i kombinasjon med treffsikre tilskuddsordninger bidrar til gode resultater. Norwegian Crafts arbeid bidrar til å åpne dører for et stort mangfold av aktører slik at de får tilgang til internasjonale arenaer og fagpersoner som bidrar til å styrke deres karrierer og inntektsgrunnlag.

Norwegian Crafts’ virksomhet skal:

1. bygge en eksportklar bransje med flere aktører som har internasjonale aktivitet og den nødvendige kompetansen for å lykkes ute i verden. Til sammen skal disse representere et mangfold av kunstuttrykk og perspektiver.
2. øke den internasjonale utvekslingen gjennom kontakt med et internasjonalt nettverk som gir flere muligheter for kunstnerisk samarbeid på tvers av grenser.
3. sørge for at kunsten når sitt publikum – kunsthåndverk fra Norge skal være til stede på betydningsfulle internasjonale arenaer og bli formidlet på en god måte.

Situasjonen i dag: Norwegian Crafts har feil tilskuddsnivå i forhold til sitt mandat og potensiale
Ser man på nivået for driftstilskudd for organisasjonene i NAA er det tydelig at det er et unaturlig stort sprang mellom hva NC får i forhold til resten av organisasjonene, hvor gjennomsnittlig tildelingssum er 22,9 millioner per organisasjon: 

Driftstilskudd fra KUD 2025                           NOK    

Music Norway                                                    34 410 000
Norwegian Literature Abroad                           26 250 000
Office for Contemporary Art Norway              22 780 000
Performing Arts Hub Norway                             7 260 000
Norwegian Crafts                                                5 300 000

Norwegian Crafts er den eneste organisasjonen i Norge som kun har mandat for internasjonalisering av kunsthåndverksfeltet. Vi utfører de samme oppgavene som de andre i NAA på vegne av vårt felt, med forvaltning av støtte til kunstnere og gallerier, rådgivning og kompetanseheving, prosjektvirksomhet og nettverksbygging. Vårt unike nettverk og prosjektarbeid sikrer Norges-baserte kunsthåndverkere og gallerier innpass i utstillinger og messer, og bidrar til norsk eksport av kunst og kultur. Det er en kjempeetterspørsel etter materialbasert kunst internasjonalt, men vårt nåværende driftstilskudd forhindrer oss fra å følge opp etterspørselen, noe som gjør at både kunstnere, kuratorer og gallerier går glipp av internasjonale muligheter. Norwegian Crafts har behov for et driftstilskuddsnivå på 10 millioner for å kunne sikre fortsatt internasjonalisering og eksport.

Uutnyttet potensial i jubileumsåret for kunsthåndverk
I 2025 feirer vår moderorganisasjon Norske Kunsthåndverkere 50 år og de vil markere kunsthåndverkets betydning og posisjon i hele landet. NCs rolle vil være å sikre kobling til det internasjonale feltet. Med økt tilskudd vil NC være i stand til å benytte det momentet et jubileumsår er, til å skape enda mer interesse for- og etterspørsel etter kunsthåndverk fra internasjonale visningssteder, kuratorer og samlere, ved å koble oss på de aktivitetene som museer, visningssteder og NK allerede har.

Tiltak: Norwegian Crafts driftstilskudd økes til 10 millioner kr. fra budsjettåret 2025, med mål om økt internasjonalisering og eksport av kunsthåndverk og duodji fra Norge/Sápmi. 

Satsinger i 2025 som krever økt tilskudd

1) Etablere flere internasjonale residency-ordninger kunsthåndverkere/duojárat
NC har ingen søkbare ordninger for internasjonale residency og opplever økende grad av henvendelser fra feltet som har dette behovet. I 2024 har Norwegian Crafts startet et større samarbeidsprosjekt med Nordisk Kulturfond og Statens Kunstfond i Danmark. Prosjektet har som mål å undersøke og utvikle residency-mulighetene for kunsthåndverk i Norden og bidra til kulturell bærekraft gjennom å sikre at kunnskap om materialer og produksjon ikke går tapt. Kulturens Analyseinstitutt skal utarbeide en rapport i januar/februar. Målet er at rapporten skal være et verktøy i utviklingen strategier for videre arbeid. Norwegian Crafts er også i dialog med tre ulike residency-steder i Mexico, som alle ønsker å tilby plasser til kunsthåndverkere fra Norge. Med dagens tilskuddsnivå vil ikke Norwegian Crafts ha muligheten til å følge opp disse mulighetene i like stor grad, noe som vil påvirke Norges-baserte kunsthåndverkere direkte ved at de vil miste muligheten til å delta på disse residencyene. Det er ingen andre organisasjoner som har Norwegian Crafts’ rolle i å formidle og forvalte denne typen av ordninger i det norske feltet.

Med økt støtte vil vi kunne jobbe med å etablere flerårige avtaler med internasjonale residencyer, som bidrar til at kunsthåndverkere og duojárat får tilgang til miljøer hvor de kan styrke sin kunstneriske praksis, lære nye teknikker, bygge internasjonale nettverk og få tilgang til nye produksjonsmetoder. Summen av alt dette vil bidra til å gi kunstnerne bedre mulighet for å få tilgang til internasjonale visningssteder og lykkes i utlandet.

2) Styrke kultursamarbeid i Nordområdene
De samiske aktørene opplever stor og økende pågang fra internasjonale aktører som ønsker samarbeid om utstillinger, og deltagelse fra Sápmi på seminarer og residency-programmer. Samtidig kommer det tydelige signaler fra Sametinget og Samerådet om at det er en stor mangel på infrastruktur til å følge opp den enorme interessen for samisk kunst og kultur. I juni 2023 ble Norwegian Crafts tildelt 1 million kr i prosjektstilksudd fra KUD (kap. 325, post 72), som blir benyttet til å jobbe for økt internasjonalisering av samisk kunst og duodji. Et viktig fokus er å utvikle kuratoriske modeller for duodji og samisk kunsthåndverk. Internasjonalt er det mange spennende program og aktører som jobber spesifikt med kuratering av urfolkskunst og NC kan bidra med å skape økt utveksling og samarbeid mellom disse og aktører i Sápmi. 

Med økt tilskudd kan Norwegian Crafts gjennomføre en større satsing for å øke internasjonaliseringen av duodji i samarbeid med samiske aktører. Med økt driftstilskudd vil vi, i samarbeid med samiske aktører, kunne følge opp det gode arbeidet som blir lagt ned med prosjekttilskuddet i 2023, og bidra til mer bærekraftighet i utviklingen av infrastrukturen i kunstfeltet i nordområdet. Det langsiktige målet er å sikre tilgang til internasjonale arenaer for flere samiske kunstnere og duojárat, og bidra til å utvikle infrastrukturen i kunstfeltet i Sápmi.

 Her er det viktig å nevne at i forslaget til Utenriksdepartementets budsjett står følgende begrunnelse for kutt: Det foreslås bevilget 38,6 mill. kroner i 2025. Posten foreslås redusert med 4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2024. Reduksjonen fører til at kulturdimensjonen utgår som en del av regjeringens nordområdesatsing.

Om Norwegian Crafts
Norwegian Crafts (NC) er et ideelt AS etablert av Norske Kunsthåndverkere i 2012. NCs mandat er å styrke kunsthåndverk fra Norge internasjonalt og bidra til økt synlighet av og etterspørsel etter kunsthåndverk og duodji fra Norge internasjonalt og flere inntjeningsmuligheter for kunsthåndverkere. Organisasjonen mottar driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet og prosjektmidler fra Utenriksdepartementet. NC forvalter en støtteordning for internasjonale kunsthåndverksprosjekter på vegne av UD og er formelt rådgiver for departementet og deres utestasjoner på feltet kunsthåndverk. NC er medlem av Norwegian Arts Abroad, World Crafts Council Europe, Nordic Network of Craft Associations, og Balansekunst.

Pårørendealliansen er en frittstående paraplyorganisasjon med 44 medlemsorganisasjoner og virksomheter innenfor rus, psykisk helse, somatisk helse, arbeidsgivere, fagforeninger og kompetansemiljøer. Pårørendealliansen jobber for å synliggjøre pårørendes utfordringer og forbedre vilkårene for pårørende i alle livsfaser.   

800 000 pårørende er i en aktiv pårørendesituasjon overfor pasienter og brukere, i tillegg kommer minst 150 000 barn og unge som er pårørende. Forskning har vist at nær halvparten av alle norske barn er pårørende til foreldre eller søsken med sykdom eller vanskelige livssituasjoner. I tillegg viser forskning og undersøkelser at nesten 80% av de pårørende med omsorgsoppgaver er kvinner.  
 
Pårørendestrategien “Vi- de pårørende” 2021-2025 går inn i sitt siste år og selv om strategien i hovedsak favner inn under Helse- og omsorgsdepartement mener vi det er viktig å påpeke at god pårørendepolitikk handler om mer enn helsepolitikk og 3favner flere departement.

Nasjonale pårørendeundersøkelser gjennomført av Helsedirektoratet i strategiperioden 2021-2024 sgir oss et godt grunnlag for å utvikle god pårørendepolitikk som ivaretar gode oppvekstmiljø, prioriterer forutsigbarhet og trygghet for familier. Ut fra 2021-22 undersøkelsen vet vi nå hva foreldre til alvorlig syke barn sier at de trenger for seg selv og familien. I 2022 fikk vi frem data om de unge pårørende, dvs de som står i mange overganger, som å finne sin egen vei i livet med skole, utdanning, jobb og det sosiale, samtidig som de lever i familier som trenger deres hjelp og omsorg som unge pårørende.   

Det er en betydelig mangel på støtte og ressurser for pårørende i dagens system og særlig mangefult er det i et familieperspektiv der oppfølging skal gis i kommunen. Pårørende spiller en kritisk rolle i omsorgen for sine nærmeste, samtidig som mange pårørende, spesielt barn og unge, lever med skjulte omsorgsoppgaver. Vi reagerer sterkt på at pårørende ikke er nevnt i budsjettdokumentet til Barne- og familiedepartementet. 

Når et familiemedlem blir alvorlig syk, rammes hele familien. Mange familier strever med å opprettholde en balanse med en god hverdag samtidig som de skal håndtere det å gi støtte og omsorg som pårørende til noen de er glad i. Når et barn i en familie rammes av sykdom påvirker det foreldres arbeidskapasitet, søsken sine behov for tilrettelagt skolegang, men også hele familiens behov for å ivareta seg selv med støtte og omsorg.  

Å være pårørende handler ikke bare om helse, men også om hverdagsmestring og relasjoner knyttet til sosialt liv, utdanning, meningsfull fritid og pusterom til å hente seg inn igjen. Det er viktig at flere offentlige tjenester enn helsetjenesten tar et ansvar for å følge opp og gi tilbud til familier som er pårørende. Ulikheten i tilbud er for stor i dagens kommune Norge og tilbudene er fragmenterte.  

Pårørendeomsorg er relevant i et kjønnsperspektiv. Det kommer frem i NOU 2023:4 “Den store forskjellen” og i “Vi – de pårørende” – Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan 2021–2025. Kvinner har tradisjonelt tatt hovedansvaret for pårørendeomsorgen. Både levekårsundersøkelser knyttet til helse og ulike pårørendeundersøkelser bekrefter dette.  

Ettersom kvinner fremdeles tar hovedansvar for mye av pårørendeomsorgen, og undersøkelser tyder på at denne omsorgen får konsekvenser for kvinners egen helse, er denne tematikken særskilt viktig i et likestillingsperspektiv. Muligheten til å kombinere omsorgsoppgaver med lønnet arbeid må også ses i sammenheng med strukturer i norsk arbeidsliv. Flere kvinner enn menn jobber deltid, og kvinner tjener i gjennomsnitt mindre enn menn. Om det oppstår et pårørendebehov i en familie, og det er økonomisk lønnsomt at den med lavest inntekt påtar seg omsorgsansvaret mot at den andre blir stående i arbeid.  

Pårørendealliansen ønsker derfor konkret å fremme følgende merknader til årets budsjett 

1. Oppfølging av anmodningsvedtak 147 (2023-2024) 

Stortinget vedtok i forbindelse med Bo trygt hjemme reformen i desember 2023 å be “regjeringa gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg uten å pådra seg økonomiske problemer eller falle ut av arbeidslivet” Dette vedtaket er under arbeid  og ligger fortsatt hos Arbeid og inkluderingsdepartementet og skal overleveres Stortinget på et senere tidspunkt(ref. budsjettforslag AID)

Pårørendealliansen ber familie- og kulturkomiteen følge med på dette arbeidet i et likestillingsperspektiv, da det særlig er kvinner i lavtlønnsyrker,  i turnus og skiftyrker, som også tar mye pårørendeomsorg. Det er de som trenger relle forbedringer mest for å kunne balansere sitt arbeidsliv med en pårørendesituasjon.

2. Familievernkontorene som ressurs i pårørendearbeid 

Familievernkontorene er en underutnyttet ressurs i pårørendearbeid og oppfølging i kommunene. Ut fra de utfordringene som vi står ovenfor og der vi blir mer avhengig av pårørendes innsats og ressurser må man ta i bruk allerede eksisterende tjenester og institutter. Vi mener at det er nødvendig å revurdere mandatet og samfunnsoppdraget til familievernkontorene for å sikre en helhetlig familietilnærming i kommunalt pårørendearbeid.  

Ved å inkludere familievernkontorene mer aktivt, kan vi gi bedre støtte til pårørende og sikre at de får den hjelpen de trenger. Familievernkontorene bør få et tydelig mandat til å hjelpe og gi råd til pårørende og familier og på den måten bli en integrert del av den helhetlige tjenesten som yter helse- og sosialhjelp til alle familiemedlemmer når familien blir pårørende.  

Vi ber komitéen om å lage et anmodningsvedtak med følgende tekst:  

Mandatet for familievernkontoret bør revideres med et tydelig mandat til å hjelpe og gi råd til pårørende og familier.  

Vi håper komiteen tar disse merknadene i betraktning når dere vurderer forslaget til statsbudsjett for 2025. Pårørendealliansen står klar til å bidra med ytterligere informasjon og samarbeid for å sikre at pårørendes behov blir ivaretatt på best mulig måte. 

Vi ser frem til å møte komiteen i muntlig høring!

Prop. 1 S (2024-25) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2025, Det kongelige Kultur- og likestillingsdepartement – høringsinnspill

1. Hensikt

Folkeakademienes Landsforbund (heretter benevnt Folkeakademiet) viser til invitasjonen om å sende høringsinnspill til regjeringens forslag for budsjettåret 2025.

2. Folkeakademiet – mental beredskap

I Prop. 1 S (2024-2025) sies det fra Kultur- og likestillingsdepartementet: «Folkeakademienes Landsforbund ..... mottar tilskudd av spillemidler til arbeidet med kunnskap og kulturopplevelser i vid forstand».

Folkeakademiet er en sentral samfunnsaktør som utøver folkeopplysning med kunnskap og kultur som virkemidler. Vi har etablert mental beredskap som et nøkkelord i vår strategi. Ved bruk av kunnskap og kultur i bygd og by:

- skaper vi møteplasser for bevissthet, engasjement, debatt og refleksjoner gjennom kunnskapsformidling og kulturopplevelser

- skaper vi opplevelser og gir ulike tilbud for å bygge samhold i det enkelte lokalsamfunn

- styrker og bevisstgjør vi den enkelte om de samfunnsutfordringene vi står ovenfor og hvordan vi sammen kan utgjøre en forskjell.

Hans Majestet Kong Harald adresserte et tilsvarende budskap i sin nyttårstale i 2023. En kjerne i kongens budskap var at vi ikke kan ta for gitt fred og frihet, samt tilgang på ressurser og fellesgoder. Vi må være robuste, ha motstandskraft og tåle en trøkk. Vi må med andre ord være beredt som enkeltmennesker og grupper av mennesker gjennom sterke lokalsamfunn.

3. Folkeakademiet - satsingsområder

Folkeakademiet med sin historie tilbake til 1885 er en høyaktuell frivillig organisasjon. Riktignok har samfunnet endret seg mye siden etableringsåret, men folkeopplysningsmandatet med kunnskap og kultur som virkemidler, er like relevant i dag. Folkeakademiets relevans er fundert i de samfunnsutfordringer som vi og kommende generasjoner står ovenfor med utgangspunkt i følgende satsingsområder: 

(1) Demokratiske verdier og prinsipper

(2) Klima og miljø

(3) Mangfold og innenforskap.

Disse ovennevnte områdene understøtter FNs bærekraftsmål (er beskrevet og visualisert i Folkeakademiets strategi- og virksomhetsplan).

De strategiske satsingsområdene med mer finnes i Folkeakademiets strategi- og virksomhetsplan vedtatt på landsmøtet i juni 2024, se følgende link: https://folkeakademiet.no/strategi-og-virksomhetsplan-2024-2023/

4. Folkeakademiet – leveranser

Med utgangspunkt i vårt folkeopplysningsmandat med kunnskap og kultur som virkemidler bygger vi mental beredskap fundert i våre satsingsområder. Folkeakademiet kjennetegnes med sterke lokale fotavtrykk landet rundt. Med våre over 100 lokale folkeakademier bygger vi levende lokalsamfunn med bruk av kunnskap og kultur. Vi er en politisk og religiøs uavhengig organisasjon. Deltakelse i Folkeakademiet er fundert i inkludering uavhengig av sosial bakgrunn, økonomi, kjønn, seksuell orientering, etnisitet og geografi. I tillegg er Folkeakademiet en oppdragsgiver for profesjonelle kunstnere. Våre leveranser er:

(1) Aktiviteter i regi av våre lokalakademier, hvorav følgende eksempler nevnes iht regjeringens beskrivelse om «kunnskap og kulturopplevelser i vid forstand», henholdsvis

• Turnevirksomhet med tilbud til lokalakademier
• Foredrag av forfattere, journalister og andre
• Konserter og forestillinger
• Målrettede arrangementer for spesifikke grupper som familiearrangementer, barne- og ungdomsprogrammer, språkkafeer for innvandrere og flyktninger, aktivitetsprogrammer for innvandrere med mer.

(2) Nye leveranse- og utviklingsområder

• Landsomfattende turneer
  Folkeakademiet er i ferd med å restrukturere og videreutvikle turnevirksomheten gjennom å tilby landsomfattende turneer. Vi har en ambisjon om å bli et landsomfattende litteratur- og kulturhus. Det unike med Folkeakademiet er at vi ikke trenger er et fysisk hus. Behovet for egnede lokaler er selvsagt viktig, og dette temaet er på den politiske dagsorden. Vår største verdi er derimot nettverket av lokalakademier som gir et kunnskaps- og kulturtilbud der folk bor.
• Seniorakademier
  Folkeakademiet har begynt å etablere seniorakademier knyttet til den nasjonale overbygningen som Folkeakademiet innehar. Mange av våre frivillige er seniorer, men vi ønsker gi et målrettet tilbud til denne gruppen, og få synergier med de aktivitetene vi allerede gjennomfører. Våre sensorier er en viktig ressursgruppe som kan mobiliseres i større grad, samtidig som at dette gir helseeffekter, jf. Folkehelsemeldingen.
• Ungdomsakademier
  I likhet med seniorer er ungdommer en viktig målgruppe. Vi har tilbud til barn og ungdom, men gjennom å etablere ungdomsakademier hvor de unge selv setter rammene, vil vi kunne utvikle et målrettet tilbud også til denne gruppen. Her er det mange effekter knyttet til det å hindre utenforskap og bygge innenforskap, og med ytterligere effekter knyttet til helse (jf. Folkehelsemeldingen), redusert kriminalitet, sørge for at unge er klar og motivert for utdanning og/eller jobb.

5. Folkeakademiet - ressurssituasjon og -behov

Folkeakademiet mottar økonomiske midler over Norsk Tippings overskudd til kulturformål. En økonomisk forutsigbarhet er avgjørende for vår virksomhet. For budsjettåret 2024 fikk vi en uendret tildeling fra 2023, dvs. heller ikke en indeksregulering for prisveksten. Dette er krevende for en frivillig organisasjon som oss.

Vi har likefullt klart å opprettholde høy aktivitet, sikret fortsatt vekst i antall lokalakademier, medlemmer, antall aktiviteter, og antall publikummere. Et viktig tiltak er at vi internt valgte å øke tildelingen til våre lokalakademier med en halv million kroner på bekostning av antall ansatte som nå er på et kritisk minimum.

Det er en gledelig nyhet at forslag til budsjett for 2025 indikerer en økning på ca. 1,2 milliarder kroner, og at det forventes en økning i overskuddet fra Norsk Tipping på 115 millioner kroner til kulturformål.

Folkeakademiet håper å kunne få sin andel av økningen for å kunne ha en forutsigbar økonomisk ramme som kompenserer for prisveksten. I tillegg håper vi å få en andel av øningen for å videreføre våre satsingsområder nevnt ovenfor.

Med en økt tildeling vil Folkeakademiet kunne få en eksponentiell økning i aktivitet ved at én krone til Folkeakademiet gir minimum tre kroner i frivillig innsats. Folkeakademiet vil følgelig kunne omsette en eventuell økning i tildelingen til å sikre økt frivillig innsats og inkluderende aktivitet i lokalsamfunnene i hele Norge, og samtidig la dette komme profesjonelle kunstnere og andre aktører til gode.                                             

Med vennlig hilsen

Bjørge Aase (sign.)

Generalsekretær

Høringsinnspill til Statsbudsjett 2025 – Familie- og kulturkomiteen
Prop. 1 S (2024-2025)

Det er ingen steder i samfunnet som står for mer integrering og hindrer utenforskap enn i organiserte breddeaktiviteter. Dette skjer lokalt over hele Norge i samarbeid mellom foreninger, frivillige og lokalt næringsliv. Foreningenes medarbeidere organiserer et antall frivillige, (tvungen og frivillig frivillighet) som på den måten bærer et mye større arbeid enn det som vises på kostnadssiden. Tall fra Den norske kirke viser at en ansatt organiserer ti frivillige. I andre organisasjoner vil dette variere.

Næringslivet er opptatt av gode kår for breddeidretten og frivilligheten. Små og mellomstore bedrifter over hele landet bruker betydelige summer på å sponse og støtte sine lokale lag og foreninger. Hver eneste krone går direkte til formålet.

SMB Idrett & Frivillighet er en selvstendig forening som har tre definerte hovedformål:
- Sørge for at alle idrettslag og foreninger har like rammevilkår
- Sørge for at alle store og små leverandører til idrett og frivillighet likebehandles
- Arbeide for best mulig økonomiske rammevilkår for idrett og frivillighet

 Forum for Idrett og Frivillighet er et forum for medlemsbedrifter i SMB Norge som arbeider for å bedre SMB-sektorens rammevilkår som leverandør og samarbeidspartner med idrett- og frivillighetssektoren, samt idrettslag og frivillige organisasjoner. 

Vårt innspill til denne høringen har i hovedsak to hovedpunkter:
- Fordelingen av alle milliardene som stortinget bevilger hvert år
- Digitale lotterier

1. Fordelingen av alle milliardene som stortinget bevilger hvert år
   Målet er at alle skal få være med, så da er det på tide at idrettens strukturer og offentlige myndigheter følger opp med gode rammevilkår. Vi kan ikke akseptere at bevilgede midler blir borte i store overskridelser eller kostbare strukturer når idrettslag sliter, og barn og unge ikke kan være med på aktiviteter fordi foreldrene ikke har råd.
   
   Tiden er overmoden for å se på statlige støtteordninger der bevilgede midler går direkte til idrettslag og foreninger. Vi har allerede mange områder med ordninger der penger bevilges direkte. Politiske partier har en ordning. Forskjellige trossamfunn og foreninger tilknyttet forskjellige diagnoser/utfordringer har andre ordninger. (Noonan, Kreft, ADHD)
   
   Idrettslag og foreninger er i stor grad pålagt å bruke godkjente medlemssystemer og føre tilfredsstillende regnskap så det vil være enkelt å lage ordninger der støtte gis direkte til aktive eller betalende medlemmer. En slik ordning vil også gi direkte mulighet til å koble på støtteordninger for familier som ellers ikke vil ha økonomi til være med.
   
   Søknad og rapportering gjennom lottstift.no fungerte perfekt i forbindelse med covid-19 støtte og vil med stort hell kunne tas i bruk ved ordning som nevnt over.
   
   Da først har vi et godt verktøy for å redusere barnefattigdom i Idretten.
   
   
2. Digitale lotterier
   Vi vil gjenta til det kjedsommelige behovet for digitale lotterier. Det finnes ingen grunner til å hindre dette og velfungerende løsninger finnes allerede i våre naboland. (Vi kjenner til en person i en klubb som fortsatt har mareritt om tallonger på avveie og kontanter strødd omkring i plastposer på klubbhuset)
   
   «Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt forslag om å endre pengespillforskriften på høring. Regjeringen ønsker at omsetningsgrensen for større lotterier som støttes av frivillige organisasjoner økes fra 360 millioner kroner til 405 millioner kroner.
   
   Forslaget innebærer at omsetningsgrensen justeres i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen (KPI). I tillegg foreslår departementet at det fastsettes i pengespillforskriften at omsetningsgrensen skal reguleres årlig i tråd med KPI.
   
   – Disse lotteriene vil fortsatt kun utgjøre et supplement til spillene som tilbys av enerettsaktørene Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Ved å justere omsetningsgrensen gjør vi det mulig for dem å ha en viss vekst, samtidig som vi sikrer at det private lotterimarkedet fortsatt har et begrenset omfang.»
   
   Digitale smålotterier med premiebeløpsgrense på kr 200.000 kan vurderes lagt inn som tillegg til denne forskriften. Alternativt kan dette etableres i egen forskrift. Departementet bør instrueres til å igangsette dette arbeidet med en gang.
   
   Det er ingen grunner til ikke å gjøre dette nå.

Vennlig hilsen SMB Idrett & Frivillighet
Morten Berge, styreleder

Stortingets Familie og kulturkomite

11.10.2024

Familie og kulturkomiteen: Innspill Prop. 1 S (2023-2024)

 Dramatikerforbundet organiserer forfattere som skriver for film, tv-drama, scene, spill og lyddrama. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet.

Dramatikerforbundet er veldig glade for at regjeringen nå har satt av midler til en insentivordning for ny norsk dramatikk. Dette er en støtteordning som skal gjøre det rimeligere for teatre å investere i ny norsk dramatikk. At det nå kommer en ordning i løpet av 2025 mener vi vil ha stor innvirkning og gi et solid bidrag til mangfoldet av stemmer og historier i tillegg til å styrke kunstnerøkonomien.

 Vi er opptatt av at ordningen skal bli så god som mulig. Ordningen bør være automatisk og regelstyrt, dvs. at midlene utløses automatisk når teatrene kan dokumentere at de har utbetalt honorar iht. rammeavtalen mellom Dramatikerforbundet og Spekter og stykket har hatt premiere. En ramme på 5 millioner kroner vil kunne gi rom for 27 nye helaftens stykker ila året, gitt at teatrene får dekket 40% av dramatikerens honorar. Målet bør være at rammen og prosenten økes i årene fremover. Dette er en ordning som sikrer og styrker arbeidsvilkårene og mulighetene for dramatikerne i en tid der teatrene skylder på økonomi for å ikke sette opp ny norsk dramatikk.

Regional aktivitet

Dramatikerforbundet vil videre berømme regjeringen for å fortsette satsingen på regional aktivitet. Filmvirksomhetene beholder økningen på 30 millioner gjennom NFI, og i tillegg bevilges 75 friske millioner til fylkeskommunene, øremerket regionale kulturfond. Dramatikere, manusforfattere og andre kulturarbeidere, spesielt de som ikke bor i Oslo, jobber ofte innenfor flere kulturuttrykk. Regjeringens foreslåtte budsjett vil gjøre det enklere å virke som kunstner og kulturarbeider, uavhengig av hvor i landet man bor.

Fem millioner som er satt av til innkjøp av spill er vi også glade for. Selv om pengene ikke går direkte til produksjon og utvikling, er vi ikke blinde for at denne delen av dataspillenes næringskjede også er et gode for skaperne som sitter i den andre enden. Regjeringen understreker her at dataspill er kultur som betyr noe, og vi håper denne satsingen fortsetter, og at den snarlig utvides til ytterligere bidrag til utvikling og produksjon av norske spill.

 Filmfondet

Det er Norsk Filminstitutt som forvalter filmfondet og som fordeler penger til utvikling og produksjon. I retningslinjene heter det at man må bekrefte at man har rettighetene til å gjennomføre prosjektet. De rettighetene det er snakk om, er retten til å produsere fra den teksten som manusforfatteren har skrevet, enten det er originalt, eller basert på en bok.

Filminstituttet krever at produsenten har disse rettighetene i orden. Det er også et krav at man skal følge de kollektive rammeavtalene som gjelder i bransjen for ervervelsen av denne retten. Men dette begrenser seg til selvrapportering fra tilskuddsmottakeren. Det er dessverre ingen kontroll på om disse avtalene faktisk er fulgt, eller at manusforfattere og andre rettighetshavere blir betalt “rimelig og proporsjonalt”, slik DSM-direktivet krever og som rammeavtalene legger til grunn. Et ryddig arbeidsliv er essensielt for alle, også for manusforfattere. Staten, som den viktigste finansbæreren, bør være dette ansvaret bevisst; følge opp avtalene og sikre ryddige arbeidsforhold i prosjektene de selv faktisk støtter. Derfor må midlene som går til utvikling og produksjon av filmer og serier kontrolleres. Det skjer ikke i dag. Ideelt sett bør alle produksjoner kontrolleres. Selv stikkprøver ville hatt en effekt. Selv én grundig gjennomgang ville kunnet fått betydning.

Dramatikerforbundet ber Kulturkomiteen kreve at Norsk Filminstitutt kontrollerer hvordan pengene de fordeler til produksjon av norske filmer og serier brukes.

Insentivordningen for film- og tv-serier er fortsatt under kulturdepartementet, fortsatt under NFI, og fortsatt for liten og for uforutsigbar. Ordningens beskjedne størrelse og uforutsigbare rammevilkår, gjør at den har et stort uutnyttet potensial. En automatisk og regelstyrt ordning uten tak, slik man har i land som Irland og Island ville gjøre det lettere for langt flere å ta sjansen på å planlegge en innspilling i Norge. Dette har positive ringvirkninger for norske filmarbeidere og for lokalt næringsliv der innspillingene finner sted. Oslo Economic har slått fast at den har store positive ringvirkninger for næringene utenfor filmindustrien. Den kulturelle gevinsten kommer først og fremst de utenlandske historiene til gode, ikke de norske. Derfor mener vi ordningen hører til i næringsdepartementet og ikke kultur-departementet.

AMT og medfinansiering

Til slutt vil vi minne om betydningen av en medfinansieringsplikt for strømmetjenestene. I et lite filmmiljø som det norske er vi sårbare for svingninger i rammebetingelsene, når én stor bestiller trekker seg ut, får det store konsekvenser for både produksjonsselskaper og kunstnere. Gode tider trekker talenter til norske filmer og serier, men når pendelen snur, forsvinner de til andre bransjer. Neste gang det kommer en høykonjunktur vil bransjen i stor grad måtte starte på nytt. Medfinansieringsplikten kan bidra til å sikre en bærekraftig filmbransje, også i nedgangstider. Ved hjelp av den kan man i større grad ta vare på, dyrke og videreutvikle talentene, noe som norsk kultur vil tjene på, både nasjonalt og internasjonalt. Saken ligger til behandling i Stortinget, etter at den ble utsatt tidligere i år. Bekymringene med tanke på OECD-forhandlingene bør være ubegrunnet om man innfører ordningen som en ren investeringsplikt.

Dramatikerforbundet ber Kulturkomiteen og resten av Stortinget stemme for innføring av en medfinansieringsordning for strømmetjenestene gjennom AMT.

Med vennlig hilsen

Ellisiv Lindkvist, forbundsleder

Øyvind Rune Stålen, nestleder

Kunsthallene i Norge består av 14 profesjonelle kunstinstitusjoner fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør, som viser og formidler samtidskunst. Våre institusjoner spiller en sentral rolle i å sikre mangfold og ytringsfrihet gjennom innovasjon og bredde i det visuelle kunstfeltet. Vi gir et stort antall kunstnere, både etablerte og nye stemmer, en plattform til å vise sine arbeider.

Mens få nålevende kunstnere får anledning til å stille ut i de store museene, tilbyr våre institusjoner viktige arenaer for kunstnerne. Nærmere tusen kunstnere samarbeidet med kunsthallene i 2023, og det ble gjennomført et tilsvarende antall arrangementer for et mangfoldig publikum, inkludert tusenvis av barn og unge.

Det visuelle kunstfeltet i Norge er et komplekst og sårbart økosystem, der alle deler spiller en avgjørende rolle. Dessverre har kunsthallene, som utgjør et betydelig mellomsjikt i kunstfeltet, blitt oversett i statsbudsjettene de siste årene. Mens frivillige organisasjoner og museer har fått økte midler, har kunsthallene ikke mottatt tilsvarende økning til drift. Kunsthallene i Norges medlemmer fikk i årets budsjett en samlet økning på 670 000 kroner, fra 30 390 000 til 31 060 000. Dette er en økning på kun 2.2%. Altså 1% lavere enn KPI. Og mye lavere enn andre kunstfelt. Dette rammer både publikum, som får redusert tilgang til kunst, og kunstnerne, som får færre visningsmuligheter.

Kunsthallene skiller seg fra museene ved at vi ikke har samlinger, og fra de private galleriene ved at vi ikke er kommersielle. Vi jobber på høyeste faglige nivå med å fremme norsk kunst og kunstnere, og bringer internasjonale kunstnere og perspektiver til Norge. Kunsthallenes produksjoner er viktige bidrag for museene og er ofte et steg på veien for kunstnere til museumsnivå. Museene samler, bevarer og forsker; vi produserer, utvikler og viser nye, aktuelle strømninger i kunsten. Slik skapes kontinuerlig relevans og dialog i møte med publikum og omverden. Kunsthallene fungerer som et springbrett for kunstnerkarrierer og bidrar til å skape en mangfoldig og levende kunstscene.

Mangfold og ytringsfrihet: Kjerneverdier i kunsthallenes arbeid

Kunsthallene i Norge er unike arenaer for kunstnere med ulike bakgrunner, perspektiver og uttrykksformer. Vi fremmer ytringsfrihet og et bredt spekter av stemmer, noe som bidrar til et rikere og mer inkluderende offentlig ordskifte. Gjennom innovative utstillinger og eksperimentell formidling sikrer vi at kunsten forblir en vital del av samfunnet, der det er rom for både provokasjon og refleksjon.

Lønnsutfordringer og personalflukt: En fare for kunsthallenes fremtid

Lønnsnivået i kunsthallene har blitt hengende etter sammenlignet med andre kulturinstitusjoner, spesielt museene, som har fått betydelige økninger i sine budsjetter. Mange av våre ansatte, hvor det er overvekt av kvinner, har langt lavere lønn enn kolleger i museumssektoren. Denne skjevheten har ført til en utfordring med personalflukt, der vi risikerer å miste kvalifiserte medarbeidere til museer med bedre arbeidsvilkår. Vi investerer betydelig i å utvikle våre ansatte, men uten en reell lønnsvekst vil vi slite med å beholde kompetansen vi har bygd opp. For å sikre kunsthallenes fremtid må lønnsnivået heves slik at vi kan konkurrere med museene og beholde kompetente ansatte.

Økonomiske utfordringer og behov for økt støtte

Mellomstore kunstinstitusjoner står overfor stagnasjon i offentlig finansiering, til tross for inflasjon og økte kostnader. Billedkunstinstitusjonene på post 75 har fått en lavere justering enn institusjoner fra andre felt på samme post. Kunsthallene i Norge har kun fått en økning på 2,2 %, mens andre kunstfelt har fått høyere justeringer. Uten en reell økning i driftstøtten risikerer vi ressurstap, ustabile arbeidsforhold og færre utstillinger.

For å sikre videre drift og vårt viktige arbeid, ber vi om en økning i driftsmidlene på 30 %,
tilsvarende 9 117 000 kroner. Dette er i tråd med våre søknader for 2025. Vi ber om Stortingets støtte for å sikre et robust og fremtidsrettet visuelt kunstfelt i Norge.

Oppfordring til institusjonsmelding for det visuelle kunstfeltet

Vi oppfordrer Stortingets familie- og kulturkomité til å utarbeide en institusjonsmelding for det visuelle kunstfeltet, alternativt en institusjonsstrategi for fortgang i prosessen. Feltet består av mange ulike aktører med forskjellige mandater og organisasjonsformer. En melding eller strategi vil kunne bidra til å kartlegge behovene og sikre en helhetlig tilnærming til utvikling og finansiering av feltet. Kunsthallene i Norge er en viktig del av dette økosystemet, og vi ser behovet for en bredere forståelse av hvordan hele feltet kan støttes for å opprettholde både kvalitet og mangfold.

Våre satsningsområder:

1. Øke interessen for samtidskunst gjennom utstillinger, kunstnersamtaler, workshops og seminarer.
   
   
2. Stimulere til kritisk refleksjon rundt visuell kultur ved å tilby publikum et mangfold av kunstneriske uttrykk.
   
   
3. Tilby økonomisk støtte til kunstnere gjennom utstillingshonorarer og grunnfinansiering, som er kritisk for deres økonomiske sikkerhet.
   
   
4. Styrke kuratorfaget og profesjonalisere ansatte, slik at de kan tilby høy kvalitet i kunstproduksjon og formidling.
   
   
5. Utvikle nye formidlingsformer, inkludert digitale løsninger, som gjør kunsten mer tilgjengelig for et bredere publikum.
   
   
6. Nå ut til nye publikumsgrupper, med fokus på unge mennesker og underrepresenterte grupper.

Hvem er vi?

Kunsthallene i Norge består av mellomstore kunstinstitusjoner som viser samtidskunst på høyt faglig nivå. Vi er et springbrett for profesjonelle kunstnere, og en del av et levende kunstfelt med høy aktivitet og innovasjon.

Medlemmer:
Terminal B/Pikene på Broen (Kirkenes), ROM Rom for kunst (Oslo), Sandefjord kunstforening (Sandefjord), Kunsthall 3.14 (Bergen), Bomuldsfabriken kunsthall (Arendal), Kristiansand Kunsthall (Kristiansand), Kunsthall Grenland (Porsgrunn), Kunsthall Oslo (Oslo), Kunsthall Trondheim (Trondheim), Kunsthall Stavanger (Stavanger), Oslo kunstforening (Oslo), Trafo kunsthall (Asker), Tromsø kunstforening (Tromsø), Fotogalleriet (Oslo).

Hva trenger vi?

Vi trenger økt driftstøtte for å sikre forsvarlig drift og konkurransedyktige vilkår for stab og kunstnere. Økte midler er også nødvendige for å kunne konkurrere med museene og beholde dyktige ansatte. Tre av våre  medlemmer er ikke inkludert på post 75 per i dag, noe vi ber om at de blir. Dette gjelder Trafo Kunsthall, Kunsthall Grenland og Sandefjord Kunstforening. 

Hva gir vi tilbake?

1. Vi styrker ytringsfriheten gjennom et mangfold av kunstneriske uttrykk.
   
   
2. Vi bidrar til karriereløft for både unge og etablerte kunstnere.
   
   
3. Vi bygger infrastruktur i det visuelle kunstfeltet, og fungerer som en bro mellom kunstnernes tidlige karriere og museumsnivå.
   
   
4. Vi bidrar til utvikling og innovasjon i kunsten.

Vi ber Familie- og kulturkomiteen se nærmere på våre driftssøknader for 2025, og håper at økningen i driftstøtten blir reell når statsbudsjettet vedtas i desember.

Med vennlig hilsen

Kunsthallene i Norge

v / Elisabeth Byre, styreleder og Cecilie Nissen, nestleder

Stiftelsen BUA er glad for å være nevnt i statsbudsjettet for 2025, slik vi også var i 2023 og 2024. Vi har likevel noen innspill for å belyse BUAs situasjon, knyttet opp mot tildelingen gjennom statsbudsjettet.

I Barne- og familiedepartementets forslag til budsjett for 2025 står det i kap 846, under Post 61 Tilskot til å inkludere barn og unge:

"Løyvinga på posten har i 2024 vore nytta til namngitte tilskot (…). Det er òg gitt driftstilskot til organisasjonen MOT og stiftelsen BUA, som i dag tilbyr fleire tenester som utstyrssentralar kan nytte mot at dei betaler ei årsavgift til stiftelsen. Departementet føreslår å føre vidare ordninga med å gi direkte tilskot til desse tiltaka i 2025."

Da Stiftelsen BUA første gang ble nevnt i statsbudsjettet, i oktober 2022, hadde BUA 216 avdelinger/utlånssentraler i BUA-nettverket. I dag har vi 270 utlånssentraler fordelt på 202 kommuner, en økning på 25%. I 2022 lånte vi ut 480 000 utstyrsenheter. De siste tolv månedene har vi lånt ut over 770 000 utstyrsenheter, en økning på 60%.

Konseptet BUA og dets tilbud når stadig flere, og aktiviteten øker i våre avdelinger. Samtidig har prisene på materiell og tjenester BUA-administrasjonen må kjøpe inn for å tjene BUA-nettverket økt betraktelig, mens tilskuddet har stått stille.

Fra våre 270 utlånssentraler kan barn, unge og familier låne utstyr gratis til sport og friluftsliv. Telt, soveposer, ski, packraft, frisbeegolf og skøyter er bare noe av utstyret som tilbys for at barn og unge kan inkluderes i organisert og egenorganisert aktivitet, uavhengig av sosioøkonomisk status. Vi får stadig høre historier om barn og ungdom som kom seg på tur i ferien takket være BUAs tilbud. Fra skoler hører vi om betydelig redusert fravær på aktivitetsdager der det finnes en BUA-avdeling i nærheten.

For Stiftelsen BUA er det viktig å tilby:

• Et utlånssystem som ivaretar GDPR og annen sikkerhet på en god måte
• Et utlånssystem som er enkelt og attraktivt å bruke, for lånere og personell i avdelingene
• God opplæring og veiledning i bruk av systemet
• En sterk merkevare som forbindes med aktivitet og attraktivt utstyr
• Gode innkjøpsavtaler
• Et nettverk å dele erfaringer og få inspirasjon fra

Hvis vi får økt tilskuddet i 2025, er planene for 2025 blant annet

• å videreutvikle utlånssystemet slik at det treffer og inspirerer barn og unge i større grad enn dagens system gjør
• å gjøre det lettere å reservere utstyr, så hverdagen går enklere opp for alle familier som låner
• å øke fokuset på vedlikehold av utstyr og sikkerhet for låntakerne
• å finne utlånslokasjoner som gjør det enklere å hente utstyr, og som reduserer behovet for biltransport knyttet til utlån
• å nå minoritetsgrupper i større grad enn vi gjør i dag

For fortsatt å støtte våre avdelinger på en god måte, og for at enda flere barn og unge skal bli inkludert og aktivisert, er vi avhengig av tilskudd. Tilskuddet må økes i tråd med BUAs vekst og generell prisstigning. Vi tillater oss derfor å utfordre familie- og kulturkomiteen til å legge føringer for at tilskuddet til Stiftelsen BUA økes til 3,3 millioner kroner for 2025.

Med forhåpningsfull og vennlig hilsen

Stiftelsen BUA, ved

John Harald Bondevik, daglig leder, og Shahzad Rana, styreleder

Høringsuttalelse fra Norsk kulturforum: I forbindelse med Familie- og kulturkomiteens behandling av Prop. 1 S (2024-2025) Statsbudsjettet 2025.

Norsk kulturforum (NOKU) er interesse- og kompetanseorganisasjonen for kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner over hele landet. Mer enn 270 kommuner, fylkeskommuner og lokale kulturorganisasjoner er medlemmer. NOKU samler og deler kunnskap og erfaringer for å styrke den lokale kultursektoren. Vi brenner for et aktivt kunst- og kulturliv som skaper gode lokalsamfunn og gir mennesker økt livskvalitet.

NOKU sin høringsuttalelse oppsummeres i tre hovedpunkter:

1. Kapittel 325 Allmenne kulturformål: Regionale kulturfond

NOKU er svært fornøyd med regjeringens etterlengtede bevilgning til et nytt regionalt kulturfond, som skal styrke lokalt og regionalt kulturliv. Siden 2021 har NOKU jobbet hardt og målrettet sammen med andre kulturorganisasjoner (med Arrangørforum i spissen) for opprettelsen av et nytt regionalt fond.

Som et innspill til innretning av fondet vil NOKU understreke at det er viktig at kommunale aktører som bibliotek, kulturhus, kulturskoler, UKM med fler, kan søke fondet, i samarbeid med profesjonelle og frivillige krefter lokalt. Det er i slike samarbeid på tvers av strukturer mye av aktiviteten lokalt skjer og hvor behovet for tilskudd er størst.

NOKU er fornøyd med 75 millioner kroner første år, men vi vil for de kommende statsbudsjettene jobbe for en økning i det regional fondet. Hvis man ser på fylkesfordelingen vil for eksempel Innlandet fylke motta 5,4 millioner som skal fordeles på aktivitet i 46 kommuner. Tilskudd per kommune i Innlandet vil da i gjennomsnitt være under 120 000 kr. Når vi legger til grunn at mange kommuner nå kutter drastisk i sine kulturbudsjetter, og det behovet og potensialet vi vet finnes der ute, er det absolutt et behov for en økning på minst det dobbelte for fondet i fremtiden.

Behovet vi ser tilsier at fondet bør økes til 150 millioner på kort sikt. 

2. Kap. 320, post 74 Organisasjoner og kompetansesentre m.m. Anbefaling: Styrking av tilskuddet til Norsk kulturforum - øremerket arrangementet Kulturytring 2025 - med 1 million kroner på statsbudsjettet for 2025.

Norsk kulturforum mottar årlig driftsstøtte på 1,1 million NOK over Statsbudsjettet. NOKU er eier og arrangør av arrangementet Kulturytring, som arrangeres hvert valgår.  Kulturytring har på få år blitt Norges største og viktigste møteplass for kunst- og kulturpolitikk og blir arrangert for tredje gang i Drammen i juni 2025. NOKU søkte om 1 millioner kroner til Kulturytring 2025 men ble ikke prioritert i det fremlagte budsjettet.

NOKU vil argumentere for at Kulturytring oppfyller flere viktige overordnede mål i kulturpolitikken og  i samfunnet som sådan:

• Ytringsfrihetskommisjonen skriver at det er et mål å «Øke bevisstheten innad i kunstsektoren om verdien av debatt, kritikk og meningsmangfold», Kulturytring er en arena for nettopp dette.
  
  
• Kultursektoren taper fort oppmerksomheten og prioriteringen i lokale kommunestyrer og i valgkampen. Vi trenger en felles, samlende og sterk arena for å løfte kunsten og kulturens betydning i samfunnet. Kulturytring er denne arenaen som samler både kunstnere, politikere, media, forskere og kulturfeltet.
  
  
• Kunstnerisk ytringsfrihet og en frisk kulturdebatt sikrer debatt, refleksjon og meningsmangfold i samfunnet, både lokalt og nasjonalt. Kunst og kultur er en helt sentral del  - om ikke den viktigste - for den demokratiske infrastrukturen i et samfunn.
  
  
• Kulturytring er i dag et spleiselag fra en samlet kultursektor og en rekke stiftelser, sponsorer, samt billettsalg og kommune/fylke. Våre søsterfestivaler i Sverige og Danmark har alle fast årlig driftsstøtte fra Kulturdepartementet. Norsk kulturforum har bygget opp KY med oppsparte midler og egeninnsats siden 2020. Nå trenger vi også staten med på spleiselaget.

Anbefaling: Styrking av tilskuddet til Norsk kulturforum - øremerket arrangementet Kulturytring, med 1 million kroner på statsbudsjettet for 2025.

3. Flere budsjettkapitler: Vanskelig kommuneøkonomi og hvordan dette påvirker tjenestetilbudet til barn og unge, samt satsingen på kulturlokaler.

Programkategori 08.15: Kap 315: Oppfølgning frivillighetsformål / Følge opp tiltak i handlingsplan for deltakelse.

Norsk kulturforum får ukentlig inn rapporter fra våre medlemmer om at det kuttes drastisk i mange kommuners kulturbudsjetter, grunnet presset kommuneøkonomi. Budsjettkuttene går utover bla. bibliotek, kulturskole, fritidsklubber, kulturhus, aktivitetsmidler og flere steder også kutt i stillinger.

NOKU mener at regjeringens forslag til en egen handlingsplan for å inkludere flere barn og unge i kultur- og fritidsaktiviteter er et svært viktig tiltak. Men vi er bekymret for hvordan kommunene skal følge opp sin del av dette arbeidet når det kuttes i den kulturelle grunnmuren flere steder. Vi roper varsko om at vanskelig kommuneøkonomi påvirker tjenestetilbudet og rettighetene til barn og unge over hele landet; tross i offensive satsinger sentralt med både Fritidserklæringen og Handlingsplan for økt deltagelse.

Vi viser her til at kommunene ifølge KS (tross for 3,6 milliarder mer i frie inntekter) fortsatt får 7,4 milliarder mindre enn det de egentlig trenger. (Kilde: KS pressemelding.)

Kap. 5.2 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til kulturformål

Viser til ordningene Regionale kulturbygg – desentralisert ordning (86 250 mill) og Kulturrom (65 000 mill).

NOKU deler Kulturrom sitt innspill, hvor de viser til at en stadig mer krevende kommuneøkonomi påvirker det lokale kulturlivet på ulike områder, men en fellesnevner er at uten en opptrappa nasjonal satsing synes det stadig vanskeligere å få gjort de nødvendige investeringer i gode kulturlokaler over hele landet.

NOKU spiller derfor inn til Statsbudsjettet 2025 at en fortsatt opptrapping og økning av midler til kulturbygg via begge de nevnte ordningene i fordelingen av spillemidlene, er helt sentralt for å sikre at kultur kan finne sted over hele landet. "Hverdagskulturbygg", møteplasser, scener og øvingslokaler skaper levende lokalsamfunn over hele landet, og etterslepet i vedlikehold og utbedring av slike lokaler i kommunene er enormt. 

LPP erfarer at barn og unge i vår pårørendegruppe ofte opplever at de blir usynlige i mengden av de som trenger litt ekstra oppfølging. Manglende lavterskel tilbud for barn og unge som påærende til psrykisk sykdom og eller rusavhengige gjør at de ikke får den oppfølgingen som kreves for å få den omsorgen og tilhørigheten som trengs for å klare dagene.

Barn opplever også skyldfølfelse og de trenger å få bekreftet at det ikke er deres skyld at noen er syke og eller rusavhengig. Pårørendesentre som er drevet av og for pårørende er med å bidrar til slike lavteskeltilbud som er tilpasset denne gruppen pårørende spesielt. LPP mener atdet må etableres pårørendesentra over hele lenadet slik at vi på en bedre måte kan forhindre frafall og mer utenforskap. I tilegg vil vi forhindre at flere blir syke.

Helsetjenesten ved skolene bør også styrkes for å bli bedre rustet til å ovareta denne pårørendegruppen. En ekstra person å snakke med når det stromer som verst er alltid viktig.

pårørendesentra vil også kunne bidra til skolering i det å snakke med en pårørende også barn og unge. De vil også kunne møte andre som er i lignede situasjoner noe som er viktig for denne sårbare gruppen. De som ikke er syke selv men som ser og forstår.

Det jobbes i disse dager med å samle sammen matriell for barn og unge som pårørende til suicidale mennesker. Her bør arbeidet kunne intensiveres slik at de skal kunne lete etter god og riktig informasjon på sosiale medier. LPP er med i dette arbeidet.

Til slutt vil vi minnde på at det barn er gamle nok til å spørre om er de også gamle nok til å få svar på. Det betyr at det ¨være pårørende ikke har noen aldersgrense og deres rettigheter er viktige for å styrke dem i det de står i

Høringsinnspill fra KS til Familie- og kulturkomiteens behandling av programkategori 11.20 Barnevern

KS viser til en svært krevende økonomiske situasjonen i kommunene som rammer alle kommunale tjenester, også barnevernet. I tillegg er det flere faktorer som forsterker utfordringsbildet for denne tjenesten. KS mener at kommunenes frie inntekter må styrkes for å nå barnevernsreformens mål om mer forebyggende innsats og bedre kvalitet i barnevernstjenesten.

KS støtter målene og hovedgrepene i barnevernsreformen, med mer vekt på tidligere og forebyggende innsats, økt kompetanse og kvalitet samt tiltak for å styrke rettssikkerheten i tjenesten. Det er imidlertid avgjørende at kommunene har nødvendige ressurser til å realisere reformens mål.

Etter initiativ fra KS, nedsatte Barne- og familiedepartementet våren 2024 en arbeidsgruppe bestående av Bufdir og KS, som sammen skulle belyse de økonomiske konsekvensene av barnevernreformen, utviklingen av kommunale tjenester og konsekvenser av at finansieringen av reformen fra 2025 i sin helhet fordeles etter kostnadsnøkkelen i rammetilskuddet. [1]

Gjennomgangen viser at kommunene styrker barnevernet, med mer ressurser pr. barn, flere årsverk og kvalitetstiltak. Kommunene har over tid også styrket andre og forebyggende tjenester, bla i helsestasjoner, barnehager og skole.  Bufdirs beregninger viser at kommunene har utgifter til statlige egenandeler med om lag 1,19 mrd kr årlig, mens de har fått en rammeoverføring med om lag 1,47 mrd kr.  Dette gir et begrenset rom for å styrke forebyggende tjenester og det kommunale barnevernet i tråd med reformens mål. Menon sin følgeevaluering[2], som blant annet har vurdert netto driftsutgifter på barnevernsområdet opp mot økte rammeoverføringer ifm. reformen finner et mindreforbruk på om lag 100 mill. 2023 kroner, som kan benyttes til å styrke andre tjenester.

Kommunene har også betydelige ekstrakostnader som følge av brudd på statens bistandsplikt, som innebærer at mange barn må få omfattende kommunale tilbud eller andre og dyrere statlige tiltak enn de har behov for. Samtidig er kommunenes økonomiske situasjon betydelig forverret gjennom 2024, noe som ytterligere svekker muligheten for å nå reformens mål om tidligere innsats og bedre kvalitet i barnevernstjenesten.

Det vises videre til at overgangsordningen knyttet til finansiering av barnevernreformen løper ut 2024, og at midlene i sin helhet skal fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet fra 2025. Kostnadsnøkkelen for barnevern har imidlertid svært lav forklaringskraft og fanger i liten grad opp variasjoner i kommunenes utgifter. Nevnte rapport fra Bufdir viser at alle kommuner med færre enn 20.000 innbyggere taper på omleggingen. Dette skaper et ytterligere økonomisk press både på barnevernstjenesten og andre kommunale tjenester for barn og unge i disse kommunene.

KS mener derfor at kommunens frie inntekter må styrkes for å unngå kutt og bidra til nødvendig satsing også på forebyggende tiltak, barnevernet og støttetjenester i barn og unges lokalmiljø.  I tillegg mener KS det er viktig at statsforvalterne har tilstrekkelige skjønnsmidler til å gi nødvendig økonomisk støtte til kommuner som rammes av omleggingen og som har behov dette.

KS foreslår videre at Stortinget ber Regjeringen foreslår en finansieringsløsning som sikrer at staten selv bærer kostnadene for brudd på statens bistandsplikt, og at kommunene ikke belastes med ekstrakostnader for dette. Dette kan eksempelvis følges opp i det pågående forskriftsarbeidet med forskrift om Bufetats saksbehandling ved tilbud om barnevernstiltak til kommunene.

 Kap 855 Statlig forvaltning av barnevernet

KS mener det er positivt at Regjeringen styrker bevilgningen til det statlige barnevernet. Dette er også helt nødvendig i lys av de omfattende bruddene på statens plikt til å bistå kommunene med nødvendige tilbud til barn og unge. Mangel på tilbud, både i akuttinstitusjoner, fosterhjem og andre tiltak rammer først og fremst barn og familier som er i alvorlige og kritiske situasjoner. KS stiller imidlertid spørsmål om den foreslåtte bevilgningen er tilstrekkelig både til å dekke økte kostnader, og til å øke kapasiteten nok til at staten kan innfri sin bistandsplikt. Dette bør avklares nærmere i budsjettbehandlingen, slik at det bevilges nok midler til at staten innfrir sin plikt til å gi nødvendige tilbud.

Det er også gledelig at Regjeringen foreslår å styrke foreldrestøttene tjenester, herunder MST- tiltak i regi av det statlige barnevernet. Dette er i samsvar med innspill fra KS og andre, blant annet til tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet. KS påpeker imidlertid at staten ikke har plikt til å bistå kommunene med slike tiltak, til tross for at det er sterkt etterspurt og har dokumentert god effekt. Statens bistandsplikt bør derfor utvides til å omfatte disse tjenestene, for å styrke tilbudet.

Fosterhjem

KS støtter Regjeringens forslag til tiltak for å styrke oppfølging av og rettigheter for fosterfamilier. En større del av satsningen på fosterhjemsområdet bør imidlertid gå direkte til en styrking av kommunens arbeid med fosterhjem, samt kompetansehevende tiltak i kommunen fremfor forsterkning av statlige veiledningstiltak.

KS støtter forbedringen av tjenestepensjon til frikjøpte fosterforeldre, og merker seg at kommunene kompenseres for dette gjennom rammetilskuddet.  

[1]

[2] 2023-165-Evaluering-av-barnevernsreformen-Forste-statusmaling.pdf (menon.no)

Sjømannskirken er takknemlig for at tilskuddet til driften videreføres ettersom vi er den eneste frivillige organisasjon som jobber for nordmenn i utlandet sin sikkerhet og trivsel.

Dessverre ligger regjeringens forslag til bevilgning nesten fem millioner kroner under omsøkt beløp på 129,4 millioner kroner. Beløpet var beregnet ut fra en lønnsvekst på 4,3 prosent, et påslag som følge av utfordringene den svake norske kronen gir for en organisasjon som har sin hovedvirksomhet i utlandet, samt et behov for å styrke arbeidet for familier i utlandet.

Høy lønnsvekst i Norge, økte reiseutgifter utenlands og en svak krone medfører at kostnadene til å drifte Sjømannskirken har økt betydelig de siste par årene. Inntektene har ikke økt i samme takt, noe som fører til at vi har måtte redusere bemanningen. Med regjeringens budsjettforslag er vi nødt til å fortsette denne reduksjonen, noe som vil medføre dårligere tilbud til nordmenn i enkelte deler av verden.

I 2023 håndterte Sjømannskirken 280 akutte beredskapssaker, en økning fra 226 i 2022. Dette er saker hvor folk trenger akutt bistand, hvor vi må legge til sides annet planlagt arbeid.

I tillegg til de mer akutte beredskapssakene, håndterte Sjømannskirken til sammen 897 sosialsaker i 2023. Barn og unge er ofte involvert, og selv om det er ulike årsaker for sakene, så er rus og psykiatri ofte et element i sosialsakene. Disse sakene krever ofte stor kompetanse og tar mye tid. Vi har derfor ønsket å utvide bemanningen i vår spesialenhet for barn og unge, Familieveiviseren, og søkte om midler til dette. Det vil vi ikke kunne gjøre uten at bevilgningen øker.

Sjømannskirken samarbeider med en rekke aktører om å ivareta nordmenn i utlandet og har samarbeidsavtale med utenrikstjenesten og ANSA (organisasjon for norske utenlandsstudenter). 220 virksomheter fra næringslivet og undervisningssektoren har beredskapsavtale med oss. Et norsk miljø som skaper fellesskap og trygghet, bidrar til at de som sendes ut på oppdrag for norsk næringsliv trives og klarer å stå i oppdraget.

Vi oppfordrer Familie- og kulturkomiteen til å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 3 millioner kroner, for å kunne opprettholde Sjømannskirkens tilbud om hjelp og støtte til nordmenn i vanskelige situasjoner utenlands.

Nøkkeltall for Sjømannskirken i 2023

• 280 beredskapssaker
• 897 sosialsaker
• 126 saker for Familieveiviseren hvorav 11 klassifiseres som svært alvorlige
• 164 besøk hos norske innsatte i utenlandske fengsel
• 1460 møter med nordmenn på sykehus/sykehjem i utlandet
• 3394 møter hjemme hos nordmenn som ikke har mulighet til å gå ut
• 109 barn døpt, 148 konfirmert
• 186 lønnede årsverk, i tillegg til dette 63 årsverk frivillig arbeid
• Omsetning på 246 MNOK i 2024, hvorav 48% av inntektene kommer fra statstilskuddet

Voksenopplæringsforbundet (Vofo) er studieforbundenes interesseorganisasjon. Vårt hovedmål er å styrke studieforbundenes rammevilkår i arbeidet med å gi voksne læringsmuligheter. Studieforbundene godkjent av Kulturdepartementet er demokratiske organisasjoner med til sammen over 300 frivillige organisasjoner som medlemmer. Vofo er fornøyd med at tilskuddene til studieforbund videreføres i forslaget til statsbudsjett for 2025. Vi mener at det likevel er nødvendig å gjøre noen mindre grep for å sikre gode og rettferdige vilkår for studieforbundene i 2025.

Kap. 315 post 73: Tilskudd til studieforbund

Studieforbund er en viktig drivkraft for læring og opplæring i frivillig sektor. De gir tilskudd til kurs over hele landet, bidrar med veilednings- og motivasjonstiltak og driver utviklingsarbeid som styrker kvalitet i det lokale opplæringstilbudet. I 2023 arrangerte studieforbundene godkjent av KUD 36 000 kurs for 365 000 deltakere over hele landet.

I 2021 ble tilskuddsordningen for studieforbund delt mellom KD og KUD. Fire studieforbund ble værende i KD, mens ti ble overført til KUD – etter studieforbundenes profil. Målet med delingen var å spisse ordningen i KD inn mot kompetansepolitiske mål og ivareta bredden under ordningen i KUD. I praksis ble det aldri innført noen vesentlig forskjell på de to tilskuddsordningene, bortsett fra at tilskuddsnivået pr. time har vært om lag 40 % høyere i KD enn i KUD. I 2023 utgjorde forskjellen 76 kroner pr. kurstime (f.eks. musikk og samspill, teater, håndverk, organisasjon og ledelse, jakt og friluftsliv eller førstehjelp).

Studieforbundene er avhengig av at kursaktiviteten utløser frivillig arbeid, bl.a. for å holde deltakernes opplæringskostnader lave. Vi er bekymret for at ulike rammebetingelser over tid vil svekke det frivillige engasjementet, f.eks. når man opplever at laget man jobber frivillig i blir forfordelt av statlige tilskuddsordninger.

Forslag til merknad: Komiteen viser til at studieforbundene får ulike økonomiske vilkår etter hvilket departement de får tilskudd fra, selv om det i hovedsak holdes lignende kurs. Komiteen ber regjeringen være oppmerksom på at skjevfordeling og urettferdige vilkår over tid kan svekke engasjementet i studieforbundenes kursaktivitet.

Siden 2021 mistet studieforbundene adgangen til å bruke deler av opplæringstilskuddet til å dekke administrative kostnader. Dette innebærer at all saksbehandling, veiledning, utviklingsarbeid og andre fellestjenester må finansieres av grunntilskuddet eller andre inntektskilder. Endringene medførte også at minstekravet om antall timer pr. kurs ble redusert fra 8 til 4 timer, noe som har økt omfanget av antallet kurs studieforbundene må saksbehandle [1].

Forslag til merknad: Komiteen viser til at tilskuddsordningen for studieforbund er under evaluering fram til høsten 2025, og ber regjeringen sørge for et stabilt driftsgrunnlag til studieforbundene fram til evalueringen er gjennomført.

Kap. 325 Allmenne kulturformål Post 60 Regionale kulturfond

Vofo er fornøyd med at regjeringen bevilger 75 millioner til etablering av regionale Kulturfond.  Vi ser frem til forskriftsforslag og legger til grunn at det blir medvirkning og innflytelse i forvaltningen i fylkeskommunene.

[1] Rekordmange deltakere på kurs arrangert av studieforbundene – SSB).

Grafill er den landsomfattende foreningen for skapere av illustrasjon, design og visuell kommunikasjon. Vi representerer over 1800 medlemmer som jobber som illustratører, tegneserieskapere, satiretegnere, animatører, digitale designere og grafiske designere. Grafill har i lang tid jobbet strategisk for en anerkjennelse av den visuelle litteraturen og illustratørenes rolle i norsk litteratur. Likestillingen av illustratører (herunder tegneserieskapere, bokillustratører og bokdesignere) med forfattere og oversettere i formålet til den nye bokloven har vært en særlig viktig seier for de vi representerer. En annen seier for tegneseriefeltet var den sårt tiltrengte budsjettøkningen i kulturmidlene til produksjons- og innkjøpsordningene for tegneserier på 4 millioner kroner i fjor.

Grafills innspill til Statsbudsjettet 2025 berører i år igjen tegneserieskaperne, illustratørene og den nasjonale lesesatsingen. Grafill har i flere år stått på for en økning i kulturmidlene til produksjon og innkjøp av norske tegneserier. Og vi har fått bred støtte i hele litteraturfeltet da det har vært et paradoks at selv om tegneserier topper utlånsstatistikken til landets biblioteker så har mange tegneserier måttet avslås på innkjøpsordningen på grunn av manglende midler.

Tegneserieskaperne føler seg sett og hørt av regjeringen og landets politikere, ikke bare på grunn av budsjettøkningen i fjor og nå igjen i år, men fordi vi registrerer at stadig flere norske politikere snakker om tegneserier som en viktig inngang til lesing for mange grupper i samfunnet. Særlig gutter finner sin leselyst gjennom tegneseriemediet. Og det er nettopp sjangerbredden og mangfoldet av utgivelser som gjør at stadig flere voksne leser både sakprosa og skjønnlitteratur i tegneserieform. Det må derfor sikres varige midler til tegneserieordningene slik at det kan bli stadig flere gode norske tegneserier i bibliotekene.

Kap. 320, post 55, Norsk Kulturfond

Kulturmidlene til produksjon og innkjøp av norske tegneserier må fortsette å øke i takt med lesesatsningen i årene som kommer for å nå lesere i alle aldre, på alle nivåer av språk- og leseforståelse.

Kulturrådets økonomiske rammer for tegneserier må fortsette å øke i takt med lesesatsningen

Regjeringens forslag om en økning på 2 millioner kroner til tegneserier i Statsbudsjett 2025 er en viktig anerkjennelse av tegneserienes rolle i samfunnet og lesesatsningen. Lesesatsningen krever samtidig at midlene til både produksjon og innkjøp av tegneserier må fortsette å øke for å nå enda flere lesere.

Grafill støtter regjeringens budsjettforslag der Kulturrådets innkjøpsordning styrkes med 3 friske millioner til innkjøp av tegneserier og sakprosa, hvorav 2 millioner til tegneserier. Grafill ber samtidig om at det legges en plan for fortsatt budsjettøkning for produksjons- og innkjøpsordningen for tegneserier slik at enda flere lesere nås i årene som kommer, og for å unngå at ordningen blir underfinansiert igjen.

Kap. 326, post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak

Det trengs en tverrsektoriell NOU om lesing, samt en langsiktig økonomisk strategi for en enda mer ambisiøs satsning på å fremme norsk lesing og litteratur i mange år fremover.

Regjeringens satsning på en nasjonal leselyststrategi er etterlengtet og et område der tegneserier og visuell litteratur vil ha en viktig rolle. Selv om årets budsjettforslag med 20 millioner over statsbudsjettet og 23 millioner kroner fra spillemidler er kjærkomne midler for dette viktige arbeidet, så må det bevilges betraktelig mer midler til lesesatsningen i lang tid fremover. For at leselyststrategien skal lykkes må blant annet landets leseorganisasjoner Foreningen Les og Leser søker bok styrkes ytterligere, og i tillegg må landets biblioteker og skolebiblioteker sikres både økonomi og bibliotekfaglig kompetanse i et langtidsperspektiv. Den langsiktige økonomiske satsningen må være godt koordinert, målrettet og kunnskapsbasert dersom Norge for alvor skal lykkes med en nasjonal strategi for økt lesing.

Som NFFO og flere andre på litteraturfeltet mener Grafill det er behov for en styrking av det samlede kunnskapsgrunnlaget om lesingens betydning og status i det norske samfunnet i form av en NOU. NOU’en bør samle og systematisere statistikk, forskning og rapporter for å gi bedre kunnskap om lesingens og litteraturens status og økonomi.

Grafill ber om at bevilges 10 mill. kroner til en tverrsektoriell NOU om lesing, som skal gi kunnskap om lesingen og litteraturens status i Norge, og at det legges en helhetlig og langsiktig økonomisk strategi for en langt mer ambisiøs satsning på norsk lesing og litteratur i mange år fremover.

1.2 Hovedprioriteringer - Det mangler en nasjonal satsning på regulering av kunstig intelligens (KI) i budsjettforslaget for 2025

I forslaget til statsbudsjett bevilges Nasjonalbiblioteket 20 millioner kroner for «å etablere en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens (KI)» gjennom utvikling av norske og samiske språkmodeller. Dette omtales bl.a. i budsjettets 1.2 Hovedprioriteringer. Samtidig står det ingenting om en nasjonal satsning på reguleringen av kunstig intelligens (KI).

Som kunstnermeldingen tar årets budsjettforslag for lett på utfordringene som Kunstig intelligens (KI) skaper for kunstnere. Dette gjelder både bruken av kunstneres verk i maskinlæring og fraværet av vederlag når opphavsrettslig beskyttet materiale brukes. Grafill minner om vårt og Kunstnernettverkets høringsinnspill til «Endringer i åndsverkloven mv. (gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet og nett- og videresendingsdirektivet)» med vekt på DSM-direktivet artikkel 3 og 4. Visuelle skapere er en særlig utsatt gruppe når det kommer til utvikling og bruk av generativ kunstig intelligens. Et samlet Kunstnernettverk mener at departementet må bestrebe seg på å ivareta opphavsretten og beskytte opphaverne i tråd med direktivenes formål. Vi gjentar vårt innspill til Kunstnermeldingen om at departementet bør sette ned et utvalg til å se på opphavsrettslige utfordringer knyttet til kunstig intelligens.

Grafill anbefaler at komiteen ber KUD om å øremerke midler til å sette ned et utvalg for å undersøke opphavsrettslige utfordringer ved kunstig intelligens og sørge for en nasjonal satsning på regulering av kunstig intelligens.

En forutsigbar og styrket barnetrygd 

Barnetrygden er blant de mest effektive økonomiske virkemidlene mot familiefattigdom. Økt barnetrygd kan løfte tusenvis av barn over fattigdomsgrensen og bidra til å oppfylle Hurdalsplattformens mål om å redusere fattigdom blant barnefamilier. For å sikre økonomisk forutsigbarhet for barnefamilier bør barnetrygden justeres årlig i takt med lønns- og prisvekst. Mellom 1997 og 2018 opplevde vi et betydelig verdifall i barnetrygden siden den ikke ble justert, mens andelen barn i lavinntektsfamilier ble firedoblet. Økte satser de siste årene har bidratt til en nedgang i lavinntektstallene, ifølge SSB, men denne fremgangen er sårbar. Ved å knytte barnetrygden til grunnbeløpet i folketrygden, som fri rettshjelp og pensjon, kan vi sikre at barnetrygden forblir et effektivt middel mot familiefattigdom. FNs barnekonvensjon art. 27 fastslår barns rett til en tilfredsstillende levestandard, og en styrket barnetrygd vil bidra til å redusere økonomiske ulikheter og støtte familier i møte med økte levekostnader. 

Redd Barna anbefaler: 

• Øke barnetrygden for alle barn tilsvarende økningen i grunnbeløpet til folketrygden. Budsjettet må økes med 1,3 milliarder i 2025. BFD kap. 845, post 70.  

• Sikre at barnetrygden hvert år justeres i takt med grunnbeløpet i folketrygden. Lovendringen må inn i barnetrygdloven § 10 og folketrygdloven. 

Få slutt på diskriminering av enslige mindreårige asylsøkere   

I en årrekke har FN kritisert Norge for å gi mindreårige asylsøkere på mottak et dårlige omsorgstilbud en andre barn i Norge.[1] Dette er usaklig forskjellsbehandling som strider med FNs barnekonvensjon og Grunnloven. Selv om det har blitt gjort noen forbedringer i omsorgstilbudet, er det langt fra godt nok. De siste par årene har fire av fem tilsyn ved omsorgstilbudet til enslige mindreårige på mottak avdekket lovbrudd, inkludert at mottak ikke har tilstrekkelig barnefaglig kompetanse eller bemanning som sikrer forsvarlig omsorg.[2] I tillegg har Helsetilsynet varslet om underfinansiering og at de ikke kan  føre tilstrekkelig tilsyn med mottakene.[3] Konsekvensene av dette er at det er større risiko for at barna opplever omsorgssvikt, overgrep, andre kriminelle handlinger og forsvinninger. Et godt omsorgstilbud fra den første fasen i Norge kan også forebygge psykiske utfordringer og andre oppfølgingsbehov seinere. Redd Barna mener at omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige må overføres til barnevernet på lik linje som for andre barn under offentlig omsorg.  

Redd Barna anbefaler:  

• Det bør igangsettes en gradvis overføring av omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige til barnevernet. I 2025, overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere opp til 16 år til barnevernet. BFD Kap 856, post 01. 

• Utvikle en opptrappingsplan for å sikre at omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere overføres til barnevernet innen tre år. BFD Kap 856, post 01  

Nasjonalt kompetansesenter for barn og unges medvirkning 

Hvorvidt barn og unge får oppfylt sin rett til å bli hørt, er i stor grad avhengig av voksnes forståelse og kompetanse, og enkelte grupper, som barn med funksjonsnedsettelser og yngre barn, møter særskilte utfordringer. FNs barnekomité har flere ganger oppfordret Norge til å styrke kompetansen hos voksne som er ansvarlige for å sikre barns medvirkning. Det etterspørres mer systematisk opplæring og veiledning også fra de som har ansvar for å legge til rette for medvirkning fra barn og unge. Redd Barna mener det bør etableres et nasjonalt kompetansesenter for barn og unges medvirkning. Senteret bør utvikle og spre kunnskap og metoder for å støtte medvirkning på tvers av sektorer, i kommuner, fylkeskommuner og på statlig nivå. Vi er kjent med at Barne- og familiedepartementet utreder et nasjonalt kompetansemiljø på dette området. Det er nødvendig med midler til videre oppfølging, inkludert barns egen medvirkning, for å sikre en ordning som er bredt forankret og behovstilpasset. 

Redd Barna anbefaler: 

• Sette av 5 millioner til oppfølging av arbeidet med utredning og etablering av et nasjonalt kompetansesenter på barn og unges medvirkning. BFD kap. 846, post 21.

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge   

De fleste barn deltar på fritidsaktiviteter, men noen barn er systematisk utelatt. Redd Barna er bekymret over at flere familier må kutte i barnas aktiviteter på grunn av økonomi. Husholdninger med barn under 15 år melder om at de har måttet stramme inn på barnas fritidsaktiviteter. Tall fra Frelsesarmeen viser at andelen foreldre som kutter i fritidsaktiviteter økte fra 11 % i august 2023 til 18 % i første kvartal 2024. I dag lever 10,6 % av norske barn i vedvarende lavinntekt (SSB 2024). Redd Barna har derfor styrket innsatsen og ser behov for å opprettholde høyt aktivitetsnivå også i tiden fremover. For å sikre kvaliteten på arbeidet og forutsigbarhet for barna og deres familier, har vi behov for økt langsiktig finansiell sikkerhet. Vi ber derfor om at Redd Barna nevnes spesifikt som fast mottaker i ordningen, på lik linje med andre tilsvarende organisasjoner.      

Redd Barna anbefaler: 

• Redd Barna må nevnes spesifikt på listen over faste mottaker som får støtte fra «Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge», på lik linje med tilsvarende organisasjoner. Departementet bør øremerker 10 millioner til Redd Barna. BFD, kap. 846, post 61   

Kunnskapsinnhenting og statistikk om barn som er særlig utsatt for rettighetsbrudd 

Barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet, og barn med funksjonsnedsettelser, er særlig utsatt for rettighetsbrudd.[4]. NOU 2023:13 «På høy tid» påpeker at dårlig dokumentasjon og statistikk om menneskerettighetssituasjonen for funksjonshindrede er en kjerneutfordring.[5] Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fremhever også mangel på kunnskap om diskrimineringserfaringer blant lhbt+-barn og mangelen på regelmessig datainnhenting på dette området. Systematisk innhenting av statistikk er nødvendig for å sikre ivaretakelsen av rettighetene til disse utsatte gruppene. Tilstrekkelig kunnskap er avgjørende for å målrette forebyggende innsats og tiltak som bedrer rettighetssituasjonen for disse barna. 

Redd Barna anbefaler  

• Oppdragsbrevet til Bufdir må gi direktoratet i oppgave å hente inn kunnskap om levekår, livskvalitet og rettighetssituasjonen til barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet og barn med funksjonsnedsettelse.  

• Det må følge med 10 millioner kroner i oppdragsbrevet til Bufdir for å gjennomføre en slik kunnskapsinnhenting. Kap 351, Post 21   

Ta gjerne kontakt hvis dere ønsker utdypende informasjon om enkelte områder.   

Med vennlig hilsen Redd Barna                                                             

Thale Skybak                                                 Stina Eiet Hamberg                     Camilla Engeseth 

Seksjonsleder i Norgesprogrammet            Spesialrådgiver Levekår        Spesialrådgiver Barn på flukt    

Grete Vandvik 

Spesialrådgiver barns rett til å bli hørt 

1- CRC/C/15/Add.263, avsnitt 41, og CRC/C/NOR/CO/4, avsnitt 51, CRC/C/NOR/CO/5-6, avsnitt 32 g) og 31 d, CCPR/C/NOR/CO/7, avsnitt 31. CAT/C/NOR/CO/8, avsnitt 26, og CERD/C/NOR/CO/23-24 avsnitt 28 b) CESCR/E/C.12/NOR/CO/6, avsnitt 29 

2- https://www.statsforvalteren.no/ostfold-buskerud-oslo-og-akershus/helse-omsorg-og-sosialtjenester/nyheter---helse-omsorg-og-sosialtjenester/2024/02/enslige-mindreariges-rettssikkerhet-pa-asylmottak/

3-https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/avdekker-stadig-lovbrudd-pa-asylmottak_-men-mangler-penger-til-flere-tilsyn-1.16981592  

4-Bakken, A. (2024). Ungdata 2024. Nasjonale resultater NOVA rapport 6/24 Oslo: NOVA Oslo Met

5- Regjerningen NOU 2023:13 På Høy tid - realisering av funksjonshindredes rettigheter 

Kap. 320, post 75

I regjeringens kommunikasjon om kulturbudsjett skrytes det av at kulturinstitusjoner får full prisjustering. Unntaket er institusjoner fra det frie visuelle feltet som mottar støtte over Kap. 320 post 75 som har blitt avspist med justeringer på mellom 1,6 og 2,6% (med ett unntak), mens resten av institusjonene på Kap. 320 i all hovedsak har fått over 3,5%.

Det mangler bare 1,4 millioner for å få billedkunst-institusjonene opp på 3,7% i pris- og lønnsjustering.

25 institusjoner fra det frie visuelle kunstfeltet, i all hovedsak visningssteder for kunst, blir nedprioritert i 2025-budsjettet. Disse institusjonene representerer et mangfold av visningssteder som leverer hundrevis av utstillinger i året og relaterte arrangementer, fra Tromsø til Kristiansand.

Det er de små og mellomstore institusjonene på det frie kunstfeltet som står for en vesentlig del av innovasjonen og eksperimenteringen i kunstfeltet. Den britiske forskeren Sarah Thelwall bruker begrepet «utsatt verdi», en verdi som ikke nødvendigvis er umiddelbart synlig, men som over tid bidrar til sosial, kulturell, pedagogisk, og økonomisk utvikling. Kunstfeltet er et økosystem, hvor små og mellomstore institusjoner spiller en avgjørende rolle. Disse institusjonene er ofte de som tar større risiko ved å presentere ukjente kunstnere, satse på eksperimentell kunst og ved å utforske nye formater for kunstformidling. De mindre visningsstedene tar heller ikke inngangspenger, og i disse dyrtider er dette verdt å merke seg, det er ellers bare biblioteker som tilbyr et gratis kulturtilbud i byer og tettsteder.

Dette er også i stor grad institusjoner med svært stramme budsjetter, og i LNMs tilfelle med kun 2 årsverk, vil vi måtte kutte i aktivitet skal vi klare å gå i 0 med nåværende budsjettforslag, noe som igjen gir utstillingsmulighet til færre kunstnere, og et dårligere tilbud til publikum.

I 2024 har LNM gjennomført en flytting til nye lokaler, etter at forrige huseier i et møte i november 2023 informerte om at de hadde nye planer for bygget. Allerede i månedsskiftet april-mai flyttet vi inn i nyrehabiliterte lokaler, tilpasset våre behov av ny huseier, og 16. mai åpnet vi første utstilling i de nye lokalene. Vi holdt stengt i under to måneder i flytteperioden, før vi kom i gang igjen med utstillingsvirksomheten. Ved siden av å flytte etter 30 år i samme lokaler, gjennomfører vi altså 7 utstillinger i 2024, og fem kunstnersamtaler. Med våre 2 årsverk, så vil jeg si LNM overleverer. I et normalår har vi ambisjon om 9 utstillinger, om økonomien tillater det.

De nye lokalene befinner seg i muren ved Kontraskjæret i Oslo, altså få meter nedenfor innkjørselen til Stortingsgarasjen. Raskt merket vi økede besøkstall, nå ligger vi lettere tilgjengelig for publikum, to skritt inn fra gaten.

Det er på den frie kunstscenen, på de mindre og mellomstore visningsstedene fremtidens innhold til kunstmuseene skapes. Det er på de mindre og mellomstore visningsstedene kunstnere kan utvikle sine kunstnerskap og teste ut ideer, det er på disse utstillingsstedene talentene utvikles.

Vanessa Bairds karriere, som nå er aktuell på Munch, startet på Høstutstillingen i Kunstnernes hus, Bergen Kunsthall, Tromsø Kunstforening og Tegneforbundet på 80 og 90-tallet. Og det var i LNM og Kristiansand Kunsthall Apichaya Wanthiang fikk oppmerksomhet for sitt kunstnerskap, før hun fikk utstilling på Munch og ble plukket opp av et kommersielt galleri. Det er på den frie kunstscenen, på de mindre og mellomstore visningsstedene fremtidens innhold til kunstmuseene skapes.

Til tross for viktigheten av arbeidet det frie kunstfeltet gjør, blir disse institusjonene ofte oversett i fordelingen av offentlige midler og støtte. Det er blitt et klasseskille mellom store og mindre institusjoner som reflekterer ikke bare ulikheter i finansielle ressurser, men også i anerkjennelsen av den verdien de bidrar med til kunstfeltet og samfunnet generelt.  I de større museene har det vært en kraftig vekst både i antall ansatte og lønnsnivå de siste årene. Det frie kunstfeltet må nedbemanne og henger merkbart etter lønnsmessig.

Det frie visuelle kunstfeltet er det kunstfeltet som mottar den minste biten av kulturkaken fra før av. Hadde disse 25 institusjonene det er snakk om fått en lønns- og prisjustering på 3,7%, ville det innebære 1,4 millioner mer, det er altså snakk om lommerusk i statsbudsjettsammenheng. Til sammenligning står Nasjonalmuseet inne med en økning på 33 millioner, og nærmer seg nå en milliard i støtte. 

For å vedlikeholde et levende, dynamisk og mangfoldig kunstfelt, er det kritisk viktig at de mindre og mellomstore kunstinstitusjonene mottar nødvendige ressurser og anerkjennelse. Ved å styrke disse institusjonene, styrker vi hele kunstøkosystemet og sikrer dets bærekraft og relevans for fremtiden. Men i denne omgang ber vi bare om å bli pris- og lønnsjustert, så vi kan få forutsigbare rammevilkår på lik linje med andre kunstfelt.

Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen) – Kap. 335 Medieformål

Norsk Journalistlag (NJ) er både en fagforening og en mediepolitisk organisasjon for redaksjonelle medarbeidere i redaktørstyrte medier, frilansere og de som utdanner seg til å bli journalister. Vi ivaretar medlemmenes journalistfaglige interesser, og verner om den redaksjonelle uavhengigheten og ytringsfriheten. NJ har i dag rundt 8 800 medlemmer.

Innledning og oppsummering

Redaktørstyrte journalistiske medier er fundamentet i en åpen og opplyst offentlig samtale og en forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati. Journalistikk er avgjørende i møte med desinformasjon, ikke bare for å motbevise feilinformasjon, men også for å styrke motstandskraften i befolkningen. Selv om spredning av desinformasjon ikke er noe nytt, har teknologiutviklingen gjort det mye enklere og raskere å spre desinformasjon.

NJ mener at:

• Fullt merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester må gjeninnføres.
• Det må iverksettes konkrete tiltak for å nå unge og andre sårbare grupper.
• Institutt for journalistikk (IJ) må styrkes for å heve kompetansen innen bruk av kunstig intelligens (KI)

I det følgende utdypes behovet for de to siste kulepunktene. Når det gjelder kulepunkt 1 vises det til tidligere argumentasjon som er godt kjent for komiteen. NJ viser også til høringssvar fra Mediebedrfitenes landsforening og Fagpressen.

Kap. 335 Medieformål, post 71

Det fremgår innledningsvis i kap. 335 Medieformål at bevilgningene blant annet skal legge til rette for:

• - at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud
• - å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen, særlig blant sårbare grupper

Videre fremgår det at det er et mål å styrke motstandskraften mot spredning av desinformasjon.

NJ deler denne ambisjonen fullt ut, men vi savner mer konkrete tiltak fra regjeringen.  

Vi er særlig bekymret for tre grupper: unge som ikke bruker redaksjonelle medier, personer med flerkulturell bakgrunn som i  liten grad deltar i samfunnsdebatten, og personer med nedsatt funksjonsevne, som er underrepresentert i den offentlige samtalen i dag.

Sosiale medier er i økende grad en sentral nyhetsplattform blant unge, og dette forsterker utfordringen.

I  rapporten “Kritisk medieforståelse i den norske befolkningen 2024”, som er gjennomført av Analyse & Tall på oppdrag for og i samarbeid med Medietilsynet, fremgår det at:

• Kun 13 prosent synes det er lett å vurdere om informasjon på nettet er sann eller usann.
• 2/3 har kommet over nyheter på nettet som de mistenkte var usanne, og av disse har 80 prosent sett disse sakene i sosiale medier.
• Det er gjennomgående stor bekymring for at usann informasjon bryter ned tilliten i samfunnet. For eksempel er åtte av ti bekymret for at usann informasjon skal gå utover folks tillit til myndigheter og medier.

Flere rapporteringer, som Norsk mediebarometer, Kantars rapport “Medietrender Ung 2024”, undersøkelsen “Barn og medier 2024” og Reuters digitale nyhetsrapport,  bekrefter denne utviklingen i medievaner blant unge.

Selv om vi har god kunnskap om unges medievaner, mangler vi innsikt om andre utsatte grupper.

NJ har derfor følgende forslag til merknader fra komiteen:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med konkrete forslag til hvordan man skal sikre et godt medietilbud til unge i statsbudsjettet for 2026».

«Stortinget ber regjeringen opprette en tilskuddsordning der medier kan søke om midler til pilotprosjekter for å nå unge og andre sårbare grupper».

Kap. 335 Medieformål, post 73 Medietiltak

Bevilgningen under denne posten skal dekke tilskudd til ulike tiltak på mediefeltet, herunder tilskudd til medieforskning, etterutdanning og kompetanseheving i mediebransjen .

Det er positivt at det foreslås å øke bevilgningene til Landslaget for lokalaviser (LLA) og Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).

NJ mener bevilgningen til Institutt for journalistikk (IJ) må økes tilsvarende. IJ er et av de viktigste kompetansesentrene for mediene, og har som formål er å heve kvaliteten på norsk journalistikk gjennom kurs og kompetanseheving. Behovet for kompetansepåfyll i bransjen er omfattende, og er en kostnad mediene har vansker med å ta alene.

Skal mediene lykkes med den digitale transformasjonen og bruken av KI som journalistisk arbeidsverktøy, som i sin tur er helt nødvendig for å bevare troverdigheten, må alle redaksjonelle medarbeidere ha en reell mulighet til kompetanseheving. IJ spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet.

NJ har derfor følgende forslag til merknad fra komiteen:

«Bevilgningen til Institutt for journalistikk økes med 1 mill. kroner, for å sikre nødvendig kompetanseheving i mediebransjen, spesielt innen bruk av kunstig intelligens".  

Med vennlig hilsen

for Norsk Journalistlag

Dag Idar Tryggestad

leder

FolkOrg har fylgjande kommentarar og innspel til forslaget til statsbudsjett for 2025:  

Kapittel 320 - Post 74 - Tilskot til organisasjonar og kompetansesenter m.m

Årets statsbudsjett  har fyrst og fremst ei stor gladsak for folkemusikken og folkedansen i kap. 320 post 74 der FolkOrg får ei auke i driftsmidlar knytt til Landskappleiken og Landsfestivalen i gammaldansmusikk.

Landskappleiken og Landsfestivalen i gammaldansmusikk er dei to største arrangementa på folkemusikkfeltet gjennom. Dei er viktige møtestader for spel, song og dans - på tvers av generasjonane. Dei er viktige arenaer for forvaltinga og utøvinga av den immaterielle kulturarven som folkemusikk og folkedans er. Og mest av alt er dei ein møtestad for alle som elskar folkemusikk og -dans. Vi er særs nøgde at vi med denne auka i driftstilskot kan arbeide enda meir målretta og tettare opp mot desse viktige arrangementa. Vi kan sikre at enda fleire lokale lag og organisasjonar rundt om i heile landet kan ta det på seg, og vi kan sikre profesjonalitet og kvalitet i alle ledd.  

Denne auka i driftstilskot til FolkOrg med øyremerkde midlar til arbeid med Landskappleiken og Landsfestivalen i gammaldansmusikk møter stor jubel og hurra i heile folkemusikkmiljøet!

Kap. 315 - Post 70 - Momskompensasjonsordning

Det er veldig bra og naudsynt at regjeringa legg opp til at friviljuge lag og organisasjonar får full momskompensasjon. Det manglar framleis ei regelstyring på ordninga. Momskompensasjonsordninga er ei særs viktig ordning for våre medlemmar og generelt det frie feltet.

Det var tidlegare meldt ei høyring om ordninga. Denne høyringa har ikkje kome enda, så dette håpar vi snart kjem.

FolkOrg stør Frivillighet Norge i deira argumentasjon om å innføre ei regelstyring av ordninga.

• FolkOrg meiner at det er veldig bra at det blir lagt opp til ei ordning for full momskompensasjon for friviljuge lag og organisasjonar, og vi meiner at Stortinget også må arbeide for at ordninga blir regelstyrt.

Kapittel 320 - Post 51 - Fond for lyd og bilde; Post 55 - Norsk kulturfond

Vi ser at våre heilårsarrangørar har det meir og meir krevjande. Arrangørane er underfinansierte, og ramma for tilskot til turne og konsertproduksjon er for lita. Utøvarar innan folkemusikken og på det frie feltet generelt treng å få meir forutsigbare og profesjonelle arbeidstilhøve, og eit viktig punkt for å få til dette er å auke arrangørstøtteordninga og ordning for tilskot til produksjon, komposisjon og konsertframsyningar i Norsk Kulturfond. Fond for lyd og bilde er også ei særs viktig ordning for dei utøvande kunstnarane, og vi stør fondets bekymring for for lita styrking av ordninga.

• FolkOrg meiner at Norsk Kulturfond sine ordningar Arrangørstøtteog Tilskudd til produksjon, komposisjon og konsertframføring, samt ordninga Fond for lyd og bilde, bør styrkast betrakteleg

Kap. 325 - Post 60 - Regionale kulturfond

Regionale kulturfond er eit tiltak regjeringa ordfesta i Hurdalsplattforma. FolkOrg og mange andre kulturorganisasjonar med oss er veldig glade for at regjeringa nå set av 75 millioner til dette formålet. Vi meiner dette er ein veldig bra start.

Vi ser med spenning fram mot å sjå på innrettinga for ordninga. Vi håper på eit system som sikrar at fondet når ut til feltet på ein treffsikker måte.

Del 3 kap. 5.2.1 Tildeling av Norsk tippings overskot av spelemidlar til kulturformål

Regjeringa foreslår at fleire tiltak flyttast til spelemidane. Ei forskrift som set standarden for korleis spelemidlane skal fordelast gjev betre forutsigbarheit. I strategi for kulturfrivillighet vart det slått fast at ein skulle rydde opp i kva for formål som skulle motta spelemidler i form av ei forskrift for å sikre at tildelingane kjem til det sivile samfunn, friviljugheita og andre ikkje-kommersielle formål.

• FolkOrg meiner fortsatt at det må på plass eit uttalt formål og ei forskrift for Norsk Tipping si fordeling av spelemidlane innan kultur.

Helsing

Aslak Brimi, Dagleg leiar i FolkOrg

FolkOrg – Organisasjon for folkemusikk og folkedans har som føremål å arbeide for folkemusikken og folkedansen i Noreg ved å styrke deira rolle og vilkår i samfunnet. Organisasjonen har i dag om lag 4400 medlemmer og 160 medlemslag, og våre medlemmar er både profesjonelle musikarar og dansarar, amatørar, spel- og danselag, arrangørar, instrumentmakarar og pedagogar. 

FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål er en paraplyorganisasjon for det internasjonale kvinneengasjementet for mer enn 40 organisasjoner i Norge. Selv om organisasjonens hovedvirksomhet er bistandssamarbeid, fungerer den også som et ressurs- og kompetansesenter for internasjonale kvinnespørsmål, og koordinerer sivilsamfunnsorganisasjonenes innspill og deltakelse i internasjonale politiske prosesser, herunder til FNs kvinnekommisjonsmøte.

Det finansieres over kapittel 351, post 70 på Prop. 1 S (2024-2025) Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen). Summen dekker reisestipender og lønnskostnader i forbindelse med politiske og praktiske forberedelser. Det er viktig og helt avgjørende for å kunne utøve rollen som bindeledd til myndighetene, bidra med kunnskapsformidling, forankre politiske innspill og følge opp deltakere før og under kvinnekommisjonsmøtet. Det er imidlertid begrenset hva som kan gjøres på dette budsjettet, og vi hadde gjerne sett at flere hadde fått anledning til delta (vi har lyst ut 3 stipender blant våre medlemsorganisasjoner) og vi kunne gjort mer for å forberede våre medlemmer og andre norske organisasjoner som deltar. 

I 2024 er det 30 år siden FNs kvinnekonferanse i Beijing. Plattformen som ble vedtatt var en milepæl i arbeidet for internasjonale kvinnerettigheter internasjonalt, og fungerer fortsatt som et referansepunkt for både statlige og ikke-statlige aktører. Men kvinne- og likestillingsarbeid møter økende motstand globalt, og motstanderne er godt finansiert og koordinert. Denne situasjonen tilsier at støtten til organisasjoner som arbeider for kjønnslikestilling økes, og at det i hvert fall settes av ekstra midler for at kvinneorganisasjoner kan bruke 2025 til å markere et viktig jubileum og mobilisere for fortsatt støtte til kvinners rettigheter.

FOKUS ber derfor komiteen vedta at mottakerne over støtten til kjønnslikestilling sikres et betydelig løft over post 70, kap.351.

Vi viser for øvirg til innsendt innspill fra Postkodelotteriet som vil kunne bidra til frie inntekter til organisasjoner som har internasjonal aktivitet.

Norges kulturvernforbund er en paraplyorganisasjon for de landsdekkende kulturvernorganisasjonene. Våre 32 medlemsorganisasjoner har rundt 2600 lokallag og 270 000 medlemmer totalt. Til sammen utfører de en samfunnsinnsats med opptil syv millioner frivillige timer i året, og bidrar til en verdiskaping på opptil to milliarder kroner. Dette gjør det frivillige kulturvernet til en av de største aktørene på feltet og de er en viktig bidragsyter for å nå regjeringens overordnede politiske mål og de internasjonale forpliktelsene vi har på kulturarvområdet.  

Betydningen av det frivillige kulturvernet, og viktigheten av engasjement, demokrati og ansvar, trekkes frem i flere Stortingsmeldinger og strategier, som Kulturmiljømeldingen fra 2020 og regjeringens frivillighetsstrategi “Rom for deltakelse” fra 2023.    

Vi var også glade for at kulturarv ble løftet frem i regjeringserklæringen for perioden 2021 - 2025, og at det frivillige kulturvernet var en del av dette. I Hurdalsplattformen står det blant annet at regjeringen vil bidra til å samle og koordinere sektoren, og støtte den frivillige innsatsen, som omtales som helt avgjørende på feltet. I erklæringen står det også at regjeringen vil sikre det frivillige kulturvernet grunnstøtte, at det skal være full momskompensasjon, at Kulturminnefondet skal styrkes, og at det skal innføres en særskilt grunnfinansiering for kulturarvskoler. Det står også at regjeringen vil evaluere museumsreformen, særlig med tanke på frivillighetens kår og muligheten til å mobilisere lokale ressurspersoner. Dette er gode og viktige punkter, som vi mener vil bidra til en bedre og mer helhetlig politikk på området. Vi har i tidligere budsjetthøringer bedt regjeringspartiene om å vise handlekraft og starte en opptrapping på disse områdene.  

Regjeringen har i budsjettforslaget for 2025 fulgt opp flere av punktene i regjeringserklæringen, herunder målet om full momskompensasjon, men dessverre er den foreslåtte summen ikke tilstrekkelig for full kompensasjon. Det mangler fortsatt en regelstyring av ordningen slik at det blir forutsigbart for frivillige hva de får momskompensert av utgifter. Tilskuddspostene til studieforbundene er opprettholdt, men vi savner en harmonisering av tilskuddene mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet slik at forskjellen på hva man får i tilskudd blir mindre. 

Det gjenstår imidlertid en oppfølging på andre viktige punkter. Dette er det siste statsbudsjettet som regjeringen legger frem for perioden. Dersom målene skal nås, må det settes av midler over statsbudsjettet for 2025.  

Kultur- og likestilllingsdepartementets budsjettforslag 
Det er gledelig at regjeringen har satt av totalt 53 millioner til et planlagt verdensarvsenter ved Urnes stavkirke og at “Skibladner” har fått 2 millioner i økt tilskudd. Dette er flotte tiltak for formidling av kulturarven. 

Ett av de viktigste punktene for vår del, er at kulturvernorganisasjonene skal ha driftstøtte. Mens Klima – og miljødepartementet i stor grad har fulgt opp sitt ansvar, ser vi ingen styrking av det frivillige kulturvernet i Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettforslag. Kun 1/3 av kulturvernorganisasjonene som tilhører departementets sektoransvar, får grunnstøtte i dag. Til tross for at det i Hurdalsplattformen står at regjeringen vil sørge for at frivillige landsdekkende kulturvernorganisasjoner får grunnstøtte fra staten, har ingen nye kommet inn på ordningen i perioden.  

Driftstøtten som gis over kap. 320 Post 74 er prisjustert. Dette har stor betydning for oss som tilskuddsmottakere, men vi etterlyser en styrking av støtten slik vi har sett på andre områder, og som regjeringen selv lover i regjeringserklæringen. Det er ingen reell økning for de som mottar tilskudd.   

I budsjettforslaget, i avsnittet som omhandler museene, står det at «profesjonell og solid drift er avgjørende» ift. videreutvikling av museene. Dette gjelder også organisasjonene. Kulturvernforbundet ber derfor om at Kulturdepartementet øker post 74 med 10 mkr øremerket Kulturvernorganisasjonene, slik at samtlige kulturvernorganisasjoner får driftsstøtte - eventuelt at det etableres en egen post for å ivareta de mange små organisasjonene som faller utenfor dagens ordning. Kulturvernforbundet bidrar gjerne med innspill i en slik prosess. 

Vi ber samtidig om at kap. 320 post 55 økes med 4 mkr øremerket kulturverntiltak, da det er stort behov også for prosjektmidler. Det er viktig at disse midlene ikke er politisk styrt. 

I tillegg vil vi foreslå økte tilskudd på minimum 2 mkr over kap. 328 post 78 andre museums- og kulturverntiltak, for å styrke samarbeidet mellom museene og organisasjonene. Dette er også et punkt i Hurdalserklæringen som ikke er fulgt opp. I tillegg ber vi om en styrking av kap. 329 post 78 Arkivformål med 1,9 mill kroner til tidskriftet Aksess.  

Klima- og miljødepartementets budsjettforslag 

I Klima- og miljødepartementets budsjettforslag, er driftstøtten til organisasjonene prisjustert. Etter en periode med realnedgang i tilskuddene, setter vi stor pris på dette, selv om vi også her hadde ønsket en økning. Vi reagerer imidlertid sterkt på at posten som flere av oss får driftstøtte fra er flyttet til Miljødirektoratet, uten at vi har blitt orientert om dette. Det er også svært uheldig at søknadsfristen er flyttet fra 1. juni til 1. november, da dette bidrar til uforutsigbarhet for tilskuddsmottakerne. I motsetning til tidligere år, vil vi nå måtte vente til februar, tidligst, for å vite hva vi får i støtte for budsjettåret. Vi ber om at kap. 1400 post 70 flyttes tilbake til departementet, og at søknadsfristen flyttes tilbake til vårparten.  

Kap 1429 post 74 Fartøyvern har fått en liten økning på 1,8 %. Dette er ikke en gang nok til å møte prisveksten i resten av samfunnet og er derfor en reel nedgang. Vi ber om at posten økes til 140 millioner kroner. 

Kulturminnefondet - kap. 1432 post 50 
Kulturminnefondet er et av de mest effektive økonomiske virkemidlene i kulturminnevernet. I tillegg er det viktig for å nå regjeringens klimamål. Interessen for å søke om midler til istandsetting har aldri vært større. I budsjettforslaget for 2025 er det forslått en liten økning fra året før. Vi etterlyser en opptrappingsplan, slik det var fremmet i Hurdalserklæringen, og mener posten må økes til minst 200 millioner kroner.  

Næring- og fiskeridepartementets budsjettforslag  

Vedlikeholdsetterslepet på norske fyr øker for hvert år. Over hele landet jobber frivillige med å ta vare på fyrene for allmenn bruk, og det er bekymringsfullt at regjeringen ikke gjør noe for å redusere etterslepet. Vi ber om at det settes av øremerkede midler på Kystverkets budsjett til vedlikehold og rehabilitering av fyr.  

Vi viser for øvrig til høringsinnspill fra våre medlemsorganisasjoner, og støtter opp under disse.  

Regionale kulturfond.

Klassisk er veldig glad for innføringen av Regionale kulturfond.
Ordningen vil kunne initiere større aktivitet og ny aktivitet for profesjonelle i samarbeid med amatører i regionene. Imidlertid må det eksistere søkere til ordningen.
Innenfor musikken forsvinner helårsarrangørene sakte men sikkert. Forvitringen av arrangører er spesielt utsatt i de mindre byer og regioner, og gjør at opplevelsen av levende konserter forsvinner og arbeidsplasser for musikere blir dramatisk dårligere. Arrangøren er bindeleddet mellom musiker og publikum, de består ofte av amatører, men skaffer profesjonelle musikere arbeid. De vil være sentrale søkere for Regionale Kulturmidler, men de må eksistere for å kunne søke!
Klassisk har arbeidet med en metodikk for å få opp nye arrangører i et regionalt perspektiv. Første pilotprosjekt støttet av Kulturdirektoratets post «Kultur og næring» resulterte i tre nye helårsarrangører på Leknes i Lofoten, i Halden og på Ås som alle er høyst aktive i dag. Posten «Kultur og næring» i Kulturdirektoratet ble lagt ned, og midlene til å videreføre prosjektet falt dermed bort.
Klassisk hadde planlagt å systematisere prosjektet til å gjelde å opprette over 25 til 50 nye arrangører over hele landet – spesielt i nord er aktiviteten skremmende dårlig. Klassisk ber om midler over en treårs periode for å arbeide med å få opp gode aktive arrangører over hele landet som vil gi levende konserter også til folk i distriktene, skape flere arbeidsplasser for frilans musikere og styrke kulturlivet i Norge.
Klassisk ber om et tilskudd på kr. 500 000 i året for en tre-årsperiode.

Klassisk driftstilskudd.
Klassisk arbeider for klassisk- og samtids-musikk arrangører, festivaler, operaer og ensembler. Klassisk er en sjangerorganisasjon for den klassiske musikken på lik linje med FolkOrg, Norsk Jazzforum og Norske Kulturarrangører som alle fire ble flyttet fra Kulturrådet til Kulturdepartementet. Klassisk har en driftsstøtte på 1,3 millioner i året; de tre andre har en driftsstøtte på mellom 5 og 8 millioner kroner. Klassisk ber om at vi får midler til å arbeide på linje med våre tre andre søsterorganisasjoner på like vilkår.

Kulturfondet.
Kulturrådet har søkt om kr. 25 friske millioner til arrangørfeltet, og kr. 20 millioner til produksjon/ensembler. En styrking av arrangørfeltet er avgjørende for å opprettholde og øke aktiviteten på musikfeltet.
Klassisk ber om at kulturfondet blir styrket i henhold til Kulturrådets søknad. 

Musikerallianse.
Det utdannes langt flere klassiske musikere årlig enn det det er stillinger til, og antallet dyktige frilansere øker. Det er essensielt at frilansmusikere har en forutsigbar inntekt og at det tilrettelegges for en bærekraftig kunstnerkarriere man kan leve av. Klassisk ber om at det settes av midler til realiseringen av musikeralliansen.

Momskompensasjon.
Klassisk er glad for at det legges til rette for full momskompensasjon også i 2025, og ser ingen grunn til at dette ikke skal bli regelstyrt, slik at søkere ikke lenger behøver være usikker på nivået på utbetalingen av momskompensasjon.

Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2025 Kultur- og likestillingsdepartementet, kapittel 351, post 72 

Tema og kort begrunnelse: 

Skeivt kristent nettverk henviser til kap. 351, post 72, der regjeringen foreslår 42,57 mill. til kjønns- og seksualitetsmangfold, fordelt på en rekke viktige organisasjoner. I en tid med økende hatkriminalitet mot skeive, er det avgjørende å styrke organisasjonene for å sikre trygghet i samfunnet og i ulike miljøer. Vi ber derfor om at summen på post 72 økes for å muliggjøre dette arbeidet. 

Om Skeivt kristent nettverk: 

Skeivt kristent nettverk ble formalisert i 2019 som en økumenisk interesseorganisasjon for LHBT+-personer og støttespillere med ulik menighetsbakgrunn. Organisasjonen favner bredt, etter at Åpen kirkegruppe ble en del av nettverket i 2022. Vårt arbeid handler om å fremme forståelsen for at det er mulig å kombinere kristen tro med likekjønnet samliv, samt at transpersoner skal kunne leve i tråd med sin kjønnsidentitet og sitt kjønnsuttrykk. 

Vi har i dag 416 betalende medlemmer fra hele landet, og vi driver fem aktive lokallag og aktivitetsgrupper. Skeivt kristent nettverk arbeider med å skape trygge og inkluderende møteplasser for skeive kristne, samtidig som vi fremmer kunnskap og dialog for full inkludering av skeive i alle kirkesamfunn. 

Bakgrunn for innspillet: 

Skeivt kristent nettverk spiller en viktig rolle i å inkludere skeive i kirkesamfunn som tradisjonelt har eller fremdeles ekskluderer skeive. I en tid med økende hatkriminalitet mot skeive, spesielt etter terrorangrepet 25. juni 2022, er det viktigere enn noen gang å styrke organisasjoner som jobber for trygghet og inkludering. 

Vi ser også en utvikling der flere kirkesamfunn gjør vedtak som ekskluderer skeive. Undersøkelsen "Netthets mot skeive" (https://amnesty.no/netthets-mot-skeive _, 2023) viser at det er kristne aviser publiserer mest på facebook om skeiv tematikk. Debattene er ofte harde, og skaper utfordrende forhold for skeive kristne. Vårt arbeid er derfor avgjørende for å støtte disse menneskene.  

Vi vil også vise til at skeive i religiøse miljøer er et satsingsområde i regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold, i et slikt arbeid spiller Skeivt kristent nettverk en sentral rolle.  

Utfordringer vi står overfor: 

Skeive kristne tilhører ofte flere minoriteter, noe som gir spesielle utfordringer i møte med både skeive og kristne miljøer. Mange av våre medlemmer beskriver viktigheten av å finne støtte i et fellesskap hvor de kan møte andre med lignende erfaringer, noe som bidrar til aksept og mental helse. Uten tilstrekkelig støtte vil vi ikke kunne tilby disse avgjørende tilbudene. 

De siste årene har vi, med midler fra kap. 351, post 72, klart å opprette to deltidsstillinger og en fulltidsstilling, sikre aktivitetsmidler til lokallag, synlighet og informasjonsformidling, samt arrangere nasjonale konferanser. Støtten er også brukt til å øke vår deltakelse på pride-markeringer og arrangementer der vi synliggjør vårt budskap og skaper trygge arenaer for skeive med kristen bakgrunn. 

Økning av sum på kapittel 351, post 72: 

Uten en økning i støtten vil vi være nødt til å redusere våre aktiviteter, noe som kan innebære mindre synlighet, færre arrangementer og redusert tilstedeværelse. Dette vil svekke arbeidet vårt i en tid hvor behovet for støtte til skeive er økende. 

Skeivt kristent nettverk er dedikert til å fremme et samfunn hvor skeive kristne kan leve åpne, trygge og verdsatte liv. For å fortsette dette viktige arbeidet trenger vi tilstrekkelige ressurser, og vi håper at komiteen anerkjenner behovet for en økning i støtten til de skeive organisasjonene.  

Vi anerkjenner samtidig den viktige innsatsen som gjøres av andre skeive organisasjoner, og vi ønsker ikke å ta midler fra dem. Vi mener derimot at posten bør økes, slik at alle organisasjoner kan få den støtten de trenger til å trygge skeive i samfunnet og i sine miljøer. 

Vi ber derfor komiteen om å øke summen på kap. 351, post 72 for å sikre at Skeivt kristent nettverk og andre skeive organisasjoner kan fortsette sitt livsviktige arbeid. 

Gjennom statsbudsjettet understreker regjeringen betydningen av å ha en landsdekkende folkekirke. Til tross for dette så er den foreslåtte endringen i tilskuddet dessverre ikke tilstrekkelig for å holde tritt med forventet lønnsvekst for det kommende år, hvilket i praksis gir kirken mindre handlingsrom i 2025. Sterkt og stadig økende lønns- og pensjonsutgifter gjør at tilskudd som ikke havner på samme nivå i praksis gir kutt i mottakers budsjett. Dette er momenter vi mener staten bør ta på alvor når tilskudd beregnes.

Hva går tilskuddet til?

90 prosent av tilskuddet Den norske kirke mottar knytter seg til lønn og pensjonstilskudd lokalt. Og det er disse ansatte, og de frivillige rundt dem, som driver kirkens arbeid og aktivitet.

Den norske kirke bidrar ved sin aktivitet og tilstedeværelse til samhold og tilhørighet, og vi er en viktig bidragsyter i beredskapen landet over. Om jeg skal trekke frem noen elementer av vår aktivitet så er dette gode eksempler å se til:

• Over 77 000 frivillige i sving hvert år
• Over 16 700 ulike aktiviteter årlig for aldersgruppen 0-18 år
• Over 13 000 kultur- og konsertarrangement med over 1,4 millioner deltakere
• Over 4,3 millioner deltakere på gudstjeneste årlig
• Over 31 000 besøk (institusjon, hjem etc.)
• Over 43 700 deltakere på baby- og småbarnssang
• Over 35 000 gravferder årlig
• Over 26 000 barn døpes årlig

Tallene viser at Den norske kirke er mer enn bare søndagsgudstjeneste og livets merkedager, den er blant de største aktørene i sivilsamfunnet på mange ulike fronter.  For det er dette, og mer til, som viser hva det er å være en landsdekkende, demokratisk folkekirke.

I frivillighetsmeldingen av 2019 står det «Frivilligheit skaper engasjement, fellesskap, inkludering og kulturell og demokratisk innsikt.» Dette har en verdi for enkeltmennesker, men også for samfunnet og for staten. Derfor er det viktig at det legges opp til en tilskuddsramme som sikrer at vi klarer holde tritt med den forventede lønnsveksten og dermed unngår å kutte i aktiviteter som betyr så mye for så mange landet over.  

Tidsskrifta er viktige arenaer for refleksjon og debatt, og rekrutteringsplattformer for nye forfattarar, kritikarar og stemmer i samfunnsdebatten. Dei er nødvendige for å oppretthalde og styrke ei kritisk offentlegheit.

Vi er uroa over utviklinga for både tidsskrift og kritikk, og ber om at støtteordningane for feltet blir styrka. For fleire er situasjonen prekær. Utgifter og prisar stig, men løyvingane til feltet klarer ikkje å dekke dei reelle behova. Vi foreslår følgjande:

1. Auke løyvinga til tidsskrift og kritikk i Kulturrådet med kr 18 mill. (kap. 320, post 55).

Den kritiske offentlegheita er under sterkt press, og kritikken, dvs. meldingar av litteratur, musikk, scenekunst, film m.m. er blitt meir enn halvert dei siste tjue åra. Riksmedia publiserer mindre kritikk, tidsskrifta stadig meir. Kulturtidsskrifta har lenge vore svært underfinansierte, og Kulturrådets løyvingar strekk ikkje til. Vi ber derfor om ei styrking til heile feltet. Tilskot til tidsskrift og kritikk er den viktigaste ordninga for økonomien til tidsskrifta. Vi støttar Kulturdirektoratets forslag om ein auke på kr 18 mill.

2. Tekstallmenningen får fast tilskot på statsbudsjettet med kr 2 mill, (kap. 320, post 74).

Tekstallmenningen formidlar og sel ei rekkje av dei mest spanande tidsskrifta i Noreg, i tillegg til kunstbøker og publikasjonar frå småforlag. Dei starta opp i 2020 og held til i Bergen. Dei har ulike satsingar og tiltak for å stimulere til meir lesing, og gi fysisk og digitalt tilgang til desse publikasjonane. Dette er viktig, sidan bokhandlarkjedene og Narvesen ikkje tar dei inn i sortimentet. Tekstallmenningen avlastar mykje av tidsskriftas arbeid og er såleis eit utmerkt effektiviseringstiltak med betydelege stordriftsfordelar. Dei administrerar også ordninga for innkjøp og formidling av tidsskrift til bibliotek. Det er på tide å sikre trygge og føreseielege rammer for drifta no, og eit fast årleg tilskot på 2 mill.kr. vil vere eit rimeleg tiltak som bidrar til å løfte heile sektoren.

3. Kulturrådets innkjøpsordning for tidsskrift i bibliotek, 2 mill. kr, øyremerkast (kap. 320, post 55)

Kulturrådets nye ordning for innkjøp og formidling av tidsskrift i bibliotek gir biblioteka høve til å få eit avgrensa utval tidsskrift. Etterspurnaden er større enn ordninga har økonomisk ramme for, og engasjementet i folkebiblioteka kjem ikkje til sin rett. Løyvinga er i dag rundt 1 mill. kr, og går til kjøp av abonnement, distribusjon/porto, formidling i bibliotek og administrasjon. Ei dobling av løyvinga til 2 mill. kr vil dekke mykje av behovet, og bør øyremerkast for å sikre at pengane går til formålet.

4. Opprette nasjonal innkjøpsordning for kritikk (kap. 320, post 55)

Der aviser, tidsskrift og andre medium tidlegare hadde økonomi til å dekke kunst og kulturfeltet, tar stadig færre aktørar seg råd til dette. Utviklinga går klart i retning av stadig færre kritikkar og dårlegare dekning og diskusjon i kulturfeltet. Det er difor heilt nødvendig at vi får ei ny økonomisk støtteordning for kritikk.

Som eit tiltak føreslår vi ei innkjøpsordning for kritikk: Aviser, tidsskrift og andre publikasjonar kan kvart år levere inn sine meldingar og få refundert utgiftene, eller delar av dei, til ein stykkpris per melding. Modellen er basert på innkjøpsordninga for ny norsk litteratur, som har fungert godt. Den nye innkjøpsordninga for kritikk kan innfasast med eit prøveprosjekt for kritikk innan scenekunst og visuell kunst, der nedgangen i dekninga har vore størst.

Dette vil vere ei kostnadseffektiv og treffsikker støtteordning. Ei løyving på 7 mill. kr ville kunne finansiere 1000 kritikkar per år, og ei prøveordning på 3 mill. kr ville gi over 400 kritikkar for scenekunst og visuell kunst. Utfyllande beskrivelse av forslaget er vedlagt.

Forslag til vedtak: 

“Stortinget ber regjeringen i Statsbudsjettet for 2026 opprette en nasjonal innkjøpsordning for kritikk, etter samme kriterier som innkjøpsordningen for skjønnlitteratur”

“Stortinget ber regjeringen i Statsbudsjettet for 2026 opprette et pilotprosjekt med en nasjonal innkjøpsordning for kritikk. Pilotprosjektet skal innbefatte all scenekunst- og visuell kunst-kritikk publisert i 2026.”

Vedlegg:

Forslag til nasjonal innkjøpsordning for kritikk (kap. 320, post 55)

I dagens medieøkonomi er en bærebjelke i norsk kultur truet. Der aviser, tidsskrifter og andre medier tidligere hadde økonomi til å dekke kunst og kultur, tar stadig færre aktører seg råd til dette i dag. Mange medier har helt sluttet å anmelde scenekunst eller visuell kunst. De som fortsatt anmelder gjør det sjeldnere enn før. Utviklingen går klart i fortsatt retning av stadig færre anmeldelser og med dette dårligere dekning, mindre offentlig samtale og diskusjon i kulturfeltet. Scenekunst og visuell kunst risikerer å ikke bli faglig vurdert av frittstående kritikere. Kritikken slik vi kjenner den i dag er truet.

Den følgende argumentasjon tar utgangspunkt i utviklingen for scenekunstkritikken, der nedgangen har vært særlig tydelig. Men samme utvikling finnes for billedkunst, musikk og andre kunstarter. Anmeldelser har i dag har ikke en bærekraftig økonomisk modell for mediene. Det er derfor tvingende nødvendig å tenke nytt.

Scenekunstkritikken er i dag i en dyp krise. Store aviser klarer ikke lenger å finansiere teaterkritikk. Dagbladet anmelder ikke lenger. VG har nærmest kuttet det ut. Aftenposten har redusert kraftig og anmelder stort sett Oslo-scenene. Av daglige massemedia er det i dag bare Klassekampen, NRK og i noen grad Dagsavisen som kan sies å ha nasjonal dekning av teater. Den samme utviklingen kan også spores i region og lokalaviser Norge rundt.

Tidsskriftene, enten de er på papir eller digitalt, er nå de viktigste leverandørene av kritikk, men er avhengig av offentlig støtte for å overleve. Reisekostnader setter strenge rammer. Uten kritikk i massemediene forsvinner et levende og viktig samspill i offentligheten mellom fagkritikk og anmelderi.

Nedgangen i antall anmeldelser er sterk og akselererende. Mange forestillinger og utstillinger blir ikke anmeldt, selv på våre største teatre eller gallerier. Dette gjør at scenekunst og visuell kunst og ikke minst samtalen om den er i ferd med å forsvinne fra det offentlige rom. Hvis bare de største satsingene anmeldes trues mangfoldet. 

Utviklingen er alvorlig av to grunner:

1) Kontakten mellom teater/scenekunst og publikum blir brutt. Det offentlige rom krymper, og scenekunsten faller ut av den offentlige samtale. Dette skjer i en tid der publikum forsvant fra teatersalene under pandemien og ennå har til gode å komme tilbake i samme antall.

2) Kontrollmuligheten svekkes. Kulturdepartementet støtter scenekunst og musikk med store tilskudd, tilsammen 2,59 milliarder i fjor. Kulturrådet gir bred støtte til en rekke frie grupper og prosjekter. De største mottakerne er Den norske Opera og Ballett med 685 millioner, Nationaltheatret med 238 millioner og Det norske Teatret med 196 millioner og Den Nationale Scene med 144 millioner (2024). 

Når teateranmeldelsene er i ferd med å forsvinne, mister både det norske folk, departementene og Kulturrådet tilgangen til en uavhengige vurdering av hva man får for disse store bevilgningene. Dagens system er i stor grad basert på at statlig støttet teaterkunst skal vurderes av kommersielt drevet og finansiert kritikk. Denne modellen er ikke lenger bærekraftig. Det er verd å merke seg at det er blant de pressestøttede mediene man nå finner den bredeste dekningen av scenekunst og visuell kunst. 

Svikten i anmeldelser rammer teaterscenene utenfor Oslo og de frie gruppene hardest. De små scenene, ofte med viktige oppsetninger, rammes hardere enn hovedscenene, men alle erkjenner at dette er en stor og tiltagende krise.

Det er tvingende nødvendig at vi nå får en ny støtteordning for kritikk i Norge. Den redaksjonelle frihet og redaktøransvaret i tidsskrifter og aviser må ikke utfordres. Vi har utformet en modell for en ny innkjøpsordning, og foreslår en pilot for scenekunst og visuell kunst.  

Om Ungdom og Fritid og fritidsklubbfeltet

Ungdom og Fritid er en landsdekkende medlem- og interesseorganisasjon for fritidsklubber i Norge. Vi representerer over 700 fritidsklubber og med det 120 000 barn og ungdom og 3000 ungdomsarbeidere. Fritidsklubbene er en viktig lavterskelarena for sosial inkludering, ungdomsmedvirkning og meningsfulle aktiviteter på ungdommens egne premisser. Ungdom og Fritid sitt arbeid fokuserer på å sikre likeverdig tilgang til kvalitetsrike fritidstilbud over hele landet.

Oppfølging av handlingsplanen "Alle inkludert" – 10 millioner til Ungdom og Fritids fond

Vi vil først uttrykke vår takknemlighet for regjeringens forslag om å bevilge 10 millioner kroner til Ungdom og Fritids fond i statsbudsjettet for 2025, som en del av oppfølgingen av handlingsplanen "Alle inkludert". Dette er et viktig steg mot å styrke aktivitetstilbudet for og med barn og unge, og vi ser på dette som en anerkjennelse av fritidsklubbenes rolle som sosiale møteplasser og arenaer for deltakelse og inkludering.

Det er imidlertid viktig å påpeke at dette er en engangsbevilgning, øremerket ungdomsinitierte aktiviteter. Selv om dette er et verdifullt bidrag, adressere det ikke behovet for langsiktig og forutsigbar finansiering av tiltak som kreves for å realisere tiltak 22 i handlingsplanen. Tiltaket omhandler et lokalt kvalitetsløft av fritidsklubbfeltet. Vi mener at feltet trenger mer stabile rammevilkår for å sikre varig utvikling og drift, samt et reelt kvalitetsløft. Dette inkluderer også behovet for å styrke Ungdom og Fritid som paraplyorganisasjon, slik at vi kan fortsette å være en bærekraftig ressurs som bidrar til å styrke kvaliteten i feltet fremover. Vi vil også vise til tiltak 23 i handlingsplanen, som viser til å stimulere utvikling av nye møteplasser og tilbud for egenorganiserte og organiserte aktiviteter. Det er avgjørende at dette tiltaket også får finansiell støtte, slik at fritidsklubbene kan fortsette å være tilgjengelige og innovative arenaer for ungdom over hele landet.

Kapittel 846, post 61 – manglende styrking av fritidsklubbfeltet og svak kommuneøkonomi

Til tross for regjeringens løfter om å styrke fritidsklubbfeltet, ser vi dessverre at dette ikke er reflektert i statsbudsjettet for 2025. Fritidsklubbene er i stor grad avhengige av kommunale midler, men den økonomiske situasjonen i mange kommuner fører til at ikke-lovpålagte tjenester, som fritidsklubber, blir nedprioritert, kuttet og i verste fall nedlagt. Selv om regjeringen viser til en økning på 6,8 milliarder kroner i frie inntekter til kommunene, viser KS til at 3,2 milliarder av dette skal dekke merkostnader til befolkningsendringer og pensjon, slik at kommunesektorens økte handlingsrom faktisk er 3,6 milliarder. Det reelle behovet er ifølge KS på 10 milliarder kroner. Det gir en underfinansiering på 6,4 milliarder som setter en ikke lovpålagt oppgave som fritidsklubb i en svært sårbar posisjon i mange kommuner.

Utredningen av fritidsklubbfeltet som kom i november 2023 viser at mange fritidsklubber allerede er marginalt finansiert. Store variasjoner mellom kommunenes prioriteringer skaper ujevn tilgang til og kvalitet på fritidsklubbtilbudene. Selv om fritidsklubbene kan søke om midler fra Bufdirs tilskuddsordning "Tilskudd til inkludering av barn og unge", er denne ordningen ikke foreslått økt i 2025. Bufdir har heller ikke mulighet til å spesifisere hvor mange fritidsklubber som mottar midler fra ordningen, noe som gjør det vanskelig å måle ordningens effekt på feltet.

Vi ser derfor behov for en justering av innretningen på tilskuddsordningen, slik at den treffer fritidsklubbene bedre. For å sikre forutsigbarhet og stabilitet i feltet, bør ordningen endres etter modell fra frivilligsentralene, der midlene øremerkes og fordeles etter forskriftsfestede krav til drift og kvalitet. En slik modell vil sikre at alle kommuner får mulighet til å etablere og drifte fritidsklubber etter en nasjonal standard, og at midlene dekker en andel av drift og etablering på en rettferdig og forutsigbar måte.

Kapittel 846, post 70 – Driftstilskudd til barne- og ungdomsparaplyene

Vi ser også at driftstilskuddet til barne- og ungdomsparaplyene kun er foreslått økt med 0,5 millioner kroner. Dette er en marginal økning, fordelt på tre organisasjoner, som ikke vil utgjøre en betydelig forskjell.

Vi vil understreke at en sterk nasjonal organisasjon er avgjørende for å kunne utvikle og støtte fritidsklubbfeltet helhetlig.  Fritidsklubbene i mange kommuner har få ressurser og begrensede muligheter for kompetanseutvikling. En sterk sentral organisasjon som Ungdom og Fritid er derfor avgjørende for å sikre faglig støtte og utvikling på tvers av hele landet. Derfor anbefaler vi sammen med de to andre barne- og ungdomsparaplyene en økning på 5 millioner kroner i stedet for den foreslåtte økningen på 0,5 millioner kroner. Dette vil gi paraplyorganisasjonene den kapasiteten som trengs for å styrke og videreutvikle våre respektive felt, noe som vil komme tusenvis av barn og unge lokalt til gode.  

Ungdom og Fritid anbefaler komiteen om å:

1. Kap. 846, post 70: Stortinget ber regjeringen om å øke driftstilskuddet til barne- og ungdomsparaplyene med 5 millioner kroner istedenfor foreslåtte 0,5 millioner for å sikre at nasjonale organisasjoner kan støtte fritidsklubbfeltet på en helhetlig og effektiv måte.
2. Familie- og kulturkomiteen foreslår følgende merknad om innretningen av "Tilskudd til inkludering av barn og unge" under Kap 846, post 61:

Komiteen ber Barne- og familiedepartementet justere innretningen på tilskuddsordningen 'Tilskudd til inkludering av barn og unge' slik at den i større grad favner fritidsklubbfeltet. Ordningen bør inkludere en egen kategori for 'fritidsklubb', med en tydelig definisjon av fritidsklubb som medvirkningsbasert profesjonelt ungdomsarbeid på åpne møteplasser. Dette vil sikre at midlene målrettes mot etablering, drift og utvikling av fritidsklubber, som fungerer som sentrale møteplasser for ungdom og utgjør en viktig arena for sosial inkludering. Det bør også etableres en rapporteringsmekanisme som gir oversikt over hvor mange fritidsklubber som søker og mottar midler, for å muliggjøre en klarere vurdering av ordningens effekt.

NoDa Norske Dansekunstneres innspill til kulturbudsjett 2025

NoDa er et fag- og kunstnerforbund som organiserer rundt 900 dansere, koreografer og pedagoger fra ulike tradisjoner, sjangere og stilarter og skal ivareta medlemmenes kunstneriske, faglige og økonomiske rettigheter. Majoriteten av dansekunstneres arbeid er prosjektfinansiert og støttet av en infrastruktur av organisasjoner og institusjoner under oppbygging. Endringer i disse to elementene påvirker hele dansebransjen, på samme måte som svingninger i økonomien til en hjørnesteinsbedrift påvirker et lokalsamfunn. På tross av gode intensjoner faller begge disse elementene for dans gjennom i budsjettet. Vi vil vise konkrete eksempler og hvordan den helhetlige effekten setter kunstformen i en nedadgående posisjon. Videre vil vi foreslå kapittelvise tiltak for å sikre at dansefeltet ivaretas i tråd med regjeringens intensjon i 2025.

Dansekunstens infrastruktur

Vi støtter regjeringens satsning på institusjoner. Samtidig mottar ikke Dansens Hus den nødvendige økningen for å dekke lønns- og produksjonskostnader og Kloden Teater står i fare for nedleggelse. Legg til at Oslo Nye trues og vi får store ringvirkninger for dansekunstneres arbeidssituasjon. 

Regjeringen satser på regionalt kulturliv og vi vil bidra til en forskrift som vi håper gir dette en god innretning. Med institusjonsrettet og regional prioritering savnes dansens treffsikre virksomheter: regionale kompetansesentrene for dans. Å imøtekomme søknadssummene til disse vil koste 20 millioner kroner totalt. Liten sum med stor virkning og treffsikkert i forhold til prioriteringene. 

Jevnt over, for de små kulturvirksomhetene, er lønns- og prisveksten kompensert langt lavere enn de fleste fagmiljøer anbefaler. Dette er tilfellet over flere år for dans og påvirker sentrale arbeidsgivere så som SKUDA hvor ingen nye dansere ble ansatt i ´24 og PRODA som, med 400 000 kr i realnedgang på fire år, må nedskalere aktiviteten.

En svekket økonomi i institusjonene for dans kan ikke være intensjonen når regjeringen prioriterer institusjonsdrift.

Realnedgang i fondsmidler til dans

90% av dansekunst i Norge skapes via Kulturfondets scenekunstmidler (Danseinfo høst 2024).  Dansekunst har lavest tildelingsprosent og denne er nedadgående 29% i 2021 og 23% i 2023, mot så mye som 60% på andre kunstfelt. Kulturfondet er  hovedpulsåren for produksjon og formidling av dansekunst. En nedgang i fondet bidrar til nedgang i kunstformen. Kulturrådet har tidligere bedt om 30 millioner kroner i økte midler til scenekunst, noe vi støtter. Vi oppfordrer til å lese Julie Rongved Amundsens kommentar på Scenekunst.no for utdypning. 

Våre anbefalinger

Til tross for gode intensjoner, ivaretas ikke dans tilstrekkelig i budsjettet. Nedgang i de to faktorene nevnt over setter  sammen putter dans i en forsterket nedadgående posisjon på tross av regjeringens gode intensjoner. Vi anbefaler følgende:

Kap. 320 og 323

Budsjettet har lavere lønns- og prisstigning enn økonomiske fagmiljøer forutser. I tillegg varierer prosentøkningen mellom forskjellige tilskuddsmottakere.  NoDa frykter at dette vil påvirke stabiliteten i aktiviteten hos arbeidsgivere som SKUDA, PRODA og Carte Blanche, regionale kompetansesentre, Danseinfo, Rom for Dans m.fl. 

Forslag til merknad: Familie - og kulturkomiteen ber regjeringen styrke tilskuddet til institusjoner innen dansefeltet og stipendiene (så som kapittel 320 post 72, 74 og 75, kapittel 323 post 70) tilsvarende omsøkte midler og i minste omfang, for alle de som ikke gis et konkret løft, tilsvarende tilrådet lønn og prisvekst.

Kap. 320, post 55 Norsk kulturfond

Scenekunst 
Reverser nedgangen i fondsmidler til dans og svare ut regjeringens mål om å bedre den økonomiske inntektssituasjonen for dansekunstnere.  

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen styrke avsetningene til dans- og scenekunst under Norsk kulturfond. For å øke den økonomiske bærekraften i dansekunstfeltet må eksisterende ordninger for scenekunst (herunder kunstnerskap, prosjektstøtte, gjestespill og forprosjektstøtte) styrkes med friske 30 mill. og 50 mill. til ordningen for etablerte scenekunstkompanier. 

Produksjonsapparatet 
Finansieringen av en danseproduksjon dekker en brøkdel av arbeidet for å realisere denne.  Vi ser at flere kunstnere gjør produsentfunksjonen selv, som ubetalt arbeid eller svært underbetalt. Dette er ikke bærekraftig. 

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ser at den frie danse- og scenekunsten har behov for en mer bærekraftig tilrettelegging for produksjon og ber Kulturdirektoratet utrede hvordan virkemiddelapparatet rundet en danseproduksjon kan organiseres på en kvalitetsmessig, bærekraftig og stabil måte og i dialog med feltet. 

Kap. 320, post 72 Kunstnerstipend

Vi viser til Kunstnernettverkets innspill om prosentøkning og økt antall hjemler og trekker her frem utfordringen at stipendiene ikke gir sosiale rettigheter likt som lønn.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at det innføres at kunsterstipend utbetales som lønn med dertil hørende pensjonsopptjening for kunstnere. Videre at forvaltningen av denne utbetalingen dekkes av økt avsetning til ordningen.

Kap. 320, post 74, Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre mm.

Regionale satsing på dans må inneholde de regionale kompetansesentrene. 20 mill dekker differansen mellom søknadsbeløp og budsjett. Manglende løft av essensielle organisasjoner som  SKUDA, PRODA, Rom for Dans og Danseinformasjonen svekker satsing på drift og institusjoner. 

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen styrke de regionale kompetansesentrene for dans slik at de fullfinansieres i henhold til de respektive sentrenes omsøkte midler 

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen utarbeide en langsiktig utviklingsplan for finansiering av de regionale kompetansesentrene for dans  slik at det sikres en bærekraftig utvikling av den regionale infrastrukturen for kunstformen

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen imøtekomme PRODA, SKUDA , Danseinformasjonen og Rom for Dans med omsøkte midler

Kap. 323,  post 70, institusjoner

70 % av dansekunstnerne bor i Oslo og en nylig kartlegging bekrefter behovet for produksjonslokaler. Det anbefales å etablere et senter i Oslo for koreografiutvikling og produksjon. Som eneste visningsinstitusjon kun for dans på posten er Dansens Hus ikke innvilget omskte midler og kutt i Kloden teater svært beklagelig. 

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at det opprettes et pilotprosjekt for utviklingen og etableringen av Koreografiens Hus; 2 mill

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at det gis midler til å opprette en ProdusentHUB for tjenester til det frie dansefeltet i tilknytning til pilotprosjektet for etablering av Koreografiens Hus; 5 mill

Forslag til merknad : Familie- og kulturkomiteen ber om at Dansens Hus innvilges støtte tilsvarende omsøkte midler til drift, vedlikehold og å styrke virksomheten i huset

Forslag til merknad : Familie- og kulturkomiteen ber om at Kloden Teater innvilges støtte tilsvarende omsøkte midler

Kap 353, post 01  Kulturtanken

Kulturtanken er en nøkkelinstitusjon for å hente faktagrunnlag og regulere tillatelse av opphavsrettslik materiale i DKS. NoDa er i prosess med å utrede hvordan dette kunne forvaltes for koreografi og kan teste ut metoder i et foreslått samarbeid med Kulturtanken. NoDa forvalter vederlag for rettigheter på vegne av Norwaco og står klare for andre rettighetsområder ved anledning og tillatelse.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen foreta et pilotprosjekt for utredning av ivaretakelse av vederlag for rettighetsbelagt materiale vist gjennom Kulturtanken. Arbeidet skal ha som mål å forme grunnlag for vurdering av hvordan en permanent ordning hos en lisensberettiget organisasjon kan ivareta dette

Norske Dansekunstnere støtter skriftlige innspill fra Kunstnernettverket, SKUDA, PRODA, Danseinformasjonen, Norwaco og NTO

UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å gi innspill til kapitlene i Prop. 1 S (2023-2024) som er fordelte til familie- og kulturkomiteen. I dette innspillet gjør vi komiteen oppmerksom på at:

1. Pilotprosjektet Gutter og helsefag bør bli en landsdekkene satsing for å få flere gutter til å velge helsefaglige utdanninger. En videre finansiering av piloten i 2025 vil gjøre det raskere å nå hele landet hvis prosjektet går nasjonalt i 2026.
2. Det nye universitetsmuseet kan bli nærmeste nabo med Hålogaland Teater, Framsenteret, UiTs kunstakademi, opplevelsessentereret Polaria og det foreslåtte Kulturkvartalet i Tromsø sentrum. I dette ligger det mange muligheter for synergier og samarbeid mellom kulturinstitusjoner, særlig i formidlingen av samisk og kvensk språk, kultur og historie.

Vi trenger en nasjonal satsing for å rekruttere menn til helsesektoren 

Kapittel 351 i Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettforslag omtaler pilotprosjektet Gutter og helsefag, som skal rekruttere flere gutter og unge menn til helsefaglige utdanninger. Det er nødvendig å lykkes i dette arbeidet, for å øke rekrutteringen til sektoren og gi menn og kvinner likeverdige helsetjenester.

Rekrutteringsutfordringene

Helse- og omsorgssektoren har et stort udekket behov for personell og kompetanse. Ifølge Perspektivmeldingen 2024 vil Norge trenge anslagsvis 180.000 flere helsearbeidere fram mot 2060. Da må sektoren rekruttere fra hele befolkningen. I dag er under 20 prosent av de sysselsatte i helse- og omsorgssektoren menn. Ved utdanningene utgjør menn 22 prosent av alle helsefagstudenter og kun 14 prosent av alle sykepleierstudenter.

Likeverdige helsetjenester til menn og kvinner

Rekruttering av flere menn til helse- og omsorgssektoren vil også bidra til mer likeverdige helsetjenester. Helsepersonellkommisjonen sier at helsepersonell bør speile befolkningen: «Det kan være legitimt for enkelte pasienter å ønske å møte lege, psykolog eller fysioterapeut av samme kjønn» (...) For gutter i skolen, kan det være ønskelig å ha tilgang på helsesykepleier av samme kjønn». Også Mannsutvalget peker på at gutter i mindre grad bruker skolehelsetjenesten. Helsepersonellkommisjonen trekker også fram at en jevnere kjønnsbalanse kan bidra til bedre og et mer stabilt arbeidsmiljø. Det er heller ikke usannsynlig at det vil kunne påvirke strukturelle forhold som arbeidstid og lønn.

Rollemodeller

Pilotprosjektet gjennomfører ulike tiltak for elever, lærere og rådgivere. Et viktig tiltak er å gjøre mannlige rollemodeller synlige for gutter i ungdomsskolen og videregående skole. I tillegg bidrar prosjektet med undervisning i faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen, og det etablerer nettverk for mannlige sykepleierstudenter. Gutter og helsefag tar altså særlig utgangspunkt i samfunnets og individuelle holdninger, og møter disse med rollemodeller og motivasjon. Stereotypier som snevrer inn gutters handlingsrom og et kjønnsdelt arbeidsmarked som konsekvens, kommer tydelig fram i Mannsutvalgets rapport.

Grunnlag for nasjonal satsing

Regjeringen skriver at hensikten med piloten var å kunne vurdere et nasjonalt prosjekt som skal gi bedre kjønnsbalanse i helsesektoren. Etter et toårig pilotprosjekt i samarbeid med NTNU Ålesund, anbefaler UiT at prosjektet blir nasjonalt.

UiT vil særlig trekke fram engasjementet for temaet hos utdanningsinstitusjonene, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og helseforetakene. Pilotprosjektet har også avdekket et stort behov for en koordinert og samkjørt innsats. Gjennom 20 år har Jenter og teknologi-prosjektet vist jenter mulighetene i teknologisektoren. Det neste naturlige steget er å gi guttene et innblikk i hva helsesektoren kan by på.

Pilotprosjektet Gutter og helsefag fikk 1 million kroner over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett da Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2024. I august fikk Gutter og helsefag ytterligere 1 million kroner for å utvide til Finnmark og Nordland, men i budsjettforslaget for 2025 får ikke prosjektet finansiering.

UiT ber komiteen vurdere en videre finansiering på samme nivå som i budsjettvedtaket for 2024. Det vil gjøre prosjektet godt rigget for overgangen til et nasjonalt prosjekt. Da vil Gutter og helsefag kunne beholde rollemodellene og bruke disse til å lære opp nye. Med finansiering i 2025 kan også aktiviteten i faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen fortsette. I tillegg kan det gjennomføres en planlagt nettverkssamling med aktørene som vil være sentrale når det nasjonale prosjektet skal bygges opp.

Ulike målgrupper

UiT vil også understreke for komiteen at Gutter og helsefag treffer en annen målgruppe enn Menn i helse-prosjektet, finansiert over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Som kapittel 760 i Helse- og omsorgsdepartements budsjettforslag beskriver, rekrutterer Menn i helse menn i alderen 25–55 år med en ytelse fra NAV, med mål om fagbrev som helsefagarbeider i et komprimert utdanningsløp. Gutter og helsefag rekrutterer fra ungdoms- og videregående skole, til bredden av ordinære helsefaglige utdanninger. Disse to vil altså virke godt sammen for å øke rekrutteringen til sektoren og gi menn og kvinner likeverdige helsetjenester.

Komiteen kan understreke behovet for at gutter og unge menn velger helsefaglige utdanninger fordi de ønsker en karriere i helse- og omsorgssektoren. Det vil bidra i sektorens rekrutteringsutfordringer og til likeverdige helsetjenester, i tillegg til å kunne sikre et mindre kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked. Komiteen kan vise til at pilotprosjektet Gutter og helsefaghar gjort seg gode erfaringer og kan bli en nasjonal satsing.

Norges arktiske universitetsmuseum: Nabo og samarbeidspartner til Kulturkvartalet

Avslutningsvis i dette høringsinnspillet ønsker UiT å knytte en kommentar til kapittel 322 Bygg og offentlige rom, post 70. Her foreslår regjeringen 7 millioner kroner til prosjektering av Kulturkvartalet i Tromsø, som skal huse Nordnorsk Kunstmuseum og Arktisk Filharmoni. Kapittel 260, post 50 i Kulturdepartementets budsjettforslag omtaler arbeidet med et nytt universitetsmuseum i Tromsø.

Dette er to selvstendige og uavhengige prosjekt. Det nye universitetsmuseet skal i sin helhet være statlig finansiert og er ikke avhengig av kommunal medfinansiering. UiT vil likevel gjøre komiteen oppmerksom på mulighetene for synergier og samarbeid mellom kulturinstitusjoner og på kulturfeltet i Tromsø sentrum hvis museet blir plassert på tomta i Tromsø sentrum som allerede er regulert og blir kjøpt for formålet. Bygd på denne tomta blir Norges arktiske universitetsmuseum nærmeste nabo til Kulturkvartalet, Hålogaland Teater, Framsenteret, UiTs kunstakademi og opplevelsessenteret Polaria, som nå bygges ut.

Samarbeidene kan for eksempel dreie seg om klima- og miljø, og de kan bidra til økt kunnskap om samisk og kvensk. Sannhets- og forsoningskommisjonen har i sin rapport pekt på et stort nasjonalt behov for mer formidling og økt kunnskap i majoritetsbefolkningen om samisk og kvensk språk, kultur og historie.

Vennlig hilsen

Dag Rune Olsen
Rektor

Den Nasjonale Filmkommisjonens innspill til høringen av statsbudsjettet for 2025

Prop. 1 S (2024-2025) KUD: Kap 334, Post 72: Insentivordningen for film- og serieproduksjon

De landene Norge konkurrerer med for filmproduksjoner har innført regelstyrte insentivordninger uten øvrig budsjetttak for å tiltrekke seg de store investeringene internasjonale produksjoner innebærer. Filmindustrien står overfor omfattende globale endringer, og som i andre næringer er forutsigbarhet avgjørende for å tiltrekke seg næringsvirksomhet. 

Under gjeldende modell skapes betydelig usikkerhet ettersom tilsagnsrammen for nye prosjekter i 2025 først kan fastsettes etter at alle refusjonssøknader for 2024 er behandlet.  Først etter søknadsfristen for 2025 vil det bli offentliggjort hva Norge tilbyr i refusjon, noe som vanskeliggjør forutsigbar planlegging for norske og internasjonale aktører.

Den internasjonale anerkjennelsen Norge har fått gjennom flere store filmproduksjoner svekkes av manglende forutsigbarhet sammenlignet med andre land. Lite konkurransedyktige rammevilkår har ført til tapte produksjoner, som kunne tilført flere milliarder kroner til norsk økonomi, stimulert arbeidsplasser i distriktene og generert ringvirkninger for tilknyttede næringer. I lys av budsjettforslaget blir det ytterligere tapte muligheter i 2025.

Regjeringens utredning av insentivordningen, omtalt i Prop 1. S (2022–2023), konkluderte med at ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom. Rapporten anslo at hver krone som utbetales har allerede gitt en avkastning på 4,7 kroner. Videre anbefalte den en opptrapping med 100 millioner kroner til nye prosjekter for 2024 og 2025. Regjeringens foreslåtte bevilgninger ligger dermed langt under de faglige anbefalingene, som også peker på en trinnvis økning til 150 millioner i 2026 og 200 millioner i 2027. Denne gradvise opptrappingen vil bidra til stabilitet og gjøre det mulig for private aktører å planlegge investeringer i nødvendig infrastruktur. 

Regjeringens budsjettutkast viser en omtrentlig beregning på 60 millioner kroner i midler til tilsagn for nye prosjekter via insentivordningen i 2025, en nesten halvering sammenlignet med 2021. Justert for inflasjon tilsvarer 2021-bevilgningen hele 114,7 millioner kroner i dagens verdi.

Når man regner på søknadsbeløpet versus utbetalt refusjon fra 2021 frem til dagens dato, og baserer seg på regjeringens rapport fra 2023, som anslår at hver utbetalte krone allerede har gitt en avkastning på 4,7 kroner: Siden 2021 har verdiskapningen vært 4 milliarder kroner lavere enn potensialet som kunne ha blitt realisert dersom ordningen hadde vært regelstyrt.

En forsterket insentivordning vil bidra til: 

• Økt kultureksport
• Økt aktivitet og investering i regionene
• Økt sysselsetting 
• Inntekter til lokale vare- og tjenesteleverandører 
• Rettferdige rammevilkår og konkurransebetingelser for norske aktører 
• Teknologi- og kompetanseoverføring mellom ulike næringer  
• Å realisere Hurdalsplattformens mål om minst 50 prosent økning i eksport i andre næringer enn olje og gass

Vi ber komiteen om å: 

Øke tilsagnsrammen for filminsentivordningen for budsjettåret 2025 slik at det kan lyses ut og tildeles tilsagn til flere nye prosjekter, og dermed styrke verdiskapning og sysselsetting for norske filmarbeidere og tilknyttede næringer.  

Videre, under gjeldende forutsetninger for ordningen, ber vi komiteen om at:

Tillsagnsfullmakten utvides for å sikre at tidligere gitt tilsagn ikke går på bekostning av fremtidig budsjett for nye prosjekter.  

Vi ber komiteen om å ta følgende merknad i innstillingen, som er i tråd med Den Nasjonale Filmkommisjonens faglige anbefaling om å omlegge ordningen og gjøre den konkurransedyktig internasjonalt: 

Komiteen anmoder regjeringen om å fremme sak om omlegging av filminsentivordningen til en regelstyrt modell innen 2025. 

At alle barn og unge skal ha lik mulighet til deltakelse, et viktig politisk mål, nedfelt både i forslag til budsjett for 2025, i handlingsplanen Alle inkludert, og i kommende stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet. Dette er særlig viktig i en tid med økende utenforskap og ulikhet, hvor flere opplever å få dårligere råd.

Den Norske Turistforening skaper et mangfold av aktiviteter og møteplasser for barn og unge, familier, single, eldre, funksjonshemmede, personer med trang økonomi og nyankomne. Aktivitetene våre spenner fra faste ukentlige fellesturer i nærnatur, kajakkurs og bålkvelder, til turboklubber, skredkurs og sommerleire for ungdom – for å nevne noe. Målet vårt er at alle skal ha mulighet til å delta i friluftsliv.

Skal vi lykkes med å inkludere flere og mer mangfoldig, kreves det koordinering og aktivt rekrutteringsarbeid, ikke-byråkratiske tilskuddsordninger som treffer godt, særlig med tanke på forutsigbarhet, støtte til anlegg og ordninger for utlån av nødvendig utstyr, samt offentlig tilskudd til administrasjon og drift for organisasjonene. Våre aktiviteter treffer ofte bredere og koster en brøkdel av tilsvarende tilbud i regi av det offentlige. En krone til frivilligheten gir det mangedobbelte tilbake. 

Vi vil i det følgende derfor gi innspill til forbedringer i budsjettforslaget, som vil gjøre DNT og andre organisasjoner bedre i stand til å skape aktivitet over hele landet for enda flere.

Barne- og familiedepartementet 

Kommentar til kap. 846, post 61, Tilskudd til inkludering av barn og unge 

Ordningen Inkludering av barn og unge er foreslått på samme nivå som i 2024. I lys av pris – og lønnsveksten i samfunnet vil tildelingen medføre en reell svekkelse av ordningen, som blant annet støtter lokale fritidskasser, ferie- og fritidstilbud og utstyrssentraler. Dette vil ha svært negative konsekvenser i en tid der stadig flere opplever økonomi som barriere for deltakelse.

I 2023 hadde vi med oss rundt 2300 barn, unge og barnefamilier på overnattingsturer, feriecamper og aktivitetsdager i skolens ferier finansiert gjennom denne ordningen, og i 2024 ser antall deltakere ut til å bli rekordhøyt, med bakgrunn i økte bevilgninger. Vi er svært fornøyde med at ordningen med direkte støtte til blant annet DNT videreføres, samtidig er vi bekymret for at støtten vil bli redusert for 2025 ettersom ordningen er foreslått videreført på samme nominelle nivå som i 2024. Videre har vi noen innspill til justeringer av ordningen.

DNT ber Stortinget 

• Styrke ordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge (BFD, kap. 846, post 61) med ytterligere 40 millioner med bakgrunn i økte forskjeller og prisvekst.
• Sikre at «ordinære» tilbud og aktiviteter passer inn i tilskuddsordningen. Vi ønsker i utgangspunktet ikke å lage egne (sær)tilbud for barn og unge som av ulike grunner er i fare for å falle utenfor, men heller tilby rimelige og gjerne gratis ferieaktiviteter for alle, uavhengig av foreldrenes inntekt og landbakgrunn eller barnas funksjonsevne. I dag ser vi oss nødt til å lage egne ferietilbud for målgruppen for å sikre at midler vi får gjennom ordningen ikke finansierer plasser til familier utenfor målgruppen.
• Sikre at aktivitetstypen Lokal fritidskasse gjennom kommunene innrettes slik at den treffer mangfoldet av organisasjoner og aktivitetstilbud som finnes for barn og unge, herunder fritidsaktiviteter uten faste ukentlige møtepunkt, samt ferietilbud.

Kommentar til kap. 846, post 70, Barne- og ungdomsorganisasjoner

Grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner støtter nasjonalleddet i barne- og ungdomsorganisasjoner og andre organisasjoner med barne- og ungdomsarbeid, i å engasjere unge i demokratiske og frivillige aktivitetsfellesskap. For DNT er grunnstøtten avgjørende for at vi kan tilby ungdom aktiviteter som enkle fellesturer i nærmiljøet, kajakk og klatring, skiturer og skredkurs, samt leire og helgeturer. Midlene fra grunnstøtten er svært viktige for at vi kan jobbe målrettet med mangfoldig rekruttering, og å bygge ned barrierer for deltakelse. Skal vi sikre at alle barn og unge har like muligheter til deltakelse, må grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene økes, i tråd med regjeringens ambisjon fra Hurdalsplattformen.  

DNT ber Stortinget

• Styrke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner (BFD, kap. 846, post 70) med minst 36 millioner kroner.
  
  

Kultur- og likestillingsdepartementet 

Kommentar til kap. 315, post 70 – Momskompensasjon  

Regjeringen har et mål om full og regelstyrt momskompensasjon i Hurdalsplattformen. Nå er det virkelig på tide å innfri. DNT er svært glade for at regjeringen legger opp til full momskompensasjon for frivillige organisasjoner i 2025, men samtidig ser vi at det foreslåtte beløpet er mindre enn det totale søknadsbeløpet i 2024. Altså er det i praksis ikke full momskompensasjon. Vi mener dette belyser behovet for en regelstyrt momskompensasjonsordning. En regelstyring er viktig for å sikre forutsigbarhet for frivilligheten.

DNT ber Stortinget  

• Sikre full og regelstyrt momskompensasjon (KLD, kap. 315, post 70) for frivillige organisasjoner.
  
  

Kommentar til kap. 315, post 78 Frivillighetstiltak og Del III, Andre saker, kap. 5

Idrett og frivillig kulturliv bidrar til å skape gode liv og levende lokalsamfunn, står det i innledningen til kap. 315 Frivillighetsformål – men hva med friluftslivsorganisasjonene? Hvor passer vi inn? Vi minner om at friluftsliv er Norges største fritidsaktivitet, og at vi engasjerer hundretusenvis av mennesker, i alt fra trilleturer til seniortilbud. Hvert år legger frivillige i DNT ned nesten en million dugnadstimer. Forskning viser at organiserte friluftslivsaktiviteter for barn og unge har potensiale til å nå de som trenger det mest. Vi representerer en aktivitetsform uten startnummer på brystet og med små utstyrskrav og er en arena som kan skape livslang aktivitetsglede, og ikke minst tilknytning til naturen.

Da er det underlig at tilskuddsordninger med mål om økt inkludering (som Inkludering i Idrettslag og Inkludering i kulturliv) er forbeholdt idretten og kulturfrivilligheten. Det var svært gledelig at friluftsliv var inkludert i Handlingsplanen for like muligheter til å deltakelse, Alle inkludert. Derfor er det er det svært skuffende å se at regjeringen kun har satt av midler til kultursektoren i oppfølgingen av handlingsplanen.

Øremerkede midler til friluftslivsaktivitet har blitt betydelig redusert de siste ti årene – og det i takt med økte utfordringer knyttet til inaktivitet, ensomhet og psykiske plager i befolkningen.

DNT ber Stortinget 

• Inkludere friluftsorganisasjonene i tilskuddsordningene (Inkludering i Idrettslag og Inkludering i kulturliv) med mål om økt inkludering, eller opprette en egen ordning med samme formål for friluftslivsorganisasjonene (f.eks. Inkludering i friluftslivet)
• Sette av 150 millioner kroner til oppfølging av handlingsplan; Alle inkludert! Og sikre at både idretten, kulturfrivilligheten og friluftsorganisasjonene er inkludert i oppfølgingen av handlingsplanen.

Sálas re­gist­re­rer med dyp be­kym­ring at det fra 2023 har oppstått et stort etterslep/underdekning i mediestøtten til samiske aviser. 

Stortinget vedtok i desember 2022 et styringssignal om at mediestøtten for årene 2023-2027 skal pris­justeres årlig. Kulturdepartementet har lagt til grunn at prisveksten for 2023 utgjorde 6,2 % og for 2024 antas å utgjøre 3,8 %, til sammen forventa prisvekst i 2023-2024 på cirka 10 %. 

Stortingets styringssignal tilsier at mediestøtten for samiske aviser minst må justeres opp på 2022-nivå. 

Produksjonstilskudd 2022    39.155.000
Andel distribusjonstilskudd    880.797
Sum mediestøtte 2022    40.035.797
6,2 % prisstigning 2023    2.482.219
3,8 % prisstigningen 2024    1.615.685
Sum per 31.12.2024    44.133.701
3,8 % prisstigning 2025    1.677.081
Sum per 2025    45.810.782
Foreslått bevilgning 2025    44.385.000
Underdekning/etterslep    ÷ 1.425.782

Underdekninga/etterslepet i mediestøtten til samiske aviser er resultat av følgende:

1. Lovbrudd: Brudd på mediestøttelovens § 9 (Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark). 
2. Brudd på Stortingets styringssignal: Manglende prisjustering av mediestøtten til samiske aviser på 2022-nivå.
3. Brudd på regjeringas forpliktende lovnader i Hurdalserklæringa om styr­king av de frie re­dak­tør­styrte me­di­e­nes kår, kraft­tak for sam­isk språk og na­sjo­nalt sam­isk kul­tur­løft. 

Konsultasjonsplikt: Vi ser positivt på at departementet tar sikte på å sende forslag til revidert forskrift på høring tidlig i 2025, men minner om rettsplikten til å konsultere direkte berørte samiske interesser etter samelovens kapittel 4. Vi minner også om Norges folkerettslige forpliktelse til å etablere réell konsultasjonsordning med direkte berørte samiske interesser både for Stortinget og Sametinget i samiskrelaterte saker. 

KONKLUSJON:
Sálas forventer at mediestøtteloven, Stortingets styringssignal og regjeringas forpliktende lovnader i Hurdalserklæringa skal etterleves til punkt og prikke. Det kan uansett ikke være slik i et demokrati og et rettssamfunn at departementet ustraffa kan bryte gjeldende lov og Stortingets styringssignal. 

Sálas vil uttrykke alvorlig bekymring for at statens respekt for lov og rett synes dalende i samiskrelaterte saker, inkludert pressestøtte til samiske aviser. 

Mediestøtten til samiske aviser må oppjusteres med minst 1,5 millioner kr for 2025 for å stoppe pågående lovbrudd og brudd på Stortingets styringssignal.

For også å etterleve regjeringas forpliktende lovnader i Hurdalserklæringa må mediestøtten til samiske aviser i tillegg økes med ytterligere 5 millioner kr til minst 6,5 millioner kr for 2025, jamfør gode forslag i SVs alternative statsbudsjett for 2022, 2023 og 2024. 

Det er nå siste sjanse før valget å rette opp feil og le­ve­re på egne for­plikt­en­de lov­na­der. 

Et annet krav som er helt gratis å innfri: Flertallet i Stortingets familie- og kulturkomité (AP, SV og SP) uttalte i Innst. 137 L (2020-21), side 10, 2. spalte nederst: 

• Disse medlemmer foreslår i tillegg at pressestøtten til samiske aviser fortsatt bevilges på egen post, under kap. 335 post 75. 

Sikring av Amandaprisen som nasjonal filmpris
Den norske filmfestivalen har i 40 år delt ut Amandaprisen, vår nasjonale filmpris, i samarbeid med filmbransjen, NRK/TV 2 og Norsk filminstitutt. Prisen er godt forankret i filmbransjen, med Amandakomiteen som høyeste styringsorgan. Komiteen består av ledere fra bransjeorganisasjonene. Amandaprisen er kjent både i bransjen, i det internasjonale markedet og blant det norske folk.

Hovedpoeng:
Amandaprisen, Norges nasjonale filmpris, bør få øremerket tilskudd. Her er hovedårsakene:

• Amandaprisen er en veletablert nasjonal institusjon:
  Prisen er godt forankret i filmbransjen og har vært en viktig del av norsk kultur i over 40 år. Prisen er også kjent internasjonalt.
• Effektiv bruk av offentlige midler:
  Det er i tråd med god forvaltningsskikk å gi støtte til slike veletablerte institusjoner. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) anbefaler faktisk øremerkede tilskudd når det bare er én aktuell mottaker, slik som Amandaprisen. Dette sikrer stabilitet og forutsigbarhet.
• Usikkerhet ved søknadsordning:
  En søknadsbasert ordning, som foreslått av Norsk filminstitutt (NFI), vil skape usikkerhet. Det vil svekke merkevarebyggingen og stabiliteten som en nasjonal filmpris trenger.

NFI sine forslag og våre motargumenter:

• NFI foreslår søknadsbasert tilskudd for likebehandling og nyskapning.
  Vi mener dette ikke er nødvendig. Amandaprisen er allerede en etablert merkevare med bred støtte i filmbransjen. En årlig konkurranse vil skape usikkerhet og føre til høyere administrative kostnader. Hadde det vært flere nasjonale filmpriser, kunne dette vært et relevant argument, men Amandaprisen står alene som vår nasjonale filmpris.
  
  
• NFI hevder at nye konstellasjoner kan bidra til innovasjon.
  Å prøve ut nye løsninger vil være både kostbart og ineffektivt. Amandaprisen har bygget opp sin verdi gjennom 40 år, og å utfordre denne merkevaren vil være sløsing med offentlige midler. DFØ understreker at øremerkede midler til en klart definert mottaker, som Amandaprisen, er den mest effektive tilnærmingen.
  
  Innovasjon i filmprisen kan likevel oppnås ved at NFI stiller krav og forventninger til mottakeren gjennom tildelingsbrevet og evaluering. Dette er en vanlig og velprøvd praksis i forvaltningen.
  
  
• NFI vil inkludere miljømessig bærekraft i kriteriene.
  Amandaprisen har allerede tatt i bruk bærekraftige løsninger. Det er bedre å videreutvikle dette innenfor den etablerte strukturen enn å innføre nye krav som skaper usikkerhet. Stabilitet gir rom for å ta risiko og utvikle nye bærekraftige tiltak. Dette kan spesielt fremmes dersom bærekraft settes som et tydelig mål i tildelingsbrevet, uten at det må konkurreres om midlene.

Effektiv forvaltning og kontinuitet:
Norsk film trenger en stabil og forutsigbar nasjonal filmpris. DFØ anbefaler øremerkede tilskudd når det finnes én reell mottaker, slik som Amandaprisen. Å beholde en ordning som gir øremerket tilskudd vil spare ressurser og unngå risiko for ustabilitet.

Konklusjon:
Amandaprisen er en kulturell institusjon kjent både i Norge og internasjonalt. Det har tatt 40 år å bygge opp denne merkevaren. Det er viktig for norsk filmbransje å ha en stabil nasjonal filmpris som Amandaprisen. En søknadsordning, som foreslått av NFI, vil skape usikkerhet og kan svekke denne solide merkevaren.

Ved å beholde direkte støtte til Amandaprisen gjennom et øremerket tilskudd, sikrer vi stabilitet, effektiv bruk av offentlige midler, og fortsatt fremgang for norsk film.

Oppsummering

Hovedprioriteringer

NTO ber om

• At kuttet i driftsmidler på 3 mill. kroner til Kloden teater reverseres, og at staten bidrar med nasjonale kulturbyggmidler til teateret i 2025 slik at Teaterhuset Kloden teater kan realiseres. Det kan være siste mulighet til å få dette byggeprosjektet realisert og sikre Kloden teaters fremtid.

• At underkompensasjonen for lønns- og prisvekst i bevilgningene til musikk- og scenekunstinstitusjonene rettes opp, og at den opptrappingsplanen som vi ser begynnelsen på i dette budsjettfremlegget skrittvis følges opp i årene fremover.

• At de positive endringene i postplasseringer følges opp med at tilskuddet til alle de faste/varige musikk- og scenekunstinstitusjonene, som inngår i den samme nasjonale infrastrukturen, samles på kap. 323 post 70.

• At det ansvaret som også kommuner/fylkeskommuner har for å sikre den nasjonale infrastrukturen av musikk- og scenekunstinstitusjoner understrekes og befestes gjennom styrket dialog, og at kommunesektoren sikres økonomisk handlingsrom til å ta dette viktige ansvaret.

Riktig retning

Vi leser dette kulturbudsjettet som begynnelsen på en helt nødvendig og lenge etterspurt økonomisk opptrappingsplan for musikk- og scenekunstinstitusjonene.

Sammenlignet med tidligere år er budsjettet i hovedsak et steg i riktig retning for musikk- og scenekunstinstitusjonene sett under ett. Budsjettet inneholder gledelige økninger til enkeltinstitusjoner til opprettholdelse av kunstnerisk aktivitet og verdibevarende investeringer i nødvendig vedlikehold og oppgraderinger av eksisterende infrastruktur, sammen med enkelte gledelige investeringer i planlagte byggeprosjekter som også er helt nødvendige for sikre målene om kvalitet og tilgjengelighet.

I tillegg kommer andre positive grep slik som større gjennomsiktighet i tallfremstillingene, varige økninger i rammetilskuddene fremfor uforutsigbare engangstilskudd, sammen med endringer i postplasseringer som anerkjenner viktige profesjonelle kunstinstitusjoner for det de faktisk er.

Alt dette er i samsvar med NTOs innspill, og viser at kulturministeren har lyttet til bransjen.

Demokratiske fellesskapsarenaer

NTO er tilfreds med at regjeringen anerkjenner viktigheten av å opprettholde den nasjonale infrastrukturen av uavhengige og forskjelligartede musikk- og scenekunstinstitusjoner, og med dette sikrer at befolkningen i hele landet får tilgang på kunst og kultur av høy kvalitet. Disse institusjonene representerer viktige kompetansemiljø med stor betydning for det stedlige kulturlivet og bidrar både til å styrke uttrykksmangfoldet og sikre lokalt forankret kunstproduksjon.

Vi er fornøyde med at det i turbulente tider vises politisk vilje til å investere i sterke og samlende kunst- og kulturinstitusjoner, som samlet sett utgjør en sentral del av ytringsfrihetens infrastruktur og samfunnets totalberedskap, og ikke minst som viktige forvaltere av våre felles historier. I en urolig verden trenger vi mer enn noen gang musikken og scenekunsten som utfordrer, stimulerer og beveger oss videre i fellesskap.

Fortsatt noe underkompensasjon

De fleste av NTOs medlemsvirksomheter får i budsjettfremlegget en lønns- og priskompensasjon på om lag 3,7 %, Regjeringen legger imidlertid selv til grunn en generell lønnsvekst på 4,5 % og en prisvekst på 3 %, hvilket betyr at musikk- og scenekunstinstitusjonene trenger en justering på om lag 4 % for helt å opprettholde rammene i henhold til regjeringens egne beregninger.

Det betyr at NTOs medlemmer sett under ett også i dette budsjettforslaget underkompenseres noe i forhold til regjeringens eget anslag for lønns- og prisvekst. Effektene av de ytterligere innstrammingene er nedbemanninger, færre sysselsatte frilanskunstnere, lavere aktivitet, færre spillesteder, økt press på billettprisene og mindre muligheter til å ta kunstnerisk risiko.

Kloden teater må sikres

Det er også svært skuffende og overraskende at hele driftstilskuddet til Kloden teater er kuttet, og at det heller ikke er satt av midler til det planlagte byggeprosjektet. Dersom dette ikke rettes opp i Stortingets budsjettbehandling, settes Kloden teaters fremtid i fare. Det betyr en svekkelse av hele den nasjonale infrastrukturen for produksjon og formidling av profesjonell scenekunst som Kloden teater er en betydelig del av. Alt ligger til rette for fremtidens Kloden teater, bare Stortinget sikrer at staten bidrar med sin andel av nødvendige drifts- og investeringsmidler.

Kommunenes/fylkeskommunenes ansvar

Vi ber også Stortinget være oppmerksom på en urovekkende tendens til at enkelte kommuner og fylkeskommuner fraskriver seg det ansvaret også de har for å sikre den nasjonale infrastrukturen av varige musikk- og scenekunstinstitusjoner.

Det tydeligste eksempelet finner vi i Oslo kommune. En samlet bransje er opprørt over byrådets uansvarlige eierskapsstyring og forslaget om en tilnærmet halvering av tilskuddet til Oslo Nye Teater i 2025, som praksis betyr en nedleggelse av teateret slik vi kjenner det i dag.

Hvis denne tendensen fortsetter, rakner hele finansieringssystemet, og vi risikerer en ødeleggelse av den infrastrukturen som er bygget opp gjennom tiår og som offentlige myndigheter er forpliktet til å sikre i henhold til Grunnloven § 100.

Det er skuffende at regjeringen ikke følger opp satsingen på utstillingshonorar. Det ville vært en direkte og effektiv styrking av kunstnerøkonomien. 

Norske Billedkunstnere (NBK) har følgende merknader til det foreslåtte statsbudsjettet:

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger, Post 71 

«Av bevilgningen på posten foreslås det satt av 22 mill. kroner til statlig finansierte visningssteder øremerket utstillingshonorar og utstillingsvederlag til billedkunstnere og kunsthåndverkere.»

Her har regjeringen ikke fulgt opp kunstnerorganisasjonenes innspill, og beløpet er kun økt med 600.000, en økning på 2,8% Det er heller ikke presisert at disse midlene skal gå til utstillingshonorar. Utstillingsvederlag er allerede finansiert gjennom ordinær driftsstøtte.  

Forslag til merknad: 
Posten økes med 15 mill., og fordeles til de statlig finansierte visningsstedene. Det presiseres at den øremerkede driftsstøtten skal gå til utstillingshonorar, og ikke til utstillingsvederlag.
––––––––––––––––––––––––––––––

Kap. 320, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Justering av driftstilskuddene til flere av de minste institusjonene er langt lavere enn generell prisjustering. Dette er gjennomgående for institusjoner på det visuelle feltet. Tildelingsprosenten varierer og framstår som tilfelding, og den aller laveste er på 1,63%. 

Forslag til merknad: 
Oppjustering av driftstøtten til mindre aktører på post 75 til minimum 4%.  

––––––––––––––––––––––––––––––

Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m., post 72 og post 73: 

Statens kunstnerstipend (SKS) er det viktigste kulturpolitiske virkemiddelet vi har, og bidrar til rekruttering til kunstneryrket fra alle samfunnslag. Stipendene går direkte til kunstnerne og bidrar til økonomisk forutsigbarhet for den enkelte. Alle profesjonelle kunstnere skal ha en reell mulighet til å få et arbeidsstipend. Da trengs det flere nye hjemler.  

En økning i antall stipender er et gjennomgående prioritert tiltak i innspillene fra NBK, og vi ser et særlig behov for et økt antall flerårige arbeidsstipender. Tildelingsprosenten bør ligge på minst 25 prosent. En høyere tildelingsprosent vil sikre større spredning av stipender og styrke kompetansemiljøene i regionene. 

Vi finner det imidlertid vanskelig å kalle den foreslåtte økningen på 3,77% til kunstnerstipend m.m. som en satsing på kunstnerøkonomien. Beløpet går i hovedsak til å regulere arbeidsstipendene fra om lag 318 000,- i året, til om lag 330 000,- i året. Det er også en mindre økning i «diverse-stipend». Det er positivt at beløpet reguleres, men når lønnsoppgjøret i frontfagene var 5,2% og de fleste arbeidstakere i Norge har fått et oppgjør i denne størrelsesordenen, er det vanskelig å kalle 3,77% økning en satsing. 

Forslag til merknad: 
Stipendbeløpet justeres med 5,2% tilsvarende lønnsoppgjøret i frontfagene, og vi ber om nye stipendhjemler i 2025.
––––––––––––––––––––––––––––––

Kap. 320, Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m, post 74 

En vesentlig del av den publikumsrettede virksomheten til norske kunstnere foregår på mindre og mellomstore arenaer hvorav mange uten statlig driftsstøtte. 

Regionale prosjektmidler for visuell kunst er en søkbar ordning for kunstnere med utstillingsavtale. Ordningen administreres av Kunstsentrene i Norge (KiN) og stimulerer til aktivitet i hele landet.

En økning på 5 millioner vil medføre en dobling av søkbare midler i ordningen. Tiltaket vil gi profesjonelle kunstnere bedre vilkår i arbeidet med utstillinger, heve kvaliteten og styrke profesjonaliteten i offentlig visning av kunst i hele landet. 

Forslag til merknad: 
Regionale prosjektmidler visuell kunst som forvaltes av KiN – Kunstsentrene i Norge, styrkes med 5 millioner.
––––––––––––––––––––––––––––––

Kap. 325 Allmenne kulturformål, Post 60 

Det er viktig at forskriften for regionale kulturfond sikrer at prinsippet om armlengdes avstand ivaretas, samt at det betales honorar og vederlag til profesjonelle aktører. NBK ser behov for at midler fra dette fondet kan gå til driftstøtte av felles atelierer og verksteder i regionene. 

Det må også være en forutsetning at fondsmidlene ikke erstatter fylkeskommunenes eksisterende kulturbudsjett.

Forslag til merknad: 
Det er viktig at forskriften for de regionale kulturfondene sikrer at midlene som bevilges kommer det frie feltet til gode. 

Negativ sosial kontroll og vold mot medlemmer og barn i trossamfunn har vært et tema i flere masteroppgaver og erfaringsrapporter i de siste årene. I tillegg har det vært flere statlige tilsyn mot lukkede trossamfunn. I sum forteller dette kunnskapsgrunnlaget oss at psykisk vold forekommer i trossamfunn, og at den er knyttet til religiøs praksis. Volden og kontrollen innebærer mulige negative konsekvenser for den utsatte. Risiko for fysiske og psykiske helsevansker og skader øker med antallet og omfanget av belastninger den utsatte opplever. I tillegg vet vi at denne gruppen utsatte formidler en opplevelse av å ikke ha blitt sett, og at trossamfunnets skepsis til storsamfunnet har skapt en barriere mellom de utsatte og hjelpeapparatet.

For de få som klarer å bryte med kontrollen og volden, trenges det støtte i en prosess der de skal bearbeide volden de ble utsatt for og styrking av mental helse, slik at de kan integrere seg i et samfunn de har levd isolert fra. I tillegg er det viktig å forebygge utvikling av negative mestringsstrategier.

Tilbud gjennom Hjelpekilden:

• Rådgivning, hjelp og støtte til henvendelser via e-post og telefon.
• Likepersonsarbeid gjennom samtalegrupper, chat og mentorordninger.
• Brukermedvirkning i alle våre prosjekter, noe som i tillegg til å gi viktig erfaringskunnskap, også virker positivt på brukernes prosess for bearbeiding.
• Nytt nettverk for ekskluderte.
• Tilbud om deltagelse i eksistensielle gruppesamtaler (samarbeid med et samtalesenter)

I tillegg jobber vi med å bedre situasjonen for de som vokser opp trossamfunn som utøver negativ sosial kontroll. Dette gjøres gjennom rådgivning til fagpersoner som møter barn og unge i denne gruppen. Målet er å bidra til en positiv endring og kompetanseheving om problemer knyttet til exit-problematikk, vold i nære relasjoner, negativ sosial kontroll og psykisk uhelse.

Offentlige instanser som henvender seg til Hjelpekilden:

• Lærere
• Skolehelsetjenesten
• Helsestasjoner
• Kommunens Kriseteam
• BUP
• Psykologer
• Familievern
• Barnevern
• Minoritetsrådgivere
• Henvisning fra DPS, leger og psykologer

Rådgivning til hjelpeapparatet var et av temaene i en Prosperarapport fra 2020 om Hjelpekildens samfunnsnytte: Rapporten skriver: «Ulike personer fra det offentlige som har vært i kontakt og/eller samarbeidet med Hjelpekilden forteller at organisasjonen besitter unik kunnskap som er viktig både for samfunnet som helhet, og for ulike institusjoner og hjelpeapparat som møter problematikken i særdeleshet. De vi har vært i kontakt med fra hjelpeapparatet, forteller at den veiledningen de får fra Hjelpekilden bidrar til at de kan gi viktig støtte og veiledning til individer eller grupper som er utsatt for religiøs kontroll. Det offentlige hjelpeapparatet opplever det som krevende å jobbe med dette feltet, og man har ofte liten eller ulik forståelse av problematikken. Gjennom å dele personlig erfaring og unik kunnskap kombinert med forskning på feltet, bidrar Hjelpekilden til økt kunnskap og faglig bevissthet hos hjelpeapparatet og offentlige instanser.»

Sitat i rapporten:

«Det er ingen andre tjenester i Norge, meg bekjent, som har denne spesialiserte fagkompetansen, og som legger til rette for kunnskaps- og informasjonsdeling, hjelpetiltak for utbrytere, frivillige talspersoner som kan møte oss i hjelpetjenesten eller medlemmer/utbrytere, påvirkning og formidling. Det gjør Hjelpekilden til en svært viktig aktør og talsperson for noen av de mest sårbare, og kanskje litt glemte/oversette blant oss. Det vil være et tap for samfunnet som helhet dersom Hjelpekilden ikke består»
~Kristin Blomstrand Koch - Tidligere minoritetsrådgiver

Til tross for at vi har eksistert siden 2012, så mangler vi stabile økonomiske rammebetingelser som kan sikre en kontinuerlig og forutsigbar drift. Dette skaper usikkerhet for vår mulighet til å utføre vårt samfunnsoppdrag, noe som går ut over våre brukere.

Hjelpekilden har en ansatt som jobber 100%. 50% av stillingen går til administrasjon av likepersonsarbeidet og organisasjonen, som også har en underavdeling på Vestlandet. For å sikre inntekt til stillingen, må vi derfor søke på flere prosjektsøknader enn hva en 50% stilling kan gjennomføre, noe som fører til rovdrift på de ressursene vi har. Dette går dessverre også utover likepersonarbeidet og oppfølgingen av våre frivillige.

Hjelpekilden søker om 500.000 kroner som driftstilskudd for 2025 over post 70, kap 840.

Tilskuddet vil dekke en 50% stilling og andre driftsutgifter som medlemskontingent og momsrefusjon ikke er tilstrekkelig til å kunne dekke.

Høring i Familie- og kulturkomiteen om statsbudsjettet 2025

Kapittel i Prop. 1 S for budsjettåret 2025

Kap. 320, post 74

Kulturbudsjettet for 2025 er et spennende og til tider regelrett oppløftende budsjett. Her har KUD turt å endelig satse på styrking av infrastrukturen i litteraturfeltet. Budsjettet gir også en tydelig marsjordre om å kjempe for barn og unges lesing, og her er Norsk Forfattersentrum godt i gang.

Norsk Forfattersentrum har i 57 år formidlet et mangfold av litteratur og litterære arrangementer og møter i hele landet. Norsk Forfattersentrum har over 1950 medlemmer som skriver skjønnlitteratur og sakprosa for barn, ungdom og voksne. Gjennom oss tilbyr forfattere foredrag, samtaler, skrivekurs, opplesinger, skolebesøk, digitale oppdrag og mye mer. Oppdragsgivere er gjerne næringslivet, bibliotek, skoler, offentlige institusjoner, litteraturhus, festivaler og organisasjoner.

Norsk Forfattersentrum er den eneste skribentorganisasjonen med avdelingskontor i alle fem landsdeler. Kontorene er lokalisert i Tromsø, Bergen, Trondheim, Oslo og Kristiansand.

Forfatterne er landets mest erfarne leseambassadører. Norsk Forfattersentrum bidrar med kompetanse på formidling av forfattere og litteratur, og vi kan tilby lesekurs og skrivekurs, både innen skjønnlitteratur og sakprosa. Å møte en forfatter kan bety mye for enkeltmenneskers leselyst, leseglede og skriveglede.

LESELYSTSTRATEGI OG LESESATSING

Leselyststrategien og lesesatsingen vil i årene fremover prege Norge, men leselyststrategien kan ikke være forbeholdt barn og unge. Hele befolkningen, uansett hvor man er i livsløpet, må være målgruppe. Både fordi at det vil være vanskelig å lykkes med å få barn og unge til å lese mer, om ikke voksne leser mer; men også som den soleklare og svært viktig egenverdien i at den voksne befolkningen leser. Det vil gi en enda større gevinst. Litteratur og lesing er grunnleggende viktig for inkludering og mangfold, for et fungerende demokrati, for folkehelse og menneskers livsglede. Det må satses på et mangfold av forfattere, på litterær kvalitet, på formidling og formidlingsarenaer.

Ifølge PIAAC undersøkelsen leser 12 % av den norske voksne befolkningen på nivå 1 eller lavere. Av voksne utenfor arbeidsliv og skole er tallet over dobbelt så høyt (25 %). Og av de øvrige voksne i denne gruppen er flesteparten av de resterende på nivå 2. Er du på nivå 1 eller lavere, klarer du ikke å navigere i digitale tekster for å finne informasjon. Du kan ikke bearbeide teksten eller trekke enkle slutninger. Leser du på nivå 2, som er normalen for de fleste andre av voksenbefolkingen som er utenfor arbeidslivet, kan du sammenligne eller stille opplysninger opp mot hverandre for så å trekke enkle slutninger. Men du kan ikke finne frem til rett informasjon på grunnlag av enkle logiske slutninger, eller benytte informasjon fra flere deler av teksten. Det mestrer du først når du er på nivå 3 – der de fleste andre voksne i Norge befinner seg (rundt 43 %).

Svak leseevne bidrar til utenforskap. Innsatte i fengsler har symptomatisk nok betydelig lavere lese- og skriveevne enn resten av befolkningen. I fengslene er det en tydelig overrepresentasjon av lese- og skrive- og lærevansker. Forskning på mortalitet og utdanning viser også en sammenheng mellom utdanning og dødelighet, hvor forebyggbare dødsfall forekommer med mye større hyppighet blant dem med lavere eller ingen utdannelse. PhD-en «Skjønnlitteraturens bidrag til undervisningen om folkehelse og livsmestring i norskfaget på videregående skole» (Lauritzen -21) konkluderer med viktigheten av undervisning i og lesing av skjønnlitteratur for elevenes mentale helse og livsmestrings skyld.

Med en klar nedgang i lese- og skriveevne også i den voksne befolkningen, og en tydelig overrepresentasjon av ikke-lesende eller dårlig-lesende voksne blant dem som er falt utenfor samfunn og arbeidsliv, vil en lesestrategi for den voksne befolkningen gi en enorm gevinst.

Norsk Forfattersentrum er godt rustet til å arbeide med et leseløft for voksne. Med våre fem avdelingskontor kjenner vi forfatterne, oppdragsgiverne og arenaene for litteraturformidling i hele landet. Vårt nasjonale nettverk kan brukes til å nå publikum i hele landet og i alle deler av samfunnet. Vi har snart 60 års erfaring med formidling på arbeidsplasser, i fengsel, på bibliotek, på institusjoner, og i samarbeid med NAV. Vi ønsker å tilby flere skrive- og lesekurs og utvikle tiltak som vil fremme lesing og leselyst i den voksne befolkningen.

Norsk Forfattersentrum bør styrkes med ytterligere to millioner kroner med tanke på den voksne befolkningens behov for et leseløft. Norsk Forfattersentrums formidlingsarbeid vil bidra til inkludering, et helsefremmende arbeidsliv, økt samfunnsdeltakelse, bedre mental og fysisk helse, og i det hele, økt livskvalitet.

MANGFOLD

Norsk Forfattersentrums arbeid for å fremme samtidslitteraturen og landets språkmangfold må styrkes. Den norske samtidslitteraturen tar mål av seg å være gjenkjennbar for hele befolkingen, det skal finnes en bok til alle. Vi trenger forfattere som utvikler litteraturen på våre minoritetsspråk. Litteratur skrevet på de skriftlige minoritetsspråkene må både skapes og formidles, dette må ivaretas og bygges opp. For å dyrke frem mangfoldet av stemmer, samt original og kritisk litteratur, må forfatterskap bygges. Forfattersentrum er en naturlig eier av denne oppgaven – i vårt samarbeid med DKS; med alle landets litterære scener og arenaer, samt alle våre avdelingskontor.

Vi ser på vårt avdelingskontor i Nord-Norge som en selvsagt forvalter av arbeidet med og for et litterært språklig mangfold. Men her mangler vi midler, vi trenger økt støtte til å bygge ut en stilling med disse spesifikke arbeidsoppgavene.

Tilrettelagt formidling er dessverre en stor mangelvare. Litteraturformidling til barn, unge og voksne med forskjellige arter av psykisk utviklingshemming er alt for sjelden prioritert. Leser søker bok og Litteraturhuset i Oslo er blant de få som har egne opplegge for dette. En av årsakene er at mange forfattere ikke føler seg kompetente nok til å formidle til denne viktige gruppen, og det finnes rett og slett ikke mange nok opplegg.

Norsk Forfattersentrum ber om egne midler til en satsing på produksjonsutvikling av tilrettelagte produksjoner, samt opplæring og kursing av forfattere som formidlere til denne viktige gruppen.

LITTERATURHUS

Skal forfatterformidlingen være på sitt beste, må de gode arenaene være tilgjengelige for publikum. Norsk Forfattersentrum ser med stor bekymring på de reelle kuttene litteraturhusene i våre to største byer har opplevd over en årrekke. For Litteraturhuset i Oslo er situasjonen prekær.

Vi ber om en ytterligere styrking av Litteraturhuset i Oslo på to millioner kroner og Bergen med en million kroner.

PROFESJONALISERING OG UTVIKLING

Det er et stort behov for profesjonalisering av forfatterne. Det er en viktig oppgave for Norsk Forfattersentrum å sørge for opplæring, kursing og verksteder for å gjøre forfatterne enda bedre egnet til å formidle og nå frem til sine tilhørere i ulike aldersgrupper. Slik sikrer vi også at hele bredden i litteraturen når ut. Forfattersentrum bør også støtes i sitt pågående og viktige arbeid på dette felte, med 1 million kroner for 2025.

Merknad:

Kap. 320, post 74

En nasjonal leselyststrategi må også omfatte voksne lesere.

Norsk Forfattersentrum bidrar til litteraturformidling av høy kvalitet over hele landet til alle. Norsk Forfattersentrum bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

Merknad:

Kap. 320, post 74

For å hindre utenforskap, bidra til økt inkludering både i samfunnslivet og arbeidslivet, må litteraturformidlingen tilrettelegges for å nå frem til alle. Norsk Forfattersentrums arbeid for mangfold, språk og tilrettelegging styrkes med 1 million kroner.

Merknad:

Kap. 320, post 75: Litteraturhuset i Oslo styrkes over budsjett med 2 millioner. Litteraturhuset i Bergen styrkes over budsjettet med 1 million.

Røde Kors takker familie- og kulturkomiteen for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjett for 2025. Røde Kors er Norges største humanitære organisasjon, og har som mandat å avdekke, hindre og lindre nød og lidelse. Vi har rundt 42.000 frivillige som bidrar til lokal humanitær aktivitet og beredskap over hele landet. Vi har en rekke aktiviteter for barn og unge, som er en prioritert gruppe for oss. For å bekjempe sosial ulikhet og utenforskap med langsiktige negative konsekvenser for barn og unge, ber Røde Kors Stortinget bedre den økonomiske situasjonen for fattige familier og styrke frivillighetens arbeid med gruppen.

Motarbeide fattigdom i barnefamilier 

Kap. 845, post 70

Røde Kors møter mange barn som lever i fattige familier gjennom våre aktiviteter. De lever ikke bare i husholdninger med lav inntekt, men de har ofte store levekårsproblemer og opplever materielle og sosiale mangler. Det gjør sterkt inntrykk når vi møter barn i våre aktiviteter som ikke får varme måltider hjemme, som ikke har matpakke på skolen, og som vet at familien ikke har penger til utstyr eller kontingenter for fritidsaktiviteter. Prisvekst, økte strømpriser og økte renter har gjort at de som allerede har det vanskelig har enda større utfordringer med å dekke helt grunnleggende behov. SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter 2024[1] viser at kostnader har økt innenfor de fleste forbruksområdene.

Ekspertgruppen om barn i fattige familier mener at økt barnetrygd er det beste virkemiddelet for å bedre økonomien til fattige barnefamilier, og dermed bedre barns levekår og livskvalitet³. Røde Kors er derfor bekymret for at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2025 verken øker eller prisjusterer barnetrygden.  

Røde Kors ber Stortinget: 

• Iverksette ytterligere tiltak for å motarbeide fattigdom i barnefamilier

Satse på fritidsaktiviteter og ferieopplevelser for barn

Kap. 846, post 60

I forslag til statsbudsjett for 2025 er heller ikke bevilgningen til tilskuddordningen for inkludering av barn og unge økt eller prisjustert. Det innebærer kutt i tilbud til en gruppe som trenger inkluderende tiltak mer enn noen gang.

Røde Kors og andre frivillige organisasjoner legger til rette for at barn og unge i lavinntektsfamilier kan få gode ferieopplevelser sammen med familien. I skoleferier arrangerer frivillige i Røde Kors Ferie for alle, som er et gratis tilbud til familier som lever i fattigdom og som ellers ikke ville hatt råd til ferieopplevelser. For mange er dette den eneste felles familieferien i løpet av barneårene, og et viktig og godt felles minne. Fattigdom fører i mange tilfeller til økt grad av sosial isolasjon, og tilbudet bidrar til nye vennskap. Mange familier som ønsker å delta i Ferie for alle får dessverre ikke plass fordi vi har begrenset kapasitet.

Kommuner og frivillige organisasjoner jobber for å sikre at barn og unge blir inkludert og får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Fellesverket er en nasjonal satsing fra Røde Kors, og består av ungdomshus med gratis aktivitetstilbud for alle mellom 13 og 25 år. Ungdomshusene har blant annet åpen møteplass, gatemegling, leksehjelp og arbeidstrening. Fellesverk har i dyrtiden opplevd større pågang og et større behov for matservering enn før, og behovene er større enn vi kan dekke.

Røde Kors ber Stortinget:

• Doble bevilgningen til tilskuddsordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge

Regelstyrt momskompensasjon for frivilligheten

Kap. 315, post 70

Røde Kors takker for at Stortinget de siste årene har sikret full momskompensasjon til frivilligheten. Momskompensasjon er enormt viktig for alle våre lokale foreninger som har brukt dyrebar tid på dugnadsarbeid for å samle inn nok penger til livreddende utstyr og kjøretøy.

For å sikre forutsigbarhet, er det avgjørende at ordningen regelstyres. Slik ordningen er nå, har frivillige lag og foreninger ingen garanti for å få tilbakebetalt all momsen på redningsutstyret som er blitt brukt. Regelstyring vil gi de frivillige trygghet, og mulighet til å bruke tiden på det som er viktigst: menneskemøter og livreddende beredskap.

Røde Kors ber Stortinget:

• Vedta regelstyring av momskompensasjonen til frivillige organisasjoner

Overføre omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige til barnevernet

Kap. 856

Barn som har flyktet alene til Norge er i en særlig sårbar situasjon. Mange av barna bærer med seg traumer fra hjemlandet og flukten, og har et stort behov for forutsigbarhet og trygge voksne rundt seg.

Barnevernet har omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, mens Utlendingsdirektoratet (UDI) har omsorgsansvaret for barna mellom 15 og 18 år. Dette innebærer at barna over 15 år plasseres i asylmottak med færre ansatte og lavere kompetansekrav til ansatte enn i institusjoner barnevernet har ansvaret for. Det utgjør forskjellsbehandling og diskriminering av barn i Norge[2]. Det enkelte barns behov må være utgangspunktet for hvilken omsorg som gis, ikke barnets alder.

Statsforvalteren fører tilsyn med mottakene der det bor enslige mindreårige asylsøkere, men har begrensede ressurser til å gjennomføre tilsyn. Siden tilsynsordningen ble opprettet er det gjennomført fem tilsyn, der lovbrudd ble avdekket ved fire av disse.[3]

Røde Kors ber Stortinget:

• Overføre omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige til barnevernet

[1] ODA Open Digital Archive: SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter 2024 (oslomet.no).

[2] Temarapport-2016-Omsorg-for-enslige-mindreårige-asylsøkere.pdf (nhri.no).

[3] NIM ber om at myndighetene ivaretar rettssikkerheten til barn på mottak - Norges institusjon for menneskerettigheter (nhri.no).

ROM + UTSTYR = MULIGHETER 

Tilgang til egnede lokaler er en avgjørende faktor for hele kulturlivets økosystem. Ved å ruste opp og gi tilgang til de lokalene som finnes, skapes møteplasser som gir oss muligheten til å delta i samfunnet og styrke mangfoldet.  

Kulturrom er et viktig virkemiddel for å oppfylle kulturlovens mål om at alle, uansett hvor i landet de bor, skal ha mulighet til å utøve og oppleve kultur.  

 
 
Nasjonale midler stimulerer lokal kulturaktivitet 

En stadig mer krevende kommuneøkonomi påvirker det lokale kulturlivet på ulike områder, men en fellesnevner er at det blir stadig vanskeligere å gjennomføre nødvendige investeringer i gode kulturlokaler uten en opptrappa nasjonal satsing.  

For både kommunale initiativ, frivillige kulturaktører og andre aktører som skaper rom for kultur – trengs det flere finansieringskilder for å kunne etablere nye øvingsrom, transformere eksisterende lokaler til gode kulturarenaer, forbedre akustikken eller investere i nødvendig utstyr.  

Nasjonale tilskudd kan være utløsende for kommunale investeringer, private midler og gavemidler. Dette styrker lokal kulturaktivitet over hele landet og skaper gode lokalsamfunn.  
 

Kap 7 Frivillighetspolitikken - Tilgang på lokaler  // Opptrappa satsing 

Etter at tilgang på egna lokaler har blitt løfta fram som et sentralt satsingsområde i flere stortingsmeldinger, strategier og utredninger, kom det ved fordeling av spilleoverskudd i 2023 endelig en økning på 10 MNOK til Kulturrom og 30 MNOK til ordningen for kulturbygg som forvaltes av fylkeskommunene. Og ved lansering av handlingsplanen "Alle inkludert" i 2024 mottok Kulturrom en ytterligere styrkning på 8,9 MNOK. 

Disse to ordningene (med totalt 151,2 MNOK) skal treffe flere tusen små og store kulturlokaler over hele landet. Her forvaltes avgjørende midler til investeringer i hverdagskulturbygg i nærheten av der folk bor; Øvingslokaler og scener som blir kulturelle møteplasser i sine lokalsamfunn. Dette er også rom som legger grunnlaget for rekruttering, profesjonalisering og vekst i kreativ næring. Men midlene til fordeling møter ikke behovet. Derfor er det skuffende at budsjettforslaget ikke sender signaler om å styrke disse ordningene videre. 

Del 3 kap 5.2 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til kulturformål 

De siste årene har vi sett at antall tiltak som finansieres over kulturandelen på spillemidlene øker, istedenfor å gi forutsigbarhet ved å styrke de eksisterende ordningene som er helt avgjørende for den kulturelle grunnmuren. 
 

I strategi for kulturfrivillighet ble dette tatt tak i, og det ble varslet en gjennomgang av hvilke formål som kunne motta spillemidler. Likevel leser vi også i dette budsjettforslaget at nye tiltak skal finansieres med spillemidler. 
 

• Å ta inn stadig nye formål på spillemidlene, reduserer handlingsrommet til å fortsette en satsning og videre opptrapping av spillemidler til lokaler (gjennom Kulturrom og ordningen for kulturbygg som forvaltes i fylkene) og styrke de andre brede generelle ordningene som finansieres over spillemidlene. 

Behov 

Ettersom Familie- og kulturkomiteen i utgangspunktet ikke er involvert i endelig fordeling av spillemidler i mai 2025 er handlingsrommet ikke stort for å gjøre endringer.  Kulturrom oppfordrer likevel Familie- og kulturkomiteen til å finne rom for: 

• Økning til minimum 120 MNOK i ordningen for kulturbygg (fra dagens 86 MNOK) 

• Økning til minimum 90 millioner til Kulturrom (fra dagens 65 MNOK) 
   

 
På vegne av alle våre søkere, 

Karen Sofie Sørensen 

Daglig leder, Kulturrom 

Stabile økonomiske rammer for frivilligheten
Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner (kap. 315, post 70)
Full merverdiavgiftskompensasjon gir idrettslagene en viktig økonomisk forutsigbarhet, og bidrar til å holde kostnadene for idrettsdeltakelse nede. Derfor er norsk idrett glade for forslaget om full merverdiavgiftskompensasjon for varer og tjenester. 

Billigere anlegg bidrar til å holde kostnadene for idrettsdeltakelse nede. NIF er derfor glad for at regjeringen i sitt budsjettforslag for 2025 legger opp til full merverdiavgiftskompensasjon for idrettslag som bygger idrettsanlegg.  NIF legger til grunn at denne kompensasjonen øker ved behov, slik at det blir en reell full merverdiavgiftskompensasjon. 

Rettighetsfestet merverdiavgiftskompensasjon 
Et stort flertall på Stortinget ønsker en forutsigbar utbetaling av merverdigavgiftskompensasjonen. Derfor er NIF skuffet over at regjeringen heller ikke i dette budsjettet vil innfri sitt eget løfte om å regelfeste full merverdigavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner. Selv om regjering og Storting har bidratt til full merverdiavgiftskompensasjon de siste årene, har ingen idrettslag og frivillige kunne regne med dette når de har laget sine budsjetter. Det skaper en unødvendig usikkerhet for frivilligheten. Hvis idrettslag og frivillige vet at de får full merverdiavgiftskompensasjon, kan de budsjettere nøyaktig, noe som bidrar til stabilitet og forutsigbarhet.  

Statlig mellomfinansiering 
I dag kan det ta tre-fire år før spillemidlene til bygging av idrettsanlegg blir utbetalt. Det er ikke nok penger i spillemiddelordningen til at utbetalingen kan skje så snart søknaden er godkjent og byggingen igangsatt. Dette gjør det dyrere og vanskeligere for idrettslag og kommuner å bygge idrettsanlegg, fordi idrettslagene og kommunen må betale for mellomfinansieringen til de får utbetalt spillemidlene. Økte kostnader for idrettslagene og kommunene betyr økte kostnader for å delta. Med andre ord er det barn og deres foresatte som betaler for at spillemidlene ikke betales ut raskere. 

NIF mener det er urimelig at idrettslag og kommuner skal fungere som «bank» for staten i perioden fram til godkjente spillemidlene utbetales, og at staten bør ta ansvar for at tilskuddet blir utbetalt når byggingen er igangsatt, slik spillemiddelregelverket åpner for. 

Derfor mener NIF at det bør etableres en statlig mellomfinansiering for anlegg, der alle søkerne får utbetalt spillemidler gjennom en mellomfinansieringsordning så snart søknaden er godkjent og byggingen igangsatt. Mellomfinansieringen vil bli fylt opp av spillemidlene hvert år. Dette betyr ikke at idretten får mer penger, men at idrettslagene slipper å finansiere ventetiden, og kan bruke midlene på aktivitet 

 NIF mener: 

• Regjeringen og Stortinget må rettighetsfeste full merverdiavgiftskompensasjon for varer og tjenester.
• Regjeringen og Stortinget må rettighetsfeste full merverdiavgiftskompensasjon for bygging av idrettsanlegg. 
• Merverdiavgiftskompensasjon må utbetales så snart anlegget har fått brukstillatelse og revisorgodkjent anleggsregnskap foreligger.
• Det etableres en statlig mellomfinansiering for å utbetale spillemidlene raskere og sikre at idrettslag og kommuner ikke får økte kostnader og heller ikke fungerer som en bank for staten.  

Økonomi som barriere for deltakelse i idrett og annen fritidsaktivitet 
Tilskot til å inkludere barn og unge (kap. 846, post 61) / Frivillighetstiltak (kap. 315, post 78) 
NIF mener det er avgjørende for et godt samfunn at alle barn og unge kan delta i fritidsaktivitet og at Fritidserklæringens mål blir realisert. Økte kostander motarbeider målet i fritidserklæringen.   
De siste årene har stadig flere opplevd økonomi som en barriere for idrettsdeltakelse. Idretten selv har jobbet hardt for å holde egne priser nede. En fersk rapport fra Deloitte viser at økonomi som barriere for idrettsdeltakelse kommer av høyere levekostnader, høye renter og dårligere råd. Ikke av idrettens egne deltakerkostnader.  

Spillemidler til idrettsorganisasjonene skal bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon. Spillemidlene fordeles på organisasjonen medlemmer, for å gi best mulige idrettstilbud til flest mulig, lengst mulig.  

Mer enn halvparten av spillemidler til idrettsformål går til anleggsbygging. Å forvente eller å avsette penger fra spillemidlene øremerket til å bekjempe økonomi som barriere, går utover finansieringen blant annet til idrettsanlegg, som i seg selv er avgjørende for å skape aktivitet. 

Spillemidler til idrettsorganisasjonen bidrar ikke til at familier med lav inntekt får bedre råd. Det må myndighetene finansiere på annen måte. Derfor må det finnes penger på statsbudsjettet som kan finansiere idrettsdeltakelsen for dem som ellers ikke har anledning til å være med.  

Derfor må spillemidlene komplimenteres med midler over statsbudsjettet for at vi skal lykkes med målet om å skape idrettsglede for alle. Muligheten for deltakelse må finansieres utenfor spillemidlene, gjennom gode ordninger som når ut til barn og unge der familiens økonomi er et hinder for deltakelse i idrett og annen fritidsaktivitet. Derfor er det viktig at Stortinget fortsatt bruker statsbudsjettet til å finansiere denne muligheten.  

Selv om de økonomiske utsiktene skulle endre seg til det bedre, vil det ta tid før familieøkonomien vil komme tilbake til nivået før pandemien. Uten en videreføring av penger til støtte for å bekjempe økonomi som barriere, vil økonomi bli en enda større barriere i 2025 og fremover. 

Frivillighetstiltak (kap. 315, post 78)  
Kultur- og likestillingsdepartementet lanserte våren 2024 en handlingsplan for like muligheter i kultur, idretts- og friluftsaktiviteter for barn og unge, og satte av 10 millioner til arbeidet. Skal man nå målet med handlingsplanen og realisere fritidserklæringen, må det settes av et betydelig større beløp til gjennomføring av tiltakene i planen. I statsbudsjettet for 2025 er det ikke satt av en krone for å følge opp like muligheter i idrettsaktiviteter.  

NIF mener: 

• Stortinget må minimum sette av 225 millioner kroner for å redusere økonomi som barriere. Kriteriene for tildeling utbetales av NIF og Kulturdepartementet.
• Det må settes av minimum200 millioner kroner for å følge opp forslag og tiltak i handlingsplanen for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og fritidsaktiviteter for barn og unge.  

Utøverstipend  
Skal vi opprettholde et mangfold i idretten, trenger vi et mangfold av idrettstilbud og idrettsstjerner fra mange forskjellige idretter som barn og unge kan se opp til. Da må vi også ha et økonomisk rammeverk som bygger opp under å skape et mangfold av idrettsutøvere. Nå har rundt halvparten av toppidrettsutøverne tilknyttet Olympiatoppen en inntekt under EUs fattigdomsgrense. 
Dette er fordi det kun er et fåtall av idretter som er markedsmessig attraktive. 
 
Olympiatoppen deler årlig ut utøverstipender, som fordeles på tre nivåer; A-stipend på 160 000 kroner, B-stipend på 95 000 kroner og utviklingsstipender på 80 000 kroner. Dersom utøvere har en inntekt over en gitt terskelverdi, bortfaller stipendene. Målet er å gi de beste utøverne økonomiske forutsetninger for å kunne utvikle seg til å bli best i verden – og forbli det.  

Samtidig kvalifiserer stadig flere utøvere til å få stipender. Suksessen til norsk idrett har paradoksalt nok ført til at Olympiatoppen ikke kan gi toppidrettsutøverne nødvending økonomisk støtte, uten at dette vil gå utover det sportslige tilbudet til de samme utøverne. Norges idrettsforbund mener at spillemidlene til toppidrett skal brukes til å forbedre de idrettslige tilbudene til utøvere og særforbund, ikke til livsopphold. Slik ordningen er i dag, går støtte til livsopphold ut over  støtte til prestasjonsutvikling. 

NIF mener:  

• Utøverstipendene bør finansieres over statsbudsjettet, på lik linje med ordningen som i dag anvendes i kultursektoren, og at stipendene løftes til samme nivå som kulturstipendene. 

Fortidsminneforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til komiteens arbeid på kulturmiljøfeltet. Foreningen representerer over 8400 medlemmers engasjement for kulturarven, og forvalter over 40 historiske eiendommer. 

Bygningsvernsentre i alle fylker kap. 1429 post 60:

Bygningsvernsentre er nøkkelen til å sikre lokal kompetanse innen bygningsvern, og videreføring av kunnskap til eiere av kulturminner. Sentrene fungerer som et bindeledd mellom eiere og lokale, kvalifiserte håndverkere. Kulturmiljømeldingen understreker betydningen av sentrene for det praktiske istandsettings- og vedlikeholdsarbeidet. Etablering av bygningsvernsentre er en prioritert oppgave og det skal «vurdere(s) oppstartstilskudd», jf. Meld.St. 16 2019-2020, s. 49. Lokal tilgang til rådgivningstjenester og kvalifiserte håndverkere er avgjørende for bærekraftig bruk og bevaring av kulturminner. Sentrene tilbyr uavhengige og gratis råd til eiere om vern, istandsetting, og ENØK-rådgivning. Eksempler som Opplandsmodellen og Murbyen Oslo viser hvordan øremerkede midler kan skape betydelige ringvirkninger, inkludert gratis rådgivning til huseiere og opplæring av lærlinger i tradisjonelle teknikker. Bygningsvernsenter bør ha sin egen post under Riksantikvarens kapittel 1429 i statsbudsjettet, i likhet med post 75 Tilskudd til fartøyvernsenter, hvor det bevilges 2 millioner til hvert fylke for å opprette eller drifte bygningsvernsentre.

• Det bevilges 2 mill. kroner til hvert fylke for å etablere eller støtte eksisterende regionale bygningsvernsentre (kap. 1429 post 60).

Murbyen Oslo (kap. 1429 post 60) fyller en avgjørende rolle som bygningsvernsenter for Norges historiske murbyer. Senteret tilbyr gratis rådgivning til eiere av murbygninger, samtidig som de spiller en viktig rolle i opplæring av håndverkere. De utvikler en modell som nye regionale sentre vil kunne bygge videre på, og det er derfor kritisk når finansieringen kuttes etter fjerning av øremerkede midler. I årets budsjettforslag er ikke senteret nevnt spesifikt, i motsetning til tidligere år. Komiteen bør presisere at to millioner øremerkes Murbyen. 

Norsk kulturminnefond – Kap. 1432 post 50:

I tråd med Hurdalsplattformen forventet vi en opptrappingsplan for Kulturminnefondet, men forslaget innebærer en ren prisjustering. Rapporten Kulturminnefondets samfunnsnytte 2017–2023 illustrerer hvordan støtte til fondet gir store ringvirkninger. Bygninger som ellers ville gått tapt reddes. Dette er ikke bare godt kulturminnevern, men også bærekraftig bruk av bygg. Kulturminnefondet bidrar også til økt bevissthet om kulturminner i lokalsamfunn, økonomiske ringvirkninger for lokale håndverkere, og fremmer frivillig innsats og dugnad (s. 46). Kulturminnefondet fikk søknader for over 533 millioner i 2023. Forslaget på 137,2 millioner i årets budsjett er en videreføring fra tidligere år som ikke oppfyller regjeringens uttalte ambisjoner. Uten en opptrapping som møter noe av søknads- og prisveksten vil vi komme I en situasjon hvor de færreste gode prosjekter kan forvente støtte. I første omgang foreslår vi at Kulturminnefondets ramme trappes opp til 200 millioner slik at flere kulturminner kan reddes.

• Det bevilges 200 millioner til Kulturminnefondet (Kap. 1432 post 50).

Energisparing i eldre bygg - Kap. 1432 post 50

Bevaring av bygninger og energisparing er mer miljøvennlig enn å bygge nytt, og gjenbruk av disse ressursene bør derfor gjøres attraktivt for eiere. Når byggenæringen står for 40% av materialressursene, og rundt 16 % av norske klimagassutslipp, er dette et naturlig satsingsområde.  Selv om enkle tiltak for energisparing i eldre bygg og istandsetting har vist seg mer klimalønnsomt enn nybygg, har dette hittil fått lite oppmerksomhet. For å nå klimamålene er det avgjørende å fokusere bevaring og oppgradering av bygninger som en viktig del av Norges strategi.  Fortidsminneforeningens prosjekt «Bærekraftig klimaoppgradering av eldre hus» viser hvordan skånsomme små og mellomstore energisparingstiltak gir rask klimagevinst. Disse bruker naturlige materialer og tradisjonelle metoder. Slike tiltak er blant de mest effektive som kan gjennomføres, med en tilbakebetalingstid på 2-3 år i klimaregnskapet. Ved å knytte en ny støtteordning til Kulturminnefondet kan man bygge videre på eksisterende kompetansemiljø, og sikre energioppgradering ved planlagte istandsettingsprosjekter. Vi anbefaler derfor at det settes av 10 millioner til en støtteordning under Kulturminnefondet for slike små og mellomstore klimatiltak i hus fra før 1960. 

• Det etableres en støtteordning under Kulturminnefondet for energisparing i eldre bygg (Kap. 1432 post 50).

Scenekunstbruket er en nasjonal scenekunstinstitusjon, og den største formidleren av profesjonell scenekunst til barn og ungdom i alle deler av Norge.   

Kap. 323 post 74
Vi takker for å endelig ha blitt flyttet fra kap. 325 post 78 Barne- og ungdomstiltak til en postplassering med sammenlignbare organisasjoner og kompetansesentre som jobber med profesjonell kunst.  

Arrangørstøtte
Arrangørstøtte er en av de enkleste måtene å få vist scenekunst – det er god distriktspolitikk og gir kunstnere/ kompanier oppdrag slik at ferdigproduserte forestillinger får lengre levetid. I flere år har vi hørt at det er ønskelig å bruke eksisterende virkemidler og systemer for å spre kunst i landet, uten at politikken følger opp. 

Scenekunstbrukets formidlingsmodell med arrangørstøtte som hovedvirkemiddel er nettopp et slikt eksisterende system som har vist seg å fungere over all forventning. Nøkkelen er at dette har blitt bygget opp over lang tid ut fra behovene i feltet. Det er en fleksibel ordning og en essensiell del av økosystemet til den frie scenekunsten.

Scenekunstbruket har ikke fått økt midlene til arrangørstøtten for fylkene i Den kulturelle skolesekken (DKS) siden 2013. I 2023 dekket den kun 17,3 % av fylkenes utgifter, selv om ordningen skal kunne dekke opp til 50%. Når refusjonen ikke holder tritt med stigende kostnader i samfunnet og i feltet, går det utover omfanget og mangfoldet av scenekunst på veien i DKS. 

I flere år har vi sammen med Norske kulturhus søkt om midler for å bruke vår distribuerte formidlingsmodell og arrangørstøtte til landets kulturhus. Der kulturhusene, som selv kjenner sitt publikum best, kan programmere blant alle Scenekunstbrukets kvalitetsvurderte forestillinger (p.t. 146 forestillinger) i alle sjangre for 0- 20 år barn. Ungdom og familier skal ha muligheten til å oppleve god scenekunst uansett hvor de bor, og med arrangørstøtten får kommunene friske midler inn til programmering av scenekunst.

I vår søknad for 2025 har vi søkt om midler for å kunne opprettholde en relevant arrangørstøtte for fylkene i DKS og for å sette i gang lignende arrangørstøtte med kulturhusene, uten å ha fått tilslag. Vi må påpeke at dette systemet bare venter på få utnyttet sitt fulle potensial, som vil komme både kunstfeltet og publikum over hele landet til gode – målsetninger som flere partier jobber for, også regjeringspartiene.

Vi ber Stortinget om å ikke glemme eksisterende og godt fungerende ordninger, og øke støtten til vår arrangørstøtte, som både gjelder fylkene i DKS og kulturhusene.

Produksjonsmidler
Scenekunstbrukets produksjonsmidler for nyproduksjon og gjenopptakelse/tilrettelegging er svært etterspurte i scenekunstfeltet og en viktig del av feltets økosystem, men heller ikke i dette budsjettet har disse støtteordningene fått noen økning. I 2023 var den totale søknadssummen til våre ordninger på over 18 millioner kroner, mens vi kun hadde 3,6 millioner til rådighet. 

Produksjonsmidlene er ikke styrket siden 2013, og er en forutsetning for at det skal produseres scenekunst for et ungt publikum i Norge. Hvis de nasjonale kulturpolitiske målene og satsningen på barn og ungdom skal ha noen verdi må vi også styrke det kunstneriske innholdet som tilbys det unge publikummet over hele landet.

Vi ber Stortinget om å styrke produksjonsmidlene for scenekunst til kunstnere som produserer for et ungt publikum.

Kloden teater
Vi ber Stortinget om at kuttet til den essensielle produksjons-, samarbeids- og visningsarenaen for det frie scenekunstfeltet, og i særdeleshet for scenekunsten for barn og unge, Kloden teater, reverseres og at det bevilges midler til byggeprosjektet. 

13.10.2024

Tine Valvuo Tyldum 
Daglig leder i Scenekunstbruket

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) skal bidra til å styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten, som grunnleggende verdier i et demokratisk og åpent samfunn. MBL skal styrke og verne de publisistiske verdier som representeres av redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

MBL skal bidra til at et mangfold av økonomisk sunne medier kan fungere som det åpne samfunns arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt.

MBL representerer ca. 325 medlemsbedrifter med ca. 10.000 ansatte: ca. 210 mediehus, herunder 190 aviser hvorav 170 er lokalaviser. Andre mediehus er kommersiell allmennkringkasting, magasiner og lokal-tv. MBL representerer også virksomheter tilknyttet mediehusene, bl.a. avistrykkerier og distribusjonsselskaper.

Mediene viktigere enn noensinne

Norge har et godt mediemangfold, befolkningen har høy tillit til mediene og et høyt konsum av nyheter, og vi er på verdenstoppen i andel digitale abonnenter. En avgjørende årsak til dette er en aktiv politisk vilje og en helhet av brede rammevilkår, hvor merverdiavgiftsfritaket og mediestøtten står helt sentralt og utfyller hverandre.

Et godt demokrati kan ikke fungere uten god nyhetsformidling og en velfungerende offentlig samfunnsdebatt over hele landet. Et mangfold av redaktørstyrte medier er den viktigste motvekten mot den økende strømmen av feilinformasjon, desinformasjon og påvirkningsforsøk. Mediemangfoldet bygger motstandskraft både direkte og indirekte. Mediene bidrar til tillit, til demokratiet – og mellom innbyggerne. Med et forverret trusselbilde og rask teknologisk endring, er medienes samfunnsrolle viktigere enn noen gang.

Medievanene er i rask endring, og spesielt yngre brukere er vant til og forventer formidling gjennom lyd og levende bilder. Med kunstig intelligens får mediene nye muligheter til å nå frem med den samme journalistikken i ulike formater, journalistikken kan oversettes mellom ulike formater – lyd, video og tekst og stillbilder – ved hjelp av teknologi. Mediepolitikken må reflektere denne utviklingen.

For å sikre de norske redaktørstyrte medienes samfunnsrolle må mediepolitikken være forutsigbar, fremtidsrettet og understøtte innovasjon og utvikling.

Mediepolitikk omfatter mer enn mediestøtten. Vi vil derfor også kommentere momsfritaket for nyhetsmedier og distribusjonsanbud.

Status for avisene

Etter flere år med relativt gode økonomiske resultater, ble 2022 det verste året siden finanskrisen, og 2023 nesten like ille, ifølge Medietilsynets økonomirapport.

Selv om norske aviser er verdensledende i digitalisering av innhold og forretningsmodell, har ikke avisene, med få unntak, fått etablert en bærekraftig, heldigital forretningsmodell. Papiravisen er derfor nødvendig for å finansiere journalistikken i mange år fremover. Medietilsynets beregning viser at i 2023 bidro papiravisen med 1,4 mrd. kr til avisenes samlede driftsresultat, som var vel 315 mill. kr før statlige tilskudd.

I 2024 er det tilbakegang i både brukermarkedet (opplag) og annonsemarkedet. Det er sterk konkurranse om brukernes tid og penger fra de globale plattformene.

Beslutninger på andre områder påvirker mediene negativt. Forslag til ny ekomlov, som nå er til komitebehandling, vil gjøre det vanskeligere for mediehusene på det digitale annonsemarkedet og vil bety lavere annonseinntekter for mediene.

Mediestøtten

I en situasjon hvor det blir mer og mer krevende å finansiere journalistikken bidrar de fireårige styringssignalene til at mediepolitikken er satt på vent. Det var ikke meningen. De skulle gi forutsigbarhet mot svekkelser, men ikke hindre nødvendig styrking.

Mediestøtten i kap. 335 foreslås videreført på samme nivå, med prisjustering. Produksjonstilskuddet er viktig for å sikre mediemangfoldet, men ordningen oppleves i dag som uforutsigbar. De senere årene er en rekke aviser kommet inn i produksjonstilskuddsordningen, som følge av nyetablering av nr. 2-aviser og lokalaviser flere steder, og nye nisjeaviser som er tatt inn i ordningen. Dette er positivt for mediemangfoldet, men når produksjonstilskuddet ikke gis en reell økning synker støttebeløpet til nr. 2-aviser og nisjeaviser.

MBL ber komiteen om en styrking av ordningen. En økning av tilskuddet til ordningen med 35 mill. kr ut over prisjusteringen vil bidra til å rette opp en reell svekking av ordningen som har oppstått fordi ordningen ikke er tilført friske midler når nye mottakere er kommet til.

Momsfritaket for nyhetsmedier

Momsfritaket er indirekte støtte, det er brukernes kjøp som har momsfritak, det er generelt og bidrar til økt bruk av nyhetsmedier. Momsfritaket har en lang historie, og norske politikere har alltid slått ring om prinsippet om å ikke avgiftsbelegge det frie ord. Et samlet Storting gjorde fritaket plattformnøytralt fra 2016.

Journalistikk er et offentlig gode, og har positive virkninger også for de som ikke selv bruker eller betaler for journalistikk, fordi det bidrar til et bedre samfunn. Momsfritaket bidrar vesentlig til at vi har både små og store medier, felles leirbål, som samler mange.

Momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester (mval. § 6-2), som ble avviklet fra 1.1.2023, sikret plattformnøytralitet: fritaket behandlet nyhetsmedier likt. Manglende plattformnøytralitet vil virke nedkjølende på mediehusenes innovasjon og gjøre det vanskeligere å lage godt innhold basert på lyd og levende bilder – noe yngre brukere forventer. Unge under 30 år forholder seg ikke til aviser på papir eller nett eller nyheter på lineær-tv. De velger sosiale medier og strømming. Dersom vi skal klare å nå unge med norske nyheter, må vi ha produkter som møter deres forventninger og krav. Det krever kontinuerlig innovasjon.

Det vil være avgjørende at regjeringen leverer en styrket mediepolitikk fremover, hvor momsfritaket igjen gjøres plattformnøytralt.

Distribusjonsanbud

Da postloven ble endret og Postens omdelingsfrekvens ble 2,5 dager per uke ga Stortinget klart uttrykk for at alle, uansett hvor de bor, skal kunne motta papiravis på lik linje med de som bor sentralt. Det er utgangspunktet for de to distribusjonsavtalene basert på anbud som løper frem til sommeren 2025.

Det er svært positivt at Samferdselsdepartementet har satt av penger til å utløse opsjonen for ytterligere ett år for anbudene, slik at de da løper frem til sommeren 2026. Det er viktig for abonnentene, og det har stor betydning at avisene beholder inntektene fra abonnenter og annonser knyttet til papiravisen så lenge som mulig. Det vil være behov for distribusjon over hele landet også videre.

Vi ber komiteens medlemmer bidra til at opsjonen utløses.

UNICEF Norge vil takke for muligheten til å komme med innspill til Statsbudsjettet 2025 på kapitler som familie- og kulturkomiteen har ansvar for. Regjeringen har gjennomført en rekke positive tiltak for å få ned antall barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt. Dette har gjort at antall barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt gikk noe ned i perioden 2019 – 2022, men fortsatt vokser opp over 100 000 barn i fattigdom i Norge. UNICEF. Dette er urovekkende høyt tall. Statistikken fra SSB fanger ikke opp alle barnefamiliene som har slitt økonomisk som følge av dyrtiden. Dyrtiden gjør at familier ser seg nødt til å kutte i strømforbruket, droppe tannlegetimer, og spise færre måltider og mindre porsjoner i løpet av en dag. Det har blitt så ille at enkelte ikke lenger har økonomi til å skaffe seg grunnleggende basisvarer - mange må oppsøke hjelpetilbud i regi av sivilsamfunnet, for eksempel matutdeling.

Etter FNs barnekonvensjon artikkel 27 er staten forpliktet til å gi barn «en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling». Når Staten skal arbeide med offentlige budsjetter er staten forpliktet til å «treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon», artikkel 4 i FNs barnekonvensjon. En slik plikt fremgår også av Grunnloven § 104 siste ledd, som lyder følgende; «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie. Videre skal alle beslutninger som berører barn være til barnets beste ifølge FNs barnekonvensjonens artikkel 3. Dette inkluderer også beslutninger og avgjørelser som gjelder budsjettering.
Barnetrygden er et av de mest effektive økonomiske virkemidlene for å redusere familiefattigdom. Den universelle barnetrygden fungerer som et viktig og helt nødvendig sikkerhetsnett og et effektivt virkemiddel for å løfte barnefamilier ut av fattigdom. De siste årene har vi sett at når barnetrygden blir styrket, så har andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt sunket. SSB mener det er nærliggende å peke på økningen av barnetrygdsatsene som årsak til nedgangen, noe som viser at tiltaket har en direkte positiv effekt[1].

Nedgangen er svak og kan raskt reverseres dersom man ikke fortsetter å styrke barnetrygden. Til tross for at barnetrygden har økt hvert år siden 2018, ligger den kun 1997-nivået i reell verdi. Mangelen på justering av barnetrygden mellom 1997 - 2018 førte til et reelt verdifall i barnetrygden, parallelt med en kraftig økning i antall fattige familier.

Ved å knytte barnetrygden til grunnbeløpet i folketrygden, forblir barnetrygden et kraftfullt virkemiddel mot familiefattigdom. Økningen

 av barnetrygden for alle barn vil kunne løfte tusenvis av barn over fattigdomsgrensen og bidra til å oppfylle Hurdalsplattformens forpliktelser om å redusere fattigdommen blant barnefamilier.  

UNICEF Norge foreslår følgende budsjettendringer: 

• Øke barnetrygden for alle barn mellom 0-18 år tilsvarende økningen i grunnbeløpet til Folketrygden. Budsjettet må økes med 1,3 milliarder i 2025 (BFD kap. 845, post 70).  

 Merknad: 

• Sikre at barnetrygden hvert år justeres i takt med grunnbeløpet (G) i folketrygden. Lovendringen må inn i barnetrygdloven § 10 og folketrygdloven. 

Dersom komitéens medlemmer har spørsmål eller kommentarer til høringsinnspillet bes disse rettes til kaspar.tjeldflaat.steudel@unicef.no  eller på telefon: 482 04 573

[1] https://www.bufdir.no/aktuelt/nye-tall-om-barnefattigdom

Barns rettigheter 

Utfordringer vi ser: 

Frelsesarmeen er svært bekymret for utviklingen vi ser hos barnefamilier som sliter med vedvarende lavinntekt og andre levekårsutfordringer. Vi møter mange familier som befinner seg i en fastlåst situasjon, og hvor familiens utfordringer virker direkte inn på barns levekår og livskvalitet. Vi møter foreldre som hopper over måltider eller legger seg sultne, så barna får nok mat. 

Forslag til tiltak: 

• En ny bestemmelse om barns beste i sosialtjenesteloven 

• Det haster å få på plass nye vurderinger som sikrer at de statlige veiledende satsene for sosialhjelp blir basert på et faglig oppdatert grunnlag som sikrer gode levekår for familier og barn. SIFO-rapport 5-2024, “Utredning av kunnskapsgrunnlaget for sosialhjelpssatser”, må følges opp og implementeres.  

Foreldreveiledning og nettverk 

Utfordringer vi ser: 

Vi møter mange lavinntektsfamilier som er uten nettverk, og som har flere utfordringer samtidig som gir fastlåste livssituasjoner. Mange har behov for besøk i hjemmet, noen å snakke med og få råd/veiledning.  

Forslag til tiltak: 

• Det trengs egne “familiekoordinatorer” i det offentlige hjelpeapparatet, som arbeider langsiktig med familier som har et hjelpebehov, som avdekker behov både individuelt og samlet, og som sørger for rett hjelp til rett tid. Hjelpeapparatet må være fleksibelt nok til å raskt kunne tilpasse familiens behov til enhver tid, uten å måtte vente på vedtak som krever lange prosesser. Hjelpen som gis må ikke avbrytes for tidlig. 

• Økt samarbeid mellom det offentlige og ideelle, for å kunne bidra til økt bredde i hjelpen som tilbys. Ideelle aktører bør ha større etablert kontakt med NAV og offentlige instanser som helsestasjoner, for å bidra til nødvendig støtte og veiledning til familier allerede fra når barnet er i magen.   

Inntekt og ytelser 

Utfordringer vi ser: 

I den siste tiden har kostnadsnivået i Norge økt betraktelig. Frelsesarmeen har opplevd en markant økning i antall familier som oppsøker våre matutdelinger. På oppdrag fra Frelsesarmeen har Fafo undersøkt matutdelingene våre. Deres rapport «Veldedighet i velferdsstaten» (2023) inneholder mye kunnskap om barnefamilier som lever i fattigdom. Den viser blant annet at halvparten av husstandene i våre matkøer er barnefamilier. De fleste har barn i førskole- og grunnskolealder.  

Vi ser eksempler på mennesker som står i situasjoner hvor de har fått varsel om utkastelse av leieboligen, at regningene har hopet seg opp, noen har brukt kreditt eller private lån som «puster dem i nakken». Vi ser mennesker som har for lave, eller ustabilitet i kontantytelser, som gjør det vanskelig å planlegge økonomien. Noen foreldre har ikke anledning til å delta på skole eller være i en jobb fordi de må passe sine barn. Andre er aleneforsørgere og har utfordringer med å jobbe i turnus. Noen har samtidig utfordringer med fysisk eller psykisk helse. Dette er særdeles tyngende problematikk å ha hengende over seg når man skal samtidig ivareta familiemedlemmers behov, mestre hverdagen og motivere seg selv til å søke jobber. 

Forslag til tiltak: 

• Kontantytelser til lavinntektsfamilier må økes, forenkles og bli mer forutsigbart.  

• En betydelig økning i barnetrygden.  

• Mer forutsigbar bostøtteordning, hvor det månedlige bostøttebeløpet fastsettes for et halvt år om gangen.  

• Satsene for ulike trygdeytelser må økes til et anstendig nivå og indeksreguleres årlig.  

• Det trengs det økt satsing på tilbud som individuelt støtter foreldre med karriereveiledning og jobbsøking. Slike tilbud må ses i sammenheng med øvrige utfordringer som deltakeren og familien står i, slik at man arbeider helhetlig med familiene. Her har Frelsesarmeen høstet mye erfaring gjennom veiledningsprogrammet «Med håp i bagasjen», som ser mennesker og deres familier i en helhet, og som gir skreddersydd hjelp på veien til et selvstendig liv. 

Fritid 

Utfordringer vi ser: 

• Vi ser mange barn i levekårsutsatte familier som ikke har mulighet til å delta i organiserte fritidsaktiviteter. Vi møter mange foreldre som forteller at de ikke har penger til dette, og at de også har sluttet å kjøpe klær og utstyr som barna trenger i det daglige. Vi ser også av de nasjonale Ungdata-undersøkelsene at deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter har vært fallende i flere år.  

• Vi ser ytterligere barrierer for deltakelse som henger sammen med foreldrenes fysiske eller psykiske uhelse, manglende nettverk, transportmuligheter, språk eller for liten kunnskap om fritidsarenaen. 

Forslag til tiltak: 

• Alle kommuner bør ha en frivillighets- og/eller fritidskoordinator. Det er behov for en skreddersydd oppfølging for å overvinne alle de ulike barrierene for deltakelse i organisert aktivitet. Arbeidet må kjennetegnes av foreldreinvolvering og helhetlig oppfølging for at barnas deltakelse skal starte tidlig nok. Frelsesarmeens prosjekt «ALLEMED – Inn i aktivitet» viser at egen «fritidskoordinator» er en uvurderlig lokal brobygger, som skreddersyr oppfølging og støtte tilpasset familienes barrierer, og bidrar til samordnet innsats hos ulike relevante lokale aktører.  

• Fritidsarenaen må i større grad legge skape inkluderende fritidsaktiviteter, og arbeide for at unge med ulike funksjonsnedsettelser skal kunne delta i kultur- og fritidsaktiviteter. 

• Styrket satsning på realisering av Fritidserklæringen og målet om at alle barn skal kunne delta aktivt på fritidsarenaer. 

Krisesentersekretariatet er en nasjonal medlemsorganisasjon for krisesentre. Vi drifter også Vold- og overgrepslinjen – den nasjonale hjelpelinjen for personer utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner og ROSA – det nasjonale hjelpetiltaket og kompetansesenteret mot menneskehandel. Vi ønsker å understreke viktigheten av å styrke krisesentertilbudet i statsbudsjettet for neste år.

I 2024 har vi gang på gang sett de fatale konsekvensene av vold i nære relasjoner. Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan mot vold mot barn og vold i nære relasjoner, vi har fått voldtektskommisjonens utredning, lovendringer for økt bruk av omvendt voldsalarm har trått i kraft og det har blitt nedsatt en permanent partnerdrapskommisjon. Vi ser at det settes i gang tiltak for å forhindre den dødelige volden. Samtidig har kommunestyrer vedtatt å legge ned krisesentrene i Halden og Brønnøysund. Det er for dyrt for å kommunene å opprettholde driften av dette lovpålagte tilbudet lokalt. Krisesentertilbudet er under press, og trenger en finansiell styrking.

Derfor er det bekymringsfullt at statsbudsjettet kun setter av 10 millioner til oppgradering av krisesenterbygg. Dette er lite penger fordelt på dagens 43 krisesentre. Like bekymringsfullt er det at det legges opp til at kommuene skal ta 50 % av kostnadene ved oppgraderinger. Det er ikke en slik innretning krisesentrene har etterspurt. Vi ønsker at Husbanken tar de fulle kostnadene, for vi frykter at kommunene ikke kan eller vil ta seg råd til å dekke dette. Konsekvensene kan da bli at ordningen i praksis vil føre til få forbedringer at krisesenterbygg. Dette er svært uheldig da Menon Econoics sin gjennomgang av krisesenterbygg fra 2024 viser at 40 % av krisesentrene har bygg som ikke er universelt utformet.

Rammevilkårene for krisesentrene er i endring med den pågående revideringen av krisesenterloven. Den nye loven skal tydeliggjøre kommunenes ansvar for å gi et krisesentertilbud til de ulike brukergruppene. For å kunne gjøre dette er krisesentrene avhengig av tilrettelagte bygg. Derfor er det så viktig med en sterkere tilskuddsordning enn den som nå foreligger i forslag til statsbudsjettet.

Overordnet mener vi at det er et stort behov for en annen finansiering av krisesentertilbudet. Konsekvensene av at krisesentrene er underlagt kommuneøkonomien er store variasjoner i tilbudet og antall kroner brukt pr. innbygger, og et tilbud under stadig press. Krisesentersekretariatet ønsker seg øremerkede midler til drift av krisesentrene, og mener at dette er et nasjonalt ansvar.   

Avslutningsvis ønsker vi også å gi ros til budsjettet som er lagt fram. Departementet har fulgt opp den ekstra bevilgningen som Krisesentersekretariatet fikk i revidert nasjonalbudsjett. Dette er vi svært takknemmelige for da det er mer enn nok å ta tak i, og de ekstra midlene gjør det mulig for oss å styrke sekretariatets innsats på feltet.

Til Familie- og kulturkomiteen

De aller fleste kulturinstitusjoner har i flere år slitt med stadig strammere budsjett, som følge av pandemi, Solbergregjeringens såkalte avbyråkratiserings- og effektivitetskutt (ABE) og dyrtid. Regjeringen sier selv hvor viktig kultur er i et samfunnsmessig perspektiv: «Vi står overfor verdensomspennende utfordringer som klimaendringer, krig, terror og økende oppslutning om antidemokratiske bevegelser. Her hjemme ser vi at samfunnsdebatten kan oppleves polariserende og skjemmes av hets. Vi må aktivt trygge og skape motstandskraft i sivilbefolkningen mot desinformasjon».

Samtidig har regjeringen i sin tiltredelseserklæring satt opp et mål om å «gradvis øke kulturens andel av statsbudsjettet til en prosent». Det målet har regjeringen ikke oppnådd. Virksomhetene har heller ikke blitt kompensert fullt ut for prisveksten, og dette representer således et kutt, dog i en annen form en tidligere regjereringers ostehøvelkutt i form av ABE.

Derfor forventer NTL at Stortinget følger opp regjeringens gode ord med konkrete krav.  

Museer

NTL er glad for at det bevilges penger til nybygg for museer, så settes det ikke av midler til drift og vedlikehold. Dette skaper press på økonomien i disse museene. Museene har heller ikke fått kompensasjon for den økte strømprisen.

Teater

NTL er bekymret for teatrene, og andre scener, som sliter med store innsparinger over lengre tid. Ettervirkningene av pandemien med tapte billettinntekter er fortsatt en svært negativ faktor her. Mange virksomheter har måttet ty til nedbemanninger.

NTL ønsker at Kulturdepartementet skal ta ansvar for andre teatrene som er kommunalt og fylkeskommunalt finansiert. Det er svært kritisk at viktige scener være avhengig av sårbar lokal økonomi, som for eksempel Oslo Nye teater og Teater Ibsen i Skien.

NTL er også skuffet over at Kulturdepartementet ennå ikke har landet saken om hvor Nationaltheatret skal være under den helt nødvendige oppussingen. 

Regionalt kulturtilbud

NTL er glad for at regjeringen vil satse mer på kulturtilbud regionalt og det blir spennende å se effekten av etableringen av de regionale kulturfondene. Det må likevel ikke gå på bekostning av allerede eksisterende kulturtilbud og må således finansieres med friske midler. 

Forfatterforbundets innspill til Statsbudsjettet (Prop. 1 S (2024-2025))

Forfatterforbundet er positiv til at Regjeringen vil satse på leselyst for barn og unge. Men vi savner målrettet støtte til de som faktisk skriver litteraturen og et større perspektiv på ringvirkningene.

Det er positivt at 23,3 mill. av Norsk Tippings overskudd foreslås brukt til styrking av leselyst. Videre at Kulturrådets innkjøpsordninger for skolebibliotek og barn og ungdom (Post 55) styrkes. Formidling styrkes over Kap. 320, post 75, med økte midler til litteraturhusene, og leseorganisasjoner får styrket økonomien over post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak. Totalt foreslås avsatt 20 mill. til leselyst, i tillegg til tippemidlene.

Men de som skriver bøkene får i praksis ingen bedring i sine arbeidsvilkår. Økningen i vederlagsordninger og kunstnerstipend utgjør ikke engang reallønnsvekst. Hva slags signal er det til forfattere som ofte bruker år på å ferdigstille manus uten betaling i denne arbeidsperioden?

I Perspektivmeldingen vises det til at vår største nasjonale kapital er humankapitalen – menneskene. Derfor er det viktig å styrke våre muligheter til å skape nytt. Litteraturen har en særstilling fordi den danner grunnlaget for det norske språket, for hvordan vi tenker, utveksler meninger og deltar i samfunnet.

Forfatterforbundet foreslår 10 mill. ekstra til litteraturfeltet, som økning av stipendhjemler over Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet, post 72 Kunstnerstipend mm. Vi vil også foreslå at leselyst-midlene økes med 10%, og at dette settes av direkte til stipendhjemler (post 72), med formål å utvikle ny litteratur som fremmer lesing. Skal det være interessant å lese, må det skrives bøker med innhold og språk som oppleves som relevant, som treffer bredt og kan treffe de som nå ikke leser. Det må investeres i ny litteratur, samtidig som forfattere kompenseres riktig for sitt arbeid.

Det er også behov for en styrking av det samlede kunnskapsgrunnlaget om lesingens betydning og status i det norske samfunnet i form av en NOU, som bør samle og systematisere statistikk, forskning og rapporter for å gi bedre kunnskap om lesingens og litteraturens status og økonomi. Vi ber, slik NFFO også gjør, om at det bevilges 10 mill. kroner til en tverrsektoriell NOU om litteratur og lesing.

KI-Satsingen

Det er positivt at regjerningen vil videreføre Nasjonalbibliotekets KI-prosjekt, men 40 millioner kroner er knapt er merkbart i et slikt løp, etter internasjonal målestokk. Et paradoks her er at budsjettet avsetter omtrent det samme beløpet til å lære maskiner å lese som til leselyststrategien.  Halvparten av dette er midler til Nasjonalbiblioteket over post 326 Språk- og bibliotekformål. Det resterende er midler til det statlige tungregneselskapet Sigma2 over Kunnskapsdepartementet, post 273.

Språket vårt skapes ikke i KI-modellene, det skapes av skrivende mennesker. Regjeringen må verdsette de som faktisk lager verkene som den norske KI-modellen blir trent på, og kommer til å bygge videre på i fremtiden. Vi har tidligere påpekt at opphavere må kompenseres. Forfatterforbundet vil forslå at Nasjonalbibliotekets KI-prosjekt styrkes med 60 millioner, opp til det nivået vi selv foreslo ved forrige høringsrunde, og at disse midlene blant annet øremerkes utredning og utrulling av en kompensasjonsordning for opphavere. Det haster å få dette på plass. Hvordan skal vi ellers forvente at kommersielle aktører gjør det samme?

Lesing og språkferdigheter på norsk er dramatisk fallende, samtidig som litteraturen og forfatterne opplever reelle teknologiske trusler. God litteratur har positive ringvirkninger langt utover litteraturfeltet, og det måskrives for at det kan leses. Derfor håper vi at regjeringen ser nødvendigheten av å styrke hele den norske litteraturen.

Høringsinnspill fra KS til programkategori 8.20 Kulturformål 

KS viser til at rapport fra Telemarksforskning[1] og tall fra Kulturdirektoratet som viser at kommuner og fylkeskommuner over tid har satset på kulturfeltet ved bruk av sine frie midler, også utover generelle veksten i kommunesektoren og relativt sett mer enn staten. Denne prioriteringen viser at kommunesektoren ser den betydelige verdien av kultur for levende, sterke lokalsamfunn, i tillegg til kunstens egenverdi. En avgjørende forutsetning for at kommunesektoren fortsatt skal kunne utvikle og ikke kutte i kulturtilbudet, er imidlertid at kommunene får bedre økonomiske rammer i 2025 enn Regjeringen legger opp til i forslag til statsbudsjett. Det viktigste tiltaket for å styrke satsingen på kultur, er derfor å øke kommunenes rammebevilgning for 2025.

KS synes det er gledelig at regjeringen nå bevilger midler til den varslede ordningen med regionale kulturfond, og at denne skal forvaltes av fylkeskommunene. Regjeringen peker på at ordningen vil gi fylkeskommunene stort handlingsrom i utlysningen og fordelingen av de regionale kulturfondene. Dette gir de beste forutsetninger for å sikre at midlene benyttes i tråd med lokale behov og prioriteringer. Forskriften om forvaltningen av midlene må også følges opp med et godt lokaldemokratisk handlingsrom.

 Virkemidler for å legge til rette for kulturarenaer er en viktig del av kulturpolitikken. Spillemiddelordningen for regionale kulturbygg er et svært viktig virkemiddel for kommunesektoren i den lokale og regionale kulturpolitikken. Med et stort volum av søknader og de eksisterende rammene, havner mange i kø med lang ventetid på bevilging. Dette er utfordrende for aktørene, som ikke kan starte en byggeprosess før de vet om de har medfinansiering. Økningen i potten i 2024 gav ved jevn fordeling en uttelling på 2 mill. per fylke. Dette er positivt, men monner lite.

 Den kulturelle skolesekken er et svært godt og viktig tilbud som gir et kunst- og kulturtilbud til alle barn og unge, og oppdrag til svært mange kunstnere. KS samarbeider med Kulturtanken og Utdanningsdirektoratet for å bidra til godt samarbeid mellom DKS og skolesektoren. KS mener at DKS også gir verdifulle bidrag til skolenes dannings- og utdanningsoppdrag, og kan bidra til et mer praktisk og variert opplæring i tråd med politiske ambisjoner.  Kommunesektoren er gjennom DKS den største oppdragsgiveren på kulturfeltet. Som følge av økte kostnader, er KS bekymret for at det blir færre produksjoner som kommer elvene til gode.

KS mener det er behov for flere tiltak som styrker arbeidet med bærekraft på kulturfeltet. I budsjettforslaget vises det til kulturfeltets samfunnsverdi spesielt når det gjelder sosial bærekraft, samt til tidligere og eksisterende forventninger ut mot tilskuddsmottagere. Det mangler derimot tiltak som legger til rette for innovasjon og nyskaping for gode løsninger fremover. Fra staten er det også gjort en prioritering av bærekraftdimensjonen klima og miljø. For kommunesektoren henger de tre dimensjonene uløselig sammen. Den norske kartleggingen av lokale og regionale myndigheters arbeid med bærekraft fra 2021, og den nordiske fra 2024 viser at det er viktig at også staten ser dette i sammenheng for å styrke også det lokale arbeidet med bærekraft.

Det er positivt at Regjeringen i løpet av høsten 2024 vil legge frem forslaget til ny kulturlov. KS har lagt vekt på å unngå statlig detaljstyring, og å sikre godt rom for å utforme en lokal og regional kulturpolitikk som er tilpasset ulike lokale behov og prioriteringer. Som påpekt viser både statistikk fra Kulturdirektoratet og rapport fra Telemarksforskning at kommunene over tid prioriterer kulturfeltet, selv om dette ikke er strengt lovregulert. Kommuner og fylkeskommuner satser sterkere på kultur enn staten gjør, og kommunesektoren er samlet sett den største finansieringskilden til kultur i Norge. I en situasjon med svært krevende kommuneøkonomi er imidlertid også kulturtilbudene under press. En sterk kommuneøkonomi er derfor et langt viktigere og bedre virkemiddel for å utvikle kulturfeltet enn enkelttilskudd, statlig detaljstyring og mindre satsinger fra staten.

[1] Trenger den kommunale kultursektoren staten i ryggen?: Om konsekvensene av sentrale reformer og ikke-reformer for kommunal kultursektor i Norge: Nordisk kulturpolitisk tidsskrift: Vol 27, No 1 (idunn.no)

Barneombudet anbefaler at komiteen:

• Ber regjeringen komme tilbake med forslag om hvordan man kan sikre en mer forutsigbar og stabil finansiering av institusjonsbarnevernet i tråd med barnas rett til nødvendige tjenester.
• Bevilger tilstrekkelig midler til at kommunene kan ivareta både tiltak i barnevernet og det forebyggende arbeidet.
• Ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for tidlig innsats og forebyggende arbeid i kommunene.
• Innfører automatisk prisjustering av barnetrygden, slik at denne støtten ikke svekkes.

Statlig barnevern – kap. 855

Barneombudet er glade for at statlig barnevern styrkes med ca. 800 millioner kroner. Det er likevel en stor utfordring at tiltaksbruken styres ut ifra årlige budsjetter, ikke barnas behov.

Barnevernsloven er en rettighetslov, som gir barna rettskrav på ytelser, dersom vilkårene i loven er oppfylt. De siste årene er det mange barn som ikke har fått tiltak de har krav på utenfor hjemmet, og Bufetat har ved alt for mange anledninger brutt bistandsplikten. Dette kommer tydelig frem i en rapport fra Oslo Economics publisert i september 2024.[1] Rapporten slår fast at bruddene «i flere saker har medført alvorlige situasjoner, hvor kommunene vurderer at det har vært betydelig risiko for livet og helsen til de aktuelle barna og til personer rundt dem. Fra januar til juli 2024 har Bufetat rapportert om at 106 unike barn ikke har fått plasseringstiltak i tide. For 15 barn har Bufetat vurdert situasjonen som betydelig alvorlig eller svært alvorlig». Dette er uholdbart.

Barneombudet mener finansieringsmodellen for institusjonsbarnevernet må endres. Vi vil vise til at det undertiden foretas en områdegjennomgang, hvor rapporten skal legges frem desember 2024.

Barneombudet anbefaler at komiteen:

• Ber regjeringen komme tilbake med forslag om hvordan man kan sikre en mer forutsigbar og stabil finansiering av institusjonsbarnevernet i tråd med barnas rett til nødvendige tjenester.

Midler til fullfinansiering av barnevernsreformen og forebygging – kap. 854

Barnevernsreformen setter høyere faglige og økonomiske krav til kommunen. En grunnleggende forutsetning for at kommunene når reformens målsetning er at de lykkes med det forebyggende arbeidet. Samtidig må kommunene ivareta barn og unge som har behov for omfattende og spesialiserte barnevernstiltak. Omstillingen er krevende og fordrer midler til både forebygging og kostbare tiltak.

Barneombudet har lenge vært bekymret for om kommuner (på grunn av høye egenandeler) velger bort dyre tiltak.  Nedgangen i både omsorgsovertakelser og hjelpetiltak styrker vår bekymring.[2] I tillegg viser Bufdirs beregninger at kommunene har utgifter til statlige egenandeler med om lag 1,19 mrd kr årlig, mens de har fått en rammeoverføring med om lag 1,47 mrd kr. Dette gir et begrenset rom for å styrke forebyggende tjenester og det kommunale barnevernet i tråd med reformens mål.[3] Barneombudet etterlyser en mer målrettet satsning på forebyggende tiltak, barnevernet og støttetjenester i kommunen.

 Menon Economics leverte i desember 2023 første statusrapport i evalueringen av reformen.[4] Funnene er bekymringsfulle og det vises blant annet til at det mangler en samlet forståelse i kommunene av hva som ligger i begrepene forebyggende arbeid og tidlig innsats. De anbefaler derfor at det utarbeides nasjonale retningslinjer/veiledning i tidlig innsats og forebyggende arbeid i kommunene. Barneombudet støtter dette.

 Barneombudet anbefaler derfor at komiteen:

• Bevilger tilstrekkelig midler til at kommunene kan ivareta både tiltak i barnevernet og det forebyggende arbeidet.
• Ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for tidlig innsats og forebyggende arbeid i kommunene.

Prisjustering av barnetrygden

Barneombudet mener at barnetrygden må prisjusteres. Barnetrygden er ett av de mest virkningsfulle tiltakene for å sikre at færre barn vokser opp i fattigdom.[5] Det er positivt at regjeringen foreslår å videreføre tiltak som billigere barnehage og SFO, men disse tiltakene treffer kun småbarnsfamiliene. Prisjustering er derfor avgjørende for å sikre at også barnefamilier med eldre barn har tilstrekkelig forsørgerevne. 

Barneombudet ber regjeringen og de politiske partiene på Stortinget om å ha et større barneperspektiv i arbeidet med statsbudsjettet. Plikten til å vurdere barnets beste er grunnlovsfestet, og gjelder også ved budsjettarbeid. Vi ber også Stortingets komiteer om å se saker som gjelder barns oppvekst i sammenheng og tenke helhetlig i budsjettarbeidet. 

Det er godt dokumentert at investering i barns oppvekst og utvikling vil spare samfunnet for betydelige menneskelige og økonomiske kostnader.^[6] Vi oppfordrer derfor komiteen til å styrke det forebyggende arbeidet, i tråd med Regjeringens ambisjon i perspektivmeldingen.

Stortingets særlige ansvar

Grunnloven og barnekonvensjonen forplikter staten til å sørge for at barn i Norge får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse. At Stortinget har valgt å delegere ansvaret for tjenester til kommunen, fritar ikke Stortinget for ansvaret.

Barnevernet er en av våre viktigste velferdstjenester, og myndighetsutøvelsen er kompleks og krevende. Barnevernet har myndighet til å gjennomføre inngripende tvang mot barn og familier, og står i en særstilling blant våre kommunale tjenester. Det påhviler derfor Stortinget et særlig ansvar for å følge med på at alle kommunale barneverntjenester er rustet til å ivareta oppgavene de er satt til å utføre.

Ta gjerne kontakt for mer informasjon:

Mathias Nordmoen, mathias@barneombudet.no, 91812285

 [1]https://www.regjeringen.no/contentassets/eef556d483a847ad9ebd3e5aaafafe1a/gjennomgang-av-bufetats-ivaretakelse-av-bistandsplikten-pa-fosterhjems-og-institusjonsomradet.pdf

[2] Fra utgangen 2017 til 2022 har det vært en nedgang på 25 prosent på barn med hjelpetiltak og en halvering av omsorgsovertakelser

[3] Se innspillet fra KS

[4] https://www.menon.no/wp-content/uploads/2023-165-Evaluering-av-barnevernsreformen-Forste-statusmaling.pdf

[5]https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/faerre-barn-lever-i-familier-med-lavinntekt

[6] https://heckmanequation.org/resource/the-heckman-curve/

Ole Bull Akademiet ber Familie-og kulturkommiteen om ein årleg auke i løyvinga til OBA med 500 000 kr ut over regjeringa sitt framlegg i Statsbudsjettet for 2025.

Bakgrunn:

Ole Bull Akademiet er i ein svært utfordrande økonomisk situasjon, og har dei to siste åra gått med underskot på 229 000 kr i 2022, og 286 000 kr i 2023. Utsiktene for 2024 tyder på eit underskot nær 500 000 kr.

Ole Bull Akademiet er ein institusjon som tilbyr vekekurs i folkemusikk og folkedans for univeristet og høgskular med musikk og dans i fagkrinsen. Grunnen til underskota er ei underfinansiering som skuldast at Utdanningsdirektoratet gjev pålegg om at alle eksursjonar og undervisningsopplegg skal vere gratis for studentane. Fram til 2018 ignorerte universiteta og høgskulane dette pålegget, og kravde at studentane betalte sjølv for eit obligatorisk undervisningsopplegg. Når denne saka kom fram i media, heldt OBA på å miste nær alle kundane.  Regjeringa Solberg løyvde 800 000 kr i fast auka ramme til dette i 2019, noko vi er svært takksame for, og gjorde det mogeleg for oss å tilby gratis overnatting. Dessverre synte det seg raskt at dette ikkje var nok til å dekke dei faktiske kostnadane knytt til overnattinga. Lønns-og prisutviklinga dei siste åra har ytterlegare forværra situasjonen.

Ole Bull Akademiet har difor kome i ein svært utfordrande økonomisk situasjon på grunn av politiske vedtak som vi ikkje rår over sjølve. 

Akademiet har i dag eit tilskot til drift frå Kulturdepartementet på 6 990 000 kr. I forslaget til Statsbudsjett er det berre lagt inn ein generell auke på rett i underkant av 3,6% til 7 250 000 kr. Dei 500 000 kronene som vi treng i tillegg for å halde oppe kurstilbodet på dagens nivå er dermed ikkje lagt inn i forslaget frå regjeringa. Dette betyr at vi frå 2025 må redusere kursaktiviteten, noko som i praksis er det same som å skjære av greina ein sit på. 

OBA er den einaste institusjonen i landet som gjev innføringskurs i norsk og samisk tradisjonsmusikk, og i ei tid der kulturarv og kulturforståing har byrja å få magre kår, er det etter vår meining viktigare enn nokon gong at unge vaksne får møte tradisjonsmusikken og dansen. Kvart år blir det halde vel 20 kurs for 550-600 studentar. Sidan starten i 1977 har over 20 000 vore på kurs på OBA!

I snart 50 år har OBA vore ein viktig formidlingsinstitusjon, og tradisjonsmusikken og dansen, nasjonalt og internasjonalt, har nytt godt av kompetansen OBA har bygd opp. Vi håpar at vi framleis kan halde fram med arbeidet vårt.

 _____________

Kort om Ole Bull Akademiet:

Ole Bull Akademiet skal gje heilt unike opplevingar innan folkemusikk og folkedans. Heilt frå starten i 1977 har Ole Bull Akademiet vore heilt sentral i formidlinga av tradisjonsmusikken og dansen vår. Formidlingsaktiviteten er delt i fem delar:

Innføringskursa i folkemusikk

Dette er den eldste delen av drifta ved Ole Bull Akademiet, og også den største målt i omfang. Hovudtyngda av kursa er vekekurs i folkemusikk og folkedans for studentar frå andre høgskular og universitet. I tillegg har også akademiet tilbod om kortare kurs for grupper som bestiller dette.

Utøvarstudiet i folkemusikk

Utøvarstudiet i folkemusikk, som Ole Bull Akademiet driftar for Griegakademiet (GA)/ Universtitetet i Bergen (UiB) er heilt unikt, samanlikna med andre tilsvarande utdanningar. Heile studiet tek utgangspunkt i det gamle meisterlæringsprinsippet, og gjennom samlingsveker og læreveker hjå respektive læremeistrar får studentane både djupn og breidd i utdanninga. Dei som blir tekne opp ved OBA/GA skal vere mellom dei fremste folkemusikarane i sin generasjon, og som gjennom studiet kan få ein kompetanse som utøvarar, pedagogar og forskarar.

Osafestivalen 

Festivalen er eit viktig utstillingsvindauge for Ole Bull Akademiet. Frå å vere ein relativt liten festival, har no Osafestivalen teke steget opp til å bli ein stor og tonegjevande festival. Osafestivalen er 100% eigd av Ole Bull Akademiet.

Hardingfela.no

Hardingfela.no er eit samarbeid mellom Hardanger og Voss Museum og Ole Bull Akademiet, og set fokus på hardingfela som instrument, musikken, dansen, miljøet og historikken knytt til instrumentet. Sidan 2021 har Hardingfela.no fast driftsstønad frå Kulturdepartementet. Målet med Hardingfela.no er å skape nye og innovative møteplassar, arbeide med rekruttering gjennom utvikling av nye undervisningsprosjekt, og gjennom konkrete prosjekt, lage modellar for samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser

Felemakarverkstaden

Felemakarverkstaden er ein viktig del av formidlingsarbeidet ved Ole Bull Akademiet. Gjennom bygging av nye hardingfeler, og gjennom reparasjonar/ restaurering av eldre instrument blir den handlingsborne kunnskapen forvalta og formidla til nye generasjonar. Verkstaden er ein av svært få verkstader som bygger hardingfeler.

Ole Bull Akademiet er ein unik institusjon innan høgare utdanning i Noreg, med formidlinga av norsk tradisjonsmusikk og dans som hovudarbeidsområde. Lærekreftene ved akademiet er både nasjonalt og internasjonalt kjende tradisjonsmusikarar og formidlarar, og akademiet knyt i tillegg til seg ei rekkje frilansarar som timelærarar.

For å forstå kulturuttrykk frå andre land og verdsdelar må vi fyrst forstå og vere trygge i vår eigen tradisjon. Ole Bull Akademiet håpar at vi også i åra som kjem kan vere med å gjere neste generasjon lærarar, kulturarbeidarar og musikarar trygge i møtet med eigen tradisjon.    

Jo Asgeir Lie                                      Terje Støve

Rektor                                                 Styreleiar

Norges Døveforbund har kommentarer til flere kapitler og poster, for eksempel Kap.326, post 73 Språktiltak, og Kap. 335, Medieformål, post 71 Mediestøtte.

Det er med stor glede vi ser at Teater Manu får økt støtte i statsbudsjettet. Videre er det veldig hyggelig å se at de andre minoritetsspråkene, spesielt de samiskespråkene, har fått økt tilskudd. Norges Døveforbund er svært tilfreds med dette, da de utgjør en viktig bærebjelke i samfunnet. Vi minner om at norsk tegnspråk har sammestatus som de samiske språkene etter språkloven som trådte i kraft 1. januar 2022,men vi har ikke sett mye til økningen enda, bortsett fra Teater Manus økte tilskudd. I juni 2023 har det blitt publisert en NOU om norsk tegnspråk. NOU 20:2023 “Tegnspråk for livet – forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk”. I NOUen står det veldig mye bra og vi Døveforbundet støtter alle tiltakene, men så langt så er den eneste oppfølgningen at Teater Manu har fått økt tilskudd med 2 millioner. Dette er et steg i riktig retning, men vi og NOUen mener at de trenger 3 millioner. 1 million mer enn de har fått i statsbudsjettet. 

Generelt så ønsker Norges Døveforbund bedre oppfølging av NOU 20:2023 “Tegnspråk for livet” enn det har vært til nå. Det eneste de har gjort på 16 måneder (siden NOUen ble publisert juni 2023) var å øke tilskuddet til Teater Manu. Det er tilsammen 65 tiltakene i NOUen. 

Mange av tiltakene haster, og vi framhever noen av tiltakene:

• Legge til rette for at sivilsamfunnet styrker sin tillitsbyggende kraft. I vårt høringssvar foreslår vi å styrke lokale døve/tegnspråkforeninger, da de i mange steder er den eneste tegnspråklige aktøren i nærmiljø. Vi foreslår 2 millioner til to foreningskonsulenter som administrerer fra Norges Døveforbundsentralt, som skal styrke døve/tegnspråkforeningene slik at de kan være tilstøtte for lokalsamfunnet i spørsmål om døve, hørselshemmede ogtegnspråklige. Videre foreslår vi at alle landets 19 døve/tegnspråkforeninger får 1 million kroner hver til en full stilling som jobber i foreningen. I dag drives mange foreninger kun av frivillige. De rapporterer til oss at det er svært vanskelig å få økonomisk tilskudd fra kommunen, så det må være statligbevilgning.
• Etablere et nasjonalt senter for tegnspråk i opplæring, som foreslått i NOU “Tegnspråk for livet”. Vi ser at samene har fått 11,3 millioner i økt tilskudd til opplæringssentre i de samiske språkene i dette statsbudsjettet. Vi ønsker det tilsvarende for norsk tegnspråk. Regjeringen skriver: “Ei satsing på språksenterer òg ei naturleg oppfølging av fleire av forslaga i Hjertespråket (NOU 2016:18).” Samene har ikke ett nasjonalt språksenter, men flere regionale. Det finnes ikke ett tegnspråksenter og det har ikke gått noen midler til tegnspråksenter og vi har ingen til tross for at vi har den samme statusen som samiske språkene og norsk tegnspråk snakkes avlike mange som alle de tre samiske språkene til sammen. En av de viktigste tiltakene i NOU 2023:20 "Tegnspråk for livet" er å etablere et tegnspråksenter. Vår beregning viser at det er 25.000 tegnspråklige i Norge. Det er cirka 25.000-30.000 samisktalende.
• Utvalget i NOUen foreslår at lov om økonomisk støtte til mediene gjennomgås med formål om å se om loven er tilpasset støtte til tegnspråklige medier. Formålet med et slikt tiltak vil være å øke mediemangfoldet, bidra til å byggeen tegnspråklig offentlighet og styrke norsk tegnspråk i mediene. Vi fremhever denne setningen fra NOUen: “Å legge til rette for mangfoldig utvikling avinnhold i mediesektoren og kulturlivet krever at ulike språklige uttrykksynliggjøres og blir tilgjengelig”. Våre tall viser at vi er cirka 25.000 tegnspråklige i Norge. Det er omtrent samme antall som de samiske språkene samlet. Samiske aviser kan i 2025 søke om 44 millioner kroner i mediestøtte. Vi mener derfor at tegnspråklige medier bør kunne søke om det samme. Da kan det utvides blant annet nyheter på tegnspråk om tegnspråkmiljø, som de har i Sverige og Danmark.
  
  Disse er kun noen av de 65 tiltakene i NOUen, og vi forventer at departementet følger opp flere av dem i tillegg til de tre som vi har nevnt.

Styrk Norske Kunstforeningers økonomi, så styrkes kunstformidlingen over hele landet

Samarbeidet mellom sivilsamfunnet og det profesjonelle kunstlivet er en bærende faktor for store deler av kulturlivet utenfor de største byene. Uten bidrag fra sivilsamfunnet og frivilligheten, vil kulturtilbudet skrumpe inn. Norske Kunstforeninger er interesseorganisasjon og kompetansesenter for 139 demokratisk styrte kunstforeninger, kunstlag, kunsthaller og 5 fylkeslag spredt over hele landet, som alle arbeider for at alle skal få oppleve profesjonell kunst uansett hvor i landet du bor. Kunstforeningenes utstillingssteder og aktiviteter er bindeledd mellom sivilsamfunnet og det profesjonelle kunstlivet.

Norske Kunstforeninger må styrkes økonomisk. Kunstforeningene er kraftig underfinansiert og kommuneøkonomien er presset. Flertallet av kommunene gir i utgangspunktet veldig små tilskudd til drift av kunstforeningene og de fleste foreningene er avhengig av å finansiere drift ved salg av kunst. Dette fører til at folk i lokalsamfunnene ikke har samme tilgang på å oppleve et bredt spekter av kunstuttrykk, slik som man kan i det mangfoldige kulturtilbudet i de større byene. Vi ønsker at det via statsbudsjettet blir kanalisert flere midler gjennom Norske Kunstforeninger til kunstforeningene over hele landet. Vi kjenner foreningene, vet hvor bidrag best kommer til nytte og kan få midlene til å virke på best mulig måte uten lange, byråkratiske og krevende søknadsprosesser som sliter på det frivillige engasjementet.

Et fåtall kunstforeninger har ansatte, de fleste drives på frivillig basis. Det er behov for et betydelig økonomisk løft for å styrke kunstforeningenes bidrag til det profesjonelle kunstfeltet. En solid grunnmur i de små- og mellomstore visningsstedene er en forutsetning for å ivareta og videreutvikle et dynamisk, skapende, produktivt, levende og relevant landsdekkende kunstfelt. Ved å gi et kraftig løft til Norske Kunstforeninger, vil man sørge for at midler blir kanalisert ut til kunstforeningene gjennom opplæring og støtteordninger for transport og prosjekter.

Honorarordning

Vi ønsker en honorarordning for kunstforeningene. Norske Kunstforeninger har søkt om midler til et pilotprosjekt for en honorarordning for kunstnere som stiller ut i en kunstforeninger. Helt siden 1991 har vår søsterorganisasjon Riksforbundet Sveriges Konstföreningar administrert en slik ordning, og mottar årlig rundt 6 millioner kroner til dette formålet. Det vil gi alle kunstforeningene, uansett hvor i landet de har sine visningssteder, uansett om de er små eller store, uansett hvilken økonomi de har – mulighet til å vise samtidskunst i alle former og utvide foreningenes muligheter til å være en aktuell og relevant arena for refleksjon, deltagelse og felleskap, og identitetsbygger for lokalsamfunnet.

Nettverk for barn og unge

Norske Kunstforeninger vil bygge et eget nettverk for barn og unge under kunstforeningsparaplyen. Vi ser behov for en permanent struktur som ivaretar barn og unges plass i kunstforeningene. Mange foreninger gjennomfører store prosjekter rettet mot målgruppen. Siden majoriteten av kunstforeningene ikke har økonomi til å ha ansatte og er tuftet på frivillighet, går kunnskap og erfaringer fra arbeidet ofte tapt som følge av mangel på kontinuitet — noe vi vil motvirke gjennom å implementere en landsdekkende struktur som sikrer en sammenheng i aktivitetene. Rekruttering til kunstforeningsarbeidet er en stor utfordring, og en sentral BU-satsing vil være et av svarene på utfordringen. De unge skal ha en plass i foreningenes styrer og medvirke i programmering av aktiviteter og programmering. For å få på plass en best mulig tilrettelagt struktur for vårt nettverk, må Norske Kunstforeninger ha midler til å utvikle og iverksette dette. For 2025 søker vi en styrket økonomi i Norske Kunstforeninger for å gjennomføre utviklingsarbeidet på best mulig måte.

Digital tilgjengelighet

VI vil utvikle vår digitale tilgjengelighet. Pandemi, miljøutfordringer, et demokrati under press og dagens økonomiske virkelighet har satt fokus på viktigheten av samhandling, nettverksbygging og digital tilgjengelighet. En konstant underfinansiering av Norske Kunstforeninger setter begrensninger for å følge opp det landsdekkende nettverket av kunstforeninger med opplæring og rådgiving på best mulig måte. Vår nye digitale samarbeidsplattform vil styrke interaksjon og samhandling, øke medlemsdemokrati, inkludering og deltagelse, og vil bidra til økt bærekraft i vårt arbeid. Plattformen består av en rekke verktøy som skal håndtere webinarer, kurs, diskusjoner, prosjektarbeid, styrearbeid og mye mer. I plattformen utvikler vi også en kunnskapsdatabase, et medlemssystem, nettsider og binder sammen teknologi, engasjement og medvirkning i plattformen. Ny nettside kommer i 2024 og det er nødvendig med økte midler til utvikling av innhold og aktiviteter fra 2025. 

Norske Kunstforeninger ber om at vår driftsstøtte økes til totalt 7 700 000 kroner.

Vi vil konsentrere innspillet om fire områder: familiefattigdom, foreldrestøttende tiltak, fellesskap og til slutt folkehelse. Dersom vi klarer å se en samlet politikk gjennom dette prismet, vil vi også kunne bidra til store synergieffekter for den psykiske helsa. Alt henger sammen med alt. Dette innebærer blant annet å se hvordan psykologiske, relasjonelle og sosiale faktorer kan hjelpe oss til å forstå sammenhengene mellom betingelser i miljøet og den totale livssituasjonen og menneskers psykiske helse og livskvalitet i kommunen. Vi vil trekke frem noen viktige styrkingsområder:

Familiefattigdom

Dårlig økonomi og uhåndterlig gjeld er blant våre aller største samfunnsfiender, også for familiene. Dårlig økonomi har en stor og direkte påvirkning på psykisk helse for både voksne og barn. Finansielle problemer kan blant annet trigge angst og depresjon, i tillegg til plager som hemmer daglig fungering selv om de ikke utløser diagnoser. Barn som vokser opp i familier med usikret gjeld har oftere dårligere psykisk helse enn barn som ikke gjør det. Dårlig kontroll på økonomien er forbundet med lavere livskvalitet. Barnetrygden fungerer som en utjevner for familier som er på vippepunktet til risiko. Det er derfor av stor betydning at den justeres i henhold til prisveksten i samfunnet.  

Det er dyrtid, stigende priser og økt forbruksgjeld. Situasjonen representerer en akutt trussel mot livskvaliteten og helsa for en vesentlig andel av befolkningen. Til tross for den tette sammenhengen mellom psykisk uhelse og usikret gjeld tilbys ikke økonomisk førstehjelp og kompetanseheving i økonomistyring i særlig grad ved førstelinjetjenesten og psykisk helsevern. I IAPT, som det norske lavterskeltilbudet Rask psykisk helsehjelp er modellert etter, ble kun 6 % av brukerne som slet økonomisk mens de fikk behandling ble henvist til økonomifaglig hjelp. Økonomisk veiledning til mennesker med vanlige psykiske lidelser er fraværende på relevante arenaer, og vi har ikke kvalitetssikret og lett tilgjengelig kunnskap beregnet på de som sliter med kombinasjonsproblemet psykisk uhelse og gjeld. Vi trenger en kunnskapsbro mellom disse to problemområdene slik at de av oss som strever med dem får tilgang på virksom hjelp og veiledning. Dette er tiltak vi anbefaler å sette av midler til å utrede over statsbudsjettet. Denne formen for hjelp vil kunne bidra til flere intakte familier og tryggere oppvekstvilkår fordi effekten vil virke beskyttende på den psykiske helsa.

Vi har mye å spare ved å heve kompetansenivået på samspillet mellom økonomi og psykisk helse, både i personlig lidelse og håpløshet, og som samfunn. Britene har beregnet at for hvert prosentpoeng lånerenten øker blant personer med høy usikret gjeld, øker antallet psykisk syke. Hvis vi skulle brukt det samme resonnementet på Norge, betyr det at vi blant dem med høy usikret gjeld, kan vente å få 1 667 flere psykisk syke for hvert prosentpoeng lånerenten øker. Dette rammer familier hardt, og med dagens rentesituasjon står mange forsørgere i en akutt og presset situasjon de må få hjelp til å håndtere. Økonomisk førstehjelp må ses som et foreldrestøttende tiltak.

Fattigdom påvirker folkehelsa. Vi trenger midler for å jobbe langs flere akser for å bekjempe ulikheten og med den helserisikoen for barn i Norge. Ulikheter i helse og livskvalitet er nært knyttet til de sosiale forholdene barna vokser opp i. På befolkningsnivå ser vi tydelige negative helsekonsekvenser for barn som vokser opp med dårlige levekår og knappe ressurser. Barna har blant annet større risiko for psykiske plager og lidelser. En studie fra FHI i 2021 viser at barn av foreldre med aller lavest inntekt har hele tre til fire ganger så høy sannsynlighet for å bli diagnostisert med psykiske lidelser, sammenliknet med barn av de aller rikeste foreldrene. Vi må styrke folkehelsetiltakene rettet inn mot disse barna, og vi må ha et livsløpsperspektiv i satsingen. Krenkede barn kan lett bli syke voksne. Vi foreslår derfor å gi rett til leksehjelp til alle barn i grunnskolen og sikre barn og unge tilgang til flere fritidsarenaer for å kompensere for mangler knyttet til kompetanse og midler på hjemmefronten. Vi har ikke tilstrekkelig med haller for eksempelvis trening og svømming, nabolagene har få eller ingen tilgang til fritidsklubber og vi har ikke nok trygge oppholdssteder etter skoletid. Mangel på fellesskapsarenaer kan gi katastrofale konsekvenser, og forskningen viser at risikoen for utenforskap og rekruttering til radikaliserte miljøer øker betydelig. Verdien av å høre til er avgjørende. Vi ser en slik satsning som en direkte forebygging mot ekstremisme og ungdomskriminalitet, i tillegg til at vi ved å sikre bedre sosial mobilitet for barn og unge forebygger for psykisk uhelse og lidelser. Støtte i utdanningsløpet og bistand til barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter vil motvirke den mulighetsfattigdomen barn i vedvarende lavinntekt ofte står i. Vi må i sum legge til rette for å skape sosiale og aktive arenaer for flere tidlig i oppveksten, slik at tiltakene gir en praktisk kompensasjon for manglende muligheter der foreldrene ikke har råd, evne eller mulighet til å stille opp. Alle barn må sikres mestringsarenaer. Sammen med sosialhjelp man kan leve hele liv på som får foreldre ut av fastlåste situasjoner og gir et mulighetsrom, kan effektene bli formidable for folkehelsa.

Løvemammaene velger å gi innspill til Familie- og kulturkomiteens budsjettforslag, herunder barne- og familie departementet og kultur- og likestillings departementet.  

Regjeringen innleder disse budsjettforslagene med at «alle barn og unge og deres familier skal ha gode levekår, og barn og unge skal ha like muligheter til å delta på viktige samfunnsarenaer i oppveksten». Videre at de vil gi barn, unge og familier gode forutsetninger til å leve gode og selvstendige liv.  Det løftes målsetninger om barns medvirkning, barns rettigheter og hvordan gode oppvekstsvilkår motvirker risiko for utenforskap blant barn og unge. Regjeringens overordnede mål for likestillingspolitikken er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve de livene de ønsker, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Vi tar dette med som utgangspunkt for vårt høringssvar.  

Tilskudd til inkludering av barn og unge 

Regjeringen har over flere år tilrettelagt for aktiviteter til barn og unge gjennom «tilskudd til inkludering av barn og unge». Ordningen skal legge til rette for at barn og unge skal ha en mulighet for mestring og samfunnsdeltakelse og skal evalueres i 2025. Dette er viktige tilskudd, men våre barn må også med. Barn med ulike funksjonshindringer og sykdom har stor risiko for utenforskap og det bør også vektlegges ordningen. Tilskuddsordningen er et viktige insentiv for få fremdrift i dette arbeidet og dette må tydelig frem ved evalueringen.  

Støtte på statsbudsjettet, harmonisering og forenkling av søkbare ordninger 

For noen barn kommer derimot en annen søknad før mestring og samfunnsdeltakelse i det hele tatt kan oppnås. Om de får mulighet til et fritidsliv som forebygger utenforskap, skal først avgjøres hos kommunens tildelingskontor gjennom søknader til støttekontakt, fritidskontakt, avlastning eller BPA (brukerstyrt personlig assistent). For disse familiene avhenger alle fotballkampene, turene i svømmehallen, rideturen, dansegruppa og sommerferietilbudene, av svaret på søknaden. Så er klageprosessen i gang. Først til kommunen og deretter videre til statsforvalteren. Det kan ta både ett og to år. År uten mestring og samfunnsdeltakelse. 

Løvemammaene drifter en hjelpetjeneste som bistår medlemmene våre med nettopp denne søknads- og klageprosessen. Vi hjelper med det steget eller den ørkenvandringen – alt etter som hvor lang klageprosessen blir – som muliggjør at det blir en faktisk deltakelse på aktiviteten. Lange klageprosesser og mangel på nødvendige tjenester fortelles det om i mange offentlige dokumenter, blant annet riksrevisjonens egen rapport. Det gjenspeiler seg i de over 100.000 årlige henvendelsene som kommer inn til Løvemammaene, og på hjelpetjenestens ventelister – som bare øker selv om vi jobber så fort vi makter. 

Skal utenforskap forebygges og bekjempes, må politikere anerkjenne at det ikke bare kreves midler til aktivitet. Skal dere nå gruppa barn og unge med store hjelpebehov – de som ikke bare tar seg ut på egen hånd – ja, da må det på plass en tilskuddspott som muliggjør støtte til jobben som sikrer at de faktisk kommer seg ut av huset. 

Hjelpetjenesten bistår rundt tusen familier i året, men vi lever på nåde og kan når som helst bli borte. Arbeidet kunne vært sikret om det var mulig om det var mulig å søke tilskudd til den hjelpen som veldig mange trenger for å komme seg på aktivitet. Hjelp til å søke assistanse og avlastning. Det som gjør at fritid, mestring og samfunnsdeltakelse faktisk kan finne sted. 

ASK – Alternativ supplerende kommunikasjon 

Siden 2020-2021 har utredningsvedtak om å innlemme symbolspråk i språkloven ventet. Regjeringen foreslår å se vedtaket i sammenheng med oppfølgingen av utredningen “NOU 2023: 13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter” som også mener at ASK må inkluderes i språkloven på lik linje med tegnspråk. Vi har i dag anslagsvis 7500 barn i Norge som har ASK som sin kommunikasjonsform. Å anerkjenne ASK som minoritetsspråk i lovverket vil sikre alle med store verbale kommunikasjonsutfordringer og non-verbale mennesker retten til et språk. Språk og kommunikasjon er en forutsetning for å kunne lære, utvikle seg og uttrykke behov, samt delta i utdanningsløp, sosialt og i samfunnet forøvrig. Løvemammaene mener at symbolspråk/ASK må anerkjennes og innlemmes som et språk i språkloven. Det haster for Kultur- og likestillingsdepartementet å følge opp anmodningsvedtaket.  

Universell utforming og økt tilgjengelighet 

Regjeringen lanserte i 2024 handlingsplanen “alle inkludert” som et viktig verktøy i arbeidet med å redusere barrierer, og det også positivt at regjeringen vil legge frem en plan for å inkludere alle barn som ønsker det i idrettslag og friluftsliv lokalt. Løvemammaene mener at dette arbeidet må ses i nær sammenheng med universell utforming og tilskudd til idrettslag. Regjeringens handlingsplan for universell utforming må følges opp videre, for her vi langt fra i mål. Løvemammaene er svært skuffet over at “Veikart for universell utforming” ikke er viet plass eller prioritet i statsbudsjettet, og forventer at regjeringen prioriterer midler til dette fra og med 2025. 

CRPD 

Det vises til CRPD i regjeringens budsjettforslag. Om viljen til å inkorporere CRPD i norsk lov, utredningen og rapport hvor mindretallet på et medlem mente at konvensjonen ikke burde inkorporeres, subsidiært at den kunne inkorporeres i likestillings- og diskrimineringsloven. Men hva skjer nå? Det har siden rapporten kom i vår vært tilnærmet stille fra regjeringen. Er viljen borte? Vi må slutte å snakke rundt CRPD og omtale det som et “prosjekt” som er tilfelle i budsjetts fremstillingen side 143. CRPD er ikke et prosjekt, det er et likestillingsverktøy. Manglende rettigheter, manglende likestilling og manglende universell utforming bidrar til manglende livskvalitet, manglende selvstendighet og manglende muligheter, og ikke minst utenforskap. At dette arbeidet ikke har kommet lengre er helt vanvittig. Løvemammaene mener at CRPD må inkorporeres i norsk lov nå. 

Med vennlig hilsen 
Løvemammaene 

Tegnerforbundet - senter for tegnekunstønsker å møte Familie- og kulturkomiteen for å presentere vårcbudsjettsøknad og begrunne behovet for økt tilskudd.

Kap.320, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Tegnerforbundet - senter for tegnekunst ligger sentralt i Kvadraturen i Oslo. Vi arbeider for å vise bredden innen tegnekunst og å fremme diskursen rundt tegning som kunstform. Visjonen vår er å være Norges fremste formidler og forkjemper for tegnekunst.
Våre lokaler i Rådhusgata 17 rommer et stort og moderne galleri hvor det vises fire til fem utstillinger i året. Her gjennomføres også formidlingsprosjekter og arrangementer med fokus på tegning til store og små, fagfolk og tegneentusiaster, samt de som vil bli det. Lokalene inkluderer i tillegg en salgsavdeling med utvalgt tegnekunst. Tegnerforbundet - senter for tegnekunst er også utgiver av NUMER, Norges eneste tidsskrift for tegning, illustrasjon og bokkunst. Siden 2002 har Tegnerforbundet - senter for tegnekunst arrangert Tegnetriennalen, en arena for visning og formidling av kontemporær tegnekunst på internasjonalt nivå. Arrangementet har i løpet av årene utviklet seg til en viktig begivenhet på kunstfeltet i Norge, med stor oppmerksomhet i norsk og internasjonal presse, engasjement i det nasjonale kunstmiljøet, og ikke minst mye begeistring hos publikum i alle aldre.

Tegnerforbundet – senter for tegnekunst drives i dag av 3 årsverk som pr i dag inkluderer daglig leder, kommunikasjons- og prosjektansvarlig og utstilling- og markedsansvarlig. Helgevakter og tekniske assistenter ved montering er ansatt på timebasis. Tegnerforbundet – senter for tegnekunst har gratis entre og alle våre arrangementer og aktiviteter er gratis og åpen for alle. Vi ser oss selv som imøtekommende og åpen for et mangfoldig publikum.

Utstilling- og formidlingsprogrammet i Tegnerforbundet - senter for tegnekunst hadde i 2023 publikumsrekord med over 11.000 besøkende. Også på våre sosiale flater som Instagram,Facebook og Vimeo hadde vi besøksrekord i 2023. For å fortsatt sikre relevans og representativitet fremover, arbeider vi aktivt for å nå ut og involvere nye grupper. Vi arbeider aktivt for å sikre mangfold også internt, både i virksomheten og i styresammensetning. Tegnerforbundet – senter for tegnekunst tilbyr årlig et variert og spennende program som inkluderer alt fra barneverksted, kunstnerpresentasjoner, panelsamtaler til tekniske kurs, samt skreddersydde omvisninger tilpasset publikums ulike ønsker. Vårt mål for 2025 er å fortsatt kunne tilby dette, men store deler av formidlingsprogrammet står nå i fare for å utgå, om vår inntektsside ikke bedres.

Tegnerforbundet – senter for tegnekunst mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet, Oslo kommune og Norsk illustrasjonsfond. Tegnerforbundet er også en landsdekkende fagorganisasjon med over 600 medlemmer, bestående av profesjonelle kunstnere og illustratører med felles faglige, økonomiske og kunstneriske interesser. Tegnerforbundet ble stiftet i 1916, og er dermed Norges eldste billedkunstorganisasjon. Fagpolitisk arbeid finansieres gjennom inntekter fra medlemskontingent, samt fagpolitiske midler fra BKV.

De siste årene har vært svært utfordrende for Tegnerforbundet – senter for tegnekunsts drift. Vi har opplevd økte kostnader de to siste årene som rammer oss hardt. Tegnerforbundet – senter for tegnekunst drives med svært dårlige rammevilkår som gjør at vi sliter med å holde tritt med generelle kostnadsøkninger og økt husleie spesielt. Tegnerforbundet – senter for tegnekunst har i 2024 en husleie på kr.1.150.000. Leien har i 2022 og i 2023 økt årlig med kr.100.000. I tillegg har huseier økt depositumskonto med tilsvarende økning, da vi har 6 måneders depositum. Dette er en svimlende høy husleie for en driftsramme på rundt 5.000.000 kr. Vi har i flere år arbeidet for å øke vår egeninntjening ved salg, slik at vi har flere ben å stå på. Det innebærer satsing og utgifter. For å jobbe profesjonelt med salg, i en liten institusjon, tar tid og det koster penger. I 2022 la vi en 5-års strategi, med mål om å inkludere og formidle til bredere, samt styrke vår egeninntjening. Vi oppnådde våre mål for 2022, med et mangfoldig program, samt salg- og besøksrekord. Men fra 2023 har vi vært sterkt påvirket av inflasjonen og egeninntjeningen har stupt. Økte kostnader bidrar til at vi som i utgangspunktet var presset økonomisk, opplever ytterligere økonomiske vanskeligheter. Vi opplever at inflasjon og dyrtid har resultert i endrede kjøpemønstre hos vårt publikum og en lavere forutsigbarhet i forventede salgsinntekter. Det er foreløpig lite som tilsier at Tegnerforbundet – senter for tegnekunst økonomiske situasjon vil bedre seg i 2024, og at det vil ta tid å komme tilbake til der vi var før 2023.
Vi gikk med underskudd i 2022 og satte i gang tiltak for å komme i balanse igjen i 2023, men vi klarte dessverre ikke å nå målene våre. For 2024 har vi strammet ytterligere inn, men da alle faste avtaler er reforhandlet i 2023 har vi ikke noe å gå på. Vi står dermed i en situasjon der vi kan bli tvunget til å flytte vårt galleri ut av Oslo sentrum, om driftsstøtte ikke blir styrket.
Vår egeninntjening er ikke tilstrekkelig til drifte visningsstedet. Realiteten er at vi er underfinansiert, og våre ansatte er overarbeidet. Per i dag er vi helt avhengige av prosjektstøtte for å realisere utstillinger og formidlingsprogram. Det innebærer at vi arbeider under svært uforutsigbare rammer, hvor det er knyttet stor usikkerhet til hvorvidt påbegynte utstilling- og formidlingsprosjekter kan gjennomføres. Det medfører økonomisk risiko, stor belastning på ansatte og kunstnerne vi samarbeider med. Vår driftsstøtte vokser ikke i takt med økt husleie og faste utgifter, samt kostnader tilknyttet produksjon. Vi ser situasjonen som alvorlig. Det er dermed avgjørende at tilskuddet styrkes, og at det legges gode rammevilkår for Tegnerforbundet – senter for tegnekunst de kommende årene slik at vi kan drive profesjonelt, langsiktig og på en bærekraftig måte både for kunstnerne, for vårt publikum, for våre ansatte og for selve institusjonen.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at tilskuddet til Tegnerforbundet – senter for tegnekunst økes til kr. 3.830.00.

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger, Post 71. Utstillingshonorar og utstillingsvederlag.

Kunstnerøkonomien er avhengig av at det fastsettes rimelige honorarsatser for formidling av kunstnerisk arbeid og at åndsrettigheter beskyttes. Kunstnere må sikres utstillingshonorar for jobben de gjør, utstillingsvederlag for visningen av kunsten og produksjonsmidler til å skape kunstverk til utstillinger. Disse tre bestanddelene utgjør til sammen en helhet i utstillingsøkonomien.
I 2024 ble det det satt av 15 millioner kroner i statsbudsjettet for å bedre kunstnerøkonomien ved kunstinstitusjoner og visningssteder over hele landet. 45 visningssteder, inkludert Tegnerforbundet – senter for tegnekunst, fikk en ekstrabevilgning på 333 333 kroner. Ekstrabevilgningen er videreført i 2025, uten økning.
Utstillingshonorar- og utstillingsvederlagstøtten må økes slik at Tegnerforbundet – senter for tegnekunst kan gi kunstnere rimelig betaling og gode arbeidsvilkår, uten at det går direkte utover utstillingsfrekvens og drift av vårt visningssted.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å øke utstillingshonorar- og utstillingsvederlagstøtten styrkes med 29 millioner fra og med 2025. Kap. 337, post 71.

Etter ti års oppbygging er det nå kanskje slutt for Kloden teater og for det nye teaterhuset

Driftsmidlene på 3 mill. fra de to seneste årene er ute av regjeringas budsjettforslag for 2025. Budsjettforslaget inneholder heller ikke nasjonale kulturbyggmidler til det nye teaterhuset Kloden teater. Dette betyr at det innen kort tid kan bli kroken på døra for teateret i bygningskroppen til den historiske kabelfabrikken på Økern, nederst i Groruddalen.

Dagens støtte til Kloden teater har sørget for at mange statlige kulturpolitiske mål er oppnådd: Satse på barn og ungdom, senke terskelen for de unges deltakelse i kultur, satse på Groruddalen, sørge for bærekraft, fremme byutvikling, styrke det frie scenekunstfeltet og dekke feltets behov for infrastruktur i Norge. Det er lagt ned 45 millioner offentlige kroner i oppbyggingen av teateret siden etableringen i 2015, og det kunstneriske utbyttet av disse midlene er det få andre som kan vise til.

Vi redegjør i det følgende kort for hva Kloden teater er, hva det nye teaterhuset Kloden teater skal bli, og for Kulturdirektoratets vurdering av vår søknad om nasjonale kulturbyggmidler for 2025.

Hva Kloden teater er i dag

Kloden teater er en aktør som dekker et større nasjonalt behov for en arena for visning, samarbeid og kunnskapsutvikling på det frie scenekunstfeltet.

Kloden teater skal være en scene som presenterer det beste av scenekunsten fra inn- og utland til det unge publikummet. Teateret skal videre gjøre kulturlivet mer relevant og tilgjengelig for befolkningsgrupper som er underrepresentert – både som publikum og som deltakere.

Så langt i 2024 har Kloden teater på ulikt vis samarbeidet med 61 scenekunstkompanier fra hele landet og hatt 233 visninger for 11 400 publikummere. Alt dette på vår ene midlertidige scene og i midlertidige produksjonslokaler.

Fremtidens teaterhus Kloden teater

Sammen med utbygger har vi ferdigstilt forprosjekt for teaterhuset Kloden teater, som skal inn i bygningskroppen til den historiske kabelfabrikken på Økern. Teaterhuset vil inneholde to scener, produksjons- og prøvelokaler, publikumsrettede fellesrom og kontor- og arbeidssted for scenekunstfeltet. Vi regner to år fra startskuddet for byggingen går, til teaterhuset står klart. Kloden teater har på tredje året søkt staten om 58 mill. i nasjonale kulturbyggmidler til bygget. Utbygger Oxer eiendom er inne med 108 mill. og Oslo kommune har allerede bevilget 21 mill. til byggingen.

Kulturdirektoratets vurdering av vår søknad om nasjonale kulturbyggmidler for 2025

«Prosjektet bygger på et godt begrunnet valg av lokasjon og dokumentert behov for en produksjonsplattform for scenekunst med, og for barn og unge, samt et behov for visnings- og produksjonsarenaer for det frie scenekunstfeltet lokalt, regionalt og nasjonalt. 

Kulturdirektoratet vurderer at teaterhuset Kloden teater dekker et større nasjonalt behov for en arena for visning, samarbeid og kunnskapsutvikling på det frie scenekunstfeltet. Det er behov for en avklaring av statlig og kommunal støtte til videre drift. Kulturdirektoratet mener det er tilstrekkelig dokumentert behov for teaterhuset, og vurderer prosjektet til å være funksjonelt og realiserbart dersom statlig investeringstilskudd blir innvilget.»

• Vi ber Stortinget om å bidra til at Kloden teater bevilges nasjonale kulturbyggmidler i budsjettet for 2025, og at kuttet i driftsmidler på 3 mill. kroner reverseres.

Virke ideell og frivillighet organiserer 1100 virksomheter, hvorav over 400 frivillige organisasjoner Det gjør Virke til den største arbeidsgiverorganisasjonen for ideell og frivillig sektor. Vi organiserer medlemmer i hele tjenestefeltet i barnevernet, alt fra hjelpetiltak i hjemmet, fosterhjem, senter for foreldre og barn til institusjoner. Virke har også store viktige aktører på familievernfeltet. Vi representerer også hele bredden av frivillig sektor.

 Kultur - og likestillingsdepartementet

Programkategori 08.15 Frivillighetsformål

Kapittel 315 Frivillighetsformål, post 70 

Virke støtter målene som Regjeringen har om at frivillig sektor skal ha gode rammevilkår gjennom forutsigbar finansiering og enklere regelverk og ordninger. Mye positivt har skjedd, men regjeringen er ikke helt i mål med arbeidet. Vi vil her ta opp to konkrete områder hvor vi mener det er behov for ytterligere grep, og hvor ber komiteen om å bidra med merknader.

 Post 70 Momskompensasjonsordningen

Virke er glad for at regjeringen foreslår å sette av 2,65 mill kroner i budsjettet for 2025 til momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. Vi er imidlertid skuffet over at Regjeringen ikke foreslår å regelstyre ordningen, slik de lover i Hurdalsplattformen. Regelstyring vil gi frivilligheten forutsigbarhet og tryggere rammer. I tillegg bidra til forenkling for frivilligheten.

Regjeringen har i sin periode sikret full momskompensasjon gjennom budsjettsalderinger. Regelstyring vil ikke medføre økte kostnader sammenlignet med dagens løsning. Regelstyring åpne for å forbedre administrasjonen av ordningen, og en mer effektiv ressursbruk. Det vil gi mulighet for raskere utbetaling av momskompensasjonen, og en bedre likviditet for organisasjonene. Samlet vil dette gi frivilligheten en etterlengtet og nødvendig forutsigbarhet.

 Virke støtter Frivillighet Norge sine forslag, og ber Stortinget om at: 

• Kapittel 315, post 70 tilføres teksten «overslagsbevilgning». Bevilgningen skal dekke kompensasjon på 100% av frivillige organisasjoners momsutgifter i 2024, for organisasjoner med rett på mva-kompensasjon, basert på gjeldende beregningsordning.

 Dersom regelstyring ikke blir innført med virkning fra budsjettåret 2025, ber vi om følgende verbalvedtak:

• Stortinget ber regjeringen sikre frivillige organisasjoner full momskompensasjon for varer og tjenester i 2025 gjennom en regelstyring, og å komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med revidert budsjett 2025.

 Tilskuddsforvaltningen

Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtak 560 om å igangsette et arbeid med å harmonisere statlige tilskudd til frivillig sektor. Virke er glad for at dette arbeidet er i gang, men vil henstille til komiteen om å være en pådriver for at dette arbeidet fortsetter. Vi savner en nærmere rapportering på hva som konkret gjøres for å harmonisere og forenkle, og en evaluering av effektene av tiltakene for frivillig sektor.

Virke får tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at tilskuddsforvaltningen varierer mellom departementer, og mellom departement og direktorat. Regelverk tilknyttet en rekke tilskuddsordninger oppleves som komplisert og uklart. Virke mener det er nødvendig med forenkling. Våre medlemmer gir uttrykk for at det brukes uforholdsmessig mye tid på å fortolke søkekriterier, skrive søknader og på å rapportere.

Det er bekymringsfullt av flere grunner. For det første kan dette gå ut over motivasjonen til å være frivillig: Undersøkelser viser at færre frivillige vil gjøre driftsoppgaver, de ønsker å gjøre frivillige aktiviteter. For det andre legger dette beslag på mye tid og kapasitet hos ansatte i frivillig sektor.  Frivillig sektor har 40 000 ansatte (da er idretten og de som leverer velferdstjenester ikke tatt med). Disse ansatte bør bruke det meste av sin tid på å utvikle gode frivillige aktiviteter, rekruttere og følge opp frivillige. Det er deres spisskompetanse, og det er med på å bidrar til en frivillig sektor som fyller sin samfunnsrolle.

Det er bekymring i frivillig sektor for at andre departementer skal gjennomføre tilsvarende områdegjennomganger som det som skjedde i Helse- og omsorgsdepartementet sitt budsjettet for 2023. Virke vil henstille til at eventuelle framtidige områdegjennomganger varsles frivillige organisasjonene på forhånd, og at de også involveres i arbeidet. Det vil gi frivillig sektor en nødvendig forutsigbarhet.

 Virke ber om at:

• Komiteen ber om å få om en årlig tilbakemelding fra departementet på status når det gjelder arbeidet i alle departementer med å harmonisere og forenkle tilskudd til frivillig sektor

Barne- og familiedepartementet

Programkategori 11.20 Barnevern

Virke er glad for at regjeringen, KS, Samfunnsbedriftene, Virke og ideell sektor tidligere denne måneden signert en ny samarbeidsavtale om leveranser av velferdstjenester.  Sammen med avtalen som allerede er inngått på barnevernsfeltet har nå alle aktører en bred enighet om å jobbe for ideell vekst. Med avtalene for et strategisk samarbeid ble prinsippene som skal sikre forutsigbare rammevilkår og arbeidsforhold for alle parter fastsatt. Virke ser nå fram til oppfølgingen og løpende dialogmøter som skal avholdes.

Virke vil takke Stortinget for støtten til ambisjonene om ideell vekst.

Programkategori 11.10 Familie og oppvekst

Familievern, kap 842

Selv om budsjettøkningen til familievernet er positiv, er den ikke tilstrekkelig. Ventelistene for parterapi er lange. I tillegg opplever familievernet økt etterspørsel fra både publikum og offentlige instanser.

Virke ber komiteen uttrykke følgende i sin budsjettinnstilling: 

• Komiteen mener Familievernet bør styrkes.
• Komiteen ber Regjeringen følge opp NOU 20:2019 med en opptrappingsplan for familievernet.

Prop. 1 S (2024–2025). Del 1, punkt 1.2, Litteratur og leselyst, og kap. 326, post 73 og 80

Noe av det viktigste årets kulturbudsjett skal finansiere, er leselyststrategi og tiltak for å styrke leseferdighetene, spesielt blant barn og unge. Riksmålsforbundet er positiv til Regjeringens initiativ og at Leser søker bok og !Foreningen les får økt støtte. Samtidig mener vi at bevilgningene til styrking av leseferdigheter på langt nær står i forhold til de akutte behovene og alle bekymringsmeldingene om leseferdigheter.

De står heller ikke i forhold til Regjeringens egen beskrivelse av problematikken og signaler om tiltak. Statsminister Jonas Gahr Støre har sagt det i en kronikk i Dagens Næringsliv: «Å sikre gode leseferdigheter handler om alt fra demokrati til fantasi.» Kulturministeren har understreket viktigheten av lesing.  Kunnskapsministeren har påpekt at skolen er avgjørende, men ikke klarer dette alene. Barne- og familieministeren har understreket at sosiale forskjeller påvirker leseferdigheter. Arbeids- og inkluderingsministeren har etterlyst målrettede løft for lesing. Næringsministeren har sagt at fallet i leseferdigheter er en risiko for fremtidig norsk verdiskaping og konkurransekraft. Forsvarsministeren har påpekt at et opplyst og kildekritisk folk er en viktig del av Norges totalforsvar.

Regjeringen fremhever altså selv lesingens grunnleggende betydning for den enkelte og for fellesskapet. Samtidig kommer det stadig oftere alvorlige bekymringsmeldinger om at barn og ungdom leser mindre og mindre. Universitetene roper varsko om studentenes evne til å lese lengre tekster. Norske barns scorer dårligst når det gjelder leseglede, viste en undersøkelse i 65 land i 2021.  

Å styrke og fremme lesing er en oppgave for hele samfunnet, ikke bare for kulturlivet, ikke bare for Staten. Ikke bare for Familie- og kulturkomiteen.

Lesing handler om så mye mer enn bøker. Vi trenger en lesestrategi som favner alle samfunnsområder, en strategi som forutsetter at leseferdigheter er nøkkelen til kunnskap, til personlig utvikling og deltagelse i samfunnslivet. En vellykket leselyststrategi forutsetter dessuten deltagelse. Staten kan ikke lykkes uten medvirkning fra arbeidslivet, organisasjonslivet og frivillige på grasrota. Vi må få et trepartssamarbeid mellom Staten og arbeidstager- og arbeidsgiversiden. LO og NHO må på banen.

Språkorganisasjonene spiller en sentral rolle i å fremme norsk språk og litteratur. Riksmålsforbundet har arbeidet i et par år for å engasjere til samarbeid om å fremme lesing. De mange organisasjonene på språk- og litteraturfeltet har hver for seg stor kompetanse og  gode aktiviteter, men ingen har kraft til å aksle denne viktige samfunnsoppgaven alene. Det samme gjelder organisasjoner som driver med leksehjelp, bibliotekene og mange andre. Det må samarbeid og koordinering til, en nasjonal dugnad.

Vi i Riksmålsforbundet synes ubeskjedent at vi er kommet et stykke på vei med initiativ og artikler som er publisert veldig mange steder for å vekke engasjement og entusiasme for en lesedugnad. Men vi kunne gjort så uendelig mye mer hvis døgnet og andre ressurser strakk til. Derfor ber vi om en påplussing i budsjettet. Hver krone monner, men vi ønsker oss aller helst en øremerket påplussing på 1.000.000,- kroner. Det er like viktig å fremme lesing på alle språk i Norge. I den språklige likestillingens navn ber vi derfor om en øremerket bevilgning til å fremme lesing på opp til 1 000 000,- kroner hver til Riksmålsforbundet og Noregs Mållag.

Actis er en paraplyorganisasjon på rusfeltet med 38 medlemmer. Vi jobber med å forebygge og redusere skadene knyttet til alkohol, narkotika og pengespill. I høringssvaret vårt vil vi kommentere særlig på

• Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep post 60 og 70.
• Kapittel 846, post 61 Tilskudd til å inkludere barn og unge.
• Kap. 315 Frivillighetsformål, Post 70 – Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner.
• Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser.

Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep post 60 og 70.

Actis foreslår:

• 2 millioner kroner til å kartlegge omfanget av personer i aktiv rus som er utsatt for vold og behovet for krisesenter til denne gruppen.
• 13 millioner i økning til tilskuddsordningen for voldsforebyggende tiltak som øremerkes styrking av krisesentertilbudet til utsatte grupper.

Alle skal ha rett på et krisesentertilbud hvor de får vern mot vold. Krisesentertilbudet har lenge vært for dårlig for mennesker med kjent rus problematikk. Nye tall fra Bufdir viser at tilbudet har blitt dårligere den siste tiden, og at det i dag er det kun 9 av 43 krisesentre som sier ja til å ta imot kvinner med kjent rusproblematikk. Det er bra at det foreslås å opprette en ny post på 10 millioner for å oppgradere, fornye eller utvide krisesentre, og at tilskuddsordningen tiltak mot vold og overgrep, hvor krisesentrene kan søke om midler til å videreutvikle tilbudet for særlig utsatte grupper, økes. Vi mener likevel at de 6,5 millionene som er avsatt til selve oppgraderingen av krisesentrene er for lite, og at det er lite oversiktlig hvor mye av tilskuddsordningen mot vold og overgrep som faktisk går til krisesentre.

I dag er enkeltkommuners økonomi for avgjørende tilbudet, og vi trenger mer kunnskap om disse menneskenes behov og hvordan krisesentertilbudet kan tilpasses dem. Rusavhengige voldsutsatte har spesielle behov som det av flere grunner kan være vanskelig å løse ved ordinære krisesentre. Mange vil for eksempel fortsette å ruse seg, og det bør innføres et krav om at de som avvises på grunn av aktiv rus får tilbud om et likeverdig tilbud. Det bør bevilges 2 millioner kroner til å kartlegge omfanget av personer i aktiv rus som er utsatt for vold, og hvordan krisesentertilbudet kan nå denne gruppen bedre. Økningen til tilskuddsordningen for voldsforebyggende tiltak på 13,5 millioner kroner bør øremerkes til styrking av krisesentertilbudet til utsatte grupper.

Kapittel 846, post 61 tilskudd til å inkludere barn og unge

Actis foreslår:

• At det må avsettes 400 millioner til en universell fritidsgaranti som sikrer alle barn og ungdom mulighet til å delta i minst én gratis organisert fritidsaktivitet.
• 38 millioner til etableringsstøtte til nye fritidsklubber i områder uten tilbud.
• 75 millioner til driftsstøtte for fritidsklubber.
• 30 millioner til innovasjonsstøtte til fritidsklubber.

Regjeringen har gjennom fritidserklæringen forpliktet seg til å sikre at alle barn og ungdom har mulighet til å delta jevnlig på minst én organisert fritidsaktivitet. Dette skal bidra til å skape fellesskap, og til å sikre at barn og ungdom opplever tilhørighet og mestring. Actis ber regjeringen følge opp erklæringen og innføre en universell fritidsgaranti.

Kartleggingen NTNU gjorde av fritidsklubber på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet i 2023 har som hovedfunn at fritidsklubbordningen er marginalt finansiert, og at utfordringene kan løses gjennom å styrke finansieringsordningene. De skriver også at fritidsklubber vil kunne være et virkemiddel for å nå politiske mål om inkludering av barn og unge. De anbefaler å øke rammetilskuddet til kommunene. Det er derfor beklagelig at regjeringen kun vurderer oppfølgingen av rapporten uten å øke midlene til ordningen.

Kostnad er en sentral barriere for deltagelse i fritidsaktiviteter for familier med dårlig råd. En universell ordning sikrer at alle ungdom nås, og reduserer stigma. I tillegg vil universelle ordninger kunne føre til at flere barn og ungdom med ulik sosioøkonomisk bakgrunn deltar i fritidsaktiviteter, og at de sosiale fellesskapene preges av større mangfold. Undersøkelser fra SIFO viser at dyrtiden i stor grad fortsatt preger folks liv, og 13 prosent av husholdningene med barn under 15 år melder om at de har måttet stramme inn på barnas fritidsaktivitet. Belastningen er ikke likt fordelt, og de som hadde minst fra før må stramme inn mest. 429 000 husholdninger er «ille ute» eller sliter økonomisk. Blant dem med barn, har nær 60 % av de som er ille ute og 25 % av de som sliter, redusert barnas fritidsaktiviteter på grunn av dårlig råd. Actis mener derfor det haster å få på plass en fritidsgaranti som sikrer at alle barn og ungdom har mulighet til å delta i minst en organisert fritidsaktivitet.

Kap. 315 Frivillighetsformål, Post 70 – Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Actis foreslår:

• Full momskompensasjon og at ordningen blir regelstyrt.

Den foreslåtte bevilgningen på 2,65 milliarder kroner, er ikke tilstrekkelig, noe som skaper uforutsigbarhet for frivillige organisasjoner. Momskompensasjonsordningen bør være regelstyrt.

Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser

Actis foreslår:

• At det bevilges 2 millioner kroner i midler for å forby lootbokser og strengt regulere manipulativt design i digitale spill.

Actis oppfordrer regjeringen til å sikre 2 millioner kroner i midler for å forby lootbokser, og strengt regulere manipulativt design i digitale spill. Denne innsatsen bør spesielt rettes mot barn og unge, som tidlig får tilgang til skjermer og blir utsatt for mekanismer i spill som utnytter sårbarheten deres. Slike mekanismer, som belønningssystemer basert på tilfeldigheter og psykologisk manipulasjon, kan føre til skadelig avhengighet og økonomisk risiko for unge spillere.

Med vennlig hilsen

Inger Lise Hansen,

generalsekretær

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

Adopsjon Norge sitt innspill til Familie- og kulturkomiteen - Statsbudsjettet for 2025

Vi takker for muligheten til å gi skriftlige innspill til statsbudsjettet for 2025 og vil i den muntlige høringen utdype punktene ytterligere.

Programkategori 11:10 Etteradopsjon. Vi ønsker å fremheve viktigheten av støtte og ressurser til etteradopsjonstiltak. Både for voksne adopterte og adoptivfamilier . Adopterte barn og deres familier kan stå overfor unike utfordringer og det er viktig at de har tilgang til nødvendige ressurser for å håndtere disse utfordringene. Vi er glad for at økningen i fjor ble opprettholdt, men summen er ca halvparten av hva foreslåtte tiltak utredet av Bufetat koster. Vi ber derfor om at dere vurderer å øke midlene som er avsatt til etteradopsjon. 

Kapittel 858: Post 1. Ytterligere økning Bufdir til saksbehandling internasjonal adopsjon. Direktoratet har fått utvidet ansvar i forbindelse med gjennomføring av adopsjoner til Norge i forhold til tidligere praksis. Vi er dypt bekymret for kvalitet, kapasitet og tidsbruk på adopsjonssaker i direktoratet. Vi  har erfart uvanlig lang saksbehandlingstid med tidvis alvorlige konsekvenser for barn og legale utgifter for adopsjonssøkere. Vi håper dere kan vurdere en økning i saksbehandlingskapasitet, da den vil tjene adopsjonssøkere og adopterte barn i høy grad.

Kapittel 843: Kostnader for adopsjonssøkere. Vi er bekymret for de økonomiske belastningene som potensielle adopsjonssøkere står overfor. Alle foreningene driver non-profit, kostnadene fordeles på adopsjonssøkerne (og noe statsstøtte). Kostnadene for en internasjonal adopsjon kan være betydelige, og vi ser også at skjerpede krav til dokumentasjon og oversetting av dokumenter gjør hver sak dyrere å gjennomføre til en slik standard vi ønsker at det skal gjøres i Norge . Vi ber at dere vurderer en økning i bevilgningene til adopsjonsforeningene, da både kostnad ved adopsjon samt indirekte kostnader fordeles på et stadig mindre antall søkere.. Alternativt kan adopsjonsstøtten økes noe opp fra dagens 1G.

Kunnskapsinnhenting og forskning.  Vi tror det er viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget rundt adopsjon som et barnevernstiltak for å beskytte sårbare barn. Dette kan for eksempel gjøres ved å utføre og/eller sammenfatte forskning som sammenligner adopterte med barnevernsbarn i Norge, samt de som er igjen i lignende omsorgssituasjoner i utlandet. Den forrige kunnskapsoppsummeringen i norsk kontekst er over 10 år gammel, og vi ber om at det gjøres en kunnskapsoppsummering som videre vil kunne danne grunnlag for fremtidig forskning og vil bidra til å belyse hvordan det går med adopterte barn sammenlignet med andre grupper. En slik kunnskapsoppsummering/forprosjekt vil nok kunne utføres på et halvt årsverk ved utlysning i relevante fagmiljøer. 

Vi håper at disse forslagene blir vurdert i arbeidet med det kommende statsbudsjettet. Vi tror at ved å adressere disse problemene, kan vi bidra til å forbedre adopsjonsprosessen og støtten til adopterte barn og deres familier.

Har dere spørsmål kan dere kontakte oss på post@adopsjonnorge.no

Med vennlig hislen

Øyvind Bakke Reier, leder, Daniel Rød, nestleder og Karoline Hauge, nestleder

Adopsjon Norge er en interesseorganisasjon for alle som er påvirket av internasjonal adopsjon og som støtter erkjennelsen av at barn bør vokse opp i et familiemiljø, i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse. 

For å få til dette, må internasjonal adopsjon kunne gjennomføres for barns beste. Adopsjon må være en likeverdig form for danning av en familie. 

Vi ønsker å fremme adopsjon i samfunnet, samt jobbe for å ivareta behov som de adopterte og deres familier kan ha før, under og etter gjennomført adopsjon.

Vi ble stiftet 3. desember 2023, begynte å ta imot innmeldinger i April 2024 og har over 200 medlemmer Vi har et langsiktig mål om å bidra til trygge, gode adopsjoner til Norge, samle adopterte, adoptivforeldre, søkere og andre i et interessefellesskap for likepersonsarbeid, påvirke myndigheter, adoptivformidlere og andre til best mulig forhold og tjenester for barn som trenger beskyttelse gjennom adopsjon, adopterte og adoptivfamilier.

SOS-barnebyer takker for muligheten til å komme med innspill på statsbudsjett 2025 vedrørende kapitler som familie- og kulturkomiteen har ansvar for.  

Det er flere positive satsinger i regjeringens forslag til statsbudsjett som vil medføre at flere barn i det statlige barnevernet vil få et bedre tilbud enn i dag. Regjeringens forslag om å styrke det statlige barnevernet med 552 mill. kroner er veldig viktig, og vi håper at denne bevilgningen blir opprettholdt.

Programkategori 11.20 Barnevern

Kommunalt barnevern

Grunnloven og barnekonvensjonen forplikter staten til å sørge for at barn i Norge får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse. At Stortinget har valgt å delegere ansvaret for barnevernet til kommunen, fritar ikke Stortinget for ansvaret. Det er derfor bekymringsverdig at det ikke er satt inn tiltak for å styrke kommunenes handlingsrom innenfor barnevernet, da spesielt forebyggende tiltak, tidlig innsats og ettervern.

SOS-barnebyer, Barneombudet og flere barnerettighetsorganisasjoner har tidligere bedt regjeringen og Stortinget om tiltak som tar innover seg konsekvensene av barnevernsreformen/oppvekstsreformen. Reformen innebar at de kommunale tjenestene skulle fokusere mer på forebyggende tiltak, samtidig som de skal ivareta barn og unge som har behov for omfattende og spesialiserte hjelp. Overgangsordningen for barnevernsreformen hadde som mål å dempe effekten av de økte kostnadene for dette, men denne ordningen bortfaller 2025. Vi er svært bekymret for at overgangsordningen ikke videreføres ut 2027 til endelig evaluering av reformen foreligger.

Fra første delrapport fra Menon Economics i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning fremgår det at kommunene har brukt om lag 100 mill. 2023-kroner mindre på barnevernsomsrådet enn de fikk i økte rammetilskudd. Det foreligger ikke kunnskap om hvordan midlene fra det økte rammetilskuddet er prioritert, men som KS rapporterer i sin regnskapsundersøkelse mangler kommunesektoren rundt 10 milliarder i år. Dette bekymrer oss i SOS-barnebyer da vi fra tidligere barnevernlederundersøkelser har fått vite at flere kommuner velger vekk dyre tiltak, prioriterer midler andre områder og det har vært en markant nedgang i antall omsorgsovertakelser de siste fem årene.

SOS-barnebyer ber komiteen om å videreføre overgangsordningen for barnevernsreformen ut 2027 til reformen er ferdig evaluert.

Merknad: Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nasjonale retningslinjer/veiledning om tidlig innsats og forebyggende arbeid i kommunene jfr. Anbefalinger fra Menon.

Kap. 855 Statleg forvalting av barnevernet

Det regjeringsnedsatte Barnevernsinstitusjonsutvalget leverte tidlig i 2024 NOU 2023: 24 Med barnet hele veien, hvor de la frem sine anbefalinger for å endre institusjonstilbudet for å sikre at flere barn med sammensatte omsorgsbehov fikk bedre hjelp og omsorg mens de er under statlig omsorg. SOS-barnebyer synes det er positivt at regjeringen foreslår 57,7 mill. Kroner til utprøving av en pilot for å finne en ny måte å innrette institusjonstilbudet på. Vi stiller derimot spørsmål om i hvor stor grad denne piloten vil treffe målgruppen, og hvordan den ser for seg å løse de tverrfaglige utfordringene mellom barnevern, helse og andre etater, da det ikke er satt av egne midler for dette innen øvrige budsjettforslag.

Merknad: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med planen for piloten for en ny innretning av institusjonstilbudet, med oversikt over hvor mange barn piloten ser for seg å nå, antall institusjoner og hvor langt avsatt midler vil holde.

Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 21 Spesielle driftsutgifter. Utgifter til utviklingstiltak, i hovudsak tidsavgrensa prosjekt, på barnevernsområdet.

Vi vet at det er en stor nedgang i antall omsorgsovertakelser de siste fem årene, og man skulle tro at det var grunnet en større bruk av hjelpetiltak og familiestyrkende støtte. Det er derimot ikke tilfellet, og SOS-barnebyer er bekymret for hvorvidt kommunen har nok ressurser og kompetanse for å sette inn de hjelpetiltak og familiestyrkende støtte som viser seg å ha god effekt. Vi vet i dag at det er stor variasjon i hvilke hjelpetiltak kommunene av forskjellig størrelse har ressurser til å iverksette. SOS-barnebyer mener derfor at det er på tide at man i større grad videreutvikler og forsker på familiestyrkende hjelpetiltak i flere kommuner. Her vil vi blant annet trekke frem Familiepartner-prosjektet som kommunene Øvre Eiker og Lillehammer har hatt gode resultater med.

Fosterhjem

Til enhver tid er det over 200 barn som venter på en fosterhjemsplass. Vi vet at det må store satsinger til for å sikre gode nok rammevilkår for fosterforeldre og en stabil rekruttering. Vi trenger en satsing på flere innovative løsninger som bokollektiver, hybridløsninger og to-base-modeller som anbefalt av blant annet fosterhjemsundersøkelsen til Norsk Fosterhjemsforening.   

Det er viktig og riktig at regjeringen satser på fosterhjem i sitt budsjettforslag og bevilger 114 mill. kroner til dette, og sikrer fosterforeldre rett til tjenestepensjon. SOS-barnebyer håper at denne bevilgningen blir opprettholdt.

Omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere.

Barn og ungdom som har flyktet alene til Norge har hatt opplevelser vi knapt kan forestille oss. De har måttet reise fra familie og venner, hjemmene sine og kjente omgivelser. De fleste har hatt en strabasiøs og til tider livsfarlig ferd mot Norge.​ Trygghet og fellesskap er viktig for å få en følelse av å høre til.  Barn som flykter alene til Norge skal omfavnes med omsorg og engasjement.

Det er derfor på tide at de grunnleggende rettigheter som ligger til grunn for at barna skal få nødvendig omsorg, og hvilke forpliktelser det påløper vårt samfunn kommer på plass. FN har kritisert Norge for omsorgen for asylbarn og forsvinningene i flere år og i en rekke organer, inkludert menneskerettighetskomiteen. FNs høykommissær for flyktninger har også kritisert Norges praksis. Nå må alle barn under 18 år bli behandlet på lik måte, og være under barnevernets ansvar. 

SOS-barnebyer ber om at omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere i alderen 15-18 år overføres til barnevernet.

Kapittel 339: Pengespill, lotterier og stiftelser.

Vi viser for øvrig til at vi i SOS-barnebyer er en av over 20 organisasjoner som går sammen om å samarbeide om inntekter fra Postkodelotteriet, og ber om bedre rammevilkår for lotteriet. Sammen med WWF, Amnesty, Helsingforskomiteen har vi sendt dette som eget innspill til komiteen.

Innspillene gjelder kapitlene 315, 339

Stiftelsen Dam tildeler penger til helse- og forskningsprosjekter i frivilligheten som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for folk i Norge. Vi har eneansvar for å fordele andelen av overskuddet fra Norsk Tipping som er øremerket helse og rehabilitering. Siden 1997 har Dam støttet over 15000 prosjekter og vurdert titusenvis av søknader. Vi mener rollen som overskuddsmottaker forplikter oss til innsats mot de negative følgende av pengespill.

Våre innspill til komiteen:

• Relativt enkle grep kan heve kvaliteten på søknadsbehandlingen hos offentlige tilskuddsforvaltere, og samtidig redusere ressursbruken både hos søker og søknadsbehandler.
• Reformen av pengespillreguleringen må følges opp med bedre behandling for spillavhengighet. Det vil redusere den samfunnsøkonomiske kostnaden og menneskelige lidelser.

Forbedret tilskuddsforvaltning

I 2023 ble det tildelt 13,5 milliarder kroner i statlige tilskudd til frivillige organisasjoner. Mye av pengene ble gitt som søkbare tilskudd. Det er betydelig variasjon i hvordan tilskuddene er utformet og forvaltet (DFØ 2017). Opprettelsen av Tilskudd.no har gjort det lettere for organisasjoner å finne tilskudd og informasjon om hvordan man søker. Arbeidet bør følges opp av en gjennomgang av hvordan midler deles ut, med forslag til forbedringer. De store summene involvert gjør at selv små forbedringer i tilskuddsforvaltning kan gi betydelig effekt og besparelser.

Systematiske evalueringer av søknadsbehandling er ett virkemiddel for å forbedre søknadsbehandling. Slike evalueringer bør utføres av alle aktører som deler ut penger basert på søknader. En systematisk evaluering identifiserer faktorer som påvirker avgjørelsene, som interessekonflikter, støy og bias, og unødig ressursbruk hos forvalter og søker. Det avdekker også potensielle forbedringer. Stiftelsen Dam har gjennomført evalueringer av søknadsbehandlingen i egne programmer. Det har gitt økt kvalitet på tildelingene, redusert ressursbruken på søknadsskriving- og behandling, og tilpasninger til søkernes behov (eksempelvis flerårige tildelinger).

Systematiske evalueringer av søknadsbehandling er ikke uvanlige. Eksempelvis ble søknadsbehandling i Forskningsrådet evaluert i 2022. Det som mangler er at dette gjøres konsekvent av alle forvaltere, at metoden beskrives og deles åpent, og det gjøres en sammenligning for å fastsette beste praksis.

For å få mer ut av hver tilskuddskrone bør det

• Gjennomføres en gjennomgang av prinsippene som ligger til grunn for tilskuddsforvaltning på tvers av de statlige instansene.
• Gjennomføres en evaluering av søknadsbehandlingen i de statlige tilskuddene til frivillige organisasjoner.

Flere finansiører i ideell sektor har tatt grep for å utvikle egen søknadsbehandling og kan bistå i et slikt arbeid. Videre kan aktører som kjenner søkerorganisasjonenes behov, som Frivillighet Norge og Fundraising Norge, involveres.

Den neste pengespillreformen bør handle om behandling

Ny lov om spillpolitikk og ny pengespillforskrift har styrket reguleringen av pengespill betydelig, og allerede bidratt til at flere utenlandske spillselskap har trukket seg ut av det norske markedet og reduksjon i antallet spillavhengige. Enerettsmodellens gjenværende svakhet er behandlingstilbudet. Tilbudet varierer etter hvor du er i landet, og det er ofte vanskelig å finne frem til riktig behandling.

Vi får stadig mer kunnskap om spillavhengighet og pengespill i Norge. Nasjonalt senter for spillforskning ved UiB (SPILLFORSK) har eksempelvis dokumentert at spillavhengighet koster det norske samfunnet 5,15 milliarder kroner årlig (Kristensen et. al. 2022), og at personer med diagnosen spillavhengig har en betydelig økt risiko for selvmord (Kristensen et. al. 2024).

En forsterket satsing på forskning, forebygging og behandling kan redusere de menneskelige lidelsene og samfunnsøkonomiske kostnadene av pengespill betydelig.

Det er nødvendig å:

• Satse på førstelinjen og lavterskeltilbud. Aktører som Hjelpelinjen og Spillavhengighet Norge er ofte de første en person som søker hjelp snakker med, og møter mennesker i krise. De sitter på betydelig kunnskap om behandlingstilbudet, og kan hjelpe den som søker hjelp videre.
• Gjøre det lettere å finne frem til riktig behandling. Dette er komplisert i dag, og det er betydelig risiko for at en spiller som ikke finner hjelp mister motivasjonen 
• Utrede tiltak for å bedre kvaliteten i det offentlige behandlingstilbudet i alle helseregionene.
• Inkludere rådgivning om gjeld om gjeld, støtte til pårørende og ettervern i behandlingstilbudet.
• Støtte frivillige organisasjoner som hjelper spillavhengige og deres pårørende.

Annet

Dam støtter innspillene om skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner og momskompensasjon fra Frivillighet Norge og Fundrasing Norge. Videre er Dam positive til forslaget om en moderat utvidelse av omsetningsgrensen for større lotterier som driftes av frivillige organisasjoner.

Kilder

Direktoratet for økonomistyring (2017), «Hvordan er regelverk for statlige tilskuddsordninger utformet?».

Kristensen et. al. (2022), Den samfunnsøkonomiske kostnaden av problemspilling i norge, UiB

Kristensen et. al. (2024), Suicidality Among Individuals With Gambling Problems: A Meta-Analytic Literature Review, Psychological Bulletin, 150(1), 82–106

Økt tilskudd til www.trafo.no som understøtter unges egeninitierte kunstneriske aktivitet over hele landet. 

Innspillet gjelder til Prop 1 S, Kap. 325, post 78 Barne- og ungdomstiltak

Innspill til statsbudsjettet 2025:

Det bes om å økt driftsstøtte til trafo.no med 2 millioner kroner, slik at flere unge i alderen 15-25 år over hele landet kan få tilslag på sine søknader om prosjektstipend, og motta flere tilbud om mentorhjelp, verksteder og arrangement.

Om trafo.no

Fra 2024 ble Trafo.no overført fra Kulturdirektoratets virksomhetsstøtte til Kultur- og likestillingsdepartementet kapittel 325, post 78, Barne- og ungdomstiltak. 

www.trafo.no - er et nasjonalt, digitalt, desentralisert tilbud for unge aspirerende kunstnere (15-25 år) fra alle kunstuttrykk, aktivt siden 2001. Trafo har både vært fullfinansiert fra Kulturfondet og Kulturdepartementet siden oppstart. 

Prosjektet har over 15 000 medlemmer over hele Norge, og er et digitalt galleri, en mentorordning (veiledning med profesjonelle kunstnere fra hele landet) og ikke minst en svært viktig stipendordning (unge får inntil 10 000,- i prosjektstøtte). 

NB: Kildekoden er eid av prosjektet, og Trafo er et av få stabile, ikke-kommersielle digitale tilbud til unge (15-25 år) i Norge i dag. 

Trafo har de siste årene opplevd en enorm vekst (fra 335 søknader i 2019 til 1200 søknader i 2023). Tilbudet treffer særlig mange individuelle unge som ikke typisk deltar i organisert kultur/idrett, men skaper kunst hjemme for seg selv. Stipendene gjør at de igangsetter egne prosjekter, utstillinger, konserter, forestillinger og løfter aktiviteten sin ut i offentligheten eller og fellesskapet. Disse små stipendene betyr stor forskjell for disse unge.

Rammen for tildeling på kulturfondet var i mange år uten mulighet for økning, og derfor er øyeblikket kommet for å styrke denne unike og demokratiske talentordningen.

Hvorfor trengs det mer stipendmidler? 

• Budsjettet til Trafo.no i 2024 er kr 2 900 000

Dette går til utdeling av prosjektstipend, workshops og residenser, profesjonell mentorhjelp, administrasjon og teknisk utvikling av nettsiden.

• I 2024 deles det ut kr 1 million av dette i stipender. 

Dette gir et tilslag på kun 19% av stipendsøknadene. Med et totalt ansøkt beløp på over 10 millioner kroner årlig dekkes da kun 10% av behovet der ute.

• Til sammenligning: Kulturfondet totalt mottok 7 137 søknader i 2023, og hadde 3 409 tildelinger: Altså 48% tilslag. Dette utgjør en stor forskjell til den lave innvilgningsprosent på trafo.no!

Det er ikke så mye som skal til for å styrke tilbudet og unges egne kreative prosjekt over hele landet! 

Det er utrolig trist å hver måned måtte sende signalet til mange meget gode søkere "at de ikke er gode nok" eller at "prosjektet ikke er støtteverdig." Både metodikk og digital infrastruktur ligger klar i Trafo.no for å dele ut flere midler til unge skapende, så midlene går direkte ut til de unge - uansett hvor de befinner seg i landet. 

Trafo.no driftes av Fluks - Senter for ung kunst og kultur, lokalisert på Fakultet for kunstfag, Universitet i Agder.

Det beste inntrykket får dere fra de unge selv på nettsiden: www.trafo.no 

Kap. 335, Medieformål, post 71 Mediestøtte

Stortinget må be regjeringen utrede en løsning som gjør at også tegnspråklige medier kan komme inn under mediestøtteordningene som Medietilsynet forvalter

Til tross for at det er et samstemt ønske om å støtte medier, ytringsfrihet og åpen debatt for alle mennesker i Norge, og til tross for at norsk tegnspråk er et offisielt språk som språklig og kulturelt er likeverdig med norsk, finnes det ingen tegnspråklige nyhets- og aktualitetsmedier i Norge.

__

Takk for muligheten til å fremme synspunkter på statsbudsjettet. Stiftelsen Døves Media mottar i 2025 ca 8,3 millioner kroner til å produsere tegnspråklig innhold for barn, unge og voksne. For midlene leverer vi programmer til NRK, samt til vår egen nett-tv-kanal dovesmediatv.no. Tv-produksjon koster, og vi vet at en populær serie på NRK kan komme på flerfoldige titalls millioner kroner. Døves Media vil gjerne komme i gang med ordentlig nyhetsproduksjon på norsk tegnspråk, fordi det i dag ikke finnes ett eneste medium i Norge som lager saker om og for tegnspråkmiljøet på journalistisk basis.

Men det finnes ingen tilskuddsordninger for tegnspråklige medier i dag.

Alle offentlige organer har nå fått et ansvar for å verne og fremme norsk tegnspråk. Språkloven slår i paragraf 7 fast at "norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket". Språkloven understreker at norsk tegnspråk som «språkleg og kulturelt uttrykk» er likeverdig med norsk. 

I Hurdalsplattformen står det:

• Regjeringen vil sikre ytringsfriheten gjennom de frie og redaktørstyrte mediene, og legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud

Samiske aviser kan i 2025 søke om totalt ca 44.000.000 kroner i mediestøtte. Det må opprettes en ordning som gjør at også tegnspråklige medier kan få en pott å søke om.

Som departementet selv skriver i budsjettdokumentet:

«Kap. 335 Medieformål: Mål og strategier for 2025

Bevilgningene skal understøtte medienes demokratiske funksjon gjennom å legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet, tilgjengelighet, mediemangfold, nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. Regjeringen vil videre arbeide for å styrke motstandskraften mot desinformasjon.

Bevilgningene til medieformål skal legge til rette for (tre utvalgte kulepunkter her):

• - at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud
• - ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet
• - å styrke norsk språk, de samiske språkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere»

Så hvorfor finnes det da ingen ordning for tegnspråklige medier?

Familie- og kulturkomiteen                                                                                  13.10.2024

Postboks 1700 Sentrum

0026 Oslo

Høringsinnspill fra Ideelt Barnevernsforum (IB)

til statsbudsjettet 2025 for Barne- og familiedepartementet

Ideelt Barnevernsforum (IB) er et landsdekkende nettverk for 21 ideelle organisasjoner på barnevernfeltet som yter barneverntjenester uten profittmotiv på oppdrag fra stat og kommuner. Ideelle har lang erfaring fra feltet og tilbyr institusjonstiltak for alle målgrupper, fosterhjemsvirksomhet, sentre for foreldre og barn, - og hjelpetiltak i hjemmet.

IB har innspill til Kap 855 Statlig forvaltning av barnevernet knyttet til institusjonstilbudet og spesialiserte fosterhjem.  

Budsjettløft for barnevernet – godt nytt for barna

IB vil gi ros til Regjeringen for å foreslå et samlet løft på 800 millioner til barnevernet. Dette er rett prioritering av fellesskapets ressurser og samtidig helt nødvendig. Det er godt dokumentert at barna som bor på institusjon har større og mer sammensatte hjelpebehov, mer omfattende traumer og et større smerteuttrykk totalt sett. Vi støtter også fokuset på at barna skal oppleve stabilitet og ro, bedre helsehjelp og at flere skal få et fosterhjem.

IINSTITUSJON

Kapasitetsutfordringer og brudd på bistandsplikten

Gjennom hele 2023 og så langt i 2024 har det vært betydelige kapasitetsutfordringer i institusjonsbarnevernet som følge av økt etterspørsel fra kommunene. Spesielt gjelder dette akutt- og behandlingsplasser for barn med de største behovene. Bufetat har som følge av dette ikke klart å oppfylle bistandsplikten. Det rammer barn som ikke får den hjelpen de trenger og har krav på. Dette er svært alvorlig og noe vi ikke kan leve med over tid. Vi påpekte dette i budsjetthøringen for ett år siden, og finner det nå nødvendig å gjenta vår uro.

Enkeltkjøp over på rammeavtaler

Det framgår av budsjetteksten at det vil være behov for å foreta flere enkeltkjøp som ledd i å ivareta bistandsplikten. Vi anbefaler dette kun som et kortsiktig tiltak da en slik innretning av institusjonstjenestene etter vår mening ikke gir god nok forutsigbarhet og stabilitet. Vi oppfordrer derfor til at enkeltkjøpene blir konvertert til robuste rammeavtaler og at dette bidrar til å øke den ideelle andelen av institusjonsplassene i tråd med Stortingets anmodningsvedtak fra 2018.

Etableringsstøtte til ideelle

For inneværende år ble det bevilget 10 millioner kroner til etableringsstøtte til ideelle ved opprettelse av nye plasser. De av IB sine medlemmer som har mottatt slik støtte dette året gir uttrykk for at støtten har vært et viktig bidrag i arbeidet med å få opp nye institusjonsplasser. Vi undrer oss derfor over at etableringsstøtten ikke videreføres i 2025-budsjettet, spesielt når det er en hovedprioritet å øke opp kapasiteten.  

Prioritering av ideelle – nedtoning?

Vi registrer med undring og skuffelse at omtalen av de ideelles bidrag og føringer om prioritering av ideelle er kraftig nedtonet i budsjettet. Dette er begrenset til setningen «Regjeringen ønsker et langsiktig og betydelig innslag av ideelle aktører». Videre sies det at «… det fremdeles vil være behov for private kommersielle aktører i statlig barnevern framover, og det skal legges til rette for at aktørene kan bygge langsiktig kapasitet». Anmodningsvedtaket fra 2018 om å øke den ideelle andelen av institusjonsplassene til 40% nevnes ikke, - slik det ble gjort i de tre foregående budsjettene.  Seks år et gått og vi er langt unna 40%-målet. Tall fra Bufdir pr 30.09.2024 viser at 25% av barna var i institusjoner drevet av ideelle, 38% hos kommersielle mens 37% var i statlige tiltak.

IB`s medlemsorganisasjoner melder at de ønsker å aktivt bidra til å øke opp kapasiteten – også m.h.t. plasser for barna med de største behovene. IB har spilt inn til departementet hva vi mener må til for at ideelle skal kunne bidra.

IB ANBEFALER

• Øke grunnkapasiteten med fokus på robuste rammeavtaler med garanti
• Overføre enkeltkjøp til rammeavtaler
• Videreføre etableringsstøtten til ideelle organisasjoner ved opprettelse av nye plasser
• Fortsatt legge anmodningsvedtaket fra 2028 om ideell vekst til grunn  

SPESIALISERTE FOSTERHJEM

Mangel på fosterhjem – barn i fosterhjemskø

Det er fortsatt stor mangel på fosterhjem. Ved utgangen av 2023 var det 225 barn som ventet på fosterhjem. Vi vil berømme Regjeringen for å foreslå nye 113 millioner til fosterhjemsområdet fordelt på 50 millioner til Bufetat for å bistå kommunene med oppfølging og 63,5 mill til utgiftsdekning og pensjonssparing ved frikjøp.

Fortsatt øremerking av midler til spesialiserte fosterhjem og innføring av bistandsplikt

Ideell sektor har gjennom flere tiår vært leverandør av spesialiserte fosterhjem, og har lang og relevant erfaring med fosterhjemsarbeid for barn med komplekse og sammensatte utfordringer.

KS melder nå at mange kommuner etterspør slike hjem fra Bufetat som ikke klarer å levere. En konsekvens er at barn blir boende lenger på akuttinstitusjon enn ønskelig. I budsjettene for 2023 og 2024 ble det bevilget midler øremerket spesialiserte fosterhjem med føringer om kjøp av fosterhjem fra ideelle og flere statlige spesialiserte fosterhjem. IB er skuffet over at det ikke foreslås slike øremerkede midler for 2025 og at det mangler tydelige føringer. Det sies at «Regjeringen ønsker å øke bruken av spesialiserte fosterhjem» men det følger ikke med midler. Det er dessuten en stor utfordring at Bufetat i dag ikke har bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem slik de har det for beredskapshjem. Barnevernutvalgets rapport «NOU 2023: 7 Trygg barndom og sikker fremtid» anbefaler innføring av bistandsplikt noe et samlet felt på området slutter seg til.

IB ANBEFALER

• Fortsatt satsing på spesialiserte fosterhjem gjennom øremerkede midler for 2025
• Øke kapasiteten av statlige og ideelle spesialiserte fosterhjem
• Innføre bistandsplikt

Arbeidsutvalget i Ideelt Barnevernsforum (IB) - ideelle.no

Anne-Lena Brustad, Heidi Brynhildsen, Asbjørn Sagstad, Tone Hege Brekke Uppstad

Mona Spakmo

Innspill til: Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet: Post 55 Norsk kulturfond, Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m. Kap. 326 Språk- og bibliotekformål; Post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak. 

Oppsummert mener Bokhandlerforeningen at vi trenger en mer ambisiøs satsing på lesing for hele befolkningen, og at flere departementer må komme på banen. Fortsatt momsfritak sikrer sosial utjevning og bidrar til at litteraturen blir tilgjengelig for flere.

Dårlige leseferdigheter øker risikoen for utenforskap, arbeidsledighet og helseplager. For å delta i samfunnet, demokratiet og arbeidslivet, må vi ha gode lese- og skriveferdigheter. Lesing angår mer enn bare kulturpolitikken. Nedadgående leseferdigheter er en utfordring som angår alle, og krever samarbeid og kunnskap på tvers av sektorer. Da trenger vi en mer ambisiøs leselyststrategi hvor flere departementer inkluderes.

For å sikre et velfungerende og inkluderende demokrati, trenger vi en hel befolkning som leser. Leselyststrategiens målgruppe er barn og unge i alderen 0-19 år. Internasjonale leserundersøkelser levner ingen tvil om at det haster med effektive tiltak for å bedre leseevnen og øke lesegleden blant norske skolebarn. Men vi når aldri målet om en lesende befolkning hvis tiltakene utelukkende rettes mot de under 19 år. For å nå de voksne, står bokhandelen i en særstilling. 

Bokhandelen er den aktøren som når ut til klart flest lesere i alle aldre. 85% av befolkningen besøkte en bokhandel i 2023, mens 53 % besøkte et bibliotek. 8 av 10 bokkjøp gjøres i norske bokhandler. At det finnes bokhandlere i handlegater og på kjøpesentre, gjør litteraturen tilgjengelig for alle – og minner oss på at bøkene finnes. Derfor er det avgjørende at bokhandelen også i årene fremover har rammebetingelser som gjør til at de kan fortsette å tilby et bredt spekter av litteratur til hele befolkningen. Skal vi lykkes med å få flere til å lese, er vi avhengige av at folk både kan kjøpe og låne bøker. 

Momsfritak på bøker er avgjørende for å sikre hele befolkningen tilgang til litteratur. I en tid med presset økonomi hvor lesing og det norske språk møter stadig større konkurranse, er det vesentlig å holde fast på politiske tiltak som fungerer. Momsfritaket sørger for at bokprisene kan holdes på et lavere nivå. Det sikrer sosial utjevning og bidrar til at litteraturen blir tilgjengelig for flere.  

Forslag til merknader: 

• Regjeringens leselyststrategi må omfatte hele livsløpet, også voksne lesere. Dette bør gjenspeiles i en styrking av budsjettpostene knyttet til leselyststrategien.
• Bokhandlerforeningen støtter ellers innspillene fra de andre litteratur-, forfatter- og leseorganisasjonene.

Bokhandlerforeningen arbeider for å styrke litteraturen og bokas plass i samfunnet og sikre bokhandler mest mulig forutsigbare rammevilkår. Bokhandelen er avgjørende for å rekruttere lesere, og er en unik møteplass mellom boka og leseren. 

Foreningen Fredet (FF) er en nasjonal interesseorganisasjon som ble stiftet 13. mai 2006 for eiere av fredede eiendommer. Foreningen jobber for et bedre kulturminnevern for fredete eiendommer i privat eie. Foreningen ønsker å gjøre kulturminnemyndighetene til en naturlig samarbeidspartner for private eiere av fredede eiendommer.

FF har følgende innspill til statsbudsjettet for 2025:

1. Skatte- og avgiftsinsentiver

FF oppfordrer regjeringen og opposisjonen til å følge opp Hurdalsplattformens løfte om å utrede muligheter for å bruke skatte- og avgiftsinsentiver i kulturminnevernet. Sverige og Danmark gir skattefordeler for å kompensere kostnader ved vedlikehold av fredede bygninger. FF mener at Norge bør basere sin utredning på erfaringer fra disse landene.

2. Tilskudd til fredede eiendommer (post 71)

I Norge er over 2000 eiendommer fredet, og majoriteten av disse er i privat eie. I 2024 fikk likevel bare 305 eiere støtte til istandsetting.

Eiere av fredede bygg har vedlikeholdsplikt
De som eier fredede bygg og anlegg i privat eie har en lovpålagt plikt til å vedlikeholde eiendommene sine. I dag er post 71 den eneste statlige støtteordningen for disse eierne. Tilskuddet skal dekke ekstra kostnader som oppstår fordi vedlikeholdet må gjøres på en spesifikk, antikvarisk måte. Vanligvis skal tilskuddet dekke 50 % av kostnadene ved hvert prosjekt. I 2023 utløste tilskuddene fra post 71 over 100 millioner kroner i egeninnsats fra eierne selv, noe som er mye mer enn forventet. Dette viser hvor mye innsats eierne legger ned for å bevare vår felles kulturarv.

Mangler i dagens budsjett
Den samlede søknadssummen fra eiere som søkte støtte var 332 millioner kroner, mer enn dobbelt så mye som det som faktisk er avsatt i budsjettet til post 71. FF ber derfor om en moderat økning i midlene til denne posten, og at tilskuddet på lik linje med Kulturminnefondet, blir pris- og lønnsjustert med 5 millioner kroner, slik at totalbudsjettet blir 156,9 millioner. FF ønsker også at midlene til post 71 skal komme fra nye bevilgninger, ikke ved å flytte penger fra post 73 (tilskudd til middelalderbygninger og brannsikring).

3. Forslag til endringer i forskriftene

FF mener at forskriften om tilskudd til fredede kulturminner i privat eie må revideres. I dag brukes midler fra denne ordningen også til offentlige virksomheter, noe som strider mot intensjonen om at støtten skal gå til private eiere. FF ønsker at forskriften tydelig slår fast at post 71 kun skal gå til private eiere.

I et revisjonsarbeid bør en se til den nye forskriften for tilskudd til verdifulle kirkebygg, der en kommune som eier flere kirkebygg kan få redusert egenandel. FF mener at dette bør tjene som mal slik at private eiere som eier flere fredede bygninger også bør få denne fordelen. Dette vil motivere dem til å gjennomføre jevnlige vedlikeholds- og restaureringsprosjekter.

4. Brannsikring av fredede bygg

FF ber om en egen tilskuddsordning for brannsikring av fredede bygg og anlegg i privat eie, med en sum på 30 millioner kroner. De siste årene har det vært urovekkende mange branner i fredete bygg, der det også er avdekket utilstrekkelig brannsikring. Det finnes allerede en støtteordning for verneverdige trehusbebyggelse, men den ekskluderer de fleste eiere av fredede bygg. FF mener at det er uheldig at så mange verdifulle hus faller utenfor ordningen og dermed blir stående uten brannsikring. Vi ønsker derfor en egen ordning for fredede bygg, som er nasjonale kulturminner.

5. Ressurser til Riksantikvaren

FF er bekymret for om Riksantikvaren har nok ressurser til å følge opp de nye bevaringsstrategiene som Klima- og miljødepartementet har bestilt. Riksantikvaren har fått ansvaret for å utvikle og iverksette seks nye strategier, som krever samarbeid på tvers av flere sektorer, samt eiere og frivillige lag og foreninger. FF er redd for at manglende økonomiske midler kan føre til at disse strategiene ikke blir gjennomført på en god måte.

Innspill til familie- og kulturkomiteen på statsbudsjett 2025

Blå Kors jobber med forebyggende tiltak, spesielt rettet mot barn og unge, samt behandling, oppfølging etter behandling og ulike inkluderingstiltak. Blå Kors som ideell organisasjon har i over hundre år gjort en viktig innsats for å hjelpe personer som er direkte eller indirekte rammet. Vi driver behandlingsinstitusjoner, lavterskel tilbud for mennesker med rusutfordringer og pårørende, forebyggende arbeid for barn og unge, barnevern, familietilbud, gatenære tiltak, boligsentre med mer.  
 
Blå Kors støtter regjeringens initiativ for å styrke barnevernet. Vi har lenge etterlyst en forbedring av institusjonsbarnevernet for å sikre stabilitet, trygghet og bedre helsehjelp. Vi er spesielt fornøyde med at regjeringen har økt bevilgningene til det statlige barnevernet med 552 millioner kroner for å håndtere økte kostnader og sikre finansiering til private rammeavtaler. Videre setter vi stor pris på satsingen på pilotprosjekter som tar sikte på å reformere institusjonsbarnevernet, med et økt fokus på tverrfaglig kompetanse fra både barnevern, rus og helse. Vi vil også understreke betydningen av tidlig innsats og arbeid mot familier og mener det er viktig at alle senter for foreldre og barn omfattes av bistandsplikt.  
 
Selv om det er viktig å styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet generelt, er det særlig avgjørende å nå barn i tidlig alder for å legge grunnlaget for et liv uten kriminalitet. Med regjeringens satsing på 400 millioner kroner til kriminalitetsforebyggende arbeid, hadde vi forventet at de også ville prioritere forebyggende- og inkluderingstilltak som retter seg mot hele familien. Vi vet at tidlig innsats, både for barn og deres familier, er avgjørende for å lykkes med forebygging på lang sikt. 
 
Kap. 846 

Post 61. Blå Kors understreker at forebyggende arbeid er avhengig av å støtte hele familier, gi veiledning til voksne i deres foreldrerolle, og fremme inkludering av både familier og enkeltpersoner i samfunnet og fellesskapet. Til tross for dette noterer vi at tilskuddet for inkludering av barn og unge ikke har økt siden forrige år. Blå Kors frykter at mangelen på en inflasjonsjustering innebærer at det forebyggende arbeidet i realiteten svekkes. 
 
Denne tilskuddsordningen finansierer lavterskeltilbud som Blå Kors barnas stasjon, som arbeider med familier med barn i alderen 0-16 år, med fokus på faglig definerte sårbarhetsfaktorer. En fjerdedel av barna våre kommer fra hjem der flere språk snakkes, eller hvor norsk ikke brukes i det hele tatt. Dette tilbudet er unikt i Norge, og for mange kommuner representerer det en uunnværlig ressurs når familier har behov for ekstra støtte. Til tross for dette frykter vi at mangelen på inflasjonsjustering kan føre til at virksomheten blir svekket 

I tillegg mottar Blå Kors ferier støtte fra tilskuddsordningen inkludering av barn og unge, som muliggjør deltakelse i ferie- og fritidsaktiviteter. Blå Kors ferier er et gratis, rusfritt ferietilbud for familier som har rusavhengighet, psykiske utfordringer, eller lavinntekt tett på livet. Tilbudet gjelder for familier med barn i alderen 0-18 år fra hele landet. Blå Kors arrangerer turer i alle skolens ferier og også i enkelte dager og helger. Dette inkluderingstiltaket er viktig og Blå Kors mener det er viktig at denne støtten minimum opprettholdes, men helst bør økes. 
 
Post 71. Det er gledelig at regjeringen fortsatt støtter lavterskeltilbud som Blå Kors-tiltaket SnakkOmPsyken. SnakkOmPsyken.no mottatt omtrent 4000 henvendelser per år om alt fra vanskelige tanker. Disse lavterskeltilbudene er avgjørende for at barn og unge skal få tilgang til hjelp og støtte når de trenger det mest.  

Kultur- og likestillingsdepartementet 
Kap. 315 
 
Post 70. Blå Kors er positive til at merverdiavgiftskompensasjonen til frivillige organisasjoner har blitt økt fra 24,4 milliarder til 26,5 milliarder kroner. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette beløpet fortsatt er lavere enn søknadsbeløpet for 2024, som var 2,78 milliarder kroner. 

Vi setter pris på regjeringens beslutning om å øke kompensasjonen, men vi mener at dette ikke er tilstrekkelig, spesielt med tanke på den økte pris- og lønnsveksten samt de stigende kostnadene som frivillige organisasjoner står overfor. I en tid med hard konkurranse og økende utgifter er det avgjørende at vi styrker støtteordningene ytterligere for å sikre at frivilligheten kan opprettholde sitt viktige arbeid. 
 
 
 

WWF og SOS-Barnebyer har tillatelse til å drive Postkodelotteriet, og ønsker å dele lotteriet med over 20 flere organisasjoner, bla Amnesty Norge og Helsingforskomiteen som møter i budsjetthøring. Når 2 organisasjoner blir over 20, ber organisasjonene om komiteens støtte til å bedre rammevilkårene for lotteri, innenfor dagens enerettsmodell og ivaretakelse av trygghet for spillerne. Postkodelotteriet har tillatelse jf Lov om pengespill, og Pengespillforskriften Kap 10, §54. 

Vi ber komiteen om følgende merknad:  

Komiteen ber regjeringen om justeringer i Pengespillforskriften for å sikre viktige inntekter til organisasjoners internasjonale aktivitet. I tillegg til å støtte Regjeringens foreslåtte årlige KPI-justering av omsetningsgrense for lotterier, ber Komiteen Regjeringen om å a) beholde dagens totale omsetningsgrense når fem lotteritillatelser reduseres til tre i 2026, samt b) sikre forutsigbar tildeling av lotteritillatelser gjennom kriterier framfor loddtrekning.  

Begrunnelse for hva vi ber om:  

Intensjonen bak lotteriene var å gi inntekter til en bredde av organisasjoner med internasjonal aktivitet. Fem lotterier fikk opprinnelig lotteritillatelse i 2018. Det har vist seg vanskelig å etablere lotterier, og kun to av dem er i dag virksomme. Dermed mottar kun tre organisasjoner lotteriinntekter i dag; WWF og SOS-Barnebyer for Postkodelotteriet, og Røde Kors for Pantelotteriet. I stedet for å konkurrere om færre tillatelser når regjeringen fra 2026 reduserer antall lotteritillatelser fra fem til tre, går nå over 20 organisasjoner sammen om Postkodelotteriet, og vil dele på overskuddet derfra. Vi ber om å beholde den totale omsetningsgrensa sammen med en forutsigbar tildeling av lotteritillatelsen for å sikre de over 20 organisasjonene stabile og sikre inntekter til viktig arbeid gjennom Postkodelotteriet.  

Økte humanitære behov som følge av et rekordhøyt antall kriger og væpnede konflikter, klimaendringer og naturkatastrofer gir et økende behov for inntekter til organisasjoner med internasjonal aktivitet. Vår forespørsel til Komiteen koster ikke en eneste krone på statsbudsjettet, men kan løses gjennom en merknad om forbedringer i Pengespillforskriften.  

Nærmere begrunnelse for (3) punktene vi ber om:   

1. Beholde dagens totale omsetningsgrense når lotteritillatelser reduseres til tre i 2026 

I 2025 skal det deles ut tre lotteritillatelser i stedet for fem, med virksomhet fra 2026. Vi ber om at den opprinnelige samlede omsetningsgrensen for fem lotterier deles på de tre nye tillatelsene. Dermed består den samlede grensen, og enerettsmodellen, og spillerne er fortsatt trygge. Dagens samlede omsetningsgrense er 1.8 milliarder kroner fordelt på fem tillatelser, altså 360 millioner per lotteri. Vi ber om å fordele denne omsetningsgrensen på det antall lotteritillatelser som deles ut. Dersom det deles ut tre tillatelser, utgjør omsetningsgrensen 600 mill kroner per tillatelse. Deles det ut to tillatelser, utgjør grensen 900 mill kroner. Årlig KPI-justering vil komme på toppen av dette.  

For at gjeldende lotterier ikke skal utfordre den norske enerettsmodellen for pengespill, måtte de fem lotteriene holde seg under 5% av Norsk Tippings omsetning, da ordningen ble innført i 2018. Norsk Tippings omsetning har siden da økt mer enn prisjusteringen for lotteriene, og lotteriene vil fortsatt være under dette totale taket, selv med en prisjustering. Ved å redusere antall lotterier fra fem til tre, er det i tillegg et stort ubrukt rom igjen, som vi ber om å få ta i bruk, ved å beholde den totale omsetningsgrensen. 

Hvis den den totale omsetningsgrensen beholdes slik vi ber om inkludert KPI-justering, vil dette likevel ikke utgjøre mer enn cirka 4% av Norsk Tippings omsetning i 2023, mot cirka 5% i 2017 da dagens fem tillatelser ble utlyst. Det oppleves dermed urimelig og grunnløst å ikke opprettholde den totale omsetningsgrensen. 

2. Forutsigbar tildeling av lotteritillatelser  

Ifølge dagens Pengespillforskrift §55 tildeles lotteritillatelse ved loddtrekning, dersom flere søkere oppfyller vilkårene. Dermed risikerer de over 20 organisasjonene som samarbeider om Postkodelotteriet å tape en loddtrekning mot én organisasjon som søker med et godkjent konsept, men som med lav sannsynlighet gir noen noe inntekt. Vi foreslår å sikre intensjonen om at lotteriordningen skal gi inntekter til flest mulig organisasjoners arbeid, og har foreslått følgende kriterier i stedet for loddtrekning:  

• Innehavere av lotteritillatelser må vise at deres spill ikke er til fare for spillavhengighet, ved å vise til at man er et grønt spill, altså har en ”Gamgard rating” lavere enn 40.  

• Innehavere av lotteritillatelser må vise at deres spill ikke er til fare for spillavhengighet, gjennom å ha en minstetid på 1 dag fra innsats til trekning.  

• En lotteritillatelse eies av minst 5 lotteriverdige organisasjoner sammen.  

• Medhjelper til lotteriene har finansiell soliditet, samt kan vise at de er drivverdige, for eksempel gjennom beskrivelse av et levedyktig konsept, eller å vise til at lotterikonseptet allerede har vist seg drivverdig i Norge eller EU-land.  

• Søknad om lotteritillatelser innvilges etter tildeling etter et poengsystem, der hvert av kriteriene ovenfor gir uttelling, slik det også vanligvis er i anbudssituasjoner. 

 3. Årlig KPI-justering av omsetningsgrensen  

Regjeringen har sendt ut forslag til revidering av pengespillforskriften, med en årlig KPI-justering (prisjustering) av omsetningsgrensen for lotterier som Postkodelotteriet. Dette støtter vi fullt ut. Potskodelotteriet og Pantelotteriet er i samme situasjon. I 2023 ble Pantelotteriet utsolgt, og Postkodelotteriet er i ferd med å nå sin omsetningsgrense. Det er avgjørende for vår drift at omsetningsgrensen kan øke i takt med prisstigningen, og vi er glade for Regjeringens forslag. Vi vil svare positivt på deres høring.  

Vår oppfordring til endring i statsbudsjettet for 2024 koster ikke eneste krone og utfordrer ikke enerettsmodellen, men vil ha store og viktige innvirkninger på over 20 organisasjoners arbeid for en bedre verden.  

Regjeringens forslag til neste års statsbudsjett møter ikke kulturlivets utfordringer. Arbeid for mangfold og likestilling beskrives som prioriterte kulturløft og som hovedmål for kulturpolitikken i statsbudsjettet. Regjeringen hevder at den vil:

• støtte opp under et åpent, mangfoldig og variert kunst- og kulturliv som er til for alle
• utjevne sosiale forskjeller og gi like muligheter til deltakelse
• legge til rette for kunst og kultur i hele landet
• sikre arbeidsplasser og trygge arbeidsvilkår i kunst- og kultursektoren. Vi ser ikke at dette følges opp i budsjettet og tallene.

Samspill ber om en økning i driftstilskudd til 2 millioner kroner.

Samspill jobber bredt og oppnår mange resultater, men har helt minimale rammer for sitt arbeid. Vi mener at det må omdisponeres midler til en aktør som faktisk styrker mangfoldet helt i tråd med regjeringens ønsker og mål for 2025. 

«Barn og unge», «deltakelse» og «frivillighet» er ord som gjentar seg i budsjettforslaget, samt i dagens tilskuddsordninger og politiske handlingsplaner. Begrepene som har blitt glemt er «rollemodeller» og «forbilder». For hvordan skal man nå nye grupper barn og unge og øke deltakelsen hvis alt skal baseres på de samme aktørene som tidligere, på frivillighet, og gjøres etter samme modell som vi alltid har gjort? Samspill løfter fram forbildene, de profesjonelle kunstnerne som presenterer og representerer en rekke ulike kulturuttrykk fra forskjellige steder i verden, og lar barna få kjenne seg igjen i det som skjer på scenen.

For virkelig å støtte opp under et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv, så bør aktørene som jobber direkte med dette styrkes - strukturelt gjennom organisasjoner som arbeider direkte med utøverne. Vi mener dette bør skje gjennom langsiktig kompetansebygging og veiledning, slik at utøverne lærer seg hvordan kulturlivet fungerer i Norge, og gjennom å skape direkte kontakt mellom utøverne og de øvrige musikkmiljøene. Det er få organisasjoner som har bidratt til mer kulturelt mangfold i praksis per krone i driftstilskudd som Samspill. Vi ber derfor om en økning i driftstilskudd på 2 millioner kroner, sånn at vi kan gjøre mer av det som faktisk utgjør en forskjell:

• Løfte fram et mangfold av sterke stemmer og tydelige rollemodeller i musikklivet og for det flerkulturelle Norge
• Veilede, kurse og formidle høyt kvalifiserte musikere i det frie feltet 
• Sørge for barnekonserter der utøvere presenterer musikk fra ulike kulturer, som elever kan kjenne seg igjen i
• Igangsette samarbeid med aktører innen en rekke ulike musikksjangre; som tradisjonsmusikk, jazz, klassisk, samtid osv. for å øke bredden i programmering
• Bidra til å øke kunnskap og interesse for tradisjonsmusikk fra hele verden i Norge
• Sørge for bedre kontakt mellom organisasjoner, institusjoner, arrangører og det frivillige for et rikere kulturliv for alle
• Videreutvikle piloten “Søkerreisen” med ulike tilskuddsordninger; der vi ser på hvorfor så få av de flerkulturelle stemmene synes i tildelingene

“- like muligheter til deltakelse”

På vegne av Samspill

Siri Kvambe, 

daglig leder

Vi i Bygdekinoen er tilfredse med regjeringens satsning og den økte økonomiske støtten på 2 millioner kroner som er foreslått fra kulturdepartementet, noe som er helt avgjørende for vår virksomhet og for kulturlivet i distriktene. Bygdekinoen fungerer ikke bare som en arena for filmopplevelser, men også som et viktig samlingspunkt for lokalsamfunnet. Den bidrar til å styrke kulturell identitet og engasjement i områder som ofte er preget av begrenset tilgang til kulturelle tilbud. 
 
Likevel står vi overfor betydelige utfordringer som påvirker vår evne til å opprettholde og videreutvikle tilbudet. Lave besøkstall har blitt en stadig mer bekymringsfull realitet, noe som skyldes flere faktorer. Den begrensede tilgangen av store norske filmer, i kombinasjon med manusforfatter- og skuespillerstreik i Hollywood, har redusert antall tilgjengelige filmer for visning. Dette har hatt store konsekvenser for vårt kinoprogram, og vi er bekymret for hvordan dette vil påvirke interessen for kinoforestillinger i bygdene fremover.  Besøket til Bygdekinoen viser så langt i år en nedgang på 23%, noe som ligger på landsgjennomsnittet. Det mest bekymringsverdige for fremtiden er andelen av norske filmer hos Bygdekinoen i 2024 som er på 54%, og som ved et normalår ligger på nærmere 80%. 
 
I dag er Bygdekinoen representert på nesten 200 steder Norge, med vesentlige økte utgifter som er utenfor vår kontroll, og videre besøkssvikt vil det være svært vanskelig for Bygdekinoen å opprettholde et like stort og variert tilbud over hele landet. Bygdekinoen har et langsiktig mål om utvikling for selskapet som vil genere besøk, engasjement og innhold for distrikts Norge, slik at Bygdekinoen kan fortsette å være en attraktiv møteplass for filminteresserte i alle aldersgrupper.

For å sikre Bygdekinoens tilbud ble det for budsjettåret 2025 søkt om driftstilskudd på 18,8 millioner for å kunne opprettholde driften (inkludert ny ring i Finnmark) etter 3 år med vesentlige underskudd på tilsammen ca 4,5 millioner som er blitt dekket inn av oppsparte midler fra Film & Kino. Bygdekinoen søkte om økt tilskudd gjennom revidert budsjett som vi dessverre ikke fikk. Tilskuddet som er foreslått til Bygdekinoen på 14.790.000 kroner kan derfor medføre at vi må redusere tilbudet høsten 2025 dersom kinopublikummet ikke er tilbake innen den tid.

Det er vårt håp at høringsinnspillet vårt kan bidra til ennå bedre forståelse for bygdekinoens rolle i det norske kulturlandskapet og betydningen av den nødvendige økonomisk støtten for vår videre drift. Sammen skal vi sikre at bygdekinoene fortsetter å blomstre og berike livene til mennesker i distriktene. 
 

Auka løyve til Noregs Mållag - kr 1 000 000 

Det er gledeleg at regjeringa har byrja å tette gapet mellom Det Norske Teatret og Nationaltheatret med løyvingar til fyrstnemnde.. Vi saknar likevel nye tiltak for nynorsken i statsbudsjettet for 2025. Nynorskinstitusjonane utgjer ein stadig mindre del av kulturbudsjettet. Delen er redusert frå 2,8 prosent i 2013 til under 2 prosent i 2024.

I språklova er det slått fast i § 1 at for å sikre reell jamstilling mellom nynorsk og bokmål, må det offentlege fremje og styrkje nynorsk som det minst brukte av dei to norske skriftspråka.Vi viser til at samarbeidsorganet Nynorsk forum har 1 million i auka løyving til Noregs Mållag som det viktigaste tiltaket for nynorsk i kulturbudsjettet. Det er ingenting som gjev meir nynorsk for pengane enn ein auke i løyvingane til Mållaget.

Mållaget er ein konstruktiv aktør som hjelper det offentlege på vegen mot reell språkleg jamstilling i Noreg. Erfaringane våre viser også at det offentlege treng å bli minna på eigne språkpolitiske ambisjonar og at det trengst innsats for å halde lovbrota på dette feltet på eit minimum. Mållaget er heller ikkje redd for å ta på seg rolla som vaktbikkje og gje tydeleg beskjed dersom lover eller rettar blir brotne. 

Sjølv om rettane til nynorskbrukarane er styrkte og pliktane til det offentlege er blitt tydelegare, er det ikkje sanksjonar for brot på språklova. Vi kan til dømes vise til arbeidet Hordaland Mållag gjer for å dokumentere og hjelpe til å rette opp i brot på språklova. Mållaget er involvert når kommunane ønskjer å lage språkplanar som hjelper dei å følgje opp plikter og ambisjonar frå språklova, dersom foreldre ønskjer å starte nynorskklassar, eller når språkrettane til elevar i skulen ikkje blir følgde.

Det er tydeleg at arbeidet til Noregs Mållag blir lagt merke til og oppfatta som naudsynt. Sidan 2010 har medlemstalet stige frå om lag 10 000 til 16 000 medlemer. Gitt dei arbeidsoppgåvene vi har, meiner vi denne medlemsauken også må speglast i løyvingane vi får over statsbudsjettet.

Løyve til barneboksatsing hjå Det Norske Samlaget - 1 500 000

Det Norske Samlaget har søkt om 1,5 millionar for å auke produksjonen av barne- og ungdomslitteratur på nynorsk. Berre 6 % av barne- og ungdomstitlane er i dag på nynorsk, og det er med det ikkje rimeleg balanse mellom dei to norske skriftspråka. Nynorsklitteraturen har greie kår, men barne- og ungdomslitteraturen er eit unnatak. Det mest effektive tiltaket for å sikre fleire utgjevingar av barne- og ungdomslitteratur, er å gje ei løyving Samlaget til dette føremålet. Ei slik løyving vil også vere i tråd med leselyststrategien til regjeringa. Vi viser elles til søknaden frå Det Norske Samlaget.

Nynorsk som nasjonalt skriftspråk – kr 1 500 000
Nynorsk er svekt som skule- og samfunnsspråk i nokre enkeltområde utover 2000-talet. Dette gjeld særleg i Gudbrandsdalen, Valdres, Hallingdal, Telemark, Agder, på Nordmøre og rundt Stavanger, Haugesund, Bergen, Ålesund og Molde. Nynorsk kultursentrum vil saman med Nynorsksenteret og LNK kome tett på desse 16-åringane. Nynorsk kultursentrum er svært takksame for eingongsløyvinga som kom til dette føremålet i revidert nasjonalbudsjett i 2023. Målet er at framleis at dette skal vere eit fast prosjekt med fast løyving. Vi viser elles til søknaden frå Nynorsk kultursentrum.

Diktarheimen Midtbø – kr 500 000
Diktarheimen etter Halldis Moren og Tarjei Vesaas syner viktig kulturhistorie. Denne kan no bli permanent open for publikum av Nynorsk kultursentrum, som frå før av driv Vinjesenteret for dikting og journalistikk i same grenda. Det manglar offentleg finansiering til å få dette på plass og sikre ålmenta varig tilgang til Midtbø. Vi viser elles til søknaden frå Nynorsk kultursentrum.

Den norske Forfatterforening (DnF) organiserer skjønnlitterære forfattere som skriver for voksne. Formålet er å fremme norsk litteratur og ivareta norske forfatteres interesser. Forfatterforeningen arbeider for forfatteres ytringsfrihet og at det skal finnes et mangfold av ytringer.  Foreningen ble etablert i 1893, og har i dag 800 medlemmer.

Kap. 320, post 55, Norsk kulturfond

Norsk kulturfond bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Det er positivt med mer midler til litteraturfeltet, men økningen er langt fra de omsøkte 210 millionene for 2025. Budsjettrammen til Norsk kulturfond må økes i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad.

I budsjettforslaget for 2025 flyttes midler fra Norsk kulturfond til en annen post på statsbudsjettet, uten at det tilføres nye midler. Dermed går andelen midler til det frie feltet ned. Det er uheldig med forskyvning av kulturmidler der mer blir politisk styrt, og mindre fordeles på armlengdes avstand. 

Forslag til merknad 1:

Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i samsvar med Kulturrådet sin budsjettsøknad.

Forslag til merknad 2:

Familie- og kulturkomiteen ber om at andelen midler til det frie feltet opprettholdes, og at midler som flyttes ut av Norsk kulturfond erstattes med friske midler.  

Kap. 320, post 72 Kunstnerstipend m. m

Kunstnerstipendene er blant de mest treffsikre virkemidlene i kunstnerøkonomien. De gir skjønnlitterære forfattere økonomisk forutsigbarhet og rom for fordypning, og er avgjørende for at det blir skrevet variert og mangfoldig litteratur. De bidrar til å rekruttere forfattere fra ulike sosiale lag, og gjør at forfattere tør å forbli i yrket. DnF setter pris på at økningen i antall stipender i 2024 er foreslått videreført i 2025, men en videreføring er ikke det samme som en opptrapping. Det er langt flere kvalifiserte søkere enn det er stipend. Ni av ti søknader får avslag hvert år.

DnF er enige med Utvalget for Statens kunstnerstipend om at tildelingsprosenten må opp, noe som må sikres gjennom flere nye stipendhjemler. DnF ber også om at Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere endres, slik at disse som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskrift slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.

Forslag til merknad 1: Familie- og kulturkomiteen mener at kunstnerstipendene spiller en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltakelse for kunstnere. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler.

Forslag til merknad 2: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum blir regulert med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskrift slik at Stortinget likevel står fritt til å avgjøre en høyere økning.

Kap 337. post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Retten til privatkopieringskompensasjonen er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon gjennom et årlig tilskudd i statsbudsjettet. Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, til litterære og visuelle verk. Norwaco har i sine søknader til departementet gjort rede for at det strider mot intensjonen ved utvidelse av kompensasjonsordningen hvis utvidelsen ikke fører til økt økonomisk kompensasjon. Heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til dette. I praksis betyr det lavere kompensasjon per kopierte verk.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om 20 prosent økning til de nye verkskategoriene. 

Oppfølging av strategien Sammen om lesing. Leselyststrategien 2024-2030, jf. omtale under kap. 320 og kap. 326

 DnF etterlyser en bredere leselystsatsning som også omfatter voksne. Leder i DnF skrev i et innlegg «For kvifor skal born lese, viss ikkje nære omsorgspersonar gjer det?» Innlegget kan leses her. På sidene 185-186 i budsjettproposisjonen står det: Bibliotek, språk, litteratur og immateriell kulturarv er i skjæringspunktet mellom kultur, utdanning, livslang læring og folkehelse. Sammen utgjør 186 Prop. 1 S 2024–2025 Kultur- og likestillingsdepartementet de viktig demokratisk infrastruktur og bidrar til flere bærekraftsmål (…), etterfulgt av flere eksempler. Dette burde tilsi en langt bredere og mer konkret satsning på lesetiltak i hele befolkningen. Som et ledd i dette støtter DnF NFFOs innspill om en NOU om lesing.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen mener det er behov for en styrking av kunnskapsgrunnlaget om lesingens betydning og status i det norske samfunnet i form av en NOU, som bør samle og systematisere statistikk, forskning og rapporter for å gi bedre kunnskap om lesingens og litteraturens status og økonomi. Vi ber om at det bevilges 10 mill. kroner til en tverrsektoriell NOU om temaet.

Som et annet konkret tiltak for å styrke tilgangen til bøker, viser DnF til støtteordningen for produksjon av lydbøker som ble løftet i arbeidet med bokloven. Ordningen vil gi mulighet til å gjøre flere lydbøker av høy kvalitet tilgjengelig, og sikre inntekter for utgivere, kunstnere og andre i det litterære kretsløpet. Det vil også sikre bredde og tilgang til kvalitetslitteratur gjennom bibliotekene, i en modell som ligner den fysiske utlånsmodellen. Dette har også et språkpolitisk potensial, ved å tilgjengeliggjøre lydbøker på samiske språk og nasjonale minoritetsspråk.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen utrede og foreslå en støtteordning for produksjon av lydbøker, for å sikre mangfold, bredde og tilgang til kvalitetslitteratur i alle formater i folkebibliotekene. Ordningen må ses i sammenheng med innkjøpsordningen for å styrke kunstnerøkonomi, utgivere og tilgjengeliggjøring over hele landet. Den forutsetter friske midler, og må utvikles i dialog med Kulturrådet og Nasjonalbiblioteket.

Om kunstig intelligens, opphavsrettslig beskyttet materiale og kompensasjon

På side 45 i proposisjonen står det: å legge til rette for at datamaskiner kan forstå og uttrykke seg på norsk og samisk, er en av de viktigste språkpolitiske utfordringene i vår tid. Store deler av det datagrunnlaget som skal sikre at språkmodellene faktisk er i stand til å løse disse utfordringene, er opphavsrettslig beskyttet. Men det er ingen bevilgninger til kompensasjon av rettighetshaverne i budsjettforslaget. Derimot er det foreslått bevilget 40 millioner til regnekraft og etablering av en enhet for trening, oppdatering og tilgjengeliggjøring av norske og samiske språkmodeller i Nasjonalbiblioteket. Skal norske opphavere stille sine verker til disposisjon må det blant annet ligge økonomiske insentiver bak. Videre er DnF svært urolig for hvordan en åpen norsk språkmodell som også kan brukes av kommersielle aktører, kan svekke forfatternes arbeidsvilkår, samt kvaliteten i den nasjonale litteraturen. Opphavere er her i realiteten med på å styrke et marked for KI-generert litteratur som har lav språklig og kunstnerisk verdi, men er konkurransemessig sterk på grunn av lave produksjonskostnader. Utviklingen berører alle kunstfelt, og beskyttelsesmekanismene må på plass snarest. Vi mener derfor at en kompensasjonsordning må ha karakter av en fast vederlagsordning i tillegg til en lisens knyttet til selve treningen og eventuelt også bruksomfanget av modellene.

 Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen, fra inneværende år, om å gjøre årlige avsetninger til en vederlagsordning som har til hensikt å kompensere rettighetshavere for trening og bruk av modeller for kunstig generativ intelligens, samt beskytte kunstnernes arbeidsvilkår og den kunstneriske kvaliteten. Dette må ses i sammenheng med Nasjonalbibliotekets mandat om å utrede en kompensasjonsmodell.

Høringsinnspill fra Prosperastiftelsen

Prosperastiftelsen mobiliserer fagpersoner i hele landet til frivillig innsats for å løfte ideelle organisasjoner. Vi ønsker med dette høringsinnspillet å anmode komiteen om å få på plass en tilskuddsordning for kompetansebasert frivillighet i statsbudsjettet for 2025.

Nye store oppgaver krever kompetanseløft

Kompetansebasert frivillighet ruster frivillige organisasjoner til å gjøre mer, selv med mindre ressurser tilgjengelig. 

Oppgavene som må løses av ideelle organisasjoner blir større og mer komplekse. For å løse utfordringer innenfor blant annet helse og omsorg, integrering, inkludering, rus, barn og unge og klima er Norge avhengig av sterke og robuste frivillige organisasjoner. 

I årene som kommer vil stadig mer av felleskapets ressurser være bundet opp til lovpålagte tjenester, blant annet som følge av eldrebølgen. Vi kan vente at flere oppgaver må løses av sivilsamfunnet smatidig som ressursene blir knappere, herunder finansiering til frivillighet fra stat og kommune. 

Organisasjoner opplever økte krav om profesjonalitet fra flere hold; potensielle medlemmer og brukere har høye forventninger til kommunikasjon, tilgjengelighet og kvalitet i tjenestene. Myndigheter stiller høye krav til rapportering og dokumentasjon av effekt med mer. 

Med en forventet strammere budsjett-virkelighet for frivilligheten i årene som kommer, blir det enda viktigere enn før med tiltak som hjelper organisasjonene med å få mest mulig ut av tilgjengelige midler. Prosperastiftelsen bidrar til at frivillig sektor i større grad skal kunne klare å drifte effektivt, finne alternative finansieringskilder og slippe å bruke midler på ekstern hjelp. På den måten ruster vi frivillige organisasjoner slik at de kan bidra best mulig til nye og større oppgaver. 

Prosperastiftelsen gir pro bono-hjelp til ideelle organsiasjoner

Vi mener det er et stort behov for at det satses mer på å ruste og utvikle organisasjonene i sektoren. Men ressursene er knappe og frivillige organisasjoner har lite midler til kapasitetsbygging, profesjonalisering og organisasjonsutvikling og det er ikke økonomisk handlingsrom for å kjøpe tjenester. Her kommer derfor kompetansebasert frivillighet inn som et viktig verktøy, slik Prosperastiftelsen tilbyr.

Prosperastiftelsen har utviklet et program basert på frivillighet der det gamle dugnadsfenomenet kobles med kompetanse. Internasjonalt omtales denne formen for frivillig arbeid gjerne som pro bono. Vi mobiliserer en ny gruppe personer frivillig innsats på en ny måte.

Gjennom kompetansebasert frivillighet får ideelle organisasjoner tilgang til tjenester innenfor økonomisk rådgivning, finansiering, markedsføring, organisasjonsutvikling, evaluering, juss, HR osv. som de ellers ikke ville hatt mulighet til å skaffe.

Siden 2014 har Prosperastiftelsens nettverk av frivillige donert tjenester tilsvarende en verdi på over 173 millioner kroner, gjennom mer enn 400 prosjekter. Prosperastiftelsens nettverk av frivillige er i sterk vekst og består i dag av mer enn 1 600 konsulenter i hele landet.  

Tilbakemeldingene fra både organisasjonene som mottar hjelp og konsulentene som deltar er meget gode.

Behov for tilskuddsordning

Prosperastiftelsen har et godt samarbeid med en rekke stiftelser og givere. Midlene går til å fasilitere og gjennomføre pro bono-prosjekter som nettopp bidrar til å styrke frivillig sektor.

Vi har derimot i dag ingen givere som sikrer drift av vår virksomhet. Vi har lave driftskostnader og lav bemanning for å drifte vår organisasjon. Vi har behov for en mulighet til å søke offentlige midler, på linje med andre frivillige organisasjoner. Midler vi vil bruke til  å utvikle nye og mer tilpassede løsninger og for å optimalisere vårt frivillige arbeid og dermed kunne bidra til en sterkere og mer robust frivillig sektor. 

Et enstemmig Storting har gjennom merknad til statsbudsjettet tidligere etterspurt en søkbar tilskuddsordning som kompetansebasert frivillighet kan falle inn under. 

I statsbudsjettet for 2022 ble Prosperastiftelsen tildelt 1,5 millioner kroner over kapittel 315, post 78 Frivillighetstiltak i påvente av at regjeringen skulle komme opp med en mer permanent løsning for den kompetansebaserte frivilligheten. Midlene har blitt brukt til å etablere Prosperastiftelsen i både Bergen og Stavanger med stor suksess.

I etterfølgende statsbudsjett for 2023 og 2024 er hele bevilgningen til Prosperastiftelsen kuttet til tross for at det ikke har kommet på plass noen tilgjengelig søkbar tilskuddsordning for kompetansebasert frivillighet.

Prosperastiftelsen ber derfor komiteen sikre at organisasjoner som driver med kompetansebasert frivillighet gis mulighet til å fortsette arbeidet med å bistå frivillig sektor, og har følgende forslag til vedtak:

Vi anmoder Familie- og kulturkomiteen om:

• Å videreføre støtten til kompetansebasert frivillighet gjennom tilskudd til Prosperastiftelsen på 1,5 millioner kroner i budsjettet for 2024
  
  
• Arbeide for en fast søknadsbasert tilskuddsordning for kompetansebasert frivillighet i Kulturdepartementets budsjett

Norges Frivilligsentraler (NFS) vil takke for at potten til frivilligsentralene er foreslått økt i 2025. Likevel vil hver enkelt sentral med det nåværende forslaget få en nedgang i sitt tilskudd. Dette er et svært uheldig signal å sende til frivilligsentralene som driver et viktig arbeid ute i over 500 lokalsamfunn.

At frivilligsentralene spiller en stor rolle i arbeidet med både folkehelse, barn og ungdom, og inkludering, det tror vi komitéen gjennom årene har fått god innsikt i. I vår dialog opplever vi at komitémedlemmene har god kjennskap til at frivilligsentralene er en viktig døråpner for de som står utenfor, en tilrettelegger for at eldre skal kunne bo trygt hjemme så lenge som mulig, og at barn og unge skal oppleve mestring og tilhørighet. Samt at sentralene er en katalysator for den øvrige frivilligheten, spesielt i de mange distriktskommunene der øvrige foreninger svært sjelden har egne ansatte. Som Regjeringen skriver i sitt forslag til statsbudsjett;

Frivillig aktivitet drives der mennesker bor, og frivilligsentralene som finnes i nesten alle kommuner har et stort potensial i den lokale frivillighetspolitikken. Sentralene skal stimulere til frivillig innsats og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor. 

I Hurdalsplattformen legger Regjeringen vekt på at de vil legge til rette for at det blir oppretta flere frivilligsentraler i kommunene. Dette har nå skjedd - vi ser med glede på at det etableres flere nye sentraler i en rekke nye lokalsamfunn. Men da må ikke eksisterende sentraler oppleve at deres tilskudd svekkes! 

Den store økning i antall sentraler fra 2024 til 2025 skyldes to ting: 

• 25 eksisterende sentraler søkte for sent til tilskuddsordningen i 2024, de har heldigvis likevel overlevd og er nå tilbake på budsjettet.
• 17 nye sentraler er under etablering.

Dette betyr at antallet godkjente sentraler går fra 515 i 2024 til 557 i 2025. 

Siden søknadsfristen ble flyttet til juni har vi heldigvis visst dette i god tid, og gitt klar beskjed om at potten måtte økes for å ta høyde for både økt antall sentraler, lønns- og prisvekst, OG en generelt styrket økonomi. Dessverre svarer ikke det fremlagte forslag til statsbudsjett fullt ut på vårt innspill. 

Med en restutbetaling fra årets budsjett som kommer i disse dager ender årets tilskudd på ca 495 000 pr sentral. I statsbudsjettet for 2025 legger Regjeringen til grunn en prisvekst på 3%. Dette bør hver enkelt frivilligsentral også kunne forvente!

Vi ber derfor om at Kapittel 315 post 60 økes med ytterligere 17,2 mill for at frivilligsentralene skal få minimum årets sum + kompensasjon for prisveksten. *

Til slutt vil vi takke for den foreslåtte støtten til NFS på 2,5 mill. som gjør det mulig for oss å fungere som interesseorganisasjon og ressurssenter for frivilligsentralene, samt en spennende ny pott på 2 millioner som skal gå til sentralenes arbeid med Bo trygt hjemme-reformen. Vi opplever et behov for kompetanseheving innen mange ulike områder, siden frivilligsentralenes rolle er sammensatt og daglige ledere skal mestre et bredt spekter av ulike oppgaver. Vi håper nå at denne sammensatte og krevende jobben hver enkelt frivilligsentral gjør, blir verdsatt ved at statstilskuddet for 2025 pr. sentral går opp, og ikke ned.

Mvh

Norges Frivilligsentraler

*beregningsgrunnlag:

• Tilskudd pr. sentral i 2024 blir ca 495 000.
• Statsbudsjettet 2025 legger til grunn 3% prisvekst.
• Tilskudd pr. sentral i 2025 bør derfor være minimum 509 850.
• Med 557 sentraler bør derfor potten som er satt av til sentralene på 266,8  økes til 284 mill. 

Statsbudsjettet 2025. Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner.
Kap. 352 post 70, TV BRA.

TV BRA er en TV kanal av og for utviklingshemmede i Norge og i sendingene våre dekker vi aktuelle nyhetssaker, sport og kultur - og sørger for at mennesker med utviklingshemming blir sett og hørt og får belyst sine saker gjennom media.

Vi er glade for at regjeringen opprettholder bevilgningen til TV BRA for 2025, men tildelingen på 4,1 millioner kroner rekker bare til drift på minimumsnivå. Vi trenger en god del mer for å gjøre kanalen reelt landsomfattende og ytterligere utvikle nyhetskanalen vår. Det har vi kommunisert tydelig til både departement og regjeringen i flere år nå. 

For å kunne drive TV BRA i årene fremover er det behov for forutsigbarhet i bevilgninger, samt en etappe vis opptrappingsplan for kanalen. Vi ba om kr 800 000 i økning av driftstilskuddet vårt for å bli mer landsomfattende og øke kvalitet. Og 1 millioner kroner som engangsbevilgning, slik at TV BRA kan utvide sendetilbudet sitt og lage valgkampsendinger av og for personer med utviklingshemming i 2025.  

Mot alle odds. TV BRA er en ettertraktet kanal som mange snakker positivt om. 
Det er faktisk sånn at BBC kommer på studiebesøk til oss. De sier vi er unike og innovative og ønsker nå å gjøre det samme som TV BRA i England, nemlig å få utviklingshemmede frem i lyset, frem i debatten, frem i demokratiet. Vi får priser, men vi trenger mer midler.

Nå kan Norge virkelig bane vei - internasjonalt også. Politikerne har selvsagt veldig mange hensyn å ta.
Men når det kommer til likestilling så er det noen grep de kan gjøre for å snu den synlige diskrimineringen. Og da er TV BRA, som eneste TV kanal av og for mennesker med utviklingshemming i Norge, et av flere viktig tiltak. Og det koster så lite! Og vil gi så mye. Noe Norge virkelig kan være stolt av.

TV BRA er et viktig tiltak til å øke jobbsjansen og snu diskrimineringen. Vi anmoder derfor Stortinget om å øke bevilgningen til drift av TV BRA med 800 000 kr til 4,9 millioner kroner. TV BRA har også behov for særegne midler til å kunne lage valgsendinger, men vi har forstått det slik at vi må søke til valgdirektoratet om dette, noe vi håper lar seg ordne.

Håper familie og kulturkomiteen bringer dette videre til budsjettbehandlingen i Stortinget. 

Vennlig hilsen
Camilla Kvalheim
Daglig leder/ redaktør.

Økte midler til tilskuddsordning for oppgradering av krisesenterbygg. Kap. 840 Post 60.
I statsbudsjettet foreslår regjeringen 10 millioner kroner til å etablere en tilskuddsordning for oppgradering av krisesenterbygg. Kun 6,5 millioner av disse er til tilskuddsmidler, mens 3,5 millioner er til utredning, veiledning og forvaltning av ordningen. Ombudet mener at det totalt Lisett er for lite midler til formålet. Det er store kostnader kun med tanke på å for eksempel sikre universell utforming slik mange av krisesentrene har behov for. Ombudet ber om minimum en dobling av disse midlene. 

I tillegg er Ombudet bekymret for den generelle finansieringen av krisesentrene. Krisesentertilbudet til voldsutsatte er per i dag ikke likeverdig og helhetlig. Det er tydelig at den nåværende finansieringsmodellen ikke fungerer etter intensjonen. Det er kommunen som skal sikre innbyggerne et krisesentertilbud, men staten har ansvar for å sette kommunene i stand til å gjennomføre denne oppgaven. Myndighetene har overlatt ansvaret for finansieringen og organiseringen av krisesentertilbudet til kommuner som fra før har en presset økonomi. Nåværende finansieringsmodell bør gjennomgås, og det håper vi komiteen vil be Regjeringen om. Ombudet mener finansieringen av krisesentrene bør sikres gjennom øremerkede midler over statsbudsjettet til kommunene.

Innretning av tilskudd til Familie- og likestillingspolitiske organisasjoner. Kap. 351 Post 70.
Ombudet mener det er behov for økt støtte til kvinnebevegelsen. Vi mener derfor at man bør dele opp tilskuddsordningen Tilskudd til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner, til to tilskuddsordninger, en for familierelaterte organisasjoner og en for likestillingspolitiske organisasjoner. Her mener vi at begge tilskuddsordninger bør få økte tilskuddsmidler.

Tilskudd til sivilt samfunn og innretning av tilskuddsordninger. 
Ombudet mener at det er et generelt behov for støtte til sivilt samfunn som gjør viktig arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering på tvers av ulike diskrimineringsgrunnlag. Vi mener det er viktig med økte tilskuddsmidler, men særlig at disse tilskuddene er langsiktige og forutsigbare. Det er viktig at organisasjonene får svar på tilskudd tidlig på året slik at man kan planlegge godt og skape forutsigbarhet både blant ansatte og i aktivitet. Det er viktig med tilskudd som kan brukes til drift av organisasjonene, og at disse er flerårige.

Utredning av likestilt foreldreskap for likekjønnede par og andre nødvendige utredninger knyttet til barneloven. Ny satsning. 
Det er behov for en modernisering av barnelovens regelverk for etablering av foreldreskap, for å likestille likekjønnede par med ulikekjønnende par, og for å sikre at foreldre som endrer juridisk kjønn får etablert foreldreskap i henhold til sin kjønnsidentitet. Dette mangler i det nye forslaget til barneloven. 
I tillegg mener ombudet at det generelt er flere av de foreslåtte endringene i barneloven som er for dårlig utredet. Særlig gjelder dette den foreslåtte hovedregelen om delt foreldrefullmakt ved samlivsbrudd. Høringsnotatet mangler også en utredning av mulige lovendringer og tiltak som kan gjennomføres for å beskytte voldsutsatte foreldre og barn, noe Ombudet mener er svært viktig i arbeidet med ny barnelov. Vi ber komiteen om å be Regjeringen om en utredning i disse spørsmålene. 

Midler til å beskytte barn og unge på digitale flater. Kap. 846 Post 2.1
Vi vil gi vår støtte til forslaget om 7 millioner til arbeidet med å beskytte barn og unge på digitale flater. Det foreslås 2,5 mill. kroner til informasjonsarbeid om og arbeid med aldersgrense for sosiale medium. Ombudet deler regjeringens bekymring for kommersiell påvirkning og andre skadelige sider ved disse tjenestene. Samtidig mener ombudet at en hard aldersverifisering, i form av tekniske løsninger som stenger ute dem som ikke kan verifisere alderen sin, er et svært inngripende verktøy som kan bidra til digitalt utenforskap for sårbare grupper. 
Uavhengig av hvor aldersgrensen settes vil barn og unge som er over aldergrensen fortsatt utsettes for de skadelige virkingene av sosiale medier. Det er avgjørende at de 2,5 millionene som foreslås til dette arbeidet ikke kun brukes tekniske virkemidler for å beskytte barn og unge på nett, men komplementeres med regulering, politisk styring og effektiv håndheving av regelverket.

Støtte til tiltak for å forebygge ekstremisme og radikalisering. Kap 351 Post 21.
Ombudet mener det er positivt med økte avsatte midler til å forebygge ekstremisme og radikalisering, og vi støtter at Norges Handikapforbund – Stopp Hatprat er en del av denne tiltakspakken.  

Støtte til tilskudd til likestilling. Kap 351 Post 70. 
Vi er glade for økte tilskudd til ordningen «Tilskudd til tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer», og til Stopp Hatprat. Det foreslås 7,7 mill. kroner fordelt til tilskuddsordningen TryggEst. Erfaring viser at TryggEst har hatt gode resultater og at innføring av modellen bidrar til at flere saker avdekkes. Vi mener derfor at dette er et viktig tiltak som bør utrulles nasjonalt.

Støtte til Stiftelsen HELT MED. Kap 352 Post 72.
Vi støtter økte tilskudd til stiftelsen HELT MED, og deres viktige arbeid med sysselsetting av personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) er dypt bekymret for at for svak investering i den kvinnedominerte offentlige helsetjenesten vil øke belastningen på de ansatte. En velfungerende helsesektor er en forutsetning for god folkehelse og sysselsetting, for verdiskaping og bosetting i hele landet og for totalberedskapen. Helseministeren har store ambisjoner for sektoren, samtidig som arbeidskraftbehovet i dag og framover er vel kjent. NSF mener det er behov for en forpliktende, tverrpolitisk langtidsplan som synliggjør hva det vil koste å ruste opp helse- og omsorgstjenestene for å møte veksten i etterspørsel i årene fremover, samtidig som vi ivaretar de ansatte.

 NSF har gjentatte kritisert myndighetene for en kjønnsnøytral tilnærming til utforming av politikk, lovverk og programmer. CEDAW-komiteen har, senest i Concluding Observations 2023 (pkt 15) gjentatt sin anbefaling om at Norge innfører en kjønnssensitiv tilnærming. Både Kvinnehelseutvalget[1] og Mannsutvalget[2] understreker betydningen av å synliggjøre kjønn. Som Kvinnehelseutvalget konkluderer: «Kvinner og menn har ulik biologi, de lever ulike liv, og de rammes ulikt av sykdom».

NSF anmoder familie- og kulturkomiteen, som har ansvaret for kjønnslikestilling og kvinners rettigheter, om å bidra til følgende grep i behandlingen av budsjettforslaget:

1. Likestille skift- og turnusarbeid
2. Revisjon av yrkesskadereglene
3. Et relevant HMS-begrep i offentlig, kvinnedominert sektor
4. Arbeidstilsynet må tildeles midler og virkemidler til å gjennomføre et landsomfattende tilsyn i helse- og omsorgstjenesten

1. Likestille skift- og turnusarbeid

NSF mener det er nødvendig å rette opp den ubalansen som fortsatt eksisterer mellom skift- og turnusarbeid. Nåværende lovbestemmelse reflekterer ikke belastningen som ansatte i turnus har, med hyppige skifter i døgnrytme og forkortet hviletid mellom vaktene.

Fafos evaluering av lovendringen i 2010 viser at sykepleiere og jordmødre på sykehus som omfattes av bestemmelsen, har fått en beskjeden reduksjon av ukentlig arbeidstid på mellom 0,6 timer til 0,8 timer. Svært få ansatte i kommunal sektor omfattes av bestemmelsen og har ikke fått noen arbeidstidsreduksjon.

NSF mener at nåværende lovbestemmelse bør endres slik at den omfatter ansatte som jobber lange vakter i helgene og ansatte i rene nattevaktstillinger. Fafos evaluering påpeker behovet for de samme justeringene. NSF mener i tillegg at det er viktig at turnusarbeidere får uttelling for all ubekvem arbeidstid, også nattevaktstimer etter kl. 06. Selv om disse timene etter loven ikke er definert som nattarbeid, er de minst like belastende som nattetimene.

2. Rett til kompensasjon ved yrkesskade og yrkessykdom

Som kjent er 7 av 10 som får godkjent yrkesskade menn. 9 av 10 som får godkjent yrkessykdom er menn, selv om det er flest kvinner som blir uføretrygdet. NSF mener de store kvinnedominerte yrkesgruppene skal ha rett til kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer påført gjennom arbeidet de utfører.

Forslaget til ny yrkessykdomsliste som departementet har sendt på høring vil på ingen måte rette opp kjønnsskjevheten i regelverket. Ny forskning på belastningslidelser må legges til grunn når ny yrkessykdomsliste skal utformes. Det er ikke gjort i det foreliggende forslaget. En bred gjennomgang av nyere internasjonal forskning på muskel- og skjelettplager, med særlig vekt på belastningslidelser som forekommer i kvinnedominerte yrker[3] konkluderer med at løft og personforflytning er godt dokumentert som årsak til korsryggsykdom ved både akutt og etter langvarig eksponering. Det fremkommer også tilstrekkelig dokumentasjon for årsakssammenheng mellom manuell håndtering (herunder spesielt løft) og muskel-/skjelettplager i nakke/skulder/arm, rygg og hofteartrose. Også for en rekke andre belastninger anses det å foreligge god dokumentasjon for sammenheng mellom arbeid og senere plager. Dr. Veiersteds rapport er ikke nevnt i STAMIs forslag til departementet.

 NSF mener også det er uakseptabelt at psykiske belastningslidelser generelt ikke er foreslått tatt inn på yrkessykdomslisten. NSF er særlig kritisk til at STAMI/departementet fortsatt ikke anerkjenner sammenhengen mellom brystkreft og turnus-/nattarbeid.

 3. Et relevant HMS-begrep i offentlig, kvinnedominert sektor

Nye analyser basert på registerdata[4] viser at kvinner i langt større grad enn menn er utsatt for dobbelteksponering (kombinasjonen av fysiske og psykososiale jobbfaktorer). Tidligere og pågående forskning viser en klar sammenheng mellom disse eksponeringene og ulike helseutfall, samt tilknytning til arbeidsmarkedet. Kvinnedominerte sektorer og yrker har fått særlig oppmerksomhet i den nye Faktaboka om arbeidsmiljø og arbeidshelse (STAMI 2024). I de kvinnedominerte næringene, hvor arbeidet i stor grad involverer direkte samhandling med pasienter, kunder og klienter, viser analysene høy forekomst av psykososiale eksponeringer knyttet til emosjonelle krav, lav selvbestemmelse, vold og hets eller trusler. Kvinner opplever oftere enn menn at de er psykisk utmattet etter jobb, og rapporterer om et høyere nivå av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager samt psykiske plager.

HMS-begrepet må utvikles og bli mer relevant for helse- og omsorgssektoren. STAMI viser at det er et stort potensial for å forebygge sykefravær blant sykepleiere[5]. På sykehus er det samlet sett et forebyggingspotensiale på 26 prosent. I sykehjemsektoren er forebyggingspotensialet samlet sett hele 40 prosent. NSF mener det er nødvendig med mer kunnskap om de viktigste faktorene som kan forebygge og redusere akkumulert belastning, opplæring og mer målrettet bruk av bedriftshelsetjenesten.

4. Arbeidstilsynet må tildeles midler og virkemidler til å gjennomføre et landsomfattende tilsyn i helse- og omsorgstjenesten

Arbeidstilsynet (Atil) gjennomførte i januar 2024 tilsyn ved åtte klinikker ved St. Olavs hospital. Alle åtte klinikker har fått likelydende pålegg knyttet til tids- og arbeidspress, arbeidstid – overholdelse av kap 10 AML, forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordninger og bistand til påleggsgjennomføring fra bedriftshelsetjeneste.

Det er dessverre ingen grunn til å tro at St. Olavs hospital skiller seg vesentlig fra andre virksomheter i helsesektoren. NSF mener Arbeidstilsynet må tildeles midler slik at de kan gjennomføre landsomfattende tilsyn i helse- og omsorgstjenesten og sikres virkemidler som er tilpasset en helse- og omsorgstjeneste som ikke kan stenge ned. En oversikt over Arbeidstilsynets tilsyn etter næringer[6] viser at bygge- og anleggsvirksomhet, som representerer knappe 8 prosent av arbeidstakerne og har en kvinneandel 8,7 prosent, får nesten 40 prosent av tilsynene. Helse- og omsorg, som er den desidert største næringen med hele 21 prosent av arbeidstakerne og en kvinneandel på 80 prosent, kun får 3,4 prosent av tilsynene.

Det er en sammenheng mellom ansattes arbeidsmiljø, pasientsikkerhet og kvalitet. Arbeidstilsynet og Helsetilsynet må få sterkere signaler og krav om å samarbeide og bidra til å finne hensiktsmessige løsninger når arbeidstaker- og pasientrettigheter kommer i konflikt.

[1] NOU 2023: 5 Den store forskjellen

[2] NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg

[3] Arbeidsmedisiner dr. med. Bo Veiersted «Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager – kunnskapsstatus om årsaker og muligheter for yrkesskade». Rapport 2023.

[4] Presentasjon for Kvinnearbeidshelseutvalget av professor Åsmund Hermansen, OsloMet.

[5]STAMI (2021). Stort potensial for å forebygge sykefravær blant sykepleiere. Nyhetssak https://stami.no/stort-potensial-for-a-forebygge-sykefravaer-blant-sykepleiere/

[6] Hagen, I.M. og R. Steen Jensen: Kjønnsperspektiv på arbeidsmiljøutfordringer og HMS-arbeid i kommunal sektor. Fafo-rapport 2022:06

Tilsynelatande kan det gjennom budsjettdokumenta dei siste åra sjå ut til at familievernet har fått nokolunde same driftstilhøve som før. Det er ikkje riktig. Gjenomgåande har vi fått færre tilsette, ventetidene aukar og færre typar familiar får hjelp i det heile teke. Dette visest ikkje så godt i statistikken.

Ikkje like eller likeverdige tilbod over heile landet

Familievernet skal vere ei landsdekkande teneste. Mange stadar er kontora så små at dei står i fare for ikkje å kunne levere eit relevant tilbod. Vi har eit kontor i Mosjøen som skal dekke 12 kommunar på Helgeland med 3,75 terapeutårsverk. Det seier seg sjølv at tilbodet blir avgrensa. På Otta-kontoret som skal dekke heile Nord-Gudbrandsalen, har vi 2,5 terapeutårsverk. Ein permisjon eller sjukemelding får store konsekvensar for tilbodet. Føresetnaden frå staten om at det skal vere likeverdige tenester over heile landet, gjeld ikkje lenger.

 Familievernet er ein temperaturmålar på korleis vi har det i norske familiar.

Trendar vi ser:

• Yngre par med små barn kjem oftare for å få hjelp
• Høgare konfliktnivå, vold blir avdekka i 12-13% av alle saker
• Fleire vil ha sinnemestringskurs.
• Skulevegring og utanforskap
• Generasjonsutfordringar
• Komplekse saker

Det betyr at mange familiar i Norge slit med relasjonar og familieliv. Mange står utan hjelp og får vanskar av ulikt slag. Dersom ein ikkje får tidleg hjelp, vil utfordringane ofte visast igjen i barnevern, psykisk helsevern eller krisesenter. Dette er dyrt for samfunnet, men det er aller mest belastande for familiane sjølve!

Det som ikkje visest så godt i statistikken, er at det er langt færre familiar som får hjelp no enn tidlegare. Dersom ein ikkje har barn under 16 år, får ein ikkje help. Vi ser f eks at involvering av storfamilien ofte er avgjerande for å løyses konflikter, men der når ikkje konsultasjonstimane våre til. Par som slit med å få barn, voksne par uten barn heime, homofile par er eksempel på familiar vi oftast ikkje kan prioritere. 

Forvitringa av tenesta skjer derfor både geografisk og i sjølve tenestilbodet vi kan gje, 

Forebygging 

SKF viste i fjor til at det er viktig, riktig og billig å drive forebyggande arbeid. Men det ser ut til å vere vanskeleg å snu satsing frå reparasjon til forebygging. Skal det skje, må ein faktisk gjere det.

Også i dette framlegget til statsbudsjett går dei store pengane til reparasjon. Det er sjølvsagt viktig å gripe fatt i dei vanskelegaste sakene. Men det burde vere like viktig å sørge for at dei ikkje oppstår.  Barnevernet får 800 millionar i auke i framlegget til budsjett. Familievernet får 3,7 %. Det er såvidt over KPI regjeringa ha lagt til grunn for 2025. Deflatoren er 4,1.  I realiteten betyr derfor budsjettframlegget at familievernet enno eit år må innstille seg på at budsjettmidlane ikkje rekk så langt som året før.

Her har Stortinget høve til, og bør, å justere kursen.

Byråkratisering av familievernet?

Meklingar utgjer ein stor del av arbeidet vårt. I dag er det ikkje krav om journalplikt for dette. Det er partane som sjølv "eig" meklinga og det er dei som skal bli samde om samarbeid om barna. Familivernet fattar ikkje noko vedtak. 

Barne- og familiedepartementet har nyleg gjort framlegg om å innføre journalplikt for meklingar og også for samtaler med barn. Grunngjevinga er at det skal lette arbeidet for retten for dei sakene som kan havne der. Dette er konfliktaukande og dessutan byråkratiserande og ressurskrevande. Det må vere eit tankekors for Stortinget at det er eit familievern i forvitring som skal bidra til effektivisering av norske domstolar. Det er ingen i familievernet som vil dette.  

1 million kroner i ekstra tilskot til familievernet når langt

Vi når mange familiar med små, ekstra midler. Kostnaden til ein familieterapeut er om lag 1 million kroner. Kvar terapeut har om lag 500 konsultasjonar i løpet av et år, og når ut til 150 familiar. Ein normalfamilie er to voksne og to barn. Det betyr igjen at en terapeut når rundt 600 einskildpersonar.

Med svært låge kostnader for Staten vil derfor ei kvar ekstra satsing på familievernet nå mange menneske som elles kan havne i andre deler av hjelpeapparatet og med langt større kostnader pengemessig, men først og fremst menneskeleg. Ei stilling ekstra på kvart kontor vil hjelpe godt på tilbodet. Familievernet har til sammen 42 kontor over heile landet. Det burde vere handterleg i budsjettsammenheng. 

Særleg ansvar for tilsette i Forsvaret

Familievernet har ansvar for å tilby hjelp til veteranar og familiar i forsvaret. Vi har merka oss at det er, og truleg vil bli, større etterspurdnad og behov for slik bistand no når forsvaret skal byggast opp som følgje av den internasjonale tryggingssituasjonen. Sjølvsagt er det belastande for ein familie om eitt familiemedlem får problem eller ikkje kan vere heime i periodar fordi ein risikofyllt jobb i Forsvaret krev det. Det er viktig at komiteen er klar over dette ansvaret. 

Trege styresmakter

I 2019 kom det ein NOU om familietenesta. Det var stor semje om at den ga ei god oversikt over familievernet, og korleis det kan styrkast. Men etter NOU'en  har lite skjedd.  Det har vore nokre fragmenterte forslag til justeringar, som det som er nemnt over, men noko samla framstilling av familievernet har Stortinget enno ikkje fått. Det er synd og bør etterlysast.

Effektiv drift

Vi som driv ideell verksemd må ha effektiv drift. Til å drifte ein organsiasjon med 175 tilsette spreidd på ti kontor over heile landet, må det seiast å vere effektiv drift å måtte klare seg med 1,8 årsverk i sentral administrasjon. Vi ser ikkje vekk frå at det kan vere mogeleg å drifte meir effektivt i sentral og regional administrasjon i staten. 

Framlegg til komitémerknader:

Vi tillet oss å komme med framlegg til komitemerknader:

• Komiteen meiner Familievernet bør styrkast.
• Komiteen ber Regjeringa følgje opp NOU 20:2019 og legge fram ein opptrappingsplan for familievernet.

Kort om Stiftelsen Kirkens familivern

SKF har 175 tilsette delt på 10 av i alt 42 familievernkontor. SKF leverer den samme tenesta som dei statlege kontora, og har driftsavtale med staten. Det er same teneste for folk uavhengig av kva for kontor dei tilhøyrer.

Familievernet er ei gratis og statleg lovpålagt teneste, særleg er tenesta viktig for å ivareta barn ved skilsmisse og krevande foreldresamarbeid.

Fokuset vårt er på relasjonane i familien. Vi hjelper par og familier, av alle variantar, til å handtere og komme ut av vanskelege samhandlingsmønster. 

Arbeidsgiverforeningen Spekters medlemmer innenfor kultursektoren er teatre, orkestre, museer, opera, kultur- og konserthus, NRK og en rekke andre betydningsfulle aktører innenfor norsk kunst- og kulturliv.  

Avgjørende med et sterkt, vitalt og fritt kulturliv 
Et sterkt, vitalt og levende kulturliv er viktig for vårt demokrati og samfunn. Og kanskje har det aldri vært viktigere enn det er akkurat nå, når det stormer som verst rundt oss. I de pågående krigene ser vi kulturell infrastruktur gå i ruiner. Kulturen er et mål i seg selv når en nasjon vil ta styringen over en annen.

Kulturen er også et mål i seg selv når antidemokratiske regimer skal få styring med eget folk. Da fengsles kunstnere og journalister, og institusjonsledere kastes for å bli erstattet av regimevennlige ledere. Antidemokratiske tendenser er på fremmarsj i flere land rundt oss, og som en motsats til dette må Norge fortsette å sikre et sterkt og vitalt kunst- og kulturliv, med kunstnere og institusjoner frie fra politisk styring.

At vi har politikere som anerkjenner og legger til rette for vår helt avgjørende kunstneriske infrastruktur av autonome institusjoner og frie, redaktørstyrte medier, er selvsagt helt grunnleggende.

Viktig prioritering av infrastrukturen
Kunst- og kulturinstitusjonene i dette landet har en avgjørende samfunnsrolle. De er motoren i kulturlivet vårt. De har bred kompetanse innenfor et mangfold av fagfelt, og bidrar til kontinuerlig kunstproduksjon og formidling av høy kvalitet, til glede for publikum i hele landet. Institusjonene er også de viktigste arbeids- og oppdragsgiverne for kunstnerne og kulturarbeiderne i landet og bidrar til å sikre og videreutvikle avgjørende fagkompetanse.

I tillegg er kulturinstitusjonene en svært viktig ressurs for enkeltkunstnere, ensembler, kompanier, mindre produksjonsmiljøer og lokale aktører som har stor nytte av de ressursene institusjonene besitter.

Denne motoren er imidlertid svekket etter flere år med kutt. Den forrige regjeringens ABE-kutt er avløst av flere vedtatte statsbudsjetter som ikke fullt ut kompenserer sektoren for pris- og lønnsvekst.

Spekter er tilfreds med  at regjeringen forslår å viderefører ekstraordinære tilskudd for enkeltinstitusjoner fra i år til neste år, løfter driftstilskuddet til flere enkeltinstitusjoner, og bidrar med avgjørende investeringsmidler til bygg og vedlikehold. Dette er helt nødvendige investeringer i en sektor og infrastruktur som lenge har stått i en krevende økonomisk situasjon. I tillegg er Spekter fornøyd med at  opprydningen i budsjettpostene har startet, og at blant annet Festspillene i Bergen, som varig institusjon, er løftet ut av Kulturrådets festivalordning.

Spekter mener også det er positivt at det settes av midler til en insentivordning for ny, norsk dramatikk, og at leselyststrategien følges opp med flere viktige avsetninger.

Omstillingsbehovet vedvarer
Til tross for at mange har gjennomført store omstillings- og nedbemanningsprosesser de siste årene, viser Spekters siste medlemsundersøkelse fra september i år at omstillingsbehovet vedvarer. Blant annet svarer 79 prosent av kulturvirksomhetene at behovet for nedbemanning har økt i 2024. Bare 21 prosent av kulturvirksomhetene svarer at behovet for nedbemanning ikke har økt. Videre svarer 2 av 3 kulturvirksomheter at de i noen eller stor grad må nedskalere produksjoner, 51 prosent svarer at de i noen eller stor grad må redusere tjenestetilbudet, og hele 76 prosent svarer at de i noen eller stor grad har vært nødt til å redusere bruken av frilansere og vikarer inneværende år.

Regjeringen har lagt til grunn en prisvekst på 3 prosent og en lønnsvekst på 4,5%. Kulturinstitusjonene har fått økt sine bevilgninger over statsbudsjettet på mellom 3,6 og 3,8%. Etter regjeringens egne anslag burde disse hatt en justering på om lag 4% for å kunne opprettholde nivået til neste år.

I sum betyr dette for mange av kulturinstitusjonene en underregulering som innebærer at omstillingsbehovet vedvarer i kultursektoren også til neste år. Ett enkelt års kutt kan de fleste institusjoner leve med. Men når kuttene samles opp over flere år, får det konsekvenser ikke bare for institusjonene selv, men for kultursektoren som helhet, og for publikum.

Et steg i riktig retning
Spekter mener imidlertid i sum at regjeringen har lagt fram et budsjettforslag som er et steg i riktig retning, men at institusjonene må sikres inflasjonsjustering i tråd med regjeringens egne anslag.

Det er i tillegg sterkt press på kommuneøkonomien, og Spekter registrerer at kulturinstitusjonene flere steder nedprioriteres til fordel for andre, lovpålagte områder.

Spekter ser frem til Stortingets behandling av kulturloven denne høsten, som vi håper kan bidra til å sementere kulturlivets plass og betydning i det norske demokratiet. Spekter mener også det bør innføres nye insentiver for private bidrag til kulturen. Til sist vil det å innlemme musikk og scenekunst i merverdiavgiftssystemet med lav sats bidra til å lette avgiftstrykket på disse institujonene, og ikke minst vil det bidra til administrativ forenkling.

Forskningsrådet er opptatt av hele landets forskningskraft, og har med interesse lest statsbudsjettet for 2025. Budsjettforslaget for 2025 viser en realnedgang på 3,5 prosent på FoU-budsjettet i Norge. I Norge blir FoU som andel av BNP 0,89 ekskludert Skattefunn, mot 0,93 i 2024.  Dette henger til dels sammen med lavere kontingent til Horisont Europa. 

Dette er ikke det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger. Både Draghi-rapporten og Perspektivmeldingen har vist at vi har store omstillingsbehov foran oss. I våre budsjettinnspill har vi tydelig kommunisert at vi trenger en vekst i offentlig FoU-bevilgning til 1,2 prosent for å klare å møte morgendagens utfordringer. Dette svarer dessverre ikke dette budsjettet på.  

De overordnede bevilgningene som Forskningsrådet konkurranseutsetter ligger stabilt, og forskningsaktiviteten vil bli videreført på samme nivå. Innsatsen på konkurranseutsatt forskning er viktig for å styrke kvalitet og retning på forskning.  

Ungt utenforskap er en av de store samfunnsutfordringene. Regjeringen har i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning lansert et målrettet samfunnsoppdrag om inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. En av ti unge i aldere 15-29 er står i dag utenfor utdanning, arbeid og opplæringstilbud.  Det er positivt at det jobbes med en stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjevning rettet mot barn og unge og familiene deres, som legges fram våren 2025. Det kan gi en indikasjon på at Regjeringen tar sikte på å gå videre med samfunnsoppdraget i 2025. 

Samfunnsoppdrag er en arbeidsform som inkluderer forskning, utvikling og politikk for å løse store utfordringer som inkludering av barn og unge. En operativ og bredt sammensatt arbeidsgruppe, ledet av Forskningsrådet, ga i mars 2024 anbefalinger om mål, delmål og organisering for et slikt samfunnsoppdrag for inkludering av barn og unge. Forslaget understreket betydningen av å jobbe kunnskapsbasert og systematisk. Det er foreslått en rekke tiltak rette mot utsatte barn og unge innenfor flere sektorer, men det er ikke foreslått en forsterket forsknings- og innovasjonsinnsats for 2025. Det er et behov for å sette av midler for å igangsette dette samfunnsoppdraget for å sikre en treffsikker og helhetlig forvaltning og politikk på tvers av sektorer. Forskningsrådet fremmet også forslag om økt forskningsinnsatsen om barn og unge knyttet til utenforskap. En slik innsats skal bygge tverrfaglige kunnskaps- og innovasjonsmiljøer. 

Innspill Prop. 1 S (2024-2025) KUD 

I statsbudsjettet for 2022 ble tilskudd på 1 millioner kroner gitt til å utrede Musikeralliansen. I revidert nasjonalbudsjett 2023 ble 3 millioner kroner gitt til oppstart av Musikeralliansen. Musikeralliansen AS ble stiftet av Creo og NTO i september 2023, styret er valgt og daglig leder ansatt. I forslag til statsbudsjett for 2025 er det ikke gitt driftstilskudd.

Vårt innspill dreier seg om Prop. 1 S (2024-2025), kapittel 320, post 74, under Kultur- og likestillingsdepartementet. For å kunne ansette musikere bes det om minst 5 millioner kroner i tilskudd i 2025.

Om Musikeralliansen

Musikeralliansen AS er en arbeidsgiver for frilansmusikere over hele landet. Musikeralliansen bidrar til å styrke frilanskunstnere på musikkfeltet og imøtekomme kunst- og kulturfeltets behov for fleksibilitet i arbeidsmarkedet. 

Musikerne får trygghet og forutsigbarhet i kunstnerkarrieren, kompetanseheving, kollegialt fellesskap og alle fordeler forbundet med støtte, gode rutiner og en god arbeidsgiver. Gjennom arbeidsforholdet får musikerne mulighet til å være sykemeldt, ha foreldrepermisjon og får pensjonsrettigheter.

Når ansatte musikere spiller konserter, jobber i studio, er i midlertidige ansettelser eller oppdrag hos andre, tar de permisjon uten lønn fra Musikeralliansen AS. Det er krav til mye arbeid utenfor Musikeralliansen, hvis ikke opphører ansettelsen.

Alliansene tilbyr kompetanseutvikling og arbeidsfremmende tiltak, som ikke kun er rettet mot alliansens ansatte, men er også et tilbud for nyutdannede kunstnere og for andre profesjonelle utøvere på de respektive scenekunstområdene.

Musikeralliansen gir synergier og merverdi for kunstnerne, arbeidsgivere og samfunnet som helhet og er et viktig kulturpolitisk tiltak (se www.musikeralliansen.no).

I Stortingets behandling av kunstnermeldingen «Kunstnarkår» anerkjennes alliansemodellen som et prinsipp, flertallet likestiller Musikeralliansen og SKUDA, samt en samlet komite viser til at SKUDA har blitt trappet opp under regjeringer utgått fra både høyresiden og venstresiden i Norge.

Musikeralliansen er viktig for musikkfeltet generelt og frilansmusikere spesielt. Musikeralliansen styrker kunsten og kunstnernes kår, og legger til rette for at det skapes kunst av høy kvalitet og mangfold i uttrykk. Musikeralliansen er viktig for å motarbeide dårlig lønn og arbeidsvilkår blant frilansere og selvstendig næringsdrivende. Å være en del av en allianse gir mer stabilitet, forutsigbarhet og mindre økonomisk og psykisk stress, som igjen gir kunstnerne en bedre helsesituasjon. Musikeralliansen sikrer profesjonelle musikere og levende kunstnermiljøer i hele landet.

Et kvart århundre med vellykkede allianser

Ulike utredninger og evalueringer har dokumentert svært gode erfaringer med kunstneralliansene, både fra statlig hold, alliansene selv og de ansatte kunstnerne.

Det er i år 25 år siden den første alliansen så dagens lys. I Sverige finnes tre allianser for henholdsvis skuespillere, dansere og musikere. Vår søsterorganisasjon Musikalliansen i Sverige er i dag Sveriges største arbeidsgiver for musikere. I Norge har vi SKUDA for skuespillere og dansere. Tiden er nå kommet for at også frilansmusikere i Norge får reell mulighet til å bli ansatt. Vi merker at forventningene til Musikeralliansen øker dag for dag.

Ny alternativ opptrappingsplan

I 2023 var gjennomsnittlig utbetaling per ansatt i alliansene i underkant av NOK 200.000,-. Til sammenligning er f.eks. statens kunstnerstipend omtrent 50 % dyrere.

I Musikeralliansens nye alternative opptrappingsplan legges det opp til minimum 15 ansettelser av musikere i 2025, og et tilsvarende antall nyansettelser året etter.

Det vises til Prop. 1 S (2024-2025) KUD, kap. 320, post 74. 

Det bes om at Stortinget sikrer drift av Musikeralliansen som gjør det mulig å ansette frilansmusikere og at minst 5 millioner kroner avsettes i statsbudsjettet for 2025 til Musikeralliansen. 

Manglende oppfølging av utvidelse av gjeldsregistrene
Finans Norge er skuffet over at Barne- og familiedepartementet i forbindelse med årets statsbudsjett fremdeles ikke har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak om utvidelse av gjeldsregistrene.

Stortinget vedtok i 2022 å anmode Barne- og familiedepartementet (BFD) om å utvide gjeldsregistrene til å omfatte alle typer gjeld, ikke bare usikret kreditt som i dag, og samtidig gjøre en grundig utredning opp mot personvernhensyn. For to år siden sendte BFD et forslag til endring på høring.

Gjeldsregistrene er viktig i seg selv, for jo bedre informasjon banken har om lånesøkers gjeldssituasjon, jo lettere er det å gjøre gode kredittvurderinger. Dette er særlig viktig i den økonomiske situasjonen vi har nå. Samtidig er et godt gjeldsregister også nærmest en forutsetning for at kredittyteren kan oppfylle de strenge kravene om kredittvurdering i finansavtaleloven og utlånsforskriften.

BFD anfører to årsaker til at det ikke har skjedd endringer i gjeldsregistrene. Departementet mener for det første at det er liten grunn til å tro at det er på grunn av at pantesikret gjeld ikke er med i gjeldsregistrene at folk får mer lån enn de kan håndtere. Det er uklart hvor departementet tar disse antakelsene fra. Våre medlemmer, som er avhengige av oppdatert, sikker informasjon om en lånesøkers økonomi for å gjøre en god og riktig kredittvurdering, har pekt på behovet for å inkludere denne informasjonen. Det andre argumentet fra BFD er at forbrukers eget behov for å få en oppdatert oversikt over egen økonomi ikke er omfattet av formålet til loven. Dette er vanskelig å forstå, all den tid gjeldsinformasjonsloven er en forbrukerbeskyttelseslov.

Finans Norge er bare en av flere aktører som lenge har etterspurt endringer både i gjeldsinformasjonsloven og i forskriftene, slik at gjeldsregistrene kan gi et bedre bilde av forbrukerens faktiske økonomiske situasjon. Som et minimum bør forskriftene utvides til også å omfatte pantesikret gjeld. Det er vanskelig å forstå at denne utvidelsen, som svært mange aktører (herunder Forbrukerrådet, Finanstilsynet og Finans Norge) har stilt seg bak, ikke har latt seg realisere gjennom det året som har gått.

Finans Norge mener Stortinget bør anmode om at endringene i gjeldsinformasjonsloven med forskrifter påskyndes.

Vern mot svindel
Det er positivt at BFD skriver i budsjettproposisjonen at forbrukerne, herunder barn og unge, skal vernes mot svindel, og at dette skal derfor få større oppmerksomhet i året som kommer. Vi etterlyser imidlertid en konkretisering av hvordan dette skal gjøres.

Finans Norge, bankene og andre aktører i finansnæringen har gjennomført to store antisvindelprosjekter de siste fem årene, og går nå i gang med nye tiltak mot nye svindelformer. Dette gjør vi sammen med politiet, e-kombransjen, offentlige myndigheter gjennom DSOP-samarbeidet (Skatt, NAV og Brønnøysundregistrene blant annet) og våre nordiske søsterorganisasjoner.

Ungdom og unge voksne er særlig utsatt for svindel i forbindelse med netthandel som genereres via sosiale medier. Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet har begge tidligere hatt god suksess med å adressere sosiale mediers ansvar for ulovlige annonser og praksis på tvers av landegrenser. Dette kunne være et helt konkret område hvor tilsynet og rådet kunne bidra i samarbeidet mot svindel.

Det antas at så mange som syv av ti nettbutikker som markedsføres er falske, og satt opp med det formål å svindle forbrukere. I dag baserer plattformene sin informasjon om dette på rapporter fra forbrukere og andre som tipser om falske sider, og det er uklare kriterier for når og eventuelt om de fjerner de rapporterte sidene. Dette står i stor kontrast til hvilket ansvar andre medier har og tar. Mer forhåndskontroll fra de sosiale medienes side med hensyn til ektheten av det som publiseres ville vært naturlig og ønskelig å få til. Antakelig følger de sosiale medienes ansvar for innholdet som publiseres der av markedsføringsloven som Forbrukertilsynet håndhever. Utfordringen er håndhevingen i praksis.

Finans Norge mener Stortinget bør anmode departementet om å inkludere tilsyn med og etterlevelse av dette ansvaret i tildelingsbrevene til Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet, og gjerne også europeisk samarbeid rundt både rettsavklaring og håndheving.

Rapporteringskrav til Finansportalen
Finans Norge er enig i Barne- og familiedepartementets konklusjon i oppfølgingen av to anmodningsvedtak knyttet til rapportertingskrav til Finansportalen.

Som del av budsjettforliket i fjor, fattet Stortinget vedtak om å stille krav til bankene om å rapportere gjennomsnittlige renter på boliglån og hvilke geografiske områder bankene tilbyr lån i. I tillegg skulle regjeringen vurdere om områdescorene som bankene bruker i sine kredittvurderinger kan offentliggjøres. Vår vurdering var at den foreslåtte rapporteringen ville påføre bankene større rapporteringskostnader med uklar nytte for samfunnet. Vi støtter derfor Barne- og familiedepartementets konklusjon i deres budsjettproposisjon der de fraråder rapportering av gjennomsnittsrenter og områdescore, med den begrunnelse at gjennomsnittsrenter kan gi et misvisende bilde på prisnivået, særlig i perioder med endringer i styringsrenten, og flere prisopplysninger kan i seg selv virke misvisende og svekke nytteverdien til portalen. Videre viser departementet til at områdescoren er lik for alle bankene samt at områdescore bare er ett av flere individuelle kriterier som bankene benytter når de vurderer å innvilge lån.

Kunstnernettverket samler 19 landsomfattende organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i Norge. Samlet har disse forbundene om lag 30 000 medlemmer. Nettverket arbeider med kunstnerpolitikk, med særlig vekt på kunstneres inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipend, vederlag og opphavsrett. 

Prop. 1 S (2024–2025) FOR BUDSJETTÅRET 2025

Overordnet:
Hurdalsplattformen sier at regjeringen gradvis vil øke andelen av statsbudsjettet som går til kulturformål til 1%. I forslaget til statsbudsjett for 2024 har regjeringen imidlertid beveget seg lengre fra dette målet, igjen. Det samme skjedde i 2023 og i 2022. I følge utregninger fra Creo går 0,844%*⁾ av av forslaget til statsbudsjett for 2025 til kulturformål. Det betyr at regjeringen for fjerde år på rad beveger seg lengre bort fra Hurdal-plattformens mål om å gradvis øke denne andelen til 1%.

I kombinasjon med at budsjettforslaget legger til grunn lavere lønns- og prisstigning enn andre økonomiske fagmiljøer som SSB, er Kunstnernettverket bekymret for den økonomiske utviklingen til kunstnere i 2025. Dersom institusjoner opplever at budsjettet ikke strekker til som planlagt, på grunn av høyere pris- og lønnsvekst enn forutsatt fra Finansdepartementet, betyr det at de må over på «sparebluss». Det som kuttes da er innhold, den faktiske kulturen. Av erfaring frykter Kunstnernettverket at dette særlig vil gjelde det innholdet som leveres på oppdrag fra enkeltkunstnere og det frie feltet.

*⁾ Andel til kultur på statsbudsjettet, eksklusive utgifter til petroleum. Kunstnernettverket tar som forutsetning at medier holdes utenfor regnestykket, slik Stoltenberg-regjeringen gjorde under «Kulturløft I og II» i perioden 2005-2013.

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.
Regjeringen har mange ganger i sin levetid signalisert en satsing på kunstnerøkonomien. Både i Hurdalsplattformen og i forbindelse med budsjetter og lanseringen av Meld. St. 22 (2022-2023) «Kunstnarkår». Dette er selvfølgelig et budskap Kunstnernettverket applauderer!

Et representativt og mangfoldig kunstliv er avhengig av rammevilkår som gjør det mulig å rekruttere til kunstneryret og opprettholde kunstnerskap over tid, og dermed gi kunstnerne mulighet til å skape fri kunst av høy kvalitet. Kunstnerstipendene er blant de mest treffsikre virkemidlene i kunstnerøkonomien. Stipendene går direkte til kunstnere over hele landet innen alle sjangere, og gir økonomisk forutsigbarhet til å kunne fordype og utvikle kunstnerskapet sitt. Kunstnerstipendene er avgjørende både for bred rekruttering til kunstneryrket, og at kunstnere skal våge å forbli i kunstneryrket.

Vi finner det imidlertid vanskelig å kalle den foreslåtte økningen på 3,77% til kunstnerstipend m.m. som en satsing på kunstnerøkonomien. Beløpet går i hovedsak til å regulere arbeidsstipendene fra om lag 318 000,- i 2024, til om lag 330 000,- i 2025. Det er også en mindre økning i «diverse-stipend». Det er positivt at beløpet reguleres, men i et år der lønnsoppgjøret i frontfagene var 5,2% og de fleste arbeidstakere i Norge har fått et oppgjør i denne størrelsesordenen, er det vanskelig å kalle 3,77% økning som en satsing.

Utvalget for Statens Kunstnerstipend i Kulturdirektoratet har i sine budsjettsøknader til KUD vist til svært lav tildelingsprosent i denne ordningen og et stort behov for økte midler. Utvalget viser til at det både i Kulturutredningen 2014 og i Kulturdirektoratet og NFIs sluttrapport Gjenoppbygging av kultursektoren 2021-2022 påpekes at det har funnet sted en nedbygging av den nordiske kunstnerpolitiske modellen, der vi ser lav vekst i statlige tilskudd til kunstnerformål. De skriver videre at mange kunstnere opplever økt usikkerhet om sin fremtidige arbeids- og inntektssituasjon. Statens kunstnerstipend er det eneste virkemiddelet som treffer enkeltkunstneren direkte. Utvalget ønsker derfor å øke tildelingsprosenten for SKS til 10% i løpet av de neste årene. Da trengs det flere nye hjemler.

Forslag til merknad:
Familie- og kulturkomiteen anser kunstnerstipendene å spille en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend.

Kap 320, post 55, Norsk kulturfond
Norsk kulturfond har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk. Kulturfondet skal bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Kulturfondet er helt avgjørende som kilde til finansiering av det frie feltet og for kunstnerisk produksjon. Etter tre år med realnedgang i perioden 2021-23, ser Kunstnernettverket positivt på økningen i inneværende år (7,58%) og en mindre økning i forslaget for 2025. Likevel er dette beskjedent i forhold til etterslepet og behovet.

Kulturrådet har et langsiktig mål om at 10% av kulturbudsjettet skal tilfalle det frie feltet gjennom Kulturfondet. I budsjettsøknaden til Kultur- og likestillingsdepartementet for 2025 skriver de at det mangler om lag 500 mill. kroner for at dette kan oppfylles. Som et steg på veien søker Kulturrådet om et løft på totalt 210 mill. kroner i økning til Kulturfondet i 2025. De skriver at en slik økning vil være et viktig virkemiddel for økt mangfold (både blant produsenter av innhold og for publikum), styrket kunstnerøkonomi, for at kunst og kultur skal nå ut til et bredere publikum i hele landet samt styrket ytringsrom, refleksjon og kunnskap.

Forslag til merknad:
Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådet budsjettsøknad for 2025.

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk
Det fremgår av åndsverklovens §26 at det er lovlig å fremstille enkelte eksemplar av offentliggjorte åndsverk til privat bruk i Norge. Dette unntaket fra eneretten til opphavsrettslig beskyttede verk og frembringelser betinger at rettighetshaverne får rimelig kompensasjon, ref EUs opphavsrettsdirektiv fra 2001. Retten til privatkopieringskompensasjonen er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Det er også, som nevnt ovenfor, nedfelt at rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon gjennom en årlig bevilgning i statsbudsjettet. Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper: litterære og visuelle verk. Kunstnernettverket har siden utvidelsen bedt om en høyere bevilgning for å favne de nye verkstypene. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet.

Forslag til merknad:
Familie- og kulturkomiteen ber om at bevilgningen øker med minimum 20%.

Styrk Huset i Bygda som nasjonalt kompetansesenter for organisasjonseigde kulturhus

Kartlegging utført av Huset i Bygda viser at det minst 5500 organisasjonseigde kulturhus i Noreg. Husa er viktige møte- og inkluderingsarenaer i sine lokalsamfunn. Mange av husa er frittståande og har ikkje noko nasjonalt støtteapparat i ryggen. Desse husa er det viktig at vi tar vare på for framtida. Arbeidet til HiB er tufta på gratis rådgjeving og informasjonsarbeid til eigarar, fagsamlingar og utvikling av heimeside med gratis førstehjelp. Dette er HiB er òg ein viktig kunnskapsleverandør på feltet.

Kap 325, post 78 (jf. tabell 4.14):
Etablering av nasjonalt ressurssenter for organisasjonseigde kulturhus
Sidan oppstarten i 2010 har Noregs Ungdomslag gjennom prosjektet Huset i Bygda arbeidd systematisk med rådgjeving og kompetanseheving for dei organisasjonseigde kulturhusa i utvalde fylke i Norge. Også dei som ikkje er medlem i Noregs Ungdomslag.

Det er kulturaktiviteten i kvardagen, der innbyggjarane sjølv er aktørar i eige lokalsamfunn, som skaper nærleik til andre og som er viktig for utviklinga av lokal tilhøyrsle og identitet. Å ha ein stad å utøve aktivitetar er ein viktig faktor for utviklinga av lokalt kulturliv, uavhengig av kor du bor i landet. Gode fysiske møteplassar medverkar difor til gode fritidstilbod, samhold og heimstadidentitet.

Vi ser at det er lettare for huseigarane å drifte og modernisere husa der Huset i Bygda er aktive. Denne kompetansehevinga trengs over heile landet. Arbeidet krev nasjonal koordinering og Noregs Ungdomslag og Huset i Bygda har kunnskap og oversikt over feltet for å handtere og ta ansvar for eit slikt løft.

Vi ber derfor at ein aukar støtta til Noregs Ungdomslag med inntil 3 millionar kroner slik at Noregs Ungdomslag kan styrke Huset i Bygda som nasjonalt ressurssenter for organisasjonseigde kulturhus utover det ein gjer i dag.

Kapittel 315 post 70: Momskompensasjonsordninga
I dag bestemmer stortinget kvart år kor mykje av momsutgiftene som skal kompenserast når statsbudsjettet vert vedtatt. Det betyr at staten tek inn avgift på frivillige aktivitetar og dugnad, og at frivilligheita ikkje veit kor mykje lag og organisasjonar får tilbake kvart år.

For å både sikre og forenkle arbeidet med ordninga, ber vi om fullfinansiert og regelstyrd ordning.

Momskompensasjon for nybygg, påbygg og ombygging av organisasjonseigde kulturbygg
Noregs Ungdomslag ser at det i dag er systematisk forskjellsbehandling mellom lag og organisasjonar som eig kulturbygg og idrettslag. Vi kan ikkje sjå at det er naturlege grunner til slik forskjellsbehandling. Dersom til dømes idretts- og ungdomslag går samen om å bygge nytt allhus i bygda, får idrettslaget som eig kjellaren full momskompensasjon. Ungdomslaget som eig første etasje ingenting.

Noregs Ungdomslag ber difor om at reglane for momskompensasjonsordninga vert endra slik at organisasjonseigde kulturbygg og idrettsanlegg vert likebehandla.

Kap. 840 Tiltak mot vald og overgrep

Post 70 Tilskot til valdsførebyggjande tiltak m.m.,

Foreldresupport, som Mental Helse drifter i samarbeid med Stine Sofie Stiftelsen, er en del av tiltakspakken mot vold i nære relasjoner. I forslag til statsbudsjett 2025 foreslås det at bevilgningen fra revidert statsbudsjett 2024 på 6 millioner kroner videreføres.

Behovet for denne tjenesten er enormt. Vi avverger vold mot barn, selvmord og er en viktig støtte for foreldre i krise. Det er daglig henvendelser av svært alvorlig karakter som handler om vold og overgrep, som vi håndterer og avverger. I tillegg kommer henvendelser som handler om samvær, utvikling, selvmordsforsøk og alle de andre utfordringene som foreldre står i daglig. Hver uke de siste månedene har vi hatt henvendelser fra foreldre som har utøvd vold mot barna sine, hvor vi har fått koblet på offentlige instanser.

Det er på natta når alle andre tjenester er stengt at vi får de tyngste og vanskeligste sakene.

Vi ser spesielt en bekymringsfull økning av alvorlige henvendelser som gjelder vold i nære relasjoner, planer om drap og selvdrap. Dette er også i tråd med den utviklingen vi har sett hittil i år, med urovekkende mange gjennomførte partnerdrap.

Foreldresupports veiledere opplever nå mye oftere enn før at de blir sittende alene med foreldre som sliter voldsomt i livene sine, og hvor det kan stå om liv, og om enkelte barns barndom. Vi vet at liv kunne ha gått tapt uten Foreldresupport, som har avverget både drap på barn, partner og selvdrap. Dette er henvendelser som det er krevende å veilede på, og som tar mye tid. Noen ganger blokkeres andre fra å ta kontakt, fordi det bare er en person på vakt av gangen. Det er heller ikke rom for i større grad å kunne følge opp samtaler i etterkant eller underveis når bemanningssituasjonen er som den er.

Det er ikke forsvarlig med en veileder på vakt, verken av hensyn til foreldre som tar kontakt eller av hensyn til veilederne selv, som i svært begrenset grad har mulighet til debriefing, fagutvikling eller avlastning, og hvor frykten for sykefravær blir en stadig større trussel. Det er, slik budsjettet er per nå, heller ikke rom for å dekke opp vakter ved fravær som egenmeldinger eller ferier i 100%. Dette medfører da at tjenesten er stengt.

For å kunne være en døgnåpen og tilgjengelig tjeneste har vi behov for økte midler. Det er behov for minst 8 mill. kroner i bevilgning for å klare å holde døgnåpen tjeneste i 2025.

En annen del av jobben er å gjøre tjenestene kjent blant helsepersonell, skoler, barnehager og andre som jobber tett med sårbare familier. Vi har per i dag ikke midler til markedsføring, heller ikke om tilskuddet blir økt til 8 mill. for 2025. Vi ber derfor om at tilskuddet til Foreldresupport økes til 10 mill.

Mental Helse foreslår at Familie- og kulturkomiteen øker Post 70 tilskudd til voldsforebyggende tiltak m.m. med 4 mill., hvor midlene går til å holde Foreldresupport døgnåpent alle dager i året og at tjenesten blir gjort kjent i relevante målgrupper.

Vi vil takke familie- og kulturkomiteen for muligheten til å svare på høringen om statsbudsjettet 2025.

Hyperion er en nasjonal paraplyorganisasjon for barne- og ungdomsforeninger som representerer det man kan kalle utradisjonelle fritidsinteresser og kulturuttrykk. Begrepene vi bruker for å betegne våre interesseområder er fantastiske fritidsinteresser og nerdekultur, og kan kort oppsummeres som å omfatte fantasi, kreativitet og spill. Våre medlemmers aktivitet og interesser er dataspill og digital kultur, bordspill, rollespill, cosplay, laiv og mer. Alle de største data-og spillfestivalene er medlem av oss.

I desember i fjor la regjeringen endelig frem sin dataspillstrategi “Tid for spill” der et av de overordnede målene er en inkluderende, trygg og tilgjengelig dataspillkultur, som også er deres mål for 2025. Dessverre er det i budsjettforslaget lite som tyder på en satsing på feltet bortsett fra i kap 334 post 50 der det er satt av 5 millioner til innkjøp av dataspill. Den største utfordringen i dag er ikke tilgang på spill, men mangel på gode møteplasser hvor unge kan spille det de selv ønsker. Dataspillstrategien hadde mange overordene tanker, som burde komme frem i statsbudsjettet for neste år ettersom strategien kun varer ut 2026.

Ifølge NFI sin rapport (I strømmen av innhold, 2023) spiller hele 96% av barn i alderen 7-14 år dataspill, og denne gruppen burde ha lik rett til å utøve sin kultur slik som alle andre. Musikk har gode ordninger for konserter og festivalstøtte, filmer blir vist på kino i hele landet, men dataspill har ikke en eneste støtteordning øremerket for å møte andre. Den største fritidsaktiviteten for barn fortjener bedre. Selv generelle støtteordninger og bruk av lokaler er vanskeligere å benytte seg av for datakultur, og sentrale myndigheter burde sette av penger for å jevne ut denne urettferdigheten.

Samfunnet vårt er i dag preget av ensomhet, psykisk uhelse, polarisering og dyrtid, og forebyggende arbeid er billigst og best for å motvirke dette. I våre foreninger får barn og unge oppleve frivillighet, reell medvirkning og demokratiopplæring, som blir viktigere hvert år. Dessverre ser vi at dette lar seg i mindre grad gjennomføre etter pandemien, for eksempel kunne ikke The Gathering arrangere sin festival i år og tusenvis av unge mistet en viktig møteplass. 

Når støtteordningene er dårlige eller ikke-eksisterende, tar kommersielle krefter over tomrommet. Dataspill er en av de mest kommersialiserte fritidsaktivitetene et barn driver med. Spesielt deler av e-sport har mye reklame og har reklame rettet mot barn, det er viktig at det finnes en motvekt mot denne utviklingen. Bransjen er preget av manipulerende design, lootbokser og mye reklame som barn blir eksponert for, og derfor er det så viktig å møte et sted for kjøpspresset ikke er like stort.

Kapittel 334, post 78 Film- og dataspilltiltak går kun 220 tusen av totalt 39 millioner eller 0,5 % til dataspill, dette er for dårlig. Her burde det opprettes en ordningen øremerket datatreff som et tiltak for å styrke kulturen og følge opp egne strategier. Pengene burde brukes for å redusere deltageravgifter og gjøre tilbudet mer lavterskel.

Støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner kapittel 846 post 70 er viktig for mange barn og unge, inkludert oss. Det er en av de få nasjonale postene hvor datakulturen kan få støtte. Enkle og lavterskel støtteordninger tilsvarende denne er helt essensiell for aktiviteter for barn.

Prop. 1 S KAP315 Frivillighetsformål post 70

Fundraising Norge er en paraplyorganisasjon for frivillig og ideell sektor, som representerer 175 medlemmer. Frivillig og ideell sektor er en betydelig aktør i norsk økonomi, ansvarlig for nærmere 1/20 av verdiskapningen (SSB 2018). Våre medlemmer leverer samfunnskritiske tjenester innen innovasjon av velferd, sosiale tjenester, folkehelse, inkludering, forskning, beredskap og bærekraft.

Regjeringen må sikre forutsigbare rammer, stabil finansiering og politisk støtte til frivillig og ideell sektor. Dette gjøres best ved å innfri løftet om regelstyrt momskompensasjon, øke skattefradragsgrensen på gaver til frivillige og ideelle organisasjoner, utlyse mer offentlige tilskudd som flerårige avtaler, gi mer av de offentlige tilskuddene som driftsmidler og mindre offentlige tilskudd som prosjektmidler. Prosjektmidler fører til kreativ søknadsskriving for å havne under prosjektformålet, mens driftsmidler sikrer formålsoppfyllelse. Dette arbeidet krever en fullfinansiering av forenklingsarbeidet som ble vedtatt gjennomført den 28. mars 2023 med «Representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten». Frivillighetsregisteret kan danne søknadsgrunnlaget for flerårige tilskudd og driftsmidler.

Rammen på momskompensasjonen øker i år til 2,65 milliarder, noe som er veldig bra. I 2023 fikk mer enn 23.000 organisasjoner, lag og foreninger innvilget sine søknader om momskompensasjon. Med et høyere aktivitetsnivå i frivilligheten, er vi bekymret for at rammen er for lav, og at organisasjonene vil bli avkortet prosentvis. I tillegg er vi svært bekymret for de historiene vi hører om avslag på søknader fordi «virksomheten kommer det offentlige til gode». Her står vi samlet med Frivillighet Norge om våre krav om regelstyring av ordningen.

Fundraising Norge foreslår:

1. Å innføre regelstyring av ordningen for å sikre kontinuitet og enklere forvaltning.
2. At kapittel 315 post 70 tilføres teksten "overslagsbevilgning". Bevilgningen skal dekke kompensasjon på 100% av frivillige organisasjoners momsutgifter.
3. Å fullfinansiere forenklingsarbeidet som ble vedtatt gjennomført den 28. mars 2023 med anmodningsvedtak 560, «Representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten».
4. Å etablere flerårige langsiktige tilskudd som sikrer stabilitet og forutsigbarhet for tilskuddsmottakerne.
5. Sikre mer til driftsmidler som oppfyller formålsarbeidet, mindre til prosjektbasert tilskudd
6. Sikre "En gang ett sted" - videreutvikling av tilskudds- og rapporteringsplattformer for frivillige og ideelle organisasjoner. Ferdigstille tilskudd.no.

Prop. 1LS skatter og avgifter 2025

Kapitel 1: Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken

1.5 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser

Tabell 1.9: Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, side 35

Fradragsnivået er igjen nominelt videreført på 25.000 kr i året.

Fundraising Norge, en paraplyorganisasjon for frivillig og ideell sektor, representerer 175 medlemmer. Frivillig og ideell sektor er en signifikant aktør i norsk økonomi og står bak nærmere 1/20 av norsk verdiskapning (SSB 2018). Våre medlemmer leverer innovasjon av velferd, sosiale tjenester, folkehelse, inkludering, forskning, beredskap og bærekraft, samfunnskritiske tjenester for Norge.

Styringsrenta er fortsatt historisk høy. 110.700 barn i Norge lever i familier med vedvarende lavinntekt. Hvert tiende barn i Norge vokser opp i fattigdom. 19. september skrev NRK at «fattig» brukes som skjellsord i skolegården. Utenforskapsproblematikken har aldri vært større. I en verden med flere og eskalerende kriser, øker behovet for større inntjening og differensierte inntektskilder. Dette for å sørge for at frivillige og ideelle organisasjoner fortsatt vil være i stand til å hjelpe de som trenger det mest.

Skattefradraget på gaver til frivillig og ideell sektor er god finanspolitikk, god omfordelingspolitikk og god frivillighetspolitikk. Skattefradragsordningen er med på å sikre frie midler inn til organisasjonene som de kan bruke på sine formål. Det er et insentiv som beviselig fungerer og må forsterkes. Den 22. april kunne avisen Vårt Land avsløre at norske organisasjoner har tapt omtrent 93 millioner kroner på endringen i skattefradragsordningen. Utviklingen bekreftes av finansdepartementet i et skriftlig spørsmål fra representant Kristensen til finansministeren. Det blir færre som gir store gaver, og dermed mindre penger inn til de frivillige og ideelle organisasjonene. De som gir større beløp, tilpasser seg i stor grad den aktuelle fradragsgrensen og gjennomsnittsummen gitt i de ulike gruppene som gir, har beveget seg mot 25.000kr.

I dag står private givere for 44 % av finansieringen av frivillig sektor, mens næringslivet står for 11 % (SSB 2018). Konsekvensene av å miste denne finansieringskilden vil gå direkte utover de som mottar tjenester som det offentlige ikke tilbyr. Dette er tjenester som fungerer omfordelende i det norske samfunnet som vi er avhengige av.

Våre medlemmer sørger for at det er kritisk beredskap på sjøen, deler ut matkasser, trener førerhunder, forskning på akuttmedisin og støtte til arbeidet mot utenforskap og ensomhet. Hver eneste dag går 90.000 mennesker i Norge på jobb for å gjøre en forskjell der det lovpålagt slutter. Vi må ta vare på de som jobber lojalt for å ivareta dem som er der for når ingen andre er det.

Skattefradragsordningen bidrar til å trygge arbeidsplasser.

Offentlige tildelinger vil ikke kunne dekke alle behov. Derfor mener vi at fradragsgrensen må heves til 50.000 kr i året og på sikt trappes opp ytterligere.

Regjeringen må sikre forutsigbare rammer, stabil finansiering og politisk støtte til frivillig og ideell sektor. Dette gjøres best ved å innfri løftet om regelstyrt momskompensasjon, øke skattefradragsgrensen på gaver til frivillige og ideelle organisasjoner, utlyse mer offentlige tilskudd som flerårige avtaler, gi mer av de offentlige tilskuddene som driftsmidler og mindre offentlige tilskudd som prosjektmidler.

I dag får privatpersoner og næringsdrivende fradrag på lik linje for inntil 25.000 kr. Av disse gis det 22 % fradrag. Dette innebærer at både privatpersoner og næringsdrivende kan få opptil 5.500 kr i fradrag per år for sine gaver. Summen det gis fradrag for er ikke verdt rapporteringsjobben for næringslivet.

Fundraising Norge foreslår:

1. At skattefradragsgrensen på gaver til frivillige og ideelle organisasjoner minimum justeres i henhold til prisvekst. En prisvekstjustering på fradraget vil bety en økning til 30.000kr i året.
2. Å heve skattefradraget for gaver til frivillige og ideelle organisasjoner fra dagens nivå på 25.000 kr til 50.000 kr for privatpersoner, og på sikt trappes opp til 500.000 kr i året.
3. Å heve skattefradraget for gaver til frivillige og ideelle organisasjoner gitt av private næringsdrivende til 100.000 kr i året, og på sikt trappes opp mot 5.000.000 kr i året.
4. At regjeringen setter i gang en prosess som inkluderer Fundraising Norge for å utvide og forenkle deltakelsen i skattefradragsordningen. Lokale organisasjoner og stiftelser som ikke mottar offentlige tilskudd må også kunne delta i ordningen.

Kulturrådet forvalter på armlengdes avstand fra myndighetene Norsk kulturfond og andre statlige tilskudd lagt til Kulturrådet, og har hele landet som virkeområde. Rådet er også rådgivende organ for staten i kulturspørsmål.

1. Behov for større økning til det frie kunst- og kulturfeltet 

Norsk kulturfond er den viktigste, statlige finansieringskilden til den frie og prosjektbaserte delen av norsk kunst- og kulturliv, og har hele landet som ansvarsområde. I sitt budsjettinnspill har Kulturrådet bedt om 210 millioner kroner i friske midler til Norsk kulturfond i 2024 for å sikre en rimelig utvikling av denne delen av kunst- og kulturlivet. Regjeringen har selv satt som mål i Hurdal-plattformen at det skal satses på det frie feltet. Rådet vil understreke at for å innfri en slik satsing er en økning av Kulturfondet helt nødvendig. Kulturfondet omfatter i overkant av 40 tilskuddsordninger innen et bredt spekter av fagområder som kulturvern, visuell kunst, scenekunst, musikk, forskning, litteratur, tidsskrift og kritikk og tverrgående ordninger. 

Kulturrådet mottar 10 000 søknader i året. De synliggjør svært mange gode initiativer til å skape og formidle kunst og kultur, til å lage møteplasser og aktivitet i hele landet. En stor del av disse prosjektene foregår langt unna større byer og store institusjoner. Dessverre må Kulturrådet med dagens budsjettrammer gi avslag til mange gode initiativer. Her ligger et stort uutnyttet potensial for et bredere kunst- og kulturtilbud der folk bor, og for å skape fellesskaps- og samfunnsbyggende aktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt.

2. Armlengdes avstand 

Regjeringen går inn for at Nordnorsk kunstnersenter, Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge flyttes ut av Kulturrådets ansvarsområde. Med det flyttes 45 millioner fra Norsk kulturfond over til en annen post på statsbudsjettet. Ved slike overflyttinger har Kulturrådet bedt om at det gjøres med friske midler. Når pengene følger med, rokker det ved balansen mellom statlige kulturkroner som fordeles på armlengdes avstand, og kulturkroner som er politisk styrt. Regjeringen foreslår også større satsinger på nasjonale kulturbygg og styrking av flere større institusjoner. Det gjør at andelen av kulturbudsjettet som går til det frie feltet gjennom Kulturrådet blir mindre. Kulturrådet argumenterer ikke mot de andre økningene på kulturbudsjettet, men det er urovekkende og prinsipielt problematisk at andelen av budsjettet som fordeles på armlengdes avstand går ned. I en slik situasjon blir det helt feil å flytte penger ut av Kulturrådets budsjett. Det kan leses som en nedprioritering av det frie feltet. Hadde de 45 millionene blitt i Norsk kulturfond kunne de gått til utvikling av festivaler på nye steder, og gitt sårt tiltrengte økninger til noen av de over 200 andre festivalene som mottar tilskudd fra Kulturrådet. At andelen av budsjettet som fordeles på armlengdes avstand går ned, er en svekkelse av et grunnprinsipp i norsk kulturpolitikk.

3. Anmodning til komiteen – Kapittel 320, post 55

I regjeringens budsjettforslag for 2025 går de inn for en øremerket økning til flere av Kulturrådets litteraturordninger. Totalt 26,1 millioner, delvis finansiert av spillemidler som ikke fremkommer i proposisjonen. Budsjettforslaget vil innebære at de andre ordninger og fagområdet i Norsk kulturfond vil stå på stedet hvil sammenliknet med 2024. 

• Kulturrådet ber Stortinget om å øke fondets budsjett for å styrke det frie og prosjektbaserte kunst- og kulturlivet i hele landet. 
• Kulturrådet anser Norsk kulturfond for å være et sentralt virkemiddel for å oppfylle infrastrukturkravet i grunnlovens paragraf 100. Vi ber Stortinget om å sette oss i stand til å i enda større grad enn i dag bidra til å oppfylle kravet.
• Kulturrådet ber Stortinget sørge for at andelen av kulturbudsjettet som skal fordeles på armlengdes avstand fra myndighetene ikke går ned.  

Det er behov for økte budsjettrammer på de fleste av Kulturrådets tilskuddsordninger. Her følger en liste over omsøkt økning på et utvalg ordninger Kulturrådet ser det særlig viktig å styrke. De her hentet fra tabell i Kulturrådets budsjettinnspill til statsbudsjettet 2025, som medlemmene tidligere har fått tilsendt. Regjeringen har allerede foreslått 13,1 mill. til skolebibliotekordningen og 5 mill. til Litteraturformidling (delvis finansiert av spillemidler).

Fagområde                  1. prioritet                                                      2. prioritet:

Tverrgående:                  Tverrfaglig kulturvirksomhet, 8 mill.               Aspirantordningene, 3 mill.

Visuell kunst:                 Arrangørstøtte, 33 mill.                                   Prosjektstøtte, 38 mill.

Musikk:                          Arrangørstøtte, 25 mill.                                   Komposisjon og produksjon

                                                                                                              og turné, 20 mill.

Scenekunst:                   Fri scenekunst, 30 mill.                                    Forprosjekt, 5 mill.

Tidsskrift og kritikk:       Tidsskrift og kritikk, 18 mill.

Litteratur:                       Skolebibliotekordning, 13 mill.                       Litteraturformidling, 10 mill.

Kulturvern:                     Frie prosjektmidler, 4 mill.

Forskning:                      Økt forskningsinnsats, 4 mill.

Innspill fra Stine Sofies Stiftelse:

Innledningsvis vil vi takke for økonomisk og moralsk støtte, og for komiteens interesse for vårt arbeid.

Om oss:

Stine Sofies Stiftelse er i dag et av Norges aller fremste kompetansemiljøer på vold og overgrep mot barn. Vi er 70 ansatte, vi driver med forskning og utredning og hjelper virksomheter med å sette forebyggende arbeid og hjelpearbeid i system. Vi samarbeider om en hjelpetelefon sammen med Mental Helse (Foreldresupport), veileder enkeltpersoner gjennom vår juridiske rådgivningstjeneste, og ikke minst: Vi gir voldsutsatte barn og deres familier hjelp til å mestre situasjonen de er i.

Vårt senter, Stine Sofie Senteret, er Norges eneste kurs- og mestringstilbud for voldsutsatte barn og unge. Tilbudet er nasjonalt, fullfinansiert av staten og tar imot 500 barn og deres trygge omsorgspersoner hvert eneste år. Både reise og opphold er kostnadsfritt for familien. Om lag 3500 barn har hatt opphold på Senteret i Grimstad siden 2016.

Kap. 840 Tiltak mot vald og overgrep

Post 73 Tilskot til senter for valdsutsette barn

All den tid vi driver landets eneste senter for voldsutsatte barn, er det kun vi som mottar tilskudd fra posten. Vi er glade for at det er foreslått en økning fra 39 232 mill. i 2024 til 40 723 mill. i 2025, selv om dette ikke dekker våre økte utgifter.

Det vi ikke kan forstå, er følgende fra proposisjonen:

«Posten har hatt stikkordet «kan overførast». Det er ikkje lenger behov for dette stikkordet. Det blir derfor føreslått fjerna».

Det foreligger ingen begrunnelse for dette, annet enn at det «ikke lenger er behov». Sett fra vår side, som faktisk driver dette senteret, er det behov.

Komiteen vet allerede mye om hvor viktig Stine Sofie Senteret er for voldsutsatte barn i Norge, og den vil snart motta en evalueringsrapport fra Fafo som vil kunne gi ytterligere innsikt. For vår del er det slik at hver eneste krone vi får inn brukes for å ivareta barna best mulig. Når det er midler igjen på inneværende års budsjett, går disse direkte til barna som kommer til oss året etter. Hvis vi nå ikke lenger skal kunne overføre midler, må vi for sikkerhets skyld stramme inn, med de konsekvensene dette har. Alternativt må vi bruke opp resterende midler før året er gått slik at ikke penger inndras. Dette gir fare for dårlig planlegging og treffsikkerhet. Dette gir med andre ord fare for dårligere økonomistyring. Vi kan ikke forstå at det er i vår felles interesse. Det er definitivt ikke i barnas interesse.

Noen familier må takke nei

Et annet problem vi ofte støter på, er at en del familier må takke nei til vårt tilbud på grunn av økonomi. Mange av familiene i målgruppa er i en svært sårbar situasjon, også økonomisk. Mange har rett og slett ikke råd til å be om fri uten lønn. Når det ikke finnes noen ordning for å dekke tapt arbeidsfortjeneste, må de derfor takke nei. Det betyr at en andel barn som hadde hatt behov for å være på vårt kurs- og mestringssenter ikke blir ivaretatt. Slikt forsterker forskjeller mellom barn, og øker sjansen for utenforskap. 

Hadde barna hatt en klar diagnose, for eksempel kreft eller diabetes, eller en sjelden diagnose, ville de og foreldrene deres derimot hatt klare rettigheter. For eksempel hvis de var aktuelle for et opphold ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Når familier kommer på kurs hos dem, får begge foreldrene opplæringspenger. Dette får man blant annet når:

• Opplæringen er for et barn eller en voksen som har en funksjonshemning eller sykdom som varer i mer enn ett år. 
• Du får opplæring ved en godkjent helseinstitusjon, eller har deltatt på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter.

Vold er ingen diagnose, men vi vet at diagnosene står i kø i etterkant av hva disse barna er utsatt for. Mange har i realiteten en eller flere kroniske funksjonsnedsettelser. Det er bare det at de ikke kvalifiserer for en klar diagnose som forteller omfanget av deres strev. Typisk nok er det slik at disse barna faller mellom forskjellige stoler, fordi de ikke passer inn i våre kategoriseringer. 

Hvorfor skal barn og familier som lever med konsekvensene av vold og overgrep få et dårligere tilbud enn andre?

Myndighetene har ordnet det slik at skoleelever får gyldig fravær for kursoppholdet hos oss. Reisen er gratis og alt det praktiske ordnes av Stine Sofie Senterets ansatte. Alt for å gjøre terskelen for deltakelse så lav som mulig. Likevel må altså mange familier takke nei til opphold, både førstegangsopphold og reopphold, fordi tapt arbeidsfortjeneste ikke dekkes av staten.

Den nye NOVA-rapporten om barnevernets arbeid med vold og overgrep, viser at hjelpetiltak rettet mot barn generelt er mangelvare i tjenestenes egen tiltaksportefølje, og at hjelpetilbudet til barn som sliter psykisk og sosialt etter å ha vært utsatt for direkte vold og for vold mot sin omsorgsperson, langt fra er godt nok. Det er med andre ord god bruk for tilbud som Stine Sofie Senteret. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor ikke også tapt arbeidsfortjeneste dekkes, slik at vi sikrer at alle barn, uavhengig av inntekt, får reell mulighet til å delta. Stine Sofie Senteret bidrar med spesialtilpasset kunnskapsformidling for å styrke både barna selv og omsorgspersonene. Senteret har både en ivaretakende og en forebyggende målsetting, tilsvarende andre sentre som retter seg mot mennesker med særskilte utfordringer. I tillegg avdekker vi pågående eller tidligere vold- og overgrepshendelser hos mange av barna.

På denne bakgrunn ber vi dere vurdere følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at deltakerne på Stine Sofie Senteret får dekket tapt arbeidsfortjeneste, slik at ikke økonomi skal forhindre barn fra å komme til et så viktig tilbud».

Til slutt, en påminnelse:

21. januar 2025 lanserer Stine Sofies Stiftelse tredje rapport fra Barnas Havarikommisjon. Denne gang vil den handle om digitale overgrep. Lanseringen vil finne sted i Advokatfirma Wikborg Rein sine lokaler. Vi viser til tidligere oversendt invitasjon, og håper så mange som mulig har anledning til å delta, eventuelt med en rådgiver.

Til Familie– og kulturkomiteen    

Helsesykepleierne NSF takker for muligheten til å komme med innspill til Familie –og kulturkomiteen og ber om følgende merknad:

•  Universelle foreldrestøttene tiltak

 Kap. 846 post 62 Utvikling i kommunene   

Universelle foreldrestøttene tiltak

I statsbudsjettet står det at tilskuddsordningen foreldrestøttene tiltak har som mål å styrke foreldre i foreldrerollen, bidra til at foreldre blir gode omsorgspersoner for barna sine, og forebygge at barn blir utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Foreldrestøttene tiltak og Tilskudd til systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn er begge tiltak som støtter allerede utsatte familier. Men for å finne de utsatte familiene MÅ vi ha universelle foreldrestøttene tiltak, derfor må ressursene settes inn her.

1. Skal vi fange opp utsatte barn og unge må vi møte alle, være reelt tilgjengelig og bygge tillit over tid.
2. Forebygginga må rettes mot foreldre og satsninga må være på de minste.
3. Vi må bygge kompetanse hos fagfolk, hos foreldre, hos barn og unge.
4. Universelle tiltak må kombineres med målretta tiltak mot utsatte familier.
5. Det må være tidlig tverrfaglig innsats som forplikter aktørene.

Vi må forebygge i stedet for å bruke pengene på reparasjon. I rapporten Den vanskelige samhandlingen^[1]  sies: Jo større ressurser kommunen bruker på helsesykepleier/helsestasjon i forhold til antall barn i kommunen, desto mindre er det udekkede behovet for ulike typer barneverntiltak i hjemmet.

Både foreldrenes og helsesykepleiernes rolle har endret seg betraktelig de siste årene. En viktig del av vår jobb er å styrke samarbeidet mellom foreldrene og skolen - og ikke minst støtte barn og foreldre som strever. Det å forebygge for eksempel sykefravær blant unge, begynner allerede i barnehagen. Styrking av foreldrerollen er en stor helsefremmende oppgave. Vi opplever mange usikre foreldre i dag. Dersom vi sørger for at barn og unge får en trygg og god oppvekst vil dette forebygge sykdom og plager seinere i livet. Det er bedre, lettere, billigere og mer etisk forsvarlig å forebygge uhelse og skjevutvikling. Vi er mange som jobber for å støtte og legge til rette for at barn, unge og familier skal ha tilgang på en god hverdag, mulighet for å ta gode valg og et lokalsamfunn som har gode organiserte tilbud. Veldig ofte når man ikke prioriterer noe som er lurt, handler det om penger. Forebygging er å bruke penger på at noe ikke skal skje, og det er ofte den første posten som ryker når kommuneøkonomien blir stram. Forebyggingens paradoks er at jo mer effektiv den er, jo mindre synlig er det.

Derfor blir vi så skuffet når følgende skjer:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 igangsette et prøveprosjekt i minst ti kommuner av ulik størrelse, med sikte på å innføre et universelt intervensjonsprogram rettet mot førstegangsforeldre i løpet av første halvdel av planperioden. Regjeringen bes komme nærmere tilbake til finansieringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Dette har ikke skjedd. I stedet er oppfølgingen av vedtaket påbegynt gjennom forslag om å avsette 5 mill. kroner til utvikling og drift av digitalt, foreldrestøttene tilbud. 

Digital foreldreveiledning er ikke det samme som et universelt intervensjonsprogram av typen Nye familier i Oslo, som er tett knyttet til ordinær helsestasjonsdrift.

Vi har mye forskning som viser at det å bygge trygge relasjoner og senke terskelen for å be om hjelp, har stor effekt. For de minste blant oss, kan det være livreddende. De minste barna er aller mest utsatt for vold (se Barnas Havarikommisjon 2024). De første tusen dagene i et barns liv er av helt spesiell betydning for videre utvikling og helse.

Å investere i universelle intervensjonsprogram, er noe av det mest virkningsfulle og lønnsomme dere kan gjøre.

Med Vennlig hilsen

Ann Karin Swang

Leder av Helsesykepleierne NSF

1. https://hdl.handle.net/20.500.12199/5556

Unge funksjonshemmede anbefaler: 

• Kap. 846, post 70: Øk driftstilskuddet til barne- og ungdomsparaplyene med totalt 5 millioner kroner. 

• Kap. 846, post 21: Bevilg 5 millioner kroner til arbeidet med utredning og etablering av et nasjonalt kompetansesenter på barn og unges medvirkning. 

• Kap. 315, post 70: Sikre full momskompensasjon til frivillige organisasjoner. 

Kap. 846, post 70: Driftstilskudd til barne- og ungdomsparaplyene 

Unge funksjonshemmede, Ungdom og Fritid og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) søker alle om tilskudd til drift av nasjonalt arbeid over kap. 846, post 70. Disse midlene er helt nødvendige for at Unge funksjonshemmede skal kunne drive medvirkning- og likestillingsarbeid på vegne av barn og ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom.  

De siste 5 årene har det ikke vært en økning i bevilgningen til barne- og ungdomsparaplyene utover prisvekst, og i realiteten har vi over flere år fått en svekket posisjon. Dette skjer samtidig som vi opplever en økende etterspørsel etter vår kompetanse og medvirkning i prosesser som angår barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Unge funksjonshemmede har et bredt nedslagsfelt, og vi blir bedt om å bidra inn på ulike områder, som kultur- og fritidsfeltet, innen utdanning, helse og samferdsel. Vi opplever en kraftig økning i etterspørsel etter vår kunnskap og perspektiver, og forespørslene kommer både fra departementer, direktorater og fra et bredt spekter av organisasjoner og bedrifter. Driftstilskuddet vi mottar dekker på ingen måte vårt finansieringsbehov, og stor etterspørsel og midlertidig finansiering gjennom prosjekter gjør at vi ikke klarer å møte etterspørselen tilstrekkelig i dag. Vi har også fått beskjed fra ulike direktorater om å innlemme suksessfulle prosjekter i drift. Dette vil ikke være mulig uten en reell styrking av driftstilskuddet, og konsekvensen er at gode og ettertraktede prosjekter som stimulerer til inkludering av barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer må avsluttes. 

For første gang på flere år er det skriftliggjort et forslag om økning i driftstilskuddet til paraplyorganisasjonene. Unge funksjonshemmede, Ungdom og Fritid og LNU står samlet om å mene at det er behov for en økning på langt mer enn 0,5 millioner kroner for at paraplyorganisasjonene skal kunne fylle sine roller og ta det ansvaret myndighetene forventer at vi tar. Med utgangspunkt i forslaget frykter Unge funksjonshemmede at den totale økningen til paraplyorganisasjonene blir på totalt 0,5 millioner kroner, uten å i tillegg ta hensyn til prisveksten. Dette vil i så fall i realiteten ikke føre til en styrking av paraplyorganisasjonene. Unge funksjonshemmede forventer først og fremst at forslaget om økt bevilgning er i tillegg til prisvekst. Videre er vi tydelige på at det er behov for en reell styrking av paraplyorganisasjonene, og ber om at driftstilskuddet økes til totalt 5 millioner kroner.    

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Øke bevilgningen til barne- og ungdomsparaplyene til totalt 5 millioner kroner.  

Kap. 846, post 21: Spesielle driftsutgifter 

Unge funksjonshemmede støtter Redd Barnas innspill om etablering av nasjonalt kompetansesenter for barn og unges medvirkning. Barns rett til å bli hørt er styrket i lovverket de siste årene, men det er fremdeles store utfordringer med å få realisert medvirkning for barn og unge i praksis. Hvorvidt og i hvor stor grad barn og unge får medvirke, er i stor grad avhengig av voksnes holdninger, kunnskap og kompetanse. Særlig utsatt er barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Dette er en gruppe som i svært liten grad får medvirke i prosesser som angår dem selv, i alt fra medvirkning i skolen til medvirkning på fritidsarenaen. Redd Barnas rapport Fritid uten fordommer viser at barn og unge med funksjonsnedsettelser ofte ikke selv får velge hvilke fritidsaktiviteter de skal drive med, fordi de voksne mener at “noe annet passer bedre for deg”. For å sikre reel medvirkning fra barn og unge er det behov for en mer systematisk tilnærming til kompetanseutvikling og –spredning på dette området. Mer systematisk opplæring og veiledning etterspørres også av voksne som har ansvar for å legge til rette for barn og unges medvirkning.  

Unge funksjonshemmede er kjent med at det pågår et utredningsarbeid i Barne- og familiedepartementet, som blant annet ser på et mulig nasjonalt kompetansemiljø for barn og unges medvirkning. For å sikre at arbeidet bidrar til en ordning som er godt og bredt forankret og som svarer på de faktiske behovene må det settes av midler til videre oppfølging av arbeidet. 

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Bevilge 5 millioner kroner til oppfølging av arbeidet med utredning og etablering av et nasjonalt kompetansesenter på barn og unges medvirkning.  

Kap. 315, post 70: Momskompensasjon til frivillige organisasjoner 

Unge funksjonshemmede viser til innspill fra Frivillighet Norge og stiller oss bak deres innspill og merknad.  

Kap. 315, post 75: Aktivitetsstøtta 

Unge funksjonshemmede er fornøyde med at det foreslås en stor økning i aktivitetsstøtta. Ordningen er viktig for våre medlemsorganisasjoner og deres mulighet til å drive aktivitet for barn og unge med funksjonsnedsettelser. At bevilgningen øker i tråd med regnskapsførte midler fra 2023 er et positivt signal til frivilligheten om at aktivitetsnivået kan økes noe det kommende året.  

Kap. 315, post 78: Frivillighetstiltak 

Unge funksjonshemmede ber komiteen merke seg bevilgningen til frivillighetstiltak og de 55 millionene regjeringen mener går til deltakelse for barn og unge. Ser man på innholdet i de 55 millionene er det svært lite av dette som vil stimulere til deltakelse for barn og unge. Av de positive forslagene er bevilgningen til Ungdom og Fritids Fond og Ungdomsløftet til Norges Musikkorps Forbund. Disse bevilgningene er det viktig å beholde.  

Mer kritiske er Unge funksjonshemmede til de øvrige bevilgningene, da vi ikke tror at disse vil stimulere til økt deltakelse blant barn og unge, og spesielt ikke blant barn og unge med funksjonsnedsettelser. Barn og unge med funksjonsnedsettelser er en av de største gruppene av utsatte barn og unge, men er totalt glemt i Handlingsplanen for deltakelse. Når handlingsplanen ikke inkluderer konkrete tiltak for å sikre deltakelse og inkludering av barn og unge med funksjonsnedsettelser vil heller ikke midlene som bevilges til oppfølging av handlingsplanen stimulere til økt deltakelse og inkludering av gruppen.  

Vi gjør komiteen oppmerksom på at det over Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon (kap. 1420, post 78) foreslås store kutt til blant annet DNT og KFUK/KFUM Speiderne. Dette er svært kritisk, nå som vi går inn i Friluftslivets år. I tillegg er DNT og KFUK/KFUM Speiderne sertifiserte organisasjoner i Barrierefri fritid og svært gode på inkludering av barn og unge med funksjonsnedsettelser. Kraftige kutt i deres bevilgninger vil få store konsekvenser for barn og unges deltakelse.  

Kap. 351, post 21: Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter 

Unge funksjonshemmede støtter Redd Barnas innspill om behovet for å innhente statistikk om barn og unge med funksjonsnedsettelser, samt barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet. NOU 2023:13 På høy tid viser at en kjerneproblemstilling for ivaretakelsen av rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser er å få på plass god dokumentasjon om menneskerettighetssituasjonen for gruppen og at statistikkgrunnlaget er for dårlig. Systematisk innhenting av statistikk er nødvendig for å kunne dimensjonere og målrette både forebyggende innsats og tiltak for å bedre rettighetssituasjonen deres.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Bevilge 10 millioner kroner i oppdragsbrevet til Bufdir til å gjennomføre en kunnskapsinnhenting om levekår, livskvalitet og rettighetssituasjonen til barn med funksjonsnedsettelser og barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet.  

Norges Verdensarv er en medlemsorganisasjon for de åtte norske verdensarvområdene som er innskrevet på UNESCOs liste for kultur- og naturarv. Disse er: Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke, Røros Bergstad og Circumferensen, Bergkunsten i Alta, Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap, fire målepunkter for Struves meridanbue og industriarven Rjukan-Notodden. Norges Verdensarv arbeider for å styrke samarbeidet mellom verdensarvområdene og bidra til å ivareta deres fellesinteresser og være en ressurs i utviklingen av en god verdensarvpolitikk. Et viktig mål er videre bidra til økt kunnskap om og engasjement for den norske verdensarven og økt lokal verdiskaping. Vi har syv fylkeskommuner, 19 kommuner og et tyvetalls organisasjoner som våre medlemmer.

 I Kulturmiljømeldingen: Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken ble det formulert og videreført høye ambisjoner og mål for verdensarvpolitikken. Målene gjentas også i det fremlagte forslaget til statsbudsjett for 2025. Dette er viktige mål, men de siste årene har vi sett en gradvis nedgang i støtten til verdensarv. Uten tilstrekkelige midler bremser arbeidet opp. Det er nå et stort gap mellom de høye ambisjonene som er satt for forvaltningen av verdensarven som skal fyrtårn for beste praksis for innenfor kultur- og miljøforvaltning og den økonomiske støtten som gis til arbeidet.  Vi ber derfor om at tilskudd til arbeidet med å bevare og forvalte verdensarven økes.

Vi vil rope et varsko om at verdensarven i Norge nå utfordres på flere måter og foreslå tre nødvendige tiltak:

1 Vi trenger et økonomisk vedlikeholdsløft

Det er i dag et stort misforhold mellom de høye ambisjonene som satt for forvaltningen av verdensarven og det faktum at støtten til arbeidet med å bevare og forvalte verdensarven i budsjettpostene i kap. 1429 Post 79 og ny Post 76 (tidligere Post 80) har stått stille over flere år. Vi vil derfor foreslå en dobling av støtten til arbeidet med verdensarv på disse postene.

Det er et betydelig og alvorlig vedlikeholdsetterslep på flere av verdensarvstedene. For de aller fleste stedene gjelder at klima- og naturkrisen fører til at verdensarven i enda større grad trenger nødvendig vedlikehold. Det er nå behov for et større økonomisk vedlikeholdsløft for verdensarven og det haster med å komme i gang med dette. 

Tilskuddsordningen i kap 1429 Post 79 skal medvirke til å oppfylle forpliktelser Norge har etter Unescos verdensarvkonvensjon og bidra til at verdensarvområdene blir utviklet som fyrtårn for den beste praksisen innen natur- og kulturmiljøforvaltning når det gjelder tilstand, forvaltning og formell beskyttelse. Derfor er det svært uheldig at det i forslaget til budsjett foreslås kun en nominell videreføring av bevilgningen på Post 79 på 56,8 mill. kroner. Mens tilskudd til verdensarv på Post 79 og på Post 76 (tidligere Post 80) på statsbudsjettet har hatt en gradvis nedgang er det et stort og økende behov for å øke budsjettrammene for å sikre, ivareta og videreutvikle verdensarven. Støtten skal fordeles på alle de åtte norske verdensarvområdene og når vi kjenner omfanget og betydningen av den norske verdensarven så er dette et begrenset tilskudd. I regjeringens forslag til budsjett anføres det også at: «Det rapporteres om et stort og økende behov for tiltak og oppfølging for å ivareta målene om best mulig tilstand, forvaltning og formell beskyttelse på de åtte norske verdensarvområdene». Vi ser derfor et stort behov for at tilskuddene økes.  

Verdensarven tilhører oss alle og skal bringes videre til kommende generasjoner. Uten tilstrekkelige midler og tiltak risikerer vi at verdensarven forringes, og det på vår vakt. Det er nå et presserende behov for et betydelig økonomisk løft for at vi skal kunne overholde de forpliktelser som Norge har påtatt seg med i henhold til Verdensarvkonvensjonen. Vi foreslår derfor en dobling av støtten til arbeidet med verdensarv over kap 1429 Post 79 og ny Post 76 (tidligere Post 80).

Vi vil videre anbefale at komiteen ber om at det igangsettes en kartlegging av nå-situasjonen i de åtte norske verdensarvområdene for å kjenne vedlikeholdsbehovene fremover. Som følge av kartleggingen bør det etableres en langsiktig plan for å løse det store etterslepet av vedlikehold som vi i dag ser. Planen må inneholde et langsiktig program for både vedlikehold og videreutvikling av verdensarven. Forarbeidet må starte nå. 

2 Vi trenger et verdiskapingsprogram for verdensarven

Lav befolkningsvekst og fraflytting er en tydelig trend på de fleste norske verdensarvstedene. Dette er en uheldig utvikling som vi må snu. For å sikre verdensarv-verdiene trenger de 20 norske verdensarvkommunene og de syv fylkene som forvalter verdensarv hjelp til å legge til rette for livskraftige lokalsamfunn, lokal verdiskaping, bygdevekst og økt bosetning i distriktene. For å opprettholde bosettingen og slik ta vare på verdensarven må verdiskaping tuftet på en bærekraftig forvaltning av verdensarven finne sted. Vi foreslår derfor en større satsing i form av et nytt verdiskapingsprogram for verdensarv som kan bidra til at verdensarven blir en kilde til utvikling, både for de som bor og lever i verdensarven, og for det større samfunnet rundt oss. Forvaltningen av verdensarven krever et sektorovergripende samarbeid og et verdiskapingsprogram for verdensarv kan med fordel realiseres i samarbeid mellom flere departementer og direktorater. Den eksisterende ordningen Landbruk i verdensarven er et slik eksempel. 

3 Innsatsen for å bringe verdensarven ut til barn og unge må styrkes

Hovedmålene slik de er nedfelt i kulturmiljømeldingen Meld. St. 16 (2019-2020) er engasjement, mangfold og bærekraft. Dette er mål som vi i Norges Verdensarv ønsker å bidra til å realisere. De senere årene har vi initiert en stor satsing kalt «Verdensarvinger» for å bringe verdensarven ut til flere barn og unge. Satsingen består av et verdensarvtrainee-program, en nettside og utvikling av nasjonale undervisningsopplegg. Vi arbeider aktivt for å øke kunnskapen, kompetansen og engasjementet for verdensarven i Norge blant mange ulike målgrupper gjennom en rekke nye tiltak. Satsingen «Verdensarvinger» har til nå vært mulig ved hjelp av støtte fra Sparebankstiftelsen DnB og gjennom en betydelig egeninnsats. Å bringe verdensarven ut til nye generasjoner og til nye målgrupper nasjonalt og lokalt er i tråd Verdensarvkonvensjonen og målene for norsk kulturmiljøpolitikk. Dette er et viktig arbeid vi svært gjerne vil bidra til. Vi opplever nå en stor etterspørsel etter de tjenester og kompetanse som Norges Verdensarv tilbyr. Vi ber derfor om at driftsstøtten til Norges Verdensarv økes fra 1,1 mill. årlig til 2,2 mill. årlig slik at vi kan øke vår aktivitet tilsvarende.

Avslutningsvis vil vi anføre at det er svært positivt at det over Kultur- og likestillingsdepartementets tilskuddsordning for nasjonale kulturbygg, kap. 322, post 70 er gitt investeringsmidler til å realisere et nybygg på Ornes med verdensarvsenterfunksjoner for Urnes stavkirke. Videre er det gledelig at det er gitt et investeringstilskudd på 5 mill. kroner til utvikling av et verdensarvsenter og at dette for 2025 er øremerket utvikling av verdensarvsenteret for Rjukan-Notodden industriarv. Vi anser det som svært viktig at det nå settes av budsjettmidler for å autorisere verdensarvsenter i Nærøyfjorden (delområde Vestnorsk fjordlandskap) og for Bryggen i Bergen i videre budsjettprioriteringer slik at målet om at alle verdensarvsteder skal ha et verdensarvsenter kan nås så raskt som mulig.  

Forslag til merknad:    

Komiteen ber om at det igangsettes en kartlegging av nå-situasjonen på de åtte norske verdensarvområdene for å bedre kjenne vedlikeholdsbehovene fremover. Som følge av kartleggingen bør det etableres en langsiktig plan for å løse det store etterslepet av vedlikehold som vi i dag opplever på mange av verdensarvstedene. Planen må inneholde et langsiktig program for både vedlikehold og videreutvikling av verdensarven og forarbeidet i form av en større kartlegging må starte nå.

Utsatte for seksuelle overgrep er en sårbar gruppe. I mars fikk Regjeringen overlevert en utredning av samfunnets innsats mot voldtekt fra Voldtektsutvalget. I utredningen får nasjonale politikere gode innspill til hvordan samfunnet ytterligere kan sikre hjelp, støtte og rettssikkerheten til utsatte. 

Om oss
Nok. Norge representerer Nok.-sentrene, femten av sentrene mot seksuelle overgrep. Sentrene tar i mot 3000 utsatte og pårørende årlig, og antall brukere stiger fra år til år. 

Ifølge Voldtektsutvalget (2024) er sentrene en viktig del av hjelpekjeden for overgrepsutsatte og det eneste tilbudet som tilbyr denne gruppen lavterskelhjelp. På sentrene får utsatte, pårørende og andre fagpersoner veiledning, støttesamtaler og praktisk hjelp knyttet til overgrep fra erfarne fagfolk. 

Vi er glade for at regjeringen i årets budsjett ser behovet for hjelpetilbud og at de viderefører støtten til sentrene. Samtidig har regjeringen i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og unge og vold i nære relasjoner (2023) påpekt at sentrene mot seksuelle overgrep må utvikles og bli kjent for flere grupper i befolkningen. Voldtektsutvalget påpekte at sentrene må styrkes og få en mer stabil finansiering.

Nok. Norge styrker sentrene mot seksuelle overgrep gjennom samhandling og felles fagutvikling, og avlaster dem direkte gjennom å gi en rekke fellestjenester. 

Vi ber om at Nok. Norge styrkes i årets statsbudsjett. På den måten blir alle sentrene bedre rustet til å gjennomføre de utviklingstiltakene som regjeringen har pekt på i opptrappingsplanen.  

Forslag
Nok. Norge er i dag finansiert gjennom et treårig driftstilskudd fra tilskuddsordningen Drifts- og prosjekttilskot til tiltak mot vald og overgrep under samleposten Kap 840 Tiltak mot vold og overgrep, post 70. 

Vi ber om å bli trukket ut som enkeltstående tilskudd på kap 840 post 70, og om en økning i tilskuddet vårt på 2 millioner kroner, slik at vi kan styrke hele organisasjonen. 

Vi har følgende forslag til komitétekst:

Kap 840 Tiltak mot vold og overgrep, post 70

Det blir gitt tilskudd til driften av Nok. Norge i 2025 på kr 4 millioner. Nok. Norge er en paraplyorganisasjon for 15 av sentrene mot seksuelle overgrep i Norge. 

Kunstsentrene i Norge (KiN) ønsker å kommentere Kap. 320, post 74: Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre.

Først vil vi takke for økningen i Statsbudsjettet i fjor på kr. 600 000 til styrking av det administrative og faglige arbeidet som utføres i KiN med forvaltningen av Regionale prosjektmidler for visuell kunst! Vi erfarer umiddelbart verdien av og effektiviteten i en styrket administrasjon. Vi er nå godt rigget for forvaltningen av denne statlige ordningen, som vi ser på som en viktig oppgave for å direkte styrke kunstnerøkonomien.

Vi setter også stor pris på omtalen både KiN og våre femten medlemsinstitusjoner fikk i Meld. St.22 (2022-23) Kunstnarkår, kap.13.9 (s.126).

Kunstsentrene former en vesentlig institusjonell infrastruktur og styrker ytringsmangfoldet i alle landets regioner, fra Agder kunstsenter i sør til Samisk senter for samtidskunst og Nordnorsk kunstnersenter i nord. Som både visningssted og regionale ressurssentre, bidrar kunstsentrene til å utvikle kunstnerskap og styrke kunstkompetansen, hos fagmiljøene og for den lokale befolkningen. Slik er kunstsentrene brobyggere mellom de profesjonelle kunstnerne og samfunnet gjennom sin aktive utstillingsproduksjon og kunstformidling. I tillegg er vi regionale kompetansesentre for kunst i offentlig rom (KiOR) og vi samarbeider godt med Kulturtanken og Den Kulturelle Skolesekken.

Som kunstnerstyrte sentre er vi organisert slik at de regionale grunnorganisasjonene til Norske Billedkunstnere (NBK) og Norske Kunsthåndverkere (NK) sitter i våre styrer og faglige organer. KiN har derfor også et tett samarbeid med NBK og NK sentralt: Vårt felles mål er å bedre rammebetingelsene for kunstnerne, for produksjon, visning og formidling av samtidens profesjonelle kunstproduksjon i hele landet.

KiN har derfor følgende innspill til Statsbudsjettet 2025:

Kap. 320 Post 74: I forslaget til Statsbudsjett 2025 fremgår det ingen oppfølgende satsning på eller økning av KiNs Regionale prosjektmidler for visuell kunst. Prosjektmidlene er en søkbar ordning for alle kunstnere som har inngått en utstillingssavtale med en norsk kunstinstitusjon. Midlene, som administreres av KiN, stimulerer til profesjonell utstillingsaktivitet i hele landet og går uavkortet til  utstillingsproduksjon. (Stipendet på kr. 5,1 mill. er innbakt i KiNs driftsmidler og fremgår derfor som ett samlet beløp i Kap. 320, post 74).

Stipendpotten, på magre 5,1 mill., har stått uendret siden 2019, med unntak av ekstra Korona-midler tildelt i 2021. Vi etterlyser med dette en tydelig plan for en solid økning av Regionale prosjektmidler for visuell kunst og vi gjentar forventningen om en snarlig økning på kr. 15 mill. Innspillet kommer også parallelt fra kunstnerorganisasjonene NBK og NK. Ref. tekstens innledning: med en økning i KiNs driftsmidler for 2024 er kommunikasjon, synliggjøring og forvaltningen av denne ordningen allerede godt sikret. En solid økning av stipendet må, som forventet, være neste steg. I 2024 var søkt beløp 26 millioner kroner, noe som også er en økning de sneste år.

KiN ser et tydelig behov for oppfølging og bedre synliggjøring av det kunstfaglige arbeidet som utføres av våre medlemsinstitusjoner regionalt. Behovet for en bedre statlig sikring av de regionale kunstsentrene er her helt sentralt:

• Øremerkede midler til utstillingshonorar (Kap. 337 post 71): Økningen er et ledd i en opptrapping til en varig og forpliktende avtale om honorar til alle utstillere ved statlig finansierte visningssteder. KiN samarbeider med kunstnerorganisasjonene NBK og NK i det strategiske arbeidet med å styrke kunstnerøkonomien og samtidskunstens posisjon i samfunnet. Dette innebærer blant annet å implementere reform for utstillingsøkonomi, som da gjelder vederlag, honorar og produksjonsmidler. Så langt står 13 av våre 15 kunstsentre uten statlig finansiering. Merknad: Nordnorsk kunstnersenter er i år foreslått flyttet fra Kulturrådet til Post 75. Samisk senter for samtidskunsts driftsmidler tildeles av Sametinget. KiN representerer derfor pr. i dag 13 kunstnerstyrte kunstinstitusjoner som da må ta fra egne drifts- eller utstillingsbudsjett for å imøtekomme kravet om utstillingshonorar.

• Regionale kulturfond (kap 325 ny post 60): Slik vi forstår det, er dette friske regionale midler, men pr. i dag er forskriften som kommer om forvaltningen av disse fondsmidlene ukjent. KiN mener at kunstsentrene faller innenfor formålet med dette fondet. Spesielt ettersom kunstsentrene har fått avslag på driftsøknader til Kulturrådet på prinsipielt grunnlag. Jf. referat fra Arrangørstøtte-utvalget i 2023.

KiNs arbeid med å styrke vårt landsdekkende institusjonsnettverk:

KiN har over tid erfart et stigende gap mellom kunstsentrenes inntekter versus de oppgaver og ansvarsområder sentrene er pålagt i henhold til gjeldende kulturpolitikk på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Situasjonen er svært kritisk for samtlige av kunstsentrene. Et statlig direktiv til Fylkeskommunene om en solid grunnfinansiering er essensiell for å sikre den landsdekkende infrastrukturen kunstsentrene representerer innen visning og formidling av billedkunst og kunsthåndverk.

På bestilling fra KiN utkom (i mars 2024) MENON-rapporten utført av Leo Grünfeld og Tore Slaatta, med tittelen: SENTER – NETTVERK – INSTITUSJON: KUNSTSENTRENES REGIONALE OG NASJONALE ROLLER OG POLITISKE ØKONOMI. Rapporten i sin helhet er overlevert til Kulturdepartementet, Kulturdirektoratet, Kulturtanken og KORO. Vi avslutter med dette vårt innspillsdokument til Statsbudsjettet 2025 med følgende sitater: 

Slaatta s.4:
"I lys av det foreliggende forslag til ny kulturlov, mener vi det ligger en klar samfunnsgevinst i å tydeliggjøre de regionale sentrene som nasjonal og regional infrastruktur og kompetansesentra for samtidskunst. Det vil kreve en jevnere finansieringsprofil for sentrene."

Slaatta s.5: "Det vil ha en klar samfunnsmessig verdi om kunstsentrene utvikler seg som infrastruktur og nasjonal institusjon. Motsatt, kan vi tape den, om noen sentre må gi opp og faller fra. Å drive et kunstsenter krever basis-ressurser som går med til å fylle faste oppgaver. Når senterets budsjett blir lite, reduseres derfor senterets evne til å aktivere andre ressurser, både i form av tilskudd, oppdrag og investeringer fra andre aktører. I sentrene med lavest budsjett ser vi klare tegn til at midlene kaster lite av seg, rett og slett fordi sentrene ikke er i stand til å aktivere andre midler og ressurser. Slik blir en krone spart for fylkeskommunen og staten til mange kroner mindre visuell samtidskunst i regionen. Det er dårlig samfunnsøkonomi."

Slaatta s.18:
"I forslaget til den nye kulturloven ligger det altså gode intensjoner som kan få betydning for hvordan kunstsentrenes oppdrag og rolle forstås regionalt, i lys av den nasjonale kulturpolitikken. Både ansvaret for infrastruktur, ytringsfrihets- og mangfoldssaspektet, samt det viktige hensynet til armlengdes avstand-prinsippet, vil med den nye kulturlova gjøres klart gjeldende for fylkeskommunene og kommunene. Men spørsmålet om de regionale kunstsentrene dermed blir ivaretatt på en måte som sikrer dem som en nasjonal infrastruktur, forblir uavklart."

KiN presiserer: Det enkelte kunstsenter representerer sin unike institusjonshistorie og er i dag et resultat av både lokale, regionale og nasjonale føringer som har vært lagt for de mellomstore kunstinstitusjoner de siste 50 år. Vi håper en fremtidig kulturpolitikk vil styrke den landsdekkende infrastruktur kunstsentrene representerer, og tilgodeser KiNs forvaltning av Regionale prosjektmidler for visuell kunst og kunstsentrenes regionale og NASJONALE rolle og politiske økonomi.

Den foreslåtte økningen på 1,2 milliarder i kulturbudsjettet for 2025 er selvsagt kjærkommen for hele feltet. Dessverre ser det ut til at en viktig bærebjelke i norsk kulturliv nok en gang er oversett: Den offentlige samtalen om kultur. Like viktig som at vi har et fritt, kreativt, bredt og mangslungent kulturtilbud, er det at kunsten og kulturen møtes av noe like levende – av meninger, motstand, begeistring, diskusjon og dialog. En vesentlig arena for dette er kritikken – anmeldelser av blant annet scenekunst, musikk, litteratur og visuell kunst. Selv om kritikk også feller en smaksdom, er den på sitt beste en invitasjon til videre samtale, ikke et svar med to streker under.

Vi i Norsk kritikerlag ser med økende bekymring på hvordan denne samtalen gradvis forvitrer, når kritikken nå sliter på to fronter. For det første har det de siste årene skjedd en drastisk nedgang i mengden kulturkritikk i de allmenne mediene. For det andre er de uavhengige kulturtidsskriftene, som nå i mange tilfeller nærmest står alene om oppgaven, kraftig underfinansiert. Dessuten trenger vi begge deler: Vi trenger at kritikk av kunst og kultur er synlig og tilgjengelig på de brede allmenne flatene, samtidig som tidsskriftene går mer i dybden.

I tillegg til Statens arbeidsstipender er Kulturrådets ordning for tidsskrift og kritikk det mest treffsikre virkemiddelet vi har for å styrke kritikkfeltet. Kritikerlaget støtter Kulturdirektoratets forslag om en økning til ordningen tidsskrift og kritikk i Kulturrådet med kr. 18 mill. (kap. 320, post 55).

Dette vil gi de uavhengige tidsskriftene et avgjørende løft. Det løser likevel ikke problemet med den drastiske nedgangen i kritikker i de allmenne mediene, spesielt innen teater, dans, opera, kunstmusikk og visuell kunst. For at kunst og kultur reelt sett skal komme alle til gode, ikke bare de som aktivt oppsøker det og aktivt går inn for å lese om det, må folk få vite om det store tilbudet som finnes. Her er et bredt tilfang av kritikk i riksmediene et uvurderlig bidrag. Dessuten, uten et mangfold av uavhengige kritikeres vurdering mister vi en viktig kontrollmekanisme for hva samfunnet faktisk får for de offentlige pengene som investeres.

I samarbeid med Tekstallmenningen og Norsk tidsskriftforening foreslår vi derfor å tenke helt nytt: Å opprette en nasjonal innkjøpsordning for kritikk (kap. 320, post 55).

Modellen er basert på innkjøpsordningen for ny norsk litteratur, som har fungert godt. Forslaget går ut på at aviser, tidsskrift og andre publikasjoner hvert år kan levere inn sine kritikker og få refundert utgiftene, eller deler av dem, til en stykkpris per kritikk. Deltakelse og søknad er frivillig. Slik bevares medienes uavhengighet.

Den nye innkjøpsordningen for kritikk kan eventuelt innfases med et prøveprosjekt for kritikk innen scenekunst og visuell kunst, der nedgangen i dekningen har vært størst. Dette vil være en kostnadseffektiv og treffsikker støtteordning. En bevilgning på 7 mill. kr. ville kunne finansiere 1000 kritikker per år, og en prøveordning på 3 mill. kr. ville gi over 400 kritikker for scenekunst og visuell kunst.

En slik innkjøpsordning er kanskje mer realistisk å få på plass først i 2026, men det vil være et målrettet tiltak der bevilgningen går direkte til finansiering av det man ønsker å oppnå: En rikere, friere offentlig samtale og større synlighet for de støttede kunstartene.  

Hilde Halvorsrød, styreleder i Norsk kritikerlag

Familie og kulturkomiteen

Oslo, 10.10.2024

Innspill til forslag statsbudsjett 2025

Aktiviteter i naturen er nordmenns viktigste kilde til fysisk aktivitet, og den formen for mosjon flest kan tenke seg å gjøre mer av. I tillegg gir det svært gode folkehelseeffekter til lave kostnader, og kan også bidra til sosial utjevning. Både SSB¹ og Institutt for samfunnsforskning (ISF) trekker frem at det blant barn med foreldre med lav inntekt eller innvandrerbakgrunn er det en høyere andel som deltar i organisert friluftslivsaktivitet enn blant andre barn. Dette er en målgruppe regjeringen ønsker skal øke sin deltakelse i fritidsaktiviteter.

Friluftslivets år

2025 er Friluftslivets år, lokale lag, organisasjoner, kommuner, fylker og mange flere har planlagt og mobilisert sine frivillige i lang tid, og 18. januar 2025 braker det løs med «Hele Norge båler».

Regjeringen har et uttalt mål om at året skal skape økt oppmerksomhet om friluftsliv og gi varige resultater i form av økt deltakelse i alle deler av befolkningen. I mai 2024 ble handlingsplan for deltakelse i kultur, idrett og friluftslivsaktivitet lansert. Med kunnskapen om at organisert friluftsliv har en overrepresentasjon av barn som har foreldre med lav inntekt og utdanning ville et Friluftslivets år kunne bidra til å inkludere flere i målgruppen, med mål om varig deltakelse.

Sats på Friluftslivets år 2025

Norsk Friluftsliv har fått tildelt prosjektlederansvaret og har som mål å engasjere hele Norge, ikke kun friluftslivsorganisasjonene, til å løfte et mangfold av aktiviteter i nærnaturen. I tillegg til friluftslivets organisasjoner ønsker vi å mobilisere bredt blant kultur- og idrettsorganisasjonene. Som et eksempel er det komponert en egen marsj av Korpsforbundet som heter «Stien» til friluftslivets år. Vi trenger mer samarbeid også innen frivilligheten, og et slikt nasjonalt markeringsår kan være en god start. Vi ba derfor om midler fra Kultur- og likestillingsdepartementet, men det var ingen slik satsing i forslaget til budsjett 2025.

Midlene vi ba om skal gå til tiltak gjennom året i regi av lokale lag og foreninger, og vil sikre at også bredden innen kultur- og idrettsaktører aktivt inviteres med.

• - Vi ber om at det i budsjettet for 2025 avsettes 20 millioner over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett.
  
  

Dette bidraget er nå viktigere enn noen gang da regjeringen i forslaget til budsjett 2025 foreslår å kutte friluftslivets aktivitetsmidler med 40% i Friluftslivets år.

Lokale fritidserklæringer

Fritidstilbud er en viktig del av barn og unges oppvekst. Deltakelse i ulike fritidsaktiviteter gir mulighet til å gjøre noe sammen med andre, ta del i et fellesskap, få nye venner, være aktiv og oppleve mestring.

Fritidserklæringen, som er undertegnet av syv ulike departementer, KS, og en rekke frivillige organisasjoner, fastslår at alle barn og unge har rett til å delta i meningsfulle aktiviteter på fritiden, uavhengig av bakgrunn. Forskere har funnet tre barrierer for deltakelse: Familieøkonomi, utfordringer med å nå ut med informasjon til barn og unge, og geografiske utfordringer, som reiseavstander og tilgang til kollektivtransport.

Forskningen viser at kommunene per i dag ikke arbeider målrettet for å oppfylle Fritidserklæringen gjennom vedtatte planer og strategier.

• Vi ber om et anmodningsvedtak fra Stortinget, slik at regjeringen kommer tilbake med en plan for hvordan de vil sikre at norske kommuner vil følge opp den nasjonale fritidserklæringen med en lokal erklæring som kan sikre alle barn og unge et tilbud om å delta på en fritidsaktivitet.

Konsekvenser for friluftslivsorganisasjonene hvis foreslåtte endringer i spillemiddelordningen iverksettes:

For å være søknadsberettiget er det nå foreslått at organisasjonen må ha idrett, fysisk aktivitet eller friluftsliv eksplisitt nedfelt som formål i sine vedtekter. Med dette kravet vil mange av friluftslivsorganisasjoner falle utenfor. Medlemmer i Norsk Friluftsliv må ha friluftsliv som en vesentlig av sitt formål, men ikke nødvendigvis nedfelt i formålsparagrafen. Av Norsk Friluftsliv 19 medlemsorganisasjoner, vil 11 trolig ikke være søkerberettiget. Av de 19 medlemmene er 5 automatisk søknadsberettiget som medlemmer av Norges Idrettsforbund. Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening og Skiforeningen nevner friluftsliv i sitt formål, men de øvrige 11 vil ikke automatisk kunne søke spillemidler.

Norges Speiderforbund fikk avslag på sin søknad om å bli søknadsberettiget i 2024 fordi de ikke hadde idrett, fysisk aktivitet eller friluftsliv eksplisitt i sin formålsparagraf. Speiderbevegelsen bruker friluftsliv som metode, og det er bred enighet om at speiderorganisasjonene er friluftslivsorganisasjoner.

• Vi ber om at retningslinjene endres slik at kravet om medlemskap i Norsk Friluftsliv er tilstrekkelig for å være søknadsberettiget aktør. Dette bør også gjelde for tilskudd til løypetiltak og overnattingshytter i fjellet, samt tilskudd til overnattingshytter ved kysten og i lavlandet.

Andre punkter:

• Styrke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner (BFD, kap. 846, post 70) med minst 36 millioner kroner.
• Sikre full og regelstyrt momskompensasjon (KLD, kap. 315, post 70) for frivillige organisasjoner.
• Inkludere friluftsorganisasjonene i tilskuddsordningene (Inkludering i Idrettslag og Inkludering i kulturliv) med mål om økt inkludering, eller opprette en egen ordning med samme formål for friluftslivsorganisasjonene (f.eks. Inkludering i friluftslivet)
• Sette av 150 millioner kroner til oppfølging av handlingsplan; Alle inkludert! Og sikre at både idretten, kulturfrivilligheten og friluftsorganisasjonene er inkludert i oppfølgingen av handlingsplanen.

Har du lyst til å bli med på «Hele Norge båler» 18 januar?

Hvis du som stortingspolitiker har lyst til å være med på åpningen av Friluftslivets år og sitte rundt bålet et sted i Norge, ta kontakt med oss. Vi finner et bål nær deg. Send oss en e-post:linda@norskfriluftsliv.no

Note: ¹SSB la høsten 2021 frem undersøkelsen «Fysisk aktivitet og friluftsliv blant barn og unge 2020», der de har kartlagt deltakelse i organisert friluftsliv blant barn fra 6 til 15 år. Tallene viser at det generelt sett er barn av foreldre med høy utdannelse og inntekt som deltar mest i friluftsliv. Et interessant unntak er organisert friluftslivsaktivitet. Blant barn med foreldre med lav inntekt eller innvandrerbakgrunn er det en høyere andel som deltar i organisert friluftslivsaktivitet enn blant andre barn, og det er lite frafall opp til 16 år.

Dette står i tydelig kontrast til den organiserte idretten, der høy utdanning og inntekt gir høyere deltakelse, og der barn med innvandringsbakgrunn deltar i mindre grad. SSB hadde i sin innsamling et forsterket utvalg fra Groruddalen, og har i etterkant uttalt at resultatene kan ha bakgrunn i områdesatsingen der. Dette gir i så fall et godt argument for å styrke satsingen på friluftslivsaktivitet i organisasjonene, med mål om å inkludere flere. 

Med vennlig hilsen

Norsk Friluftsliv

Bente Lier                                                       Siri  Meland                                         

Generalsekretær                                            Myndighetskontakt                                                 

CRUX er en landsomfattende ideell og diakonal stiftelse med rundt 600 ansatte og 150 frivillige. CRUX er en av de største ideelle leverandørene innen barnevernsinstitusjoner. I tillegg drifter stiftelsen spesialiserte fosterhjem og hjelpetiltak på kommunalt nivå. CRUX har institusjoner innen rus- og avhengighetsbehandling (TSB) og psykisk helsevern, samt oppfølgingssentre for mennesker utenfor samfunns- og arbeidsliv. Vi har også ett senter for foreldre og barn.

Overordnede innspill:
Stiftelsen CRUX er glad for forslaget om å styrke barnevernet. Omfanget av brudd på bistandsplikten er alvorlig, og indikerer at kapasiteten de siste årene har vært underdimensjonert. De økte budsjettbevilgingene til barnevernet er et godt skritt i riktig retning for bedre beredskap og dimensjonering. Budsjettet viser at også regjeringen anerkjenner at det vil ta tid å bygge opp nødvendig statlig kapasitet, og at privat innslag er sentralt.

Vi vil uttrykke full støtte til pilotprosjekter innenfor tverrfaglighet. Som institusjonseiere mener vi at dette er en riktig retning for barnevernsinstitusjoner. Det er behov for å skape mer sømløse tjenester som rommer hele barnet for å forhindre uønskede flyttinger. Videre er det svært positivt med bedre økonomiske rettigheter for fosterforeldre.

Stiftelsen CRUX har to innspill til forbedringer for budsjett 2025:

• Bistandsplikt på spesialiserte fosterhjem
• Prioritering av ideell sektor

Bistandsplikt på spesialiserte fosterhjem
I fosterhjemsmeldingen uttrykkes det at spesialiserte fosterhjem er ønsket og viktig. Samtidig kan vi kan ikke se at bistandsplikt for Bufetat på spesialiserte fosterhjem er foreslått i verken meldingen eller statsbudsjettet.

Stiftelsen CRUX har rundt 30 spesialiserte fosterhjem. Vår erfaring er at slike hjem gir tett og god oppfølging av barn og fosterforeldre, og er et godt alternativ til institusjon. Menon Economics og Norsk fosterhjemsforening har grundig dokumentert den samfunnsøkonomiske verdien av fosterhjem.  

Vi forstår at det vil være utfordringer med å oppfylle en slik bistandsplikt. Vi tror likevel det er nødvendig å innføre bistandsplikt for at tilbudet skal bli prioritert. NOU 2023:7 Trygg barndom, sikker fremtid sier:
«For at flere barn og unge skal bo i fosterhjem må tilbudet av spesialiserte fosterhjem utvides og utvikles, og Bufetat bør få en plikt til å tilby dette, slik at flere barn og unge kan få fosterhjem som er tilpasset deres behov.»

Vi ber Familie- og kulturkomiteen sikre bistandsplikt på spesialiserte fosterhjem i budsjettet.

Prioritering av ideell sektor
I tidligere budsjetter har det vært tydelige ambisjoner om å fase inn ideelle leverandører. I budsjettet for 2025 ligger det en intensjon uten forpliktelse, slik vi ser det: «Regjeringen ønsker et langsiktig og betydelig innslag av ideelle aktører».

Vi minner om vedtak 762: «Stortinget ber regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»

Ifølge tall som Ideelt barnevernsnettverk (IB) hentet hos Bufdir 30.09.24 (inkluderer ikke Oslo kommune) så er andelen mot slutten av 2024 slik:

• Andelen plasseringer hos staten: 38%
• Andelen plasseringer hos kommersielle: 37%
• Andelen plasseringer hos ideelle: 25%

Tallene for 2023 på samme tid viste en fordeling på 32% hos kommersielle, 27% hos ideelle og 41% i statlige institusjoner. Utviklingen har altså gått i motsatt retning av målet.

Vi ber om at Familie- og kulturkomiteen presiserer viktigheten av å følge opp anmodningsvedtaket i budsjettet. Det bør også gjøres strukturelle grep for å sikre økning av ideelle.

Mvh.

Jorunn H. Heggelund, generalsekretær i stiftelsen CRUX
Ingvill Elvestad Meltvedt, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i stiftelsen CRUX

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) jobber for et kunnskapssamfunn der alle har tilgang til god faglitteratur, og har følgende innspill til statsbudsjettet 2025:

Norsk kulturfond (Kap. 320 post 55)  

Innkjøpsordningene 

Innkjøpsordningene for litteratur er viktige virkemidler for å sørge for at hele befolkningen har tilgang til et mangfold av litteratur, som bidrar til leseferdigheter og leselyst. Selv om nordmenn fremdeles leser mye, er trenden nedadgående. Det er viktigere enn noen gang at tilgangen på bøker blant alle lag av befolkningen styrkes. 

NFFO er glade for at regjeringen satser på lesing, men mener de foreslåtte tiltakene samlet sett er utilstrekkelige, og inkluderer ikke voksne lesere. NFFO mener en satsing på lesing må innebære betydelige økonomiske løft, slik at hele den litterære infrastrukturen styrkes og sikres over tid. Det er positivt at regjeringen ønsker å sette av 23 mill. av spillemidlene for å følge opp tiltak i leselyststrategien, men det er viktig at tiltakene styrkes permanent. Blant tiltakene som bør styrkes, er innkjøpsordningene sentrale. Innkjøpsordningene er enkle og virkningsfulle tiltak som sikrer bredde og tilgjengelighet i litteraturen. 

NFFO er glade for at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har foreslått å styrke innkjøpsordningen for tegneserier med 2 mill. kroner og sakprosa for barn og unge med 1 mill. kroner, men mener at denne satsingen ikke er tilstrekkelig for å sikre tilstrekkelig litterær bredde i norske biblioteker. For at alle skal finne en bok de ønsker å lese, må bibliotekene inneholde et mangfold av bøker. Av tidligere undersøkelser vet vi at gutter i større grad enn jenter foretrekker å lese sakprosa. Derfor er det vesentlig at det finnes tilstrekkelig sakprosa i alle landets bibliotek.

Kulturrådets innkjøpsordning for skolebibliotek har vært et treffsikkert litteraturpolitisk virkemiddel som har gitt skoler tilgang til et bredt utvalg av kulturfondsbøker, som igjen har bidratt til økt bokutlån og økt leseglede blant barn og unge i hele landet. For at ordningen skal utvides fra 380 til 700 skoler, kreves en tilleggsbevilgning på til sammen 13 mill. kroner. Med regjeringens forslag til bevilgning i 2025 er ordningen sikret for 2025, men det kreves ytterligere 5 mill. i faste bevilgninger for å sikre ordningen i de kommende årene, jf. Kulturrådets budsjettinnspill for 2025.

Innen innkjøpsordningen for sakprosa for barn og unge var det i 2023 kun midler til å kjøpe inn 25 av 59 påmeldte titler, som gir en tildelingsprosent på 42. Etter Kulturrådets vurderingsutvalgs syn skaper ordningens selektive innretning uforutsigbarhet for forfattere og forlag, og de anfører at ordningen enten bør gjøres automatisk, i likhet med den skjønnlitterære ordningen, eller få en betydelig større avsetning. Utvalget vurderer at et forsiktig anslag er at i alle fall halvparten av de avslåtte titlene kvalitetsmessig burde vært innkjøpt. Dette tilsvarer 17 titler. For at dette skal være mulig, kreves det en betydelig styrking av ordningen, utover 1 mill. i budsjettet for 2025 og en engangssum på 1 mill. kroner av spillemidlene.

For å satse på lesing, må man også satse på voksne lesere. På tross av en tilleggsbevilgning for 2023 på 10 mill. kroner er innkjøpsordningen for sakprosa til voksne fremdeles sterkt underfinansiert, og gjør at befolkningen ikke har tilgang til et mangfold av litteratur. Kulturrådets vurderingsutvalg rapporterer at en langt høyere andel av de påmeldte titlene burde kjøpes inn. Det er ingen grunn til forskjellsbehandling av sjangrene – både skjønnlitteratur og sakprosa hører hjemme i alle landets folkebibliotek.

NFFO ber om at:

• innkjøpsordningen for sakprosa for barn og unge styrkes med 4 mill. kroner
• innkjøpsordningen for skolebibliotek styrkes permanent med ytterligere 5 mill. kroner fra 2026 
• innkjøpsordningen for sakprosa for voksne styrkes med 15 mill. kroner

Statens kunstnerstipend

NFFO skulle gjerne sett en styrking av Statens kunstnerstipend i budsjettet for 2025, en styrking som ville bidratt til å styrke kunstnernes arbeidsvilkår, og bidratt til en bredde av kunstneriske uttrykk i samfunnet.

Når det gjelder litteraturfeltet, favoriserer Statens kunstnerstipend skjønnlitterære skribenter fremfor faglitterære skribenter. Der det skjønnlitterære feltet i 2024 har 94 arbeidsstipendhjemler 1-5 år og 47 stipend for etablerte kunstnere, har faglitterære forfattere og oversettere tilsvarende 8 arbeidsstipendhjemler 1-5 år, og 2 stipend for etablerte kunstnere. Dette utgjør en ubegrunnet og uheldig skjevfordeling.  For NFFO er det viktig å påpeke at sakprosa er skrivekunst, og bør anerkjennes på lik linje med skjønnlitteratur.

Sakprosaforfattere skriver biografier om Edvard Munch, kvinners krigshistorie, reiseskildringer fra østen, populærvitenskapelige utgivelser om klima og norsk natur og mye mer. Denne litteraturen skrives, på lik linje med skjønnlitteraturen, av forfattere som er frilansere, med usikre økonomiske vilkår. Dersom samfunnet ønsker at denne litteraturen skal skrives, utgis og gjøres tilgjengelig for allmennheten, må sakprosaen anerkjennes som kunst, og sakprosaskribenter anerkjennes som kunstnere og sikres økonomisk forutsigbarhet. Blant NFFOs 5 000 medlemmer er i overkant av 700 å betegne som faglitterære frilansere. Dette tilsvarer omtrent hele medlemsmassen til Den norske forfatterforening. NFFO mener at denne forskjellsbehandlingen av de ulike skribentgruppene innen Statens kunstnerstipend er uakseptabel, og at faglitterære forfattere og oversetteres andel av Statens kunstnerstipend må økes vesentlig.

NFFO ber om at: 

• 20 arbeidsstipendhjemler øremerkes faglitterære forfattere og oversettere
• 4 av de langvarige stipendene øremerkes faglitterære forfattere og oversettere

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål (post: 80 Bibliotek- og litteraturtiltak)  

Overordnet satsing på lesing 

Lesing er viktig for utvikling av demokratiet. Arbeidet med lesing må etter NFFOs syn ha et helhetlig overblikk som inkluderer tiltak fra både kultur- og kunnskapspolitisk sektor, og vi mener det ligger et stort potensial i å samordne ressursene knyttet til lesing og lesefremmende innsats på ett sted. NFFO mener det er behov for en styrking av det samlede kunnskapsgrunnlaget om lesingens betydning og status i det norske samfunnet i form av en NOU, som bør samle og systematisere statistikk, forskning og rapporter for å gi bedre kunnskap om lesingens og litteraturens status og økonomi. 

Organiseringen av lesearbeidet i dag er fragmentert og lite samordnet, med ulike aktører som tar for seg ulike sider ved lesing, fra leseferdigheter til leselyst, og man oppnår i liten grad å se på lesing og lesetiltak i et helhetsperspektiv. Bransjen er i ferd med å etablere en felles leseorganisasjon som kan ta føringen i alt arbeid knyttet til lystlesing, leseferdigheter og tilrettelagt litteratur. Organisasjonen bør ta utgangspunkt i arbeidet som disse foreningene utfører i dag, og som kan styrke den viktige sammenhengen mellom leselyst og leseferdigheter.  

NFFO ber om at: 

• det bevilges 10 mill. kroner til en tverrsektoriell NOU om lesing, som skal gi kunnskap om lesingen og litteraturens status i Norge
• myndighetene støtter opp om bransjens ønske om en felles leseorganisasjon

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger (post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk)    

Åndsverkloven 2018 ble utvidet til å omfatte litterære og visuelle verk som ikke inngår i lydopptak eller fil, Imidlertid er denne utvidelsen ikke kompensert for med økte midler i årets budsjett, som i de tidligere budsjettene. stedet viser departementet til en ekstern juridisk utredning om kompensasjon for kopiering til privat bruk, og at videre oppfølgingen vurderes i lys av denne utredningen. NFFO mener at denne utvidelsen må kompenseres.

NFFO ber om at:

• kompensasjon for kopiering til privat bruk økes med minimum 20 % for å kompensere rettighetshaverne for privatkopiering av åndsverk. Dette tilsvarer en økning i avsetning på 11 mill. kroner

 Kap. 315, post 70, MVA-kompensasjon

Regjeringens forslag til ramme for mva-kompensasjon samsvarer muligens med teksten om full kompensasjon. Det er for 2024 søkt om 2,78 mrd. noe som tilsvarer 340 millioner mer i søkt kompensasjon enn årets tildeling. Rettighetsfesting og full kompensasjon som mål vil antageligvis medføre at det settes av betydelig mer midler til ordningen i 2025.

For hver krone som ikke kompenseres, blir frivilligheten satt tilbake i sitt arbeid med å nå sine mål som en del av samfunnsoppdraget. Tilgangen på midler fra private skrumper inn i takt med kostnadsøkningene de private husholdningene opplever. For å sikre at frivilligheten også har midler nok til å verne om de som ellers vil falle utenfor, trengs det midler som kan benyttes til å inkludere sårbare grupper.

Det er økende behov for frivillighetens tjenester og i takt med dette øker også Statens inntekter på frivilligheten. Frivillighetsskatten er ikke en gave fra oss til Staten, det er en motvillig reduksjon i vårt tilbud til de som trenger det. Rettighetsfesting av full kompensasjon må på plass, og dette må skje på en slik måte at frivilligheten får den samme muligheten som næringslivet til å avregne mva gjennom året.

En tilleggsbevilgning og omgjøring til en overslagsbevilgning må således også følges av en ny forskrift for ordningen, et arbeid som kompliserer det en del samtidig som at det også vil være slik at det etterslepet som ligger i dagens ordning også kommer på toppen av den ordinære kompensasjonen etter ny modell.

Vi foreslår derfor at det for 2025 tas sikte på å korrigere begge disse forholdene, og at Stortinget fastsetter overslagsbevilgningen for momskompensasjon til frivilligheten i 2025 til 6 milliarder kr for å dekke opp for omleggingen. Stortinget må også pålegge regjeringen å endre forskriften slik at frivilligheten kan få de samme muligheter til å avregne mva underveis i året, som næringslivet har. Slik vi ser det, så vil dette være en enklere måte å håndtere kompensasjonen på enn ved å innføre momsfritak for frivilligheten, noe som blir en vanskelig ordning å administrere for det enkelte lag og forening.

Om det ikke er rom for å sikre at rettighetsfesting medfører at frivilligheten kan få betalt ut kompensasjon for merverdiavgiften fortløpende slik at etterslepet opphører, vil det antageligvis være tilstrekkelig med forslaget som en overslagsbevilgning. Om det opprettholdes en rammebevilgning, så må denne ledsages med en klar forpliktelse til å dekke inn manglende midler til full kompensasjon gjennom saldert budsjett høsten 2025. Dette opplever vi som en uheldig og risikabel tilnærming, da det også er stortingsvalg i 2025.

Kap. 315, Post 73 Studieforbund Regjeringen legger opp til en økning, noe vi setter pris på. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig for å kunne dekke opp spesielt delen med tilretteleggingstilskudd som studieforbundene yter til kurs og aktiviteter for medlemsorganisasjonene. Vår pasientgruppe er en av mange som krever tilrettelagte program og særskilt kompetanse, og vi gjennomfører ofte kurs på hoteller. Vi får ikke momskompensasjon for våre måltider på hotellene, og dette medfører en solid ekstrakostnad sammen med ekstra overnattingsdøgn for tilretteleggingsformål. Videre har vi også kostnader til ledsagere og vi prøver å holde egenandeler så lave som mulig for å få med alle uavhengig av privatøkonomi og bosted i landet. Vi finansierer ikke alkoholholdig drikke for deltakere og holder alltid nøkterne og økonomisk ansvarlige kurs. Våre utgifter er strengt nødvendige og er underlagt streng revisjon for å sikre at pengene ikke sløses vekk. Vi foreslår derfor en økning på 2,5 MNOK, totalt 200 MNOK for å gi mer i støtte til kurs og aktiviteter av stor samfunnsnytte. 

Norske Kvinners Sanitetsforening er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter i spennet fra store sykehus som leverer til spesialisttjenesten til kommunale omsorgsboliger. Vi er også en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med 5000 beredskapsfrivillige. Og vi driver en lang rekke lavterskeltilbud i et bredt spekter: fra tilbud til voldsutsatte til språkkafé for innvandrere. En rekke aktiviteter og tjenester retter seg mot barn og unge, samt utsatte familier. 

NKS er en del av nettverket mot familiefattigdom. 

Barne- og familiedepartementets budsjettforslag 

Barnetrygden må økes og prisreguleres hvert år.
Kap. 845, post 70.  

Omtrent 1 av 10 barn i Norge vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. De siste årene har norske familier opplevd store prisøkninger på nødvendigheter som mat, strøm og drivstoff. SIFOs rapport om dyrtiden fra 2023 viste blant annet at tre av ti hushold strammer inn på mat og andre livsnødvendigheter som for eksempel klær og fritidsaktiviteter for barn.  

Tross en svært krevende økonomisk situasjon, har andelen barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt gått noe ned det siste året. Det skyldes blant annet at barnetrygden er justert opp flere ganger siden 2019. Det viser at økt barnetrygd er et treffsikkert tiltak. NKS vil minne om barnetrygden sto stille uten å bli prisjustert i perioden fra 1996 til 2019. Det betyr at det er et stort etterslep å ta igjen for at barnetrygden skal være det økonomiske tilskuddet til barnefamilier som det var tenkt å være. Med dette bakteppet er vi derfor skuffet over at regjeringen foreslår å ikke verken øke eller prisjustere barnetrygden i budsjettforslaget. NKS vil advare mot en ny periode der barnetrygden står stille, da dette vil få store negative konsekvenser for barn i lavinntektsfamilier. Vi ber om at barnetrygden som et minimum prisjusteres, men helst trappes opp videre.

Sikre deltakelse for alle barn og unge gjennom lavterskel aktivitet og møteplasser  
Kap. 846, post 61 

FNs barnekonvensjon artikkel 31 sier at alle barn har rett på hvile, fritid og lek. Kommuner, i samarbeid med frivillige organisasjoner, må sikre at alle barn og unge får delta på minst en gratis lavterskel møteplass eller aktivitet. NKS erfarer at det er mange ulike barrierer som sammen hindrer deltakelse for barn og unge. Både økonomi, språk, mangel på tilgang til offentlig og billig transport, tilgang til åpne møteplasser, samt krav til innkjøp av utstyr er noen eksempler. Gjennom våre aktiviteter for barn og unge erfarer vi at ikke alle ønsker å delta på organisert fritidsaktivitet, men heller komme på åpne, lavterskel møteplasser.  

Arbeidet vårt finansieres fra flere ulike tilskuddsgivere, blant annet gjennom tilskudd til inkludering av barn og unge. Det er et stort behov for den type aktiviteter som faller inn under denne ordningen. Derfor mener vi ordningen burde økes neste år, men vi hadde som et minimum forventet at tilskuddet ble justert i tråd med ventet prisøkning. 

Oppgradering av krisesenterbygg 
Kap. 840, post 60

En av ti kvinner har opplevd grov og gjentagende vold fra partner. Den siste nasjonale omfangsundersøkelsen om vold i Norge fra 2023, viser at grov vold og vold i nære relasjoner ser ut til å øke. Krisesentrene i Norge er et livsviktig tilbud til kvinner som lever med vold i nære relasjoner. Gjennom aktiviteten Ressursvenn samarbeider sanitetskvinner tett med krisesentre rundt om i hele landet og vi vet at det å ha et trygt sted å reise til er livreddende for mange, og kan være starten på et nytt liv uten vold. Dessverre er ikke norske krisesenter tilgjengelige for alle. Noen krisesenter har svært reduserte åpningstider, andre steder er det langt mellom hvert krisesenter og lang reisevei blir en barriere. For mennesker med ulike funksjonsvariasjoner begrenses tilgangen av at 40% av norske krisesenter ikke er universelt utformet. Å gjøre krisesentrene mer tilgjengelige handler om økonomi. I det nye forslaget til krisesenterlov ligger det krav om universell utforming av bygg. Dette må følges opp av investeringstilskudd. Når regjeringen i dette budsjettet følger opp Stortingets vedtak fra 2023 om å opprette en ordning som støtter utbygging og bygningsmessig oppgradering av krisesentre, er vi skuffet over beløpet som er satt av. Behovet for oppgradering er stort, og av en pott på 10millioner, er det bare 6,5 millioner som faktisk er søkbare for kommunene. Det er for lite. NKS ber om at tilskuddet til oppgradering av krisesenterbygg økes til 20 millioner og at ordningen videreføres for de neste årene.

Tilskudd til incest- og voldtektssenter 
Kap. 840, post 61 

Den siste nasjonale omfangsundersøkelsen om vold i Norge fra 2023 viste alarmerende tall om omfanget av voldtekt i Norge. Der kom det frem at en av fem kvinner har opplevd voldtekt, og halvparten ble voldtatt før fylte 18 år. Overgriperen var som regel kjent av offeret. Voldtekt er et massivt folkehelseproblem. NKS har de siste år jobbet med kampanjer som “Ja betyr ja” og er medlem av Rød Knapp-alliansen som jobber for å forebygge og øke bevisstheten om vold og overgrep. Akkurat som vi er opptatt av å forebygge, jobber vi for å sikre god oppfølging for de som opplever overgrep. Vi ser dessverre at oppfølgingen ofrene får i det offentlige ofte mangelfull, fragmentert og begrenser seg til tiden rett etter overgrepet. Landets incest- og voldtektssentre er derfor et viktig tilbud for overgrepsofre. Voldtektsutvalget påpekte i sin rapport at statlig fullfinansiering av incest- og voldtektssentrene er et viktig tiltak for å sikre tilstrekkelig oppfølging av ofre for voldtekt og incest. Vi kan ikke se at dette er fulgt opp i forslaget til budsjett, og ber om at støtten til disse sentrene trappes opp med mål om statlig fullfinansiering.

Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettforslag 

Tilskudd til likestilling 
Kap. 351, post 70 

NKS setter pris på videreføring av tilskudd til vårt likestillingspolitiske arbeid. Det gjør oss i stand til å drive et bredt politisk arbeid for å fremme viktige saker på vegne av våre 44 000 medlemmer. Vi synes også det er positivt at regjeringen velger å videreføre tilskuddet til Norges Kvinnelobby der vi er medlem. Imidlertid må vi bemerke at ingen av tilskuddene er justert i tråd med den prisveksten regjeringen legger til grunn, noe vi synes ville vært naturlig.  

Fordeling av Norsk Tippings midler 

I budsjettsforslaget for kultur- og likestillingsdepartementet er også fordelingen av Norsk Tippings overskudd omtalt. I avsnitt 5.4 omtales fordelingen av midler til tre av landets beredskapsorganisasjoner: Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk folkehjelp. Til sammen mottok disse aktørene 566 millioner kroner fra Norsk Tippings overskudd, som et direkte tilskudd uten søknad. Norske Kvinners Sanitetsforening er også en av landets store, nasjonale beredskapsorganisasjoner med mer enn 5000 beredskapsfrivillige og omsorgsberedskapsgrupper som samarbeider med mer enn 150 kommuner. Våre frivillige stiller opp under kriser, åpner sine sanitetshus for hjelpepersonell eller de som trenger overnatting og vi driver forebyggende beredskapsarbeid som opplæring i brannsikkerhet for eldre. Omsorg, forpleining og sanitet er også en essensiell del av beredskapen. Likevel er vi den eneste nasjonale beredskapsorganisasjonen som ikke mottar direkte tilskudd fra Norsk Tippings overskudd. NKS ber om at også vårt beredskapsarbeid kan nyte godt av overskuddet til Norsk Tipping og at vi inkluderes i ordningen med tilskudd uten søknad. 

Hovedbudskap

KA er i økende grad bekymret for Den norske kirkes samlede økonomiske situasjon. Denne bekymringen forsterkes av at oppreguleringen av det statlige tilskuddet ikke er i tråd med forventet lønnsvekst, kombinert med en dokumentert, dramatisk forverring av de kirkelige fellesrådenes økonomiske situasjon. Dette har allerede ført til kutt i kirkens førstelinje. En folkekirke med mindre rekkevidde er svært uheldig, i en tid med forsterket behov i befolkningen for et ankerfeste i møte med lokale og globale utfordringer.

KA mener også at det burde være rom innenfor tilskuddet til Nasjonaljubileet for 2030 å vektlegge Norges Kristne Råds (NKRs) koordinerende rolle. NKR søkte om kr 700 000 til arbeid med dette, og vi ber om at dette imøtekommes.

Den norske kirke (kap. 880, post 70)

Tilskuddet til Den norske kirkes nasjonale ledd (rettssubjektet Den norske kirke/Kirkerådet) foreslås økt med 3,74 prosent fra 2024 til 2025. Det er godt under forventet lønnsvekst, som av Norges Bank er anslått til 4,3 prosent. Kirkerådet er en personalintensiv virksomhet hvor det aller meste av budsjettet går til lønn og lønnsrelaterte kostnader. Kirkerådet vedtok allerede i vår en betydelig nedbemanning. For å unngå ytterligere kutt, er det viktig at statstilskuddet holder tritt med lønnsutviklingen.

KA mener at et tilskudd til kirken nasjonalt som tar høyde for forventet lønnsvekst er avgjørende for at kirken skal kunne opprettholde en landsdekkende prestetjeneste, en forsvarlig administrasjon, samt nødvendige rammer for å kunne gi tilskudd til trosopplæring og diakonalt arbeid lokalt.

KS har meldt at nesten halvparten av landets kommuner gikk med underskudd i 2023. Det gjenspeiler seg i at mens 2 av 10 kirkelige fellesråd drev med underskudd i 2015, er det samme tallet for 2023 6 av 10. Likevel, etter flere år med tilskuddsøkninger lavere enn prisveksten, var tilskuddsøkningen fra kommunene til fellesrådene i 2023 høyere enn prisveksten.

KA er derfor i økende grad bekymret for om kirken reelt vil klare å dekke behovet for et kirkelig tjenestetilbud, særlig i kostnadskrevende strøk. Allerede i år er det kirkesteder på kysten av Nordland som ikke får ha gudstjenester ut året, fordi det blir for dyrt med skyssbåt for prestene i en presset økonomi. Dette er eksempler på noe vi frykter vi vil se mer av med dette forslaget. Et landsdekkende oppdrag koster ekstra.

KA ber om at tilskuddet til Den norske kirke på kap 880, post 70 oppjusteres i tråd med forventet lønnsvekst på 4,3 prosent.

Kirkebevaringsfondet (Kap 883)

KA er tilfreds med årets tildeling på kr 300 millioner til kirkebevaring. Det vil gjøre at kommunene får statlig drahjelp til det samlede løft for kirkebevaring som har vært lagt til grunn som forutsetning den statlige overtakelse av eierskapet til det tidligere OVF.   

På post 70 er det foreslått kr 5,2 millioner til KA og Kirkerådets bidrag inn i programsekretariatet, oppjustert fra kr 5 millioner i 2024. Dette er ikke tilstrekkelig til å dekke helårsvirkningen av de faktiske personalkostnader og beløpet vil framover måtte oppjusteres

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser (Kap. 882 Post 70)

Vi setter pris på at tilskuddet som omfatter KAs kirkebygg- og gravplassavdeling er foreslått videreført, både i lys av satsningen på kirkebevaring, men også ut fra det økende offentlige fokus på å ivareta hele befolkningen i forbindelse med dødsfall og gravlegging.

Kirkebyggene og gravplassene er systematisert i en egen kirkebygg- og gravplassdatabase som KA har ansvaret for. Databasen er i aktiv bruk både av kirkelige og offentlige organer, og en nødvendig modernisering er anskaffet høsten 2023 og er nå under utrulling i år. Den inneholder, i tillegg til en eiendomsdatabase, en funksjon for lokal forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Dette muliggjør et mer profesjonalisert og systematisert vedlikehold hos kirkeeierne. Inn i 2025 vil arbeide fortsette med å legge stadig bedre rammer for kirkeeiernes forvaltning av byggene. KAs avdeling for kirkebygg og gravplass betjener også eierne av de 600 kirkebyggene som ikke er omfattet av kirkebevaringsfondets tilskudd, og spiller derfor en særlig viktig rolle i ivaretakelsen av disse.

Tilskudd til trossamfunn m.m. (Kap 881 – post 77 og 78)

KA er tilfreds med det foreslåtte tilskuddet på kr 5 millioner til Norges Kristne Råd (NKR) for 2025 under post 78. NKR gjør et særs viktig brobyggerarbeid i et stadig mer mangfoldig Norge. Samtidig fikk NKR ikke tilslag på sin søknad om midler fra post 77 Nasjonaljubileet. Vi tror det vil være klokt å dedikere midler til en brobyggerorganisasjon som NKR i møte med et slikt jubileum, da de bedre enn de fleste er i posisjon til å fortelle fortellinger i møte med historien som speiler det norske mangfoldet også i tradisjonen. NKR hadde opprinnelig søkt om kr 700 000 til dette.

KA ber om ytterligere kr 700 000 over kap 881 post 77 til Norges Kristne Råd.  

Nærmere om Hovedorganisasjonen KA og våre medlemmer

Tros- og livssynssektoren med sine mange ideelle virksomheter er en samfunnsskapende kraft. I forarbeidene til ny tros- og livssynssamfunnslov oppsummeres betydningen av sektoren på følgende måter: Som kultur- og verdibærere som vedlikeholder «fellesverdier», som bygger naturlige fellesskap og velferdssamfunn nedenfra, som bidrar til integrering og inkludering og som motvirker polarisering og konflikt.

Som eneste hovedorganisasjon i Norge med spisskompetanse på kirke, tro og livssyn, bidrar KA til at virksomhetene på denne sektoren kan være profesjonelle arbeidsgivere, ha riktig og oppdatert kompetanse, oppleve at samfunnsbidraget deres anerkjennes bredt, få de økonomiske og rettslige rammene som trengs og få kunnskapsbasert rådgivning og bistand til å løse sine oppdrag. Alle arbeidsgiverne i Den norske kirke er medlemmer i KA.

Kontaktpersoner

Marit Brandt Lågøyr, viseadministrerende direktør, marit.lagoyr@ka.no, 977 12 116

Jens Bjelland, direktør for politikk, ledelse og innovasjon, jens.bjelland@ka.no, 993 65 798

Redningsselskapets høringsinnspill til Familie og kulturkomiteen for statsbudsjettet 2025

Redningsselskapet er en frivillig, humanitær medlemsorganisasjon som jobber for å gjøre det tryggere å ferdes på og ved sjøen. Vi er 210 sjøansatte, 160 landansatte, har 800 frivillige på skøytene og 800 frivillige i det forebyggende arbeidet. Med 53 redningsskøyter over hele landet, er Redningsselskapet en sterk bidragsyter til at man trygt kan både bo og leve langs kysten. Vi er en avgjørende del av Norges maritime beredskap.

Redningsselskapet ønsker å løfte følgende saker på høringen for statsbudsjettet:

Frivillighetens rammevilkår

Redningsselskapet utgjør en vesentlig del av den maritime beredskapen i Norge. Vi samarbeider tett med offentlig myndigheter som Hovedredningssentralen, brann og politi. Våre frivillige redningskorps utfører en stor andel av redningsoppdragene og bidrar til å avlaste offentlige ressurser. Med en stor andel av våre ressurser og mannskap basert i lokalsamfunnene, har vi en unik evne til å reagere raskt og effektivt på lokale nødsituasjoner. Denne kombinasjonen av frivillig innsats, lokal forankring og samarbeid med myndighetene gjør at Redningsselskapet kan tilby en effektiv og fleksibel redningstjeneste langs Norges lange kystlinje. Men vi er også helt avhengige av støtte og forutsigbare rammevilkår for å få til dette.

Behovet for beredskap vil bli enda større i fremtiden. Med verdens nest lengste kystlinje, stor næringsaktivitet, en kystnær fiskeflåte, én million fritidsbåter, stadig flere uerfarne sjøfarende og villere vær er vi helt avhengige av å styrke laget dersom alle som lever og ferdes langs kysten også i fremtiden skal oppleve den nødvendige tryggheten for seg selv og dem de er glade i.

For at vi skal nå våre mål, er derfor gode rammevilkår for vårt frivillige arbeid helt nødvendig. Våre 1600 frivillige legger ned tusenvis av timer i opplysningsvirksomhet, forebyggende arbeid og operative tjenester. Disse aktivitetene har stor økonomisk og sosial verdi for det norske samfunnet.

Mye av beredskapsarbeidet og de forebyggende aktivitetene ville ikke latt seg gjennomføre uten den frivillige innsatsen. Redningsselskapet sin beredskap og aktiviteter bygger på en stor dugnad og spesielt spillemidlene er helt avgjørende for at denne dugnaden skal fungere og på den måten sikre en optimal beredskap.  

• Redningsselskapet anmoder komiteen om å reelt styrke de økonomiske rammevilkårene for frivillige organisasjoner slik at beredskapen ikke svekkes.

Spillemidler og enerettsmodellen

Redningsselskapet støtter den norske, ansvarlige enerettsmodellen og vi setter pris på den gode dialogen vi har med myndighetene rundt dette. Spilleoverskuddet er av stor betydning for vår økonomi og er derfor svært viktig for kystberedskapen i Norge. Uten spillemidler hadde vi ikke hatt så god kystberedskap som i dag med 53 redningsskøyter, der ca. halvparten (26) er bemannet av frivillige mannskaper.  Spillemidlene muliggjør at vi kan kombinere arbeidet som en profesjonell beredskapsorganisasjon, samtidig som vi rekrutterer og lærer opp frivillige. Kombinasjonen av fast bemanning og frivillige i kystberedskapen er en samfunnsøkonomisk lønnsom og hensiktsmessig modell. Redningsselskapet mener myndighetene må ta på alvor at det blir utfordrende å nå politiske mål om bedre kystberedskap og sjøsikkerhet når regjeringens forslag til statsbudsjett ikke medfører netto økte inntekter for oss.

• Redningsselskapet anmoder komiteen om å bevare enerettsmodellen og arbeide for at spilleoverskuddet til Norsk Tipping øker i tiden som kommer.

Momskompensasjonsordningen

Regjeringens forslag om å bevilge 2,65 milliarder kroner til momskompensasjon i statsbudsjettet for 2025 er ikke tilstrekkelig for å dekke de faktiske utgiftene frivillige organisasjoner har til moms. Kulturdepartementet og Lotteritilsynet har opplyst at det totale søknadsbeløpet om momskompensasjon i 2024 er omtrent 300 millioner kroner høyere enn det avsatte beløpet. For å oppnå full momskompensasjon må beløpet justeres i nysalderingen av statsbudsjettet for 2024. Dette har vært prosessen de siste årene for å sikre full kompensasjon for utgiftene frivillige organisasjoner har til moms på varer og tjenester.

Vi mener at momskompensasjonsordningen nå må bli en stabil og forutsigbar ordning som frigjør tid og midler til det frivilligheten skal og vil drive med. Regjeringen har i Hurdalsplattformen satt et klart mål om full og regelstyrt momskompensasjon, og det er virkelig på tide å innfri dette løftet i sin helhet nå.

• Redningsselskapet anmoder komiteen om å fullfinansiere momskompensasjonsordningen.

Skattefradraget for gaver

Regjeringen har foreslått å videreføre det maksimale fradraget for gaver til frivillige organisasjoner på 25 000 kroner, både for bedrifter og privatpersoner. Redningsselskapet mener imidlertid at beløpsgrensen bør tilbakeføres til 50 000 kroner for privatpersoner og økes til 100 000 kroner for bedrifter. Gaver utgjør en viktig inntektskilde for frivillig sektor, og skattefradragsordningen har stor prinsipiell og økonomisk betydning for de frivillige organisasjonene.

• Redningsselskapet anmoder komiteen om å heve beløpsgrensen for skattefradrag slik at den igjen blir 50 000 kr for privatpersoner og økes til 100 000 for bedrifter.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kontaktperson: Senior politisk rådgiver Elin Kristine Wilson Horn, mob 995 65 339, elin.horn@rs.no

Innspill til budsjetthøring i Stortingets familie- og kulturkomité

Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av 60 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, takker for muligheten til å sende innspill og delta på statsbudsjetthøring. Vårt innspill er basert på prioriteringene til medlemmene våre i arbeidsgruppen for ansvarlig næringsliv og retter seg spesielt mot Åpenhetsloven.

Styrking av Forbrukertilsynet for oppfølging av Åpenhetsloven

Det er gledelig at Regjeringen prioriterer arbeidet med å evaluere åpenhetsloven i 2025. Dette er en lov helt i front av den internasjonale utviklingen av bindende lovverk for ansvarlig næringsliv og oversiktlige leverandørkjeder. Regjeringen skriver i proposisjonen at det har vært stor etterspørsel etter veiledning om hvordan virksomheter skal kunne etterleve åpenhetslovens pålegg. Det er positivt at tilsynet nå er i gang med tilsynsaksjoner som kontrollerer virksomhetene. Forbrukertilsynets mandat er bredt og helt avgjørende for god etterlevelse av loven.  Det er bra at Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til Forbrukertilsynet, men for at tilsynet skal ha tilstrekkelig kapasitet til både å drive tilsyn og veiledning ser vi behov for økning og øremerking.  ForUM mener derfor at det bør bevilges ytterligere 14 millioner til Forbrukertilsynet og at minst 20 millioner av bevilgningen skal øremerkes arbeidet med Åpenhetsloven.

En slik økning kan ses i sammenheng med kapittel 100, post 21 i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon, som blant annet omhandler OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv. Kontaktpunktet har siden Åpenhetsloven tredde i kraft fått markant økt arbeidsbyrde. De får henvendelser knyttet til Åpenhetsloven og setter opp langt flere kurs enn tidligere på temaet aktsomhetsvurderinger for selskaper og andre relevante aktører. Kontaktpunktet er et ekspertorgan som har fått økt betydning de siste årene, og samarbeider tett med Forbrukertilsynet om opplæring og oppfølging av loven. Verdien av et slikt faglig upartisk rådgivende organ er stigende, og burde gjenspeiles i budsjettproposisjonene. Vi ber om at det settes av økte midler til 1-2 stillinger til OECDs kontaktpunkt.

Ressurssenter for sivilsamfunnsorganisasjoner som ønsker å benytte åpenhetsloven  

Åpenhetsloven er et avgjørende bidrag til mer åpenhet og fremming av menneskerettigheter i norskregistrerte selskapers virksomhet og leverandørkjede. Dessverre har det vist seg at terskelen for å ta i bruk lovens § 6 (informasjonsretten) er for høy og at tolking av virksomhetenes redegjørelser (§5) er krevende. For å kunne bruke loven på en effektiv måte, kreves mye kunnskap i sivilsamfunnet om hvilke strukturelle utfordringer ulike sektorer står overfor i produksjonen av varer og tjenester, om aktsomhetsvurderinger og om hvilke grep som må til for et mer ansvarlig næringsliv. ForUM sitt inntrykk er at sivilsamfunnsorganisasjoner, særlig de mindre, finner det utfordrende å aktivt bruke åpenhetsloven som et sentralt verktøy for endring og i tråd med lovens intensjon.

Vi mener derfor det er behov for å sette av midler til et ressurssenter til veiledning av organisasjoner som ønsker å ta i bruk åpenhetsloven. Ressurssenteret kan eksempelvis bistå organisasjoner med analyse av aktsomhetsvurderinger, formulering av spørsmål i henhold til § 6 og tips til Forbrukertilsynet. Vi mener dette vil bidra til mer innsyn og demokrati, tilgjengeliggjøring av loven og er nødvendig for å ivareta lovens formål om å fremme virksomheters respekt for menneskerettighetene.  

Vi ber derfor komiteen om å prioritere 3 millioner til et ressurssenter for åpenhetsloven. Vi mener det bør utformes enten som en søkbar pott eller som et oppdrag som settes ut på anbud.   

Flere ombrukssentre og utstyrssentraler i borettslag og nabolag  

Av hensyn til både klima, bedre utnyttelse av naturens ressurser, sirkularitet og husholdningenes økonomi, må ombruksfokuset være sentralt og utstyrssentralene fortsatt styrkes. Norsk økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær og dermed langt under det globale gjennomsnittet. I en verden med knappe ressurser er det uheldig at hver husholdning har sin egen drill, hammer og sag, i stedet for at nabolaget eller borettslaget har ordninger for utlån eller deling av slike varer. Vi må gå fra bruk og kast til deling, utlån og gjenbruk.  

Derfor er ForUM positive til at statsbudsjettet legger opp til en videreføring av tilskudd til å inkludere barn og unge (kap. 846, p. 61), inkludert driftstilskudd til stiftelsen BUA. BUA gjør et svært viktig arbeid i å tilrettelegge for økt deltakelse og mer sirkularitet ved å tilrettelegge for utlån av utstyr til eksempelvis friluftsliv og sportsaktiviteter.  

Vi mener at vi trenger flere av denne typen grep. Vi ønsker en ytterligere økning til BUA, slik at dette gode tilbudet kan bli tilgjengelig i enda flere kommuner. Samtidig ser vi et behov for å etablere tilsvarende delingssentraler for andre produktgrupper og andre målgrupper, eksempelvis i borettslag og nabolag – etter modell av BUA. Dette vil bidra til å tilgjengeliggjøre utlån og minimere behovet for å selv eie utstyr man bruker sjeldent. Vi ber derfor om at kapittel 846 styrkes med ytterligere 80 millioner og rettes inn mot flere lokale ombrukssentre og utstyrssentraler, i en søknadsbasert ordning. 

ForUM ber derfor om at komiteen:

• Ber regjeringen om å styrke kapittel 868 Forbrukartilsynet med 14 millioner, og at man i merknad ber departementet tydeliggjøre at 20 millioner øremerkes til Forbrukertilsynet for å følge opp Åpenhetsloven.
• I merknad ber departementet synliggjøre for Stortinget hvordan Forbrukertilsynet skal tilføres den nødvendige kompetansen for å til enhver tid kunne ivareta sin påtenkte rolle som tilsyns-, rådgivnings- og håndhevings organ
• Sørger for at kapittel 846 styrkes med ytterligere 80 millioner og rettes inn mot flere lokale ombrukssentre og utstyrssentraler, i en søknadsbasert ordning. 

Innspel til Statsbudsjettet 2025

Tidsskrifta er viktige arenaer for refleksjon og debatt, og som rekrutteringsplattformer for nye forfattarar, kritikarar og stemmer i samfunnsdebatten. Dei er nødvendige for å oppretthalde og styrke ei kritisk offentlegheit, både for kunst- og kulturlivet og for samfunnsdebatten elles. Dette er redaktørstyrte og kvalitetssikra publikasjonar på ei lang rekke felt, og med eit mangfald av sjangrar og tema.  

Vi er uroa over den økonomiske utviklinga for både tidsskrifta og kritikken, og ber om at støtteordningane for feltet blir styrka. For fleire tidsskrift er situasjonen prekær. Utgifter og prisar stig, men løyvingane til feltet klarer ikkje å dekke dei reelle behova. Vi foreslår følgjande:

1. Auke løyvinga til tidsskrift og kritikk i Kulturrådet med kr 18 mill. (kap. 320, post 55).

Den kritiske offentlegheita er under sterkt press, og kritikken, dvs. meldingar av litteratur, musikk, scenekunst, film m.m. er blitt meir enn halvert dei siste tjue åra. Riksmedia publiserer mindre kritikk, tidsskrifta stadig meir (sjølv om det ikkje veg opp for tapet i avisene). Kulturtidsskrifta har lenge vore svært underfinansierte, og Kulturrådets løyvingar strekk ikkje til. Ordninga må bli utvida og forsterka, om vi skal sikre kulturtidsskrifta framover, og vi ber derfor om ei styrking til heile feltet. "Tidsskrift og kritikk" i Kulturrådet er den viktigaste ordninga for økonomien til tidsskrifta. Vi støttar difor Kulturdirektoratets forslag om ein auke på kr 18 mill.

2. Tekstallmenningen får fast tilskot på statsbudsjettet med kr 2 mill, (kap. 320, post 74).

Tekstallmenningen formidlar og sel ei rekkje av dei mest spanande tidsskrifta i Noreg, i tillegg til kunstbøker og publikasjonar frå småforlag. Dei starta opp i 2020 og held til i Bergen. Dei har ulike satsingar og tiltak for å stimulere til meir lesing, og gir fysisk og digitalt tilgang til desse publikasjonane. Dette er viktig, sidan bokhandlarkjedene og Narvesen ikkje tar dei inn i sortimentet. Tekstallmenningen avlastar mykje av tidsskriftas arbeid og er såleis eit utmerkt effektiviseringstiltak med betydelege stordriftsfordelar. Dei administrerer også ordninga for innkjøp og formidling av tidsskrift til bibliotek. Det er på tide å sikre trygge og føreseielege rammer for drifta no, og eit fast årleg tilskot på 2 mill.kr. vil vere eit rimeleg tiltak som bidrar til å løfte heile sektoren.

3. Kulturrådets innkjøpsordning for tidsskrift i bibliotek, 2 mill. kr, øyremerkast (kap. 320, post 55)

Kulturrådets nye ordning for innkjøp og formidling av tidsskrift i bibliotek gir biblioteka høve til å få eit avgrensa utval tidsskrift. Etterspurnaden er større enn ordninga har økonomisk ramme for, og engasjementet i folkebiblioteka kjem ikkje til sin rett. Løyvinga er i dag rundt 1 mill. kr, og går til kjøp av abonnement, distribusjon/porto, formidling i bibliotek og administrasjon. Ei dobling av løyvinga til 2 mill. kr vil dekke mykje av behovet, og bør øyremerkast for å sikre at pengane går til formålet.

4. Opprette nasjonal innkjøpsordning for kritikk (kap. 320, post 55)

Der aviser, tidsskrift og andre medium tidlegare hadde økonomi til å dekke kunst og kulturfeltet, tar stadig færre aktørar seg råd til dette. Utviklinga går klart i retning av stadig færre kritikkar og dårlegare dekning og diskusjon i kulturfeltet. Det er difor heilt nødvendig at vi får ei ny økonomisk støtteordning for kritikk.

Som eit tiltak føreslår vi ei innkjøpsordning for kritikk: Aviser, tidsskrift og andre publikasjonar kan kvart år levere inn sine meldingar og få refundert utgiftene, eller delar av dei, til ein stykkpris per melding. Modellen er basert på innkjøpsordninga for ny norsk litteratur, som har fungert godt. Den nye innkjøpsordninga for kritikk kan innfasast med eit prøveprosjekt for kritikk innan scenekunst og visuell kunst, der nedgangen i dekninga har vore størst.

Dette vil vere ei kostnadseffektiv og treffsikker støtteordning. Ei løyving på 7 mill. kr ville kunne finansiere 1000 kritikkar per år, og ei prøveordning på 3 mill.kr ville gi over 400 meldingar. 

Forslag til vedtak: 

“Stortinget ber regjeringen i Statsbudsjettet for 2026 opprette en nasjonal innkjøpsordning for kritikk, etter samme kriterier som innkjøpsordningen for skjønnlitteratur.”

Sekundært:

“Stortinget ber regjeringen i Statsbudsjettet for 2026 opprette et pilotprosjekt med en nasjonal innkjøpsordning for kritikk. Pilotprosjektet skal innbefatte all scenekunst- og visuell kunst-kritikk publisert i 2026.”

Bente Riise                         

Norsk tidsskriftforening   

bente.riise@tidsskriftforeningen.no

Mobil: 90 58 48 38  

Bakgrunn: Folkemusikkarkivene i Norge har lenge varslet behov for et nytt, nasjonalt forankret fagsystem. I dag baserer den digitale infrastrukturen seg på frivillige entusiaster i Norge og Sverige. Programvaren Fiol, som brukes til å katalogisere folkemusikk og folkedans, ble utviklet på 1970-tallet, men er nå foreldet. En pensjonert ansatt i Sverige har vært ansvarlig for vedlikeholdet, og driften er redusert til frivillig arbeid.

Situasjonen i dag: Mye av det verdifulle folkemusikkmaterialet risikerer å gå tapt fordi det lagres på utdaterte formater som spolebånd, eller fordi metadata blir fragmentert mellom ulike Excel-lister. Dette utgjør en stor risiko for videreføring av Norges immaterielle kulturarv.

Nasjonalbiblioteket har vist vilje til å ta ansvar, men de mangler mandat og ressurser for å utvikle og drifte et nytt fagsystem som kan møte behovene til alle folkemusikkarkivene. Det er derfor avgjørende at Nasjonalbiblioteket får midler og ansvar til å starte arbeidet med å utvikle et nytt, fremtidsrettet fagsystem i statsbudsjettet for 2025.

Betydningen av folkemusikkarkivene: Folkemusikkarkivene forvalter store deler av Norges nasjonale kulturarv innen folkemusikk og folkedans. Arkivene inneholder unikt materiale som representerer Norges felles hukommelse. En sikker, nasjonal digital infrastruktur er nødvendig for å bevare og tilgjengeliggjøre denne arven for fremtidige generasjoner.

Fiol-programvaren er ikke lenger kompatibel med moderne systemer. Hvis ikke et nytt fagsystem utvikles raskt, risikerer man at data knyttet til disse samlingene blir utilgjengelige, selv om materialet digitaliseres. Det vil være svært uheldig hvis kulturarven ikke kan formidles eller brukes i forskning og undervisning.

Behovet for handling: Norge har en plikt til å bevare sin immaterielle kulturarv, slik det fremgår av UNESCO-konvensjonen. Folkemusikk og folkedans er viktige kulturelle ressurser som brukes av forskere, studenter, produsenter og det brede publikum. Et moderne fagsystem er avgjørende for å sikre at informasjonen knyttet til disse tradisjonene bevares på en tilgjengelig og bærekraftig måte.

Løsning: For å sikre denne delen av kulturarven, må Nasjonalbiblioteket få et tydelig mandat og tilstrekkelige ressurser til å utvikle en ny, nasjonal digital infrastruktur for folkemusikkarkivene. Dette må inkluderes som en del av den bredere digitaliseringen av norsk kulturarv, der lyd- og audiovisuelt materiale også får nødvendig oppmerksomhet.

Konklusjon: Det haster med å utvikle et nytt fagsystem for folkemusikkarkivene i Norge. Uten en slik løsning risikerer vi å miste verdifull informasjon om Norges immaterielle kulturarv. Nasjonalbiblioteket er den rette aktøren til å lede dette arbeidet, men de trenger statlig støtte i form av mandat og bevilgninger. Det er kritisk viktig at man prioriterer å få opp et forprosjekt til arbeidet med en ny løsning, utvikling av et nytt fagsystem for folkemusikkarkivene, allerede nå i 2025. 
Et nasjonal forankret fagsystem bør være utviklet, impementert, gjennomtestet og tatt i bruk innen fem år. Dette er persepktivet utvikleren av dagens Fiol har forespeilet brukerne. 

Norsk senter for folkemusikk koordinerer og fungerer som vertskap for Nettverk for norske folkemusikkarkiv og stiller seg til disposisjon for å bidra inn dette arbeidet sammen med og på vegne av Norges 19 folkemusikkarkiv.

Vi oppfordrer kulturministeren til å ta denne oppfordringen fra et samlet forlkedans- og folkemusikkmiljø på største alvor. 

Oslo, 13 oktober 2024

Prop. 1 S (2024–2025) Statsbudsjettet 2025 Høring i Familie- og kulturkomiteen

UKS ser at regjeringa ikkje følger opp satsinga på utstillingshonorar. Det ville vært en direkte og effektiv styrking av kunstnerøkonomien.

Unge Kunstneres Samfund (UKS) har merknadar til det foreslåtte statsbudsjettet:

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger, Post 71

«Av bevilgningen på posten foreslås det satt av 22 mill. kroner til statlig finansierte visningssteder øremerket utstillingshonorar og utstillingsvederlag til billedkunstnere og kunsthåndverkere.»

Her har regjeringen ikkje fulgt opp kunstnerorganisasjonanes innspill, og beløpet er auka med 600.000, berre opp 2,8 % Det er heller ikkje presisert at disse midla skal gå til utstillingshonorar. Utstillingsvederlag er allerede finansiert gjennom ordinær driftsstøtte.

Forslag til merknad:

Posten økes med 15 mill., og fordeles til de statlig finansierte visningsstedene. Presiser at den øremerkede driftsstøtten skal gå til utstillingshonorar, og ikke til utstillingsvederlag.
––––––––––––––––––––––––––––––

Kap. 320, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Justering av driftstilskuddene til flere av de minste institusjonene på det visuelle feltet er mykje lavere enn generell prisjustering. Tildelingsprosenten varierer og framstår som tilfeldig, og den aller laveste er på 1,63 %.

Forslag til merknad:
Oppjustering av driftstøtten til mindre aktører på post 75 til minimum 4 %.

––––––––––––––––––––––––––––––
Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m., post 72 og post 73:

Statens kunstnerstipend (SKS) er det viktigste kulturpolitiske virkemiddelet vi har, og bideg til rekruttering til kunstneryrket fra alle samfunnslag. Stipenda går direkte til kunstnerne og bidrar til økonomisk forutsigbarhet for den enkelte. Alle profesjonelle kunstnere skal ha en reell mulighet til å få et arbeidsstipend. Da trengs det fleire nye hjemler.

Ei auke i antall stipender er eit prioritert tiltak i innspela fra UKS, og vi ser et særlig behov for å auke antall fleirårige arbeidsstipender. Tildelingsprosenten bør ligge på minst 25 prosent. Merk at ein høgare tildelingsprosent vil sikre større spredning av stipenda og styrke kompetansemiljøene i regionene.

Vi finner det imidlertid vanskelig å kalle den foreslåtte økningen på 3,77 % til kunstnerstipend m.m. som en satsing på kunstnerøkonomien. Beløpet går i hovedsak til å regulere arbeidsstipendene fra vel 318 000,- i året, til vel 330 000,- i året. Det er også en mindre økning i «diverse-stipend». Det er fint at beløpet reguleres opp, men når lønnsoppgjøret i frontfagene var 5,2 % og de fleste arbeidstakere i Norge har fått et oppgjør i denne størrelsesordenen, er det vanskelig å kalle 3,77 % ei satsing.

Forslag til merknad:

Stipendbeløpet justeres med 5,2 % tilsvarende lønnsoppgjøret i frontfagene, og vi ber om nye stipendhjemler i 2025.
––––––––––––––––––––––––––––––

Kap. 320, Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m, post 74

En vesentlig del av den publikumsrettede virksomheten til norske kunstnere foregår på mindre og mellomstore arenaer hvorav mange uten statlig driftsstøtte. Regionale prosjektmidler for visuell kunst er en søkbar ordning for kunstnere med utstillingsavtale. Ordninga administreres av Kunstsentrene i Norge (KiN) og stimulerer til aktivitet i hele landet.

Ei auke på 5 millioner vil medføre en dobling av søkbare midler i ordningen. Tiltaket vil gi profesjonelle kunstnere bedre vilkår i arbeidet med utstillinger, heve kvaliteten og styrke profesjonaliteten i offentlig visning av kunst i hele landet.

Forslag til merknad:

Regionale prosjektmidler visuell kunst som forvaltes av KiN – Kunstsentrene i Norge, styrkes med 5 millioner.
––––––––––––––––––––––––––––––

Kap. 325 Allmenne kulturformål Post 60

Det er viktig at forskriften for regionale kulturfond sikrer at prinsippet om armlengdes avstand ivaretas, samt at det betales honorar og vederlag til profesjonelle aktører. UKS ser behov for at midler fra dette fondet kan gå til driftstøtte av atelierer og felles-verksteder i regionene. Det må også være ein føresetnad at fondsmidla ikkje skal erstatte fylkeskommunenes eksisterende kulturbudsjett.

Forslag til merknad:

Det er viktig at forskriften for de regionale kulturfondene sikrer at midlene som bevilges kommer det frie feltet til gode.

------------------------------------------------------------------

Om UKS

Unge Kunstneres Samfund (UKS) er en landsdekkende medlemsorganisasjon for kunstnere og et

visningssted for samtidskunst. UKS ble grunnlagt av kunstnere for kunstnere i 1921 og har siden

arbeidet for å bedre kunstnernes kår. UKS representerer om lag 650 profesjonelle kunstnere og

er en av grunnorganisasjonene i Norske Billedkunstnere.

Lesesatsingen må breddes (Kap 320.55, 326.80,)  

Lesesituasjonen gir grunn til å bruke ordet krise.  

Hver tredje norske gutt har allerede falt under kritisk leseevne, og norske unge har et større fall i leseferdigheter enn unge i andre OECD-land.  Norske tiåringer har minst leseglede av samtlige 65 land i PIRLS, ungdommer (15-24 år) leser like mye på fremmedspråk som på norsk.  

400 000 voksne i Norge har svake leseferdigheter på laveste nivå, personer utenfor arbeid og utdanning er særlig utsatt. Fallet i leseferdigheter hos voksne er spesielt tydelig hos de yngste voksne. I aldersgruppen 16–24 år ligger Norge under gjennomsnittet i leseferdigheter. Funnene er fra PIAAC1, ny PIAAC-rapport publiseres i desember.   

Dette er en risiko for fremtidig norsk verdiskaping og konkurransekraft - likevel er voksne utelatt som målgruppe i Regjeringens nye leselyststrategi. Tilgang på litteratur og leseferdigheter henger sammen. Bevilgningene for å fremme lesing hos barn og unge er små og mangler en helhetlig sammenheng. 

• Ny leselyststrategi trenger vesentlig bedre finansiering og må bygge på forpliktende samarbeid mellom kultur, utdanning, kommune og fylke.  

NOU og systematisk kunnskap om lesing (kap.326 post 80)  

For å møte leseutfordringene trengs systematisk kunnskap. Leserundersøkelser, forskning og statistikk om lesing og litteratur må systematiseres og videreutvikles. Dagens offentlige statistikk for skole- og folkebibliotek må gi nødvendig kunnskap om prioriteringer av innkjøp, utlån og omfang av bibliotekfaglig kompetanse. 

• Folkebibliotekstatistikken gir ikke informasjon om kommunenes prioriteringer av bokinnkjøp.  

• Skolebibliotekene vet vi enda mye mindre om. Fra skolebibliotekstatistikken ble flyttet fra Nasjonalbiblioteket til Utdanningsdirektoratet har vi ikke lenger data om utlån per elev eller timer brukt til skolebibliotekarbeid.  

I Danmark utgir regjeringens Bokpanel årlig rapporter om lesing, bibliotek og bokproduksjon. I tillegg til spesialrapporter om bl.a. leseforskning, faglitteratur og litteraturformidling for barn. 

Forleggerforeningen mener derfor vi trenger et bedre samlet kunnskapsgrunnlag om lesingens betydning og status i det norske samfunnet. Dette kan skje i form av en NOU, som samler og systematiserer statistikk, forskning og rapporter for å gi bedre kunnskap om lesingens og litteraturens status og økonomi.  

• For å møte leseutfordringene trenger vi faste strukturer som sikrer konsistent og tilstrekkelig bibliotekstatistikk og systematisk formidling av kvalitetssikret statistikk, kunnskap og forskning om lesing, litteratur og bibliotekbruk.   

• Vi ber om at det bevilges 10 mill. kroner til en tverrsektoriell NOU om lesing, som skal gi kunnskap om lesingen og litteraturens status i Norge og 

Utvid innkjøpsordningene  (Kap 320.55)  

Kulturrådets innkjøpsordning skal sikre at ikke lommeboken avgjør hva du kan lære og forstå gjennom bøker. Ordningen er underfinansiert, for ny norsk skjønnlitteratur avkortes forlagene ensidig med 20%. For sakprosa for barn og unge ble i 2022 kun 25 av 59 påmeldte titler kjøpt inn selv om nivået gjennomgående var høyt. Det har siden 2020 vært vært langt flere titler som fyller kriteriene for innkjøp, enn det er midler i ordningen til å kjøpe inn. Med de forelsåtte økningene i statsbudsjettet vil fortsatt mange titler ikke bli innkjøpt selv om de har høy kvalitet, fordi det mangler midler.  

Selektiv ordning for små forlag  

Små forlag utestenges etter fem år fra den selektive innkjøpsordningen der tittelen vurderes før den kjøpes inn. Dette betyr i realiteten at små forlag ikke kan bruke innkjøpsordningene for skjønnlitteratur. Når en tittel avslås i automatisk ordning må forlaget tilbakebetale pengene til Kulturrådet selv om forfatteren skal honoreres og bøkene ikke sendes i retur. Forleggerforeningen mener det er nødvendig for litteraturmangfoldet at den selektive ordningen legges om slik at de minste forlagene fortsatt kan melde bøker på ordningen.  

• Innkjøpsordningene trenger et solid økonomisk løft for å sikre forutsigbarhet for forfattere og forlag, for å gi sakprosa samme vilkår som skjønnlitteratur, og for å gi barn og unge et bedre litteraturtilbud i bibliotekene, særlig på sakprosa.   

• Selektiv innkjøpsordning må kunne brukes av små forlag også mer enn fem år etter oppstart. 

Likebehandle skolebibliotekene  (320.55)  

Lesing er avgjørende for å kunne delta i samfunnet norsk litteratur trengs for å beholde de norske språkene. Skjønnlitteratur utvikler empati og forståelse, sakprosa gir kritisk refleksjon. Norske elever får i dag svært ulike skolebibliotektilbud. Evalueringen av Forsøksordning for innkjøp til skolebibliotek fra mai 2023 viser: 

• 97,5 % av skolene melder om flere utlån, og av dem 45 % om stor økning.  

• 85-89 % melder at flere elever enn før låner bøker, at de låner et større mangfold av bøker, og at elevene som allerede lånte bøker låner flere.  

• 8 av 10 melder at elevene bruker mer tid til lesing på skolen, og 7 av 10 at elevenes også leser mer hjemme. 

Bare 200 av 2740 grunnskoler har deltatt i prøveordningen, selv med økningen nå vil fortsatt bare et mindretall skolebibliotek få nye bøker til elevene. Selv med den foreslåtte økningen til skolebibliotek vil fortsatt bare en liten del av norske elever få aktuelle og oppdaterte bøker i skolebibliotekene. I tillegg må lettlest-bøker, oversatte bøker og populære bokserier finnes på skolebibliotekene om vi skal klare å skape leselyst hos flere. Dette er særlig viktig for å få flere gutter til å lese.

• Innkjøpsordningen til skolebibliotekene må trappes opp til den når alle elever. Kriteriene må endres så flere bøker kjøpes inn.  

Frem litteratureksporten (Kap 320.74)  

Eksport av norsk litteratur til nye markeder gir vår kultur, litteratur og forfattere massiv oppmerksomhet i Europa og i verden. NORLAs støtte til at norsk litteratur oversettes til andre språk er et viktig insentiv for å gi ut norsk litteratur i oversettelse.  
 

Norge er valgt ut som gjesteland ved bokmessen i Bologna i 2026, verdens største barnebokmesse. Denne satsingen er en direkte investering i forfattere og illustratører for barn og unge fra Norge, og gir mulighet til et internasjonalt løft for hele det norske barnebokfeltet. Dette er en direkte styrking av barnelitteraturen som bør sees i sammenheng med både lesestrategien og med litteratur som samlende og demokratibyggende kraft.  Prosjektet har en samlet bokbransje bak seg. Forleggerforeningen oppfordrer til å støtte prosjektet med 5 millioner kroner, i tråd med NORLAs søknad.  

I tillegg bør støtten for å oversette norsk litteratur til de nordiske språkene styrkes.  

• NORLA bør tildeles ekstrabevilgning på 5 millioner kroner til gjestelandssatsingen i Bologna. 

• Styrk NORLAs bevilgninger til oversettelse av norsk litteratur for eksport. 

Filmfondet (kap 334, post 50)

Filmfondet er den viktigste ordningen – og det viktigste kulturpolitiske virkemidlet – for norsk film. Tilskudd fra filmfondet er en grunnfinansiering for hele bredden av filmer og serier, og er en katalysator for tilgang på annen finansiering. I budsjettforslaget er det lagt opp til en indeksregulering av filmfondet. Det er veldig viktig og positivt, særlig siden det ikke ligger noen ytterligere styrking til film i budsjettforslaget. Vi er imidlertid bekymret for den samlede tilgjengelige finansieringen for norske filmer og serier. Norske filmer og serier har hatt en god vekst nasjonalt og internasjonalt, men bransjen står nå i en svært krevende tid. Kostnadene ved produksjon har gått opp og investerings- og risikoviljen hos andre finansieringskilder har gått ned. Det er avgjørende at finansieringen gjennom filmfondet styrkes og volumet økes slik at aktørene kan realisere flere norske kvalitetsprosjekter, sysselsette alle ledd i verdikjeden i bransjen og kan beholde og utvikle kompetanse.

Virke etterlyser at regjeringen leverer på dataspillstrategien for 2024-2026, hvor regjeringen satte som tiltak å styrke filmfondet med økte bevilgninger til utvikling og lansering av dataspill. Det er overraskende at dette ikke følges opp i budsjettforslaget.

Insentivordningen (kap 334, post 72)

Insentivordningen er en refusjonsordning, ikke en tilskuddsordning, og skal bidra til å øke antallet norske og utenlandske film- og serieproduksjoner produsert i Norge. Ringvirkningene av en produksjon er store langt utenfor filmbransjen, og bidrar til sysselsetting og verdiskaping i hele landet, eksportinntekter til Norge, og markedsføring av norsk kultur, historie og natur. Om lag 90 % av prosjektene som får refusjon fra insentivordningen gjennomføres i Distrikts-Norge, og legger igjen store beløp på alt av varer og tjenester (f.eks. ansatte/stab, teknisk utstyr, leie av locations, overnatting, catering/servering, transport mv.).

Regjeringens utredning av insentivordningen fra 2023, utført av Olsberg SPI, konkluderte med at ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at hver krone som utbetales i refusjon allerede har gitt en avkastning på 4,7 kroner. Ordningen begrenses i dag av sin tungvinte innretning og stadig mer reduserte budsjettramme. Dette gjør den norske filminsentivordningen uforutsigbar og svært lite konkurransedyktig i det internasjonale markedet. Styrkingen av insentivordningen som finansieringsverktøy for norske filmer og serier blir enda viktigere når filmfondet ikke ser ut til å styrkes i tiden framover. Men slik ordningen er i dag, tvinges norske produksjoner ut til andre innspillingsland med bedre insentivordninger, fordi dette har blitt nødvendig for å kunne finansiere filmen eller serien. Norge taper dermed konkurransen om både de norske og de utenlandske innspillingene. Når ordningen også er slik innrettet at tidligere gitte tilsagn må trekkes fra den foreslåtte budsjettrammen, betyr det at over halvparten av den foreslåtte rammen allerede er lovet bort. I realiteten har rammen for insentivordningen blitt redusert over flere år.

Vi ber komiteen om å øke tilsagnsrammen for filminsentivordningen for budsjettåret 2025, slik at flere nye prosjekter kan tildeles tilsagn, og dermed styrke verdiskaping og sysselsetting for norsk filmbransje og tilstøtende næringer. Vi ber også komiteen om å ta følgende merknad i innstillingen: Komiteen ber regjeringen fremme en sak om at filminsentivordningen skal omlegges til en regelstyrt ordning i løpet av 2025.

Regional filmsatsing (kap. 334, post 73)

Det er positivt at det nå er kommet på plass en fordelingsmodell for de regionale filmvirksomhetene. Det er uklart hva som går til sentre og fond av de samlede bevilgningene til de regionale filmvirksomhetene. Etter en god økning i budsjettet for 2024, vil vi understreke at det er behov for en fortsatt økning i bevilgningen som del av en opptrappingsplan for den regionale filmsatsingen.

Medfinansiering av audiovisuelle produksjoner

I komitéinnstillingen til filmmeldingen, jf. Innst. 83 S (2015–2016), anmodet en samlet komité regjeringen om å vurdere hvordan et medfinansieringsansvar best kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. En medfinansieringsplikt for strømmetjenesteaktører, som ifølge departementets egne beregninger kunne sikret om lag 200 mill. kr årlig til nye norske filmer og serier, er fortsatt ikke innført. På tross av bred politisk enighet, og støtte fra en samlet bransje.

Når saken nå i høst skal behandles i Stortinget, vil vi understreke at det er det viktigere enn noensinne at Stortinget sørger for å innføre en medfinansieringsordning, som kan sikre tilgang på annen finansiering til norske filmer og serier. Særlig når det ikke legges opp til en styrking av filmfondet, er det svært viktig å ta i bruk systemer for kanalisering av andre friske midler inn til produksjon av nye norske verk. 

En medfinansieringsløsning som omfatter strømmetjenesteaktører er ikke et nytt regulatorisk grep, men bør være en naturlig del av den utviklingen den audiovisuelle bransjen gjennomgår. Dette bidrar også til å skape likere konkurransevilkår for fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester. Medfinansiering er nødvendig for at vi skal kunne ha en bærekraftig, levedyktig bransje med aktivitet og arbeidsplasser i hele landet.

Medfinansieringsplikten er ikke bare økonomisk motivert fordi det sikrer millioner av kroner til produksjon av norske verk, men også prinsipiell fordi det sikrer våre kulturpolitiske målsettinger, og i tillegg bidrar til å gi den norske produserende bransjen like konkurransevilkår som andre land i Europa. Uten et minimum av investeringsforpliktelser i en økonomisk krevende tid, har noen av aktørene trukket seg ut av påbegynte prosjekter de allerede har bestilt, selv om de opprettholder strømmetjenestens tilstedeværelse i markedet. Fraværet av forpliktelser skaper også en ubalanse i maktforholdet mellom disse aktørene og den uavhengige bransjen når produksjonsbetingelser skal forhandles. Strømmetjenesteaktørene vil prioritere å finansiere prosjekter fra land hvor de har medfinansieringsforpliktelser å levere på.

Og om norske produsenter likevel når fram i konkurransen med sine prosjekter, står de i en vanskeligere forhandlingsposisjon fordi strømmetjenesteaktøren ikke har noen forpliktelser i Norge. Norge er for øvrig forpliktet etter AMT-direktivet til å innføre en kvote på 30 pst. europeisk innhold for strømmetjenester. Vi håper Stortinget deler vår oppfatning om at mest mulig av dette burde være norsk. Men det oppnår vi ikke om vi ikke samtidig setter forpliktelser om at strømmeaktørene skal være med og investere/finansiere innhold, som gir dem insitament til å ville synliggjøre norske filmer og serier på sine plattformer. Vi vil også understreke at medfinansieringsordningen er en investeringsforpliktelse og ikke en digital tjenesteskatt. Strømmetjenesteaktørene kan selv velge hvilke prosjekter de vil finansiere i, og kan også hente avkastning på sine investeringer.

Kino- og filmformidlingsstrategi

Strategien for kino- og filmformidling legges fram 17. oktober 2024. Virke forventer at den sikrer en desentralisert kinostruktur, og at den reflekterer sammenhengen med filmproduksjon og -distribusjon. Tiltakene i strategien må følges opp med friske midler i statsbudsjettet for 2025. Vi ber komiteen om å legge til rette for dette, samt å fremme forslag om å fjerne kinoavgiften, og at kino i stedet omfattes av medfinansieringsplikten.

Endring i filmpolitiske mål

Vi vil gjøre oppmerksom på at i innledningen til kap 334, «Mål og strategier for 2025», er ordlyden i de filmpolitiske målene ikke de samme som er forankret i Stortinget gjennom filmmeldinga fra 2015. Dette har vi også bemerket til budsjettproposisjonene for 2023 og 2024. Målene for filmpolitikken og dataspillpolitikken er for 2025 slått sammen, fra åtte til fire samlede mål.

Innledning

Tvillingforeningen er den aktøren i Norge som ivaretar flerlinggravide, flerlinger og deres familiers flerlingspesifikke behov. Vi har 40 års profesjonell kompetanse og erfaring på området.

Flerlingsvangerskap og omsorg for flerlinger medfører økt fysisk og psykisk helserisiko for foreldrene og barn. Behovet for kunnskap og støtte medførte blant annet at flerlingforeldre selv organiserte seg og dannet vår landsdekkende interesseorganisasjon for 40 år siden. Selv etter 40 år er behovet stadig økende, både blant gravide, foreldre og ikke minst i første- og andre linjetjenesten.

Som medlem i International Council of Multiple Birth Organisations (ICOMBO) medvirker Tvillingforeningen til internasjonale studier og kartlegginger som er relevante for flerlinggravide, flerlingforeldre og flerlinger, dette, sammen med erfaring fra vårt nasjonale arbeid og tilbakemeldinger fra flerlingforeldre, gir et meget godt grunnlag for våre innspill og anbefalinger.

Bakgrunn

Tvillingforeningen er svært glade for å se at regjerningen foreslår å videreføre maksprisen for barnehager som ble innført fra 01.08.2024, forlengelse av foreldrepengeperioden for de med 80 % dekningsgrad og gratis kjerne tid i SFO til og med 3 klasse. Dette bidrar til å lette den økonomiske byrden for flerlingforeldre (og foreldre til et eller flere barn på ulik alder). Det er gledelig å lese at regjerningen vil gi barn, unge og familier gode forutsetninger til å leve gode liv. Vi stiller oss likevel spørrende til videreføring av samme barnetrygd sats pr. barn uten å øke stasen for prisvekst, samtidig som vi lurer på hvordan flerlingforeldre sine behov for flerlingspesifikke kunnskap skal dekkes.

Merknader

Regjeringen foreslår å sette av totalt 2,65 milliarder kroner til momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner i 2025, tall fra Lotteri- og stiftelsetilsynet viser at det dessverre ikke er nok[1].

I og med at regjerningen har nedfelt et mål om full, regelstyrt momskompensasjon i Hurdalsplattformen er det skuffende at dette ikke innfris. Organisasjoner som trenger frivilligheten, trenger forutsigbarheten en regelstyrt momskompensasjonsordning vil gi.

Tvillingforeningen er enig i at styrking av foreldrerollen kan bidra til trygge foreldre og et godt oppvekstmiljø for barna. Familier skal, og må, få hjelp før utfordringene vokser til alvorlige problemer som rammer barna, men vi er bekymret for flerlingforeldrene. Det er en større omsorgsbyrde å være foreldre til flerlinger sammenlignet med enlinger, dette medfører ofte større slitasje på foreldrenes parforhold som igjen kan føre til samlivsbrudd. Tvillingforeningen sin erfaring viser at skilsmisse- og samlivsbruddstatistikken blant flerlingforeldre er høyere enn gjennomsnittet. Det er derfor lite tvil om at det å få flerlinger er en krevende, om enn en fantastisk situasjon for foreldrene.

Det flerlingforeldre har behov for er tilpassede råd og støtte som tar høyde for de unike utfordringer de opplever. Tvillingforeningen opplever jevnlig å bli kontaktet av foreldre som savner dette når de oppsøker hjelp. Kunnskapen om flerlinger hos førstelinjetjenesten som møter familien er i beste fall mangelfull, de har verken kunnskap eller erfaring med de problemstillingene flerlingforeldre møter, slik som hvordan det er når to eller flere barn på nøyaktig samme alder skal få gode søvnvaner, men nattesøvnen uteblir for hele familien. Råd og teknikker som fungerer for foreldre med barn født ved enkeltbarns fødsel fungerer ikke på samme måte for foreldre med flerlinger. I familier der søvn blir mangelvare kan veien til frustrasjon og krangel bli kort.

Tvillingforeningen har 40 års erfaring og kompetanse innen flerlingforeldre unike utfordringer, og vi er en landsdekkende organisasjon, men vi har altfor lite ressurser tilgjengelig på grunn av uforutsigbar tilgang på midler fra det offentlige. Det er fortsatt flerlingforeldre selv som finansierer det minimumstilbudet som Tvillingforeningen har i dag, med tilskudd av offentlige midler som matcher det foreldrene selv bidrar med, kan Tvillingforeningen realisere å bli et fullverdig landsdekkende tilbud til alle flerlingforeldre!

 Ved bedre/enklere tilgang på opplysninger og praktisk informasjon vil blivende og ferske tvilling- og flerlingforeldre ha bedre forutsetning for å forstå og håndtere utfordringen som melder seg.  Om flerlingforeldrene får bedre tilgang på korrekt innsikt og kunnskap vil dette bidra til å redusere den psykiske belastningen for mor og belastningen på parforholdet, slik at barna får et bedre oppvekstmiljø.

Utover praktiske og emosjonelle utfordringer, opplever mange at den økonomiske delen av å bli flerlingforeldre er en stor bekymring i hele småbarnsfasen. Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) har laget et referansebudsjett som viser oss kostnadene ved det å få barn. I referansebudsjettet er det satt opp en grunnpakke som foreldre kjøper inn før ett barn blir født. Prisen for denne pakken ble i mars 2023 beregnet til 20.340 kroner. I denne grunnpakken inngår diverse utstyr som babyen trenger etter fødsel, slik som seng, vogn og bilstol.

 Tvillingforeningen vil understreke at en tvillingvogn er dyrere i innkjøp enn en vanlig barnevogn, i tillegg må man ha dobbelt opp av en del utstyr. Tvillingforeningen gjennomførte en prissjekk i mars 2023, og fant da ut at totalprisen for en grunnpakke for tvillinger blir mellom 32.000 kroner og 41.337 kroner, altså minst 11.660 kroner mer enn grunnpakken i Sifo sitt referansebudsjett. Flere av våre medlemmer har også trillinger, og da koster en vogn omkring 24.000, -, for å ikke snakke om behovet for trippelt utstyr. En firlingvogn må som oftest spesialbestilles og kostnaden kan komme på omkring 45.000, - til 50.000, -

 At barnetrygden endelig ble samme sats pr. barn uavhengig av alder denne høsten var på kraftig overtid! Selv om det er mye som må anskaffes av utstyr og klær mens barna er små, blir det ikke billigere å forsørgere barna etter hvert som de blir eldre.

Tvillingforeningen vil minne om at utstyr til flerlinger må kjøpes inn samtidig, i motsetning til familier som får flere barn etter hverandre, som både har fordelen av at gjenstander og klær kan bli arvet mellom søsken, samt at utgiftene ved flere barn kan fordeles ut over flere år.

 Det er skuffende å lese at regjerningen ikke engang tar høyde for at barnetrygden prisjusteres.

 Oppsummering

Tvillingforeningen, som eneste landsdekkende tilbud med flerlingspesifikk kunnskap må sikres forutsigbarhet og økonomisk stabilitet for å kunne drifte et fullverdig landsdekkende tilbud til alle flerlingforeldre.

Det må i det minste tas høyde for at barnetrygden prisjusteres hvert år, slik at særlig familier som opplever økonomiske utfordringer ikke får en ekstra krevende situasjon når prisene stiger.

Vennlig hilsen

Trude I. Karlsen Molvik 

generalsekretær

 [1] 24 800 frivillige organisasjonar har søkt om 2,78 milliardar kroner i momskompensasjon | Lotteri- og stiftelsestilsynet (ntb.no)

Dei 21 medlemsinstitusjonane i Nynorsk forum set pris på viktige løyvingar for nynorsk skriftkultur som ligg i statsbudsjettet for 2025, mellom anna for styrking tilskotet til Det Norske Teatret.

Nynorskmiljøet samla sett kom likevel ikkje sterkt ut av kulturbudsjettet for 2025, og vil peike på at det trengst tydelegare språkpolitiske satsingar i kulturdelen av statsbudsjettet for å følgje opp språklova. Nynorsk fekk ei sterkare juridisk stilling då språklova tok til å gjelde 1. januar 2022. Der er det slått fast i § 1 at for å sikre reell jamstilling mellom nynorsk og bokmål, må det offentlege fremje og styrkje nynorsk utover å følgje krava i lova.

Nynorsk forum er uroa for at nynorskinstitusjonane utgjer stadig mindre del av kulturbudsjettet (frårekna NRK, likestilling og kyrkja). Delen er redusert frå 2,8 prosent i 2013 til under 2 prosent i 2024. For å sikre at dette ikkje held fram har vi bede Kulturdepartementet om å opprette eit prinsipp der institusjonar som har som oppgåve å ivareta mindretalsspråk skal ha lik eller høgare auke enn median-institusjonane i kulturbudsjettet.

Nynorsk forum meiner også at det er nødvendig å styrkje innkjøpsordningane for barn og ungdom og å etablere ei støtteordning for ny norsk dramatikk. Desse må vere innretta slik at nynorskdelen vert høg. Vi er uroa over at overgangen frå eigne nynorskordningar til nynorsk som eitt av fleire kriterium har ført til lågare løyvingar til nynorsktiltak frå Kulturrådet. 

Nynorsk forum har i brev til departementet 5. mars i år, føreslått følgjande prioriterte auke:       

326.73 Noregs Mållag – kr 1 000 000 

Noregs Mållag har hatt medlemsvekst. Samstundes er språklova komen, og rettane til nynorskbrukarane er styrkte, utan at det er sanksjonar for brot på desse. Noregs Mållag treng auka støtte for å gje betre tilbod til nynorskbrukarane. Vi viser elles til søknaden frå Noregs Mållag. 

326.74 Det Norske Samlaget – kr 1 500 000 

Behovet for nynorsk litteratur for barn og ungdom er stort. Den mest effektive måten å sikre fleire utgjevingar av lettlesen og populær nynorsk litteratur for barn og unge er å styrkje tilskotet til Det Norske Samlaget. Vi viser elles til søknaden frå Det Norske Samlaget. 

328.70 Nynorsk kultursentrum: Nynorsk som nasjonalt skriftspråk – kr 1 500 000 

Nynorsk er svekka som skule- og samfunnsspråk i nokre enkeltområde på 2000-talet. Dette gjeld særleg i Gudbrandsdalen, Valdres, Hallingdal, Telemark, Agder, på Nordmøre og rundt Stavanger, Haugesund, Bergen, Ålesund og Molde. Nynorsk kultursentrum vil saman med Nynorsksenteret og LNK kome tett på desse 16-åringane. Nynorsk kultursentrum er svært takksam for eingongsløyvinga som kom til dette føremålet i revidert nasjonalbudsjett i 2023. Målet er at framleis at dette skal vere eit fast prosjekt med fast løyving. Vi viser elles til søknaden frå Nynorsk kultursentrum. 

328.70 Nynorsk kultursentrum: Diktarheimen Midtbø – kr 500 000 

Diktarheimen etter Halldis Moren og Tarjei Vesaas syner viktig kulturhistorie. Denne kan no verte permanent open for publikum av Nynorsk kultursentrum, som frå før av driv Vinjesenteret for dikting og journalistikk i same grenda. Det manglar offentleg finansiering til å få dette på plass, og sikre ålmenta varig tilgang til Midtbø. Vi viser elles til søknaden frå Nynorsk kultursentrum. 

326.75 

Norskrevisjonen av Ordbok a-h er kalkulert til 75 årsverk. Auken in løyving til Norsk Ordbok a-h må derfor halda fram og styrkast slik at NO-redaksjonen blir på minst ti personar pluss støttepersonell. Vi viser elles til søknaden om tilskot for 2025. 

323.70 Det Norske Teateret – kr 25 000 000 

I budsjettinnst. S. nr. 12 (1990–91) slo familie- og kulturkomiteen fast at Det Norske Teatret og Nationaltheatret er likestilte riksscener. Særleg etter 2000 har avstanden mellom dei to i løyvingar auka. DNT er eit like stort teater, held eit like høgt kunstnarleg nivå, når like stort publikum og er minst like utviklande for scenekunsten og dessutan banebrytande for mangfald og representasjon som Nationaltheatret er. Nynorsk forum meiner kultur- og likestillingsdepartementet må kutte avstanden mellom dei to teatera, ved å løyve 25 millionar kroner til DNT. Dette er også nødvendig oppfølging av språklova, og kravet om reell jamstilling mellom bokmål og nynorsk. I arbeidet med språklova slo kulturdepartementet fast at DNT «spelar ei vesentleg rolle for å fremje nynorsk og gje språket ei sentral rolle i samfunnet».  

Tiltak innafor rammene 

Nynorsk forum ønskjer også å be familie- og kulturkomiteen om å minne Kulturtanken, Kulturdirektoratet (med Kulturrådet), Nasjonalbiblioteket og andre relevante etatar og institusjonar om § 1 i språklova, og offentlege organ sitt ansvar for å særleg fremme nynorsk, som det minst bruka norske skriftspråket. For å oppfylle krava i språklova, må heile kultursektoren bli meir medvitne på språk generelt og nynorsk spesielt, og finne nyskapande tiltak for å fremje språka Noreg har eit særleg ansvar for.   

Vi ser fram til vidare dialog om statsbudsjettet, og håpar de får på plass viktige tiltak for å styrkje nynorsk kultur for framtida. 

På vegner av BUL i Oslo, Dag og Tid, Det Norske Samlaget, Det Norske Teatret, Det Vestnorske Teatret, Jærmuseet/ Garborgsenteret, Kringkastingsringen, Nynorskkommunane (LNK), Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Nemnda for Norsk Ordbok, Noregs Mållag, Noregs Ungdomslag, Norsk Barneblad, Norsk Målungdom, NRK Nynorsk mediesenter, Nynorsk avissenter, Nynorskfylket Vestland, Nynorsk bedriftsforum, Nemnda for norsk ordbok, Nynorsk kultursentrum, Nynorsk pressekontor og Teater Vestland. 

Olav Øyehaug Opsvik 

sekretær Nynorsk forum/direktør Nynorsk kultursentrum, musea for skriftkultur 

97 13 01 53 

olav.opsvik@nynorsk.no 

Innspillsnotat til høring på

Prop. 1 S (2024-2025)
Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Ang. Kap. 351 Likestilling

NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg - Mannsutvalgets utredning - ble overlevert regjeringen i april. Utredningen er den første i sitt slag, som tar utgangspunkt i gutter og menns helhetlige likestillingssituasjon. Utvalget peker ut en rekke områder der det haster med tiltak for å bedre likestillingssituasjonen, på områdene familieliv, utdanning, arbeidsliv, fritid, helse, vold og utenforskap.

Reform er skuffet over at budsjettet ikke inneholder noen forslag til en konkret oppfølging av utvalgets utredning, eller noen av dets 35 forslag til tiltak. Regjeringen skriver dette, under henvisning til den nylig avsluttete høringsrunden:

Regjeringen vil gjennomgå utvalgets forslag til tiltak og innspillene i høringsrunden og ta dette med i den videre utviklingen av likestillingspolitikken.

Vi mener et minstekrav til regjeringen som nedsatte Mannsutvalget er å beskrive et videre arbeid mot en melding til Stortinget i 2024/2025, slik det ble signalisert av tidligere statsråd Trettebergstuen. Gitt det store behovet for endringer som Mannsutvalget beskriver – og som også har fått bred aksept i samfunnet i løpet av og etter arbeidet i utvalget – ville det også vært naturlig at regjeringen pekte på konkrete områder der den ønsket å sette i gang et endringsarbeid allerede nå.

Dette vil kunne gjøres ved å innrette tilskuddsposter under Post 71 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter eller Post 70 Tilskudd til likestilling slik at organisasjoner som arbeider med mannsrelaterte problemstillinger kunne gis videre rammer. Regjeringen burde også tatt selvstendige initiativer til f.eks å nedsette et mannshelseutvalg (utvalgets forslag til tiltak 20), etablere et trepartssamarbeid for bedre arbeid-familiebalanse i mannsdominerte bransjer (tiltak 3) eller å signalisere tildelinger til forskning på områder der det er særlige behov mer kunnskap om gutter og menn (tiltak 35).

I proposisjonen gjør Regjeringen det kjent at de vil lansere sin likestillingspolitiske strategi i løpet av 2024. Hva denne strategien vil inneholde vet vi så langt lite om. Vi kan derfor ikke utelukke at regjeringen vil ta mannsperspektivet på større alvor i den kommende strategien, enn det som framkommer i budsjettforslaget. Gitt usikkerheten, påhviler det etter vårt syn likevel et ansvar på Stortinget for å muliggjøre en umiddelbar oppfølging av Mannsutvalgets utredning.

Reform ber komiteen anmode regjeringen om å igangsette arbeidet med Mannsutvalgets utredning, med konkrete anvisninger for dette, i neste års statsbudsjett.

Post 73 Likestillingssentre

Reform - ressurssenter for menn utgjør sammen med de tre andre likestillingssentrene (KUN, Likestillingssenteret og Senter for likestilling) landets viktigste sivilsamfunnsmiljøer for et vedvarende og kompetent arbeid med en bedret likestilling i Norge. Sentrene har dels ulik og utfyllende kompetanse. Til sammen utgjør sentrene høykompetente kunnskapsmiljøer regionalt, nasjonalt, nordisk og internasjonalt. Et femte likestillingssenter er under etablering på Vestlandet.

Likestillingssentrene har selv beskrevet et betydelig økt behov for statlig finansiering, dersom grunnbemanningen skal være sikret på et stabilt og tilfredsstillende nivå.

I proposisjonen går sentrenes samlete tildeling fra 23.470 til 28.450 mill. Av disse er 4,2 mill øremerket senteret på Vestlandet. Dette betyr at dagens fire sentre økes fra 23.470 til 24.250 mill. Det tilsvarer 780.000 kroner, eller 3,3 %. Gitt et forventet lønnsoppgjør på rundt 5 % neste år er dette allerede for lavt til å holde tritt med sentrenes utgiftsvekst i 2025.

Reform er landets eneste kompetansemiljø med en særlig innretning mot gutter og menns likestillingsutfordringer. Vår bemanning på 7 årsverk er truet med den foreslåtte tildelingen. Dette rimer dårlig med politiske signaler fra regjeringen om en økt satsing på menn og likestilling.

Vi anmoder komiteen om å styrke den foreslåtte tildelingen til likestillingssentrene med 2 millioner kroner, som eksplisitt øremerkes dagen fire eksisterende sentre.

Post 70 Tilskudd til likestilling – enkelttilskudd/særskilte tilskuddsmottakere

Etter at Norges kvinnelobby først ble foreslått for et tilskudd på 1 million kroner for 2024 i gruppen særskilte tilskuddsmottakere, ble resultatet av fjorårets budsjettsaldering mellom regjeringen og SV at paraplyorganisasjonen ble tildelt hele 2 millioner i inneværende år. Reform registrer at dette tilskuddet foreslås videreført med en prisøkning i 2025. Også Norske Kvinners Sanitetsforenings tilskudd videreføres med en prisøkning. Kvinnebevegelsens medlemsbaserte organisasjoner er med dette vesentlig styrket, og vil i forslaget ha økt sine samlete enkelttilskudd over denne posten fra 360.000 i 2023, til 2.465.000 i 2025. Disse tildelingene kommer i tillegg til tilskudd basert på medlemsmasse, og prosjekttilskudd etter søknad.

Reform registrerer samtidig at det fortsatt ikke er innstilt på støtte over denne posten til noen medlemsbaserte aktører som arbeider med menn og likestilling.

Reform finner dette urimelig, og ber komiteen om å vurdere tildelingene til medlemsbaserte organisasjoner på likestillingsfeltet, slik at også aktører som arbeider med menn og likestilling blir omfattet med enkelttilskudd.

Vi anmoder også om at komiteen ikke lar seg presse til å kreve ytterligere økninger til kvinnebevegelsens organisasjoner uten en tilsvarende tildeling til aktører som arbeider med menn og likestilling, og viser her til nødvendigheten av å vise i praksis at norsk likestillingspolitikk ikke bare skal dreie seg om ett kjønn. I dagens likestilingspolitiske klima er det viktigere enn noen gang at våre politikere forstår betydningen av dette.

Oslo, 11. oktober 2024

Are Saastad /s/
daglig leder

Høringsinnspill til Prop. 1 s (2024-2025) Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen) fra FilmReg

Vi anerkjenner at staten står overfor økonomiske utfordringer. Dette gjør det desto viktigere å finne nye måter å stimulere bransjen på. Bransjen opplever en krise, med nedbemanning og tørke gjennom hele verdikjeden, fra produsent til leverandører. I denne situasjonen er det spesielt viktig å styrke insentivordningen, og å få på plass en medfinansieringsordning for strømmeplattformer, med en øremerket andel til regionene. Slike tiltak kan gi betydelig effekt og stimulere bransjen uten å kreve økte bevilgninger i et stramt budsjett. 

Inflasjonsjustering til regionale filmvirksomheter og manglende dialog:
Sentrene og de regionale fondene har fått en inflasjonsjustering på 5,4 millioner kroner i årets forslag til statsbudsjett. Dette reflekterer ikke de reelle behovene for å opprettholde en bærekraftig og profesjonell filmbransje i hele landet.

FilmReg har etterlyst mer dialog rundt ny fordelingsmodell, og vil understreke at fordelingsmodellen som er tatt til følge for filmsentrene, er ment som en treårig ordning, med en påfølgende evaluering.

Vi ønsker også å gjøre oppmerksom på at vi i forslaget til ny fordelingsmodell, i tillegg ba om et øremerket «reisepåslag» med en annen prosentfordeling mellom filmsentrene enn hovedmodellen, for å dekke merkostnader i mindre sentrale strøk. Altså ment som en reell påplussing, og ikke innbakt i totaltilskuddet.

ISFI inflasjonsjustering:
ISFI har fått inflasjonsjustering i statsbudsjettet for 2025. For at ISFI skal kunne oppfylle sitt mandat må de prioriteres høyere.

Manglende økning til insentivordningen:
Den foreslåtte rammen for insentivordningen på rundt 60 millioner kroner til nye prosjekter i 2025 er både overraskende og skuffende. Dette er nesten en halvering sammenlignet med 2021, da ordningen hadde 100 millioner kroner i friske midler, som tilsvarer 114,7 millioner i dagens valuta. Denne nedgangen kommer til tross for at rapporter viser insentivordningens samfunnsøkonomiske gevinst, hvor hver krone utbetalt gir en avkastning på 4,7 kroner.

Satsning på dataspill:
Det er positivt med økning via NFI til dataspill, men dette må også komme regionene til gode.

AMT-direktivet:
Vi oppfordrer departementet til å prioritere en medfinansieringsordning for strømmeplattformer, med en øremerket andel til regionene. Dette må på plass raskt, da bransjen står overfor utfordringer. Inflasjonsjusteringen på 5,4 millioner kroner til sentrene og regionale fond dekker dessverre ikke de faktiske behovene.

 Fagforbundet med mer enn 400 000 medlemmer, er den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge, og organiserer medlemmer innen kommunal, statlig og privat sektor. Omtrent 80 % av våre medlemmer er kvinner. Mange av våre medlemmer jobber innenfor områder som faller inn under Familie- og kulturkomiteen, blant annet innen barnevern, kultur- og kirkeområdet.

Fagforbundet er fornøyd med at regjeringen prioriterer en rettferdig fordeling og trygghet for vanlig arbeidsfolk. Det er viktig for Fagforbundet at medlemmer ikke opplever en forverring i den økonomiske krisen mange står i, med økte priser og stigende renter. Det er derfor betryggende at den rødgrønne regjeringen prioriterer å utjevne forskjeller, gode velferdstjenester og hverdagsøkonomien til Norges innbyggere. Fagforbundet ser også at de gitte økonomiske forslagene er veldig bra, men også en nødvendighet.

Barne- og familiedepartementets budsjett.

Kapittel 855 – Statlig forvaltning av barnevernet

Institusjon

Fagforbundet trekker frem viktigheten av stabilitet og forutsigbarhet i barnevernet. Fagforbundet er svært positive til at regjeringen står fast ved Hurdalsplattformens mål om å bygge opp den statlige og ideelle kapasiteten til barnevernet, samt fase ut de kommersielle innslagene. Fagforbundet ser at regjeringen viser en tydelig retning for tjenesten og vilje til å legge penger på bordet for å få det til.

Fagforbundet ser klart positivt på tilskuddene (kapittel 855-01/22) som gis for å etablere flere statlige behandlingsplasser. Å kunne tilby flere og mer fleksible institusjonsplasser, vil kunne føre til at flere barn gis tilpassede tilbud.   Fagforbundet ønsker at midlene legges på post 01 heller enn post 22, da dette gir mer langvarige signaler.

Fagforbundet er særdeles positive at drift av institusjoner i størst mulig grad skal ligge til statlige og ideelle aktører. Budsjettet viser at det er en villighet til å bygge en stabil og fleksibel kapasitet på området, som bidrar til at barn ikke blir kasteballer mellom ulike tilbud og institusjoner, i tillegg sikres det på denne måten at staten får gode fagmiljøer. Fagforbundet er positive til at det satses på to institusjonspiloter.  Økt satsning på institusjoner, og øremerkede midler, må bety at barnevernet raskt kan møte behovene til det enkelte barnet, særlig for de barn med sammensatte og omfattende behov. Fagforbundet er kjent med at det eksisterer avtaler med kommersielle aktører, og er kjent med at dette i stor grad dreier seg om enkelt plasser. Det er likevel et håp om at dette på sikt vil kunne gå fra kommersielle tilbydere til en statlig eller ideelle tilbydere.

Fosterhjem

Fagforbundet støtter regjeringens forslag om å øke rammetilskuddet til fosterhjem. Budsjettet tar konkrete grep for å bedre fosterforeldres rammer og rettigheter, og Fagforbundet støtter kommunenes plikt til å gi frikjøpte fosterforeldre økonomisk godtgjørelse tiltenkt pensjonssparing. Vi er glade for at vårt krav om dette ser ut til å bli innfridd. Det vil være et godt bidrag til å få flere fosterforeldre til å påta seg oppdrag over tid, noe som vil gi økt stabilitet og trygghet for barna. Det er fortsatt et stort behov for å rekruttere flere fosterforeldre, og ved utgangen av 2023 ventet 225 barn på fosterhjem.

Kapittel 854 – Tiltak i barne- og ungdomsvernet.

Fagforbundet ser positivt på økte rammene rundt kompetanseheving og forutsetter at midlene kommer alle ansattgrupper til gode.

Kulturdepartementets budsjettforslag

Kapittel 323, post 70 + 74 - Musikk og scenekunstinstitusjoner.

Fagforbundet har over mange år uttrykt bekymring for en forverring av rammevilkårene for musikk- og sceneinstitusjonene. I følge NTO trengs en rammeøkning på om lag 4% for å opprettholde rammen, og det er foreslått om lag 3,7%. Vi håper det er starten på gjenoppbygging av institusjonsøkonomien.

Noen av regionteatrene er i en vanskelig økonomisk situasjon. Det er gitt en økt overføring til noen av institusjonene, samtidig som andre har fått mindre. Likevel er det mange variasjoner i institusjonene og det er nødvendig å styrke av flere av regionteatrene.

Kap. 325 Allmenne kulturformål, 60 Regionale kulturfond

Fagforbundet har etterlyst regionale kulturfond, dette vil bidra til et løft for lokalt og regionalt kulturliv. Det forutsetter at innretningen baserer seg på lokalsamfunnenes særskilte behov og forutsetninger.

Barne- og familiedepartements budsjettforslag

Kapittel 883 - Kyrkjebevaringsfondet

Kommentar: Det er gledelig å se at regjeringen styrker arbeidet med bevaring av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Økningen på 100 millioner gir et tydelig signal om ambisjoner på vegne av bevaringsstrategien.

Tilskot til å inkludere barn og unge,

Kapittel 846 Familie- og oppveksttiltak, post 61.

Tilskuddet er nøyaktig samme beløp som tidligere.

Dersom ikke dette økes i en annen tilskuddsordning, kan ikke inkluderingsprosjektene i kommunene fortsette. Ordningen skal evalueres, og det tas midler fra tilskuddet til evalueringen. Tilskuddet er for lavt til å gjennomføre tiltakene med sommerjobbprosjekter, og den opprinnelige tilskuddspotten har gått til svært treffsikre tiltak der ungdom får viktig arbeidserfaring eller ferieaktivitet. Dette er en godt utprøvd og treffsikker støtteordning.

Justismuseet ber om at de midlene som er tiltenkt Justismuseet i driftstilskuddet til Museene i Sør-Trøndelag (over kap. 328, post 70 Det nasjonale museumsnettverket) føres direkte til Justismuseet.

Justismuseets fulle navn er «Justismuseet, nasjonalt museum for politi, rettsvesen og kriminalomsorg» – summen av dette er at Justismuseet er rettsstatens museum. Justismuseet er et nasjonalt museum og en selvstendig stiftelse som har vært å finne på statsbudsjettet i nærmere 25 år. Men i forslag til statsbudsjett for 2025 er ikke Justismuseet nevnt, og tilskuddet til Justismuseet har blitt innarbeidet i tilskuddet til Museene i Sør-Trøndelag uten grundig forutgående prosess.

I ei tid der demokratisk tankegods og rettsstatens grunnverdier utfordres fra flere hold, det svært uheldig at Justismuseets posisjon svekkes. Derfor ønsker Justismuseet å argumentere for å igjen å få egen budsjettlinje i statsbudsjettet.

Justismuseets aktivitet

Justismuseet er et spennende nasjonalt museum i vekst. Museet ble stiftet i 2000, basert på en omfattende forhistorie av ulike politi- og fengselshistoriske museer og samlinger fra hele landet. Museet holder til på Kalvskinnet i Trondheim, blant annet lokalisert i det som var Norges første sikkerhetspsykiatriske institusjon, Kriminalasylet.

I tillegg til å ta vare på og forvalte et omfattende og viktig historisk materiale fra politiet, rettsvesenet og kriminalomsorgen fra hele Norge (drøyt 17 000 objekter er tilgjengelig på Digitalt museum), driver Justismuseet et omfattende formidlingsarbeid der barn og unge er en sentral målgruppe. I år har Justismuseet omsatt økt tilskudd i økt nasjonal formidlingsaktivitet, og et av tiltakene er skoleturneer i både Innlandet og Telemark fylker. I løpet av turneen får over 2000 barneskoleelever være med på rollespillet «Eventyrlig rettssak» og får et lekende første møte med abstrakte, men grunnleggende, konsepter som rettsstat og rettssikkerhet. 

Justismuseet har også nylig fått prosjektmidler fra Kulturdirektoratet for å jobbe med hvordan museer kan gi bedre tilbud for folk med kognitiv utviklingshemming. Prosjektet gjennomføres sammen med målgruppen selv, og i samarbeid med blant annet Sjiraffen kultur- og kompetansemiljø i Trondheim, det danske museet Gammel Estrup, samt fagmiljøet på Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) ved NTNU. Av forskningsaktivitet kan nevnes at Justismuseet deltar i en forskningsgruppe ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU som skal utgi en antologi om museum som læringsarena, og at Justismuseet dette året har bidratt med et omfattende materiale på om lag 500 foto fra samlingen til det store forskningsprosjektet om politiets rettshistorie (UiB) som skal utgis i flere bind i 2025. Justismuseet har også produsert podcast med alle de involverte forskerne i dette prosjektet.

Status i statsbudsjettet

Fram til og med 2023 fikk Justismuseet sitt tilskudd over Justis- og beredskapsdepartementets poster på statsbudsjettet (kapittel 440, post 71). Ved årsskiftet 2023/24 ble Justismuseet flyttet til Kultur- og likestillingsdepartementet sine budsjettposter på departementenes initiativ. Samtidig skjedde et positivt økonomisk løft for museet som lenge har vært alvorlig underfinansiert. Denne «departements-overflyttinga» kom med noen implisitte signaler. Norsk museumspolitikk har i lang tid vært en villet utvikling i retning store konsoliderte museumsenheter, og vekk fra mindre frittstående museer. Signalet til Justismuseet kom i form av en budsjettmessig samordning for 2024, hvor Justismuseets tilskudd ble bestemt kanalisert via Museene i Sør-Trøndelag (MiST).

I budsjettproposisjonen som kom i fjor var Justismuseet omtalt i teksten, og det framgikk eksplisitt av proposisjonen hvor mye av tilskuddet til MiST som var øremerket Justismuseet. Men i 2025-budsjettproposisjonen derimot, er ikke Justismuseet nevnt. Det er mulig å anta ut fra MiST-tallene at tilskuddet til Justismuseet vil videreføres på om lag samme nivå som i år (kr. 10,7 mill. i 2024), men om det faktisk er sånn, får Justismuseet formelt sett ikke vite før tilskuddsbrev kommer etter budsjettårets start. Justismuseet søkte om 2025-tilskuddet direkte til KUD etter avtale med departementet, og det har ikke vært noen samordning av budsjett eller tilskuddssøknad mellom MiST og Justismuseet.

Gjennom grepet som er gjort i budsjettproposisjonen mister Justismuseet formell posisjon og på mange måter «blikkontakt» med bevilgende myndighet. Justismuseet reduseres, i alle fall tilsynelatende i budsjettet, til en slags underavdeling av MiST. Justismuseet er selvsagt ikke prinsipielt uinteressert i tettere samarbeid med MiST og andre museer. Men å bli usynlig som selvstendig institusjon uten en forutgående prosess er problematisk. Justismuseet har dialog og samarbeid med mange aktører på tvers av institusjonsgrenser i dag. Eksempler på det kan være et mangeårig samarbeid om formidling til skoleelever med Jødisk Museum Trondheim, og et mangeårig magasinsamarbeid med MiST hvor Justismuseet leier ut ledig magasinplass.

Justismuseets ønske:

Justismuseet vil fortsette å utvikle sitt museumssamarbeid i årene framover, og har også tatt initiativ til nærmere samarbeidsdialog med MiST, gitt de signalene som har kommet fra KUD. Men det er maktpåliggende for Justismuseet å få beholde plasseringen på statsbudsjettet, med den anerkjennelsen, og erkjennelsen av Justismuseet som en selvstendig aktør, som det gir.

________________________

Når vi nå har komiteens oppmerksomhet gjør vi avslutningsvis også oppmerksom på at Justismuseet i tilskuddssøknaden for 2025 har søkt om økte rammer for driften. Vi fremmer derfor følgende prioriterte tiltak som vi også ber om at komiteen vurderer:

• Økt driftstilskudd for å kunne leie «Vaskeriet» av Statsbygg. Bygget ligger mellom museets to andre bygg, og har navn fra sin opprinnelige funksjon. Museets behov er primært knyttet til samlingsforvaltning, og Vaskeriet er godt egnet. Museets utvidelse i 2021 ga bedre tilbud til publikum, men rammene for samlingsarbeidet er ikke tilfredsstillende. Utfordringene i begge museumsbygg er i dag sammenfallende: Romfordeling og logistikk gjør at gjenstandsmateriale må transporteres gjennom publikumslokaler og opp i 2./ 3. etasje, delvis opp bratt trapp. Dette er ikke i tråd med god prosedyre, spesielt med tanke på tungt, skittent eller kontaminert materiale, og HMS er for dårlig ivaretatt. Museets magasin i fjellhallen Steinberget er egnet som magasin, men mangler alle nødvendige forutsetninger og fasiliteter for å være arbeidssted over tid. Leie og driftskostnader for Vaskeriet har en stipulert årlig kostnad på kr. 400 000,-
•  I Justismuseets tilskuddssøknader for både 2024 og 2025 ble det argumentert for at en større samlet og stabil personalressurs er en forutsetning for at Justismuseet skal kunne fylle sitt mandat. Museet har utvidet den faste, museumsfaglige staben med en stilling i 2024. Men det er fortsatt ytterligere behov for både faglig- og administrativ ressurs i årene som kommer. Justismuseet fremmer derfor behov for økt personalressurs tilsvarende en museumsfaglig stilling. Med indirekte kostnader utgjør en stilling i ltr 60, kr. 690 000,- i årlig kostnad.

Trondheim 11. oktober 2024

For Justismuseet, Bjørn Soknes, styreleder og Åshild Karevold, direktør

«Stiklestad for nye tusen år» er Museene Arvens (MA) stedsutviklingsprosjekt mot 2030. Med utgangspunkt i Stiklestad og Nasjonaljubileet 2030s særegne nasjonale roller, er statlig medfinansiering en sentral del av prosjektet. Det er for 2025 søkt om 2 millioner over ordningen Nasjonale kulturbygg til et forprosjekt med totalramme 7,5 millioner. Søknaden er ikke innvilget over forslaget til statsbudsjett (Prop. 1S, del 1, kap. 1.2 og del 2, kap. 322, post 70). Dette er vanskelig å forstå med tanke på prosjektets nasjonale betydning, lokal og regional medfinansiering, Kulturdirektoratets svært positive vurdering og prosjektets særlige sårbarhet for fremdrift pga. målbildet 2030.

Nasjonaljubileet 2030

I 2030 er det tusen år siden en av de mest symbolsterke hendelsene i norsk historie: slaget på Stiklestad. MA sitt mangeårige arbeid med jubileet bygger på følgende tilnærming: Jubileer er anledninger for feiring og refleksjon som potensielt etterlater seg et stort samfunnsavtrykk. Med det følger et stort ansvar. MA har  to perspektiver på arbeidet: 1) Å aktivere hele landet og 2) Stedlig utvikling på Stiklestad.

Nasjonaljubileet bygger på følgende historieforståelse: Slaget på Stiklestad er en milepæl i to avgjørende prosesser for fremveksten av Norge: riksdannelse og kristning. Olav ble raskt det fremste symbolet for det norske riket. Det ses tydelig i Norges riksvåpen: løven holder Olavs øks. 1030 er derfor nært knyttet til de ulike fortellingene om hvordan Norge ble til. Med utgangspunkt i det, er jubileets mål å invitere hele landet til en stor samtale om hva Norge har vært, hva Norge er og hva fremtidens Norge kan og bør være. Slik skal man skape et jubileum preget av storslåtte opplevelser, meningsfylte møter og varige verdier​.

Statsbudsjettet for 2017 slo fast at 2030 er et nasjonaljubileum og at Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK, nå MA) har et særlig ansvar. Hurdalsplattformen sier at regjeringen skal «sørgje for at 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad blir ei nasjonal markering. SNK skal vere navet i jubileet». Ansvaret for jubileet ligger hos BFD som har fulgt opp med midler til et jubileumssekretariat, opprettelse av en nasjonal komité ledet av stortingspresidenten og årlige midler til aktører i jubileumsstafetten. Det har betydd et stort løft for det brede, nasjonale perspektivet i jubileet. Nå trengs en tilsvarende statlig satsning på stedet jubileet springer ut fra: Stiklestad.

«Stiklestad for nye tusen år»

De omsøkte midlene gjelder forprosjektet til stedsutviklingsprosjektet «Stiklestad for nye tusen år». Prosjektet skal videreutvikle Stiklestad som slagsted, symbolsted og demokratisk arena mot 2030. Det springer ut av svært reelle behov, spesielt knyttet til ny hovedutstilling, samt bevisstheten om at 2030 medfører forsterkede krav til hvordan stedet og dets symbolkraft forvaltes.

Forprosjektet bygger videre på et flerårig arbeid. En forstudie (2022-2023) resulterte i et konsept, som i tillegg til nevnte faglige tilnærming, har bærekraft som gjennomgående premiss. Konseptet inneholder tre hovedgrep: ny hovedutstilling innenfor rammene av eksisterende kulturhus, et helhetlig landskapsgrep som løfter Stiklestad kirke som stedets sentrale kulturminne og ny ankomst. 

Forprosjektet ble påbegynt i 2024, løper ut 2025 og skal lede til byggeklart hovedprosjekt. Denne forprosjektmodellen er valgt for å redusere risiko i en tidlig fase og slik gi styrkede rammer for kostnadskontroll og gjennomføring innen 2030. Tre tverrfaglige team er engasjert for å videreutvikle forstudiens skisser knyttet til arkitektur (Agraff), hovedutstilling (Torden&Lynild) og opplevelsesdesign (EGGS, Sopra Steria).

Forprosjektet har to hovedmilepæler: 1) Søknad hovedprosjekt Nasjonale kulturbygg innen 1.1.25 og 2) Ferdigstilling byggeklart hovedprosjekt innen 1.1.26.

Finansiering og forankring

Forprosjektets ramme er 7,5 millioner. Det er lagt opp til en bred finansieringsmodell: egne midler, kommunale, fylkeskommunale og statlige tilskudd, bidrag fra næringsliv, stiftelser og private. Forankring er sikret gjennom bla. folkemøter, en bredt sammensatt vurderingskomité og en styringsgruppe med vertskommune og vertsfylke representert.

Pr. 13.10.24 foreligger det 4 millioner til forprosjektet. En viktig delmotivasjon for bidragene har vært å stimulere til statlig medfinansiering.

• Trøndelag fylkeskommune 300 000,-
• Sparebank1 SMN 500 000,-
• Sparebankstiftelsen SMN 1 000 000,-
• MA 1 600 000,-
• Stiklestad hotell 600 000,-

I tillegg har følgende midler stor betydning:

• Verdal kommune: 300 000,- til delprosjekt «Stiklestad amfi»
• Innovasjon Norge: 725 000,- til Stiklestad hotell til arbeid med kundereise og opplevelsesdesign

 Følgende vedtak/strategier har også stor verdi:

• Trøndelag fylkeskommune, hovedutvalg for kultur vedtok i sak 8/24 «Stiklestad for nye tusen år» som en av tre prioriteringer over ordningen Nasjonale kulturbygg
• Innherred regionråds nye strategi vil ha «Stiklestad for nye tusen år» som en sentral satsning 

Parallelt med finansiering av forprosjekt, har det vært dialog med aktører lokalt, regionalt og nasjonalt om finansiering av hovedprosjekt. Det er gitt flere positive signaler. Særlig MAs fokus på og faglige troverdighet i møte med koblingen stedsutvikling, bærekraft, kulturarvsformidling og demokratisk beredskap engasjerer bredt.

Kulturdirektoratets vurdering

MA mottok 8.10.24 Kulturdirektoratets vurdering av søknaden om statlige forprosjektmidler. Denne er svært positiv.

Direktoratet anerkjenner at prosjektet springer ut av reelle stedlige behov, særlig for ny hovedutstilling. De fremhever målet om å videreutvikle Stiklestad som demokratisk arena, fokuset på bærekraft og et gjennomtenkt, helhetlig konsept. De viser til at forprosjektsmodellen skal holde risiko- og kostnadsnivå nede i hovedprosjektet, samt at prosjektet er særlig sårbart for fremdrift pga. målbildet 2030.

Vurderingen konkluderer med at forprosjektet er nødvendig for å utvikle og kvalitetssikre prosjektet og at det vil bli gjennomført som planlagt om statlig tilskudd innvilges. I tråd med søknadens intensjon, understrekes det at tilskudd til forprosjekt ikke er en forskuttering av midler til hovedprosjekt.

Fremdrift

Pr. 13.10.24 er fremdriften i tråd med vedtatt plan. Eneste avvik er at forprosjektet ikke er fullfinansiert.

Forprosjektets milepæl 1 er søknad hovedprosjekt Nasjonale kulturbygg 1.1.25. Gjennom omprioritering av foreliggende midler jobber MA fortsatt mot dette målet. Omprioriteringen innebærer at MA pr. nå står uten forprosjektsmidler i 2025. Det er kritisk: etter innsendt søknad gjenstår fortsatt et omfattende arbeid frem mot milepæl 2: Ferdigstilling byggeklart hovedprosjekt. Statlig medfinansiering har derfor stor betydning for MAs mulighet til å realisere forprosjektets hovedmål: å redusere risiko i en tidlig fase og slik gi styrkede rammer for kostnadskontroll og gjennomføring innen 2030.

Avsluttende bemerkning

Nasjonaljubileet 2030 og Stiklestad har særegne nasjonale roller. Koblingen mellom dem gir svært forsterkede krav til hvordan Stiklestad forvaltes og: behovet for investeringer er høyst reelt.

Arbeidet med «Stiklestad for nye 1000 år» er til nå muliggjort av egeninnsats fra MA og bidrag fra lokale og regionale aktører. Resultatet er et konsept som i form og innhold får stor anerkjennelse av Kulturdirektoratet.

I en tid preget av polarisering og at kunnskap betviles, er kunnskapsbaserte møteplasser som bidrar til demokratisk beredskap viktigere enn noen gang. MAs visjon er «gjennom å skape arenaer der fortellinger møtes vil vi bidra til et livskraftig demokrati». I møtet mellom visjonen og Stiklestads tusenårige symbolkraft, oppstår en unik mulighet til å skape en arena som blir en stor attraksjon, samtidig som den svarer på et stort samfunnsbehov. For å komme i mål til 2030 er det av svært stor betydning at staten trer inn som medfinansiør av forprosjektet over statsbudsjettet for 2025.

Muslimsk Dialognettverk (MDN) er en nasjonal paraplyorganisasjon som representerer over 41 000 muslimer via våre medlemsmoskeer i alle elleve fylker. Vi jobber målrettet for å fremme dialog mellom tros- og livssynssamfunn, og vi har et tett samarbeid med norske myndigheter og det øvrige samfunnet. Som medlem av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), er MDN en sentral aktør i å bygge broer mellom ulike grupper i det norske samfunnet, og vi spiller en nøkkelrolle i arbeidet med forebygging, integrering og kompetanseheving.

MDNs arbeid er sentralt for å styrke tilliten mellom muslimer og storsamfunnet, samtidig som vi håndterer krevende spørsmål som økende muslimhets, antisemittisme, negativ sosial kontroll, og integrering. Til tross for vår innsats og anerkjennelsen vi mottar for dette arbeidet, har vi dessverre fått langt mindre økonomisk støtte enn nødvendig. For 2025 ble det anbefalt av regjeringen en økning på 300.000 NOK , som gir et samlet tilskudd på 2,3 millioner NOK. Dette er 1,3 millioner NOK mindre enn det vi søkte om. Mangelen på tilstrekkelige midler gjør det vanskelig å opprettholde den nødvendige kapasiteten for å møte de økende kravene fra både myndigheter og samfunnet. MDN søker derfor nå om et økt tilskudd til totalt 3 millioner NOK for 2025.

Vi står overfor stadig større forventninger fra ulike samfunnsaktører, som krever at vi opprettholder et høyt aktivitetsnivå. Dette gjelder spesielt dialogarbeid, og forebygging av sosial kontroll og vold i nære relasjoner, samt bekjempelse av radikalisering. Vi avlaster offentlige institusjoner gjennom forebyggende tiltak, gjennom å sitte i en rekke offentlige utvalg og ressursgrupper, og bygger tillit mellom muslimer og andre samfunnsgrupper, noe som bidrar til sosial samhandling og reduserer potensielle konflikter.

For å imøtekomme økende krav til oss og sikre en bærekraftig drift, er vi avhengige av et mer stabilt og forutsigbart økonomisk driftsgrunnlag. Dette er nødvendig for å videreføre og utvikle prosjekter som fremmer dialog og inkluderende samfunnsbygging, og sikre en stabil og profesjonell stab.

Viktige prosjekter og innsatsområder
MDN har over tid utviklet og gjennomført flere prosjekter som har bidratt til økt forståelse og redusert polarisering i det norske samfunnet. Her følger noen eksempler:

1. Arbeid mot antisemittisme: Dette er et pågående arbeid. Særlig i de siste årene har MDN tatt ansvar og jobbet med kompetanseheving internt blant sine medlemsmoskeer. I en forlengelse av dette arbeidet, tok vi med imamer og moskéledere på en studietur til Auschwitz og Srebrenica for å lære mer om andre verdenskrig, Holocoust og folkemord. Særlig i det siste året har verdien av dette arbeidet vært veldig synlig i form av at man fortsetter med dialogarbeid selv i krevende tider. MDN har hatt en rekke dialogmøter med moskeer, myndigheter og Det Mossaiske Trossamfunnet for å avpolarisere debattklimaet i Norge.
   
   
2. Dialog med skeive organisasjoner: Etter terrorangrepet i Oslo i juni 2022, tok MDN initiativ til å etablere regelmessige dialogmøter med skeive organisasjoner. Målet med disse møtene er å skape forståelse og bygge bro mellom religiøse ledere og skeive organisasjoner. Selv om religiøse syn kan variere, vektlegger vi viktigheten av åpen dialog for å fremme respekt, toleranse og verdighet for alle. Gjennom STL har også imamene deltatt på faste dialogmøter med Skeiv Verden.
   
   
3. Forebygging av negativ sosial kontroll: MDN har, i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), arbeidet aktivt for å forebygge negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Gjennom seminarer og dialogmøter for ungdom, foreldre, muslimske og religiøse ledere i våre medlemsmoskeer, jobber vi for å endre holdninger, øke kompetanse og skape bedre forståelse av disse temaene.
   
   
4. Kvinners rolle i moskeene: MDN har ledet et prosjekt som undersøker kvinners deltakelse i både praktiske funksjoner og ledelse i norske moskeer. Prosjektet, som bygger på intervjuer med ledere og nøkkelpersoner fra flere moskeer, har resultert i en rapport som brukes på universitetsnivå. Arbeidet har bidratt til å fremme likestilling i religiøse miljøer og synliggjøre kvinners viktige bidrag i moskeene. Flere av MDNs moskeer har tatt konkrete skritt for å bedre kjønnsbalansen i styrende organer og lederposisjoner, inkludert målrettet rekruttering og kvoter for kvinnerepresentasjon.
   
   
5. Undervisning for barn og unge i MDNs moskeer: For MDN er åpenhet og gjensidig tillit svært viktig. Derfor tok vi initiativ til å ta et dypdykk i moskeenes helgeundervisning som til tider har fått mye oppmerksomhet. Prosjektet kartla undervisning for barn og unge i seks muslimske trossamfunn.
   
   
6. Skole - Kompetanse - Ytringer (SY): For tiden jobber vi også med å utarbeide en portal som skal gjøre det lettere for skoleansatte å ta tak i vanskelige temaer. Formålet med portalen er å gi lærere verktøy med innenfra perspektiv, og som gjør at de ikke opplever noen berøringsangst for temaer om muslimer og islam som de ikke behersker eller har nok kunnskap om.
   
   

Administrativ utvikling og økte forventninger
MDN har i løpet av 2023 og 2024 tatt viktige skritt for å profesjonalisere vår organisasjon. Vi har ansatt en daglig leder, og enda nyligere en politisk rådgiver. Staben styrker vår evne til å håndtere daglige oppgaver og langsiktige mål, men dessverre ikke i tilstrekkelig grad. Det økte behovet for større kontorlokaler er en direkte konsekvens av organisasjonens vekst og utvikling. Økt budsjett for seminarer og konferanser er nødvendig for å styrke og utvide våre kunnskaps- og kompetansebyggingsaktiviteter. Å sende søknader til prosjektmidler krever også en god del tid fra vår administrasjon, dessuten gir ikke dette en stabilitet og forutsigbarhet i arbeidet til MDN.

Vi opplever stor pågang fra både offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner som ønsker å samarbeide med oss. For å kunne møte disse henvendelsene og være mer tilgjengelige for våre samarbeidspartnere, trengs en utvidelse av staben for å sikre kontinuitet i arbeidet vårt, øke vår effektivitet, og sikre en mer bærekraftig drift.

I tillegg til daglig leder og politisk rådgiver, ser vi behov for to nye stillinger i 2025. En 100 % stilling innen kommunikasjon vil sikre effektiv og tydelig kommunikasjon, både internt og eksternt. Videre ser vi behovet for en fagkoordinator i 100 % stilling som skal jobbe spesifikt med bekjempelse av muslimhat og antisemittisme, i lys av regjeringens kommende handlingsplan mot muslimfiendtlige holdninger.

Økende forventninger i samfunnet, spesielt etter situasjonen i Midtøsten, krever mer synlighet i offentlige foraer og politiske diskusjoner. Det økende behovet for dialogaktiviteter og tiltak for å forhindre polarisering i samfunnet, gir MDN behov for fire fulltidsstillinger. Dette er viktig for å sikre kontinuitet i arbeidet. 

Det har også vist seg vanskelig å rekruttere ansatte til MDNs arbeid, da arbeidssøkere kvier seg for å sette arbeidserfaring fra en religiøs organisasjon, særlig muslimsk, på sine CVer, da de er redde for at dette vil telle negativt for deres karriereutvikling. Det er derfor avgjørende å kunne gi forutsigbarhet og ta vare på de ressursene vi evner å rekruttere. 

Fjorårets søknad på 3,6 millioner kroner var tenkt som avgjørende for å håndtere den økende mengden administrative arbeidsoppgaver. Vi har derimot forståelse for regjeringens stramme budsjett for 2025, men håper likevel at et tilskudd på tre millioner kroner er mer i samsvar med det samfunnet og regjeringen har satt MDN til å gjøre. Vi vil da satse på å kunne dekke gapet gjennom eventuelle prosjektmidler og frivillig innsats.

MDN søker derfor nå om et økt tilskudd til tre millioner kroner for 2025. Dette vil gi oss mulighet til å styrke organisasjonen, møte de stadig økende forventningene, og videreføre vårt viktige arbeid med forebygging, dialog og brobygging i det norske samfunnet. Vi håper at komiteen ser verdien av MDNs innsats, og at vår søknad om økte midler blir møtt positivt.

Likestillingssenteret KUN (KUN) konstaterer at budsjettforslaget for 2025 viderefører gjeldende års bevilgning med en prisjustering, selv om dette ikke vil dekke økte lønn – og driftskostnader. Dette vil derfor bety at aktiviteten knyttet til driftstilskuddet må tas ned i 2025.

KUN har ambisjoner om å gi enda bedre tilgang på bred kompetanse på likestilling og ikke-diskrimineringsfeltet i hele landet. Vi har kontorer i Steigen og Steinkjer og vårt regionale geografiske nedslagsfelt er primært Nord-Norge og Trøndelag.

KUN bidrar til at arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering også blir styrket i region Vest med ansvar for etableringen av likestillingssenter på Vestlandet i 2024. Vi fortsetter arbeidet med etableringen, før vi i andre kvartal i 2025 vil være i full driftsfase med 3 – 4 årsverk. Med dette vil Vestlandet få bedre tilgang på kompetanse om likestilling og ikke- diskriminering. Det er viktig at tildelingen over statsbudsjettet til likestillingssenteret på Vestlandet øker slik at det vil være mulig å bygge opp et kompetansemiljø med 5 -6 årsverk i et treårsperspektiv.

For å opprettholde et kompetansemiljø som kan fylle hele likestilling og ikke-diskrimineringsfeltet regionalt, i tillegg til å bidra til nasjonal og internasjonal kompetansebygging, kreves et minimum av ansatte. Vi er helt avhengig av å søke andre utviklingsmidler og tilskuddsmidler for å nå budsjett – og aktivitetsmålene for stiftelsen. 

KUN jobber for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, alder og livssyn. I de pågående prosessene for å implementere aktivitets – og redegjørelsesplikten og bærekraftsmålene i kommuner, hos offentlige myndigheter og i næringslivet skal KUN være en pådriver for at sosial bærekraft og likestilling løftes frem.

KUN arbeider målrettet med å påvirke kommuner, offentlige myndigheter og næringslivet til å arbeide for likestilling og mot diskriminering, både som arbeidsgiver, tjenesteyter og planlegger.

 For å sikre et systematisk og langsiktig arbeid for likestilling og ikke – diskriminering, er det behov for sterke fagmiljøer som kan utvikle kompetanse, gi bistand og spre kunnskap.  KUN anmoder Stortinget om å løfte likestillingsarbeidet i hele landet og gi sentrene og organisasjoner forutsigbare rammer for drift.  Det er viktig med god dialog med myndighetene om dette i forkant av budsjettbehandlingene.

 Vi vil særlig fremheve at det er viktig at de frie tilskuddsmidlene innenfor likestillingsarbeidet økes. Det er også viktig å påpeke at likestilling – og ikke-diskriminering ligger til alle departementene og komiteene på Stortinget. Vi savner f.eks. en større satsing på likestilling og ikke – diskriminering både innen regional utvikling, utdanning og helse.

Nordfold, 13. oktober 2025                                                  

Mari Wattum /s/                                                                     Karin Hovde /s/                                                         

daglig leder                                                                              nestleder                                                                                               

Kontakt: Karin Hovde mobil 91193041 karin.hovde@kun.no

Mari Wattum mobil 99264784 mari.wattum@kun.no 

Vi viser til Kultur- og likestillingsdepartementets proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2025, Kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre.

Norwegian Arts Abroad (NAA) er en del av regjeringens virkemiddelapparat for å fremme kunst og kultur fra Norge internasjonalt. NAA-organisasjonene mottar driftsstøtte under Kultur- og likestillingsdepartementet. Organisasjonene er rådgivere for Utenriksdepartementet (UD) innenfor sine respektive kunstfelt, og forvalter en rekke søknadsbasert tilskuddordninger som bidrar til å bringe utøvere, opphavere og selskaper ut i verden. Norges utestasjoner støtter opp om NAA-organisasjonenes internasjonale aktiviteter og eksportfremstøt.

Det internasjonale kulturløftet som uteble

NAA er skuffet over at regjeringen ikke har klart å innfri sine løfter i Hurdalsplattformen om et internasjonalt kulturløft.

1. Styrk kunstnernes internasjonale muligheter

Stortingsmelding Kunstnarkår fra Kultur- og likestillingsdepartementet slår fast at internasjonal aktivitet og internasjonalt samarbeid står sentralt i arbeidet til mange kunstnere. Men den spissa internasjonale innsatsen som ifølge meldinga skulle inngå som en del av kulturløftet har ikke gitt organisasjonene i nettverket NAA økte tilskudd. Dette til tross for at våre organisasjoner har som fremste oppgave å bidra til at kunstnere får et større internasjonalt publikum. Vår nærhet til norske og internasjonale bransjeaktører gjør oss til bindeledd mellom aktører i det internasjonale rettighetssalget. Publikumstilgang og rettighetssalg er viktig for kunstnerøkonomien.

NAA opplever stor etterspørsel etter våre tilskuddsordninger for å få kunst ut i verden. For å møte den økende interessen, må ressurser til organisasjonene i NAA styrkes og utvikles. Etter pandemien som rammet den internasjonale virksomheten til norske kulturaktører hardt, er interessen for og etterspørselen etter kunst fra Norge og kulturelle samarbeid tilbake på høyt nivå. Nobelprisen til forfatter og dramatiker Jon Fosse øker interessen for nye stemmer fra Norge, og viser også at norsk kulturpolitikk har langsiktig betydning internasjonalt.

Å bringe kunst og kunstnere ut i verden krever investering, og kostnader knyttet til dette utgjør en stor del av våre organisasjoners utgifter. Kostnadsnivået har økt betydelig etter pandemien, ikke bare på grunn av prisstigning, men også valutasvingninger. Eksempelvis er kronen gjennomsnittlig svekket mot euro med mer enn 18 prosent på fem år. Dette må kompenseres i våre tilskudd, slik at aktivitetsnivået kan opprettholdes og styrkes.

2. Styrk kulturutvekslingen

I urolige tider i verden kan kunst bidra til å opprettholde dialogen på tvers av landegrenser. Organisasjonene i NAA har et omfattende nettverk av formidlere av norsk kunst i utlandet. Gjennom møter mellom norske kunstnere og et internasjonalt publikum kan mange ulike stemmer i kunst og kultur fra Norge bidra til å vise ytringsfrihet i praksis. NAA er beredt til å styrke denne kulturdimensjonen ytterligere.

 3. Øk ambisjonene for internasjonal kultursatsing og -eksport

Det er positivt at regjeringen har satt i gang arbeidet med et veikart for kreativ næring. Vi etterspør status for dette arbeidet, særlig med tanke på hvilken rolle regjeringen ønsker at de kulturelle og kreative næringene skal spille når det gjelder Norges eksportstrategi. Kultureksport må være en vesentlig satsing for at regjeringen skal nå målet om å øke Norges eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. Da må kultursektoren både nevnes og prioriteres.

4. Norwegian Arts Abroad: en internasjonal satsing som må synliggjøres

Som en del av regjeringens virkemiddelapparat for å fremme kunst og kultur fra Norge internasjonalt, opplever vi det som lite hensiktsmessig å være plassert i samlekategorien Kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre. Vi ber om at det vurderes en ny post under kap. 320, post 76, eventuelt ny post på kap. 325 Allmenne kulturformål for Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts, PAHN (tidligere Danse- og teatersentrum) og Office for Contemporary Art Norway (OCA), som synliggjør det internasjonale mandatet og utnytter synergier mellom organisasjoner som arbeider etter samme modell.  

5. Tverrfaglig samarbeid

NAA ønsker å fortsette det tverrfaglige kompetanseprogrammet for å få nye kunstnere ut i verden, som ble utført som en pilot i 2021-2022 med finansiering fra UD. Programmet skal ha som mål å utvikle deltakernes internasjonaliseringskompetanse, øke markedsandelene og inntektene til norske kunstnere, utøvere, salgsledd og rettighetshavere fra deres internasjonale virksomhet.

NAA ber om at midlene til internasjonal virksomhet økes for å styrke innsatsen for å fremme norsk kunst og kultur og sikre økt kultursamarbeid på tvers av landegrenser:

1. En samlet økning på 21,5 mill.kr til NAA-organisasjonene, finansiert over budsjettet til Kultur- og likestillingsdepartementet

2. En satsing på NAAs kompetanseprogram med 3 mill.kr i tverrdepartementalt samarbeid mellom KUD og UD.

Music Norway: Kompetanseprogram for samisk musikkbransje, oppgradering av søknadsportal og justering av tilskuddsordninger (4 mill.kr)

PAHN, Performing Arts Hub Norway: Utvikling og støtte til bærekraftig, internasjonal turnévirksomhet (4 mill.kr)

OCA: Søknadsbasert tilskudd til produksjonsstøtte, utvidelse av residency-tilbud (3 mill.kr)

NORLA: Ny satsing på formidling av barne- og ungdomslitteratur fram mot Norge som gjesteland ved barnebokmessa i Bologna 2026 (5 mill.kr)

Norwegian Crafts: Styrke galleriene i jubileumsåret for norsk kunsthåndverk, styrke kultursamarbeid i nordområdene, etablere flere recidency-ordninger for kunsthåndverkere/duojárat (5,5 mill.kr)

Nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) består av Design og Arkitektur Norge (DOGA), Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts, Danse- og teatersentrum, Office for Contemporary Art Norway (OCA) og Norsk filminstitutt (NFI). Organisasjonene bidrar til internasjonalisering og eksport av kunst og kultur fra Norge gjennom kompetanse- og nettverkstiltak og tilskuddsordninger. Organisasjonene mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet, med unntak av DOGA, som mottar driftstilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Kvinnegruppa Ottar viser til muntlig høring Prop. 1 S (2024-2025) Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen) 17.oktober og benytter oss av muligheten til å sende et skriftlig høringsinnspill.

Kvinnegruppa Ottar er en feministisk medlemsorganisasjon som jobber for full kvinnefrigjøring. Vi baserer vårt arbeid på en feministisk maktanalyse, og anser at makt og privilegier i dagens samfunn fortsatt tildeles på bakgrunn av kjønn. Dette viser seg blant annet i at kvinner tjener mindre enn menn, vi er underrepresentert på arenaer der makt og penger fordeles og vi blir utsatt for kjønnsbasert vold fra menn. Vårt mål er et samfunn der disse maktstrukturene er opphevet.

Vårt innspill er rettet til Prop. 1 S (2024-2025) fra Kultur- og likestillingsdepartementet, og konkret til Kap. 351, post 70 Tilskudd til likestilling og tilskuddsordningen for Familie- og likestillingspolitiske tiltak.

Departementet foreslår å videreføre tilskuddsordningen til Familie- og likestillingspolitiske tiltak på dagens nivå, med en liten økning fra 16,5 til 17 mill. Økningen tilsvarer omtrent prisstigningen for siste år, og vil ikke gjøre noe for å motvirke den underfinansieringen som kvinneorganisasjonene har opplevd i alle år.

I 2024 har tilskuddet på 16,5 mill blitt fordelt med driftstilskudd til 15 organisasjoner, seks av disse organisasjonene kan defineres som likestillingspolitiske, og 25 prosjekttilskudd, hvorav 12 var innrettet mot å styrke kvinners stilling i samfunnet. Den største delen går til prosjekttilskudd, som gjør at organisasjonene har en veldig usikker drift.

Kvinnegruppa Ottar har i 2024 blitt tildelt 331.000 i driftstilskudd og 400.000 i prosjekttilskudd, til sammen 731.000 kroner. Driftstilskuddet er basert på et medlemstall for 2023 på 850 medlemmer. Denne situasjonen er beskrivende for samtlige av kvinnesaksorganisasjonene som mottar tilskudd på denne posten.

Til sammenligning, er tilskuddsordningen for kjønns- og seksualitetsmangfold foreslått til 36,3 mill. kroner. Denne tilskuddsordningen deles ikke med andre formål. Tilskuddordningen er fordelt med driftstilskudd til 11 organisasjoner, og 29 prosjekttilskudd. De største tildelingene går til driftstilskudd, som sikrer en stabil drift av organisasjonene, som igjen gir et godt vekstgrunnlag for omfattende prosjekter og påvirkningsarbeid.

Denne sammenligningen er tatt inn for å understreke at departementet ser ut til å vite hva det koster å drive medlemsorganisasjoner og effektive kampanjer, og at det ser ut til å være vilje til å støtte svært mange bevegelser og organisasjoner for å sikre en stabil drift. Mens kvinneorganisasjonene forventes å drifte på luft og kjærlighet.

Våre organisasjoner organiserer kvinner for å delta i sivilsamfunnet og offentlig debatt, vi arrangerer møter, seminarer, kurs, foredrag, demonstrasjoner og andre møteplasser for kvinner. Vi jobber for bedre abortrettigheter og økt synlighet for kvinner og internasjonal solidaritet, mot seksuell trakassering, voldtekt, menns vold og overgrep, negativ sosial kontroll og utnyttelse i sexindustrien. Vi gjør dette arbeidet fordi vi mener kvinner fortjener like stor frihet og handlingsrom som menn, et liv uten frykt for vold og voldtekt og empatiske menn i våre liv.

Norske myndigheter er gjennom et større rettslig regime forpliktet til å sørge for effektiv beskyttelse mot kjønnsbasert vold, blant annet gjennom EMK artikkel 2, FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner (Kvinnekonvensjonen) og Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbul-konvensjonen). Vi etterlyser hvordan disse forpliktelsene skal materialisere seg i en satsing for å styrke sivilsamfunnets organisasjoner.

Kvinnegruppa Ottar er skuffet over at regjeringen gjennom systematisk underfinansiering av kvinneorganisasjonene, ser ut til å mene at kvinnekampen er over, og at det ikke er særlig behov for organisasjoner som jobber for å bedre maktforholdene mellom kjønnene.

• Vi mener at tilskuddsordningen for likestillingspolitiske tiltak bør styrkes kraftig for å oppnå regjeringens ambisjon om å bygge opp under et sterkt sivilsamfunn med aktører som bidrar til økt likestilling. Kap. 351, post 70 Tilskudd til likestilling for 2025 bør dobles til 34 millioner.
• Vi mener det bør opprettes en egen tilskuddsordning for likestillingspolitiske tiltak, siden kvinneorganisasjonene har helt andre formål enn de familiepolitiske organisasjonene som Tvillingforeldreforeningen og Prematurforeningen.
• Vi mener tilskuddsordningen for likestillingspolitiske tiltak bør ha en hovedvekt på driftstilskudd, slik at kvinneorganisasjonene kan utvikle og styrke våre egne organisasjoner og ikke tvinges til å bruke mest ressurser på tiltak som ligger utenfor vårt vanlige virkeområde.

Vennlig hilsen

Ane Stø, leder i Kvinnegruppa Ottar

Norsk bibliotekforening (Nbf) organiserer fag- og forskningsbibliotek, skolebibliotek og folkebibliotek. De ulike bibliotektypene utgjør til sammen en grunnmur for kunnskap og informasjon for befolkningen gjennom hele livet.

Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet, Post 55 Norsk kulturfond

Leselyst: Alle må med 

Lesing påvirker hele befolkningen. Leselyststrategien retter seg kun mot barn og unge. Vi trenger langsiktige verktøy som treffer bredt, og som bygger lesekultur gjennom hele livsløpet.

Innkjøpsordning for skolebibliotek er bra, men ikke hele løsningen

Nbf er positive til økning av innkjøpsordningen for skolebibliotek, som nå gjelder 700 skoler. Men det er 2749 grunnskoler i Norge pr 2023, og dermed over 2000 skoler som står utenfor ordningen. Vi er ikke i mål med å skape gode skolebibliotek for alle Norges elever.

Det er behov for mer kunnskap om kvalitet, bemanning og åpningstider i skolebibliotekene, slik stortingsmeldingen «En mer praktisk skole— Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn» (Meld. St. 34 (2023-2024)) slår fast. Nbf mener det er behov for nasjonal standard for kvalitet, tilstrekkelig bemanning, statistikk og kunnskapsgrunnlag, i tillegg til medieinnkjøp. Dette vil vi foreslå i utdannings – og forskningskomiteen, men det er relevant i den helhetlige forståelsen av lesing, litteratur og de litteraturpolitiske virkemidler vi har til rådighet, og nevnes derfor også her.

Bokloven: Likhet i digital og fysisk tilgang for hele befolkningen 

Tilgangen til digitale e-bøker og lydbøker i folkebibliotek er i dag dårlig og uforutsigbar for bibliotek og lånere. Stortinget ba om en utredning om digitalt utlån av digitale verk i bibliotek. Utredningen konkluderte med at EU/EØS-retten ikke åpner for leveringsplikt av digitale eksemplarer. Den sier også digitale utlån er fullt lovlig og kan iverksettes, uten forskriftsendring så lenge det etterligner fysiske utlån. Nbf forventer derfor at nye anbefalte utlånsmodeller kommer på plass.

Støtteordning for produksjon av lydbøker

I arbeidet med boklov ble spørsmålet om en støtteordning for produksjon av lydbøker løftet. Kulturrådet støttet dette i sitt høringssvar. Dette vil gi mulighet til å gjøre flere lydbøker av høy kvalitet tilgjengelig, og sikre inntekter for både utgivere, kunstnere og flere i det litterære kretsløpet. Det vil også sikre bredde og tilgang til kvalitetslitteratur og kan nå ut til flere lesere. Dette har også et språkpolitisk potensial, gjennom å tilgjengeliggjøre lydbøker på samiske språk og nasjonale minoritetsspråk.

Forslag til merknad: Komiteen viser til utredningen om utlån av digitale verk i bibliotek og høringsnotat til Bokloven. For å sikre mangfold, bredde og tilgang til kvalitetslitteratur i alle formater, ber komiteen regjeringen utrede og foreslå en støtteordning for produksjon av lydbøker. Ordningen må ses i sammenheng med innkjøpsordningen, og sikre både kunstnerøkonomi, utgivere og tilgang over hele landet gjennom folkebibliotek. Ordningen forutsetter friske midler, og må utvikles i dialog med Kulturrådet og Nasjonalbiblioteket.

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

NOU om lesing og litteratur

Leselyststrategien har vist at det mangler en helhetlig forståelse av lesing, og de ulike virkemidlene i det litterære kretsløpet. Det er behov for en styrking av det samlede kunnskapsgrunnlaget om lesingens betydning og status i det norske samfunnet i form av en NOU, som bør samle og systematisere statistikk, forskning og rapporter. 

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen bevilge 10 mill. kroner til å sette ned et utvalg for å foreta en helhetlig gjennomgang av lesing og litteratur i form av en offentlig utredning (NOU).

Bokstart

Nbf er positive til prosjektet Bokstart, og støtter opprettelsen av en tverrdepartemental post på 30 mill. kroner for å finansiere en nasjonal gjennomføring. Her bør også ressurser til bemanning og lokal forankring, og forventning om lokalt, tverrsektorielt samarbeid være en del av tiltaket.

Kap. 326, Post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak

Lesekultur og voksne rollemodeller

Også leseferdigheter blant voksne går ned ifølge den internasjonale undersøkelsen PIAAC (https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/voksnes-basisferdigheter-resultater-fra-piaac). Den er dårligere blant eldre, innvandrere, og personer med lav eller ingen utdanning. Lesing hos voksne er avgjørende, både i kraft av egen lesing og for å hindre utenforskap, og som lesende rollemodeller for barn og unge. Bibliotekene er unike som institusjon i at de treffer hele befolkningen, er i alle kommuner, og har sterk tillit. De bør derfor inkluderes tydelig i en reell satsing, og gis nye og kraftigere verktøy enn de vi har i dag. Skal bibliotekene spille en viktig rolle bør de få mulighet til kompetanseheving, og ressurser til å følge utvikling i lesefeltet, for hele befolkningen. Dagens situasjon er folkebibliotek som lider under presset kommuneøkonomi, og det bør derfor bevilges midler særskilt til langsiktige, lesefremmende utviklingstiltak som styrker bibliotekene. Den tidligere svenske statlige ordningen «Stärkta bibliotek», er til god inspirasjon.

Forslag til merknad: Komiteen viser til at lesing angår hele befolkningen, og at bibliotekene spiller en særegen rolle for å nå både barn og unge, voksne og eldre, og at vi må jobbe helhetlig med lesing. Komiteen ber regjeringen vurdere statlige tiltak for å styrke bibliotekenes arbeid med lesefremmende tiltak. Det opprettes i første omgang en nasjonal støtteordning for lesefremmende tiltak for hele befolkningen i bibliotek, på 10 millioner årlig ut 2030.

Bedre tilgang til journalistikk i bibliotekene

Ytringsfrihetskommisjonen peker i sin rapport (NOU 2022:9) på bibliotekene som en «egnet arena for tilgang til gratis journalistikk», for å sikre en våken og opplyst befolkning. Slik dagens situasjon er, må stadig flere bibliotek kutte ned på abonnementer og tjenester på grunn av nedgang i mediebudsjettene. Gjennom en felles, nasjonal ordning ville dette kunne bli billigere enn dersom hver enkelt kommune eller bibliotek skal inngå egne avtaler.

Tilgang til redaktørstyrte medier for hele befolkningen

Det har vært en reell nedgang i bibliotekenes medieregnskap på tvers av formater. Det var dobbelt så høyt i 1987 som i 2021 (https://innlandetfylke.no/_f/p1/i5797a231-837f-41ec-a531-ee23897e428a/folkebibliotekloven-2014-hva-forte-den-til.pdf). Stram kommuneøkonomi vil framover føre til ytterligere kutt.

Tilgangen til felles digitale medieløsninger bør være en nasjonal ordning, jfr. lov om folkebibliotek, §9 («§ 9.Særlige bibliotekformål: Statlige oppgaver omfatter bibliotekformål som ikke naturlig hører inn under den enkelte kommunes ansvarsområde, eller som er av særlig betydning for opprettholdelse av et nasjonalt biblioteksystem», https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108).

For 5 mill. kroner vil bibliotekene kunne tilby blant annet tjenesten PressReader, som tilbyr redaktørstyrt journalistikk til alle folkebibliotek. For 10 mill. kroner vil folkebibliotekene kunne revitaliseres og tilby lokale og nasjonale nyheter til hele befolkningen.

Forslag til merknad: Komiteen viser til Ytringsfrihetskommisjonens rapport, og ser viktigheten av at hele befolkningen får tilgang til redaktørstyrte medier på ulike plattformer, og ber om at det opprettes en ordning med 10 mill. kroner årlig fram til 2030.

Helene Voldner,

Leder Norsk bibliotekforening

UNICEF er FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. Vi arbeider sammen med partnere i rundt 190 land for å sikre ivaretakelsen av barns rettigheter, gjennom både humanitær innsats og utviklingsarbeid. UNICEF Norge jobber med å fremme FNs barnekonvensjon både globalt og i Norge.

Vi takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet. UNICEF Norge vil benytte anledning til å rette oppmerksomheten på enslige mindreårige over 15 år som bor på asylmottak. 

Det rettslige grunnlaget

Det følger av FNs barnekonvensjon at barn uten omsorgspersoner har rett til å få alternativ omsorg fra staten, jf. artikkel 20. Barnekonvensjonen artikkel 22 regulerer statenes forpliktelser overfor flyktningbarn. Bestemmelsens andre ledd siste setning fastslår at barn på flukt uten omsorgspersoner har rett på samme beskyttelse som «ethvert annet barn som av en eller annen grunn permanent eller midlertidig er berøvet sitt familiemiljø». Det er etter artikkel 2 et absolutt forbud mot usaklig diskriminering.

Norge har gjentatte ganger fått kritikk fra FNs barnekomite om omsorgsansvaret til enslige mindreårige asylsøkere ikke god nok.[1] Komiteen uttalte blant annet følgende; “The Committee is concerned about (…) the insufficient care provided to unaccompanied children in some municipalities, and children 15 years of age and older not receiving the same quality of care as those under 15 years of age”.

Videre er det en forpliktelse for staten å gjennomføre periodiske kontroll av omsorgssituasjonen etter artikkel 25. Periodiske kontroll er barnas rettsikkerhetsgaranti for å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter.  Juli 2022 ble det etablert en statlig tilsynsordning for omsorgen med enslige mindreårige som bor i asylmottak.

Dagens situasjon

Det er kritikkverdig at Norge fremdeles ikke har klart å oppfylle sine folkerettslige forpliktelser overfor enslige mindreårige over 15 år. UNICEF viser her til at enslige mindreårige under 15 år blir ivaretatt av barnevernstjenesten. Omsorgsansvaret for enslige mindreårige over 15 år ligger hos UDI og bidrar helt klart til diskriminering, jf. artikkel 2. Det foreligger ingen saklige grunner for slik diskriminering.

Det er helt også klart at tilsynsordningen ikke virker etter sitt formål av rent ressursmessige årsaker. Dette går utover enslige mindreårige asylsøkers rettssikkerhet.

Statens helsetilsyn meldte 17.11.2023 om økte behov for økte ressurser for å kunne utføre flere tilsyn.[2] Ressursbehovet som ble meldt i 2023 var kr 14.800.000. Også Statsforvalteren i Oslo og Viken meldte i sin årsrapport for 2023 at den svært begrensede ressurssituasjonen vanskeliggjør tilsyn.[3] Det økte ressursbehovet skyldes blant annet høyere antall ankomst av enslige mindreårige asylsøkere og at mottakene er plassert med geografisk spredning. Tilsynene som er utført viser blant annet at asylmottaket ikke leverer forsvarlig omsorg, og enda er det hittil kun utført tilsyn med seks asylmottak. Bruddene er blant annet knyttet til fagkompetanse på mottakene, organisering og tiltaksplaner.  Dette er svært kritikkverdig.

I stortingsproposisjonen adresserer regjeringen at antall enslige mindreårige asylsøkere har økt, men sier ikke hvilken betydning det har for ressurssituasjonen og hvordan regjeringen vurderer at rettssikkerheten til enslige mindreårige asylsøkere skal ivaretas. Regjeringen adresserer heller ikke bekymringen til Statens helsetilsyn angående ressurssituasjonen. Slik UNICEF leser budsjettforslaget som er fremmet, aksepterer regjeringen en uholdbar og uavklart omsorgssituasjon for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år.

UNICEF Norge mener at det er på høy tid at omsorgsansvaret til enslige mindreårige over 15 år overført til barnevernstjenesten. Om det mest praktisk er å overføre ansvaret gradvis, med eksempel en aldergruppe om gangen, ber UNICEF komiteen om å øke bevilgningen til dette.

***

Dersom komitéens medlemmer har spørsmål eller kommentarer til høringsinnspillet bes disse rettes til fagansvarlig for barns rettigheter Uzma Sarwar på epost: uzma.sarwar@unicef.no eller på telefon: 456 88 546,

[1] https://www.nhri.no/wp-content/uploads/2018/06/CRC-5-6-218.pdf, se kapittel H.

[2] https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/brev-og-horingsuttalelser-fra-statens-helsetilsyn/2023/akutt-behov-for-oekte-ressurser-til-tilsyn-med-omsorgen-for-enslige-mindreaarige-asylsoekere/

[3] https://www.statsforvalteren.no/contentassets/453be1571cab4417a2ff731266067645/arsrapport-2023_tilsyn-med-mottak-for-ema_statsforvalteren-i-oslo-og-viken.pdf

FO (Fellesorganisasjonen) er fagforening og profesjonsforbund for nærmere 37 000 sosialarbeidere, og organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

Programkategori 11.10 Familie og oppvekst

Barnetrygd

 Det er uheldig at regjeringen ikke har valgt å prisjustere satsen i 2025 når barnetrygden er den ytelsen som løfter flest barnefamilier over fattigdomsgrensen[1]. Hvis barnetrygden ikke justeres etter prisveksten, mister den gradvis sin verdi. Midlene som brukes til kontantstøtte bør prioriteres til å prisjustere barnetrygden.

FO anbefaler:

• Prisjustere barnetrygden (kap. 845)
• Avvikle kontantstøtten (kap. 844)

Familievern

Selv om budsjettøkningen til familievernet er positiv, er den ikke tilstrekkelig for å ivareta de forebyggende tjenestene eller dekke økte lønns- og driftskostnader. Våre medlemmer melder fortsatt om harde prioriteringer, der oppgaver utenom mekling ofte nedprioriteres. Noen holder stillinger ledige for å tilby kurs, mens andre kutter kurs for å unngå oppsigelser. Ett terapeutårsverk hjelper ca. 150 par/familier årlig, flere om kurs kan opprettholdes. Ventelistene for parterapi er lange. I tillegg opplever familievernet økt etterspørsel fra både publikum og offentlige instanser.

FO anbefaler:

• Bevilge ytterligere midler som sikrer nødvendig drift, og utarbeid en plan for fortsatt styrking av familievernet ut fra målsettingen med tjenesten (kap. 842)

Programkategori 11.20 Barnevernet

Tillitsreform

Vi etterlyser en oppfølging og konkretisering av tillitsreform i barnevernet. For å potensielt frigjøre tid, tillit og faglig handlingsrom for ansatte anbefaler vi at det gjøres en gjennomgang av hvilke lovkrav og spesielt dokumentasjonskrav som kan reduseres eller fjernes.

 Kommunalt barnevern

Satsningen på Grunnmodell for hjelpetiltak er viktig, og vi er fornøyde med at dette prioriteres.   Det er skuffende at regjeringens gjengpakke på 2,8 milliarder kroner i stor grad mangler forebyggende tiltak. For eksempel ville en satsning på sosialfaglig ansatte/miljøterapeuter i skolen være i tråd med barnevernsreformens mål. Det er stort behov for gode forebyggende tjenester for å kunne fange opp barn og unge som trenger ekstra støtte og hjelp. Det er kriminalitetsforebyggende. Forebygging og barnevern må fungere sammen for å sikre barn og familier god oppfølging.  

Fra 2031 er det innført et kompetansekrav, og FO hadde forventet en tydelig plan for hvordan barnevernet skal nødvendig kompetanse. Tilskuddsordningen til kommunene må styrkes og den må omfatte en større bredde av videreutdanninger og masterløp, utover de få Bufdir tilbyr i dag. Vi anbefaler at man utvikler en tilsvarende tilskuddsordning som skolesektoren har hatt gjennom “Kompetanse for Kvalitet".

FO anbefaler: 

• Beregne og bevilge tilstrekkelig midler som gjør det mulig å realisere intensjonen i barnevernsreformen om å styrke forebyggende arbeid og tidlig intervensjon (kap. 854)
• Sette av midler til kommunene for utgifter knyttet til kompetanseløftet i barnevernet, og utarbeid en fremdriftsplan som sikrer barnevernet den kompetansen de har behov for (kap. 854)

Statlig forvaltning av barnevernet

FO er fornøyd med at regjeringen fortsetter arbeidet med å styrke det statlige institusjonsbarnevernet. Flere institusjonsplasser er en nødvendig prioritering av vår offentlige beredskap. Det må til enhver tid påberegnes ledig kapasitet, slik at barn og unge får hjelp når de trenger det.

For å lykkes med omstillingen av institusjonsbarnevernet, må det skje en overgang fra private kommersielle plasser til ideelle og offentlige alternativer. Selv om dette vil koste mer på kort sikt, vil det lønne seg over tid. Enkeltkjøp er svært dyrt, og det er uetisk å sette barn og ungdom på anbud for å møte behovet for institusjonsplasser. Institusjonene må tilpasses barnas behov og være gode arbeidsplasser for ansatte.

Det er behov for sterkere styringssignal for spesialiserte fosterhjem og senter for foreldre og barn.

FO anbefaler:

• Fortsett å bevilge midler til omstillingen av institusjonsbarnevernet for å bygge opp og styrke de offentlige barnevernsinstitusjonene med mål om at hovedvekten av institusjonstilbudet i barnevernet skal være offentlig (kap. 855)
• Styrk spesialiserte fosterhjem og senter for foreldre og barn(kap. 855)

Barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere

Alle enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger skal være barnevernets ansvar, og alt arbeid med barna skal hjemles i barnevernsloven. Det er viktig med videre satsning, også for å sikre nødvendig bemanning med kompetanse i tråd med kravene i barnevernsloven.  

FO anbefaler:

• Gi barnevernet ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere under 18 år (kap. 856)

Programkategori 08.45 Likestilling og ikke-diskriminering

Aktivitets- og redegjørelsesplikten

Den 1. januar 2020 ble en forsterket aktivitets- og redegjørelsesplikt innført i likestillings- og diskrimineringsloven. Diskrimineringsnemnda håndhever arbeidsgivernes redegjørelsesplikt. Med bakgrunn i disse endringene er nemnda tillagt betydelige tilleggsoppgaver. Det er positivt at nemnda har fått økt bevilgningen, men det ikke er tilstrekkelig for å følge opp likestillingsarbeidet. FO har hovedtyngden av våre medlemmer i kommunal sektor, og her viser en ny FoU-rapport at ingen av kommunene oppfyller aktivitets- og redegjørelsesplikten fullt ut innen området for likelønnskartlegging[2]. Hvis vi mener alvor med forpliktelsene i loven, må det gis tilstrekkelige ressurser til å sikre etterlevelse.

FO anbefaler:

• Bevilg økte midler slik at Diskrimineringsnemnda kan håndtere tilleggsoppgavene (kap. 350)

Likestilling - opprett et partssammensatt utvalg

Kvinner tjener i gjennomsnitt 87,6 kroner for hver hundrelapp menn tjener. Inntekt er avgjørende for levekår og livet her og nå, og for opptjening av pensjon. Likelønn er derfor viktig, både i et livsløps- og likestillingsperspektiv. Gjennom trepartssamarbeidet har vi tradisjon for å løse de store utfordringene i Norge – i felleskap mellom partene i arbeidslivet og politiske myndigheter. Et trepartssamarbeid vil sikre oss et nødvendig felles kunnskapsgrunnlag, og må utvikle en langsiktig strategi med generelle likestillingstiltak og konkrete likelønnsgrep. 

FO anbefaler:

• Sett av midler til et trepartssamarbeid om likelønn ved å opprette et partssammensatt utvalg (kap. 351)

[1]Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020 – 2023). Like muligheter i oppveksten.

[2] https://www.ks.no/fagomrader/forskning-og-utvikling-fou/forskning-og-utvikling/forskning-for-i-og-med-kommunesektoren/kommunene--oppfyller-ikke-krav-om-likelonnsrapportering/

Det fremlagte statsbudsjettet har mange positive forslag for museene som får statlig støtte gjennom Kultur- og likestillingsdepartementet. Særlig gjelder dette investeringer, men det er også gode forslag på driftssiden til en rekke museer. Selv om flere museer er skuffet over manglende oppmerksomhet, mener Museumsforbundet forslaget gir god uttelling for mange av museene for 2025 og påfølgende år.

Totalt utgjør museenes andel av foreslåtte investeringsmidler kr 428 millioner av samlet forslag på kr 621,4 millioner for nye prosjekter. For museene utgjør dette 92 millioner kroner av totalt 170 mill. kroner i 2025. De fleste prosjektene er investeringsmidler til nybygg, ferdigstilling av byggeprosjekter eller magasinbygg samt prosjektering av kommende bygg. Det er gledelig å merke seg at Museumsmeldingens satsing på kystkultur styrkes gjennom midlene til Skrei2 og Vest-Agder-museets Museumshavn på Odderøya. I tillegg styrker forslaget om midler til videre planlegging av nybygg for RiddoDuottarMuseat med nye 10 mill. kroner Kunst i Nord-satsingen.

Museumsforbundet vil trekke frem bevilgning på 77,3 mill. kroner til Jødisk Museum i Oslo som særlig gledelig. Tilskuddet vil sette museet i stand til å kjøpe og renovere synagogen i Calmeyers gate og det vil styrke formidlingen av jødisk historie og kultur i Norge. Tilskuddet er særlig viktig nå og minner oss om at vi i krevende tider alltid må stå opp for kulturen til minoritetene. Vi har også merket oss forslaget om å styrke Jødisk Museum i Trondheim. 

Forslaget om økning i driftsmidlene til 13 museer og tydeliggjøringen av at museer som tidligere har fått økte driftsmidler får beholde disse fast, er også svært positivt. Årets foreslåtte kompensasjon for pris- og lønnsvekst for de museene som ikke har fått økte tilskudd må sies å være på riktig veg, men vi er ikke i mål enda. En kompensasjon som dekker reell pris- og lønnsvekst er et minimum for å holde museene flytende på samme nivå, men gir ikke store rom for økt aktivitet. Flere år med mangel på kompensasjon preger fortsatt museumsøkonomien for mange institusjoner.

Med unntak av investeringsmidlene til KODE til renovering av Lysøen, mangler fortsatt en reell satsing på museenes bygningsarv. En satsing på bygningsarven er ett av de prioriterte tiltakene i Museumsmeldingen. En satsing vil òg følge opp kartleggingen Kulturdirektoratet gjennomførte i 2019 og om avslørte betydelige behov for ressurser til vedlikehold. De siste årene har det kommet noen mindre bevilgninger til enkeltinstitusjoner, men det monner lite i en tid med klimaendringer som påvirker etterslepet ytterligere. Museumsforbundet har flere ganger tatt til orde for at det etableres et fond for dette formålet, med ressurser tilsvarende det gjennomsnittlige årlige bidraget fra den tidligere gaveforsterkings-ordningen på 45,5 millioner kroner.

At det foreslås å styrke arbeidet med digitalisering av kulturarv med 20 nye arbeidsplasser tilknyttet Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana er også positivt. Det må imidlertid følges opp av driftsmidler til museene slik at de som får digitalisert materiale i retur frå Nasjonalbiblioteket kan tilføre materialet nødvendig metadata.

Det er positivt at man i budsjettforslaget understreker at det er viktig å styrke samarbeidet mellom Arkivverket, Nasjonalbiblioteket og andre relevante parter i arbeidet med digitalisering og digital bevaring. Det er viktig, ikke minst for de audiovisuelle arkivene, blant dem folkemusikkarkivene, som fortsatt bruker det svært gammeldagse fagsystemet Fiol. En ny versjon av dette systemet har flere svakheter, er i liten grad tatt i bruk og levetiden er anslått til maks fem år. Det haster med på få på plass ressurser til arbeidet med et nytt fagsystem. Uten en klar prioritering av et nytt fagsystem risikerer man at viktige deler av den norske musikkarven går tapt.

Museene i Norge har tilknytning til mange departementer. Museumsforbundet vil særlig trekke frem forslaget om å styrke Forsvarhistorisk museum som en egen etat under Forsvarsdepartementet. Vi imøteser et slik grep, men minner om at museumsfaglig profesjonelle standarder og ICOMs etiske retningslinjer må legges til grunn. Dette kan tjene som forbilde for andre departementers synliggjøring av museene i sine budsjetter. Der har Samferdselsdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementet et potensial for forbedring når det gjelder omtalen av Norsk vegmuseum, Norsk Jernbanemuseum og Kystverksmusea. 

Det er bra at Kunnskapsdepartementet foreslår å styrke Freds- og menneskerettssentrene, noe som er særlig viktig i dagens situasjon i Ukraina og Midtøsten og økende polarisering av debattene. Det er imidlertid ikke bra at departementet ikke sikrer Vikingtidsmuseet mulighet til å drive formidling til skoler, det generelle publikum og turister på en tilfredsstillende måte. Museumsforbundet har i tidligere høringer understreket vikingskipenes rolle som viktig del av ikke vare vår kulturarv, men verdensarven, og minner om dette også i år.

Klima- og miljødepartementets budsjett høres i komiteen. Det er positivt at Rjukan-Notodden Industriarv foreslås styrket med fem mill. kroner. Det vil bidra til fortsatt god utvikling av besøkssenteret. Det er ellers lite positivt å trekke frem i og med at det bare foreslås 1.8 % økning av tilskuddene til arbeidet med fartøyvern og i fartøyvernsentrene, noe som langt fra dekker pris og lønnsvekst. De tekniske og industrielle anleggene (TIK) foreslås bare gitt 0,80 % økning. TIK-programmet er det eneste av bevaringsprogrammene Riksantikvaren har hatt som videreføres, mens alle de øvrige skal fra 2025 erstattes av nye bevaringsprogrammer. Arbeidet med å etablere disse er langt fra avsluttet, og innretningene er uavklart. Dermed også effekten for kulturmiljøfeltet.

Museumsforbundet har gitt en rekke høringssvar og er bekymret for museenes plass i de ulike programmene. Ikke minst innenfor kulturlandskap og håndverk. Den immaterielle kunnskapen knyttet til disse områdene er viktige supplement for andre kunnskapsmiljøer, og i mange regioner er det museene alene som har tatt ansvaret med å bevare og utvikle disse kunnskapstradisjonene.  Skal man klare å gi kirker, museumsbygg og fredede kulturmiljøer i privat eie tilstrekkelig vedlikehold i årene som kommer må man samarbeide om utdanning og bruk av tilgjengelig kompetanse. Denne vil bli sterkt utfordret av behovene gjennom Kirkeløftet – som vil gi press på tilgjengelig arbeidskraft og kompetanse. Samarbeid om økning av kapasitet er avgjørende.  

Det er ulike praksis i fylkene rundt tolkning av hvem som kan få tilskudd fra post 71, og flere museer har de senere år mistet tilskudd til fredede anlegg de forvalter. Avklaring av praksis og mer støtte også til museenes bygg er avgjørende for fremtidig ivaretakelse.

Autismeforeningen i Norge/AiN) er en landsdekkende interesseorganisasjon som jobber for bedre levekår, livskvalitet og inkludering av personer med autismespekterdiagnose (ASD). Vi representerer både personer med ASD, deres familier og pårørende. Vårt mål er å sikre individuelt tilrettelagte tjenester og like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle med ASD.

Hovedprioriteringene til Barne- og familiedepartementet er at alle barn, unge og familier skal ha gode levekår og like muligheter på viktige samfunnsarenaer. Departementet understreker også at det skal utformes en politikk som støtter familiene.

Likevel samsvarer ikke virkeligheten for mange barn, unge, familier og voksne med autisme med disse ambisjonene. I kommunene der vi bor, pågår det en rettighetskamp. Kommunene ber personer med funksjonsnedsettelser og deres familier om å godta «en dugnad» – en dugnad som innebærer å akseptere økt diskriminering, redusert selvbestemmelse og begrensede muligheter for lik deltakelse i samfunnet. Kommunale budsjettkutt rammer spesielt våre medlemmer, som allerede lever med store utfordringer.

I dag deltar barn, unge og voksne  med nedsatt funksjonsevne i mindre grad på organiserte kultur- og fritidsaktiviteter. Barn, ungdom og voksne er også  generelt sjeldnere sammen med venner og jevnaldrende enn andre. Det er rundt dobbelt så mange personer med nedsatt funksjonsnevne som har lav sosiale deltagelse, enn i befolkningen ellers.

Hva er god støtte til familier?

Som komiteen sikkert har fått med seg fra mediedekningen det siste året, har mange personer med funksjonsnedsettelser og deres familier svært begrenset selvbestemmelse. De får ofte ikke velge hvor og hvordan de vil bo, eller delta i meningsfylte fritidsaktiviteter som kultur og idrett. Tilbudene varierer stort fra kommune til kommune, og det er vanskelig å navigere i «rettighetsjungelen». 

Mediene rapporterer jevnlig om brudd på menneskerettigheter, mens politikere ofte forblir tause.

Norge vegrer seg fortsatt for å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettighetsloven, noe som er avgjørende for å sikre like rettigheter for funksjonshemmede. Statsbudsjettet for 2025 gir heller ingen trygghet for våre medlemmer, men vil snarere forsterke ulikhetene.

Individuell tilrettelegging av tjenester:

Nasjonale veiledere påpeker at tjenester skal være individuelt tilrettelagt, med fokus på mestring og utvikling i hverdagen. Kommunene har et ansvar for å sikre at alle, uavhengig av funksjonsnedsettelse, får leve aktive liv med muligheter for deltakelse, god seksuell helse, og at det arbeides systematisk for å forebygge tilleggsvansker.

Autismeforeningen har mistet støtten til å drive sin veiledningstelefon, selv om medlemsantallet har økt med over 100 % de siste årene. Dette skjer samtidig som spesialisthelsetjenester og kommunale tjenester reduseres, og ventetiden på utredning og oppfølging øker.

Mange familier strever med å få den hjelpen de trenger når de ber om det. Foreldre blir ofte stemplet som krevende, mens deres viktigste mål er å sikre at barna deres har det trygt og godt. For å kunne være trygge familier, må de kunne stole på at rett hjelp gis til rett tid, av riktig instans.

Dessverre er dette ofte ikke tilfelle:

• Skoler kontakter barnevernet på urettmessig grunnlag.
• Foreldre gir opp rettighetskampen og kontakter selv barnevernet.
• Barnevernstjenesten, fosterhjem og institusjoner mangler tilstrekkelig kompetanse om autisme, noe som kan føre til tilleggsvansker og varige traumer.

                                Autismeforeningens krav til komiteen:

• Stopp tvangsflytting av barn og ungdom ut av hjemmet mot deres og familiens vilje. Dette gjelder ikke saker hvor barnevernet må gripe inn, men situasjoner der kommunen bruker sin rett til å organisere tjenester som fører til flytting.
• Styrk kommuneøkonomien slik at den samsvarer med behovene, og sikre rett hjelp til rett tid. Dette gjelder også  likeverdig mulighet i fritidsaktiviteter, som kultur og idrett. 
• Gi barnevernet et kompetanseløft om autisme og andre nevroutviklingsforstyrrelser, slik at riktig hjelp gis av riktig instans til riktig tid.
• Voksne med autisme er spesielt utsatt for diskriminering og møter store utfordringer i møte med det offentlige og arbeidslivet. Mange tør ikke være åpne om diagnosen sin overfor arbeidsgiver eller kommunale tjenester av frykt for å bli avvist eller misforstått. Tilgangen til helsetjenester, både somatiske og psykiske, er ofte urettferdig organisert. Dette fører til isolasjon, ensomhet og en stor grad av utenforskap. Mange er avhengige av familien eller nettverket sitt for å kunne delta i samfunnet på en likeverdig måte, og autisme blir ofte brukt som begrunnelse for avslag på søknader om brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
• Øk forskningen på livsløp og aldring for personer med autismespekterforstyrrelser.
• Øk forskningen på tiltak som sikrer like muligheter for personer med autisme og kjønnsinkongruens.
• Styrk tjenestene og støttetilbudene for å bekjempe ensomhet og utenforskap blant personer med autisme.

                            Vår visjon er varig god livskvalitet i et mangfoldig samfunn. 

 Vi er alle like verdifulle,gode levevilkår gir god livskvalitet. Autismeforeningen i Norge håper at komiteen vil ta hensyn til disse aspektene og sikre en inkluderende politikk for personer med ASD i statsbudsjettet for 2025.

Vennlig hilsen Sentralstyret i Autismeforeningen i Norge