Statsbudsjettet 2025

Høringsnotat til justiskomiteen om Statsbudsjettet 2025: Støtte til å etablere et sikkerhetssenter i nord UTSYN
– Senter for sikkerhet og totalforsvar takker Stortingets justiskomité for mulighet til å gi innspill til Statsbudsjettet 2025.

Behovet for kunnskap om sikkerhetspolitikk har aldri vært viktigere. UTSYN – Senter for sikkerhet og  totalforsvar er en partipolitisk uavhengig og ideell organisasjon med ett overordnet samfunnsoppdrag: 
Å bygge broer og skape samforståelse om hva som truer på tvers av sivile og sikkerhetspolitiske miljøer, mellom nord og sør i landet, mellom lokale og sentrale myndigheter og mellom offentlig og privat sektor.

Det er nødvendig fordi:

1. For å øke kriseforståelsen og motstandskraft: Sivilsamfunnet er under økt press som følge av den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa. De åpne trusselvurderingene til PST påpeker 
   at private bedrifter, kunnskapsinstitusjoner, lokale organisasjoner, så vel som ordinære norske borgere, i økende grad er målskive for hybride trusler. Det er en situasjonsbeskrivelse som 
   har blitt forsterket med krigen i Ukraina. Eksempler er desinformasjon, cyberangrep og andre typer påvirkningsoperasjoner som har som mål å skape usikkerhet, polarisere og 
   destabilisere. Siviles rolle i dette er også koblet til statlig sikkerhet. Komplekse sikkerhetspolitiske problemstillinger ses ikke i tilstrekkelig grad i sammenheng. 
   Konsekvensene er manglende kriseforståelse og svekket sikkerhet.
2. UTSYNs bidrag er unikt. Myndighetene jobber ikke spesifikt med koblingen mellom sivilsamfunn, næringsliv, sikkerhet og beredskap i informasjonsdomenet. Den sivile 
   beredskapen i Norge er ikke god nok og flere har påpekt behovet for mer kunnskap om siviles rolle. UTSYN bidrar til å fylle dette tomrommet. 
   Sikkerhetssituasjonen er særskilt krevende i nord med vedvarende kjølig forhold mellom øst og vest, og med Kina som viser økt engasjement i nordområdene. Spredt befolkning og små kunnskapsmiljøer utgjør en særlig utfordring, og aktører innenfor beredskap og næringsliv beskriver en opplevelse av å ofte stå alene uten partnere som kan koordinere, gi støtte og oppfølging. Forsvaret har trappet opp aktivitet og tilstedeværelse som legger press på fiskeri- og havnæring, men som også skaper muligheter. Situasjonen krever store omstillinger, samtidig som regionen erfarer demografisk og økonomisk nedgang. 

Tilbakemeldinger fra politikere, næringsaktører og sivilsamfunn i nord understreker et prekært behov for å utvikle møteplasser for å diskutere fremtidig utvikling i lys av den nye sikkerhetspolitiske 
situasjonen. Svensk og finsk medlemskap i NATO gir også mange muligheter for økt koordinering og tettere nordisk samarbeid ikke bare på militær, men også på sivil side for å håndtere mange av disse sammensatte utfordringene og truslene. 

Fraværet av dette er særlig problematisk i dagens situasjon som nettopp krever gode ideer, mer samhandling på tvers av sektorer og fagmiljøer, som igjen kan bidra til større nettverk for erfarings- og kunnskapsdeling. Det er avgjørende både for å utvikle nye leveveier, men også for optimisme og framtidshåp. 

Det er her UTSYN spiller en særegen rolle. Vi jobber langs flere spor: 1. Gjennom opplysning og informasjonsarbeid. 2. Gjennom kunnskapsutvikling, tilrettelegging av møteplasser for gode 
diskusjoner, deling av kunnskap og koordinering av innspill. 3. Gjennom oppdaterte situasjonsbeskrivelser og analyser. Dette bidrar til en bedre håndtering av sammensatte trusler. I dag 
er det ingen andre organisasjoner som jobber aktivt med å bygge en bedre sikkerhetskultur på tvers i samfunnet, med spesielt fokus i nord.

Ved å bygge en mer omforent situasjonsforståelse, bygger vi også en sterkere totalberedskap.

Dette sammenfaller også med behovene som skisseres i Prop. 1 S (2024-2025): “For å møte et skjerpet trusselbilde og varige endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen, prioriterer regjeringen 
samfunnssikkerhet og sivil beredskap”, heter det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. Videre at “motstandskraft avheng av bidrag frå offentlege myndigheiter, sivile og militære aktørar, private verksemder, frivillige aktørar, det enkelte lokalsamfunn og den enkelte borgar. I langtidsplanen for forsvarssektoren blir det foreslått ei rekkje tiltak som skal auke Forsvaret sin kampkraft og 
tilgjengelegheit. Vi må også styrke evna til sivilsamfunnet for å støtte opp under den militære kapasiteten. Vi må styrke evna til heilskapleg oversikt og samordning, og vi må auke medvitet om 
truslar, ansvar og tiltak – på tvers av det offentlege, næringslivet og befolkninga”. Det prioriteres beredskapsarbeid hjemme og ute. Totalt vil den militære delen av beredskapsarbeidet økes med 19,2 milliarder kroner for neste år. 

“Justis- og beredskapsdepartementet skal ta ansvar for å koordinere sivile bidrag”, heter det i forslaget. Men dette gjelder primært nød- og beredskapsaktørene. Ingen tar ansvar for sivilsamfunnet. 
I dagens komplekse sikkerhetssituasjon handler beredskap og forsvaret av Norge også om å gjøre befolkningen i stand til å forstå truslene som oppstår, ofte latente: Om å skjønne hvordan hybride 
trusler kan påvirke og hvordan vi kan forberede oss. Arbeidet med å bygge opp Norges beredskapsevne handler derfor også om å ta ansvar for dette og det må prioriteres øremerkede midler 
til denne typen arbeid.

Som svar på disse utfordringene vil UTSYN etablere et sikkerhetssenter i Tromsø. Senteret vil bli en sikkerhetspolitisk «hub» i nord, som skal bidra til å forsterke beredskapen mot og håndteringen av hybride og ikke-militære trusler som særlig rammer sivilsamfunnet i nord. Det overordnede målet er en forsterket sikkerhetskultur i sivilsamfunnet og aktualisere den strategiske betydningen regionen har gjennom å tilby sikkerhetsfaglige møteplasser og informasjon. Hovedkontoret vil etableres i Tromsø, men senterets medarbeidere vil ha hele landsdelen (Nordland, Troms og Finnmark) som arbeidsfelt. Faglig bygger vi på løpende kontakt med og innspill fra et unikt nettverk av nærmere 50 norske og utenlandske eksperter på sine fagområder innen beredskap, totalforsvar, cybersikkerhet, desinformasjon, forsvar, næringsliv, diplomati, statsvitenskap, med mer. Det gjør oss i stand til å bidra med og formidle mer helhetlige analyser i sanntid da vi ikke tilhører ett spesifikt fagmiljø, men raskt kan trekke på tverrfaglige ressurser. Slik kan vi gripe fatt i større endringsprosesser og det gjør at vi bedre enn mange andre evner å sette nye trusler i sammenheng på tvers av sektorer. Vi er derfor anerkjent for våre oppdaterte og relevante bidrag.

Som en ideell organisasjon som drives uten profitt og med dagens prosjektbaserte finansiering har UTSYN ikke kapasitet og økonomisk handlingsrom til å etablere denne sikkerhetsfaglige møteplassen i nord på egen hånd. Vi søker å etablere et tredelt samarbeid og partnerskap mellom stat, lokale/regionale myndigheter og private aktører.

UTSYN – Senter for sikkerhet og totalforsvar anmoder derfor komiteen om å:
● Øremerke et tilskudd til etablering av et sikkerhetssenter i nord i regi av UTSYN på minst 5 millioner kroner. 
● Legge et slikt tilskudd under et nytt kapittel under programkategori 06.50 i budsjettet.

LO - Kommentarer fra LO til budsjettproposisjon nr. 1 S (2024-2025) Justis- og beredskapsdepartementet

Programkategori 06.20 Rettsvesen

Kap. 410 Domstolene
For første gang på flere år ser budsjettet for domstolene ganske bra ut. Våre medlemmer har slitt med sakssystemet i mange år, samtidig som «effektiviseringsgevinster» fra det samme systemet trekkes ut av budsjettene. Årets budsjettforslag inneholder ekstra bevilgninger til økt husleie, dette har vært en stor usikkerhet i over flere år. I tillegg er det gledelig at det foreslås mer til lyd og bilde- opptak til domstoler i hele landet og at det settes av penger til å ruste opp IT-systemer.

Programkategori 06.30 Straffegjennomføring og konfliktråd Kapittel 

430 Kriminalomsorgen
LO mener at driftsbudsjettet for kriminalomsorgen må styrkes utover det som er foreslått for å sikre fortsatt drift. Selv om 37 millioner kroner er satt av, er det stor usikkerhet rundt hvor mye av dette som utgjør en reell styrking, da midlene også skal dekke utredning av fremtidig fengselskapasitet. LO oppfordrer Stortinget til å øke post 430 med minst 100 millioner kroner for å opprettholde tjenestetilbudet og motvirke isolasjon av innsatte. Organisasjonen understreker at det er vanskelig å avgjøre om det foreslåtte budsjettet representerer en reell styrking, og krever at dette blir avklart.

Hovedutfordringer for 2025
Regjeringen beskriver flere utfordringer for kriminalomsorgen, blant annet behovet for mer hensiktsmessige fengselsbygg, økt kapasitet i både fengslene og friomsorgen, samt plasser for barn og unge og forbedret kvinnesoning. I tillegg påpekes det store frafallet av ansatte, spesielt blant fengselsbetjenter, samt et presset arbeidsmiljø preget av et høyt antall vold- og trusselsituasjoner.

LO anerkjenner regjeringens beskrivelse av kriminalomsorgens alvorlige situasjon, men etterlyser raskere tiltak for å forbedre forholdene. LO påpeker at regjeringen ikke adresserer den økende narkotikabruken i fengslene. Actis-notatet (2:2024), basert på innspill fra over 1000 medlemmer i NFF, gir et dystert bilde av rus- og helsesituasjonen.

Regjeringen har svart på flere av utfordringene med planer for utredninger, flere plasser for barn og unge og økt bruk av elektronisk kontroll. Likevel ser ikke LO noen umiddelbare løsninger på bemanningskrisen. Regjeringen har varslet at dette vil bli behandlet i Stortingsmeldingen om straffegjennomføring før påske 2025, men LO ser ikke tegn til konkrete tiltak som kan gjenåpne
avdelinger som nå er i dvale eller midlertidig stengte.

LO uttrykker bekymring for utviklingen hvor innsatte tilbringer mellom 2 og 8 timer utenfor cellen, noe som anses som en negativ trend. Organisasjonen understreker behovet for å fremskynde arbeidet med rekruttering og å sikre at eksisterende ansatte forblir i kriminalomsorgen.

LO viser til Straffegjennomføringsloven, som fastslår at straff skal gjennomføres på en måte som motvirker nye straffbare handlinger, ivaretar samfunnets trygghet, og sikrer innsatte
tilfredsstillende forhold. Dessverre sliter kriminalomsorgen med å sikre rettighetene til de innsatte og domfelte, en bekymring som også er reist av Sivilombudet, Riksrevisjonen og NIM.

LO mener at statsbudsjettet for 2025 ikke vil forbedre situasjonen i fengslene eller friomsorgen, og frykter forverring. Organisasjonen påpeker at flere år med ABE-kutt under Erna Solbergs regjering
rammet kriminalomsorgen hardt. Selv om regjeringen Støre har økt bevilgningene, er situasjonen fortsatt kritisk.

For å sikre en vellykket tilbakeføring av innsatte til et liv uten kriminalitet, må ansatte ha tid og ressurser til å jobbe tett med de innsatte. Den nåværende bemanningssituasjonen tillater ikke dette. LO er også bekymret over den vedvarende volden og truslene mot ansatte, og understreker viktigheten av et trygt arbeidsmiljø som beskytter ansatte mot både fysiske og psykiske skadevirkninger.

LO etterlyser en grundigere oppfølging av Rambøll-rapporten fra oktober 2023, som peker på at arbeidssituasjonen i kriminalomsorgen er så belastende at mange ansatte blir syke. LO ber
Stortinget om å sikre konkrete tiltak for økt bemanning og bedre ivaretakelse av ansattes psykiske helse.

Kapasitetsbehov i kriminalomsorgen
LO støtter en kraftig innsats mot kriminelle gjenger og organisert kriminalitet, men advarer om at denne satsingen skaper ubalanse i justiskjeden. Politiet har fått betydelig styrking, men
kriminalomsorgen følger ikke opp tilsvarende. Dette vil skape en flaskehals når politiet trenger flere varetektsplasser.

Tiltaket om å bruke lenkesoning for varetektsinnsatte kan avlaste fengslene noe, men LO påpeker at dette alene ikke vil løse alle utfordringene. Kriminalomsorgens enheter vil fortsatt oppleve stort press på cellekapasiteten.

LO støtter etablering av soningsplasser for barn og unge, men er usikker på om kapasitetsøkningen er tilstrekkelig. Med dagens bemanningssituasjon vil det bli svært krevende å sikre nok menneskelige ressurser uten at det går ut over øvrig drift. LO forventer at de midlertidige plassene for barn og unge organiseres etter samme modell som dagens
ungdomsenheter i kriminalomsorgen.

Etableringen av 11 midlertidige plasser for barn og unge under 18 år vil ytterligere belaste kapasiteten i mannsfengslene, som allerede er redusert med 175 plasser grunnet den krevende
situasjonen for kvinnelige innsatte og stengningen av Bredtveit fengsel.

Bygg og vedlikehold
LO mener at årsaken til stengte fengsler i stor grad skyldes manglende oppfølging fra ansvarlige myndigheter over flere tiår, på tvers av skiftende regjeringer. Statsbygg, som eier mesteparten av
fengselsbyggene, har ansvar for å sikre at bygningene tilfredsstiller lovpålagte krav. LO mener husleieordningen i staten må evalueres for å sikre mer effektiv drift og vedlikehold.

LO støtter avsetningen til forprosjektering av Oslo fengsel, samt planene om å etablere et nytt fengsel for kvinner i Oslo. Samtidig uttrykker LO bekymring for finansieringen av utvidelsen ved Romerike fengsel, spesielt når kapasiteten ved Oslo fengsel skal reduseres. LO støtter også planene om nye fengsler i Ålesund og Mosjøen-området, samt utredning av plasser i Vadsø. LO understreker at ansatte må få den anerkjennelsen de fortjener for sin innsats.

Bruk av EK
LO stiller spørsmål ved om egnethetsvurderingene for bruk av EK som varetektsurrogat vil være grundige nok, særlig når avgjørelser må tas raskt. Det er en risiko for at beslutninger tas uten tilstrekkelig kjennskap til den enkelte, særlig i en kriminalomsorg som allerede er underbemannet, og med en friomsorg som har begrenset kapasitet.

LO uttrykker også bekymring for sikkerheten til ansatte i friomsorgen. Organisasjonen påpeker at økt bruk av EK vil kunne føre til flere klager, spesielt knyttet til avslag på søknader eller tilbakeføring etter brudd. Dette vil øke saksmengden betydelig og forutsetter økte ressurser til friomsorgen. LO understreker at eventuelle vedtatte endringer må få nødvendig tid til å bli ressurssatt, innført og utprøvd på en forsvarlig måte.

Innhold i straffegjennomføring som gir mindre kriminalitet
LO mener en balansert straffegjennomføring som kombinerer sikkerhet, rehabilitering og samfunnsansvar er avgjørende for å motvirke ny kriminalitet.

Tilgang til utdanning og yrkesopplæring under soningen gir innsatte kompetanse og ferdigheter er som gjør dem bedre rustet til å få jobb etter løslatelse. Arbeidserfaring og struktur i hverdagen er viktige faktorer for vellykket tilbakeføring.

Mange innsatte har rusproblemer, og behandling i fengselet kan bidra til å bryte med den kriminelle livsstilen. Tilgang til rusbehandling, psykisk helsehjelp og oppfølging etter løslatelse er avgjørende for å hindre tilbakefall.

LO er bekymret for at manglende innsats fra berørte departementer vil vanskeliggjør arbeidet med en vellykket tilbakeføring til samfunnet.

Programkategori 06.30 Straffegjennomføring og konfliktråd

En av de viktigste oppgavene til kriminalomsorgen er tilbakeføring og forebygging av ny kriminalitet. Godt innhold i straffegjennomføring og økt bruk av frihetsrealterte reaksjoner og
konfliktråd for å forebygge kriminalitet må vektlegges. Kriminalomsorgen har gjennom årene blitt utsatt for kutt som har påvirket kvaliteten på innholdet i både fengsel, friomsorg og konfliktråd.
Selv om regjeringa de siste årene har styrket budsjettet har store etterslep, økte husleieutgifter, lønnsvekst og ikke minst utgifter til strøm spist opp veksten. Vi får tilbakemeldinger fra våre
medlemmer om innsparinger og om stillinger som må stå ubesatt.

I budsjettet fastslås det at kriminalomsorgen står overfor store utfordringer. Vi mener budsjettet mangler tiltak og ressurser for å løse disse utfordringene. LO deler NFFs bekymring for stadig nye
oppgaver til arbeid i både fengsler og friomsorgen. De fleste av våre medlemmer i friomsorgen formidler at oppgavene øker uten at det følger med midler. For å hindre tilbakefall og brudd må frihetsrelaterte straffer være av høy kvalitet, og det må derfor tilføres nok midler til å følge opp dagens utfordringer og nye oppgaver.

Regjeringa foreslår i sitt budsjett totalt 200 millioner kroner til kriminalomsorgen. Av disse skal 145 millioner kroner gå til å øke fengselskapasiteten for mindreårige og iverksette lovforslag om gjennomføring av varetekt med elektronisk kontroll. Dette er en del av regjeringas satsing på arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet. Regjeringa foreslår å øke bruken av elektronisk kontroll overfor andre grupper, og viser til en kunnskapsoversikt med forskningslitteratur som dokumenterer at straffegjennomføring med elektronisk kontroll bidrar til å redusere tilbakefall forutsatt et godt innhold i straffegjennomføringen. Våre medlemmer i friomsorgen formidler bekymring knytta til nettopp innholdet i denne straffereaksjonen. De peker blant annet på utfordringer knytta til ungdom og hvor soning med elektronisk kontroll vil kreve en helt annen oppfølging og kontroll enn for voksne. LO mener at budsjettet ikke tar høyde for dette.

Mens 55 millioner kroner skal gå til opprettholdelse av aktivitetsnivået i kriminalomsorgen, utredninger av behov for nye fengsler og forprosjektering av nytt kvinnefengsel. Vi synes særlig at det som blir igjen av de 55 millionene til opprettholdelse av dagens aktivitetsnivå, er for lavt. Ulike rapporter har pekt på at innsatte ikke får et godt nok tilbud så her mener vi at bevilgningen må økes betraktelig.

LO anbefaler:
• Kriminalomsorgen trenger en kraftig påplussing for å møte de utfordringene som beskrives i budsjettet og som er godt kjent for justissektoren.

Utfordringer med psykisk syke innsatte og isolasjon
LO har i flere år tatt opp den kritiske situasjonen med innsatte som sliter med psykiske lidelser. LO kan ikke se at situasjonen er bedret, og forslaget til statsbudsjett vil ikke gjøre situasjonen for de psykisk syke innsatte. LO vil på nytt påpeke at flere ansatte i førstelinja og i arbeidsdriften vil forbedre situasjonen.

LO vil også etterlyse kraftigere satsning på de kommunale helsetjenestene og kraftigere innsats fra spesialisthelsetjenesten.

Barn og unge voksne som begår kriminelle handlinger
Regjeringsplattformen slår fast at ingen under 18 år skal sone i ordinære fengsler og LOer bekymret for at denne gruppa vokser. Denne tendensen er svært bekymringsfullt og krever
flere tiltak, blant annet å undersøke hvorfor flere unge idømmes fengselsstraff framfor
ungdomsstraff og samfunnsstraff.

Mange av ungdommene som begår alvorlig kriminalitet er det vi kan beskrive som gjengangere. For å forebygge kriminalitet hos ungdom som begår gjentatte kriminelle
handlinger må innholdet i straffegjennomføringen være godt. Å satse på innhold er derfor helt avgjørende – det gjelder både i friomsorg og fengsel.

Vi registrerer at det foreslås å etablere nye fengselsplasser for de under 18 år. Det er positivt at man er opptatt av at barn ikke skal sone med voksne. Samtidig er vi som nevnt over,
bekymra for at man idømmer fengsel overfor barn og at man ikke i tilstrekkelig grad utnytter de frihetsrelaterte straffene bedre. Vi er derfor spent på anbefalingene til ekspertutvalget
som skal utrede tiltak som kan settes i verk ovenfor unge som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet. Ifølge utvalgets mandat skal terskelen for fengsling være i tråd med FNs
barnekonvensjon, straffeprosessloven § 174 og § 184 og straffeloven § 33. Det synes vi er bra. Å styrke kvaliteten og innhold i gjeldene reaksjoner må være et mål. I det arbeidet spiller særlig friomsorgen og konfliktrådene en sentral rolle.

Unge under 18 år som soner i ungdomsenhetene har i mange tilfelle begått svært alvorlig kriminalitet og sitter på lange dommer. Mange har store utfordringer og omfattende hjelpebehov hvor det å måtte flytte fra en enhet med et massivt tilbud over til et ordinært fengsel den dagen du fyller 18 år, er veldig alvorlig. LO mener at man må se mer på denne overgangen og vurdere behov for ytterligere tiltak utover ungdomsteam og ungdomsansvarlige.

Regjeringen skriver at det bygningsmessige som gjør det mulig å utvide UE Øst, men LO er imidlertid svært bekymret for bemanningssituasjonen ved ungdomsenheten

LO støtter en utvidelse av ungdomsenheten på Eidsvoll (UE øst) med 4 plasser i 2026, men LO forventer at bemanningssituasjonen er løst før en åpning finner sted.

LO anbefaler
• Økte midler til tiltak overfor barn og unge i hele strafferettskjeden – inkludert tiltak overfor
unge voksne mellom 18 -25 år.
• Fasthold ambisjonen om at barn ikke skal fengsles

Kap 431- Kriminalomsorgsdirektoratet
LO vil bemerke at det som står omtalt i proposisjonen og økt saksbehandlingsmengde grunnet
Høyesteretts dom rundt nakenvisiteringer.

LO vil påpeke at direktoratet har begrensede ressurser innenfor HR og HMS.

Kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
LO mener at antall aspiranter som skal tas opp på KRUS må trappes opp. I 2024 ble det uteksaminert 160 aspiranter av de 180 som ble tatt inn.

LO vil anmode Stortinget om at opptaket på KRUS økes med 50 aspiranter for å styrke bemanningssituasjonen.

Post 70
LO vise til at regjeringen vil ta 5 millioner kroner fra posten for å etablere nytt Tilsynsråd i kriminalomsorgen. LO anser dette som et svært dårlig forslag og Stortinget bes om å finansiere
Tilsynsrådet på annen måte.

Programkategori 06.40 Politi og påtale

Kap. 440 Politiet
Totale bevilgningen til Politiet er foreslått til ca. 25 milliarder kroner, med en økning på 2,4 milliarder. Dette inkluderer grunnfinansieringen på 1,77 milliarder, noe som representerer en 10% økning fra 2024.

Når man snakker om økningen fra 2024 til 2025, så er det også viktig å huske at det var en tildeling til politietaten i RNB i fjor. Det er riktig at økningen fra saldert budsjett 2024 er 10 %, men tar man med RNB-tildelingen, er realøkningen på 1,2 %.

Det er også viktig å merke seg at omtrent 3% vil bli spist opp av inflasjon og prisvekst.

Midlene skal blant annet brukes til å rekruttere flere politiutdannede, særlig i politidistriktene. Av bevilgningene går 405 millioner kroner til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet. Dette omfatter opprettelse av underavdelinger av Statens barnehus og implementering av RISK modellen i politidistriktene, som fokuserer på vold i nære relasjoner. LO mener imidlertid at forebygging burde være en mer fremtredende prioritet i budsjettet.

Pandemi og krigen i Ukraina har medført at Politiet over flere år har hatt mange midlertidige stillinger. Dette skaper usikkerhet både for driften av virksomheten, så vel som for de ansatte det gjelder. LO er opptatt av at etaten får en stabil og sikker drift som reduserer bruken av midlertidig ansatte i alle stillingskategorier.

Digitalisering: Politiet har vært på etterskudd med digitalisering. Budsjettforslaget mangler en egen post for dette arbeidet, men viser økt bevissthet om modernisering av IKT-systemer og verktøy.

For eksempel er 100 millioner kroner avsatt til å modernisere IT-systemene for grensekontroll og utlendingsforvaltningen, med en total kostnadsramme på 2 milliarder frem til 2031. Dette
inkluderer 77,1 millioner kroner for IT-systemer knyttet til grensekontroll. Det er også planer for å forbedre økonomietterforskningen med bruk av ny teknologi, inkludert kunstig intelligens.

Økonomisk Kriminalitet: Budsjettet vektlegger bekjempelse av økonomisk kriminalitet, som hvitvasking og korrupsjon, der 90 millioner kroner er avsatt til dette formålet. Målet er å styrke politiets evne til å følge pengesporet i kriminalsaker. Økokrim og politidistriktene vil få flere spesialetterforskere. LO mener dette er helt nødvendig, men frykter at midlene er utilstrekkelige i forhold til tiltakets omfang.

Utlendingsforvaltning: Det er foreslått å redusere kvoten for overføringsflyktninger (kvoteflyktninger) fra 1000 stk i 2024 til 200 stk i 2025, Flyktninger fra Ukraina er ikke en del av denne kvoten. LO er kritiske til denne reduksjonen.

Regjeringen har avsatt 75 millioner kroner til håndtering av asylsøkere fra Ukraina, noe som vil redusere registreringskapasiteten og føre til lengre ventetider. Midlertidige politistillinger for registrering av flyktninger overføres til politidistriktene.

Sivil Rettspleie, Forvaltning og Konfliktråd (eget kap. 433): Budsjettet reduserer gebyrene for pass og ID-kort til selvkost, samtidig som det styrkes med 7 millioner kroner for forliksrådene i Oslo og Bærum. Samlet sett reduseres den totale bevilgningen til sivil rettspleie med 350 millioner kroner, til tross for at saksmengden øker innenfor flere kategorier. Konfliktrådet får 178,4 millioner kroner for å styrke rettssikkerheten.

Trandum: Det er fortsatt usikkerhet rundt overføringen av Utlendingsinternatet på Trandum til Kriminalomsorgen, og denne overføringen er ikke inkludert eller omtalt i budsjettforslaget.

Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
PST foreslås tildelt en økning på 255 millioner kroner for å håndtere endringer i trusselsituasjonen. Den reelle økningen er imidlertid bare 150 millioner kroner, etter at midlene fra RNB tidligere i år er tatt med i betraktningen. Ut ifra dagens sikkerhetssituasjon er det viktig at PST har tilstrekkelig kapasitet og midler til å følge situasjonen tett.

Økonomisk kriminalitet
Det er positivt at det foreslås en satsing på 90 millioner kroner i politiet til bekjempelse av økonomisk kriminalitet med et fokus på korrupsjon og hvitvasking. Videre er det positivt at det sørges for økte bevilgninger til å styrke det tilsvarende arbeidet også i påtalemyndigheten i politiet.

Vi vil likevel understreke behovet for en generell satsing på økonomisk kriminalitet. Mangeårig nedgang i tallet på økonomiske lovbrudd som blir etterforsket er alvorlig. Det trengs en kraftinnsats for å rykke fram mot målet om likhet i møtet med loven. Løsningen er å investere i kompetanse og kapasitet, og bedre etterforskning og etterretning.

Vi trenger også et kunnskapsbasert oversiktsbilde over den økonomiske kriminaliteten. Det betyr forskning på de ulike økonomiske kriminalitetsområdene. Det er positivt at det legges opp til at politiet skal utøve mer inndragning av utbytte fra kriminalitet.

Fra 1. oktober har Brønnøysundregisteret et register over reelle rettighetshavere, som er godt nytt. Neste skritt mener vi bør bli et nasjonalt register over virksomheter som har dommer og administrative sanksjoner mot seg. Kun da kan offentlige innkjøpere og innbyggere ta informerte valg.

Regjeringen bevilger 12 millioner kroner til å etablere en enhet under Finanstilsynet på Hamar, med ansvar for å føre tilsyn overfor regnskapsførere, revisorer samt utføre hvitvaskingstilsyn,
oppfølging av mulig låne- og investeringssvindel mv. Denne enheten er et steg i riktig retning, og et viktig tiltak for å følge opp regjeringens melding om økonomisk kriminalitet.

Barne- og ungdomskriminalitet
Vi registrerer at det i budsjettet settes av 405 millioner kroner til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet hvorav 145 skal gå til kriminalomsorgen. Vi mener hovedvekten av
forebyggende arbeid knytta til barne- og ungdomskriminalitet må foregå utenfor justissektoren.
Politiet har fått en formidabel påplussing, og det er bra med synlig nærpoliti, men politiet kan ikke løse problemene alene.

LO støtter at det etableres hurtigspor i Oslo. Samtidig er vi redd det vil føre til et ytterligere press på kriminalomsorgen.

LO er glad for at det settes av 20 millioner kroner til fortsatt utrulling av RISK for å etablere metodikken til flere politidistrikt og 20 millioner kroner til etablering av underavdelinger av
eksisterende barnehus i Kristiansasand og Harstad.

LO anbefaler
• Økte midler til tiltak overfor barn og unge i hele strafferettskjeden – inkludert tiltak overfor unge voksne mellom 18 -25 år.
• Fasthold ambisjonen om at barn ikke skal fengsles og øk bruken av alternative frihetsrelaterte straffer overfor unge under18 år- inkludert bruk av alternative
varetektsplasser.

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Kap 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Regjeringen trekker fram den etablerte fagskolen for brann- og redningspersonell ved Brann- og redningsskolen i Tjeldsund. Vi deler gleden over at fagskoleutdanningen endelig er i gang, men viser til våre tidligere innspill om at det begynner å haste med å få etablert en ny lederutdanning.
Regjeringen har tidligere varslet at den vil utrede hvordan en ny og forbedret utdanning for ledere i både heltids- og deltidsstillinger i brann- og redningsvesenet kan innrettes. Proposisjonen gir ingen signaler på når arbeidet settes i gang.

Det er allerede 12 år siden en egen NOU anbefalte en lederutdanning på høyskolenivå for brann og redningspersonell. Utviklingen i brann og redning er flere og mer komplekse oppgaver og større krav til analyser, planverk og samarbeid med andre aktører. Dagens kursmodell ivaretar ikke dette godt nok. Det er nå kort tid før fagskolekandidatene går ut i arbeid i brann- og redningsvesenet, og det er uheldig om det på lengre sikt oppstår et misforhold mellom kompetansen til konstablene og de som skal lede dem.

Vi mener det er på høy tid med et forprosjekt for etablering av en ny lederutdanning for brann- og redningsvesenet på høyskole/universitetsnivå, og at DSB må gis oppdraget og midlene til å igangsette arbeidet.

Innenfor samfunnssikkerhet og sivil beredskap foreslår regjerningen særskilt å øke bevilgningene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og
redningshelikoptertjenesten, investeringer i dagens Nødnett, digital sikkerhet og kommunenes og statsforvalternes beredskapsarbeid.

Total bevilgning for alle DSBs utgiftsposter utgjør 2 417,4 millioner kroner. Dette skal dekke alle DSBs utgifter i budsjettåret, som lønn og godtgjørelser, varer og tjenester, tilskudd, materiell i Sivilforsvaret samt drift og investeringer i Nødnett. I budsjettet ligger også inntektsposter hvor

Generelt er vi fornøyd med at Brann- og redningsskolen er finansiert i tråd med DSBs budsjettinnspill, tilsvarende gjelder DSBs kontaktpunktfunksjon for internasjonal bistand. DSBs innspill til finansiering av forprosjekt nytt nødnett ikke tatt til følge. Dette er vår hovedbekymring knyttet til budsjettforslaget og kap. 451.

Statsforvalterne har fått styrking på totalt 34 millioner kroner (over eget budsjettkapittel) til å rettlede, støtte og samordne samfunnssikkerhetsarbeidet på regionalt og kommunalt nivå for
blant annet å sikre kritiske samfunnsfunksjoner innenfor totalforsvaret. Det er gledelig.

Nytt nødnett: DSBs innspill til finansiering av forprosjektet Nytt Nødnett er ikke tatt til følge. Det mangler 40 millioner kroner til forprosjektet. Nye Nødnett har oppstart i 2026, men kostnadene begynner å løpe allerede i 2025.

Brann- og redningsskolen er finansiert i tråd med DSBs budsjettinnspill. Det er veldig bra, men merutgiftene ved oppstart for Brann- og redningsskolen i august 2024 med infrastruktur, elever boende på hotell til hyblene er ferdig, husleie, drift, brukerutstyr til de nye hyblene, treningsrom for elevene osv. gjør at vi er usikre på om det er tilstrekkelig med 37 millioner kroner. Dette vil kunne vil få merkostnader for DSB som ikke er foreslått dekket i forslaget til statsbudsjett.

Sivilforsvaret: Hvis Totalberedskapskommisjonens forslag om styrking av Sivilforsvaret tas til følge vil dette få store budsjettmessige konsekvenser. Totalberedskapskommisjonen foreslår en økning fra 8 000 tjenestepliktige til 12 000. De har også gitt innspill knyttet til Befolkningsvarsling og oppgradering av Tilfluktsrom (evt. å se på annen form for beskyttelsesrom) Dersom dette skal gjennomføres får det store merkostnader for DSB. Det trengs betydelige ressurser til Sivilforsvaret for å håndtere en slik økning av tjenestepliktige, både når det gjelder utdanning, personellbehandling, økte lønnskostnader, øvingsgodtgjøring, innkjøp av mer Personlig utrustning (PU), T-rom og varslingskompetanse. Her avventer vi regjeringens kommende stortingsmelding.

Kontaktpunkt for internasjonale bistandsanmodninger: Styrking på 12 millioner kroner videreføres til arbeid med de sivile beredskapsordningene.

Videreføring av dagens Nødnett: Det bevilges 55 millioner kroner til å gjennomføre sikkerhetstiltak og nødvendige utskiftinger av komponenter i Nødnett.

Kontingent til EU Civil Protection Mechanism UCPM – Det bevilges 95 millioner kroner til DSB for å dekke denne kontingenten. Krigen i Ukraina og arbeidet med å samordne norsk bistand gjennom UCPM har preget arbeidet til DSB siden 2022, derfor var det flott at dette bevilges i 2025. Dette var ikke forventet i direktoratet, og forslaget kom som en lettelse.

Bevilgningen på alle utgiftsposter er kompensert med forventet prisvekst på 3,8 %.

Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten
Det er positivt å se at det i foreslås å øke tildelingen til drift av de nye redningshelikoptrene på de seks basene med 239 millioner kroner. Tilbakemeldinger vi får fra våre tillitsvalgte bygger opp
under poenget om at det er betydelig dyrere å drifte den nye helikoptertypen AW101 SAR Queen enn den utrangerte Sea King. Det er fortsatt tidlig i full driftsfase, og vi anbefaler at man gjennom tett dialog med Redningshelikoptertjenesten tilpasser og justerer budsjettet til det faktiske behovet i stabiliseringsfasen de nærmeste årene.

Kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
NSM har av ulike årsaker stått i en vanskelig økonomisk situasjon den siste tiden. Vi erfarer at man i 2025 sannsynligvis må la stillinger stå ubesatt på grunn av den økonomiske situasjonen, selv om
mye tyder på at man over tid snarere har behov for å øke stillingsrammen. Det er tatt grep for å stabilisere situasjonen, og våre tillitsvalgte har deltatt aktivt og konstruktivt i dette arbeidet. Selv om det er satt inn kostnadsreduserende tiltak for å bringe balanse mellom forbruk og budsjett, så er vi i tvil om de foreslåtte 25 millioner kroner til dette spesifikke formålet er tilstrekkelig for 2025.

Innspill til behandling av Prop. 1S (2024-2025), Justis- og beredskapsdepartementet

^{Norsk Kvinnesaksforening (NKF) har ikke anledning til å møte i muntlig høring, og takker for muligheten til å levere skriftlig høringsinnspill. NKF, grunnlagt i 1884, er Norges eldste og ledende organisasjon for jenters og kvinners menneskerettigheter, og for likestilling. NKF favner politisk bredt og er åpen for alle som deler NKF sitt formål.}

_{NKF har følgende kommentarer til budsjettforslaget:}

Kap. 430, Kriminalomsorgen, soningsforhold for kvinner: Som departementet skriver, er soningsforholdene for kvinner ikke i tråd med Norges menneskerettighetsforpliktelser. NKF støtter forslaget om å bevilge 11 millioner kroner til forprosjektering av nytt kvinnefengsel på Østlandet. Det haster med å forbedre kvinners soningsforhold – som det framgår av budsjettforslaget, står kvinnelige innsatte for økningen i antall selvmordsforsøk og selvskading de siste to årene - av 125 registrerte selvmordsforsøk i 2023, stod kvinner for 93 av dem.

Kap. 440, Politiet: Vi støtter Regjeringens forslag om at 20 mill. kroner av grunnbevilgningen til politiet går til å fortsette utrullingen av den tverrfaglige modellen RISK for å forebygge vold i nære relasjoner, etter modell fra Oslo politidistrikt, i distriktene Sør-Øst, Sør-Vest og Nordland. Vi støtter også forslaget om at 46 millioner kroner av grunnbevilgningen settes av til økt bruk av omvendt voldsalarm, og at 20 mill. kroner går til å styrke barnehusene og til å opprette underavdelinger av eksisterende barnehus. Vi vil likevel påpeke at dette til sammen utgjør mindre enn de 100 millioner kroner som ble satt av til opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner i departementets budsjett for inneværende år. Vi ser altså ingen opptrapping i det foreslåtte budsjettet, snarere det motsatte.

Vi mener at grunnbevilgningen må ytterligere styrkes for å sikre at alle politidistrikt får egne enheter for etterforskning og påtale av voldtekt og seksuallovbrudd, slik Voldtektsutvalget (NOU 24:4) anbefaler. Her mener vi at det må settes av 50 millioner øremerket for å sikre oppbygging av nødvendig kapasitet og kompetanse i politidistriktene. Vi støtter også utvalgets anbefaling om å etablere en permanent voldtektseksjon ved KRIPOS. Midlene til dette foreslår vi enten blir tatt fra den økte satsingen på organisert kriminalitet, tilføres som friske midler eller omdisponeres fra andre poster slik Justiskomiteen finner formålstjenlig.

I proposisjonens innledning, punkt 1.5, «Tryggleik i samfunnet» savner vi at trygghet mot voldtekt og seksuelle overgrep er inkludert i analysen. Både borgernes opplevde og faktiske trygghet varierer avhenger av en rekke variabler, hvorav kjønn er en viktig variabel for halve befolkningen.

I punkt 1.6, «Tilstandsvurdering – omfanget av kriminalitet», refereres omfangsundersøkelser fra NKVTS som viser at vold, voldtekt og seksuelle overgrep mot kvinner øker i omfang. Det er derfor svært skuffende at Voldtektsutredningen som departementet fikk overlevert på kvinnedagen i år overhodet ikke er nevnt i budsjettforslaget (unntatt i gjennomgangen av bærekraftsmålene). Med dette bekrefter dessverre budsjettforslaget Voldtektsutvalgets vurdering av norske myndigheters innsats mot voldtekt: «Utvalget finner ikke tegn (vår uth.) til at myndighetene tar tak i det store omfanget av voldtekt, verken gjennom forsøk på å avdekke hvorfor så mange jenter og kvinner i Norge utsettes for voldtekt, eller gjennom målrettede tiltak for å forebygge og bekjempe voldtekt».

Budsjettforslaget inneholder samtidig en kraftig økning av innsatsen mot organisert kriminalitet – «gjengpakke 2» - på 2.8 milliarder kroner. Dette viser at man kan satse når problemet anses som alvorlig nok.

NKVTS har dokumentert at vold mot kvinner er økende. Regjeringen har skaffet til veie et solid kunnskapsgrunnlag de siste årene, og har laget en detaljert opptrappingsplan for å bekjempe slik vold. Norsk Kvinnesaksforening oppfordrer Justiskomiteen til å vise at den tar vold i nære relasjoner og voldtekt på alvor og gjenspeiler dette i budsjettet for økt innsats i tråd med både Regjeringens og Stortingets erklærte prioriteringer.

Oslo, 21.10.2024 På vegne av Norsk Kvinnesaksforening 
Kristin Hetle

Merknader til JDs budsjettforslag for 2025  

_{Mål og hovedprioriteringer} 

Nullvisjonen ble vedtatt av Stortinget i 2002 og er bredt politisk forankret. Den er konkretisert i et nasjonalt mål om å redusere antallet drepte og hardt skadde i veitrafikken til maksimalt 350 i 2030. jf. Nasjonal transportplan 2022-2033. 

Ifølge den offisielle statistikken ble 678 personer drept eller hardt skadd i veitrafikken i 2023. I Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon beskrives en situasjon der vi beveger oss stadig lenger bort fra målkurven som viser nødvendig progresjon for å nå 2030-målet. Regjeringen anerkjenner derfor behovet for ytterligere satsning på trafikksikkerhet.

Disse utfordringene kan ikke løses av Samferdselsdepartementet (SD) alene, selv om hovedansvaret for trafikksikkerhet ligger der. Vi er helt avhengig av virkemidler på Justis- og beredskapsdepartementets (JD) myndighetsområde.

Svært mange dødsulykker skyldes nemlig trafikkriminalitet. En rapport fra Transportøkonomisk institutt (2022) har f.eks. dokumentert at 40 prosent av dødsulykkene i perioden 2017–2020 er forårsaket av helt bevisste, alvorlige og farlige lovbrudd i trafikken, bl.a. ruskjøring og fartsoverskridelser over grensen til beslag av førerkort. 

Trygg Trafikk har de senere år etterlyst bedre forankring og høyere prioritering av politiets samlede trafikksikkerhetsarbeid i JD. Det skuffer oss at vi heller ikke i budsjettforslaget for 2025 finner noen omtale av nullvisjonen, trafikksikkerhet eller trafikkriminalitet. 

Derimot finner vi en kort omtale av økte gebyrsatser for forenklede forelegg i veitrafikksaker tilsvarende den generelle prisveksten, med en estimert inntektsøkning på 27 mill. kroner i 2025, jf. kap. 4618 Skatteetaten, post 86 Bøter, inndragninger mv. 

Trygg Trafikk er enig i at gebyrsatsene for brudd på veitrafikklovgivningen skal være på et nivå som virker avskrekkende på lovbrudd. Men vi skulle gjerne sett at JD omtalte og verdsatte politiets viktige trafikksikkerhetsarbeid som mer enn en inntektskilde. 

Vi viser til SDs budsjettproposisjon, som varsler følgende relevante tiltak, etter initiativ fra bl.a. Utrykningspolitiet, og med støtte fra Trygg Trafikk: 

·         skjerpede reaksjoner mot «villmannskjøring» (inndragning av kjøretøy) 

·         strengere forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring

·         forbud mot varsling av manuelle politikontroller

Dette er tiltak som også burde vært omtalt i JDs budsjettproposisjon. 

Trygg Trafikk oppfordrer Justiskomiteen til å etterlyse bedre forankring av politiets trafikksikkerhetsarbeid i JD. 

Kap. 440 Politiet og kap. 441 Politidirektoratet

Politiets innsats for trafikksikkerhet og mot trafikkriminalitet finansieres gjennom kap. 440 Politiet. Politidirektoratet (POD) fordeler midler iht politiske signaler. Når dette viktige arbeidet ikke omtales i budsjettproposisjonen, får det lav prioritet når POD fordeler midlene.  

Utrykningspolitiet (UP) er spydspissen i politiets trafikksikkerhetsarbeid og garantisten for at kontroller prioriteres og uføres på en kunnskapsbasert, strategisk og effektiv måte. Særorganet har en slank og kostnadseffektiv organisasjon, og et høyt aktivitetsnivå. På kontrollene avdekkes ofte mer enn trafikkriminalitet, spesielt vinningsforbrytelser og narkotika. Mange av forholdene behandles på stedet og sendes effektivt videre i straffesakskjeden. UP har også en viktig rolle som fleksibel og mobil forsterkningsressurs for politidistriktene ved ekstraordinære hendelser.

Det er vel kjent at politiets generelle ressurssituasjon er krevende, noe som har fått negative konsekvenser for trafikksikkerhetsarbeidet. Trygg Trafikk erfarer at flere politidistrikter har lagt ned sine trafikkavdelinger, og tallenes tale tyder på redusert kontrollvirksomhet og færre reaksjoner. UP har også en utfordrende økonomisk situasjon, og risikerer å måtte redusere kontrollaktiviteten. Dette er ikke en utvikling vi ønsker. Det er godt dokumentert at politikontroller er et av de mest effektive og samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltakene vi har i trafikksikkerhetsarbeidet. 

Videre forteller våre ansatte i fylkeskommunene at de møte økte utfordringer med å få politiet til å delta på lokale arrangementer og aktiviteter som har som mål å forebygge trafikkulykker, f.eks. for russ og avgangselever på videregående skoler. Det er synd, for vi har lange tradisjoner for slikt samarbeid i Norge. 

Regjeringen foreslår betydelig økte midler til politiet i 2025. Trygg Trafikk oppfordrer Justiskomiteen til å bidra til at trafikksikkerhet og trafikkriminalitet får sin andel av økningen når midlene fordeles. Dette vil betales tilbake til samfunnet i form av færre drepte og hardt skadde i trafikken. 

^{Stortingets justiskomité.
Støyforeningen Innspill Prop. 1 S (2024-2025) Justis- og beredskapsdepartementet}

Norsk forening mot støy (Støyforeningen)er en landsdekkende medlemsorganisasjon
som arbeider for å redusere støyplager i Norge, sikre bedre livskvalitet for menneske og
natur, bomiljø og folkehelse. Hvert år behandler foreningen flere tusen henvendelser fra
støyplagete nordmenn som spør om rettigheter og offentlige tiltak mot de dominerende
støykildene der det offentlige har ansvar.

Vanlige folk har en reell frykt for støyens helserisiko. Det er stat, fylker og kommuner
som har ansvar for infrastrukturen som er årsak til støy og ansvarlig for å løse
støyutfordringen. 2,1 millioner nordmenn bor i støyomgivelser som gir økt helserisiko, med
alvorlig sykdom, tap av friske leveår og forkortet levetid som konsekvens. Forstyrret
nattesøvn er sentralt i utviklingen av sykdom på grunn av støy.

Støyforeningen vender seg til justiskomiteen for å kommentere en støysak som angår
justiskomiteens arbeidsfelt, og som det er naturlig å ta opp i forbindelse med komiteens
behandling av Justis- og beredskapsdepartementets budsjett for 2025. Saken kan synes
liten i det store og krevende kriminalitets- og beredskapsbildet som budsjettet omtaler, men
som likevel angår svært mange mennesker - nemlig støyende ordensforstyrrelser om natten.

Kap 1.5 Tryggleik i samfunnet (s.19/ s.21)
«Tryggleik i samfunnet inneber at samfunnet skal vere verna mot hendingar som set liv og
helse i fare, og som truar grunnleggjande verdiar og viktige samfunnsfunksjonar. Det skal
vere trygt å bu og ferdast i heile Noreg.» Vi anser retten til å sove uforstyrret og ukrenket i
egen bolig som en grunnleggende verdi i hele Norge, og er dessuten i tråd med
menneskerettighetene som vi som land skal forsvare.

Støyforeningen mottar svært mange henvendelser om saker som angår unødig støy om
natten fra passerende kjøretøy - støy fra spesielle eksosanlegg, støy fra musikkanlegg med
kraftig bassforsterker, og til og med støy fra rekrutter til dette miljøet - 16 åringer som
skaffer seg mopedbiler som de rigger med kraftig musikkanlegg. Mange av henvendelsene
til oss forteller at politiet ikke foretar seg noe eller står uten gode nok midler til å gripe inn. Vi
har også sett at kommuner med dette støyproblemet har tatt opp med justisministeren
spørsmålet om politiet har adekvate virkemidler i slike saker. Mange sier til oss at politiet
ikke prioriterer slike ordensforstyrrelser fordi sakene blir henlagt av påtalemyndigheten.

Vi viser også til avsnittet om Trygge Lokalsamfunn (s. 21) «Ei av dei viktigaste
oppgåvene til politiet er å handheve lov og orden, slik at samfunnet og inn- byggjarane er
trygge. Saman med andre aktørar skal politiet førebyggje kriminalitet og ulukker og agere
raskt, kompetent og samordna når slike hendingar og naturhendingar likevel skjer.»

Mangler midler til å håndtere rånestøy
Denne sommeren sa Støyforeningen ja til å kontrollere støy fra «råneparader» inne i noen
boliger i Bø. Fordi vi ikke har sett slik støy dokumentert tidligere, og fordi vi i lengre tid var
kontaktet av fortvilte beboere i Bø om dette.
Vi målte inne i boligers soverom musikkstøy fra rånekjøretøys overdimensjonerte
musikkanlegg. «Paradene» kunne foregå med få pauser 2 til 4 timer i løpe av sen kveld og
natt. I følge beboerne kunne dette skje i større og mindre omfang opp til 100 ganger i året.
Noen av de verste sjåførene kjøre med hørselsvern så de visste hva de holdt på med. Politi
var til stede men manglet midler til å dokumentere og dermed agere overfor bråkmalerne.
Utepatruljer har også erfaring med at når de agerer så blir sakene henlagt av
påtaleenheten, pga. mangler ved bevisførsel. Det er for øvrig mer enn bare støygrenser
råneparadene forsynder seg mot.

Alle støymålingene i soverommene i Bø viste massive overskridelser, 102 dBC/ dvs opptil
55 dB over maksgrense for dBC (bass). Det tilsvarer 265 000 ganger mer lydenergi enn
tilrådelig. dBA målingene viste på det meste 79 dBA, dvs. 47 dB over tilrådelig grense.

Støyforeningen konkluderte med at paraden var brudd på straffelovens kap 20, §181,
trafikkreglenes § 16, og kjøretøyforskriftens kap 20 om støy.
- Den lavfrekvente støyen om natten ødelegger muligheten til sunn søvn. Jevnlig forstyrret
nattesøvn forbindes med risiko for helseskade. Regelmessig ødelagt hvile og nattesøvn =
økt helserisiko. Jfr. Folkehelseinstituttet

- Retten til hvile og restitusjon i egen bolig er forankret i menneskerettigheter, i
helselovgivning og i alminnelig helsehensyn. Jfr. folkehelselovens §1, og forskrift om
miljørettet helsevern, og FNs bærekraftsmål. Kommunen må avklare sitt ansvar for avbøte
helsekonsekvenser av støyforurensing og selve støyplagen.
- FN´s menneskeretter medfører også nasjoners forpliktelse til å sikre tilstrekkelig
politiressurser til vern av menneskerettighetene.

Det må også nevnes at deler av denne ulovlige virksomheten er organisert av en person
med falsk identitet, og invitasjoner til råneparadene skjer via en konto på facebook.

At politiet ikke kan hjelpe til med å sikre nattero i en så opplagt sak svekker tilliten til
politiet som ordensmakt. Det må også tilføyes unge trafikanter som opplever å bli anmeldt
og får saken henlagt får svekket respekt for overtredelsen. Vi kjenner til saker der politiet
måtte levere tilbake et inndratt musikkanlegg fra et kjøretøy, slik at den unge føreren kunne
fortsette å vekke naboer langs veien og for den saks skyld ødelegge sin egen hørsel med
svært høy musikk i bilen.

Det er bare et fåtall i motormiljøet som står for slik negativ adferd. Mange spør om hvilke
støygrenser som gjelder. Det må kunne besvares i et adekvat, enkelt regelverk med
støygrenser og reaksjonerformer.

Sette en grense og håndheve den
Justisdepartementet kan utforme dette i samarbeid med samferdselsdepartementet. Vi kan
tenke oss å foreslå maksgrense om natten på 60 dBA som innfallende støy ved boligvegg.
Det kan enkelt måles med en rimelig støymåler.

Dette er en støygrense som man kan se i andre sammenhenger ved kortvarige
lydhendelser. Enkelt å kontrollere med støymåler og mobilkamera som filmer hendelsen.
Departementene kan i fellesskap finne ut hva som skal være grensen for emisjonsstøy i
lydanlegget inne i bilen.

Vi mener at vårt forslag fremmer rettssikkerheten for støyplagete. Rettsikkerhet er en
hovedsatsing i budsjettet. At denne politioppgaven utstyres med bedre ressurser og
virkemidler vil virke forebyggende. Vi viser også til kap 1.9 Om gode og trygge lovverk.
Den målsettingen er foreløpig ikke oppfylt på området støyforstyrrelser.
Det er også naturlig å se vårt forslag i sammenheng med budsjettets Programkategori
06.40 om Politi og påtale.(s.100 ff.)
Vi ber om at justiskomiteen tar med seg den problemstillingen som er reist med i den
videre behandlingen av budsjettet.

Generalsekretær                         Seniorrådgiver
Ulf Winther                        Steven Gersh

Både nasjonalt og internasjonalt har vi over tid stått i en krisesituasjon, og krig, naturkatastrofer og alvorlige menneskerettighetsovergrep har bitt seg fast i verdensbilde. Samtidig har rentehevinger, strømpriser og prisøkninger på både mat, klær og en rekke andre varer tvunget seg inn i menneskers liv, bitt seg fast og har det siste året ført til at vi har rekordlange matkøer og får stadig flere som ikke får hverdagen til å strekke til økonomisk. I en slik situasjon er det viktig å huske på hvem som blir rammet aller hardest i alle kriser. Det er de mest sårbare gruppene i samfunnet, deriblant voldsutsatte minoritetskvinner.

2024 startet med dysterhet med flere drap på kvinner, begått av noen i nær relasjon til ofrene og Regjeringen vektlegger uttrykkelig at arbeid mot å forebygge vold i nære relasjoner og partnerdrap er en svært viktig prioritering. Det ble i høst etablert en permanent partnerdrapskommisjon og justis- og beredskapsministeren legger vekt på at «det viktigste vi kan gjøre for å redde liv, er å forebygge at volden finner sted. Når kvinner ber om hjelp må de være sikre på at de får nettopp det».

MiRA-Senteret stiller seg derfor svært kritiske til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2025 ser ut til å glemme den avgjørende innsatsen mange frivillige organisasjoner spiller i det voldsforebyggende arbeidet. I stedet for en etterlengtet økning i tilskuddsmidler over ordningen: Forebygging og bekjemping av vold i nære relasjoner (kap. 433, post 70), der en rekke frivillige organisasjoner og krisesenter i kommunal regi får midler til å motvirke at barn og voksne blir utsatt for eller utøver vold i nære relasjoner, kan det se ut til at ordningen nå blir ytterligere svekket. Dette vil trolig bety reduksjon i MiRA-Senterets avgjørende voldsforebyggende arbeid rettet mot minoritetskvinner og en rekke tiltak rettet mot offer for vald i nære relasjoner eller mot barna deres, kompetansebyggingstiltak retta mot hjelpeapparatet og undervisning om temaet på skoler.

Stor usikkerhet i senterets prosjektmidler til voldsforebyggende arbeid i 2025

MiRA-Senteret har i snart 35 år arbeidet for reell integrering av kvinner med minoritetsbakgrunn. Senteret er i dag en brobygger og kompetanseformidler med unik kunnskap innenfor en rekke kompetanseområder og har gjennom hele perioden jobbet inngående med problemstillinger relatert til vold i nære relasjoner og minoritetskvinners særlige sårbarhet for å bli utsatt for vold. Vi er også en sterk stemme for minoritetskvinners rettigheter og spiller en avgjørende rolle når det gjelder å opplyse det offentlige og myndigheter om viktige problemstillinger og ting som vi ser ikke fungerer. Senterets leder, Fakhra Salimi ble derfor invitert til å sitte i partnerdrapsutvalget som kom med sin utredning: «Varslede drap – Partnerdrapsutvalgets utredning» i 2017 og når starten av 2024 igjen rettet fokuset mot viktigheten av målrettet innsats mot vold og drap i nære relasjoner ble MiRA-Senteret invitert til en rekke innspillsmøter, blant annet i regi av Politidirektoratet.

Betydningen av Senterets arbeid for voldsutsatte minoritetskvinner reflekteres likevel på langt nær i nivået på økonomiske midler til arbeidet og MiRA-Senteret har de siste årene opplevd en stadig nedgang i tilskuddene over ordningen: Forebygging og bekjemping av vold i nære relasjoner (kap.433) Dette til tross for økt press på vår individuelle rådgivningstjeneste for voldsutsatte minoritetskvinner.

MiRA-Senteret har i første halvdel av 2024 opplevd et økt press på individuell rådgivning, men har grunnet svært begrensede prosjektmidler måttet prioritere sakene svært strengt. Til sammen har vi kunnet gjennomføre 217 individuelle krisehjelp- og rådgivningssaker denne perioden, noe som er nærmere 100 saker mindre enn året før. Vi har måttet prioritere saker fra nye kvinner og akutte krisesaker, framfor videre oppfølging av saker fra kvinner som har fått oppfølging på Senteret over tid og sett oss nødt til å henvise videre kvinner med mindre akutte saker, for å være tilgjengelig for nye kvinner som kan være i situasjoner der det er prekært å få rask hjelp.

Dette er samtidig svært krevende da vi ser at det i dag ikke finnes andre hjelpetilbud som kan bistå mange av disse kvinnene. Mange av sakene er svært komplekse og krever en helhetlig kunnskap om minoritetskvinners sammensatte risikoutfordringer, samtidig ser vi særskilt at digitaliseringen av offentlige tjenester gjør prosessen med å komme seg ut av en sårbar posisjon og gjenoppta kontroll over eget liv enda vanskeligere.

MiRA-Senteret anser situasjonen for voldsutsatte minoritetskvinner som svært prekær og ber med bakgrunn i overrepresentasjonen av minoritetskvinner og unge jenter i voldsstatistikken om økte midler til vårt voldsforebyggende arbeid som vil sikre vårt krisehjelp- og rådgivningstilbud som er helt avgjørende for og kunne avdekke en rekke tilfeller av vold i nære relasjoner og slik også bidra inn i det avgjørende arbeidet med å forebygge og avdekke partnerdrap.  

For å møte de alvorlige utfordringene med psykiske lidelser og selvmord i fengsler, må det i budsjettet for 2025 settes av økte midler til bedre helsetilbud, systematisk kartlegging, alternativer til isolasjon og et styrket samarbeid mellom helsetjenestene og kriminalomsorgen. Dette er avgjørende for å sikre innsattes rett til helsehjelp, bedre selvmordsforebygging uten bruk av isolasjon samt bedre samarbeid mellom helsevesen og kriminalomsorgen.

Høy forekomst av psykiske lidelser blant innsatte
En systematisk og grundig tilnærming til psykisk helse i fengslene er avgjørende for å sikre at rehabilitering faktisk fungerer etter hensikten. Mange innsatte i norske fengsler har alvorlige psykiske helseutfordringer. En undersøkelse fra SIFER i 2014 viste at hele 92% av de innsatte hadde tegn på en psykisk lidelse. Samtidig blir mange innsatte verken diagnostisert eller tilbudt nødvendig helsehjelp. Dette vitner om en alvorlig svikt i oppfølgingen av denne sårbare gruppen, og forsterker behovet for en langt bedre kartlegging og oppfølging.

Vi oppfordrer til en økning i midlene til helsetjenester i fengsel, med fokus på:

• Tilstrekkelig bemanning med kompetanse på psykisk helse.
• Bedre rutiner for kartlegging og diagnostisering av psykiske lidelser ved innsettelse.
• Økt tilgang på psykisk helsehjelp, inkludert døgnplasser i psykiatrien, for de som har behov for mer omfattende behandling.

Livskvalitet

Innsatte trenger flere meningsfylte aktiviteter å fylle tiden med og styrket tilgang til lavterskel fellesskapsarenaer. Eksempelvis bør innsatte kunne få spise felles måltider sammen med ansatte for å få nærende variasjon i hverdagen og få sikret tilgang til treningsmuligheter. Vi ber om tiltak som styrker evnen til egenomsorg:

• Bedre treningsfasiliteter og treningsstøtte
• Livskvalitetskurs for innsatte som eksempelvis Hverdagsglede-kurs som kan redusere risiko for eksempelvis depresjon, angst og tankekjør
• Garantert og utvidet rett til skjermsamtaler med nærstående som eksempelvis barn

Mangel på tiltak for å forebygge selvmord og selvskading
Vi vet at risikoen for selvmord blant innsatte er betydelig høyere enn i den generelle befolkningen. Fra 2018 til 2022 ble det rapportert om 287 selvmordsforsøk og 25 gjennomførte selvmord i norske fengsler. Alvorlig er det at 15 av de 20 som begikk selvmord, ikke hadde en tiltaksplan til tross for at flere var identifisert som selvmordsutsatte ved innsettelse. Dette understreker et kritisk behov for en bedre registreringspraksis og forpliktende tiltaksplaner som kan fange opp og følge opp innsatte i faresonen.

Selvmord og selvmordsforsøk blant innsatte er et gjennomgående problem, og det er store variasjoner i hvordan fengsler arbeider med selvmordsforebygging. Dagens kartleggingsmetoder er mangelfulle, og det mangler en enhetlig nasjonal strategi for å forebygge selvmord. Sivilombudets rapporter fra perioden 2018-2022 viser at altfor mange innsatte ikke får den nødvendige oppfølgingen, selv etter at de er kartlagt med forhøyet selvmordsrisiko. For å forebygge selvmord blant innsatte, er det avgjørende med en styrking av:

• Systematisk kartlegging av selvmordsrisiko for alle innsatte ved innsettelse, samt jevnlig oppfølging.
• Bedre oppfølging og tiltaksplaner for innsatte med identifisert risiko for selvmord.
• Bedre tilsyn og evaluering av praksisen ved selvmordsforebygging i kriminalomsorgen, for å sikre at anbefalinger blir fulgt.

Isolasjon som metode
Isolasjon brukes fortsatt i dag som et tiltak for å forebygge selvmord, men forskning og erfaring viser at isolasjon forverrer psykiske helseplager, øker selvmordsrisikoen og skaper langvarige negative helsekonsekvenser. Isolasjon bryter med Kriminalomsorgens rehabiliteringsmål og bør fases ut som forebyggingstiltak.

Vi foreslår å prioritere midler til alternativer til isolasjon, herunder:

• Bedre tilrettelegging for aktivering og menneskelig kontakt for innsatte med psykiske lidelser.
• Økt tilgang til behandlingsfasiliteter som gir mulighet for oppfølging uten bruk av isolasjon.
• Fremme tiltak som ivaretar innsattes sosiale nettverk og kontakt med familie, noe som reduserer selvmordsrisikoen betraktelig.

Forverrede psykiske lidelser og utilstrekkelig behandling

Innsatte i dag har, ifølge en rapport fra Senter for omsorgsforskning i 2022, mer omfattende psykiske lidelser enn for 10-15 år siden. Et stort problem er at de innsatte får for korte opphold på psykiatriske avdelinger, og dermed vender tilbake til fengselet uten å være tilstrekkelig behandlet. Dette skaper en ond sirkel der innsatte blir plassert i isolasjon fordi de er for syke til å omgås andre, noe som igjen forverrer deres psykiske tilstand. Isolasjon er et svært dårlig utgangspunkt for rehabilitering, og en praksis som vi må få slutt på.

Bedre samarbeid mellom helsetjenester og kriminalomsorgen
Manglende samarbeid mellom kriminalomsorgen og helsetjenestene er et betydelig hinder for å kunne tilby innsatte den helsehjelpen de har rett på. Taushetsplikt og organisatoriske barrierer fører til at nødvendig informasjon om innsattes helse ofte ikke deles, noe som forsinker riktig behandling og øker risikoen for selvmord.

Vi anbefaler at budsjettet prioriterer tiltak som kan styrke samarbeidet mellom helsetjenestene og kriminalomsorgen, herunder:

• Felles opplæring for ansatte i kriminalomsorgen og helsevesenet om psykisk helse og selvmordsforebygging.
• Bedre rutiner og systemer for deling av nødvendig informasjon innenfor rammen av taushetsplikten.
• Utvikling av en nasjonal strategi for samarbeid om psykisk helse og selvmordsforebygging i fengsel.

Oppsummering og anbefalinger

• Styrke kartleggingen av selvmordsrisiko: Det må sikres bedre registreringspraksis og enhetlige rutiner for forebygging og oppfølging av innsatte med høy risiko for selvmord.
• Øke kompetansen: Fengselsansatte trenger bedre opplæring i å identifisere og håndtere psykisk syke innsatte, inkludert skille mellom selvskading og selvmordsforsøk.
• Redusere isolasjon som tiltak: Økt satsing på aktivisering, sosial kontakt og tilgang til nettverk er nødvendig for å redusere risikoen for selvskading og selvmord.
• Sikre mer behandlingskapasitet: Flere døgnplasser i psykiatriske avdelinger for innsatte med alvorlige psykiske lidelser må prioriteres i budsjettet.
• Evaluere og justere bruk av taushetsplikten: Dette for å sikre at innsatte får nødvendig helsehjelp gjennom bedre samarbeid mellom kriminalomsorgen og helsevesenet.
• Styrke livskvalitet ved å tilrettelegge for meningsfylte aktiviteter.

Vi håper Justiskomiteen vil ta disse utfordringene på alvor og sørge for at budsjettet for kriminalomsorgen i større grad reflekterer innsattes behov for psykisk helsehjelp. Dette vil ikke bare kunne redde liv, men også bidra til en mer meningsfull rehabilitering som bedre rustet innsatte til livet etter soning

I kriminalomsorgens kapasitetsmelding fra 2012 anbefales det at det etableres flere overgangsboliger i landet.

Viktigheten av å kunne tilby innsatte opphold i overgangsbolig på slutten av straffegjennomføringen, ble senest påpekt av rettspsykiater Rosenquist i et program i NRK for kort tiden siden. Hennes budskap var at innsatte med lange dommer trenger soningsprogresjon gjennom opphold i lukket fengsel, åpent fengsel og overgangsbolig, før de løslates. Det trygger samfunnssikkerheten og legger tilrette for inkludering og forebygger utenforskap. Dette igjen kan føre til mindre  ny og alvorlig kriminalitet, var hennes avsluttende ord i dette intervjuet.

Notodden kommune vil anbefale justiskomiteen å invitere Stortinget til å fatte følgende vedtak:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å utvide tilbudet om overgangsboliger i kriminalomsorgen generelt og Notodden spesielt. Dette er særdeles viktig da vi registrerer at lovbruddene blir alvorligere og dommene lengre. Løslatelse direkte fra lukket fengsel kan fort anses som sikkerhetsmessig uforsvarlig for de alvorligste dommene. Da trenger kriminalomsorgen og samarbeidende etater og frivillige hele verktøykassa i tilbakeføringsarbeidet. Overgangsboligene må være en sentral del av denne verktøykassa. Gevinsten vil være mindre kriminalitet, god samfunnsøkonomi, mer inkludering og mindre utenforskap.

NOAH – for dyrs rettigheter ønsker med dette å komme med våre innspill til Statsbudsjettet for 2025. NOAH arbeider for å øke respekten, toleransen og hensyn til alle dyr i politikken og befolkningen for øvrig.

NOAH vil berømme regjering og Stortinget for å ha sørget for implementering av dyrepoliti i alle politidistrikter fra 2021. NOAH reagerer allikevel på at dyrevelferdskriminalitet ikke er nevnt i det hele tatt i Justisdepartementets forslag til statsbudsjett 2025. NOAH går ut i fra at det er meningen at disse pengene skal videreføres årlig. Det er likevel svært viktig at bevilgningene til dyrepoliti-avdelingene synliggjøres i budsjettet, og ikke kun forsvinner i det totale budsjettet til politiet. Man har allerede sett at det er nødvendig å presisere bruken av disse midlene, da kunnskapen om hvor viktig dette arbeidet er kan variere hos politidistrikter. Intensjonen om at dyrepoliti skal være en permanent bevilgning må derfor presiseres i tekst i budsjettet. Dette må også følges opp i LMDs budsjett overfor Mattilsynet. NOAH foreslår at følgende formulering inntas:

Kriminalitet mot dyr skal tas på alvor. Dette er viktig både for dyrevelferden og fordi det er en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Dyrepoliti i alle politidistrikter anses nå som en permanent del av politiet. Kapasiteten i enhetene skal være på minst samme nivå som ved oppstart av enhetene.

Vi håper justiskomiteen ønsker å ta våre innspill i betraktning i behandlingen av årets budsjett. På forhånd, takk.

Det er positivt at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 foreslår økte ressurser til politi og påtale for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Videre at det slås fast at politidistriktene skal styrkes med flere spesialetterforskere med økonomifaglig bakgrunn.

Av de fire hovedprioriteringene under Justis og beredskapsdepartementet kapitler, står bekjempelse av gjengkriminalitet og økonomisk kriminalitet rangert som nr 1. Det lover godt i ord, men det gjenstår å gjøre riktige valg og prioriteringer. 

Økonomisk kriminalitet ble for alvor satt på den politiske agendaen i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2023-2024) om bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Econa savner imidlertid en mer konkret oppfølging av denne meldingen i statsbudsjettet.  

Det står i forslaget til statsbudsjett (side 123) at:

Regjeringen foreslår å øke politiets kapasitet til å håndtere flere saker om økonomisk kriminalitet. Hvitvaskings- og korrupsjonskriminalitet henger ofte sammen med annen alvorlig organisert kriminalitet. Satsingen skal blant annet bidra til tettere samarbeid mellom offentlig og privat sektor om bekjempelse av økonomisk kriminalitet, inkludert gjennom økt informasjonsdeling

I politiets vokabular betyr dette å rekruttere flere folk, og da tenker man politifolk med grunnutdanning fra Politihøgskolen.  Det er et godt utgangspunkt, men dessverre ikke tilstrekkelig for å bekjempe kriminelle nettverk, organisert kriminalitet, gjengkriminalitet – hvor vi ser at det er pengene driver kriminaliteten.

Stortingsmelding 15 tok på alvor at det kreves spesialkompetanse i dette arbeidet.  Ref side 57 i Stortingsmelding 15:

Saker om økonomisk kriminalitet krever ofte en særskilt kompetanse i form av evne til å følge pengestrømmer, utarbeide økonomiske analyser og forstå regnskap om komplekse selskapsstrukturer. En    politifaglig utdannelse gir ikke alene tilstrekkelig grunnlag for å komme til bunns i slike spørsmål. Økonomifaglig bakgrunn og kjennskap til særskilte felt innenfor finans og næringsliv, kan være viktig i etterforskningen av slike saker. Prosjekt Øko har vist at kompetansenivået innen økonomisk kriminalitet ofte ikke er tilstrekkelig i politidistriktene. (Stm. Side 57)

Hvem som jobber med bekjempelse av økonomisk kriminalitet og hvilken kompetanse de har, betyr mye for om innsatsen gir uttelling. Etterforskning av økonomisk kriminalitet har enkelte særegne utfordringer. sammenlignet med andres krim former, blant annet fordi bevisbildet ofte innebærer analyser av kompliserte selskapsstrukturer og regnskapsdokumenter.  Utdannelsen av politietterforskere er generell og gir ikke etterforskerne særskilt kompetanse innen økonomisk kriminalitet. (Stm. Side 56)

I politiet er det sivile akademikere med stillingstittel "spesialetterforsker" som har denne spesialkompetansen. For å forebygge og bekjempe økonomisk relatert kriminalitet trengs det dyktige siviløkonomer med solid erfaring fra næringslivet og tilsvarende for teknologer. Disse spesialetterforskerne regnes ikke med når man teller " 2 per 1000", og har derfor vært en nedprioritert gruppe.

Politiet fikk 20 millioner i øremerkete midler i år.  Det står tydelig i Tildelingsbrevet (side 18) at dette skal brukes til flere etterforskere med økonomifaglig spesialistkompetanse i politidistriktene. 

Dette budskapet er ytterligere forsterket i stortingsmelding 15 (side 126)

Av disse skal 20 millioner kroner gå til spesialetterforskere med økonomikompetanse i politidistriktene

På tross av dette konstaterer vi at det ikke har skjedd noen økning i antall spesialetterforskere i år. Totalt sett har antall spesialetterforskere økt fra 195,7 årsverk til 197,4 årsverk (fra 30.09.23 til 30.09.24) Nedbrytning på spesialkompetanse innen økonomi og teknologi har vi etterspurt, men ennå ikke mottatt.  

Om vi ekskluderer Økokrim, som etterforsker veldig få men prinsipielt viktige saker (færre enn 50 pr år), så står de 12 politidistriktene alene igjen med ca. 30.000 anmeldelser innen kategorien økonomisk kriminalitet pr år.  Ser vi bort fra Økokrim, er det totalt 142 spesialetterforskere igjen i alle politidistriktene.  Vårt estimat er at ca. 40 av disse har en bachelor ellet mastergrad innen økonomi.  Det sier seg selv at kompetanse og kapasitet i politiet ikke står i forhold til samfunnsproblemet rundt økonomisk kriminalitet og kriminelle nettverk, og at de fleste saker derved blir henlagt.

Vi håper at Justiskomiteen ber regjeringen om så raskt som mulig komme tilbake til Stortinget med et tydelig mål og en plan for hvordan politidistriktene skal rekruttere og beholde spesialetterforskere med økonomifaglig bakgrunn og næringslivserfaring.

Barneombudet ber regjeringen og de politiske partiene på Stortinget om å generelt ha et større barneperspektiv i arbeidet med statsbudsjettet. Plikten til å vurdere barnets beste er grunnlovsfestet, og gjelder også ved budsjettarbeid. Vi ber også Stortingets komiteer om å se saker som gjelder barns oppvekst i sammenheng og tenke helhetlig i budsjettarbeidet.

Staten har det overordnede ansvaret for at barns rettigheter blir oppfylt. Barneombudet mener det er bekymringsfullt når staten delegerer oppgaver til kommunene, uten å sikre at de har tilstrekkelige ressurser. FNs barnekomité har anbefalt at Norge i betydelig grad styrker sin innsats for å sikre at hver kommune blir tildelt de midlene de trenger for å oppfylle sine forpliktelser når det gjelder å gjennomføre barns rettigheter.

Det er godt dokumentert at investering i barns oppvekst og utvikling vil spare samfunnet for betydelige menneskelige og økonomiske kostnader.^[1] Vi oppfordrer derfor komiteen til å styrke det forebyggende arbeidet i tråd med Regjeringens ambisjoner i perspektivmeldingen 2024.

Satsing på forebygging av ungdomskriminalitet

Barneombudet ber justiskomiteen vurdere om statsbudsjettet møter behovet for en nødvendig satsning på det forebyggende arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet.

Regjeringen har satt av 405 millioner kroner under overskriften «forebygging av barne- og ungdomskriminalitet».

Barneombudet er kritiske til hvordan begrepet forebygging brukes i statsbudsjettet. Over halvparten av de avsatte millionene i regjeringens «forebyggingspakke» er satt av til etablering av flere fengselsplasser og andre tiltak i justissektoren. Dette er reaktive tiltak, som ikke omfattes av den tradisjonelle forståelsen av forebygging.[2]

Forebygging innebærer å jobbe systematisk for å hindre at noe skjer, i stedet for å reparere i etterkant. Selv om mange kommuner gjør en god jobb med å forebygge kriminalitet blant barn, er det store variasjoner i innsatsen i norske kommuner. I tillegg er mange tiltak kortsiktig finansiert, noe som svekker deres langsiktige effekt. Kartlegginger viser at mange kommuner mangler et helhetlig tilbud som dekker alt fra tidlig innsats som utekontakter og fritidsklubber til spesialiserte hjelpetiltak for ungdom med utfordringer som vold, rus og kriminalitet.[3]

Det er flere positive satsinger i regjeringens budsjett, som satsing på miljøteam, beredskapsteam og penger til MST-tilbud. Vår vurdering er likevel at satsingen på reell forebygging i statsbudsjettet ikke er tilstrekkelig til å snu den økende barne- og ungdomskriminaliteten.

Barneombudet har i flere sammenhenger understreket at det er behov for et solid løft av det kriminalitetsforebyggende arbeidet i kommunene. For å lykkes med å forebygge kriminalitet, kreves en helhetlig innsats på tvers av sektorer, og det er avgjørende at statlige og kommunale aktører har en omforent forståelse av hva forebygging innebærer og hvilke tjenester som har ansvar for hvilke oppgaver. Bruken av begrepet forebygging i dette statsbudsjettet illustrerer nettopp dette behovet.

Barneombudet anbefaler komiteen å;

• øke bevilgningene til kommunene for å styrke det forebyggende arbeidet.
• stille krav om at kommunene har et minimum av forebyggende tiltak mot kriminalitet, som oppsøkende arbeid, mentorordninger, aktivitets-, fritids- og jobbtilbud, samt spesialiserte hjelpetiltak for barn som står i fare for å begå, eller allerede har begått, kriminalitet.

Rettshjelp til barn og unge

Barn og unge har et stort behov for juridisk veiledning og praktisk hjelp til å orientere seg i hjelpesystemet. Vår erfaring er at mange barn ikke får oppfylt rettighetene sine, og at klagesystemene er lite tilgjengelige for barn. Barneombudet ser saker med alvorlige brudd på barns rettigheter, for eksempel ulovlig tvangsbruk i skolen og mangel på opplæring. Vårt inntrykk støttes av en rekke offentlige tilsyn og utredninger som viser svikt i tilbudet til barn.

Nytteverdien av rettshjelp er stor og bidrar til å sikre at barn får reell tilgang til viktige velferdsrettigheter. Barn trenger tilrettelagte rettshjelptiltak med kompetanse i å snakke med barn og erfaring med de rettslige problemstillingene barn møter. Terskelen for å oppsøke advokat er høy, og mange kjenner ikke til at de kan få rettshjelp. Tilbudene må derfor være oppsøkende på arenaer der barn og unge er.

Barneombudet er glad det er igangsatt tiltak for å styrke det offentlige tilbudet om rettshjelp. De spesielle rettshjelptiltakene er et helt nødvendig supplement, og vi anbefaler komiteen å styrke tiltakene.

Samtidig er vi bekymret for at barns behov for rettshjelp fortsatt ikke imøtekommes av regjeringens tiltak. Barneombudet er glad for at Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått tilbud om førstelinjerettshjelp, men er skuffet over at de ikke har vurdert hvordan et slikt tilbud om førstelinjerettshjelp må utformes for å være tilrettelagt for barn. Barns behov for rettshjelp og forslag til tiltak er fortsatt ikke er utredet. Dermed mangler også Stortinget et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere barnets beste og barns budsjettbehov.

Barneombudet anbefaler komiteen å;

• anmode regjeringen om komme tilbake med tiltak som kan ivareta barns behov for rettshjelp.

Opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner og vold mot barn

Justis- og beredskapsdepartementet har selv hentet inn tall som viser at vold i nære relasjoner koster samfunnet 92,7 milliarder kroner i året. Dette kommer i tillegg til de menneskelige lidelsene for de som er offer for vold og overgrep. Vold og overgrep har store konsekvenser for familier, liv og helse. Det er kjent at en stor andel i barnevern, psykisk helsevern, prostitusjon, rus og kriminalitet har vokst opp med vold eller overgrep.

På tross av omfang og alvor er det satt av kun 86 millioner kroner til dette, alle relatert til politiets arbeid. Enkelte andre departement som Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har i tillegg noen tiltak i sin portefølje.

Barneombudet mener det er behov for å styrke arbeidet med å forebygge vold og overgrep mer enn det Regjeringen legger opp til.

Barneombudet anbefaler komiteen å:

• be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en mer konkret satsing på forebygging av vold og overgrep slik at man reduserer forekomsten blant både barn og unge, og deres omsorgspersoner.

[1] https://heckmanequation.org/resource/the-heckman-curve/

[2] Forebygging.no

[3]Se blant annet Folkehelseinstituttet (2020), «Barn, unge og kriminalitet» og Riksrevisjonen (2021) «Undersøkelse av psykiske helsetjenester». Sintef (2022), «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid».

Innspill fra Fotballstiftelsen til statsbudsjettets kapittel 430 Kriminalomsorgen – Post 72 Tilskudd

I september kom årets rapport samfunnsregnskap for gatelagene i Fotballstiftelsen. Det en rapport laget – kostnadsfritt for oss – av Oslo Economics. Den ble enda en sterk bekreftelse på hvor godt gatelagsmodellen fungerer.

Fantastiske 638 millioner kroner er den samfunnsøkonomiske gevinsten Oslo Economics har kalkulert gatelagenes årlige verdi til. Det er en betydelig økning fra i fjor – noe som har to hovedårsaker; Fotballstiftelsen og gatelagene har økt på alle parametere. Og Oslo Economics har denne gang også kalkulert inn verdien for de mange pårørende til våre 1.443 spillere.

Rapporten summerer blant annet helsegevinster, økt verdiskapning (spillere i jobb), dugnadsinnsats og direkte budsjettbesparelser på justissektoren og i helsetjenesten. I tillegg altså pårørendeeffekten som alene utgjør 127 millioner kroner.

I dette innspill er det verdt å understreke ett av deltallene, de reduserte kostnader i politiet, domstolene og kriminalomsorgen som alene utgjør hele 36 millioner kroner årlig.

Det er da greit å understreke at de faktiske besparelsene på reduserte direktekostnader ved lavere kriminell aktivitet (ødeleggelser, tapt løsøre mm) ikke er medregnet. Besparelsene ved Fotballstiftelsen og gatelagenes aktiviteter er altså reelt sett enda høyere.  

Rapporten gjør oss stolte og trygge på at gatelagsmodellen fungerer. Det bekrefter en meget høy måloppnåelse. Samtidig er vi bekymret for fortsettelsen dersom ikke tilskudd fra aktuell pott kan utvides til reelt behov. Oslo Economics er i rapporten like tydelige som oss på at behovet på feltet er stort og potensialet for ytterligere gevinster store – gitt tilstrekkelige tilskudd.

Vi anbefaler de av medlemmene i justiskomiteen som ikke har sett den å laste ned og lese rapporten her https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/2024/09/Samfunnsregnskap-for-gatelagene-2024-Oslo-Economics.pdf

Vi vil samtidig takke medlemmer av komiteen som deltok på vårt miniseminar i september, der Oslo Economics fortalte om rapporten – og takke for flere besøk medlemmer har hatt hos våre gatelag siste år. Deres engasjement er motiverende, samtidig som vi er både stolte og glade for å vise hvordan gatelagsmodellen leverer i praksis.

Prosjektet «Fra soning til scoring» har nå fått midler fra aktuell pott i fire år. Utfordringen er at vi hvert år har endt opp med et tilskudd på under 20 prosent av søknad / behov. Det bremser utviklingen og hindrer oss i reelt å få til mer. Vi er klar over at post 70 her er svært begrenset – men det må etter vårt syn i sterkere grad vurderes tilskudd som tar utgangspunkt i måloppnåelse og potensial til resultater. Vi håper medlemmene i komiteen her kan sende noen tydelige signaler.

Samtidig er vi bekymret for forslaget i budsjettet om å redusere potten med rundt 20 prosent, fra 43,3 millioner til 34,8 millioner.

Dette opplever vi står i skarp kontrast til den uttalte målsetting om å styrke feltet. Vi ser det gjøres på andre poster i budsjettet, men her reduseres et fra før altfor lite budsjett betydelig. Vi frykter at prosjekter som viser stor kraft her vil rammes. «Fra soning til scoring» handler om å hindre tilbakefall etter soning og å hjelpe stadig flere til en mer motiverende tid under soning og ikke minst en meningsfull tilværelse etter soning. Det gagner mange enkeltmennesker i en svært sårbar situasjon, samtidig som det altså er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Til «Fra soning til scoring» har vi hvert år søkt om det vi mener er et nøkternt beløp på 2,5 millioner kroner. I år mottok vi 480.000 kroner – som i september fikk et prosentfordelt tillegg på 15.326,43, altså totalt 495.326,43 kroner.

Det er midler som vi selvfølgelig er glad for. Men det hindrer oss i å utvide satsingen til flere steder og for flere i en slik sårbar situasjon – enda mindre å skape ytterligere samfunnsgevinster.

Vi har alle år fått positiv mottagelse til prosjektet - men har årlig endt opp med rundt 475.000 kr. I 2024 altså noen få kroner mer – men gitt prisstigning de fire årene (ca 15 prosent) er en fra før svært begrenset tildeling i praksis redusert med 10 prosent. 

Vi ser at dette delvis skyldes en altfor liten pott under post 70, kapittel 430. At den reduseres ytterligere, virker uforståelig. Vi håper våre solide resultater og tydelige tall kan gi komiteens medlemmer gode argumenter for å påpeke at beløpet i aktuell post ikke må reduseres, men økes. 

At vårt samfunnsregnskap er solid, er en naturlig konsekvens av en velutviklet modell og økt aktivitet. Vår størrelse og våre resultater i Fotballstiftelsens nå 32 gatelag. Her tilbys faste treninger, aktiviteter, arbeidstrening og sosiale rammer 2-5 ganger hver eneste uke for mennesker som har eller har hatt rusutfordringer.  I 2023 hadde vi rundt 1.443 spillere på trening. I fjor kom hele 286 spillere over i lønnet arbeid, skole og arbeidstrening.

Bak disse store tallene ligger det sterke, personlige historier om spillere og deres pårørende «om mennesker som gjennom gatelagene får stablet på beina en hverdag som for mange har falt fra hverandre». Det Asker-ordfører Lene Conradis beskrivelse.

Våre gatelag jobber tett med de offentlige tjenestene, mot ulike aktører på rusfeltet og altså fengselsinstitusjoner. Innsatte transporteres til gatelagenes treninger, der de gis motivasjon og verdi under soning, og ikke minst et miljø de opplever gjenkjennbart, trygt - og som de kan bli en ordinær del av etter soning. Med det begrenses faren for tilbakefall til sitt tidligere miljø, rus og ny kriminalitet betydelig.

Det siste året har vi også sett en økning av både soning av samfunnsstraff og med fotlenke på gatelagene. Her er veien til å bli ordinær gatelagsspiller meget kort – de fleste fortsetter.

Oslo Economics er i sin rapport også tydelige på at det store behovet på rusfeltet gjør at satsingen både kan og bør utvides: «Vår vurdering er at gatelagsmodellen er tilbud med betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, og potensial for videre utvidelse og gevinstinnhenting.» 

Fotballstiftelsen og våre aktiviteter har de siste årene stadig blitt utvidet. Men uten reell økning i tilskudd kan vi ikke kunne hente ut potensialet i et slikt prosjekt det her søkes om.

Det er igjen viktig å understreke at vi er takknemlig for det tilskuddet vi mottar, men er opptatt av at komiteen også kan bidra til at summen utvides til et tilstrekkelig nivå.

Og vi snakker altså om relativt sett lite beløp, kun 2,5 mill kr for å rulle det prosjektet som i dag fungerer meget godt flere steder, som i gatelagene til Fram (Larvik), Vålerenga, HamKam, Bryne, Kristiansund m.fl. Forholdene ligger til rette for å få den samme effekten mange flere steder.

Vi har gatelag i hele landet og med det gode miljøer som er både motiverte for og positive til å tilrettelegge for innsatte fra fengselsinstitusjoner og flere soningssalternativer som kan delta i våre gode miljøer.

Mange av våre ordinære gatelagsspillere har levd et langt liv med mange fengselsopphold og utfordrende liv. Gjennom positiv aktivitet, trygghet, tilhørighet og mestring bygges motivasjon og kraft til å etablere bedre liv der rusfrie timer blir til rusfrie dager og til slutt rusfrie liv. I «Fra soning til scoring» bygges broen ved at våre klubber tilrettelegger for at innsatte kan få fysisk aktivitet, kurs, personlig utvikling og sosial brobygging på gatelagene. Vi har et trygt miljø med «likemenn/-kvinner», et rusfritt alternativ med mennesker som forstår dem og kan relatere seg til deres utfordringer – et helt lag med erfaringskonsulenter. Vi ser «Fra soning til scoring» er motiverende under soning og bidrar til å rekruttere løslatte til våre gatelag med mål om å redusere tilbakefall til rus, kriminalitet og ny fengsling.

Fotballstiftelsen ber derfor om en føring fra komiteen om at det fra kap 430, post 70 bevilges 2,5 millioner kroner til Fotballstiftelsens organisering og utvikling av "Fra soning til scoring".  

Høringsinnspill til Prop 1S (2024-2025) – Justisbudsjettet – Norges Politilederlag 

Dette er et budsjett som legges fram i en usikker tid, og dette er godt beskrevet i innledningen til proposisjonen. 

I korte trekk er dette et budsjettforslag som gjør at politiet ikke må ta ned aktivitet og som gir styrket innsats på avgrensede områder, men mangler signaler om tydelig fremdrift at arbeidet med en langtidsplan for politiet. 

Kan skape urealistiske forventninger
I september slo regjeringen på stortromma i en budsjettlekkasje, og lovet en styrking av politiet med 2,4 milliarder kroner i 2025. I realiteten dekker mesteparten av dette økte kostnader og videreføring av 1,7 milliarder fra revidert nasjonalbudsjett for 2024. Det er liten tvil om at politiet er tilført betydelige midler det siste året, både gjennom sluttsaldering og gjennom revidert nasjonalbudsjett. Dette har i all hovedsak bidratt til at aktivitet og tjeneste ikke måtte tas ned. Satsingen på bekjempelse av organisert kriminalitet ble løftet fram allerede i mai 2024 som en viktig prioritering. Regjeringen fortjener ros for å videreføre denne satsingen i 2025, men vår bekymring er at framstillingen av budsjettet som en betydelig styrking kan skape urealistiske forventninger hos innbyggerne. 

Styrket innsats på noen områder
Det er meget bra at det foreslås videreføring av midler for innsatsen mot organisert kriminalitet og mot økonomisk kriminalitet inn i 2025. Dette skaper forventninger til at politiet skal levere, og vi er trygge på at satsingen vil gi effekter. Men dette er også en innsats som må gå over mange år og det er viktig med forutsigbarhet i en slik satsing. 

Der er også bra at regjeringen foreslår 405 millioner til styrket kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge. Forebyggende innsats er alltid den beste innretningen og vil spare både menneskelig lidelse og samfunnet for store utgifter. Her har vi potensial til mer effektiv innsats med de ressurser vi har i samfunnet i dag. 

Fremdrift i prosess med langtidsplan
Norges politilederlag forstår at regjeringen har mange krevende prioriteringer.
Samtidig er det viktig å være ærlig om hvilke forventninger som skapes til politiets tjenester. Regjeringen sier i budsjettforslaget at de vil legge til rette for mer langsiktig styring av politiet, og vil komme tilbake til hva dette innebærer. Vi hadde forventet en tydeligere oppfølging av Stortingets vedtak i juni om at politiet skal få en langtidsplan. Forutsigbarhet om styring og ambisjonsnivå på hva politiet skal levere, er kanskje den viktigste avklaringen politiet – og innbyggerne trenger nå

Kjetil Ravlo
Forbundsleder Norges Politilederlag

Regjeringen har foreslått å redusere tilskuddet til frivillige organisasjoner som arbeider innen kriminalomsorgen, fra 43,385 millioner kroner i 2024 til 34,768 millioner kroner i 2025. Denne nedskjæringen vil ha alvorlige konsekvenser for aktivitetstilbudet i fengslene og svekke rehabiliteringen av innsatte.

Flere studieforbund og deres medlemsorganisasjoner har i dag prosjekter innenfor kriminalomsorgen og er avhengige av dette tilskuddet for å opprettholde et godt faglig tilbud. Regjeringen slår fast i Hurdalsplattformen at den viktigste oppgaven for kriminalomsorgen er å sikre rehabilitering av straffedømte, og har som mål å styrke innholdet i soningen. For å lykkes med dette er det avgjørende å tilby meningsfylte aktiviteter under soning.

Frivillige organisasjoner spiller en nøkkelrolle som brobyggere til normalsamfunnet ved å skape arenaer for sosial kontakt utenfor fengselsmurene, og lette overgangen til livet etter soning. Gjennom studieforbund får innsatte muligheten til å delta i læringsaktiviteter utenfor samfunns- og arbeidslivets vanlige rammer, noe som gjør dem bedre rustet til å bidra til kulturlivet og bygge nettverk utenfor fengselet. Denne viktige aktiviteten fremmer læringsglede, ferdigheter og sosiale nettverk som reduserer risikoen for tilbakefall til kriminalitet.

Studieforbundet Kultur og Tradisjon har arrangert kurs i fengsler siden 2000. I 2023 tilbød de 20 kurs til innsatte i seks ulike fengsler, gjennom samarbeid med fagmiljøer og lokale medlemsorganisasjoner. Musikkens studieforbund har siden 1998 drevet prosjektet "Musikk i fengsel og frihet" (Miff), og i 2024 har de tilbudt musikkopplæring i de fleste fengsler i Norge, fra Vadsø i nord til Mandal i sør. I større byer kombineres dette med musikkterapi i lokalsamfunnet for personer med rus- og soningshistorikk, noe som gir dem struktur i hverdagen og en meningsfull fritidsaktivitet.

Erfaringene viser at prosjektene har svært gode resultater og bidrar til å lette tilbakeføringen til samfunnet. Frivillige organisasjoner som jobber aktivt innen kriminalomsorgen er avhengige av forutsigbar finansiering og langsiktige rammevilkår. Kuttet i tilskuddet vil svekke rehabiliteringstilbudet og øke risikoen for tilbakefall til kriminalitet. Det vil også hemme organisasjonenes evne til å fremme læring, sosial integrering og nettverksbygging, noe som på sikt vil påføre samfunnet større kostnader.

Vi ber derfor om at stortinget reverserer dette kuttet og øker tilskuddsordningen i tråd med lønns- og prisvekst, slik at vi kan fortsette det viktige arbeidet med å rehabilitere innsatte og sikre deres muligheter for en vellykket tilbakeføring til samfunnet.

Oppsummering av Advokatforeningens innspill

• Advokatforeningen ber om at det nye budsjettkapittel 461 om advokattilsynet strykes fra budsjettet for å sikre både formell og reell uavhengighet for Advokattilsynet.
• Kapittel 466 utvides til oppstart av en førstelinjetjeneste for fri rettshjelp, slik det er anbefalt i departementets utredning.

Kapittel 461 Advokattilsynet

I Justiskomitéens merknader under behandlingen av forslaget til advokatlov ble det slått fast at advokater skal sikres institusjonell uavhengighet. I tillegg til at den enkelte advokat selv har en plikt til å opptre uavhengig, skal advokatene sikres et rammeverk som gjør at deres tilsyns- og disiplinærorganer er uavhengige. Ved å innta Advokattilsynet som en post i statsbudsjettet, vil man snuble på målstreken etter et tiårig lovarbeid:

I dag føres det offentlig tilsyn med flere yrkesgrupper, slik som leger, revisorer og eiendomsmeglere. For advokater, som ofte representerer privatpersoner i saker mot staten, er det til forskjell fra disse, særlig viktig at tilsynet er uavhengig av statlig innflytelse, slik også advokatloven derfor legger opp til. Dette er omtalt i lovens forarbeider.

Som ledd i uavhengigheten skal Advokattilsynet finansieres gjennom bidragsbetaling fra advokatene – slik ordningen er i dag for Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Det er derfor ikke behov for at Advokattilsynet er oppført som en post på statsbudsjettet. Behandlingen i Stortinget vil i stedet reise spørsmål om graden av uavhengigheten til Advokattilsynet: Stortinget kan som kjent spesifisere budsjettet så lite – eller så mye – det selv ønsker.

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har vært i drift i nesten tre tiår uten behov for en budsjettpost på statsbudsjettet. Advokatloven har blant annet som hovedformål å sikre advokatenes uavhengighet fra staten, men dette grepet foreslår regjeringen å svekke nettopp dette prinsippet.

466 Fri rettshjelp
Ved vedtakelsen av ny økonomisk behovsprøving til rettshjelpsloven i fjor, tok Stortinget et avgjørende steg for å gjøre rettshjelp mer tilgjengelig for en større del av befolkningen. I ettertid har en ekspertgruppe nedsatt av Justisdepartementet levert en utredning om en førstelinjetjeneste innen rettshjelp.   

Utredningen konkluderer med at en førstelinjetjeneste vil kunne styrke rettssikkerheten for en stor gruppe mennesker, samtidig som ordningen vil gi enkeltpersoner tidlig hjelp og avklaring. Det vil legge til rette for at flere får sine rettigheter ivaretatt, slik at de beholder jobben eller bostedet sitt. En førstelinjerettshjelp kan også forhindre at små problemer utvikler seg til kostbare tvister. Samlet sett vil en slik ordning kunne spare staten for utgifter over for eksempel trygde-, sosial- og helsebudsjettet.

Den skisserte ordningen er ubyråkratisk og vil sikre at alle ressursene går med til å gi advokatbistand til folk. Dette gjør også at prislappen er svært lav i forhold til de gevinstene man kan forvente. En førstelinjetjeneste bør inkluderes i neste deloppfølging av Rettshjelpsutvalgets utredning.

Til kap. 470, post 72: Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

JURK er et uavhengig rettshjelptiltak som arbeider for at alle kvinner er bevisste sin rettsstilling og at reell likestilling praktiseres i samfunnet. Gjennom rettighetsinformasjon, rettspolitisk arbeid og bistand i enkeltsaker tilbyr vi gratis rettshjelp til kvinner over hele landet.

Sammen med de andre tiltakene som søker om midler fra post 72 utgjør JURK et supplement til den offentlige rettshjelpsordningen. Vi bidrar til å tette gapet mellom de som har råd til eller rett til juridisk bistand, og de som ikke har det.

Støtten JURK mottar fra tilskuddspotten til spesielle rettshjelptiltak er avgjørende for at vi kan fortsette å sikre lavterskel og gratis rettshjelp til mennesker som ellers ville stått alene.  

Størrelsen på tildelingen vi får fra Sivilrettsforvaltningen avgjør hvor mange ansatte vi kan ha, hvor mye oppsøkende arbeid vi kan gjøre og hvor tilgjengelige vi kan være for vår klientgruppe. Det påvirker hvor mange vi klarer å nå ut til og hvor mange vi klarer å hjelpe i løpet av et år.

Derfor bekymrer det oss at regjeringen nok en gang unnlater å styrke bevilgningen til spesielle rettshjelptiltak i sitt budsjettforslag. Regjeringen foreslår en nominell økning i bevilgningen for 2025 sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Sett opp mot revidert statsbudsjett, representerer regjeringens forslag reelt sett en nedgang i bevilgningen til de spesielle rettshjelptiltakene.

Den totale bevilgningen er allerede altfor lav til å dekke behovet, og vi er mange om beinet. Selv om JURK er i tilskuddsordningens kjerneområde og kan dokumentere god måloppnåelse, har vi i de foregående årene ikke fått dekket vår søknad om støtte fullt ut. I år førte dette til at vi måtte stenge kontoret i tre uker i sommer fordi vi ikke hadde råd til å holde åpent.

Uten en reell oppjustering av totalbevilgningen til de spesielle rettshjelptiltakene, er det stor sannsynlighet for at JURK havner i samme situasjon i 2025.

Det rammer rettshjelptilbudet til noen av samfunnets mest utsatte – herunder kvinner som soner i fengsel, kvinner som er utsatt for vold eller seksuell trakassering og kvinner i en økonomisk og sosialt utsatt posisjon. Av klientene som henvendte seg til JURK i 2023, oppga over halvparten at de hadde en bruttoinntekt på under 350 000 kroner. Omtrent halvparten hadde i tillegg forsørgeransvar for ett eller flere barn, og 1/3 av våre klienter har ingen eller få norskkunnskaper. Vi opplever ofte at klientens rettssikkerhet og mulighet for å faktisk få oppfylt sine rettigheter, er betinget av den hjelpen de mottar fra oss.

JURK ber om at bevilgningen til de spesielle rettshjelptiltakene økes med minst 20 millioner kroner for 2025.

Andre bemerkninger til kap. 470 Fri rettshjelp

Det er over ett år siden regjeringen fikk overrukket rapporten fra arbeidsgruppa som utredet behovet for en førstelinjetjeneste for rettshjelp. Vi har merket oss at regjeringen skal følge opp rapporten i forbindelse med andre deloppfølging av Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020 :5 Likhet for loven. Så vidt vi kan se, gir ikke budsjettforslaget rom for en etablering av en førstelinjetjeneste for rettshjelp i året som kommer. Vi etterlyser en satsning på en førstelinje for rettshjelp i budsjettet. 

 Politiutdanning - påbygg for høyt utdannede – Kap 442/post 01

Det ytres sterkt politisk ønske om å øke antall politiutdannede i politiet. Det har lenge vært et tverrpolitisk måltall på 2 politiutdannede per 1000 innbyggere. Med begrensede ressurser vil politiutdannede prioriteres fremfor dem med annen spisskompetanse som politiet trenger. Eksempelvis økonomer og jurister som kan bekjempe økonomisk kriminalitet, kjemikere og bioteknologer som jobber med etterforskning og åstedsundersøkelser, og ikke minst IT-folk som jobber med alvorlig kriminalitet i cyberdomenet.

Det er behov for å sikre at de ressurser som er i politiet kan brukes bredt i politiets arbeid.

Tekna mener det er behov for å gi andre ansatte i politiet med spisskompetanse mulighet til et påbygg som gir dem en full politimyndighet, en såkalt funksjonsrettet politiutdanning.

En form for funksjonsrettet politiutdanning gis i dag i flere andre land. Det kan være ulike innretninger og studiet bør utvikles for å passe vårt nasjonale behov. Det er behov for et utredningsarbeid i forkant av etablering av en slik utdanning.

Tekna viser til den svenske modellen med et utdanningstilbud som er rettet mot de med spesialistutdanning innen IT, teknologi, kjemi, finans, sosiologi m.m.[1] Utdanningen har en varighet på i underkant av halvannet år og er et tilbud til sivilt ansatte i politiet i Sverige.

Tekna ber Stortinget be regjeringen om å igangsette et arbeid med å se på mulighetene for å etablere en tilleggsutdanning som gir full politimyndighet for høyt utdannede teknologer, ingeniører, jurister, økonomer, sosiologer mm.

Dronepilotlinje må omgjøres til Landslinje – Kap. 440

Droner er viktig for for totalberedskapen vår

Det brukes nå droner i økende grad innen en rekke svært viktige og samfunnskritiske områder. Den geopolitiske situasjonen har bidratt til at forsvaret og justissektoren rustes betydelig opp, her er dronevirksomhet et svært sentralt verktøy.

Droner brukes i overvåkning av kritisk infrastruktur innen ekom, energi, vann og avløp og ikke minst i kartlegging av skredutsatte områder og andre naturforhold for å gi godt grunnlag for beredskap.

Vi mangler folk til å utføre tilsyn og være til stede på plasser med usikker fremkommelighet, eksempelvis våre havbaserte installasjoner – droner brukes også her i stadig større grad.

I politiet og i redningstjenestene ser vi nå en utstrakt bruk av droner. I proposisjonen vises det til at det brukes droner i søk og lokalisering, observasjons- og formidlingstjeneste og funn av gjerningspersoner.

Regjeringen, ved Samferdselsdepartementet, er i gang med å utarbeide en stortingsmelding om droner og ny luftmobilitet. I Meld. St. 10 (2022-2023) om en bærekraftig og sikker luftfart, slår regjeringen fast at «[…] regjeringen vil sikre en bærekraftig og samfunnstjenlig utvikling av dronevirksomheten innenfor rammer som ivaretar nasjonal sikkerhet.»

Kutt i dronepilotutdanningene

Det foreligger kutt i fylkeskommunenes budsjetter, og det er foreslått betydelige endringer i videregående skoler og deres tilbud. Dette gjelder blant annet forslag om å avvikle dronepilotlinje ved Hønefoss videregående skole i Buskerud.

Dronelinje krever flere lærere per elev enn de fleste andre fagutdanninger. Dronepilotopplæring krever individuell flyving av droner sammen med lærer i tilpassede omgivelser. Utdanningen kan best sammenlignes med VG3 Yrkessjåfør.

VG2 Drone er et nytt utdanningsløp som er nylig er kommet i gang, utdanningen krever store investeringer, investeringer som allerede er tatt.

Det er svært beklagelig hvis vi mister denne utdanningsretningen i videregående.

Behovet for kompetansen er stort, men programmet krever betydelig ressurser og vil ikke kunne driftes av hvert av våre 17 fylker. Den mest hensiktsmessige organiseringen vil derfor være å omgjøre disse utdanningene til landslinjer på de skolene som allerede har investert i fasiliteter, samarbeidspartnere og øvingsområder.

Vi ber Stortinget be regjeringen om å vurdere å omgjøre VG2 og VG3 Drone til landslinjer for å sikre tilgang på etterspurt kompetanse. 

[1] Funktionsinriktad polisutbildning | Polismyndigheten (polisen.se)

Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet 2025, på poster fordelt til Justiskomiteen. Redd Barna arbeider bl.a. med barns rett til beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep, inkludert nettrelaterte overgrep mot barn. Våre innspill til budsjett for 2025 er i hovedsak knyttet til Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028) Trygghet for alle[1], og sentrale budskap i NOU 2024: 04. Voldtekt - et uløst samfunnsproblem.[2]

Våre kommentarer retter seg til barns rettsikkerhet og viktigheten av å styrke det forebyggende arbeid mot vold og overgrep i lokalsamfunn.

Statens Barnehus

Barnehusmodellen er et godt og nødvendig tiltak for barn i politianmeldte saker om vold og overgrep for å sikre barnevennlige rettsprosesser og helhetlig oppfølging av barn. Det framkom av Evaluering av Statens barnehus 2021[3] som også synliggjorde at det i flere av barnehusene var en ubalanse mellom straffespor- og annen oppfølging og behandling, og at det utfordrer helhetstanken om barnehusene.  

Redd Barna mener evalueringens anbefalinger må følges opp av tiltak og budsjetter over statsbudsjettet for 2025. Her vil vi særlig understreke anbefalingen om å styrke oppfølgingsarbeid og fagutvikling i barnehusene ved å blant annet sikre bedre økonomiske rammebetingelser, samt sikre at Statens barnehus får råderett over egen økonomi. Evalueringen viser at barnehusene opplever at økonomiske betingelser er under press. Det er vedtatt viktige vedtak i Stortinget om utvidelsen av målgruppene til barnehusene blant annet om mistenkte barn og alle barn opp til 18 år (Vedtak nr. 616, 7. mai 2024 og Vedtak nr. 617, 7. mai 2024). Det er avgjørende at et tilbud for mistenkte barn kommer på plass så fort som mulig.

Vi ser positivt på at det settes av midler for at stadig flere barn skal ha tilgang til Statens Barnehus, ved at det er satt av midler til Statens Barnehus i Kristiansund og Harstad. Likevel vil Redd Barna understreke at det er avgjørende at de to planlagte satellittene sikres tilstrekkelige ressurser og en god organisering, slik at en tosporet modell med både hjelp og straffesakssporet – for å sikre et helhetlig tilbud til barna, blir fulgt opp i praksis. 

Redd Barna mener:    

• Statens barnehus må tilføres tilstrekkelige midler og en finansieringsmodell som sikrer barnehusene autonomi og bygger opp om det helhetlige tilbudet og sikrer at barn som er mistenkte også er en del av målgruppen på Barnehusene (kap. 440, Post 01). Midlene til Statens Barnehus må dessuten øremerkes.

En helhetlig tilnærming til å forebygge vold og seksuelle overgrep

Redd Barna ser positivt på at det settes av midler til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet. Men vi mener det mangler reell satsning når det gjelder vold- og overgrep i nære relasjoner, spesielt når det gjelder familievold og spesielt seksuell vold mellom jevnaldrende og digitale krenkelser, som er et utbredt og tiltakende samfunnsproblem.[4] Det er avgjørende for å bidra til å oppnå intensjonene i den nevnte opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Vi viser videre til voldtektsutvalgets arbeid som viser at tidligere opptrappingsplaner og handlingsplaner mot vold og overgrep, ikke har bidratt til effektiv bekjempelse av voldtekt, heller ikke blant barn. Utvalget fokuserer på behovet for en rekke tiltak, særlig innenfor det forebyggende arbeidet, både det primærforebyggende arbeidet og innsats rettet mot unge med skadelig seksuell atferd og unge som har vært utsatt for voldtekt. Her vil vi særlig understreke viktigheten av å satse på kommunenes kriminalitetsforebyggende arbeid, der både politiets forebyggende arbeid må styrkes, i tillegg til kapasiteten i skolen, hjelpeapparatet og på fritidsarenaer. Styrking av det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet er også en anbefaling som ble vektlagt i strategien, Forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep mot barn.[5]

Samtidig vil vi understreke at forebygging av kriminalitet utført av barn må forbygges i både justissporet og andre samfunnsområder og disse må åpenbart ses i sammenheng. Redd Barna mener at regjeringens opptrappingsplan, strategier og budsjetter ikke ser dette i sammenheng.

 Redd Barna anbefaler: 

• Styrke politiets forebyggende arbeid, spesielt det forebyggende arbeidet som drives i samarbeid med barns oppvekstarenaer i lokalsamfunn (kap. 440, Post 01 og 70) 

Forplikte kommuner til å ha en helhetlig plan for å forebygge vold og seksuelle overgrep

Riksrevisjonens undersøkelse om myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner fra 2022 viser at det er vedvarende svakheter i myndighetenes samordning av innsatsen mot vold i nære relasjon.[6] Riksrevisjonen slo fast at kommuner uten en handlingsplan for vold i nære relasjoner i mindre grad har rutiner for å avdekke og varsle om vold og for å samordne tjenestene og de har også i mindre grad kompetansetiltak for de ansatte. Redd Barna viser til Stortingets vedtak nr. 613, 7. mai 2024 om å utrede en lovfesting av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Redd Barna mener det er avgjørende at en slik lovfesting må iverksettes så fort det lar seg gjøre.

Redd Barna anbefaler:   

• Iverksette arbeid for å sikre kommunenes lovfestet plikt til å ha en handlingsplan for vold i nære relasjoner og midler til en koordinatorfunksjon.  

Med vennlig hilsen

Redd Barna

Thale Skybak

Seksjonsleder kunnskap og nasjonal politikk

Referanser

[1] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-36-s-20232024/id3018905/

[2] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-4/id3028553/

[3] https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/2838387

[4] https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/mange-unge-rapporterer-om-seksuell-vold

[5] https://www.regjeringen.no/contentassets/2915ff68eb2849edb3218055be32d8cb/strategi-mot-internettrelaterte-overgrep-mot-barn_uu.pdf

[6] https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2021-2022/undersokelse-av-myndighetenes-innsats-mot-vold-i-nare-relasjoner/

HØRINGSINNSPILL TIL STATSBUDSJETTET - CARITAS NORGE 

Caritas Norge takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet 2025. Våre innspill retter seg mot kapittel 400, post 23, kapittel 440, post 70 og kapittel 490, post 73.  

Caritas Norge jobber landsdekkende, og vi gir bistand til innvandrere, asylsøkere og flykninger i 9 norske byer, i tillegg til at vi gir hjelp digitalt. Caritas opplever enorm pågang. I fjor hadde våre tjenester over 60 000 besøk på nasjonal basis. Ressurssentrene driftes ved hjelp av frivillige veiledere, og baserer seg på deres flerspråklige kompetanse.   

Bistand til ofre for menneskehandel og utnyttelse   

Caritas sitt rettshjelpsteam inntar, kartlegger og følger opp saker om menneskehandel og utnyttelse fra hele Norge. Ved mistanke om menneskehandel, involveres også andre relevante eksterne aktører for å tilby effektiv og helhetlig assistanse. I fjor ble 1238 saker henvist til Caritas’ rettshjelptiltak for kartlegging og juridisk bistand. Av disse avdekket vi 165 ofre for arbeidslivsutnyttelse, hvorav 3 ble identifisert som mulige ofre for menneskehandel. Hittil i år har 919 saker blitt henvist til Caritas’ rettshjelptiltak, og vi har avdekket 120 ofre for alvorlig arbeidslivsutnyttelse, hvorav to har blitt identifisert som mulige ofre for menneskehandel.  Rekordmange henvendelser handler om lønnstyveri. 

Ukentlig møter vi utenlandske arbeidere som har blitt grovt utnyttet av arbeidsgiveren sin. De fleste av dem snakker hverken norsk eller engelsk, og har dårlige digitale ferdigheter. Deres tilgang til offentlig informasjon og tjenester er i praksis svært begrenset. Her spiller Caritas og andre frivillige organisasjoner en sentral rolle, både ved at vi gir bistand til ofre for utnyttelse og ved å fungere som brobygger til offentlige myndigheter og hjelpetilbud. 

Caritas har i flere år uttrykt bekymring for at arbeidet med å identifisere og bistå ofre for menneskehandel ikke er koordinert på nasjonalt nivå. Vi synes derfor at det er positivt at regjeringen har startet arbeidet for en ny strategi mot menneskehandel, for å sikre styrket og formalisert samarbeid på feltet. Vi gleder oss til å delta i utviklingen av denne strategien.  

Caritas Norge får midler gjennom tilskuddsordningen som retter seg mot menneskehandel og prostitusjon. Caritas ser imidlertid at utnyttelse er et utbredt fenomen og tar mange ulike former.  Mange av sakene vi bistår i, når ikke opp til den høye terskel for menneskehandel etter straffeloven § 257. Et gjennomgående trekk, er at det er snakk om utnyttelse av sårbare personer med få reelle handlingsalternativer. Mange av gråsonesakene kjennetegnes av samme maktmisbruk som ved menneskehandel, for eksempel trusler om tap av jobb og bolig, eller rapportering til myndighetene ved motstand mot arbeidsgivers vilkår.  

Vår erfaring er at målgruppen vi bistår i dag har utilstrekkelig rettsvern. Terskelen for å klassifisere en sak som menneskehandel i henhold til straffeloven § 257 er svært høy. Vi mener det bør innføres en ny straffebestemmelse mot grov utnyttelse, som vil ramme overtredelser som faller mellom straffelovens § 257 om menneskehandel, § 395 om lønnstyveri og bestemmelsene i utlendingsloven og arbeidsmiljøloven. Det er videre viktig at saker om lønnstyveri prioriteres av politi og påtale.  

Ofre for arbeidslivskriminalitet har i dag svært begrensede muligheter til å få bistand. De har ofte store og sammensatte hjelpebehov, som omfatter behov for informasjon og veiledning, juridisk bistand, botilbud, hjelp til å komme over i annet arbeid og norskopplæring. Det haster å følge opp forslaget om fri rettshjelp i saker om lønnstyveri. Caritas ser et stort behov for øremerkede midler til bistandstiltak for ofre for utnyttelse. For å sikre hele og fulle stillinger, bidra til kompetanse, kvalitet og kontinuitet for både brukere og ansatte må tilskuddsordningen også gjøres langsiktig.   

Økt sats til særlige rettshjelptiltak  

Gjennom vårt arbeid erfarer Caritas daglig at den eksisterende rettshjelpsordningen ikke ivaretar rettshjelpsbehov til ofre for utnyttelse godt nok. Vi hjelper mange mennesker som ikke har råd til å betale for en advokat, og som heller ikke får advokathjelp gjennom ordningen for fri rettshjelp.  

Hos Caritas får de denne hjelpen i form av gratis juridisk veiledning på et språk de forstår kombinert med praktisk hjelp fra vår veiledningstjeneste og tilbud om deltagelse på en rekke ulike kurs. Rettshjelptiltaket til Caritas har et jevnt og høyt sakstrykk, og har for tiden svært mange henvendelser. På grunn av den store pågangen har vi flere ganger vært nødt til å innføre inntaksstopp flere ganger.  

Innsatsen Caritas og andre rettshjelptiltak gjør for å fylle hullene i den eksisterende rettshjelpsordningen gjenspeiles ikke i midlene som tildeles. Prisene i samfunnet øker, men tilskuddsordningene følger ikke den samme utviklingen. Caritas ønsker å bidra, men når tilskuddene ikke konsumprisindeksers, opplever vi en forventning om å levere de samme tjenestene, men for mindre midler hvert år. Dette er ikke en bærekraftig praksis, og vi oppfordrer på det sterkeste til å øke tildelingene. 

Vold i nære relasjoner og negativ sosial kontroll  

Caritas Norge stiller seg positive til økt fokus på både vold i nære relasjoner og negativ sosial kontroll. Caritas Ressurssenter i Oslo driver kontinuerlig opplæring om vold i nære relasjoner og negativ sosial kontroll til våre frivillige i førstelinjen. Ved våre ressurssentre observerer vi stadig at besøkende opplever det ubehagelig å oppsøke hjelp hos offentlige tjenester, og trenger støtte og informasjon på deres morsmål før de våger å dra til krisesenter. Videre er utfordringene de møter etter opphold på krisesentrene store, og vi ser et stort behov for både psykososial støtte og konkret bistand når de skal tilbake i samfunnet. På dette området savner vi at sivilsamfunnets rolle anerkjennes, da vi ser at vi har en viktig rolle både i avdekkings-, tillitsbyggings- og rehabiliteringsfasen. Vi oppfordrer Stortinget til å bevilge midler til sivilsamfunnsorganisasjoner til avdekking av- og oppfølging til ofre for vold i nære relasjoner og negativ sosial kontroll.   

Kutt i antall overføringsflyktninger  

Caritas finner det bekymringsfullt at regjeringen vil kutte i antall overføringsføringsflyktninger. Ved å redusere antall overføringsflyktninger til 200 vil regjeringen bryte med løfter de har gitt på World Refugee Forum om å bidra i den globale flyktningeresponsen. Kuttforslaget begrunnes med behovet for en kontrollert og bærekraftig innvandring, fordi kapasiteten ute i kommunene nærmer seg bristepunktet og for å kunne sikre en god integrering av de som kommer hit. Her kan sivilsamfunnsorganisasjoner bistå, i samarbeid med myndighetene. Caritas jobber med bistand og integrering av innvandrere som står i svært sårbare situasjoner. Vi har lavterskeltilbud for innvandrere over hele landet som tilbyr informasjon og veiledning, norskopplæring, arbeidsrettede tiltak m.m. Med enkle grep kan vi tilpasse tilbudene slik at de ivaretar kvoteflyktningenes ulike og spesielle behov.  Vi oppfordrer derfor regjeringen til å redusere kuttene i antall overføringsflyktninger. 

Digitalt innsendt høringssvar til Justiskomiteen                                                          18.10.2024

Økt satsing på voldsforebygging for risikoutsatte voksne

Likestillingssenteret har siden 2018 jobbet for å få på plass et nasjonalt program for voldsforebygging for risikoutsatte voksne. Programmet VIP (Viktig Interessant Person) er utviklet i Sverige, men Likestillingssenteret har i samarbeid med Nok. Hamar rettighetene til å drifte programmet i Norge. 22 kommuner og 10 bedrifter har utdannede instruktører og kan gjennomføre kurs med sine innbyggere som trenger ekstra støtte og øvelse for å bestemme selv, sette grenser og ikke bli utsatt for vold eller overgrep.

Prosjektet har vært finansiert av Konfliktrådet og Bufdir gjennom tilskuddsmidler. For å sikre videre drift og videreutvikling er vi imidlertid avhengig av stabil finansiering over tid. Tilskuddsmidler er uforutsigbart og det er vanskelig å satse inn i nye kommuner og sikre videreføring og oppfølging i kommuner som allerede er i gang. Følgeforskningen fra programmet viser at det er stort behov for en slik satsing i Norge.

VIP-kurs gir risikoutsatte voksne økt kunnskap om vold og overgrep, men også økt egenmestring og selvbestemmelse, samt evne til å forstå egne grenser og hva som er greit og ikke greit. Gjennom prosjektet utdanner vi VIP-instruktører - de gjennomfører programmet for sine innbyggere eller tjenestemottakere.

Vårt ønske er å videreutvikle VIP til et nasjonalt program som kan tilbys alle kommuner som en forebyggingsmodell i tråd med strategier for folkehelse, likestilling, opptrapping mot vold og overgrep og habilitering i førstelinjen. VIP-voldsforebygging er et verktøy for kommunene til å jobbe forebyggende og med CRPD i praksis. Programmet passer godt som en forebyggingsmodell inn i TryggEst.

VIP voldsforebygging trekkes frem som en viktig satsing for forebygging og CRPD i praksis både i NOU 2023:13 På høy tid og i St. meld 8 (2022-2023) Menneskerettigheter for personer med utviklingshemming, og er også omtalt i Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2024–2028). Erfaringer fra programmet og følgeforskningen viser at deltagerne tar mer eierskap over eget liv. De lærer å si nei og sette grenser for seg selv. De blir mer selvstendige og bestemmer mer i sin egen hverdag. Mange som deltar forteller også om vold og overgrep, og vi har stort sett ikke grupper uten at vold og overgrep kommer frem blant deltagerne. Samtidig viser følgeforskningen at kommunene får et praksisretta verktøy til å jobbe med voldsforebygging i tjenestene og at det blir mer fokus på hvordan avdekke og forebygge, men også en forsterking av rutiner i tjenestene og økt kompetanse blant de ansatte.   

Likestillingssenteret har over flere år spilt inn til myndighetene at det trengs en stabil økonomi for å lykkes med det videre forebyggingsarbeidet. Vi ber følgelig igjen om midler til å drifte og videreutvikle VIP-voldsforebygging for risikoutsatt voksne i tråd med nasjonale anbefalinger og ber om øremerking av 1 mil. kroner over kap. 433 post 70.

Styrke tjenestene som møter voldsutsatte skeive

Både internasjonal og nasjonal forskning peker mot at de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet er mer utsatt vold i nære relasjoner enn den øvrige befolkningen (Dank et al., 2014, Barrett, 2015, Ummak et al. 2021, Semprevivo, 2021). Til tross for dette viser forskning fra både Norge og Sverige at skeive vegrer seg for å oppsøke hjelpetilbudet etter at de har blitt utsatt for vold (Øverlien, 2020, Turner & Hammersjö, 2021, Mathisen 2024). Årsakene til dette er knyttet til en frykt for hvordan en vil bli møtt av hjelpetjenestene som skeiv. Er det plass til normbrytere hos hjelpetjenester som tradisjonelt har vært til for heterofile ciskvinner slik som krisesentrene? Vil ens erfaringer bli tatt på alvor når de bryter med forventningene rundt hva et overgrep er? I en undersøkelse Likestillingssenteret har gjort på oppdrag for Redd Barna (Mathisen, 2024), kom det frem at flere blant annet hadde opplevd at menns fortellinger om voldtekt ble trukket i tvil i møtet med hjelpeapparatet, eller at deres normbrytende identitet ble forstått som et resultat av seksuelle overgrep. Dette vitner om manglende kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold, og vold og overgrep i et skeivt perspektiv hos hjelpetjenestene.

Flere av informantene fortalte også at de må bruke mye tid på å nettopp kompetanseheve hjelpetilbudene på skeiv tematikk (Mathisen, 2024). Dette stjeler tid fra selve behandlingen / oppfølgingen og gjør at de av oss som er skeive ikke har et reelt likeverdig hjelpetilbud.

På bakgrunn av dette mener Likestillingssenteret at det må settes av midler til å styrke tjenestene som møter voldsutsatte skeive og sikre en kompetanseheving på vold og overgrep i et skeivt perspektiv.

Den fysiske utformingen av tjenestene er også av betydning. Eksempelvis gjør dagens kjønnssegregerte krisesentre at en vil kunne bli utsatt for et kjønnspoliti som skal avgjøre om du er det kjønnet du sier du er eller ikke. Dette er svært belastende for de av oss som er trans, og bidrar til ytterligere annerledesgjøring. De av oss som er ikke-binære vil i et binært kjønnssystem alltid bli feilkjønna. Det at krisesentrene er organisert rundt en hetero- og cisnorm, gjør at krisesentrene forsterker den diskrimineringen og volden de av oss som er skeive opplever i møtet med storsamfunnet. Krisesentrene blir dermed ikke den frisonen som de er ment å være.

For at alle voldsutsatte skal møtes på en god måte og at den fysiske utformingen av krisesentrene ivaretar alle brukergrupper, må krisesentrene sikres gjennom øremerkede midler over statsbudsjettet til kommunene.

Referanseliste: 

Barrett, Betty Jo, 2015, “Domestic violence in the LGBT community” i Encyclopedia of Social Work. https://doi.org/10.1093/acrefore/9780199975839.013.1133

Dank, M., Lachman, P., Zweig, J.M. & Yahner, J., 2014, “Dating Violence Experiences of Lesbian, Gay, Bisexual, and Transgender Youth”. I: Journal of Youth and Adolescence. 43(5):846 – 57

Mathisen, Silje, 2024, «Dobbel tabu, erfaringer med vold og seksuelle overgrep blant barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet». Rapport 1:24, Likestillingssenteret

Semprevivo, 2021 “Dating and Sexual Violence Victimization among Lesbian, Gay, Bisexual, and Questioning Youth: Considering the Importance of Gender and Sexual Orientation” I Journal of aggression, maltreatment and trauma, 30 (5): 662–678.

Turner, Russell & Hammersjö, Anjelica, 2021, Hbtq-personers erfarenheter av stöd efter att ha utsatts för våld i en nära relation, Göteborgsregionen 2021, FoU i Väst

Øverlien, Carolina, 2020, “Young People’s Experiences of Violence and Abuse in Same-sex Relationships: Understandings and Challenges” I Nordic Journal of Social Research.11: 109–128

Ummak, Esra, Toplu-Demirtas, Ezgi, og Jessen, Reidar Schei, 2021, «Untangling the relationship between internalized heterosexism and psychological intimate partner violence perpetration: a comparative study of lesbians and bisexual women in Turky and Denmark” I Journal of interpersonal Violence. 1 (31).

Innledningsvis vil vi takke for komiteens interesse for vårt arbeid, og for at flere av komiteens medlemmer har besøkt senteret vårt i Grimstad.

Om oss:

Stine Sofies Stiftelse er i dag et av Norges aller fremste kompetansemiljøer på vold og overgrep mot barn. Vi er 70 ansatte, driver med forskning og utredning og hjelper virksomheter med å sette forebyggende arbeid og hjelpearbeid i system. Vi samarbeider om en hjelpetelefon sammen med Mental Helse (Foreldresupport), veileder enkeltpersoner gjennom vår juridiske rådgivningstjeneste, og ikke minst: Vi gir voldsutsatte barn og deres familier hjelp til å mestre situasjonen de er i.

Vårt senter, Stine Sofie Senteret, er Norges eneste kurs- og mestringstilbud for voldsutsatte barn og unge. Tilbudet er fullfinansiert av staten og tar imot om lag 500 barn og deres trygge omsorgspersoner hvert eneste år. Både reise og opphold er kostnadsfritt for familien, takket være den statlige støtten fra dere. Om lag 3500 barn har hatt opphold på Senteret i Grimstad siden 2016.

Alvorlig bekymret for barns rettssikkerhet

Kap. 440 Politiet

Vi er glade for at det settes av midler til økt bruk av omvendt voldsalarm og to nye barnehussatellitter. Men vi er svært kritiske til at det ikke satses mer på å ruste opp barnehusene.

Komiteen bør være kjent med at det har vært en dramatisk nedgang i tilrettelagte avhør av de minste barna. I 2017 var det 942 avhør av barn under seks år, i 2023 var det bare 406 slike avhør (jf. årsrapport statens barnehus). Det betyr i verste fall at vold og overgrep mot de minste barna ikke blir avdekket.

Vi vet at den mest skadelige volden er den som skjer mot små barn fra noen i nær relasjon, og over tid. Når barna ikke får tilgang til avhør på barnehuset, mister de også muligheten til medisinske undersøkelser og kompetent oppfølging fra barnehuset. Barna blir nærmest rettsløse.

Samtidig vet vi at henleggelsesraten fortsatt er høy i familievoldssaker og i seksuelle overgrepssaker, og at antall domfellelser forblir på et lavt nivå.

Det er også grunn til å merke seg den voldsomme nedgangen i antall omsorgsovertakelser i Norge etter de såkalte EMD-dommene (en halvering), kombinert med en 25 prosent nedgang i antall barn som mottar hjelpetiltak fra barnevernet (Ref. Barneombudet). Samtidig erfarer vi at det er en økning i komplekse familiesaker for de ordinære domstolene, der barn blir taperne.

På toppen av alt dette, har Voldtektsutvalget påpekt at voldtatte barn har et langt dårligere tilbud enn voldtatte voksne. Dette er først og fremst helseministerens ansvar, men også justisministeren må ta sin del av ansvaret.

Samlet gir dette oss noen klare indikasjoner på at mange barn nå står uten nødvendig beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt – og at det går i feil retning.

Vi vil minne om at Norge har en menneskerettslig forpliktelse til å beskytte barn mot vold og overgrep. Dette er ikke noe vi kan velge bort. FNs barnekomité har også understreket at vi ikke må glemme at små barn er rettighetshavere, og at de har behov for et særlig vern.

Derfor mener vi det er nødvendig at justiskomiteen legger hele sin tyngde i å få fortgang på arbeidet med å styrke barns rettssikkerhet og vern. Vi etterlyser en konkret handlingsplan fra regjeringen for å møte situasjonen. Det trengs tidfesting av tiltak og konkrete summer knyttet til tiltakene. Særlig viktig er det å styrke rettssikkerheten og beskyttelsen av de minste barna,

Vedtak som må følges opp:

Vi ber dere om å sette fart på implementeringen av to viktige vedtak som Stortinget fattet i desember 2023. Komiteen viser selv til dem i innstillingen til opptrappingsplanen mot vold og overgrep, som kom denne våren:  

Kom i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A rb e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a - l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , viser til Innst. 89 L (2022–2023), behandlet i Stortinget 7. desember 2023, hvor det ble flertall for å utrede bruk av omvendt voldsalarm før det besluttes at barn må flytte og bo på hemmelig adresse/kode 6, og at regjeringen blir bedt om å komme tilbake til Stortinget med et forslag om at det skal fremgå direkte av loven at hensynet til barn skal ha særlig vekt i vurderingen av om elektronisk kontroll ved besøksforbud er nødvendig og forholdsmessig.

Vi ber komiteen finne ut av status for oppfølgingen av disse viktige vedtakene, og om det finnes en tidsplan for gjennomføring. Hvis en slik ikke finnes, ber vi komiteen om hjelp til at oppfølgingen prioriteres høyere av justisministeren.

Vi er også glade for vedtaket Stortinget fattet i forbindelse med opptrappingsplanen mot vold og overgrep, og som lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen påse at overgrepsutsatte barn gis rett til et akuttilbud og et likeverdig helsetjenestetilbud som voksne overgrepsutsatte.»

Når vi leser budsjettet, ser det imidlertid ut til at dette skal munne ut i en retningslinje. Vi håper dette ikke stemmer, men ber justiskomiteen, i likhet med helsekomiteen, om å følge nøye med på hvordan vedtaket følges opp. Og vi ber dere om å sammen sørge for at voldtatte barn i Norge får like god hjelp som voldtatte voksne.

Til slutt: I fjor høst var det store temaet nedleggelsen av Operasjon Spiderweb. I løpet av bare fire år hadde dette fagmiljøet klart å få til hele 100 domfellelser for overgrep på nett. Vi er generelt bekymret for oppsplitting av viktige fagmiljøer når det gjelder utsatte barn i Norge, fordi fenomenkunnskap, mengdetrening og et solid og bredt fagmiljø er avgjørende for kvalitet på arbeid som omhandler vold og seksuelle overgrep. Det tar lang tid å bygge opp et fagmiljø, og spesielt innen tematikk som denne, men svært kort tid å rive det ned. Vi ber derfor justiskomiteen om å bidra til flere sterke fagmiljøer innen vold og overgrep mot barn.

Det ble uttrykt fra politiets side i fjor at de alvorligste sakene Spiderweb har etterforsket, også i fremtiden vil «ha høyeste prioritet». Ett år etter, er det på tide å spørre om dette virkelig er tilfelle.

Vi ber derfor justiskomiteen om å finne ut av hvordan det har gått etter nedleggelsen av Operasjon Spiderweb. Kanskje kan komiteen spørre hvor mange domfellelser som har kommet etter nedleggelsen? Det er i alle fall en indikator.

Til slutt, en påminnelse:

21. januar 2025 lanserer Stine Sofies Stiftelse tredje rapport fra Barnas Havarikommisjon. Denne gangen vil den handle om digitale overgrep. Lanseringen vil finne sted i Advokatfirma Wikborg Rein sine lokaler klokka 11.00. Vi viser til tidligere oversendt invitasjon, og håper så mange som mulig har anledning til å delta, eventuelt ved en rådgiver.

For Fangers Pårørende (FFP) er en landsdekkende støtte- og interesseorganisasjon for pårørende til innsatte i fengsel og domfelte som gjennomfører straff i samfunnet.

Vi hører ofte at samfunnet trenger de frivillige organisasjonene, og vi har erfart at kriminalomsorgen gjerne samarbeider med oss, og trenger både FFP og andre organisasjoner på feltet. Forslaget til statsbudsjett for 2025 gir helt andre signaler.

FFP har vært på budsjetthøringer i justiskomiteen i over tretti år, og hovedbudskapet vårt, med få variasjoner, har vært det samme alle disse årene: rammebetingelsene for frivillige organisasjoner er håpløse. Støtten vi får gjennom post 70 er FFPs viktigste støtte. Størrelsen på støtten har nærmest stått stille de siste ti år, og de siste årene til og med gått noe ned. Andelen prosjektstøtte vi må søke er stadig økende. For å sikre finansieringen av organisasjonen søker FFP årlig omkring 30 ulike tilskuddsordninger i kommuner, direktorat, stiftelser og fond. De fleste tilskudd er kun årlige, noe som gir liten forutsigbarhet. Det ligger et enormt arbeid i en så stor mengde søknader, prosjektplanlegging og rapportering.

Det FFP i mange år har sagt i budsjetthøringen at vi frykter kan komme til å skje, det skjedde i år: I 2024 har vi ikke lyktes med å skaffe nok midler, og FFP har måttet permittere alle ansatte 50% fra september og ut året. Dette har ført til konsekvenser for tilbudet til pårørende, for påvirkningsarbeidet vi driver for å bedre pårørendes situasjon, og det har ført til konsekvenser for de ansatte og for FFP som arbeidsplass. I tillegg til å gi et unikt tilbud til pårørende av innsatte er FFP også en seriøs arbeidsplass, med ansatte med høy utdanning, stor kompetanse og lang erfaring. Når de ansatte nå kjenner på kroppen hvor lite forutsigbart det er å drive frivillig organisasjon, og hvor utrygt det er i forhold til deres stillinger, så må de være svært lojale eller ukuelige optimister for å ikke søke seg til andre steder.

«2025 er et nytt budsjettår», har vi sagt til de ansatte. «Nå skal vi bare komme oss igjennom 2024, så begynner vi med blanke ark og nytt budsjett som vanlig i januar.» Men så ble statsbudsjettet lagt frem. Post 70 er foreslått redusert med nesten kr 9 millioner i forhold til saldert budsjett i fjor.

Det er blitt nesten umulig å drive en frivillig organisasjon!

De frivillige organisasjonene gjør en svært viktig jobb. Vi gjør et arbeid kriminalomsorgen ikke kan gjøre selv, vi representerer noe annet, har unik kunnskap på ulike områder, og er et svært viktig supplement til kriminalomsorgen. Hva skjer hvis vi blir borte, må redusere driften sterkt eller bruke all vår tid på å skaffe midler?

Behovet for FFP
Å være pårørende til en innsatt er en svært belastende situasjon, fylt av skam, sorg, savn og fordømmelse fra omgivelsene. Det griper inn i hverdagen til pårørende på mange områder, både sosialt, økonomisk og helsemessig. Mange som kommer til FFP snakker ikke med noen andre om situasjonen de er i. Pårørende sier de finner trygghet hos FFP, både gjennom samtaler med rådgiver og ikke minst gjennom møter med andre som opplever fengsling i familien. Det påvirker den psykiske helsen positivt å få dele følelser som sorg og skam uten å møte fordømmelse. For barn og unge er det spesielt viktig å erfare at de ikke er de eneste som har en forelder i fengsel. Vi får mange tilbakemeldinger fra pårørende om at de i større grad klarer å mestre sin egen hverdag, og også å være der for sine familiemedlemmer i fengsel, takket være støtten fra FFP.

FFP er den eneste organisasjonen som utelukkende jobber for pårørende til innsatte. De pårørende trenger FFP, de har svært få andre steder å gå. Kriminalomsorgen trenger også FFP. Det er mange som er glad for å kunne henvise pårørende til oss, og vi trengs som en pådriver for å fremme pårørendeperspektivet i kriminalomsorgen.

Det vi ber om er altså at dere gir oss bedre rammebetingelser, slik at det er mulig for oss å gjøre jobben vår, så de pårørende får et viktig tilbud og organisasjonen forutsigbarhet og trygghet. Så øk størrelsen på post 70 istedenfor å redusere den, og dere vil få mye igjen for hver krone.

Tilskudd til FFP via post 70 de siste årene:

2017    2 746 000
2018    3 000 000
2019    3 000 000
2020    3 000 000
2021    2 951 100
2022    2 850 000
2023    3 056 404
2024    2 971 000

I mars fikk Regjeringen overlevert en utredning av samfunnets innsats mot voldtekt fra Voldtektsutvalget. Voldtektsutvalgets anbefalinger er ikke å finne spor av i statsbudsjettet, og vi etterlyser ressurser til en satsing. 

Kommentar til statsbudsjettet

Voldtektsutvalget viser at det ikke finnes en nasjonal instans med spisskompetanse i etterforskning av saker om voldtekt av voksne etter at Kripos la ned sin voldtektsgruppe i 2019. Utvikling av kunnskap om etterforskning av voldtektssaker og påtalemyndighet løftes heller ikke frem av Politidirektoratet.

Det settes av penger til RISK-modellen, men mindre enn i fjorårets satsing. Dette innebærer en nedtrapping, ikke opptrapping av implementeringen av modellen. I Oslo, som trekkes fram som modell, er det reelle nedskjæringer i teamet. Voldtektssaker er mer omfattende enn RISK-teamene har kapasitet til å prioritere, og den generelle innsatsen mot voldtekt og overgrep må økes. Både Voldtektsutvalget og vi ser at det trengs en gjennomgang av politi og påtalemyndighetens håndtering av disse sakene. Vi ber derfor om:

• 50 millioner til implementering av RISK-modellen i flere politidistrikter og for å opprettholde kapasiteten i Oslo. 
• 50 millioner kroner til politidistriktene øremerket oppbygging av nødvendig kapasitet og kompetanse på etterforskning og i påtalemyndighet. 
• 50 millioner kroner for å etablere en permanent voldtektsseksjon ved Kripos 

Voldtekt og seksuelle overgrep er kriminalitet som kan ha store negative konsekvenser for den utsatte, og rammer særlig barn og ungdom. Sekretariat for konfliktrådene forvalter et tilskudd til organisasjoner som jobber med tematikken i sivilsamfunnet, under Kap 433, post 70. I årets budsjett ser vi at posten reduseres for å opprette tilsynsråd i Kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen trenger å løftes, men ikke på bekostning av tiltak rettet mot barn og unge om vold i nære relasjoner i sivilsamfunnet.  

• Vi ber om at tilskudd i Kapittel 433, kap 70 økes i tråd med KPI-justering, og at midler til nytt tilsynsråd for Kriminalomsorgen hentes fra andre steder i budsjettet.   

Den innsatsen som ligger i dette statsbudsjettet for å hjelpe utsatte, er ikke stor nok. Innsatsen kan ikke bli lagt til side når vi har fått så mange tydelige tiltak fra Voldtektsutvalget. 

Om oss

Nok. Norge representerer Nok-sentrene, femten av sentrene mot seksuelle overgrep. Sentrene tar imot 3000 utsatte og pårørende årlig, og antall brukere stiger fra år til år. 

Ifølge Voldtektsutvalget (2024) er sentrene en viktig del av hjelpekjeden for overgrepsutsatte og det eneste tilbudet som tilbyr denne gruppen lavterskelhjelp. På sentrene får utsatte, pårørende og andre fagpersoner veiledning, støttesamtaler og praktisk hjelp knyttet til overgrep fra erfarne fagfolk. 

Til Justiskomitéen: Innspill Statsbudsjettet 2025                                                         18. oktober 2024.

De siste årene har arbeidet med hvitvasking og økonomisk kriminalitet hatt høyeste prioritet hos nasjonale og internasjonale myndigheter. Og i finans- og eiendomsnæringen er det de siste årene blitt innført strenge og skjerpede rutiner.

Konsekvensene av å ikke leve opp til de strenge reglene er som vi har sett i flere saker: Store bøter.

Fullskala-invasjonen av Ukraina den 24 februar 2022 er blitt et vannskille for dette arbeidet, da EUs sanksjonsliste gjorde at over ti tusen russiske borgere måtte kontrolleres ved eventuelle kjøp av bolig og eiendom i Norge.

Det nye sikkerhetssituasjonen i verden etter invasjonen av Ukraina har gjort regelverket rundt økonomisk kriminalitet i bolig- og eiendomsmarkedet i Norge mye viktigere.

I løpet av året som har gått har det vært flere avsløringer i mediene om kriminalitet i eiendomssektor, deriblant den danske dokumentaren «Den sorte svane» og TV2s avsløring av russere med nære forbindelser Putins-regime eierskap til hytter i Nord-Norge.

Disse avsløringene viser noen av utfordringene vi står overfor og også hvilke svakheter dagens regelverk har.  

Derfor er vi svært tilfreds at justiskomiteen i juni i innstillingen til stortingsmeldingen om å styrke innsatsen for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet lyttet til Eiendom Norges innspill, deriblant

• obligatorisk registering av eierskap i fast eiendom
• forbud mot blanko skjøter hvor det vurderes et unntak for utbyggingsprosjekt.
• plikt til å søke tillatelse til kjøp av visse eiendommer, herunder om det bør være begrensninger i hvem som kan kjøpe eiendom nær viktige militære installasjoner.
• utrede om eiendomsmeglere bør gis tilgang til offentlige databaser, herunder folkeregisteret.
• utrede om eiendomsmeglere bør gis rett til å utveksle informasjon med banker om mistenkelige forhold

Vi ser frem til at regjeringen følger opp dette på en tilfredsstillende måte, for vi er ikke tilfredse med regjeringens innføring av registeret for reelle rettighetshavere nå i oktober.

I forskriften la Finansdepartementet opp til en innskrenkning av søkemuligheter blant annet for eiendomsmeglingsbransjen.

Og det er oppsiktsvekkende at registeret skal ha oversikt over hvem som har gjort oppslag og at og dette skal kunne utleveres til den reelle rettighetshaveren,

Det siste er svært problematisk og i direkte motsvar til det lovpålagte avsløringsforbudet, som blant annet eiendomsmeglere, er forpliktet til å følge i hvitvaskingsloven. I ytterste konsekvens er dette en gavepakke til kriminelle som ønsker å skjule sitt eierskap blant kompliserte selskapsstrukturer.

I dagens regelverk har eiendomsmegleren kun lov å ta betalt av oppdragsgiver, som i de aller fleste tilfeller er selger. Men på noen områder innenfor bolighandelen er det likevel anledning å ta kostnadsdekning av kjøperen, som tinglysingsgebyr, utlysing av forkjøpsrett med mer.

Lov om eiendomsmegling åpner ikke opp for å tillate kostnadsdekning for kundeundersøkelser vi er pålagt etter hvitvaskingsregelverket. Vi i Eiendom Norge er sikre på at vi kan øke kvaliteten ytterligere på hele anti-hvitvaskingsarbeidet dersom dette arbeidet ikke vil være konkurransedrevet, og at vi kan ta betalt for faktiske kostnader her. Og disse kostnadene er blitt betydelig for eiendomsmeglingsbransjen. Dette er en problemstilling vi håper blir adressert når lov om eiendomsmegling skal revideres.

I forslaget til statsbudsjett 2025 foreslår regjeringen at Finanstilsynet sitt arbeid mot økonomisk kriminalitet blir styrket med 20 årsverk og lokalisert på Hamar. 

Vi er positive til budsjettforslaget om å øke bevilgningene til arbeidet mot økonomisk kriminalitet, men vi er kritiske til lokaliseringen en avdeling av Finanstilsynet på Hamar.

Historisk vet vi at det har vært vanskelig å rekruttere kompetent arbeidskraft raskt til slik satsninger, for eksempel ved utflytting av underliggende etater som Forbrukertilsynet, Medietilsynet og Konkurransetilsynet. Gitt alvoret i tema og ikke minst at dette arbeidet haster så er dette en underlig prioritering.

Eiendomshandel er sikkerhets- og utenrikspolitikk i praksis, og det haster med å få kraftfulle virkemidler på plass for å bekjempe hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet i bolig og eiendomsmarkedet.

Med vennlig hilsen

Eiendom Norge

Henning Lauridsen                                                                                   Hanne Nordskog-Inger

Administrerende direktør                                                                     Fagsjef

Norsk Folkehjelp har 2000 trente frivillige som er i beredskap for den norske redningstjenesten. Disse er fordelt på 70 redningsgrupper over hele landet, og er i beredskap 24/7 for å lete etter savnede eller redde folk som skader seg på tur. De siste årene har vi også stadig oftere bidratt under ekstremvær og klimarelaterte hendelser. 

Antall lete- og redningsaksjoner som våre redningsgrupper rykker ut på, har doblet seg de siste ti årene. Det betyr en økning på 10 % flere oppdrag hvert eneste år. Hittil i år – per 15. oktober – har vi allerede rykket ut på flere aksjoner enn vi gjorde i hele fjor. 

Samtidig var driftstilskuddet vi mottok fra Justisdepartementet i år på 341.000 mindre enn i fjor – til tross for fortsatt høy prisstigning og økende behov. Dette er stikk i strid med de faglige rådene fra blant andre Totalberedskapskommisjonen, som veldig tydelig anbefaler å øke tilskuddet til redningsorganisasjonene med 80–100 millioner kroner. 

I budsjettet for 2025 har regjeringen foreslått å øke tilskuddet til de frivillige redningsorganisasjonene med 6 millioner, men den informasjonen vi har fått, sier at det aller meste av dette skal gå til drift av nytt felles aksjonsstøtteverktøy. 

Vi ber derfor om forståelse for at det er satsing på drift som gir oss bedre beredskap. Slik det er nå, synliggjør ikke statsbudsjettet at kun 35 % av tilskuddet vi i Norsk Folkehjelp mottar fra Justisdepartementet, går til drift. Resten går til å finansiere nødnett og sanering av koppernettet. 

Vi trenger sårt en satsing for å kunne tilpasse oss den økende oppdragsmengden. De siste årene har vi sett hvordan ekstremvær rammer oss oftere og hvordan turistene både blir flere og vil utforske stadig mer av norsk natur. 

Når vi ber om en satsing på de frivillige redningsorganisasjonene for å håndtere denne utviklingen, ber vi altså om økt bevilgning til drift. Da kan vi bygge en bedre beredskap ved å opprette flere redningsgrupper, rekruttere og kurse flere frivillige og sørge for at de har det utstyret de trenger. Det er disse tingene som redder liv og gir oss tryggere lokalsamfunn over hele landet.

Innledning

FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (heretter FRI) er en nasjonal medlemsorganisasjon som har som mål et samfunn der alle åpent kan leve ut sin seksuelle orientering, kjærlighet, kjønnsidentitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert eller trakassert.

Vi jobber blant annet for at alle skal bli møtt på en likeverdig måte av det offentlige - inkludert politiet, i forbindelse med hatkriminalitet. Det vi vet om tilliten blant skeive til politiet og hatkrim-statistikken, viser at det er langt igjen å gå. Vi vet imidlertid hva som skal til, og det skal vi dele med dere her. 

Hva vet vi om skeives tillit til politiet og om hvor mange som anmelder?

Ferske tall fra C-REX - Senter for ekstremismeforskning viser at 90 prosent av skeive som har anmeldt hatkriminalitet, var misfornøyde med opplevelsen rundt anmeldelsen. Knapt flere enn hver syvende skeive person som har blitt utsatt for hatkriminalitet, oppgir at de anmelder til politiet. Det betyr at mørketallene trolig er høye - og at det er noe vi kan gjøre noe med. 

I fjor lanserte Politidirektoratet en rapport som blant annet så på skeives tillit til politiet. Den gir grunn til å tro at tilliten blant skeive til politiet er lavere enn den er i befolkningen ellers. Denne rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse som mer enn 10 000 skeive svarte på sommeren 2022. Av disse oppga 3 av 10 at de har svært eller ganske lav tillit til politiet, sammenliknet med rundt 1 av 10 i befolkningen som helhet. 4 av 10 oppga at de hadde blitt utsatt for hatkriminalitet, og rundt 9 av 10 av disse oppga at de ikke anmeldte.  

Hva sier Politidirektoratet om disse funnene? 

Politidirektoratet sier selv om disse funnene at det er tydelig at tillit til politiet blant skeive er et problem. Politidirektoratet løfter i sin gjeldende handlingsplan på feltet, “Mangfold, dialog og tillit: Handlingsplan for politiets arbeid (2022 - 2025)” behovet for kompetanseheving om skeive i politiet: Planens tiltakspunkt 14 sier uttrykkelig at “(p)olitiet må ha kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold”.

Dette nevnes i Justisdepartementets budsjettforslag for 2025, men vi kan ikke se at det er foreslått å sette av særskilte midler til gjennomføring av nettopp denne kompetansehevingen. 

Hva kan gjøres?

For det første er det essensielt at Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet har nødvendige ressurser for å fortsette arbeidet sitt, i tillegg til at det settes av tilstrekkelig med midler til forskning på hatkriminalitet. 

De to foregående årene har kompetansehevende arbeid på dette området blitt særskilt prioritert gjennom en øremerking til tiltaket Rosa kompetanse justis, i Justisdepartementets budsjett kapittel 440 post 70. Rosa kompetanse justis er kort fortalt et kurstilbud til primært politiansatte, med mål om økt tillit i den skeive delen av befolkningen til politiet. Kurset er forankret i lovverket, gjeldende handlingsplaner samt forskning på feltet. Kursene mottar svært gode tilbakemeldinger. 

Dette tiltaket kan sees som et direkte svar på behovet for den nevnte kompetansehevingen. Rosa kompetanse justis er så vidt FRI vet det eneste tiltaket som bidrar nettopp til å nå dette målet, og som har den kompetansen som trengs for å få det gjort. 

Uten en øremerking i budsjettet for 2025 tilsvarende den for 2024, vil ikke dette arbeidet kunne fortsette, da det ikke eksisterer andre ordninger for tiltaket å søke fra. Rosa kompetanse justis har tidligere mottatt tilskudd fra ordningen for kriminalitetsforebyggende tiltak som forvaltes av Sekretariatet for Konfliktrådet. Beskjeden herfra er at denne ordningen er av en såpass begrenset størrelse og at Rosa kompetanse justis har mottatt midler over flere år herfra - og derfor ikke kan forvente midler herfra fremover. 

Hvis det er ønskelig å gjøre et systematisk arbeid med tillitsbygging på dette området, må kompetanseheving prioriteres - i både handling og budsjettering. Det er ikke mye som skal til i kroner over budsjettet, for å få et stort utslag i retur. 

FRI ber derfor komiteen om følgende merknad til Justisdepartementets budsjettforslag:

Rosa kompetanse justis sikres finansiering på 1 000 000 kroner over Justisdepartementets budsjett kapittel 440 post 70 for å bidra til nødvendig tillitsbyggende arbeid i den skeive delen av befolkningen til politietaten. 

HØRINGSINNSPILL MUSIKK I FENGSEL OG FRIHET Kap 430, post 70

Vi får vårt tilskudd fra post 70 under kapittel 430. I 2023 ble det fordelt 42 MNOK fra denne potten. I år foreslås det å sette av 32,8 MNOK, fordi man, i likhet som i fjor, må holde av 2MNOK til utbetaling av effektkontrakter inngått under Solberg-regjeringen.

Dette er totalt en nedgang på 10 MNOK, som gir en realnedgang på 24%.

Vi har registrert at departementet i en uttalelse til Klassekampen forklarer kuttet med at vi lever i en tid preget av global uro og økonomisk usikkerhet, men når regjeringen samtidig skryter av at de bruker 2800 millioner på en satsing mot ungdoms- og gjengkriminalitet så låter det veldig hult.

Skal man bekjempe kriminalitet så kan man ikke svekke arbeidet der man vet at rekruttering til ny kriminalitet skjer, nemlig i fengslene. 

Innen 5 år har vær tredje kriminelle som er dømt for Vold, Narkotika og Ran begått en ny forbrytelse. (Kristoffersen, R. (2022). Tilbakefall hos løslatte fra fengsel 2010-2018.)

Dere husker kanskje Jelani Ask som satt ved siden av meg her i høringen i Stortinget i fjor og sa:

- Istedenfor å henge med torpedoer og ranere og snakke om å knuse kneskåler og planlegge brekk, satt jeg på musikkrommet og snakket om akkorder, melodier og enderim.

Musikk kan endre livet til mennesker i fengsel, sier forskere ved Universitet i Oslo, og vi ser det vi også, hver eneste dag.

En satsing på å bekjempe kriminalitet blir ikke troverdig så lenge det kuttes i ordninger som hindrer at dømte får tilbakefall til ny kriminalitet.

Å legge til rette for tilbakeføring er en av de viktigste oppgavene til de som jobber i fengsler, en oppgave de ikke kan prioritere når bemanningen er lav.

Frivilligheten skal ikke dekke for det kriminalomsorgen ikke har ressurser til selv, vi skal være et supplement. Men på samme tid skal heller ikke det offentlige erstatte frivilligheten, i kriminalomsorgen trenger man begge deler.

Kriminalomsorgen får utrolig mye igjen for hver krone som brukes på at frivillige organisasjoner kan gjøre et arbeid med tilbakeføring. En kriminell gjenganger som finner veien ut av kriminalitet kan gi besparinger like store som hele tilskuddsordningen alene.

Dessuten er det ingen av organisasjonene som fullfinansierer sitt arbeid med disse pengene. De henter inn penger fra stiftelser, fond, andre offentlige tilskuddsordninger og når man i tillegg legger til verdien av det frivillige arbeidet, så er det riktig å si som Tor André Johnsen (Frp) gjorde i en tidligere høring:

- I hodet mitt er 1 kr brukt på dere minst 10 kr spart for samfunnet. Jeg frykter at konsekvensen av det kuttet dere opplever fører til at du får det igjen i enda mere utgitfter i andre enden i kriminalomsorgen, hvor det går mye mer penger enn de beskjedne beløpene dere får.

Ombudet savner en oppfølging av Voldtektsutvalgets rapport NOU 2024: 4 og en reell opptrapping av midler knyttet til Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) i statsbudsjettet. Budsjettet prioriterer en stor satsning på organisert kriminalitet. Ombudet forventet et lignende løft til arbeidet mot kjønnsbasert vold. 

Øremerking til kompetanse i politiet på kjønnsbasert vold. Kap. 440.

Ombudet ber om at det tydelig øremerkes midler til politiet til kompetanse på kjønnsbasert vold, herunder vold i nære relasjoner, seksuell vold og digital vold. Ombudet mener at kompetanseenheten for voldtekt i Kripos bør gjenopprettes og at det må opprettes egne enheter for etterforskning og påtale av voldtekt og seksuallovbrudd i hvert politidistrikt. Vi støtter behovet for en forskningsbasert evaluering av håndtering av voldtektssaker. Det er også viktig at tiltak iverksettes for å ivareta de med kompetanse slik at de forblir i tjenestene. Vi støtter økte midler til RISK, og at det er satt av midler til å dekke utgiftene politiet og kriminalomsorgen får til økt bruk av omvendt voldsalarm. Ombudet ber om: 
-    Øremerkede midler til politidistriktene for å sikre oppbygging av nødvendig kapasitet og kompetanse på kjønnsbasert vold, samt tiltak som sikrer at de som har kompetanse forblir i tjenestene. 
-    Midler til etablering av en permanent voldtektseksjon ved KRIPOS.
-    Midler til en forskningsbasert evaluering av håndtering av voldtektssaker.

Prioritet til opprettelse av et nytt statlig organ for samordning. Kap. 400.

Ombudet mener at det er et behov for en målrettet, tverrsektoriell innsats mot kjønnsbasert vold og mener det bør prioriteres å opprette et nytt statlig organ med ansvar for å sikre samordning, og helhetsforståelse av arbeidet mot vold og overgrep, slik det er foreslått i Voldtektsutvalgets rapport NOU 2024: 4. Dette bør gjøres umiddelbart, slik at ansvaret plasseres, og nye tiltak kan koordineres og iverksettes så raskt som mulig. Ombudet ber om: 
-    At det etableres et statlig organ for samordning av arbeid mot vold og overgrep. 

Inkorporering av Istanbulkonvensjonen i menneskerettsloven. Kap. 400.

Vi støtter Voldtektsutvalgets vurdering av at en inkorporering av Istanbulkonvensjonen i menneskerettsloven vil kunne ha betydelig signaleffekt for norske myndigheters prioritering av arbeidet mot kjønnsbasert vold. Det vil føre til økt bevissthet og kunnskap i alle ledd, og vil være et viktig steg på veien mot en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming til å bekjempe dette svært alvorlige problemet. Ombudet stiller seg til disposisjon for å ha tilsynsansvar for konvensjonen. Ombudet ber om: 
-    At Istanbulkonvensjonen inkorporeres i menneskerettsloven.

Forebyggingsløft på vold og voldtekt. Kap. 400, post 70.

Voldtektsutvalgets rapport understreker at voldtekt ikke tas på alvor, hverken som et samfunnsproblem eller som et folkehelseproblem. Rapporten mener at det vises i politikernes manglende vilje til å investere i forebygging, som har foregått over mange regjeringsperioder. Det er et massivt behov for forebygging, og det ligger et stort uforløst potensial i forebyggingsarbeidet for å bekjempe voldtekt. Ombudet ber om 
-    Økte midler til et forebyggingsløft mot vold og voldtekt. 
-    At seksualitetsundervisningen styrkes.

Piloter på samarbeidsmodeller i kommunene. Kap. 400, forslag post 23.

Ombudet mener at det må lovfestes en plikt for kommunene til å etablere en tverrfaglig og tverretatlig samarbeidsmodell for vurdering og håndtering av saker om vold i nære relasjoner, slik blant annet partnerdrapsutvalget anbefalte. Det vil bidra til bedre koordinering og samhandling i kommunene, også i reetableringsfasen. Arbeidet med å få på plass samarbeidsmodeller/team i kommunene må prioriteres høyt. Ombudet ber om: 
-    Midler til pilotprosjekter på samarbeidsmodeller på vold i nære relasjoner i kommunene.

Forbedre forhold for kvinnelige innsatte. Kap. 430.

Ombudet viser til at det bevilges 37 millioner ekstra til å opprettholde aktivitetsnivået og forbedre budsjettsituasjonen til kriminalomsorgen, men at dette beløpet også skal gå til utredning av fremtidig kapasitetsbehov. I lys av den alvorlige situasjonen for innsatte i fengsel, som regjeringen viser til i budsjettforslaget, er vi svært kritiske til at det ikke bevilges mer for å styrke soningsforholdene til innsatte i fengsel. Å kun opprettholde nåværende aktivitetsnivå, innebærer at diskriminerende praksiser i fengsel får fortsette. 

Særlig er ombudet bekymret for situasjonen til kvinnelige innsatte og innsatte med funksjonsnedsettelser. Kvinnelige innsatte utsettes for betydelig mer tvang i fengsel enn mannlige innsatte. Rusmestringstilbudet og tilbudet til kvinner med psykiske lidelser er for dårlig. Det er også mangler i aktivitetstilbudet for kvinner.  Generelt er det stadig flere innsatte med psykiske lidelser og ruslidelser, noe som også innebærer et økt helse- og omsorgstjenestebehov i fengsel. For å ivareta utsatte innsatte, er det blant annet nødvendig med økt bemanning i fengslene og kompetanseheving blant ansatte. I dag er for lav bemanning en stor utfordring i flere fengsler.  Vi savner også en bevilgning som sikrer opprettelse av flere rusmestringsenheter og plasser ved enhetene, samt en bevilgning som sikrer økt psykiatrisk støtte og behandling for innsatte med psykiske lidelser i fengsel. For å kompensere for brudd på nærhetsprinsippet for kvinner i fengsel, mener vi det må gis tilskudd til økonomisk støtte til pårørendes reiseutgifter. For å bøte på mangler i aktivitetstilbudet, særlig for kvinner, er det i tillegg behov for økte ressurser til kriminalomsorgen. I tillegg etterlyser vi fortgang i prosessen med å opprette en forsterket fellesskapsavdeling. Ombudet ber om: 
-    At kriminalomsorgen får økte midler. 
-    Øremerking av midler til umiddelbare tiltak for kvinnelige innsatte.

Midler til oppfølging av en kvitteringsordning. Kap.  440, forslag post 70.

I statsbudsjettet for 2024 vises det til vedtak nr. 35.36, 2. desember 2021 der Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en pilotordning i Oslo der politiet kan gi ut en bekreftelse til personer som blir stoppet i personkontroller. Denne såkalte “kvitteringsordningen” ble gjennomført i 2023 og deretter evaluert av Oslo Economics. I etterkant av evaluering tok  Politidirektoratet og Oslo politidistrikt initiativ til en arbeidsgruppe, der blant annet ombudet var representert. På bakgrunn av anbefalingene arbeidsgruppen har kommet med, ber Ombudet om:
-    Midler til utredning av mulighetene for å registrere etnisitet i politiets registre. 
-    Støtte til forskning på politiets personkontroller.

Økte tilskuddsmidler til spesielle rettshjelpstiltak. Kap. 470, post 72.

Ombudet merker at sett opp mot revidert statsbudsjett, representerer regjeringens forslag reelt sett en nedgang i bevilgningen til de spesielle rettshjelptiltakene. Ombudet etterlyser økte midler da rettshjelptiltakene gjør et helt uvurderlig arbeid. Vi viser til JURKs innspill til komiteen. Ombudet ber om: 
-    Økte midler til tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak.

Om Ungdom og Fritid og fritidsklubbfeltet

Ungdom og Fritid er en landsdekkende interesseorganisasjon som representerer over 700 fritidsklubber med 120 000 barn og ungdom, samt 3000 ungdomsarbeidere. Fritidsklubbene er unike medvirkningsbaserte møteplasser som tilbyr trygge, rusfrie omgivelser hvor ungdom kan delta på egne premisser med profesjonelle ungdomsarbeidere tilstede.

Fritidsklubber som en del av kriminalitetsforebygging

Fritidsklubber har siden 1950-tallet vært en del av Norges kriminalitetsforebyggende arbeid, etablert som et direkte svar på ungdomskriminalitet. I dag spiller de fortsatt en viktig rolle i forebyggingen, både å tilby universell forebygging rettet mot alle ungdommer og i noen tilfeller målrettede tiltak for risikoutsatt ungdom. Fritidsklubbene fremmer innenforskap, inkludering og trygghet – faktorer som forskning viser er beskyttende mot kriminalitet. Klubbarbeidene bygger tillitsbaserte relasjoner som kan spille en avgjørende rolle i å redusere effekten av risikofaktorer som kan påvirke ungdommens utvikling.

Videre inngår mange fritidsklubber i nettverk som SLT, der de samarbeider med politi, skoler og sosiale tjenester for å nå ungdommer som ellers kan være vanskelige å få kontakt med. Dette tverrfaglige samarbeidet sikrer en helhetlig innsats for å forebygge ungdomskriminalitet, med fritidsklubbene som en av mange viktige brikker. Klubben er samtidig et sted der ungdom opplever tilhørighet og respekt, uten å bli dømt for dårlige valg. Denne tryggheten kan styrke relasjonen til ungdomsarbeider, noe som gjør at de både kan få verdifull innsikt i hva som skjer i ungdomsmiljøet, og potensielt avverge situasjoner som kunne ha utviklet seg negativt.

Utfordringer knyttet til dagens situasjon og behovet for styrking av fritidsklubbene

Til tross for regjeringens løfter om å styrke fritidsklubbfeltet, er dette ikke reflektert i statsbudsjettet for 2025. Fritidsklubbene er i stor grad avhengige av kommunale midler, men den pressede økonomiske situasjonen i mange kommuner fører til at ikke-lovpålagte tjenester, som fritidsklubber, blir nedprioritert, kuttet eller i verste fall nedlagt. Selv om regjeringen foreslår en økning på 6,8 milliarder kroner i frie inntekter til kommunene, viser tall fra KS at det allikevel er en underfinansiering på 6,4 milliarder kroner i kommunene. Dette setter fritidsklubbene, som ikke er lovpålagt, i en svært sårbar posisjon. Fritidsklubbene kan spille en sentral rolle i det forebyggende arbeidet for ungdom som skolen, politiet eller andre instanser ikke når, men uten tilstrekkelig finansiering risikerer vi å miste et av flere viktig forebyggende verktøy.

Regjeringens «Gjengpakke 2» og fritidens rolle

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 er det lansert en storstilt satsning på bekjempelse av ungdoms- og gjengkriminalitet gjennom «Gjengpakke 2» med en ramme på 2,8 milliarder kroner, hvorav 405 millioner kroner er øremerket til forebyggende tiltak. Tiltakene inkluderer blant annet SLT-ordningen, områdesatsinger og skolemiljøteam, men det mangler en tydelig satsning på fritidssektoren. Fritidsklubbene er en arena der tidlig forebygging faktisk kan skje før problemene oppstår. Tiltaket med 10 millioner kroner til lokale møteplasser for gutter og unge menn er et positivt steg, men langt fra tilstrekkelig. For mange ungdommer er fritiden en like viktig arena som skole og hjem, og det er nettopp på fritidsarenaene at de bygger relasjoner, utvikler ferdigheter og finner tilhørighet. Ved å styrke fritidsarenaer som fritidsklubbene kan vi forhindre at ungdom rekrutteres til kriminalitet og utenforskap, og regjeringen bør derfor i større grad vektlegge fritidsarenaer som fritidsklubbene som en sentral del av forebyggingsstrategien for å oppnå en helhetlig og effektiv innsats.

Utredningen av fritidsklubbfeltet som kom i november 2023 viser at mange fritidsklubber allerede er marginalt finansiert. Store variasjoner mellom kommunenes prioriteringer skaper ujevn tilgang til og kvalitet på fritidsklubbtilbudene. Selv om fritidsklubbene kan søke om midler fra Bufdirs tilskuddsordning "Tilskudd til inkludering av barn og unge", er denne ordningen ikke foreslått økt i 2025. Bufdir har heller ikke mulighet til å spesifisere hvor mange fritidsklubber som mottar midler fra ordningen. Dette gjør det utfordrende å måle ordningens effekt på feltet. For å sikre en mer effektiv ressursbruk i inkluderingsarbeidet, bør eksisterende midler i større grad målrettes mot etablering og drift av fritidsklubber. Hensikten med forebygging er jo å fremme innenforskap fremfor utenforskap. Fritidsklubbene spiller en avgjørende rolle ved å nå ungdom som ellers kan være vanskelige å inkludere. De tilbyr en trygg arena for positiv utvikling og bidrar til å styrke ungdommenes tilhørighet og deltakelse.

Styrking av kompetansen til ungdomsarbeidere

For å møte de komplekse utfordringene som ungdom står overfor i dag, er det avgjørende å styrke kompetansen til ungdomsarbeidere i fritidsklubbene. Våre kartlegginger viser at det er et stort behov for økt kompetanse innen blant annet konflikthåndtering, rusforebygging og psykisk helse. Ungdom og Fritid er den eneste nasjonale kompetanseleverandøren for profesjonelt ungdomsarbeid i fritidsklubbene, og vi ser et stort potensial for å styrke og videreutvikle metodikken som benyttes i klubbene. Mange fritidsklubber har få ressurser og begrensede muligheter til kompetanseutvikling, noe som gjør det nødvendig å styrke den sentrale organisasjonen for å sikre nødvendig faglig støtte.

Ungdom og Fritid anbefaler komiteen om å:

1. 2 millioner til opprettelsen av en nasjonal fagrådgiverstilling for forebygging i klubb, som kan bidra til å spre oppdatert kunnskap og metodikk på tvers av klubbene og gi nødvendig veiledning til ungdomsarbeidere i deres daglige arbeid. 
2. Justiskomiteen foreslår følgende merknad om innretningen av "Tilskudd til inkludering av barn og unge" som forvaltes av Bufdir: Komiteen ber regjeringen se på en justering av tilskuddsordningen "Tilskudd til inkludering av barn og unge" slik at den i større grad omfatter fritidsklubbfeltet. Det bør ses på om ordningen bør inkludere en egen kategori for "fritidsklubb", med en tydelig definisjon som medvirkningsbasert profesjonelt ungdomsarbeid på åpne møteplasser. Dette vil sikre at midlene målrettes mot etablering, drift og utvikling av fritidsklubber, som er viktige arenaer for sosial inkludering og forebygging. En rapporteringsmeka6nisme bør etableres for å vurdere ordningens effekt på fritidsklubbene

Politiets Fellesforbunds innspill til statsbudsjett 2025

For å øke dekningsgraden i alle politidistrikt til 2 politi per 1000 innbyggere må det bevilges i overkant av 1,9 milliarder basert på tall fra 3. kvartal 2023. Budsjettbehovet fordeles ved bruk at politiets ressursanalyse 2022 på følgende måte for å nå dekningsgraden:

• Politibemanning 1,2 milliarder (lønnsutgifter, pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift)
• Drift 500 millioner (EBA-kostnader, straffesaksutgifter, Politiets IT-enhet og Politiets Fellestjenester)
• Investeringer 200 millioner (IKT, kjøretøy og personlig utstyr)

Politiets Fellesforbund mener dette kravet i liten grad er hensyntatt i forslaget til statsbudsjett som nå foreligger. Statsbudsjettet viser en tilsynelatende solid satsing på politietaten med over to milliarder kroner. Men det meste spises opp av økte pensjonskostnader, lønns- og prisvekst og investeringer i IKT.

I 2024 ble politiet tilført ekstra midler i revidert nasjonalbudsjett og under budsjettsalderingen. Det var en helt nødvendig bevilgning for å kunne opprettholde et minimumsnivå av hva etaten skal levere til samfunnet. Det er i stor grad dette budsjettet som nå videreføres.

Noe av det første regjeringen Støre besluttet var å øke antall studenter på Politihøgskolen til 500 per år. I juni neste år uteksamineres 500 ferdig utdannede politifolk. I tillegg er det allerede 208 ferdig utdannede fra de fire siste kullene som ikke har jobb i politiet. Selv om det er flere politiutdannede som kommer i jobb nå enn tidligere er vi bekymret over at hele 723 politifolk fra de fire siste kullene er i midlertidige politistillinger. Dersom dekningsgraden i alle politidistrikt skal økes til 2 politi per 1000 innbyggere må det ansettes 1689 politiårsverk.

Kontrasten til svensk politi er slående. I perioden 2016-2025 er det en politisk ambisjon om å øke antall politiansatte med 10 000. Den svenske regjeringen hevet høsten 2022 ambisjonen med mål om å nå en politidekning som tilsvarer gjennomsnittet i EU-landene. I EU-landene er snittet mer enn tre politifolk per 1000 innbyggere. I perioden 2017-2024 har svensk politibudsjett økt med 80 prosent.

Politiets Fellesforbund har lenge etterlyst større forutsigbarhet i politietaten. Vi jobber for å få på plass en langtidsplan for politiet. Stortinget har fattet et anmodningsvedtak om at en slik plan skal på plass, men vi ser ikke spor av dette i forslag til statsbudsjett. Det er helt nødvendig å kartlegge ressursbehovene og ambisjonsnivået for politiet for å kunne ha en mer langsiktig planlegging av etaten.

Til Justiskomiteen,

Høringssvar om statsbudsjettet 2025: Behovet for fortsatt støtte til nasjonalt avhopperprogram

Vi ønsker med dette å uttrykke vår dype bekymring for regjeringens beslutning om å fjerne bevilgningen til det nasjonale avhopperprogrammet, som drives av KFUK-KFUM Forandringshuset. Programmet er unikt i Norge og har vist seg å være et effektivt forebyggende tiltak mot organisert kriminalitet og gjengmiljøer.

Vi støtter nødvendigheten av å bekjempe alvorlig kriminalitet, men stiller oss kritiske til at det samtidig foreslås å kutte støtten til et av de få tiltakene som beviselig fungerer for å få mennesker ut av kriminelle miljøer.

Avhopperprogrammet har effekt
Økonomiske analyser fra Oslo Economics anslår at hver avhopper kan spare samfunnet for opptil 30 millioner kroner. Dette er en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst, både med tanke på reduserte utgifter til kriminalomsorgen og forebygging av ny kriminalitet.

En nødvendighet for forebygging
Ved å fjerne den økonomiske støtten til avhopperprogrammet sender regjeringen et signal om at de ikke prioriterer de langsiktige, forebyggende tiltakene. Styrking av politiet alene vil ikke være nok til å løse utfordringene knyttet til gjengkriminalitet. Uten slike program risikerer vi at flere unge mennesker forblir fanget i en kriminell livsstil, uten reelle muligheter til å bryte ut.

Konsekvenser av kuttet
Dersom budsjettforslaget går gjennom som det står, vil dette kunne bety kroken på døra for det eneste nasjonale avhopperprogrammet i Norge. Uten den statlige støtten på to millioner kroner vil det være umulig å opprettholde den kvaliteten og oppfølgingen programmet tilbyr. Avhopperprogrammet kan ikke driftes kun med frivillig innsats – det krever et solid støtteapparat for å sikre at de som ønsker å bryte med kriminelle miljøer får den hjelpen de trenger.

Avslutningsvis
Vi forventer ikke at statsbudsjettet skal fullfinansiere avhopperprogrammet, men en grunnleggende støtte er nødvendig for å opprettholde tilbudet. Dette er ikke bare en investering i menneskers liv, men også en investering i fremtidens samfunnssikkerhet. Vi ber derfor innstendig om at Justiskomiteen sikrer fortsatt bevilgning til det nasjonale avhopperprogrammet i statsbudsjettet for 2025.

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til justisdepartementets behandling av Statsbudsjettet 2025

Innspill 1: Barn og unges rettigheter på systemnivå

I alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn som gruppe, skal staten sikre at de høres og at meningene deres tas hensyn til (barnekonvensjonen art 12 og Grunnloven § 104) 

FNs barnekomite skriver i Generell kommentar nr. 14 at:

Når hensynet til et stort antall barn står på spill, må statsinstitusjonene finne måter å høre synspunktene til et representativt utvalg av barn på, og ta tilbørlig hensyn til deres meninger ved planlegging av tiltak eller gjør lovgivende beslutninger som direkte eller indirekte angår gruppen, for å sikre at alle grupper av barn er dekket

Eksempel: Å endre rammene til ungdomsoppfølgning eller ungdomsstraff, å etablere nye plasser på ungdomsenehetene eller endre rammene for statens barnehus, er alle handlinger som angår barn. Da må JD, justiskomiteen, POD og konfliktrådet vektlegge synspunktene til representative utvalg av barn, som beslutningen vil påvirke.

FF henter systematisk inn svar fra representative grupper av barn som avgjørelser gjelder, oftest under 18 år. FF gjør dette som bidrag til statens forpliktelser til å høre, vurdere og vektlegge synspunkt fra barn i beslutninger. Stortingspolitikere, departement og direktorat har denne forpliktelsen. 

I undersøkelsene reiser FF rundt i Norge og møter barn og unge vi ikke har møtt tidligere. Et stort fokus i undersøkelsene er på å invitere til å gi råd og konkrete løsningsforslag. Dette gjøres systematisk, med større utvalg av unge utsatt for vold eller unge som gjør kriminalitet. Vi vet at dette er nybrottsarbeid, både i Norge, Norden og Europa.

FF har i mer enn 10 år gjort en stor innsats i Norge med å hente inn erfaringer og råd om hvordan politi, rettssystem og kriminalomsorg kan møte barn og unge på trygge og nyttige måter. Synspunkt fra representative utvalg er hentet inn.  Metoden er stadig forbedret, i samarbeid med forskere og ungdommer. En dyktig forsker har metodeansvar på hver undersøkelse.

Ifølge barnekonvensjonen skal barns synspunkter vurderes og vektlegges, når lovverk, retningslinjer og praksis skal utvikles. Dette er fint på papiret, i virkeligheten er det vanskelig å få til. Vi mener denne forpliktelsen har altfor lite fokus i Norge. 

Samtidig har synspunktene fra undersøkelsene utfordret FFs utålmodighet oppleves brysom. FF har de siste årene virkelig kjent dette på kroppen. Noen ville “ta” den brysomme organisasjonen, der unge med erfaring fra møte med politi og rettssystem selv fikk formidle synspunkter for representative grupper som avgjørelser gjelder. Dette endte veldig nær konkurs.

Å inkludere synspunkt fra representative utvalg er statens ansvar. Staten må sette av midler til at barn og unge kan dele synspunkter og løsningsforslag for justisfeltet. Et stort ønske på tampen av 2024 er at komiteen ser det betydningsfulle arbeidet FF har bidratt med og gjennom en øremerking tydelig markerer at FF virkelig trengs videre i Norge.

Forandringsfabrikken ber om at

• Stortinget ber regjeringen om å etterleve sine forpliktelser etter barnekonvensjonen og lage en rutine som sikrer at synspunkt fra et representativt utvalg barn dette angår alltid vurderes og vektlegges, når satsinger, rundskriv, forskrifter og lover skal lages eller endres
• Stortinget ber regjeringen øremerke 2 mill til FF for å fortsette arbeidet med å innhente synspunktene fra representative grupper barn og unge slik barnekonvensjonen forplikter staten til

Innspill 2: Kriminalomsorgen

Det er bra at regjeringen er tydelig på at barn ikke skal sone sammen med voksne. Fengsling av barn kan likevel gi store konsekvenser. Svarene fra ungdommer viser at det å sone i fengsel kan gjøre det vanskeligere å hjelpe unge ut av kriminalitet. Ungdommer beskriver at å sitte i fengsel kan lage følelser av “oss mot de voksne”. Gjerder og innlåsing gjør det vanskelig å snakke trygt og få det bedre. Fengsel kan bli en opplæring i å gi faen eller et sted der du får tilbud om jobber som innebærer lovbrudd.

Barnekonvensjonen setter strenge krav til når barn kan fengsles. I artikkel 37 b står det:

.. Pågripelse, frihetsberøvelse eller fengsling av et barn skal skje på lovlig måte og skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom

Når regjeringen øker antall plasser på ungdomsenheten, kan terskelen for fengsling av barn og unge ikke senkes. Dette må ikke skje. 

I artikkel 40 står det at: 

Partene anerkjenner at ethvert barn som beskyldes for, anklages for eller finnes å ha begått et straffbart forhold, har rett til å bli behandlet på en måte som fremmer barnets følelse av verdighet og egenverd, som styrker barnets respekt for andres menneskerettigheter og grunnleggende friheter og som tar hensyn til barnets alder og ønskeligheten av å fremme barnets reintegrering, slik at det påtar seg en konstruktiv rolle i samfunnet

Forandringsfabrikken ber om at

• Forpliktelsene i artikkel 40 tydelig kommer tydelig inn i rammene for ungdomsenhetene. Et mål med at unge soner må være å nå inn til hvorfor de gjør kriminalitet

Innspill 3: Barnehus

I 2018 ba Stortinget regjeringen om å fremme forslag om et eget lovverk for Statens barnehus, i prop 1s skriver regjeringen at utredning av ny barnehuslov vil gjøres etter revidering av felles retningslinjer for Statens barnehus. I 2024 skal POD levere fremdriftsplan for arbeidet med retningslinjen. Vi ber dere om å be JD gi POD tydelige føringer om at barns rettigheter må få en tydeligere plass i retningslinjen-

1) Forandringsfabrikken lanserte undersøkelsen “Rett og sikkert” med barn i barnehus i 2019. Fra svarene: 

• alt for mange barn fortalte ikke hva de hadde vært utsatt for
• noen barn trakk tilbake det de hadde fortalt, fordi de opplevde at det ikke var trygt nok å fortelle 
• barn manglet informasjon
• snakkemåten kjentes rar, formell og distansert
• få av barna visste hva som ville skje med det de fortalte
• beslutningen om anmeldelse var oftest tatt over hodet på dem

Noen av barna var brått hentet fra barnehage eller skole, på det som kaltes aksjonsdager. Noen av barna beskrev dette som en følelse av kidnapping. Forandringsfabrikken hører fortsatt sånne beskrivelser fra ungdommer vi møter. 

2) Barn utsatt for vold og overgrep skal beskyttes. Dette er det stor enighet om i samfunnet. Uten at det blir trygt nok å fortelle, er det vanskelig å beskytte barna på gode måter. Barnekomiteen skriver i generell kommentar 13 at det å høre barn er obligatorisk på hvert steg av en beskyttelsesprosess, og at barn utsatt for vold er blitt fratatt mye makt, og at prosessen videre må ikke ta fra dem enda mer makt.

Skal Norge ta uttalelsene fra barnekommiteen på alvor, må det grunnleggende endringer i rammene til Statens barnehus

Generell kommentar 13 punkt 63:

..Children’s views must be invited and given due weight as a mandatory step at every point in a child protection process. The child’s right to be heard has particular relevance in situations of violence…As the experience of violence is inherently disempowering, sensitive measures are needed to ensure that child protection interventions do not further disempower children but rather contribute positively to their recovery and reintegration via carefully facilitated participation..

Forandringsfabrikken ber om at

• Stortinget ber regjeringen om å sette inn i tildelingsbrev 2025 til politidirektoratet, at retningslinjene for Statens barnehus må sikre barns prosessuelle rettigheter: barns rett til informasjon, til å få uttale seg fritt, til å få informasjon og uttale seg før opplysninger deles og til at avgjørelser tas til deres beste
• Stortinget ber regjeringen om å sette inn i tildelingsbrev 2025 til politidirektoratet at retningslinjene for Statens barnehus må sikre at barn skal få uttale seg i alle steg av prosessen, slik barnekomiteen beskriver

BUDSJETTHØRING for 2025

Ærede Justiskomite

Vi representerer Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon (PVI) og deltar i dag med styreleder Hans Jørgen Hægh og nestleder Anne Kari Vindenes.

Vi ønsker å ta opp et sentralt element innenfor velferdsordningen vergemål, et tema vi nå har presentert for denne komiteen ved seks anledninger. Det har skjedd en positiv utvikling siden sist, men dessverre er det fremdeles store utfordringer som krever umiddelbar oppmerksomhet.

Bakgrunn for vår deltakelse i budsjetthøringen

I år har det kommet en ny høring knyttet til vergens godtgjøring, som synes å være en oppfølging av høringen fra 2020. Det er positivt at det denne gangen inkluderer et konkret budsjettforslag, selv om den foreslåtte summen er langt fra tilstrekkelig. PVI har tatt opp dette direkte med statssekretær Vika 8. oktober.

Vi deltar i budsjettdebatten for å belyse en skjevprioritering som nå undergraver både rekrutteringen av nye verger, samt motivasjonen til dem som allerede utfører dette viktige arbeidet.

Justisministerens fokus og problematikk

Et viktig signal kom i sommer da Høyre stilte spørsmål til Justisminister Mehl om den forsinkede høringen fra 2020. Ministerens svar indikerte at hun i større grad er opptatt av de økonomiske konsekvensene en økt godtgjøring vil ha for brukerne, enn å sikre kvalifiserte og motiverte verger til denne viktige oppgaven. Dette er en alvorlig skuffelse for oss i PVI.

Økonomisk etterslep og godtgjøringens reelle verdi

La oss illustrere den faktiske økonomiske utviklingen:

• PVI har beregnet at en uføretrygdet i 2013 betalte en større andel av sin trygd til vergens godtgjøring enn hva som er tilfelle i dag. Tar man utgangspunkt i en trygd på 2,48 G, utgjorde dette 208.826 kr i 2013, hvorav 5,26 % gikk til vergens godtgjøring, tilsvarende 10.000 kr.

• I 2023/24 har trygden økt til 288.861 kr, men andelen som går til vergens godtgjøring har sunket til 3,70 %, da godtgjøringen fortsatt er 10.000 kr.

For 2024, hvis samme prosentandel på 5,26 % som i 2013 hadde blitt opprettholdt, skulle godtgjøringen til vergen vært 15.194 kr.

Dette viser at vergehaver i dag betaler en betydelig lavere andel av sin trygd til vergens godtgjøring sammenlignet med 2013, og det er vergen som nå i realiteten bærer kostnaden for denne endringen.

Vi i PVI er også bekymret for det økonomiske etterslepet på 37 % som har oppstått i perioden 2013–2023, mens folketrygden har økt med 32 %. Dette er ikke tatt høyde for i høringsforslaget.

Rekrutteringsutfordringer og behov for økt godtgjøring

Satsene for verger har blitt stående stille nominelt, noe som skaper store problemer både for i rekruttering nye verger og, ikke minst, i kampen for  å beholde erfarne verger. PVI erfarer at det tar om lag to år å bli en god verge.

I høringsforslaget omtales en økning i godtgjøringen, men realiteten er at det ikke foreslås noen faktisk økning. Dette har skapt stor frustrasjon blant våre medlemmer – i en undersøkelse vi nylig gjennomførte svarte 68 % at de vurderer å slutte som verger.

Vergemålsordningen er en velferdsordning uten tilstrekkelig finansiering.

Behovet for statlig finansiering og forslag til budsjettjusteringer

I dag betaler 80 % av vergehavere selv for vergetjenestene de mottar, med et skattefradrag på 28 %. Vi foreslår at fradraget bør økes til 100 %. Staten dekker i dag kun 20 % av vergegodtgjøringen. For å sikre en bærekraftig ordning bør staten finansiere denne fullt ut, og vergemål inkluderes i egenandelsordningen som allerede eksisterer i velferdssystemet.

I høringsforslaget er det foreslått en budsjettpost på 14,5 millioner kroner under kapittel 473, post 21 SRF. Vi mener dette beløpet må økes til 31 millioner kroner for å dekke de faktiske behovene.

Dette kan oppnås ved å:

1. Øke kostnadsdekningen for enkeltoppdrag med prisveksten på 37 %, som tilsvarer en økning på 370 kroner (budsjettbehov: 1,85 millioner kroner).
   
   
2. Øke godtgjøringen for fulle vergemål fra 10 000 til 13 700 kroner, i tråd med prisveksten (budsjettbehov: 14,8 millioner kroner).
   
   
3. Justere godtgjøringen for oppdrag med endrede mandater fra 7 500 til 10 000 kroner, noe som allerede er foreslått til 14,5 millioner kroner.
   
   

I forskriftsendringen (side 17) fremgår det dessverre ingen reell økning i godtgjøringen, da den forblir på 10 000 kroner. Dette fremstår som en illusorisk endring, og vi anser det som svært uheldig at en økning annonseres, men ikke gjennomføres.

Behov for fremtidige reguleringer

PVI har merket seg at høringen inneholder lovnader om fremtidige reguleringer i tråd med folketrygdens grunnbeløp (side 12/13). Likevel er tidspunktet for disse reguleringene uklart, og vi er bekymret for manglende politisk vilje til å gjennomføre dem.

Profesjonelle verger kan ikke lenger akseptere at vergens arbeid skal fungere som en salderingspost i velferdsordningen «Vergemål».

Takk for oppmerksomheten

Fordelen med eget budsjettkapittel til påtalemyndigheten

Politijuristene ønsker igjen å understreke viktigheten av at påtalemyndigheten i politiet, for første gang fikk sitt eget budsjettkapittel i 2023. Påtalebudsjettet på kap 4.4.3 har synliggjort hva det koster å drifte påtalemyndigheten i politiet. Endelig har dere politikere mulighet til å sikre at bevilgningene gitt til påtalemyndigheten i politiet skilles ut fra det store politikapittelet og derfor rent faktisk blir brukt til påtalemyndigheten i politiet. Dere politikere kan nå styre innsatsen direkte slik dere ønsker. 

Dramatisk at styrkingen til omvendt voldsalarm i RNB foreslås halvert

Vi i Politijuristene føler virkelig at dere politikere lytter til oss når det gjelder hvilke utfordringer påtalemyndigheten i politiet står i. Det var derfor med stor glede at revidert nasjonalbudsjett gav påtalemyndigheten i politiet en styrking  på 80 millioner, i tillegg til økning i satsing av kriminelle nettverk som også gav rom for å ansette flere jurister inneværende år.  Politiadvokatene jublet. Nå har jubelen stilnet. De 80 millionene som bl.a skulle videreføres i 2025 bl.a  til å behandle det nye hurtigsporet med omvendt voldsalarm er i det kommende statsbudsjettet foreslått halvert. Vi forstår ikke hvorfor regjeringen halverer satsingen. Det er ingen grunn til å tro at det blir færre volds- og trusselutsatte i 2025 enn i 2024. Dette vil gå sterkt utover kvinner og barn, som oftest er de fornærmede i disse sakene. Politijuristene mener derfor at det er svært viktig at satsingen fortsetter slik det var forutsatt, for å sikre de volds- og trusselutsatte.

Politiadvokatene har for hardt arbeidspress

Politiadvokatene er den yrkesgruppen i politiet som avgjør alle straffesaker. Alle straffesaker behandles av en jurist. I fjor ble det anmeldt 328.000 straffesaker til politiet og vi har 1000 jurister til å behandle dem. Det betyr at hver politiadvokat i året i gjennomsnitt har ansvaret for 328 straffesaker hver. Det viser at politiadvokatene har et formidabelt arbeidspress. Det handler ikke lenger om oppklaring i politiet, men hvordan man skal bli kvitt sakene. I fjor ble det avgjort flere straffesaker pr. jurist enn året før, men resultatet ble at oppklaringsprosenten gikk ned.

De siste 5 årene har oppklaringsprosenten gått nedover hvert eneste år, fra ca 50% oppklaring i 2019 til 43% oppklaring i 2024. Sånn kan det ikke fortsette dersom befolkningen skal ha tillit til politiet. 

Flere henleggelser betyr lavere oppklaring

Påtalemyndigheten er i ferd med å bli et henleggelsesmaskineri. Er det det vi som samfunn ønsker at påtalemyndigheten skal være? Eller ønsker vi at straffesakene skal behandles med god kvalitet og riktig prioritering ? Det er det dere politikere som bestemmer. 

Dersom dere politikere ønsker en velfungerende straffesaksbehandling må dere også sørge for en påtalemyndighet som har tilstrekkelig kapasitet til å behandle alle straffesaker fremfor å henlegge dem. 

Det siste året har oppgavemengden for politiadvokatene vært sterkt økende. Antall straffesaker har økt med 23.000 flere saker, statsadvokatene delegert langt flere av sine aktorater til politiadvokatene og i tillegg er det innført et hurtigspor for omvendt voldsalarm. 

Behov for økt satsing

Omvendt voldsalarm er et godt tiltak for å kunne forebygge kriminalitet. Da bør ikke regjeringen halvere satsingen, men derimot øke den. 

De tallene vi har fått oppgitt fra Politidirektoratet er at antall brudd på besøksforbud som skal vurderes for omvendt voldsalarm ligger an til en økning fra 3.500 saker til 4.500 saker. 

I RNB i juni ble det gitt 80 millioner ekstra til påtalebudsjettet kap 4.4.3 for å håndtere arbeidet med omvendt voldsalarm.  Nå er det foreslått at satsingen ikke videreføres, men halveres. Det blir umulig å planlegge strategisk på grunn av slik gass- og brems budsjettering. Den bemanningen vi nå skulle bemanne opp til i løpet av høsten 2024 må nå tas ned igjen neste år. 

Påtalemyndigheten trenger stabile budsjetter som gir forutberegnelighet.

Oppgavemengde og budsjett må henge sammen

Med et økende antall straffesaker og stadig nye tilførte oppgaver til politi- og påtalemyndighet er det viktig at det følger ressurser med. Hvis ikke, får innbyggerne stadig dårligere polititjenester.

Dersom dere politikere ønsker en velfungerende straffesaksbehandling og kunne satse på kriminelle nettverk, inndra penger og også satse på hurtigspor for omvendt voldsalarm kan vi ikke nedbemanne påtalemyndigheten. Det vil ha motsatt effekt. 

Om Veien Tilbake: Veien Tilbake er en organisasjon som ble stiftet i 2014 med mål om å redusere tilbakefall til kriminalitet. Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester til innsatte i fengsler på Østlandet, med fokus på fysisk aktivitet, trygge nettverk og sysselsetting. Våre ansatte har erfaringskompetanse, som i stor grad bidrar til å skape tillit og gode relasjoner med de innsatte, noe som styrker deres muligheter for vellykket tilbakeføring til samfunnet. 

Positiv utvikling i samarbeidet med kriminalomsorgen: Vi har sett en positiv utvikling i vårt samarbeid med kriminalomsorgen de siste årene, og ønsker spesielt å fremheve Ila fengsel og forvaringsanstalt. Ila har forankret samarbeidet med eksterne aktører bredt i sin administrasjon, noe som er et forbilde for andre enheter i kriminalomsorgen. Denne forankringen gir større forutsigbarhet og kontinuitet i samarbeidet, og gjør at ressursene våre kan brukes på en mer effektiv måte. 

I arbeidet med forvaringsdømte, som er en gruppe domfelte som krever et langt tidsperspektiv, har vårt samarbeid med Ila vært særlig fruktbart. De forvaringsdømte har komplekse behov, og det er avgjørende at tiltakene strekker seg over tid og er godt integrert i kriminalomsorgens langsiktige planlegging. Veien Tilbake har hatt stor suksess med å legge til rette for permisjonsgjennomføring, samtaler og besøk som hjelper innsatte å forberede seg på et liv utenfor fengselsmurene. 

Utfordringer for det rehabiliterende arbeidet: Behovet for de frivillige organisasjonene er blitt forsterket de senere årene fordi kriminalomsorgen og kommune har fått mindre ressurser å avse til rehabiliterende tiltak.  Satt i sammenheng med dette er det ekstra bekymringsfullt at det foreslås å redusere den søkbare tilskuddspotten  fra ca. 42 millioner kroner i 2024 til 34 millioner kroner i 2025. En slik reduksjon vil svekke arbeidet med tilbakeføring, og vi mener at potten ikke bare bør opprettholdes, men økes betraktelig. For å sikre at våre tiltak når flere innsatte og bidrar til å redusere tilbakefall til kriminalitet, er det avgjørende at tilskuddene gir mulighet for langsiktig og forutsigbar planlegging. 

Behov for flere utslusingsplasser for forvaringsdømte: Et sentralt område hvor vi ser et stort behov for forbedring, er antallet utslusingsplasser med lavere sikkerhet for forvaringsdømte. For at denne gruppen skal ha realistiske muligheter til å lykkes etter løslatelse, må de få anledning til å trene på gradvis tilbakeføring til samfunnet i trygge rammer. Veien Tilbake bidrar her ved å legge til rette for gode arenaer for permisjonsgjennomføring og oppbygging av nødvendige ferdigheter og nettverk for et lovlydig liv etter soning. 

Bekymring for reduksjon i tilskuddspotten: Vi er bekymret over at den søkbare tilskuddspotten for tilbakeføringsarbeid er foreslått redusert fra ca. 42 millioner kroner i 2024 til 34 millioner kroner i 2025. En slik reduksjon vil svekke arbeidet med tilbakeføring, og vi mener at potten ikke bare bør opprettholdes, men økes betraktelig. For å sikre at våre tiltak når flere innsatte og bidrar til å redusere tilbakefall til kriminalitet, er det avgjørende at tilskuddene gir mulighet for langsiktig og forutsigbar planlegging. 

Forutsigbarhet og integrering: Selv om vi har hatt gode erfaringer med enkeltfengsler som Ila, er samarbeidet med kriminalomsorgen fortsatt ofte for avhengig av enkeltpersoner. Vi etterlyser en tettere forankring av vårt arbeid i kriminalomsorgens strategiske planer, slik at samarbeidet blir mer forutsigbart og ikke personavhengig. En bredere integrering av organisasjoner som Veien Tilbake vil gjøre det lettere å dokumentere og måle resultater, noe som vil styrke både våre tilbud og kriminalomsorgens arbeid. 

Erfaringskompetanse som en ressurs: Erfaringskompetansen vi besitter har vist seg å være en stor styrke i arbeidet med innsatte, spesielt for de forvaringsdømte som krever langsiktig oppfølging. Vi anbefaler at kriminalomsorgen i større grad åpner opp for å ansette personer med erfaringskompetanse i egne rekker, for å styrke både innsattes rehabilitering og samarbeidet med eksterne aktører. 

Konklusjon: Veien Tilbake oppfordrer Justiskomiteen til å sikre at tilskuddspotten for tilbakeføringsarbeid økes betraktelig, slik at vi kan fortsette å tilby våre tjenester på en forutsigbar og effektiv måte. Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid med kriminalomsorgen og håper at erfaringene fra Ila fengsel og forvaringsanstalt kan overføres til flere fengsler i landet. For å lykkes med tilbakeføringsarbeidet, særlig for forvaringsdømte, må vi ha tilgang til flere utslusingsplasser med lavere sikkerhet og styrket samhandling mellom fengsler og eksterne aktører. 

LPP ser at det utøves en diskriminering når det gjelder personer med psykisk heles og rus problematikk, pårørende melder om at de ikke opplever at ders kjære blir prioritert når de er savnet, Opplevelsen av at en perosn ikke er like mye verdt som en perosn uten denne "historien" gjør at pårørende opplever seg enda mer stigmatisert og utenfor. 

Polititet må få en bedre oppløring i å forklare hvorfor de prioriterer som de gjør og da må pårørendekontakter i politiet være rustet til å følge opp denne spseielt sårbare gruppen. Pårørende kontakten må være tilgjengelig mer en noen fa dager i uken mellom 0900 til 1500. Å ikke vite hvor en en er glad i er like vondt for alle,

LPP lanserte i fjor at det må opprettes bruker og pårørende utvalg en ide som også Mental Helse har støttet. Et slik utvalg kan vøre med å bridra på å øke kinnskapen hos både poliiti og samfunnet forøvrig. Kunnskap og samarbeid vil være en vitkig faktor for at vi skal få gode utfall når politiet må aksjonerere.

Når pasienter som er fømt til behandlng er det viktig at det skapes prosedyrer og et regelverk som beskytter og informerer pårøende, slik at pårørende kan vite hva som skjer og ikke meinst hva som skjer.

LPP ønsker også at det tas en vurdering på om det er nødvenfig å bruke uniform ved oppdrag som handler om psykisk helse. Vi mener at unoformen ken være med på å eksalerer situasjonen ytteligere. Her mener vi at vi pårørende kan være med å iformere på forhånd og bidra til at den pesonen som trenger hjelp får det uten at den syke trenger å bli ytteligere stigmatisert

Skriftlig høringsinnspill til justiskomiteen, statsbudsjettet 2024-2025, 20.10.2024 - fra Lightup Norway

Vi i Lightup Norway er glade for å kunne gi innspill til Justiskomiteens høring om Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til justiskomiteen), og belyse viktige poeng for deres videre arbeid med statsbudsjettet. Innspillet er knyttet til Kap. 440 Politiet, post 70 Tilskudd, og fokuserer på behovet for en styrket langsiktig innsats på menneskehandelsfeltet, for å forebygge menneskehandel og seksuell utnyttelse.

Lightup Norway er en ungdomsorganisasjon som arbeider med å kaste lys på menneskehandel og seksuell utnyttelse, og berører tematikk som omhandler prostitusjon, tvangsarbeid og pornografi. Vi jobber holdningsskapende og forebyggende, og er politisk og religiøst uavhengige.

Utarbeidelse av strategi mot menneskehandel

Det er svært positivt at det nå utarbeides en strategi mot menneskehandel. Etter mange år uten en oppdatert handlingsplan er utarbeidelsen av en strategi et viktig skritt i riktig retning. Det er et stort behov for en tydelig strategi, hvor også seksuell utnyttelse digitalt er et sentralt element. Lightup erfarer at kunnskapsnivået blant barn og unge generelt er lavt når det kommer til risikoatferd på nett, og kombinert med dette har barn og unge i dag tilgang på skadelig innhold med kun to tastetrykk. Teknologisk utvikling skjer svært raskt, og er en stor utfordring i å forhindre untyttelse og menneskehandel. Forebyggende arbeid, spesielt rettet mot unge, er sentralt i å forhindre utnyttelse. Dermed er det sterk nødvendighet for at dette  inkluderes i strategien.

Vi i Lightup ønsker videre å belyse behovet for inkludering av sivilsamfunnsaktører i arbeidet med utformingen, og i videre arbeid med og oppdateringer av strategien. Sivilsamfunnsaktører som arbeider med menneskehandelproblematikken har direkte erfaring med arbeid på menneskehandelfeltet. For å sikre en god strategi som svarer til den faktiske situasjonen på menneskehandelfeltet i dag, er inkludering av sivilsamfunnsaktører gjennom utformingsprosessene sentralt. 

Lightup deltar på Justis- og beredskapsdepartementets to rundebordsmøter i forbindelse med utarbeidelsen av strategien mot menneskehandel. Gjennom vår deltakelse får vi belyse spesielt det sterkt nødvendige behovet for et gjennomgående fokus på forebygging av menneskehandel. I kommende arbeid med den strategien er det også svært sentralt at det beholdes et fokus på viktigheten av forebygging av menneskehandel, for slik kan vi forhindre at utnyttelse skjer. Mye av det forebyggende fokuset og arbeidet bør rette seg mot unge, da forebygging starter med informasjon og kunnskap, og er viktig fra allerede en ung alder. En forebyggende, kunnskapsbasert og holdningsendrende innsats er sentral for å utgjøre en positiv forskjell på menneskehandelproblematikken.

For å sikre effektivitet og ønskede resultater fra strategien mot menneskehandel, bør det i denne forbindelse også øremerkes midler til sivilsamfunnsaktørers forebyggende arbeid mot menneskehandel. Lightup erfarer at for å nå ut med forebyggende arbeid til flere unge, i hele Norge, er det behov for en mer omfattende innsats. Dette er direkte knyttet til et sterkt behov for en solid bevilgning. For å implementere den kommende strategien godt og se resultater av denne, spesielt i forebyggende innsats, er det behov for øremerkede midler til slike prosjekter hos sivilsamfunnsaktører.

Tilskudd til tiltak mot menneskehandel og prostitusjon

Som sivilsamfunnsorganisasjon med fokus på forebyggende innsats mot menneskehandel er Lightup avhengige av prosjektfinansiering. I 2024 utfører Lightup prosjektet Ung Endringskraft, finansiert med prosjektstøtte fra Justis- og beredskapsdepartementet, hvor fokuset har vært og er på å nå unge med forebyggende arbeid, gjennom utarbeidelse av undervisningsmateriell, ressurser, og å fremme unges stemmer i samfunnsdebatten. Støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner er nødvendig for å sikre et grundig forebyggende arbeid med gode resultater, knyttet til denne problematikken.

Prosjektstøtte til sivilsamfunnsorganisasjoner er nødvendig for å sikre at forebyggende arbeid når ut til unge. Basert i våre erfaringer ønsker vi å understreke nødvendigheten av at bevilgningen til tilskudd for tiltak mot menneskehandel og prostitusjon økes, da dette vil reflektere hvordan menneskehandel er en voksende utfordring, hvor det er et sårt behov for ytterlige tiltak. Økning av den foreslåtte bevilgningen er sentralt også for nødvendige justeringer for dagens prisnivå. Videre har vi som sivilsamfunnsaktør erfart viktigheten av langsiktig og strategisk innsats mot menneskehandel. Derfor vil vi anmode dere om å inkludere i deres forslag til regjeringen, å endre ordningen fra ettårig til flerårig (treårig). Dette vil styrke organisasjoners mulighet til å arbeide i større grad langsiktig og forutsigbart, som er sentrale elementer for godt samarbeid og gode resultater av prosjekter mot menneskehandel.

Lightups anbefalinger til merknader 

Basert i dette innspillet, anbefaler vi i Lightup Norway at justiskomiteen avgir følgende merknader om innsats mot menneskehandel, knyttet til Kap. 440 Politiet, post 70 Tilskudd.

• Komiteen ber regjeringen om å utarbeide en omfattende strategi mot menneskehandel, hvor spesielt viktigheten av en forebyggende innsats belyses og inkorporeres aktivt i strategien. Videre bør strategien spesielt også inkludere et tydelig fokus på digital seksuell utnyttelse. For å sikre effektiv implementering av strategien, bør en bevilgning følge med dette arbeidet, og sivilsamfunnsaktører som arbeider mot menneskehandel bør inkluderes aktivt i utforming, implementering og oppfølging av strategien.

• Komiteen ber regjeringen om å øke bevilgningen til tilskudd til tiltak mot menneskehandel og prostitusjon, for sivilsamfunnsorganisasjoner på dette feltet, med 10 millioner. Det bør også i merknad poengteres at man ber departementet gjøre ordningen flerårig (treårig), for å støtte god resultatoppnåelse gjennom økt forutsigbarhet og stabilitet. 

Lightup ønsker dere lykke til i det videre arbeidet med statsbudsjettet. Ta gjerne kontakt med oss om dere skulle ha spørsmål eller ønsker videre dialog.

Med vennlig hilsen,

Elisabeth Meszaros Håkenåsen 

Daglig leder, Lightup Norway

Virke Gravferd er bransjeorganisasjonen for norsk gravferdsbransje og våre medlemmer står for rundt 95% av omsetningen i bransjen. Virke Gravferd er en del av Hovedorganisasjonen Virke. Gravferdsbyråene transporter avdøde til og fra sykehus for rettsmedisinsk undersøkelse på oppdrag for politiet.

Før 1992 ble kostnader knyttet til rettslige obduksjoner belastet av Delinkventfondet, som var underlagt Justisdepartementet. Etter at fondet ble avviklet, ble kostnadene lagt over på hvert enkelt politidistrikt. Tjenestene knyttet til rettsmedisinske obduksjoner er ikke rammefinansiert, men finansieres ved stykkprissatser for medisinsk sakkyndig.

Antall rettsmedisinske obduksjoner ble halvert mellom 1989 og 2014 ifølge NRK.

Andel rettsmedisinske obduksjoner i Norge ligger på rundt 5 % av totalt antall dødsfall. Av rundt 42.000 døde tilsvarer dette i overkant av 2.000 per år. Dette er betydelig lavere enn våre naboland Sverige og Danmark som ligger på mellom 8 og 9%. Disse to landene har fremdeles sentral finansiering av de rettsmedisinske obduksjonene.

Kravet om rettsmedisinsk obduksjon er regulert i straffeprosessloven § 228 hvor det står:

Sakkyndig likundersøkelse skal foretas når det er grunn til mistanke om at noens død er voldt ved en straffbar handling. Påtalemyndigheten kan også ellers beslutte at det skal foretas sakkyndig likundersøkelse når dødsårsaken er uviss og særlige forhold krever slik undersøkelse. Kongen gir nærmere forskrifter om sakkyndig likundersøkelse, herunder i hvilke tilfeller slik undersøkelse bør foretas.

Bestemmelsen har både en skal og en kan formulering hvor den siste gir rom for et visst skjønn.

Utfyllende bestemmelser ligger i påtaleinstruksen hvor det blant annet er tatt inn en bestemmelse om rettslig obduksjon når barn under 18 år dør utenfor helseinstitusjon og dødsårsaken er uviss. Det ble også tatt inn en lovendring i obduksjonsloven i 2020 som sier at alle drepte i trafikken skal obduseres.

Det er påtalemyndigheten som begjærer rettslig obduksjon til forskjell fra medisinsk obduksjon som rekvireres av legen. Rettsmedisinske obduksjoner er dermed et ledd i politiets etterforskning av det som framstår som et unaturlig dødsfall. Det kan være mistanke om at noe straffbart har skjedd, at det har vært en ulykke, et selvdrap eller at døden har inntruffet plutselig og uventet. Kan den avdøde ikke med sikkerhet identifiseres, skal det utføres rettsmedisinsk obduksjon med tanke på å fastslå dødsårsak og identitet. Pårørende skal så vidt det er mulig informeres av politiet om at en rettsmedisinsk obduksjon vil bli foretatt, men de har ingen rett til å sette en stopper for at undersøkelsen blir utført.

Rettsmedisinske undersøkelser utføres i dag 6 steder i landet, ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, Nordlandssykehuset i Bodø; St. Olavs hospital i Trondheim, Universitetet i Bergen, Stavanger universitetssykehus og Oslo universitetssykehus.

I forbindelse med endring av antall politidistrikter ble det i 2019 utlyst anbud i alle distriktene på transport til rettslig obduksjon. Det var Politiets Fellestjenester som utarbeidet kriteriene. Anbudskriteriene var laget like for alle distrikt i hele landet, til tross for svært store variasjoner med hensyn til geografi, avstand og tidsforbruk. Noe som førte til svært store forskjeller på tilbudene som ble levert.  Flere steder ble det ikke innlevert noe tilbud da kriteriene ikke var mulig å oppfylle.

Når politiet må vurdere kostnader til begjæring om rettslig obduksjon inkludert transport opp mot andre presserende oppgaver kan dette føre til at rettslige obduksjoner blir nedprioritert.  Konsekvensen er at mange dødsfall ikke blir rettslig undersøkt, noe som gjør at konkret dødsårsak og mulig svar på om dette var en ulykke, selvdrap eller et mord forblir ubesvart.

Dette går ut over rettsikkerheten, og er ikke en rettsstat verdig.

I en artikkel i VG i januar i år går det fram at det er store geografiske forskjeller på hvor ofte det utføres rettsmedisinske obduksjoner ved dødsfall. Funnet er basert på tall fra Dødsårsaksregisteret. I Sør-Vest politidistrikt er det registrert rettsmedisinske obduksjoner på 7,5 prosent av dødsfallene de siste fem årene. I Innlandet politidistrikt er det registrert rettsmedisinske obduksjoner i 2,2 prosent og i Agder i 3,2 prosent av dødsfallene. Der det er lange avstander til sykehus, vil transporten koster mye mer. Det er faglige vurdering som skal legges til grunn ved vurdering om det skal foretas rettsmedisinsk obduksjon, men vi ser det som sannsynlig at også økonomiske hensyn vil spille inn.

Virke gravferd og flere andre instanser har reist problemstillingen om sentral finansiering av rettslige obduksjoner med jevne mellomrom i flere år uten at saken har blitt fulgt opp. Den rettsmedisinske kommisjon uttrykker også sterk bekymring for de store forskjellene mellom politidistriktene i sin årsrapport for 2022. De skrev at enn sentral finansiering av tjenesten ville trolig kunne løst denne utfordringen.

Virke Gravferd mener at lov eller forskrift bør endres slik at kostnader til rettslig obduksjon og kostnader til transport blir dekket over en post på statsbudsjettet som ikke ligger i politidistriktene, slik at økonomiske vurderinger i det enkelte politidistrikt ikke lengre blir avgjørende for om mistenkelige dødsfall undersøkes tilfredsstillende. En slik ordning vil fortrinnsvis både øke andel rettsmedisinske obduksjoner og gi større likhet mellom politidistriktene.

Actis er en paraplyorganisasjon på rusfeltet. Vi jobber på vegne av våre 38 medlemsorganisasjoner for å forebygge og redusere skadene knyttet til alkohol, narkotika og pengespill. Vi takker for anledningen til å gi innspill. 

Kapittel 430, Kriminalomsorgen 

Actis foreslår 

• Å øke post 21 med 55 mill.

• Å bevilge 20 mill. til rusmestringsenheter  

• Å bevilge 55 mill. til å sikre tilstrekkelig bemanning i kvinnefengslene og øke antall rusmestringsenheter for kvinner 

• Å øke post 70 med 25 mill., til 60 mill. kroner 

Totalt foreslår Regjeringen i statsbudsjettet en økning til kriminalomsorgen under kapittel 430 med 37 mill. Midlene skal blant annet gå til å opprettholde aktivitetsnivået, forbedre budsjettsituasjonen og utrede behov for nye fengsler. Det er bra at Regjeringen bevilger mer penger til kriminalomsorgen, men vi savner øremerkede midler til bemanning. Det trengs for å sikre at pengene går til å løse bemanningskrisen i kriminalomsorgen og sørge for bedre soningsforhold for innsatte med rusavhengighet og psykiske lidelser. 

Post 21 Spesielle driftsutgifter 

Bemanning 

Økt bemanning sies å være nøkkelen til å løse en del av dagens utfordringer i kriminalomsorgen. Til tross for at det har blitt bevilget mer penger for å styrke bemanningen de siste årene, viser undersøkelser blant ansatte i Kriminalomsorgen at det fremdeles er stor mangel på nødvendige ressurser og at mange fengsler preges av vedvarende underbemanning. 

Regjeringen påpeker selv at kriminalomsorgen har hatt en krevende økonomisk situasjon de siste årene som har medført en vesentlig reduksjon i bemanningen. Til tross for dette foreligger det ingen øremerking til økt bemanning i statsbudsjettet. I Oslo Economics sin rapport for Amnesty Sykdom og soningsforhold i norske fengsel fra 2023, konkluderes det med at en årlig økning på 145 mill. er nødvendig for å sikre tilstrekkelig bemanning i kriminalomsorgen. Det er fint at Regjeringen øker bevilgningen på post 21 med 5 mill., men dette er langt fra nok til å løse problemet.  

Actis publiserte nylig oppsiktsvekkende funn fra en undersøkelse gjennomført i samarbeid med Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund i rapporten Rus- og helseutfordringer i fengsel. Over 1000 fengselsansatte deltok og av disse rapporterte hele 70 % å ha følt seg utrygge på jobb enten daglig, ukentlig eller månedlig. Over 90 % svarte at økt bemanning ville gjort arbeidshverdagen deres tryggere, samt gjort tilbudet bedre for innsatte med rus og/eller psykiske lidelser.  

Actis ber Justiskomiteen om å øke bevilgningen til bemanning med ytterligere 55 mill. samt øremerke disse.  

Rusmestring 

Nær halvparten av innsatte i norske fengsler har en ruslidelse, ifølge en fersk rapport fra Seraf. Til sammen er det 3000 innsatte i norske fengsler, men bare 167 plasser på rusmestring eller stifinnerenheter. Halvparten av de som søker om plass, får avslag. De som ikke får plass får knapt nok et rusfaglig tilbud, til tross for at den innsatte er motivert for endring og ønsker hjelp for sine rusutfordringer.  Actis er bekymret for oppfølgingen av de innsatte, både når det gjelder deres fysiske og mentale helse, og deres personlige oppfølging fra kontaktbetjent. Innsatte i norske fengsler skal ha mulighet til aktivitet utenfor cellen, god og personlig oppfølging som ruster dem for et liv i samfunnet, og forsvarlige helsetjenester.  

I tidligere nevnte undersøkelse blant medlemmer i Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund oppgir over 90 % at tilbudet til innsatte og domfelte med psykiske problemer eller rusutfordringer enten har blitt dårligere de siste to årene eller er uendret.  

Actis ber derfor om at bevilgningene til rusmestringsenheter økes med 20 mill. med mål om å opprette rusmestringsenheter ved flere fengsler i 2025. 

Kvinner i fengsel 

Det har det siste året vært flere svært alvorlige hendelser ved kvinnefengslene, og rapportert om at bemanningen ved fengslene er for dårlig til å sikre kvinnene et godt tilbud. Actis synes det er positivt at Regjeringen vil satse på å bedre soningsforholdene for kvinner, men mener at de foreslåtte 11 mill. til forprosjektering av nytt kvinnefengsel på Østlandet ikke er tilstrekkelige midler for å sikre kvinnelige innsatte bedre soningsforhold.  

Den ferske Seraf-rapporten Levekår, rus og psykisk helse blant personer som har vært fengslet eller gjennomført straff i samfunnet viste at fengselspopulasjonen har svært høye forekomster av ruslidelser og psykiske lidelser. Kvinner som har vært fengslet skårer dårligere enn menn på nesten samtlige parametere knyttet til rus, psykisk helse og levekår. 78 % av kvinnene fikk diagnostisert en psykisk lidelse og 59 % en ruslidelse. Det mest oppsiktsvekkende funnet er at 76 % av de kvinnelige respondentene som svarer at de har behov for behandling av psykiske lidelser under straffegjennomføring, rapporterer at de enten fikk for lite eller ingen behandling. For behandling av ruslidelser under straffegjennomføringen var det 44 % av kvinnene som sa de fikk for lite eller ingen behandling. 

Actis ber derfor Justiskomiteen om at det avsettes 35 mill. til å sikre helsefaglig bemanning ved flere fengsler med kvinnelige innsatte, samt 20 mill. for å bygge flere rusmestringsenheter for kvinnelige innsatte. 

Post 70 Tilskudd 

Actis reagerer kraftig på Regjeringens forslag om å kutte i tilskuddspotten for frivillige organisasjoner med 8,6 mill. I tillegg øremerkes 1,9 mill. av midlene, noe som bidrar til å redusere den søkbare potten ytterligere. I 2024 mottok 48 ulike organisasjoner støtte fra post 70. Disse utgjør et verdifullt tillegg til det offentlige, og bidrar til økt trivsel og mestring i fengsel, og bedre tilbakeføring etter soning. En reduksjon i posten vil gjøre frivillige organisasjoners arbeid betydelig vanskeligere.  

Vi mener at tilskuddsrammen må økes til 60 mill. slik at de organisasjonene som i dag bidrar til å sikre innsatte meningsfylte aktiviteter, gode menneskemøter og positive opplevelser kan fortsette på samme nivå også i fremtiden. 

Kapittel 433, post 1, Konfliktrådet og SLT  

Actis støtter Regjeringens satsning mot barne- og ungdomskriminalitet og forslag om å bevilge 34 mill. til å gjennomføre lovendringer og forbedre ungdomsreaksjonene samt å etablere et hurtigspor for behandling av straffesaker for mindreårige. Actis synes det er fint at det videre foreslås å bevilge 145 mill. for å sikre bedre kapasitet i ungdomsenhetene gjennom utbygging av plasser for mindreårige i kriminalomsorgen og gjennomføring av varetekt med elektronisk kontroll.  

Det er også positivt at regjeringen foreslår 10 mill. til en ny tilskuddsordning for samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). 

Kapittel 470, post 72 Fri rettshjelp 

Actis foreslår 

• At tilskuddsordningen i post 72 økes med 11 mill. til totalt 80 mill.

Actis støtter at inntektsgrensen for fri rettshjelp bindes til grunnbeløpet i folketrygden da dette vil sikre at ordningen følger lønns– og prisvekst og gir økt forutsigbarhet for mennesker som er avhengige av ordningen. Det er også positivt at ordningen legger disponibel inntekt til grunn og at personer med betalingsevne som ikke overstiger én ganger folketrygdens grunnbeløp ikke skal betale egenandel. 

Tilskuddsordningen til spesielle rettshjelptiltak i post 72 bidrar til å sikre at mennesker som ikke selv oppsøker rettshjelp, men som har behov for denne typen støtte, for eksempel rusavhengige eller innsatte, kan få hjelp gjennom oppsøkende tjenester. Denne gruppen mennesker står ofte i vanskelige situasjoner, og kan ha utfordringer med å vite hvor de skal henvende seg og hva slags hjelp som finnes.  

Fri rettshjelp er avgjørende for å sikre rettssikkerheten til sårbare grupper og Actis er derfor skuffet over at denne posten kun foreslås økt med 560 000 kroner. Vi frykter at dette i stor grad vil gå utover de som allerede står i vanskelige situasjoner, og at det vil hindre målgruppen i å få nødvendig bistand. Actis mener post 72 bør økes med ytterligere 11 mill. 

Med vennlig hilsen

Inger Lise Hansen 

Generalsekretær

20.10.2024

Høringssvar fra FFHR Foreningen for helhetlig ruspolitikk til Justis- og beredskapskomiteen om Statsbudsjettet 2025.

Til medlemmer av Justis- og beredskapskomiteen,

FFHR Foreningen for helhetlig ruspolitikk takker for muligheten til å komme med våre innspill til statsbudsjettet for 2025.

I Norge er fengsels- og straffesystemet bygget på prinsipper som rehabilitering, menneskeverd og normalitetsprinsippet, med mål om å hjelpe innsatte tilbake til samfunnet som ansvarlige borgere. Rehabilitering gjennom utdanning, arbeidstrening og personlig utvikling har tradisjonelt vært sentrale elementer i denne prosessen. Imidlertid er situasjonen nå slik at rehabilitering under soning er mangelfull, og flere av de programmene som tidligere har gitt gode resultater, er lagt ned på grunn av økonomiske kutt. Actis’ rapport fra tidligere i år bekrefter at mange innsatte opplever å ikke få tilstrekkelig hjelp under soning, noe som fører til at fengselsoppholdet blir en ren oppbevaring snarere enn en tid for endring og utvikling.

Kriminalomsorgens oppfølging avsluttes ved endt soning, og uten de ideelle organisasjonene ville situasjonen for mange innsatte vært betydelig verre. Samfunnet er i stor grad avhengig av disse organisasjonene for å tilby videre oppfølging etter løslatelse. Dette er spesielt viktig for de som sliter med rusavhengighet, gjengkriminalitet, stor gjeld, bostedsløshet og arbeidsledighet. Når rehabiliteringen i fengselet er mangelfull, blir denne overgangen enda vanskeligere, og risikoen for tilbakefall til kriminalitet øker. Ved å styrke de ideelle organisasjonenes rolle kan vi gi enda flere en reell mulighet til å lykkes i overgangen til et liv utenfor kriminalitet.

Derfor er det behov for å tenke nytt rundt integrert ettervern, der oppfølging starter allerede under soning og fortsetter etter løslatelsen. De investeringene som gjøres i den enkeltes rehabilitering under fengselsoppholdet må videreføres når de går ut av fengselsporten, spesielt i den sårbare fasen hvor mange står overfor rusproblemer, miljøpress, gjeld og mangel på bolig og arbeid. Hvem og hva som møter dem etter løslatelsen, kan være avgjørende for deres fremtid. Uten tilstrekkelig støtte og ettervern risikerer vi at rehabiliteringen forblir ufullstendig, og at de samfunnsmessige investeringene i kriminalomsorgen ikke gir ønskede resultater.

Som en organisasjon dedikert til å fremme en helhetlig tilnærming til ruspolitikk og psykisk helse, ønsker vi å adressere nødvendigheten av en mer bærekraftig og effektiv kriminalomsorg. Vi mener budsjettet må reflektere en satsing på rehabilitering, forebygging, og styrking av tilbudene til innsatte og tidligere innsatte med rus-, psykisk helse- og kriminalitetsutfordringer.

Kapittel 430: Helhetlig rus- og psykisk helseomsorg i fengslene

Vi støtter regjeringens økning av midler til psykisk helse, men ser behov for en målrettet tildeling til fengsler som mangler spesialisert helsepersonell og nødvendige behandlingstilbud. En del av midlene under kapittel 430 bør øremerkes til helhetlige rehabiliteringstiltak, slik at fengslene kan fungere som arenaer for endring snarere enn oppbevaring.

Kapittel 490: Rehabilitering fremfor straff

Rehabilitering må være en prioritet i kriminalomsorgen for å sikre at innsatte kan utvikle ferdigheter som bidrar til et liv uten kriminalitet etter soning. Vi foreslår at deler av kapittel 490 brukes til arbeidstrening, utdanning og strukturerte rus- og psykisk helsetjenester, rettet mot personer med rus-, psykisk helse- og kriminalitetsutfordringer. Dette vil gi en varig samfunnseffekt i form av lavere tilbakefall og økt trygghet.

Kapittel 490: Støtte til reintegrering etter soning

Overgangen fra fengsel til samfunn er avgjørende for å forhindre tilbakefall. Vi ber om at deler av de 405 millioner kronene som er foreslått til kriminalitetsforebyggende tiltak under kapittel 490, går til støtteordninger for bolig, arbeid og sosial oppfølging. Dette vil bidra til en trygg overgang for tidligere innsatte med rusutfordringer.

 Kapittel 490: Forebyggende tiltak mot ungdomskriminalitet

FFHR støtter budsjettallokeringer til forebygging og tidlig intervensjon, særlig for ungdom i risikogrupper. Vi anbefaler at kapittel 490 avsetter midler til rusforebygging og psykisk helsehjelp, som vil kunne redusere unges kriminalitetsrisiko.

Kapittel 732: Langsiktig finansiering og forutsigbarhet

Stabile og langsiktige budsjetter er avgjørende for effektive rehabiliterings- og behandlingstiltak. Vi oppfordrer til at kapittel 732 bidrar til forutsigbar finansiering av helhetlige rehabiliteringstilbud, både i fengslene og i ettervernet. Dette kan bidra til å sikre kontinuitet og utvikling i viktige tiltak for å bygge et sterkere og tryggere samfunn.

Kapittel 430 post 70: Tilskudd til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen

Det foreslåtte kuttet i tilskudd til frivillige organisasjoner under kapittel 430, post 70, er dypt bekymringsfullt. Sammenlignet med saldert budsjett for 2024, er det lagt opp til et kutt på 9 millioner kroner. Med en ytterligere øremerking på 1,9 millioner kroner, innebærer dette et reelt kutt på nesten 11 millioner kroner. Disse organisasjonene er en sentral ressurs i arbeidet med rehabilitering og tilbakefallforebygging, og kutt av denne størrelsesordenen vil uunngåelig føre til færre og dårligere tilrettelagte tilbud. Vi oppfordrer til at regjeringen revurderer kuttet og heller styrker tilskuddet, slik at frivillige aktører kan fortsette å gi tidligere innsatte reelle muligheter til en ny start.

Samfunnsøkonomiske fordeler ved å redusere tilbakefall

En person med rusutfordringer og kriminell atferd kan koste samfunnet over 15 millioner kroner årlig, gjennom utgifter til politi, rettsvesen, helsevesen og tapt produktivitet. Ved å prioritere rehabilitering og forebygging, kan vi oppnå betydelige samfunnsøkonomiske fordeler. Dette vil ikke bare gi økonomisk avkastning, men også bidra til et tryggere samfunn der tidligere innsatte får en reell sjanse til å bygge et nytt liv.

Oppsummering

FFHR Foreningen for helhetlig ruspolitikk oppfordrer Justis- og beredskapskomiteen til å vurdere disse punktene i budsjettarbeidet for 2025. En helhetlig tilnærming til rusomsorg, rehabilitering og støtte til frivillige organisasjoner vil bidra til å redusere tilbakefall og gi tidligere innsatte mulighet til å bli verdifulle medlemmer av samfunnet. Vi må investere i tiltak som gir varige endringer, til det beste for både den enkelte og samfunnet som helhet.

Med vennlig hilsen, 

Henrik Larsen 

Daglig leder, FFHR Foreningen for helhetlig ruspolitikk 

Unge innsatte 18-25 år 

Utfordringer vi ser: 

Frelsesarmeens stiller seg positiv til en økning i fengselsplasser til mindreårige innsatte og videreføring av ungdomsteam i møte med innsatte mellom 18-25 år, slik det er skissert i statsbudsjettet. Den kraftige økningen i antall unge innsatte gjenspeiles også ved vår §12-institusjon Elevator som har opplevd tilsvarende økning i henvendelser ang unge innsatte med behov for gradvis tilbakeføring til samfunnet.  

Ungdomsteam i høysikkerhetsfengsel er positivt, men unge innsatte mellom 18-25 år har også behov for gradvis tilbakeføring til samfunnet gjennom åpen soning og §12-soning. Som statsbudsjettet viser til, er tilbakefallstallene i denne målgruppen høye. For å redusere tilbakefall må tilbudene tilpasses målgruppen, i alle faser av soningen. Unge innsatte kan ikke løslates fra høysikkerhet. Elevator tar imot mange unge innsatte, men vi klarer ikke å møte etterspørselen slik situasjonen er i dag.  

Forslag til tiltak: 

• Etablering av en ny §12-institusjon, etter modell fra Elevator, med 1-1-oppfølging for unge innsatte mellom 18-25 år  

Arbeid med vold i nære relasjoner i Kriminalomsorgen 

Utfordringer vi ser: 

Kriminalomsorgens arbeid med å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner bør styrkes. Vi etterlyser en satsing på forebyggende voldsarbeid innen Kriminalomsorgen. Å redusere forekomst av vold i nære relasjoner har vært en satsing for norske myndigheter i flere tiår, men det mangler ambisjoner i offentlige handlingsplaner for hvordan Kriminalomsorgen skal bidra i bekjempelsen av vold.  

Ifølge siste opptrappingsplan «Trygghet for alle», er det et mål med kompetanseløft innen vold i nære relasjoner i andre etater, men ikke Kriminalomsorgen. Det voldsforebyggende arbeidet i etaten er varierende og mangelfullt. Det ligger et stort ubrukt potensial til å bidra til reduksjon av vold i nære relasjoner i Norge gjennom en satsing på rehabiliteringsarbeid i Kriminalomsorgen. 

Forslag til tiltak: 

• Kriminalomsorgen må styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner. Det bør utarbeides en egen strategi for arbeid med vold i nære relasjoner i etaten. Strategien bør gjelde alle nivåer av straffegjennomføringen og alle soningsanstalter 
• Det må gjennomføres et kompetanseløft rundt tema vold i nære relasjoner blant betjenter, ledere og andre ansatte. For å avdekke vold må ansatte ha god fenomenforståelse og handlingskompetanse 
• Tilbud om voldsforebyggende kurs og programmer må utvides. Innsatte må ha tilbud om kurs/intervensjoner som er rettet mot ulike typer vold 
• Det mangler kunnskap om hvordan avdekke vold i nære relasjoner mellom innsatte og deres nærmeste. Det er behov for forskning/pilotprosjekt som prøver ut nye arbeidsmodeller for å innhente ny og viktig kunnskap. Her vil fengslenes besøksavdelinger kunne være en viktig arena 
• Økt tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner som bidrar i arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner både før og etter løslatelse. Organisasjonene har en unik rolle i å arbeide med den sårbare tiden etter løslatelse, på dette tidspunktet er vold høyaktuelt

Bemanningskrise i Kriminalomsorgen 

Utfordringer vi ser: 

Vi er bekymret for bemanningskrisen i Kriminalomsorgen og de mange konsekvensene dette får for innsatte og ansatte. I vårt bekymringsbrev til Justisministeren, datert 26/1-24, redegjør vi for våre observasjoner, blant annet at vi ser en uheldig trend til at høyt kvalifiserte, erfarne og engasjerte ansatte i fengslene slutter og finner andre yrker, ansatte blir overbelastet og får ikke tid til å se enkeltinnsatte. Situasjonen med flere innsatte og færre ansatte fører til en svikt i dynamisk sikkerhet, mindre samhandling og relasjonsbygging. Overbelastningen over lengre tid fører til fysisk og psykisk sykdom blant fengselsbetjentene, som ofte opplever å ikke få nødvendig støtte til riktig tid, noe som igjen har negativ ringvirkning for de innsatte. Vi ser at flere fengsler er nødt til å foreta kutt i program og innhold på grunn av altfor lav grunnbemanning. Vi ser at kutt i tilbud og programvirksomhet påvirker rehabiliteringseffekten negativt. Dette mener vi er risikosport for samfunnet med tanke på gjentakelsesfare. 

55 mill i økte overføringer til kriminalomsorgen generelt er positivt, men ikke tilstrekkelig for å bedre situasjonen og stoppe den negative utviklingen med tanke på bemanning. Økte tilskudd har tidligere år ikke gitt en positiv effekt på grunn av økt lønns- og prisstigning, samt økte strømkostnader. 

Forslag til tiltak: 

• Kriminalomsorgen trenger et kraftigere økonomisk løft og en strategi for å beholde bemanning og styrke rekruttering til etaten 

Tilskuddsordningen til ideelle og frivillige organisasjoner 

Utfordringer vi ser: 

Regjeringen vil kutte 25 % til ideelle organisasjoner som arbeider med forebygging av tilbakefall til Kriminalitet. Kutt i tilskuddet betyr kutt i tilbudet. Mindre oppfølging, praktisk bistand, aktiviteter og samtaler.  

For Frelsesarmeens fengselsarbeid vil et kutt på 25% innebære en reduksjon på 750 samtaler, vi vil være nødt til å legge ned tilbudet om Gatefotball i fengsel og avvikle tilbudet til utenlandske innsatte som har behov av forberedelser før tilbakeføring til sitt eget land. 

For Mellom oss vil et kutt på 25 % innebære at vi må redusere tilbudet med 400 samtaler og 15 innsatte vil ikke få tilbud om oppfølging i overgangen til samfunnet. Dette er personer som opplever utfordringer i relasjoner, mange soner for vold og overgrep, de er i behov av støtte og samtaler i overgangen til samfunnet. 

Organisasjonene bidrar til å redusere tilbakefall og fyller en funksjon som er nødvendig, men som ligger utenfor Kriminalomsorgens mandat.   

Forslag til tiltak: 

• Kriminalomsorgens tilskuddsordning post 70 bør styrkes, ikke kuttes. Som et minimum bør tilskuddsordningen styrkes slik at organisasjonene kan få økt tilskudd som følger lønns- og prisvekst 

Effektkontrakter og nytt tilsynsråd fra post 70 

Utfordringer vi ser: 

I 2022 ble det etablert en ordning med effektkontrakter innen justissektoren. Ordningen oppleves økonomisk risikofylt og lite forutsigbar for organisasjonen som skal yte en tjeneste. Både utbetalinger til effektkontraktene og til etableringen av nytt tilsynsråd hentet fra Kriminalomsorgens tilskuddspost 70. Frelsesarmeen stiller seg svært positiv til et tilsynsråd, men mener det er uheldig at kostnadene ved etablering av dette (3 mill) tas fra posten til organisasjonene. Dette er en tilskuddsordning som er liten sett i forhold til antall mennesker som er i behov av ytelser fra ideelle organisasjoner. 

Forslag til tiltak: 

• Ordningen med effektkontrakter bør ikke videreføres
• Utgifter til etablering av tilsynsråd bør hentes fra en annen post på statsbudsjettet

Eldre innsatte 

Vi ser at den varslede eldrebølgen også gjør seg gjeldende i norske fengsler, og vi ser at flere av de eldre innsatte har fysiske og psykiske utfordringer.  

Kutt i post 70 vil kunne få direkte konsekvens for Frelsesarmeens kapellantjeneste, som tilbyr individuelle samtaler og støtte til innsatte. Følgende sitat fra NRKs reportasje om selvmord i fengsel beskriver: 

«Innsatte Trond peker spesielt på to ting som han mener kan få ned antall selvmord: Mer penger til betjenter så man kan få mer fellesskap og mer å gjøre og utvidelse av prestetjenesten. Det er et skrikende behov for folk å prate med i norske fengsler. Folk du kan stole på. Presten er den eneste du kan prate med som ikke har rapporteringsplikt eller journalfører samtalene. Taushetsløftet til prester er absolutt og derfor bruker alle presten uansett om de er troende eller ikke, sier Trond.» 

Frelsesarmeen startet i 2023 et forskningsprosjekt i Bergen fengsel som heter CAMEO, et tilbud til eldre og sårbare innsatte. CAMEO representerer en proaktiv tilnærming til å møte deres behov ved å tilby tilpassede aktiviteter og oppfølging fra dedikerte medarbeidere. Foreløpige funn og uttalelser fra fengselsleder Harald Åsaune og KDI-direktør Lise Sannerud, viser at dette tilbudet er avgjørende for denne gruppen.   

Redningsselskapets høringsinnspill til Justiskomiteen for statsbudsjettet 2025

Redningsselskapet er en frivillig, humanitær medlemsorganisasjon som jobber for å gjøre det tryggere å ferdes på og ved sjøen. Vi er 210 sjøansatte, 160 landansatte, har 800 frivillige på skøytene og 800 frivillige i det forebyggende arbeidet. Med 53 redningsskøyter over hele landet, er Redningsselskapet en sterk bidragsyter til at man trygt kan både bo og leve langs kysten. Vi er en avgjørende del av Norges maritime beredskap.

Redningsselskapet ønsker å løfte følgende saker på høringen for statsbudsjettet:

En reell økonomisk satsing

Redningsselskapet utgjør en vesentlig del av den maritime beredskapen i Norge. Vi utfører søk- og redningsoppdrag langs hele norskekysten, og samarbeider tett med offentlig myndigheter som Hovedredningssentralen, Kystvakten, brann og politi.

Vi har et nært samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet for å håndtere beredskapsutfordringene i samfunnet. Gjennom målrettet innsats og godt samarbeid med offentlige myndigheter har våre ambisjoner vokst hvert år. Dette samsvarer med de politiske målene om økt tilstedeværelse og forbedret beredskap langs kysten. Det statlige tilskuddet, sammen med andre inntekter som Redningsselskapet skaffer skal være tilstrekkelig for å dekke kostnadene for å opprettholde beredskapen.

Likevel er det fremdeles mye å ta tak i. Antallet drukningsulykker har nå passert antallet som dør i trafikken. Hittil i år har så mange som 78 personer druknet. Det representerer en økning på 13 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Oppdragsstatistikken til redningsskøytene våre viser at det stadig er økende behov for beredskapen som Redningsselskapet leverer.

I 2023 utførte redningsskøytene våre 10 412 oppdrag og vi reddet 27 menneskeliv. Denne statistikken sammen med omfattende næringsaktivitet, en stor fiskeflåte, én million fritidsbåter, flere uerfarne sjøfarere og mer ekstremvær, tilsier at behovet for styrke kystberedskapen bare vil fortsette å øke i tiden som kommer.

For å styrke denne kapasiteten, er vi helt avhengige av både støtte og forutsigbare rammevilkår. Det tilskuddet vi mottar fra myndighetene til det viktige oppdraget utgjør kun 20 prosent av budsjettet som Redningsselskapet trenger for å levere på vårt samfunnsoppdrag. De resterende midlene må vi hente inn selv.

Vi overvåker nøye aktiviteten langs kysten og merker at utfordringene har økt. Samtidig ser vi at den økningen vi allerede har opplevd de siste årene, ikke har blitt fulgt opp med tilsvarende økte tilskudd. I dag er det dyrere å bygge redningsskøyter på grunn av strengere miljøkrav, og det har blitt vesentlig dyrere å sikre god utdanning av frivillig mannskap med myndighetenes pålagte krav.

Redningsselskapet konkurrerer om de beste sjøfolkene i et arbeidsmarked som har noen av Norges mest lukrative næringer. Da må vi kunne tilby tilfredsstillende lønn- og arbeidsvilkår for å sikre beredskapen.

 Sjøfartsdirektoratet har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet utredet og anbefalt at det innføres et obligatorisk småbåtregister, og at de selv skal overta driften av dette.  Redningsselskapet drifter i dag det frivillige småbåtregisteret, og bruker uavkortet alle inntektene fra dagens småbåtregister direkte inn i redningsarbeidet og sikkerhet på sjøen.

Dersom denne inntekten faller bort vil det ikke bare føre til en kraftig svekkelse av kystberedskapen, men også det frivillige ansvaret i krisesituasjoner. Småbåtregisteret er en av Redningsselskapets viktigste inntektskilder, og bidrar til å finansiere redningsarbeid og redningsskøyter både direkte fra registeravgifter og fra medlemstilfang som kommer via registeret. Den årlige nettoverdien av registeret er 34, 6 millioner kroner som tilsvarer drift av 10 frivillige redningsskøyter årlig. I tillegg til den rene inntekten driften av småbåtregisteret, vil vi, dersom driften av registeret overføres en annen aktør, miste vesentlig kontakt med og tilgang til båtfolket, som i dag bidrar til at vi kan monitorere trafikkbildet på sjøen og sikre rett beredskap med rett fartøy i de ulike sesonger. Redningsselskapet støtter et obligatorisk småbåtregister og at Redningsselskapet blir en del av løsning.

I Regjeringens budsjettforslag for 2025 er det foreslått en økning på 3,8 prosent i tilskuddet til Redningsselskapet. Med denne foreslåtte støtten vil det bli utfordrende for oss å opprettholde den maritime beredskapen på samme nivå som i år.

Redningsselskapet har en samfunnskritisk funksjon og vi representerer en trygghet for svært mange mennesker langs kysten. Vi mener derfor at komiteen må ta på alvor at kystberedskapen svekkes dersom ikke ambisjonen om hvilken beredskap vi skal levere opprettholdes i 2025.

Redningsselskapet synes det er skuffende at anbefalingene fra Totalberedskapskommisjonen om å satse på frivillig beredskap ikke blir fulgt opp. I budsjettet legges det opp til en historisk satsning på forsvaret. Det vil ikke ha full effekt uten en økt investering også i sivile aktører. Det norske forsvaret kan ikke alene beskytte og bevare Norge. Det er de sivile aktørene som utgjør robustheten og motstandskraften i samfunnet. Derfor må også de få et løft i budsjettet.

Totalberedskapskommisjonen var svært klare i sine anbefalinger; - frivillige organisasjoner spiller en særskilt viktig rolle i beredskapen og må satses på og de må sikres gode økonomiske rammevilkår. Budsjettforslaget reflekterer ikke disse anbefalingene. Tilskuddet utgjør en synkende andel av Redningsselskapet sine samlede kostnader til beredskap og forebyggende tiltak: Fra 27,5 % i 2021 til 24,9% i 2024. Og andelen er foreslått ytterligere synkende for 2025 med 23,9%.

Vi ber om at tilskuddet i alle fall bør økes til 26 % - det nivået som har vært snitt for perioden 2021-2024. Dette vil bety at tilskuddet til Redningsselskapet må økes med 13 mill. kr. Det er viktig at rammevilkårene for dem som faktisk utfører beredskapsarbeidet styrkes nå gjennom å øke tilskuddet til Redningsselskapet, slik at vi også for fremtiden kan opprettholde beredskapen på dagens nivå.

• Redningsselskapet anmoder komiteen om øke tilskuddet, kap. 455 / post 73, med 13 mill. kr.  

Redningsselskapet mener også at regjeringen ikke gir gode nok rammevilkår for den frivillige redningstjenesten gjennom statsbudsjett 2025. Redningsselskapet stille seg sammen med Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) og ber om en solid økning av rammetilskuddet i tråd med anbefalingene fra Totalberedskapskommisjonen:  

• Redningsselskapet anmoder komiteen om en økning av rammetilskuddet til Redningstjenesten på 100 millioner kroner og samtidig at støtte til Nødnett post 71 tas ut av rammetilskuddet til de frivillige i redningstjenesten.
• Redningsselskapet anmoder komiteen til å sørge for at det ikke skal være kostnader forbudet med bruk av Felles aksjonsstøtte, og at dette må dekkes av det offentlige på lik linje som Nødnett                         --------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kontaktperson: Senior politisk rådgiver Elin Kristine Wilson Horn, mob 995 65 339, elin.horn@rs.no

Innledning

Siden 2012 har BITR jobbet med kriminalitetsforebygging, rehabilitering og sosial integrering av tidligere innsatte. Vi er aktive i 15 fengsler på ukentlig basis, og når ut til flere hundre innsatte årlig gjennom forebyggende aktiviteter, behandling og ettervern. Med begrensede midler har vi oppnådd betydelige resultater, derover 50% av deltakerne lever et liv uten rus og kriminalitet.

Som en organisasjon som arbeider tett med innsatte og tidligere domfelte, ønsker vi å understreke den avgjørende betydningen frivillige organisasjoner har i å forebygge tilbakefall, styrke sosial integrasjon og bidra til en mer bærekraftig samfunnsutvikling. Vi mener at en styrking av tilskuddsordningen for frivillige organisasjoner gjennom Kriminalomsorgen er kritisk for å oppnå bedre resultater på disse områdene.

I dette innspillet vil vi først belyse viktigheten av forebygging, våre metoder, samfunnsnytten, rehabilitering for bedre psykisk helse og økonomiske gevinster, før vi kommenterer statsbudsjettet.

Forebygging av tilbakefall til kriminalitet

En av de største utfordringene i kriminalomsorgen i dag er det høye tilbakefallet til kriminalitet blant tidligere innsatte. Frivillige organisasjoner som vår spiller en viktig rolle ved å tilby supplerende tiltak for rehabilitering, sosial støtte og reintegrering i samfunnet. Våre prosjekter, som inkluderer aktiviteter, dialogsamtaler, arbeidstrening, nettverksbygging og fokus på mental helse, gir innsatte nødvendige verktøy for å gjenoppbygge livene sine – noe Kriminalomsorgen alene ofte ikke har kapasitet til.

En rapport fra Oslo Economics viser til de samfunnsøkonomiske gevinstene av effektive tilbakeføringsstrategier. Reduksjon i tilbakefall gir betydelige besparelser for samfunnet, både i form av lavere fengsels- og kriminalitetsrelaterte kostnader. Investeringer i tilbakeføringsarbeid gir dermed en høy avkastning i form av samfunnsøkonomisk gevinst.

Vår metode og bruk av frivillige likepersoner i fengslene

Vårt arbeid bygger på frivillige og likepersoner – individer med erfaring fra rus og kriminalitet som har snudd livene sine. Disse spiller en avgjørende rolle som brobyggere mellom fengselslivet og normalsamfunnet. BITR fungerer som et viktig supplement til Kriminalomsorgen og helsetjenester, uten å erstatte disse. Våre frivillige tilbyr en unik erfaringsbasert støtte som det offentlige ofte mangler, noe som bidrar til å redusere tilbakefall.

Sosial integrasjon og samfunnsnytte

Tiltak som hjelper innsatte og tidligere domfelte med å gjenoppbygge livene sine, er avgjørende for å redusere sosial marginalisering. Dette reduserer både kriminalitetsrelaterte kostnader og bidrar til at tidligere innsatte kan bli produktive samfunnsborgere. Årlig løslates mellom 4-5000 innsatte i Norge, og et større fokus på deres reintegrering har stor nasjonal og lokal betydning.

Strukturerte programmer som arbeidstrening, nettverksbygging og livsmestring gir tidligere innsatte en reell sjanse til å få et nytt fotfeste. Dette forebygger tilbakefall og skaper et tryggere og mer inkluderende samfunn. Vi ser at våre tiltak får positive ringvirkninger lokalt og nasjonalt, både for de innsatte og deres familier.

Menneskeverd og rehabilitering for bedre psykisk helse

Det er viktig at straffesystemet vektlegger rehabilitering fremfor straff. Ved å investere i frivillige organisasjoner som fremmer trivsel, helse og arbeidstrening for innsatte, kan vi bidra til varige endringer. Økende psykiske helseutfordringer i fengselspopulasjonen gjør det utfordrende for Kriminalomsorgen å ivareta både sikkerhet og rehabilitering alene.

BITRs tiltak, som yoga, mentale helsetilbud, aktivisering og mentorprogram, gir et verdifullt supplement til rehabiliteringsarbeidet i fengslene og fremmer innsattes menneskeverd.

Langsiktig samfunnsøkonomisk gevinst

En styrket tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som jobber med tilbakeføring, er en investering i både mennesker og samfunnets langsiktige økonomiske bærekraft. Reduksjon i tilbakefall og fengselskostnader vil på sikt langt overstige investeringen i slike tiltak.

Våre kommentarer til statsbudsjettet

BITR anerkjenner flere positive tiltak i statsbudsjettet, men vi ønsker å påpeke følgende mangler:

1. Bemanningssituasjonen i fengslene: Det er behov for styrket bemanning for å kunne gjennomføre meningsfulle rehabiliteringstiltak.
2. Den psykiske helsekrisen: Mangelen på ressurser gjør det vanskelig å møte behovene til innsatte med psykiske helseutfordringer.
3. Rekruttering til rus og kriminalitet: Vi etterlyser større ressurser til forebyggende tiltak for unge i risikosonen.
4. Effektkontrakter: Vi er åpne for videreutvikling av effektkontrakter, men understreker at slike ordninger må sikre langsiktighet og forutsigbarhet.

BITR ber om følgende fra Justiskomiteen:

1. Økt driftstilskudd: Vi ber om økt tilskudd for å sikre langsiktig bærekraft i vår drift. Med et økt tilskudd kan vi profesjonalisere arbeidet, ansette flere og nå ut til flere innsatte.
2. Økte midler til §12-soning: Vi ber om midler til institusjoner som er godkjente for §12-soning, spesielt for de utenfor det ordinære helsesystemet (HELFO). Vår kapasitet til å ta imot flere innsatte er svært begrenset uten denne støtten.
3. Forutsigbar driftsstøtte: Langsiktige avtaler på mer enn tre år vil gi oss muligheten til å planlegge større investeringer og utvikle vårt arbeid.

Avslutning

Vi oppfordrer Justiskomiteen til å styrke tilskuddsordningen for frivillige organisasjoner som jobber med kriminalitetsforebygging og rehabilitering. Ved å investere i disse organisasjonene, vil samfunnet få både menneskelige og økonomiske gevinster.

Med vennlig hilsen,
Stiftelsen Back in the Ring v/ Alexander Medin

Amnesty vil med dette takke for muligheten til å komme med innspill til budsjettforslaget for 2024.  

Kapittel 440: Voldtekt og seksuelle overgrep 

Voldtektsutvalgets innstilling NOU 2024: 4 ble overlevert Justis- og beredskapsdepartementet 8. mars. Utvalget konkluderer at voldtekt er underkommunisert som samfunnsutfordring og folkehelseproblem, og i liten grad prioritert i fordelingen av offentlige ressurser. Utvalget finner ikke tegn til at myndighetene søker å forebygge og bekjempe voldtekt gjennom målrettede tiltak. Dette til tross for at voldtekt er en alvorlig straffbar handling og utgjør omfattende kriminalitet. 

Amnesty forventet at NOU 2024:4 ville være en vekker for regjeringen, og legge grunnlag for en offensiv satsing mot voldtekt og seksuelle overgrep i Norge. Amnesty har derfor tatt det som en selvfølge at regjeringen skulle følge opp Voldtektsutvalgets foreslåtte tiltak med øremerkede midler i statsbudsjettet. I statsbudsjettet fra Justis -og beredskapsdepartementet finnes det imidlertid ikke den minste antydning til en offensiv og nødvendig satsing mot voldtekt og seksuelle overgrep. Dette må utbedres før statsbudsjettet vedtas i Stortinget. 

Amnesty ber derfor om at Voldtektsutvalgets viktigste forslag til tiltak følges opp med øremerkede midler:  

• Kap. 440 Politiet: Politiets kompetanse og kapasitet til å etterforske og straffeforfølge voldtekt og seksuelle overgrep, samt vold i nære relasjoner og vold mot barn, økes betydelig. Det bør blant annet opprettes egne seksjoner i politiet for etterforskning og påtale av voldtekt og seksuelle overgrep. Politiet styrkes mye i neste års budsjett, for å bidra til økt trygghet i samfunnet. Men trygghet handler også om å være trygg i eget hjem, og om at retten til seksuell selvbestemmelse og personlig integritet er vernet gjennom både lov og praksis. Økningen av politiets grunnbevilgning skal derfor ikke kun forbeholdes satsning mot organisert kriminalitet. Amnesty foreslår at minst halvparten av denne økningen (300 millioner) går til en videre satsing mot voldtekt og seksuelle overgrep og mot vold i nære relasjoner, inkludert vold mot barn. 

• Kap. 441 Politidirektoratet: Økes med 100 mill. kroner for å etablere en permanent voldtektsseksjon ved Kripos som et nasjonalt fagmiljø som kan bistå politidistriktene med ekspertkompetanse på etterforskning og iretteføring av voldtekt. 

Amnesty ønsker i tillegg at Justiskomiteen ber regjeringen 

1. sikre at Europarådets Konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) inkorporeres i Menneskerettsloven, slik at Konvensjonens bestemmelser får forrang ved konflikt med annen lov.  

1. om fortgang i oppfølgingen av Straffelovrådets utredning 2022:21, og å legge fram forslag til en reell samtykkelov senest desember 2024, slik at loven kan behandles og vedtas av Stortinget våren 2025. 

Menneskerettighetsbrudd og manglende helsehjelp i norske fengsler, kapittel 430 

Amnesty vil berømme regjeringen for økt anerkjennelse av den manglende helsehjelpen og forebygging av selvmord i norske fengsler og de påfølgende økningene til kriminalomsorgen det siste året. Samtidig er det forstemmende at situasjonen ikke er blitt bedre, regjeringens egne tall viser at det er en økning i innsatte som ikke får sine menneskerettigheter oppfylt, for få ansatte på jobb, mye innlåsing på cella, selvmordsforsøk og selvmord, mye selvskading og økt uhelse hos fengselsansatte. Norge ble nylig også felt i den Europeiske Menneskerettighetsdomstol for brudd på retten til liv og retten til et effektivt rettsmiddel etter at en innsatt tok selvmord i fengsel. 

Det er derfor fortsatt et betydelig ressursbehov for å kunne oppfylle innsattes grunnleggende rettigheter. På oppdrag fra Amnesty International laget Oslo Economics i 2023 en rapport som tallfestet hvor mye midler som trengs for å ivareta innsattes rett til minst 8 timer utlåsning fra cella hver dag og mulighet for meningsfulle aktiviteter: Minst NOK 145 millioner årlig til økt bemanning i fengsel, samt en éngangs-investering pålydende minst NOK 195 millioner til fengselsbygg. 

Dette var basert på svært nøkterne estimater og kroneverdien i 2023. Siden den gang har prisstigning og inflasjon ført til at estimatene nå er for lave til å reflektee behovet. 

Amnesty mener derfor det er behov for en økning på minst 200 mill til kriminalomsorgen for at de skal kunne etterleve våre krav og sine menneskerettighetsforpliktelser. 

1. Målrettet styrking av politiets arbeid mot hatkriminalitet, som omfatter vårt økende netthetsproblem, kap 440 

Netthets er et økende samfunnsproblem, som ofte rammer minoriteter. Netthets har flere menneskerettslige konsekvenser: Det kan gå utover enkeltpersoners sikkerhet, være invaderende og dermed et brudd på retten til privatliv, forsterke diskriminering og ikke minst undergrave deltakelse i demokratiet og folks ytringsfrihet. 

Amnesty har i løpet av 2023 og 2024 gjennomført tre store undersøkelser om ytringsklimaet for utsatte minoriteter i Norge på nett. Den ferskeste undersøkelsen (september 2024) handlet om ytringsklimaet på TikTok og Facebook for jøder og muslimer i Norge etter 7. oktober 2023. Den viste at den digitale hetsen mot disse to gruppene har hatt en klar økning de siste årene. Undersøkelsene våre fra 2023 om lhbtiq-personer og samer, viste tydelig at de er langt mer utsatt for nedsettende kommentarer og hets enn øvrig befolkning. Amnesty mener vi trenger et bedre vern mot netthets, spesielt for utsatte minoriteter i Norge. 

Netthets er Norges største ytringsfrihetsproblem. En tidligere undersøkelse fra Amnesty viser at mange moderer seg selv på nett av frykt for å bli hetset.  

På bakgrunn av dette vil Amnesty International oppfordre til en styrking av politiets arbeid mot hatkriminalitet. Det nasjonale kompetansemiljøet på hatkriminalitet har fått tilført nye ressurser de siste årene. Det er positivt. Vi mener imidlertid fortsatt at det store problemet med hatkriminalitet, spesielt på nett, vi har i Norge, gjør at man bør vurdere å satse enda mer på dette. En slik satsning bør muliggjøre kompetanse på hatkriminalitet, inkludert den nettbaserte, i alle politidistrikt. 

Amnesty ber derfor om en styrking politiets arbeid med hatkriminalitet med minst 10 millioner, inkludert opprettelse av regionale tilbud. 

1. Oppfølging anmodningsvedtak om atferdsbasert markedsføring 

Undersøkelsen som er nevnt over, om netthets om jøder og muslimer etter 7. oktober, peker på at vi vet mindre om teknologiselskapenes moderering enn man gjør i EU, rett og slett fordi Norge ikke ennå har implementert Digital Services Act (DSA) som pålegger selskapene å rapportere detaljert om hvordan de modererer.  

DSA tredde i kraft i februar i år, men vi vet ikke om og når DSA blir norsk lov. Vi ber Stortinget om å etterlyse en plan for dette. Samtidig bør Stortinget etterlyse oppfølging av Vedtak nr. 196, 12. desember 2022, som ble behandlet i Justiskomiteen. Vedtaket sier følgende: «Stortinget ber regjeringen vurdere hvilket handlingsrom Norge har til å regulere digitale tjenester utover reguleringen i Digital Services Act og Digital Markets Act, med tanke på å vurdere konsekvenser ved et norsk forbud mot reklame som er basert på masseinnsamling av personopplysninger, sporing og profilering av enkeltpersoner på digitale plattformer. Vurderingen skal omfatte både innhentingen, bruken og eventuelt salg/utlevering av personopplysningene.» I statsbudsjettet til Digital- og Forvaltningsdepartementet står det at departementet ser hen til arbeidet med å gjennomføre blant annet DSA, og videre at departementet vil “kome tilbake til Stortinget på eigna måte”.  

Amnesty ber Justiskomiteen om å etterlyse oppfølging av Vedtak nr. 196, 12. desember 2022, samt implementering av EUs Digital Services Act.  

Norges Bygdekvinnelag er en frivillig organisasjon med 11 000 medlemmer, 17 distriktslag og 400 lokallag over hele landet. Vi er opptatt av livskraftige og trygge lokalsamfunn, praktisk matkunnskap og frivillighetens rolle i totalberedskapen for Norge.

Praktisk matkunnskap må inngå som en del av matvareberedskapen

I dag har Norges Bygdekvinnelag status som rådgivende organisasjon for UNESCO fordi vi er eksperter på tradisjonell matkunnskap. Det handler om bruk av våre matressurser, teknikker og metoder i matlagingen som sylting, safting, bake brød, fermentering, bruk av hele dyret og dyrking i hager og parseller. Gjennom våre lokallag og distriktslag legger vi til rette for et mangfold av aktiviteter for barn, unge og voksne. Vi opplever stor interesse og et «sug» i befolkningen for økt kunnskap om å lage mat fra bunnen av og være mer selvforsynt med egne og lokale råvarer. Dette er viktig kunnskap i arbeidet for økt matvareberedskap.

• Praktisk matkunnskap er avgjørende for evnen til å greie oss selv dersom klima eller sikkerhetsmessige forhold gjør at vi plutselig ikke kan kjøpe fisk, kjøtt, grønnsaker eller hvetemel i matbutikken. I juni 2023 la Totalberedskapskommisjonen frem sin rapport «Nå er det alvor». Her ble det foreslått mange gode tiltak for å sikre matvareberedskapen i landet vårt som for eksempel et sterkere jordvern og etablering av beredskapslager for matkorn. Praktisk matkunnskap var dessverre ikke nevnt som en del av matvareberedskapen. Norges Bygdekvinnelag ber om at denne kunnskapen blir en del av matvareberedskapen og får en plass i den varslede stortingsmeldingen om totalberedskapen for Norge.

Derimot var Totalberedskapskommisjonen svært bekymret for den økonomiske satsingen på beredskap i frivilligheten. I «Nå er det alvor» skriver de at om det ikke tas grep for å styrke og legge bedre til rette for frivillige organisasjoner, kan dette føre til at organisasjonene i fremtiden ikke lenger kan bidra i beredskaps- og krisehåndteringsarbeidet på samme måte som i dag. Totalberedskapskommisjon peker også på at frivilligheten må være representert i beredskapsrådene lokalt, regionalt og sentralt.

• Bygdekvinnelaget er klar for å ta et større ansvar i beredskapssammenheng. Praktisk matkunnskap må inn i de lokale beredskapsrådene. Norges Bygdekvinnelag med sine 400 lokallag og 17 distriktslag er til stede over hele landet og kan bidra med sine ressurser, infrastruktur og kompetanse inn i rådene. 

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke i en krise. De gir råd til nyttige matvarer å ha i huset. Norges Bygdekvinnelag mener rådene kan videreutvikles med matvarer av høyt næringsinnhold, lang lagringstid og kunnskap om konserveringsmetoder kombinert med tips til hvordan tilberede maten. Her bidrar vi gjerne med vår kompetanse.

• I dag står faget «Mat og helse" under sterkt press på grunn av mangel på kompetanse hos lærerne, og at faget ikke prioriteres av skoler og utdanningsinstitusjoner. Dette på tross av at elevene selv verdsetter faget høyt, lærerplanene er meget gode og at faget anses som det viktigste faget for å bedre folkehelsen i befolkningen og at denne kunnskapen er viktig for totalberedskapen. Norges Bygdekvinnelag ber derfor om at faget «Mat og helse» må gis bedre rammevilkår gjennom flere undervisningstimer, mer ressurser til råvarer og tilbud om økt kompetanse for lærerne.

• Norges Bygdekvinnelags aktiviteter knyttet formidling av praktisk matkunnskap er i dag hovedsakelig finansiert gjennom privat prosjektstøtte og frivillig arbeid. Økt støtte og forutsigbarhet i finansieringen til frivilligheten vil kunne bidra betydelig inn i arbeidet med totalberedskapen for Norge.

I Justis- og beredskapsdepartementets budsjett Kap. 455 post 71 gis det tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten. Norges Bygdekvinnelag ber om at denne posten styrkes og at organisasjoner som Norges Bygdekvinnelag også kan omfattes av denne ordningen. Norges Bygdekvinnelag ber om at det settes av ettes av 1 million kroner til Norges Bygdekvinnelag for 2025.

Beste hilsen                                                                                      

Anne Irene Myhr, leder (sign.)                                                           Cesilie Aurbakken, generalsekretær

Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) er Norges sterkeste fellesskap for alle som jobber eller studerer til jobb i kriminalomsorgen. KY organiserer over 1 700 dedikerte medlemmer landet rundt – fra nye aspiranter og erfarne fengselsbetjenter, til ledere og spesialister i alle fag innen kriminalomsorgen.

Uansett hvor du jobber i kriminalomsorgen, om det er i førstelinjen i fengsel/friomsorg, om det er arbeidsdrift, administrasjon eller ledelse, så står utfordringene i kø!

Dessverre er utfordringen hvordan vi skal greie å levere på samfunnsoppdraget, når rammebetingelsene ikke er tilstede.

KY er fornøyd med at forslaget til statsbudsjett ser ut til å gi kriminalomsorgen en fullverdig dekning for pris og lønnsveksten. Samtidig ser vi at forslaget ikke tar innover seg den største utfordringen i kriminalomsorgen, nemlig bemanning. I lang tid har vi advart mot utviklingen i kriminalomsorgen uten å bli hørt, og nå ser vi konsekvensene. De siste årene har vi opplevd en masseflukt av førstelinjeansatte fra kriminalomsorgen og vi ser ingenting ved dette budsjettet som bidrar til å styrke arbeidet med å øke bemanningen. Kriminalomsorgen er avhengig av en god førstelinjebemanning fordi vårt metodevalg, oppsummert i kriminalomsorgens visjon «Straff som endrer» krever ansatte.

Årsaken til masseflukten av ansatte er selvfølgelig kompleks, men det mest prekære som må bøtes på er den lønnsmessige utfordringen. For å håndtere dette trenger kriminalomsorgen i førsteomgang en økning i budsjettrammen på minst 200 millioner.

• Hver fjerde fengselsbetjent slutter innen 3 år etter utdanning.
• Det er flere som slutter enn man klarer å ansette.
• En stor del av dagens ansatte vil være pensjonert, eller nær pensjonsalder om få år
• Det er et arbeidsmiljø under press, det vises til Rambøll rapporten
• Belastningen for ansatte har økt, men bemanningen er redusert

Kriminalomsorgen lider med andre ord av følgefeil. Lav bemanning fører til mindre innhold og mer vold/trusler mot ansatte, som igjen medfører at flere slutter.

Kriminalomsorgen trenger flere faglært fengselsbetjenter i dag og kan ikke vente på at en ny kriminalomsorgsmelding skal presentere en løsning, hver dag vi venter øker kostnaden.

Det er ansatte i førstelinjen som sørger for aktivitet, i stedet for isolasjon. Det er de som jobber med endring fra et kriminelt til et kriminalitetsfritt liv, kort sagt er det de som trygger samfunnet gjennom en straffegjennomføring med fokus på menneskeverd og kvalitet.

KY applauderer regjeringens satsning på å bekjempe gjengkriminalitet og kriminalitet blant unge, men igjen må vi stille spørsmålet, hvordan skal dette gjøres uten ansatte i førstelinjen? Vi mangler allerede ansatte og en økning i kapasitet slik situasjonen er i dag vi være uforsvarlig både for innsatte og ansatte.

KY mener at forslaget til budsjett mangler forståelse hva som skaper «verdens beste kriminalomsorg», det er menneskene som jobber der. Men de er avhengige av at dere lar de få lov.

De grunnleggende forutsetningene må være tilstede, og i denne diskusjonen er det faktisk penger.

Dessverre gir ikke dette budsjettforslaget rom for å øke bemanningen slik vi har bedt om og ser som absolutt nødvendig, i stedet er dette et budsjettforslag som bygger ned innhold, menneskelighet og empati. Masseflukten av ansatte vil fortsette. Det bygges murer i stedet for relasjoner, stimulerer til isolasjon i stedet for aktivisering og til syvende og sist skaper dette forslaget et mindre trygt samfunn i fremtiden.

Forbundet er av den oppfatning at kriminalomsorgens driftsbudsjett må økes med minst 200 millioner dedikert til å beholde de faglærte fengselsbetjentene i førstelinjen. Videre mener vi at det i kommende budsjetter må tas høyde for å øke bemanningen i førstelinjen med over 1000 fengselsbetjenter i årene som kommer dersom vi fremdeles skal være «verdens beste kriminalomsorg» i fremtiden.

Med vennlig hilsen

Tor Erik Larsen

Forbundsleder

Kriminalomsorgens Yrkesforbund

Kap. 470, post 72: Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

Jussbuss er et studentdrevet rettshjelptiltak som siden 1971 har tilbudt rettshjelp til særlig utsatte grupper. På Jussbuss yter opp til 36 jusstudenter gratis rettshjelp, hovedsakelig frivillig. Størsteparten av bevilgningene til Jussbuss kommer fra Justis- og beredskapsdepartementet, gjennom potten til de spesielle rettshjelptiltakene.  

Jussbuss, og de andre spesielle rettshjelptiltakene, gir nødvendig juridisk bistand til noen av de mest utsatte og sårbare menneskene i samfunnet. Vi prioriterer å gi rettshjelp til de som ikke har råd til å betale for advokattjenester, og som heller ikke kan få advokathjelp på det offentliges regning. Det dreier seg om mennesker som ikke har andre steder å henvende seg.    

Støtten gjennom potten til de spesielle rettshjelpstiltakene er avgjørende for å kunne fortsette med dette arbeidet. Størrelsen på tildelingen vi får har betydning for hvor mange ansatte vi kan ha, og får betydning for hvor mange vi klarer å hjelpe. Det er Jussbuss’ klare syn at bevilgningen til de spesielle rettshjelpstiltakene har vært for lav i mange år. Jussbuss har aldri fått full søknadssum, og er langt unna den summen vi mener er nødvendig for optimal drift. 

Derfor bekymrer det oss at regjeringen ikke foreslår å styrke bevilgningen til spesielle rettshjelpstiltak. Regjeringen foreslår en nominell økning i bevilgningen for 2025 sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Sett opp mot revidert statsbudsjett, representerer regjeringens forslag en nedgang. Totalt sett mener Jussbuss at tilskuddene til spesielle rettshjelpstiltak må økes med minst 20 millioner.  

Det er klart at det er et stort udekket rettshjelpsbehov i det norske samfunnet, og et behov for å bevilge penger til å styrke borgernes rettsikkerhet. Ved oppnevnelsen av Rettshjelpsutvalget ble det påpekt at «[b]ehovet for rettshjelp er stort, særlig for de mest ressurssvake gruppene i samfunnet. Og at «[ø]kt rettsliggjøring og økte økonomiske og sosiale forskjeller i samfunnet understreker viktigheten av å utvikle rettshjelpsordningen i takt med samfunnsutviklingen og borgernes behov», se NOU 2020:5 Likhet for loven side 21. Behovet for rettshjelp har ikke blitt mindre siden oppnevnelsen av Rettshjelpsutvalget. I en dyrtid som nå, er tilgang på rettshjelp viktigere enn noen gang.

For at befolkningens rettshjelpsbehov skal dekkes i tilstrekkelig grad, er det viktig at den helhetlige rettshjelpsordningen forbedres. Vi ønsker å understreke viktigheten av å følge opp de resterende delene av Rettshjelpsutvalgets utredning, og at en førstelinjetjeneste for rettshjelp følges opp og prioriteres. I mellomtiden er det viktig at de eksisterende rettshjelptiltakene styrkes for å kunne avhjelpe de eksisterende problemene med dagens rettshjelpsordning. Dette gjøres gjennom en styrking av bevilgningen til de spesielle rettshjelptiltakene.    

Rettshjelptiltakene er bygget på stor grad av frivillighet. I Jussbuss jobber det i dag 23 saksbehandlere på fulltid, med en gjennomsnittlig arbeidstid på 43 timer per uke. Av disse er 12,5 timer betalt. Resten er frivillig. Dette fører til at medarbeiderne i Jussbuss tar på seg studielån for å ha muligheten til å gi gratis rettshjelp. En slik ordning er svært skjør, og svært lite rettferdig. Det kan ikke være engasjerte studenters oppgave å ta store deler av den økonomiske byrden for å sikre rettssikkerheten til samfunnets mest sårbare grupper. Eller studenters frivillige innsats som skal forhindre at folk står uten hjelp når de blir utsatt for lønnstyveri, blir kastet ut av leiligheten på urettmessig grunnlag, urettmessig isolert i fengsel eller i andre saker av stor velferdsmessig betydning.   

Oppfølging av Vedtak nr. 727, 6. juni 2024, Fri rettshjelp til offer for lønnstyveri

Den 6. juni i år vedtok Stortinget å be regjeringen utrede hvordan juridisk hjelp til ofre for lønnstyveri kan styrkes, herunder om den bør tas inn som et prioritert saksområde i rettshjelpsloven, og rapportere tilbake innen statsbudsjettet for 2025. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 nevnes det imidlertid ingenting om framdriften i dette arbeidet, annet enn at det vurderes i forbindelse med andre deloppfølging av NOU 2020:5.    

Jussbuss reagerer på at regjeringen ikke har fulgt Stortingets anmodning om å prioritere dette i arbeidet mot statsbudsjettet for 2025. Vi reagerer spesielt på mangelen på redegjørelse for framdriften og tidspunktet for et endelig svar.    

Regjeringen har nylig, ved Prop. 112 L (2023-2024), etterfulgt anmodningsvedtak nr. 70 (2023-2024) ved å innlemme utvisningssaker etter straffeloven der utlendingen har barn i Norge i rettshjelpsordningen. Det er ingen grunn til at det samme ikke kan gjøres for lønnstyverisaker.  

Hvis dette anses som umulig, mener vi at regjeringen i det minste bør ta skritt for umiddelbart å øke tilgangen til fri rettshjelp for ofre for lønnstyveri. Dette kan for eksempel gjøres ved å endre retningslinjene for uprioriterte saksområder i Rundskriv om fri rettshjelp SRF-2017-1. Underkapitlet "Saker om arbeidsforhold" kan omformuleres slik at terskelen for å innvilge fri rettshjelp ved lønnstyveri senkes.  

Oppfølging av Vedtak nr. 83, 21. desember 2023, Advokatordning i fengsel

I statsbudsjettet for 2025 er det ikke satt av midler til å innføre en advokatordning i norske fengsler fra 1. januar 2025. Stortinget har anmodet regjeringen om å etablere en slik ordning innen denne fristen. Det ble i samme vedtak bedt om at regjeringen i løpet av 2024 skulle komme tilbake til hvordan advokatordningen kan innrettes.  

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet utredet Kriminalomsorgsdirektoratet hvordan en slik advokatordning bør utformes, jf. supplerende tildelingsbrev nr. 1 fra 2024. Fristen for denne utredningen var 16. mai 2024, men utredningen er per dags dato ikke offentliggjort.  

Jussbuss, sammen med flere andre aktører på feltet, mener at innføringen av en advokatordning i norske fengsler er avgjørende for å styrke innsattes rettssikkerhet. En slik ordning vil bidra til å sikre at soningsforholdene er i tråd med menneskerettighetene. Det har allerede vært saker der norsk kriminalomsorg har vært ansvarlige for alvorlige brudd på menneskerettighetene, herunder en fellende Høyesterettsdom om ulovlige nakenvisitasjoner i Bergen fengsel, og nylig, Norges første dom for brudd på EMK artikkel 2 i forbindelse med et selvmord i fengsel.  

Disse sakene er neppe unike. Våre klienter rapporterer jevnlig om situasjoner der risikoen for menneskerettighetsbrudd vurderes som høy. Uten innsatsen til frivillige jusstudenter og advokater, ville mange slike saker aldri blitt avdekket eller fulgt opp.

En advokatordning er ikke bare nødvendig for å avdekke potensielle menneskerettighetsbrudd, men også for å sikre at innsatte får juridisk bistand i saker av stor velferdsmessig betydning. I et samfunn hvor rettsliggjøringen øker, blir behovet for juridisk bistand stadig mer påtrengende – både innenfor og utenfor fengselsmurene.   

Innsatte er ofte i en sårbar posisjon, med begrensede ressurser og stort behov for hjelp til å ivareta sine rettigheter. En rettshjelpsundersøkelse fra Ullersmo fengsel i 2018 viste at innsatte i gjennomsnitt hadde 3,8 juridiske saker hver, et tall som var høyere enn for noen annen befolkningsgruppe. Av disse sakene var over en fjerdedel ikke erkjent av de innsatte selv. Hele 90 prosent av sakene ble vurdert til å ha middels eller stor velferdsmessig betydning. Innsatte med stort rettshjelpsbehov har ofte lav inntekt, lite utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet – faktorer som ytterligere forsterker behovet for en advokatordning.  

For å sikre at innsatte får avklart og hevdet sine rettigheter, inkludert menneskerettighetene, er det viktig at det bevilges nødvendige midler til å etablere en advokatordning i fengsel fra 2025. Regjeringen må derfor følge opp Stortingets vedtak og sikre at denne ordningen blir en realitet innen den fastsatte fristen. 

Høringsinnspill om statsbudsjett for 2025 fra Rettssenteret

Jeg takker for muligheten til å komme med innspill til justisbudsjettet for 2025 og oppsummerer følgende innspill til justeringer:

• Rettssenteret ber om at posten som tildeles over kap. 470, post 72 til særskilte rettshjelptiltak økes med minimum 20 millioner til oppstart av førstelinjetjeneste. Dette for å sikre nødvendige midler for å skalere og iverksette en nyutviklet rettshjelpsmodell som når ut til alle sårbare og utsatte grupper, særlig barn og unge, i hele landet.

• Alternativt ber vi om at Stortinget finner mulighet for å tildele midlene over andre kapitler i statsbudsjettet, også utenfor Justisdepartementets budsjettområde. Dette fordi en skalering av Rettssenterets modell vil kunne tilby gratis, trygg og tilgjengelig rettshjelp, gjennom tverrfaglig samhandling og oppgavefordeling mellom kommuner, frivillige og privatpraktiserende advokater.

Midlene som tildeles via Statens sivilrettsforvaltning skal bidra til å ivareta rettssikkerhetsbehovet for særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon, som opplever at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er for høy.

Rettssenteret leverer på dette, samtidig som vi utvikler kostnadseffektive løsninger for framtiden som langt på vei vil tette de store hullene rettsstaten har på dette feltet.

I Norge har vi søkt etter løsninger for god og effektiv rettshjelp siden 70-tallet og har fortsatt ikke funnet svaret på hvordan vi skal lage en fungerende rettshjelpsordning med de ressursene vi har tilgjengelig – på steder der folk lever livene sine. Rettssenteret svarer på denne utfordringen, og utvikler en løsning som er både økonomisk bærekraftig og i stand til å reparere manglene vi har på feltet.

Tre år med utprøving

De siste tre årene har vi utviklet og testet ut nye samarbeids- og løsningsmodeller som kan skaleres og samle ressursene på rettshjelpsfeltet. Vi lanserer i år pilotprosjektet vårt i Halden kommune, og vi har prøvet ut flere prosjekter på bydelsnivå i Oslo, Bergen og Tromsø. (Se årsrapporten 2023 side 10 ved å gå inn på linken her; https://drive.google.com/file/d/1UryK0-CVK180MVdT8_kxsEej1sjY146-/view )

Vi opplever også stor interesse for rettshjelpsmodellen vår i internasjonale sammenhenger, nå sist i oktober da vi på oppdrag for Domstolsadministrasjonen i Norge, presenterte modellen for akademia, domstoler og det Kroatiske justisdepartementet under en EØS-finansiert konferanse om rettshjelp og rettsmekling i Kroatia.

Midlene vi har søkt om er nødvendig for å ta dette innovasjonsarbeidet videre, fra testing og utprøving, til skalering og etablering av tilbud til kommuner som ønsker å prøve ut modellen.

Vår modell åpner for nye samarbeidsformer, der kommunalt ansatte, lokale frivillige, privatpraktiserende advokater og andre fagfolk samarbeider innenfor samme modell.  

Vi har kommet til en fase i dette arbeidet der behovet for å styrke kapasiteten og ressursene ved Rettssenteret er helt nødvendig, fordi vi er klare for å løfte dette viktige arbeidet fra testing, utvikling og småskala utprøving, til realisering av formaliserte samarbeid med landets kommuner.

Samhandling og oppgavedeling med frivillige

I Norge er det knapphet på både folk og ressurser, og framtidens arbeidsliv vil kreve at vi organiserer oss godt for å løse oppgaver på en effektiv måte. God rettshjelp handler om å komme tidlig på banen og få mulighet til å veilede mennesker ut av livstyngende og dype problemer, før sakene blir så alvorlige at de må tas for retten. Når problemer ikke kan løses på lavere nivå, vil Rettssenterets fagpersoner fange opp og henvise videre de sakene som trenger advokatbistand eller annen bistand. Frivillige på justisfeltet er en stor og ubrukt ressurs, dette har vi sett vellykkede eksempler på i blant annet Danmark, ved "Københavns Retshjælp", som behandler mellom 4- og 5.000 saker i året ved hjelp av vel 200 frivillige og 2 fagansatte.

Modellen Rettssenteret jobber for er svært god samfunnsøkonomi – og nødvendig for at alle som har rett til det, også kan få nødvendig bistand i en tid med trangere budsjetter og knapphet på personell i de fleste sektorer.

Fragmentering og digitalt utenforskap

Det unike ved Rettssenterets modell er at den favner bredt – den skal nå alle som trenger hjelp til å løse et juridisk, rettslig eller rettighetsbasert problem – og som selv ikke har «muskler» eller midler til å oppsøke advokatbistand.

Fragmenterte tjenester er en utfordring. Det er også et stort samfunnsproblem at over 600.000 lever i såkalt digitalt utenforskap. Løsningen Rettssenteret utvikler har som formål å samle fagfeltet og frivilligheten i en felles plattform, slik at tjenesten både er gratis, tilgjengelig og trygg for brukeren. Det er også helt grunnleggende viktig at rettshjelpen tilbys både gjennom lokal tilstedeværelse og ved en enkel digital portal, som ikke krever mye kvalifikasjoner og «sorteringsarbeid» fra brukeren selv.  

I dag er hjelpetjenestene fragmentert – noen jobber med rusavhengige, andre med flyktninger, atter andre med tjenester skreddersydd for barn og unge. Rettssenterets modell kan bistå alle typer problemstillinger, og være en enkel vei til å få riktig hjelp for alle grupper med hjelpebehov.

Førstelinje med digital plattform og lokal tilstedeværelse

Førstelinjen skal være et lavterskeltilbud med gratis, kortvarig juridisk rådgivning – en diagnostiserings- og sorteringsfunksjon for brukerne. Problemer der rettshjelp er lite relevant skal kanaliseres til andre typer tilbud. Førstelinjebehandling av henvendelsene vil gi en bedre forståelse av folks juridiske problemer og bidra i det kontinuerlige arbeidet med å forbedre rettshjelptilbudet.  

Førstelinjen kan løse problemer der og da, eller henvise videre innenfor et sømløst digitalt system som kobler riktig instans til de aktuelle sakene. Dette skjer uten at personen med hjelpebehov belastes med å finne ut av komplekse systemer, tjenestestrukturer, nettsider og sentralbordfunksjoner. Vi er opptatt av å tette hullene i dagens system, og jobber med å nå fram til de som ikke finner veien selv.

På den måten vil vi sikre at klientene får den rettshjelpen de trenger – samtidig som vi fordeler og deler oppgaver mellom offentlig ansatte, fagfolk og frivillige innenfor samme system. Alt vi utvikler og prøver kan skaleres ut i hele landet, med de lokale tilpasningene som må til.

Fra testing til skalering

I dag tester vi ut piloter i Oslo og Halden, og Horten står for tur.  Vi søker om 20 millioner for 2025 for å kunne styrke utviklingsarbeidet og starte tilsvarende arbeid i flere kommuner. Rettssenteret er veldig takknemlig for tildeling fra Statens Sivilrettsforvaltning, men dagens tildeling gir ikke mulighet for nødvendig utvidelse og skalering.

Vi mener vi har utviklet modellen for framtidens rettshjelp i tråd med det politikere over lang tid har etterspurt, og vi ber derfor om at komiteen revurderer den foreslåtte bevilgningen til Rettssenteret som gis over kapittel 470, post 72, ved å utvide summen som er til fordeling av Statens sivilrettsforvaltning, slik at Rettssenteret til neste år fårmulighet til å starte skaleringsarbeidet.

Tall og fakta om Rettssenteret:

• I treårsperioden fra etablering har vi tatt imot 1070 klienthenvendelser

• Vi har ført 8 saker for retten for retten pro bono, og klienten vant frem i alle saken.

• Vi har engasjert over 300 frivillige (advokater, jurister og jusstudenter)

• De frivillige har samlet lagt ned over 7 årsverk.

• Vi har testet ut modellen på bydelsnivå i Oslo, og visse deler av modellen i Tromsø og i Bergen.

• Vi har initiert et formelt samarbeid med Halden kommune, som lanseres i høst.

• Og vi er i dialog med andre kommuner, bl.a. Horten om å tilpasse modellen til deres rammer og muligheter.

• Vi jobber tverrfaglig og har blant annet gjennomført innsiktarbeid for hvordan vi når målgruppene.

• Vi samarbeider med Microsoft om utvikling av den digitale løsningen.

Til: Justiskomiteen, post 70 midler

 Fra: Marianne Smith Magelie – initiativtager/daglig leder – Ett slag av gangen

 Golf på blå resept

Med golf som virkemiddel ønsker vi å bidra til enklere overgang fra fengsel til samfunn, hvor målet er å sammen få de fine deltagerne ut i jobb og skole. Med et bedre tilskudd vil vi kunne redusere tilbakefall til ny kriminalitet, redusere utenforskap gjennom utdanning og arbeid etter gjennomført straff og vi tilstreber å kunne samordne vår innsats på og mellom ulike nivåer i forvaltningen. Vi ønsker å bidra til å skape større trygghet i hverdagen og gjøre Norge til et mer inkluderende samfunn. Da er det også viktig å ha en god aktivitet i tillegg til jobb og skole, golf på blå resept!Vi dokumenterer at tilbudet vårt funker, bidra til å utvide tilbudet for enda flere.

 Resultatoppnåelse bør i langt større grad legges til grunn ved tildeling av midler

Vi er klar over regler og forskrifter på tildeling, men som adm.dir. Lise Sannerud sa i fjorårets evalueringsmøte med oss: dere leverer på KDIs verdier: trygghet, åpenhet og nytenkning. Videre oppfatter hun at vi som nasjonal samarbeidspartner viser å tenke utenfor boksen, er innovative og resultatorienterte. Dette til tross, midlene vi får til å drive vårt prosjekt er mikroskopiske, og leves lite opp til vår innsats og resultater.

 Vi oppfatter det vi gjør som et helhetlig bidrag og ut fra Kriminalomsorgens Aktivitetskonferansen i september 2024 med KRUS hvor ledelsen snakket om hvor viktig det er med aktivisering som kan bygge opp om å kvalifisere innsatte til arbeid og oppfølging etter endt soning. Vi mener Ett slag av gangens aktivitet og mål er unikt i så måte. Det ble lagt vekt på hva som må til for å lykkes med enda bedre aktivisering, hvor ledelsen trakk bla frem ledelsesforankring som viktig for å øke aktivisering. Og det er vi helt enige i, men det må vi se i praksis også.

 Vi mener jo også at det bør ligge «spesielle vilkår» for oss som er en nasjonal samarbeidspartner med KDI, forutsatt at vi leverer, og det gjør vi. 

Vi tilrettelegger for flere i arbeid

Vi arbeider med å inkludere mennesker som har falt utenfor samfunnet, gjennom golfaktiviteter som et verktøy for mestring, fysisk aktivitet og sosial integrering. Målet vårt er å hjelpe personer som står utenfor arbeidslivet, og her er det mange innsatte som har utfordringer.

Vi ser mange som vil kunne jobbe dersom forholdene legges til rette for det, om de får tilstrekkelig bistand og støtte, og det jobber Ett slag av gangen for.

 Vi følger opp nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff hvor det oppfordres til tettere samarbeid mellom offentlige instanser, og frivilligheten. Vi følger opp Regjeringens strategi som inneholder tiltak som sikrer at flere blir kvalifisert for arbeid, utdanning eller videre opplæring.

 Det er gledelig å lese på tilskuddsordningen for 2025 at dere ønsker å sikre bedre forutsigbarhet, samtidig som dere ønsker å være nytenkende, og at dere vil avsette en del av de tilgjengelige midlene til innovative tiltak. Det setter vi stor pris på. Vi ber regjeringen følge opp nettopp dette.

 Våre utfordringer til Kriminalomsorgsdirektoratet på post 70

• Vi sier ja til å ta imot alle grupperinger fra KDI, noe svært få gjør, og heller ikke her får vi uttelling økonomisk til tross vårt store engasjement for de mest utsatte, nasjonalt.
• For Ett slag av gangen løfter vi nå opp UNG, med henvendelse til de unge, sammen med KDIs ungdomsteam og SLT koordinatorer – vi begynte i fjor med to klubber, nå gjør vi det nasjonalt.
• Vi har flere gode prosjekter, som bla på Atlungstad Golfklubb hvor vi har leid inn en fengselsbetjent fra Ilseng til å jobbe på golfbanen for en toårsperiode. Han har med 5-7 innsatte på jobb ut på golfbanen – hele året. Flere har kommet i fast jobb og 10 har blitt medlem av golfklubben. Det fungerer. Vi ønsker å gjøre dette flere steder i landet, men manglende spleiselagsmidler fra KDI hindrer oss i å gjøre flere slike vellykkede prosjekter. Hadde vi fått litt mer penger kunne resultatene våre vært langt bedre.
• Som nevnt i møte med ledelsen i KDI er det for mange ganger at vi opplever at grupper ikke kommer ut fra fengsel og inn på avtalt golfaktivitet, pga bemanningsproblemer/sykdom. De som skal være med ut blir i 12 time omdirigert til annet arbeid, og da blir avtalt aktivitet avlyst. Klubben og vår frivillighet får ikke alltid beskjed, eller beskjeden kommer etter at de har kommet til golfen og venter. Det er ikke bra for frivilligheten, og viser liten respekt for både de innsatte og frivilligheten.

 For 2025 vil vi legge opp til to søknader. En for Ett slag av gangen hvor vi fortsetter å løfte frem kvinner og de mest sårbare spesielt, og en søknad for Ett slag av gangen UNG. Videre vil UNG søknaden basere seg på KDIs fagstrategi om unge innsatte og domfelte da utviklingen for ungdom i utenforskap er sterkt økende. Sammen blir vi bedre på en forsterket innsats mot ungdomskriminalitet.

 Nåværende status og resultater etter 3 års drift

350 ut i arbeid/arbeidstrening/skole

60 av 150 golfklubber er med

310 frivillige

320.000 frivillighetstimer

Verdien på vår frivillighet er 140 millioner

70 gjennomført Trener 1 kurs

200 nye tar «Veien til golf» kurs

10 deltagere vil bli erfaringskonsulenter

12.180 deltagelser pr. september-et stort potensial for vårt tilbud

Hver deltager hos oss gir en samfunnsbesparelse på 1.5 millioner i året

 2025

Planen er å vokse med 25 % hvert år de neste tre år – og det skal vi få til sammen - i et spleiselag!

For deltagere ut i arbeid og skole vil det for 2025 antas å være 500.

Ett slag av gangen – nettverksbygging og samarbeid

All forskning viser at fysisk aktivitet gir bedre psykisk og fysisk helse, og er et nødvendig første skritt på veien til arbeid. Vi har god metodisk tilnærming, og er i tillegg en arena for sosial mestring og nettverk. Vi ser hele menneske, bistår med jobbveiledere, følger opp NAV og blir som et ressurssenter, med eget telenummer, hotline, for tilgjengelighet. Dette vil tette gapet mellom NAV, helsetjenesten og andre etater, skape kontinuitet og gir bedre effekt for enkeltmenneske og samfunnet.

Vi mener det finnes en plass i arbeidslivet til alle som ønsker det! Vi jobber både med forebygging og ettervern.  Vi har ingen reservebenk. Det er gratis deltagelse og fritt utlån av utstyr.

Nytt av året 2025 og fokusområder

Vi har blitt medlem hos Arbeid og Inkludering NHO for å styrke vårt nettverk, få tilgang på stor fagkompetanse, og samhandling med medlemmene der. Med egne jobbspesialister vil vi følge tettere opp med NAV, og bistå de innsatte. Vi vil Invitere saksbehandlere i NAV for møter i frisk luft på golfbanen – en unik arena for dialog og utvikling.  Vi vil løfte frem hvor sårbare våre grupper faktisk er, og hvor viktig det er at vi bruker tid på å «hente» dem og ta de over dørterskelen til aktivitet før de kan komme videre til jobb. Vi tilrettelegger også for deltagere som ender soning og skal flytte, da har vi dialog og åpner døren til golfen i den kommunen en flytter til.

 Behov for finansiering og støtte

 Det er lite spleiselag i dag. Vår frivillighet har en verdi på 140 millioner. Midlene fra det offentlige er svært begrenset. Og fra KDI er det mikroskopisk. Vi inviterer næringslivet inn og da må også det offentlige vise at de vil bidra til å støtte opp om prosjekter som tenker utenfor boksen, og kan vise til resultater. Vi driver ekstremt kostnadseffektivt.

 Konklusjon

Det er vanskelig å få aksept for fysisk aktivitet, og målgruppen er ofte i så dårlig form, med manglende nettverk. Effekten er formidabel for en livsstilsendring om aktivitet og jobb kan gå hånd i hånd. Vi anmoder Stortinget å gi oss en god bevilgning for det er vanskelig å få dette finansiert på ordinær måte fordi prosjektet griper inn i flere sektorer.

 Tusen takk. 

Kostnader ved bruk av politi under idrettsarrangement

Forsamlingsfriheten er en rett jamfør Grunnlovens paragraf 101, andre ledd. Å legge til rette for at fredelige forsamlinger kan komme sammen er altså en del av statens og politiets samfunnsoppdrag. Dette blir i hovedsak også fulgt opp på denne måten, da politiet legger til rette for at f.eks fredelige demonstrasjoner kan finne sted. Når idretten bruker sin forsamlingsrett, må vi imidlertid betale for for at politiet skal være til stede på arrangementer og konkurranser.  

Timekostnaden for å leie inn politi for å øke sikkerheten har de siste årene blitt regulert opp svært mye. Dette er kostnader som igjen går til arrangørklubb som har to alternativer, enten øke kostnadene for å delta på selve konkurransen/arrangementet, eller øke medlemsavgiften. Uavhengig av løsning er resultatet det samme - kostnadene for barn og unge øker. 

For enkelte idretter, som for eksempel sykkel, har arrangørkostnadene nå blitt så store, at mange   nå velger å ikke arrangere sykkelritt (denne setningen må vi få bekreftet fra sykkel).  

NIF mener:  

• Det må komme en støtteordning fra myndighetene til arrangører som må ta i bruk politi for å øke sikkerheten i sitt arrangement. 
• Politiet må se på dette som en del av sin tjeneste og sitt samfunnsoppdrag. I Danmark er dette en del av samfunnsoppdraget og i Sverige får man dekket behovet for politi inntil 150 000 SEK, av det Svenske Trafikkverket ved arrangementer på vei. 

Idretten som forebygger  
 
Programkategori 06.40 - kap 440 Politi og Påtale 
 
I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å bruke 405 mill. kroner til arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet. Regjeringen skriver at tiltakene skal være målretta mot område og miljø i Norge med kriminalitetsutfordringer over tid.   
 
NIF har stor forståelse for at regjeringen vil satse på å forebygge ungdomskriminalitet, men er tvilende til at regjeringens disponering av midlene vil ha størst effekt for å forebygge kriminalitet. 

Av de 405 millionene settes det kun av 20 millioner for å forebygge kriminalitet gjennom å bedre fritidstilbudet til barn og unge. 
 
På vegne av Justis og Beredskapsdepartementet utarbeidet Oslo Economics i 2022, en rapport om kjennetegn ved barn og unge som begår kriminelle handlinger og virkninger av straff. 
 
Analysene viser at det er en sammenheng mellom de som begår kriminelle handlinger i ung alder og oppvekstsvilkår. Dårligere oppvekstsvilkår øker sannsynligheten for å begå kriminelle handlinger. Videre skriver de at “Å satse på forebygging av kriminalitet før lovbrudd begås vil trolig være minst like viktig for å redusere ungdomskriminalitet som gode straffereaksjoner.” 
 
Utenforskap er gjengenes beste rekrutteringsarena. På den måten bidrar idrettens felleskap og tilhørighet til å forebygge kriminalitet.   

Vi i norsk idrett vil gjøre det vi kan for å hjelpe de som er i idretten. Men vi kan ikke hjelpe de vi ikke kjenner til – de som står utenfor. Derfor trenger vi å ha et tett samarbeid med skolene og kommunene, slik at vi kan fange opp, og inkludere de som ikke er med i idretten.

Skal vi lykkes med å få med flere barn, og ikke minst holde barn og unge i idretten lengst mulig, er vi avhengig av å ha attraktive idrettstilbud. Derfor jobber vi hele tiden med å utvikle og forbedre våre idrettstilbud. Men mangel på anlegg, anstrengt økonomi og færre frivillige, begrenser hva vi kan gjøre. Derfor er vi helt avhengig av at idretten har nok anlegg, det må være enkelt å være frivillig, og vi må ha en solid grunnfinansiering som idretten kan disponere ut ifra idrettens egen målsetting – idrettsglede for alle. Det er tross alt gjennom idrettsglede vi skaper verdifulle mereffekter for enkeltindividene selv, og for samfunnet.  
 
NIF mener: 

• Stortinget må i sitt arbeid med å bekjempe gjenger også satse på forebygging ved å styrke fritidsaktiviteter og idrettslag i svært utsatte områder. 

Innspill fra Stiftelsen Retretten,

Dette innspiller omhandler kutt i post 70-midlene «tilskuddsordning for frivillige og ideelle organisasjoner aktive på kriminalomsorgens virksomhetsområde»

Tanken bak å sone, er jo at de som har sonet ferdig skal løslates og blir integrert i samfunnet. Mange innsatte er ensomme. De har brent broer, og de har krevende relasjoner med familie. Lange dommer, mye tid til å gruble, kombinert med en struping av midler, gjør at de ikke får den rehabiliteringen vi som samfunn skylder dem. Innsatte i norske fengsler blir psykisk sykere.  Hele 72 prosent av 1000 fengselsbetjenter mener at innsatte med behov for somatisk helsehjelp for sin rusmiddelbruk ikke får den hjelpen de skal ha[1]. Det er ikke mindre urovekkende at over 90 prosent av fengselsbetjentene i Actis sin rapport om forholdene i norske fengsler, mener at tilbudet til innsatte og domfelte med psykiske problemer eller rusutfordringer enten har blitt dårligere de siste to årene eller er uendret.

De som sitter inne trenger en livline til storsamfunnet, og det får de gjennom kontakt med frivillige og ideelle. Når denne linen strupes, så skaper vi et stort skille, og veien tilbake kan bli lang og kronglete. De som sitter inne trenger å bli forberedt på tiden etter soning, for dessverre er det slik at altfor mange ikke mestrer livet utenfor.

Å legge opp til et kutt nærmere 25 % for en særs utsatt gruppe kan nærmest sies å være et overgrep. Å bruke 2800 millioner på gjenpakke 2, for så å kutte 10 millioner i ost 70-midlene er en kortsiktig og farlig prioritering. Mange som slipper ut er også med i gjenger, de trenger rehabilitering. Dette er en ugjennomtenkt prioritering, som vi mener må endres tilbake.

Vi undres jo på hvor de samfunnsøkonomiske vurderingene ligger i dette kuttet. En ordinær fengselsplass koster rundt 1 million i året. En rapport fra Oslo Economics [2] anslår at for hver person man får ut av fengsel og rus, så sparer samfunnet en million kroner. Det i et gitt år i overkant 1600 årlig som får tilbakefall og må tilbake i fengsel, av ca. 7000 løslatelser [3]. La oss si at 10 millioner mindre gjør at vi får hjulpet 30 personer færre, da sier det seg selv at det samfunnsøkonomiske regnestykke med å kutte i post 70-midler ikke er lønnsomt.

Og når vi vet at fengslene er fulle, tenkt om vi kunne sørget for å kuttet ned på antallet som må tilbake igjen  i løpet av et år, det hadde frigjort kapasitet, så hadde man kanskje sluppet å bygge nye fengslet, som har en høy kostnad.

Svingdørsinnsatte koster ikke bare samfunnet mye penger, men de skal også reintegreres på ett eller annet tidspunkt. Vi som er aktører og jobber for innsattes velferd, tilbyr blant annet kurs som omhandler hverdags- og relasjonskompetanse, kunnskap som mange innsatte ikke innehar. Kurs som tar for seg hvordan håndtere følelser, hvordan regulere seg selv, selvempati, bygge ned fiendebilder, jobbe med skam/skyld/sinne, konflikthåndtering, ta ansvar for eget liv og mye mer. Men med et kraftig budsjettkutt til neste år, frykter jeg at mange av disse programmene som er godkjent til bruk i norske fengsler ikke vil bli avholdt.

Post 70-midlene burde etter våre oppfatninger vært på 68 millioner fremfor 34 millioner. Det å legge til rette for tiden etterpå, og å tilby en god reintegrering er utrolig samfunnsnyttig, og ikke minst økonomisk lønnsomt. Og hent gjerne pengene fra gjengpakke to, for om summen til gjengpakke er 2800 eller 2732 spiller faktisk ingen rolle. Men å forhindre og legge til rette for at mennesker ikke vil tilbake i kriminalitet er en viktig faktor for å forhindre gjengkriminalitet: alt henger sammen.

Retretten er et av disse tilbudene som vil kjenne kuttet. Vi søkte om en million og fikk 150.00, noe som er for lite til å gjennomføre våre planer for er rehabiliterende program i fengsler. Norske fengsler trenger oss frivillige og ideelle fordi di vi kommer med nye impulser som gir støtte i en krevende hverdag for de ansatte. Det dere skal være klar over, er at om pengene uteblir, og satsninger blir lagt ned, så kan motivasjonen for å rette seg mot norske fengsler forsvinne. De som er inne i dag har viktig kompetanse som ikke bare oppstår av seg selv om den forsvinner. Og jeg tør påstå at vi som jobber i ideell sektor er ganske kostnadseffektive og får mye ut av kronene.

Å kutte i post 70-midlene vil få negative konsekvenser for mange: De innsatte, de ansatte, frivillige og ideelle aktører, pårørende og storsamfunnet. Vil det få negative konsekvenser å kutte 34 millioner fra gjengpakke 2? Mest sannsynlig ingen. Her handler det virkelig om å se hele bildet. 

Men et lite hjertesukk på slutten: Det er viktig å ha søkelys på kvalitet, og vi ønsker at det stilles strenge krav til kurs og arbeid inn mot innsatte, og i ettervernet. Det er viktig å vite at tilbudene som tilbys har en effekt, og jeg tror at dette mangler litt i dag. Det er blant annet mange "tomme" kurs som ikke lenger blir avholdt, mens som står på listen over godkjente kurs. Dette kan gi inntrykk av at det er mye aktivitet, selv om det dessverre ikke er så mange avholdte kurs. Vi som leverer inn mot KDI vil bli målt på kvalitet, vi vil vite at det vi gjør har en positiv effekt på de innsatte.

Et siste apropos, ikke glem fjellvettregel nummer 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu.

[1]https://actis.no/aktuelt/ny-rapport-avdekker-uholdbare-forhold-i-norske-fengsler

[2]https://www.rodekors.no/globalassets/_rapporter/humanitar-analyse-rapporter/samfunnsokonomiske-gevinster-av-redusert-tilbakefall-til-kriminalitet.pdf

[3]https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/fengslinger

Stortinget

Justiskomiteen

Prop. 1 S (2024-2025), For budsjettåret under justis- og beredskapsdepartementet; kap. 440, post 70, tilskuddsordningen på prostitusjons- og menneskehandelfeltet, og kap. 470 post 72, tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

Det er viktig med gode rammevilkår og vi ber Justiskomiteen sikre at tilskuddsordningene på justisfeltet bidrar til et aktivt og levende sivilt samfunn. 

PION er en medlemsbasert interesse og rettighetsorganisasjon, kontaktsenter og politisk talerør for kvinner, menn, transpersoner og ikke-binære som selger seksuelle tjenester i Norge, uavhengig av oppholdstatus og tilhørighet. PION jobber for å sikre sexarbeideres helse og rettigheter der vi forstår at retten til helse er en forutsetning for å realisere andre rettigheter, og andre rettigheter er en forutsetning for å realisere retten til helse. Herunder jobber vi med forebygging av menneskehandel og andre former for utnytting samt styrke rettstilstanden til mennesker som selger seksuelle tjenester.

Kap. 440, Post 70

Vi er fornøyde med at tilskuddet på i Kap. 440, Post 70; tiltak mot menneskehandel og prostitusjon er foreslått økt fra 2024 til 2025.  PION jobber med oppsøkende virksomhet basert på peer-støtte/likepersonsarbeid på et mangfold av flater for å etablere kontakt med og synliggjøre og informere om vårt tjenestetilbud til personer som jobber med sexsalg i Norge. Mange er tilreisende med liten, mangelfull eller feilaktig kunnskap om politikkutformingen på prostitusjonsfeltet.  Som for eksempel at det er legalt å selge sex i Norge, og at både vårt og de øvrige tiltakstjenestenes tilbud er gratis. Gjennom vårt oppsøkende arbeid vet personer at det er mulig å ta kontakt og få hjelp om det er behov for det. Vi bistår personer med egen juridisk hjelp, kontakt med bistandsadvokater, politiet, Rosa, helsetjenesten til Pro Sentret og kontakt med Kirkens Bymisjons tjenestetiltak i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Vi opplever at det hersker stor tillit til oss i sexarbeider-feltet, og ikke bare er PION et viktig supplement til, men for noen det eneste alternativet til offentlige myndigheter. Vi opplever derfor at vårt arbeid er viktig bidrag for å forebygge menneskehandel og andre former for utnyttelse sexselgere kan havne i. Samtidig har vi de to siste årene opplevd reduksjon i tilskudd som gjør det vanskelig for oss å opprettholde det oppsøkende arbeidet vi gjør.  Vi tilskriver det uklarheter om hva formålet med tilskuddet er – og kanskje hele menneskehandelpolitikken på prostitusjonsfeltet, som er preget av en sammensmelting av menneskehandel og prostitusjon. Og ikke som vi ser i andre næringsvirksomheter der menneskehandel blir forstått som arbeidslivkriminalitet og ikke noe iboende ved markedet.

Kap. 470. post 72

Vi ser derfor med bekymring på at når det gjelder Kap. 470. post 72; tilskudd til spesielle rettshjelptiltak innebærer forslaget en liten økning fra revidert budsjett 2024, men fortsatt lavere enn i budsjettet for 2023 med sine 70 744 millioner mot 69 852 millioner, som er foreslått i årets budsjett. For mennesker som selger sex er ikke bare utsatt for kriminelle og andre som ser mulighet til å profittere på deres tjenester. I kjølvann av dagens politikkutforming på prostitusjonsfeltet svekkes også rettstilstanden til mennesker som selger sex. Sagt med andre ord så kan det synes som om at gruppen regnes som fritt vilt av både offentlige myndigheter, finansinstitusjoner og private kommersielle byråer. PION mottar tilskudd fra spesielle rettshjelptiltak som finansierer vårt juridiske tilbud til gruppen. Vi mener at det ikke bare er et viktig arbeid vi gjør for å sikre mennesker som selger sex, nødvendig juridisk rådgivning og bistand de har behov for. Men, at vårt rettshjelptiltak også bidrar til å synliggjøre uintenderte effekter av kriminaliseringen som berører mennesker som selger sex rettstilstand i riket. I Sivilsamfunnets rettsmelding for 2024 har PION adressert tre områder som vi har jobbet med i en årrekke, og som også bidrar til å undergrave rettstatens prinsipper om at alle i staten Norge har grunnleggende rettigheter.  

Mennesker som selger sex, er spesielt utsatt på leiemarkedet fordi utleiere risikerer å bli dømt for medvirkning til hallikvirksomhet (strl. §315) når de leier ut til personer som selger sex. Da utleieforbudet ble innført var det rettet mot utleiere som drev utnyttende hallikvirksomhet, i dag er det tilstrekkelig at man «burde vite» at man leier ut til sexarbeidere. Konsekvensene av det er sexselgere kan risikere å bli satt på gaten på dagen uten oppsigelsestid og med tap av depositum og allerede betalt husleie. En annen konsekvens er at det skaper et marked for utnytting ved at sexselgere presses til å samhandle med kriminelle samtidig som vi også har en rekke saker på korttids-utleiebyråer som spekulerer i å leie ut til sexselgere. Dagen etter kontrakten er inngått og depositum betalt, sies kontakten opp med begrunnelse om at personen er sexarbeider og utleier beholder depositumet.

Mennesker som selger sex, opplever også at de ikke får eller mister tilgang på grunnleggende banktjenester.  Vi mottar årlig et betydelig antall henvendelser fra sexarbeidere som opplever å ikke få opprette kundeforhold i bank, eller har mistet sine allerede etablerte kundeforhold i bank. Det skjer i forbindelse med bankens kontrolltiltak, og avslaget/oppsigelsen begrunnes med at bankene ikke kan gjennomføre tilfredsstillende kundetiltak jfr. hvitvaskingsloven. Kontrolltiltakene settes ofte i gang etter at det har vært gjennomført kontantinnskudd til sexarbeiderens bankkonto og/eller vært summer av et visst beløp som har blitt vippset sexarbeideren. For sexarbeidere er det ofte vanskelig å vise til dokumentasjon for pengenes opphav, mens bankene i disse tilfellene ikke godkjenne sexarbeidernes egne forklaringer. Følgene er at kundeforholdet sies opp noe som både innebærer tap av konto med de problemer det kan skape for utbetaling av offentlige ytelser, leie av bolig etc. Sist, men ikke minst tap av BankID, som man i dag er helt avhengig av i kontakt med både offentlige etater og private aktører.   I de senere år har flere sexarbeidere klaget inn bankenes oppsigelse av kundeforhold. Klageinstansen er tydelig på at de ikke kan legge til grunn sexarbeiderens egen forklaring selv om den er troverdig og nemda ikke ser noen grunn til å tro at pengene stammer fra noe annet enn lovlig sexsalg.

Et tredje område sexarbeidere opplever svekket rettsikkerhet er i skatteloven som ifølge Finansdepartementet og skatteetaten, underlegger sexarbeid de samme skattereglene som øvrig arbeid. Men uten at lovverket er tilpasset en virksomhet som er delvis legal og delvis kriminell.  Kunder vil selvsagt ikke inkriminere seg selv, og sexselger vil heller ikke utlevere navnet på kunden. Det er forbudt å leie ut til sexsalg, og det er forbudt for sexselgere å annonsere for egen virksomhet. Det vanskelig å bilagsføre både inntekt og utgifter, som leie til lokaler og annonsering. I 2019 la Skatteklagenemnda til grunn at inntekter fra sexsalg ikke skulle ilegges skatt. I sitt tilsvar instruerte Finansdepartementet Skattedirektoratet om å ignorere avgjørelsen og siden da har det vært taust.

Et mangfoldig og levende sivilt samfunn ert derfor et viktig supplement og korrektiv til myndighetene og en forutsetning for en demokratisk utvikling. Sivilt samfunn er i tillegg en viktig brobygger som sikrere dialog mellom storsamfunnet og stigmatiserte samfunnsgrupper, som ofte ikke selv kommer til eller tar ordet i den offentlige debatten. Sist, men ikke minst er sivilt samfunn en viktig kilde til kunnskap for myndighetenes politikkutforming på samfunnsområder der strukturelle forhold svekker gitte populasjons rettstilstand og rettssikkerhet.

Oslo, 14. 10.2024

 Astrid Renland

Adm. ansvarlig for PION

Høringssvar til statsbudsjettet 2025 – Justiskomiteen
Prop. 1 S (2024-2025)

Autismeforeningen i Norge takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2025. Vi representerer personer med autismespekterdiagnoser (ASD), deres familier og pårørende. Vårt overordnede mål er å fremme rettigheter, levekår og inkludering for personer med ASD. 

1. Politi og rettsvesen – behov for kompetanse om autismespekterdiagnoser

Personer med autismespekterdiagnoser kan ha utfordringer som ikke blir tilstrekkelig forstått eller tatt hensyn til i møte med politiet og rettsvesenet. Vi ser et behov for økt kompetanse hos politi, påtalemyndighet og domstoler når det gjelder å forstå hvordan ASD påvirker kommunikasjon, væremåte og reaksjonsmønstre. Manglende forståelse  kan føre til misforståelser, feilaktige vurderinger og urimelige rettslige konsekvenser.

For å styrke rettssikkerheten for personer med ASD, foreslår vi følgende tiltak i statsbudsjettet for 2025:

• Obligatorisk opplæring for politi og rettsvesen om autismespekterdiagnoser. Denne opplæringen bør sette søkelys på praktisk forståelse av diagnosen og konkrete verktøy for å sikre støtte, tilrettelagt kommunikasjon og vurdering av personer med ASD i rettslige situasjoner. 

Vi ber om økt satsing på opplæring i politiet om nevroutviklingstilstander, som autisme, både i utdanning ved politihøyskolen og i etterutdanning. En viktig del av denne opplæringen er at brukererfaringer og brukerstemmen lyttes til. 

Dette kan redusere risikoen for misforståelser,sikre bedre tilrettelegging og bidra til at personer med autisme blir møtt på en trygg og forutsigbar måte.

• Statens Barnehus er sentrale i arbeidet med å ivareta barn, unge og voksne med utviklingshemming som har blitt utsatt for vold, overgrep eller annen kriminalitet. Vi er kjent med at politi ikke henviser voksne med autisme som trenger kompetansen personalet på Statens barnehus.  Det viktig at personalet som skal avhøre har kompetanse på hvordan ASD påvirker kommunikasjon, sosial interaksjon og stressmestring. Mangel på tilrettelagt tilnærming kan føre til at barn, unge og voksne ikke får formidlet sine opplevelser på en adekvat måte, noe som kan svekke deres rettssikkerhet.
• Autismeforeningen i Norge oppfordrer til en vurdering av å inkludere autisme i beskrivelsen av målgruppen for tilrettelagte avhør. Det bør også vurderes om voksne med utviklingshemming eller autisme kan unngå å bli behandlet som barn ved å måtte møte på et barnehus i voksen alder. Selv om dette ikke nødvendigvis gjelder alle, har vi mottatt flere henvendelser som peker på denne problemstillingen. Vi foreslår derfor at det også vurderes en endring i navnet på Statens barnehus for å reflektere et mer inkluderende og aldersuavhengig tilbud.

1. Fengsel og rehabilitering – tilpassede tiltak for innsatte med ASD

Mennesker med autismespekterdiagnoser (ASD) kan være sårbare i fengselsmiljøer på grunn av sine utfordringer knyttet til sosialt samspill, sensoriske belastninger og behov for forutsigbarhet. Det er viktig at fengselsvesenet kan tilbyr tilpassede tiltak som tar hensyn til disse utfordringene, både når det gjelder fengselsopphold og rehabiliteringstiltak etter soning.

Vi foreslår følgende tiltak i statsbudsjettet for 2025:

• Tilpasset opplæring for fengselsansatte om autismespekterdiagnoser, med søkelys på hvordan fengselsmiljøet kan tilrettelegges for å redusere stress og psykiske tilleggsvansker for innsatte med ASD.
•  Tilpasningsplaner for innsatte med ASD, som inkluderer tiltak for å skape forutsigbare rutiner og redusere sensorisk overbelastning. Dette vil også styrke rehabiliteringsmulighetene og redusere risikoen for tilbakefall. Unngå at de sitter mye  isolert på cellen pga mangel på folk?
• Tverrfaglige team som kan gi helhetlig oppfølging av innsatte med ASD, inkludert psykisk helsevern og sosiale tjenester, slik at overgangen tilbake til samfunnet etter soning blir lettere.

CRPD  i menneskerettsloven

Autismeforeningen i Norge (AiN) krever at FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inkorporeres i menneskerettsloven.

Erfaringer fra både domstoler og kommunal praksis viser at CRPD ofte ikke får tilstrekkelig vekt i juridiske vurderinger, fordi norsk lovgivning går foran i tilfeller der det er motstrid. Dette undergraver rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser.

Ved å inkorporere CRPD i menneskerettsloven, vil Norge sende et klart signal om at diskriminering av personer med funksjonsnedsettelser ikke aksepteres. Dette vil tydeliggjøre at menneskerettighetene gjelder for alle borgere, uavhengig av funksjonsevne, og bidra til et skifte i norsk politikk fra en omsorgsbasert tilnærming til et fokus på menneskerettigheter og likestilling.

AiN venter utålmodig på når Stortinget skal behandle hvordan CRPD skal inkorporeres i lovverket. Autismeforeningen oppfordrer Justiskomiteen til å sikre at arbeidet med å inkorporere CRPD i menneskerettsloven prioriteres i statsbudsjettet for 2025.

Vergemålsordningen 

Dagens vergemålslov kan føre til at  vergene har for omfattende beslutningsmyndighet, noe som kan føre til at personer med nedsatt funksjonsevne, inkludert personer med autisme, fratas sin rett til selvbestemmelse.

For at det skal være et godt samarbeid mellom vergetaker og verge er det nødvendig at vergen har kunnskap om ASD, nok ressurser og tid og vilje til samarbeid.

Erfaringer fra våre medlemmer viser at vergemål kan bli en ordning der personens stemme og egne ønsker ikke blir hørt eller respektert, til tross for at mange har kapasitet til å ta beslutninger selv med riktig støtte.

Autismeforeningen får tilbakemeldinger om at kommuner ønsker offentlig verge fordi de mener pårørende har for høye krav, men det handler om å faktisk få oppfylt grunnleggende menneskerettigheter, og vi kan se dette i sammenheng med kommunale innsparinger.

CRPD legger opp til at personer med funksjonsnedsettelser skal tilbys støtte til å treffe egne beslutninger, ikke få beslutningene tatt for seg. Vi oppfordrer Justiskomiteen til å arbeide for en vergemålsordningen som sikrer at systemet fremmer selvbestemmelse og likestilling, i tråd med CRPDs prinsipper om ikke-diskriminering og autonomi.

Vi ber om at Justiskomiteen prioriterer dette i arbeidet med Statsbudsjettet for 2025 og sikrer nødvendige ressurser for en full implementering av CRPD i norsk lov.

Sikre personer med autisme tilgang til BankID

Autismeforeningen ønsker å påpeke en utfordring som personer med autisme står overfor i møte med digitale tjenester, tilgang til BankID.  

Manglende tilgang til BankID medfører at personer med autisme faller utenfor når det gjelder bruk av viktige tjenester og får redusert mulighet til å delta på lik linje med andre borgere. Dette utgjør en alvorlig form for digital ekskludering, og det er i strid med prinsippene om likestilling og inkludering som er nedfelt i FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Autismeforeningen oppfordrer derfor Justiskomiteen til å sikre at det tas grep i Statsbudsjettet 2025 for å gjøre BankID mer tilgjengelig for personer med autisme. Dette kan inkludere tilpasninger i søknadsprosessen, forenklede sikkerhetsprosedyrer eller støtteordninger for personer som trenger hjelp til å opprette og bruke BankID. Ved å legge til rette for at alle, uavhengig av funksjonsevne, får tilgang til nødvendige digitale verktøy, vil Norge kunne styrke inkluderingen av personer med autisme i samfunnet og sikre deres rett til likestilte digitale tjenester.

Autismeforeningen i Norge håper at komiteen vil ta hensyn til våre innspill og sikre en inkluderende politikk for personer med ASD i statsbudsjettet for 2025.

Vennlig hilsen 

Sentralstyret i 

Autismeforeningen i Norge

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter i spennet fra store sykehus som leverer til spesialisttjenesten til kommunale omsorgsboliger. Vi er også en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med over 5000 beredskapsfrivillige. Våre frivillige rykker ut ved kriser og driver forebyggende beredskapsarbeid. Vi har plass i kommunale beredskapsråd og fylkesberedskapsråd. I tillegg har vi nasjonale samarbeidsavtaler med Helsedirektoratet, DSB og Politidirektoratet. 

NKS har flere aktiviteter for å styrke voldsutsatte kvinner. Vi jobber forebyggende og med voldsutsatte som har vært på krisesenter. Vi er en del av alliansen Rød Knapp og driver tilbudet Ressursvenn. 

Midler til frivillig beredskap 
Kap 455, post 71 eller kap. 451, post 70 

Vi lever i urolige tider. Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen deler en sikkerhetspolitisk analyse der en rekke trusler utfordrer våre åpne frie demokratier. Motstandskraften i samfunnet utfordres av samtidige kriser og et mer sammensatt trusselbilde. Sanitetskvinnene merker seg at justisdepartementet i dette budsjettet anerkjenner viktigheten av å styrke sivilsamfunnet. Frivillige beredskapsorganisasjoner har en nøkkelrolle i dette trusselbildet. Vi har høy tillit i befolkningen, nødvendig lokalkompetanse og er over hele landet. 

NKS er den eneste nasjonale beredskapsorganisasjonen som ikke mottar støtte over justisbudsjettet, og vi er også skjøvet ut av direktetildelingen til Norsk Tipping. Vi er opptatt av at alle som bidrar inn i et redningsforløp må inkluderes når rammebetingelser diskuteres og ressurser fordeles. Utstyr, opplæring og rekruttering koster. Å koordinere frivillig beredskapsinnsats krever investeringer i kunnskap, mennesker, utstyr og infrastruktur.  

I dag er det de aktive søk- og redningsorganisasjoner som får tilskudd til sitt beredskapsarbeid. Vi mener dette er riktig at disse organisasjonen mottar støtte, men feil at vi holdes utenfor. Vi deltar, planlegger for og er en del av den sivile krisehåndteringen i hele krisespekteret, men får ikke noe støtte over justisdepartementets budsjett. Vi mener det legges til grunn en snever og utdatert tolkning om hva som er viktig beredskap. Våre omsorgsberedskapsgrupper åpner sine hus når veien er stengt og det mangler overnattingsmuligheter, vi stiller med mat, kaffe, husly og omsorg til evakuerte, utrykningspersonell og redningsmannskap. Og vi har et varmt pledd, tid og omsorg til de som står midt i en krise. Våre frivillige driver også et bredt forebyggende arbeid som bidrar til å sikre egenberedskapen i hele landet. 

Skal vi lykkes i møte med et endret trusselbilde, trengs bredden i beredskapen. Det må gjenspeiles i hvem som kan få tilskuddsmidler. NKS ber om at justisdepartementet bevilger midler til alle nasjonale beredskapsorganisasjoner, ikke utelukkende de som driver spisset redningstjeneste. Dette kan i budsjettet for 2025 løses på to måter: 

• Tildelingskriteriene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten endres. Kap. 455, post 71.  

Om denne posten står det "Løyvinga kan òg dekke tilskot til andre særs relevante frivillige organisasjonar innanfor redningstenesta." Dette kan endres til "andres særs relevante frivillige nasjonale beredskapsorganisasjonar" og vil da dekke bredden i beredskapen. 

• Opprette en pott for frivillig beredskap under Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, kap. 451, post 70. 

Ressurspakke og et oppfølgingsløp for voldsutsatte

Vold i nære relasjoner er vår tids store voldsproblem. Dessverre er denne typen vold både økende i omfang og alvorlighetsgrad. Det er behov for en målrettet innsats både når det gjelder forebygging, avdekking og oppfølging. Vi merker oss at vold i nære relasjoner er en uttalt satsning for regjeringen i dette budsjettet. Dessverre opplever vi ikke at tiltakene står i stil til omfanget av problemet. Menon Economics anslo i sin rapport at den samfunnsøkonomiske kostnaden av vold i nære relasjoner for 2021 utgjorde mellom 75,9 og 110,9 milliarder kroner. Med andre ord: klarer vi å hindre vold og overgrep, samt begrense skadeomfanget i ettertid, vil det spare samfunnet for titalls milliarder. Sett i lys av dette, er bevilgningene til forebygging og oppfølging av voldsofre som småpenger å regne. 

Departementet budsjetterer økte midler til forskning på og kompetanse om vold. Det er en prioritering vi støtter. Samtidig vet vi mye om vold: hvem som utøver den, hvem som rammes og hvordan voldsutsatte følges opp. Det som mangler på voldsfeltet er ikke kunnskap, men tiltak. 

Etter opphold på krisesenter har mange behov for hjelp og oppfølging. Noen har lite nettverk og trenger både bolig, inntekt, helsehjelp og psykososial støtte. Riksrevisjonens undersøkelse fra 2022 viste at det er variasjon i hvordan kommunene har fulgt opp sitt ansvar og at statlige myndigheter ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp og stimulert kommunene til å ivareta sitt ansvar. 

For å sikre en helhetlig og god oppfølging i reetableringsfasen etter krisesenter mener vi det trengs en egen ressurspakke og et oppfølgingsforløp for voldsutsatte. Dette løpet må sikre en helhetlig oppfølging og forutsigbare hjelpetiltak. I tillegg trengs det tiltak som sikrer at alle kommuner gir helhetlig, koordinert og samordna hjelp til voldsutsatte. Voldsutsatte må få en egen koordinator som har ansvaret for å koble på relevante tjenester som NAV, fastlege, spesialisthelsetjeneste, politi m.m. Det er viktig at koordinatoren faktisk har myndighet til å fatte vedtak, slik som tildeling av bolig. Vi mener at individuell plan bør tas mer i bruk i oppfølging av voldsutsatte og at voldsutsatte bør sikres et eget hurtigspor i NAV. Vi ber om at det settes av midler til oppstart av et pilotprosjekt for slik oppfølging. 

NKS merker seg også at en rekke vedtak fra Stortinget, blant annet om nasjonalt forebyggingsprogram mot partnervold og partnerdrap og om kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner fremdeles er under behandling. Vi understreker at det haster med å få på plass et forebyggingsprogram og å styrke arbeidet mot vold i kommunene.

Øremerkede midler til Ressursvenn, mentorordning for voldsutsatte  
Kap 440, post 70 

Dessverre ser vi at mange kvinner som ønsker å bryte ut av et voldelig forhold ender tilbake hos overgriper. Årsakene til at kvinnene returnerer er komplekse, men vi er kjent med at mange opplever å være i en særskilt sårbar fase og de beskriver mangel på eget nettverk som en særlig sårbarhetsfaktor.  

Ressursvenn er et nasjonalt tilbud med aktivitet flere steder i landet. I denne ordningen kobles voldsutsatte kvinner til en frivillig, for en periode på inntil ett år, ofte etter at kvinnen er ferdig på krisesenteret. Et overordnet mål med Ressursvenn er å bidra til å styrke voldsutsatte i en sårbar periode, hvor man har til hensikt å forebygge at voldsutsatte skal returnere til voldsutøver. NKS erfarer at mange voldsutsatte opplever manglende oppfølging fra det offentlige. I tillegg til å være et supplement til det offentlige, kan Ressursvenner bistå med praktisk, sosial og emosjonell støtte for voldsutsatte. 

Vi ønsker å tilby Ressursvenn til enda flere og etablere en forutsigbar tjeneste tilknyttet landets krisesentre. I Fafo-rapport Noen å høre til (2021:32) fremheves viktigheten med å sikre langsiktig finansiering til mentorordningene, hvor Ressursvenn er et av tiltakene som nevnes. I samme rapport påpekes det også at mentorordninger krever et profesjonelt organisasjonsapparat for å sikre faglighet, kvalitet, oppfølging, sikkerhet og kontinuitet i tilbudet. For å utvide og utvikle Ressursvenn er trygg, langsiktig finansiering en nødvendighet.  

Vi ber om 6 mill. for å sikre mentorordning til minst halvparten av landets krisesenter, ressurser til koordinering nasjonalt, markedsføring, oppstart, og kompensasjon til frivillige gruppeledere som følger opp tiltaket lokalt. 

Om stiftelsen CRUX

CRUX er en landsomfattende ideell og diakonal stiftelse med rundt 600 ansatte og 150 frivillige. CRUX er en av de større ideelle leverandørene innen barnevernsinstitusjoner. I tillegg drifter stiftelsen spesialiserte fosterhjem, hjelpetiltak, institusjoner innen rus- og avhengighetsbehandling (TSB) og psykisk helsevern, samt oppfølgingssentre for mennesker utenfor samfunns- og arbeidsliv.

Oppfølgingssentrene i CRUX bidrar med oppfølging både før, under og etter soning. Dette er rusfrie arenaer med aktiviteter og arbeidstrening for mennesker på vei bort fra rus og kriminalitet, hvor mange også har psykiske helseutfordringer. I 2023 var 26 % av innsatsen supplert av frivillige (152 personer).

 Våre innspill til statsbudsjettet:

 Post 70 for frivillige organisasjoner er sterkt underfinansiert og har vært det i mange år. Stiftelsen CRUX vil uttrykke sterk bekymring for den foreslåtte reduksjon av post 70 for 2025, inklusive overføringer av 3 millioner til tilsynsråd og 1,9 mill. til effektkontrakter. Statlige midler fra helse- og kriminalomsorgsdirektoratet skaper grunnlag for at kommunene velger å gå inn i et spleiselag med CRUX sine oppfølgingssentre om målgruppene, selv om dette ikke er lovpålagte oppgaver. Med kutt fra både stat og kommuner i krise, står vi nå i reell fare for å måtte legge ned sentre. Dermed kan tilbudene til innsatte og løslatte forsvinne. Dette vil innebære store kostnader for målgruppen, kommunene og staten. Vi ber komiteen øke budsjettposten fra 2025.

• Vi støtter at midlene blir fordelt ut fra søknader og tydelige kriterier, samt at det legges vekt på kontinuitet.
• Vi støtter forslaget om å utvide bruk av lenkesoning for ungdommer og for voksne i varetekt. Disse personer vil ha behov for et aktivitetstilbud for at soningen skal bli konstruktiv. CRUX bidrar gjerne, men det må følge med friske midler.  

Oppfølgingssentrene er en god samfunnsinvestering

I 2023 hadde våre oppfølgingssentre 874 deltakere, hvorav 354 var nye. Sommeren 2024 gjennomførte vi en brukerundersøkelse ved de åtte oppfølgingssentrene i stiftelsen CRUX (174 svar). Hele 89% opplever at kontakten med sentrene har vært positiv for deres psykiske helse.

• 91% svarer at sentrene har vært til støtte når det gjelder å ha meningsfulle aktiviteter i hverdagen. 43% svarer at de har fått arbeidserfaring.
• 78% av de som oppgir å ha utfordringer med kriminalitet, svarer at kontakten med sentrene har vært positiv for å unngå eller redusere kriminalitet.
• 94% av de som oppgir å ha utfordringer med rus, svarer at kontakten med sentrene har vært positiv for å redusere eller mestre rusproblemene.
• 81% svarer at støtten har hjulpet dem til å delta i andre positive aktiviteter utenfor senteret. 24% sier de har fått støtte til å begynne på skole etter utdanning, og 24% til å få kontakt med arbeidsgivere (57% svarer at arbeid og skole ikke er aktuelt for dem).

På spørsmål om «Hva er du særlig fornøyd med» uttrykker eksempelvis to deltakere:

“At jeg får jobbe og får erfaring. At jeg får hjelp til kontakt med NAV og arbeidsgivere. Jeg får alltid hjelp når jeg trenger det. Et godt sted å komme til.”

“Man blir møtt med så mye omsorg og man får veldig god hjelp til å takle livet etter soning. CRUX Kalfarhuset har gjort at jeg klarer meg så bra som jeg gjør i dagliglivet etter mange år i fengsel. De har vært uunnværlige i min situasjon”.

 Med større midler kan vi hjelpe flere
I 2023 mottok stiftelsen CRUX kr. 1.745.000,- i tilskudd over Kap 430, post 70. Tilskuddet ble fordelt til våre åtte oppfølgingssentre i Steinkjer, Tromsø, Bergen, Os, Skien, Hokksund, Hamar og Sandnes.

For denne beskjedne summen hjalp sentrene et betydelig antall deltakere innen kriminalomsorgens virkeområde. 71 personer hadde kontakt med våre sentre som del av soningen, gjennom EK, ND, samfunnsstraff, permisjoner, frigang og prøveløslatelse. Vi var på 203 besøk hos innsatte i fengsler. Mellom 80 – 100 personer søkte vår støtte etter soning. I Bergen har vi egne aktiviteter for domfelte kvinner.

Vi kan hjelpe flere av de mange innsatte med store sammensatte problemer, om vi får økt tilskudd.

I 2023 fikk 874 personer individuell oppfølging ved våre sentre. Med stor grad av brukermedvirkning jobbes det metodisk med å skape god sammenheng i deltakernes livssituasjon innen områdene: nettverk/familie, bolig, økonomi, helse og arbeid/aktivitet. Parallelt med individuell oppfølging, deltar domfelte i en lang rekke arbeidsrettede og nettverksbyggende aktiviteter ved våre sentre. Vår metode er kunnskapsbasert og resulterer ofte i vellykket tilbakeføring og færre tilbakefall.

Noen av aktivitetene ved sentrene inkluderer både voksne og barn som er pårørende. Senteret i Bergen arrangerer også ferieturer for domfelte med pårørende, inkludert deres barn. Totalt registrerte vi 192 kontaktpunkter med pårørende i 2023 - de fleste med foreldre og partnere.

Vi ber Justiskomiteen øke post 70 for å gi flere innsatte en reell sjanse for å lykkes med tilbakeføring.

Med vennlig hilsen

Ruth Ingrid Ulstein Bøe, direktør for Mestring og fellesskap i stiftelsen CRUX
Gitte Svennevig, fagrådgiver for Mestring og fellesskap i stiftelsen CRUX

Parat domstolene ønsker å uttrykke vår støtte til Regjeringens forslag om å bevilge 50 millioner kroner for å sikre stabil og sikker drift av domstolenes IT-systemer. Dette har vært en gjentakende bekymring fra vår side, og det er gledelig å se at myndighetene tar dette på alvor. Videre er vi glade for at det er foreslått midler til lyd- og bildeopptak i hele landet, samt opprustning av rettsbygningene på flere rettssteder.

Regjeringens tverrfaglige innsats for å forebygge og hindre rekruttering til barne- og ungdomskriminalitet er også et positivt tiltak. Det foreslåtte hurtigsporet for tiltalte under 18 år i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett er et viktig steg, særlig med tanke på at Oslo har 25 % av slike saker, og utgjør 15 % av innbyggerne i landet. Det må erkjennes at 75 % av disse sakene da havner i andre domstoler rundt om i landet.

Politiet rapporterer om en økning i ungdomskriminalitet som merkes over hele landet. Det er derfor foreslått tildeling av ekstra midler til politiet for å styrke innsatsen i hele landet. Med det er det en reel risiko for at domstolene vil motta enda flere saker. Dette kan skape press på domstolene, som allerede sliter med bemanning etter flere år med stramme budsjetter og nedbemanning. Videre kan økt sakstilfang føre til at disse sakene får lengre saksbehandlingstid, og at det kan føre til utsettelser av andre saker, som igjen vil svekke rettssikkerheten.

Parat domstolene anmoder Stortinget om å gjøre denne satsingen til en nasjonal prioritet. For at domstolene skal være rustet til å håndtere økt saksmengde som følger av tverrfaglig innsats mot ungdomskriminalitet, har Domstoladministrasjonen beregnet at det er behov for ca. 30 millioner kroner.

For å lykkes med å bekjempe denne ungdomskriminaliteten må vi ha en helhetlig tilnærming som omfatter forebygging, etterforskning og rask behandling i rettsvesenet. Det er avgjørende at hele straffesakskjeden settes i stand til å gi en ekstra innsats, slik at domstolene ikke blir en flaskehals i dette viktige arbeidet. 

Til slutt vil vi si at vi er fornøyd med at saken om domstolstruktur endelig er avklart, uavhengig av resultat. Vi anmoder også politikerne om å unngå nye strukturendringer i nærmeste fremtid.

Med hilsen

Rita Boine    
Hovedtillitsvalgt/leder Parat domstolene

Høringsuttalelse Justis og beredskapsdepartementet Prop. 1.S (2024-2025) – YS Stat

Dette budsjettet legges fram i en meget usikker tid og krevende tid for de områdene som ligger under Justis og beredskapsdepartementet. Vi støtter oppunder det utfordringsbilde som trekkes fram i proposisjonen.

YS Stat og YS har forbund som organisere medlemmer i store deler av virksomhetene under Justis og beredskapsdepartementet. Vi stiller i høring for å utdype de synspunkt de har fremmet og kommer med, i tillegg mener vi det er helt avgjørende å se på tvers av ulike virksomheter. Utfordringene med økene kriminalitet, etableringen av flere kriminelle nettverk og større innslag av unge som rekrutters inn i kriminalitet løses best på tvers og gjennom å styrke hele kjeden som håndtere disse alvorlige utfordringene.  

Vi vil særlig fokusere på følgende områder i proposisjonen. Programkategori 06.03 Straffegjennomføring, programkategori 06.40 Politi og domstoladministrasjonen. Alle disse er også representert i høringen på vegne av sine medlemmer.

Kriminalomsorgen

De tilbakemeldingene vi får fra våre tillitsvalgte i Kriminalomsorgen er sterkt bekymringsverdig. Det er derfor positivt at deler av den krevende situasjonen er erkjent i proposisjonen. YS stat hadde derfor forventet at en gikk mye lengre i å satse på en etat som har store utfordringer med tilstrekkelig bemanning, hvor ansatte i større og større grad har alvorlige sikkerhets og arbeidsmiljømessige utfordringer i sin daglige jobb og store problemer med å skaffe tilstrekkelig ansatte med riktig kompetanse. Det at det i dag er et betydelig færre antall ansatte i førstelinja, samtidig med at det er en økende menge innsatte hvor mange har store utfordringer, er ikke tilstrekkelig ivaretatt i dette budsjettet

Det vi opplever som en marginal satsning på Kriminalomsorgen vil ikke løfte deres kapasitet tilstrekkelig og vil vanskeliggjøre den satsningen som ligger mot det å bekjempe kriminalitet mer krevende.

Vi mener følgende områder burde vært lagt inn i budsjettet

• - Økt satsning på å bygge utdanningskapasitet
• - Flere årsverk raskt, for å møte situasjonen med økende kapasitetsutfordringer
• - Egne tiltak for å sikre de ansatte sine arbeidsforhold og sikkerhet, ref egne rapport fra Rambøll Management Consulting fra 2023

Politiet

YS stat mener det er en positiv satsning med økende bevilgninger til arbeid mot organisert kriminalitet og mer forebyggende arbeid særlig rettet mot unge. Det som er beskrevet under Gjengpakke 2 er gode tiltak som vil bidra til økt innsats. Vi mener det er avgjørende at denne satsningen også følges opp med mer handlefrihet til politiets organ og ledelse til å bruke midlene. mest mulig målrettet. Det er de som vet best hvor det trykker og hvor det oppnås best mulig resultat og måloppnåelse.

Det er derimot skuffende at tidligere vedtak om jobbe videre med en mer konkretisering av en langtidsplan for Politiet ikke kommer klarer fram i budsjettet. Den beskrevne områdegjennomgangen og det å sette ned et politirolle utvalg framstår, sett fra vår side, ikke som et tilsvar på anmodningsvedtaket om en mer konkret flerårig plan (langtidsplan) for Politiet. Dette er skuffende og lite proaktivt all den tid vi ser store behov for en mer langsiktig planhorisont for å få mer effekt ut av de midlene som bevilges og bli bedre på å bygge kompetanse på alle områder over tid. Det siste vil være særdeles viktig i en tid med økende kompleksitet og mer organisert og profesjonell kriminalitet.

Domstoladministrasjonen

Det er meget gledelig at det nå legges inn ressurser til å sikre stabil og sikker drift av domstolenes IT-systemer, dette har vært en utfordring over tid. Det er også et positivt tiltak at det nå sikres midler for lyd – og bildeopptak i hele landet, det vil sikre bedre kvalitet for det oppdrag domstolene har.

Den økte satsningen på å forebygge og ta tak i ungdomskriminalitet krever også mye av domstolenes. Det er derfor et godt tiltak at det legges til rette for et hurtigspor i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Samtidig ser vi en fare for at det med økte midler og mer målrettet innsats vil bli flere saker som må håndteres av domstolene. Det er allerede et press etter flere år med stramme budsjett og nedbemanning. For at økte ressurser for å ta tak i ungdomskriminalitet og den generelle økningen i grov kriminalitet må det også legges inn en økning  i domstolene sine budsjett slik at dette ikke blir en flaskehals. Som tidligere nevnt mener vi at tverrfaglig innsats på tvers er avgjørende for den viktige jobben som nå må gjøres og som er signalisert tydelig politisk.

Vh

Jens B Jahren

Leder YS Stat

Microsoft Norge, heretter referert til som Microsoft, takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til Justiskomiteens høring for Prop. 1 S (2024-2025), og har kommentarer til følgende to poster:

• Kapittel 440 om sikkerhet for et tidsriktig politi
• Kapittel 457 om cybersikkerhet for en styrking av NSM

Digital sikkerhet har aldri vært viktigere. Som en av verdens fremste teknologiaktører er en av Microsofts hovedoppgaver å bistå i forebygging og forsvar mot cyberangrep rettet mot virksomheter, regjeringer og nasjoner. Disse angrepene omfatter målrettede destruktive cyberangrep, cyberspionasje og påvirkningsoperasjoner.

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa stiller nye krav til digital sikkerhet og beredskap. Det er viktig å ha en «null-tillit»-tilnærming og tilstrekkelig med «digitale muskler». En robust og sikker digital grunnmur i Norge gjennom økt satsning på datasentre og sky-infrastruktur er helt avgjørende.

Kunstig intelligens (KI) har stor betydning for nasjonal sikkerhet innenfor områder som forebyggende sikkerhet, situasjonsforståelse og digital etterretning. Norge må derfor evne å utnytte denne nasjonale kapasiteten på både privat og offentlig side for å avdekke og håndtere digitale angrep i fellesskap.

Kapittel 440, Politiet

Regjeringen fremmer i Prop. 1 S (2024-2025) Kapittel 440 Post 01, 1,772 milliarder kroner til politiets grunnfinansiering. Et tidsriktig politi er avhengig av å holde tritt med trusselutviklingen i samfunnet. Økt cyberkriminalitet truer ikke bare vår samfunnssikkerhet, men utgjør en trussel mot vår nasjonale sikkerhet. I Microsofts Digital Defense Rapport 2024 (15. okt. 2024) viser vi til en bekymringsfull trend der cyberkriminelle i økende grad samarbeider med nasjonale aktører. Dette samarbeidet fører til deling av verktøy og teknikker, noe som forverrer den globale sikkerhetssituasjonen og gjør arbeidet vanskeligere i møte med dette krevende trusselbildet.

Økt grunnfinansiering er viktig, men helt avgjørende er tverrpolitisk enighet om en strategisk og langsiktig plan for politiet, hvor midlene følger, for å sikre et tidsriktig og fremtidsrettet politi med mål om å tilpasse seg et økende trusselbilde og endrede samfunnsbehov. Politiets langtidsplan må fokusere på fem områder (IIII+P): tilstrekkelige Investeringer for å øke kapasiteten og unngå «å løpe etter pengene», Innovasjonskraft for utvikling og bruk av ny teknologi som KI i politiarbeidet, robust digital Infrastruktur som en nøkkelkomponent, utvikling av politiets Intelligens gjennom økt kompetanse, kunnskapsdeling og talentrekruttering, og ikke minst Partnerskap der man går fra å tenke tradisjonelt samarbeid med private til et mer styrket gjensidig samarbeid.

Cybersikkerhet er en integrert del av Norges totalforsvar og en sentral oppgave for politiet. Kunstig intelligens og datakraft er vårt fremste forsvar for cybersikkerhet, og det er viktig at politiet også benytter kompetansen teknologiaktørene besitter i dette arbeidet. Utvikling og trygging av politiets IT-systemer er viktig i møte med et endret sikkerhetsbilde og økte digitale trusler, og Microsoft vil understreke at vi står klare til å bistå det offentlige i dette arbeidet.

Kapittel 457, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet

Regjeringen fremmer i Prop. 1 S (2024-2025) Kapittel 457 Post 01, 35 millioner kroner til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) for forebygging av alvorlige cyberhendelser og nasjonal evne til å håndtere cybertrusler som del av totalberedskapen.

Med krig i Ukraina og Midtøsten og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har digital sikkerhet og beredskap aldri vært viktigere. Ekstraordinære fremskritt innenfor KI, særlig generativ KI, har stor betydning for vår samfunnssikkerhet innenfor områder som forebyggende sikkerhet, situasjonsforståelse og digital etterretning. Norge må derfor evne å utnytte denne nasjonale kapasiteten på både privat og offentlig side for å avdekke og håndtere digitale angrep i fellesskap. Sårbarheter ett sted kan få store konsekvenser for mange virksomheter. Microsoft ønsker et tettere offentlig-privat samarbeid for vår felles digitale sikkerhet. Vi mener det operative samarbeidet i Nasjonalt cybersikkerhetssenteret (NCSC) må videreføre, og dagens Forum for Digital sikkerhet på mer strategisk nivå, i regi av Justis- og beredskapsdepartementet under ledelse av NSM, bør erstattes med et cybersikkerhets-råd av offentlig-privat eksperter. 

Norge er et av verdens mest digitaliserte samfunn, men Norge henger etter de andre nordiske landene når det gjelder bruk av skytjenester. Microsofts verdensomspennende sky-infrastruktur fanger daglig opp 78 billioner sikkerhetssignaler. Et sanntidsbilde vi deler med NSM via NorCERT. En av våre viktigste roller er derfor å hjelpe til med å forebygge og forsvare virksomheter, regjeringer og land mot målrettede destruktive cyberangrep, cyberspionasje og påvirkningsoperasjoner. Daglig utsettes Microsoft for 600 millioner angrep, og har 34 000 dedikerte sikkerhetsingeniører som følger 1500 unike trusselgrupper.

Microsoft mener det er viktig at NSM har tilstrekkelig kapasitet til å identifisere og håndtere stadig mer alvorlige cybertrusler, og nasjonal evne til å forbedre digital sikkerhet og motstandskraft som del av vår totalberedskap. Vi ber komiteen vurdere om bevilgningen i driftsutgifter til NSM er tilstrekkelig.

Vi ønsker dialog med komiteen, og svarer mer enn gjerne på spørsmål knyttet til høringsinnspillet.

Bekjempelse av økonomisk kriminalitet
Finans Norge er særlig opptatt av budsjettildelingene når det gjelder økonomisk og organisert kriminalitet. Vi forstår disse begrepene i vid forstand, og at de omfatter blant annet hvitvasking, korrupsjon og bedragerier. Proposisjonen er imidlertid svært uklar mht begrepsbruk og allokering av budsjettmidler.

Etter Stortingsmeldingen (Meld. St.15 2023-2024) «Felles verdier, felles ansvar» og rapporten «Evaluering av politiets bruk av finansiell etterretning», var en satsing på den alvorlige profittmotiverte kriminaliteten nødvendig og forventet. Slik Finans Norge forstår budsjettet, fremstår imidlertid satsingen som utilstrekkelig.

Satsingen på 100 millioner til arbeidet mot økonomisk kriminalitet fremstår i utgangspunktet som ganske forsiktig, og det er ikke klart hvilke tiltak regjeringen her ser for seg. Samtidig foreslås det 600 millioner kroner til arbeidet mot kriminelle gjenger, kriminelle nettverk og organisert kriminalitet. Det er vanskelig å få noe klart inntrykk av sammenhenger og hvordan disse bevilgningene er tenkt brukt. Deler av denne summen (47 millioner kroner) er satt av til påtalemyndigheten i politiet, og det er også satt av 10 millioner til arbeidet mot hvitvasking og korrupsjon.

Finans Norge har over tid pekt på at en ressursøkning og mer effektiv straffeforfølgning på området alvorlig profittmotivert kriminalitet er nødvendig. Det vil kreve kompetanseheving, bedre digitale løsninger (det digitale etterslepet er stort) og flere menneskelige ressurser.  100 millioner kroner skal fordeles på 12 politidistrikt og 5 særorgan. Tildelingen skal dekke rekruttering, kompetanseheving og drift, inkludert sakskostnader. Budsjettets signaler om behovet for internasjonal etterforskning og å «gå etter bakmennene» peker mot til dels betydelige utgifter knyttet til etterretning og straffesaksutgifter. Samlet sett er det på bakgrunn av budsjettildelingene vanskelig å se at dette er særlig betydelig løft. Det virkelighetsbildet som tegnes i stortingsmeldingen mv. krever en kraftigere satsing etter Finans Norges syn.

Finans Norge anmoder komiteen om styrke budsjettet ytterligere med hensyn til innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Det bør også klargjøres ytterligere hvilke forventninger Stortinget har til innsatsen på dette området.

Økokrims bedragerienhet på Gjøvik er nå offisielt åpnet og slik Finans Norge forstår det i en siste fase med rekruttering. Finans Norge er opptatt av at denne enheten sikres adekvate ressurser, slik at arbeidet mot bedragerier får en varig og vesentlig styrking. Det er helt sentralt for å kunne bekjempe denne kriminaliteten. Dette arbeidet må også prioriteres i politidistriktene.

For å bygge opp et felles totalforsvar mot bedragerier, må alle relevante bransjer og etater som kan sette i verk tiltak (telekom, finans, politi, Skatteetaten, NAV, Tolletaten m.m.) ha tilgang på en viss felles etterretningsinformasjon. Deling av data på tvers av sektorer er vesentlig. Det pågår nå arbeid for å kartlegge handlingsrommet som finnes innenfor dagens regelverk, og eventuelt behov for lovendringer. Finans Norge oppfordrer komiteen til å anmode regjeringen om å prioritere arbeidet for å få på plass hensiktsmessig datadeling.

Politidirektoratets pågående arbeid med å innføre digitale politianmeldelser i svindel- og bedragerisaker bør påskyndes. Finans Norge er usikre på den totale effekten av budsjettet. Vi legger imidlertid til grunn at regjeringen som en oppfølging av Stortingsmeldingen vil bidra til å styrke Økokrims arbeid med rapporter om mistenkelige forhold. Det er en helt nødvendig satsing der det haster å komme i gang. Det samme gjelder politidistriktenes arbeid med økonomisk straffesaker. Stortingsmeldingen og den etterfølgende rapporten om utnyttelsen av finansiell etterretning understreker alvoret og behovet for en kraftfull styrking.

Justisbudsjettet befatter seg i liten grad med offentlig-privat samarbeid. Finans Norge håper imidlertid at samarbeid på denne aksen omfattes av budsjettildelingene for å styrke arbeidet mot organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet. Finans Norge håper videre det kommer tydeligere signaler i styringsdialogen, slik at også politi og påtalemyndighet kan ta en mer formalisert og aktiv rolle i samarbeidet med privat sektor på dette området. Det er etter vårt syn en helt nødvendig forutsetning for å lykkes i arbeidet mot den alvorlige profittmotiverte kriminaliteten, som blant annet hvitvasking og bedragerier. Finans Norge anmoder Justiskomiteen om å følge opp – og klargjøre dette – i budsjettprosessen.

Finans Norge registrerer også at det i Finansdepartementets budsjett foreslås satsinger mot alvorlig profittmotivert kriminalitet i Finanstilsynet (Hamar), og Tolletaten. Disse satsingene må antas å ha en «drivende» effekt også på ressursbehovet i politi – og påtalemyndighet.

Finans Norge merker seg Hurdalsplattformen og målsettingen om å etablere sivilrettslig inndragning, jf. egen høringssak. Det er grunn til å understreke at dette virkemiddelet for å kunne virke effektivt vil kreve en ikke ubetydelig ressurstilførsel. På dette området er det nødvendig å handle raskt – og det vil kreve ressurser.

Parallelt med satsingen er det nødvendig å arbeide med regelreformer – særlig med sikte på kunne dele informasjon - både digitalt og via andre kanaler/fora, for å forebygge og avdekke alvorlig profittmotivert kriminalitet. Det gjelder både fra myndighetsorganer til privat sektor og vice versa, men også mellom rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven og annen finansregulering.

EUs antihvitvaskingsregelverk
Det er også viktig å komme raskt i gang med vurderingen av den nye Anti-hvitvaskingsforordningen fra EU for å klargjøre nye rettslige kriterier og avgrensninger, samt gjennomføringen av EUs sjette hvitvaskingsdirektiv. Fristen for nasjonal gjennomføring av disse rettsaktene er 10. juli 2027. Det er mye som må gjøres på denne tiden for at Norge skal fremstå som «Compliant», både når det gjelder regelverk, ressurser og organisering. Rettsaktene har blant annet betydning for offentlig-privat samarbeid og informasjonsdeling. 

Et særlig poeng for finansnæringen som rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, er at det er nye regler i forordning og direktiv når det gjelder register over reelle rettighetshavere. Finans Norge konstaterer med skuffelse at regjeringen på dette tidspunkt har valgt en løsning ved oppstart av registeret 1. oktober som ikke er i tråd med ny EØS-regulering og som vesentlig begrenser nytteverdien for rapporteringspliktige i kampen mot hvitvasking.

Klimaforebygging – Kunnskapsbanken
Gode skadedata og analyseverktøy er viktig i skadeforebyggingsarbeidet. Finans Norge vil minne om Kunnskapsbanken, som er et datasystem utviklet av DSB i samarbeid med Finans Norge mfl.

Gjennom Kunnskapsbanken, innhenter og sammenstiller DSB opplysninger om natur- og vannskader fra forsikringsselskaper, slik at kommunene og offentlige etater kan bruke dette i sine risiko- og sårbarhetsanalyser.

For at Kunnskapsbanken skal forbli et nyttig og troverdig verktøy, er det imidlertid viktig at det settes av nødvendige ressurser til drift og videre utvikling av løsningen samt til formidling av informasjon om ordningen til de den er ment for. 

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 5 (2020-2021), Innst. 275 S (2020-2021) vedtok Stortinget følgende (vedtak 729): Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal langtidsplan for beredskap, som ser beredskapsressursene nasjonalt og regionalt i en sammenheng og legger grunnlaget for konkrete planer for utbedringer. Dette vedtaket ble forutsatt fulgt opp når Totalberedskapskommisjonens rapport forelå. Ved behandlingen av Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar – Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet fattet Stortinget følgende vedtak 755:  Stortinget ber regjeringen legge til rette for flerårige planer for politiet og komme tilbake i statsbudsjettet for 2025 med forslag om hvordan dette skal gjennomføres. 

Hele justissektoren trenger en langtidsplan. For å sikre balanse i straffesakskjeden og for å håndtere det stadig mer komplekse trusselbildet, inkludert digital kriminalitet som deepfake og hacking. Noe annet vil åpenbart undergrave satsningen også på politiet.Totalberedskapskommisjonen har fremhevet behovet for bedre samordning og koordinering på tvers av sektorer for å håndtere det stadig mer komplekse trusselbildet, inkludert digital kriminalitet som deepfake og hacking. Sivil sektor er samfunnets innenriksforsvar. Det er en grunn til at man har en langtidsplan for forsvaret og det er en grunn til at man ikke planlegger kun for hæren isolert, men sammen med luftforsvaret og marinen. I motsetning til i justissektoren hvor man tradisjonelt har planlagt på denne måten, (altså primært kun for politiet).  Å skille mellom “daglig drift” og “beredsskap” i den sikkerhetspolitiske situasjonen landet er i, fremstår som et kunstig skille.  Regjeringen ser delvis ut til å erkjenne dette når den skriver at “ein langsiktig plan for styringa av politiet må innrettast slik at den har ein fleksibilitet for å møte framtida og eit trussel- og tryggleiksbilete i stadig endring. Planen må heile tida kunne tilpassa seg endringar i kriminalitets- og trusselbilete og andre utviklingstrekk i samfunnet, som til dømes den teknologiske utviklinga”. “Fleksibiliteten” fremstår imidlertid som at man har glemt grunnene til at Stortinget feks. fikk seg forelagt sak om økt bruk av omvendt voldsalarm raskere etter en dyster start på 2024 med en rekke partnerdrap og voldtektsutvalgets utredning. Når vold i nære relasjoner koster samfunnet 93 milliarder årlig burde dette reflekteres bedre i budsjettet for 2025. 

Kap. 443 Påtalemyndigheten i politiet 

Påtalemyndigheten i politiet fikk i juni i år, en ekstra tildeling på 80 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett, blant annet for å håndtere et hurtigspor for omvendt voldsalarm. Men som nå plutselig er foreslått halvert. Vi har stor forståelse for at det både er faktisk viktig og politisk viktig å signalisere vilje til å bekjempe den kriminaliteten som til enhver tid oppfattes som verst og avsløres i media. Men det er de samme folkene som skal sørge for kvinners og noen menns trygghet både i juni 2024 som i desember 2024. Politijuristene i Juristforbundet oppfatter dette som en “gass og brems-politikk".  Juristforbundet oppfatter i alle fall ikke dette som et uttrykk for den “fleksibiliteten” som departementet beskriver som ønskelig. Og som vel burde være et ønske om å bekjempe alvorlig kriminalitet basert på langsiktig tilnærming samtidig som man sikrer norsk beredskap.  

Juristforbundet viser for øvrig til politijuristenes budsjettinnpill.. 

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet 

Juristforbundet mener at det bør gjennomføres en grundigere vurdering av hvilken samfunnsøkonomisk merverdi en ytterligere satsing på påtalemyndigheten kan gi. Dette gjelder særlig i sammenligning med politiet, da ressursene ofte gir større avkastning ved å styrke påtalemyndigheten, jfr. konklusjonene i  NOU 2017:5 En påtalemyndighet for fremtiden. 
 
De to vedtakene om langtidsplan for politiet og langtidsplan for nasjonal beredskap må som Juristforbundet forutsetter sees i en sammenheng, omfatte hele straffesakskjeden og derfor også inkludere en utvidet analyse av den økonomiske gevinsten ved å satse ytterligere på påtalemyndigheten som grunnlag for fremtidige budsjettvedtak. 

Kap. 410 Domstolene 

Vi støtter regjeringens satsing på å øke kapasiteten i saker med unge tiltalte i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, men påpeker i likhet med Domstolsadminstrasjonen at dette er en nasjonal utfordring, da 75 % av slike saker oppstår utenfor Oslo. Vi oppfordrer Stortinget til å utvide satsingen nasjonalt.  Sivil sektor er  samfunnets innenriksforsvar. For å styrke beredskapen og bekjempelsen av alvorlig kriminalitet må selvfølgelig også domstolenes rolle ses i sammenheng med de utredningene som skal skje basert på stortingsvedtak 729 og 755. For å møte fremtidige utfordringer, inkludert trusler mot samfunnets stabilitet og kompleksiteten i dagens kriminalitetsbilde. 

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 

Juristforbundet er glade for at streiken mellom Advokatforeningen og Justisdepartementet ble løst i oktober 2024. Enigheten innebærer en økning i salærsatsen med 50 kroner, samt at det etableres en årlig prisregulering. I tillegg skal det nedsettes et utvalg som skal utrede hele salærordningen. Dette er et viktig skritt for å sikre forutsigbarhet for advokater og bedret rettssikkerhet for innbyggerne, noe som vil ha positive effekter på rettshjelpsordningen fremover. Juristforbundet har merket seg svar på budsjettspørsmål 99 og 94 vedrørende en økning i salærsatsen på henholdsvis 30, 40,50 og 60 kroner, og endringer i salærforskriften slik at rettshjelpssatsen får et prosentvis tillegg på 100% for arbeid på søn- og helgedager som definert i arbeidsmiljøloven § 10-10 (1), og 50% for kveldsarbeid som definert i arbeidsmiljøloven § 10-11 (1), dersom slikt arbeid er et resultat av at det offentlige legger rettsmøter og/eller avhør til slike tidspunkt. Samt kostnaden av å innføre en slik ordning for fengslingsmøter som gjennomføres i helgene og på helligdager. For mellom 60-95,5 million kroner kan gapet mellom nåværende salærsats og en mer bærekraftig salærsats i tråd med avtalen nås. For litt over 4 millioner kroner vil ellers offentlige myndigheter signalisere at   næringsdrivende forsvarere også lever et liv og at helgearbeid også for dem krever sitt. 

Kap. 430 kriminalomsorgen 

Søknader om elektronisk kontroll i friomsorgen for helgjennomføringssaker, og ved fengslene i delgjennomføringssaker behandles av både jurister og andre. Juristforbundet oppfatter det som en viktig rettsikkerhetsgaranti og forutsetning for at loven følges at vedtak om EK skjer basert på grundige juridiske vurderinger i et komplekst spørsmål.  

Forslag merknad: Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge en oversikt over hvor stor andel søknader om elektronisk kontroll i friomsorgen for helgjennomføringssaker, og ved fengslene i delgjennomføringssaker som behandles av henholdsvis jurister og ikke- jurister. 

Kap. 470 Fri rettshjelp – tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak 

Manglende rettshjelpstilbud fører til at flere advokater forutsettes å jobbe på dugnad, noe som svekker innbyggernes rettssikkerhet. Det er en direkte sammenheng mellom kutt i rettshjelpstiltak og økt belastning på domstoler, påtalemyndighet og andre etater. Juristforbundet ønsker derfor at de spesielle rettshjepstiltakene tildeles økte midler
 
Koordinering med andre stortingskomiteer for økt rettssikkerhet 

For å sikre en robust justissektor og opprettholde rettssikkerheten, har Juristforbundet også fremmet konkrete forslag til Utdannings- og forskningskomiteen og Kommunal- og forvaltningskomiteen. Vi oppfordrer Justiskomiteen til å koordinere innsatsen med disse komiteene, da deres arbeid er avgjørende for å møte en samlet sivil sektors fremtidige behov.  

Med vennlig hilsen Sverre Bromander-president Juristforbundet, Benedicte Gram-Knutsen- visepresident Juristforbundet  og André Oktay Dahl-politisk seniorrådgiver Juristforbundet

Vi ber Justiskomiteen legge frem følgende forslag i sin budsjettinnstilling:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for bekjempelse av hatkriminalitet mot funksjonshemmede i samarbeid med funksjonshemmedes ekspertmiljøer og organisasjoner."

Stopp Diskrimineringen har siden etableringen i 2002 prioritert krav om effektiv bekjempelse av vold og hatkriminalitet mot funksjonshemmede.

Vi har bygget opp solid kunnskap og kompetanse på dette området, og deltatt i internasjonale ekspertnettverk, opplæring og samarbeid med bl.a. ODIHR (OSCE).

Vi har foreslått en rekke konkrete tiltak for flere justisministre siden 2005.

Vi fikk gjennomslag for strafferettslig vern i 2006; trådte i kraft i 2013.

Lovverk er imidlertid ikke nok. Det kreves kompetanse om hvordan identifisere og  gjenkjenne denne typen hatkriminalitet. Det mangler en fenomenforståelse.

 Hittil har det kun kommet en dom som erkjenner at volden ble motivert av offerets nedsatte funksjonsevne jf. strl. § 274 e). En mann ble nesten drept på Karmøy ifjor.

Norge har fått kritikk fra FN CRPD-komiteen (2019) for å ikke oppfylle artikkel 16 Frihet fra utnytting, vold og misbruk.

Komiteens anbefaling lyder:  

1. (c) Treffe alle nødvendige tiltak for å hindre at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir utsatt for mobbing, hatefulle ytringer og hatkriminalitet, og sikre at politiet, påtalemyndigheten og rettssystemet identifiserer, etterforsker og idømmer sanksjoner for hatkriminalitet begått mot mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Ansvarlig JD

Vi har foreslått og deltatt i referansegruppene til norske forskningsprosjekter om hatkriminalitet.

Forskningen har dokumentert at funksjonshemmede er mer utsatt for hatkriminalitet enn andre, men at det mangler erkjennelse og kompetanse.

Vi har håpet at regjeringene de siste 25 år ville behandle all hatkriminalitet like alvorlig, uansett målgruppe. Men regjeringene har valgt en gruppespesifikk tilnærming, dvs. at alle andre minoriteter nå har fått egne handlingsplaner mot diskriminering og hatkriminalitet. Det er kun Norges største minoritet som ikke har fått en handlingsplan som er rettet mot bekjempelse av diskriminering, disableism og mot hatkriminalitet.

Vi minner om at Solberg regjeringens Strategi mot hatytringer som omfattet alle grunnlag, resulterte i kun ett tiltak, en holdningskampanje mot hatytringer mot funksjonshemmede som ble gjennomført i 2020.

Drøye 27 millioner som ble bevilget til FoU og holdningsarbeid i skolen, ble rettet inn mot de andre grunnlagene.

Vi viser til omtalen av Handlingsplan for arbeidet til politiet (2022-2025, hvor det under

1. Kompetanse og kunnskap om hatkriminalitet, står:

«Politiet skal ha kompetanse og kunnskap om hatkriminalitet, hvordan hatkriminalitet kan komme til uttrykk – fysisk og digitalt, og være i stand til å avdekke, forebygge og bekjempe slik kriminalitet uansett hvor i landet det inntreffer.»

 Politiet har ikke denne kompetansen, og opplæringen mangler.

Vi jobber aktivt som NGO for å dokumentere hatkriminalitet. Vi har kompetansen og har tilbudt å undervise ved PHS.

Vi samarbeider med Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet, men dersom kompetansen skal finnes ute i alle politidistriktene, må den bygges opp, og en kontaktperson med slik kompetanse må finnes i hvert distrikt.

 Per nå finnes det ingen tiltak eller strategi.

Vi vil henlede komiteens oppmerksomhet på at planer og tiltak som tilsynelatende ser ut å inkludere funksjonsevne på linje med andre utsatte grupper, viser seg ved nærmere ettersyn å ikke gjøre det, jf. Prop 1, kf. s. 196 øverst høyre spalte:

«Mangfold, dialog og tillit: Handlingsplan for arbeidet til politiet (2022–2025) er ei tydeleg satsing på mangfaldsfeltet i politiet. Planen inkluderer arbeidet med mangfald, dialog og tillit i brei forstand. Planen dekker både det interne arbeidet som er retta mot politiet som organisasjon, og det eksterne arbeidet som handlar om korleis politiet løyser oppgåvene sine og møter innbyggjarane på ulike arenaer. Det er lagt særleg vekt på tiltak som

rettar seg mot etniske og religiøse minoritetar, personar med innvandrarbakgrunn, personar som bryt med normer for kjønn og seksualitet (LHBT+), og personar med nedsett funksjonsevne.»

Men blant tiltakene på s. 29, i planen finner vi ikke noe spesifisert om hvordan man skal sikre mangfoldskompetanse som inkluderer funksjonsevne, jf. tiltak 10:

«Sikre et mangfoldsperspektiv i hele politiets opplæring og utdanning»

Derimot rettes tiltak 12, 13 og 14 mot andre identifiserte grunnlag:

Kompetanse og kunnskap om samisk språk og kultur, nasjonale minoriteter, kjønns- og seksualitetsmangfold lhbtiq+) og som det står i Prop 1 (ibid) er målet «å forbetre dialogen, kommunikasjonen og konflikthandteringa i møte med etniske og religiøse minoritetar.

Også tiltak 17 i Handlingsplanen 17. Rettferdig politi – dialog, kommunikasjon og konflikthåndtering, er tydelig på prioritering av målgrupper:

«Politiets dialog og møte med etniske og religiøse minoriteter er særskilt vektlagt. Opplæringen skal gjennomføres i alle politidistrikter»

Politiet har store utfordringer i møte med funksjonsvariasjon, særlig når kommunikasjonen svikter og folk ikke opptrer som forventet. Dette kan føre til livsfarlige situasjoner når kunnskap mangler.

Vi viser til Innspill til JD og BLD til strategi mot hatkriminalitet i 2018, hvor vi bl.a foreslo disse tiltakene:

Offentliggjøring av statistikk om påtaleavgjørelser og domfellelser i hatkriminalitetssaker.

Sikre at hatkriminalitet er et prioritert område i alle politidistrikt; peke ut hovedansvarlig

Følgende tiltak ble spilt inn til Justisdepartementet 20.3.2014:
Opplæring om diskriminering og hatkriminalitet, herunder indentifisering og registrering, og om hvordan politiet skal møte ofre med funksjonsnedsettelser, må sikres på alle nivåer

Funksjonshemmede eksperter må involveres i opplegg for opplæring ved PHS og i opplegg for kompetanseheving for politi og rettsapparat

Det må etableres et kontrollsystem etter modell fra CPS, Crown Prosecution Service i Storbritannia, som kvalitetssikrer registrering av anmeldelser, for å fange opp feilregistrering til bruk ved opplæring.

Det må utarbeides informasjonsmateriell rettet mot relevante målgrupper i samfunnet for å etablere en forståelse og bevissthet om hatkriminalitet mot funksjonshemmede.

Preventio er en paraplyorganisasjon for progressive sivilsamfunnsaktører på rus-, helse-, sosial- og justisfeltet. Vi leverer politikk og løsninger som er kunnskapsbaserte, inkluderende, avstigmatiserende og alltid i tråd med menneskerettighetene.

I gjennomgangen av statsbudsjettet kan Preventio lese om tiltak og anbefalinger som vi ønsker velkommen og positive, men vi er også kritiske og bekymrede for mange av anbefalingene. Vi er særlig bekymret for at regjeringens forebyggende strategier bærer så sterkt preg av justispolitiske virkemidler, mer enn sosial- og helsepolitiske tiltak, særlig når det refereres til forebygging blant barn.

Kriminalomsorgen og bemanning, Kapittel 430

Regjeringen foreslår en bevilgning på 55 millioner kroner for å opprettholde aktivitetsnivået i kriminalomsorgen og dekke utredningsbehov for nye fengsler. Dette kommer i kjølvannet av en krevende økonomisk situasjon, med betydelig reduksjon i bemanning de siste årene​. Vi er enige med organisasjoner som SON – straffedes organisasjon i Norge, som peker på Kriminalomsorgen, som justissektorens utstøtte medlem, som har opplevd store kutt sett over en 10 års periode. Preventio mener at det er defensivt av regjeringen å kun foreslå budsjettrammer som er ment å bevare dagens aktivitetsnivå, når personalet lenge har vært underbemannet som følge av stramme budsjettrammer. Lav bemanning og dårlig infrastruktur på fengslene innebærer blant annet utstrakt bruk av tvang og isolering, også av innsatte som er suicidale.

Preventio anbefaler Justiskomiteen å styrke Kriminalomsorgen, slik at habilitering og rehabilitering under soning forsterkes, samtidig som ansattes krav på et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø ivaretas.

Rusbehandling til innsatte, Kapittel 764 (Helse- og omsorgstjenester til innsatte)

Regjeringen har også foreslått økte bevilgninger til helse- og tannhelsetjenester for innsatte i 2025, noe vi støtter, fast med stor ambivalens: Vi er nemlig glade for at kvinnelige innsatte er en av de prioriterte målgruppene. Den andre målgruppen er barn, slik de er definert i FNs barnekonvensjon og som er ratifisert i norske lover. Preventio mener at det er feil av staten å fengsle barn.

Mange innsatte har sammensatte livsutfordringer, som kan ha ført til at de soner i fengsler. Rusmestringsenhetene har lenge blitt trukket frem av myndighetene som et egnet tiltak for innsatte som sliter med rusmiddelavhengighet. Likevel merker vi at det ikke er foreslått noen nye spesifikke midler til dette tiltaket, men en generell satsing på helse- og rusbehandlingstjenester gjennom kapittel 764​.

Preventio er positive til avsettingene til prosjektering av nytt kvinnefengsel, og vi håper at dette vil være tilstrekkelige rammer for et slikt formål, og at det fører til bedring av de fysiske soningsforholdene så snart som mulig.

Fengsling av barn, kapittel 430, post 01

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet 2025 å utvide kapasiteten for fengsling av mindreårige med en bevilgning på 145 millioner kroner, inkludert etablering av hurtigspor for behandling av straffesaker i Oslo der gjerningspersonen er under 18 år. Dette vil ha en helårseffekt på 325 millioner kroner fra 2026.

Vi ser dette som en bekymringsverdig utvikling, da tiltakene øker bruken av tvang og fengsling av barn, noe som er i strid med FNs barnekonvensjon, som slår fast at fengsling av barn kun skal brukes som siste utvei, og at barn skal holdes atskilt fra voksne innsatte. Forebyggende tiltak, som adresserer de bakenforliggende årsakene til ungdomskriminalitet – for eksempel fattigdom, trangboddhet, vold i nære relasjoner og utenforskap – ser ut til å være underprioritert i regjeringens forslag. Istedenfor foreslås det tiltak som ytterligere institusjonalisering av barn.

Sivilombudets rapport fra april 2024 belyser situasjonen ved Indre Østfold fengsel, der barn har blitt plassert sammen med voksne innsatte, noe som er svært kritikkverdig. Sivilombudet påpeker at denne praksisen må opphøre umiddelbart, da fengselet ikke er tilpasset tilstrekkelig oppfølging av mindreårige, og barn ofte har følt seg utrygge og redde i slike omgivelser. Ungdomsteamet som skal ivareta de mindreårige har store bemanningsproblemer, noe som har ført til mangelfull oppfølging. I enkelte tilfeller har barn vært alene med voksne innsatte.

Videre viser Sivilombudets undersøkelse at barn også har blitt plassert i høysikkerhetsfengsler for voksne andre steder i landet. Selv om oppholdene ofte er korte, knyttet til rettsmøter, er det også tilfeller der barn har vært fengslet sammen med voksne i flere uker eller måneder. Det mangler også pålitelig statistikk over hvor mange mindreårige som plasseres i slike fengsler, noe som ytterligere svekker myndighetenes kontroll over situasjonen.

Regjeringens strategi vektlegger forebygging i skrift, men vi ser ikke at dette gjenspeiles i konkrete tiltak eller ressurser. Mangelen på sosialpolitiske løsninger som tar sikte på å demme opp for adferdsvansker blant barn, er gjennomgående. Det forebygges ikke ved å plassere flere barn i fengsler og institusjoner; dette er snarere en videreføring av en straffebasert tilnærming. Norges institutt for menneskerettigheter (NIM) har i sin rapport "Rus og menneskerettigheter" fra 2023 påpekt at barn mangler adekvate rusbehandlingstilbud, og blir i stedet plassert på ungdomsinstitusjoner når de egentlig trenger helsetjenester, og har anbefalt tiltak deretter. Dette reflekteres ikke i regjeringens forslag, som snarere ser ut til å øke institusjonaliseringen av barn, noe vi sterkt fraråder.

Vi mener at tiltak som skal bekjempe kriminalitet, spesielt når det gjelder barn, må være kunnskaps- og evidensbaserte. Politiet forteller at barn som de kommer i møte, ofte er offer for vanskelige oppvekstforhold, inkludert trangboddhet, arbeidsledighet, vold, utenforskap og sosial kontroll. Tiltakene må derfor prioritere å adressere disse rotårsakene. Riksrevisjonen har sterkt kritisert regjeringen for manglende tilpasning og helhetlig oppfølging i arbeidsrettede tiltak for unge uten jobb. Vi ser dessverre ikke tiltak som ville vært et adekvat svar på en slik kritikk. Istedenfor foreslår regjeringen 145 millioner i økte bevilgninger som skal føre til flere fengselsplasser for barn, etablering av hurtigspor i Oslo samt til "ungdomsstraff".

Sivilombudet konkluderer med at dagens praksis ved Eidsberg fengsel ikke er i samsvar med barns beste og anbefaler at myndighetene umiddelbart stopper plasseringen av barn i fengsel sammen med voksne. Vi støtter dette og mener at det må innføres klare nasjonale retningslinjer som forhindrer at barn blir plassert i slike situasjoner. Det er myndighetenes ansvar å sikre at barn får den beskyttelsen de har rett på, og Preventio er svært bekymret for den økte bruken av tvangsmidler, inkludert fengsling, ovenfor barn i Norge, som foreslås av regjeringen.

Tilskudd til ideelle aktører, Kapittel 765 (rettet mot rus, psykisk helse og voldsforebygging)

Bevilgninger til ideelle bruker- og likepersonsorganisasjoner, som retter sitt arbeid mot blant annet rus, psykisk helse og voldsforebygging, blir foreslått redusert med 21 millioner kroner i 2025. Begrunnelsen er at det opprettes andre tilskuddsordninger, noe som er en historisk begrunnelse ved kutt i tilskuddsordninger for bruker- og pårørendearbeid. Dette mener vi blir feil prioritering og fordeling av tilskuddsordningene. Ideell sektor har en viktig kompletterende og faglig rolle. Det rår nå stor konsensus om at Recovery-baserte er avgjørende for et integrert hverdagsliv etter soning. Ideelle aktører har en særlig verdifull posisjon i det arbeidet, som ofte er i et krysningsfelt mellom individ, pårørende, sivilt samfunn og offentlig sektor. Vi anbefaler Justiskomiteen om å avvise kuttforslaget, og prisvekstregulere tilskuddsordningen i henhold til inflasjonsindeksen.

I forslag til statsbudsjett 2025 gis det uttrykk for at det er nødvendig å styrke arbeidet mot bl.a. hvitvasking- og annen økonomisk kriminalitet. Samtidig skal regjeringen ha intensivert arbeidet med å kartlegge verdier med hjemmel i sikkerhetsloven som svar på vedtak nr. 814, fra april 2021.

Alt dette er vel og bra, men det hjelper lite hvis de aktørene som kan bidra, og som etter hvitvaskingsloven skal bidra til å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering, ikke er rustet til å gjøre den jobben de er satt til. Konsekvensen av manglende verktøy er at man ikke får levert adekvate rapporter til relevante myndigheter som Økokrim.

Kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metodene for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet, og eiendomsmeglerne står her i en særstilling ved at de har førstehåndskunnskap om hvem som kjøper en eiendom, uavhengig av hvor i landet eiendommen befinner seg.

Som påpekt i Innst. 412 S (2023–2024), Innstilling fra justiskomiteen om Felles verdier – felles ansvar – Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet,  mangler eiendomsmeglerbransjen virkemidler for å avdekke kriminalitet og hvitvasking.

Det er derfor positivt at det er foreslått endringer i forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere som vil gi eiendomsmeglere og eiendomsmeglingsforetak tilgang til fødsels- og d-nummer på lik linje med andre rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, men eiendomsmeglerne må også få tilgang til kryssøk i registeret  slik at man kan få et helhetlig bilde av kunden, transaksjonen og/eller det mistenkelige forholdet. Dette er viktig for å kunne gi gode, og bedre, MT-melding til Økokrim.

Vi gjentar også at dersom register over reelle rettighetshavere også skal fungere som et effektivt verktøy for etterlevelse av hvitvaskingsregelverket, så må kriteriene for hvem som er en «reell rettighetshaver» være like i de to lovene.

Eiendomsmeglingsbransjen må også få tilstrekkelig og kostnadsfri innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvaltningsregisterte aksjer, samt ikke minst tilgang til folkeregisteret, som også anmodet av Justiskomiteen 4. juni 2023.

Det er også viktig at eiendomsmeglere får mulighet til å utveksle informasjon med banker, og vice versa,  i forbindelse med etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.

Obligatorisk registering av eierskap i fast eiendom og forbud mot blanco-skjøter er virkemidler som kan bidra til at det er mulig å holde bedre kontroll på hvem som eier og disponerer eiendommer i Norge, samt redusere skatteunndragelse. TV2s sak om russerhyttene viser imidlertid at obligatorisk tinglysingsplikt ikke vil løse problemet – hverken obligatorisk tinglysingsplikt eller obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom vil forhindre bruk av stråmenn.

Når det gjelder å sikre norsk eierskap av kritisk infrastruktur og eiendom, herunder eiendom som på grunn av sin plassering kan ha betydning for landet sikkerhet, ref. vedtak nr. 814, fra april 2021, ønsker vi å understreke viktigheten av at eiendomsmeglerne må få tilgang eller informasjon om hvilke eiendommer dette vil gjelde.

Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF)
v/ juridisk direktør Cecilie Eide Knudsen

Kystrederiene representerer over 200 rederier som hovedsakelig opererer langs norskekysten og

sysselsetter nær 9000 norske sjøfolk, samt bidrar til solid rekrutering innen maritim næring.

Norsk maritim næring er en av Norges største og viktigste næringer, og den spiller en sentral rolle i både verdiskaping og nasjonal sikkerhet. Tilstedeværelsen av norske skip i norske farvann, sammen med norske sjøfolk, er avgjørende for å opprettholde nasjonal beredskap, forsyningssikkerhet og kritisk infrastruktur. God og stabile rammevilkår er essensielt for å sikre denne tilstedeværelsen og for å opprettholde Norges posisjon som en ledende maritim nasjon.

Forsyningssikkerhet
Transport og forsyning er sentrale oppgaver for skipsflåten. Norsk skipsfart håndterer daglig rundt 80 prosent av Norges import og 90 prosent av eksporten via sjøveien, samt 40 prosent av den innenlandske varetransporten. Frakt av ulike varer med spesialiserte skip, som fisk med brønnbåter, militært utstyr, olje, bensin, kjemikalier og ensilasje med tankskip, samt LNG (flytende gass), sammen med container- og godsskip, bidrar til å sikre matforsyning, vareleveranser og energitilførsel til Norge. Norske rederier spiller også en viktig rolle som en del av Europas og Vestens sikkerhetsinfrastruktur. De siste årene har det blitt stadig viktigere å ha pålitelige leveranser fra norsk sokkel. Norge er nå den største gassleverandøren til Europa, og norske rederier er blant de største aktørene innen LNG-leveranser. Sjøtransport er avgjørende for å opprettholde forsyningskjeder og logistikk, særlig for et land som Norge med sin lange kystlinje og omfattende sjøtransport. Kystflåten har også en nøkkelrolle i å flytte ressurser rundt i landet. Vedlikehold av disse forsyningslinjene blir enda viktigere i krisesituasjoner og konflikter. Ved en eskalering vil flåtens støtte til militære styrker være viktig, men skipsflåtens hovedoppgave vil fortsatt være å opprettholde samfunnets sivile funksjoner. Rederier kan også bidra med økt transportkapasitet for viktige forsyninger som drivstoff, militært utstyr og medisiner ved behov.

Øverst i skjemaet

Kritisk persontransport

Når landbasert transport ikke er tilgjengelig eller ikke fungerer effektivt, kan norske rederier bidra ved å transportere nøkkelpersonell og viktige forsyninger til fjerntliggende eller isolerte områder. De kan også evakuere personer fra risikoutsatte områder, enten som følge av konflikter, naturkatastrofer eller medisinske behov. Dette er spesielt viktig i krisesituasjoner, som naturkatastrofer og pandemier.

Norske rederier har en betydelig andel ferger og skip som brukes til persontransport. Ved behov kan også resten av flåten, som vanligvis brukes til frakt av gods og mannskap, bli omdisponert til å transportere mennesker. I krisesituasjoner vil det avgjørende være hvilke fartøy som befinner seg nærmest situasjonen, basert på planlagte seilaser langs kysten. Tilpasningsevne og god koordinering er derfor kritisk for å kunne utnytte hele flåten som en samlet ressurs.

Bidrag til beredskapsfunksjoner utover maritime kjerneoppgaver
Den norsk-eide flåten har mange kapabiliteter som kan spille en avgjørende rolle i ulike situasjoner ved å mobilisere og tilpasse sine ressurser til å håndtere oppgaver som normalt ville blitt utført av andre aktører. Norsk sivil skipsfart er en viktig del av det norske redningssamarbeidet. Flåten kan blant annet bistå i søk- og redningsoperasjoner (SAR) i norske farvann og kan være de første som reagerer i nødsituasjoner til sjøs, i samarbeid med Hovedredningssentralen. I slike tilfeller er det avgjørende at fartøyene er nær hendelsen for å sikre rask respons, og flåtens dekning langs kysten styrker dette bidraget. Spesialfartøyene i flåten kan spille en kritisk rolle i en rekke scenarier som er viktige for samfunnets sikkerhet og beredskap. Kabelleggingsfartøy kan legge eller reparere kabler under vann, som er essensielt for infrastruktur. Slepebåter kan mobiliseres til å slepe strukturer ved behov. Service- og multifunksjonsfartøy er fleksible ressurser, med store arbeidsdekk som kan brukes som plattformer, og de er utstyrt med tanker, kraner og vinsjer for løft og undervannsarbeid.

Norske rederier har også en viktig rolle i miljøberedskapen, inkludert håndtering av oljeutslipp og andre forurensninger i norske farvann. Flere av spesialfartøyene kan bidra til produksjon av drikkevann, strøm og oksygen, og noen fartøy kan kobles til land for å støtte kritisk infrastruktur.

Nederst i skjemaet

  Skatter, avgifter og virkemidler

For å ha denne tilstedeværelsen må skatte- og avgiftsnivået for norske virksomheter i sum være på noenlunde samme nivå som i konkurrende nasjoner. Skal Norge fortsatt ha norske skip med norsk eierskap i norske farvann må grep tas snarlig. Vi ønsker i denne sammenheng å fremme at:

Dobbeltbeskatning for fartøy over 5000 BT
Et viktig punkt er dobbeltbeskatningen som påvirker norske rederier med fartøy over 5000 bruttotonn. De omfattes både av EUs kvotesystem for CO2-utslipp (ETS) og en særnorsk CO2-avgift. Regjeringen arbeider med en løsning som skal kompensere for denne dobbeltbeskatningen, men saken er fortsatt uavklart og ligger til behandling i EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Hvis ESA ikke godkjenner denne kompensasjonen, er det uklart hvordan dobbeltbeskatningen vil håndteres.

EUs kvotesystem (EU ETS)
Norske rederier betaler allerede klimakvoter til EU. En del av disse midlene vil gå til EUs innovasjonsfond, og 80 % vil fordeles tilbake til medlemslandene, inkludert Norge. Men mens EU-land må bruke pengene på grønn omstilling, står Norge, som ikke er EU-medlem, fritt til å bruke midlene på det de ønsker. Kystrederiene mener det er avgjørende at de norske ETS-inntektene investeres i tiltak som reduserer klimagassutslipp fra skipsfarten, noe som er hovedformålet med EU ETS. Situasjonen nå er at utenlandske aktører får et konkurransefortrinn som norske bedrifter mangler. Kystrederiene foreslår, sammen med den maritime næringen, å etablere et fond etter modell av NOx-fondet, som vil sikre nødvendig finansiering til utvikling av grønn maritim teknologi i Norge.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er ett av de aller viktigste rammevilkårene for maritim næring. Ordningen bidrar til å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk.
Selv om det er foreslått en marginal økning i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk fra 220 000 til 225 500 kroner, er dette langt fra hva regjeringspartiene lovet i sin regjeringsplattform. Der ble det presisert at ordningen skulle styrkes betydelig. Den foreslåtte økningen anses derfor som utilstrekkelig til å oppfylle regjeringens løfte om å sikre bedre sysselsettingsbetingelser for sjøfolk, noe som er viktig for å opprettholde norsk kompetanse og arbeidsplasser i den maritime næringen. Kystrederiene mener at taket bør fjernes og at ordningen må lovfestes for å sikre en bedre forutsigbarhet for alle aktører i maritim næring.

Rederiskatteordningen

På skatteområdet er Kystrederiene fornøyd med at rederiskatteordningen videreføres. Samtidig er det behov for justeringer, spesielt knyttet til "utseilt distanse". Det er videre viktig for Kystrederiene at ordningen praktiseres i samsvar med det som ble notifisert til ESA i 2017, og ikke skattemyndighetenes prinsipputtalelse fra 2019, da sistnevnte skaper stor usikkerhet for hele nærskipsfarten

Kontakt:

Seniorrådgiver politikk, analyse og samfunnskontakt Karsten Sprenger, karsten@kystrederiene.no, tlf: 457 91 672

Høringsinnspill fra Kontoret for fri rettshjelp til justiskomiteen i sak om behandling av statsbudsjettet for 2025.

Budsjettforslaget for 2025 innebærer et kutt i støtten til «spesielle rettshjelptiltak», kap. 470, post 72 i budsjettet. Kuttet vil få betydning for tilbudet til det rettshjelpsøkende publikum, og vi ber om at posten økes fremfor å kuttes.

Kontoret for fri rettshjelp er et offentlig rettshjelpskontor underlagt Oslo kommune, finansiert via tilskuddsposten «spesielle rettshjelptiltak» i statsbudsjettet, kap. 470, post 72. Kontoret ble opprettet i 1893 og yter rettshjelp til ubemidlede som henvender seg. Alle som henvender seg til kontoret får snakke med advokat og vi har i dag 15 advokater i deltidsstilling samt en advokatfullmektig i 100 % stilling. All vår bistand er gratis.

Vi er en reell, lavterskel førstelinjetjeneste og alle som henvender seg får minst en konsultasjon med advokat uavhengig av de fyller vilkårene i rettshjelpsloven eller ikke. Om saken følges opp videre fra vårt kontor, avhenger av sakstypen, klients situasjon og sakens betydning.

I 2023 behandlet vi 3 361 saker, og hittil i år tyder statistikken på at tallet for 2024 vil bli høyere enn tallet for 2023.

I forslaget til statsbudsjett for 2025, står det at budsjettet for kap. 470, post 72 i 2024 var kr 69 295 000 og at det er foreslått kr. 69 852 000 i for 2025, som fremstår som en meget beskjeden økning.

Tallene stemmer ikke. For 2024 ble det til kap 470, post 72, bevilget kr. 67 295 000, se budsjett 2024 https://www.regjeringen.no/contentassets/7739893e6d7c47e7bfaa2f3b85c65e76/nn-no/pdfs/prp202320240001_jddddpdfs.pdf side 142, og så kom det et tillegg på kr. 5 000 000 til i revidert.

Summen for 2024 skulle altså med revidert være drøye 72 millioner, og ikke 96,25 slik det står i budsjettet. Altså ligger det an til et kutt på rundt 2,5 millioner fra 2024 til 2025, og ikke en økning på en halv million slik det fremstår i budsjettet. Kombinert med prisvekst er dette en reel svekkelse av potten for spesielle rettshjelptiltak som vil få betydning i form av svekket tilbud om rettshjelp.  

I tillegg forventer vi økt pågang neste år i og med vedtatte endringer i rettshjelploven. Vi er selvfølgelig positive til at flere vil kvalifisere til rettshjelp etter rettshjelploven med de vedtatte endringene rundt inntekts- og formuesgrenser som skal tre i kraft neste år, men kombinasjonen av graderte egenandeler, som kan bli ganske høye, og at egenandelene skal kreves inn av den strengeste kreditoren man har, Statens innkrevingssentral, frykter vi vil bety at mange som har krav på rettshjelp etter rettshjelpsloven ikke vil tørre å oppsøke advokat grunnet frykt for egenandelsregning fra staten. De vil da heller komme til oss. Kort oppsummert tyder alt på at vi får mer å gjøre i 2025, mens budsjettet bli barbert jf. regjerningens budsjettforslag.

Vi vil også benytte anledningen til å minne komiteen på viktigheten av å opprette en nasjonal førstelinjetjeneste i tråd med departementets arbeidsgruppes anbefaling av juni 2023, https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utredning-om-forstelinjetjeneste-for-rettshjelp-klar/id2987352/

En nasjonal førstelinjetjeneste vil kunne løse mange saker på et tidlig stadium slik at sakene ikke eskalerer og det vil være god samfunnsøkonomi.

Vi etterlyser også at arbeidet med rettshjelp til innsatte i fengsler følges opp, se https://www.regjeringen.no/contentassets/b04b5cf8bb32490c990a82fd90fa05a0/supplerende-tildelingsbrev-nr.-1-2024-l2486415.pdf

Vi ba om innsyn i utredningen, men dette ble avslått av departementet, og i og med at vi allerede skriver siste halvdel av oktober er det noe vanskelig å se hvordan departementet skal få dette på plass til januar 2025 når ingen vet hvem som skal yte rettshjelpen og hvordan.

Følgelig ber vi om en økniing på kap. 470, post 72 og minner om de andre punktene. 

Med vennlig hilsen

Kontoret for fri rettshjelp

Georg Schjerven Hansen

Seksjonsleder og advokat

Sex og samfunn takker for mulighet til å gi innspill til Statsbudsjettet 2025, kapitler fordelt til justiskomiteen.  

 
Om Sex og samfunn 
Sex og samfunn er Norges største fagsenter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Vi har i over 50 år jobbet for økt kunnskap, kompetanse og tilgjengelige tjenester på feltet. Vi driver klinisk og pedagogisk virksomhet, samt faglig utvikling og politisk påvirkningsarbeid. Den kliniske delen av arbeidet vårt inkluderer blant annet Norges største klinikk for seksuell helse.  

I 2023 var vi i kontakt med om lag 36 000 unge gjennom vår poliklinikk, vår chat-tjeneste og seksualitetsundervisningen vi holder for 9. trinn i Oslo. I tillegg holder vi kurs og undervisning for helsepersonell og studenter innen helsefag over hele landet. 

 
Vårt innspill 
Sex og samfunn ønsker å gi innspill til Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet/ Kap. 440 Politiet, hvor vi etterlyser oppfølging av Voldtektsutvalget forslag til tiltak. Sex og samfunn er glade for det grundige arbeidet Voldtektsutvalget har lagt ned, og vi mener deres NOU 2024: 4 Voldtekt - et uløst samfunnsproblem er et svært godt kunnskapsgrunnlag. Vi håper beslutningstakere bruker denne kunnskapen til videre innsats i arbeidet mot voldtekt, men foreløpig har lite skjedd. 

Vi savner også en tydeligere oppfølging av opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner for perioden 2024–2028.  

NOU 2024: 4 - Voldtekt – et uløst samfunnsproblem  

Voldtektsutvalget trakk frem seksualitetsundervisning som helt avgjørende i forebyggende arbeid, og ønsker et nasjonalt løft for seksualitetsundervisningen. De skriver:  

Seksualitetsundervisningen i skolen må nedfelles i tydelige og forpliktende retningslinjer som bør utarbeides i samråd med relevante forskningsmiljøer, barn og unge selv samt organisasjoner med erfaring fra seksualitetsundervisning. Retningslinjene for seksualitetsundervisningen må reflektere relevante samfunnsutviklingstrekk, herunder økt bruk av sosiale medier, pornografi og høye voldtektstall blant barn og unge. 

Undervisningen må være representativ for alle barn og unge, uavhengig av faktorer som kjønn, seksualitet, funksjon og annen minoritetstilhørighet. Det må sikres at alle får delta i seksualitetsundervisningen. 

Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) Trygghet for alle.

I opptrappingsplanen er det en rekke forslag til tiltak som vi særlig vil trekke frem: 

• Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, faglig og økonomisk. Kommentar: Her er vi bekymret for at dårlig kommuneøkonomi går ut over tjenesten. 

• Arbeide med å styrke det tverrsektorielle og tverrfaglige samarbeidet og samordningen av tjenestene rundt barnet og eleven.  og  Arbeide for å øke kunnskapen i befolkningen om vold og overgrep og om konsekvenser av vold og overgrep. Kommentar: Her mener vi seksualitetsundervisning blant annet i barnehage og skole er et viktig tiltak.  

• Styrke arbeidet med å forebygge problematisk og skadelig seksuell atferd blant barn og unge. Kommentar: Sex og samfunns chat skal være et tilbud for personer med problematisk og/eller skadelig seksuell atferd, men vi opplever dessverre å ikke få midler til å øke vår egen kompetanse på feltet. 

• Videreutvikle behandlingstilbudet til jenter og kvinner som er utsatt for kjønnslemlestelse. Kommentar: Personer som er omskåret har ingen hjelpetilbud foruten at de som er tilbys åpning. De får ingen annen hjelp knyttet til fysisk, psykisk eller seksuell helse. 

Vi ser frem til å møte komiteen og utdype våre synspunkter. 

Voldtekstsutvalget og handlingsplan mot overgrep og vold i nære relasjoner i neholdr mye gode analyser og forslag.Men  vi kan ikke se at de er tilstrekkelig fulgt opp i statsbudsjettet. Kostnadene av volden er beregnet til ca 900 millioner hvert år. Tiltakene burde derfor vært i samme størrelsesorden. Vi kan ikke se satsningen verken når det gjelder vold mot kvinner i nære relasjoner eller voldtekt.

Voldtektsutvalget kom med en sterk kritikk av innsatsen under ulike regjeringer, og mente at det aldri hadde vært et helhetlig, samordnet arbeid mot voldtekt. Derimot sier utvalget at arbeidet har vært og r preget av skippertak. I punkt 22.2.2 En tydelig og forsterket myndighetsstruktur foreslår utvalget at det opprettes en slik struktur. Men i statsbudsjettet er det ikke beskrevet at dette trengs, og det er ingen  midler til  dette. 

Norges kvinnelobby vil at det opprettes  et organ for arbeidet mot voldtekt og ser dette som nødvendig for å få ned voldtektstallene. 

Omvendt  voldsalarm 

Dette har vært en suksess og vi ser at bruken har økt sterkt. Endelig er det et tiltak som virker.Omvendt voldsalarm må bli regelen å bruke, vanlig voldsalarm virker dårlig og belastningen legges på den utsatte. Det må arbeides for enda mer bruk av omvendt voldsalarm i alle politidistrikt.   

En stor andel saker avvises i domstolene, også etter ny lov. Dette er urovekkende. Departementet  må pålegges å løpende evaluere hindringer i domstol og politiet, og gi opplæring i adgangen som finnes etter loven. Kvinner må sikres beskyttelse og gjerningsmannen må bære byrdene av dette. 

Wayback, Stiftelsen Livet Etter Soning med sine avdelinger i Kristiansand, Bergen, Trondheim og Oslo takker for muligheten til å komme med vårt innspill til statsbudsjettet for 2025.

Wayback er landsdekkende. Med regjeringens forslag til statsbudsjett blir de minste Wayback-kontorene hardest rammet. Det er i de mindre byene stigma og utenforskap rammer ekstra hardt.

Wayback sine faddere er likepersoner. Vi har alle sittet inne og har kjent på kroppen hva det betyr å ikke ha noen rundt seg. Nettverk, noen som forstår deg, en venn du kan prate med, betyr mye for den enkeltes psykiske helse og bidrar også til et tryggere lokal-samfunn. Budsjettet må økes.

 I den anledning tillater vi oss et lite tilbakeblikk, takket være budsjettpartner SV ble post 70 i 2024 økt til et mer forsvarlig nivå enn først foreslått. I etterkant viste det seg at tidligere bevilgede effektkontrakter ble lagt under post 70. Post 70 bør ikke være en salderingspost.

 Innsattes soningsforhold er betydelig forverret i denne regjeringsperioden. Det handler ikke bare om finansielle midler, men også om at sammensetningen av de innsatte er mer krevende enn tidligere. Dette krever mer kompetanse, økt grunnbemanning og forutsigbar finansiering. 

Økt fokus på ungdomsteam, aktivitetsteam og ressursteam er bra, samtidig glemmer man den generelle innsatt-populasjonen. Førstegangssonere og personer med mer gjennomsnittliige behov går under radaren og får ikke den tilbakeføringen de har behov for. Vi vet at en dårlig planlagt tilbakeføring gir økt risiko for å bli gjenganger.

Den siste levekårsundersøkelsen blant innsatte, utført av Seraf med innspill fra Wayback, viser at i undersøkelsen, som gikk over 13 år, hadde 96 % av alle kvinner som hadde sonet tre ganger eller mer en diagnostisert psyisk lidelse. Det samme tallet for menn er 88 %. Vi finner noe lavere tall for rus (91 % og 79 %).

I 2011 fikk kriminalomsorgen tilført 25 tilbakeføringskoordinatorer . Dette var et ledd i regjeringen Stoltenberg sin tilbakeføringsgaranti. I dag er vel halvparten av stillingshjemlene borte. Koordinatorene skulle sikre samarbeid mellom frivilligheten, de offentlige tjenester og fengslene. I dag er det de frivillige organisasjonene som bidrar til mye av dette arbeidet. Riksrevisjonens rapport påpeker det samme.  Vi står hver dag og tar i mot de som ikke har oppnådd kontakt med hjemkommunen. Frivilligheten er de som gir mest igjen for hver investerte krone. Vi er lokale og er svært godt kjent med de tilbud som finnes.  

Hva gjør vi med ungdommen? Forrige fredag  kom det tre 20-åringer inn på vårt kontor. Alle har sittet inne.  De har mer enn tre dommer hver. Ingen av dem har bolig. De bor hos sine foreldre og alle ønsker seg en jobb. De påstår de at de ikke fikk veiledning hverken om Nav eller mulighet til å velge en annen karrievei enn den de kjenner så godt, før de ble løslatt fra vartekt. Alle tre vil bli dømt for svært alvorlig kriminalitet. Wayback jobber i dag med å skaffe dem både bolig og jobb.

Regjeringen har bevilget mer enn noensinne til politiet. Forebygging og domstolsløp er prioritert. Hvor skal de sone? På Eidsvoll og Bjørgvin er det ikke plass. På Eidsberg soner de med voksne. Vi savner et alternativ. Rescaled er en soningsmodell som satser på mindre enheter, et sted ungdomen kan kjenne at de kan være en ressurs i lokalsamfunnet. Kjenne mestring, oppleve tryghet og tilhørighet i et lokalmiljø som ser de menneskelige verdiene.

Hvor er solidariteten i årets budsjett? En leder for en av de andre frivillige organisasjonene kom med følgende kommentar. «Det virker som om politikerne tror vi ikke har en ordentlig jobb» Hver dag bryter vi arbeidslivets regler om arbeidstid, vi jobber med glødende interessse og samfunnsansvar. Hvert år kan vi jobbe smartere og mer effektivt, men når behovet øker og finansieringen går ned, ja da må vi også trekke inn årene og nedbemanne driften vår.

Vi lever av å formidle håp til våre medlemmer. Håpet lever og vi har troen på at også i år finnes det vilje til en dramatisk endring av budsjettet til post 70.

Tusen takk!

Gjenoppbygging og humanisering av kriminalomsorgen?

SON – Straffedes Organisasjon i Norge er glade for at regjeringen har styrket gjenoppbyggingen av Kriminalomsorgen etter mange år med nedskjæringer. Regjeringen foreslår totalt 200 millioner kroner til kriminalomsorgen. Av disse skal 145 millioner gå til å øke fengselskapasiteten for mindreårige og iverksette lovforslag om gjennomføring av varetekt med elektronisk kontroll. Regjeringens satser mest på arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet. Bare 55 millioner kroner går til å opprettholde aktivitetsnivået i kriminalomsorgen, utredninger av behov for nye fengsler og forprosjektering av nytt kvinnefengsel. Både innsatte og ansatte lider i dag og fangene skal ut.

Men dette er bare en liten begynnelse på en gjenoppbygging til den kriminalomsorgen som vi kunne være stolte av for mer enn ti år siden. Underbemanning og underbudsjettering skaper problemer for så vel de ansatte som de innsatte i alle fengslene i Norge. Vi håper at det ikke går altfor mange år til bevilgningene over Statsbudsjettet blir tilstrekkelige til en fullstendig gjenoppbygning og videreføring.

Sammensetningen av fangene i norske fengsel har endret seg de siste årene. Flere er dømte for alvorlige lovbrudd og mange har sammensatte utfordringer og flere trenger hjelp med psykiatri og rus.  Arbeidet med å forebygge selvmord, selvmordsforsøk og alvorlig selvskading bør trappes opp, også fordi det faller inn under folkerettslige forpliktelser. Dette krever større kompetanse og større bevilgninger for alle deler av norsk kriminalomsorg og friomsorg. NIM og flere ombudsrapporter og riksrevisjonen har vist at det er lang vei å gå og at det koster mye mer.

GJENINNFØR TILBAKEFØRINGSGARANTIEN
Mange som blir løslatt fra fengsel, mangler bolig og har store økonomiske problemer.  Mange står uten inntekt, arbeid og bolig og med større gjeld enn de hadde da soningen startet.  Årsaken er blant annet at samarbeidet mellom kriminalomsorgen og velferdstjenestene som skal ta imot de løslatte ikke fungerer. Dette svekker mulighetene for en vellykket tilbakeføring til samfunnet, og det gjelder fanger i alle fengsler i landet. Det er en forsømmelse både ovenfor de løslatte og samfunnet.

I 2017 vedtok fem departement en tilbakeføringsstrategi. Den inneholdt 18 tiltak for at løslatte skulle få en bedre mulighet til et liv uten kriminalitet. Riksrevisjonens undersøkelse viser at få av tiltakene er gjennomført.  «For ikke å falle tilbake til ny kriminalitet, må de løslatte få seg arbeid, et sted å bo og mulighet til å fortsette med opplæringen og helsebehandlingen de har fått i fengsel. Det er alvorlig at departementene i altfor liten grad har fulgt opp sine egne tiltak," sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

SON mener at tilbakeføringsgarantien må gjeninnføres og utvides. Vi mener at regjeringens strategier ikke er særlig forebyggende, men heller en styrking av justispolitiske virkemidler som vil øke tvang og straff.

NAV I FENGSEL
SON var med på evalueringen av prosjektet om NAV i Fengsel og vi har i flere år krevd at alle fanger i fengsel og under friomsorgen skal ha tilgang til NAV-tjenester der de soner.  Økte ytelser fra NAV og et livsopphold på nivå med SIFOs standardbudsjett er nødvendig for tilbakeføringen.  
«FATTIGDOMSBEKJEMPELSE ER DEN BESTE KRIMINALITETSBEKJEMPELSE»

KVINNERS SONINGSFORHOLD
Vi i SON er også glade for at det satses for å bedre kvinners soningsforhold. Regjeringen foreslo i fjor 55 millioner kroner til å etablere en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling (NFFA) for kvinner ved Skien fengsel.  SON mener at dette må komme i tillegg til en vesentlig økning av bevilgningene til Bredtveit fengsel.  Vi kan ikke ha det slik at Bredtveit fortsetter å øke problemene for kvinnelige fanger, ved at dette fengselet fortsetter å være underbemannet og underbudsjettert.  Det er vel ikke meningen at Bredtveit skal masseprodusere problemfanger som så skal overføres til det forsterkede fengselet i Skien?

BARNEFENGSLENE
Regjeringen foreslår å øke antall plasse til 15 ved barnefengsleneog det er mer enn en dobling, for å sikre at barn ikke må sitte i fengsel sammen med voksne.  Problemet er at dette er barnefengsel og at barn ikke skal sitte i fengsel i det hele tatt.  FNs Barnekomite understreker nødvendigheten av å utvikle et barnerettighetsperspektiv i hele straffesakskjeden for gjennomføring av Barnekonvensjonen.  Det har vært flere mindreårige innsatte (barnefanger) enn hva det er plass til i ungdomsenhetene (barnefengslene), men regjeringen foreslår likevel mange nye plasser. 

Vi syns at justismyndighetene har en god beskrivelse av årsakene til at barn begår kriminelle handlinger: at de er offer for blant annet trangboddhet, vold i nære relasjoner, utenforskap og arbeidsledighet. Det må satses på større bevilgninger for å utvikle andre former for å irettesette barn, enn å bare øke kapasiteten i våre to barnefengsler. Barn har blitt og stadig blir, plassert på ungdomsinstitusjoner, når de trenger helsetjenester. Vi ser ikke tiltak som demmer opp om disse mangler, og det ser heller ut som at regjeringen vil øke institusjonaliseringen av barn gjennom økte fengselsplasser og institusjonsplasser.

MENNESKERETTIGHETER
SON mener at det trengs et bredt løft for menneskerettigheter i fengslene og får støtte av Norges Institusjon for Menneskerettigheter i en ny rapport og flere ombudrapporter. Vi forventer en fortsatt sterkere innsats mot isolasjon og tvangsmiddelbruk i fengslene og en ny Straffegjennomføringslov som presiserer menneskerettighetskravene, og sikrer ivaretakelsen av retten til helse, rehabilitering (uten diskriminering) og et anstendig livsopphold og deltakelse i samfunnslivet.

TILSYNSRÅD
SON mener at det er nødvendig å styrke tilsynsrådene innen hele kriminalomsorgen.  Det er etablert et landsomfattende tilsyn med lokalt oppnevnte medlemmer og en ledelse i Vardø.  «Tilsynsrådet skal føre tilsyn med at personar som er innsett i institusjonar som kriminalomsorga har ansvar for, blir handsama i tråd med gjeldande rett, og at deira velferd blir varetatt. For personar som gjennomfører straff utanfor ein institusjon, skal tilsynsrådet føre tilsyn med at dei blir handsama i tråd med gjeldande rett.» 

SON leverte et 6 siders høringsnotat om dette og er spent på om den nye ordningen for tilsynsrådene fungerer etter intensjonen.  Og om det er bevilget nok penger til et tilstrekkelig godt tilsyn over hele landet.

ANDRE SAKER
SON har i mange høringer argumentert for at små lokale fengsler bør prioriteres foran bygging av store strenge fengsler.  Vi mener derfor at Oslo fengsel bør bygges i flere små avdelinger rundt i byen og at et storfengsel utenfor byen er uakseptabelt. Vi tror det trengs nye fengsler i Ålesund og Mosjøen. SON mener at statsbudsjettet må bevilge nok midler til at alle fengsler kan ha en egen rusmestringsenhet.

Vi merker oss en marginal styrking på ca 1 million til Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND). Dette er tverrsektorielle tiltak til domfelte med komplekse livssituasjoner, som alternativ til soning i fengsel, som vi kan støtte.SON støtter forslaget om at Juss-buss, Gatejuristen, JURK og NOAS får 10 millioner økning i bevilgning i første omgang, men det trengs mer etter hvert.  SON støtter at Inntektsgrensen for fri rettshjelp må oppjusteres betydelig. SON støtter forslaget om fem millioner til en Ny ordning for rettslig prøving av utlendingssaker.

SON støtter arbeidet med å sikre best mulig lønns- og arbeidsforhold for de ansatte og gode soningsforhold for de innsatte, men dette kan ikke gjennomføres med den spinkle satsingen i Statsbudsjettet.

DOBLING AV FRIVILLIGHETSMIDLER I KRIMINALOMSORGEN
SON ber om dobling på 430 – 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen. Også fordi en oppretting for SON betyr tilskudd på over en million og ikke under kr 20 000 slik det var i 2024. Bare slik kan målet om kontinuitet i samarbeid med de frivillige organisasjonene bli en realitet.

Fattignettverket Norge (FnN) har gjennom sine medlemsorganisasjoner et godt innblikk i situasjonen til mange med kriminalitet-, rus- og psykiatriproblemer, deriblant ROP-pasienter, og vi ser en klar sammenheng mellom slike problemer og fattigdom. Vi ser at straff ikke løser noen problemer og vi ser at hjelpetilbudet ikke strekker til for å gi tilstrekkelig helsehjelp og sosialhjelp.

Kriminalitet og levekår
Det har kommet fram blant annet i TV-debatter at unge som utfører kriminalitet, har oftere dårligere levekår enn andre, og det å forebygge ny kriminalitet vil ha mye å si for livsutsiktene og de framtidige levekår. Disse problemene forsterkes ved at konsentrasjonen av dårlige levekår og fattigdom er størst på spesielt utsatte steder. Et bedre tilbud på det sosiale feltet, og innen helsehjelp, kan i større grad forebygge kriminalitet enn det dagens straffesystem klarer, men det kan være nytteløst om ikke også det sosiale hjelpeapparatet kan gi bedre støtte.

Fattignettverket ønsker å støtte gjeninnføringen av tilbakeføringsgarantien innen Friomsorgen, og vi støtter en sterkere satsing på samfunnssoning i forhold til soning i fengsel. Mange som blir løslatt fra fengsel, mangler bolig og har store økonomiske problemer. Mange står uten inntekt, arbeid og bolig og med større gjeld enn de hadde da soningen startet. Årsaken er blant annet at samarbeidet mellom kriminalomsorgen og velferdstjenestene som skal ta imot de løslatte ikke fungerer. Dette svekker mulighetene for en vellykket tilbakeføring til samfunnet, og det gjelder fanger i alle fengsler i landet.  Det er en forsømmelse både ovenfor den løslatte og samfunnet.

Fattignettverket Norge mener at fattigdomsbekjempelse er et viktig element i arbeidet for å minske ROP-problemene og kriminalitetsproblemene i samfunnet.  Vi har sett at manglende livsopphold mange ganger gir et press mot å ta i bruk alternativ økonomi for å klare seg i livet, ofte ved å selge illegale stoffer og hverdagskriminalitet.  Derfor mener vi at opptrappingsplanene innenfor rus- og psykiatrifeltet også må inneholde en vesentlig økning i sosiale ytelser, spesielt med veiledende satser for økonomisk livsopphold, minst til nivået i SIFOs standardbudsjett.  

Dette vil kunne forebygge at mange fattige havner utpå i rusmiljøene.  Et liv i «narkotikahelvete» setter sine spor på mennesker og preger «miljøet» som rusfolket tvinges inn i på det illegale markedet.  Og en tidligere helsedirektør har uttalt at mennesker blir galne av å ikke ha noe sted å bo. 

Rus- og psykiatriproblemer er en av indikatorene på fattigdom og en mangelfull fattigdomspolitikk kan forsterke og forlenge problemene. Kanskje en ressursoverføring fra justissektoren til helsesektoren kan bidra til en oppbygging av et bedre hjelpeapparat?  År etter år har vi sett at politiet blir budsjettvinner og at hjelpeapparatet blir trangere og dette kan ligge nært opp til en feilsatsing. Det lar seg vanskelig gjøre å begrense sosiale problemer med større bevilgninger og nye verktøy til Politiet.  Rusreformen handlet om en slik overgang fra straff til hjelp og Fattignettverket etterlyser derfor en ny og grundigere rusreform som tar inn kunnskapsgrunnlaget for rusreformutvalgets tidligere utredning..

Det er elementer i dagens behandlingstilbud som gjør at rus og psykiatri gjensidig forsterker problemene, for eksempel ved for sterk samlokalisering. Problemene med psykisk helse og rustiltak har en tendens til å forsterkes om de ikke blir prioritert tilstrekkelig faglig og økonomisk.  Og faren for tilbakefall øker dersom tilbakeføringen skjer uten en levelig og anstendig personlig økonomi.  God faglig behandling må til, men kan ofte falle på stengrunn om de sykes hverdag fortsetter å skape de samme problemene som fagpsykologisk behandling har løst.  Derfor må innsatsen og bevilgningene innen ytelser og sosialsatser økes vesentlig for at folk skal komme seg ut av de problemskapende situasjonene. 

Stigmatisering og samfunnsøkonomiske kostnader
Mangel på tiltak mot stigmatisering fører til økonomiske og sosiale konsekvenser for rusavhengige. Det er lite støtte til organisasjoner som arbeider med rusavhengige, noe som er essensielt for å redusere stigmatisering og hjelpe dem tilbake til samfunnet. Det er nødvendig med økt fokus på overdoseforebygging og tilgjengelighet av livreddende behandling, som distribusjon av nalokson. Budsjettforslaget prioriterer straffeforfølgelse av rusbrukere fremfor rehabilitering.

INKASSOFATTIGDOMSFELLA
Fattignettverket Norge har deltatt i arbeidet mot økende gebyrer innen rettsvesenet og inkassobransjen.  Vi fikk en ny Inkassolov, men til tross for en liten forbedring, så vokser antall inkassosaker og dette er fortsatt en farlig fattigdomsfelle.  Fremskritt ble oppnådd, men vi registrerer at inkassobransjen har slått tilbake med større grådighet og strengere praksis.  Det er f.eks. blitt vanligere å sette betalingsfristen til ti dager og med dagens postgang og de straffedes rutiner faller vi lett i fella. 

Dette rammer svakerestilte grupper som allerede er i en utsatt situasjon og for folk i faresonen for fattigdom og kriminalitet kan presset mot forverring bli for stort.  

De offentlige innkrevingsselskapene kan ofte være verre enn de private, som er mer lovregulert.  Vi er derfor glade for at programmet Fremtidens innkreving om bedre og mer brukervennlige løsninger.  FnN mener at det er viktig å ta hensyn til de fattiges erfaringer i et slikt utredningsarbeid og står gjerne til disposisjon for å styrke brukermedvirkningen.

Nye metoder og bedre samordning
FnN har sett at det i flere land, for eksempel USA, blir tatt i bruk nye metoder på justisområdet for å føre fanger tilbake til samfunnet.  Vi vil gjerne bidra med vår kunnskap og kompetanse i videreutvikling av slike metoder i Norge og vil legge vekt på brukererfaring.  Derfor ber vi om større bevilgninger til flere erfaringskonsulenter innen kriminalomsorgen og større satsing på brukermedvirkning.
Budsjettforslaget mangler konkrete tiltak for å forbedre helsetjenester for rusavhengige, noe som kan føre til ytterligere marginalisering. Budsjettet nevner ikke spesifikke midler eller tiltak for å redusere overdosedødsfall, noe som er kritisk gitt den økende trenden.

Støtte til organisasjoner, frivillige tiltak og brukermedvirkning
Budsjettet gir lite eller ingen midler til frivillige organisasjoner, noe som kan hemme viktige samfunnsinitiativer. Det er lite fokus på brukerperspektivet og erfaringene fra rusavhengige, som kan føre til ineffektive tiltak. FnN ser positivt på økt satsing på og skolering av erfaringskonsulenter.  Det trengs en betydelig økning på post 70 for å sikre målsettingen om et varig samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kriminalomsorgen.

Vern og beskyttelse av barn og bekjempelse av utenforskap og kriminalitet skjer gjennom trygge lokalsamfunn

Barn og unge har rett til en trygg oppvekst, og deres foreldre og familier skal gis støtte og hjelp i oppdragelsen av sine barn. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn.

Trygge lokalsamfunn er viktig både for å forebygge utenforskap og kriminalitet, og for å gi god hjelp og støtte der barn og unges livs- og omsorgsbetingelser av ulike årsaker er utfordrende.

En bekymringsfull utvikling pågår knyttet til barn og unges utenforskap, psykisk uhelse, rusvansker og tilknytning til kriminelle miljøer. I ulike deler av landet klarer ikke skole, hjelpetjenester, politi og andre å komme i forkant av negativ utvikling hos barn og unge, både på individnivå og gruppenivå.

Vi støtter intensjonene til regjeringen for å motvirke denne utviklingen, ved å styrke innsatsen fra aktørene som møter disse barna og ungdommene og deres familier. 2,8 milliarder er en solid satsning mot ungdoms- og gjengkriminalitet. Midlene bidrar dog i liten grad til at norske kommuner kan styrke sin forebyggende innsats. Det er de som skal levere trygge oppvekstsvilkår, og de trenger bedre rammebetingelser for å jobbe godt med dette. 

Den viktigste faktoren for å bygge trygge lokalsamfunn og motvirke utenforskap, handler om barn og unges hverdagsarenaer. Barnehager, skoler, fritidstilbud, kulturtilbud, helsestasjoner, utekontakt, barnevern mv. er instanser og tjenester som treffer barn og unge og deres foresatte i det daglige. Det har mye å si hva slags kompetanse og ressurser de besitter.

Oppvekstreformen skulle bidra til at det forebyggende arbeidet i kommunen ble styrket. Dessverre kan det se ut til at den økonomiske situasjonen de siste årene for mange kommuner innebærer det motsatte. Dette selv om regjeringen hevder at kommunens frie midler er styrket, som kunne gått til slik innsats. Denne situasjonen må stortinget ta på alvor i sin behandling av budsjettet.

Uten å sikre det forebyggende arbeidet der barn og unge er i sin hverdag, risikerer vi at behovet for mer inngripende og kostnadsdrivende innsats er resultatet. Barnevernsinstitusjoner, straffeoppfølging, ungdomsfengsler mv. koster det enkelte individ og samfunnet dyrt. Vi trenger disse institusjonene, fordi det alltid vil finnes noen som trenger dette. Men, for å unngå at behovet øker, trenger vi at kommunene gis rammer som sikrer trygge oppvekstsvilkår.

Nedenfor er noen sentrale eksempler på innsatser vi mener kunne bidratt til å forebygge omsorgssvikt, atferdsvansker, utenforskap og kriminalitet mens barna er små: 

• Sikre at barnevernspedagoger og andre profesjoner enn lærere kan bidra systematisk i barnehagemiljøet – for å følge opp barn og foreldre best mulig.
• Sikre at barnevernspedagoger og andre profesjoner enn lærere kan bidra systematisk i skolemiljøet – for å følge opp barn og foreldre og skolemiljø best mulig.
• Styrke kompetanse og ressurser i barnevernet i kommunene gjennom å støtte opp under at kompetansekravet som gjelder fra 2031 sikres i alle kommuner.

I tråd med barnevernsloven om forebyggende plan, skal alle kommuner jobber på alle forebyggingsnivå, noe som innebærer at de skal etablere og tilby tiltak på universelt, selektert og indikert nivå. Vi mener det er på tide at også kommunene får et milliardløft, til å løse oppgavene best mulig for sine innbyggere. I dag er deres handlingsrom for lite, og dette påvirker instansene og tjenestenes handlingsrom for å komme i forkant av bekymringsfull utvikling. Barnehage og skole må prioriteres.

Når det gjelder det kommunale barnevernet særskilt, så sitter de med totalansvaret for barn i barnevernet, og som kan initiere løsninger og skal følge opp barn og unge med store vansker fra 0-25 år. Det er bra at Bufetat gis rammer for å tilby barn og unge et riktig tilbud når de på grunn av omsorgssvikt eller atferdsvansker må ha behandlingsrettede tiltak hjemme eller i fosterhjem eller institusjon. Vi støtter både å styrke MST-tilbudet, institusjonstilbudet og fosterhjemsomsorgen. Samtidig må kommunene få hjelpe til å utvikle spesialiserte barnevernsfaglige tiltak, som kommunene etter ny barnevernslov har ansvar for å gjøre. Dette finnes det ingen midler til i dag.

Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet er bekymret for at strukturene og rammebetingelsene for det kommunale barnevernet ikke er gode nok for at barn som lever med utfordringer ivaretas forsvarlig. I statsbudsjettet for 2025 er det lite eller ingenting av ulike satsninger for utsatte barn og unge som treffer det kommunale barnevernet. Tvert imot – det forventes stadig mer av barnevernet - uten at nasjonale myndigheter støtter opp om det kommunale barnevernet.

Satsningene på å motvirke ungdomskriminalitet gjennom satsning på mange arenaer er viktige, men det kommunale barnevernet treffes ikke med midler. Det samme gjelder i «Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) Trygghet for alle» eller «Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033)».

Det er ingen midler som tilfaller det kommunale barnevernet direkte i regjeringens forslag til statsbudsjett. Det er verken støtte til flere ansatte, kompetanseutvikling eller tiltaksutvikling. For at det kommunale barnevernet skal kunne gjøre sin jobb, i tett samarbeid med ulike aktører som skal bidra til å trygge barn og unges oppvekstsvilkår, må det en nasjonalt satsning til fra nasjonale myndigheter.

Vi foreslår en nasjonal plan, som sikrer strukturer for kompetanseutvikling i tråd med kompetansekrav som gjelder fra 2031, og der tjenestene må få midler til å ansette flere i tiden det tar å sikre alle ansatte riktig kompetansenivå. Det bør gis tilskudd til barnevernsfaglig masterutdanning, slik det gjøres til nasjonale videreutdanninger, men med en rausere ordning, slik de har i opplæringssektoren. Det bør gis midler til strategisk tiltaksutvikling i kommunene, der samarbeid på tvers av kommuner bør stimuleres. Det trenges flere ansatte for å følge opp nye krav i arbeid med barn i fosterhjem, og dette bør være en nasjonal satsning. Disse tiltakene vil bidra til at barnevernet som aktør kan bidra til å være i forkant av barn og unges utenforskap og tilknytning til kriminelle miljøer.

Vi håper justiskomiteen tar våre innspill med i sine videre vurderinger og prioriteringer. 

Mvh. Ellen Galaasen, Leder av Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet

Tlf. 98619828, epost elleng@akademikerforbundet.no,

Kap 430 Kriminalomsorgen post 70 tilskudd  

Kirkens Bymisjon er svært bekymret for kutt i ettervernsarbeidet. Kriminalomsorgen er allerede underfinansierte og har ikke kapasitet til å gi domfelte tilstrekkelig oppfølging. Når også midler til frivillige organisasjoner som arbeider med denne målgruppen reduseres, kan det få fatale konsekvenser. Kirkens Bymisjon og andre aktører avdekker de komplekse behovene for oppfølging blant innsatte og tidligere innsatte, og bidrar til å koble dem til nødvendige offentlige tjenester. 

Riksrevisjonens rapport (Dokument 3:4 2022-2023) viser at frivillige organisasjoner spiller en avgjørende rolle for mange etter endt soning. 1, særlig når det gjelder å bryte med kriminelle miljøer, og få tilgang til bolig, utdanning og arbeid. Det er avgjørende at tidligere innsatten blir møtt ved porten av aktører som kan veilede dem tilbake til samfunnet. Kirkens Bymisjon og andre frivillige organisasjoner er helt avhengig av statlig finansiering for å fortsette dette arbeidet.  

Kirkens Bymisjon ber om at: 

• Kap 430 Kriminalomsorgen Post 70 tilskudd økes til 45 millioner 

Kap 470 post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak 

Rettshjelp er både et viktig velferdsgode og et sentralt fordelingspolitisk verktøy. Rettshjelp handler om å få tilgang til rettigheter, og er dermed et svært godt egnet verktøy for å motvirke økte forskjeller og økt fattigdom. De spesielle rettshjelptiltakene dekker hull i den ordinære rettshjelpsordningen og utgjør et viktig supplement til denne. 

Kirkens Bymisjon driver flere lavterskeltiltak som får finansiering fra potten til spesielle rettshjelptiltak, som Gatejuristen, som tilbyr rettshjelp til mennesker som har eller hatt rusproblemer, og Ung rettshjelp, som bistår barn og unge. Midlene vi får er avgjørende for at vi kan drive disse tiltakene. Vi ser også et stort behov for å styrke rettshjelpen til andre utsatte grupper, som arbeidsinnvandrere som rammes av arbeidslivskriminalitet. 

Den foreslåtte potten «tilskudd til spesielle rettshjelptiltak» er marginalt økt sammenlignet med statsbudsjettet for 2024, og kuttet sammenlignet med hva potten utgjorde etter revidert nasjonalbudsjett. Sett hen til generell lønns- og prisvekst som tiltakene er berørt av, innebærer potten en realnedgang i finansieringen, noe som har vært en trend gjennom flere år. En konsekvens av dette vil være økt ulikhet og dårligere rettssikkerhet for utsatte grupper. 

Kirkens Bymisjon ber om 

• At potten for «Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak» øker med 20 millioner kroner.  

Førstelinjetjeneste for rettshjelp  

Kirkens Bymisjon savner en satsing i statsbudsjettet på å etablere en førstelinjetjeneste for rettshjelp i tråd med forslagene fra den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen. En advokatdrevet førstelinjetjeneste vil bidra til at saker løses på et tidlig stadium og at rettssikkerheten til borgerne styrkes. 

Kirkens Bymisjon ber om 

• At det opprettes en førstelinjetjeneste i tråd med forslagene i utredningen «Førstelinjetjeneste for rettshjelp» avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 29. juni 2023. 

Videre mener Kirkens Bymisjon at det er viktig at den offentlige rettshjelpsordningen utvides til flere felt, og da spesielt lønnsinndrivelse da vi ser at mange arbeidstakere utsettes for lønnstyveri fra sine arbeidsgivere. Kirkens Bymisjon er derfor skuffet over at det ikke er gjort mer for å styrke rettshjelpen til ofre for lønnstyveri, til tross for at Stortinget i vedtak nr. 727, 6. juni 2024 ba regjeringen om å utrede hvordan den juridiske hjelpen til ofre for lønnstyveri kunne styrkes og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjettet for 2025. Inntil ny rettshjelpslov kommer på plass, mener vi at unntakshjemmelen i rettshjelpsloven § 11 tredje ledd bør brukes aktivt til å sikre rettshjelp i disse sakene. 

Kirkens Bymisjon ber om 

• At det utarbeides et midlertidig rundskriv som sikrer at ofre for lønnstyveri får innvilget fritt rettsråd frem til ny rettshjelpslov kommer på plass.  

Bistandstiltak for ofre for arbeidslivskriminalitet 

Vi er glade for å se at innsats mot arbeidslivskriminalitet er en satsing i regjeringens budsjettforslag. Likevel brukes det svært lite midler på å bistå ofre for arbeidsutnytting, og dagens underfinansiert tilbud har sprengt kapasiteten. Flere viktige tilbud for målgruppa har måttet stenge grunnet manglende finansiering. Ofre for arbeidslivskriminalitet har i dag svært begrensede muligheter til å få bistand. Regjeringen har selv erkjent behovet for styrkede hjelpetiltak, som ble nevnt i handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet fra 2022. 

Styrket bistand er viktig, både for å ivareta den enkelte arbeidstaker og for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Oppfølging og støtte er ofte en forutsetning for å makte å stå opp mot en kriminell arbeidsgiver og rapportere en sak. De som har blitt utnyttet sitter på mye viktig informasjon om kriminelle nettverk, pengestrømmer og metoder, som myndighetene trenger. Dette er kunnskap myndighetene vil ha stor nytte av. Bedre bistand og tettere samarbeid med ofre må derfor også ses som en del av kriminalitetsbekjempelsen.  

Kirkens Bymisjon ber om:   

• 35 millioner i tilskudd til organisasjoner som bistår ofre for arbeidslivskriminalitet, enten ved å utvide formålet og øke potten for «Tilskudd til tiltak mot menneskehandel og prostitusjon» (kap. 440 post 70), eller ved å etablere en ny tilskuddsordning.  

Programkategori 06.40 Politi og påtale 

Gjengpakke 2: Kriminelle nettverk, kriminelle gjenger, organisert kriminalitet og forebygging av barne- og ungdomskriminalitet.  

Kirkens Bymisjon er positive til at det satses på å bekjempe kriminalitet blant unge. Et hurtigspor for gjerningspersoner under 18 år er viktig, men vi savner at gjengpakke 2 har et større fokus på forebyggende arbeid. Vi legger merke til bruken av begrepet “barne- og ungdomskriminalitet”. Ved å innlemme “barn” i det forebyggende kriminalitetsarbeidet er det særlig viktig at ikke fengsel pekes på som en løsning. Økt kriminalitet er et tegn på utenforskap, som krever omfattende forebyggingstiltak. 

Det er positivt med en tilskuddsordning for samordning av kommuners SLT-tiltak, men Kirkens Bymisjon mener den bør innrettes annerledes. I en tid der mange kommuner opplever svært presset økonomi, er vi bekymret for kravet om medfinansiering fra kommunen.  

Kirkens Bymisjon ber om: 

• Betydelig styrking av forebyggingsarbeid, både primær- og sekundærforebyggende tiltak.  

• Dobling av midler til SLT-tilskuddsordningen (kap 433 konfliktrådet Post 01 driftsutgifter), og at kravet om kommunal medfinansiering bortfaller. Det bør også legges en langsiktig plan for videre opptrapping. 

• En mer konkret plan for hvordan midlene skal brukes 
• Mer forutsigbar finansiering til kriminalitetsforebyggende arbeid 

Til Stortingets justiskomité

Takk for at vi får anledning til å komme med innspill til forslaget til neste års statsbudsjett. Den norske dommerforening er en medlemsseksjon i Juristforbundet, og organiserer embetsdommere i de alminnelige domstoler, i alle instanser.

Våre medlemmer er naturligvis berørt av hvilke bevilgninger Stortinget hvert år vedtar for justissektoren. Men i minst like stor grad blir også det rettssøkende publikum berørt. Vi dommere ønsker å løse vårt samfunnsoppdrag på en god og effektiv måte. Høy kvalitet i domstolenes avgjørelser er helt nødvendig for tilliten til rettsvesenet. Og høy kvalitet koster.

Etter flere år med kutt, trange økonomiske tider og ansettelsesstopp er det derfor gledelig å se at dette budsjettforslaget legger opp til en økning på drøye 6 prosent for domstolenes budsjetter.

Det foreslås midler til å sikre vår digitale «grunnmur», til opprusting av flere domstolslokaler og til å etablere opptak av lyd og bilde i tingretter i hele landet.

Regjeringen foreslår også en helt nødvendig satsing på et hurtigspor for ungdom i Oslo, som innebærer at disse sakene skal prioriteres og behandles raskt. Dette initiativet er viktig for å sikre at unge mennesker ikke blir sittende for lenge i et system som kan forsterke kriminell atferd. Det er også viktig for rettssikkerheten og samfunnets tillit til rettsvesenet.

Dommerforeningen støtter intensjonen bak dette forslaget, da Oslo er overrepresentert i saker med unge tiltalte. Oslo har ca. 15 prosent av befolkningen i landet, men hele 25 prosent av disse sakene. Samtidig betyr det at de resterende 75 prosent av sakene som omhandler ungdomskriminalitet skjer utenfor hovedstaden. Økningen i ungdomskriminaliteten er et nasjonalt fenomen, og mange andre domstoler merker den samme trenden som Oslo.

Dommerforeningen håper derfor Stortinget i budsjettbehandlingen utvider denne satsingen til å gjelde hele landet. Domstoladministrasjonen har beregnet at det trengs ca. 30 millioner kroner ut over Regjeringens forslag for å få til dette, tilsvarende 17 dommerstillinger.

Skal vi lykkes med å bekjempe ungdomskriminaliteten må mange virkemidler settes inn: Forebygging, etterforskning og rask behandling i rettsvesenet. Da er det viktig at hele kjeden settes i stand til å sette inn ekstra innsats. Det det bra å satse på uniformert politi i gatene og ettforskningssporet, men det hjelper lite om det ikke satses proporsjonalt på domstolene. Da flytter man bare problemet videre i rettskjeden, og vi blir en propp i systemet.

Avslutningsvis er det viktig å påpeke at selv om budsjettforslaget for 2025 innebærer en økning har Domstoladministrasjonen allerede varslet at det fortsatt vil være nødvendig med en streng prioritering innenfor domstolenes budsjetter. Det er derfor avgjørende at man ikke anser forslaget som et tak, men heller et gulv, i videre forhandlinger før det endelig vedtas.

Dommerforeningen vil på det sterkeste advare mot å kutte i domstolsbudsjettene, og havne der vi så altfor mange tidligere år har havnet – at domstolene blir en salderingspost i statsbudsjettet. Vi oppfordrer tvert imot Stortinget til å se på rettsstaten som et satsningsområde, og ber om at domstolene får fornyet styrke i arbeidet for et velfungerende rettsvesen.

I 2023 ga NOAS med sine 15 ansatte rettshjelp til over 900 asylsøkere og flyktninger, og besvarte over 4000 henvendelser. Vi gjennomgår alle sakene vi mottar, men går bare videre med saker der vi ser muligheter for å endre et negativt vedtak. En viktig del av vårt arbeid er å realitetsorientere dem som tar kontakt med oss. For mange betyr det at vi forklarer og bekrefter det vedtaket de har fått. Mange av disse henvises til vår egen veiledningstjeneste hvor vi veileder mennesker til en frivillig returprosess ut av Norge.

NOAS har stort gjennomslag i rettshjelpen, i 2023 fikk 61 prosent av personene NOAS bistod, positivt svar etter at vi engasjerte oss i saken. For veldig mange er gratis rettshjelp fra NOAS den eneste måten de kan få oppfylt sine rettigheter. Dette sikrer også at Norge etterlever egne og internasjonale forpliktelser.

Bevilgningen til spesielle rettshjelptiltak – øremerkes/føringen til NOAS - må økes for å sikre nødvendig rettshjelp og rettsikkerhet i utlendingssaker:
Flere kommuner henviser nå asylsøkere og flyktninger direkte til NOAS, fordi de selv ikke makter å ivareta etterspørselen og lovpålagte tjenester. De høye ankomstene av ukrainske flyktninger øker det totale behovet for juridisk veiledning og rettshjelp. Selv om det store flertallet får kollektiv beskyttelse, har denne gruppen mange spørsmål knyttet til sin midlertidige status, rettigheter og plikter i Norge, og rettshjelp er essensielt også for denne gruppen. De som faller utenfor kollektiv beskyttelse, krever mye av vår arbeidskapasitet utover det vi har finansiering for.

Sakene vi behandler har de siste årene blitt mer kompliserte og ressurskrevende som følge av innstramninger i asylpolitikk- og praksis. Dette, i tillegg til at svært få får forklare seg muntlig overfor UNE – gjør at mange er helt avhengige av rettshjelp for å få sine grunnleggende rettigheter oppfylt. Dagens ressurssituasjon i sektoren gjør at prosesser trekker ut i tid. Dette skaper dårligere flyt i den totale forvaltningen og mennesker får sine liv satt på vent, enten Norge blir deres nye hjemland eller at de skal forlate landet.  

NOAS mottar midler over statsbudsjettet til rettshjelpsarbeidet (Kap 470 post 72 Spesielle rettshjelptiltak), fordelt av Statens sivilrettsforvaltning etter søknad, hvor vi i fjor mottok vi 3,69 millioner. Støtten er avgjørende for at vi kan drive et rettshjelpstilbud. For opprettholdelse av dagens rettshjelpstilbud og økende pågang, må støtten økes.

NOAS ber derfor om at dagens økende behov rettshjelp tas i betrakting og at det gis samlet økt støtte ved at minst 7,2 millioner går til rettshjelp innen asyl- og flyktningfeltet ved NOAS, i JD kap. 470, post 72.

Behovet for domstolsprøving:
NOAS’ Domstolsprosjekt ble etablert i 2015 i samarbeid med Advokatforeningen og flere advokatfirmaer for å prøve utvalgte, prinsipielle asylsaker for retten. I perioden 2015-2023 ble det presentert totalt 151 saker til Domstolsprosjektet. Av disse ble 104 saker henvist til domstolsprøving av referansegruppen, og 47 ble avvist eller henlagt, enten av referansegruppen eller av advokat/NOAS’ medarbeider på et senere tidspunkt.  Siden oppstarten av prosjektet har vi vunnet frem i 63 prosent av sakene. Prosjektet er et viktig bidrag til fastsettelse av praksis og generell røkting av rettspleien på dette feltet.

Rettshjelpsutvalget (NOU 2020:5) bekrefter behovet for at prinsipielle utlendingssaker prøves i domstolene. ^[1]

Ett av forslagene til rettshjelpsutvalget er at «én eller flere organisasjoner som jobber på utlendingsfeltet, som NOAS, gis øremerket støtte til å føre prinsipielle utlendingssaker for domstolene. For å sikre at det føres flere prinsipielle saker enn i dag, foreslår utvalget at det settes av 4 millioner kroner hvert år til dette formålet.»^[2]  I fjor mottok Domstolsprosjektet NOK 1,745 millioner. Denne anbefalingen er altså mer enn 4 år gammel.

Vi ber om at dette følges opp og at det foretas en generell prisjustering av bevilgningen til spesielle rettshjelptiltak. I tillegg til ordningen bør det bevilges NOK 5 millioner kroner til prøving av utlendingssaker for domstolene, gjennom NOAS– i tråd med rettshjelpsutvalgets forslag (NOU 2020:5). Dette kan med fordel sees som en styrking av regjeringens “Rettsikkerhetsløftet”.

[1] NOU 2020: 5, Likhet for loven — Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven), s.240 (tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-5/id2700210/?fbclid=IwAR2b1SAyaT3sJ3MtqPCV5Fx0PglndErea7MngGLDxPWTH56oaJMtggEmDbo).

[2] Ibid., s. 241.

Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon som jobber med å opplyse om og forbedre rettighetene til barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon. Løvemammaene brenner for støtte, frihet og likestilling til hele familien. Organisasjonen har per oktober 2024 over 7500 medlemmer. I 2021 etablerte vi Løvemammaenes hjelpetjeneste i det små. Dette er et prosjekt driftet med bl.a. tilskudd fra Stiftelsen DAM, og som er godkjent som særskilt rettshjelptiltak av Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet i Norge. Løvemammaenes hjelpetjeneste støtter, veileder og hjelper medlemsfamilier i møte med hjelpeapparatet, både gjennom kartlegging av rettigheter, søknader, klager, bistand i møter med instanser mv. Alle som jobber i hjelpetjenesten har egenerfaring med det å ha et barn med hjelpebehov, samtidig som de har relevant utdanning og fagkompetanse.

Rettssikkerhet

Barn som tidligere ikke overlevde reddes i dag. De skrives ut av sykehusene til kommuner som ofte ikke er rigget for å ta de imot. Hver eneste dag har mange familier med alvorlig syke barn alt for lite hjelp. Foreldre slutter aldri å gjøre det de kan for sitt syke barn og alt for ofte forventes det alt for mye fra kommunen som egentlig skal gi forsvarlige tjenester. Løvemammaenes erfarer at familier ikke får oppfylt rettighetene sine til en levelig hverdag. Rettssikkerhet handler også om disse familiene.

Vi viser til hele vårt varslingsbrev om manglende rettsikkerhet som tidligere ble sendt til komiteens medlemmer.

Statsforvaltere

Det er behov for å styrke budsjettpostene til statsforvalterne ytterligere for å redusere saksbehandlingstiden og bedre rettssikkerheten til innbyggerne.

Det er behov for mye klarere retningslinjer og tydeligere lovverk rundt behandling av klagesaker, både hos kommunene og statsforvalterne.

Vi minner om Riksrevisjonens “Undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelse”. Dokument 3:15 (2020–2021). De konkluderer med at:

• Det er store forskjeller og utilstrekkelig kapasitet i helseforetakenes habiliteringstilbud til barn.
• Det er store variasjoner mellom kommunene i bruken av avlastning.
• Statsforvalternes behandling av klagene har stor betydning for hvilke tjenester familiene får.
• Familiene må ta et stort ansvar selv for å få hjelp og koordinere tjenestene.

“Riksrevisjonen mener det er alvorlig at tjenestene til familier med barn som har funksjonsnedsettelser, er avhengig av hvor de bor, og at foreldrene selv må gjøre mye for å få den hjelpen de har behov for. Tildelingen av tjenester til barn med funksjonsnedsettelser varierer mye mellom kommunene. Kommunenes tildeling påvirkes også av at det er store forskjeller i habiliteringstilbudet mellom helseregionene, både når det gjelder utredning og diagnostisering, og veiledningen av kommunene. Videre henger de kommunale variasjonene sammen med at statsforvalterne har ulik praksis i behandling av foreldrenes klager på kommunenes vedtak.”

Det er behov for tydeligere myndighet hos Statsforvalteren.

Rettssikkerheten slik klagesystemet er lagt opp, og med Statsforvalters mangel på myndighet, gjenspeiler ikke den maktutøvelsen som flere familier med tyngende omsorgsarbeid kan bli utsatt for. Familiene er prisgitt hjelpen fra det offentlige for å ha et levelig liv. Når kommunen ikke ivaretar sine plikter og svikter grovt, mangler Statsforvalteren reell myndighet til å sette ned foten.

Forvaltningsloven

I forvaltningsloven § 11 a. om saksbehandlingstid og foreløpig svar, står det:

“Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold.”

Instanser som driver saksbehandling, finner stadig grunner til opphold. Den vanligste begrunnelsen er mangel på ressurser og underbemannede enheter.

Det er behov for tydelige frister i forvaltningsloven og med sanksjonsmuligheter dersom lovbrudd. Det vil kreve flere ansatte for å overholde frister, og dette har så klart en betydelig kostnad. Men slik det er nå, bæres konsekvensene kun av familier som fra før er i knestående. Kun klagerne, altså familiene har nå absolutte frister i forvaltningsloven. De mister klageretten sin om de ikke sender inn klage innen fristen, som ofte er så korte som 2-4 uker. Dette er frister som håndheves strengt av de samme instansene som bruker flere måneder (i mange tilfeller år) på å svare ut søknader og klager. Hver eneste dag i klagekø er dager familier med alvorlig syke barn må leve i uten forsvarlighet og med nedsatt livskvalitet.

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) er en paraplyorganisasjon for de organisasjonene i Norge som representerer frivillige ressurser i redningstjenesten. Formålet til FORF er å koordinere innspill til nasjonale myndigheter og bidra til god faglig utvikling av redningstjenesten. Totalt omfatter ressursene i medlemsorganisasjonene over 500 operative enheter, som igjen organiserer over 10 000 mannskaper. Beredskapen omfatter ulike former for søk- og redningsoppdrag fra sjø til høyfjell. Med vår lokale tilhørighet, fokus på kompetanse, lokalkunnskap og lokalt tilgjengelig personell og materiell, er frivillige organisasjoner en sentral del av grunnberedskapen i det daglige.  

Anbefalte tiltak for å opprettholde og utvikle den frivillige redningstjenesten

Det er flere grep det offentlige kan ta for å styrke den lokale økonomien til de frivillige redningsmannskapene. Hvis det offentlige legger til rette for at de frivillige kan gå til anskaffelse av helt nødvendig materiell uten at de må betale avgifter til det offentlige, vil det være av stor betydning for økonomien. Fritak for engangsavgifter på kjøretøyer, avgiftsfritak på drivstoff og bompenger er eksempler på tiltak som vil gi en betydelig bedre økonomi til lokallaget og den enkelte frivillige. En slik løsning har bl.a. Island innført med stor suksess. Dette har resultert i at lokallagene har fått en styrket økonomi og bedre tilgang til nytt og godt egnet utstyr, materiell og kjøretøyer. For de frivillige har dette også hatt stor betydning for motivasjon, da de i mye større grad kan bruke tiden sin på å bygge kompetanse i stedet for å bruke mye av tiden sin på inntektsbringende aktiviteter - som våre frivillige redningsmannskaper må gjøre. NOU 2023:17 Nå er det alvor - Totalberedskapskommisjonen inkluderer avgiftsfritak knyttet til kjøretøy og materiell i sine anbefalinger, og påpeker samtidig at et fritak fra engangsavgiften anses å være realiserbart på kort sikt. FORF håper derfor å se en rask behandling og iverksettelse av denne anbefalingen.

Kommisjonen påpeker også det faktum at regjeringen i 2018 gav Nasjonalt Redningsfaglig Råd (NRR) i oppdrag å utarbeide en rapport om de frivillige rednings – og beredskapsorganisasjonene sin rolle i dagens samfunn, på bakgrunn av Stortingsmelding 10 (2016-2017) Risiko i et trygt samfunn og regjeringens ønske om å styrke de frivillige redningsressursene. Rapporten hadde som formål å beskrive de utfordringene FORFs medlemsorganisasjoner og de frivillige redningsmannskapene sto ovenfor, samt beskrive hvilke tiltak som burde iverksettes for å bevare, styrke og videreutvikle en fortsatt sterk frivillhet i beredskap og redningstjeneste i fremtiden. Denne rapporten har i liten grad blitt fulgt opp av det offentlige. Totalberedskapskommisjonens rapport understreker at utfordringsbildet og tiltakene fortsatt er svært relevante for dagens, og ikke minst fremtidens, utfordringer både for den enkelte frivillige og for FORFs medlemsorganisasjoner. Tiltakene som er anbefalt i rapporten understøttes i kommisjonens utredning og anbefalinger.

Rammetilskudd og fremtidige utfordringer
Frivillige ressurser i redningstjenesten mottar årlig omkring 28 millioner kroner i støtte fra Justis- og beredskapsdepartementet. Faktiske utgifter i forbindelse med vårt arbeid er langt større. Bare hos sentralleddene i organisasjonene utgjør disse utgiftene over 3 ganger så mye hvert år, i tillegg er det estimert minst like store driftskostnader for lokale grupper og lag.

Det er positivt at det er foreslått en økning på 6 millioner, som må være frie midler. FORF ser det som positivt at Stortinget gir signaler om en helt nødvendig opptrappingsplan av rammetilskuddet til våre medlemsorganisasjoner, men understreker at det reelle behovet er +100 millioner, noe også Totalberedskapskommisjonen påpeker i sin rapport

FORF ber også om at kostnadene knyttet til nødnettsabonnementer skilles ut fra post 71, slik at det reelle rammetilskuddet fremgår.

Lokale kompetente ressurser med god responsevne, god kompetanse og riktig utstyr vil alltid være etterspurt og avgjørende for god lokal beredskap og redningstjeneste.

Frivilligheten skal ikke finansieres fullt ut av det offentlige, da det vil rokke ved uavhengigheten frivilligheten skal ha. Samtidig er det et prekært behov for midler til å ivareta en forsvarlig drift som gir god utvikling og ivaretar den enkelte frivilliges sikkerhet og kompetanse. Styrket økonomi vil gi FORFs medlemsorganisasjoner en reel mulighet til å tilrettelegge for at de frivillige skal ha riktig og godt utstyr og gode rammebetingelser for å kunne øve, trene og være ute på oppdrag. Dette vil bidra til gode forutsetninger for å sikre rekruttering, motivasjon og fremtidig tilstedeværelse av frivillige redningsmannskaper.

FORF sine medlemsorganisasjoner er selve bærebjelken i den norske redningstjenesten og de ivaretar svært viktige samfunnsoppgaver når det gjelder lokal og nasjonal beredskap. Disse organisasjonene som har påtatt seg et slikt samfunnsansvar trenger langsiktighet og forutsigbarhet når det gjelder de økonomiske rammene rundt sitt arbeid!

Beredskap koster penger og FORF mener derfor at det bør gjøres et skikkelig løft når det gjelder rammetilskuddet til medlemsorganisasjonene, i tillegg til at det må lages en opptrappingsplan for den støtten de frivillige mottar over statsbudsjettet.

Med vennlig hilsen                                                                                                                   

Bente Asphaug

Daglig leder FORF

Innspill til Stortingtets Justiskomite statsbudsjettet 2024

Endringer i rettshjelpsloven

Kreftforeningen er glade for at Stortinget og regjeringen har gått igjennom- og styrket ordningen med fri rettshjelp.

Kreftforeningens rettshjelp opplever ofte at helt alminnelige mennesker med helt alminnelige inntekter har behov for vår hjelp. Sykdom kan ramme alle og mange har mer enn nok med å holde ut tøff kreftbehandling. Selv om vi har et godt sikkerhetsnett i Norge, opplever mange syke det som vanskelig å navigere mellom ulike kontorer og etater - at det er vanskelig å finne ut av sine rettigheter.

Å engasjere advokat er kostbart, og selv en mindre sak kan fort beløpe seg til 30 000 kr og mer. Dette svarer til en ganske alminnelig netto månedsinntekt, og ligger langt over hva mange mennesker klarer å oppebære. Dette gjelder både de man kan karakterisere som ressurssterke og ressurssvake.

Vi har flere eksempler på at kreftsyke mennesker og deres pårørende har måttet selge hus eller eiendeler for å få råd til advokat for å kunne hevde sin rett. Mange gir heller opp. Dette er hjerteskjærende og helt urimelig.

Derfor er Kreftforeningen svært takknemlige for at Stortinget bl. a. i anmodningsvedtak (nr. 49 02.12.21) og ulike regjeringer har tatt tak i problemet og gradvis øket rettshjelpsstøtten slik at dekningsgraden de siste årene, har gått fra i underkant av 10% av befolkningen til foreslåtte 33%.

Dette er meget gledelig samtidig som det har vært helt nødvendig.

Vi er også svært glade for at beløpsgrensene heretter vil bli justert årlig, slik at ordningen ikke svekkes over tid – slik som det gikk med tidligere ordning (som over mange år stod uendret).

Kreftforeningen støtter også at ordningen gjøres behovsprøvd. Det er rimelig at de som kan, betaler en egenandel. Vi er likevel bekymret for at denne egenandelen fungerer mot sin hensikt ved at den fungerer som en for stor hindring. 

Det fremkommer av programkategori 06.70 at:

            «Departementet meiner likevel at det ikkje er nødvendig å auke den samla løyvinga til

rettshjelpsordninga frå inneverande nivå, ettersom nivået på løyvinga i dag er høgare enn dei faktiske utgiftene som knyter seg til ordninga.»

Det er uklart for oss hva dette innebærer. Dersom man på den ene siden foreslår en signifikant økning av dekningsgraden, samtidig som kostnadene ikke øker, kan dette bety at økningene skal dekkes inn i form av egenandeler. Ved tidligere utredninger har man heller ikke klart å øke dekningsgraden uten å øke kostandene[1]:

««Utvalgets flertall har gjennom hele utredningsarbeidet sett etter muligheter for å omprioritere ressurser slik at det kan gis mer og bedre rettshjelp uten å øke ressursbruken fra dagens nivå…

...Likevel har det ikke lykkes utvalgets flertall å frigjøre nok ressurser til å øke dekningsgraden til et forsvarlig nivå innenfor det såkalte null-alternativet.»

Dersom egenandelen utgjør majoriteten av advokatutgiftene er vi bekymret for at utvidelsen vil være illusorisk. 

Kreftforeningen understreker derfor viktigheten av at egenandelsordningen evalueres, og at det settes av midler til dette.

Kreftforeningen vil derfor anmode Stortinget om å sette av midler til evaluering av de nye endringene i rettshjelpsloven, slik at man fort kan gjøre korrigerende tiltak, dersom ordningen ikke fungerer etter hensikten.

Støtte til de særlige rettshjelpstiltakene

Avslutningsvis vil vi også kort anmode om at komiteen øker potten for støtte til de særlige rettshjelptiltakene. Selv om cirka en tredjedel av befolkningen i ulik grad nå vi være dekket av fri rettshjelp er det fortsatt behov for tiltakene. Tiltakene er ikke alternative men komplementære, siden de i stor grad er innrettet etter rettsområder. (Rettssenteret retter seg mot barn og unge, Kreftforeningens mot kreftpasienter osv). Tidligere har vi sett at støtte til et godt tiltak, har ført til at andre gode rettshjelptiltak får tilsvarende kutt.

Kreftforeningen anmoder derfor Stortinget om å å øke støtten til de særlige rettshjelptiltakene.

Med vennlig hilsen

Kreftforeningen

Thomas Axelsen

Leder samfunnspolitisk avdeling

[1] Prop 124 L 2022-23 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-124-l-20222023/id2983263/?ch=8

Innspill til justiskomiteen på statsbudsjett 2025

Blå Kors jobber med forebyggende tiltak, spesielt rettet mot barn og unge, samt behandling, oppfølging etter behandling og ulike arbeids- og inkluderingstiltak. Blå Kors som ideell organisasjon har i over hundre år gjort en viktig innsats for å hjelpe personer som er direkte eller indirekte rammet. Vi driver behandlingsinstitusjoner, lavterskel tilbud, forebyggende arbeid for barn og unge og arbeids- og inkluderingsvirksomheter med mer.  

Med en økning på 400 millioner kroner til det kriminalitetsforebyggende arbeidet rettet mot unge, hadde Blå Kors forventet at det også ville bli satt større fokus på forebyggende og inkluderende tiltak som omfatter hele familien – noe som ikke er tilfelle. Vi vet at tidlig innsats for både barn og deres familier er avgjørende for å lykkes med forebygging på lang sikt.

Når politiet, i forhold til NOU 2024:12 Håndheving av mindre narkotikaovertredelser, foreslås å få et større mandat innen forebyggende arbeid relatert til rus blant barn og unge, er det viktig at dette også inkluderer kompetansehevende tiltak. Disse satsingene er nødvendige for å sikre en pedagogisk og tilpasset tilnærming til de yngste.

I tillegg understreker Blå Kors viktigheten av at regjeringen støtter individer både under og etter straffereaksjoner, for å hjelpe dem til et liv preget av mestring og frihet fra tilbakefall. Forebygging av kriminalitet krever også fokus på å hindre tilbakefall og sikre en vellykket rehabilitering. 

Kap. 430 

Post 70. Vi er svært bekymret for at programvirksomheten knyttet til å forberede innsatte på livet etter soning omtrent er lagt ned. Der er fortsatt er mangel på bemanning i fengslene, og vi frykter at det får konsekvensene det får for de som soner og for arbeidet med glippsoneproblematikken.

Med tanke på de utfordringene kriminalomsorgen står ovenfor i takt med og regjeringens mål om å forebygge kriminalitet, er det derfor overraskende at regjeringen velger å redusere denne posten med 20 %. Mange frivillige og ideelle lag og organisasjoner gjør en betydelig innsats for å sikre gode overganger og reintegrering etter straffegjennomføring.

Blå Kors steg for steg får støtte under denne posten. Blå Kors steg for steg gir støtte og veiledning til domfelte på veien til et ønsket liv uten rus og kriminalitet. Bruk av og samarbeid med allerede eksisterende aktiviteter i nærmiljøet står sentralt og er avgjørende for å oppnå deltagelse i sivilsamfunnet.  

Gjennom eksempelvis deltakelse i et strukturert program, som Blå Kors steg for steg kaller Hvardagskompetanse, arbeider deltakerne med å utvikle praktiske og sosiale ferdigheter som gjør de bedre rustet til et nytt liv utenfor kriminalitet.

Hverdagskompetanseprogrammet er godkjent av Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS). Programmet blir benyttet etter løslatelse, men har også blitt prototypetestet, evaluert og tilpasset etter utprøving i flere fengsler, inkludert Halden fengsel, Bjørgvin fengsel, Ringerike fengsel, Romerike fengsel avdeling Kroksrud og Stavanger fengsel. Tilbakemeldingen fra ansatte og innbyggere i straffegjennomføring er overveldende, og flere innbyggere i straffegjennomføring velger å fortsette programmet etter løslatelse. Dette motvirker glippsoneproblematikken og sikrer reintegrering og samfunnsdeltakelse gjennom aktivitet, utdanning og arbeid. 

Blå Kors mener at regjeringen må prioritere støtte til flere frivillige og ideelle organisasjoner som arbeider for å sikre gode overganger og reintegrering etter straffegjennomføring. Blå Kors foreslår derfor at kapittel 430 post 70 økes i stedet for å reduseres. Med den foreslåtte tildelingen for 2025 tas det heller ikke høyde for lønns- og prisvekst.

Blå Kors mener at regjeringen vil prioritere støtte til flere frivillige og ideelle organisasjoner som arbeider for å sikre gode overganger og reintegrering etter straffegjennomføring. Slike satsninger er avgjørende for å gi mennesker en god start etter soning og motvirke tilbakefall. 

Kap. 440 

Post 01. Blå Kors ser frem til at regjeringen implementerer forslag fra rushåndhevingsutvalget, NOU 2024:12 Håndheving av mindre narkotikaovertredelser. I forbindelse med denne utredningen foreslås det at politiet får et større mandat til forebygging, samt nye verktøy for å kunne avdekke mindre alvorlige narkotikalovbrudd. Blå Kors er positive til dette, da avdekket narkotikabruk er en forutsetning for at barn og unge skal kunne henvises til enheter for rådgivende rusarbeid, med håp om at barn og unge får nødvendig hjelp til å velge bort narkotika.

For å sikre at politiet har effektive virkemidler for å forebygge narkotikabruk blant ungdom, både innenfor og utenfor straffesporet, mener vi at kompetansen innen politiet må styrkes. Det er avgjørende at politiet opplever seg ha de nødvendige verktøyene for å kunne møte og hjelpe barn og unge med rusproblemer. 

Innspill fra Røde Kors til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2025 

Røde Kors er Norges største frivillige humanitære organisasjon. Våre 42 000 frivillige gjør en stor forskjell for enkeltmennesker og lokalsamfunn gjennom aktiviteter for barn og unge, eldre, inkludering, beredskap og bekjempelse av ensomhet. Basert på de humanitære behovene Røde Kors ser, har vi de følgende innspill til justiskomiteens behandling av statsbudsjettforslaget for 2025. 

Et løft for den frivillige beredskapen 

Den frivillige, lokale beredskapen er en viktig ressurs og støtteaktør for myndighetene når kriser rammer. Røde Kors er Norges største frivillige beredskapsaktør, og har beredskapsavtaler med om lag 240 kommuner. Hjelpekorpsets 6 000 frivillige er en sentral del av redningstjenesten, og deltar i rundt 1 800 søk- og redningsaksjoner hvert år. Beredskapsbehovene vil øke framover, og det er ingenting som tyder på at presset på de frivillige beredskapsorganisasjonene vil bli lavere.  

Den regjeringsoppnevnte Totalberedskapskommisjonens klare anbefaling er å øke tilskuddet til de frivillige rednings- og beredskapsorganisasjonene med 80–100 millioner kroner årlig. Et slikt kraftfullt løft er helt nødvendig for å gjøre organisasjonene i stand til å møte dagens og morgendagens utfordringer. Det er bra at regjeringen de siste årene har økt støtten til de offentlige nødetatene, men det mangler et løft av den frivillige beredskapen. 

Røde Kors spilte derfor inn behovet for å øke driftstøtten til de frivillige redningsorganisasjonene med 80–100 millioner, i tråd med Totalberedskapskommisjonens anbefaling (kap. 455, post 71), og i tillegg sikre full dekning av nødnett-terminaler og -abonnementer (kap. 455, ny post). Kostnadene bør skilles ut fra post 71, slik at andelen av midlene som går til å styrke søk- og redningsorganisasjonene framgår. 

Budsjettforslaget fra regjeringen inneholder et lite økonomisk løft til den frivillige beredskapen, på 6 mill. kr. Dette er kanskje en sped begynnelse, men det er langt fra det løftet Totalberedskapskommisjonen tilrådte for snart halvannet år siden. 

Bekymring for nytt aksjonsstøtteverktøy 

Hovedredningssentralen (HRS) har siden 2022 ledet et felles prosjekt med å utarbeide et nytt aksjonsstøtteverktøy. Røde Kors og andre frivillige beredskapsorganisasjoner har bidratt betydelig i dette arbeidet, med både midler og arbeidsressurser.  

Vi er nå bekymret for at verktøyet blir utviklet uten noen plan for at det kan tas i bruk i andre oppdrag enn søk etter savnet person på land, henteoppdrag på vegne av HRS og større katastrofer. Vårt håp og ambisjon har vært et verktøy som kan tas i bruk i alle relevante aktiviteter som involverer den frivillige beredskapen, inkludert søk etter antatt omkomne, oppdrag for AMK, sanitetsvakter og støtteoppdrag for kommunene der HRS ikke er koordinerende ledd. 

De oppdragene verktøyet kan benyttes på, utgjør bare ca. 1/3 av hjelpekorpsets årlige aksjoner – ikke inkludert sanitetsvakter og støtteoppdrag. 

Selv om dette ikke nødvendigvis har konsekvenser for statsbudsjettet i 2025, mener vi Stortinget nå bør sende et signal til regjeringen om at man må sørge for at det nye aksjonsstøtteverktøyet kan tas i bruk i alle redningstjenestens aktiviteter, samt beredskapsaktivitet i de frivillige beredskapsorganisasjonene. 

Mindre isolasjon og mer tilbakeføringsarbeid i kriminalomsorgen 

Røde Kors er bekymret for dagens bruk av tvangsmidler mot og isolasjon av sårbare innsatte. Sivilombudet mener det er kritikkverdig at utelukkelse fra fellesskap anses som et forebyggingstiltak mot selvmord, fordi menneskelig kontakt er viktig for å redusere risikoen for selvmord1. Røde Kors er også bekymret for manglende tilbakeføringsarbeid i norske fengsler. Riksrevisjonen2 at kriminalomsorgen ikke tilrettelegger godt nok i dette arbeidet. 

Større bevilgninger til kriminalomsorgen vil gi grunnlag for økt bemanning, som er et viktig tiltak for å hindre isolasjon og sikre at innsatte får nødvendig hjelp til å leve et liv som ikke er styrt av kriminalitet og rus. Frivilligheten kan bøte på noen av utfordringene. Hvert år bidrar om lag 600 frivillige til å lette soningsforholdene for innsatte gjennom medmenneskelig kontakt i form av én til én-samtaler og ulike fellesaktiviteter. Røde Kors Nettverk etter soning (NES) har omkring 400 frivillige som hjelper over 1 000 løslatte som vil gjøre noe med livssituasjonen sin, og omfatter en-til-en oppfølging og sosiale møteplasser der deltakerne får trent sine sosiale ferdigheter, aktiviteter på fritiden, arbeidstrening og hjelp med å skaffe arbeid, hjelp med gjeldsproblematikk og privatøkonomi, et eget prosjekt for unge løslatte. 

Vi ba derfor om blant annet økte bevilgninger til bemanning i norske fengsler (kap. 430, post 01), og økning i støtten til frivillige organisasjoner som samarbeider med kriminalomsorgen (kap. 430, post 70). Førstnevnte får en viss økning i forslaget til statsbudsjett, mens nevnte støtteordning får et betydelig nedtrekk på 20 prosent. Dette kuttet vil kunne føre til at Røde Kors må redusere vår innsats både med visitortjenesten i fengslene, og Nettverk etter soning.