Statsbudsjettet 2025

Innspill fra Hafslund til forslag til statsbudsjett 2025

Til medlemmer av Stortingets energi- og miljøkomité
Hafslund er nest størst på vannkraft i Norge, størst på fjernvarme, en utvikler 
av karbonfangst på avfallsforbrenning og en betydelig eier og utvikler av
vindkraft. Energiministeren har sagt at energisystemet var oversiktlig før, men 
stadig mer komplekst framover. Det er vi enig i, og det betyr at vi må løse 
Norges energi- og omstillingsbehov med et helhetsblikk. 

Hafslund har tre innspill til statsbudsjettet for 2025. 

For det første vil vi løfte fram fjernvarmen. Den har aldri vært viktigere i 
energisystemet enn nå. Over hele landet står industrien i kø for kraft og nett. 
Stadig flere ser at fjernvarmen avlaster nettet og kan levere mer av 
varmebehovet i Norge. 

Med dette bakteppet er det et paradoks at de politiske rammevilkårene gjør at 
bransjen sliter kraftig. Hafslund hadde negativt resultat i 
fjernvarmevirksomheten i fjor. Andre selskaper går også i rødt, og flere må
nedskriver verdier, eller ønsker å selge virksomheten. 

Selv om det er positivt at regjeringen velger å fryse forbrenningsavgiften i 
2025, er det utfordrende at man signaliserer en signifikant økning i 2026.
Forbrenningsavgiften kommer på toppen av andre krevende rammevilkår for 
bransjen, som for eksempel at vi selv må betale for strømstøtten, og den 
forslåtte prismodellen for fjernvarme. Sverige på sin side, har forbedret 
rammevilkårene for fjernvarmen de siste årene, begrunnet ut ifra nasjonale 
energiberedskapshensyn. 

I praksis vil de fleste norske avfallsforbrenningsanlegg i 2025 ha dobbel så høy 
CO2-beskatning som i Sverige. Avfallsforbrenningsavgiften må ned til et nivå 
som ikke overstiger det reelle svenske avgiftsnivået for å sikre like 
konkurransevilkår. 

Hafslunds andre innspill handler om styringen av klima- og energipolitikken. 
De siste årene er det gitt konsesjon til 0,4 TWh ny kraft i Norge. For å sikre 
tempo framover vil en mer koordinert klima- og energipolitikk være 
avgjørende. Ekspertutvalget som utredet klimapolitikken i Norge mot 2050 og 
Energikommisjonen, foreslo at det skulle legges fram helhetlige energi- og 
klimaplaner for Stortinget for å sikre nok fornybar energi. Bransjen og 
myndighetene bør samles om et storstilt, felles løft for mer fornybar energi!

Vårt tredje innspill handler om naturpolitikken. Regjeringen har kommet med 
sin naturmelding. I statsbudsjettet ble det varslet et naturløft, men det er også 
foreslått kutt til naturbevaring og restaurering. Vi er avhengig av folks tillit til 
at mer fornybar energi kan utvikles i parallell med naturhensyn. Derfor er det 
en utfordring for vekstpotensialet til norsk kraftkrevende industri og for 
energibransjen når det ikke satses kraftig nok på nasjonale naturtiltak. 

Med vennlig hilsen 
Martin S. Lundby 
Konserndirektør Hafslund

Virke takker for muligheten til å gi innspill til energi og miljøkomiteens budsjettarbeid. 

Et statsbudsjett som muliggjør investeringer i verdikjeden. 

For mange av Virkes medlemmer handler arbeid med klimaomstilling, miljøforbedring og sirkulærøkonomi om forbedringer i verdikjeden og produksjon som skjer i andre land. Fremover vil våre medlemmer styrke dette arbeidet. I tillegg vil bærekraftsreguleringene fra EU, som økodesignforordningen og krav om klimomstillingsplaner (CSDDD), drive frem økte investeringer i leverandørkjeden. Til disse knytter det seg også kostnader for administrasjon og gjennomføring i Norge. 

Det er en utfordring at det mangler vurdering av økonomiske konsekvenser ved innføring av EU-reguleringer i norsk rett. For flere reguleringer, eks. nye krav til kildesortering, emballasjeforordningen og produsentansvar, mangler Stortinget og regjeringen en helhetlig oversikt over de kostnadene dette innbærer for næringslivet og forbrukere. Virke har merket seg det fremmes forslag om materialavgifter med det argument at det skal bidra til mer bærekraftig forbruk. Virke mener det er langt viktigere at reguleringer bidrar til investeringer i økt bærekraft i verdikjeden, enn avgifter som bidrar til økte inntekter til statskassen i Norge. 

·         Virke er svært positive til at forslaget om at handels og investeringvernsavtaler nå skal få egne kapittel om handel og bærekraftig utvikling, at toll senkes på klima- og miljøvennlige varer og at det gir som for støtte og reguleringer som gir incentiver til produksjon med mindre ressurser og utslipp. Virke viser her til Klimautvalget 2050 som anbefaler at handelspolitikken i mye større grad må brukes for å nå klimamål. 

·         Vi ber komiteen ved arbeidet med statsbudsjettet ser hen til de mange EU-reguleringene næringslivet må følge opp og tar hensyn til at virksomhetene må ha økonomi til å investere i klima- og miljøomstilling i egen verdikjede. 

·         VI ber videre om at komiteen legger EU-reguleringer til grunn for sitt arbeid med budsjettet, slik at norske virksomheter sikres like konkurransevilkår i et globalt marked med tøff konferanse. 

Øvrige merknader til budsjettet: 

Programområde 12: 

Programkategori 12.10 Nordisk samarbeid om sirkulærøkonomi

Virke merker seg at det nordiske samarbeidet på klima- og miljøområdet er tilført vesentlige ressurser de siste årene. Nordisk råd har arbeidet særlig med sirkulærøkomi. Virke opplever likevel at en i liten grad har lykkes med å involvere næringslivet (i Norge). Fortsatt nordisk samarbeid er avgjørende på sirkulær økonomi, siden vi er små markeder er samarbeid avgjørende for å oppnå gode industrielle og kostnadseffektive løsninger. Vi ber om at komiteen tydeliggjør en forventing om økt involvering av næringslivet i nordisk råds arbeid med klima- og miljø. 

Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet: Sirkulærøkonomi plast og tekstiler

Regjeringen har tidligere år satt av 30 millioner årlig til oppfølging av regjeringens strategi for en mer sirkulær økonomi. Midlene har blant annet gått til arbeid med sirkulær økonomi i kommunene og til utredning av et produsentansvar for tekstiler i Norge. Slik Virke leser årets budsjett er denne posten redusert til 7,2 millioner kroner (under Forurensing). Virke ber om at posten styrkes med 7,5 millioner kroner som fordeles på bransjesamarbeid for redusert plastbruk og oppfølging av plastpartnerskap mellom myndighetene og næringslivet og 5 millioner til samarbeid mellom kommuner, miljømyndigheter og næringsliv for å forberede innføringen av et produsentansvar for tekstiler i Norge. 

Kort om forslaget: 

40 prosent av all plast produser i EU er emballasje, og 36 % av alt husholdningsavfall er emballasje. Plast er et stort avfallsproblem og for lite blir resirkulert. Samtidig bidrar plast til redusert matsvinn. EU har kommet med omfattende reguleringer på plastområdet. I 2024 har næringslivet og myndighetene inngått tettere samarbeid om redusert plastbruk- og forsøpling i form av et plastparnerskap. Etter modell fra Matvett ber Virke om at Stortinget bevilger 2,5 millioner til et bidrag inn i et forsterket samarbeid mellom nasjonale og lokale myndigheter og næringsliv om redusert plastbruk, økt gjenbruk og gjenvinning. 

Fra 1.1.2025 starter kommunene med separat innsamling av tekstiler. Det forventes at EU tidlig på nyåret har forhandlet ferdig sitt forslag til innretning av et produsentansvar for tekstiler. Vi ser at det er et behov for et tettere samarbeid for å lage gode modeller for separat innsamling i Norge, men også at løsninger koordineres på tvers av de nordiske landene, som i tekstilsammenheng relativt sett er markedet med svært lite volum. Forberedelsen vil innebære utvikling og veiledning i gode innsamlingsløsninger, kartlegging av behov for sorterings- og gjenvinningsanlegg og andre nedstrømsløsninger. 

Energieffektivisering 

Virke er glad for at regjeringen nå ber Enova gi tilskudd til modne og kjente tiltak i husholdninger Virke mener rammene for tilskudd må økes. Virke ber om at de økonomiske virkemidlene i 2025 må være på samme nivå som i 2024, altså rundt 4 milliarder. For at handlingsplanen for energieffektivisering skal være effektiv mener Virke at det må settes klare delmål sammen med målet om energieffektivisering på 10twh, og at regjeringen må rapportere til Stortinget på måloppnåelse. 

Virke utdyper gjerne forslaget og syn på ulike deler av statsbudsjettet. Dersom medlemmer av komiteen ønsker dette ber vi dere ta kontakt. 

 Høringsinnspill til statsbudsjettet 2025:

Identifisert plan for rask reduksjon av kostnader i flytende havvind

Vi er glade for regjeringens solide støtte til havvindssatsingen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2025. Det er også godt å se at satsingen nå tallfestes i form av konkrete midler til flytende havvind-prosjekter. Kostnadsvurderinger gjør at regjeringens ambisjon for tildeling av støtte i denne omgang til utbygging av flytende havvind i Vestavind B og F er redusert fra to til ett prosjekt. Det viser at kostnadsreduksjoner nå er det aller viktigste i norsk havvind-satsing.

Næringen og myndighetene må nå finne de raskeste og mest effektive måtene for å realisere kostnadsreduksjoner i flytende havvind. Dette må gjøres nå, slik at vi får effekt av dette før den første utbyggingen på Utsira Nord. En lavest mulig kostnad ved utbyggingen på Utsira Nord vil være avgjørende for tempoet i den videre utbyggingen av flytende havvind i Norge. Dermed vil det også være avgjørende for å nå målet om utlysning av 30 GW havvind innen 2040.

Vi har identifisert en plan for det vi mener vil være den raskeste og mest effektive måten  å realisere disse kostnadsreduksjonene på, og ber om at det legges inn en ekstra satsing på dette i kommende budsjettår.

Planen kombinerer bruk av to elementer som allerede er på plass, og som dermed har en stor fordel ved at de kan gjennomføres raskt:

·         Enovas støtteprogram for småskala, kommersielle demonstrasjonsprosjekt, og

·         MetCentres nylig utvidede testområder, med godkjente konsesjoner.

Planen er skalerbar, og bør utnyttes i så stor grad som mulig kommende år.

Enovas støtteprogram er økt. Det er allerede utvidet fra 4 til 10 milliarder kroner, med godkjentstempel fra ESA i sommer.

MetCentre er utvidet. Det er nå inntil fire ledige plasser, og nylig ble det sendt inn tre søknader til Enova fra aktører som ønsker å bygge småskala, kommersielle demonstrasjonsprosjekt her. Det vil være kapasitet til alle.

En beregning utført av Deep Wind Offshore viser at etablering av ett slikt småskala, kommersielt demonstrasjonsprosjekt på MetCentre, vil redusere kostnadene ved et prosjekt på Utsira Nord med over 20 prosent.

Å tildele midler til flere parallelle prosjekter har mange fordeler. Det vil

·         Aktivere en større del av leverandørkjeden

·         Utløse flere løp som vil redusere kostnadene ved de første storskala flytende havvind-prosjektene

·         Gi muligheter for synergier der prosjektene kan teste felles nettilknytning og andre teknologiske løsninger

Hvert slikt prosjekt fra Enova kan få maks to milliarder kroner i støtte. Vi mener regjeringen bør oppfordre Enova til å maksimere tildelingene til slike prosjekter neste år, innenfor rammen på 10 milliarder som er godkjent av ESA.

Climeworks appreciates the opportunity to submit a response to the national budget 2025, highlighting the role of Direct Air Capture (DAC) in achieving Norway's climate goals. As a global leader in carbon dioxide removal (CDR), Climeworks is dedicated to advancing DAC as a key tool for mitigating emissions and fostering innovation leadership. We see a unique opportunity for Norway to lead the scale-up of this emerging technology by integrating DAC into the national climate strategy, particularly through its inclusion in Chapter 1850, post 72, of the Yellow Book on the Longship. Realizing a DAC scale-up requires critical political and financial support today.

Expanding Support for Direct Air Capture

Norway has committed to reducing its emissions by 50-55% by 2030 and achieving a 90-95% reduction by 2050 compared to 1990 levels. However, residual emissions—estimated to reach up to 5 MtCO2e by 2050—will remain, particularly from hard-to-abate sectors like agriculture and petroleum extraction. As recognized by the Norwegian Environment Agency, SINTEF, and the Climate Committee 2050, DAC addresses these residual emissions, with the potential for several MtCO2 in annual reductions over the next decade.

While we commend Norway’s leadership in carbon capture and storage (CCS), including Longship, we urge the government to expand the current policy framework and budget allocation to include DAC as a complementary solution. DAC removes carbon dioxide directly from the atmosphere, a necessary step to balance unavoidable emissions and reversing historical ones.

Policy Gaps and Recommendations

Currently, Norway lacks a comprehensive CDR policy regime, including clear targets, financial mechanisms for scale-up, and carbon markets for DAC. However, there is growing recognition of the need for such policies, with the Ministry of Climate and Environment and the Ministry of Petroleum and Energy both developing strategies for CCS and CDR, following up on the Oslo Economics studies. As these strategies evolve, we encourage the government to incorporate the following policy tools to ensure DAC’s success:

Direct Grants: To bridge the significant funding gap for large-scale DAC deployment, we recommend state-funded grants to cover capital expenditure. Similar programs, such as the DAC Hub initiative in the U.S., have catalyzed the construction of first-of-a-kind facilities.
Contracts for Difference (CfDs): CfDs offer financial stability and predictability, which is crucial for scaling innovative technologies like DAC. The UK’s development of CfDs for large-scale CDR demonstrates their potential to unlock investments.
Public Procurement: The government commits to purchasing DAC credits over long-term contracts. This creates immediate market demand and provides revenue certainty, encouraging early-stage investment. Existing programs include the US’s Commercial CDR Purchase Pilot Prize or Canada’s CDR ‘Procuring with Purpose’.
Adopting these tools is critical in this state budget to ensure that Norway remains on track to meet its 2030 and 2050 targets. Long lead times for DAC projects necessitate immediate political action. A capex and opex support model is essential for successfully deploying DAC, as it addresses both the substantial upfront capital costs and ongoing operational expenses—each requiring several billion NOK of public support for a sizable DAC plant.

Unlocking Norway’s Potential for DAC

Norway is well-positioned to become a global leader in DAC, with its abundant renewable energy resources, waste heat, globally relevant CO2 storage capacity, and skilled labor force. The EU communicated this year that about 25% of captured emissions should come from DAC in 2040 and 40% by 2050.

Climeworks believes deployment-led innovation will lead to significant cost reductions and technology improvements, just as it did for renewable energy technologies like wind and solar. This will require early and robust government policy support.

Conclusion

Including DAC in Norway’s climate strategy is essential for meeting the country’s long-term climate targets and addressing residual emissions. By adopting the policy measures outlined above and allocating urgent and meaningful resources in the 2025 budget, Norway can seize the opportunity to scale up DAC, foster industrial growth and high-quality jobs, and strengthen its leadership in the global fight against climate change.

Climeworks stands ready to support Norway in its efforts to develop and deploy DAC at scale, and we look forward to continued collaboration with government stakeholders to achieve these shared goals.

About Climeworks

Climeworks is a global leader in direct air capture, with over 15 pioneering projects, including the world’s largest DAC and storage facility operating in Iceland. We are dedicated to scaling DAC to multi-megaton capacity over the next decade and gigaton capacity by 2050, contributing to global climate goals through permanent carbon dioxide removal.

Fellesforbundet er Norges største fagforbund i privat sektor. Våre 175 000 medlemmer befinner seg i de fleste bransjer og næringer, herunder leverandørindustri, mekanisk industri, byggindustri, treforedling, byggenæringen, grossist, hotell- og restaurant, havbruk, luft- og landtransport samt bilbransjen.

Fellesforbundet er opptatt av at Norge får mer fornybar kraft, et bedre strømnett, et mer effektivt kraftforbruk og at det satses på utslippsfrie energiformer. For at elektrifisering skal være mulig, må det i årene framover produseres og stilles tilgjengelig langt mere fornybar kraft til konkurransedyktige priser for norsk næringsliv. Som en del av våre klimaforpliktelser må også de mest virkningsfulle klimatiltakene gjennomføres først, uavhengig av om de er på fastlandet eller på norsk sokkel. I tillegg må det utvikles teknologi for å fange opp, lagre og gjenbruke karbonutslippene industrielt. Det grønne skiftet lar seg ikke gjennomføre uten en aktiv næringspolitikk.

Fellesforbundet er fornøyd med at det på vårparten i år ble enighet om omlegging av den norske CO2-kompensasjonsordningen. 40 prosent av midlene skal brukes til tiltak som kutter utslipp og bidrar til energieffektivisering. For deler av norsk industri og norske industriarbeidsplasser er CO2-kompensasjonsordningen avgjørende for i det hele tatt å kunne konkurrere med land uten karbonavgifter. Det er også positivt at regjeringen endelig har landet en posisjon rundt den europeiske karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM). Det er viktig for norske industriarbeidsplasser å være en del av det framtidige europeiske rammeverket for karbonlekkasje. Fellesforbundet er også fornøyd med at bevilgningene til Langskip videreføres, slik at den første verdikjeden for CO2-håndtering kommer i drift.

For å lykkes med de klimapolitiske ambisjonene og overgangen til lavutslippssamfunnet er industrien avhengig av et velfungerende virkemiddelapparat, både for teknologiutvikling og for å kunne ta i bruk eksisterende teknologi for å få ned klimautslippene.

·         Enova

Enova er er en sentral del av virkemiddelapparatet for å nå klimaforpliktelsene. I forslaget til budsjett for 2025 er det en nedgang på 1,5 milliarder sett i forhold til budsjettforliket fra 2024. Fellesforbundet er klar over at det fra 2025 vil bli utarbeidet ny styringsavtale med Enova der man, blant annet, ønsker å styrke oppunder målet om sterkere kraft- og effektbalanse. Uavhengig av det framtidige styringsmandatets utforming og innhold, ser ikke Fellesforbundet noen grunn til å redusere bevilgningene i årets budsjett. Et bredere og bedre omfang av styringsavtalen bør følges opp med bevilgninger. Fellesforbundet ber derfor om at Enovas rammer styrkes ytterligere.

·         Havvind 

Elektrifisering av sokkelen er essensielt for å få utslippene ned, og gir også store muligheter for teknologi- og industriutvikling. Her står utvikling av flytende havvind står helt sentralt. Felt- og områdeløsninger innen allerede konsesjonsbelagte områder bør ses som en mulighet til å forsere utviklingen og sikre aktivitet i leverandørindustrien.

I forslaget til statsbudsjett savner Fellesforbundet igangsetting av nye pilotprosjekter for flytende havvind. Det er gjort store investeringer, og offshoreverftene venter på oppdrag. Da må virkemiddelapparatet støtte opp under industrien. Vi må øve i verkstedhallene for å kunne levere på utlysningene som kommer. Det gjelder både å sikre arbeid til offshoreverftene når ordrereservene fra petroleumsvirksomheten reduseres kraftig fra og med 2026, å få produsert mer kraft, og å få bygd ut en ny og lønnsom næring for framtiden.

Oppgradering av bygg må være en del av klimaløsningen
Norge står midt i en energi- og klimakrise som krever rask handling. Offentlige bygg, spesielt i kommunene, bruker altfor mye energi og har betydelig forfall. Dette er et stort problem, men også en mulighet til å kutte utslipp, spare energi og samtidig bevare verdien av bygningsmassen.

For å få dette til må kommunene få mer penger, og regjeringen må satse mye mer på energieffektivisering enn det som foreslås i statsbudsjettet for 2025. Det som er foreslått nå, er rett og slett ikke godt nok.

Norge har satt seg ambisiøse klimamål om å kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030, og energieffektivisering av bygg er en viktig del av løsningen. Regjeringen har allerede som mål å redusere energibruken i bygg med 10 TWh innen 2030, men for å klare det må det handles raskt og målrettet.

En fersk rapport fra Thema Consulting viser at Norge kan stå overfor et kraftunderskudd på 24 TWh i 2030 – nesten en femtedel av dagens totale kraftproduksjon. Uten nødvendige tiltak vil dette kraftgapet vokse, med alvorlige konsekvenser for industri, arbeidsplasser, verdiskaping og for oss alle som er avhengige av strøm til en rimelig pris.

Rapporten viser også at vi kan energieffektivisere opptil 15 TWh innen 2035, men det krever klare regler og bedre økonomiske insentiver. Dette gjelder spesielt for de 28 millioner kvadratmeterne med kommunale bygg som trenger oppgradering. Her ligger en stor mulighet til å gjøre en positiv innsats både for miljøet, tilstanden på byggene og for å redusere kostnadene.

Altfor lav satsing på energitiltak i kommunale bygg
Når regjeringen kun setter av 300 millioner kroner til energitiltak i kommunale bygg – det samme som i fjor – er det langt fra nok til å dekke de faktiske behovene.

RIFs State of the Nation-rapport fra 2021 viser at oppgraderingsbehovet er på hele 160 milliarder kroner. Dette påvirker både byggenes tilstand og energibruken. Gamle, ineffektive systemer for varme, ventilasjon og isolasjon fører til unødvendig høye kostnader og energisløsing. 300 millioner er derfor bare en dråpe i havet sammenlignet med hva som faktisk trengs for å få gjort noe med problemet.

Den siste RIF-rapporten fra 2023 om kommunale bygg gir heller ikke mye grunn til optimisme. Den viser tydelig hvorfor kommunene trenger en bedre økonomi og mer penger til energieffektivisering. Syv av ti kommuner tror ikke de vil klare å redusere vedlikeholdsetterslepet de neste fem årene. Mangel på kompetanse, systemer og ikke minst ressurser er blant årsakene til at kommunene sliter med å oppfylle krav til inneklima, universell utforming og energibruk.

Klimatilpasning må prioriteres
Kommunene trenger også mer ressurser til å investere i nødvendige klimatilpasningstiltak som flom- og skredsikring. Dette er avgjørende for å beskytte både lokalsamfunn og kritisk infrastruktur. Det er en investering i fremtiden som vil spare både penger og liv.

De siste årenes ekstreme vær har vist hvor alvorlige konsekvensene av klimaendringene kan være. Riksrevisjonen, Gjerdrumutvalget og Totalberedskapskommisjonen har alle understreket behovet for økt innsats i klimatilpasning og forebygging av naturskader.

Likevel øker regjeringen kun bevilgningene til flom- og skredforebygging med 21 millioner kroner, samtidig som 100 millioner kuttes fra krise- og hastetiltak. Dette er et steg i feil retning, og det betyr langt mindre penger til forebygging og klimasikring når behovet er større enn noen gang.

NVE har tidligere dokumentert at det trengs 85 milliarder kroner for å sikre hus og hjem mot flom og skred. Med et samlet budsjett på bare 353 millioner kroner til flom- og skredforebygging, vil det ta oss over 240 år å dekke dette behovet. Budsjettet er derfor alvorlig underfinansiert.

Når regjeringen i tillegg kutter klimatilpasningstiltak i kommunene med nesten 40 prosent, fra 283 til 173 millioner kroner, har Stortinget en viktig jobb å gjøre for å rette opp et altfor svakt budsjett.

Konkrete tiltak:

• Øk og utvid støtteordningene for oppgradering og energieffektivisering av kommunale bygg, med minst 1 milliard kroner ekstra til energitiltak i kommunale bygg (kap. 1825, post 60 i Energidepartementets budsjett).
• Styrk kommuneøkonomien slik at kommunene får større økonomiske ressurser og kompetanse til å vedlikeholde bygg, gjennomføre nødvendige oppgraderinger og gjøre dem mer energieffektive.
• Øk bevilgningene til NVEs arbeid med flom- og skredforebygging (kap. 1825, post 22, 45 og 60 i Energidepartementets budsjett) til minst 1,5 milliarder kroner årlig, i tråd med Gjerdrumutvalgets anbefalinger.
• Forsterk kommunenes arbeid med klimatilpasning (kap. 1420, post 61 i Klima- og miljødepartementets budsjett), inkludert styrking av Klimasatsordningen og nye tilskudd til klimatilpasningstiltak.

Om Maritime CleanTech

Med rundt 150 partnarbedrifter og offentlege institusjonar fungerer Maritime CleanTech som ein effektiv privat-offentleg katalysator for grøn omstilling av maritim sektor. Gjennom vår ekspertise og arbeidsmetodikk, bygd opp over 13 år, har klynga vore med på å demonstrera og skalera grøne løysingar i ulike fartøysegment, og henta heim store EU-finansierte innovasjonsprosjekt til norsk maritim næring. Maritime CleanTech er et viktig offentleg-privat verktøy for å nå måla om over 50 pst. utsleppskutt frå innanlandsk skipsfart og å auke grøn maritim eksport med 50 pst.

Nullutslippskrav for ferjer og hurtigbåtar

I forbindelse med behandlinga av statsbudsjettet for 2022 vedtok Stortinget at det skal stilles nullutslippskrav til fylkeskommunale ferje- og hurtigbåtanbod, og kompensera fylkeskommunane for meirkostnadane av dette. Maritime CleanTech er skuffa over at regjeringa berre delvis følg opp dette i forslaget til statsbudsjett for 2025 gjennom at det kun er fylkeskommunale ferjer som får nullutslippskrav, og ikkje hurtigbåtar.

Både konvensjonell batteriteknologi som i dag er i drift i Stavangerregionen, og ny utvikling gjennom batteribytteteknologi som nå rulles ut i både Oslofjorden og Trondheimsfjorden, er moden for markedet. I tillegg har hydrogen eit stort potensial for hurtigbåtar. Det som manglar er markedet, noko eit nullutsleppskrav ville skapt. I det minste bør ein innføra eit krav til lavutslepp med gradvis opptrapping til nullutslepp.

I tillegg kjem nullutslippskravet for ferjer med ei rekke unntak som begrenser effekten betydeleg. Det blir innført med unntak av der det blir brukt biogass, for vedtekne ferjeavløysingsprosjekt, der det ikkje kan sikrast tilgang til straum og der det ikkje er teknisk eller økonomisk mogleg å gjennomføre (definert som tiltak over 6000 kr/tonn).

Biodrivstoff er ei begrensa ressurs, og Miljødirektoratet frarådar å innføre krav om bruk av biodrivstoff utover det generelle omsetningskravet. Dessutan vil biogass fortrenge hydrogendrift, då det er dei same strekningane som er mest aktuelle for hydrogen. Det sama gjeld for unntaket for landstaum. Der det ikkje finns landstraum kan hydrogendrift tas i bruk. Unntaket for vedtatt fergeavløysning må og begrensast då det kan vere lang tid til fergeavløysinga er på plass. Unntaket for kva som er teknisk mogleg må konkretiserast då det gir svært vidt rom for tolking.

Oppskalering av nullutslippsdrivstoff

Stortinget vedtok i 2023 at regjeringa skulle komma med ei plan for differansekontraktar for hydrogen, som inneberer at staten dekker prisforskjellen mellom fossil energi og hydrogen i en innleiande fase. Maritime CleanTech meina ei slik ordning vil vere det mest effektive virkemiddelet for å oppskalera hydrogen i Norge. Regjeringa peikte i stadet på at norsk deltaking i den europeiske hydrogenbanken var tilstrekkeleg.

Men berre eit norsk prosjekt har til nå vunnet frem i hydrogenbanken. Det er for lite for at hydrogen verkeleg kan skaleres opp og bidra til å nå klimamåla. EU har sjølv anerkjent at det er flere høyt kvalifiserte prosjekter som tilfredsstiller alle krav og kriterier som ikke vinner frem fordi potten er for liten. Derfor har den europeiske hydrogenbanken innført en tilleggsordning kor land kan sette av egne nasjonale midlar som dei nasjonale prosjekta kan konkurrere om.

Neste utlysing i den europeiske hydrogenbanken rulles ut allereie over nyttår. Derfor er det avgjerande at Stortinget utnyttar denne moglegheita til å sette av nasjonale midlar, slik at prosjekter som ikkje når opp i konkurransen om midlar direkte frå den europeiske hydrogenbanken kan få støtte i en påfølgande nasjonal konkurranse.

Denne ordninga krevjar lite ressursar i det norske verkemiddelapparatet. Vurderinga og rangeringa av prosjekta er allereie gjort i den europeiske hydrogenbanken. Dette er ein gryteklar ordning, med gratis saksbehandling, rask notifisering og ein kostnadseffektiv innretning gjennom auksjon. En betydeleg satsing på feks 1 mrd kroner kan kutte inntil 450.000 tonn CO2 i året.

Kutt i offentleg delfinansiering av Maritime CleanTech

Det er einstemmig vedtatt i Stortinget at Maritime CleanTech skal ha offentleg delfinansiering. Det har kome eigen løyving på kap 1422, post 70, men som er kutta i regjeringas forslag. Dette er midlar som me har planlagt for, men som no må endrast til nedskalering av aktivitetar. Me har dei siste åra henta inn finansiering til over 1 mrd NOK til fleire banebrytande prosjekt, og kuttet vil gå direkte utover dette og forsinke grønn maritim omstilling. Med offentleg delfinansiering på 10 mill kroner kan Maritime CleanTech auke aktiviteten og sikra fleire banebrytande prosjekt.

Vennleg helsing,

Reber Iversen, Policy and Project Manager
reber@maritimecleantech.no
Tlf: +47 926 96 141

Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2025, herunder Energi- og miljøkomiteens tildelte kapitler. Spires innspill gjelder Energidepartementet og Klima- og miljødepartementet sine proposisjoner.

Oppfølgning av naturavtalen

Spire er svært kritiske til dette budsjettforslagets fravær av tiltak for naturen. Regjeringen lovte nye 170 millioner til blant annet restaurering av natur, villreinen, bekjemping av gyrosmitte og pukkelaks, samt utvikling av naturregnskap. Dette er ikke i nærheten av nok for å håndtere naturkrisen vi i. I tillegg innebærer disse midlene flytt og kutt som går på bekostning av andre deler av naturvernet, blant annet store kutt i kapittel 1420, post 32 til skogvern, og kutt i natursatsordningen i post 60. 

Spire foreslår følgende merknader: 

• Stortinget ber regjeringen øke post 31 under kapittel 1420 for å sikre bedre naturvern og restaurering, samt for å nå forpliktelsene satt i naturavtalen

• Stortinget ber regjeringen øke post 60, kapittel 1420 slik at kommunene kan være pådragsytere for lokal verning av natur og utarbeide kommunedelplaner for naturmangfold

• Stortinget ber regjeringen reverse kutt i skogvern under post 32, kapittel 1420. 

Mineralvirksomhet på havbunnen 

Regjeringen foreslår å bevilge 150 millioner kroner mer til havbunnsmineraler. Spire mener leting og utvinning av mineraler på havbunnen ikke kan forekomme på en bærekraftig måte, og at ressurs- og miljøkartlegging av havbunnsmineraler vil føre til en svært forhastet åpning. Stortinget må stanse denne prosessen. Det er også svært urovekkende at midler til tiltak for naturmangfold i havet er nærmest fraværende i dette budsjettet. 

Spire foreslår følgende merknader: 

• Stortinget ber regjeringen om å kutte bevilgningene til ressurs og miljøkartlegging av havbunnsminerealer i post 21, kapittel 1810. 

• Stortinget ber regjeringen om et forbud mot gruvedrift på havbunnen.

• Stortinget ber regjeringen øke bevilgningen til naturmangfold i havet og lage en plan for bærekraftig bevaring av havområdene innen utgangen av 2025. 

Klimamål og teknologioptimisme  

Norge må vie finansiering til helhetlige, rettferdige og langsiktige klimatiltak. Dette er utilstrekkelig i regjeringens budsjettforslag. Det blir satt av store summer til teknologioptimistiske tiltak, mens det er satt av oppsiktsvekkende lite til omstilling i Norge og klimatiltak vi vet fungerer i dag. I kapittel 1850 viderefører regjeringen satsingen på Langskip under post 72 og finansierer en rekke andre tiltak knyttet til karbonfangst- og lagring (post 50, 70, 71, 73 og 75). Spire er svært bekymret for at nærmere 3,8 milliarder går til usikker teknologi, mens midler til reell, helhetlig omstilling er forholdsvis lave og regjeringen ikke når klimamålene. 

Spire foreslår følgende merknader: 

• Stortinget ber regjeringen om at det ikke gis nye letetillatelser, og at det utarbeides en strategi for sluttfasen av olje- og gassproduksjon i Norge over de neste 10 årene, uten satsing på blått hydrogen.  
• Stortinget ber regjeringen reverse kutt i klimasatsordningen for at kommunene kan bidra til å redusere utslipp og legge til rette for omstilling mot lavutslippsamfunnet. 
  
  

Internasjonalt samarbeid over kvoter  

I kapittel 1481 post 22 foreslår regjeringen å øke posten til internasjonalt samarbeid fra 120 millioner til 300 millioner kroner. Dette er svært urovekkende, og Spire er dypt bekymret for at det både forsinker den nasjonale omstillingen og at Norge kjøper seg ut av ansvaret for klimakrisa. Kjøp av kvoter er usolidarisk klimapolitikk, og kan medføre byrder på andre land med mindre omstillingsevne og mindre ansvar for klimakrisa enn Norge. 

Spire foreslår følgende merknad: 

• Stortinget ber regjeringen redusere post 22 i kapittel 1481 med 300 millioner kroner. Norsk klimapolitikk må basere seg på å kutte utslipp i Norge, ikke være avhengig av å kjøpe klimakvoter fra andre land.  

Fjernvarmen har aldri vært viktigere i energisystemet enn nå. Over hele landet står industrien i kø for tilgang til kraft og nett. Sentrale fagmiljøer er enige om at det trengs mer fornybar energi, milliarder i nettinvesteringer og at energiberedskapen er under press. Flere ser at fjernvarmen avlaster nettet og kan levere stadig mer av varmebehovet i Norge. Potensialet er betydelig; nær dobling ifølge bransjen selv, hvis rammebetingelsene legges til rette.

Med dette bakteppet er det et paradoks at de politiske rammevilkårene gjør at bransjen sliter kraftig, at fjernvarmeselskaper må nedskrive verdier, har negative resultater, og enkelte frykter konkurs.

Avfallsforbrenningsanleggene destruerer avfallet som ikke kan gjenvinnes, et pålagt samfunnsoppdrag etter at avfallsdeponier ble avskaffet i 2009. Bransjen er i en særklasse i å utnytte overskuddsvarmen som oppstår i prosessen, og som inngår i fjernvarmesystemer rundt de største byene i Norge. Det er likevel en viktig distinksjon at avfallsforbrenning og fjernvarme er ikke det samme. De har ulike samfunnsoppdrag, og noen ganger ulike eiere. Men avgiften treffer begge sektorer hardt.

Selv om det isolert sett er positivt at regjeringen velger å fryse forbrenningsavgiften i 2025, er vi skuffet over at regjeringen signaliserer en signifikant avgiftsøkning i 2026. Det er svært uheldig for Norge dersom vi skulle miste våre forbrenningsanlegg, og fjernvarmen med dem.

Jeg vil understreke at det gjeldende avgiftsnivået i Norge per 2024 er svært høyt i forhold til det reelle svenske nivået. I praksis vil de fleste norske anlegg i 2025 ha dobbel så høy CO2-beskatning som svenske anlegg. Dette er problematisk da nesten 90 prosent av norsk avfall til forbrenning er konkurranseutsatt, noe som gjenspeiles i røde tall i bransjen. Slik avgiften er innrettet i dag, svekker den anleggenes muligheter til å investere i miljøvennlige tiltak. Og Norge går glipp av helt konkret CO2-reduksjon som står på trappene til å realiseres.

Og tapet av overskuddsvarme gjør at fjernvarmen må finne andre kilder til oppvarming, f.eks. strøm. Vi svekker energi- og avfallsbehandlingsberedskap og arbeidsplasser kan gå tapt. Sverige på sin side, har forbedret rammebetingelser de siste årene, begrunnet ut ifra energiberedskapshensyn.

Ikke minst er det sterkt urovekkende at regjeringen vil «vurdere endringer i prisreguleringen av fjernvarme» som følge av avgiften. Et blindspor som kun vil gjøre vondt verre for bransjen. Og, et sterkt signal om at bruk av overskuddsvarme fra norsk industri ikke er en ønsket politikk i Norge.

Dersom Norge ønsker å opprettholde egen forbrenningskapasitet, så må avgiften ned til et nivå som ikke overstiger det reelle svenske avgiftsnivået. Vedtak om nedleggelser er aktuelt allerede fra 2025 (Tafjord).

På sikt er bransjen innstilt på å være en del av det europeiske kvotesystemet, men vi må kunne omstille oss inntil dette faller på plass mot 2030.

Vi ønsker å bli involvert! Med dialog og deling av kunnskap kan misforståelser og feilberegninger unngås fremover.

For å oppsummere:

På vegne av avfallsforbrenningsanleggene og fjernvarmen som bruker overskudd fra disse anleggene, ber vi om at avgiften for 2025 reduseres ned til et nivå som ikke overstiger det reelle svenske nivået. 

Vennlig hilsen

Marit Storvik, Administrerende direktør Eidsiva Bioenergi

UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å gi innspill til kapitlene i Prop. 1 S (2023-2024) som er fordelte til energi- og miljøkomiteen. I dette innspillet gjør vi komiteen oppmerksom på at:

• Regjeringen foreslår å fjerne finansieringen av COAT, systemet som løpende overvåker og varsler klimaendringene i nord. Konsekvensen er at verken norske forvaltningsorgan eller naturbasert næringsliv i nord vil få status og prognoser for klimaendringenes konsekvenser i Arktis. Kuttet rammer også Arktisk råds arbeidsgrupper og andre vitenskapelige samarbeid som bruker data fra COAT til å dokumentere og håndtere klimaendringene. En avvikling av COAT i løpet av 2025 vil også svekke Norges posisjon som en internasjonalt ledende kunnskapsleverandør om klimaendringene og klimaendringenes effekter i nordområdene.
• UiT, Meteorologisk institutt og Kartverket planlegger en permanent nasjonal romværvarslingstjeneste.

Rask dokumentasjon for håndtering av klimaendringer

Klima- og miljødepartementets budsjettforslag innleder med å slå fast at oppvarmingen i Arktis går svært mye raskere enn i resten av verden. Regjeringen skriver videre at «for å håndtere utfordringene i nord- og polarområdene er det nødvendig med oppdatert kunnskap om status og endringene som skjer». UiT vil gjøre komiteen oppmerksomme på at regjeringen likevel foreslår å fjerne finansieringen av COAT, systemet som løpende overvåker og varsler klimaendringene i nord.

Satsing av Stoltenberg II-regjeringen

Som en del av nordområdesatsingen ga forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland i Stoltenberg II-regjeringen UiT i oppdrag å bygge opp et verdensledende overvåkingssystem for å dokumentere effekter av klimaendringer på de arktiske landområdene.

Siden den gang har UiT, sammen med partnerinstitusjonene Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning, brukt til sammen 247 millioner kroner og bygd en omfattende infrastruktur og kompetanse. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen. Avanserte datadrevne modeller i systemet forutsier klimaeffekter på økosystem og biomangfold.

Dette er i dag internasjonalt kjent som Climate-ecological Observatory Arctic Tundra (COAT). Norge og det internasjonale samfunnet bruker allerede data fra COAT aktivt for å håndtere klimakrisens konsekvenser på naturen i nord.

Viktig for Arktisk råd

COAT er særlig relevant for samarbeidet i Arktisk råd og helt nødvendig for arbeidsgruppen Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). Denne arbeidsgruppen skal kartlegge nivået og effektene av forurensning og klimaendringer på arktiske økosystem. COAT er ifølge AMAP «det norske flaggskipet» for å forstå klimaendringenes konsekvenser på landbaserte økosystem i Arktis og sier videre at «fullskala drift av COAT vil derfor være av stor betydning og relevans for AMAPs fremtidige klima- utredninger under Arktisk råd».

Norge har ikke finansieringskanaler

Etter oppbyggingen mangler COAT omlag 23 millioner kroner årlig til drift av overvåkingssystemet som Norge har bygd opp. I motsetning til enkelte andre nasjoner mangler Norge finansieringskanaler for å drifte langsiktige observatorier som COAT. Forskningsrådet har også avklart at de ikke har ordninger som treffer driften av infrastrukturen når den er etablert.

Stortinget vedtok derfor i forbindelse med fjorårets budsjettforhandlinger å sikre driften av COAT med 20 millioner kroner. På dette grunnlaget har UiT inngått avtaler og lagt planer sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning for hvordan vi sammen skal bruke og utvikle COAT for at Norge og det internasjonale samfunnet raskt skal få kunnskap for å håndtere klimaendringene.

Rammer løpende samhandling med forvaltning og næringsliv

Uten videre finansiering vil disse avtalene bli avviklet og planene lagt på is. Konsekvensen er for det første at norske forvaltningsorgan ikke lenger vil få løpende rapporter med status og prognoser for klimaendringenes konsekvenser i nord. Dette vil ramme blant andre Miljødirektoratet, Sysselmesteren på Svalbard og Finnmarkseiendommen.

Det samme vil gjelde naturbaserte næringer i nord, som reindrift, skogdrift og reiselivsbedrifter. UiT vil i denne forbindelse gjøre komiteen kjent med at EU-kommisjonen omtaler og anbefaler COAT som en internasjonal standard for å gjøre veien fra klimaforskning til forvaltning kortere. AMAP presiserer at COAT er «det eneste landbaserte økosystemobservatoriet i Arktis som legger opp til løpende samhandling med lokalsamfunn».

Rammer klimasamarbeid og Norges posisjon

Kuttet vil for det andre ramme Arktisk råds arbeidsgrupper og andre nasjonale og internasjonale vitenskapelige samarbeid som bruker data fra COAT til å dokumentere og håndtere klimaendringene.

For det tredje vil en avvikling av COAT i løpet av 2025 svekke Norges posisjon som en internasjonalt ledende kunnskapsleverandør om klimaendringene og klimaendringenes effekter i nordområdene. Det er svært uheldig at det internasjonale samfunnet og klimasamarbeidet må se at Norge avvikler et verdensledende system for klimaovervåking det siste året av lederskapsperioden i Arktisk råd, med klima og miljø som ett av fire prioriterte tema i lederskapsprogrammet.

UiT kan ikke finansiere eksterne forvaltningsoppgaver

Regjeringen begrunner kuttet med at UiT heller kan prioritere driften innenfor sin egen ramme, men det er utenfor UiTs samfunnsoppdrag å finansiere eksterne forvaltningsoppgaver. Det er viktig å gjøre komiteen oppmerksom på at COAT først og fremst er Norges system for løpende overvåking og rapportering i en akutt og akselererende klimakrise, og ikke UiTs egen infrastruktur for datafangst til fagfellevurdert forskning. En slik bruk ville redusert verdien for klimahåndteringen vesentlig, fordi forvaltningorgan og næringsliv ville fått rapporter i ettertid, i stedet for sanntidsbildene og framtidsprognosene de får i dag.

Komiteen kan understreke at COAT er et viktig system for å dokumentere og håndtere klimakrisen og klimakrisens effekter i nordområdene. Komiteen kan peke på at særlig Arktisk råd, norske forvaltningsorgan og naturbasert næringsliv i nord er avhengige av løpende rapporter og prognoser framskaffet gjennom denne infrastrukturen. Komiteen kan videre understreke at COAT primært driftes for løpende klimaovervåking, ikke som infrastruktur for forskning. Finansieringen av COAT må derfor sikre at den primære bruken blir ivaretatt.  

Permanent, nasjonal romværvarslingstjeneste

Avslutningsvis i dette høringsinnspillet ønsker UiT å knytte en kommentar til kapittel 1412 Meteorologiformål, post 50 Meteorologisk institutt, en viktig samarbeidspartner for UiT. Samarbeidsprosjektet COAT er allerede nevnt. I tillegg vil UiT, i samråd med Meteorologisk institutt, gjøre komiteen kjent med at UiT, Meteorologisk institutt og Kartverket sammen planlegger å bygge opp en permanent nasjonal romværvarslingstjeneste.

Romvær, som oppstår når solvinden treffer jordas magnetfelt, er en naturbasert trussel for sivil og militær bruk av droner, satellitt- og radiobasert beredskap og for satellittbasert forvaltning og situasjonsforståelse i nord. Romvær utgjør også en risiko for kraftforsyningen, ettersom solstormer kan slå ut transformatorene og mørklegge store områder.

Siden både sivilsamfunnet og Forsvaret er sårbare for romvær, ønsker UiT, Meteorologisk institutt og Kartverket å bygge opp en tjeneste som til enhver tid skal ha full situasjonsforståelse og varsle sårbare, nasjonale aktører ved større romværhendelser. I denne tjenesten vil Meteorologisk institutt ha førstelinjetjenesten med en digital brukerportal og døgnkontinuerlig overvåking. Ekspertsenteret som lager daglige romværvarsel og støtter førstelinja vil ligge i andrelinje hos Tromsø Geofysiske Observatorium ved UiT. Kartverket vil med sin ekspertise innen GNSS-systemer ligge i tredjelinje.

Norge står ved et veiskille hvor våre prioriteringer vil avgjøre vår evne til å møte fremtidens energiutfordringer og klimaforpliktelser. Vi oppfordrer derfor Stortinget til å etablere et energiforskingsløft som sikrer økt FoU-finansiering, på lik linje med det vellykkede klimaforliket. Vårt forslag er å øke investeringen i miljøvennlig energiforskning til 1 milliard kroner i 2025, med en dobling til 2 milliarder kroner/år over de påfølgende tre årene.

Forslag til tiltak

• Etabler et energiforskingsløft med instrumenter som fremmer samarbeid og mobiliserer privat kapital.
• Øke finansieringen av energiforskning til 1 milliard kroner i 2025, med en opptrapping, dobling til 2 milliarder kroner innen 2028.
• Prioriter forskning på områder som energieffektivisering og -økonomisering, hydrogen, havvind, batteriteknologi og CCS, i tråd med prioriteringene i Energi21 og OG21.
• Styrk Norges posisjon i internasjonale forskningssamarbeid ved å investere i kompetanse og kapasitet.
• Fokuser på prosjekter som adresserer energi fra et sikkerhets- og beredskapsperspektiv, med fokus på forsyning, sårbarhet og robusthet.

Bakgrunn for forslaget
Til tross for ambisiøse klimamål og et økende behov for ren energi, har energiforskningen i Norge opplevd betydelige kutt i finansieringen de siste årene. Fra 2015 til 2024 har det vært en realnedgang på 23 prosent i finansieringen av energiforskning, målt i 2015-kroner. Dette skaper et stort gap mellom ressursene som er tilgjengelige og de ambisjonene Norge har for omstillingen til et bærekraftig samfunn. Det er ikke mangel på gode prosjekter og ideer, industrien stiller opp i samarbeidsprosjekter, men det finnes ikke risikoavlastende midler tilgjengelig - dermed får vi ikke mobilisert privat kapital som bidrar til å utvikle fremtidens grønne løsninger. I siste FME utlysning var det for eksempel ikke rammer til å finansiere satsinger på energieffektiv industri eller nullutslipps nabolag.

Nedgang i årets budsjett
I statsbudsjettet for 2025 videreføres denne negative trenden. I kapittel 1850 post 73, foreslås det en tentativ fordeling på 959 millioner kroner til prosjektutlysninger i Forskningsrådet, ned fra 966 millioner kroner i 2024. Videre innføres en ny tematisk satsing på havbunnsmineraler, noe som i praksis reduserer tilgjengelige midler for forskning på ny klimavennlig energi og teknologi med ca. 5% forholdsmessig fordelt mellom petroleum og miljøvennlig energi. Denne reduksjonen forsterker utfordringene med underfinansiering og gjør det enda vanskeligere å nå våre klimamål. 

Konsekvenser av underfinansiering
Mangelen på tilstrekkelig finansiering fører til at færre prosjekter blir satt i gang. Vi risikerer at utvikling og implementering av lovende teknologier som havvind, batteriteknologi, energieffektivisering, karbonfangst og -lagring (CCS) og hydrogen tar så lang tid at vi ikke klarer å realisere våre klimaforpliktelser. Dette vil svekke Norges posisjon i det grønne teknologikappløpet og redusere muligheten for å eksportere grønne teknologier til internasjonale markeder.

Et konkret eksempel som viser hvordan nedgangen i finansiering påvirker forskningen, er tildelingen til Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME). I 2009 ble det tildelt 160 millioner kroner til forskningssenteret NOWITECH for vindkraft, som SINTEF Energi ledet. I 2021 ble det etablert et nytt senter, NorthWind, med en bevilgning på 120 millioner kroner. Hvis rammene for FME-satsingen hadde blitt prisregulert fra 2009, skulle bevilgningen i 2021 vært 231 millioner kroner. Realverdien av FME sentrene har med andre ord blitt betydelig redusert siden etableringen.

Betydningen av energiforskning
Energiforskning spiller en avgjørende rolle i å utvikle nødvendige teknologier og løsninger for å nå Norges klimamål, som er en reduksjon av klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 og 90–95 prosent innen 2050. Forskning på tvers av sektorer som transport, industri og bygg, der energieffektivisering og fornybare energikilder står sentralt, vil være avgjørende for å utløse potensialet for nye næringer og arbeidsplasser i fremtidens lavutslippssamfunn.

I en tid med økende geopolitiske spenninger har energi som en del av totalforsvaret fått høyere aktualitet. Energi er en del av beredskapen i alle land. For å opprettholde vår forsyningssikkerhet er vi avhengige av å utvikle bærekraftige, robuste, innovative og sikre løsninger. Vår rolle som en pålitelig energileverandør til Europa er også avgjørende for et stabilt europeisk energimarked.

Internasjonal konkurranse og samarbeid
Europa har erkjent behovet for økt satsing på forskning og innovasjon. Mario Draghis nylige rapport om Europas konkurransekraft anbefaler at Europa investerer 800 milliarder euro årlig—rundt 5 prosent av BNP—for å styrke innovasjon og konkurransekraft. For å møte de store samfunnsutfordringene foreslår rapporten å doble innsatsen på de felleseuropeiske forsknings programmene. Vår sterke anbefaling er å gjøre det samme i Norge, doble energiforskningen for å møte utfordringene med lav innovasjon i Europa og Norge, jfr. perspektivmeldingen og “Draghi” rapporten. Uten en slik solid plattform vil norsk industri henge etter i det globale teknologiløpet som pågår. Dette er en langt mer proaktiv løsning enn å kjøpe klimakvoter for å nå våre energi, klima og naturmålsettinger

Sverige har allerede lansert et forskningsløft på 6,5 milliarder kroner i neste års statsbudsjett, i tillegg til det som allerede er et av Europas største forskningsbudsjetter målt mot BNP.

Norge kan ikke tillate seg å sakke akterut. Deltakelse i EU-programmer som Horisont Europa gir oss tilgang til internasjonale forskningsnettverk og nye markeder. Men for å opprettholde og styrke vår høye suksessrate i å hente europeiske forskningsmidler, er vi avhengige av en langsiktig og ambisiøs nasjonal satsing. Hvis trenden med synkende forskningsfinansiering i Norge fortsetter, vil vi ikke klare å ivareta og videreutvikle kompetansen som kreves i europeisk konkurranse.

Behov for helhetlig finansiering i innovasjonsverdikjedenGjennom hele innovasjonsverdikjeden er samspillet mellom offentlig finansiering, virkemiddelapparat, næringsliv og akademia avgjørende. Økonomisk støtte i alle stadier er nødvendig for å sikre at innovasjoner ikke stopper opp på grunn av manglende finansiering i ett av leddene. I de tidligste fasene, der risikoen er høyest, må det offentlige ta en større andel av investeringen for å sikre risikoavlastning. Uten tilstrekkelig finansiering i disse fasene risikerer vi at lovende teknologier aldri når markedet.

Det har vært en positiv satsing på finansiering av prosjekter i utviklings- og demonstrasjonsfasen gjennom aktører som Enova, Siva og Innovasjon Norge. Men dersom dette ikke følges opp med økt satsing på forskning og utdanning i de tidlige fasene, vil det ikke komme nok prosjekter med tilstrekkelig modenhet for disse virkemidlene. I korthet vil den såkalte "dealflowen" bli redusert.

Konklusjon
Vi ser positivt på bevilgningen i kapittel 1825 post 50 til klima- og miljøfondet som blant annet skal bidra til innovasjoner innenfor klima- og energiløsninger. Vi anerkjenner også at det legges vekt på teknologiutvikling og industrisamarbeid for å støtte energiomstillingen gjennom satsingen på havvind og Langskip i kapittel 1850.

Nedprioriteringen i rammene for miljøvennlig energiforskning er alarmerende, årets budsjett føyer seg inn i rekken av reduksjoner i en tid hvor man skal bygge ny industri basert på grønne løsninger.

Norge har verktøyene, talentene og ressursene til å være i front av den globale energiomstillingen. For å realisere dette potensialet må vi akselerere investeringen i forskning og innovasjon. Økt finansiering av energiforskning er ikke bare en investering i teknologisk utvikling, men også i fremtidig verdiskaping, arbeidsplasser og nasjonal sikkerhet.

Viser til budsjettforslaget, programkategori 12.20 Klima, naturmangfold og forurensing. Miljømerking Norge forvalter Svanemerket, som er det offisielle miljømerket i alle de nordiske landene, og EU Ecolabel, som er EUs offisielle miljømerke. Vi ønsker å bidra med innspill til hvordan miljømerking og andre tiltak kan gjøre det enklere for forbrukere, profesjonelle innkjøpere og produsenter å ta mer miljøvennlige valg.  

Offentlige innkjøp som motor for grønn omstilling 
Det offentlige handler for 780 milliarder i året. Det utgjør en enorm markedsmakt som ikke utnyttes godt nok til grønn omstilling. Mangel på kompetanse og kapasitet i kommunene er de største barrierene for å få dette til.  

Hvis innkjøperne stiller krav om miljømerkede varer og tjenester, er de sikret en leveranse som oppfyller strenge klima- og miljøkrav – uten at den enkelte trenger å være ekspert på miljø selv. Bruk av miljømerker forenkler og effektiviserer offentlige anskaffelser både for store og små kommuner og for leverandørene.   

Når innkjøpere stiller standardiserte og likelydende krav får næringslivet større forutsigbarhet for hva som vil gi uttelling i anbud framover. Det er en viktig trygghet, spesielt for små og mellomstore bedrifter, og vil bidra til raskere omstillingstakt i næringslivet.  

EUs grønne giv 

EU er svært offensive når det gjelder grønn omstilling. Miljømerking Norge følger nøye med på utviklingen og justerer våre krav deretter. For eksempel tar Svanemerket hensyn til alle funksjonene som økodesignforordningen har som mål å forbedre. Allerede i dag bruker Svanemerket krav i økodesigndirektivet som utgangspunkt og legger sine egne krav på et enda mer ambisiøst nivå.

Behov for mer konkrete fellesføringer på klima og miljø

Riksrevisjonen har kritisert regjeringens arbeid med å kutte klimagassutslipp, særlig når det gjelder mangel på systematikk og samordning i klimaarbeidet på tvers av departementene. Et godt og kostnadseffektivt grep er å konkretisere klima- og miljøkrav gjennom fellesføringer. 

Miljømerking Norge har gjennomgått føringene som departementene gir til en rekke statlige virksomheter gjennom tildelingsbrev. Den viser at dagens føringer i for liten grad gir tydelige mål for hva de offentlige virksomhetene skal oppnå.

Regjeringen bør derfor utforme fellesføringer med klare miljømål, slik at samtlige statlige virksomheter planlegger og gjennomfører tiltak innenfor sine ansvarsområder.
Fellesføringene må bidra til at offentlige virksomheter:

• Planlegger for å nå mål, fastsatt av Stortinget og i regjeringsdokumenter, for klima, energi, natur og sosial bærekraft, og at de rapporterer på dette i de årlige budsjettene og regnskapene.
• Stiller krav om Svanemerket eller tilsvarende merkeordninger ved anskaffelser.
  
  

Forbrukerne ønsker å ta gode miljøvalg – og de trenger hjelp

Miljømerkings store forbrukerundersøkelse med 4500 respondenter i alle de nordiske landene viser at forbrukerne er opptatt av klima, natur og miljø og de ønsker å ta gode valg. Men det er for vanskelig, og det må vi gjøre noe med.

• 33 % har selv erfart klimaendringer i sin kommune.
• 1 av 5 har opplevd tap av natur og naturopplevelser som er viktige for dem.
• 84 % er opptatt av hva de personlig kan gjøre for å ta vare på miljøet
• 85% synes det er vanskelig å vite hva som er gode valg.
• 22 % mener myndighetene gjør nok for å gjøre produksjon og forbruk mindre miljøbelastende.

(Norske tall, Opinion; Nordic Sustainability Index, 2024)

Giftfri hverdag

Mange forbrukere er særlig opptatt av at produkter ikke skal inneholde kjemikalier som er skadelige for helse og miljø. Når det gjelder produkter til hud og hår er hele 78 % opptatt av å unngå skadelige kjemikalier. Men et stort flertall synes det er vanskelig å vite om disse produktene inneholder stoffer de bør unngå.

Det er urealistisk at forbrukere skal klare å finne ut hva som er trygt og hva de bør unngå når det gjelder innhold av kjemikalier i hverdagsprodukter. Ikke alle varer må deklarere kjemikalieinnhold, og må de deklarere, er informasjonen stort sett uforståelig for folk flest. Det er viktig at den kommende oppdateringen av handlingsplan for en giftfri hverdag adresserer og bidrar til å løse forbrukernes problemer på dette området.  

Det kan ikke være forbrukernes ansvar alene å løse miljøproblemene gjennom endret adferd. Men tenk hva vi kan få til hvis mer av det samlede private konsumet, som i følge SSB er på 1700 milliarder kroner, hadde gått til varer og tjenester som har dokumentert at de er mindre skadelige for klima, natur og helse.  

Men skal vi få forbrukerne til å ta gode miljøvalg, må vi gjøre det enkelt å gjøre det. Det kan ikke være en heldagsjobb å ta gode miljøvalg.

Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norden, og hele 96% av den norske befolkningen kjenner Svanemerkets logo. 77 % stoler på at et produkt er et godt miljøvalg når det er svanemerket. En måte å gjøre det enklere å ta gode miljøvalg er derfor å øke utvalget av svanemerkede varer og tjenester. Samtidig er det viktig å informere og inspirere forbrukerne slik at de reduserer sin egen miljøbelastning. 

Vi ber derfor om følgende:

• Kommuner og statlige virksomheter må oppfordres til å ta i bruk myndighetenes offisielle miljømerke som verktøy for grønne anskaffelser. 
• Stortinget ber regjeringen utforme fellesføringer til statlige virksomheter med klare miljømål  for klima, energi, natur og sosial bærekraft slik de er formulert av Stortinget og i regjeringsdokumenter, og at det skal rapporteres på dette. Det skal også gis fellesføring på at virksomhetene skal stille krav om Svanemerket eller tilsvarende merkeordninger ved anskaffelser.
• Svanemerket må styrkes som verktøy for grønn omstilling og for effektiv innføring av aktuelt EU-regelverk. 
• Stortinget ber regjeringen legge fram en ambisiøs oppfølger til handlingsplan for en giftfri hverdag, som bidrar til utfasing av flere skadelige kjemikalier og som legger stor vekt på god og forbrukerrettet informasjon på området.

Med vennlig hilsen,

Cathrine Pia Lund, administrerende direktør, Miljømerking Norge

Svanemerket er et helhetlig miljømerke som fremmer sirkulær økonomi, effektiv ressursbruk, redusert klimabelastning og bevaring av naturmangfold – alltid med strenge krav til skadelige kjemikalier. Hele produktets livssyklus blir vurdert: fra råmaterialer og produksjon, til bruk, gjenbruk og avfall. Svanemerket er Nordens offisielle og mest kjente miljømerke, og er støttet av myndighetene i alle de nordiske landene. Det er en troverdig og uavhengig tredjepartssertifisering, som gir virksomheter dokumentasjon på at deres produkter er blant de beste på miljø.

Motvind Norge (org nr. 923421068) er en landsomfattende demokratisk organisasjon med ca 21 tusen medlemmer. Vi takker for muligheten til å holde et innlegg.

Generelt

Støy fra vindturbiner med påfølgende helseplager som søvnvansker er en alvorlig belastning for naboer til vindkraftverk. Likevel er dette ikke nevnt et eneste sted i Klima- og miljødepartementet sin budsjettproposisjon.

Heller ikke i Energidepartementet sin budsjettproposisjon er støy fra vindturbiner på land tatt med.  Ordet «helse» eller «folkehelse» er heller ikke tatt med en eneste sted i forbindelse med vindkraft. Vindkraftverk nevnte ca 100 steder i dokumentet og havvind ca 300 ganger.

Støykonsekvenser

Tysvær kommune gjennomførte høsten 2023 en spørreundersøkelse med noen dybdeintervjuer hos naboene innenfor 2 km til Tysvær vindkraftverk. Her kom det avdekket flere alvorlige forhold, blant annet at:

- «Det har vært et fall i livskvalitet blant beboerne sammenlignet med høsten 2021»

- «En stor andel med helseulemper oppgir forverring i løpet av det siste året.»

- «Mange er plaget av støy fra vindturbinene»

- «4 av 10 svarer at de er plaget av støy fra vindturbinene.»

- «Det er også relativt utbredt å ha problemer med søvn på grunn av støyen fra vindturbinene.»

- 40 % av de fastboende har et ønske om å flytte fra eiendommen hvis de hadde hatt mulighet til det.

På s. 7 i rapporten for helsekartleggingen fremgår det at «… det er ingen indikasjoner i datamaterialet på at rapporterte helseulemper er overdrevet.» Videre konkluderes det på samme side:

«Vår vurdering er derfor at overrapportering av helseulemper i liten grad har forekommet.»

I Miljødirektoratets høringsbrev vedrørende forslag til endringer i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, datert 17.08.2020, fremgår følgende:

«Verdens helseorganisasjon, WHO, kom nylig med nye anbefalinger om å begrense samferdselsstøy for å unngå alvorlig helseskade (adverse health effects). WHO anser at støy kan gi alvorlig helseskade dersom 10 % av de eksponerte opplever den som svært plagsom (World Health Organization Europe, 2018).»

Av helsekartleggingen har det som nevnt kommet frem at 4 av 10, altså 40 %, er plaget av støy fra vindturbinene. 40 % av de fastboende ønsker å flytte fra eiendommen, dersom de hadde hatt mulighet til det. Det må legges til grunn at de som har oppgitt at de ønsker å flytte, dersom de hadde mulighet til det, anser støyen som «svært plagsom». Blant de fastboende er det følgelig 40 % som støyen er «svært plagsom» for. Dette er langt over grenseverdien på 10 %, som er fastsatt av WHO. På grunnlag av dette, må det legges til grunn at støyen kan medføre alvorlige helseskader.

Naboene til Vardafjell vindkraftverk i Sandnes er også sterkt plaget av støy med påfølgende søvn og andre helseplager. Vindkraftverket sier det er innenfor de støygrensene som er satt av NVE i konsesjonen, likevel innrømmer de i et brev til NVE:

«I dette tilfellet er VV enig med NVE i at de spesielle støyvirkningene (OAM-effektene) som har oppstått, er virkninger som ikke var forutsatt under konsesjonsbehandlingen og ikke er tilstrekkelig ivaretatt av gjeldende konsesjonsvilkår om støy»

Det trengs mer kunnskap

I NVE sitt dokument om nabovirkninger fra 2018 står det i oppsummeringen:

«Kunnskapsgrunnlaget om plage ved vindturbinstøy er relativt lavt sammenliknet med for eksempel veitrafikkstøy. FHI mener at det er nødvendig å gjennomføre studier som inkluderer vindkraftverk i ulike områder av landet for å få bedre kunnskap om opplevelsen av støy fra vindkraftverk i Norge. De mener også at det er behov for mer kunnskap om hvordan vindturbinstøy påvirker søvn.»

I 2017 ble det utarbeidet en NVE-rapport av konsulentselskapene Sinus/Meventus «Støyutbredelse ved vindkraftverk med "typisk norsk" topografi» hvor det står:

«Det kan også være relevant å vurdere bruk av differensierte støygrenser slik at områder med høy eller lav bakgrunnsstøy, eller et gjennomsnittlig lydnivå som ikke er representativt for lydopplevelsen, behandles ulikt. I denne forbindelse anbefales det å avklare om det er mulig å utarbeide gode kriterier for å forutsi risikoen for store variasjoner i lydnivå og/eller risiko for lenger perioder med amplitudemodulasjon, slik at risikoen for sjenanse reduseres ytterligere.»

Også i Sintefrapporten fra 2022 «Støy fra vindturbiner» utført på oppdrag fra Miljødirektoratet påpekes det at det er behov for mer kunnskap.

Selv om det er velkjent at det er store kunnskapsmangler om støy og helsekonsekvenser fra vindkraftverk, skjer det ingen ting fra sentrale myndigheter som Energidepartementet og Miljø- og miljødepartementet.

Likevel skriver Energidepartementet i budsjettproposisjon Kapittel 6. Omtale av klima- og miljøpolitikk:

«Kunnskapsgrunnlaget om miljø og andre samfunnsinteresser er oppdatert i samarbeid mellom ulike statlege etatar»

Forslag

I budsjettet til Klima- og miljødepartementet er det foreslått 32 millioner til «Tilskudd til natur og friluftsliv i områder berørt av landbaserte vindkraftverk.  (Post 87).

1. Det må avsettes minst et tilsvarende beløp for å framskaffe kunnskap, forskning, og avbøtende tiltak i forbindelse med utbredelse av støyen og helseplagene fra vindkraftverk.

Nåværende støygrense er kun en gjennomsnittsverdi.

1. Det må utarbeides krav til differensierte støygrenser for forskjellige type støy (infrastøy, lavfrekvent, rentone, vibrasjoner og amplitudemodulert støy), krav til kontinuerlig måling av støy hos naboene, systematiske folkehelseundersøkelser i forkant og under drift av turbinene. Det må våre klare drift konsekvenser overfor konsesjonær ved brudd på regelverk.

Bjarne Jensen

Leder Motvind Tysvær (lokallag av Motvind Norge)

Høringsnotat fra Maskinentrepreprenørenes Forbund (MEF) til Stortingets Energi -og miljøkomite om statsbudsjettet for 2025.

Om MEF
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer over 2 440 medlemsbedrifter. Disse har en samlet omsetning på om lag 100 mrd. kroner, og sørger for at ca. 48 000 ansatte har en jobb å gå til. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter. MEF har egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og Fellesforbundet.

Indirekte utslipp er viktigere enn direkte utslipp fra anleggsbransjen

Den største klimautfordringen for anleggsbransjen er ikke energikilden til anleggsmaskiner, men hvordan masser håndteres og hvilke materialer som velges brukt til veier, bruer og tunneler. Om lag 2/3 av alle klimagassutslipp fra et anleggsprosjekt skriver seg til produksjon og transport av stein, jord, betong, armeringsjern, plastrør og andre byggematerialer. Likevel fokuserer både klimapolitikken og virkemiddelapparatet på de direkte utslippene fra maskiner og lastebiler og ser bort fra de virkelige utslippskildene. MEF har utviklet et verktøy for å beregne og dokumentere både de direkte og indirekte utslippene fra anleggsprosjekter som viser virkeligheten for klimagassutslipp.

Et av de viktigste tiltakene for å oppnå reelle kutt i klimagassutslippene er å gjøre det mulig og attraktivt å ombruke masser og stein, og redusere behovet for å sprenge ut fjell for å lage stein og grus. Flere steder i landet er det en kritisk mangel på massemottak som gjør at masser må transporteres unødvendig langt. Konsekvensen er store klimagassutslipp, slitasje på veinettet og dårlige trafikksikkerhet. I tillegg blir bygge- og anleggsprosjektene unødvendig dyre, både for offentlige- og private byggherrer.

Bransjen og samfunnet trenger mer ombruk av massene der de ligger, økt gjenvinning av overskuddsmasser, flere mottaksplasser for overskuddsmasser slik at transporten reduseres, og bedre planlegging mellom prosjekter slik at massene aldri blir næringsavfall.

Kostbart grønt skifte

Anleggsbransjen står i et svært kostbart skifte vekk fra fossile maskiner og lastebiler for å bygge vei, tunneler og klargjøre grunn for bygging. Tilgjengelighet på maskiner er like liten som tilgjengeligheten av kraft der maskinene skal brukes.

Når en entreprenør velger å satse på elektriske maskiner skjer dette med kunnskapen om at den vil koste 3 ganger så mye som en konvensjonell maskin, i tillegg til at produksjonsevnen til maskinen er om lag halvparten. På toppen av dette tilkommer ladestasjoner og ladecontainere som må leies der hvor kraften ikke finnes tilgjengelig, som er de fleste vegstrekninger i landet som er under bygging.

Betalingsviljen, eller evnen, fra oppdragsgivere og byggherrer er dessverre oftest ikke til stede da tjenesten som ønskes kan gjøres raskere og rimeligere med dagens maskinpark. Dette gjør investeringen for entreprenørene til et sjansespill. For mange små og mellomstore bedrifter kan dette valget være det siste de gjør hvis kundene ikke er villig til å betale for teknologien de også krever.

Enova

Markedet for utslippsfrie maskiner er foreløpig lite og utgjorde kun 4% av nysalget i 2023. Støtteordningene til Enova var til god hjelp for de første entreprenørene som startet omleggingen fra dieseldrift, men etter at støtteprogrammene ble gjort om til en konkurranse er det kun de kapitalsterke selskapene og utleieselskapene som har reell mulighet til å vinne en andel av støtten.

For den gjennomsnittlige entreprenør betyr valg av en ny maskin en vesentlig del av bedriftens omsetning, og kan sjelden gjøres uten lange kontrakter med reell betalingsvilje, eller støtte fra Enova.

Som regjeringens primære verktøy for å sikre at utslippsfri teknologi innfases i norsk næringsliv er det skremmende å se utviklingen støtteprogrammene for anleggsmaskiner og mobile ladeløsninger har tatt.

MEF ber Stortinget fatte følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber Regjeringen fra 01.01.25 legge om Enovas tilskuddsordning for utslippsfrie anleggsmaskiner til en forutsigbar ordning der entreprenørene kan få inntil 50 pst. av merkostnaden dekket frem til andelen nullutslippsmaskiner når 10% av markedet. Deretter en trappetrinns-modell hvor støtten som kan gis pr maskin reduseres i takt med at andelen nullutslippsmaskiner øker opp til 40%.»

KLD Post 76 – Støtte til Grønt Landtransportprogram (GLP)

Regjeringen gir prisverdig 1,2 mrd til å styrke Enovas arbeid med tungtransport, men bevilger samtidig under 2 promille av dette til koordinering av arbeidet gjennom GLP. Vi mener det er naivt å tro at 1,2 milliarder kroner i støtte til næringslivet kan skje uten noen form for samordning, kunnskapsbygging og helhetstenkning der infrastrukturutbyggere og transportører går side om side.

En felles forståelse av utfordringsbildet, en oversikt over hvor infrastrukturen kommer når, og kunnskap om hvilke kjøretøy og ladeteknologier som finnes – må komme fra et sted. Den kommer i stor grad samlet fra GLP. Og behovet er økende, etter hvert som omstillingen går fortere.

MEF ber derfor om at støtten til GLP økes til det omsøkte beløpet på 5,5 millioner kr.

Med vennlig hilsen

Sverre Huse-Fagerlie

Bærekraftsansvarlig

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

Myndighetenes digitale ambisjoner

Regjeringen har nylig lagt frem «Fremtidens digitale Norge, Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030». Ambisjonen er at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. 

Det er et tydelig budskap at satsningen på utviklingen av fysisk digital infrastruktur, herunder datasentre, er en av hovedforutsetningene for å lykkes. 

Samtidig påpekte Riksrevisjonen i sin rapport "Bruk av kunstig intelligens i staten" at den samlede innsatsen er for svak gitt ambisjonen om at Norge skal ha en infrastruktur for kunstig intelligens i verdensklasse. 

Satse på strategiske fortrinn 

Bulk Infrastructure (Bulk) ønsker å belyse mulighetene fysisk, digital infrastruktur representerer for Norge, og hvordan norske myndigheter kan bli bidra med å tilrettelegge for dette.

For å møte ambisjonen om å bli verdens mest digitaliserte land med en norsk infrastruktur for kunstig intelligens i verdensklasse, må vi satse der vi har strategiske fortrinn. Bulk mener vi ikke bør begrense oss til å være best på å bruke og tilrettelegge for digitalisering internt i Norge, vi må også ha en ambisjon om å skape en digital infrastrukturplattform som kan eksporteres.

Myndighetene må anerkjenne infrastrukturen, datasentre og transportfiber, som en fundamental del av vårt digitale samfunn. Men den digitale infrastrukturen har mye større kraft enn dette. Den kan gi oss en fremtidsrettet eksportindustri, en styrket geopolitisk posisjon og bedre energisystemer.

Dette er posisjonene vi kan ta

• Intelligensproduksjon: Norge er perfekt posisjonert for å produsere intelligens i stor skala. Med datasentre som fabrikker og fiberkabler som transportårer kan vi bli en globalt ledende eksportør av intelligens – kanskje verdens mest verdifulle produkt.
• Infrastruktur: Infrastruktur, og spesielt digital infrastruktur, blir mer robust, sterkere og tryggere jo mer den brukes. Med krevende internasjonale kunder og eksportinntekter som spydspiss vil Norge tiltrekke privat kapital til å investere i moderne infrastruktur til nytte for alle – inkludert både politikere og skattebetalere.
• Global teknologi-hub: Verdensledende teknologi og infrastruktur innen KI på norsk jord vil styrke vår internasjonale posisjon. Vi vil få en sterkere stemme i Europa, i NATO og i verden.
• Energisystemet: I motsetning til annen kraftforedlende industri har datasentre store synergier med energisystemet, for eksempel ved strategisk bruk av nødstrømsanlegg, utligning av frekvenssvinginger, fleksibel lokalisering i nettet.
• Leverandørkjeden: Med sterk industriell kompetanse i Norge kan vi skape en leverandørkjede innenfor intelligensproduksjon som er i front på utviklingen av digital infrastruktur. Den kan i seg selv kan lykkes internasjonalt. Ikke ulikt leverandørkjeden omkring operatørskapet på sokkelen.

En ikke-diskriminerende energipolitikk

Bulk er en ledende aktør innen digital infrastruktur med lang erfaring som utvikler av datasentre og transportfibernettverk. Gjennom vår fibersatsing har vi systematisk bidratt til å styrke Norges internasjonale fiberkapasitet. Dette inkluderer arbeidet med den første fiberforbindelsen mellom Norge og USA, samt direkteforbindelse mellom Irland og Norden.

Som en ny kraftkrevende aktør ønsker Bulk å understreke behovet for en ikke-diskriminerende energipolitikk som er teknologinøytral. Det er viktig at ny industri, som den digitale infrastrukturen Bulk utvikler, blir likestilt med tradisjonell industri. Datasenterindustrien mottar ingen subsidier og betaler vanlig elavgift.

En slik politikk vil sikre rettferdige vilkår for alle aktører og fremme innovasjon, noe som igjen styrker Norges posisjon som en ledende nasjon i den digitale utviklingen. Dette vil bidra til å utnytte Norges ressurser på en måte som støtter både økonomisk vekst og samfunnskritisk infrastruktur.

Sjømat Norge viser til Prop. 1 S (2024–2025) fra Klima- og miljødepartementet og har følgende innspill.

Våre kommentarer gjelder Programkategori 12.10 Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt samarbeid m.m. og forslaget til bevilgning for dekning av utgifter i denne kategorien på drøyt 2,68 milliarder kroner.

Vi vil særlig peke på det som gjelder Medvirkning i EU-samarbeidet og effektiv gjennomføring av EØS-rettsakter.

Formålet med Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde lyder som følger:

Formålet med denne assosieringsavtale er å fremme en vedvarende og balansert styrking av handel og økonomiske forbindelser mellom avtalepartene, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler, med sikte på å opprette et ensartet Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde, heretter kalt EØS.

Som EU selv uttrykker det, er formålet å sikre et velfungerende indre marked. Som påpekt i proposisjonen, har det vært en svært omfattende økning i EØS-relevant regelverk i EU de siste årene, men formålet med avtalen har ikke endret seg. Det er fremdeles slik at tiltak som formuleres i regelverket i EU for å redusere miljøpåvirkningene skal være nødvendige og forholdsmessige. Tiltakene gjennomføres i stor grad gjennom "tekniske bestemmelser " som gjelder produksjon og/eller varer. Produksjon av varer som måtte omfattes, kan være uensartet i ulike deler av EØS. Tidlig Innspill regelverksarbeidet må gjøres bl.a. fordi faktagrunnlaget må være dekkende for de aktiviteter/produkter som rettsaktene skal gjelde for.

Sjømat Norge har erfart, i kontrast til Mattilsynets praksis på sitt område, at det er mangler i miljøforvaltningens deltakelse i utviklingen av EØS-relevant regelverk i EU og at det ikke legges opp til dialog med de ulike næringene med tanke på å fremme synspunkter i utviklingsprosessene som ivaretar norske næringsinteresser.

For eksempel bruker alle norske fiskemottak og de fleste lakseslakterier store mengder friskt sjøvann som erstatning for ferskvann i bearbeiding av fisken. Dette er uvanlig i store deler av denne industrien i EU. I gjeldende EØS-regelverk er det satt øvre grenser for utslipp til vann av organisk materiale fra slike mottak. Øvre grenseverdier for parameteren Kjemisk oksygenforbruk (KOF) ved utslipp er satt til gjennomsnittlig daglig utslipp 25-100 mg/liter. Gjennomsnittlig nivå i sjøvann uten utslipp er 450 mg/liter. Dette betyr at for anlegg som benytter sjøvann, må de redusere KOF slik at den er lavere enn det det var før de tok inn sjøvann i produksjonen. Det finnes ikke teknologi som er tilfredsstillende for dette, og for komme nærmest mulig må bl.a. SMB etablere renseanlegg som er svært kostbare, krever mer areal, mer energi, har høyere driftskostnader, medfører større bruk av kjemikalier og blokkerer for at biprodukter kan brukes som fôr. Miljødirektoratet deltok ikke aktivt for å informere om at bearbeiding av fisk i Norge hovedsakelig baseres på bruk av sjøvann. Bruk at sjøvann er ikke omtalt i grunnlaget for fastsettelse av utslippsgrensene. Enkelt bedrifter har allerede kastet inn håndkleet fordi kravene ikke er økonomisk bærekraftige for dem.

Andre bransjer har tilvarende eksempler på særlig negative konsekvenser for aktører i Norge fordi Kommisjonen på et tidlig tidspunkt ikke er blitt gjort kjent med produksjonsteknologien brukt i Norge.

Om deltaking i regelverksutviklingen (EØS) står det i tildelingsbrevet til MD for 2024:

"Tidlig medvirkning på prioriterte områder og der Norge har viktige interesser" Ser man på teksten i Programkategori 12.10, er det vanskelig å se at hensynet til små- og mellomstore bedrifters daglige virke, faller inn under "der Norge har viktige interesser".

Av hensyn til å sikre norske bedrifters eksistens og konkurranseevne i EØS, anmoder Sjømat Norge om at komiteen understreker i sin innstilling at også norske miljømyndigheter må prioritere tidlig, aktiv deltakelse i regelverksutviklingen i EU, og at det dette må baseres på løpende dialoger med de ulike bransjer som blir omfattet av de ulike rettsakter. Dette må gjelde når konsekvensene er store selv om bransjen er liten og derved muligens ikke anses som en del av Norges viktige interesser.

Kraftfylka er en tverrpolitisk interesseorganisasjon for fylkeskommuner med kraftproduksjon i sine regioner, eller andre interesser innenfor fornybar energi og nett. Vi har medlemmer fra Finnmark i nord til Agder i Sør.

I fjorårets budsjett ble det lagt inn en økning i NVEs ressurser så de kunne øke sin saksbehandlingskapasitet. I årets budsjettforslag er det ingen slike signaler, til tross for at saksbehandlingskapasiteten i NVE stadig er en kritisk faktor for å få bygget ut så mye fornybar energi som vi alle er avhengige av i årene og tiårene som kommer. Bare det å få tildelt saksbehandler tar i mange tilfeller lang, lang tid. Det er et problem når vi ser hvor kort tid vi har på å bygge ut tilstrekkelig fornybar energi for å møte morgendagens behov.  Kraftfylka anbefaler derfor at det settes av midler til å styrke NVEs saksbehandlingskapasitet ytterligere. 

Kraftfylka berømmer regjeringen for forslaget om å justere naturressursskatten for første gang siden den ble innført i 1997. Det er et svært positivt signal. Naturressursskatten betales av produsenter av stor vannkraft, og er smart innrettet ved ikke å være investeringshemmende fordi den gir fradrag krone for krone i selskapsskatten. Ved å inngå i kommunenes inntektssystem gir den kraftinntekter til kommuner og fylker uten mulighet til egen vannkraftproduksjon. En oppjustering av denne kraftinntekten vil ha positiv effekt i Fylkes- og Kommune-Norge som nå har store problemer med å finansiere sine lovpålagte ansvarsoppgaver. 

Den foreslåtte justeringen i skatten er i tråd med prisveksten fra 2023. Skatten har ikke vært justert siden innføring i 1997, så en justering fra 2023-verdien er i praksis svært beskjeden.

Kraftfylka anbefaler at for det første at naturressursskatten justeres til nivået skatten hadde ved innføring. Om skatten prisjusteres fra 1997-nivå til 2024-nivå ville ikke satsen vært 1,34 øre/KWh, men 2,48 øre/KWh. Det ville gitt en total naturressursskatteinnbetaling på ca. 3 mrd. som i sin helhet ville tilfalt kommuner og fylker med og uten kraftproduksjon. Omfordelingen fra staten til kommuner og fylker ville økt med drøyt 1,3 milliarder, noe som ville bidratt til å gi kommuner og fylker den økonomiske rammen de har behov for.

For det andre anbefaler vi at naturressursskatten gjøres gjeldende også produsenter av andre former for fornybar energi, særlig bakkemontert sol- og vindkraft. Energimiksen vil se annerledes ut i årene framover enn da naturressursskatten ble innført, og vi mener det bør reflekteres i skattestrukturen.

Kommunene er blitt enda mer premissgivende for utbygging av fornybar energi, ikke minst i forbindelse med vind og bakkemontert solkraft. I mange av våre medlemsfylker foreligger det en rekke søknader om montering av bakkemontert solkraft, men de berørte kommunene har ingen økonomiske incentiver til å si ja til slik utbygging. En justering der også produsenter av andre former for fornybar energi svarer naturressursskatt vil være et nyttig tiltak for å styrke lokalsamfunnenes vilje til å legge til rette for den videre elektrifiseringen av samfunnet.

Med vennlig hilsen

Noralv Distad                                                                                                      Olav Hallset

Styreleder i Kraftfylka                                                                                       Daglig leder i Kraftfylka

Oslo 10.10.2024

Changemaker takker energi- og miljøkomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2025.   

Det er de aller fattigste i utviklingsland som er blant de hardest rammede av klimaendringene, og Norge har et historisk ansvar som et ressurssterkt, rikt oljeproduserende land, til å gjøre mer i møte med klimakrisen. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 reflekterer hverken de store utslippskuttene Norge må gjennomføre, eller nok midler som må settes av til klima- og naturfinansiering. 

For å nå målene i Parisavtalen og begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må to tredjedeler av verdens fossile ressurser bli liggende i bakken. Norge må gjennom en rettferdig utfasingsplan, redusere sin avhengighet av olje- og gassindustrien, og statsbudsjettet for 2025 må reflektere dette ved å fjerne subsidier som oppmuntrer til fortsatt aktivitet på norsk sokkel.

Det er bekymringsfullt at avstanden mellom de nødvendige utslippskuttene for å nå klimamålene og de faktiske planene stadig øker. Regjeringen sitt mål er å redusere klimagassutslippene nasjonalt med 55 % innen 2030, men det nåværende budsjettforslaget indikerer kun en reduksjon på 26,4 %. Det er alt for dårlig. 

Norge har mulighet til å lede an i omstillingen til et grønt skifte, og må være en større bidragsyter i å hjelpe lav- og mellominntektsland å unngå en avhengighet av fossile brensler. Samtidig må klimafinansiering være forutsigbar, rettferdig og øke over tid. Finansieringen må også være balansert mellom utslippsreduksjoner, tap og skade og tilpasning til klimaendringene. Klimafinansiering må komme i tillegg til eksisterende bistand og ikke gå på bekostning av andre viktige fattigdomsbekjempende tiltak. 

Insentiver som garantiordningen for fornybarinvesteringer i utviklingsland er viktig, men slik den er utformet nå, er det flere svakheter. For det første tas midlene fra bistandsbudsjettet, noe som går på bekostning av annen nødvendig utviklingsbistand. Klimafinansiering må komme i tillegg til bistand, ikke erstatte den.
Videre er det problematisk at bare 30 % av garantien går til lavinntektsland, som er de som trenger det mest. I tillegg kan krav om motpartsgarantier føre til økt gjeldsbyrde i utviklingsland. Risikoen bør i stedet deles mellom Norge og de profesjonelle mottakerne. For å være rettferdig må garantiordningen finansieres utenfor bistandsbudsjettet, ha en høyere andel til lavinntektsland, og unngå å påføre utviklingsland ytterligere gjeldsproblemer. Tapsavsetningen i ordningen må settes på andre budsjetter, eksempelvis under KLD.

Changemaker anmoder komiteen om å be regjeringen:

• Øke klimafinansieringen til 67 milliarder kr per år, som et tillegg til bistandsbudsjettet.
• Øke den offentlige klimafinansieringen
• Stille krav om at minst 50 % av finansieringen går til tap og skade og tilpasningstiltak i lav- og mellominntektsland.
• Øremerke midler til tap og skade for 2025
• Øke Norges nasjonale klimamål og forplikte seg til å være karbonnegative innen 2035, med minst 60% av utslippskuttene gjennomført nasjonalt
• Avvikle leterefusjonsordningen og redusere subsidiene til petroleumsindustrien.
• Fjerne gunstige avskrivningsregler for olje- og gassutvinning og innføre incentiver for investering i fornybar energi.
• Innføre en plan for utfasing av norsk olje- og gassproduksjon

«I gode tider skal alle få glede av det» sa Vedum fra Stortingets talerstol da han presenterte regjeringas forslag til statsbudsjett for 2025. Men for naturmangfoldet og de 2752 artene som har høy til ekstremt høy risiko for å dø ut fra Norge i nær framtid ble det derimot et kutt. Norsk natur fikk heller ikke et bedre rettsvern med regjeringens forslag til Naturmelding, regjeringens svar på hvordan Norge skal følge den internasjonale Naturavtalen. Vi og norsk natur må derfor sette vår lit til Stortinget for å få plass en historisk satsning på natur og ikke en naturbløff.

Naturkrisepakken – 2 milliarder til naturen!

Dersom Norge skal ta naturavtalens mål på alvor krever det en helt annen innvestering i norsk natur enn det regjeringen har lagt frem i årets statsbudsjett. Målene er kun 5 statsbudsjett unna. Sabima har et gjennomarbeidet statsbudsjettforslag som innebærer 2068 mill. kr. mer til naturen. Under følger en gjennomgang av våre hovedtema med innspill til Klima – og miljødepartementets budsjett, med en økning på til sammen 1796 mill. kr. Vårt innspill viser hvordan Norge kan finansiere innfrielse av Naturmålene. Se hele innspillet vårt spesifisert på kapitler og poster og forslag til anmodningsvedtak: sabima.no/sabimas-innspill-til-statsbudsjettet-for-2025/ 

Sterkere naturkommuner: 480 mill. (KLD 380 mill.)

I vinter nådde naturkrisen og sammenhengen med kommunenes utbyggingspolitikk ut til folk flest gjennom NRKs kartlegging av nedbygging av norsk natur og TV-programmet «Oppsynsmannen». Dette traff samtidig med at de helt nye tilskuddsordningene til planvask og naturtiltak i kommunene ble opprettet med 53 mill. i potten (etter budsjettforlik og totalt 68 mill. etter revidert). Fra samleposten Natursats kunne også kommunene få penger til kommunedelplaner for naturmangfold. Responsen fra kommunene var enorm, totalt 309 søknader, mye flere enn det var midler til. Nå har regjeringen i forslaget til statsbudsjett 2025 redusert denne posten til 18,2 mill. Uken etter at de i Naturmeldingen sa at det å styrke kommunenes naturarbeid var deres hovedprioritet for å innfri naturavtalen.  

NINA-rapporten «planlagt utbygging i Norge» gav oss for første gang oversikt over alle kommuners samlede utbyggingsplaner. Rapporten fastslo at 365 km2 villreinområder, 164 km2 myr og 139 km2 jordbruksjord vil bli ødelagt hvis alle planene gjennomføres. Med Natursats fikk kommunene nødvendig finansiering til å tilbakeføre utbyggingsplanene til naturformål - posten regjeringen nå foreslår et drastisk kutt i. Sabimas forslag er at Natursats-posten økes til 350 millioner.  Videre ønsker vi å opprette regionale plankontor for å løse utfordringen med kapasitet og kompetanse i kommunene (100 mill.).

Arealnøytralitet: 24 mill. (KLD)

For å stanse tapet av naturmangfold må Stortinget vedta et nasjonalt mål om arealnøytralitet: Mål om null netto tap av natur. Klimautvalget 2050 har også sagt at et slikt mål kan tydeliggjøre hvordan arealpolitikken i Norge skal bidra til å redusere utslipp av klimagasser.

For å oppnå arealnøytralitet må all fremtidig utbygging følge premissene om å utnytte grå arealer før natur, unngå den viktigste naturen og kompensere natur som bygges ned ved at tilsvarende naturverdi restaureres. Da er det nødvendig at det settes av budsjett til utredning av regelverk og forvaltningssystemer for arealnøytralitet, økologisk kompensasjon og byggeforbud i viktige økosystemer. Kommuner og næringsliv som ønsker å ta grep for å stanse naturtapet etterlyser et slikt nasjonalt forvaltningsmål.

Naturregnskap: 106 mill. (KLD: 71 mill.)

Det er positivt at regjeringen øker bevilgningen til 50 millioner til utvikling av areal- og naturregnskap som kan brukes i kommunal planlegging. Så langt har naturregnskapsarbeidet vært underfinansiert og styrt av rapporteringskravene internasjonalt; ikke å utvikle heldekkende informasjon om naturkvalitetene ned på kommune- prosjektnivå, som et verktøy for at utbyggere og kommuner kan planlegge bedre. Arbeidet med å få dette på plass vil ta år, derfor er det viktig at komiteen presiserer at bevilgningen må økes og opprettholdes over flere år. Sabima mener også at Stortinget kan sørge for at naturregnskapsmetodikken får stor effekt raskere:

• Ved at kartlegging etter FNs naturregnskapsmetodikk blir krav ved alle konsekvensutredninger
• Få på plass et heldekkende NO-GO kart basert på T-2/16 og nasjonale forventninger til regional og kommunal arealforvaltning.
• Få på plass et heldekkende kart over grå areal som kan gjenbrukes.

Restaurere 30 prosent av ødelagt natur: 564 mill. (KLD: 450 mill.)

Restaurering av natur er svært lønnsomt. EU har beregnet en gevinst på mellom 8-38 ganger investeringskostnaden, i form av økosystemtjenester. Naturrestaurering har også en positiv klimaeffekt, spesielt når det gjelder tiltak for å ivareta og bygge opp igjen naturlige karbonlagre.

Norge skal ifølge naturavtalen restaurere 30 pst. av ødelagt natur innen 2030. Men det er ikke laget en plan for hvordan målet skal nås, og etter Sabimas beregninger vil 15 pst. restaurering koste i størrelsesorden 50 milliarder kroner. Regjeringens foreslåtte økning på i underkant av 30 mill. kr. er positiv, men monner svært lite. Sabima mener at det bør opprettes et restaureringsfond på 80 mill. til større restaureringsprosjekter, og det trengs 407 mill. til ulike restaureringstiltak i hvert hovedøkosystem (114 mill. LMD). Det må etableres et nasjonalt, offentlig organ for naturrestaurering som kan lede et nødvendig restaureringsløft, lage nasjonale planer og koordinere restaureringsarbeidet. Den statlige forvaltningen som gjennomfører mye av naturrestaureringen må også styrkes.

30 prosent vern: 280 mill. (KLD)

I Naturmeldingen skriver regjeringen at de vil følge opp 30 prosent-målet på land, men de feiltolker Naturavtalen når de skriver at vernet skal være representativt globalt og ikke nasjonalt. I dag har Norge vernet mye fjellområder, og unngått vern i svært artsrike områder i lavlandet og i havet. Vernet er ikke representativt, og dessuten for svakt.

Norge må verne 30 pst. av sine havområder gjennom effektivt vern, dette innebærer at en må totalforby bunntråling i marine verneområder, nasjonalparker. Dette er en viktig forutsetning for å sikre at Norges rike fiskeriressurs kan tåle stresset ved økte havtemperaturer og at sjøfugl og andre arter avhengig av rikt marint økosystem kan gjenoppbygges.

Halvparten av de trua artene i Norge lever i skog. Med bevilgningstempoet fra 2023-bevilningen vil det ta 35 år å nå målet om 10 pst. skogvern, og enda lenger tid med regjeringens budsjettkutt. Utover vern er det mye annet som må gjøres innenfor skogbrukets rammer for å oppfylle det internasjonale målet om totalt 30 pst. bevaring. Av Sabimas foreslåtte økning går mesteparten til skogvern og noe til kapasitetsbygging hos miljømyndighetene og skjøtsel og verneplaner.

Kunnskap om naturen: 402 mill. (KLD: 362 mill.)

Forvaltningen av natur i Norge skal være kunnskapsbasert, men kunnskapen om naturen i Norge er for fragmentert, med for få tidsserier. Derfor kan vi i dag ikke si noe om utviklingen for arter og økosystemer i kommunene. Sabima foreslår et styrket budsjettet til kunnskap om naturen ulike poster: Miljødata: 76 mill., Artsdatabanken: 30 mill., trua arter og naturtyper: 50 mill., forskning: 206 mill. og utdanning: 40 mill.

Fremmede skadelige arter: 55 mill. (KLD)

Fremmede arter er en av fem hovedtrusler mot verdens naturmangfold, og det er et økende problem. Det er stort behov for å utarbeide flere handlingsplaner for fremmede skadelige arter og det må settes inn sterk innsats på gjennomføring av tiltaksplanen for fremmede arter. Tilskuddsordningen for å bidra til måloppnåelse for tiltaksplanen må også økes betraktelig.

God tilstand i hele naturen: Myr – skog – hav - kulturlandskap – vann og vassdrag: 144 mill. (KLD: 134 mill.)

For hvert økosystem er det ulike utfordringer, og i vårt innspill til statsbudsjett adresserer vi forslag til tiltak og som vil bidra til å bedre tilstanden for disse.

Elbilforeningen mener det er mulig å kutte mye klimagassutslipp gjennom å elektrifisere lastebiler, varebiler og personbiler, og kommer her med våre innspill til energi- og miljøkomiteen i behandlingen av statsbudsjettet for 2025.

Lastebil – viktig bevilgning for 2025, men regjeringen mangler en langsiktig plan 

I 2030 skal alle nye lastebiler være elektriske eller gå på biogass. Hittil i år er 12,6 prosent av nysalget elektrisk, mot 11,2 prosent for samme periode i fjor. Tilsvarende for gass er 10,5 prosent i år, mot 6,7 prosent i fjor. Vi må ha en sterkere vekst i årene som kommer for å nå 2030-målet. I fjor forventet stortingsflertallet at elandelen burde ligge på om lag 20 prosent i 2024. Den forventningen kommer ikke til å innfris.  

I forslaget til statsbudsjett får Enova i 2025 en øremerket bevilgning på 1,2 milliarder kroner til støtteprogrammene for elektrifisering av lastebil. Dette er en viktig bevilgning og et minimum for hva som skal til for å styre mot målet.  

Under behandlingen av fjorårets statsbudsjett ba flertallet regjeringen om å «legge fram en virkemiddelpakke med sikte på å nå måltallene for nullutslipp i 2030.» 

Regjeringen viser til bompengefritak for elektriske lastebiler fram til 2030 og at Statens vegvesen bygger ladeinfrastruktur for tungbil på raste- og døgnhvileplasser. I tillegg er flere andre virkemidler til vurdering, men ikke iverksatt, og varsler i Samferdselsdepartementet sitt budsjettforslag at de nå har levert på Stortingets bestilling om en virkemiddelpakke. Dette er vi uenig i, og vi anbefaler at Stortinget ikke godkjenner oppfølgingen av anmodningen.  

Det mangler langsiktige, forutsigbare og sterke nok virkemidler. Særlig er vi bekymret for at Enova bare støtter teknologier i en tidlig fase. Fra annet elektrifiseringsarbeid, vet vi at støtteordninger avvikles uten at nye virkemidler er på plass. Dette skjedde for eksempel med satsingen på elektriske varebiler. Enova avviklet brått støtten, og etter dette har salget stagnert på et nivå langt under klimamålene.  

Vi er derfor bekymret for at tilsvarende skal skje med tungbilsatsingen, og at Enova-støtten avvikles uten at nye virkemidler er på plass. Enova har allerede varslet at de legger ned støtteordningen for bedriftslading for tunge kjøretøy. Dette er en svekkelse av virkemiddelbruken som ikke blir kompensert av andre tiltak.  

Elbilforeningen mener Stortinget bør kreve at regjeringen iverksetter sterke nok virkemidler i god tid før Enova trapper ned sine støtteordninger, og at Stortinget holdes informert om dette. Dette er nødvendig for å styre mot det vedtatte 2030-målet. 

Personbil – gjennom små grep er utslippsfritt nybilsalg innen rekkevidde fra nyttår 

Stortinget har som mål at i 2025 skal alle nye personbiler være nullutslipp. Så langt i år er 88 prosent av nye personbiler elbiler, og elbilandelen har vært stigende andre halvår. Vi er nær å kunne innfri et ambisiøst klimamål, og det vil vekke internasjonal oppmerksomhet.  

I Grønn bok viser regjeringens egen framskriving likevel at målet ikke innfris, og at økningen fra 90 til 100 prosent gradvis skjer frem til 2027. 

Derfor er det overraskende at regjeringen ikke styrker miljøprofilen i engangsavgiften for biler med utslipp også i 2025, når dette har blitt gjort både i 2024, 2023 og 2022. Særlig er dette underlig fordi man vet fra tidligere år hvor effektivt dette virkemiddelet er for å øke elbilandelen.  

Denne manglende forutsigbarheten har gjort at bilimportøren Harald A. Møller AS varsler at de revurderer sin beslutning om å gjøre Volkswagen personbil til et fullelektrisk bilmerke.  

Elbilforeningen ber derfor Stortinget i behandlingen av skatt og avgift, om å øke engangsavgiften på biler med forbrenningsmotor. 

Varebil - elvarebilene kommer, nå skyldes lave markedsandeler tafatt politikk 

I 2025 skal alle lette varebiler være nullutslipp. Dessverre er man langt unna å nå målet. Bare 29 prosent av alle nye varebiler er elektriske så langt i år. Her går Stortinget glipp av store klimagasskutt. 

En fossil varebil har omtrent dobbelt så høye utslipp per kilometer som en fossil personbil. Tross høye utslipp er engangsavgiften på fossile varebiler mye lavere enn for personbiler. 

Nå kommer stadig flere elektriske varebilmodeller med viktige egenskaper som lang rekkevidde, høy nyttelast og firhjulstrekk. Tiden er moden for en mer offensiv elbilpolitikk også for varebilene. 

Derfor er det skuffende at regjeringen saboterer anmodningen fra Stortinget om at man i statsbudsjettet for 2025 skal gi lette elvarebiler fritak for trafikkforsikringsavgiften. Regjeringen velger heller å sette ned avgiften for dieselvarebilene. Resultatet er at forurensende varebiler skal ha nesten 1000 kroner lavere avgift enn elektriske varebiler. 

Elbilforeningen foreslår derfor at man øker engangsavgiften for fossile varebiler, og innfører fritak i trafikkforsikringsavgift for alle elektriske varebiler, både lette og tunge.  

1.    Innledning 

Osloregionen interkommunalt politisk råd (IPR) er et strategisk samarbeid som består av 65 kommuner, inkludert Oslo kommune og medlemmer i alle østlandsfylker. Regionen har til sammen 2,3 millioner innbyggere, 42% av landets befolkning. Kommunene i hovedstadsregionen har samlet seg som Norges største interkommunale politiske råd for å samarbeide om felles utfordringer og muligheter.

Den 29. august vedtok representantskapet i Osloregionen IPR nye strategiske føringer for 2025-2028, der visjonen er at Osloregionen skal være en bærekraftig og internasjonal konkurransedyktig region. For å styrke visjonen skal vi utøve bærekraftig lederskap i målene om en flerkjernet region. Samtidig har vi som mål om omstilling til lavutslippssamfunnet mot 2050 og være attraktiv for næringsetablering, investering og kompetent arbeidskraft. 

Regionen står for ca 18 % av de totale utslippene i Norge og 40 % av de nasjonale klimautslippene innen veitrafikk (Miljødirektoratet, kommunefordelte utslippstall for 2022). Osloregionen kan i kraft av sin størrelse bidra betydelig til å nå nasjonale klimamål. 

Styret i Osloregionen IPR har i 2024 avgitt flere høringssvar innen klima, miljø og natur (tilgjengelig på www.osloregionen.no). 

• Den 16. februar behandlet styret høringssvar til utredning fra Klimautvalget 2050
• Den 24. juni behandlet styret høringssvar til utredning fra Naturrisikoutvalget, samt statlige planretningslinjer.
• I tillegg har Osloregionen IPR avgitt høringssvar til NTP 2025-2036, der hensynet til klima, miljø og natur også må ivaretas. 

Merknader til statsbudsjett 2025 – kapittel 1420

Innledende merknader
Osloregionen IPR har i 2024 avgitt høringssvar til utredninger fra Naturrisikoutvalget og Klimautvalget 2050. Disse uttalelsene danner grunnlag for Osloregionens innspill til statsbudsjett for 2025, Klima- og miljødepartements del av statsbudsjett 2025. 

Både Klimautvalget og Naturrisikoutvalget trekker begge fram at kommunene har viktige roller i håndtering av naturrisiko og for å nå mål om lavutslippssamfunnet i 2050. Dette blir også fremhevet i stortingsmelding om naturmangfold, som ble lagt frem 27. september.

Utredningene fra begge utvalgene og naturmeldingen fremhever at kompetanse og kunnskap må heves og det må legges til rette med metoder, data m.m. for å løse klimautfordringen, håndtere naturrisiko og redusere nedbygging av natur. Osloregionen IPR har også utrykt støtte til utvalgene om at det er helt sentralt å sette søkelys på hvordan naturkrisen og klimautfordringen må sees i sammenheng. De to utfordringene må derfor forstås på en helhetlig måte og adresseres sammen.

Osloregionen IPR er enig i at kommunene har viktige roller, men vil påpeke at det forutsetter hjemler, rammeverk/virkemidler og ressurser til kommunene, slik at de kan ta disse rollene i håndtering av naturrisiko, redusere klimagassutslipp og være robuste i møte med klimaendringer. 

Kapittel 1420, Post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning

• Forslag statsbudsjett: Klimasats videreføres i 2025. Beløp 8,1 mill kroner til nye tilsagn. Klimasats ble videreført i budsjettforliket for 2024, med 120 mill. kroner til nye tilsagn. Videre ble det gitt 50 mill. kroner ekstra til nye tilsagn i RNB.

Osloregionen IPR mener at klimasatsordning må minimum opprettholdes samme nivå som 2024, eller styrkes. Det foreslåtte kuttet for statsbudsjettet 2025 er nærmest en avvikling av Klimasats-ordningen. Det vil ventelig true prioriteringen av klimaarbeidet i kommunene, særlig i mindre kommuner med begrensede ressurser til slikt arbeid. Stortinget bør fastslå at Klimasats skal videreføres til 2030.  

Osloregionen IPR har i sine høringssvar til Klimautvalget 2050 og tidligere innspill fremhevet betydningen av Klimasats. For å lykkes med å nå nasjonale klimamål er det avgjørende at kommunene bidrar med sine virkemidler og sin rolle som lokal samfunnsutviklingsaktør. I dag er Klimasats en av få nasjonale virkemidler som positivt fremmer klimatiltak i kommunene og fylkeskommunene. Klimasats er en kostnadseffektiv ordning for å drive fram konkrete klimaprosjekter. I tillegg til at økonomisk drahjelp er viktig, sikrer Klimasats at det gjøres en årlig vurdering av nye klimatiltak, at tiltakene prioriteres og at samarbeid om prosjekter på tvers av kommuner og regioner fremmes. Osloregionen IPR mener klimasatsordningen er en støtteordning som har stor effekt for den enkelte prosjekteier, men som også gir store ringvirkninger med klimakutt gjennom erfaringsdeling mellom kommuner og fylkeskommuner.

Kapittel 1420, Post 60 Tilskudd til natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene

• Forslag statsbudsjett: Tilskudd til natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene. Beløp 18,226 mill kroner. Tilskuddsordningen Natursats ble innført i 2024. I Stortingets forlik om 2024-budsjettet ble det lagt inn 50 mill. kroner på posten.

Osloregionen mener at den nye Natursatsordning må minimum opprettholdes samme nivå som 2024, eller styrkes.

Osloregionen IPR mener at ordninger som Klimasats og Natursats mobiliserer til ekstra innsats i kommunene og samarbeid mellom kommuner som stimulerer til kompetanseutvikling og erfaringsdeling. Det er avgjørende at disse ordningene videreføres på veien mot å nå målene mot lavutslippssamfunnet i 2050.

Kapittel 1420 – tilskuddsordninger for å bedre tilstanden i Oslofjorden

• Forslag statsbudsjett: Tilskudd til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen langs Oslofjorden. Beløp 2025: 3,2 mill kroner. Dette er samme beløp som i 2024.
• Forslag statsbudsjett: Tilskudd til kommuner til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning. Beløp i 2025: 28,4 mill kroner. Dette er en nedgang fra 2024, da beløpet var 52,4 mill kroner

Osloregionen IPR ber om at tilskuddsordningene til kommunene økes og at det også vurderes annen statlig innsats for bedring av miljøtilstanden i Oslofjorden, f.eks. låneordning eller økonomisk støtte til investeringer i nitrogenrenseanlegg.

Regjeringen skriver i budsjettdokumentet til Klima- og miljødepartementet at «Tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig» og skriver videre at de «prioriterer fortsatt satsingen på å oppnå en ren og rik Oslofjord høyt». Det vises til Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden (Oslofjordplanen).  Under kapittel 1420 foreslås det videreføring av tilskuddsordninger, se over. Regjeringen har også lagt frem forslag om at merverdiavgiften på vann- og avløpstjenestene skal ned fra 25 % til 15 %. 

Kommunene i nedbørsområdet til Oslofjorden har ansvar for en stor andel av tiltakene i Oslofjordplanen. Mange kommuner står foran milliardinvesteringer i renseanlegg med nitrogenfjerning. Osloregionen IPR mener det er positivt med redusert merverdiavgift på vann- og avløpstjenester fra 25 prosent til 15 prosent fra 1. mai 2025. Det vil bety avgiftslettelser for norske husholdninger. Samtidig etterlyser Osloregionen IPR en betydelig sterkere statlig innsats for å redde Oslofjorden. Regjeringens Oslofjordsatsing for 2025 gjennom tilskuddsordninger til kommuner er på beskjedne 31,6 mill kroner. 

Osloregionen IPR mener at Staten også må bære et stort ansvar for den alvorlige miljøtilstanden, siden det gjennom flere tiår har akseptert en ikke bærekraftig bruk av fjorden. Dette gjelder spesielt innen landbruket, fiskeri og avløpsrensing. Det er behov for økt statlig støtte til gjennomføring av flere av tiltakene der kommunene har et ansvar. Osloregionen IPR etterlyser en mer kraftfull satsing fra Staten som viser en faktisk prioritert satsing på en ren og rik Oslofjord. 

Fredag 13. september åpnet Strandryddeuka 2024. Hold Norge Rent, Samfunnsbedriftene og Nettverk for fjord- og kystkommuner stod for åpningsarrangementet og en felles ryddeaksjon på Frøya i Trøndelag. Vi inviterte en rekke organisasjoner og representanter for lokalt næringsliv og forskning til å delta.
Samfunnsbedriftene inviterte også til en rundebordsamtale i forbindelse med åpningen, hvor alle organisasjonene fikk dele sine innspill til regjeringens arbeid mot marin forsøpling.

Marin forsøpling er en kompleks og omfattende utfordring som krever bredt samarbeid mellom frivillige, næringsliv, kommuner og stat. Vi representerer organisasjoner som jobber i første linje med å håndtere dette problemet, og ønsker å bidra til å finne helhetlige løsninger for å redusere marin forsøpling og sikre en renere kyst og havmiljø.

Samfunnsbedriftene er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for kommunalt eide selskaper, blant annet Trondheim Havn og ReMidt IKS som også deltok i rundebordsamtalen. Hold Norge Rent tilrettelegger for og koordinerer frivillig ryddeinnsats over hele landet. Mausund feltstasjon er en sentral ryddeaktør i øyene utenfor trøndelagskysten. Nettverk for fjord- og kystkommuner samler 84 kystkommuner der 90 prosent av oppdrettsnæringen er. SALT Lofoten har lang erfaring med kunnskap og forskning rundt marin forsøpling. Norges Fiskarlag og SalMar representerte næringslivet, både lokalt og nasjonalt.

Behov for langsiktig finansiering og planmessighet
Deltakerne understreker at det er et stort sprik mellom behovet for finansiering og de midlene som faktisk er tilgjengelige. Vi ser behovet for en langsiktig, forutsigbar finansieringsplan som sikrer at både frivillige og profesjonelle aktører kan bidra til oppryddingen uten økonomisk usikkerhet. Finansieringen må være mindre vilkårlig og mer målrettet.

Kommunenes utfordringer og internasjonalt samarbeid
Oppgavene knyttet til marin forsøpling er for store for enkeltkommuner. Enkeltkommuner langs kysten fungerer som oppsamlere av eierløst avfall fra nært og fjernt og behøver mer støtte i kampen mot marin forsøpling. Staten må ta større ansvar, både i form av finansiering og koordinering av innsatsen.
En del av avfallet kommer fra andre land via havstrømmene, derfor er det også behov for grensekryssende samarbeid og internasjonale reguleringer. Deltakerne i rundebordsamtalen støtter arbeidet med en ambisiøs global plastavtale.

Behov for fortsatt opprydning
60 år med forurensning skal bort fra kysten, og det er stort behov for fortsatt satsning på oppryddingstiltak. Frivillig innsats er viktig. Skal denne opprettholdes må aktører som understøtter den frivillige innsatsen ha forutsigbare rammevilkår. Kutt i tilskuddene fra staten har ført til at flere viktige tiltak både lokalt og nasjonalt har blitt lagt ned de siste årene. Det er uheldig og viser at dagens finansieringsordninger ikke matcher utfordringene, ei heller det store frivillige engasjementet.

Innsamling og håndtering av eierløst avfall fra ryddeaksjoner
Samarbeid er avgjørende for å lykkes med opprydningstiltak. Kommunene må få dekket kostnadene til håndtering av eierløst avfall fra ryddeaksjoner på en forutsigbar måte. Dagens refusjonsordning for eierløst marint avfall er ikke godt nok egnet for bedrifter som driver etter selvkostprinsippet. Det er nødvendig med en langsiktig og forutsigbar finansieringsmekanisme for opprydning og håndtering av eierløst avfall fra ryddeaksjoner. Dette betyr at refusjonsordningen i første omgang må bli mer forutsigbar ved at den settes på statsbudsjettet som fast post.

Produsentansvar
Produsentansvar er en sentral del av løsningen. Vi ønsker robuste og helhetlige systemer som gir produsenter incentiv til å redusere forsøplingsrisiko og sikrer finansiering av oppfisket marint avfall. Det bør også innføres krav spisset mot spesielt problematiske produkter. Norske næringsaktører operer i et internasjonalt marked og støtter utviklingen av felleseuropeiske reguleringer.

Kunnskap
Bedre og mer kunnskap gir mulighet for å målrette tiltak i større grad. Havnene skal etablere gode mottakssystemer for avfall i havn. Gode og tilgjengelige mottakssystemer er essensielt for å sikre at avfall kan leveres inn på en enkel og effektiv måte og kan bidra til å forebygge marin forsøpling. Fishing for Litter-programmene er et godt eksempel på hvordan tilrettelegging og systematisk oppfølging kan føre til endringer i avfallsrutiner og økt innsats i å samle opp avfall fra havet. Fishing for Litter gir også et godt kunnskapsgrunnlag om sammensetningen av avfall fra fiskeflåten.

Overvåkingsprogrammene må styrkes for å gi et bedre datagrunnlag og prioriteringer for fremtidige tiltak. Overvåkningsdata gir tall som nasjonale og internasjonale miljømyndigheter som UNEP og OSPAR etterspør, og som havnasjonen Norge bør ha en plan for å bidra til. Data fra overvåkningsprogrammene vil også være viktige i oppfølgingen av en global plastavtale. Derfor er det viktig med forutsigbare økonomiske rammer for å sikre kvalitet og volum på data om marin forsøpling.

Konklusjon
Vi oppfordrer derfor regjeringen til å styrke innsatsen mot marin forsøpling gjennom følgende tiltak:
1. Et helhetlig samarbeid mellom frivillige, næringsliv og, kommuner og stat for å sikre en bred og koordinert innsats.
2. Langsiktig og forutsigbar finansiering av opprydningstiltak, og innsamling og håndtering av eierløst avfall. Støtten må tilpasses behovet.
3. Et produsentansvar som sikrer at produsenter tar ansvar for å forhindre marin forsøpling, og finansiere opprydding av eget avfall.
4. Økt forskningsinnsats og overvåking for å gi et godt datagrunnlag og styrke prioriteringene i oppryddingsarbeidet.

Vi håper at disse innspillene vil bidra til en mer effektiv og målrettet innsats mot marin forsøpling, og vi ser frem til videre samarbeid i arbeidet for et renere hav.

Amnesty International er verdens største medlemsbaserte menneskerettighetsorganisasjon, med nasjonale og regionale kontorer fordelt på over 150 land. I Norge ble vi etablert i 1964, og har i dag rundt 100 000 medlemmer og støttespillere. Amnesty International har arbeidet med urfolks menneskerettigheter globalt i mer enn 20 år. I de nordiske Amnesty-seksjonene prioriterer vi arbeidet med samiske rettigheter og et rettferdig grønt skifte. 

• Vi registrerer at regjeringen i Energidepartementets budsjettproposisjon Prop. 1 S (2024 – 2025) følger opp Stortingets tidligere anmodningsvedtak om å ta lærdom av Fosen-saken. Vi anerkjenner at man fra departementets side tar selvkritikk på mangelfull kommunikasjon, lang saksbehandlingstid og manglende hensyn til de menneskelige sidene i saken, og dette er refleksjoner som er viktige for framtidige saker. Det er likevel påfallende at man fra departementets side ikke har noen refleksjoner eller læringsutbytte knytte til vurderinger av ordningen med forhåndstiltredelse. Det var nettopp muligheten for at utbyggingen av Storheia og Roan kunne gjennomføres før rettsprosessene var sluttført som gjorde menneskerettighetsbruddet vanskelig å både stanse og reparere. Ordningen med forhåndstiltredelse etter Oreigningsloven må vurderes for å avverge nye menneskerettighetsbrudd i lignende saker. Dette er etter vår vurdering en av de viktigste læringspunktene fra Fosen-saken. Mangelen på slike refleksjoner understreker at det ville være riktig å gjennomføre en uavhengig gransking av Fosen-saken, for å dempe risikoen for framtidige menneskeretttighetsburdd 

• Vi vil også uttrykke bekymring for at arbeidet med identifisering av erstatningsbeite for Fosen-samene vil føre til ytterligere belastning for de som allerede har vært utsatt for et menneskerettighetsbrudd. Her hviler det et stort ansvar på myndighetene for å forebygge eventuelle konflikter, og ikke la reindriftssamene bære denne byrden.  

• I tillegg har vi en gjentagelse fra fjorårets innspill knyttet til finansiering av urfolk i arktiske strøk. Norges klimafinansiering er knyttet til OECDs regler for bistand (land på ODA-listen¹). Det betyr at stater i nord faller utenfor disse ordningene. Dette gir inntrykk av at urfolk i arktiske strøk er mindre sårbare for klimaendringer, eller har bedre tilgang til klimafinansiering, noen som ikke nødvendigvis er tilfelle. Denne falske motsetningen blir spesielt merkbar fordi klimaendringene går raskere i arktiske strøk enn i andre områder. Dette gjør det vanskelig for urfolk i arktiske områder å få finansiering av prosjekter til klimatilpasning og -avverging, til tap og skade eller til deltakelse i prosesser knyttet til klimaforhandlinger. Om Norge forutsetter at de respektive arktiske statene skal finansiere dette selv, så bør man bidra med å sette en standard som kan brukes til å forplikte andre stater. Dette må medføre egne avsetninger i statsbudsjettet for klimatilpasning, avverging og tap og skade i arktiske områder.   

Vi i Amnesty takker for muligheten til å komme med innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett. Vi diskuterer gjerne våre innspill nærmere, dersom det skulle være ønskelig.  

Da Hurdalsplattformen ble lagt fram høsten 2021, ble det signalisert en tydelig satsing på skog- og trenæringen. Signalene skapte forventninger om at den nye regjeringen ville ta i bruk ett av våre mest kostnadseffektive klimavirkemidler: Skogen. 

Regjeringen ser i 2025-budsjettet ut til å ha forlatt ambisjonen om å sette fart og retning i så vel skogens rolle i klimapolitikken som i grønn omstilling av økonomien. De fagre ordene er der fremdeles: Bedre infrastruktur for transport av tømmer, økt planting, gjødsling av skog, ungskogpleie og skogplanteforedling for større produksjon av trevirke, samt økt opptak av CO2.  

Dessverre er bevilgningene til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket, målt i faktiske kroner og ører, heller i realiteten redusert i budsjettforslaget som nå er fremlagt.  

Vårt ønske for skognæringen er en politisk erkjennelse av betydningen av aktivt skogbruk for å nå klimamålene og gjennomføre det grønne skiftet, og et statsbudsjett som gjenspeiler dette.   

Klimatiltak i skog  

Hurdalsplattformen slo fast at regjeringen ville føre en mer offensiv politikk for skogindustrien, og øke tilskuddene til aktiv skogskjøtsel. Målet var todelt: En økning av CO2-opptaket, samt å sikre ressursgrunnlaget for industrien.  

Det er godt kjent hvilke virkemidler regjeringen kan bruke for å utløse skogens betydelige klimapotensial. I Klimakur 2030 ble det utredet en rekke tiltak med stor tallfestet effekt. Flere av disse ble omtalt i den forrige regjeringens stortingsmelding om klima. De fremhevede tiltakene hadde et samlet potensial på minst 6-8 mill. tonn C02 ekvivalenter pr år i 2100. 

Dessverre ser man i budsjettforslaget lite som gir denne offensive ambisjonen faktisk innhold: Bevilgningen til verdiskapingstiltak i skogbruket (skogsveger og skogskaier) er omtrent uendret fra i for. Bevilgningen til klimatiltak i skog er også uendret, mens bevilgningene til bl.a. skogkultur, skogbruksplanlegging og kompetansetiltak over jordbruksavtalen er økt marginalt. 

Med de kraftige prisøkningene vi nå ser både for infrastrukturtiltak og klimatiltak i skogen, betyr uendrede budsjettrammer i realiteten redusert aktivitet. Det er derfor svært skuffende at bevilgningen til klimatiltak i skog holdes uendret.  

Når budsjettet forslår å bruke 2,1 milliarder kroner på industriell CO2-fangst gjennom Langskipsatsingen, er det et paradoks at det ikke er lagt inn noen økning i midlene til å øke CO2-opptaket i skogen. Dette er både en enklere og langt billigere måte å fange CO2 på.  

Tiltak for å stimulere til planting  

Norge må ta del i den store globale dugnaden som er nødvendig ifølge klimapanelet.  Vi mener at Norge har gode forutsetninger for en betydelig satsing på planting av skog på nye areal. EU har gjennom sitt regelverk for naturrestaurering vedtatt å plante tre milliarder trær innen 2030, men her i Norge henger vi etter.  

Budsjettforslaget, inneholder ingen virkemidler for å stimulere til planting av skog på nye areal eller gjengroingsarealer. En ordning med planting av skog på nye areal er grundig utredet og utprøvd med gode resultat, der man også har funnet fram til strenge miljøkriterier for slik planting. Regjeringen har av uforståelige grunner fjernet budsjettposten for ordningen.  Dette er et billig klimatiltak som kan gi et betydelig opptak i skog som er langt rimeligere enn andre tiltak, f.eks. industriell karbonfangst. 

Videre er det viktig å støtte klimarettede skjøtselstiltak i skog som for den enkelte kan være lite lønnsomme, men som er billige klimatiltak for samfunnet. Eksempler på viktige tiltak er ungskogpleie, forebyggende tiltak mot råte og andre skogskader, samt foredling av skogplanter. En rekke grep kan gjøres for å stimulere til økt bruk av tre fremfor fossilbaserte produkt – grep regjeringen ikke tar med sitt budsjettforslag. 

NORSKOG oppfordrer til at statsbudsjett i 2025 endelig viser en reell satsing på klimatiltak i skog. Handling i form av investeringer i virkemidler er nødvendig for at skogbruket både kan spille sin avgjørende rolle i klimakampen, og bidra til økonomisk verdiskaping og vekst i hele landet. 

Skogvern  

NORSKOG mener at det er svært skuffende at det også i år legges inn et stort kutt i bevilgningene til skogvern. De årlige bevilgningene til vern bør ligge stabilt på én milliard kroner årlig. Kun slik kan vi sikre den reelle og solide progresjonen i vernearbeidet som vi oppfatter bred enighet om.   

Frivillig skogvern er det isolert sett viktigste tiltaket for å bevare naturmangfold i skog i Norge. Dette er et direkte og konkret tiltak som vi vet virker, og som det er stor oppslutning om.  

Det er bra at statsforvalterens kapasitet for å gjennomføre skogvernprosessene økes noe i budsjettforslaget som er presentert. NORSKOGs erfaring er at kapasiteten hos statsforvalteren er en flaskehals i fremdriften av frivillig vern av skog. Den samlede økningen som foreslås er imidlertid alt for liten, når beløpet skal fordeles på alle fylkene og også skal gå til naturrestaurering.  

Bevilgningene til erstatninger og bevilgningene til kapasitet i forvaltningen må sees i sammenheng, slik at det ikke oppstår slike flaskehalser. Påplussinger til skogvern må dermed også følges opp med påplussinger til statsforvalteren. 

Klimaendringene har skapt en ny realitet, med hyppigere ekstremvær og påfølgende naturskade. Ekstremværhendelsene de siste årene har ført til enorme kostnader som følge av utilstrekkelig forebyggende arbeid. Ifølge Finans Norges klimarapport fra 2024, har forsikringsselskapene til sammen utbetalt erstatning på 35 milliarder kroner (KPI-justert) som følge av skader etter ekstremvær og naturhendelser de siste ti årene. I tillegg kommer kostnader og konsekvenser som følge av naturskade på ikke-forsikringsbare objekter. Dette er konsekvenser som ofte kommer i skyggen av forsikringsbare erstatningsutgifter, men som vil ha alvorlige følger i fremtiden. Flomhendelser fører til at matjord renner ut i vassdrag og går tapt. I tillegg til å medføre utslipp i havet, fører dette til at en samfunnskritisk, ikke-fornybar og knapp ressurs i Norge går tapt. Matjorda er kritisk for landets matberedskap, og ivaretakelse av denne ressursen er avgjørende dersom vi skal nå målet om økt selvforsyningsgrad. I en tid med mer geopolitisk uro, blir dette målet også stadig viktigere.

Norge må i vesentlig større grad prioritere å legge inn ressurser for tilstrekkelig forebyggende arbeid. Dette vil både forhindre at naturressurser går tapt, og det vil være samfunnsøkonomisk gunstig på lang sikt som følge av betydelig reduserte kostnader etter at skaden har skjedd. NVE har i mange år bedt om at bevilgningene økes kraftig, og har måttet prioritere på grunn av manglende midler til flom- og skredsikringstiltak. Da prioriteres sikring av eksisterende bebyggelse og fare for liv og helse. Sikringstiltak av landbrukets arealer og infrastruktur kommer langt ned på lista, og blir bare unntaksvis prioritert. Samtidig dekkes ikke lenger gjenoppretting av sikringstiltak etter skade i landbruket gjennom den statlige naturskadeerstatningsordningen. I rapport nr. 21/2023 Forvaltningsregimet for naturfarer i Norge - statlig fagansvar, understrekes det at som følge av at flomvern mot landbruksarealer ikke prioriteres av NVE sitt sikringsarbeid og ikke blir dekket over erstatningsordningene for naturskade, «vil dette på sikt kunne ha negative konsekvenser for framtidig matproduksjon på store arealer». Dette hullet i regelverket blir også omtalt i ny St. meld. 27 (2023-2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred. I den nye stortingsmeldingen beskrives også konsekvensene av naturskade i landbruket i et eget kapittel. Dette er positivt og viser økt forståelse for behovet for sikring i landbruket. Samtidig fokuseres det her særlig på de direkte kostnadene som følge av klimaendringene og naturskade i landbruket. Den fokuserer på de fysiske skadene, tapte avlinger med påfølgende produksjonssvikt, annet inntektstap og kostnader knyttet til tap av produksjonsdyr og skade på materiell og utstyr. Det er lite fokus på sikring av matjorda av hensyn til matberedskap. Ekstremvær ødelegger også for klimatiltak næringa iverksetter. Forebyggende arbeid og sikring mot flom og skred vil derfor også være viktig for å oppnå landbrukets klimamål og få effekt av igangsatte klimatiltak.

Sikring av landbrukets arealer må løftes mer frem i lys av behovet for økt beredskap i Norge. I dag blir verdifullt jordbruksareal satt under vann ved flom, og sikringstiltak prioriteres ikke. Dette er i motsetning til behovet for å øke matproduksjonen for å nå målet om økt selvforsyning.

Norges Bondelag ber komiteen bidra til:

• at NVE tildeles vesentlig høyere bevilgninger over statsbudsjettet til deres flom- og skredsikringsarbeid.

• at tilstrekkelig del av disse midlene går til sikring i landbruket, og at det i tillegg settes av øremerkede midler til sikring av landbrukets arealer som et nødvendig tiltak for å sikre landets matproduksjonsgrunnlag, og for å nå målet om økt selvforsyning.

Klima

Norges Bondelag understeker betydningen av regjeringas arbeid med grønn bok. Som en klimautsatt næring er det i vår interesse at Norges klimamål og forpliktelser nås, i tillegg til at vi også må ha fokus på klimatilpasning. Klimaavtalen mellom staten og jordbruket ligger til grunn for klimaarbeidet i jordbruket og vi jobber kontinuerlig med å oppfylle våre forpliktelser i klimaavtalen gjennom landbrukets klimaplan.

Dersom jordbruket skal lykkes med å innfri og bidra med gode klimaløsninger basert på gårdens ressurser, er næringen imidlertid avhengig av gode støtteordninger. Enova bør i større grad benyttes for å redusere klimaavtrykket og støtte utrulling av eksiterende klimaløsninger og dermed bidra til å nå nasjonale klimamål. I utgangspunktet omfatter Enovas verktøykasse flere av klimaløsningene som jordbruket er avhengig av for å kunne nå målene i vår klimaavtale. Dette innebærer spesielt støtte til løsninger for utslippsfri maskinpark og etablering av industriell biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel. Disse løsningene kan bidra med henholdsvis 1,5 og 0,3 mill. tonn CO2-ekv i 2030 i landbrukssektoren alene, og er helt nødvendige for at landbruket skal kunne kutte både fossile og biologiske utslipp i tråd med Landbrukets Klimaplan.

Landbrukets maskinpark dekkes av det samme omsetningskravet og CO2-avgiften som anleggstransport, men får ikke støtte gjennom noen av Enovas programmer for grønn omstilling av fossile maskiner. Innovasjon Norge støtter biogassproduksjon på gårdsanlegg gjennom Verdiskapningsprogrammet i Bionova, mens Enova har per i dag ansvaret for industrielle anlegg. Mange selskaper sliter likevel med å få støtte til utbygginger. Det er derfor behov for endringer av disse støtteordningene for å sikre et nødvendig nivå av utrulling og nyetableringer.

Norges Bondelag ber komiteen sørge for at:

• Bionova eller Enova etablerer et eget jordbruksprogram med hensikt å stimulere til omstilling av maskinparken og økt konkurransekraft for ny, grønn landbruksteknologi. 

• Bionova overtar programmet for industrielle biogassanlegg fra Enova for å samle kompetanse og sikre at klimanytte og oppskalering av norsk biogassproduksjon prioriteres. De økonomiske rammene for Bionova må styrkes tilsvarende.

Tilskudd til rovdyrtiltak
Målet med tilskuddsordningen er å sikre iverksettelse av effektive forebyggende tiltak for å begrense de skadene rovvilt kan forårsake på produksjonsdyr i landbruket, samt konfliktdempende tiltak for å begrense ulemper for lokalsamfunn og andre grupper. Midlene skal kompensere for reelle kostnader og ekstraarbeid som tilstedeværelse av rovdyr har for beitebrukerne. Dette gjelder blant annet; rovviltsikre gjerder, tidlig nedsanking, kadaverhund, elektronisk overvåking m.m. Posten dekker også drift av rovviltnemndene, omstilling og godtgjøring til kommunale fellingslag.

Norges Bondelag ber komiteen om:

• Kapittel 1420, post 73 Tilskudd til rovvilttiltak økes med 20 mill. kroner, slik at det totalt settes av 91 mill. kroner.

Villaks

Norges Bondelag viser til at det for 2025 er lagt inn 50 mill. kroner til beskyttelsestiltak for villaksen. 28 mill. kroner av disse er foreslått brukt til tiltak mot den fremmede arten pukkellaks. I tillegg kommer midler som direktoratet har fra før til dette formålet. De resterende 22 mill. kroner vil bli brukt til oppstart av behandling i Drammens-regionen for å bli kvitt lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Mengden villaks er redusert med mer enn 50 % siden midten av 80-tallet. Artsdatabanken har av den grunn har oppført villaksen på listen over trua arter.

Norges Bondelag mener at:

• det trengs en redningsaksjon for villaksen og støtter Norske Lakseelvers forslag om å styrke satsingen på villaks.

Frivillig skogvern

Siden ordningen med frivillig skogvern ble etablert i 2005, har mer enn 900 områder blitt vernet frivillig.  I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å mer enn halvere bevilgningen til frivillig vern av skog. Det er feil veg å gå, og skogeierne trenger forutsigbarhet i finansieringen av ordningen når de stiller arealer til disposisjon for vern 

Norges Bondelag ber komiteen om å reversere kuttet i ordningen med frivillig vern av skog og videreføre bevilgningen på dagens nivå. 

Kap. 1420, post 01, 21 og 80 bør økes med 75 mill. Herunder øremerket;

• 25 mill. til pukkellaksbekjempelse
• 5 mill. til å styrke bestandsovervåking med 5 mill.
• 30 mill. til fisketrapper, i tråd med nasjonal tiltaksplan
• 5 mill. til elvevise redningsplaner for truede nasjonale laksevassdrag
• 5 mill. til for å sikre villaksen i regulerte vassdrag
• 5 mill. til Statens Naturoppsyn for å hindre ulovlig laksefiske

Anmodninger:

• Komiteen anmodes om å be Stortinget om å utrede en avgift per kwt på vannkraft for å finansiere restaureringstiltak i vassdrag.
• Komiteen anmodes om å be Stortinget om at Kvalitetsnorm for villaks brukes som rapportering på oppfyllelse av naturavtalen.

Krisesesongen 2024 og akutte behov for ekstra innsats for redde Norges «panda»
Villaksen er en nøkkelart i norsk natur, og en svært viktig del av både vår natur- og kulturarv. Mengden villaks er redusert med mer enn 50 % siden midten av 80-tallet, og derfor er villaksen på Artsdatabankens Rødliste over trua arter. IUCN har også innsett alvoret, og villaksen er nå også på den internasjonale Rødlista.

Truslene er godt beskrevet av forskerne i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), og årets krise illustrere på en dramatisk måte at tiltakene for å redde villaksen ikke er kraftfulle nok: de går for sent og er ikke effektive nok.
 
Om Norge skal oppfylle naturavtalens krav, er vi nødt til å foreta politiske prioriteringer som sikrer at bestandene oppnår kravene i kvalitetsnormen for villaks. Det er ingen andre nasjoner som kan ta ansvaret for denne unike arten i like stor grad som oss.

Viktige budsjettprioriteringer innenfor KLDs ansvarsområde for å redde villaksen i norsk natur:

1. Sørge for at lakseparasitten Gyrodactylus salaris blir utryddet – vil bidra til flere elver med livskraftige bestander av villaks
Tiltak: Gyrodactylus-bekjempelse i Driva- og Drammensregionen etter Miljødirektoratets plan. 
Statsbudsjettet 2025: Regjeringen bevilger 22 mill. ekstra. Bra forslag, og må støttes av alle!

Kommentar:  Med mye ekstremvær og brakkvann i øvre vannlag i fjordene, er det nå perioder på året det er fare for spredning av gyro-parasitten til både Glomma i Østfold og Numedalslågen i Vestfold.

2. Bekjempe pukkellaksen som en fremmed art i norske lakseelver
Tiltak: Pukkellaksbekjempelse i elv i 2025 på nivå med 2023 i Øst-Finnmark og utvidet til Vest-Finnmark og Troms.  Ikke sjøfiske med laksenøter pga. stor dødelighet på bifangst av atlantisk laks (60 % dødelighet).

Behov i Statsbudsjettet 2025: Regjeringen foreslår 28 mill. ekstra. Det mangler 25 mill.

Kommentar: Ved å lykke med å hindre pukkellaksen i å etablere seg i norske vassdrag nå i startfasen, vil Staten spare enorme kostander i framtida. Erfaringene fra 2023 viser at fangst av pukkellaks med fiskefeller i elvemunningene er svært effektivt. Det er behov for å bygge feller i store vassdrag som bl.a. Tana, Altaelva, Målselva og Reisa. En utvidet åpning av sjølaksefisket i 2025 for å prøve å ta ut pukkellaks i fjordene, er ikke ønskelig. Forskningsnøter i Varangerfjorden i 2023, viste at 60 % av atlantisks laks som ble fanget som bifangst i disse nøtene døde. I Tanafjorden ville dette utgjort en katastrofe for laksestammene i Tanavassdraget.

3. Styrke bestandsovervåkningen av villaks
Tiltak: Styrket overvåking av tidliginnsig av laks til kysten og oppgangen i elvene, ny digital og fortløpende rapporteringsløsning/-krav til fangst av laks både i elv og sjø og nytt fiskerregister for bedre kommunikasjon med fiskerne ved endring i fiskereglene eller stenging av elver i løpt av sesongen.

Behov i Statsbudsjettet 2025: ikke med i Regjeringens forslag. Det trengs 5 mill.

Kommentar: I villakskrisen vi har nå, kreves det mer oppdatert informasjon om antall og størrelse på laks som kommer tilbake til elene. Det er derfor behov for å utvikle sonarteknologi ved elvemunningene og flere videotellere i fisketrapper. Tida er også overmoden for å kreve en felles digital og fortløpende løsning for fangstrapportering både i elv og sjø for å sikre oppdatert tall over hvor mye laks som fiskes utover i sesongen. Tallene brukes for å justere fiskereglene slik at det spares nok gytelaks for å oppnå gytebestandsmålet i den enkelte elv. Det er særlig de store hunnlaksene som er ekstra verdifulle. 

4. Satsing på fisketrapper for å øke produksjonen av lakseunger i nasjonale laksevassdrag
Tiltak: Øke produksjonen av lakseunger i nasjonale laksevassdrag ved å restaurere og gjenåpne fisketrapper med toveis vandringsløsninger, etter Miljødirektoratets prioriteringsliste. Reinforsen i Ranavassdraget er et eksempel på tiltak som ligger klart for gjennomføring om det bevilges penger. Behov: 30 mill. i 5 år, til sammen 150 millioner.

Behov i Statsbudsjettet 2025: ikke med i forslaget. Det mangler 30 mill.

Kommentar: Tiltakene vil bidra til større produksjonsareal i elvene og økt spredning av gytelaks langs elva, og i sum bidra til at elvene vil produsere flere lakseunger enn i dag.

5. Styrke oppfølgingen av spesielt verdifulle og truede laksebestander
Tiltak: elvevise redningsplaner for truede nasjonale laksevassdrag må utarbeides.

Behov i Statsbudsjettet 2025: ikke med i Regjeringens forslag. Det trengs 5 mill.

Kommentar: Flere bestander i nasjonale laksevassdrag er sterkt truet. Dette gjelder f.eks. Vosso, Flåm, Nærøydalselva og Lærdalselva. Bestandene er nå på så lavt nivå at det må gjøres en målrettet ekstrainnsats for å sikre at de ikke dør ut.

6. Sikre at villaksen får bedre livsvilkår i regulerte vassdrag
Tiltak: Økt administrativ kapasitet i Miljødirektoratet for å følge opp vannmiljøhensyn ved konsesjonsbehandlinger.Dette for å følge opp den økte kapasiteten i NVE. Miljødesign må være obligatorisk metode i revisjonsprosesser.

Behov i Statsbudsjettet 2025: ikke med i Regjeringens forslag. Det trengs 5 mill.

Kommentar: Ønske om mer kraft og raskere konsesjonsbehandling er årsaken til at Regjeringen bevilget mer penger for å ansette flere folk i NVEs konsesjonsavdeling. Men skal dette gi ønsket effekt må også andre etater som er involvert i konsesjonsprosessene få styrket sin kapasitet.

7. Hindre ulovlig fiske med garn i sjøen
Tiltak: Styrke kapasiteten i Statens Naturoppsyn (SNO) med flere stillinger knyttet til lakseoppsyn.

Behov i Statsbudsjettet 2025: ikke med i Regjeringens forslag. Det trengs 5 mill.  

Kommentar: SNO rapporterer om økning i beslag av ulovlig garnredskap i sjø.  Slikt sjøfiske er å regne som alvorlig miljøkriminalitet, og må bekjempes.

RESTAURERING AV VASSDRAG
Norge har forpliktet seg til restaurering av vassdragsnatur i Naturavtalen. Ambisjonen om 30 % restaurering krever mye penger, og dagens bevilgninger over statsbudsjettet er altfor beskjedne. Et forslag erå finansiere restaureringstiltak med ett øre per kwt av vannkraftproduksjonen. Dette vil gi ca. 700 mill. årlig til et fond for vassdragsrestaurering hvor f.eks. nasjonale laksevassdrag gis prioritet. Modell etter ENOVA, og parallell til 0,2 øre/kwt på vindkraft til naturerstatning, som allerede er innført.

OPPDRETT VS. VILLAKS
Detmå komme klare føringer fra Stortinget om en overgang til 0-utslippsteknologi for oppdrettsindustrien for å redusere presset på villaksen.  Og det blir svært viktig at Kvalitetsnormen for villaks legges til grunn for den framtidige politikkutformingen dersom framtidas oppdrettsindustri skal bli bærekraftig. Det blir derfor avgjørende at miljøfleksibilitet kun gjelder nullutslippløsninger, og at det innføres en “pisk” som tvinger oppdretterne over i nye løsninger. Det må også settes en frist for når kravene om nullutslipp trer i kraft.

De mange avsløringen av dårlig dyrevelferd, høye nivåer av lakselus og rømming av syk oppdrettslaks viser et skrikende behov for både strengere regelverk og straffereaksjoner, samt økt tilsynskapasitet hos både Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Økte bevilgninger til MT og Fi.dir. for å følge opp at oppdrettsindustrien følger lover og regler må komme over Statsbudsjettet for 2025.  

Kontaktinfo: generalsekretær Torfinn Evensen, mob: 45 02 16 37 / torfinn@lakseelver.no

Finans Norge ber Stortingets energi- og miljøkomité om å prioritere følgende i sin behandling av statsbudsjettet for 2025:

• Øke bevilgningene og sikre tilstrekkelig med ressurser til NVEs flom- og skredsikringsarbeid, for å bidra til et reelt taktskifte i satsingen på forebygging av klimarelaterte skader.
• Økt kompetanse om forebygging mot natur- og klimaskader.
• Det må forebygges der det lønner seg mest. Forebyggingen må være insentivbasert slik at det skal lønne seg å forebygge.
• Behov for koordinering og klare ansvarsområder for oppfølging av regulering innen bærekraftig finans.
• Trenger en tydelig plan for oppfølging av mål om energieffektivisering.

Med mer ekstremvær må også forebyggingen styrkes                

Finans Norge har lenge uttrykt bekymring for det store etterslepet på flom- og skredsikring. 

Finans Norges årlige klimarapport viser at forsikringsselskapene de siste 10 årene har utbetalt en samlet erstatning på 35 milliarder kroner for vær og naturskader på bygning og innbo. Størstedelen av dette er fra vannskader i tettbygde strøk. Året 2023 var det dyreste vær- og naturskadeåret i nyere tid, med en kostnad på 7,4 milliarder for skader på bygning og innbo. 

 En satsing på forebygging av værrelaterte skader er dessverre uteblitt i forslaget til statsbudsjett for 2025. Regjeringen foreslår å bevilge 685 millioner kroner til ulike tiltak for flom- og skredforebygging, noe som i praksis er en videreføring av dagens nivå og langt unna det som trengs for å møte de økende kostnadene knyttet til vær- og naturskader. 

I en utredning utført av Menon Economics og NGI anbefales det å øke rammen for forebygging av overvann, flom og skred til 3-6 milliarder årlig. Bakgrunnen er at kostnaden for vær- og naturhendelser vil stige fra 5 milliarder kroner årlig til 19 milliarder i 2100 om vi ikke gjør noe. Forebygging lønner seg – man kan spare opptil 6 kroner per investerte krone i forebyggingstiltak. Det koster samfunnet mer å reparere enn å forebygge, og vi står overfor mange dyre år fremover dersom forebyggingsarbeidet ikke trappes opp.

Øke kompetanse til forebyggingsarbeidet

NVE har tidligere pekt på at det over tid er behov for å bygge opp kompetanse og kapasitet i NVE, blant annet til arealplanoppfølging og veiledning i tiltaksanalyser. Gjennom NVEs regionskontorer, vil dette også være et viktig bidrag til kommunenes tilgang på relevant kompetanse og økt kapasitet i arealplanleggingen. Kompetanse er avgjørende både for å få gjennomført nødvendige sikringstiltak, og for å hindre at byggetiltak i utsatte områder.

 Videre er det en forutsetning for å sikre trygge lokalsamfunn, at det er klarhet i roller og ansvar. I dag ligger koordineringsansvaret for klimatilpasning hos Klima- og miljødepartementet, men arbeidet er spredt over flere departementer, faginstanser og forvaltningsnivå. For å få til et helhetlig arbeid, er det viktig med en tydelig plan og politisk eierskap. Det er nødvendig med god samhandling på tvers av etater, kommuner og stat.

Stortingsmeldingen for flom og skred gir en god oversikt over kompleksiteten og utfordringene rundt forebygging. Finans Norge håper at stortingsmeldingen vil føre til en nasjonal handlingsplan med konkrete målsettinger, virkemidler og tiltak som vil resultere i et reelt taktskifte.

 Utvikling av gode analyseverktøy

Gode skadedata er viktig i skadeforebyggingsarbeidet. Kunnskapsbanken er et datasystem utviklet av DSB i samarbeid med Finans Norge mfl. for å gjøre informasjon om risiko og sårbarhet lettere tilgjengelig. Forsikringsselskapene sitter på bedre statistikk og fakta om værrelaterte skader enn noen andre i Norge. Kunnskapsbanken er et datasystem utviklet av DSB i samarbeid med Finans Norge for å gjøre informasjon om risiko og sårbarhet lettere tilgjengelig.    

 Kunnskapsbanken utgjør et viktig verktøy for nasjonale og lokale myndigheter for å identifisere hvor det er størst risiko og hvilke verdier som er mest sårbare, og dermed bidra til et bedre beslutningsgrunnlag i planprosesser og tilpasningsarbeid.  

 Det er positivt at stortingsmeldingen for flom og skred sier at Justis- og beredskapsdepartementet skal se på løsninger for å sette Kunnskapsbanken i drift igjen.

Finans Norge håper at regjeringen prioriterer dette arbeidet.

 Koordinering og klare ansvarsområder for oppfølging av regulering innen bærekraftig finans

Det nye regelverket innen bærekraftig finans skal bidra til å tilgjengeliggjøre bærekraftsinformasjon av høy kvalitet, som kan benyttes i finansielle beslutninger og bygge opp under målet om å dreie kapitalflyten i mer bærekraftig retning. 

 Reguleringene er i stor grad sektorovergripende og påvirker en rekke departementer, direktorater og etater. Eksempelvis er bærekraftsrapporteringsdirektivet et finansregelverk som Finansdepartementet har ansvar for, men en del av fagkunnskapen om de tematiske rapporteringspunktene ligger hos for eksempel Klima og miljødepartementet, Energidepartementet, NVE og Miljødirektoratet. I tillegg vil distribusjon og veiledning knyttet til nye rapporteringskrav ha påvirkning på en rekke andre aktører, slik som Brønnøysundregisteret og Innovasjon Norge.

Nye rapporteringskrav innen bærekraftig finans gir, alt annet likt, økte rapporteringskostander for rapporterende foretak.  Myndighetene har en viktig rolle i å veilede bedrifter i dette arbeidet. God veiledning kan både bidra til redusert implementeringskostnad og økt sammenlignbarhet i rapporteringen. Regelverkets sektorovergripende form forutsetter at det offentlige klarer å koordinere arbeidet og avklare en hensiktsmessig ansvarsfordeling for veiledning og andre oppgaver relatert til bærekraftsrapportering. Ansvar og bidrag til dette arbeidet bør reflekteres i tildelingsbrev til direktorater og etater. 

En tydelig plan for oppfølging av mål om energieffektivisering

Energieffektivisering i norske bygg er et viktig tiltak for å styrke den norske krafttilgangen og legge til rette for utslippsreduksjoner i andre sektorer. Regjeringa har fastsatt et mål om 10 TWh (terrawattimer) redusert strømforbruk i den norske bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015. Det skal rapporteres om fremdrift årlig ifm. statsbudsjettet.

 Finans Norge savner en tydeligere plan for hvordan dette målet skal nås, og hvilke effekter ulike tiltak forventes å ha på måloppnåelsen.

Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge. Våre medlemmer dekker i tillegg 95 prosent av hurtiglademarkedet. Bransjen er avhengig av forutsigbare og langsiktige rammevilkår basert på teknologinøytrale virkemidler for å bidra best mulig til nå klimamålene for 2030 og 2050. 

Oppsummert er våre innspill til behandling av statsbudsjettet for 2025: 

1. Positivt at veibruksavgiften for biodiesel er justert til samme nivå som for fossilt drivstoff  

1. Biodrivstoff – vil dere ha det? 

1. Avgifter på drivstoff til sjøfart akselererer bunkring i utlandet og karbonlekkasje 

Redusert veibruksavgift på biodiesel – positivt for omstilling til fornybart 

Drivkraft Norge er veldig positiv til at regjeringen foreslår justere ned veibruksavgiften for biodiesel til samme nivå som for fossil diesel. Dette gjør at man unngår konkurransevridning innen drivstoffmarkedet, samtidig som at det reflekterer samfunnskostnadene ved bruk av dieselbil er lik for disse dieselproduktene. Avgiftsforslaget fører også til at bærekraftig biodiesel blir mer konkurransedyktig mot fossilt drivstoff enn det som er tilfellet i inneværende år. Noe som er viktig for omstillingen fra fossilt til fornybart i transportsektoren. 

Biodrivstoff – er det ønsket klimatiltak? 

Regjeringens redegjørelse i "Grønn Bok" viser at bærekraftig biodrivstoff, sammen med elektrifisering, vil fortsette med å være det viktigste klimatiltaket for transportsektoren fram mot 2030. Regjeringen legger opp til at det skal omsettes mer bærekraftig biodrivstoff ved å øke omsetningskravene. Dette er signaler bransjen mener er med på å skape nødvendig forutsigbarhet rundt det norske markedet for bærekraftig biodrivstoff.  

Våre medlemmer ønsker å tilby mer bærekraftig biodrivstoff enn det omsetningskravene tilsier, noe myndighetene dessverre ikke ønsker å legge opp til. Ved å åpne opp for bærekraftig biodrivstoff igjennom blant krav om fossilfrie offentlige anskaffelser, så vil det åpne opp for betraktelig raskere utslippsreduksjon fra blant annet anleggsplasser, ved at de kan ta i bruk eksisterende maskin- og kjøretøypark. 

Vi er imidlertid forundret over at regjeringen i Grønn bok omtaler biodrivstoff slik at det oppfattes som en klimautfordring. Dette samtidig som man ønsker å øke bruken av biodrivstoff fra dagens 640 millioner liter til om lag 1,1 milliarder liter i 2030 gjennom å øke omsetningskravene. En ensidig negativ omtale av biodrivstoff, slik regjeringen gjør i Grønn bok, er ikke med på å skape forutsigbarhet for verken bransjen eller sluttkunder om dette er et ønsket tiltak for å redusere klimagassutslippene. Økt usikkerhet i sluttkundemarkedet om biodrivstoff faktisk er et godt klimatiltak, vil bidra til å øke risikoen i investeringer iblant annet norsk produksjonskapasitet av avansert biodrivstoff. Investeringer som ville fremmet grønne norske arbeidsplasser innenfor høyteknologiske næringer, og samtidig bidratt til å sikre endra bedre tilgang til klimaeffektive løsninger. 

Drivkraft Norge ønsker å sikre at Norge tar i bruk biodrivstoff med høy klimanytte. Over 90 % av biodrivstoffet som omsettes i Norge i dag er avansert biodrivstoff med høy klimanytte og lav avskogingsrisiko.  

Det er viktig at vi har et regelverk som gjør at dette vedvarer, samtidig som at det sikrer effektiv utnyttelse av den infrastrukturen våre medlemmer har plassert i alle deler av landet for å sikre forutsigbare forsyningskjeder.  

Forslag til anmodningsvedtak: 

"Stortinget ber regjeringen om å inkludere bærekraftig avansert biodrivstoff som ønsket et klimatiltak i offentlige anskaffelser." 

Utvidelse av grunnlag for CO2-avgift vil slå ut i karbonlekkasje  

Regjeringen foreslår å innføre redusert CO2-avgift i utenlandsk sjøfart, for både norske og utenlandske skip som bunkrer i Norge. Regjeringen ønsker også å innføre avgift for fiske og fangst i fjerne farvann. Disse er i dag fritatt fra CO2-avgift. Drivkraft Norge er innforstått med at CO2-avgift er en effektiv måte å prise utslipp av klimagasser. Utfordringen med avgiften er at den virker på ulike måter for ulike transportformer. En nasjonal CO2-avgift som skiller seg fra innretning i omkringliggende land, vil slå sterkt ut med karbonlekkasje for sjøfart. Regjeringen nevner faren for karbonlekkasje i sitt budsjettforslag, men velger å se bort ifra det ved å foreslå utvidelse av avgiftsgrunnlaget. 

Vi opplever at faren for karbonlekkasje er underkommunisert. Vi ser i dag en betydelig nedgang i salg av drivstoff til sjøfart, uten at det kan forklares med mindre trafikk langs kysten. Høyere CO2-avgift og innføring av særnorsk omsetningskrav har gjort drivstoff omsatt i Norge mindre konkurransedyktig mot bunkring i utlandet. Innføres det ytterligere særnorske avgifter, som på drivstoff til utenlandsk sjøfart, så vil det føre til at ytterligere flere norske og utenlandske skip ser seg bedre tjent med å bunkre i utlandet. Ved å flytte bunkring fra omsettere i Norge til utenlandske havner og bunkringsskip, så vil det ha en positiv effekt på det norske klimaregnskapet ved at det omsettes mindre fossilt drivstoff i Norge. Men for det globale klimaregnskapet vil det ha motsatt fortegn. Behovet for drivstoff vil ikke falle.  Bunkring på åpent hav vil i tillegg ha en betydelig høyere miljørisiko for uønsket søl enn ved havner der dette er godt ivaretatt.  

Denne karbonlekkasjen vil føre til tapt proveny for staten gjennom lavere innbetaling av særavgifter, samt at det vil slå ut i lavere omsetning for norsk næringsliv, med de følger det kan ha. Vi vil også gjøre oppmerksom på beredskapsfunksjonen tankanlegg langs norskekysten har. Fallende volum fra norske bunkringsanlegg vil føre til at bransjeaktører må vurdere hvilke tankanlegg som er drivverdig. Noe som kan føre til at mindre anlegg legges ned, slik at fartøy må kjøre lengre for å fylle drivstoff langs kysten. 

Drivkraft Norge vil dermed oppfordre finanskomiteen til å ta større hensyn til faren for karbonlekkasje, ved å tilpasse innføring av CO2-avgifter med hva som gjøres i omkringliggende land.  

Forslag til anmodningsvedtak: 

"Stortinget ber regjeringen om å utsette innføring av ytterligere særavgifter på drivstoff til sjøfarten for å unngå ytterligere karbonlekkasje til omkringliggende land" 

Forslag til statsbudsjett 2025 | Høringsnotat Energi- og miljøkomiteen Støtteordninger for mer energieffektiv drift av norske alpinanlegg

Energi er en knapp ressurs. Energieffektivisering er viktig for å sikre kapasitet i det norske energi- og kraftsystemet. Alternativnytten av den sparte energien er betydelig. Behovet for energieffektivisering er størst om vinteren, når både presset på kraftsystemet og prisene er høyest. Dette understrekes også av regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2025. Regjeringen viser videre til at energieffektivisering og fleksibelt elektrisitetsforbruk som reduserer forbrukstoppene, over tid kan føre til lavere investeringsbehov i strømnettet og dempe behovet for andre tiltak for å sikre effektbalansen deler av året. Effektiv bruk av energi står sentralt i ei kostnadseffektiv utvikling av kraftsystemet.

Dette støtter vi. Det er særlig viktig å få på plass tiltak i alpinnæringen, som bruker betydelig mengde energi i vinterhalvåret.

Bransjeorganisasjonen Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner har utarbeidet en rapport som anslår dagens forbruk, potensialet for energibesparing og foreslår tiltak for energieffektivisering i bransjen.

Virkemiddelapparatet tenker generelt – vi trenger bransjetilpassede ordninger

Regjeringen har gjennom Paris-avtalen og klimasamarbeidet med EU forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990 og netto null innen 2050, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. For å lykkes med å nå disse målene må vi tenke bredere og inkludere energikrevende næringer som ikke driver med utgangspunkt i et bygg, og som ikke er del av den tradisjonelle industrien.

Langt på vei tar de fleste støtteordningene utgangspunkt i at man har et bygg. I forslag til statsbudsjett har regjeringen foreslått å bevilge 887 millioner kroner til energieffektivisering i boliger gjennom Enova.

En spesialisert næring som alpinindustrien, hvor aktiviteten og energiforbruket handler om utendørs aktiviteter blir derfor ikke ivaretatt.

Alpinnæringen ønsker å bidra til det det grønne skiftet og et mer effektivt energi- og kraftsystem.

Dagens energiforbruk i norske alpinanlegg

De viktigste driverne for energiforbruket i alpinanlegg er snøproduksjon, heisdrift og flomlys. Beregninger basert på forbruket i et representativt utvalg av norske alpinanlegg (små, mellomstore og store), viser at det totale strømforbruk til drift av alpinanleggene er på om lag 73 GWh årlig, hvorav heisdriften står for om lag 30GWh, snøproduksjon 25 GWh og bakkebelysning 3 GwH. Bygg står for om lag 15 GWh.

Potensialet for energibesparing i norske alpinanlegg

Våre estimat viser at gjennom målrettet modernisering av dagens anlegg kan man spare mellom 20-60 prosent gjennom å bytte til mer moderne skiheiser, 40-60 prosent gjennom å skifte til mer moderne snøproduksjon, og opp til 90 prosent ved modernisering av lysanleggene.

Hva vi trenger

Små og store, ideelle og kommersielle alpinanlegg er viktige arenaer for verdiskaping, arbeidsplasser, bosetting, folkehelse, lek og levende lokalsamfunn i hele landet. Når virksomheter i og rundt næringen vokser frem, utvikles tjeneste- og opplevelsestilbud, restauranter og kafeer, butikker, og et bredere kulturtilbud. Ikke minst gjelder dette de mange små anleggene rundt om i landet. Vi ser mer helårsdrift med økt aktivitet, og bruk av eksisterende infrastruktur.

For å makte omstilling til mer energieffektiv drift trenger vår næring incentivordninger som reduserer risiko og som muliggjør det grønne skiftet hos alle våre medlemmer, store som små. Vi trenger ordninger som tar hensyn til alpinbransjens egenart.

• Vi anmoder derfor komiteen om å be regjeringen sørge for at Enova utreder energiøkonomiseringspotensialet i sektorer som ikke omfattes av dagens ordninger, herunder alpinnæringen, for deretter å få på plass økonomisk risikoavlastning som muliggjør raskere omstilling til mer bærekraftig drift.

Om Norske Alpin og fjelldestiansjoner

Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner er en temabasert interesseorganisasjon som organiserer 220 alpinanlegg, og 7 av de største destinasjonsselskapene i de norske fjellene.

Våre medlemmer er kommersielle alpinanlegg, ideelle alpinanlegg og destinasjonsselskaper i alpine fjellkommuner som representerer bredden i det lokale reiselivet og øvrig næringsliv.

Norsk reiselivsnæring utgjør om lag 171 000 årsverk (7,1 pst. av sysselsettingen i Norge). Bransjen omsetter for 130 mrd. kroner. 245 mrd. om man legger til transport og formidlingstjenester 4,2 pst. av verdiskapingen i norsk fastlandsøkonomi. Medregnet ringvirkningene av verdiskapingen bidrar reiselivsnæringen til en omsetning på vel 350 milliarder kroner.

Alpingjesten er lønnsom og bærekraftig. Bransjen omsatte skipass for 1,95 mrd. kroner i vintersesongen 23/24. For hver krone omsatt i heiskort, omsettes det for ca. syv kroner i de omkringliggende virksomhetene. Årlig generer alpinbransjen om lag 7,5 millioner skidager, 4 millioner gjestedøgn i norske fjelldestinasjoner, hvorav om lag 2 millioner av disse er utenlandske gjester.

Estimert årlig strømforbruk i norske alpinanlegg

Heisdrft 30 GWh

Snøproduksjon 25 GWh

Annet (kontro, restaurant, driftsbygninger etc.) 15 GWh

Bakkebelysning 3 GWH

Årlig estimert samlet forbruk i norske alpinanlegg 73 GWh

Camilla Sylling Clausen
Generalsekretær

Helge Bonden
Styreleder

Huseierne er en partipolitisk uavhengig forbrukerorganisasjon for boligeiere. Vi har 277.500 medlemmer, 7200 sameier og borettslag. Norske husholdninger står foran store energioppgraderinger i egen bolig, og skal rustes for å takle mer volatile strømpriser og økt nettleie. Vi ønsker å forberede norske boligeiere på hva som venter dem fremover, og gi god informasjon og gode råd om hvilke grep det er viktig å gjøre i egen bolig.

Parallelt må det sikres gode rammebetingelser og tilskuddsordninger som gjør det mulig for boligeierne å investere i viktige energitiltak. Det er derfor viktig at budsjettforslaget bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet for husholdningene. Dette gjøres best ved å:

• ikke trappe ned de økonomiske bevilgningene som fikk et sårt trengt løft i fjor.
• sikre at ny styringsavtale for Enova har klare føringer og mandat som gjør at de også kan støtte trinnvise og modne energitiltak som bytte av vinduer og etterisolering.
• gi stimulans gjennom skatte- og avgiftslettelser i en tidsbegrenset periode, med midlertidig momsfritak for isolasjon, vinduer og dører.
• være åpen for justeringer i dagens strømstøtte som kan gi en bedre balanse mellom sikkerhet mot høye strømpriser og viktige insentiver til energieffektivisering.

Kjente og modne energitiltak

Klima- og miljøfondet som forvaltes av Enova, får en samlet overføring på 1 277 millioner kroner. Dette er inkludert 690 millioner kroner i inntekter fra påslaget på nettariffen. Hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til Enova, gjennom et påslag på 1 øre/kWh på strømregningen. Vi bidrar også indirekte gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Huseierne har klare forventninger om at overføringen av disse pengene fra Klima- og miljødepartementet, gir en økt satsing på energieffektivisering i husholdningene.

Totalt er det i budsjettet for 2025 satt av 887 millioner kroner til energitiltak i bygg. 300 millioner skal gå til kommunalt eide utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem gjennom Husbankens tilskuddsordning. De resterende 587 millionene skal gå til energieffektivisering av boliger. Det er viktig at det åpnes for støtte til kjente og modne energieffektiviseringstiltak i husholdningene, og at dette følges opp med klare retningslinjer slik at Enova kan gi tilskudd til viktige tiltak som etterisolering og bytte av vinduer og dører.

Selv om det er positivt at disse millionene nå øremerkes til bolig, er dette reelt sett et kutt på 300 millioner sammenlignet med det som ble resultatet av forrige budsjettforhandling. I endelig budsjett for 2024 ble det satt av 880 millioner kroner til energieffektivisering av boliger hos Enova, i tillegg til 300 millioner kroner til Husbanken. 

Vi kan ikke bremse nå

Stortinget og regjeringen skal ha skryt for at de i Statsbudsjettet for inneværende år har gitt et kraftig løft i satsingen på energieffektivisering og lokal energiproduksjon i bygg. Når vi summerer opp tiltak som utløses av Energitilskuddsordningen for næringslivet, direkte bevilgninger over statsbudsjettet og midler til energieffektivisering og egenproduksjon fra Enova, Husbanken og Innovasjon Norges budsjetter, vil de statlige økonomiske virkemidlene være rundt 4 milliarder kroner i 2024.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 gir dessverre ikke den nødvendige kontinuiteten og løftet i bevilgninger vi trenger. Vi er allerede bakpå når det kommer til målene som skal nås i 2030. Regjeringens mål om 10 TWh redusert strømbruk i hele bygningsmassen innen 2030 og tilhørende handlingsplan, mangler i dag tilstrekkelig med målrettede virkemidler og tiltak. Stortingets mål om 8 TWh solkraft innen 2030 krever også en målrettet handlingsplan med utløsende økonomiske virkemidler, regulatoriske endringer og andre tiltak.

Krever nye virkemidler

Energikommisjonen peker i sin rapport på at energieffektivisering ikke skjer av seg selv. Det krever ny politikk og at virkemidlene må skjerpes og spisses. Oppnåelse av klimamålene og EU-krav vil kreve tid og penger av hver enkelt boligeier som må investere i viktige og riktige energitiltak hjemme. De barrierene som forbrukerne oftest trekker frem, er manglende kunnskap og informasjon, mangel på gode støtteordninger og økonomi.

Det er gode grunner til at de økonomiske virkemidlene i 2025 må være minst på samme nivå som i 2024, altså rundt 4 milliarder kroner. Både SINTEF og FME ZEN anbefaler støtteordninger på rundt 4 - 5 milliarder kroner per år. En fersk Thema-rapport viser også at den mest kostnadseffektive veien til 10 TWh strømsparing kan nås med investeringer på 20-30 milliarder i året frem til 2030. For å utløse dette, trenger vi støtte på 4 - 8 milliarder per år.

NVE har nylig laget en rapport om kostnader ved å nå målet om 10 TWh redusert energibruk i bygg innen 2030, men har ikke regnet på nyttevirkninger. Thema jobber nå med en rapport om nyttevirkninger av å nå 10 TWh-målet innen 2030, som vil være klar innen utgangen av oktober. Foreløpige beregninger viser at husholdninger og bedrifter som gjør energieffektiviseringstiltak vil kunne redusere strømregningen med totalt 13 milliarder. Øvrige strømkunder sparer 10 milliarder på lavere strømpriser. Total besparelse er 23 milliarder.

Mer penger til energieffektivisering i husholdningene

Huseiernes klare anbefaling er derfor 1 milliard kroner ekstra i budsjettforhandlingene til virkemidler for energieffektivisering på Energidepartementets budsjett, kapittel 1825, post 50. Enovatilskuddet må styrkes ved mer penger til modne energitiltak i husholdningene, og ordningen med energikartlegging og forbedring av energitilstand for borettslag og sameier må videreføres.

Økning til husholdninger kan løses med tilleggsbevilgninger fra Stortinget eller omdisponering og bruk av oppsparte midler i Enova. Sistnevnte vil ikke medføre provenykonsekvenser for statsbudsjettet, og kan løses som føringer gjennom verbaler. 

Skatte- og avgiftslettelser

For å utløse flere energieffektiviseringstiltak i boligene våre, mener Huseierne også at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gi stimulans gjennom skatte- og avgiftslettelser i en tidsbegrenset periode. Et midlertidig momsfritak for isolasjon, vinduer og dører kan være et treffsikkert virkemiddel, sammen med panteordninger for gamle vinduer og skattefradrag for håndverkertjenester til gjennomføring av energieffektivisering. 

Forbedret strømstøtte

Da strømprisene økte voldsomt høsten og vinteren 2021, kom det raskt på plass en god strømstøtteordning som beskyttet norske husholdninger mot historisk høye strømpriser. Siden da er strømstøtteordningen justert flere ganger. Hvordan selve strømstøtten er bygd opp, vil påvirke lønnsomheten av å investere i energieffektivisering, egenproduksjon og ulike tiltak som hjelper deg å tilpasse forbruket til svingningene i strømprisene.

Vi trenger en strømstøtteordning som både beskytter forbrukerne mot uhåndterbare strømpriser og strømregninger, og samtidig stimulerer til investeringer i energitiltak. Det var bakgrunnen for at Huseierne, NHO Elektro, NBBL, Novap og Solenergiklyngen fant sammen og fikk Samfunnsøkonomisk Analyse til å hjelpe oss med forslag til en ny og forbedret ordning. Vi ønsket faglig begrunnede og konkrete forslag til hvordan en mer langsiktig strømstøtte kan utformes. Huseierne ber derfor om at komiteen ser på forslaget fra Samfunnsøkonomisk analyse til justert strømstøtteordning.

Hvis vi ikke innfører en bedre og mer balansert modell nå, er det en fare for at strømstøtten forsvinner helt i 2026 – og at den gamle modellen tas opp igjen ved behov. Det gir uforutsigbare rammer for de som skal investere i energitiltak fremover. Vi tror det er klokt å omfordele statens ekstraordinære inntekter fra kraftsalg, fordi det er med på å sikre en opplevelse av en rettferdig byrdefordeling i det grønne skiftet. Opprør mot høye strømpriser tjener ingen.

Vi vil gi innspill til regjeringens budsjettforslag i Kap. 1825 Energieffektivisering og -omlegging

Hvorfor er energieffektivisering

Flere uavhengige studier viser at vi i går mot et betydelig kraftunderskudd allerede fra 2026-2027.  Skal vi klare vedtatte klimamålsetninger viser alle analyser at vi må ha ny kraftproduksjon eller frigjøre energi fra andre sektorer. Energieffektivisering (EE) kan frigjøre store energimengder relativt raskt og uten konfliktene man ser med annen ny kraftproduksjon som vindkraft og atomkraft. Et annet stort problem er at kraftnettet særlig på Østlandet er fullt fram til 2035. Dette gjør at det ikke er kapasitet til ny grønn industriomstilling eller nye ladeinfrastruktur for å elektrifisere transportsektoren. EE kan bidra mye for å redusere belastningen i nettet, for å gi plass til nye grønne løsninger og samtidig redusere behovet for videre utbygging av kraftnettet.    

Hva er potensialet for energieffektivisering

SINTEF og Skanska laget i 2023 en rapport på energisparepotensialet (ZEN-rapport 50). Der ble det konkludert med at det er mulig å spare 13 TWh energi innen 2030 og over 40 TWh innen 2050. 40 TWh betyr en halvering av dagens energibruk i bygninger. Det meste av besparelsen er elektrisitet. I disse besparelsene inngår også noe solenergi, dvs. solceller montert på bygg.  Den politiske målsetningen på 10 TWh spart elektrisitet i bygningsmassen tilsvarer tilnærmet de 13 TWh spart energi beregnet i ZEN-rapport 50. Men for å nå en slik stor besparelse innen 2030 kreves det igangsatt en omfattende plan og tilhørende tilskudd umiddelbart (tidlig 2025).    

Hvordan utløse potensialet

Som vist i ZEN-rapport 50 er det viktig for å utløse potensialet å ha fokus på både boligbygg og yrkesbygg. Det er også viktig å redusere energibehovet til nybygg samtidig som energibehovet i eksisterende bygg reduseres kraftig. For eksisterende bygg må man skille på bygg som skal rehabiliteres og bygg som man gjør energitiltak på uten at det er vedlikeholdsbehov for (i ZEN rapport 50 kalt ENØK). Det er viktig å merke seg at hovedrehabilitering av bygg kun skjer hvert 40-50 år, og utgjør derfor bare typisk 1-2 % av bygningsmassen hvert år. Disse ulike segmentene må derfor ha ulike virkemidler og ulike støtteprogrammer for å få utløst potensialene. 

Lønnsomhet og nødvendig støtte

I ZEN-rapport 50 er det brukt en hypotese på at kun energitiltak som har tilbakebetalingstid under 10 år vil bli utført. Dette er basert på erfaring fra tidligere støtteprogrammer. Det betyr at for å utløse sparepotensialet på 13 TWh energi, eller tilnærmet 10 TWh elektristet, så kreves det tilskudd i mange tilfeller. Et støttenivå på ca. 30 % av merkostnadene vil etter disse analysene gi en tilbakebetalingstid på under 10 år og dermed være utløsende for å utløse potensialet.     

Hva koster det

I ZEN-rapport 50 er det gjort beregning av hvor mye det vil koste nasjonalt å utløse et sparepotensiale på 13 TWh innen 2030. Dette er estimert til ca. 18 milliarder i året. Dette kan høres mye ut, men allerede i dag brukes det ca. 200 milliarder til oppussing og rehabilitering av eksisterende bygg og boliger.  Men av de 18 milliardene i merkostnader for energitiltakene, er det beregnet at det kreves tilskudd på 4-5 milliarder for å få tilbakebetalingstiden ned under 10 år. 

Hva må gjøres fra myndighetene

For å realistisk utløse et sparepotensiale på 10 TWh elektrisitet i byggsektoren, så ber vi om at Energi- og miljøkomiteen prioriterer følgende punkter i sitt arbeid med statsbudsjettet:

- En langsiktig plan som også etterprøves hvert år, slik at virkemidlene kan justeres for å nå oppsatte mål. Her kan både El-hub-systemet og «gjenoppliving» av Enovas energistatistikk brukes. Det anbefales sterkt at NVE får koordinatorrollen for denne planen og for etterprøving av at mål nås. 

- Utarbeide et mandat til Enova på EE som kobles opp mot målene, og som koordineres med andre regulatoriske virkemidler (byggeforskrifter, energimerkeordning og taksonomien) og mot virkemidler fra Husbanken og Kommunalbanken.

- Sørge for øremerkede midler til EE som så raskt som mulig kommer opp på 4-5 milliarder kroner per år til bygg. Ca. halvparten av dette bør gå som tilskudd til boliger og resterende til yrkesbygg (både private og offentlige bygg). Avsatte midler i statsbudsjett for 2025 er dessverre ikke i nærheten av å kunne nå målet innen 2030.  

Med vedtatt politikk og virkemidler vil strømforbruket i Norge i 2030 være 62,2 TWh. For å nå målet om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg må strømforbruket i bygg i 2030 ikke overstige 55,6 TWh.

Det må vedtas ny politikk som reduserer strømforbruket med 6,6 TWh innen 2030 for å nå målet om 10 TWh redusert strømforbruk i 2030 sammenlignet med 2015. Gevinsten på 23 milliarder kroner fordeles med 13 milliarder på de husholdninger og virksomheter som gjennomfører energitiltak, og 10 milliarder på alle strømkunder fordi lavere strømforbruk i bygg gir lavere strømpris for alle strømkunder. Effekten på strømprisen er høyest på vinteren fordi det er da energieffektivisering virker best. 

Regjeringens mål om 10 TWh redusert strømbruk i hele bygningsmassen innen 2030 og tilhørende handlingsplan mangler i dag tilstrekkelig med målrettede virkemidler og tiltak. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 gir ikke den nødvendige kontinuiteten og løftet i bevilgninger vi trenger. Vi har ikke tid til et hvileskjær når tydelige mål skal nås i 2030.

Rent konkret foreslår regjeringen å bevilge 887 millioner kroner til energitiltak i bygg. 587 millioner kroner øremerkes gjennom Enova, som er mer enn en halvering av samlet bevilgning i 2024. 300 millioner fordeles via Husbankens tilskuddsordning, som er samme beløp som i fjor.

For å være i rute til målet om 10 TWh strømsparing mangler det mellom 1 og 2 milliarder kroner  i budsjettet for 2025. 

Vårt konkrete forslag til å løse dette er gjennom to grep:

1. Gi 12 måneder forlenget frist for sluttrapportering i Energitilskuddsordningen for næringslivet (se verbal). Gir ingen ny/ekstra provenyeffekt for staten i 2025. Det tilkommer kun små administrative kostnader. Vår vurdering er at det kan gjøre 500 – 1.000 millioner for delfinansiering av energitiltak i energiintensive foretak i 2025.
2. 1 milliard kroner ekstra i budsjettforhandlingene, på Energidepartementets budsjett kapittel 1825, post 50 fro 2025. 

Økning i bevilgninger energieffektivisering kan løses med tilleggsbevilgninger fra Stortinget eller omdisponering og bruk av oppsparte midler i Enova. Sistnevnte vil ikke medføre provenykonsekvenser for statsbudsjettet, og kan løses som føringer gjennom verbaler.  

Verbalforslag: 

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelse av revidert statsbudsjett for 2025 å utarbeide en handlingsplan med virkemidler som vil sikrer realisering av målet om 10 TWh strømsparing, slik at strømbruket i bygg i 2030 ikke skal overstige 56 TWh. Planen skal ha virkemidler som sikrer en lineær nedtrapping av strømforbruket frem til 2030.»

Begrunnelse:

Målet om 10 TWh strømsparing nås mest effektivt ved å kombinere informasjon med regulatoriske, informative og økonomiske virkemidler. Energioppgradering av bygg er kostbart og gjøres mest kostnadseffektivt i forbindelse med vedlikehold og modernisering.  Når arbeid likevel gjøres, er det en begrenset merkostnad ved energioptimalisering. For å sikre at dette gjøres trengs det klare regulatoriske krav, lett tilgjengelig informasjon og muligheter for finansiering og tilskudd.  Ansvaret er i dag fordelt på Energidepartementet, Kommunal og moderniseringsdepartementet, og Klima- og miljødepartementet med en rekke underliggende etater. Hvert departement og direktorat har begrenset mulighet innenfor sitt virkemiddelapparat. For å nå målet om 10 TWh strømsparing trengs en samordning der de ulike virkemidlene spiller sammen og forsterker hverandre.

Oppfølging av tidligere vedtak (Kommende behandling av Stortingsmelding nr 4) 
Vi ber om at følgende aktive anmodningsvedtak ikke blir avsluttet ved behandlingen i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Stortingets anmodninger er ikke tilfredsstillende besvart: 

Vedtak som ikke må kvitteres ut:
•    2023–2024 nr 915 - 10 TWh redusert straumforbruk

Kommentar til vedtak som ikke må kvitteres ut
Departementet rapporterer i statsbudsjettet for 2025 kun strømforbruk i 2022, måltallet for strømforbruk i 2030. De rapporterer også på forskjellen mellom strømforbruk i 2022 og målet i 2030. Årlig rapportering må som et minimum inneholde:
-    Forventet strømforbruk i bygg i 2030 med vedtatt politikk og virkemidler. 
-    Forventet effekt på strømforbruk i bygg i 2030 av forslag i fremlagt budsjett
-    Virkemidler som er planlagt innført utenfor statsbudsjettet 

Til energi- og miljøkomiteen

Vi takker for anledning til å delta på høring i anledning komiteens behandling av Statsbudsjettet 2025.

NRK har vist det norske folk at vi bygger ned natur tilsvarende 30 fotballbaner i døgnet. Norske landskapsarkitekters forening (NLA) vil foreslå for energi- og miljøkomiteen å ta initiativ som gjør at vi faktisk og reelt stopper overforbruk og nedbyggingen av natur, og at Stortinget bør vedta verbaler om at regjeringen må utrede system- og regelendringer for å begrense naturtap. Landskapsarkitekter har kompetanse til å møte kombinert klima-, natur- og energikrise, og vi vil gjerne bruke denne kompetansen.

Vi ødsler med areal og natur

NRK har vist at vi i Norge ødsler med arealer og natur. I framtida vil vi bli straffet for dette, på samme måte som vi i dag blir straffet for at generasjoner før oss la elver og bekker i rør under bakken. I dag vet vi at det ikke var så lurt å prøve å kontrollere naturen fullstendig, men at vi burde spille på lag med naturen.

Det er ganske mange kommuner som tenker at de bare tar «litt» natur, og at de har veldig legitime grunner til å gjøre det. Problemet er at alle kommuner tenker akkurat likt. Totalforbruket blir ute av kontroll, og verken fylkeskommuner eller statsforvaltere har tilstrekkelig oversikt over de regionale og nasjonale konsekvensene. 

Veldig mange kommuner har lite kompetanse og for få ressurser til å håndtere plan- og utviklingsarbeidet i kommunen. Likevel har de mye areal å forvalte og nå også mer ansvar for å tilrettelegge for fornybar energiproduksjon. Det øker presset på arealene – og naturen.  I gjennomsnitt har hver kommune i Norge 0,5 stilling på plan- og arealforvaltning. Det er veldig lite og utgjør et betydelig samfunnsproblem.

Regjeringen har sagt at klima og natur skal være rammen rundt alt vi gjør. Det spørs om det hjelper at regjeringen sier det, uten å lage systemer som sørger for at vi ivaretar naturen bedre. Norske kommuner har allerede vedtatt å øke utbyggingen i Norge med 40%, ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA). Vi skal altså fortsette å bygge ned natur i raskt tempo.

Regjeringen trenger hjelp fra Stortinget, og miljø- og energikomiteen, og Norske landskapsarkitekter er her for å hjelpe dere.

Utvikling bør skje på grå arealer

Norske landskapsarkitekter (NLA) ber komiteen lytte til Klimautvalgets anbefalinger for klimapolitikken mot 2050, ikke minst «UFF-modellen» for hvordan vi bør tenke om arealbruk. Første steg i den modellen er at vi bør unngå nedbygging av arealer med natur, og at vi som hovedregel bør bygge på arealer som allerede er i bruk til infrastruktur, bebyggelse, energi og næringsliv gjennom transformasjon og fortetting. Dersom det ikke er mulig å unngå, må nedbygging av arealer og natur begrenses så langt det er mulig og legges til arealer med lite karbonlager (det er masse CO2 som er lagret i jorda, særlig på våre breddegrader). Siste utvei bør være å kompensere for nedbygging ved å restaurere natur et annet område (forbedre).

• NLA ber derfor energi- og miljøkomiteen om å fatte følgende verbalvedtak: «Stortinget ber regjeringen om å utrede hvilke system- og regelendringer som kan bidra til betydelig redusert forbruk av areal og bedre ivaretakelse av natur.»
  
  
• Dette kan være arealnøytralitet som prinsipp i plan- og bygningsloven, skatt på forbruk av areal, overføre mer ansvar for naturregnskap, arealplanlegging og – forvaltning til fylkeskommunalt nivå eller andre reguleringer som vil insentivere utvikling av allerede grå arealer. Noe som kan ha effekt er å stille krav i lovverket om at nedbygget natur må erstattes med restaurering av natur med tilsvarende størrelse og kvalitet et annet sted. Da skapes et stort insentiv for at nybygging begrenses eller skjer andre steder enn i naturen.  Økt satsing på forpliktende avtaler mellom kommuner, fylkeskommuner og staten om areal og transportutvikling i by- og bygder kan også bidra (by- og bygdevekstavtaler).

 Stortinget må ta ledelse for å lage et system som ivaretar naturen

Landskapsarkitektene har visjonen og verktøyene som trengs for å skape steder og tettsteder som ikke bare fungerer, men også føles gode å leve i. Og her kommer vi til poenget: Vi trenger ikke bare mer kunnskap, mye av den er på plass. Vi trenger å benytte oss av denne kunnskapen - vi trenger handling. Tiden er inne for å bygge og bygge om smartere, grønnere og triveligere. Vi må gi rom for de grønne løsningene som spiller på lag med naturen, som knytter mennesker tettere sammen og som bidrar til et mer bærekraftig samfunn.

Norske landskapsarkitekter mener det pågående arbeidet med et naturregnskap for kommunene er et skritt i rett retning, men ikke nok til å stoppe nedbyggingen av verdifulle landskap og naturmangfold. Midlene som foreslås i statsbudsjettet til naturdata og naturrestaurering er bra, men ikke tilstrekkelig. Vi trenger økt kunnskap og metoder for naturrestaurering, men det beste og billigste for samfunnet er allikevel å unngå nedbygging.

Regjeringen har signert Naturavtalen som sier at vi skal verne og restaurere langt mer natur enn vi gjør i dag. I tillegg er Norge, gjennom den europeiske landskapskonvensjonen, forpliktet til å behandle det norske landskapet som en felles verdi og ressurs for folk, natur og det biologiske mangfold. Disse avtalene må være mer enn blekk på papir - det må omsettes i praktisk politikk. Det holder ikke å håpe at våre 357 kommuner vil ta mer ansvar. Kommunene opererer innenfor rammene som er gitt av staten, og det er disse rammene vi ber Stortinget utforske og endre på.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill, og ber komiteen om å vedta et verbalvedtak om at regjeringen må utrede hvilke system- og regelendringer som kan bidra til betydelig redusert forbruk av areal og bedre ivaretakelse av natur, og på den måten ta initiativ som gjør at vi faktisk og reelt kan stoppe overforbruk og nedbygging av natur.

Både verden og Norge er i en naturkrise, og det er behov for en bred satsing for å gjennomføre de gjennomgripende samfunnsendringene verdens fremste naturforskere i Naturpanelet sier må til for å stanse den negative utviklingen. 

Norge var en pådriver for en ambisiøs Naturavtale som ble vedtatt av verdens land i desember 2022. Norge er et land med unike naturverdier, mye ressurser og høy kompetanse, som gir oss alle muligheter til å være et foregangsland i gjennomføringen av de globale målene. Men for at vi skal kunne gjøre det, må naturen prioriteres høyere, både når det gjelder hvordan vi skal bruke arealene våre fremover og i investering av ressurser i kunnskap og tiltak for å snu de negative trendene for naturen. Men kunnskapen vi har om naturkrisen i Norge møtes ikke med adekvate bevilgninger i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. 

Vi vil trekke frem tre investeringer i natur som vi mener mangler i årets budsjett: Restaurering, skogvern og naturregnskap. 

Skogvern (1420.32): Den biologisk viktigste skogen må vernes før den blir hogd og naturverdiene forsvinner. Ordningen med frivillig vern har gitt konstruktive verneprosesser der interessen blant skogeiere i å tilby områder for frivillig vern har vært økende. Kraftig reduserte bevilgninger kan svekke skogeiernes motivasjon, og vi risikerer å ikke få vernet de faglig sett viktigste områdene. Det er flere områder som har verneverdige naturverdier enn det finnes midler til å kompensere skogeierne. Behovet for midler er langt større enn beløpet som er foreslått i budsjettet for 2025. 

Restaurering av natur (1420.80): For at vi skal ha fungerende økosystemer som gir oss et mangfold av økosystemtjenester fremover, trenger vi å gjenskape natur – i tillegg til å ta vare på den naturen vi har igjen. EU-kommisjonen har beregnet at gevinsten ved å restaurere forringet natur er mellom 8 og 38 ganger investeringskostnaden. Midlene som er foreslått i statsbudsjettet for 2025 er svært langt fra det som trengs for at Norge skal kunne nå Naturavtalens mål om 30 prosent av forringet natur. 

Naturregnskap (1410.21): Arealendringer er den viktigste årsaken til tilbakegang og tap av arter og naturtyper i norsk natur. Vi har for dårlig oversikt over hvor den verdifulle naturen er, kartfestet oversikt over tilstanden til naturen, hva som har blitt bygget ned og hva som planlegges å bygges ned. Skal vi ha en mer bærekraftig arealforvaltning fremover, er et forvaltningsrelevant og konkret naturregnskap nødvendig. Dette er meget tydelig og hyppig etterspurt av kommuner, fylkeskommuner, næringsliv og andre som er i berøring med arealsaker. Mange er i gang med å utvikle sine egne løsninger fordi de nasjonale prosessene har gått for langsomt. Et mangfold av løsninger er ikke hensiktsmessig for brukerne og ikke ressursmessig fornuftig. En bedre oversikt over naturen vår vil være konfliktdempende, ressursbesparende og et godt utgangspunkt for en mer bærekraftig arealpolitikk fremover. Utviklingen av et naturregnskap er et nasjonalt og internasjonalt nybrottsarbeid, og det er behov for mer ressurser til arbeidet enn det som er avsatt.

Våre prioriterte innspill for energi- og miljøkapitlene

Klima- og miljødepartementet

1420, p. 61 - Utslippskutt i kommuner gjennom Klimasats

Påløpt økning (mill): 500

Estimert klimaeffekt:

266 000 - 397 000 tonn CO2E, ved bruk av estimatene i Miljødirektoratets effektvurdering av Klimasats

1420, p. 32 - Vern av skog og annen natur

Påløpt økning (mill): 400

Estimert klimaeffekt:

2,4 - 4,3 millioner tonn CO2 lagret (ikke kuttet) og varig vernet

1420, p. 60 - Løft for nærnaturen gjennom Natursats

Påløpt økning (mill): 100

Estimert klimaeffekt:

Positiv, ikke tallfestet

Energidepartementet

Kap 1810, p. 21 - La havbunnen være i fred og droppe gruvedrift på dypet

Påløpt økning (mill): -162

Estimert klimaeffekt:

Positiv, ikke tallfestet

Forslag til anmodningsvedtak:

Stortinget ber regjeringen legge opp til en reell stortingsbehandling av Norges klimapolitikk, gjennom å legge frem Klimastatus og –plan som en stortingsmelding og ikke som et særskilt vedlegg høsten 2025.

Klimastatus og -plan må gjøres til gjenstand for behandling på Stortinget

Ifølge Klimastatus og –plan styrer regjeringen mot å kutte kun 36% av klimagassutslippene fra 1990 fram mot 2030 (26 % i framskrivingen, pluss rapportert effekt av vedtatt og planlagt politikk), noe som bommer på regjeringens eget omstillingsmål for 2030 med over 10 millioner tonn CO2e. Det er nedstemmende.

At klimaomstillingen av Norge ligger såpass langt bak skjema er skadelig for mennesker og natur i landet vårt og resten av verden. Vi har forståelse for at regjeringen har valgt satsinger som trygghet og beredskap i dette statsbudsjettet, men vil oppfordre stortingspolitikerne til å ha langsiktighet i tankene under sin behandling.

Årets Klimastatus og -plan er kilde til stor skuffelse i Framtiden i våre hender. Ikke bare er dokumentet fremdeles ikke gjenstand for stortingsbehandling, etter vår oppfatning i direkte strid med anmodningsvedtaket om stortingsmelding om klimamåloppnåelse mot 2030 (vedtak 760 (2022-2023)). I tillegg er det vår vurdering at regjeringen ikke er i stand til å underbygge påstanden om å være på kurs mot å overholde sine forpliktelser under Paris-avtalen.

Regjeringen rapporterer et gjenstående utslippsgap på 5,4 millioner tonn ved 50 prosent forpliktelse i ikke-kvotepliktig sektor, med mindre EU holder på eksisterende bokføring av negative utslipp, som i så fall vil øke gapet med 700 000 tonn. Dette gapet lar seg tette med bruk av fleksibiliteter, som er problematisk, men ikke i regelstridig.

For skog- og arealbrukssektoren (LULUCF) er imidlertid forpliktelsesgapet mot 2030 estimert å bli svimlende 37,8 millioner tonn. I stedet for å ta tak i problemet, har avskogingen og naturnedbyggingen fått fortsette, også etter at Norge signerte FNs naturavtale. Regjeringen slår fast at 19,2 millioner av disse tonnene vil kunne kompenseres for, forutsatt at EU når sine mål. Men de resterende 18,6 millionene er Norge avhengig av omfattende regelendringer for å kunne «riste av seg». Det er grovt upresist å hevde at vi er i rute mot det vi har signert på, når vi er avhengig av å reforhandle det vi har signert på for å være i balanse.

Natursats

Det av avgjørende at mer natur beskyttes og bevares. Vi foreslår derfor 100 millioner ekstra til kommunenes arbeid med natur gjennom den nye ordningen Natursats, samt 400 millioner til naturvern forøvrig, blant annet gjennom frivillig skogvern.

Gruvedrift på havbunnen

Vi vil også minne om at Naturavtalen omfatter natur til havs. I likhet med resten av miljøbevegelsen, flere fagforeninger, store selskaper og andre ulike aktører er Framtiden i våre hender tydelige motstandere av gruvedrift på havbunnen. At regjeringen foreslår økte bevilgninger til Sokkeldirektoratet for å legge til rette for denne nye næringen mener vi er et stort feilsteg, og foreslår at disse pengene omdisponeres.

Klimasats

Utslippskutt trengs for å redde mennesker og natur, og både menneskene og naturen holder til i kommunene og fylkeskommunene. Derfor er det urovekkende at Klimasats nok engang foreslås i realiteten avviklet, på tross av at Hurdalsplattformen tydelig sier at Klimasats skal styrkes. Vi vet at ordningen er populær lokalt og at den resulterer i konkrete prosjekter som kutter utslipp og bygger kompetanse. Klimasats har også den store fordelen at den bidrar til å kutte utslipp på lokale premisser, på en måte som senere er mulig å løfte opp til å bli nasjonal politikk.

I Miljødirektoratets effektvurdering av Klimasats fra juni 2023 står det: “Av [de] 1624 prosjektene har vi beregnet klimaeffekt i CO2-ekvivalenter for 692 prosjekter som har fått tildelt til sammen 790,7 millioner kroner. Samlet anslår vi at disse prosjektene reduserer klimagassutslipp med minst 627 000 tonn CO2- ekvivalenter fram til og med år 2030. I tillegg kommer utslippsreduksjoner fra de prosjektene som ikke lar seg kvantifisere, og omstillingseffektene for alle prosjektene.” Klimasats er altså også et effektivt og billig virkemiddel som kutter utslipp for under 2 000 kr per tonn.

Energieffektivisering

Det er bra for både klima og folks privatøkonomi at energieffektivisering i boliger blir mer tilgjengelig. Disse postene ble økt i 2024-budsjettet, og det er positivt at satsingene videreføres i nesten like full styrke. Særlig pengene Husbanken vil tildele kommunale boliger er formålstjenlig for både miljø og sosial rettferdighet. Vi vil likevel peke mot at selv om de kommunale leieboligene blir truffet av disse midlene, fins det fortsatt ikke ordninger som treffer boliger i det private leiemarkedet.

Bevaring av bygninger og energisparing er mer miljøvennlig enn å bygge nytt, og bør derfor gjøres attraktivt for eiere. Når byggenæringen står for 40% av materialressursene og 16 % av norske klimagassutslipp, er dette et naturlig satsingsområde. Selv om enkle tiltak for energisparing i eldre bygg og istandsetting har vist seg mer klimalønnsomt enn nybygg, har dette hittil fått lite oppmerksomhet. For å nå klimamålene er det avgjørende å fokusere bevaring og oppgradering av bygninger som en viktig del av Norges strategi.  

Energieffektivisering i eldre bygg 

 Det tar mellom 25 og 60 år før energibesparelser fra energieffektive bygg veier opp for klimagassutslippene ved riving og nybygg. I en tid hvor umiddelbare utslippskutt er nødvendige for å nå klimamålene, er løsningen bevaring og tiltak for energieffektivisering av eldre bygg. Ved å rehabilitere bygninger og iverksette energieffektiviseringstiltak kan vi redusere byggenæringens klimaavtrykk betydelig. Asplan Viaks rapport fra 2020 dokumenterer at den mest effektive formen for gjenbruk er rehabilitering av bygninger i sin helhet. Fortidsminneforeningens eget prosjekt «Bærekraftig klimaoppgradering av eldre hus» viser hvordan trehus bygget før 1956 kan oppgraderes med små og mellomstore tiltak, med rask klimagevinst. Disse inkluderer bruk av naturlige materialer og tradisjonelle metoder som har vist seg å være svært effektive. Den anbefalte tiltakspakken for verneverdige hus inkluderer:  

(1) Etterisolering av tak, gulv og etasjeskiller med organisk isolasjon.  

(2) Oppgradering av gamle vinduer,  

(3) Tetting av luftlekkasjer,  

(4) Montering av varmepumpe.  

Studier fra Sintef, Riksantikvaren, Innlandet fylkeskommune og Asplan Viak bekrefter at slike tiltak er effektive, med en tilbakebetalingstid på 2-3 år i klimaregnskapet. Det vil samtidig bidra til at eldre hus blir mer attraktive, ved at de er mer økonomiske og komfortable å bo i.     

Forslag til støtteordning under Enova 

Det bør innføres en støtteordning under Enova for små og mellomstore klimatiltak i hus bygget før 1960, med midler til tiltak som gir rask klimagevinst. Dette kan finansieres gjennom omdisponering av eksisterende midler (Kap. 1428 post 50). Ordningen bør etableres i tett samarbeid med fylkeskommunen, bygningsvernsentre og frivillige organisasjoner for å sikre nødvendig kompetanse og samarbeid mellom aktørene. Dette vil sikre innovative løsninger på premissene til eldre bygg, fremfor dagens ordninger som støtter ny teknologi.  

• Vi foreslår at Stortinget ber regjeringen sikre et nytt program for energitiltak i bygninger eldre enn 1960, og at dette sikres i dialog og avtaleverk med Enova. 

Pilotprosjekt for energisparing 

Fortidsminneforeningen foreslår også å etablere et pilotprosjekt på 10 millioner kroner for energisparing i eldre bygg. Dette vil være et viktig skritt for å teste og dokumentere effektene av slike tiltak, og vil bidra til å øke kunnskapen om hvordan vi kan oppnå raskere klimagevinster gjennom rehabilitering og energieffektivisering av eldre bygninger. Pilotprosjektet kan finansieres ved å opprette en ny budsjettpost under Kulturminnefondet (Kap. 1432 post 50). 

• Det etableres et pilotprosjekt for energisparing i eldre bygg under Kulturminnefondet (Kap. 1432 post 50). 

Med vennlig hilsen 

Fortidsminneforeningen 

Ola Harald Fjeldheim          Bo Alexander Granbo 

Generalsekretær                  Rådgiver 

Norge har særlig gode forutsetninger for å utvikle lønnsom og bærekraftig industri basert på fornybar energi. Helt siden begynnelsen på 1900-tallet har norsk industris konkurranseevne hvilt på tilgang til nok kraft til konkurransedyktige priser.

I en ny og vesentlig forverret sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, endres rollen norsk industri spiller. Norsk kraftforedlende industri er ikke bare vesentlig for å sikre inntekter til Norges velferd, men er med å trygge tilgangen til kritiske materialer og mineraler til de europeiske demokratiene. Norge står for over 40 % av produksjonen av primæraluminium i et EU der over halvparten av aluminiumsproduksjonen har blitt stengt de siste to årene som følge av høye kraftpriser.

De neste årene skal industrien i Norge gjennom betydelige omstillinger for å kutte utslipp, og utvikle nye produkter med lavt og null karboninnhold. Samtidig utfordres industrien av betydelig usikkerhet i internasjonale markeder, økt geopolitisk risiko, og en kraftsituasjon der Norges vedvarende kraftoverskudd ser ut til å svekkes – med høyere priser og økt prissmitte fra Europa som konsekvens.

For Hydro er det derfor svært viktig at det legges til rette for å utvikle mer kraft og at industrien har stabile rammevilkår som støtter opp om investeringer i Norge og tiltak for å avkarbonisere.

Våre viktigste innspill til statsbudsjettet for 2025 er:

1. Forutsigbare rammevilkår for dekarbonisering og industriutvikling.
2. Sikre kraft til industriutvikling. Norge må også i 2030 ha et betydelig kraftoverskudd som sikrer konkurransedyktige kraftpriser.
3. Tette smutthull og forhindre grønnvasking i EUs karbontoll (CBAM)

1. Forutsigbare rammevilkår for dekarbonisering og industriutvikling

I Norge og EU er det satt ambisiøse klimamål. Norges klimamål for 2030 er å redusere utslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Taket for EUs kvotemarkedet vil gå i null i 2040. Dette stiller strenge krav til industrien for å kutte utslipp, og fordrer utvikling ny teknologi for å fjerne utslipp fra industrielle prosesser. Hydro arbeider med flere teknologiløp for å fjerne utslipp fra våre prosesser.

Regjeringen er sammen med partene i arbeidslivet enige om utformingen av CO2-kompensasjonsordningen frem til 2030. Avtalen innebærer bl.a. at 40 prosent av midlene som utbetales som CO2-kompensasjon skal gå til klima- og energitiltak i bedriftene. Dette sikrer både avgjørende forutsigbarhet for industrien og nye investeringer i avkarbonisering og klimateknologi i Norge. Det er viktig at CO2-kompensasjonsordningen forblir forutsigbar og gjennomføres i tråd med avtalen med partene i arbeidslivet.

For å avkarbonisere norsk industri, og samtidig ivareta konkurransekraft og arbeidsplasser, er det nødvendig med et virkemiddelapparat som bidrar til å redusere risiko for industribedrifter som utvikler og tar i bruk ny klimateknologi og klimaløsninger. Myndighetene bruker i dag betydelige midler gjennom virkemiddelapparatet. Forutsigbarhet i virkemiddelapparatet bidrar til investeringer i teknologiutvikling og -implementering som tar mange år å modne.

2. Kraft til industriutvikling: Norge må sikre kraftoverskudd i 2030

Elektrifisering med fornybar kraft er helt sentralt for å kutte utslipp i industrien, utvikle industrien og sikre at norsk industri er konkurransedyktig i møte med kunder som krever produkter med lavt og null karboninnhold. Dersom kraftprisene i Norge stabiliserer seg på et vesentlig høyere nivå, vil det undergrave vårt viktigste fortrinn som industrinasjon – tilgang til fornybar kraft til konkurransedyktige priser.

Vi trenger alle de energikildene som kan gi vesentlig mer kraft til konkurransedyktige priser. Både vindkraft på land, solkraft og ny vannkraft trengs. På sikt kan havvind spille en større rolle i kraftsystemet. Det er derfor bra at regjeringen viderefører stabile rammevilkår for investeringer i ny fornybar energi i Norge i statsbudsjettet for 2025 og støtter videre utvikling av havvind.

Hydro har følgende innspill til det videre budsjettarbeidet:

• Opprettholde et forutsigbart skattesystem som legger til rette for investeringer i ny fornybar energi
• Sikre at offentlige myndigheter har tilstrekkelig saksbehandlerkapasitet for effektiv gjennomføring av fornybarprosjekter.
• Bevilge midler til oppstart og drift av et nasjonalt kompetansesenter for saksbehandlerstøtte til kommunene i vindkraftsaker.

3. Tette smutthull i EUs karbontoll (CBAM)

Hydro støtter regjeringens beslutning om å innføre EUs karbontoll i Norge (CBAM). CBAM innebærer at utvalgte industrivarer som importeres til EU ilegges en avgift for sine karbonutslipp tilsvarende prisen for slike utslipp i EUs kvotesystem (ETS).

Nåværende  utforming av CBAM har imidlertid flere svakheter som uthuler klimaeffekten, og det er en reell fare for at regelverket vil åpne for karbonsmugling til Europa heller enn beskyttelse mot karbonlekkasje. Dette vil svekke konkuranseevnen til norsk og europeisk industri. Regelverket åpner blant annet for å importere høykarbon prosess-skrap - avkapp som er til overs i produksjonen - omsmeltet i aluminiumsprodukter uten å betale karbontoll. Det innebærer at prosess-skrap med høyt karbonavtrykk kan utkonkurrere lavkarbonprodukter produsert i Europa. Dette undergraver markedet for lavkarbonmaterialer og investeringer i ny teknologi for å avkarbonisere. Norge må arbeide for at CBAM utformes på en måte som forhindrer grønnvasking og sikrer konkurranseevnen til fornybarbasert industri i Europa. Dette innebærer at smutthull i regelverket må tettes, og at CBAM utvides til å omfatte flere produkter og materialer for å unngå at regelverket virker konkurransevridende.

Generelt om petroleum 
Offshore Norge er positive til at regjeringen i statsbudsjettet legger opp til stabile rammevilkår for olje- og gassnæringen. Forutsigbarhet i rammebetingelsene er avgjørende for framtidige investeringer på sokkelen som danner grunnlag for arbeidsplasser, store inntekter til felleskapet og viktig energi til Europa. Skal dette videreføres, må leteaktiviteten på sokkelen opprettholdes. 

Offshore Norge er videre positiv til regjeringens oppdaterte utslippsframskrivinger for olje- og gassnæringen. Framskrivningene inkluderer nå en bane som viser et anslag for utslippsreduksjoner som er i tråd med selskapenes ambisjoner om å gjennomføre de prosjektene som skal bidra til å nå Stortingets klimamål om 50 prosent kutt i petroleumssektoren i 2030. Dette er i tråd med Konkrafts langtidsprognose fram mot 2050. Prognosen viser at det er mulig å komme nær null utslipp i petroleumssektoren samtidig som aktiviteten på norsk sokkel videreutvikles frem mot 2050. Det fordrer imidlertid at klimamålet for petroleumssektoren i 2030 nås. Den langsiktige utslippsprognosen viser betydningen av å gjennomføre disse tiltakene, fordi dersom vi ikke når 2030-målet, vil utslippene være 2,5 millioner tonn høyere per år gjennom hele 30-tallet. De kumulative utslippene blir dermed 25 millioner tonn høyere mellom 2030 og 2040 dersom ikke 2030-målet nås. Videre vil de kumulative utslippene representere en stor økning i bransjens kvotekostnader. 

Når det gjelder utslippskutt fra sokkelen viser regjeringen til at elektrifisering med kraft fra land forblir det viktigste tiltaket for å kutte utslipp. Samtidig opprettholdes formuleringen fra Draugen/Njord PUDen om at det generelt vil være vanskeligere for rettighetshaverne å vedta, og for myndighetene å godkjenne, prosjekter for ombygging til drift med kraft fra land framover – blant annet fordi slike ombygginger kan ha uønskede følger for kraftsystemet. Skal klimamålet for 2030 nås, er det avgjørende at bransjen kan fortsette å modne fram de siste elektrifiseringsprosjektene med sikte på at disse realiseres. Offshore Norge er derfor positive til å fortsette dialogen om innholdet i energipartnerskapet for å finne konkrete løsninger som kan bidra både til tiltak som bedrer kraftbalansen og til fortsatt utslippskutt på sokkelen. 

Havvind 
Offshore Norge vil påpeke at havvind, i likhet med andre fornybare teknologier, har opplevd en kostnadsøkning de siste årene som følge av økte renter, press i leverandørkjedene og økte råvarepriser. Menon Economics kom i august med en studie som vurderte kostnadsutviklingen innen bunnfast og flytende havvind i det globale markedet. Rapporten viser at vi kan forvente et betydelig kostnadsfall for havvind i løpet av de neste tiårene, og spesielt for flytende havvind. Samtidig er flytende havvind i dag en umoden teknologi som trenger støtte for å bli realisert. Den viktigste driveren for kostnadsreduksjon er å komme i gang, slik at vi kan industrialisere i stor skala.  

Offshore Norge vil vise til at regjeringen tidligere har lagt til grunn at de vil støtte to flytende havvindprosjekter på 500 MW på Utsira Nord. I budsjettet for 2025 foreslår regjeringen ett støtteprogram for flytende havvind med en kostnadsramme på 35 mrd. kroner (2025-kroner), jf. forslag til vedtak V. Realiteten i dette budsjettforslaget er at kun et prosjekt vil få støtte i en første runde. 

Offshore Norge er tilfreds med at regjeringen ønsker å sikre finansiering av det første storskala flytende havvindprosjektet, men vil påpeke at budsjettforslaget vil bety mindre aktivitet for leverandørindustrien, og vil ikke bidra tilstrekkelig til å få den nødvendige industrialiseringen av flytende havvind.  

Offshore Norge mener det er viktig at Stortinget bidrar med forutsigbarhet og sikrer finansiering av de første flytende havvindprosjektene, og at en legger til rette for at vi får utlyst og tildelt de tre første havvindområdene på Utsira Nord snarest.  

Offshore Norge er positiv til at regjeringen legger opp til jevnlige utlysinger av areal og støttekonkurranser, og at det vil bli vurdert og tatt stilling til statsstøtte i forbindelse med utlysningsrundene.  

Offshore Norge er tilfreds med at Norges forskningsråd nå skal prioritere kunnskap om hvilke effekter vindkraftverk til havs har på natur og miljø innenfor aktivitetsrammen, og at regjeringen foreslår 88 mill. kroner til forberedelse av havvindutlysingen i 2025 og til innhenting av kunnskap om effektene av havvind på natur og miljø i de områdene som er aktuelle for utlysingen, og 28 mill. kroner til sjøfuglprogrammet SEAPOP.  

Offshore Norge vil her vise til innspillet til regjeringen 27. august 2024 fra organisasjonene som deltar i arbeidsgruppen sameksistens under Samarbeidsforum for havvind: DNV, Fiskebåt, Fornybar Norge, Havforskningsinstituttet, Norges Fiskarlag, Offshore Norge og WWF Verdens Naturfond. I tråd med brevet ber Offshore Norge om at Forskningsrådet gjennomfører en større forskningssatsing på miljøkonsekvenser av havvindutbygging. 

Grønt Landtransportprogram (GLP) er et offentlig-privat samarbeid som jobber med å kutte utslippene i landtransporten. Vi har nærmere 80 partnerbedrifter og 24 medlemsorganisasjoner som representerer de viktigste aktørene i transport- og energisektoren.

Vi gir herved vårt innspill til Energi- og miljøkomiteen på Klima og miljødepartementet sitt budsjettforslag for 2025.

Veitrafikk og annen transport er Norges største utslippssektor med ca. 16. millioner tonn årlige utslipp. Grønt Landtransportprogram anerkjenner og er fornøyd med at det bevilges 1,2 milliarder øremerkede midler til Enova for å redusere utslippene fra tyngre kjøretøy. Det er også positivt at dette er omtalt i budsjettdokumentene som et satsningsområde.

Vi mener imidlertid at 1,2 milliarder kroner i støtte til næringslivet ikke kan skje uten noen form for samordning, kunnskapsbygging og helhetstenkning.  

Grønt Landtransportprogram samler hele verdikjeden, og er trolig det viktigste offentlig-private samarbeidet for å få ned utslippene fra denne sektoren. Vi gir blant annet samarbeidende parter felles forståelse av utfordringsbildet, en oversikt over hvor infrastrukturen kommer når, og kunnskap om hvilke kjøretøy og ladeteknologier som finnes. Vi bygger kunnskap og reduserer risiko, og sørger for at endring faktisk skjer i regioner over hele landet.

Med en foreslått bevilgning på kun 1,6 millioner kroner til programmet over statsbudsjettet, kan det økte behovet for samordning ikke møtes. I tillegg blir ubalansen mellom det offentlige og private bidraget uforholdsmessig stor. Skjevheten har pågått over tid. Dette oppfattes nå som et negativt signal til næringslivet. For å opprettholde programmets arbeid med å øke hastigheten på omstillingen, er det nødvendig med en sikker grunnfinansiering.

For at den store satsningen på Enova (og Statens Vegvesen og Nye Veier) sitt arbeid med utslippsfri tungtransport kan skje mer rettferdig, kostnadseffektivt og ikke minst i et raskere tempo enn transportbransjen ellers ville klart, må det også bevilges midler til samordning og kunnskapsbygging.

Støtten til GLP økes til omsøkte 5,5 millioner for 2025.

Syklistforeningen er Norges eneste landsdekkende medlemsorganisasjon som jobber for 
sunne og bærekraftige samfunn ved økt og tryggere hverdagssykling. Foreningen ble 
grunnlagt i 1947 og har siden da vært en pådriver for å bedre sykkelforholdene i Norge. 
Foreningen har i dag 6000 medlemmer og 19 lokallag

Transportsektoren står for omtrent en tredjedel av Norges utslipp av klimagasser i Norge og 
er dermed landets største utslippskilde. Utviklingen mot 2030-målet, om halvering av 
utslippene fra transportsektoren sammenlignet med 2005, går for langsomt. Selv med 
omfattende elektrifisering vil transporter og fremtidig veibygging utgjøre en stor andel
klimagassutslipp, støy, lokal forurensing og arealbeslag.

For å unngå dette må regjeringen gjøre kraftige og smarte tiltak som endrer
transportmiddelfordelingen. Det gjelder ikke minst for de korte reisene. Halvparten av alle 
reiser i Norge er kortere enn 5 kilometer og potensialet for redusert miljøpåvirkning 
gjennom økt gåing og sykling er stort. Elsykkelen er en game-changer for forutsetningene for 
sykling i Norge. Dagens klima- og miljøpolitikk må ta i bruk langt flere virkemidler som skaper en overflytting fra personbil til gang og sykling på de korte reisene.

Syklistforeningen foreslår følgende prioriteringer i Klima- og miljødepartementets forslag til statsbudsjett for 2025:

1) Forbedre nasjonal koordinering for å oppnå samfunnsverdiene av økt aktiv transport 
2) Tidfest de nasjonale målene for økt sykling og gange til 2030
3) Ta frem en ny nasjonal sykkelstrategi, med midler og handlingsplan
Under er det redegjort for våre innspill. Vi går gjerne i dybden ved mulighet. Til orientering 
gir Syklistforeningen også innspill til statsbudsjettet for 2025 til Samferdselsdepartementet, 
Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet.

1) Forbedre nasjonal koordinering for å oppnå samfunnsverdiene av økt aktiv transport
De samfunnsøkonomiske gevinstene av bedre tilrettelegging for økt sykling og gange er 
mange. I byområder er sykkelen et arealsmart og effektivt transportmiddel som bidrar til å 
begrense køer, redusere påkjørsler og forbedre bymiljøer. Ikke minst gir tiltakene mer for 
pengene, siden det er vesentlig billigere å etablere god infrastruktur til sykling og gange, enn 
til bil og kollektivtransport. 
Samfunnets gevinster av økt aktiv transport treffer i stor grad andre politikkområder enn 
samferdsel. Bedre folkehelse og miljø- og bærekraftgevinster bidrar i større grad til å nå mål i 
andre departementer. For eksempel ligger det få insentiver i samferdselspolitikken for å 
bidra til at befolkningen har et aktivitetsnivå som er i samsvar med nasjonale anbefalinger 
om fysisk aktivitet. Bedre tilrettelegging for sykling og gange vil derfor i stor grad bidra til 
måloppnåelse i helse- og miljøpolitikken.
Syklistforeningen mener regjeringen må opprette et samarbeidsorgan/sekretariat for økt 
aktiv transport. Her kan inspirasjon blant annet hentes fra den nye britiske etaten Active 
Travel England (ATE), Nye Veier AS og den midlertidige sykkeletaten i Oslo kommune. Det 
blir også en plattform for samarbeid på tvers av relevante departementer (SD, KLD, HOD, 
m.fl.). Formålet bør være å:

o utarbeide en ny nasjonal sykkelstrategi, etter at den forrige utløp ved årsskiftet 2023
o initiere samarbeid og kunnskapsutveksling mellom relevante aktører i forvaltningen
o støtte kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid for økt aktiv transport, og skape
flater for dialog mellom aktørene.
o identifisere problemområder og finansiere kunnskapsinnhenting (forskning og
utredning) som bidrar til bedre måloppnåelse
o kommunisere samfunnsgevinstene ved økt aktiv transport

Budsjetteffekt 2025: 10 MNOK

2) Tidfest de nasjonale målene for økt sykling og gange til 2030 

Transportsektorens utslipp av klimagass skal halveres til 2030 sammenlignet med 2005. Regjeringens mål for byområdene er at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk, og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. For å oppnå nullvekstmålet er det viktig å styrke satsingen på sykling og gange som et attraktivt, lettvint og tilgjengelig alternativ til personbil for befolkningen i tettbygde strøk på de korte reisene.  

Syklistforeningen støtter de nasjonale målene for økt sykling og gange (8 % sykkelandel nasjonalt, 20 % i byene og 80 % gåing og sykling til skoler). Måloppnåelse før 2030 vil medføre signifikante positive effekter på klimagassutslipp, støy, lokal forurensing og arealbeslag. At målene ikke er tidfestet gjør at tilretteleggingen går for sent, viktige virkemidler ikke tas i bruk og at oppdraget til nasjonale etater blir for utydelig. Om målene skal ha noe effekt på myndighetsstyringen må de tidfestes.  

Ni europeiske land har allerede tidfestede mål om økte sykkelandeler. Frankrike, Tyskland og England er eksempler på land som arbeider for økt andel sykling til år 2030. I tillegg til de ni har flere andre land tidfestet andre mål, f.eks. om økt antall sykkelreiser, reduserte antall ulykker eller utbygd sykkelinfrastruktur. For å henge med i utviklingen må Norge følge etter. 

Syklistforeningen mener regjeringen må: 

• tidfeste de nasjonale målene for økt sykling og gange til 2030 

• ta en ledende rolle i arbeidet om å nå målene  

• initiere samarbeid på tvers av relevante departementer (SD, KLD, HOD, m.fl.) 

 Klima- og miljødepartementet må ta en aktiv pådriverrolle i dette arbeidet, i samarbeid med andre departementer.  

Budsjetteffekt 2025 Minimal 

3) Ta frem en ny nasjonal sykkelstrategi, med midler og handlingsplan 

For å høste de store samfunnsgevinstene av økt sunn og bærekraftig transport har regjeringene i 15 europeiske land nå vedtatt en nasjonal sykkelstrategi. Blant disse finner vi Frankrike, Tyskland og samtlige land i Storbritannia. Utviklingen går fort – bare siden 2021 har fem nye tilkommet til listen.  

Statens vegvesens nasjonale sykkelstrategi for perioden 2014-2023 utløp ved årsskiftet. For å redusere klimagassutslipp, støy, lokal forurensing og arealbeslag må flere virkemidler tas i bruk. Regjeringen må derfor legge frem en ny nasjonal sykkelstrategi som peker ut retningen for hvordan økt aktiv transport skal bidra til klima- og miljøpolitikken, bedre oppvekstmiljøer og bylivskvaliteter ved tilretteleggingen for en større andel gåing og sykling på de korte reisene i tettbygde strøk.  

Syklistforeningen mener regjeringen må: 

• utarbeide en nasjonal strategi for hvordan de nasjonale målene for økt sykling og gange skal oppnås for 2030 

• utarbeide planer for hvordan sykling og gange skal bidra til å nå klima- og miljømålene for transportpolitikken  
• utarbeide handlingsplaner og øremerke midler for tilretteleggende tiltak 

Klima- og miljødepartementet må ta en aktiv pådriverrolle i dette arbeidet, i samarbeid med andre departementer.  

Budsjetteffekt 2025: 10 MNOK 

 Post 61 Tilskudd til klimatiltakog klimatilpasning, kan overføres

Helt avslutningsvis vil vi si at vi er veldig fornøyd med at Klimasats-ordningen er videreført, og at vi ønsker at den må økes ytterligere. Dette er en gyllen mulighet for kommuner og fylker til å søke midler til grønn mobilitet og aktiv transport.

OBOS vil rette komiteens oppmerksomheten mot følgende i forslaget til statsbudsjett:

Energidepartementets budsjettforslag kapittel 1825, post 50 - Klima- og energifondet, virkemiddel for energieffektivisering, samt Klima- og miljødepartementet, Kap 1428, post 50, ENOVA.

Disse budsjettpostene henger sammen og gjelder muligheten for borettslag og øvrige boligselskap til å søke midler fra ENOVA. Vi er svært glade for at Stortinget i sin tid sørget for å inkludere boligselskap i tilskuddsordningene til ENOVA. Dette har medført støtte til klimakartlegging (som fungerer godt) og til energioppgradering (som ikke fungerer godt)

OBOS ønsker i forbindelse med budsjettet å peke på at midlene til energieffektivisering i bygg reduseres betydelig fra inneværende år og dermed et redusert ambisjonsnivå. Dette er overraskende tatt i betraktning at man ligger langt etter målet om 10 TWh redusert strømbruk i bygningsmassen innen 2030.

VIdere vil OBOS peke på innretningen av ENOVAs støtteordning for energioppgradering av boligblokker. Det er satt et tak på 25% støtte og det kreves minst 20% energiforbedring. Hvorfor funger ordningen dårlig? Vi vil peke på følgende punkter:

•  Ordningen er konkurranseutsatt (i motsetning til støtten til eneboliger som er rettighetsbasert) og gir dermed ingen forutsigbarhet for boligselskaper som ofte skal få gjennom oppgraderinger i lagets generalforsamling. I en dyrtid der man søker å unngå å øke fellesutgiftene, er det svært vanskelig å få gjennom investeringsforslag uten at man vet hva man kan regne med av støtte fra det offentlige. 
• Ordningen er uforutsigbar. Ved at det konkurreres om pengene kan et prosjekt i en søknadsrunde få gjennomslag for støtte, mens samme søknad i en annen runde kan ende med ingen støtte. Alt avhenger av hvilke andre søknader som kommer inn samtidig med "ditt" prosjekt.
• Terskelen er for høy for støtte. Når det kreves 20% energiforbedring vil for eksempel stort sett alle søknader om støtte til etablering av solceller diskvalifiseres. Det er sjelden at slike prosjekt i seg selv gir en så høy forbedring. I lys av Stortingets egen målsetting om 8 TWh solkraft innen 2030, er det vanskelig å forstå at ENOVA gjennom sine krav utelukker lavthengende frukter fra stønadsordningen.

Regjeringen skal nå utarbeide en ny styringsavtale med ENOVA for de neste 4 årene. Selv om ENOVA gis stor frihet til selv å styre bruken av midler, er det behov for klarere føringer. Ordningen må være utformet slik at teori kan møte praksis og at man kan virekliggjøre målsettingene om energiforbedring i alle bygg med kriterier som kan virkeliggjøre dette.

Høringsuttalelse fra Norges Rederiforbund 

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets energi- og miljøkomité 15. og 16. oktober 2024. Under følger våre kommentarer til Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.  

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det vurderes derfor som positivt at Støre-regjeringen viderefører stabile rammevilkår for maritim næring, herunder rederiskatteordningen, samt oppjusterer tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Dette er sentrale maritime rammevilkår som sikrer at norske rederier og sjøfolk er konkurransedyktige sammenlignet med ordningene i Europa ellers.   

Den makroøkonomiske situasjonen gjør det imidlertid viktigere enn noen gang å prioritere vekstkraften i økonomien, og ikke gjøre endringer i rammevilkårene som svekker bedrifter og eieres muligheter til å investere i jobber og verdiskaping. I årets budsjett videreføres et høyt skattenivå på norsk privat eierskap. Det mener vi er uheldig, og vi skulle gjerne sett en tydeligere satsning på blant annet bedre rammevilkår for grønn omstilling i rederinæringen. Å lykkes med det grønne skiftet er en forutsetning for at Norge skal besvare sin ledende maritime posisjon.   

Sterkere klimavirkemidler for grønn omstilling av skipsfarten   

Maritim næring er en spydspiss i den internasjonale skipsfartens arbeid med klima- og miljøteknologi. Det investeres i dag store summer i grønne løsninger, men til tross for positiv utvikling på rederinivå viser offentlig statistikk at omstillingen går for sakte til å nå vedtatte klimamål. 

Grønn bok estimerer nedgang i maritime utslipp på kun 16% i 2030, mot et mål på 50%. For nye grønne skip viser Barometerrapporten DNV utarbeider for Klima- og miljødepartementet et 95% avvik mellom de 679 fartøyene som burde vært i ordrebøkene for å nå målet og de 31 fartøyene som faktisk er bestilt. I årene fremover vil kapitalbehovet bli enda større, og politikken er nødt til å innrettes på en måte som er utløsende for investeringer. Det er derfor avgjørende at regjeringen følger opp egne klimaambisjoner for maritim næring med konkrete tiltak, slik at næringen ikke sakker akterut i det grønne skiftet.    

Norges Rederiforbund mener det er vesentlig i oppfølgingen av klimaambisjonene at norsk skipsfart fra 2024 er en del av EUs kvotehandelssystem. Når kvotehandelssystemet er fullt faset inn i 2026 anslås det at norske rederier vil betale 2-3 milliarder kroner i kvotepris. Inntektene fra kvotesalg bør brukes til å finansiere ny grønn maritim teknologi, slik som er vedtatt for kvoteinntektene i EU, gjerne gjennom et fond etter modell av NOx-fondet. Det avgjørende er at det kommer på plass treffsikre risikoavlastnings- og støtteordninger som faktisk bidrar til reduksjon av CO2-utslipp og til at skipsfarten når de vedtatte klimamålene for 2030. 

Norges Rederiforbund mener at kvotekjøp fra rederinæringen under EUs kvotehandelssystem bør brukes til å finansiere ny grønn maritim teknologi. Dette kan gjøres gjennom etablering av et fond etter modell av NOx-fondet eller ved å få på plass treffsikre risikoavlastnings- og støtteordninger som faktisk bidrar til reduksjon av CO2-utslipp og til at skipsfarten når de vedtatte klimamålene for 2030. 

Med hilsen  

Norges Rederiforbund 

Etter en rekke utredninger i denne regjeringens periode legges det til grunn, med rette, at det er behov for mer nett og kraftproduksjon fremover.  Gode og viktige intensjoner, men vi er mer usikre på om de konkrete tiltakene for å nå disse overordnede målene foreligger i tilstrekkelig grad.  De er i hvert fall ikke omtalt i budsjettet, så som viktigheten av å rette reguleringen av nettselskapene inn mot dagens mål, som må være å premiere det å være foroverlent og ikke som i dag, premiere det å sitte stille i båten.

 Dog merker oss at det er for produsentenes del ikke foreligger noen større overraskelser i budsjettet denne gang.  Det er viktig selv om vi nå, med økende bekymring, registrerer at det er lokal aksept eller mangel på sådan for fornybarprosjekter, som er hovedutfordringen.

 Strømstøtten

Vi stiller oss bak behovet for strømstøtte.  Omstillingen til det grønne skiftet er dyrt og krever aksept hos befolkningen.  Men vi ber om at innretningen av strømstøtten, som i praksis er blitt tilnærmet en makspris, ses nærmere på.  En makspris er ikke forenlig med tiltak som skal stimulere til energieffektivisering og det er uheldig for tiltak, som skal stimulere til å redusere effekttoppene i nettet. 

 Reguleringen av nettselskapene

Det er som vi vet stort sett offentlige eiere av nettselskapene i Norge. Det er fokus på utbytte i styrerommene, og særlig nå forventer vi, når kommunene har store utfordringer for å få hjulene til å gå rundt.  Da blir det ytterligere oppmerksomhet rundt effektiviteten og hvordan denne slår ut i myndighetenes inntektsrammemodell.  Dette fordi selskapenes effektivitet etter dagens regler henger nøye sammen med avkastningen eier kan hente ut av nettselskapet de eier.  

 Reguleringen fremmer ikke investeringer i dagens modell.  Det lønner seg å sitte stille lengst mulig for å være så effektiv som mulig.  Dvs at samfunnsmålet til selskapene ikke henger i hop med reguleringen.  Det kan ikke fortsette. Og hva reguleringen av regionalnettet angår, er den nå så forringet at det for mye flaks og tilfeldigheter som avgjør om man er effektiv.  Vi er ikke helt der enda på distribusjonsnettet, men det legges heller ikke der opp til noen fremoverlent drift.

Her må det gjøres noe.  Vi har foreslått at en ser på normfaktoren, ikke for å bruke mere penger, men for å kunne investere før, med litt lavere risiko enn i dag.  

 Utjevning av nettleien

Vi hadde forventet at regjeringen, i tråd med Hurdalserklæringen, nå hadde på plass en varig utjevningsordning, som utgjorde en reell forskjell sammenlignet med forslaget til utjevning på 18 millioner.  Når den forventede ordningen ikke er klar enda, mener vi beløpet i det minste burde økes betydelig, sammenlignet med før man i regjeringsplattformen bestemte seg for å gjennomføre en utjevningsordning.

 Når det gjelder begrunnelsen bak en utjevning, velger vi i denne omgang å peke på den utfordringen og støyen bransjen og politikerne har møtt på grunn av kraftprisforskjellene mellom områder i Norge. Etter vårt syn kanskje det aller viktigste punktet knyttet til utfordringene med omdømme og manglende «forståelse» for hvordan kraftsystemet fungerer.  Og med rette vil vi tilføye.

Det er større forskjell i nettleien mellom områder enn forskjellene i kraftpris mellom NO1 og NO2

Verdt å merke seg da er utfordringene i kraftpris mellom NO1 og NO2, som kumulerte i store protester fra bedrifter og befolkningen i sør, som betalte mer for kraften enn i Oslo-området. Merk her at prisforskjellen mellom NO1 og NO2 for hele 2023 var på 12,5 øre og så langt i 2024 på 7,89 øre pr KWh. Når vi da vet at prisforskjellen i Norge er nærmere 50 øre pr KWh i nettleie (29 til 76 øre KWh), så forventer vi tilsvarende omdømmeutfordringer, som vi har sett på prisforskjeller mellom områder. Og med NVE/RME´s varslede prisøkning på 20 til 30 % på nettleia fram mot 2030, sier det seg selv at det svir mer om økningen kommer på et utgangspunkt på 76 øre enn om økningen legges på 29 øre pr KWh.

 Nettutjevning er god distriktspolitikk

En utjevning er god distriktspolitikk og en permanent ordning kan gjennomføres enkelt.  Vi anmoder om å gjennomføre en utjevning før nettleien får tilsvarende negativ tilnærming fra strømkundene, som det vi opplever forskjeller i kraftprisen frembringer.  I første omgang bør det foreslåtte beløpet på 18 millioner økes betydelig.

Kraft og nett

Svært mange industribedrifter varsler at ønsket ekspansjon og nødvendig klimariktig omstilling hindres på grunn av mangel på offentlig strømnett og krafttilgang. Vi vil derfor understreke behovet for en plan med tydelige prioriteringer for å sikre rask fremdrift for kraftproduksjon og nettinvesteringer slik at industriens viktigste konkurransefordel kan sikres fremover.

CO2-priskompensasjonsordningen

Regjeringen, Norsk Industri, Fellesforbundet og Forbundet Styrke ble i mars enige om en omlegging av den norske CO2-kompensasjonsordningen, der minst 40 prosent av midlene skal brukes til tiltak som kutter utslipp og bidrar til energieffektivisering. Formålet med kompensasjonsordningen er å motvirke karbonlekkasje fra Europa som følge av økte elektrisitetspriser som følge av EUs klimakvotesystem. Regjeringen har sendt forskriften som vil stille klima- og energikrav på høring. Norsk Industri er fornøyd med at regjeringen har fulgt opp enigheten.

CBAM

Norsk Industri er glad for at regjeringen foreslår å gå inn for at CBAM-forordningen også innføres i Norge og at det bevilges 50 millioner kroner til dette formålet i 2025. CBAM skal gradvis erstatte frikvotene under ETS og sikre europeisk industri mot karbonlekkasje. Det er derfor en integrert del av EUs system for handel med utslippskvoter (EU ETS), som Norge har vært en del av siden 2008. Systemet gir insentiver for utslippsreduksjoner for industrien og skaper et forutsigbart rammeverk for grønn omstilling på like vilkår i hele Europa. Det er svært viktig for rammevilkårene og forutsigbarheten for norsk næringsliv å være en del av EUs klimasamarbeid, inkludert EU ETS. Samtidig er det et stort forbedringspotensial i CBAM-ordningen. Dette drøftes nå i EU. Det er avgjørende at det arbeides aktivt fra norsk side for tilpasninger i regelverket, slik at interessene til norsk industri blir best mulig ivaretatt. 

Verdikjeden for CO2-håndtering

Det er bra at regjeringen foreslår å videreføre satsingen på Langskip med en bevilgning på 2,1 milliarder kroner. Videre merker vi oss at regjeringen vil prioritere å følge opp utredningene fra Oslo Economics om virkemidler for CO2-fangst og karbonfjerning nærmere, inkludert vurdere å innføre midlertidige virkemidler som reduserer barrierene og markedssviktene i verdikjeden for CO2-håndtering.

Norsk Industri har lenge jobbet for realisering av en helhetlig verdikjede for CO₂-håndtering. Eksisterende ordninger løser bare markedssvikten delvis og en helhetlig virkemiddelpakke er nødvendig. Det inkluderer å sørge for at EUs virkemidler treffer behovene og at nasjonale virkemidler samspiller med og utfyller disse. Europakommisjonen har varslet at den vil legge frem et forslag til regulatorisk rammeverk for karbonhåndtering. Det er viktig at norske myndigheter er aktive i utviklingen av dette rammeverket. En nasjonal ordning må inkludere risikoavlastning til investeringer og drift av fangstprosjektene og tiltak for å redusere barrierene for tilgang til transport og lagringsinfrastruktur.

Enova

I KLDs budsjett fremgår det at regjeringen vil inngå en ny styringsavtale med Enova gjeldende for perioden 2025- 2028. De skriver blant annet at styringsavtalen skal særlig legge til rette for utslippsreduksjoner under innsatsfordelingsforordningen frem mot 2030. Videre skal Enova bidra til en effektiv energiomstilling som støtter opp om mål og satsinger i klima- og energipolitikken, og til innovasjon innenfor klima- og energiløsninger.

Norsk Industri ber om at Enovas mandat endres slik at de også må støtte energieffektivisering og klimatiltak med moden teknologi som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsom og uten å forskjellsbehandle kvotepliktige og ikke-kvotepliktige bedrifter.

CO₂-avgift for avfallsforbrenning

Regjeringen foreslår en CO₂-avgift for ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning på 908 kr/tonn CO₂, For kvotepliktig avfallsforbrenning i industrien foreslås en avgift på 182 kr/tonn CO₂. Det vil si at det for 2025 ikke foreslås endringer i avgiften utover prisjustering. Norsk Industri mener at klimagassutslipp fra kvotepliktig - og ikke kvotepliktig avfallsforbrenning må prises mest mulig likt. Vi mener derfor at all avfallsforbrenning bør innlemmes i EUs kvotesystem så raskt som mulig. I mellomtiden støtter vi at det gjelder sterkt differensierte avgiftssatser for ikke-kvotepliktig og kvotepliktig avfallsforbrenning. Norsk Industri støtter at det for 2025 ikke gjøres noen endringer i CO₂-avgiften på avfallsforbrenning utover prisjustering. Fullt avgiftsfritak for kvotepliktig avfallsforbrenning må innføres så raskt som mulig, da klimagassutslipp fra kvotepliktig industri allerede prises gjennom EUs kvotemarked.

EUDR (EUs avskogningsforordning)

EUs avskogingsforordning (EUDR) ble vedtatt 30. mai 2023, med omfattende krav til aktsomhet og sporbarhet på tømmer og treprodukter. I tillegg omfattes soya, storfe, palmeolje, kakao, kaffe og gummi. EU-kommisjonen har besluttet å utsette innføringen av EUDR med ett år. Det er Norsk Industri fornøyd med. Det vil gi alle parter bedre tid til å tilpasse regelverk og administrative rutiner. Norsk Industri ber Stortinget sørge for at norsk tilslutning til forordningen blir iverksatt før kravene trer i kraft i EU 30. desember 2025. Det er avgjørende for å sikre norsk skogbasert industri og designindustrien lik tilgang til det indre marked som konkurrentene i EU.

I regjeringens budsjettforslag er det ikke bevilget midler til implementering av regelverket. Det er svært uheldig og vil forsinke prosessen. Vi ber Stortinget bevilge tilstrekkelige midler til følge opp. På oppdrag fra KLD og LMD har Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet utredet EUDR og ser behov for 43 nye stillinger i direktoratene samt kostnader til systemutvikling.

Stortingets og regjeringens mål, om at «Friluftslivet sin posisjon skal takast vare på og utviklast vidare gjennom varetaking av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområde og stimulering til auka friluftslivsaktivitet for alle», står fast.

Men det er lite i forslaget til statsbudsjett for 2025 som tyder på at det er et viktig mål å nå for regjeringen, da det i realiteten er en reell nedgang på de fleste områder, men særlig når det gjelder aktivitetsstøtte til friluftslivsorganisasjonene, på terskelen til Friluftslivets år 2025 (FÅ25). Det er også lite i det foreslåtte budsjettet som tyder på at regjeringen tar naturkrisen og den internasjonale naturavtalen på alvor.

Kutter i aktivitetsstøtten med nesten 40 % i Friluftslivets år 2025

I forslag til statsbudsjett for 2025 opplever friluftslivsorganisasjonene seg direkte lurt av regjeringen. I Friluftslivsmeldingen (St meld 18 (2015-2016) og Handlingsplanen for friluftsliv fra 2018 står det at det skal arrangeres Friluftslivets år hvert 10. år. I 2023 ble Norsk Friluftsliv bedt om å lede planleggingen og gjennomføringen av Friluftslivets år 2025. Dette året skulle være et løft for å inkludere enda flere i naturvennlig friluftsliv. Klima- og miljødepartementet inviterte alle departementer til å delta, og har selv vært observatør i styringsgruppen. En viktig lærdom fra Friluftslivets år 2015, var at det er viktig å få på plass de økonomiske rammene tidlig nok til at alle aktivitetene kunne planlegges på en god måte. Derfor var vi svært glade for at det i statsbudsjettet for 2024 ble gitt en tilsagnsfullmakt, som «..ein eittårig auke på 25 mill. kroner til aktivitetar og tiltak i Friluftslivets år 2025».

I tråd med retningslinjene har Miljødirektoratet utlyst og tildelt disse ekstra 25 millionene til aktiviteter i Friluftslivets år 2025. Det framkom tydelig at disse midlene skulle øremerkes for å invitere flere inn i friluftslivet, altså ikke til de ordinære aktivitetene.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 mangler imidlertid denne ettårige økningen på 25 millioner kroner. I stedet tas disse midlene fra de ordinære årlige midlene til friluftslivsaktivitet. Med andre ord bortfaller nær halvparten av midlene, til allerede eksisterende aktiviteter, som FÅ25 skulle bygge på. Dette er en dramatisk endring som vil få store konsekvenser, ikke bare i 2025, men også over tid.

Friluftslivsorganisasjonene, friluftsråd og andre samarbeidspartnere har, i tråd med premissene i statsbudsjettet for 2024, brukt året på å planlegge hvordan enda flere skal ta del i friluftslivsaktiviteter i en feiring av friluftslivet for hele Norge. De har søkt og fått tildelt midler fra Miljødirektoratet til dette.

Resultatet av regjeringens kutt på nesten 40 %, som er et rent løftebrudd, tvinger organisasjonene til å kutte i sine kjerneaktiviteter. Vi ser dessverre ikke hvordan friluftslivsorganisasjonene skal komme seg ut av denne fellen, som regjeringen har satt friluftslivet i. Nå inviterer regjeringen til fest, men tvinger frilufts-Norge til selv å ta regningen.

Norsk Friluftsliv ber Energi- og miljøkomiteen sørge for at aktivitetsmidlene i kap. 1420 post 78 styrkes med minst 25 millioner kroner, til minst 89,3 millioner kroner, slik at de ekstra 25 millioner kronene til Friluftslivets år 2025, som ble lovet i statsbudsjettet for 2024, ikke tas av aktivitetsmidlene for 2025.

I forslaget til statsbudsjett kuttes også i midlene til Norsk Friluftslivs budsjett for gjennomføringen av FÅ25 med 6,5 millioner, et budsjett som har vært omforent med KLD. Dette kuttet er svært vanskelig å gjennomføre nå når vi har kommet så langt i planleggingen. Det vil blant annet føre til at FÅ25 ikke vil nå ut til den målgruppen som i dag har liten kjennskap til friluftsliv. Grunnen er at vi må redusere og kutte markedsføringen i flere kanaler, noe som gjør det vanskeligere å nå ut med målrettede kampanjer og relevant informasjon om aktuelle friluftslivsaktiviteter. Dette vil svekke den unike muligheten Friluftslivets år gir oss til å engasjere lite aktive og øke deres deltakelse i friluftslivsaktiviteter.

Norsk Friluftsliv ber Energi- og miljøkomiteen sørge for et budsjett for 2025 økes fra 13,5 millioner kroner til 20 millioner kroner til Norsk Friluftsliv gjennomføring av FÅ25 slik at FÅ25 får den effekten og når de målene som er satt for året.

Naturkrisen må tas på alvor

Det er både overraskende og skuffende at det i budsjettforslaget for 2025 ikke finner spor av ambisjoner om å følge opp naturavtalen og styrke forvaltningen og bevaringen av norsk natur i tråd med alvoret i situasjonen. Tvert imot er det fortsatt slik, at de store pengene går til tiltak som ødelegger eller forringer norsk natur, mens det kun går småpenger til å ivareta norsk natur.

Vi kan senest i dag, 10.10.2024, lese blant annet på nrk.no, at verdens dyrebestander, av amfibier, fugler, pattedyr og reptiler, har gått ned med 73 % i snitt siden 1970, og situasjonen blir mer og mer alvorlig for hvert år som går. Det er arealendinger som er den største årsaken tap av naturmangfoldet, men klimaendringer blir stadig viktigere. Det er derfor avgjørende at vi løser naturkrisen og klimakrisen samtidig. I naturmeldingen blir ansvaret for bevaring av natur i stor grad lagt på kommunene. Samtidig vet vi at det er stor mangel på kompetanse og kapasitet i mange kommuner om arealforvaltning, herunder natur og friluftsliv. Det er derfor akutt behov for å styrke naturforvaltningen og bevaring av natur på mange områder.

Norsk Friluftsliv ber Energi- og miljøkomiteen sørge for et budsjett for 2025 blir styrket vesentlig på forvaltning og bevaring av natur, i tråd med alvoret i situasjonen. Dette gjelder blant annet:

• Styrke kompetansen om arealforvaltning, natur og friluftsliv i kommunene, herunder natursats,
• sikre effektiv gjennomføring av planvask i kommunene,
• utvikler et forvaltningsrelevant arealregnskap,
• sikring og forvaltning av friluftsområder,
• frivillig vern av skog,
• restaurering av natur, herunder Oslofjorden og villreinområder.

I naturmeldingen er det lagt vekt på at det er kommunene, som har hovedansvaret for å følge opp forpliktelsene i naturavtalen. I et levende demokrati er det avgjørende at sivilsamfunnet, herunder natur- og friluftslivsorganisasjonene, er i stand til å medvirke og engasjere seg i arealforvaltningen. Forum for natur og friluftsliv (FNF) er i den sammenhengen er en viktig aktør å videreutvikle og styrke i årene som kommer.

Til Stortingets Energi- og miljøkomité: Statsbudsjettet 2024                10. oktober 2024

Eiendom Norge er engasjert i energipolitikk fordi utviklingen i energiprisene har betydning for norsk økonomi, pengepolitikk, norske husholdningers bokostnader og inflasjon.

Dette vil i andre omgang virke inn på utviklingen i boligmarkedet, gjennom flere kanaler, både strømutgiftene i seg selv, men også via pengepolitikken. Dessuten: Krav til energieffektivitet har betydning for byggekostnadene, og de har som kjent økt med omlag 30 prosent siden pandemien.

Etter flere tiår med lav inflasjon har inflasjon våren 2022 kommet tilbake som fenomen i verdensøkonomien.

Og det er nå godt dokumentert at hovedkilden til økningen i konsumprisindeksen (KPI) under dyrtiden har vært energiprisjokket i kjølvannet av fullskalainvasjonen av Ukraina.

Sammenlignet med andre land har Norge ligget midt på treet i inflasjonsutviklingen som følge av dette sjokket.

Vi fikk en mindre oppgang enn andre land og nå også en mindre nedgang. Per september 2024 ligger KPI i Norge på 3 prosent, ett prosentpoeng over målet på 2 prosent over tid.

SSB opplyser at det var prisutviklingen på strøm som var den viktigste årsaken til at veksttakten økte fra august til september.

Strømprisene økte gjennom sommeren, og nettleie utgjør nå en betydelig større andel av strømregningen enn tidligere. Det skyldes både den nye modellen for nettleie og at satsene i 2024 har økt.

NVE prognostiserer i en fersk rapport at alle klimatiltakene Miljødirektorat har foreslått vil kunne øke strømprisen i 2030 med 7 til 10 øre per kilowatt.

Dette tilsier at husholdninger og bedrifter vil få høyere energiutgifter i årene fremover.

Erfaringene med energipriskrisen og dens virkning på inflasjonen betyr derfor at vi må være varsomme med ytterligere politikk som en inflasjonsdrivende. Det kan være skadelig for både den enkeltes økonomi, samfunnsøkonomien og også vår egen sikkerhet. Energi-infrastruktur er som kjent særlig utsatt i dagens mer utrygge verden.

Både avgifter og politikk som gjør energi dyrere bør vi derfor forsiktig med å innføre.

Derfor er vi svært positive at regjeringen vil kutte merverdiavgiften vann og avløp, og gjennom det viser de forstår at gebyrer og avgifter er skadelig for økonomien og er inflasjonsdrivende.

Dette er grep som også bør innføres på andre områder, som strøm, hvor det er betydelig avgifter. Eksempelvis er det merverdiavgift på nettleie, som gitt den store økningen i energiutgifter, også bør være en kandidat for kutt.

Ifølge NVE kan ytterligere ENØK-tiltak i norsk bolig- og eiendomssektor frigjør hele 10 TWH årlig. Det innebærer en storstilt satsning på ENØK-tiltak blant annet i norske boliger og fritidsboliger.

Eiendom Norge mener derfor elbilstøtten gradvis må trappes ned og omgjøres til en boligstøtte – en forbrukervennlig støtte til lav-terskel energieffektivisering i norske boliger, som vi bidra til redusert energiforbruk og grønn omstilling. Det er særlig mer energivennlige vinduer og etterisolering som er tiltakene for å nå dette i boligsektoren.

Derfor foreslår vi en betydelig økning i statsbudsjettet utover til foreslåtte 587 millionene i budsjettforslaget i bevilgningene til Enova. Økningen må øremerkes til nettopp disse tiltakene, og gjør enklere.

Dette er også meget godt motkonjunkturtiltak, nå som bygg- og anleggsnæringen er på vei inn i en kraftig nedgangskonjunktur. Vi vil neste år få det største tilbakeslag for boligbyggingen siden 1946.

Det bør derfor det nå bevilges milliarder til motkonjunkturtiltak mot byggenæringen.

Enova-bevilgningene må opp i milliardklassen, og rammen til Husbanken låneordningen til utbyggere som bygger boliger med høyere krav til energieffektivitet må strykes betydelig.

I budsjettforslaget ligger det inne en reduksjon på om lag 2 milliarder i Husbankens ramme til boligbygging med høyere kvalitet. Den kan enkelt økes med 12 milliarder, og det er ikke en gang utgift for staten over tid.

Tiden for klok motkonjunkturpolitikk for flere bolig og mer energieffektivitet er nå.

Med vennlig hilsen Eiendom Norge

Henning Lauridsen                                                                   Erik Lundesgaard

Administrerende direktør                                                     Sjef for kommunikasjon og politikk

Kirkens Nødhjelp takker Energi- og miljøkomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2025.    

Klimafinansiering 

De internasjonale behovene for klimafinansiering er enorme, og tiden på å kutte utslipp både i Norge og resten av verden, er svært knapp. I 2018 regnet Stockholm Environmental Institute på Norges rettferdige andel av å innfri Parisavtalen. I tillegg til nasjonale utslippsreduksjoner, må vi bidra med 65 milliarder kroner i klimafinansiering årlig frem til 2030.  

I 2023 ga Norge ifølge regjeringen 16,6 milliarder kroner i klimafinansiering, hvorav 3 milliarder var mobilisert privat kapital utløst gjennom klimainvesteringsfondet i Norfund. På den måten mente regjeringen å ha overoppfylt deres mål om dobling av klimafinansieringen fra 2020-nivået på 7 milliarder.  

Regjeringen skriver under programkategori 12.70 i KLDs proposisjon, at ettersom klimafinansieringen beregnes etterskuddsvis, kan ikke totalen for norsk klimafinansiering leses direkte ut av budsjettet. De skriver videre at da mobilisert privat kapital vil variere fra år til år, vil de ikke garantere for at Norge når måltallet på 14 mrd. kroner i 2025. Kirkens Nødhjelp mener at dette fremhever svakheten i måten Norge gir, og beregner klimafinansiering i dag. Regjeringen må øke både private investeringer og de offentlige gavebidragene til utslippskutt, klimatilpasning, og tap og skade i utviklingsland, og planlegge dette i en opptrappingsplan. Vi mener man må skille på offentlig og privat finansiering og sette seg tydelige, separate finansieringsmål for de to formålene.   

Kirkens Nødhjelp etterlyser en oversikt over den totale offentlige klimafinansieringen det budsjetteres for i 2025. Ved å legge sammen kap. 162 og 163 i UDs budsjett, og kap. 1482 Post 73 i KLDs budsjett, kommer vi fram til en total på 12,34 milliarder kroner. Det antyder en nedgang på nesten en milliard sammenlignet med 2023.  

Kirkens Nødhjelp noterer seg også at regjeringen med dette budsjettforslaget holder bevilgninger til klimainvesteringsfondet likt og ikke inflasjonsjusterer beløpet. Dette betyr altså en reell nedgang. Dette er synd da klimainvesteringsfondet har vist seg både effektive i å kutte utslipp og i å gjøre lønnsomme investeringer.  

I 2024 bevilget regjeringen 270 millioner til det nyopprettede fondet for tap og skade under Parisavtalen, men lover ingen penger for 2025. Kirkens Nødhjelp mener denne bevilgningen bør videreføres.    

Kirkens Nødhjelp ser svært positivt på regjeringens satsing på klimarobust landbruk for småbønder, og støtter oppskaleringen av klimatilpasningsprosjekter. Vi deler regjeringens oppfatning om at dette bekjemper fattigdom og sult i møte med klimaendringene. 

De større satsningene i dette budsjettet, som grønn garantiordning og matsikkerhet, skjer på direkte bekostning av annen klimafinansiering. I en tid der behovene er rekordhøye, må Norge heller øke sin støtte. Offentlige gavebidrag er en viktig forpliktelse rike land har påtatt seg gjennom Parisavtalen, og er spesielt viktig for å møte behovene for klimatilpasning, som det er svært vanskelig å mobilisere private aktører til.  

Kirkens Nødhjelp ber komiteen om å;  

• Be regjeringen om å lage en oversikt over den totale budsjetterte offentlige klimafinansieringen for 2025 

• Øke støtten til internasjonal klimafinansiering som gavebidrag  

• Be regjeringen om å lage en opptrappingsplan for klimafinansieringen, med separate mål for offentlig og privat klimafinansiering som øker over tid 

• Bevilge penger til fondet for tap og skade for budsjettåret 2025 

Norges internasjonale klimafinansiering må være addisjonell  

Kirkens Nødhjelp ser med bekymring på hvordan klimafinansieringen spiser seg inn i bistandsbudsjettene verden over, på bekostning av andre utviklingshensyn.  

Våre forpliktelser til å bidra med klimafinansiering under Parisavtalen kan ikke brukes som argument for å vri bistandspenger vekk fra andre utviklingsformål. Dette er ikke i tråd med forpliktelsen om addisjonalitet i klimakonvensjonen – som innebærer at klimafinansiering ikke skal gis istedenfor, men i tillegg til bistandsforpliktelser. Kirkens Nødhjelp ber komiteen om å:  

• Sikre at Norges klimafinansiering er addisjonell og kommer i tillegg til 1 prosent til bistand.    

Grønn garantiordning – risikoen og kostnadene må ikke legges på verdens fattige  

Tilrettelegging for fornybarinvesteringer i lav- og mellominntektsland er svært viktig både for utviklings- og klimaformål. Derfor støtter Kirkens Nødhjelp en grønn garantiordning, som kan utløse store fornybarinvesteringer der det i dag er vanskelig å få på plass slik finansiering. Dette kan gjøres uten at klimafinansieringen behøver å gå på bekostning av annen bistand. Garantiordningen slik regjeringen foreslår den, har derimot flere elementer vi ønsker å advare mot. (UD Prop. Kap. 162, Post 72)  

Først og fremst mener Kirkens Nødhjelp at garantiordningen må finansieres utenfor bistandsbudsjettet. Tapsavsetningen må settes på andre budsjetter, som for eksempel under KLD eller NFD dersom norske aktører er med i prosjektene.  

Det er også kritikkverdig at regjeringen legger opp til en maksgrense på 30% av garantivolumet som kan gå til lavinntektsland. Vi mener andelen bør være betydelig høyere, og at flere investeringer i lavinntektsland bør være et mål i seg selv. Denne maksgrensen understreker behovet for at garantiordningen bør tas ut av bistanden, og hører hjemme under andre poster på statsbudsjettet. 

Kirkens Nødhjelp mener det er viktig at det ikke legges opp til at mottakerland må stille motpartsgarantier. Risikoen må utelukkende deles mellom Norge og den profesjonelle parten – garantimottakeren. Dette er viktig for å ikke bidra til å forsterke gjeldskriser mange utviklingsland allerede står i. Det må stilles strenge krav til menneskerettigheter, natur og hensyn til lokale forhold i gjennomføringen av ordningen.  

Forslaget til garantiordning slik den nå foreligger er ikke godt innrettet for verdens fattige. Vi kan ikke la de betale vår klimaregning ved å ta disse pengene fra bistanden. Kirkens Nødhjelp ber komiteen om å;  

• Sikre at tapsavsetningen ikke tas innenfor 1 prosent til bistand   

• Be regjeringen om at eventuelle tap som overstiger de innbetalte garantipremiene i ordningen ikke dekkes over bistandsbudsjettet.   

Mangel på tilstrekkelige klimatiltak 

I Regjeringens klimastatus og -plan ser vi at gapet mellom utslippene vi må gjennomføre for å nå klimamålene våre, og utslippene vi faktisk planlegger for, øker. Regjeringen avlyser sitt eget omstillingsmål ved å legge opp til klimakutt som kun tar oss til 26,4% kutt i 2030, mot målet på 55%. Budsjettforslaget ligger milevis unna det vi må kunne forvente av klimainnsats fra et ressurssterkt land som Norge. 

Regjeringen kutter flere hundre millioner i grønne skatter som flypassasjeravgiften og veibruksavgiften på bensin og autodiesel. Samtidig unnlater regjeringen å øke den samlede CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten. Der den i fjorårets klimastatus og -plan samlet sett var anslått til 1760kr per tonn, er den for 2025 anslått å bli på 1640kr per tonn. Vi mener regjeringen må jobbe for en raskere grønn omstilling, og at det å gjøre utslipp fra sokkelen billigere er feil vei å gå. I tillegg til en økning i CO2-avgiften på sokkelen, ønsker Kirkens Nødhjelp en ny produksjonsavgift på olje og gass, som kan framskynde omstillingen bort fra fossil energi.  

Det er behov for en helhetlig gjennomgang av regjeringens klimapolitikk før behandlingen av klimameldingen. Derfor bør komiteen be om at Stortinget behandler regjeringens klimastatus og -plan som en egen sak høsten 2024.  

Kirkens Nødhjelp ber komiteen om å: 

• Reversere kuttene i grønne skatter og avgifter 

• Øke CO2-avgiften på sokkelen i tråd med økningen i CO2-avgiften for økonomien for øvrig 

• Innføre en produksjonsavgift på olje og gass 

Norsk Fyrforening er av den oppfatning at post 86 under kapitel 1420 flyttes tilbake til kapitel 1400 post 70. Vi er av den oppfatning at bevilgningen til frivillige klima- og miljøorganisasjoner må ligge under politikernes kontroll.

Fjorårets flytting av post 70 medførte at disse paraflyorganisasjonene ikke lenger er inne som egen post på statsbudsjettet, men overført til underliggende enhet – Miljødirektoratet. Det anser Norsk Fyrforening som uheldig.

Flyttingen medførte også en endring av søknadsfristen fra 1. juni til 1. november.

Endring av søknadsdato bidrar til å skape uforutsigbarhet for organisasjonene som mottar støtte – da man ved årsskiftet ikke vet om det vil bli gitt støtte til organisasjoner som Norsk Fyrforening, før i februar for angjeldende budsjettår.

Da søknadsfristen og ansvaret lå til departementet – var tildelingene klare i god tid før årsskiftet.

Forutsigbarhet er viktig for små nasjonale paraplyorganisasjoner som Norsk Fyrforening. Vi ber derfor om at komitéen i sin innstilling flytter 1420 post 86 til kapitel 1400 til post 70.

For Norsk Fyrforening

Sven Gj. Gjeruldsen                                         Henriette Marie Skjæveland                                                 

                       Styreleder                                                            Daglig leder    

Til Stortingets energi- og miljøkomité

                                                                                                Oslo, 10. oktober 2024

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025

Vi trenger en politikk for et grønt industriløft – i Norge

Fastlandsindustrien kan halvere klimagassutslippene innen 2030. Dagens politikk innebærer imidlertid at utslippskuttene vi er forpliktet til å gjennomføre realiseres i EU gjennom kvotesystemet. Regjeringens fremskrivninger viser at det knapt vil skje utslippskutt i norsk industri frem mot 2030 med dagens politikk. Med dagens politikk eksporteres også konkurransekraften til EU. Norsk industris konkurranseevne vil de neste årene være avhengig av industriens evne til å delta i den grønne industriomstillingen som pågår.

For å nå klimamålene og for å sikre nødvendig kraftbehov, må virkemidler og forutsetninger på plass meget raskt. Tiden er i ferd med å renne ut for å igangsette prosjekter som gir utslippskutt innen 2030. Stortinget må vedta kraftfulle tiltak på bred front i år om målene skal kunne nås.

Forum for Miljøteknologi mener følgende virkemidler og forutsetninger må på plass meget raskt:

1. Enovas må støtte energieffektivisering i industrien og utslippskutt i kvotepliktig sektor

Det er et stort potensial for energieffektivisering. Energikommisjonen anslår realistisk potensial innen 2030 til 1-5 TWh i industrien og 15-20 TWh i bygg. Regjeringens plan for energieffektivisering inneholder konkrete tiltak for å utløse kun en brøkdel av dette. Energieffektivisering er i seg selv et viktig miljøtiltak. I tillegg er det den billigste og mest skånsomme veien til økt krafttilgang. Enova ble opprettet for å fremme energieffektivisering. I styringsavtalen for Enova som trådte i kraft i 2021, ble energieffektivisering fjernet som målekriterium. I den nye styringsavtalen må energieffektivisering igjen inngå som en sentral del av Enovas oppgaver, slik også Energikommisjonen foreslår. Det tidligere suksessfulle Industriprogrammet må gjeninnføres slik at potensialet for energieffektivisering i industrien kan realiseres.

Kvotepliktige utslipp er utenfor Enovas eksisterende mandat. Den nye styringsavtalen for Enova, som skal gjelde fra 2025, må inkludere utslippskutt i kvotepliktig sektor. Det er nødvendig for at Enova skal ha en rolle i industriens reduksjon av punktutslipp med tilgjengelig teknologi. Differansekontrakter kan være et hensiktsmessig virkemiddel i denne forbindelse.

2. Virkemidler for utvikling av miljøteknologi må styrkes kraftig

Selv om norsk industri har kommet langt i utvikling av lavutslipps- og nullutslippsteknologi, gjenstår store utviklingsoppgaver.

Miljøteknologiordningen er betydelig redusert på få år, på tross av at ordningen er svært effektiv og utløser en meget høy andel privat kapital. For å realisere potensialet for nullutslipp i industrien, er ordningen vesentlig. Den bør økes til minst MNOK 1.000 for å møte behovet for risikoavlastning i pilotfasen av teknologiutvikling og for å være relevant for større industriprosjekter. Tilgangen på risikoavlastning i den krevende pilot- og demonstrasjonsfasen er avgjørende ikke bare for at prosjektene blir realisert, men også for at utvikling av ny miljøteknologi igangsettes.

Klima- og energifondet (Enova) må videre tilføres midler i tråd med de behov omstillingen i fastlandsindustrien krever. Med forslaget til budsjett reduseres den totale overføringen til Enova.

3. Grønne finansieringsordninger må løftes betydelig.

Regjeringen har selv anslått et behov for statlig risikoavlastning frem mot 2025 til 60 milliarder kroner[1]. For å nå dette nivået, må gode ordninger etableres med vide rammer raskt. Grønne vekstlån er et godt og aktuelt virkemiddel. Den nye ordningen Grønn Industrifinansiering utgjør en styrking av rammene for grønn finansiering. Men det er fremdeles meget langt frem til Regjeringens anslåtte behov på 60 milliarder kroner. 

Med vennlig hilsen

Forum for Miljøteknologi

 Marianne Lie (sign)

Sekretariatsleder

Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene i Norge innen prosessindustri og treforedling, samt Fellesforbundet. Våre medlemmer har egne prosjekter innen miljøteknologi og fornybar energi. FFMs mål er at norske bedrifter skal være verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi.

[1] Veikart mot Grønt Industriløft

NOAH – for dyrs rettigheter ønsker med dette å komme med våre innspill til miljøbudsjettet 2025. Verden står overfor både en klima- og naturkrise, global husdyrproduksjonen er en av hovedårsakene til klimaendringer, tap av biologisk mangfold og at ville arter mister habitatet sitt. NOAH ønsket å ta til orde for at arbeidet for økt plantebasert forbruk og redusert kjøttforbruk trappes opp gjennom å øke bevilgningene til kostholdstiltak som støtter opp om helse- og miljøpolitiske kostholdanbefalinger. I tillegg ønsker vi å understreke viktigheten av at det brukes budsjettmidler på tiltak som bevarer natur og habitater for ville dyr, og øker aksepten for bærekraftige rovdyrbestander, og kunnskap om hvordan leve sammen med ville dyr. NOAH - for dyrs rettigheter ønsker å komme med innspill til følgende temaer.

1. Kostholdsendring som miljøtiltak

 I Miljødirektoratets (2023) rapport, Klimatiltak i Norge mot 2030, fremheves kjøttkutt i tråd med de forrige nasjonale kostholdsrådene somklimatiltaket med størst potensial for utslippskutt fram mot 2030 i Norge. I august i år kom de nye kostholdsrådene med oppdatert kunnskapsgrunnlag basert på de nye nordiske ernæringsanbefalingene, som anbefaler å velge mest mat fra planteriket og at ingen spiser mer enn 350 gram rødt eller bearbeidet kjøtt i uken, en endring som vil gi ytterligere reduksjon i klimagassutslipp fra matsektoren om det iverksettes effektive tiltak. I regjeringens klimaavtale med jordbruket ligger det også fast at regjeringen skal arbeide med forbruksendringer som indirekte kan medføre reduksjoner i klimagassutslipp fra jordbrukssektoren – som endringer i matforbruk. Ikke minst vil en reduksjon i kjøttforbruket tilsvarende kostholdsrådene kunne gi besparelser på 30 mrd. kroner årlig i helseutgifter i følge Helsedirektoratet.

De foreslåtte midlene i årets statsbudsjett står ikke i stil med den tverrsektorielle viktigheten av redusert kjøttforbruk, og økt plantebasert forbruk. I helse- og omsorgsbudsjettet, er det foreslått 8,1 mill til kostholdstiltak (hvor også andre tiltak som ikke er relatert til kostholdsrådene er inkludert), mens det i landbruksbudsjettet er foreslått 5 mill til «Det store norske grøntløftet» som skal bidra til å øke forbruket og andelen av norske frukt og grønnsaker. Til sammenligning har Danmarks Plantefond en ramme på over 120 millioner DK. I miljøbudsjettet er det ikke avsatt midler til formidling av et mer bærekraftig og klimavennlig kosthold, det er i stedet foreslått å kutte midlene til Klimasats, kommunenes støtteordning for omstilling til lavutslippssamfunnet, hvor man blant annet har kunnet søke om midler til tiltak for formidling og kursing om plantebasert mat.

NOAH ber departementet presisere viktigheten av forbrukerrelaterte tiltak for kostholdsendring og avsette midler til tverrsektorielt samarbeid mellom KLD, LMD, HOD og BFD for tiltak som gir økt kunnskap om plantebasert mat i befolkningen, samt øke «Det store norske grøntløftet» til 100 milloner NOK.

2. Rovdyr og konfliktdempende tiltak

NOAH vil understreke at effektiv konfliktdemping ikke bare dreier seg om å få ned den faktiske skaden, men å øke aksepten for bærekraftige rovdyrbestander, og kunnskap om hvordan leve sammen med ville dyr. Derfor må tilskuddet til kommunene i størst mulig grad brukes til informasjonstiltak og formidling av kunnskap for å skape aksept for sameksistens med ulv og andre rovdyr innenfor disse områdene.

Videre kan omstillingstiltak for husdyrbønder være svært viktig. Det er av samfunnsmessig interesse at den næringsvirksomheten man omstiller seg til bidrar med merverdi i form av reduserte klimagassutslipp i landbruket – slik plantebasert matproduksjon gjør. Det er et vesentlig rom for å øke tilskuddene til planteprodusenter over statsbudsjettet, ved å gi mindre støtte til utslippsintensiv kjøttproduksjon. Det er et paradoks at saueproduksjon flere steder holdes kunstig opp av subsidier fra staten - på tvers av helse- og klimamål, samtidig som den samme driften skaper problemer for bevaring av truede rovdyr og utløser statlige midler også i forbindelse med dette, samtidig som det fører til dyrelidelser for de produserte dyrene. Det kan ikke fortsette å være et overordnet mål å produsere sauer (rødt kjøtt) så mange steder i Norge som mulig, når dette står i strid til mål innen helse, dyrevelferd, klima og naturmangfold. Naturrestaurering og bevaring av truede arter betyr nødvendigvis at man begrenser menneskelig aktivitet (som for eksempel kjøttproduksjon basert på beite).

NOAH foreslår at det presiseres at tilskuddet til kommuner under kap. 1420, post 73 «Tilskot til rovvilttiltak» skal brukes for å tilpasse næringsutøvelse bedre til ulvenes tilstedeværelse, og til å øke aksepten for rovdyr i naturen.

3. Ville dyrs rettsvern

NOAH ser at rettsvernet for ville dyr per i dag er svært dårlig. I arbeidet for ville dyr, ser vi at de mange ganger faller mellom to stoler – mer bestemt mellom KLD og LMD – og at dyrevelferdslovens krav ofte settes til side for disse dyrene. Aktiviteter som skader de ville dyrene både som individer og arter er bl.a. jakt og fangst; skadefelling og rutinemessig brudd på yngletidsfredning.

NOAH mener det bør gis midler til forskning på forebyggende tiltak mot vilt-konflikter generelt – dette vil også virke positivt i forhold til tilsvarende problemstillinger med store rovdyr. Forskningsmidler til et slikt formål kan bevilges over kap. 1410 for eksempel post 50 eller 70 – til miljøforskningsinstituttene.

NOAH ber KLD presisere i budsjettet viktigheten av at ville dyr hensyntas etter dyrevelferdsloven,; at det satses forskningsmidler på forebyggende tiltak for å unngå skadefelling av dyr, og at det ikke brukes midler på tiltak som risikerer å senke respekten for ville dyrs egenverdi.

NOAH mener tilskudd til hobbyjakt bør fjernes. Dette gjelder kap. 1141, post 75 som NOAH mener bør strykes i sin helhet, spesielt  «Tiltak for barn og unge». Tiltak for barn og unge bør ikke knyttes opp mot å drive jakt, men naturvern.

4. Vern og restaurering av natur

FN erklærte i 2019 krise for naturen og de ville dyrene. Hovedgrunnen til tap av naturmangfold er ifølge FNs naturpanel arealbruk, og særlig fører husdyrhold og fôrproduksjon til avskoging. Den nest største grunnen til tap av arter er imidlertid direkte utnytting – jakt og fangst. Ville dyr møter stadig flere utfordringer som følge av menneskelig aktivitet. De ville pattedyrene utgjør til sammen 4 % av biomassen, mens mennesker utgjør 36 % og husdyr i kjøttindustrien utgjør 60 %.

NOAH mener at innsatsen for bevaring av vill natur og ville dyr må økes, og foreslår at klimabudsjettet går inn for en særskilt satsing på restaurering av vill natur og habitater for ville dyr. Dette kan gjøres ved å øremerke midler over kap. 1420 post 80 "Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur".

NOAH mener satsingen på skogvern under kap.1420 post 32 må videreføres av hensyn til klima, natur og ville dyr; mange truede arter og naturtyper finnes i skog. Stortinget besluttet under behandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet at 10 pst. av skogen skal vernes, per nå er bare 4 prosent av den produktive skogen vernet. NOAH foreslår at kuttet på 444 millioner til skogvern strykes.

5. Miljømerking av matvarer

NOAH har ved flere anledninger tatt til orde for en objektiv, offentlig merkeordning av matvarer, som baserer seg på målbare parametere knyttet til dyrevelferd, ressursbruk og klimagassutslipp. 

NOAH anbefaler at det bevilges midler til utredning av en merkeordning med nøytral produktinformasjon om arealkrav, driftsform, slaktemetode m.m. Under kap. 1420 post 70 kan man for eksempel utvikle en standardisert merkeordning med obligatoriske krav for dokumentasjon av fastsatte parametere. En slik standard kan for eksempel bygge på modellen for obligatorisk næringsdeklarasjon, og kan inkluderes i matinformasjonsforskriften eller konkretiseres i en egen forskrift med hjemmel i matloven.

Som medlem i Norsk Friluftsliv er NSNF som de andre medlemsorganisasjonene bekymret over den dramatiske avkortingen på 40% i aktivitetsmidler for friluftsliv i 2025.  Dette er små midler som skaper mye sunn aktivitet til beste for folkehelse, utvikling av naturglede og forståelse for naturmangfold.  

Vi forstår heller ikke at denne avkortingen kan skje og spesielt i Friluftslivets år 2025..   I statsbudsjettet for 2024 ble det gitt forhåndstilsagn på «ein eittårig auke på 25 mill.kroner til aktivitetar og tiltak i Friluftslivets år». Nå er det samme beløpet trukket fra de ordinære aktivitetsmidlene for 2025. Det innebærer at 40% av midlene til de løpende, ordinære friluftslivstiltak blir borte i Friluftslivets år. 

Dette må da være en budsjettmessig feil-teknikalitet som komiteen enkelt bør kunne rydde opp i?  Hvis ikke, så er det blatant løftebrudd som selvsagt vil få store konsekvenser for aktivitetene vi kan tilby i Friluftslivets år.  

mvh

Pål Karlsen 

daglig leder 

Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner – LNVK – er interesseorganisasjon for landets vindkraftkommuner, og har 42 medlemskommuner. Formålet er å ivareta vertskommunenes interesser i saker om landbasert vindkraft, blant annet ved at konsesjons- og skatteregimet for landbasert vindkraft bygger på de samme prinsipper som har gitt oss en suksessrik vannkrafthistorie.

Norge har – i likhet med resten av Europa – et mål om storstilt utbygging av ny fornybar energiproduksjon på kort tid. Energikommisjonen anbefalte i NOU 2023: 3 Mer av alt – raskere at det må produseres minst 40 nye TWh fornybar energi innen 2030.

Kommisjonen peker i rapporten på en del vesentlige forutsetninger for å få til ny produksjon av fornybar energi:

«En av vår tids største hindre for å få til økt kraftproduksjon, og da særlig vindkraft på land, er mangel på folkelig og lokal oppslutning.»

Kommisjonen peker videre på flere tiltak for å imøtekomme denne og andre utfordringer som har en side til Energidepartementets forslag til budsjett for 2025.

1. Et nasjonalt kompetansesenter for kommunene

Et sentralt punkt i Energikommisjonens utredning er at kommunene må settes i stand til å ivareta sine ansvarsområder gjennom opprettelse av et nasjonalt kompetansesenter (kapittel 1.9):

«Det bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter for kommunene, og det er naturlig at det er brukerfinansiert. Et større ansvar for kraftutbygging og effektiv og fleksibel energibruk krever kompetente beslutningstagere og en arena for kunnskapsinnhenting og erfaringsutveksling. Et kompetansesenter kan bidra med støtte i konsesjonsbehandlingen av nye vindkraftverk, planlegging og prosesser knyttet til lokal energiutnyttelse, omgivelsesvarme, overskuddsvarme, samlokalisering av industri og næringsaktører, samt effektivisering i bygninger og i industrien.»

Kommisjonen peker på behovet for 1) kompetente beslutningstagere, 2) en arena for kunnskapsinnhenting og 3) en arena for erfaringsutveksling.

En avgjørende forutsetning for at senteret skal kunne fylle sine oppgaver, er et ubetinget krav til uavhengighet og nøytralitet i utbyggingsspørsmål. Senteret må sikres nødvendig legitimitet og tillit slik at informasjon og rådgivning er objektiv og transparent.

LNVK og LVK har begge i enstemmige styrevedtak uttalt at de i fellesskap ønsker å ta et nasjonalt ansvar for etableringen av et kompetansesenter som nevnt av Energikommisjonen. Med henholdsvis 45 og 25 års virke vil disse organisasjonene være en naturlig arena for kunnskapsinnhenting, og det er samlet omfattende erfaring hos medlemskommunene og i arkiver som vil være nyttig å kunne utveksle med potensielle fornybarkommuner uten slik erfaring. Etter LNVKs syn bør et slikt kompetansesenter ta utspring i de to organisasjonene for å sikre den omfattende kompetansen og erfaringen disse sitter på.

Forslaget om å opprette et nasjonalt kompetansesenter er omtalt flere steder i budsjettdokumentene, herunder i proposisjonen fra Energidepartementet, hvor det blant fremgår (punkt 8.4.2):

«Energidepartementet vil i dialog med mellom andre aktørar som Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner og KS vurdere fleire tiltak for å auke kompetansen om fornybar energi. Energikommisjonen foreslo mellom anna at det skulle etablerast eit nasjonalt kompetansesenter.»

LNVK anmoder Energi- og miljøkomiteen om å be departementet  prioritere å få på plass et slikt kompetansesenter og med bruk av fornybarkommunenes organisasjoner. 

2. Produksjonsavgiften (kap. 1820 post 62)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 LS Skatter og avgifter 2025, under punkt 10.7, Avgift på vindkraft, å inflasjonsjustere dagens produksjonsavgift på 2,3 øre/kWh med ca. tre prosent til 2,37 øre/kWh.

LNVK støtter forslaget om at produksjonsavgiften inflasjonsjusteres og ber komiteen støtte innføring av  en regel om verdisikring på samme måte som konsesjonsavgiften på vannkraft. LNVK mener imidlertid at utgangspunktet for verdisikringen må være høyere.

Regjeringen skriver i proposisjonen fra Energidepartementet på side 72 at «[d]et blei ikkje gjort vedtak om vindkraft på land i 2023, men NVE registrerer auka aktivitet i bransjen med utvikling av nye vindprosjekt».

LNVK mener at dette viser at produksjonsavgiften slik den er innrettet ikke gir tilstrekkelig med insentiver for å sikre den nødvendige lokale oppslutningen om en ønsket utbygging. LNVK har helt siden produksjonsavgiften ble innført anført at utgangspunktet burde være på minimum 3 øre/kWh.

LNVK ber om at produksjonsavgiften settes til 3 øre/KWh, og at det lovfestet at den skal inflasjonsjusteres.

3. Grunnrenteskatten

Grunnrenteskatt på vindkraft ble innført fra 1. januar 2023. Om grunnrenteskatten skriver regjeringen følgende i proposisjonen fra Energidepartementet på side 167:

«Innføringa av ein nøytral grunnrenteskatt på landbasert vindkraft gir føreseielege rammer og langtidsperspektiv for dei som vil investere i vindkraftnæringa. Samtidig vil fellesskapen og lokalsamfunna sitte igjen med ein større del av overskotet frå vindkraft på land. Minst halvparten av inntektene frå grunnrenteskatten skal gå til kommunane gjennom ei auka produksjonsavgift og ekstraløyving i år med høg grunnrente».

Den kommunale andelen av grunnrenteskatten vil etter dagens ordning fordeles på hele kommunesektoren – og ikke som en andel av skatten, men gjennom reglene for rammetilskudd til kommunene. Når rammetilskudd fordeles mellom kommuner ut fra folketall, er konsekvensen at det alt vesentlige av grunnrenteskatten vil tilfalle større bykommuner helt uten vindkraftanlegg og ikke vertskommunene, som vil bli avspist med en brøkdel. Det er urimelig, og ordningen er så lite gunstig for vertskommunen at den ikke kan vektlegges av en kommune i vurderingen av en konkret plansak eller konsesjonssak.

LNVK minner om at Energikommisjonen i sin utredning anbefalte (kapittel 1.9):

«at en fast andel på 15 prosent av grunnrenteskatten til staten fra det enkelte vindkraftanlegg skal tilfalle den berørte kommunen som stiller sine naturressurser til disposisjon for storsamfunnet.»

I motsetning til regjeringens grunnrenteskatt gir dette forslaget større forutsigbarhet, er treffsikkert på målet (vertskommunene), gir tydelige positive lokale virkninger, er en skatteordning og endelig vil være egnet til å gi mulige vindkraftkommuner klarere økonomiske insentiver, som er helt nødvendigfor å sikre den lokale forankringen som landbasert vindkraft er helt avhengig av.

Innledning

NHO Elektro takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til Prop. 1 S (2024–2025) Statsbudsjettet for 2025. Dette innspillet fokuserer på viktige temaer innen energieffektivisering, lokal kraftproduksjon, samt elektrifisering av transportsektoren.

Den 9. oktober 2024 la NVE frem en ny analyse av utviklingen i kraftmarkedet mot 2050. Analysen viser en betydelig risiko for en anstrengt kraftbalanse frem mot 2030, noe som understreker viktigheten av at vi nå intensiverer innsatsen innen energieffektivisering og lokal kraftproduksjon​. Dette er konfliktfrie, naturvennlige og kostnadseffektive tiltak som frigjøre betydelige mengder fornybar energi, noe som igjen vil legge til rette for klimatiltak og grønn næringsutvikling i kommende år.

Satsinger i Statsbudsjettet for 2025

Energieffektivisering og lokal kraftproduksjon

Vi ser med bekymring på at Norge står overfor et mulig kraftunderskudd allerede før 2030, noe som krever at vi opprettholder og styrker tiltak innen energieffektivisering og produksjon av lokal kraft, særlig solenergi. Det er positivt at det foreslås å bevilges støtte til energieffektivisering gjennom Enova, men vi mener det er helt nødvendig at satsingen på energitiltak i bygg styrkes til samme nivå som i 2024.

For å sikre dette, anbefaler vi:

• En forlengelse av fristen for sluttrapportering i Energitilskuddsordningen for næringslivet, der udisponerte midler fra tidligere budsjetter overføres til budsjettet for 2025. Dette vil gi bedrifter og andre aktører mer tid til å gjennomføre prosjekter og utløse støtte.
• En økt bevilgning på ytterligere én milliard kroner ekstra til energitiltak i bygg på Energidepartementets budsjett kapittel 1825, post 50. Dette vil gi det nødvendige økonomiske løftet som trengs for å opprettholde dagens tempo på energieffektivisering og produksjon av lokal kraft.

Med disse prioriteringene vil vi kunne gå inn i 2025 med rundt fire milliarder kroner i offentlig støtte, noe som vil være avgjørende for å frigjøre kraft og produsere lokalt i tråd med de ambisjoner som Stortinget har satt for energieffektivisering og lokal solkraft.

Elektrifisering av transportsektoren

Elektrifisering av transportsektoren er en viktig del av Norges strategi for å redusere utslipp og møte klimamålene. Vi er svært positive til regjeringens beslutning om å øke CO2-avgiften, noe som sender et tydelig signal om at det lønner seg å investere i utslippsfrie alternativer. Videre ser vi at det i statsbudsjettet er satt av midler til elektrifisering av transportsektoren, særlig innen maritim sektor og tungtransport, gjennom støtte fra Enova.

Dette oppfatter vi som positive prioriteringer, og vi ønsker å understreke viktigheten av å videreføre og styrke innsatsen i årene som kommer. Spesielt viktig er det at den maritime sektoren, som spiller en avgjørende rolle i Norges transportinfrastruktur, fortsetter sin overgang til nullutslippsløsninger.

Vi vil imidlertid fremheve betydningen av Grønt Landtransportprogram (GLP), som vi mener er det mest avgjørende offentlig-private samarbeidet for å redusere utslipp fra transportsektoren. Programmet har vist seg å være et effektivt virkemiddel for å støtte overgangen til lav- og nullutslippsløsninger, og vi anbefaler derfor at regjeringen styrker programmet i 2025-budsjettet.

Verbalforslag til Statsbudsjettet for 2025

For å sikre en helhetlig og effektiv tilnærming til energi- og transportutfordringene frem mot 2030, anbefaler vi følgende verbalforslag:

1. Presisering om energieffektiviseringsmål: Stortinget ber regjeringen presisere at målet om energieffektivisering fastsettes slik at elforbruket i bygg ikke skal overstige 56 TWh innen 2030, og samlet energibruk i bygg ikke skal overstige 69 TWh, i tråd med anbefalinger fra NHO og LO i forbindelse med trepartsinitiativet «Kraftløftet». Disse målene vil bidra til at alle sluttbrukergrupper inkluderes i den grønne omstillingen, og bør sikres gjennom en revidert handlingsplan med konkrete regulatoriske tiltak og økonomiske virkemidler.
2. Handlingsplan for solkraft: Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan som sikrer realisering av målet om 8 TWh solkraft innen 2030. Dette må inkludere virkemidler som sikrer støtte og utbygging i både offentlige og private bygg, med fokus på takmontert solkraft​.
3. Årlig rapportering om solkraft og energieffektivisering: Stortinget ber regjeringen om årlig rapportering på fremdriften av målene for energieffektivisering og solkraftproduksjon, slik at tiltakene kan justeres ved behov​.
4. Forlenget frist for Energitilskuddsordningen: Stortinget ber regjeringen forlenge fristen for sluttrapportering i Energitilskuddsordningen for næringslivet med 12 måneder. Dette vil gi bedrifter tilstrekkelig tid til å fullføre sine prosjekter uten at det kreves nye bevilgninger​.
5. Styrking av Grønt Landtransportprogram: Stortinget ber regjeringen øke bevilgningene til Grønt Landtransportprogram i 2025, som er et viktig samarbeid for å sikre raskere elektrifisering av transportsektoren, med fokus på tungtransport og maritim sektor.

Avslutning

NHO Elektro støtter regjeringens overordnede innsats innen energieffektivisering og elektrifisering av transportsektoren, men mener at det er nødvendig med ytterligere tiltak og bevilgninger for å møte utfordringene vi står overfor. Vi ser frem til en konstruktiv dialog med Energi- og miljøkomiteen og håper at våre innspill vil bidra til en bærekraftig og fremtidsrettet energipolitikk.

Det er stort behov for økt krafttilgang for å kutte utslipp og for etablering av ny grønn industri og arbeidsplasser. Flere analyser peker på at vi kan ha et kraftunderskudd i Norge om bare få år. Strømprisutvalget til regjeringen peker på økt krafttilgang som et viktig grep for å unngå høye priser i Norge. Energieffektivisering er det billigste, raskeste og minst konfliktfylte tiltaket for økt krafttilgang.  

Det er viktig for energipolitikkens legitimitet at vi ikke bruker mer energi enn vi behøver. NHO Byggenæringen har derfor løftet fram energieffektivisering som vårt viktigste innspill for SB 2025. 

Norge har et betydelig potensial for å kutte utslipp og bruke energiressursene mer effektivt. Byggenæringen er viktig for å realisere begge potensialene. I en krevende markedssituasjon for byggenæringen, vil tiltak for å redusere energibruk i bygg både skape aktivitet og bidra til positiv samfunnsutvikling.  

Energikommisjonen anslo et potensial for energieffektivisering på 15-20 TWh innen 2030, varmepumper har et potensial på 6-11 TWh og solenergi ble anslått til 5-10 TWh. Dette er et potensial som i stor grad kan utløses i bygningsmassen, men det skjer ikke av seg selv. For å utløse dette potensialet trengs det nye støtteordninger, som har til formål å utløse kjente teknologier og løsninger. NTNU, SINTEF, Skanska og EBA har lagt frem en rapport som viser at det er behov for 4-5 mrd. kroner i støtte i året for å utløse 13 TWh i 2030. Det er energieffektivisering og lokal energiproduksjon som raskest kan bidra til å frigjøre kraft til det grønne skifte, og bidra til å forhindre et kraftunderskudd. NVE har gjort en analyse som viser at det er et lønnsomt energieffektiviseringspotensial på 13TWh. Potensial gjelder for småhus, leilighet og næringsbygg til en kostnad på 1 kr /kWh eller billigere. Det største sparepotensialet er i næringsbygg med 9 TWh. 

I statsbudsjettet for 2024 ble det totalt sett bevilget om lag 3,5 mrd. kroner. Dette inkluderer energitilskuddsordningen til bedrifter (1,1 mrd) og Enovas omdisponering av midler (500 millioner) til yrkesbygg og borettslag. Vi mener dette statsbudsjettet for 2025 må opprettholde dette nivået.  

Vi er svært skuffet over at det kuttes 1,1 mrd når energitilskuddsordningen til bedrifter fjernes, samt 300 millioner til husholdningene. Det betyr at den samlede støtten til energieffektivisering reduseres med 40%.  

NHO Byggenæringen vil gi ros for at det i forslaget til statsbudsjett endelig kommer beskjed om at det skal gis betydelig støtte til husholdningene som kan brukes på effektive sparetiltak med kjent teknologi. Dette er et viktig forslag som vi har ønsket oss 

Vi ber om at det lages forutsigbare støtteordninger. Satsningen som har vært så langt har vært preget av at ulike støtteordninger har kommet og gått. NHO byggenæringen mener innretningen på støtteordningen til yrkesbygg og borettslag er god og at den kan videreføres til husholdningene. Da vil det gis støtte for kWh man sparer fremfor å definere hvilke tekniske løsninger det skal gis støtte til. En slik ordning vil åpne muligheter for mer kostnadseffektiv energisparing som f.eks. etterisolering, utskiftning av vinduer med mer. Uavhengig av innretning på støtteordningen er det avgjørende at Enovas støtteordninger gir utrulling av modne energieffektiviserings løsninger.   

NHO ber Stortinget bevilge 1,4 mrd kroner målrettet til energieffektivisering i bolig og yrkesbygg, slik at bevilgingene blir tilsvarende fjorårets bevilgning. 

Klimapartnerskap og mer sirkularitet i byggenæringen 

Byggenæringen står midt i en viktig omstilling for å få til grønne løsninger og lavere utslipp. Vi er glade for at det har kommet inn midler i statsbudsjettet til et arbeid med bedre kunnskap og mer kompetanse om hvordan vi skal lykkes med å redusere klimagassutslipp i byggenæringen. Dette håper vi er en start på et viktig arbeid fremover. NHO Byggenæringen vil understreke at det er viktig med forutsigbarhet når det innføres nye krav, slik at bedriftene får tid til omstilling. I Danmark er det satt differensierte klimagasskrav i bygningsreglene, og det er laget en nedtrappingsplan som bedriftene kan forberede seg på.  

Vi ber komiteen om å samle seg om følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med utarbeidelse av klimakrav i byggteknisk forskrift, også utarbeide en nedtrappingsplan som viser utslippsnivåene frem mot 2035 

I dag blir brukte vinduer søppel i stedet for å bli nye byggematerialer. Det kastet 700 000 vindusruter hvert år, og vil øke betydelig fremover. Næringen ønsker at det kommer på plass et utvidet produsentansvar for vinduer.  

Vi ber komiteen om å samle seg om følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen snarest få på plass en forskriftsendring som sikrer innsamling og materialgjenvinning av alle isolerglassruter, og rapportere tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2025. 

Vannbransjens hovedutfordringer

Vann- og avløpstjenestene gir oss rent vann i springen og rent vann i naturen. Svikt i disse vil ha store konsekvenser for bl.a. helse, miljø og sikkerhet i samfunnet. Uten disse tjenestene stopper Norge opp. Dette til tross, er det begrenset oppmerksomhet og kunnskap om vann- og avløpssektoren både hos beslutningstaker og innbyggere.

Norsk Vanns beregninger fra 2021 viser et investeringsbehov på om lag 330 milliarder kroner i de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene fram til 2040. I dette tallet er ikke medtatt investeringer for å etablere nitrogenfjerning i Oslofjord-regionen, ei heller investeringer som følger av revidert avløpsdirektiv. I tillegg vet vi at kostnadene i anleggsprosjekter har økt med mer enn 25 prosent bare for årene 2021 og 2022, ifølge SSBs byggekostnadsindekser.Viktige utfordringer og kostnadsdrivere er befolkningsvekst, skjerpede myndighetskrav, klimatilpasning, styrket sikkerhet, samt behov for å skifte ut større deler av vann- og avløpsinfrastrukturen.

Behovet er stort for kompetanse og arbeidskraft, både i den offentlige og den private delen av vannbransjen.

Man vil også væreavhengig av at de ulike aktørene har tilgjengelig kapasitet når investeringstakten øker. Rundt 75 % av vann og avløpsgebyrene benyttes til kjøp av varer og tjenester. Små og sårbare kompetansemiljøer har særlige utfordringer. Større enheter eller økt samarbeid vil være nødvendig for å få løst oppgavene.

Dette bildet innebærer også muligheter for den enkelte virksomhet og for Norge som nasjon.

Investeringene vil gi økt verdiskaping og sysselsetting, og potensial for å stimulere til bærekraftige løsninger med redusert klimafotavtrykk. Bedre utnyttelse av ressursene vil bidra til en styrket sirkulær økonomi. Det må satses på innovasjon og teknologiutvikling, slik at vannbransjen kan løse utfordringene på en bærekraftig og kostnadseffektiv måte. Et stort hjemmemarked kan bane vei for eksportrettet industri- og kompetanseutvikling.

Til Programkategori 12.20 Klima, naturmangfald og forureining:

Helhetlig plan for Oslofjorden/Forurensning fra industri, jordbruk og avløp

Regjeringen skriver at: «Regjeringen vil i 2025 fortsatt prioritere satsningen på å oppnå en ren og rik Oslofjord, med utgangspunkt i de årlige statusrapportene».

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å bevilge 28,4 millioner kroner gjennom post 78 til tilskudd for kommuner langs Oslofjorden til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning.

Norsk Vann støtter denne bevilgningen, og mener den kan være et viktig bidrag til kommunene når flere store utbyggingsprosjekter står foran oss.

Økt kapasitet hos Miljødirektoratet og statsforvalterne innen avløpsområdet

Kapasiteten på avløpsområdet hos Miljødirektoratet og statsforvalterne er langt mindre enn behovet. Dette merkes allerede godt hos kommunene, og medfører at det kan ta lang tid å få regelverksavklaring og veiledning, samt at saksbehandlingstiden for søknad om utslippstillatelser blir unødig lang.

Regjeringen skriver under kapittel 5 at: «For å bedre tilstanden i Oslofjorden har regjeringen styrket Miljødirektoratet og statsforvalterne slik at kommunene skal få god veiledning og saksbehandlingen av nye tillatelser skal gå raskere».

Norsk Vann støtter regjeringens økte innsats på forvaltningssiden for å bedre situasjonen i Oslofjorden. Vi vil samtidig påpeke at det reviderte avløpsdirektivet, når det er vedtatt, vil få store konsekvenser for norske kommuner og at det er viktig at sentrale myndigheter har kapasitet til på en rask og effektiv måte kommer i gang med arbeidene med å innføre bestemmelsene i norsk lovverk. Dette vil inkludere utredninger og vurdering av behov for spesielle tilpasninger for norske forhold, noe som kan forventes å medføre økt ressursbehov hos Miljødirektoratet og statsforvalterne. Norsk Vann ønsker på vegne av bransjen å bidra konstruktivt med våre ressurser og kompetanse, sammen med myndighetene, for å sikre at bestemmelsene og veiledningen blir forståelige og hensiktsmessige.

Norsk Vann mener at Stortinget må sette av nok midler i statsbudsjettet, slik at Miljødirektoratet og statsforvalterne kan sikres tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på avløp. Dette for å bistå kommunene med den viktige jobben for å sikre rent vann og godt miljø – uten at kostnadene blir unødig store for landets innbyggere.

Ikke spesifisert kapittel eller programkategori:

Utvidelse av program for teknologiutvikling i vannbransjen

Norsk Vann mener at program for teknologiutvikling i vannbransjen må videreføres for å sikre trygg vannforsyning, men også utvides for å sikre en mer bærekraftig, kostnadseffektiv, miljø- og helsemessig trygg overvanns- og avløpshåndtering. Vi mener at dette må kobles til arbeidet med oppfølgingen av nasjonale mål for vann og helse.

Siden oppstarten i 2021 gjennomføres programmet nå av FHI, og mottar mange gode søknader. Her kan kommuner søke om støtte til å utvikle eller teste ut ny teknologi, i samarbeid med leverandørindustrien, og målet er at mer kostnadseffektive og bærekraftige løsninger skal tas i bruk. Programmet retter seg mot kommunen som vannverkseier og eier av infrastruktur knyttet til drikkevannsforsyning. 

Med de enorme investeringene som skal gjennomføres på avløpsområdet fremover, grunnet myndighetskrav som nitrogenrensing i Oslofjorden og EUs reviderte avløpsdirektiv, er behovet for kunnskapsbygging og potensialet for gevinster ved å utvikle, tilpasse og prøve ut ny teknologi minst like stort på avløpsområdet. Det er derfor ønskelig med en lavterskel støtteordning også på avløpsområdet, og vi ber om at programmet utvides til dette, med bidrag over KLDs budsjetter. 

Dersom FHI ikke skal håndtere søknader som handler om avløp, kan alternativt en tilskuddsordning administreres av Miljødirektoratet være aktuell.

Norsk Vann mener at program for teknologiutvikling i vannbransjen må videreføres og utvides slik at ordningen vil gjelde utfordringer på hele vann- og avløpsområdet. I statsbudsjettet for 2025 bør midlene i ordningen økes til 50 millioner kr.

Bakgrunn

Næringslivet møter stadig høyere krav til ombruk, materialgjenvinning og sirkulære produkter. Målet er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en sirkulær økonomi, der knappe ressurser gjenbrukes og klimagassutslippene kuttes. Men skal vi nå målet om en sirkulær økonomi må det også på plass en ny returordning for vinduer og vindusruter.

I dag omfattes kun fem prosent av vinduene som kasseres av dagens produsentansvarsordning, til tross for at de fleste ruter inneholder miljøgifter som gjør vinduer til farlig avfall. Det betyr at glass fra en halv million vindusruter går til spille – hvert eneste år. Glasset graves ned på søppeldynga, uten at det blir gjenvunnet eller brukt på nytt.

Mangel på returordning slår negativt ut for næringslivet

Denne situasjonen er helt uholdbar for produsentene av vinduer og vindusruter, for glassmestere og ikke minst for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen, som er storbrukere av
vindusruter. År for år øker nemlig kravene til at kasserte vindusruter skal bli materialgjenvunnet og deretter brukt på nytt i nye vindusruter. Med dagens ordning er det ikke mulig for disse aktørene å innfri forventingene og kravene som stilles.

En begrenset ressurs går til spille

Situasjonen er spesielt prekær fordi vindusruter lages av kvartssand, som er en meget begrenset ressurs. Glass fra vinduer som kasseres i Norge kunne blitt brukt til å lage over 30 000 nye trelags isolerglassruter hver eneste måned, men går i stedet til spille.

Et økende problem – men som kan løses enkelt, raskt og effektivt

Dagens avfallsproblem vil vokse i årene som kommer. Om bare 15 år vil det årlige glassberget av 630.000 kasserte ruter ha økt til hele 1,4 millioner kasserte ruter årlig. Da vil ombruk og materialgjenvinning bli enda viktigere. Bransjen selv ønsker å bidra, men stoppes av dagens system. Bedriftene våre trenger en ny løsning – og det haster.

Vi har i dag en velfungerende ordning for retur av ruter, men denne omfatter bare én type ruter: PCB-ruter. Nå må vi sikre en løsning for de andre rutene, som utgjør 95 prosent av alle ruter som kasseres.

Valget står mellom én felles løsning, eller et lappeteppe av løsninger. Et slikt lappeteppe vil være dårligere for miljøet og dyrere for både vanlige forbrukere og de store bedriftskundene.

Næringslivet selv ønsker seg én felles løsning: den allerede etablerte Ruteretur-ordningen. Dette veldrevne og kostnadseffektive systemet har vært landsdekkende siden oppstarten i 2002, og har 350 innsamlingspunkter over hele landet.

Kan bidra til å oppfylle mål i handlingsplanen for sirkulær økonomi

En utvidelse av dagens Ruteretur-ordning vil være bra for miljøet og klimaet, forenkle hverdagen for næringslivet og løse et stort avfallsproblem for samfunnet - raskt.

Som regjeringen peker på i handlingsplanen for sirkulær økonomi, er bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen den største enkeltkilden til avfall i Norge. Vindusruter utgjør problemavfall som utgjør et betydelig volum, og er dessuten spesielt viktig å materialgjenvinne siden ruter inneholder den svært begrensede ressursen kvartssand. Å øke materialgjenvinningen er dessuten avgjørende for å sikre norske bedrifters konkurranseevne.

Regjeringen har tidligere pekt på begrenset kapasitet i embetsverket som årsak til at dagens Ruteretur-ordning ikke har blitt utvidet til å gjelde alle isolerglassruter. Ruteretur har derfor den siste tiden foretatt et omfattende utredningsarbeid og fått utarbeidet et forslag til forskriftsendring, som må på plass for å utvide dagens ordning.

Med bakgrunn i det som er beskrevet over har Ruteretur følgende forslag til merknad:
Stortinget ber regjeringen snarest få på plass en forskriftsendring som sikrer innsamling og materialgjenvinning av alle isolerglassruter, og rapportere tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2025.

Om Ruteretur

Ruteretur er et nonprofit returselskap for isolerglassruter som eies av fem bransjeorganisasjoner i bygg- og eiendomsbransjen; Glass og Fasadeforeningen, Virke, Norges Bygg- og Eiendomsforening, Norsk Eiendom og Norske Trevarer. Eierne representerer hele verdikjeden for isolerglassruter; fra produsenter av isolerglass og vinduer, via handelsleddet, til kjøpere.

Innspill til Energi- og miljøkomiteen til statsbudsjett 2025:

Norsk treindustri må sikres konkurransekraft ved at avskogingsforordningen følges opp raskt 

EUs avskogingsforordning ble vedtatt 30. mai 2023, med omfattende krav til aktsomhet og sporbarhet på tømmer og treprodukter, i tillegg omfattes soya, storfe, palmeolje, kakao, kaffe og gummi. Tidspunkt for iverksetting av kravene er 30. desember 2024. Norske produsenter av ferdigvarer av tre står i en usikker situasjon, og det er uklart når og hvordan forordningen tas inn i norsk regelverk. De må uansett forholde seg til regelverket ved eksport til EU. 

Formålet i avskogingsforordningen er forståelig. Treindustrien er mot avskoging og støtter opp om et bærekraftig skogbruk gjennom bl.a. sertifiseringsordningene. Sporbarhet fra skog og inn til sagbruk er håndterbart. Det er mer krevende å følge den enkelte tømmerstokk ut til sluttprodukt, der råvaren går til mange ulike fraksjoner og produkter. Den blir til byggevarer, trevarer og møbler, samt flis som igjen blir til papir, trebaserte plater, redskap, trekull til prosessindustri osv. Det betyr at mange aktører i næringslivet berøres. Forordningen krever digital sporbarhet med informasjon om geolokasjon, tresort og aktsomhets-vurderinger som skal følge produktet på individnivå. I tillegg vil det kreve fysiske endringer og investeringer i både fabrikktomt, bygg, produksjonslinjer/prosesser og logistikk for håndtering av de fysiske varestrømmene.  

Norge er en del av et europeisk marked. Dette handler om markedsadgang på like vilkår. Norske bedrifter vil få betydelige konkurranseulemper i det Europeiske markedet dersom vi ikke er en del av forordningen på samme tidspunkt som kravene trer i kraft i EU. Dette skyldes blant annet tilgang til og bruk av EUs digitale informasjonssystem Traces. I verste fall kan handelen med EU med byggematerialer i tre stoppe opp. I en utfordrende markedssituasjon i norsk byggenæring er eksport av trelast ekstra avgjørende for lønnsomhet. 

Treindustrien erfarer at aktører i hele Europa opplever det samme utfordringsbildet rundt å møte kravene i forordningen. Det har manglet avklaringer og tolkninger fra EU rundt den praktiske oppfølgingen av regelverket.  2. oktober kom det endelig mer informasjon på plass. Kommisjonen forslo samtidig å utsette dato for når kravene trer i kraft med 12 måneder. Det vil si 30. desember 2025. Dette er en gavepakke til norske myndigheter som nå har en gyllen mulighet til å sikre norske bedrifter like konkurransevilkår i det europeiske markedet. Ifølge Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet er målet til norske myndigheter gjennomføring i løpet av 2025. Det er avgjørende for norsk treindustri at avskogingsforordningen er tatt inn i norsk regelverk innen 30. desember neste år, og vi har en tydelig forventning om at dette nå følges opp raskest mulig. Det er nødvendig med god veiledning av bedriftene i det som er et svært komplekst regelverk, der myndighetene må avklare norske tolkninger og oppfølging. Dette krever tilstrekkelige ressurser, slik at myndighetene kan oppfylle sin veiledningsplikt, så bedriftene blir i stand til å møte kravene og rigge seg for konkurransekraft. 

Det er i statsbudsjettet vist til Norges grønne omstilling gjennom EØS-avtalen og vår tette kobling til det indre marked. Det er videre pekt på at det er nødvendig å styrke forvaltningen for å ivareta norsk gjennomføring av en rekke nye og reviderte regelverk gjennom EØS-avtalen. Det er spesielt pekt på CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Mekanismen skal prise utslipp fra produksjon av varer, og skal gjelde ved import av varene aluminium, hydrogen, elektrisitet, sement, gjødsel, stål og jern fra land utenfor EU. Forordningen skal etter planen tre i kraft i EU fra 1. januar 2026. Regjeringen arbeider for at CBAM skal kunne være operativt i Norge samtidig med EU dersom Norge velger å slutte seg til forordningen. Det er derfor satt av 50 mill. kroner til nødvendig arbeid med CBAM.

Dette er nærmest nøyaktig det samme bildet som gjelder for avskogingsforordningen, uten at denne er nevnt eller har fått tilsvarende midler til oppfølging i forslaget til statsbudsjett. Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratets utredning for regjeringen viser et behov for inntil 43 nye stillinger i direktoratene for å følge opp avskogingsforordningen, i tillegg til kostnader til systemutvikling.  

Treindustrien ber Stortinget om å sørge for at: 

• Norsk tilslutning til avskogingsforordningen er iverksatt før kravene trer i kraft i EU 30. desember 2025.  

• Norske bedrifter får tilgang til EUs informasjonssystem Traces for alle ledd i verdikjeden. 

• Det via statsbudsjettet for 2025 bevilges tilstrekkelige midler for å følge opp. Dette basert på estimatene i Landbruksdirektoratets og Miljødirektoratets utredning for KLD og LMD som viser behov for inntil 43 nye stillinger i direktoratene, samt midler til systemutvikling. 

Kort om Treindustrien:

• Bransjeorganisasjon for produsenter av byggematerialer i tre, slik som trelast, prefabrikerte elementer, limtre og andre trebaserte bygge- og emballasjeartikler
• Bedriftene er viktige leverandører av halvfabrikata til annen treforbrukende industri og av råvarer til treforedlings-, sponplate- og fiberplateindustrien og produsenter av bioenergi.
• Treindustrien er også en viktig aktør for at prosessindustri og transportsektoren skal nå sine klimamål gjennom leveranser av biprodukter og sidestrømmer.
• Ca. 110 medlemsbedrifter og organiserer vel 90 % av den norske produksjonskapasiteten på området. Bedriftene er lokalisert nær råvaren (skogen) og mange er hjørnesteinsbedrifter.

Energidepartementets budsjettproposisjon (s. 11) inneholder mange viktige målsettinger og ambisjoner:

 «Regjeringa tar klimautfordringa på alvor og fører ein ambisiøs politikk for utslepps-reduksjonar, grøn vekst og verdiskaping i heile landet. (…) Regjeringa ønsker å legge til rette for nye næringar og har lansert eit oppdatert vegkart for grønt industriløft med satsing på mellom anna havvind, hydrogen og CO2-handtering. Gjennom kraftsystemet, olje- og gassverksemda og satsinga på nye, grøne næringar vil regjeringa bidra til å utvikle energiressursane våre slik at Noreg kan bidra aktivt til og dra nytte av den globale energiomstillinga.» 

Som det står i Grønt industriløft, er tempoet i energiomstillingen for lavt og gjennomføringsevnen og samarbeidet for dårlig.  300 viktige bedrifter innen havindustrien lanserte derfor tidligere i år, den nasjonale satsingen «Blått Kvantesprang Energi». Satsingens formål er bl.a. å: 

• Utvikle ny teknologi slik at vi har det tempoet i energiomstillingen som er nødvendig for å realisere det grønne skiftet, og sikre Norges fremtid som energinasjon. 

• Bidra med løsninger som reduserer klimagassutslipp og øker sannsynligheten for å nå nasjonale og internasjonale klimamålsettinger. 

• Sikre eksportvekst gjennom å utnytte våre styrker og utvikle nye havnæringer i en tid der petroleumsinntektene vil falle, og på den måten sikre Norges fremtid som havnasjon. 

• Utvikle og gjennomføre flere større prosjekter på tvers av havnæringer og geografier, og på den måten legge til rette for arbeidsplasser og bosetting langs hele kysten. 

I sum vil Blått Kvantesprang Energi bidra til en betydelig økning i produksjonen av grønn energi, redusere klimautslippene og omstille petroleumsnæringen for en ny tid. 

Kjernen i Blått Kvantesprang Energi er store innovasjonsprosjekter innenfor blant annet havvind, CCUS og hydrogen. Noen eksempler:   

• Flex2power er initiert av Rosenberg for å forbedre energiproduksjonen fra flytende havinstallasjoner. Målet er å hente ut like mye energi fra fundament-bevegelser forårsaket av vind, bølger og havstrømmer, som fra selve vindturbinen. Dette gjør at forventet produksjonskostnad for strøm blir 50 øre kWh. Til sammenligning viser NVEs siste prognose for flytende havvind en kostnad på 134 øre kWh. I tillegg vil Flex2power kunne redusere arealbruken til havs med 90 prosent. 

• Prosjektet TherMoCO₂L ledes av NORCE og er verdens første fullskala modulære CO2-demonstrasjonssløyfe som gjenskaper reelle injeksjonsforhold i havbunnen. Dette er svært viktig for CCS-næringen og sikrer lagring av karbon med lavere utslipp og kostnader. 

I tillegg til disse, finnes det en lang rekke andre viktige prosjekter under satsingen Blått Kvantesprang av stor betydning for Norges arbeid med å redusere utslipp og sikre rask grønn energiomstilling. 

Hoveddelen av kostnadene og finansieringen av de store industriprosjektene vil bli tatt av industrien selv, men Blått Kvantesprang Energi har også behov for en mindre oppstartsbevilgning over statsbudsjettet. Midlene skal brukes til å bygge en infrastruktur for satsingen, og til prosjektledelse av prosjektene. 

Det er etablert en organisasjon som skal administrere og lede satsingen Blått Kvantesprang Energi, nemlig Ocean Energy Norway (Org.nr. 934 089 006), med en daglig leder og et styre med representanter fra industrien. 

Vi ber om at det settes av 20 – 25 mill. til Blått Kvantesprang Energi/Ocean Energy Norway på Kap.1850 Klima, industri og teknologi. Industrien selv og organisasjonene på feltet, er samstemte om at dette vil være et svært viktig grep for tempoet i den grønne energiomstillingen og sikre Norges fremtid som energinasjon.

Overordnet

Regjeringens perspektivmelding viser at handlingsrommet er godt på kort sikt, men at Norge har et betydelig behov for omstilling i årene fremover. Vi må redusere klimautslippene, øke digitaliseringen og tilpasse oss en aldrende befolkning, i tillegg til å styrke sikkerhet og beredskap. I stedet for å bruke budsjettet til å øke handlingsrommet gjennom høyere investeringer og lavere skatter, går nær sagt hele handlingsrommet til å øke utgiftene. Dagens ressursbruk er ikke bærekraftig, og vi kommer til å mangle folk fremover. En løsning er å øke produktiviteten i økonomien og i offentlig sektor i særdeleshet. Vi savner derfor tydelige grep for å løfte produktiviteten generelt, og grep som kan effektivisere helse- og velferdstjenestene. Mer offentlig-privat samarbeid kan drive frem nye løsninger, produkter og teknologi.

NHO mener det er avgjørende at statsbudsjettet bidrar til et skattesystem som legger til rette for at bedrifter og eiere kan skape verdier og arbeidsplasser, øke tempo i omstillingen slik at norsk næringsliv tar ledende posisjoner i det grønne og det digitale skiftet, og større samsvar mellom tilbudet av arbeidskraft og bedriftenes behov. Da vil næringslivet kunne bidra til økt verdiskaping og et tryggere grunnlag for finansiering av velferden på lengre sikt.

En forutsigbar og troverdig klimapolitikk i samarbeid med EU

Regjeringens klimastatus og -plan viser at utslippsgapet for å nå klimamålet for 2030 øker. Vi ligger dårligere an enn vi gjorde for ett år siden for å innfri 50 prosent utslippsreduksjon i innsatsfordelingen med EU i perioden 2021-2030. Der regjeringen i fjor mente vi ville overoppfylle forpliktelsen med vedtatt og planlagt politikk, ligger vi nå an til å overskride det samlede utslippsbudsjettet, slik at målet oppfylles med bruk av fleksible mekanismer. Og, med de klimatiltak og virkemidler som i dag er vedtatt og innført, kommer vi kun halvveis til det såkalte omstillingsmålet i Hurdalsplattformen om 55 prosent utslippskutt i norsk økonomi, sammenliknet med 1990.

Det er positivt at Langskipsatsingen videreføres, at det settes av ressurser til el-lastebiler i Enova, havbunnsmineraler og bedre naturdata. Likevel inneholder budsjettforslaget få nye tiltak og grep for å rette opp kursen og øke tempoet i omstillingen. NHO støtter bruk av fleksible mekanismer i oppfyllelsen av internasjonale klimaforpliktelser. Likevel er vi bekymret for at vi henger etter i den nasjonale omstillingen, og for at regjeringen i stedet for å forsterke tiltak og virkemidler, nå dreier fokus i retning av å realisere klimamålene med kvotekjøp.

De ordningene som eksisterer for transport og industri i dag er ikke tilstrekkelige. NHO har gjentatte ganger tatt til orde for innføring av mer styringseffektive ordninger i klimapolitikken, som miljøavtaler med CO2-fond og differansekontrakter.

For å sikre forutsigbarhet i de politiske rammebetingelsene, og troverdige tiltak og virkemidler for den nasjonale omstillingen, er det avgjørende at klimasamarbeidet med EU består og videreutvikles.  Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse klimautfordringene. NHO venter derfor utålmodig på en beslutning om å delta i EUs oppdaterte klimaregelverk for 55 prosent utslippskutt i 2030. Vi forventer at en oppdatert klimaavtale med EU kommer på plass så raskt som mulig. Norge er en del av Europa, og norske løsninger må utfylle løsningene fra europeisk hold. Norge må også ha kapasitet og vilje til å øke tempoet i implementeringen av relevant lovverk fra EU. 

Kraftløft for klimaomstilling

Den største barrieren for omstilling ser nå ut til å bli tilgang på fornybar kraft som trengs for å fase ut den fossile energibruken i norsk økonomi. Mer kraft er også nødvendig for å legge til rette for vekst i næringslivet og sikre rimelige strømpriser fremover.

NHO har sammen med LO jobbet målrettet og i lang tid med kartlegging av kraftbehov, og forslag til tiltak for å øke tilgangen på fornybar kraft i Norge. I trepartssamarbeidet om Kraftløftet har vi dokumentert en stor og voksende kraftetterspørsel fra eksisterende og nye bedrifter over hele landet. Mer enn halvparten av den totale energibruken i Norge er fortsatt fossil energi. På sikt er det derfor sannsynlig at Norge må doble kapasiteten i kraftsystemet, slik Sverige nylig har vedtatt at de skal gjøre.

Regjeringen er ikke konkret på hvordan mer fornybar kraftproduksjon skal utløses. Det er positivt med havvindsatsing, men kun rammer til å gjennomføre ett begrenset havvindprosjekt for Utsira Nord. Det haster med å utvikle kraftsystemet og produsere mer landbasert vind, vann- og solkraft, i tillegg til å øke energilagringen og energieffektiviseringen. Det bør gjøres mer attraktivt for kommunene å legge til rette for ny fornybar kraftproduksjon.

NHO mener kuttet i bevilgningen til energieffektivisering i bygg er feil signal i en tid hvor krafttilgangen blir mer anstrengt. Uten en sterkere satsing blir det vanskelig å nå nasjonale mål for energieffektivisering. NHO er glad for signaler om at energidimensjonen blir en viktig del av den kommende styringsavtalen med Enova. Avtalen bør gjøre Enova i stand til i større grad å stimulere til energieffektivisering, utrulling av klimaløsninger og industriell skalering. Strømstøtten bør knyttes til energieffektivisering og energifleksibilitet fremfor å hindre dette.

Andre saker

• Regjeringens avklaring om at de vil slutte seg til CBAM er etterlengtet og på høy tid. Norske myndigheter bør legge opp til at norske bedrifter også får en prøveperiode før systemet skal innføres i 2026. Virksomhetene dette gjelder for vil også ha behov for veiledning, så NHO ber om at det raskt utnevnes en ansvarlig myndighet hvor bedriftene kan henvende seg for hjelp.
• Regjeringen foreslår en avgift for ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning på 908 kr/tonn CO2. For kvotepliktig avfallsforbrenning i industrien foreslås en avgift på 182 kr/tonn CO2. For å sikre stabilitet, forutsigbarhet og likere konkurransevilkår for bransjen, bør all avfallsforbrenning raskest mulig innlemmes i EUs kvotesystem.
• Støtten til NORWEP (kap 1850, post 75) bør økes med 6 millioner kroner for å sikre NORWEPs evne til å gjennomføre nødvendige omstillinger til ny strategi, samt sikre NORWEPs langsiktige levedyktighet.
• EUs avskogingsforordning (EUDR) ble vedtatt 30. mai 2023, med omfattende krav til aktsomhet og sporbarhet på tømmer og treprodukter. I tillegg omfattes soya, storfe, palmeolje, kakao, kaffe og gummi. Tidspunkt for iverksetting av kravene er utgangen av 2025. Norske produsenter av ferdigvarer av tre må forholde seg til dette i det europeiske markedet, men står i en usikker situasjon og det er uklart når og hvordan forordningen tas inn i norsk regelverk. Det er avgjørende at dette avklares raskt.
• Grønt Landtransportprogram (GLP) er et offentlig-privat samarbeid som jobber med å kutte utslippene i landtransporten. GLP har nærmere 80 partnerbedrifter og 24 medlemsorganisasjoner. Statens bidrag til finansieringen over statsbudsjettet bør økes til minimum 3 millioner kroner i 2025 (kap. 1400, post 76)

Vennlig hilsen

Anniken Hauglie

Viseadm. dir.

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for 29 interkommunale friluftsråd, vi dekker 82,5 % av landets befolkning. 

Friluftsrådene organiserer et mangfold av friluftsaktiviteter og arrangementer for befolkningen. Målgrupper er blant annet barn og unge, eldre, innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne.
Økt rekruttering av passive grupper til friluftsliv er en viktig målsetning. Friluftsrådene drifter også et stort antall friluftsområder, hytter, stier og andre turmål, og har et spesielt søkelys på friluftsliv i natur nær der en bor.

Vi skulle i dette innspillet helst brukt plass på naturkrise og nedbygging av natur, på skjermbruk og passivitet i befolkningen og på Oslofjorden som er i dyp økologisk krise med akutt behov for betydelige tiltak.

I stedet velger vi å bruke spalteplassen på å få omgjort et forslag – og løftebrudd – fra regjeringen som har potensiale i seg til å påføre friluftslivs-Norge langvarig skade:

Kutter i friluftsaktiviteter med 39%

I 2024 girer vi organisasjonen opp mot Friluftslivets år 2025, og vi har store vyer for hvor bra året kan bli.
Vi ble derfor, sammen med resten av friluftslivs-Norge, rystet da vi så at regjeringen kutter i finansieringen av etablerte friluftsaktiviteter med 39% for å finansiere Friluftslivets år i 2025.

Det ble i Statsbudsjettet for 2024 gitt en tilsagnsfullmakt som «..ein eittårig auke på 25 mill. kroner til aktivitetar og tiltak i Friluftslivets år 2025». Midlene skulle øremerkes for å invitere flere inn i friluftslivet.
Å gå tilbake på dette setter friluftslivsorganisasjonene i en svært vanskelig situasjon, siden vi allerede har søkt om – og fått tildelt midler fra disse midlene, uvitende om at vi selv må finansiere dette gjennom kutt i andre ordninger.

Konsekvensene

Konsekvensen blir at vi må kutte i veletablerte og godt fungerende friluftslivsaktiviteter for å finansiere en ettårig (dog viktig) feiring av friluftslivet. Kontinuiteten i prosjektene blir brutt, og kompetanse forsvinner - aktiviteter vil kunne få en varig knekk.

Målet med friluftslivets år var å skape et løft for friluftslivet, men dette grepet gjør det til et nullregnskap. Vi kan ikke tro at det er en tilsiktet effekt?

Vi gir enormt igjen for hver krone som investeres i friluftsliv. Men 2/3 av midlene i friluftsrådene er prosjektmidler, og vi bruker mye tid på søknader og administrasjon. Regjeringens forslag viser med tydelighet hvor utsatte vi er for kutt når så stor del av vår finansiering må søkes om år for år.

Oppfordringen

Vi oppfordrer komiteen til å reversere budsjettforslaget og gjeninnføre de nødvendige og lovede midlene til finansiering av Friluftslivets år 2025 under Post 78 slik at året kan bli den nasjonale feiringen av natur og friluftsliv som er lovet.

Kontaktperson: Paul Waaler, paul@friluftsrad.no. Tlf 950 32 734

Forskningsrådet er opptatt av hele landets forskningskraft, og har med interesse lest statsbudsjettet for 2025. Budsjettforslaget for 2025 viser en realnedgang på 3,5 prosent på FoU-budsjettet i Norge. I Norge blir FoU som andel av BNP 0,89 ekskludert Skattefunn, mot 0,93 i 2024.  Dette henger til dels sammen med lavere kontingent til Horisont Europa. 

Dette er ikke det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger. Både Draghi-rapporten og Perspektivmeldingen har vist at vi har store omstillingsbehov foran oss. I våre budsjettinnspill har vi tydelig kommunisert at vi trenger en vekst i offentlig FoU-bevilgning til 1,2 prosent for å klare å møte morgendagens utfordringer. Dette svarer dessverre ikke dette budsjettet på.  

De overordnede bevilgningene som Forskningsrådet konkurranseutsetter ligger stabilt, og forskningsaktiviteten vil bli videreført på samme nivå. Innsatsen på konkurranseutsatt forskning er viktig for å styrke kvalitet og retning på forskning.  

I Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur — Norsk handlingsplan for naturmangfold varslet Regjeringen at den vil etablere en senterordning for forskning på bærekraftig natur- og arealbruk gjennom Forskningsrådet. Det er i tråd med Forskningsrådets anbefalinger og en gledelig nyhet. Det er derfor skuffende at regjeringen ikke har fulgt opp denne ambisjonen i  statsbudsjettet med friske midler. En slik senterordning vil da måtte spise av andre begrensede satsinger, noe som ikke gir et samlet løft på forskning på klimavennlig energi, klima og natur.  

Det er i tråd med Meld. St. 25 (2022–2023) og med Forskningsrådets råd når regjeringen foreslår en ny satsing på forskning og innovasjon for å styrke kunnskapen om miljø- og naturverdier i dyphavet og forutsetningene for bærekraftig utvinning av havbunnsmineraler. 

Det er imidlertid ikke i tråd med Forskningsrådets budsjettforslag for 2025 at det igjen foreslås redusert bevilgning til forskning og innovasjon til miljøvennlig energi. Behovet for løsninger og teknologiutvikling som bidrar til energiomlegging, reduserer kostnadene og øker den grønne konkurransekraften har aldri vært større.  Tiltakene som må gjennomføres for å nå Norges klimamål i 2050 vil etter Forskningsrådets syn bare være gjennomførbare dersom den øvrige offentlige virkemiddelbruken kobles til en kraftfull forsknings- og innovasjonssatsing. Gode eksempler på behovet for bedre løsninger, reduserte kostnader og omstilling av norsk næringsliv er nå åpenbare for investeringene i klimavennlige energiløsninger som havvind, hydrogen og CCS. 

Energismarte idrettsanlegg 
 
Kap. 1428 Enova SF, post 50 
 
Norges idrettsforbund (NIF) har vedtatt sin egen bærekraftstrategi, der nasjonale klima- og miljømål ligger til grunn. Målet er å redusere både ressursbruk og klimaavtrykk i forbindelse med våre aktiviteter.  

Med 9 454 klubber og over 56 000 idretts- og nærmiljøanlegg har idretten stor miljøpåvirkning og et uforløst potensial til å både spare og produsere egen strøm. Dette vil være bra for miljøet og redusere driftskostnadene til idrettslagene, som i sin tur kan bidra til lavere deltakerkostnader. 

Dette potensiale er imidlertid vanskelig å utløse, når dagens regelverk definerer idrett og frivillighet som “næring” av Enova. Konsekvensen er at Idrettslag ikke søke støtte for energieffektive tiltak så lenge tiltaket ikke representerer ny teknologi. Idrettslag er i hovedsak driftet på dugnad og medlemsavgifter, og har ikke råd til den type prosjekter.  
 
Vi kan likevel bidra til nå nasjonale klima- og miljømål, dersom regelverket gir idrettslag økonomiske insentiver til å ta i bruk eksisterende teknologi.  

Når regjeringen nå skal inngå en ny styringsavtale med ENOVA fram til 2028 med mål å fremme effektive klima- og energiomstillingstiltak, må styringsavtalen åpne for at også frivillig sektor kan bli en del av løsningen. 

NIF mener: 

• NIF ber om at det opprettes et eget program for grønnere idrettsanlegg i regi av Enova. 
• NIF ber om at frivilligheten på samme måte som husholdningene kan få støtte til solcelleanlegg.

Grønn omstilling av idretten 

Utfasing av gummigranulat 

En framtidig kontrollert testing av miljøriktige alternativer og kontrollert utfasing av gamle kunstgressbaner vil være omfattende og medbringe kostnader klubbene ikke har råd til å ta alene. Kostnaden er også for stor til at en utelukkende kan bruke spillemidlene alene dette tiltaket, uten at det vil gå ut over all annen idrettsaktivitet i hele landet i flere år framover.   

Totalt skal rundt 1500 fotballbaner skifte gummigranulat med miljøriktige alternativer i løpet av 10-15 år. 400 må rehabiliteres innen to år på grunn av slitasje. Overgangen fra kunstgress med gummigranulat til organisk ifyll vil bli verdens dyreste fotballovergang. Totalt er anslaget 7.4 milliarder kroner. Merkostnaden ved å skifte til nytt kunstgress med organisk ifyll, sammenlignet med å skifte til nytt dekke med gummigranulat, er alene over 1,3 milliard. De nye alternativene krever altså en mer kostbar enkeltinvestering per bane. Driftskostnader ved nye miljøriktige alternativer vil øke med rundt 50 prosent, og usikkerheten knyttet til hvor lenge de nye alternativene vil holde, er med på å gjøre disse bærekraftige valgene økonomisk uforsvarlige sett fra idrettslagenes perspektiv. 

Dersom spillemidlene alene skal dekke denne omstillingen, vil alle andre idretter bli rammet i mange år framover. Det vil rett og slett ikke være igjen penger til annen idrettsaktivitet.  

NIF mener:  

• Stortinget, på tvers av komiteer, må fortsette en god og tett dialog med Norges Fotballforbund og idretten om hvordan vi skal lykkes med denne overgangen, uten at det rammer aktivitetstilbudet til barn og unge.  

Utfasing av bly i naturen 

Skytebaner over hele landet blir brukt av politi, militære og rundt 40 000 medlemmer i Sportsskytterforbundet og skiskytterforbundet. EU sitt kjemikaliebyrå, ECHA, forbereder et forbud mot skyting med blyholdig ammunisjon i EU. Fordi det ikke finnes alternativer til kuler med tilfredsstillende presisjon, åpnes det for å fortsatt kunne skyte med blyholdig ammunisjon på godkjente skytebaner der det er etablert nærmere spesifiserte oppsamlingsløsninger.  
 
Dette medfører to store utfordringer på Norske skytterbaner.  

Den ene innebærer å finne tekniske og bærekraftige løsninger som har gode oppsamlingsløsninger, uten at det går utover idrettstilbudet. I dag mangler vi kunnskap om problemstillingen og forbedrende tiltak.  
 
Det andre, og største, handler om opprydding av 150-års lovlig aktivitet fra forsvar, politi, idretten og andre brukere. Som en av brukerne av disse banene anerkjenner vi at dette er en utfordring vi deler med staten, men idrettslagene rundt om i Norge har ikke mulighet til løse disse utfordringene alene. Klubbene er drevet av frivillige og i stor grad handler klubbenes aktivitet om å skape aktivitet for barn og unge. Idretten eier og drifter ca. 400 av Norges 1000 skytterbaner. 

Kostnadene knyttet til Løvenskioldbanen alene er estimert til minst 150 millioner kroner. Til sammenligning har Sportskytterforbundet en omsetning på 30 millioner kroner. Alternativ for klubbene vil være å legge ned aktiviteten. Det er verken miljøvennlig, eller bærekraftig.   

NIF mener: 

• Staten må fram til 2027 bidra med totalt 30 millioner kroner, hvordan 8 millioner tildeles i 2025, for å prosjektere og teste ut løsninger for ulike problemstillinger. 

• Vi ber om at staten bidrar inn i oppryddingsdugnaden med økonomiske muskler, slik at idretten og de frivillige kan tilrettelegge for en miljøvennlig idrett i årene som kommer. 

Maritimt Forum viser til høring i Stortingets energi- og miljøkomité oktober 2024. 

Under følger våre kommentarer til regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2025.

Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Den norske maritime klyngen bidrar til betydelige eksportinntekter, høy sysselsetting og gir sterke ringvirkninger til andre næringer. For å videreutvikle denne posisjonen er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser.

Det er derfor positivt at regjeringen viderefører stabile rammevilkår for maritim næring. 

EUs kvotesystem (EU ETS)

Miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i klimapolitikken og i regjeringens maritime strategi. Norge ligger helt i front i utviklingen av grønne maritime løsninger for utslippskutt og miljøforbedringer. Det er et stort behov for å iverksette tiltak som understøtter den positive utviklingen vi har sett de siste årene.

I dag prøves det ut en rekke nye teknologier i skipsfarten; som nye drivstoff, hybridløsninger, ruteplanlegging, elektrifisering, landstrøm og moderne seil. Ingen av disse prosjektene hadde vært mulig å få til uten tilrettelegging fra myndighetene. 

Fremover trengs et enda mer treffsikkert virkemiddelapparat for å fremskynde det grønne skiftet. I dette bør alt fra støtteordninger, regelverkstilpasning, utjevning av prisforskjell mellom fossilt og fornybart drivstoff gjennom differansekontrakter, toppfinansieringsordninger og tiltak for å skalere og kommersialisere løsninger inngå.

Norske rederier betaler i år over en milliard kroner i grønne kvoter til EU. Deler av inntektene vil gå til EUs innovasjonsfond, og deler av midlene vil fordeles tilbake til medlemslandene, da også til Norge. Det er krav om at pengene som går tilbake til landene benyttes til grønn omstilling, men bare dersom landet er medlem av EU. Det er ikke Norge, og staten står altså derfor fritt til å bruke pengene som vi vil.

Vi mener at det er viktig at ETS-midlene brukes til å redusere klimagassutslipp fra norsk skipsfart, som er hele formålet bak innføringen av EU ETS. Realiteten nå er at utenlandske bedrifter har et konkurransefortrinn som norske bedrifter ikke har. 

Maritimt Forum mener at det bør opprettes et fond etter modell av NOx-fondet, som kan sikre finansiering av ny grønn maritim teknologi. 

Norsk fjernvarmes innspill til statsbudsjett for 2025 under energi- og miljøkomiteen

Vi vil med dette på vegne av våre medlemmer gi innspill til følgende saker i arbeidet med statsbudsjettet for 2025:

• Statlig kompensasjon for høye energipriser bør innrettes likt for fornybare energibærere i varmemarkedet.
• ENOVA må settes i stand til å støtte konvertering fra elektrisk til energifleksibel oppvarming
• Energimerkeordningen må likebehandle lokal varmeproduksjon uavhengig av om den er innenfor eller utenfor bygningen
• Avgiften på avfallsforbrenning må fjernes eller reduseres
• Bransjen ønsker ikke avkortet forbruksavgiften i Q1

Våre innspill vil bidra til bedre utnyttelse av fornybare energiløsninger som avlaster strømnettet, gi reduserte kostnader for samfunnet, større forutsigbarhet for innbyggerne og faktiske utslippskutt fra avfallsforbrenning.

Rettferdig priskompensasjon i varmemarkedet

Det er både viktig og riktig at staten bruker de høye inntektene i kraftmarkedet til å hjelpe husholdningene når strømprisene løper løpsk. Samtidig er det avgjørende at en slik kompensasjon ikke diskriminerer mellom ulike former for fornybare løsninger i oppvarmingsmarkedet - dersom man ønsker å fremme energiløsninger som avlaster strømnettet.

Innretningen på den midlertidige kompensasjonsordningen for husholdningene, hvor statlig kompensasjon bare gis til strømkunden, gir dårligere rammevilkår for alternativene i varmemarkedet, som fjernvarme. Dette er å gå i motsatt retning av hva regjeringen ønsker i handlingsplanen for energieffektivisering, hvor målet er å spare strøm.  

Vannbåren varme kan spare store mengder strøm

Hele 50 TWh strøm brukes hvert år på å holde bygninger varme i Norge. Store deler av dette forbruket kan leveres fra andre, fornybare varmekilder, men krever at bygninger som har helelektrisk oppvarmingsløsninger bygges om til energifleksible løsninger. I dag krever dette investeringer som ofte er vanskelig å regne hjem for bygningseierne.

Her kan ENOVA-midler være avgjørende for at eksisterende næringsbygg, offentlige bygg og boligbygg kan konverterer fra elektrisk til vannbåren varme, slik at de kan annet enn strøm til oppvarming. Det er viktig at det er satt av nok midler til slike konverteringer og det er viktig med politisk oppfordring til at også eksisterende bygg legger til rette for slik energifleksibilitet.

På høy tid med endringer i Energimerkeordningen

Vi håper regjeringens arbeid med ny Energimerkeforskrift for bygninger vil premiere og stimulerer til utnyttelse av overskuddsvarme, lavverdige energikilder og bærekraftig bioenergi fra kollektive energiløsninger som fjernvarme, nærvarme eller fjernkjøling.  Dersom ny energimerkeforskrift skal gi økt bruk av fjernvarme så må vektingsfaktoren være 0,45 eller lavere. Bare på den måten vil fjernvarmen kunne gi bedre lånevilkår/grønnelån. Dette gjør fjernvarmebygg ettertraktet å bygge og bo i. En slik endring vil gi sterkere insentiv til å spare strøm, avlaste kraftnettet og utnytte lokale varmekilder i større grad enn i dag.

Avgiften for avfallsforbrenning må fjernes, reduseres eller endres

Norsk Fjernvarme er svært skuffet over at avgiften ikke fjernes i 2025, men i stedet får en kritisk økning fra 2026 med opptrapping til 2030, samtidig som den norske beregningsfaktoren økes.

Klimaavgifter må virke, ikke gi økte utslipp. Avgiften svekker anleggenes muligheter til å investere i miljøvennlige tiltak, fører til økt eksport av avfall, svekket beredskap, tapte arbeidsplasser, og samfunnet får redusert effektbidrag til elektrifiseringen. Dette er også kritisk for behandling av økte mengder smitteavfall, som må destrueres lokalt. 

Dersom Norge ønsker å opprettholde egne forbrenningsanlegg, så må avgiften fjernes, reduseres eller endres. Nedleggelser er aktuelt allerede fra 2025, flere anlegg går i minus i 2024.

Vi ber om at avgiften for 2025 settes tilbake til tidligere nivå med 476,- kr per tonn, og på sikt fjernes. Provenyet i 2024 er 630 millioner kroner, og redusert proveny blir ca. 300 millioner kroner. En avgift på alt avfall til forbrenning, også eksport, vil dekke opp tapet.

Regjeringens forslag i statsbudsjettet er at forbrenningsavgiften for avfall prisjusteres i 2025 til 908 kr/tonn, for så å trappes opp med 45% til 2030, til 2000 2020 kroner.

Vi minner om at det gjeldende avgiftsnivået (882,- kr/tonn) i Norge per 2024 er svært høyt i forhold til det reelle svenske nivået. I praksis vil de fleste norske anlegg i 2025 ha en dobbel så høy CO2-beskatning som svenske anlegg. Dette er problematisk da nesten 90 prosent av norsk restavfall til forbrenning er konkurranseutsatt, og har i det siste medført røde tall for å beholde restavfall til forbrenning på norsk jord og sikre energiforsyning til byene.

Bransjen ønsker ikke avkortet forbruksavgiften i Q1.

 Lavere alminnelig sats i Q1 blir 9,79 øre/kWh i 2025. For fjernvarmebransjen betyr det 7,14 øre/kWh rabatt til både husholding og næring i Q1. Et kvartal hvor en fjernvarmeleverandør leverer om lag 40% av årsvolumet. Gir dette en inntektsavkorting på om lag 27 MNOK.

Dette er urimelig og unødvendig da vi har strømstøtteordning. Dette er rabatt på rabatt og reduserer ytterligere mulighetene for fjernvarmebransjen til å gjøre investeringer i fjernvarme som avlaster kraftnettet. I en tid der vi trenger mer fjernvarme for å få mer kraft. Det generelle avgiftstrykket bransjen nå møter setter kjepper i hjulene for en energikilde Norge sårt trenger nå og i tiden framover. 

Med vennlig hilsen                                                     Med vennlig hilsen

 Oda T. Gipling                                                           Heidi Mathilde Juhler

Daglig leder                                                                Seniorrådgiver

NBBL er fornøyd med at regjeringen la fram første versjon av en handlingsplan for energieffektivisering i bygg i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, og at det nå er satt et mål om 10 TWh spart elektrisitet frem mot 2030. NBBL er også tilfreds med at Stortinget la til 700 millioner kroner ved behandlingen av budsjettet i 2024, og at ytterligere 300 millioner kroner ble lagt til ved revidert budsjett i år. 

Handlingsplanen skal fjennomføres over flere år, og må løpende evalueres og revideres for å nå det ambisiøse målet om 10 TWh. Handlingsplanen mangler i dag tilstrekkelige målrettede virkemidler og treffsikre tiltak. Men viktigst av alt så mangler det penger i budsjettet til å øke tempoet i strømsparing.

Rent konrket foreslår regjeringen å bevilge 887 millioner kroner til energitiltak i bgg. 587 millioner kroner øremerkes til bolig gjennom Enova, som er mer enn en halvering av samlet bevilgning i 2024. 300 illioner fordeles via Husbankens tilskuddsordning til kommunale bygg, som er samme beløp som i 2024.

NBBL viser til Sintef og FME ZEN, som anbefaler støtteordninger på rundt 4-5 milliarder kroner per år for å nå mål om 10 TWh energisparing i bygg. Støttenivået i 2024 er opp mot 4 milliarder kroner. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 har lagt seg på et betydelig lavere nivå, nær halvparten av det som er bevilget for 2024. Dersom Norge skal nå utslippsmål for 2030, og samtidig redusere behov for utbygging av ny kraft i urørt natur, må energibruken i bygg raskt ned. Midlene som stilles til disposisjon er langt fra tilstrekkelig for å spare elektrisitet i det tempo som er nødvendig.

NBBL ber derfor komiteen sørge for at Enova styrkes med følende i budsjettet for 2024:

1 milliard kroner til modne energitiltak i husholdninger til Enova for å

• styrke eksisterende støtteprogram for borettslag og sameier
• styrket støtte til småhus

I tillegg ber vi komiteen gi 12 mnd. forlenget frist for sluttrapportering i Energitilskuddsordningen for næringslivet

Økning i Enovas pengebruk kan løses med tilleggsbevilgninger fra Stortinget, eller omdisponering og bruk av oppsparte midler i Enova. Utvidet frist for gjennomføring av energitiltak i Energitilskuddsordningen i næringslivet har ingen ekstra provenyeffekt, da midlene er avsatt på budsjettet for 2022 og 2023.

NBBL mener regjeringen må revidere handlingsplanen, mål og årlige ambisjoner frem mot 2030, og anbefaler at komiteen ber om en presisering:

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelse av revidert statsbudsjett for 2025 å utarbeide en handlingsplan med virkemidler som vil sikrer realisering av målet om 10 TWh strømsparing, slik at strømbruket i bygg i 2030 ikke skal overstige 56 TWh. Planen skal ha virkemidler som sikrer en lineær nedtrapping av strømforbruket frem til 2030.

Det kan gå lang tid for husholdninger og byggeiere til forberedelse før det investeres i energitiltak. NBBL mener det er nødvendig med forutsigbarhet i ordninger frem til 2030.

NBBL ber komiteen forsikre seg om at Enovas nye støtteprogram for energikartlegging og forbedring av energitilstand med moden teknologi blir langsiktige og forutsigbare, og med en varighet til 2030.

NBBL er bekymret om mål om spart elektrisitet vil få uheldige konsekvenser for husholdninger med andre energibærere enn elektrisitet. I Enovas støtteprogram gis det ikke støtte til tiltak som øker mengden elektrisitet til oppvarmingsformål. Det innebærer at blokkbebyggelse med fjernvarme, lokale varmepumpeløsninger eller biovarme ikke gis støtte til for eksempel varmepumper, selv om varmepumper reduserer mengde kjøpt og levert energi. Elektrisk fyrte bygg kan gis støtte. Dette illustrerer at et mål om spart elektrisitet kan bety en nedprioritering av virkemidler for å spare annen energi. NBBL mener det er viktig at alle husholdninger gis like muligheter og tilgang til støtteordninger for å spare energikostnader

NBBL ber komiteen forsikre seg om at Enovas støtteordninger blir teknologinøytrale, og ikke diskriminerer kunder med annen oppvarming enn elektrisitet.

Mål og handlingsplan for 8 TWh solkraft i 2030

Regjeringens har ikke fulgt opp Stortingets vedtak om å utarbeide en konkret handlingsplan som gjør det mulig å realisere målet, og vi ber komiteen følge opp at regjeringen jobber raskt og målrettet ved følgende verbal:

Stortinget ber regjeringen legge fram og gjennomføre en konkret handlingsplan for 8 TWh solkraft som vedtatt i Anmodningsvedtak 923 i 2023. Det skal rapporteres på fremdrift, tiltak og måloppnåelse hvert halvår frem til og med 2030. Handlingsplanen skal sørge for styringseffektiv måloppnåelse gjennom tiltak som blant annet fjerner barrierer, tilrettelegger energi- og bygningsregelverket for solkraftproduksjon, øker lønnsomheten for private investeringer i solkraftproduksjon og utløser potensialet for solkraftproduksjon på offentlige bygg og offentlig eide nedbygde arealer.

Lufttransporten er den av transportformene som er kommet kortest i den grønne omstillingen. Forslaget til statsbudsjett for 2025 tar noen gode grep, men tiltakene er i sum for svake. En treg omstilling gir mindre reduksjon av klimagassutslipp, men bidrar også til å svekke den langsiktige konkurransesituasjonen til norske flyselskap og norske arbeidsplasser.

Norge har lenge vært i front internasjonalt i omstillingen av luftfartsbransjen. Vi var først i verden med et omsetningskrav for bærekraftig flydrivstoff SAF (Sustainable Aviation Fuel) i 2020 (0,5 prosent). Sverige fulgte etter og fra 1. januar 2025 kommer et felles-europeisk krav om å blande inn 2 prosent bærekraftig flydrivstoff SAF. I 2023 var SAS og Norwegian de to passasjerflyselskapene i verden som kjøpte størst andel SAF. Manglende implementering av de oppdaterte versjonene av fornybardirektivet gjør at Norge nå sakker etter. Fordi Norge benytter bærekraftskriteriene som følger av REDI har Norge også svakere kontrollsystem og bærekraftskriterier for biodrivstoff enn EU.

• Norge må innlemme de siste versjonene av fornybardirektivet og ReFuelEU Aviation-forordningen i EØS-avtalen snarest.

Stortinget vedtok enstemmig 6. mai 2023 at regjeringen skulle komme tilbake med en plan for hvordan Norge skal ta en ledende posisjon i produksjon av bærekraftig flydrivstoff SAF. Så langt har næringen ikke registrert at noe har skjedd for å følge opp vedtaket.  

Det er ingen produksjon av SAF i Norge i dag og det er ikke fattet noen investeringsbeslutninger om SAF-anlegg. Til sammenligning er det tydeligere politiske signaler og mye som skjer i våre naboland.

• Stortinget bør be regjeringen foreta en vurdering av virkemidlene for SAF-produksjon i andre nordiske land og i sin varslede SAF-plan også fremme forslag til konkrete virkemidler som kan utløse investeringer i Norge.

Det må utvikles en helhetlig struktur for å støtte luftfartsnæringens grønne omstilling. Det er positivt at det er etablert et samarbeidsforum under SDs ledelse med partene i bransjen og at det settes av midler i statsbudsjettet til etablering av en nasjonal testarena. Bransjen har gjennom det siste året samlet seg om to ytterligere grep og er villige til selv å bidra med over 30 millioner kroner over åtte år til følgende komplementerende tiltak om staten stiller opp.

• Det bør settes av 4 millioner kroner i etablering av et Bransjeprogram for fremtidens luftfart der sluttbrukere og leverandører kan møtes for å organisere felles praktiske aktiviteter og utvikle felles strategier, slik det er etablert for maritim sektor og veitransporten.
  
  
• Det må etableres et nasjonalt forskingssenter for grønn luftfart. Dette kan enten skje gjennom Transport 2050 eller ved at det på andre måter gis føringer for etablering av et slikt senter.

Regjeringen legger opp til en gradvis opptrapping av bruken av biodrivstoff i vegtrafikken til 33 prosent i 2030. Det er vi skeptiske til.

• Stortinget bør tydeligere signalisere at når regjeringen skal lage "et system for bruk og videre opptrapping av biodrivstoff" så bør knappe bioressurser over tid prioriteres til maritim sektor og særlig luftfarten der det er få og svært dyre alternativer for å få ned utslippene.
  
  
• Det offentlige bør ved inngåelse av nye rammeavtaler stille krav om at det for flyreiser internt i Norge skal benyttes minst 15 prosent SAF utover det myndighetspålagte omsetningskravet. Basert på Forsvarets erfaringer bør det utvikles en egen veileder for offentlige virksomheters kjøp av flyreiser.

• Myndighetene bør medvirke til at det utvikles en standardisert ordning for ekstra kjøp av SAF som privatpersoner og virksomheter kan benytte. En slik ordning må ha klare bærekraftskriterier og en standardisert måte å beregne den reduserte klimabelastningen.

Norsk luftfart skal gjennom EUs kvotesystem bidra til at utslippene av klimagasser i alle kvotepliktige virksomheter reduseres med 62 prosent innen 2030.

Økende kvotepris og økende utgifter til en høyere andel bærekraftig flydrivstoff SAF gjør at prisen for å fly vil stige med flere milliarder på årlig basis inn mot 2030. Kostnadene forventes å øke videre. 

Som Finansdepartementet selv skriver i Prop 1LS (2024-2025), s217: "Avgifter på kvotepliktige utslipp av klimagasser bidrar til reduksjoner av utslipp i det norske utslippsregnskapet, men antas å ha begrenset virkning på globale utslipp. Det skyldes at redusert utslipp i én sektor vil frigjøre utslippskvoter som kan benyttes av annen kvotepliktig virksomhet og gi økte utslipp der."

CO2-avgiften for flysektoren og flypassasjeravgiften er altså ikke avgifter som gir reduksjon i globale klimagassutslipp, men avgifter som gir et velferdstap og som svekker hjemmemarkedet til norske bedrifter med norske lønns- og arbeidsvilkår. Flypassasjeravgiften er anslått å innbringe 2,3 milliarder og den ekstra CO2-avgiften 550 millioner i 2024.

Dagens fly er sertifisert for å bruke inntil 50 prosent SAF. Basert på anslag på prisdifferanse mellom fossilt flydrivstoff og SAF fra Det internasjonale energibyrået (IEA) vil det koste om lag 1,9 milliarder 2023-kroner om innenriks luftfart øker sin andel SAF til 50 prosent i 2030. 

• CO2-avgiften for kvotepliktig luftfart og flypassasjeravgiften bør avvikles. Er det ikke mulig å få flertall for dette bør midlene som tas inn i disse ekstra "miljøskattene uten miljøeffekt" benyttes til forsert innføring av SAF.

Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill til Energi- og miljøkomitéens behandling av statsbudsjettet for 2025. Våre innspill til komiteen går på tre områder innenfor klimapolitikk:

1. sikre at Norge oppfyller sine forpliktelser under Parisavtalen, gjennom økte ambisjoner for utslippskutt.
2. sette et nytt og mer ambisiøst klimafinansieringsmål i tråd med rettferdig ansvarsfordeling samt økt finansiering av tap og skade, som kommer i tillegg til finansiering av klimatilpasning.
3. sikre at klimafinansieringen ikke går på bekostning av tradisjonell bistand.

Uten en betydelig økning i innsatsen for å redusere utslipp og støtte global klimafinansiering i tillegg til tradisjonell bistand, risikerer Norge å svikte dagens og fremtidige generasjoner av barn, som vil arve konsekvensene av våre handlinger – eller mangel på sådan.

Sikre at Norge oppfyller sine forpliktelser under Parisavtalen, gjennom økte ambisjoner for utslippskutt.

Statsbudsjettet for 2025 fremstår som en fortsettelse av en bekymringsfull trend hvor ambisiøse klimamål ikke etterfølges av tilstrekkelige politiske tiltak for å redusere klimagassutslipp. Det er en klar mangel på nye initiativer som kan bidra til å oppnå de nødvendige utslippskuttene.

Dette er spesielt alvorlig sett i lys av Norges tidligere løfter om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030. Med de nåværende planene ser det ut til at de faktiske kuttene vil være betydelig lavere, potensielt under halvparten av det som er nødvendig for å møte Norges internasjonale forpliktelser under Parisavtalen. Denne situasjonen er ikke forenlig med den hastigheten og alvoret som klimakrisen krever, spesielt når vi ser at 774 millioner barn - en tredjedel av alle barn i verden - lever i fattigdom samtidig som de bærer hovedbyrden av klimakrisen. Klimaendringene rammer barn uforholdsmessig hardt. Paradoksalt nok er det de minst ansvarlige for klimakrisen og de med minst evne til å håndtere konsekvensene som blir hardest rammet. For eksempel bæres hele 88 % av den globale sykdomsbyrden knyttet til klimaendringer av barn under 5 år. De som lever i fattigdom, de yngste (under fem år), barn på flukt, jenter og barn som diskrimineres på grunn av seksuell legning, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, urfolksbarn og barn med nedsatt funksjonsevne står overfor de mest alvorlige klimakonsekvensene.

Regjeringens tilsynelatende avvik fra sine egne klimamål og planer om å kjøpe klimakvoter for å oppfylle disse målene, representerer en avledning fra den nødvendige omstillingen til en grønnere økonomi i Norge. Dette er ikke bare en dyr og mindre effektiv løsning, men det underminerer også muligheten for å drive frem innovasjon og bærekraftig utvikling som kan sikre barns rettigheter og fremtid.

Redd Barna anmoder derfor Stortinget om å:

• Bli enige om en langt mer ambisiøs plan for kutt i klimagassutslipp for 2025.

Sette et nytt og mer ambisiøst klimafinansieringsmål i tråd med rettferdig ansvarsfordeling samt økt finansiering av tap og skade, som kommer i tillegg til finansiering av klimatilpasning.

Vi ser med bekymring på at klimafinansieringen i det foreslåtte budsjettet ikke viser den nødvendige økningen, men heller en stagnasjon som ikke samsvarer med de akutte behovene vi står overfor. Vi trenger at regjeringen setter et nytt og mer ambisiøst klimafinansieringsmål i tråd med rettferdig ansvarsfordeling samt økt finansiering av tap og skade. Dette må komme i tillegg til finansiering av klimatilpasning.  

Norge har et særlig ansvar med vårt økonomiske handlingsrom skapt av en klimaødeleggende industri, og vi må være langt mer ambisiøse hvis utviklingsland skal klare å kutte utslipp og tilpasse seg klimaendringene. Vi har et stort ansvar for å finansiere klimatilpasning og bidra til å dekke tap og skader der det trengs mest. Finansiering til klimatilpasning bør prioriteres med vekt på de mest sårbare, inkludert barn. Klimafinansiering bør innrettes basert på utviklingslandenes egne klimaplaner og utviklingsbehov, i samsvar med prinsippene om lokalt ledet tilpasning som Norge har støttet.

Klimafinansiering bør innrettes mot barn som er særlig utsatt og sårbare for klimaendringer, herunder ved å styrke sosiale sikkerhetsnett, sikre tilgang til utdanning, helsetjenester og kontantoverføring for å begrense og forebygge konsekvensene av klimasjokk på barn og deres familie.

Redd Barna anmoder komiteen derfor å be regjeringen om å:

• Sette et nytt og mer ambisiøst overordnet klimafinansieringsmål i tråd med rettferdig ansvarsfordeling, der minst 50% går til klimatilpasning, og lokalsamfunn får tilgang til finansiering.
• Øke finansiering av tap og skade, i tillegg til og adskilt fra klimatilpasningsmidler.

Sikre at klimafinansieringen ikke går på bekostning av tradisjonell bistand.

I en verden preget av krig, klimakatastrofer og økt økonomisk ulikhet er norsk bistand viktigere enn noensinne. Det er av avgjørende betydning at klimafinansiering kommer i tillegg til tradisjonell bistand. I en verden hvor klimaendringene forsterker eksisterende utfordringer og skaper nye, må vi sikre at innsatsen for å bekjempe klimakrisen ikke underminerer fundamentale utviklingsmål og barns utdanning, helse og overlevelse. Det er derfor essensielt at finansiering av klimatiltak kommer i tillegg til, og ikke på bekostning av, den eksisterende bistanden.

Det er problematisk at den statlige garantiordningen for fornybare energi-investeringer i utviklingsland er inkludert i bistandsbudsjettet. Dette bør ikke regnes som bistand, men heller som en investering i global bærekraftig utvikling. Vi ber om at denne ordningen flyttes utenfor bistandsbudsjettet for å sikre at tradisjonell bistand opprettholdes og ikke utvannes.

Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen:

• Flytte garantiordningen for fornybar energi ut av bistandsbudsjettet.

I forslaget til statsbudsjett for 2025 erkjenner regjeringen for første gang at vi ikke vil nå klimamålene i 2030 med gjeldende klimapolitikk. Det betyr at det er behov for flere tiltak som vil bidra til betydelige utslippskutt.

Nasjonale midler til den europeiske hydrogenbanken

Norsk Hydrogenforum mener det må settes av 1 milliard kroner i nasjonale midler til den europeiske hydrogenbanken. Med nasjonale midler til den europeiske hydrogenbanken kan hydrogennæringen kutte inntil 450.000 tonn CO₂ i året. Denne ordningen krever lite ressurser i det norske virkemiddelapparatet, fordi rangeringen av prosjektene blir gjort i den europeiske hydrogenbanken etter åpne kriterier. Her får vi en gryteklar ordning, rask notifisering og en kostnadseffektiv innretning. 

I Miljødirektoratets rapport «Et 2035-bidrag som sikrer omstilling nasjonalt» løftes hydrogen frem i 8 av 15 viktige klimatiltak. Hydrogen er det eneste reelle nullutslippsalternativet på områder som er vanskelige å elektrifisere, i industrien, skipsfart, tungtransport, luftfart og i anleggssektoren.  

Norsk Hydrogenforum har laget en oversikt som viser at det i Norge ved publisering i juni er 75 prosjekter knyttet til produksjon av inntil 1,3 million tonn hydrogen i 2030. I løpet av det siste året har vi imidlertid sett at investeringsbeslutninger skyves ut i tid og flere viktige storskalaer prosjekter settes på vent. I rapporter fra blant annet IEA, Hydrogen Council og Mario Draghi, pekes det på at årsakene til utsettelsene er uklarhet rundt det regulatoriske, økte kostnader, usikkert marked og manglende risikoavlastende kapital.  

Utlysningen i den europeiske hydrogenbanken åpner 3. desember i år. Vinnerne vil motta en fast støtte i euro per produsert kilo fornybart hydrogen, over maksimalt ti år. Støtten skal bidra til å dekke gapet mellom produksjonskostnadene og prisen brukerne er villige til å betale for hydrogen. Europakommisjonen gir landene en mulighet til å sette av nasjonale midler («Auctions-as-a-Service») som vil benyttes til prosjekter som ikke når opp i hydrogenbankens auksjon.

1 milliard kroner i nasjonale midler vil sikre etablering av inntil 4 produksjonsanlegg av betydelig størrelse i Norge. Slik skalering i tidlig fase vil gi viktige stordriftsfordeler og kostnadsreduksjoner. Potensielle brukere vil ha trygghet for at det er tilstrekkelig hydrogen tilgjengelig på det norske markedet. Med en slik investering får vi raske nasjonale utslippskutt, videreutvikling av norsk teknologi og kompetanse, og verdiskaping i hele landet. 

Styrking av Enova og videreføring av satsingen på Industri 2050

Norske myndigheter må føre en kraftfull klimapolitikk som gir tilstrekkelig risikoavlastning i den innledende fasen og bidrar til å utvikle helhetlige verdikjeder for hydrogen. Enova har en nøkkelrolle for at Norge skal nå sine klimamål, og det er helt avgjørende at deres støtteordninger er forutsigbare og har et mer langsiktig perspektiv. I budsjettforliket for 2024 ble det enighet om en satsing på punkutslippsprogrammet for å bidra til å kutte utslipp i industrien. Dette følger regjeringen ikke opp i budsjettforslaget, uten at det gis noen nærmere begrunnelse. Det er svært uheldig, og NHF mener at punkutslippsprogrammet ved «Industri 2050» må videreføres til neste år. Programmet er viktig for å styrke norske industribedrifters konkurransekraft ved at de kan oppnå utslippskutt med bruk av hydrogen.

Satsing på utslippsfri skipsfart må styrkes

NHF er glad for at det innføres krav om utslippsfrie ferger fra 2025. Her åpner imidlertid regjeringen for mange muligheter for unntak som vil svekke kravet. NHF mener videre at det må stilles utslippskrav på flere områder raskere enn det regjeringen legger opp til. Nylig ble nullutslippskrav i verdensarvfjordene utsatt til 2032 for store skip, til tross for at aktører har sagt at de var klare til å oppfylle kravene fra 2026 med bruk av hydrogen.

Selv om det er positivt at regjeringen foreslår å sette av 200 millioner kroner nye midler til Hurtigbåtprogrammet, er det uheldig at kravet til nullutslipp for hurtigbåter utsettes. Regjeringen arbeider med innføring av krav til lav- og nullutslippsfartøy i havbruksnæringen fra 2025, og om lavutslipp fra offshorefartøy fra 2025 og nullutslipp fra 2029. Dette arbeidet må forseres og tidspunkt for utslippskrav må fastsettes slik at det blir forutsigbart for brukerne og for de som skal levere hydrogen og ammoniakk til skipene. NHF mener regjeringen raskt må komme tilbake til Stortinget med tidspunkt for innføring av krav til utslippsfrie hurtigbåter, offshorefartøy og fartøy i havbruksnæringen.

Offentlige anskaffelser må følges opp med midler

Regjeringen har som en av sine hovedprioriteter å bruke regelverket om offentlige anskaffelser til å fremme grønn innovasjon og bærekraftig omstilling. Det er bra, da offentlige anskaffelser er et av de mest kraftfulle verktøyene myndighetene har i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Erfaringen fra NHFs medlemsbedrifter og fylkeskommunene som deltar i vårt Fylkesnettverk er imidlertid at kravene ikke følges av tilstrekkelige midler til å dekke merkostnadene dette gir. Det er bra at regjeringen har foreslått å bevilge 50 millioner kroner i økonomisk kompensasjon for økte kostnader til utslippsfrie ferger. Vi er imidlertid bekymret for at beløpet er for lite, og tilsvarende bevilgninger bør gjøres også på andre områder for å sikre kompensasjon for merkostnader ved anskaffelse av utslippsfrie løsninger. Først da vil offentlige anskaffelser få den effekten som er nødvendig for å akselerere omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Innspill til merknader

• Komiteen anmoder regjeringen om å sette av 1 milliard kroner i den neste auksjonen i den europeiske hydrogenbanken
• Komiteen anmoder regjeringen om å videreføre satsingen på punkutslippsprogrammet «Industri 2050» i 2025.
• Komiteen anmoder regjeringen om å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025 med tidspunkt for innføring av krav til utslippsfrie hurtigbåter, offshorefartøy og fartøy i havbruksnæringen.

Vennlig hilsen 

Norsk Hydrogenforum

Norges Fiskarlag viser til Prop. 1 S (2024 – 2025), og har følgende innspill til Energi- og miljøkomiteens behandling av forslag til statsbudsjett for 2025.

Midler til oppfølging av skipsavfallsdirektivet
Norges Fiskarlag, Sør-Norges Fiskarlag, Nord Fiskarlag og Fiskebåt ber om at det i statsbudsjettet for 2025 bevilges og øremerkes midler til Statsforvalterens arbeid med å følge opp avfallsplanene i norske havner.

Forsøpling til havs er et nasjonalt og internasjonalt problem, som fiskerinæringen tar på største alvor. Fiskerinæringen har lenge vært en bidragsyter når det gjelder marin forsøpling, men heldigvis ser vi en betydelig endring de siste årene. I dag blir avfallet som genereres om bord den norske fiskeflåten i stor grad sortert og fraktet til land.

Utfordringene oppstår når avfallet skal leveres, ettersom flere havner mangler system for håndtering av avfall. Noen har imidlertid et system, men det er ofte underdimensjonert for de aktuelle behovene, og i flere havner kan en risikere å møte på låste containere. Det er også kun et fåtall havner som har system for levering av sortert avfall og oppfisket avfall.

EU vedtok i 2019 et nytt skipsavfallsdirektiv, som ble implementert i forurensningsforskriften kapittel 20 om «Levering og mottak av avfall fra skip». Endringene trådte i kraft 1. oktober 2023. Målet er å redusere avfall i havet, og den slår fast at alle fartøy, inkludert fiskefartøy, skal kunne levere sortert avfall og oppfisket avfall i alle havner mot et avfallsgebyr. Her kommer det frem at hver havn skal utarbeide en avfallsplan i samråd med sine brukere, og ifølge Miljødirektoratets veileder «Avfallsplaner i havn» skal disse planene godkjennes og føres tilsyn med av Statsforvalteren.

Det er over ett år siden endringene trådte i kraft. Allikevel har få havner utarbeidet nye avfallsplaner. Vi har fått signaler om at Statsforvalteren ikke har ressurser til å følge opp de havnene som ikke har levert avfallsplan. Dette har medført at de nye kravene og tiltakene for å få på plass gode mottakssystemer for avfall fra skip i norske havner ikke følges opp. Det synes helt klart at dersom ikke ressurssituasjonen hos Statsforvalteren og i Miljødirektoratet forbedres på dette området, vil ikke mye skje det kommende året heller.

Norges Fiskarlag, Sør-Norges Fiskarlag, Nord Fiskarlag og Fiskebåt anmoder med dette om at det i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i Stortinget bevilges og øremerkes tilstrekkelige midler til Statsforvalteren, og eventuelt også Miljødirektoratet, for å sikre oppfølging av forpliktelsene som ligger i Skipsavfallsdirektivet og forurensningsforskriften.

Sameksistens mellom fiskeri og andre havnæringer
Norske fiskere høster hvert år nærmere 2,5 millioner tonn sunn og klimavennlig sjømat, som eksporteres til mer enn 100 ulike land. Fiskeriene er basert på fornybar biologisk produksjon, og er grunnleggende avhengige av et rent og rikt hav. Det skiller fiskerinæringa fra de fleste andre havbaserte næringer. De norske fiskeriene er også en viktig historisk forutsetning for at Norge i dag har råderett, og dermed mulighet til å drive annen næringsvirksomhet, på kontinentalsokkelen.

Norges Fiskarlag ønsker en god og kunnskapsbasert sameksistens med andre næringer. Samtidig stiller vi krav om at ny virksomhet ikke må bygges opp på bekostning av havmiljø, sjømattrygghet, gyte- og oppvekstområder, fiskebestander og/eller fiskernes driftsgrunnlag og lønnsomhet.

Gruvedrift på havbunnen
Regjeringen foreslår i forslag til statsbudsjett å sette av 150 millioner kroner til forvaltning av havbunnsmineraler, herunder ressurs- og miljøkartlegging.på gruvedrift på dyphavet. Dette er en økning på 120 millioner kroner fra 2024.

Norge er ett av få land som vil åpne for marin gruvedrift, til tross for et svært mangelfullt kunnskapsgrunnlag på havmiljøet. Det er samtidig svært mye som tyder på at både havmiljøet og fiskerinæringa vil kunne bli sterkt negativt berørt av en eventuell framtidig marin gruvedrift i våre farvann.

Store deler av dyphavsområdene, som nå foreslås utlyst for marin gruvedrift, omfatter viktige naturtyper og økosystem, som kan være sårbare for menneskelige inngrep. Kunnskap om disse økosystemene, og hvordan de vil påvirkes av marin gruvedrift, er fortsatt svært lav. Det er derfor viktig at man i det videre arbeidet, ikke bare kartlegger eventuelle mineralforekomster, men marint miljø, bestander og naturtyper.

Norges Fiskarlag mener at man nå går for fort fram. Miljøkartleggingen må skje før det åpning av områder og før tildeling av tillatelser til utvinning. Første konsesjonsrunde må utsettes til miljøfaglig kunnskap tilsier at det er forsvarlig. Dette må også speiles i statsbudsjettet. Midlene må prioriteres til miljøfaglig kartlegging, ikke til satsing på marin gruvedrift.

Vindkraft til havs
Regjeringen har en ambisjon om å tildele prosjektområder til havvind for 30 GW innen 2040. Det må settes tydelige krav om god sameksistens med fiskeriene når staten skal utbetale pengestøtte til havvindselskap.

Regjeringen foreslår 88 millioner kroner til arbeid med havvind, som blant annet skal finansiere innhenting av bedre kunnskap om effektene vindkraftverk til havs har på natur, miljø og fiskebestander. Norges Fiskarlag mener dette beløpet er for lavt og at satsingen på innhenting av kunnskap om effektene av havvind må økes. Til sammenligning var denne potten på 131 millioner kroner i saldert budsjett 2024. og sammenlignet med midlene som settes av til selve havvindssatsningen er dette svært lavt.

Det er helt nødvendig å sørge for at vindkraftverk ikke plasseres i viktige fiske-, gyte- og oppvekstområder. Den norske havvindutbyggingen kan ikke gjennomføres på bekostning av norsk fiskeriaktivitet eller økosystemet i havet.

Norges Fiskarlag viser til vårt høringssvar til Energidepartementets høring av forslag til statsstøtteordning for utbygging av flytende vindkraftverk i områdene Vestavind B og Vestavind. Vi stiller oss uforstående til at samarbeid og krav om sameksistens med fiskeri IKKE er et grunnleggende krav til fremtidige søkere i forslaget til støtteordning. Vi mener at det bør stilles krav til kunnskapsinnhenting og miljøovervåking, datadeling, og ikke minst krav til at søker stiller økonomisk garanti for opprydding og tilbakeføring etter endt drift og levetid for havvindprosjekter.

Havforskningsinstituttet
Som allerede beskrevet tidligere i høringsinnspillet må kunnskapsinnhenting og miljøkartlegging om havmiljøet, økosystemene i havet, og de nye næringenes påvirkning på disse, være en sentral prioritet i tiden fremover. Havforskningsinstituttet spiller en viktig rolle i forvaltningen av de norske havområdene gjennom den kunnskapsinnhentingen og forskningen de bedriver.

Norges Fiskarlag mener det er helt nødvendig å styrke rammene for Havforskningsinstituttet i statsbudsjett for 2025, slik at Havforskningsinstituttet kan opprettholde toktvirksomheten, styrke innsatsen på datafattige bestander og investere i digital omstilling. Fiskarlaget mener rammene for Havforskningsinstituttet minst bør styrkes med 50 millioner kroner fra regjeringens forslag.

Om Norges Fiskarlag
Norges Fiskarlag er fag- og interesseorganisasjon for de norske fiskerne og den norske fiskeflåten. Fiskarlaget organiserer mannskap, enefiskere og rederi/båteier fra bredden av den norske fiskeflåten, fra den minste sjarken til den største havgående tråleren.

Fiskarlaget ber Energi- og miljøkomiteen tar med seg våre merknader i sitt arbeid med statsbudsjett for 2025. Særlig i arbeidet med nye havnæringer ber vi komiteen holde føre-var-prinsippet høyt, og prioritere kunnskapsinnhenting og miljøkartlegging.

Tekna er skuffet over regjeringens satsing på klima og natur i forslaget til statsbudsjett. Teknas innspill til budsjettet prioriterer fire områder:

1. Vann og avløp
2. Natur
3. Klimakutt og klimatilpasning
4. Energieffektivisering

Prop. 1 S Klima- og miljødepartementet

Regjeringen har før budsjettfremleggelse varslet en historisk satsing på natur. Langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturen er nødvendig for at vi skal kunne fortsette å bruke godene fra naturen i fremtiden. I tillegg har naturen en egenverdi som må vernes.

For å sikre satsingen som er varslet, ber Tekna Stortinget om å bevilge totalt 1673 mill. kroner til natur, inklusive reversering av kutt i forhold til saldert budsjett for 2024 på 467 mill. kroner.

Klima- og miljødepartementet (kap. 1400, post 21)

Norske kommuners investeringer i teknologi til avløpsrensing for å møte strengere krav, fører til økte gebyrer. Det er viktig å bruke ny og bedre teknologi, men innovasjon vanskeliggjøres av selvkostregimet for finansiering. Statlige midler er nødvendig for å sikre innovasjon i bransjen og bygging av kostnadseffektive løsninger. Norge trenger testanlegg for vann og avløp som kan ivareta forsknings- og innovasjonsoppgaver. Eksisterende tilskuddsordning for teknologiutvikling i vannbransjen gjelder drikkevann og ikke avløpssektoren.

Tekna ber Stortinget bevilge 50 mill. kroner til en tilskuddsordning for teknologiutvikling på avløpsområdet i vannbransjen etter modell av eksisterende ordning for drikkevann. Ordningen administreres av egnet myndighet underlagt klima- og miljødepartementet.

Kunnskap om klima og miljø (kap. 1410)

Tekna ber Stortinget om å øke bevilgningen under kap. 1410 med 412 mill. kroner over postene 21, 23, 71 og 73. Summen skal bidra til å kartlegge naturområder, styrke arbeidet med naturkart og gi økte midler til forskning.

Artsdatabanken (Kap. 1411)

Artsdatabanken er en viktig grunnlagsressurs for naturarbeidet. Tekna foreslår å øke bevilgningen til Artsdatabanken med 20. mill. kroner, slik at store behov for IKT-investeringer ikke går på bekostning av midler til ny kunnskap om natur og formidling av dette. .

Miljødirektoratet – natur (kap. 1420)

Tekna ber Stortinget bevilge 1241 mill. kroner over postene 01, 21, 31, 32, 60 og 80 for å styrke kapasiteten til arbeid med vern og restaurering av natur. Dette innebærer tiltak som erverv og vern av naturområder, restaurering av våtmark og myr og tilskudd til natursats. Beløpet inkluderer også reversering av et kutt på 449 mill. i forhold til revidert budsjett til skogvern over post 32.

Miljødirektoratet – klima (kap. 1420)

Tekna reagerer på at regjeringen nok en gang foreslår store kutt i klimasats og klimatilpasning.

Tekna foreslår å bevilgningen til post 61 fra 173,3 mill. til 300 mill. Dette utgjør en reell økning fra 2024. Av dette bør 100 mill. kr. gå til klimatilpasning

Enova SF (kap. 1428, post 50)

Det er positivt at det innenfor rammen foreslås 1,2 mrd. kroner til å redusere utslipp fra tungtransport. Samtidig innebærer forslaget til regjeringen å kutte bevilgningene sammenlignet med saldert budsjett på tre områder: 1,5 mrd. til punktutslippsprogram for industrien, 285 mill. til nullutslippslastebiler samt 35 mill. til en generell økning til Enova. En videreføring og prisjustering (3,8%) av disse bevilgningene, tilsvarer 1 889 mill. kroner.

Industrien står for ca. ¼ av norske klimagassutslipp. I løpet av det siste året har flere store norske selskaper varslet at de dropper ambisiøse klimasatsninger. Punktutslippsprogrammet er viktig for å utløse klimaprosjekter, herunder prosjekter for fangst og lagring av CO2.

Tekna ber Stortinget styrke bevilgningen til Enova med 1,9 mrd. kroner slik at bevilgningen til punktutslippsprogrammet og satsningen på nullutslippslastebiler kan videreføres på 2024 nivå?

Forskingssenteret Centre for an Energy Efficient and Competitive Industry for the Future har beregnet at det er 20 TWh overskuddsvarme fra norsk industri som kan benyttes til å effektivisere bedriftenes egne prosesser og benyttes av andre aktører i nærheten.

Stortinget bør anmode regjeringen om å finne egnede virkemidler for å høste de samfunnsmessige gevinstene av å utnytte inntil 20 TWh overskuddsvarme fra industrien.

Klimakvoter (kap. 1481, post 22 og post 25)

Tekna anerkjenner at klimakvoter er en del av systemet for å redusere klimautslipp. Samtidig mener Tekna at Norge ikke kan belage seg på å bruke klimakvoter i stor grad, for å møte sine utslippsforpliktelser.

Prop. 1 S Olje- og energidepartementet

NVE: (Kap. 1820, post 22 og post 60)

Erfaring viser at der hvor forebyggende tiltak er gjennomført har man sluppet kostbare skader. Dette har en enorm samfunnsøkonomisk gevinst. Postene 22 og 60 bør derfor økes for å forebygge flom og skredskader gjennom tiltak i regi av kommunene og NVE.

Tekna ber Stortinget øke bevilgningene på post 22 fra 353 til 400 mill. kroner og på post 60 fra 100 til 150 mill. kroner

Energieffektivisering og omlegging (kap. 1825, post 50 og 60)

Enovas og Husbankens midler til energieffektiviseringstiltak tas ned eller står på stedet hvil.  Samtidig er det uklart om Norge når målet om 10 tWh lavere energibruk i husholdningene fram mot 2030. Med dagens strømstøtteordning vil ikke høy strømpris gi et tilstrekkelig prissignal til forbrukerne om å gjennomføre tiltak. Handlingsplanen for energieffektivisering viser  at årlige bevilgninger på 4-5 mrd kroner kan utløse energieffektivisering som tilsvarer 25 prosent av Norges strømforbruk. Regjeringen er i budsjettet ikke i nærheten av slike tall.

Tekna ber Stortinget om å øke bevilgningen over dette kapittelet med minst 200 mill. kroner for å sikre en satsning på energieffektivisering som er egnet til å nå målet om energieffektivisering på 10 tWh. 

Klima, industri og teknologi (kap. 1850, post 73 (Norges forskningsråd))

Norge står i startfasen av en enorm energiomstilling. Men i løpet av de siste årene har energiforskningen blitt kraftig svekket, herunder bevilgningene til Forskningssentre for miljøvennlig energi. Draghi-rapporten har anbefalt å doble Horisontprogrammene fra nær 100 mrd. Euro til 200 mrd. Euro. Skal Norske forskningsmiljøer lykkes i å koble seg på utviklingen, må vi styrke innsatsen også her hjemme.

Tekna ber Stortinget om å styrke bevilgningen til post 73 med minimum 500 mill. kroner for 2025, samt å be regjeringen legge fram en strategi for satsning på energiforskning. 

Klima, industri og teknologi (kap. 1850, post 70 (Gassnova SF))

Tiltak for CO2-håndtering er viktige for å få klimautslipp fra industrien ned. Elektrifisering og overgang til biologisk materiale i forbrenningen passer ikke for alle. Utenom langskipprosjektet og forbrenningsanlegget på Klemetsrud, er ingen prosjekter klare for investeringsbeslutning. Tekna registrerer at regjeringen vil innføre midlertidige tiltak som reduserer barrierer og markedssvikt, men mener at Stortinget må forsterke denne ambisjonen.

Tekna ber Stortinget be regjeringen legge fram sak om å etablere en statlig ordning med auksjoner og differansekontrakter for håndtering av CO2 fra fastlandsindustrien.

Klima, industri og teknologi (kap. 1850, post 71 (Teknologisenter Mongstad))

Regjeringen kuttet for inneværende år bevilgningene til testsenteret for karbonfangst på Mongstad med nesten 50 %. Dette kuttet videreføres i år. Regjeringen skriver i budsjettet at målet er å finne en kommersiell modell for drift av senteret.

Tekna mener Stortinget må opprettholde bevilgningene på minimum 2023-nivå og øke bevilgningene til teknologisenteret på Mongstad til 160 mill. kroner, da dette er viktig for å stimulere til nødvendig innovasjon og utvikling.

Klima- og skogsatsingen 

Regnskogfondet er svært fornøyd med videreføringen av 4 milliarder til Klima- ogsSkogsatsingen. Uten økningen fra budsjettenigheten i fjor ville inflasjon og resultatbaserte utbetalinger tvunget fram kutt i tiltak for nye resultater. Norge ville ikke hatt rom til å støtte nye initiativ slik som Lula-regjeringens økte ambisjoner. Videreføringen av bevilgningen gir Norge mulighet til å støtte bevaring mer regnskog. 

Videreføringen av 4 milliarder til regnskogbevaring er nødvendig for å innfri globale målsetninger og stanse avskogingen. Mål 19 i den globale naturavtalen sier at verden skal mobilisere USD 200 milliard årlig innen 2030 for implementering av avtalen, der minst USD 30 milliard innen 2030 skal gis fra utviklede land til utviklingsland. Dette tilsvarer ca. 0,1 % av brutto nasjonalinntekt hos fra OECD-landene som har underskrevet avtalen. Regnskogfondet mener det høye nivået av regnskogstøtte må videreføres og styrkes i kommende år for å innfri dette. 

Som regjeringen påpeker i sitt budsjettforslag, ser vi et momentum for videre handling i flere regnskogland. Avskogingen i Brasil er tilbake til nivået før Bolsonaro tok over makten, i colombiansk Amazonas gikk avskogingen ned med 70 % de første ni månedene av 2023, og Indonesia har redusert avskoging med hele 75 % siden 2015. Politisk ligger forholdene til rette for å utrette mye i flere store regnskogland.  

Regnskogfondet mener vår klima- og naturinnsats innenlands og utenlands må sees i sammenheng. For å opprettholde den norske troverdigheten i regnskogsamarbeidet er det nødvendig at Norge innfrir klimamålene vi har satt oss, og bidrar til betydelig bevaring av natur hjemme. 

Biodrivstoff 

Regjeringen skriver i Grønn bok at «det er knyttet usikkerhet til biodrivstoffets bærekraftsegenskaper og i hvor stor grad bruken bidrar til å redusere utslipp globalt». Likevel legger regjeringen stadig opp til en betydelig økning i bruken av biodrivstoff mot 2030 for å kutte utslipp.  

Regnskogfondet er positive til at det er innført faste kontrollpunkt for evaluering av biodrivstoffpolitikken slik som signalisert i Grønn bok 2024, og at regjeringen er tydelig på utfordringene økt bruk av biodrivstoff kan medføre. Likevel må det gjøres mer for å forhindre bruken av biodrivstoff med avskogingsrisiko i kommende år.  

Regjeringen påpeker at det må jobbes for kontinuerlig forbedring av regelverket rundt bærekraftskriterier i kommende år ettersom EUs RED ll ikke er gjennomført i norsk rett. Regnskogfondet mener Norge må oppdatere regelverket i tråd med EUs kriterier i RED IlI, der kun A-råstoff klassifiseres som avansert biodrivstoff.  

Regjeringen påpeker at det at A- og B-råstoff er likestilte gir betydelig risiko for utslipp fra arealbruksendringer, men setter ikke krav i denne omgang. Regnskogfondet mener at all økning i omsetning av biodrivstoff må baseres på A-råstoff, og det må settes et tak på bruken av biodrivstoff basert på B-råstoff. Dette har tidligere vært utredet, men ikke blitt vedtatt. En ny utredning må føre til at det innføres slike krav. Dersom utredningen viser at det er betydelig avskogingsrisiko med all bruk av biodrivstoff må 2030-målene for innblanding av biodrivstoff nedjusteres betydelig og erstattes av andre tiltak for å nå Norges klimamål. 

Regjeringen skriver at «om omsetningskravene økes videre med konvensjonelt biodrivstoff, er det risiko for at bruken av biodrivstoff laget av soya og palme vil øke og komme tilbake på det norske markedet». Regnskogfondet mener økt bruk av biodrivstoff ikke må føre til at det åpnes for mer bruk av konvensjonelt biodrivstoff, eller at det gjenåpnes for konvensjonelt biodrivstoff i andre sektorer enn veitrafikken.  

Regnskogfondet mener at: 

• Det norske regelverket må oppdateres i tråd med EUs kriterier i RED IlI, der kun A-råstoff klassifiseres som avansert biodrivstoff. 

• All økning i omsetning av biodrivstoff må baseres på A-råstoff, og det må settes et tak på bruken av biodrivstoff basert på B-råstoff.   

• Bruk av biodrivstoff må prioriteres til sektorer der elektrifisering er vanskeligere, slik som luftfart og skipsfart  

• Økt bruk av biodrivstoff må ikke føre til økt bruk av konvensjonelt biodrivstoff eller annet biodrivstoff med avskogingsfare. 

Innfør bruk av klimarettede leiekontrakter i statlige, fylkeskommunale og kommunale leieavtaler med private byggeiere

Stat, kommuner og fylkeskommuner er en betydelig leietaker i markedet for næringsbygg. Tilbakemeldingen fra våre eiendomsmedlemmer er at offentlige leietakere svært sjelden etterspør miljøsertifiserte bygg eller bygg med høy energikarakter. Dermed svekkes insentivene for private byggeiere til å investere i energi- og miljøtiltak. Gitt forskriftsendring om å vektlegge miljø og klima i offentlige anskaffelser, og offentlig sektors rolle i å stimulere til en grønn omstilling i eiendomssektoren, bør dette endres. Staten, fylkeskommuner og kommuner kan for eksempel anvende leiekontrakter som krever at lokaler de skal leie skal være miljøsertifiserte og oppfylle et sett med minimumskrav, eller ha oppnådd en minimumskarakter i energimerkeordningen. For nyere bygg bør leieavtalen kreve energikarakter A og for eldre bygg bør disse ha minimum energikarakter C. Dette er også delvis i tråd med energikommisjonens anbefaling. Årsaken til at vi mener C er tilstrekkelig for eldre bygg er for å unngå riving, da det med dagens bygningstekniske regler er krevende å innfri høyere energikarakter. Det er allerede tilgjengelige veiledninger for hva som kan inngå som krav i leieavtaler for å sikre leie av mer bærekraftige lokaler. Blant annet finnes det åpent tilgjengelig en kunnskapspakke for bærekraftig kontorleie.

Forslag til anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen om å utvikle klimarettede leiekontrakter som fastsetter krav om at bygningen er miljøsertifisert eller har oppnådd energikarakter A i nyere bygg og minimum energikarakter C i eldre bygg, og at statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter tar disse i bruk fra 2025.

Endre Eigedomsskattelova slik at kommuner som praktiserer eiendomsskatt kan frita eller gi redusert eiendomsskatt til grønne bygg

Bygg bruker nær 40% av all energi i Norge, 40% av materialressursene og står sammen med utbygging av infrastruktur for de største arealendringene. Flere bærekraftige grønne bygg er en viktig forutsetning for å nå nasjonale mål om energieffektivisering, reduserte klimagassutslipp, økt ombruk og materialgjenvinning og reduserte utslipp av miljøgifter. Et viktig økonomisk insentiv for å øke andelen miljøsertifiserte grønne bygg vil være å endre eigedomsskattelova slik det statlige programmet Bygg21 konkluderte. Over 300 kommuner har innført eiendomsskatt, men kommunene kan ikke slik loven er formulert i dag diversifisere eiendomsskatt mellom grønne og brune bygg. Markedet har utviklet sertifiseringsordninger som stiller krav til at byggene er mer grønne enn loven krever, men andel miljøsertifiserte bygg er fortsatt lav. Ved at kommuner får adgang til å redusere eiendomsskatt for miljøsertifiserte bygg får eiendomsutviklere og -besittere et attraktivt insentiv til å utvikle og investere i grønne bygg.

Paragraf 7 i Eigedomsskattelova åpner for helt eller delvis unntak fra eiendomsskatt etter søknad til kommunen, gitt at eiendommen kvalifiserer ifht listede kriterier spesifisert i loven. Stortinget må treffe vedtak som utvider listen til å inkludere tredjepartsdokumenterte grønne bygg for at kommuner kan ha lovhjemmel til å vurdere fritak for grønne bygg. Både kriteriesett fra Futurebuilt, BREEAM-NOR eller Svanen er mye brukt og anerkjent i markedet og kan benyttes som dokumentasjon. Med slik lovhjemmel kan kommunestyrer i sine årlige budsjettvedtak fastsette kravsnivå og beslutte om eiendommen det søkes for, helt eller delvis kan unntas eiendomsskatt.

Forslag til anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen om å endre eigedomsskattelova slik at det blir mulig for kommuner som har innført eiendomsskatt å gi helt eller delvis unntak for trdjepartsverifiserte miljøsertifiserte bygg.  

En byggteknisk forskrift med klimakrav til materialer i bygg

Direktoratet for byggkvalitet reviderer nå byggteknisk forskrift på oppdrag fra regjeringen. En utredning av mulige krav i byggteknisk forskrift som kan bidra til at klimaavtrykket fra bygging reduseres er del av denne revisjonen. Det er imidlertid ikke ikke gitt føringer i oppdraget om å fastsette et nivå på makskrav til klimagassutslipp, ei heller om krav(ene) skal inngå som del av en opptrappingsplan. Næringen har i lang tid etterlyst forutsigbare klimakrav i byggeteknisk forskrift. Vi har nok kunnskap fra et stort antall prosjekter til å fastsette et makskrav til klimagassutslipp per kvadratmeter. En opptrappingsplan er viktig fordi revisjoner av byggteknisk forskrift tar lang tid å gjennomføre. En snarlig ikrafttredelse er viktig fordi det er kravene på søknadstidspunktet for et byggeprosjekt som blir gjeldende for utbygger. Av erfaring vet vi at det kan gå lang tid fra søknadstidspunkt til ferdigstilling av et byggeprosjekt.

Forslag til anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen sikre at den pågående revisjonen av byggteknisk forskrift inkluderer et forslag til maksimumskrav til klimagassutslipp fra materialer i bygg, og inkluderer en forutsigbar opptrappingsplan der klimakravet skjerpes intervallvis, og at denne forskriften trer i kraft i 2025.

Separat sett med energikrav til bygg som gjennomgår hovedombygging

Vi mener det viktigste tiltaket for å få til omfattende energieffektivisering er å etablere et separat kravsett i byggteknisk forskrift (TEK) tilpasset rehabilitering. Dette vil gi stor effekt ettersom over 60 prosent av bygningsarealet er bygget med tekniske krav fra før 1969. Disse byggene er modne for rehabilitering og det er mest lønnsomt å gjennomføre energieffektiviseringstiltak når man likevel skal gjennomføre bygningsmessige- eller tekniske tiltak. Dette bør tas inn i pågående endring av TEK og tre i kraft i 2025.  En snarlig ikrafttredelse er viktig fordi det er kravene på søknadstidspunktet for et byggeprosjekt som blir gjeldende for utbygger. Av erfaring vet vi at det kan gå lang tid fra søknadstidspunkt til ferdigstilling av et byggeprosjekt.

Plan- og bygningsloven (Pbl) § 31-2 regulerer hvilke krav som stilles til tiltak på eksisterende bygg. I utgangspunktet vil alle relevante tekniske krav i TEK gjelde for de delene av bygget som tiltaket gjelder, eller for hele bygget dersom det dreier seg om en hovedombygging. Det finnes i § 31- 4 en hjemmel for kommunen til å gi unntak fra tekniske krav. Vi er enige i at det er behov for en unntakshjemmel, men det er i tillegg behov for egne energikrav i TEK for eksisterende bygg. Eksisterende bygg har mer til felles når det gjelder effektive energitiltak, enn de har med et nybygg. Det er for eksempel lettere å rehabilitere et tak til god energistandard enn et gulv, og det kan være mer gunstig ut fra et totalt miljøperspektiv å tette en eksisterende fasade, enn å måtte skifte den ut for å nå et strengt energikrav basert på nybygg. Videre bør det stilles krav til komponenter som vinduer, dører og tekniske systemer når de skiftes ut. Vi anbefaler at forskriftshjemmelen i pbl. § 31-2 om hvilke krav som gjelder ved tiltak på eksisterende bygg tas i bruk og at kravene inntas i TEK. 

Forslag til anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen i den pågående revisjonen av byggteknisk forskrift sørge for at det utarbeides separate energikrav til bygg som gjennomgår hovedombygging. Dette må være funksjonskrav som gir fleksibilitet til å velge de løsningene som er best egnet for en gitt type bygg ut fra et kost-/nytteperspektiv. Det bør i tillegg stilles krav til komponenter som vinduer, dører og tekniske systemer når de skiftes ut, slik at mindre tiltak som ikke omfattes av hovedombygging også underlegges energikrav.

Skogen bidrar med tre viktige effekter i klimakampen: binding av CO2 i skogen, biomasse som erstatter fossilbaserte produkter og lagring av CO2 i ferdige produkter. Skogen i Norge binder årlig om lag 40 prosent av hele Norges utslipp. I 2021 var skogens opptak 20,4 millioner tonn CO2. Klimakampen kan ikke vinnes uten at skogens opptak av CO2 og skogens evne til å levere tømmer styrkes. Norge har, som et stort skogland, et viktig ansvar for å utnytte muligheten som skogen gir. 

Frivillig vern av skog (Kap. 1420, post 32) 

Bevilgningen til skogvern ligger under Klima- og miljødepartementets budsjett, kap. 1420, post 32 Statlege tileigningar, vern av naturområde. Dette er en samlepost, men med øremerkede midler til skogvern. 

I regjeringens fremlagte statsbudsjett for 2025 er det satt av 356,2 mill. kroner til frivillig skogvern. Det er en reduksjon på 444,2 mill. kroner fra 2024. Om et så omfattende kutt blir stående, vil det få store negative konsekvenser for det pågående arbeidet med frivillig vern av skog. Miljødirektoratet har signalisert at det i praksis betyr stans i inngåelse av nye avtaler om vern og fordi midlene må gå til utbetaling av allerede inngåtte avtaler.  

De senere årene har bevilgningene til skogvern over statsbudsjettet vært i spill. Dette gjør det krevende å planlegge arbeidet med frivillig vern. Ytterst få verneprosesser kan gjennomføres på under et år, altså er man avhengige av fremtidige års budsjetter for å få gjennomført verneprosessene.  

En rapport fra NIBIO i 2023 viser at vernet er treffer godt på bestillingen fra miljømyndighetene. Vi verner stadig mer gammel skog, mer produktiv skog og mer naturskog ifølge ny rapport.  

Økende interesse for ordningen blant skogeierne har ikke blitt fulgt opp med tilstrekkelige bevilgninger til skogvern. Dette har medført en lang kø av saker som ligger klare til vern. Den økte bevilgningen som kom i revidert statsbudsjett i fjor har tatt unna deler av køen, men om forslaget til bevilgning i 2025 blir stående vil køen på nytt bygge seg opp. For å ta unna køen av områder og sikre fremdriften i skogvernet, mener Skogeierforbundet at bevilgningen til frivillig vern av bør ligge på minst en milliard kroner for 2025. 

I 2024 gikk store deler av bevilgningen til frivillig vern til utbetaling i forbindelse med vern av Østmarka nasjonalpark og vern av skog på statsgrunn (Statskog). Skogeierforbundet mener at utbetalinger til vern av nasjonalparker og annen offentlig eid skog bør dekkes gjennom en egen bevilgning, slik at den ikke går på bekostning av det ordinære frivillige vernet. 

Supplerende vern (Kap. 1420, post 32) 

I fremlagte budsjett for 2025 varsler regjeringen at det er ventet vernevedtak i de første verneprosessene tilknyttet supplerende vern/bevaring av verdifull natur i 2024. Det er her lagt opp til tvangsvern med liten/ingen erstatning til eierne av arealet. 

I lignende prosesser som medfører statlig båndlegging, tilbyr staten ofte en minimumserstatning for alt areal (f.eks. ved etablering av høyspentlinjer og nye veitraseer). For å unngå konflikt og omfattende prosesskostnader bør staten søke å oppnå tilsvarende frivillige avtaler med grunneiere som blir berørt av dette vernet. Vi ber derfor om at det etableres en minimumserstatning for grunneier ved supplerende vern/bevaring av verdifull natur.  

Fleralderskogbruk  

Skog i Norge drives i dag hovedsakelig gjennom bestandsskogbruk med åpne hogstformer som flatehogst. Fleralderskogbruk eller såkalt lukket hogst innebærer hyppigere og mer tidkrevende hogster. Denne typen hogst utgjør 4-5 prosent av hogstene. Mye av den skogen som er aktuell for fleralderskogbruk/lukket hogst har mange trær med samme høyde og alder. Overgang til fleralderskogbruk, som krever en skog med trær i ulik alder og størrelse, vil da kreve en omstillingsperiode som gir redusert produksjon.  

Større variasjon i bruk av hogstmetoder er positivt for artsmangfoldet, friluftslivet og klimatilpasning. Det er derfor et felles mål for skognæring og miljøorganisasjoner som WWF og Sabima å øke andelen av lukkede hogster. I revidert statsbudsjett for 2024 ble det bevilget støtte på til sammen 10 millioner kroner som skal gå til kursing og forsøksområder for fleralderskogbruk. I forslag til statsbudsjett for 2025 er det ikke bevilget midler til formålet.  

Skal vi lykkes med raskt å øke omfanget av lukket hogst, mener vi det også må gis et tilskudd til skogeiere som konkret er interessert i å bruke denne hogstformen i stedet for flatehogst. Hensikten med en tilskuddsordning er først og fremst å øke omfanget og høste praktisk erfaring med denne driftsformen.  

Skogeierforbundet mener det må opprettes en tilskuddsordning for skogeiere som vil prøve fleralderskogbruk/ Lukket hogst. Det bør settes av minst 10 mill. kr til dette formålet.   

Skogplanting på nye arealer (Kap. 1420, post 37) 

I tillegg til å øke opptaket i eksisterende skog, har vi rom for å øke skogarealet i Norge. Skogplanting ses på som et svært viktig klimatiltak internasjonalt. I FNs klimapanels 6. hovedrapport er skogplanting i stor skala med i de aller fleste scenarier som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader. EU har som ambisjon å plante 3 milliarder nye trær innen 2030.  

Det er nå 14 år siden planting av skog på gjengroingsarealer ble foreslått i Klimakur 2020. Tiltaket er siden da blitt grundig utredet. Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet konkluderte i fellesskap med at dette var et godt klimatiltak. Det er gjennomført et treårig prøveprosjekt, og evalueringen av prosjektet viste gode resultater og det er laget en veilede for gjennomføring basert på pilotfasen. Gjennom planting av skog tas det opp om lag tre ganger mer CO2 enn om arealet hadde grodd igjen uten planting. Evalueringen har også vist at planting på gjengroingsareal kan skje samtidig som hensyn til miljøverdier ivaretas. 

Allerede i forslaget til statsbudsjett 2020 ble det varslet at KLD og LMD skulle gå gjennom erfaringene og så ta stilling til det videre arbeidet med planting av skog på gjengroingsarealer. Siden 2021 har Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet jobbet med å ferdigstille et forslag til rammeverk for tilskuddsordning basert på anbefalingene fra pilotprosjektet. Etter vår forståelse er dette arbeidet sluttført slik at man nå er klare til å rulle ut ordningen.Siden budsjettet i 2024 er posten slettet. Det er svært uheldig at regjeringen ikke vil følge opp dette framover. Norges Skogeierforbund mener at det bør settes av minst 30 mill. kr. til dette formålet i 2025. 

Altera Infrastructure ønsker å takke for muligheten til å komme med innspill til Energi- og miljøkomiteens behandling av statsbudsjettet for 2025.

Vi henviser til Energidepartementets budsjettproposisjon kapittel 1850, Post 50 Fond for CO₂-håndtering, Post 70 Gassnova SF og Post 72 Langskip-fangst og lagring av CO₂.

Regjeringen foreslår at avgiftene skal økes på klimagassutslipp, og da er det viktig at det samtidig legges til rette for omstilling og utslippsreduksjon. Skal Norge nå sine klimamål er det avgjørende å lykkes med CCS. Det er viktig at virkemidlene ikke bare er på avgiftssiden, men også bidrar til å skape flere muligheter for utslippskutt for eksisterende industri og utvikling av nye grønne næringer.

Norge har et viktig konkurransefortrinn med mulighet for lagring av CO₂ på kontinentalsokkelen. Her er det allerede satt i gang et viktig arbeid med Langskip, som dette budsjettet legger opp til skal ferdigstilles. Det er et stort potensial for storskala fangst og lagring, med næringsutvikling og teknologisk utvikling og innovasjon på feltet. Nødvendigheten av klimatilpasninger kan også gi nye muligheter for Norge og norsk industri, men da er det viktig at det ikke legges unødvendige begrensninger på muligheten til å bidra med ulike løsninger. Forenklede rammebetingelser for investering i CO₂ lager gir utvikling på norsk sokkel, muligheter for norske selskaper og bidrar til å redusere norske klimautslipp.

Skal Norge lykkes med å benytte den fordelen lagringsmulighetene på sokkelen gir, er det viktig at også nye, og mindre selskaper har mulighet til å delta i denne nye næringen. Økt differensiering av verdikjeden og et bredere mangfold av tilbydere vil legge bedre til rette for utvikling og innovasjon.

I sin tale under ministermøtet i Brasil i G20s arbeidsgruppe for energiomstilling tidligere denne måneden, uttalte Energiminister Aasland følgende: «Norway wants to offer commercial storage of CO₂ as a service and a market opportunity for emission sources in Europe»[1].  Skal CCS kunne tilbys kommersielt og til lavest mulig pris må det utvikles et velfungerende marked. I rapporten «Virkemidler for karbonfangst fra industri og avfallsbrenning» som Oslo Economics har laget med støtte fra SINTEF Energi, på oppdrag for Energidepartementet, står det at det er; «et stort behov for aktiv politikk og virkemiddelbruk før det er lønnsomt for markedsaktører å investere i klimateknologi»[2].  Offentlig-privat samarbeid (OPS) er et viktig virkemiddel for å dele risiko i utviklingen av ny næring med stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Kravene til finansiell sikkerhet gjør det vanskelig for nye og mindre selskaper å delta i konkurransen om tillatelse til injeksjon og lagring på sokkelen. Miljødirektoratet slår fast at tidshorisonten begrenser mulige former for sikkerhet, som forsikringer, pant i fast eiendom, morselskapgarantier eller ordinære bankgarantier. Det konkluderes med at pant i sperret bankkonto og en «on-demand» bankgaranti er den beste formen for finansiell sikkerhet for CO₂-lagring. De anerkjenner samtidig at dette er økonomisk tyngende for en virksomhet.[3]  Dette får direkte konsekvenser for kostnadene for å utvikle et CO₂ lager og hvem som får mulighet til å levere tjenester på området og være en del av industriutviklingen.

Altera foreslår derfor at dette løses med et fond som kan fungere som finansiell sikkerhet for noen av forpliktelsene aktørene møter, herunder langsiktig overvåking, nedstengning og finansielt bidrag ved ansvarsoverføring til Staten. Et slikt dekommisjoneringsfond er blant annet til vurdering av Department for Energy Security and Net Zero i Storbritannia og anbefalt av EU Kommisjonens oppdaterte veileder om finansiell sikkerhet for CO₂ lager. Det vil kunne være aktuelt å se på mulighetene for etableringen av et slikt fond i Norge innenfor det eksisterende Fond for CO₂-håndtering, jfr. Energidepartementets Kap. 1850, Post 50.

Vi håper komiteen vil ta ansvaret med å balansere avgiftsøkninger gjennom å skape muligheter for reduksjon i utslipp og foreslår følgende vedtak:

• 
  Stortinget viser til Forurensningsforskriften §35-15 og forskrift om utnyttelse av undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til lagring av CO₂ og om transport av CO₂ på kontinentalsokkelen §5-9; §5-10. Stortinget ber regjeringen utrede løsninger for lisenshavere for å redusere den økonomiske byrden fra langsiktige kostnader som i dag krever finansiell sikkerhet fra søker, med mål om å redusere investeringsrisiko og CO₂ lagringskostnader slik at flere foretak kan delta i industriutviklingen. Opprettelsen av et eget CO₂ lagringsfond, eller innlemming i eksisterende Fond for CO₂-håndtering under Gassnova skal være del av utredningen.

Om Altera Infrastructure
Altera Infrastructure er eier og operatør av kritisk infrastruktur innen offshorenæringen og har 40% andel i Stella Maris CCS. Vi er et rederi med en flåte bestående av flytende produksjons-, lagrings- og losse-enheter (FPSO), skytteltankere, flytende lagrings- og losse-enheter (FSO), langdistanseslepe- og offshore-installasjonsfartøy, samt enhet for vedlikehold og sikkerhet (UMS). Med Stella Maris CCS tar vi sikte på å utvikle en storskala, skalerbar løsning for transport og lagring av CO₂. 

Hilsen,

Altera Infrastructure

Tor Syverud, PhD

Executive Vice President New Ventures

[1] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/speech-at-roundtable-in-brazil/id3057398/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20241004-1:10%20PM

[2] https://www.regjeringen.no/contentassets/c3cd704376fb43f9ac854934e2e25786/virkemidler-for-co2-handtering-i-industri-og-avfallsforbrenning.pdf.pdf

[3] https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m521/m521.pdf

UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å gi innspill til kapitlene i Prop. 1 S (2023-2024) som er fordelte til energi- og miljøkomiteen. I dette innspillet gjør vi komiteen oppmerksom på at:

• Regjeringen foreslår å fjerne finansieringen av COAT, systemet som løpende overvåker og varsler klimaendringene i nord. Konsekvensen er at verken norske forvaltningsorgan eller naturbasert næringsliv i nord vil få status og prognoser for klimaendringenes konsekvenser i Arktis. Kuttet rammer også Arktisk råds arbeidsgrupper og andre vitenskapelige samarbeid som bruker data fra COAT til å dokumentere og håndtere klimaendringene. En avvikling av COAT i løpet av 2025 vil også svekke Norges posisjon som en internasjonalt ledende kunnskapsleverandør om klimaendringene og klimaendringenes effekter i nordområdene.
• UiT, Meteorologisk institutt og Kartverket planlegger en permanent nasjonal romværvarslingstjeneste.

Rask dokumentasjon for håndtering av klimaendringer

Klima- og miljødepartementets budsjettforslag innleder med å slå fast at oppvarmingen i Arktis går svært mye raskere enn i resten av verden. Regjeringen skriver videre at «for å håndtere utfordringene i nord- og polarområdene er det nødvendig med oppdatert kunnskap om status og endringene som skjer». UiT vil gjøre komiteen oppmerksomme på at regjeringen likevel foreslår å fjerne finansieringen av COAT, systemet som løpende overvåker og varsler klimaendringene i nord.

Satsing av Stoltenberg II-regjeringen

Som en del av nordområdesatsingen ga forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland i Stoltenberg II-regjeringen UiT i oppdrag å bygge opp et verdensledende overvåkingssystem for å dokumentere effekter av klimaendringer på de arktiske landområdene.

Siden den gang har UiT, sammen med partnerinstitusjonene Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning, brukt til sammen 247 millioner kroner og bygd en omfattende infrastruktur og kompetanse. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen. Avanserte datadrevne modeller i systemet forutsier klimaeffekter på økosystem og biomangfold.

Dette er i dag internasjonalt kjent som Climate-ecological Observatory Arctic Tundra (COAT). Norge og det internasjonale samfunnet bruker allerede data fra COAT aktivt for å håndtere klimakrisens konsekvenser på naturen i nord.

Viktig for Arktisk råd

COAT er særlig relevant for samarbeidet i Arktisk råd og helt nødvendig for arbeidsgruppen Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). Denne arbeidsgruppen skal kartlegge nivået og effektene av forurensning og klimaendringer på arktiske økosystem. COAT er ifølge AMAP «det norske flaggskipet» for å forstå klimaendringenes konsekvenser på landbaserte økosystem i Arktis og sier videre at «fullskala drift av COAT vil derfor være av stor betydning og relevans for AMAPs fremtidige klima- utredninger under Arktisk råd».

Norge har ikke finansieringskanaler

Etter oppbyggingen mangler COAT omlag 23 millioner kroner årlig til drift av overvåkingssystemet som Norge har bygd opp. I motsetning til enkelte andre nasjoner mangler Norge finansieringskanaler for å drifte langsiktige observatorier som COAT. Forskningsrådet har også avklart at de ikke har ordninger som treffer driften av infrastrukturen når den er etablert.

Stortinget vedtok derfor i forbindelse med fjorårets budsjettforhandlinger å sikre driften av COAT med 20 millioner kroner. På dette grunnlaget har UiT inngått avtaler og lagt planer sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning for hvordan vi sammen skal bruke og utvikle COAT for at Norge og det internasjonale samfunnet raskt skal få kunnskap for å håndtere klimaendringene.

Rammer løpende samhandling med forvaltning og næringsliv

Uten videre finansiering vil disse avtalene bli avviklet og planene lagt på is. Konsekvensen er for det første at norske forvaltningsorgan ikke lenger vil få løpende rapporter med status og prognoser for klimaendringenes konsekvenser i nord. Dette vil ramme blant andre Miljødirektoratet, Sysselmesteren på Svalbard og Finnmarkseiendommen.

Det samme vil gjelde naturbaserte næringer i nord, som reindrift, skogdrift og reiselivsbedrifter. UiT vil i denne forbindelse gjøre komiteen kjent med at EU-kommisjonen omtaler og anbefaler COAT som en internasjonal standard for å gjøre veien fra klimaforskning til forvaltning kortere. AMAP presiserer at COAT er «det eneste landbaserte økosystemobservatoriet i Arktis som legger opp til løpende samhandling med lokalsamfunn».

Rammer klimasamarbeid og Norges posisjon

Kuttet vil for det andre ramme Arktisk råds arbeidsgrupper og andre nasjonale og internasjonale vitenskapelige samarbeid som bruker data fra COAT til å dokumentere og håndtere klimaendringene.

For det tredje vil en avvikling av COAT i løpet av 2025 svekke Norges posisjon som en internasjonalt ledende kunnskapsleverandør om klimaendringene og klimaendringenes effekter i nordområdene. Det er svært uheldig at det internasjonale samfunnet og klimasamarbeidet må se at Norge avvikler et verdensledende system for klimaovervåking det siste året av lederskapsperioden i Arktisk råd, med klima og miljø som ett av fire prioriterte tema i lederskapsprogrammet.

UiT kan ikke finansiere eksterne forvaltningsoppgaver

Regjeringen begrunner kuttet med at UiT heller kan prioritere driften innenfor sin egen ramme, men det er utenfor UiTs samfunnsoppdrag å finansiere eksterne forvaltningsoppgaver. Det er viktig å gjøre komiteen oppmerksom på at COAT først og fremst er Norges system for løpende overvåking og rapportering i en akutt og akselererende klimakrise, og ikke UiTs egen infrastruktur for datafangst til fagfellevurdert forskning. En slik bruk ville redusert verdien for klimahåndteringen vesentlig, fordi forvaltningsorgan og næringsliv ville fått rapporter i ettertid, i stedet for sanntidsbildene og framtidsprognosene de får i dag.

Komiteen kan understreke at COAT er et viktig system for å dokumentere og håndtere klimakrisen og klimakrisens effekter i nordområdene. Komiteen kan peke på at særlig Arktisk råd, norske forvaltningsorgan og naturbasert næringsliv i nord er avhengige av løpende rapporter og prognoser framskaffet gjennom denne infrastrukturen. Komiteen kan videre understreke at COAT primært driftes for løpende klimaovervåking, ikke som infrastruktur for forskning. Finansieringen av COAT må derfor sikre at den primære bruken blir ivaretatt.

Permanent, nasjonal romværvarslingstjeneste

Avslutningsvis i dette høringsinnspillet ønsker UiT å knytte en kommentar til kapittel 1412 Meteorologiformål, post 50 Meteorologisk institutt, en viktig samarbeidspartner for UiT. Samarbeidsprosjektet COAT er allerede nevnt. I tillegg vil UiT gjøre komiteen kjent med at UiT, Meteorologisk institutt og Kartverket sammen planlegger å bygge opp en permanent nasjonal romværvarslingstjeneste.

Romvær, som oppstår når solvinden treffer jordas magnetfelt, er en naturbasert trussel for sivil og militær bruk av droner, satellitt- og radiobasert beredskap og for satellittbasert forvaltning og situasjonsforståelse i nord. Romvær utgjør også en risiko for kraftforsyningen, ettersom solstormer kan slå ut transformatorene og mørklegge store områder.

Siden både sivilsamfunnet og Forsvaret er sårbare for romvær, ønsker UiT, Meteorologisk institutt og Kartverket å bygge opp en tjeneste som til enhver tid skal ha full situasjonsforståelse og varsle sårbare, nasjonale aktører ved større romværhendelser. I denne tjenesten vil Meteorologisk institutt ha førstelinjetjenesten med en digital brukerportal og døgnkontinuerlig overvåking. Ekspertsenteret som lager daglige romværvarsel og støtter førstelinja vil ligge i andrelinje hos Tromsø Geofysiske Observatorium ved UiT. Kartverket vil med sin ekspertise innen GNSS-systemer ligge i tredjelinje.

NG Group, tidligere Norsk Gjenvinning konsernet, vil med dette gi innspill til statsbudsjettet for 2025. Med nærmere 100 års erfaring, anlegg og virksomheter over hele Norge, samt 2 500 ansatte i Norge og Norden, har NG Group omfattende kompetanse og erfaring innen sirkulære løsninger, avfallshåndtering og miljøtjenester. Vi kan derfor bidra med innsikt i hvordan Norge kan akselerere overgangen til en sirkulær økonomi for å styrke Norges posisjon som en bærekraftig nasjon, samtidig som det bidrar til økonomisk vekst og jobber innenfor grønne sektorer. Med sirkulærøkonomi, energi og miljø som tema understreker vi nødvendigheten av en helhetlig politikk som fremmer ombruk, resirkulering og sirkulære løsninger for å redusere presset på naturen og klimagassutslipp.

Vi mener at Norge, med sine sterke tradisjoner innen energi og miljø, kan lede an i å utvikle løsninger som reduserer avhengigheten av jomfruelige ressurser. For å lykkes med dette, er det avgjørende at myndighetene skaper rammevilkår som stimulerer til økt ombruk, materialgjenvinning, videreutvikling av skalerbare sirkulære verdikjeder og etablering av markeder for resirkulerte materialer. Dette krever et forutsigbart regelverk, støtte til innovasjon og insentiver som gjør sirkulære løsninger konkurransedyktige med tradisjonelle lineære modeller.

VIRKEMIDLER FOR EN ØKT SIRKULÆR ØKONOMI

NG Group foreslår følgende tiltak som norske myndigheter bør prioritere for å akselerere overgangen til en sirkulær økonomi. Det er en stor grad av sammenheng mellom de ulike tiltakene, hvor innføring av ett tiltak avhenger av at andre tiltak innføres samtidig for å oppnå optimal virkning.

Tilpasse industriproduksjon og næringsliv til den sirkulære økonomien. Oppskalere kapasiteten for separat innsamling, sortering og behandling av avfall

• Innføre krav om 80% kildesortering av husholdningsliknende næringsavfall fra virksomheter innen 2030
• Innføre et obligatorisk mål på 25 % bruk av sirkulære materialer i nye produkter innen 2030, jf. EUs Ekodesign forordning, hensyntatt produktvalg i EU
• Innføre materialgjenvinningsmål for alt avfall unntatt farlig avfall, med et mål på minimum 70% innen 2035
• Bidra til at gjenvinning av bunnaske blir anerkjent som grønt i EUs taksonomi
• Bidra til at CCUS blir ansett som grønt under EUs taksonomi

Økonomiske og finansielle insentiver for sirkulær økonomi

• Opprette et investeringsfond for sirkulær økonomi for å støtte overgangen fra primære til sekundære råvarer
• Nærmere vurderer hvordan skatte- og avgiftssystemet kan øke materialgjenvinningsgraden

Utnytte potensialet i avfallshåndtering og den sirkulære økonomien for å redusere klimaendringene

• Bidra til at EU innfører en mekanisme som anerkjenner unngåtte Co2-utslipp fra resirkulerte materialer i klimaregnskapet
• Utvikle hensiktsmessige rammevilkår for CCS/CCU/CCUS-teknologier og dermed bidra til å skape markeder for handel med karbonfangst og produkter utvunnet av Co2.

Håndheving og implementering

• Sikre økt kapasitet i forvaltningen for behandling av tillatelser etter forurensningsloven
• Etablere et organ som skal overvåke gjennomføringen av de juridiske rammene for den sirkulære økonomien, med mulighet til å straffe overtredelser

Sikre et konkurransedyktig marked for avfallshåndtering

• Anerkjenne at markedet vil løse overgangen gitt hensiktsmessige rammevilkår
• Utelukke alle former for særbehandling av offentlige selskap i forhold til private aktører
• Sikre at det ikke innføres forbud eller insentiver som forhindrer eksport eller import av avfall innenfor EU/EØS
• Sikre en effektiv implementering av systemer for utvidet produsentansvar og begrense produsentansvaret til produkter hvor markedet ikke allerede fungerer
• Bidra til at produsentansvarsordninger harmoniseres på tvers av EU/EØS
• Sikre at produsentansvarsselskapene driver non-profit og ikke opererer som markedsaktører eller tilbyr operative tjenester, f.eks. knyttet til transport, avfallshåndtering og konsulent- og rådgivningstjenester. Regulering kan skje etter modell fra regulering av nettselskapene.

 FORBRENNINGSAVGIFTEN

NG Group støtter regjeringens forslag om ikke å endre avgiften på avfallsforbrenning utover prisjustering, men at avgiften trappes videre opp mot det generelle nivået i 2026 i tråd med klimaplanen til regjeringen.  Avgift på avfallsforbrenning reduserer volumet av fossilt avfall som går til forbrenning, gir insentiv til økt utsortering, ombruk eller materialgjenvinning og vil øke investering i ny utslippsreduserende teknologi, herunder bl.a. CCS og CCUS. Det har vært reist kritikk mot forbrenningsavgiften da denne hevdes å gi norske anlegg dårligere konkurransevilkår enn utenlandske anlegg. Dette synspunktet deles ikke av NG Group. Svenske og danske anlegg er omfattet av EUs kvoteplikt, og statistikk viser at selv om satsen i avgiften på avfallsforbrenning ble økt med nesten 25 pst. fra 2022 til 2023, falt eksporten til Sverige. Dette skyldes at aktørene i markedet opptrer rasjonelt og tilpasser seg prisbildet.

NG Group mener imidlertid at all avfallsforbrenning i Norge snarest bør innlemmes i EUs kvotesystem. Mye tyder på at alle anlegg som forbrenner avfall, med unntak av anlegg som i hovedsak forbrenner farlig avfall, vil bli omfattet av EUs kvotesystem fra 2028. Det er ingen grunn til at Norge ikke skal innføre dette tidligere slik Sverige og Danmark har gjort. 

I Hurdalsplattformen står det at klima og natur skal være en ramme for all politikk. Det er ikke tilfelle i dette budsjettforslaget. Forslag til statsbudsjett har positive elementer som vi er glade for. Det er bra med satsing på lastebiler gjennom Enova, at mva-rabatten for elbiler videreføres, CO2-avgiften øker og at Grønn bok bygges ut og forbedres. Men med en bedre Grønn bok blir det også tydelig at klimapolitikken regjeringen foreslår i budsjettet er utilstrekkelig. Det framstår uklart om dette budsjettet øker eller reduserer utslippene, men det framstår klart at virkemidlene som er foreslått ikke bringer Norge til omstillingsmålet. Det er et stort behov for at Stortinget forsterker klima- og naturpolitikken ved behandlingen av budsjettet. Det angår flere Stortingskomiteer, men energi- og miljøkomiteen har et særskilt ansvar for å vurdere helheten i klima- og miljøprofilen i forslaget til statsbudsjett. 

Regjeringen når ikke klimamål, men nekter kommunene virkemidler 

Regjeringen viser i Grønn bok at den trolig må bruke fleksible mekanismer/kvoter for å nå omstillingsmålet for 2030, som opprinnelig skulle tas med innenlandske utslippsreduksjoner. Nå ligger vi an til å bare komme halvveis til de lovte 55% kutt. Signaler om bruk av kvoter gjør det vanskeligere å styre etter et mål og er dermed uheldig. Kvoter kan forsinke vår egen omstilling ved at vi heller betaler for kutt i utlandet enn å omstille egen økonomi og at vi i mellomtiden har låst oss inn i utdatert teknologi som fordyrer måloppnåelsen av det lovfestede 2050-målet.  

Samtidig som regjeringen ikke reduserer utslippene raskt nok, så avviser de flere av Oslos forslag til nye virkemidler eller bruker lang tid på å vurdere dem: 

• Oslo har bedt om å få hjemmel til å få innføre nullutslippssone, særlig for næringstransport, men regjeringen vil ikke tillate dette nå. 

• Oslo ønsker å slippe til el-varebiler og el-lastebiler i kollektivfeltet for å gi det grønne næringslivet en fordel. Foreløpig har staten heller valgt å slippe tilbake elbiler i helgene, som er et dårligere alternativ. 

• Vi har ønsket at det legges inn klimamål i byvekstavtalene som sidestilles med nullvekstmålet. Dette er i tråd med anbefalingene til Klimautvalget 2050. 

Med flere tilgjengelige verktøy for fylker og kommuner, hadde utslippene blitt redusert raskere i ikke-kvotepliktig sektor, særlig innen transportsektoren. Vi håper Stortinget i et anmodningsvedtak ber regjeringen følge opp disse punktene som ikke har budsjetteffekt, men som har klimaeffekt.  

Klimasats i kommunene gir nasjonale utslippsreduksjoner 

Klimasats er i praksis nullet i regjeringens budsjettforslag, dette til tross for at ordningen er en suksess og ble anbefalt videreført, både i en ekstern evaluering fra Menon og i en intern evaluering fra 2023. Hovedfunnene i den ferskeste evalueringen er at “Klimasats har kuttet klimagassutslipp, mobilisert kommuner over hele landet, redusert viktige barrierer, endret praksis og holdninger, gitt erfaringer med ny teknologi og gitt utvikling av metoder og løsninger med stort spredningspotensial”. Utslippsreduksjonene har i snitt kostet 1260 kr/tonn, altså mindre enn prisen av CO2-avgiften. Stortinget bør legge inn penger til å videreføre ambisjonene for klimasats minst på 2024-nivå og sikre forutsigbarhet for ordningen mot 2030. 

Budsjettforslaget gjør det billigere å kjøre fossilbil 

Regjeringens forslag gjør det i realiteten billigere å kjøre fossilbil til neste år. Ved inngangen til det samme året Stortinget har vedtatt at det ikke skal selges nye fossile kjøretøy. CO2-avgiften foreslås økt, men effekten nulles ut med reduksjon i veibruksavgift. Dette vil føre til forsinket omstilling og gjøre det vanskeligere å nå nullvekstmålet. Stortinget bør øke engangsavgiften for fossile biler slik at salget stanser, i tråd med Stortingets mål, og trafikkforsikringsavgiften for fossile kjøretøy bør ikke bli redusert mer enn for elektriske. 

Pisk og gulrot kan elektrifisere næringstransporten 

Virkemidler virker best som en pakke med både pisk og gulrot. Økningen til tilskudd til elektrifisering av lastebiler gjennom Enova er positiv, men ville fått større effekt dersom den ble kombinert med avgifter som samtidig øker kostnadene for fossile kjøretøy. Elektrifisering av næringstransporten er det største klimatiltaket blant ikke-kvotepliktige virksomheter, ifølge Miljødirektoratet. Regjeringen skriver likevel at de ikke vil ikke innføre engangsavgift for lastebiler. Stortinget bør be regjeringen vurdere andre virkemidler, som å lage en nasjonal regel som øker bompengekostnadene for fossile lastebiler i kombinasjon med den innførte regelen fra NTP om fritak for takst for el- og hydrogenlastebiler til 2030.  

Også for varebiler bør Stortinget sørge for at den kommer en nasjonal regel som sikrer at brukskostnaden for fossile varebiler øker, for eksempel ved å forutsette dobbel takst av personbil i alle bompengeordninger.  

Ny hjemmel til klimakrav i bygg og anlegg 

Regjeringen har sendt et forslag som gir kommunene hjemmel i forurensningsloven til å stille klimakrav til bygge- og anleggsvirksomhet. Dette er bra. Her er det viktig å sikre at forslag til forskrift gir hjemmel både for bygg og anlegg, at den dekker både statlige og private aktører og at forslaget sendes raskt til Stortinget. Stortinget bør i et anmodningsvedtak be om at forslag til forskrift for både bygge- og anleggsvirksomhet sendes Stortinget tidlig i 2025. 

Et løft for klimaregnskapet til Miljødirektoratet 

Miljødirektoratets klimaregnskap for kommuner har vært ekstremt viktig og gitt utslippskutt, men det er nå modent for et løft. I mange år har det vært klaget på at kommunenes politiske satsinger ikke vises på tallene. Stortinget bør derfor be regjeringen sørge for at det finnes et klimaregnskap som fanger opp de viktigste klimatiltakene fra bl.a. veitrafikk og bygge- og anleggsvirksomhet. 

Ingen natur- eller Oslofjordsatsing 

Det ble varslet en historisk innsats mot naturtap, og at 100 nye millioner ville settes av til naturtiltak i det kommende statsbudsjettet. Regjeringen har imidlertid samtidig foreslått å kutte 444,2 mill. kr i bevilgningene til frivillig vern av skog. Totalt er det foreslått satt av 356,2 mill. kr til skogvern i neste års budsjett - altså mer enn halveres denne potten. Dette er svært uheldig sett opp mot Naturavtalens mål om vern av naturområder. 

Miljødirektoratet har vurdert at gjennomføringen av Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv går for sakte. Regjeringen har likevel foreslått kutt også for Oslofjordtiltak. I 2024 har det til sammen blitt satt av 52 mill. kr til tilskudd til kommuner langs Oslofjorden til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning. I budsjettforslaget for neste år er denne posten redusert til 28,4 mill. kr. Stortinget bør foreslå en styrking av Oslofjordinnsatsen i budsjettet, forslagsvis ved å øke støtte til vassdragstiltak, og sette av midler til tilskuddsordninger til f.eks. habitatforbedrende tiltak i Oslofjorden og tiltak mot marin forsøpling. 

Oslo Kommune mener regjeringens forslag til statsbudsjett, tross enkelte positive satsninger, ikke bidrar tilstrekkelig til å kutte utslipp eller gir kommunene nye virkemidler for å nå sine egne mål og ta vare på mer natur. Det er nødvendig at Stortinget forsterker både klima og miljøpolitikken i behandlingen av budsjettet.  

Klimatilpasning og utslippskutt 

Norges Røde Kors engasjerer seg i klimasaken med grunnlag i målet til Røde Kors-bevegelsen om å forebygge og lindre menneskelig lidelse. De menneskeskapte klimaendringene forverrer allerede en rekke humanitære kriser, og undergraver livsgrunnlaget til mennesker verden over. Fattige og sårbare land og folk rammes først og hardest, men klimakrisen gjør seg gjeldende i alle verdens land. Det er disse humanitære konsekvensene som er utgangspunktet for vårt klimaengasjement. 

Røde Kors er verdens største humanitære nettverk. Vi ser hvordan klimaendringene er i ferd med å bli den største humanitære trusselen i verden i dag. Vi og vår bevegelse jobber hver dag for å bidra til motstandskraft i lokalsamfunn, og til å lindre nøden som klimaendringer bidrar til. Med dagens trend, anslår Røde Kors’ internasjonale forbund (IFRC) at innen 2050 vil 200 millioner mennesker ha behov for humanitær hjelp som følge av klimarelaterte katastrofer og de sosioøkonomiske konsekvensene av dette. Det er dobbelt så mange som de 100 millionene som i dag har behov for tilsvarende nødhjelp. 

Det fins grenser for tilpasning og for humanitær respons. Derfor må vi gjøre raske og dype kutt i klimagassutslippene, i tråd med Paris-avtalens mål. 

Norges Røde Kors er landets største frivillige beredskapsorganisasjon. Hvert år løser våre hjelpekorps, med 6000 frivillige, om lag 1800 ulike søk- og redningsoppdrag. Og vi ser at behovene øker i takt med at klimaendringene gjør seg stadig mer gjeldende også her hjemme. Nedbøren har økt. Økt vannføring gir villere elver. Skredene kommer på nye og uventede steder. Derfor ber vi deres kolleger i justiskomiteen om en økt satsing på den frivillige beredskapen. Men det fins grenser for hva slags klimaendringer det er mulig å dimensjonere både offentlig og frivillig beredskap til. Derfor må vi også tilpasse Norge de klimaendringene som uansett kommer, utslippskutt til tross. 

Derfor har vi bedt om en økning i støtten til skred- og flomsikring (kap 1820, post 22 og 60), og en økning i tilskuddsordningen for klimatilpasning i kommunene (kap 1420, post 61). Førstnevnte får en viss økning, mens sistnevnte står på stedet hvil. Røde Kors tror ikke dette er tilstrekkelig. 

Anslag fra NVE antyder at kostnaden vil være rundt 85 milliarder, dersom alle bygg som er utsatt for skred i bratt terreng, flom, erosjon og kvikkleireskred skal sikres til samme nivå som kravene til nye bygg. 

Vi viser her også til DSBs nylige evalueringsrapport av uværet Hans, hvor direktoratet anbefaler en “betraktelig økning” i ressursene til flom- og skredsikring. 

Dessverre kommer dette samtidig med at regjeringen varsler at det blir svært krevende å nå målene for utslippskutt innen 2030. Per nå ligger det an til utslippskutt på 26 prosent innen dette året. Regjeringen åpner samtidig for mer bruk av fleksible mekanismer.  

Da er det verdt å minne om en sentral anbefaling fra regjeringens eget Klimautvalg 2050, som slo fast at «alle beslutninger som tas i dag må baseres på et mål om at så godt som alle klimagassutslipp i Norge må være fjernet for godt innen 2050. Norsk klimapolitikk må vektlegge varig omstilling til nullutslipp og tempoet i omstillingen må økes.» 

Vi mener denne anbefalingen må ligge til grunn for innsatsen, både i statsbudsjettet for 2025, og når regjeringen skal legge fram en ny klimamelding for Stortinget til våren. 

Vi vil minne om at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) tidligere i år slo fast at Sveits bryter menneskerettighetene ved ikke å gjøre tilstrekkelige kutt i klimagassutslippene. Norges utslippskutt så langt er betydelig lavere enn Sveits’. EMK’s dom overfor Sveits gir et klart signal til regjering og Storting om endringer som trengs i norsk klimapolitikk.  

Friluftsmidler 

Vi vil gi vår støtte til innspillet fra Norsk Friluftsliv, angående det store kuttet i aktivitetsmidlene i kap. 1420 post 78. Det er oppsiktsvekkende at aktivitetene i Friluftslivets år skal dekkes inn med et 40 prosent kutt i midlene til løpende, ordinære friluftstiltak. For Røde Kors’ del mottok vi i 2024 støtte til aktiviteter i Nettverk etter soning, kurs og samlinger knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap, og ungdomsaktiviteten RØFF - Røde Kors friluftsliv og førstehjelp. Dette kuttet bør reverseres. 

Et kutt på 40% vil for vår del ramme 450 ungdommer mellom 13-17 år som er aktive i RØFF. Deltakerne i RØFF får livsviktig kunnskap om førstehjelp og ferdsel i naturen. Reduksjon i støtten gjør at Røde Kors må avlyse planlagte aktiviteter, og gjør at nye RØFF-grupper ikke kan etableres. Mange av ungdommene går inn som operative hjelpekorpsere når de fyller 18. Et kutt i RØFF rammer altså også den frivillige norske redningstjenesten på sikt. 

Biomarint forum er en samarbeidsarena som består av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. NHO med landsforeningene Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Sammen representerer vi arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i hele den marine verdikjeden.

Fiskeri- og havbruksnæringen er Norges nest største eksportnæring og spiller en helt avgjørende rolle for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling langs kysten. Næringen sysselsatte 86 000 personer knyttet til fiskeri, havbruk, bearbeidingsindustri, leverandører og salg (Nofima 2023). 

Krevende med særnorsk CO2-avgift i den norske fiskeflåten

Fisk har et svært lavt klimaavtrykk sammenlignet med annet animalsk mat. Å øke produksjon av mat fra havet er derfor en nødvendig del av det grønne skiftet. Den største utfordringen for den norske fiskeflåten er at det ikke finnes aktuelle null- eller lavutslipps energibærere som enkelt kan tas i bruk innen 2030. Særlig havfiskeflåten opererer ofte på lange fangstturer gjerne med opptil 6 ukers varighet, og de har ikke et fast seilings- eller landingsmønster. For mindre fiskefartøy og havbruksbåter som opererer nært kysten er elektrifisering et aktuelt tiltak. Det forutsetter at el-infrastruktur og lademuligheter er tilgjengelig og standardisert langs hele norskekysten. Det er det ikke per i dag.

Den opptrappingen i CO2-avgiften som Stortinget har lagt opp til i ikke-kvotepliktig sektor frem mot 2030, frykter vi vil føre til økt bunkring av drivstoff med lav eller ingen avgift utenfor Norge og bidra til å fremme landinger av fisk fra norske fartøy i utenlandsk havn. Noe som igjen vil gi redusert aktivitet og verdiskaping i foredlingsindustrien på land.

Mens store deler av skipsfarten i Europa etter hvert inkluderes i kvotepliktig sektor (EU-ETS) er fiskeflåten en konkurranseutsatt næring i ikke-kvotepliktig sektor. Norge deler over 90 % av fiskebestandene med andre land, først og fremst Russland i nord og EU i Nordsjøen og Skagerrak. Vi er glade for at regjeringen varsler at den vil gå inn for å innlemme CBAM-forordningen. Det vil kunne demme opp for konkurransen med Russland og nasjoner utenfor EU. Biomarint forum mener at norske myndigheter må legge til rette for at den norske fiskeflåten har konkurransedyktige rammebetingelser på linje med fiskeflåte i EU.

Biomarint forum legger til grunn at det på kort sikt vil være utfordrende å inkludere fiskeflåten i EU-ETS, men at det bør være et mål. Vi er derfor i utgangspunktet glade for at regjeringen i budsjettet foreslår å øke rammen til kompensasjonsordningen med 153,6 mill. kroner til 500,4 mill. kroner, under Kap. 919 - post 73 i NFDs budsjettprop. Kompensasjonsgraden i 2024 vil da være på om lag samme nivå som i 2023. 

Det er imidlertid en stor utfordring at ordningen er lagt opp etterskuddsvis slik at flåten ikke får visshet i om de blir kompensert før Stortinget har vedtatt budsjettet for året etter. Den usikkerheten virker negativt inn på mulighetene til å foreta investeringer i utslippsreduserende tiltak og flåtefornyelse. Stortinget bør derfor avklare bevilgningen til ordningen for 2025 i Statsbudsjettet for 2025.

Frem til og med i år har fiske og fangst i fjerne farvann, dvs. utenfor 250 nm, vært fritatt for CO2-avgift. Som varslet i Grønn bok i fjor, foreslår regjeringen i Prop. 1 LS å gradvis innføre full CO2-avgift for norske fartøy i fjerne farvann fra 2025 til 2028. Det innføres en sats tilsvarende 25% neste år.

Regjeringen skriver at dette er store havgående fartøy med god lønnsomhet. Sannheten er at f.eks. rekefisket i Barentshavet er det mest konkurranseutsatte fisket av alle og har relativ marginal lønnsomhet. Regjeringen skriver videre at "innføring av avgift på fiske og fangst i fjerne farvann kan gi mer bunkring i utenlandsk havn eller fra tankbåter som ligger utenfor tolv nautiske mil fra den norske kystlinjen. (…) Økt bunkring til havs er uønsket på grunn av sikkerhetsrisiko for miljø, liv og helse. Dersom fartøyene tilpasser seg avgift med å bunkre mer i utenlandske havner og til havs, kan det ha negative virkninger på lønnsomheten blant norske bunkersanlegg. En slik utvikling kan påvirke de fiskeriavhengige kystsamfunnene i nord og den minste flåten."

Dette er en ganske presis oppsummering av det vi nettopp frykter vil være konsekvensen av forslaget. Da er det en fattig trøst at det norske klimaregnskapet til fiskeflåten sannsynligvis vil se bedre ut, mens det i realiteten fører til høyere utslipp globalt.  

Biomarint forum mener den beste løsningen for å redusere utslippet og stimulere til en klimavennlig flåtefornyelse vil være at CO2-avgiften som betales inn, fullt ut tilbakeføres til fiskeflåten gjennom en kombinasjon av kompensasjonsordningen og en miljøavtale for CO2-reduksjon og teknologiimplementering etter modell av NOx-avtalen. I dagens situasjon hvor det er heftet stor usikkerhet knyttet til hvilken teknologi og energibærer som bør støttes, mener vi at fordelingen bør være 80/20 i favør av kompensasjonsordningen.

Bærekraftig for vil bidra til å styrke matvaresikkerhet og redusere utslipp

Fôr står for over 70 pst. av klimagassutslippene fra havbruksnæringen. Grunnen er at over 90 prosent av fôrråvarene blir importert. Vi er glade for at regjeringen har lansert et målrettet samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr, med mål om å øke andelen norskproduserte råvarer i fôr til oppdrettsfisk fra 8 til 25 pst. innen 2034. 

For å oppnå målsettingen om mer matproduksjon fra havet vil det i tillegg være avgjørende å sikre tilstrekkelig tilgang til egnet areal for havbruksvirksomheten. Dette gjelder både for tradisjonelle anlegg i kystsonen, lavutslippsanlegg lengere inn i fjordene og store offshoreanlegg lengre ut til havs. Vi har store forventninger til stortingsmeldingen om havbruk som regjeringen skal legge frem til våren. Biomarint forum deler regjeringens ambisjonen om et helhetlig forvaltningssystem som skal legge til rette for størst mulig verdiskaping innenfor økonomiske, miljømessige og dyrevelferdsmessig bærekraftige rammer.

Kostholdsråd er viktig klimatiltak

Ifølge Miljødirektoratets rapport Klimatiltak mot 2030 vil et kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger om å spise mer plantebasert kost og fisk være det klimatiltaket med størst potensial for reduksjon av utslipp av klimagasser i Norge frem mot 2030. Utfordringen er imidlertid at sjømatkonsumet synker, og høye priser på fisk og sjømat er en viktig årsak. "Fiskesprell" som bl.a. promoterer sjømat til barn og ungdom ble derfor gitt en tilleggsstøtte på 3,9 mill. kroner i 2023. I budsjettet for 2025 foreslås det en bevilgning på 3,4 mill. kr. til økt råvarestøtte i skole og barnehage.

Norsk forvaltning for bevaring av et rikt og rent hav

Fiskeriforvaltningstiltakene regulerer den aktiviteten med størst påvirkning på marin natur, og vil være et vesentlig bidrag til å nå globale mål om vern og bevaring av 30 pst. av de globale havområdene innen 2030. Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet gjennomførte i 2023 en revisjon av fiskeritiltakene basert på CBDs kriterier og fant at om lag 44 pst. av alle norske havområder er underlagt effektive arealbaserte forvaltningstiltak. Tiltakene er også i tråd med FN-resolusjoner, FN-avtalen om fiske på det åpne hav og FAOs retningslinjer. 

Mattilsynet må styrkes

Vi er glade for at regjeringen tar utgangspunkt i at et bærekraftig norsk fiskeri og havbruk kan bidra til å oppfylle FNs bærekraftmål. Skal Norge lykkes må vi sikre god markedsadgang og finne løsninger på bærekraftutfordringene. Det er en tydelig trend at stadig flere land innfører veterinære handelshindre. Bare for å kunne opprettholde dagens markedsadgang er det avgjørende at det settes av flere ressurser. Dette er mest akutt i Mattilsynet. Biomarint forum er derfor glade for at regjeringen styrker budsjettet til Mattilsynet med 3,8% for 2025.

Oslofjorden er i krise. Det er vel dokumentert, og skulle ikke trenge noen ytterligere dokumentasjon. En stor del av problemene skyldes tilførsel av nitrogen. Bortimot 40% av utslippet kommer fra kommunale avløp, omtrent det samme kommer fra landbruket. Den femårige «Oslofjordlanen for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» ble vedtatt av Stortinget våren -21. Den har nå vart i tre av planens fem år. Konklusjonen så langt er at tiltaka som til nå er gjennomført er for små, det går for sakte, og tilstanden i fjorden har ikke bedret seg siden planen ble vedtatt. Vi i Besteforeldrenes Klimaaksjon vil hevde at finansieringa av planen er svak. Den er i stor grad overlatt til fylker, kommuner og private. Rundt om i kommune Norge ser vi at budsjetter og aktiviteter kuttes over en lav sko. Tiltak til miljø og natur kommer i annen rekke. Vi i Besteforeldrenes Klimaaksjon er sterkt bekymra for dette. Vi ser på det som en skam å overlevere Oslofjorden til våre barn og barnebarn i den tilstand den er nå. 

Rundt 50 kommuner ved Oslofjorden planlegger nå nye nitrogenrenseanlegg etter pålegg fra staten I 2024 kom det på plass en begrenset tilskuddsordning  til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg.

Den store økonomiske utfordringen er når renseanleggene skal bygges. Det er anslått at renseanleggene som nå planlegges, vil koste 55 milliarder.  Besteforeldrenes Klimaaksjon mener det er viktig at staten nå avklarer sitt bidrag til  finansieringen av dette gjennom årlige bevilgninger. Det viktige er at avklaringen kommer nå som renseanleggene prosjekteres. Dette haster.

En manglende avklaring skaper stor engstelse både i kommunene og blant innbyggerne for at de kommunale avgiftene skal øke sterkt – kanskje dobles. Dette vil få store konsekvenser for lavinntektsfamilier og andre med begrenset økonomi. Regningen vil komme i tillegg til andre økte utgifter både til renovasjon, vann- og kloakkavgifter de neste åra, selv uten nitrogenrensing. Regjeringa har selv innsett at dette er et problem, og foreslår derfor redusert momssats for vann og kloakkavgift fra neste år. Det er bra, men det er i tillegg nødvendig med midler til den helt spesielle store oppgaven det er å bygge nitrogenrensing langs Oslofjorden. Hvis alt skal betales av forbrukerne, vil det kunne bety at man under planlegginga av renseanleggene velger de billigste løsningene som ikke nødvendigvis er optimale for å oppnå målet om reduserte nitrogenforurensing.

Vi vil peke på følgende argumenter for at Staten skal bidra:

• Oslofjorden er et nasjonalt anliggende. 180 kommuner er en del av Oslofjordens nedbørsområde. Staten har bidratt til slike nasjonale oppgaver før – jfr Mjøsaksjonenmed tilskudd til renseanlegg.
• Det har også vært statlig finansiering tidligere. Fram til ca 1995 bidro staten med 25% av kommunenes kostnader til renseanlegg. Bevilgningen ble inndratt for å finansiere Osloregionens renseanlegg på Bekkelaget som sto ferdig i 2001, men 25%-ordningen kom aldri tilbake.
• Staten bidrar med betydelige midler for å stoppe nitrogenavrenning fra landbruket. Tiltakene er beregnet til å redusere nitrogenavrenninga med bare 15 %, mens nitrogenrensing av avløp kan gi minst dobbelt så stor effekt.
• Selv med redusert merverdiavgift, vil Staten få store økte inntekter fra moms når de dyre nitrogenrenseanleggene skal i drift. Det virker urettferdig at forbrukerne ikke bare skal betale for nitrogenrensinga, men også med økt moms til staten.

Fra flere partier er det reist krav om statlig bidrag, ikke minst fra ordførere og fylkespartier, også fra regjeringspartiene. Nitrogenrensing ble innført i Sverige og Danmark på 90-tallet, og vannkvaliteten bedret seg vesentlig. Besteforeldrenes Klimaaksjon mener Miljøkomiteen bør samle seg om flertallsforslag eller flertallsmerknad som gir et oppdrag til regjeringa om statlig tilskudd til bygging av renseanleggene. Ellers risikerer dere at fjorden dør på deres vakt. Vi vet nok. Det må nå være slutt på prat og gode intensjoner. Det er tid for handling.

Lars Egeland lars.egeland@oslomet.no tel 90194838

Stein Vidar Samuelsen epost: steinsamuelsen@hotmail.com tel. 481 94 143

Stans hasteprosessen på gruvedrift på havbunnen    
Den planlagte åpningen og tildelingen av utvinningstillatelser for gruvedrift på havbunnen legger opp til det største naturinngrepet i Norges historie. Vi risikerer store konsekvenser for, klima, natur, fiskeri og andre havnæringer.  

Budsjettforslag: Overføre støtte til ressurs- og miljøkartlegging innenfor åpningsområdet for havbunnsmineraler hos Sokkeldirektoratet,  Kap. 1810, post 21  til Mareano, Kap. 1410, post 23.   

Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen stanse hasteprosessen for gruvedrift på havbunnen og jobbe aktivt internasjonalt for et moratorium på gruvedrift på havbunnen fram til det er tilstrekkelig kunnskap om det marine miljøet og det er bevist at mineralvirksomhet til havs ikke vil skade naturen. 

Kunnskapsløft for havet 
Det trengs et kunnskapsløft for havet. Havforskningsinstituttet får stadig flere nye arbeidsoppgaver. Det krever en større satsing på havforskning dersom Norge skal ha en ansvarlig, kunnskapsbasert havforvaltning. Tilsvarende trengs det en betydelig satsing på kartlegging og overvåking av natur på havbunnen gjennom Mareano-programmet.  

Budsjettforslag:  

Havforskningsinstituttet   styrkes Kap. 923, post 01: + 250 mill.  

Mareano styrkes, Kap. 1410, post 23: + 50 mill.  

Representativt vern av norsk natur  
Norge har forpliktet seg til å verne minst 30 % av all natur,  og at vernet skal være representativt. For å sikre dette trengs en ny nasjonalparkplan som sikrer beskyttelse av de biologisk viktigste områdene.  Det er også behov for en ny marin verneplan som sikrer 30 % representativt marint vern. 

Budsjettforslag: Iverksette arbeidet med en supplerende nasjonalparkplan som skal sikre et representativt vern av norsk natur, Kap 1420, post 21: + 10 mill  

Verbalforslag: Iverksette arbeidet med en ny marin verneplan som sikrer 30 prosent representativt marint vern innen 2030 og som inkluderer alle norske havområder. 

Restaurering av norsk natur  
Norge har forpliktet seg til å restaurere minst 30 % av forringet natur. Det mangler imidlertid et kunnskapsgrunnlag som kan ligge til grunn for en nasjonal restaureringsplan. Restaureringstakten må også økes. Nasjonal strategi for restaurering av myr, og nasjonal strategi for vassdragsrestaurering må fullfinansieres, det må etableres et forskningsprogram som videreutvikler restaureringsmetoder for forringet marin natur, og det må gjennomføres tiltak mot nitrogenforurensing i Oslofjorden.  

Budsjettforslag:  

Midler til kartlegging av kunnskapsgrunnlag som grunnlag for en nasjonal restaureringsplan Kap. 1420, post 21: + 15 mill 
 
Nytt forskningsprogram for forskning på naturbaserte restaureringsmetoder for marine økosystemer, Kap. 1410, post 51: + 50 mill. 

Statlige vannmiljøtiltak og vassdragsrestaurering, Kap. 1420, post 21: + 70 mill.  

Tiltak i verneområder og annen natur, inkludert restaureringstiltak, Kap. 1420, post 31: +50 mill. 

Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur: Generell vassforvaltning, Kap. 1420, post 80: + 100 mill. 

Tiltak mot nitrogenforurensing i Oslofjorden, Kap. 1420, post 80: + 51,6 mill. 

Frivillig skogvern 
Stortinget har vedtatt at 10 % av skogen i Norge skal vernes, og gjennom naturavtalen har Norge forpliktet seg til å bevare minst 30 % av all natur. Likevel er kun litt over 4 % av den produktive skogen i Norge vernet, det er et betydelig etterslep i utbetalingene, og nye områder ligger på vent eller er i prosess. Bevilgningene må økes betydelig. 

Budsjettforslag: Bevilgningen øremerket skogvern for 2025 økes til 1 milliard. Kap. 1420, post 32: + 643,8 mill.  

Natursats 
Kommunene er landets viktigste forvaltere av naturarealer. Det fremheves i naturmeldingen at dagens kommunale arealplaner ikke tar tilstrekkelig hensyn til naturmangfold. For å ta bedre vare på naturen trenger kommunene støtte til sitt arbeid med å ta vare på naturmangfold i arealplanleggingen. 

Budsjettforslag:  Styrking av kommunal tilskuddsordning for forbedring av naturmangfold (Natursats) kap. 1420, post 60: + 100 mill.  

Klimasats 
Kommunene må styrkes som en viktig aktør for utslippskutt gjennom økte tilskudd til lokale klimatiltak (Klimasats). WWF er bekymret for at justeringene i søknadskriteriene vil gjøre terskelen for å søke høyere, og krav om kortsiktighet i prosjekter kan gi lavere måloppnåelse i klimapolitikken på sikt. Stadige kutt i søknadsordningen gir også uforutsigbare rammer for lokale klimaprosjekter. I 2024 ble det omsøkt 712 mill. kr. i støtte til lokale klimatiltak. 

Budsjettforslag: Videreføring og styrking av kommunal- og fylkeskommunal tilskuddsordning for klimatiltak (Klimasats). Kap 1420, post 61: + 700 mill.  

Politisk behandling av Grønn bok 
Stortinget har bedt regjeringen om å i løpet av våren 2024 legge frem for Stortinget en oppdatert Klimaplan med konkrete virkemidler som viser hvordan klimamålene i 2030 skal nås. I fraværet av denne planen bør Stortinget behandle Regjeringens Klimastatus og –plan (Grønn bok) som en egen sak. 

Verbalforslag: Klimastatus og –plan 2024-2025 (Grønn bok) legges frem for særskilt politisk behandling i Stortinget.     

 
Havvind 
Stortinget har vedtatt at utbygging av havvind skal gjøres på en måte som “sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid» og å «sikre god miljøkunnskap for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind”. Da trengs det naturkartlegging og kunnskap om effekter. Av de 88 mill. som er satt av til driftsutgifter er det uklart hva som faktisk vil gå til naturkartlegging. Jamfør den langsiktige modellen som presenteres, og Mareanos kostnadsoverslag om behovet for kartlegging av områdene, kreves minimum 300 mill. i 2025 for å nå norske havvindmål. 

Budsjettforslag: Økte midler til naturkartlegging av aktuelle havvindområder. Kap. 1850, post 21: + 300 mill.  

Styrke omstillingsevnen i norsk økonomi ved å innføre aktivitetsdempende tiltak for petroleumsnæringen 
For å omstille oss til en nullutslippsøkonomi må vi redusere aktiviteten i olje- og gassnæringen, og samtidig bygge opp alternative og grønne næringer som kan sikre arbeidsplasser og eksportinntekter. Støtten til ny letevirksomhet på norsk sokkel gjennom SDØE må avsluttes, tildelingen av nye letelisenser på norsk sokkel må stanses, og det kan ikke godkjennes flere utbyggingsplaner på norsk sokkel. 

Budsjettforslag: Fjerne bevilgningene til lete- og feltutvikling gjennom statens direkte økonomiske engasjement. Kap. 5440, post 24.3: - 2000 mill.  

Verbalforslag: 

1. Tildelingen av nye letelisenser på norsk sokkel stanses; både TFO og nummererte konsesjonsrunder 

1. Det godkjennes ikke flere utbyggingsplaner på norsk sokkel, av hensyn til natur og klima. 

1. Det lages en utfasingsplan for norsk oljepolitikk. Det nedlegges moratorium mot nye tillatelser til leting, utvinning (PUD), eller anlegg og drift (PAD) inntil denne er ferdigstilt. 
    

Energieffektivisering og energitiltak i bygg 
Statsbudsjettet foreslår å kutte en tredel av bevilgningene til Enova for energieffektivisering i husholdninger. Analyser av SINTEF og Skanska viser at det trengs investeringer på 18 milliarder kroner hvert år, og at myndighetene her må bidra med 4–5 milliarder i årlig støtte til energitiltak i boliger og yrkesbygg. 

Budsjettforslag: Styrke bevilgningene til energieffektivisering og energitiltak i bygg under ENOVA. Kap. 1825, post 50: + 3000 mill.  

Innføre krav om erstatningskraft ved nye elektrifiseringsprosjekter 
I Statsbudsjettets omtale av energipartnerskapet med petroleumsnæringen nevnes få konkrete virkemidler som tyder på at partnerskapet er tilstrekkelig til å løse utfordringene elektrifisering av petroleumsproduksjon skaper for kraftbalansen. Det bør derfor heller fastsettes krav om at petroleumsnæringen må bidra med erstatningskraft ved nye elektrifiseringsprosjekter. 

Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen innføre krav om at petroleumsnæringen må bidra med erstatningskraft ved nye elektrifiseringsprosjekter. 

Abelias omstillingsbarometer viser at Norge er i ferd med å tape det internasjonale omstillingskappløpet. ​Mens Europa og verden satser stort på innovasjon, forskning, digitalisering og ny næringsutvikling, bruker regjeringen de største pengene til å støtte opp under tradisjonelle, råvarebaserte næringer. Abelia ser med dyp bekymring på at det satses for lite på de tiltakene som skal bredde ut vår næringsstruktur, og gi velferdsstaten flere bein å stå på i fremtiden. Dette er avgjørende for å sikre staten nødvendige skatteinntekter til å løse kommende samfunnsutfordringer etter hvert som inntektsgrunnlaget fra olje- og gassnæringen faller bort. 

Det er en utfordring av virkemidler for grønn omstilling hovedsakelig rettes mot tradisjonell industri som er basert på lineære forretningsmodeller, fremfor å gi bedre vekstforhold til alle de fremtidsrettede, bærekraftige og sirkulære bedriftene som vokser frem i innovasjonssystemet rundt om i hele landet.  

En annen utfordringer at naturkrisa og behovet for systemiske endringer i sirkulær retning enda ikke har fått det samme fotavtrykket i statsbudsjettet som klimaforpliktelsene. Skal vi løse samfunnets største utforinger må disse ses i sammenheng. Naturavtalen forplikter ikke bare til å verne 30% av natur- og landområder, men også å restaurere 30% av ødelagt natur. Da må vi utvide perspektivet, og ikke fortsette en politikk som har tunnelsyn på kutt i klimagassutslipp og utbygging av ny kraft, uten å kalkulere inn kostnadene dette har for natur, økosystemer, urbefolkning og samfunnet for øvrig.   

Derfor trenger vi en kraftsatsing på forskning, innovasjon, design og stimulering av sirkulære og bærekraftige forretningsmodeller, som dessverre glimrer med sitt fravær i årets statsbudsjett.  

En ikke-diskriminerende energipolitikk: 

Redusert elavgift for kraftkrevende industri
I 2023 ble redusert elavgift for datasenterindustrien fjernet. Dette skaper skjevheter i avgiftssystemet mellom ulike kraftkrevende næringer. En godt utviklet datainfrastruktur er avgjørende for å lykkes med det grønne og digitale skiftet. Ifølge NVE reduserer moderne datasenter energibehov og indirekte utslipp med 87% sammenlignet med teknologien de erstatter. Abelia mener derfor det er uheldig at dagens ordning ensidig stimulerer tradisjonell tungindustri, samtidig som det legger demper på investeringsviljen i viktig infrastruktur for digitale og bærekraftige kunnskapsnæringer.   

CO2-kompensasjon
Vi mener det er bekymringsfullt at regjeringen ukritisk viderefører CO2-kompensasjonen på dagens nivå. Ordningen er enormt kostbar, miljøskadelig, medfører dårligere ressursutnyttelse og er slik til hinder for omstilling av norsk økonomi. Abelia mener derfor at CO2-kompensasjonen bør fases ut. Abelia mener de frigjorte midlene fra CO2-kompensasjonen bør prioriteres til å løse kritiske samfunnsutfordringer gjennom å finansiere mer målrettede tiltak innen forskning, innovasjon, omstillingsfremmende skattegrep og andre viktige virkemidler for grønn og digital omstilling. 

Utnyttelse av spillvarme
I 2023 vedtok Stortinget krav om kartlegging av potensial for energieffektivisering og utnyttelse av overskuddsvarme ved planlegging av alle nye anlegg. Disse kravene er betydelig strengere for datasenter enn øvrig industri. For datasenter kreves det energikartlegging og kost-nytteanalyse for alle anlegg over 2 MW samlet effekt, mens kravet for øvrig industri er satt til 20 MW.   Abelia ser ingen grunn til forskjellsbehandling av kraftkrevende aktører. Vi er for at det stilles strenge krav. Det anser vi som en del av næringens samfunnsansvar. Samtidig mener vi kartleggingskravet er for vagt og uforpliktende. Derfor mener vi det må stilles et forpliktende krav til utnytting av overskuddsvarme for all kraftkrevende industri. EUs energieffektiviseringsdirektiv setter grensen ved 20 MW. Abelia er positiv til at kravet settes betydelig lavere. Basert på prinsipp om likebehandling og ikke-diskriminering må kravet være likt for alle kraftkrevende aktører.   

Abelia ber derfor Stortinget vedta følgende: 

• En provenynøytral omlegging av el-avgiften for å sikre likebehandling mellom ulike kraftkrevende aktører, som foreslått av Skatteutvalget (NOU 2022:20).
• Fase ut CO2-kompensasjonen. Kostnadsrammen på 50 mrd. kroner innen 2030 bør frigjøres til å løse kritiske samfunnsutfordringer gjennom å finansiere målrettede tiltak innen forskning, innovasjon, og andre viktige virkemidler for grønn og digital omstilling.   
• Et forpliktende og likelydende krav til utnyttelse av overskuddsvarme for alle kraftkrevende aktører inkl. Datasenternæringen. 

Prioriter krafttilgangen til bærekraftige næringer: 

Norges tre viktigste knapphetsressurser er energi, folk og natur. En bærekraftig energipolitikk sikrer at samfunnet skaper størst mulig verdi innenfor bærekraftige rammer fra disse ressursene. Derfor bør kraftressursene brukes på tiltak som skaper reell samfunnsnytte, fra et helhetlig samfunnsperspektiv som regner inn alle eksternaliteter, både økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige.  

Abelia mener derfor har størst samfunnsnytte får prioritet. Vi er positive til en metode for tildeling, der det lages en matrise som vurderer samfunnsytte per forbrukt energienhet. I en slik matrise kan samfunnsnytte vurderes etter følgende kriterier: 

• Prosjekter som skaper flest arbeidsplasser per MW.
• Skaper høyes verdiskaping per MW.
• Slipper ut minst CO2 per MW.
• Bidrar til kutt i klimagassutslipp utenfor egen virksomhet (avoided emissions)
• Har lavest mulig naturfotavtrykk per MW.
• Skaper grunnlag for vekst i andre bærekraftige næringer
• Sikrer samfunnskritisk infrastruktur og strategisk autonomi. 

Abelia ber komiteen anmode regjeringen å endre prioriteringsreglene for tilkobling til strømnettet basert på overnevnte matrise. 

Vi trenger en 21-prosess for natur: 

I naturmeldingen (Meld. St. 35) fremmet regjeringen et tiltak om å etablere en senterordning for forskning på bærekraftig natur- og arealbruk. Et slikt senter forutsetter en tydelig strategi for prioritering av forskningsinnsatsen.  

I januar 2024 foreslo Norsk institutt for naturforskning (NINA), Skift – Næringslivets klimaledere og Abelia at Klima- og miljødepartementet bør opprette Natur21, etter modell fra andre 21-prosesser. Å opprette Natur21 som en nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for naturbaserte løsninger, naturmangfold og arealbruk, vil fremme konkurranseevne og økt verdiskapning i Norge, samtidig som man tar vare på naturen.  En 21-prosess vil bidra til oppfølgingen av Naturmeldingen, FNs restaureringstiår og FNs havtiår, Naturrisikoutvalget, Klimautvalget, implementering av naturregnskap samt rapporteringskrav fra Eierskapsmeldingen, TNFD (Taskforce on Nature-related Financial Disclosures), EUs taksonomi og andre systemer. Et organ for Natur21 vil også være en nødvendig sparringpartner og samarbeidsaktør til de andre 21-prosessene.    

Abelia ber Stortinget fremme et anmodningsvedtak om å inkludere en 21-prosess for natur til naturmeldingen. 

Natur- og arealavgift: 

Skal vi lykkes med en reell omstilling til en sirkulær og bærekraftig næringsstruktur, må alle eksternaliteter prises inn slik at det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt og det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt i størst mulig grad harmoniseres.  

Abelia mener derfor det bør innføres en natur- og arealavgift som priser inn de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene ved nye naturinngrep med formål om å motvirke forringelse av naturens evne til å produsere økosystemtjenester og styrke arbeidet med å bevare naturmangfoldet, slik foreslått av Grønn skattekommisjon (NOU 2015:15) og Skatteutvalget (NOU 2022:20). 

Abelia ber Stortinget innføre en natur- og arealavgift for nye naturinngrep.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill.  

Med vennlig hilsen  

Nils-Ola Widme /s/ 
Næringspolitisk direktør

Kenneth Karijord /s/ 
Seniorrådgiver bærekraft og analyse 

Mangel på kapasitet og kompetanse har konsekvenser for natur og klima

Menon Economics kartla i fjor kommunale og fylkeskommunale fagmiljøers attraktivitet, i rapporten Størrelse Teller. Menon så i den forbindelse spesifikt også på kommunenes arbeid med arealplanlegging.[1] Rapporten finner spesielt at mellomstore kommuner rapporterer at mangel på kapasitet og kompetanse har konsekvenser for ivaretagelsen av naturmangfold. Flere kommunale ledere rapporterer at mangelen på kapasitet og kompetanse er en utfordring for oppfyllelse av lovkrav. Menon konkluderer i sin rapport at mangelen på kapasitet og kompetanse i arealplanlegging har negative konsekvenser for arbeidet med å stanse nedbygging av natur og redusere klimagassutslipp.

Det er kjent at mange kommuner har utdatert arealplaner, og at det er et stort behov for det som kalles «planvask». Arbeidet med arealplaner er kommunens viktigste verktøy for å begrense tapet av natur og arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold.  

Regjeringen har i Meld. St. 35 (2023-2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur (naturmeldingen) lagt til grunn at det er kommunene som skal lede an i arbeidet med å ta vare på norsk natur, og at kommunen trenger bedre verktøy.

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2025 likevel foreslått å kutte post 60 tilskudd til natursats (Kap. 1420 Miljødirektoratet, Mdir) fra 53 mill. til 18 mill. Tilskuddsposten ble utvidet i fjor til gjelder ulike typer planarbeid og tiltak for naturmangfold. Ordningen har vært viktig og Kommunal rapport rapporterte om mange søknader i mars i år.[2] Naturviterne mener posten bør økes og prisjusteres til 55 mill.

For lite midler til naturrestaurering 

Regjeringen har satt seg et mål i Naturmeldingen om å øke innsatsen for naturrestaurering. Det mangler i dag en nasjonal strategi for hvordan jobbe med naturrestaurering og det mangler tilstrekkelig med saksbehandlerkapasitet hos statsforvalterne til å behandle kommunale søknader om prosjekter for naturrestaurering.[3]

Regjeringen har flyttet 5,5 mill. for å «øke kapasiteten til statsforvalterne, særlig på områdene skogvern og naturrestaurering»[4] (kap. 1420, post 21). Naturviterne mener det burde tilføres to nye stillinger for å styrke miljøvernarbeidet hos hver statsforvalter, og at potten derfor burde økes med 20 mill. Videre burde dette vært friske midler, og ikke omfordelte fra postene 31 og 32.

Naturrestaurering er et relativt nytt fagfelt under utvikling. Skal samfunnet lykkes med å øke omfanget av og kunnskapen om naturrestaurering må erfaring og fagmiljøer bygges opp over tid. Det trengs både mer midler over statsbudsjettet for 2025 og i tillegg en opptrappingsplan over tid. 

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett spesifisert støtte til lokale (kommunale) tiltak for naturresturring på 20 mill. (kap. 1420, post 80). Men post 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur er samlet sett redusert med en mill. mot fjoråret. Satsingen på naturrestaurering bør etter Naturviternes syn ikke gå på bekostning av andre viktige tiltak, og midlene bør derfor være friske.

Naturviterne oppfordrer komiteen til å be regjeringen om at det utarbeides en nasjonal plan for naturrestaurering.

En oversikt og plan for grå arealer

Regjeringen skriver i forslaget til statsbudsjett at «For å lykkes med en kostnadseffektiv gjennomføring av naturrestaurering, skal det i 2025 brukes midler til å klargjøre omfang av forringet naturareal i alle økosystemer.»[5] Det har ikke lykkes Naturviterne å få en klargjøring fra Klima- og miljødepartementet hva som spesifikt her menes innen frist for komitéhøringen.

Det eksisterer i dag ingen helhetlig nasjonal kartlegging av grå arealer, og vi vet derfor ikke hva potensial er for å kunne flytte fremtidig utbygginger til allerede forringede arealer for å bremse dagens naturtap.

Naturviterne ber om at det bevilges 5 mill. til en kartlegging av grå arealer.

Frivillig skogvern

Naturviterne får klare tilbakemeldinger fra både skognæringen og verneinteresser at det er stor frustrasjon knyttet til årlige kutt og reforhandlinger om midlene til frivillig skogvern. Naturviterne ber om at det settes av 500 mill. til frivillig skogvern.

Oppsummering av innspill fordelt på kapitler og poster

Naturviterne ber om:

• Kap. 1410 (KLD), post 21, Miljødata tilføres 5 mill. til en utarbeidelse av en plan for grå arealer (økes fra 517 mill. til 522 mill.)
• Kap. 1420 (Mdir), post 21: Spesiell driftsutgifter, tilføres 20 mill. for stillinger tilknyttet miljøvernarbeidet hos statsforvalterne, og økes fra 729 mill. til 749 mill.
• Kap. 1420 (Mdir), post 31: Tiltak i verneområder og naturrestaurering økes fra 151 mill. til 300 mill. Dette inkluderer en reversering av de 5.5 mill. som er foreslått flyttet til post 21.
• Kap. 1420 (Mdir), post 32: Statlige erverv, vern av naturområder økes fra 380 mill. til 880 mill.
• Kap. 1420 (Mdir), post 60: Tilskudd til natursats opprettholdes på samme nivå som i fjor, men med prisjustering 55 mill.
• Kap. 1420 (Mdir), post 80: Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur økes fra 164 mill. til 200 mill.

Referanser

[1] Størrelse teller, en kartlegging av kommunale og fylkeskommunale fagmiljøers attraktivitet i Norge, Menon-publikasjon nr. 34/2023

[2] Kommunal rapport 22.03.2024: 83 kommuner har søkt om planvaskmidler. 145 kommuner har søkt om midler til arbeid med kommunedelplaner for naturmangfold.
https://www.kommunal-rapport.no/planarbeid/83-kommuner-har-sokt-om-planvaskmidler/332997

[3] Se NINA rapport 2097, Nye virkemidler i arealforvaltningen, naturrestaurering, arealregnskap og naturavgift, kap. 4.4.

[4] Under kap. 1420, Miljdirektoratet, post 21er det oppført at fra «postene 31 og 32 er det flyttet 5,5 mill. kroner for å øke kapasiteten til statsforvalterne, særlig på områdene skogvern og naturrestaurering.

[5] Prop.1 S (KLD), 3 – Hovedprioriteringer i Klima- og miljødepartementets budsjett, s. 27.

Regjeringen kutter i friluftsaktiviteter for å finansiere Friluftslivets år 2025 og tar ikke naturkrisen på alvor  

I fjor meldte Den Norske Turistforening at tiltak for naturen var satt på sparebluss. I år kan vi ikke si noe annet enn at vi er fryktelig skuffet. Ikke bare bløffes det med naturløfter, også midler til feiringen av Friluftslivets år 2025 var lureri. 

Midler som var øremerket feiringen, viser seg å være en forskuttering av midler fra eksisterende friluftsaktiviteter. Blir nåværende forslag stående, vil Friluftslivets år 2025 bli kraftig redusert og godt etablerte friluftslivsaktiviteter vil stå i fare for å bli avviklet. Vi oppfordrer Stortinget til å gjeninnføre de øremerkede midlene og sikre at tilskudd til friluftslivsaktivitet ikke påvirkes av denne tildelingen. 

Gjennom naturavtalen har Norge forpliktet seg til å stoppe og reversere tapet av natur innen 2030.  Det krever en enorm omstilling. Naturhensyn må i langt større grad inn i alle samfunnssektorer og på alle forvaltningsnivå. Det har ikke regjeringen tatt inn over seg. Årets budsjett fremstilles som et stort løft for naturen, men i realiteten er flere viktige satsinger kraftig redusert. 

Kap. 1420, post 78 Friluftsaktivitet 

Tilskudd til friluftslivsaktivitet er blitt en samlepost for tidligere tilskuddsordninger med mål om å løse store samfunnsutfordringer når det gjelder inkludering, fysisk aktivitet m.m. Vi har i en årrekke bedt om at rammen økes. Da er det sjokkerende at den i friluftslivets år går i motsatt retning. 

Det ble i statsbudsjettet for 2024 gitt en tilsagnsfullmakt som «..ein eittårig auke på 25 mill. kroner til aktivitetar og tiltak i Friluftslivets år 2025». Midlene skulle bidra til å få flere med i friluftslivet. Nå foreslår regjeringen imidlertid å finansiere hele løftet ved å ta midlene fra eksisterende aktivitetsmidler for 2025. Dette får store konsekvenser:  

• Tilskudd til friluftslivsaktivitet kuttes med nesten 40 prosent, i Friluftslivets år. Ordningen støtter viktig lavterskel friluftslivsaktivitet, som ferskingkurs, friluftsskoler, bynært friluftsliv og friluftstrim, og kuttet vil føre til en betydelig reduksjon av tilbudet i et år som skulle være et nasjonalt løft. Hvordan skal klare å invitere folk inn i et bredt tilbud av friluftsaktiviteter når ressursene forsvinner? 

• Dersom DNT og andre organisasjoner skal levere på bestillingen om en feiring av friluftslivet i 2025, vil det med regjeringens forslag innebære at vi må kutte i det ordinære tilbudet vårt til barn og unge og til personer som opplever barrierer knyttet til deltakelse og utøvelse av friluftsliv.  

• Det er sannsynlig at de fleste organisasjonene vil avlyse festen og takke nei til Friluftslivets år heller enn å stoppe etablerte aktiviteter som er bygd opp over mange år. 

DNT ber Stortinget:  

• Reversere omdisponeringen av aktivitetsmidler i kap.1420 post 78 Friluftsformål. I posten er det avsatt 64,3 millioner kroner til friluftslivsaktivitet. Vi ber om at hele potten blir stående. I tillegg avsettes 25 friske millioner kroner på post 78 til aktiviteter i Friluftslivets år, slik at det kan bli den nasjonale feiringen av friluftslivet som lovet. 

Kap. 1420, post 78 Tiltak i statlig sikra friluftslivsområder og områder vernet som friluftsområde etter markaloven    

Frivillige organisasjoner står for en så stor del av den fysiske tilretteleggingen for friluftsliv, både i statlig sikra områder og ellers. Økt ferdsel de siste årene, særlig i enkelte områder, har gitt økt belastning og slitasje på naturen og større behov for tilretteleggingstiltak. Et våtere klima gir også større behov for tiltak. Tilskuddsordningen kan bl.a. bidra til tilrettelegging av turveger, etablering av turutgangspunkt, toaletter på utfartsområder og gjøre flere områder tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser.      

DNT ber Stortinget    

• Om å åpne for at også frivillige friluftslivsorganisasjoner som arbeider med tilrettelegging i statlig sikra friluftsområder og områder vernet som friluftsområde etter markaloven, kan søke tilskudd. 

Kap. 1420 post 21 Spesielle driftsutgifter 

Regjeringen har foreslått 7 mill kroner til å følge opp Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein. Midlene skal benyttes til prioriterte tiltak innenfor de fem satsingsområdene; arealforvaltning, ferdsel, villreinhelse, bestandsforvaltning og restaurering av villreinens leveområder, men det er ikke videre utdypet.  

Vi viser her til Stortinget anmodningsvedtak 785 (Innst. 374 S (2023-2024) ifm. behandling av meldingen: "Stortinget ber regjeringa sikre gode avbøtande tiltak for frivillig sektor i dei tilfelle merkte stiar eller turisthytter må leggjast ned eller flyttast."

DNT ber Stortinget 

• Sikre at en betydelig del av bevilgningen på 7 mill kroner avsettes til å sikre gode avbøtende tiltak for frivillig sektor ifm. nedlegging eller flytting av merkede stier og turisthytter, i tråd med Stortingets vedtak 785.  

Kap. 1420 Post 60 Tilskudd til natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene  

I den nye naturmeldingen (Meld. St. 35 (2023-2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur understreker regjeringen at kommunene er nøkkelaktører for å nå naturmålene. Et mål er å styrke kommunenes rolle i arealforvaltningen og forbedre kommunenes kompetanse og kapasitet som arealforvalter. Da må det følge med tilstrekkelige midler til å gjøre jobben lokalt. 

Etter Stortingets budsjettforlik for 2024 ble det satt av 53 millioner til “natursats” i 2024, mens regjeringen for 2025 foreslår å redusere beløpet til 18,2 millioner.  Dette er en ordning der kommunene bla. kan søke om tilskudd til å lage kommunedelplaner for naturmangfold og til å revidere gamle arealplaner. NINA har kartlagt enorme arealreserver i kommunenes arealplaner, hvor en stor del av planlagte utbyggingsområder ligger i sårbar natur og viktige friluftsområder. Revidering av gamle arealplaner er derfor svært viktige tiltak kommunene kan gjøre for å redusere tap av natur, men det er også ressurskrevende.  

Både i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og i forslag til nye statlige planretningslinjer har regjeringen gitt kommunene tydelige signaler om å revidere og vurdere å oppheve eldre reguleringsplaner ut fra hensyn til bla. natur og klima. Å redusere støtteordningen for kommunene framstår da som inkonsekvent.   

DNT ber Stortinget 

• Sikre at det settes av 53 mill kroner til “Natursats”, tilsvarende årets budsjettforlik. I tillegg avsettes minst 5 mill kroner til en ytterligere økning.  

Kap. 1420 post 61 – Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning   

Kombinasjonen av økt ferdsel på mange turmål og et villere og våtere vær, gjør arbeidet med å tilrettelegge for friluftsliv dyrere og mer krevende. Å beskytte naturen mot slitasje og lede folk langs trygge traséer krever tyngre inngrep enn før. For frivilligheten vil nødvendige klimatilpasningstiltak i mange tilfeller kreve spesialkompetanse i prosjektering og utføring, i tillegg til økte kostnader, økt dugnadsinnsats og strengere krav til søknader og dokumentasjon. Uten at tilretteleggingstiltakene dimensjoneres for klimaendringer og økt ferdsel, vil resultatet bli løsninger med kort holdbarhet. Her mener vi staten må ta et større ansvar. Det kan ikke overlates til frivilligheten alene.    

Mye av den statlige finansieringen av tilrettelegging for friluftsliv skjer gjennom spillemiddelordningen, en ordning som ikke er ment å dekke slike økte vedlikeholdsbehov, og som ikke er egnet for raske tiltak basert på plutselig oppståtte behov. Reparasjon av bruer i fjellet, klopping av stadig våtere stier, omlegging av eldre, skredutsatte stier og remerking av ruter og skilt er eksempel på denne typen tiltak.   

DNT ber Stortinget:   

• Utvide tilskuddsordningen for klimatilpasning til å omfatte frivillige organisasjoner, ikke bare kommuner og fylkeskommuner, og styrke denne med 4 mill kroner.  

• Alternativt opprette en egen tilskuddsordning på 4 mill kroner for klimatilpasning av friluftslivets infrastruktur.  

Introduksjon til karbonfangst fra luft

Carbon Removal utvikler anlegg i Norge for karbonfangst fra luft med geologisk lagring (“DACCS” eller «Direct Air CCS»). Vi omtaler det også som industriell karbonfjerning eller negative utslipp fordi tiltaket fjerner CO₂ permanent fra atmosfæren.

Vårt fokus er prosjektet NorDAC Kollsnes som ligger i Øygarden kommune nær Northern Lights terminalen. Ambisjonen er å fange 500 000 tonn CO₂ per år fra atmosfæren og lagre den permanent i undergrunnen. NorDAC Kollsnes fikk nylig tildelt støtte fra Enova til forprosjektering.

Bakgrunn for innspill

Norge har naturgitte fortrinn for CCS og DACCS. Vi har stort potensial for offshore lagring, vi har fornybar kraftforsyning og vi har en høyst relevant kompetanse- og leverandørbase fra annen industri, inkludert fra olje- og gass. DACCS er et rendyrket klimatiltak, men det kan også være næringsutvikling. Det vil bidra til en sterk CCS-industri, og i tillegg kan negative utslipp bli en eksportnæring i fremtiden.

Karbonfangst fra luft får økende oppmerksomhet fra store næringsaktører i Norge. Disse følger nøye med på om det er utsikter til rammevilkår som gjør det mulig å realisere prosjekter her. Tydelige signaler fra myndighetene er kritisk for å dra i gang en industri.

I rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030 har Miljødirektoratet DACCS blant de ti tiltakene med størst potensial for utslippsreduksjoner i 2030. Det gjelder både i forhold til omstillingsmålet og i forhold til innsatsfordelingsfordelingsforordningen. I Kunnskapsgrunnlaget 2024 har Miljødirektoratet kraftig oppjustert potensialet for DACCS i Norge (da for året 2035).

FNs klimapanel IPCC har identifisert et enormt behov for industriell karbonfjerning for å nå netto null.

Likevel finnes det ingen myndighetsbestemte virkemidler i Norge som priser DACCS eller setter verdi på karbonfangst fra luft. Vi mener dette en opplagt feil ved innretningen av klimavirkemidlene.

Som et minimum bør karbonfjerning belønnes på et nivå tilsvarende prising av utslipp gjennom CO₂-avgiften, eventuelt på nivå med tiltakene i ikke-kvotepliktig sektor som er på et enda høyere nivå enn det.

Norge bør gå foran

Per i dag tillater ikke innsatsfordelingsforordningen (EU: Effort Sharing Regulation, ESR) bokføring av industriell karbonfjerning. Det bør imidlertid ikke stoppe eller bremse implementeringen av virkemidler i Norge. De store EU-landene har ikke samme potensial for industriell karbonfjerning som oss, og derfor ikke samme interesse av dette, og vi bør ikke la oss bremse av dem. I denne sammenhengen både bør og kan Norge gå foran.

I årets Grønn bok legger Regjeringen for øvrig allerede til grunn for beregningen av utslippsgap i innsatsfordelingsforordningen at karbonfjerning fra Brevik og Klemetsrud teller med fra henholdsvis 2025 og 2029.

Økonomiske virkemidler for DAC

Differansekontrakter (CfD): Oslo Economics ferdigstilte en samfunnsøkonomisk utredning i mars 2024, på oppdrag av Miljødirektoratet, om alternative virkemidler for industriell karbonfjerning. Hovedkonklusjonen i den rapporten er at auksjon av differansekontrakter er et egnet virkemiddel for industriell karbonfjerning, og at betaling per tonn fanget og lagret over en lengre periode er et riktig prinsipp for differansekontrakten. Fangstaktører konkurrerer på denne måten mot hverandre basert på pris per tonn fanget og lagret CO₂.

Vi støtter helhjertet at differansekontrakter er et godt virkemiddel i en overgangsfase for ny grønn industri, og at virkemiddelet er egnet også for industriell karbonfjerning.

Speiling av CO2 avgift: Som et hastetiltak mener vi at speiling av dagens CO₂-avgift burde innføres for industriell karbonfjerning. En slik ordning, omtalt som omvendt CO₂-avgift eller negativ CO₂-avgift, ville innebære at industriell karbonfjerning belønnes tilsvarende gjeldende CO₂-avgift. Dette vil kunne implementeres raskt og effektivt som et umiddelbart virkemiddel, vil ikke kreve nye bevilgninger og vil også fungere godt som supplement til differansekontrakter og senere kunne erstattes av innlemmelse i EU-ETS.

Konkurrere på like vilkår

Industriell karbonfjerning bør konkurrere på minst like gode vilkår som andre klimatiltak. For eksempel er biodrivstoff, med innblandingskrav en viktig del av de norske klimatiltakene. Kunnskapsgrunnlag 2024 fra Miljødirektoratet vurderer tiltakskostnad for avansert biodrivstoff fra B-råstoff til 4500 kroner og fra A-råstoff til 6500 kroner. Industriell karbonfjerning kan utkonkurrere disse tiltakene på pris. I tillegg er DACCS mer skalerbart, og støtter opp om en norsk CCS-industri. Det må være logisk for myndighetene å forfølge slike skalerbare kostnadsbesparelser.

Vi mener DACCS vil bli et både substansielt og kostnadseffektivt klimatiltak for Norge dersom egnede virkemidler kommer på plass.

Vi mener derfor at det er på tide for Stortinget å kreve at Regjeringen fremmer forslag om hvilket tiltak den anbefaler å vedta.

***

Takk for muligheten til å komme med innspill.

Høring energikomiteen

Energieffektivisering

Til tross for at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 fremhever energieffektivisering, er det i realiteten en reduksjon i midler til tiltak rettet mot husholdninger. Energiministerens uttalelse om at regjeringen har satt energieffektivisering høyt på agendaen stemmer ikke med de faktiske bevilgningene. Forslaget til statsbudsjett for 2025 gir dessuten ikke den nødvendige kontinuiteten fra fjorårets budsjett - og det løftet i bevilgninger vi faktisk trenger. Vi har ikke tid til et hvileskjær når tydelige mål skal nås i 2030.

Rent konkret foreslår regjeringen å bevilge 887 millioner kroner til energitiltak i bygg. Det er en vesentlig lavere sum enn i 2024. Norske Trevarer mener denne nedgangen er uheldig, ettersom energieffektivisering av norske hjem kan gi betydelige reduksjoner i energiforbruk og er et avgjørende tiltak for å nå klimamålene. 

Undersøkelser viser at det er stor vilje blant nordmenn til å energieffektivisere boligene sine, men det er en rekke barrierer, herunder økonomi, som gjør at de ikke investerer i slike tiltak. Om de hadde fått støtte ville flest byttet ut vinduer, som kan gi en reduksjon i strømutgifter på opp til 40 prosent. I følge prognosesenteret har det vært en nedgang i salg av vinduer på 22 prosent for årene 2022-23, og det ligger an til en nedgang på 5 prosent i år. Vindusmarkedet har blitt påvirket av nedgang i boligbyggingen og redusert etterspørsel etter ROT-arbeider, som følge av stigende renter og høye byggekostnader.

Som Norske Trevarer også tidligere har varslet denne komiteen om så bekymrer det oss at folk fremdeles velger 2-lagsglass når de investerer i nye vinduer som ikke gir den strømspare-effekten som lavenergivinduer med 3-lags glass gir. Oppdaterte tall fra Prognosesenteret (september 2024) viser at andelen vinduer med 2-lags glass gikk ytterligere ned i 2023 og sto for rundt 55 prosent av det estimerte forbruket i 2023, mens andelen vinduer med 3-lags glass økte til rundt 45 prosent i fjor. I 2024 estimeres en utflating for 2-lags vinduer og videre svak nedgang for 3-lags vinduer, mens det de neste to årene ventes vekst for begge typer.

Det er derfor viktig at folk incentiveres til å velge 3-lagsvindu når de først skal investere i nye vinduer. Vi ber om at de økonomiske virkemidlene i 2025, må være på minst samme nivå som i 2024 for å sikre en faktisk omstilling. 

Oppsummert ber vi om:

• 2,0 milliarder kroner til modne energitiltak i husholdninger i 2025 fra Enova 
• 1,0 milliard kroner til energitiltak i yrkesbygg
• 700 millioner kroner i Energitilskuddsordningen, løses med en utvidet frist for gjennomføring av energitiltak i næringslivet (ingen provenyeffekt).  

Behov for returordning for alle isolerglassruter

Næringslivet møter stadig høyere krav til ombruk, materialgjenvinning og sirkulære produkter. Målet er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en sirkulær økonomi, der knappe ressurser gjenbrukes og klimagassutslippene kuttes. Men skal vi nå målet om en sirkulær økonomi må det også på plass en ny returordning for vinduer og vindusruter. I dag omfattes kun fem prosent av vinduene som kasseres av dagens produsentansvarsordning, til tross for at de fleste ruter inneholder miljøgifter som gjør vinduer til farlig avfall. Det betyr at glass fra en halv million vindusruter går til spille – hvert eneste år. Glasset graves ned på søppeldynga, uten at det blir gjenvunnet eller brukt på nytt.

Denne situasjonen er helt uholdbar for produsentene av vinduer og vindusruter, for glassmestere og ikke minst for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen, som er storbrukere av
vindusruter. År for år øker nemlig kravene til at kasserte vindusruter skal bli materialgjenvunnet og deretter brukt på nytt i nye vindusruter. Med dagens ordning er det ikke mulig for disse aktørene å innfri forventingene og kravene som stilles.

Situasjonen er spesielt prekær fordi vindusruter lages av kvartssand, som er en meget begrenset ressurs. Glass fra vinduer som kasseres i Norge kunne blitt brukt til å lage over 30 000 nye trelags isolerglassruter hver eneste måned, men går i stedet til spille.

Dagens avfallsproblem vil vokse i årene som kommer. Om bare 15 år vil det årlige glassberget av 630.000 kasserte ruter ha økt til hele 1,4 millioner kasserte ruter årlig. Da vil ombruk og materialgjenvinning bli enda viktigere. Bransjen selv ønsker å bidra, men stoppes av dagens system. Bedriftene våre trenger en ny løsning – og det haster.

Vi har i dag en velfungerende ordning for retur av ruter, men denne omfatter bare én type ruter: PCB -ruter. Nå må vi sikre en løsning for de andre rutene, som utgjør 95 prosent av alle ruter som kasseres. Valget står mellom én felles løsning, eller et lappeteppe av løsninger. Et slikt lappeteppe vil være dårligere for miljøet og dyrere for både vanlige forbrukere og de store bedriftskundene.

Næringslivet selv ønsker seg én felles løsning: den allerede etablerte Ruteretur-ordningen. Dette veldrevne og kostnadseffektive systemet har vært landsdekkende siden oppstarten i 2002, og har 350 innsamlingspunkter over hele landet.

En utvidelse av dagens Ruteretur-ordning vil være bra for miljøet og klimaet, forenkle hverdagen for næringslivet og løse et stort avfallsproblem for samfunnet - raskt.

Som regjeringen peker på i handlingsplanen for sirkulær økonomi, er bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen den største enkeltkilden til avfall i Norge. Vindusruter utgjør problemavfall som utgjør et betydelig volum, og er dessuten spesielt viktig å materialgjenvinne siden ruter inneholder den svært begrensede ressursen kvartssand. Å øke materialgjenvinningen er dessuten avgjørende for å sikre norske bedrifters konkurranseevne.

Regjeringen har tidligere pekt på begrenset kapasitet i embetsverket som årsak til at dagens Ruteretur-ordning ikke har blitt utvidet til å gjelde alle isolerglassruter. Ruteretur har derfor fått utarbeidet et forslag til forskriftsendring, som må plass for å utvide dagens ordning.

Forslag til merknad:

Stortinget ber regjeringen snarest få på plass en forskriftsendring som sikrer innsamling og materialgjenvinning av alle isolerglassruter, og rapportere tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2025.

Effekt- og pumpekraftverk

Samfunnet krever mer ren energi, og at den energien som blir produsert tilpasses de behovene dagens og morgendagens samfunn krever.

LVK kommunene er opptatt av å bidra til omstillingen fra fossile til fornybare energikilder.

Energikommisjonen viser til at den vannkraften vi vil bygge ut fremover mer blir effekt- og pumpekraftverk, og hvor den norske vannkraften er uovertruffen i både volum og regularitet.

Effekt- og pumpekraft er særlig verdifull i en fornybarverden med mye uregulerbar kraft.

Disse utbyggingene vil medføre negative konsekvenser for natur og miljø. Mer natur, ofte uberørt, må tas i bruk. Natur som allerede er utbygd, vil få større miljøbelastninger.

Erosjon, svært varierende vannstand, krypsiv, gassovermetting, stranding av fiskeyngel er eksempler på kjente utfordringer som vil bli forsterket.

Men i den forbindelse peker kommisjonen på behovet for å gjennomgå dagens vannkraftregime, som det heter; « for bedre å ta opp i seg både dagens og morgendagens utbygging». Det er nemlig slik som kommisjonen viser til «at dagens konsesjons- og skatteregime ikke er tilpasset disse effektverkene», og som eksempel vises det til at naturressursskatten vil bli negativ fordi det brukes flere kilowattimer på å pumpe opp enn det du produserer etterpå. Et annet eksempel fra kommisjonen er at konsesjonskraftordningen heller ikke virker positivt på slike effektverk.

Mange LVK-kommuner sitter midt oppe i utbyggingssaker for effekt- og pumpekraftverk, og blir overrasket over de negative virkningene for dem som vertskommuner.

LVK vil sterkt oppfordre komiteen til å trykke på regjeringen for å få fortgang i arbeidet med konsesjons- og skatteregimet for den nye vannkraften - som Energikommisjonen sier - det er viktig at man «snarest» setter i gang. Det er snart gått to år siden det ble sagt.

(Vi har satt oss krevende fornybare mål, for å nå disse må rammebetingelsene for både kommuner og selskap være slik at kommunene lokalt finner det forsvarlig å stille areal til disposisjon med de miljøkonsekvensene det innebærer. Da må man gjerne forsake noe annet. Det kan være innenfor landbruk, turisme, rekreasjon eller den verdien det har å bevare uberørt natur.)

Nasjonalt kompetansesenter for fornybar energi

Energikommisjonen foreslår i sin NOU å opprette et nasjonalt kompetansesenter for fornybar energi. Energidepartementet har satt i gang arbeidet med å finne en hensiktsmessig modell for dette kompetansesenteret.

LVK og LNVK er tatt med inn i dette arbeidet, noe vi setter pris på.

Svært få kommuner har den brede kraftkompetansen man trenger i sin egen administrasjon for å utarbeide gode saksfremlegg, når kommunestyret skal ta stilling til utbyggingssaker.

Vi mener at et slikt senter må ligge sentralt, lett å nå, lett å ta kontakt med, og det må være gratis.

LNVK og LVK sitter på mye kompetanse, erfaring og kommunekontakt som må brukes i et slikt senter.

Fornybar Norges overordnede vurdering av regjeringens budsjettforslag er at det mangler nye, offensive satsinger på fornybar energi for framtidas arbeidsplasser. Vi oppfordrer Stortinget til å styrke politikken for mer fornybar energi og fjernvarme, blant annet fordi det trengs av hensyn til klima, industri og ønsket om å unngå høye strømpriser.

En tydeligere framdriftsplan for havvindsatsingen

Regjeringen og stortingsflertallet står fast på en langsiktig og industriell satsing på flytende havvind. Dette er en fremtidsrettet energipolitikk som er avgjørende for at Norge lykkes med energiomstillingen. Havvind vil bidra til å forsyne norske husholdninger og industri med rimelig og fornybar kraft, i tillegg til å være en betydelig mulighet for ny verdiskaping og arbeidsplasser langs kysten. Utbyggingen av flytende havvind gir store muligheter for en bred energibransje og store deler av leverandørindustrien - om Norge er tidlig ut av startblokken.

Samtidig er det klart at det i første runde på Utsira Nord i praksis bare er midler til ett prosjekt, i stedet for to. Fornybar Norge har respekt for at det er krevende å endre dette nå. I denne situasjonen oppfordrer vi Stortinget til å sikre en tydelig framdriftsplan for den videre havvindsatsingen. Fornybar Norge foreslår at kommende havvindrunder konkretiseres fra Stortingets side, ved i første omgang å slå fast at rammene for ytterligere én støttekonkurranse for flytende havvind skal annonseres innen første halvår 2025. Dette er viktig for å skape trygghet for en industriell oppbygging av flytende havvind i Norge for utbyggere, leverandørindustri og havner, som står på terskelen til å investere store beløp i norsk havvind.

Satsingen på storskala flytende havvind nå, er en investering i fremtidige kostnadsreduksjoner. Hvis Norge og noen andre land investerer i 1-2 flytende havvindprosjekter hver de neste årene slik at vi får tilstrekkelig volum, vil dette gi vesentlige kostnadsreduksjoner for de neste prosjektene.

Erfaringene fra bunnfast havvind og andre fornybare produksjonsteknologier viser at kostnadene synker med skalering og læring. Denne utviklingen tror Fornybar Norge at vi også vil se innen flytende havvind.

Situasjonen for fjernvarmeproduksjonen i Norge er kritisk

Det er positivt at regjeringen ikke trapper opp forbrenningsavgiften " … til generelt nivå for utslipp under innsatsfordelingen, og deretter lineært opp til 2000 2020-kr i 2030", som varslet i Statsbudsjettet 2024. Avgiften holdes på 2024-nivå gjennom en prisjustering. Selv om dette er bedre enn varslet, så er situasjonen for fjernvarmproduksjonen i Norge kritisk på grunn av rammevilkårene.

Om mer av oppvarmingen i husholdninger og næringsliv dekkes av fjernvarme, frigjøres kraft og nettkapasitet til andre formål. Det kan for eksempel være utslippskutt i transportsektoren og industrien, eller til etablering av ny næringsvirksomhet rundt omkring i landet. Ikke minst er fjernvarmen av svært stor betydning for energiberedskapen og et robust energisystem. En fjernvarmeproduksjon basert på avfall og biobrensel (for eksempel avfall fra skogindustrien) er, sammen med vannmagasinene våre, avgjørende for norsk energiberedskap når vi skal fase ut fossil energi, fordi de gir mulighet til å lagre energi over tid. 

Fornybar Norge mener at følgende bør gjøres:

• Redusere forbrenningsavgiften ned til et nivå som ikke overstiger det reelle svenske avgiftsnivået i påvente av innlemmelsen i ETS (rundt 2030).
• Sikre likebehandling og lik kompensasjon for fjernvarme- og kraftselskapene i strømstøtteordningen.

Stortinget må støtte kommunens arbeid for mer kraft

Stortinget har gitt kommunene et stort ansvar i energipolitikken, og med det også i industripolitikken og klimapolitikken. Nå bør Stortinget følge opp med tiltak som støtter kommunene i arbeidet med energispørsmål.

KS har pekt på mangel på kapasitet og kompetanse som en utfordring når beslutninger om areal til fornybar energi skal fattes. Fornybar Norge mener det er et stort behov for uavhengig og nøytral informasjon til kommunene, blant annet om konsesjonsprosesser, muligheter for påvirkning, kompensasjonsordninger og miljøvirkninger. 

En løsning kan være Energikommisjonens forslag om et nasjonalt kompetansesenter for energi. Senteret kan blant annet bidra med støtte til kommunen i konsesjonsbehandlinger, utvikling av kraftstrategier, planer for lokal energiutnyttelse og overskuddsvarme eller energieffektivisering. Senteret må ha kompetanse innen energisystemer, kommunale prosesser og miljø. Et slikt senter kan bli en ressurs for kommunenes arbeid for å ta vare på naturen, samtidig som de bidrar til å løse klimakrisen.

En annen løsning kan være å opprette en nasjonal støttefunksjon inspirert av den danske modellen, NEKST. Danmark har en omreisende arbeidsgruppe bestående av offentlige myndigheter, kommuner og øvrige relevante aktører. I Norge kan vi se for oss at NVE, Miljødirektoratet og andre relevante miljøer utgjør en lignende støttefunksjon.

Stortinget bør be regjeringen etablere en ordning hvor kommuner som ønsker det, får støtte til sitt arbeid med energi.

Styrket sakbehandlerkapasitet hos NVE og Energidepartementet
Fornybar Norge ser fortsatt et behov for å styrke sakbehandlingskapasiteten i NVE og Energidepartementet, blant annet for å kunne gjøre det mulig å behandle flere saker i parallell. Energidepartementets embetsverk er også sentralt og trenger økt bemanning innen havvind. NVE trenger også god analyse- og utredningskapasitet i årene framover. 

Robert Kippe
Leder for myndighetskontakt
Mob: 95 12 90 78 E-post: robert.kippe@fornybarnorge.no

Forskning for bedre klimapolitikk

For å omstille Norge til et nullutslippssamfunn i tråd med klimamålene trengs det kunnskap, både om effektene av tiltak og hvordan en kan få gjennomført en bærekraftig og inkluderende omstilling for innbyggere og næringsliv. Her spiller den anvendte forskningen i instituttsektoren en sentral rolle. Klima- og miljødepartementet har en viktig rolle i å bevilge penger til klima- og miljøforskning, både i form av forskningsprosjekter gjennom Norges forskningsråd og grunnbevilgning til miljøinstituttene.

For at Norge skal nå målene i klima- og miljøpolitikken, er det avgjørende med et godt felles fakta- og kunnskapsgrunnlag, noe som blant annet er formålet med regjeringens årlige klimaplan (Grønn bok). Ettersom det er stor usikkerhet om effektene av klimatiltak og ulike politiske oppfatninger, er det viktig at det faglige grunnlaget bygger på uavhengig forskning av høy vitenskapelig kvalitet. Mye av denne forskningen blir gjort i instituttsektoren, men trange økonomiske rammer truer både kvaliteten og uavhengigheten.

Miljøinstituttene sliter med uforutsigbare rammebetingelser, noe som både gjør det krevende å utvikle og holde på kompetansen og å stå imot oppdragsgivermiljøer som utfordrer uavhengigheten i forskningen. I tillegg går en stor del av ressursene med til å skrive søknader og tilbud, noe som betyr at myndighetene får mindre kunnskap tilbake for de pengene som blir bevilget. Dette vil igjen gjøre det vanskeligere å føre en kunnskapsbasert klima- og miljøpolitikk.

NTL krever derfor at Stortinget gjennom sitt budsjettvedtak styrker grunnbevilgningen til miljøinstituttene og midler til uavhengig forskning gjennom Norges forskningsråd. Først og fremst ønsker vi å øke

KLD kap. 1410 post 71 Grunnbevilgning til miljøinstituttene under Norges forskningsråd.

Vi ønsker også å styrke

KLD kap. 1410 post 50 Forskingsprogrammer under Norges forskningsråd

og

ED kap. 1850, post 73 Noregs forskingsråd.

Her ønsker vi å styrke forskning på miljøvennlig energi (ENERGIX og FME), spesielt Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringar i samfunn og næringsliv, Forskarprosjekt for unge talent og Fellesutlysingar («Areal under press»).

Utvinning av havbunnsmineraler

NTL er blant de mange som har uttalt seg kritsk til regjeringens hasteprosess med utlysning av arealer for leting og utvinning av havbunnsmineraler. Prosessen er ikke i tråd med føre-varprinsippet, god forvaltningsskikk og heller ikke regjeringens egen mineralstrategi.

Vi foreslår derfor at komiteen omfordeler fra

ED kap. 1810, post 21 Sokkeldirektoratet med 120 millioner og at Stortinget heller bevilger penger til alternativene nevnt over.

NTL mener at

NFD kap. 923 Havforskningsinstituttet også bør styrkes på bakgrunn av denne omfordelingen.

Energi og Miljøkomiteen

Høringsinnspill: Prop. 1 S (2024-2025)

Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Ocean-Power AS takker for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet for 2025. Som fremtidig kraftprodusent i Norge er rammevilkår, incentiver og infrastruktur avgjørende for om vi lykkes med vår satsning for å bygge og drifte flytende gasskraftverk med CO2 fangst og lagring. Eller Blå strøm som vi kaller det. 

Kapittel Gulbok 2.4.17 Energidepartementet

Kraftdebatten har steile fronter som bidrar til å utsette både utslippsreduksjoner, vekst i industrien og det grønne skiftet. Trilemmaet blir bare større og større. Målene fjernere og fjernere.

Det som ikke diskuteres og er den største elefanten i rommet; gasskraft. Gasskraft er hyllevareteknologi, kan bygges raskt og har svært lavt fysisk fotavtrykk. Med karbonfangst og – lagring (CCS) har det også minimale CO2 utslipp.

Blå strøm kan altså være med å løse trilemmaet, i tide.

Norges sies å være ledende på CCS globalt så hvorfor tar ikke Norge i bruk de enorme gassressursene med CCS? Det er både fornuftig, rettferdig og rasjonelt.

Norge har hatt CO2 injeksjon på Sleipner og Snøhvit i mange år og nylig startet Northern Lights prosjektet i Øygarden. Myndighetene åpner forløpende opp for flere CO2 lagre langs kysten av Norge. Det er både nødvendig og prisverdig. Men, bør ikke disse CO2 lagrene samtidig fylles med CO2 fanget i Norge?

Landbasert industri er avhengig av CO2-fangst for å kunne redusere klimautslipp, men Norge har også gasskraftverk på Melkøya, Kårstø og Mongstad, samt mange plattformer på norsk sokkel. Flere av disse plattformene elektrifiseres nå med strøm fra land, noe som frigjør gass. Denne gassen bør utnyttes med CCS for å bidra til å nå Norges klimamål. Hvis vi i stedet sender denne gassen ut av landet og deretter returnerer CO2-en, vil det medføre høyere energibruk og klimautslipp i et livsløpsperspektiv. Vi oppfordrer derfor til å satse på elektrifisering ved bruk av Blå strøm, enten offshore eller inshore, der det er mest hensiktsmessig.

I Storbritannia har regjeringen nylig annonsert en investering på over 300 milliarder kroner i CCS og hydrogen de neste 25 årene, noe som gir industrien forutsigbarhet. Dette har allerede resultert i annonseringen av karbonfangst på gasskraftverkene i Teeside, som blant annet vil bruke norsk gass. I St. Fergus planlegges det også 900 MW ny gasskraft med CCS, fyrt med en betydelig andel norsk gass.

Norge har og et stort behov for mer kraft, balansekraft og ikke minst garantert forsyningssikkerhet i et sikkerhetspolitisk perspektiv. Det som raskest kan levere dette er gasskraft med CCS. Det sies det er dyrt, men dyrt i forhold til hva er vel spørsmålet som alltid bør besvares.

Ifølge NVE har gasskraft lavest investeringskostnad per KW installert og lave systemkostnader, så det er gassprisen som avgjør hva kraftprisen blir. Hvis EU lykkes med å redusere gassetterspørselen og levere på EU RePower så vil det medføre lavere gasspriser.  Blå strøm kan ivareta både etterspørsel og verdien av gassen i Norge og kan sikre lave totale balansekostnader for samfunnet. Blå strøm er og veien mot klimamålene i 2030, 2040 og netto null i 2050.

Ocean-Power er fornøyde med at Sokkeldirektoratet, i samarbeid med NVE, vil utarbeide et oppdatert kunnskapsgrunnlag for gasskraftverk med CO2-håndtering for kraft-fra-land-prosjekter. Vi mener at dette bør prioriteres og ferdigstilles raskt, slik at det kan tjene som beslutningsgrunnlag for både pågående og fremtidige prosjekter. Teknologien er moden, og kunnskapsgrunnlaget bør derfor kunne fremskaffes innen kort tid.

Ocean-Power bidrar gjerne med ytterligere informasjon

For Ocean-Power AS

Erling Ronglan

Adm.dir.

Bellonas høringsinnspill til statsbudsjettet 2025 - kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen

Det er behov for tydelige endringer i statsbudsjettet 2025 for at Norge skal innfri sine klima- og naturforpliktelser.

Energidepartementet: Mer karbonfangst, mindre havbunnsmineraler
Karbonfangst og -lagring (CCS) står for om lag en tredel av potensialet for utslippsreduksjoner frem mot 2035, ifølge Miljødirektoratet. Realisering av slike prosjekter vil kreve offentlig støtte inntil CCS blir en bedriftsøkonomisk lønnsom investering. Interessen fra industrien er til stede, men virkemiddelpakken som utløser investeringsbeslutninger mangler.

Oslo Economics har utredet virkemidler for karbonfangst fra industri og avfallsforbrenning, og virkemidler for industriell karbonfjerning. Regjeringen skriver at de vil følge opp utredningene, men det er ikke bevilget midler i statsbudsjettet. Bellona mener et støttesystem for CCS må inkluderes i statsbudsjettet for 2025.

Gassnova bør utrede gasskraft med karbonfangst- og lagring på norsk sokkel som alternativ til kraft fra land, og utrede et nasjonalt koordinert transport- og lagersystem for CO₂ og alternative driftsmodeller for dette.

Ansvaret for havbunnsmineraler bør flyttes til Nærings- og fiskeridepartementet med underliggende etater.

• Utredning av «Blå strøm» inkluderes i «Fond for CO₂-handtering» Kap. 1850, post 50:+10 mill.
• Utredning/etablering av CO₂-transportsystem inkluderes i «Gassnova SF» Kap. 1850, post 70: +10 mill.
• Fjerne kartlegging av havbunnsmineraler fra «spesielle driftsutgifter» hos Sokkeldirektoratet. Kap. 1810, post 21: - 150 mill.
• Støttesystem for CCS etableres. Ny post: +1 mrd

Klima- og miljødepartementet: Mer naturrestaurering
Under behandlingen av stortingsmeldingen «Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene» ba Energi- og miljøkomiteen regjeringen legge fram en plan og foreslå tiltak for systematisk restaurering av norsk tareskog langs kysten for å bedre det marine miljøet. Det ser ikke ut til å være fulgt opp gjennom konkrete bevilgninger i statsbudsjettet 2025.

Basert på beregninger fra ledende eksperter anslår Bellona at restaurering av 5000 km² tareskog i Nord-Norge kan generere årlige samfunnsverdier på 350 milliarder kroner¹. Samtidig vil dette være et konkret og nødvendig virkemiddel for å møte Norges forpliktelser knyttet til restaurering av miljø. Bellona har derfor tatt initiativet til å opprette et senter for marin restaurering i Kabelvåg for å tilrettelegge for forskning fra et bredt antall aktører knyttet til realisering av storstilt restaurering av tareskogen. Forskning for hvordan vi skal restaurere den norske tareskogen kan ikke utelukkende finansieres av ideele miljøorganisasjoner, akademiske institusjoner og støtte fra næringslivet. Vi ber derfor at det etableres en post for å støtte det nasjonale senteret for marin restaurering i Kabelvåg, Lofoten. Vi foreslår en bevilgning på 15 millioner kroner årlig over en femårsperiode, slik at industri, akademia og lokale aktører, som UiT og Lofotrådet, kan bruke dette test- og referanseområdet til å restaurere verdier fra havet. Restaureringsinnsats bør samordnes gjennom et nasjonalt samfunnsoppdrag, med separate mål for landbasert og marin restaurering, og konkrete handlingsplaner.

Enovas bevilgning bør økes betydelig, sett i sammenheng med nytt mandat.

•  Senter for Marin Restaurering Ny post: +15 mill.
• Tiltak i verneområder og naturrestaurering Kap. 1420, post 31:+20 mill.
• Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur Kap. 1420, post 80:+100 mill.
• Styrket satsing på Oslofjorden (under tilskudd til tiltak for å ta vare på natur) Kap. 1420, post 80: +80 mill.
• Enova Kap. 1428:+ 2,1 mrd.

Forslagene må ikke svekkes ved å redusere andre budsjettposter, slik regjerningen i praksis foreslår ved å redusere 1420,32: Statlig erverv, vern av naturområder.

1 Eger, A.M., Marzinelli, E.M., Beas-Luna, R. et al. The value of ecosystem services in global marine kelp forests. Nat Commun 14, 1894 (2023). https://doi.org/10.1038/s41467-023-37385-0

40% kutt i ordinære aktivitetsmidler fra KLD

Statsbudsjettet 2025 er en enorm skuffelse for friluftslivet.  I regjeringens budsjettforslag, kommer det frem at det ikke er friske midler til aktivitet i Friluftslivets år i 2025, men det foreslås en omdisponering av ordinære aktivitetsmidler. Dette til tross for at regjeringen i budsjettet for 2024 skrev at det ville bli en ettårig økning på 25 mill. kroner til aktiviteter og tiltak i Friluftslivets år 2025.

Med omdisponeringen som er foreslått må organisasjonene trolig kutte aktiviteter de allerede gjennomfører, og som har fått støtte av de ordinære aktivitetsmidlene. Aktivitetsmidlene går til kjerneaktiviteter og åpne aktiviteter som alle kan delta på.

Aktivitetsmidlene fra KLD post 78 er totalt 64,3 millioner av dette foreslås å trekke fra 25 millioner, som er allerede tildelte ekstraordinære aktivitetsmidler til Friluftslivets år i 2025.

Gjenstående pott av aktivitetsmidlene til fordeling er på 39,3 million er, noe som er en reduksjon på nesten 40 % for 2025. Disse midlene fordeles mellom fylkeskommuner, friluftsråd og medlemmer i Norsk Friluftsliv. Det er Miljødirektoratet som beslutter fordelingen mellom mottakerne.

Det er et paradoks at regjeringen ønsker et friluftslivets år og at flere skal bli aktive – men konsekvensen av det foreslåtte omdisponeringen er at det blir bråstopp for de faste aktivitetene organisasjonene skulle invitere nye deltakere/medlemmer inn til i friluftslivets år.

NKK mener det er spesielt å redusere tildelinger til friluftslivets år, i en tid hvor presset på det offentlige helsevesenet nærmer seg et bristepunkt. Friluftsaktiviteter, og hverdagslig aktivitet gjennom lavterskeltilbud er svært viktige og rimelige folkehelsetiltak. Det er ikke mulig å kun vurdere dette som en utgift, og vi mener at Stortinget må se potensiale i verdien av at flere blir med ut og er aktive. Dette må det derfor tilrettelegges for og kuttet må omgjøres. 

Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere Regjeringens budsjettforslag ihht Klima- og miljødepartementet Kap 1410, post 71 og 73, Energidepartementet Kap 1850, post 73. 

Satsing på anvendt forskning og teknologiutvikling er å satse på Norges omstillingsevne, beredskap og at vi når naturavtalen og klimamålene i 2030 og 2050   

Norges fossilavhengige økonomi gjør at vi står overfor enda større omstillingsutfordringer enn resten av Europa. Vi trenger nye, grønne og rettferdige løsninger som utnytter våre konkurransefortrinn, og vi trenger dem raskt. Det ti-året vi er inne i, blir avgjørende for hvordan livene våre blir i fortsettelsen og for hvilket samfunn vi overlater til kommende generasjoner. Vi må greie å omstille norsk økonomi, skape nye grønne arbeidsplasser, et trygt og bærekraftig velferdssamfunn og oppnå FNs bærekraftmål i 2030 og 2050. Det greier vi ikke uten å øke investeringene i anvendt forskning og teknologiutvikling vesentlig.  

Forskningsinvesteringene må brukes systematisk som verktøy for å nå viktige samfunnsmål. Politiske mål må styre innretning på forskningsinvesteringene. Når forskningsmiljø samarbeider med de som kjenner utfordringene og skal bruke resultatene, bygges ny teknologi og nye løsninger som tas i bruk. Det gjør bedrifter og offentlige virksomheter i stand til å omstille og innovere raskt. Grønt industriløft må underbygges med investeringer i anvendt forskning og teknologiutvikling for å levere på målsettingene. Totalberedskapskommisjonen må følges opp med forskningssamarbeid på tvers av sektorer. Dagens kjente teknologi må bidra nå, men skal vi nå klimamålene i 2050, trenger vi teknologi og innovative løsninger som ikke finnes enda.  

Regjeringens budsjettforslag gir en samlet realnedgang på 3,5% og en nedgang fra 0,93% av BNP til 0,89% av BNP. Til sammenligning anbefaler Draghi-rapporten at EU øker sine forskningsinvesteringer for å styrke innovasjonskraft og teknologiutvikling, ren energi og konkurransekraft, samt samfunnssikkerhet. Våre naboland Sverige og Finland øker sine forskningsinvesteringer kraftig for å omstille næringsliv og velferdssektor raskt nok. 

Regjeringen har store og viktige ambisjoner for klima, miljø og omstilling til nullutslippssamfunn i KLDs og EDs budsjettdokument. Klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring. Krisene hører tett sammen, og klimakrisen kan ikke løses uten samtidig å løse naturkrisa. Naturen er verdens beste system for karbonfangst og lagring, og norsk natur lagrer i dag ca. 500 ganger så mye karbon som Norges årlige utslipp av klimagasser.  

Regjeringens mange gode ambisjoner følges ikke opp med tilstrekkelig satsing på forskning. Det vil svekke Norges mulighet til å greie omstilling til lavutslippsamfunn i 2050 og vår evne til å nå FNs klimamål i 2030. Det vil også svekke norsk næringslivs konkurranseevne. Vi ønsker å understreke betydningen av at forskningsmidlene på KLDs og EDs budsjett økes for å møte de store natur-, klima- og energiutfordringene Norge og verden står overfor. 

Vi mener det er behov for et omstillingsforlik i Stortinget. Om noen, må Energi- og miljøkomiteen ta ansvar for å levere på energitransisjonen, taktskifte for å understøtte 50-55% klimagassreduksjoner innen 2030 og ha en aktiv energi-, klima- og miljøpolitikk. 

Klima- og miljødepartementets budsjett 

FFA er bekymret for nivået på forskningsinnsatsen på klima og miljø, gitt utfordringene med å levere på FNs bærekraftmål innen 2030 og følge opp samarbeidet om den grønne omstillingen i Europa og internasjonalt, og mener miljøforskningen må styrkes. Den globale Naturavtalen ble vedtatt i desember 2022, med mål om å stanse naturkrisen. Regjeringen har kommet med en stortingsmelding med en ny nasjonal handlingsplan for natur i 2024. FFA mener vi må trappe opp forsknings- og innovasjonsarbeidet for naturbaserte løsninger. Både offentlig sektor og private bedrifter har stort behov for mer kunnskap om hvordan de er avhengig av natur og hvordan de påvirker natur, for å kunne håndtere spørsmål som naturrisiko, EUs taksonomi for bærekraftig finans, naturpositivitet, naturrestaurering og arealnøytralitet.  

Forskningsrådet har gode virkemidler som forutsetter tett samarbeid mellom forskningsmiljø, næringsliv og forvaltning. En styrking av statens innsats vil utløse forskningsmidler fra næringslivet gjennom kompetansebyggende prosjekter for næringslivet og andre virkemidler.  

Miljøinstituttene er selvstendige institutter som mottar grunnbevilgning fra Klima- og miljødepartementet. Grunnbevilgningen fordeles gjennom Forskningsrådet og brukes til å bygge langsiktig kunnskap, kapasitet og internasjonalt samarbeid i instituttene. Regjeringen foreslår å øke grunnbevilgningen med 2,5%. Klima- og naturkrisen forutsetter forskning og omstilling, og grunnbevilgningen er et viktig virkemiddel for å styrke miljøinstituttenes potensial for å skape forskningsbasert omstilling i privat og offentlig sektor. Vi foreslår derfor konkret å øke grunnbevilgningen til miljøinstituttene for å styrke Norges evne til å møte natur- og klimakrisen. 

Energidepartementets budsjett 

Energidepartementet har et særskilt ansvar for at dagens og morgendagens utfordringer skal løses. Norge spiller en nøkkelrolle som en stor og strategisk viktig eksportør av energi. Behovet for økt takt i omstilling av energisektoren er prekært, og vi trenger offensiv og framtidsrettet politikk for utvikling, skalering og anvendelse av ny teknologi.  

Norge har systematisk bygget opp energiforskningskapasitet og har internasjonalt ledende forskningsmiljø innen energiforskning, et konkurransefortrinn i omstillingsarbeidet. I Horisont Europa konkurrerer norske miljø svært godt. Derfor er det svært skuffende at Energidepartementet etter flere år med kutt i energi- og klimaforskning, heller ikke i 2025-budsjettet prioriterer å investere mer i forskning på området “Ny klimavennlig teknologi". Det vil svekke energiomleggingen. Skal vi nå 1,5 grader målet, er vi avhengig av å utvikle ny klimateknologi og nye energisystemer som ikke finnes i dag. 

For å øke omstillingstakten mot det grønne skiftet, norsk energiomlegging og norsk beredskap, har FFA følgende konkrete endringsforslag for 2025: 

1. KLD, Kap.1410, post 71 Grunnbevilgninger under Norges Forskningsråd til miljøforskningsinstituttene økes med 12 MNOK ut over regjeringens budsjett, til 260 MNOK. 
2. KLD, Kap.1410, post 51 Forskningsprogram under Norges Forskningsråd økes med 23,4 MNOK ut over regjeringens budsjett, til 440 mill. kroner, og midlene øremerkes til felles løsninger for natur- og klimakrisa.   
3. ED, Kap.1850, post 73 Noregs forskingsråd økes med minimum + 50 MNOK ut over regjeringens budsjettforslag og øremerkes Ny klimavennleg teknologi. 

KS’ hovedbudskap til Stortingets behandling av statsbudsjettet er at det er nødvendig å øke kommuners og fylkeskommuners frie inntekter mer enn regjeringen foreslår. KS har dokumentert at kommuner og fylkeskommuner i år vil mangle rundt 10 milliarder kroner til å finansiere helt grunnleggende tjenester til innbyggerne.  Regjeringens budsjettforslag løser ikke denne alvorlige krisen i kommuneøkonomien. 

Kommunesektoren er avgjørende viktig for å nå klimamålene

Miljødirektoratet har levert gjennomarbeidede forslag til hvordan Norges 2030-forpliktelser kan innfris. I dette arbeidet er kommunesektoren helt avgjørende for både gjennomføring og måloppnåelse. I 37 av 75 foreslåtte tiltak har kommunene og fylkeskommunene en avgjørende rolle, mens den kan bidra til bedre måloppnåelse i 27 andre tiltak. Kommuner og fylkeskommuner er altså sentrale for gjennomføring av 64 av 75 tiltakstyper.

Kommunesektoren har drevet omstillingsarbeid i mange år allerede og bruker mye ressurser på klima- og naturtiltak. Dette er nødvendig for at vi skal få ned klimagassutslippene og ta vare på naturen på vegne av hele Norge. Samtidig skal vi utvikle lokalsamfunnet og bidra til bolyst og verdiskaping. Men omstilling krever ressurser og handlingsrom. Nasjonale myndigheter må gi sektoren økonomisk handlingsrom til å drive omstillingsarbeid. Kommunesektorens arbeid innen klima og natur må styrkes for å nå målene, men den svært krevende økonomiske situasjonen i kommunesektoren er et hinder for en oppskalert tiltaksgjennomføring.

Forebyggende sikringsarbeid mot flom og skred må trappes opp

Taktskiftet innen forebyggende sikringsarbeid mot flom og skred som flere har bedt om, er fraværende i statsbudsjettet. Den lille økningen i tilskudd (13 millioner) til forebyggende sikringstiltak mot flom og skred er bra, men langt fra tilstrekkelig. Ny Meld. St. 27 om flom og skred slår fast at forebygging lønner seg. Det høye vedvarende behovet for tilskudd til krise- og hastetiltak (200 millioner i 2025) er et tydelig bevis på det. Meldingen slår ellers fast at mer enn 300 000 innbyggere i dag er bosatt i områder utsatt for flom og skred.  Kommunesektoren må gjøres i stand til å kunne sørge for trygge og robuste lokalsamfunn.

En rekke rapporter har dokumentert behovet for økt satsing på forebyggende flom- og skredtiltak. Midler til forebyggende sikringsarbeid økes fra kr. 472 millioner i 2024 til kr. 483 millioner (NVE - kap. 1820. Postene 22, 45, 60 og 72) i forslag til statsbudsjett for 2025. Når midler til forebyggende tiltak i hovedsak ikke økes, innebærer det at en redusert lokal egenandel fra 20 % til 10 %, vil kunne resultere i lengre ventetid – ikke flere tiltak.  

Forutsigbare rammer er avgjørende for utvikling av areal- og naturregnskap for kommunene

Det er positivt at regjeringen bevilger 50 millioner til utvikling av areal- og naturregnskap som kan brukes i kommunal planlegging. Dette er et langsiktig utviklingsarbeid, som krever løpende og bredt samarbeid mellom kommunesektor og forvaltning. Et slikt bredt samarbeid er avhengig av forutsigbarhet. Det er helt avgjørende at bevilgningen til naturdata følges opp på et tilsvarende nivå i de kommende årene.  Vi vil derfor oppfordre komiteen til å presisere at bevilgningen må følges opp på et tilsvarende nivå, i alle fall i den perioden som Norsk handlingsplan for naturmangfold (Stortingsmelding om bærekraftig bruk og bevaring av natur) skal gjelde.              

Klimasats og natursats må minst videreføres på inneværende års nivå 

Klimasatsordningen (kap 1420 post 61) har bidratt til gjennomføring av 2266 klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner, med betydelig egenfinansiering utover tildelte tilskudd og med en gjennomsnittlig tiltakskostnad på under 2000 kr per tonn. Dette er lønnsomme tiltak når man sammenligner tiltakskostnaden med andre klimatiltak. I tillegg til betydelig reduksjoner i klimagassutslipp, har ordningen bidratt til utvikling av innovasjon på flere områder der det ikke finnes andre virkemidler. Nær alle prosjektene som får Klimasatsstøtte bidrar i middels eller stor grad til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Utfordringene på klima- og naturområdet må ses i sammenheng. Natursats (kap 1420 post 60) er foreslått redusert med 32 millioner kroner sammenlignet med 2024-budsjettet. Mange kommuner har søkt om midler fra ordningen i år og en del har ikke fått tildelt støtte. Dette viser at det er et større potensiale for tiltaksgjennomføring. I lys av regjeringens nettopp fremlagte handlingsplan for naturmangfold som beskriver en meget alvorlig situasjon for utviklingen i norsk naturmangfold er kuttet vanskelig å forstå. 

I Paris-avtalen slås det fast at nasjonalstatene skal gjennomføre tiltak som dekker hele økonomien. Vi håper derfor at komiteen vil bidra til dette gjennom å øke overføringen til kommunene til Klimasats og natursats til minst fjorårets nivå. Samtidig må vi igjen understreke at det er de generelle kommunerammene som er grunnmuren for alt arbeid i kommuner og fylkeskommuner med samfunnsutvikling, tilstrekkelige frie inntekter til kommunene er en forutsetning også for at statlige øremerkede tilskuddsordninger kan benyttes.  

Avslutningsvis vil KS benytte anledningen til å minne komiteen om det store etterslepet knyttet til tiltak i vann og avløpsnettet. Investeringsetterslepet er fortsatt stort, og behovet for nye investeringer vil øke når revidert avløpsdirektiv skal implementeres. Investeringsbehovene knyttet til vann -og avløpssektoren kan vanskelig løses uten statlig medfinansiering.

KS har for øvrig i nylig møte med statsråden i KLD bedt om en vurdering av en endring av tettstedsdefinisjonen i forurensningsforskriften. En slik endring kan få vesentlig betydning for omfanget av investeringer i spredtbygde strøk.

Oppsummering:

I framlegg til statsbudsjett for 2025 har regjeringa igjen kutta heile løyvinga til Runde Miljøsenter (RMS). Det same skjedde i fjor, før deler av løyvinga kom på plass att gjennom forhandlingane med SV. 

Det vert arbeidd med å vidareutvikle RMS til eit kraftsentrum for kunnskaps-utvikling og formidling innan kystøkologi, noko som vil ha ringverknader for anna næringsliv, forsking og utdanningsmiljø både i og utanfor regionen.

Vi vil på det sterkaste be om at ein også denne gongen finn midlar som bidreg til å halde oppe dette viktige arbeidet. Bortfall av statstilskotet vil få svært uheldige følgjer for senteret/ dei tilsette, og setje arbeidet mange steg attende, i eit tid då kunnskap om kyst og hav aldri har vore viktigare!

Vi ber om:

1. At det vert gitt ei basisløyving til Runde Miljøsenter på 5 millionar kroner på same post som før (Kap 1420 Post 85 Besøkssenter for natur og verdsarv) for 2025.
2. At ein i merknads form (sjå nedst i dokumentet) ber Departementet opprette ein ny senterkategori for marin kystøkologi innanfor Besøkssenterordninga, der Runde miljøsenter kan søkje om autorisasjon. Det finst i dag ingen slik kategori, og med tanke på alt som skjer både i havet, langs kysten og i fjordane, er dette høgst nødvendig (jmf. Naturavtalen og Naturmeldinga).

Bakgrunn:

Miljøsenteret har sidan 2015 fått driftsmidlar over statsbudsjettet. I 2022 var tilskotet på 5,4 millionar kroner, i 2023 og -24 vart dette redusert til 3 mill. Ei slik basisløyving er heilt nødvendig for at senteret skal kunne halde fram med, og vidareutvikle, det viktige arbeidet med forsking, kunnskapsinnhenting og formidling av livet i havet og på kysten.

 Vi ynskjer å vidareutvikle Runde miljøsenter til eit senter for kystøkologi for framtida. Oppgåvene til eit slikt senter, i tillegg til det ein driv med i dag innan forsking og formidling, kan vere å styrke fagkompetansen og gje råd om marin kystøkologi til fiskarlag, kommunar, fylkeskommunar og næringsutøvarar i kystnære område som i stor grad manglar slik kompetanse.

Runde Miljøsenter (RMS) er eit senter for forsking og formidling på marin kystøkologi, sjøfugl og livet i havet. Ein  bidreg med kunnskap på nokre av dei områda regjeringa prioriterer høgast: hav, kyst, miljø og energi. Samanhengen mellom den dramatiske nedgangen i talet på sjøfugl og det som skjer i havet er det berre Runde miljøsenter som forskar på.  Forskarar ved senteret er involvert i forsking på sameksistens mellom havvind og fiskeri, og ein har vore pådrivar for kartlegging av havbotnen og fjordane med Marine grunnkart, og også til Fjordlab Ålesund (Møre Ocean Lab) som vil bygge viktig  infrastruktur for miljøkartlegging og testområde for marine og maritime næringar.

Dei fleste mindre kommunar har ikkje nok kompetanse til å arbeide med forvaltning av sjøareala sine. Det er derfor svært viktig at ein har tilgang til den desentraliserte forskingskompetansen som Runde Miljøsenter har, både med omsyn til arealplanlegging, forvaltning av naturressursar, undervisning med meir.

Tett samarbeid, mellom anna med Havforskingsinstituttet, NTNU, NINA, fiskerinæringa og den maritime industrien på Sunnmøre, gjev unike mulegheiter for desentralisert forsking på kystøkologi i eit nasjonalt og internasjonalt nettverk. Senteret ligg midt i smørauget, nær både havet og fuglefjellet, og byggjer opp infrastruktur slik at forskarar både i Noreg og andre land kan bidra til kunnskapsinnhenting og forsking på Runde og områda rundt

I ei tid der regjeringa ynskjer fleire kompetansearbeidsplassar ute i distrikta, jmf. Distriktsmeldinga Stortingsmelding.  27(2022-2023), verkar det svært lite fornuftig å kutte midlar til eit senter som nettopp representerer dette. Runde Miljøsenter har viktige arbeidsplassar i seg sjølv, og i tillegg kjem det store verdiskapingspotensialet som ligg i samspelet med dei marine og maritime næringane på Sunnmøre.

Framlegg til merknad: Komiteen erkjenner at det i dag ikkje finst ein eigen kategori for kystøkologi innanfor besøkssenterordninga. Med tanke på at kyst og hav er prioriterte område for regjeringa, og den dramatiske situasjonen for sjøfuglane, ber komiteen om at det vert oppretta ein eigen kategori for kystøkologi der for eksempel Runde miljøsenter kan søkje om autorisasjon.  

Norges Bilbransjeforbund (NBF) takker for muligheten til å spille inn til Energi- og miljøkomiteens arbeid med Statsbudsjettet for 2025. NBF er bilbransjens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon og representerer om lag 1650 virksomheter som sysselsetter 27 500 årsverk i bilbransjen. 
 
Våre innspill dreier seg om utslippskutt fra tunge kjøretøy og virkemiddelpakken som skisseres i Grønn Bok. 

Stortingets mål om at hele nybilmarkedet for tunge kjøretøy i 2030 skal være nullutslipp eller biogass er svært ambisiøst, og krever omfattende virkemiddelbruk. Forutsatt en riktig insentivmiks, mener NBF det er mulig å oppnå svært store utslippskutt fra nyttekjøretøyene i årene som kommer. 

NBF støtter at arbeidet med engangsavgift på tunge kjøretøy legges bort. 

Vi er positive til at regjeringen vil styrke ENOVAs innsats med 1,2 milliarder kroner til kjøpsstøtte og på ladeinfrastruktur til tungtransporten. Men om det er tilstrekkelig, er vi svært usikre på. Vi trenger mer konkret informasjon om hvordan pengene skal brukes. 

Det er avgjørende at ENOVA utformer sine støtteordninger i samråd med bransjen og utnytter handlingsrommet i statsstøttegrelverket, dersom overgangen til nullutslipp skal kunne holde høyt nok tempo. Bransjen oppfatter tidvis dialogen med ENOVA som krevende.

Eksempelvis opplyser ENOVA bare hvor mange kjøretøy de har gitt tilsagn om tilskudd til, men ikke hvor mange av kjøretøyene som faktisk blir bestilt og får utbetalt støtte. Informasjon fra våre medlemmer tyder på at det er et stort sprik mellom antall tilsagn og bestilte kjøretøy. 

De største barrierene for å gå til innkjøp av tunge nullutslippskjøretøy, er usikkerheten om hvordan kjøretøyene vil fungere i daglig bruk, og usikkerhet knyttet til restverdi når kjøretøyene skal selges. Norsk transportnæring består for en stor del av små og mellomstore virksomheter med svært lave marginer. For disse er omstilling og elektrifisering av flere grunner spesielt utfordrende. 

NBF vil påpeke at det er begrenset overføringsverdi mellom elektrifiseringen av personbilene og overgangen til nullutslipp for tunge kjøretøy. I motsetning til for personbilene med fossile drivlinjer, har de tunge kjøretøyene i utgangspunktet ikke høye avgifter som nullutslippsalternativer kan unntas fra. Tunge kjøretøy er produksjonsmidler som må bidra til bunnlinjen for virksomhetene de tilhører. 

Bompengefritak for tunge nullutslippskjøretøy frem til 2030, som vedtatt i Nasjonal Transportplan, er et viktig virkemiddel. I tillegg må raskere utbygging av lade/fylleinfrastruktur på plass. At regjeringen vil forsere utbyggingsplanen for raste- og døgnhvileplasser med ladeinfrastruktur er derfor bra. NBF mener ladeinfrastruktur bør defineres som samfunnskritisk infrastruktur og gis prioritert nettilgang. 

Rapporten Framskritt og fremtidsutsikter for innfasing av el-lastebiler i Norge - Erfaringer, utviklingstrekk, barrierer og behov som Transportøkonomisk institutt (TØI) har laget i 2024, skisserer en betydelig utvikling og store behov for de tunge nullutslippskjøretøyene:  

De siste årene har el-lastebiler fått lenger rekkevidde, raskere lading, bedre pålitelighet og økte bruksmuligheter. Prisene faller gradvis. Det må bli bedre lademuligheter, strøm- og nettkapasitet, flere og forutsigbare insentiver, og de mange små aktørene i lastebilnæringen må med i omstillingen.

Nullutslipp og biogass må være lønnsomt for virksomhetene for å nå 2030-målene. TØI rapporten bekrefter at det fra alle relevante aktører etterlyses en mer helhetlig politikkutforming, ettersom ansvaret for rammebetingelser og støtteordninger oppleves som fragmentert.  
 
Norge er ikke et marked som er stort nok til å påvirke produsentenes produksjon – vi må derfor forholde oss til teknologien som kan importeres. El-lastebiler er fortsatt 2-2,5 ganger dyrere enn diesel i innkjøp. Enkelte aktører anslår prisparitet innen 2030. 
 
I september ble det totalt registrert 537 lastebiler, 86 var elektriske og 54 gass. Ingen hydrogenbiler ble registrert i september. Veien til Stortingets 2030-mål er med andre ord bratt og kronglete. Teknologiske fremskritt vil løse noen utfordringer, men uten en svært aktiv politikk, er målet ikke innen rekkevidde. 

NBF ber om: 

• Kjøpsstøtten fra ENOVA må være forutsigbar og utnytte rammene i statsstøtteregelverket 
• ENOVA må bli bedre på bransjedialog
• Bompengefritak må videreføres, i alle fall til 2030, som skissert i Nasjonal Transportplan
• Forutsigbar, langsiktig støtte til depotlading hos virksomhetene
• Kraftig oppskalering av tempo i utbygging av offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur
• Offentlig ladeinfrastruktur bør defineres som samfunnskritisk infrastruktur og gis prioritert nettilgang
• Staten må være en pådriver gjennom nullutslipp i offentlige anbud    

Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer en rekke virksomheter med et tydelig samfunnsoppdrag, særlig innen sektorene helse, samferdsel og kultur. Blant disse er noen av de største samferdselsvirksomhetene i Norge. De er svært opptatt av effektiv overgang til en bærekraftig, utslippsfri transport. 

Vi ønsker derfor å ta opp status og virkemidler for elektrifisering, biogass og bærekraftig flytende biodrivstoff innen gods og varetransport på vei samt i luftfarten. 

Tungtransporten trenger forsterket politikk for å nå klimamålene 

Spekter mener det er bra at Enova foreslås styrket med 1,2 milliarder kroner til nullutslipps tungtransport. Vi er også fornøyd med at regjeringen vil jobbe for hurtig utbedring og etablering av lading på raste- og døgnhvileplasser.  Til sist er det bra at næringen gis en viss grad av forutsigbarhet i form av hjemmel for bompengefritak fram til 2030. Disse tiltakene vil bidra til klimagassreduksjoner. 

Vi vurderer imidlertid at tiltakene ikke er tilstrekkelig til å nå verken vedtatte omsetningsmål for nullutslipps lastebiler eller klimamål for 2030.  

Andelen solgte lastebiler med nullutslipp har ligget flatt rundt 12 prosent både i fjor og i år. Vårt medlem Posten forteller oss at omsetningen primært er mindre lastebiler til varelevering og annen transport i byområder. De kjøpes hovedsakelig av store transportfirma med helhetlige, langsiktige klimastrategier og finansiell løfteevne. Disse konsernene er i full gang med å legge om til nullutslipp, og potensialet der er dermed i ferd med å tas ut. 

De aller fleste lastebilene i Norge anskaffes derimot av mindre firma. For dem er det foreløpig i stor grad for tungt å investere i kostbare biler og ladeanlegg, og få en logistikk som fungerer med nullutslipp. 

Posten forventer derfor at salget av elektriske lastebiler vil flate ut på et relativt lavt nivå, på samme måte som salget av elektriske varebiler har flatet ut. Økt tilbud av nye og bedre bilmodeller vil gi en viss økning i salget både for varebiler og lastebiler, men langt fra nok til å nå målene som er satt. Dette er uheldig, da veitransporten har et stort potensial hvis bare rammebetingelsene er riktige. 

Posten Norge har fulgt opp sin eiers forventninger og satt klimamål for hele verdikjeden. Når de mindre firmaene rundt omkring i Norge som leverer tjenester til Posten ikke finner det regningssvarende å legge om til nullutslipp, så hindrer det Posten i å nå klimamålene sine. Dette er en av grunnene til at Posten i 2022 vedtok å ansette 200 varebilsjåfører direkte. De fikk ikke de små underleverandørene til å kjøpe inn elektriske varebiler, så de måtte si opp avtaler, kjøpe elvarebiler selv i stedet og ansette sjåfører til å kjøre dem. 

For å nå klimamålene Stortinget har vedtatt, må det gjøres overkommelig for alle firma å velge nullutslipp – både på varebiler og tungtransport. Da må man enten gjeninnføre gamle virkemidler, for eksempel nå avviklede støtteordninger, eller innføre nye virkemidler. 

Hvis stortingsflertallet mener det ikke er riktig å gi enda mer i økonomisk støtte, bør det se på avgiftsregimet. Momsfritak på kjøretøy har ikke effekt for næringslivets innkjøp, kun for privatpersoner. Derfor er det uheldig at regjeringen ikke vil øke engangsavgiften på fossile varebiler. På samme måte er det uheldig at den vil legge vekk planene om å utrede engangsavgift på tunge kjøretøy. Økte avgifter på fossile kjøretøy kan kompenseres gjennom reduserte skatter eller avgifter på andre sider ved transportnæringen, altså bortsett fra fossile kjøretøy eller drivstoff. 

Positive, men små, tiltak for null- og lavutslipps luftfart 

Spekter er tilfreds med at det er prioritert én milliard kroner i Nasjonal transportplan til en fremskyndet innfasing av null- og lavutslippsluftart i Norge, og at regjeringen foreslår 50 millioner til formålet i statsbudsjettet for 2025. 

Luftfarten er avgjørende viktig for mobiliteten til den norske befolkningen, for Spekters medlemsvirksomheter, kort og godt for å holde et langstrakt land med liten befolkning sammen. Null- og lavutslipp er avgjørende for framtiden til luftfarten. Derfor er det positivt at regjeringen går i gang med arbeidet, men samtidig noe overraskende hvor lite som satses sammenlignet med hva man er villig til å bruke på tiltak med klimabegrunnelse i andre deler av norsk samferdsel. 

Spekter mener at milliarden som er prioritert i NTP 2025-36 bør være et gulv for den samlede satsingen på null- og lavutslipps luftfart, og ikke et tak. Utover støtte til samarbeid, tilrettelegging og infrastruktur, bør Stortinget være villig til å bruke mer penger i årene framover på å få null- og lavutslipps luftfartøy satt i trafikk, gjennom utviklingskontrakter og/eller ordningen med statlig kjøp av flytransport. 

Rammebetingelser for bærekraftig flytende biodrivstoff og biogass 

Det haster med utslippskutt, både for tungtransport og luftfart, mens elektrifiseringen ser ut til å ta lenger tid enn man håpet. Da er det desto viktigere at satsingen på bærekraftig flytende biodrivstoff og biogass også trappes opp. 

Spekter advarte i vårt innspill til Klimautvalget 2050 mot å legge alle eggene i én kurv, mot tanken om at man nøyaktig kan spå og bestemme en optimal utvikling og reservere ulike drivstoff til ulike anvendelser. I likhet med Klimautvalget forventer vi knapphet på fornybar energi, og tiltak for å stimulere økt produksjon er et gode. 

Biogass i tungtransporten bør fortsatt stimuleres, fordi det kutter klimagassutslipp raskt og egner seg til behov som elektrisk drift fortsatt ikke dekker godt nok. Det trengs stimuli til flere biogassdrevne lastebiler, det trengs flere fyllestasjoner, og det trengs ikke minst mer produksjon av biogass. Spekter er i liten grad bekymret for at dette er «feil» teknologi for tungtransporten. Dersom (eller når) lastbilkundene i framtiden går over til å kjøpe el-lastebiler i stedet, vil det kunne gå raskt å legge om salgskanalene til andre kundegrupper som trenger fornybar energi. 

I Hurdalsplattformen vedtok regjeringspartiene å «Etablere en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren …» Her har lite skjedd. I budsjettforslaget for 2025 sier regjeringen at den «Planlegger å iverksette tiltak for å øke produksjonen av biodrivstoff». 

Det haster særlig å få på plass juridiske rammebetingelser, som gir tilknytning til EUs databaser/register og integrering i det europeiske markedet og gunstige rammebetingelser for produksjon, handel og bruk av bærekraftig biodrivstoff. Utfordringene som regjeringens manglende handling på området skaper for luftfarten og for aktører som ønsker å starte produksjon av bærekraftig biodrivstoff i Norge, er velkjent og bør få sin løsning raskt. 

Med vennlig hilsen Arbeidsgiverforeningen Spekter 

Kontaktpersoner:  

Marte.buaas@spekter.no  

Mekonnen.germiso@spekter.no  

Bergen, 10. oktober 2024

Skriftlig innspill til statsbudsjettet for 2025 for Energi- og miljøkomiteen

Kystrederiene representerer over 200 rederier som hovedsakelig opererer langs norskekysten og

sysselsetter nær 9000 norske sjøfolk, samt bidrar til solid rekrutering innen maritim næring.

Rederienes verdiskaping med ringvirkninger er stor, og bidrar til å sette Norge i førersetet innen maritim transport. Konkurransedyktige og langsiktige rammebetingelser er kritisk for å opprettholde Norge sin posisjon, sikre eksisterende arbeidsplasser og verdiskaping, og for å få til en nødvendig grønn omstilling av sektoren. Uten de grunnleggende rammevilkårene er ikke norsk skipsfart og norske sjøfolk konkurransedyktige. Både sjømannsfradraget, tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og rederiskatteordningen må sikres for norske sjøfolk og kystfart.

Klimapartnerskap

Kystrederiene har det siste halvannet året deltatt i klimapartnerskapsforhandlinger med Nærings- og fiskeridepartementet, samt Klima- og miljødepartementet. Selv om den maritime næringen har samlet seg for å støtte opp under tiltak, savner vi handlekraft fra regjeringen.  Det har derfor ikke blitt signert noe avtale enda. De siste signalene vi har fått fra departementene er at regjeringen ønsker en mer generell og mindre forpliktende avtale. Dette samtidig som KLD sitt klimabarometer viser at omstillingen går for sakte for å nå både nasjonale og globale ambisjoner, og at det må et taktskifte til.

Kystrederiene synes i denne sammenheng at det er skuffende at det ikke er avsatt midler for et forpliktende klimapartnerskap med næringen i forslag til statsbudsjett. Det er heller ikke lagt opp til andre insentiver for å bidra til en snarlig grønn omstilling i maritim næring. Dette legger en skygge av usikkerhet over et viktig initiativ. Vi ber om at det i tråd med den maritime næringens ambisjoner for klima kut, settes i gang konkrete målrettede tiltak for å få ned utslipp i norske farvann.

Dette kan inkludere bruk av EU/ETS-midler, bruk av differansekontrakter, CO-2 kompensasjon/fond, økte risikolån, støtte for retrofit tiltak som kan kutt utslipp på opptil 40%, samt en fungerende kondemneringsordning.

Skatter, avgifter og virkemidler

For å være konkurransedyktige må skatte- og avgiftsnivået for norske virksomheter i sum være på noenlunde samme nivå som i konkurrende nasjoner. Skal Norge lykkes med den grønne omstillingen må grep tas snarlig. Vi ønsker i denne sammenheng å fremme at:

Dobbeltbeskatning for fartøy over 5000 BT
Et viktig punkt er dobbeltbeskatningen som påvirker norske rederier med fartøy over 5000 bruttotonn. De omfattes både av EUs kvotesystem for CO2-utslipp (ETS) og en særnorsk CO2-avgift. Regjeringen arbeider med en løsning som skal kompensere for denne dobbeltbeskatningen, men saken er fortsatt uavklart og ligger til behandling i EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Hvis ESA ikke godkjenner denne kompensasjonen, er det uklart hvordan dobbeltbeskatningen vil håndteres. Kystrederiene har tidligere stilt spørsmål om denne utfordringen, og vil fortsette å presse på for en løsning som sikrer rettferdige vilkår for norsk skipsfart. Selv om det ikke er formelt vedtatt, forventes det at skip mellom 400-5000BT også inkluderes i EU-ETS i 2027 eller 2028. En avklaring på en slik dobbeltbeskatning er derfor viktig for Kystrederienes medlemmer.

Økt CO2-avgift for skipsfart, mens veitransport blir kompensert
Regjeringen foreslår en reduksjon i veibruksavgiften på 10 %, samtidig som CO2-avgiften økes med 19,6 % for skipsfart. Dette skaper en skjevhet der veitransport i stor grad kompenseres for CO2-avgiften, mens skipsfarten blir stående uten lignende tiltak. Dette strider mot regjeringens uttalte mål om å flytte mer gods fra vei til sjø, et tiltak som anses som sentralt for å redusere klimagassutslipp og avlaste veinettet. For Kystrederiene er det avgjørende at medlemmene får konkurransedyktige rammebetingelser på lik linje med andre transportformer.

EUs kvotesystem (EU ETS)
Miljøvennlig skipsfart er et sentralt fokusområde i både klimapolitikken og regjeringens plan for den maritime næringen. Norge er i front når det gjelder utvikling av grønne løsninger for å redusere utslipp og forbedre miljøet. Likevel er det behov for ytterligere tiltak som kan støtte den positive fremgangen vi har hatt de siste årene. Skipsfartsnæringen utforsker nå flere nye teknologier, som alternative drivstoffer, hybridteknologi, ruteoptimalisering, elektriske løsninger, landstrøm og avanserte seilsystemer. Mange av disse prosjektene hadde ikke vært mulige uten støtte fra myndighetene. Fremover er det behov for et enda mer effektivt sett av virkemidler som kan fremskynde det grønne skiftet. Dette bør omfatte blant annet støtteordninger, tilpasning av regelverk, tiltak for å jevne ut prisforskjeller mellom fossilt og fornybart drivstoff gjennom differansekontrakter, toppfinansiering og mekanismer for å skalere opp og kommersialisere grønne teknologier.

Norske rederier betaler allerede klimakvoter til EU. En del av disse midlene vil gå til EUs innovasjonsfond, og 80 % vil fordeles tilbake til medlemslandene, inkludert Norge. Men mens EU-land må bruke pengene på grønn omstilling, står Norge, som ikke er EU-medlem, fritt til å bruke midlene på det de ønsker. Kystrederiene mener det er avgjørende at de norske ETS-inntektene investeres i tiltak som reduserer klimagassutslipp fra skipsfarten, noe som er hovedformålet med EU ETS. Situasjonen nå er at utenlandske aktører får et konkurransefortrinn som norske bedrifter mangler. Kystrederiene foreslår, sammen med den maritime næringen, å etablere et fond etter modell av NOx-fondet, som vil sikre nødvendig finansiering til utvikling av grønn maritim teknologi i Norge.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er ett av de aller viktigste rammevilkårene for maritim næring. Ordningen bidrar til å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk.
Selv om det er foreslått en marginal økning i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk fra 220 000 til 225 500 kroner, er dette langt fra hva regjeringspartiene lovet i sin regjeringsplattform. Der ble det presisert at ordningen skulle styrkes betydelig. Den foreslåtte økningen anses derfor som utilstrekkelig til å oppfylle regjeringens løfte om å sikre bedre sysselsettingsbetingelser for sjøfolk, noe som er viktig for å opprettholde norsk kompetanse og arbeidsplasser i den maritime næringen. Kystrederiene mener at taket bør fjernes og at ordningen må lovfestes for å sikre en bedre forutsigbarhet for alle aktører i maritim næring.

Formueskatt på arbeidende kapital
Formueskatt på arbeidende kapital må avskaffes. Skatten er direkte kontraproduktiv for videre utvikling av maritim næring og gjør det mindre attraktive med virksomhet i Norge, sammenlignet med andre land.

Rederiskatteordningen

På skatteområdet er Kystrederiene fornøyd med at rederiskatteordningen videreføres. Samtidig er det behov for justeringer, spesielt knyttet til "utseilt distanse". Det er videre viktig for Kystrederiene at ordningen praktiseres i samsvar med det som ble notifisert til ESA i 2017, og ikke skattemyndighetenes prinsipputtalelse fra 2019, da sistnevnte skaper stor usikkerhet for hele nærskipsfarten

Kontakt:

Seniorrådgiver politikk, analyse og samfunnskontakt Karsten Sprenger, karsten@kystrederiene.no, tlf: 457 91 672

Forbundet Styrke organiserer 80.000 medlemmer innen olje, gass, landindustri, ledelse og teknikk. Vi er det største forbundet i bransjer som utgjør 80 % av norsk eksportverdi.

Forbundet Styrke (tidligere Industri Energi & Forbundet for ledelse og teknikk) mener det er viktig for norsk industri sin konkurranseevne og framtidige utvikling at statsbudsjettet sikrer forutsigbarhet og gir et godt grunnlag for verdiskapingen innen industrien. Framover skal industrien utvikles slik at eksporten øker, og at det bygges nok fornybar energi til at klimamålene kan nås. Dette vil gi en mer bærekraftig verdiskaping og fortsatt sikrer inntekter til fellesskapet, som igjen finansierer velferd.

CO2-kompensasjonsordningen

Forbundet Styrke er fornøyd med at den inngått enigheten om CO2-kompensasjonsordningen videreføres av regjeringen i forslaget til Statsbudsjett. Det skaper forutsigbarhet for industrien.

I takt med at avgiften på utslipp av CO2 økes framover, er det viktig at industrien sikres kraft og nettilgang for å kunne legge om til fornybare energikilder.

Strøm

Forbundet Styrke er fornøyd med at strømstøtten for husholdninger og fastprisavtalene på strøm for næringslivet videreføres. Dette sikrer forutsigbarhet for industrien. Samtidig er det viktig å intensivere arbeidet med energieffektivisering både i husholdningene og i industrien. Her bør virkemiddelapparatet gjøre mer for å bidra til raskere effektivisering av energibruken fram mot 2030.

Olje og gass

Forbundet Styrke mener det er viktig at Norge fortsatt utvinner lønnsomme energiressurser fra norsk sokkel med mål om lavest mulig utslipp fra produksjonen. I tillegg til å utvinne olje og gass med verdens laveste utslipp, gir industrien arbeidsplasser til ca 200.000 mennesker og betydelige inntekter til fellesskapet. Verden og Europa etterspør energi. Den anstrengte energisituasjonen de siste årene, ledet av Russlands invasjon av Ukraina, har gjort norsk produksjon enda viktigere. Forbundet mener følgelig at det er bra at politikken for olje og gass videreføres.

Energipartnerskapet

Forbundet Styrke er positive til å videreføre dialogen med Energidepartementet gjennom KonKraft-samarbeidet. For å nå Stortingets vedtatte mål for klimagassutslipp fra sokkelen på 50 prosent innen 2030, er det viktig med elektrifisering av installasjonene og samarbeid om mer havvind.

Takk for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet 2025. Stiftelsen Miljøfyrtårn foreslår en endring og moderat økning under kap. 1420, post 77. Endringen vil ha positiv effekt på norske små og mellomstore bedrifters (SMBers) grønne omstillingsevne.

Budsjettforslaget anerkjenner Miljødirektoratets avgjørende rolle i å legge til rette for Norges gjennomføring av Europas grønne giv. Miljøfyrtårn støtter forslaget om økt bevilgning grunnet merarbeid med miljøregelverk som er viktig for norsk næringsliv.

Vi savner imidlertid tilrettelegging for at bredden av norsk næringsliv skal kunne etterleve regelverkene. Det er urovekkende at langt under halvparten av landets små og mellomstore bedrifter melder at de er forberedt på å tilpasse seg regelverk om rapportering av bærekraft, og at SMBer sakker akterut i omstillingen (Sparebank1s bærekraftsbarometer). Grønn omstilling i SMBer er en forutsetning for å nå klima- og naturmålene.

Miljøstyring er en grunnplanke for grønn omstilling

I juni innlemmet Stortinget direktiv for bærekraftsrapportering i norsk lov. Fra og med 2025 må de største selskapene blant annet rapportere hvilke bærekraftsområder som er vesentlige for bedriften, og policy, mål og tiltak for forbedring innen disse områdene.

Denne metodikken for styring av miljøarbeidet i en bedrift har vært kjernen i Miljøfyrtårnsertifiseringen gjennom 21 år. Nå legger EU de samme prinsippene for miljø- og bærekraftsstyring til grunn for tidenes største omstilling av europeisk næringsliv. Rapportering om bærekraftsstyring har også en sentral plass i EUs forslag til frivillig standard for bærekraftsrapportering for SMBer som ikke er direkte underlagt regelverket.

Metodikken virker. Enkelte private og kommunale aktører har innført støtteordning for miljøfyrtårnsertifisering av små bedrifter fordi de ser at det skaper omstilling lokalt. Miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter kan får gode forsikringsbetingelser fordi forsikringsselskapet observerer at sertifiserte bedrifter har færre skadeutbetalinger.  

Om Stiftelsen Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte standard for tredjepartssertifisert miljøledelse. De andre offentlig anerkjente standardene er ISO 14001 og EMAS, EUs egen standard. Disse er i hovedsak rettet mot større virksomheter. Miljøfyrtårn imøtekommer mindre bedrifters behov for en praktisk tilnærming til miljøsertifisering gjennom å tilby et digitalt verktøy for bærekraftsstyring og –rapportering. Miljøfyrtårn er en ideell stiftelse, stiftet i 2003 av partene i arbeidslivet (LO, NHO, Virke, SMB Norge), KS og et antall kommuner og fylkeskommuner.

Etterspørselen etter tredjepartssertifisert miljøledelse øker raskt. I kombinasjon med samfunnets økte forventninger til bedrifters bærekraftsarbeid, krever den høye etterspørselen kontinuerlig videreutvikling av Miljøfyrtårns standard og av det handlingsrettede verktøyet som forenkler prosessen med å oppfylle standarden. Kostnader ved sertifisering bør holdes på et overkommelig nivå også for de mindre bedriftene.

Miljøfyrtårn drifter nærmest utelukkende basert på lisensinntekter og får ingen offentlig støtte. Med beskjeden støtte kunne Stiftelsen Miljøfyrtårn bedre holdt bedre tritt med SMBers etterspørsel etter en praktisk innrettet tredjepartssertifisering for miljøledelse.

Forslag til endring i kap. 1420, post 77

Budsjettforslaget anerkjenner at «ombruk, miljømerking og standardarder for miljøledelse, produkter og tjenester er viktige verktøy i en forebyggende miljøpolitikk.» (kap. 1420, post 77. Vår utheving.) Posten er tredelt, og én del er øremerket Miljømerking Norge og Standard Norge. Vi stiller oss spørrende til at budsjettposten støtter kun én av tre offentlig anerkjente standarder for miljøledelse. Dette kan oppfattes som konkurransevridende.

Vi foreslår følgende merknad:

Komiteen ber regjeringen utvide øremerkingen av tilskuddsmottakere under kap. 1420 post 77 til å omfatte Stiftelsen Miljøfyrtårn og eventuelt andre ideelle aktører som oppfyller kriterier for måloppnåelse. Komiteen ber regjeringen øke bevilgningen på posten med 1,5 millioner kroner til hver ny aktør som kan søke støtte etter denne endringen.

Regjeringens klimapolitikk tar oss lenger unna målet om å kutte utslipp med 55 % i 2030, sammenlignet med for ett år siden. ZERO foreslår avgifter, støtteordninger og krav som vil kutte utslipp.

Ny styringsavtale med Enova må styres mot utslippskutt

Regjeringen gir i statsbudsjettet 2025 signaler om å opprettholde dagens styringsavtale og mandat med Enova. Ny styringsavtale bør ha et langt mer ambisiøst mål om utslippskutt i både ikke- og kvotepliktig sektor (slik Klimautvalget anbefaler). Basert på Zerorapporten (2024) foreslår ZERO at ny styringsavtale med Enova målfester at det skal realiseres et årlig utslippskutt på minimum 2 millioner tonn CO2 hvert år i perioden.

Karbondifferansekontrakter for CCS og CO2-fjerning (kap 1428, post 50)

Forslag til endring: 2,5 mrd. kr (4,5 Mt utslippskutt og 1,5 Mt CO2-fjerning i 2030)

Punktutslippsprogrammet bør videreføres med 2 mrd. kr i støtte til utslippskutt i industrien, ved bruk av karbondifferansekontrakter. Det bør også opprettes et finansielt virkemiddel for CO2-fjerning (bio-CCS og direktefangst av CO₂ fra luft), og ZERO foreslår en bevilgning på 500 mill. kr. Støtten kan innrettes samlet i Punktutslippsprogrammet eller i en dedikert auksjonsordning (tilsvarende havvind-auksjonene).

Støtte til energieffektivisering i bygg (kap 1428, post 50)

Forslag til endring: 413 mill. kr (innsparing i TWh ikke tallfestet)

Økningen vil gi et samlet beløp på 1 mrd. kr, i tillegg til de 300 mill. kr som er bevilget til Husbanken, og bør omfatte støtte til batteriløsninger for lagring av solenergi i husholdninger, borettslag, sameier og næringsbygg, som et tiltak for å fremme energisparing og redusere belastningen på strømnettet.

Støtte til utslippsfrie anleggsmaskiner (kap 1428, post 50)

Forslag til endring: 200 mill. kr (utslippseffekt ikke tallfestet)

Varsle forbud mot fossil fyring i kvotepliktig industri i 2030

Utslippseffekt: 0,8 Mt i 2030 

Det varslede forbudet mot fossil fyring i ikke-kvotepliktig industri bør utvides til også å gjelde kvotepliktig industri. Reguleringen bør innrettes med nødvendige unntaks- og reservebestemmelser, som sikrer mest mulig utslippskutt og kan åpne for begrenset bruk av fossile reserveløsninger. 

Økt CO2-avgift petroleumsproduksjon (kap 5508, post 70)

Det er bra at den generelle satsen for CO2-avgift trappes opp, men det er svært uheldig at petroleumsproduksjon igjen skånes, og kun prisjusteres. ZERO mener CO2-avgiften på petroleumsproduksjon må økes til generell sats, for å gi et insentiv for egenprodusert kraft med havvind. 

Økt innsats for elvarebiler

ZERO foreslår ingen reduksjon i trafikkforsikringsavgift for person og varebil med forbrenningsmotor (kap 5536  post 72 ). Proveny: 320 mill. kr.

ZERO foreslår også å øke engangsavgiften på fossile varebiler (kap 5536, post 71). Dette kan gjøres gjennom å øke CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler i avgiftsgruppe B med 30 %. Eventuelt øke vrakpanten på fossile varebiler til 50.000 kr. Nasjonalt fritak for bompenger for elvarebiler ut 2027 vil også være et viktig virkemiddel.

Andre transportrelevante avgifter ZERO foreslår:

• Behold flypassasjeravgiften, men gi unntak for bruk av bærekraftig flydrivstoff (kap 5561, post 70). Proveny: 600 mill. kr.
• Ingen reduksjon i veibruksavgift for bensin og diesel (kap 5538, post 70-71). Proveny: 570 mill. kr.

Støtte til Grønt Landtransportprogram (kap 1400, post 76) 

Forslag til endring: øke bevilgningen med 3,9 mill. kr 

Grønt Landtransportprogram er viktig for å akselerere det grønne skiftet for tungtransporten.

Klimasats (kap 1420, post 61)

Forslag til endring: øke bevilgningen med 492 mill. kr

Klimasats er en velprøvd og effektiv ordning som bidrar til klimakutt innenfor en rekke av kommunens ansvarsområder. I 2024 ble det søkt om 712 millioner kroner. Regjeringen foreslår å kutte ordningen til 8 millioner. Kommunene er viktige for å kutte utslipp, men trenger økonomisk drahjelp for å prioritere dette i en meget presset kommuneøkonomi.

Nullutslippskrav til ferger og hurtigbåter (fylkeskommunenes rammetilskudd, tabell C)

Forslag til endring: 750 mill. kr (utslippseffekt: 0,3 mill. tonn CO2 i 2030)

ZERO mener at fylkeskommunene må få dekket merkostnader ved hydrogen der det ikke er strømtilgang og tilskudd til infrastruktur der dette mangler. Noen midler kan eventuelt tas ved å stramme inn slik at tilbudet om gratis fergereiser i distriktene kun gis til beboere, og vil redusere fylkenes behov for kompensasjon for økt CO2-avgift.

Klimakrav til offshorefartøy 

Utslippseffekt: 0,9 mill. tonn CO2

Klimakrav til offshorefartøy er det viktigste enkelttiltaket for å kutte klimagasser fra innenriks sjøfart og fiske. ZERO foreslår at klimakrav legges på lisens-/rettighetshaver, men at det åpnes for utslippskutt ved hjelp av energieffektivisering og operasjonelle tiltak i tillegg til teknologisk omstilling.

Klimakrav til nye standardiserte fartøy til kystvakten og marinen (Kap 1760, Post 45)

Utslippseffekt: fra 0,15 mill. tonn CO2 (effekt etter 2030) 

Forsvaret skal gå til innkjøp av minst 5 fregatter og 28 standardiserte fartøy som vil seile langt inn mot 2050-tallet. For å sikre at Sjøforsvaret kan seile utslippsfritt, foreslår ZERO:

Stortinget ber regjeringen i samråd med Forsvaret, industrien og relevante myndigheter om å kartlegge regelverk, design og teknologier for at standardiserte fartøyer skal kunne seile utslippsfritt fra ferdigstillelse. Kostnadene til prosjektet dekkes av FoU-midler i Kap. 1760 Post 45. 

Nasjonal støtte til EUs hydrogenbank

Forslag til endring: 1 mrd. kr (utslippseffekt: inntil 0,45 mill. tonn CO2 per år)

Neste utlysning i den europeiske hydrogenbanken starter tidlig neste år, og kommer med en tilleggsordning hvor land kan sette av egne nasjonale midler som de nasjonale prosjektene kan konkurrere om. Dette er en kostnadseffektiv måte å tildele penger til nasjonale hydrogenprosjekter på. 

Støtte til produksjon av biogass gjennom Bionova (kap 1152 post 70)

Forslag til endring: + 500 mill. kr (utslippseffekt: 0,9 mill tonn CO2 i 2030, gitt støtte over 5 år)

ZERO mener økt støtte til biogass bør være en hovedprioritering i Bionova. Produksjonen av biogass har vært uendret de siste 4 årene (0,7 TWh). ZERO foreslår at det opprettes et mål for produksjon av biogass på 5 TWh i 2030, og at Bionova får 500 mill. kr årlig i 5 år for å støtte prosjekter. 

Klimainvesteringsfondet (kap. 162, post 76 (risikokapital) og 96 (kapitalinnskudd))

Forslag til endring: Kapitalinnskuddet bør økes til en milliard, og bevilges under streken og utenfor rammen for bistandsbudsjettet. 

Norges bidrag til internasjonal klimafinansiering har økt betydelig de siste årene. Økningen kommer i hovedsak av mobilisert privat kapital, utløst av offentlige midler. Det er særlig Klimainvesteringsfondet som har bidratt til å utløse de private investeringene.

Naturvernforbundets helhetlige budsjettforslag for alle komiteene er oversendt partigruppene. I sum styrker forslaget budsjettbalansen med ca. 1,2 mrd. kroner som følge av økte miljøavgifter og kutt i miljøskadelige aktiviteter på andre komiteers ansvarsområder.

På energi- og miljøkomiteens kapitler foreslår vi følgende endringer i utgifter (i mill. kroner), sett i forhold til regjeringens forslag:

Mareano (kap. 1410 post 23): +50
Artsdatabanken (kap. 1411): +50
Spesielle driftsutgifter (kap. 1420 post 21) (generell vannforvaltning): +50
Tiltak i verneområder og restaurering (kap. 1420 post 31): +75
Statlige erverv, vern av naturområder (kap. 1420 post 32): +600
Tilskudd til natursats (kap. 1420 post 60): +150
Tilskudd til klimatiltak (kap. 1420 post 61) (Klimasats): +600
Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur (kap. 1420 post 80): +100
Frivillige klima- og miljøorganisasjoner/-stiftelser (kap. 1420 post 86): +5
Spesielle driftsutgifter (Kap. 1810 post 21) (kartlegging av petroleums- og mineralressurser): -150
Energieffektivisering og -omlegging (kap. 1825): +1000
Spesielle driftsutgifter (kap. 1850 post 21) (naturkartlegging ifm. havvindsatsing): +100
Sum endringer i utgifter: +2630

Den internasjonale naturavtalen krever en betydelig økt innsatsen. Det er bra med noe mer penger til bl.a., men dette veier på ingen måte opp for massive kutt i skogvern og natur- og klimatiltak i kommunene, noe som er både oppsiktsvekkende og uakseptabelt. Også flere andre poster trenger betydelig mer penger.
 

Artsdatabanken

Artsdatabanken sørger for lett tilgjengelig informasjon om det biologiske mangfoldet i Norge, bl.a. for å følge opp naturavtalens mål. Det er nødvendig med økte midler for å styrke driftsbudsjettet og utforme bl.a. nasjonal rødliste for arter og naturtyper, fremmedartslista og økologisk grunnkart. Videre trengs det et kvalitetssikringssystem for naturfaglige undersøkelser, som er viktig for å kunne forvalte og bevare natur på en kunnskapsbasert måte og styrke innsatsen for å sikre verdifulle naturtyper og arter. I sum foreslår vi 50 mill. kroner ekstra til kap. 1411.
 

Skogvern og andre naturtiltak

Stortinget har vedtatt at 10 prosent av skogen skal vernes, men det er bare i overkant av 4 prosent av den produktive skogen som er det i dag. Den foreslåtte reduksjonen er et stort tilbakeskritt. I en situasjon med økt hogst vil det framtidige vernet av skog bli skadelidende, da vi risikerer at de biologisk viktige områdene hogges før vi har oversikt over verdier der. Verneinnsatsen må derfor intensiveres, ikke reduseres kraftig. Post 32 omfatter også vern av andre arealer. Vi trenger framdrift i arbeidet med nye nasjonalparker og mer vern av kyst- og havområder samt mer penger til vern av myrer. Vi ber derfor om at bevilgningen til kap. 1420 post 32 økes med minst 600 mill. kroner.

Tiltak i verneområder og naturrestaurering (kap. 1420 post 31) er også viktig, og her ber vi om 75 mill. kroner ekstra. Mer penger til vannmiljøtiltak (kap. 1420 post 21) er nødvendig for å følge opp Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021–2030 og Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv. Vi foreslår derfor 50 mill. kroner ekstra. Tilskuddspotten for tiltak for å ta vare på natur (kap. 1420 post 80) er viktig for å oppnå bl.a. restaurering av vassdrag og annen natur, ta vare på flere truede arter, naturtyper og kulturlandskap, beskytte pollinerende innsekter og fjerne fremmede arter. Mer midler trengs også for å innfri kvalitetsnormen for villaks. I denne posten ligger også midlene til tilskuddsordningen for kommuner langs Oslofjorden til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning, som regjeringen foreslår å redusere, noe som er det motsatte av hva som trengs. Vi ber om at posten styrkes med minst 100 mill. kroner.
 

Klimasats og natursats

Oppsiktsvekkende nok foreslår regjeringen å nærmest utradere den populære støtteordningen for klimatiltak som kommunene landet rundt kan søke penger fra, Klimasats (under kap. 1420 post 61). Innsatsen bør isteden styrkes betydelig, for å utløse lokale utslippsreduksjoner som kommunene er motivert til å gjennomføre, og vi ber om at kap. 1420 post 61 økes med 600 mill. kroner.

Regjeringen vil også kutte drastisk i den nye og populære Natursats-ordningen, som skal hjelpe kommunene med å ta vare på naturen. Dette er en svært viktig pengepott for bl.a. å få gode og oppdaterte arealplaner, som skaper forutsigbarhet, og gjennomføre konkrete tiltak. Vi ber om at kap. 1420 post 60 økes med 150 mill. kroner.
 

Kartlegging av hav og havbunnen

Sokkeldirektoratet skal bruke en del av midlene på kap. 1810 post 21 til studier, analyser og geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen, herunder petroleumsressurser og mineraler på havbunnen. I et klimaperspektiv er det ikke rom for å hente ut nye forekomster av olje og gass, og vi er også svært kritiske til planene om mineralutvinning på havbunnen. Samtidig vil satsing på havvind kunne bidra til betydelige mengder fornybar kraft, men miljøeffekten avhenger av at vi kjenner og tar hensyn til naturverdiene. Regjeringen har satt av noe penger til naturkartlegging i forbindelse med havvind på kap. 1850 post 21.

Vi må kartlegge naturverdiene først, ikke forekomster av olje, gass og mineraler. Derfor ber vi om at kap. 1810 post 21 reduseres med 150 mill. kroner, mens bevilgningen til naturkartlegginger på kap. 1850 post 21 økes med 100 mill. kroner og bør kunne settes på et fond for bruk over flere år. Videre bør bevilgningen til Mareano for å skaffe bedre kunnskap om naturverdiene til havs (kap. 1410 post 23) økes med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag.
 

Strømstøtteordningen

Strømstøtteordningen slik den nå virker, reduserer insentivet for energieffektivisering og vil dermed i mindre grad bidra til omlegginger som reduserer folk strømavhengighet. Erfaringer viser også at husholdninger med høye inntekter har fått en stor del av støttebeløpet. Dersom ordningen skal videreføres i 2025, bør den endres. Støttebeløpet bør ikke baseres på den enkelte husholdnings forbruk, men fordeles likt på alle innbyggerne eller husholdningene, eventuelt korrigert for bygningstype, f.eks. i tråd med forslaget i den ferske rapporten Fremtidens strømstøtte fra Samfunnsøkonomisk analyse. 
 

Energieffektivisering

Energieffektivisering i bygg er den raskeste og mest miljøvennlige måten å skaffe strøm på. Det vil bidra til å dempe prispresset, redusere forbrukernes sårbarhet og behovet for strømstøtte og frigi kraft til andre formål. Naturvernforbundet støtter regjeringens mål om å redusere strømbehovet i bygg med 10 TWh innen 2030. Det er derfor svært uheldig at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til energieffektivisering i bygg.

Det er viktig at eksisterende støtteordning for næringsbygg og boligsameier videreføres, og at det etableres tilsvarende ordning for eneboliger og småhus.

For å finansiere nødvendig økt satsing på energieffektivisering i bygg foreslår vi at det bevilges 1000 mill. kroner ekstra til dette på kap. 1825. I tillegg foreslår vi å øke påslaget i nettariffen (kap. 5578 post 73) slik at det tas inn ytterligere 1000 mill. kroner som øremerkes samme formål. Totalt vil innsatsen økes med 2000 mill. kroner i 2025 i forhold til regjeringens forslag.

Videre oppfordrer vi Stortinget til å be regjeringen i revidert statsbudsjett presentere nødvendige regulatoriske og økonomiske virkemidler samt informasjonstiltak som i sum vil bidra til å realisere av målet om å spare 10 TWh strøm innen 2030.
 

Støtte til miljøorganisasjoner

De frivillige miljøorganisasjonene er viktige samlingspunkter for arbeidet med natur og klima og bidrar til mye av arbeidet som gjøres på dette feltet i Norge. I 2023 var det ingen prisjustering av posten. For å kompensere for et etterslep, og sett i lys av behovet for folkelig engasjement i miljøsakene, foreslår vi at støttebeløpet til frivillige klima- og miljøorganisasjoner/-stiftelser (kap. 1420 post 86) økes med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Samfunnsbedriftene er arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommunale bedrifter. Vi organiserer blant annet avfallsselskapene, vann- og avløp, havner, energiselskaper og brann og redning.

Grønn omstilling- behov for finansiering til grønn infrastruktur
Kommunale bedrifter er helt sentrale i fremtidig grønn omstilling i Norge, men har få muligheter til å investere i nødvendig infrastruktur som trengs skal innbyggere og bedrifter bli mer sirkulære. Selvkostregime egner seg ikke for store investeringer; det fører til urimelig høye gebyrer.

Dette gjelder både i avfall og vann- og avløpssektoren.

I avfallssektoren har Menon Economics anslått at behovet for investeringene som trengs for å nå utsorteringskravene til å være på 2,2 milliarder kroner årlig. I statsbudsjettet for neste år er det ingen poster som kompenserer for denne virkeligheten. Tilsvarende er det for vann- og avløp. Investeringsbehovet for grønne løsninger er svært stort uten at det foreligger en finansieringsløsning som er realistisk for disse selskapene.
 
Skal vi nå utsorteringskravene, og samtidig unngå å lempe hele kostnaden over på innbyggerne, må offentlig eide avfallsselskaper og vann- og avløpsselskaper få tilgang på finansieringsløsninger fra virkemiddelapparatet. Eller få egne særløsninger.

Endring av forurensningsloven
Effektiv avfallshåndtering krever volum. I motsetning til EU, har Norge splittet ansvar for avfall fra husholdningene og helt identisk avfall fra næringsliv og offentlige institusjoner. Det gir for små volum til å skape økonomi i løsninger for økt utnyttelse av avfallet. Med et slikt særnorskt skille legges hindre i veien for samarbeid mellom offentlig og private aktører. Bakgrunnen for problemene er regelverket for offentlig støtte og konkurranseregelverket. Det bør være enkelt å harmonisere våre avfallsdefinisjoner med EU, slik at selve avfallshåndteringen kan effektiviseres og større volum kan behandles i Norge.

Særnorske krav til utsortering
Regjeringen har bestemt at konkrete utsorteringsmål bare skal gjelde for husholdningene, ikke for næringslivet. Det legger en tyngre byrde på kommunene alene, som bare har 20% av landets totale avfallsmengder. Dette kan løses ved å endre forurensingsloven, for at kravene kan legges på alt likt avfall (EU bruker definisjonen «municipal waste», som er grunnlaget for målformuleringene i EU). Det avfallet som likner, og i Norge slipper konkrete utsorteringskrav, utgjør ca. 20% av landets totale avfallsmengder.

Bedre ordninger for produsentansvar
Mangelfulle produsentansvarsordninger legger urimelige kostnader på kommunene, og dermed innbyggerne gjennom for høyt avfallsgebyr. I stedet burde produsenter og importører få et insitament til å lage produkter som kan gjenbrukes og gjenvinnes. Når produsentene ikke må betale for å lage produkter som kan gjenvinnes, så fortsetter de å lage dårligere produkter. I Sverige har Naturvårdsverket tatt ansvar for å beregne kostnadene som skal dekkes av produsenter for det de setter ut i markedet. Det bør også Miljødirektoratet gjøre, men de mener i dag det heller skal forhandles om kostnadene. Dermed brytes regelverket for selvkost, og produsentene gis offentlig. Det fører til mindre effektiv utsortering totalt sett, og anlegg vi trenger for utsortering bygges ikke.

Materialavgift og innblandingskrav
For å bli et lavutslippssamfunn må markedene for materialgjenvinning bli større. Etterspørselen etter resirkulerte materialer må stimuleres. Det er billigere å ta i bruk jomfruelige materialer. Markedet ordner ikke dette av seg selv. En materialavgift på produksjon eller import av det som ikke kan gjenvinnes vil være nødvendig. På plast har EU innført en plastavgift. Videre trenger vi et krav om innblanding av resirkulerte materialer i nye produkter for å øke etterspørselen. Vi trenger slike krav nå, for utsorteringskravene overfor kommunene er allerede innført, og store mengder utsortert avfall har ikke noe marked.

Enova – revidering av avtalen
Regjeringen skal revidere Enova-avtalen for de neste fire årene. Da er det særlig viktig at den innrettes slik at sirkulærøkonomien premieres i støtteordningene Enova forvalter. I dagens avtaletekst står det at dette skal gjøres, men avtaleteksten er ikke tydelig nok til at den gir nødvendig effekt på kriteriene Enova setter i sine støtteordninger.   Samfunnsbedriftene ønsker derfor en tydeligere avtale tekst på dette området og håper Stortinget kan omforenes som en verbal som gir føringer til KLD på dette punktet. Det gjelder blant annet investeringsstøtte til biogassanlegg der CO2 kutt ikke er et kriterie for tildeling av støtte. Det burde det være.

Biogass – nytt biogassprogram i Bionova
Samfunnsbedriftene representerer avfallsbedrifter som produserer biogass. I dag er det en moderat investeringsstøtte til biogassanlegg i Enova, men denne fungerer ikke etter intensjonen. Samfunnsbedriftene ber derfor om at det etableres et eget biogassprogram for industrielle anlegg i Bionova. Vi har behov for en oppskalering av produksjonen for å kutteutslipp. Da må vi tenke nytt i hvordan vi innrettet virkemiddelapparatet vårt og Bionova som skal utvikle norsk bio-økonomi vil være et godt sted å plassere en slik satsing.

Prop. 1 S (2024-2025) Klima- og miljødepartementet

Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

I budsjettforslaget pekes det på at EUs grønne giv er motor for Norges grønne omstilling gjennom EØS-avtalen og vår tette kobling til det indre marked. Stadig mer sektorovergripende politikkutforming og økt kompleksitet i regelverksutviklingen fører til et tydeligere behov for styrket politisk koordinering og prioriteringer av EØS-saker i regjeringen og sentralforvaltningen. Klima- og miljødepartementet viser til i budsjettforslaget at det er nødvendig å styrke forvaltningen for å ivareta dette arbeidet.

Mat- og drikke er det største enkeltområdet for regelverksproduksjonen i EU/EØS, og matområdet utgjør alene nærmere 35-40 prosent av regelverkene som tas inn i EØS-avtalen. En stor andel av dette regelverket er knyttet til bærekraftige matsystemer.

NHO Mat og Drikke mener regjeringen må prioritere høyere tidlig tilstedeværelse i politikk- og regelverksutviklingen i EU. Tidligere tilstedeværelse vil bidra til å identifisere norske interesser på et tidligst mulig tidspunkt, og følge regelverksprosessen gjennom hele utviklingsløpet til de skal inkluderes i EØS-avtalen og gjennomføres i Norge. Det er uheldige tilfeller av at norske forhold og interesser ikke har vært fremmet tidlig i regelverksprosessene eller fulgt opp ved gjennomføring i Norge, eksempelvis den kommende emballasjeforordningen, industriutslippsdirektivet, mv.

I budsjettforslaget legges det opp til en moderat økning på 26,2 mill. kroner i Klima- og miljødepartementets driftsutgifter. Dette skal dekke både lønns- og prisjustering, forberedelser til innflytting i nytt regjeringskvartal i 2026 og samtidig den vesentlige økte arbeidsmengden som følger av regelverksprosessene i EU. NHO Mat og Drikke mener nødvendigheten av et styrket EØS-arbeid må gjenspeiles i en økt tildeling til departementet, og øremerkes denne satsingen.

Programkategori 12.20 Klima, naturmangfold og forurensning – sirkulær avfallshåndtering

Økt materialgjenvinning
Økt materialgjenvinning av avfall er et eget resultatområde for Klima- og miljødepartementet. Det vises til at spesielt målet om 65 % materialgjenvinning i 2035 i EUs rammedirektiv om avfall er svært ambisiøst og utfordrende for Norge å nå. Dette gjelder særlig plastemballasje. Departementet peker videre på at det er en vesentlig forutsetning at større andeler av avfallet utsorteres for å nå målsetningen om økt materialgjenvinning.  

Rundt halvparten av plastemballasjen som settes på markedet i Norge kildesorteres ikke og havner i dag i restavfallet, som i sin tur sendes til forbrenning. Med prosesstap og nødvendig utsortering, må det fremover samles inn 70-80 % av plastemballasjen som settes på markedet. Det er imidlertid kun mindre endringer i innsamlet kildesortert plastemballasje i husholdningene fra år til år, til tross for kommunikasjonstiltakene fra returselskapene. For å nå materialgjenvinningsmålene i 2025 og 2030 er Norge totalt sett avhengig av å hente mer plastemballasje ut av restavfallet, enten gjennom sentrale sorteringsanlegg, og/eller i kombinasjon med kildesortering.

En rapport fra Mepex konkluderer med at det enkeltstående viktigste tiltaket for å nå materialgjenvinningsmålet for plastemballasje i 2025, er en helhetlig infrastruktur med regionale sentralsorteringsanlegg som henter plast ut av restavfallet, og at den blandede plasten finsorteres i ulike plasttyper i ett sentralt finsorteringsanlegg.

Næringslivet, gjennom returselskapet Plastretur står bak investeringen på om lag 600 mill. kroner i et sentralt finsorteringsanlegg sammen med TOMRA. Anlegget er etter planen i drift i 2025. Anlegget utgjør en forutsetning for at målet om materialgjenvinning av plastemballasje skal nås i 2030, og vil i tillegg være et viktig bidrag til kortere transportavstander og muligheten for en lukket sirkel med resirkulert plast i Norge.

Imidlertid er de planlagte regionale sentralsorteringsanleggene av ulike årsaker forsinkede. Vi støtter de kommunale selskapenes ønske om et virkemiddelapparat som legger til rette for å etablere denne infrastrukturen i deres sektor. Det kan være etablering av statlige lånegarantier, forhåndsfinansiering eller som i Sverige direkte økonomisk støtte.

Kap. 1420 Miljødirektoratet
Forsøpling er et alvorlig miljøproblem. Det tas mange grep både på det regulatoriske området og blant bedriftene for å forebygge forsøpling, blant annet gjennom substituering av materialer, emballasjedesign, mv. Det er imidlertid også viktig å iverksette effektive tiltak for opprydning. 

Flere organisasjoner som arbeider med opprydning kan vise både til gode resultater når det gjelder reduksjon av forsøpling over tid, men også verdifull følgeforskning som kan bidra til forebygging og mer målrettet rydding. NHO Mat og Drikke mener derfor det er uheldig at de samlede tilskuddene for opprydningstiltak over tid har blitt kraftig redusert. I regnskapet for 2023 var de samlede tilskuddene til opprydning på om lag 139 mill. kroner. I budsjettforslagets Kap. 1420, post 39, 69 og 79 er budsjettforslaget for 2025 samlet om lag 50 mill. kroner, en reduksjon fra saldert budsjettet i 2024 på ytterligere 5 mill. kroner.

Det vises videre i budsjettforslaget til at regjeringen jobber med å innføre ordninger for utvidet produsentansvar for flere plastprodukter, herunder også et medansvar for forsøpling, som innebærer at produsentene blant annet skal dekke kommuners utgifter knyttet til opprydding.

Forskriften som Miljødirektoratet har foreslått knyttet til utvidet produsentansvar forutsetter imidlertid ingen økt innsats for opprydning. Direktoratet har presisert at "Det er ikke satt nye mål om ambisjonsnivå for oppryddingen, og de samfunnsøkonomiske kostnadene er derfor først og fremst knyttet til å etablere og administrere produsentansvaret." Det ligger ingen krav i direktivet om at det skal skje en pengeoverføring fra produsentene til kommunene, og medlemslandene i EU står fritt til om de ønsker å etablere det utvidete produsentansvaret gjennom regulering eller miljøavtale.

NHO, sammen med flere landsforeninger, mener det er sterke miljøfaglige, næringspolitiske og rettslige argumenter for at Norge bør velge avtalesporet for å gjennomføre direktivets artikkel 8. Gjennom en miljøavtale som retter innsatsen mot "hot spots", der hvor forsøplingen er størst og gjør mest skade, kan næringslivet finansiere det som til enhver tid vil være de mest kostnadseffektive opprydningstiltakene i Norge. 

Biogass Norge er interesseorganisasjonen for norsk biogassbransje. Vi er også en felles faglig arena for formidling av kunnskap og informasjon om biogass. Våre medlemmer kommer fra hele den sirkulære verdikjeden biogass er en del av: produsenter, landbruket, distributører, leverandører og brukere. Noen av våre medlemmer er Lyse, Skagerak Energi, St1/Biokraft, Norges Bondelag, IVAR, Oslo kommune, Rå Biopark. 

I vårt høringsnotat adresserer vi manglende satsing på klimakutt og sirkulære klimaløsninger i forslaget til statsbudsjettet. Hvordan skal vi nå klimamålene våre og kutte utslipp raskt om vi ikke satser på de mest åpenbare løsningene som biogass?   
 

Nytt biogassprogram i Bionova 
I forslaget til statsbudsjett for 2025 erkjenner regjeringen at Norge vil ha utfordringer med å nå klimamålene innen 2030. Det gjelder både klimamålene vi har forpliktet oss til internasjonalt, og våre egne mer ambisiøse omstillingsmål. Det bekymrer oss derfor at statsbudsjettet mangler en grønn profil som tar denne situasjonen på alvor. Vi trenger et veikart som viser hvordan vi skal klare å kutte utslipp, produsere mer fornybar energi og løse miljøutfordringer i Norge. Vi må kunne svare på hvordan vi skal klare den mest omfattende omstillingen Norge har vært gjennom i moderne tid, og samtidig kutte utslipp og bygge nye grønne næringer. For biogassbransjen er det behov for å etablere et eget biogassprogram i Bionova for å ta raske CO2 kutt.  

Biogass et åpenbart valg for å kutte utslipp 
Løsningen for klimakutt er ikke å ty til dyre kvotekjøp og investere i omstillingen i EU-land, men sørge for at vi benytter de ressursene vi har i Norge. Biogass leverer på mange av områdene som Klimautvalget 2050 etterspurte i norsk klimapolitikk: vi løser miljøutfordringer i oppdrettsbransjen, landbruket og bruker avfallsstrømmer som må håndteres lokalt. Alle ressurser er knappe i vår verden. Biogass avlaster strømnettet i en tid der vi styrer mot kraftunderskudd, og vi skaper verdier i en ny bioøkonomi basert på sirkulære verdikjeder.  

 
Nødvendig å tenke nytt i klimapolitikken - Biogass er bioøkonomi 
Stortinget har gjort flere positive og enstemmige vedtak om at produksjonen av biogass skal økes, og at biogass skal likestilles med el og hydrogen som nullutslippsløsninger. Biogass er en moden teknologi som kutter utslipp i utslipp i sektorer der det ikke finnes andre alternativer. Landbruket, avfallssektoren, havbruksnæringen, og både landtransporten, skipsfarten og industrien ønsker mer biogass, men prisnivået på biogass er ikke høyt nok til at det alene utløser investeringer i nye anlegg.  

I tillegg er det behov for å videreutvikle verdikjeden for bioprodukter fra biogassproduksjon. Et illustrerende eksempel er å erstatte resirkulert fosfor fra biogassproduksjon i kunstgjødsel, i stedet for å bruke jomfruelig og ikke- fornybar fosfatstein. Det vil gi utslippskutt og en sirkulær verdikjede. Fosfor er geopolitisk viktig, og en råvare som EU har satt på listen over kritiske råvarer. Det vil øke også lønnsomheten at man utnytter og skaper et marked for kritiske næringsstoffer som kan gjenbrukes og materialgjenvinnes. 

Ingen nye forslag som styrker rammevilkårene 
I forslaget til statsbudsjettet for 2025 er det ingen forslag som styrker rammevilkårene til industrielle biogassanlegg. Det er kritisk for de sektorene som er avhengig av tilgang på bærekraftig biogass for å kunne kutte utslipp. En produksjon på 5 TWh i 2030 gir et utslippskutt på to millioner tonn C02  per år. Da må rammevilkårene styrkes, og det haster, både for aktører som ønsker å satse og skal vi nå klimamålene våre.  
 
Biogass Norge foreslår derfor:  
 
1) Et eget biogassprogram for industrielle anlegg i Bionova med en ramme på 500 millioner årlig for å utløse helt nødvendig vekst i produksjonen.  
 
2)I tillegg vil vi understreke behovet for å videreutvikle verdikjeden for bioprodukter fra biogassproduksjon. 

3) Vi ber også om en raskere økning i CO2 avgiften for å styrke konkurransekraften til fornybar energi. 

Med vennlig hilsen,  

Pia Farstad von Hall 
Daglig leder 

Biogass Norge 

Den billigste kilowattimen er den man ikke bruker. I 2021 regnet Sintef ut at ved investering i energieffektiviseringstiltak i yrkesbygg kan Norge redusere strømforbruket årlig med 16 TWh. Til sammenlikning var kraftproduksjon fra vindkraft 11.8 TWh i 2021, og 186 MWh fra solkraft samme år. Oppskalering av fornybar kraft er riktig, men vil ta tid. ENØK-tiltak i eksisterende bygg virker med en gang! 

Næringsbygg har det største innsparingspotensialet hva gjelder energiforbruk. Potensialet er ifølge energikommisjonen tre til fire ganger større enn i husholdningene. Likevel velger regjeringen å kanalisere de store tilskuddsmidlene til husholdningene, gjennom strømstøtten og enøktiltak. Med de kraftforsyningsutfordringene vi får om kort tid, burde man i det minste videreført ENØK-tilskuddene til yrkesbygg via ENOVA, som vi har nå. Energimålene nås ikke uten en satsing på alle fronter.  

De seks viktigste tiltakene som vil monne både for strømsparing og klimakutt er disse:  

 1. Opprett en tidsbegrenset støtte på 3 år til energieffektiviseringstiltak i eksisterende yrkesbygg 

Etter at Solbergregjeringen fjernet ENØK-støtten via ENOVA til energieffektivisering av eksisterende yrkesbygg i 2018, trengte vi en strømkrise for å se viktigheten av å gi denne type tilskudd igjen. Skal man få mest mulig effekt ut av ENØK-tiltak og samtidig forebygge for en kraftkrise, må også næringsbygg få tilgang til tilskuddsmidler. 

Vi anbefaler at en slik støtte er tidsavgrenset, slik at gårdeierne får insentiv til rask handling, samtidig som de gis tid til å planlegge tiltaket og forberede leietakere på større arbeider. Støtten kan enten gis som gunstig lån eller som andel av investeringen gjennom tilskudd. Inndekning kan enten være fra ENOVAs oppsparte midler eller en reduksjon av støtten til havvind. Effekt fra havvind vil ta mange år å få utløst, mens ENØK-tiltak i bygg gir umiddelbar effekt. Vi anbefaler å bruke 3 milliarder kroner over 3 år øremerket til næringsbygg. 

2. Innfør energikrav til rehabiliteringer

Over 60 % av bygningsareal i Norge er bygget med tekniske krav før 1969. I de aller fleste tilfeller er det smarteste klimagrepet å rehabilitere bygg framfor å rive og bygge nytt. Ved rehabilitering framfor nybygging reduseres klimagassutslipp, ressursbruk og naturinngrep.  

Begrunnelsen for egne energikrav til rehabiliteringer er at kravene i Byggteknisk Forskrift (TEK) ofte ikke kan tilpasses til eksisterende byggverk på en miljøvennlig og regningssvarende måte. Etter Plan- og bygningsloven skal tiltak på eksisterende byggverk prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Det betyr at i utgangspunktet gjelder de samme kravene for rehabiliteringer som for nye bygg.  

Konsekvensen av et rigid regelverk kan bli at byggeier velger å rive bygget fordi det er tidkrevende og/eller lite kostnadseffektivt å innfri de tekniske kravene tilpasset nybygg i en rehabilitering.  Gårdeier kan søke kommunen om dispensasjon fra kravene i TEK, men med dispensasjon vil ikke rehabiliteringen måtte følge noen krav til energioppgradering og et viktig energioppgraderingspotensial går tapt. De som ikke ønsker å rive vil kanskje stanse oppgraderingen likevel da enten bevaringsbestemmelser eller kostnadsbildet umuliggjør å gjennomføre de ønskede tiltakene.  

Vi mener derfor at det er viktig med egne energikrav ved rehabiliteringer. Dette må være funksjonskrav som gir fleksibilitet til å velge de løsningene som er best egnet for gitt type bygg ut fra et kost-/nytte-perspektiv.   
 
Med energikrav til rehabilitering, der kravet for eksempel kan innfris gjennom energiledelse og tekniske installasjoner kombinert med tiltak på bygningskropp, kan vi både unngå riving av bygg og få rehabiliterte bygg med effektive energiløsninger.   

Vi er kjent med at DiBK utreder endringen av teknisk forskrift knyttet til tema, men vi ber Stortinget ta et prinsippstandpunkt allerede nå. Det vil gi forutsigbarhet for eiendomsbransjen i påvente av endret forskrift. 

3. Dokumentavgiften bør endres så den premierer bevaring

Skal man bygge nytt, kan det være fornuftig å beholde grunnmur og andre vitale bærende konstruksjoner. I dag må byggeier betale betydelig dokumentavgift ved rehabilitering, men ikke når man river og bygger nytt. På grunn av dokumentavgiften er det ikke lønnsomt å beholde større eller mindre deler av eksisterende bygg. Samtidig vet vi at de største delene av klimagassutslippet knyttet til nybygg kommer fra grunnarbeid, fundamentering og bærekonstruksjoner. Vi trenger et skattesystem som ikke favoriserer unødvendig riving. Fjerning av dokumentavgiften ved bevaring av bærende konstruksjoner vil være et godt virkemiddel. 

4. Endre avskrivningstid på miljøtiltak  

I dag er ikke avskrivningsreglene i skatteloven harmonisert med det ambisiøse løftet eiendomsbransjen står overfor innen tiltak for klima og miljø. Reglene er ment å reflektere driftsmiddelets levetid, men dagens satser er ikke i nærheten av å gjenspeile levetiden for solcellepaneler og andre miljømotiverte tiltak.  

Det er et paradoks at olje- og gassnæringen allerede i oppstartsfasen får refundert store deler av letekostnader på jakt etter fossile energikilder, mens byggenæringen, landets største fastlandsnæring, må nær hundre år på å oppnå full avskrivning for grønne energiinvesteringer. Vi må anerkjenne at klima- og miljøtiltak hos gårdeierne innebærer kostnader. Skal vi oppnå en rask omstilling til fornybarsamfunnet, må avskrivningsregelverket harmoniseres mot tiltakenes levetid. 

Satsing på tiltak som gir varige effekter bør være vel så viktig, all den tid klimakrisen er større enn strømkrisen. Energieffektivisering gir effekt både på kort og lang sikt. Ikke bare kan den forbedre den krevende økonomiske situasjonen for dem som får skyhøye strømregninger om dagen. Det bidrar også til helt nødvendige klimakutt.   

5. Likestill avskrivningsregler for solcelleinstallasjoner på bygg 

Faste tekniske installasjoner i bygg har en avskrivningssats på 10 % per år, mens bygg har en sats på 2-4 % per år. Solcelleanlegg har en beregnet levetid på 25-30 år, et bygg 50-60 år. 

Et solcelleanlegg montert på byggets fasade får avskrivningssats på 10 %, ettersom anlegget skrus fast i veggen og betraktes som en fast installasjon. Anlegg montert på tak skrus ikke fast, men holdes på plass med lodd og vekter, for at skruer ikke skal perforere takmembran og skade byggets konstruksjoner. Takmonterte anlegg får derfor en avskrivningssats på 2-4 %, og ikke 10 % som installasjoner på fasade. Dette gjør solcelleanlegg på tak til et mindre interessant investeringsobjekt, da det er vanskeligere å beregne lønnsomhet. 

Stortinget bør fatte vedtak i forbindelse med behandling av statsbudsjettet om å endre kategoriseringen av investeringer i solcelleanlegg på tak fra saldogruppe h til saldogruppe j, slik at de oppnår samme avskrivningsregler som installasjoner på fasade.  

6. Deling av overskuddsproduksjon strøm over flere eiendommer 

Skal det være interessant å bygge ut solkraft på tilgjengelige takflater og fasader, eller annen lokalprodusert strøm, må også gårdeier kunne finne et lokalt marked for dette. Strømdeling bør derfor kunne tillates innenfor et fornuftig avgrenset område, og ikke kun brukere på samme eller nabo-eiendom. Vi mener en geografisk avgrensning av delingsløsningen må basere seg på de tekniske begrensningene i overføringsnettet, og være avgrenset til målepunkter innenfor samme høyspentradial. Reglene for deling må gjelde både produksjon, lagring og fleksibilitet.  

Regjeringens forslag om et støtteprogram for flytende havvind med en kostnadsramme på 35 mrd. kr er et viktig steg på veien mot å bygge ut flytende havvind i industriell skala på norsk sokkel. Som regjeringen selv har kommunisert, vil imidlertid dette beløpet ikke være tilstrekkelig for å realisere to prosjekter på 500MW, slik man opprinnelig planla. Vi mener det blir desto viktigere å innrette støtten slik at den sikrer størst mulig konkurranse om støtten og dermed mest mulig havvind for pengene.

Vi mener at utbetaling av støtte bør skje som investeringsstøtte, heller enn gjennom en differansekontrakt (CfD). En ordning med investeringsstøtte bør kombineres med en mekanisme med nedre prissikring i form av et prisgulv, som bør ligge under forventet markedspris.  Det er flere grunner til at investeringsstøtte bør velges fremfor en CfD:

For det første vil samlet støttebeløp blir mindre ved bruk av investeringsstøtte som utbetales én gang, enn med en CfD-støtte som gis over hele kontraktsperioden (typisk 15-20 år). I sistnevnte tilfelle vil investoren måtte finansiere sin egenkapital og gjeld over denne perioden.  Staten vil ha betydelig lavere finansieringskostnader enn vindinvestoren, og dermed vil forventet statsstøtte være høyere med en CfD enn med en investeringsstøtte som utbetales på forhånd. Alternativt vil man få bygd ut mindre kapasitet med CfD enn med investeringsstøtte.

Investeringsstøtte vil videre legge til rette for langsiktige kraftavtaler (PPA-er) med eksisterende og ny grønn industri. Investeringsstøtte vil i motsetning til en CfD bidra til kommersiell konkurranse også på inntektssiden og dermed til en bedre utnyttelse av samfunnets ressurser. De fleste investorer må finne motparter for PPA-er for hele eller deler av det produserte volumet før et bud for å kunne finansiere prosjektet.  Dette vil være en god mulighet for eksisterende og ny industri til å kjøpe strøm. 

Vi mener samspillet mellom landbasert industri som trenger langsiktige PPA-er og havvindaktører som ønsker å redusere sin prisrisiko, vil skape en effektiv markedsprosess som vil minimere risikoen for hver enkelt part. På sikt vil dette drive ned behovet for statsstøtte og kostnadene for forbruker.

Til sammenligning vil produsenten ved å inngå en CfD ha solgt hele sin produksjon til staten, og kan derfor i utgangspunktet ikke tilby PPA-er til industrien. CfD-er hindrer derfor en av de viktigste ringvirkningene for norsk økonomi fra statens investeringer i havvind, nemlig å skape et robust økonomisk økosystem på forbrukssiden på land.

Flere aktører har meldt at de foretrekker CfD som støtteinstrument, gitt at det ikke fantes noe tak på utbetalingen. I og med at regjeringen gjennom den foreslåtte fullmakten i praksis innfører et slikt tak, er denne forutsetningen ikke oppfylt. Vi tror derfor at langt flere aktører nå deler vårt syn på støttemekanismen enn det som framkom i Energidepartementets nylige høring, og at en ordning med investeringsstøtte vil være attraktiv både for staten og for havvindaktørene.

Vi mener det er viktig at ordningen som nå vedtas, må kunne stå seg over tid og brukes også i fremtidige runder med utlysning og tildelinger. Med vårt forslag vil man kunne oppnå både risikoavlastning og sikre den forutsigbarheten som utbetaling på forhånd gjennom investeringsstøtte gir.

Vi vil også påpeke at en endring fra å støtte to prosjekter til bare ett, utgjør en vesentlig endring i rammene for den konkurransen som aktørene nå har forberedt seg på over lengre tid. Regjeringen bør derfor ikke endre tildelingen til bare ett område, og vi oppfordrer regjeringen til å gå i dialog med industrien for å drøfte mulige løsninger for å fremdeles opprettholde støtte til to prosjekter.

Det sentrale vil i alle tilfeller være å velge en støttemodell som sikrer konkurranse om støtten, sikkerhet for realisering, aktørmangfold på leverandørsiden og legger til rette for utvikling av en levedyktig norsk havvindindustri.