Statsbudsjettet 2025

Forskning – Kap. 275, 285

En realnedgang på 3,5 prosent i forskningen er ikke bare et tall, det er en størrelse som kan bidra til forvitring av viktige forskningsmiljøer. Forskningsbasert kunnskap er viktigere enn noen gang. Vi skal sikre og utvikle samfunnskritiske områder, vi skal effektivisere og digitalisere både private og offentlige virksomheter, ivareta klima og natur på en bærekraftig måte. Alt dette må skje samtidig som vi bevarer tilliten i samfunnet. Forskning er avgjørende for å sikre at folket har tillit til at beslutninger som tas baseres på kunnskap og sannhet. Norge er lite land som må bygge sterke fagmiljøer nasjonalt i en tid preget av geopolitisk uro og proteksjonisme. 

Tekna mener det er sterkt beklagelig med den realnedgangen som ligger i regjeringens budsjett, og ber Stortinget om en vekst til 1,2 prosent offentlig FoU-bevilgning.

Universiteter og høyskoler – Kap. 260/post 50

En realnedgang i finansieringen på 1,3 prosent vil få betydning for universitetene, enten i form av nedtrekk av studenter og avvikling av studieprogram eller gjennom å tilby lavere kvalitet på tilbudet. Det har gjennom en rekke budsjetter i flere regjeringsperioder vært pålagt sektoren årlige effektiviseringsuttak. Det kan ikke forventes at nedtrekket skal dekkes inn gjennom effektivisering.

Tekna ber Stortinget om å spesifisere hvordan Stortinget mener denne nedgangen skal dekkes inn.

Kompetanse for kvalitet – Kap. 226/post 22

I både grunn- og videregående skole skal lærere ha solid faglig fordypning i faget de underviser i. Tekna mener det er helt nødvendig å sikre at flere kandidater med faglig tyngde får mulighet til en karriere i skolen.

Departementet foreslår at utdanningsinstitusjonene, i en overgangsperiode fram til 2030, kan ta opp søkere med relevant bachelorgrad og minst to års relevant arbeidserfaring fra skolen, til PPU på 60 studiepoeng. Tekna mener at forslaget om å fire på kravet til master ved opptak til PPU, er en vei å gå for å øke rekrutteringen blant dem som allerede har to års relevant erfaring og som har et faglig nivå som tilfredsstiller lovkravene, gitt den lærerkrisen vi står i.

De som går inn i læreryrket med en bachelor, 2 års praksis og en master i PPU vil i videregående skole ha et svakere faglig grunnlag for undervisning, sammenlignet med de som har master i disiplinfaget og bygget på med PPU. Tekna mener at kandidatene må oppfylle kravet om faglig fordypning på linje med masternivå i etterkant, gjennom ansettelse på vilkår og gjennom et tilbud om videreutdanning.

Tekna ber Stortinget sikre at det i kompetanseprogrammet «Kompetanse for kvalitet», eller gjennom andre finansieringsordninger, gis tilbud om videreutdanning til lærere med bachelor og PPU for å møte masterkravet, og at disse ansettes på vilkår.

En mer praktisk skole: Kap. 228/post 80 - Kap. 225/post 61

I den nylig fremlagte stortingsmeldingen «En mer praktisk skole», vises det til ordningen med en rentekompensasjonsordning for kommunene til å investere i læringsarenaer, inventar og utstyr i skolene fra Husbanken. Vi vet at det er tungt for kommuner å gjøre låneopptak i en situasjon hvor man må prioritere de lovpålagte oppgavene som allerede mangler finansiering, og er derfor usikker på om kommuner vil prioritere å bruke denne ordningen for å gjøre investeringer som tilrettelegger for mer praktisk læring.

Tekna mener det er mer treffsikkert å innvilge mer midler som direkte tilskudd i den søknadsbaserte ordningen.

Tekna ber Stortinget bevilge økte midler til søknadsbasert tilskuddsordning for utstyr, læringsarenaer og inventar til å tilrettelegge for en mer praktisk skole, med 200 millioner utover regjeringens forslag.

Tekna ber Stortinget be regjeringen rapportere på omfanget av omsøkte midler i den omtalte rentekompensasjonsordningen i forbindelse med RNB.

Dronelinje omgjøres til Landslinje- Kap. 225/post 60

Det brukes nå droner i økende grad innen en rekke svært viktige og samfunnskritiske områder. Den geopolitiske situasjonen har bidratt til at forsvaret rustes betydelig opp, her er dronevirksomhet en svært sentral brikke.

Andre områder, som å sørge for at vi har velfungerende kraftledninger, veier, broer, togskinner – ja alt som er nødvendig for å holde samfunnet i gang, såkalt kritisk infrastruktur, blir i stadig større grad kartlagt og overvåket av droner. Vi mangler mennesker til å utføre tilsyn og være tilstede på plasser med usikker fremkommelighet, eksempelvis våre havbaserte installasjoner – droner brukes også her i stadig større grad.

Da er det svært trist å se at fylkeskommuner, som Buskerud Fylkeskommune, ser seg nødt til å kutte i sine primæroppgaver, som er blant annet videregående skoler og deres tilbud, herunder fagutdanning som dronepilot.

Vi ber Stortinget be regjeringen om å vurdere å omgjøre VG2 og VG3 Drone til landslinjer for å sikre tilgang på etterspurt kompetanse.

Nye studieplasser til IKT Kap. 260/post 50

I Ny nasjonal plan for digitalisering ble det sagt at Norge skal være best i verden på digitalisering i 2030. Vi viser også til en storstilt satsning på forsvarssektoren, hvor digitalisering og dataforvaltning vil være en betydelig del av områder som skal utvikles. Regjeringens prioritering av forskning på kvanteteknologi krever avansert IKT-kompetanse.

I regjeringens budsjettforslag er det satt av midler til 100 nye studieplasser innen IKT. Dette er ikke tilstrekkelig til å møte behovet for kompetanse i den pågående digitale omstillingen. Tekna mener at Norge må utdanne langt flere spesialister for å kunne utvikle fremtidens digitale og teknologiske løsninger.

Tekna viser til rapporten “Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover”[1] fra Samfunnsøkonomisk analyse som synliggjør et økende behov IKT-utdannede på masternivå. De studieplassene man trenger fremover vil være på et høyt nivå, og det er viktig at man nå prioriterer masterutdanninger for å sikre økt kapasitet i den avanserte kompetansen.

Tekna ber Stortinget bevilge midler til flere studieplasser innen de integrerte IKT-utdanningene.

[1] Rapport (squarespace.com)

Regjeringen har lagt fram en leselyststrategi. Vi er glade for de 73 millionene som Kunnskapsdepartementet har bevilget til denne strategien, men ønsker å etterlyse en breiere og tydeligere satsning i statsbudsjettet som helhet. En lesende befolkning er en forutsetning for demokratiet vårt, og vi er i en situasjon der bare hver tredje forelder leser for barna sine, og hvert femte barn avslutter skolen uten tilfredsstillende leseferdigheter. Hele regjeringen burde bidra til å sikre at Norges befolkning kan lese kritisk og opplever lesingen som verdifull.

Vi håper komiteen støtter regjeringens forslag til en fortsatt styrking av skolebibliotekene, den ekstra bevilgningen på 5 millioner til Lesesenteret i Stavanger sitt grunntilskudd, samt de 18 millionene til prosjektet Tid for lesing. Vi oppfordrer dere selvsagt til å gi mer, spesielt til skolebibliotekene. Her trengs det også en bemanningsnorm og en finansieringsordning som jevner ut de geografiske forskjellene. Vi etterlyser også en oppfølging av den ekstrabevilgningen som ble gjort i vår til trykte lærebøker.

Vårt hovedanliggende er å be komiteen markere at en lesesatsning gjelder alle deler av regjeringens virke, og at den bør være vedvarende, flerspråklig og kunnskapsbasert. I tillegg foreslår vi en ny tverrdepartemental post og en overordnet merknad.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til Regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing, bibliotekstrategien Rom for demokrati og dannelse og finansdepartementets Perspektivmelding fra i fjor, samt regjeringens uttalte mål om å utvikle en kultur for lesing. Et lesende folk er en forutsetning for det norske demokratiet, bidrar til den norske totalberedskapen og burde følgelig være på alle departementers agenda.

Ny tverrdepartemental post. Bokstart

Foreningen !les har siden 2018 jobbet for å innføre det internasjonalt anerkjente prosjektet Bokstart i Norge, og vi gir oss ikke. Bokstart finnes allerede i mange europeiske land og bygger på samarbeid mellom folkebibliotek, helsestasjoner og barnehager. Kjernen i prosjektet er utdeling av gratis bøker og informasjonsmateriell om høytlesning og språkutvikling til småbarnsforeldre. Sverige og Finland har 10 års erfaring med tiltaket og ser på Bokstart som en stor satsing mot lesekrisen.

Prosjektet har som mål å styrke foreldrenes rolle i barnas språk- og identitetsutvikling, fremme leselyst og sikre befolkningens lese- og skriveferdigheter. Det har potensiale til å nå hele den norske befolkningen, være sosialt utjevnende og fungere som et integreringstiltak.

Selv om prosjektet er enkelt å gjennomføre, krever det koordinering på statlig nivå og bevilgninger på rundt 20 millioner kroner. Et pilotprosjekt er gjennomført og videreført i Oslo, tjue kommuner har startet sine egne varianter, og Sametinget har sin egen samiske versjon. Dette tiltaket burde hele landet få ta del i.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til pilotprosjektet Bokstart gjennomført i Oslo 2019-2022 og nå videreført i tjue norske kommuner. Det er et prosjekt som bør støttes av flere departementer og inngå i den nasjonale lesesatsningen fordi det har potensiale til å treffe hele befolkningen, være sosialt utjevnende og fungere som integreringstiltak. Kunnskaps- og forskningskomiteen ber om at det opprettes en ny tverrdepartemental post i statsbudsjettet på 20 millioner kroner for å finansiere en nasjonal gjennomføring av Bokstart.

Kapittel 225. Tiltak i grunnopplæringa, Post 74 Prosjekttilskudd

Vi i Foreningen !les har tidligere år fått støtte fra denne posten til leseprosjekter som spesifikt forebygger mobbing. Vår erfaring er at leseprosjekter helt generelt kan ha en utjevnende effekt på sosiale forskjeller og dermed hindre utenforskap. Vi ser at når barn i barnehage, SFO eller skole får en felles opplevelse og referanseramme gjennom litteraturen, og har veiledede samtaler om litteratur, bedres det psyko-sosiale miljøet, skapes et uenighetsrom der en lytter til hverandres ulike perspektiver, og selvsagt styrkes også den enkeltes språkferdigheter både muntlig og skriftlig.

Fordelen med leseprosjekter i slike sammenhenger er med andre ord at vi oppnår flere effekter samtidig. Vi er glade for at departement foreslår å øke denne tilskuddsordningen med 2,5 millioner kroner for at den også skal kunne rettes inn mot barnehagen. Samtidig forundres vi over at tiltak mot mobbing og for lesestimulering er plassert i en kategori med tidsavgrensede tiltak. Behovet for å forebygge utenforskap og sikre leseglede er vedvarende.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing og erfaringer med leseprosjekter som sosialt utjevnende integreringstiltak. Utdannings- og forskningskomiteen ber om at tiltak som mottar støtte under denne posten, og som viser seg effektive, får status som varige tiltak og flyttes til en annen post i budsjettet.

Kapittel 225. Tiltak i grunnopplæringa, Post 75 Grunntilskudd

I hele Kunnskapsdepartementet sitt budsjett er nynorsk nevnt kun fem ganger, og det fins bare én post i hele budsjettet der nynorsk tildeles midler (Kap. 220, post 70). I Kulturbudsjettet er det foreslått fattige 2 millioner kroner ekstra til Kulturrådet sitt arbeid med litteratur på nynorsk, samisk og minoritetsspråk. En lesesatsning i Norge bør i større grad være bevisst at den skal styrke leseferdigheter og leselyst i hele den norske befolkningen.

Hvis komiteen ønsker seg noe lite og konkret som kan gjøres allerede i år, har vi et godt forslag. Nynorsk og bokmål er likestilte språk, og som det minst brukte skriftspråket skal nynorsk fremmes og sikres gode vilkår. Foreningen !les har i ti år drevet det største nynorske leselysttiltaket i Norge, Tid for ti, som når ut til 20 000 elever i sjuende klasse hvert år. Dette tiltaket står nå i fare for å bli nedlagt fordi vi ikke får sikret en forutsigbar driftsstøtte til prosjektet.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing og mener at en lesesatsning i Norge i større grad bør ta inn over seg flerspråkligheten i den norske befolkningen. Utdannings- og forskningskomiteen ber om at rammen for grunntilskuddet til Foreningen !les utvides med 500 000 kr slik at det nynorske leselysttiltaket Tid for ti kan videreføres.

Kapittel 285, Post 72 Norges forskningsråd

Foreningen !les anser synkende leseferdigheter er et pressende samfunnsproblem som krever handling. Samtidig mener vi at de tiltakene som ligger i den nåværende leselyststrategien verken er tilstrekkelige eller målrettede nok. Vi mener at det kreves mer forskning på feltet. Derfor foreslår vi en NOU som tar tak i utfordringene knyttet til lesing, kartlegger befolkningens lesevaner og kompetanse, og undersøker hvilke offentlige tiltak som kan motvirke nedgangen i leseferdigheter.

For å møte leseutfordringene trenger vi spesielt en konsistent og tilstrekkelig bibliotekstatistikk og systematisk formidling av kvalitetssikret statistikk, kunnskap og forskning om lesing, litteratur og bibliotekbruk. For å oppnå regjeringens eget mål om en kultur for lesing, mener vi også at det er nødvendig med kvalitativ forskning på de leseprosjektene som allerede eksisterer, slik at vi kan forstørre opp de tiltakene som virker.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til Regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing og bibliotekstrategien Rom for demokrati og dannelse, der det slås fast at vi trenger mer forskning på lesing, litteratur og bibliotekbruk. Utdannings- og forskningskomiteen ber om at det settes av midler til en NOU som kartlegger befolkningens lesevaner og kompetanse.

Med vennlig hilsen
Vibeke Røgler
Daglig leder | Foreningen !les

På vegner av dei 21 medlemsinstitusjonane i Nynorsk forum vil me legge fram følgande framlegg til tiltak i statsbudsjettet for 2025 og prioritering mellom desse.

1. 272.72 Nynorske læremiddel i høgare utdanning - 2 000 000 kr
2. 225.74 Stiftinga Piron – 400 000 kr
3. 220.70 Tilskotsordning for digitale læremiddel og læringsverktøy på nynorsk – 15 000 000kr
4. 220.70 Tilskotsordning for tiltak for organisasjonar, kommunar og fylkeskommunar å redusere fråfallet frå nynorsk gjennom skuleløpet – 4 000 000 kr

272.72 Nynorske læremiddel i høgare utdanning - 2 000 000 kr

Læremiddelordninga for høgare utdanning under HK-direktoratet fungerer framleis ikkje for å auke læremiddeltilfanget på nynorsk. Det er nesten berre Det Norske Samlaget som nyttar høvet i ordninga, og breidda blant fagområde er for svakt. Nynorsk forum meiner ordninga for nynorskbøker bør skiljast frå resten av ordninga. Medan små fag og samiske bøker er lågopplagsbøker, er behovet for pensum på nynorsk mest for høgopplagsbøker (pensum i store fag). Samla sett må ordningane aukast, og målsetninga om språkleg jamstilling må ikkje verte svekkja, sjølv om trusselen frå engelsk er større. Auka tilfang på nynorsk fører både til mindre engelsk, og meir nynorsk i høgare utdanning.

225.74 Stiftinga Pirion – 400 000 kr

Pirion er eit særleg tiltak for å framme og styrke nynorsk i barnehagen. Eit alternativ til direktestøtte til Pirion er å inkludere «nynorsk» som kriterium for prosjekt- og driftsmiddel frå Utdanningsdirektoratet. Dette kan heimlast i § 1 i språklova, med det offentlege si plikt til å fremme nynorsk.

220.70 Digital læremiddel og læringsverktøy på nynorsk -  15 000 000 kr

Det er svært utfordrande for nynorskelevane at mange digitale læringsverktøy ikkje finst i nynorskversjon. Det motarbeider målet om å leggje til rette for at nynorskelevane skal ha likeverdig høve til å meistre eige språk, som bokmålselevane. Dette gjeld særleg læringsverktøy som er hyppig brukt, men ikkje fell innafor læremiddeldefinisjonen i opplæringslova. Vi føreslår å opprette ei støtteordning for omsetjing av desse verktøya i Utdanningsdirektoratet. Oppdraget kan eventuelt bli gitt til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa ved Høgskulen i Volda, som frå før får mange førespurnader frå produsentar av læringsverktøy.

220.70 Tilskotsordning for å redusere fråfallet frå nynorsk – 4 000 000

I kapittel 7.3.4 og 7.3.6 i Prop. 108 L (2019–2020) Språklova viser Kunnskapsdepartementet nokre av dei mest sentrale utfordringane for nynorsk i skulen. For å nå måla i 7.4 om at «[d]et skal leggjast til rette for at nynorskelevar og bokmålselevar får eit likeverdig høve til  meistre eige språk», trengst det nye tiltak. Språkrådet og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa har lagt fram ein rapport som samlar kunnskapsgrunnlaget om fråfall frå nynorsk gjennom skuleløpet. Rapporten peikar på systematiske årsaker til at elevar byter hovudmål frå nynorsk til bokmål i løpet av skulegangen. I tiltaksdelen av rapporten vert det lista opp konkrete tiltak for å redusere fråfallet frå nynorsk, og det er naudsynt med tiltak gjennom opplæringspolitiske ordningar og føringar, i lærarutdanningane og ved kvar enkelt skule.  Nynorsk forum meiner det må etablerast ei ordning for å finansiere tiltak og forsøk for å redusere fråfallet frå nynorsk i skulen. Det er ein viktig del av sektoransvaret for språk som KD har.

Andre tiltak innafor budsjettrammene

Nynorsk forum bed Kunnskapsdepartementet i 2023 eller 2024 gi tydelege oppdrag til UH-institusjonane, Utdanningsdirektoratet og statsforvaltarane for å styrkje nynorsk, i tråd med § 1 i språklova og den overordna språkpolitikken til regjeringa. 

UH-institusjonane

Kunnskapsdepartementet bør be universiteta og høgskulane om å

• følgje opp ansvaret etter § 1 i språklova om å fremme nynorsk
• oppmode vitskapleg tilsette til å utvikle læremiddel for høgare utdanning på nynorsk
• sørgje for at studentane har tilgang til terminologi på bokmål og nynorsk slik at det er eit reelt høve for nynorskbrukarane å halde på skriftspråket sitt
• oppmode til samandrag på nynorsk av fagartiklar på andre språk

Utdanningsdirektoratet

Kunnskapsdepartementet bør be Utdanningsdirektoratet om å

• samle inn og publisere oversyn over målformvedtak for kvar skule på alle nivå i grunnopplæringa
• etablere system for data for skriftspråkval for alle steg i vidaregåande skule på skule-, utdanningsprogram- og stegnivå gjerne etter modell av GSI.
• kartlegge språkbruk i læremiddel, læringsverktøy, læringsplattformar og skriveverktøy i nokre klasser og skular med nynorskelevar, og føreslå tiltak for å sikre nynorskelevane betre tilgang til å lese og skrive eige skriftspråk i grunnopplæringa

Statsforvaltarane

Kunnskapsdepartementet bør be statsforvaltarane i fylka med nynorskklassar/ -skular (Innlandet, Buskerud, Telemark, Agder, Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal)

• kartlegge kva rutinar, system og verktøy kommunane og fylkeskommunane har for å gjere val av målform for elevane på ulike steg (inkludert i 1. steget, 8. steget og Vg1)
• føre tilsyn ved minst to kommunar/ skular for å finne ut kvifor nynorskdelen vert redusert frå 1. til 10. steget i kommunen

Vi ser fram til vidare dialog om statsbudsjettet, og håpar de får på plass viktige tiltak for å styrkje nynorsk kultur for framtida.

På vegner av BUL i Oslo, Dag og Tid, Det Norske Samlaget, Det Norske Teatret, Det Vestnorske Teatret, Jærmuseet/ Garborgsenteret, Kringkastingsringen, Nynorskkommunane (LNK), Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Nemnda for Norsk Ordbok, Noregs Mållag, Noregs Ungdomslag, Norsk Barneblad, Norsk Målungdom, NRK Nynorsk mediesenter, Nynorsk avissenter, Nynorskfylket Vestland, Nynorsk bedriftsforum, Nemnda for norsk ordbok, Nynorsk kultursentrum, Nynorsk pressekontor og Teater Vestland.

Olav Øyehaug Opsvik

sekretær Nynorsk forum/direktør Nynorsk kultursentrum, musea for skriftkultur

97 13 01 53

olav.opsvik@nynorsk.no

Innspill til Stortingets Utdannnings- og forskningskomite – Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025

Alle må gis tilgang til kunstopplevelser og kulturaktiviteter. Dette sikres best gjennom offentlig finansiering og gode og forutsigbare finansieringsordninger. Kulturen er en vesentlig del av det offentlige ordskiftet, og både enkeltkunstnere, frie kunstnergrupper og kulturinstitusjonene spiller en sentral rolle for debatt, demokrati, ytringsfrihet og meningsdannelse.  

Vi er opptatt av at barn og unge skal møte en helhetlig skolehverdag og et mangfold av kulturaktiviteter i sitt oppvekstmiljø, at skolen skal gi rom for elevenes skaperkraft, og at barn og unge skal møte ulike kunstarter som grunnlag for egen dannelse. 

For oss er det viktig å påpeke at det humanistiske perspektivet, der dannelsesbegrepet står i sentrum, innarbeides så tidlig som mulig. Vi vil her forstå dannelsesbegrepet som en livslang utviklingsprosess, der ferdigheter og kompetanser på de åndelige, kulturelle og sosiale områdene står sentralt.

Vi er også bekymret for hvordan den synkende kompetansen i de praktiske og estetiske fagene i skolen over tid bidrar til lavere kunnskap om og også en lavere status for kunst og kultur i befolkningen. Dette kan føre til mindre oppslutning både om vår felles kulturarv, minket interesse for nye kunstuttrykk og også en lavere vilje til å slutte opp om - og betale for - kunst og kultur.

Et av de viktigste tiltakene for å sikre en bred representativitet blant våre fremtidige kunstnere vil være å programfeste en sterkere statlig og kommunal satsing på kulturskolene. Alle barn som ønsker det, må få gå på kulturskole. I dette arbeidet er Norsk kulturskoleråd den mest sentrale aktøren, og deres arbeid må styrkes ytterligere.

• Det er ønskelig å få etablert et system for søkbare utviklingsmidler, administrert av Norsk kulturskoleråd, i størrelsesorden 80 millioner kroner.

Skolen har en viktig rolle som formidler av kunnskap, ferdigheter og verdier knyttet til kunst og kultur. Kulturell kompetanse kommer til å ha stor betydning for framtidas arbeidsliv, næringsliv og samfunnsliv. Regjeringen har i Stortingsmelding 34 (2023-2024) varslet et større fokus på en mer praktisk og variert skole, det er vi i Creo glade for. Regjeringa foreslår å bevilge 210 millioner kroner for å følge opp tiltakene i denne nye stortingsmeldingen. Målet er betre læring, motivasjon og trivsel. Samtidig vil regjeringen videreføre satsingen på utstyr og lokale. Men dette må følges opp av praktisk politikk. Det blir for oss derfor noe spesielt når det nå sies fra regjeringen av “Lærarar med god kompetanse er det aller viktigaste for motivasjonen og læringa til elevane”, mens det samtidig er både lovlig og vanlig at lærere i de praktiske og estetiske fagene på trinn 1 til 7 ikke har utdanning i disse fagene.

• Det må derfor innføres kompetansekrav for å undervise i musikk, og i kunst- og håndverk, på samme nivå som for andre fag, dvs minimum 60 studiepoeng på ungdomstrinnet og minimum 30 studiepoeng på trinnene 1 til 7.

Fra 2025 blir det vesentlige endringer i finansiering av universiteter og høgskoler, blant annet ved å gå ned fra seks til tre ulike finansierings-kategorier for høyere utdanning i Norge. Det sies at endringene ikke i seg selv vil øke eller redusere bevilgningen til hver institusjon. Men alle nye studieplasser framover vil heretter bli finansiert med et langt lavere beløp. For eksempel så vil en plass ved Norges musikkhøgskole (NMH) bli grunnfinansiert med ca. 93 000, i stedet for dagens sats på ca. 206 000. Dette innskrenker drastisk NMHs handlingsrom til å utvikle nye studier – med for eksempel større sjangermangfold, integrering av ny teknologi og styrket satsing på musikk og helse, i møte med arbeidslivets behov. Det vil også gjøre det svært vanskelig – om ikke umulig – å utvide antall studieplasser innenfor musikkterapi, ett fagfelt det er stor etterspørsel etter i både utdanningssystemet og – ikke minst – i helsevesenet. 

• Creo er svært bekymret for fremtiden til de kunstfaglige utdanningsinstitusjonene, og ber komiteen ta et særlig hensyn den helt avgjørende rollen disse institusjonene spiller i norsk kultur- og samfunnsliv.

Utstyrsstipend:                     

Hvert år må flere elever bruke tusenvis av kroner fra sin egen lomme for å fullføre sin utdanning. Når Statistisk sentralbyrå har estimert at vi i 2035 kommer til å mangle om lag 100.000 fagarbeidere er det beklagelig at utstyrsstipendet ikke er fullfinansiert. Dette skaper et klasseskille mellom elevene som har råd til utstyr og elevene som mangler utstyret de trenger for å fullføre utdanningen sin.

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett foreslått en prisjustering til kap 2410, post 70. En prisjustering er langt ifra fullfinansiering, ifølge en Rambøll-rapport fra 2019. Kun ved en fullfinansiering av utstyrsstipendet kan vi sikre at skolen virker sosialt utjevnende. Derfor ber vi om at det bevilges ytterligere 24 millioner kroner. Samt at det gjennomføres en ny kartlegging av utstyrsbehovet til landets elever, ettersom prisstigninger og en fagfornyelse utvilsomt har endret kostnadsbildet siden rapporten kom ut i 2019.

Primærforslag:

• Øke bevilgningen til kap 2410, post 70 - Utdanningsstipend med 24 000 000 kroner.

Sekundærforslag:

• Verbalvedtak i Statsbudsjettet om en ny kartlegging over utstyrsbehovet til landets elever.

Borteboerstipend: 

Borteboerstipendet har kun blitt prisjustert. I dag må mange av Norges rundt 25 000 borteboere i videregående skole enten få hjelp hjemmefra, få seg jobb eller ta opp lån for å kunne fullføre skolegangen sin. Vi mener det ikke skal være foreldrenes økonomi som avgjør hvilken skolegang man tar. Det øker forskjellene, og gjør det vanskeligere for flinke elever med dårlig økonomi å følge drømmen. Det er også distriktsfiendtlig, da de fleste borteboere kommer fra distriktet, så høyt som ⅓ av elevene i Nord-Norge er borteboere. 

Primærforslag:

• Øke bevilgningen til kap 2410, post 70 - Borteboerstipend med 2,57 Milliarder kroner.

Sekundærforslag:

• Øke kap. 2410, post 70 Borteboerstipendet med ytterligere 50 000 000 kroner, samt legge til en merknad i statsbudsjettet om at Stortinget ber regjeringen kartlegge borteboerelevers reelle utgifter og behov.

Skolebygg: 

Rapporten “State of the Nation - Norges tilstand” fra 2021 estimerer en kostnad på 96 milliarder kroner for å oppgradere alle kommunale skolebygg til en god standard. For å svare på dette har regjeringen opprettet en ny rentekompensasjonsordning i statsbudsjettet, noe vi støtter, men vi mener den bør utvides for å også ta tak i det omfattende vedlikeholdsetterslepet i norske skoler. 

Videre anser vi det som nødvendig å etablere et statlig tilsynsorgan som kan sikre etterlevelse av “Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v”. Helsetilsynet i 2019 og Eikeland-utvalget i 2004 pekte på at dagens system, hvor kommunene har ansvaret for å føre tilsyn med seg selv, har vist seg å ikke garantere elevenes tilfredsstillende fysiske arbeidsmiljø. Derfor vil vi foreslå at det opprettes et statlig tilsynsorgan som har ansvar for å føre tilsyn med forskriften, og at §19 i forskriften endres tilsvarende.

Det er bra at det er opprettet en rentekompensasjonsordning kap 225 post 61: Rentekompensasjon for investeringar i læringsarenaer og større utstyr som bidreg til meir praktisk og variert opplæring. Likevel kunne vi tenkt oss at rammene rundt ordningen kunne blitt økt, og også gjeldt vedlikehold. 

Forslag: 

• Øke rammene for regjeringens nye rentekompensasjonsordning for skoleanlegg. 

• Det opprettes et statlig organ som skal drive tilsyn etter “Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v”. og §19 i forskriften går til å beskrive et statlig tilsynsorgan.

Med elevdemokratisk hilsen,
Madelen Kloster, leder i Elevorganisasjonen
Rim Sophie Khalid, sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen

Ett av Kunnskapsdepartementets tre overordnede mål er at samfunnet og arbeidslivet skal ha tilgang på relevant kompetanse. Norsk Sykepleierforbund (NSF) ønsker levende og gode lokalsamfunn, med bærekraftige løsninger til beste for innbyggerne i hele Norge. Sentralt i dette er behovet for forsvarlige og stabile helsetjenester der befolkningen bor.

NSF synes det er flott med et fagarbeiderløft. Vi etterspør et sykepleierløft. Det er et stort behov for å investere i sykepleierkompetanse, noe som dessverre ikke gjenspeiles i statsbudsjettet.

NSF vil spesielt adressere tre nøkkelområder i dette innspillet:

1. Kompetanse i sykepleier-, spesialsykepleier- og jordmor utdanningene

Utvikling og kvalitetssikring av kunnskapsbasert praksis og utdanning, og opprettholdelse av kapasiteten i utdanningene er avhengig av sykepleiere med førstekompetanse.

NIFUs kartlegging av rekrutteringsbehov viste at 60 % av sykepleiere med førstekompetanse i sykepleierutdanningene går av med pensjon innen 2028^[1]. Samtidig opplever utdanningene det som utfordrende å rekruttere kvalifiserte sykepleiere til stipendiat- og amanuensisstillinger grunnet dårlige lønns- og arbeidsforhold. Den økonomiske situasjonen i dag er kritisk, med oppsigelser og kutt i studietilbud innen helse- og sosialfag

For å opprettholde kapasiteten og kvaliteten i sykepleierutdanningene må finansieringen til sektoren økes. Sektoren må sikres tilstrekkelige ressurser til å løse sitt samfunnsmandat og kunnskapsdepartementets målsetting.

Avstigningsmuligheten etter 90 studiepoeng i mastergradsutdanningene må fjernes umiddelbart slik at vi sikrer et større rekrutteringsgrunnlag til utdanning og forskning til sykepleierutdanningene. Avstigingsmuligheten viser en manglende forståelse for fagets kompleksitet og behovene som skal ivaretas – både i utdanningssektoren og i helsetjenestene.

Kombinasjonen av rekrutteringsutfordringer, pressede arbeidsvilkår og dårlig lønn, er et alvorlig hinder for å opprettholde kapasiteten. Det haster med å iverksette tiltak.

2. Kapasiteten i sykepleierutdanningene må styres nasjonalt

Personer med psykisk helse- og/eller rusutfordringer har kortere levetid enn resten av befolkningen, ofte på grunn av dårlig oppfølging av den somatiske helsen. For å øke kvaliteten i tjenestene og dekke tjenestenes behov for sykepleierkompetanse, ble det på oppdrag fra myndighetene utviklet en masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet^[2]. Dessverre erfarer vi at denne utdanningen ikke prioriteres. Det kom ingen finansiering til utdanningen over statsbudsjettet verken i 2023 eller 2024.

Helsepersonellkommisjonen og regjeringens «Bo trygt hjemme-reform», peker på behovet for å sikre tilgang til personell med avansert klinisk allmennsykepleierkompetanse (AKS). Lønnstilskuddet til utdanningen beholdes omtrent uendret, med en bevilgning på 15,5 millioner fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det er bra, men samtidig en tapt mulighet til å øke investeringen i en livsviktig kompetanse som kommunene trenger[3].

En sterk nasjonal styring av studieplasser vil sikre et minimum av kandidater til tjenestene. Det må etableres en opptrappingsplan, basert på kartlagte behov, for studieplasser for spesialsykepleiere innen lovpålagte oppgaver og samfunnskritisk kompetanse; anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (ABIOK), jordmor (J) og helsesykepleie (H), samt sykepleiere med master innen psykisk helse, rus og avhengighet og avansert klinisk allmennsykepleie.  For å kartlegge behovet og dimensjonere innen de ulike fagområdene, må statistikken registrere hvert enkelt fagområde for seg, og ikke i en samlekategori som er tilfelle for spesialsykepleiere innen ABIOK i dag. 

3. Rekruttere og beholde sykepleiere i distriktet

Den samiske sykepleierutdanningen er et viktig tiltak for å bidra til at den samiske befolkningen møter likeverdige helsetjenester på sitt eget språk og med forståelse for sin kultur. Utdanningen har hatt liten rekruttering, blant annet på grunn av store utgifter med tanke på reise og overnatting. NSF vil berømme regjeringen for å videreføre ordningen med midler til å dekke studentenes utgifter til reise og opphold ved praksisstudier langt fra campus. Ordningen må bli permanent, for å gi både utdanningsstedene, studentene og kommunene forutsigbarhet.

Det trengs også tiltak som kan bidra til å beholde sykepleierkompetansen i distriktet over tid. God kvalitet i praksisstudiene, kompetente praksisveiledere med tid til veiledning, og et solid fagmiljø kan motivere sykepleierstudenter til å velge distriktet når de er ferdig utdannet.

Forslaget om å slette studiegjeld for de som bor i usentrale kommuner er en god start. En ordning med stipend for bachelorstudenter og en særskilt ordning med sletting av studiegjeld for sykepleiere vil kunne bidra til å gjøre det enda mer attraktivt å utdanne seg til yrket. En slik ordning må kunne kombineres med andre gjeldssletteordninger. Dette er også i tråd med Nasjonalt senter for distrikts medisin (NSDM) sine anbefalinger^[4].

NSF anmoder komiteen om å bidra til følgende grep i behandlingen av budsjettforslaget:

• Avskaffe avstigningsmuligheten etter 90 studiepoeng i mastergradsutdanningene innen ABIOKH.
• Lønns- og arbeidsvilkår som rekrutterer og beholder sykepleiere med utdanningsfaglig kompetanse; førstekompetanse og toppkompetanse i akademia.
• Statistikk-framskrivinger som innbefatter både ABIOK, jordmor, helsesykepleie, AKS og mastergrad i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet (PHRA). Utdanningsdimensjoneringen må styres mot det fagfeltet og de delene av landet hvor behovet er størst.
• Forutsigbar finansiering av studentenes utgifter til bolig og reise ved praksisstudier langt fra campus som en permanent ordning.
• Økt stipendandel til bachelorstudenter i sykepleie.
• En egen ordning for sletting av studiegjeld for sykepleiere som velger å bosette seg og arbeide i distriktet

[1]https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2568592/NIFUrapport2018-28.pdf?sequence=1&isAllowed=y

[2]https://tidsskriftet.no/sites/default/files/pdf2015--246-8.pdf

[3] https://www.helsedirektoratet.no/tema/kompetanseloft-2025/avansert-klinisk-sykepleie-aks

[4]https://www.nsdm.no/old/wp-content/uploads/2023/02/Kunnskapsoppsummering-rekruttere-og-beholde-sykepleiere-i-distrikt.pdf

- En nødvendighet for elevenes læring

Bibliotekarforbundet ønsker å fremheve den kritiske rollen skolebibliotek spiller i elevers læring og utvikling, og ikke minst lesekunnskaper og leselyst. For å sikre tilgang til kvalifiserte ressurser og kompetanse i skolebibliotekene, er det avgjørende at budsjettet for 2025 inneholder langsiktige og stabile tiltak. Vi ber om at Utdannings- og forskningskomiteen prioriterer økning av tilskudd til bemanning av kvalifiserte skolebibliotekarer. Vi vil derfor fremheve følgende punkter:

1. Økt bevilgning til skolebibliotek

Det er foreslått 50 millioner kroner til skolebibliotek under kapittel 226/post 62. Vi ber om, og anbefaler at bevilgningen økes med 20 millioner kroner, dette for å styrke bemanningen med kvalifisert personell. Det er kritisk at disse midlene faktisk brukes til å rekruttere og ansette bibliotekarer med relevant kompetanse, slik at skolene kan tilby en pedagogisk ressurs av høy kvalitet.

2. Omdisponering av midler er problematisk

Det er blitt flyttet midler fra en øremerket post (kap. 226/post 21) til en mer generell post (kap. 226/post 62), noe som kan føre til at tilskuddet ikke blir brukt til å styrke bemanningen som tiltenkt. Når midlene er "frie", ser vi det som lite sannsynlig at kommunene vil prioritere bemanning over andre budsjettbehov, spesielt når de står overfor økonomiske utfordringer. Dette kan resultere i økte ulikheter i tilgang til skolebibliotekressurser, noe som er i strid med målet om like muligheter for alle elever.

3. Behovet for permanente tiltak

For å oppnå varige resultater må det satses på permanente tiltak som sikrer skolebibliotekene tilstrekkelig bemanning av faglig dyktige bibliotekarer. En nasjonal strategi er nødvendig for å gi alle barn, uavhengig av bosted, lik tilgang til et godt skolebibliotek med kompetente fagpersoner. Midlertidige prosjektmidler vil ikke være tilstrekkelig for å sikre at skolebibliotekene kan oppfylle sin viktige rolle i elevers utdanning. Tilskuddsmidler bidrar til gode initiativ der hvor det finnes vilje og overskudd, men kan også bidra til økte forskjeller i tilbud og kvalitet mellom kommunene. Skolens tjenester må ikke avhenge av ildsjeler.

Vi oppfordrer derfor Utdannings- og forskningskomiteen til å prioritere bevilgningene til skolebibliotek med et klart mål om å sikre bemanning av høy kvalitet, og til å gjeninnføre øremerkede midler som kan anvendes til å ansette kvalifisert personale.

Til

Utdannings- og forskningskomiteen

Stortinget

Oslo 18.10.2024

Folkehøgskolerådet er et samarbeidsorgan for folkehøgskolene og myndighetene. Vi viser til Prop 1. S (2024-2025) Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring der folkehøgskolene er omtalt under kapittel 253 Folkehøgskular. 

Kapittel 253, Folkehøgskular

Positive signaler for videre satsing på folkehøgskolene

Prisjustering i tråd med folkehøyskoleloven

Folkehøgskolerådet er glade for at folkehøgskolene blir prisjustert slik Stortinget selv har bestemt gjennom folkehøyskoleloven. Vi er også glade for at noe av kuttet som ble gjennomført i 2023 kompenseres.

Opptrappingsplan for utdanningsstøtte

Folkehøgskolenes formål, å fremme allmenndanning og folkeopplysning, er viktigere enn noen gang. Det er krig i våre nærområder og det er uhyre viktig å myndiggjøre ungdom til å ta del i folkestyret. Vi registrerer også det store frafallet fra høyere utdanning og at det legges opp til virkemidler for at flere skal kunne fullføre både videregående skole og høyere utdanning raskere. Å gå på folkehøgskole mener vi bidrar til at elevene blir mer reflekterte og motiverte. Gjennom et slikt år får ungdommene en klarere plan for hva de ønsker å studere eller arbeide med. Det er viktig for raskere gjennomføring av videre utdanning. I omtalen av utdanningsstøtte på side 215 ser vi også at det legges vekt på at studenter kan jobbe ved siden av. Det kan ikke folkehøgskoleelevene.

Stortinget har fjernet tilleggspoeng for gjennomført folkehøgskolekurs fra 2027. Utdanningsstøtten til folkehøgskoleelevene er lavere enn for andre studenter i tærtiær utdanning. For å kompensere for bortfall av tilleggspoengene og sikre at økonomi ikke skal være et hinder for å gå på folkehøgskole, vil vi foreslå at det iverksettes en opptrappingsplan for å øke utdanningsstøtten for folkehøgskoleelever. Ref. Programkategori 07.80 Utdanningsstøtte.

Forslag:

Det iverksettes en opptrappingsplan for utdanningsstøtte for elever på folkehøgskole og at utdanningsstøtten utvides med en uke fra høsten 2025. Det bevilges 9 millioner til dette.

Inkluder folkehøgskolelærerne i stipendordningen for lærere

Vi viser til Hurdalsplattformen der det heter at regjeringa vil: Leggje til rette for at folkehøgskulelærarar kan ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Vi viser også til merknaden fra Ap, Sp og SV i innstillingen statsbudsjettet for 2021 der det står at «lærere i folkehøgskolene bør innlemmes i Utdanningsdirektoratets stipendordning for lærere som ønsker å ta PPU.» De som underviser i folkehøgskolene, er underlagt krav til kompetanse i opplæringsloven. Vi viser derfor til ordningen under kapittel 225, Tiltak i grunnopplæringa, post 22 Vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar og ber om at de som underviser i folkehøgskolene blir tilsluttet ordningen.

Forslag:

Folkehøgskolelærere får ta del i stipendordningen for lærere under kapittel 225, post 22, Vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar.

Ny folkehøgskolelov i 2025

I 2025 vil komiteen vedta ny lov om folkehøgskole. Vi ber om at komiteen bidrar til at vi får en lov som gir god forutsigbarhet for folkehøgskolene de kommende årene. I høringsutkastet fra regjeringen foreslås det at loven skal tre i kraft fra høsten 2025. Vi mener det er uforsvarlig siden opptaket og elevkontraktene for høstens kurs 2025 starter 15.november i år.

Dersom komiteen ønsker å løfte fram folkehøgskolene i det året Stortinget vedtar ny lov, kan komiteen bevilge midler til et Nasjonalt ombud for folkehøgskoleelever. Forslaget er fremmet i Kunnskapsdepartementets høringsforslag om ny lov. Siden det foreligger et forslag om å opprette et nasjonalt ombud for fagskolestudenter ville det vært naturlig å opprette det samme for folkehøgskoleelever.  

Forslag:

Det opprettes et Nasjonalt ombud for folkehøgskoleelever fra høsten 2025. Det bevilges kr 500 000 til dette.

Nye folkehøgskoleprosjekter og merarbeid

Vi viser til at Stortinget har vedtatt at det ikke skal åpnes for nye folkehøgskoleprosjekter før kriterier for godkjenning er på plass, og ber om at det holdes fast på dette. Kriteriene antar vi kommer når loven er vedtatt i juni 2025 og at nye søknader kan komme våren 2026.

Vi viser også til merarbeid i Folkehøgskolerådets sekretariat og ber om økte midler til å kunne gjøre samordningsoppgavene på best mulig måte.

Forslag:

Post 71 økes med 900 000.

Hørselshemmedes Landsforbund er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelse og har 65 200 medlemmer. Medlemmene bruker høreapparat, cochlea implantat, har tinnitus, Ménières eller andre hørselsutfordringer. Hver femte nordmann har hørselsutfordringer, og stadig flere rammes. Vi arbeider for en enklere hverdag for personer med hørselsutfordringer og forebygging av hørselsskader i befolkningen. Målet er et samfunn som gir like muligheter for oss alle, uansett hørsel.    

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) vil gi innspill til Programkategori 07.20 Grunnopplæringa, kap. 230 Statped. Videre programkategori 07.60 Høgare utdanning og forskning, kap. 260 Tiltak for høgare utdanning og forskning, vi ønsker å drøfte vilkårene for audiografutdanningen.

 Programkategori 07.20, kap. 230 Statped – elevkurs for barn og unge med nedsatt hørsel

Talespråklige barn og unge utgjør den største delen av gruppen av hørselshemmede elever. Det er nødvendig med faglig oppfølgning, tekniske hjelpemidler, tilrettelegging og universell utforming for å sikre god opplæring og deltakelse.

Kommuner har få elever med hørselstap, og har ofte liten kompetanse på området. I forbindelse med Kompetanseløftet har heller ingen etterspurt slik opplæring. Her er og blir Statped en aktør som sikrer fagligheten.

 Dessverre opplever vi at tilbud som Statped gir til elever med hørselstap bygges ned. Spesielt bekymret er vi for elevkursene. På kursene opplever elevene mestring og får kunnskap om eget hørselstap. Kunnskapen tar de med til hjemskolen, noe som bidrar til en bedre tilrettelagt opplæringssituasjon. Å møte andre i samme situasjon er også viktig.  

 Statped mener en hovedutfordring er at elevkurs ikke er hjemlet i et regelverk. De understreker at hvilket regelverk elevkurs er underlagt har konsekvenser både for tjenestemottakerens rettigheter, men også for tjenesteutøver sine plikter, samt hvilket innhold kursene skal ha. En løsning som er foreslått, og som HLF slutter seg til, er å forankre tilbudet i opplæringsloven og gi Statped status som en alternativ opplæringsarena. Elevkurs må gis Statped som eget oppdrag. De som deltar på elevkurs må også sikres at reisen dekkes slik at det blir et likeverdig tilbud for hele landet, slik er det ikke alltid i dag.

 HLF ber om: Elevkurs bør defineres som en alternativ opplæringsarena, og gis som eget oppdrag til Statped.

Programkategori 07.60 Høgare utdanning, kap 260- vilkår for audiografutdanningen

Det er audiografmangel i Norge, noe som medfører lange ventetider for hørselsutredning og utredning/tilpassing av høreapparat. Det må utdannes flere audiografer, som ønsker å fortsette i yrket sitt. Kunnskapsdepartementet har signalisert et ønske om å øke rekrutteringen og kvaliteten i studiet. For å lykkes med dette må tilstrekkelig finansiering på plass. Et foreslått tiltak er å øke opptakstallet, men dette er ikke økonomisk bærekraftig med dagens finansiering.  

 Utdanningen er i dag plassert i finansieringskategori 2, som annen helsefaglig bachelor. Dette medfører en underfinansiering sett i forhold til reelle kostnader.  Utdanningen er nasjonal og plassert på NTNU. For å sikre en utdanning som er oppdatert kreves det vesentlige investeringer i kostbart moderne teknologisk utstyr til ferdighetslaboratorium, hvor studentene kan utøve praktisk trening. I tillegg medfører en nasjonal utdanning et behov for å sende studenter ut i praksis i hele Norge. Det er per nå mangel på praksisplasser, og det er behov for kontinuerlig arbeid for å opprettholde og øke antallet. Alt dette har en prislapp som dagens finansiering ikke tar høyde for. Underfinansiering hindrer utvikling og vedlikehold av studieprogrammet. Det er behov for økt økonomisk støtte for å sikre forutsigbarhet og en bærekraftig drift av studieprogrammet.

 For å sikre en oppdatert og relevant utdanning som møter fremtidens krav og utfordringer er det viktig at audiografer har tilgang til relevante master- og videreutdanningstilbud. Dette eksisterer ikke i dag.

 HLF ber om: Audiografutdanningen må få økt finansiering. Det bør sees på muligheter for å etablere en videre– eller masterutdanning.

 Med vennlig hilsen

Hørselshemmedes Landsforbund

Ragnhild S. Støkket                                                              Marit Winjor

leder for samfunn og politikk                                              seniorrådgiver

Foreldreutvalget for barnehager takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet.

FUB er bekymret for kommunenes økonomi, og derav konsekvensene for barnehagetilbudene fremover.

Bemanning

Barnehagesektoren har de siste årene opplevd en alvorlig bemanningskrise, som truer kvaliteten på barnehagetilbudet. Det som ansatte før klarte å glatte over med hardt arbeid og høy fleksibilitet lar seg ikke lenger skjule. Mangelen på barnehagelærere og fagarbeidere får konsekvenser for barnas hverdag, noe som skaper bekymring for oss foreldre. FUB får hvert år snaue 300 henvendelser fra foreldre og ansatte i barnehage. Stadig flere av dem handler om bemanning.

Her er noen eksempler:

• Far som er SU leder forteller til FUB at barnehagen har stort gjennomtrekk av ansatte, og veldig dårlig søkning på ledige stillinger.
• En mor forteller til FUB at nok en pedagog har sagt opp, og nå er kun 3 av 7 pedagoger er på jobb og styrer er sykmeldt. Mor er bekymret for barnas barnehagetilbud.

Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene til kommunene, som ikke er bundet opp av befolkningsendringer og pensjon, med 2,5 mrd. Kroner. 250 millioner av dette er begrunnet med økt bemanning i barnehagene.

250 millioner til bedre bemanning høres kanskje mye ut, men i beste fall ender det opp med noen få vikartimer ekstra per barnehage – dersom midlene treffer sektoren i det hele tatt. Med den oppmerksomheten bemanningen har fått fra foreldre og ansatte i media over tid hadde vi i det minste håpet at regjeringen skulle gi oss håndfaste tegn til forståelse.

Den årlige foreldreundersøkelsen viser også en betydelig økning i antall foreldre som er misfornøyd med bemanningen.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovet å «forbedre bemanningsnormen slik at den sikrer barna nok ansatte».  De ansatte trenger bedre vilkår og flere kollegaer i det som utvilsomt er en av landets mest meningsfulle jobber. Når regjeringen heller ikke i år styrker bemanningsnormen, så har vi kastet bort nok et år.

Vi har ikke tro på at kunnskapsministerens varslede veileder om tilstrekkelig bemanning er det som skal til for å avhjelpe situasjonen i barnehagene. Det vi mangler i barnehagen er ikke veiledere, men folk og ressurser. Problemet er ikke at landets mange barnehageeiere mangler forståelse av kravene i loven, men at de mangler handlingsrom.

Trygt og godt barnehagemiljø

Regjeringen bruker resultatene fra barnehagenes foreldreundersøkelse som et alibi for å nedprioritere midler til tiltak for et trygt og godt barnehagemiljø. Det eneste interessante foreldreundersøkelsen sa oss i fjor, utover de vanlige funnene, var at flere foreldre bekymrer seg for bemanningen. Og dårligere bemanning gjør det i alle fall ikke tryggere i barnehagen.

I Deloittes sin rapport – «Evaluering Barnehagesektorens forståelse, implementering og etterlevelse av barnehageloven kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø», kommer det fram i intervju med ansatte at manglende bemanning er den største utfordringen i arbeidet med å sikre et trygt og godt barnehagemiljø for alle.

Vi savner at regjeringen er mer offensive i sin oppfølging av denne rapporten – som for eksempel raskt å vurdere å innføre en bestemmelse om informasjonsplikt i barnehageloven. 

Rekruttere og beholde

FUB er positiv til at regjeringen satser mer på arbeidsplassbasert barnehagehagelærer-utdanning (ABLU). At regjeringen øker ABLU-satsingen er et positivt tiltak for å øke kompetansen og beholde barnehageansatte. Er det noe vi trenger så er det å ta vare på de ansatte vi har og stanse flukten fra barnehagene.

Det er også veldig positivt at tilskuddsordningen for veiledning av nyutdanna utvides til også å gjelde barnehagelærere.

Andre positive saker

Det er positivt at reduksjonen i makspris videreføres, det er mange foreldre som har en økonomisk krevende tid.

FUB er også glad for at det settes av 2,5 millioner til å stimulere til leseglede i barnehage. En studie fra Nasjonalt lesesenter viser at en av tre foreldre oppgir at de ikke leser for eller leser få bøker for barna sine (3-6 år). Barn som blir lest for regelmessig øker ordforrådet sitt markant sammenliknet med barn som ikke blir det. Foreldre og barn har ulik tilgang til barnebøker, og derfor er barnehagen en utrolig viktig arena for å skape leseglede. For å kunne inkludere alle barn og foreldre i dette, må det sikres barnelitteratur (til samiske barn og minoritetsspråklige barn) på ulike språk.

Det er positivt at det settes av 89 millioner til å følge opp Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole – det må på plass gode løsninger for felles støttetjenester for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming.  Det er viktig at disse midlene også brukes på barnehage – og at ikke alt går til skole. FUB støtter at staten tar et større ansvar for infrastruktur og at krav til personvern ivaretas. Det er mange ulike barnehageeiere - mange barnehager er eid av enkeltpersoner, er foreldredrevet eller små kommuner - felles for de alle er begrensede ressurser og kompetanse til selv å kunne løse dette på en forsvarlig måte.

Avslutning

Avslutningsvis vil vi si at vi generelt sett registrerer at det er mange spennende tiltak og strategier, men lite penger. Vi er bekymret for barnehagene og tenker at regjeringens budsjettforslag og tiltak dessverre er langt unna tilstrekkelig til å kunne stabilisere bemanningssituasjonen.

17.10.2024

Innspill til Utdannings- og forskningskomiteen om Statsbudsjettet 2025

Barneombudet ber regjeringen og de politiske partiene på Stortinget om å ha et større barneperspektiv i arbeidet med statsbudsjettet. Plikten til å vurdere barnets beste er grunnlovsfestet, og gjelder også ved budsjettarbeid. Vi ber også Stortingets komiteer om å se saker som gjelder barns oppvekst i sammenheng og tenke helhetlig i budsjettarbeidet.

Staten har det overordnede ansvaret for at barns rettigheter blir oppfylt. Barneombudet mener det er bekymringsfullt når staten delegerer oppgaver til kommunene, uten å sikre at de har tilstrekkelige ressurser. FNs barnekomité har anbefalt at Norge i betydelig grad styrker sin innsats for å sikre at hver kommune blir tildelt de midlene de trenger for å oppfylle sine forpliktelser når det gjelder å gjennomføre barns rettigheter.

Det er godt dokumentert at investering i barns oppvekst og utvikling vil spare samfunnet for betydelige menneskelige og økonomiske kostnader.^[1] Vi oppfordrer derfor komiteen til å styrke det forebyggende arbeidet i tråd med Regjeringens ambisjoner i Perspektivmeldingen 2024.

Satsing på laget rundt barn og unge

Det blinker mange varsellamper for utviklingen i skolen knyttet til både læring og trivsel. Behovet for et godt lag som kan ivareta elevenes behov blir trukket fram som avgjørende for en inkluderende fellesskole. Det er derfor bekymringsfullt at flere kommuner nå kutter i stillinger som har viktige roller i laget, og ikke prioriterer tilstrekkelige ressurser i støttetjenestene rundt skolen.

PP-tjenesten er en avgjørende støttetjeneste i laget rundt barn og unge. Hele 1 av 4 barn i barnehage og skole kan få styrket sin opplæring og utvikling ved hjelp av tjenestens kompetanse.[2] Den kan for eksempel bidra i arbeidet med tidlig innsats i barnehagen, tilpasset opplæring i skolen, trygt og godt barnehage- og skolemiljø, bekymringsfullt skolefravær, koordinering av tverrfaglig arbeid, psykisk helsehjelp til barn og foreldreveiledning.

Til å tross for PP-tjenestens sentrale rolle er den flere steder underbemannet og det er store forskjeller i tjenestenes kapasitet. Åtte av ti ledere i PPT oppgir å ha for lav bemanning for å løse oppgavene.[3] Dette fører til at barn ikke får nødvendig hjelp, og at tjenesten ikke kan støtte barnehager og skoler. Resultatet kan være dårligere tilpasset opplæring, dårligere skolemiljø og svekket tverrfaglig samarbeid rundt barn. Evalueringen av det spesialpedagogiske kompetanseløftet viser at PP-tjenestens kapasitets- og ressursutfordringer gjør det vanskelig å delta, og at kommunene ikke får involvert hele laget rundt eleven.[4]

Regjeringen vil styrke kommunesektorens frie midler. FNs barnekomite har imidlertid anbefalt Norge å øremerke midler istedenfor å gi rammetilskudd, for å sikre at midlerne brukes til det tiltenkte formålet.[5] Vi vil peke på at kommunene står overfor mange oppgaver, og dagens situasjon tyder på at PP-tjenesten ikke blir prioritert dersom midler ikke øremerkes. For å sikre en forsvarlig bemanning av PP-tjenesten på sikt mener Barneombudet at statlige myndigheter må få oversikt over kapasiteten i tjenesten. Barnekomiteen har understreket at staten må ha kunnskap om budsjettbehovene til barn.

Barneombudet anbefaler at komiteen:

• vurdere om statsbudsjettet møter behovet for en nødvendig satsning på laget rundt barn og unge
• bevilger midler til å styrke kapasiteten i PP-tjenesten. Midlene bør øremerkes.
• anmoder regjeringen om en kartlegging av ressurssituasjonen i PP-tjenesten, som et grunnlag for en forsvarlig budsjettering i årene som kommer.

Barneombudet ber om midler til universell utforming av skolebygg

Regjeringen bevilger i dette budsjettet betydelige midler til en satsing på å gjøre skolen mer tilpasset praktisk undervisning, blant annet gjennom en rentekompensasjonsordning knyttet til tilpasning av skolebygg. Det er positivt, men tilrettelegging for en mer praktisk og variert skolehverdag må gjelde for alle elever.

Barneombudet mener det er alvorlig at universell utforming av skolebygg nok en gang utelates fra Kunnskapsdepartements budsjettproposisjon. Det er sektormyndigheten som har ansvaret for universell utforming innenfor sin sektor. Innsatsen for universell utforming av skolebygg må styrkes betraktelig.

Tilgjengelige skolebygg er en forutsetning for å sikre inkluderende utdanning. Likevel utestenges mange barn med funksjonsnedsettelser fra nærskoler som ikke er universelt utformet. Både FNs barnekomite, FNs komite for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og FNs spesialrapportør på feltet funksjonsevne, har kritisert Norge for ikke å ha prioritert arbeidet og sørget for økt tilgjengelighet til skolebygg.[6]

FNS barnekomite har bedt staten gi en fremdriftsplan for arbeidet med veikart for universelt utformet nærskole 2030.[7] I Statsrapporten unnlot regjeringen å svare på dette spørsmålet, og utfra hva Barneombudet kan se ligger staten ikke an til å nå målene i veikartet. 

Barneombudet anbefaler at komiteen:

• øremerker 400 millioner kroner i budsjettet for 2025. På sikt bør det innvilges en samlet tilsagnsramme på inntil 2,2 milliarder. Verdien av nyttevirkningene er ansett å overstige kostnaden.[8]
• anmoder regjeringen om å komme tilbake med en forpliktende fremdriftsplan med tidsfrister og finansiering.

Avslutningsvis vil vi trekke fram to viktige helse- og læringsfremmende tiltak. Gratis skolemat for alle elever, og mer fysisk aktivitet i skolen vil ha stor betydning for barns læring og helse. Barneombudet er opptatt av at Regjeringen følger opp sine mål i Hurdalsplatformen med en tydelig satsing på disse områdene.

[1] https://heckmanequation.org/resource/the-heckman-curve/

[2] 15-25 prosent av barn og unge har behov for særskilt tilrettelegging utover ordinær pedagogisk praksis:

Thomas Nordahl mfl. (2018) ref. Haug (2017)

[3] Nordlandsforskning rapport nr. 7/2018

[4] Wendelborg m.fl (2023) Evaluering av Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, Delrapport 2

[5] FNs barnekomités Concluding Observations (4. juli 2018) avsnitt 6 d

[6] FNs komité for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne Concluding observations (7. mai 2019)

art. 9 pkt. 16 b, FNs barnekomités Concluding Observations (4. juli 2018) avsn. 23 e.

[7] Committee on the Rights of the Child, List of issues prior to submission of the seventh periodic report of Norway (2023)

[8] Samfunnsøkonomisk analyse av universelt utformet grunnskole i 2030, Oslo Economics-rapport 2018-36. Kostnadene for å realisere veikartet er i rapporten estimert til 2,2 milliarder kroner.

Et nytt finansieringssystem for høyere utdanning kan få uheldige konsekvenser for profesjonsstudiet i psykologi.

Til programkategori 07.60 Høgare utdanning og forskning, kapittel 275: Tiltak for høgare utdanning og forskning

I statsbudsjettets side 41 står det at “Regjeringa vil føre ein ambisiøs og offensiv kunnskapspolitikk og bygge sterke profesjonsutdanningar av høg kvalitet i heile landet.”

Psykologforeningen er bekymret for mulige uheldige utfall det nye klassifiseringssystemet for høyere utdanning. Vi kan ennå ikke vite nøyaktig hva implikasjonene vil bli. Problemet er at det kan heller ikke kunnskapsdepartementet siden det nye systemet ikke er skikkelig utredet.

Vi er uenige i at departementet har satt profesjonsstudiet for psykologi i kategori to i stedet for kategori tre sammen med de andre kliniske studiene hvor også profesjonsstudiet i psykologi hører hjemme. Dette studiet krever integrering av teori, forskning, kontrollert ferdighetstrening og klinisk praksis i et seksårig løp, som definert i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (Rethos).

I statsbudsjettet for Kunnskapsdepartementet vises det til stortingsvedtak nr. 941, 20. mai 2021 der «Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for studieplasser innenfor medisin, helsefag og psykologi.» Departementet legger til grunn at vedtaket er fulgt opp med henvisning til flere studieplasser blant annet medisin, sykepleie og fysioterapi. Det er derimot ikke opprettet nye studieplasser i psykologi, og det er i tillegg foreslått en endring i finansiering av profesjonsstudiet i psykologi som på sikt risikerer å redusere kvaliteten på utdanningen vesentlig. Psykologisk institutt ved universitetet i Bergen er derimot pålagt å videreføre, uten finansiering, 13 nye studieplasser som ble opprettet og finansiert under pandemien.

Psykologforeningen får allerede tilbakemeldinger fra universitetene som tilsier at vi vil se kutt og redusert kvalitet i psykologutdanningen. Dette kan gi alvorlige konsekvenser for befolkningens helsetilbud og for samfunnet. Psykiske lidelser er blant tilstandene med høyest sykdomsbyrde, og blant annet en hovedårsak til sykefravær og uførhet.

Det er derfor vanskelig å se at vedtaket fra Stortinget er fulgt opp på en fullgod måte.

Kap. 240 Fagskoler, Post 60, Driftstilskudd til fagskoler

Fagskolene spiller en viktig rolle i det norske utdanningssystemet og er en helt nødvendig del av løsningen på fremtidens kompetansebehov for norske industribedrifter og samfunnet ellers. NHOs kompetansebarometer for 2023 viser at 68 % av bedriftene som har svart på undersøkelsen har et udekket kompetansebehov for folk med høyere yrkesfaglig utdanning. Blant medlemmene i Norsk Industri er tallet enda høyere, hele 77 % melder om det samme. Kompetansebehovsutvalgets Temarapport 1/2022: Høyere yrkesfaglig utdanning for et arbeidsliv i endring konkluderer også med et stort og trolig økende behov for fagskoleutdannede kandidater i årene som kommer, spesielt innen tekniske fagområder.

Norsk Industri er positive til at regjeringen øker kapasiteten i fagskolene gjennom forslaget om 1000 nye studieplasser (49 millioner kroner) og mener at denne styrkingen må fortsette.

Norsk Industri er imidlertid bekymret over at fylkeskommunene forvalter og prioriterer statlige tilskudd til fagskolene ulikt, spesielt gjennom de frie tilskuddsmidlene. Fagskoleloven pålegger fylkene å tilby høyere yrkesfaglig utdanning i tråd med lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov, men det er opp til den enkelte fylkeskommune hvilke prinsipper som legges til grunn for fordelingen av tilskudd. Dette mener Norsk Industri bidrar til uoversiktlige og uforutsigbare økonomiske rammevilkår for fagskolene.

Vi mener en alternativ finansiering av fagskolene må til, hvor fordeling av driftsmidler i større grad tar hensyn til næringslivets kompetansebehov og faktiske kostnader knyttet til drift av ulike fagskoletilbud. Videre må retningslinjene for tildeling være klare og følges opp. Norsk Industri har forventninger til regjeringens stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning som er ventet på nyåret 2025 og i den forbindelse et revidert finansieringssystem.

Kap. 240 Fagskoler, Post 61, Utviklingsmidler for høyere yrkesfaglig utdanning.

Norsk Industri er positive til at regjeringen fortsetter å bevilge midler til utvikling av fagskolen gjennom den søknadsbaserte tilskuddsordningen.

Norsk Industri mener fagskolen er en viktig leverandør av erfaringsbasert og praktisk kompetanse til norske bedrifter. Å utvikle fagskolen videre er derfor en nødvendig prioritering. Det er imidlertid en utfordring at et yrkesfaglig utdanningsløp gjennom fagbrev og fagskoleutdanning begrenser seg til nivå 5 i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for livslang læring (NKR). Dette kan bidra til at yrkesfag blir ansett som begrensende i et livslangt læringsperspektiv for enkeltindividet, både i starten av et utdanningsløp og som arbeidstaker med ønske om kompetanseutvikling innen yrkesfagene.

Vi støtter derfor initiativet til Fagskolen i Viken om at det åpnes for fagskoleutdanning på et høyere nivå i kvalitetsrammeverket (NKR 6), også omtalt som "yrkesbachelor". En åpning for dette vil kunne øke tilfanget av kandidater med relevant praktisk erfaring, noe som er høyt etterspurt i industrien.

Utvikling av pilot for erfaringsbasert og arbeidslivsnær høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 bør legges til under regjeringens prioriteringer for utviklingsmidler i 2025.   

Kap. 257 Kompetanseprogrammet.

Norsk Industri mener treparts bransjeprogrammer er et viktig ledd i å heve kompetansenivået i aktuelle bransjer, og spesifikt for industri- og byggenæringen. Det er positivt at regjeringen foreslår å videreføre bransjeprogrammet i tre nye år gjennom bevilgninger i budsjettet.  

En viktig forutsetning for frontfagsoppgjøret 2024 var tilstrekkelig statlig medfinansiering av en kompetansereform for etter- og videreutdanning i industrien. I forslag til statsbudsjett vises det til oppfølging av frontfagsoppgjøret gjennom forslag om at 100 av de 1000 nye studieplassene innen høyere yrkesfaglig utdanning (Kap. 240) skal gå til Industrifagskolen (8,9 millioner)

Norsk Industri mener dette ikke vil være tilstrekkelig for å nå de omstillingsmålene industrien står overfor og som økonomisk bidrag til en etter- og videreutdanningsform av betydning. Norsk Industri mener statens bidrag til en kompetansereform for industrien må komme tydeligere frem i forslag til statsbudsjett.

NHO Byggenæringen er en paraplyorganisasjon for byggherrer, entreprenører, industri og håndverksbedrifter. Bygg- og anleggsfagene står for ca.11 500 av nåværende løpende lærekontrakter, og er det største programområdet målt i antall lærekontrakter.

Ved siden av å levere eget innspill støtter NHO Byggenæringen NHO sitt høringsinnspill.

Kap. 225 Post 69 - Fullføring og kvalifisering i videregående opplæring

Fylkene har stramme budsjetter og må kutte i utdanningstilbudene. For bygge- og anleggsnæringen i distriktene vil dette medføre at man ikke lenger har lokale utdanningstilbud til mange av fagene som bedriftene trenger å rekruttere fra. Vi ser at det er særlig mangel innenfor mindre fag som taktekker, betongfag, murer, blikkenslager, anleggsgartner m.fl.

Samtidig vet vi at Kunnskapsdepartementet nå arbeider med en ny lærlingklausul der det kan komme krav om 10% lærlinger i enkeltfag. NHO Byggenæringen er generelt positive til strengere krav til lærlinger i offentlige prosjekter, og har spilt inn til departementet at vi også er positive til krav om 10% lærlinger fra 2028, men det krever jo at det legges til rette for at det blir utdannet flere lærlinger også i de mindre fagene.

NHO Byggenæringen mener:

Skal bygge- og anleggsnæringen få lærlinger i flere fag og på flere steder, må fylkene opprette vg2-klasser også i mindre fag. Da trengs det mindre klasser, eventuelt kombinasjonsklasser, i distriktene. Tett samarbeid med det lokale arbeidslivet er nødvendig. For å få til dette bør fylkene få kompensert hele eller deler av de kostnadene som er forbundet med denne typen utdanning gjennom en ordning der det blir satt av 100 millioner kroner i søkbare midler i budsjettet for 2025.

Indeksregulering av lærlingetilskuddet

Det er et viktig prinsipp at lærlingtilskuddet tilsvarer den årlige kostnaden ved en elevplass på vgs. Byggebransjen er i en utfordrende situasjon med lavere aktivitet, men det er stor vilje til å opprettholde inntaket av lærlinger, slik at vi er rustet for å ta igjen etterslepet i boligbyggingen når tidene endrer seg.

NHO Byggenæringen ber om: At lærlingtilskuddet i 2025 fullt ut indeksreguleres og økes slik at det tilsvarer verdien av en yrkesfaglig skoleplass. Dette er særlig viktig i nåværende markedssituasjon for bygge- og anleggsnæringen.

Fagbrev på jobb

Regjeringen vil bruke 83,2 mill. kroner for å stimulere til økt bruk av ordningen Fagbrev på jobb. Tilbakemeldinger NHO Byggenæringen får fra lokale bransjeforeninger og opplæringskontor tilsier at ordningen er underfinansiert. Med konsekvens at færre enn dem som ønsker å benytte ordningen får gjort det.

NHO Byggenæringen ber om: At bevilgningene til ordningene i 2025 økes til minst 100 millioner. 

Kap. 226 Post 21 - Nasjonalt senter for yrkesfag

Stortingsmelding 34 – En mer praktisk skole, er nettopp oversendt Stortinget fra departementet. I meldingen varsles det om et nasjonalt program for mer praktisk læring. Videre styrking av eksisterende nasjonale sentre som tiltak for å gjøre opplæringen mer praktisk.  I et nasjonalt program for mer praktisk læring må arbeidslivet inkluderes i utvikling av praksisnære arenaer for tverrfaglig samarbeid. Her bør Nasjonalt senter for yrkesfag ha en rolle som formidler til skolene av beste praksis for samarbeid mellom skole og arbeidsliv. 

NHO Byggenæringen mener: NHO Byggenæringen har vært en aktiv pådriver for opprettelse av et Nasjonalt senter for yrkesfag, og er glade for at det nå kommer på plass. Samtidig er det lite midler som settes av til senteret i budsjettet for 2025, og vi mener bevilgningen til oppstart og drift av Nasjonalt senter for yrkesfag bør dobles til 20 millioner, med lik fordeling på oppstart og drift.  

Kap.226 Post 63 - Utstyr for mer praktisk læring i grunnskolen

Sløyd er et viktig fag for å utvikle praktiske ferdigheter. Det er et fag hvor ungdommer kan erfare nye interesser og talenter. Sløydsalen er også en arena for praktisk undervisning i andre fag. NHO Byggenæringen er derfor positive til at det nå skal utvikles et nasjonalt program for mer praktisk læring i skolen.

NHO Byggenæringen mener: Vi trenger et sløydsal-løft i norske skoler. NHO Byggenæringen viser her til NHO sitt høringsinnspill og støtter at bevilgningen bør økes til 600 millioner kroner.

Deling av utstyr som alternativ

NHO Byggenæringen har i forbindelse med utstyrsmangel i videregående skole tidligere foreslått flere løsninger, som også kan tilgjengeliggjøres for praksisretting av undervisning i fag i grunnskolen. Det kan være i tilfeller der man har lang reisevei til videregående skoler, eller mangler arealer for bygging av nye verksteder.

En løsning som vi gjerne gjentar, er deling av undervisningsmateriell mellom skoler, for eksempel ved hjelp av en trailer/lastebil med henger som har div. utstyr. For å få med kompetansen på utstyret tror vi en god løsning vil være om lærere kjører traileren og kan undervise i utstyret og holde dette ved like. Det kan settes opp ukeplaner for undervisning på skoler i fylke/på tvers av fylker hvis behov. Når det gjelder finansiering, bør det settes av en pott søkbare midler i statsbudsjettet forvaltet av Utdanningsdirektoratet.

Skoleeier, dvs. fylker og kommuner kan sammen søke om midler til. Lærerne kan være ansatt i et fylke eller en kommune som har et hovedansvar. Kriterier for utdeling av midler kan være samarbeidsavtale mellom kommune, fylkeskommune og næringslivet. Begrunnet i regionalt og lokalt kompetansebehov.

NHO Byggenæringen ber om: At det i statsbudsjettet for 2025 blir satt av 20 millioner til pilotprosjekt for utstyrsdeling mellom skoler, som fylkene kan søke på.

Kap. 240 Post 60 - Fagskoler

NHO Byggenæringen støtter at Regjeringen bevilger midler til 1000 studieplasser i fagskolesektoren derav 100 plasser øremerket industrifagskolen.

Økt studentboligbygging

Ledig kapasitet i bygge- og anleggsnæringen kan brukes til å nå regjeringens eget mål om 3 000 bygde studentboliger årlig i neste års budsjett. I dag betaler staten 161 000 kr mindre for hver hybelenhet sammenlignet med 2019. NHO Byggenæringen viser til Studentsamskipnadsrådets høringsuttalelser, og stiller oss bak deres argumentasjon om hvorfor tilskuddssatsen for studentboliger må økes til 40 % for at målet skal nås.

Med vennlig hilsen

Kjetil Tvedt, direktør for kompetanse i NHO Byggenæringen

Innspill til Utdannings- og forskningskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2025.

Norsk Friluftsliv har årelang erfaring med å jobbe med å få til en mer variert og praktisk skolehverdag, gjennom prosjektet Friluftsliv i skolen – nå omdøpt til Naturen som læringsarena. Prosjektet ble startet av Klima- og miljødepartementet, med forankring i Stortingsmelding om friluftsliv, og har jobbet for at naturen i større grad skal brukes som aktivitets- og læringsområde for barn og unge. Derfor er vi svært glade for at regjeringen nå har lagt frem stortingsmelding om en mer praktisk og variert skole, og et statsbudsjett som understøtter målene i meldingen.

Om prosjektet Naturen som læringsarena
“Naturen som læringsarena” er en tredelt satsing fra Norsk Friluftsliv finansiert av Gjensidigestiftelsen med 66 mill. kr. over tre år. 1) forskningsprosjektet NArENA, forskningsprosjekt med flere doktorgrader, 2) uteskole som undervisningsmetode i grunnskolelærerutdanningen 3) undervisningsopplegg som stimulerer til bruk av nærnatur som læringsarena.

Naturen som læringsarena er som skapt for satsingen i stortingsmeldingen
I nevnte stortingsmelding trekkes det frem at regjeringen vil «..sette i gang utviklingsprosjekter for skoler som ønsker en særlig praktisk eller en fysisk aktiv skolehverdag». Prosjektet Naturen som læringsarena passer perfekt med denne målsetningen. Prosjektet er fullfinansiert de neste 3 årene, og er allerede i gang.

Plan for etter- og videreutdanning av lærere
Norsk Friluftsliv har oppdrag fra miljødirektoratet gjennomført en kartlegging av suksessfaktorer og hindre for mer bruk av uteskole, og den viser at kompetanse er et viktig hinder for å drive med uteskole. Lærerne vil gjerne være trygge på at elevene når læreplanmålene og opplever mestring, også når de er ute. Derfor vil mer praktisk og variert undervisning trenge systematisk utdanning av alle nye lærere samtidig som at eksisterende lærere trenger etter- og videreutdanning for sikre omstillingen skolen skal igjennom. Dette ser vi at kunnskapsdepartementet anerkjenner, men vi savner tiltak som skal sikre at alle lærere får opplæring i praktiske undervisningsmetoder uavhengig av hvilket utdanningsløp og spesialisering de velger.

Vi ber derfor komiteen om å legge inn følgende merknad i arbeidet med statsbudsjettet for 2025.

«Komiteen ber regjeringen fremme en plan for hvordan lærerne kan styrke sin kompetanse innen praktisk undervisning»

Kort om uteskole 
Uteskole anno 2024 handler om å skape et utvidet klasserom, der elevene kan knytte det de lærer i klasserommet inne, til det de opplever og utforsker ute. God uteskoleundervisning krever at lærerne har tilgang til, og velger, steder i skolens nærmiljø som legger til rette for autentisk og praktisk læring. Dette kan være nærskogen eller bekken, så vel som kulturminner eller bygninger med faglig relevans. Dette gir en helhetlig tilnærming til fagene og hjelper elevene med å forstå teoretiske begreper på en mer praktisk måte.

Utvidelse av formålet i kap 226, post 21. 
Norsk Friluftsliv er glade for tilskuddsordningen til utstyr og læringsarenaer, samt rentekompensasjonsordningen. For å styrke satsingen ber vi komitéen legge til følgende merknader til kap. 226 post 21.

«Komiteen ber regjeringen om at formålet i kap. 226 post 21 utvides, slik at opplæring i uteskoledidaktikk inkluderes i lærerutdanningen samt etter- og videreutdanning av lærere»  

Om Norsk Friluftsliv
Norsk Friluftsliv representerer de 19 største frivillige friluftslivsorganisasjonene i Norge med til sammen rundt én million medlemskap og rundt 5.000 lokale lag og foreninger. En av hovedoppgavene for Norsk Friluftsliv er å ivareta allemannsretten og det enkle og naturvennlige friluftslivets vilkår i Norge. Friluftsliv er Norges desidert største fritidsaktivitet og er en svært viktig del av norsk kultur. Mulighetene for et rikt og variert friluftsliv er svært viktig for folks livskvalitet og helse. 

Med vennlig hilsen  

Norsk Friluftsliv  

Bente Lier
generalsekretær

Ingrid Larsen Wigestrand
rådgiver naturforvaltning og samfunnskontakt 

Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem, anmodning

Norges Blindeforbund mener at støtten til Statped må økes med kr. 5 millioner i budsjettet for 2025 for å gi elevkurs.

Kap. 225 post Tiltak i grunnskoleopplæringa, anmodning
Norges Blindeforbundet ber komiteen om å etablere en egen tilskuddsordning på 400 millioner kroner øremerket gjennomføringen av veikartet for universelt utformede skoler.

Tidsfristen for å nå målet om universell utformede skoler må settes til 2030.

Kap. 260 Universitet og høgskular
Norges Blindeforbund ber om at det bevilges ekstra midler til Universitetet i Oslo som er øremerket til å gjenopprette emner innenfor spesialpedagogikk som en del av både bachelor- og masterutdanningen i spesialpedagogikk.

Utdyping av forslag til merknader og anmodninger

Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem
Nedskaleringen av Statped de siste årene har blitt fulgt med stor bekymring av Blindeforbundet. Kuttene rammet ganske raskt tilbudet til synshemmede elever, der vi f.eks. ser at elevkurs ikke lenger tilbys svaksynte elever, og blinde/punktbrukere har fått et svekket kurstilbud. Samtidig gjør en skolehverdag med utilgjengelige digitale læremidler synshemmede barn enda mer sårbare, med behov for enda mer støtte fra Statped.   

Det er behov for å øke budsjettet slik at synshemmede elever kan få mer direkte oppfølging gjennom egne kurs. Tegnspråkelever får tilbud om å komme på kurs i Statped i flere uker. Et tilsvarende tilbud på minst 2 uker i året bør gis til punktelever for å utvikle ferdigheter i punktskrift, bruk av IKT, mobilitetstrening og øke andre ferdigheter. Det må også tilbys kurs for svaksynte elever.

Vi har lagt inn forslag på 5 millioner kr. i støtten til Staped for å gjøre disse kursene mulig.

Kap. 225 Tiltak i grunnskoleopplæringa
Blindeforbundet viser til at man i Hurdalsplattformen går inn for å realisere Veikart skole. For at synshemmede og andre barn skal kunne gå på nærskolen og ha en inkluderende skolehverdag, er det viktig at skolen er universelt utformet.

Kap. 260 Universitet og høgskular
Det er få synspedagoger i Norge, og manglende kompetanse får store konsekvenser for svaksynte og blinde. For at synshemmede skal få nødvendig pedagogisk tilrettelegging både i skole, utdanning, voksenopplæring og på andre områder, er tilgang på synspedagogisk kompetanse avgjørende. Blindeforbundet er glade for at det fokuseres på kompetanseløft i spesialpedagogikk, men tilsvarende må gjøres for synspedagogikk.

Synspedagogisk utdanning bør tilbys på ulike nivåer og med ulike tilnærminger, der bl.a. tilbud ved NTNU, Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Oslo kan utfylle hverandre. Det er nødvendig at det tilbys emner i synspedagogikk på bachelornivå, som en del av programmet i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Muligheten for å ta spesialiserte emner i synspedagogikk som en del av masterstudiet i spesialpedagogikk må også gjenopprettes. Det er over 10 år siden det var mulig å ta emner i synspedagogikk ved Universitetet i Oslo, og det haster å få dette på plass. Derfor ser Blindeforbundet behov for at det øremerkes midler til dette formålet.

Oslo, 18.10.2024

Med vennlig hilsen

Per Inge Bjerknes                                                      Farah Ramadan
Generalsekretær                                                        Rådgiver
Norges Blindeforbund                                               Norges Blindeforbund

NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad. Vi har over 110 000 medlemmer fordelt på alle sektorer i arbeidslivet. Blant medlemmene er ca. 14 000 studenter.

Teknologisk kompetanse er avgjørende for å finne smartere, mer effektive og grønnere løsninger. Kompetansen er nødvendig for å produsere tilstrekkelig kraft til elektrifiseringen av samfunnet, ta i bruk ny teknologi og samtidig sikre høy verdiskaping for å opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet.

Dessverre ser vi en for svak satsing på utdanning og forskning i regjeringens budsjettforslag, spesielt innen realfag og teknologi. Uten tilstrekkelige ressurser til utdanning og forskning, risikerer vi å bli akterutseilt i en tid hvor teknologisk og samfunnsmessig utvikling går raskere enn noen gang.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringen

NITO er glad for at regjeringen anerkjenner behovet for en satsing på realfagene i skolen med en nasjonal satsing på matematikk og naturfag. Vi er positive til en styrking av matematikksenteret og naturfagssenteret gjennom økte bevilgninger for å utvikle støtteressurser og verktøy i matematikk og naturfag. NITO håper dette er en start på en langvarig og strategisk satsing på disse fagene i skolen, noe det er et stort behov for. Skal den negative trenden i realfagene snus, må det imidlertid etter NITOs syn sterkere satsing til:

• Norge må øke antall naturfagstimer i ungdomsskolen med om lag 50 % for å være på nivå med Sverige og Finland. Det lave timetallet er en tydelig årsak til svake resultater i naturfag i de internasjonale undersøkelsene.
• Det er et behov for et nytt, obligatorisk emne i teknologi og programmering på ungdomstrinnet. Dette er viktig for å styrke befolkningens IKT-kompetanse og teknologiforståelse, samt å motivere elever til å velge realfag i videregående opplæring og i høyere utdanning.
• Det er nødvendig med et stort løft for utdanning av flere lærere med dybdekompetanse i matematikk og naturfag. Norske naturfagslærere må øke sin deltakelse i etter- og videreutdanning med ca. 400-500 prosent for å nå et internasjonalt gjennomsnitt[1].

Departementet vil utvide oppgavene til talentsenterordninga i realfag. Slik NITO ser det er det ikke lagt inn tilstrekkelige midler i bevilgningen til dette. Vitensentrene er avhengig av ekstern finansiering for å operere på måten departementet nå ønsker fra talentsentrene.

Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring

Bransjeprogrammene for kompetanseutvikling er et eksempel på vellykket samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. Derfor er NITO positiv til at regjeringen foreslår 15 mill. kroner til å videreføre bransjeprogram for industri- og byggenæringa for tre nye år, og etablere to nye bransjeprogram – ett for helse- og omsorgssektoren og ett for solkraftbransjen.

Behovet for omstilling og kompetanseutvikling i energibransjen er stor, både innen petroleumssektoren og fornybar energi. NITO mener satsingen på kompetanseutvikling i denne sektoren må styrkes ut over solkraftbransjen, og vi foreslår et nytt bransjeprogram innen kraftbransjen. Bransjeprogrammene bør styrkes som virkemiddel for omstilling, med en mer målrettet og langsiktig innretning.

Regjeringen foreslår å innføre en ny låneordning, kompetanselånet, for de som vil kombinere arbeid med kortere utdanningstilbud. En slik låneordning vil treffe de som har økonomi og risikovillighet til å ta opp lån for å videreutdanne seg. Det er en fare for at dette vil forsterke skjevheter i deltakelse i etter- og videreutdanning. Lånekassen må ikke bli en hvilepute for arbeidsgivere slik at tiltak, som arbeidsgiver ellers ville ha gjennomført og finansiert, overføres til arbeidstakers risiko og økonomiske belastning.

Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forsking

Forslaget til statsbudsjett innebærer i realiteten en nedgang i bevilgninger til universiteter og høyskoler. I en tid med nedbemanning og kutt i UH-sektoren er NITO bekymret for situasjonen for ingeniør- og teknologiutdanningene. Fra før er det en rekke kjente utfordringer med disse utdanningene, deriblant lite variasjon i undervisnings- og vurderingsformer, for få som får tilbud om praksisplass, sårbare fagmiljøer, og lite forskningsbasert undervisning.

Norsk arbeidsliv har behov for minst 40.000 flere arbeidstakere med IKT-utdanning fram mot 2030. Skal en nå regjeringens ambisjoner om å bli verdensledende innen digitalisering innen 2030, må utdanningstakten trappes betraktelig opp. 100 nye IKT-studieplasser er et skritt i riktig retning, men langt fra tilstrekkelig. NITO mener det er behov for en større opptrapping med minst 1700 studieplasser i budsjettet for 2025. Regjeringen har bedt universiteter og høyskoler om å prioritere teknologistudier, men det fremstår som uklart i hvilken grad disse styringssignalene følges opp.

De fire regionale helseforetakene har meldt behov for flere bioingeniører fram mot 2035. Høgskolen i Innlandet har brukt midlertidige midler for å utdanne bioingeniører. NITO ber om at det bevilges midler til 30 studieplasser for bioingeniører ved Høgskolen i Innlandet i statsbudsjettet for 2025. 

NITO støtter ikke forslaget om at utdanningsinstitusjonene kan kreve egenbetaling fra studenter for gjentak av allerede bestått eksamen (eksamensavgift). At regjeringen samtidig foreslår å redusere bevilgningene til universiteter og høgskoler med 22,3 mill. kroner, tilsvarende et anslag på inntekter fra eksamensavgiften, gir et signal om et pålegg mer enn en mulighet. Forslaget bryter med gratisprinsippet i høyere utdanning og med regjeringsplattformen. NITO er opptatt av å bevare sektorens gratisprinsipp og at det skal være attraktivt å ta høyere utdanning.

Programkategori 07.80 Utdanningsstøtte

Utdanningsstøtten er avgjørende for å opprettholde lik rett til høyere utdanning, særlig i en tid med stor økning i levekostnadene for studentene. Det er et stort behov for økning av studiestøtten for å gjøre høyere utdanning mer attraktivt og sikre at studentene i større grad kan bruke tiden sin til studier fremfor deltidsarbeid. Dette vil styrke læringsutbyttet og bidra til større gjennomføring av utdanningene enn i dag. NITO ber om at utdanningsstøtten bindes til grunnbeløpet i folketrygden og økes til 1,5 G.

Regjeringen foreslår en ordning for å slette studiegjeld for personer som bosetter seg i de minst sentrale kommunene. NITO mener dette heller burde gjelde for personer som avlegger grad i fagfelt med særlig stort kompetansebehov i arbeidslivet, deriblant ingeniører og teknologer.

 Trond Markussen, president

Sofie Strøm Olsen, leder NITO studentene

[1] Meld. St. 34 (2023–2024) Fig. 5.1

Kap. 220, post 70: Tilskot til læremiddel 

Unge funksjonshemmede støtter den foreslåtte bevilgningen til tilskudd til læremidler. Læremidler er ferskvare og helt avgjørende for alle elever. Med økende bruk av digitale læremidler, og fornyelse av ikke-digitale læremidler, har det blitt et stort etterslep i produksjonen av tilrettelagte læremidler. Elever med funksjonsnedsettelser må ha tilgang til læremidler i de formater den enkelte trenger, og læremidlene må være tilgjengelig på samme tidspunkt som læremidlene til andre elever. En økning i bevilgning vil bidra til at flere elever får læremidlene de trenger, og det er et riktig steg på veien i å sikre at alle elever har tilgang til og kan bruke alle læremidlene som benyttes ved sin skole. 

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Beholde den foreslåtte bevilgningen til tilskudd til læremidler, og presisere at minimum halvparten av bevilgningen må benyttes til universelt utformede læremidler og særskilt tilrettelagte læremidler. 

Kap. 225: Tiltak i grunnopplæringa 

Unge funksjonshemmede er svært skuffet over at det nok en gang ikke bevilges noen midler til arbeidet med å gjennomføre «Veikart Universelt utformet nærskole», til tross for at analyser viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette veikartet, som har vært klart siden 2018, er ikke bare et dokument. Det er et løfte om en fremtid hvor alle barn, uavhengig av funksjonsevne, skal kunne delta på lik linje i vår felles grunnskole. 

FNs barnekomité og FNs høykommissær for menneskerettigheter har tydelig påpekt betydningen av universell utforming i skolen, og har bedt norske myndigheter om å sikre at alle skolebygg oppfyller disse kravene. Å sikre universell utforming er avgjørende for at elever med funksjonsnedsettelser skal få oppfylt sin rett til opplæring på nærskolen. 

Ett av regjeringens mål i Hurdalsplattformen er å gjennomføre «Veikart Universelt utformet nærskole» innen 2030. For å oppfylle regjeringens mål, samt FNs bærekraftmål nummer 4 og artikkel 24 i FN konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter må det faktisk skje noe. Hva hjelper løfter om de ikke følges opp med handling? I en tid hvor det til stadighet snakkes om økende velferdskostnader og behov for å inkludere flere i arbeidslivet, er det viktigere enn noensinne at vi begynner der alt starter: i skolen – for at flest mulig kan bidra inn i fellesskapet. Det er nødvendig med en reell satsning på dette. 

I budsjettet for 2025 foreslås det en satsning på læringsarenaer og større utstyr som skal bidra til mer praktisk og variert opplæring, noe som er i tråd med Stortingsmelding 34 – En mer praktisk skole. Vi mener en tilsvarende modell kan være en god løsning for finansiering av veikartet. Vi er enige i at det er viktig å tilby en praktisk og variert undervisning for alle elever. Samtidig stiller vi oss spørrende til hvordan man skal få til dette dersom man ikke sikrer universell utforming og tilrettelegging i skolen. 

Uavhengig av finansieringsmodell må den kombineres med en forskrift som setter 2030 som absolutt tidsfrist for når alle landets skoler skal være universelt utformet. Velger man en rentekompensasjonsordning må det stilles klare krav om universell utforming i denne. 

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Etablere en tilskuddsordning på 400 millioner kroner over kap. 225 til gjennomføringen av Veikart Universelt utformet nærskole.  

Gjennom et anmodningsvedtak be regjeringen komme med en forskrift om tidsfrist for universelt utformede skoler, og at fristen settes til 2030. 

Kap. 226, post 21: Særskilte driftsutgifter 

Unge funksjonshemmede er positive til at bevilgningen til Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis videreføres. Samtidig er vi bekymret over progresjonen i kompetanseløftet og vi får fortsatt signaler på at det trengs mer midler til Kompetanseløftet. Dette med bakgrunn i evalueringer som viser at omstillingsprosessen ikke har fungert etter hensikten i mange kommuner. En gjennomgang av tilsyn utført av Statsforvaltere i 2023 har avdekket store kommunale forskjeller i hvordan individuelt tilrettelagt opplæring og spesialpedagogisk hjelp gis til elever som trenger det. Mange elever får ikke sine rettigheter oppfylt. En vanlig utfordring er at elever får undervisning fra assistenter eller ansatte uten lærerutdanning, og at de ikke får det antallet undervisningstimer de har krav på. 

Det er behov for en minimumsbevilgning på 170 millioner kroner for å fortsette kompetanseløftet lokalt i kommunene, særlig innenfor spesialpedagogikk. Videre etterlyser vi en tydeliggjøring i det kommunale ansvaret, slik at PPT får tydelige føringer på hvilken kompetanse og arbeidsoppgaver de skal ha fra og med årsskiftet. Det er også et særskilt behov for en uttalt styrking av PPT, for å sikre at de har kapasitet og kompetanse til å utøve sine oppgaver.  

Unge funksjonshemmede støtter forslaget om bevilgningen på 89 millioner kroner til oppfølging av Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Særlig viktig er det at midlene går til å sikre universell utforming. Det er behov for økt kompetanse innen universell utforming, samt få på plass gode systemer for å sikre universell utforming av ressurser, læremidler og verktøy.  

Videre er det en pekelek i hvem som har ansvaret for å sikre at elever med behov for universelt utformede læremidler faktisk får dette. Dette går direkte utover den enkelte elev. Det er behov for et tydelig regelverk for utforming av læremidler og digitale ressurser, samt en nasjonal kontroll av universelt utformede læremidler og en nasjonal godkjenningsordning for å sikre et system kommunene og skoleeier kan bruke. 

Vi er positive til forslaget om å videreføre bevilgningen på 5 millioner kroner for å sikre finansiering av små og spesialiserte utdanninger innenfor spesialpedagogikk. Dette vil blant annet være viktig for å sikre at tilbudet i erfaringsbasert master i syns- og audiopedagogikk kan videreføres og videreutvikles. Dette er en viktig utdanning for å kunne ivareta utdanningstilbudet til flere elever i vår målgruppe.   

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Øke bevilgningen til kompetanseløftet med minimum 5 millioner kroner, til en totalbevilgning på minimum 170 millioner kroner.  

Beholde bevilgningen på 89 millioner kroner til oppfølging av Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skule, og presisere at universell utforming må særlig prioriteres.  

Beholde bevilgningen på 5 millioner kroner til finansiering av spesialiserte utdanninger innenfor spesialpedagogikk.  

Kap. 230, post 01: Driftsutgifter, Statped 

Unge funksjonshemmede er fornøyde med at det, i likhet med 2024, ikke foreslås kutt i bevilgningen til Statped i budsjettforslaget for 2025. Det er nødvendig å videreføre finansieringen i 2025 uten videre kutt for å sikre et godt opplæringstilbud til alle elever.  

I 2024 ble totalt 20 millioner av bevilgningen til Statped avsatt for å styrke læremiddeltilbudet til elever med særskilte behov for tilrettelegging. Dette var en riktig og viktig prioritering for å sikre at elever med særskilt behov for tilrettelegging får de læremidlene de har rett på. Unge funksjonshemmede erfarer at det fortsatt er et stort etterslep i produksjonen av tilrettelagte læremidler og mener det er helt nødvendig å videreføre prioriteringen fra 2024 også i 2025. Riksrevisjonen konkluderer i NOU 2023:20 Tegnspråk for livet at det er vanskelig å gi et godt opplæringstilbud med god kvalitet uten tilstrekkelige læremidler. Kun med læremidler eleven faktisk kan benytte får man mulighet til å lykkes i utdanning slik at man kan delta i samfunnet og være med på å skape fremtidige løsninger og forme morgendagens samfunn.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Presisere at minimum 20 millioner av bevilgningen til Statped skal benyttes til å styrke læremiddeltilbudet til elever med særskilte behov for tilrettelegging.  

Til Utdanning- og forskningskomiteen

Skeive barn og unge er en særlig utsatt gruppe

FRI ser med bekymring på undersøkelser, blant annet den nasjonale Ungdata-rapporten for 2024 og Elevundersøkelsen 2023-2024, som viser at skeive elever er mer utsatt for mobbing, er mindre tilfredse med livet og sliter mer med ensomhet og psykiske plager. Dette skjer samtidig som vi er vitne til økt omfang av negativitet mot skeive og tiltakende motstand mot undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold i sektoren. 

Vi vet at noe av den beste medisinen for en tryggere hverdag for skeive barn og unge er økt kompetanse blant mennesker som skal jobbe for dem. Trygge barnehage- og skoleansatte på temaer knyttet til kjønn og seksualitet skaper også tryggere barn som bryter med disse normene. 

Hva må gjøres for å skape en tryggere hverdag for skeive barn og unge? 

Vi er takknemlige for at utdannings- og forskningskomiteen i 2023 stilte seg bak et opprop der det tas avstand fra hets og trusler mot ansatte i skoler og barnehager i forbindelse med Pride-markeringen. Vi vil gjerne oppsummere enkelte av punktene fra oppropet som inspirasjon til årets arbeid:

• Det skal være trygt å undervise om pensum knyttet til kjønns- og seksualitetsmangfold.
• Det skal være trygt å snakke om mangfold, motvirke hat og terror, og jobbe for inkludering.
• Det skal være trygt for skeive barn og unge å gå i skolen eller barnehagen.
• Barn og unge som bryter med normene for kjønn og seksualitet skal møtes på en trygg og kompetent måte.  

FRI trekker dette frem for komiteen her, fordi det oppsummerer godt det arbeidet som må gjøres på feltet. 

Rosa kompetanse skole og barnehage har i en årrekke blitt trukket frem som viktige tiltak av en samlet utdannings- og forskningskomité, og dette har hatt stor betydning for arbeidet med nødvendig kompetanseheving. 

Hvordan jobber Rosa kompetanse utdanning? 

Rosa kompetanse skole og barnehage (også omtalt som Rosa kompetanse utdanning) jobber med mål om å bidra til et helsefremmende og trygt psykososialt miljø i skolen og barnehagen, der barn og elever som bryter med normer for kjønn og seksualitet kan uttrykke seg fritt, være den de er og samtidig være trygge og bli inkludert. Innholdet i Rosa kompetanse utdannings kurs er kunnskapsbasert og søker å gi ansatte i skole- og barnehagesektoren en kompetanse som gjør det mulig å møte kravene i rammeplanen for barnehagen, opplæringslovens og barnehagelovens bestemmelser knyttet til skolemiljø og psykososialt miljø i barnehagen, samt læreplanens krav. Begge tiltak fokuserer på at god psykisk helse henger sammen med trygge og inkluderende omgivelser, og er forebyggende med tanke på identitetsbasert mobbing og utenforskap. Kursene evalueres svært godt av deltakerne våre, der over 95 % svarer at de opplever kursene som nyttige og relevante for eget arbeid.

Gjennom tiltakenes referansegrupper har vi etablerte samarbeid med de ledende profesjonsorganisasjonene på utdanningsfeltet, skole- og barnehagefaglige aktører samt fagpersoner med spisskompetanse på kjønns- og seksualitetsmangfold. Slik sikrer vi det faglige innholdet i kursene vi tilbyr. Tiltakene ledes av pedagoger slik at undervisningen skal være mest mulig relevant for de ansattes arbeidshverdag. 

Hvordan kan dette arbeidet sikres videre over statsbudsjettet?

Det ble innvilget et treårig tilskudd til Rosa kompetanse utdanning over ordningen Grunntilskudd til organisasjoner under kapittel 225 post 75. Tildelingen er for lav til at tiltakene kan opprettholde nåværende tilbud: tre årsverk dekker i dag nødvendig kompetanseheving inn mot ansatte og studenter i skole- og barnehagesektoren over hele landet. 

FRI ber derfor komitéen om å: 

Sikre arbeidet med nødvendig kompetanseheving i barnehage- og skolesektoren om skeive barn og unge ved å øremerke 500 000 kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett kapittel 225 post 75.

Med vennlig hilsen,

Viljar Eidsvik, leder FRI       

Elsa Skjong-Arnestad, fungerende avdelingsleder Rosa kompetanse

Eivind Bjørkgård Moe, leder Rosa kompetanse skole                         

Linn Yttervik, leder Rosa kompetanse barnehage

Om Hovedorganisasjonen Virke
Virke organiserer 25 000 virksomheter innen handels- og tjenestenæringene. Virkes medlemsvirksomheter kommer fra bransjer som handel, kunnskap, teknologi, reiseliv, service, helse, kultur, utdanning og frivillighet som til sammen har 300 000 ansatte.

Handels- og tjenestenæringene er den næringen som sysselsetter flest i privat sektor, også i distriktene, og har videre en lang tradisjon som en inkluderingsarena. Over halvparten av de som i dag er sysselsatte som enten ikke har formell utdanning eller som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, jobber i handels- og tjenestenæringene.

Våre medlemsvirksomheter sitter med nøkkelen til å skape mange av de nye og bærekraftige arbeidsplassene som Norge skal leve av fremover, men også for å inkludere flere i arbeidslivet. For å få til den nødvendige konkurransekraften, verdiskapingen og inkluderingen, ønsker vi et kompetansesystem som bygges opp med utgangspunkt i arbeidslivets behov for kompetanse, både i innhold og form.

Overordnede innspill
Virke er fornøyd med at regjeringen styrker satsingen på et mer arbeidslivsrettet utdanningssystem med flere fagskoleplasser, etablering av senter for yrkesfag, forskningsmidler til fagopplæring og konkrete forslag i stortingsmeldingen om en mer praktisk skole. Samtidig er Virke bekymret for at vi ikke har et kompetansesystem som godt nok treffer personer som allerede er i jobb og som svarer ut arbeidslivets behov. Vi mener det må satses mer på bransjeprogram, opprettes flere IKT-studieplasser og utvikles en langtidsplan for livslang læring som henger sammen med ambisjoner innenfor andre politikkområder.

Programkategori 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning, kap 240 post 60
I år er det satt av midler til 1000 nye fagskoleplasser. Virke er positive til satsing på et tilbud og skoleslag som leverer opplæring tett på arbeidslivets behov. I Hurdalsplattformen ble det lovet en stor satsing på fagskoler, med en opptrappingsplan på 1000 nye studieplasser i året. Virke vil påpeke at regjeringen må levere på 2500 plasser neste år for å innfri sitt eget løfte.  

Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring
Kap 257, post 70 - Kompetanseprogrammet
Virke er glade for at regjeringen viderefører Bransjeprogram for kompetanseutvikling, men ser ikke budsjettforslaget som en satsing. Virke fikk avslag på fire gode søknader om bransjeprogram, inkludert et nytt bransjeprogram for kreativ næring i samarbeid med LO/Creo og en videreføring av bransjeprogram for detalj- og faghandel. Virke mener bransjeprogramordningen må tilføres flere midler for å fortsette arbeidet med å utvikle utdanningstilbud basert på arbeidslivets behov innenfor flere bransjer og for å videreutvikle ordningen.

Forslag til merknad:
Komitéen merker seg den store interessen fra partene i arbeidslivet om å få opprettet flere bransjeprogram fordi arbeidslivet ikke finner treffsikre opplæringstilbud. Utdanningspolitikken er i langt større grad nødt til å støtte oppunder ambisjoner innen andre politikkområder. Dersom regjeringen skal levere på sine ambisjoner innen sirkulærøkonomi og veikart for kreative næringer, så er det behov for å utvikle flere opplæringstilbud for handel og innenfor kultur og kreative næringer. Komitéen mener det må prioriteres flere midler til ordningen slik at bransjeprogramsøknadene fra kultur og kreative næringer og detalj- og faghandel kan innvilges. 

Kap 254, post 73
Virke er positive til at Regjeringen foreslår å gjeninnføre tilskuddet til Fleksibel Utdanning Norge (FuN). I arbeidet med å jobbe for økt fleksibilitet i utdanningene, er FuN en særlig viktig pådriver og faglig rådgiver for fleksibel utdanning som fagfelt og det er behov for økt kompetanse innen nettpedagogikk hos utdanningstilbydere.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa
Kap. 226, post 21 – Senter for yrkesfag
Virke er glade for at regjeringen har lyttet til arbeidslivets parter om å satse på praktisk læring og økt kunnskap om yrkesfaglig utdanning. I budsjettet foreslås det 10 millioner kr. til å etablere senter for yrkesfag. Vi er opptatt av at det legges til grunn den brede forståelsen av yrkesfag i denne sammenheng. Med det mener vi at et senter for yrkesfag bør ha oppgaver knyttet til yrkesfaglig videregående opplæring, læring i arbeidslivet, høyere yrkesfaglig utdanning og temaer knyttet til modeller for å utvikle utdanninger i samarbeid med arbeidslivet og konkrete modeller for identifisering av realkompetanse fra arbeidslivet og konkrete kompetansebehov hos bransjer.  

Programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking
Kap 285 - forskning på yrkesfaglig utdanning 
Regjeringen foreslår 25 millioner kroner til Norges forskningsråd som skal gå til forskning på høyere yrkesfaglig utdanning og fag- og yrkesopplæring. Virke er positive til dette og mener det på sikt vil bidra til å øke kvaliteten i de yrkesfaglige utdanningene. 

Lærlingtilskuddet bør økes 
Forslag til merknad: Komitéen merker seg at lærlingtilskuddet ikke har blitt fullt ut inflasjonsjustert de siste fem årene. Over tid blir det en stor utfordring for lærebedriftene og for opplæringskontorene til å gi den oppfølgingen elevene har krav på i praksis, og i verste fall vil noen la vær å ta inn lærlinger. Komitéen ber regjeringen om å inflasjonsjustere årets lærlingtilskudd fullt ut.

Bekymring rundt dimensjonering av fag- og yrkesopplæring
Virke mener fag- og yrkesopplæring må dimensjoneres mer i tråd med arbeidslivets behov. Mindre ungdomskull gjør at kampen om lærlingene tilspisser seg. KS har kalt inn til krisemøter om manglende finansiering av tilbud i fylkeskommunen. Fylkeskommunen klarer ikke opprettholde et bredt tilbud til elevene, og skoler og linjer legges ned. Lokalt næringsliv mister som følge av det sitt tilfang av lærlinger. Virke vil også uttrykke sin bekymring, fordi fylkeskommunenes nedleggelse av tilbud ikke sees i sammenheng, og det er de samme fagene som legges ned på tvers av fylkesgrenser.

Forslag til merknad: Komitéen merker seg at tempoet og omfanget av nedleggelse av videregående skoler og enkeltlinjer har tiltatt og mener at dette må koordineres bedre nasjonalt. Komitéen mener det må følges opp av en prosess der vi ser på alternative modeller for opplæring i små fag eller i fag der man ikke klarer å opprettholde tilbud hvert år.

Universell utforming av digitale læremidler. Kap. 220 Post 70
Mange skolebarn mangler tilgjengelige digitale læremidler og utsettes for en skolehverdag de ikke har mulighet til å mestre. Blinde, synshemmede, dyslektikere, hørselshemmede og elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon utgjør mellom 5-10 prosent av alle skolebarn. En rapport fra Oslo Economics (2022) viser at de aller fleste læremidler fortsatt har betydelige avvik fra kravene. Universell utforming av digitale læremidler er en svært viktig sak for å forhindre utenforskap. Ombudet etterlyser handling slik at alle barn får lovpålagt grunnleggende opplæring. 
-    Ombudet etterlyser et nasjonalt godkjenningsorgan for å unngå læremidler som ikke oppfyller kravene til universell utforming.  

Styrket seksualitetsundervisning. Kap. 225 Post 75 kap. og Kap. 226 post 22
Ombudet støtter Sex og Politikk sin bekymring over manglende satsning på seksualitetsundervisning i budsjettet. Seksualitetsundervisning er ikke eksplisitt nevnt i verken budsjettforslaget fra Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet eller Kultur- og likestillingsdepartementet. Seksualitetsundervisning er kun nevnt to ganger i hele nasjonalbudsjettet, og det er i forbindelse med bistandsbudsjettet. 

Dagens seksualundervisning har store svakheter knyttet til formidling av kropp, kjønn, seksuell orientering og identitet, og fokuserer i for liten grad på grensesetting, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Sex og samfunn sin rapport fra 2022 viser at hele 7 av 10 elever rapporterte at de ønsket seg mer seksualitetsundervisning i skolen og at nesten halvparten av elevene syntes ikke at kvaliteten på seksualitetsundervisningen i skolen var god. I tillegg mente kun 22 % av lærerne at kvaliteten på seksualitetsundervisningen var tilfredsstillende. Å styrke seksualitetsundervisningen er et viktig tiltak blant annet for å følge opp Kvinnehelseutvalgets rapport og Voldtektutvalgets rapport. 
-    Ombudet ber om økte midler til tilskudd til organisasjoner som bidrar til seksualitetsundervisningen i skolen. 
-    Ombudet ber om kompetanseheving til de som jobber med seksualitetsundervisning i skolen.

Tilskudd til opplæring i kvensk og finsk. Kap. 225 Post 67 
Tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk er foreslått redusert med 181 000 kroner. Departementet foreslår å redusere beløpet fordi det er anslått færre elever som vil få opplæring i kvensk eller finsk. Stemmer fra det kvenske miljøet har forklart at nedgangen i elevtallet skyldes mangel på kvensklærere. Språk er en viktig kulturbærer og opplæring i kvensk og finsk er et område kvener/norsk finner er særlig opptatt av. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport foreslår blant annet en nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring for kvensk språk fra barnehagen til voksenopplæringen. 
-    Ombudet mener at tilskuddsordningen bør styrkes fremfor å reduseres.  

Støtte til arbeid mot islamofobi og antisemittisme. Kap. 225 
Det er økt risiko for at muslimer, jøder og andre grupper settes opp mot hverandre kjølvannet av konflikter og hendelser nasjonalt og internasjonalt. Ombudet har fått mottatt flere meldinger om at islamofobi og antisemittisme har økt i Norge. 
-    Ombudet anbefaler at man øker midler til organisasjoner og tiltak som hever kunnskapsnivået om disse gruppene, og som jobber mot islamofobi og antisemittisme. 

Norsk Sykepleierforbund Student (NSF Student) takker for muligheten til å komme med innspill på muntlig høring til budsjettforslag 2025 på Kunnskapsdepartementets budsjett- og politiske områder.

1. Kapasitet og kvalitet i sykepleierutdanningene

Fram mot 2028 vil 60% av sykepleiere med førstekompetanse i sykepleierutdanningene gå av med pensjon, viser tall fra NIFU. Det vil medføre en mangel på kvalifiserte sykepleiere til å utdanne nye sykepleiere på bachelornivå. Med den realnedgangen vi nå ser i UH-sektoren, vil det bli mer utfordrende å rekruttere nye fremtidige sykepleiere med utdanningsfaglig kompetanse. Rekrutteringsutfordringer bestående av dårlig lønns- og arbeidsvilkår.

Dette vil ha direkte konsekvens for kvaliteten og kapasiteten i sykepleierutdanningene, siden lærerne vil få flere studenter å følge opp per lærer og mindre tid til å kvalitetssikre fremtidens sykepleiere.

NSF Student ber dermed komiteen å avsette flere midler til UH-sektoren, for å forebygge at de reduserte lærerressursene går på bekostning av kvaliteten på sykepleierutdanningene. Vi må øke de økonomiske midlene i sektoren, hvis vi skal sikre at framtidens sykepleierstudenter blir utdannet av kvalifiserte sykepleiere med utdanningskompetanse.

2. Midler til praksisstudier

Praksisstudier er avgjørende for studenters kliniske kompetanse og utgjør halvparten av sykepleierutdanningene. Over halvparten av praksisstudiene finner sted i kommunal sektor, og studenter må ofte reise lagt unna studiested. Dette utgjør en stor økonomisk belastning for studenten.

NSF Student ber komiteen gjøre de midlene som er avsatt i statsbudsjettet til en permanent løsning, som skal øke i takt med prisveksten. Dette vil medføre økt forutsigbarhet for studentene, og bidra til økt rekruttering av kritisk kompetanse i kommunene. Kommunene vil kunne gi et bedre tilbud til studentene som er der i praksis, siden læring vil i større grad stå i fokus, istedenfor bekymring knyttet til studentens private, økonomiske status.

3. Studiestøtten

Studentindeksen 2024 viser at studenter må arbeide 12,2 timer per uke for å få studentøkonomien til å gå rundt. Forslag til det nye statsbudsjettet legger til rette for at studenter må arbeide enda mer for å ha råd til å studere, da studiestøtten verken er regulert til prisveksten eller økt til 1,5G. For å kunne sikre at studenter kan fokusere på studier framfor å arbeide, anmoder NSF Student komiteen om å øke studiestøtten, og knytte den til 1,5 G. Dette vil medføre mer tid til studier, som vil gi studentene økt mulighet til å oppnå læringsutbyttebeskrivelsene.

NSF Student anmoder komiteen om å bidra til følgende grep i behandlingen av budsjettforslaget:

• Avsette flere midler som gir bedre arbeidsvilkår og -belastning, som rekrutterer og beholder sykepleiere med utdanningsfaglig kompetanse; førstekompetanse og toppkompetanse i akademia.
• Forutsigbar finansiering av studentenes utgifter til bolig og reise ved praksisstudier langt fra campus som en permanent ordning, som skal gjelde for alle utdanningsinstitusjoner.
• Utrede muligheten til å innføre tilleggsstipend som studenter i praksis kan søke om for å få dekket ekstrakostnader knyttet til praksisstudier.
• Øke studiestøtten slik at den knyttes til 1,5 G.
• Flere midler til studentboliger, slik at det bygges nok boliger til å romme alle studenter.
• En egen ordning for sletting av studiegjeld for sykepleiere, som ett tillegg til ordningen allerede presentert i budsjettforslaget.

Med vennlig hilsen

Henriette Karlsen Brenna

Studentnestleder

Norsk Sykepleierforbund Student

I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning/akademia og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv. 

Forskning og innovasjon er sentralt for å løse klimakrisen, demografiutfordringer og en ny geopolitisk situasjon. Regjeringen har lansert en rekke strategier og vi venter på flere stortingsmeldinger. Ambisjonen for den kommende stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter er at «Norge skal bli verdens beste land å starte og drive virksomhet i». I arbeidet med stortingsmeldingen om forskningssystemet, er det et mål å ta forskningen raskere i bruk. Høy måloppnåelse vil kreve innsats over tid. Regjeringens ambisjoner følges ikke opp med tiltak i budsjettet.    

Norge har lav samlet investering i forskning sammenlignet med våre naboland. En grunn til forskjellene, er at våre naboland har flere store og forskningstunge bedrifter. Vi støtter derfor regjeringens mål om at næringslivet skal øke sin FoU-aktivitet. For å lykkes, ber vi Stortinget prioritere investeringer og tiltak som gir økt tempo og bedre samarbeid. Slik vil vi få flere nye, grønne løsninger ut i markedet på både kort og lengre sikt.

Flere grønne bedrifter fra forskning - Kap. 285 Norges forskningsråd post 71 Strategiske forskningsprioriteringar   

Hvert år investeres store beløp i forskning ved landets universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak. Noe av forskningen legger grunnlaget for etablering av helt nye bedrifter. OECD og flere utredninger, har slått fast at Norge har et stort uutnyttet potensial for å realisere flere bedrifter fra forskningsresultater.  

Forskningsbaserte bedrifter er risikoutsatte og har ofte en lang vei til markedet. Til gjengjeld har disse bedriftene en stor innovasjonshøyde og skaleringspotensial. Det er disse bedriftene vi skal leve av i fremtiden, og som kan skape mange nye arbeidsplasser og nye bærekraftige løsninger.  

I arbeidet med kommersialisering fra forskning, er det behov for noen som kan systematikken rundt bedriftsetablering og kommersiell drift, har investornettverk og kan hjelpe de mest lovende forskningsresultatene og senere oppstartsselskapene til markedet. Denne spesialiserte kompetansen, kjent som «teknologioverføring», bistår med å ta kunnskapsbaserte innovasjoner fra forskningsmiljøene over i kommersiell virksomhet eller til smarte løsninger i offentlig sektor. 

I 2023 ble det gjort endringer i ordningen for kommersialisering fra forskning. En konsekvens av omleggingen har vært mindre støtte til de miljøene som arbeider med å ta forskningen i bruk i form av nye bedrifter og kraftig reduksjon i aktivitetsnivå sammenlignet med tidligere. Det haster å snu denne utviklingen. Å etablere forskningsbaserte bedrifter er langsiktige prosesser, hvor vi må jobbe systematisk.  

Dersom Norge skal lykkes med å bli «verdens beste land å starte og drive virksomhet i», og ta forskningen raskere i bruk, er det behov for å styrke satsingen på kommersialisering fra forskning. Dette samsvarer også med tiltak i strategien for økt FoU i næringslivet, hvor det står at støtten til tidligfasekommersialisering i FORNY-programmet skal styrkes. 

Finansiering til posten bør opprettholdes på minimum samme nivå som for 2024, dvs. styrkes ut over regjeringens budsjettforslag med minimum 100 mill. kr. til 3 050,9 mill. kr.  

For å møte Norges behov for omstilling, verdiskaping og etablering av nye næringsområder, ber vi om at de 100 mill. kr. øremerkes tidligfase teknologioverføring i Forskningsrådets FORNY-program slik at samlet bevilgning blir på 160 mill. kr. for 2025.

Styrke regionale bedrifters involvering i grønn omstilling - Kap. 286 Regionale forskningsfond post 60 

Etter at RFF ble avviklet i 2024, har det oppstått et hull i finansieringssystemet for innovasjonsprosjekter. Stegene inn i større FoU-prosjekter har blitt for store for flere oppstartsbedrifter og SMB som ønsker å benytte forskning som en del av sin utvikling og posisjonere seg for videre FoU-involvering nasjonalt og internasjonalt. 

Brandtzæg-utvalget (NOU 2020:12) utredet tiltak for å styrke distriktsnæringslivet, og tok til orde for å trappe opp den regionale innsatsen for å få næringslivet i distriktene til å ta i bruk mer forskningsbasert kunnskap gjennom samarbeid med forskningsmiljøer. 

Det er behov for en ordning hvor små- og mellomstore bedrifter har mulighet til å samarbeide med forskningsmiljøer i små- og mellomstore FoU-prosjekter. Vi foreslår derfor å styrke dagens FORREGION med FORREGION II.  

Dagens FORREGION gir bedrifter med liten eller ingen erfaring med forskning støtte til små prosjekter for å teste ut samarbeid med forskningsmiljøer. Dersom forprosjektet er vellykket, er neste trinn å søke hovedprosjekt med støtte fra Forskningsrådet. Her er minste søknadssum 2 mill. kr., og for å utløse midlene må man ha 2 mill. kr. i egenfinansiering. Det er hard konkurranse om midlene, mange bedrifter har ikke behov for så store forskningsprosjekter for å løse sine FoU-utfordringer og noen har heller ikke tilstrekkelig med egenfinansiering.   

Små- og mellomstore bedrifter har behov for å samarbeide med forskningsmiljøer i små- og mellomstore FoU-prosjekter, hvor det gis støtte fra 500 000 kr. opp til 2,5 mill. kr. pr. prosjekt. 

 Vi foreslår å styrke dagens FORREGION med FORREGION II, hvor beløpsgrensene settes slik: 

• Kvalifiseringsstøtte: prosjekter fra minimum 500 000 kr. 
• Hovedprosjekter: prosjekter fra minimum 1 000 000 kr.

Vi ber Stortinget styrke regionenes tilgang på forskningsbasert kunnskap ved å etablere FORREGION II. Ordningen bør trappes opp over en toårsperiode til 250 mill. kr med 125 mill. kr. i 2025. FORREGION II kan finansieres på posten hvor RFF lå tidligere. Alternativt kan FORREGION II finansieres på Kommunal- og distriktdepartementets Kap. 553, post 69, hvor FORREGION finansieres i dag. 

Vennlig hilsen, 

 
Trine Ellingsen            
daglig leder, FIN

Særtilskudd for kombinerte skoler

Departementet foreslår å videreføre særtilskuddet til kombinerte skoler. Det er bra, men det økes til bare 90 mill. Det skaper et inntrykk av at regjeringen ikke planlegger for å verken indeksregulere summen på 300 mill. eller øke summen med økt elevtall når overgangsordningen er fullt innført i 2029. Det er bekymringsfullt, og vi vil derfor be om at særtilskuddet til kombinerte skoler blir omgjort til en sats som beregnes ut fra tilskuddsgrunnlaget tilsvarende tilskuddsberegningen for øvrig. Friskoleorganisasjonene har foreslått en slik beregningsmåte for KD. Det skaper forutsigbarhet for skolene, og man risikerer ikke at et svært nødvendig særtilskudd bare smuldrer opp med tiden.

Kapitaltilskudd

Kapitaltilskuddsposten økes fra 72,6 til 80,4 mill. Vi ser at summen er indeksregulert i år. Det setter vi pris på. Men det er en lang vei igjen før elever i friskoler likebehandles med elever i offentlige skoler. Et nøkternt anslag, basert på tre ulike rapporter om kapitalkostnader i offentlige skoler, viser at offentlige skoler bruker om lag 20 000 kr. pr. år pr. elev på kapitalkostnader, eller investeringer i bygg og anlegg. Kapitaltilskuddet friskoler får, er på under 10 % av dette. Det er en grov diskriminering av elever som velger friskoler. De trenger også tak over hodet.

Overheadkostnader

Overheadkostnader eller fellesadministrative kostnader er ikke lagt inn i tilskuddsgrunnlaget for friskoler. Dette dreier seg blant annet om tjenester til lønn, personal, regnskap, revisjon, eiendomsforvaltning, arkiv, og saksbehandling. Privatskoler har også disse kostnadene, men det dekkes ikke i tilskuddsgrunnlaget. Private barnehager får administrasjonspåslag i sin tilskuddsmodell. Et påslag på 4 pst. i tilskuddet til private grunnskoler og videregående skoler vil være rett nivå.

Kap.6A-skolene

Når det gjelder kap.6A-skolene, omtaler Regjeringen i budsjettforslaget prosessen som er satt i gang for å utrede alternative lovtilknytninger for å skape mer forutsigbarhet for disse skolene. I 2023 opplevde skolene et kraftig kutt i driftstilskuddet fra 75 prosent av tilskuddssatsen til 65 prosent. Vi ber om at dette kuttet reverseres inntil det kommer på plass en mer langsiktig løsning for skolene, og vi minner om at forutsigbarhet også kan skapes innenfor eksisterende lovverk.

Toppidrett (Post 79 Toppidrett)

Det er beklagelig at det i forslaget til statsbudsjett ikke legges opp til en regelfesting av tilskuddet, og det er fortsatt slik at skoler som er godkjent av Olympiatoppen ikke

automatisk også får tildelt toppidrettstilskudd. Vi ber om at tilskuddet regelfestes og at det blir likt for alle toppidrettsskoler.

Kulturarvskolene (Post 83)

Det er positivt at det er kommet på plass et tilskudd til tre skoler som i dag tar et nasjonalt ansvar for å opprettholde undervisning i små fag som utgjør en del av den immaterielle kulturarven. Det er imidlertid behov for en kraftig økning i tilskuddet ut over prisjustering for å kunne dekke merkostnaden ved et skoletilbud for små tradisjonshåndverksfag.

Finansiering av individuell tilrettelegging

Rettferdig finansiering av individuell tilrettelegging (tidligere: spesialundervisning) er viktig for alle elever uavhengig av hvilken skole de går på. Gjennom den arbeidsgrupperapporten som Kunnskapsdepartementet, Udir og friskoleorganisasjonene ferdigstilte i vår, uttalte departementet at "det kan være mangler i kostnadsdekningen for spesialundervisningen i noen private grunnskoler. Departementet mener imidlertid at det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag og mer utredning om det skulle vurderes endringer i finansieringen av spesialundervisning i private skoler. Dette måtte ev. også ses i sammenheng med finansieringen av spesialundervisningen i kommunale skoler." Friskolenes kontaktforum har ikke fått signal fra verken departementet eller Udir om at utredning er i gang. Vi ber derfor Utdannings- og forskningskomitéen anmode Kunnskapsdepartementet om å igangsette slik utredning snarest.

Høringsinnspill angående elevenes leirskoletilbud;
oppfølging av lovfestingen, kvalitet og læringsutbytte.

Et verdifullt tilbud
I 2019 ble retten til ett opphold ila grunnskolen lovfestet av et samlet Storting etter en lang og grundig saksbehandling. (Jfr. §4-6 i nye Opplæringslova.) Det har vært en suksess. Lovfestingen har gjort slutt på uforutsigbarhet og uønskede kutt i tilbudet for elevene, og vært avgjørende for å sikre elevene en særlig verdifull læringsarena. Tilbudet er viktigere enn noen gang med tanke på gevinster innenfor mange satsingsområder;

• Klassemiljø, skoletrivsel, lærelyst og motivasjon 
• Sosial kompetanse, empati og toleranse
• En uke med like regler, forventninger og krav,
  bygget på menneskerettighetenes verdigrunnlag
• En ny arena for å håndtere uenighet og utfordringer
• Styrker relasjonen mellom elever og lærere ved å bo og leve sammen i 4 døgn
• Emosjonell kompetanse
• Forebygge skolefrafall
• Forebygge mobbing
• Praktiske oppgaver
• Virkelighetsnær og utforskende læring som gir dybdelæring
• Vise andre sider av seg selv gjennom nye oppgaver og utfordringer
• Tilpasset opplæring og mestringsopplevelser for alle
• Kommunikasjon og praktisk samarbeid
• Fysisk aktivitet
• Folkehelse, fysisk og psykisk
• Integrering, bekjempe fordommer og fremmedfrykt
• Sosial utjevning
• Forebygge utenforskap og sosial kontroll
• Oppleve og mestre en helt mobilfri og skjermfri uke
• Videreføre den norske friluftslivstradisjonen
• Refleksjon og ro gjennom naturen som kontemplasjon
• Miljø og bærekraftig utvikling, sporløs ferdsel og naturvern
• Kulturformidling
• Livsmestring ved en uke hjemmefra
• Et obligatorisk tilbud for alle som gir fellesopplevelser, minner for livet og styrker fellesskolen og tilhørighet på tvers av sosiale lag og etnisk opprinnelse.

Kvaliteten trues
Disse gevinstene er dessverre utsatt for press grunnet krevende kommuneøkonomi. I harde prioriteringer legger mange kommuner seg på lovens minimum til tross for liten besparelse. For leirskoletilbudet betyr det kortere opphold, kortere reisevei og redusert kvalitet. Det svekker læringsutbyttet for elevene og gir mindre effekt av hver krone investert. Denne utviklingen bryter med intensjonen bak lovfestingen.

Varigheten på minimum 4 overnattinger og miljøskiftet ved å reise bort er to av grunnpilarene i leirskoleidèen og er viktige suksesskriterier for tilbudet og læringsutbyttet.

Våre tall fra landets leirskoler underbygger GSI-tallene som viser at omkring 1 av 4 elever nå får et kortere amputert tilbud.
Vi ber om at komitèen ser på tiltak for å stanse denne uheldige utviklingen.

Norsk leirskoleforenings bidrag til løsning er, som tidligere informert, vårt landsmøtevedtak om ikke å tilby kortere 3 døgns opphold av hensyn til kvaliteten i tilbudet for elevene. Vi er usikre på hvilket utslag vedtaket vil gi, og vi og skolene trenger støtte og drahjelp for å sikre intensjonen bak lovfestingen.
Vi ber om at komitèen ser på det.

To leirskoleopphold
Leirskoleopplæring har en over 50-årig lang tradisjon som et verdifullt tilbud i grunnskoleløpet, og er viktigere enn noen gang. Gevinstene ved leirskoleopplæring samsvarer særdeles godt med Stortingsmelding 34 (2023-2024) om en mer praktisk skole for bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn.
Derfor har vi i vårt høringssvar fremmet forslag om to leirskoleopphold, ett på barnetrinnet og ett på u-trinnet, gjerne ett ved kysten og ett i fjellet.
En løsning kan være å opprette et stimuleringstilskudd der kommunene kan søke midler til et leirskoleopphold til, i tillegg til det som er lovfestet.
Vi ber komitèen vurder det.

Gjeninnføre en forskrift for leirskolevirksomhet
Det er et stort mangfold i leirskoletilbudet. Det er bra, men det krever også gode nasjonale føringer. Leirskolestedene eies og drives av kommuner, stiftelser, ideelle organisasjoner og private. Det er ulik former for kombinasjonsdrift på leirskolene. Kapasitet, sesong, beliggenhet, naturmiljø og aktiviteter varierer. Felles for alle bemannede leirskoler er kravet om kommunalt ansatt undervisningspersonell, jfr. Opplæringslova §17-10. Denne bestemmelsen har vært og er avgjørende for kvaliteten på det pedagogiske opplegget. Også andre sider av leirskolevirksomheten trenger føringer.  
For å sikre rammene rundt ordningen og kvaliteten i opplæringen for elevene, ber vi komitèen vurdere å gjeninnføre en forskrift for leirskolevirksomhet.

Leirskoleopplæring på anbud!
Det er priskonkurranse mellom leirskolene på oppholdskostnaden; kost, losji og på transport. Det er greit, men disse kostnadene må holdes adskilt fra undervisningskostnaden som faktureres av vertskommunene. Det er feil å legge ut undervisning på anbud slik innkjøpsordningen fungerer i mange kommuner nå. Det er en trussel mot kvaliteten i det lovfestede pedagogiske tilbudet for elevene.
Vi ber om at komitèen ser på egnet løsning.

16.10.2024

Norsk Leirskoleforening
 v/Trond Setlo, leder    

Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) takker for muligheten til å delta i høringen.

Programkategori 07.40 - Høyere yrkesfaglig utdanning

Positivt med nasjonalt studentombud for fagskolestudenter

Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) ønsker å berømme regjeringen for endelig å bevilge midler til å etablere et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter fra august 2025. Dette har vært en kampsak for oss i flere år, og er et svært viktig bidrag til å stryke fagskolestudentenes rettsikkerhet.

Vi vil også gi honnør til komiteens leder, og flere av represenantene i opposisjon, dere vet hvem dere er; for arbeidet med å sikre en lovendring i fagskoleloven som kunne bane vei for dette nasjonale studentombudet. Og at lovendringen ble gjort av en enstemmig komite, skal selvsagt hele komiteen ha ros for!

Ingen merknad

Positivt med økning til NOKUT

Vi vil også nevne at vi ser positivt på at regjeringen øker driftstilskuddet til NOKUT med 12,5 millioner til arbeid med tilsyn og akkreditering av høyere yrkesfaglig utdanning, noe som er tiltrengt for å få ned kø og forsinkelser.

Ingen merknad

Det er behov for enda flere studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning

Regjeringen bevilger 49 milllioner kroner til opprettelse av 1000 nye studieplasser i de offentlige fagskolene. Dette er en dobling av det antallet plasser det ble bevilget til i de to foregående statsbudsjettene.

ONF setter pris på at regjeringen prioriterer flere studieplasser i fagskolene enn tidligere. Likevel henger de etter i forhold til løftene gitt i Hurdalsplattformen og det økende behovet i samfunnet for nettopp denne type kompetanse, slik både Kompetansebehovsutvalget og NHOs kompetansebaromenter viser. Skal vi klare å møte utfordringene knyttet til det grønne skiftet, digitalisering og eldrebølgen, må det satses enda sterkere på høyere yrkesfaglig utdanning.

Merknad: ONF foreslår en økning fra 1000 til 2000 nye studieplasser i fagskolene, og følgelig at budsjettet for nye fagskoleplasser økes fra 49 til 98 millioner kroner.

I ONF har vi merket oss at flere fylkeskommuner det siste året har redusert bruken av frie midler til fagskolene, noe som særlig går utover drift og utvikling ved de offentlige fagskolene. Dette er svært uheldig i en tid da både kapasitet og kvalitet må prioriteres. Vi ser i denne sammenheng fram til at det tas tydelige grep i den kommende stortingsmeldingen om høyere yrkesfaglig utdanning for å sikre en mer bærekraftig og styrket finansiering til sektoren.

Programkategori 7.80 Utdanningsstøtte

Budsjettforslaget løser på ingen måte studentenes økonomiske problemer

At budsjettet ikke legger opp til en forbedring i studentenes økonomi i en tid da boligprisene er skyhøye i de største studentbyene og mange studenter sliter tungt økonomisk, er nedslående. Studenter går med underskudd på 6407 kroner månedlig (NSO), og de heltidsstudentene som jobber, jobber i gjennomsnitt 14,3 timer i uka (Statsbudsjettet). En dårlig studiefinansiering truer både prinsippet om utdanning som en universell rettighet, bidrar til dårligere fysisk og psykisk helse og reduserer gjennomstrømning vesentlig. Kostnadene ved redusert gjennomstrømning og helseutfordringer er sannsynligvis vesentlig større enn kostanden ville være ved å øke studiefinansieringen til 1,5 G.

 Merknad: ONF forslår at studiefinansieringen knyttes til G og settes til 1,5 G for 2025.

Manglende IT-satsing i statsbudsjettet for 2025

Finans Norge ønsker å uttrykke vår bekymring over at regjeringens foreslåtte statsbudsjett for 2025 ikke i tilstrekkelig grad styrker opp under regjeringens egen digitaliseringsstrategi. Manglende satsing på utdanningssektoren borger ikke for at vi har kunnskapen som skal til for å utnytte den digitale visjonen og skape nye arbeidsplasser.

Spesielt er vi bekymret for at de foreslåtte 100 nye studieplassene innen IKT er altfor lite for å dekke den store etterspørselen og nødvendigheten av større teknologikompetanse.

Behovet for økt teknologikompetanse

Kompetansebehovsutvalget trekker frem at teknologisk utvikling og digitalisering innenfor alle sektorer og næringer fører til økt etterspørsel etter mye av den samme arbeidskraften som kreves for å lykkes med grønn omstilling. Samtidig spiller teknologisk utvikling en viktig rolle for å understøtte grønn omstilling. 

En av finansnæringens hovedutfordring fremover er å få dekket behovet for IKT-kompetanse. I finansnæringens egen kompetanseundersøkelse, Kompetansesjekken 2024 [TH1] [FH2] oppgi hele 93 prosent av den norske finansnæring at de trenger mer kompetanse innen teknologi de neste 2-3 årene.

Den enkleste måten å få dekket dette behovet er å ansette nye personer som allerede besitter denne kompetansen, men at det er for få personer med relevant IKT-kompetanse i arbeidsmarkedet. I den samme undersøkelsen svarer over 80 prosent av næringen at de opplever at det er for få teknologer på arbeidsmarkedet, og nærmere halvparten av næringen hadde opplevd å ikke få besatt en ledig stilling innen IT i løpet av det siste året.

Finansnæringen er ikke den eneste næringen som trenger flere teknologer. 3 av 4 NHO-bedrifter trenger mer IKT-kompetanse. NHOs innspill til statsbudsjettet er å forsterke satsingen til 1 000 nye IKT plasser. Finans Norge støtter dette.

Det er særlig innen kunstig intelligens (KI) og cybersikkerhet at næringen etterspør mer kompetanse. Den geopolitiske sikkerhetssituasjonen gjør det spesielt viktig at finansnæringen, som er kritisk for finansiell infrastruktur, har tilstrekkelig kompetanse innen Cybersikkerhet.

Konsekvenser av manglende satsing

Det er et velkjent problem at Norge har flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser innenfor IKT. Potensialet for å øke utdanningene er stort, men studiekapasiteten er en flaskehals.

Dersom mangelen på IKT-kompetanse fortsetter, vil spiralen fortsette og problemene vokse seg enda større. Dette vil ikke bare påvirke finansnæringen, men også Norges evne til en digital og grønn omstilling, samt påvirke vår sikkerhetssituasjon. Teknologiutviklingen krever større breddekompetanse og minst like god spisskompetanse som i dag, noe som stiller nye krav til utdanningssystemet.

Anbefalinger

Finans Norge anmoder Stortinget om å utfordre regjeringen på om de foreslåtte tiltakene er tilstrekkelige til å imøtekomme arbeidslivets store etterspørsel etter IKT-kompetanse. Vi mener det kreves en langt større innsats for å løse utfordringene med stor mangel på IKT-kompetanse. Dette inkluderer:

1. Økning av antall studieplasser innen IKT: 100 nye studieplasser er ikke tilstrekkelig. Det bør settes av midler til en betydelig økning i antall studieplasser innen IKT.
2. Styrking av treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling: Den store etterspørselen etter teknologikompetanse kan ikke alene dekkes av nye arbeidstakere. Partene i arbeidslivet bør få bidra med kunnskap om hvilke fagområder som bør prioriteres i etter og videreutdanning av allerede eksisterende arbeidstagere.
3. Rekruttering av kompetente forelesere: Det må legges til rette for å rekruttere og beholde kompetente forelesere til IKT-studiene for å bøte på flaskehalsen i det norske utdanningssystemet.

Finans Norge oppfordrer sterkt komitéen til å bidra til å sikre at Norge har den nødvendige teknologikompetansen for å møte fremtidens utfordringer. Vi ser frem til et konstruktivt samarbeid med regjeringen og utdanningssektoren for å finne gode løsninger på disse utfordringene.

Om Finans Norge og finansnæringen

Finans Norge er nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for finansnæringen i Norge og representerer om lag 240 finansbedrifter innenfor forsikring, bank og annen finansieringsvirksomhet. Samlet sysselsetter næringen nærmere 47 000 ansatte. Finans Norge er en landsforening i NHO.

Næringen står helt i frontlinjen av digitaliseringen og spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Finansnæringen er en betydelig næring for Norge som nasjon, både målt i verdiskapning, arbeidsplasser og forvaltningskapital. Finansnæringen representerer to prosent av sysselsettingen og seks prosent av verdiskapningen i Fastlands-Norge.

Våre innspill gjelder:

Kap. 226, post 21: Innspill til bevilgningen til Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, Post 21: presisering av bevilgning til universell utforming i Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skule, Post 70: presisering av bevilgning til universell utforming i tilskudd til læremidler

Kap. 230, post 1: Innspill til bevilgningen til Statped, og presisering av bevilgning til å styrke læremiddeltilbudet.

Kap. 225, Krav om Veikart for universelt utformet nærskole 2030.

En skole for alle elever er ikke realiteten i dag:

Kantar gjennomførte på oppdrag fra FFO en skoleundersøkelse i 2022. Elever, foresatte og ansatte i skolen svarte på spørsmål om det fysiske og det sosiale skolemiljøet, undervisningen og ressurser. Resultatet viser at elever med funksjonsnedsettelser opplever en skole der både fysisk tilrettelegging, ressurser og kompetanse mangler. I tillegg opplever hvert tredje barn å bli møtt med fordommer av lærerne. Et flertall av skoleledere svarte at de ikke har nok ressurser og rutiner til å sikre et godt tilbud til elever med behov for individuell tilrettelagt undervisning, og at det er et stort behov for mer kompetanse om elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Elever med funksjonsnedsettelser er derfor svært utsatt for å falle ut faglig og sosialt, noe som vil ha konsekvenser for fullføringsgrad og deltagelse i arbeidslivet.

Spesialpedagogikk og inkluderende praksis

Kompetanseløftet (kap. 226, post 21)

FFO er positive til at bevilgningen til Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis videreføres. Vi er likevel bekymret over progresjonen, og mener at bevilgningen er for lav. FFO har inntrykk av at kompetansehevingstiltakene i kommunene i stor grad har vært knyttet til inkluderende praksis, og ikke tilstrekkelig til spesialpedagogisk kompetanse. PPT er nøkkelen til å styrke laget rundt eleven. Flere kommuner sliter med å rekruttere og ha tilstrekkelig med ressurser til å kunne oppfylle PP-tjenestens lovpålagte oppgaver. Det er krevende for skolene å gi tilpasset undervisning til en mangfoldig elevgruppe, samtidig som lærerne skal ta vare på fellesskapet i klasserommet.[1] På bakgrunn av dette etterlyser vi en tydeliggjøring i det kommunale ansvaret, slik at PPT får tydelige føringer på hvilken kompetanse og arbeidsoppgaver de skal ha fra og med årsskiftet. Det er også et særskilt behov for en uttalt styrking av PPT, for å sikre at de har kapasitet og kompetanse til å utøve sine oppgaver.

FFO ber komiteen øke bevilgningen med 5 mill kr til 170 millioner til kompetanseløftet totalt.

Statlig pedagogisk tjeneste (kap. 230 post 01)

Det er bra at det ikke foreslås kutt i bevilgningen til Statped i budsjettforslaget for 2025. Det er nødvendig å videreføre finansieringen i 2025 uten videre kutt for å sikre et godt opplæringstilbud til alle elever. Mål for 2025 er blant annet at «Kommunar og fylkeskommunar har tilrettelagde læremiddel og pedagogisk materiell som fremjar læring, utvikling og deltaking for teiknspråklege, blinde og sterkt svaksynte barn og elevar i eit inkluderande fellesskap». I 2024 ble totalt 20 millioner av bevilgningen til Statped avsatt for å styrke læremiddeltilbudet til elever med særskilte behov for tilrettelegging. Likevel erfares et etterslep i produksjonen av tilrettelagte læremidler og FFO mener det er helt nødvendig å videreføre prioriteringen fra 2024 også i 2025.

FFO ber komiteen om å presisere at minimum 20 millioner av bevilgningen til Statped skal benyttes til å styrke læremiddeltilbudet til elever med særskilte behov for tilrettelegging.

Universell utforming

Tiltak i grunnopplæringa (kap. 225)

FFO er svært skuffet over at Veikart Universelt utformet nærskole 2030 ikke er nevnt i budsjettforslaget. Dette til tross for regjeringen i Hurdalsplattformen vil gjennomføre Veikart for universelt utformet nærskole innen 2030, blant annet ved å gjeninnføre rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg. Dette er et løftebrudd fra regjeringen til elever som ikke får gå på sin nærskole.

Etter at Bufdir lanserte “Veikart Universelt utformet nærskole 2030” i 2018, har Oslo Economics dokumentert at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å følge veikartet. FFO er tydelige på at dersom regjeringen skal oppfylle egne mål, samt FNs bærekraftmål nummer 4 og artikkel 24 i CRPD, er det behov for øremerkede midler til universell utforming av landets eksisterende skolebygg.

FFO ber regjeringen etablere en egen tilskuddsordning med 400 millioner kroner over kap. 225 til gjennomføringen av Veikart Universelt utformet nærskole, kombinert med anmodningsvedtak om å be regjeringen komme med en forskrift om tidsfrist for universelt utformede skoler, og at fristen settes til 2030.

Tilskudd til læremidler (kap 220, post 70)

Det bevilges 90 millioner til utvikling av læremidler «der det ikkje er grunnlag for kommersiell produksjon, slik at elevane har tilgang på dei læremidla dei treng. Dette gjeld læremiddel for smale fagområde, parallellutgåver på nynorsk, særskilt tilrettelagde læremiddel, universelt utforma læremiddel og læremiddel for språklege minoritetar.» Det fremkommer ikke hvor stor andel av potten som tildeles utvikling av tilrettelagte læremidler og universell utforming.

FFO ber komiteen beholde den foreslåtte bevilgningen til tilskudd til læremidler og presisere at minimum halvparten av bevilgningen må benyttes til universelt utformede læremidler og særskilt tilrettelagte læremidler.

 Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skule (kap. 226, post 21)

FFO ber komiteen beholde bevilgningen på 89 millioner kroner til oppfølging av Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skule, og presisere at universell utforming må særlig prioriteres.

[1] Meld. St. 34 (2023–2024) «En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn»

Norges svømmeforbund spør regjeringen hvorfor flere tusen barn skal stå uten tilbud til svømmeopplæring i barnehagene?  

Norges Svømmeforbund (NSF) er opptatt av å forebygge drukning og utenforskap. Tidlig oppstart av svømmeopplæring mener vi er et viktig grunnlag for at alle skal lære seg å svømme, redde eget og andres liv, drive med mosjon og ulike svømmeidretter. Det er også et viktig bidrag for å nå kompetansemålene for svømmedyktighet i 4. klasse.

Svømmeklubbene har bygd opp sin kapasitet og sitt tilbud til 5-åringene siden oppstarten av barnehagesvømmingen i 2015. En sterkere satsning vil videreutvikle det drukningsforebyggende arbeid i Norge, og sikre barn mer sosial likhet rundt vann i Norge.  

Det var svært gledelig da regjeringen i 2015 bevilget midler til et pilotprosjekt for svømmeopplæring i barnehagen. Ordningen var vellykket, og fra 2017 har ordningen omfattet alle landets fylker. Fra 2017 til 2024 har størrelsen på midlene økt hvert eneste år i takt med at flere og flere har blitt kjent med, og tatt i bruk ordningen. Vi forventer en ytterligere økning i 2025.

Vi ber derfor om at regjeringen ikke utelater barn fra ordningen og bevilger nok midler i tråd med søknadene innmeldt i 2024 for budsjettåret 2025.

Dette er et godt tiltak inn i handlingsplanen og en god start på opplæringen som skal fortsette i grunnskolen.

Vi ber derfor om at regjeringen bevilger 14,3 millioner mer til svømmeopplæring i barnehagene enn det som er foreslått i statsbudsjettet for å sikre dekning av det reelle behovet i barnehagene.

I statsbudsjettet for 2025 er det foreslått 77.735.000, - til svømmeopplæring for barnehagebarn. Dette er en økning på 2.846.000, - (3,8%) ift. 2024. Dette dekker prisjusteringen. Med andre ord; ingen reel økning.

NSF har vært i dialog med Utdanningsdirektoratet og fått informasjon om at det i 2024 var et merbehov på 10,8 millioner, utover tildelingen for 2024, for å dekke søknadene Statsforvalteren hadde mottatt.  Bevilgningen i 2024 gav ca. 38.000 barn tilbud om svømmeopplæring i barnehagen. Om alle søknadene hadde blitt innvilget i 2024 ville ytterligere 5400 barn fått opplæring. Hvorfor skal noen barn stå utenfor denne ordningen?

Innspill statsbudsjett 2025 fra Nasjonalt Fagskoleråd

Nasjonalt fagskoleråd er glad for at Kunnskapsdepartementet er tydelig på at fagskolene er viktige i arbeidet med livslang læring og tilgang til utdanning i hele landet. For at høyere yrkesfaglig utdanning skal spille en enda viktigere rolle i å møte fremtidens kompetansebehov, krever det at politikken på området blir utviklet videre. Nasjonalt fagskoleråd ser derfor frem til at regjeringen legger frem sin melding om høyere yrkesfaglig utdanning til Stortinget i februar 2025.

Nasjonalt fagskoleråd har gitt innspill til Kunnskapsdepartementet om rådets prioriteringer. I statsbudsjett for 2025 har Nasjonalt fagskoleråd særlig vært opptatt av å få på plass et nasjonalt studentombud, styrking av studentøkonomien, fullfinansierte studieplasser og reduksjon av akkrediteringskøen i NOKUT. Nasjonalt fagskoleråd har blitt hørt i alle disse sakene.

Regjeringen vil videre videreføre de to sentrene for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning på Fagskolene i Viken og i Rogaland. Departementet vil sende ut på høring forslag til vilkår for institusjonsakkreditering. Nasjonalt fagskoleråd håper dette skjer innen kort tid; fagskolesektoren er utålmodig etter at NOKUT faktisk skal komme i gang med institusjonsakkreditering. Departementet varsler samtidig en stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning som skal legges frem våren 2025.

Fullfinansierte studieplasser

I statsbudsjett for 2025 foreslår regjeringen 1,6 mrd. kroner i tilskudd til fagskolene i 2025, og forslaget er en økning på 12,9 pst. Det foreslås 1000 nye studieplasser på fagskolene og utviklingsmidler slik at fagskolene kan gi ny kompetanse til et arbeidsliv i omstilling. 100 av studieplassene skal gå til utdanningstilbud innenfor industri- og byggrelaterte fag gjennom ordningen Industrifagskolen, som en oppfølging av frontfagsoppgjøret i 2024. Det varsles en videre opptrapping i statsbudsjett for 2026.

Høsten 2023 var det registrert 31 400 fagskolestudenter og det er 8 200 flere enn i 2020. Fra 2022 er veksten 3 400, og det utgjør en vekst på 12 pst. 2023-tellinga viser at det er ca 16 600 fagskolestudenter på private tilbud, og 14 800 studenter på offentlige fagskoletilbud. Gjennom tildelingene av nye studieplasser har regjeringen bidratt til en opptrapping for fagskolene, men det mangler fortsatt 3 000 heltidsbaserte studieplasser for å komme i mål med løftet i Hurdalsplattformen.

Regjeringen foreslår også 5,2 mill. kr. til fagskoleutdanning i oppvekstfag for barnehageansatte, for å sikre bedre karriereveier for helsefagarbeidere. Dette er i tråd med tidligere innspill fra Nasjonalt fagskoleråd og forslag fra Helsepersonellkommisjonen for å løse fremtidige utfordringer med arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren.

Nasjonalt fagskoleråd vil påpeke at flere har vist til at studieplassene ikke er fullfinansierte, og at det kun opereres med en type kostnadskategori i finansieringssystemet. I tillegg er Nasjonalt fagskoleråd bekymret for signaler om budsjettkutt i de frie midlene for de fylkeskommunale fagskolene.

Nasjonalt fagskoleråd ber om at budsjettene styrkes, slik at fagskolene kan levere kompetanse i regionene i tråd med det samfunnsoppdraget de har – og slik arbeidslivet i økende grad etterspør. Fagskolene er helt avgjørende for å styrke høyere yrkesfaglig kompetanse og for å gi arbeidstakere etter- og videreutdanning.

Nasjonalt studentombud

Nasjonalt fagskoleråd er svært god fornøyd med at regjeringen bevilger midler til et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter. Dette har vært en kampsak for både Nasjonalt Fagskoleråd og Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) i flere år og det er godt at et slikt ombud nå vil bli ble etablert fra 1. august 2025.

Et studentombud vil styrke fagskolestudentenes rettsikkerhet styrkes vesentlig når ombudet kommer på plass. En enstemmig Utdannings- og forskingskomite skal ha honnør for å endre fagskoleloven slik at et nasjonalt studentombud kunne etableres. 

Akkrediteringskøen i NOKUT

Nasjonalt fagskoleråd er svært god fornøyd med at det foreslås midler til å styrke saksbehandlingen av søknader om akkreditering av fagskoleutdanninger i NOKUT. Nasjonalt fagskoleråd har forventninger til at søknadskøen hos NOKUT nå håndteres. Dersom fagskolene skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag om å levere arbeidslivsnær utdanning i takt med arbeidslivets behov, trenges et NOKUT som leverer effektiv saksbehandling med veiledning underveis i søknadsprosesser, effektive tilsyn og som forholder seg til klare frister for egen saksbehandling og tilsyn.  

Styrking av FoU

Regjeringen foreslår midler til Norges forskningsråd til forsking på høyere yrkesfaglig utdanning og til fag- og yrkesopplæring.

Nasjonalt fagskoleråd er svært glad for denne satsningen. Vi har tidligere spilt inn dette i flere høringsinnspill fordi vi mener at fagskolene driver utstrakt utviklingsarbeid og kunnskaping i tett samspill med arbeidslivet. Fagskolene er nøkkelinstitusjoner i utdanning av kvalifiserte tekniske fagarbeidere som spiller en viktig rolle for innovasjonsprosesser og står derfor sentralt i utviklingsarbeid. Forskning og utvikling (FoU) er også avgjørende for at norske bedrifter skal hevde seg internasjonalt og har stor betydning for fremtidig verdiskaping, omstillingsevne og konkurransekraft. Dette gjelder ikke minst i en tid hvor økonomien og samfunnet skal gjennom en grønn og digital omstilling.  Samtidig er det viktig å minne om at 80 % av forskning og utvikling i næringslivet, handler om utviklingsprosesser forstått som eksperimentelt, systematisk og kreativt arbeid hvor utfallet er forbundet med usikkerhet. En styrking av fagskolenes utviklingsarbeid, kunnskaping og videreutvikling av samarbeidsarenaer mellom fagskoler og næringslivet, kan derfor også være et element i en strategi for å styrke FoU-innsatsen i næringslivet.  

Studentøkonomien

Regjeringen foreslår å øke studielånet frå 151 690 til 156 090 kroner. Det innebærer en økning på om lag 4 400 kroner (1,22 G). I 2023 var gjennomsnittlig gjeld etter avsluttet utdanning 427 000 kroner. Nasjonalt Fagskoleråd mener at det studielånet i det minste må reguleres i tråd med KPI. Det er ikke tilfelle nå og innebærer en reell nedgang i studiestøtten.

Det er alvorlig at regjeringen ikke forbedrer studentøkonomien i en tid hvor mange studenter sliter økonomisk. Flere studenter må jobbe stadig mer ved siden av studiene for å få endene til å møtes. Mange har en total arbeidsbelastning på mellom 43 og 50 timer i uken, noe som både kan gå utover studiekvaliteten og føre til helseproblemer og frafall fordi det ikke er tid til hvile.

Regjeringen endrer omgjøring av lån til stipend. Stipendomgjøringen vil fremdeles utgjøre 40 %, men nå skal 25 % knyttes til fullføring av grad og 15 % til fullføring av studiepoeng. Dette vil føre til at studiegjelden vil øke for de studentene som skifter utdanning eller av andre grunner ikke fullfører en grad. Regjeringen vil også innføre en studieavgift for de som tar opp igjen fag fra universitetene og høyskolene for å forbedre karakteren. I 2024 var det rundt 30 000 som tok opp igjen fagene sine. Et slikt forslag utfordrer gratisprinsippet i høyere utdanning.

Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene) mener statsbudsjettet må sikre flere studieplasser til ergoterapeututdanningene for å fremme en bærekraftig utvikling av helsetjenestene og samfunnet. Dette er også et viktig virkemiddel for å sikre tilgangen på kompetansen i hele landet. 

Det er også behov for å styrke bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren og til forskning. Kunnskapsutvikling er avgjørende for at vi kan utvikle smartere måter å løse oppgavene på fremover.  

Samfunnsutfordringene og behovet for flere studieplasser for ergoterapeuter 

Ergoterapeuter bidrar sterkt i utviklingen av tjenestene, og er nøkkelpersonell for å fremme innbyggernes mestring av hverdagen og inkludering i arbeids- og samfunnsliv. Tilstrekkelig ergoterapikompetanse er dermed avgjørende for å nå sentralpolitiske mål som at flest mulig skal bidra i arbeidslivet lengst mulig, flest mulig skal fullføre videregående og flest mulig skal kunne bo og leve trygt hjemme lengst mulig. 

I dag er det ulikhet i innbyggeres tilgang på ergoterapikompetanse. Ved utgangen av 2023 var det 49 kommuner som ikke hadde kompetansen tilgjengelig (SSB), og det er store variasjoner i tilgangen både i sykehus og i kommuner. Dette får konsekvenser både for innbyggernes helse, livskvalitet, og muligheten til å mestre egen hverdag. For få ergoterapeuter får også konsekvenser for tjenestene som må bruke unødige ressurser på pleiepersonell og institusjonsplasser, fordi innbyggere rammet av sykdom, funksjonssvikt eller skade ikke har fått riktig kompetansen til riktig tid.  

Statistisk sentralbyrå beregner, i rapporten Arbeidsmarkedet for helsepersonell frem mot 2040 (2023), et sannsynlig underskudd på 1100 ergoterapeuter i 2040. Det vil innebære at ca. 1/6 stillinger vil stå tomme i 2040. Det må utdannes minst 80 flere ergoterapeuter årlig, fra og med 2025, for å kunne møte det fremskrevne behovet for ergoterapeuter, gitt at de seks bachelorutdanningene bevares.  

Status i dag for ergoterapeututdanningene 

Det er i dag seks bachelorprogram i ergoterapi i Norge; Bergen, Stavanger, Oslo, Tromsø, Trondheim og Gjøvik. Utdanningen ved NTNU Gjøvik hadde 0-opptak i høst og fakultetsstyret for medisin og helsevitenskap ved NTNU har vedtatt at utdanningen på campus Gjøvik skal legges ned grunnet stort behov for økonomiske innsparinger. Dette vil ha store konsekvenser for ergoterapidekningen fremover, og vil forverre det fremskrevne scenariet til SSB.  

Ergoterapeututdanningen ved NTNU Gjøvik  

Ergoterapeututdanningen ved NTNU campus Gjøvik, må reddes. Fagmiljøet på Gjøvik er solid og bidrar sterkt til kunnskapsutvikling i helse- og velferdssektoren. Utdanningen er viktig for rekruttering i regionen, og tilstrekkelig ergoterapikompetanse er en viktig del av løsningene for å innfri sentralpolitiske mål. Vedtaket om nedleggelse vil redusere den tverrfaglige bredden ved Institutt for Helsevitenskap på Gjøvik og går også imot oppdragsbrevet som ber om en prioritering av helseutdanningene. 

Desentralisert fleksibel utdanning med base ved ergoterapeututdanningen i Gjøvik 

De ansatte ved ergoterapeututdanningen i Gjøvik er motiverte for å utvikle et fleksibelt desentralisert utdanningstilbud innen ergoterapi, og har fasilitetene til å kunne gjøre dette. Institutt ved Helsevitenskap i Gjøvik har rapportert inn ønske om 35 studieplasser ved en eventuell desentralisert fleksibel bachelorutdanning i ergoterapi. En redning av ergoterapeututdanningen i Gjøvik, i kombinasjon med utvikling av et fleksibelt desentralisert utdanningstilbud, vil kunne bidra sterkt til å øke tilgangen på ergoterapikompetanse i hele landet, også i rurale strøk. Det vil bidra til å redusere ulikhet i tilgang på nødvendige helsetjenester. Sverige har en slik utdanning for ergoterapeuter i dag og satsningen er vellykket.      

Prioriteringer i statsbudsjettet for 2025

Det haster å få på plass en økning i utdanningskapasiteten for å møte samfunnsutfordringene vi står ovenfor. Ergoterapikompetanse er en investering i bærekraftige helsetjenester, lokalsamfunn og arbeidsliv. Utdanninger står klare og det finnes ubenyttede praksisplasser. Statsbudsjettet må nå prioritere finansieringen som er nødvendig. 

Norsk Ergoterapeutforbund mener statsbudsjettet for 2025 må prioritere  

• En redningspakke for å bevare ergoterapeututdanningen ved NTNU campus Gjøvik – 35 fullfinansierte studieplasser  
• Opprettelse av nye studieplasser ved andre Ergoteraputdanninger - 45 fullfinansierte studieplasser
• Finansiering for å sikre utvikling av en desentralisert fleksibel ergoterapeututdanning i Gjøvik - 35 fullfinansierte studieplasser   

Behov for å styrke forskning, utvikling og universitets- og høgskolesektoren. 

Forskning og utvikling er avgjørende for en bærekraftig utvikling av tjenestene og for å kunne løse oppgavene smartere fremover, jf. Perspektivmeldingen 2024. Helseinnovasjon, riktige prioriteringer og mer effektiv ressursbruk krever kunnskap om hva som virker, kompetanse på hvordan vi kan utvikle både kvaliteten og tjenestene i den situasjonen vi står i som samfunn, og evne til å overføre dette til praksis. Da er det avgjørende å styrke forskning, utvikling og høyere utdanning, ikke bygge dette ned. 

Med vennlig hilsen 

Tove Holst Skyer                                                Tonje Hansen Guldhav 

Forbundsleder                                                   Nestleder

Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere Regjeringens budsjettforslag ihht Prop. 1 S (2024-2025) Kunnskapsdepartementet Kapittel 285, post 71 Strategiske forskingsprioriteringar og post 73 Grunnløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt.

Satsing på anvendt forskning er å satse på arbeidsplasser, robust velferdssystem, klima og natur, beredskap og konkurransekraft

Norges sårbarhet med en fossilavhengig og åpen økonomi gjør at vi står overfor enda større omstillingsutfordringer enn resten av Europa. Vi må øke omstillingstakten mot nullutslipp, grønt næringsliv, et trygt og bærekraftig velferdssamfunn i tråd med Perspektivmeldingens utfordringer og Langtidsplanens strategiske mål. Da må vi øke fellesskapets investeringer i forskning.

FFA mener at forskningsinvesteringene må brukes systematisk for å nå viktige samfunnsmål.

Politiske ambisjoner på viktige samfunnsområder må styre innretningen på forskningsinvesteringene. Når forskningsmiljø samarbeider med de som kjenner utfordringene og skal bruke resultatene, bygges ny innsikt, ny teknologi og nye løsninger som tas i bruk. Det gjør bedrifter og offentlige virksomheter i stand til å omstille og innovere raskt. Færre ansatte skal yte helse- og omsorgstjenester til mange flere gamle. Industrien skal bli grønn. Lokalsamfunn skal trygges. Yrkesdeltagelsen skal opp. Ambisjonene må underbygges med forskning for at tiltakene skal være treffsikre og vi når målene. Det fordrer økt innsats på anvendt forskning.

Draghi-rapporten anbefaler sterk økning i forskningsinvesteringer for å styrke innovasjonskraft og teknologiutvikling, ren energi og konkurransekraft, samt samfunnssikkerhet i EU. Våre naboland Sverige, Danmark og Finland øker sine forskningsinvesteringer kraftig for å omstille næringsliv og velferdssektor raskt nok. 

I motsetning til andre land, har Norge et “oljefond” med en generasjonskontrakt; vi skal sikre grunnlaget for økonomien og vi skal trygge planetens bærekraft. Skal vi holde vår lovnad til fremtidige generasjoner, må Norge investere tyngre i forskning. Regjeringens budsjettforslag svarer ikke ut dette behovet. En foreslått nedgang fra 0,93% av BNP til 0,89% av BNP skyldes i hovedsak budsjettekniske endringer, men realiteten er like fullt en bekymringsfullt lav investering i forskning, også i forhold til land vi liker å sammenligne oss med.

I tråd med EU-kommisjonens anbefaling mener FFA at offentlig investering i forskning for grønn og digital omstilling bør trappes opp til 1,25 % av BNP. Det vil bety styrking på 6,8 mrd. kr^[1] i forhold til foreslått bevilgning for 2025. Norge har lav samlet investering. Vi støtter regjeringens mål om at næringslivet skal øke sin FoU-aktivitet, men den norske næringslivsstrukturen fordrer i tillegg økt offentlig finansiering som styrker forskningssamarbeid mellom bedrifter og forskningsinstitutter.

Internasjonalt samarbeid om forskning og teknologiutvikling er avgjørende for at Norge fortsatt skal være verdensledende på noen områder og greie de store samfunnsomstillingene. For å få fullt utbytte av den norske kontingenten til EU, må norske aktører delta aktivt. Pr mai 24 er den norske "returen" av forskningsmidler fra EU på 3,29% av de utlyste midlene, vesentlig høyere enn målet på 2,8%. Forskningsinstitutter konkurrerer godt og står for 1/3 av de 12,7 milliard kr som Norge har hentet fra Horisont Europa. Den resultatbaserte ordningen Retur-EU er avgjørende for at norske forskningsinstitutter skal ha mulighet til å delta og samarbeide med norske bedrifter og offentlige virksomheter i EUs program. Én krone investert i Retur-EU gir to kroner direkte tilbake fra EU. Det gir også norske miljø tilgang til forskning til verdi av ti kroner gjennom samarbeidsprosjektene, som omfatter de beste forskningsmiljø og bedrifter i Europa. Når Regjeringen nå viderefører Retur-EU ordningen, kan instituttene fortsette det internasjonale forskningssamarbeidet og opprettholde returen av forskningsmidler fra EU.

Offentlige FoU-midler må brukes målrettet, effektivt og utløse næringslivets investering i forskning, slik at en økeer bruken av forskningsresultater i samfunnet og fellesskapet får mest mulig igjen for investeringene. SkatteFunn har vokst mye siden etableringen. Det er det eneste rettighetsbaserte og det største virkemiddelet for næringsrettet FoU. SkatteFunn er anslått til en provenyeffekt på 3,5 mrd kr i 2024 og budsjettert til 3,7 mrd i 2025. Evalueringer av SkatteFunn viser at ordningen er effektiv som lavterskelmulighet for unge bedrifter og for små og mellomstore bedrifter som ikke har erfaring med FoU. Dette var også målgruppen da ordningen ble etablert. For de største prosjektene og de største bedriftene har SkatteFunn imidlertid lav addisjonalitet. Analyse viser at ordningen i økende grad gir tilskudd og skattelette til utviklingsarbeid (78%,) og mindre til forskning. For 2024 betyr dette at av 3,5 mrd kr av offentlige midler som benyttes til SkatteFunn, går 2,730 mrd til utviklingsarbeid og 0,770 mrd til forskning. Arbeidet skjer i stor grad internt i en bedrift, resultatene låses inne i enkeltbedrift. En rapport² fra 2023 peker på at SkatteFunn-ordningen er svært raus i forhold til skatteinsentivordninger i våre naboland. OECD anbefaler mer treffsikre virkemidler enn generelle skatteinsentiver. Stimulans til samarbeid med FoU-miljø ville sikre forskningskvalitet og gjøre at resultatene kan gjenbrukes.

FFA vil framheve regjeringens satsing på å vri offentlige virkemidler mot mer grønn omstilling, arbeid og verdiskaping, beredskap, og europeisk forskningssamarbeid som svært viktige i statsbudsjettet. Vi er samtidig bekymret for at uten sterkere kunnskapsbygging og teknologiutvikling rettet mot utfordringene, vil ikke vårt samfunn evne å gjøre de nødvendige omstillingene.

FFA er godt fornøyd med følgende i budsjettforslaget:

• Retur-EU videreføres slik at forskningsinstituttene har mulighet til å samarbeide i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon og hente hjem forskningsmidler fra det europeiske forskningssamarbeidet
• Grønn Plattform lyses ut i 2025, etter stopp i 2024
• Samfunnsoppdraget Bærekraftig fôr gis oppstartbevilgning på 15 mnok (LMD, NFD, KD), og Sirkulærøkonomi planlegges i løpet av 2025
• Forskning på kvanteteknologi startes med midler fra FD og KD
• Forskningssenter Transport 2050 gis startbevilgning på 6 mnok fra SD

For å øke omstillingstakten til et grønt, rettferdig og trygt samfunn, mener FFA at følgende er nødvendig i 2025:

• Kap.285, post 71 Strategiske forskningsprioriteringer opprettholdes på minst samme nivå som i 2024, dvs styrkes ut over regjeringens budsjettforslag med minimum 100 mill kr. til 3 050,9 mill kr. Forskningsmidlene må brukes på virkemidler som i større grad utløser forskningssamarbeid og næringslivets/offentlige virksomheters forskningsinvesteringer og øker bruken av forskningsresultater i samfunnet. Gode virkemidler er Kompetanse- og samarbeidsprosjekt, Senter for forskningsdrevet innovasjon, Innovasjonsprosjekt i næringslivet og Grønn plattform. Se gjerne til EUs partnerskap som modell for samarbeid og samfinansiering mellom bedrifter, forskningsmiljø og myndigheter for å nå felles mål.
• Kap.285, post 73 Grunnløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt økes med 20 mill kr ut over regjeringens budsjettforslag, til 273,6 mill kr. Grunnfinansiering til de samfunnsvitenskapelige instituttene økes for å styrke kunnskapsberedskap for omstilling innen arbeidsliv, helse- og sosialpolitikk, regional utvikling, utenriks- og sikkerhetspolitikk.
• Justeringer i SkatteFunn bør gjennomføres for å få mer igjen for fellesskapets investering i forskning. Med begrensede midler til næringsretta forskning, må pengene brukes så målrettet og effektivt som mulig. Mindre endringer kan gi større multiplikatoreffekt, bedre forskning som spres og gjenbrukes og som dermed gir økt norsk konkurransekraft. Forslaget er også fremmet for Finanskomiteen.

[1] BNP 2025 anslås til 5 464 mrd. kr iflg Meld. St.1 (2024-2025)

Universitetet i Stavanger (UiS) ønsker å gi innspill til kapittel 260 i Proposisjon 1 S fra Kunnskapsdepartementet for budsjettåret 2025.  

I Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032 skriver regjeringen at vi har mangel på kvalifisert personell i deler av helsevesenet og at de vil prioritere (Meld. St. 5 (2022-2023), s. 33 & 36): «– profesjonsfag som er viktige for personellutfordring i helse- og omsorgstjenestene, særlig innenfor psykisk helse og rus» (Meld. St. 5 (2022-2023), s. 36).  

UiS har utarbeidet et profesjonsstudium i psykologi som våren 2024 fikk akkreditering av NOKUT og etableringstillatelse av KD. UiS har dermed et studium, som gitt finansiering i statsbudsjettet, kan starte opp høsten 2025 med å levere nettopp på det regjeringen etterspør. Psykologutdanningen ved UiS kan bidra til å motvirke mangelen på kvalifisert personell og til å prioritere profesjonsfaget psykologi. Det trengs 6,5 millioner kroner i statsbudsjettet til finansering for 48 studieplasser.  

Et profesjonsstudium ved UiS kan bidra til å møte utfordringene med:  

• Mangler 300-500 psykologer (ifølge NAVs undersøkelse). 

• Store problemer med utenforskap for unge mennesker og psykologer bidrar i forebyggende lavterskelarbeid for å få disse i aktivitet. 

• Økende psykiske helseproblemer blant unge, det er også mange unge uføre som følge av psykiske helseproblemer. 

• Tidlig innsats på psykisk helse sparer samfunnet for enorme kostnader. 

• Flere eldre: Psykologer bidrar med utredning og behandling av aldersrelaterte sykdommer.
   
• Vi trenger flere psykologer som er utdannet i Norge. 

UiS mener at finansiering til 48 studieplasser til profesjonsstudium i psykologi i landets tredje største byregion, i fylket med lavest psykologdekning, burde vært del av regjeringens forslag til statsbudsjett og håper Stortinget vil følge opp dette i behandlingen av statsbudsjettet.  

Kilder:  

• Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032 (Meld. St. 5 (2022-2023): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-5-20222023/id2931400/ 

• NAVs undersøkelse: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/estimert-mangel-pa-helsepersonell/innledning-og-oppsummering 

• Utenforskap for unge mennesker: https://www.nav.no/no/samarbeidspartner/presse/nyheter-og-pressemeldinger/1-av-5-star-utenfor-arbeidslivet 

• Økende psykiske helseproblemer blant unge: https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/?hovedpunkter=&term= 

• Uføre som følge av psykiske helseproblemer: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/uforetrygd/diagnoser-uforetrygd 

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til Utdannings- og forskningskomiteens behandling av Statsbudsjettet 2025

Vi har valgt å gi innspill til

• 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag
• 225 Tiltak i grunnopplæringa
• 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa
• 231 Barnehager

Innspill 1: ANALYSE OG KUNNSKAPSGRUNNLAG 

Utdanningsforsking (side 51)
Myndighetene er forpliktet til å ta hensyn til synspunktene fra representative grupper av barn og unge når lovverk og tiltak som angår dem bestemmes og utvikles. Stortinget har et ansvar for å passe på at regjeringen har sikret denne forpliktelsen. Å følge denne forpliktelsen: 

1. sikrer at vi får kunnskap som gjør det mulig å utvikle de mest effektive tiltakene og 
2. gjør at staten ikke bryter forpliktelsene i barnekonvensjonen. 

KD leder mange viktige arbeid hvor de er forpliktet til å fatte beslutninger på et godt kunnskapsgrunnlag.

Det er veldig bra at regjeringen vil at forskningen skal bringe fram et godt kunnskapsgrunnlag som gir rom for “en mer opplyst debatt om innhold, læring, ressursbruk og resultat”. Departementet vil blant annet fornye strategien for utdanningsforsking, og vil fordele midler til nye analyser, forsøk og utgreiinger, for eksempel et forskningsprosjekt om medborgerskap. Dette vil i stor grad angå barn og unge gjennom den virkningen det vil ha på hverdagen for elever og barn i barnehagen rundt i landet. Derfor må oppsummerte erfaringer fra representative grupper av barn og unge være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget, sammen med kunnskap fra foreldre og praksisfeltet. 

FF ber om at

• Stortinget ber regjeringen sikre at synspunkter fra et representativt utvalg av den gruppen barn et lovverk og tiltak angår, er del av og gitt behørig vekt i kunnskapsgrunnlaget til departementets arbeid med utforming, beslutninger og evalueringer av lovverk og andre tiltak.

Innspill 2: TILTAK I GRUNNOPPLÆRINGA 

Post 74 Prosjekttilskot (side 96)
Private og frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd fra Udir til prosjekter kun i en støtteordning. Den har prioriteringene mobbing i skolen, økte leseferdigheter og leselyst i skolen og stimulering til leseglede i barnehage. I andre direktorater finnes mange flere prosjektsøknadsordninger som gir medlemsbaserte og frivillige organisasjoner mulighet til å bidra på mange ulike tema. Det er for oss underlig at departementet ikke har tilskuddsordninger som viser at de ikke trenger bidrag fra organisasjoner på flere tema på skole- og barnehagefeltet.

FF ber om at

• Stortinget ber regjeringen opprette flere prosjekttilskuddsordninger, eller utvide dagens ordning, slik at organisasjoner kan bidra på flere tema, eksempelvis trygt skolemiljø, spesialpedagogikk, vold i skolen osv.

Post 75 Grunntilskot (side 97)
Den nye ordningen om treårig grunntilskudd er veldig bra, samtidig har ordningen utfordringer. Søknadsfristen var 2.februar 2024, deretter er første mulighet for å søke igjen seint i 2026, for 2027. Vi undrer oss veldig over denne måten å organisere en støtteordning på. I andre direktorater vi kjenner til, legges støtteordningen ut hvert år.

Informasjon om den nye ordningen og fristen ble sendt ut 5. januar 2024 også til FFs post@forandringsfabrikken, men havnet i søppelpost. Informasjon om støtteordningen ble ikke lagt ut på Udirs nyhetsside. FF fikk ikke søkt og første mulighet for å søke støtte er nå for 2027.

FF henter systematisk inn svar fra representative grupper av elever som et tiltak eller en satsing gjelder, i hovedsak fra elever under 18 år. Dette gjør vi som bidrag til forpliktelsene stater har, til å gjøre dette og til å vurdere og vektlegge disse svarene i beslutninger. Både stortingspolitikere, departement, direktorat, skoleeiere og skoleledelse har denne forpliktelsen. 

I undersøkelsene reiser FF på kryss og tvers av landet og møter elever FF aldri har møtt tidligere. Elevene gjør engasjerende oppdrag, som rådgivere for myndigheter, skoleeiere og rektorer. Dette er en annen type kunnskap enn den Elevundersøkelsen gir, fordi et stort fokus er på å be elevene om råd og konkrete løsningsforslag. Vi mener det også er et svært viktig supplement til demokratiske råd som elevråd og ungdomsråd. Det er også et supplement til det viktige arbeidet Elevorganisasjonen gjør. I FFs undersøkelser bidrar ofte hele klasser eller utvalg av elever med den erfaringen som undersøkelsen gjelder. Elever fra 6 år har bidratt i skoleundersøkelsene og fra 2 år i barnehagen. En dyktig skole- eller barnehageforsker har metodeansvar på hver undersøkelse. 

FF har i mer enn 10 år gjort denne typen kunnskapsinnhenting på skolefeltet. Metoden er stadig forbedret, i samarbeid med forskere og elever. Tema for undersøkelsene har vært trygt læringsmiljø, elevmedvirkning, skolefravær, mobbing, inkludering og ekstrahjelp. Denne høsten gjennomfører FF en undersøkelse for å hente inn råd fra en representativ gruppe elever i skolen om hvordan voksne i skolen og andre tjenester må samarbeide om elevenes skolehverdag. 

Dette arbeidet kan FF nå ikke søke grunntilskudd til.

FF ber om at 

• Stortinget ber regjeringen omgjøre grunntilskuddsordningen fra og med kommende budsjettår slik at ordningen lyses ut årlig
• Stortinget ber regjeringen øremerke 2 mill til FF, f.eks. slik som det for eksempel ble gjort til Stiftelsen Lenken (se side 111 i Prop. 1 S (2024-2025) fra KD)

FF har i mer enn 10 år gjort en stor innsats i Norge med å hente inn erfaringer og råd om hva som er en god skole og barnehage. De siste årene har FF fått kjenne på at vi gjør nybrottsarbeid. Svarene fra representative utvalg av elever kan utfordre dagens praksis sterkt. FF har måttet oppleve at budskap fra barn og unge og FFs utålmodighet ble så brysomt, at en konkurs nesten ble virkelighet.

For å kunne invitere elever rundt i Norge med på å gi råd som kan bidra i skoleutvikling, trengs midler til å gjøre dette. Fordi dette er statens ansvar, må midlene komme fra staten. Myndighetene må også beskrive hvordan kunnskap fra elever reelt vurderes i beslutninger, slik barnekonvensjonen forplikter til, for at det skal være etisk å fortsette å høre elevers synspunkter.

Vi håper komiteen ser det betydningsfulle arbeidet FF har bidratt med og gjennom en øremerking til FF vil markere at dette trengs videre i Norge.

Innspill 3: KVALITETSUTVIKLING I GRUNNOPPLÆRINGA

Kompetanseutvikling og kompetanseheving løftes i budsjettet. Et viktig spørsmål sett fra elever, er hvem som får bidra i å definere hvilken kompetanse som trengs. Vi mener at både studenter og fagfolk må lære hva representative grupper elever mener om dette. Hvilke kompetansetiltak som velges vil ofte angå dem sterkt. Slike tiltak må derfor utformes i tråd med statens forpliktelse til å vurdere synspunkt fra elevene, som del av grunnlaget i tiltakene.

FF ber om at 

• Stortinget ber regjeringen beskrive at synspunkter fra en representativ gruppe elever med relevant erfaring fra det aktuelle temaet kompetansetiltaket gjelder, skal være del av kunnskapsgrunnlaget når det bestemmes hvilke tiltak som skal velges. 
• Stortinget ber regjeringen innføre i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen (1-7 og 5-10) at kandidatene skal tilegne seg kunnskap om synspunktene fra en representativ gruppe elever med relevant erfaring, på tema som er viktige i ped og elevkunnskap. 

Innspill 4: BARNEHAGER 

Auka kvalitet i barnehagelærarutdanninga (BLU) (side 143)
Vi er enige med regjeringen i at gode barnehagelærere er en “nøkkel til kvalitet i barnehagen”. Hva studentene lærer vil derfor ha mye å si for hvordan barn opplever barnahagen. Hvordan utdanningen utformes angår derfor barn sterkt. Synspunkter om hva som gjør barnehagen trygg, fra en representativ gruppe barn i barnehagen, må være del av kunnskapsgrunnlaget studentene får.

FF ber om at 

• Stortinget ber regjeringen innføre i forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen at kandidatene skal tilegne seg kunnskap om hva som er synspunktene fra en representativ gruppe barn med relevant erfaring fra de ulike aktuelle temaene.

Notat til høring om statsbudsjettet for 2025 til Utdannings- og forskningskomiteen   

Norges Handikapforbund jobber for et samfunn der funksjonshindrede får oppfylt våre menneskerettigheter og kan være fullverdige og likestilte borgere. I forslaget til statsbudsjett finner vi knapt noen satsinger på funksjonshindredes likestilling, tvert imot går det på mange punkter i feil retning.     

Kapittel 225, Post 65   
Mange av grunnskolene har dårlig tilgjengelighet. Dette fører til at flere barn ikke får gått på nærskolen, eller får gjennomført en skolehverdag på lik linje som sine medelever. Det har vært et klart mål at norske grunnskoler skal være universelt utformet, og det er en forutsetning for at alle barn skal få innfridd grunnleggende rettigheter. Det er den enkelte kommune som er ansvarlig for å sikre barns rett til skolegang og som er ansvarlig for å verne barn mot diskriminering og utestenging.   

Nærskoler ivaretar mange funksjoner. Manglende tilgjengelighet for nærskoler kan hindre deltakelse i kultur og idrettsaktiviteter, i arbeidslivet, i valg og i sosiale sammenkomster. En universelt utformet nærskole vil derfor ha betydning for en stor del av befolkningen.  

  I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den skal “Gjennomføre «Veikart for universelt utformet nærskole» innan 2030, blant anna ved å gjeninnføre rentekompensasjonsordninga for skulebygg og svømmeanlegg.”  

I post 65 foreslås å bruke 280 millioner kroner til å innfri tilsagn fra årene 2002-2016. Ordningen gjenåpnes ikke. Ordningen burde vært gjenåpnet, i tråd med lovnaden i Hurdalsplattformen.   

Norges Handikapforbund ber om at det iverksettes nødvendige tiltak for å sikre gjennomføringen av Veikartet en universelt utformet nærskole innen 2030, og ber Stortinget vedta følgende:   

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om gjenåpning av rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026. 

Kap 253 Folkehøyskoler 

Regjeringen foreslår tilskudd på 1 151 691 000 kr til folkehøgskolene. Folkehøgskoleutvalet la i oktober 2022 fram NOU 2022: 16 “En folkehøgskole for alle”. Utvalget hadde mange gode forslag for å innfri målet om at folkehøgskolene skal være et tilbud for alle. Blant annet at eksisterende folkehøgskoler må arbeide målrettet for å oppdatere eksisterende bygningsmasse til å møte kravene om universell utforming innen en tidsfrist. Departementet avviser imidlertid dette i sin høring, og i tillegg senker ansvaret som høgkolestyrene har for å sikre universell utforming. Dette vil medføre at flere funksjonshindrede fortsatt ikke kan søke på de skoler og linjer de ønsker. Når staten gir tilskudd på over 1 mrd kroner til folkehøgskolene, må man kunne stille krav til større satsing på universell utforming.  

• Stortinget ber regjeringen stille krav om at tilskuddet til folkehøgskolene skal bidra til økt universell utforming av skolebyggene og internatene, og fremme nødvendige forslag for å oppnå dette. 

Studiestøtte (Utdanningsstøtte)  

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsløyving 

De fleste studenter opplever at det er trangt økonomisk å leve utelukkende på stipend og lån fra Lånekassen. Basert på tall fra SIFOs referansebudsjett, Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse for studenter og leiemarkedsundersøkelser har Norsk Studentorganisasjon (NSO) regnet ut at studiestøtten ikke strekker til. Med dagens studiestøtte er dermed mange studenter helt avhengige av deltidsjobb ved siden av studiene for å klare seg økonomisk, hvis de ikke får økonomisk støtte av familien sin. Funksjonshindrede studenter blir tilhørende to grupper med dårlig økonomi, som både student og funksjonshindret. De havner derfor ofte i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Det er av flere årsaker utfordrende for funksjonshindrede å få deltidsjobber med videregående opplæring som eneste kvalifikasjon, ikke minst fordi denne typen (ofte) ufaglærte stillinger i all hovedsak er av praktisk og fysisk art, slik at det blir umulig for eksempelvis bevegelseshemmede å utføre arbeidsoppgavene.  

Lånekassen administrerer et tilleggsstipend funksjonshindrede studenter kan søke om, som pr dags dato er på 4443kr/mnd. Likevel går funksjonshindrede studenter med underskudd på 2300kr hver måned, ifølge utregninger fra NSO i 2023. NSOs regnestykke har ikke tatt høyde for de økte utgiftene man ofte har som funksjonshindret, så det reelle underskuddet er trolig høyere. I tillegg bidrar regler for omgjøring av lån til stipend ofte til at funksjonshindrede studenter ender opp med høyere studielån enn sine medstudenter. Lån som kan gjøres om til stipend, kalles omgjøringslån. Det er bare borteboere som får omgjøringslån. Ordningen innebærer at du får omgjort inntil 40 prosent av studielånet ditt hvis du fullfører en grad.  

Hovedkriteriene for å få gjort om lån til stipend er at du består utdanningen din og har inntekt og formue under grensene i forskriften. Forskjellsbehandlingen oppstår fordi Lånekassen har ulike grenser for hvor mye man kan tjene i lønn uten at det påvirker omgjøring av lån til stipend, og for hvor mye man kan få i trygdeytelser uten at det samme skjer. Grensen for lønn er 214 213 kr når du får stipend og lån hele året. For trygdeytelser, som AAP, er grensen 114 617 kr. Det vil si at en funksjonshindret student som består alle sine eksamener og tar en grad på normert tid, vil kunne ha opptil 40 prosent mer i lån etter endt grad enn sine medstudenter, selv om de har hatt akkurat samme studieprogresjon og inntekt i kroner i perioden – fordi den ene mottar en trygdeytelse og den andre lønn. Minstesatsen på AAP (arbeidsavklaringspenger) som mange funksjonshindrede studenter får, er 168 761 kroner i året til den dagen man fyller 25. Dermed kuttes stipendandelen deres i sin helhet, mens en medstudent som tjente akkurat samme sum, 168 761 kr, på sin deltidsjobb på dagligvarebutikken ville fått beholdt sitt stipend i sin helhet. 

• Tilleggsstipendet for funksjonshindrede studenter må økes, slik at total utdanningsstøtte utgjør 2,5 G årlig 

• Stortinget bør vedta følgende: Stortinget ber regjeringen likestille inntekter fra folketrygden med lønnsinntekter, ved fastsettelse av inntektsgrenser knyttet til studiefinansiering. 

Tove Linnea Brandvik, forbundsleder 
Bjarne Kristoffersen, generalsekretær  

Norges Handikapforbund 

KS viser til at barnehager, grunnskoler og videregående opplæring i all hovedsak finansieres gjennom kommunenes rammetilskudd. En god kommuneøkonomi har derfor avgjørende betydning for å sikre nok bemanning og tilbud som gir god opplæring, trivsel og utvikling for barn og elever i hele landet.  Kommunesektorens økonomiske situasjon har over tid vært presset som følge av høy rente- og prisvekst, og økende behov for tjenester både innenfor helse, omsorg og oppvekstsektoren. Kommunesektoren ligger an til et underskudd med om lag 10 mrd kr inneværende år, og situasjonen i er ytterligere forverret som følge av svikt i skatteinntekter i størrelsesorden 6 mrd kr sammenlignet med anslaget på skatteinntekter i RNB 2025, samt økte pensjonskostnader med om lag 2,5 mrd kr i år.  KS understreker derfor at dersom nasjonale myndigheter ønsker å redusere behov for kutt og sikre satsinger blant annet i skole og barnehage, må kommunenes frie inntekter økes utover Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa

Kap 225 Tiltak i grunnopplæringa

KS støtter Regjeringens forslag om å legge til rette for en mer praktisk og variert opplæring for å styrke læringsresultater og trivsel i skolen, og merker seg at både tilskuddsordningen for utstyr og rentekompensasjonsordning for investeringer økes. Men også her vil de generelle økonomiske rammene for kommunene være langt viktigere for realisering av ambisjonene enn disse ordningene. Når det gjelder sistnevnte, vil hovedkostnaden for kommunene være knyttet til avdrag og ikke renter på investeringer. Dersom kommunene skal kunne benytte ordningen, må det derfor være økonomisk rom for å betjene lån, noe det er begrenset mulighet for med dagens økonomiske situasjon.

KS viser til at Ungt Entreprenørskap, som er stiftet av arbeidslivets parter i samarbeid med flere departement, nettopp sørger for mer for praktisk og variert opplæring gjennom både elevbedrifter og andre programmer. Arbeidet er godt forankret i læreplanverket, og svært positivt evaluert av lærere og elever. I dag får UE bare tilskudd til programmer i videregående skole over NFDs budsjett, og et mindre beløp i grunnstøtte fra Udir over kap 225 post 75. KS mener at støtten bør styrkes som et ledd i programmet for mer praktisk og variert opplæring, slik at programmet kan bidra til mer praktisk og variert opplæring for elever i hele skoleløpet, og ved flere skoler i hele landet.

KS viser til at rettighetsutvidelsene som følge av fullføringsreformen har trådt i kraft fra inneværende skoleår, og at det pågår et omfattende arbeid i fylkeskommunene med å organisere meropplæring og forsterket grunnopplæring, legge om til modulstrukturert opplæring for voksne og styrke oppfølgingstjenester og overgangsordninger.  Gitt at finansieringen av reformen bygger på anslag og usikre forutsetninger, vil KS vil i samarbeid med fylkeskommunene kartlegge om finansieringen av fullføringsreformen faktisk dekker fylkeskommunenes behov. KS påpeker imidlertid at tilskuddet til meropplæring ikke er foreslått prisjustert, noe som svekker finansieringen av reformen og bryter klart med prinsippet om fullfinansiering av nye oppgaver. Dersom tilskuddet hadde vært innlemmet i rammetilskuddet som er vanlig praksis, ville det vært justert med kommunal deflator. KS ber Stortinget sørge for at dette rettes opp i budsjettbehandlingen.

Det er positivt og viktig at Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddet til å styrke arbeidet med rekruttering av læreplasser og bidra til kvalifisering og formidling i fag- og yrkesopplæringen. Dette vil bidra til at flere kan få den kompetansen de selv og arbeidslivet trenger.  Det samme gjelder tilskuddsordningen til fagbrev på jobb.

Kap 226 Kvalitetstiltak i grunnopplæringa

KS støtter Regjeringens forslag om å utvide videreutdanningsordningene til flere ansattgrupper i skole og barnehage, for å styrke hele laget rundt barna og elevene. Det er også positivt at ordningene skal forvaltes som tilskudd fremfor søknadsbaserte ordninger. Det er gledelig at ordningen med tilskudd til veiledning av nyansatte nyutdannede lærere utvides til også å omfatte lærere i barnehage og videregående skole, i tråd med innspill fra KS, Utdanningsforbundet og flere av partene.

KS merker seg at Regjeringen som et ledd i innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet styrker tilskuddet til beredskapsteam og skolemiljøteam. Selv om dette er gode tiltak som kan være nyttige flere steder, gir disse ordningene ikke rom for at kommunene kan prioritere andre tiltak som det kan være større behov for og nytte av. Tilskuddet føyer seg også inn i en lang rekke av ulike, sektorvise og statlig styrte tilskudd til spesifikke formål. KS har kartlagt at det er 183 ulike tilskuddsordninger som kommunene må søke om, og rapportere på[1]. Dette tar tid og ressurser blant annet fra arbeid med barn og elever. Denne styringsformen forhindrer også mulighet for helhetlige tverrsektorielle og langsiktige satsinger, der fagfolk og folkevalgte tett på barn og unge kan iverksette tiltak i lys av lokale behov. KS mener derfor at dette og en rekke andre tilskudd bør slås sammen til en større form for programfinansiering av forebyggende tiltak for barn og unge, med mer lokalt handlingsrom i tråd med tillitsreformen. Stortinget bør be Regjeringen følge opp dette i det videre arbeidet med stortingsmeldingen om sosial utjevning.

KS har i samarbeid med Kopinor fått utarbeidet en rapport som viser at kommunene har økt sine innkjøp av læremidler betydelig i perioden 2018-2023.  Innkjøpene til analoge og digitale læremidler er balansert, men den høyeste andelen av kostnadene går fortsatt til lærebøker. I 2022 gjorde kommunene innkjøp av trykte læremidler for 375 mill kr og fylkeskommunene for 235 mill kr, betydelig mer enn Stortingets øremerkede bevilgning på 115 mill kr. Det var en topp i innkjøp av læremidler som følge av fagfornyelsen i 2022, mens innkjøpene deretter har normalisert seg, men på et betydelig høyere nivå enn før fagfornyelsen. [2]

Programkategori 07.30 Barnehage

Kap 231 Barnehager

KS mener det er svært positivt at Regjeringen foreslår å styrke arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) med 10 millioner kroner. Dette gir 165 nye plasser, og vil bidra til å rekruttere, utvikle og beholde dyktige ansatte i barnehagene.

Det er også positivt at ordningen med tilskudd til økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder videreføres (209 millioner kroner) og utvides også til å gjelde økt grunnbemanning. Slik skapes det muligheter for å hente inn andre yrkes- og utdanningsgrupper som kan bidra særskilt i utviklingen av tilbudet til barna.

KS merker seg videre at 250 millioner kroner av de frie inntektene til kommunene er begrunnet med satsing på økt bemanning i barnehage. KS understreker at den krevende økonomiske situasjonen kommunene nå står i, krever en økning i deres frie inntekter utover regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. Dette er nødvendig for å redusere behovet for kutt og samtidig sikre viktige satsinger, blant annet i barnehage. Økte rammebevilgninger som gir bedre mulighet for å prioritere økt bemanning i barnehagene vil også komme private barnehager til gode, i form av høyere tilskudd og mulighet til å levere likeverdige tjenester til barna.

[1] Menon-rapport 54-2024 - Tilskudd på etterskudd med FoU logo (5).pdf

[2] Kommuner og fylkeskommuners ressursbruk knyttet til læremidler og læringsressurser (kopinor.no)

En time fysisk aktivitet – (kap 226 post 22) 

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) deler regjeringens ambisjoner om en time fysisk aktivitet i skolen hver dag. Derfor er vi skuffet over at regjeringens ambisjoner fra Hurdalsplattformen om økt fysisk aktivitet ikke prioriteres tydeligere i budsjettet. Uten tydelige krav om innføring, med tilhørende finansiering, er det vanskelig å se for seg at en time fysisk aktivitet hver dag vil bli en realitet.  

Folkehelsemeldingen fra 2023 viser at kun 40 prosent av 15-årige jenter og 50 prosent av 15-årige gutter er aktive nok. Nedgangen starter allerede i niårsalderen. Gode vaner og fysisk aktivitet er avgjørende for å skape bedre folkehelse. Grunnlaget for god folkehelse etableres i barne- og ungdomsårene, fordi levevaner som etableres tidlig er med på å prege helsen resten av livet. 

Samtidig vet vi at fysisk inaktivitet rammer sosialt skeivt, og fører til økte helseforskjeller mellom grupper i befolkningen. Andelen av befolkningen som er fysisk aktive øker med økende sosioøkonomisk status. Skolen når alle barn og unge uavhengig av økonomi, kjønn og etnisitet. Nettopp derfor er skolen en helt avgjørende aktør for å sikre gode vaner og positive opplevelser knyttet til fysisk aktivitet.   

NIF mener:  

• Stortinget må sikre en innføring av daglig fysisk aktivitet i skolen i tråd med sitt eget anmodningsvedtak
• NIF ber Stortinget om at skolesektoren får ressurser slik at lærere gis en reell mulighet til etter- og videreutdanning i fysisk aktiv læring som metode.  

 
Toppidrett og utdanning  

Private skoler - toppidrett (kap. 228, post 79)  

Departementet foreslår 85,35 millioner kroner til posten i 2025. Justert for prisvekst er dette en marginal økning. I budsjettet for 2024 skrev regjeringen at de vil videreføre tilskuddet til private tilbud om toppidrett, som er godkjent av Olympiatoppen (OLT).. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er fornøyde med at regjeringas konklusjon, da dette tilbudet er viktig for at alle skal kunne satse på idrett mens de går på videregående.  Samtidig mener vi at posten burde økes slik at alle skoler som godkjennes av OLT som toppidrettsgymnas kan få tilskudd, bevilgningen på dagens nivå gjør at enkelte skoler faller utenfor Å utelate godkjente skoler fra ordningen med toppidrettstilskudd, gir en urimelig forskjellsbehandling både mellom skoler og elever/elevbetaling.   

Kombinere høyere utdanning og toppidrett - Kap 260 post 50 

Å kombinere et liv som toppidrettsutøver med høyere utdanning er en vinn vinn- situasjon. Etter karrieren har utøverne en utdanning å falle tilbake på.  For samfunnet betyr at flere kommer inn i arbeidslivet tidligere. Derfor bør det være i statens største interesse at flere idrettsutøvere kan kombinere utdanning mens de er toppidrettsutøvere. 
 
Olympiatoppen har samarbeidsavtaler med 20 universiteter og høyskoler. Et rigid regelverk, med lite rom for tilpasning gjør det likevel vanskelig for idrettsutøvere å kombinere idrett med høyere utdanning. Dette gjelder spesielt utdanninger med rammeplan og krav til obligatoriske aktiviteter. NIF vil understreke at vi ikke ønsker dispensasjon fra de formelle kompetansekravene som kreves, men det må finnes fleksible løsninger for når obligatorisk aktivitet gjennomføres, slik at idrettsutøvere ikke må velge mellom utdanning og idrettskarrieren.  

Mange toppidrettsutøvere er avhengig av å studere for å finansiere sin aktive idrettskarriere. I et scenario der utdanning ikke kan kombineres med toppidrett, må mange velge bort idretten fordi de ikke har økonomi til å satse på idretten. All den tid det i enkelte idretter er store inntektsforskjeller mellom menn og kvinner er det en problemstilling som i større grad fører til at kvinner må gi opp idrettsdrømmen sin på grunn av økonomi, ikke motivasjon.   

NIF mener:  

• Stortinget må øke tilskuddet til private videregående skoler godkjent av Olympiatoppen og NIF som toppidrettsgymnas.   
• Stortinget må sikre Universitetene og Høyskolene en finansiering som gjør det mulig å tilby fleksibilitet i praksisprogrammer for toppidrettsutøvere. 

Svømming kap 226 post 21 og kap 231 Barnehager post 70 
 
Svømming er en livsviktig ferdighet. Derfor må det være et mål at alle barn lærer seg å svømme. Statistikken viser at kun halvparten av barna våre er svømmedyktige etter endt svømmeopplæring i barneskolen, noe som viser at det trengs et krafttak for å bedre svømmeopplæring for barn. NIF vil påpeke at tilgangen på egnede svømmeanlegg for opplæring og trening er avgjørende for å løfte svømmeferdighetene i befolkningen. Statistikken viser at svømmeferdighetene henger sammen med tilgangen til anlegg, og tilgangen til anlegg henger sammen med økonomien i den enkelte kommunen. Svømmeanlegg er både idrettsanlegg og undervisningslokaler, og vi mener at tildeling av spillemidler til svømmeanlegg bør forsterkes med en prosentsats av spillemiddelsatsen, finansiert over statsbudsjettet. 

NIF støtter regjeringens mål om å gjøre barnehagebarn mellom 4-6 år trygge i vann. I 2022 fikk 37 200 tilbud om svømmeopplæring. Samtidig viser tall fra SSB at det totalt var 113 237 barnehagebarn i alderen 4-6 år. Årets bevilgning er justert er juster etter prsivekst  NIF er skuffet over at regjeringen ikke legger nok penger på bordet for å sikre at alle barn i alderen 4-6 år blir trygge i vannet. NIF er positive til at regjeringen har satt av 14,34 millioner kroner i tilskudd til nyankomne minoritetsspråklige elever, men er bekymret for at bevilgningen ikke er nok. 

Innledning

Arbeidsgiverforeningen Spekter mener budsjettforslaget inneholder mange positive satsinger. På et overordnet nivå vil Spekter støtte satsingen på en mer praktisk skole for 5.-10. trinn. Vi støtter også at det opprettes et nasjonalt senter for yrkesfag, og at det er en videre satsing på fagskoler.

Vi vil også foreslå at det nedsettes en skolekommisjon med et bredt mandat som kan se helhetlig på utfordringene i norsk skole og foreslå tiltak.

Programkategori 07.20, Grunnopplæringen, Kap 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Regjeringen foreslår en satsing for å følge opp tiltakene i den nye stortingsmeldingen Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole - Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Målet er økt motivasjon, trivsel og bedre læring. 

Å gjennomføre politikk i tråd med stortingsmeldingen er et steg i riktig retning, og vi er enige i at dette vil kunne gjøre norsk skolehverdag mer variert og motiverende for elevene. Vi savner imidlertid at de estetiske fagene gis en tydeligere rolle. Dette er vi og Spekters medlemmer i kultursektoren opptatt av.

De estetiske fagene må styrkes

De estetiske fagene har over tid blitt betydelig svekket i norsk skole. Forskning viser imidlertid at elever som har en større andel av kunstfag i skolehverdagen også presterer bedre i teorifagene, at de utvikler bedre sosiale ferdigheter, og at sannsynligheten for å fullføre øker. Det virker også sosialt utjevnende. Dette dreier seg ikke først og fremst om flere timer i estetiske fag, de beste resultatene er der hvor de estetiske fagene i en viss grad også kombineres med teorifagene, for eksempel matematikk og musikk.

Spekter mener derfor at de estetiske fagene kan bidra til å gjøre læringen med praktisk, variert og motiverende også i de andre fagene. Dette krever imidlertid god kompetanse hos lærerne, og en del av videreutdanningene bør rette oppmerksomheten mot dette.  

Det bør opprettes en skolekommisjon

Spekter mener norsk skole står overfor store utfordringer. Norske elever presterer stadig dårligere i de jevnlige PISA-undersøkelsene, fire av ti norske 15-åringer er lavt presterende i enten lesing, naturfag eller matematikk. Det er økende utfordringer med bråk, uro og fravær, og lærere opplever å ikke ha tilstrekkelige verktøy for å håndtere dagligdagse situasjoner i klasserommet.

Spekter har tidligere tatt til orde for en Skolekommisjon som skal oppsummere kunnskap og foreslå tiltak, på samme måte som Helsepersonellkommisjonen gjorde på helse- og omsorgsfeltet. De siste årene har det kommet mange utredninger og stortingsmeldinger som har tatt for seg ulike aspekter ved den norske skolen. Ingen av meldingene har gitt oss et helhetsblikk over tilstanden i skolen, og det er en risiko for at de virkelig store utfordringene drukner i støyen av enkeltutredninger og enkelttiltak.  

Spekter er positive til at det nå skal nedsettes et nytt utvalg som skal utrede fellesskolens rolle i fremtidens samfunn, men gjennom arbeidet med mandatet til utvalget så kan det utvides til å bli en skolekommisjon. Det er viktig at dette utvalget blir bredt nok til å se hele skoleområdet i sammenheng, og får et mandat til å kunne gå i dybden for å finne de gode løsningene. 

Positivt med et nasjonalt senter for yrkesfag

Spekter er videre svært positive til etableringen av et nasjonalt senter for yrkesfag. Utdanningssystemet har manglet et organ som kan samle trådene innen fag- og yrkesopplæringen og høyere yrkesfaglig utdanning. At vi nå får et senter for yrkesfag som kan bidra til helhetlig og strategisk utvikling for sektoren mener vi kan bidra til å løfte kvaliteten i utdanningene. Det vil bidra til å fremme yrkesfagene og de yrkesfaglige karriereveiene. 

Programkategori 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning, Kap 240 Fagskoler

Regjeringen fortsetter satsingen på fagskolene og foreslår å opprette 1 000 nye studieplasser ved fagskolene. I fordelingen av studieplassene skal fylkeskommunene prioritere helse- og velferdsfag, tekniske fag og fag som er viktige for det grønne skiftet. Regjeringen foreslår videre å bruke 25 millioner kroner til forskning på høyere yrkesfaglig utdanning og fag- og yrkesopplæring.

Spekter støtter satsningen på fagskolene og mer forskning rettet mot høyere yrkesfaglig utdanning og fag- og yrkesopplæringen, slik at utdanningene får økt kvalitet og arbeidslivsrelevans. 

Vi er enige i at antall studieplasser trappes opp, men mange fagskoletilbud fremstår svakt finansiert. Vi etterlyser derfor at en opptrapping og styrking av fagskolesektoren også bør omfatte hvordan sektoren og studieplassene grunnleggende er finansiert. Vi er også bekymret for at den økonomiske situasjonen i flere av fylkeskommunene er såpass krevende at det kan føre til utfordringer også for fagskolene.

Programkategori 07.80 Utdanningsstøtte, Kap. 2410

Spekter er positive til tiltak som i større grad vil gjøre det mulig å ta utdanning for de som er i arbeid, eller som har forpliktelser ut over det som de som tar grunnutdanning som oftest har.

Derfor er vi i utgangspunktet positive til innføringen av Kompetanselån, men vil avvente hvilken virkning dette i realiteten vil ha.

Innspill fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen til statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)

Foreldreutvalget for grunnopplæringen takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2025.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen

Vi er glade for at bevilgningene til foreldreutvalget videreføres på ca. samme nivå som i 2024, slik at vi kan fortsette det arbeidet vi gjør for å fremme foreldrestemmen i skolepolitiske saker og gi råd om hjem-skole samarbeid til ulike aktører i sektoren.

Kommuneøkonomien

FUG er bekymret for kommuneøkonomien og hva en svak kommuneøkonomi har å si for skolene ulike steder i Norge. Mange kommuner har allerede kuttet til beinet i skolesektoren; bl.a konsekvenser som skolebygg med store vedlikeholdsetterslep, skoler preget av minimumsbemanning og reduksjoner i skolehelsetjenesten. Mediebildet preges allerede av saker om skolestruktur og skolenedleggelser med mål om økonomiske innsparinger.

Mange av henvendelsene FUG får fra foreldre landet rundt vitner om at mange kommuner ikke har ressurser til å bygge det «laget rundt eleven» som det snakkes varmt om nasjonalt. Det ser også til at det nettopp er dette brede «laget rundt» som er lettest å kutte i når kommuneøkonomien er stram.

Demografiske framskrivinger viser mange steder en nedgang i elevtall, men dersom kommunene automatisk får reduserte budsjettrammer på grunn av dette vil situasjonen i skolen kunne bli enda verre. Det er ikke noen direkte sammenheng mellom nedgangen i elevtall og muligheten til innsparinger i skolen; når elevtallreduksjonen er fordelt ut på den enkelte skole handler det, ut ifra det vi har blitt fortalt, om kanskje bare 2-3 elever pr klasse/trinn – og med bemanningsnorm og andre krav til kvalitet i skolen kan det derfor være vanskelig å kutte f.eks. lærerstillinger til klassen. Dette mener vi det må ses nærmere på før slike innskrenkinger i kommuneøkonomien gjennomføres.

Skolemiljøteam

FUG er positive til at det bevilges 100 «friske» millioner til skolemiljøteam og beredskapsteam. Vi vil samtidig si at det er viktig å sikre at disse tiltakene ikke kommer i stedet for sektorens eksisterende arbeid med skolemiljø.

Oppfølging av ungdomsmeldingen

FUG er glade for at Regjeringen legger opp til å holde de de har lovet av penger til tiltak i tråd med Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn.  

160 millioner kroner til utstyr til praktisk læring, 60 millioner til utvikling av praktiske undervisningsopplegg og 30 millioner til nasjonalt program for praktisk læring er bra, men vi er spente på om dette er nok til å gi merkbare utslag for en mer praktisk skole ute i skole-Norge.

Ungdomsmeldingen følger også opp NOU 2023: 27 Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel. FUG er bekymret for at den systematiske innhentingen av foreldrestemmen forsvinner når det nå ligger an til at Udir sin foreldreundersøkelse avvikles. Vi ber derfor om at det i arbeidet med den nye skolemiljøundersøkelsen, som erstatning for dagens elevundersøkelse, tilrettelegges på en måte som også slipper til foreldrenes stemme.

Et av tiltakene i Ungdomsmeldingen er et nasjonalt fraværsregister/-system. Skal vi lykkes med å snu den negative utviklingen rundt «ufrivillig skolefravær», motivasjon, trivsel, uro i klasserom, vold og mobbing i skolen, så må vi vite mer om årsakene bak. Å få på plass tilstrekkelig finansiering til dette tiltaket bør derfor være viktig i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2025.

Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole

FUG setter pris på at budsjettforslaget inneholder midler i 2025 til et arbeid med felles støttetjenester for å bedre etterlevelsen av regelverket og utvikle de digitale fellesløsningene i skolesektoren. Det er etter vår mening helt avgjørende at dette arbeidet prioriteres med tilstrekkelig med midler, og lykkes, dersom bl.a. Udirs nye veileder «Hvordan beskytte elever mot skadelig innhold på nett» skal bli noe mer enn retorikk - og faktisk gi resultater for skolene, elevene og foreldrene rundt om i Norge.

SFO

Stortinget gjorde i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 et oppfordringsvedtak om å kartlegge bemanningssituasjonen og andre forhold i SFO og identifisere relevante tiltak. FUG er glade for at Departementet sier de vil følge opp dette vedtaket, da FUG får tilbakemeldinger fra foreldre om dårlig bemanning på SFO. Dog er FUG også bekymret for kvaliteten på SFO; etter at gratis kjernetid i SFO er innført på 1. - 3. trinn har dette ført til større deltagelse, uten at dette er kompensert med penger til å øke bemanning tilsvarende.

Med vennlig hilsen

Ståle Sand Kalkvik, utvalgsleder

Johanne M. Olaussen, utvalgets nestleder

Norske Kvinners Sanitetsforening er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter i spennet fra store sykehus som leverer til spesialisttjenesten til kommunale omsorgsboliger. Vi er også en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med 5000 beredskapsfrivillige. Og vi driver en lang rekke lavterskeltilbud i et bredt spekter: fra tilbud til voldsutsatte til språkkafé for innvandrere. En rekke aktiviteter og tjenester retter seg mot barn og unge, samt utsatte familier. Vi er en av Norges største forskningsaktører på kvinnehelse. 

Styrket seksualundervisning 
Kap 226, post 21  

Opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Mange opplever at det ikke sånn i dag. Skolen er en arena der mange jenter opplever seksuell trakassering. En studie fra 2023 viser at halvparten av jentene på videgårende skole opplevde seksuell trakassering i sin skolehverdag. Vi etterspør tiltak for å forebygge og stoppe dette. 

Vi er også bekymret over det store omfanget av seksuelle overgrep. Overgrepsmottakene rapporterer om at de voldtektutsatte som tar kontakt med dem er yngre enn før, at overgrepene er mer brutale og at det oftere er flere gjerningsmenn involvert.  

Voldtektutvalget leverte sin NOU tidligere i år. Der skriver de at “Seksualitetsundervisning kan blant annet bidra til at elevene får bedre kunnskap om vold og overgrep og utvikling av sunne relasjoner, samt redusert aksept av voldtektsmyter, «victim blaming» og sexistiske holdninger. Forskning peker også på at undervisning sannsynligvis kan bidra til å styrke barns evne til å beskytte seg mot overgrep.” I samme NOU kommer det frem at mange lærere ikke eller i liten grad underviser om seksuelle overgrep mot barn. 

Regjeringen har et uttalt mål om å forebygge vold og overgrep mot barn. I Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner skriver regjeringen “Det er derfor viktig at barn og unge gjennom blant annet seksualitetsundervisningen i skolen lærer om grensesetting og hvem de kan snakke med dersom de er utsatt for krenkelser, vold og overgrep.” Vi hadde derfor ventet å finne igjen denne satsningen i budsjettproposisjonen. Det gjør vi dessverre ikke.  

Når vi vet at god seksualitetsundervisning kan forebygge overgrep, så er det skuffende at “seksualitetsundervisning” ikke er nevnt i denne budsjettproposisjonen. Det er nødvendig å styrke seksualopplæringen i skolen for å forebygge seksuelle overgrep og sikre jentene våre en trygg ungdomstid. NKS ber om at seksualitetsundervisning inkluderes som et område under kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, og at det settes av midler til å styrke kompetansen hos lærere og forbedre seksualitetsundervisningen i skolen. 

Tiltak mot trakassering, utenforskap og mobbing. 
Kap. 226, post 65 

NKS er bekymret over det store og økende antallet barn og unge som opplever mobbing og utenforskap som en del av sin skolehverdag. Seksuell trakassering er, som nevnt over, også et stort problem i mange jenters skolehverdag. Et viktig tiltak for å stanse og forebygge mobbing, trakassering og utenforskap, er nok trygge voksenpersoner til stede. Både pedagoger, sosialarbeidere, miljøterapeuter og helsesykepleier spiller en viktig rolle for å skape gode og trygge arenaer for barn og unge. NKS er bekymret for at trang kommuneøkonomi vil føre til kutt i bemanningen, spesielt i ikke lovpålagte stillinger, som miljøarbeidere og assistenter. Vi merker oss at regjeringen i dette budsjettet har satt av 45 millioner kroner til skolemiljøteam, noe som er positivt. Samtidig er det nær 3000 skoler i Norge (inkludert de videregående skolene), og et enkelt regnestykke viser da at disse 45 millionene ikke rekker veldig langt. Vi ber om at potten styrkes. 

 
Gratisprinsippet i skolen 
Kap 225 

Opplæringsloven slår fast at grunnskole og videregående skole i Norge skal være gratis. Det såkalte gratisprinsippet skal sikre at alle har lik tilgang til undervisning. Redd Barnas rapport fra 2023 “Kostnader i skolen” viser at det er stor forskjell på hvordan gratisprinsippet praktiseres. NKS er en del av nettverk mot familiefattigdom. Vi er bekymret for at kostnader til turer, materiell, utstyr med mer skaper utenforskap og unødvendige barrierer for barn og ungdom. Vi vil understreke viktigheten av å opprettholde et sterkt gratisprinsipp i skolen, og at dette er avhengig av en god nok økonomi i kommuner og fylkeskommuner. 

En undersøkelse gjennomført i 2024 fant at fire av ti jenter i videregående skole hadde fravær knyttet til menstruasjon. Som Norges største kvinneorganisasjon er vi bekymret over at elever med mye fravær knyttet til kraftige menstruasjonssmerter må ut med store utgifter til gjentatte legeerklæringer for å ikke miste karakterer på grunn av for høyt fravær.  Vi ber om at det sees på muligheter for egenmelding for jenter med dokumentert sterke menstruasjonssmerter.  

Utgifter til bind og tamponger kan være et problem for jenter som vokser opp i lavinntektsfamilier. Noen fylkeskommuner har innført prøveprosjekter med gratis bind og tamponger på skoletoalettene. Vi anbefaler at det settes av midler som kan sikre at dette blir et nasjonalt tilbud som ikke avhenger av økonomi og politisk flertall i den enkelte kommune eller fylkeskommune. 

Høyere utdanning 
Kap 260 

Kvinnehelseutvalget påpekte at det er en alvorlig mangel at rammeplaner og retningslinjer for utdanningen inne helse- og sosialfag ikke inneholder noen krav om at studentene skal lære om betydningen av kjønn eller har spesifikke læringsmål om kvinnehelse. I kvinnehelsestrategiene skriver regjeringen at dette skal følges opp ved kommende revideringer. Det mener vi ikke er godt nok. Vi kan ikke fortsette å utdanne kjønnsblindt helsepersonell når det er godt dokumentert at kjønn har stor betydning for helse, og at mangelen på kunnskap om dette står i veien for likeverdige helsetjenester. Vi mener dette arbeidet må igangsettes umiddelbart.  

NKS ber om at det settes av midler til å gjennomgå forskrift om felles rammeplan og ved revidering av relevante utdanninger i RETHOS for å sikre at oppdatert kunnskap om medisinsk forskning på kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er et nasjonalt krav i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene i løpet av 2025.    

Forskning 

FN har gjentatte ganger kritisert Norge for kjønnsnøytral utforming av politikk og lovverk. Det er et stort skritt at regjeringen i budsjettkapitlene for Helse- og omsorgsdepartementet slår fast at det skal stilles krav om at alle forskere som mottar bevilgninger fra HOD gjennom Forskningsrådet skal ha og rapportere på at de har et kjønnsperspektiv i forskningen.  

Regjeringens overordnede mål for kvinnehelsestrategien er å bidra til at betydningen av kjønn blir vektlagt i politikkutformingen. Dermed er kjønnsperspektiv i kunnskapsproduksjonen også relevant utenfor helsetjenesten.  Vi ber om at det stilles krav om at det ved alle bevilgninger fra Norsk forskningsråd stilles krav om at et kjønnsperspektiv skal implementeres i forskningen der det er mulig å gjennomføre.  

Økt behov for forskning. Behov for eget program på kvinnehelse i Forskningsrådet 

Vi noterer oss at helse er et prioritert område for NFR i budsjettet, og at det der henvises både til kvinnehelsestrategien og den kommende likestillingsstrategien. Vi etterspør allikevel større bevilgninger og et mer målrettet arbeid for å sikre det løftet for forskning på kvinnehelsefeltet som må til for å sikre kvinner likeverdige helsetjenester.  

Til: Utdannings- og forskningskomiteen

Fra: NHO Sjøfart            

Dato: 17. oktober 2024 

NHO Sjøfart organiserer rederier i innenriksfart. Våre medlemmer opererer ferger, hurtigbåt, slepe – og taubåter, lasteskip, skoleskip og redningsfartøy. Rederiene sysselsetter i overkant av 5000 personer med norske sertifikater.

Maritim næring har i dag store rekrutteringsutfordringer til alle stillingskategorier på sjøen. Passasjersegmentet har i tillegg språkkrav som gjør at vi ikke uten videre kan rekruttere fra utlandet. Når vi ser på alder og sertifikattype til de som arbeider på sjøen i dag er det tydelig at utfordringen med å skaffe kvalifisert arbeidskraft vil bli enda mer krevende fremover.

Riktig dimensjonering av skoleplasser i den videregående skolen, og god tilgang på fagskoleplasser innen maritime fag må sikres.

Kap. 225 Post 69 fullføring og kvalifisering i videregående opplæring 

Fylkene har stramme budsjetter, og må kutte i utdanningstilbudene. Skal rederiene ha et rekrutteringsgrunnlag i distriktene må vi sikre fortsatt plasser på Vg2 maritime fag, og Vg3 matros og skipsmotormekanikerfaget. Innenriks sjøfart skaper aktivitet og arbeidsplasser langs hele kysten.

Vi er svært positive til at vi igjen får et Vg2  tilbud innen maritime fag for elever i Oslo skolen. Det arbeides nå med å få på plass et Vg3 løp. Oslo har et stort nedslagsfelt. Maritim utdanning i den videregående skolen i Oslo vil gjøre utdanningen mer synlig, og forhåpentlig også kunne bidra til bedre rekruttering og mer mangfold på sjøen.

Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling

Når regjeringen uttrykker en målsetting om å styrke treparts bransjeprogram, hadde vi forventet en større satsing på bransjeprogram. For maritim næring har partssamarbeidet vært avgjørende for å utvikle målrettede og skreddersydde tilbud som er korte og fleksible. Arbeidsformen sikrer at tilbudene treffer behovene til arbeidsgiver, og at de ansatte kan kombinere kompetanseheving med jobb.

Forskningsstiftelsen Fafo sin evaluering av bransjeprogrammene kan vise til gode resultater og at samarbeidet mellom partene i bransjeprogrammet har fungert etter formålet. Det stemmer også overens med NHO Sjøfart sine erfaringer fra bransjeprogrammet.

NHO Sjøfart foreslår å øke kapittel 257, post 70 slik at flere bransjeprogram kan opprettes. Maritimt bransjeprogram videreføres som en del av etter- og videreutdanningssystemet.

Maritim utdanning

Maritim profesjonsutdanning er svært spesialisert og er liten målt i antall studieplasser. Utdanningene leder frem til et maritimt sertifikat. Fagmiljøene er relativt sett svært små ved den enkelte utdanningsinstitusjon. I tillegg til NOKUT er maritim profesjonsutdanning underlagt forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Samarbeidsprosjektet MARKOM er under avvikling. MARKOM har bidratt til å forbedre kvaliteten i maritim utdanning, til utvikling av læremateriale og koordinering mellom utdanningsinstitusjonene. Dette har tjent næringen godt.

Nærings- og fiskeridepartementets omtale i budsjettet: Tilgang til maritim kompetanse er en viktig del av konkurranseevnen til næringen. Digital kompetanse og operasjonell erfaring fra sjøen er særlig etterspurt. Maritime fagskoler kan søke om midler på tilskuddsordningen for utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning, som Kunnskapsdepartementet finansierer. Maritime fagskoler blir prioritert i søknadene.

Dette er positivt, men ikke nok.

Vi kan dessverre ikke se igjen prioritering av maritim kompetanse i budsjettforslaget. Bransjeprogram for maritim næring er avviklet og samarbeidsprosjektet MARKOM er historie.

NHO Sjøfart mener:

Det grønne skiftet stiller nye krav til innovasjon, digitalisering og teknologiutvikling, samt krav til kompetanse for å drifte skip med helt nye fremdriftssystemer. Behovet for å satse på etter- og videreutdannings vil bare øke. Den maritime klyngen er en del av norsk totalberedskap og norske sjøfolk er samfunnskritisk personell. Sjøforsvaret alene trenger 1300 flere sjøfolk med sertifikater. Derfor må vi sikre at det utdannes nok sjøfolk på alle nivåer i årene som kommer, og at bransjeprogram for maritim næring opprettes.

 Evelyn Blom-Dahl, fagdirektør NHO Sjøfart ebd@nhosjofart.no 

Sex og Politikk takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til statsbudsjettet.  

Sex og Politikk jobber med seksualitet i et livsløpsperspektiv, fra barnehagesektoren, til skolen, voksne og eldre. Vi utvikler undervisningsmateriellene Uke 6 for grunnskolen og Uke 16 for videregående, som i skoleåret 2023/2024 ble benyttet av nærmere 6000 lærere, helsesykepleiere, miljøterapauter med flere. Vi utvikler også undervisningsressursen Uke 66, et e-læringsverktøy for helsepersonell om eldre og seksuell helse.   

Som den ledende aktøren innen seksualitetsundervisning ser vi med stor bekymring på at seksualitetsundervisning ikke er eksplisitt nevnt i verken budsjettforslagene fra Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet eller Kultur- og likestillingsdepartementet. I hele nasjonalbudsjettet er seksualitetsundervisning nevnt to ganger, og det er i forbindelse med en budsjettpost i bistandsbudsjettet. Videre stiller vi spørsmålstegn ved at budsjettforslagets del 8 om Likestilling og arbeid mot diskriminering nevner at Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppgave å gjøre en vurdering av hva lærere i kroppsøvingsfaget trenger av kompetanseheving innen undervisning om kjønn og seksualitet for å fremme godt selvbilde og positiv kroppsidentitet - bør ikke alle som underviser få et slikt tilbud?   

Læreplanen LK20 fremhever viktigheten av undervisning om temaer som seksuelle overgrep, grenseoverskridende atferd, kjønnsidentitet og normer – temaer som faller inn under helhetlig seksualitetsundervisning. Det nevnes eksplisitt viktigheten av å lære om respekt, grenser og mellommenneskelige relasjoner. Fire år etter innføringen, er vi skuffet over at ikke oppfølging av disse områdene i læreplanverket prioriteres.  

Det er prekært å gjøre en slik prioritering nå. Nok et skoleår har passert med bekymringsfulle tall fra Ungdata-undersøkelsen. Åtte prosent av guttene og 18 prosent av jentene i ungdomsskolen og videregående skole svarer at de har opplevd seksuell beføling mot sin vilje. Videre har henholdsvis tre prosent av guttene og 12 prosent av jentene i videregående blitt presset til seksuelle handlinger eller samleie. Dette innebærer at i en klasse på 30 elever kan man forvente at 3-4 jenter og 1 gutt har blitt utsatt for voldtekt, ofte av en de kjenner – kanskje til og med en medelev. Til tross for denne alvorlige sitasjonen er det liten innsats rettet mot denne gruppen i forslaget til nytt statsbudsjett. Sex og Politikk stiller seg undrende til at tiltak 33, om styrking av seksualitetsundervisningen, og tiltak 34, som handler om kompetanseheving blant lærere og barnehagelærere i «Kvinnehelsestrategien», ikke er gitt ytterligere oppmerksomhet eller tildelte midler i budsjettet. Dette er urovekkende, da flere utredninger, blant annet fra Kvinnehelseutvalget og Voldtektsutvalget,  nevner seksualitetsundervisning som et av de viktigste verktøyene i forebyggingen mot seksuelle overgrep, utenforskap og mobbing.  

Det foreslåtte budsjettet betyr i praksis en nedprioritering av barn og unges tilgang til kunnskap om seksualitet, kropp, grenser og relasjoner. Til tross for at det er en bred enighet i Stortinget om betydningen av god seksualitetsundervisning, reflekteres ikke dette i budsjettforslagene for 2025. Vi håper likevel at dette ikke blir det endelige resultatet. 

Seksualitetsundervisning er ferskvare. Det må kontinuerlig oppdateres for å være relevant for barn og unge i dag. Dette er grunnen til at vi hvert år arrangerer en kampanjeuke med et aktuelt tema, valgt i samarbeid med lærere. I 2025 vil temaet være «Skjermkroppen», mens i 2024 og 2023 var temaene henholdsvis «Kropp, myter og misforståelser» og «Samtykke». Vi samarbeider med undervisere og andre aktører for å kunne utvikle materiell og tilby et bredt spekter av ressurser. Dette er mulig fordi vi har en grunnkompetanse på å utvikle materiell, tilrettelegge til læringsmål og vi kjenner skolesektoren godt. Denne kompetansen er vanskelig å opparbeide seg, og ikke minst holde på. Tilskuddet vi mottar gjennom kap. 225 post 75 er ikke tilstrekkelig til å opprettholde vårt tilbud. Vi er derfor avhengig av ett-årige prosjektmidler fra for eksempel Helsedirektoratet og Konfliktrådet for å kunne opprettholde driften.  

Vi vet at nærmere 6000 undervisere venter på Uke 6-kampanjen årlig. Vår brukerundersøkelse viser blant annet følgende:  

• 70% av respondentene rapporterer at de har gjennomført flere timer med seksualitetsundervisning på grunn av Uke 6/Uke 16
• 92% mener Uke 6/Uke 16 er tilstrekkelig forankret i læreplanverket 
• 93% vil anbefale Uke 6/Uke 16 til en kollega 

Vi sammenligner oss gjerne med våre naboland, som årlig bruker fra 10 til 60 millioner på seksualitetsundervisning. Sex og Politikk bygger vår kunnskap og ekspertise på lang erfaring og tett samarbeid med vår danske søskenorganisasjon Sex og Samfund. De har drevet med seksualitetsundervisningsmateriellet Uge 6 i snart 20 år, og mottar til sammenligning mer enn 10 millioner kroner per år. For at Sex og Politikk skal kunne opprettholde og videreutvikle et kvalitetsarbeid og sikre at seksualitetsundervisning blir ivaretatt på alle skoler i hele landet, trengs det forutsigbare og tydelige prioriteringer i Statsbudsjettet. 

Med bakgrunn i overnevnte argumenter ber Sex og Politikk Utdannings- og forskningskomiteen om følgende tiltak for å sørge for at arbeidet med kunnskapsbasert og helhetlig seksualitetsundervisning styrkes gjennom følgende tiltak:  

• Kompetanseheving gjennom videreutdanning av undervisere i skolen innen seksualitetsundervisning under kap. 226 post 22  

• Inkludere seksualitetsundervisning i rammeplaner for utdanninger som skal jobbe med barn og unge 

• Styrke den kvalitetssikrede undervisningsressursen Uke 6 og Uke 16 med 5 millioner kroner under kap. 225 post 75 

Høringssvar til statsbudsjettet 2025 – Utdannings- og forskningskomiteen
Prop. 1 S (2024-2025)

Autismeforeningen i Norge ønsker med dette å gi innspill til statsbudsjettet  2025. Vi representerer personer med autismespekterdiagnoser (ASD) og deres familier 

Vårt hovedmål er å sikre bedre levekår, livskvalitet og like muligheter for deltakelse i samfunnet for alle med ASD.

I dette høringssvaret ønsker vi å belyse utfordringer og nødvendige tiltak knyttet til utdanning for elever med ASD, med søkelys på tidlig innsats, tilrettelegging og kompetanse i skolen.

1. Tidlig innsats og tilrettelegging i barnehage og skole

Tidlig innsats er avgjørende for å sikre god utvikling og læring for barn med autismespekterdiagnoser. Likevel opplever mange familier at det tar lang tid før nødvendige tiltak settes i gang. Utredning, diagnose og tilrettelegging kan ofte bli forsinket, noe som fører til at barn og unge ikke får den støtten de trenger på et viktig tidspunkt i utviklingen.

For å sikre at barn med ASD får riktig støtte tidlig nok, foreslår vi:

• Økt satsing på tidlig innsats i barnehager og skoler, med midler øremerket for tilrettelegging og spesialpedagogisk bistand. Dette kan inkludere tidlig identifisering av barn med utfordringer, tilgang til spesialpedagoger, og kompetanseheving for barnehagepersonell og lærere.
• Forsterket samarbeid mellom helsetjenester, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skoler, slik at barn med ASD raskt blir henvist til utredning og får tilpassede tiltak.

Mange familier opplever store utfordringer med å få de rette tjenestene på plass tidlig nok. Dette fører til økt risiko for at barn med ASD opplever ufrivillig skolefravær. Vi mener at det må settes inn tydelige, øremerkede midler i statsbudsjettet for å sikre en tidlig og helhetlig innsats.

1. Økt fokus på tilpasset opplæring og forebygging av skolefravær

Skolefravær blant elever med ASD er en betydelig utfordring. Mange opplever at skolen ikke i tilstrekkelig grad tilrettelegger for deres behov, noe som fører til stress, psykiske plager og til slutt fravær eller skolevegring. Dette er en utvikling vi ser både på barneskolen, ungdomsskolen, videregående og i høyere utdanning.

For å forebygge skolefravær og sikre at elever med ASD får en trygg og meningsfull skolehverdag, ber vi om:

• Øremerkede midler til skolene for individuell tilrettelegging, slik at elever med ASD kan få den støtten de trenger, enten det gjelder ekstra ressurser i klasserommet, sensorisk tilrettelegging eller en tilpasset opplæringsplan.
• Styrking av spesialpedagogisk kompetanse og ressurser i skolen, slik at lærere får økt kunnskap om hvordan de kan tilpasse undervisningen til elever med ASD. Dette er spesielt viktig for å sikre at elever med ASD får like muligheter til å lære og utvikle seg.
• Opprettelse av flerfaglige team i skolen, som kan inkludere spesialpedagoger, vernepleiere, rådgivere og helsesykepleiere, for å sikre at elever med ASD får en helhetlig oppfølging som kan forebygge fravær og skolevegring. Sist men ikke minst er det avgjørende at det legges opp til godt foreldre/foresatte samarbeid.

Det er essensielt at skolene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser for å håndtere de komplekse behovene til elever med ASD. Manglende tilrettelegging fører ikke bare til økt fravær, men også til at mange elever mister muligheten til å delta i ordinær undervisning. Dette er en situasjon som kan unngås med riktige tiltak tidlig i skoleløpet.

1. Kompetanseheving for lærere, skolepersonell,PPT.

Mangel på kunnskap om autismespekterdiagnoser i skolen er en gjennomgående utfordring. Mange lærere og skoleledere mangler nødvendig kompetanse om hvordan man best kan støtte elever med ASD, noe som kan føre til misforståelser, feil tilnærminger og i verste fall ekskludering av eleven.

Vi anbefaler derfor at statsbudsjettet for 2025 prioriterer:

• Obligatorisk opplæring om autismespekterdiagnoser for lærere, skoleledere ,PPT og skolepersonell, med søkelys på praktiske strategier for inkludering og tilrettelegging i klasserommet.
• Utvikling av etterutdanningstilbud i spesialpedagogikk med vekt på ASD, som kan tilbys lærere og assistenter i hele landet. Dette vil bidra til at skolen blir bedre rustet til å møte de unike behovene til elever med ASD.
• Styrket samarbeid mellom skole og PPT, med søkelys på å sikre rask og korrekt oppfølging av elever som har behov for tilpasset undervisning og støtte.

Kompetanseheving er en av de mest effektive måtene å skape inkluderende skolemiljøer på, og det vil være avgjørende for å sikre at elever med ASD får en god skolehverdag.

1. Inkluderende skolemiljø og sosial deltakelse

Elever med ASD kan ofte møte på utfordringer når det gjelder sosial deltakelse i skolen. Mange opplever utenforskap og mobbing, noe som kan påvirke deres trivsel og psykiske helse. For å motvirke dette er det viktig å skape inkluderende skolemiljøer der alle elever, uansett funksjonsnivå, kan delta.

Vi foreslår at statsbudsjettet for 2025 inkluderer:

• Støtte til tiltak som fremmer sosial inkludering i skolen, for eksempel fritidsaktiviteter og sosiale tiltak som er tilrettelagt for elever med ASD.
• Opplæring i sosial kompetanse for både elever med ASD og deres medelever, med søkelys på å fremme forståelse og inkludering.

Skolen spiller en nøkkelrolle i sosial utvikling, og det er derfor viktig at vi sikrer at elever med ASD har tilgang til aktiviteter som fremmer sosial deltakelse og bygger relasjoner med jevnaldrende.

Autismeforeningen i Norge mener at statsbudsjettet for 2025 må ta hensyn til de spesifikke behovene til elever med autismespekterdiagnoser for å sikre at de får en god og inkluderende utdanning. Det er avgjørende at vi investerer i tidlig innsats, tilrettelegging og kompetanseheving for å sikre likeverdige utdanningsmuligheter for alle elever. 

                                     Varig god livskvalitet i et mangfoldig samfunn
Vennlig hilsen 

 Sentralstyret i 

Autismeforeningen i Norge

SAIH, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, takker for muligheten til å komme med innspill til Statsbudsjettet 2025.

Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

Årets statsbudsjett vedtas i en tid med stor urolighet i verden. Vi er vitne til økt polarisering, autoritære krefter på fremmarsj, og enorme globale utfordringer som må løses. I dette arbeidet spiller høyere utdanningssektoren en nøkkelrolle, men de store utfordringene kan ikke løses uten tett samarbeid med andre. For å sitere stortingsmeldingen om studentmobilitet [1] som kom i 2020:

«Våren 2020 har tydelig vist oss hvor avhengige vi er av hverandre og hvor sammenvevd verden er. Internasjonalt samarbeid og dialog på tvers av landegrenser er forutsetninger for å kunne håndtere de store globale samfunnsutfordringene verden står overfor. Globale utfordringer krever globale løsninger».

Samtidig fører regjeringen en utdanningspolitikk som tar oss i motsatt retning. I 2023 innførte regjeringen studieavgift for internasjonale studenter utenfor EU og EØS, til tross for store protester fra en samlet høyere utdanningssektor og ikke mindre enn 87 kritisk høringsinstanser. Dette har ført til en nedgang i antall internasjonale studenter utenfor EU/EØS på om lag 80%. Som et slags plaster på såret ble det innført en stipendordning for opptil 200 studenter fra utvalgte land. Vi er for alle gode tiltak som kan få flere internasjonale studenter til Norge, men er sterkt kritiske til at ordningen finansieres over bistandsbudsjettet, og særlig det faktum at de nylig innførte studieavgiftene anslås å være ordningens dyreste utgiftspost.

Regjeringen har også innført en ny universitets- og høyskolelov med mål om å styrke norsk fagspråk hvor byrden i stor grad faller på de internasjonale forskerne som kommer hit. I tillegg har de kuttet i støtten til globalt forskningssamarbeid, ved å redusere støtten til NORGLOBAL og NORPART, og nå foreslås NORPART avviklet. Samlet utgjør disse tiltakene en trend der regjeringen fører en politikk som ikke tar globalt utdannings- og forskningssamarbeid på alvor. Dette svekker både norsk høyere utdanning og den norske innsatsen på dette feltet globalt.

Forslag til merknad:

• Komiteen ber regjeringen videreføre NORPART-ordningen
• Komiteen ber regjeringen overføre kostnadene for NORSTIP til Kunnskapsdepartementet sitt budsjett, og som et minimum gi studenter med NORSTIP-stipend unntak fra å betale studieavgift, i tråd med utenriksdepartementets anbefaling [2].
  
  

[1] Meld. St. 7 (2020–2021) - regjeringen.no
[2] Høring om innføring av studieavgifter for studenter fra land utenfor EØS-området eller Sveits m.m. (regjeringen.no)

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets utdannings- og forskningskomite 23. og 24. oktober 2024. Under følger våre kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2025.  

For å opprettholde vår posisjon som verdensledende sjøfartsnasjon er det helt nødvendig med riktig dimensjonering, og styrket kvalitet, i norsk maritim utdanning ved både videregående skoler, fagskoler, universiteter og høyskoler. Dette har vi opplevd bred politisk støtte til gjennom mange år. Samtidig treffes næringen av flere utviklingstrekk og utfordringer som ytterligere understreker behovet. 

Teknologiutvikling og digitalisering gir behov for økt kunnskap og kompetanse, både i utvikling, implementering og bruk av de nye teknologiene.  

Samtidig ser vi mangel på sjøfolk både i Norge og internasjonalt, et problem som ventes å øke de neste årene. I tillegg gir et endret sikkerhetspolitisk bilde strengere sikkerhetskrav til hvilke land næringen kan samarbeide med på personellsiden.  

Behovet for styrket maritim utdanning handler også om den norske skipsfartens sentrale rolle i Totalforsvaret og som del av den nasjonale skipsfartsberedskapen. Ved krise eller krig er Norge avhengig av å benytte seg av de ressursene og kapasitetene som finnes i skipsfartsnæringen. Det er nødvendig å arbeide målrettet og systematisk med rekruttering og utdanning innenfor maritime fag i årene framover, for å sikre at vi har personell og kompetanse - både på militær og sivil side.  

For rederiene er operasjonell erfaring fra sjø den viktigste kompetansen å tiltrekke seg de kommende ti årene, - i alle ledd av verdikjeden. Operasjonell erfaring fra sjø, er også den typen kompetanse næringen melder at det vil være vanskeligst å få tak i i årene som kommer.  

Alt dette stiller krav til oppdaterte utdanningsløp, men også til riktig etter- og videreutdanning av dagens maritimt ansatte. Derfor er det uforståelig at de to viktigste utdanningspolitiske satsningene på maritim utdanning og kompetanse er fraværende i Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. 

1. VIDEREFØRE PRIORITERINGEN AV MARITIM KOMPETANSE 

Maritim profesjonsutdanning er svært spesialisert og er liten målt i antall studieplasser. Fagmiljøene er relativt sett svært små ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Sammenslåing de senere årene har ført til at utdanningsinstitusjonene vokser, og det er stadig flere prioriteringer som skal gjøres. Dessverre ser vi at kostbare utdanninger bestående av få studenter og små fagmiljø nedprioriteres. En satsing, presisering og øremerking av midler i statsbudsjettet er derfor helt avgjørende for å sikre kvalitet i maritim operativ utdanning.  

Samarbeidsprosjektet MARKOM har spilt en svært viktig rolle for å heve kvaliteten i maritim profesjon- og fagskoleutdanning. Øremerkede midler til denne utviklingen har vært helt nødvendig for at Norge skal kunne utdanne sjøfolk. Ettersom det er besluttet å avvikle MARKOM som prosjekt, var det i Kap.260 i statsbudsjett for 2024 avsatt øremerkede midler til maritim operativ utdanning. Norges Rederiforbund stiller seg helt uforstående til at denne øremerkingen av midler er  borte i forslag til statsbudsjett for 2025.  

Rasjonale for en øremerket satsing på maritim operativ utdanning synes ikke å ha endret seg de senere årene, men heller styrket seg i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen og omstillingen næringen står overfor. Fravær av øremerking av midler bryter en langvarig tradisjon med å sikre kvalitet og satsing på maritim operativ utdanning. 

Norges Rederiforbund mener satsing på maritim utdanning må styrkes, og at øremerkede midler i Kap. 260 må gjeninnføres.  

1. UTVIKLE BRANSJEPROGRAM SOM EN DEL AV ETTER- OG VIDEREUTDANNINGSSYSTEMET 

Myndighetene må sørge for gode ordninger og incentiver for at bedrifter skal kunne satse på strategisk etter- og videreutdanning av sine ansatte, og for at livslang læring skal være for alle. Utdanningsinstitusjonene må settes i stand til å produsere og levere gode etter- og videreutdanningstilbud uten at dette er på bekostning av det ordinære utdanningstilbudet. 

Bransjeprogrammene er en modell som passer bedrifter og ansatte godt. Korte, tilpassede etter- og videreutdanningsmoduler som enkelt kan kombineres med arbeids- og familieliv er modeller vi trenger mer av i fremtiden, ikke mindre. I tillegg bidro bransjeprogrammet til å styrke og videreutvikle trepartssamarbeidet ved at partene samarbeidet fortløpende om nye utdanningstilbud..    

Bransjeprogrammet var et treffsikkert, relevant og tidseffektivt kompetansepolitisk tiltak. Rederiforbundet mener derfor at avviklingen av bransjeprogrammet for maritim næring er negativt, all den tid næringen har et sterkt behov for etter- og videreutdanning.  

Norges Rederiforbund mener bransjeprogrammet for maritim næring i Kap. 257 må videreføres, og at bevilgningen settes til 15 millioner kroner. I tillegg bør det legges frem en konkret plan for videreutvikling av denne typen programmer med en mer forutsigbar og varig finansiering.  

Med hilsen
Norges Rederiforbund

Karin Gjerløw Høidahl
Seksjonsleder, Kompetanse, rekruttering og utdanning

For  20 år siden initierte tidligere justisminister Dørum(V) det nasjonale "Krafttak for juridisk forskning" for å: 

• Styrke rettsvitenskapens posisjon: Initiativet fokuserte på å sikre rettsvitenskapen nødvendig forskningsstøtte, særlig for å møte juridiske utfordringer knyttet til globalisering, digitalisering og rettsstatens utvikling. 
• Øke forskningens relevans for samfunnet: Forskningsprogrammet hadde som mål å sikre at jussen i større grad bidrar til utviklingen av lover og politikk, basert på grundig akademisk forskning. Dette skulle gi lovgivere og beslutningstakere et solid kunnskapsgrunnlag for å forme samfunnets rettsregler. 
• Sikre forskningsressurser: Det ble fremhevet at rettsvitenskapelig forskning har vært underprioritert i forhold til andre vitenskapsområder. "Krafttak for forskning" forsøkte å rette opp denne ubalansen gjennom økte forskningsmidler til jussen. 

For å beskrive dette initiativet enkelt sett i lys av den pågående digitaliseringen og en skuffende profesjonsmelding: 

Å jobbe som jurist uten å forstå digital teknologi er som å prøve å bygge en LEGO-by uten å vite hvordan brikkene passer sammen. Hvis du ikke kjenner de nye digitale brikkene, kan byen bli skjev eller falle sammen. Forskning hjelper oss å finne ut hvordan vi kan bruke disse nye brikkene riktig, slik at vi bygger en trygg og sterk by for alle. 

Både statlige og kommunale etater har et økende ansvar for å implementere digitale løsninger. Uten nødvendig juridisk forskning, utdanning og kompetanse for å håndtere KI risikerer vi juridiske feilvurderinger og svekket rettssikkerhet. Norge har muligheten til å bli et foregangsland, men det krever handling nå. Det finnes nok av nok av eksempler på hva manglende juridisk forståelse og manglende forståelse av viktigheten av at jus fungerer og benyttes rett i samfunnet, som eksempelvis NAV-skandalen, og hvilke enorme både menneskelige og økonomiske kostnader dette har til at man kan unnlate å satse stort på juridisk forskning. 

1. Utredning av samfunnets fremtidige behov for jurister og digital kompetanse 

Teknologiske endringer krever en kontinuerlig vurdering av samfunnets behov for jurister. Det er også nødvendig å vurdere hvilken kompetanse både nåværende og fremtidige jurister bør ha innen KI og digitalisering. Alle kommuner bør ha tilstrekkelig juridisk kompetanse, særlig innen barnevernet og plan- og byggesektoren, for å sikre barns og naturens rettsvern. Myndighetene mangler i dag en slik oversikt. Etter- og videreutdanningsbehovet for jurister i statlig og kommunal sektor må derfor utredes særskilt.  Dette understøttes av Riksrevisjonens rapport som omhandler kunstig intelligens i staten, Dokument 3:18 (2023−2024) som skal snart skal behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Regjeringen har videre nylig fremlagt sin nye nasjonale digitaliseringsstrategi. Flere av Riksrevisjonens funn er sammenfallende med de kritiske punktene som Juristforbundet over tid har påpekt. Feks at:  

• Det er et stort behov for å avklare juridiske spørsmål i forbindelse med bruk av kunstig intelligens. 

• Usikkerhet rundt tolkningen av personvernlover hindrer utvikling og bruk av KI. 

• Det er et stort behov for kompetanse innen både IT og jus, spesielt knyttet til KI-prosjekter. Mange virksomheter må leie inn konsulenter på grunn av manglende intern kompetanse. 

• De etiske prinsippene for ansvarlig bruk av KI, som personvern, likebehandling og transparens, ivaretas i ulik grad. 

• Det mangler kontrollmekanismer som sikrer ansvarlig bruk av KI. 

Forslag anmodningsvedtak: 

Regjeringen bes initiere en utredning av samfunnets nåværende og fremtidige juristbehov, samt kartlegge behovet for etter- og videreutdanningsbehovet for norske jurister i statlig og kommunal sektor. Dette med særlig fokus på digitalisering og utfordringene knyttet til kunstig intelligens.  Stortinget gis en foreløpig tilbakemelding på fremdriften i arbeidet ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2025.  

2. Styrking av rettsvitenskapelig forskning, jfr. kap. 285 Norges forskningsråd 

Rettsvitenskapelig forskning må få en mer sentral rolle i å møte de store samfunnsutfordringene vi står overfor, som digitalisering, kunstig intelligens og effektene av naturvernskrisen. Rettssikkerheten for både innbyggere og naturen er avhengig av solid rettsvitenskaplig såvel som tverrfaglig forskning. Juridisk forskning må derfor prioriteres i større grad innenfor kap. 285 – Noregs forskingsråd. Igjen anbefales komiteen om å sette seg godt inn i Riksrevisjonens rapport som omhandler kunstig intelligens i staten, Dokument 3:18 (2023−2024). Regjeringens digitaliseringstrategi omhandler dessverre ikke rettsvitenskaplig forskning spesifikt, selv om det er avgjørende for å skape et regelverk som støtter både innovasjon og sikrer personvern og rettssikkerhet basert på god innsikt.  

Justisdepartementet er det departementet som bruker minst på forskning, jfr. Budsjettforslag 2025 overfor departementene (forskningsradet.no). Samtidig er det gledelig å se at det i kjølvannet av Utsynsmeldingen nylig ble kjent at UiB ble tildelt 11,9 millioner til prosjektet: Explainability requirements for AI used in legal decision-making.

Som oppfølging av Utsynsmeldingen og behovet for å finne effektive måter å forebygge naturskader og klimatilpasse oss på, oppfordres også komiteens medlemmer til å engasjere seg i den kommende behandlingen av Meld. St. 27 (2023-2024) om flom og skred. Dette er et felt som per i dag har skrikende behov for økt rettsvitenskaplig forskningsinnsats da man er nødt til å endre og koordinere ulike regelsett slik at de i sum faktisk bidrar til forebygging av naturskader og som nå Stortinget har til behandling. Og som ikke skjer nå. Basert på mønster av «Krafttak for juridisk forskning» bør det basert på den internasjonale utviklingen og samfunnets behov, utarbeides en stortingsmelding om juridisk forskning, utdanning og kompetansebehov som fremlegges innen to år.  

Forslag anmodningsvedtak: 

Stortinget ber etter mønster av «Krafttak for juridisk forskning», Regjeringen særskilt om å utrede rettsvitenskapens rolle i møte med den digitale og internasjonale utviklingen og samfunnets behov, Dette paralellt med at nødvendig utredning av samfunnets nåværende og fremtidige juristbehov og kartlegging av behovet for etter- og videreutdanningsbehovet for norske jurister i statlig og kommunal sektor gjennomføres.  

 3. Integrering av teknologiforståelse i jusutdanningen 

For å møte fremtidens krav, er det nødvendig at teknologiske emner blir en integrert del av jusutdanningen.  Man bør innhente internasjonal erfaring med hvordan andre og sammenliknbare land har gjort det, som feks. Finland, Tyskland, USA og Storbritannia. Vi viser igjen til Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag om datadrevet industri Innst. 238 S (2022-2023). hvor Stortinget fattet følgende vedtak: Stortinget ber regjeringen sørge for at kunnskap om kunstig intelligens og tingenes internett integreres i flere utdanninger. 

Forslag til merknad:  

Som ledd i oppfølgingen av vedtak 582 bes Regjeringen vurdere å pålegge utdanningsinstitusjonene å inkludere KI-relaterte fag som et obligatorisk element i jusstudiet og samtidig se hen til blant annet Finland og andre sammenliknbare land hva angår juridisk teknologi og KI gjennom forskningsprosjekter, bransjepraksis og enkeltinstitusjoner som har eksperimentert med og implementert KI-verktøy. 

Grunnene til at tidligere justisminister Dørum tok det initiativet som ble tatt i 2004 har ikke blirr færre eller mindre. Juristforbundet også fremmet konkrete forslag til Kommunal- og forvaltningskomiteen, arbeids-og sosialkomiteen og justiskomiteen. Vi oppfordrer dere å koordinere innsatsen med disse komiteene, da deres arbeid er avgjørende for å møte en samlet sivil sektors fremtidige behov.  

Med vennlig hilsen Sverre Bromander-president Juristforbundet, Benedicte Gram-Knutsen-visepresident Juristforbundet og André Oktay Dahl-politisk seniorrådgiver Juristforbundet

Høringsbrev – Utdannings- og forskningskomiteen

Forbundet Styrke (tidligere Industri Energi & FLT) organiserer 80.000 medlemmer innen olje, gass, landindustri, ledelse og teknikk. Vi er det største forbundet i bransjer som utgjør over 80 % av norsk eksportverdi.

Nasjonalt senter for yrkesfag

Forbundet Styrke mener dette senteret blir viktig for å samle kompetansen som i dag finnes på mange ulike nivåer i staten, forskning, fylkene og prøvenemdene med flere. Det blir gjort mye godt arbeid i dag og vi ser at det vil være et behov for mer samling av fagmiljøet og koordinering nå som feltet utvides og fagbrev i større grad blir brukt som et fundament for etter og videreutdanning senere i yrkeslivet. Det er også en forhåpning at dette senteret kan bidra til å styrke fagutdanning, både med antall unge som velger yrkesfag og en helintegrert linje som kan gå fra grunnkurs på til yrkesdoktorgrad (nivå 8 NKR). Vi ser med bekymring på framskrivingen av at Norge vil mangle 90.000 fagarbeidere i 2030. 

Fullføring videregående.

Frafall fra videregående er i likhet med frafall i høyere utdanning bekymringsfullt. Virkemidler som Styrke vil trekke fram er å ha videregåendelinjer nært arbeidslivets behov. Det er en bedre løsning at ungdommen kan bli boende i distriktet der arbeidsplassene ligger og praksis på arbeidsplassene lett kan gjennomføres, heller enn at ungdommen må flytte til sentraliserte skoler og kanskje ikke komme tilbake. Det er også viktig at plasser på videregående linjer skaleres etter arbeidslivets behov, og at det er nok plasser slik at de elever som ønsker det kan gå videre i fulltidsutdanning etter fagbrevet, samtidig som arbeidslivets behov for lærlinger dekkes. 

Vi ser positivt på et økt fokus på fullføring av videregående. I tillegg til at fagbrev er det utdanningsnivået som er mest etterspurt av bedriftene, så er det en effektiv utdanningsform der de fleste er i fullt arbeid fra 20 år. I tillegg er de som tar formell etterutdanning i stor grad samtidig i arbeid i 100% stilling. Både for samfunnet og for den enkelte elev er det av stor betydning at et påbegynt utdanningsløp kan fullføres gjennom å få tildelt lærlingplass.

Bransjeprogrammene for kompetanseheving og etterutdanning

Bransjeprogrammene for kompetanseheving gjennom etterutdanning er, og har vært, et viktig verktøy for å utvikle korte og relevante etterutdanningsmoduler for fagarbeidere, teknisk personell og ledere. Disse programmene åpner opp for kompetanseheving med en bredere effekt enn det som er bedriftens behov, og er en styrke for kompetanseheving med både nasjonalt perspektiv og for den enkelte arbeidstaker. 

Forbundet mener det er gledelig at bransjeprogrammet for industri og byggenæringa videreføres i en ny 3 års periode. Vi vil i tillegg påpeke at det er behov for et bransjeprogram som kan dekke olje- og gassektoren og legge til rette for omstilling av kompetanse, både på bransjenivå og for den enkelte arbeidstaker.

Etterspørselen etter rett kompetanse øker

Regjeringen foreslår 1000 nye fagskoleplasser og det gjenstår da 3000 plasser for å nå det antallet regjeringen har lovet i Hurdalsplattformen. Etterslepet av studieplasser til den mest etterspurte høyere utdannelsen, høyere yrkesfaglig utdanning, blir stadig lengre. Det er skuffende at statsbudsjettet ikke foreslår flere fagskoleplasser. 

Utdanningssystemet rigges dermed ikke til å møte morgendagens behov for kompetanse. Over 60 prosent av bedriftene oppgir at de har behov for ansatte med yrkesfaglig utdanning. Sammen med LO ønsker Forbundet Styrke en kraftig økning i finansieringen og en opptrappingsplan som gir 100 000 studieplasser i løpet av en tiårsperiode. 

Forbundet Styrke vil minne om skjevdelingen mellom fagskolesektoren og universitets- og høgskolesektoren. Fagskolene har om lag 30 000 studenter og en støtte på 1,6 milliarder kroner, mens det er om lag 300 000 studenter i akademia med en støtte på 46,4 milliarder kr. Vi må snu trenden med å utdanne flest med feil kompetanse sett opp mot arbeidslivets behov, slik kan landet sikres riktig kompetanse i årene som kommer. Vi håper partiene på Stortinget vil bidra til å øke antallet fagskoleplasser i tråd med næringslivets behov.

Finansiering av fagskolene

Forbundet Styrke er fornøyd med den tverrpolitiske enigheten om å satse på fagskolene i årene fremover. Etterspørselen etter kompetansen er stor, og fagskolesektoren er klare for en kraftig vekst og utvikling. Finansieringen av fagskolesektoren er i dag lite forutsigbar og det skaper begrensninger for utvikling av sektoren. Forbundet håper Stortinget tar dette på alvor og sikrer fagskolene en finansiering som gjør de i stand til å møte samfunnsmandatet til fagskolene, etterspørselen, og samtidig tilby utdanning av høy kvalitet som i dag.

Forbundet Styrke ønsker en karlegging av hva de ulike studieplassene ved fagskolene koster, i tråd med anbefalingene fra Deloitte i evalueringen av fagskolemeldingen (rapport 2 om finansieringssystemet). Formålet med kartleggingen er å få en mer hensiktsmessig finansiering basert på faktiske kostnader. 

Forslag til merknad: “Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med stortingsmeldingen om høyere yrkesfaglig utdanning, komme tilbake med en kostnadskartlegging av studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning”.  

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - NKR

Plassering på riktig nivå i rammeverket er en viktig del av fagskolesektorens utvikling, og essensielt for å kunne nå kompetansebehovene i arbeids- og næringsliv. Forbundet Styrke mener at høyere yrkesfaglig utdanning med læringsutbytte som tilsvarer nivå 6 skal plasseres på dette nivået. Fagskoler skal kunne tilby høyere yrkesfaglige utdanninger på nivå 6, 7 og 8 i NKR. Dette er også anbefalingen fra kompetansebehovsutvalget i rapporten «utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet». Det er også anbefalingen i NOKUT sin evaluering av kvalifikasjonsrammeverket. Forbundet mener fagskolene må bevilges midler til å kunne tilby utdanning på disse nivåene når det blir vedtatt. Forbundet Styrke ber om at komiteen i budsjettkommentarene tar høyde for en slik økning.

Forslag til merknad: «Når fagskolene kan tilby høyere yrkesfaglige utdanninger på nivå 6, 7 og 8 i NKR så skal fagskolene settes i stand til å kunne tilby dette».

Fotterapeuter i dag er autorisert helsepersonell. Norge har tre offentlige skoler og flere private skoler som utdanner fotterapeuter på videregående skole nivå. Fotterapi kan forstås som en utdanning som har til hensikt å forebyggende og behandle uspesifikke muskel- og skjelettlidelser. Mange av disse sykdommene kan avspeiles i føttene. På bakgrunn av dette må det satses på fotterapeuter som en naturlig del av primærhelsetjenesten.

 Kjerneelementet i læreplanen til dagens utdanning er funksjonell anatomi, fottøy, og menneskets mobilitet. Det handler om sammenhengen mellom fothelse, fottøy, bevegelsesevne og livskvalitet. Hvordan opprettholde det stående og gående mennesket i lengst mulig grad i arbeid, uten smerter og dysfunksjonalitet? Da foten er roten og den første delen av mennesket som treffer bakken, må dette området ivaretas på en god og profesjonell måte. I dag er fotterapeuten utdannet på videregående skole nivå. Dette byr på en del utfordringer, blant annet med begrenset bruk og utførelse av forskning, og profesjonelt samarbeid med andre profesjoner som fysioterapeuter, leger med videre.

 Å løfte fotterapeututdanningen til bachelornivå, vil heve fagkunnskapen, annerkjennelsen og fagutviklingen gjennom forskning. Dette vi øke kvaliteten og forståelsen i pasientbehandlingen. Over tid vil dette kunne føre til at pasienter får nødvendig helsehjelp i et tidligere behandlingsforløp, uten å måtte bli henvist videre til andre helseprofesjoner. Utdanningsløftet vil kunne føre til bedre profesjonssamarbeid og forebygging i tidlig fase, noe som avlaster helsevesenet for unødvendige og kostbare behandlingsforløp.

 Fotterapeutforbundet har et nært samarbeid med flere etablerte universiteter i Europa som tilbyr podiatriutdanning (fotterapeut) på bachelor og masternivå.

Kapittel 256 og 260

Lærerstudentene ønsker å takke for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1, forslag til Statsbudsjett 2025. Vi vil her løfte fram tre prioriterte punkter for statsbudsjettet 2025:

1. Finansiering av universiteter og høyskoler
2. Øremerkede midler til praksisstudier
3. Støtte til veiledning for nyutdannede lærere

Finansiering av universiteter og høyskoler
I forslaget til statsbudsjettet for 2025 foreslås det en reell nedgang i finansiering på 1,3% sammenlignet med 2024. Lærerstudentene mener at bevilgningene til universiteter og høyskoler minst bør opprettholdes på samme nivå som i 2024, og helst økes. Økonomien til høyere utdanningsinstitusjoner er under press, spesielt innen profesjonsutdanningene. Flere lærerutdanninger må kutte i ansatte og stillinger, og i en tid med fallende søkertall vil en svekket økonomi ytterligere forverre situasjonen for disse utdanningene. Det er avgjørende å sikre gode utdanningstilbud og sterke institusjoner for å kunne tilby attraktive og kvalitetsrike lærerutdanninger. Dette er nødvendig for å nå målene i regjeringens Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket.

Øremerkede midler til praksisstudier
Lærerstudentene har gjentatte ganger påpekt behovet for økt finansiering av praksisstudiene i lærerutdanningene. Vi er den studentgruppen med lavest tilfredshet over egen utdanning, og kvaliteten på praksisstudiene har stor innvirkning på om studenter fullfører utdanningen og går inn i læreryrket. Dagens finansieringssystem dekker ikke institusjonenes reelle kostnader knyttet til praksis. Universiteter og høyskoler rapporterer om merkostnader knyttet til praksisstudiene, som ikke blir dekket gjennom verken studiepoengsfinansiering eller grunntildelingen på over 20 000 kroner per student. Med 24 548 registrerte lærerstudenter betyr dette et samlet underskudd på rundt 490 millioner kroner årlig. Vi mener derfor at finansieringen av praksisstudiene må økes og øremerkes i tildelingene til lærerutdanningene for å sikre kvalitet i praksisstudiene. Dette vil være et av de viktigste tiltakene regjeringen kan prioritere for å rekruttere flere lærerstudenter og sikre at vi utdanner nok lærere og at studenter ønsker å ta steget ut i læreryrket etter endt utdanning.

Støtte til veiledning av nyutdannede lærere
Lærerstudentene støtter forslaget om å øke den søkbare potten for veiledning av nyutdannede lærere. Doblingen av midlene, samt utvidelsen til å inkludere både barnehagelærere og lærere i videregående opplæring, er et viktig tiltak for å sikre en bedre overgang fra utdanning til yrke. Vi vil imidlertid understreke behovet for klare retningslinjer som sikrer at midlene går til profesjonsfaglig veiledning, slik intensjonen er. Dette vil styrke overgangen fra student til lærer, og bidra til å beholde flere nyutdannede lærere i yrket.

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) jobber for et kunnskapssamfunn der alle har tilgang til god faglitteratur, og har følgende innspill til statsbudsjettet 2025:

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

Læremidler til grunnskolen og videregående skole (kap. 226 post 21)

NFFO er bekymret for gjennomføringen av fagfornyelsen, og for elevenes tilgang til gode og oppdaterte læremidler. I en presset kommuneøkonomi ser vi økende forskjeller mellom rike og fattige kommuner, og dette forplanter seg også videre til tilgangen til læremidler.

NFFO anerkjenner at regjeringen har sett behovet for fysiske lærebøker i grunnskolen, og bevilget 115 millioner kroner til dette formålet i 2023 og en tilleggsbevilgning på 300 millioner i revidert budsjett for 2024. Disse bevilgningene kommer i tillegg til kommunenes egne bevilgninger til læremidler. Imidlertid kan det se ut som at disse ekstrabevilgningene ikke er nådd frem til elevene. Per nå ligger innkjøpstallene på læremidler i 2024 på ca. 350 millioner kroner, hvilket innebærer at kommunene samlet sett har brukt noe over egne budsjetter til innkjøp av læremidler hittil i år, og hovedinnkjøpet av læremidler for skoleåret er allerede passert. Dette tyder på at tilleggsbevilgningene kan være brukt til andre formål enn til innkjøp av lærebøker.

NFFO mener at det nå må settes i gang en omfattende gjennomgang av læremiddelsituasjonen i grunn- og videregående skole generelt, og av tilleggsbevilgningene til fysiske lærebøker spesielt. Stortinget må sikre at det bevilges tilstrekkelig med midler til at alle elever har tilgang til oppdaterte læremidler og lærebøker i alle fag.

NFFO ber om at:

• læremiddelsituasjonen i grunnskolen og den videregående skolen må gjennomgås, og at det må settes av ekstrabevilgninger til innkjøp av oppdaterte læremidler der det er behov for det
• det må sikres at tilleggsbevilgningene til fysiske lærebøker brukes til formålet

Tilskudd til skolebibliotek og lesestimulering (kap. 226 post 62)

NFFO er glade for at regjeringen ønsker å satse på lesing, men mener den totale satsingen på tvers av departementene er marginal. NFFO er glade for tilleggsbevilgninger til innkjøpsordningen for skolebibliotek og sakprosa for barn og unge over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, en videreføring av midler til lesesenteret (post 62) og en styrking av tilskuddet til skolebibliotek, men det monner ikke i lesekrisen Norge nå står overfor. Til sammenligning har den svenske regjeringen bevilget 2 milliarder svenske kroner i sin lesesatsing. Dette innebærer en satsing på bemannede skolebibliotek, innkjøp av bøker til skolene, satsing på lese- og skriveutvikling og en økt avsetning til det Svenska barnboksinstitutet. NFFO mener at dersom regjeringen mener alvor med sin satsing på lesing, må det settes av betydelig mer midler, både på kort og lang sikt. Lesing og litteratur utvikler og bevarer språket, gir kunnskap, nye tanker, er sosialt utjevnende og skaper forståelse og empati.

NFFO mener det er et behov for en styrking av det samlede kunnskapsgrunnlaget om lesingens betydning og status i det norske samfunnet. Det må gjøres en grundig utredning i form av en NOU, som må få i oppdrag å samle og systematisere statistikk, forskning og rapporter for å gi bedre kunnskap om lesingens og litteraturens status og økonomi.

 NFFO ber om at:

• lesesatsingen må styrkes betraktelig, og det må bevilges midler som står i forhold til den lesekrisen Norge står i
• det må bevilges 10 millioner kroner til en NOU om lesing, som skal gi kunnskap om lesingen og litteraturens status i Norge. Denne utredningen må være tverrsektoriell

Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høgare utdanning 

Lærebokordningen for høyere utdanning (kap. 272 post 72)

Det norske fagspråket er i krise, og taper stadig terreng til engelsk i akademia. Det er behov for ytterligere tiltak for å sørge for at fagspråket bevares og utvikles for ettertiden.

Lærebokordningen, som nå er lagt under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, er helt avgjørende for at forskere og forlag skal kunne skrive og utgi norskspråklig pensum i flest mulige fag. Ordningen er et konkret tiltak, som sørger for et tilfang av pensum på norsk, og bevaring og videreutvikling av norsk fagspråk. NFFO mener at anbefalingene i handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia, Frå ord til handling, må følges opp, og at lærebokordningen bør videreutvikles og vurderes styrket for å møte behovet for norskspråklig pensum i akademia. Blant annet bør det etter NFFOs syn innføres et forfatterhonorar i ordningen, den bør inkludere oversettelser av fagbøker til norsk og den bør likestille støtte til pensumbøker på alle nivåer i utdanningsløpet. I tillegg bør avsetningene til ordningen øremerkes i budsjettet.

NFFO ber om at:

• støtten til lærebokordningen bør øremerkes, og ordningen bør videreutvikles til å bli et virkemiddel som har som ambisjon at studenter skal ha tilgang på lærebøker i norsk i flest mulig fag. I et slikt arbeid bør avsetningen økes kraftig, og i første omgang opprettholdes på 10 millioner kroner

Nasjonalt SRHR¹-nettverk takker for mulighet til å gi innspill til Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen).

Om Nasjonalt SRHR-nettverk
Nasjonalt SRHR-nettverk skal samle aktører som jobber innenfor feltet, og sikre samordning mot et felles mål hvor alle i Norge får oppfylt sine seksuelle og reproduktive rettigheter og hvor alle har best mulig seksuell og reproduktiv helse, uavhengig av alder, kjønn, geografi eller andre sosiale forhold eller faktorer. Vårt mandat kan leses på våre hjemmesider www.srhr.no.

Vi har utarbeidet tre politiske kjernepunkt, og vi jobber særlig for å:

• Likestille seksuell helse med fysisk og psykisk helse, med vekt på positiv seksualitet
• Øke kompetanse om seksuell helse, kjønn og seksualitet
• Bedre tilbudet og rettigheter for utsatte grupper

Om vårt kjernepunkt «Øke kompetanse om seksuell helse, kjønn og seksualitet» står:

Alle profesjonsutdanninger må inkludere kompetanse om seksuell helse, kjønn og seksualitet, og alle som møter mennesker i sitt arbeid må ha et generelt kunnskapsnivå på området. Helhetlig seksualitetsundervisning fra vugge til grav skal bidra til økt seksuell kompetanse i samfunnet. I tillegg bør myndighetene bidra til folkeopplysning.

Det trengs økt bevilgning til forskning på kjønn og seksualitet, blant annet bør Norge gjennomføre regelmessige NATSAL²– og levekårsundersøkelser. Data må ligge til grunn for kompetanseheving og det trengs mer forskning for å sikre at tiltak innen seksuell og reproduktiv helse og rettighet både er målrettede og mulige å evaluere.

Vårt innspill
Nasjonalt SRHR-nettverk ønsker i vårt innspill å adressere viktigheten av å jobbe kunnskapsbasert. Med mer kunnskap kan vi få bedre tiltak, prosjekter, strategier og faglige retningslinjer.

I vårt muntlige innspill vil vi utdype hvorfor vi mener det er viktig med mer forskning på kjønn og seksualitet, og er glade for at vi får møte komiteen.

¹ SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

² NATSAL står for National Surveys of Sexual Attitudes and Lifestyles og gjennomføres i Storbritannia.

Grunnopplæringen

Det er positivt at regjeringen følger opp Meld.St.34 (2023-2024) En mer praktisk skole, blant annet med en videreføring og styrking av tilskuddsordningen for utstyr og læringsarenaer fra kroner 127 til 160 millioner. Samtidig foreslås det å øke investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen med 2 milliarder kroner. Vi frykter likevel at mange skoler ikke finner økonomisk handlingsrom til å investere i nødvendig utstyr. Fellesforbundet mener et større økonomisk løft må til med friske øremerkede penger til kommunene.

Videre vil regjeringen bruke de nasjonale kunnskapssentrene mer aktivt, og foreslår å styrke matematikksenteret med 21 millioner kroner og naturfagssenteret med 16 millioner. Vi tror at disse sentrene i begrenset grad kan lykkes med å operasjonalisere sin kunnskap til nytte for skoler over det ganske land.

Det er derimot veldig bra at regjeringen foreslår et nasjonalt program for en mer praktisk skole, men det må fylles med konkret innhold, og her må man tenke nytt og kreativt; mobile utstyrsbiler, ordninger der for eks. byggevarebedrifter gir bort avkapp og bygg-ressurser til lokale skoler, hospiteringsordninger osv. Vi tror dessuten på en skole som åpner opp for flere yrkesgrupper enn bare pedagoger.

Fellesforbundet mener at vi også må se nærmere på faget Kunst og håndverk som i liten grad løfter frem læring i håndverk, bruk av verktøy mv. En ide kan være å dele det, og etablere to nye fag: Teknologi og håndverk og Kulturfag som vil erstatte Kunst og håndverk og Musikk.

Yrkesfagene i videregående opplæring

Fellesforbundet har 175.000 medlemmer innen en rekke bransjer i privat sektor. De aller fleste har en yrkesfaglig bakgrunn. Vi er svært opptatt av at fag- og yrkesopplæringen sikres nok ressurser slik at de ulike aktørene kan gjøre en god jobb, det være seg de videregående skolene og bedriftene som gir opplæring gjennom lærlingemodellen. På lengre sikt mener vi at vi som samfunn må se mer helhetlig på den totale potten som bevilges til utdanning og forskning. Som samfunn mener vi at vi vil få mer igjen av å investere tidlig i løpet og at vi tar satsingen på yrkesfag på enda større alvor enn i dag.

Fellesforbundet mener det er positivt at regjeringen foreslår en styrking av yrkesfagene med 485 mill. kroner. Dette er midler som fortrinnsvis skal gå til tiltak som skal kvalifisere flere til læreplass. Til ordningen «Fagbrev på jobb» foreslås kroner 83,2 mill. samt hele 319,9 mill. kroner til gjennomføring til fag-/svennebrev, blant annet som oppfølging av fullføringsreformen med rett til rekvalifisering til fagbrev nr. to.

Det er også satt av midler til forsøk med tilrettelagt videregående opplæring under Arbeids- og sosialdepartementet i en størrelsesorden på 51,9 mill. til å dekke administrative kostnader knyttet til tverrsektorielt samarbeid. Vi vet at tett samarbeid mellom NAV, bedrift og fylkeskommune kan gi gode resultater for gjennomføring til yrkeskvalifikasjon for voksne utenfor utdanning og arbeid. Satsingen trenger ressurser, men vi har ikke råd til å la være.   

Det er positivt at WorldSkills styrkes med kroner 4 millioner.

Det er også gledelig at den nye landslinjen for flyfag på Fosen styrkes ytterliggere med kroner 4,5 millioner.

Nasjonalt senter for yrkesfag

Regjeringen foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til etablering av en nasjonalt senter for yrkesfag som en enhet under Utdanningsdirektoratet i Molde. Vi mener dette er altfor lite til at et slikt senter skal kunne spille en rolle. Dessuten er vi skeptiske til at det forvaltningsmessig legges under Utdanningsdirektoratet, og at det skal etableres i Molde.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Det er positivt at regjeringen foreslår midler til 1000 nye studieplasser til fagskolene, hvorav 100 av de skal gå til utdanningstilbud innenfor industri- og byggrelaterte fag. Det utgjør til sammen en økning på 60,8 mill. kroner.

Det er også bra at det settes av midler til forskning på høyere yrkesfaglig utdanning gjennom bevilgning til Norges forskningsråd.

EVU – bransjeprogram

Det er gledelig at regjeringen foreslår 15 mill. kroner til å videreføring av bransjeprogram for industri- og byggenæringen for tre nye år (2025-2027). Fellesforbundet mener bransjeprogrammene – sammen med Industrifagskolen – er viktig for å sikre en relevant tilbudsstruktur for fagarbeidere i våre bransjer som er helt kritiske for det grønne skiftet i næringslivet.

Vi har tidligere ment at bransjeprogrammene trenger en lengre tidshorisont for å sikre tilbyderne og deltakere forutsigbarhet. Vi konstaterer at ingen av våre søknader om nye bransjeprogram ble innvilget denne gang da det er bestemt at det skal opprettes et program for helsefag og et for solkraft.

Oppfølging av frontfagsoppgjøret 2024

I frontfaget 2024 ble partene enige om en pilot som blant annet skal inneholde finansiering av en kompetansereform for industrien. Arbeidsgiverne i industrien skulle ta ansvaret for 1/3 av en innbetaling til et kompetansefond for ansatte tilhørende verkstedsoverenskomsten. Den resterende delen på 2/3 skulle staten ta, stipulert til en størrelsesorden på ca. kroner 50 mill. hvert år i piloten. 

Vi ser at dette ikke er dekket inn i forslaget til statsbudsjett. Det er heller ingen konkrete løfter om finansiering i det kommende kompetansereformutvalget (Andersen-utvalget, leveres januar 2025). Fellesforbundet mener det viktig at konkrete løfter om et statlig bidrag inn til en kompetansereform for industrien kommer raskt på plass.

Statsbudsjett 2025 – Utdannings- og forskningskomiteen. Innspill til høring på Stortinget fra NHO Geneo.

Om NHO Geneo 

NHO Geneo er landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst. Vi representerer hele livsløpet, fra en trygg og god barndom til en verdig alderdom. I dag organiserer vi 2.277 medlemmer og nesten 34.000 årsverk. Barnehagebransjen hos NHO Geneo representerer 710 medlemsbarnehager med 14.000 årsverk. Av landets 266.000 barnehagebarn, går 134.000 av disse i en privat barnehage. 51.000 av disse går i en av NHO Geneos medlemsbarnehager.

Barnehagesektoren består i dag av eiere med langsiktig perspektiv på sin virksomhet, som har tatt på seg et stort ansvar ved å arbeide med kontinuerlig kvalitetsutvikling som kan bidra til å drive kvaliteten i hele sektoren fremover. Dette er en styrke for sektoren. Skal dette fortsette, må rammevilkårene være gode og forutsigbare for alle aktører. For NHO Geneo er derfor likebehandlingsprinsippet som er nedfelt i barnehageloven helt sentralt, og det viktig at alle regler er like for alle barnehager, uavhengig av størrelse, organisering og eierskap.

Kapittel II, Programkategori 07.30 Barnehager 

Barnehagereformen er den viktigste og mest vellykkede velferdsreformen i dette århundret. Det var først da private aktører ble invitert med på å bygge og drive barnehager at vi på få år gikk fra å ha lange ventelister og høye priser, til at alle foreldre fikk et trygt og godt tilbud om barnehageplass. Full barnehagedekning er viktig for foreldre som kan jobbe mens barna er små, og måten vi har fått til dette på i Norge er et eksempel for mange andre land. Dette har ført til at barnehager i dag er et universelt velferdsgode for småbarnsfamilier og har bidratt til økt likestilling og høy grad av fulltids-yrkesaktivitet. Dette er igjen helt sentralt for samfunnsøkonomien. Halvparten av alle barnehagebarn går i dag i en barnehage drevet av private; kommersielle og ideelle virksomheter.

Statsbudsjettet gir ikke forutsigbarhet for private barnehager

Siden 2022 har rammevilkårene for private barnehager blitt radikalt forverret. I regjeringens forslag til statsbudsjett dokumenteres det at driftsmarginene i de private barnehagene i 2022 var på 1,1 prosent. Langt lavere enn det som tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna oppga som nivå for sunn drift, 3-5 prosent. Halvparten av private barnehager gikk i 2023 med underskudd, noe som viser at situasjonen i sektoren er svært kritisk og på sikt vil true full barnehagedekning.

Likebehandlingsprinsippet er ikke ivaretatt gjennom dagens pensjonstilskudd og kapitaltilskudd.

Pensjonstilskuddet har blitt redusert fra 13 prosent til 10 prosent. Dette er lavere enn pensjonsutgiftene i kommunale barnehager, og dermed er det ikke økonomisk likebehandling rundt pensjon slik Barnehagelovens § 19 tilsier. Etter endringer har mer enn 70 prosent av de private barnehagene høyere pensjonsutgifter enn det pensjonstilskuddet dekker opp.

Pensjonstilskuddet til private barnehager må ta utgangspunkt i kommunale barnehagers reelle pensjonsutgifter. I dag ligger tilskuddet lavere enn kommunalt nivå, noe som er å betrakte som forskjellsbehandling, og som må rettes opp gjennom å heve tilskuddsnivået. NHO Geneo mener videre det bør gjøres endringer i søknadsordningen, slik at flere av dem som er underkompensert gjennom dagens pensjonstilskudd får dekket sine utgifter til pensjon til de ansatte. .

Finansiering av private barnehagers eiendomskostnader må være likeverdige med kommunale barnehagers eiendomskostnader, noe det ikke er i dag. For å rette opp skjevhetene må tilskuddet endres til å ta utgangspunkt i antallet barn barnehagen er dimensjonert for, ikke antallet barn som går i barnehagen. Dette fordi kostnadene rundt bygg, som for eksempel lån i banken, ikke tar hensyn til hvor mange barn det er i barnehagen – kun bygget. Nivået av tilskudd er i flere barnehager halvparten av eller enda lavere en kostnader barnehagen har til husleie, avskrivninger, og vedlikehold av bygg og eiendom.

En videreføring av rammevilkår på dagens nivå vil være kritisk for å opprettholde et tilbud med kvalitet. En svekkelse vil gjøre en vanskelig situasjon verre, og være en direkte trussel mot full barnehagedekning. 

Bemanning i barnehagene. I statsbudsjettet foreslås det at 250 mill. kroner av til økt bemanning i barnehagene. Dette skal komme som del av de frie midlene til kommunesektoren. Dersom regjeringen ønsker å stimulere til barns utvikling, skape stabilitet, bedre kvalitet, forhindre frafall og bedre rekruttering, så må disse midlene imidlertid øremerkes til alle barnehagene i kommunene for å sikre likebehandling mellom kommunale og private barnehager.

Videre sier regjeringen i statsbudsjettet at Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å lage en veileder som skal tydeliggjøre forståelsen og praktisering av bemanningsregelverket - som igjen skal føre til bedre regleverksetterleving. NHO Geneo mener at man bør se på hvordan bemanningsnormen kan justeres, slik at ledelsen i hver enkelt barnehage kan tilpasse bemanningen etter sine behov. For å gripe an bemanningsutfordringene i barnehagene, må man se på sammenhengen med høyt sykefravær i barnehagen og skolene, frafall fra yrkene, utfordringer med å ansette nok personale med riktig kompetanse i barnehagene og lavere søkertall til barnehagelærer og lærerutdannelsen.

NHO Geneo tror på å styrke laget rundt barnet i større grad. Regjeringens satsninger på bemanning i levekårsutsatte områder og språklig utvikling for minoritetsspråklige barn er et skritt i riktig retning.

NHO Geneo anbefaler i tillegg at bemanningsnormen vurderes justert, og at det i større grad enn i dag gis myndighet til ledelsen i barnehagene å beslutte sammensetting av personalgrupper som sikrer best mulig kvalitet i tilbudene. Dette kan gjøres ved å åpne opp for mer tverrfaglig kompetanse i grunnbemanningen, og vi tror det kan bidra til å heve nivået på profesjonen og kompetansen blant de ansatte i barnehagen.

Et av de viktigste grepene for å utdanne flere barnehagelærere, er at medarbeidere og fagarbeidere som allerede jobber i barnehage får mulighet til å videreutdanne seg på deltid mens de jobber, gjennom arbeidsplassbasert barnehagelærerutdannelse (ABLU). Det er positivt at regjeringen vil opprette ytterligere 165 utdanningsplasser i nytt statsbudsjett.

Med hilsen

Torbjørn Sølsnæs

Bransjedirektør barnehager, NHO Geneo

Dysleksi Norge takker for muligheten til å komme med innspill i anledning prop. 1 (2024-2025) Statsbudsjettet. Dysleksi Norge er en medlemsorganisasjon for alle med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker (spesifikke lærevansker). Organisasjonen har om lag 14.000 personlige medlemmer. I statsbudsjettet synes elever med spesifikke lærevansker å være nedprioritert.  Dysleksi Norge ber regjeringen og de politiske partiene i sitt arbeid med statsbudsjett om å ha et større fokus på hvordan skolesystemet bedre kan legge til rette for elever med spesifikke læringsvansker. Dysleksi Norge har derfor følgende innspill.

Individuelt tilrettelagt opplæring 

Dysleksi Norge er bekymret over at antallet elever i 10. klasse som mottar individuelt tilrettelagt opplæring, er tre ganger så høyt som blant 1. klassinger som får tilsvarende støtte. Dette tyder på at mange elever med spesifikke lærevansker ikke blir identifisert og får oppfølging tidlig nok i skoleløpet. Konsekvensen av dette er at mange elever kan utvikle negative erfaringer knyttet til skolegang, noe som kan påvirke deres læringsutbytte, motivasjon og selvfølelse.  

Det er et stort problem at flere elever og deres familier i dag opplever at de ikke får den hjelpen de har krav på, selv når deres behov er grundig dokumentert. Dette kan skyldes både manglende kompetanse og en mangel på ressurser blant skolene. Det er derfor svært viktig at lærere har den nødvendige kompetansen til å kunne følge opp elever som har krav på individuelt tilrettelagt opplæring. 

Når elever først mottar individuelt tilrettelagt opplæring sent i skoleløpet, vil en direkte konsekvens av dette være at elever mister flere viktig år der riktig støtte kunne bidratt til at elevene kunne mestre grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Det er også en stor risiko for at disse elevene utvikler ufrivillig skolefravær som er en stor utfordring i dagens skole. Dette forsterker behovet for tidlig innsats, slik at barn med spesifikke lærevansker får den hjelpen de trenger så tidlig som mulig. 

Digitale læremidler 

Dysleksi Norge ønsker å understreke viktigheten av at elever med spesifikke lærevansker gis mulighet til å benytte seg av digitale læremidler. Digitale læremidler er et helt avgjørende verktøy for å sikre et tilfredsstillende læringsutbytte. Digitale læremidler tilrettelegger for at elever med spesifikke lærevansker kan føle på økt inkludering i klasserommet gjennom bruk av digitale verktøy. Digitale læremidler, som for eksempel gir elever med spesifikke lærevansker tilgang til den samme fagboken i digitalt format med mulighet for opplesning, gjør det mulig for dem å kompensere for utfordringene de møter i tradisjonell undervisning. Dette vil kunne bidra til å utjevne forskjellene mellom elever, og skape en mer inkluderende læringsarena. Dysleksi Norge forventer derfor at regjeringen og de politiske partiene i sitt arbeid med statsbudsjettet øremerker midler til digitale læremidler som er avgjørende for at elever med spesifikke lærevansker skal få et godt læringsutbytte, på lik linje med resten av sine medelever. 

Obligatorisk etterutdanning av lærere 

Dysleksi Norge mener at det er helt avgjørende av at lærere har den nødvendige kompetansen for å støtte og ivareta elever med spesifikke lærevansker. For å sikre dette, er det nødvendig å innføre obligatorisk etterutdanning for lærere med fokus på hvordan de kan identifisere, forstå legge til rette for god undervisning, også for elever med spesifikke lærevansker. Lærere står ofte i frontlinjen når det kommer til å oppdage og støtte elever med lærevansker, men mange lærere har manglende kompetanse til å møte deres behov på en effektiv måte. 

Dysleksi Norge anser det som ikke tilstrekkelig å etterutdanne kun spesialpedagoger, da de ofte allerede innehar denne kunnskapen. For å kunne støtte elever med spesifikke lærevansker på en god måte, må kompetansen om spesifikke lærevanske også bli en del av lærerutdanningen. I dagens skolesystem vil ofte lærere være de første som oppdager tegn på lærevansker, og det er derfor avgjørende alle lærere har kompetanse. 

Øremerkede midler til etterutdanning kan sikre at alle lærere får den opplæringen som trengs for å forstå de ulike formene for lærevansker, hvordan man kan fange opp disse elevene og hvordan disse påvirker elevenes læringsprosess. Dette vil sikre at lærere gis både kompetanse og nødvendige verktøy for å kunne tilpasse undervisningen. 

I anledning budsjettkapittel 226 ber Dysleksi Norge om at det: 

• Øremerkes midler til obligatoriske etterutdanning av lærere om spesifikke lærevansker, slik at lærere har den nødvendige kompetansen til å støtte disse elevene. 
• Øremerkes midler til digitale læremidler som er avgjørende for at elever med spesifikke lærevansker skal få et godt læringsutbytte. 

• Øremerkes midler til obligatorisk etterutdanning av lærere om spesifikke lærevansker, slik at lærere har den nødvendige kompetansen til å støtte disse elevene. 
• Øremerkes midler til Individuelt tilrettelagt opplæring for elever med spesifikke lærevansker, for å identifisere og støtte elever med spesifikke lærevansker så tidlig som mulig, før utfordringene vokser seg større. 

Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende bygde- og kulturorganisasjon av og for ungdom, som arbeider for levende bygder over hele landet og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Organisasjonen skaper sosiale møteplasser for ungdom på bygda. NBU har over 7000 medlemmer fordelt på omtrent 100 lokallag i totalt 11 fylkeslag.

Kap. 2410 post 01 Driftsutgifter – ny gjeldssletteordning i distriktene

Flere distriktskommuner opplever stor fraflytting, spesielt av yngre som flytter for å studere. Mange av disse flytter ikke tilbake, og distriktskommunene havner i et vakuum med mangel på viktig fagkompetanse. Vi ser på det som positivt at Regjeringen i sitt forslag ønsker å satse på distriktskommunene, og gjøre det mer attraktivt å bosette seg der.

I forslaget til statsbudsjett er det foreslått at yrkesaktive personer bosatt i kommuner med sentralitetsklasse 5 og 6 i SSBs sentralitetsindeks vil kunne få slettet 25 000kr av sin studiegjeld hvert år. Samtidig er det foreslått å øke summen i dagens tiltakssone fra 30 000kr til 60 000kr per år. For begge ordningene er det et krav om å være bosatt i gjeldende område i minimum 12 måneder før første avskriving. Det vil si at det vil være først i 2026 at denne vil være gjeldende. Vi i Norges Bygdeungdomslag ber derfor komiteen om å arbeide mot en videreføring av ordningen i statsbudsjett for 2026.

Norges Bygdeungdomslag ser at det nye forslaget til gjeldssletteordning i distriktskommuner, samt endring i dagens tiltakssone, gir et sterkt initiativ til å bosette seg i mindre sentrale kommuner. Dette er svært viktig for å snu fraflyttingstrenden, og NBU anmoder derfor utdannings- og forskningskomiteen om å støtte ordningen.

Mer praktisk skole kan være nøkkelen til at flere mestrer skoleløpet

De siste årene har den norske grunnskolen opplevd en negativ utvikling med flere og flere barn og unge som ikke mestrer dagens undervisningsform. I dagens skole er det stort fokus på klasseromsundervisning hvor læreren er kilden til kunnskap. Dette er en undervisningsform som krever mye stillesitting og konsentrasjon over lengre tid av elevene, noe som ikke passer alle elever.

I forslag til statsbudsjett er det bevilget midler til mer praktisk undervisning på mellomtrinnet og ungdomskolen. De aktuelle midlene skal brukes på innkjøp av mer utstyr, bedre lokaler og økt kompetanse. Ved å legge større vekt på praktisk undervisning i skolen er målet å snu den negative utvikling flere skoler i dag opplever.

Vi i Norges Bygdeungdomslag er svært positive til forslag om mer praktisk undervisning i skolen og anmoder Stortinget om å vedta forslaget. Samtidig ønsker vi at midlene blir benyttet til å lære barn og unge mer om landbruk og praktisk arbeid, da vi ser at dette er noe som mangler i dagens læringsplan. Norges Bygdeungdomslag mener at praktisk undervisning hvor landbruk og praktisk arbeid er i fokus kan bidra til bedre læring, motivasjon og trivsel. Samtidig kan det på sikt gi økt rekrutering til utdanning innenfor landbruk og andre yrkesfaglige utdanninger. Kunnskap om hvor maten kommer fra, hvilke produksjonsmuligheter vi har i Norge og hvordan maten kommer fra jord til bord er kunnskap vi ser på som grunnleggende og essensiell.

Norges Bygdeungdomslag oppfordrer komiteen til å støtte regjeringen sitt forslag om å sette av 210 millioner til en mer praktisk skole for 5.-10. trinn.

Kap. 260 Universitet og høgskular

Desentralisert utdanning

For mange er avstandene til høyskoler og universiteter lange, dette kan være et hinder for at flere tar høyere utdanning. Andre utfordringer kan være livssituasjon eller fysiske hindringer som gjør at det å skulle flytte til et studiested ikke er like lett. De siste årene har det vært et fokus på desentraliserte studietilbud, både nettbaserte og samlingsbaserte studier, som gjør høyere utdanning mer tilgjengelig for flere.

Regjeringen foreslår i år å øke budsjettet for desentralisert utdanning med 120 millioner. Dette er viktig for å sikre at alle som ønsker høyere utdanning har et reelt tilbud om det. For flere i distriktene kan disse typen ordninger, med nettbasert eller samlingsbaserte løsninger, være det eneste reelle og aktuelle alternativet.

Norges Bygdeungdomslag anmoder utdannings- og forskningskomiteen om å stille seg bak regjeringens forslag om å øke bevilgningen til desentralisert utdanning med 120 millioner.

Kap. 260 post 50 – veterinærutdanning

De siste årene har vi sett flere saker i media om distriktskommuner som sliter med å opprettholde en bærekraftig veterinærordning. Dette er et stort problem, spesielt i kommuner med aktiv husdyrdrift.

Regjeringen har foreslått å øke antall studieplasser på veterinærstudie med 10 ekstra plasser. Dette er svært positivt, da vi sårt trenger flere veterinærer, spesielt i distriktene. Samtidig ønsker vi at opptakskravene til veterinærutdanningen sees på for å sikre at en større andel av plassene går til utdanning av veterinærer med spesialisering på produksjonsdyr. Slik ordningen er i dag får studentene velge spesialisering i løpet av studieløpet, noe som har ført til at mange velger å spesialisere seg innen smådyr.

Norges Bygdeungdomslag anmoder komiteen om å stille seg bak regjeringens forslag om å øke antall studieplasser på veterinærstudiet. Samtidig ønsker vi at komiteen jobber for at en større andel av studentene skal spesialisere seg innen produksjonsdyr.

Norges Døveforbund (NDF) har følgende innspill til Kap. 230 post 01, 21 og 45 (Statped) og Post 63 "Tilskot til samisk i grunnopplæringa" Kap. 225 Post 01. Det er positivt å se at bevilgningen opprettholdes til Statped, og kompetanseløftet styrkes litt. Men Norges Døveforbund er fremdeles bekymret for at tegnspråklige læremidler blir nedprioritert i statsbudsjettet 2025.  Norges Døveforbund ønsker å fremlegge 2 tiltak for å kunne ta enda bedre vare på våre døve og hørselshemmede tegnspråklige elever.

1. Vi ber om øremerking av midler til tegnspråklige læremidler for å heve kvaliteten for døve og hørselshemmede elever. Til tross for at Statped mottok ekstra engangsbevilgning, 20 mill.kr. totalt i både reviderte og statsbudsjettet for 2024. Som gikk til å styrke arbeidet for en helhetlig innsats på læremiddelfeltet, knyttet til produksjon og støtte til tilrettelegging. For tegnspråklige læremidler, var dette en dråpe i havet. Det var ikke på langt nær nok, til det som trengs for å løfte kvaliteten på tegnspråklige læremidler. Både elever og lærere er frustrerte over mangelen på tegnspråklige læremidler. Det er Statped som utvikler, tilrettelegger og produserer læremidler og læringsressurser til barn og elever som får opplæring etter barnehageloven og opplæringsloven, til «Se mitt språk» kurs- som er tegnspråkopplæring for foreldre og til lærere som underviser døve og hørselshemmede elever. Elever i grunnskolen og videregående opplæring har rett på å få det materiellet som brukes i skolen, gratis. Disse reglene gjelder uavhengig av opplæringsspråk. Videre er det en språklig rettighet at dersom skolen kjøper inn norskspråklige læremidler, skal skoleeieren sikre at læremidlene er tilgjengelig for alle elever. Men det er her det svikter og at tegnspråklige læremidler og læringsressurser ikke blir prioritert godt nok.I henhold til NOU 2023: Tegnspråk for livet, konkluderer Riksrevisjonen med at uten tilstrekkelige læremidler er det vanskelig å gi et tilbud med god kvalitet.

2. NDF foreslår å avsette midler til en prøveordning, for å imøtekomme ett av tiltakene fra NOU 2023 Tegnspråk for livet Det er her anbefalt som en del av en helhetlig politikk for norsk tegnspråk, å kunne ha en egen skolestrategi for tegnspråklige. NDF foreslår å avsette midler til en prøveordning, og opprette en egen post for tegnspråk i grunnopplæringen, lik Post 63 Tilskot til samisk i grunnopplæringa Kap. 225 Post 01. Det foreslås å bygge ut de fire skolene som har tilbud i og på tegnspråk, jamfør Opplæringsloven §3-4. Vi snakker om Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim til kompetansesentre.

Vi kan ikke se at det har blitt satt av noe midler til det.  Vi ber om at stortingskomiteen i sin merknad til Kunnskapsdepartementet viser til NOU 2023:20 «Tegnspråk for livet» og ber om at departementet følger opp tiltakene på kunnskapsområdet.

Med vennlig hilsen

Petter Noddeland                     Elisabeth Frantzen Holte                Sindre Svindal

Generalsekretær                       Interessepolitisk Rådgiver              Interessepolitisk Rådgiver

Norges Døveforbund               Norges Døveforbund                     Norges Døveforbund

Sex og samfunn takker for mulighet til å gi innspill til Statsbudsjettet 2025, kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen.  

 
Om Sex og samfunn 
Sex og samfunn er Norges største fagsenter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Vi har i over 50 år jobbet for økt kunnskap, kompetanse og tilgjengelige tjenester på feltet. Vi driver klinisk og pedagogisk virksomhet, samt faglig utvikling og politisk påvirkningsarbeid. Den kliniske delen av arbeidet vårt inkluderer blant annet Norges største klinikk for seksuell helse.  

I 2023 var vi i kontakt med om lag 36 000 unge gjennom vår poliklinikk, vår chat-tjeneste og seksualitetsundervisningen vi holder for 9. trinn i Oslo. I tillegg holder vi kurs og undervisning for helsepersonell og studenter innen helsefag over hele landet. 

 
Vårt innspill 
Sex og samfunn ønsker å gi innspill til Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa og Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, hvor vi etterlyser tiltak for å sikre bedre seksualitetsundervisning. 

Det pekes ofte på viktigheten av god seksualitetsundervisning, blant annet i: 

• Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022)  
• Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023-2026):  
• NOU 2024: 4 - Voldtekt – et uløst samfunnsproblem 
• Regjeringens kvinnehelsestrategi – betydningen av kjønn for helse 

Voldtektsutvalget trakk frem seksualitetsundervisning som helt avgjørende i forebyggende arbeid, og ønsker et nasjonalt løft for seksualitetsundervisningen. De skriver:  

Seksualitetsundervisningen i skolen må nedfelles i tydelige og forpliktende retningslinjer som bør utarbeides i samråd med relevante forskningsmiljøer, barn og unge selv samt organisasjoner med erfaring fra seksualitetsundervisning. Retningslinjene for seksualitetsundervisningen må reflektere relevante samfunnsutviklingstrekk, herunder økt bruk av sosiale medier, pornografi og høye voldtektstall blant barn og unge.  

Undervisningen må være representativ for alle barn og unge, uavhengig av faktorer som kjønn, seksualitet, funksjon og annen minoritetstilhørighet. Det må sikres at alle får delta i seksualitetsundervisningen. 

Sex og samfunn holder, på oppdrag av Utdanningsetaten i Oslo kommune, seksualitetsundervisning for alle 9. klassinger. I fjor underviste vi totalt 235 klasser. Mandag-torsdag hele skoleåret drar 2-3 undervisere ut til ungdomsskoler og holder undervisning for spente, nysgjerrige og litt flaue ungdommer. Vår undervisning har en positiv tilnærming til seksualitet og legger vekt på selvbestemmelse og helsefremmende atferd. 

Tilbudet er obligatorisk, og vi er veldig glade for at Oslo kommune er en foregangskommune og sørger for at alle elever på 9. trinn får seksualitetsundervisning. Når vi er ute og holder undervisning opplever vi store variasjoner. Både mellom bydeler, skoler, klasser og elever. Det er grunn til å tro at det også er slik på landsbasis. 

I 2025 er det 5 år siden Kunnskapsløftet 2020 hvor vi fikk nye kompetansemål. Nå mener vi det er på tide med en evaluering og vi er enige med Voldtektsutvalget om at “seksualitetsundervisningen må inngå tydelig i den planlagte evalueringen av de nye læreplanene, for å innhente kunnskap om potensielle forbedringspunkter”.  

Hvordan står det til med seksualitetsundervisningen i skolen? Gir de nye kompetansemålene et grunnlag for at elevene får god undervisning? En evaluering vil gi nyttig innsikt i hva elevene faktisk lærer, og kanskje viktigere: hva de ikke lærer. 

Vi ser frem til å utdype våre synspunkter i muntlig høring. 

Microsoft Norge, heretter referert til som Microsoft, takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til Utdanning- og forskningskomiteens høring om statsbudsjettet for 2025, og har kommentarer til følgende tre poster:

• Kapittel 273 Post 50 om utvikling av norske og samiske språkmodeller
• Kapittel 285 Post 71 om bevilgning til kvanteteknologi
• Kapittel 260 Post 50 om prioritering av utdanning og forskning

Norge skal være verdens mest digitaliserte land i 2030, slår regjeringen fast i den nye nasjonale digitaliseringsstrategien. Vi står nå på tampen av en kunnskapsrevolusjon, der Norge har mulighet til å gå foran med vår «nordiske modell» og navigere den digitale fremtiden med klokskap, ansvar og sosial likhet.

Norge og resten av de nordiske landene bør gå foran i utviklingen av et internasjonalt rammeverk for ansvarlig kunstig intelligens (KI) og kvanteteknologi, for å sikre grunnmuren av demokratiske verdier der mennesket står i sentrum. Med en av verdens mest digitaliserte offentlige sektorer og en energisektor som utvikler digitale verdikjeder i verdensklasse, har vi et solid fundament for å bruke KI til å løfte produktivitet, verdiskaping og velferd.

Bevilgning til Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, Kap. 273 Post 50:  

Regjeringen fremmer i Prop. 1 S (2024-2025) Kapittel 273, Post 50, 40 millioner kroner for å få på plass en nasjonal KI-infrastruktur og trening av norske og samiske språkmodeller.

Norge har en unik mulighet til å ta en ledende rolle innen utvikling av kunstig intelligens, særlig på områder der vi allerede er verdensledende. Med en av verdens mest digitaliserte offentlige sektorer har vi et solid fundament for å bruke KI til å løfte produktivitet, verdiskaping og velferd til nye høyder. Microsoft er positive til utviklingen av kraftfulle og trygge norske språkmodeller, og mener dette er viktig for å bygge konkurransekraft innen kunstig intelligens.

Microsoft viser til at det norske statlige selskapet Sigma2 AS, som eies av Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, har fått i oppgave å levere og utvikle regnekraft til trening av modellene. Som en av verdens største teknologiaktører sitter Microsoft med betydelig kompetanse på ansvarlig utvikling av KI, og står parat til å bidra inn i dette arbeidet

Bevilgning til Norges forskningsråd, Kap. 285 Post 71:  

Regjeringen fremmer i Prop. 1 S (2024-2025) Kapittel 285, Post 71, 30 millioner kroner, av totalt 70 millioner til investeringer i kvanteteknologi.

Kvanteteknologi har et enormt potensial til å løse komplekse globale problemer innenfor for eksempel bærekraft, helse og energi, men kan også være en sikkerhetstrussel. De fleste sikkerhetssystemer vi har i dag bruker nøkkelkryptografi, som er basert på matematiske problemer som er vanskelige for klassiske datamaskiner, men som kvantedatamaskiner kan løse raskt. Kvanteteknologi kan også brukes til å forbedre radar- og sensorsystemer for å styrke Norges forsvarsevne.

Næringslivet spiller en aktiv rolle i utviklingen av kvanteteknologi. Microsoft har investert i kvanteteknologi i over 20 år og jobber med å forstå og mitigere risiko som kvantedatamaskiner kan introdusere, og tiltak for å sikre en kvantesikker fremtid. Vi planlegger å bruke kvantemaskiner som en skytjeneste, og vil implementere tekniske og operasjonelle kontroller for å sikre at kvantemaskinene ikke blir brukt på en skadelig måte.

Microsoft vil også understreke et særskilt behov for mer forskning for å holde tritt med de helt ekstraordinære fremskrittene innen KI i form av såkalt generativ KI. Forskning på teknologi og KI-innovasjon er også avgjørende for å nå regjeringens mål om at Norge skal være verdens mest digitaliserte land i 20301. Sterkere forskningsmiljøer innenfor KI vil også kunne bidra til å tiltrekke globale talenter og styrke Norges konkurranseevne.

Bevilgning til Universitet og høyskoler, Kap. 260 Post 50:  

Regjeringen fremmer i Prop. 1 S (2024-2025) Kapittel 260, Post 50, til 100 nye IKT studieplasser på norske universiteter, samt Norges bidrag til EU-programmet DIGITAL.

Norge står overfor en betydelig utfordring med å dekke behovet for IT-kompetanse, med et estimert behov for 40.000 flere IT-spesialister innen 2030 for å møte etterspørselen i arbeidsmarkedet. Microsoft vil understreke viktigheten av at myndighetene og norske utdanningsinstitusjoner har et bevisst forhold til hvilken kompetanse vi trenger for fremtiden, all den tid KI-kompetanse vil være et økende behov i fremtidens arbeidsliv. Microsoft mener derfor at 100 nye studieplasser ikke er tilstrekkelig gitt det stadig økende behovet for IT-kompetanse i Norge. Microsoft foreslår, i tråd med bransjen, 1000 nye IKT studieplasser fra høsten 2025, og ønsker en tydeligere prioritering av de tekniske fagene på tvers av disipliner i tiden fremover.

Selv om Norge investerer i forskning og utvikling av norske språkmodeller, bør vi ta inn over oss hvor raskt dette landskapet har beveget seg. Microsoft foreslår at Norge ikke bare skal satse på nasjonale språkmodeller, men også utforske internasjonale, større og mer sikre modeller for å oppnå konkurransedyktig kompetanse og ha tilgang til sterkere KI-ressurser. Internasjonalt samarbeid spiller en sentral rolle i dette. Utover å trene egne modeller bør vi gjøre noe av norske data tilgjengelig slik at internasjonale modeller kan representere norsk språk, historie, kultur og verdier på en forsvarlig måte.

For å sikre at teknologi og KI brukes på en måte som støtter menneskerettigheter, bærekraft og innovasjon, kreves det også internasjonalt samarbeid mellom land med felles verdier og interesser. Norge har en viktig rolle i dette samarbeidet og bør derfor delta aktivt i internasjonale samarbeid som EU-programmet DIGITAL. Microsoft foreslår derfor å styrke bevilgningen på denne posten.

Vi ønsker dialog med komiteen, og svarer mer enn gjerne på spørsmål knyttet til høringsinnspillet

Norsk kulturskoleråd, høring i utdannings og forskningskomiteen.

Prop. 1 S (2024-2025). Kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen. Kap. 225, post 75.

Norsk kulturskoleråd er den sentrale interesse- og utviklingsorganisasjonen for landets kommuner og deres kommunale kulturskoler. Det er derfor gledelig at organisasjonen nå har fått en treårig bevilgning over Statsbudsjettet gjennom ordningen om søknadsbasert grunntilskudd.

I 2023 nådde Kulturskolerådet en milepæl i samarbeidet med KS. Dette handlet om fremtidens kulturskole og rollen kulturskolene kan ha. Nå flyttes perspektivet og fokuset til å være kulturskolen i fremtidens kommune. Med dette setter vi søkelys på kulturskolene som en viktig del av det kommunale tjenestetilbudet og kulturskolenes plass i kommunenes planverk.

Stortinget vedtok i 2021 visjonen «Kulturskole for alle» for landets kulturskoler gjennom behandlingen av Meld. St. 18 (2020–2021). I den samme Stortingsmeldingen ble Kulturskolerådet oppfordret til å vurdere endringer i rammeplanen for kulturskolen i tråd med endringene som ble skisserte i stortingsmeldingen. Denne oppfordringen har Kulturskolerådet tatt til følge og har utviklet en revidert og fremoverlent rammeplan for landets kommuner og kulturskoler. Gjennom behandling i Norsk kulturskoleråds Landsting i oktober 2024 ble rammeplanen anbefalt vedtatt og implementert i alle kommuner i løpet av våren 2025.

Følgende fire tema er i tråd med endringene i Meld. St. 18 (2020-21) tillagt spesiell vekt i den nye rammeplanen:

1. Barn og unges medvirkning
2. Kulturskolen som samarbeidende aktør
3. Kulturskole for alle
4. Kulturskolen i kommunalt planverk

Den nye rammeplanen for kulturskolen bærer i seg endringer som vil kunne sette landets kommuner i bedre stand til å skape mer inkluderende lokalsamfunn gjennom mer helhetlig arbeid med barn og unge og deres tilgang på kunst og kultur.

1. august 2024 trådde en ny opplæringslov i kraft. Her har kulturskolen her fått et eget kapittel, som tydeliggjør formålet med de kommunale kulturskolene:

§ 26-1 Kulturskolen i kommunen skal ha eit tilbod om kulturskole til barn og unge, organisert i tilknyting til skolen og kulturlivet.
§ 26-2 Formålet med kulturskolen. Kulturskolen skal leggje til rette for at elevane får delta i ulike aktivitetar der dei får lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstnariske uttrykk, i eit trygt og godt skolemiljø.

Kulturskolerådet Landsting vedtok 17. oktober organisasjonens justerte strategidokument “Strategi 2032 – med kulturskolen inn i fremtiden”. I dokumentet er tre strategiområder prioritert:
− Rammeplan
− Mangfold og bærekraft
− Kreativ digitalkultur

Med overnevnte har Kulturskolerådet et tydelig styringsgrunnlag for arbeidet fremover, og grunnlaget er fundamentert på føringer og forventninger gitt av Stortinget gjennom behandlingen av Meld. St. 18 (2020–2021), gjennom samarbeidet med KS, dialog med Udir, og ikke minst, gjennom medlemsdialogen med landets kommuner.

Det er med dette som bakgrunn Kulturskolerådet i budsjetthøringen i Utdannings- og forskningskomiteen vil legge frem følgende hovedpunkter med den nye rammeplanen “Kulturskole for alle” øverst som det vesentlige styringsdokumentet både for Kulturskolerådet og for landets kommuner:

− Implementering av ny rammeplan for kulturskolen: “Kulturskole for alle”.
− Mangfold i et bredt perspektiv.
− Bekymring for kulturskoleutviklingen i landets kommuner i en dyrtid.

For at Kulturskolerådet skal kunne hjelpe kommunene med å nå ambisjonen som staten har for en kulturskole for alle, ber vi om en styrking av tilskuddet på kr 3.000.000. Dette er nødvendig for å kunne hjelpe kommunene - som i en tid med krevende kommuneøkonomi – skal vedta og implementere rammeplanen, og slik nå målene om et større mangfold og et mer inkluderende kulturliv for barn og unge.

 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 50-90

I forslaget til statsbudsjett går regjeringen inn for å øke studiestøtten med 2,9 prosent. Dette er en realnedgang. Når studiestøtten økes med 2,9 prosent, og SSB anslår at prisveksten i 2025 kommer til å ligge på 3,3 prosent, sitter studentene igjen med mindre å rutte med. Dette kommer etter flere år med høy prisvekst, uten at studentstøtten har økt tilsvarende.

En undersøkelse gjennomført av Tekna i 2023 viser at studentene må klare seg med rundt 90 kroner dagen etter at husleia er betalt. Dette fører til mer tidsbruk på lønnet arbeid og mindre tid til studier.

Regjeringen har som mål at flere skal fullføre studier på normert tid og knytter omgjøring av stipend enda tettere til fullføring av grad. Realnedgang i studiestøtte gjør studentene mer avhengig av ekstrainntekt, noe som ikke er forenlig med ønsket om raskere progresjon. Teknas fagdisipliner, som ingeniørfag og naturvitenskapene, er studier som fremdeles har mye obligatorisk oppmøte. Laboratoriearbeid og seminarer må gjennomføres for å få gå opp til eksamen. Dette er ikke forenlig med mye lønnet arbeid ved siden av studiene. Det er ikke god samfunnsøkonomi at studentene bruker lenger tid på å komme gjennom studieløpet fordi de må bruke mye tid på jobb.

Skal vi sikre en god forutsigbarhet for studentene, mener vi at studiestøtten må knyttes til grunnbeløpet. Grunnbeløpet indeksreguleres årlig, så ved å koble studiestøtten til grunnbeløpet vil studentene sikres at de ikke blir hengende etter resten av samfunnet slik de blir i dag.

Tekna ber Stortinget be regjeringen om at studiestøtten økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden slik at studentene får forutsigbarhet og en støtte man kan leve av. 

Kap 260 Universitet og høgskular, post 50

I statsbudsjett er det foreslått at det skal innføres eksamensavgift for studenter som vil forbedre karakterer i fag de har bestått. Vi i Tekna er imot denne endringen, da det strider mot gratisprinsippet i utdanning i Norge. Tekna mener gratisprinsippet er viktig for å sikre kompetansetilgang i samfunnet.

Tekna ber Stortinget avvise forslaget om avgift for gjentak av bestått eksamen.

De første innspillene fra UiT Norges arktiske universitet er knyttet til Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport:

• Det er klart for detaljprosjektering av et nytt universitetsmuseum i nord, som vil ta et særlig ansvar for formidling av samisk og kvensk språk, kultur og historie.
• Videre finansiering av arbeidet med samisk leksikografi er nødvendig for at samisk språk skal bli samfunnsbærende.

Videre gir UiT innspill på forskning og løpende klimaovervåking i Arktis og nordområdene:

• Forskningsinitiativet Polhavet 2050 samler 18 norske institusjoner for å forberede Norge og verden på et isfritt polhav.
• Fartøyet FF Helmer Hanssen, en viktig ressurs for arktisk, marin utdanning og forskning, må fornyes og på sikt erstattes.

I omtalen av viktige kunnskapsleveranser fra Arktis, vil UiT særlig kommentere samarbeidsprosjektet COAT, systemet som løpende overvåker og varsler klimaendringene i nord. Når regjeringen foreslår å fjerne finansieringen til COAT, tar den ikke hensyn til at midlene går til samarbeidet mellom UiT, Norsk Polarinstitutt, NINA Meteorologisk Institutt.

UiT vil også gjøre komiteen oppmerksom på planene om et innovasjonssenter på Finnfjord, som kan ligge i forlengelsen av forskningsutlysningen til bærekraftig fôr i budsjettforslagene fra Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Klar for forprosjekt

Kunnskapsdepartementet omtaler i budsjettforslagets kapittel 260, post 50 et nytt universitetsmuseum i Tromsø. Her går det fram at prosjektet er klart for detaljprosjektering, etter at UiT og Statsbygg har levert konseptvalgutredningen for et nedskalert prosjekt på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Sannhets- og forsoningskommisjonen har pekt på et stort behov for å bygge kunnskap i majoritetsbefolkningen om Norges minoriteter og urfolk. Det nye museet, plassert på den vedtatte og regulerte tomta i Tromsø sentrum, vil gjøre kunnskapen om samisk og kvensk språk, kultur og historie tilgjengelig for mange flere enn i dag. I tillegg vil det styrke attraktiviteten og næringsutviklingen i sentrum av Tromsø.

UiT vil også minne om at regjeringen allerede i 2016 besluttet at Nord-Norge skal få et nytt universitetsmuseum, fordi tilstanden på dagens museum ikke gjør det mulig å forvalte og formidle landsdelens natur- og kulturhistorie etter lov og forskrift.

Språklig revitalisering trenger samisk ordforråd

Samisk leksikografi er en viktig del av den språklige revitaliseringen. Dette arbeidet kartlegger og utvikler ordforråd for de samiske språkene i en ny tid. Ut av et slikt systematisk og langsiktig arbeid kommer en- og tospråklige ordbøker og terminologi for ulike fagområder. I statsbudsjettet for 2024 lå det 1,5 millioner kroner på kapittel 260, post 50 til UiT for å etablere et senter for samisk leksikografi. Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister omtalte satsingen som starten på et språkløft. UiT er derfor overrasket over at regjeringen ikke satser videre på arbeidet med samisk leksikografi.

Forskning og løpende klimaovervåking i Arktis og nordområdene

I budsjettforslagets del III, 9 omtaler regjeringen forskningsinitiativet Polhavet 2050. I dette prosjektet er GoNorth og Framtidens Polhav slått sammen til ett, tverrfaglig prosjekt, som samler 18 norske forskningsinstitusjoner. Polhavet 2050 skal forberede Norge og verden på et isfritt polhav og de konsekvensene denne store naturendringen vil få for klima, økosystem, næringsliv, økonomi og sikkerhet og geopolitikk i nordområdene.

Omfanget og kvaliteten på vitenskapelig aktivitet i Arktis er avhengig av moderne og tilgjengelig infrastruktur. UiT ønsker å gjøre komiteen kjent med at fartøyet FF Helmer Hanssen er i bruk til forskning og høyere utdanning i arktiske havområder omtrent 300 døgn i året. FF Helmer Hanssen har passert normert levetid. Nødvendige reparasjoner og utbedringer forlenger levetiden, men på lengre sikt kan ikke FF Helmer Hanssen fylle rollen som en del av den norske infrastrukturen for forskning og utdanning i arktiske, marine miljø. Derfor planlegger UiT, sammen med UNIS og NTNU, en ny flytende arktisk campus.

Særlig om COAT

I omtalen av viktige kunnskapsleveranser fra Arktis, vil UiT særlig kommentere at regeringen fjerner finansieringen av samarbeidsprosjektet COAT, systemet som løpende overvåker og varsler klimaendringene i nord.

Kuttet rammer for det første norske forvaltningsorgan som Miljødirektoratet, Sysselmesteren og Finnmarkseiendommen, som ikke lenger vil få løpende rapporter med status og prognoser for klimaendringenes konsekvenser i nord. Det samme vil gjelde naturbaserte næringer i nord, som reindrift, og skogdrift.

Kuttet vil for det andre ramme Arktisk råds arbeidsgrupper og andre nasjonale og internasjonale vitenskapelige samarbeid som bruker data fra COAT til å dokumentere og håndtere klimaendringene.

For det tredje vil en avvikling av COAT svekke Norges posisjon som en internasjonalt ledende kunnskapsleverandør om klimaendringene og klimaendringenes effekter i nordområdene.

Når regjeringen foreslår å fjerne finansieringen til COAT, tar den ikke hensyn til at midlene går til samarbeidet mellom UiT, Norsk Polarinstitutt, NINA Meteorologisk Institutt. Etter at Stortinget tok driften COAT av inn på statsbudsjettet for 2024, ble COAT organisert som et eget senter. Samarbeidspartnerne har laget en avtale om bruken av midlene i tråd med oppgavene som tilfaller den enkelte institusjonen. Kuttforslaget rammer altså ikke bare UiT, men også Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og NINA. UiT kan ikke bruke av sin lavere ramme på å rette opp et kutt som rammer andre institusjoner i den norske forvaltningen, eller finansiere eksterne forvaltningsoppgaver.

Av hensyn til den nasjonale forvaltningen og det internasjonale klimasamarbeidet anbefaler UiT at midlene til COAT kommer tilbake på statsbudsjettet. Hvis det skjer på UiTs ramme på kapittel 260, post 50, er det viktig å ta hensyn til at COAT ikke er UiTs prosjekt alene. Midlene må derfor øremerkes til bruk for COAT av UiT, Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og NINA i henhold til avtalen mellom partene.

Nasjonalt innovasjonssenter for fangst, lagring og utnyttelse av karbon

Regjeringen foreslår en utlysning fra Norges forskningsråd i oppfølgingen av samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr, finansiert over budsjettene til Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

UiT har gitt næringskomiteen innspill på at denne utlysningen bør prioritere prosjekt der FoU-miljøer samarbeider med fôrprodusenter og annen industri, og at den bør rette seg mot modne prosjekt som er nær industriell realisering. Da vil midlene bidra til rask oppskalering i produksjonen av bærekraftig fôr. Innspillene baserer seg på mange års samarbeid med smelteverket Finnfjord AS, i et pilotprosjekt der alger tar opp karbondioksid og nitrogenoksid fra fabrikkrøyken. Alger renser altså røyken mens de vokser fram til å bli en sunn, kortreist og bærekraftig marin råvare i fiskefôr.

UiT ønsker å gjøre utdannings- og forskningskomiteen oppmerksom på at erfaringene fra det vellykkede pilotprosjektet og samarbeidet mellom akademia og industri er blitt til planene om et innovasjonssenter på Finnfjord i Senja. Gitt finansiering skal senteret både ta forskningen på bærekraftig fôr videre, og huse FoU-aktivitet for å fange, lagre og utnytte CO₂ fra fabrikkrøyken til andre høyverdige produkt.

Styrke desentraliserte og fleksible studietilbud

Avslutningsvis vil UiT understreke behovet for økt handlingsrom til å utvikle nye utdanninger for å møte behov i nordnorsk nærings- og samfunnsliv. Også i årets budsjettforslag setter regjeringen av midler for å styrke desentraliserte og fleksible studietilbud. UiT vil anbefale at denne satsingen i framtiden blir mer forutsigbar som virkemiddel for å utvikle studietilbud i den langsiktige dialogen med offentlig og privat sektor. Midlene bør også målrettes mer mot den aktiviteten de skal fremme.  

Unio takkar for høve til å sende innspel til Utdannings- og forskingskomiteen. Her følger Unios  hovudsynspunkt til Prop. S 1 (2024 – 2025) frå Kunnskapsdepartementet.

Budsjettet til høgare utdanning på kapittel 260, med ein realnedgang på 1,3 prosent, er for lågt. Regjeringa grunngir ikkje kvifor ho har som mål at budsjetta i høgare utdanning skal tilbake til 2019-nivå, og Unio etterlyser ei grunngjeving for dette lite ambisiøse målet.

Ein realnedgang i budsjetta kan grunngjevast med lågare aktivitet, mindre produktivitet og færre studentar. I høgare utdanning er situasjonen motsett. Universiteta og høgskulane har fleire studentar enn nokon gong, og langtidsplanen for høgare utdanning og forsking peiker på samfunnskritiske område som vi treng langt meir forsking på.

Unio ber Utdannings- og forskingskomiteen trappe opp forskingsinnsatsen til minst 1,25 prosent av BNP, for å møte kunnskaps- og omstillingsbehova i samfunnet.

Samfunnets evne til beredskap i møte med kriser er blitt langt viktigare enn ho var i 2019. Her har høgare utdanning ei særs viktig rolle. Vi kan ikkje møte framtidas utfordringar med å sjå tilbake i tid. Det er både korttenkt og uansvarleg.

Unio meiner at Regjeringa ikkje tar den alvorlege økonomiske situasjonen i høgare utdanning på alvor. Kutta i sektoren har allereie sett spor. Universiteta og høgskolane må nedbemanne og leggje ned studietilbod, også tilbod til yrke som samfunnet treng. Vitskapelege tilsette får redusert forskingstid, og fagmiljøa forsvinn. Dette rammar arbeidsvilkår, studiekvalitet og moglegheit til å gi forskingsbasert utdanning.

Unio meiner regjeringa i kvart budsjett i perioden har nedprioritert høgare utdanning.  Vi ber Utdannings- og forskingskomiteen om å sikre langsiktig og tilstrekkeleg basisfinansiering i høgare utdanning, slik at vi investerer i det vi skal leve av når vi ikkje lenger har rekordoverskot av oljepengar å ta av. Utdanning, forsking og kompetanse er svaret på framtidas utfordringar.

Unio er svært kritisk til regjeringas innsparingsmetodar. Under dekke av tillitsreforma skriv regjeringa at universiteta og høgskulane «kan ta betaling for gjentak av beståtte eksamenar». Samstundes reduserer regjeringa løyvinga med 22,3 mill. kronar frå 2025, noko som vil tvinge fram innsparing ved institusjonane. Dette er identisk metode frå budsjettet for 2024, der universiteta og høgskulane vert tvungne til å innføre studieavgift for utanlandsstudentar. Dette er innsparingsmetodar som klart går ut over gratisprinsippet i høgare utdanning.

Unio ber Utdannings- og forskingskomiteen fjerne alle slike usosiale innsparingsmetodar, slik at høgare utdanning framleis kan vere tilgjengeleg for unge og vaksne frå alle samfunnslag, ikkje berre dei rikaste blant oss.  

Eit av dei mest utjamnande tiltaka vi har i samfunnet vårt, er tilgang på økonomisk stønad medan vi studerer. Dei siste åra har også studentar merka dyrtida, og fleire må jobbe meir for å dekke daglege kostnader. Neste års budsjett vil gi ei reell nedgang i støtta til studentane. Unio ber Utdannings- og forskingskomiteen om å sikre betre vilkår for studentane. Vi krev ei studiestøtte på 1,5 G frå 2025, og på 2G på lengre sikt. Beløpet må knytast til grunnbeløpet i folketrygda, slik at studentane får trygge finansielle rammar og kan konsentrere seg om studia.

 Studiestøtte

Først vil vi takke Stortinget for siste års satsninger på studiestøtta. NSO mener at det er den type satsing på kunnskap som vi trenger. Likevel har vi en lang vei å gå, før vi studenter har like muligheter til å fullt ut kunne prioritere studiene.

Ifølge Finansdepartementet vil «de samlede gevinstene [av at flere fullfører på normert tid] trolig langt overstige ev. merutgifter til utdanningsstipend og resultatbasert uttelling [1].» Dersom studenter i snitt fullfører 6 måneder tidligere vil statens handlingsrom vil øke med 7,7 mrd. 2024-kroner i 2033 [2]. Den beste måten å oppnå raskere gjennomføring, er å sørge for en studentøkonomi som gjør at vi kan bruke tid og kapasitet på å tilegne oss de ferdighetene vi trenger for å bli en best mulig ressurs for samfunnet. Videre vil det bidra til en bærekraftig studentøkonomi som også øker studenters livs- og utdanningskvalitet.

Prisjustering av studiestøtten er utilstrekkelig og svekker kjøpekraften. Hele 20 % over 20 år [3]. Det handler om at bokostnader utgjør en større del av studenters utgifter enn KPI legger til grunn. Hvis Stortinget ønsker at studenter skal opprettholde kjøpekraften er det nødvendig å justere studiestøtten etter grunnbeløpet. Kostnadene for en manglende satsing på studiestøtten kan langt overstige kostnadene ved å sikre en bærekraftig studiestøtte. Samfunnets utgifter om 5 % av studentene blir forsinket med 6 måneder er 2,2 mrd., lik de for innføring av 1,5 G [4]^, [5].

NSO mener  

• At studiestøtten må økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden

Eksamensavgift

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å innføre en mulighet for institusjonene å ta en eksamensavgift for å forbedre en allerede bestått eksamen. NSO er svært kritiske til dette.

Med en allerede svært trang studentøkonomi må mange studenter jobbe ved siden av studiene. Dette går utover tiden vi bruker på å øve til eksamen, som igjen kan føre til dårlige karakterer.
Å velge mellom gode karakterer eller å betale husleia er umulig. Vi tror heller ikke forslaget vil bidra til raskere gjennomføring. Med dette forslaget vil derimot flere velge å stryke med vilje for å slippe å betale for et nytt forsøk. Dette kan føre til at flere bruker lengre tid på å gjennomføre.
 
Å forbedre karakteren er en viktig rettighet. Årsaker utenfor studentens kontroll kan føre til at eksamen ikke gikk slik vi hadde planlagt, f.eks. kan studenten ha to eksamener på rad. En eksamensavgift vil påvirke studenters mulighet til å komme inn på master eller PhD, eller studenten som vil få bedre karakter sånn at de kan sikre seg drømmejobben. Uflaks, dårlige perioder eller ønske om å gjøre det bedre, skal ikke skal straffes. Gratisprinsippet skal sikre at alle har lik rett og mulighet til utdanning. Enhver avgift som skaper økonomiske barrierer, er enda et steg i retning av skolepenger for norske studenter.

 NSO mener  

• At forslaget om eksamensavgift må forkastes

Konvertering av studiestøtten

Framfor å ta tak i utfordringene som bidrar til at studenter ikke fullfører, valgte sist regjering i 2019 å legge ansvaret for frafall over på studentene. Nå, selv uten å ha evaluert ordningen, velger regjeringen å legge ytterligere ansvar på studentene. Igjen, uten å ta tak i de faktiske problemene. Endringene i konverteringsordningen kan føre til at vi som samfunn ender opp med færre lærere, sykepleiere og leger. Både lærer- og legeutdanninger har lange integrerte studieløp, med større risiko for å sitte igjen med høy gjeld dersom man ikke fullfører. Da mister samfunnet kompetanse og beredskap for fremtiden. Forslaget legger også regninga for å velge feil studium over på studentene. I fjor høst kunne vi lese at andelen unge som planlegger å ta høyere utdanning har gått ned med 10 prosentpoeng fra 2021 til 2023.[6]

NSO mener  

• Forslaget om endringer i konverteringsordningen må forkastes

Kutt i sektoren

Høyere utdanning har en sentral rolle i det norske samfunnet og utdanningsinstitusjonene skjøtter et viktig samfunnsvar. Når regjeringen nå kutter budsjettene med 1,3 % kan dette få store konsekvenser, også for studentenes utdanningskvalitet.

NSO vet at når utdanningsinstitusjonene må gjøre prioriteringer på grunn av stramme budsjetter, gjøres det først grep som påvirker studentenes utdanningskvalitet. Den siste tiden har vi sett at studenter tvinges til å skrive oppgaver sammen med andre studenter for å kutte kostnader knyttet til veiledning. Kuttene gjør at fag og studier må legges ned, inkludert utdanninger som er viktige for fremtidens helsetjenester.

 NSO mener  

• At kuttene i sektoren må reverseres

Om NSO: 

Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for 34 ulike studentdemokrati ved norske universiteter og høyskoler. Totalt har medlemslagsinstitusjonene om lag 270 000 studenter. 

Kontakt Norsk studentorganisasjon

• Kaja Ingdal Hovdenak (leder), 957 92 556, leder@student.no  
• Sigve Næss Røtvold (velferds- og likestillingsansvarlig), 982 25 997, velferd@student.no
• Jonas Ohlgren Østvik (politisk rådgiver), 922 62 962, jonas@student.no
• Karsten Werner Nielsen (kommunikasjonsrådgiver), 930 48 407, karsten@student.no

[1] Budsjettspørsmål 168, statsbudsjett 2021 (https://www.regjeringen.no/id2765700/?term=student&page=34&expand=2781699)

[2] Perspektivmeldingen 2024 (s. 147 / https://www.regjeringen.no/id3049290/?q=7,7&ch=7#match_4)

[3] Studiestøttenes kjøpekraft (https://www.akademikerne.no/ny-rapport-studiestottens-kjopekraft-har-gatt-ned)

[4] Hva koster det å stenge utdanningssektoren? (https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/418095?_ts=17178bb8b28)

[5] https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2021/statsbudsjettet-2021-svar-pa-budsjettsporsmal/id2765700/?bq=studiest%C3%B8tte&expand=2772347

[6] https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/unges-utdannings-og-yrkesvalg-2023

NHO Mat og Drikke er en medlemsstyrt og partipolitisk uavhengig arbeidsgiver- og næringspolitisk forening for virksomheter innen mat-, drikke- og bionæringen, tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

I dette notatet kommenteres programkategoriene 07.20 Grunnopplæringa, 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning, 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring og 07.60 Høyere utdanning og forskning.

Prop. 1 S ( 2024 - 2025 ) ( kapitler fordelt til utdannings - og forskningskomiteen)

NHO Mat og Drikke har følgende hovedbudskap til budsjettforslaget:

• En mer praktisk grunnskole
• Økt tilskudd til lærebedrifter.
• Midler til nasjonale, bransjemessige utdanninger i fagskolen
• En styrking og videreføring av Bransjeprogrammene for kompetanseutvikling.
• Studieplasser i veterinær og i dyrepleierutdanningene.

Programkategori 07.20 – Grunnopplæringa

NHO Mat og Drikkes medlemsbedrifter melder hvert år i NHOs Kompetansebarometer at faglært arbeidskraft innen håndverk og tekniske fag er den kompetansen de har aller mest behov for. Vi er derfor glade for alle tiltak som skal øke gjennomføringen i disse utdanningene, og gjøre ungdomsskoletrinnet mer praktisk og motiverende.

210 Millioner til en mer praktisk skole

Gjennom stortingsmelding 34 En mer praktisk skole har regjeringen rettet oppmerksomheten mot utfordringene i dagens skole. Det er prisverdig at man for første gang ser på overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet (5.-10. klasse), men regjeringens forslag om 210 millioner kroner til å følge opp tiltakene i stortingsmeldingen monner ikke. Med det vi oppfatter som en tverrpolitisk enighet om at det nå er grunnskolen sin tur, har vi muligheten til å gjøre en forskjell, men det vil koste penger.

Det er en sammenheng mellom motivasjon for læring og undervisningsformen i grunnskolen, og NHO Mat og Drikke mener en mer praktisk skolehverdag er en viktig del av løsningen. Det bør bevilges betydelig mer penger til både utstyr, råvarer/materialer og ikke minst til opplæring av lærere for å kunne ta i bruk nytt utstyr i grunnskolen. Dette vil være et stort økonomisk løft, men kostnadene med frafall og utenforskap senere i livet henger nøye sammen med mestring og resultater i grunnutdanningen.

Rentekompensasjonsordningen via husbanken, hvor kommunene kan låne penger til å bygge skoleverksteder og investere i utstyr bør forsterkes med rene tilskudd til nødvendig oppgradering.

Videregående skole

I videregående skole er vi bekymret over at stadig flere linjer innen skognæringen og matforedling legges ned. Med synkende elevtall og en presset skoleøkonomi må fylkeskommunene gjøre sine prioriteringer og justere tilbudsstrukturen, men dessverre legges det for lite vekt på hvilke næringer som er viktige for nasjonen og det lokale næringsliv i disse prioriteringene. NHO Mat og Drikke er opptatt av at fylkeskommunene tilføres tilstrekkelige midler til å opprettholde de linjene som næringslivet har behov for.

I tillegg merker vi oss at det ikke er bevilget en krone til å løfte utstyrsnivået i den videregående skolen.

Tilskudd til lærebedrifter må økes

Det er positivt at regjeringen vil bruke penger på å styrke opplæringen og øke antall læreplasser, men kostnadene for bedriftene som har tatt på seg et opplæringsansvar må kompenseres i denne tiden som er svært økonomisk anstrengt. NHO Mat og Drikke ber derfor om en økning av lærlingtilskuddet tilsvarende økningen i tilskudd til en skoleplass i videregående skole, og at alle typer lærlinger utløser tilskudd til lærebedriften.

Programkategori 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning

Regjeringen foreslår en økning på 1000 studieplasser i fagskolen i 2025, og en opptrapping på samme nivå de neste fem år. Det er gledelig at det nå planlegges en opptrapping. Fagskolen er, og vil fremover bli en stadig viktigere brikke i å redusere det udekkede behovet for kompetanse.

En utfordring i dagens finansierings- og eiermodell er å sikre at nasjonale og bransjemessige utdanningsbehov i fagskolen blir sikret finansiering. I dag må slike utdanningstilbud konkurrere med lokale kompetansebehov og studieplasser i det enkelte fylket. En øremerking eller egen pott til fagskoler som tar et nasjonalt ansvar bør legges inn i budsjettet.

 Hele 7 av 10 av medlemsbedriftene i NHO Mat og Drikke forventer en økning av behovet for fagskoleutdannede de nærmeste årene. Mange bedrifter sliter med å få tak i denne kompetansen, og det påvirker konkurransekraften negativt. NHO Mat og Drikke mener man må legge Fagskolerådets anbefaling til grunn, og legge til rette for en opptrappingsplan hvor man har 50 000 studieplasser i 2030.

Programkategori 07.50 - Kompetansepolitikk og livslang læring. Treparts Bransjeprogram for kompetanseutvikling.

Styrke treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling.

I inneværende år er det fem Bransjeprogram for kompetanseutvikling. 14 bransjer har nominert seg med ønske om nye program eller videreføring av vellykkede eksisterende program.  Regjeringen foreslår å videreføre ett og opprette to nye Bransjeprogram i 2025, og kaller det en styrking. NHO Mat og Drikke har som mange andre bransjer svært gode erfaringer med det trepartssamarbeidet bransjeprogrammene er tuftet på, og ønsker en økt satsning på disse i de bransjer som har vist seg å lykkes med kompetanseheving.

Flere Bransjeprogram ble opprettet under pandemien, men bransjeprogrammene som sådan er ikke et pandemitiltak, men et viktig kompetanse-hevingsredskap i næringslivet og et ekte trepartssamarbeid som må videreføres slik det også er påpekt i Hurdalserklæringen.

Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forskning. 18,3 millioner kroner til å finansiere 255 nye studieplasser.

10 nye studieplasser i veterinærmedisin

Det er svært gledelig at det foreslås å opprette 10 nye studieplasser i veterinærmedisin.
Veterinærmedisinsk utdanning blant de utdanninger det er størst behov for å øke.

NHO Mat og Drikke organiserer smådyrklinikkene i Norge og har på vegne av disse i en årrekke påpekt en kraftig underdekning av studieplasser innen veterinær- og dyrepleierutdanningene.

NHO Mat og Drikke mener at det er behov for en opptrappingsplan med øremerkede midler til økning av innenlands studieplasser for å dekke et økende behov for denne kompetanse i dyreklinikkene.
Covid-19 har også vist hvor viktig det er å ha veterinær kunnskap i klinisk praksis, i forskningen på helseområdet, i forvaltningen og ikke minst god veterinærdekning for nødvendig beredskap.

Videreutdanning av lærere og skoleledere (kap. 226 post 22)

• Lektorlaget ber Stortinget øke budsjettposten for videreutdanning for lærere og lektorer.

Posten er redusert for blant annet å finansiere veiledning av nyansatte. Lektorlaget mener det er svært beklagelig at regjeringen foreslår å ta av videreutdanningsmidler for å finansiere veiledning av nyansatte. Dette må ikke settes opp mot hverandre.

Vi minner om NOU 2022:13 som slo fast at det er relativt få lærere som kan ta videreutdanning årlig. Det er bred enighet om målet om at flere grupper lærere skal få bedre muligheter for videreutdanning enn i dag.

LK20/LK20s stiller også økte krav til lærerne. I videregående opplæring ønsker en at fullføringsreformen skal føre til bedre gjennomføring og til at nivået på studieforberedtheten skal økes. Da må en også sørge for at lærerne får nødvendig videreutdanning.

Videre vil Lektorlaget understreke at alle lektorer, også de som møter minstekravene for tilsetting og undervisning, trenger jevnlig faglig oppdatering. Gode etter- og videreutdanningstilbud vil heve kvaliteten på undervisningen, styrke faglig samarbeid og bidra til å beholde faglige ressurspersoner i skolen.  

Lektorlaget ber regjeringen sørge for en dimensjonering av kompetanse for kvalitet som gjør at også lektorer som tilfredsstiller minstekravene til kompetanse, får nødvendig faglig påfyll. 

Gode rammer for videreutdanning er avgjørende for å gjøre videreutdanningen mulig for alle. Det er beklagelig at Regjeringen foreslår en videreutdanningsordning som innebærer 25 % permisjon for å ta 30 studiepoeng. Dette er en reduksjon fra dagens ordning med 37,5 % permisjon.

Når videreutdanningsordningen utvides til å romme flere ansattgrupper i skolen, må budsjettposten også økes.

Tilskuddsordning for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere (kap. 226, post 61)

• Lektorlaget er glade for at tilskuddsordning også skal romme nyutdannede i videregående opplæring, og ber Stortinget vurdere om den foreslåtte bevilgningen er tilstrekkelig for å romme behovene i både barnehage og videregående opplæring.

Vi beklager at en ikke innfører en forskriftsfestet rett til veiledning. Veiledning tidlig i yrket er viktig for å beholde lærerne i skolen.

Kvalitetssikring av eksamen (kap. 226, post 21)

• Lektorlaget ber om at økningen fra revidert budsjett for 2024 til sensorskolering videreføres og at sensorskolering er obligatorisk. I tillegg må tiden per besvarelse som sensureres øke med 10 minutter, til 36 minutter.

Kvalitetssikring av eksamen må ikke kun handle om likeverdig og trygg eksamensgjennomføring eller videreutvikling av eksamensformer. Kvaliteten på eksamen sikres også gjennom kvaliteten på sensorene og sensorenes arbeidsbetingelser. 

Fullføringsreformen må fullfinansieres i flere år framover (kap. 225, post 69)

• Lektorlaget ber om at øremerkingen av Fullføringsreformens fullføringsrett blir videreført i flere år fremover.

Det foreslås en øremerking på 320 millioner kr til å bygge ut opplæringstilbudet i videregående opplæring med fullføringsrett. Øremerkingen er viktig. Siden 2021 har realverdien av kommunesektorens frie inntekter vært fallende. Det økonomiske handlingsrommet for fylkeskommunene har blitt svekket. Netto driftsresultat er forverret og under det anbefalte nivået for en rekke fylkeskommuner. Heller ikke årets forslag endrer dette bildet.

Regjeringen ønsker mer praktisk læring på 5.-10. trinn, samtidig som fylkeskommunene legger ned studieforberedende utdanningsprogram som er praktisk innrettet. Musikk, dans og drama og kunst design og arkitektur er eksempler på utdanningsprogrammer som rammes først.

Lektorlaget er svært bekymret for fremtidens videregående opplæring dersom det brede tilbud av utdanningsprogrammer forsvinner. Dette kan gå på bekostning av elevenes motivasjon og en økning i frafall.

Det er i overkant optimistisk å tro at midler til fullføringsreformens fullføringsrett er ferdig finansiert i 2026, slik det er beskrevet i budsjettforslaget.

Bøker og læremidler

• Lektorlaget etterlyser øremerkede tilskudd til fysiske lærebøker og andre læremidler både i grunnskolen og i videregående opplæring.

Kvalitet i læremidlene er en viktig forutsetning for opplæringen. Det er fortsatt et etterslep i oppdateringen av læremidler etter LK20/LK20S. Det er svært skuffende at regjeringen ikke prioriterer dette. Når kommune- og fylkeskommunenes økonomi er trang, blir læremidlene en typisk salderingspost.

Flere studieplasser på PPU 

• Lektorlaget ber Stortinget øke antall studieplasser på PPU.  

Regjeringen vil styrke rekruttering til læreryrket. Mange står flere år i kø for å få tatt PPU for å kvalifisere seg.  Det er beklagelig at vi ikke ser større satsing på PPU for å kvalifisere mastergradsutdannede til skolen. Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) kvalifiserer akademikere med fagkompetanse for undervisning etter kun ett års utdanning

Studiestøtten

• Lektorlaget ber Stortinget om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, og heve den til 1,5 ganger grunnbeløpet.

Vi viser ellers til skriftlig innspill fra Akademikerne angående studiestøtten for utdyping.

Grunnopplæringa 

Særtilskuddet til kombinerte private grunnskoler  

Det var turbulens mellom lansering av budsjettproposisjonen i fjor og RNB et halvår seinere da kutt i privatskolesektoren langt på vei ble kompensert gjennom et særtilskudd.  

 Det er bra at departementet vil videreføre særtilskuddet til kombinerte skoler, men økning til bare 90 mill. gir inntrykk av at regjeringa verken planlegger å indeksregulere summen på 300 mill. eller øke summen ut fra økt elevtall når overgangsordninga er fullt innført i 2029.  

 Abelia ber Stortinget gjennom budsjettforhandlingene som et minimum sikre indeksregulering av særtilskuddet og økning av summen ut fra økt elevtall i takt med innføringa av overgangsordninga fram mot 2029. Ei mer optimal løsning vil være å omgjøre særtilskuddet til kombinerte skoler til en sats som beregnes ut fra tilskuddsgrunnlaget tilsvarende tilskuddsberegninga for øvrig. Det ville gitt forutsigbarhet for skolene, og alle parter hadde unngått årlige diskusjoner rundt tilskuddet.  

Kapitaltilskudd til private skoler  

Det er bra at summen i kapitaltilskuddsposten er indeksregulert i år. Det er likevel langt igjen til likeverdig finansiering av en elevplass i offentlige og private skoler. Et nøkternt anslag viser at offentlige skoler bruker om lag 20 000 kr. pr. år pr. elev på kapitalkostnader, eller investeringer i bygg og anlegg. Kapitaltilskuddet som friskoler får, er på under 10 % av dette. Elever og foresatte har rett til å velge et alternativ til den offentlige skolen, og også disse elevene trenger et bygg å ha skole i.  

Overheadkostnader 

Også private skoler har kostnader tilknytta bl.a. personal, regnskap, eiendomsforvaltning og saksbehandling, men overhead-/fellesadministrative kostnader er ikke del av tilskuddsgrunnlaget for friskoler. Private barnehager får administrasjonspåslag i sin tilskuddsmodell. Et påslag på 4 pst. i tilskuddet til private grunnskoler og videregående skoler vil være rett nivå. 

Finansiering av individuell tilrettelegging  

I april uttalte KD: Departementet ser at det kan være mangler i kostnadsdekningen for spesialundervisningen i noen private grunnskoler. Departementet mener imidlertid at det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag og mer utredning om det skulle vurderes endringer i finansieringen av spesialundervisning i private skoler. Dette måtte ev. også ses i sammenheng med finansieringen av spesialundervisningen i kommunale skoler. (kilde:  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rapport-om-tilskudd-til-private-grunnskoler/id3033567/ ) 

Friskoleorganisasjonene har verken fått signal fra KD eller Udir om at utredning pågår. Vi ber derfor Utdannings- og forskningskomitéen anmode Kunnskapsdepartementet om å igangsette utredning snarest. Målet må være at vedtak om individuell tilrettelegging blir finansiert uansett hvilken skole elevene går i og uten at det går ut over øvrig skoledrift.   

Toppidrett (Post 79 Toppidrett) 

Budsjettproposisjonen fast at toppidrettstilskuddet gjeld skular som i tillegg til godkjenninga etter privatskulelova er godkjende som toppidrettsgymnas av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. [...] Skular med tilbod om toppidrett som er godkjende av Olympiatoppen, blir ikkje automatisk omfatta av ordninga med særskilt toppidrettstilskot.  

Noen skoler får mens andre skoler altså ikke får toppidrettstilskudd  - selv om de også er godkjente som toppidrettsgymnas. Budsjettproposisjonen sier videre: Målet med tilskotet er at dei skulane som er omfatta av ordninga, kan legge til rette for at toppidrettsutøvarar kan kombinere trening med vidaregåande opplæring. Just dét er målet også med toppidrettsgymnasene som ikke omfattes av ordninga.  

Abelia ber Utdannings- og forskningskomitéen anmode Kunnskapsdepartementet om å rydde opp i forskjellsbehandlinga umiddelbart. Tilskuddet bør regelfestes; alle skoler med lik godkjenning må være tilskuddsmottakere.   

Realfagssatsning i grunnskolen  

Regjeringa foreslår å styrke realfagsopplæringa i grunnskolen med ei nasjonal satsing på matematikk og naturfag med hhv 15 mill. kroner og 10 mill. kroner. Abelia er glad for at regjeringa anerkjenner behovet for satsing på realfagene, men er bekymra for at dette ikke er nok. Vi er positive til at flere elever får fordype seg faglig og får tilrettelagt undervisning slik våre medlemmer Norges Realfagsgymnas og Norges realfagsungdomskole tilrettelegger for.  

Høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) 

Regjeringa foreslår midler til 1000 nye fagskoleplasser i 2025. 100 av studieplassene skal gå til Industrifagskolen; det er bra fordi det svarer på kompetansebehov uttrykt gjennom f. eks. NHOs Kompetansebarometer.  

Flere av Abelias fagskolemedlemmer leverer utdanninger innafor tekniske fag og helse- og velferdsfag – prioriterte felt for de nye studieplassene. Våre medlemmer melder om stor interesse for disse utdanningsområdene, og har høye forventninger til fordelinga av nye studieplasser. 

For andre av Abelias fagskolemedlemmer avgjøres veksten av akkrediteringstempoet hos NOKUT, ikke tildeling av studieplasser. Vi er derfor glade for 12,5 mill. mer til NOKUT, og har forventninger til resultatet: NOKUT kommer snarest gjennom akkrediteringskøen, og leverer heretter effektiv saksbehandling med veiledning underveis i søknadsprosesser, effektive tilsyn, har klare frister for egen saksbehandling, og kommer snart i gang med institusjonsakkreditering. 

Forskning og høyere akademisk utdanning  

I Abelias omstillingsbarometer peker pilene på sentrale indikatorer som innovasjon, gründerskap, forskning, teknologi, digitalisering og kompetanse stadig nedover. Mens våre nordiske naboer satser stort på forskning og innovasjon for å sikre vekst, verdiskaping og velferd, underinvesterer forslaget til statsbudsjett for 2025 i framtida. Regjeringas kunnskapspolitikk virker mer opptatt av å søke bakover mot det såkalte "normalnivået i 2019" enn å sikte framover mot de ambisiøse 2030-målene for klimakutt, sysselsetting og eksportvekst. Det er ikke tilstrekkelig.  

Det er gledelig at regjeringen nå gjør Retur-EU-ordninga permanent, slik at norske forskningsmiljøer og bedrifter kan fortsette suksessen i Horisont Europa. I tillegg gleder vi oss over 1000 nye studieplasser til fagskoler, 100 nye IKT-studieplasser, 70 millioner til kvanteforskning og 40 millioner til norske og samiske språkmodeller. Disse tiltakene har imidlertid til felles at de kun tar oss et lite skritt på veien.   

Abelia savner et helhetlig løft for forskning, innovasjon og utdanning i budsjettet. Dette innebærer også ei satsing på FoU i næringslivet og styrking av samarbeidet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner om anvendt forskning. Vår tids mest suksessrike selskaper investerer store summer i FoU. Danske Novo Nordisk, som nå er Europas mest verdifulle selskap, bruker hele 14 % av omsetningen sin på FoU. De største, statseide børsnoterte selskapene i Norge har en FoU-andel ned mot 0,3 %.  

Et første steg vil være å trappe opp offentlig investering i FoU til 1,25 % av BNP for å få fart på arbeidet med å nå myndighetenes mål om at næringslivet skal investere 2 % av verdiskapingen i FoU. Det vil stimulere den mest bruksretta og omstillingsvennlige forskninga som er fundamentet for ei vellykka og inkluderende omstilling med nye, grønne arbeidsplasser.  

Avslutningsvis viser vi til høringsinnspill fra Foreningen for Innovasjonsselskaper (FIN), og nevner kort to forslag derfra:  

• øremerke 160 mill. kr. til ordningen for tidligfase teknologioverføring i Forskningsrådet 

• styrke dagens FORREGION med FORREGION II, hvor beløpsgrensene for kvalifiseringsstøtte og hovedprosjekt settes lavere enn i dagens FORREGION. Ordningen bør trappes opp over en toårsperiode til 250 mill. kr med 125 mill. kr. i 2025 

• PBL (Private Barnehagers Landsforbund) ber Stortinget, i påvente av innføring av et nytt finansieringssystem, sikre at alle private barnehager får dekket sine reelle pensjonskostnader. Dette er både i tråd med intensjonen i «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager» og dommen fra Oslo tingrett avsagt 14. mars i år. I 2024 har 72,9 prosent av et utvalg på 1.411 PBL-barnehager høyere pensjonsutgifter enn de får dekket gjennom driftstilskuddet. Det indikerer at PBLs samlede medlemsmasse får 170 millioner kroner mindre i pensjonstilskudd enn de har i reelle pensjonsutgifter i 2024.  
• PBL ber Stortinget anmode regjeringen om å justere satsene for kapitaltilskudd til private barnehager, slik at tilskuddene reflekterer barnehagenes reelle kostnader til drift, vedlikehold og utvikling av barnehagebygg i et livsløpsperspektiv.  
• PBL ber Stortinget gjeninnføre private barnehagers rett til å låne penger i Husbanken. Systematisk økonomisk forskjellsbehandling av private og kommunale barnehager, samt politisk skapt risiko og uforutsigbarhet, gjør det svært vanskelig for private barnehager å få nødvendige lån, blant annet til nødvendige oppgraderinger, i ordinære finansieringsinstitusjoner.  

Begrunnelse for PBLs innspill 

PBL er opptatt av å få på plass et finansieringssystem som er bærekraftig, forutsigbart og likeverdig. Systemet må sette alle barnehager, uavhengig av eierskap, i stand til å levere på de kvalitetskravene Stortinget har innført, og gi barnehagene finansiering for nye krav fra det tidspunkt kravene er innført. 

Private barnehager får, som en integrert del av tilskuddssystemet, et pensjonspåslag på 10 prosent av brutto lønnsutgifter i hjemkommunenes egne ordinære barnehager. I statsbudsjettet for 2024 fullførte regjeringen kuttet i pensjonspåslaget i driftstilskuddet for private barnehager, fra 13 til 10 prosent. Med ytterligere 100 millioner kroner inndratt i 2024, har regjeringen samlet kuttet 600 millioner kroner i årlig tilskudd fra private barnehager i nedjustert pensjonspåslag. Dette er mer enn samlet overskudd i sektoren, som i 2021 og 2022 var på henholdsvis 532 og 297 millioner kroner. 

Private barnehager som har høyere pensjonskostnader enn det pensjonspåslaget dekker, kan søke kommunen å få dekket kostnadene. Et viktig premiss for kuttet i pensjonspåslaget var at det skulle komme på plass en forbedret søknadsordning for å sikre barnehager som av ulike årsaker har høyere pensjonskostnader enn det de får dekket. Snart tre år etter kuttet i pensjonspåslaget, har sektoren ennå ikke fått en søknadsordning som sikrer barnehagene dekning til å betale for de ansattes pensjoner.   

I sum svekker kuttene og den dysfunksjonelle søknadsordningen private barnehagers muligheter til å opprettholde konkurransedyktige lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for sine ansatte.  

Selv om private barnehager etter loven har krav på å bli økonomisk likeverdig behandlet med kommunale barnehager, får private barnehager nå mindre enn 90 kroner i offentlig finansiering, per 100 kroner som kommunene bruker på tilbudet i egenregi. 

Slik blir det betydelige offentlige besparelser av å bruke private barnehager.  

Ifølge helt ferske beregninger, utført av Agenda Kaupang, har den gjennomsnittlige årlige besparelsen ved private barnehager vært 4,3 milliarder kroner de siste fem årene. Deres analyser viser besparelser ved private barnehager på hele 6 milliarder kroner i 2023, høyere enn de har målt noen gang tidligere.  

Private barnehager vil gjerne bidra med tilbud av høy kvalitet og stort mangfold, og med konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte. I sektoren er det også høy grad av anerkjennelse for at private barnehager fortsatt skal gi samfunnet mer velferd per brukte offentlige krone, sammenlignet med kommunale barnehager. 

Men slik utviklingen har vært de siste årene, er finansieringen av sektoren ikke lenger bærekraftig. Konsekvensen er at mange gode barnehager tvinges til å legge ned svært populære tilbud. 

• I 2022 hadde 45 prosent av alle ordinære private barnehager et negativt årsresultat. 
• I perioden 2021-2023 er det blitt 184 færre private barnehager, mot 27 færre kommunale barnehager. 

Dessverre blir PBL hver eneste uke kontaktet av medlemsbarnehager som, på grunn av økonomiske utfordringer, vurderer å legge ned virksomheten. 

Mulig nytt finansieringssystem 

Høsten 2024 har de politiske partiene på Stortinget forhandlet om et mulig nytt barnehageforlik. 

Endringer av finansieringssystemet har stått sentralt i disse samtalene. Men i skrivende stund er det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til hvordan fremtidig finansiering av private barnehager vil bli. 

Det vi imidlertid vet, er at vedtak om endringer i finansieringssystemet som helhet ikke vil tre i kraft før tidligst i 2026. Da kan det for mange barnehager være for sent. 

Derfor vil PBL på det sterkeste oppfordre Stortinget til å ta noen grep på kort sikt, for å bidra til å ivareta den kvaliteten og det mangfoldet i tilbud som private barnehager representerer, frem til et eventuelt nytt finansieringssystem er på plass. 

Om PBL 

• PBL er Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager, stiftet i 1993. 
• PBL har om lag 1.900 medlemsbarnehager i 214 kommuner i alle landets fylker. 
• Våre medlemmer representerer mangfoldet i barnehagesektoren, de er selskaper, stiftelser og foreninger. Halvparten av våre medlemmer er enkeltstående barnehager, mens resten inngår i et fellesskap på to eller flere barnehager. 
• PBL har hatt hoved- og hovedtariffavtale med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta siden 1997. 
• Siden 2014 har det vært en forutsetning for å være medlem i PBL at barnehagene har en tariffavtale som også regulerer tjenestepensjonen 

Forskerforbundets kommentar til forslag til statsbudsjett for 2025

Kritisk nedbygging av universitets- og høyskolesektoren
For UH-sektoren innebærer forslag til statsbudsjett en realnedgang på 1,3 prosent. Hele 27 av 35 private og statlige universiteter og høgskoler får realnedgang i budsjettet for 2025. Dette er stikk i strid med regjeringsplattformen hvor det heter at regjeringen vil «auke basisfinansieringa for universiteter og høyskoler».

I budsjettforslaget kuttes det 632,5 millioner kroner, i hovedsak som følger av utfasing av rekrutteringsstillinger og studieplasser i Utdanningsløftet fra 2020. Men det skyldes også kutt på 167 millioner kroner «for å frigjere midlar til omprioriteringar». Dette er et direkte kutt i institusjonenes basisbevilgninger, på linje med ABE-kuttene som regjeringen i Hurdalsplattformen lovte å avskaffe. Siden Regjeringen Solberg startet med sine effektiviseringskutt i utgjør sektorens akkumulerte reduksjon i grunnbevilgningene 2,75 mrd. kroner med årets budsjett.

Kuttene i UH-sektoren har pågått over tid og rammer nå den faglige virksomheten. Det kuttes i studietilbud og forskningsaktiviteter. Ved flere institusjoner varsles nedbemanning og oppsigelser. Kuttene rammer studentene, fagmiljøene og den samlede kunnskapsberedskapen. Det tar lang tid å bygge opp solide fagmiljøer, og kunnskap og kompetanse er viktigere enn noen gang. Det må satses langt mer ambisiøst på høyere utdanning. Institusjonene må sikres forutsigbare rammebetingelser og ha et handlingsrom som tar høyde for svingninger i studentrekruttering.

Tilbakeføringen av rammebevilgningene til universiteter og høyskoler til 2019-nivå er svært uheldig og i strid med regjeringens egne ambisjoner. Bevilgningene ligger allerede i dag omtrent på 2019-nivå, til tross for langt flere ansatte og studenter. Tilbakeføringen innebærer derfor redusert kapasitet og kvalitet på forskning og høyere utdanning.  

Flere oppgaver som skal løses med færre ressurser, vil også svekke ansettes arbeidsvilkår og være kritisk for forskerrekrutteringen. Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra 2022 viste allerede da at én av tre fast vitenskapelig ansatte har vurdert å slutte eller har søkt seg bort fra akademia. Høyt arbeidspress var den viktigste årsaken til dette. Samtidig vil bare én av tre unge forskere og bare én av fem postdoktorer, anbefale andre unge en forskerkarriere. Med dette budsjettforslaget fortsetter regjeringen med stø kurs i feil retning.

Fjerningen av øremerking av stipendiatstillinger medførte at rekrutteringsstillingene kunne bli en salderingspost til fordel for mer umiddelbare behov. Kuttene og de stramme budsjettene forsterker dette, og vi risikerer mangel på doktorgradskandidater i nær fremtid. NHO sitt kompetansebarometer viser at bedriftene mangler 700 personer med kompetanse på doktorgradsnivå. Tall fra DBH viser at det allerede i 2022 og 2023 var en nedgang i antall stipendiater.

Gratisprinsippet

Forslaget til statsbudsjett innebærer nok en uthuling av gratisprinsippet i høyere utdanning. Institusjonene får et kutt i rammebevilgningen på 22 millioner kroner som følge av innføring av eksamensavgift for studenter som ønsker å forbedre eksamensresultater. En avgift som mange institusjoner allerede har sagt at de ikke vil innføre. I tillegg kommer et kutt på 80 millioner kroner i rammebevilgningen på grunn av forventede inntekter som følge av studieavgift for tredjelandsstudenter. Kuttene som følge av forventede inntekter innføres uten å være utredet og er langt større enn de faktiske inntektene. Dette strider mot gratisprinsippet og er i realiteten flate kutt i høyere utdanning.

Behov for en langt kraftigere forskningsinnsats

Regjeringen sier selv at forskning er viktigere enn noen gang, og viser både i langtidsplanen og perspektivmeldingen til at Norge er avhengige av forskningsbasert kunnskap og kompetanse for å forstå og løse de samfunnsutfordringene vi står overfor. Dette gjenspeiles ikke i budsjettforslaget.

Forslaget til statsbudsjett for 2025 gir en realnedgang i FoU investeringene på 3,49 %. Selv om nedgangen dels skyldes endret budsjettmodell for Forskningsrådet og endret kontingent til Horisont Europa, innebærer budsjettforslaget en nedprioritering av forskning. Regjeringen investerer mindre penger i forskning og utvikling enn i fjor, og investeringene er langt under den gjennomsnittlige veksten i statsbudsjettfremlegget på 1 prosent. Det er også en nedgang i investeringene til FoU som andel av BNP. Den offentlige andelen av BNP er nede i 0,89%, og vi er lenger unna 3 prosentmålet enn på lenge.

Forskningsinnsatsen er for lav til å sikre kunnskapsberedskap og konkurransekraft og for møte de innovasjons- og omstillingsbehov som ligger i Perspektivmeldingen. Den står også i skarp kontrast til den offensive satsingen i EU og våre naboland. Draghi-rapporten peker på at kraftfulle forskningsinvesteringer er nødvendig for å sikre teknologiutvikling og innovasjon i Europa. I Danmark har regjeringen avsatt 15 mrd. til grønn forskning og innovasjon fram mot 2030. Den svenske regjeringen har annonsert at den vil øke forskning- og innovasjonsbudsjettet hvert år, og foreslår 6,5 milliarder svenske kroner mer i 2028. I Finland er det tverrpolitisk enighet om å øke forskningsinvesteringene mot fire prosent av BNP. 

Retur-EU på åpen ramme
Det er svært positivt at regjeringen vil sørge for at ordningen «Retur-EU» nå blir på åpen ramme. Det er i tråd med Forskerforbundets innspill til statsbudsjett for 2025, og en viktig endring for instituttsektoren. En forutsigbar og tilstrekkelig ramme for Retur-EU er en forutsetning for forskningsinstituttenes deltakelse i Horisont Europa. Retur-EU kompenserer imidlertid ikke fullt ut for sektorens kostnader ved deltakelse i EU-prosjekter. Når EU-prosjektmidler dekker 60 % av kostnadene og Retur-EU dekker 30% vil, som flere instituttledere fremhever, EU-prosjektene gå med 10 % tap. Det vil svekke instituttene i lengden.

Styrk grunnbevilgningene
Rammevilkårene for forskningsinstituttene gjenspeiler ikke den betydningen instituttene har for fremtidig forskning, kunnskap og omstilling. Instituttenes grunnbevilgning må styrkes og økes opp mot europeisk nivå. Grunnbevilgningen går til utvikling av instituttene, til å sikre nødvendig kunnskapsberedskap og infrastruktur. Grunnbevilgningen må trappes opp til å utgjøre minimum 15 % av instituttenes årlige inntekter i tråd med Forskningsrådets forslag.

Still strengere FoU-krav til Skattefunn
Evalueringer av Skattefunn tyder på at ordningen er for lite treffsikker og dels finansierer utviklingsprosjekter store aktører likevel ville gjennomført. I perioden 2022–2024 utgjør støttebeløpet årlig om lag 3,4 mrd. kroner, altså en ikke ubetydelig del av de totale offentlige forskningsressursene. Ordningen bør strammes opp ved at det settes større krav til relevans og forskning i prosjektene, samt krav om at prosjektene skal skje i samarbeid med godkjente forskningsmiljøer. Det vil bidra til å sikre kvalitet til kunnskapsdeling og til at offentlige forskningsressurser kommer fellesskapet til gode.

Forskerforbundet foreslår:

• Styrk UH-institusjonene basisbevilgninger i tråd med målsettingene i Hurdalsplattformen
• Stans uthulingen av gratisprinsippet. Reverser forslaget om eksamensavgift og det foreslåtte kuttet på 22 millioner kroner.
• Reverser kuttet på 80 millioner, som er begrunnet i høyst usikre inntekter fra studieavgifter fra tredjelandsstudenter
• Gjeninnfør øremerking av stipendiatstillinger
• Inngå et tverrpolitisk forlik om en forpliktende opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen til minimum 1,25 av BNP. Det er nødvendig for å sikre kunnskapsberedskap, møte omstillingsbehov og utløse økt FoU-aktivitet i regi av næringslivet.
• Lag en opptrappingsplan for instituttenes grunnbevilgning til minimum 15 % av årlige inntekter.
• Instituttenes merutgifter ved deltakelse i internasjonale og europeiske forskningsprogram må dekkes fullt ut.
• Styrk Skattefunnordningen ved å gjeninnføre krav om forskningssamarbeid.

Behov for opptrappingsplan for forskningsinnsatsen 

Programkategori 07.60, kap. 275 og 285 

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til forskning og utvikling på 48,5 mrd. kroner, en realnedgang på 3,5 prosent. FoU-bevilgningene vil med det utgjøre 0,89 prosent av BNP, godt under regjeringens eget mål på én prosent.  

Stortinget har under behandlingen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning satt som mål at den totale FoU-innsatsen skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, hvorav 2 prosent skal komme fra næringslivet. Hvis Norge skal ha noen sjanse til å nå dette målet, må det investeres mer i banebrytende nysgjerrighetsdreven forskning og virkemidler for å øke næringslivets FoU-innsats.  

FoU er en grunnleggende forutsetning for konkurransekraft, omstilling, sikkerhet og velferd. Mange land styrker nå FoU-innsatsen og det er svært viktig at Norge ikke havner bakpå. I Finland er målet nå at fire prosent av BNP skal brukes på FoU, mens den svenske regjeringen vil styrke FoU-innsatsen med 6,5 mrd svenske kroner innen 2028. I EU diskuteres et nytt rammeprogram, og hvordan EU kan styrke konkurranseevnen sin gjennom styrket satsing på FoU. Draghi-rapporten understreker hvor viktig det er med offentlige investeringer i FoU i denne sammenheng.  

• Akademikerne ber Stortinget anmode regjeringen om en planmessig opptrapping av offentlige FoU-investeringer til 1,25 prosent av BNP over de neste fem årene. Formålet er å styrke den banebrytende nysgjerrighetsdrevne forskningen og stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet.   

Klargjør – og minimum prisjuster – bevilgningene til Forskningsrådet 

Programkategori 07.60, kap. 285 post 71 og 72 

Det er stor usikkerhet om de reelle bevilgningene til Norges forskningsråd i overgangen til ny budsjetteringsmodell. Statsråd Hoel viser til innsparinger i innbetalingen til Horisont Europa og at tekniske justeringer i overgangen til ny budsjettmodell gi en besparelse. Dette er imidlertid umulig å lese ut av budsjettet, og selv Forskningsrådet strever med å finne ut av hva som blir den reelle situasjonen neste år. 

Post 71 og 72 erstatter post 51 og 52. Postene viser en nominell nedgang fra på henholdsvis 63 og 106 millioner kroner. En prisjustering tilsvarer en økning fra regjeringens budsjettforslag på henholdsvis 153,5 og 158,3 millioner kroner. Å styrke disse to postene vil være nødvendig for å nå målene i langtidsplanen.  

Taket på 500 millioner kroner til Retur-EU-ordningen ble fjernet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i år. Det er bra, men samtidig en utfordring. Beregninger foretatt av Khrono viser at behovet i 2025 vil være nær 580 millioner kroner. Da vil det kunne gå utover andre ordninger i Forskningsrådet om ikke budsjettet økes. 

Akademikerne ber Stortinget 

• be regjeringen klargjøre hva bevilgningen til Forskningsrådet faktisk er, og hvordan de tekniske innsparingene ifb. overgangen til bruttobudsjettmodell er beregnet. 

• Sikre at bevilgningene til Forskningsrådet styrkes og minimum prisjusteres.  

Stopp kuttene til universiteter og høyskoler  

Programkategori 07.60, kap. 260  

I regjeringens budsjettforslag foreslås en realnedgang på 1,3 prosent til universiteter og høyskoler, og kun 0,2 prosent over 2019-nivå. Dette til tross for at det nå er over 15 000 flere studenter i høyere utdanning enn i 2019. Sektoren har også blitt pålagt en lang rekke oppgaver gjennom stortingsmeldinger, langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og ulike strategier uten at det har fulgt midler med.  

Etter flere års kutt gjør det at sektoren står i en svært krevende situasjon, og det kuttes allerede i stillinger, studietilbud og forskningstid. Det er også stor usikkerhet rundt det nye finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, og hvordan dette vil gi utslag på den enkelte institusjon.  

Som blant annet Perspektivmeldingen viser, står vi ovenfor store samfunnsmessige utfordringer. Felles for alle er at de krever høy kompetanse. Da må vi satse, ikke kutte, i UH-sektoren.  

• Akademikerne ber Stortinget øke bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren slik at den ikke får realnedgang neste år.   

Den nye eksamensavgiften må fjernes   

Programkategori 07.60 Kap. 260, post 50 

Regjeringen foreslår å innføre egenbetaling for å ta opp allerede beståtte eksamener, og reduserer bevilgningen til universiteter og høyskoler med 22,3 millioner kroner. Dette kan ifølge regjeringen føre til at færre tar opp igjen eksamener og bidra til bedre gjennomstrømning.  Akademikerne mener at forslaget er mangelfullt uredet og kan medføre det motsatte, nemlig at flere studenter stryker med vilje eller ikke møter til eksamener de ikke føler seg godt nok forberedt til.  

Vi mener forslaget strider mot gratisprinsippet i norsk utdanning. Det vil gå utover studentene som allerede sliter, og studenter som på grunn av lav studiestøtte må jobbe mye ved siden av studier.  

Regjeringen skriver at institusjonene selv skal avgjøre nivå på egenbetalingen. Det kan føre til ulik praksis mellom institusjonene.  

• Akademikerne ber Stortinget reversere forslaget om eksamensavgift.  

Studiestøtten må heves og knyttes til grunnbeløpet 

Programkategori 07.80, kap. 2410  

En prisjustering av studiestøtten på 2,9 prosent er ikke nok. En rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse (2024), viser at studentene har tapt 20 prosent av kjøpekraften på 20 år. Det skaper større økonomiske forskjeller i samfunnet. Ni av ti studenter sier de må jobbe ved siden av studiene, og mange så mye at det går ut over læring og studieprogresjon. Dette kan gå utover studieinnsatsen og gjøre det vanskeligere å gjennomføre på normert tid.   

Hvis regjeringen vil ha raskere studentgjennomstrømning, er det dette de må gripe tak i. Ikke ved å innføre betaling for å ta opp eksamener de allerede har bestått, som vi er redd kan få motsatt effekt. Vi mener også det er feil å prioritere sletting av studiegjeld i distriktskommuner. Disse pengene burde heller ha vært brukt på å heve studiestøtten. 

Dersom studiestøtten økes til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp, vil studentene få omkring 40 000 kr mer. De vil dermed kunne bruke mer tid på å studere fremfor deltidsjobben og raskere komme ut i ordinært arbeid.  

• Akademikerne ber Stortinget om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, og planmessig heve den til 1,5 ganger grunnbeløpet. 

KS’ hovedbudskap til statsbudsjettet

KS’ hovedbudskap til Stortingets behandling av statsbudsjettet er at det er nødvendig å øke kommuners og fylkeskommuners frie inntekter mer enn regjeringen foreslår. KS har dokumentert at kommuner og fylkeskommuner i år vil mangle rundt 15 milliarder kroner til å finansiere helt grunnleggende tjenester til innbyggerne. Regjeringens budsjettforslag løser ikke denne alvorlige krisen i kommuneøkonomien. Økning av kommunerammen er derfor den viktigste prioriteringen for KS i år.

Større effekt av- og sammenheng mellom tilskudd og virkemidler for å tette kompetansegapet

I dag oppgir 92 prosent av kommunene at det er særlig utfordrende å få tak i nok sykepleiere. Leger, vernepleiere, psykologer og helsefagarbeidere er det et stort og økende behov for i kommunene. Hundrevis av studieplasser for sykepleiere står tomme, og det er behov for flere målrettede tiltak ved utdanningsinstitusjonene for å tilrettelegge for studenter med ulike behov over hele landet.  Det må settes av midler til en gjennomgang av ulike virkemidler og tilskuddsordninger med sikte på bedre sammenheng og effekt av disse. Dette gjelder blant annet regjeringens forslag om å tildele 120 mill. til universiteter og høyskoler for å styrke det desentraliserte og fleksible utdanningstilbudet, videreføring av midler til kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet, lønnstilskudd til utdanning i avansert klinisk sykepleie, og tilskudd til veiledning av studenter og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Sistnevnte er særlig viktig når flere studiesteder fjerner karakterkrav på lokale inntak på sykepleierutdanningene.

Kommuner og fylkeskommuner må ha en tydelig plass i det nasjonale forskningssystemet

KS har store forventninger til stortingsmeldingen om forskningssystemet som skal komme våren 2025, og forventer at kommunesektoren får en tydelig plass i forskningssystemet.

Forskningsbasert kunnskap er avgjørende for å kunne håndtere kriser og de store samfunns­utfordringene, og inngår som vesentlig for total­beredskapen. Kommunesektorens helhetlige samfunnsoppdrag og forvaltningsnivå nærmest innbyggerne har særlig gode forutsetninger i dette arbeidet. Politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner spiller en nøkkelrolle i å omsette ny forskningsbasert kunnskap til forbedret praksis, nye løsninger og framtidsrettede beslutninger. Kommuner og fylkeskommuner må derfor være aktive og selvstendige deltakere i forskningssystemet på politisk, strategisk og operativt nivå for å styrke forskningsinnsatsens effekt og avtrykk. KS savner forslag til lavterskel forsknings- og innovasjonsvirkemidler for å mobilisere umodne aktører og stimulere til regionalt, nasjonalt og internasjonalt forsknings- og innovasjonsarbeid.

Langsiktig og forutsigbar finansiering av Kommunenes Samarbeidsarena for Forskning (KSF)

Høy endringstakt gjør at kunnskap raskere går ut på dato, og vi trenger ansatte i kommunene med forsknings­erfaring som gjør kunnskapsbehov om til forskbare problemstillinger og forskning forståelig og tilgjengelig.

KSF er en samarbeidsstruktur mellom kommuner og mellom kommuner, akademia og andre relevante aktører for å samordne kunnskapsbehov, styrke forskningsinnsatsen og spre kunnskapen som finnes. Arbeidet skjer i kommuneklynger med aktive motorkommuner som pådrivere. KS har finansiert pilotering fra 2019. Regjeringen satte av 10 mill. over KD og HOD sitt budsjett for 2024, men tematisk avgrenset til bærekraftige kommunale helse- og omsorgstjenester. Satsingen foreslås videreført i 2025 med til sammen 10,4 mill. KS har ansvaret for å lede arbeidet, og bidrar selv med betydelige midler.  Etablering krever langsiktig og forutsigbar finansiering. KS ber om forsterket innsats og risikoavlastende midler til motorkommunene, som er det utøvende leddet i strukturen.  

Regjeringen ved KD etablerte i 2024 en egen forsknings- og innovasjonssatsing for bærekraftige helse og omsorgs­tjenester på til sammen 150 mill. i en samfinansiering med Kreftforeningen og Forskningsrådet. Ved utlysningen kom det inn 113 søknader med en total søknadssum på 2 mrd. 159 kommuner deltar som samarbeidspartnere og 20 prosjekter ledet av kommuner. Den store søkningen fra kommunene til satsingen viser at når staten tar kommunesektoren på alvor, mobiliserer sektoren fordi behovet for kunnskap og forskning er stort. Det er gledelig at satsingen videreføres for 2025, men behovet for midler er mye større og posten må styrkes vesentlig.  

Forslag: Stortinget ber regjeringen sikre Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) en langsiktig, tilstrekkelig og forutsigbar finansiering. Stortinget ber regjeringen styrke ordningen slik at det også sikres midler til motorkommunene.

Manglende økonomisk kraft bak målrettede samfunnsoppdrag

KS er svært positive til de målrettete samfunnsoppdragene, og mener det gir et godt grunnlag for systematisk samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer i møte med komplekse samfunnsutfordringer. KS bidrar aktivt i utformingen av det målrettede samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. KS er kritiske til at det ikke bevilges midler til helhetlig organisering av det målrettede samfunnsoppdraget. Forskning og innovasjon, som er særlig viktige deler av samfunnsoppdraget må også styrkes. Det må gis en større, langsiktig finansiering av de målrettede samfunnsoppdragene som skal iverksettes i løpet av 2025.

Forslag: Stortinget ber regjeringen om å prioritere midler til oppstart av det målrettede samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv i statsbudsjettet for 2025.

Flere IKT-utdanningsplasser og styrking av IKT-kompetanse i profesjonsutdanningene

Samfunnet er allerede vesentlig endret grunnet digitale teknologier, og KI-revolusjonen stiller oss overfor nye utfordringer. Behovet for teknologikompetanse er større enn noen gang, også for å redusere sårbarheten den nye sikkerhetssituasjonen innebærer for digitale angrep. Undersøkelsen «IT i praksis» viser at de fleste offentlige virksomheter – både i stat og kommune – har utfordringer med å få rekruttert den IKT-kompetansen de har behov for. Også privat sektor opplever kompetansemangelen som betydelig. Samtidig er digitale teknologier nå del av alle profesjoners hverdag, og behovet for krysskompetanse er derfor også stort. I statsbudsjettet er det foreslått 100 nye IKT-utdanningsplasser. KS mener det er for lite, og ber Stortinget styrke antall utdanningsplasser som del av statsbudsjettet for 2025.

Forslag: Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å få teknologi og digitalisering inn som del av alle utdanningsløp. Samtidig må antall studieplasser innen IKT og teknologifag styrkes i årene fremover for å møte veksten i behov for spisskompetanse på området i årene fremover.

Fagskolenes avgjørende rolle for å møte kompetansebehovet i kommunale tjenesteområder

Fagskolene er avgjørende i arbeidet med å tette det økende kompetansebehovet i en rekke kommunale tjenesteområder. KS er derfor svært positive til forslag om 1000 flere studieplasser i fagskolene og forslag om 1,6 mrd. kroner i tilskudd til fagskolene i 2025 - en økning på 12,9 pst.  Med en rask økende vekst i denne sektoren, savner KS tiltak som skal sikre flere kvalifiserte fagskolelærere. KS har tidligere spilt inn at fagskoler skal kunne pilotere å gi et PPU-Y tilbud, støttet av fylkeskommunene, uten å ha fått gehør for dette. KS er svært fornøyd med at det foreslås midler til å styrke saksbehandlingen av søknader om akkreditering av fagskoleutdanninger i NOKUT. Dette er avgjørende for at fagskoler skal få det handlingsrommet de trenger for å tilby relevante utdanninger i dialog med arbeidslivet. KS er også veldig positiv til forslag om midler til Norges forskningsråd til forsking på høyere yrkesfaglig utdanning og til fag- og yrkesopplæring.

SAFOs visjon er full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede og at funksjonshemmedes menneskerettigheter realiseres i Norge. Vårt hovedkrav er at CRPD – Funksjonshemmedekonvensjonen skal inkorporeres i Menneskerettsloven.  

I dagens samfunn finner vi fremdeles holdninger som innebærer at funksjonshemmede er annerledes enn andre, har «spesielle behov» og passer best i sammen med «sine egne».

Vi ser det på mange områder. Funksjonshemmede plasseres i institusjonslignende boliger og  også skolene er nedslagsfelt for segregering og ekskludering. De samles på egne rom, i egne bygg eller egne skoler med argument om at det er det beste – der får elevene det beste tilbudet.

Arbeidslinja ble et uttalt mål på nitti-tallet. Den har hatt mange former og varierende verktøy. Morgendagens arbeidsgivere og arbeidskollegaer finner vi imidlertid i dagens skole. Praksis der er at funksjonshemmede i stor grad ekskluderes fra ordinært klassefellesskap. Denne erfaringen vil de ta med seg inn i voksenlivet. Erfaringen som segregert elev i undervisningen vil også påvirke funksjonshemmedes selvbilde. Hvordan kan arbeidskollegaer, arbeidsgivere og funksjonshemmede selv fokusere funksjonshemmedes ressurser i et arbeidsmarked, når oppveksten har signalisert segregering og utenforskap?

Kommunal praksis med forsterkede skoler/ klasser/ enheter innebærer segregering - ikke inkludering.

Funksjonshemmedekonvensjonens artikkel 24 slår fast at partene skal «sikre et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer». Også i bærekraftsmål 4 er inkluderende utdanning i fokus, og pkt. 4.5 slår fast at lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning også gjelder funksjonshemmede.

CRPD-komiteen har utdypet hva som kjennetegner ekskludering, segregering, integrering og inkludering. Det pekes blant annet på at det er segregering når undervisningen av funksjonshemmede elever og studenter finner sted i egne lokaler som er utformet eller brukt med sikte på å ta imot mennesker med en eller flere funksjonsnedsettelser, atskilt fra andre uten funksjonsnedsettelse. For å sikre inkludering må hele systemet, med innhold, undervisningsmetoder, tilnærmingsmåter, strukturer og strategier utformes på en måte som bidrar til at man kan overvinne barrierer og sørge for at det aktuelle alderstrinnet får undervisning der likeverd og deltakelse er i sentrum – i omgivelser som best ivaretar behov og preferanser. En inkluderende utdanning, innenbærer gjennomgripende prosesser som omfatter alle systemer og hvor myndighetene sørger for at «alle nødvendige ressurser settes inn i arbeidet med å fremme inkluderende utdanning, og at de nødvendige endringene blir innført og innarbeidet i instituasjonenes kultur, politikk og praksis».

Praksis i dagens grunnskole er i alt for mange tilfeller klasser i verste fall med opp mot 30 elever og én lærer uten assistanse fra andre. Dette er et resultat av underfinansiering og mangel på ressurser, og mange funksjonshemmede elever segregeres.  Situasjonen i dagens skole er 90 % inkludering i barnehagen, 70 % inkludering i barneskolen, 50 % ekskludering i ungdomsskolen og 70 % ekskludering i videregående skole.

Ambisjonsnivået på vegne av særlig utviklingshemmede elever, er lavt. De mangler læreplaner og reell opplæring i fag som matematikk og norsk. Alt for ofte vaffelsteking og opplæring i dagliglivets gjøremål gjennomgangstema i skolen. Mangel på ressurser og fagkompetanse i opplæringen fører til at elevene går ut av grunnskolen uten nødvendig basiskunnskap.

De siste årene har fokus på mangfold i klasserommet økt. Når det gjelder fullføringsreformen, er intensjonen å inkludere funksjonshemmedes organisasjoner i arbeidet med å utvikle tiltakene i reformen. Det er positivt, men SAFO vil minne komiteen om at inkludering også innebærer tilstrekkelige ressurser.

Universell utforming av nærskolen innen 2030

Manglende universell utforming av mange nærskoler forsterker utenforskapet og bidrar også til at funksjonshemmede ikke blir en del av det ordinære faglige og sosiale fellesskapet i oppveksten. Det finnes flere undersøkelser og kartlegginger av tilgjengelighet og universell utforming ved våre skoler. Hvilke indikatorer som benyttes og hvordan undersøkelsene foregår varierer. Anslagene for utilgjengelighet og universell utforming er derfor forskjellige. 

Norges Handikapforbunds undersøkelse fra 2014 viser at 8 av 10 grunnskoler er utilgjengelige mens Kartverkets undersøkelse fra 2017 viser at kun 7 % av inngangspartiene er helt tilgjengelige for rullestolbrukere mens 26 % av inngangspartiene er utilgjengelige for personer med nedsatt syn[1]. Veikart universelt utformet nærskole 2030, en strategi for oppgradering til universelt utformede skolebygninger innen 2030, er ennå ikke igangsatt. Visjonen om et likestilt arbeidsliv er avhengig av inkludering i skolen. Oppgradering av skolebygningene er en forutsetning. Tidsfrist i forskrift og øremerkede midler må på plass.

SAFO ber om at komiteen

• Legger inn en merknad hvor Stortinget ber Regjeringen at den gjennom lov og regelverk, og ved hjelp av prosjektmidler og øremerking, gir klare signaler om at forsterkede skoler/ enheter/ klasser ikke er veien å gå i norske kommuner.
• Starter gjennomføringen av «Veikart univerlt utformet grunnskole 2023», og setter av 400 millioner i øremerkede midler som start til nødvendig oppgradering til universell utforming av fysiske omgivelser i grunnskolen.

[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/26633b70910a44049dc065af217cb201/anbefalingene-fra-fn-komiteen-norsk-versjon-7-mai-2019-med-ansvarlig-department-angitt.pdf - side 2

Innspill statsbudsjett 2025 fra LO
Årets budsjett bærer preg av en omfattende og varslet satsning på tiltak for økt kompetanseutvikling i utdanning og i arbeidsliv på tvers av nivåer og bransjer/sektorer.

Barnehage og grunnopplæring
LO er grunnleggende opptatt av at fellesskolen ivaretas på en best mulig måte i en tid med store samfunnsmessige endringer og utfordringer for fellesskolen.  Regjeringen tematiserer dette i stortingsmeldingen om en mer praktisk skole og understreker at det er behov for en større og grundig gjennomgang av fellesskolen som samfunnsinstitusjon. Dette er noe LO støtter. LO er positiv til at regjeringen faser inn et nytt helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling for lærere og ansatte i barnehage og skole fra 2025. Det foreslås det 165 flere plasser for arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, styrket veiledningsordningen for nyutdannede lærere og en ekspertgruppe som skal vurdere hvordan barnehagetilbudet til samiske barn kan bli bedre i tett dialog med Sametinget. LO støtter også tiltak mot ungdomskriminalitet, styrking av digital kompetanse og satsing på mer læring om realfag.

Videregående fag- og yrkesopplæring

LO er glad for videreføringen av tiltakene for økt gjennomføring i videregående opplæring, med flere læreplasser og rekvalifisering for voksne. Videre å bygge ut tilbudet om videregående opplæring i tråd med den nye fullføringsretten og økt bruk av ordningen med «Fagbrev på jobb». Arbeidslivet har et stort behov for flere fagarbeidere og tiltakene må inngå i en planmessig utvikling av hele det yrkesfaglige løpet fra videregående til høyere yrkesfaglig utdanning. Vi må også bygge bedre overganger og ha bedre samarbeid mellom skole og arbeidsliv.  

Det er derfor positivt at foreslås å prøve ut ulike modeller for organisering av samarbeid mellom karrieresentrene, ungdomsskoler og videregående skoler, en ny ordning på utprøving med tilskudd for virksomheter som tar inn voksne med ulike utfordringer i opplæringsløp, «Læreplass-sjansen» slik at flere kan komme i arbeid. Målet er læreplass og fag/svennebrev.

På nasjonalt nivå er LO spesielt glad for at regjeringa foreslår etablering av et nytt nasjonalt senter for yrkesfag som skal ligge i Molde, og at WorldSkills Norway får økt tilskudd for å arrangere Skole NM og yrkeskonkurranser i 2025. Disse tiltakene er med på styrke en planmessig utvikling av yrkesfaglig kompetanse. Men samtidig som det foreslås gode utviklingstiltak både regionalt og nasjonalt, er vi bekymret for at disse positive tiltakene kan miste effekt når vi får meldinger om fylkeskommunale kutt i utdanningsbudsjettene som særlig rammer yrkesfagene. Da står vi igjen på stedet hvil, og det gir ikke flere fagarbeidere med en kompetanse som arbeidslivet etterspør.

Studiefinansiering og studentboliger
Regjeringen foreslår å øke studielånet frå 151 690 til 156 090 kroner. Det innebærer en økning på om lag 4 400 kroner (1,22 G). I 2023 var gjennomsnittlig gjeld etter avsluttet utdanning 427 000 kroner. LO mener at det studielånet i det minste må reguleres i tråd med KPI. Det er ikke tilfelle nå og innebærer en reell nedgang i studiestøtten.

Regjeringen endrer omgjøring av lån til stipend. Stipendomgjøringen vil fremdeles utgjøre 40 %, men nå skal 25 % knyttes til fullføring av grad og 15 % til fullføring av studiepoeng. Dette vil føre til at studiegjelden vil øke for de studentene som skifter utdanning eller av andre grunner ikke fullfører en grad. Regjeringen vil innføre en studieavgift for de som tar opp igjen fag fra universitetene og høyskolene for å forbedre karakteren. I 2024 var det rundt 30 000 som tok opp igjen fagene sine. Et slikt forslag utfordrer gratisprinsippet i høyere utdanning. LO støtter satsningen på flere studentboliger, men vil vise til at boligsituasjonen er vanskelig for mange studenter. Det tilsier enda sterkere satsning på studentboliger.

Høyere yrkesfaglig utdanning
Det foreslås 1,6 mrd. kroner i tilskudd til fagskolene i 2025, og forslaget er en økning på 12,9 pst. Regjeringen foreslår 1000 nye studieplasser på fagskolene. Det innebærer at det mangler 3 000 studieplasser slik det ble lovet i Hurdalsplattformen. Regjeringen vil videreføre de to sentrene for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning på Fagskolene i Viken og i Rogaland. Departementet vil sende ut på høring forslag til vilkår for institusjonsakkreditering og varsler samtidig en stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning som skal legges frem våren 2025. Regjeringen foreslår også midler til fagskoleutdanning i oppvekstfag for barnehageansatte, for å sikre bedre karriereveier for helsefagarbeidere. Dette er i tråd med forslag fra Helsepersonellkommisjonen for å løse fremtidige utfordringer med arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. ‘

Regjeringen foreslår midler til NOKUT for å styrke saksbehandlingen av søknader om akkreditering av fagskoleutdanninger. Regjeringen foreslår også midler til etablering av Nasjonalt studentombud for fagskolestudenter, med virkning fra 1. august 2025. Endelig foreslår regjeringen midler til Norges forskningsråd til forsking på høyere yrkesfaglig utdanning og til fag- og yrkesopplæring.

Høyere utdanning og forskning
LO er bekymret over realnedgang i budsjettene til høyere utdanning og forskning. Det foreslås 46,5 mrd. kroner i tilskudd til universitetene og høyskolene (UoH) i 2025. Dette er en økning på 1,1 mrd fra 2024, inkludert ulike inndekninger og omprioriteringer. Dette utgjør 1,3 prosent i realnedgang og vil føre til en vanskeligere økonomisk situasjon, med nedskjæring og oppsigelser. Antall studieplasser foreslås økt med omtrent 325 i budsjett for 2025. Det satses på flere byggeprosjekter som Prosjektet Livsvitskapsbygget, Blått bygg, Campussamlingsprosjektet ved NTNU og Noregs arktiske universitetsmuseum. Regjeringen foreslår å bruke 48,5 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU) og oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dette plasserer Norge høyt oppe på offentlig finansiert utdanning og forskning, men totalt utgjør budsjettet en realnedgang på 3,5 %. FoU som andel av BNP blir anslått til 0,89 prosent ekskludert Skattefunn, og 0,96 prosent inkludert Skattefunn.

Kompetanse og livslang læring
Regjeringen varsler en ny kompetansereform for arbeidslivet. Utvalget består av hovedsammenslutningene i arbeidslivet og skal levere en rapport desember 2024. Utvalget skal se på muligheter og virkemidler for læring i arbeidslivet i Norge, og hvordan partene i arbeidslivet kan legge til rette for læring i arbeidslivet. Bransjeprogramma for kompetanseutvikling ble opprettet i 2020 etter avtale med partene i frontfaget. I 2025 foreslås det opprettelse av to nye bransjeprogram innen helse- og omsorgssektoren og innen solkraftbransjen. I tillegg til de to nye bransjeprogrammene blir tre andre bransjeprogram videreført innen industri- og byggenæringen, informasjonssikkerhet og IKT og for finansnæringen. Det foreslås også en ny låneordning, kompetanselån. Det skal gå til arbeidstakere som ønsker å kombinere arbeid med kortere utdanningstilbud, og som har behov for å kompensere for inntekstbortfall i en periode.

Årets statsbudsjett er ikke det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger. Både Draghi-rapporten og Perspektivmeldingen understreker de enorme omstillingsbehovene vi står i, og som vil bli enda større i fremtiden. Vi trenger vekst i offentlig FoU-bevilgning til 1,2 prosent for å klare å møte morgendagens utfordringer. Dette svarer dessverre ikke dette budsjettet på.  

Forskningsrådet er opptatt av hele landets forsknings- og innovasjonskraft. Budsjettforslaget for 2025 viser en realnedgang på 3,5 prosent på FoU-budsjettet i Norge. I Norge blir FoU som andel av BNP 0,89 mot 0,93 i 2024.  Dette henger til dels sammen med lavere kontingent til Horisont Europa. 

De overordnede bevilgningene som Forskningsrådet konkurranseutsetter ligger stabilt, og forsknings- og innovasjonsaktiviteten vil bli videreført på samme nivå. Konkurranseutsetting av forskningsmidler gir kvalitet, kraft, fart, retning og kobling.  

Forskningsrådet går fra og med januar over til en ny budsjettmodell, fra nettobudsjettert til bruttobudsjettert virksomhet, med tilsagnsfullmakter. Den nye modellen er en teknisk omlegging av budsjetteringen av Forskingsrådet og vil i seg selv ikke medføre noen direkte konsekvenser for verken den enkelte forsker, prosjekt eller nivået på den samlede forskingsaktiviteten.  

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2025 også gitt Forskingsrådet i oppdrag å greie ut hvor mye regnekraft Norge vil trenge de kommende årene, behovet for og organisering av en eventuell nasjonal infrastruktur for regnekraft til forsking, forvaltning og kunstig intelligens.  

Det er svært positivt at vi har fått dette viktige oppdraget. Vi leverte før sommeren en opptrappingsplan som viste at investeringer i tungregning vil ha stor betydning for blant annet norsk konkurransekraft, kapasitet, kvalitet og samfunnssikkerhet i forskningen. Dersom investeringene i tungregneressurser holdes på samme nivå som i dag, vil gapet mellom behov og kapasitet øke, og derfor er det svært positivt at regjeringen nå starter dette svært viktige arbeidet. 

Det er svært positivt at tematikken om et helhetlig forskingssystem for åpen, skjermet og gradert forskning omtales i budsjettforslaget, og at Kunnskaps-, Forsvars og Justisdepartementet ser på løsninger. Forskningsrådet ser fram til videre omtale av helhetlig forskingssystem som er varslet i den kommende stortingsmeldingen om forskningssystemet som kommer til våren. 

Regjeringen styrker satsingen på kvanteteknologi gjennom Forskningsrådet med 70 millioner kroner. Kunnskapsdepartementet vil i så fall bidra med 30 millioner, mens Forsvarsdepartementet bidrar med 40 millioner. Dette er et viktig og fremvoksende felt, og har stor betydning for sikker kommunikasjon, FoU og næringsutvikling innen sensorområdet hvor Norge har gode muligheter og det er viktig for Norge deltar internasjonalt i utviklingen av kvantekomputing.  

Driftsbevilgningen til Forskningsrådet er på samme nivå som i 2024. Både størrelsen på bevilgningen og endringer i oppdrag som er foreslått i statsbudsjettet er som forventet. Dette betyr at vi kan ha samme aktivitetsnivå i 2025.  

Om oss:

Stine Sofies Stiftelse er i dag et av Norges aller fremste kompetansemiljøer på vold og overgrep mot barn. Vi er 70 ansatte med ulik fagbakgrunn, driver med forskning og utredning, og hjelper virksomheter med å sette forebyggende arbeid og hjelpearbeid i system. Vi samarbeider om en hjelpetelefon sammen med Mental Helse (Foreldresupport), veileder enkeltpersoner gjennom vår juridiske rådgivningstjeneste, og ikke minst: Vi gir voldsutsatte barn og deres familier hjelp til å mestre situasjonen de er i.

Vårt senter, Stine Sofie Senteret, er Norges eneste kurs- og mestringstilbud for voldsutsatte barn og unge. Tilbudet er fullfinansiert av staten og tar imot 500 barn og deres trygge omsorgspersoner hvert eneste år. Både reise og opphold er kostnadsfritt for familien. Om lag 3500 barn har hatt opphold på Senteret i Grimstad siden 2016.

Kapittel 231 barnehager

De første 1000 dagene i barns liv, fra unnfangelse til om lag to års alder, er av særlig stor betydning for barns videre helse og utvikling. Barn knytter seg til sine omsorgspersoner uansett hvordan de blir behandlet. Det gjelder også hvordan de behandles av personalet i barnehagen, som er viktige for barns livskvalitet her og nå, men også videre i livet. Dette har med hjernens plastisitet å gjøre: De tidlige erfaringene setter biologiske spor hos barna.

Vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt er spesielt destruktivt og konsekvensene varer ofte ved gjennom et livsløp. Vi vet også at de minste barna er mest utsatt for den grove volden. Siden nesten alle barn går i barnehagen, er dette en unik arena for å hjelpe og beskytte barn og kompensere for negative erfaringer hjemme, men også for å nå fram til foreldre slik at de kan be om hjelp. I dag vet vi gjennom en mengde omfangsundersøkelser og forskningsrapporter at svært mange barn er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt, og at mye av dette starter tidlig i barnas liv.

Men: Det er helt tilfeldig om barna møter et personale i barnehager og skoler som har den nødvendige handlingskompetansen. Også tid er en knapp ressurs for barna, som ikke alltid opplever et stabilt personale som kan bygge de trygge relasjonene som er så viktige for dem. 

Stine Sofies Stiftelse prioriterer å jobbe inn mot de arenaene som møter de aller fleste barn og deres familier. Vi har utviklet Stine Sofie Foreldrepakke som benyttes av nesten 90 prosent av alle helsestasjoner og sykehus, Stine Sofie Barnehagepakke som benyttes av cirka 1200 barnehager, i tillegg til at samtlige barnehager i Agder og Telemark vil få tilbudt kostnadsfri deltakelse i 2025 og 2026. Stine Sofie Skolepakke piloteres nå på fire skoler i skoleåret 2024/2025 i Kristiansand. Det utarbeides en evalueringsrapport etter endt pilot. 

Alt dette arbeidet er privat finansiert, fordi det ikke finnes egne øremerkede kompetansemidler til dette over statlige budsjetter. Det er et paradoks, all den tid vi får en stadig økende mengde forskningsrapporter som viser hvor omfattende dette folkehelseproblemet er, og hvor få barn som sier i fra til voksne som har ansvaret for dem til daglig.

Derfor ber vi dere nå om å avsette midler i en egen kompetansepott som barnehagene kan få midler fra.

Med den kommuneøkonomien vi ser nå, vil enda færre kommuner og barnehager se seg råd til å finansiere dette på egen hånd. Siden vold og overgrep er et ubehagelig tema som mangler status, får det fort vikeplikt til fordel for andre, «viktigere» temaer. Slik kan vi ikke ha det.

Mer om Stine Sofie barnehagepakke:

Stine Sofies Stiftelse har arbeidet inn mot barnehagesektoren omtrent siden 2005. Opplæring i Stine Sofie Barnehagepakke skjer primært gjennom fysiske samlinger, men kan tilpasses digitalt ved behov. To fra hver barnehage skal delta på tre opplæringssamlinger med om lag seks ukers mellomrom. Disse to er styrer og én ansatt som skal ha et ekstra ansvar, vanligvis en pedagog. Mellom og etter samlingene er det disse to som skal sørge for at det faglige innholdet fra samlingene blir iverksatt i barnehagen, og ser til at tematikken arbeides med systematisk over tid. Vi er opptatt av å basere oss på barnehagenes egne årshjul. Barnehagene som deltar får både konkrete verktøy til bruk i barnehagen, og tilgang på veiledning fra Stine Sofies Stiftelse. 

Stine Sofie Barnehagepakke har som formål å styrke handlingskompetansen til de ansatte i barnehagen. Dette gjøres blant annet gjennom å være bevisst egen barndom, ha innsikt og forståelse for hvilke barrierer som kan ligge i veien, og ikke minst gjennom å styrke samarbeidet og dialogen med barnevernstjenesten, for å nevne noe. 

FHI begynte i 2021 å forberede et forskningsprosjekt på Stine Sofies Barnehagepakke. Så vidt vi vet er dette det eneste tiltaket mot vold og overgrep i barnehagesektoren som forsker på effekten av igangsatt tiltak. Endelige resultater fra forskningen skal foreligge ved utgangen av 2024, men publiserte artikler kommer allerede med spennende funn, blant annet på barrierer hos ansatte.

Til slutt en invitasjon til komiteen:

Vi i Stine Sofies Stiftelse driver en unik og omfattende studie om voldens effekt på barna som har vært på vårt senter, i samarbeid med FHI: Trippel S-studien. Trippel S setter Norge på kartet som en leder innen forskning på dette feltet. Det unike med studien er muligheten til å koble survey-data med registre av høy kvalitet, som er i verdensklasse. Denne tilnærmingen gjør at kunnskapen som produseres blir etterspurt internasjonalt. Barnas fysiske og psykiske helse, skoleprestasjoner osv. sammenliknes med Barn i Bergen-studien. Vi ser at den allerede gir svar som er viktige for beslutningstakere på alle nivåer, om forhold som helse, søvn og skole. Studien viser hvor enormt viktig det er å komme inn med hjelp som hjelper tidlig nok, både før barn blir utsatt, men også med en gang etterpå. 

Vi vil gjerne invitere oss selv og forskerne bak studien, til å presentere Trippel S for utdanningskomiteens medlemmer. Gjerne i Grimstad, hvor dere kan få sett Norges eneste kurs- og mestringssenter for denne gruppa, eller i Oslo.

NHO Reiseliv takker for muligheten til å komme med innspill til neste års budsjett. Vi er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3.800 medlemsbedrifter. NHO Reiseliv er tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som er den største interesseorganisasjonen i Norge, og vi arbeider for å sikre våre medlemmer arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker reiselivsnæringen, herunder kompetanseheving blant egne medlemmer.  
 
Våre hovedmomenter til kunnskapsdepartementets budsjett er:  
- Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling bør videreføres og styrkes
- Lærlingtilskuddet bør indeksjusteres
- Bevilgningen til Fagbrev på jobb bør økes 
- Tilskuddsordningen til en mer praktisk grunnskole bør økes betydelig
 
Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling
NHO Reiseliv mener det er positivt at regjeringen viderefører kompetanseprogrammet med det tilhørende bransjeprogrammet. Forskningsstiftelsen Fafo sin evaluering av bransjeprogrammene kan vise til gode resultater og at samarbeidet mellom partene i bransjeprogrammet har fungert etter formålet. Det stemmer også overens med NHO Reiselivs erfaringer fra bransjeprogrammet.

Våren 2024 var NHO Reiseliv en av søkerne bak et nytt bransjeprogram mat- og måltidbransjen^[1].
Behovet for et felles bransjeprogram forklares med at bransjen står overfor store omstillinger drevet av klimaendringer, krav til bærekraft og teknologiutvikling. Dessuten har det vært store utskiftninger av personell i kjølvannet av pandemien i deler av bransjen, slik som reiselivet.

Når regjeringen uttrykker en målsetting om å styrke treparts bransjeprogram, hadde vi forventet en større satsing enn videreføringen av ett bransjeprogram og opprettelsen av to programmer. Vi antar den forsiktige satsingen skyldes at man vil avvente arbeidet Kompetansereformutvalget nå sluttfører. NHO Reiseliv mener det er ingen grunn til å vente med en ytterligere oppjustering av bransjeprogrammet til NOU-en er ferdigbehandlet og omsettes i praktisk politikk. 

NHO Reiseliv foreslår å øke kapittel 257, post 70 med 50 millioner kroner, slik at flere bransjeprogrammer kan opprettes.  

Tilskudd til lærebedrifter må indeksjusteres  
Regjeringen foreslår å prisjustere tilskuddet til lærebedrifter, men heller ikke i år fullt ut.
Det betyr at lærlingtilskuddet (basistilskudd I) har økt om lag 5 prosent gjennom den siste fireårsperioden, mens bedriftenes kostnader for øvrig har økt betydelig mer. Vi mener derfor tilskuddet nå må justeres i tråd med den øvrige prisveksten i samfunnet.

Frittstående lærebedrifter og opplæringskontorer spiller en avgjørende rolle i utdanningen av fagarbeidere til bransjen og egen bedrift. Lærebedrifter tar også en viktig del av et viktig samfunnsansvar, en jobb som har blitt mer krevende etter pandemien. Mange lærlinger krever en mye tettere faglig og psykososial oppfølging enn tidligere, noe som kan gå utover bedriftenes verdiskapingsevne. En verste konsekvens av at færre tegner lærekontrakt kan være utenforskap. Kostnadene knyttet til dette vil være betraktelig høyere enn prisjusteringen av tilskuddet. NHO Reiseliv mener derfor myndighetene må dekke en større del av kostnaden knyttet til utdanningen av flere fagarbeider.  

NHO Reiseliv foreslår at lærlingtilskuddet indeksjusteres full ut i 2025. 

Fagbrev på jobb 
Fagbrev på jobb er en opplæringsordning der voksne arbeidstakere kan gjennomføre opplæring i bedriften de er ansatt der målet er fag- eller svennebrev. Ordningen ble raskt en populær og målrettet ordning. Regjeringen foreslår å bruke 83,2 mill. kroner for å stimulere til økt bruk av ordningen; det samme som i statsbudsjettet 2024. NHO Reiseliv får tilbakemeldinger fra opplæringskontorer og virksomheter om at ordningen i mange fylker er underfinansiert, noe som fører til at mange ikke får tegnet lærekontrakt gjennom ordningen. Med bakgrunn i det store behovet for fagarbeidere i reiselivet – og andre næringer, bør beløpet økes.

NHO Reiseliv foreslår at bevilgningen til Fagbrev på jobb økes til minimum 100 millioner kroner.

Tilskuddsordning til en mer praktisk skole  
Det er positivt at regjeringen retter fokus mot å skape en mer praktisk grunnskole. Videreføringen av tilskuddsordningen til innkjøp av utstyr og investeringer i læringsarenaer (kap. 226, post 63) er i så måte også positiv.

NHO Reiseliv anerkjenner regjeringens økning på 33 millioner kroner til tilskuddsordningen sammenliknet med innværende år. Med i underkant av 3.000 skoler i Norge er behovet for investeringer i utstyr likevel langt over det foreslåtte beløpet på 160 millioner kroner. Gjennom våre nettverk får vi ofte tilbakemeldinger om at mat og helse, og de andre praktiske fagene blir nedprioritert ved den enkelte skole. Derfor mener vi økningen til tilskuddsordningen er for beskjeden.

Samtidig er vi usikre på hvor treffsikker en rentekompensasjonsordning for investeringer utstyr og inventar er (kap. 226, post 63), all den tid kommunene selv må dekke avdragene forbundet med lånene. Mange kommuner står foran tøffe prioriteringer i arbeidet med tjenestene de skal tilby innbyggerne. Dette er med på å underbygge behovet for å øke tilskuddsordningen på 160 millioner kroner kraftig, samt se på andre ordninger for kommunene. 

NHO Reiseliv støtter NHO sitt innspill, og ber om at bevilgningen økes til 600 millioner kroner. 

Tilskudd til nasjonale sentre
NHO Reiseliv støtter opp under arbeidet og vedtaket om opprettelse av det nasjonale senteret for yrkesfag, som bla. skal understøtte kunnskapsutvikling og spredning av beste praksis i fag- og yrkesopplæring på alle utdanningsnivåer. Vi mener, i likhet med NHO, at senteret må utstyres med mer enn de foreslåtte fem millioner kroner til etableringen av senteret.

NHO Reiseliv vil påpeke viktigheten av at også Fremmedspråksenteret tildeles ekstra midler, slik at senteret i større grad kan hjelpe skolene i arbeidet med å gi mer praktisk og relevant opplæring. Et mulig behov for dette, trekkes også frem i Meld. Stor. 34 "En mer praktisk skole": "Regjeringen har også fått flere innspill om at opplæring i fremmedspråk oppleves lite relevant".^[2] NHO Reiseliv vil uttrykke viktigheten av at flerspråklighet er en viktig ressurs i reiselivsnæringen, som er en internasjonal næring. Selv om kommunikasjonen med gjester i stor grad foregår på engelsk, er det en styrke for både ansatte og gjester dersom kommunikasjonen foregår på et fremmedspråk.

NHO Reiseliv deler NHOs forslag om å øke bevilgningen til etableringen av Nasjonalt senter for yrkesfag til 70 millioner kroner. Vi foreslår også å øke grunnbevilgningen til Fremmedspråksenteret på 5 millioner kroner – tilsvarende økningene til matematikksenteret og naturfagsenteret.

Med vennlig hilsen
NHO Reiseliv 

Samskipnadsrådet takker for muligheten å uttale oss i høringen om statsbudsjettet for 2025. For oss er midlene knyttet til kapittel 270 Studentvelferd, post 74 (Tilskot til velferdsarbeid) og post 75 (Tilskot til bygging av studentbustadar) særlig relevante. 

Studentboliger

Regjeringens forslag: Kap. 270 Studentvelferd

• Post 75 Tilskot til bygging av studentbustadar
  Kostnadsramme pressområder: 1 559 214. Kostnadsramme ikke-pressområder: 1 559 214. Tilskuddssats pressområder: 432 394. Tilskuddssats ikke-pressområder: 369 049 

Samskipnadsrådets forslag: Kap. 270 Studentboliger 

• Post 75 Tilskot til bygging av studentbustadar: 
  Tilskuddssats skal være 40% av kostnadsrammen i både pressområder og ikke-pressområder. For 2025 tilsvarer dette en tilskuddssats på 628 520 HE.
• Forskrift om tilskudd til studentboliger §3 endres slik at det åpnes for tilskudd til oppgradering av studentboliger. 

Økt tilskuddssats

I statsbudsjettet for 2025 har regjeringen foreslått midler til bygging av 1650 nye studentboliger. Flere studentboliger er et viktig tiltak, men det er avgjørende at de boligene som bygges, både er av høy kvalitet og rimelige for studentene. Hvis ikke boligene er økonomisk tilgjengelige for de som trenger dem mest, vil ikke hensikten med satsingen oppnås. 

Samskipnadsrådet har tydelig kommunisert til Kunnskapsdepartementet og Stortinget at uten en økning i tilskuddssatsen vil det ikke være mulig å bygge så mange boliger innenfor de nåværende økonomiske rammene. I dag er økningen av tilskuddet viktigere enn antall tilsagn som blir bevilget. Rammebetingelsene må på plass for å sikre langsiktig planlegging av enda flere studentboligprosjekter. 

Samskipnadsrådet har foreslått at tilskuddssatsen økes til 40% av kostnadsrammen, mot dagens nivå på 28% i pressområder og 24% i ikke-pressområder. Denne foreslåtte økningen er nødvendig for å sikre at samskipnadene kan bygge studentboliger med en husleie som er økonomisk overkommelige for studentene. Uten en slik justering vil kostnadene overføres til studentene gjennom høyere husleie, noe som er uholdbart i dagens pressede studentøkonomi. 

Rimelige studentboliger er en investering i lik tilgang til utdanning. Studentboliger sikrer rimelige og tilgjengelige boliger for studenter, uavhengig av bakgrunn eller studiested. Tilskuddet per hybelenhet har i prosent falt siden 2019. Sammenligner vi prosentandelen da med dagens bidrar staten nå med 161 000 kroner mindre per enhet. Dette har ført til at studentene bærer kostnadene gjennom høyere husleie, noe som undergraver målet om rimelige boliger. 

Tilskudd til oppgradering

Innen 2030 har samskipnadene omkring 7500 hybelenheter som bør oppgraderes. Over 800 HE kan igangsettes i 2025, og 1800 i 2026. Dette vil være et tiltak som både sikrer rimelige studentboliger i fremtiden, og som vil gi arbeid til en svært presset byggenæring.   

Solberg-regjeringen brukte tilskudd til oppgradering av studentbolig som et insentiv øke sysselsettingene gjennom økt aktivitet i byggenæringen. I 2020 ble det bevilget 250 millioner kroner til oppgradering av studentboliger, jf. Innst. 360 S (2019-2020). Da ga regjeringen tilskudd til 15 prosjekter for å oppgradere 1094 studenthybler. Prosjektene ble startet opp nesten umiddelbart etter gitte tilsagn og alle tilsagn som ble gitt ble brukt.  

Slik tilskuddsordningen er utformet i dag kan samskipnadene rive eksisterende studentboliger som må oppgraderes og bygge nye, med tilskudd. Men det er ikke anledning til å oppgradere studentboligene med tilskudd. I et klima- og miljøperspektiv er dette en svært dårlig løsning, som ikke sikrer at vi tar vare på så mye som mulig av eksisterende bygningsmasse.  

Dersom Stortinget skulle bevilget midler til oppgradering av studentboliger i statsbudsjettet for 2025 vil samskipnadene kunne sette i gang prosjekter svært raskt, og sikre studentboligene økt levetid, med lav husleie.  

Økt velferdstilskudd til studentsamskipnadene 

Regjeringens forslag: Kap. 270 Studentvelferd, post 74 

• Samskipnadenes andel av post 74 Tilskot til velferdsarbeid o.a: 71 700 000 

Samskipnadsrådets forslag: Kap 270 Studentvelferd, post 74 

• Samskipnadenes andel av post 74 Tilskot til velferdsarbeid o.a: 100 000 000 

Tilskuddet til velferdsarbeid i post 74 omfatter støtten til studentsamskipnadenes tilbud til studentvelferd og tilskuddet til studentens landsomfattende interesseorganisasjoner. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 videreføres kuttene som rammet samskipnadene etter pandemien, og regjeringen foreslår å bevilge 71 700 000 kroner til samskipnadene.  

Statsråd Hoel har uttalt at sektoren skal tilbake til 2019-nivå. Tilskuddet til samskipnadene var i 2019 på 80,5 millioner kroner. Dersom det KPI-justeres til august 2025, skulle velferdstilskuddet ha ligget på nesten 100 millioner kroner. Dette påvirker samskipnadenes muligheter til å tilby ulike velferdstjenester som omfatter blant annet helsehjelp og samtaletilbud, tilrettelegging for studentfrivilligheten og studentbarnehager.  

Samskipnadsrådet mener at velferdstilskuddet må tilbake til 2019-nivå og økes til 100 millioner kroner. 

Norsk Tjenestemannslag (NTL) ønsker å gi Utdannings- og forskningskomiteen følgende innspill i det videre arbeidet med statsbudsjettet. Innspillene er utarbeidet i nært samarbeid med våre lokale organisasjonsledd i sektoren.

Innledende kommentarer

Universitets- og høgskolesektoren har fått flate kutt over en årrekke. Mange institusjoner, fakulteter og fagmiljø opplever i dag en svært krevende økonomisk situasjon, med en uforutsigbarhet i rammevilkår over tid som setter deler av kjernevirksomheten i fare.

Ved flere universiteter og høgskoler er faste ansatte i ferd med å bli sagt opp, og årets budsjettforslag vil forverre denne situasjonen. Dette er svært kritisk for statsansattes jobbtrygghet, for fagmiljøer og for Norges evne til å håndtere fremtidens utfordringer.

En verdenssituasjon preget av klimaendringer, krig og økende polarisering krever økt kunnskap for å kunne håndtere akutte kriser, forebygge nye og ikke minst bidra til å forstå virkeligheten vi lever i.

Kunnskap om årsakene til krisene, og kompetansen til å endre disse er avgjørende. Derfor har sektorens rolle i totalberedskapen har blitt viktigere. Forsvaret trygger ikke Norges sikkerhet alene.

Finansiering av høyere utdanning og forskning

NTL har lenge krevd en reduksjon i målstyringen, og er ikke motstandere av at antall indikatorer reduseres. Derfor er det viktig at økonomien som knyttes til indikatorer reduseres til fordel for økt basisfinansiering. Ved å knytte økonomien til det såkalte «studentmarkedet», får virksomhetene mindre mulighet til å gjøre langsiktige og forutsigbare prioriteringer. NTL mener at basisfinansieringen må økes. Årets budsjettforslag øker i stedet uttellingen på studiepoengproduksjon med 3,8%, det betyr en enda mer utsatt satsituasjon. 

NTL krever at en større del av finansieringen gis som basisbevilgning for å gi virksomhetene rom for å gjøre egne strategiske prioriteringer. Basiskomponenten må økes på bekostning av den resultatbaserte delen.

Den foreslåtte tildelingen til statlige universiteter og høgskoler som er 2,5 % større enn den som ble gitt i saldert budsjett i fjor. Det er godt under regjeringens egen sats for prisjustering for 2025 på 3,8 pst som regjeringen ellers bruker i budsjettet. Konsekvensen er dessverre nok et år med kutt i forskning og høyere utdanning. 

NTL mener at utdanning i Norge skal være gratis for alle, og vil avvise alle angrep på gratisprinsippet. Innføring av skolepenger for internasjonale studenter har ikke resultert i økte inntekter til institusjonene, studentene uteblir. Anslaget for inntekter fra studieavgift er halvert fra 2024 til 2025 og viser svært tydelig hvor feilaktige anslagene for inntekter på dette området har vært. Det har blitt satt i gang store omlegginger, en studentgruppe som har vært viktige for studiemiljø og læring har blitt fjernet, og prinsippet om gratisprinsipp er brutt, samtidig som økonomien er blitt svekket.

I budsjettet åpner regjeringen for betaling for gjentak av eksamen. Å ønske en reduksjon i gjentak av bestått eksamen er legitimt, men dette må gjøres gjennom andre virkemidler enn studentbetaling.  Tilbakemeldinger fra institusjonenes ledelser tilsier at dette vil koste mer i administrative ressurser, enn man forventer å få inn. Det strider imot prinsippet om lik rett til utdanning, ved å knytte kvalifiseringsmuligheter til individets økonomi. NTL mener dette forslaget må fjernes.

Basisbevillinger til forskningsinstituttene

Basisbevilgningene til forskningsinstitutter er på ett lavt nivå sammenlignet med andre europeiske land og innebærer blant annet at norske institutter framstår som vesentlig dyrere enn utenlandske i den internasjonale konkurransen om prosjektmidler.

NTL er særlig skuffet over regjeringens dårlige finansering av klimaforskning, Det er et paradoks i at vi som en av de rikeste land i verden, som burde ha de beste forutsetninger både økonomisk og teknologisk, ikke evner å prioritere klima og miljø høyere.

Studentboliger

Studentboligbygging er et viktig utdanningspolitisk tiltak for å tilby studenter en bolig til en fornuftig pris. Dette for å redusere presset og dermed utleieprisene på det private boligmarkedet. Studenter tvinges ut i et boligmarked der prisen avgjør hvilken standard og sikkerhet man kan ha. Studentsamskipnadene tilbyr ikke bare en bolig, men et bomiljø.

Avsluttende kommentarer                                                                                                     

Universitets- og høgskolesektoren er i en historisk krise, hvor regjeringa er i ferd med å rasere den jobbsikkerheten som har vært et sentralt rekrutteringsverktøy for statlig sektor.

Forslaget til statsbudsjett for 2025 tar dessverre ikke innover seg alvoret i at viktige fagmiljø raseres, i en sektor hvor langsiktighet og stabilitet er en nødvendighet for at virksomhetene skal få utført sitt samfunnsoppdrag. Basisbevillingene til forskningsinstituttene må økes.

NTL krever at Stortinget retter opp dette i sin behandling av budsjettet og gir institusjonene tiden og handlingsrommet de trenger til å gjøre nødvendige omstillinger uten å si opp faste ansatte. 

NTL mener at det må gis tilskuddssatser som gjør at studentsamskipnadene kan bygge bærekraftige studentboliger og som krever lite vedlikehold i framtida. Det er ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig å bygge med dårligere kvalitet eller med lavere miljøprofil.

Utdanningsforbundet gir med dette innspill på følgende programkategorier: 

• Programkategori 07.20 Grunnopplæring
• Programkategori 07.30 Barnehager
• Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forsking 

Manglende satsing på flere barnehagelærere

Barnehagens bemanning er avgjørende for hvor godt barn har det i barnehagen. Kravene som stilles til barnehagens pedagogiske virksomhet er omfattende. For å kunne følge opp alle barn, ta utgangspunkt i deres interesser og behov, og samtidig skape et innhold som utvider og beriker barnas livsverden, er det avgjørende at personalet i barnehagen både har nok tid og kompetanse til å planlegge, gjennomføre og vurdere barnehagens praksis. Dagens bemannings- og barnehagelærernorm sikrer ikke dette. Det er rett og slett for få ansatte til stede, og for få ansatte som har den barnehagefaglige kompetansen som kreves. Situasjonen blir ytterligere forverret av et svært høyt sykefravær. Bemanningssituasjonen er også hovedgrunnen til at 1 av 3 barnehagelærere oppgir at de vurderer å forlate yrket.

Regjeringen har som mål i sin barnehagestrategi at minst 50 pst. av de ansatte er barnehagelærere innen 2025, og at dette skal øke til 60 prosent innen 2030. I dag mangler det om lag 2 800 barnehagelærerårsverk, bare for å oppfylle den gjeldende barnehagelærernormen. Regjeringen har ikke lagt fram noen forpliktende plan for at disse målene skal nås. De 250 millionene kronene av veksten i kommunens frie inntekter som er avsatt til flere barnehagelærere i 2025, er langt ifra tilstrekkelig eller forpliktende nok.

Utdanningsforbundet mener det haster både å øke grunnbemanningen og antallet barnehagelærere i norske barnehager. Utdanningsforbundet er derfor kritiske til at det ikke er avsatt tilstrekkelig med midler til dette i regjeringens budsjettforslag for 2025 og at midlene ikke er målrettet nok til barnehagesektoren.

For å møte den akutte bemanningskrisen og starte arbeidet for å nå målet om 60 prosent barnehagelærerdekning, oppfordrer Utdanningsforbundet Stortinget til å sette av ytterligere 1 milliard kroner for 2025. Disse midlene bør gå til kommuner som ønsker å ansette flere barnehagelærere for å øke bemanningen utover lovbestemte minstenormer. Ordningen bør omfatte både kommunale og private barnehager.

Utdanningsforbundet oppfordrer Stortinget til å anmode regjeringen om å presentere en plan for hvordan målene i regjeringens barnehagestrategi om å øke antallet barnehagelærere kan nåes.

Positiv satsing på veiledning av nyutdannede

Utdanningsforbundet mener alle nye lærere må ha rett til profesjonsfaglig veiledning av høy kvalitet og et introduksjonsprogram gjennom det første yrkesåret, jf. forslag i NOU 2022:13.

Det er derfor positivt at regjeringen fra høsten 2025 vil styrke og utvide tilskuddsordningen for veiledning av nyutdannede lærere til også å omfatte barnehagelærere og lærere i videregående opplæring. Regjeringen foreslår at den økes med 75 millioner kroner til totalt 145 millioner kroner.

Utdanningsforbundet vil understreke at dette bør være starten på en videre satsing på veiledningsordningen, hvor forskriftsfesting og at ordningen også rettes mot lærere som har vært lenge ute av yrket bør være en naturlig videreutvikling.

En mer praktisk og variert skole

Utdanningsforbundet deler regjeringens ambisjon om en mer praktisk og variert skole. I dag mangler mange skoler tilstrekkelig utstyr og materialer for å kunne gi en god praktisk opplæring. Utdanningsforbundet er derfor glade for at regjeringen i 2024 avsatte en egen pott til dette formålet. Regjeringen peker på at interessen for å ta i bruk ordningen har vært enorm i kommunene. Utdanningsforbundet mener at dette illustrerer at den foreslåtte økningen til 160 millioner i 2025 er svært tiltrengt i sektoren, men langt i fra tilstrekkelig. Utdanningsforbundet foreslår derfor at ordningen styrkes kraftig slik at det i 2025 bevilges 200 millioner kroner til ordningen.

Ytterligere svekking av UH-sektoren

Ytterligere kutt universitets- og høgskolesektoren i form av en nedgang på 1,3 prosent vil påvirke både hvilke studier institusjonene tilbyr og de ansattes avsatte tid til forskning. Utdanningsforbundet er samtidig positive til at regjeringen også i år pålegger universitetene og høgskolene å prioritere lærerutdanningene når de fordeler ressurser ved egne institusjoner.

Regjeringen foreslår i tillegg å prioritere arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) og bevilger 10 millioner årlig til de institusjonene som kan øke kapasiteten i den arbeidsplassbaserte barnehagelærerutdanningen i 2025 med 165 studieplasser. Utdanningsforbundet vil understreke at dette, etter full opptrapping i 2028, vil utgjøre 40 mill. kr som må bevilges i de framtidige budsjettene

Med vennlig hilsen

Geir Røsvoll

Leder

ANSA er samskipnaden og interesseorganisasjonen for norske studenter i utlandet. Vi takker for muligheten til å komme med våre innspill til forslag til statsbudsjett for 2025.

Studier i utlandet sikrer kvalitet i norsk høyere utdanning og bygger opp under brede politiske mål. Norske studenter tar med seg verdifull og viktig kompetanse til Norge, men årets forslag til statsbudsjett gjør lite for at alle skal ha muligheten til å studere i utlandet, og viderefører betydelige hindre for økt studentmobilitet. Dette bidrar til et synkende antall studenter i utlandet [1].

Kapittel 2410

Post 71, Andre stipend

Norge er helt avhengig av kompetanse fra utlandet for å kunne håndtere de store samfunnsutfordringene vi står overfor i dag, samt for å møte arbeidslivets behov. At norske studenter tar hele eller deler av utdanningen sin i utlandet er en viktig investering for Norge. Uavhengig av studieretning, kommer studenter hjem med språkkunnskap, kulturforståelse, internasjonale nettverk og perspektiver som vi trenger og som arbeidslivet etterspør. Norske studenter i utlandet er en del av fagmiljøer med annen kompetanse enn i Norge og tar grader ved verdensledende universiteter. Flere norske studenter tar grader som ikke tilbys i Norge og med det tilegner seg helt unik kompetanse.

Utenlandsstudier er en trygg og nødvendig investering for staten, forankret i stortingsmeldingen «En verden av muligheter» fra 2021. Uten en reell satsning vil ikke norsk kunnskapspolitikk kunne støtte opp under forpliktende internasjonalt samarbeid og utvikling.

Hele 56% av norske studenter melder om at økt økonomisk belastning er en stor eller svært stor hindring for et utvekslingsopphold [2]. Økonomi er med andre ord det største hinderet for regjeringens mål om studentmobilitet. Norske utenlandsstudenter har gjennomsnittlig 700 000 kroner i gjeld etter endt utdanning. En økning på mer enn 240 000 kroner de siste ti årene og i snitt over 300 000 kroner mer enn studenter i Norge [3]. Samtidig som gjeldsbyrden øker, synker antall utenlandsstudenter. ANSA mener robuste offentlige støtteordninger er essensielt for at vi skal nå målet om internasjonalisering av høyere utdanning og gjøre studier i utlandet tilgjengelig for alle.

ANSA ber om at:

• Stipendandelen av skolepengestøtten økes til 70% for alle, uavhengig av grad.
• Taket på beregning av skolepengestøtten fjernes.

Post 50-90, Basisstøtten

Dagens studiestøttenivå er ikke tilstrekkelig og skaper uforutsigbare rammer for studenter. Mange studenter blir i økende grad avhengig av andre finansieringskilder for å kunne bo og leve under verdige forhold. Svingende økonomi og uten mulighet til å arbeide ved siden av studiene gjør utenlandsstudenter til en spesielt utsatt gruppe. Svak kronekurs den siste tiden har bekreftet hvor sårbar den økonomiske situasjonen er for studenter i utlandet. Resultatet er at studier i utlandet i realiteten ikke er en mulighet for alle i dag.

Økonomiske utfordringer bidrar til mer psykiske plager og lavere gjennomføringsevne [4]. ANSA ber om at studiestøtten løftes til et levedyktig nivå, slik at studenter har mulighet til å klare seg gjennom svingninger i økonomien og perioder med svak kronekurs, til det beste for studentene og samfunnet. Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2022 der dette var 264 800 kr [5]. Dette innebærer en økning på 113 110 kroner per student, fra dagens basisstøtte.

ANSA mener også at omgjøringslånet for norske studenter skal konverteres til stipend basert på oppnådde studiepoeng, ikke oppnådd grad. Forslaget om endringer i ordningen for omgjøring av utdanningslån til stipend basert på oppnådd grad vil bidra til ytterligere høy gjeldsbyrde for mange studenter. Vi mener omgjøringslånet må være en forutsigbar og rettferdig ordning, der man ikke unødig øker gjeldsbyrden til norske studenter.

ANSA ber om at:

• Basisstøtten økes til EUs fattigdomsgrense, uten at låneandelen økes.
• Studielånet konverteres til stipend basert på oppnådde studiepoeng, ikke oppnådd grad.

Noter:

[1] Lånekassen, «Studenter i utlandet,» https://lanekassen.no/nb-NO/statistikk-og-analyse/statistikk/studenter-i-utlandet/#antall-norske-studenter-i-utlandet.

[2] Statistisk sentralbyrå, «Hindringer for studenters utvekslingsopphold,» 2024.

[3] Lånekassen, «Tilbakebetaling,» https://lanekassen.no/nb-NO/statistikk-og-analyse/statistikk/tilbakebetaling/#gjennomsnittsgjeld-utlandsstudenter-nivaa.

[4] Meld. St. 23 (2022-2023) «Opptrappingsplan for psykisk helse», side 30.

[5] Statistisk sentralbyrå, «09593: Lavinntektsgrenser i kroner (EU- og OECD-skala), etter husholdningstype 2009 - 2022,» https://www.ssb.no/statbank/table/09593/.

Museumsforbundet representerer i tillegg til universitetsmuseene også flere av Freds- og menneskerettssentrene under Kunnskapsdepartementet samt 22.-julisenteret. I Kunnskapsdepartementets forslag til budsjett 2025 ser det særlig ut til å være Freds- og menneskerettsentrene som er prioritert sammen med 22.juli-senteret. For freds- og menneskerettsentrene foreslås en økning på 25,2 %. Museumsforbundet mener det er viktig og bra at Kunnskapsdepartementet foreslår å styrke Freds- og menneskerettssentrene. Etterspørselen etter kurstilbudet Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger (DEMBRA) øker og museer som støttes av andre departementer kurses for å ta i bruk DEMBRA-metodikken og dialogverktøyet Nansen fredssenter har utviklet.

Det er ikke minst viktig i dagens situasjon med krig både i Ukraina og Midtøsten, og konflikter flere steder i verden. I tillegg oppleves det en økende grad av polarisering i mange av de pågående samfunnsdebattene. HL-senterets siste undersøkelse viser at rasisme og antisemittiske holdninger øker. Økt intern og ekstern beredskap er viktig slik situasjonen er. Kulturlivets betydning som motvekt til press utenfra og ønske om å undergrave kultur er viktig i land i krig og krise, men også for den interne beredskapen i Norge om noe skulle skje. I det pågående arbeidet med en stortingsmelding i kjølvannet av totalberedskapskommisjonens arbeid må dette løftes tydelig inn.

Vikingtidsmuseet
Museumsforbundet har merket seg at departementet ikke foreslår å sikre Vikingtidsmuseet som er under bygging mulighet til å drive god formidling til skoler, det generelle innenlandske publikum og turister på en tilfredsstillende måte. Museumsforbundet har i tidligere høringer understreket vikingskipenes rolle som viktig del av ikke vare vår nasjonale kulturarv, men den felles verdensarven. Vi minner om dette også i år, og håper at departementet og universitetet sammen kan finne en løsning slik at formidlingstilbudene ikke blir skadelidende når bygget skal tas i bruk.

Forskning i museene 
Museumsforbundet har i gjentatte høringer fremsnakket behovet for å øke forskningsaktiviteten i museene også utenfor UH-sektoren i Norge. Det er gledelig at det i 2024 er gitt nye Offentlig Phd-prosjekter til 4-5 nye museumsprosjekter. I tillegg forventer vi at de tre samarbeidprosjektene som har fått midler gjennom KUDs satsing gjennom forskningsrådet vil bidra til å styrke forskingen og samarbeidet mellom museer og UH-sektoren/universitetsmuseene. I Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettforslag understrekes det at «Museer skal fremover ha e enda tydeligere rolle som kunnskapsinstitusjoner knyttet til forskning, immateriell kulturarv, kulturelt samspill og kritiske perspektiver.» (s. 94) For å oppfylle denne intensjonen må forskningen styrkes ytterligere.

For 2025 er styringssignalet til Forskningsrådet mindre tydelig uttalt enn tidligere: "Kultur- og likestillingsdepartementets tildeling til Forskningsrådet finansierer forskning om kultur- og mediesektoren, forskning i museer, bredere orientert kulturforskning og forskning på spillproblematikk." Det er ikke lett å vite hva skags vinkling, eller hvor mye resurser, som ligger i dette for museene.  Vi ser frem til den kommende utlysningen og forventer økt satsing i tråd med signaler i museumsmeldingen. Det er bekymringsfullt at bevilgningen fra Kultur- og likestillingsdepartementet i denne sammenheng foreslås redusert med 20, 8 % i forhold til saldert budsjett 2024. Om tilsagnsfullmakten på kr 123,2 mill kroner med en samlet ramme på 26 mill kr. I 2025 vil gi god vekst gjenstår å se.

Museumsforbundet er opptatt av at det bygges forskernettverk mellom museumsansatte forskere gjennom nettverksbygging og forskerskoler. Vi mener det er behov for tydeligere satsing på dette også i NFR-regi både gjennom forskningsmidlene og den kommende utlysningen om forskerskoler. I tillegg har Museumsforbundets seksjon for forskning aktiviteter som er forskningsfremmende og nettverksbyggende.

Et viktig spørsmål for museene og Museumsforbundet er tilgang til digital forskningslitteratur gjennom de ulike litteraturdatabasene. Dette er også adressert i Museumsmeldingen fra 2021, og er en utfordring museumsansatte har hatt lenge. Dette er viktig for at forskere i alle museer skal få tilgang til sentral nyere forskningslitteratur slik at de kan drive forskning på like vilkår som ansatte i universitetssektoren. Så langt er det ikke skjedd noe som tyder på at man har en løsning på tilgang for forskere i museene ut over de universitetstilknyttede. Vi vil gjøre komiteen oppmerksom på at man i Danmark nå gjennomfører er treårig prosjekt der de statsanerkjente museene får fri tilgang til KBs databaser for å kartlegge bruk og med dette kostnader til å gi tilgang. Prøveprosjektet finansieres av noen ubrukte midler og en liten egenbetaling pr forsker i de deltagende institusjonene. Dette anbefaler Museumsforbundet at komiteen følger med på utviklingen av dette prosjektet og anbefaler at man etablerer et liknende prosjekt i Norge. Museumsforbundet anbefaler at de ulike universitetene blir vertsinstitusjoner for museene i Norge.

(Programkategori 07.60, kap. 260 og Programkategori 07.60, kap. 275 og 285) 

 Veterinærforeningen organiserer majoriteten av norske veterinærer, og mange av våre medlemmer jobber i og med forskning i ulike sektorer.  

Veterinærforeningen er dypt bekymret over den manglende satsingen på høyrere utdanning og forsking som vi nå har sett over tid, og over at det også i dette budsjettet legges opp til en nedgang i budsjettrammene. Det bidrar til kutt i forskningstid og stillinger, til svekkelse av fagmiljø og til redusert mulighet for investeringer i nødvendig infrastruktur.  

Regjeringen har kalt dette budsjettet for et budsjett «som gir trygghet for folk, trygghet for landet og utvikler hele Norge videre». Å svekke utdanning og forskning, som må være en av grunnpilarene i beredskapssatsingen, mener Veterinærforeningen er det motsatte av å gi folk trygghet. Vi mener vårt område illustrerer dette godt; Utdanning av tilstrekkelig antall veterinærer og forskning innenfor veterinærmedisin er helt nødvendig for å sikre trygg matproduksjon og matberedskap, beskytte dyr mot sykdom og lidelse, og bidra til å kontrollere smittsomme sykdommer som kan true menneskers helse. 

Veterinærforeningen ber om at Stortinget i budsjettet for 2025:  

• øker bevilgningen til forskning og trapper opp de offentlige FoU-investeringer til 1,25 prosent av BNP over de neste fem årene 

• øker bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren  

Det må utdannes flere veterinærer 

(Programkategori 07.60, kap. 260) 

Veterinærforeningen er fornøyd med at de 10 siste studieplassene som ble tatt ned etter pandemien, nå kommer på plass igjen. Samtidig ønsker vi å gjøre komitéen oppmerksom på at det er stor etterspørsel etter veterinærer. Veterinærene regnes som samfunnskritisk personell og spiller en nøkkelrolle i den nasjonale beredskapen. Kommunene har et lovpålagt ansvar for å tilby veterinærtjenester. Mange kommuner sliter med å rekruttere og beholde veterinærer og vi ser en krise i veterinærvakttjenesten. Dyr står i fare for å lide og dø dersom det ikke er veterinær tilgjengelig. Samtidig svekkes Norges beredskap, og faren for smittsomme sykdommer på dyr og mennesker øker. 

For å dekke behovet av veterinærer i Norge er vi i dag helt avhengig av at norske studenter studerer veterinærmedisin i utlandet. Frem til for få år siden kom ca. 50% av nyutdannede norske veterinærer fra utenlandske studiesteder. Men de siste årene har antallet utenlandsstudenter gått ned. Dette skyldes blant annet dårligere vilkår for utenlandsstudenter og kutt i stipendandel. I tillegg er kronekursen svak, noe som gjør at insentivet for å studere i utlandet blir enda lavere. Derfor er det helt nødvendig at vi utdanner flere veterinærer i Norge, ellers vil veterinærmangelen raskt bli et enda større problem. Med dette budsjettet er det sikret finansiering for 90 veterinærstudenter per år ved Veterinærhøgskolen, NMBU, men det nye veterinærbygget på NMBU kan ta imot flere. 

• Veterinærforeningen ber om at Stortinget i budsjettet for 2025 vedtar en opptrapping av antall studieplasser innenfor veterinærmedisin på Veterinærhøgskolen, NMBU.   

Studiestøtten må økes 

(Programkategori 07.80, kap. 2410) 

Dagens nivå på studiestøtten bidrar til å gjøre studentenes hverdag vanskeligere og gir studentene mindre tid til å jobbe med studiene. 2,9 prosent prisjustering av studiestøtten er ikke nok. Veterinærstudiet er en utdanning som stiller høye krav til studentene. Ifølge studiebarometeret for 2023 bruker veterinærstudenter til sammen rundt 45 timer i uka på læringsaktiviteter og egenstudier. Det er uakseptabelt at regjeringen legger opp til at studentene må jobbe i tillegg til studiene. Veterinærforeningen mener at dette også kan føre til sosiale ulikheter når det gjelder reell mulighet til å ta høyere utdanning og særlig studier som krever ekstra mye av studentene. Det fører også til økt press som kan gå ut over helsen, særlig psykisk helse. 

Videre er det behov for en bedre studiestøtte for studenter i utlandet. Vi vet at økt økonomisk belastning er et stort hinder for å reise til utlandeti. Med en tidkrevende studie, språkbarrierer og lave lønninger lokalt er det særlig vanskelig å jobbe ved siden av. Fra våre studenter i utlandet vet vi at over 90 prosent ikke har mulighet til å jobbe deltid. ⁱⁱ  

Veterinærforeningen ber om at Stortinget i budsjettet for 2025:  

• øker studiestøtten og at det fastslås at den skal knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden 

• øker stipendandelen av skolepengestøtten for utenlandsstudenter til 70 % 

ⁱ Hindringer for studenters utvekslingsopphold – SSB (https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/artikler/hindringer-for-studenters-utvekslingsopphold)

ⁱⁱ En studiestøtte som ikke strekker til — heller ikke i utlandet (https://www.khrono.no/en-studiestotte-som-ikke-strekker-til-heller-ikke-i-utlandet/873993)

Høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité
Statsbudsjettet 2025 

Innspill fra Forleggerforeningen

Det norske fagspråket må styrkes (kap 272 post 72)

I handlingsplanen for norsk fagspråk understreker regjeringen betydningen av et livskraftig norsk fagspråk, og erkjenner at å miste det norske fagspråket innebærer både et kulturelt tap og et demokratisk problem. Fagbøker og pensumlitteratur på norsk er en bærebjelke for fagspråket. Gjennom denne litteraturen utvikles språket, og kompliserte sammenhenger formidles på norsk til studenter som skal videre ut i et norsk arbeidsliv.

Det er store utfordringer knyttet til å gi ut fag- og pensumbøker på norsk, boksalget er i fritt fall, og situasjonen blir vesentlig verre år for år. Terskelen for hva som kan gis ut av norske forlag blir høyere, og stadig flere fag har kun engelskspråklige pensumalternativer. Det er mangel på insentiver både for å skrive og gi ut pensumlitteratur på norsk.

Det er et akutt behov for å styrke og utvide virkemiddelapparatet rundt norsk pensumlitteratur. Det må både settes av midler og iverksettes andre tiltak for å styrke bruken av det norske fagspråket i bokutgivelser. 

• Lærebokordningen for høyere utdanning (kap. 272 post 72) bør videreutvikles og styrkes slik at den treffer et voksende felt av fagområder med domenetap og sviktende økonomisk lønnsomhet.
• Det bør vurderes om det skal etableres en ordning til oversettelse av lærebøker på områder med stort domenetap (f.eks. teknologifag).
• Det bør etableres en ordning med direkte øremerket støtte til innkjøp av pensumlitteratur på norsk, for eksempel en «boksjekk». Tilsvarende ordninger finnes for skolebarn i f.eks. Tyskland.
• Det bør etableres en produksjonsstøtteordning for digitale læremidler for høyere utdanning.

Finansiering av læremidler til grunnskolen og videregående skole (kap. 226 post 21)

Forleggerforeningen er bekymret for læremiddelmangelen i norske grunnskoler. Vi ser økende forskjeller mellom kommunene, og mener det er nasjonale myndigheters ansvar å finansiere det store læremiddelbehovet som følger av læreplanreformen (Fagfornyelsen). 

Forleggerforeningen anerkjenner at regjeringen har sett behovet for lærebøker i grunnskolen, men vil påpeke at ekstrabevilgningene som har blitt gitt i 2023 og 2024 ikke ser ut til å nå frem til elevene. I revidert nasjonalbudsjett i år ble det bevilget 300 millioner kroner i øremerkede midler til lærebøker i grunnskolen, som et krisetiltak for å bedre situasjonen. Midlene skulle komme på toppen av kommunenes egne bevilgninger. Innkjøpstallene hittil i år ligger på ca. 350 millioner kroner, noe som betyr at kommunene foreløpig i 2024 har brukt minimalt over egne budsjetter til formålet. Forleggerforeningen vil understreke at innkjøp av læremidler i hovedsak foregår i sommermånedene. Vi mener derfor at Stortinget nå må sikre en god oppfølging satsingen på skolebøker, slik at midlene som har blitt bevilget faktisk brukes til reelle innkjøp, og ikke til omdisponering av allerede avsatte midler.

Videre mener vi at det er prekært å undersøke læremiddelsituasjonen i skolen, idet pandemien, digitaliseringen, kommuneøkonomien og nye læreplaner har gitt endrede forutsetninger for behov, bruk og innkjøp av læremidler. På bakgrunn av resultatene av en slik undersøkelse, må det iverksettes tiltak, herunder eventuelt etableres bedre finansieringsordninger for innkjøp av læremidler, slik at nødvendige behov dekkes. Det er også behov for å justere KOSTRA-rapporteringen slik at vi kan få oversikt over den reelle situasjonen.

Det er behov for mer kunnskap om lesing

Lesesituasjonen gir grunn til å bruke ordet krise. Hver tredje norske gutt har allerede falt under kritisk leseevne, og norske unge har et større fall i leseferdigheter enn unge i andre OECD-land. Norske tiåringer har minst leseglede av samtlige 65 land i PIRLS.

For å møte leseutfordringene trengs systematisk kunnskap. Leserundersøkelser, forskning og statistikk om lesing og litteratur må systematiseres og videreutvikles. Herunder bør dagens offentlige statistikk for skolebibliotek styrkes, slik at den gir nødvendig kunnskap om prioriteringer av innkjøp, utlån og omfang av bibliotekfaglig kompetanse.

Forleggerforeningen mener, i likhet med NFFO, at det er behov for en styrking av det samlede kunnskapsgrunnlaget om lesingens betydning og status i det norske samfunnet i form av en NOU, som bør samle og systematisere statistikk, forskning og rapporter for å gi bedre kunnskap om lesingens og litteraturens status og økonomi.

• Det bør bevilges 10 mill. kroner til en tverrsektoriell NOU om lesing, som skal gi kunnskap om lesingen og litteraturens status i Norge.

Styrk skolebibliotekene (kap. 226 post 62) 

Det er et omforent politisk mål at barn og ungdom skal lese litteratur på norsk. Skolebibliotek er en viktig arena for å bidra til leseglede og -kompetanse hos unge lesere, og for å sikre barn og ungdom tilgang til kulturarven vår, uavhengig av bakgrunn og bosted. Bibliotekene har dessuten en vesentlig betydning for den demokratiske dannelsen og utdannelsen til barna våre, for leseferdighetene deres, deres evne til å lære og forstå, for den empatiske kompetansen, og også for utviklingen av de norske språkene. 

Skolebibliotektilbudet i Norge er av høyst varierende kvalitet. Forsøksordningen for innkjøp til skolebibliotek (over KUDs budsjett) fører til at flere elever låner flere bøker, og flere ulike bøker. Men svært få grunnskoler har deltatt i prøveordningen, og selv med den foreslåtte økningen vil en liten del av norske elever få aktuelle og oppdaterte bøker i skolebibliotekene.

Forleggerforeningen mener det er positivt at det foreslås bevilget penger til bemanning i skolebibliotek, men det er også et kritisk behov for en styrking av skolebibliotekenes samlinger. Elevene må ha tilgang til et mangfold av litteratur, herunder lettlest-bøker, oversatte bøker og populære bokserier om vi skal klare å skape leselyst hos flere. Dette krever en nasjonal prioritering, som også ville være i tråd med regjeringens egne ambisjoner om å styrke lesekompetanse og leselyst hos norske skoleelever.

Kap. 275, Forskning og høyere utdanning innenfor helse

Regjeringens Meld. St. 5 – Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032 ble gjort offentlig samme dag som statsbudsjettet for 2023. Ut av denne leser vi i kapittel 3.2 at det er bekymringer knyttet til FoU innenfor helseområdet, og at det er forventet at flere nye og store komplekse helseutfordringer vil komme i fremtiden. Disse komplekse helseutfordringene «kan ikke løses uten at forskjellige fagområder, metoder og ideer nærmer seg hverandre og skaper en helhet. En slik faglig konvergens må ta hensyn til disse sammenhengene i en annen skala enn vi hittil har klart.»

Vi trenger altså mer forskning og samhandling, og det haster å få på plass dette. Post korona ser vi at det er mye læring om kompleksitet, risiko og behov for koordinering og samhandling mellom de forskjellige nivåene og aktørene i vår helseberedskap. Utdanningskapasiteten og kompetanse må også endres, skal vi lykkes i å ha rett kompetanse i riktig mengde og på rett sted. Stortingsmeldingen er som alle stortingsmeldinger ikke et dokument som gir økonomiske føringer, men det er ikke noen nytte i visjoner og planer som ikke operasjonaliseres. Det er tiden for de strenge prioriteringene, og det betyr at helse- og omsorgsutfordringer må få større oppmerksomhet, også når det gjelder budsjetter. Samfunnssikkerhet og beredskap, herunder helse- og omsorg må prioriteres høyere, og det haster.

Den manglende integreringen av forskning i tjenestetilbudet og mangelen på praksisplasser er en fare for et kostnads- og tjenesteeffektivt helsevesen. Både primær- og spesialisthelsetjenesten lider under mangelen på innovasjon og at man er fastlåst i utdatert «kunnskap». Kliniske studier og praksisplasser for studenter innenfor helsefagene er kritiske suksessfaktorer. Selv i Norge som ifølge OECD ligger på topp når det gjelder dekningen av leger og sykepleiere, er det mangel på disse kategoriene. Vi trenger innovasjon også innenfor hvordan vi organiserer helse- og omsorgstjenestene, og det haster når vi ser at det er stadig mindre andel av våre budsjettkroner som kan brukes på dette området. Forskning styrker kvaliteten på tjenestene, og stortingsmeldingens oversikt over hvor mye det enkelte departement tildeles til FoU, samt viderebevilges til Forskningsrådet viser at det er alt for lite som bevilges til forskning på helse. Vi finner også behov for å understreke at Norge gjennom økt fokus på innovasjon innenfor helse vil få styrket samfunnsøkonomi og evne til å hjelpe andre land som ikke har tilgang på FoU- og helsekompetanse i samme grad som oss.

Vi trenger en sterkere prioritering av hva som er nyttig forskning i tiden vi er inne i. Relevansen av forskningen som finansieres av det offentlige må vurderes strengt opp mot de viktigste oppgavene som samfunnet har. Vi foreslår derfor at langt større andel av FoU rettes mot livsnødvendig helserelatert forskning. Regjeringen skriver i sin langtidsmelding i pkt. 3.2.2. at de «forventer at universiteter, høyskoler, helseforetak og forskningsinstitutter som mottar statlige grunn- eller basisbevilgninger følger opp den tematiske prioriteringen av helse og bidrar til å dekke kunnskaps- og kompetansebehovene som er omtalt ovenfor, ut fra sine forutsetninger og sitt ansvar.» Dette kan ikke leses på annen måte enn at det skal prioriteres strengt og at det må settes av langt større andel av midler til forskning innenfor helse. Vi kan vente noe lengre på å få mer kunnskap om tema som ikke er livskritiske.

Vi foreslår at derfor at det settes klare krav til universitetssektoren slik at det kommer flere professor II-stillinger som overleger innehar og at det legges til rette for at langt flere doktor- og postdoktorstipendiater kan arbeide med forskningsprogram og -prosjekter som gjør at Norge klarer å tilby høykompetent behandling til pasienter.

Forskningsfond for hjernesvulster

Vi er av den formening at det en av de aller største oppgavene innenfor forskningen er økt kunnskap om hjernen og hjernens sykdommer. Vi har gode forskningsmiljøer i Norge som har potensial til å finne frem til nye kunnskap som kan lede frem til store medisinske gjennombrudd, så lenge de får ressursene de trenger til å drive sin forskning.

Også kreftsykdommer som fører til død, har en lei tendens til at det er hjernemetastasene som er dødsårsaken. Vi vet per i dag at det er eksosomer som sendes ut fra kreftsykdom i andre organer, som etter hvert finner vei til hjernen og etablere seg der med metastaser. Vi vet ikke ennå hvorfor det er slik at de med letthet passerer blod-hjerne-barrieren, men vi vet at det f.eks. hos føflekkreftpasienter er oppdaget spredningssvulster som sitter som en stor og åpen dør på hjernens store blodkar. Disse er da effektive for å sikre nydanning av blodårer inn i svulstvevet og gir kreften de beste forholdene for å vokse.

Hjernesvulster er altså ikke bare de tradisjonelle primære hjernesvulstene som vi har i Hjernesvulstforeningens medlemsportefølje, men også de alvorlige spredningssvulstene fra prostata, lunge, bryst, føflekker og andre organer. Overlevelsen ved høygradige primære hjernesvulster er svært lav i et femårsperspektiv, på samme måte som metastaser fra kreft i andre organer. Når det er gode tall på overlevelse ved brystkreft, så er dette tilfeller hvor det er mulig å behandle kreften lokalt, og unngå spredning til andre organer. Når det sprer seg til skjelettet, kan det være mulig å behandle med immunterapi eller annen behandling. Når det sprer seg til hjernen, så er det for de aller fleste kun et spørsmål om måneder før kreften tar over. Det er altså kreft i hjernen som utgjør den store utfordringen, både for primære og sekundære hjernesvulstdiagnoser.

Som en del av fremtidig forskning ber vi derfor komiteen om å gi regjeringen i oppdrag å utrede hvordan et eget forskningsfond for hjernesvulster kan etableres, slik at det blir mulig å ivareta nødvendig forskning over flere år, og ikke kun gjennom kortere tildelinger i form av de ordinære stipendiatene. Vi trenger forskning på overlevelse og bevaring av kognitiv kapasitet som går over tiår, noe som må organiseres over forskningsprogrammer og ikke enkeltstående kliniske studier. Dagens modell for finansiering av forskning legger ikke til rette for en slik programmodell. Vi ser at det ikke er vanskelig å finansiere f.eks. militære materiellprogrammer som anskaffes over tilsvarende lengde, da må det også gå an å få på plass ordninger som sikrer forskning over tid.

Ekspertene i Norsk Hjernesvulstkonsortium, samarbeidende leger og forskere innenfor andre kreftområder, samt pasientforeningenes brukermedvirkere må få en mulighet til å jobbe frem svar som løser dagens gåter. Lengre og bedre liv trenger forskning som gir data, som igjen kan settes inn i systemer over tid, for å sikre at «nøtteknekkerne» stadig gjør nye oppdagelser som bringer oss fremover.

Delta takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet. Vi vil gi innspill knyttet til følgende temaer; barnehage, yrkesfag, fagskole og kompetanseutvikling i arbeidslivet 

 Barnehage

Det er positivt at regjeringen foreslår å styrke satsingen på kompetanseutvikling , kvalitet og bemanning i barnehagen. Her vil Delta understreke viktigheten av at alle yrkesgrupper i barnehagen er en del av denne satsingen. Dette innebærer blant annet sterkere trykk på at flere voksne uten formell kompetanse kunne ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, og at barne -og ungdomsarbeidernes rolle i barnehagen må styrkes. Det er også et potensiale for å bygge ut høyere yrkesfaglig utdanning innen oppvekst slik at flere fagarbeidere får mulighet til videreutdanning.

Yrkesfag

Det er mange positive forslag knyttet til yrkesfag. Dette innebærer blant annet en styrking av fagbrev på jobb-ordningen , opprettelsen av nasjonalt senter for yrkesfag  og også en ekstra satsing for å finansiere fullføringsretten i videregående opplæring .  Delta har vært en pådriver for fagbrev på jobb-ordningen som en viktig vei der de uten formell kompetanse kan ta fagbrev i kombinasjon med jobb. Ordningen har et langt større potensial enn man får ut i dag og det er derfor viktig at regjeringen prioriterer denne. Ordningen må følges opp i årene fremover slik at flere uten formell kompetanse får muligheten til å ta fagbrev.

Fagskole  

Delta er meget fornøyd med at antallet studieplasser i fagskolen øker med 1000 studieplasser. Fagskolen er viktig for å sikre ansattes muligheter for videreutdanning og kompetanseutvikling. Knyttet til helse vil Delta understreke at en fremtidig satsing på en bedre oppgavedeling også må følges opp av en ytterligere satsing på fagskole som videreutdanning for fagarbeidere. I dette ligger også at man må få til et enda tettere samspill mellom helsesektoren og utdanningssektoren knyttet til høyrere yrkesfaglig utdanning.   

Kompetanseutvikling i arbeidslivet

Budsjettforslaget er ikke tilstrekkelig for å møte fremtidens økte behov for kompetansepåfyll hos ansatte gjennom hele arbeidslivet. Kompetanse og det å satse på de ansatte er avgjørende for å møte fremtidens utfordringer. Delta hadde ønsket et enda sterkere trykk på arbeidslivet som læringsarena, og på å utvikle målrettede tiltak som treffer den enkelte arbeidsplass og ansatte.

Det er positivt at regjeringen vil utvikle nye bransjeprogram og at det foreslås et nytt bransjeprogram for helse og omsorg , hvor Delta ser frem til og bidra . Det er viktig at bevilgningen til bransjeprogrammene styrkes  slik at man enda tydeligere kan  stimulere til økt kompetanseutvikling i arbeidslivet.  Det blir også viktig å sikre at fagskolene og andre utdanningsinstitusjoner på en best mulig måte kan videreutvikle og styrke tilbud som utvikles i bransjeprogrammet , etter at bransjeprogrammet er over.  

Dette er Delta 

Arbeidstakerorganisasjonen Delta er den eneste partipolitisk uavhengige breddeorganisasjonen for ansatte i offentlig tjenesteyting, har drøyt 100 000 medlemmer og er det største forbundet i YS. 

Delta er en framoverlent og moderne arbeidstakerorganisasjon som ønsker å bidra til omstillingene som må til for at teknologi kan løse mange av framtidens utfordringer. 

Delta har medlemmer som representerer mange yrkesgrupper og fagfelt i virksomheter som løser viktige samfunnsoppgaver. Vi organiserer ansatte i både offentlige, ideelle og private virksomheter som yter tjenester som er regulert av det offentlige. Våre medlemmer vet hvilke utfordringer og muligheter som finnes i offentlig tjenesteyting. Delta har løsningsorienterte tillitsvalgte som ønsker å bidra til omstilling og videreutvikling av tjenestetilbudet til innbyggerne. 

Kontaktinformasjon

Einar Hanisch Spesialrådgiver utdanningspolitikk einar.hanisch@delta.no 907 87 409