Fosterheim - ein trygg heim å bu i

Innspill til stortingsmeldingen «Fosterheim- ein trygg heim å bu i»

Fagforbundet organiserer blant annet fosterforeldre, og er derfor opptatt av deres stilling i samfunnet. Fosterforeldre utfører et komplisert og vanskelig arbeid for å sikre at fosterbarn får de beste forutsetninger til å bli trygge voksne. Våre medlemmer opplever at de ikke har gode nok vilkår for å gjøre denne jobben på best mulig måte. De melder om behov for et tydeligere mandat, sterkere rettigheter og økonomisk trygghet. Samfunnet mangler systemer som kartlegger og fanger opp fosterbarnas utfordringer, og som systematisk sørger for at hvert fosterbarn får nødvendig hjelp og oppfølging.

Fosterhjemmene er en erstatning for institusjoner. Fosterhjem er et av barnevernets viktigste, og mest brukte tiltak. Noen vil også påstå at å være fosterhjem er et av de viktigste samfunnsoppdragene vi har. Likevel blir ikke fosterbarna og fosterhjemmene beskyttet tilstrekkelig. Staten og kommunen har ikke tatt sitt ansvar for å beskytte disse oppdragstakerne.

Vi er derfor glade for at regjeringen i denne meldingen viser sine ambisjoner om å styrke fosterhjemsfeltet. Fagforbundet støtter arbeid som øker forutsigbarhet, trygghet og rettssikkerhet for både fosterbarna og fosterforeldre. Barnas rettssikkerhet blir ofte svekket, når fosterforeldre mangler rettigheter, forutsigbarhet, og gode rammevilkår, for å utføre oppdraget sitt som fosterforelder. Dette gjør at rettssikkerheten samlet sett blir svekket hos begge parter. 

Kap. 5.3 Arbeidet med å følge opp fosterhjem i kommunene
Kommunen fikk fullt finansieringsansvar for ordinære fosterhjem, da barnevernsreformen trådte i kraft, januar 2022. Beredskapshjem og spesialiserte fosterhjem blir fulgt opp av Bufetat. Fagforbundet synes meldingen beskriver en rekke gode tiltak som kommunen har ansvar for, når det gjelder å følge opp barn, foreldre og fosterforeldre. Fagforbundet vil likevel påpeke at det allerede er utfordrende i kommunene/ førstelinjetjenesten med tanke på at de ansatte skal ha nok tid til å gi tilstrekkelig og god faglig oppfølging til barn, foreldre og fosterforeldre. Barneverntjenesten må ha god informasjon om, og god forståelse av barnet og hvilke behov det har til enhver tid. For å få til det, kreves det at ansatte setter av god tid til å bli kjent med barna og familiene. Det er viktig at ansatte ikke har flere antall saker enn de klarer å følge opp. Det krever at ansatte i barneverntjenesten får tilstrekkelig med opplæring på blant annet fosterhjemsfeltet. De ansatte må vite hva som kreves, og hva de har mulighet for å gi, når de eksempelvis skal inngå kontrakter med fosterforeldre. De må ha kunnskap om rettighetene til fosterforeldre, og de må vite hva de plikter å gi av bistand og ytelser. Vi ser ofte at valg av bistand, veiledning, pensjon, og andre ytelser er styrt av kommunens økonomi, og ikke av barnets beste. 

5.4.2 Tiltaksstøtte til kommunale fosterhjem: spesialisert veiledning og hjelpetiltak. 
Fagforbundet synes det er flott at regjeringen ber Bufdir om å utarbeide et opplæringsprogram som kan brukes av ansatte som veileder fosterhjem, både i Bufetat og i kommunene. 

Kap.6 Stabilitet og forutsigbare rammer når barn bor i fosterhjem

6.2.3 Større avgjørelsesmyndighet
Fagforbundet støtter forslaget om at fosterforeldre får fullmakter av barneverntjenesten, der fosterforeldre i størst mulig grad skal kunne ta avgjørelser som vanlige foreldre kan. Det er viktige tiltak som bidrar til at barn som er under barnevernets omsorg, og som bor i fosterhjem, kan leve sine liv på lik linje med andre barn som bor med sine biologiske foreldre. 

6.2.4 Rett til å klage på vedtak om flytting

Fagforbundet er glad for at Regjeringen foreslår å gi fosterforeldre ubetinget rett til å klage på flytting av fosterbarn ut av fosterhjemmet. Fagforbundet mener også fosterforeldre bør få klagerett når det gjelder tilbakeføring. Dette vil også medvirke til å ivareta fosterbarnets rettssikkerhet. 

Kap. 7 Forutsigbare økonomiske rammer for fosterforeldre 

7.2 Lovfeste en plikt for kommunen til å yte godtgjøring. 

Fagforbundet mener det må et rettslig forpliktende regelverk til for å skape trygghet, og forutsigbare rammer rundt fosterhjemsoppdraget. At Bufdir utvikler faglige råd vil ikke sikre alle fosterforeldre de samme trygge økonomiske rammene. Det er fordi det vil gjøres ulikt fra kommune til kommune, da den økonomiske situasjonen ofte vil styre valgene som tas i de ulike barneverntjenestene. Vi må utarbeide et reglement som styrker, og juridisk forplikter kommunene, slik at et fosterhjemsoppdrag 

har de samme økonomiske rammene uavhengig av hvilken kommune som er ansvarlig for fosterhjemsoppdraget.

7.3 Lovfeste en plikt til å vurdere behovet for frikjøp

Fagforbundet støtter dette forslaget. Vi er gald for at Regjeringen i loven foreslår at frikjøpte fosterforeldre skal kompenseres for tap av tjenestepensjon. Det blir viktig at fosterforeldre kompenseres på en slik måte at de ikke vil tape økonomisk ved å påta seg å være en oppdragstaker.

(Fosterhjem). Fagforbundet vil samtidig påpeke andre ting som oppstår ved et frikjøp. Det er mangelen på rett til feriepenger, yrkesskadedekning, vern ved oppsigelse, sykepenger fra første dag osv.  Fosterforeldre opplever også avkortning i trygdeytelser, noe vi mener blir feil. Dette er rettigheter andre arbeidstakere har, som Fagforbundet mener også må på plass for oppdragstakere, som når noen påtar seg et fosterhjemsoppdrag. 

Oslo, 03.11.2024

Yrkesseksjonsleder i helse og sosial

Iren Luther.

KS støtter tiltak og ressurser som vil bidra til å rekruttere flere fosterforeldre og støtte dem slik at de klarer å stå i en viktig oppgave.

For mange barn venter til enhver tid på et nytt hjem og at det haster med å finne flere gode fosterhjem. KS mener det er behov for å forsterke tiltak som gir fosterfamiliene god nok informasjon, støtte og veiledning og samtidig sikrer at de har rettigheter og fullmakter til å kunne ivareta fosterbarna i det daglige. Kommunene har et viktig ansvar for å følge opp fosterhjem, men er avhengig av at staten bistår.

KS er særlig opptatt av forutsigbarhet for kommunen i statens overholdelse av bistandsplikten.  Vi vet at kommunene ønsker å kunne søke direkte om spesialiserte fosterhjem, der kommunen vurderer at det vil være det best egnede tiltaket for barnet. KS mener Bufetat også burde ha en bistandsplikt på dette tiltaket. Staten bør videre kompensere kommunen for merkostnader for eventuelle brudd.

Mange fosterhjem opplever uro knyttet til hyppigere samvær med biologiske foreldre og spørsmål om tilbakeføring til biologisk familie, og det ligger en stor veiledningsoppgave både nasjonalt og lokalt i å formidle hva som er de faktiske føringene knyttet til dette. Mulighet til overføring av foreldreansvar til fosterhjemmet og strengere regler for sperrefrist i saker om samvær og tilbakeføring hvor mål om tilbakeføring er oppgitt, vil etter KS syn bidra til mer stabilitet for barn i fosterhjem.

Fosterhjem er et viktig og mye brukt kommunalt tiltak og KS har i flere år jobbet for at kommunale fosterhjem skal få anerkjennelse for sitt viktige samfunnsoppdrag. Vi må ta godt vare på de hjemmene vi har slik at de ønsker å fortsette som fosterhjem og anbefale andre å bli det. Årets fosterhjemsundersøkelse viste at 74% av fosterhjemmene opplever å ha et godt samarbeid med den kommunale barneverntjenesten. Det betyr at vi må se mer på hva det er som bidrar til det gode samarbeidet. Mange kommuner har utviklet gode tiltak for å følge opp fosterhjem og flere kommuner samarbeider på tvers av kommunegrensene får å få til dette. Det er positivt at dette følges opp i meldingen med styrkede tilskuddsordninger for kommunene. Det viktigste tiltaket for å styrke kommunenes mulighet for god oppfølging av fosterfamilier og andre tjenester til barn og familier vil imidlertid være å styrke kommuneøkonomien gjennom økte rammebevilgninger.

KS støtter videre forslaget om å etablere en etterutdanning i fosterhjemsarbeid. Utdanningen bør utformes som en videreutdanning med studiepoeng. Kompetansehevende tiltak i kommunen bør generelt prioriteres og styrkes fremfor en styrkning av den statlige fag- og veiledningsstøtten til kommunene.

Kommunene etterspør muligheten for mer fleksibilitet på fosterhjemsområdet for eksempel gjennom økt bruk av to-basetiltak. KS viser til forslag til tiltak i rapport utarbeidet i partssammensatt gruppe, som departementet nylig nedsatte for å se på dette. KS mener det er viktig at arbeidet følges opp med konkrete tiltak som legger bedre til rette for å gjennomføre slike ordninger.

KS er opptatt av å styrke kommunens muligheter til å tilby virkningsfulle og gode ettervernstiltak til barn i barnevernet. Vi viser til en rapport som KS og Fosterhjemsforeningen har fått utarbeidet om verdien av ettervern. Vi støtter derfor behovet for å legge bedre til rette for at ungdom over 18 år kan bli boende i fosterhjem som ettervernstiltak, gjennom en tydeliggjøring av muligheter gjennom regelverket.

Regjeringen vil forskriftsfeste rammebetingelser for fosterhjem. KS mener en forskrift ikke bør omhandle nivå på godtgjøring og forsterkning. En lovfesting av økonomiske rammevilkår vil ikke gi kommunene en reell mulighet for å gjøre lokale vurderinger. En eventuell lov- eller forskriftsfesting av rammevilkår for fosterforeldre som forvaltes på kommunalt nivå, bør derfor ikke omhandle eller spesifisere nivå på godtgjøring som begrenser muligheten for å tilpasning til individuelle eller lokale forhold.  En ytterligere standardisering av nivået på godgjøring, taler for en ren statlig ytelse, på lik linje med andre foreldrestønader, som tar høyde for variasjon og belastning i oppgaven. En eventuell nærmere presisering av oppfølgingsansvaret for fosterhjem utenfor kontortid i fosterhjemsforskriften, skal ifølge Regjeringen ikke innebære en ny oppgave for kommunen. KS vil peke på at et tilbud utenfor kontortid kan løses, som en del av den helhetlige beredskapen i kommunen som for eksempel gjennom samarbeid med barnevernvakt og krisesentertilbud. Dersom det stilles ytterligere krav til oppfølgingen, vil dette forutsette en nærmere utredning og fullfinansiering av nye tiltak fra statens side.

KS mener det er viktig å sikre at fosterforeldre ikke taper penger ved å påta seg det viktige oppdraget det er å være fosterforeldre til et barn som trenger det.  KS har derfor stilt seg positive til forslaget om at fosterforeldre skal kompenseres tapt tjenestepensjon ved frikjøp for å ivareta omsorgen for fosterbarnet. KS merker seg kommunene kompenseres for merkostnaden.

Oppsummerte innspill fra KS;

• Kommuneøkonomien må styrkes gjennom økte rammebevilgninger
• Staten bør ha bistandsplikt på spesialiserte fosterhjem
• Regelverket bør støtte opp om stabilitet for barn, unge under ettervern og fosterforeldre
• Ytterligere krav til oppfølging av fosterhjem, vil forutsette en nærmere utredning og fullfinansiering av nye tiltak fra statens side
• Ytterligere standardisering av nivået på godgjøring, taler for en ren statlig ytelse, på lik linje med andre foreldrestønader

Innledning 
Vi befinner oss i en alvorlig situasjon med omtrent 250 barn og unge som står i fosterhjemskø. 
Samtidig kommer det frem av Fosterhjemsundersøkelsen 2024 at kun 25% av fosterforeldre kan tenke 
å ta på seg nye oppdrag, og bare 35% kan anbefale jobben videre. Med dette bakteppe er vi glade for 
regjeringens ambisjon om å gjøre fosterhjem til et trygt hjem å bo i, og å skape forutsigbare 
rammevilkår for å oppnå stabile fosterhjem. Foreningen er positive til mange av forslagene, og man er 
på riktig vei. Men man er ikke i mål: Mange barn i fosterhjem og fosterforeldre vil fremdeles oppleve 
utrygghet, da det på viktige områder fortsatt er fravær av rettighetsbaserte ordninger. Dette skaper 
uforutsigbarhet og dårlig samarbeid, som går ut over stabiliteten. Kommunene har stor variasjon i 
kompetanse og økonomi, og fosterforeldre har nærmest ingen rettigheter i barnevernssaken til å ivareta 
barnets beste.  

Innspill 
Retten til vern av familielivet i fosterhjemmet 
• Melding favner en rekke viktige saker innen å styrke fosterhjemsomsorgen, men retten til 
familieliv i fosterfamilien er utelatt. Det er helt nødvendig å klargjøre dette for å styrke barnas 
rettsikkerhet. Mange barn i fosterhjem har langvarig botid i fosterhjemmet og sin tilhørighet 
der. EMK art 8 og grl §102 gir rett til vern av familieliv i fosterhjemmet, dette er ikke gitt 
innhold i norsk rett. Vi ber Stortinget om å be lovgiver angi kriterier i loven for når det anses 
foreligge et vernet familieliv og konkretisering av klare rettigheter. For å styrke barnas 
rettsikkerhet til vern av familielivet i fosterhjemmet, mener vi at fosterforeldre må ha 
prosessuelle rettigheter i barnets sak og har sendt innspill med forslag til departementet. Se pkt 
3.0 i høringsinnspill til Kvalitetsreform. Se også: https://www.fosterhjemsforening.no/wp
content/uploads/2024/01/Oppsummering-lovforslag-til-nye-prosessuelle-rettigheter-fra-Norsk
Fosterhjemsforening.pdf 

Kap. 6 i meldingen: Stabilitet og forutsigbare rammer når barn bor i fosterhjem  
• Avgjørelsesmyndighet: Foreningen er meget positiv til forslaget om at fosterforeldre i størst 
mulig grad skal kunne ta avgjørelser som vanlige foreldre, og få fullmakter fra 
barneverntjenesten. Se pkt 2.2.1 i vårt høringsinnspill til Kvalitetsreformen.  
• Klagerett på flyttevedtak: Vi er glade for at fosterforeldre gis ubetinget rett til å klage på 
flyttevedtak til annen omsorgsbase. Men det er viktig for barn i fosterhjems rettsikkerhet at 
fosterforeldre også får rett til å klage på flyttevedtak som gjelder tilbakeføring. Når 
fosterforeldre står svakt, står også barnet svakt. Heller ikke fosterbarnet har klagerett på 
vedtak om tilbakeføring der barnet er under alder for partsrettigheter. «Stavanger saken» viser 
hvor svak rettsikkerhet barnet har: en 11 år gammel jente som hadde bodd nærmere 10 år i 
fosterhjem, ble mot sin vilje tilbakeført en far hun hadde hatt lite samvær med og ikke kjente.  
Barnets mening ble ikke tillagt vekt og kommunen sviktet ivaretagelse av barnets beste slik at 
saken ikke ble overprøvd i rettsapparatet. Forslagene i fosterhjemsmeldingen og lovforslag 
som er fremmet i kvalitetsreform hindrer ikke nye saker som denne! Se pkt 2.2.3 i 
høringsinnspill til Kvalitetsreform. 
• Avklaring av midlertidighet: Det er viktig å skape ro rundt omsorgssituasjonen og avklare 
midlertidigheten i fosterhjemsoppdraget, slik at barnet kan bruke sine krefter på å utvikle seg i 
stedet for å ikke vite hvor det skal høre til. Foreningen ønsker at det skal være en tidsramme 
for når barneverntjenesten senest skal vurdere andre tiltak for å skape ro og stabilitet for 
barnet. jf. ordningen i Sverige med to år. Se pkt 2.3.1. i vårt høringsinnspill til 
Kvalitetsreform. 
• Tiltaket overføring av foreldreansvar støtter vi, men vilkår for å anvende dette må ikke være 
strenge, slik at de hjemmene som trenger det fortsatt må ha rett til støtte og oppfølging for 
barnets beste. Se høringsinnspillet vårt til Kvalitetsreformen pkt 2.3.3.  

Kap. 7 i meldingen: Forutsigbare økonomiske rammer for fosterforeldre 
• Rettslig forpliktende regelverk må på plass: Vi ønsker at Stortinget ber regjeringen lage 
regelverk som gir fosterforeldre klare juridiske rettigheter mht økonomiske rammevilkår og 
ytelser. Kun gjennom et rettslig forpliktende regelverk, skapes forutsigbare rammer for 
fosterhjemsoppdraget. Som kjent er det i dag store variasjoner mellom kommunene, og hensyn 
til innsparing kan være førende. Faglige anbefalinger er ikke juridisk bindende, og flere 
kommuner avviker da også fra disse. Et rettslig forpliktende regelverk vil gjøre klageadgangen 
til statsforvalter mer effektiv. Det må hensyntas at forpliktelsene i lov er et minimum, og at 
alle ordninger må skreddersys iht barnets beste og familiens behov samlet for stabilitet.  Se pkt 
2.2.2. i vårt høringsinnspill til lovforslag til Kvalitetsreformen. Utkast til lovforslag om at 
barneverntjenesten har plikt til å vurdere frikjøp og plikt til å yte godtgjøring og 
utgiftsdekning, angir ikke de nærmere betingelsene for hva man har krav på. Dette må 
klargjøres.   
• Tjenestepensjon Foreningen er glad for at regjeringen har foreslått i loven at frikjøpte 
fosterforeldre skal kompenseres for tap av tjenestepensjon. Ordningen med tjenestepensjon 
skal ha som hensikt å sikre at fosterforeldre ikke taper økonomisk i forhold til den 
tjenestepensjon de ellers ville hatt i sin ordinære jobb. Også her må det konkretiseres i 
forskrift hva rettigheten skal bestå i så kommunene får en klar forpliktelse. Siden 
fosterforeldre ikke er «arbeidstaker» vil det beløp de får utbetalt til sparing av tjenestepensjon 
beskattes som vanlig lønnsinntekt.  Dette må kompenseres for slik at frikjøpte fosterforeldre 
ikke taper på å ta på seg fosterhjemsoppdraget.  
• Rettigheter som om de var arbeidstakere: Frikjøpte fosterforeldre kommer i en sårbar, rettsløs 
stilling med få rettigheter når de frikjøpes. Dette fordi de ikke er «arbeidstaker» men kun 
«frilanser». De mangler derfor rett til feriepenger, yrkesskadedekning, oppsigelsesvern, 
lønnsoppregulering, sykepenger fra første dag mm. Vi savner ivaretagelse av også disse sider 
ved et frikjøp.   

Kap. 8 Fosterhjem som ettervernstiltak 
• Det er positivt at departementet har fokus på fosterhjem som etterverntiltak. Det er viktig at 
ungdom i fosterhjem har rett til å fortsette å bo i fosterhjemmet som et etterverntiltak der både 
fosterhjem og ungdom ønsker dette. Rett til ettervern iht barnevernsloven må gis et 
rettighetsbasert innhold. På vegne av Norsk Fosterhjemsforening har Menon Economics 
utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse av ettervern. Den viser at for hver krone investert i 
ettervern, gir det samfunnet fem kroner tilbake. På tross av at ettervern er en lønnsom 
investering for unge og samfunnet for øvrig, er det store variasjoner i tilbudet unge får. Så 
mye som halvparten av de som har krav på ettervern, mottar det ikke. Unge mellom 18 og 25, 
som har hatt tiltak hos barnevernet, må få et bedre tilbud for å mestre overgangen til 
voksenlivet på best mulig måte. Dette tilbudet må inkludere praktisk og økonomisk hjelp, 
samt emosjonell støtte. 

Oslo, 31. oktober 2024 
Norsk Fosterhjemsforening 
Tone Granaas 
Generalsekretær

Fosterhjemsområdet har behov for et kraftig løft. Mange har beskrevet dagens situasjon som krise. Det er i dag over 250 barn som venter på fosterhjem. Myndighetene sliter med å rekruttere og beholde gode fosterhjem. I fosterhjemsundersøkelsen svarte kun 25 % at de kunne tenke seg å påta seg et nytt oppdrag og bare 34,5 % at de vil anbefale andre å bli fosterhjem. [1] Dette er alvorlige tall. Spesielt når vi vet at 9 av 10 barn under offentlig omsorg bor i fosterhjem.[2]

Uten et tilstrekkelig antall fosterhjem vil ikke staten kunne ivareta sin plikt etter Barnekonvensjonen til å gi barn et godt alternativt omsorgstilbud. Investering i fosterhjem vil også ha stor samfunnsøkonomisk verdi. Barn som vokser opp i fosterhjem framfor i institusjon vil i større grad gjennomføre skolegang, delta i arbeidslivet, ha bedre helse og bedre livskvalitet.[3]

Vi mener det særlig er tre hovedområder som må styrkes i fosterhjemsomsorgen:

1. Barnas rettigheter, inkludert retten til familieliv
2. Fosterforeldre må få tilstrekkelig rettslige, strukturelle og økonomiske rammer
3. Barna må sikres forutsigbarhet og stabilitet under offentlig omsorg

Barneombudet støtter retningen i fosterhjemsmeldingen, og mener flere av forslagene vil være viktig for å sikre barna gode og stabile omsorgsbaser. Vi har i denne høringsrunden trukket ut tre punkter som vi mener ikke er godt nok omtalt i meldingen. Disse innebærer en anbefaling til Stortinget om å anmode regjeringen om å:

1. Utrede når det inntrer en rett til familieliv mellom barn og fosterfamilie og hvilke rettigheter som skal følge med denne retten
2. Sørge for at barnets beste alltid skal være førende for samvær
3. Vurdere om barnets beste skal være avgjørende for om gjenforeningsmålsetningen opprettholdes når det treffes vedtak om omsorgsovertakelse, samt gi føringer for når gjenforeningsmålet skal oppgis.

Retten til et familieliv i fosterhjemmet

Mange barn blir boende lenge i fosterhjem.[4] Etter en stund etableres det en rett til familieliv i fosterhjemmet.[5] Dette medfører imidlertid ikke at fosterforeldrene får partsrettigheter.

Barneombudet mener det er behov for å endre dette. Uttaleretten er for svak til å ivareta retten til et familieliv etter EMK artikkel 8. Det er gode grunner for at fosterforeldre i slike situasjoner bør få partsrettigheter.

Samvær til barnets beste

Barn har i snitt får mer samvær etter dommene i EMD. Slik det er beskrevet i meldingen er det «bekymring for om det blir gjort konkrete nok vurderingar av kva som er best for barnet ved fastsetjing av samvær». Dette er en bekymring vi deler.

Vi er ikke kjent med ny kunnskap som tilsier at en slik økning er til barnets beste og er bekymret for at andre hensyn har fått veie tyngre enn dette, på tross av forpliktelsene i barnekonvensjonen. Det er avgjørende at samvær fastsettes til barnets beste og ikke fører til merbelastning for barn som allerede har opplevd omsorgssvikt.

Flere barn opplever at de er tvunget til samvær, og beskriver at samværet både fortsatte og økte mot deres vilje.[6] En del fosterforeldre og barneverntjenester beskriver også at barna nå må «tåle mer» enn tidligere. Rundt 30 prosent av fosterforeldrene i fosterhjemsundersøkelsen svarer at det opplever press fra barnevernstjenesten til å ha samvær som er skadelig.

Barneombudet er glade for at regjeringen i kvalitetsreformen har foreslått en bestemmelse som gir barneverntjenesten muligheten til å stanse samvær. Vi mener imidlertid at den foreslåtte bestemmelsen ikke er god nok, og har i vårt høringssvar til kvalitetsreformen ment at terskelen for når barneverntjenesten kan avbryte samvær er lagt for høyt. Samvær bør kunne stanses der barnet er tydelig på at hen ikke ønsker samvær.

Vi er i tillegg bekymret for at nemnd og domstol ikke er gode nok til å foreta konkrete og individuelle vurderinger av hvilket samvær som er til barnets beste. I mange vedtak er det etter vårt syn vanskelig å lese ut hva samværsutmålingen tar utgangspunkt i, og hvilke momenter som vektlegges. Som beskrevet i meldingens punkt 5.10 har Bufdir utarbeidet kunnskapsbaserte retningslinjer for fastsettelse av samvær. Vi mener disse også bør tas i bruk av nemndene. 

Gjenforeningsmålet

Mange barn i fosterhjem som mangler ro og stabilitet, se punkt 6.4 i meldingen. Dette handler etter vårt syn blant annet om at barna aldri får avklart om de kan slå seg til ro i fosterhjemmet eller om de skal tilbake til biologiske foreldre. Manglende vurderinger av gjenforeningsmåket og gjentatte rettssaker, gjør det vanskelig for barna å starte et nytt liv med nye relasjoner.

Det er høy terskel for å ta barn ut av hjemmet. Likevel vurderer nemnda og domstol sjelden om målet om gjenforening skal oppgis, selv om foreldrene i mange saker har veldig svak omsorgsevne, betydelige hjelpetiltak er forsøkt og lite tyder på at foreldrenes omsorgsevner kan bedres.[7] En opprettholdelse av gjenforeningsformålet, til tross for at gjenforening fremstår som usannsynlig, kan medføre at noen barn utsettes for mer samvær enn hva som er til barnets beste.

Vi er derfor glade for at departementet har foreslått en bestemmelse i barnevernsloven som pålegger barneverns- og helsenemnda å vurdere målet om gjenforening. Forslaget gjelder imidlertid kun i saker om tilbakeføring, og vi mener dette er for snevert. Etter vårt syn bør målsetningen vurderes ved førstegangsbehandling av saken, ved tilbakeføringssaker og automatisk etter en viss tid.[8]

Vi har også ment at foreldreansvaret etter en tid bør vurderes overført til fosterforeldrene. Her bør Stortinget se til den svenske løsningen, der det er en slik vurdering etter to år.

Barneombudet stiller spørsmål ved om gjenforening alltid skal være målet når et barn flyttes ut av hjemmet.[9] Etter vårt syn bør barnets beste være førende. Når dette skal være barnevernlovens grunnleggende hensyn (§ 1-3), kan vi ikke forstå hvorfor dette ikke også skal gjelde for om det skal jobbes for gjenforening. Noen barn som flyttes ut av hjemmet, skal aldri hjem. Da bør det også vurderes om det fra start er hensiktsmessig å jobbe for en gjenforening. Vi mener derfor Stortinget bør be regjeringen vurdere om det ved omsorgsovertakelser skal være barnets beste som er førende for om det skal jobbes for gjenforening. Avklaring av dette kan også gi en ro og trygghet for barna, noe som kan gjøre det enklere å ha en relasjon med biologiske foreldre når samvær ikke lenger forstyrres av frykt og uro for tilbakeføring.

Høyesterett har slått fast at gjenforeningsmålet kan oppgis dersom det foreligger sterke og spesielle grunner, samtidig som ett av tre vilkår er oppfylt. Disse er;

• dersom foreldrene er særlig uegnet,
• dersom opprettholdelse av gjenforeningsmålet kan skade barnets helse og utvikling eller
• dersom det har gått betydelig tid.[10]

Tilbakemeldinger Barneombudet har fått fra nemnder, advokater og ansatte i barneverntjenesten er at det hersker stor usikkerhet om hva som egentlig ligger i disse vilkårene. Dette kan få den følge at nødvendige vurderinger og avklaringer ikke blir foretatt, og at gjenforeningsmålet opprettholdes i saker der det skulle vært oppgitt. Vi mener derfor det er viktig at myndighetene tar tak i denne usikkerheten, og vurderer hvordan det kan tydeliggjøres hva som faktisk ligger i vilkårene.

[1]https://www.fosterhjemsforening.no/wp-content/uploads/2024/05/Rapport-Fosterhjemsundersokelsen-2024-1.pdf

[2] Bufdir.no

[3]https://www.bufdir.no/aktuelt/ny-rapport-hvordan-gar-det-med-barna-i-barnevernet/

[4] Ca. 50 % bor 3 år eller mer og 25 % bor der syv år eller mer, se NOU 2023:7 4.6.2

[5] HR-2022-729-A avsnitt 66

[6] Blod er ikke alltid tykkere enn vann – Barneombudet 2023

[7]https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/753

[8] https://www.barneombudet.no/vart-arbeid/hoyringssvar/horingssvar-forslag-til-endring-i-barnevernsloven-kvalitetsreformen side 25

[9] https://www.barneombudet.no/vart-arbeid/hoyringssvar/horingssvar-forslag-til-endring-i-barnevernsloven-kvalitetsreformen side 23

[10] HR-2021-474-A avsnitt 41

Om stiftelsen CRUX

CRUX er en landsomfattende ideell og diakonal stiftelse med rundt 600 ansatte og 150 frivillige. CRUX er en av de største ideelle leverandørene innen barnevernsinstitusjoner. I tillegg drifter stiftelsen spesialiserte fosterhjem og hjelpetiltak på kommunalt nivå. CRUX har institusjoner innen rus- og avhengighetsbehandling (TSB) og psykisk helsevern på spesialistnivå, samt oppfølgingssentre for mennesker utenfor samfunns- og arbeidsliv. Vi har også ett senter for foreldre og barn.

Innspill til meldingen
Vi vil gi regjeringen honnør for å løfte fosterhjemsfeltet. Meldingen har gode intensjoner og konkrete tiltak som skal gi bedre stabilitet for barna. Mer forutsigbar oppfølging for fosterforeldre og bedre økonomiske rettigheter vil forhåpentligvis bidra til at flere ønsker å påta seg det viktige oppdraget med å være fosterforeldre.

I Fosterhjemsmeldingen skriver regjeringen at den ønsker flere spesialiserte fosterhjem. Stiftelsen CRUX støtter dette. Samtidig kan vi kan ikke se at bistandsplikt for Bufetat på spesialiserte fosterhjem er lagt inn i meldingen, og det er heller ikke bevilget midler til en styrking av tilbudet. Uten bistandsplikt og midler tror vi ikke at intensjonen om flere spesialiserte fosterhjem hjem vil nås.

De ideelle er viktige leverandører av spesialiserte fosterhjem. Stiftelsen CRUX har rundt tretti slike hjem.  Vi har erfaring med at spesialiserte fosterhjem er et godt tilbud til en del barn. Tilbudet gir også tett oppfølging av fosterforeldre.

Menon Economics og Norsk fosterhjemsforening har grundig dokumentert den samfunnsøkonomiske verdien av fosterhjem.  

NOU 2023:7 Trygg barndom, sikker fremtid anbefaler bistandsplikt på spesialiserte fosterhjem. Det er også bred enighet i feltet om at bistandsplikt på spesialiserte fosterhjem bør prioriteres. Fosterhjemsmeldingen gir anledning til å innføre en plikt som har vært etterspurt lenge. Det bør samtidig komme en tydeligere definisjon av tilbudet.

Vi ber komiteen sikre bistandsplikt på spesialiserte fosterhjem, samt midler til en satsing.

^{FO (Fellesorganisasjonen) er fagforening og profesjonsforbund for nærmere 37 000 sosialarbeidere, og organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.} 

FO har avholdt innspillsmøte for medlemmer og tillitsvalgte som jobber med fosterhjem i kommunalt og statlig barnevern. Vi har også mottatt flere skriftlige innspill. Et av hovedbudskapene er at det viktigste grepet for å styrke arbeidet med fosterhjem er at ansatte i barnevernet må ha gode nok rammebetingelser for å kunne følge opp barn og fosterforeldre best mulig. Det vil bidra til at planlegging og oppfølging fra barnevernet kan fungere bedre og gi et tilbud som treffer bedre de behovene barna og fosterforeldre har. Våre medlemmer og tillitsvalgte er også opptatt av at fosterhjemmene må ha gode nok rammebetingelser, og er bekymret for at det er for stor forskjell mellom kommunene. De er også tydelig på at det stilles høyere krav til å være fosterhjem i dag enn tidligere, blant annet fordi barn og unge har større utfordringer enn tidligere.   

Fosterhjemsmeldingen har mange tiltak som vi mener vil være viktig for å styrke fosterhjemsomsorgen, og vi vil kommentere noen av dem.

Turnover og sykefravær får konsekvenser for oppfølging
Vi ønsker å påpeke at en av hovedutfordringene når det gjelder arbeidet med fosterhjem mangler et tydelig fokus i meldingen. En stor utfordring er manglende kapasitet og/eller stabilitet blant ansatte som skal følge opp fosterhjem. Våre tillitsvalgte og medlemmer, i både kommunalt og statlig barnevern, er tydelig på dette er en hovedutfordring som har store konsekvenser. Et av de viktigste tiltakene for å styrke fosterhjemsomsorgen må derfor være å sikre at saksbehandlere blir i jobben over tid, at de har tid og kapasitet til å gjøre en god jobb for barnet og fosterfamilien og at det er attraktivt å jobbe med dette. Tilbakemeldingene våre medlemmer får fra fosterforeldre handler blant annet om hvor krevende det er med ansatte som kommer og går, og hvor mye de som fosterforeldre kunne tålt å stå i hvis de visste at saksbehandler kom til å være stabil. Det er et paradoks at barn som har opplevd mange og vanskelige brudd på relasjoner er avhengig av et system hvor en av de mest sentrale – saksbehandleren – byttes ut raskere enn noen andre. Ofte uten forvarsel eller mulighet til å markere en avslutning. Et helt sentralt tiltak også når det gjelder fosterhjem må være å systematisk følge opp Bufdirs rapport om turnover fra 2022  med tiltak med mål om å få ned turnover og sykefravær blant ansatte i barnevernet.
 
Styrk samarbeidet mellom kommunene og Bufetat om rekruttering av fosterhjem
Tiltaket i fosterhjemsmeldingen som handler om at kommunene og Bufetat samarbeider om rekruttering av fosterhjem ble nevnt flere ganger i vårt innspillsmøte. Å jobbe for at barn kan få et fosterhjem i nærmiljøet sitt er viktig. Både medlemmer i Bufetat og kommunene var positive og har troen på tiltaket. Dette er helt i startgropen, men flere kunne fortelle at samarbeidet hadde ført til rekruttering av fosterhjem. Vi anbefaler derfor at dette satses på fremover, og at man følger opp systematisk slik at man kan lære av samarbeidene hvor man lykkes med å rekruttere nye fosterhjem. 

Det er behov for å se på institusjon- og fosterhjemsomsorgen i sammenheng 
Vi anbefaler en systematisk utvikling eller utprøving av en to-baseløsning hvor fosterhjem knyttes til en institusjon. Vi får tilbakemelding fra feltet om at de opplever disse hjemmene som mer robuste enn vanlige fosterhjem. Fosterhjem tilknyttet en institusjon vil ha fagpersonene som følger opp og er tilgjengelig for barn, fosterforeldre, barneverntjeneste med flere. I fosterhjemsmeldingen ses dette på i sammenheng med avlastning. Vi mener også man må se på dette knyttet til tiltaket i meldingen om at kommunene skal ha en beredskap 24/7 for råd og støtte til fosterforeldre. En slik beredskap vil være krevende for mange kommuner. Vi mener derfor det er behov for å gjøre en vurdering om man kan løse behovet for råd og støtte ved å i større grad knytte fosterhjem mer systematisk til institusjoner. Der vil man for eksempel kunne få råd og støtte 24/7 fra miljøterapeuter. Man kan tenke seg en rollefordeling der fagpersoner på institusjonen står for råd og veiledning i akutte situasjoner, og at de også sørger for at informasjonen kommer videre til saksbehandler. 

Spesialiserte fosterhjem må prioriteres som en del av tiltaksvifta
Vi er fornøyde med at fosterhjemsmeldingen så tydelig løfter frem spesialiserte fosterhjem som et viktig tiltak. Vi får dessverre tilbakemeldinger om at det ikke er nok hjem tilgjengelig. Videre får vi tilbakemelding om at det hovedsakelig er ungdom som anses å være i målgruppen for tiltaket. Våre medlemmer er imidlertid tydelig på at spesialiserte fosterhjem også er et viktig tiltak for yngre barn, også små barn. Vi mener det er bekymringsfullt dersom dette barnevernstiltaket ikke tilbys de som har behov for det. Det mener vi er uheldig fordi spesialiserte fosterhjem har vist seg å være et godt, samfunnsøkonomisk og virkningsfullt barnevernstiltak. Det tydeliggjøres blant annet i Menon rapport 136/2022. Vi anbefaler at spesialiserte fosterhjem tydeliggjøres som et tiltak for alle barn som har behov for det uavhengig av alder. Avslutningsvis viser vi til NOU 2023:7 som anbefaler at Bufetat får bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem. Vi mener det er behov for tydeligere styringssignal om bruk av spesialiserte fosterhjem.

Økonomiske rammebetingelser for fosterforeldre
Vi anbefaler nasjonale føringer for nivået på godtgjøring og utgiftsdekning til fosterhjem. Vi får tilbakemelding om at det er en del forskjeller mellom kommunene hvordan dagens anbefalinger følges og praktiseres. Dette kommer barn i fosterhjem til gode siden det bidrar til mer forutsigbar og rettferdig godtgjøring/avlønning av fosterhjem. Det vil også redusere merarbeid for kommunene. Barneverntjenesten bør også få et tydeligere handlingsrom til å frikjøpe fosterforeldre når det er behov for det. 

FO har lenge vært opptatt av at frikjøpte fosterforeldre skal kompenseres for manglende opptjening av tjenestepensjon. Vi mener det vil være fornuftig at kommunen får ansvaret for dette. Det må være tydelig hvordan en slik ordning skal fungere, herunder hva dette vil innebære av økte kostander for den enkelte kommune. Vi forutsetter også at kommunene ikke alene skal stå for de ekstra utgiftene dette vil medføre. Det er derfor gledelig at regjeringen bevilget midler til dette over statsbudsjettet. 

Ettervern  
Vi mener det er bra at meldingen fremhever betydningen av fosterhjem som ettervernstiltak.  Videre er vi enige i at det er mangelfull informasjon rundt dette. Vi er derimot usikre på om tiltakene som er foreslått treffer godt nok. Det er bra at opplæringsprogrammet SOLID og barnevernfaglig kvalitetssystem (BFK) tematiserer ettervern tydeligere. Vi er imidlertid usikre på om disse to tiltakene vil sikre tilstrekkelig informasjon til ungdom og fosterhjem. Det er viktig at oppfølgingen av fosterhjem og barn/unge i fosterhjem har en kontinuitet, og at samtaler om ettervern foregår over tid. Forskning peker på at relasjon til saksbehandler, tid og tillit er viktig for at ungdom sier ja til ettervernstiltak. Derfor er organiseringen og tid til oppfølging viktig. Selv om det er en økning i antall unge med fosterhjem som ettervernstiltak, varer ettervernstiltak for de fleste forholdsvis kort. Dette er lite omtalt i meldingen, og det er viktig å fokusere på fremover når vi vet hvor viktig ettervern er for å få et godt voksenliv. 

Innspill til høring om fosterhjemsmeldingen 7. november 2024

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) ønsker i denne sammenheng å løfte opp samarbeid, altså det helt essensielle samarbeidet mellom foreldre, fosterforeldre og barnevernstjenesten- til barnets beste.

Mange påpeker at vi befinner oss i en fosterhjemskrise, i kjølvannet av den erkjennelsen har det ikke utkrystallisert seg noen klare svar på hvordan samarbeid mellom foreldre og fosterforeldre kan løftes opp.

Som organisasjon er vi opptatt av at barnets beste skal være det førende for alle avgjørelser og alt arbeid i barnevernet. Når vi ser hvilke enorme belastninger det kan medføre for barnet at de voksne rundt ikke samarbeider eller i verste fall er i konflikt, er det litt underlig for oss at forpliktende samarbeid mellom foreldre og fosterforeldre ikke løftes høyere opp i denne fosterhjemsmeldingen.

Det er, slik vi oppfatter det i alles interesse at barna, opplever tiden de oppholder seg i fosterhjemmet, så bra, utviklende og støttende som overhodet mulig. At foreldre til barna føler seg ivaretatt og inkludert, og på sikt igjen kan finne tilbake til sine iboende ressurser. At de gode, kloke, varme og rause fosterforeldrene makter å stå i oppdraget de har tatt på seg og i beste fall velger å ta på seg nye oppdrag.  Og at de kunnskapsrike, erfarne og solide kontaktpersonene i barnevernet orker å stå i jobben over tid, slik at viktig, ja kanskje essensiell kunnskap og kompetanse blir værende der den så sårt er trengt. Ja hvis alle er enige i dette må vi sammen løfte opp det forpliktende samarbeidet mellom de voksne rundt barnet – spesielt mellom foreldre og fosterforeldre.

Vi i OBF ønsker å løfte opp Brobyggerprogrammet Raushet som et flott og nyttig verktøy. I dag er tiltaket organisert under stiftelsen Fyrlykta, noe som fører til at tiltaket oppfattes som utilgjengelig for en del av barneverntjenestene. Vi syns det er fryktelig synd at et så godt verktøy ikke benyttes i større grad. Vi vil oppfordre politikere til å undersøke annen form for organisering, som for eksempel at det kan legges til et offentlig organ, som for eksempel familievernkontoret som allerede har tilbud, rettet mot foreldre med barn under offentlig omsorg.

Vi er også opptatt av å sette søkelys på å tenke nytt om fremtidens fosterhjemsløsninger. Hvor delt bosted mellom foreldre og fosterforeldre og 2- og flerbase løsninger ses på. Vi er tilhenger av Landsbymodellen og at man i langt større grad enn i dag, drar bedre nytte av ressursene vi har i foreldre, familie, nettverk og sivilsamfunnet. I fremtiden må vi bli mye flinkere til å bygge reelle og varige fellesskap rundt barnet.

Virke ideell og frivillighet[i] organiserer 1100 virksomheter, hvorav 500 frivillige organisasjoner og 600 ideelle virksomheter. Det gjør Virke til den største arbeidsgiverorganisasjonen for ideell og frivillig sektor. Vi organiserer medlemmer i hele tjenestefeltet i barnevernet, alt fra hjelpetiltak i hjemmet, fosterhjem, senter for foreldre og barn til institusjoner. Flere av våre medlemmer tilbyr både institusjonsplasser og spesialiserte fosterhjem.

Positivt med en egen melding om fosterhjem

Virke ideell og frivillighet synes det er positivt at det er lagt fram en egen stortingsmelding om fosterhjem. Dette gir signaler om at fosterhjem er viktig å satse på. Virke mener at et godt barnevern trenger et mangfold av tiltak og virkemidler for å møte barnas behov. Det foreslå i meldingen økonomiske tiltak overfor fosterforeldre. Virke mener at dette kan gi mer forutsigbare rammevilkår for fosterforeldre, og kan bidra positivt til at flere vil ønske å bli fosterhjem. Vi støtter også at fosterforeldre får partsrettigheter.

Spesialiserte fosterhjem og innføring av bistandsplikt

Virke synes det er positivt at fosterhjemsmeldingen trekker fram betydningen av spesialiserte fosterhjem, og at dette er et tiltak som er ønsket og viktig. Dette er positivt fordi dette bidrar til et større mangfold av tiltak. For en del barn vil et spesialisert fosterhjem kunne være et godt alternativ til en institusjonsplass. Vi etterlyser at meldingen inneholder en tydeligere definisjon av spesialiserte fosterhjem.

Flere ideelle aktører har drevet med spesialiserte fosterhjem i flere tiår. De har god kunnskap og erfaring med rammer rundt spesialiserte fosterhjem som bidrar til stabilitet for barnet,  og med rammer for hjemmet som muliggjør oppdrag over tid.

Vi kan ikke se at det hverken i statsbudsjettet for 2025 eller i fosterhjemsmeldingen foreslås å innføre bistandsplikt. Vi mener derfor at BUFetats bistandsplikten må utvides til også å omfattes spesialiserte fosterhjem, og ikke kun institusjonsplasser. Vi er bekymret for at dette ikke vil bli et tiltak som tas i bruk når det ikke innføres bistandsplikt hos BUFetat.

Tilbudet om spesialiserte fosterhjem gir flere muligheter for barn og unge, samtidig som det åpner for flere valg for barneverntjenesten. Virke mener det må innføres bistandsplikt på lik linje med bistandsplikten på institusjonsplasser. Med flere valgmuligheter er det også større muligheter for skreddersøm rundt det enkelte barn. Dette forutsetter rammevilkår og samarbeidsformer som legger til rette for dette. Enkelte medlemmer tar til orde for rammeavtaler eller andre former for langvarige samarbeidsavtaler framfor enkeltkjøp.

Spesialiserte fosterhjem er også økonomisk perspektiv rimeligere enn en institusjonsplass. Selv om en bistandsplikt for BUFetat vil kreve at det øremerkes midler til spesialiserte fosterhjem i budsjettet, så er institusjonsplasser dyrere enn spesialiserte fosterhjem.

Innføring av bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem gir også større rad av forutsigbarhet, og dette kan bidra til å påvirke rekrutteringen av spesialiserte fosterhjem. Det vil gi større forutsigbarhet for de som vil være fosterhjem.

[i] Bransjeleder Vibeke Johnsen; vibeke.johnsen@virke.no, 97038830

Takk for muligheten til å gi innspill til fosterhjemsmeldingen. Dette er en viktig melding for barn og unge som bor i fosterhjem. 

Fosterhjemsmeldingen må sikre forspliktelsen til å høre grupper av barn
Barnekonvensjonen forplikter regjeringen og Stortinget til å høre grupper av barn når tiltak, satsinger, lovverk og andre rammer lages. Dette gjelder også fosterhjemsmeldingen. I fosterhjemsmeldingen ser FF i liten grad svar fra grupper av barn, og heller ikke hvordan det er vurdert. Det gjør at Stortinget ikke kan vite om tiltak som blir foreslått i meldingen faktisk vil bidra til at barn i fosterhjem får riktig hjelp. Dette er en stor svakhet med meldingen. 

I innspillet vil FF peke på noen tiltak som kan være i strid med det som er hovedsvar fra barn. FF ber derfor Stortinget legge spesielt merke til dette og enten stoppe forslagene eller vedta en merknad om at regjeringen henter inn svar fra grupper av barn for å utforme tiltaket på en måte som sikrer forpliktelsen etter barnekonvensjonen. 

Kap 4 Fleire fosterheimar til barn som treng det

Foreslått: setje i gang fleire samarbeidsprosjekt mellom Bufetat og kommunar for rekruttering av fosterheimar i nærområdet 

FFs innspill bygd på svar fra grupper av barn
Bra! I FFs undersøkelser svarer barn at de ønsker å bo i nærområdet sitt. Dette er viktig for tilhørighet og normalitet. Når barn bor i nærområdet kan de fortsette å gå på den samme skolen, være på idrettslaget med vennene sine og være i nærheten av den biologiske familien sin.

Foreslått: styrkje rekrutteringa av fosterheimar med minoritetsbakgrunn 

FFs innspill bygd på svar fra grupper av barn
I FFs undersøkelser har barn forklart at det barn ikke som utgangspunkt skal bo i fosterhjem som har bakgrunn fra samme land som dem. Foreldrene kan ha brukt kultur eller religion som begrunnelse for å gjøre noe som har gitt barnet traumer. Å flytte dem i et hjem fra samme kultur kan bidra til mye utrygghet og redsel. Bygd på disse svarene må det ikke være en automatikk i at barn med bakgrunn fra andre land skal flyttes i fosterhjem med samme bakgrunn. Hensynet til foreldrenes kultur, må aldri gå på bekostning av barnet. Hvor et barn skal flyttes, må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og barnet må få uttale seg om dette.

Kap 5 Betre oppfølging av fosterheimar, barn og foreldre

Foreslått: at barn skal kunne klage til barneverns- og helsenemnda når barnevernstenesta har fatta vedtak om å flytte dei etter barnevernslova § 5-5 

FFs innspill bygd på svar fra grupper av barn
Forslaget er viktig for å gi barn bedre rettssikkerhet. FF heier på at alle barn får mulighet til å klage på flytting og at deres rettigheter styrkes når det tas så alvorlige beslutninger i barns liv. 

Foreslått: etablere kompetansestøtteteam i Bufetat-regionane som kan tilby fag- og tiltaksstøtte til kommunane, gjennom å støtte opp under og supplere arbeidet til barnevernstenesta ut frå dei konkrete behova til barnet og fosterheimen 

Foreslått: at Bufetat skal tilby tiltaksstøtte til ordinære fosterheimar i særlege tilfelle, i form av spesialiserte hjelpetiltak og rettleiing 

FFs innspill bygd på svar fra grupper av barn
FF ber Stortinget lage en merknad om at Bufetat må sikre at svar fra grupper av barn er en sentral del av grunnlaget når tiltaksstøtte lages.

Foreslått: ta inn ei føresegn i barnevernslova som regulerer barnevernstenesta sitt høve til å stanse samvær som er fastsette av nemnda eller domstolen 

FFs innspill bygd på svar fra grupper av barn
FF ber om at Stortinget legger inn en merknad om at barn skal kunne stanse samvær i opp til 8 uker. Når barn blir tvunget til samvær, kan det få store konsekvenser. Det kan ødelegge forholdet til foreldrene, barn kan miste tillit og slutte å si meningen sin og barnevernet kan da ikke vite hvorfor et barn ikke vil på samvær. Terskelen som regjeringen foreslår er for høy og det er risiko for at barn må på samvær som er skadelig for dem. I Danmark har barn mulighet til å stanse samvær i opp til 8 uker, barn i Norge må få samme rettighet

Foreslått: etablere ei eiga etterutdanning i fosterheimsarbeid, retta mot tilsette i både statleg og kommunalt barnevern

FFs innspill bygd på svar fra grupper av barn
Vi ber om at Komiteen vedtar en merknad som stiller krav om at utdanningen må inkludere svar fra grupper av barn er sentral del av etterutdanningen

Kap 6.2.4
FFs innspill bygd på svar fra grupper av barn
Fosterforeldrenes klagerett må ikke gå på bekostning av barns rettigheter. Det er bra at fosterforeldre får klagerett så lenge det gjøres på en trygg måte for barn. Barn må få vite at fosterforeldrene klager og de må få si hva de tenker om det. Hvis barnet ikke ønsker å bo i fosterhjemmet må klagen avvises. Barn må ikke tvinges til å bo i et fosterhjem de ikke ønsker å bo i. 

FF ber om at Komiteen vedtar en merknad om at det presiseres at fosterforeldrenes klage må avvises dersom barnet motsetter seg å bo i fosterhjemmet. 

Kap 6.4.3
FFs innspill bygd på svar fra grupper av barn
Forslaget vil gjøre det mulig for flere barn å føle at de hører til i en vanlig familie. Kunnskap fra barn i fosterhjem er tydelig på at det å bo i fosterhjem må være mest mulig likt som å bo i en «vanlig» familie. Barn og ungdommer som har hatt det vondt, trenger å bo i noe som er mest mulig likt et hjem, fosterforeldre som bryr seg om dem og gjør det trygt - og som ser det beste i dem. Barn som bor i fosterhjem vil bli behandlet som andre barn, for å føle seg minst mulig annerledes.

FF ber om at Komiteen vedtar en merknad om at ordningen må sikre barnets rettigheter i tråd med bvl. §§ 1-3 og 1-4 og at barn som har fylt 12 år må samtykke.

Kap 9.3.2
For å kunne ivareta Norges forpliktelse etter barnekonvensjonen til å høre grupper av barn, er det viktig at dette ivaretas i storsatsingen med grunnmodell for hjelpetiltak. 

FF ber om at komiteen vedtar en merknad om at “I implementeringsfasen av grunnmodell for hjelpetiltak skal Bufdir systematisk innhente synspunktene og tilbakemeldinger fra grupper av barn som berøres av tiltak etter grunnmodellen. Det skal rapporteres på hvordan synspunktene og tilbakemeldingene bidrar til å videreutvikle grunnmodellen”

Kap 9.3.3 

FFs innspill bygd på svar fra grupper av barn
Forandringsfabrikken støtter at kommunale botiltak skal kunne brukes som tiltak ved omsorgsovertakelse. Ungdommer har helt siden 2009 bedt om å bo steder som kjennes mer normale. Nå har Norge sjansen til å lage noe som er både trygt og nyttig for barn. FF ber om at Stortinget ber regjeringen om å foreslå kommunale botiltak som tiltak ved omsorgsovertakelse. 

Komiteen vedtar i merknad at ytterligere utredning av tiltaket og målgruppen bygger på svar fra grupper av barn tiltaket berører.

Forandringsfabrikken mener det er viktig at målgruppen for kommunale botilbud er så bred så mulig, bygd på svar fra grupper av barn kan målgruppen være:

• Unge som har bodd lenge “på kanten” av god nok omsorg
• Unge som må flytte fra fosterhjem eller institusjon
• Unge som ikke får det bedre av å bo i fosterhjem eller på institusjon
• Unge som vil flytte fra institusjon før de er fylt 18 år
• Unge som utfordrer voksne og som har smerteuttrykk
• Unge som strever med rus, men som ikke aktivt ruser seg

Høringsinnspill fra Ideelt Barnevernsforum(IB) i anledning høring om Fosterhjemsmeldingen

Ideelt Barnevernsforum (IB) er et landsdekkende samarbeidsforum for private ideelle organisasjoner som tilbyr barneverntjenester uten profitthensyn med barnas beste i fokus. Våre 21 medlemsorganisasjoner tilbyr et mangfold av tjenester landet rundt. Hovedområdene IB dekker er fosterhjem, institusjonstilbud for alle målgrupper, sentre for foreldre og barn og hjelpetiltak i hjemmet.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til fosterhjemsmeldingen.

Det er fosterhjemskrise i Norge i dag. Mange barn venter i kø og det er store utfordringer med å beholde og rekruttere fosterhjem. Det er mange gode tiltak i fosterhjemsmeldingen. Vi støtter fokuset på bedre rammer for fosterhjemmene, partsrettigheter og klagerett, innføring av pensjonssparing ved frikjøp, bedre oppfølging av barnas foreldre, og fokus på ettervern.   

Spesialiserte fosterhjem

Regjeringen vil øke bruken av spesialiserte fosterhjem, noe vi tenker er nødvendig for å kunne ivareta de mest sårbare barna. Samtidig ser vi en reduksjon i bruken noe som bekymrer oss. Vi vil og bemerke at det ikke bør være et mål at alle barn ikke skal være lenge i fosterhjem. Noen barn med svært store hjelpebehov trenger å vokse opp i fosterhjem. Det er barna som er viktige for oss og som må være styrende for innretningen av tjenestetilbudet. De må få tilpassede omsorgstiltak ut fra sine behov.

Ideelle har en lang historie med å tilby spesialiserte fosterhjem noe som har gitt oss verdifull erfaring og kompetanse. Vi ser på oss selv som en forlenget arm til det offentlige og ønsker å bidra ytterligere med vår kompetanse. Vi har stor tro på at vi sammen kan bidra med å rekruttere flere fosterhjem.

Innføring av bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem

Ideelle ønsker å bidra til å skape endring og utvikling på fosterhjemsområdet og ser det i den sammenheng  som nødvendig å fremme forslag om bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem.  Barnas rett til familieliv må bli ivaretatt i faglige, kvalifiserte og forutsigbare rammer. Bistandsplikten vil også sikre differensierte omsorgstiltak, en forutsigbarhet i tiltakskjeden og bidra til større stabilitet for barna.  I dag er spesialiserte fosterhjem et tiltak Bufetat kan tilby, og ikke en rettighet barnet har, noe som helt klart begrenser bruken av tiltaket. Dette fører til at barn med omfattende hjelpebehov ofte blir plassert enten i institusjon eller i ordinære fosterhjem som ikke har forutsetninger for å løse oppdraget, noe som igjen fører til brudd. Et tap som fører til store omkostninger først og fremst for barna som blir berørt, men også samfunnsøkonomisk. Bistandsplikten vil også ta av noe av trykket på institusjonsområdet, som allerede er svært presset.  Det er en forskjell på et ordinært fosterhjem med oppfølging og et spesialisert fosterhjem. Flere ideelle aktører har lang erfaring med å knytte fosterhjem til institusjonene sine som gir mulighet for å tilby skreddersydde spesialiserte fosterhjem til barn med svært store og komplekse hjelpebehov.

Vi som er ideelle er klare til å bidra for å løse fosterhjemskrisen i Norge. Det krever et godt og tillitsfullt samarbeid men også tryggere og mer forutsigbare rammer enn det vi har i dag.

Arbeidsutvalget i Ideelt Barnevernsforum (IB)

Anne-Lena Brustad, Heidi Brynhildsen, Asbjørn Sagstad,

Tone Hege Brekke Uppstad, Mona Spakmo

ideelle.no

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter og ideell sektor i NHO, og representerer ideelle virksomheter med både barnevernsinstitusjoner og fosterhjemstjenester.

Abelias utgangspunkt er som arbeidsgiverorganisasjon og interesseaktør for private, ideelle tilbydere av tjenester i barnevernet, og det er i denne egenskap vi deltar på høringen. Våre medlemmer tilbyr i hovedsak spesialiserte fosterhjem, som er et alternativ til institusjon, gjennom avtaler med Bufetat.

Generelt om meldingen

Vår oppfatning er at regjeringens stortingsmelding om fosterhjem i hovedsak er et godt dokument, og det er få eller ingen av tiltakene som vi ser grunn til å problematisere.

Generelt er det flere positive utviklingstrekk på fosterhjemsområdet, som til sammen vil gi et bedre utgangspunkt for rekruttering av flere fosterforeldre. Rekrutteringssituasjonen er også den største utfordringen på området, og vi støtter opp om alle tiltak som kan brukes til å rekruttere flere fosterhjem generelt, og spesialiserte fosterhjem spesielt.

Dette gjelder særlig når vi ser fosterhjemsmeldingen i sammenheng med de fosterhjemsrelevante forslagene om endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsreform) som ble sendt på høring 8. april d.å., og signalene i statsbudsjettet om at fosterforeldre vil få godtgjørelse for pensjonssparing fra 1. juli 2025. Godtgjøring, lønnskompensasjon og pensjonsbetingelser er helt sentrale faktorer for å få rekruttert nye, og beholde eksisterende hjem. Å tydeliggjøre kommunenes ansvar ved skader i fosterhjemmet, gir på samme måte en trygghet i dette arbeidet.

Et annet virkemiddel er beskrevet i meldingen som et avlastingstiltak, men vil også kunne bidra til å gjøre det enklere å rekruttere spesialiserte fosterhjem. Dette gjelder to-base-løsninger, der barnet bytter på å bo å to ulike steder. Slike tiltak er lite brukt, men er et svært godt tiltak der det er barn med store utfordringer og som krever veldig mye. Det bør benyttes mer, og det er viktig at terskelen senkes. Det er bra for barnet ettersom alternativet ofte er institusjon, det er bra for fosterhjemmet som får avlasting, og det er også økonomisk fornuftig – bruk av to spesialiserte fosterhjem vil koste om lag halvparten av en institusjonsplass.

Svakhetene i meldingen er først og fremst enkelte forhold som ikke er omtalt. Vi peker i det følgende på noen av disse, og viser til konkrete forslag til vedtak som vi oppfordrer komiteen om å følge opp i sakens innstilling.

Spesialiserte fosterhjem

Definisjon

Spesialiserte fosterhjem, som våre medlemmer har avtaler om gjennom Bufetat, kan tilbys kommunen som alternativ til institusjon. Tidligere leverte man også det som ble kalt for forsterkede fosterhjem, direkte til kommunene. Men etter lovendringen som følge av Stortingets behandling av Prop 86 L (2021-2022), er det kun spesialiserte fosterhjem og i noen tilfeller beredskapshjem som private, ideelle aktører har avtale med.

Det finnes imidlertid ikke en entydig definisjon av hva et spesialisert fosterhjem er, hvilke krav som stilles, eller rammer for ulike målgrupper som kan tenkes å ha best av et slikt tiltak. Spesialiserte fosterhjem er nevnt i barnevernsloven som et alternativ til institusjon "i særlige tilfeller". Utover dette er forståelsen ulik på ulike nivåer og mellom regioner, og dette kan skape utfordringer i tilfeller der leverandører og forvaltning har ulike oppfatning om hva som kan tilbys.

Ambisjonen er at bruken av spesialiserte fosterhjem skal øke, og det er klokt når det er et bedre tiltak for barnet enn plassering på institusjon. Men da blir det også nødvendig med en entydig forståelse av tiltaket.

Abelia foreslår:

• Stortinget ber regjeringen klargjøre definisjonen av et spesialisert fosterhjem.

Bistandsplikt

Spesialiserte fosterhjem er etter barnevernsloven § 16-3 annet ledd ikke omfattet av Bufetats bistandsplikt, men kan tilbys "i særlige tilfeller". Det innebærer etter regelverket at barn som har behov som ikke kan ivaretas gjennom forsterkninger i et ordinært fosterhjem, men der institusjon ikke er riktig tiltak, likevel risikerer å bli plassert på institusjon eller i ordinært fosterhjem.

Dette unntaket fra bistandsplikten har også hatt reelle konsekvenser. Så seint som i 2022 Bufetats regioner gitt en føring fra Bufdir om at det ikke skulle kjøpes spesialiserte fosterhjem fra private aktører, jf. Bufdirs disponeringsbrev av 19. januar 2022. Denne føringen er ikke videreført seinere. Men mangel på bistandsplikt er etter hva vi kjenner til en utløsende årsak til at det ble vurdert som ikke hensiktsmessig å legge til rette for kjøp av spesialiserte fosterhjem fra private i 2022. Vi er bekymret for at dette tiltaket fortsatt ikke vil bli benyttet i den grad hensynet til barns beste tilsier det. Det er en mangel på fosterhjem også for denne målgruppen.

Barnevernsutvalget foreslo en utvidelse av ordningen med spesialiserte fosterhjem, og "føreslo at Bufetat skulle ha bistandsplikt ved eit slikt tilbod", jf. fosterhjemsmeldingen side 36. Dette forslaget bør Stortinget be om at følges opp, og det forutsetter en definisjon, jf. over.

Abelia foreslår:

• Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i barnevernsloven slik at også spesialiserte fosterhjem omfattes av bistandsplikten i § 16-3.

Rammeavtaler for fosterhjem

Det er viktig med en rask behandling av fosterhjemsavtaler. Familier som ønsker å påta seg et fosterhjemsoppdrag, har gjerne et tidsvindu der de også må vurdere andre forhold. Det brukes ofte for lang tid på kjøp, og vi har eksempler på at hjem har måttet avbryte på grunn av mangel på avklaringer.

Rammeavtaler for fosterhjem, tilsvarende som på institusjonsområdet, vil kunne avklare viktige spørsmål og sette fosterhjemssamarbeidet inn i forutsigbare rammer. Prosessene går mye raskere når man har rammeavtaler enn uten. Tidligere hadde Bufetat rammeavtaler med private leverandører, men disse avtalene ble satt på vent som følge av politisk utviklingsarbeid i en rekke NOUer og stortingsmeldinger. Vi hadde håpet at når denne fosterhjemsmeldingen ble levert, så var et av utfallene at man tok opp igjen rammeavtaleinstituttet også på fosterhjemsområdet. Det er ikke nevnt i meldingen.

Abelia foreslår:

• Stortinget ber regjeringen vurderer rammeavtaler for Bufetats kjøp av fosterhjemstjenester.

Kommuners adgang til avtaler med private/ideelle, § 15-7

I Prop. 86 L (2021-2022) og i Prop. 133 L (2020-2021) ble det fremmet likelydende forslag til lovendringer om forbud mot at kommuner skal kunne inngå avtaler med private leverandører om fosterhjemstjenester. Første gang falt det, andre gang ble det vedtatt. Argumentasjonen var bl.a. at "bruk av private tjenesteytere kunne føre til økt risiko for at barnets beste ikke ivaretas fordi barnevernstjenestens oppfølging blir vanskeligere å gjennomføre".  Vi har ikke fått noe konkret, faglig grunnlag for at det vurderes som utfordrende å ha kontroll med kvaliteten av tjenestene som leveres i fosterhjemstjenester fra private aktører, herunder ideelle.

Når kommunene ikke lenger har adgang til å inngå avtaler om fosterhjem med private leverandører, herunder ideelle, så er det ikke slik, som departementet skriver i forarbeidene til loven, at "kommuner og Bufetat [vil] rekrutterer de fosterhjemmene som ellers ville blitt rekruttert av private aktører."  

Mange av hjemmene som har avtaler med våre medlemmer, har tidligere hatt avtaler med det offentlige. Disse hjemmene melder om at de foretrekker avtaler med private fordi kvaliteten i veiledningen og opplæringen, og tilgangen til oppfølging fra kompetente fagpersoner, er vesentlig bedre enn hva de har erfart å få fra det offentlige. Det er lite sannsynlig at de vil ønske å inngå statlige eller kommunale avtaler igjen.

Dette illustrerer at ikke alle endringer på fosterhjemsområdet bidrar til bedre rekruttering. Innstrammingen bør reverseres.

HØRINGSNOTAT ST. 29 (2023-2024) FOSTERHEIM – EN TRYGG HEIM Å BU I) 

SOS-BARNEBYER 

Vi takker for anledningen til å komme med innspillene til SOS-barnebyer til St. 2 (2023-2024) fosterheim – en trygg heim å bu i) 

Vi mener at det er gjort gode grep for å sikre bedre rammevilkår for fosterforeldre. Særlig er det positivt at fosterforeldre nå få pensjonsrettigheter samt utvidet mulighet til å ivareta sitt daglig omsorgsansvar. Vi legger også merke til at departementet har vært lydhøre ovenfor mange av de innspill som har kommet fra organisasjonene. 

Vi ønsker å bemerke følgende som svakere punkter i stortingsmeldingen: 

1. Søsken: Kap: 2.2 -  4.2 -  4.8.2. - 5.10 - 6.4.3 

Altfor få søsken plasseres i samme fosterhjem. Dette gjelder 6 av 10. Vi tviler på om det forholder seg slik at det ikke er til barnets beste at søsken plasseres samen i 60% av tilfellene. SOS-barnebyer mener at dette ikke oppfyller barnets rett til familieliv. Videre er dette stadfestet i barnevernsloven  

Vi mener derfor at det er viktig at dette sette fokus på i større grad enn det gjøres i Stortingsmeldingen. 

Barneverntjenestens og Bufetats evne til å finne egnede fosterhjem for søsken skal ikke være til hinder for søskenplasseringer. Det bør derimot forventes at tjenestene jobber innovativt og rettet mot at søsken plasseres sammen. 

Det er positivt at det fokuseres på samvær fastsatt av nemda mellom søsken der det kun er den ene som er i fosterhjem eller der felles bosted ikke er til barnets beste.  

Dersom søsken ikke har felles fosterhjem bør det framkomme at fosterhjemmene ligger geografisk nære hverandre slik at det er realistisk å gjennomføre samvær uten for lang reisevei. 

1. Kommunenes egenandeler og bistandsplikt: Kap: 3.4.2 - 4.2 - 4.5.3 - 4.6.3 - 4.7 

SOS-barnebyer er urolige for at kommunenes egenandeler for plasseringer i de forskjellige type fosterhjem mer styrer valg av type fosterhjem enn barnets faktiske behov. Det vil si at barnet for et mindre omfattende tiltak enn barnets behov tilsier.  Tilgangen til riktig type fosterhjem kan også være styrende. Vi mener at egenandelene ved bruk av fosterhjem bør vurderes slik at en kan sikre at ikke dårlig kommuneøkonomi er styrende for valg av tiltak. SOS-barnebyer ber om at det vurderes hvordan kommunene best kan styrkes og at øremerkede midler til barnevernet vurderes.  

Barneverntjenester informerer om at der de før fikk flere fosterhjem å velge mellom for et barn så er det nå usikkert om de faktisk for noen i det hele tatt. Vi vet at både departementet, Bufdir og Bufetatene arbeider med å rekruttere fosterhjem, men det viser seg utfordrende. Det økte fokuset på fosterhjem i slekt og nettverk kan muligens avhjelpe, men det bør uansett ikke minske rekrutteringsarbeidet. En bør også vurdere hvordan det statlige barnevernet kan bistå kommunene utfra kommunenes behov når det kommer til rekruttering. Et eksempel på dette er å bidra til at kommunene får handlingsrommet og støtten til innovative og gode løsninger samt eget rekrutteringsarbeid. 

Det er en generell utfordring at det er for få fosterhjem og særlig for søskenplasseringen, minoriteter og spesialiserte fosterhjem. Vi er fremdeles uenige i at Bufetat ikke har bistandsplikt når det gjelder spesialiserte fosterhjem. All den tid det er tydelig fra departementets side at spesialiserte fosterhjem er å foretrekke framfor institusjon i en del tilfeller så mener vi at det bør tydeliggjøres ved en bistandsplikt. 

1. Fosterforeldres utvidede rettigheter: Kap: 6 

Det er positivt at det tilrettelegges for at fosterforeldrene kan bedre styre hverdagen og fatte beslutninger for barnet til dets beste. Samtidig bør foreldrene i forkant involveres i hvilke beslutninger som er greit at fosterforeldrene tar. Vi mener at det kan føre til at man forebygger konflikter som igjen kan påvirke samvær og barnets situasjon. 

1. Samarbeidsutfordringer: Kap: 4.5.3 - 5.6 

SOS-barnebyer synes at det er positivt at alternativ for konflikthåndtering skisseres i meldingen (5.6). Slik vi oppfatter det så fokuseres det her primært mellom fosterforeldre og barneverntjenesten. Det er noe uklart for oss om man vurderer samme mulighet der konflikter oppstår mellom foreldre og barneverntjenesten/fosterforeldre.  

Vi savner også håndtering av utfordringer mellom kommuner og Bufetat. Disse utfordringene forekommer og omtales også i meldingen. Samtidig som det gjøres grep som virker forebyggende så bør det også foreligge en plan på hvordan de skal håndteres mer hensiktsmessig. Dette er de voksnes konflikter, men det er barnet som i særlig grad merker konsekvensene. 

1. Ettervern: kap: 8 

Det er liten tvil om at ettervern er positivt for barn med tiltak i barnevernet og særlig for de som har bodd i fosterhjem eller på institusjon. Det var derfor gledelig at ettervern ble utvidet til å gjelde fram til 25 år. Det skorter fremdeles på krav til innhold i ettervernet og vi håper at fosterhjem som ettervern vil kunne bidra inn i det.  

En del av fosterhjemmets premiss er at det skal være barnets familie og det ville da være underlig om ikke fosterbarnet kan fortsette å bli boende slik enhver annen gjør i sin biologiske familie. Ethvert barnevernsbarn ønsker særlig en ting – og det er å være som alle andre. SOS-barnebyer mener derfor at det i starten på ethvert fosterhjem bør inngå prinsippet om at fosterbarnet er å betrakte som andre barn når de fyller 18 år både av fosterforeldrene og, ikke minst, av barneverntjenesten. 

På denne bakgrunn vil vi og generelt bemerke at det bør settes tydelige krav til innholdet i ettervernet slik at både barnet og samfunnet får utbytte av ettervernets fulle potensiale. 

Innledning

Det er en stor samfunnsoppgave fosterforeldre får og påtar seg for å ta imot og ivareta barn og unge i sitt hjem. Dette er en spesiell oppgave, som det er vanskelig å sammenligne med andre jobber eller annen frivillig innsats. Vi er glade for at regjeringen gjennom ulike tiltak har støttet opp under oppgaven fosterforeldrene påtar seg, og har sikret dem ulike rettigheter og bedre forutsigbarhet.

Det er bra at statsbudsjettet for 2025 støtter opp under det som regjeringen kaller et løft for fosterhjemmene. Vi er glade for at det dekkes opp for merutgifter for kommunene knyttet til prisøkning og endring i regelverk når det gjelder fosterhjem. Vi er derimot bekymret for at det ikke sikres øremerkete midler til det kommunale barnevernet når det gjelder flere ansatte, kompetanseutvikling eller barnevernsfaglig tiltaksutvikling.

Arbeid med å følge opp barn i fosterhjem, deres foreldre og fosterforeldrene og deres familie er krevende, der det stadig stilles høyere krav til faglig forsvarlighet. Blant annet er arbeid med gjenforening og samvær komplekst, og det er høye krav til dokumentasjon. Vi er derfor uenige med departementet når de skriver side 84 i meldinga at «tiltaka har små økonomiske effektar for kommunane» fordi de allerede er finansiert innenfor dagens økonomiske rammer.

Vi støtter i hovedsak alle konkrete forslag som fremmes i meldingen. Vi kommenterer meldingen i det videre etter målene regjeringen har satt for fosterhjemsarbeidet.

Mål om å styrke den kommunale oppfølgingen gjennom å gi fag- og tiltaksstøtte fra Bufetat i krevende saker og åpne for spesialiserte hjelpetiltak i fosterhjem og familieråd.

Det kan være hensiktsmessig at Bufetat innehar kompetanse for å støtte opp under det kommunale fosterhjemsarbeidet. Bufetats bidrag må ha en klinisk tilnærming og ikke bare en rådgivende, dvs. at de kan bidra inn i arbeidet med den enkelte familie, og være en del av en konkret ressursstyrking i arbeidet. 

Vi støtter at spesialiserte hjelpetiltak kan benyttes for barn i fosterhjem.

Vi mener samtidig at det kommunale barnevernet også bør styrkes. Det å sørge for flere ansatte og mer kompetanse i kommunene rundt arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem kommer barna til gode. Kapittel 5.3 i meldinga viser kompleksiteten i oppfølgingen av barn i fosterhjem, og synliggjør alt som en barnevernstjeneste skal være proaktiv i forhold til. Det hjelper lite å styrke opp alt rundt det kommunale barnevernet hvis det kommunale barnevernet ikke selv har nødvendige ressurser. 

Stabilitet og trygghet gjennom bedre oppfølging, mer forutsigbare rammer og økt myndighet til fosterforeldre.

Det er positivt at en ønsker å etablere en videreutdanning for fosterhjemsarbeid. Vi tror dette kan styrke feltet. Vi vil bemerke at det i lys av dette er underlig at departementet samtidig har foreslått å lempe på kompetansekravene til det kommunale barnevernet.

Når det gjelder tilskuddsordninger for fosterhjemsarbeid i læringsnettverkene er dette et godt virkemiddel for å øke samarbeid på tvers av kommuner for blant annet å gi gode opplærings- og veiledningstilbud til fosterforeldre. Det er positivt at en kan tilby nye tjenester interkommunalt, for eksempel gruppeveiledning. Det kan også gjennom disse læringsnettverkene gis tilbud til foreldre med barn i fosterhjem, og det kan stimulere til økt samarbeid med Bufetat. Vi vurderer at penger til læringsnettverk også bør kunne benyttes til stillinger i kommunene. Å drive kommunalt fagutviklingsarbeid gjennom læringsnettverkene gir verdi på mange måter. Det er dog ressurskrevende å innføre og implementere ny praksis i den enkelte tjeneste, da det ofte er mange ulike krav og forventninger til hva barnevernstjenestene skal innføre av ny praksis.  

Det er videre viktig å se på arbeidsmodeller som kan styrke det systematiske arbeidet med oppfølging av barn i fosterhjem. Vi anbefaler at en ser hen til grunnmodell for hjelpetiltak, der ulike roller, ansvar og oppgaver for barnevernets arbeid skisseres, og der det anbefales fremgangsmåter og struktur for arbeidet som sikrer at det bygges en plattform for samarbeid, og at ulike tilnærminger og tiltak benyttes underveis i arbeidet. Vi tror det kan være til god hjelp for barnevernstjenestene å ha en modell som utgangspunkt for arbeidet. Det er et komplekst arbeid, mange interesser som skal ivaretas, mange hensyn som skal tas, og mange prosesser, både faglige og rettslige som skal initieres og følges opp. En tydelig beskrivelse av innholdet i og struktur for arbeidet kan også sikre at en får belyst ressursbehov både for andel ansatte og nødvendig tiltaksutvikling for å sikre oppfølging av barnet, foreldre, fosterforeldre og få et godt samarbeid om barnets oppvekst.

Vi vurderer som sagt at det kan være behov for å styrke barnevernets kapasitet når det gjelder fosterhjemsarbeid, og kunne ønske en nasjonal satsning fra departementet på dette for kommunene.

Bidra til at barn og unge får en god overgang til voksenlivet.

En god overgang til voksenlivet handler om å forberede ungdommen til å foreta gode valg for seg selv. Det innbefatter også la ungdommen kunne la være å ta valg når de fyller 18 år. Det er et faktum at ungdom over 18 også kan trenge ressurskrevende tiltak fra barnevernet. Det bør normaliseres at ungdom som fyller 18 år kan fortsette å bo i fosterhjemmet så lenge det er behov for det. Det bør også kunne være mulig ved behov å kunne bo i institusjon etter 20 år, uten at kommunene må overta hele finansieringsansvaret.

Det er viktig å styrke kommunenes ettervernsarbeid. Vi ser frem til at grunnmodell for hjelpetiltak og ettervern blir gjort kjent og kan implementeres i kommunene. Dette vil kunne bidra til bedre systematikk og utvikling av bedre tiltak og samarbeid både med ungdommen og andre. Det er viktig at grunnmodellen følges opp med nødvendige ressurser knyttet til implementeringsarbeidet.

Styrke samarbeidet rundt rekruttering av fosterhjem

Alt som kan bidra til å rekruttere flere fosterhjem er bra. Her kan samarbeid mellom kommunene og Bufetat styrkes ytterligere. Samtidig bør det jobbes mer proaktivt for å finne spesialiserte fosterhjem.

Vi mener at Bufetat bør ha bistandsplikt på spesialiserte fosterhjem. Arbeidet med spesialiserte fosterhjem må settes i system på en bedre måte ved at det blir mer forutsigbart for det kommunale barnevernet og ikke minst for barn i behov for dette. Vi mener konsekvenser av vedtaket som stortinget gjorde i juli 2022 om at det offentlige ikke kan benytte aktører som kan tilby rekruttering og oppfølging av fosterhjem. (Prop. 86 L (2021-2022) om Endringer i barnevernsloven mv.) må evalueres. Vi vurderer vedtaket fortsatt gir utilsiktede konsekvenser. Først og fremst for de barna og ungdommene som har det vanskeligst og som det er utfordrende å finne gode og varige omsorgs- og behandlingsplasser til, som er de mest sårbare og traumatiserte barna. For det andre svekker vedtaket faglig samarbeid og utviklingsarbeid - og fremtidige barn og unge som trenger barnevernets innsats. Bufetat bør vurdere et tettere samarbeid med kompetansemiljøer og aktører som driver med dette for å forhindre et fragmentert system. 

Når det gjelder kompetanse hos nøytrale fosterforeldre dersom de skal bli fosterforeldre for barn med særlige behov, kunne være et krav at de behersker norsk på en selvstendig måte.

Det er videre viktig å erkjenne at barn er veldig forskjellige, og at de kommer fra forskjellige bakgrunner. Det er forskjell på behovene til barn også ut fra den konteksten de kommer fra. Eksempelvis kreves det ulike tilnærminger for å møte barn av foreldre med rusproblematikk som har utsatt barna for omsorgssvikt eller et barn som har erfart vold og vokst opp med negativ sosial kontroll med annen religiøs bakgrunn enn majoritetsbefolkningen. Det er viktig å se muligheter for samarbeid og kunne differensiere innsats, og sørge for at vi finner riktige fosterhjem til det enkelte barn.