Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Margret Hagerup, Aase Marthe J. Horrigmo og Mari Holm Lønseth om en forsterket kamp mot ungdomskriminalitet

Forandringsfabrikkens skriftlige kommentar til justiskomiteen til FrP og Høyres forslag

Både Fremskrittspartiet og Høyre har fremmet forslag på Stortinget for å stoppe ungdomskriminalitet. Selv om forslagene er ulike, sender vi her en kommentar til delene av forslagene som handler om å låse barn inne. Forandringsfabrikken har i flere runder spilt inn kunnskap fra barn om hvordan innelåsning skader. 

Synspunktene til representative grupper barn og unge er ikke synlige

I alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn som gruppe, skal staten sikre at de høres og at meningene deres tas hensyn til (barnekonvensjonen art 12 og Grunnloven § 104) 

FNs barnekomite skriver i Generell kommentar nr. 14 at:

Når hensynet til et stort antall barn står på spill, må statsinstitusjonene finne måter å høre synspunktene til et representativt utvalg av barn på, og ta tilbørlig hensyn til deres meninger ved planlegging av tiltak eller gjør lovgivende beslutninger som direkte eller indirekte angår gruppen, for å sikre at alle grupper av barn er dekket

Forslagene fra FRP og Høyre vil i stor grad berøre barn og unge, og da er Stortinget forpliktet til å vite synspunktene fra barn og unge som gjør kriminalitet og vektlegge disse synspunktene for å ta lovlige avgjørelser. Vi ber dere stoppe disse forslagene for å ikke bryte barnekonvensjonen.

I Norge sies det nå at det er flere unge som begår kriminalitet og at kriminaliteten som gjøres er mer alvorlig. Noen få unge står for mesteparten av den alvorlige kriminaliteten. 

Enkle løsninger

I forslagene fra begge partiene, som vi vet er ment godt, er det etter vår oppfatning mange løsningsforslag som kanskje vil hjelpe på veldig kort sikt, men som ikke vil hjelpe ungdommer til å slutte med kriminalitet eller kunne reintegrere. “Enkle” løsninger som fotlenke, dobbeltstraff, senke kriminell lavalder og visitasjon, er foreslått, tidligere også låste institusjoner og flere fengselsplasser. Kunnskap fra barn som begår kriminalitet eller står i fare for å begå kriminalitet viser at slike kontrolltiltak gjør at ungdommer mister mye tillit til voksne og til samfunnet. Denne kunnskapen har Forandringsfabrikken og mange flere presentert for politikere i mange år. Forslagene som nå ligger på bordet, vektlegger ikke denne kunnskapen. Hvis en sånn beslutning skal tas, ber vi dere vise åpent i saksfremlegg begrunnelser for hvorfor dere ikke vektlegger den.

Om å fjerne erstatte taushetsplikt med en generell informasjonsplikt

Bygd på svar fra unge i mer enn 10 år advarer vi dere mot å erstatte taushetsplikt med en generell informasjonsplikt. I FF sine undersøkelser svarer unge som gjør kriminalitet at en av hovedgrunnene til at de ikke stoler på voksne er at informasjon deles uten at de har kontroll over det. Skal dere følge svarene fra barn skal det heller settes inn en plikt om å gi barn informasjon og la de uttale seg før informasjon deles.

Vi ber dere passe på hvordan dere beskriver unge som gjør kriminalitet

Ofte beskrives barn som bruker vold, som kjenninger av politiet, gjengangere, unge kriminelle, gjengmedlemmer eller farlige gjerningsmenn. Barn kan bli beskrevet som de som ingen kan hjelpe eller at de er en fare for samfunnet. Løsningene kan da ofte bli raske og strenge. Nasjonale myndigheter og stortingspolitikere kan også gjøre dette, kanskje uten å forstå hva dette gjør inne i barn. 

Når barn blir beskrevet på slike måter, kan de bygge en identitet på dette. Barn kan kjenne på ære og stolthet av å gjøre vonde handlinger, som å være skumle eller truende, samtidig som de føler seg dømt og mister mye respekt for voksne. Det kan kjennes som om de voksne forstår «ingenting». De kan begynne å tro på beskrivelsene. Veien ut fra kriminalitet kan da bli lengre.

Vi ber medlemmene i Justiskomiteen huske 

• forpliktelsene i barnekonvensjonen 
• uttalelsene fra barnkomiteen

Tidligere i november inviterte vi jurist og professor Maria Grahn-Farley til Norge for å forklare myndigheter hvordan dette ser ut fra et barnerettighetsperspektiv.Grahn-Farley kom nylig med noen tydelige buskap til Norge:

• Barnekonvensjonen er til for å gi barn rettigheter, ikke for å ta rettigheter
• Barnets beste, barns rett til helse og barns rett til utdanning kan aldri brukes for å begrunne eller rettferdiggjøre å låse institusjoner
• Barnekonvensjonens grunnsyn er at å låse inn barn skal være siste utvei. Det kan bare gjøres i kortest mulig tid. Det finnes ingen tillatelse eller oppfordring i barnekonvensjonen til å låse inn barn. 
• Når myndighetene begrunner låste institusjoner til barnets beste, rett til beskyttelse og omsorg, bruker de barns rettigheter mot barnekonvensjonens formål. Det kan de ikke. 

Artikkel 40 i barnekonvensjonen

Partene anerkjenner at ethvert barn som beskyldes for, anklagesfor eller finnes å ha begått et straffbart forhold, har rett til å bli behandlet på en måte som fremmer barnets følelse av verdighet og egenverd, som styrker barnets respekt for andres menneskerettigheter og grunnleggende friheter og som tar hensyn til barnets alder og ønskeligheten av å fremme barnets reintegrering, slik at det påtar seg en konstruktiv rolle i samfunnet.

Fra generell kommentar nr 24 til artikkel 40, fra Barnekomiteen:

70. Etter komiteens oppfatning bør det være et livslangt forbud mot offentliggjøring av straffbare handlinger begått av barn. Begrunnelsen for regelen om unntak fra offentlighet og for at den fortsatt skal gjelde etter at barnet har fylt 18 år, er at en slik offentliggjøring fører til vedvarende stigmatisering, noe som trolig vil ha en negativ innvirkning på tilgangen til utdanning, arbeid, bolig eller trygghet. Dette vil være til hinder for barnets reintegrering og mulighet til å spille en konstruktiv rolle i samfunnet. Partene bør derfor sørge for at den generelle regelen er at det gis en livslang beskyttelse av barnets privatliv i alle medier, herunder sosiale medier.

83. Partene bør omgående innlede en prosess for å redusere bruken av frihetsberøvelse til et minimum.

84. Ikke noe av det som står i denne generelle kommentaren bør tolkes dithen at komiteen fremmer eller støtter bruk av frihetsberøvelse, men heller som en beskrivelse av riktige prosedyrer og vilkår i de få tilfeller hvor frihetsberøvelse anses som nødvendig.

Norsk Tollerforbund støtter forslagsstillers beskrivelse av utfordringene og det bildet som tegnes. Norge står ovenfor en alvorlig situasjon der Stortinget har et stort ansvar i å finne løsninger og tiltak.

Kriminaliteten vi har i Norge, retningen den går og tegnene i tiden er tydelige. Organisert kriminalitet har fått et sterkt fotfeste i Norge og dette må håndteres nå. Hadde Norge tatt tegnene på alvor tidligere så hadde vi kanskje hatt bedre tid, men dessverre frykter Norsk Tollerforbund at det ikke er tilfelle. Vi har ingen tid å miste og det er ikke lenger rom for feilvurderinger eller feil prioritereringer.

Det sies fra våre svenske kollegaer i Tull/Kust at de første advarslene om utviklingen i Sverige, kom allerede i 2010. Den ble den gang ikke lyttet til og først i 2017 begynte svenske myndigheter og de folkevalgte å ta situasjonen på alvor. Vi vet alle hva som har skjedd siden da, ikke minst hva som skjedde i 2022 og 2023. Det er ingen som ønsker å se samme i Norge.

Det er en grunnleggende systemfeil at Tolletaten sjeldent involveres i denne type arbeid. Det synes vanskelig å forstå hvordan man kan lykkes med dette arbeidet når den etaten som har varekontroll på grensen som sitt ansvarsområde, ikke involveres fra start til slutt. Politiet står allerede i en krevende situasjon med enorme utfordringer og et vidt spenn i oppgaver som skal løses. For ikke å snakke om en kontinuerlig kamp om prioriteringer. For sikre at Tolletaten er koblet på i dette viktige arbeidet og på den måten bidrar målrettet og effektivt, er det behov for tydelighet fra Stortinget. Tydelighet rundt forventning til samarbeid og prioriteringer hos begge etater.

For å bekjempe, hindre eller stoppe utviklingen er det avgjørende at Stortinget tenker helhetlig og bredt. Politiet, TOLL, NAV, skatt, Kriminalomsorg, skole, helse og foreldre har alle sin del av ansvaret og er en del av løsningen. I disse forslagene synes det som at Tolletaten dessverre er uteglemt.

Norsk Tollerforbund er her for å dele vår rolle og bidrag. Ikke minst, hvilke tiltak må til for å effektivisere og styrke samhandling med Politiet. 

Politiets Fellesforbund (PF) takker for muligheten til å delta på denne høringen. PF vil berømme de initiativene som opposisjonspartienes representanter viser ved å fremme forslag for Stortinget.

Forebygging av kriminalitet

For at politiet skal kunne forebygge kriminalitet behøves det først og fremst ressurser i form av ansatte. Den overordnede statusen for politiets forebyggende arbeid i dag er, etter PFs vurdering, kritisk. Politiet driver i dag stort sett med reaktiv forebygging. Det vil si at politiet først kommer på banen etter at noe har skjedd.

Politiet sliter med å ha oversikt både innenfor ungdomsmiljøene og i andre aktuelle miljøer hvor politiet bør være til stede. Forebyggende enheter har blitt redusert og noen steder også lagt ned.

Politiet har ingen krav – verken fra politisk hold eller internt i etaten – som gjelder forebygging. I en etat preget av mål- og resultatstyring, er det blant annet krav knyttet til responstid for akutte oppdrag. Det er krav når det gjelder bekjempelse av ulike kriminalitetstyper. Det er krav når det gjelder straffesaksbehandling, men altså ingen krav når det gjelder politiets innsats på det kriminalitetsforebyggende området.

Brannvesenet har forskriftsfestet krav om minst 0,1 årsvek til brannforebygging per 1000 innbygger i ansvarsområdet. Det vil si at i et ansvarsområde med 10 000 innbyggere skal det være minst en fulltids brannforebygger. I de største byene er det dermed et tosifret antall brannkonstabler med ansvar for brannforebygging. I få, om noen, områder er politiet i nærheten av å ha like mange politibetjenter dedikert til kriminalitetsforebygging.

Forslagene som fremmes

De forslag som fremmes i representantforslagene som behandles i Justiskomiteen er i stor grad reaktive tiltak. Omvendte voldsalarmer og oppholdsforbud kan være nyttige verktøy. PF vil i denne sammenheng påpeke at alle nye virkemidler og hjemler som politiet får også medfører ressursbehov. Å følge opp personer med omvendt voldsalarm er ressurskrevende. Lovhjemler i seg selv har lite nytte dersom straffesaksbehandlingen ikke har kapasitet til å etterforske og følge opp straffesaker. Oppklaringsprosenten i politiet var ved 2. tertial 2024 på 39 prosent. Med andre ord henlegges majoriteten av staffesakene.

Det foreslås videre straffeskjerpelse, blant annet for ulovlig våpenbesittelse. Strafferammen for ulovlig våpenbesittelse har blitt skjerpet i Sverige det siste året. Som naboland er det uheldig om Norge har lavere strafferamme for ulovlig våpenbesittelse.

Bekjempelse av kriminelle nettverk

Regjeringen har økt satsingen når det gjelder å bekjempe kriminelle nettverk. Det er bevilget 300 mill. kroner i 2024, som blir en helårsvirkning på 600 mill. kroner i 2025. Det er en god begynnelse for økt innsats mot samfunnsskadelig kriminalitet. Men parallelt må politiet settes i stand til å forebygge rekruttering av unge til nettverkene.

Dersom regjeringen og Stortinget hadde ment at kriminalitetsforebygging er viktig, hadde også den innsatsen blitt tilført betydelig med midler. Hadde politiets kriminalitetsforebygging blitt styrket med 600 millioner kroner årlig kunne ansatt omtrent 500 dedikerte forebyggere over hele landet. De kunne jobbet bredt med kriminalitetsforebygging fra barn- og unge og opp til tunge etablerte kriminelle, både digitalt og fysisk. Det hadde vært en investering i trygghet, tilstedeværelse og bidratt til å strupe rekruttering til gjengene. Men slik er det ikke i dag.

Økt grunnbemanning

PFs viktigste anbefaling er at politiet må ha en bedre grunnbemanning som muliggjør bedre kriminalitetsforebygging- og bekjempelse enn det politiet evner å levere i dag.

Grunnbemanningen i politiet har blitt redusert. Fra oktober 2021 til oktober 2024 er det knapt 300 færre politiårsverk i politidistriktene. Dette er medarbeidere som kunne bidratt til å styrke distriktenes kapasitet innenfor forebygging, etterforskning og beredskap.

Antall årsverk med annen utdanningsbakgrunn enn politi har økt i politietaten, men det er ikke analytikere, jurister eller samfunnsvitere som jobber ute på gata, inn mot kriminelle miljø eller rykker ut når en voldsalarm utløses. Politiet har mye kunnskap om både fenomener, miljøer og enkeltpersoner som er involvert i ungdomskriminalitet, gjengkriminalitet og kriminelle nettverk. Hovedutfordringen er å følge opp denne informasjonen overfor miljøene og personene det gjelder for å forebygge kriminalitet. Til dette behøves det flere politibetjenter.

Nye hjemler, straffeskjerpelser og reaktive tiltak kan være nyttige – men det fordrer at politiet har kapasitet til å følge opp Stortingets intensjoner på en tilfredsstillende måte. Slik situasjonen er nå, har politiet betydelige utfordringer både når det gjelder forebygging, etterforskning og beredskap innenfor eksisterende rammer og hjemler.

Bevæpning

PF forslag som gjelder innføring av generell bevæpning. Ordninger knyttet til avgrensede områder og soner har vært prøvd i mange år. For PF er det viktig at det er forutsigbarhet både for publikum og politiansatte når det gjelder bevæpning. Erfaring har dessverre vist at akutte og livsfarlige situasjoner kan oppstå hvor som helst, når som helst uten forvarsel. Noen av de farligste politioppdragene de siste årene som har involvert våpenbruk har skjedd uvarslet på steder hvor det normalt sett ikke er noe videre risiko. Dette viser at behovet for et bevæpnet politi gjelder hele landet – ikke bare i områder hvor det erfaringsmessig foregår mye kriminalitet.

Skriftlig høringsinnspill fra Politijuristene til Dokument 8:7 S (2024-2025 fra Høyre om en forsterket kamp mot ungdomskriminalitet) og Dokument 8:10 S (2024-2025 fra FrP om å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet og ta tryggheten tilbake)


Politijuristene skjønner godt at forslagsstillerne Høyre og Frp kommer med sine representantforslag. Politijuristene er enig  i at ungdoms-og gjengkriminaliteten må bekjempes gjennom raskere, følbare og virkningsfulle reaksjoner.

Ungdomskriminalitet og organisert kriminalitet henger dessverre ofte sammen. Det er generelt viktig med forebygging, men det viktigste forebyggende tiltaket er at det blir en rask reaksjon overfor ungdom som begår kriminalitet.

Kriminalitet må få en umiddelbar konsekvens slik at ungdommene avstår fra å begå kriminelle handlinger. Alternativet er at risikoen for at disse begår ny kriminalitet blir høyere.

For å kunne sikre en rask reaksjon må politiet ha tilstrekkelig bemanning både av etterforskere og politiadvokater slik at straffesakene ikke blir henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Da må man også ha anledning til å etterforske de mer kompliserte sakene.

I tillegg må etterforskerne ha tilstrekkelig tid til å snakke og avhøre ungdommen.  Påtalemyndigheten må ha tilstrekkelig bemanning for å lede etterforskingen og sørge for en riktig reaksjon. Dette er det viktigste politiet kan bidra med for å redusere ungdomskriminaliteten. Når det gjelder ran, blir de ofte begått av unge. Det er særlig Oslo som utmerker seg. Så langt i år er 400 ran begått innenfor Oslo- området og dette utgjør 38% av alle begåtte ran.

I Politiets Tertialrapport 2 (T2) for 2024 fremgår det at ungdomskriminaliteten har økt men at antall påtaleavgjørelser i politiet har gått ned. Det vitner ikke om effektiv forebygging.

Så langt i år har det kommet inn flere anmeldelser til politiet enn vi har klart å behandle. Det varsles derfor i T2 rapporten fra Politidirektoratet og Riksadvokaten om at restansene vil øke og at saksbehandlingstiden vil bli lengre. Straffesakene blir altså liggende på lager. Dermed vil de ta lengre tid for innbyggerne å få svar på utfallet av straffesaken og mulighet til å legge straffesaken bak seg. Det vil også legges til rette for økt strafferabatt for den domfelte.

Vi ønsker at kriminalitet skal være en høyrisikosport. Det er det ikke i dag. Med en oppklaringsprosent på 39% blir ca 60 % av alle straffesaker dessverre henlagt. Det lønner seg altså å begå kriminalitet i over halvparten av straffesakene.

Høyre kommer med flere gode forslag, men for at disse forslagene skal få noe effekt, er det helt nødvendig at påtalemyndigheten i politiet er i stand til å etterkomme forslagene. Forlagene vil gi en allerede presset påtalemyndighet flere oppgaver. Om dette ikke møtes med midler til ekstra bemanning vil tiltakene som foreslås, få begrenset effekt.  

Det er særlig forslag nr. 1 om omvendt voldsalarm og nr. 2 om oppholdsforbud, og nr. 4 om fotlenke som vil kreve ekstra bemanning av påtalemyndigheten.

Fremskrittspartiet fremmer også flere gode forslag. Men også for at  disse forslagene skal ha noen effekt er det nødvendig med en styrket bemanning.

Når det gjelder forslag nr. 10 vedrørende inndragning av verdier som øremerkes til passende formål, er dette i tråd med FATF, OECDs gruppe mot hvitvasking, sine anbefalinger (FATF‐recommendation nr 4, 2012‐18). Også FN fremhever at det bør etableres slike inndragningsfond (FNs Model Provisions,14, 2009). I Storbritannia ble det i 2017 etablert et slikt inndragningsfond, der penger fra fondet går tilbake til etaten for å reinvesteres i straffesaksarbeidet og f.eks. finansiere internasjonale konferanser om inndragning/organisert kriminalitet.

Det er særlig forslag nr.2 om oppholdsforbud, nr. 9 om inndragning av verdier, nr 14 om lovendringe for lovbrytere under 18 år, og nr. 17 om å senke den kriminelle lavalderen som vil kreve ekstra bemanning av påtalemyndigheten for å lykkes med å etterkomme forslagene.

Notat til høringen om representantforslag for bekjempelse av ungdomskriminalitet

Innledning

Advokatforeningen har gjennomgått representantforslagene fra Høyre (Dok. 8:7 S) og FrP (Dok. 8:10 S) om tiltak for å bekjempe ungdomskriminalitet. I dette notatet kommenterer vi enkelte av forslagene i et rettssikkerhetsperspektiv, men går ikke detaljert inn i alle forslagene da det vil være for omfattende for et forslag som ikke er utredet grundig i forkant.

Størsteparten av forslagene fokuserer på straff og skjerpede reaksjoner, samt en utvidelse av politiets maktmidler over for borgerne. Advokatforeningen er bekymret for at dette kan føre til en ytterligere kriminalisering av barn og unge, uten at det nødvendigvis reduserer kriminaliteten. I den forbindelse vi vil minne på at:

• Det er viktig å huske at barn og unge er i en utviklingsfase, og at hjernen deres ikke er ferdig utviklet. Strafferettspleien må ta hensyn til dette, og til barnets beste i alle avgjørelser.
• Forebygging er det viktigste virkemiddelet mot ungdomskriminalitet. Begge forslagene inneholder tiltak som kan bidra til forebygging, men Advokatforeningen mener at det er behov for en mer helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming.

Kommentarer til FrPs forslag:

• Advokatforeningen er svært kritisk til forslagene om å senke den kriminelle lavalder, innføre lukkede institusjoner for barn under 15 år og doble strafferammen for gjengrelatert kriminalitet. Slike tiltak vil være i strid med barnekonvensjonen og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.
• Fokus på straff og skjerpede reaksjoner kan virke mot sin hensikt, og føre til økt stigmatisering og marginalisering og derigjennom mer kriminalitet
• Til forslaget om Inndragning av kriminelt utbytte mener Advokatforeningen at det bør forsøkes å effektivisere inndragningspraksis innenfor gjeldende regelverk, og at beviskravet må være av kvalifisert art (klar sannsynlighetsovervekt). Vi viser ellers til vårt høringssvar på arbeidsgruppens rapport om temaet. 
• Advokatforeningen mener forslaget om å kriminalisere rekruttering av barn til kriminalitet er fornuft og bør utredes videre.
• Forslaget om å utvide politiets adgang til visitasjon er etter vår oppfattelse åpenbart i strid med EMK  

Kommentarer til Høyres forslag:

• Advokatforeningen er skeptisk til forslaget om å styrke politiets mulighet til å ilegge oppholdsforbud og omvendt voldsalarm fordi det ikke løser det underliggende problem.  
• Forslaget om å innføre permanent områdebevæpning er problematisk. Vi viser i den forbindelse til advokatforeningens høringssvar på maktmiddelutvalget sin utredning.
• Forslagene om å styrke forebyggende arbeid og sikre raskere reaksjoner er positive. Advokatforeningen støtter tiltak som tidlig innsats, tett oppfølging og bedre samarbeid mellom ulike instanser.

Særlige regler for barn i straffeprosessloven

Som nevnt innledningsvis er det viktig å erkjenne at barn under 18 år er i en utviklingsfase der deres evne til å forstå konsekvenser, kontrollere impulser og motstå press fortsatt ikke er ferdigutviklet. Dette gjør at barn må behandles annerledes enn voksne i strafferettssystemet. Dagens system er ikke tilstrekkelig tilpasset barns behov og rettigheter, og det er derfor nødvendig med egne prosessregler for barn i straffesaker.

Dette innebærer blant annet:

• Spesialisering av dommere som behandler straffesaker mot barn, for å sikre at de har tilstrekkelig barnefaglig kompetanse.
• Ubetinget rett til offentlig oppnevnt forsvarer for alle mindreårige mistenkte, uavhengig av sakens alvorlighetsgrad.
• Utvidelse av barnehusenes mandat til å omfatte avhør av mistenkte barn, for å sikre at avhørene gjennomføres av personer med barnefaglig kompetanse og tilpasses barnets utviklingsnivå.
• Sertifiseringsordning for alle som skal avhøre barn.
• Tilpasning av språkbruk i saker som involverer barn under den kriminelle lavalder, for å unngå stigmatisering og sikre at sakene behandles som "saker om barn", ikke "saker om straff".

Egne prosessregler for barn i straffesaker vil bidra til å sikre barnas rettssikkerhet og forebygge justisfeil. Slike regler vil også være et viktig signal om at samfunnet tar barns rettigheter på alvor.

Avslutning

At vi Ikke kommentere alle enkeltforslagene er ikke et uttrykk for at vi støtter de resterende forslagene, men mer et uttrykk for at vi ikke har kapasitet til å kommentere tilstrekkelig på samtlige av forslagene. Advokatforeningen mener grunnleggende at det er viktig å ha en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming til bekjempelse av kriminalitet, uansett hvem som utfører den. Straff og skjerpede reaksjoner er en politisk blindvei og kan i verste fall øke kriminaliteten. En målrettet innsats på forebygging, rehabilitering og samarbeid mellom ulike instanser er det fagmiljøene og forskning peker på som den mest virkningsfulle løsningen.

Norges politilederlag (NPL) og Parat politiet takker for muligheten til å komme med innspill
i høringen om tiltak for å forebygge og bekjempe kriminell aktivitet blant barn og unge. Vi er
positive til hvordan representantforslaget ser den nødvendige breddeinnsatsen som kreves
for å lykkes.

Lovfestet informasjonsplikt
Taushetsplikten berører flere av forslagene i representantforslaget. NPL og Parat politiet foreslår
at det bør utredes en sterkere lovfestet informasjonsplikt mellom hjelpetjenester. Vi støtter derfor
forslag nr. 6 om å be regjeringen fjerne hindre i taushetsplikten.

Tilbakemeldinger vi mottar tyder på at mangel på informasjonsdeling fortsatt hindrer effektive
tiltak og forverrer situasjonen for sårbare ungdommer. Taushetsplikten må ikke stå i veien for å
hjelpe barn i risiko. Informasjon må deles tidlig, og uten forsinkelser for å sikre effektiv oppfølging.
Dagens praksis, hvor taushetsplikten gir noen muligheter for deling (f.eks. forvaltningsloven § 13),
er utilstrekkelig.

Regelverket må forenkles for å samarbeide effektivt. I dag hindrer uklare regler for ofte deling av
viktig informasjon. En veileder utarbeidet av Justisdepartementet i 20211 viser utfordringsbildet.
Her pekes det på behov for bedre opplæring og for regelverksendringer. Danmark har f.eks. i sin
Retsplejelov § 1152 gitt klare muligheter for deling av informasjon mellom hjelpetjenester. Dette
kan være en modell også for Norge.

Behov for handling
NPL og Parat Politiet mener det haster med et regelverk som forplikter til bedre
informasjonsdeling og bygger tillit mellom politi, skole og andre hjelpetjenester.

Silo-tenkning hindrer effektivt samarbeid. Det er viktig at politiet, skolen, sosialarbeidere og andre
hjelpetjenester deler relevant informasjon for å sikre helhetlig og kunnskapsbasert oppfølging.
Dette er en forutsetning for å kunne bruke metoder som har dokumentert effekt.3 Med en
informasjonsplikt som hovedregel for deling av informasjon, understrekes behov for handling.
Nødvendige unntak fra en slik hovedregel må selvsagt vurderes, for å balansere flere hensyn.