Representantforslag fra stortingsrepresentantene Turid Kristensen, Tage Pettersen, Grunde Almeland, Kjell Ingolf Ropstad, Une Bastholm, Irene Ojala og Hege Bae Nyholt om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet

• Som overskuddsmottaker av Norsk Tipping, er Røde Kors glad for representantforslaget om en forsterket politikk for å forhindre spillavhengighet. Vi ønsker at finansieringen av den frivillige beredskapen skjer i rammer så ansvarlige som mulig, hvor hensynet til risikospillerne ivaretas og vektlegges. 

• Røde Kors ser med stor bekymring hvordan spillavhengighet kan ødelegge liv og familier. Det tar lang tid å komme ut av avhengigheten, og gjenoppbygge privatøkonomi og personlige relasjoner. Disse menneskelige konsekvensene ser Røde Kors gjennom våre ulike aktiviteter i Norge. 

• Grunnleggende ansvarlighetskrav og rammeverk bør gjelde alle pengespill i Norge, inkludert lotterimekanismer og annen pengeinnsats i dataspill. 

• Røde Kors støtter også forslaget om å vurdere nivået på dagens tapsgrenser, og en eventuell innføring av en samlet tapsgrense for alle relevante spill. Så lenge det ikke har vesentlige utilsiktede konsekvenser, bør man vurdere alle effektive tiltak som kan begrense de potensielle skadevirkningene av pengespill. 

• Røde Kors vil vektlegge at for ikke å øke problemene med spillavhengighet, er det avgjørende viktig at Stortinget verner om den norske pengespillmodellen, med enerett til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. 

• En lisensordning for de i dag forbudte utenlandske spillselskapene vil øke presset på risikospillere og deres familier. Ansvarlighetskrav like strenge som de dagens enerettsaktører er underlagt, vil neppe bli akseptert av de store, kommersielle spillselskapene, som vil kunne true med i stedet å forlate det norske markedet. 

• Den norske pengespillmodellen er en suksess, og ulike tiltak de senere år for å styrke denne har bidratt til en klar nedgang i spilleproblemer og avhengighet. Det vil være meningsløst å kaste vrak på en velfungerende, ansvarlig norsk pengespillmodell. 

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan vil takke representantene for et grundig og godt forslag. Vi mener det gir et realistisk og sannferdig bilde av situasjonen på pengespillfeltet, og vi støtter forslagene som fremmes. Vi vil benytte anledningen til å komme med noen forslag til tiltak som ytterligere kan øke beskyttelsen av norske spillere.

Tapsgrenser

Actis støtter at departementet bør se på om dagens tapsgrenser skal reduseres. 20 000 kr som er grensen på tvers av alle Norsk Tipping sine spill er en høy sum, som de færreste har råd til å tape flere måneder på rad. Når vi vet at de som sliter med pengespill også ofte er mennesker som står utenfor arbeidslivet og har dårlig økonomi, gir dette et ekstra incentiv for å redusere grensene. 

I denne evalueringen bør departementet også se på tapsgrensene for databingo og hos Norsk Rikstoto. Sistnevntes grenser på 20 000 i måneden med mulighet for «roll over» gir i praksis en mulig tapsgrense på 60 000 kr hver tredje måned. Når man i tillegg kan spille for gevinst, gir dette åpning for å tape store pengesummer. 

Som beskrevet i vårt høringssvar til forslaget om registrert spill på bingo, mener vi det er svært problematisk at tapsgrensene for bingo kun gjelder per hall. Selv om det vil være et mer kostbart system å opprette og drifte, mener Actis at en tapsgrense på databingo bør gjelde på tvers av alle haller, slik at man unngår at spillere kan gå fra hall til hall når grensen er nådd. Vi mener derfor det bør opprettes et sentralt registreringssystem for alle bingohaller. 

Actis støtter en felles utestengelsesmekanisme som beskrevet i forslaget. Vi mener dette best kan oppnås ved å opprette et sentralt registreringssystem for alle spill innenfor enerettsmodellen, på tvers av aktører. Da vil man på en effektiv måte kunne håndheve både felles tapsgrenser og utestenging. Dette vil øke vernet om norske spillere og styrke enerettmodellen ytterligere. 

Behandling

Actis kjenner seg godt igjen i representantenes beskrivelse av det mangelfulle behandlingstilbudet og informasjonen om pengespillbehandling. Som det påpekes i forslaget, er Helsenorge fortsatt ikke oppdatert med tilgjengelige behandlingssteder. 

Det er bra at representantene vil styrke lavterskeltilbudet. Spillavhengighet er svært tabubelagt, fastlegene mangler kunnskap om problematikken, og mange søker ikke hjelp før det er gått altfor langt. Blå Kors fjernbasert behandling har hatt en vekst på 34 prosent i antall pasienter på to år. De forteller at de får stadig flere unge til behandling, mange så vidt over 18 år, og med stor overvekt av unge menn. Dette er i tråd med utviklingen man ser i andre skandinaviske land. 

Actis ser også et behov for døgnbehandling for pengespillavhengighet. Per nå finnes bare digitale eller polikliniske behandlingstilbud. For mange vil dette fungere bra, mens andre trenger å komme bort fra sin vante situasjon full av triggere for spill. Denne gruppen har i dag ikke et tilbud. Alle helseforetakene bør ha et eget døgntilbud for behandling av pengespillavhengighet.

Reklame

Actis mener kanaliseringsargumentet rettferdiggjør at Norsk Tipping må kunne reklamere for sine tilbud. Reklamen må allikevel sees i sammenheng med reklametrykket fra utenlandske aktører.

At ulovlige aktører ikke lenger reklamerer på TV, betyr ikke at de har sluttet å markedsføre sine spill. Aktørene har i utstrakt grad flyttet aktiviteten over i sosiale medier. I Medietilsynets siste rapport om barn og medier, kommer det fram at hele 60 prosent av unge i alderen 14–18 år har fått reklame for pengespill eller gambling i sosiale medier. Actis ser med særlig uro på markedsføringen via influencere, affiliates og live streaming av gaming og betting. Det er bra at Lotteritilsynet nå bruker overtredelsesgebyret, men det trengs bedre overvåkning på dette området.

Lootbokser

Actis støtter et forbud mot lootbokser, skinbetting og manipulativt design. Dette er et område som altfor lenge har vært lovløst. Vi mener i likhet med forslagsstillerne at Norge ikke kan vente på et sendrektig og tungrodd EU-byråkrati. Norge har alltid ligget i front når det kommer til ansvarlighet i spillpolitikken, vi kan ikke være dårligere på dette området. 

Det er ikke avgjørende for Actis hvilket lovverk som benyttes. Det viktige for oss er at det kommer på plass et forbud som verner barn og unge mot den «preppingen» til pengespill som lootbokser og skins i realiteten utgjør. En mulig løsning er å definere lootbokser som lotterimekanismer, og dermed regulere det i pengespilloven. Dette ble også foreslått av Forum for spilltrender i deres utredning til departementet om gråsonespill i 2018.

Da departementet sist vurderte om lootbokser kunne falle inn under definisjonen av pengespill, var argumentet at boksene ikke inneholdt reell verdi utenfor spillet. Dette argumentet er ikke lenger holdbart. Lootboksene inneholder i mange tilfeller skins som kan omsettes for store summer både i og utenfor spillet. Det finnes mange forskjellige tredjeparts markedsplasser for salg og gambling med skins, der disse omsettes og gambles med for millioner av dollar. Et av hovedaktørene som muliggjør slike tredjepartsløsninger er Steam, verdens største spillplattform på PC. Et eksempel så vi nylig da et skjeldent skin i Counter Strike ble solgt for én million dollar.

Spillaktørene tjener enorme summer på å fasilitere bruken av disse tredjepartsløsningene, eksempelvis tjente produsentene av Counter Strike nesten en milliard dollar på salg av lootbokser i 2024.

Skin betting er for mange et relativt nytt fenomen, men for de som jobber med behandling har dette vært kjent helt siden 2014-15, da markedsplasser for skins først ble opprettet. Fjernbasert behandling melder nå om at de har personer til behandling kun for avhengighet av skin betting, uten først å ha spilt dataspill.

En mulig måte å regulere skin betting på, er å legge inn mekanismer som umuliggjør videresalg. Aktører fra spillindustrien kan også fjerne kompatibiliteten til tredjepartsløsninger. Det bør også sikres at skins ikke kan omsettes utenfor spillet.

Actis støtter et forbud mot virtuell valuta. Det er et godt tiltak å sette krav om at alle transaksjoner i spill skal oppgis i ekte valuta. Dette vil gjøre det langt enklere å holde oversikt over hvor mye penger man har brukt, eller hvor mye ting koster.

Barnevakten er en ideell stiftelse som jobber for at barn og unge skal være trygge og bevisste mediebruker. Stiftelsen har tett og nær dialog direkte med barn og unge, foresatte og lærere (mfl.) gjennom foredrag og henvendelser. Og Barnevakten har til neste år 25 års erfaring på feltet.

I 2023 møtte Barnevakten 46 786 personer på ulike typer foredrag. Spørsmål og problemstillinger knyttet til tid og innhold i dataspill er et gjennomgående tema.

Organisasjonen opplever også en økning i antall rådgivningssamtaler med foresatte i 2024.

86 prosent av 9–18-åringer spiller dataspill i en eller annen form (Barn og Medier, 2024). Og offentlige tilbud og satsing på dette er viktige tiltak for å forebygge og behandle spilleproblemer blant unge. Viktige forebyggere og førstelinjen for barn og unge – er foresatte og ansatte på skole og i diverse fritidstilbud. Noe som også underbygges i rådene som gis fra Skjermbrukutvalget i deres rapport (Det digitale livet, 2024). Da med egne råd til foresatte for dataspill.

En bekymret generasjon

Flere undersøkelser viser at foreldre synes det er utfordrende å følge opp – særlig gutters – dataspilling:

• Omtrent halvparten av foreldre mener at guttene (9 – 16 år) bruker for mye tid på spill.
• Omtrent 1 av 5 gutter mener det samme om egen tidsbruk.
• 55 prosent opplever «ofte» eller «av og til» usikkerhet om hvordan de skal forholde seg til barnas dataspilling.
• Tidsbruk og avhengighet er største bekymringsfaktor hos foreldre.
• Foreldre etterspør informasjon om innhold i spill, grensesetting og avhengighet.

(Barn og Medier, 2024/Blå Kors Ipsos, 2023)

Skjermbrukutvalget trekker frem at det er få (under 1 prosent) som har dataspillavhengighet. Derimot er det en litt høyere andel (5 prosent) som blir klassifisert som problemspillere. Og tre faktorer som påvirker risikoen for dataspillavhengighet er ifølge Skjermbrukutvalgets funn individuelle, miljørelaterte og spillrelaterte faktorer. Lootbokser og «battle pass» nevnes konkret som «forhold ved dataspill som kan gjøre at det er særlig enkelt å bli avhengige av dem.»

Bruk av penger i spill

Medietilsynets undersøkelse fra 2022 viste at over seks av ti barn (9 - 18 år) hadde kjøpt innhold i spill for ekte penger. 1 av 4 hadde foretatt kjøp der innholdet var en overraskelse (Medietilsynet, 2022).

I 2024 sier nesten en av fem gutter i alle aldersgruppene 9 – 18 år at de bruker for mye penger på gaming (Medietilsynet, 2024).

I den samme undersøkelsen leser vi også at de mest populære spillene blant aldersgruppene er Fortnite, Roblox, Minecraft og EA Sports FC.

Alle disse spillene har elementer av kjøp, bruk av spillvaluta og sistnevnte spill har innslag av lootbokser.

Som eksempel bestemte forbrukermyndighetene i USA i mars 2023 at Fortnite (Epic Games) måtte betale en bot på 245 millioner dollar, eller omkring 5,5 millarder kroner. På grunn av manipulerende design.

Norske forskere har også sett på spillene Fortnite, Roblox og Hay Day og avdekket 13 former for manipulerende design som lurer barn til å kjøpe innhold i spill (Pay to play, 2023).

Foresatte trenger veiledning

Handlingsplanen mot spilleproblemer peker på en «gradvis økning av antall personer som behandles i spesialisthelsetjenesten for spillavhengighet.» Det pekes også på viktigheten av «tidlig identifisering og intervensjon». Og BUP trekkes frem som støttetiltak for barn og unge med avhengighetsproblematikk. BUP har fordelen med fysisk behandlingstilbud som er tilgjengelig over hele landet.

Skjermbrukutvalget trekker frem at foresatte i mange tilfeller strever med å følge opp barn og unges spilling:

«I dataspill ser vi at lite oppfølging fra foreldre eller andre voksne, kombinert med individuell sårbarhet og manipulerende spillegenskaper, kan øke risikoen for at unge utvikler problematisk spilling og dataspillavhengighet».

Foresatte er har derfor et behov for tiltak som treffer dem. Og Barnevakten erfarer i møte med foreldre med barn og unge som er i randsonen for å utvikle problemspilling/dataspillavhengighet – at mange mangler eller vet ikke om noen konkrete å henvende seg til, eller at de ikke blir møtt med riktig kompetanse og støtte når de først får hjelp.

Barnevakten støtter representantforslaget

Barnevakten støtter representantforslaget om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet på alle punkter som gjelder dataspill og dataspillavhengighet. Da dette er innenfor Barnevaktens felt å si noe om.

1) Rådgivning og støttetiltak rettet mot hele familien

Angående punkt 2 i forslagslisten «Stortinget ber regjeringen sørge for en oppdatert og mer informativ oversikt over tilgjengelige behandlingstilbud for spilleavhengighet samt sørge for at denne informasjonen er lett tilgjengelig og gjøres godt kjent.»

Her ønsker Barnevakten å legge til at informasjon og tilbud også må tilgjengeliggjøres i større grad til foresatte. Blant annet at på generelt grunnlag gis det kunnskap i befolkningen om at BUP er et tiltak for familier der unge har utviklet problemer med spill. Foresatte må også vite hvordan de tar kontakt og hvordan tiltak kan settes i gang. Og det må sikres riktig kompetanse på de ulike barne- og ungdomspsykiatriene. Dette henger også sammen med punkt 3 og 5 i forslagslisten fra Stortinget.

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kapasiteten i fjernbehandlingstilbud og andre digitale og spesialiserte lavterskeltilbud for spilleavhengige økes, og at tilbudene gjøres tilgjengelige for alle – uavhengig av hvor de bor.» og «Stortinget ber regjeringen legge til rette for kompetanseheving innen spilleavhengighet.»

Barnevakten mener også at det må satses på kompetansehevende tiltak til foresatte, ansatte i skoler og helsetjenesten, samt innenfor barne- og ungdomspsykiatrien.

2) Forbud mot lootbokser

Barnevakten støtter forslaget om å «innføre et regelverk for, og eventuelt vurdere et forbud mot, lotterimekanismer (lootbokser) i dataspill i Norge, samt vurdere å innføre regulering av, eventuelt forbud mot, bruk av virtuell valuta og skins gambling i dataspill.»

Det er på overtid med et forbud mot lootbokser i dataspill. Selv om motargumentene kan være at et EU-initiativ vil ha større slagkraft, så er det et poeng i seg selv å få fortgang i prosessen. Ikke minst vil et forbud ha signaleffekt til andre land. Og det vil kunne innebære en reell håndheving rettet mot spillplattformene.

Et lovverk må også være fremtidsrettet og ikke bare omfavne de store spillutviklerne. Flere spillplattformer i dag som Roblox og Fortnite inneholder brukergenerert innhold. Dvs. mindre spillutviklere som kan bestå av enkeltpersoner. Hvor det også finnes eksempler på bruk av lootbokser. Et regelverk må derfor også omfavne denne bruken av lootbokser.

3) Manipulerende design og bruk av spillvaluta

Barnevakten mener at det er nok belegg som viser at barn og unge manipuleres til å kjøpe innhold i spill på ulik vis. Vi støtter derfor følgende forslag som Forbrukermyndigheten lanserte i 2022 (Insert Coin, 2022):

Forby spillutviklere i å bruke manipulerende design for å utnytte forbrukere.

Alle kjøp i spillene skal være oppgitt med hva det faktisk koster i ekte penger, ikke bare i spillets egen valuta.

Mindreårige skal være beskyttet ved at spill som treffer målgruppen, ikke skal inneholde lootbokser og bør heller ikke inneholde kjøpermuligheter som øker sjansen for å vinne i spill (pay-to-win).

Mer transparens for algoritmer og data knyttet til lootbokser.

Mer og bedre håndhevelse av lovgivning for å beskytte forbrukerne.

Dersom andre tiltak ikke virker, forbud mot lootbokser.

Hyperion er den nasjonale paraplyorganisasjonen for barne- og ungdomsforeninger som representerer det man kan kalle utradisjonelle fritidsinteresser og kulturuttrykk. Begrepene vi bruker for å betegne våre interesseområder er fantastiske fritidsinteresser og nerdekultur, og kan kort oppsummeres som å omfatte fantasi, kreativitet og spill. Våre medlemmers aktivitet og interesser er dataspill og digital kultur, bordspill, rollespill, cosplay, laiv og mer. Alle de største data-og spillfestivalene i Norge er medlem hos oss.

Vi skal snakke om forslag 6, og hvor viktig det er for barn, unge og resten av spillerne i Norge. Som forslaget sier er det stor sammenheng mellom kjøp av lootbokser og pengespillproblemer senere i livet. Vi er bekymret for at denne trenden kommer til å forsterkes i årene fremover ettersom dataspill benytter seg av pengespill-lignende elementer i større grad. I sammenheng med mange former for manipulerende design er det viktig å ta grep for å skjerme brukere for dette. 

Forslaget begrunner godt hvorfor det må komme på plass reguleringer i spillmarkedet når det gjelder lootbokser og virtuell valuta. Det er litt forskning og diverse rapporter på feltet, vi vil sterkt anbefale og lese rapportene “Getting played” og “Insert Coin” som Forbrukerrådet har laget for å få bedre innsyn i problematikken.

Spillopplevelsen i seg selv blir i mange spill ødelagt av lootbokser og virtuell valuta, og slike praksiser hadde ikke blitt godtatt i noen andre aktiviteter enn spill. Både det konstante kjøpspresset, pop-up reklamer som pauser spillet, og ikke minst konkurransefordeler kan ødelegge opplevelsen for mange. Ingen foreldre ville latt sitt barn spille lotto for å se om barnet fikk nye fotballsko, og om man skulle være så heldig å vinne har det kommet bedre sko en uke senere.

Forslaget burde også bli sett i sammenheng med forslaget om tillegg i markedsføringsloven for å skjerme barn og unge i spill og sosiale medier. I høringsforslaget blir det diskutert hva som er skadelig for unge og forundringspakker blir naturligvis inkludert i debatten. Der blir det lagt opp til at Forbrukertilsynet skal vurdere saken. Fra eksempelet kan man se at lootbokser er et tema som stadig blir diskutert, men ikke vedtatt i noen lover. Problematikken ligner på debatten om lootbokser skulle inn i pengespillloven eller ikke. For barn spiller det ingen rolle hvordan lovverket ser ut, eller hvem som har håndhevning av regelverket. Det viktigste er at noe blir gjort før en ny generasjon vokser opp med et lovløst spillmarked. Det er nå på tide at dette lovløse rommet blir omfavnet av lovverket, uansett hvordan det implementeres. 

Som det står nevnt i forslaget omsetter lootbokser for store summer hvert år, og den vokser kraftig hvert år. Derfor blir problemet bare større og omfatter veldig mange nye spill, spesielt de største og mest populære spillene. Det er også verdt å merke seg at det ikke er noen tapsgrenser, eller kunnskap om hvor store summer norske spillere bruker på gamblingelementer i spill.

Et godt eksempel på hvordan spillopplevelsen og pengespillproblemer begynner kan man finne blant spillselskapene sine patenter. Activision, som er et av de største spillselskapene, har patent 9789406 i USA på å gruppere spillere som har brukt mye penger på skins sammen med nye spillere for å prøve å påvirke den nye spilleren til å bruke penger. De bruker også dette systemet for å rigge de neste kampene slik at en spiller som nylig har kjøpt et nytt våpen presterer bedre. Slike eksempler er det mange av, og det står svart på hvitt i patentsøknader hvordan selskaper ønsker å manipulere kamper for å selge mest mulig. Så langt vi vet skilles det ikke på hvor gammel spilleren er, og det er stor sannsynlighet at barn blir utsatt for lignende manipulasjon hver dag.

Vi som forbrukere og unge vet ikke i hvor stor grad slike systemer og patenter blir brukt i våre spill i dag. Myndigheter og forskere burde få innsyn i sannsynligheter, hvordan forskjellige grupper av spillere blir satt sammen og andre mekanismer i moderne onlinespill. Det er kun toppen av isfjellet vi vet om hvordan lootbokser og transaksjoner i spill fungerer, og bevilge mer til kunnskapsinnhenting er viktig for unge. Pengespillproblemene vokser og dataspill er ville vesten. Norge burde gå foran og beskytte sårbare individer og gjøre spillopplevelsen bedre for alle.

Høringsinnspill fra Stiftelsen Norsk Rikstoto i anledning Representantskapsforslag 13 S (2024-2025) fra stortingsrepresentantene Turid Kristensen, Tage Pettersen, Grunde Almeland, Kjell Ingolf Ropstad, Une Bastholm, Irene Ojala og Hege Bae Nyholt; Dokument 8:13 S (2024-2025). 

Det vises til dokument 8:13 S (2024-2025). I det følgende fremmes Stiftelsen Norsk Rikstotos merknader i forbindelse med den åpne høringen som har frist 18. desember 2024.

Stiftelsen Norsk Rikstoto har enerett til å tilby pengespill på hest. Stiftelsens vedtektsfestede hovedformål er å legge til rette for ansvarlige pengespill på hest og å forebygge negative konsekvenser av pengespill. Norsk Rikstoto har for øvrig til formål å støtte hestehold, hestesport og hesteavl.

Stiftelsen Norsk Rikstoto er positiv til alle tiltak som kan bidra til forebygging av negative konsekvenser av pengespill og styrket beskyttelse for problemspillere. Stiftelsen Norsk Rikstoto mener de foreslåtte tiltakene kan være godt egnede for å støtte formålene bak den norske pengespillmodellen, og vil således stille seg bak forslagene. Når det gjelder forslagets punkt 1 vil vi imidlertid inngi noen bemerkninger.

Forslagets punkt 1 innebærer at det skal vurderes «om dagens tapsgrenser for pengespill er satt for høyt, og om man bør innføre en samlet tapsgrense for alle registrerte spill som enerettsaktørene og andre relevante aktører tilbyr.»

Kanaliseringsoppdraget for enerettsaktørene i den norske pengespillmodellen krever at de lovlige aktørene tilbyr et attraktivt og regulert spilltilbud. Dette er nødvendig for å sikre at spillere velger lovlige alternativer fremfor ulovlige markeder, samtidig som man beskytter spillernes velferd og forebygger problemspill. Et konkurransedyktig og engasjerende tilbud er derfor avgjørende for å kanalisere spillaktiviteten til trygge, kontrollerte plattformer og samtidig bidra til samfunnsnyttige formål.

Stiftelsen Norsk Rikstotos viktigste produkt er spillet «V75» som er et flerløpsspill mot norske og/eller svenske hesteløp. V75-spillet er et såkalt «totalisatorspill». Dette innebærer at stiftelsen har rollen som totalisator som tilrettelegger for å motta spillernes veddemål og utbetale riktig gevinst til vinnerne. Spillerne spiller om det totale beløpet spillerne samlet har spilt for, etter fradrag for totalisatorens kostnader ved å arrangere spillet. V75-spillet tar flere timer og har egenskaper som gjør at det har begrenset skadeeffekt i forhold til å utvikle spilleproblemer. V75-spillets attraktivitet for spillerne er en kombinasjon av vanskelighetsgraden i løpene og hvor stort beløp det spilles om. Pengespill på hest har høy kanaliseringsgrad i Norge, og V75-spillet er hovedbarrieren da dette spillet er vanskelig å kopiere for uregulerte aktører.

Under særlig henvisning til hestespillenes særegne karakter er det egne spillegrenser for pengespill på hest i pengespillforskriften, se § 26 tredje ledd. Dette grensesystemet ble innført fra 2021, og har således virket i 3 år. Stiftelsen Norsk Rikstoto opplever at spillerne nå har etablert seg med det aktuelle spillegrensesystemet, men at det er viktig å verne om dagens grenser for å bevare attraktivitet i produktet. Stiftelsen frykter at dersom spillegrensene begrenses ytterligere står V75-barrieren i fare for å brytes, og det vil være mulig for uregulerte aktører å etablere et alternativt produkt med høyere attraktivitet for spillerne. En innstramming vil også kunne påvirke dagens løpstilbud negativt.  

Det er viktig å understreke at Stiftelsen Norsk Rikstoto gjerne imøteser en vurdering av dagens spillegrensesystem og vil bidra i en slik vurdering. Det er imidlertid svært viktig at det også samtidig gjennomføres en grundig vurdering av kanaliseringskonsekvensene av en eventuell  tilstramming.    

Reguleringen av pengespill har blitt betydelig styrket de siste årene av skiftende regjeringer. Det har manglet tilsvarende grep for å løfte vernet og behandlingstilbudet for personer som sliter med spill. Stiftelsen Dam vil derfor rose forslagsstillerne for å løfte denne problemstillingen. Norsk spillpolitikk må stadig utvikles og fortsette å ha et særlig fokus på spillavhengige og de faktorene som fører til spillavhengighet.

Høringsnotatet adresserer først forslagene, og så problemstillinger i forslagsteksten. Notatet inneholder deretter noen nye innspill fra Stiftelsen Dam, før det avslutningsvis vises til en ny rapport fra The Lancet Public Health Commission on gambling som ser på hvordan man kan redusere skadene fra pengespill.

Forslagene

Forslagsstillerne påpeker korrekt at det er mangelfull informasjon tilgjengelig om behandlingstilbudet for spillavhengighet. Det er tidligere dokumentert at det reelle antall behandlingssteder er mindre enn det som er oppgitt på Helsenorge. Videre vet man at behandlingen som tilbys varierer, og at nivå av kunnskap og spesialisering gjør det samme. Dam støtter derfor forslaget om en oppdatert og mer informativ oversikt over behandlingstilbudet. Hjelpelinjen fører på eget initiativ oversikt over det reelle tilbudet, og kan bistå i dette arbeidet.

Stiftelsen Dam støtter forslagene tre til seks om lavterskeltilbud (mer kunnskap om reklame i sosiale medier, kompetanseheving innen spillavhengighet og regulering av lotterimekanismer i dataspill (lootbokser)). Stiftelsen har i tidligere høringssvar tatt til orde for å tydeliggjøre gråsonen mellom pengespill og pengespill-lignende elementer i pengespill, og ser at problemstillingen er voksende. Dam viser særlig til høringssvaret fra Actis angående lootbokser.

Problemstillinger i forslagsteksten

Forslagsstillerne løfter noen problemstillinger i forslagsteksten som Stiftelsen Dam mener også kan formuleres som forslag eller merknader.

Under Sammenheng i tjenestene påpekes det at ansvarsområdene innen spill er fordelt på mange aktører, og at det er nødvendig med en gjennomgang av ansvarsfordelingen. Det støtter Stiftelsen Dam. Stiftelsen vil samtidig oppfordre til en revisjon av hvordan handlingsplanen mot spilleproblemer lages, og hvordan tiltak og pengebruk rapporteres. Ansvaret for planen er delt, den er lite transparent, og prioriteringene er uklare. Det er vanskelig å se hvordan pengene brukes og hvem som gjør hva.

Stiftelsen Dam er enig med forslagsstillerne om at SPILLFORSK må sikres forutsigbare og mer langsiktige rammevilkår. Senteret ved UiB er Norges eneste forskningsmiljø for pengespill, og må trygges. Dam vil samtidig påpeke at Spillavhengighet Norge er viktige fordi de står for brukerstemmen, og tilbyr det eneste oppfølgingstilbudet etter behandling i form av samtalegrupper. Begge aktørene bør tilføres midler som ikke er søknadsbaserte.

Stiftelsen Dam ber komiteen vurdere følgende nye innspill

Om behandlingstilbudet

Som det fremgår av forslagsteksten, har kartlegginger vist at det oppgitte behandlingstilbudet på Helsenorge ikke stemmer med det reelle tilbudet. Dam mener det bør vurderes å samle behandlingen på et lavere antall klinikker og prioritere klinikker med erfaring fra behandling av pasientgruppen, slik kartleggingen fra KoRus-øst (2017) foreslår.

De samme kartleggingene har vist stor variasjon i hvilke kartleggingsverktøy og manualer som brukes i behandlingen. Det bør vurderes om en nasjonal standardisering av hvilke kartleggingsverktøy og hvilke manualer som brukes i behandlingen kan gi et jevnere tilbud kvalitetsmessig.

Det bør videre gjennomføres en kartlegging av hvilke tilbud det er mest behov for og hva som faktisk er tilgjengelig i helseregionene.

Om gjeld

Gjeld er en stor hindring for spillavhengige som har sluttet å spille. Personer i behandling har ikke bare behov for terapi, men også rådgivning om håndtering av gjeld.

Det er vanskelig å få gjeldsordning, og ordningene er krevende å håndtere. Lettere tilgjengelig hjelp for gjeldshåndtering vil ha stor betydning for spillavhengige som forsøker å bygge opp igjen livet. Her bør man se på andre virkemidler enn kun de som gis gjennom Nav.

Reduseres tilgangen til lån, blir også gjeldsbyrden det er mulig å pådra seg mindre. Opprettelsen av Gjeldsregisteret har hatt positiv virkning, men Stortingsvedtaket fra 2022 om å utvide registeret er ikke implementert og må følges opp.

Om «røde» spillere

Enerettsaktørene bruker verktøy for å holde oversikt med spillingen hos sine kunder, og kommunisere med kunder som viser risikoadferd. De sitter på store mengder data og er i en unik posisjon til å oppdage adferd som indikerer spillavhengighet, såkalte røde spillere. Det trengs en løsning som medfører at disse personene blir tilbudt hjelp i det offentlige hjelpeapparatet.

Nasjonalt senter mot spillavhengighet

Et slikt senter kan være en kunnskapsbank for arbeid mot spillavhengighet, og tilby veiledning til behandlingssteder i regionene. Videre kan senteret være en uavhengig faglig stemme i en pengespilldebatt, som i dag domineres av interessenter, og løfte frem viktige brukerhistorier. Et eventuelt senter bør ta utgangspunkt i et etablert behandlingssted med faglig troverdighet og nærhet til brukerne.

The Lancet Public Health Commission on Gambling

Det renommerte tidsskrifter The Lancet etablerte i 2021 en kommisjon som skulle se på emner relatert til pengespill, med mål om å bidra til å redusere skadene fra pengespill. Kommisjonen leverte i oktober 2024 en rapport, som med utgangspunkt i det siste av forskning, kommer med flere forslag til beslutningstakere om spillpolitikk. Stiftelsen Dam mener regjeringen bør vurdere innholdet i rapporten i den videre utviklingen av spillpolitikken, og at anbefalingene er med som en del av kunnskapsgrunnlaget når neste handlingsplan mot spilleproblemer skal utarbeides.

Dam mener at den videre utvikling av norsk pengespillpolitikk må fortsette å sette hensynet til de spillavhengige først, og spillpolitikken må alltid bygge på kunnskap og forskning. Da får vi en bærekraftig spillmodell som sikrer god behandling og forebygger problemspilling.

Innledning 

KORUS øst takker for muligheten til å gi et høringsinnspill. Representantforslaget om en forsterket politikk for å hindre spilleavhengighet setter fokus på mange sentrale utfordringer knyttet til penge- og dataspillproblematikk. I vårt høringsinnspill har vi valgt å fokusere på de utfordringene som er mest knyttet til vårt samfunnsoppdrag. Våre hovedpunkter er disse:  

KORUS øst er et kompetansesenter for rus- og avhengighetsfeltet, og vi etterlyser et større helsefokus i arbeidet med spillavhengighet. Norge har et stort antall mennesker med pengespillproblemer. Nye tall viser en positiv utvikling, men fortsatt er veldig mange i faresonen. Vi opplever at Helse– og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet er fraværende. De prioriterer ikke nok ressurser, og viser liten forståelse for all lidelsen som spilleavhengighet påfører individer og familier i Norge. I tillegg møter folk fastleger med lite kunnskap om problematikken. Flere kartlegginger er gjort av behandlingstilbudet, men vi ser ingen fremgang.  

Om KORUS 

KORUS består av syv regionale sentre som jobber med å bygge opp og formidle fagkompetanse på rus og avhengighetsfeltet. Vår oppdragsgiver er Helsedirektoratet og vi mottar et årlig tilskuddsbrev som regulerer aktiviteten. Vi tilbyr tjenester til kommuner og spesialisthelsetjenesten. Vi er således en håndgripelig ressurs for det offentlige. 

KORUS øst hadde frem til 2023 pengespillproblemer og problematisk spilleatferd som en nasjonal funksjon. Fra og med 2024 ble dette endret til at alle sju KORUS’ene har et likelydende oppdrag. Dette har medført større geografisk spredning, men det medfører også at det ofte kun er en liten del av stillingen til en ansatt ved hvert senter. Teamet som jobbet med tematikken hos KORUS øst besto på det meste av fire ansatte. Endringene som nå er gjort, har medført at vårt fagmiljø er under press og vi har måttet redusere til tre ansatte, men dette er i stor grad knyttet til eksterne postdoktormidler fra Sykehuset Innlandet HF og årlig utforutsigbart tilskudd fra Handlingsplanen. I dialogen med vår oppdragsgiver opplever vi at de i liten grad har forståelse for de helsemessige konsekvensene som spilleavhengighet påfører enkeltindivider, familier og samfunnet for øvrig.  

De negative konsekvensene av spill er en helseutfordring 

Gjennom de nærmere 25 årene som KORUS øst har jobbet med spilleproblemer har vi etterlyst et større helsefokus i arbeidet. Vi har en opplevelse av at Helse– og omsorgsdepartementets rolle i dette arbeidet er fraværende og at dette også gir seg utslag i faglinja og da spesielt Helsedirektoratet, altså vår oppdragsgivers rammevilkår for å prioritere ressurser til arbeidet blant annet gjennom vårt tilskuddsbrev.  

Det har vært flere kartlegginger av behandlingstilbudet til spilleavhengige i Norge. Deriblant rapporten «Kartlegging av behandlingssteder for penge- og dataspillproblematikk i Norge» (KORUS øst, 2017) som det er vist til i representantforslaget. Vi har ingen grunn til å anta at situasjonen som rapporten beskriver er bedret pr. i dag og vi hører jevnlig om mennesker som blir avvist i spesialisthelsetjenesten eller som møter behandlere uten spillfagligkompetanse.    

Selv om de nyeste tallene som viser forekomst av spilleproblemer har en positiv utvikling, så er det fortsatt et stort antall mennesker med pengespillproblemer og i tillegg kommer andre berørte. Man må heller ikke glemme at studien viser at 0,6 % (samme som pengespill) har en mulig dataspillavhengighet og at 5 % ble kategorisert som problemdataspillere. Samlet sett så er det et stort antall mennesker som har behov for et best mulig behandlingstilbud og det er grunnlag for økt fokus på forebygging. 

Vi er innforstått med at ansvaret for et adekvat behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten ligger hos de regionale helseforetakene, men det er grunnlag for å stille spørsmål ved om tilbudet er godt nok. Med dette som utgangspunkt bør man vurdere behovet for å kvalitetssikre behandlingstilbudet til mennesker med penge- og dataspillproblematikk. Blant annet kan det være hensiktsmessig å vurdere om behandlingstilbudet til spilleavhengige bør tilbys på et redusert antall behandlingssteder. Dette legger til rette for at behandlere har nødvendig spisskompetanse, inngår i et større fagmiljø, har et tilstrekkelige antall pasienter og gis anledning til nødvendig kompetanseheving. Spillfeltet er i rask endring og mennesker med spilleproblemer forventer å møte fagpersoner med god innsikt i deres problem og ikke kun forståelse for avhengighet generelt. For å få til dette kreves det en holdningsendring som medfører en aksept for at spilleavhengighet (penge- og dataspill) er sykdommer hvor mennesker fortjener best mulig hjelp. Vi må samtidig påpeke at det finnes et utvalg behandlingsteder med svært kompetente fagmiljøer, disse er det viktig å bevare og styrke. I tillegg til å styrke poliklinisk behandling, er det også et behov for et begrenset omfang av korttids døgnbehandling.  

Behandling av spilleavhengighet (pengespill og dataspill) inngår i nasjonalt pasientforløp rusbehandling (TSB). For å få økt fokus på tematikken, kan det være hensiktsmessig å vurdere om behandling av spillavhengighet bør være et eget pasientforløp. Det er også behov for å vurdere om tematikken er godt nok dekket i behandlingstilbudet (pasientforløpene) til barn og unge. 

Fjernbasert behandling for spilleavhengige som ble utviklet av Sykehuset Innlandet HF og som i dag driftes av Blå Kors spilleavhengighet er et nasjonalt tilbud som et tilgjengelig for alle. Dette er et viktig tilbud som bør videreføres og videreutvikles.       

Handlingsplan mot spilleproblemer 

Handlingsplan mot spilleproblemer for perioden 2022-2025 er den sjette i rekken, og har til hensikts å sikre at det blir jobbet langsiktig, systematisk og målrettet med å forebygge spilleproblemer i den norske befolkningen. Denne hensikten kan bare delvis sies å være oppnådd. Tiltakene som har fått midler via handlingsplanen har i stor grad vært prosjekter med en årlig tildeling. Dette har medført at få prosjekter har endt opp i varige tilbud, dette til tross for gode evalueringer. Det finnes noen unntak og vi kan for eksempel nevne Fjernbasert behandling for spilleavhengige (www.spillbehandling.no) og KORUS øst/ Universitetet i Innlandet nasjonale opplæringsprogram (www.spilleproblematikk.no).    

Vi er av den oppfatning at dette viser en svakhet ved finansieringsformen. Vi mener derfor at det kan være hensiktsmessig at enkelte fagmiljøer får rammevilkår for kontinuerlig og langsiktig arbeid og da gjerne med ansvar for konkrete tiltak i handlingsplanen.  

Forebygging av spilleproblemer kan med fordel styrkes. Behandlingssteder rapporterer yngre pasienter og vi ser behov for økt forebygging mot ungdom ses i sammenheng med nasjonal rusmiddelforebygging. Dette er et oppdrag som i stor grad jobbes med i regi av landets KORUSer. I den sammenheng kan det vises til at vi allerede har aktivitet i landets skoler og forebyggende arbeid krever kontinuitet.  

Tapsgrenser og sentralt register 

KORUS øst skrev følgende i sin høringsuttalelse ifb. med ny pengespillov: “Det er imidlertid fortsatt noen områder hvor man bør se på tekniske løsninger for å begrense problematisk spilling. Særlig etterlyser vi nasjonale tapsgrenser og at den enkelte spiller kan utestenge seg selv i et sentralt register.  

Dette tror vi må til for å løse utfordringene:  

• Vi trenger bedre kvalitet i behandlingstilbudet, og færre, mer spesialiserte behandlingssteder  

• De kompetente fagmiljøene vi har i dag må bevares og styrkes  

• Vi trenger korttids døgnbehandling i tillegg til poliklinisk behandling, og kanskje spillavhengighet som et eget pasientforløp i TSB  

• Vi trenger bedre rammevilkår for langsiktig arbeid, og for å unngå at lovende behandlingsprosjekter blir borte  

• Vi ser behovet for nasjonale tapsgrenser, og at den enkelte spiller kan utestenge seg selv i et sentralt register 

Spillavhengighet er et alvorlig og komplekst problem. Å ha gode, målrettede og åpne tilbud for de som trenger det, er helt avgjørende for å sikre at man ikke havner i økonomisk elendighet. Spill på nett og spill med penger skal være trygt, forsvarlig og ansvarlig – for både spillere og spilleaktører. Slik er det ikke innenfor rammene av det norske spillmonopolet i dag.

Forslaget fra representantene vitner om gode intensjoner – om å ville gjøre mer for å sikre at færre får varig avhengighet til pengespill. Men medisinen representantene foreslår er dessverre feil, og vil ikke utgjøre en forskjell for de som aller mest trenger tydelige rammer og målrettede tiltak.

Når vi vet at et stort antall spillere i dag benytter seg av andre, lovlige aktører på nett, er ikke dette godt nok, til tross for at også disse aktørene har svært omfattende egentiltak for å motvirke spilleproblemer.

Utvikling av spillproblemer i Norge

Det er en utfordring at vi har for lite kunnskap om utviklingen av spillproblemer i Norge. Generelt sett er det for lite forskning på området på tvers av landegrenser, effektene som fører til spilleproblemer og sammenhengen med andre problemområder eller avhengighet generelt. For en tid tilbake har også Norsk Tipping takket nei til å delta i en felles nordisk undersøkelse av spilleproblemer. Et faktum som ble gjenstand for politisk debatt.  

Spillere og spillere med spillproblemer er også en gruppe det er vanskelig å følge tett nok for å kunne si noe sikkert om utviklingen over tid. Når det er sagt, så har de tallene vi vet har satt på spillproblemer over tid, vært stabilt på et antall mellom 20-25.000 personer som er definert som problemspillere (Spillforsk, UiB 2013-2022). Nær alle omfattende rapporter de siste årene viser også at antallet spillere som viser tegn til problemer ligger på et stabilt nivå i Norge.

Det er dog god grunn til å mistenke at det eksisterer mørketall.

For selv med sannsynligheten om at det er flere enn tallene i dag viser sliter med spillproblemer, er forslaget fra representantene et skudd i mørke. Vi vet at en stor andel av spillere spiller hos aktører som ikke omfattes av tiltakene vi i dag har mot spillavhengighet. Og det er mye grunn til å tro at en stor andel av disse er yngre spillere. Blant denne gruppen er det spesielt viktig med tidlig innsats og ansvarlige rammer for spilling, noe som vanskelig kan gjøres uten tiltak som favner aktører utenfor statsmonopolet, gjennom en lisensmodell.

Derfor er det naturlig å anta at forslaget fra representantene vil ha svært lite å si for å begrense spillavhengighet i Norge.

Utviklingen i naboland

Danmark innførte lisensmodell for spilleaktører i 2012, og Sverige innførte det samme i 2019. Mye tyder på at overgangen til en lisensmodell har hatt mye å si for bedre ivaretakelse av spillere med problemer, da antallet med spillproblemer generelt sett er lavere i våre naboland enn det er i Norge. Sverige ligger for eksempel i dag markant lavere enn det Norge gjør på antallet med spilleproblemer (Spelinspektionen, 2024). Implementering av Spelpaus (Sverige og Rofus (Danmark) er svært viktige grep og løftes frem som sentrale forbedringer av fagmiljø. Over 100 000 svensker har benyttet Spelpaus. 

Lisensmodell bidrar til at de seriøse aktørene som ønsker å være på markedet i Norge, Danmark eller Sverige, forplikter seg til felles ansvar og felles rammer. Det er helt vesentlig for å håndtere spillproblemer, at de aktørene der spillerne er, er regulert. Det er det ikke i Norge i dag. Skal vi se på kanaliseringsgraden, graden av aktører som omfattes av et seriøst og ansvarlig spillmarked, dekker Danmark hele 90 prosent i dag, og Sverige på 87 prosent (Spelinspektionen, 2024). Det er mye som tyder på at Norge sannsynlig vil kunne se på en kanaliseringsgrad rundt 90 prosent også her (Menon, 2022).

Det er et tydelig tegn på at de useriøse aktørene på markedet, faller ut av markedet ved innføring av en lisensmodell, og at de fleste innretter seg etter felles ansvarlighetsregime og reguleringer. Ikke minst, at de også gir tilbake gjennom betydelige skatteinntekter.

Lærdom fra nordisk partnere

De siste årene har Danmark innrettet et system som gir god kontroll på utviklingen av spillproblemer, der man fra 1.april 2025 innfører nye regler som krever at alle spillere må registrere seg gjennom id, tilsvarende BankID, på alle portaler de spiller på. Den nye ordningen er basert på fire prinsipper:

1.       Registrere mønstre for å unngå matchfiksing
2.       Registrere mønstre for å unngå hvitvasking
3.       Registrere mønstre for å unngå irregulære eller avvikende spillemønstre
4.       Registrere mønstre for å unngå spillproblemer

Verktøyet gjør det mulig for danske spillemyndigheter å kontrollere mønstre hos de ulike spillerne over tid, og reagere raskt på uoverensstemmelser. Det gir muligheten til å bruke teknologi til å registrere endringer i mønstre og trender som bryter med normal og trygg spilling. Blant annet gir det tilgang til spillemyndighetene til å ha direkte dialog med aktører med tanke på forebygging på de nevnte punkter over.

Lisensmodellen og bestemmelsen Danmark innfører fra og med våren, gir spillemyndighetene en unik mulighet til å tilrettelegge målrettede tiltak i tidligfase. Mye tyder på at tidlig-innsats er helt avgjørende for å unngå at begynnende spillproblemer utvikler seg til spillavhengighet.

Finland innfører lisensmodell i disse dager, med gode og grundige vurderinger knyttet til hvilken effekt det eventuelt vil ha for utviklingen av spillproblemer. De har konkludert med at lisensmodell gir bedre mulighet til å regulere grenser for spillproblemer og gir selskapene mer ansvar for å sikre trygge og ansvarlige rammer for sine spillere. For dem var det viktig at en modellregulering ikke skulle bidra til økt antall spillproblemer, men i stedet bedre og mer målrettede tiltak for de som allikevel spiller. Et av tiltakene Finland vurderer et er grense-system basert på disponible ressurser hos spilleren. De som spiller pengespill har ofte svært ulik økonomisk situasjon, og det er basert på dette vi kan avgjøre om et beløp i spill er avvikende eller irregulært. En slik ordning ville kun vært mulig i et lisenssystem der de seriøse aktørene forvalter felles rammer og regler.

Konklusjon

NBO mener basert på dette at representantenes forslag er et bomskudd i forsøket på å forhindre spillavhengighet. Vi mener det er umulig å diskutere bedre håndtering av og bedre tiltak for de som sliter med problemspilling, uten å også diskutere om den statlige monopolmodellen vi har i dag er den beste for å sikre trygg og ansvarlig spilling.

Det er mye som tyder på at det ikke er det, og det er bakgrunnen for at alle andre europeiske land har gått over til en lisensmodell. Vi mener det er en tapt mulighet for å sikre en ansvarlig, trygg og åpen spillmodell der seriøse aktører med felles ansvar for sine spillere, på lik linje med staten, sikrer at pengespill kan være gøy, samtidig som det er trygt og sikkert.

Norsk Tipping viser til familie- og kulturkomiteens behandling av av representantforslag 13 S (2024-2025), og takker for muligheten til å delta i høringen. Selskapet er positiv til at ansvarlighetsarbeidet til de lovlige norske pengespilltilbyderne løftes i den offentlige debatten.

Det er godt dokumentert at andelen problemspillere er høyere blant de som spiller hos de utenlandske spillselskapene enn de som spiller hos Norsk Tipping. Det vil si at sannsynligheten for å utvikle spilleproblemer er høyere dersom en spiller hos disse utenlandske spillselskapene. For å forebygge spilleproblemer i Norge er det nødvendig å kanalisere spillelysten i befolkningen inn til et lovlig og ansvarlig spilltilbud. En viktig del er å kanalisere spillere fra ulovlige tilbydere av pengespill inn til Norsk Tipping.

Norsk Tipping skal forebygge, oppdage og reagere på problematisk spilleatferd. Selskapets ansvarlighetsrammeverk videreutvikles kontinuerlig for at selskapet skal lykkes med denne målsettingen. Selskapets policy for ansvarlig spill ligger til grunn for rammeverket, og under er noen av prinsippene gjengitt:

• Norsk Tipping skal legge til rette for at spillere kan ta ansvar for egen spilleatferd gjennom innsyn i eget spill, verktøy, informasjon og transparent virksomhet
• Norsk Tipping skal også forebygge negative konsekvenser for spillere som ikke er i stand til eller ønsker å ta ansvar for egen spilleatferd.
• Spillere som vurdere å være i risikosone skal informeres om dette.
• Risikoelementer ved selskapets spill, tjenester og distribusjonsformer skal identifiseres, og danne grunnlag for forebyggende tiltak.
• Kunder og pårørende som kontakter selskapet i forbindelse med spilleproblemer, skal få god oppfølging og hjelp.

Fra et ansvarlighetsståsted har Norsk Tipping vært verdensledende på innføring av tapsgrenser for alle spill, og i særdeleshet spill med høy risiko. Forskning viser at spillegrenser gir oversikt og kontroll for den som spiller og det er antakeligvis det mest effektive ansvarlighetstiltaket for å dempe risikoen for problemspill. Noen spill har egenskaper som gir en høyere risiko for at spillere kan utvikle problemer. Det gjelder i første rekke spill der du kan spille mange ganger på kort tid, for eksempel kasinospill, som er spillene som dominerer både det ulovlige markedet og markeder som har innført lisensmodell.

Selv om totalgrensen er 20 000 kr. per måned for alle Norsk Tippings spill, er dette for spillerne mer et unntak enn regelen.

For spillere under 20 år ble maksbeløp for totalgrensen 2 000 kr per måned innført i juni 2023. Vi ser at snittapet for 18-og 19-åringene har sunket, og vi ser at lavere grenser har en vedvarende effekt også etter at de fyller 20 år. Det mener vi har en viktig forebyggende verdi. Når det gjelder beskyttelsen av de unge, mener Norsk Tipping at innsatsen mot skin betting må styrkes. Dette er å anse som ulovlig pengespill og har særlig høy risiko for yngre målgrupper.

For noen spill er det også delgrenser som gjør at kunden må velge hvor mye av totalgrensen som kan brukes på spillene Belago og Multix, og på spillene KongKasino, Flax, Bingoria og Yezz! Før spillene tas i bruk. For KongKasino, Flax, Bingoria og Yezz! gjelder eksempelvis maksimalt tapsbeløp på 2000 kr per dag og 5000 per måned, som er satt lavere av Norsk Tipping enn hva pengespillforskriften gir hjemmel for.

Samlet sett viser utviklingen at Norsk Tipping og enerettsmodellen er godt egnet til å forebygge spilleproblemer i Norge og at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Selskapet erkjenner at ansvaret for forebygging av spilleproblemer øker med økende markedsandeler, og har ambisjoner om å være verdensledende på ansvarlighet, med fortsatt søkelys på forbedringer i forebyggende tiltak. 

Norsk Tipping gjør løpende vurderinger om hvordan egne tapsgrenser fungerer, men har ikke kunnskap nok om andre spilloperatører og deres kunder til å mene om det er riktig å justere grensene for disse eller på hvilke grunnlag det vil være formålstjenlig med felles tapsgrense på tvers av operatørene.

Dersom komiteen skulle ha spørsmål eller ønsker mer informasjon er det bare å ta kontakt.

Kontaktperson

Stian Seland, spesialrådgiver.
Tlf. 46 66 39 00.
E-post: stian.seland@norsk-tipping.no

Deler av ovennevnte forslag har skapt uro og bekymring i trav- og galoppmiljøet, selv om Det Norske Travselskap (DNT) er av den oppfatning at det er flere gode forslag i ovennevnte representantforslag. Disse forslagene kommer vi tilbake til.

Det er imidlertid ett av forslagene som skaper stor bekymring hos oss. Dette gjelder forslagets punkt 1, som lyder: «Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens tapsgrenser for pengespill er satt for høyt, og om man bør innføre en samlet tapsgrense for alle registrerte spill som enerettsaktørene og andre relevante aktører tilbyr.»

DNT mener dagens ordning for pengespill på hest fungerer etter forutsetningene. I tillegg til at spillerne setter sin daglige spillegrense og sin månedlige totalgrense (opp til myndighetenes maksbeløp), så monitorer Norsk Rikstoto (NR) spillernes adferd gjennom et spesialutviklet program. Programmet registrerer endringer i spilladferden og sender automatiske meldinger til kunden, der de bli gjort oppmerksom på denne endringen og oppfordrer spilleren til å ta en selvtest. Resultatet av selvtesten kan føre til ytterligere anbefalinger, som f.eks. spillpause. Om utviklingen til kunden fortsetter i en negativ utvikling, blir de oppringt av et team for en samtale. Dette teamet har spesialkompetanse på avhengighet.

NR har ingen røde spill i sin spillportefølje, og henvendelse til hjelpelinjen fra spillere på hest er forsvinnende lav. Spillerne kan velge å sette seg på spillepause eller spillestopp. En spillepause vil ikke bli åpnet før den avtalte tiden har gått. Representantforslaget vil gå mest utover de spillene som er betegnet som grønne i NRs portefølje, og vil både redusere NR sine muligheter til å kanalisere spillelyst til trygge produkter, samt redusere NR sine økonomiske bidrag til hestehold, hestesport og hesteavl vesentlig.

Vi kan ikke se at det er avdekket behov for ytterligere skjerping av regelverket for pengespill på hest.

Av de delene vi mener er gode, legger vi vekt på forslagene som legger til rette for å styrke behandlingstilbudet for spillavhengige, øke kompetansen rundt spillproblematikk og ikke minst det å få en klarere forståelse av utfordringene som skapes av lootbokser i gaming. Det Norske Travselskap er opptatt av at overskuddet som skapes fra pengespillet er sunne midler.

Hestespill i Norge fungerer som et totalisatorspill. Dette er et spillprinsipp som er omfavnet av travsporten i hele verden, helt fra den tiden sporten startet med å tilby spill. Grunnen til at totalisatorspillet foretrekkes framfor andre spillprinsipper, er at det gir den mest rettferdige gevinstutbetalingen og at det motvirker eventuelle forsøk på spill- og sportsmanipulasjon. For å ivareta disse hensynene, og attraktiviteten i spillene som tilbys, er man imidlertid avhengig av et visst volum, dvs. størrelse på potten det spilles om.

Dersom pkt. 1 i forslaget blir gjennomført, er det rimelig grunn til å anta at resultatet vil bli følgende:       

En lavere tapsgrense uten mulighet til å spille for gevinst, vil naturlig nok føre til at flere spillere når taket fortere og både omsetningen og størrelsen på potten det spilles om vil gå ned. Dette vil igjen svekke attraktiviteten til spillet dramatisk, og vil gå spesielt utover NRs flerløpsspill (V75, V86, V5, etc.), som alle er grønne spillformer. NR vil svekke sine muligheter for å levere på kanaliseringsoppdraget og det er naturlig å anta at spillere vil søke seg til uregulerte tilbydere. Vi frykter at en ytterligere skjerpelse av tapsgrensene vil føre til at bunnen vil falle ut av hele NRs spillportefølje.

Trav- og galopp-sporten er i dag helt avhengig av det overskuddet som kommer fra NR. Beløpet har vært synkende over flere år. Skulle det nå innføres regler som kommer til å redusere overføringene ytterligere, vil det rett og slett kunne true norsk hestesports overlevelsesevne. Dette vil i neste omgang også ha konsekvenser for bevaringen av nasjonale hesteraser, norsk hesteavl og hestehold generelt, den kulturarven hesteholdet representerer, samt arbeidet med god hestevelferd i landet. Endelig vil det ha betydning for alle som er knyttet til sporten og som vi bl.a. finner i de fleste bygdelag landet over. Det være seg fôrleverandører, hovslagere, veterinærer, salmakere og andre leverandører til næringen. Til opplysning regner EU at det sysselsettes ett årsverk pr. fjerde hest.

Av ovennevnte grunner er vi svært bekymret over forslag 1 i representantforslag 13 S.

Det Norske Travselskap, 18. desember 2025.

Norsk Galopp (NG) er positive at det rettes fokus på spillavhengighet og tiltak for å forhindre dette, men vi uttrykker stor bekymring til punkt 1) i representantforslag 13 S.

En del av de allerede eksisterende forebyggende tiltak har gitt en klar effekt.
Ref. Rapporten fra Lotteritilsynet / Hjelpelinjen som viser;
- Antall nordmenn med pengespillproblemer er mer enn halvert på 3 år og den samme utviklingen gjelder også for de personer som er definert i risikosonen
- De som oppgir hestespill som hovedproblem er 3% av de innrapporterte, både førstegangssamtaler og totalt. Dette er under 5% av de som oppgir kasinospill som hovedproblem, 10% av de som oppgir Odds som hovedproblem og ca. halvparten av de som spiller Bingo for mye.

Disse tallene viser at dagens reguleringer driver utviklingen i riktig retning, men de viser med all tydelighet at en politikk som går ut på at «one size fits all» ikke fungerer. 

Rapport fra WoTa (Tote Betting and Horse Racing, Tax, Responsible Gaming and contributions to the Society)
Rapporten tar for seg forskjellen mellom den totalisator virksomheten som bedrives i bl.a. Norge og de forskjellene dette utgjør i forhold til andre former for pengespill. Studiet er gjort i 77 land og denen sammenheng er det relevant å trekke frem noen relevante hovedpunkter:

- Totolisatorspill på galoppløp er veldig ulikt andre former for gambling/spill;
               - det gir en betydelig samfunnsbidrag
               - det utgjør en lavere risiko for forbrukerne
og bør derfor behandles annerledes enn andre gambling typer.
- Totalisatorspill har iboende ulikheter fra spill med faste odds. Fortjeneste i totalisatorspillet er ikke basert på kunder som taper, men på en pool av spill som  kundene deler gevinstene fra.
Norsk Rikstoto tar bare en provisjon.
- Totalisatorspill er grunnleggende for den økonomiske strukturen til hesteveddeløp rundt om i verden. Som en sport og fritidsaktiviteter har hesteveddeløp en stor positiv økonomisk innvirkning som bl.a.genererer sysselsetting av ulike yrkesgrupper.

Rapporten konkluderer med at "Dersom trav og galoppsporten skal overleve som sport, er det viktig at
totalisatorspillet på trav og galoppløp skilles fra andre former for gambling i den nasjonale pengespill politikken og reguleres deretter ulikt.

Når det gjelder totalisatorspill, bør dette reflektere det lavere «skadenivå» og sektorens bidrag til trav og galoppsporten og samfunnet som helhet.

Vi, de aktive i sporten, er trygge på at Norsk Rikstotos utfører sitt samfunnsoppdrag som består av å forebygge, oppdage og reagere på uheldig spilleadferd gjennom sitt eget ansvarlighetsrammeverk.

Dersom man innfører en samlet tapsgrense for alle registrerte spill som enerettsaktørene og andre relevante aktører tilbyr kan vi komme i en situasjon der:
- Den totale spillomsetningen på hest synker og overføringene til sporten reduseres
- Eksistensgrunnlaget for sporten vår og alle tilhørende sysselsatte yrkesgrupper reduseres
- Det vil drive enda flere nordmenn over på plattformer som ikke har nødvendig konsesjon for å tilby pengespill i Norge

Vi tror at de pengespilltilbyderne som har transparente, etterprøvbare og produkter som ikke øker antall problemspillere bør få et tydligere mandat i kanaliseringsarbeidet.

Skal myndighetene følge opp sine egne intensjoner om å kanalisere pengespill ved å tilby trygge, kontrollerbare og attraktive spillformer, så er Representantforslaget om at Stortinget ber Regjeringen gjøre en generell vurdering om;  

«dagens tapsgrenser er satt for høyt, og om man bør innføre en samlet tapsgrense for alle registrerte spill som enerettsaktørene og andre relevante aktører tilbyr» - muligens ikke veien å gå og kan hende disse ulikhetene skal utredes før et forslag om samordnet tapsgrense vurderes.

Med vennlig hilsen
Norsk Galopp, 18. desember 2024

Norges Blindeforbund mener:

• Forslaget om innføring av en samlet tapsgrense vil innebære en stor risiko for at de som i dag er spillavhengige vil bruke mer penger på «sine» spill, og at antall spillavhengige vil øke.
• En reduksjon av dagens tapsgrense vil kunne føre til større spillavhengighet ved at enerettsmodellen blir satt under press da spillere igjen vil søke internasjonale spill leverandører.
• Finansiering av de foreslåtte punktene i 2, 3, 4 og 5 må gjennomføres innenfor rammen på 0,5% som avsatt til forebyggende tiltak. Det bør også vurderes om behandling av spillavhengighet skal dekke av spillemidlene eller over helsebudsjettet. Evt. økte kostnader må hentes utenfor omsetningen og overskuddet til Norsk Tipping.
• Det er meget viktig at det kommer på plass et forbud mot lotterimekanismer i dataspill og bruk av virtuell valuta og skins i gambling.
• Landslotteriforskriften må endres slik at landsdekkende organisasjoner også gis anledning til å arrangere digitale landslotterier.

Utdyping av punktene

Norges Blindeforbund støtter enerettsmodellen. Gjennom den bidrar myndighetene i vesentlig grad til at lotteri og pengespill tilbys innenfor trygge rammer som begrenser uheldig spilladferd, noe den siste befolkningsundersøkelsen av omfanget av pengespillproblemer viser. Vi vil også fremholde den betydelige verdien spilleinntektene har for mange lokale lag og foreninger, og viktigheten av at de regulerende myndigheter skaper et transparent og rettferdig marked slik at formålene har en reell mulighet til å utføre formålsarbeid med disse inntektene. Norges Blindeforbund har i mer enn 100 år hentet frie inntekter fra spill og lotteri til å finansiere vårt arbeid. Aldri før har lovgivningen på dette området vært mer begrensende for å drive eget inntektsarbeid fra spill og lotteri

Vi gjør komiteen oppmerksom på at tallene som er brukt i forslaget, om kostnadene med spillavhengighet, er hentet fra 2019, da var det ca. dobbelt så mange spillavhengige som i dag.

Samlet og redusert tapsgrense

En samlet tapsgrense vil gi en stor risiko for at mer spillavhengighet. Befolkningsundersøkelsen fra 31. mai i år viser at både Norsk Tipping, Rikstoto og Bingo har spillere som bare spiller hos dem. Sammen med dette er det viktig å være oppmerksom på at flere av spillene, f.eks. Belago og Oddsen har høyere risiko for spillavhengighet, som dokumenteres gjennom tall fra hjelpelinjen. Dette vil også kunne gjelde poker som er planlagt lansert i 2025. Det er derfor stor sannsynlighet for at mange kommer til å bruke hele den samlede tapsgrensen på ett spill, og da også aggressive spill med høy risiko for spillavhengighet.

I lys av utviklingen innenfor en ansvarlig spillpolitikk i Norge hvor antallet av personer med spillproblemer i Norge er mer enn halvert, mener vi at man skal være forsiktig med å redusere tapsgrensene. Reduserte tapsgrenser vil medføre reduserte inntekter til mottakerne av overskuddet. Reduserte inntekter vil føre til at presset mot enerettsmodellen øker og at den kan bli erstattet med en konsesjonsmodell, slik vi har sett i de øvrige nordiske land. Overgang til en evt. konsesjonsmodell vil kunne innebærer en risiko for en økning av personer med spillproblemer.

Tapsgrenser må vurderes innfor risikoen til det enkelte spill. Dette burde åpne for å vurdere å øke tapsgrensene for bingo. I tillegg kommer behovet for endring av landslotteriforskriften for å åpne for digitale landslotteri.

Øvrige punkter

Norges Blindeforbund mener at flere av de resterende punktene i representantforslaget er viktige og gode, og vi vil spesielt trekke frem punkt 6 som det er helt avgjørende at blir gjennomført.

Dataspill med lotterimekanismer (lootbokser), fremstår ikke som pengespill, men er i realiteten minst like vanedannende og skaper spillavhengighet på lik linje med tradisjonelle spill og lotterier. Denne gruppen spillere har også spillere som er ekstra sårbare, som barn og unge.

Digitale landslotterier

Norges Blindeforbund ønsker å minne om behovet for digitalisering av landslotteriforskriften (forskriften som regulerer de private lotteriene). Både informasjon fra befolkningsundersøkelsen som ble presentert den 31. mai 2023 og tall fra Hjelpelinjen tilsier at landslotteriene ikke medfører utfordringer når det gjelder spillavhengighet. I 1992 solgte landsdekkende organisasjoner i Norge for 1,7 milliarder kroner og i 2021 for ca. 200 millioner kroner i landslotterier, noe som tilsvarer en nedgang på nær 3 milliarder i inntekter for frivillige organisasjoner når vi tar hensyn til utvikling i kroneverdien. For at de private lotteriene igjen skal kunne skape overskudd og frie inntekter til landsdekkende organisasjoner, må vi kunne selge lotteriet og håndtere gevinstutbetalinger digitalt.

Norges Blindeforbund mener:

• Forslaget om innføring av en samlet tapsgrense vil innebære en stor risiko for at de som i dag er spillavhengige vil bruke mer penger på «sine» spill, og at antall spillavhengige vil øke.
• En reduksjon av dagens tapsgrense vil kunne føre til større spillavhengighet ved at enerettsmodellen blir satt under press da spillere igjen vil søke internasjonale spill leverandører.
• Finansiering av de foreslåtte punktene i 2, 3, 4 og 5 må gjennomføres innenfor rammen på 0,5% som avsatt til forebyggende tiltak. Det bør også vurderes om behandling av spillavhengighet skal dekke av spillemidlene eller over helsebudsjettet. Evt. økte kostnader må hentes utenfor omsetningen og overskuddet til Norsk Tipping.
• Det er meget viktig at det kommer på plass et forbud mot lotterimekanismer i dataspill og bruk av virtuell valuta og skins i gambling.
• Landslotteriforskriften må endres slik at landsdekkende organisasjoner også gis anledning til å arrangere digitale landslotterier.

Utdyping av punktene

Norges Blindeforbund støtter enerettsmodellen. Gjennom den bidrar myndighetene i vesentlig grad til at lotteri og pengespill tilbys innenfor trygge rammer som begrenser uheldig spilladferd, noe den siste befolkningsundersøkelsen av omfanget av pengespillproblemer viser. Vi vil også fremholde den betydelige verdien spilleinntektene har for mange lokale lag og foreninger, og viktigheten av at de regulerende myndigheter skaper et transparent og rettferdig marked slik at formålene har en reell mulighet til å utføre formålsarbeid med disse inntektene. Norges Blindeforbund har i mer enn 100 år hentet frie inntekter fra spill og lotteri til å finansiere vårt arbeid. Aldri før har lovgivningen på dette området vært mer begrensende for å drive eget inntektsarbeid fra spill og lotteri

Vi gjør komiteen oppmerksom på at tallene som er brukt i forslaget, om kostnadene med spillavhengighet, er hentet fra 2019, da var det ca. dobbelt så mange spillavhengige som i dag.

Samlet og redusert tapsgrense
En samlet tapsgrense vil gi en stor risiko for at mer spillavhengighet. Befolkningsundersøkelsen fra 31. mai i år viser at både Norsk Tipping, Rikstoto og Bingo har spillere som bare spiller hos dem. Sammen med dette er det viktig å være oppmerksom på at flere av spillene, f.eks. Belago og Oddsen har høyere risiko for spillavhengighet, som dokumenteres gjennom tall fra hjelpelinjen. Dette vil også kunne gjelde poker som er planlagt lansert i 2025. Det er derfor stor sannsynlighet for at mange kommer til å bruke hele den samlede tapsgrensen på ett spill, og da også aggressive spill med høy risiko for spillavhengighet.

I lys av utviklingen innenfor en ansvarlig spillpolitikk i Norge hvor antallet av personer med spillproblemer i Norge er mer enn halvert, mener vi at man skal være forsiktig med å redusere tapsgrensene. Reduserte tapsgrenser vil medføre reduserte inntekter til mottakerne av overskuddet. Reduserte inntekter vil føre til at presset mot enerettsmodellen øker og at den kan bli erstattet med en konsesjonsmodell, slik vi har sett i de øvrige nordiske land. Overgang til en evt. konsesjonsmodell vil kunne innebærer en risiko for en økning av personer med spillproblemer.

Tapsgrenser må vurderes innfor risikoen til det enkelte spill. Dette burde åpne for å vurdere å øke tapsgrensene for bingo. I tillegg kommer behovet for endring av landslotteriforskriften for å åpne for digitale landslotteri.

Øvrige punkter
Norges Blindeforbund mener at flere av de resterende punktene i representantforslaget er viktige og gode, og vi vil spesielt trekke frem punkt 6 som det er helt avgjørende at blir gjennomført.

Dataspill med lotterimekanismer (lootbokser), fremstår ikke som pengespill, men er i realiteten minst like vanedannende og skaper spillavhengighet på lik linje med tradisjonelle spill og lotterier. Denne gruppen spillere har også spillere som er ekstra sårbare, som barn og unge. 

Digitale landslotterier
Norges Blindeforbund ønsker å minne om behovet for digitalisering av landslotteriforskriften (forskriften som regulerer de private lotteriene). Både informasjon fra befolkningsundersøkelsen som ble presentert den 31. mai 2023 og tall fra Hjelpelinjen tilsier at landslotteriene ikke medfører utfordringer når det gjelder spillavhengighet. I 1992 solgte landsdekkende organisasjoner i Norge for 1,7 milliarder kroner og i 2021 for ca. 200 millioner kroner i landslotterier, noe som tilsvarer en nedgang på nær 3 milliarder i inntekter for frivillige organisasjoner når vi tar hensyn til utvikling i kroneverdien. For at de private lotteriene igjen skal kunne skape overskudd og frie inntekter til landsdekkende organisasjoner, må vi kunne selge lotteriet og håndtere gevinstutbetalinger digitalt.