Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Sveinung Rotevatn, Guri Melby og André N. Skjelstad om faktisk å gjøre Norge til verdens beste land å starte og drive bedrift i

 LO Norge

Høringsuttalelse: Meld. St. 6 (2024-2025) Gründere og oppstartsbedrifter

Det store bildet
Økt geopolitisk spenning, med krig i Europa og stormaktsrivalisering mellom Kina og USA,
bidrar i sum til større usikkerhet – både for folk og næringsliv. I tillegg sliter europeisk
industri og næringsliv med høye energipriser. Dette er potensielt alvorlig for Norge som en
liten og åpen økonomi, med Europa som vår viktigste handelspartner.

I en stadig mer urolig verden mener LO at noe av det viktigste for næringslivet framover,
blir å sikre mest mulig åpen tilgang for eksport av norske varer og tjenester. Både
regjeringen og Stortinget må jobbe for at et fungerende regelstyrt handelssystem
opprettholdes i størst mulig grad – tross presset som en ny bipolar struktur i verden gir og
manglende interesse utvist av både Kina og USA til å la seg styre av handelspolitiske
normer.

En sterk velferdsstat
Norge er for de aller fleste av oss et godt samfunn å bo i. Et tilnærmet gratis helsevesen,
gratis skole, utdanning og et godt utviklet sosialt sikkerhetsnett har bidratt til et samfunn
som sikrer at man blir tatt vare på dersom det skjer noe uforutsett i livet.

ombinasjonen av en sterk velferdsstat og en forholdsvis jevnt fordelt privat velstand sikrer
en god balanse mellom individuell frihet og trygghet i fellesskapet. Den norske modellen har
gitt høy økonomisk vekst og fordelt velstanden jevnt.

Norge er i dag et eksempel på at jevn fordeling ikke står i veien for økonomisk vekst, men
snarere er en forutsetning for den.

LOs mål er et samfunn der goder og byrder er rettferdig fordelt. Lønnsdannelsen,
skattesystemet, kompetansepolitikken, overføringer og offentlig velferd er de viktigste
mekanismene for å sikre utjevning.

Dette må vi hegne om. Små økonomiske forskjeller bidrar til et bedre samfunn og økt tillit.
Det gir også stabilitet og trygghet, og frihet i folks hverdag.

Demokratiet som styringsform er under press, også i den vestlige verden. Folks tillit til
demokratiske institusjoner er synkende. I en stadig mer urolig verden er Norge som et trygt
og åpent samfunn et konkurransefortrinn i seg selv.

Utdanning
Lik rett til utdanning er grunnleggende for den enkeltes mulighet til personlig utvikling og
samfunnsdeltakelse. Norge er et av få land i verden der fag- og høyere utdanning fortsatt er
gratis. Riktig kompetanse og gode kunnskaper i alle ledd er et viktig konkurransefortrinn for
norsk næringsliv, og det sikrer kvalitet på produkter og tjenester både i privat og offentlig
sektor. Det gir også folk frihet til å selv bestemme hvordan de vil investere i framtiden sin.

Næringspolitikk
Norge må føre en industri- og næringspolitikk som tar hele landet i bruk. Dette legger
grunnlaget for velferdsstaten og bidrar til mindre forskjeller. Alle næringer skal ha mulighet
til å vokse fram i Norge, men næringsnøytrale rammebetingelser alene kan ikke være
grunnlaget for norsk næringspolitikk. Flere handelshindre og økt regionalisering av
verdensøkonomien, gjør at det blir viktigere enn noensinne å satse på næringer der Norge
har særlige fortrinn – de næringsområdene der vi har ledende posisjoner internasjonalt, og
hvor vi har sterke klynger med kunnskap og kompetanse i alle ledd i verdikjeden. Samtidig
må vi utvikle lønnsomme og strategiske verdikjeder som er av kritisk interesse for våre
handelspartnere, som for eksempel innen kritiske råmaterialer, ny grønn industri- og
energiomstilling. Videre må vi hegne om EØS-avtalen, verne og oppdatere handelsavtaler,
samt inngå nye.
I et høykostland som Norge er det bare de mest kunnskapsbaserte, produktive og
bærekraftige produksjonsmiljøene som vil klare å overleve. Klare politiske prioriteringer må
ligge til grunn for en næringspolitikk som gir mål og retning for utviklingen av det
kompetansegrunnlaget vi skal leve av i framtiden. Virkemidler og institusjoner må innrettes
for å skape bærekraftig vekst og velstand. Skal målene våre om å kutte utslipp og styrke
næringslivets andel av verdiskaping og eksportinntekter nås, må aktiv næringspolitikk
kombineres med offensive finansielle virkemidler.

Verdien av et omfordelende skattesystem
Et effektivt og omfordelende skattesystem er avgjørende både for å finansiere velferd og for
en rimelig inntektsfordeling etter skatt. De som har mest, må betale mest. Skatt på formue
er viktig for å bidra til utjevning og rettferdig fordeling. Skattesystemet må innrettes på en
slik måte at man sikrer et bredt skattegrunnlag der alle bidrar til fellesskapet, samtidig som
man forhindrer skatteflukt og skattetilpasninger.

Selv med dagens skattesystem øker ulikheten i Norge. Og det skjer først og fremst gjennom
større og større akkumulering av kapital på toppen, og blant de en prosent rikeste i Norge.

I dag eier de en prosent rikeste ca. 20 prosent av all formue i Norge. De rikeste 10 prosent,
eier 50 prosent av all formue.

Som skatteutvalget (Torvik-utvalget) påpekte, bidrar ikke skattesystemet i dag til å
reversere denne trenden.

Det er et viktig prinsipp i Norge, at alle skal bidra etter evne. I dag er det dessverre sånn at
de aller rikeste betaler mindre i skatt per krone, enn de 99 prosent andre av oss. Fjernes
formuesskatten forsterkes denne skjevheten. Det er ingenting som tilsier at formuesskatten
er spesielt skadelig for norsk næringsliv. Skatteutvalgets flertall påpeker at det er lite som
tyder på at formueskatten svekker muligheten for å gjennomføre lønnsomme investeringer.

Exit-skatten tetter et stort hull i det norske skattesystemet. Den sikrer likebehandling og at
gevinster ikke kan forbli ubeskattet til evig tid. I tillegg er det slik at i de tilfellene
skattyteren flytter ut skattemessig, vil exit-skatten ikke bli innkrevd dersom skattyter flytter
tilbake til Norge innen 12 år etter utflytting. Da faller den fastsatte utflyttingsskatten bort.

Skatt bidrar med inntekter til fellesskapet og til nødvendige investeringer som kommer både
folk og næringslivet til gode. I motsetning til mange andre land fullfinansieres utdanning,
helse og annen infrastruktur over skatteseddelen i Norge. Dette er et stort fortrinn for oss. I
så måte mener LO at debatten rundt skattemessige ulemper for gründere og
oppstartsbedrifter blir et sidespor.

Høring – Meld. St. 6 (2024-2025) Gründere og oppstartsbedrifter

Finansforbundet takker for muligheten til å gi innspill til Norges første gründermelding. Vi mener meldingen er en god gjennomgang av status og virkemidler, men at den har for lave ambisjoner med tanke på hvor viktig entreprenørskap er for omstillingen av Norge. Vi ønsker å trekke frem entreprenørskap i finansbransjen, også kalt fintech, som en viktig driver for innovasjon og kompetansebygging for norsk finansnæring.

Meldingen beskriver fintech som en ny kapitalkilde i form av folkefinansiering. For vår bransje spiller imidlertid fintech en mye viktigere rolle gjennom å bidra til en teknologisk fremoverlent finansnæring på tvers av segmenter og verdikjeder. En velfungerende finansnæring er på sin side særdeles viktig for at norsk næringsliv skal lykkes.

For det første er fintech-næringen viktig for å skape nye utfordrere til de etablerte aktørene, og derigjennom økt konkurranse i finansbransjen. Det er særlig digitalbankene som har lykkes med å utfordre den etablerte bransjen. Dessverre ser vi nå at mange av disse bankene flytter til Sverige bl.a. på grunn av særnorske kapitalkrav. Utflyttingen reduserer norsk verdiskaping direkte i form av kompetansemiljøer som flytter ut, men også indirekte, gjennom et dårligere tilbud til næringsliv og befolkning.

For det andre er fintech-næringen viktig som partner til den den etablerte bransjen. Fintech gjør bransjen mer effektiv gjennom utvikling av nye spesialiserte tjenester, slik som avsløring av svindel eller mer effektiv compliance. Fintech gir rett og slett økt merverdi i form av bedre produkter til næringsliv og befolkning.

Fintech som økosystem har økt betydelig i omfang de siste 10 årene og sysselsatte 3200 ansatte per 1.1. 2023. Utviklingen har imidlertid gått feil vei de siste tre årene og antall selskap og ansatte har sunket betydelig, samtidig som det har vært få nyetableringer. Fintech som næring har likevel stort potensial og ser vi over til Sverige har næringen over 10 000 ansatte og utsikt til å vokse mye framover. En mindre fintech-bransje betyr et lavere kompetansetilfang til den etablerte bransjen.

Ny regulering fra EU knyttet til «open finance» vil bety at store deler av finanssektoren må belage seg på å delta data med tredjepart. Dette vil åpne for nye aktører og tjenester, og Norge må forberede på å legge til rette for dette. Som høyt digitalisert samfunn har vi mulighet til å være i førersete av utviklingen.

Andelen kvinnelige gründere er lavt i fintech-bransjen. Finansforbundet har fått kartlagt at det er om lag ti prosent av de som starter opp innen fintech som er kvinner. Finansforbundet støtter Venstres forslag om en ny og oppdatert handlingsplan for kvinnelige gründere.

Særnorske kapitalkrav
Vi opplever at særnorske vilkår knyttet til høye kapitalkrav gjør at nisjebankene flytter ut. Høyere norske kapitalkrav svekker også Norge som satsingsområde for utenlandske banker sammenliknet med våre nordiske naboland. Finansforbundet mener derfor at særnorske kapitalkrav på denne måten hindrer entreprenørskap og innovasjon i bransjen.

Opsjonsskatteordning 
Finansforbundet er glad for at Stortinget våren 2024 vedtok en forbedring i regelverket slik at det i større grad enn tidligere treffer oppstarts- og vekstselskaper. Ordningen er imidlertid fortsatt avgrenset mot næringskoder som gjelder mange fintech-selskaper. Fortsatt faller ca. en fjerdedel av fintechselskaper utenfor ordningen på grunn av næringskodebegrensninger.  Derfor bør den utvides til å omfatte alle fintech-selskaper. Det gjelder særlig næringskoder innenfor næringshovedområde K, Finansierings- og forsikringsvirksomhet, og underkategorien tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet.

Medeierskap
Ansatte på eiersiden er et gode for næringslivet, både for oppstartsbedrifter og for etablerte selskaper.  Finansforbundet har lenge jobbet for økt demokratisering av norsk arbeidsliv gjennom medeierskap i bedrifter i privat sektor. Vi mener at flere ansatte bør eie sin egen arbeidsplass. Medeierskap vil bidra til en mer rettferdig fordeling av verdiskapingen mellom ansatte og eiere, være med på å sikre lokalt eierskap og styrke legitimiteten i norsk arbeidsliv. 

Dagens regelverk står i veien for ansattes medeierskap. Særlig for lavtlønte er det vanskelig å komme i eierposisjon. Det bør legges bedre til rette for demokratisering av virksomheter i norsk arbeidsliv. Vi ønsker at det utredes modeller for kollektivt eierskap, som bidrar til at også lavtlønte får muligheten til å delta på eiersiden. Vi støtter Venstres forslag om en ny og forbedret ordning med skattefri fordel for ansattes medeierskap i egen bedrift.

Oppsummert
Fintech er «farmerlaget» som bidrar til en teknologisk fremoverlent og innovativ finansbransje. Norsk fintech-bransje mister nå verdifulle kompetansemiljø til utlandet, mens både de svenske og danske økosystemene er betydelig større enn det norske. For å støtte opp om fintech-næringen er det nødvendig å:

·         Fjerne særnorske kapitalkrav for bankene og implementere europeisk regelverk på samme tid som i EU.

·         Endre opsjonsskatteordningen slik at den er treffsikker for fintechselskapene

·         Utrede modeller for kollektivt medeierskap og innføre en ny og forbedret ordning med skattefri fordel for ansattes medeierskap i egen bedrift.

Stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter 
Forskningsrådet har vedtekter og oppgaver som er tett knyttet til å fremme innovasjon og økt verdiskaping i både privat og offentlig sektor. For å oppnå dette er det viktig å støtte prosjekter, oppstartsbedrifter og gründere – både generelt og spesielt de med utspring fra universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og helseforetak.  
Innovasjons- og nyskapingspotensialet i forskningen er betydelig, Forskningsrådet støtter den tidlige utviklingsfasen av nye forretningsmuligheter, produkter og tjenester, som kan bidra til betydelig verdiskaping og styrke norsk konkurransekraft.  
Sammenhengen mellom forskning, nyskaping og konkurransekraft ble nylig fremhevet i rapporten "The Future of European Competitiveness" av M. Draghi. Den europeiske utfordringen med for lav innovasjon, for få vekstselskaper og manglende satsing på konkurransekraft innen fremvoksende teknologisegmenter er i høyeste grad også relevant for Norge. 
Vi anbefaler følgende tiltak for å sikre et sterkt og bærekraftig innovasjonsøkosystem: 

−    Styrke kapitaltilgang til kommersialisering av forskningsresultater, særlig relevant for forskningsdrevne "deep-tech" prosjekter og oppstartsselskaper med betydelig verdiskapings-potensial, men også ofte lange og kapitalkrevende utviklingsløp. Dette ble bl.a. påpekt av Kapitaltilgangsutvalget, av Investinor i deres "Analyse av kapitalgap i det norske markedet for selskaper i tidlig fase" samt nevnte Draghi rapport.
−    Styrke kultur, strukturer og grep for entreprenørskap og innovasjon i forskningsinstitusjonene, for å høste av akademias store potensial og øke tilfanget av gründere og oppstartsselskaper fra bredden av kunnskapsmiljøene, deres ansatte og studenter.
−    Fremme et sammenhengende virkemiddelapparat, De norske "deep-tech"-virkemidlene og tiltakene er, i motsetning til EUs, ikke godt nok integrert, som en sammenhengende verdikjede på tvers av virkemiddelaktørene. Dette begrenser hastigheten, verdien og presisjon av støtten. Det er behov for en mer helhetlig tilnærming, etter inspirasjon fra EU; fra forskning til marked.
−    Fremme innovasjon gjennom offentlige anskaffelser, bruke behovsdrevne offentlige innkjøp som verktøy for å skape referansekunder og et initialt hjemmemarked for nye forskningsbaserte løsninger.
−    Styrke rammebetingelser for gründere, oppstartsbedrifter og deres partnere, eiere og investorer, i dag er disse ikke tilstrekkelig insentiverende, i noen tilfeller direkte begrensende, ikke internasjonalt attraktive og speiler heller ikke risikoen i casene.

Høring Meld. St. 6 (2024-2025) Gründere og oppstartsbedrifter

Næringsforeningene i Norge vil takke for muligheten til å komme med innspill til høringen av Stortingsmelding 6. (2024-2025) Gründere og oppstartsbedrifter. 

Næringsforeningene i Norge (NIN), er en nasjonal overbygging for næringsforeninger i Norge. Vi representerer 87 forskjellige næringsforeninger og over 26 000 bedrifter. 

Vi er støtter ambisjonen om «å gjøre Norge til et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i, med mål om at flere gründere skal lykkes med å bygge vekstkraftige bedrifter.» NIN støtter hovedlinjene i Stortingsmeldingen. 

Vi mener det ikke er ambisjonen der er noe i veien med, men mer konkrete virkemidler og tiltak for å komme dit, det fremstår tidvis uklart og bør konkretiseres. 

Stabile fiskale rammebetingelser som bygger Norge som et attraktivt sted å etablere og videreutvikle selskaper.  

Vi opplever en økt usikkerhet rundt rammebetingelsene for å starte og å bygge selskaper i eller ut ifra Norge. En stor andel av tidligfase-miljøene har tatt til orde for at det er krevende og liten tilgang til risikokapital sammenlignet med andre land. Her spiller også skatte og avgiftspolitikken inn.

Vi får stadig tilbakemeldinger om at Norge oppfattes som et mindre interessant sted å investere og bygge selskaper, formueskatten og den såkalte «exit-skatten» bidrar til å forsterke dette bildet.

Mangelen på risikokapital vil kunne være negativt for verdiutvikling på norske selskaper og dermed for norske investorer. Norge må ha som mål å være et konkurransedyktig sted å etablere og bygge nye selskaper, som evner å tiltrekke seg både norsk og internasjonal kapital og kompetanse på lik linje som andre land. 

I Europa er i snitt 30% av VC-kapital statlig. Norge ligger langt bak Europa og våre nordiske naboland her. Dersom Norge skal utvikle seg til å bli et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i, er det viktig at vi har en solid kapitalverdikjede som kan dekke selskapenes behov etter hvert som selskapene modnes. For å skape et enda mer aktivt økosystem for selskapsbygging og vekst generelt, og for klimateknologi spesielt, er det viktig at det norske økosystemet er i stand til å tiltrekke seg den nødvendige kapitalen fra norske og internasjonale investorer.

• Aktivitetsnivået i Norsk venture har historisk sett vært relativt lavt sammenlignet med andre nord-europeiske land. De siste årene har det vært en utvikling med fremveksten av norske private forvaltere som investerer i venture-fasen, som tidligere var dominert av seed-fond.
• Fra 2018 til 2022 opplevde Norge en årlig vekst i ventureinvesteringer på 14 prosent. Mens eksempelvis Sverige og Nederland hadde årlige vekstrater på henholdsvis 22 og 27 prosent i samme periode. 
• Til tross for flere ledende norske aktører i venturefasen, er det norske markedet for tidligfaseinvesteringer mindre utviklet enn sammenlignbare land i Nord-Europa. Investeringsbeløp per innbygger – Lavere i Norge enn i sammenlignbare land de siste fem årene. Sverige ca. 2,5x Norge og Finland ca. 3x Norge i 2018-2022.
• Antall investeringer: I perioden 2018-2020 rundt ½ av nivået i Sverige og Finland. I 2021-2022 har Norge relativt sett til de andre landene økt mer i antall investeringer. Mye er knyttet til oppfølgingsinvesteringer og mindre førstegangsinvesteringer.
• Investeringer fra utenlandske forvaltere per innbygger: Norge er landet som tiltrekker seg minst venturekapital fra utenlandske forvaltere per innbygger, men har hatt en god relativ vekst de siste fem årene. 
   

I mai 2024 ble også rapporten Cleantech for Nordics lansert. Et samarbeidsprosjekt blant de nordiske statlige tidlig fase investeringsselskapene. Den konkluderte om et kapitalgap til nordiske klimateknologiprosjekter. Skal en lykkes med å nå et av meldingens overordnede mål trengs det her konkret handling.

I statsbudsjettet for 2025 er det ikke foreslått eller omtalt ny statlig risikokapital mot tidlig fase selskaper. Dette er uheldig i en tid der norsk økonomi står overfor en omfattende omstilling, en aldrende befolkning, og økt global konkurranse. For å sikre Norges konkurransekraft og fremtidige verdiskaping er det avgjørende å øke tilgangen på kapital til norske tidligfase-selskaper.

Det norske markedet for tidligfase-investeringer er mindre utviklet enn i sammenlignbare land i Norden og Europa. Derfor er det behov for forutsigbare rammer som støtter opp om etableringen av solide, langsiktige og kommersielle statlige egenkapitalaktører som Nysnø. Selskapet spiller en nøkkelrolle i å mobilisere privat kapital mot tidligfase-selskaper generelt, og klimateknologiselskaper spesielt. Behovet for klimaomstilling er konstant, og ekstra viktig i en urolig verden med økt geopolitisk polarisering. Norge må være konkurransedyktig som et attraktivt sted for etablering og vekst av nye selskaper. Tilgang på kapital på linje med andre land er en grunnleggende forutsetning for dette. 

Virkemiddelapparatet

NIN er enig i målsetningen om å «støtte Forenkle og forbedre støtteordninger gjennom initiativet "Virkemiddelapparatet 2.0" for å skape et mer brukervennlig system.» Vil samtidig advare mot å lage mange nye ordninger eller virkemidler. Vi mener at en styrking og forenkling av allerede eksisterende ordninger vil være det beste. NIN mener og at en avbyråkratisering og digitalisering vil tjene gründere og oppstartsbedrifter.

Offentlige anskaffelser

Stortingsmeldingen skriver at regjeringen vil legge til rette for at oppstartsbedrifter skal kunne delta i offentlige anbud. NIN støtter denne ambisjonen, og en forenkling av anskaffelsesregelverket er bra, men det er vanskelig å se at dette tiltaket eller de to andre nevnte tiltakene vil bidra vesentlig. Vi savner en mer offensiv holdning, og at flere andre tiltak vurderes. 

Skatter og avgifter

Meldingen forsøker å drøfte betydningen av den særnorske beskatning formue og exit-skatten. Men det foreslås ingen tiltak eller endringer. Dette til tross for at et mer eller mindre samlet gründer og oppstarts-miljø i Norge har advart lenge mot effekten av disse skattene. Skal vi som land ha som ambisjon at flest mulig skal lykkes med å etablere bedrift, er det å se på skattesystemet grunnleggende. De fleste oppstartsselskaper vil ikke bli enhjørninger, men skal noen kunne bli det må slike næringsfiendtlige skatter endres. Skadevirkningen for av disse særnorske skattene er det som vil kunne hindre store nye selskaper som f.eks. Spotify å starte i Norge. Gründerne vil ikke ha råd til å betale skatter av verdier som ikke er realiserbare i oppstartsfasen, der overskuddene og mulig utbyttenligger frem i tid.

På vegne av Næringsforeningene i Norge

Harald Minge, Roar Osmundsen og Tormod Andreassen

Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med innspill til stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter. NSO representerer over 270 000 studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner.

NSO er positive til en rekke av tiltakene som presenteres i stortingsmeldingen. Meldingen understreker viktigheten av gründerkultur blant studenter, og viser til flere vellykkede prosjekter rundt gründervirksomhet ved institusjonene, samt viktigheten av STUD-ENT-ordningen.

Samtidig vises det til at de fleste studentrettede ordningene rundt gründervirksomhet treffer studenter ved de største institusjonene. Dette kommer også frem i en rapport fra Universitets- og høyskolerådets arbeidsgruppe for studentinnovasjon, som påpeker at dagens ordninger først og fremst løfter og styrker fagmiljø som har spesialisert seg innen innovasjon og entreprenørskap.

Det klareste eksempelet er STUD-ENT, en viktig støtteordning for studenter som ønsker å starte en egen bedrift, men enkelte institusjoner og fagmiljø er overrepresentert i søknadene til ordningen. Den er heller ikke åpen for bachelorstudenter, hvilket gjør at det mangler virkemidler for studenter som tar lavere grad. Støtteapparatet bør derfor utvides, og studenter må få tilgang til flere søknadsbaserte ordninger, for å stimulere til videre gründerkultur ved institusjonene.

NSO mener:

• STUD-ENT-ordningen må styrkes, og flere søknadsbaserte virkemidler må gjøres tilgjengelig for studenter.

Studenter som har utviklet egne bedrifter understreker at det ikke hadde vært mulig uten økonomisk støtte, og flere har vært avhengig av foreldre og andre ressurspersoner for å kunne utvikle sine ideer. Det er med andre ord først og fremst de ressurssterke studentene som har mulighet til å bedrive gründervirksomhet under studiene. NSO anser studiestøtten som et av de sikreste tiltakene for å styrke studentenes muligheter for å igangsette prosjekter som går utover normal studietid og deltidsjobb.

NSO mener:

• Studiestøtten må økes og knyttes til 1.5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

I stortingsmeldingen trekkes frem utfordringene rundt fremtidens kompetansebehov. Fremover vil det bli behov for etter- og videreutdanningstilbud for ansatte som har vært i arbeidslivet en stund. Kompetanse på entreprenørskap er blant områdene som trekkes frem som spesielt viktige i Utsynsmeldingen. NSO forventer at regjeringen setter en klar politisk retning for videreutvikling av EVU-tilbud i den kommende kompetansereformen, og bidrar til å tilgjengeliggjøre EVU for arbeidstakere. I denne prosessen er det essensielt at utgiftene tilknyttet med EVU ikke faller på den enkelte arbeidstaker, og at den ansatte blir ansett som en fullverdig student – med studiepoenggivende undervisning, tilgang til faglitteratur, m.m. 

NSO mener:

• Regjeringen må være ambisiøse i oppfølging av kompetansereformen.
• Utgifter tilknyttet EVU skal ikke pålegges den enkelte arbeidstaker/student.

SNR er det interkommunale politiske rådet for de fem kommunene på Nedre Romerike: Aurskog-Høland, Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal og Rælingen. Utvikling av næringsmiljøer er ett av tre hovedinnsatsområder for samarbeidet i SNR. I 2017 gikk kommunene sammen om en felles næringsstrategi innen rammen av SNR. Utgangspunktet var at: «Regionen trenger flere bedriftsetableringer, flere investeringer og flere kunnskapsintensive arbeidsplasser.» Strategien skulle bidra til innsats i en felles strategisk retning for regionen. Siden 2017 har både kommunene og SNR hatt en forsterket satsing på næringsutvikling som en oppfølging av denne felles næringsstrategien.  Som følge av koronapandemien har imidlertid ikke oppfølgingen av næringsstrategien hatt så sterk fremdrift som ønsket, men den er fortsatt viktig som en felles plattform for nye og forsterkede satsinger for næringsutvikling i regionen. SNR ga innspill til regjeringen i forkant av fremleggelsen av meldingen. Notatet oppsummerer dette innspillet.

Hvilke utfordringer bør en helhetlig gründerpolitikk adressere?

a. Strukturelle utfordringer:

Telemarksforskning sine regionale analyser viser at Romerike har hatt den høyeste befolkningsveksten av alle regionene i landet siden 2000. Den sterke befolkningsveksten skyldes dels at Romerike har et høyt fødselsoverskudd på grunn av sin unge befolkning og dels at Romerike er en sentral region. Arbeidsplassveksten i regionen har også vært blant de sterkeste i landet i samme periode. Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser på Nedre Romerike i perioden 2001-2023 var på 52,4 %, kun overgått av Hitra/Frøya. I regionen er en relativt stor andel av arbeidsplassene i persontransport, godstransport, og agentur og engros. Analysene til Telemarksforskning viser samtidig at Romerike som region, har klart lavere utdanningsnivå enn de andre 72 regionene som er med i sammenligningen. Dette kan i noen grad forklares med sammensetningen av næringslivet i regionen, men også at utdanningsnivået i regionen er generelt lavt og lavere enn hva bransjestrukturen tilsier. Dette kan bli den største utfordringen for utviklingen av næringslivet i regionen, og samtidig også for økt gründerskap og innovasjon. Det er tilsynelatende mindre attraktivt for akademikere å flytte til regionen. Analysene viser også at næringslivet på Romerike har hatt et mye større vekstbidrag fra nyetableringer enn gjennomsnittet i landet. Samtidig etterspør næringslivet kompetanse for å kunne vokse og utvikle seg. Det er derfor store forventninger til betydningen av forsterket tilstedeværelse fra OsloMet i form av deres nye campus i regionen. 

En Menon-rapport fra 2022 (Næringsutvikling i Viken etter Covid) peker på at «De største næringene på Nedre Romerike er handel, samt bygg- og anlegg og transport/logistikk.» Dette er stedbundne næringer og befolkningen i regionen er det primære kundegrunnlaget. De vil følgelig også være sårbare for endringer i dette kundegrunnlaget som følge av enten utflating eller nedgang i veksten. Dette gir en relativt ugunstig næringsstruktur for vekst, med stor andel arbeidsplasser i bransjer som ikke vokser og liten andel arbeidsplasser i vekstbransjer. SNR vil også understreke at landbruk og produksjon av mat er viktig i vår region. Grunnlaget for landbruksnæringene er under sterkt press fra veksten, samtidig som nærheten til store marked gir nye muligheter. 

b. Utfordringer knyttet til virkemiddelapparatet

Det offentlige virkemiddelapparatet er viktig for gründere på Nedre Romerike som i resten av landet. Regionen har gründere langs hele utviklingsaksen – fra små start-ups til mer etablerte bedrifter som sysselsetter flere. Samlokaliseringen av etablerertjenesten og andre innovasjons- og gründerhjelpere har vært viktig for regionens gründere. Akershus fylkeskommunes modell for etablerertjenesten er etter vårt syn en god modell. Den innebærer at etablerertjenesten leverer sine tjenester fra eksisterende gründerhuber som RE gründerhus, Business Lillestrøm, Business Jessheim og Innovasjonssenteret på Ås. Dette bidrar til å forsterke allerede eksisterende innovasjonsmiljøer og strukturer.

Fylkeskommunens rolle for næringsutvikling skulle styrkes som ledd i regionreformen. Dette er i stor grad videreført med dagens regjering og ambisjonen i Hurdalsplattformen om å «Gjennomgå og styrke virkemiddelapparatet og fylkeskommunenes rolle i distrikts- og regionalpolitikken.» Fylkeskommunens rolle og innsats for regional næringsutvikling er viktig for Nedre Romerike. Det er viktig at fylkeskommunens rolle fortsatt utvikles, styrkes og ses i sammenheng med det øvrige virkemiddelapparatet. På samme måte er SIVA også viktig for industriell utvikling og vekst på Nedre Romerike. Virkemidlene til SIVA er samlet på Kjeller, med Akershus Teknologifond, Kjeller Innovasjon og Siva Kjeller Eiendom. Det er viktig å sikre at alle virkemidlene til SIVA samlet bidrar godt til gründerskap og innovasjon.

Virkemiddelapparatets utfordringer krever blant annet regionalpolitiske grep og en anerkjennelse av at vekst og næringsutvikling i mer sentrale områder også må tilgodeses i statlig næringsutviklingspolitikk. For vår region er det spesielle utfordringer knyttet til et næringsliv preget av stedbundne næringer som er sterkt preget av, og avhengig av, befolkningsveksten i regionen.

c. Sektorbasert politikk skaper utfordringer

Dagens sektorbaserte politikk på nasjonalt nivå skaper utfordringer for økt gründerskap og innovasjon. For å løse både strukturelle utfordringer og utfordringer med selve virkemiddelapparatet til beste for økt gründerskap, må det gjøres samtidige grep på flere politikkområder. Kompetanseutfordringer krever innsats innen forskning og utdanning. Eksempelvis gjennom å gi OsloMet nødvendig drahjelp i etableringen av campus på Lillestrøm og nødvendig grunnfinansiering til finansering av gründermiljøer generelt, for eksempel Igloo Innovation og Business Lillestrøm. Samtidig ser vi at de sterke forskningsmiljøene på Kjeller i for liten grad gjenspeiler seg i næringsetableringer i vår region. Smart spesialisering, med tett kobling mellom næringsliv og forskningsmiljøer, kan være en aktuell metode her.

Finansielle utfordringer må i stor grad løses gjennom skattemessige grep. Gründerpolitikk er også skattepolitikk. Det kan for eksempel være grep knyttet til formuesskatt på arbeidende kapital for å sikre at disse midlene kan reinvesteres av næringslivet i egen og andres bedrifter. Eller redusert eller fjernet arbeidsgiveravgift og/eller redusert selskapsskatt for nyetablerte teknologiselskaper under fem år. Kanskje staten i større grad skal investere sammen med gründerne, ved å matche kapitalen de investerer i eget selskap gjennom skatterefusjon av gründerens inntektsskatt de siste fem årene? Det kan bidra til å motvirke dagens investorkultur som etter vårt syn begrenser tilgangen på privat investorkapital til gründerbedrifter.

Oppsummert mener SNR at følgende bør prioriteres når Stortinget skal fastsette gründerpolitikken fremover:

1. Helhet i politikken:

Skatte- og avgiftspolitikken for gründere må i større grad ses i sammenheng med nærings- og sektorpolitikken. Det er viktig å tenke helhetlig og sørge for at tiltak langs hele utviklingsløpet fungerer sammen, slik at vi både får oppstartsbedrifter og vekstbedrifter («enhjørninger»). 

2. Videreføring av «Akershusmodellen»/Start-Up Viken for etablerertjenesten:

Samlokalisering av etablerertjenesten med andre deler av virkemiddelapparatet for gründere er viktig og må videreføres. Dette er en modell som vi har svært god erfaring med og som bidrar til å bygge nettverk og samarbeidsarenaer og godt samspill i virkemiddelapparatet. 

3. Utvikling i hele landet:

Gründerpolitikken må innrettes med tiltak som understøtter innovasjon og gründervirksomhet i alle deler av landet. Politikk for bærekraftig næringsutvikling må også innrettes mot områder som har befolkningsvekst, men samtidig mer ensidig næringsstruktur. 

Verdipapirforetakenes Forbund er en interesseorganisasjon for verdipapirforetak i Norge. Vi har om lag 25 medlemsforetak. Våre foretak arbeider med å skaffe risikokapital til det børsnoterte næringslivet slik at bedriftene i Norge skal kunne utvikle seg og vokse videre. Vi arbeider med strukturtransaksjoner når bedriftene har behov for å kjøpe eller selge enheter, eller hele foretak, for å få dem inn i eierkonstellasjoner som er enda bedre egnet til å utvikle dem videre. Vi er ute i felten og vi har praktisk erfaring med hvordan norsk næringsliv og norske eiere virkelig har det.

Våre medlemsforetak bistår med innhenting av om lag 250 mrd kroner i risikokapital til næringslivet årlig. Dette er et betydelig beløp, og dette er kapital som blir brukt til omstilling og vekst for å holde det konkurranseutsatte næringslivet friskt og fremoverlent.

Vår virksomhet er rettet mot de om lag 500 bedriftene som er på børs i Norge. Gründermeldingen er allikevel relevant for oss og vårt virke; håpet er jo at flere av de mindre, innovative oppstartselskapene skal utvikle seg godt slik at de på et tidspunkt er modne for å børsnoteres for å hente risikokapital til videre vekst. Børsnotering og kapitalinnhenting er en effektiv måte for å et vekstselskap å få god pris på selskapet og å hente inn betydelige kapitalinnhentinger, både aksjer og høy-rente obligasjoner.

Det er en rekke faktorer og forslag, både i gründermeldingen og ikke minst i representantforslaget, det er lett å støtte. VPFF slutter seg til detaljerte høringssvaret i samme sak fra NVCA ved Ellen Amalie Vold.

Det er allikevel ett tema som skiller seg klart ut som det viktigste, formueskatt, og under gjengir vi et eksempel fra Terje Mikalsen. Mikalsen har vært med i det norske oppstartsmarkedet siden 1967 da han og familien gikk inn med kapital og kompetanse i det som ble Norsk Data og han har også vært med på å transformere energiselskapet Hafslund til farmasigiganten Nycomed.

Jeg var med på å starte Hydrogenpro som leverer utstyr til produksjon av grønt hydrogen: Jeg støttet selskapet finansielt i flere år, også da ingen andre ville være med, frem til børsnotering. Den ble vellykket, og jeg fikk millioner i formuesskatt hvert år. Den var oppe i mer enn 40 prosent av investert kapital.

Selskapet kan ikke dele ut utbytte, og jeg ble bedt om å ikke selge aksjer fordi det ville skade bedriftens evne til å hente ny kapital. Jeg har brukt over halvdelen av de midler jeg har kunnet skrape sammen privat og via påtvunget utbytte i andre selskap, til å betale skatt.

Nå har dessuten aksjene falt dramatisk, men formuesskatten får jeg ikke tilbake. Det viser nettopp et av problemene: Man betaler skatt på innelåste og fiktive verdier. Andre skatter, bortsett fra exit-skatten, betales av midler man har mottatt.

Noen vil kalle dette et luksusproblem, men da må du ta med hele bildet.

Jeg har direkte og indirekte vært med på cirka 60 nye bedrifter. De fleste har mislykkes. Slik er nyskapning. De få vellykkede må dekke opp for de andre tapene.

Dessuten, for mange av dem som ser ut til å lykkes, må det hentes mye kapital for å utnytte mulighetene. Da er børsnotering ofte eneste mulighet, og da setter man prisen, særlig på oppstartsselskaper, etter de inntekter man venter i fremtiden. Det er selvsagt bra for eierne på papiret, men problemet er at formuesskatten må betales lenge før verdiene er skapt og tilgjengelig.

Vi kan gjerne diskutere formuesskatt, men da må vi ha fokus på der hvor den er direkte destruktiv, nemlig der det satses på å få til vellykket nyskapning. Uten det får vi heller ikke nye solide og trygge bedrifter i fremtiden.

Formueskatten er en særskatt på norsk eierkapital, spesielt for eierskap av børsnoterte foretak. De negative praktiske utfordringene ved å gå på børs for å sikre videre utvikling og vekst for foretak som ikke har særlig lønnsomhet er alvorlige og åpenbare. Mikalsen viser dette med sitt eksempel.

Selskapet kan vokse seg stort, og øke antall ansatte, om de får tilført kapital og kompetanse, men eierne kan ikke gå på Børs fordi de ikke har likviditet til å betale formueskatt av de fremtidige aksjeverdiene. Det samme dilemmaet gjelder for foretak som i en periode sliter med lønnsomheten, men aksjeverdiene gjør at det må betales formueskatt uavhengig av likviditet. I disse tilfellene vil man måtte vurdere å si opp ansatte for å hjelpe på likviditeten. Begge disse tilfellene viser at formueskatten skaper friksjon i omstilling og vekst, og ikke utviklingen av nye selskaper.

Gründere som lykkes, trenger alle muligheter til å vokse. Børsnotering sikrer effektiv prising av selskapet basert på de fremtidsutsiktene de har, og gir tilgang til den store kapitalen i verdipapirmarkedene. Det er alvorlig at Norge har en skatteinnretning som gjør at dette ikke er en vei gründerne kan ta uten samtidig å flytte selskapet og seg selv ut av Norge.

Norge står ved et kritisk veiskille. Mens våre naboland og europeiske konkurrenter aktivt tilrettelegger for gründere og innovasjon, ser vi en urovekkende trend med kapitalflukt og utflytting av entreprenører fra Norge. Norges Gründerforenig vil anbefale gründere i Norge å følge flyttestrømmen dersom det ikke skjer noe annet og ganske annerledes utviklende for gründere enn i den fremlagte «gründermeldingen».

Den norske utfordringen

I 2022 forlot over 30 av Norges rikeste landet - flere enn de foregående 13 årene til sammen. Dette er ikke bare et tap av kapital, men også av kompetanse, nettverk og innovasjonskraft som er vital for et levende gründermiljø.

Suksesshistorier vi kan lære av

Estland har etablert seg som Europas mest entreprenørvennlige nasjon:

• Høyest antall startups per innbygger i Europa (1,090 per million)

• Digital infrastruktur i verdensklasse

• Effektive registreringsprosesser

• Gunstige skatteregler med 0% skatt på reinvestert overskudd

Irlands suksessoppskrift inkluderer:

• Syv unicorns (selskaper verdt over 1 milliard dollar)

• Tiltrakk seg €1.3 milliarder i venturekapital i 2021

• Enterprise Ireland tilbyr omfattende støtte og mentorordninger

• Strategisk satsing på teknologisektoren

Konkrete tiltak for Norge

For å snu trenden og skape et konkurransedyktig gründermiljø, trenger vi:

Skattemessige reformer:

• Innføre skattefritak for reinvestert kapital, etter estisk modell

• Fjerne formuesskatten helt

• Etablere gunstige opsjonsordninger for oppstartsbedrifter

Støtteordninger:

• Opprette et dedikert gründerfond etter irsk modell

• Styrke mentorprogrammer og akseleratorer

• Forenkle tilgang til offentlige støtteordninger

Digital infrastruktur:

• Modernisere offentlige tjenester for næringslivet

• Implementere effektive digitale løsninger etter estisk forbilde

• Forenkle rapportering og administrative byrder radikalt

Konsekvenser av status quo

Den nåværende situasjonen er ikke bærekraftig. Norske gründere møter:

• Høyere skattetrykk enn utenlandske konkurrenter

• Kompliserte regelverk som hemmer vekst – dokumentasjonskrav som er drepende

• Begrenset tilgang til risikokapital

Dette har ført til at talentfulle entreprenører velger å etablere seg i land med mer fordelaktige vilkår. Vi risikerer å miste hele generasjoner av innovative gründere. Disse som har flyttet ut er overhode ikke «skatteflyktninger». Det er gründere som ønsker å realisere sine ideer og vurdere sine tilpasninger ut ifra et slikt perspektiv. Noen har muligheten til å flytte, andre må bli. Disse er skaperne vi sårt trenger i samfunnet. Disse kjemper kampen får å få muligheten til å realisere ideene.

Veien fremover

Norge har alle forutsetninger for å bli en ledende innovasjonsnasjon. Vi har:

• Høyt utdanningsnivå

• Solid digital infrastruktur

• Sterk økonomi

Det vi mangler er politisk vilje til å implementere de nødvendige endringene. Vi må:

1. Anerkjenne alvoret i situasjonen

2. Lære av vellykkede land som Estland og Irland

3. Implementere konkrete, målbare tiltak

Konklusjon

Valget er enkelt: Enten fortsetter vi på en kurs som driver våre mest innovative krefter ut av landet, eller vi tar grep og skaper et økosystem som tiltrekker seg og beholder gründertalenter. La oss velge vekst, innovasjon og fremtid. La oss skape et Norge der gründere ikke bare overlever, men blomstrer. Tiden for handling er nå. Lag grunnlaget en fremtid der Norge kan konkurrere med de beste - stem for en reell gründersatsing som setter handling bak ordene. Det betyr en radikal forbedring av den fremlagte, påståtte «Gründermelding». NGF blir gjerne med i utformingen av tiltak for gründernes hverdag

Husk at gründere til enhver tid gjør det som er best for å at deres ideer kan realiseres og investorer / bedriftseiere som har flyttet ut kan regne. Ikke ignorer en hel generasjon gründere.

SMB Norge er de små og mellomstore bedriftenes interesseorganisasjon. Vi har om lag 5 500 medlemsbedrifter, hvorav cirka halvparten har inntil fem ansatte. Bedriftene vi representerer utgjør i overkant av 25 000 arbeidsplasser. Små og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i norsk næringsliv. 

Innledning
SMB Norge er glad for at det er fremmet en stortingsmelding om gründerpolitikk, og at Venstre har fremmet et representantforslag om samme tema. SMB Norge har i lang tid ønsket at vilkårene for gründere og oppstartsbedrifter skal belyses helhetlig i form av en stortingsmelding, og vi ser frem til at dette nå blir gjenstand for behandling i Stortinget.

SMB Norge mener at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i. Denne målsetningen har også de fleste partier uttrykt at de støtter, og SMB Norge mener derfor at dette må være ambisjonen når Stortinget skal behandle stortingsmeldingen og representantforslaget.

SMB Norges innspill
Dette er våre overordnede innspill til høringen, og belyser noen av de viktigste utfordringene for gründere og oppstartsbedrifter, samt enkelt viktige tiltak som bør fremmes. Vi vil komme med ytterligere konkrete forslag på selve høringen.

1. Kapital og finansiering
Å sikre tilstrekkelig kapital for å starte og drive virksomheten er en vanlig utfordring for gründere og oppstartsselskaper. Finansiering kan være vanskelig å skaffe, spesielt i de tidlige stadiene. Det er også en utfordring at det offentlige tapper oppstartsbedrifter for kapital gjennom direkte og indirekte skattlegging samt gebyrer og avgifter.

2. Mangel på ressurser
Oppstartsbedrifter kan mangle de nødvendige ressursene, slik som kompetent personale, teknologi og infrastruktur, for å vokse og konkurrere effektivt. Derfor må det offentlig legge til rette for at oppstartsselskaper eksempelvis skal kunne knytte til seg nødvendig kompetanse. 

3. Regulering og byråkrati
Å navigere gjennom reguleringer og byråkratiske prosesser kan være tidkrevende og utfordrende for gründere og oppstartsselskaper. Derfor bør man vurdere om deler av lovverket, forskrifter og reguleringer kan graderes etter bedrifters størrelse.

4. Sikkerhetsnett og sosiale rettigheter
Pensjon, sykepenger og fødselspermisjon og andre fordeler som vanligvis tilbys ansatte i større selskaper, utgjør en betydelig utfordring for selvstendige næringsdrivende og gründere. Dette gjelder spesielt i de tilfeller der selskapet enda ikke har oppnådd tilstrekkelig omsetning til å kunne forsvare ansettelser. Dette er trolig også en faktor som bidrar til at ikke like mange kvinner som menn, er villige til å ta risikoen som er forbundet med å starte egen virksomhet.

Forslag til tiltak 

1. Fjerne formuesskatten
SMB Norge mener formuesskatten er spesielt skadelig for gründere og oppstartsbedrifter. De aller fleste eiere av selskaper må ta ut utbytte fra selskapet for å betale formuesskatten. I oppstartsfasen er det svært lite likviditet i selskapene, noe som gjør formuesskatten særlig problematisk.

2. Årstermin for merverdiavgift
Utvide ordningen om årstermin for merverdiavgift for små bedrifter fra én mill. kr til tre mill. kr. i omsetning. 

3. Fjerne registreringsgebyret hos Brønnøysundregistrene
Å fjerne gebyret vil bidra til at mindre kapital forsvinner til utgifter som ikke skaper verdier for selskapet. Det vil også senke terskelen for at flere starter eget selskap. 

4. Bedre sosiale rettigheter
De sosiale rettighetene til selvstendig næringsdrivende må i større grad likestilles med øvrige arbeidstakere. I dag er forskjellen for stor, noe som gjør at risikoen for den enkelte å gå fra å være ansatt til å bli næringsdrivende også er for stor.

5. Redusere og/eller fjerne arbeidsgiveravgiften for oppstartsselskaper
Lønnskostnader og sosiale utgifter utgjør relativt sett en vesentlig større andel av omsetningen til i små selskaper. Det gjør at terskelen for å ansette flere og knytte til seg nødvendig kompetanse, er vesentlig større for gründer- og oppstartsselskaper. Derfor bør arbeidsgiveravgiften reduseres eller fjernes for oppstartsselskaper. 

6. Øke rammen for investeringsfradrag i oppstartsbedrifter
Rammen for hvor mye personlige skatteytere kan få i inntektsfradrag bør økes fra én million kroner til ti millioner kroner. Dette vil øke tilgangen på privat, risikovillig kapital.

7. Styrke muligheten til å tilby aksjeopsjoner i oppstartsselskaper
Å beholde kompetanse i oppstartsselskaper er kritisk. Ser man dette i sammenheng med mangel på kapital og lav omsetning i oppstartsfasen, kan muligheten til å erstatte og/eller kombinere lønn med aksjeopsjoner være et godt tiltak. Denne ordningen muligheten må styrkes for gründer- og oppstartsselskaper. 

8. Næringshageprogrammet
Næringshageprogrammet er viktig for gründer- og oppstartsselskaper, særlig i distriktene. I dag må gründere og oppstartsselskaper betale en egenandel på 25 prosent, mens resten av finansieringen står SIVA for. SMB Norge mener det vil være et godt tiltak om egenandelen for gründere eller oppstartsselskaper reduseres eller fjernes helt. Det vil gjør at flere vil kunne benytte seg av kompetansen og infrastrukturen som er etablert gjennom næringshagene. Da må finansieringen av SIVA styrkes.

9. Mentorordninger
Utfordringen for mange oppstartsselskaper er at de har mangel på kunnskap om drift og utvikling. Da er det viktig med mentorer som har praktisk kunnskap om kapital, eierskap, strukturer, konsern, emisjon og lignende. Bedre mentorordninger vil være et godt bidrag til at flere enn bare rundt 27 prosent av etablerte bedrifter overlever de første fem årene. Dette punktet kan gjerne sees i sammenheng med forrige punkt (8). 

10. Midlertidige ansettelser
Gjeninnføre muligheten for midlertidig ansettelse i ett år uten videre ansvar hvis ting ikke fungerer, men med andre vilkår: Bare for bedrifter med én ansatt fra før. I mange oppstartsselskaper er det gründeren ofte den eneste ansatte. Terskelen for å ansette den første utenom seg selv er svært høy og medfører svært stor risiko. Denne risikoen kan reduseres betydelig med en slik ordning.

11. Innovasjon Norge
SMB Norge mener det må gjennomføres en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet. Tilbakemeldinger vi får fra gründere og oppstartsselskaper er at ordningene hos Innovasjon Norge ikke alltid treffer dem som målgruppe. 

12. Registrering av firma
Det må ytterligere tilstrebes at man kan få registrert firma raskt. Med dagens teknologi bør det kunne gjøres på timen, og det samme med opprettelse av bankkonto.  

13. Åpningstider Brønnøysundregistrene
Dagens åpningstider på telefon er 0900-1200. Det burde være en enkel sak å få til lengre åpningstider, slik at flere som har startet virksomhet kan få bistand ved behov.

Med vennlig hilsen
Jørund H. Rytman
Administrerende direktør, SMB Norge

Bakgrunn

Ungt Entreprenørskap (UE) er en landsomfattende ideell organisasjon som ble etablert i 1997 av Kommunal- og arbeidsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Landbruksdepartementet, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH, senere Virke), Sparebankforeningen i Norge (Finans Norge) og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (Innovasjon Norge).   UE er en brobygger mellom skole og arbeidsliv i hele landet, og bygger kompetanse hos elever og studenter på innovasjon, entreprenørskap og økonomi. Årlig deltar ca.150 000 elever og studenter, 10.000 lærere og 15.000 frivillige fra arbeids- og næringsliv i våre programmer.

Utfordring

I Norges del av Global Entrepreneurship monitor 2023/24 kommer det fram at kun 8 % nyutdannede (Graduates) ønsker å starte sin egen bedrift, og totalt 43% hindres av ‘fear of failure’.

Abelias omstillingsbarometer for 2024 viser også at Norge er dårligst åp entreprenørutdanning i Norden, og at det er et stort frafall i tidligfase for gründere.

I tillegg har Stortinget gjennom Meld. St. 16 (2020–2021) Utdanning for omstilling — Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, klare forventninger om at høyere utdanning i Norge skal gjøre studentene i stand til å delta i – og selv bidra til å utvikle – fremtidens arbeidsliv. 

Dette tyder på at studenter som går ut av norske utdanningsinstitusjoner ikke har utviklet et ‘mindset’ og kompetanse som gjør at de ønsker å starte egen bedrift. Studentene har lite praktisk erfaring med innovasjon og entreprenørskap gjennom utdanningene - og lite praktisk samarbeid med arbeidslivet. I tillegg vet vi at kun 21% av alle AS grunnlagt av kvinner i 2022. Det er altså et tydelig gap mellom kjønnene på dette området.

Men det finnes lyspunkt: I ungdomsskolen og i videregående har vi i UE en fordeling på 50/50 mellom jenter og gutter i våre respektive bedriftsprogram Elevbedrift og Ungdomsbedrift, og vi har samme kjønnsfordeling for daglige ledere i disse bedriftene. På landsbasis deltar 30 % av elevene i ungdomsskolen og 22 % i videregående skole i disse programmene. Og vi vokser.

MEN: I høyere utdanning skjer det noe; her har vi i dag bare 1000 studenter som gjennomfører vårt program Studentbedrift, og kvinneandelen er på 37 %. God læring krever tidlig start og gjentakelse gjennom utdanningsløpet. Sammen med utdanningssektoren gjennomfører vi i dag et godt tilbud på innovasjons- og entreprenørskapsopplæring i grunnutdanningen. I grunnskolen får UE offentlig støtte til arbeidet fra kommuner og fylkeskommuner, i videregående har vi støtte fra Næringsdepartementet og fylkeskommuner. Men i overgangen fra skole til student og voksen gründer har vi i dag et gap i utdanningsløpet:

Etter at arbeidslivsrelevansmeldingen kom i 2021 merker vi økende interesse for og etterspørsel etter vårt tilbud i høyere utdanning, men vi har i dag ingen offentlige tilskudd til dette området. Derfor greier vi heller ikke å løfte tilbudet vårt på landsbasis.

Arbeidet med innovasjon og entreprenørskap er strategisk forankret hos de fleste høyere utdanningsinstitusjoner og ligger i deres oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Ofte har imidlertid utdanningsinstitusjonen mangel på konkrete verktøy og kontakt med arbeidslivet for å gi studentene praktisk erfaring og læring som del av studiet. UE leverer rammeverk og prosessledelse slik at vi sammen med utdanningsinstitusjonene utvikler innovasjons- og entreprenørskapskompetanse i praksis som integrert del av utdanningen. Studentene lærer gjennom å gjøre, studentaktiv læring, og utvikler fagkunnskap og relevant kompetanse i møte med konkrete samfunnsproblemer og omstillingsbehov.

Både utdanningsinstitusjoner og næringsliv ønsker et samarbeid, men de ønsker hjelp til å etablere kontakt og verktøy for gode samarbeidprosjekter. Her kan UE ta en større rolle ved å være en brobygger. Vi kan bidra både gjennom vårt program Studentbedrift og gjennom vårt nye tilbud for høyere utdanning Frontrunner, der studentene blir utfordret av arbeidslivet på samarbeid om multikomplekse problemstillinger.

Og det virker: Forskning viser at 50% flere av de som har hatt Studentbedrift selv velger å etablere bedrift. Våre alumni sier det samme. De trekker fram betydningen av en trygg treningsarena der de lærer prosesser og verktøy, der de lærer å ta kontakt, etablere nettverk og de lærer å pitche. Mange sier at de ikke hadde turt å etablere bedrift uten UE. Vi tilbyr en læringsarena for å lære innovasjon og gründerskap i praksis innenfor trygge rammer. Dette vet vi er spesielt viktig for kvinner.

UE kan bidra til å tette gapet fra skole til gründer gjennom vårt tilbud i høyere utdanning, noe Deloitte også konkluderte med i sin gjennomgang av virkemiddelapparatet i 2019. Men om vi skal greie å løfte vårt tilbud på landsbasis, så trenger vi også offentlig tilskudd til arbeidet i høyere utdanning, noe vi ikke har i dag.

Løsning:

Ungt Entreprenørskap (UE) er en landsomfattende ideell organisasjon etablert av fire departementer i samarbeid med arbeidslivets parter. De tilbyr praktisk og variert opplæring i samarbeid med skole og arbeidsliv som integrert del av utdanningen - gjennom hele skoleløpet. Dette gir et godt grunnlag for gründerskap og er komplementerende til resten av virkemiddelapparatet. Ordningen med tilskudd til entreprenørskapsfremmende tiltak i videregående skole bør derfor utvides til å omfatte hele skoleløpet – også høyere utdanning

Tekna – Teknisk naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 112 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder.

Eksisterende næringer skal igjennom en grønn og digital omstilling understøttes av nye næringer. Gründere og oppstartsbedrifter spiller en sentral rolle i å sikre dette. De bidrar til ny verdiskaping og arbeidsplasser, og ikke minst løsninger som styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.

Skal man nå regjeringens ambisjon om at «Norge skal være et verdens beste land å starte og drive virksomhet i», så må den følges opp med konkrete mål og en handlingsplan for å nå disse.

Dok. 8 forslaget som foreligger, inneholder mange gode forslag til mål og konkrete tiltak for å styrke gründere og oppstartsbedrifters rammevilkår.

Viser for øvrig til Teknas innspill til regjeringens arbeid med Stortingsmeldingen[1]. Tekna ønsker å særlig framheve følgende punkter til komiteen.

Tilgang på kompetanse

Alle virksomheter opplever i dag en sterk konkurranse etter kompetanse. Kompetansebehovsutvalget beskriver i sin delrapport situasjonen slik: Generelt sett er det knapphet på både arbeidskraft og kompetanse i det norske arbeidsmarkedet, og yrkesgruppene som det er behov for i den grønne omstillingen, er sterkt etterspurt i arbeidsmarkedet generelt.[2]

Teknologisk og naturvitenskapelig kompetanse er helt sentral for å lykkes i den grønne og den digitale omstillingen. For at ikke kompetanse skal bli en flaskehals for oppstartsbedrifters mulighet til å vokse og utvikle seg, så må tilbudet av kompetanse som er etterspurt styrkes.

Stortinget må be regjeringen jobbe frem konkrete tiltak for å øke rekrutteringen til realfag.

Stortinget må be regjeringen redegjøre for hvilke tiltak de har for å øke rekrutteringen til teknologifag i oppfølgingen av Stortingets behandling av opptaksmeldingen våren 2024.

Et brukerorientert virkemiddelapparat

Det næringsrettede virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle i å legge til rette for FoU, etablering, vekst, skalering og eksport. Gründere og oppstartsbedrifter har ulike behov knyttet til hvor i etableringsløpet de er, fra etablering til internasjonalisering og eksport. Virkemiddelapparatet må kunne svare opp de ulike behovene.

En gjentagende tilbakemelding fra våre medlemmer er at det næringsrettede virkemiddelapparatet i større grad må legge til rette for gründere og oppstartsbedrifter med lite erfaring av å bruke virkemiddelapparatet. Arbeidet som gjøres igjennom Virkemiddelapparatet 2.0 må derfor gjennomføres.

Tekna mener ambisjonene for arbeidet med virkemiddelapparatet 2.0 og «En dør inn» må opprettholdes og prosjektet fullføres.

Tekna mener Stortinget må be regjeringen sikre at Forskningsrådet og de andre virkemiddelaktørene har tilstrekkelig med midler til å ivareta sine oppgaver på en god måte – og at de har tilstrekkelig med midler til å ta ut interessen fra næringslivet innen FoU.

For å lykkes må også oppstartsbedrifter ha tilgang til gode og relevante testfasiliteter, miljøer og kompetansenettverk. Klynger, katapulter og inkubatorer er rigget for å kunne gi dette tilbudet. Videre satsninger, som helsekatapulten, vil være helt avhengig av at det tilføres nye midler til katapultordningen dersom det skal bli mulig å realisere det.

Tekna mener Stortinget må be regjeringen om å styrke bevilgingene til klyngene. Disse utgjør en viktig infrastruktur for oppstartsselskaper.

Tekna mener Stortinget må be regjeringen styrke katapultordningen for å styrke gründere og oppstartsbedrifters tilgang til testinfrastruktur, redde fagmiljøet rundt katapultene og for å realisere en katapult innen helse.

Tilgang på kapital

Gründere og oppstartsbedrifters har behov for ulike typer kapital til ulike stadier i utviklingen av bedriften. Mye av tiden til gründere og oppstartsselskaper handler om å få tak i kapital som er villig til å investere.

Såkornfond er viktige kilde til kapital i svært tidlig fase i et selskap. Spesielt for teknologiselskaper som er i en startfase og nødvendigvis ikke har en ferdigutviklet teknologi. Tilgangen til risikovillig kapital i tidligfase må styrkes.

Også overgangsfasen fra å ha utviklet et nytt produkt eller tjeneste til et kommersielt produkt oppleves av mange som krevende. Det må sees på hvordan virkemiddelapparatet kan bistå bedriftene som er i denne fasen («dødens dal»).

Tekna ber Stortinget om å be regjeringen styrke bevilgningene til tidligfaseinvesteringen i Investinor.

Tekna er positive til at regjeringen skal gi Investinor i oppdrag å vurdere hvordan Investinor i partnerskap med private eiere som pensjonskasser og lignende, kan samarbeide med sikte på å bedre kapitaltilgangen i det norske tidligfasemarkedet.

Tekna mener Stortinget må be regjeringen belyses hvordan virkemiddelapparatet i større grad kan bistå oppstartsbedrifter som er i kommersialiseringsfasen.

De regionale forskningsfondene (RFF) ble avviklet i statsbudsjettet for 2024. Bortfallet av disse rammer mindre regionale forprosjekt i små- og mellomstore bedrifter. Oppstartsbedriftene har behov for bistand fra forskere for å få frem løsninger og salgsargumenter kjapt. Ved bortfallet av RFF har de mindre tilskuddene som oppstartsbedriftene har behov for på veien mot de større midlene falt bort.

Tekna mener Stortinget må be regjeringen om at det må sees på alternativer til RFF. Å styrke fylkeskommunenes forskningsmobiliseringsmidler kan være en mulighet for å stimulere til innovasjon og FoU i små og mellomstore bedrifter.

Vi trenger en god forståelse for hvordan vi bygger ny industri og næringer som både bidrar med eksportverdi og arbeidsplasser. I denne sammenheng må vi også ha en bedre innsikt i hvordan vi skal få fram nyetableringer av teknologi- og kompetansebedrifter med lang utviklingstid og hvordan man skal få disse til å vokse.

Tekna mener det er viktig å legge til rette for risikovillig skaleringskapital og bistand i forhold til skaleringskompetanse.

Tekna mener stortingsmeldingen må belyse hvordan vi best kan legge til rette for oppstartsbedrifter med lange utviklingsløp (10 – 20 år).

Offentlige anskaffelser

Flere av Teknas medlemmer peker på StartOff-ordningen som et viktig program for å tilgjengeliggjøre offentlige anskaffelser til oppstartsselskaper. Ordningen ble avviklet i statsbudsjettet for 2024. Også Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) ble trukket fram som et viktig verktøy for innovative offentlige anskaffelser og for å engasjere markedet i å finne de beste løsningene.

Tekna mener Stortinget må be regjeringen om å gjenopprette StartOff-ordningen.

Tekna mener Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) må utvikles videre og styrke innrettingen mot oppstartsselskaper.

Kvinnelig entreprenørskap

Det er positivt at regjeringen med denne stortingsmeldingen ønsker å fremme kvinnelig entreprenørskap. Som en arbeidstakerforening, er Tekna opptatt av at arbeidslivet skal være inkluderes og gjenspeile mangfoldet i samfunnet generelt – også for oppstartsselskapene. Dersom vi skal lykkes med å bedre kjønnsrepresentasjon arbeidslivet, må vi tilrettelegge for at flere kvinner kan bli gründere.

Tekna mener at regjeringen må redusere risikoen ved å starte opp egen virksomhet igjennom å sikre gode rammebetingelser i form av skatte-, velferds- og pensjonsordninger slik at flere kvinner kan drive egen virksomhet.

Tekna mener det må fremmes kunnskap som kan bidra til å vise mulighetene for den enkelte ved å starte egen bedrift for å stimulere til mangfold, og styrke bevisstheten om gründerskap og kapitaltilgang.

[1]https://www.tekna.no/meninger/horingsuttalelser/2024/innspill-til-stortingsmelding-om-grundere-og-oppstartsbedrifter/

[2] Kompetansebehovsutvalgets delrapport https://kompetansebehovsutvalget.no/wp-content/uploads/2023/09/KBU-temarapport-2023.pdf

Den nylig fremlagte Draghi-rapporten dokumenterer grunnleggende problemer ved og europeisk innovasjons- og vekstevne, behov for dekarbonisering og tilgang til rimelig energi, samt geopolitiske sårbarheter for Europa. Flere av problembeskrivelsene i Draghi-rapporten er sammenfallende med utfordringer innen norsk økonomi, ikke minst når det gjelder behovet for å utvikle et mer mangfoldig og teknologidrevet næringsliv. Norge trenger flere gründere og entreprenører som tør å satse på ideene sine, og som lykkes i å bygge selskaper som skaper verdier fra kunnskap, teknologi og forskning.   

Norge er et godt land å starte bedrift i, men er et godt stykke unna verdenstoppen når det kommer til vekst og skalering..  

Norge har investert milliarder i forskning over flere tiår. OECD peker imidlertid på at vi har et stort potensial for å få mer ut av forskningen i form av nye bedrifter, arbeidsplasser og ny teknologi som gir eksisterende industri flere ben å stå på.   

Myndighetene må sørge for at det er minst mulig byråkrati og regelverk slik at bedriftene kan bruke mer tid på å innovere, utvikle seg, og skape verdi.  

Sammenhengen og balansen mellom virkemidler for oppstart og vekst er viktig. Virkemidlene må også sees i sammenheng med, og understøttes av, konkurransedyktige, forutsigbare rammevilkår 

NHO mener gründermeldingens tiltak ikke svarer opp til utfordringsbildet som tegnes. Den fremstår mest som en statusrapport over eksisterende virkemidler, med få konkrete tiltak knyttet til utviklingen av VMA med mål om økt vekst og skalering av gründerbedrifter. NHO ønsker derfor å konkretisere flere grep som kan hjelpe flere gründerbedrifter med å skalere innovasjoner. 

Tilgang på kunnskap og kompetanse er avgjørende for å starte og skalere en virksomhet. Kompetansemangel er en barriere for vekst, spesielt innenfor STEM-fag. Oppstartsbedrifter må konkurrere om arbeidstakerne med stabile og forutsigbare arbeidsplasser i store bedrifter og offentlig sektor. NHO mener at: 

• Det må legges bedre til rette for at bedriftene får tilgang til nødvendig kompetanse. Dette må gjøres på tre måter: Utdanningssystemet må rigges for å møte næringslivets behov, Norge må styrke sin posisjon som attraktiv destinasjon for høykompetent arbeidskraft og det må gjøres enklere for bedriftene å ansette kompetansen, f.eks. gjennom et fleksibelt regelverk for midlertidig innleie.  

• Grundere og oppstartsbedrifter må sikres tilgang på nødvendig forretningsmessig kompetanse om IP, kapitalinnhenting, marked m.m.  

• Økt fokus på entreprenørskap i skole og utdanning legger grunnlag for gründerskap.  

• Satsingen på kommersialisering fra forskning må styrkes, og UH-sektoren må ta større ansvar for at forskningen kommer til anvendelse 

• Det må sikres tilstrekkelige midler til testinfrastruktur, inkubasjon og skaleringsvirkemidler 

• Regionale, nasjonale og internasjonale virkemidler (særlig EUs programmer) må sees i sammenheng og samspille mer effektivt med utgangspunkt i bedriftenes behov.  

• Klyngene må forsterke samarbeidet med hverandre, inkubatorer og eksterne kapitalmiljøer for å fungere bedre som vekst- og omstillingsmotorer. Klynger med vekst- og eksportpotensial bør prioriteres.  

• SkatteFUNN må videreføres, ordningen bidrar til at forskning tas i bruk og er et viktig virkemiddel for gründere og oppstartsbedrifter.  

Et skattesystem for fremtidsnæringene  

Det totale skattetrykket og manglende forutsigbarhet i skattepolitikken oppleves krevende for næringslivet. Skattesystemet påvirker tilgangen til kapital og kompetanse. Formuesbeskatningen er en særegen skatt på norsk eierskap, og gir særskilt to utfordringer for norske oppstarts- og vekstselskaper. Den tapper selskapene for kapitalen de skal bruke til å vokse og markedet for risikokapital, og skatten forfaller selv om selskapet taper penger. I en global økonomi er kunnskap en stadig viktigere innsatsfaktor, og det er større konkurranse om de beste hodene. Innstramminger i exit-skatten kan gjøre Norge til et mindre attraktivt land for eiere av vekstselskaper, kapital og kompetanse. NHO mener:  

• Formueskatten må fjernes på arbeidende/næringsrelatert kapital  

• Tiltak bør uansett iverksettes for å skjerme oppstarts- og vekstselskaper fra de mest negative virkningene av formueskatt, herunder;  

• Alle immaterielle rettigheter bør omfattes av unntaket for formuesskatt i unoterte selskaper  

• Gjennomsnittsberegning av formuesskatt (over 3 – 5 år) bør innføres for å skjerme emisjoner/arbeidskapital 

• Utsatt formuesbeskatning ved underskudd    

• Innstramminger i exit-reglene fra 2024 bør reverseres  
   

Styrket kapitalmarked og tilgjengelig risikokapital  

Et velfungerende kapitalmarked med god tilgang på risikokapital - fra forskning via pre-såkorn, såkornfond, venture og til børs - er sentralt for å sikre nyetableringer, vekst i oppstartssegmentet, skalering og innovasjon i norsk næringsliv.  

Norge ligger nær bunnen når det gjelder tilgang på risikokapital, ifølge Abelias Omstillingsbarometer, og betydelig lavere sammenlignet med de andre nordiske landene. Behovet for risikokapital i tidlig fase, samt kompetent og langsiktig finansiering, er stort for oppstartsbedrifter, særskilt i kunnskaps – og teknologitunge utviklingsløp.  

Såkornordningen har bidratt til å utvikle gode kapitalforvaltere, dette miljøet trenger både institusjonell privat kapital og offentlig kapital for å utvikles videre.  

NHO mener:  

• Statlige investeringsfond bør først og fremst bidra til risikoavlastning gjennom å styrke privat investerings gjennom fond-i-fond virkemidler innrettet mot alle deler av en bedrifts oppstart og vekstfase.  

• Virkemidler som har som formål å håndtere en markedssvikt kan ikke settes opp med formål å fungere på markedsmessige vilkår  

• Ordninger som pre-såkorn, såkornfond, innovasjonslån og innovasjonskontrakter er ordninger som bør styrkes.  

• Statlige investeringsfond bør evalueres regelmessig for å sikre at mandatet opprettholdes og har en innretning som bidrar til et velfungerende kapitalmarked for vekstbedrifter i Norge.  

• Invest in Norway virkemidlene må styrkes for å tiltrekke internasjonal investeringskapital til Norge. 

Tilgang på kunder  

Kunder vil og skal bedriftene sikre selv, ved å dekke reelle behov i markedet. Myndighetene har en rolle i å fjerne regulative hindringer og byråkrati, for å gi rom for at løsningene utvikles, testes og tas i bruk.  

Innovative anskaffelser Det må stilles vesentlig strengere krav til FoI-investeringer knyttet til offentlige anskaffelser og utviklings- og utbyggingsprosjekter. Offentlige anskaffelser totalt beløper seg til omkring 780 mrd. kroner i året (2023), men andelen innovative anskaffelser er kun 3-4%. Det er viktig at dette markedet er tilgjengelig også for oppstartsbedrifter les mer om dette i NHOs Handlingsplan for SMB. LUPs kompetanse og erfaring med oppstartssegmentet, bør utnyttes og videreutvikles.  

Offentlig sektor har en viktig rolle som referansekunde og i å sikre et velfungerende hjemmemarked, som bidrar til bedriftenes ekspansjon i internasjonale markeder. Offentlig sektor må ikke fortrenge privat virksomhet gjennom å utvikle løsninger som allerede finnes i markedet. 

Internasjonalisering Gode finansieringsordninger for eksportfremme og relevant rådgiving i forkant av en internasjonal satsning kan ofte være en kritisk suksessfaktor og bidrar til å redusere risikoen for selskaper som går inn i nye markeder. Man bør legge til rette for at støtten gjøres relevant og nyttig for gründer- og vekstbedrifter i arbeidet med å gå ut til nye markeder.  

• Små og nye bedrifter må inkluderes i eksportsatsingene og får nødvendig støtte fra det eksportrettede virkemiddelapparatet  

• Norge må delta i relevante aktiviteter og program i EU for å sikre norske gründere og vekstbedrifter tilgang til Europeiske samarbeid.  

• EU-regulering krever god veiledning til små og nye bedrifter for å sikre compliance og hindre unødige barrierer for internasjonalisering 

I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning/akademia og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv.

FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge takker for muligheten til å gi innspill til komiteens arbeid med stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter, og Venstres representantforslag om samme tematikk.

FIN støtter ambisjonene i stortingsmeldingen og representantforslaget om at Norge skal bli verdens beste land å starte og drive virksomhet i. Det haster med å få på plass en helhetlig gründer- og innovasjonspolitikk dersom vi skal utvikle og omstille norsk næringsliv de kommende årene.  

Vi må erkjenne at Norge per i dag ikke er blant de fremste landene innen entreprenørskap, og motivasjonen for å starte bedrift er lavere sammenlignet med andre land. Vi mangler risikokapital i tidligfase og insentiver til omstilling i grønn retning. Vi har for lite av den høykompetente arbeidskraften som er viktig i årene vi har foran oss, og vi benytter oss i for liten grad av muliggjørende teknologier. Uforutsigbare rammebetingelser og skjerpelser innen skatter og avgifter, har skapt stor uro og bekymring blant oppstartsselskaper og investorer.

I stortingsmeldingen er regjeringens tiltak lite konkrete og målbare. Representantforslaget fra Venstre foreslår måleparametere for antall nye bedrifter, enhjørninger, sysselsetting og kvinnelige gründere. Vi er enige i at dette er gode parametere, men mener at mål for kapitaltilgang og Norges samlede FoUI-innsats også bør vurderes som parametere. Tilsvarende som vi har satt mål på hvor stor andel av BNP som skal benyttes til forskning, kunne det vært et konkret mål for hvor stor andel som skal gå til innovasjon og omstilling. Forskning, kunnskap og teknologi må tas i bruk!

Det er behov for å se ulike deler av innovasjonssystemet i sammenheng, slik at «hull» i verdi- og virkemiddelkjeden tettes og flaskehalser fjernes. Riktige tiltak og forutsigbare rammebetingelser er viktig, og tilstrekkelig innsats er avgjørende for å sikre tempo og at nye løsninger kommer ut i markedet.  

I vårt innspill til regjeringens arbeid med meldingen, har vi vært tydelige på at Norge trenger en helhetlig politikk som i all hovedsak omhandler tre elementer:

• Sterkere innovasjonsøkosystemer gjennom en verdikjede fra FoU til eksport
• Virkemidler som risikokapital, garantier, lån og tilskuddsordninger
• Et innovasjonsfremmende skatte- og avgiftsregime.

De tre elementene må sees i sammenheng med det offentliges oppgave i å tilrettelegge for at nye løsninger utvikles, testes og tas i bruk. Det er behov for å tydeliggjøre regelverket for innovative offentlige anskaffelser. I det næringsrettede virkemiddelapparatet finnes det doble og konkurrerende ordninger. Staten bør ha en tydelig strategi for ansvarsplassering av virkemidler for å sikre mest mulig effektiv bruk av offentlige midler.

Sterkere innovasjonsøkosystemer gjennom en verdikjede fra FoU til eksport
Norge har et unikt, landsdekkende innovasjonsøkosystem bestående av innovasjonsselskaper med roller som inkubatorer, næringshager, teknologioverføringskontorer (TTOer), katapulter og klynger. De bistår bedriftene i ulike deler av deres vekstreise med kompetanse om forretningsutvikling, IP, kapitalinnhenting, salg og marked samt nettverk. Disse aktørene jobber tett på næringslivet i sitt nedslagsfelt og kjenner virksomhetenes behov og utfordringer. Oppstartsbedrifter og SMB er i mange tilfeller helt avhengig av innovasjonsselskapene for å komme i gang med innovasjonsprosesser og utviklingsaktiviteter. 

De siste årene har regjeringen kuttet i flere av virkemidlene som innovasjonsselskapene benytter for å etablere og skalere bedrifter. Disse virkemidlene må styrkes og sees i sammenheng dersom vi skal lykkes med å få frem flere enhjørninger og bygge ny industri.  

Virkemidler som risikokapital, garantier, lån og tilskuddsordninger
Oslo Economics gjennomførte i 2023 en analyse som viser at Norge har et omfattende behov for mer kapital i de tidligste fasene av et selskaps utvikling. Dette rammer særlig unge vekstbedrifter med stort verdiskapende potensial, typisk forskningsbaserte bedrifter med lange utviklingsløp. Tall fra Norsk Venturekapitalforening (NVCA) viser at kapitalmengden som norske fond besitter, og kapitalen som norske tidligfaseselskap mottar, ligger på ca. en fjerdedel sammenlignet med våre nordiske naboland. Det er lite tilgjengelig privat kapital å oppdrive i dagens marked, og mange oppstartsbedrifter opplever at de ikke får realisert ideene sine. Bevilgningen til Investinor er for lav i forhold til behovet.

Samtidig er det behov for bedre risikoavlastning gjennom oppstartslån, risikolån og garantiordninger uavhengig av fase. Det bør være et politisk mål at flere oppstartsbedrifter vokser seg store, og at hovedkvarter- og innovasjonsvirksomheten til selskaper forblir i Norge. Det bør utredes hvordan Norge kan bli mer attraktivt for utenlandske investorer.

Et innovasjonsfremmende skatte- og avgiftsregime
Stortingsmeldingen behandler ikke skattespørsmål sentrale for etablering og vekst. Dette er uheldig, fordi feil innretning av skatter og avgifter fungerer som investeringshindre og svekker etableringstakten for de bedriftene som skal diversifisere norsk næringsstruktur i en mer bærekraftig retning. Vi mener at det må tas skattepolitiske grep som styrker veksten i kompetanseintensive næringer, og særlig oppstarts- og vekstbedrifter.

Formueskatten bør fjernes, subsidiært bør det innføres ordninger som skjermer gründere av oppstarts- og høyvekstforetak fra de negative virkningene av formuesskatten. Problemet med utflyttingsskatten, er at verdisettingen er basert på urealiserte gevinster og ikke tar høyde for de store svingningene i verdifastsettelse i tidligfase vekstselskaper. Utflyttingsskatt vil være en del av vurderingsgrunnlaget ved etablering av virksomhet i Norge, ved flyttinger til Norge, og ved investeringer i norske virksomheter. Vi mener derfor at utflyttingskatten bør avvikles.  

Vi viser også til vårt innspill til regjeringens arbeid med Stortingsmeldingen, og videresender gjerne.


Vennlig hilsen

Trine Ellingsen
daglig leder, FIN

Eli Wathne
seniorrådgiver, FIN

Norges Bygdekvinnelag er en frivillig, landsdekkende organisasjon som arbeider for at alle skal ha like muligheter uavhengig av hvor de bor. Vi er en pådriver for levende bygder og en forkjemper for kvinners økonomiske og sosiale rettigheter.

Norges Bygdekvinnelag sitt høringsinnspill til  Meld. St 6. (2024-2025) – Gründere og oppstartsbedrifter

Norges Bygdekvinnelag etterlyser et sterkere kjønns- og distriktsperspektiv i stortingsmeldingen, og ber om klare virkemidler som kan styrke kvinnelig gründerskap, særlig i distriktene. Vi mener at gründermeldingen i større grad bør se næringslivspolitikk i sammenheng med Stortingets likestillings- og distriktspolitikk, og at meldingen må brukes aktivt som et verktøy for å nå målene innenfor disse politikkområdene.

Våre oppsummerte hovedpunkter

1. Fokuset på vekstbedrifter framfor levebrødsgründere gjør at både distriktene og kvinner blir tapere, og at tendensen til sentralisering og kjønnsubalanse i det norske næringslivet forsterkes.
2. Det ensidige fokuset på innovasjon og vekst underkommuniserer det viktige bidraget små, lokale bedrifter rundt omkring i landet gir, ikke bare til sine lokalsamfunn og lokale økonomier, men til det norske samfunnet.
3. 38 prosent av alle som ønsker å starte bedrift er kvinner, men bare 21 prosent av de som faktisk starter opp er kvinner. Dette viser at dagens politikk ikke har nok virkemidler for å senke barrierene for kvinnelige gründere.
4. Kvinnelige gründere og kvinner som vurderer å etablere bedrift har ofte en annen kompetanse, en annen selvtillit, en annen vilje til å ta økonomisk risiko og andre preferanser for hva slags type bedrifter de vil etablere enn menn. Dette må hensyntas og adresseres gjennom praktisk politikk og målrettede tiltak.
5. Kvinner med minoritetsbakgrunn representerer et potensiale for innovasjon og utvikling av nye virksomheter i Norge. Det må derfor legges til rette for at deres medbrakte kompetanse og ressurser kan bli tatt i bruk.
6. En satsing for å få flere kvinnelige gründere i distriktene vil bidra til en høyere kvinneandel i norsk næringsliv, økt bosetning og bolyst i distriktene, og positive ringvirkninger for lokal og nasjonal økonomi.

Forslag til konkrete tiltak

1. 50 prosent av offentlige etablerertilskudd går til kvinnelige gründere.
2. Anbudsregler og offentlige innkjøp endres slik at terskelen blir lavere for at små, lokale bedrifter (som i større grad eies av kvinner) kan delta og tilby varer og tjenester til det offentlige.
3. Det opprettes et eget nasjonalt gründerprogram spesifikt rettet mot kvinner bosatt i sentralitetsklasse 4, 5 og 6 med mål om å øke andelen kvinnelige gründere. Programmet skal administreres av fylkeskommunene og bestå av både fysiske samlinger, digitale nettverk med oppfølging over tid og eget mentorprogram.
4. Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for at andelen kvinnelige gründere med innvandrerbakgrunn øker. Det er behov for veiledning og forståelse om hvilke lover og regler som gjelder for det det norske næringslivet og hvordan markedet fungerer.
5. Innovasjon Norge får i sitt oppdrag i oppgave å prioritere en økt andel av både lån og tilskudd til kvinnelige gründere i distriktene. Målet er å skape sysselsetting og bygge en solid og bærekraftig økonomi uten å nødvendigvis være en «vekstbedrift».
6. Næringsdepartementet gjennomfører en nasjonal kartlegging for å avdekke hva som er de viktigste barrierene for kvinner som har lyst til å etablere bedrift, men som ikke gjør det, og hvilke konkrete virkemidler de har behov for. Kartleggingen skal blant annet differensiere på geografi, alder på kvinnene og landbakgrunn.

Forslag til gjennomgående endringer

1. At meldingen i større grad vektlegger og tydeliggjør behovet for levebrødsgründere og lokale bedrifter, samt understreker verdien av deres bidrag til sysselsetting, bosetning, aktivitet og økonomisk bærekraft i distriktene.
2. At det geografiske perspektivet tydeliggjøres og problematiseres slik at meldingens tiltak treffer bedrifter i distriktene og ikke bare vekstbedrifter som naturlig nok har en tendens til å konsentreres i byer og tettsteder.
3. At meldingen strømlinjeformer kjønnsperspektivet og det geografiske perspektivet i alle de politiske tiltakene framfor å skille dette ut som separate temaer løsrevet fra resten av meldingen.

                       Anne Irene Myhr, leder                                 Cesilie Aurbakken, generalsekretær

Norges Bygdekvinnelag                         

16. desember 2024

​​Høringsinnspill - Meld. St. 6 (2024-2025), Dokument 8:3 S (2024-2025)​ 

Hovedorganisasjonen Virke organiserer om lag 25 000 virksomheter, med over 300 000 ansatte i handels- og tjenestenæringen. Handels- og tjenestenæringen spiller en sentral rolle i norsk økonomi og sysselsetter nærmere 70 prosent av alle arbeidstakere i privat sektor. 

Virkes innspill kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: 

• Unngå at oppstartsbedrifter havner i en veksthemmende likviditetsskvis 

• Bestillerkompetanseni offentlig sektor må bedres  

• Konkurransetilsynets markedsetterforskningsverktøy vil være konkurransehemmende 

• Arbeidsmiljøloven må forenkles 

• Norge må bli tettere påkoblet politiske prosesser i EU knyttet til teknologi og digitalisering 

• Risiko knyttet til foreldrepermisjon må minimeres 

Unngå at oppstartsbedrifter havner i en veksthemmende likviditetsskvis 

Virke er skuffet over at regjeringen ikke foreslår skattemessige tiltak som legger til rette for økt entreprenørskap, vekst og internasjonal konkurranseevne. Norge rykker stadig ned på den Globale Innovasjonsindeksen. Vi er nødt til å satse på nye næringer for å sikre arbeidsplasser i fremtiden. 

Regjeringen peker selv på de likviditetsmessige utfordringene knyttet til formueskatten. Det er bra at regjeringen har foreslått å sende en ordning for å utsette betaling av formueskatt på høring. 

Utflytterskatten har skapt mye urolighet. Det er spesielt for gründere at utflytterskatten fremstår urimelig. Gründere som trenger å flytte til utlandet for å tiltrekke seg investorer eller utvide til nye markeder, kan bli pålagt å betale skatt dersom de ikke flytter tilbake innen 12 år. Dette kan gjøre det mindre attraktivt å satse på internasjonal vekst.  

Utflytterskatten påvirker også Norges attraktivitet for kapital og kompetanse. En utenlandsk arbeidstaker som kan velge hvilket land hen vil arbeide i, må nå ta stilling til hvorvidt hen ser for seg å bli permanent boende i Norge. Siden utflytterskattens utforming medfører risiko for innlåsing av kompetanse og kapital i Norge, reduserer det også appellen til investorer fra utlandet som kan velge å hvilken jurisdiksjon de vil satse i. 

Generelt vil vi påpeke av hyppige endringer i skatteregler, slik som utflytterskatten, skaper usikkerhet og uforutsigbarhet. Forutsigbare rammevilkår er helt grunnleggende for å skape vekst i næringslivet. 

Bestillerkompetansen i offentlig sektor må bedres  

Det offentliges sprikende kunnskap om teknologi og digitalisering er en stor utfordring i anbudsprosesser. Kommunene trenger mer kompetanse om innkjøp av ny teknologi, spesielt fra norske selskaper i vekst. Disse går glipp av betydelige muligheter og innovasjon på grunn av tungvinte innkjøpsprosesser som baserer seg på gamle standarder. Det betyr at de anskaffer utdaterte løsninger fra veletablerte aktører som har spesialisert seg på innkjøpsprosesser gjennom flere tiår. Virke mener at det må være mulig å satse på innovasjon og ny teknologi også i anbudsprosesser fra det offentlige. Og det offentlige må legge til rette for dette. Mange av Virkes gründer-medlemmer forteller at de har gitt opp å selge teknologi til spesielt kommunene, fordi kunnskapsnivået om moderne skybasert teknologi er begrenset og viljen til å prøve nye løsninger ofte er fraværende. Det bør innføres kompetansehevings-programmer for offentlig sektor med formål å øke for å øke bestiller-kompetansen i anskaffelser av digitalisering og nye løsninger. 

For å tilrettelegge for at vekstselskaper skal kunne delta i offentlige anbud må prosessene forenkles og deles opp. Krav bør ikke gjøres for kompliserte slik at de administrative kostnadene ved å delta i en konkurranse blir så høye at virksomheter velger å ikke delta.    

Konkurransetilsynets markedsetterforskningsverktøy vil være konkurransehemmende 

Virke er tilhenger av sunn konkurranse og et sterkt Konkurransetilsyn som har de nødvendige hjelpemidler til å avdekke og slå ned på ulovlig konkurranseadferd. Virke deler dermed regjeringens syn på betydningen av velfungerende markeder og de positive effektene sunn konkurranse har. Regjeringen har foreslått å gi Konkurransetilsynet et nytt verktøy for å gripe inn i markedet hvor konkurransen ikke fungerer, kjent som «markedsetterforskningsverktøyet». Virke har sendt innspill i forbindelse med både departementets høring og Stortingets høring vedrørende markedsetterforskningsverktøyet og kommentert at dette er et inngripende virkemiddel. 

Virkemiddelet som har blitt foreslått gir Konkurransetilsynet anledning treffe bindende vedtak mot markedsaktører, selv om det ikke foreligger overtredelser av forbudene i konkurranseloven. Vedtak kan med andre ord rettes mot selskaper som har vært gode til å konkurrere. Dette vil redusere aktørenes insentiver til å konkurrere, fordi det skapes en risiko for inngrep ved å konkurrere seg til høye markedsandeler ved lovlig virksomhet. 

Ved å innføre markedsetterforskningsverktøyet, har man gitt et forvaltningsorgan fullmakt til å gripe inn mot lovlig virksomhet. Virke mener at må være et krav om at Konkurransetilsynet beviser at det faktisk er begrenset konkurranse i markedet, før tilsynet kan gripe inn. 

Arbeidsmiljøloven må forenkles 

For å lette de administrative byrdene for virksomhetene må arbeidsmiljøloven forenkles, for eksempel gjennom fleksible arbeidstidsregler som gir virksomhetene bedre muligheter for å tilpasse driften til ulike behov.  

Innleieregelverket må myknes opp. Det må bli enklere å ansette midlertidig, slik at vi skaper flere veier inn i arbeidslivet. I dag varierer det stort hvilke virksomheter som har tilgang til innleie etter loven. Dermed er det også innført en rekke unntak, noe som skaper et uoversiktlig og uforutsigbart regelverk.  

Norge må bli tettere påkoblet politiske prosesser i EU knyttet til teknologi og digitalisering 

Det er viktig å unngå særnorsk regelverk som er i utakt med resten av Europa, og som gjør at norske teknologibedrifter blir hengende etter i møtet med internasjonale virksomheter.  

Områder av særskilt viktighet å følge opp er etablering av en nasjonal eID, innføring av Digital Service Act og KI-reguleringene. Dette er grunnleggende for den digitale samhandlingen i det indre marked og for å få tydelige rammer for gründere og vekstselskaper. 

Risiko knyttet til foreldrepermisjon må minimeres 

Det er bra at regjeringen setter kvinnelig gründerskap på dagsorden. En av de største risikoene for kvinnelige gründere i dag er foreldrepermisjon. I dag er det ikke mulig å få foreldrepermisjon dersom du ikke har hatt inntekt seks av de ti siste månedene. Dette rammer særlig gründere, som ofte ikke tar ut lønn i en oppstartsfase hvor utbetaling av lønn til ansatte eller skalering kommer i første rekke. En støtteordning for kvinnelige gründere som skal ha barn, f. eks tilskudd for å utsette vekst eller til å ansette en kvalifisert interim-CEO i en kortere periode, kan også være et positivt bidrag for å fremme kvinnelig gründerskap. 

Med vennlig hilsen 

Virke v/

Hanne C. Lystad, Bransjeleder rådgivning 

Sigri Sevaldsen, Bransjedirektør teknologi 

FINTECH NORWAY HØRRINGSUTTALELSE OM GRÜNDERE OG OPPSTARTSBEDRIFTER

Vi viser til høring: 1) Gründere og oppstartsbedrifter 2) Representantforslag om faktisk å gjøre Norge til verdens beste land å starte og drive bedrift i, der næringskomiteen ber om innspill.

Fintech Norway ble stiftet høsten 2020 av og for fintechaktører. Foreningen representerer i dag rundt 40 finans- og teknologibedrifter, i hele bredden av det norske FinTech-landskapet, fra betalings- og forsikringsaktører til krypto, folkefinansiering og pensjonsleverandører. Dette er gründere og SMB-er som alle jobber med å skape mer konkurranse og bringe flere innovative, sikre og gode finanstjenester til markedet. De representerer dermed fremtidens finansnæring. Foreningen fungerer som en interesseorganisasjon og brobygger mellom næringen og myndighetene.

Vi har følgende konkrete forslag som vi mener vil gi nødvendige insentiver for innovasjon og vekst i norsk økonomi og næringsliv:

Norge er et trygt land å bo i med gode velferdsordninger. Det er god jobbsikkerhet i offentlig sektor og til dels i privat sektor. Det er derimot svært risikabelt å starte egen bedrift. Ved etablering benytter gründer som regel oppsparte midler, som det allerede er skattet av. I tillegg låner gjerne gründer opp ekstra penger med sikkerhet i egen bolig om de har dette. Nær sagt «alle» låner også penger fra venner og familie. Dersom gründeren ønsker å være en del av sikkerhetsnettet i Norge, må denne betale seg selv lønn, betale arbeidsgiveravgift en gang til, og skatte av pengene som allerede er skattet av.  Dette er ikke bærekraftig, så gründeren ender ofte opp med å leve av sparepenger og lån, og havner derfor utenfor velferdsordningene våre.

Tilbakemeldingen fra våre medlemmer er at det er vanskelig å bygge opp ny virksomhet i Norge, og at de - gitt dagens situasjon – ikke ville startet opp nytt selskap igjen dersom de fikk muligheten. Dette er åpenbart et problem vi må finne en løsning på. Konkrete ting det pekes på her er skattesystemet, med formuesskatten, arbeidsgiveravgiften, “exit-skatten" og opsjonsordningene i spissen. I tillegg blir utfordringer rundt virkemiddelsystemet, tilgang til kapital og en voldsom trenering av EU-regulering som skaper unødvendige barrierer og frustrasjon hos våre medlemmer ofte nevnt.

Foreningen setter stor pris på det søkelyset som nå rettes mot gründervirksomhet og hvor viktig det er for Norge. Ambisjonen om at Norge skal være verdens beste land å starte og drive virksomhet i, og at flere gründere skal kunne lykkes med å bygge gode, vekstkraftige bedrifter, er musikk i våre ører. Vi ønsker å gründe, drive og utvikle bedrifter i Norge og bli positive bidragsytere til det norske samfunnet.

Men skal vi lykkes med det må norske gründerbedrifter få stabile og gode rammevilkår som fremmer innovasjon, konkurranse og vekst. Vi er helt avhengig av en form for tverrpolitisk enighet dersom Norges gründerpolitikk skal bli stabil, langsiktig og bærekraftig.

Vi har derfor satt opp en liste med konkrete forslag til hvordan disse problemene kan løses og bidra til en god og langsiktig gründerpolitikk:

• Kapitalskatt / overskudd settes til 25% (opp fra dagens 22%, som også rammer utenlandske investorer og vil gjøre en betydelig endring);
• Fritaksmetoden videreføres;
• Utbytteskatt settes til 25% (ned fra svimlende 37,84%, som kompenseres noe med høyere kapitalskatt);
• Driftsmidler og aksjer må unntas fra formuesskatt ved å redusere verdsettelsen til null;
• Skatt på gevinst på eiendom på 25% (opp fra 22%);
• Arbeidsgiveravgift på 10% - hvor gründerbedrifter får fritak første 3 driftsårene;
• Skattefritak for oppstarts-investeringer på samme modell som i UK;
• Opsjonsordninger som skattlegger gevinster og uttak;
• Istedenfor å se på rammene for unntak fra opsjonsbeskatning, bør opsjoner generelt skattlegges på samme måte som aksjer. Dette vil være enklere å administrere og skatten på aksjeoverskudd er uansett 37,84% på privat hånd, som i seg selv er en betydelig skatt. Oppsjonsordningen bør også utvides slik at den omfatter flere vekstbedrifter;
• Utred hvordan ideelle virksomheter, som ikke er skattepliktige, kan få tilgang til Innovasjon Norges virkemidler for hjelp til omstilling og utvikling;
• Reverser endringene i SkatteFUNN-ordningen;
• Virkemiddelapparatet må være nøytralt og uten politiske føringer;
• Følg og iverksett EU-regelverk raskere; Rammevilkårene for norske FinTech- og gründerbedrifter må bli like bra eller bedre enn hva vi ser fra EU. EU-politikk (som det kommende PSD3-direktivet og PSR- reguleringen vil være), må innlemmes i Norsk lovverk umiddelbart, og ikke treneres og ta lang tid slik vi har sett fra tidligere innføring av EU-regler i Norge (e.g. Crowdfundingforordningen - ECSPR, MiCA, PSD2, etc.);
• Koordiner Finans- og Konkurransetilsynet. Vi foreslår at det sees til UK, som har hatt stor suksess med sin trepartsmodell hvor Konkurransetilsynet og Finanstilsynet jobber tett opp mot Finansdepartementet for å tilrettelegge og følge opp reguleringer og lovverk.

Norge hadde færrest unge gründere av alle 45 land med i Global Entrepreneurship Monitor sin rapport i 2023/2024. Til tross for dette er unge gründere knapt nevnt i Gründermeldingen. I USA er 35 % av alle enhjørningene skapt av gründere under 30 år – et tydelig bevis på hva unge gründere kan oppnå.

Vi har klart å utvikle noen av verdens største idrettsstjerner i Norge. Dette er et resultat av et gjennomtenkt system som gjør idrett tilgjengelig for nesten alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn eller bosted i Norge. Barn begynner i lokale klubber og får muligheten til å øve på grunnleggende ferdigheter, som for eksempel å trene pasninger i fotball. Det finnes et støttesystem – trenere, lag, og ressurser som hjelper dem videre. Denne strukturen gir unge muligheten til å utvikle seg. For unge som viser talent, finnes systemer som kombinerer forskning, teknologi og målrettet veiledning for å støtte dem hele veien til toppnivå. Vi har på denne måten bygget en kultur som produserer verdensmestre.

Selv om entreprenørskap ofte blir sammenlignet med toppidrett, så finnes det for unge med interesse for entreprenørskap i dag ingen tilsvarende støttestruktur som i idretten. Vi mangler de lokale «klubbene» hvor ungdom kan starte tidlig, lære grunnleggende ferdigheter, dele ideer og møte andre med samme lidenskap. Videre finnes det ingen nasjonale systemer, som en «Olympiatoppen» for gründerspirer, som kan identifisere og støtte de mest talentfulle og ambisiøse. Uten slike strukturer går Norge glipp av muligheten til å utvikle og dyrke frem morgendagens entreprenører på en systematisk og inkluderende måte.

Det er på tide at Norge satser systematisk på å bygge opp et sterkt og inkluderende økosystem for unge gründere. For bare noen tiår siden var det få som kunne forestille seg at Norge, et lite land med en liten befolkning, skulle bli hjemlandet til noen av verdens største idrettsstjerner. I dag er navn som Erling Braut Haaland, Karsten Warholm, og Jakob Ingebrigtsen kjent over hele verden.

Vi i Emax tror at vi kan oppnå det samme innen entreprenørskap. Norge har alle forutsetninger for å bli et av verdens ledende land for gründere – men det krever handling.
Og det krever en felles innsats fra regjeringen, næringslivet og organisasjoner for å bygge en kultur og et system som fremmer innovasjon og gründerskap for den neste generasjonen.

Og det starter med at vi må anerkjenne at Norge har langt færre unge gründere i dag enn andre land. Samtidig må vi erkjenne at økosystemet for å støtte unge entreprenører er utilstrekkelig og trenger en betydelig styrking.

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter i NHO. Vi organiserer rundt 2.900 virksomheter med ca. 66.000 årsverk. Abelia har store og små medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor.

Stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter er en god oversikt over nåsituasjonen. Vi må vite hvor vi står i dag for å tegne ut hvor vi skal, men stegene på veien mangler. Vi savner konkrete mål utover "verdens beste land". Vi opplever en melding uten slagkraft og reell vilje til å satse. Vi savner erkjennelse av behovet for en gryende underskog av tidligfase bedrifter som skaper grobunn for fremtidige vekstbedrifter og en diversifisert næringsstruktur. Satsninger gjennom hele verdikjeden fra oppstart til skalering og eksport er avgjørende for landets evne til å skape høyteknologiske, samfunnsbærende vekstmotorer som kan gi velferdsstaten flere bein å stå på.

Venstre har satt konkrete mål i sitt representantforslag. Abelia mener dette er et eksempel til etterfølgelse. Regjeringens ambisjon for Norge som gründernasjon må følges opp med ambisiøse målsetninger og tiltak. Statsbudsjettet for 2025 og faktisk politikk siden ambisjonen ble lansert, har også bidratt til å så tvil om Regjeringens forpliktelse til egen ambisjon.

Vi viser til vårt innspill: https://www.regjeringen.no/contentassets/7790ff66316c42309407a1d26e2f7a74/privat-virksomhet/abelia.pdf?uid=Abelia

Innovasjonsfremmende skattesystem

Formuesbeskatningen på norsk eierskap gir to hovedutfordringer for oppstarts- og vekstselskaper: den tapper risikokapital og forfaller selv om selskapet taper penger. Dette rammer spesielt nye bedrifter med høy verdivurdering i investeringsfasen, og kan tvinge gründere til å vanne ut eierskapet for å dekke skatten.

Vi vil understreke viktigheten av å skjerme vekstbedrifter fra de negative virkningene av formuesskatten og viser til innspill til regjeringen for forslag til skattepolitiske grep som styrker veksten i kompetanseintensive næringer, og særlig oppstarts- og vekstbedrifter.

Exitskatten har særskilte og utfordrende aspekter for akkurat dette segmentet, og har til felles med kompetanseskatten at det har bidratt til en opplevd politisk risiko i Norge. Dette har innvirkning på hvorvidt gründerne vurdere Norge som etableringsland, om investorene ser seg tjent med å investere her og om vi greier å tiltrekke oss sårt tiltrengt kompetanse.

Regjeringen har vært tydelig på at meldingen ikke skal omfatte skatt. Samtidig må det erkjennes at å skape en verdensledende gründernasjon krever en helhetlig, tverrsektoriell inngang som inkluderer skattepolitiske virkemidler.

Kapitaltilgang

Abelias Omstillingsbarometer viser at Norge har begrenset tilgang på risikokapital, og ligger bak våre naboland. Mangelen på risikokapital er problematisk for bedriftene som trenger kapital for å vokse og skalere. Vi er positive til at regjeringen tar en aktiv inngang til problemstillingen gjennom å ville gjennomføre jevnlige analyser av tilgangen på kapital.

Overordnet mener Abelia at man må sikre at de offentlige virkemidlene har utløsende effekt på privat kapital, samt bidrar til langsiktige, kompetente kapitalmiljøer som kan bidra med erfaringer og kompetanse til de voksende selskapene.

Vi reagerer derfor sterkt på kuttene til Investinor i årets budsjett, og stiller oss undrende til hvordan dette svarer ut analysene fra meldingen.

Når staten går tidlig inn i fond er det en viktig validering for at andre profesjonelle private investorer også investerer. Investinor har opparbeidet seg kompetanse på fond-i-fond og næringen etterspør større satsning. Vi mener, som Venstre i sitt forslag, at regjeringen må styrke Investinors mandat på fond-i-fond.

Videre er vi positive til at Regjeringen vil gi Investinor i oppdrag å vurdere hvordan de i partnerskap med pensjonskasser kan bidra til styrket kapitaltilgang.

Samtidig bør det utredes hvordan gjøre Norge mer attraktivt for utenlandske investorer, samt styrke norsk deltakelse i EUs investeringsprogrammer.

Tilgang på kvalifisert arbeidskraft

Det er kreativiteten, nytenkingen og arbeidsinnsatsen fra menneskene som skaper verdier.  Manglende tilgang på kompetanse trekkes frem som særskilt utfordrende for mange oppstartsbedrifter.

Vi savner derfor tydeligere tiltak for å gjøre det lettere å hente kompetanse fra utlandet og utdanne egen befolkning innen nødvendig kompetanse. Regjeringen bør:

• starte arbeidet med en fast-track ordning som sørger for en smidig prosess for utenlandske arbeidstakere, og effektivisere visumprosessen for høykompetent arbeidskraft som ledd i å innføre et "Tech visum".
• innføre en ordning med midlertidig lavere inntektsskatt for utenlandske arbeidstakere med særlig høyt kompetansenivå, etter modell fra f.eks. Sverige.
• utvide opsjonsskatteordningen
• innføre støtteordninger for etter- og videreutdanning rettet mot oppstarts- og vekstbedrifter, som skattefradragsordningen KompetanseFUNN.
• øke utdanningskapasiteten for IKT- og teknologistudenter.
• eksponere personer for entreprenørskap i skole og høyere utdanning for å sikre god tilgang på gründere.

Sterkere innovasjonsøkosystemer gjennom en verdikjede fra FOU til eksport 

Forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) skjer ikke i et vakuum, men som del av et økosystem. For å stimulere til høy innovasjonsaktivitet er det viktig at politikken innrettes slik at den styrker alle deler av det økosystemet som støtter opp under FoUI. Regjeringen bør:

• Videreutvikle virkemidler og rammevilkår som bidrar til etablering og skalering av flere bedrifter, gir økt forskningssamarbeid og øker næringslivets investeringer i FoUI.
• Videreføre SkatteFUNN, et viktig bidrag til at forskning tas i bruk.
• Sterkere innovasjonsøkosystemer gjennom hele verdikjeden fra FoU, slik at bedrifter får tilgang på riktig kompetanse, kapital og kunder på sin vekstreise. Herunder styrke tidligfase-teknologioverføring under FORNY-programmet, øke satsingen på inkubasjonsprogrammet for skalering av bedrifter, øke rammene for Norsk katapult for å få nye løsninger raskere ut i markedet og styrke virkemiddelappartets arbeid med å gi bedriftene tilgang til internasjonale markeder.  

Det offentlige som krevende kunde og døråpner 

Det er av avgjørende betydning for samfunnet hvordan den offentlige innkjøpsmakten brukes for å oppnå mål om bærekraftig utvikling og omstilling i både næringsliv og offentlig sektor. Innkjøpsmuskelen bør i større grad benyttes til å gi innovasjonsfremmende stimulans både for offentlig sektor og i private leverandørmarkeder. Den største bøygen for nye og radikale innovasjoner er som regel å få den første betalende symbolkunden.

• Det må sikres veiledning til innkjøpere så vel som leverandører, som bidrar til at gründere og oppstartsbedrifter blir bedre posisjonert for å vinne frem med sine løsninger i offentlige anskaffelser. Det offentlig private samarbeidet LUP har forutsetningene, erfaringene og sitter tett på virksomhetene for å ta denne rollen.
• Måltall for innovative anskaffelser bør vurderes.
• Regjeringens signal om forenkling er positive. Det er avgjørende at det offentlige sikrer at det er færrest mulige regulatoriske hindringer og mest mulig smidige prosesser og byråkrati som gir rom for at løsningene utvikles, testes og tas i bruk.

Et velfungerende hjemmemarked og gode referansekunder bidrar til å skape bedre muligheter for å få kunder i internasjonale markeder. 

Oppsummert

Vi må innovere stort og raskt i årene fremover – i helse og omsorg, i sikkerhet og forsvar, i muliggjørende teknologier. Innovasjonskraften må forsterkes i hele samfunnet. Gründerne har en særskilt rolle i dette, ikke bare som næringsutviklere, men som banebrytere for et bærekraftig samfunn.

En historisk første stortingsmelding burde våge mer, satse større og sette konkrete mål og tiltak bak ambisjonen.

 1          Bakgrunn

Aprila Bank finansierer 5.500 mindre bedrifter i hele Norge, både oppstartsbedrifter og etablerte, som skaper aktivitet og arbeidsplasser landet rundt.

Aprila er nr. 103 på Financial Times’ liste over de raskeste voksende oppstartsbedriftene i Europa.

I Hurdalsplattformen skal regjeringen sikre likeverdige konkurransevilkår for små og store og norske og utenlandske banker i Norge. Vi har nå 88% høyere krav til kjernekapital enn svenske banker i Norge.

2        Utfordring

Meldingens premiss er at Norge trenger nye, innovative og lønnsomme bedrifter for å komme gjennom nødvendig og krevende omstilling bort fra en fossilbasert økonomi i årene som kommer.

Dette er svært politisk krevende da den fossilbaserte økonomien er ekstraordinært lønnsom, og vi har vent oss til å ha «omfordeling» øverst på agendaen der de fleste land må ha «verdiskaping».

Resultatet er at vi har falt langt bak Sverige og andre handelspartnere på innovasjon som kan bidra til en mindre fossilbasert fremtid.

Det tar 10 til 20 år å bygge en innovativ og fremtidsrettet ny bedrift med eksportpotensiale[1]. De bedriftene som skal bidra til omstilling i 2040 må derved startes i dag.

Vi har et skattesystem som innebærer at investeringskapasitet inndras til statskassen uavhengig av skatteevne (og til dels flytter fra landet) og norske virksomheter selges til utlandet da utenlandske eiere favoriseres skattemessig[2].

Formuesskatten har også en omvendt omfordelende effekt ved at vanlige folk som er gründere må selge seg ned, mens investorer med penger fra før kan beholde sin eierandel og kjøpe aksjer av gründeren når denne må betale formuesskatt. Derved undergraver skatten vanlige folks mulighet til å bygge seg opp og ta del i sin egen verdiskaping.

3        Løsning

Norge må få et skattesystem som ikke hindrer innovasjon og ny verdiskaping dersom vi skal oppnå omstilling. I dag går utviklingen motsatt vei.

Ingen land som lykkes med å skape store innovasjonsøkosystemer med ny aktivitet, nye arbeidsplasser og nye eksportinntekter har beskatning som motarbeider initiativ, eierskap og privat investering.

For de fleste gründere er det summen av den norske belastningen som har blitt alt for høy (formuesskatt, utbytteskatt, opsjonsskatt, eiendomsskatt, inntektsskatt, ekstra høy arbeidsgiveravgift, strømpris, nettleie, MVA selv om kunden ikke har betalt osv. osv.).

[1] Spotify er 18 år, Kahoot! 12 år, Visma 28 år, Gelato 17 år, reMarkable 11 år, Aprila Bank 8 år, Autostore 28 år.

[2] Infrastrukturselskapene Boreal, Norled, Torghatten og Fjord1, teknologiselskapene Visma, Autostore, Evry, Kahoot!, Spacemaker og Opera Software, lokale hjørnestensbedrifter som Glava, Metron, Frank Mohn, Solør Treimpregnering, Biobag, Ringnes og Hansa.

Regnskap Norge etterlyser større fokus på forenklinger og bedre regelverksutvikling for å flytte ressurser fra administrative byrder til verdiskaping og vekst.

Gjennom flere år har det vært en tverrpolitisk målsetting om å redusere administrative byrder for næringslivet. Målet, både nasjonalt og internasjonalt, er å legge mer vekt på å forenkle og tilrettelegge regelverk og offentlige tjenester for å øke verdiskaping og konkurranseevnen til næringslivet. Regnskap Norge er enig i at det fortsatt er behov for systematisk innsats for å få til langsiktig effekt, og at næringslivet oppnår betydelige reduksjoner i kostnadene når de retter seg etter regelverket.

Særlig for små og mellomstore bedrifter, ikke minst oppstartsbedrifter, er administrative krav særlig byrdefullt. Dette er en problemstilling som stortingsmeldingen i liten grad berører, og som bør vektlegges i langt mer. Dette handler om å bidra til forutsigbare, stabile og håndterbare rammebetingelser for hele næringslivet generelt og i dette tilfellet gründere og oppstartsbedrifter spesielt.

Regnskap Norge har identifisert 36 konkrete tiltak som vi har beregnet vil kunne redusere administrative byrder med opptil 30 milliarder kroner. Forslagene er samlet i en egen rapport som vi gjerne utdyper. Forslaget med mest beregnet besparende effekt er krav om pliktig bruk av EHF-faktura. Dette vil bidra til effektiv digital ressursutnyttelse ved at data kan flyte mellom systemer. Det offentlige har satt som krav til sine leverandører å sende fakturaer på EHF, men ikke at de må sende selv. For øvrig er EHF-bruk frivillig, og adopsjonen i privat sektor går dessverre tregere enn ønskelig. Det innebærer igjen at de som har tatt i bruk EHF-faktura, heller ikke får hentet ut den fulle effektiviseringsgevinsten fordi man må ha systemer og rutiner for å håndtere flere fakturamåter. Samtidig mister vi et sentralt og kraftfullt virkemiddel i bekjempelse og avdekking av økonomisk kriminalitet. EHF-faktura gjør opplysningene digitalt tilgjengelig og sporbare, og vil dermed være lett kontrollerbare for skatteetaten og andre tilsynsmyndigheter som har kontrollhjemler. Vi viser for øvrig til EUs ViDA prosjekt som har som formål å modernisere og forenkle rapporteringen for rapporteringspliktige virksomheter og samtidig sikre inntektene for medlemsstatene gjennom å hindre merverdiavgiftsvindel. En av pilarene er blant annet å innføre obligatorisk e-fakturering for B2B transaksjoner innad i EU. Dette er krav som, når det trer i kraft (foreslått fra 1. januar 2030), også vil møte norske virksomheter som utfører avgiftspliktige kjøp eller salg innenfor EU. Det er med andre ord viktig å komme i gang.

Et viktig punkt i forenklingsarbeidet knytter seg også til rapporteringsplikter. Vi har i høst utført en supplerende undersøkelse sammen med NHO og Revisorforeningen som viser at rapporteringskrav fra offentlige etater koster små og mellomstore bedrifter om lag 20 milliarder kroner årlig, hvor det er omfanget og tidsbruken ved rapporteringen som er mest krevende for de små og mellomstore bedriftene, dernest kompleksitet i regelverk og på tredjeplass utfordringer med teknologiske løsninger (manglende driftssikkerhet og brukervennlighet). Sentrale funn er at

• Små virksomheter med en til ti ansatte oppgir i snitt å bruke 11 timer i måneden på rapportering
• Fire av ti opplever i høy grad å rapportere samme informasjon til flere offentlige instanser
• Seks av ti mener at de fleste rapporteringsløsningene har som formål å gjøre det enklere for det offentlige mer enn for næringslivet

Hver time til rapportering er en time tapt i verdiskaping. Da er det viktig å ha et kritisk forhold til rapporteringsbyrdene. Vi oppfordrer derfor til et krafttak for opprydding. Noen viktige tiltak er:

• Identifisere og fjerne rapporteringsplikter som ikke lenger er relevant eller brukes til noe. Det inkluderer underliggende regelverk.
• Fjerne dobbeltrapportering ved å samkjøre og dele data.
• Utvikle bedre og mer sammenhengende tjenester, på tvers av etatene, for å effektivisere rapporteringen og prosessene hos bedriftene.

 Bedre regulering

Regjeringens forenklingsmål på 11 mrd. er bra, og bidrar til å holde trykk på forenklingsarbeidet. Ikke desto mindre er målsetningen hovedsakelig rettet mot eksisterende regelverk, og hvordan det kan forbedres. Det utgjør imidlertid bare én side av saken. Den andre siden handler om den løpende og nye regelverksutviklingen som pågår ved siden av forenklingsarbeidet. For totalbyrden for næringslivet hjelper det ikke med forenklinger i eksisterende regler, når det samtidig innføres nye og byrdefulle regler på den annen side.

For å oppnå reell og langsiktig effekt er det en forutsetning å tenke forenkling i hele regelverksprosessen. Det innebærer å hindre innføring av unødvendige byrder i nytt regelverk samtidig med å fjerne det i eksisterende. Vi har et viktig virkemiddel i utredningsinstruksen, hvor etterlevelsen må styrkes.  For å sikre en helhetlig forenklingssatsning er det for øvrig ikke tilstrekkelig å føre forenklingsregnskapet brutto, som i dag. Bruttoregnskap vil si at det bare inneholder besparelser knyttet til forenklinger i eksisterende regelverk. Regnskapet viser ikke eventuelle påførte kostnader ved nytt regelverk. Et nettoregnskap vil gi et bedre reelt bilde av regelverksutviklingens samlede effekt for bedriftene, løfte viktigheten av gode konsekvensvurderinger og gjennom synliggjøringen være et bevisstgjørende incitament til å holde merbyrder nede – eller aller helst at det oppnås netto besparelse (reduksjon av totale administrative byrder).

 Avslutning

Vi håper næringskomiteen ser verdien av å løfte oppmerksomhet om forenkling også i arbeidet med gründere og oppstartsbedrifter, og ser frem til å følge opp i høringsmøtet.