Representantforslag fra stortingsrepresentantene Emma Lind, Grunde Almeland, Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby og Abid Raja om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer

Det har vært en enestående global vekst i audiovisuelle produksjoner de siste årene, til tross for betydelige utfordringer som COVID-19-pandemien, inflasjon, streiker i USA og raske teknologiske fremskritt. Investeringene i innhold fortsetter å øke og er forventet å nå 247 milliarder USD globalt innen 2024.

Én filmproduksjon kan generere betydelige direkte investeringer på en svært kort tidsramme.  Selv om hver produksjon varierer i omfang, bruker en gjennomsnittlig studioproduksjon 48,9 millioner USD lokalt i løpet av én innspilling.

For store internasjonale filmproduksjoner er de mest avgjørende faktorene ved valg av produksjonsland, utover lokasjoner som passer de narrative behovene, følgende:  

• Globale konkurransedyktige rammevilkår (insentivordning) 
• Kapasitet og kompetanse blant leverandører og filmarbeidere 
• Infrastruktur  
• Filmvennlighet (hvor enkelt det er å gjennomføre en produksjon i et land)
• Stabilitet, sikkerhet og trygghet 

Det er sterk konkurranse mellom land å tiltrekke seg produksjoner. Norge stiller ofte i konkurranse mot land med lignende naturforhold som Skottland, Irland, Canada, og New Zealand, men også mot lavkostland som Ungarn og Tsjekkia.

De fleste av våre konkurrentland har innført regelstyrte insentivordninger uten øvrig budsjetttak for å tiltrekke seg de store investeringene internasjonale produksjoner innebærer.  Det er utført omfattende forskning både i Norge og internasjonalt som dokumenterer verdiskapingen og ringvirkningene av insentivordninger.  Det finnes nå 120 insentivordninger på verdensbasis, hvorav 36 er i Europa.

Forutsigbarhet er, som i all næringsvirksomhet, vesentlig for å tiltrekke seg investeringer. Samtidig er konkurransedyktige rammevilkår en avgjørende faktor for hvor et selskap velger å investere.

Norge introduserte en rammebasert insentivordning i 2016, vanligvis med én søknadsfrist i året.  Den økonomiske rammen har variert fra år til år, og i 2024 lå den på 84 millioner kroner til nye prosjekter.   Refusjonsrammen er betydelig mindre enn etterspørselen har vist seg å være, og sammenlignet med andre insentivordninger har den norske ordningen en svært lav totalramme. 

Den internasjonale anerkjennelsen Norge har fått gjennom flere store filmproduksjoner svekkes av manglende forutsigbarhet sammenlignet med andre land. Lite konkurransedyktige rammevilkår har ført til tapte produksjoner, som kunne tilført flere milliarder kroner til norsk økonomi, stimulert arbeidsplasser i distriktene og generert ringvirkninger for tilknyttede næringer. 

Regjeringens utredning av insentivordningen, omtalt i Prop 1. S (2022–2023), konkluderte med at den norske insentivordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom, med et anslag for hver krone som utbetales, har det allerede gitt en avkastning på 4,7 kroner. 

Basert på søknadsbeløpet versus utbetalt refusjon fra 2021 frem til dagens dato, samt regjeringens utredningen har verdiskapningen vært 4 milliarder kroner lavere enn potensialet som kunne ha blitt realisert fra 2021-2024 dersom ordningen hadde vært regelstyrt.

Norge har alle forutsetninger for å ta en større andel av den internasjonale veksten innen kreative næringer og audiovisuell innhold. Landet har godt utbygget infrastruktur med tilgang på høyhastighetsbredbånd og ren strøm, et kompetent og omstillingsdyktig arbeidsliv. I tillegg har Norge et rikt kulturliv og sterke teknologiske miljøer.  

Internasjonal vekst forutsetter at den norske filmindustrien konkurrerer på like vilkår. Ambisjonen om å ta en internasjonal posisjon krever internasjonale rammebetingelser.   

Vedrørende representantenes forslag nr. 6 om å øke rammen for insentivordningen med mål om å gjøre den til en regelstyrt, rettighetsbasert refusjonsordning — en forsterket insentivordning vil bidra til: 

• Økt kultureksport 
• Økte eksportinntekter
• Økt aktivitet og investering i regionene
• Økt sysselsetting 
• Inntekter til lokale vare- og tjenesteleverandører 
• Rettferdige rammevilkår og konkurransebetingelser for norske aktører 
• Teknologi- og kompetanseoverføring mellom ulike næringer  

Notat til Næringskomiteen fra Virke om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer, Dokument 8:20 S (2024-2025)  

Virke representerer 25000 virksomheter i handel og tjenestenæringer, herunder bredden i kreative næringer. Virke har gitt regjeringens innspill til Veikart for kreative næringer, som ble lagt frem i desember 2024, og er glad for Stortingets engasjement for å skape vekst i norske kreative næringer.  

Kreative næringer vokser sterkt globalt. Et mål om vekst i kreative næringer handler om å ta del i denne veksten ved utløse mer verdiskaping i norske virksomheter og bygge kompetanse, arbeidsplasser og synergieffekter i Norge.  

Norge har høykompetente miljøer innen film, tv, serier, animasjon, visuelle effekter, spill og musikk med et uforløst kommersielt potensial. Dette er alle bransjer hvor fremveksten av globale plattformer har endret spillereglene radikalt, og hvor konkurransedyktige rammevilkår er avgjørende for at norske aktører skal kunne hevde seg og for å forebygge utflagging.  

Regjeringen har i desember 2024 lagt frem Veikart for kreative næringer. Virke har bidratt sterkt til veikartet, som vi ser på som et skritt i retning av en vekststrategi. 

Veikartet har tre delmål:  

1. Kreativ næring skal lykkes i internasjonal konkurranse og øke sin eksport  

1. Kreativ næring skal øke sin lønnsomhet og bidra til nyskaping og innovative løsninger  

1. Kreativ næring skal bidra til et mangfold av opplevelser og kreative uttrykk, og skape bærekraftige arbeidsplasser over hele landet  

Virke er enig i målene, men mener at de må konkretiseres og forankres i et overordnet vekstmål, som omfatter vekst i norske kreative næringer generelt og økt eksport spesielt.  

Norsk film-, musikk- og spillproduksjon fått et stort marked over hele verden. Markedspotensialet er likevel så uendelig mye større, dersom vi evner å utnytte arenaer og virkemidler, f.eks statsbesøk/offisielle besøk med næringslivssamarbeid og markedsføring av Made in Norway. Dette underbygger Virke i rapporten Tjenestenæringer med verden som marked, som ble levert politisk ledelse i NFD i juni 2022, som innspill til regjeringens eksportstrategi. Det er pt ikke utviklet noen eksportstrategi for kreative næringer.      

For å utløse et mål om vekst og økt eksport må flere tiltak på plass. Representantforslaget peker på flere tiltak som Virke og Virkes medlemmer har tatt til orde for. 

Virke vil prioritere disse tiltakene:    

• Våre medlemmer har flere ganger påpekt at de trenger bedre hjelp fra virkemiddelapparatet. Med Veikartet peker regjeringen på at kreative næringer nå skal få bedre veiledning. Virke har forventninger til at Innovasjon Norge blir mer relevant for kreative næringer, særlig når norske bedrifter ber om hjelp når de skal vokse ute. Virke mener det er behov for at Innovasjon Norge får et eget tydelig mandat og oppdrag for å satse på kreative næringer.  

• Virke mener at vi må utarbeide en egen eksportstrategi for kreative næringer. Det kan være mange synergier ved å kople kreative næringer og reiseliv, f.eks markedsføring av Made in Norway og norske opplevelser, men dette er to forskjellige næringer som trenger ulike eksportstrategier.   

• Veikartet omtaler insentivordningen for film- og serieproduksjon. Vi hadde håpet på en mer offensiv oppfølging av denne ordningen som gir så dokumentert store ringvirkninger innen mange næringer. Svært mange virksomheter peker på dette tiltaket i Virkes innspill-prosess til veikartet. Vi har dessverre over tid fått en svekkelse av ordningen, og Virke mener den er utilstrekkelig til å tiltrekke oss produksjoner i 2026, i konkurranse med andre land som har mer konkurransedyktige ordninger. Virke mener at insentivordningen bør styrkes, overføres fra Kultur- til Næringsdepartementet og gjøres regelstyrt.    

• Vi trenger kompetanseutvikling. Virke har bedt om et eget kompetanseprogram for kreative næringer, sammen med LO, men har dessverre fått avslag på dette to år på rad. Her er det mye å gripe fatt, f.eks KI-utviklingen, som mange i kreative næringer påpeker som en stor utfordring.  

• Vi må også ta med at bedriftene i kreativ næring, som andre vekstnæringer trenger kapital til å utvikle seg og vokse. Virke mener vi må utrede låne- og garantiordninger for kreative næringer.  

• Virke mener også det er viktig å rydde opp i mva-regelverket for kulturtjenester. Kreative næringer spesielt og kulturnæringer generelt har store administrative kostnader knyttet til ulikt regelverk for ulike tjenester, og virksomhetene blir utsatt for ulik praksis av skattekontorer. Noen tjenester er utenfor mva-systemet, mens andre er innenfor, med ulike satser. Dette skaper uforutsigbarhet og ulike vilkår.  Virke mener alle kulturtjenester bør inngå i mva-systemet med laveste sats, 12 pst. 

Innspill til representantforslag – Investeringsfond for kreative næringer

1.    Innledning – Kort om Zefyr

Mediefondet Zefyr AS med kontorer i Bergen og Stavanger er det største av de såkalte regionale filmfondene, og det eneste som i tråd med intensjonen bak disse fondene har innhentet privat risikokapital og kan vise til avkastning år etter år. Zefyrs investeringsfond består av eiernes aksjekapital, risikokapital innhentet i markedet og akkumulert avkastning, og beløper seg til ca. NOK 50M p.t. Fondet kan vise til avkastning i en årrekke, med hhv. 10,2% og 8,2% avkastning i 2022 og 2023, og forventes å ligge på samme nivå for 2024. Selskapet består i dag av 2,7 årsverk.

2.    Utfordring og mulighet

2.1    Tilgang til risikokapital
Det kan nok pekes på en rekke utfordringer knyttet til veksten av kreative næringer i Norge, men på bakgrunn av Zefyrs erfaring vil dette innspillet begrenses til ett vesentlig punkt: En hver næring som skal vokse behøver tilgang på risikokapital. 

Som nevnt i representantforslaget, har Norge gode forutsetninger for økt verdiskaping og eksport fra kreative næringer: Vi har solide miljøer for produksjon og innovasjon. Vi har som nasjon også ekstremt mye kapital.

Det er imidlertid påfallende at disse to attributtene ikke kobles tilstrekkelig. Vi har et utall offentlige støtteordninger for kreative næringer, men i veldig liten grad tilgang på kompetent risikokapital for disse næringer. Støtteordninger er vesentlige for et rikt kulturliv særlig i et lite land som Norge, men denne type finansieringskilder medfører ofte kompliserte og til tider byråkratiske prosesser som i liten grad imøtekommer den dynamikken kreative næringer behøver – særlig når fokus skal være utvikling av næringsaspektet. 

Som illustrasjon er ofte suksesshistoriene innen kreativ næring i Norge at selskaper blir kjøpt opp helt eller delvis av utenlandske aktører. Det er nærliggende å anta at slike oppkjøp finner sted fordi det finnes et potensiale for videreutvikling, gjerne i et globalt marked – men som fordrer større tilgang til kapital. Man burde i større grad tilrettelegge for at eierskap forblir på norske hender, dermed at kompetanse og nettverk utvikles organisk i landet og at man på sikt kan bygge norskeide konserner med internasjonal slagkraft innen kreative næringer. Kombinasjonen av kapital og kreative miljøer gjør at nettopp kreative næringer kan bli en langt større den av norsk økonomi på sikt. Det kan imidlertid vanskelig skje gjennom rene støtteordninger.

2.2    Kompetent risikokapital
I Bergen har vi gradvis utviklet miljøer for investeringer i kreative næringer både i Zefyr og musikkinvesteringsfondet Buzz. Dette er selskaper som fungerer som reelle kapitalpartnere for hhv. film, dataspill og musikkbransjen – dvs med kompetanse på de respektive bransjene og finans. 

Disse selskapene klarer å tjene penger i kreative næringer, og på den måten både akkumuleres investeringskapitalen og man tiltrekker seg nye private investorer – hvilket er unikt i landet. Vi ser at dette bidrar til å utvikle nettopp næringsaspektet ved de kreative næringene. Det understrekes imidlertid at denne type investeringer fordrer en særegen kombinasjon av kompetanse innen finans og den type næringer man skal betjene.

3.    Konkrete kommentarer til forslag om opprettelse av investeringsfond

Zefyr stiller seg svært positiv til forslag om opprettelse av et investeringsfond rettet mot de kreative næringene. Det imidlertid etter vår erfaring helt vesentlig at mandatet tydeliggjøres og spisses mest mulig fra start av: Investeringsfondet skal tilgjengeliggjøre risikokapital for de kreative næringene (sistnevnte vil kreve en nærmere definisjon), med det formål å tjene penger. Dersom formål om avkastning skyves til siden til fordel for andre målsettinger, vil et slikt fond fort bli oppfattet som en «støtteordning» av bransjene. Dette vil medføre en annen type forventinger hos potensielle mottakere av investeringer og man vil utelukke muligheten for at private aktører vi co-investere i fondet. 

I lys av overnevnte bør man vektlegge følgende ved en evt. opprettelse av et investeringsfond for kreative næringer:

• Avkastning som overordnet og styrende prinsipp – dette vil være den mest effektive og langsiktige måten å bygge nye næringer
  
  
• I lys av forrige punkt – unngå at andre politiske føringer blir avgjørende for investeringsbeslutninger
  
  
• Langsiktig investeringshorisont – det vil være tale om å bygge nye næringer i Norge, og man må se avkastningspotensiale i et langsiktig perspektiv. Dette er en av fordelene med et statlige investeringsfond
  
  
• Ingen begrensinger på aktivaklasser – det bør oppfordres til nytenking knyttet til investeringsinstrumenter som best kan bygge næringene og dermed gi langsiktig avkastning
  
  
• Riktig kompetanse - forståelse for næringsmekanismene i de kreative bransjene er helt vesentlig. Utover det åpenbare behovet for kompetanse innen finans, compliance, forhandlinger etc. vil det behøves kjennskap og teft for kvalitet og kommersielt potensiale innen de aktuelle bransjene
  
  
• Særlig fokus på internasjonalt potensiale – Norge er et for lite hjemmemarked til at man for alvor kan tjene penger. Således er eksportperspektivet vesentlig, og kompetansen må også gjenspeile dette.
  
  
• Unngå en stor organisasjon – fra Zefyrs perspektiv fremstår det som at deler av virkemiddelapparat er svært administrasjonstungt, og således at unødvendig mye ressurser går til å administrere midler. Et investeringsfond bør bygges som en trimmet og smidig organisasjon med korte beslutningslinjer, for å effektiv kunne betjene dynamiske bransjer. Ved siden av riktig kompetanse og fullmakter i administrasjonen kan man etablere en struktur med aktivt styre og vurdere såkalte advisory boards til å rådgi innen spesifikke bransjer. Det understrekes at sistnevnte bør være nettopp rådgivende og ikke besluttende.
  
  
• Uavhengighet – er investeringsfond må operere autonomt og uavhengig av øvrig virkemiddelapparat og politiske føringer.

Et slikt fond vil sysselsette offentlig investeringskapital, og i motsetning til støtterordninger vil kapitalen resirkuleres og om gjort riktig akkumuleres – samtidig som man bygger bransjene. Det vil erfaringsmessig ha en disiplinerende effekt på bransjene og vil kunne tiltrekke seg også privat investeringskapital, som dermed gjør kapital-poolen enda større. 

Videre bør et slik fond plasseres i Bergen. Det er ikke et distriktspolitisk grep, men utelukkende på bakgrunn av at det som nevnt finnes unike kompetansemiljøer på denne type investeringer – herunder Zefyr og Buzz - som ikke finnes andre steder i landet. 

Zefyr stiller seg til disposisjon for å nærmere diskutere innretningen av et slikt fond basert på vår erfaring og kompetanse på området. 

Beste hilsen

Magnus Thomassen
Daglig leder / Advokat
Mediefondet Zefyr AS

Norske Billedkunstnere representerer 3300 profesjonelle kunstnere. Våre medlemmer, i all hovedsak organisert som enkeltpersonforetak, danner en del av underskogen til det som i dag omtales som kreativ næring. Det er behov for et virkemiddelapparat som i større grad rettes mot behovene til enkeltaktører i kulturfeltet som billedkunstnere representerer. Visuelle kunstneriske uttrykk har ofte et internasjonalt nedslagsfelt. Bedre rammevilkår vil bidra til kunstnerskap som kan hevde seg både nasjonalt og internasjonalt.

NBK vil benytte anledningen til å komme innspill til følgende punkt:  

Ad forslag 1. og 2.: 

Det er nødvendig med et styrket virkemiddelapparat. Som «forretningsmodell» faller underskogen av enkeltstående kulturprodusenter/kunstnere i dag mellom to stoler.

Vi ønsker ikke et nytt og konkurrerende organ, men en overbygning til de allerede etablerte syv institusjonene Music Norway, Norwegian Crafts, Norwegian Film Institute (NFI), Norwegian Literature Abroad (NORLA), Office for Contemporary Art Norway (OCA), Performing Arts Hub Norway (PAHN) and The Norwegian Centre for Design and Architecture (DOGA), som i dag utgjør nettverket Norwegian Art Abroad (NAA). Ved å styrke eksisterende strukturer gjennom NAAene og gi dem et utvidet mandat, vil en kunne utnytte og bygge videre på allerede eksisterende kompetanse. En slik overbygning, i form av en selvstendig enhet med internasjonalt kulturfremme og eksport som hovedoppgave, vil kunne bidra til bredere tverrfaglig samarbeid. Overføring av det konstitusjonelle ansvaret fra UD til KUD kan være hensiktsmessig. 

Ad forslag 4.: 

Norske Billedkunstnere er enige i at SSB og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk som også omfatter innovasjon og omsetning for kreativ næring. Dette vil synliggjøre de kreative næringenes bidrag til norsk økonomi, på en mer tilgjengelig måte enn det som er tilfellet i dag. Sammenlignbare tallgrunnlag vil være et viktig bidrag til å utvikle næringene. 

Ad forslag 8.: 

Vi ser at utviklingen av kunstig intelligens (KI) gjør det nødvendig med bedre sikring av immaterielle verdier og rettigheter, med tanke på rettighetshaveres inntektsgrunnlag i fremtiden.

Statens virkemiddelapparat for kunst og kultur er i ganske stor grad innrettet mot smale aktører, tilsynelatende uten stort kommersielt potensiale. Det er det mange gode grunner til, og NOPA støtter en slik tilnærming også i fortsettelsen. Likevel har vi mange ganger etterlyst et fungerende virkemiddelapparat for kreativ næring. Mva-regelverket gjør også at rammevilkårene for deler av kreative bransjer er dårligere enn i våre naboland, for eksempel Sverige.

NOPA kjenner til at Innovasjon Norge internt omtaler en undersøkelse der 6% av turistene som kommer til Norge svarer de gjør det på grunn av kulturelle opplevelser. Vi mener det ligger et stort og uutnyttet potensial i kreativ næring og vil derfor applaudere Venstres Dok 8-forslag.

ET GAP I VIRKEMIDDELAPPARATET
I praksis finnes det få statlige ordninger som stimulerer til næringsaktivitet i kultursektoren. Mange i musikkbransjen sier de opplever å falle mellom to stoler i virkemiddelapparatet. De er ikke «kunstneriske nok» til å nå opp i statlige ordninger gjennom Kulturdirektoratet, samtidig får de gjerne beskjed om at kunst og kultur ikke ses på som innovativt nok for Innovasjon Norge.

NOPA opplever også at byråkratiet har tilsvarende blindsone. Det er bestemt at kultur som næring skal sortere under Kulturdepartementet, men etter vårt syn er næringskompetansen i dette departementet lav. Kulturdirektoratet har hatt en liten post for kreativ næring, men siste rest ble fjernet i statsbudsjettet for 2025. I Næringsdepartementet er kunnskapen om kulturlivet begrenset og i Innovasjon Norge er det så vidt vi kjenner til ett menneske som jobber med kreativ næring.

Med denne bakgrunnen var NOPA spent da næringsministeren la frem «Veikart for kreativ næring» 22. oktober 2024. Rapporten er en gjennomgang av virkemiddelapparatet, med noen svært få foreslåtte tiltak. I kapittelet om immaterielle verdier og rettigheter er eksempelvis det eneste forslaget:

– «Be Patentstyret prioritere opplæring av samarbeidspartnere i immaterielle rettigheter og videreutvikling av digitale læringsplattformer om immaterielle rettigheter og verdier.»

Det er vanskelig å se at regjeringen med denne rapporten har svart ut Stortingets vedtak 55/56 fra 2022. I en tid der rettigheter har blitt et yndet investeringsobjekt[1], og samtidig som vi i møtet med KI skal igjennom de største juridiske prosessene på opphavsrettsfeltet på mange tiår, er dette svært skuffende.

Det er fristende å si «Look to Britain», der statsminister Keir Starmer har en langt mer fremoverlent tilnærming. Han uttalte[2] nylig at de kreative næringene spiller en nøkkelrolle i regjeringens målsetting om økonomisk vekst i alle deler av landet, og at disse næringene skal få den støtten de trenger for å fortsette å være det.

MVA-SYSTEMET
Sverige og Finland har lenge hatt mva på vederlag for musikkverk (TONO mm) og Danmark er i ferd med å innføre dette. I Norge dette aldri blitt oppkrevd, på grunn av §3-7 (4) i lov om merverdiavgift som sier at opphaverens omsetning av egen opphavsrett er unntatt mva. Unntaket har blitt praktisert uavhengig av selskapsform, men et bokettersyn i 2015 gjorde det klart at dette kanskje ikke sto seg i forhold til lovverket  i tilfeller mottaker ikke var lønnstaker eller et enkeltpersonsforetak.

TONO, Gramo, Norwaco og IFPI innledet en flere år lang dialog med Skatteetaten som konkluderte med at mva-unntaket i loven ikke gjelder annet enn enkeltpersoner. Siden forvaltningsselskapene ikke krever inn merverdiavgift, oppsto nå en svært ugunstig situasjon for selskaper i musikknæringen.  

Merverdisystemets prinsipp er at det betales avgift for merverdi for sitt ledd i kjeden og at merverdiavgiften i sin helhet dekkes av sluttbruker. At selskaper skal kunne «trekkes moms» uten å få krevd inn mva fra kunden strider mot prinsippet for mva-ordningen.

På denne bakgrunn besluttet Skatteetaten at TONO og de andre forvaltningsselskapene skulle kreve inn mva på vederlag fra 1. januar 2022. Etter denne dato ville de aktører registrert i mva-registeret få utbetalt TONO-vederlag + mva, slik at de satt igjen med det samme som en «ENK-opphaver» etter å ha viderebetalt avgiften

1. desember 2021 slo imidlertid skatteetaten retrett, da det viste seg at mva-innføringen ikke var mulig i henhold til gjeldende lovverk. I et brev til TONO datert 22. desember 2021[3], het det at Skattedirektoratet jobbet med en lovendring knyttet til problemstillingen, som tidligst ville kunne finne sted 6 måneder senere. 

Tre år senere har ingen hørt om noen lovendring. Skatteetaten har gitt TONO en muntlig lovnad om at det ikke vil kreves inn mva fra «personlige» aksjeselskaper, før en lovendring er på plass. Eventuelt at en ny endring skal varsles før en slik oppkreving finner sted. På denne bakgrunn har TONO utstedt en garanti om å dekke mva-krav dersom dette skulle ramme opphavere med annen organisasjonsform enn ENK.

Garantien til tross finner mange aktører den uavklarte situasjonen uholdbar. Opphavere med en viss omsetning, vil nesten alltid ønske å organisere sin næring som aksjeselskap. TONO har mistet noen av sine mest suksessrike opphavere til utlandet. I Sverige er vederlag en del av mva-systemet, og man taper ikke på å være organisert som en annen juridisk person enn enkeltpersonsforetak. 

Norske næringsaktører trenger ikke en gang flytte virksomheten ut av Norge for å finne en betydelig fordel i utlandet: Ved å melde seg ut av TONO og inn i STIM, vil forvaltningen av rettighetene skje i Sverige. Da får man «bare» 6% avgift på vederlag innkrevd i Norge – på grunn av svensk kulturmoms.

For alle som ønsker en sterk musikkbransje i Norge, bør det være svært betenkelig at våre nærmeste naboland tilbyr betydelig bedre rammevilkår.

Dette MÅ ryddes opp i! NOPA mener det aller beste ville være å innføre kulturmoms med lav sats i Norge, tilsvarende Sveriges ordning. Da ville problemene beskrevet over vært løst. Man hadde da unngått mange andre problemstillinger med gråsoner i regelverket, «akkumulert moms» når noen aktører i en næringskjede står på utsiden av mva-registeret, og så videre. For mange opphavere ville også en innføring av mva på vederlag med normalsats vært bedre enn dagens situasjon. En vil da kunne velge organisasjonsform, uten å få en utilsiktet baksmell som aksjeselskap.

En tredje vei kan være å utvide unntaket i lov om merverdiavgift §3-7 (4), slik at dette også omfatter opphavsrett forvaltet av juridiske personer.

Et viktig poeng å ta med ved mva på vederlag er at det meste av TONOs omsetning allerede er mva-belagt til sluttbruker. Det er moms på strømmetjenester, fysiske lydbærere, noter og så videre. Også de fleste av TONOs kunder som betaler for bruk av bakgrunnsmusikk, befinner seg allerede i mva-systemet. En eventuell ny momsinnkreving vil derfor ikke føre til ulempe for sluttbrukerne. Unntaket her er konsertbilletter, som i dag er uten mva. For TONOs de utgjør omsetning fra aktører som ikke er registrert i mva-register bare 10-15% av de samlede inntektene.

OM NOPA

NOPA, norsk forening for komponister og tekstforfattere, er en interesseorganisasjon for opphavere til musikkverk. Foreningen arbeider for å fremme og ivareta medlemmenes kunstneriske og økonomiske interesser. NOPA har om lag 1650 medlemmer og 600 tilknyttede (musikkskapere i etableringsfasen av sin karriere), som skaper musikk på alle språk og i alle sjangre. Det finnes få, om noen, ansettelsesforhold for denne kunstnergruppen. Felles for NOPAs medlemmer er derfor at de skaper sin egen arbeidsplass, de fleste som selvstendig næringsdrivende. NOPA er hovedsakelig finansiert gjennom medlemskontingenter og kulturelle midler fra TONO.

[1] https://pivotaleconomics.com/undercurrents/music-copyright-2023

[2] https://labour.org.uk/updates/press-releases/keir-starmers-speech-at-the-labour-creatives-conference/

[3] Brev fra Skatteetaten til TONO, datert 22. desember 2021: https://www.tono.no/wp-content/uploads/2021/12/2021-12-22-Brev-fra-Skatteetaten-til-TONO.pdf

Musikkindustriens næringsråd takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til Dokument 8:20 S (2024-2025): Representantforslag om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer. Dokumentet svarer til mange av våre viktigste saker. På noen områder ønsker vi å understreke viktige perspektiver:

Behov for styrket virkemiddelapparat. 

Vi ønsker en reell satsning og anerkjennelse på musikk som næring i hele landet. Dette innebærer også en bedre utnyttelse av eksisterende virkemidler for næringsutvikling og innovasjon. Særlig viktig vil det være at Innovasjon Norge styrkes i sitt mandat for kreative næringer, at bevilgningsprosessen av øremerkede midler tilpasses musikknæringen, og at kompetanse om kreativ næring i Innovasjon Norge økes. Kapitaltilgangen for musikknæringen må bedres ved å utrede nye og forbedre eksisterende låne- og garantiordninger.

Opprydning av merverdiavgiftsregelverket.

Dagens mva-regelverk for kultur medfører unødige administrative belastninger og kan være direkte konkurransevridende. Det er behov for en harmonisering av regelverket for merverdiavgift med lav mva-sats for all kulturnæring. MIR jobber for å finne ut hvordan endringen kan skje på en hensiktsmessig måte for alle deler av musikknæringen, og vil undersøke om det er mulig å etablere en ordning for frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret.

Statistikk og datagrunnlag.

Nøkkeltallene i norsk musikkbransje må dokumenteres med presis, offentlig og løpende oppdatert data for å øke forståelsen blant politikere, forskere, bransjen selv og samfunnet generelt. God statistikk er avgjørende for forståelsen, utviklingen og politikken rundt ethvert felt og det er ingen grunn til at ikke dette også skal gjøres i musikkbransjen.

Behov for en samlet eksportsatsing for kreative næringer.

Eksportpotensialet i musikk utvikles, og midlene til ordningene som stimulerer eksport, deriblant Music Norway, må økes. Tilskudd bidrar til å øke mengden og synligheten av norsk musikk i utlandet og er viktig for utviklingen av norsk musikkliv og eksportindustrien, men også for Norges omdømme i utlandet.

Vi i Musikkindustriens næringsråd jobber for at den norske musikkindustrien oppnår gode rammebetingelser, økte inntekter og økt sysselsetting basert på kunstnerisk virksomhet. Foruten det nevnte, mener vi at dette også må skje gjennom: 

• Den norske musikknæringen vil kunne styrkes ved å blant annet jobbe for og øke bruken av norsk musikk i strømmetjenester, på radio og i synkroniseringer til reklame, spill og film/TV. Omtale av musikk skapt i Norge er viktig for å sikre musikken og feltets synlighet i samfunnet.
• Alle i Norge skal i prinsippet ha like rettigheter, men musikere og andre selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) i musikklivet faller ofte gjennom det sosiale sikkerhetsnettet. Midlertidige arbeidsforhold og kombinasjonen av ulike tilknytningsmodeller bidrar også til at denne gruppen får mindre igjen for velferdsytelsene enn andre.

• En viktig del av dét å styrke den norske musikknæringen er ved anerkjennelse av det komplekse økosystemet og den nødvendige infrastrukturen som trengs for å profesjonalisere og utvikle musikkindustrien. Tilgang på egna lokaler er avgjørende del av dette økosystemet. Fra rekruttering til profesjonalisering er det behov for tilgang til rom for øving, produksjon og formidling over hele landet. Kultur- og musikkaktører har en unik evne til å bidra til å utvikle nye bydeler, nye områder og vitale lokalsamfunn. Det er viktig at dette anerkjennes og stimuleres - både med nasjonale virkemidler og i kommunal byplanlegging.

Vi setter stor pris på at representantene Lind, Almeland, Bjørlo, Melby og Raja løfter denne viktige saken for Stortinget. Det er på høy tid at Norge, som på mange måter er et kulturpolitisk foregangsland, også får på plass en samlet og målrettet politikk for kreative næringer.    

Som norsk musikklivs eksportorganisasjon kan vi bare bekrefte at det er stor etterspørsel etter norske kunst- og kulturuttrykk internasjonalt, og at potensialet for eksportinntekter er betydelig større enn det som realiseres i dag. Inntektene fra innspilt musikk har aldri vokst raskere, og store mengder ny, frisk investeringskapital har strømmet inn i den globale musikkindustrien de siste årene, særlig knyttet til salg av rettigheter. Enkelte analytikere mener at inntektene i den globale musikkbransjen kan vokse med opp mot hundre prosent i årene fram mot 2030. Driverne i denne veksten er i all hovedsak digitale: større betalingsvilje for strømming i modne markeder, videre vekst i framvoksende markeder, og større inntekter fra bruk av musikk i sosiale medier[1].

Det er ingen grunn til at ikke norske artister, utøvere, opphavere og musikkselskaper skulle kunne ta del i denne veksten. Men å konkurrere internasjonalt fordrer, som representantene selv er inne på, internasjonale rammebetingelser. Det har dessverre ikke de kreative næringene i Norge i dag. Ikke bare hindrer dette aktørene i den norske musikknæringen i å utnytte potensialet som ligger i internasjonalisering. Dagens rammebetingelser er direkte konkurransevridende, og fører til en økende kapital- og talentflukt, som følge av at norske musikkrettigheter flagges ut av landet.

Listen over hva som må på plass for å bedre situasjonen er kanskje lang, men bør likevel være overkommelig hvis vi mener alvor med å ville satse på de kreative næringene. De mer eller mindre samme kjernepunktene har da også blitt spilt inn av representanter for de kreative næringene gang på gang:

• En målrettet politikk for kreative næringer tuftet på næringspolitiske virkemidler, som blir iverksatt av et samordnet virkemiddelapparat
• En gjennomgang av mva-regelverket med sikte på opprydning og forenkling, hvor kulturtjenester må inn på laveste sats i mva-systemet
• En forbedret kapitaltilgang for kreative næringer gjennom å utrede nye og forbedre eksisterende låne- og garantiordninger, samt fondsstrukturer

Nå trenger vi handling.    

Tone Østerdal
direktør
Music Norway

[1] Trender i norsk og internasjonal musikkbransje – en kunnskapsoppsummering (2023), utarbeidet av Jostein Ryssevik i ideas2evicence på oppdrag for Music Norway

Kunstnernettverket samler 19 landsomfattende organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i Norge. Samlet har disse forbundene om lag 30 000 medlemmer. Nettverket arbeider med kunstnerpolitikk, med særlig vekt på kunstneres inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipend, vederlag og opphavsrett.

Kunstnernettverket hilser enhver form for satsing på kreativ næring velkommen, og stiller oss i all hovedsak bak forslagene fra Venstre. Vi takker for muligheten om å få komme i høring, og ønsker utdype noen av punkene.

Vi vil innledningsvis påpeke at utgangspunktet for all kreativ næring er skapende virksomhet utført av individer. Kunstnernes rolle som gründere innenfor de kreative næringene må også anerkjennes i utformingen av næringspolitiske virkemidler og økonomiske insentiver.

Dersom det skal foretas en kartlegging av eventuelle hindringer for næringslivets bruk av immaterielle rettigheter som beskrevet i punkt 9, ønsker vi at mandatet har oppmerksomhet rundt rettighetshaveres situasjon verden over i dag. Åndsverklovgivning settes stadig under press av store teknologiselskaper, ofte med adresse i California eller Kina. I denne stortingssesjonen skal etter planen DSM-direktivet implementeres. Intensjonen bak dette direktivet var å styrke rettighetshaverne i møte med «big tech», men to artikler – 3 og 4 – har vist seg å bli problematiske i møte med KI. Slik disse artiklene ligger an til å bli tolket, vil de gi opphavere et svakere vern enn dagens åndsverklov. Dette er i strid med Bern-konvensjonen. Norge står dermed i dilemmaet mellom å bryte direktivet eller Bern-konvensjonen og med det utredningsinstruksen. Dersom «eventuelle hindringer» skal utredes, er det derfor viktig å se dette i sammenheng mellom det som foreslås i punkt 8: – … med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter.

Kunstnernettverket er konsensusbasert, og vi har aldri tatt stilling til om vi ønsker en ansvarsoverføring fra Utenriksdepartementet til Kultur- og likestillingsdepartementet som foreslås utredet i punkt 2. Og selv om en organisasjon som beskrevet i punkt 3 umiddelbart høres veldig spennende ut, antar vi en slik konstruksjon ville fått konsekvenser for NAA (Norwegian Arts Abroad) -organisasjonene, og dette har heller aldri vært diskutert. Selv om det er vanskelig å være negativ til utredninger av dette, stiller vi oss – i alle fall inntil videre – avventende i disse spørsmålene.

Forleggerforeningens innspill til Dokument 8:20 S (2024-2025):

Representantforslag om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer

Forleggerforeningen takker for muligheten til å gi innspill til representantforlaget.

Den norske Forleggerforening er en interesseorganisasjon som ivaretar faglige, juridiske og økonomiske interesser for norske forlag. Forleggerforeningen har i dag nærmere 100 medlemmer, våre medlemsforlag representerer til sammen omtrent 85 prosent av norsk forlagsomsetning.  

Forleggerforeningen arbeider for å opprettholde og styrke forlagsbransjens kulturelle, rettslige og økonomiske rammevilkår, som er viktige virkemidler for å bevare og utvikle norsk språk og litteratur. Vi samarbeider tett med en rekke norske og internasjonale organisasjoner og institusjoner, og organiserer utvalg for en rekke ulike fagområder. Vi forvalter og utvikler bokgruppene, bransjestatistikk og kollektivt avtaleverk med blant andre bokhandler, forfattere, illustratører og oversettere.

Forslag 1:  egen organisasjon eller selskap for næringsstøtte og investeringsfond.

Forleggerforeningens medlemmer erfarer at Innovasjon Norges virkemiddelapparat ikke er tilstrekkelig for kreative næringer. Evalueringen av Kulturrådets satsing på kreative næringer[1] viser at ordningen som nå er nedlagt fungerte, tilsvarende virkemidler bør gjenopprettes.

For forlagsbransjen handler dette om å bidra til bedre utnyttelse av potensialet litteratur har for andre næringer, som dataspill, film, medier og reiseliv, og mer innovativ forlagsdrift. Innovasjon Norge (eller utførende organ for denne typen virkemidler) bør også samordnes med NORLA (Norwegian Litterature Abroad) slik at virkemiddelapparatet for kreative næringer videreutvikles for litteraturfeltet.

Forslag 2: vurdere overføring av konstitusjonelt ansvar for kulturfremme fra UD til KUD og tydeligere samarbeid og klare beslutningslinjer mellom departementene.

Forleggerforeningen har ikke synspunkter på hvordan regjeringen fordeler ansvar mellom departementer, men understreker at utenriksstasjonenes gjør godt arbeid for kulturfremme som ikke må nedprioriteres. Videre blir kreative næringer skadelidende når kulturfeltet nedprioriteres i ordningen med ekspertutsendinger i Norges delegasjon til EU.

Forslag 3: eget samlet oppdrag for eksport av kreative næringer med mål om å øke den norske markedsandelen internasjonalt.

Forleggerforeningen støtter forslaget.

Forslag 4: utvide nasjonalt statistikkprogram, som setter rammene for hva SSB og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om, til å måle innovasjon og omsetning for kreative næringer.

Forleggerforeningen støtter bedre statistikk for kreative næringer, herunder bedre offentlig statistikk for produkjon, omsetning og konsum i litteraturbransjen.

Forslag 5: utrede nærmere hvilke økonomiske insentiver som kan bidra til mer investeringskapital i kreative næringer.

Tjenester for profesjons- og kunnskapssektoren har hatt best innovasjon, dette skades når offentlige aktører går inn i et fungerende kommersielt marked (NDLA, FRIDA, aktører i UH-sektoren), dels med offentlig støtte.

Mer investeringskapital krever tydelig politikk om at markedet løser mest mulig, innovasjon på litteraturfeltet krever fungerende markeder der bokbransjen blir bedt om å løse mer av oppdraget selv. UH-markedet må også få tilsvarende rammevilkår som læremiddelmarkedet i grunnopplæringen.

Forslag 6: styrke insentivordningen for filmproduksjon og endre til regelstyrt refusjonsordning

Forleggerforeningen har ikke kommentarer til forslaget.

Forslag 7: utrede merverdiavgiftsgrunnlaget på kulturområdet (nullsats, lav sats og full sats)

Å beholde momsfritaket på bøker er vesentlig for å fremme salg og lesing av bøker på norsk, bokhandelen er den viktigste kanalen for å spre norsk litteratur.

Norsk litteratur har sammen med aviser og nyheter hatt merverdiavgiftsfritak i femti år, fra 2019 ble fritaket for litteratur utvidet fra papir til å også gjelde e-bøker og elektroniske lydbøker. Forarbeidene viser bred politisk enighet om merverdiavgiftsfritak som politisk virkemiddel, begrunnet med hensyn til språk, demokrati og kultur (NOU 2022:20, s. 340).

Dersom Kulturmoms innføres er det avgjørende å videreføre det mangeårige momsfritaket på litteratur og nyheter, for å unngå at færre leser. De som allerede leser lite vil rammes hardest. Momsfritaket gir i tillegg bredde i litteraturen fordi det styrker markedet som helhet, og kompenserer for den markedssvikten som følger av at det norske språkområdet er lite. Bokmoms kan også få negative konsekvenser for ytringsfriheten. Bortfall av fritaket kan føre til at færre stemmer kommer til orde, at viktige stemmer får en plattform mindre å ytre sine meninger i, og til at færre vil ha tilgang til ytringer i bokform. Se vårt høringssvar til Skattelovutvalget (NOU 2022:20).[2]

Forslag 8: utarbeide strategi for immaterielle verdier innenfor kreative næringer med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter.

Forslag 9: kartlegge hindringer for næringslivets bruk av immaterielle rettigheter i Norge.

Forleggerforeningen mener forslagene er viktige for å bidra til at et velfungerende marked både kan øke verdiskapingen basert på immaterielle verdier og rettigheter og på samme tid sikre norsk språk og kultur. 

Tjenester for profesjons- og kunnskapssektoren har hatt best innovasjon, i dag skades litteraturnæringen av lekkasje av rettigheter gjennom tvangslisensordninger som er mer inngripende i enn i andre nordiske land. Næringen må få bedre mulighet til å utnytte disse rettighetene.

For insentiver til ny produksjon der kommersielle aktører seriøst og forsvarlig kan utnytte immaterielle verdier kommersielt med kunstig intelligens (KI), må det legges til rette for effektiv utnyttelse som kompenserer rettighetshaverne.

For å styrke litteraturnæringens insentiver er det svært viktig at innføring av EUs digitalmarkedsdirektiv (DSM) i norsk rett anerkjenner produsentrettigheter også på litteraturfeltet. Regjeringen har foreslått å innføre DSM ved endring i åndsverkloven som øker bruken av tvangsbestemmelser og fribruksbestemmelser uten eller med svært lav kompensasjon. Dette svekker rettighetshavere juridisk og økonomisk og svekker insentivene. For å styrke verdiskapingen fremhever Forleggerforeningen i sitt høringssvar (tilgjengelig på regjeringens nettsider her[3]) bl.a. at:

• artikkel 16 må tas inn i norsk rett ved å anerkjenne utgiveres produsentrettigheter.
• klasseromsregelen må fjernes og undervisningsvirksomhet må gi avtalelisens forrang som i øvrige nordiske land, fremfor unntak som hemmer verdiskaping
• i tråd med digitalmarkedsdirektivet må det tydeliggjøres hvordan rettighetshavere praktisk kan «forbeholde seg retten» i forslagets § 50 e

[1]https://www.kulturdirektoratet.no/web/guest/vis-publikasjon/-/sluttevaluering-kulturell-og-kreativ-naering

[2]https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nou-2022-20-et-helhetlig-skattesystem/id2952276/?uid=e7e2a59f-7b5a-40ce-a804-b12dfb31dd56

[3]regjeringen.no/no/dokumenter/horing-om-endringer-i-andsverkloven-digitalmarkedsdirektivet-m.v/id3013710/?showSvar=true&consterm=&page=1&isFilterOpen=true