Fagfolk for en ny tid - med høyere yrkesfaglig utdanning

Kapittel 1.5.4: Endringen som er signalisert består i å styrke den statlige finansieringen av fagskolene ved å øke satsen for resultatbasert uttelling for gjennomførte studiepoeng.

Viktige eksportnæringer i Norge: Fiskeri, oppdrett, maritim virksomhet og olje- og gassnæringen har sin forankring i verdiskapningskjeden på kysten, ofte i tynt befolkede områder.

Finansieringsordning: En styrket finansieringsordning med «produksjonshonorar» vil ikke styrke distriktenes tilgang til kvalifisert arbeidskraft og utdanning. Et finansieringssystem som ikke hensyntar demografiske forhold kan føre til sentralisering av utdanninger, spesielt der verksted- og laboratorietrening er inkludert.

Små bedrifter: I tynt befolkede områder som Finnmark, Troms og Nordland består arbeidslivet av små bedrifter med mindre enn 10 ansatte. Disse bedriftene har begrensede muligheter til å bidra økonomisk til drift av fagskoler, noe som reduserer deres mulighet til å skaffe kompetanse lokalt.

I realiteten koster det omlag like mye å drifte det samme studietilbud med 20 studenter som 80 studenter.

Hvilke løsninger ser vi på finansieringsutfordringen

• 1) Vi håper demografi kan hensyntas i finansieringen slik at vi kan bygge hele Norge.
• 2) Etablere et grunntilskudd til administrasjon i forhold til fagskolens størrelse / antall tilbud.
• 3) Etabler differensierte driftstilskuddsordninger som hensyntar de reelle kostandene ved drift av et studietilbud, vedlikehold og oppgradering av utstyrspark, og innkjøp av tjenester til studenter, samt kompetanseutvikling for lærerstaben.

Unio takker for anledningen til å sende innspill til Utdannigs- og forskningskomiteen om Meld. St. 11 (2024 - 2025) Fagfolk for en ny tid.

Fagskolene må utvikles på egne premisser

Norsk fag- og yrkesopplæring, med brede innganger til videregående opplæring og spissing i løpet av opplæringsløpet, gir yrkesutdanning et kvalitetsstempel det er grunn til å være stolt av. Med Meld. St. 11 (2024 – 2025) Fagfolk for en ny tid får fagskolene er stort og nødvendig løft.

Unio støtter tiltakene i meldingen, som vi mener vil gi personer med yrkesutdanning bedre mulighet til ytterligere spissing og spesialisering, til gode for den enkelte og for samfunnet. Samtidig må vi passe på at vi ikke skaper et inntrykk av at yrkeskompetanse fra videregående opplæring ikke er godt nok i seg selv. Fagskolene skal primært gi tilbud om kompetanseheving for dem som allerede har en solid sluttkompetanse fra videregående opplæring. Unio vil presisere overfor Utdannings- og forskningskomiteen at dette er et perspektiv vi må ha med oss videre.

Meldingen legger godt til rette for nødvendige prosesser med å innplassere fagskolene i det høyere utdanningslandskapet. Det er likevel grunn til å påpeke at fagskolene er ulike både når det gjelder størrelse, tilbud og kvalitet. En videre utvikling må skje på fagskolenes premisser, og med god involvering av alle aktører i partssamarbeidet. Unio oppfordrer komiteen til å sikre at alle parter involveres godt i den videre prosessen.

Unio støtter meldingens betraktninger rundt forskjellene mellom høyere utdanning ved universiteter og høyskoler, og høyere yrkesfaglig utdanning ved fagskoler. Vi mener det er essensielt at fagskolene skal vokse og videreutvikles med utgangspunkt i den tette koblingen mellom arbeidsliv og fagmiljø, som kjennetegner fagskolene i dag.

Unio har merket seg meldingens henvisning til Meld. St. 19 (2023 – 2024) (Profesjonsmeldingen) og omtalen av profesjonsutdanningene i høyere utdanning i avsnitt 4.2.4, og vil sterkt understreke forskjellen mellom profesjonsutdanningene i høyere utdanning og fagskolenes praksisnære og erfaringsbaserte utdanninger. I Unios kommentar til Meld. St. 19 tok vi avstand fra den påståtte «akademiseringen» av profesjonsutdanningene. Vi vil anmode komiteen om å skille tydelig mellom profesjonsutdanningene i høyere utdanning og fagskoleutdanningene.

Egen yrkesfaglig søyle og innplassering på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammverk (NKR)

Regjeringen skriver at fagskolene skal kunne innplasseres på nivå 6 og 7 i NKR, men at fagskoleutdanning ikke bør utvikles i tråd med dagens NKR-nivå 6 og 7, fordi disse ble utviklet for å passe høyere utdanning.

Unio støtter dette, og at fagskolenes læringsutbyttebeskrivelser på nivå 6 og 7 tilpasses fagskolene. Det er særlig viktig at fagskolene bruker andre begreper enn universiteter og høyskoler for å forklare læringsutbyttet. Vi støtter derfor at begrepene «fagskolegrad» og «høyere fagskolegrad videreføres».

Unio mener meldingens vurdering av en egen søyle for det yrkesfaglige løpet vil være den beste løsningen for å kunne skille tydelig mellom den yrkesfaglige og den akademiske søylen.

ECTS

Unio mener det er viktig at regjeringen innhenter et solid kunnskapsgrunnlag om eventuell bruk av ECTS i høyere yrkesfaglig utdanning, og merker seg at det er satt ut et oppdrag til NIFU. I den videre prosessen er det viktig at Norges forpliktelser gjennom Bologna-samarbeidet legger premissene for hvordan norsk utdanning skal bruke ECTS-poeng. Det er viktig å merke seg at sammenlikninger mellom land ikke er umiddelbart mulig uten å se til landenes ulike utdanningssystemer. Unio ber komiteen legge til rette for at aktører i høyere utdanning bidrar med kompetanse i den videre prosessen.

Videre styrking av fagskolen

Andelen ungdom som velger et yrkesfaglig utdanningsløp er nå 54 prosent. Dette må gjenspeiles i utdanningssystemet. Fremdeles er det stor forskjell på hvor mye ressurser vi legger inn i utdanningsløpene. Med den nye fagskolemeldingen viser regjeringen både evne og vilje til å styrke og videreutvikle høyere yrkesfaglig utdanning.

 Fellesforbundet støtter helhjertet meldingens intensjon om å legge grunnlag for en yrkesfaglig søyle i utdanningen. Ved å åpne opp for tilbud også på nivå seks og syv i kvalifikasjonsrammeverket, øker vi attraktiviteten og kvaliteten i yrkesfagene. Det bidrar til utviklingsmuligheter som igjen vil motivere flere til å velge et yrkesfaglig utdanningsløp. Meldingen antyder flere sektorer med stort vekstpotensial innenfor yrkesfagsøylen. Forsvaret er en av dem. Vi mener fagskolen vil kunne vokse mye mer innen en rekke fagområder over hele landet. En slik vekst vil være helt nødvendig for å møte en bred kompetansereform for hele arbeidslivet. Fellesforbundet er særlig opptatt av tekniske fag. Skal vi lykkes med de omstillingene vi nå står ovenfor – grønt skifte og digitalisering – kreves nettopp en satsing på den yrkesfaglige utdanningen.

 Etter- og videreutdanning som samfunnsoppdrag

Fellesforbundet vil fremheve fagskolesektorens samfunnsoppdrag til å ta et særlig ansvar for etter- og videreutdanning. Vi står nå midt i en kraftig omstilling til grønne næringer. Utviklingen i teknologien går raskere enn noen gang. Flere av Fellesforbundets bransjer kjenner på denne omstillingen hver dag. Gjennom Bransjeprogrammene for industri- og byggenæringen og Industrifagskolen (administrert av HK-direktoratet i samarbeid med partene), har vi erfaringer med at utviklingen av korte tilbud, godt forankret i partssamarbeid på bedriftene, gir aktiv deltakelse til nytte for den enkelte, bedriften og bransjen. Det er avgjørende at fagskolene tar en viktig rolle i dette arbeidet når kapasitet og tilbud skal og må oppskaleres.  

 Kvalitetskriterier - finansiering

Det er videre viktig at veksten i antall studieplasser skjer gjennom vekt på høy kvalitet. Vi imøteser derfor det utviklingsarbeidet som meldingen legger opp til. Et viktig stikkord er her selv-akkrediterende institusjoner. Vi vil også vektlegge betydningen av at de offentlige fagskolene i fylkene sikres gode økonomiske rammer gjennom statlige bevilgninger, slik at studiepoengproduksjon i seg selv ikke kun blir en driver for økonomi. Uansett valg av finansieringsmodeller må EVU og korte moduler finansieres på en slik måte at det er mulig for fagskolen og ta en ledende rolle som EVU-tilbyder i Norge.

Videre er det viktig med et gratisprinsipp som i alle fall gjelder de offentlige fagskolene.

 Kvalitet henger også sammen med gjenkjennbare titler og begreper knyttet til grader. For at de skal gjenspeile nivået i forhold til kvalifikasjonsrammeverket og læringsutbyttebeskrivelser, mener vi yrkesbachelor og yrkesmaster kommuniserer godt som titler. Det er viktig at dette skjer gjennom å styrke og utvikle fagskolens egenart som leverandør av arbeidslivsrelatert og praksisnær utdanning, og ikke ved at fagskolen skal tilpasse seg til en akademisk tradisjon.

Økt volum må skje i tråd med næringslivets behov. Vi mener det er viktig å fremheve fagskolen som høyere yrkesfaglig utdanning først og fremst for kandidater med yrkesfaglig bakgrunn, gjennom formelt fag-/svennebrev eller lang praksis. For å unngå helt stengte dører også for andre grupper, er det viktig med gode systemer for realkompetansevurdering. Her kan andre grupper være aktuelle, også i et inkluderingsperspektiv.

Forholdet til mesterbrevutdanning

Også mesterbrevutdanningen er høyere yrkesfaglig utdanning, fortrinnsvis for håndverkere i en rekke fagretninger. Mesterbrevordningen bygger på de samme prinsippene som er lagt til grunn for mesterbrevkvalifikasjonene. Den norske mesterbrevkvalifikasjonen bør innplasseres på nivå 6 i NKR på linje med andre sammenlignbare europeiske mesterkvalifikasjoner.

Forholdet til yrkesfaglig utdanning på videregående nivå

Det er også viktig at fagskolesektoren kommuniserer godt med yrkesfaglig videregående opplæring, både den skolebaserte delen og den bedriftsbaserte. Vi tror at fylkeskommunen som skoleeier kan spille en enda viktigere rolle i å sikre hele yrkesveien fra videregående opplæring til den livslange læringen gjennom arbeidslivet. Også her spiller treparts-samarbeidet inn som avgjørende for å sikre kvalitet og relevans i fagene.

Nasjonalt senter for yrkesfag tror vi kan få en viktig rolle som nasjonal katalysator for en helhetlig yrkesvei i utdanningen, og binde de ulike nivåene sammen på tvers av sektorer og bransjer, for hele landet. 

Arbeidslivets parter må være tydelige premissleverandører for sektoren

I utviklingen av sektoren legges det til grunn en rekke utredningsoppdrag, både i forhold til form og innhold. Fagskolesektorens samfunnsoppdrag skal blant annet konkretiseres for å møte den nye tiden.

Rammene for denne blir helt avgjørende for videre prioriteringer innen sektoren. Det er derfor viktig at partene sikres eierskap til utredningsarbeid gjennom aktiv deltakelse.

Det er ikke nok bare å kvittere arbeidet ut gjennom høringer og referansegrupper.

Delta takker for muligheten til å komme med innspill til denne viktige stortingsmeldingen. Delta organiserer en rekke ulike yrkesgrupper med fagutdanning, og fagskolen er en viktig vei til videreutdanning og karriereutvikling for mange av våre medlemmer

Samfunnet står overfor store utfordringer når det gjelder blant annet teknologisk utvikling, befolkningsendringer, globalisering, ressurstilgang og miljø- og klimasituasjonen. Kompetanse er et av de viktigste svarene for å møte disse endringene.

Det ligger et stort potensial i at alle ansatte i mye større grad får utviklet, verdsatt og brukt sin kompetanse. Skal vi klare den nødvendige omstillingen i arbeidslivet må alle yrkesgrupper involveres i kompetanseutviklingen.

Her vil høyere yrkesfaglig utdanning på fagskole spille en avgjørende rolle. Gjennom sin nærhet til arbeidslivet, tilbyr fagskolene en praksisnær og relevant videreutdanning for mange yrkesgrupper. Fagskolene har vært i vekst over tid, noe som må forsterkes framover.

Delta hadde med dette som utgangspunkt store forventinger til stortingsmeldingen om høyere yrkesfaglig utdanning, og vedtok også en egen resolusjon om dette på vår kongress. Her forventet vi blant annet at meldingen skulle fokusere på fortsatt vekst og bedre finansiering, og at det skulle utarbeides et nytt utdanningssystem med to søyler hvor høyere yrkesfaglig utdanning utgjør en egen søyle parallelt med dagens høyere akademiske utdanning.

Med dette som utgangspunkt opplever vi at meldingen langt på vei svarer ut våre forventinger og vi støtter de fem hovedgrepene i meldingen :

• Øke satsen for resultatbasert uttelling for gjennomførte studiepoeng
• Gi fagskolene mer handlingsrom gjennom rammetildeling av driftsmidler
• Åpne for at høyere yrkesfaglig utdanning kan tilbys på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og innføre en egen yrkesfaglig søyle
• Legge frem et forslag om å endre fagskoleloven for å tydeliggjøre fagskolenes samfunnsoppdrag
• Bygge ut kapasiteten i høyere yrkesfaglig utdanning i tråd med kompetansebehovene i hele landet

Slik sett vil meldingen kunne bidra til en sterkere fagskolesektor og at flere av våre medlemmer kan nyttiggjøre seg av relevant og god videreutdanning.

Knytte til økning i antallet studieplasser er det avgjørende og ha tydelige ambisjoner om å bygge ut fagskolen og høyrere yrkesfaglig utdanning innenfor helse og oppvekst, og dermed styrke  kvaliteten på tjenestene. Innenfor helse er dette også relevant i lys av det pågående arbeidet for en bedre oppgavedeling  mellom yrkesgruppene , hvor høyere yrkesfaglig utdanning utvilsomt vil spille en viktig rolle.

Vi ønsker avslutningsvis å være tydelige på at meldingen må følges opp av en styrking av rammebetingelse for offentlig tjenesteyting. Mange av våre medlemmer og tillitsvalgte i offentlig tjenstyting melder tilbake om knappe ressurser, stort arbeidspress og at økonomien er et av de viktigste hindringene for vellykket kompetanseutvikling. Dersom man skal ta mantraet om livslang læring på alvor vil det kreve en omfattende styrking av de økonomiske rammebetingelsene for offentlig tjenesteyting.

Med vennlig hilsen

Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS

Trond Ellefsen

Forbundsleder Delta.

Forum for kunstskolene (Kunstskolene) består av 11 kunstskoler fra hele landet, og representerer i denne sammenheng 7 fagskoler: Ytre kunstfagskole, Kunstskolen i Bergen, Kunstskolen i Stavanger, Einar Granum Kunstfagskole, Designinstituttet, Det Tverrfaglige Kunstinstitutt og Asker kunstfagskole.

Kunstskolene er generelt positive til regjeringas satsing på fagskolesektoren i meldingen, men vil kommentere kort noen tiltak som er spesielt viktig for våre skoler.

Øremerket tilskudd til tolv private fagskoler
Kunstskolene er svært positive til at regjeringen vil videreføre ordningen med øremerket tilskudd til kunstfagskolene. Det at disse skolene skjermes mot årlige regionale prioriteringer er viktig da de er små, kulturbærende fagskolene med et nasjonalt nedslagsfelt, og bidrar til kreative og innovative ferdigheter og en mangfoldig kompetanse i samfunnet.

Vi ser at det framover kan være behov for å justere de øremerkede tilskuddene, slik at også kunstfagskolene kan utvikle sine utdanningstilbud basert på etterspørsel i yrkesfeltet. Det er i dag noe ulikt nivå på tilskuddene. Om det blir aktuelt, ønsker kunstfagskolene å delta i arbeidet med å finne gode løsninger. Gjennom vårt samarbeid i Forum for kunstskolene har vi allerede gjort et grunnarbeid på dette området.

Tydeliggjøring av fagskolenes samfunnsoppdrag
Fagskolemeldingen foreslår å tydeliggjøre fagskolenes samfunnsoppdrag i fagskoleloven. Dette synes vi er et godt forslag, men vi vil understreke viktigheten av å ivareta mangfoldet i fagskolesektoren når samfunnsoppdraget utformes. Kunstutdanningene bidrar i stor grad til samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft, selv om arbeidslivets behov er mindre målbart i vårt fagfelt. Fagskoleloven §4 har i dag en god beskrivelse, og kunstneriske prinsipper må også i framtiden inkluderes som del av grunnlaget.

Prioritering ved tildeling av utviklingsmidler
Vi mener at alle akkrediterte fagskoler bør ha rett til å søke utviklingsmidler, også skoler som ikke har fagområdeakkreditering i dag. De fleste kunstfagskolene er små, men sammen ivaretar vi viktige fagtradisjoner innenfor kunst og kultur. Forum for kunstskolene utgjør et nasjonalt skolenettverk for kunstfag. Skolene har i dag et tett samarbeid, og som helhet representerer de et bredt og rikt fagmiljø. Vi har positiv erfaring med å søke utviklingsmidler til felles kvalitetsutvikling, og ønsker sterkt at denne muligheten skal videreføres.

Relevant arbeid for studenter i kreative fag
Fagskolemeldingen viser til at studenter fra kreative fag i langt mindre grad går ut i relevant arbeid. Dette mener vi gir et feil inntrykk av yrkesdeltagelsen i vårt fagområde. Mange av våre studenter finner sin vei mot yrkeslivet gjennom kunstfagskolene, og noen tar videre utdanning med fordypning innen samme fagområde som deretter fører til relevant arbeid som kunstnere, designere, arkitekter, håndverkere og andre viktige aktører innenfor kunst og kultur. Studenter innenfor kunstfag jobber i større grad frilans eller som selvstendige næringsdrivende, og finansierer noen ganger sitt kunstneriske arbeid gjennom annet arbeid.

LO – høringsinnspill fagskolemeldingen
Regjeringen har lagt frem et forslag til en ny fagskolereform som vil løfte høyere yrkesfaglig utdanning i lang tid framover. Hovedgrepet er at høyere yrkesfaglig utdanning skal tilbys på et høyere nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dette er en historisk seier for sektoren og en nødvendig utvikling i tråd med arbeidslivets behov. Dette vil bidra til å fjerne opplevelsen av blindvei for unge som velger yrkesfag og fagarbeidere som ønsker å ta videreutdanning. Men viktigst av alt vil det føre til at vi endelig kan bygge yrkesveien helt til topps i utdanningssystemet som et likeverdig alternativ til det akademiske løpet.

En egen yrkesfaglig søyle
Regjeringen foreslår at det skal utvikles fremtidige utdanningstilbud på nivå seks, som tilsvarer bachelorutdanning og på nivå syv som tilsvarer mastergradsutdanning. LO vil vise til at NOKUT allerede i 2011 foreslo opprykk for toårige fagskoleutdanninger, til nivå 6.1 i NKR. Det tilsvarer høgskolekandidat. LO mener at dette fortsatt er fornuftig, og foreslår at dette legges til grunn i det videre arbeidet. Samtidig må de fremtidige utdanningene på nivå 6 og 7 være basert på fagskolenes egenart. Det er derfor helt avgjørende at regjeringen går inn for å utvikle en to-søylemodell, med egne læringsutbyttebeskrivelser som er tilpasset en utdanning som er praktisk orientert og nært på arbeidslivet.

Mesterbrevene i Norge bygger på mange av de samme prinsippene som er lagt til grunn for mesterkvalifikasjonene i de øvrige landene. Den norske mesterkvalifikasjonen bør derfor innplasseres på nivå 6 i NKR på lik linje med andre sammenlignbare europeiske mesterkvalifikasjoner. 

Yrkesveien må bygges helt ferdig
LO ser frem til oppfølgingen av fagskolereformen der det blir viktig å utrede hvordan vi skal utvikle yrkesbachelor og yrkesmaster. LO mener at regjeringen også må legge grunnlaget for opprykk til faghøyskole.

I Europa har de løst det med gradsbetegnelse på forskjellige måter. Begrepen som brukes er alt fra yrkesbachelor til «Professional Bachelor«. Dette er ikke det samme som gradene til universiteter og høgskoler. Men de skal være likeverdige søyler og et godt alternativ til den akademiske utdanningsveien, som er det arbeidslivet har behov for. I tillegg vil LO vise til at begrepene «bachelor» og «master» riktignok ble innført som et resultat av Bolognaprosessen, men at hele poenget var å lage begreper som alle kunne forholde seg til.  På universitetene finner vi også at disse begrepene brukes med ulike betegnelser som «Bachelor of Science» i naturvitenskapelige fag, «Bachelor of Arts» og «Bachelor of Letters» i humanistiske fag.

LO mener at neste utviklingstrekk må være å få en ny institusjonskategori som kan betegnes som faghøyskole. Det må på plass for å bygge den yrkesfaglige utdanningsveien helt ferdig. En slik opprykksordning finnes for akkrediterte høyskoler som ønsker å bli universiteter. Opprykk til faghøyskole vil også sikre en bedre balanse mellom akademisk og yrkesrettet høyere utdanning. Faghøyskolen må videre være en pådriver for fagutvikling og innovasjon innenfor sine fagområder, men uten de kravene om forskning og forskningsbasert undervisning som UH-sektoren har.

ECTS
LO er glad for at statsråd Sigrun Aasland har kommet oss i møte når hun sier at hun vil åpne døren for at Norge i fremtiden kan gå inn for at høyere yrkesfaglig utdanning kan inngå i European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). Bologna-samarbeidet tok inn dette (short cycle qualifications) allerede i 2015 og flere land i EU bruker det. Så må Norge selvsagt skrive dette slik at det er tilpasset fagskolene egenart, samtidig er statsrådens åpning for dette helt avgjørende for den videre prosessen. En slik kobling til ECTS vil gi høyere yrkesfaglig utdanning anerkjennelse i Europa og styrke mobiliteten til fagskolestudentene. Konvertering av studiepoeng til ECTS vil også føre til at arbeidslivet kan få godkjent kompetansen til arbeidstakere når de skal konkurrere om anbud internasjonalt. Dette vil styrke vår konkurranseevne og sikre fremtidige arbeidsplasser. På dette grunnlag håper vi at Stortinget kan be regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kan kobles til ECTS.

Opptrappingsplan
I år har rekordmange søkt yrkesfag, og det gir håp om å få flere fagarbeidere som arbeidslivet trenger i viktige bransjer og sektorer.  Dette må følges opp med å bygge en tydelig vei fra videregående yrkesopplæring. Meldingen svarer på dette, med å tydeliggjøre en utdanningsvei for dem som har et fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående opplæring. En del av disse mangler et tilsvarende utdanningstilbud på fagskolene, og det er derfor et stort behov for fremtidig vekst i høyere yrkesfaglig utdanning, både i dybden og i bredden.

LO har etterlyst en ytterligere opptrappingsplan for flere studieplasser på fagskolene. Regjeringens satsing på nye studieplasser har muliggjort et opptak på om lag 5 800 flere fagskolestudenter. Disse er helt riktig prioritert innenfor tekniske fag, helse- og velferdsfag og områder som er viktige for det grønne skiftet. Men vi trenger langt flere studieplasser i fremtiden, for å nå målet om en bedre balanse mellom yrkeskompetanse og akademisk kompetanse. LO mener det derfor må jobbes videre med å få på plass en mer omfattende opptrappingsplan, som kan imøtekomme det store og udekkede kompetansebehovet i arbeidslivet

Bedre finansiering og gratisprinsippet
LO har lenge påpekt at studieplassene ikke er fullfinansiert. Det er derfor svært positivt at regjeringen vil øke satsen for resultatbasert uttelling med 16 000 kroner til 38 000 koner per gjennomførte studiepoengsenhet. Ny samlet sats for statens tildeling av nye studieplasser blir dermed 127 000 kroner, noe som tilsvarer en vekst på 14 prosent fra dagens nivå. Regjeringen har også styrket tilskuddsordningene for utviklingsmidler med 20 millioner kroner og bransjeprogram med om lag 165 millioner kroner. Samtidig mener vi at det må utredes nærmere om det bør innføres et lovpålagt gratisprinsipp for høyere yrkesfaglig utdanning som det er for akademisk utdanning. Det må ses i sammenheng med en styrking av de fylkeskommunale fagskolene. Det vil gjøre det mulig å innføre gratisprinsippet for de offentlige fagskolene.

Fagskolereformen siker likeverdighet
Regjeringens nye fagskolereform er en seier i en lang kamp for å bygge en yrkesvei som kan bli et fullverdig og likeverdig alternativ til universitets- og høgskoleutdanning. Med dette kan vi få en gjennomgående yrkesfagvei som starter i grunnskolen, via videregående yrkesfag til høyere yrkesfaglig utdanning.

For Trude Tinnlund, LO-sekretær.

Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding som peker ut en tydelig og ambisiøs retning for fagskolene.  Et hovedtrekk i meldingen er at den bygger opp om en tydelig utdanningsstruktur med en klar arbeids- og oppgavedeling mellom høyere utdanning og fagskolen.  Dette mener Utdanningsforbundet er positivt.

Støtter to parallelle søyler i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR)

Utdanningsforbundet støtter at fagskolene må få større fleksibilitet til å utvikle utdanninger som kan gi studentene et mer komplekst læringsutbytte og kompetanse som blir nødvendig for å løse oppgavene i et fremtidig arbeidsliv.   Vi er positive til at det åpnes for at høyere yrkesfaglig utdanning kan utvikles i tråd med NKR-nivå 6 og 7, i tillegg til NKR-nivå 5.   Dette forutsetter at fagskoleutdanning ikke utvikles etter dagens NKR-nivå 6-8 fordi disse beskrivelsene ble utformet for å passe universitets- og høyskoleutdanning og behovene samfunnet har for den forskningsbaserte kompetansen.

 Hvis fagskolen skal ha et høyere NKR-nivå enn i dag, må det utvikles nye overordnede læringsutbytte- eller nivåbeskrivelser, slik det foreslås i meldingen.  Det betyr at fagskolen må utvikle utdanninger som er i tråd med de nye overordnede læringsutbyttebeskrivelsene. Som i dag. må utviklingen av læringsutbyttebeskrivelsene være forankret i konkrete behov i arbeidslivet.

 Vi slutter oss til at parallelle nivåbeskrivelser med to søyler er best for å synliggjøre arbeidsfordelingen mellom fagskoleutdanning og høyere og universitets- og høyskoleutdanning. En slik struktur vil vise både sammenheng og likeverd mellom fagskolen og UH.  

 Samtidig er også søylemodellen best egnet til å få frem ulike muligheter for progresjon innenfor det norske utdanningssystemet.  Når praksisnær opplæring samles i en søyle, vil det tydeliggjøre en utdanningsvei for dem som har et fag, -svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående opplæring.

Viktig med ulike gradsbetegnelser

Utdanningsforbundet mener at endringene i NKR ikke skal føre til innføring av nye gradsbetegnelser. Utdanningsforbundet mener at dagens gradsbetegnelse med fagskolegrad og høyere fagskolegrad tydeliggjør de to søylenes egenart og muligheter for progresjon i høyere yrkesfaglig utdanning.  Betegnelsene «bachelor» og «master» er beskyttet i Lov om høyere utdanning og er knyttet til Bologna-prosessen, som er et europeisk samarbeid for å videreutvikle europeisk høyere utdanning.

Ulike titler mellom de to søylene er viktig for å tydeliggjøre at yrkesfaglig utdanning og akademisk utdanning gir ulike kvalifikasjoner.  Like gradsbetegnelser vil forvirre og kan skape problemer for studenter som tror at de med en «yrkesbachelor» kan gå videre derfra til en master på universiteter og høgskoler eller motsatt.  

ECTS i fagskolen

Utdanningsforbundet mener i utgangspunktet at det er problematisk å knytte studiepoengene i fagskole til ECTS.  Disse er knyttet til Bologna- samarbeidet om høyere utdanning.  Som det pekes på i meldingen, er det usikkert hvilke konsekvenser en eventuell bruk av ECTS vil kunne ha for fagskoleutdanning.  Vil en slik endring medføre at fagskolene må orientere seg sterkere mot forskning og utdanning og gå på bekostning av fagskolens egenart?  Det er også usikkert hva slags betydning bruk av ECTS i fagskolen vil ha for arbeidsdelingen mellom UH og fagskolen.  Vi er kjent med at det er igangsatt et arbeid for å utrede mulige konsekvenser ved å knytte ECTS til fagskolen med mål om å få et bedre beslutningsgrunnlag.  I dette arbeidet blir det spesielt viktig å legge til rette for at aktører i høyere utdanning med erfaring og kjennskap til ECTS- og Bologna-samarbeidet bidrar inn med sin kompetanse.

Lærerutdanning

Utdanningsforbundet støtter regjeringens initiativ til at lærerutdanningen for fagskolelærere styrkes og er tilgjengelig i hele landet.   I meldingen vises det til at det er færre lærere per student enn tidligere og at andelen med godkjent lærerutdanning har gått ned.  Målet om at fagskolene skal kunne tilby mer komplekse utdanninger vil også stille nye krav både til lærernes faglige og pedagogiske kompetanse.

Utdanningsforbundet mener at det bør stilles nasjonale krav til pedagogisk kompetanse for lærere i fagskolen. Vi mener at universitets- og høyskolesektoren må få et ansvar for å utvikle et pedagogisk tilbud eller lærerutdanning for fagskolelærere.  Arbeidet bør utvikles i sammenheng med revideringen av rammeplaner for lærerutdanningene.  Pedagogikk og didaktikk er forskningsbaserte fag som hører til i universitet- og høyskolesektoren, og derfor er det UH som fortsatt skal ha ansvar for å tilby ulike typer lærerutdanninger, også for fagskolelærere.

Vennlig hilsen

Utdanningsforbundet

Thom Jambak                                                                 Kristin Vik

2. nesteleder                                                                  seniorrådgiver

Tekna er fagforeningen for 112 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge.

Tekna er opptatt av teknisk utdanning. Innspillet er knyttet til utvikling av fagskolen innenfor de tekniske fagene.

Tekna anerkjenner at det er behov for flere fagarbeidere, også med faglig påfyll fra fagskolene gjennom erfaringsbasert opplæring i fagskolene.

Bruken av begrepene akademisk versus en praktisk utdanning må nyanseres. Ingeniørutdanningene i UH-sektoren er akademiske i den forstand at de er forskningsbasert, men utdanningene er også svært praktiske. Det er tett samarbeid med næringsliv i profesjonsutdanningene.

Det er en vesensforskjell mellom en fagskoleutdanning og en høyskole-universitets-utdanning. Allerede i dag råder det en forvirring om hva som faktisk ligger av kunnskap og kompetanse i de ulike utdanningene. Rammeplanene for ingeniørutdanningen gir klare beskrivelser av kandidatenes kompetanse, en kompetanse som bygger på fordypning i STEM-fagene. Ingeniørfag er å tilegne seg solid innsikt i å utføre beregninger. Dette er ikke en del av fagskoleutdanningen.

Rammeplanen for ingeniørutdanningene beskriver kunnskapen en ingeniør skal ha etter studiet. Dette innholdet skiller seg vesentlig fra fagskoleutdanningen. For elever, arbeidsgiver og for samfunnet vil det være mest ryddig og minst forvirrende hvis man dedikerer ingeniørtittelen til de ingeniørene som har kompetanse i tråd med rammeplanene.

Tekna mener høyere fagskoleutdanning innen tekniske fag ikke skal benevnes som ingeniør. Tekna har flere erfaringer med at det råder stor uklarhet om kvalifikasjoner med ingeniørtittelen.

Tekna benytter anledningen til å påpeke utfordringer det vil gi å fjerne rammeplanene i ingeniørutdanningene.

Det må fremgå tydelig for omverdenen, både for arbeidslivet og for elevene som skal velge studieretning, egenarten de to søylene, fagskoleutdanning og høyskole-universitetsutdanning, står for, og den ulikhet i faglig kompetanse som ligger i utdanningene.

Tekna mener det må fremgå tydelig for arbeidsgivere og for rådgivere og karriereveiledere, forskjellene på de to foreslåtte søylene og ber om at det utarbeides grundig veiledningsmateriale.

Regjeringen ønsker å åpne for at høyere yrkesfaglig utdanning kan tilbys også på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og innføre en to-søylemodell.

Det er viktig av hensyn til studiesøkere og arbeidsgiver at fagskoleutdanninger og universitetsutdanninger ikke forveksles. Derfor må titlene på fagskoleutdanningen ikke være for like titlene i høyere utdanning. Å innføre en bachelor- og mastertittel på et erfaringsbasert utdanningsløp vil undergrave det faktum at disse titlene er forbeholdt den forskningsbaserte utdanningen.

Tekna mener man ikke bør omtale videreutdanning for fagarbeider for henholdsvis yrkesbachelor og yrkesmaster og støtter regjeringen i at «det er avgjørende å unngå forvirring rundt gradsbetegnelser for at kandidatene fra begge utdanningstypene lykkes med å formidle sin kompetanse overfor arbeidsgivere, og for at flere i arbeidslivet får et bevisst forhold til høyere yrkesfaglig utdanning».

Vi står nå midt i en realfagskrise med lav rekruttering til STEM-fagene i høyere utdanning. Dette får store konsekvenser for svært mange viktige samfunnsområder i fremtiden, og det er bred enighet om at det skal mobiliseres for økt rekruttering til teknologistudier på høyskole- og universitetsnivå.

Tekna mener Stortinget må understreke at behovet for rekruttering til teknologi er stort og etterlyse tiltak for økt rekruttering i tråd med det Stortinget stilte seg bak i behandlingen av opptaksmeldingen våren 2024.

For å møte samfunnets behov for arbeidskraft med høyere realfaglige utdanning, er det nødvendig at det legges et godt grunnlag i videregående skole med valg av studieforberedende og fordypning i realfag. I dag velger mer enn halvparten yrkesfag. Vi trenger gode fagarbeidere, men fagutdanning gir ikke beregningskompetanse som utdanning på ingeniør- og sivilingenørnivå for personell som prosjekterer og kontrollerer viktig infrastruktur og installasjoner innenfor bygg, energi og samferdsel for å ivareta samfunnets behov når det gjelder sikkerhet og miljø.

Teknologiutvikling og teknologisk innovasjon i samfunnet bygger på solid og forskningsbasert kompetanse innenfor realfag. Eksempelvis bruk og utvikling av kunstig intelligens, sensorteknologi til sivile og militære formål og helseteknologi.”

En yrkesmaster vil være vesensforskjellig fra det en ingeniør/sivilingeniør har av kunnskap og kompetanse for å løse disse oppgavene. Det er derfor svært uheldig om man tror at økt rekruttering til høyere yrkesfaglig utdanning vil løse det behovet vi har for høyere grads studenter fra høyskoler og universitet.

Tekna mener det må stimuleres til at flere fagarbeidere velger høyere utdanning i UH-sektoren. De har et godt grunnlag for å gå videre på et bachelor-løp, men de må da tilfredsstille kravene til fordypning i realfagene, gjennom forkurs eller TRES-ordningen.

Vi trenger kandidater med kunnskap og erfaring i vitenskapelige metode, som kan fremskaffe løsninger med et solid beregningsgrunnlag, som kan forholde seg til, strukturere og vurdere store tekstmengder osv. Teknologiutviklingen, de banebrytende innovasjonene og paradigmeskiftene i dag hviler på dyp kunnskap i matematiske metoder, eksempelvis kunnskap innenfor KI eller kvantedatamaskiner. Erfaringsbasert innebærer å se bakover – forskningsbasert betyr å tenke framover.

Tekna mener det er behov for en tydeliggjøring av samfunnets behov før man igangsetter en større utbygging av høyere fagskoleutdanning.

Tekna er bekymret for at økt satsning på fagskolene på sikt vil redusere bevilgninger til forskning og forskningsbasert utdanning. Det er allerede signaler om at den lovede bevilgningsøkningen til fagskolene ikke er tilstrekkelig, og at man vil ha gratisprinsippet innført også for fagskolene. Det kan bli en utfordring å sikre rekruttering av faglig sterke undervisere til både fagskoler og UH-sektoren.

Rekrutteringen av studenter til ingeniørutdanningen har gått ned de siste årene, av ulike grunner. Det vil være svært uheldig for samfunnet hvis elever velger høyere yrkesfaglig utdanning fremfor et profesjonsstudium. Ungdomsskole-elever må bevisstgjøres forskjellen på utdanningene før de tar sine valg.

Siste tall fra samordna opptak viser at et flertall av elevene nå søker seg til yrkesfaglige utdanning. Vi vet også at barnekullene går ned og tilgangen på studenter til STEM-fagene fra andre land er sterkt svekket med innføring av studieavgift på utenlandsstudenter. En endring med bortfall/kompensasjon av avgiften som varslet i systemmeldingen, vil ikke få effekter før om flere år. Vi har allerede mistet to kull med utenlandsstudenter.

Det er bred enighet om at vi har en realfagskrise som må håndteres. I Sverige er det nettopp vedtatt en omfattende realfagssatsning med helt konkrete mål. Tilsvarende ser vi kommer fra EU. Til tross for enighet i Norge om rekrutteringsutfordringen vi har til tekniske og naturvitenskapelige fag, har vi ikke klart å mobilisere og vedta en samlet tiltakspakke for å møte utfordringen.

Tekna mener Stortinget må be regjeringen om å igangsette arbeidet med en gjennomgående realfagsatsning for økt rekruttering til STEM-fagene i høyere utdanning.   

Det er i dag en fin ordning gjennom Y-veien for overganger mellom fagutdanning og høyere utdanning. Y-veien sikrer rekruttering av kandidater med god forståelse av praksisfeltet, samtidig som den sikrer at kandidatene har et tilstrekkelig faglig nivå i realfag for å kunne gjennomføre en forskningsbasert utdanning på høyskole- og universitetsnivå.

Tekna mener Y-veien må styrkes og at det igangsettes tiltak for å sikre rekruttering til høyskole og universitet fra elever med fagbrev.

NHO takker for muligheten til å gi våre innspill til fagskolemeldingen. Det er veldig positivt at Regjeringen har hatt fokus på fagskolesektoren og nå legger frem en egen melding til Stortinget. Partene i arbeidslivet jobber tett opp mot høyere yrkesfaglig utdanning, og er opptatt av at fagskolene får gode rammer for utvikling, slik at de kan bidra til å tette kompetansebehovet i næringslivet. Norske bedrifter har stort behov for fagskoleutdannede. I 2024 manglet NHO-bedriftene om lag 9 000 fagskoleutdannede.  

I høringssvaret vil NHO trekke frem utvalgte tiltak som NHO er positive til at gjennomføres, forutsetninger for at tiltakene skal ha effekt, samt viktige tillegg. Overordnet opplever NHO meldingen som god, med viktige grep som vil dra fagskolesektoren i riktig retning fremover. 

Det er positivt at meldingen foreslår å tydeliggjøre samfunnsoppdraget til fagskolene. NHO støtter at dette etableres på bakgrunn av kravene i loven til fagskoleutdanning. NHO er også positive til en ekstern utredning av kvalitetsbegrepet i høyere yrkesfaglig utdanning. En slik utredning burde vektlegge tilknytningen til arbeidslivet og se på utdanningens nytte for arbeidslivet. 

NHO støtter meldingens forslag om å åpne opp NKR, slik at fagskolene skal kunne tilby utdanning på nivå 6 og 7. Dette er i tråd med NHOs tidligere innspill og bygger på et godt grunnlag fra NOKUTs evaluering av NKR, samt andre rapporter. NHO mener det er kompleksiteten i læringsutbyttebeskrivelsene som skal være førende for hvilket nivå utdanningen skal ligge på.  

Meldingen foreslår å gjennomgå begrepsbruken for emner og utdanninger i høyere yrkesfaglig utdanning. Det er NHO positive til. En slik gjennomgang må ha som formål at begrepene som brukes skal kommunisere godt til studenten og til arbeidslivet om hva utdanningen inneholder, og unngå begrepsforvirring.  

NHO er også positive til Regjeringens forslag om å innføre kompetanselån. Dette vil bidra til å gjøre etter- og videreutdanning mer tilgjengelig for flere. Forslaget om å innføre gjeldssletteording i distriktene i Lånekassen mener NHO er et lite effektivt tiltak og lite effektiv bruk av offentlige midler.  

Meldingen tar også til ordet for å synliggjøre høyere yrkesfaglig utdanning gjennom å styrke kunnskapen om fagskoleutdanning blant rådgivere og veiledere. Dette har NHO vært opptatt av lenge og ser det som et viktig tiltak både for økt rekrutering til fagskolesektoren, men også for å styrke attraktiviteten til fag- og yrkesopplæringen i videregående opplæring.  

NHO støtter også forslaget om å undersøke og redegjøre for konsekvenser av å eventuelt ta i bruk ECTS i høyere yrkesfaglig utdanning. Dette har vært viktig for mange fagskoler lenge, og noe Nasjonalt Fagskoleråd har hatt fokus på.  

NHO er opptatt av at fagskolene har tilstrekkelig med ressurser til å tilby relevant utdanning av høy kvalitet. Det er derfor positivt at meldingen foreslår å øke finansieringen. Det er dessuten viktig med en god organisering hos fylkeskommunen, slik at disse midlene kommer helt ut til fagskolene. 

For å løse fremtidens kompetanseutfordringer, må fagskolene kunne dekke nasjonale og regionale kompetansebehov. For å kunne balansere dette, ser NHO behov for at det gjøres moderate endringer i modellen for tildeling av studieplasser. NHO oppfordrer derfor Stortinget til å be Regjeringen om å se på muligheten for en ny modell for tildelingen av nye studieplasser i fagskolesektoren. Dette bør gjøres sammen med partene i arbeidslivet. En ny modell må ha som ambisjon å ivareta både nasjonale og regionale kompetansebehov, og redusere utfordringen med fylkeskommunens dobbeltrolle som skoleeier for offentlig fagskole og kompetanseforvalter. 

Innledning

Arbeidsgiverforeningen Spekter mener Fagskolemeldingen inneholder mange positive forslag. På et overordnet nivå vil Spekter støtte satsingen på fagskoler og det videre arbeidet med å utvikle en sektor som skal bidra til å gi arbeidslivet godt kvalifisert arbeidskraft.  

Spekter hilser derfor velkommen en videre satsing på fagskolesektoren. Det er viktig å utvikle karriereveier også for de med yrkesfaglig utdanning, og så langt har veksten i fagskolesektoren vært i tråd med det som er arbeidslivets behov.

Finansieringen av fagskoleutdanningene

Spekter er opptatt av god og forutsigbar finansiering av studietilbudene. En utfordring for fagskolene har vært at mange studier har vært for svakt finansiert, og vi har tidligere ment at god finansiering er like viktig som en vekst i antall studieplasser. Spekter har ikke full oversikt over hvordan de foreslåtte tiltakene for finansiering vil slå ut, men når det nå foreslås endringer som økt sats for resultatbasert uttelling for gjennomførte studiepoeng, så legger vi til grunn at dette totalt sett vil styrke finansieringen av tilbudene.

Fagskolenes samfunnsoppdrag og begreper

Fagskolene spiller en stadig viktigere rolle i lokal, regional og nasjonal sammenheng, og de blir et stadig viktigere instrument for fylkeskommunenes arbeid med kompetanseutvikling. Også for arbeidslivet blir fagskolene viktigere enn tidligere. Spekter støtter derfor at det legges frem et forslag som tydeliggjør fagskolenes samfunnsoppdrag.

Det samme gjelder begreper som brukes i sektoren, slik som emner og moduler. Det vil være viktig å etablere begreper som er felles for hele sektoren, og som kommuniserer tydelig overfor studenter og arbeidsgivere hva som menes.

Kunnskapsgrunnlag og kunnskap om fagskoletilbudene

Spekter mener at fagskolene vil kunne ta en viktigere rolle som arbeidsmarkedstiltak, og støtter meldingens forslag om å etablere et bedre kunnskapsgrunnlag på dette området.

Det er også en kjensgjerning at fagskolene er lite kjent blant rådgivere og veiledere i skole og ulike offentlige etater. Spekter støtter at det må arbeides for å synliggjøre fagskolene, slik at fagskoleutdanning blir et mer reelt valg når elever, studenter, arbeidstakere og andre skal foreta utdanningsvalg.

Tildelingen av studieplasser

Det knytter seg utfordringer til utdanninger som gjerne gis ett sted i Norge, men som har hele landet som nedslagsfelt. Dette er sårbare utdanninger, og det bør sikres at slike tilbud sikres finansiering nasjonalt ut over den enkelte fylkeskommunes prioriteringer og ansvar for regional kompetanseutvikling. Hvis modellen for tildeling av studieplasser skal endres bør det skilles på nasjonale og regionale kompetansebehov og identifiseres utdanninger med et nasjonalt nedslagsfelt.

Fagskolene må beholde sitt særpreg

Det er svært viktig at fagskolesektoren fortsetter å tilby utdanninger som er i tråd med arbeidslivets behov, det vil i hovedsak si kortere utdanninger som kan kombineres med det å være i jobb. Når det nå åpnes opp for å tilby utdanninger på et høyere nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), må det unngås at dette fører til utdanninger med unødvendig kompleksitet og lengde.

Det er i dag høy fleksibilitet med tanke på varigheten av fagskoleutdanninger innenfor rammen på to år, og det er stor grad av fleksibilitet med tanke på desentraliserte og nettbaserte studier. Denne fleksibiliteten må beholdes.

Meldingen er klar på hva som ligger i å åpne kvalifikasjonsverket til nivå 6 og 7, og hva som er intensjonen bak å etablere en yrkesfaglig søyle. Spekter støtter forutsetningene som ligger til grunn, og vil presisere følgende:

• Forslaget om å etablere en yrkesfaglig søyle parallelt med den akademiske søylen må ikke resultere i at fagskolesektoren blir et speilbilde av UH-sektoren. Det er viktig å holde fast ved at fagskolene i hovedsak gir videreutdanninger for de med fag- og yrkeskompetanse, og ikke beveger seg i en retning med lengre grunnutdanninger, slik som i UH-sektoren.
• Ved å åpne kvalifikasjonsverket for nivå 6 og 7 i NKR vil det bli mulig å tilby utdanninger som ikke lenger har begrensningen nivå 5 i dag har, forutsatt at det er et behov i arbeidslivet som tilsier dette. Det betyr ikke at et stort antall fagskoleutdanninger «konverteres» til nivå 6, de aller fleste fagskoleutdanninger vil sannsynligvis fortsatt være på det som i dag er nivå 5. Det betyr heller ikke at det i dag er et stort behov for fagskoleutdanninger på nivå 6 som går ut over rammen på to år. Men det betyr at fagskolene på sikt kan tilby større bredde og variasjon i tilbudet og ikke være bundet av strukturelle hindringer hvis behovene i arbeidslivet tilsier tilbud basert på mer komplekse læringsutbyttebeskrivelser.

Fagforbundet er Norges største fagforbund med over 400 000 medlemmer. Vi representerer arbeidstakere i en rekke sektorer, inkludert kommunale, fylkeskommunale, statlige og private virksomheter. Medlemmene jobber i mange forskjellige yrker, fra helse- og omsorgssektoren til utdanning, transport, og tekniske tjenester.

Vi takker for invitasjon til høring i Stortinget.

Det er vel kjent at det er behov for flere fagarbeidere og et system for etter- og videreutdanning som er tilpasset arbeidslivets behov. Fagforbundet mener "Fagfolk i hele Norge – med høyere yrkesfaglig utdanning" er et godt og viktig skritt i retning av å få dette til. Meldingen representerer et betydelig løft for fagskolesektoren og høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) i Norge. Fagforbundet mener denne meldingen tar arbeidslivets behov på alvor. Fagskolesektoren bidrar til spesialisering innenfor samfunnskritiske områder med store behov for kompetanse, som for eksempel helse, oppvekst- og velferd, brann- og redning samt IT-sikkerhet. Fagskolene bidrar også til raskt å dekke spesifikke regionale behov. Å styrke høyere yrkesfaglig utdanning, slik regjerningen gjør i meldingen, er et viktig skritt for å sikre regionale arbeidskraftbehov. 

Yrkesbachelor og yrkesmaster

Vi støtter forslaget om å tilby høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Dette er et viktig skritt for å sikre videreutdanning for fagarbeidere. En gjennomgående yrkesfagvei, som starter i grunnskolen, via videregående yrkesfag til høyere yrkesfaglig utdanning vil sikre at flere får mulighet til å utvikle sin kompetanse og bidra til et mer fleksibelt og inkluderende utdanningssystem.

Fagforbundet har lenge etterlyst en gjennomgående yrkesfagvei, slik vi ser i andre land. Høyere yrkesfaglig utdanning bidrar til å heve kompetansen blant ansatte og styrke tilbudet i helsesektoren og oppvekstsektoren. Ved å tilby for eksempel yrkesbachelor og yrkesmaster på fagskolene, kan flere studenter få tilgang til høyere utdanning, spesielt de som foretrekker en mer praktisk og yrkesrettet tilnærming. Dette er et viktig skritt for å møte arbeidslivets økende behov for kompetent og spesialisert arbeidskraft, som kan gå rett ut i jobb.  Dette vil altså gi våre medlemmer nye muligheter til å ta etter- og videreutdanning for å styrke sin kompetanseprofil i et arbeidsliv som er i stadig endring.

Samtidig vil vi understreke at det først og fremst dekker et behov i arbeidslivet. Endringene i høyskolesektoren de senere årene har etterlatt seg et hull med få muligheter for spesialisering for praktikerne. Utbygging av fagskolesektoren generelt og mulighet for videreutdanning til nivå 6 og 7 spesielt, er et riktig skritt på veien til flere fagarbeidere, som arbeidslivet etterspør. Muligheten for å ta en bachelorgrad på fagskolene vil gi flere tilgang til høyere utdanning og bidra til å møte arbeidslivets behov for spesialisert kompetanse. Vi viser også til forslag fra LO om mulighet til å etablere faghøyskoler, som vi støtter.

Vi vil på det sterkeste anbefale at de nye gradene omtales som yrkesbachelor og yrkesmaster. Dette kommuniserer på en måte som er kjent for arbeidslivet hvilket omfang utdanningene ligger på.

Finansiering

Fagforbundet er positive til regjeringens forslag om å øke satsen for resultatbasert uttelling med 16 000 kroner til 38 000 kroner per gjennomførte studiepoengsenhet. Dette vil bidra til en større grad av fullfinansiering av studieplassene i høyere yrkesfaglig utdanning.

Opptrappingsplan

Fagforbundet støtter opptrappingsplanen for flere studieplasser på fagskolene. Arbeidslivet har et stort behov for flere ansatte med fagskoleutdanning, spesielt innen helse- og oppvekstsektoren. Behovet for kompetent arbeidskraft øker raskt de neste årene, og det er avgjørende at vi sikrer tilstrekkelig antall fagskoleplasser for å møte denne etterspørselen. 

Vi oppfordrer til fortsatt fokus på å bygge ut kapasiteten i høyere yrkesfaglig utdanning og sikre en tydelig utdanningsvei for dem med fag- eller svennebrev fra videregående opplæring. Samtidig vil vi understreke at opptrappingstakten ikke må gå på bekostning av kvaliteten på utdanningene. Vi støtter tiltakene i meldingen som dette.

Fagforbundet erfarer at stram kommuneøkonomi og lav bemanning, særlig i kommunale helse- og oppveksttjenester, gjør det vanskelig for arbeidsgiver å legge til rette for at ansatte får tatt videreutdanning.  Å spare inn på utgifter til kompetanseheving er en dårlig strategi på lang sikt og Fagforbundet er bekymret for konsekvensene det vil få både for kvaliteten på tjenestene og mulighetene til å rekruttere fagfolk i en situasjon med mangel på arbeidskraft.

ECTS
En kobling til ECTS vil gi fagskoleutdanning anerkjennelse i Europa og styrke mobiliteten til fagskolestudentene. Vi tror ikke en kobling til ECTS til vil rokke ved fagskolenes egenart. Stortinget bør be regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kan kobles til ECTS.

Innledning

Handel og Kontor i Norge (HK Norge) organiserer bredt i det private næringslivet, og vi representerer arbeidstakere innen en rekke bransjer. Mange av våre medlemmer jobber i bransjer med solide utdanningstilbud, men for vår aller største medlemsgruppe – de som jobber i varehandelen – er bildet et annet. 

Allerede på fagbrevnivå er utdanningstilbudene for varehandelen mangelfulle og lite anerkjente, og dette danner et svakt grunnlag for utvikling av høyere yrkesfaglige utdanninger. Skal vi lykkes med målene i denne stortingsmeldingen, må vi også bygge nedenfra med relevante og tilgjengelige fagutdanninger, og sikre en tydelig sammenheng videre inn i fagskolesystemet. Vi må også tenke fagskoleutdanninger som ikke bygger på fagbrev, for å treffe de som trenger det. 

Stortingsmeldingen viser til at en stor andel av de som jobber i omstillingsutsatte næringer og virksomheter, har yrkeskompetanse fra videregående opplæring. Dette er ikke tilfellet for varehandelen, som tross alt er den nest største sysselsettersektoren i Norge, etter helse og omsorg. 

Varehandel og det grønne skiftet 

En av de viktigste driverne for omstilling i arbeidslivet er det grønne skiftet. Hvis vi skal nå klimamålene våre, må forbruket ned og kjøpsvaner endres. Vi må kjøpe mindre, reparere mer og forlenge levetiden på varer. Dette vil prege fremtidens varehandel, og skape behov for ny og videreutviklet kompetanse – særlig innen sirkulærøkonomi og håndverksfag relatert til vedlikehold, reparasjon, verdikjeder og bærekraftig produksjon. 

I tillegg til det grønne skiftet vil også digitalisering og kunstig intelligens (KI) være kraftige drivere for omstilling i varehandelen. Dette påvirker alt fra kundekommunikasjon og lagerstyring, til analyse, planlegging og salgsstrategier. Skal ansatte møte disse endringene med trygghet og kompetanse, må utdanningstilbudene favne bredere – og inkludere teknologiforståelse, dataanalyse, digital samhandling og KI-relaterte verktøy. 

Fagskolene må spille en nøkkelrolle i denne omstillingen. Det krever at politikerne tar styring, og setter retning for hvilke utdanningstilbud som skal utvikles – også i sektorer som i dag har et svakt utdanningsgrunnlag. Her må det tenkes nytt.  

Det betyr at vi må utvikle utdanningsløp for bransjer som i dag står uten formell eller anerkjent kompetansestruktur – som varehandelen – og vurdere hvordan fag- og videreutdanning kan se ut. For eksempel kan dette være fagskoleutdanninger innen sirkulær varehandel, digital kundebehandling, bærekraftige verdikjeder, eller teknologidrevet lagerlogistikk. Tilbudene må utvikles i tett samarbeid med partene i arbeidslivet, og gjenspeile reelle kompetansebehov i bransjen. 

Varehandelen sysselsetter i dag over 360 000 mennesker. De som jobber der, skal også ha en plass i fremtidens arbeidsliv. Vi vet at lavtlønnede og ansatte med lav utdanning får minst faglig påfyll i løpet av yrkeslivet – og at de også er mest utsatt for å falle ut av arbeidslivet. Dette understrekes tydelig i den nylig framlagte NOU-en fra Kompetansereformutvalget. 

Regjeringens ambisjon om at fagskolene skal få en større og mer sentral rolle i utdannings- og kompetansepolitikken er god, og det må følges opp i praksis. Det må utvikles relevante utdanninger der det i dag finnes få eller ingen tilbud, slik at vi unngår et økende gap mellom de med mye og lite utdanning. Det handler om sosial rettferdighet, men også om å sikre arbeidskraft og kompetanse i hele arbeidslivet.  

HK Norge mener at det er behov for å utvikle fagskoletilbud innen blant annet: 

• Bærekraft og sirkulærøkonomi i varehandel 

• Digital kundebehandling og salgsledelse 

• Bransjespesifikke kurs i bruk av ny teknologi og KI 

• Bransjespesifikke kurs i reparasjon og vedlikehold  

Utdanning i arbeidslivet  

Et hovedtema i både den forrige og den nye kompetansereformen er livslang læring og videreutdanning mens man er i jobb. Det er et fint prinsipp, men per i dag er det for mange som faller utenfor. Rundt en tredjedel av de sysselsatte i Norge har videregående skole som høyeste fullførte utdanning. For dem må utdanningstilbudene være tilgjengelige, relevante og gjennomførbare i kombinasjon med arbeid. 

Partssamarbeid er helt sentralt i dette arbeidet – og det vet regjeringen, som har gitt den nyeste kompetansereformen undertittelen "Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet". I praksis handler det ofte om to ting: tid og finansiering. 

Det er urealistisk å forvente at en lavtlønnet arbeidstaker med lav utdannelse skal ta seg ett eller flere år fri fra jobb – med lån i Lånekassen – for å gå tilbake til skolebenken. Derfor må det utvikles mer fleksible tilbud, som kan tas parallelt med jobb. Her har bransjeprogrammene vist seg som en god modell. 

Avslutning 

Fagskolene må rustes til å bli en reell motor for livslang læring i hele arbeidslivet – også for de som har svak tilknytning til utdanningssystemet fra før. Det krever: 

• Politisk vilje til å bygge nye tilbud i bransjer som i dag står uten. 

• Reelle muligheter for å ta utdanning mens man står i arbeid. 

• Faglig innhold som bidrar til det grønne skiftet, i samarbeid med partene i arbeidslivet. 

Vi håper disse perspektivene tas med i det videre arbeidet med meldingen, og stiller oss til disposisjon for videre dialog. 

Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener ulike deler av utdanningssystemet dekker ulike kompetansebehov i samfunnet. Det er formålstjenlig med en tydelig arbeidsdeling. NSF støtter meldingens grep for å øke kvalitet og kapasitet i fagskolesektoren. Samtidig må ikke styrking av høyere yrkesfaglig utdanning gå på bekostning av høyere utdanning, som gir samfunnet kritisk kompetanse, bl.a. for å få helse- og omsorgstjenestene til å fungere. NSF fraråder en utvikling som gjør høyere yrkesfaglig utdanning likere høyere utdanning og som dermed svekker egenarten til fagskolene, preget av fleksible, oppgave- og yrkesrettede utdanninger svarende til arbeidslivets behov.

1. Egenarten mellom utdanningstypene må ivaretas
Fagskoleutdanning og høyere utdanning dekker ulike kompetansebehov. NSF er kritisk til en politikk som gradvis utvanner forskjellene. Dersom høyere yrkesfaglig utdanning i for stor grad etterligner høyere utdanning, kan fagskolenes kjerne – kortere, praktisk orienterte utdanninger som kan tas i et arbeidsforhold – svekkes. Dette vil i sin tur kunne redusere fagskolenes attraktivitet for studenter og arbeidsliv. Sykepleierutdanning er en bachelorutdanning der halvparten av utdanningen foregår i praksis i helse- og omsorgstjenestene. Det er dermed ikke slik at høyere utdanning ikke kan være yrkesrettet. Høyere utdanning har imidlertid en kompleksitet i læringsutbytte som gir en annen type kompetanse enn mer oppgaveorienterte fagskoleutdanninger.

NSF oppfordrer komiteen til å tydelig understreke at utvikling og styrking av høyere yrkesfaglig utdanning ikke må svekke fagskoleutdanningenes egenart eller gå på bekostning av høyere utdanning, som også tilbyr praksisnær, akademisk utdanning. Ulike utdanningstyper gir ulik kompetanse, og arbeidslivet trenger flere typer kompetanse.

2. Begrensninger i overgangen mellom utdanningsnivåene
Meldingen er tydelig på at overganger mellom fagskoleutdanning og høyere utdanning må bero på en individuell faglig vurdering fra utdanningsinstitusjonene. NSF mener dette er et godt prinsipp. Visse typer læringsutbytte forutsetter vitenskapelig metode og teoretisk fordypning som ligger i høyere utdanning, og derfor er det ikke alltid faglig forsvarlig å gi full uttelling for fagskoleutdanning ved overgang til universitets- og høyskoleutdanning. En slik differensiering sikrer at kandidater som tar utdanning på ulike nivåer, får relevant kompetanse for arbeidslivet, uten at noen av utdanningstypene undergraves. Det er positivt og viktig at meldingen er tydelig på forskjellen i læringsutbytte mellom fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanninger.

3. Advarsel mot akademisk drift og bruk av ECTS for fagskoleutdanninger
NSF mener det er viktig at økte ambisjoner for fagskolesektoren ikke fører til “akademisk drift” hvor fagskoleutdanningene ubevisst utvikles i retning av høyere utdanning. Av denne grunn er vi kritiske til innføring av ECTS-poeng i fagskolesektoren. Regjeringen peker i meldingen på usikre konsekvenser for bruk av ECTS i fagskolesektoren, og at det kan føre til at fagskolene orienterer seg mot forskning og forlenger utdanningene til tre- og fireårs gradsutdanninger. NSF vil understreke meldingens budskap om tydelig arbeidsdeling mellom fagskoler, høyskoler og universiteter for å sikre at samfunnet har tilgang til arbeidskraft med ulik kompetanse.

Med forslaget om at fagskoleutdanning får en egen søyle i kvalifikasjonsrammeverket, bør ambisjonen være å tilby gode karriereveier innenfor denne søylen – ikke å omforme fagskoleutdanning til å ligne på universitets- og høyskoleutdanning.

NSF oppfordrer komiteen til å understreke at bruk av ECTS i høyere yrkesfaglig utdanning ikke er ønskelig siden dette kan svekke fagskoleutdanningenes egenart og praktiske profil.

4. Egne gradstitler
Fagskolene bør konsentrere seg om arbeidslivets behov og sin praksisnære tilnærming. Hovedtyngden av fagskoleutdanning vil fremdeles ligge på nivå 5 i kvalifikasjonsrammeverket, med noen spesialiserte tilbud på nivå 6 og 7. NSF støtter at disse nivåene benytter egne gradstitler og ikke kalles bachelor og master, slik også Universitets- og høgskolerådet (UHR) foreslår. Dette er viktig for å unngå forvirring i arbeidslivet og hos den enkelte.

Oppsummering

• Behold egenarten: Fagskolenes mandat må vernes om. Sektoren fungerer nettopp fordi utdanningene er fleksible, yrkesrettede og tett knyttet til arbeidslivet. NSF oppfordrer komiteen til å tydelig understreke at utvikling og styrking av høyere yrkesfaglig utdanning ikke må svekke fagskoleutdanningenes egenart, og at ulike utdanningstyper gir ulik kompetanse. Arbeidslivet trenger flere typer kompetanse.
• Overganger mellom utdanningssystemene må bero på individuelle faglige vurderinger: NSF støtter meldingen i at overganger fra fagskole til høyere utdanning bør baseres på faglige vurderinger av om læringsutbyttet fra fagskoleutdanning kan innpasses i høyere utdanning.
• Hindre akademisk drift: NSF oppfordrer komiteen til å understreke at bruk av ECTS i høyere yrkesfaglig utdanning ikke er ønskelig siden dette kan svekke fagskoleutdanningenes egenart og praktiske profil.
• Styrk fagskolene på egne premisser: Fagskoleutdanning på NKR-nivå 6 og 7 bør få egne gradstitler, i tråd med fagskolens særpreg.

Akademikerne er hovedorganisasjonen for personer med utdannelse på masternivå eller mer. Akademikerne har 13 medlemsforeninger med til sammen over 280 000 medlemmer.

Godt utgangspunkt

Akademikerne mener fagskolemeldingen gir et godt utgangspunkt for å utvikle fagskolene videre. Akademikerne støtter at det åpnes for at høyere yrkesfaglig utdanning kan tilbys på NKR-nivå 6 og 7. To separate søyler, med egne nivåbeskrivelser, er etter vårt syn et viktig premiss i denne sammenheng.

Må unngå begrepsforvirring og akademisering av fagskoleutdanningene

Akademikerne mener at

• fagskolene må utvikle sitt eget begrepsapparat. Dette er viktig for å synliggjøre og tydeliggjøre arbeidsdelingen mellom fagskoleutdanninger og universitets- og høyskoleutdanninger, og for å unngå forvirring og misforståelser blant studenter og arbeidsliv.
• en kobling mot ECTS er feil vei å gå. Det vil kreve mye ressurser for fagskolene, og kunne føre til en akademisering av fagskoleutdanningen

Nærmere begrunnelse under.

Gradstitler som bachelor og master må forbeholdes høyere utdanning

I dag snakker man om henholdsvis fagskolestudium for studier på opptil et halvt år, fagskolegrad for ettårige utdanninger, og høyere fagskolegrad for toårige. Når man har fullført en høyere fagskolegrad på 120 studiepoeng får man generell studiekompetanse. Dette illustrerer forskjellen på studiepoeng fra fagskole og fra universitet eller høyskole.

Enkjelte har tatt til orde for at man ved fagskolestudium på nivå 6 og 7 kan ta i bruk titler som yrkesbachelor og yrkesmaster. Det vil bidra til å viske ut skillet mellom UH og fagskoler, og skape forvirring omkring gradsbenevnelsene. Når det åpnes for at fagskolene kan tilby utdanning på nivå 6 og 7 i fagskolesøylen, er det viktig at vi skaper et klart skille mellom de to søylene som tydelig viser at det ikke er det samme og at de ikke er kompatible med hverandre. Her vil språk og benevnelser ha mye å si, og lignende titler gir uttrykk for at det er ekvivalenter når det i praksis ikke er det. Vi erfarte dette med skiftet fra fagskolepoeng til studiepoeng i 2018, og vi bør ikke gjøre samme feilen på ny. Selv sju år etterpå erfarer mange universiteter og høyskoler at søkere tror de har høyere utdanning fordi de har studiepoeng.

Akademikerne mener at fagskolene må skille seg fra universiteter og høyskoler, og at gradsbenevnelsene må være en del av dette. Vi trenger et utdanningslandskap hvor de ulike aktørene utfyller hverandre og i sum tilbyr den kompetansen samfunnet og arbeidsmarkedet etterspør. Det krever arbeidsdeling, samarbeid og et språk som bidrar til klarhet og unngår forvirring for studenter, arbeidsgivere og samfunn.

Om ECTS, og hvorfor ikke knytte fagskolene til det

ECTS er et system som brukes i høyere utdanning i Europa for å gjøre studier og kurs mer transparente og sammenlignbare på tvers av land. Å integrere fagskoleutdanninger i dette systemet er utfordrende og svært ressurskrevende.

Land som har forsøkt å integrere ECTS i yrkesfaglige utdanninger har møtt flere utfordringer:

1. Kulturelle og strukturelle forskjeller: Ulike utdanningssystemer og arbeidsmarkedskulturer kan gjøre det vanskelig å standardisere ECTS på en enhetlig måte.
2. Kompleksitet i implementering: Å forstå og implementere ECTS kan være komplekst for både utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere. Dette har ført til motstand mot endring og en langsom implementeringsprosess i noen land.
3. Ressursbehov: Implementeringen av ECTS krever ressurser i form av tid, penger og kompetanse. Dette har vært en utfordring for mindre utdanningsinstitusjoner og bedrifter.
4. Kvalitetssikring: Å sikre at læringsutbytte og kvalifikasjoner oppfyller de nødvendige standardene på tvers av land har vært utfordrende. Dette krever et robust system for kvalitetssikring og samarbeid mellom ulike aktører.

Å koble yrkesfaglige utdanninger til ECTS er komplekst og vil kreve mye ressurser fra institusjonene. Å integrere yrkesfaglige utdanninger i et system som er laget for høyere utdanning, vil også kunne føre til en akademisering av fagskolene. Det vil verken være i fagskolenes eller samfunnets interesse.

Det finnes allerede et EU-system som er utarbeidet for studentutveksling innenfor yrkesfaglig utdanning på alle nivåer, kalt European Credit system for Vocational Education and Training (ECVET). ECVET er en del av EU’s innsats for å forbedre kvaliteten og transparensen i yrkesutdanning og opplæring, og det komplementerer andre europeiske verktøy som ECTS og EQF (European Qualifications Framework).

I stedet for å integrere høyere fagskoleutdanning med ECTS, bør man heller se hen til hvilke systemer som allerede finnes for å dekke deres behov. En kobling mot ECVET vil være mye enklere for institusjonene, og langt mindre ressurskrevende. Da kan institusjonene heller bruke sine tilmålte ressurser på sitt kjerneoppdrag – å utvikle og drifte gode, arbeidslivsrelevante utdanningstilbud til studentene.

Til Stortingsmelding 11 (2024–2025): Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning

Innledning

Forbundet Styrke vil berømme regjeringen for å ha lagt frem en etterlengtet stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning. Dette er et stort løft og en viktig reform som vil styrke hele det norske utdannings- og kompetansesystemet og samtidig bidra til å sikre konkurransekraften i våre viktigste eksportnæringer.

Meldingen gir et tydelig signal om at høyere yrkesfaglig utdanning skal anerkjennes som en likeverdig del av det høyere utdanningssystemet. Vi støtter særlig meldingenes satsing på finansiering, innføringen av et to søyle-system med HYU på NKR nivå 6 og 7, men er kritiske til at ECTS skal utredes og ikke innføres. Samlet sett er dette starten på en ny epoke for norsk fagkompetanse.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk nivå 6 og 7 – en gamechanger for norsk konkurransekraft

Innføringen av et to søyle-system og NKR-nivå 6 og 7 i høyere yrkesfaglig utdanning er et veivalg og en gamechanger som vil få stor betydning for Norges konkurransekraft. Våre medlemsgrupper innen industri og eksportnæringen har lenge etterspurt mer avanserte, praksisnære utdanninger. Dette er nå i ferd med å bli en realitet. Samtidig stiller vi spørsmål til de manglende faglige begrunnelsene til hvorfor det ikke åpnes for nivå 8 nå som NKR skal revideres?

Det er avgjørende at innholdet i disse utdanningene utvikles på fagskolens egne premisser og i tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Vi anbefaler at titlene Yrkesbachelor og Yrkesmaster benyttes – dette er et politisk valg som tydeliggjør utdanningens nivå og samtidig presiserer at det er en yrkesfaglig høyere utdanning, ikke en akademisk høyere utdanning.

ECTS – internasjonal anerkjennelse og mobilitet

Som en del av Bologna prosessen var Norge i 2015 med på å inkludere høyere yrkesfaglig utdanning, «Short Cycle Educations, EQF level 5» i det europeiske utdanningsområdet (EHEA) og European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). Dette var en endring fra ECTS User Guidelines i 2012 hvor ECTS var forbeholdt EQF nivå 6-8. Likevel gjenstår det å implementere dette i praksis. Det er derfor uheldig at regjeringens utredning kun skal vurdere om – og ikke hvordan – ECTS skal innføres.

ECTS handler ikke om innhold, men om å måle arbeidsinnsats og gjøre utdanninger sammenlignbare på tvers av land og utdanningstyper (akademisk og yrkesfaglig). Å stå utenfor ECTS svekker både mobilitet, samarbeid og faglig anerkjennelse for studenter i høyere yrkesfaglig utdanning – og det undergraver ambisjonen om internasjonalisering.

På dette grunnlag håper vi at Stortinget kan be regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge skal kobles til ECTS.

Finansiering

Forbundet Styrke er fornøyd med at meldingen legger opp til styrket finansiering av høyere yrkesfaglig utdanning, herunder økte satser og overgang til rammefinansiering. Det er avgjørende at sektoren får forutsigbarhet og økonomisk handlingsrom til både å sikre kvalitet og tilpasse seg arbeidslivets behov.

Samtidig mener vi det fortsatt mangler en tydelig opptrappingsplan som svarer på arbeidslivets behov for fagskoleutdannede, og helhetlig kostnadsberegning av ulike studieløp. Dette blir særlig viktig nå som det skal utvikles nye studietilbud på nivå 6 og 7. Vi anbefaler at komiteen ber regjeringen komme tilbake med dette.

Videre bør prinsippet om gratis utdanning gjelde fullt ut også for høyere yrkesfaglig utdanning – her er meldingen et steg i riktig retning.

 Avslutning

Vi oppfordrer komiteen til å følge opp stortingsmeldingen med tydelige vedtak som sikrer videre utvikling og likeverd for høyere yrkesfaglig utdanning. Dette handler ikke bare om utdanningspolitikk – det handler om fremtidens arbeidsliv og Norges evne til å levere i toppklasse.

Merknad: Stortinget ber regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS. Utredningen som er igangsatt knyttet til tiltakspunkt 25 skal bidra med forslag til hvordan en ECTS-tilkobling best kan etableres og implementeres.

De siste årene har det kommet en rekke utredninger/analyser av kompetansebehovet, som NHOs kompetansebarometer, SSB, Kompetansebehovsutvalget og i Stortingsmeldinger. Alle disse er relativt samstemte om at behovet for fagarbeidere og håndverkere er det mest presserende. Anslagene viser at vi vil trenge rundt 90 000 fagarbeidere innen 2035.

Det er gledelig å registrere at en stadig økende andel av ungdomskullene søker seg til yrkesfaglige programmer i videregående opplæring.

Som det slås fast i meldingen må alle med videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning kunne videreutdanne seg og spesialisere seg gjennom hele livet. Og meldingen peker da på fagskoleutdanning som den arenaen de har tilgang på for å få formell videreutdanning og livslang læring.

Men å oppnå Mesterbrev er også en naturlig karrierevei for fagarbeidere. For å oppnå Mesterbrev må den enkelte utvikle sine praktiske ferdigheter, de lærer om faglig ledelse slik at de kan føre videre faglig kunnskap og erfaringer til kommende mestere, de lærer om bedriftsledelse og de fordyper seg i sitt fag.

Slik er Mesterbrev med på å legge grunnlag for at vi kan beholde dyktige fagarbeidere i sitt fag.

Likevel er mesterbrevordningen en underkommunisert karrierevei for fagarbeidere. I politikkutformingen ser vi få spor av at mesterbrevordningen er en bit av puslespillet for en helhetlig kompetansepolitikk, også her i denne meldingen.

Mesterbrevordningen har i dag om lag 70 mesterfag, og vi har over 13 000 mestere. Og ordningen er forankret i Mesterbrevloven som en høyere yrkesfaglig lederkvalifikasjon. Siden etableringen av mesterbrevloven og mesterbrevordningen i 1987 har nær 50 000 fagarbeidere oppnådd Mesterbrev.

Menon (rapport nr 50/2023) fant at landets mesterbedrifter (i 2021) samlet sysselsatte rundt     70 000 personer, og hadde en verdiskaping på 51 mrd. kroner. De samme bedriftene legger grunnlag for om lag 32 mrd. kroner i betalt skatt.

Men først, fremstillingen av mesterbrevordningen i boks 4.2 er klart uriktig på avgjørende punkt om Mestertittelens status som formell kvalifikasjon, og den gir misvisende fremstilling av akkrediterte fagskoleutdanninger som vilkår for tildeling av Mesterbrev.

Mestertittelen er en lovfestet tittel, jf. mesterbrevloven, og angir en formell kompetanse eller kvalifikasjon, tildelt og registerført av Mesterbrevnemnda som er et statlig organ med særskilte fullmakter som både

• fastsetter kvalifikasjonskrav og tildeler mesterbrev/retten til å kalle seg mester til enhver person som oppfyller kvalifikasjonskravene, og
• tildeler eller inndrar retten til å bruke mestertittelen i forbindelse med et foretak/næringsvirksomhet i faget, betinget av betaling av årsgebyr, mbl. § 5 og forsvarlig drift, jf. mbl. § 3.

I boksen fremsettes en påstand om at "For å bruke mestertittelen må man betale en årlig avgift".

Dette er klart misvisende, personens rett til å benytte mestertittelen bortfaller overhodet ikke i noe tilfelle, men retten er betinget av betaling av et årsgebyr dersom innehaveren av mesterbrevet har til hensikt å drive næringsvirksomhet/yrkesutøvelse. Dette er slik Stortinget i sin tid vedtok finansieringsordningen av Mesterbrevnemnda, i stedet for at den skulle være en egen post i statsbudsjettet.

Videre er fremstillingen i meldingen av vilkårene for tildeling av Mesterbrev misvisende.

Det er tre hovedvilkår for oppnåelse av mesterbrev/mesterkvalifikasjonen, som alle må være oppfylt. Søkeren må ha

1. fag- eller svennebrev i mesterfaget,
2. minst to års etterfølgende yrkespraksis i faget, og
3. fullført mesterutdanning i faget

Søknad om mesterbrev på grunnlag av annen utdanning, som fagskole eller annen akkreditert utdanning, enn mesterutdanning kan godkjennes på individuelt grunnlag.

Kravet om akkreditering er stilt for å unngå at Mesterbrevnemnda selv må vurdere om enhver utdanningstilbyder av yrkesfaglig opplæring oppfyller krav til undervisningsopplegg, eksamensordninger og kvalitetssikring mv.

Fremstillingen av forholdet mellom fagskoleutdanninger og tildeling av Mesterbrev i Boks 4.2 i Fagskolemeldingen er dermed misvisende.

Det er ikke slik at en formell kvalifikasjon/vitnemål for fullførte fagskoleutdanninger eller bestått eksamen i enkeltfag ved fagskole uten videre kan anses godkjent som likestilt med Mesterutdanning innen de enkelte mesterfagene.

Meldingen legger fram gode forslag for videre utvikling av fagskolesektoren som også burde ha inkludert mesterbrevordningen.

Regjeringen vil bidra til mer forskning på kvalitet i yrkesopplæring og yrkesutdanning (tiltak 6), et slikt tiltak bør etter Mesterbrevnemndas syn også inkludere mesterbrevordningen. Og dette tiltaket bør også ses i sammenheng med etableringen av Senter for yrkesfag som også bør ha mesterbrevordningen inn under sitt mandat.

Regjeringen vil synligjøre høyere yrkesfaglig utdanning gjennom å styrke kunnskapen om fagskoleutdanning blant rådgivere og veiledere i statlige etater, fylkeskommuner og kommuner (tiltak 19). Dette tiltaket bør også omfatte mesterbrevordningen, slik at også Mesterbrev synliggjøres for de som søker å øke sin kompetanse.

Nemnda er og av den oppfatning at høyere yrkesfaglig utdanning kan kobles til ECTS (tiltak 25).

Det viktigste tiltaket i meldingen sett fra Mesterbrevnemnda er tiltak 12 hvor regjeringen vil åpne for at høyere yrkesfaglig utdanning kan tilbys også på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og innføre en to-søylemodell.

Mesterbrevnemnda er veldig glad for forslaget om å innføre en to-søylemodell. Det åpner etter vårt syn for at kvalifikasjoner, som mesterkvalifikasjonen, også kan innplasseres i NKR. Noe som er etterlengtet.

En analyse (av Jens Bjørnavold) viser at norske mesterbrev ikke ligger tilbake for tilsvarende mesterbrev i bl.a.Tyskland, Sveits og Østerrike, hvor mesterkvalifikasjonen er innplassert i de nasjonale kvalifikasjonsrammeverkene på nivå 6.

Mesterbrevnemnda mener at NKR i dag ikke dekker viktige kvalifikasjoner for å forsvare sitt navn, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, på en tilfredsstillende måte. Mesterbrevnemnda har oppdaterte læreplaner for mesterutdanningen som i sin form tilfredsstiller kravet om læringsutbyttebeskrivelser, og det pågår et arbeid med modernisering av hele Mesterbrevloven. Det er derfor riktig tid å ta konkret stilling til å henvise Mesterkvalifikasjonen i en ny yrkesfaglig søyle.

Utviklingen i Norge og ulike nasjonale mål og satsinger har ikke ført til endringer i NKR. Gitt at kompetanse opparbeides på ulike arenaer burde NKR ha blitt videreutviklet. Nemndas oppfatning er at det er behov for nye innplasseringer ved at både mesterkvalifikasjonen og fagskoleutdanninger anses som høyere yrkesfaglig kompetanse, og bør innplasseres på nivå 6. Videre mener nemnda at det må bli en langt sterkere tydeliggjøring av livslang læring utover akademisk fokusering på nivå 6-8.

Spørsmålet om innplassering av mesterkvalifikasjonen i NKR har vært debattert helt siden NKR ble implementert i Norge. Fra KD ble innplassering av mesterkvalifikasjonen i NKR løftet frem i den forrige fagskolemeldinga (Meld. St. 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden), hvor det konkluderes med at

"Departementet vil i dialog med Mesterbrevnemnda arbeide med å vurdere nærmere om mesterkvalifikasjonen kan innplasseres i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk".

Etter det har lite skjedd.

Mesterbrevnemnda har nå et berettiga håp om en innplassering av mesterkvalifikasjonen i NKR på nivå 6.

En formell innplassering av Mesterkvalifikasjonen i NKR vil være et viktig bidrag til å styrke arbeidslivsbasert og praksisbasert utdanning på høyt nivå.

I foreliggende melding står på det (s.77):

"Regjeringen vil åpne for at høyere yrkesfaglig utdanning kan tilbys også på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og innføre en to-søyle modell"

Mesterbrevnemnda ber om at også mesterkvalifikasjonen kan innplasseres og tilbys på nivå 6 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring.

Kapasitet og relevans
KS er fornøyd med at regjeringen planlegger for videre vekst og kapasitetsutbygging i en sektor som er avgjørende for å bidra til at arbeidslivet får dekket sine kompetansebehov, herunder kommunale arbeidsgivere. Fagskolene spiller en nøkkelrolle i å utdanne folk som behersker ny teknologi og nye arbeidsmetoder i arbeidslivet, og i sentrale tjenesteområder, som i helse- og omsorgstjenestene. 

Fagskolenes egenart
Fagskoleutdanning svarer ut mange kompetansebehov i dag, og forslaget om å åpne for fagskoleutdanning på høyere nivåer i NKR vil gjøre det mulig å dekke også mer avanserte kompetansebehov med fagskoleutdanning. KS støtter forslaget, inkludert forslaget om å lovfeste et samfunnsoppdrag, slik at fremtidige kompetansebehov som kan bli dekket med fagskoleutdanning, ikke hindres av regulatoriske begrensninger. Det avgjørende er at fagskoleutdanninger på nivå 6 og 7 blir tilbudt på bakgrunn at av det etterspørres av arbeidslivet. Hvis det åpnes opp for å tilby utdanninger på et høyere nivå, må vi unngå at dette fører til utdanninger med unødvendig kompleksitet og lengde.

Fagskolelærerne er avgjørende for kvaliteten i fagskoletilbudet. Det er en stor fordel at en så stor andel av lærerne har tilknytning til arbeidslivet. Når utdanninger nå skal kunne akkrediteres på nivå 6 og 7 er det viktig at reglene for rekruttering av ansatte ikke svekker koblingen til arbeidslivet. Dette personalet må også kunne få pedagogisk kompetanse, og vi er derfor glade for at regjeringen varsler et initiativ for å styrke fagskolelærerutdanningen og tilgjengeliggjøre den over hele landet. Utdanningen må være fleksibel og desentralisert, slik at den kan kombineres med arbeid.  

Dimensjonering og fylkeskommunenes kompetansepolitiske ansvar
Fylkeskommunen har en viktig rolle som kontaktpunkt og arena for samarbeid mellom det regionale arbeidslivet, partene og tilbyderne av kompetanse. Evaluering viser at de regionale kompetanseforaene er i positiv utvikling, og er i ferd med å finne sin form (Se: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rapport-om-fylkeskommunenes-ulike-kompetansefora/id3036637/). En FOU- rapport gjennomført av KS viser imidlertid at virkemiddelapparatet i utdannings- og kompetansepolitikken er for fragmentert fra statens side (Se: 
https://www.ks.no/contentassets/417eccbfa7074c5788e06e70c7b237b0/Utfordringer-og-muligheter-i-a-utvikle-kompetansetilbud-for-voksne.pdf). KS mener det er behov for en gjennomgang av virkemidlene for kompetansepolitikken, med tanke å forenkle og sørge for et mer helhetlig ansvar i drift og utvikling. Dette gjelder eksempelvis utviklingsmidler for fagskolene, som i dag forvaltes av HK- dir, selv om fagskolene eies og drives av fylkeskommuner eller private aktører. Det er uheldig at slike utviklingsprosjekter styres av nasjonale myndigheter, uten forankring i og sammenheng med regional utvikling. 

KS er positive til at regjeringen varsler styrket dialog mellom Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene.  

KS er blant aktørene som har spilt inn til regjeringen at det er uklare ansvarsforhold mellom fagskolenes styrer og fylkeskommunene som eier. Vi er fornøyde med at regjeringen ønsker å følge opp dette. I en slik prosess er det viktig at interessentene blir inkludert i arbeidet, med mål om å støtte opp om kvalitet og arbeidslivsrelevans for fagskolene.   

Fylkeskommunene har ansvar for å dimensjonere utdanningstilbudet i tråd med regionale behov, og en tett dialog med fagskolene er avgjørende for å sikre et helhetlig og strategisk utdanningstilbud. De foreslåtte endringene i tilskuddsordningen balanserer fagskolenes selvstendighet med fylkeskommunenes styringsansvar og legger til rette for en mer fleksibel og effektiv kompetanseutvikling. Økningen i finansieringen vil bidra til å løfte kvaliteten på fagskoleutdanningene.  

Fleksibilitet og tilgjengelighet
KS er enig i at en av fagskolenes styrker er at utdanningene kan være fleksible, som ved deltidsstudier og nettbaserte tilbud. For å dekke det økende kompetansebehovet både i kommunesektoren og arbeidslivet, trenger vi tilbud som treffer studentene «der de er» og gir rom for praksisnær læring og kompetanseheving som er teknologistøttet, desentralisert og modulbasert. KS er positive til at meldingen legger opp til et tettere samarbeid mellom fagskoler og arbeidslivet for å sikre relevante utdanninger som kan kombineres med å stå i arbeid. Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling er et eksempel på et pågående tiltak som fungerer godt og understøtter dette samarbeidet. Bransjeprogrammene bidrar også til at ansatte i aktuelle bransjer blir bedre rustet til å mestre omstilling.

Fagskole høring

Ny fagskolemelding - høringsinnspill fra Nasjonalt Fagskoleråd

Nasjonalt Fagskoleråd er svært positiv til regjeringens melding om høyere yrkesfaglig utdanning «Fagfolk i hele Norge – med høyere yrkesfaglig utdanning». Stortingsmeldingen

tar for seg tiltak som styrker tilgang på kompetent arbeidskraft med høyere yrkesfaglig utdanning (HYU), og vil gi en retning for fagskolesektoren i lang tid framover.

Fagskolerådet er positiv til at regjeringen vil åpne opp for at relevant høyere yrkesfaglig utdanning kan tilbys på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Dette er en historisk seier for fagskolesektoren, og sammen med en to-søylemodell kommer dette til å bli en «gamechanger» for høyere yrkesfaglig utdanning i fremtiden.

Godkjenning av utdanning i andre land (ECTS). Nasjonalt fagskoleråd har tidligere levert en utredning til Kunnskapsdepartementet der vårt entydige råd er at høyere yrkesfaglig utdanning må inngå i systemene for European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). Det er viktig for både studentmobilitet og anerkjennelse av fagskoleutdanning fra Norge på lik linje med høyere yrkesfaglig utdanning i andre europeiske land. Nasjonalt fagskoleråd mener at Norge må ta i bruk ECTS i høyere yrkesfaglig utdanning og er derfor skuffet over at regjeringen foreløpig nøyer seg med å utrede dette nærmere. Nasjonalt fagskoleråd vil anbefale Stortinget å komme med en tydelig anbefaling om at regjeringen må gå inn for at Norge slutter seg til konvertering av fagskoleutdanning til ECTS. Rådet vil også vise til at Bologna/EHEA-samarbeidet, som Norge er en del av, allerede i 2015 endret lovverket fra 2012 for å inkludere utdanning på EQF-nivå 5 (Short cycle qualifications/høyere yrkesfaglig utdanning).

(Utdanningsforbundets rådsmedlem stiller seg ikke bak det som står om ECTS, og mener man må avvente anbefalingene fra utredningen før man fatter en beslutning om dette.)

Vekst for høyere yrkesfaglig utdanning: Nasjonalt fagskoleråd har lenge påpekt at studieplassene ikke er fullfinansiert. Det er derfor svært positivt at regjeringen vil øke satsen for resultatbasert uttelling med 16 000 kroner til 38 000 kroner per gjennomførte studiepoengsenhet. Ny samlet sats for statens tildeling av nye studieplasser blir dermed 127 000 kroner, noe som tilsvarer en vekst på 14 prosent fra dagens nivå. Regjeringen har også styrket tilskuddsordningene for utviklingsmidler med 20 millioner kroner og bransjeprogram med om lag 165 millioner kroner. Det er svært positivt at regjeringen vil bidra til en større grad av fullfinansiering av studieplassene i høyere yrkesfaglig utdanning, og øke satsen for tildeling av nye studieplasser fra 111 000 til 127 000 kroner.

Nasjonalt fagskoleråd har etterlyst en ytterligere opptrappingsplan for flere studieplasser. Regjeringen har ikke imøtekommet dette, men har tilført fagskolene 2 000 nye offentlige finansierte studieplasser i regjeringsperioden. Disse er helt riktig prioritert innenfor tekniske fag, helse- og velferdsfag og områder som er viktige for det grønne skiftet. Regjeringens satsing på nye studieplasser har muliggjort et opptak på om lag 5 800 flere fagskolestudenter. Dette er viktig og i tråd med omtalen i meldingen om behovet for å tydeliggjøre en utdanningsvei for dem som har et fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående opplæring. Det er positivt at regjeringen skriver i meldingen at de vil fortsette med å bygge ut kapasiteten i høyere yrkesfaglig utdanning, og at dette kobles til de som vil ta mer utdanning som bygger på en tydelig vei fra videregående yrkesopplæring. Det er i tråd med anbefalinger fra Nasjonalt fagskoleråd. Men vi etterlyser en ytterligere satsing og at regjeringen legger frem en forpliktende opptrappingsplan, som kan imøtekomme det store og udekkede kompetansebehovet i arbeidslivet.

Studentvelferd og gratisprinsippet. Det er viktig at regjeringen prioriterer en god studentvelferd og flere lærings- og karrieremuligheter. Et viktig tiltak vil være det varslede arbeidet med å kartlegge behovet for velferdstilbud for fagskolestudenter, og bidrag til universell utforming og mangfold ved fagskolene. Regjeringen skriver at skolepenger i fagskolesektoren utgjorde om lag 834 millioner kroner i 2023. Det er i hovedsak studenter på private fagskoler som betaler skolepenger. De offentlige og fylkeskommunale fagskolene tok 43 millioner kroner i skolepenger. Nasjonalt fagskoleråd mener at det må utredes nærmere om det børinnføres et lovpålagt gratisprinsipp for høyere yrkesfaglig utdanning.

Studentdemokrati og studentombud. I meldingen trekker regjeringen frem viktigheten av studentdemokrati, og at studentmedvirkning er viktig for å utvikle kvalitet og miljø på fagskolen. Medbestemmelsesrett og mulighet til å organisere seg for å kunne ta stilling til saker som angår studenter er viktige bidrag for å ivareta studentenes rettigheter. Studentene har rett til å opprette studentorgan som skal høres i alle saker som angår studentene, og styret ved fagskolen har en plikt til å legge til rette for at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. I forlengelse av dette er det positivt at studentene endelig har fått gjennomslag for et nasjonalt studentombud. Studentombudet skal samlokaliseres med HK-dir i Tromsø og være operativt fra høsten 2025. I denne saken har også Stortinget vært avgjørende for lovfesting av studentombudsordningen.

Læringsmiljø. Nasjonalt fagskoleråd er opptatt av at fagskolene skal ha et godt læringsmiljø for studentene. Dette innebærer en trygg og tilpasset studietilværelse, der studentene kan fokusere på læring. Samtidig vil vi vise til at studentene jevnt over er fornøyde med utdanningene sine. Nasjonalt fagskoleråd er positiv til at regjeringen vil sikre at flere fagskoler kan få bistand til sitt arbeid med universell utforming og læringsmiljø.

Fagskolerådet støtter regjeringens tiltak for å styrke læringsmiljøet, inkludert bistand til universell utforming. Vi har også støttet kravet om læringsmiljøutvalg som en forutsetning for institusjonsakkreditering. Læringsmiljøutvalget skal sikre studentmedvirkning, følge opp læringsmiljøtiltak og håndtere relevante klage

Styrking av fagskolelærerutdanning (PPU-HYU). Nasjonalt fagskoleråd er positiv til at regjeringen vil ta initiativ til at fagskolelærerutdanningen styrkes og er tilgjengelig over hele landet. Regjeringen skriver at de vil møte behovet for flere lærere i fagskolene med å legge til rette for å videreutvikle og oppskalere tilbudet rettet mot fagskolelærere. I dag får fagskolelærere den faglige kompetansen gjennom utdanning på fagskolen, men den pedagogiske yrkesutdanningen må de ta hovedsakelig på Oslo Met. Det er derfor positivt at regjeringen vil videreutvikle og oppskalere det pedagogiske tilbudet til fagskolelærere i tett samarbeid med fagskolene og faglærerne selv. Regjeringen sier rett ut at det er fagskolene som besitter den spesifikke fagkompetansen, og som har erfaringen med den formen for praksisnær utdanning. Enkelte fagskoler har også utviklet egne kurs for fagskolelærere med vekt på planlegging og gjennomføring av undervisning. Dette er et relevant supplement til de forskningsbaserte pedagogiske utdanningstilbudene. I arbeidet med ny, felles rammeplan for lærerutdanningene, vil fagskolerådet foreslå et eget underkapittel for Fagskolelærerutdanning.

Videre arbeid med meldingen. I stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning «Fagfolk i hele Norge – med høyere yrkesfaglig utdanning» foreslår regjeringen 30 tiltak. Noen av disse er allerede vedtatt og igangsatt. Andre skal utredes nærmere. Nasjonalt fagskoleråd vil komme tilbake med ytterligere kommentarer etter at vi har lest mer grundig gjennom meldingen.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er positive til fagskolemeldingen og støtter fullt ut regjeringens forslag.

Både perspektivmeldingen og utsynsmeldingen peker på at vi står foran store utfordringer og at det er mangel på kompetanse i arbeidslivet. For å sikre kompetanse og en mangfoldig arbeidsstyrke er både høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning nødvendige. Å satse på kunnskapssektoren er god beredskapspolitikk. 

UHR ser det som positivt at regjeringen vektlegger en god arbeidsdeling mellom universiteter og høyskoler og fagskolene, slik at hver aktør kan bidra med sin unike kompetanse inn i samfunnsutviklingen. Vi mener det er viktig å skille tydelig mellom forskningsbaserte utdanningstilbud ved universiteter og høyskoler, og andre utdanningstilbud. 

Det er viktig å anerkjenne og respektere forskjellene mellom høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. Begge utdanningsløpene er verdifulle og nødvendige, men de har ulike mål og krav. 

UHR har støttet og støtter at de yrkesfaglige utdanningene nå får et eget utdanningsløp - en egen søyle ved siden av den akademiske. Det er viktig at fagskolene bruker egne gradstitler og ikke de akademiske titlene bachelor og master i sine utdanningsløp. Dette for å tydeliggjøre at begge utdanningsløp har sin egenart. Det vil, slik vi ser det, også bidra til å styrke høyere yrkesfaglig utdanning sin identitet og egenart, samt bidra til å bygge gode karriereløp som arbeidslivet trenger.

Gradstitlene bachelor og master er beskyttet etter universitets- og høyskoleloven. Titlene ble innført i 2003/2004, som en del av Norges deltakelse i Bologna-prosessen, der hensikten er å standardisere titlene slik at en bachelor på et europeisk universitet skal tilsvare en bachelor på et annen europeisk universitet, og kvalifisere videre til en master. Standardiserte titler over landegrenser er viktig for arbeidsgivere som mottar søkere fra andre land, i tillegg til at det er viktig for UH-institusjonene som skal ta opp studenter og innpasse utdanninger fra andre institusjoner, og for studentene som beveger seg mellom institusjoner i Norge eller på tvers av landegrenser og skal kommunisere sin kompetanse for framtidige arbeidsgivere. Hvis titlene også tas i bruk av andre deler av utdanningssystemet, utvannes standarden og det skapes forvirring. Dette har vist seg med bruk av begrepet studiepoeng i begge sektorer. UHR støtter også en utredning om eventuell bruk av ECTS i høyere yrkesfaglig utdanning.

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter i NHO. Vi organiserer rundt 2.900 virksomheter med ca. 67.000 årsverk, inkludert halvparten av de private fagskolene. Fagskolene som er medlem i Abelia er organisert i bransjeforeninga Forum for fagskoler (FFF).   

Dette er felles høringsinnspill fra Abelia og FFF. Vi støtter regjeringas beskrivelse av hvordan folk med høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) i betydelig grad kan bidra til å dekke kompetansebehov på ei rekke felt, og at HYU derfor må satses på.  Det utfordringsbildet som stortingsmeldinga beskriver, mener vi er dekkende for situasjonen i HYU i Norge i dag. Vi håper at initiativene i meldinga vil bidra til å løse utfordringene, og vi har innspill til hvordan vi kan forbedre situasjonen ytterliggere.  

NKR-nivå 6 – 7   

At regjeringa vil åpne for at høyere yrkesfaglig utdanning kan innplasseres på NKR-nivå 6 – 7, ser vi på som en lagseier og et løft for hele fagskolesektoren. Denne endringa gir incentiv og mulighet til ytterligere faglig utvikling i sektoren, og vil kunne gi skoler og studenter den formelle anerkjennelsen de fortjener. Å heve fagskolenes læringsutbytte betyr ikke å påtvinge sektoren ei uønska akademisering, men en anerkjennelse av at avansert yrkesfaglig kompetanse krever spesialisering, dybde og utvikling. Fagskoleutdanningene er allerede avgjørende for bransjer som teknologi, bygg, helse og maritim sektor – bransjer der kompetansekravene øker, og hvor det er et samfunnsansvar å sikre utdanningsmuligheter som faktisk svarer på arbeidslivets behov.   

Det er viktig å understreke at det fortsatt er et viktig samfunnsoppdrag for fagskolene å tilby utdanninger av høy kvalitet på NKR-nivå 5.   

Abelia og FFF ønsker å framheve behovet for å legge enda bedre til rette for livslang læring. For å lykkes med dét, er det viktig å sikre studentene mulighet til gode overganger mellom høyere yrkesfaglig og høyere akademisk utdanning. Slike overganger er viktige både for fagskoleutdannede som ønsker å gå videre med høyskoleutdanning, og for personer med høyere akademisk utdanning som ønsker ei kort og yrkesrelevant videreutdanning.    

Internasjonalisering i høyere yrkesfaglig utdanning  

Abelia og FFF mener at også i Norge, som i et tjuetalls andre europeiske land, må høyere yrkesfaglig utdanning inngå i systemene for European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). Det er viktig for anerkjennelsen av HYU-utdanning fra Norge på lik linje med slik utdanning i andre europeiske land, og det er viktig for studentmobilitet og for norske utdanningsinstitusjoners mulighet til å være del av et større utdanningsområde. Etter vårt syn bør temaet nå være hvordan vi implementerer ECTS-tilknytning for HYU i Norge, og vi er skuffa over at regjeringa foreløpig bare utreder temaet. Vi oppfordrer Stortinget til å komme med ei tydelig anbefaling om at regjeringa må gå inn for at Norge slutter seg til konvertering av fagskoleutdanning til ECTS.   

Finansieringssystemet 

For Abelia og FFF er det viktig å understreke behovet for å gjennomgå finansieringa av høyere yrkesfaglig utdanning. Dagens finansieringsmodell gir fylkeskommunen en dobbeltrolle som vi ser på som uheldig. På den ene sida er fylkeskommunene eiere av de offentlige fagskolene og på den andre sida mottar og formidler de statlige penger til både sine egne fagskoler og de private fagskolene i sitt fylke.  I tillegg er det et problem at pengesatsene og tildelingskriteriene varierer stort fra fylke til fylke. Det er positivt at regjeringa vil diskutere fylkeskommunenes dobbeltrolle i høyere yrkesfaglig utdanning, men det trengs ei utredning av finansieringa av hele fagskolesektoren.   

Tilsyn  

Fagskolemeldinga gjør klart at "Regjeringen mener at NOKUT bør føre mer tilsyn ved fagskoler, […]." Abelia og FFF har lenge tatt til orde for mer tilsyn. Vår vurdering er at jevnlig tilsyn vil bidra ikke bare til å sikre kvalitet på alle felt, men også til å heve HYU-sektorens omdømme og gjøre det lettere å få ECTS-tilknytning (behov for periodisk tilsyn).  Det er imidlertid avgjørende at NOKUT sikres tilstrekkelig midler slik at organet kan ivareta sin veiledningsplikt og levere god og effektiv behandling av alle typer akkrediteringssøknader samt gjennomføre effektive tilsyn.  

Læringsmiljø   

Kunnskapsdepartementet hadde tidligere i år ei høring om forslag til endringer i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning – institusjonsakkreditering av fagskoler. I den høringa uttrykte Abelia og FFF støtte til forslaget til læringsmiljøutvalg og dets reguleringer, men vi poengterte også at det er behov for ei ytterligere definering av krav til digitalt læringsmiljø som pr. nå ikke er definert i lovverket. Med en stadig større andel studenter som studerer på nett, ser vi behovet for å fastsette et minstekrav for digital infrastruktur tilknytta studieinstitusjoner som tilbyr nettstudier. Det vil være hensiktsmessig at lovverket sier noe om blant annet innhold og brukergrensesnitt. Det er i tillegg et behov for å endre lovverket og tjenesteinnholdet for studentsamskipnadene for å bedre tilpasse deres tilbud til nettstudenter, som ikke nødvendigvis er lokalisert samme stedet som utdanningsinstitusjonen. Vi oppfordrer Stortinget til å be regjeringen utrede hvordan digitalt læringsmiljø kan reguleres på en hensiktsmessig måte.   

Abelia og Forum for fagskoler har følgende forslag til merknader:  

• Stortinget ber regjeringa sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS. Utredninga som er igangsatt knytta til tiltakspunkt 25 i Meld. St. 11 (2024-2025) skal bidra med forslag til hvordan ei ECTS-tilkobling best kan etableres og implementeres.   

• Stortinget ber regjeringa utforme ei utredning av finansieringa av høyere yrkesfaglig utdanning. 

• Stortinget ber regjeringa utforme ei utredning av hvordan digitalt læringsmiljø kan reguleres på en hensiktsmessig måte.   

Hovedorganisasjonen Virke organiserer rundt 25.000 arbeidsgivere i handels- og tjenestenæringene. Vi organiserer også private utdanningsaktører, herunder flere fagskoler. Virke sitter også i Nasjonalt fagskoleråd.

Virke er svært positive til intensjonen i meldingen om å utvikle og styrke fagskolene slik at de kan levere mer og bedre på arbeidslivets behov for kompetent arbeidskraft. Fagskoleutdanning er fleksible og arbeidslivsrettet, og er dermed et viktig virkemiddel for å dekke arbeidslivets kompetansebehov. De senere års satsing på sektoren har vært viktig for oss, og vi ser frem til videre satsing.

Virke vil særlig fremheve følgende fem forslag i stortingsmeldingen som positive:

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: Vi mener det er prinsipielt viktig at det kan utvikles utdanningstilbud på fagskoler på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Vi støtter vurderingene i meldingen om at utdanning på et høyere nivå ikke er et mål i seg selv, samtidig er det ingen grunn til at det skal være strukturelle hindringer for å utvikle dette dersom arbeidslivet etterspør utdanning på et mer komplekst nivå.

Kvalitet: Vi støtter at kvalitetsbegrepet utredes for høyere yrkesfaglig utdanning for å bidra til kvalitetsutvikling i sektoren.

Begreper: Vi støtter at begrepsbruken i sektoren må gjennomgås slik at begrepene som brukes kommuniserer godt til studenter og arbeidslivet.

Synliggjøring av kompetanse: For arbeidsgivere er det viktig at informasjon om hva en kandidat kan, er lett tilgjengelig og forståelig. Virke støtter at det må finnes et digitalt og enhetlig system for tilgjengeliggjøring og lagring av vitnemål fra fagskoler.

Informasjon: Virke støtter forslaget om å styrke kunnskapen om fagskoleutdanning blant rådgivere og veiledere i statlige etater, fylkeskommuner og kommuner.

Virke mener prinsipielt at det er viktig å ivareta mangfoldet i fagskolesektoren, store og små skoler, offentlige og private skoler og en bredde av fagområder. I ambisjonene om en sektor som kan levere utdanning på høyere nivå, er det viktig å fortsatt ha fokus på fleksibiliteten og det tette samarbeidet med arbeidslivet som gjør at sektoren sees på som en løsning for å levere på kompetansebehov som arbeidslivet etterspør. I sammenheng med å utvikle og styrke hele sektoren, mener vi det også må foreslås konkrete planer og tiltak for å øke utdanningskapasiteten i tråd med arbeidslivets behov.

Vi mener at stortingsmeldingen ikke svarer godt nok på noen av de mest grunnleggende utfordringene sektoren står overfor for å kunne levere gode utdanninger på en effektiv måte og som dekker arbeidslivets kompetansebehov i bredt. Vi mener det må gjøres noe med:

Finansieringssystemet: det er behov for et mer helhetlig finansieringssystem med klare retningslinjer. Vi ønsker en enklere hverdag for fagskolene slik at de kan bruke mer tid på å levere utdanning og mindre tid på å sette seg inn i og følge opp fylkeskommunenes ulike praksiser med tildeling av midler.

Evalueringen av fagskolemeldingen fra Deloitte på finansieringssystemet for fagskolene (publisert i 2022) avdekket store utfordringer med finansieringssystemet. Deloitte trakk spesielt fram at mange fylkeskommuner har svake og/eller uklare kriterier for fordeling og prioritering av driftsmidlene. I meldingen omtales pågående prosesser for å få mer samordning på tvers av fylkeskommuner, men vi mener det er helt nødvendig med mer forpliktende tiltak og forslag på dette området. En lokal forvaltning av driftstilskudd, står ikke i veien for en samordning på tvers av fylkeskommunene. Vi mener derfor at det må settes i gang en forpliktende prosess for å sikre et forutsigbart, oversiktlig og helhetlig finansieringssystem med et samordnet regelverk som kan fungere på tvers av de enkelte fylkeskommunene slik at tilskudd utdeles på et klart og forutsigbart grunnlag.

Forslag til merknad: Stortinget ber regjeringen komme med konkrete forslag til forpliktende tiltak som kan sikre et forutsigbart, oversiktlig og helhetlig finansieringssystem for fagskolene. Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i lov og forskrift som en del av disse tiltakene.

Fylkeskommunens dobbeltrolle: det er fortsatt en utfordring at fylkeskommunen både forvalter tilskudd til fagskolene og selv er eier av den offentlige fagskolen i fylket. Vi har flere eksempler på at dette gjør det vanskelig for private fagskoler å konkurrere på like vilkår med offentlige fagskoler. Vi mener det er behov for å sikre gode rammebetingelser og likebehandling av ulike fagskoler.  

I evalueringen av oppfølgingen av forrige fagskolemelding fra Deloitte, ble det anbefalte å sikre tydelig organisering og styring i sektoren. I den nye stortingsmeldingen står det bare at Kunnskapsdepartementet skal følge opp sammen med Kommunal- og distriksdepartementet og i dialog med fylkeskommunene og fagskolene. Virke mener det er for vagt og lite forpliktende. Offentlige og private fagskoler må sikres likeverdige vilkår når det gjelder tildeling av offentlige tilskudd, og forutsetter at forvaltningsrollen og eierrollen skilles tydelig, og at fylkeskommuner gis føringer som sikrer dette.

Nasjonale kompetansebehov: en utfordring med at ansvaret er lagt til fylkeskommunene er at smalere fag og utdanninger med nasjonalt nedslagsfelt, ikke når opp i prioriteringen hos den enkelte fylkeskommune. Fylkeskommunen er først og fremst rigget for å ivareta lokale og regionale kompetansebehov. Det betyr at smale utdanninger som arbeids- og samfunnslivet i sum har behov for, ikke når opp i de fylkeskommunale prioriteringene.

Det er behov for mekanismer i finansieringssystemet som på en mer systematisk og forutsigbar måte ivaretar små, spissede tilbud som dekker nasjonale behov. Virke mener det er behov for å se på en innretning av finansieringssystemet hvor smalere fag og utdanninger med nasjonalt nedslagsfelt bedre kan ivaretas.

Forslag til merknad: Stortinget ber regjeringen sammen med partene i arbeidslivet se på mulighet for en ny modell for tildeling av nye studieplasser i fagskolesektoren. En ny modell må ha som ambisjon å ivareta både nasjonale og regionale kompetansebehov.

ECTS - European Credit Transfer and Accumulation System

Virke støtter det pågående arbeidet med å undersøke og redegjøre for konsekvenser av å eventuelt ta i bruk European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS) i høyere yrkesfaglig utdanning. Bedre internasjonal mobilitet kan bidra til å rekruttere arbeidskraft fra utlandet.

Forslag til merknad ECTS: Stortinget ber regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS.

Ellers har Virke tett dialog med NFFL og Forum for Kunstskolene, som vil gi en tydeligere beskrivelse av utfordringer knyttet til regulering og rammebetingelser av sektoren i sine høringsinnspill.

Med Meld. St. 11 (2024 – 2025) Fagfolk for en ny tid har regjeringen levert et solid grunnlag for ytterligere vekst og utvikling i fagskolesektoren. Samtidig legger meldingen opp til en god arbeidsfordeling mellom fagskoler, høyskoler og universiteter som i sum vil gi samfunnet tilgang på arbeidskraft med nødvendig, men ulik kompetanse. 

Forskerforbundet er positive til flere av tiltakene i meldingen, som både vil gi bedre kvalitetssikring og økte muligheter for spesialisering innenfor yrkesfagutdanningene. Forskerforbundet vil samtidig understreke at yrkesfagutdanning, fag- og svennebrev fra videregående opplæring er fullverdige yrkesutdanninger. Det må ikke skapes et inntrykk av at yrkeskompetanse fra videregående opplæring ikke er godt nok i seg selv. Fagskolene skal primært gi tilbud om kompetanseheving og spesialisering for dem som allerede har en solid yrkeskvalifikasjon. Det er et viktig perspektiv som utdannings- og forskningskomiteen bør ha med seg når fagskolesektoren skal videreutvikles og gis en større plass i utdanningssystemet.

NKR

Stortingsmeldingen vektlegger at det fortsatt vil være størst behov for fagskoleutdanninger med læringsutbytte på nivå 5 i vårt nasjonale kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Samtidig åpner regjeringen for muligheten til å tilby mer spesialiserte læringsutbytter fra fagskolene med utgangspunkt i fagskolens egenart, ved å foreslå at det utvikles en egen yrkesfaglig søyle i NKR. Forskerforbundet støtter dette. En egen yrkesfaglig søyle i NKR vil ivareta behov for å kunne tilby mer komplekse utdanninger, uten at det må innebære en akademisk drift. Ved å åpne for en egen søyle med parallelle, men ikke felles nivåbeskrivelser med dagens nivå 6 og 7, trekkes en tydelig grense mot de akademiske, forskningsbaserte utdanningene ved høyskoler og universiteter.

Gradsbetegnelser

Forskerforbundet støtter også meldingen i at kvalifikasjoner i den framtidige yrkesfaglige søylen på nivå 6 og 7, må benytte egne gradsbetegnelser for høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskolegrad og høyere fagskolegrad er allerede innarbeidede gradsbetegnelser.  

Forskerforbundet vil presisere at bachelor og master er akademiske gradsbetegnelser som er beskyttet i universitets- og høyskoleloven. Gradsstrukturen i høyere utdanning er felles for de europeiske landene i Bolognasamarbeidet, og bygger på felles krav til nivå, omfang og kvalitetssikring. Disse kravene er helt sentrale for å opprettholde felles forståelse og tillit til hverandres utdanningssystemer.

Forskerforbundet er også enige med regjeringen når de skriver at  det er avgjørende for studentene å unngå forvirring rundt gradsbetegnelser. Høyere yrkesfaglig utdannings egne gradstitler uttrykker fagskolenes egen identitet og tydeliggjøre deres unike rolle i utdanningssystemet.

Studiepoeng/ECTS

ECTS er en omfangsbetegnelse som er felles for Bologna-samarbeidet. Ved at studiepoeng fra universitet eller høyskole kan konverteres til ECTS, legges det til rette for internasjonal studentmobilitet. Det er Norges forpliktelser gjennom Bologna-samarbeidet som legger premissene for hvordan norsk utdanning skal bruke ECTS-poeng. Det er både riktig og viktig at regjeringen ikke ukritisk åpner for at studiepoeng fra fagskole kan konverteres til ECTS. Regjeringen skriver i meldingen at det er mange usikkerheter ved eventuell bruk av ECTS i høyere yrkesfaglig utdanning. Særlig uheldig vil det være om tilknytning til ECTS vil føre til en akademisering av fagskolene. Regjeringen vil derfor undersøke og redegjøre for konsekvenser av å eventuelt ta i bruk ECTS i høyere yrkesfaglig utdanning. Forskerforbundet støtter regjeringen i dette.

Sak: Fagfolk for en ny tid - med høyere yrkesfaglig utdanning Meld. St. 11 (2024-2025)
Komité: Utdannings- og forskningskomiteen

--------

HØY - interesseorganisasjon for offentlige fagskoler
www.hoyio.no

Innledning

Først vil vi i HØY uttrykke at vi er fornøyde med mye av meldingas innhold, og at vi mener Regjeringa og Kunnskapsdepartementet har gjort en grundig og god jobb med Stortingsmelding 11 – Fagfolk for en ny tid.

Vi stiller oss helhjerta bak tiltak som å åpne opp for nivå 6 og 7 i en tosøylemodell, noe vi har jobba lenge i sektoren for å få på plass.

Vi setter pris på at det klart og tydelig uttrykkes behov for flere med høyere yrkesfaglig utdanning, og anerkjennelsen av at det er en god del forbedringspotensial når det gjelder lovverk, forvaltning og finansiering av sektoren.

Det er også gledelig at det årlige driftstilskuddet endres til en rammetildeling og at den resultatbaserte uttellinga økes.

Samtidig er det enkelte ting vi mener bør presiseres, eller legges til denne meldinga i løpet av Utdannings- forskningskomiteens behandling.

1. ECTS

Norsk høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) er ikke med i det europeiske systemet for å sammenligne og godkjenne utdanninger på tvers av land og institusjoner. Det burde være en selvfølge at studiepoeng fra HYU kan kobles til ECTS, på lik linje med akademiske studiepoeng.

Inntil HYU slippes inn i varmen, vil det være vanskelig å forstå verdien av høyere yrkesfaglig utdanning i det europeiske utdanningsmarkedet. Det hindrer samarbeid mellom norske og utenlandske fagskoler, og skaper vansker for de studentene som ønsker å dra på utveksling. Videre hemmer det generell utvikling og kvalitet, og sender et signal om at høyere yrkesfaglig utdanning ikke er like mye verdt som høyere akademisk utdanning.

I ei tid der det er økt internasjonal mobilitet, i kombinasjon med en uoversiktlig sikkerhetssituasjon og behov for tettere europeisk samarbeid, er det ekstra uheldig å holde en stor og voksende andel av norske studenter utafor ECTS-fellesskapet.

Vi vil presisere at ECTS også må gjelde utdanninger på nivå 5.

Forslag til merknad:
Stortinget ber regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS. Utredningen som er igangsatt knyttet til tiltakspunkt 25 skal bidra med forslag til hvordan en ECTS-tilkobling best kan etableres og implementeres.

2. Gradsbetegnelser i høyere yrkesfaglig utdanning

Stortingsmelding 11 er vag når det gjelder hva nye grader og utdanninger i ny søyle og på nye nivåer skal hete. På side 70 i meldinga står det:

«De foreslåtte endringene i NKR betyr ikke at det innføres nye gradsbetegnelser for høyere yrkesfaglig utdanning. Det kan derimot være behov for å tydeliggjøre at fagskolegradene fører til ulikt læringsutbytte i de tilfellene der fagskoleutdanningene ligger på ulike NKR-nivå.»

Det framstår videre uklart hva regjeringen mener med at de vil «vurdere om dagens fagskolegrader må tilpasses de nye NKR-nivåene, og hvilke forventninger det stilles til høyere yrkesfaglig utdanning som ikke er en gradsgivende utdanning.» (s. 71)

Per i dag opereres det med to gradsnavn i fagskolene, og begge er knyttet til utdanningens omfang. Fullført fagskoleutdanning på 60–90 studiepoeng fører til en fagskolegrad, og fullført toårig fagskoleutdanning på minimum 120 studiepoeng fører til en høyere fagskolegrad.

Stadig hører vi at begrepene yrkesbachelor eller yrkesmaster kan skape forvirring. Vi mener at det tvert imot er mer forvirrende å finne opp helt nye begreper, eller bruke de gamle som tilhører nivå 5.1 og 5.2, for å beskrive høyere yrkesfaglig utdanning som skal være likeverdig høyere akademisk utdanning. Yrkesbachelor og yrkesmaster gir en umiddelbar forståelse av hvilket nivå utdanningen befinner seg på. Vi må også ta høyde for at fagskolen har vært relativt ukjent, og hvis vi ikke kan operere med kjente begreper vil fagskolen forbli en hemmelighet.

Bruk av gjenkjennbare begreper vil tydeliggjøre en fagarbeiders plass i lønnssystemet, og det vil bli enklere for både arbeidsgivere og oppdragsgivere og andre utdanningsinstitusjoner å kunne gjenkjenne og anerkjenne utdanningene. Dette er viktig for at studentene i høyere yrkesfaglig utdanning verdsettes på lik linje med de som tar en akademisk utdanning på tilsvarende nivå. Ulike i art, men like i verdi og like viktige i et samfunnsnytteperspektiv.

All utdanning på nivå 6 bør være knytta til begrepet bachelor. For høyere yrkesfaglig utdanning er det beste begrepet yrkesbachelor og/eller yrkesbachelornivå, avhengig av lengde/omfang.

All utdanning på nivå 7 bør være knytta til begrepet master. For høyere yrkesfaglig utdanning er det beste begrepet yrkesmaster og/eller yrkesmasternivå, avhengig av lengde/omfang.

3. Finansiering og forvaltning

Til tross for at driftsmidlene nå skal gis som rammetilskudd, endrer ikke dette de strukturelle utfordringene ved dagens finansieringssystem via fylkeskommunene. Ordninga der én del av tilskuddet kommer via fylkenes opplæringsbudsjett og én del via fylkenes frie driftsmidler, gir ulike utslag i de ulike fylkene fordi forvaltningene har muligheter til å justere tilskuddsordningen på lokalt nivå. HØY savner tydeligere føringer rundt fylkenes forvaltningsrolle i Stortingsmelding 11. I fagskolene skal et styre være øverste ansvarlige styringsorgan (Fagskolelovens §9), men vi opplever stor variasjon i hvordan de ulike fylkeskommunene tolker sin rolle som eiere, forvaltere og arbeidsgivere.

Når fylkene har hver sin måte å finansiere på, blir det vanskelig å sammenlikne og peke på en felles løsning. Det som likevel er fellesnevneren, er at de fylkeskommunale fagskolene i praksis ikke er fullfinansierte.

De offentlige fagskolene måtte kreve inn i 43 millioner kroner i skolepenger fra sine studenter i 2023 (av totalt 834 millioner for hele fagskolesektoren). HØY mener det er en farlig vei å gå å peke på at arbeidslivet burde betale for deler av utdanningstilbudene (s. 125). Videre opplever vi at det mangler en konkret plan for opptrapping av studieplasser og finansiering for generell økning i kapasitet i HYU. Det kan ikke være sånn at de offentlige fagskolene selv skal styre opptrapping gjennom å la arbeidslivet eller studentene være med å finansiere studieplasser der det er kompetansemangel i samfunnet.

Tvert imot bør det innføres et lovpålagt gratisprinsipp for all offentlig høyere yrkesfaglig utdanning, så det matcher gratisprisnippet i offentlig høyere akademisk utdanning. 

4. Kvalitet i utdanning på nivå 5, 6 og 7

Den som velger yrkesfagveien, skal ha muligheter til å studere videre i henhold til arbeidslivets behov, og i henhold til egne ambisjoner og evner. Det er derfor svært viktig at høyere yrkesfaglig utdanning fortsetter å levere korte, praksisnære og arbeidslivsretta utdanninger på nivå 5, som skal være enkelt tilgjengelig for den som behøver påfyll, enten det er for å avansere, gjenoppfriske, eller lære noe nytt innen eget fagfelt.

Samtidig må vi anerkjenne at det er et økende behov for spisskompetanse innen en rekke fagfelt i møte med digital og grønn omstilling, i industrien, for å bygge ut og vedlikeholde infrastruktur, og innen Forsvaret. I tillegg må vi tenke nytt for å sikre kompetentanseheving i helsesektoren. Innafor alle disse områdene, kreves det avansert og spesialisert kunnskap, som naturlig vil ligge på nivå 6 og 7, også i HYU.

Det betyr ikke at en nå må ta en yrkesbachelorgrad på 180 studiepoeng, men at mange av studiene vi allerede har faller inn i nytt nivå, samt at det vil være rom for å lage nye studier og moduler av varierende lenge/omfang. Nytt nivå 6 (flere av tidligere 5.2-utdanninger) bør fortsatt være toårige utdanninger og gi de samme godkjenningene som i dag.

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) representerer ideelle fagskoler innen kunstfag, helse, økonomiske og administrative fag, og vi takker for muligheten til å delta i den muntlige høringen angående ny stortingsmelding for høyere yrkesfaglig utdanning.

Generelt mener NFFL at det legges fram mange gode forslag i den nye fagskolemeldinga og at det er positivt at regjeringen helt tydelig ønsker å satse på og å styrke fagskolesektoren. NFFL ønsker imidlertid å benytte muligheten til å løfte fram det vi mener er det mest mangelfulle ved denne meldinga – at den i liten grad tar for seg de store utfordringene med fagskolenes finansieringssystem. NFFL mener det er en stor svakhet at meldinga ikke legger opp til forpliktende tiltak og prosesser for å sikre et forutsigbart, oversiktlig og helhetlig finansieringssystem med et samordnet regelverk som kan fungere på tvers av de enkelte fylkeskommunene slik at tilskudd utdeles på et klart og forutsigbart grunnlag. Å få på plass dette, er grunnmuren og forutsetningen for at fagskolesektoren kan utvikles videre gjennom andre gode tiltak som presenteres i meldinga.

Evalueringen av finansieringssystemet for fagskolene utført av Deloitte (2022) avdekket store utfordringer med dette systemet, og Deloitte trakk spesielt fram at mange fylkeskommuner har svake og/eller uklare kriterier for fordeling og prioritering av driftsmidlene. Våre fagskoler har over flere år meldt om store utfordringer med finansieringssystemet og har ikke opplevd en forbedring i nyere tid.

Vi vil gjerne utdype med en kort beskrivelse av hvordan skolene opplever dagens finansieringssystem. Fagskolene melder i dag om at alle fylkeskommunene har svært ulik tolkning av gjeldende regelverk. Med utgangspunkt fylkeskommunenes ulike tolkninger, bruker fagskolene mye ressurser på å finne fram til og tolke kriterier for tildeling i de ulike fylkeskommunene. Å søke om midler er årlig et omfattende arbeid for fagskolene og blir mye mer omfattende når fylkeskommunene opererer med svært ulike regelverkstolkninger, kriterier og prosedyrer. Arbeidsbyrden er enda større for de som søker tilskudd fra mange fylker. Det er derfor behov en gjennomgang av regelverket og en standardisering av søknadsskjemaer og kriterier. Søknadsskjema og kriterier kan imidlertid åpne for fylkesvise variasjoner når dette har en hensikt. Det er viktig med like frister for både søknader og utdeling av midler – og at disse overholdes. Satsene for ulike fagområder har i dag store variasjoner fra fylke til fylke til tross for at fylkeskommunene mottar lik sats fra HK-dir og NFFL mener satsene må standardiseres på tvers av fylker. Skolene opplever i dag å få tildelingsbrev som er tvetydige og som krever at skolene går i dialog med den enkelte fylkeskommune for å få klarhet omkring tildelingen. Det er derfor en fordel om tildelingsbrevene også blir mer standardiserte. Fagskolene melder også om at mange av de ansatte som forvalter tilskuddet i fylkeskommunene, har lite tid satt av til dette og/eller manglende kompetanse. Det er mange eksempler på omfattende feil i saksbehandlingen og skolene må da bruke mye tid på krevende klagesaker. Mange fylkeskommuner ber også om ulike typer rapporteringer selv om fagskolene allerede rapporterer all statistikk til DBH Fagskolestatistikk (DBH-F). I sum bruker skolene mye tid og ressurser årlig på å sikre finansieringen av skolene, og det fører til at mye av ressursene i fagskolesektoren går til administrasjon. Det bør være i alles interesse at både skoler og forvaltningsorgan kan kunne bruke minst mulig tid på unødvendig byråkrati.

En lokal forvaltning av driftstilskudd, står ikke i veien for en samordning på tvers av fylkeskommunene. Erfaringene hittil tilsier at dette er helt nødvendig for å sikre forutsigbarhet og likebehandling.

Det er positivt at regjeringen ønsker å styrke fylkeskommunenes kompetansepolitiske rolle og at regjeringen beskriver at det er prosesser på gang for mer samordning av tilskuddsforvaltningen på tvers av fylkeskommunene. NFFL mener imidlertid at forslagene ikke er tilstrekkelig eller forpliktende nok til at vi kan forvente store forbedringer i dagens finansieringssystem. Dette skaper bekymring blant skolene.

Det er positivt at det foreslås en økning i det resultatbaserte tilskuddet, men det er mange eksempler på at fylkeskommunene ikke fører disse midlene over til fagskolene eller har en lite forutsigbar forvaltning av dette tilskuddet. Hvis det ikke sikres gode prosedyrer for forvaltningen av dette tilskuddet, vil ikke nødvendigvis fagskolene nyte godt av at dette tilskuddet økes som overføring fra staten til fylkeskommunene.

NFFL mener det også er positivt at det foreslås at driftstilskuddet skal utdeles som en rammeoverføring. Dette gir skolene større autonomi og fleksibilitet i hvordan de bruker tilskuddet. Skolene stiller imidlertid spørsmål ved hvordan disse rammene skal settes. Her er det behov for forpliktende prosesser for å sikre gode prosedyrer og beregninger som grunnlag for disse rammene. Dette må inngå som en del av det å få på plass et helhetlig finansieringssystem for fagskolene.

Tilliten til forvaltningen av tilskuddet utfordres også av at fylkeskommunene står som eiere av flere fagskoler og skal prioritere tilskudd til disse opp mot andre fagskoler. Det er ikke tilstrekkelig at fylkeskommunene på et overordnet nivå er pålagt å forvalte midlene på en måte som sikrer forutsigbarhet og likebehandling. Det er behov for at dagens regelverk forbedres og blir tydeligere, at forvaltningspraksis samordnes på tvers av fylkeskommunene og i tillegg mener NFFL at dette må tas inn i lov og forskrift for å sikre at regelverket etterleves.

Det er mange gode forslag i stortingsmeldinga for fagskolene og det er positivt at det satses på fagskolesektoren. Dette ønsker NFFL på alle måter velkommen, men en sterk fagskolesektor forutsetter et velfungerende finansieringssystem.

Avslutningsvis vil vi gjerne nevne at vi ser det som veldig positivt at regjeringen fortsatt vil skjerme tilskuddet til kunstfagskolene. Det er også veldig positivt at fagskolene vil få mulighet til å tilby studier på nivå 6 og 7 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og at det skal sikres et nasjonalt studentombud for alle fagskolestudenter. Forslaget om å utarbeide et samfunnsoppdrag for fagskolene, er også positivt for sektoren. NFFL mener imidlertid at det er viktig at oppdraget favner bredt og tar inn over seg hele samfunnets behov for praksisnær kompetanse og at dette oppdraget skal kunne gjelde for alle fagskoler. NFFL mener det er synd at regjeringen ikke slår fast at høyere yrkesfaglig utdanning skal inngå i European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS) og kun varsler en utredning av dette. NFFL vil gjerne komme med utdypende innspill på flere saker i et eget skriftlig notat.

Kompetanseforbundet takker for muligheten til å gi innspill til utdannings- og forskningskomiteens arbeid med den nye fagskolemeldingen.

Vi vil innledningsvis gi støtte til hovedtrekkene i meldingen, og gi ros til arbeidet med å løfte høyere yrkesfaglig utdanning videre fra forrige fagskolemelding ble behandlet i Stortinget. Meldingen inneholder en rekke grep som vil bidra positivt til utviklingen av et mer komplementært og inkluderende utdanningstilbud på høyere nivå, tilgjengelig for alle med behov for høyere yrkesrettet kompetanse.

Særlig vil vi trekke frem forslaget om å åpne opp for en egen yrkesfaglig søyle i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR), som gjør det mulig å utvikle utdanninger utover nivå 5. Allerede i dag finnes det fagskoleutdanninger med læringsutbytte som tilsvarer nivå 6. Våre innspill til meldingen utdypes i det følgende.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Kompetanseforbundet mener at etablering av en egen yrkesfaglig søyle i NKR er et riktig grep for å styrke og utvikle egenarten til høyere yrkesfaglig utdanning i Norge. Slike utdanninger skal kunne videreutvikles og svare på arbeidslivets behov gjennom økt fordypning og spesialisering, og det vil være en styrke for kvalitetsutviklingen og fremtidige muligheter innen yrkesfaglig utdanning generelt.

Samtidig vil vi understreke viktigheten av at denne søylen utvikles slik at den er komplementær til den akademiske søylen, og at det legges til rette for fleksibilitet og mobilitet mellom søylene. Det må ikke etableres «tette skott» mellom de ulike institusjonene våre på høyere nivå. Det er fortsatt læringsutbyttene, nivået og den faglige helheten (indre faglig sammenheng) som må være avgjørende når utdanninger skal innpasses og bygges i dybde og bredde – ikke hvem som leverer utdanningen. All høyere utdanning på nivå 5 og oppover i NKR kvalitetssikres av NOKUT. NOKUT igjen er i nettverk med sine tilsvarende organisasjoner i EU og internasjonalt. 

Sett fra Kompetanseforbundet sitt ståsted er det naturlig at all høyere utdanning i Norge omtales tilsvarende som i Europa. Som en liten nasjon i et europeisk fellesskap og marked, vil det være uproblematisk at man omtaler eventuelle fullverdige nivå 6 utdanninger fra høyere yrkesfaglig utdanning som yrkesbachelor når det en gang måtte være et behov og en realitet.

Studiepoeng og ECTS

Kompetanseforbundet vil trekke frem det europeiske systemet for studiebelastning, ECTS, som et viktig verktøy for å beskrive omfang og progresjon i utdanninger på nivå 5–8 i det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF).

Anbefalingene for ECTS fra 2015 åpner for at nasjonale myndigheter selv avgjør hvilke institusjoner og programmer som får benytte dette beregningssystemet. I 2025 er Norge blant svært få europeiske land som fortsatt ikke benytter ECTS i høyere yrkesfaglig utdanning.

Vi mener en kobling mellom studiepoeng innen høyere yrkesfaglig utdanning og ECTS vil gjøre det enklere å kombinere og bygge videre på utdanning på tvers av institusjoner og læringskontekster – nasjonalt og internasjonalt. Det vil også styrke studentenes mobilitet og anerkjennelse av utdanning i Europa.

Kompetanseforbundet anbefaler derfor at Stortinget fatter følgende vedtak i behandlingen av fagskolemeldingen:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS.»

Finansieringen av fagskoler

Kompetanseforbundet støtter regjeringens mål om bedre forutsigbarhet i finansieringen av fagskolene og mener grepene som foreslås i noe grad ivaretar dette. Samtidig vil vi påpeke noen utfordringer som i for liten grad er ivaretatt i meldingen.

Våre fagskoler er tilknyttet studieforbundene i Kunnskapsdepartementet, drives på ideell basis, og er å regne som private fagskoler. Studentene ved våre utdanningsprogrammer kommer fra hele landet, og utdanningstilbudene tilbys ofte på tvers av fylkesgrenser. Det medfører følgende utfordringer:

• Ulike satser og prioriteringer mellom fylkeskommunene
• Varierende søknadsprosesser, frister og maler
• Forskjellig tidspunkt for tildeling og utbetaling
• Ulik forståelse av hva som gir grunnlag for tilskudd

Disse forholdene fører til:

• Store administrative kostnader og tidkrevende søknadsarbeid
• Budsjettmessig usikkerhet
• Risiko for forskjellsbehandling av studenter på samme utdanning, avhengig av fylkestilhørighet

Selv om meldingen varsler et nasjonalt arbeid med samordning av maler og frister, og at HK-dir skal utvikle felles veiledning og systemer, vil dette kun delvis bøte på utfordringene. Det vil gjøre det enklere å søke flere fylker samtidig, men det adresserer ikke de store forskjellene i prioriteringer og praksis mellom fylkene slik vi leser det.

Videre er det foreslått forskriftsfesting av retningslinjer for driftstilskudd, men dette vil fortsatt måtte avveies mot fylkenes egne prioriteringer. Tildeling skjer som en samlet ramme, hvor tilskuddet omfatter både basis- og resultatbaserte komponenter – noe som fortsatt kan føre til ulik praksis og uforutsigbarhet.

Prinsipielt mener Kompetanseforbundet at basisfinansieringen av høyere yrkesfaglig utdanning bør flyttes til statlig nivå, på linje med universitets- og høyskolesektoren. Dette vil sikre større likebehandling, gi mulighet for nasjonal dimensjonering og styrke forutsigbarhet for fagskoler med studenter fra flere fylker.

En slik modell kan kombineres med regionale utviklingsmidler som tildeles etter søknad fra den enkelte institusjon og med anbefalinger fra regionalt nivå – enten folkevalgte organ eller kompetanseforumene som er etablert. Slik vil man kunne ivareta lokale og regionale behov. En slik balansert modell med statlige utviklingsmidler med regionalt fokus vil ikke svekke fylkenes rolle som eiere av egne fagskoler eller som utviklingsaktører og ansvarlig for en helhetlig regional kompetansepolitisk strategi.

Kompetanseforbundet anbefaler derfor at regjeringen utreder en statlig modell for basisfinansiering av høyere yrkesfaglig utdanning, supplert med regionale midler for utvikling og prioriterte satsinger.

Om det ikke er flertall på Stortinget for en statlig finansieringsløsning, ber vi om at forskriftsarbeidet og retningslinjene så langt som mulig bøter på problemstillingene vi løfter i vårt høringsinnspill. 

Kompetanseforbundet ønsker utdannings- og forskningskomiteen lykke til i det videre arbeidet med fagskolemeldingen. Ved behov for utdyping eller ytterligere informasjon stiller vi oss selvsagt til rådighet.

Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med innspill til fagskolemeldingen. NSO representerer over 270 000 studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner.

NSO er positive til at regjeringen ønsker å styrke fagskolesektoren, og støtter en rekke av tiltakene som presenteres i meldingen. Vi ønsker å kommentere følgende:

Endringer i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

NSO støtter endringsforslagene i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, hvor det åpnes for at fagskolesektoren skal kunne tilby utdanninger på nivå 6 og 7. I debatten i forkant av meldingen har NSO, sammen med en rekke andre aktører, vært tydelige på at de yrkesfaglige utdanningene må ha egne læringsutbyttebeskrivelser (LUB-er), som skiller seg fra LUB-ene til høyere utdanning.

I arbeidet med å utvikle nye LUB-er for høyere yrkesfaglig utdanning, så må regjeringen åpne for en revidering av de gjeldende LUB-ene for nivå 6 og 7. Dette er nødvendig for å styrke og rendyrke forskjellene mellom høyere utdanning og de yrkesfaglige utdanningene. Regjeringen har også varslet at de vil vurdere flere endringer i LUB-ene for høyere utdanning, og vi forventer at disse følges opp (f.eks. å se på LUB-er knyttet til digitalisering, som varslet i den nasjonale digitaliseringsstrategien for 2024-2030).

NSO mener:

• Regjeringen må utvikle egne LUB-er for høyere yrkesfaglig utdanning, og åpne for en revidering av de gjeldende LUB-ene for nivå 6 og 7.

Tydeliggjøring av fagskolenes samfunnsoppdrag

Skal vi dekke fremtidens kompetansebehov, så trenger vi at flere tar utdanning – både fagskoleutdanning og høyere utdanning. De to sektorene svarer til ulike behov, samtidig som det bør være rom for samarbeid og overganger mellom de ulike utdanningsløpene. I debatten rundt fagskolemeldingen har det tidvis blitt løftet frem bekymringer om at fagskolesektoren og akademia skal bli for like, og overlappe i for stor grad. NSO deler ikke nødvendigvis denne bekymringen, men støtter at fagskolenes samfunnsoppdrag blir tydeliggjort gjennom en endring i fagskoleloven.

NSO mener:

• De ulike styrkene til fagskolesektoren og UH-sektoren må dyrkes, blant annet gjennom å se på fagskolenes samfunnsoppdrag.

Om begrepsbruk og informasjon til studenter, elever og arbeidsliv

I debatten rundt fagskolemeldingen har flere aktører protestert mot endringer med argument om at studenter kan bli forvirret og blande sammen høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. Begreper som yrkesbachelor og yrkesmaster har blitt brukt både for å tydeliggjøre hva fagskolenes nye utdanninger skal være, og for å vise til hvordan man sammenblander de ulike utdanningsløpene.

NSO sier seg enig i at det er en bekymring at forskjellene mellom høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning er vanskelige å forstå for studenter og elever som vurderer videre utdanning. Samtidig mener vi at dette er en større utfordring, som ikke løses eller forverres med at man kaller grader eller studiepoeng det ene eller det andre. Regjeringen og Stortinget bør se på hvordan man enkelt kan kommunisere likheter og ulikheter mellom de ulike utdanningsløpene, både til elever i grunnskolen og VGS, til studenter, og til arbeidslivet.

NSO mener:

• Det må satses på kommunikasjonsarbeid gjennom offentlige kanaler for å sikre at elever, studenter og arbeidslivet har en god forståelse av kompetansen som man tilegner seg gjennom de ulike utdanningsløpene.

Gratisprinsippet i fagskolene

NSO er dypt uenig i regjeringens vurderinger når det kommer til gratisprinsippet for høyere yrkesfaglig utdanning. I meldingen skriver regjeringen at det har blitt vurdert å innføre gratisprinsippet, men at fagskolestudentene ofte er i jobb når de tar utdanning, at de er eldre enn studenter i høyere utdanning, og at de derfor er i bedre stand til å betale skolepenger. NSO mener at gratisprinsippet skal gjelde for all utdanning i Norge, og ser ingen grunner til at ikke regjeringen skal ha samme ambisjoner. Vi hadde ikke forventet en større endring i hvordan man finansierer fagskoleutdanningene i denne meldingen, men vi er likevel skuffet over hvordan regjeringen rettferdiggjør en fortsettelse av skolepenger.

NSO mener:

• Gratisprinsippet skal også gjelde for høyere yrkesfaglig utdanning.

ONF takker for muligheten til å delta i høringen knyttet til Stortingsmelding 11 (2024-2025): Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Vi er svært positive til at regjeringen vil styrke fagskolestudentenes velferd og lærings- og karrieremuligheter. Vi er også positive til et fokus på økt kvalitet og styrket finansiering i sektoren.  

Ikke minst er vi glade for at vi har fått gjennomslag for at det åpnes for høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), og at det med det etableres to søyler i utdanningssystemet. Dette blir to søyler med to ulike egenarter: Den nye yrkesfaglige søyle med fokus på erfaringsbasert og praksisnær kompetanse og den gamle akademiske søylen; med vekt på teori og forskning.  

 Vi ser på dette som en reform som peker i retning av en sterkere anerkjennelse av oss som fagskolestudenter, vår kompetanse og vårt utdanningsvalg. Når det er sagt: For at denne reformen skal gi de resultatene studentene og samfunnet trenger, mangler det en viktig brikke. 

European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS)

 Fagskoler, universiteter og høyskoler i Europa benytter utelukkende European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS) for konvertering av studiepoeng. Studiepoeng opptjent ved en fagskole i Norge er i dag ikke inkludert i ECTS. Det gir store utfordringer da studiepoengene hverken kan sammenlignes med studiepoeng fra andre fagskoler i Europa eller studiepoeng fra universiteter og høyskoler. Dette er et direkte hinder for utveksling, internasjonalisering og mobilitet. Så lenge vi ikke har en ECTS-tilkobling er norske fagskoler lite attraktive som samarbeidspartnere for fagskoler i andre land, da deres studenter ikke kan ta med seg studiepoeng som blir anerkjent i hjemlandet. Det hemmer også kvalitetsutvikling i sektoren i Norge, og vi risikerer aldri å bli en del av framtidens fagarbeiderspesialisering i Europa, om vi ikke sørger for ECTS-tilkobling for HYU. Etter hvert som vi får HYU på nivå 5, 6 og 7 i European Qualifications Framework (EQF) / NKR vil det fremstå som merkelig og isolerende om studiene ikke er koblet til ECTS. Det vil også underminere flere av meldingens andre tiltakspunkter; spesielt punkt 8 (sikre internasjonalisering).  

 Men aller viktigst for oss studenter: Det forteller oss at utdanningen vi tar har mindre verdi. Ikke fordi læringsutbyttebeskrivelsene er mindre komplekse, men fordi erfaringsbasert og praktisk kompetanse i Norge fortsatt ikke verdsettes på lik linje med akademisk kompetanse og ikke anses som relevant i et internasjonalt arbeidsmarked. Det er skummelt med tanke på samfunnets kompetansebehov. Det er uakseptabelt for oss studenter.  

Forskningsbasert og erfaringsbasert utdanning er sidestilt i Bologna og det europeiske kvalifikasjonsrammeverket, og i 2015 ble «short cycle» (nivå 5) inkludert i Bolognasamarbeidet. Tilnærmet alle europeiske land har åpnet EQF/NKR nivå 5 til 7 for hele bredden av høyere utdanningsinstitusjoner og etablert at alle godkjente utdanninger har ECTS tilkobling (både høyere yrkesfaglig utdanning og høyere akademisk utdanning). Det finnes ingen formelle hinder for at HYU i Norge kobles til ECTS, bortsett fra at det må innføres periodisk tilsyn med fagskolenes systematiske kvalitetsarbeid, slik regjeringa, i tiltakspunkt 4, sier de vil vurdere å innføre. Slik vi fagskolestudenter ser det er slikt tilsyn en naturlig konsekvens av institusjonsakkrediteringa og vi mener det må innføres, både for å sikre kvalitetsarbeidet og oppfylle det eneste utestående kravet for tilkobling til ECTS.     

Allerede i sin innstilling (S 254) til Stortingsmeldingen Fagfolk for fremtiden (2017), vedtok Stortinget tydelige føringer om at forholdene må legges til rette for internasjonalisering av fagskoleutdanningen: “Komiteen mener at det med mobiliteten i dagens arbeidsmarked er viktig å ha en betegnelse på kvalifikasjoner som gjør det enklere å forholde seg til andre europeiske institusjoner som tilbyr utdanninger med tilsvarende læringsutbytte." Og i denne meldingen sier regjeringen at de vil «sikre muligheter for internasjonalisering» (tiltak 8 s.16). Svaret på dette er ECTS. Det er det andre europeiske land bruker og det finnes ingen formelle hindre for å etablere en kobling til ECTS. 

Merknad: 

Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS. Utredningen som er igangsatt knyttet til tiltakspunkt 25 skal bidra med forslag til hvordan en ECTS-tilkobling best kan etableres og implementeres. 

Gradstitler og navn

Selv om meldinga ikke tar stilling til navn på gradstitler i lys av forslaget om å åpne for en egen yrkesfaglig søyle og nivåplassering av HYU på 6 og 7 i NKR, mener ONF at det er viktig at det tas stilling til dette nå. Vi mener en rettferdig formulering på gradstitlene vil være yrkesbachelor for nivå 6, og yrkesmaster for nivå 7. I en slik navngivning vil ordet “yrke-” vise til utdanningsslaget og “-bachelor” og “-master” vise til nivåplassering i NKR. Dette mener vi er en klar begrepsbruk som gjør det enkelt for studentene å forstå, samtidig som det gir en reell annerkjennelse av nivåplasseringen av utdanningene i NKR.   

Vi mener også at man bør vurdere å bruke begrepet yrkeshøyskole på fagskoler med institusjonsakkreditering. 

Gratisprinsipp i HYU

ONF er svært fornøyd med at regjeringen går inn for å styrke finansieringen til fagskolene gjennom å øke det resultatbaserte tilskuddet med 14%, og å sikre en rammebevilgning som vil bidra til større autonomi for fagskolene. Fortsatt skulle vi helst ha sett at de gikk inn for å lovfeste et gjeldende gratisprinsipp også i fagskolesektoren. Det å prioritere studierer er en krevende oppgave for voksne studenter. Spesielt fordi man går inn i en tilværelse som for mange fører til svakere økonomi i perioden man studerer, ved siden av å kreve mye tid. Dette er spesielt en belastning for den studentgruppen som har forpliktelser som barn, bil og huslån. For å gjøre HYU tilgjengelig for alle, er det derfor viktig med en formulering i lovverket om et gratisprinsipp i høyere yrkesfaglig utdanning ved de offentlige utdanningsinstitusjonene.