Sikker kunnskap i en usikker verden

Forskning og innovasjon er avgjørende for å lykkes med den grønne og digitale omstillingen av Norge og å sikre trygghet og beredskap i en mer urolig verden. Stortingsmeldingen Sikker kunnskap i en usikker verden gir en god oversikt over dagens forskningssystem og viser forskningens avgjørende rolle i møte med de store samfunnsutfordringene. Nå er det viktig at de gode intensjonene i meldingen følges opp med konkrete og målrettede tiltak.

Gledelig satsing på muliggjørende teknologi. Blant annet Draghi-rapporten har advart om at Europa står i fare for å bli fanget i en «middle technology trap» mens land som Kina og USA investerer tungt i muliggjørende teknologi som kunstig intelligens og kvanteteknologi. Samtidig viser Abelias omstillingsbarometer at Norge rangerer for lavt, også sammenlignet med EU-landene, når det gjelder å ta i bruk muliggjørende teknologi. For å kunne lykkes med å bygge sterke forskningsmiljøer og nytt næringsliv innen disse teknologiområdene, trengs en målrettet satsing på infrastruktur og offentlig-privat samarbeid. Vi gleder oss derfor over at regjeringen varsler en nasjonal strategi for kvanteteknologi. Vi er også positive til arbeidet Forskningsrådet har gjort med å utrede behovet for tungregningskapasitet, men er opptatt av at denne kapasiteten nå må bygges ut og gjøres enklere tilgjengelig også for næringslivet. 

Abelia støtter initiativene i meldingen, og ønsker:

• At det settes fart på arbeidet med å utvikle en nasjonal strategi for kvanteteknologi.
• At kapasiteten for tungregningskapasitet bygges ut i dialog med potensielle brukere. Dette må ikke gå på bekostning av nødvendige investeringer i andre typer forskningsinfrastruktur.

Det trengs flere og mer kraftfulle tiltak for FoU i næringslivet. Som meldingen viser, er FoU i næringslivet en forutsetning for økt konkurransekraft og fremtidig verdiskaping. De store vekstvinnerne på internasjonale børser de siste tiårene er selskaper som investerer tungt i FoU. Næringslivet utfører halvparten av all FoU i Norge, men fortsatt er vi langt unna målet om at bedriftene skal investere 2 prosent av BNP i FoU. Norge henger også etter når det gjelder etableringen av nye, kunnskapsbaserte vekstbedrifter.

Abelia ber om:

• En økning av de offentlige investeringene i forskning og utvikling til 1,25 prosent av BNP i en overgangsperiode, som etterlyst av den bredt sammensatte Kunnskapsalliansen. De ekstra midlene bør gå til å stimulere økte FoU-investeringer i næringslivet.
• Rammevilkår som bidrar til å fremme et mer kunnskapsintensivt næringsliv, blant annet ved å legge til rette for forskningsbaserte oppstartsbedrifter og gjøre det enkelt å hente internasjonal ekspertise til Norge.
• Styrking av de næringsrettede virkemidlene i Forskingsrådet.

Det må satses mer på samarbeidsforskning for å løse de store samfunnsutfordringene. Forskning er avgjørende for å løse de største utfordringene på samfunnsnivå, som klimakrise, økonomisk omstilling, beredskap og demografiske endringer. Vi trenger derfor et forskningssystem som legger til rette for at forskning kan tas raskt i bruk og bidra til å løse disse samfunnsutfordringene. Da må det tilrettelegges for enda mer forskningssamarbeid mellom næringsliv, forskningsinstitusjoner og offentlige aktører.

Abelia ber om:

• At en større andel av offentlige forskningsmidler konkurranseutsettes gjennom Forskningsrådet og stimulerer samarbeidsforskning.
• Økt bruk av innovative offentlige anskaffelser for å stimulere nyskapende løsninger som utvikles tett på behovene i offentlig sektor.
• En gjennomgang av forskningsinstituttenes rolle i forskningssystemet for å sikre at deres kompetanse og kapasitet kan styrkes og benyttes for å møte samfunnets behov.

Raske grep må tas for å utnytte sivile forskningsmiljøer til å bygge beredskap. Store summer investeres nå i å styrke norsk beredskap. Forskning og innovasjon må stå sentralt i den viktige og nødvendige styrkingen av beredskapsarbeidet som er igangsatt. Forskningsinstitutter og andre sivile forskningsmiljøer har kapasitet, kompetanse og infrastruktur som bør utnyttes i dette arbeidet. Det er derfor veldig gledelig at regjeringen skriver i meldingen at den ønsker å legge bedre til rette for at flere sivile forskningsmiljøer kan bidra med skjermet og gradert FoU.

Abelia støtter initiativene i meldingen, og ønsker:

• Regelverk og infrastrukturer som legger til rette for samarbeid mellom forsvarssektor og sivil forskningssektor om åpen, skjermet og gradert FoU.
• Etablering av en portefølje for forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap i Forskningsrådet, som skaper åpne og faglig forankrede konkurransearenaer for forskningsfinansiering.

Gode grep for økt internasjonalisering. Internasjonalt samarbeid og tilgang på internasjonal kompetanse er avgjørende for sikre at Norge har forsknings- og innovasjonsmiljøer i kunnskapsfronten. Det er stor etterspørsel etter mange typer faglig spisskompetanse i forskning, næringsliv og offentlig sektor, og det finnes ikke nok av denne kompetansen i Norge. Vi gleder oss derfor over signalene og tiltakene som viser at regjeringen styrker det internasjonale perspektivet i forskningspolitikken.

Abelia ber om:

• At forslaget om å fjerne norskopplæringskravet for stipendiater og postdoktorer gjennomføres.
• At den strategiske tilnærmingen til å rekruttere og beholde internasjonale studenter og forskere styrkes, blant annet gjennom å utvide det vellykkede Kompetansespor-prosjektet.
• Nasjonal medfinansiering som gjør at norske bedrifter, offentlige virksomheter og FoU-miljø kan delta for fullt i EUs forskningsprogram, som partnerskapene og Digital Europe Programme.

Arbeidet med å øke forskningsfinansiering fra fond og stiftelser må konkretiseres. Med trangere offentlige budsjetter i fremtiden, er det ønskelig å styrke ulike typer private finansieringskilder for forskning. Både Sverige og Danmark har private stiftelser og fond som årlig gir flere milliarder til forskning, mens Norge ligger etter på dette feltet. Forskningsministeren og kunnskapsministeren varslet i februar at de vil opprette et nytt forskningsfond for å styrke forskningsinnsatsen i næringslivet, men dette forslaget er ikke konkretisert i stortingsmeldingen.

Abelia ber om:

• En kartlegging av mulige offentlige og private finansieringskilder til et slik fond og en strategi for å sikre bidrag fra dem.
• En gjennomgang av skatteregler og andre rammevilkår for å skape gode insentiver for privat finansiering til forskningsfond og -stiftelser.

I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning/akademia og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv.  

FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge takker for muligheten til å gi innspill til komiteens arbeid med stortingsmeldingen om forskningssystemet.  

En ustabil geopolitisk situasjon skaper behov for nye løsninger og ny teknologi. I arbeidet med å styrke vår konkurransekraft og vår totalberedskap, bør vi i størst mulig grad utnytte allerede etablerte forskningsmiljø og innovasjonsinfrastruktur, og legge til rette for gode samarbeid mellom aktørene. For å utvikle norsk konkurranseevne, trenger vi både å forske mer og ikke minst ta mer av forskningen i bruk. Vi vil i vårt innspill konsentrere oss om den næringsrettede forskningen og tiltak for å ta forskningsresultater raskere i bruk i form av nye produkter, tjenester og  bedrifter. 

For at kunnskapen skal tas raskere i bruk, trenger vi et sterkt og sammenhengende forsknings- og innovasjonssystem gjennom en hel verdikjede fra FoU til eksport. Innovasjonsøkosystemet må rigges slik at vi lykkes med å gå oftere og raskere fra FoU til industriell produksjon. Ordninger må ses i sammenheng slik at «hull» i verdi- og virkemiddelkjeden tettes og flaskehalser fjernes.  Det vil være viktig for å få de store investeringene innen forskning til å kaste av seg og bidra til mer næringsrettet FoU.

Norge har et unikt landsdekkende innovasjonsøkosystem bestående av teknologioverføringskontorer (som jobber med å kommersialisere forskning), inkubatorer, næringshager, testfasiliteter/katapulter og klynger. De bistår bedriftene med nettverk og kompetanse om forretningsutvikling, IP, kapitalinnhenting, salg og marked i ulike faser av vekstreisen. Næringslivsaktører er i mange tilfeller helt avhengig av kompetansen disse innovasjonsselskapene innehar for å komme i gang med FoU-arbeid, innovasjonsprosesser og utviklingsaktiviteter for fremtiden. 

I Norge blir innovasjonstrakten altfor smal altfor fort. I Forskningsrådets seneste tildeling av kommersialiseringsmidler, kom kun 20 av 95 søknader gjennom nåløyet, selv om 67 var kvalifiserte. Dermed risikerer vi at mange, gode ideer aldri realiseres. Her trengs mer kraftfulle ordninger som sikrer at mer kunnskap kommersialiseres raskere. Regjeringen varsler i stortingsmeldingen at man vil se på hvordan forskningsmidlene bidrar til kunnskapsspredning. Man bør i den sammenheng se på hvordan man kan kommersialisere mer forskning raskere. FIN mener det er viktig å se hele forsknings- og innovasjonssystemet i sammenheng. Politikken som utmeisles i ulike strategier og initiativ bør være helhetlig og langsiktig.

FIN har følgende innspill for å bidra til økt næringsrettet forskning og kommersialisering fra forskning:   

Sats mer på kommersialisering av forskning
En større andel av forskningsinnsatsen bør omsettes i nye bedrifter, arbeidsplasser og ny teknologi som gir eksisterende industri flere ben å stå på.  

Styrk forskningsbasert innovasjon i hele landet 
Norsk næringsliv investerer for lite i FoU, relativt til andre nordiske land. Vi bør videreutvikle ordninger som gir bedrifter med liten eller ingen erfaring med forskning støtte til små forprosjekter for å teste ut samarbeid med forskningsmiljøer. En måte å gjøre dette på, er ved å forsterke FORREGION.  

Videreutvikle Sivas inkubasjonsprogram
Rundt 2 300 bedrifter, mange kommersialisert fra forskning, mottar i dag bistand fra inkubatorene til å utvikle og skalere sin virksomhet. Inkubatorordningen som i dag spiller en viktig rolle for å skalere forskningsbaserte oppstartsbedrifter bør videreutvikles med konsortier/landslag innen områder hvor vi har komparative fortrinn og en styrket finansiering.

Øk tilgang på tidligfase-kapital for forskningsbaserte selskaper
Norge har et omfattende behov for mer kapital i de tidligste fasene av et selskaps utvikling. Dette gjelder ikke minst for selskaper med forretningsideer basert på forskningsresultater med lange utviklingsløp. Investinors fond-i-fond-mandat bør styrkes for å utløse mer privat kapital, styrke økosystemet for tidligfaseinvesteringer og etablere flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser.

Styrk norsk testinfrastruktur (Norsk katapult)
Gjennom Norsk katapult får bedrifter enkelt tilgang til utstyr og kompetanse, slik at de kan teste nye løsninger og få dem raskere ut i markedet.  Ordningen bør styrkes og utvides til flere fagområder for at vi skal lykkes med å utvikle flere forskningsbaserte bedrifter. 

Styrk satsingen på klyngene
Klyngene øker innovasjons- og omstillingstakten for norsk næringsliv. Eksempelvis er nyvinninger innen helseindustrien preget av lange og kompliserte, kostbare og sterkt regulerte utviklingsløp. Her bistår klyngene med spesialistkompetanse, som er en forutsetning for å lykkes. Flere av klyngene er i dag utenfor klyngeprogrammet. Modne klynger må sikres finansiering til å drive prosjekter som bidrar til å nå nasjonale ambisjoner. 

Gjør det lettere å lykkes internasjonalt
Norske bedrifter og FoUI-aktører må kunne delta i EU-prosjekter på like vilkår som europeiske aktører. Derfor er det avgjørende at det sikres nasjonal medfinansiering til dagens og fremtidige EU-program som eksempelvis DIGITAL.

Skatteinsentiver som stimulerer til FoU-aktivitet
Skatteinsentiver er en god mekanisme for å få næringslivet til å utføre mer forskning, enten ved å innføre skattefordeler, som for eksempel reduserte skattesatser eller skattekreditter for selskaper som investerer i forskning og utvikling. SkatteFUNN har vist seg å være en ordning som treffer bredden av næringslivet. Det bør ses på hvordan virkemiddelet kan videreutvikles for ytterligere å bidra til at forskningsresultater tas i bruk.   

NHO takker for muligheten til å gi innspill til Forskningssystemmeldingen. Meldingen tar opp mange viktige tema som eksellens, kvalitet, sikkerhet, akademisk frihet og mer. Fra NHO vil vi fokusere på den næringsrettede forskningen, da meldingen også er svært viktig for norsk næringsliv. Kunnskap og kompetanse har blitt kritisk viktig i et geopolitisk perspektiv. Teknologi kan og må løse mange av de utfordringene samfunnet står overfor. Økte investeringer i forskning og teknologiutvikling vil øke innovasjonsevnen og styrke konkurransekraften. For NHO er dette utgangspunktet for hva meldingen bør adressere: hvilket forskningssystem trenger Norge for å omstille næringslivet og samfunnet basert på kunnskapsutvikling gjennom forskning.

Det er flere positive signaler i meldingen

• Utarbeiding av en nasjonal kvantestrategi
• satsing på datainfrastruktur, tungregning, KI m.m Spesielt viktig med forutsigbar finansiering av nasjonal infrastruktur for personsensitive data
• man vil gjøre SFI mer relevant for næringslivet
• tydeliggjøring av regelverk for eksportkontroll, viktig med enkelt byråkrati knyttet til dette
• gjennomgang av instituttenes rolle og rammevilkår
• legge til rette for å tiltrekke og beholde internasjonale talenter Norge
• gjennomgang av dimensjonering i UH-sektoren adresseres
• tydelig på videreføring av internasjonalt samarbeid og deltakelse i EUs forskingsprogrammer (men savner tiltak for å sikre nasjonal deltakelse)

Men det foreslås dessverre veldig få konkrete tiltak: man vil utrede, vurdere, oppdatere oversikter osv. Vi hadde ønsket konkrete tiltak for økt FoU-innsats i, med og fra næringslivet, som kunne bidratt til økt kunnskapsintensiv verdiskaping og fremtidig konkurransekraft.

Det er tre sentrale problemstillinger som vi håper komité-behandlingen vil adressere:

1. Hvordan forskningssystemet kan bidra til at vi får et mer kunnskapsintensivt næringsliv i Norge og dermed en langsiktig omstilling av norsk næringsliv.
2. Hvordan sees forskningssystemet i sammenheng med øvrige rammevilkår og virkemidler
3. Hvordan man skal få en bedre samordning mellom og på tvers av sektorer og departementer

Norge må øke satsingen på forskning og innovasjon for å sikre sin konkurransekraft og omstillingsevne. Målet bør ikke være å øke næringslivets bidrag til forskningsfinansiering slik det står i meldingen, men at vi har et forskningssystem som utløser økt FoU-innsats i, med og fra næringslivet.

NHO vil videre advare mot å opprette finansierings-tiltak som legger opp til bidrag fra næringslivet uten mekanismer for gjensidig nytte og gjensidige forpliktelser for økt samarbeid mellom UH-/Institutt-sektoren og bedrifter og som ikke hensyntar at den norske næringslivsstrukturen med svært mange SMB (97% av NHOs medlemsmasse) og mye råvarebasert industri. Finansieringstiltak som skal øke næringslivets forskningsinnsats må ha som forutsetning at denne innsatsen gir bedriftene økt omstillingsevne.

Forskningssystemets betydning for næringslivets evne og vilje til å investere i FoU gjenspeiles ikke i tiltakene fra regjeringen.  NHO mener at forskningspolitikken i større grad må knyttes til næringspolitikken. Målet bør være å få mer kunnskapsbasert verdiskaping i Norge for å sikre fremtidig konkurransekraft. FoU-innsatsen bør være et viktigere og mer uttalt middel som skal understøtte andre næringspolitiske ambisjoner. Det bør for eksempel være tydelig sammenheng mellom eksportsatsinger og FoU-innsats. Vi savner også en kobling mellom Forskningssystemmeldingen til Gründermeldingen og Industrimeldingen.

Næringslivet i Norge vil, med rette virkemidler, kunne øke sin forskningsinnsats, men også utenlandske bedrifter kan bidra. Vi er skuffet at det ikke står noe i meldingen om hvordan Norge i større grad kan tiltrekke og beholde kunnskapsintensivt næringsliv. Ordninger som er ment å gjøre det attraktivt for også utenlandske aktører å etablere seg i Norge med sin forskningsinnsats er fraværende i meldingen og bør adresseres.

Så lenge man har sektorprinsippet, er det behov for en bedre koordinering. Det er positivt at det i meldingen står at man vil arbeide for en sterkere koordinering av departementenes samlede forskningsinnsats, men det er dessverre ingen konkrete tiltak for dette. NHO mener det bør komme konkrete organisatoriske forslag til hvordan dette kan bedres i forvaltningen.

NHO mener det trengs konkrete tiltak og mekanismer for å utløse mer FoU i næringslivet. Staten kan utløse betydelig økte investeringer fra norske bedrifter, ved å vri en større andel av sine forskningsmidler mot de ordningene i NFR som utløser finansiering fra bedriftene og som stimulerer til økt samarbeid mellom forskningsmiljøer, institutter og bedrifter. Eksisterende virkemidler vil antagelig ikke være nok for å få strukturelle endringer i næringslivets forskningsinnsats. NHO mener det finske Veturi-virkemiddelet kan være en inspirasjon for langsiktige, forpliktende, strategiske samarbeid mellom næringsliv og staten, knyttet til store samfunnsutfordringer.

Flere av sektordepartementene bør bidra til de næringsrettede virkemidlene Det er positivt at det i arbeidet med meldingen er jobbet for å øke sivilt militærtfoU-samarbeid og økt konkurranseutsetting av forskningsmidlene fra FD. Vi ønsker å se det samme fra HOD.  

Meldingen adresserer i for liten grad de mulighetene som ligger i bruk av offentlige anskaffelser, og spesielt innovative anskaffelser, som FoU-virkemiddel. Man bør stille vesentlig strengere krav til FoI-investeringer knyttet til offentlige anskaffelser og utviklings- og utbyggingsprosjekter. Offentlige anskaffelser beløper seg til 780 mrd. kroner i året (2023), men andelen innovative anskaffelser er kun 3-4%.

NHO støtter formuleringene fra strategien som gjengis i meldingen om at næringsrettede virkemidler skal styrkes og at det utredes hvordan disse virker. Vi mener det er viktig at man ser på hvilke effekter ulike mekanismer/virkemidler utløser. Virkemiddelapparatet bør få mandat til å samarbeide mer med private aktører om finansiering av forskning, innovasjon og infrastruktur, og bør målrettet sørge for at mer av offentlige FoU midler utløser eller gir synergier til private investeringer i FoU og innovasjon. 

NHO ønsker at SkatteFUNN videreføres som rettighetsbasert lavterskelordning for bredden av norsk næringsliv med gjeldende rammer. Eventuelle justeringer i SkattFUNN må diskuteres med aktørene som benytter ordningen, dvs. næringslivet. Hvis man ønsker å oppnå flere effekter med ordningen, forutsetter vi at rammene for fradrag for FoU-kostnadene økes tilsvarende fra dagens nivå. Gitt disse forutsetningene, kan det vurderes å gi økte rammer for prosjekter som oppfyller tilleggskriterier, etter nærmere dialog med næringsaktørene. Slike tilleggskriterier kan være at prosjektet bidrar til raskere grønn og digital omstilling eller at det i prosjektet er samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Et krav om samarbeid i alle prosjekter vil gjøre ordningen mindre aktuell for bredden av norsk næringsliv.

Samlet sett mener vi at næringslivets forskningsinnsats kan økes betraktelig, men det krever at man har som utgangspunkt at næringslivet forsker for å utvikle seg og bli mer konkurransedyktig. Vi ber derfor om at:

• Det kommer konkrete forslag til hvordan forskningsinnsatsen kan koordineres bedre
• finansieringstiltak bidrar til at næringslivets forskningsinnsats ikke bare øker, men bidrar til utvikling og omstilling
• det legges til rette for at utenlandske bedrifter finner det attraktivt å legge forskningsinnsatsen sin til Norge
• de eksisterende ordningene rettet mot næringslivet styrkes
• staten inngår langsiktige, forpliktende, strategiske partnerskap med næringslivet
• det stilles økte krav til bruk av innovative anskaffelser i offentlige anskaffelser
• en større andel av offentlige FoU-midler har krav til samarbeid med næringslivet
• SkatteFUNN videreføres som rettighetsbasert ordning, og at eventuelle justeringer gjøres i dialog med næringslivet

Samarbeidsrådet for bygg, anlegg og eiendom ble stiftet i 1998, og har følgende 8 organisasjoner som medlemmer: Arkitektbedriftene i Norge, NHO Byggenæringen, Maskinentreprenørenes Forbund, Norges Bygg- og Eiendomsforening, Norsk Eiendom, NHO Elektro, Rådgivende Ingeniørers Forening, og Virke Byggenæringen.  Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen (heretter forkortet BAE) er Norges største fastlandsnæring og spiller en viktig rolle i både nasjonaløkonomien og totalberedskapen. Næringen sysselsetter over en kvart million mennesker og investerer mer enn 500 milliarder kroner årlig.

Norges evne til å nå nasjonale og internasjonale mål knyttet til klima, miljø, digitalisering og sikkerhet forutsetter økt omstillingstakt, teknologisk utvikling og raskere implementering av nye løsninger.

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa gjør det nødvendig å styrke FoU også innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er områder der næringen kan bidra betydelig, og spesielt rettet mot anvendt forskning. Det trengs sterkere samspill mellom forskning og praksis, og her har BAE-næringen en nøkkelrolle. Fagkompetanse, gjennomføringsevne og inngående kjennskap til samfunnets behov er en viktig og i dag underutnyttet ressurs i arbeidet med å utvikle og realisere bærekraftige løsninger gjennom forskning og innovasjon.  

Vi trenger mer sikker kunnskap om tilstand, robusthet og utvikling av Norges infrastruktur. Flere utredninger, eksempelvis Transport21, anbefaler at regjeringen satser mer på FoUI i BAE-sektoren. En slik satsing kan for eksempel utgjøre tre prosent eller mer av kostnadsrammen i NTP, og at samarbeidet mellom FOUI-miljøer og næringslivet formaliseres gjennom etablering av en egen gruppe som skal følge opp, evaluere og gi råd. Det pekes blant annet på at felles koordinering av forsking vil redusere kostnadene, øke effektiviteten, og dessuten bidra til at forskningen faktisk tas i bruk.

Utfordringen med statsstøtteregler for BAE-selskaper

Bakgrunn og problemstilling

Store entreprenør-, ingeniør- og rådgivningsselskaper i Norge deltar i liten grad som direkte mottakere i Norges forskningsråds FoU-programmer. Bransjen peker på at årsaken er statsstøtteregelverket, som begrenser hvor høy støtteandel slike bedrifter kan få. Fordi disse selskapene ofte ikke utvikler egne produkter, men leverer forskningstjenester til andre, klassifiseres de som foretak i statsstøttesammenheng. Dermed utløses EØS-regelverkets begrensninger på offentlig finansieringsandel. Mange selskaper blir da heller FoU-underleverandører i prosjekter, der de får betalt av prosjektets hovedbedrift i stedet for å motta tilskudd selv. Slik betaling faller utenfor statsstøttereglene, og medfører at selskapet ikke formelt står som FoU-partner.

Begrensninger i statsstøtteregelverket

EØS-avtalens statsstøtteregler (art. 61(3)(c) og tilhørende gruppeunntak) fastsetter maksimale støttesatser basert på bedriftens størrelse og type FoU-aktivitet. For store bedrifter er hovedreglene: inntil 50 % offentlig finansiering av kostnader til industriell forskning og 25 % av eksperimentell utvikling. Disse satsene kan økes noe (f.eks. +15 %-poeng) hvis prosjektet innebærer effektivt FoU-samarbeid med SMB-er eller forskningsorganisasjoner. Likevel vil store foretak sjelden kunne oppnå mer enn ~50 % støtte under lovverket, selv under optimale betingelser. Mange entreprenør-, ingeniør- og rådgivningsselskaper er typisk store foretak, og siden de ikke har egne produkter eller IP som prosjektresultater, vil de ofte falle under eksperimentell utvikling på vegne av kunder – med støttebegrensning rundt 25–40 %.

Konsekvensen er at selskaper som ønsker å delta som prosjektpartnere må dekke 50–75 % av kostnadene sine selv, noe som virker avskrekkende. Dette er dokumentert ved at FoU-samarbeid der disse selskapene deltar ofte struktureres som oppdragsforskning i stedet for faktisk samarbeid, for å unngå støttebegrensningene.

Sammenligning med EU-programmer (Horisont Europa)

I EU-finansierte FoU-programmer som Horisont Europa gjelder ikke de nasjonale statsstøttebegrensningene på samme måte, siden midlene kommer fra EUs budsjett. Horisont Europa-prosjekter dekker typisk en langt høyere andel av kostnadene for deltakerne: For forsknings- og innovasjonsaksjoner (RIA) dekkes gjerne 100 % av direkte kostnader (pluss et påslag for indirekte kostnader), og for innovasjonsaksjoner (IA) dekkes omkring 70 % for kommersielle aktører. Dette står i kontrast til Forskningsrådets programmer der store bedrifter ofte kun får 25–50 % av sine kostnader dekket.

Norsk praksis vs. andre EØS-land

Et spørsmål som har blitt stilt, er om Norge tolker og praktiserer statsstøtteregelverket strengere enn nødvendig sammenlignet med andre EØS-land. Norge er kjent for en restriktiv holdning til statsstøtte, ofte kalt “flink gutt”-mentaliteten i EØS-sammenheng. At Forskningsrådet holder igjen støttesatsene (f.eks. maks 50 % for SMB der EU-regler tillater 70 %), kan sees som uttrykk for en streng praksis. Andre land bruker gjerne full sats for små bedrifter i nasjonale ordninger for å stimulere mer FoU i næringslivet. Under pandemien da Norge midlertidig hevet satsene til maks tillatte, la man seg på nivå med det EU-reglene åpner for. Dette tyder på at forskjellen ligger i nasjonal policy, ikke i selve EØS-regelverket.

BAE-sektoren har over tid fremmet flere forslag for å bøte på disse utfordringene:

• Øke støttegraden nasjonalt: Forskningsrådet kan i større grad benytter maks tillatte støttesatser, særlig for SMB, og vurderer å gi noe høyere støtte også til store bedrifter i samarbeid med forskningsinstitutter.
• Likere vilkår som Horisont Europa: Det er en politisk målsetting at norske aktører skal lykkes i EU-programmene, men noen peker på risikoen ved at bedrifter prioriterer EU fremfor nasjonale prosjekter.
• Bruke EØS-handlingsrom aktivt: Politikere fra flere parti har spurt statsrådene om man kan bruke unntaksbestemmelsene mer fleksibelt. Blant annet har det vært fokus på om Norge kan notifisere særlige ordninger som gir høyere støtte til grønne innovasjonspartnerskap eller digitalisering, uten å undergrave EØS-reglene.
• Tilpasning av utlysninger: Forskningsrådet har også mulighet til å skreddersy utlysninger slik at BAE-selskaper lettere kan delta. Et foreslått tiltak fra faghold er å invitere bedriftene inn i kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) som utføres av forskningsinstitutter.
• Et eget innovasjonsprogram for byggenæringen. Bygg, anlegg og eiendom som Norges største fastlandsnæring bør prioriteres med en fast årlig utlysning på minst 50-100 mill. kr. som er øremerket sektoren, med innovasjonsprosjekter som hovedfokus og hvor redusert klimafotavtrykk, effektivisering av plan- og byggeprosesser, og økt robushet i Norges infrastruktur er sentrale deltemaer.
• Egne midler avsatt til «anvendt forskning» med en forenklet «fast track» søknadsprosedyre. Nye krav krever ny kunnskap som skal implementeres raskt - da vil ordinære FoU-prosjekter ta for lang tid.

Utdanningsforbundet mener regjeringens ambisjoner favner bredt, men vi etterlyser et tydeligere fokus på betydningen av utdanning, utdanningsforskning og lærerutdanning i møte med utfordringene som beskrives i meldingen. Vi har også tidligere etterspurt økt satsing på disse områdene, blant annet i våre innspill til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, Profesjonsmeldingen og denne meldingen.

Et velfungerende utdanningssystem med høy kvalitet er avgjørende for et velfungerende forskningssystem og for å nå regjeringens mål. De siste årenes utvikling viser tydelig at Norge må rustes bedre for fremtidige samfunnsutfordringer. Både FNs bærekraftsmål og Perspektivmeldingen peker på betydelige behov for omstilling. Utdanning og forskning er sentrale virkemidler i denne prosessen, og Utdanningsforbundet mener samspillet mellom forskning, utdanning og samfunnsendringer kunne vært synliggjort bedre i meldingen.

Arbeidsliv

Vi merker oss at meldingen har et sterkt fokus på privat sektor, særlig i kapittel 6 om forskerkompetanse. Utdanningsforbundet mener det er nødvendig å synliggjøre offentlig sektors rolle tydeligere i meldingen.

Det er avgjørende at flere tiltak eksplisitt rettes mot å styrke forskerkompetansen i lærerprofesjonen, profesjonsutvikling og lærerutdanning. Mange lærere har allerede mastergrad, og regjeringen har fastslått at grunnskolelærerutdanningen skal være på masternivå. Med bakgrunn i lærernes brede samfunnsmandat, trenger vi flere praktiserende lærere med analytisk kompetanse og doktorgrad. Dette vil bidra til praksisnær og relevant forskning og heve kvaliteten i barnehage, skole og lærerutdanning.

Utdanningsforbundet anbefaler:

• At Stortinget øker satsingen på offentlig sektor-ph.d. tilpasset lærere og ledere i utdanningssektoren.
• At profesjonsorganisasjoner inkluderes aktivt i arbeidet med å styrke doktorgradsutdanningene, jf. punkt 6.6 i meldingen.

Lærerutdanningene

Lærerutdanningene må tilby studentene solid, relevant, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning. Rekruttering av lærerutdannere med praktisk erfaring fra barnehage og skole, samt tiltak for å beholde disse, er avgjørende for kvaliteten på utdanningen.

Utdanningsforbundet understreker behovet for forskning som styrker lærerutdanningene og som gir elevene undervisning basert på solid erfaring og forskning. Lærerutdanningene er avgjørende for framtidens barnehage og skole og spiller en viktig rolle i samfunnsutviklingen.

Utdanningsforbundet ber derfor Stortinget om å sikre praksisnær forskning og forskningsbasert profesjonsutvikling gjennom å:

• Ha et tydelig fokus på profesjonsetikk og personvern i digitaliseringen, inkludert bruk av kunstig intelligens.
• Sikre god infrastruktur og støtte til forskningsformidling og kompetanseheving blant ansatte.
• Etablere trygge rammer for forskning som involverer barn, elever og ansatte, spesielt med hensyn til sikkerhet og personvern.
• Styrke tilliten til forskning gjennom åpenhet, involvering av praksisfeltet og tverrfaglig samarbeid.

Norge trenger et robust og velfungerende forskningssystem der universiteter og høyskoler spiller en sentral rolle, støttet av aktuell og relevant brukerkompetanse. For å sikre dette må basisbevilgningene til universiteter og høyskoler styrkes slik at ansatte gis tid til aktiv forskning og formidling. Utdanningsforbundet mener at de store samfunnsutfordringene krever en betydelig styrking av utdanning og utdanningsforskning, med særskilt vekt på lærerutdanningene, samfunnsfagene og humaniora.

Bruk av forskning

Vi merker oss at kommunene og fylkeskommunenes rolle i forskningssystemet er tydeliggjort, særlig i kapittel 7 om bruk av forskning. Utdanningsforbundet understreker betydningen av å trekke på lærernes kompetanse i forskning som handler om lærernes kjerneoppgave, undervisning og læring. Lærernes kompetanse er helt avgjørende for at forskningen skal være praksisrelevant og kunne tas i bruk.  

Tekna vil innledningsvis understreke at det er behov for fortgang i opptrappingen av forskningsinnsatsen. Tekna har sammen med Kunnskapsalliansen definert behov for en tverrpolitisk enighet om følgende:

• Skape tverrpolitisk enighet om langsiktig og forutsigbar finansiering av forskning og innovasjon. Det vil gi forskningsmiljøene, næringslivet og offentlig sektor mulighet og trygghet til å bygge forskningskapasitet og omstillingskraft for samfunnet.
• Øke offentlige investeringer i forskning og innovasjon til 1,25 prosent av BNP fram mot 2030 for å sikre kunnskapsutvikling og stimulere til forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) i næringslivet.
• Styrke grunnmuren i norsk forskning: Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter må ha rammebetingelser som sikrer forskerrekruttering og muliggjør utvikling av fremragende og relevante fagmiljøer.
• Videreutvikle virkemidler og rammevilkår som bidrar til etablering og skalering av flere forskningsbaserte bedrifter, gir økt forskningssamarbeid og øker næringslivets investeringer i FoUI.

Meldingen har som intensjon å møte disse definerte behovene, men vi savner fremdrift. Veldig mye er nå på et vurderings- og utredningsnivå, og det haster å fatte konkrete beslutninger.

Tillit til forskningssystemet og Forskningsrådets rolle

Det er viktig at vårt forskningssystem og forvaltning av store summer skjer på en tillitsfull måte. Vi har sett anklager om favorisering knyttet til personlige bekjentskaper i Forskningsrådet, noe som kan undergrave tilliten til forskningssystemet og dens integritet.

Det er viktig at internasjonale evaluatorer er kjent med utlysningene, spesielt er dette en utfordring når man har felles søknadsbehandling. Det er ulike praksiser i ulike land på skalabruk av karakterer i evaluering, slik at det alltid vil være en grad av usikkerhet i evalueringene. Behovet er vel så mye å skape tillit til prosessen som nødvendigvis å endre den.

Uavhengige etiske rådgivere eller rådgivningsutvalg

I EU-finansierte prosjekter, som beskrevet i dokumentet om rollene til etiske rådgivere og etiske rådgivningsutvalg, blir det lagt stor vekt på uavhengighet og etisk gjennomgang for å sikre at alle forskningsaktiviteter oppfyller strenge etiske standarder.

Etablering av uavhengige etiske rådgivere eller rådgivningsutvalg bidrar til å sikre at forskningen ikke bare er av høy vitenskapelig kvalitet, men også at den følger etiske retningslinjer og lovverk og bidrar til:

• Økt tillit: Uavhengige etiske rådgivere eller rådgivningsutvalg kan hjelpe med å gjenopprette og opprettholde offentlig og akademisk tillit til tildelingsprosessene ved å sikre at beslutninger tas på en gjennomsiktig og rettferdig måte.
• Forebygging av interessekonflikter: Med etableringen av uavhengige etiske instanser, kan man bedre håndtere og forebygge potensielle interessekonflikter som kan oppstå når tildelinger foretas.
• Forbedret etterlevelse av etiske standarder: Disse rådgivningsorganene kan også spille en kritisk rolle i å veilede forskningsprosjekter for å sikre at de overholder nasjonale og internasjonale etiske standarder og lovverk.

Implementering av slike etiske rådgivningsstrukturer innen Forskningsrådet, vil ikke bare styrke integriteten til forskningstildelingene, men også sikre at forskningen utført under deres tilsyn, er ansvarlig og i tråd med samfunnets verdier og forventninger.

Finansiering

I Norge har vi ikke, i samme grad som land vi sammenligner oss med, klart å løfte frem tiltak som stimulerer til privat investering i forskning. Behovet for tiltak som kan mobilisere privat kapital er nødvendig.

Tekna savner i meldingen en utredning av mulighetsrommet for etablering av forskningsfond. Herunder hvordan man kan bruke skattepolitikken for økt investering av privat kapital i fond.

Digitalisering og kritisk infrastruktur

Det vises mye til digital infrastruktur og alt som følger av arbeidet med å bygge et digitalt system som tilgjengeliggjør data på en sikker og arbeidseffektiv måte.

Veldig mye av det vi har foran oss, både i å utvikle et godt digitalt forskningssystem og i å ruste institusjonene til å utvikle og implementere digitale løsninger, krever avansert IT-kompetanse. I dagens arbeidsmarked er det stor etterspørsel etter master- og doktorgradskandidater innen området. Privat og offentlig sektor konkurrerer om de samme ressursene. Politiske beslutninger de siste årene har bidratt til svekket rekruttering til STEM-fagene, avgjørende for kapasitet innen IT. Tilgang på avansert kompetanse vil også ramme forskningssektoren.  

Spesielt STEM-fagene krever at det utvises særskilt aktsomhet i møte med den nye geopolitiske situasjonen. Utvikling av muliggjørende teknologier må skje i trygghet i et spenningsfelt mellom sivilt- og militært brukspotensial. Norge som et lite land er helt avhengig av internasjonalt samarbeid. Men det må nå mobiliserer for å bygge nasjonal kapasitet innen STEM-fagene.

Tekna vil igjen understreke betydningen av konkrete tiltak for å bedre rekrutteringen til STEM-fagene.

Internasjonalt samarbeid og geopolitikk

Det geopolitiske landskapet har radikalt endret verdien av forskningen, og behovet for nasjonal opptrapping og utvikling av forskningssystemet må prioriteres.

Tekna deler regjeringens forslag om at departementenes kriseplanverk skal omfatte kunnskapsberedskap.

Tekna er særlig opptatt av å utnytte mulighet som ligger i å rekruttere når vi ser en forskerflukt fra andre land, som i disse tider er fra USA. Vi må sørge for å få til en «fast-track» for forskere som kommer fra land vi åpenbart har mye å hente fra og mye å tilby til, land vi har et sikkerhetssamarbeid med.

Tekna mener dette mulighetsrommet for rekruttering av internasjonale forskere med spisskompetanse innen prioriterte områder må brukes, og mener regjeringens forslag om en pilot er bra. Vi mener det ikke er behov for å gjøre en vurdering av om det skal etableres en pilot.

Tekna mener regjeringen raskt, uten ytterligere vurderinger, bør igangsette et pilotprogram for rekruttering av internasjonale forskere innen kritiske områder.

I meldingen er det vist til at et komplisert regelverk kombinert med lang ventetid for å få veiledning og at lang saksbehandlingstid for lisenssøknader er hovedutfordringene for forskningsutførende institusjoner. Tekna deler denne beskrivelsen.

Vi har ventet lenge på en tydeliggjøring av eksportkontrollforskriften, og forventer at denne nå raskt legges frem og at arbeidet med å gi rask og konkret veiledning blir prioritert.

Vi ber Stortinget be regjeringen sikre at DEKSA tilføres tilstrekkelig ressurser til å drive effektiv veiledning med etterlevelse av forskriften.

Rollefordeling i forskningslandskapet

Vi har fire ulike aktører i forskningslandskapet; universitetene, instituttene, helseforetakene og privat næringsliv. Disse bør i størst mulig grad komplementere hverandre og arbeide på tvers.

Tekna savner en tydeliggjøring av arbeidsfordelingen mellom disse fire aktørene.

Sektoransvaret

Departementenes sektoransvar for forskningsinnsats på tilliggende områder er av stor betydning. Det er viktig at departementene har gode analyser av forskningsbehovet innen eget sektoransvar og at man prioriterer forskning i de årlige budsjettene.

Hvert sektordepartement bør omtale forskningsbehov og innsats i egen budsjettproposisjon i forbindelse med statsbudsjettet.

Det er mye godt grunnlag for videre arbeid i meldingen, men vi er bekymret for fremdriften, all den tid mye her skal utredes og vurderes. Det haster med å få gjort nødvendig avklaringer og vi forventer at det kommer midler til nødvendige investeringer allerede i Revidert Nasjonalbudsjett.

Stortingsmelding Sikker kunnskap i en usikker verden (Meld. St. 14 (2024-2025)) gir, slik FFA forstår det, en tydelig retning ved å peke på forskningssystemets prioriteringer framover. FFA ville ønsket at meldinga var tydeligere på endringer for å korrigere retning i systemutviklinga, som for øvrig er godt problematisert i meldinga. FFA er enig i prioriteringen som ligger i at forskningssystemet skal tilpasses til, og gi raskere kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for, å svare på samfunnets utfordringer. Det er svært positivt at rolleavklaring og samarbeid mellom de ulike aktørene i forskningssystemet settes så tydelig på dagsorden, likedan at forskningsmarkedet, digital infrastruktur og at militært-sivilt forskningssamarbeid løftes. 

FFA forstår det slik at forskningsinstituttenes rolle vil bli mer synlig i oppfølging av meldinga. En rekke viktige utredninger skal gjøres, ikke minst gjennomgang av forskningsinstituttenes rolle. Utredningene må likevel ikke hindre framdrift i endringsarbeidet. Samfunnsoppdraget for forskningsinstitutter som mottar grunnbevilgning fra departementene, er å utvikle kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og bidra til bærekraftig utvikling og omstilling i næringsliv og offentlig sektor gjennom forskning av høy kvalitet og relevans1.  

I en verden i rask endring, må også iverksetting av tiltakene i meldinga gå raskt. Det er ingen tid å miste.  

1. Gjennomgang av forskningsinstituttenes rolle må bidra til høyere omstillingstakt 

Vi mener det er nødvendig at det gjøres en grundig gjennomgang av forskningsinstituttenes rolle i forskningssystemet, slik regjeringen foreslår. Gjennomgangen bør gis et konkret mandat, være framtidsretta og kvalifisert og ha som mål å gi anbefalinger om hvordan forskningsinstituttenes kompetanse og kapasitet kan styrkes og benyttes for å møte samfunnets behov for økt produktivitet, omstilling og totalberedskap. Arbeidet må sikres god representasjon fra institutter, samarbeidsparter/oppdragsgivere, relevante departementer, Forskningsrådet og internasjonal systemkompetanse fra feks OECD. FFA bidrar gjerne i dette arbeidet. 

Vi mener en slik gjennomgang må peke på  

• Hvordan rammebetingelser og konkurranseforhold må settes opp for å løse samfunnsutfordringene raskt, dvs gjør det mulig for instituttsektoren å bidra effektivt og med høy kvalitet, i tråd med samfunnsoppdraget 

• Hvordan styrke samarbeid og arbeidsdeling med de andre forskningsutførende sektorene 

• Videreutvikling og konkretisering av Forskningsrådets vedtektsfestede strategiske ansvar for instituttsektoren, inkludert kvalitetssikring av kunnskapsgrunnlaget om og for instituttene 

2. Forskningssamarbeid må styrkes raskt for å trappe opp grønn og digital omstilling og øke produktivitet og konkurransekraft i både næringsliv og offentlig virksomhet  

I meldinga pekes det på behovet for, og viktigheten av forskningssamarbeid. Det må følges opp av konkrete tiltak for å styrke forskningssamarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Offentlig sektor er i liten grad omtalt i meldinga. Vi vil understreke at forskningsbasert omstilling og innovasjon er avgjørende både for næringslivet og for offentlig sektor, inkludert kommunal sektor. Vi ønsker velkommen en gjennomgang av virkemidlene for å øke samarbeid og kunnskapsspredning.  

Det vil øke tempo i forskningsdrevet innovasjon, teknologi- og produktivitetsutvikling. 

Vi etterlyser: 

• En større andel av de samlede statlige forskningsmidlene må lyses ut i konkurranse gjennom Forskningsrådet. Forskningsrådets andel av de samlede forskningsbevilgningene har gått markant ned siste 10 årene, til 23% i 2024. Den utviklingen må snus. Statlige forskningsmidler må innrettes slik at den andelen som kanaliseres gjennom NFR løftes tilbake til ca.30% i 2026. Det er nødvendig hvis en skal nå målene i meldingen om at forskningen skal bidra til å løse de store utfordringene Norge står overfor på kort og mellomlang sikt. Forskningsrådet som konkurransearena er avgjørende for å innrette statlige forskningsmidler mot samfunnets utfordringer og sikre kvalitet og relevans i forskningen. 

• Forskningsrådet må gis tydelig oppdrag i tildelingsbrevene fra departementene om å innrette en vesentlig større andel av forskningsmidlene mot tematiske utlysninger som løser samfunnsutfordringer  

• Gjennomgang av virkemidlene med sikte på å styrke forskningssamarbeid, spredning og effekt av midlene må settes i gang og konkluderes raskt. De næringsrettede og offentlig rettede virkemidlene i Forskningsrådet (SFI/FME, KSP, IPN) må styrkes i volum og ha krav om samarbeid med forskningsmiljø for å sikre kvalitet og spredning av resultater. Forslaget om å gjøre SFI-ordningen mer næringslivsrelevant støttes. En gjennomgang av Skattefunnordningen er nødvendig, i tråd med behovet for å utløse bedriftenes egeninvestering i forskning og sikre spredning av offentlig finansierte forskningsresultater  

3. Instituttene kan bidra til styrket totalforsvar, samfunnssikkerhet og beredskap i hele samfunnet 

Det er avgjørende å utnytte kapasiteten som allerede finnes i sivil forskningssektor og sikre at sivile forskningsmiljøer – med sin brede faglige og geografiske forankring, erfaring og sikkerhetskompetanse – tas i bruk i arbeidet med å styrke forsvar, beredskap og samfunnssikkerhet. Det haster med å følge opp ambisjonene i meldinga med konkrete og forpliktende tiltak.  

Vi etterlyser: 

• Virkemidler og finansieringsmodeller som gjør det mulig for sivile forskningsmiljøer å delta i åpen, skjermet og gradert FoU, inkludert støtte til nødvendig sikkerhetsinfrastruktur 

• Rask etablering av en portefølje for forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap i Forskningsrådet, slik at relevant FoU kan mobiliseres gjennom åpne og faglig forankrede konkurransearenaer. For å komme raskt i gang og vinne erfaringer, anbefaler vi å begynne med forskning som er åpen 

• Tydelige rammer for samarbeid mellom forsvarssektor og sivil forskningssektor, der roller og ansvar er tydelig fordelt, og akademisk frihet og forskningskvalitet er styrende prinsipper  

4. Norges forskningssystem er en del av det internasjonale forskningssystemet 

Vi støtter at Norge skal ha ett sterkt forskningsråd, som har en viktig koordinerende funksjon på tvers av departementene og er den åpne konkurransearenaen for bredden av offentlig finansiert forskning. 

Norge betaler en høy kontingent for å delta i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, men norske institutter konkurrerer svært godt og norske miljø henter pr 2024 hjem større beløp enn Norge betaler i kontingent. EUs forskningsmidler som vinnes av norske FoU-miljø utgjør nå en nesten like stor del som Forskningsrådets midler. Dvs at EUs rammeprogram for forskning og innovasjon har svært stor betydning i det norske forskningssystemet og for forsknings- og innovasjonsaktiviteten i norske bedrifter og offentlige virksomheter. Internasjonalt forskningssamarbeid må videreføres og forsterkes. 

Vi etterlyser: 

• Fordi norske forskningsinstitutter har laveste grunnfinansiering i Europa, er instituttene avhengig av Retur-EU for å delta i EUs forskningssamarbeid. Retur-EU må videreføres på et nivå som ikke begrenser instituttenes deltagelse i forskningssamarbeidet 

• Nasjonal medfinansiering som gjør at norske bedrifter, offentlige virksomheter og FoU-miljø kan delta for fullt i EUs forskningsprogram, som Partnerskapene og Digital Europe Programme 

• Åpne nasjonal finansiering også for sivil instituttsektor i NATOs forskningsprogram 

Norges museumsforbund representerer hele bredden av museer i Norge uavhengig av finansiering og tilknytning til departementer, underliggende etater, Sametinget, fylkeskommuner, kommuner og private eiere. For denne komiteen er universitetsmuseene og flere av Freds-og menneskerettsentrene samt 22. juli senteret de mest nærstående.

Tittel og tema for stortingsmeldingen har vist seg å bli enda mer aktuell etter at den ble lagt frem. Den føyer seg også inn i en rekke av stortingsmeldinger som på ulikt vis behandler sentrale spørsmål knyttet til sikkerhet og beredskap, ytringsfrihet og -mangfold samt vold og ekstremisme. Museumsforbundet viser til våre innspill og høringer til både Toltalberedskapskommisjonens NOU, flere av disse relevante stortingsmeldingene samt forarbeider til disse som vi har avgitt tidligere.

I en tid der etterprøvbar kunnskap og formidling av denne utfordres på flere måter ulike steder i verden er det viktig at dette tydeliggjøres som et grunnleggende prinsipp for et åpent og demokratisk samfunn med gode beslutningsprosesser. Det er bra at regjeringen vil «verne om åpenhet og akademisk frihet som grunnleggende prinsipper for forskningen». Samtidig er det godt belagt at det inkluderende forskningssamarbeidet utfordres flere steder i verden og på ulike plattformer. Det er derfor naturlig at sikring av data og tilgangen til disse blir viktig. Balansen mellom fortsatt åpenhet og behov for økt aktsomhet er viktig i arbeidet med forskningssikkerhet fremover, ikke minst knyttet til internasjonalt samarbeid og eksport/deling av forskningsdata. Mye av dette knytter seg til sensitive data fra forskning knyttet til beredskap, sikkerhet, forsvar og industrirelaterte emner som kanskje ikke berører kjernevirksomheten i museene.

Museumsforbundet mener bredt anlagt beredskap er viktig også for forskningssikkerhet. Vi mener likevel at temaet som belyses i kapittel syv, som omhandler samfunnets tillit til og bruk av forskningen, burde fått en enda større plass i drøftingene i meldingen. Ikke minst i lys av nyere hendelser og at vi i økende grad erfarer at land vi oppfatter som allierte samarbeidsparter tar i bruk virkemidler som bidrar til å begrense åpenhet og ytringsrom for mangfoldig kunnskapsdeling og ytringsrom. Å dele god og kvalitetssikret kunnskap på en måte som kan gi befolkningen i samfunnet grunnlag for å vurdere strømmer av desinformasjon og «alternative kilder» vil bli enda viktigere fremover fordi det bidrar til å bygge motstandskraft mot krefter som ønsker å spre usanne påstander og feilinformasjon. Det er noe frie medier, universiteter og kulturinstitusjoner som museer, bibliotek og arkiv allerede er sentrale aktører i å bidra til, og har potensial til å delta med ytterligere arbeid. I stortingsmeldingen understrekes det også at museene har en viktig rolle i å gjøre kunnskap synlig for publikum, og at forskningen som foregår i museene er viktige for demokratiet og en åpen offentlig samtale. (Jfr. boks 7.4. s. 95)

Museumsforbundet vil understreke at museene i tillegg til det som omtales er sentrale aktører i opplæring, særlig av barn og unge, i kildekritikk, vurdering av kunnskap og oppøvelse i å praktisere en åpen dialog og respekt for meningsmangfold. DEMBRA-verktøyet som brukes av stadig flere er ett av flere verktøy som er utviklet og som brukes av Freds- og menneskerettssentrene, museene i og utenfor Demokratinettverket, m.a.o. museumslandskapet som helhet. I tillegg er flere museer i gang med å utvikle nye verktøy gjennom Museumsforbundets Unge kritikere-prosjekt. De senere års kriger og kriser i verden (blant annet i Syria, Ukraina og Gaza) har vist museene, bibliotekene og arkivenes betydning for bevaring og ivaretagelse av historie og identitet. Dette gjelder både i kriser og under påfølgende gjenoppbygging. I tillegg har vi erfart i konfliktene at kulturarven blir et strategisk mål i ødeleggelsene og bygge ned identitet og tilknytningen til historien. Dette understreker betydningen av museene som ivaretagere av kulturarv samt forvaltere og formidlere av god og kvalitetssikret kunnskap, både den som er utviklet av andre, men også av dem selv.

Museene nyter bred tillit i samfunnet. For å ha bred legitimitet som formidlere av kunnskap, og relevante aktører ved å være motstandskraft mot og forebygger av desinformasjon, må museene imidlertid også vise at de har forskerkompetanse til å velge ut og begrunne den kunnskapen som vises og at museenes egen forskning følger etablerte standarder for forskning. Museene bidrar også til å oppfylle meldingens mål om ulike former for brukermedvirkning og folkeforskning, som flere museer praktiserer innen ulike forskningsområder. Museumsansatte bidrar også i å gi åpen tilgang til forskningsresultater som utvikles i sektoren gjennom flere relevante tidsskrifter. Norges museumsforbund eier et av disse - Norsk museumstidsskrift, som utgis av Universitetsforlaget, og er i kategorien Diamant åpen tilgang da artiklene der publiseres uten publiseringsavgift. Det har vært et viktig strategisk grep fra opprettelsen i 2015. Tidsskriftet støttes gjennom NÅHST-ordningen og Norges museumsforbund.

Kapitlene fem, seks og syv er mest relevante for å belyse museenes bidrag til å gi mer sikker kunnskap i en usikker verden. Vi vil trekke frem noen særlig relevante punkter for fremtidige forbedringer og styrkinger gjennom museumssektoren som helhet:

• Stryke forskningen i offentlig sektor: I stortingsmeldingen er dette tydeligst rettet mot ordningen med doktorgrader næringslivet, nærings-phd, med mål om å etablere et nytt næringsliv. Styrking av forskning er et like viktig verktøy knyttet til den bredere og mer generelle offentlig phd-ordningen som flere deler av offentligheten nyter godt av. Museene har fått mange slike prosjekter som er viktige for fag- og forskningsutviklingen i museene. Disse er eksempler på tett samspill mellom doktorgrad og arbeidsgiver/arbeidsoppgaver som kan videreutvikles fremover, gjerne i samarbeid med forskerskolen for museer som nylig har fått NFR-støtte. Museumsforbundet minner om at vi i flere budsjetthøringer har fremsnakket etablering av en egen Offentlig phd.-satsing spesifikt for museene som er verktøy for utviklingen av relevant kunnskapsdanning for/i museumssektoren. Selv om det understrekes at mange med humaniora-doktorgrad som arbeider utenfor akademia oppgir at arbeidsoppgavene deres ikke krever doktorgrad, betyr det ikke nødvendigvis at arbeidet ikke får høyere kvalitet med en doktorgradsutdannelse. Museumsforbundet vil oppfordre regjeringen til å etablere målrettede Offentlig phd.-programmer for sektorer som museer og andre relevante sektorer som gir mer volum og mulighet for nettverksbygging som kan gi forskningseffekt på både kort og lang sikt.
• Økt risikovilje og bredde i tema for forskning: Selv om det er et sterkt fokus på nytteaspekter i forskning en og økt samarbeid mellom forskning og næringsliv/andre relevante aktører i finansiering av og utvikling av forskningstema, ser det ut til å ligge en vilje til å åpne opp for prosjekter som innebærer større usikkerhet om et bestemt mål. Vi leser imidlertid inn en åpenhet til å frigjøre seg noe fra New Public Management-tanken (NPM) for å gå inn i mer ukjent terreng der nytteperspektivet ikke er umiddelbart synlig. Det er noe Museumsforbundet støtter. Slike prosjekter kan gi god effekt fordi de gir rom for høy grad av kreativitet og nytenkning som kan gi utbytte man ikke umiddelbart forutser.

Virke representerer om lag 25 000 virksomheter med mer enn 300 000 ansatte handels- og tjenestenæringene.  Virke vil konsentrere vårt innspill til stortingsmeldingen om forskningssystemet til kap. 3 Et forskningssystem rustet for det digitale skiftet og kap. 5 Et forskningssystem som fremmer omstilling i næringslivet.

Et forskningssystem rustet for det digitale skiftet

 Det pågående digitale teknologiskiftet stiller nye krav til forskningssystemet. Stortingsmeldingen og regjeringens politikk handler mye om regnekraft og behovet for stabile styrings- og finansieringsmodeller for datainfrastruktur. I meldingen vil regjeringen vurdere hvordan datainfrastrukturer som tjener forskningen, offentlig forvaltning og næringslivet, bør organiseres og styres på en måte om fremmer kostnadseffektivitet, datadeling og norsk forskning og kommersialisering (kap. 3.2).

 Virke vil til dette fremheve at digitale teknologier går på tvers av sektorer, bransjer og verdikjeder. Digitale teknologier griper inn i alle deler av nærings- og samfunnslivet. Digitalisering skjer og utvikles uavhengig av tradisjonelle skiller mellom næringer og sektorer. Det digitale teknologiskiftet kan derfor ikke håndteres separat innad i sektorer, men er en øvelse der potensialet for økt verdiskaping ligger i samarbeid og koordinering mellom offentlig sektor, virksomheter i privat sektor og akademia.  Digital transformasjon utfordrer dermed eksisterende systemtankegang. Virke mener derfor at det er viktig å innta et økosystemperspektiv for å oppnå digital transformasjon. Det er gjennom FoU i hele verdikjeden at man skaper vekst.  

 Et konkret politikkområde er kunstig intelligens (kap. 3.6 og 3.7). Regjeringen har økt bevilgningene til forskning på kunstig intelligens (KI) med 1. mrd. kroner fordelt over fem år (KI-milliarden). Og i 2025 skal det opprettes fire til seks forskningssentre for KI. Forskningsrådet skal offentliggjøre hvilke sentre som får innvilget søknad i juni 2025. Virke vil til dette adressere nødvendigheten av at forskningssystemet, og i dette tilfellet forskningsrådet, i sin evalueringsprosess over søknader fanger opp behovet for at sentre ikke kun evalueres utfra et teknisk KI-perspektiv, men et klart samfunns- og næringslivsperspektiv. For å endre eksisterende systemtankegang mener Virke det er behov for å se nærmere på sammensetningen av fagdisipliner i evaluering ved tildeling av midler til forskning og forskningssentre innen digital transformasjon. Evaluering og tildeling bør dekke samfunns- og organisatoriske behov i tillegg til rene teknologier. Behovet for tverrfaglig vil være også svært viktig for når regjeringen skriver at de vil arbeide videre for å gjøre ordningen med Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) enda mer næringsrelevant.

Et forskningssystem som fremmer omstilling i næringslivet.

 Norge er langt unna ambisjonen om at næringslivets investeringer i FoU skal være 2 prosent av bruttonasjonalprodukt. Næringslivets investeringer i FoU vokser, men næringslivet kjøper i mindre grad FoU fra universiteter, høyskoler og instituttene enn tidligere. En forklaring på dette er at næringsstrukturen endrer seg. FoU utgiftene fra petroleumsorienterte næringer er redusert og næringslivets FoU-aktivitet øker mest i tjenesteytende næringer som kjøper lite FoU fra forskningsinstitusjonene. Denne utviklingen står i motsetning til forskningspolitiske mål som vektlegger at samarbeid om forskning og innovasjon er avgjørende for å sette i verk nye løsninger, jf. blant annet regjeringens strategi for økt FoU-innsats i næringslivet.

 Kunnskapsflyt mellom utdannings- og forskningssystemet og næringslivet er avgjørende for satsingen på økt FoU i næringslivet. Mange virksomheter innen tjenesteytende næringer driver ikke forskning selv, men er gode på å ta eksisterende kunnskap i bruk, inkludert forskningsbasert kunnskap generert av andre. Forskningssystemet har en klar rolle i denne sammenheng – blant annet ved å tilrettelegge for at virkemidlene til næringsrettet forskning blir realisert på en god måte og treffer virksomheter i bredden av norsk næringsliv. Virkemiddelapparatet har her en viktig rolle i å fremme samarbeidet mellom akademia og næringsliv, noe som i mange tjenestenæringer er svakt utviklet.  Dette skyldes barrierer knyttet til lav FoU-intensitet og lavt utdanningsnivå i mange bransjer innen tjenesteyting, og som gjør det vanskelig å finne attraktive samarbeidspartnere. Mange har også liten tradisjon for forpliktende forskningssamarbeid. Virke mener Forskningssystemet bør ta en rolle i å utvikle denne relasjonen bedre.  

 Regjeringen vil vurdere sammensetningen av de næringsrettede ordningene og utrede nye tiltak for økt privat finansering av forskning som styrker samarbeidet mellom akademia og næringslivet.

De mest sentrale virkemidlene for forskningsbasert innovasjon i bedrifter under Norges forskningsråd er Skattefunn og Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN). Bevilgningene til IPN er i dag for lavt dimensjonert i forhold til antallet kvalifiserte søknader. I utredningen av nye tiltak bør det ta utgangspunkt i brukerbehov og barrierer knyttet til FoU i tjenesteytende næringer.

Takk for at Offshore Norge får mulighet til å delta i høringen. Offshore Norge mener meldingen har en god situasjonsbeskrivelse av forskning i Norge. Offshore Norge støtter NHOs innspill til meldingen og deres vurdering av hvilke signaler som er positive i meldingen.

Næringen har to hoved innspill til komiteen:

1. Styrket tilgang til virkemidler for næringen
2. Viktigheten av STEM fagene

Offshore Norge organiserer olje og gass bedrifter og bedrifter i de nye næringene havvind, karbonfangst og lagring, mineralutvinning og hydrogen. Offshore næringene er en viktig bidragsyter til norsk økonomi og organisasjonen registrerer at det over tid har vært stor reduksjon i forskningsmidler til næringen. I tillegg er det blitt gjort endringer i intensivordninger og virkemidler slik at selskapene i bransjen bruker forholdsvis færre ressurser på forskning nå enn tidligere. Samtidig er det en realnedgang i bevilgninger i statsbudsjettet til FoU i Norge fra 2024-2025.

Offshore Norge forstår det slik at det er et ønske fra regjeringen at næringslivet skal bidra med mer midler, altså finansiering, til forskning. Slik forskningssystemet vårt var tidligere har det vist oss at det ble utløst større FoU innsats fra offshore næringene enn det gjør i dag. Offshore Norge foreslår derfor å se på hva som er blitt gjort tidligere med virkemidlene og lære av dette nå når en skal gjøre en endring.

Selv om olje- og gassproduksjonen på et tidspunkt vil ta slutt kan ikke å forskningen i sektoren reduseres – det er en kunnskapsbasert industri som skal fortsette å være kunnskapsbasert så lenge den eksisterer i Norge. Bransjen skal produsere med et høyt sikkerhetsnivå, ha så lave utslipp som mulig og ikke minst være en sikker og stabil leverandør av energi. Samtidig skal forskning sørge for at offshorenæringene stadig utvikler seg og blir bedre.  For å få det til, er det kontinuerlig behov for ny kunnskap og derfor også forskningsmidler. Det er dessuten slik at kunnskap relatert til olje- og gass vil være av direkte relevans – og av avgjørende betydning – når Norge skal bygge ut nye næringer som havvind, karbonfangst og lagring, mineralutvinning og hydrogen. Offshore Norge mener at forskningsmidler til forskning innen offshorenæringene må styrkes. Det er i dag for eksempel svært vanskelig å få støtte til utvikling av teknologi som bidrar til økt produksjon sammenlignet med tidligere.

Offshore Norge mener det er viktig å opprettholde offshorerelaterte forskningsmiljøer som er konkurranse- og leveransedyktige, og som bidrar til å styrke norsk økonomi. Det tar lang tid å bygge gode fagmiljøer og veldig kort tid å endre eller redusere miljøene slik at det går ut over både konkurransedyktigheten og leveransene.

I det grønne skiftet skal det bygges og utvikles nye næringer, slik som havvind, karbonfangst og lagring, mineralutvinning og hydrogen. Offshore Norge mener at modellen, der utvikling av kunnskap og kompetanse - altså forskning og utvikling av nye næringer skjer i et samspill er en modell som gjør at vi har større sannsynlighet for å lykkes. Det var dette som var en av faktorene til at utviklingen av olje og gass industrien i Norge ble en suksess.

Forskningssystemet må ses på som en større helhet til næringslivet, og målet med forskning må være en omstilling av næringslivet.

Det er svært positivt at Regjeringen vil igangsette et arbeid for å styrke den strategiske tilnærmingen med å rekruttere og beholde internasjonale studenter og forskere som skal bidra til å dekke fremtidens kompetansebehov. I dette arbeidet er det viktig at det er utenlandske studenter innen STEM fagene som bli prioritert. Det meste henger sammen og det er disse studentene, med realfag- og teknologikompetanse, som skal løse nåtiden og framtidens samfunnsproblemer. Flere av våre naboland har spesielle satsinger på realfag, det er på tide at vi i Norge også har en økt satsing på disse fagene. Skal vi få forskere innen teknologi og realfag i framtiden må vi også få ungdommene i landet vårt til å velge disse fagene.

Akademiet for yngre forskere takker for muligheten for å komme med både skriftlig og muntlig innspill til stortingsmeldingen «Sikker kunnskap i en usikker verden».  

Vi vil først påpeke at det er positivt at meldingen vektlegger betydningen av den akademiske friheten og vil hegne om denne, samt betydningen av internasjonalisering.  

Samtidig er meldingen noe vag på flere områder og mer deskriptiv enn noe annet, noe som kanskje reflekterer det faktum at det norske forskningssystemet ikke har behov for de helt store strukturelle omveltningene. Meldingen gir ikke løfte om økonomiske forpliktelser, noe vi mener den bør gjøre (f.eks. 1,25 prosent av BNP, se under). Vi savner også grunnforsknings- og humanioraperspektivet, og registrerer et betydelig fokus på anvendt forskning. Vi vil her gi noen korte kommentarer til to utvalgte kapitler i meldingen. Vi kommer med flere kommentarer i det lengre høringsinnspillet vårt.   

Til Kap. 4. Forskningssikkerhet i en tid med økende internasjonal spenning 

Det er positivt at meldingen er internasjonalt rettet og anerkjenner behovet for tett internasjonalt samarbeid. Vi mener derfor at det er oppløftene at dere har lyttet til sektoren og foreslår å fjerne det obligatoriske språkkravet for internasjonale stipendiater. Det er også positivt at Regjeringen vil revurdere innretningen av studieavgiften for studenter utenfor EØS/Sveits. Som AYF nevnte i høringsinnspillet fra desember 2022, sammen med en samstemt sektor, er vi imot denne studieavgiften og vi foreslår at den fjernes i sin helhet.  

Vi syns det er bra at meldingen presiserer at: «regjeringen [legger] til grunn at internasjonalt kunnskapssamarbeid ikke bør avgjøres ut fra sikkerhetspolitiske allianser» (s.48). Forskningen er internasjonal, og mange norske forskere og forskningsinstitusjoner har gode samarbeid også med forskere og forskningsinstitusjoner i land det er knyttet sikkerhetspolitisk risiko til.   

Samtidig er vi bekymret for at økte sikkerhetskrav kan føre til en form for «de facto» diskriminering av forskere fra visse land, ved at man bruker sikkerhetspolitiske føringer som en unnskyldning for å unngå visse samarbeid. Vi syns det er positivt at regjeringen vil legge til rette for å ta imot amerikanske forskere, men denne gruppen må konkurrere på lik linje og like prinsipper som andre forskere som opplever innskrenkninger i sin akademiske frihet. Samtidig ser vi at det globale presset på akademisk frihet åpner for et momentum som tillater Norge å tiltrekke seg talent fra land med krevende vilkår for forskning og akademisk frihet. Ikke minst vil mange studenter og unge forskere se til nye studie- og arbeidsland. I denne konteksten bør Norge 1) gjeninnføre gratis BA-/MA-studier for internasjonale studenter og 2) styrke (ikke kutte i) forskerutdanninger. 

Kap. 6. Forskerkompetanse i bredden av arbeidslivet  

Det er overraskende at meldingen lanserer et forslag om “dimensjonering” av stipendiatordningene. Både formålet med og motivet bak dette forslaget er uklart. Vi har forståelse for at Regjeringen ønsker å få flere stipendiater til å fullføre på normert tid.  Dimensjonering av ph.d.-utdanningen er ikke et tiltak som vil løse dette, ei heller vil færre forskerrekrutteringsstillinger løse bemanningsproblematikk i f.eks. helsevesenet. 

Både erfaring og forskning* tilsier at dagens doktorgradsutdanning i stor grad fungerer godt. Noen enkle fakta viser at 40 000 doktorgrader totalt har blitt avlagt i Norge hvorav 38% av disse de 10 siste år. Fra 2005-2013 har vi sett en dobling i antallet, en del av en internasjonal trend. Om lag 50% blir i akademia etter endt utdanning, 33% i andre jobber. Innen visse fagfelt går 40% til næringslivet. 6 av 10 ønsker å bli i akademia (m.a.o. ca. like mange som faktisk blir igjen der).  

Vi stiller i tillegg spørsmål ved argumentet om at personer med doktorgrad ikke får brukt sin spisskompetanse. Ph.d.-utdanningen er en kombinasjon av en generisk forskeropplæring og en fordypning i ett spesifikt tema, hvor kombinasjonen av disse er det som gjør utdanningen unik. Det er ingenting som tyder på at samfunnet vil ha mindre behov for denne typen kompetanse i fremtiden, snarere tvert imot. 

Norsk arbeidsliv skal igjennom en omfattende omstilling de neste tiårene, og kunnskap vil være avgjørende for å lykkes med denne omstillingen. Det vil derfor være svært uheldig dersom det fremover utdannes færre personer til  Ph.D. på grunn av en dimensjonering bygd på feil premisser. De med forskerkompetanse er avgjørende for å sikre omstillingen. 

Vi er skeptiske til at regjeringen forventer at «universiteter og høyskoler gjør en aktiv vurdering av behovet for faglig dimensjonering av forskerutdanningen ved egen institusjon, både med hensyn til egne behov for forskerrekruttering og organisering av forskningsaktiviteter og med hensyn til» (s. 89). Dette mener vi utfordrer institusjonenes autonomi. Det viser også at meldingen vektlegger UH-institusjonene sitt ansvar, men ikke ansvaret som ligger hos næringslivet, kommuner og andre arbeidsgivere om å tilpasse seg for å bruke Ph.D.-kompetansen best mulig.  

Istedenfor krav om dimensjonering, bør universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter gis bedre rammebetingelser for å sikre forskerrekruttering, inkludert Ph.D.-løpet, og muliggjøre utvikling av fremragende og relevante fagmiljøer.  

Behov for flere ressurser  

For å gjennomføre tiltakene i meldingen er det behov for flere midler til dagens forskningssystem. Som medlem av Kunnskapsalliansen** mener vi at det er helt nødvendig å øke offentlige investeringer i forskning og innovasjon til 1,25 prosent av BNP fram mot 2030 for å sikre kunnskapsutvikling og stimulere til forskning, utvikling og innovasjon (FoUI).  

Denne ambisjonen er lansert i Kunnskapsalliansens felles erklæring. 

Konkrete forslag: 

• Gjeninnføre gratis BA-/MA-studier for internasjonale studente
• Utlyse øremerkede grunnforskningsstipender for å øke forskerrekruttering 
• Fjern Regjerningens forventning om at universiteter og høyskoler gjør en aktiv vurdering av behovet for faglig dimensjonering av forskerutdanningen ved egen institusjon.
• Øke offentlige investeringer i forskning og innovasjon til 1,25 prosent av BNP 

På vegne av Akademiet for yngre forskere  

Guro Nore Fløgstad,

Leder  

*Kilde: NIFU: Doktorgradskandidater i Norge: Forskeropplæring, arbeidsvilkår og karriereforventninger. Rapporten kan leses her: https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/2445865 

**Kunnskapsalliansen er en sammenslutning bestående av Abelia, Akademiet for yngre forskere, Det Norske Vitenskapsakademi, Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN), Forskerforbundet Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) Norsk studentorganisasjon Tekna, og Universitets- og høgskolerådet. Vår erklæring kan ses her: https://www.uhr.no/_f/p1/id4adf151-e4e8-4855-b82c-cabbe16c6293/kunnskapserklaringen_2025.pdf  

Universitets- og høgskolerådet (UHR) takker for muligheten til å delta på høringen av Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden. Mange av tiltakene i meldingen varsler videre arbeid og utredninger. UHR forventer at oppfølging av tiltakene i systemmeldingen prioriteres høyt fremover, og at universitetene, høyskolene og de andre forskningsaktørene blir tett involvert.

Forskningssikkerhet

UHR er fornøyd med at regjeringen slår tydelig fast at den vil verne om åpenhet og akademisk frihet som grunnleggende prinsipper for forskningen. Det står imidlertid lite om hvordan dette skal følges opp i praksis. Meldingen er langt mer konkret på arbeidet med forskningssikkerhet og kortsiktige samfunnsbehov. Meldingen anerkjenner dilemmaene institusjonene står overfor når de skal balansere diskrimineringsvernet opp mot nasjonale sikkerhetshensyn, men går ikke nærmere inn i problemstillingen. UHR støtter ellers de tiltakene som er foreslått på dette området, og forventer tett dialog mellom myndighetene og institusjonene også fremover.

Omstilling i næringslivet

UHR støtter at det utredes nye tiltak for økt privat finansiering av FoU, og mener det er særlig viktig at nye virkemidler og tiltak styrker samarbeid mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor. UHR viser i den forbindelse blant annet til vårt innspill til regjeringens strategi for økt FoU i næringslivet, som kan leses på UHRs hjemmesider (www.uhr.no). UHR mener det viktigste er å bygge en sterkere bro mellom kunnskap og kompetanse i kunnskapsmiljøene og behovene i næringslivet. Offentlige midler bør i hovedsak prioriteres til å videreutvikle forskningsmiljøer av høy kvalitet i UH- og instituttsektoren, da disse utgjør et felles gode som bredden av næringslivet kan skape verdier fra. Rene utviklingsprosjekter bør finansieres av næringslivet selv.  

Internasjonalisering

Regjeringen slår fast at Norge skal ha forskningssamarbeid og dialog også med land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Dette er viktig og støttes av UHR. Det internasjonale forskningslandskapet har den siste tiden blitt enda mer komplekst, i og med nedskjæringer og politisk styring i amerikansk forskning. Dette påvirker hele det globale forskningssystemet.

UHR støtter regjeringens forslag om å fjerne krav til språkopplæring for stipendiater og postdoktorer og om å vurdere innretningen av studieavgiften for internasjonale studenter fra land utenfor EØS. Det er også positivt at regjeringen vil legge til rette for rekruttering av internasjonale forskere og studenter, og UHR håper dette prioriteres høyt fremover.

Forskerutdanningen

I meldingen omtales det som en utfordring at tallet på doktorgradsutdannede har økt de siste tiårene, men at det er usikkert om utviklingen i stor nok grad dekker akademias og samfunnets behov for forskerkompetanse. Regjeringen varsler de vil iverksette en gjennomgang av hvordan UH-sektorens rammetilskudd disponeres til doktorgradsutdanning og sette ned en ekspertgruppe som skal vurdere dimensjonering av doktorgradsutdanningen. UHR mener en slik gjennomgang må ta inn over seg den rollen doktorgradskandidatene har i forskningssystemet og det viktige bidraget de gir til forskningen og til institusjonenes øvrige arbeid. Det er viktig at ikke innfallsvinkelen til en slik gjennomgang blir for snever, instrumentell og kortsiktig. UHR forventer at universitetene og høyskolene blir tett involvert i gjennomgangen, og ser frem til å bidra.

Regjeringen varsler også at de vil gjøre en analyse av de såkalte arbeidslivsrettede doktorgradsutdanningene (som offentlig sektor-ph.d. og nærings-ph.d.). UHR mener det er viktig å minne om at disse ordningene er et godt supplement til den ordinære ph.d.-ordningen, men at hovedmodellen fortsatt må være ordinær ph.d.-utdanning.

Forskerperspektivet

Foruten omtalen av doktorgradsutdanningen, står det lite om forskerperspektivet i meldingen. Den omtaler hovedsakelig sektor- og institusjonsnivået. Imidlertid er enkeltforskerne og andre ansatte ved institusjonene viktige aktører også i et systemperspektiv. UHR har spilt inn til meldingsarbeidet at det må legges til rette for gode og forutsigbare karrierer for både yngre og etablerte forskere, og at systemet må fremme likestilling og mangfold. I forlengelse av det vil UHR vise til den pågående reformprosessen for vurdering av forskere og forskning, som foregår både i Norge og i Europa (NOR-CAM og CoARA). Målet er å videreutvikle rammeverket for hvordan forskere og forskning vurderes, slik at et bredere sett av resultater og kompetanser kan meritteres for ansettelse, opprykk og prosjektfinansiering. Dette handler hvordan faglig kvalitet vurderes både på individ- og institusjonsnivå, noe som er grunnleggende i forskningssystemet.

Vilkårene for kunstfagene

UHR er bekymret for kunstfagenes status og anerkjennelse i UH-sektoren. Kunstfagene er i dag ikke omfattet av noen nasjonale ordninger etter at Program for kunstnerisk utviklingsarbeid ble faset ut, og det er ikke en reell likestilling av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid i forskningssystemet, selv om de er likestilt i henhold til Universitets- og høyskoleloven. UHR mener derfor at kunstnerisk utviklingsarbeid må inkluderes i Forskningsrådets mandat, og har spilt inn dette til regjeringens arbeid med forskningssystemmeldingen. UHR er skuffet over at dette ikke er tematisert i meldingen.

Åpen forskning

UHR er positive til at regjeringen slår fast at målet om full og åpen tilgang står fast, men savner en omtale av åpen tilgang til vitenskapelige bøker i meldingen. En forskjellsbehandling mellom tidsskriftpublikasjoner og bokpublikasjoner i disse spørsmålene kan potensielt ha negative konsekvenser for den tradisjonen antologi og monografi representerer. UHR støtter målsetningen om å prioritere diamantmodellen i det videre arbeidet. I forlengelse av det er UHR tilfreds med at regjeringen nå vil utvide Den nasjonale støtteordningen for åpne norsk- og samiskspråklige tidsskrifter i humaniora og samfunnsvitenskap (NÅHST-ordningen) mot flere fagområder. Dette er i tråd med anbefalingen i Strategi for vitenskapelig publisering etter 2024, om å utvide med tilsvarende ordning for flere fagområder og bidra til at internasjonale tidsskrifter av høy kvalitet med forankring i Norge kan finne hensiktsmessige modeller for å publisere åpent. UHR er glad for at regjeringen prioriterer å videreutvikle registeret over vitenskapelige publiseringskanaler og legger til grunn at dette følges opp i statsbudsjettet.

NSO takker for muligheten til å komme med innspill til stortingsmeldingen Sikker kunnskap i en usikker verden. NSO representerer over 270 000 studenter ved norske utdanningsinstitusjoner.

NSO er positive til en rekke av tiltakene som presenteres i meldingen, spesielt tilknyttet internasjonalisering av norsk akademia. Regjeringen sier i meldingen at det skal igangsettes et arbeid for å styrke den strategiske tilnærmingen med å rekruttere og beholde internasjonale studenter og forskere som skal bidra til å dekke fremtidens kompetansebehov. Samtidig står det lite konkret rundt hva dette arbeidet skal innebære. NSO mener at regjeringen og Stortinget bør fokusere på følgende tiltak:

• Fjern studieavgiften for studenter utenfor EU/EØS

Innføringen av skolepenger for studenter utenfor EU/EØS har ledet til et bratt fall i antall internasjonale studenter. Dette har påvirket søkertallene til blant annet mastergrader i realfag og teknologi – fagområder som Stortinget har pekt ut som spesielt viktige for fremtidens Norge.

Statsråd Aasland har sagt at regjeringen ønsker å se på måter for å senke prisnivået på studieavgiften. NSO støtter alle tiltak som gjør det lettere for internasjonale studenter å studere i Norge, men vi holder likevel fast på at studieavgiften er et klart brudd på gratisprinsippet i høyere utdanning. Vi ser et stadig sterkere press på akademisk frihet og ytringsfrihet internasjonalt, og Norge fremstår som et attraktivt studie- og arbeidssted for mange internasjonale studenter, men den høye studieavgiften blir et hinder. Regjeringen og Stortinget bør derfor, av både solidariske og sosioøkonomiske grunner, fjerne studieavgiften for studenter utenfor EU/EØS.

• Bryt ned unødvendige barrierer rundt oppholdstillatelse

Utfordringer rundt å få og fornye oppholdstillatelse gjør det vanskeligere å både komme til og bli i Norge for studenter, stipendiater og postdoktorer. UDI er tydelige, på egne nettsider, om at det er en forventning om at studenter, stipendiater og postdoktorer som kommer til Norge skal dra tilbake til sitt hjemland etter endt periode.

Vi ser stadig episoder hvor reglementet rundt oppholdstillatelse skaper hinder for studentmobilitet: studenter må betale dyre søknadsgebyrer, de risikerer å miste oppholdstillatelsen hvis de gjennomfører pålagte utenlandsopphold i studiene, og de må bli værende i Norge i juleferien, fordi de ikke kan dra ut av landet når de har inne en søknad om fornyelse av oppholdstillatelsen (som har opptil åtte måneders ventetid!). Alt dette bidrar til å gjøre Norge et mindre attraktivt sted å studere og jobbe.

• Etabler og styrk stipendordninger som treffer behovene

Stipend som gir fritak for studieavgift kan bidra til at institusjoner kan styrke internasjonale samarbeid, men det forutsetter at stipendene treffer behovene som sektoren og studentene har. NORSTIP-ordningen har en solidarisk profil, men kravene for å få innvilget stipend er så mange og detaljerte at flere utdanningsinstitusjoner har slitt med å finne studenter som kan fylle plassene. Ordningen må revideres, og kravene må åpnes opp til å bli mer generelle.

Videre vil vi oppfordre regjeringen og Stortinget til å opprette stipender for studenter som er spesielt nødvendige for at vi skal nå fremtidens kompetansebehov.

• Støtt forslag om grunnlovfesting av akademisk frihet

Regjeringen sier i meldingen at den skal «verne om åpenhet og akademisk frihet som grunnleggende prinsipper for forskningen». Med utviklingene internasjonalt, spesielt i USA, er det viktigere enn på lang tid at Stortinget er tydelige på at akademisk frihet og fri forskning er grunnleggende verdier for det norske samfunnet. NSO oppfordrer derfor komiteen, og Stortinget, til å støtte SVs innsendte forslag om å grunnlovsfeste den akademiske friheten.

• Løft studentinvolveringen i forskning

Hvis vi skal sikre at norsk akademia rekrutterer studenter til en karriere innen forskning, så må studentene involveres i forskning tidlig i utdanningsløpet. Regjeringen (og opposisjonen) har i debattene rundt fagskolemeldingen vært tydelige på at akademias egenart og styrke ligger i forskningen. Studentinvolvering i forskning er likevel ikke et tema som omtales i meldingen. Det er skuffende at regjeringen ikke viser ambisjoner om å gjøre undervisningen mer forskningsnær, gjennom å for eksempel tilrettelegge for studentinvolvering og studentdrevne forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Innledning
Systemmeldingen inneholder gode analyser og flere forslag Forskerforbundet støtter. Norge har et godt utgangspunkt med flere verdensledende forskere og fagmiljø samt velfungerende forskningsinstitusjoner og -miljø. Det må vi bygge videre på. Forskerforbundet er særlig fornøyde med at meldingen slår fast at regjeringen vil verne om åpenhet og akademisk frihet som grunnleggende prinsipp for forskningen. Vi er også glade for at regjeringen vil avvikle språkkravet for stipendiater og postdoktorer.

Forskerforforbundet mener stortingsbehandlingen må bidra til økt langsiktighet og sikre vitenskapelig kvalitet som bærende prinsipp, og vil i det følgende trekke frem tolv forslag som vil bidra til et bedre forskningssystem.

Sterkere vektlegging av forskerperspektivet
Forskerne er den viktigste ressursen i forskningssystemet, men omtrent fraværende i meldingen. Forskeryrkets attraktivitet taper terreng. Blant fast vitenskapelig ansatte i universitet- og høyskolesektoren svarer en av tre at de vurdere å forlate akademia eller søker seg aktivt bort. Kun en av fem postdoktorer vil anbefale andre unge en forskerkarriere. Viktige årsaker er usikkerhet rundt fremtidig arbeid og finansiering, høyt arbeidspress og et lite konkurransedyktig lønnsnivå.

Forskerne må gis arbeidsbetingelser som sikrer langsiktighet og forutsigbarhet. Det er nødvendig for å bygge gode fagmiljø, og for å sikre høy kvalitet på forskning og undervisning. Mange er ansatt på eksternt finansierte prosjekter og har jobb kun så lenge de klarer å drive inn eksterne midler. I mange fagområder er forskerne avhengig av å søke eksterne midler for å kunne utføre forskning da det ikke er ressurser til dette innenfor rammen av egen stilling. Dette gjelder ofte selv mindre beløp.

Regjeringen slår fast at målsettingen om åpen tilgang ligger fast, og sier den vil arbeide videre for å nå målet om åpen tilgang til vitenskapelig resultater. Utfordringene knyttet til dagens publiseringslandskap berøres i liten grad. Målet om et funksjonelt forskningssystem hvor kunnskap er lett tilgjengelig, må inkludere tiltak som sikrer kvalitet i vitenskapelig publisering, demper publiseringspresset og stimulerer til hensiktsmessig bruk av ressurser.

Forskerforbundet foreslår:

• Etabler en nasjonal ordning for små-forsk midler som sikrer at ansatte kan forske uten å måtte søke ekstern finansiering. Dette vil bedre vilkårene for forskerne, øke forskningskapasiteten og bidra til å dempe søknadspresset på de nasjonale konkurransearenaene.
• Krev fast ansettelse av, og bedre ivaretakelse av ansatte på ekstern finansiering. Stimuler til ordninger for mellom- eller brofinansiering som sikrer at ansatte kan ta del i ulike prosjekter. Endre reglementet for statlige universiteter og høyskoler slik at avsetninger utover 5 prosent kan benyttes til investering i de ansatte.
• Sikre alle forskere tilgang til nødvendig faglitteratur og mulighet til å publisere i relevante, kvalitetssikrede kanaler.

Styrk systemperspektivet
Konkurransen om eksterne midler er skjerpet. Et fallende oppdragsmarked er særlig utfordrende for instituttsektoren. Det er behov for å se nærmere på samarbeid og arbeidsdeling mellom sektorene for å sikre god bruk av både kompetanse og ressurser. Det er ikke hensiktsmessig at stadig flere løper etter de samme pengene.

Vi etterlyser også sterkere koordinering på departements- og regjeringsnivå. At forskningspolitikken eies av hele regjeringskollegiet, er en forutsetning for å se samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov på tvers. At departementene ivaretar sitt forskningsansvar, er en forutsetning for en kunnskapsbasert samfunnsutvikling. Det er per i dag liten sammenheng mellom utgiftspost på statsbudsjettet og tilhørende forskningsfinansiering.

Vedvarende kutt og stramme økonomi i UH-sektoren tvinger institusjonene til å gjennomføre tøffe sparetiltak. Studietilbud legges ned og fagmiljøer forvitrer. Særlig utsatt er utdanninger med få studenter og lav studiepoengproduksjon. Dette ramme bredde og mangfold og svekker den samlede kunnskapsberedskapen.

Forskerforbundet foreslår:

• Iverksett et arbeid for å skape arbeidsdeling og bygge ned hindre for samarbeid mellom forskningssektorene. Dette gir mer forskningskapasitet og hindrer usunn konkurranse.
• Ta initiativ til en forskningsbasert gjennomgang av tidsbruk knyttet til konkurransebaserte tildelinger for å vurdere om alternative finansieringsmodeller kan være mer formålstjenlige
• Styrk og videreutvikle sektorprinsippet ved å stille krav til departementenes FoU-andel og still krav om at standardkontrakten skal benyttes i alle offentlig FoU-oppdrag.
• Be om at det etableres en nasjonal ordning for ivaretakelse av fag og studietilbud.

Akademisk frihet og vitenskapelig kvalitet som bærende prinsipp
Akademisk frihet er grunnleggende for å sikre samfunnets tillit til forskningsresultater og vitenskapelig kunnskap. Utviklingen internasjonalt gjør enda viktigere å sikre forskningens uavhengighet. Også i Norge er det utfordringer knyttet til press på akademisk frihet, blant annet som følge av usikre karriereløp, økt eksternfinansiering og økt nytteorientering. Det mangler imidlertid konkrete undersøkelser av hvordan forskere i Norge opplever situasjonen. Forskerforbundets tillitsvalgte ved universiteter og høyskoler gir tilbakemelding om at akademisk frihet jevnt over blir godt ivaretatt. Samtidig mener 40% at akademisk frihet er svekket de siste fem årene. Utfordringene er særlig knyttet til autonomi, medvirkning og bevisstgjøring samt rutiner for å ivareta ansatte som utsettes for utilbørlig press eller hets som følge av formidling av forskning og kunnskap.

Kunnskapsutvikling og tillitt til kunnskap avhenger av vitenskapelig kvalitet. Det må være det bærende prinsippet og vi savner et langt sterkere søkelys på dette i systemmeldingen. Systemmeldingen omtaler i svært liten grad betydningen av å bygge gode eller fremragende forskningsmiljø. Ei heller hvordan forskningssystemet på best mulig måte skal kunne styrke grunnforskningen framover. Begge deler er en forutsetning for vitenskapelig kvalitet og vi savner her en mer langsiktig og ambisiøs forskningspolitikk.

Forskerforbundet foreslår:

• Støtt opp om forslaget om grunnlovfesting av den akademiske friheten
• Be om at tilstanden for akademisk frihet sett fra forskernes side kartlegges.
• Etablere nasjonale rammer for rapportering og undersøkelse av trakassering og trusler mot forskere og forskning.
• Øk rammene for Forskningsrådets utlysninger til fri forsking og sikre en videreutvikling og styrking av Sentre for fremragende forskning.

Mer kraftfull satsing på forskning
Forskerforbundet er positive til at regjeringen vil se nærmere på de næringsrettede insentivene, med sikte på å sikre samarbeid og kunnskapsdeling, og forutsetter at gjennomgangen inkluderer SkatteFUNN-ordningen. Til den må det stilles krav om samarbeid med forskningsmiljøer som forutsetning for støtte. Forskerforbundet imøteser også en særlig gjennomgang av forskningsinstituttenes rolle og rammevilkår. En styrket grunnbevilgning er nødvendig for å ivareta fagmiljø og utnytte det innovasjonspotensialet instituttsektoren representerer. 

I tråd med budskapet til Kunnskapsalliansen etterlyser vi en langt kraftigere satsing på kunnskap, forskning og innovasjon.  Danmark, Sverige og Finland har nylig vedtatt satsinger som styrker både de offentlige og private FoU-investeringene. I systemmeldingen omtales kun tiltak for å styrke næringslivets FoU-andel. Norge er fortsatt det landet i Norden som investerer minst i forskning målt som andel av BNP og per innbygger, og risikerer nå å sakke ytterligere akterut. Ambisjonen må være å øke den offentlige andelen til 1,25 %. Det er i tråd med anbefalinger fra EU og ikke minst en forutsetning for å utløse økt forskningsaktivitet i næringslivets regi.

Forskerforbundet foreslår:

• Etabler en forpliktende opptrapping av de offentlige FoU-investeringene til 1,25 prosent av BNP fram mot 2030.

Kommuners og fylkeskommuners rolle som aktive deltakere i forskningssystemet må utvikles, tydeliggjøres og styrkes i samarbeid med KS. Kommuner og fylkeskommuner har et stort og helhetlig samfunnsansvar og -oppgaver som demokratisk arena, tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Meldingen fremhever at «politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner spiller en nøkkelrolle i å omsette ny kunnskap til bedre praksis, nye løsninger og fremtidsrettede beslutninger. Derfor må kommuner og fylkeskommuner være aktive deltakere i forskningssystemet». Dette er et viktig steg i riktig retning av å anerkjenne sektorens betydning for samarbeid og utvikling av samfunnsrelevant forskning.  Til tross for sin betydelige samfunnsbærende rolle – ikke minst i møte med utfordringene vi står overfor og sivilsamfunnets rolle som viktig del av totalforsvaret – er kommunene og fylkeskommunene ikke skrevet inn med en tydelig rolle i forskningssystemet, hverken på forskningspolitisk, -strategisk eller -utførende nivå. I likhet med gjennomgangen regjeringen vil foreta av forskningsinstituttenes rolle i forskningssystemet, bør kommunesektorens rolle i forskningssystemet utvikles, tydeliggjøres og styrkes. KS ønsker å bidra i dette arbeidet. 

Forslag til anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen om å utvikle, tydeliggjøre og styrke kommunesektorens rolle i forskningssystemet.  

I møte med en usikker og stadig mer kompleks verden trenger vi en kraftfull og tverrsektoriell forsknings- og innovasjonspolitikk for kommunesektoren. Velferdssamfunnet og demokratiet er under press, og innbyggernes tillit til kommunesektorens omstilling er avgjørende. Etterprøvbar kunnskap og forskning som viser helhet i kommunenes omstillingsbehov er viktigere enn noen gang for et demokratisk og opplyst samfunn. Derfor trenger vi høye ambisjoner og en tydelig ansvarliggjøring av at departementene må møte samfunnsutfordringene med en kraftfull og tverrsektoriell forsknings- og innovasjonspolitikk. Systemmeldingen anerkjenner at det er økende behov for samordning mellom sektorer og forvaltningsnivåer. Målrettede samfunnsoppdrag er et viktig grep for å løfte helhetlig og tverrsektoriell innsats. Samtidig er det krevende å utvikle og gjennomføre slike ambisiøse innsatser, og de krever solide politiske og økonomiske prioriteringer for å kunne ta ut sitt potensial. Selv om regjeringen vurderer at sektorprinsippet i norsk forskningspolitikk i hovedsak fungerer godt, ser de behov for «sterkere koordinering av departementenes samlede forskningsinnsats». Kommunal sektor har et helhetlig ansvar på tvers av fagsektorer, og KS erfarer at sektorprinsippet ofte er et hinder for helhet og samordning i forsknings- og innovasjonspolitikken.

Finansieringen av forskning og innovasjon i kommunal sektor er uforholdsmessig liten og for sektorisert. Dette gir ikke farten vi trenger i forsknings- og innovasjonsarbeidet. Det er behov for flere og større virkemidler som mobiliserer til forskning og innovasjon ut fra lokale, regionale og nasjonale behov, og som bidrar til at ny kunnskap omsettes i praksis. Eksempler kan være senter for forskningsdrevet innovasjon eid av kommunesektoren, programmer for implementering og skalering av nye løsninger, satsinger på systeminnovasjoner, og lavterskel virkemidler som mobiliserer til samarbeid og praksisnær kunnskapsutvikling. 

Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) er under etablering, og må være en langsiktig og forutsigbar satsing. KSF er en KS-ledet samarbeidsstruktur mellom kommuner og mellom kommuner, akademia og andre relevante aktører som styrker kommunens aktive deltakelse i forskningssystemet. Bergen, Trondheim, Kristiansand, Gjøvik, Bodø, Lillestrøm og Drammen har påtatt seg ansvaret som regionale vertskapskommuner for KSF. Disse har en pådriverrolle for å etablere kommuneklynger i sin region slik at alle norske kommuner skal delta. KSF skal sikre mer forskning ut fra kommunenes behov og slik styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte beslutninger og tjenesteutvikling i kommunene. Langsiktig finansiering av KSF, både på regionalt og lokalt nivå er avgjørende for å lykkes. Fra 2024 har staten bidratt med finansiering sammen med KS til å etablere KSF. Meldingen løfter frem KSF som et viktig tiltak for økt forskning og kunnskapsspredning i sektoren. Samtidig vises det til at den statlige finansieringen av KSF på sikt bør trappes ned og avvikles. Dette vurderer vi er urealistisk sett i lys av dagens ressurssituasjon og utfordringsbilde. Vi ønsker derfor at behovet for økt og langsiktig satsing på tydeliggjøres. 

Tilgjengelige data fra kommuner og fylkeskommuner er viktig for krisehåndtering og langsiktig samfunnsutvikling.  Kommuner og fylkeskommuner samler inn store mengder data som kan brukes til forskning, innovasjon og tjenesteutvikling – dersom de gjøres tilgjengelige. Meldingen peker på at det er et behov for bedre tilgang på kvalitetsdata fra offentlig sektor, styrket infrastruktur og deling av data "så åpen som mulig, så lukket som nødvendig". Forutsetningen for det er samarbeid med statlige aktører og forskningsaktører om (utvikling og forvaltning av) felles standarder og infrastruktur.  

Behovet for kunnskap og tilgengelige data blir satt på spissen i kriser. Utvekslingen av data må gå begge veier. Kommunesektoren er ofte førstelinjen når kriser oppstår, og har førstehåndskunnskap om hvilke kunnskapsbehov som er presserende. Forskningsbasert kunnskap er vesentlig for totalberedskapen og samfunnets evne til å håndtere kriser. Regjeringen har iverksatt et arbeid for å sikre at kunnskapsberedskap er en del av departementenes kriseplanverk. Roller og ansvarsfordeling mellom stat og kommune må inngå i dette arbeidet. Kommunesektorens erfaring tilsier at samordning og samvirke tverrsektorielt og mellom forvaltningsnivåene er særdeles viktig for krisehåndtering på alle nivåer.

KS savner tiltak som bidrar til å koble nasjonale og internasjonale virkemidler, særlig med tanke på å sikre at det nasjonale forskningssystemet tilrettelegger for deltakelse fra norske aktører i Horisont Europa og kommende rammeprogram for forskning og innovasjon i EU. Ifølge tall fra Forskningsrådet er EU-finansiering av konkurranseutsatte midler til det norske forsknings- og innovasjonssystemet forventet å øke til om lag en tredjedel at totalen. Med andre ord blir tilgang og evnen til å posisjonere seg for å vinne fram i konkurransen om forsknings- og innovasjonsmidler utenfor Norge, viktigere og viktigere. Kommunal sektor har et stort, og økende behov for forskningsbasert kunnskap og tilgang på finansiering og virkemidler utover det som tilgjengeliggjøres nasjonalt. Kommunale og fylkeskommunale aktører er en viktig målgruppe for mange av utlysningene i Horisont Europa. Det er behov for mer treffsikre virkemidler fra statens side som øker sjansen for at også disse forvaltningsnivåene henter hjem midler, ekspertise og løsninger fra EU. Dette bør sees i sammenheng med regjeringens anbefaling om at Forskningsrådet videreutvikler sin rådgivningsrolle, har gode analyser av nasjonale forskningsbehov og av kapasitet, og evner å se ut over sine egne virkemidler og rolle.