Statens pensjonsfond 2025

FRAMTIDEN I VÅRE HENDERS HØRINGSINNSPILL MELD. ST. 22 (2024-2025) STATENS PENSJONSFOND 2025 

Framtiden i våre hender takker for muligheten til å komme med innspill. Våre innspill konsentrerer seg om klimarisiko, kullkriteriet og stemmegivning for Statens pensjonsfond utland.  

Kullkriteriet  

Til tross for at Stortinget har vedtatt at oljefondet skal ut av kull, er fondet Europas største kullinvestor. Det viser en nylig utgitt rapport fra Nordisk senter for bærekraftig finans. Ti år etter at fondet begynte å ekskludere kullselskaper fra porteføljen har fondet fortsatt 142,8 mrd. kroner investert i selskaper som driver kullprosjekter. Av disse er 69 mrd. kroner investert i selskaper som utvider sin kullvirksomhet, stikk i strid med målene i Paris-avtalen. Kullinvesteringer innebærer høy økonomisk risiko og bidrar til å finansiere den aller mest forurensende energikilden. Framtiden i våre hender mener tiårsjubileet for kullkriteriet er et godt tidspunkt for å stramme til det etiske regelverket. Selskapene har hatt god tid på seg til å finne alternative energikilder og det er på høy tid å fullføre arbeidet Stortinget startet i 2015.  

Klimarisiko og investeringer i tråd med Parisavtalen 

Det er i fondets egeninteresse at klimarisiko håndteres på en god måte, slik at denne risikoen ikke undergraver den langsiktige verdiskapingen som fondets avkastning er basert på. Tilstrekkelig håndtering av klimarisiko krever endring i investeringsstrategi og verktøy NBIM benytter. I NBIMs rapport “Climate and nature disclosures 2024” estimeres det forventede tapet fra fysisk klimarisiko for de amerikanske aksjene til hele 19 %, og det antas at dette tallet kan være enda høyere. Uten at Stortinget gir NBIM flere muligheter til å forebygge klimarisiko, utsetter vi fondet for økt risiko for økonomisk tap og bidrar til en forverret klimakrise.  

Framtiden i våre hender mener at en effektiv måte å forebygge klimarisiko er ved at SPU investeres i selskaper som har troverdige planer for å redusere sine utslipp i tråd med Parisavtalens mål (Paris alignment). Det er bra at SPU har et netto nullmål for selskapene i sin portefølje og at NBIM anvender en aktiv eierskapsutøvelse for å få til dette. Imidlertid er NBIMs evne til å håndtere den finansielle klimarisikoen fondet står overfor begrenset så lenge nullmålet ikke er satt for selve fondet, kun for selskapene fondet er investert i. Vi mener dette skyldes tre forhold:  

• For det første er NBIMs evne til koordinering og samhandling med andre kapitaleiere med samme målsetning begrenset av at fondet ikke kan bli med i Net-Zero Asset Owner Alliance (NZAOA). Så lenge SPUs klimamål gjelder for selskapene i porteføljen, ikke for porteføljen som helhet, oppfyller ikke fondet medlemskravet.  

• Dernest skaper fondets referanseindeks en begrensning på hvor mange og hvilke selskaper fondet kan selge seg ut av. Dersom referanseindeksen forblir uendret over tid, samtidig som selskapene i fondet og resten av verden mislykkes med en ordnet omstilling, vil SPUs finansielle klimarisiko vokse seg svært stor. Store investeringer vil kunne forbli i selskaper som står overfor brå og krevende regulatoriske og markedsmessige endringer (overgangsrisiko) og hele porteføljen vil være utsatt for fysisk klimarisiko. Skal Oljefondet faktisk bli verdensledende på ansvarlig forvaltning, må dette også gjenspeiles i en klimarisikojustert referanseindeks.  
• Til sist mener vi at et klimamål på porteføljenivå vil åpne for ned- og utsalg av selskaper med vedvarende høyt klimaavtrykk og utilstrekkelige planer for å redusere dette. Et klimamål på porteføljenivå skaper en troverdig trussel overfor selskaper som vurderer om de skal følge NBIMs anbefalinger i eierskapsdialogen eller ikke. 

Stemmegivning  

Framtiden i våre hender publiserte i 2023 en rapport om hvordan NBIM stemte på klimaforslag hos de fossile energiselskapene med størst CO2-utslipp under selskapenes generalforsamling det året. Rapporten ble oppdatert i 2024 med stemmegivning på fjorårets generalforsamlinger. Våre undersøkelser finner gjennomgående en tilbakelent holdning og at oljefondet skiller seg negativt ut sammenliknet med andre sammenlignbare investorer. Vi mener det er stor avstand mellom hvordan NBIM faktisk stemmer og de intensjonene som finnes i NBIMs strategi for klimaengasjement (‘engage to change’), Klimahandlingsplan 2025, forventningsdokumentet om klima, og Retningslinjer for stemmegivning. Vi finner i vår rapport at NBIM ofte stemmer mot klimaforslag og begrunner det med at disse er for preskriptive, til tross for at sammenliknbare fond i stor grad støtter disse forslagene.  

Et eksempel: NBIMs egne retningslinjer for stemmegivning fastslår at "Vi vil ikke støtte gjenvalg av en styreleder, eller hele styret, dersom selskapet har opplevd vesentlige svikt i tilsyn, håndtering eller rapportering av klimarisiko". Likevel har banken i praksis unnlatt å følge dette prinsippet overfor noen av verdens største og mest klimaskadelige oljeselskaper, som BP. NBIM har ikke stemt mot styremedlemmer i slike selskapene, selv når det foreligger tydelige og dokumenterte tilfeller av manglende håndtering av klimarisiko. Dette viser en alvorlig inkonsistens mellom retningslinjene på papiret og bankens faktiske stemmegivning. 

Regjeringen skriver i meldingen at banken stemmer i tråd med fondets langsiktige finansielle interesser. Framtiden i våre hender mener dette ikke stemmer. Det er særlig problematisk at NBIM fortsatt er investert i de største oljeselskapene, som også aktivt motarbeider klimaregulering, og at banken unnlater å støtte forslag som kunne bidratt til i en grønnere retning. Ved å unnlate å tilpasse sin policy og praksis i takt med klimaendringenes alvor, øker NBIM egen eksponering mot klimarisiko. Vi ber derfor Stortinget om å instruere Finansdepartementet/NBIM til å endre kriteriene for hvordan de stemmer på klimaforslag, slik at det er i tråd med de øvrige målsettingene for fondet. 

Investeringer i tråd med folkeretten 

Framtiden i våre hender stiller seg bak de felles kravene fra store deler av sivilsamfunnet knyttet til grove folkerettsbrudd i okkupert palestinsk territorium.  

Framtiden i våre hender mener Stortinget bør be regjeringen å: 

• Endre terskelen for kullinvesteringer slik at terskelen for kullandel i produksjon og inntekter senkes fra 30 % til 5 %, at fondets absolutte terskel for utvinning senkes fra 20 Mt til 10 Mt kull per år, og at grensen for kraftkapasiteten senkes fra 10 GW til 5 GW.  

• Innføre et nytt eksklusjonskriterium for selskaper som planlegger å utvide virksomhet innen kullkraft, gruvevirksomhet, eller infrastruktur knyttet til kullprosjekter. 

• Tilføye et mål i mandatet for Statens pensjonsfond utland om netto nullutslipp innen 2050 for investeringsporteføljen. 

• Fastsette konkrete framoverskuende delmål for porteføljens samlede utslippsreduksjon på sektornivå fra 2025, konsistente med medlemskap i Net-Zero Asset Owner Alliance (NZAOA). Norges Bank bes rapportere årlig om progresjon mot disse målene. 

• Utrede og utvikle verktøy som gjør Statens pensjonsfond utland i stand til å nå målet om netto nullutslipp i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål, blant annet en klimarisikojustert referanseindeks. 

• Instruere NBIM til å revidere sine retningslinjer for stemmegivning slik at de ikke avviser klimaforslag med den begrunnelse at de er for preskriptivt-dersom målene i forslaget samsvarer med NBIMs egne klimaforventninger. 

• Instruere NBIM til å skjerpe forventningene til selskapers etablering av nullutslippsplaner, og kreve at alle selskaper i porteføljen fastsetter nullutslippsmål innen 2027. 

• Instruere NBIM til å trekke alle investeringer fra selskaper der det er uakseptable risiko for medvirkning til folkerettsbrudd i okkuperte palestinske områder. 

• Presisere retningslinjene for utelukkelse og observasjon, slik at de bringes i samsvar med folkeretten. 

Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen i Norge (ICAN Norge), Norske leger mot atomvåpen, Nei til Atomvåpen og Norges Fredsråd takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingsmeldingen om Statens Pensjonsfond 2025. Vi ønsker å ta opp det produktbaserte uttrekkskriteriet for investeringer i selskap som utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, herunder atomvåpen.

Vi anmoder Finanskomiteen om å be regjeringen om å:

• Gjennomgå praktiseringen av de etiske retningslinjer §3. første ledd bokstav a.  for utelukkelse av selskaper som utvikler eller produserer atomvåpen eller sentrale komponenter til atomvåpen med formål om at SPU trekkes ut av selskaper som bryter med retningslinjene.
• Avvise representantforslag 116 S (2024–2025) om å oppheve tidligere begrensning om at Statens pensjonsfond utland (SPU) ikke kan investere i våpenprodusenter som produserer komponenter til kjernevåpen.

Praktiseringen av retningslinjene

Etterlevelsen av det produktbaserte kriteriet er mangelfullt. De etiske retningslinjene §3, første ledd bokstav a gir en tydelig føring om at våpen som bryter med grunnleggende humanitære prinsipper skal utelukkes. Oljefondsmeldingen kan gi et feilaktig inntrykk at man er ajour med vurderinger knyttet til denne bestemmelsen. SPU har i dag investeringer i syv selskaper som direkte kan knyttes til produksjon av atomvåpen og leveringsplattformer for disse. Investeringene hadde ved årsskiftet en total sum på 43,5 milliarder norske kroner. Dokumentasjon for hvordan disse selskapene kan knyttes til atomvåpen finnes i PAX sin internasjonale rapport “At Great Cost: The companies building nuclear weapons and their financiers” ¹. 

Vi vil trekke frem to eksempler: Bharat Dynamics og Leidos: 

Bharat Dynamics Ltd er et indisk selskap delvis eid av det indiske forsvarsdepartementet. De utvikler, driver vedlikehold og er hovedleverandør for ballistiske missiler til det indiske atomvåpenprogrammet. India er ikke en anerkjent atomvåpenstat etter Ikkespredningsavtalen som Norge og 190 andre stater er med i. 

Leidos er et amerikansk selskap og er en del av et fellesforetak som administrerer og driver Pantex Plant og Y-12 National Security Complex hvor USAs atomvåpen blir satt sammen. Dette gjør dem ansvarlig for arbeid med anriket uran med høy risiko, spesielt kjernefysisk materiale (SNM), høyeksplosiv og kjernefysisk våpenmontering/demonteringsfunksjoner. 

Stortinget har tidligere ² ment at de etiske retningslinjene er tydelige nok på ordlyden som angår atomvåpen og andre våpen som bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. Vår anbefaling er derfor at Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av etterlevelsen av våpenkriteriet, særskilt i lys av dokumentasjonen på hvordan selskapene fondet fortsatt er investert i er delaktig i produksjon av atomvåpen. 

Sikre at fondets investeringer ikke bryter med grunnleggende humanitære prinsipper

De siste månedene har enkelte stemmer tatt til orde for å tillate investeringer i selskaper som produserer atomvåpen begrunnet i behovet for europeisk forsvarsindustri. Dette er problematisk av flere grunner og bør ikke tillates: 

Atomvåpen har katastrofale humanitære konsekvenser. Ved bruk av atomvåpen vil ingen være i stand til å gi nødvendig helsehjelp – skadeomfanget vil være for stort og strålingsfaren for høy. 

Våpenkriteriet handler ikke bare om atomvåpen. Kriteriet forbyr i dag også investeringer i blant annet antipersonellminer og klaseammunisjon. Norge har sluttet seg til konvensjoner som forbyr investeringer i selskaper som produserer disse våpnene. Å åpne for investeringer i atomvåpen, vil derfor være å legge opp til å forskjellsbehandle våpen som bryter grunnleggende humanitære prinsipper. Atomvåpen bryter ikke disse prinsippene mindre enn klasevåpen og antipersonellminer.

Argumentet fremsatt i media har vært at retningslinjene bør endres for å styrke europeisk forsvarsindustri. Det er ikke slik at det å åpne for at Oljefondet kan investere i atomvåpen, medfører mer produksjon av europeiske forsvarsmateriell. Det er etterspørselen av materiell som vil påvirke hvor mye materiell som produseres, ikke hvem som eier selskapene. 10 av 14 selskaper utelukket pga. produksjon av atomvåpen er amerikanske, ikke europeiske. 

Det er lite helhetlig å åpne opp for investeringer i selskaper som produserer våpen som bryter med humanitære prinsipper, for å forsvare de samme prinsippene. SPU setter et eksempel både i Norge og internasjonalt. Å bidra til å legitimere atomvåpen, verdens verste masseødeleggelsesvåpen, bidrar ikke til sikkerhet i dagens usikre sikkerhetspolitiske situasjon. 

Det er bred enighet om at Oljefondet ikke skal være et politisk verktøy. I meldingen vises det bekymring for at SPU skal oppfattes som en forlengelse av norsk utenrikspolitikk. Å endre kriteriet med det formål å investere i forsvarsindustri til tross for deres brudd på grunnleggende humanitære prinsipper, vil bryte med ønske om at fondet ikke skal være et politisk verktøy. Det er derfor viktig å hegne om det grunnleggende prinsipp at fondets utestengelser og investeringer ledes av etikk. 

Ved en eventuell fremtidig gjennomgang av de etiske retningslinjene må det sikres at det ikke åpnes for investeringer i våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. Vår anbefaling er at det produktbaserte kriteriet som angår våpen bevares slik de er etter utredningen i 2020/2021.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill og ønsker komiteen lykke til med det viktige arbeidet! 

Noter:

1. https://www.dontbankonthebomb.com/wp-content/uploads/2025/02/72025004_PAX_-_DONT-BANK-ON-THE-BOMB_FINAL_WEB.pdf

2.  Innst. 421 S (2023–2024), s. 15. https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2023-2024/inns-202324-421s.pdf

Actis er en paraplyorganisasjon på rusfeltet med 39 medlemmer. Vi jobber for å forebygge og redusere skadene knyttet til alkohol, narkotika og pengespill.

Oljefondet bør trekkes ut av alkoholindustrien

Som verdens største statlige investeringsfond har Statens pensjonsfond både plikt og mulighet til å foreta etiske investeringsbeslutninger som bidrar til positiv verdensutvikling.  Blant annet innebærer dette at SPU bør ta beslutninger som styrker folkehelse, menneskerettigheter og bærekraft. SPUs rammevilkår og arbeidet til den etiske komiteen skal til enhver tid sikre at investeringene gjøres i selskaper som bidrar til en slik utvikling.  Et eksempel er produktutelukkelsen av tobakk og cannabis.

Samtidig hadde Oljefondet i  2024 investert 138 milliarder kroner i alkoholindustrien. Actis mener dette er uforenlig med Norges rolle som global folkehelseaktør, og at det bryter med våre internasjonale forpliktelser, for eksempel med bærekraftsmålene.

Vurderingene som er gjort for produkt eksklusjonene av tobakk og cannabis er i stor grad overførbare til alkoholindustrien.  For eksempel utgjør skader fra alkoholbruk en betydelig byrde for enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn og stater. Om lag 2,6 millioner (4,7 prosent) av alle dødsfall globalt er direkte relatert til alkoholbruk. Alkoholbruk er dessuten den ledende risikofaktoren for tidlig død og dårlig helse i aldersgruppen 25–49 år globalt, og medfører store kostnader i form av større andel syke, tapt arbeidsinnsats og økt belastning på helsesystemer. Alkoholbruk rammer også tredjeparter i større grad enn noe annet rusmiddel. Særlig utsatt er barn, unge og pårørende.

En ny rapport utarbeidet av FORUT, "Pursuing profit at the expense of public health", viser at alkoholindustrien opptrer på en måte i land i sør som aldri ville vært godtatt i Norge. Denne opptreden har klare paralleller til tobakkindustriens tidligere strategier for å utsette reguleringer, og for å skape usikkerhet om produktets risiko for helseskader. Det at dette gjøres i land der myndighetenes mulighet til å ta tak i utfordringene er svake, gjør handlingene mer alvorlige.

Blant annet viser rapporten at industrien sponser sport, kultur og utdanning, samt gir donasjoner til ulike samfunnsformål, for eksempel matdonasjoner, for å bygge tillit. I tillegg inngår industrien partnerskap med lokale myndigheter og frivillige organisasjoner, for å styrke legitimiteten sin.  Det er også svært graverende at mange av tiltakene som gjennomføres er rettet mot unge, og derfor ville vært ulovlige i Norge.

Verdens helseorganisasjon har utarbeidet tre «best buys» for å skape en ansvarlig alkoholpolitikk med færrest mulig skader tilknyttet alkoholbruk. De politiske tiltakene; å øke skattene på alkoholholdige drikker, forby reklame for alkohol og redusere fysisk tilgjengelighet av alkohol er innført i Norge, med bred politisk enighet. Dette setter Norge i en unik posisjon i verden, og gir oss en mulighet til å være foregangsland.

Actis mener at Norge, som et land med sterk alkoholpolitikk, og et land som har forpliktet seg til å nå bærekraftsmålene og til å redusere skadelig alkoholforbruk, bør trekke våre investeringer fra en industri som aktivt undergraver helse, og som motarbeider innførsel av viktige alkoholpolitiske tiltak.

Oljefondet bør foreta ny etisk vurdering av investeringer i pengespill

Som for alkohol er Norge et av få land som har innført strenge reguleringer for å begrense problemer relatert til pengespill. Flere regjeringer har over lang tid ivaretatt og innført tiltak som skal beskytte samfunnet. For eksempel har vi spillmonopol og tapsgrenser. Det er også  gjort tiltak som skal redusere avhengighet, og befolkningen er beskyttet ved hjelp av DNS-blokkering mot utenlandske aktører som ikke har ansvarlighetstiltak.

Samtidig vet vi at spillindustrien driver aggressiv markedsføring mot mennesker som er svært sårbare for å utvikle eller forverre avhengighet av pengespill, og at det er en liten gruppe storspillere som bidrar med den største andelen av selskapenes inntekter.

Actis mener det er uetisk at Norge investerer i en industri som bryter norsk lov, og som undergraver norsk politikk. Siden departementet vurderte SPUs investeringer i pengespillselskaper i 2018 har det skjedd store endringer. Blant annet er utenlandske pengespillselskaper utelukket fra det norske markedet gjennom DNS-blokkeringer, og pengespill er definert som et folkehelseproblem i den nyeste Folkehelsemeldingen. I denne meldingen påpekes at pengespillproblemer medfører tap av psykisk helse og livskvalitet for den det gjelder, samtidig som det kan ha store og alvorlige konsekvenser for pårørende.

Actis oppfordrer derfor komiteen om å be departementet foreta en ny vurdering av om pengespill kan opprettes som et produktkriterium og dermed kvalifisere til produktbasert utelukkelse. I mellomtiden bør det også vurderes å innføre et utelukkelseskriterium tilsvarende det som finnes for kullindustrien; selskaper som får 30 prosent eller mer av innektene sine fra pengespill som ikke har tillatelse til å tilby pengespill i Norge, ekskluderes fra investeringene. Man kan også gå lenger, slik som KLP, som i 2019 valgte å ekskludere alle selskaper som får mer enn 5 prosent av sine inntekter fra denne typen pengespill.

Oljefondet bør innføre produktbasert utelukkelse av alkohol - og  pengespillindustrien

Som det står i NOU 2020/7 er produktbasert utelukkelse det sterkeste virkemiddelet SPU har. Virkemiddelet skal benyttes i «særlige tilfeller der det eksisterer et klart felles verdigrunnlag i den norske befolkningen». I tillegg skal kriteriene i stor grad bygge på hvilke nasjonale og internasjonale forpliktelser Norge har sluttet seg til.

Actis mener det for både alkohol og pengespill er et sterkt felles verdigrunnlag som legitimerer en produktutelukkelse av alkohol og pengespill.  Dette tydeliggjøres av at vekslende regjeringer over lengre tid har ivaretatt og videreutviklet de politiske virkemidlene som beskytter den norske befolkningen mot negative følger av alkohol og pengespill.

I tillegg har Norge utarbeidet nasjonal politikk og sluttet seg til flere internasjonale tiltak som har som mål å redusere skader fra alkohol og pengespill. For eksempel;  global handlingsplan for alkohol 2022-2030 der målet er å redusere skadelig forbruk av alkohol med 20 prosent innen 2030, og bærekraftsmål 3,4 og 3,5 som omhandler å redusere prematur død av ikke- smittsomme sykdommer med en tredjedel,  og om å styrke forebygging og behandling av skadelig bruk av alkohol innen 2030.

Investeringer i alkohol- og pengespillindustien koster i dag samfunnet store summer og mange tapte leveår. Actis mener derfor at et viktig neste steg i Norges arbeid for en bedre folkehelse vil være en ny vurdering av investeringene i alkohol- og pengespillindustrien.

Med vennlig hilsen,

Inger Lise Hansen, Generalsekretær

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

WWF Verdens naturfond takker for muligheten til å komme med innspill til behandling av Meld. St.22 (2024-25). 

WWF vil som tidligere år påpeke behovet for at Finansdepartmentet har en mer systematisk håndtering av klimarisikoen til Statens pensjonsfond utland enn dagens tilnærming. 

WWF mener Finanskomiteen må be regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag på hvordan en referanseindeks for SPU som er i tråd med Parisavtalens mål kan utvikles i neste stortingsmelding om forvaltningen Statens pensjonsfond. 

Det blir stadig bedre modeller for å vurdere klimarisiko og vi stiller oss undrende til at Stortinget ved finanskomiteen og Finansdepartementet ser ut til å overlate dette til NBIM alene. Når dette er sagt, vil vi berømme NBIM for det utviklingsarbeidet de gjør og trekke frem funnene som NBIM har publisert i rapporten «Climate and Nature disclosures 2024». WWF mener disse funnene er viktige for å forstå den finansielle risikoen for fondet forbundet med klimaendringer. 

Vi vil derfor fremheve noen av de mest relevante funnene fra NBIMs publikasjon: 

• Den estimerte globale temperaturøkningen til fondets portefølje er 2.52 °C for aksjeporteføljen og 2.41 °C for referanseindeksen (s.33 i NBIMs rapport) 

• En ny metode – som NBIM mener er mer troverdig enn andre metoder de har brukt - anslår et gjennomsnittlig tap på 19 prosent på USA-aksjene forårsaket av fysiske klimaendringer i et scenario med dagens klimapolitikk, som er langt høyere enn andre metoder NBIM har brukt. NBIM skriver i rapporten at denne nye metoden – som viser risiko for langt større tap – er den som er mest troverdig (s. 29-30 i NBIMs rapport). 

Dette indikerer at selskapenes planer i sum ikke er i tråd med Parisavtalen, dermed heller ikke fondets.  Samtidig peker NBIM på at disse modellene fremdeles har vesentlige svakheter: For eksempel klarer de ikke å inkludere eventuelle vippepunkter eller klimaendringenes påvirkning på naturressurser og økosystemtjenester, 

Vi mener funnene i NBIMs publikasjon tydelig viser at det er behov for å ytterligere forsterke arbeidet med klimarisiko, og at Stortinget derfor må be Finansdepartement vurdere hvordan klimarisiko kan integreres i referanseindeksen.  

Fondets referanseindeks må revurderes  

SPU er bundet av en referanseindeks som gjenspeiler verdien av selskapene på verdensbørser. Problemet er at referanseindeksen gjenspeiler et marked som er på vei mot en globaloppvarming som langt overstiger Parisavtalens mål. Som NBIM selv viser til, er temperaturøkningen assosiert med referanseindeksen på hele 2.41 °C. 

I juni 2021, året før SPU fikk sitt nettonullmål, konkluderte NBIM med at dersom et nettonullmål ble vedtatt, «bør dette i så fall gjenspeiles i sammensetningen av referanseindeksen» (Klimarisiko i Statens pensjonsfond utland. Brev fra NBIM til Finansdepartementet, 2. juli 2021). NBIM pekte som Skancke-utvalget samme høst på at eksisterende Paris-justerte indekser ikke er egnet for en så stor investor som SPU (Klimarisiko og Oljefondet. Rapport fra en ekspertgruppe oppnevnt av Finansdepartementet).  

Siden den gang har både indeksleverandører, akademia, finansaktører som «Bank for International Settlements», utviklet referanseindekser som passer større fond. Selv om dette arbeidet må videreutvikles, mener vi at Finansdepartementet og NBIM må ta en aktiv rolle i å få en slik indeks på plass. I dag vil de tiltakene NBIM eventuelt gjør i porteføljen for å håndtere klimarisiko trekke på bankens ramme for avvik fra referanseindeksen. Dette mener WWF er en utilstrekkelig tilnærming.  

Dagens strategi om å stort sett etterlate håndtering av klimarisiko til markedet, har en høy risiko til å feile. Markedet tar ikke hensyn til selvforsterkende endringer i komplekse natursystemer, men forholder seg til lineære økonomiske risikomodeller. Det internasjonale Network for Greening the Financial System (NGFS), et nettverk av 87 sentralbanker og tilsynsmyndigheter der Norge er medlem, har konkludert med at «there is a strong risk that climate-related financial risks are not fully reflected in asset valuations» (A call for action Climate change as a source of financial risk på www.ngs.net). 

Stortinget og Finansdepartementet må, som oppdragsgiver, sørge for at håndtering av klimarisiko er forankret i den strategiske porteføljen slik den defineres av referanseindeksen. En nettonull-tilpasset referanseindeks kan gradvis integreres i fondets forvaltning og vil forsterke fondets eierskapsstrategi.  

Igjen: 

WWF mener Finanskomiteen må be regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag på hvordan en referanseindeks for SPU som er i tråd med Parisavtalens mål kan utvikles i neste stortingsmelding om forvaltningen Statens pensjonsfond. 
 
Med vennlig hilsen 
Karoline Andaur
Generalsekretær i WWF Verdens naturfond 

Redd Barna vil med dette takke for at vi får mulighet til å komme med innspill til Meld. St. 22 (2024-2025) – Statens pensjonsfond 2025. Lidelsene som blir påført barn i de palestinsk okkuperte områdene som følge av ulovlige krigshandlinger og den ulovlige okkupasjonen er dramatiske. Ansvaret for å hindre disse ulovlige handlingene påhviler ikke bare partene i konflikten. Også Norge skal gjøre det vi kan for hindre at vi bidrar de disse folkerettsbruddene.

Redd Barna ber derfor Stortinget vedta at Regjeringen skal:

• ta initiativ til å revidere Retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), slik at disse bringes i samsvar med folkeretten.
• pålegge Norges Bank å trekke alle investeringer til Oljefondet i selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for medvirkning til folkerettsbrudd i okkupert palestinsk område.

1. Norges ansvar til ikke å bidra til folkerettsbrudd i palestinske okkuperte områdene

Den internasjonale domstolen (ICJ) konkluderte i sin rådgivende uttalelse i juli 2024 med at Israel både begår alvorlige folkerettsbrudd som okkupasjonsmakt og at okkupasjonen av de palestinske områdene var ulovlige. Ifølge ICJ har alle stater derfor en plikt til å gjøre det de kan for å hindre disse folkerettsbruddene i de okkuperte områdene. Denne plikten innebærer både at stater ikke selv bidrar til disse handlingene. I tillegg skal de sikre at enkeltindivider og juridiske personer (typisk selskaper) ikke bidrar til disse handlingene hvor det er mulig.  

For å sikre at selskaper etterlever folkeretten i sine virksomheter, er det vedtatt egne internasjonale retningslinjer for ansvarlig næringsliv (UNGP og OECD). Disse er ikke i seg selv bindende, men Norge har rettsliggjort disse retningslinjene blant annet i åpenhetsloven. I tillegg har regjeringen kommet med tydelige frarådinger til næringslivet om å drive med virksomhet som bidrar til den ulovlige okkupasjonen av de palestinske områdene. Hverken åpenhetsloven eller frarådingene er imidlertid bindende for Norges Banks investeringer av Oljefondet. Dette på tross av ICJ i sin uttalelse er tydelig på at stater også skal ta steg for å motvirke investeringer som kan bidra til den ulovlige okkupasjonen og andre folkerettsbrudd i de okkuperte palestinske områdene.

2. Retningslinjene for utelukkelse fra Oljefondet

Regjeringen har vedtatt egne retningslinjer for utelukkelse og observasjon fra Oljefondet (Retningslinjer) hvor Etikkrådet kommer med tilrådninger om utelukkelse til Norges Bank. Som Etikkrådet selv har påpekt er disse Retningene ikke i samsvar med folkeretten:

• Selskaper som selger produkter som også brukes til lovlig i formål i Israel kan ikke utelukkes fra Oljefondet.
• Selskaper som selger våpen til Israel via tredjeland, kan ikke utelukkes.
• Ifølge Etikkrådets årsrapport ligger grensen for når selskaper kan utelukkes fra Oljefondet svært høyt.

Prosedyrereglene som Etikkrådet må følge ved tilrådninger om utelukkelse er også omfattende. Det kan derfor ta opptil 1 år før Etikkrådet kan anbefale uttrekk av selskaper fra Oljefondet som er involvert i de pågående folkerettsbruddene i de ulovlig okkuperte palestinske områdene.

For å sikre at Norge etterlever sine folkerettslige forpliktelser mener Redd Barna at Retningslinjene derfor må revideres.  

3. Instruks om risikobasert nedsalg av Norges Bank

Norges Bank er ifølge mandatet de har fått fra Finansdepartementet om forvaltningen av Oljefondet pålagt å utarbeide prinsipper for ansvarlig forvaltning av Oljefondet i tråd med retningslinjene for ansvarlig næringsliv fra UNGP og OECD. Disse retningslinjene anbefaler nedsalg i selskaper som bidrar til alvorlige menneskerettighetsbrudd i konfliktområder. Norges Bank mener likevel de ikke har myndighet til å gjøre et risikobasert nedsalg i selskaper som handler i strid med disse retningslinjene fra UNGP og OECD uten en tilrådning fra Etikkrådet. Det er derfor viktig at finansministeren nå understreker det det selvstendige ansvaret Norges Bank har etter OECD og UNGPs retningslinjer til å trekke Oljefondet ut av selskaper som bidrar til å opprettholde de ulovlige bosetningene selv om dette ikke er anbefalt av Etikkrådet.

Redd Barna mener derfor at Stortinget må be Regjeringen selge seg ut av selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for at selskapene bidrar til folkerettsbrudd i de okkuperte områdene.    

Norges Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til Finanskomiteens behandling av Stortingsmelding om Statens Pensjonsfond 2025. 

Norges Røde Kors vil berømme norske myndigheter for tidlig å utvikle retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskap, og for til enhver tid å oppdatere disse for å sikre at de er i tråd med folkeretten og de globale utfordringer verden til enhver tid står overfor. Dette gjelder spesielt den tydelige bestemmelsen om produktkriterier som sier at fondet ikke skal være investert i selskaper som «utvikler eller produserer våpen eller komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, herunder biologiske våpen, kjemiske våpen, kjernevåpen, ikke-detekterbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, antipersonellminer og klaseammunisjon».  

Det er i seg selv viktig at forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) skjer etter tydelige adferds- og produktbaserte utelukkelseskriterier. En ansvarlig fondsforvaltning er strengt nødvendig for å unngå å investere i selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet forårsaker eller medvirker til å bryte eller undergrave humanitærretten og alvorlig krenke menneskerettigheter i situasjoner med væpnet konflikt. 

I meldingen vises det til at vi lever i en tid med økt internasjonalt spenningsnivå, stormaktsrivalisering og geopolitisk usikkerhet. Under slike omstendigheter mener Røde Kors at det er ekstra viktig at Finansdepartementet og Norges Bank ikke viker fra prinsippene, og fortsetter å være tydelige på hvilke etiske krav som stilles for at SPU skal investere i selskaper. 

Vi ønsker i dette innspillet å advare mot å endre de etiske retningslinjene, slik at det åpnes for investeringer i våpen som omfattes av retningslinjene § 3 nr. 1 bokstav a). Dette vil i tilfelle stride med en viktig norsk linje i norsk utenrikspolitikk og vil bidra til å undergrave tabuet mot bruk av våpen som av natur utgjør en spesiell risiko for sivilbefolkningen eller forvolder uakseptabel skade eller lidelse. Denne politiske linjen er mer viktig å hegne om enn noensinne, i en tid der humanitærretten er under økende press, og et krevende sikkerhetspolitisk bilde har ført til oppfordringer om at «alle midler» må være lov å ta i bruk.  

Måten Norge investerer mange milliarder kroner bidrar til å sette retning globalt. I en verden preget av krig og konflikt er det avgjørende at vi tar avstand fra produksjon, kjøp og bruk av våpen som Røde Kors mener ikke kan benyttes i tråd med humanitærretten, enten det gjelder klaseammunisjon, antipersonellminer eller atomvåpen. Begrunnelsen er den samme: Norge skal ikke investere i våpen med effekter som forårsaker unødvendige lidelser eller ikke kan skille mellom sivile og stridende. 

Røde Kors vil understreke viktigheten av at retningslinjene opprettholder bestemmelsen om at fondet ikke skal investere i kjernevåpen. Kjernevåpen får en stadig større rolle i sikkerhetspolitikken, risikoen for at de igjen blir tatt i bruk anses som større enn på mange tiår, og vi er på et tidspunkt der vi mer enn noensinne er avhengig av at tabuet mot bruk av atomvåpen opprettholdes. Vi vil derfor advare mot å gjøre et unntak i retningslinjene for kjernevåpen, det mest ødeleggende våpenet av dem alle, hvis enhver tenkelig bruk vil være i strid med humanitærretten og utgjøre en humanitær katastrofe.  

Fellesutvalget for Palestina (FuP) er en paraplyorganisasjon for norske organisasjoner som støtter palestinernes sak. Organisasjonen ble etablert i 1980 og har 38 medlemsorganisasjoner, hvorav de fleste av dem er landsomfattende. Vi takker for muligheten til å komme med innspill.

Fondsforvaltning er politikk

Rammene for forvaltningen av Statens pensjonsfond er fastsatt av politiske myndigheter. Som understreket mange ganger i denne stortingsmeldingen, det innebærer et stort politisk ansvar å plassere så enorme pengesummer på en politisk ansvarlig og bærekraftig måte. FuP mener at det er grunnleggende viktig for Norge som nasjon at denne fondsforvaltningen må være i samsvar med de verdier og interesser som Norge ellers flagger og fremmer på ulike internasjonale arenaer.

FuP støtter praksisen med en armlengdes avstand mellom politiske myndigheter og forvaltere hva angår investeringer i enkeltselskaper. Dette betyr likevel ikke at norske politiske myndigheter troverdig kan hevde at fondsforvaltningen ikke må bli oppfattet å være et uttrykk for norsk utenrikspolitikk. All den tid forvaltningsrammer, forvaltningsmandat og investeringsstrategi er fastsatt politisk, er fondets aktivitet per definisjon en integrert del av norsk utenrikspolitisk praksis. At fondsforvaltningen nettopp blir brukt som et politisk virkemiddel kom ikke minst tydelig fram i de beslutningene Finansdepartementet gjorde 28. februar 2022 angående investeringer i russiske foretak og verdipapirer. Dette var en klar politisk handling, på samme vis som det er en like så klar politisk handling i fondsforvaltninga å legge vekt på bl.a. klimarisiko, menneskerettigheter og bærekraft, og f.eks. det å ikke stanse fondets investeringer i israelske bosetninger. Fondsforvaltning er politikk, bl.a. et uttrykk for norsk utenrikspolitikk. 

Etikkrådet er et faglig råd

Det har lenge foregått interessante både politiske og faglige debatter om etikkrådets vurderinger. Det er svært viktig at slike debatter holder fram all den tid både Norges Bank og politiske myndigheter synes å legge stor vekt på de vurderinger og konklusjoner som kommer fra Etikkrådet. FuP vil likevel minne om at dette er et rådgivende organ der rådene er forankret i politisk vedtatte (etiske) retningslinjer. For FuP er det derfor viktigere å diskutere disse etiske retningslinjene enn å gi mest oppmerksomhet til Etikkrådets vurderinger og konklusjoner. All den tid fondsforvaltning er politikk, er også de etiske retningslinjene uttrykk for politiske vurderinger. Da er det viktig at disse retningslinjene resulterer i den forvaltningspraksisen som vi politisk ønsker være ansvarlig norsk politisk praksis.

Krav til finansminister og regjering, og finanskomite og storting

FuP har to krav, i stor grad de samme to som allerede er blitt fremmet i et brev adressert finansministeren, fra mer enn 50 ulike organisasjoner:

1. Pålegge Norges Bank å trekke alle investeringer fra selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for medvirkning til folkerettsbrudd i okkupert palestinsk område.
2. Ta initiativ til å presisere retningslinjene for utelukkelse og observasjon fra Oljefondet, slik at disse bringes i samsvar med folkeretten.

Kort begrunnelse

I takt med Israels opptrapping av krigen, folkemordet, utsulting og tvangsflytting, øker den internasjonale fordømmelsen inkludert en fordømmelse av stater, institusjoner, bedrifter og andre som direkte og /eller indirekte muliggjør Israels grusomme handlinger. Norske politiske myndigheter er ofte i front når det gjelder å språklig fordømme det som skjer, men er samtidig enn så lenge påpasselig med å ikke la det få noen begrensende konsekvenser for bl.a. fondsforvaltningen. En rekke norske organisasjoner, fagmiljøer og politiske partier har den siste tida kommet opp med mange eksempler på internasjonale oppfordringer til å endre praksisen til Statens pensjonsfond. Denne høringsrunden vil sikkert bekrefte dette.

FuP vil her bare nevne noen få eksempler:

Statens pensjonsfond er Europas største investor på israelsk-okkupert territorium, ifølge en rapport fra Don’t Buy into Occupation (DBIO). FNs sikkerhetsråd, FNs generalforsamling, Det internasjonale Røde Kors-sambandet og Den internasjonale domstolen (ICJ) har i flere resolusjoner og i en dom, konkludert med at bosetningene er folkerettsstridige. Regjeringen frarådet da også derfor i mars 2024 norsk næringsliv å drive handel og samarbeid med de ulovlige israelske bosettingene. Denne frarådingen ble skjerpet i oktober 2024, blant annet med bakgrunn i den rådgivende uttalelsen fra Den internasjonale domstolen (ICJ), datert 19. juli 2024. Regjeringen peker på at forretningsforbindelser som kan bidra til å opprettholde Israels ulovlige tilstedeværelse kan bidra til grove brudd på menneskerettighetene og humanitærretten. Fellesutvalget mener ei slik klar avmelding må også få konsekvenser for fondsforvaltningen. Da kunne en tro at dette også var ment å inkludere fondsforvaltningen, men nei. Etikkrådet sier i brev til Finansdepartementet 30.08.2024 at de kun følger retningslinjene for utelukkelse gitt av Finansdepartementet. FuPs svar er da må selvsagt retningslinjer endres.

I en rapport fra juni 2024 ber FNs menneskerettighetsråd om at våpen, ammunisjon og annet militært utstyr til Israel stanses. De nevner flere våpenselskaper som Oljefondet har aksjer i: Caterpillar, Oshkosh, Rheinmetall, Rolls-Royce, RTX og ThyssenKrupp. Disse selskapene står ifølge brevet fra FN i fare for å bli medskyldig i alvorlige brudd på Folkeretten. Dette kunne en også tro gjorde inntrykk på norske politiske myndigheter. Men nei. Så lenge Etikkrådet tilrår ikke å endre forvaltningspraksis gitt rådene retningslinjer, lytter våre politiske myndigheter til eget faglig råd mer enn til FNs råd.

Videre, Norge har plikt til å hindre at folkerettsbrudd skjer. Dette er klart i uttalelsen fra ICJ fra juli 2024 og den påfølgende resolusjonen fra FNs generalforsamling 13. september 2024. Her ble det presisert at stater skal ta steg for å motvirke handel og investeringer som kan bidra til den ulovlige okkupasjonen og andre folkerettsbrudd i okkupert palestinsk territorium. Den norske fondsforvaltningen lar seg fortsatt ikke påvirke. FN stiller også finansinstitusjoner som har eierandeler i disse selskapene til ansvar. FN konkluderer med at hvis Oljefondet ikke selger seg ut av disse selskapene kan de medvirke til potensielle grusomhetsforbrytelser mot menneskeheten. Vår fondsforvaltning ligger fast. Eller gjør den det? FuP vil på det sterkeste be om at norske politiske myndigheter nå endrer sin forvaltningspraksis i tråd med alle de tunge oppfordringer som vi her har vist noen eksempler på.

Fellesutvalget for Palestina vil ellers vise til Palestinakomiteen i Norge sitt høringsinnspill.

Amnesty International Norge vil takke for muligheten til å gi innspill i forbindelse med behandlingen av Oljefondsmeldingen. Vi vil argumentere for en styrking av fondets etiske rammeverk og forvaltning, samt umiddelbare tiltak for å unngå investeringer med uakseptabel risiko for medvirkning til folkerettsbrudd.

Israel og OPT 

FNs sikkerhetsråd (UNSC) har slått fast at de israelske bosettingene i okkupert område er folkerettsstridige, og Den internasjonale domstolen (ICJ) har gjennom fjorårets rådgivende uttalelse gjort det klart at hele Israels okkupasjon er ulovlig. ICJ understreker plikten til å unngå å bidra til folkerettsbrudd, inkludert en plikt til å avstå fra økonomiske avtaler som kan fordype den ulovlige okkupasjonen. Videre understreker ICJ plikten til å ta steg for å motvirke investeringer i selskaper som bidrar til denne. Dette reflekteres i regjeringens fraråding til norsk næringsliv. Overførselen av egen sivilbefolkning, direkte eller indirekte, til okkupert område kan utgjøre krigsforbrytelser. Israels ulovlige okkupasjon er videre en del av en apartheid-politikk, en forbrytelse mot menneskeheten, som Israel påtvinger alle palestinere.

Ansvarsfraskrivelse
SPU er tungt investert i selskaper som bidrar til ulovlig okkupasjon og menneskerettighetsbrudd, potensielt også krigsforbrytelser, i okkupert palestinsk territorium (OPT), viser oversikter fra både FNs høykommissær for menneskerettigheter og alliansen «Don’t buy into occupation». NBIM tar ikke ansvar for denne risikoen og henviser til politikerne (både Storting og regjering) og understreker at det er Etikkrådets oppgave å vurdere disse investeringene.

NBIM har imidlertid en selvstendig plikt til å opptre i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder (UNGP og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper). Forhåndsfiltreringen er et svar på dette, men er ikke tilstrekkelig. Det ble tydelig da SPU i 2024 ble investert i Villar International Ltd, hvis hovedvirksomhet er utleie av næringsbygg i OPT.

Etikkrådet oppfatter på sin side at «retningslinjene [ikke] er ment å føre til utelukkelse fra SPU av selskaper med enhver form for tilknytning til folkerettsbrudd». Rådet vektlegger om selskapenes bidrag er «sporadiske», om tilstedeværelsen er «permanent» og om produktene eller tjenestene er «generiske» eller «spesielt tilpasset bruk i området». Rådets vurdering av 65 selskaper har kun endt med anbefaling om utelukkelse av to selskaper. At utstyr fra HD Hyundai Group i perioden 2019-2025 har blitt brukt til å ødelegge palestinsk-eide hjem i OPT, hadde enten ikke nådd Etikkrådets oppmerksomhet, eller terskelen for anbefaling om utelukkelse.

Finansministeren sa i Stortinget 9. april at det eksisterer tydelige etiske retningslinjer som skal hindre investeringer i selskaper som medvirker til folkerettsbrudd, men at det er opp til Etikkrådet å definere hvem som medvirker. Likevel lister finansministeren opp Airbnb som et av selskapene som ikke bidrar til en ulovlig okkupasjon eller menneskerettighetsbrudd. Amnesty sin etterforskning viser imidlertid at blant annet Airbnb og Booking Holdings (Booking.com) gjør nettopp det når de tilbyr turisme i israelske bosetninger.

Folkemord og krigføring
Israel begår et folkemord på Gaza. Det følger av Folkemordskonvensjonen at Norge er forpliktet til å forhindre at et folkemord kan finne sted, gjennom alle tilgjengelige midler. Enhver støtte til eller legitimering av Israels bosettingspolitikk og ulovlige okkupasjon bidrar til å muliggjøre det pågående folkemordet. Å stoppe handelsforbindelser med bosettingene og investeringer i selskaper som knyttes til okkupasjonen, vil bidra til å legge press på Israel og få landets ledere til å stoppe folkemordet.

Oljefondets investeringer må ikke gå på tvers av Norges folkerettslige forpliktelser. Etikkrådet vurderer at det er «utenfor rådets mandat å vurdere eventuelle folkerettslige forpliktelser som Norge måtte ha med henhold til fondets investeringer». Dette understreker viktigheten av handling fra finansdepartementets side. Selv om Etikkrådet vurderer at Norges folkerettslige forpliktelser er utenfor deres mandat, kan ikke finansministeren ignorere dem.

Videre må risikoen knyttet til andre selskaper vurderes i denne konteksten. Eksempelvis granskes det danske shippingselskapet Mærsk A/S nøye for sin potensielle rolle i frakten av våpen og militært utstyr til Israel. Norges omfattende forpliktelse til å avverge et mulig folkemord ignoreres.

Folket krever endring
50 organisasjoner og nettverk står sammen i kravet om å umiddelbart trekke Oljefondet ut av selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for medvirkning til folkerettsbrudd i palestinsk område, samt om å sørge for at Retningslinjene for observasjon og utelukkelse presiseres. En fersk undersøkelse viser at 8 av 10 mener SPU ikke skal investeres i selskaper som bidrar til menneskerettighetsbrudd, og et stort flertall er mot investeringer som bidrar til okkupasjon. Vi vil understreke at Retningslinjene skal “bygge på et verdigrunnlag som har bred støtte i befolkningen”.  

Andre bekymringer

Til tross for at Etikkrådet, over flere år, skal ha viet særlig oppmerksomhet til å undersøke om SPUs investeringer kan knyttes til tvangsarbeid i Gulfen har Amnesty sin etterforskning avslørt at både Amazon og Carrefour har bidratt til tvangsarbeid i Saudi-Arabia. Selv om begge selskap, som følge av Amnesty sine avsløringer, har tatt noen grep for å forbedre situasjonen består mange av de strukturelle bekymringene. NBIM oppgir å ha hatt dialog med begge selskapene, men manglende transparens i rapporteringen gjør at det er umulig å vite om NBIM har uttrykt bekymring over disse situasjonene.

Likeledes viste en undersøkelse bestilt, i 2022, sammen med Fair Finance International og Fremtiden i våre hender (FIVH), knyttet til Nordiske investeringer i selskaper som var aktive i bygg- og hotellbransjen i Qatar, at NBIM ikke kunne forsikre offentligheten om hvorvidt de benyttet et målrettet aktivt eierskap eller at dette gav beviselige resultater hos de aktuelle selskapene.

Det colombianske oljeselskapet Ecopetrol anklages for omfattende forurensing, samarbeid med væpnede grupper som har vært- og er ansvarlig for alvorlige overgrep, mens miljø- og menneskerettsforkjempere som protesterer mot selskapet trues og angripes. I fjor ble for øvrig Colombia dømt i «U’wa urfolket og dets medlemmer vs. Colombia» av Den inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen (IACtHR) for brudd på urfolks landrettigheter i en sak som involverte Ecopetrol (blant andre).

Amnesty har også advart mot konsekvensene ved at Palantir leverte produkter og tjenester til US Immigration and Customs Enforcement (ICE). Selskapets rolle har fått økt aktualitet etter at USA har begynt å deportere migranter til El Salvador uten tilstrekkelig rettssikkerhet. Vi har også advart mot at amerikanske Thermo Fisher, hvis produkter brukes av kinesiske myndigheter til DNA-kartlegging av både den uigurske og tibetanske befolkningen, i strid med menneskerettighetene.

Anbefalinger fra Amnesty Norge: 

• Komiteen innstiller på representantforslaget om å trekke Oljefondet ut av krigsforbrytelser og okkupasjon (Dokument 8:73 S (2024-2025), og ber regjeringen instruere Norges Bank om å selge SPU ut av selskap som bidrar til Israels krigsforbrytelser og ulovlige okkupasjon. 

• Komiteen ber Finansdepartementet justere de etiske retningslinjene slik at disse samsvarer med Folkeretten, og standardene for næringslivet som er etablert i UNGP og OECDs retningslinjer.  

• Komiteen oppfordrer finansdepartementet til å få utredet en referanseindeks som er forhåndsfiltrert etter menneskerettslig standard og risiko.  

• Komiteen tar til orde for en styrking av Etikkrådet med hensikt å styrke rådets evne til å etterleve sitt mandat, og at terskelen for utelukkelse justeres slik at uakseptabel risiko for medvirkning til brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett ikke aksepteres 

Høringsuttalelse fra FORUT –høring av Statens pensjonsfond Meld. St. 22 (2024-2025)

FORUT er en norsk bistandsorganisasjon som arbeider for at barn og kvinner skal få realisert sine rettigheter, og at rusmidler og dårlig psykisk helse ikke skal hindre trygghet og utvikling.

Investeringer i alkoholselskaper bør opphøre 

Statens pensjonsfond utland hadde i 2024 investeringer for 138 milliarder kroner i alkoholselskaper. Alkohol er en av de store risikofaktorene for global folkehelse, inkludert psykisk helse og ikke-smittsomme sykdommer. Om lag 2,6 millioner (4,7 prosent) av alle dødsfall globalt er direkte relatert til alkoholbruk og medfører store kostnader i form av større andel syke, tapt arbeidsinnsats og økt belastning på helsesystemer. Alkoholbruk rammer også tredjeparter i større grad enn noe annet rusmiddel. Særlig utsatt er barn, unge og pårørende.

FORUT mener at Norge, som et land med sterk og anerkjent folkehelsepolitikk og et land som har forpliktet seg til å nå bærekraftsmålene og til å redusere skadelig alkoholforbruk, bør trekke våre investeringer i en industri som aktivt undergraver helse, og som motarbeider innførsel av alkoholpolitiske rammeverk.

Alkoholselskapene driver aggressiv markedsføring og uansvarlig myndighetskontakt

En ny rapport fra Universitetet i Stirling, bestilt av FORUT, "Pursuing profit at the expense of public health", dokumenterer hvordan alkoholselskapene opererer i Afrika sør for Sahara på måter som undergraver folkehelsen og svekker offentlig regulering. Denne opptreden har klare paralleller til tobakkindustriens tidligere strategier for å utsette reguleringer, og for å skape usikkerhet om produktets risiko for helseskader. Det at dette gjøres i land der myndighetenes mulighet til å ta tak i utfordringene er svake, gjør handlingene mer alvorlige.

Rapporten dokumenterer blant annet at alkoholindustrien retter mange av tiltakene mot unge, og ville vært ulovlige i Norge, og at alkoholselskaper systematisk motarbeidet ny alkohollovgivning, blant annet gjennom lobbyvirksomhet, donasjoner og finansiering av alternative konsekvensutredninger. 

I kampen om nye markeder satser altså de globale alkoholselskapene tungt på markedsføring, sponsing, påvirkning av alkoholpolitikk og bruk, eller trusler om bruk, av juridiske verktøy. Alt dette for å unngå at effektive og evidensbaserte politiske tiltak som pris- og tilgjengelighetsreguleringer og reklamerestriksjoner tas i bruk. Særlig har selskapene de siste årene investert enorme summer på å utnytte algoritmene i sosiale medier og på internett for å reklamere for produktene sine, og da i stor grad i land med få eller ingen restriksjoner på alkoholreklame. De negative sosiale og helsemessige konsekvensene av dette ser vi foreløpig bare konturene av.

FORUT ber om at Finanskomiteen vurderer å ha med følgende merknader i sin innstilling til Meld. St. 22 (2024-2025):

• Oljefondet må gå i aktiv eierskapsdialog med alkoholselskapene vi har investert i, for å stanse aggressiv markedsføring og uansvarlig myndighetskontakt.
• At det settes i gang en utredning av om selskaper som produserer alkohol skal inkluderes i produktkriteriene for utelukkelse, slik det allerede er gjort for tobakk og cannabis.
• At Etikkrådet bes utrede om alkoholselskapenes bruk av uetisk reklame (blant annet rettet mot barn og unge) og uansvarlig myndighetskontakt, er grunnlag for å be NBIM trekke seg ut av enkelte alkoholselskap.

Vennlig hilsen

FORUT,
Ida Oleanna Hagen, generalsekretær

Kjære medlemmer av finanskomiteen, 

Vi representerer URO(ungdommens rettighetesorgan) – ungdomspanelet til Plan Norge. Vi jobber for barn og unges rettigheter verden over. Dessverre virker det som at disse rettighetene ikke gjelder palestinske barn – for dem gjelder okkupasjon, ulovlige bosettinger og apartheid. Norges investeringer på okkupert palestinsk område bidrar til dette. Og nettopp derfor retter vi oss mot dere – som ungdommer som har fått nok. 

Min pensjon. Din pensjon. Den bygges i dag på okkupasjon. Oljefondet, som er Europas største investor i Israel, investerer i selskaper som bygger ut bosettinger på okkupert palestinsk jord, som installerer overvåkningssystemer brukt til å kontrollere sivile, og som river palestinske hjem for å gi plass til ulovlige israelske bosettere. Vi snakker om barn som blir dratt ut av sengene sine midt på natten og fengslet uten rettssak. Om mødre som ikke får vite hvor barna deres er, og familier som blir frastjålet husene de bor i. 

Det er dette våre penger er med på å muliggjøre. Jeg er norsk-palestiner. Den eneste forskjellen på meg og ungdommene på Vestbredden og i Gaza, er at jeg er heldig nok til å være her – og de er der. Og nå vet jeg at pengene staten sparer for meg, brukes til å drepe. 

Vi har alle forsøkt å komme i dialog, sendt brev og bedt om møter. Men ingen i departemanget eller komiteen har villet lytte. Det føles som om vi roper inn i et lukket rom. Dere har et stort handlingsrom men skuffende liten handlingsvije. Dere er folkevalgte, og likevel ignorerer dere eget folk. 

Fortellingen om Norge som en fredsnasjon er ikke lenger sann på grunn av dere. Norge kan ikke lenger sette seg selv på en sokkel. For investeringer er aldri nøytrale. De er et uttrykk for hva Norge aksepterer. Men for all del, det er mer behagelig for dere å sitte stille i båten – selv med blod på hendene. 

Men det er fortsatt mulig å si: Dette vil vi ikke være med på. Derfor krever vi at dere:

1. Setter en forventning for Norges Bank om å trekke alle investeringer fra selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for medvirkning til folkerettsbrudd i okkupert palestinsk område. 

2. Strammer inn retningslinjene for fondet  og sørger for at de samsvar med folkeretten. 

Vi vil ikke arve en pensjon bygget på undertrykking og okkupasjon. Det vi ber om, er helt rimelige og gjennomførbare krav – det burde være en selvfølge at Norge ikke investerer i folkerettsbrudd. Vi vil ha vår pensjon ut av okkupasjon nå. 

Formålet med forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) er å sikre at formuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode, hvor “gode” ikke bør forstås i en snever finansiell forstand.

En rekke globale utfordringer truer fremtidige generasjoners velferd. Konsekvensene av disse kan reduseres om vi forvalter Statens pensjonsfond utland klokt. I så måte er det en opplagt konflikt mellom det finansielle ønsket om å maksimere størrelsen på fondet og ønsket om å sikre fremtidige generasjoners velferd. Stortinget bør i slike tilfeller gi regjeringen retningslinjer om hvordan dette skal avveies. 

Fremtidige generasjoner vil trolig være materielt sett rikere enn oss grunnet global økonomisk vekst, men potensielt dårligere stilt som følge av utilstrekkelige klimatiltak. Det er sannsynlig at fremtidige generasjoner ville foretrukket at vi reduserer verdens utslipp nå, selv om det reduserer størrelsen på formuen de arver. 

Med over 18 000 milliarder kroner investert i store deler av verden, deriblant 1,5 prosent eierandel i alle verdens børsnoterte selskaper, har Norge også en sterk økonomisk interesse i å håndtere globale utfordringer godt. 

Én prosent fall i verdensøkonomien ville trolig kostet Statens pensjonsfond utland et tresifret antall milliarder. Fondet er for stort til at det kan diversifisere seg vekk fra ulike typer risiko, for eksempel klimarisiko. For å redusere risikoen må vi rett og slett gjøre noe med problemet. Både gjennom forvaltningen av SPU, men også gjennom vår nasjonale politikk generelt.

1) Ny modell anslår flere tusen milliarder i tap for SPU

I NBIM sin nylige rapport «Climate and nature disclosures 2024» presenteres et anslag på hva klimaendringene vil koste Statens pensjonsfond utland som fortjener langt mer oppmerksomhet enn den har fått. Vi mener også dette burde vært tydelig omtalt i stortingsmeldingen. 

NBIM har utviklet en ny modell som, med en såkalt “top-down approach”, anslår at fysisk klimarisiko innen år 2100 vil redusere verdien av SPUs aksjeinvesteringer i USA med 19 prosent (under nåværende policyscenarioer, med tre graders oppvarming). Med andre ord: hvis verdens klimapolitikk fortsetter som i dag, så vil SPU tape om lag 1500 milliarder kroner i verdier (nåverdi) fra det amerikanske aksjemarkedet alene. Hvis vi antar samme tap på fondets aksjer i andre markeder, og også innen obligasjoner og eiendom, er det snakk om cirka 3500 milliarder kroner i tap.

Dette anslaget på såkalt “climate value at risk” (CvaR), er ifølge NBIM-rapporten et konservativt estimat. NBIM er eksplisitte på at modellen utelater systemiske påvirkninger og effekter fra parallelle økonomiske sjokk som potensielt kan føre til at skadene vokser eksponentielt. Det håper de å inkludere i modellen senere. En slik innberegning vil øke anslaget på fondets forventede tap. 

Vi oppfordrer NBIM til å videreutvikle og øke åpenheten i sin rapportering om klimarisiko. Spesielt mener vi det er viktig at NBIM presenterer fondets verdi og klimarisiko under ulike klimascenarier – ikke bare under scenarioet med dagens politikk. Dette vil gi et mer robust bilde av mulige økonomiske utfall og bedre støtte både NBIM og Stortinget i å identifisere og vurdere relevante risikoer, samt verdien av tiltak.

I tillegg anbefaler vi at NBIM tydelig skiller mellom fysisk klimarisiko og overgangsrisiko i sine analyser. Siden disse risikotypene kan påvirke porteføljen i ulike – og til dels motstridende – retninger, er en slik oppdeling avgjørende for å vurdere deres samlede effekt på markedsverdien.

Vi anbefaler at Stortinget fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fortsette arbeidet med å estimere verditap for Statens pensjonsfond utland knyttet til klimaendringer, inkludert en scenarioanalyse for ulike temperaturøkninger, og at dette omtales i detalj i neste års stortingsmelding om Statens pensjonsfond.»

Mer kunnskap kan hjelpe Stortinget ta bedre valg om hvordan håndtere SPUs klimarisiko og hensyn til å maksimere fondets bidrag til både dagens og fremtidige generasjoner.

2) Investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi i fremvoksende markeder

SPU har i dag anledning til å investere inntil to prosent av fondets verdi i unotert infrastruktur for fornybar energi, med geografisk fokus på utviklede markeder i Europa og Nord-Amerika. Denne begrensningen utelukker betydelige investeringsmuligheter i fremvoksende markeder, hvor behovet for fornybar energi er stort og hvor vekstpotensialet er enormt. 

Ved å utvide det geografiske mandatet til å inkludere utvalgte fremvoksende markeder, kan SPU oppnå bedre diversifisering, høyere avkastning og samtidig bidra til den globale energiomstillingen. 

Vi anbefaler at Stortinget fremmer følgende forslag:

“Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate Statens pensjonsfond utland å investere i unotert infrastruktur for fornybar energi også i utvalgte fremvoksende markeder.”

Vi mener regjeringen også kan vurdere å bidra til dette formålet gjennom å delegere kapital til eksterne forvaltere med fremvoksende markeder som spesialitet, eksempelvis til det statlige investeringsselskapet Norfund.

Tankesmien Langsikt takker for at vi får gi innspill til Stortingets behandling av meldingen om Statens pensjonsfond, og håper at våre to forslag vil følges opp i det videre arbeidet. Vi bidrar gjerne med mer bakgrunnsinformasjon eller et møte for å begrunne disse videre.

Vi skal diskutere verdens største statlige investeringsfond – vårt felles pensjonsfond. Men vi kan ikke diskutere avkastning uten også å snakke om konsekvensene.

En fersk FN-rapport slår fast at Norge er den største europeiske investoren på okkupert Palestinsk jord. Over 220 milliarder kroner av vårt felles fond er investert i selskaper som bidrar til – og profiterer på – folkerettsbrudd og ulovlig okkupasjon. Flere av disse selskapene er svartelistet av FN.

Likevel velger Etikkrådet å ikke reagere. De mener at verken bidrag til okkupasjon eller våpenleveranser til en stat som bryter krigens regler er nok til å utløse utelukkelse. Hva slags etikk er dette? Når man lukker øynene for systematiske overgrep fordi det gir økonomisk gevinst, da er det ikke lenger etikk – det er kynisme og grådighet.

Vi må spørre oss selv: Hvem er vi som nasjon?

Norge har ratifisert og signert menneskerettighetskonvensjonen, FNs barnekonvensjon, og signert Roma-vedtektene. Vi har anerkjent Den internasjonale domstolen i Haag, som har slått fast at Israel bedriver ulovlig okkupasjon og at alle stater har en plikt til å avstå fra å støtte denne – økonomisk eller politisk.
Likevel fortsetter vi å investere. Vi gjør det stikk motsatte av det vi har forpliktet oss til. Og vi gjør det med åpne øyne.

Det er ikke bare vi som sier dette.

FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene, Francesca Albanese, besøkte nylig Norge og var krystallklar: Norge må trekke sine investeringer ut av okkupasjonen. Dette er ikke lenger bare et moralsk spørsmål – det er et juridisk ansvar.
Og vi er ikke alene. Amnesty International – en organisasjon vi i Norge ofte hyller og lytter til – har konkludert med at Israel begår apartheid og folkemord. De har dokumentert de samme overgrepene som vi ser i rapportene fra Leger Uten Grenser, Redd Barna og FN.
Men nå, når Amnesty sier noe som utfordrer makten – da tier vi.
Da gjemmer vi oss bak setningen: "Det er komplisert."
Men det er ikke komplisert!
Norge hevder å være på topp når det gjelder kvinners rettigheter, likevel lar vi kvinner i Palestina voldtas, tortureres og føde med keisersnitt uten bedøvelse.
Norge setter barns rettigheter høyt, likevel lar vi små barn rives i filler, deres små kropper smurt utover veier og bygninger. Vi lar barn bli drept med presisjonsskudd rett i hjertet og hodet og små barn som Hind Rajab bli skutt med 335 skudd.
Norge hevder å sette menneskerettigheter høyt, vi slår oss på brystet og vi deler ut Nobels fredspris. Likevel lar vi 2 millioner mennesker i Palestina sultes i hjel, fanger voldtas i fengsel og eldre angripes av hunder.

Vi ser Israelske statsledere som kaller Palestinere for "dyr", og soldater som legger ut videoer der de danser i sine offers undertøy. Vi ser videoer fra barneskoler hvor israelske barn lærer sanger om at "en død araber er en god araber".

Dette skjer – og vi vet det, vi ser det! Så hva venter dere på?

Vi har ingen troverdighet som fredsnasjon hvis vi fortsetter å lukke øynene for dette. Nobels fredspris klinger hult når vi samtidig lar våre investeringer smøres inn med blod.

Det norske folk har forstått det.
En ny undersøkelse viser at 8 av 10 nordmenn mener Oljefondet ikke bør investere i selskaper som bryter menneskerettighetene. 50 norske organisasjoner har allerede krevd at retningslinjene til etikkrådet må skjerpes. Blant Arbeiderpartiets egne velgere mener 87 % at vi må sette menneskerettighetene først. Hva mer trenger dere?

Vi har en sjanse nå – til å vise lederskap.

Norge kan sanksjonere alene. Og vi må. Vi har en unik posisjon i verden. Når vi hever stemmen, lytter andre. Vi kan sette en standard. Og vi bør gjøre det – ikke bare for vår egen verdighet, men for å redde liv.
For hvert barn som dør mens Stortinget nøler, for hvert liv som kunne vært spart om dere hadde stilt krav og trukket investeringer – så er ansvaret ikke bare Israels. Det er vårt. Blodet til hvert drepte barn er på deres hender og våre penger.

Dere kan ikke vaske blodet av deres hender med alle deres fine ord og taler under valgåret. Det eneste som har en effekt er handling. Ord betyr ingenting uten handling!

Hvis ikke dette er øyeblikket vi handler – hva venter vi da på?
Det finnes ingen ny informasjon. Bare et nytt valg. Et valg mellom feighet og mot. Mellom stillhet og rettferdighet. Det er ikke mer å vise dere, ikke noe mer å si. Dere vet alt jeg har skrevet og mye mer! Om ikke de grusomme bildene som strømmer ut fra Palestina er nok til at dere handler så vet jeg ikke hva mer man kan gjøre for å få dere til å se, føle og forstå. Det er ikke deres øyne som er blinde, det er hjertet.
Våre frustrerte stemmer vil fortsette å rope, våre knuste hjerter slår videre for Palestina. Vi har et sterkt ønske om at dere en dag skal åpne hjertene deres og se hva vi ser og gjøre det som er riktig.
Norge klarer seg uten de pengene vi tjener på selskapene i okkuperte områder. Norge klarer seg uten pengene vi tjener på bekostning av andre sitt liv. Vi klarer oss.

Så vær så snill å trekk oljefondet ut av Israel!

Norges uttalte politikk i internasjonale fora og Utenriksdepartementets anbefalinger samsvarer ikke med den politikken som styrer Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sine investeringer.

Regjeringen tillater at SPU investerer i våpenselskaper som leverer til Israel, mens de i ord ber om stans av våpenleveransene. I november 2024 skrev Norge og 51 andre stater under et brev til FN, der de ba om at det umiddelbart blir iverksatt tiltak for å «stanse levering eller overføring av våpen, ammunisjon og relatert utstyr til Israel, okkupasjonsmakten, i alle tilfeller der det er rimelig grunn til å mistenke at de kan brukes i det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, som fastsatt i Generalforsamlingens resolusjon ES-10/24 av 18. september 2024». Flere av våpenselskapene som SPU har aksjer i rammes av regjeringens uttalte politikk.

I en rapport fra juni 2024 ber FNs menneskerettighetsråd om at våpen, ammunisjon og annet militært utstyr til Israel stanses. Finansinstitusjoner som har eierandeler i disse selskapene stilles til ansvar og NBIM nevnes spesielt. FN konkluderer med at hvis SPU ikke selger seg ut av disse selskapene kan de medvirke til potensielle grusomhetsforbrytelser mot menneskeheten. (atrocity crimes)

FN-rapporten nevner flere våpenselskaper som SPU har aksjer i: Caterpillar, Oshkosh, Rheinmetall, Rolls-Royce, RTX og ThyssenKrupp. Selskapene står i fare for å bli medskyldig i alvorlige brudd på folkeretten. SPU hadde per 31.12.2024 aksjer for 67,7 milliarder kroner i disse selskapene. I løpet av 2024 økte SPU sin eierandel betydelig i RTX og Rheinmetall.

Regjeringen frarådet i mars 2024 handel og samarbeid med de ulovlige israelske bosettingene. Denne frarådingen ble skjerpet i oktober 2024, blant annet med bakgrunn i den rådgivende uttalelsen fra ICJ fra juli 2024. Regjeringen sier at forretningsforbindelser som kan bidra til å opprettholde Israels ulovlige tilstedeværelse kan bidra til grove brudd på menneskerettighetene og humanitærretten.

Likevel er SPU er ifølge Don´t buy Into Ocuupation (DBIO) Europas største investor i okkupasjonen av Palestina med  aksjer for 18,8 milliard USD. DBIO har undersøkt hvordan 822 europeiske finansinstitusjoner har investert 182 milliard USD i 58 selskaper som er aktivt involvert i de ulovlige bosettingene i Palestina. SPU har altså mer enn 10 % av alle europeiske aksjeinvesteringer i disse selskapene.

Stortinget vedtar retningslinjene for SPU. Vi er flere enn 50 organisasjoner som har sendt brev til finansministeren for å be ham deinvestere fra okkupasjonen. Men ifølge statssekretær i Finansdepartementet,Ellen Reitan, så har vi et rammeverk som fungerer godt og som har bred støtte i Stortinget. 

Vi stiller spørsmål med om det faktisk er riktig? Palestinakomiteen mener det er flott at regjeringen har tatt steg for å hindre næringslivet i å bli medskyldig i folkerettsbrudd, men Finansministeren må sørge for at SPU ikke fortsetter å håve inn utbytte fra okkupasjon og krigsforbrytelser. Denne åpenbare dobbeltmoralen må Stortinget straks rydde opp i.

Etikkrådets brev til finansdepartementet, 30.august 2024, om arbeid med selskaper med tilknytning til Vestbredden/Gaza, vurderer blant annet om sivile i for stor grad rammes. Etikkrådet har ikke offentliggjort anbefalinger om nedsalg i våpenselskaper som stadig leverer våpen til Israel, en åpenbar feilvurdering slik folkemordet utspiller seg i Gaza våren 2025. 

Caterpillars bulldosere har i årevis vært brukt til å rive hus og bane vei for Israels hær. I Gaza bygger de sandvoller for å beskytte israelske soldater. En periode ble de holdt tilbake av USA fordi de blir brukt til å rive palestinske hjem, men Trump har gitt eksportlisens, og 132 bulldosere er sendt Israel.

KLP solgte seg ut av Caterpillar i 2024 og begrunnet det med at «investering i Caterpillar er en uakseptabel risiko for medvirkning til brudd på menneskerettigheter i krig- og konfliktsituasjoner». Dette er en beskrivelse støttet av FN. 

Ifølge Stortingsmeldingen om SPU (2024 – 2025) er Finansdepartementet mot å utelukke selskaper som «selger anleggsmaskiner som entreprenørselskaper kan benytte til bygging av bosettinger på Vestbredden eller til riving av palestinske hjem. Også anleggsmaskiner er i utgangspunktet generiske produkter som kan brukes til en lang rekke formål.» Her ser departementet bort fra at bulldoserne er kjøpt inn nettopp for å brukes i krig og okkupasjon. Bulldoserne brukes også til å bygge ulovlige bosettinger på Vestbredden.

SPU har også investert i israelske banker som finansierer utbyggingen av de ulovlige bosettingene. Lån gis mot pant i eiendom, og SPU kan dermed gjennom sine aksjer få direkte eierskap i ulovlige bosettinger. FN ber om at bankene utelukkes i sin database over selskaper som bidrar til okkupasjonen av Palestina.

Etikkrådet sier i brev til Finansdepartementet 30.08.2024 at de kun følger retningslinjene for utelukkelse gitt av Finansdepartementet, og ikke FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) eller OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Spørsmålet blir da: Hvordan sørger NBIM for at SPU følger sitt mandat, som i § 4-2 sier at prinsippene for ansvarlig forvaltning skal bygge på nettopp UNGP og OECD. Under framleggelsen av SPUs rapport om ansvarlig forvaltning i februar 2025 spurte Palestinakomiteen om hvilke vurderinger som ble gjort da SPU kjøpte seg opp i det amerikanske våpenselskapet RTX. Representanten for NBIM henviste oss da til Etikkrådet, og stilte seg uforstående til at de måtte gjøre etiske vurderinger ved kjøp av aksjer.

Etikkrådet skrev i august: «Utelukkelser fra fondet legges merke til i markedet, av andre stater og av sivilsamfunnsorganisasjoner, og kan ha konsekvenser både for selskapene det gjelder og for fondets omdømme». Det finnes ingen liknende henvisning til lidelsene hos sivilbefolkningen, ingen bekymring for at palestinske hjem legges i grus, at naturressurser ranes, eller at mulighet til å bygge opp et palestinsk næringsliv ødelegges av selskaper som investerer i okkupasjonen. 

Palestinakomiteen støtter sanksjoner av Israel på alle mulige måter, men det er ikke det vi ber om her. Vi ber om at SPU følger retningslinjene til OECD og UNGP, vi ber om at SPU følger uttalelser fra ICJ og resolusjoner fra FNs generalforsamling. Dette er regler og vedtak som regjeringen støtter, og har stemt for i FN. Det vil være i tråd med folkeretten at SPU følger regjeringens uttalte politikk, det er snarerer en politisk handling til støtte for Israels folkemord å la være å jobbe for deinvesteringer nå. 

Ut fra dette ber vi Finanskomiteen og Finansministeren

1. Pålegge Norges Bank å trekke alle investeringer fra selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for medvirkning til folkerettsbrudd i okkupert palestinsk område.
2. Ta initiativ til å presisere Retningslinjene for utelukkelse og observasjon fra Oljefondet, slik at disse bringes i samsvar med folkeretten.

Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) takker for muligheten til å komme med innspill til finanskomitéens behandling av årets stortingsmelding om Statens pensjonsfond. LAG er en solidaritetsorganisasjon som jobber med grasrotorganisasjoner i Latin-Amerika.

Menneskerettigheter og ansvarlig forvaltning

LAG er glade for at fondet gjennom forventningsdokumenter, internasjonale standarder og prinsipper setter menneskerettigheter og bærekraft i fokus. Vi ser imidlertid at SPU fortsatt investerer i selskaper som opererer i Latin-Amerika, som bryter urfolks- og menneskerettigheter og bidrar til skader på miljø og naturmangfold.

Et eksempel er selskapet Smurfit Westrock PLC som gjennom datterselskapet Smurfit Kappa Cartón de Colombia driver ekstensiv skogdrift for celluloseproduksjon i Colombia. I flere år har urfolk- og bondesamfunn advart om miljøødeleggelser og menneskerettighetsbrudd knyttet til selskapets skogdrift i kommunene Cajibío, Sotará, Timbío og Tambo i delstaten Cauca[i]. Kritikk har blitt reist mot selskapet for ulovlig dyrking, forurensing av vannkilder og dyrking så nært vannkilder at det bryter med colombiansk lov. Plantasjenes høye vannkonsum og bruk av arter som ikke hører til i regionen tørker ut vannkilder, reduserer naturmangfold og reduserer lokalbefolkningens tilgang på vann. Selskapet beslaglegger også jordområder som kunne vært omfordelt til småbønder i tråd med fredsavtalene. Colombianske myndigheter har vist politisk vilje til å gjennomføre dette, men Smurfit Kappa Cartón de Colombia har avslått å selge tilbake jord.

Lokalsamfunnene og miljøforkjempere som organiserer seg mot skogdriften er utsatt for trusler, stigmatisering, vold og forfølgelse fra hæren, selskapet og ulovlige væpnede grupper. Senest 29. mars 2025 forfulgte og skjøt den colombianske hæren mot en gruppe småbønder som demonstrerte til forsvar for retten til jord i Cajibío - én person ble skutt[ii]. Colombia er blant de tre landene i verden med flest drap på menneskerettighets- og miljøforkjempere. Dette rammer lokalbefolkningens mulighet til å åpent kritisere selskapet.

Selskapets praksis bryter med colombiansk lov, menneskerettighetene og NBIMs forventninger til selskapers ansvarlige forvaltning. Selskapet undergraver også innholdet i fredsavtalene, og bidrar til å øke sosial konflikt i et Colombia der politisk vold har økt kraftig de siste fire årene. Det at SPU har aksjeandeler i selskapet viser i praksis at kravene til aktsomhetsvurderinger, eierskapsdialog og oppfølging av forventningsdokumenter ikke fungerer godt nok.

For å forhindre at fondet investerer i selskaper som opererer på bekostning av menneskerettigheter og miljø ber LAG komitéen om å styrke SPUs retningslinjer og verktøyene for ansvarlig forvaltning:

Verktøy for ansvarlig forvaltning

LAG anerkjenner NBIMs innsats for forventningsvurdering av selskaper og påfølgende selskapsdialog. Tross økt åpenhet rundt prosessene for ansvarlig forvaltning, vet vi imidlertid fortsatt lite om kriterier for forhåndsfiltrering og hvilke utfordringer som løftes i eierskapsdialogen.

Vi er bekymret for at NBIM og Etikkrådets vurderinger i stor grad gjøres på bakgrunn av selskapenes egne rapporter, fremfor en helhetlig vurdering av reell praksis. At et selskaps årsrapport nevner menneskerettigheter eller gjennomført dialog med lokalsamfunn, er ingen garanti for at selskapet respekterer miljø og menneskerettigheter. Dialoger innebærer ikke nødvendigvis at samfunnene har en mulighet til å påvirke prosjekter. Ofte gjennomføres dialoger for at selskaper skal slippe gjennom CSR-filteret, mens premissene for dialogene er kritikkverdige og preget av makt, press og manglende transparens. LAG mener eksistensen av dialog har vist seg å ikke være et godt nok kriteria for å ikke deinvestere

LAG ber derfor komitéen om å:

• Be NBIM styrke forhåndsfiltreringen og sikre åpenhet rundt hvilke kriterier som ligger til grunn for denne.
• Be NBIM styrke kapasiteten til meningsfull eierskapsdialog utover å legge til grunn selskapers egne rapporter og gjennomføring av dialog, og sikre åpenhet rundt utøvelsen av aktivt eierskap.

• Sikre at Etikkrådet har ressurser og mandat til å gjennomgå flere selskaper i porteføljen og gi dem mer makt til også å ekskludere store selskaper.

• Sikre at Etikkrådet innehar bred kompetanse, inkludert kompetanse på urfolks rettigheter og konsultasjon.

Retningslinjene for utelukkelse og observasjon fra SPU

LAGs erfaring fra selskaper som bryter med miljø og menneskerettigheter i Latin-Amerika har lenge vært at terskelen for utelukkelse fra SPU er for høy. Når forventningene til ansvarlighet for selskaper øker, burde terskelen senkes tilsvarende. Det siste årets debatt om ekskludering av selskaper knyttet til Israels ulovlige okkupasjon av Palestina, inkludert Etikkrådets egne uttalelser[iii], viser at SPUs forvaltningsrammeverk i praksis ikke er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser eller internasjonale menneskerettighetsstandardene for selskaper.

LAG ber derfor komitéen om å:

• Ta initiativ til å presisere retningslinjene for utelukkelse og observasjon fra SPU, slik at disse bringes i samsvar med folkeretten og internasjonale menneskerettighetsstandarder og at terskelen for utelukkelse senkes.

• Sikre at norske investeringer ikke medvirker til brudd på folkeretten eller menneskerettighetene. Herunder, sørge for at SPU umiddelbart trekker sine investeringer i selskaper som bidrar til folkerettsbrudd og den ulovlige okkupasjonen av Palestina.  

LAG vil understreke viktigheten av at det ikke åpnes for investeringer i selskaper som produserer atomvåpen eller våpen som på andre måter bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. Retningslinjene rundt investeringer i våpenselskaper bør heller strammes inn for å unngå å bli medskyldige i menneskerettighetsbrudd, slik FN-eksperter advarte NBIM om i juni 2024[iv].

LAG ber derfor komitéen om å:

• Avvise forslag om å oppheve tidligere begrensning om at Statens pensjonsfond utland (SPU) ikke kan investere i våpenprodusenter som produserer komponenter til kjernevåpen.

 ----------

[i] https://latin-amerikagruppene.no/artikkel/2024/09/18/colombiansk-delegasjon-utfordrer-oljefondets-investeringer

[ii] https://latin-amerikagruppene.no/artikkel/2025/04/04/eskalerende-vold-og-menneskerettighetsbrudd-i-kommunen-cajib%C3%ADo-i-cauca-i-colombia

[iii] www.regjeringen.no/contentassets/463c2284078a49fd982f996f39c3453f/brev-fra-etikkradet-til-finansdepartementet.pdf

[iv] https://www.un.org/unispal/document/arms-transfers-un-experts-20jun24/

Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av over 60 norske sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med utvikling, fred, menneskerettigheter, klima og miljø, takker for muligheten til å komme med innspill til finanskomitéens behandling av årets stortingsmelding om Statens pensjonsfond.

Klimarisiko

I år er det 10 år siden Stortinget vedtok å ekskludere kullselskaper fra fondets portefølje. Stortingets intensjon var alltid at kull skulle fases ut over tid, og dette ble fulgt opp i den påfølgende stortingsperioden da kullkriteriet ble skjerpet. På de siste ti årene har klimakrisen blitt enda mer prekær, mens kull er en industri som for alvor har gått inn i sin solnedgangsfase. Likevel har fondet fortsatt investert 142 mrd. NOK i selskaper som har kullaktiviteter. Det gjør fondet til Europas største kullinvestor.

Fondets mandat om å være en indeksnær investor, spredt utover hele det globale markedet, begrenser fondets mulighet til å justere porteføljen for å begrense klimarisiko. Stortinget kan bistå forvalterne ved å oppdatere det etiske rammeverket for fondet. Det første grepet bør være å videreutvikle vedtakene fra 2015 og 2019 og trekke fondet helt ut av kull. Vi oppfordrer derfor Stortinget til å vedta en ytterligere innstramming av kullkriteriet, og viser til skriftlig innspill fra Nordisk Senter for Bærekraftig Finans for spesifikke merknader til dette. 

I 2025 skal NBIM oppdatere sin klimahandlingsplan. ForUM anerkjenner at den eksisterende planen sitt mål om en netto-null portefølje innen 2050 er godt og at NBIM synes å ta den finansielle risikoen knyttet til klimaendringene på alvor. Eksisterende modeller for å regne inn kostnaden av klimarisiko er ikke tilstrekkelige, og fondet skal ha honnør for selv å utvikle modeller for å regne inn mer klimarisiko. 

Det er likevel behov for å tydeliggjøre i den nye planen hvordan fondet vil utøve eierskapsutøvelsen i tilfeller der selskapene ikke møter fondets forventninger til klimaomstilling. Selv om det er NBIM som skal utvikle planen mener vi at behandlingen av stortingsmeldingen om fondet gir en god mulighet for Stortinget til å sende et tydelig signal om hva de forventer av klimahandlingsplanen.

ForUM ber derfor komitéen om å:

• Vedta en ytterligere innstramming av kullkriteriet, i tråd med innspill fra Nordisk Senter for Bærekraftig Finans. 
• Be NBIM utvikle en klimahandlingsplan som inneholder sektorspesifikke og tidsbestemte rammer for hvordan fondet trapper opp eierskapsutøvelsen når selskaper ikke møter forventningene til håndtering av klimarisiko.
• Be NBIM utvikle en klimahandlingsplan som inneholder en forventning om at alle selskaper i porteføljen har satt seg realistiske og vitenskapsbaserte utslippsmål og delmål innen 2027.

Åpenhet

ForUM anerkjenner at det har blitt gjennomført grep for å sikre større åpenhet rundt forvaltningen av Oljefondet, blant annet gjennom mer detaljert rapportering om ansvarlig eierskap. Dessverre består de grunnleggende problemene som gjør det vanskelig å vurdere forvaltningen.

En undersøkelse gjennomført for Fair Finance International, Framtiden i Våre Hender (FIVH) og Amnesty Norge, i 2022, knyttet til nordiske investeringer i selskaper som var aktive i bygg- og hotellbransjen i Qatar, viste at NBIM ikke kunne forsikre offentligheten om at de benyttet et målrettet aktivt eierskap eller at dette gav beviselige resultater hos de aktuelle selskapene. Selv om NBIM i dag publiserer en oversikt over selskapsdialog, er informasjonen fortsatt utilstrekkelig. Offentligheten har ikke innsikt i hvilke konkrete utfordringer som NBIM løfter i selskapsdialogen, hvilke målsetninger NBIM har for dialogen, hvilke milepæler man strekker seg etter og hva som skjer dersom forventningene ikke innfris.

Nicolai Tangen annonserte tidlig at NBIM både iverksatte forhåndsfiltrering av selskapene man investerte i, så vel som at porteføljen ble screenet kvartalsvis. Disse grepene er veldig positive, men for å kunne vurdere effektiviteten av disse trengs mer åpenhet rundt kriteriene som anvendes.

ForUM ber derfor komitéen om å:

• Be NBIM om mer åpenhet rundt utøvelsen av aktivt eierskap.
• Be NBIM om mer åpenhet rundt kriteriene som anvendes ved forhåndsfiltrering og portoføljens kvartalsvise screening for å kunne vurdere effektiviteten av disse.

Krig og konflikt

Oljefondet er den største europeiske investoren i Israels ulovlige okkupasjon av Palestina. ICJs rådgivende uttalelse fra i fjor erklærte hele okkupasjonen som ulovlig. Domstolen uttaler at stater skal ta steg for å motvirke investeringer i selskaper som bidrar til den. Sikkerhetsrådets resolusjon er også klar på at bosettingene er folkerettsstridige. Utenriksdepartementet er tydelig i sine råd til norske selskaper: Unngå handel som bidrar til okkupasjonen. Likevel er Oljefondet investert i 13 selskaper på FNs liste over selskaper med for nær tilknytning til okkupasjonen. 

Dette tyder på at forvaltningsrammeverket ikke er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser, ei heller de internasjonale menneskerettighetsstandardene UNGPs og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Etikkrådets uttalelser tyder på det samme: Det virker å være større handlingsrom for forvaltningen enn folkeretten og internasjonale menneskerettighetsstandarder gir adgang til.

ForUM ber derfor komitéen om å:

• Be Finansdepartementet endre Etikkrådets retningslinjer og senke terskelen for utelukkelse av selskaper. 
• Pålegge Norges Bank å trekke alle investeringer i selskaper hvor det er uakseptabel stor risiko for folkerettsbrudd i okkupert palestinsk område.
• Ta initiativ til å presisere retningslinjene for utelukkelse og observasjon fra Oljefondet, slik at disse bringes i samsvar med folkeretten og internasjonale menneskerettighetsstandarder.

Atomvåpen

Etterlevelsen av det produktbaserte kriteriet for investeringer i våpen som bryter med grunnleggende humanitære prinsipper er mangelfullt. Statens pensjonsfond utland (SPU) er i dag investert i syv selskaper som direkte kan knyttes til produksjon av atomvåpen og leveringsplattformer for atomvåpen. 

De siste månedene har enkelte stemmer tatt til orde for at våpenkriteriet bør endres for å tillate investeringer i atomvåpen. Atomvåpen har katastrofale humanitære konsekvenser. Ved bruk av atomvåpen vil ingen være i stand til å gi nødvendig helsehjelp – skadeomfanget vil være for stort og strålingsfaren for høy.

Kriteriet forbyr i dag også investeringer i blant annet antipersonellminer og klaseammunisjon. Å åpne for investeringer i atomvåpen, vil være å legge opp til å forskjellsbehandle våpen som bryter grunnleggende humanitære prinsipper. Atomvåpen bryter ikke disse prinsippene mindre enn klasevåpen og antipersonellminer.

ForUM ber derfor komitéen om å:

• Gjennomgå praktiseringen av de etiske retningslinjer med formål om at SPU trekkes ut av selskaper som bryter med retningslinjene.
• Avvise forslag om å oppheve tidligere begrensning om at SPU ikke kan investere i våpenprodusenter som produserer komponenter til kjernevåpen.

Alkoholselskaper 

SPU hadde i 2024 investeringer for 138 milliarder kroner i alkoholselskaper. Alkohol er en av de store risikofaktorene for global folkehelse, inkludert psykisk helse og ikke-smittsomme sykdommer. Alkoholselskapene opererer på måter som undergraver folkehelsen og svekker offentlig regulering. Alkoholindustrien retter mange av tiltakene mot unge, og ville vært ulovlige i Norge. Det at dette gjøres i land der myndighetenes mulighet til å ta tak i utfordringene er svake, gjør handlingene mer alvorlige.

ForUM ber derfor komitéen om å:

• Be NBIM gå i aktiv eierskapsdialog med alkoholselskapene de har investert i for å stanse aggressiv markedsføring og uansvarlig myndighetskontakt.
• Igangsette en utredning av om selskaper som produserer alkohol skal inkluderes i produktkriteriene for utelukkelse, slik det allerede er gjort for tobakk og cannabis.
• Be Etikkrådet utrede om alkoholselskapenes bruk av uetisk reklame og uansvarlig myndighetskontakt er grunnlag for å be NBIM trekke seg ut av enkelte alkoholselskaper.

Innledning
Muslimsk Dialognettverk (MDN) er en nasjonal paraplyorganisasjon som representerer over 55 000 muslimer i Norge gjennom medlemsmoskeer, paraplyorganisasjoner og egne dialogfora. Vi har et landsdekkende nettverk og en stadig viktigere rolle i arbeidet med dialog, samfunnsdeltagelse og inkludering.
Vår deltakelse i denne høringen handler ikke bare om investeringer, den handler om verdier. Den handler om rettferdighet, medmenneskelighet og ansvar, og om hvordan det norske fellesskapet velger å forvalte sine ressurser i møte med en verden preget av dyp urett og menneskelig lidelse. Vi ønsker å sikre at stemmene til norske muslimer og andre berørte grupper blir hørt i debatten om hvordan Norges fellesskapsmidler investeres.

For mange muslimer i Norge oppleves dette spørsmålet som dypt personlig. Mange har familie, røtter og nære bånd til Gaza og Palestina, og mange bærer på sorg, uro og frustrasjon over den pågående krisen. Men dette angår ikke bare muslimer. Dette handler om grunnleggende prinsipper som angår oss alle – menneskerettigheter, menneskeverd og rettsstatens ukrenkelighet.
Vi takker komiteen for at dere åpner for slike stemmer – og for at dere anerkjenner at dette for mange ikke er et teknisk spørsmål, men et verdivalg med dype menneskelige konsekvenser.

1. Etiske retningslinjer
Statens Pensjonsfond Utland (SPU) er underlagt etiske retningslinjer som skal sikre at investeringer skjer i tråd med folkeretten og grunnleggende menneskerettigheter. Vi viser her til NOU 2020:7 Et ansvarlig investeringsfond – Statens pensjonsfond utland og norske verdier, som gir en grundig gjennomgang av det etiske rammeverket.
Vi viser til bakgrunnsdokumentet Meld. St. 22, hvor det slås fast at «Utgangspunktet for Etikkrådets vurderinger er at de israelske bosettingene på Vestbredden er ulovlige.» Vi registrerer at ti selskaper per i dag er utelukket fra SPU på grunnlag av aktivitet knyttet til de okkuperte områdene. Samtidig påpekes det at «retningslinjene ikke er ment å føre til utelukkelse fra SPU av selskaper med enhver form for tilknytning til folkerettsbrudd, verken på Vestbredden eller i andre konfliktområder.» Vi stiller oss imidlertid kritiske til denne avgrensningen. Etter vår vurdering bør investeringer i selskaper som opererer i stater som systematisk bryter menneskerettighetene, driver med ulovlig bosettingspolitikk og fører krig, opphøre. Slike investeringer sender et uheldig signal om Norges verdimessige og folkerettslige standpunkter.

Etikkrådets mandat er å sikre at SPU ikke investerer i selskaper som medvirker til grove menneskerettighetsbrudd. Selskaper involvert i bosettinger eller militært utstyr er derfor utelukket, mens selskaper som leverer mer generelle varer – som byggematerialer eller datamaskiner – vanligvis ikke omfattes. Denne avgrensningen finner vi problematisk. Investeringer i selskaper i stater som systematisk bryter menneskerettighetene og folkeretten, bør opphøre, uavhengig av produkttype.
Vi merker oss at Etikkrådet i 2024 kun anbefalte to uttrekk – ett knyttet til Vestbredden og ett til Myanmar. Vi oppfordrer rådet til å følge nøye med på selskaper som hevder de trekker seg ut av okkuperte områder, og til å vurdere konteksten der statlige aktører står bak alvorlige rettsbrudd.

Til tross for tidligere uttrekk knyttet til Israel/Palestina-konflikten, viser blant annet Norsk Folkehjelp til at SPU fortsatt investerer i selskaper som bidrar til Israels ulovlige bosettingspolitikk. I Etikkrådets årsrapport og brev til Finansdepartementet fra august 2024 fremgår det at vurderingene i stor grad bygger på fondets egne retningslinjer – ikke folkeretten som sådan. Dette er bekymringsfullt.

Vi stiller derfor spørsmål ved hvorfor slike investeringer får fortsette, og hvorfor Norge, et land med en stolt tradisjon for fredsarbeid i Midtøsten, ikke i større grad lar dette verdigrunnlaget reflekteres i sine økonomiske prioriteringer?

2. Norges internasjonale rolle
Norge har internasjonalt et sterkt omdømme som forkjemper for menneskerettigheter, kvinners rettigheter, rettsstatlige prinsipper og internasjonal solidaritet. Dette forplikter,  ikke bare i ord, men også i praksis. Dersom dette engasjementet skal være troverdig, må det også gjenspeiles i våre økonomiske disposisjoner. Å trekke investeringer ut av selskaper som bidrar til folkerettsbrudd i Israel og Palestina, er et konkret og nødvendig tiltak for å ivareta dette verdigrunnlaget.

Økonomiske virkemidler har historisk vist seg å være kraftfulle i kampen mot urett. Et kjent og relevant eksempel er boikotten av apartheidregimet i Sør-Afrika, der internasjonalt økonomisk press – inkludert uttrekk fra selskaper og investeringsfond – spilte en avgjørende rolle i å delegitimere regimet og støtte demokratiseringsprosessen. Et annet eksempel er Norges beslutning i 2007 om å trekke SPU-investeringene ut av det amerikanske selskapet Wal-Mart, på bakgrunn av brudd på arbeidstakerrettigheter og uakseptable arbeidsforhold. Dette illustrerer at fondet tidligere har trukket seg ut av selskaper som bryter med internasjonale normer, selv når det har vært politisk og økonomisk krevende.

I lys av dette bør dagens situasjon i Palestina vurderes med samme alvor og moralsk klarhet. Det finnes godt dokumentert informasjon om selskaper som bidrar til den folkerettsstridige bosettingspolitikken og den militære undertrykkelsen av palestinsk sivilbefolkning. Ved å fortsette investeringer i slike selskaper risikerer Norge å kompromittere sitt etiske omdømme og å undergrave sin rolle som pådriver for fred og rettferdighet i internasjonal politikk. Et tydelig verdistandpunkt i SPUs forvaltning vil sende et viktig signal, både internasjonalt og til norske borgere, om at Norge fortsatt ønsker å være et land som står opp mot urett. Dette handler ikke bare om investeringer. Dette handler om Norges verdigrunnlag. 

Avslutning
Vi takker komiteen for at dere tar våre innspill til etterretning. Dette er et moralsk veiskille. Dere har nå muligheten til å fatte beslutninger som kan få stor betydning for barn, familier og lokalsamfunn i Gaza – men også for hvordan Norge fremstår som rettsstat og internasjonal aktør. På vegne av alle som tror på menneskerettigheter og folkerettens ukrenkelighet, takk for at dere revurderer alle Norges investeringer i konfliktområder. 

Notat til høring i Finanskomiteen om Meld. St. 22 (2024-2025) Statens pensjonsfond 2025.

Innledning  

Regnskogen binder opp minst 1000 milliarder tonn CO2, og avskoging av tropisk regnskog står for rundt 10 pst. av globale klimagassutslipp. Å stanse ødeleggelsen av regnskogen er ikke bare blant de mest effektive klimatiltakene – det er avgjørende for å bremse klimaendringene og unngå klimakatastrofe. I statsbudsjettet for 2025 er det bevilget 4 milliarder kroner til bevaring av regnskogen. Samtidig er Statens pensjonsfond utland (SPU) fortsatt investert i en rekke selskaper som direkte eller indirekte bidrar til tropisk avskoging. Dette er en grunnleggende motsetning som svekker Norges samlede klima- og naturinnsats. 

Kort oppsummert:  

• Ved utgangen av 2024 var SPU investert i selskaper med høy risiko for avskoging til en samlet verdi på over 1941 milliarder kroner. Disse selskapene opererer enten direkte i sektorer som soya, kveg, palmeolje, olje og gass, tømmerhogst, gruvedrift og vannkraft – eller indirekte gjennom verdikjeder og finansiering.
• NBIM må styrke, ikke svekke sin innsats for å påvirke disse selskapene til å unngå avskoging av tropisk regnskog. Dagens forventning om at porteføljeselskaper ikke skal bidra til avskoging fra 2025, risikerer å bli symbolsk dersom den ikke følges opp med klare planer og mål. Vi foreslår derfor at fondet setter et nytt mål om at alle porteføljeselskaper skal være dokumentert avskogingsfrie innen utgangen av 2026. Dette må følges opp med årlige rapporteringer og indikatorer som viser fremdrift og risikohåndtering.
• Videre foreslår vi at naturrisiko tas inn i SPUs mandat på lik linje med klimarisiko for å reflektere den trusselen naturtap utgjør for langsiktig finansiell avkastning. Dette vil være i tråd med utviklingen i finansmarkedene hvor naturrisiko i økende grad anerkjennes som en systemisk risiko.

Regnskogens finansielle betydning  

Regnskogen fungerer som en betydelig karbonsink og spiller en avgjørende rolle for verdens klima som CO2-lager. Avskoging utgjør derfor en konkret risiko for fondets langsiktige avkastning. Både gjennom fysisk risiko som følge av tap av natur og økosystemer – Verdensbanken anslår at tap av økosystemtjenester kan gi nedgang i global BNP på USD 2,7 billioner innen 2030[1] – eller gjennom omstillingsrisiko knyttet til endringer i lovgivning, teknologi og forbrukerpreferanser. Dette understreker at klima- og naturkrisene er nært sammenvevd, slik det kommer frem av Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold[2], og at de må håndteres gjennom løsninger som kombinerer de to.

SPUs eksponering mot avskoging 

SPU har fortsatt store investeringer i selskaper som medvirker til avskoging. Regnskogfondets gjennomgang av fondets beholdning viser at NBIM ved utgangen av 2024 eier aksjer for over 1941 milliarder kroner i selskaper som enten direkte opererer i sektorer med høy risiko for avskoging (soya, kveg, palmeolje, olje og gass, tømmerhogst, gruvedrift og vannkraft), eller indirekte gjennom sine verdikjeder, eller finansiering av selskaper, medvirker til avskoging.  

Om disse selskapene stanser handel med, eller finansiering av, selskaper som medvirker til avskoging, kunne de stengt markedet for varer fra avskogede områder. Mange selskaper har forpliktet seg til å unngå all kobling til avskoging innen 2020 i tråd med FNs bærekraftmål nr. 15. Likevel har fremgangen vært utilstrekkelig, og avskoging drevet av råvareproduksjon øker. 

Forventninger og eierskapsarbeid 

Allerede i 2012 tok NBIM tok inn tropisk avskoging i sitt forventningsdokument om klima. I 2021 ble avskoging innlemmet i et eget dokument med forventinger til selskaper om biologisk mangfold og økosystemer, og i 2023 satte NBIM et ambisiøst mål om at de forventer at selskapene de investerer i skal være avskogingsfrie fra 2025. Som en konsekvens av skjerpede krav og høyere ambisjoner solgte SPU seg i denne perioden ut av 60 selskaper gjennom risikobasert nedsalg grunnet avskogingsrisiko. 

Fondet fikk i 2022 på plass en målsetning om netto null fra selskapene fondet er investert i, og NBIM vedtok deretter en Klimahandlingsplan som tydeliggjorde hvordan målet skulle nås. NBIM må nå ta et lignende aktivt standpunkt om forventningen om at porteføljeselskapene skal være avskogingsfrie innen 2025, og utvikle dette videre gjennom systematisk og transparent eierskapsdialog. 

Likevel ser vi få tegn til økte ambisjoner i NBIMs selskapsdialog. Rapporten om ansvarlig forvaltning for 2024 viser at det kun ble avholdt 31 møter med selskaper om avskoging i fjor, en nedgang fra 46 som ble avholdt i 2023, og andelen av porteføljen som er dekket gikk fra 3 pst. av total verdi til 1 pst. Dette viser at gjennomføringskraften ikke står i forhold til målsettingen, og at Stortinget må etterlyse sterkere virkemiddelbruk fra NBIM.  

Klimarisiko og naturrisiko som finansiell risiko 

For å effektivt bekjempe avskoging og håndtere den trusselen det utgjør for både naturmangfold og klima, må NBIM intensivere arbeidet ved å vedta planer for hvordan de skal nå målet om å redusere avskoging. Dette er i tråd med NBIMs erkjennelse av den finansielle risikoen avskoging utgjør, i tillegg til fondets ambisjon om å være en “leder innen ansvarlig forvaltning”. I mandatet er det i dag et krav til klimarisiko, vi mener dette må utvides til å gjelde naturrisiko, som i økende grad er anerkjent som en systemisk risiko i finansmarkedene. 

Utelukkelse 

Vi er positive til at Etikkrådet i 2024 har arbeidet med tap av biologisk mangfold, og vurdert alvorlig industri- og gruveforurensning. I tillegg har de gjennomført kartlegging av selskaper i fondet som har eller planlegger aktiviteter i intakte naturområder i såkalte «biodiversity hotspots». Dette vil i mange tilfeller omfatte tropisk regnskog, og vi vil understreke viktigheten av å følge opp dette med vurderinger om utelukkelse i 2025 og 2026.  

Forslag til merknad: 

“Komiteens medlemmer viser til at SPU er tjent med, og bør med utgangspunkt i sitt mandat bidra til, at målene i Parisavtalen nås. Å sikre stans i avskoging av tropisk regnskog er avgjørende for å nå de internasjonale klimamålene, løse klimakrisen og for å sikre biomangfold. NBIM har allerede hatt en forventning om at selskapene de investerer i ikke skal bidra til avskoging innen 2025. Det er lite som tyder på at dette målet vil nås uten betydelig styrket oppfølging. Komiteens medlemmer vil vise til at det er sentralt at slike forventninger som settes følges opp gjennom dedikert selskapskontakt og engasjement fra SPU, og at Norge som en betydelig aktør innen regnskogbevaring bør sikre at klimamål og investeringsstrategi ikke motvirker hverandre.  

Komiteens medlemmer legger til grunn at arbeidet med NBIMs nye handlingsplan for 2025-2030 må reflektere tydelige ambisjoner for klima, herunder støtte til Parisavtalens mål, og konkrete mål for å redusere naturrisiko – blant annet gjennom skjerpede forventninger om avskogingsfrie verdikjeder hos selskapene, og ansvarlig forvaltning.  

Komiteens medlemmer viser til at klimarisiko i dag er en del av SPUs mandat under § 3-4. Disse medlemmer viser til at klima- og natur henger tett sammen og kan ikke skilles. Et eksempel er bevaring av regnskog som er avgjørende om man skal klare å stanse global oppvarming. Dette innebærer at naturrisiko må innlemmes i mandatet på lik linje med klimarisiko.” 

Forslag:  

“Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å unngå investeringer som medfører avskoging slik at Statens pensjonsfond utland oppnår målet om en avskogingsfri portefølje innen 2025” 

“Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag om å inkludere også naturrisiko i SPUs mandat på lik linje med klimarisiko” 

Kildehenvisninger 

[1] WEF (2020) New Nature Economy Report II: The Future of Nature and Business. 

[2] CBD COP15 (2022) Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (Naturavtalen) 

Vi viser til Meld. St. 22 (2024-2025) Statens pensjonsfond 2025 og takker for muligheten til å delta på åpen høring i Stortingets finanskomité.

I debatten som gikk tidligere i år etter blant annet Frp og Høyres utspill om å la Statens pensjonsfond utland (SPU) investere i selskaper som utvikler og produserer enda flere atomvåpen enn de 12.000 som allerede finnes, etterlyste mange en debatt i Stortinget om fondets etiske retningslinjer og muligheten for å få til endringer i disse. Begrunnelsene handlet blant annet om at verden ser svært annerledes ut nå, at vi er inkonsekvente når vi handler militære fly av selskaper som er utelukket av SPU fordi de produserer atomvåpen, og at forsvarsindustrien er i endring. 

Norsk Folkehjelp mener at det er svært viktig at vi tviholder på våpenkriteriet, som jo ikke forbyr all investering i våpen, men drar grensen ved våpen eller sentrale komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, herunder biologiske våpen, kjemiske våpen, kjernevåpen, ikke-detekterbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, antipersonellminer og klaseammunisjon. 

Med andre ord gjelder dette våpen som bryter med krigens folkerett, og som det ville være folkerettsstridig for Norge å bruke. I den utrolig usikre situasjonen vi befinner oss i globalt i dag, bør dette være gulv, og ikke tak, for hvor vi drar etiske og moralske grenser for hvor vi investerer våre felles sparepenger. Hvem har vi blitt, om vi tar en bevisst beslutning om å sette til side de grunnleggende humanitære prinsipper i fondets etiske retningslinjer, 20 år etter at vi innarbeidet dem i disse? 

Dette handler om etikk, men det handler også om reinspikka egeninteresse og logikk. Å investere i selskaper som produserer teknologi som utgjør en åpenbar og enorm risiko for SPU selv, er selvfølgelig ikke en god ide. Dersom bare ett atomvåpen blir brukt, for eksempel i Ukraina, vil det endre verden slik vi kjenner den, og også ha katastrofale konsekvenser for den globale finanssektoren inkludert vårt eget oljefond. Det vil bli flyktningstrømmer, kaos og mindre handel.

Den som tror at mer investering i vestlig atomvåpenindustri og mer fokus på kjernefysisk avskrekking vil sørge for at dette aldri skjer, har på seg skylapper. Kjernefysisk avskrekking er en dypt problematisk sikkerhetslogikk som blir stadig skjørere, og som til slutt vil føre til at atomvåpen blir brukt. 

At det er inkonsekvent at Norge handler fly og våpen fra selskaper som oljefondet ikke kan investere i fordi de produserer atomvåpen, stemmer heller ikke. Det er stor forskjell på å eie og å handle. Det er jo ikke atomvåpen og andre forbudte våpen vi kjøper fra disse selskapene, men våpen som det er mulig å bruke uten å bryte med folkeretten. Norge og oljefondet påvirker i positiv retning ved å kjøpe produkter som ikke gir grunnlag for utelukkelse.

Vi ber om at komitéen tar stilling til følgende forslag til merknad:

• Komitéen ber om at Finansdepartementet, i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser, vedholder våpenkriteriet slik det står i dag, og fortsetter å sikre at Norge ikke blir en masseødeleggelsesvåpen-profitør.

Høringsinnspill fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet ifm. åpen høring i Stortingets finanskomité, 13. mai 2025: Statens pensjonsfond utland 2025

Beholdninger til Statens pensjonsfond utland (SPU) i selskaper med virksomhet som er uforenlig med folkeretten har fått stadig mer oppmerksomhet som følge av den stadig forverrede situasjonen i Gaza og på Vestbredden. Oppmerksomheten har på den ene siden ført til mer åpenhet fra Etikkrådet om hvordan selskaper vurderes for observasjon og eksklusjon, men også stadfesting fra NBIM og Etikkrådet at mandatet og retningslinjene for observasjon og utelukkelse begrenser handlingsrommet deres. Etikkrådet skriver i sin årsmelding for 2024 at de legger til grunn at «retningslinjene ikke er ment å føre til utelukkelse fra SPU av selskaper med enhver form for tilknytning til folkerettsbrudd.»[1]  

Denne begrensningen i handlingsrommet er i utakt med Norges folkerettslige forpliktelser. I sin rådgivende uttalelse fra 19. juli 2024 slår Den internasjonale domstolen (ICJ) fast at Israels fortsatte tilstedeværelse i de okkuperte palestinske områdene (OPT) er ulovlig, og at Israel er forpliktet til å avslutte denne tilstedeværelsen. Domstolen påpeker at alle stater er forpliktet til å hindre handlinger som støtter den ulovlige okkupasjonen, eller på andre måter bidrar til Israels folkerettsbrudd. Disse handlingene inkluderer «investeringsrelasjoner som bidrar til å opprettholde den ulovlige situasjonen.»[2]

Per 31. desember 2024 hadde SPU ifølge våre undersøkelser beholdninger i 47 selskaper med virksomhet på okkupert palestinsk område som er uforenlig med folkeretten og internasjonale retningslinjer for ansvarlig næringsliv.[3] Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har påpekt denne medvirkning i over et tiår uten at man har sett en merkbar endring i tilnærming, og dette til tross for at Etikkrådet varslet i august 2024 om at «etter ICJs rådgivende rettsuttalelse i juli i år er risikoen for medvirkning til grove og systematiske normbrudd på Vestbredden uomtvistelig.»^[4]

Et samlet palestinsk sivilsamfunn har understreket viktigheten av at Norge oppfyller sine folkerettslige forpliktelser gjennom utelukkelse av selskaper som medvirker til brudd på folkeretten.[5]  Finansdepartementet mener at vi har «et rammeverk som fungerer godt».[6] Fagforbundet og Norsk Folkehjelp mener at mens SPU kan etter mange indisier ansees blant verdens beste fond, på dette punktet henger fondet etter.

Finansdepartementet er langt på overtid å endre regelverket slik at slike investeringer ikke lenger må forsvares. Det finnes ingen unnskyldning under dagens omstendigheter å fortsette som før.

Vi ber derfor om at komitéen tar stilling til følgende forslag til merknader:

• Komitéen ber om at Finansdepartementet, i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser og de internasjonale retningslinjene for ansvarlig næringsliv, sikrer at fondet trekker investeringer fra selskaper som medvirker til brudd på humanitærretten og menneskerettigheter i konfliktområder.

• Komitéen ber om at retningslinjene for observasjon og utelukkelse endres slik at disse bringes i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.

• Komitéen ber om at Norges Bank Investment Management utarbeide et nytt forventningsdokument på konfliktområder hvor det er tydelig at medvirkning til brudd på humanitærretten og menneskerettigheter i konfliktområder anses som uakseptabel.

[1] Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, Årsmelding 2024, s. 37

[2] ICJ, Advisory Opinion: LEGAL CONSEQUENCES ARISING FROM THE POLICIES AND PRACTICES OF ISRAEL IN THE OCCUPIED PALESTINIAN TERRITORY, INCLUDING EAST JERUSALEM, 19. juli 2024, s. 76, § 278

[3] Se nettsider til Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, Oljefondet investerer i okkupasjonen av Palestina

[4] Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, Etikkrådets arbeid med selskaper

som har virksomhet i tilknytning til Vestbredden/Gaza, 30. august 2024, s. 9

[5] Al-Haq, PNGO and PHROC support Norway’s Government Pension Fund Global’s (GPFG) continued divestment from companies involved in Israel’s illegal settlement enterprise, 30. april 2025

[6] VG, 50 organisasjoner i brev til finansministeren: Norge opererer med doble standarder, 5. mai 2025

Changemaker viser til Meld. St. 22 (2024-2025) og takker for muligheten til å komme med innspill. 

Oljefondet er investert i mer enn 8500 selskaper, og er verdens største enkeltinvestor. Fondet er forpliktet til å forvaltes ansvarlig. Changemaker understreker at når NBIM og Finansdepartementet svikter sitt etiske ansvar, må Stortinget rydde opp. 

Kjære stortingsrepresentanter, Oljefondet er Europas største investor i Israels ulovlige okkupasjon. De israelske bosettingene i de palestinske områdene er ulovlige, ifølge internasjonal rett. I juli 2024 uttalte Den internasjonale domstolen (ICJ) at også den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene var i strid med folkeretten. Ifølge rapporten Don`t Buy into Occupation har Oljefondet investert 220 milliarder i den ulovlige okkupasjonen av Gaza og Vestbredden. Dette er ikke etisk forvaltning. Sammen med det norske folk og et samlet sivilsamfunn ber vi Stortinget trekke Oljefondet helt og holdent ut av okkupasjon.
For å unngå slike situasjoner i fremtiden, er det viktig at det utarbeides forventningsdokumenter som tar for seg den aktuelle problemstillingen. Oljefondet skal ikke bidra til folkerettsbrudd.

Changemaker ber derfor Finanskomiteen om å : 

• Be Finansdepartementet pålegge Norges Bank å trekke alle investeringer fra selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for medvirkning til folkerettsbrudd i okkupert palestinsk område. 
• Be Finansdepartementet ta initiativ til å presisere retningslinjene for utelukkelse og observasjon fra Oljefondet, slik at disse bringes i samsvar med folkeretten.
• Be om at NBIM utarbeider et nytt forventningsdokument på konfliktområder hvor det er tydelig at medvirkning til brudd på humanitærretten anses som uakseptabel. 

Changemaker krever at Norges Bank etterlever alle kriteriene for utestengelse. Det gjør de ikke i dag. Per januar 2025 er Oljefondet nemlig investert i 7 selskaper som er involvert i atomvåpenproduksjon, selv om de etiske retningslinjene § 3. punkt 1 a sier at Fondet ikke skal være investert i det. At Oljefondet i 2024 solgte seg ut av General Dynamics og L3Harris grunnet deres bidrag til atomvåpenproduksjon, er positivt, men ikke nok. Changemaker krever at Oljefondet selger seg ut av de resterende selskapene som er involvert i atomvåpenproduksjon.

Changemaker ber derfor Finanskomiteen om å :

- Be Finansdepartementet sørge for at praktiseringen av retningslinjene for utelukkelse må skjerpes ytterligere slik at selskaper involvert i produksjon og utvikling av atomvåpen og sentrale komponenter faktisk ekskluderes. 

Oljefondets enorme verdi og mandat byr på muligheter til å investere i bærekraftig utvikling og en bedre verden for fremtidige generasjoner. De mulighetene utnyttes ikke tilstrekkelig i dag. Sommeren 2024 hadde Oljefondet obligasjoner verdt 65,5 milliarder kroner i olje-og gasselskaper. Investeringene i disse selskapene, som TotalEnergies som blant annet presser på for det kontroversielle prosjektet East African Crude Oil Pipeline, pumper inn penger som kan brukes til å videreutvikle deres virksomhet. Dette strider mot hensikten i Parisavtalen samt fondets eget klimamål. Oljefondet har et ansvar for  å trekke ut investeringer som gir  finansiell støtte til ekspansjon av olje- og gassprosjekter. 

Changemaker anerkjenner at Etikkrådet har arbeidet med kartlegging av risiko i saker relatert til tap av biologisk mangfold, men stiller oss kritisk til at Etikkrådet ikke behandler saker relatert til det adferdsbaserte klimakriteriet, som Norges Bank nå har ansvar for å følge opp. Med sine fossile investeringer er det viktig at Etikkrådet behandler selskaper med klimarisiko for å følge opp egne adferdskriterier i §4 i retningslinjene for observasjon og utelukkelse. 

Changemaker ønsker å oppfordre Stortinget til å ikke bare diskutere hva vi ikke skal investere i, men også hva vi bør investere i og hvordan Oljefondet bruker sitt eierskap til å påvirke selskapene. NBIM skiller seg negativt ut sammenlignet med andre investorer når det gjelder stemmegivning på klimaforslag under selskapers generalforsamlinger, viser en ny rapport fra Framtiden i våre hender. Ofte stemmer NBIM imot klimaaksjonærforslag som ber om Paris-tilpasning hos de største olje- og gasselskapene som har utilstrekkelige overgangsplaner. Stemmekriteriene for klimaforslag må derfor endres i tråd med fondets egne klimaforventninger.

Changemaker ber derfor Finanskomiteen om å: 

• Tilføye et mål i mandatet for Statens pensjonsfond utland om netto nullutslipp innen 2050 for investeringsporteføljen. 
• Be NBIM om å starte utfasingen av eksisterende  investeringer i olje- og gass- obligasjoner. 
• Be Finansdepartementet utarbeide en konkret plan for å nå nullutslippsmålet, som inkluderer delmål, modeller for vitenskapelig baserte, sektorvise utslippsbaner og en konkretisering av hva og hvor hyppig fondet skal rapportere på arbeidet med å nå et nullutslippsmål.
• Be NBIM skjerpe forventningen til selskapers etablering av nullutslippsplaner, inkludert at alle selskaper i porteføljen må sette nullutslippsmål innen 2026.
•  Be NBIM om å endre stemmekriteriene for klimaforslag i tråd med fondets egne klimaforventninger.

På vegne av Changemaker,
Anette Paulsberg, 1.nestleder
Ragnhild Bergli, 2.nestleder