Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.)

Offentlige anskaffelser er et viktig strategisk verktøy for omstilling og utslippskutt. Norge har i flere sammenhenger vist hvordan offentlige anskaffelser kan brukes til å få til en grønn omstilling. Dette gjelder særlig innen transportsektoren og bygg og anlegg. Dette må det bygges videre på, for å kutte utslipp, skape et hjemmemarked for utslippsfrie og sirkulære teknologier og løsninger, og for å sikre omstilling av norsk økonomi.  

Loven om offentlige anskaffelser skal bidra til effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser, og ZERO er enig i at det er viktig at dette presiseres i lovens formålsbestemmelse, og er her positiv til departementets forslag. 

ZERO er også positive til at loven pålegger virksomhetene en plikt om å ha en anskaffelsesstrategi, og at unngå-, flytte- og forbedrerammeverket brukes aktivt i klima- og miljøhensyn. ZERO støtter en tydeliggjøring av at virksomheter må lage en strategi med mål, prioritering og rutiner. Strategisk bruk av offentlige anskaffelser, og utarbeidelse av anskaffelsesstrategier som ivaretar dette, er viktig og gjør det mulig å prioritere hensynene man ønsker å oppnå gjennom anskaffelser. 

ZERO støtter departementets vurderinger og valg av å videreføre 30 prosent vekting, og mulighet for kravspesifikasjoner og kombinasjon av disse når dette gir bedre klima- og miljøeffekt. Det er positivt med en høy vektig av klima og miljø, men det er avgjørende med god veiledning for anskaffere. Presisering og innstramming i lovverket som nå gjøres er positivt, og må følges opp, slik at det sikres lavere utslipp og hensiktsmessig bruk av vekting som kutter de totale klimagassutslippene. 

ZERO er positiv til at man viderefører, presiserer og utvider muligheten til å stille kravspesifikasjon der det gir bedre klima- og miljøgevinst. I mange tilfeller vil det å stille krav være viktigere for omstillingen enn å vekte. Det at det her også åpnes for kombinasjon av krav og vekting er positivt.For anskaffelser med stort klima- og miljøavtrykk kan det være nødvendig å kombinere minimumskrav med vektig, slik at minimumskravet ikke setter et tak på miljøeffekten ved anskaffelsen. Slik vi forstår endringene og departementets begrunnelse er dette ivaretatt i de nye bestemmelsene, hvor det må vektes i tillegg til minimumskrav der sistnevnte ikke gjelder hovedytelsen i anskaffelsen. ZERO støtter viktigheten av denne presiseringen i lovverket for store anskaffelser. 

ZERO er også positive til det tas inn bestemmelse om innovasjon. Innovasjon i offentlige anskaffelser vil være en sentral del av den grønne omstillingen.  

Forslaget fra departementet gir hjemmel til å foreslå standardiserte minimumskrav. ZERO er enig i at det bør brukes standardiserte minimumskrav, men vil samtidig advare om at minimumskrav ikke nødvendigvis vil gi teknologiutvikling og utslippskutt i det tempoet vi ønsker. Det er derfor viktig å ha egne nasjonale minimumskrav der vi er kommet lengre enn EU, slik at standardiserte minimumskrav er med å pushe markedet, ikke senke tempo. 

ZERO mener en hjemmel for å lage minimumskrav bør brukes godt for å skape marked og løfte gulvet for klima- og miljømål. Noe som burde komme raskt er minimumskrav til nullutslipp og biogass i transport av varer og tjenester. En slik forskriftsfesting av utslipp fra transport av varer og tjenester vil bidra betydelig til raske utslippskutt fra nyttetransport. Minimumskrav til bygg og anleggsplasser bør også komme så raskt som mulig. Det bør også vurderes minimumskrav til utslipp fra materialer. Generelt er vi meget positive til en slik bestemmelse som kan øke bruk av minimumskrav på flere felt. 

Lov om endring i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv)

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) viser til høring i Næringskomiteen 11. nov om Prop. 147 L. Lov om endring i anskaffelsesloven.

1. Innledning

NHO er hovedsakelig positiv til innretningen i forslaget til ny lov.

Vi støtter formålsparagrafen som blant annet stadfester at " Loven skal også bidra til at det offentlige opptrer på en tillitvekkende måte." NHO stiller seg også bak forslaget til ny lov om plikt til å ta samfunnshensyn og ha en anskaffelsesstrategi  som er offentlig tilgjengelig. Anskaffelsesstrategien er viktig for grønn omstilling, innovasjon, kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår, lærlinger, begrensning av antall ledd i leverandørkjeden, sikkerhet- og beredskap og menneskerettigheter, og lovforslagets regler om rettighetshavere

2. Forenklede regler for mindre anskaffelser 

NHO støtter at innslagspunktet for regelverket løftes fra 100.000 NOK til 300.000 NOK.

For anskaffelser mellom EØS-terskelverdi og 300.000 NOK, blir det forenklede regler. EØS-terskelverdi er 57,9 millioner koner for bygg- og anleggsanskaffelser og 2,3 millioner for varer og tjenester når kommuner er oppdragsgivere og 1,49 millioner kroner for statlige myndigheters vare- og tjenestekontrakter. Det er viktig at gjennomføringen av disse anskaffelsene skjer på en forutsigbar måte som fremmer konkurranse og leverandørutvikling, noe dagens § 4 bidrar til å sikre. 

3. Grunnleggende prinsipper LOA § 4

NHO mener:

• Behold § 4 som overordnede prinsipper for alle anskaffelser.

Kort om bakgrunn

Departementet foreslår å oppheve § 4 «for å unngå at de EØS-rettslige prinsippene utgjør et hinder for å innføre forenklede regler for anskaffelser under EØS-terskelverdi», og presiserer at dette ikke er ment å endre rekkevidden av forvaltningsrettslige regler eller EØS-reglene ved «klar grensekryssende interesse». Det fremgår også at opphevelsen «innebærer at EØS-retten får mindre betydning» for slike anskaffelser, og at formålet er forenkling og redusert ressursbruk ved mindre anskaffelser med lav grensekryssende interesse. Opphevelse av § 4 skal altså rydde vei for «forenklede regler» under terskelverdiene. For anskaffelser uten EØS-dimensjon vil de EØS-rettslige prinsippene ikke lenger gjelde.

 Vurdering og problematisering

I lengre tid har de grunnleggende prinsippene med EØS-rettslig opphav i lovens § 4 som konkurranse, likebehandling, forutsigbarhet og etterprøvbarhet gitt føringer for hvordan anskaffelsesreglene skal tolkes og praktiseres, og både leverandører og innkjøpere har innrettet seg etter dette. Det nye forslaget om opphevelse innebærer at alminnelige nasjonale forvaltningsrettslige prinsipper vil gi føringer for tolkning av anskaffelsesregler og praksis. Dette kan medføre at oppdragsgivere og leverandører må skoleres i forvaltningsrett for anskaffelser under EØS-terskelverdi, med usikker tolkning i forhold til hva som er forvaltningsrettens anvendelse på anskaffelser og uensartet praksis som resultat.

Uten § 4 som felles prinsippnorm er det fare for ulik lokal praksis ved anskaffelser fordi det er uklart hva som gjelder. Dette er særlig uheldig for SMB-er og Start-ups.

Departementet forutsetter at EØS-prinsippene fortsatt skal gjelde ved «klar grensekryssende interesse». Men nettopp identifikasjonen av slike tilfeller er krevende, og uten § 4 som felles minstenorm øker risikoen for tvister om innslagspunktet for EØS-reglenes prinsipper. Det skaper mer, ikke mindre, usikkerhet for praktikere.

4. Innovasjon

NHO vil understreke at det er viktig å synliggjøre innovasjon i regelverket, men at det er enda viktigere å få en innovasjonseffekt ut av offentlige anskaffelser.  For å få det til må offentlig innkjøpere og behovseiere og bedriftene settes i stand til å gjennomføre behovsdrevne anskaffelser.  Behovs- og mulighetskartlegging gjennom brukerdialog og dialog med markedet er da sentralt.  Derfor er det viktig å styrke LUP som nøytral koblingsaktør og innovasjonspådriver.

5. Grønn omstilling 

NHO støtter at det stilles miljøkrav i offentlige anskaffelseskontrakter. Det er et godt virkemiddel for å nå klima- og miljøpolitiske mål og for å skape et robust hjemmemarked for miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser. Hvordan oppdragsgiver foretar anskaffelsen, dvs. hvilket middel som benyttes, bør være underordnet. Det vi være positivt at det innledes dialog med leverandører i forkant av en anskaffelseskonkurranse, for å se hva markedet kan tilby, og hvor langt oppdragsgivere kan gå i å utfordre markedet. 

Deler av næringslivet støttet endringene i anskaffelsesforskriften som skjerper vektleggingen av miljø ved offentlige innkjøp fra og med 1. januar 2024, og mener at klima- og miljø som hovedregel bør vektes med minst 30 % i offentlige innkjøp, og gjerne høyere der det er relevant. Det oppleves at det nye kravet til vektlegging av klima og miljø ved innkjøp som forholdsvis fleksibelt, i og med at offentlige oppdragsgivere kan erstatte bruk av tildelingskriterier med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, så lenge dette gir en bedre klima- og miljøeffekt og begrunnes.

NHO stiller seg positivt til forslaget om standardiserte miljøkrav på prioriterte områder i offentlige anskaffelser, og at disse kan oppfylle forpliktelsene i bestemmelsen om grønn omstilling. Det innebærer forenkling og en markant besparelse av både tid og ressurser hos oppdragsgiver dersom det benyttes ferdigproduserte krav. Imidlertid ønsker vi ikke at kravene skal være bindende. Dette vil være krevende i forhold til å ha oppdaterte krav på ulike områder hvor utviklingen går raskt, og obligatoriske krav kan sementere utviklingen og det vil være behov for unntaksbestemmelser, noe som kan lede til unødvendig byråkrati. Vi ønsker frivillige krav som også kan benyttes av bestillere som har begrenset med spesialkompetanse. Ordlyden i bestemmelsen om standardiserte miljøkrav bør tilpasses dette.

6. Sanksjoner for brudd på kontraktsforhold om samfunnshensyn

NHO støtter at det bør utformes en lovbestemmelse om sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår om samfunnshensyn. Likevel er vi bekymret for hva oppdragsgivere vil legge i ordlyden "egnede sanksjoner", når det ikke er tatt inn i loven en regel om balanserte kontrakter. NHO erfarer i dag at det er stor ubalanse i kontraktene. NHO mener derfor at det i denne lovrevisjonen også bør innføres en lovregel om at der det finnes fremforhandlede og balanserte standarder, skal oppdragsgiver bruke disse, med mindre konkrete forhold begrunner avvik fra standarden, slik som Anskaffelsesutvalget foreslår. Det bør også innføres i regelen at avvik fra standarden skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene. NHO mener at dette er viktig, da vi ser at det brukes ubalanserte kontraktsvilkår, noe som er uheldig for utviklingen av et sunt leverandørmarked.

Målet til Skatteforsk – Centre for Tax Research er å bidra til å tette gapet mellom akademisk toppforskning og praktisk skattepolitikk. Forskningssenteret ligger ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Vi viser til annonsert høring av Prop. 147 L (2024–2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) og takker for muligheten til å komme med innspill.

Utvidelse av merknader til formålsparagrafen på økonomisk bærekraft

Vi støtter at bærekraft er foreslått tatt inn i formålsparagrafen og det er positivt at det presiseres at økonomisk bærekraft er inkludert i dette. I merknadene til bestemmelsene er det foreslått hvordan økonomisk bærekraft skal forstås:

 ‘Begrepet økonomisk bærekraft tydeliggjør sammenhengen med effektivitet. Økonomisk bærekraft handler også om at anskaffelser skal gjennomføres på en måte som sikrer at offentlige ressurser brukes på en langsiktig og økonomisk ansvarlig måte.’ Som avsluttende punkt er det lagt til at det offentlige skal opptre på en tillitvekkende måte, noe som utdypes med å blant annet unngåelse av korrupsjon og kameraderi.

 Denne definisjonen av økonomisk bærekraft er for snever. Vi kan ikke se at følgende tre viktige aspekter av økonomisk bærekraft er tilstrekkelig ivaretatt i forslaget:  

 1) risiko for skattetap pga. leverandørers overskuddsflytting over landegrensene,

2) svekket konkurranse mellom leverandører som følge av at multinasjonale selskap kan tilby kunstig lav pris sammenlignet med nasjonale selskap, på grunn av overskuddsflytting, og

3) risiko ved at kompliserte eierforhold hos leverandør kan tilsløre ulovlige finansstrømmer og økonomisk kriminalitet.

 Våre beregninger viser at land verden over i 2022 tapte over 2300 milliarder kroner i selskapsskatteinntekter som følge av overskuddsflytting fra multinasjonale selskaper [1] som nærmere forklart i vår database Atlas of the Offshore World [2]. (Oppdaterte tall for Norge kommer om kort tid). I regjeringens egen vurdering av Norges fremdrift bærekraftsmål nr. 16, vurderes omfanget av ulovlige finansstrømmer til fremdeles å være høyt [3].

• Forslag: Merknadene bør inkludere at økonomisk bærekraft også omhandler å sikre rettmessige skatteinntekter og konkurransevilkår, samt at det betyr å redusere mulighet for økonomisk kriminalitet.

Krav og ansvar til økonomisk bærekraft må utvides

 I de påfølgende paragrafene er det angitt krav og ansvar til innkjøper og leverandør. Økonomisk bærekraft vies langt mindre plass en miljø- og sosial bærekraft. I vårt høringssinnspill til NOUen [4] gav vi flere forslag, inkludert disse:

• Forslag: Ha som minimumskrav at leverandør fremskaffer informasjon om reelt eierskap, inkludert eierskifter etter kontraktsinngåelse
• Forslag: Kontrakten bør ikke anses gyldig, før reell eier er offentliggjort
  
  

På samme måte som at det i § 5k settes kontraktsvilkår om begrensing i antall ledd i leverandørkjeden, bør det tilsvarende settes krav om synliggjøring av eierkjeden. Alternativt kan kravet stiles på tilsvarende måte som i § 5e Kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår, der oppdragsgiver i kontrakten skal kreve at leverandør og underleverandører på forespørsel dokumenterer overholdelse av kontraktsvilkåret. Det må også kontraktsfestes at endringer i eierkjeden uoppfordret skal oppgis til oppdragsgiver.  

• Forslag: Ha som minimumskrav at leverandører legger frem land-for-land-rapport (LLR) på skatt

I § 51 kreves det skatteattester av norske tilbydere. Dette kan være konkurransevridende. For multinasjonale selskap gir ikke skatteattest informasjon som har verdi i forbindelse med risiko for overskuddsflytting. LLR er en nå en etablert metode for å synliggjøre skattebetaling og omsetning for multinasjonale selskap. Dette bør være et krav for samtlige leverandører som er multinasjonale selskap, inkludert de med hovedkontor i Norge.  

Styrket kontroll og etterlevelse

 Krav om fremleggelse av eier- og skatteforhold kan virke preventivt, og effekten vil ytterligere kunne forsterkes av at informasjonen gjøres offentlig tilgjengelig, som vi på Skatteforsk har vist i tidligere forskning [5]. Dette synes ikke fulgt opp i lovforslaget. I forbindelse med departementets vurdering knyttet til leverandørkjeder i 9.3.4 presiseres det at risikoen for økonomisk kriminalitet er særlig til stede ved lange leverandørkjeder, at det er utfordrende å holde oversikt, og at begrensing i antall ledd gjør kontroll lettere.

 Vi ser at det vil være krevende for den enkelte oppdragsgiver å vurdere og evaluere komplekse eier- og skatteforhold. Derfor bør derfor vurderes på kun pålegge oppdragsgiver å kontrollere at informasjonen er levert, og ha avvisingsrett ovenfor leverandører som ikke oppfyller dokumentasjonsplikten. Videre bør det   

• Forslag: Det bør opprettes et nasjonalt kompetansemiljø på vurdering av eier- og skatteforhold ved anbud, i nært samarbeid med forskning, som også måler effekt av tiltakene.

I kap 7.4 vurderer departementet at det pågår prosesser knyttet til åpenhet om eierskap som vil kunne ha positiv virkninger for åpenhet i offentlige anskaffelser, og at det derfor ikke er behov for særreguleringer i anskaffelsesregelverket. Her forstår vi at departementet mener opprettelsen av register av reelle rettighetshavere i Norge. Leverandører som ikke har virksomhet i Norge har imidlertid ikke plikt om å registrere seg. Det må derfor innføres plikt om å registrere seg før tilbud leverer.

• Forslag: Leverandør bør avkreves å dokumentere sin registrering i registeret, i tilbudet. Det bør ikke pålegges oppdragsgiver byrden om å selv lete opp informasjon i registeret.

Departementet viser i forbindelse med spørsmålet om åpent eierskap, at det i lovforslaget foreslås en ny bestemmelse om hvilke leverandører som er rettighetshavere etter regelverket. Dette berører imidlertid ikke spørsmålet om mer synlighet om reelt eierskap, men heller fra hvilke land leverandører kan være fra, for å ha adgang til å delta i norske anskaffelsesprosesser.

Avsluttende kommentarer

Som angitt i kap 4.4 er det et grunnleggende prinsipp at anskaffelsesregelverket skal fremme åpenhet, etterprøvbarhet og gjennomsiktighet. Forslagene i dette høringsinnspillet vil bidra til oppfyllelse av dette.

 Vi ønsker å påpeke at ved vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser, må også den økonomiske og sikkerhetsmessige risikoen samfunnet løper ved IKKE å innføre åpenhetstiltak (som foreslått over) synliggjøres.

 Vi merker oss at det er opprettet en ekstern arbeidsgruppe som skal utrede et forslag til ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelse, og det vises til videre arbeid med samfunnshensyn i forsyningsforskriften og konsesjonskontraktforskriften. Vi på Skatteforsk bidrar gjerne med vår kompetanse inn i disse prosessene.

Kontakt oss på skatteforsk@nmbu.no for flere innspill, eller for dialogseminarer på ulike skatterelaterte temaer på Stortinget.

Sign:

Annette Alstadsæter

Leder av Skatteforsk

Sigrid Klæboe Jacobsen

Programleder

Referanser:

[1] Høringsinnspill Romloven 30. Okt. 2025 fra Skatteforsk https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/visning-av-skriftlig-innspill/?dnid=66693&h=10005581

[2] The Atlas of the Offshore World https://atlas-offshore-world.org/

[3] Meld. St. 35 (2024–2025) - regjeringen.no Bærekraftsmål 16.4

[4] Høringssvar fra Skatteforsk og NMBU til NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser – andre delutredning (2. september 2024)

[5] Alpysbayeva, D., Alstadsæter, et.al (2024). Misreporting in the Norwegian business cash support scheme. International Tax and Public Finance 31, 1463–1493. https://link.springer.com/article/10.1007/s10797-024-09857-6

 Om lovforslaget

Norsk økonomi er langt unna bærekraftig: den samlede norske økonomien er bare 2 % sirkulær (Circularity Gap report 2025), og vi er på 155. plass av 163 land på Sustainable Development Index, som måler sosiale forhold, økonomi, klimautslipp og råmaterialeforbruk. Store deler av norsk forbruk knytter seg til importerte varer, og vi bærer et ansvar for naturødeleggelser og klimagassutslipp disse medfører.

Naturvernforbundet er positive til flere foreslåtte endringer i anskaffelsesloven. Det offentlig står for store innkjøpsvolum, 780 milliarder kroner i 2023, og vil være viktige for å realisere de nødvendige markedsendringene i årene framover. At hensyn til bærekraft tas inn i formålsparagrafen, er et viktig skritt i konkretiseringen av en omstilling Norge har forpliktet seg til på et overordnet nivå.

Et annet mål med lovendringen er å bidra til forenkling og effektivisering. Vi støtter dette og mener effektiv bruk av materialer og ressurser er nødvendig for å få ned den svært høye råmaterialbruken norsk forbruk forårsaker. Effekten av lovendringene vil vise tydelig hvilken retning staten ønsker at anskaffelsene skal få. Det vil være til god hjelp til de som ønsker å bidra til en positiv endring. At loven også stiller konkrete minimumskrav, viser også at her må alle bidra, også de som ikke er like motiverte. Mange private selskaper og organisasjoner følger mange av de retningslinjene og rådene som forskriftene beskriver. Vi tror dermed effekten kan sees langt ut over kun anskaffelser gjort av det offentlige.

Formålsparagrafen

Den foreslåtte formålsparagrafen presiserer at formålet omfatter både økonomisk, sosial og økonomisk bærekraft. Naturvernforbundet støtter forslaget om å utvide formålet. Vi støtter også at klima ikke gis særskilt vekt, men at naturtap og andre miljøområder også inngår. Ved vurdering av både sosial og miljømessig bærekraft er det viktig at forskrifter og veiledere tar inn over seg at de store negative konsekvensene av forbruket vårt ofte skjer i råmaterialenes opprinnelsesland.

Når det gjelder økonomisk bærekraft, mener Naturvernforbundet at det er viktig å legge langsiktige perspektiv til grunn ved utforming av veiledninger og forskrifter. På kort sikt kan det se lønnsomt ut å velge laveste kostnad, mens et lengre perspektiv kan vise den økonomiske verdien av kvalitet, reparerbarhet, tilgang til service, reservedeler og andre forhold som kan forlenge bruks- og levetid. Det økonomiske perspektivet bør sammenfalle med hvor lenge behovet for den anskaffede varen eller tjenesten er til stede.

 Hvem skal loven gjelde for? § 5a

Naturvernforbundet mener lovens formål (§ 1) og plikten til å ha en anskaffelsesstrategi og egnede rutiner bør gjelde generelt og ikke begrenses til innkjøp over 300 000 kroner inkludert merverdiavgift, slik det foreslås i § 2. Strategiene bør dekke alle typer innkjøp. Rutinene må tilpasses innkjøpenes omfang, men det foretas mange innkjøp under denne grensen. Ved at DFØ kan tilby enkle, standardiserte rutiner for slike innkjøp, kan administrasjonsbelastningen reduseres.

Det er nettopp for mange og små anskaffelser at rutiner er viktige, da de må gjøres effektivt og med minimum av individuelle vurderinger. Vi støtter bruken av UFF-rammeverket (unngå, flytte, forbedre) som sentralt element i strategien.

I begrunnelsen for en innslagsgrense på 300 000 kroner trekkes det fram at transaksjonskostnadene for små innkjøp er forholdsmessig større enn for store. Oppdragsgiver vil uansett ha plikt til å gjøre forsvarlige vurderinger, så transaksjonskostnadene for små innkjøp vil nok alltid være relativt sett større enn store innkjøp. I departementets vurdering trekkes det fram at anskaffelser rett over 100 000 kroner eksklusive merverdiavgift kan ha særlig stor effekt i å etablere og utvikle små leverandører og bygge opp alternative leverandører. Ved å unnta, i antall, svært mange offentlige anskaffelser fra grunnleggende regelverk kan svekke tilliten til offentlige organer.

Vi ser sterk økning i kostnader knyttet til å forhindre og reparere skader etter naturtap og endret klima. Å ta klima- og miljøhensyn bør sees på som forebyggende arbeid for å unngå langt dyrere og alvorligere effekter på sikt. Å ta økt klima- og naturhensyn har ikke bare en kostnadsside. Det kan forebygge store kostnader i årene framover.

Standardiserte minimumskrav og vekting av miljøhensyn

Naturvernforbundet støtter bruken av standardiserte minimumskrav. Det gir både forutsigbarhet og effektivitet og tydeligere kompetansebehov enn at hver virksomhet skal utvikle egne krav.

Det framlagte lovforslaget viser at det er mulig å ha både standardiserte minimumskrav og krav til minimum 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn (§ 5b) og § 7-9. I tillegg åpnes det for å stille egne miljøkrav § 2-3. Her har departementet funnet en balanse som bør ivareta både effektivitet og samfunnshensyn. Naturvernforbundet støtter dette.

Som nevn i høringen av NOU 2023:26 mener Naturvernforbundet at oppdragsgiver skal belønne ytelser ut over minimumskrav – med at lovforslaget nå innebærer mulighet til å stille krav ut over minimumskravene, og at klima- og mijøhensyn skal være blant de tre høyest prioriterte når man velger å benytte ved prioriterte tildelingskriterier.

Departementet argumenterer godt for hvorfor det er tilstrekkelig at klima- og miljøeffektene blir bedre, og ikke vesentlig bedre, for å kunne gjøre tilpasninger.

Naturvernforbundet mener fleksibiliteten i det framlagte forslaget gjør det mulig å tilpasse anskaffelsene til virksomhetenes svært ulike behov.

Hjemmel til å gi forskrift

Departementet foreslår at det gis en hjemmel til å gi forskrift om standardiserte minimumskrav og -kriterier til klimaavtrykk og miljøbelastning. Det er også viktig at det gis hjemmel til å gi obligatoriske krav i veiledere fra DFØ også på andre områder enn de standardiserte minimumskravene. Spesielt når det gjelder kravet til strategi og rutiner, er det viktig med like minimumsregler for alle offentlige innkjøp. Som NOU 2023:26 påpekte, så kan henvisninger til DFØs veiledere uten slik hjemmel komme i strid med kommunalt og fylkeskommunalt selvstyre.

Ut over de obligatoriske minimumskravene er det både effektivt og forutsigbart at DFØ veivisere benyttes.

Begrensning i antall ledd i leverandørkjeden

I § 5k pålegges oppdragsgiver å stille krav om maksimalt to ledd under kontraktsleverandøren. Dette foreslås å gjelde for bygge- og anleggsbransjen og for anskaffelser over terskelverdien.

Naturvernforbundet ser sammenhengen mellom antall ledd i en verdikjede og sosiale utfordringer. Vi støtter likevel departementets vektlegging av at en generell begrensning til to ledd under kontraktsleverandør kan virke sterkt negativt. Vi trekker særlig fram konsekvenser av muligheten til å benytte lokale leverandører, og når anskaffelsen skal omfatte service, vedlikehold og reparasjoner.

Konsekvenser av brudd på kontraktsvilkår av samfunnshensyn

Departementet foreslår en ny § 5p om sanksjoner ved brudd på kontraktsvilkår om samfunnshensyn. Vi støtter muligheten til å sanksjonere brudd med egnede sanksjoner, men også at det bør være plikt til å følge opp og at rutiner for dette presiseres i tråd med øvrige rutiner. Egnede sanksjoner kan også omfatte opplæring og tilsyn, og vi oppfordrer til at dette presiseres i forskrifter.

 Unntak for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser

I § 5a til 5p kommer det fram at bestemmelsene om samfunnshensyn ikke gjelder for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, med mindre det er fastsatt i forskrift. Vi mener dette gir et svært generelt og omfattende unntak. Også sikkerhets- og forsvarstiltak må vektes mot andre samfunnshensyn. At reelle sikkerhets- og forsvarstiltak vektes høyt og prioriteres, er naturlig, men Naturvernforbundet er skeptiske til formuleringen. Departementet viser til en arbeidsgruppe som skal utrede forslag til ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Inntil en slik lov er på plass, mener Naturvernforbundet at et slikt unntak ikke bør gis.

Stortingets Næringskomite

                                                                                                                   Oslo, 05.11.2025

Innspill til Prop. 147 L (2024-2025) – Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.)

Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens høring om Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) kapittel 11 Innovasjon i offentlige anskaffelser og forslag til ny § 5o.

Norge må investere mer i systematisk kunnskapsutvikling knyttet til store investeringer og anskaffelser

Systematisk kunnskap- og teknologiutvikling og innovasjon er avgjørende for et konkurransedyktig, bærekraftig og trygt samfunn. Behovet har aldri vært tydeligere enn nå, og Norge står overfor enda større omstillingsutfordringer enn resten av Europa. Forskning og innovasjon vil være en forutsetning for å styrke konkurransekraft, utvikle nye teknologiske løsninger og for at norske private og offentlige virksomheter skal kunne bruke sin kapasitet og kompetanse i nødvendig omstilling.  

Derfor mener vi det er viktig at muligheten for å ivareta innovasjon i offentlige anskaffelser er tydeliggjort i lovforslaget, og omtalt i en egen paragraf § 5o. Selv om bestemmelsen kun er foreslått som veiledende, er det positivt at departementet skriver (11.4) at "Videre skal bestemmelsen forstås som en oppfordring overfor oppdragsgiver til å legge til rette for innovasjon i sine anskaffelser."  

Samarbeid med forskningsmiljøer er viktig for å utvikle innovative, relevante og effektive løsninger – og kan bidra til å identifisere konkrete kunnskapsbehov, utvikle gode og relevante løsninger og evaluere effekt underveis og etter gjennomføring. For å få dette til, bør regelverk og lovgivning for offentlige anskaffelser både oppfordre til og legge til rette for samarbeid med forskningsmiljøer for å skape innovasjon

Eksempler på dette kan være innen transport og samferdsel, innen energi eller innen bygg og anlegg, der departementene disponerer store budsjettposter til langsiktige investeringer. Planlegging av slike store og langsiktige prosjekter må bygge på solid kunnskapsgrunnlag, men også utvikling og gjennomføring av prosjekter må være kunnskapsbasert – og effekt bør måles og evalueres.

Et tiltak kan derfor være å innføre krav om å sette av en gitt promille av totalbudsjettet i prosjekter over en terskelverdi (feks 1 mrd NOK)  til forskning og evaluering i prosjektene/anskaffelsene, for å sikre at en dekker kunnskapsbehov, tar i bruk beste kunnskap i langsiktige løsningsvalg og utvikler ny teknologi og kunnskap underveis i prosjektet. Ved å integrere forskning og innovasjon i store investeringer vil ny kunnskap utvikles og tas raskt i bruk i prosjektet, og gjennom følgeforskning tas kunnskapen fra offentlig finansierte prosjekter med til andre offentlige prosjekter gjennom publisering og samarbeid.

Vennlig hilsen

Agnes Landstad                                                                              Merete Kile Holtermann

Daglig leder FFA                                                                             Spesialrådgiver FFA

Forskningsinstituttenes Fellesarena organiserer 33 selvstendige non-profit forskningsinstitutter og -konsern som fyller kriteriene for grunnfinansiering fra sektordepartementene via Forskningsrådet. De utgjør til sammen 7200 årsverk og 12 mrd kr i årlig omsetning, hvorav 1,4 mrd kr fra utlandet. Samfunnsoppdraget krever at instituttene skal bidra med forskning av høy kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig. Norge har i sin instituttsektor et velfungerende apparat for anvendt, tverrfaglig og målrettet forskning og problemløsning som bidrar til konkurransekraft, innovasjonsevne og omstilling i næringsliv og offentlig sektor.

NHO-Byggenæringen er stort sett positiv til innretningen i forslaget til ny lov. Dette gjelder at formålsparagrafen opprettholder at det offentlige skal bidra til at det offentlige opptrer på en tillitvekkende måte. NHO Byggenæringen stiller seg bak forslaget til ny lov om plikt til å ta samfunnshensyn og ha rutiner og at de er offentlig tilgjengelige.

Standardiserte minstekrav - §5c

Norsk byggenæring generer om lag 17 millioner tonn CO2 både direkte og indirekte. Det er store utslipp. Det store potensialet for utslippsreduksjoner og et næringsliv som ønsker å bidra, gir et betydelig politisk handlingsrom som kan utnyttes til å nå klimamålene. Det offentlige bestilte i 2023 for ca. 160 mrd. kr. fra bygg og anlegg – om lag 25 % av alle offentlige anskaffelser. Bestillinger fra det offentlige utgjør 40 % av den samlede omsetningen i byggenæringen.

Byggenæringen opplever nå en alvorlig markedssituasjon. For å opprettholde tempoet i næringens omstillingsarbeid, er det av høy betydning at det offentlige er en ambisiøs bestiller.

Det er flere gode eksempler som viser at det offentlige gjennom sine bestillinger kan skape store endringer. Statens vegvesen har i et tett samarbeid med næringen lyktes i å nesten halvere utslippene fra asfalt på 4 år, og ambisjonen på utslippskutt er hevet fra 50 % i 2030 til 70 % i 2030. Gitt byggenæringens store størrelse med 100 000 bedrifter er det avgjørende at det offentlige er enhetlig og forutsigbar i sine bestillinger. Dersom hver aktør skal finne sin egen måte å stille krav på, blir det mindre overføringsverdi mellom prosjekter og kostnadene går opp.  

Erfaringene med dagens krav er at det er få bestillere som benytter 30% vekting av miljø i anskaffelsen. Nesten alle bruker unntaksbestemmelsen der det stilles krav til ytelsen. Det innebærer at hver kommune finner på egne krav, og det blir uklare signaler til markedet. Og økt ressursbruk når alle kommuner skal finne egne klima og miljøkrav til byggenæringen. Ønsker det offentlige å få mest klima igjen for pengene er standardiserte funksjonskrav en god løsning. Da gir man tydelige signaler til markedet som igjen vil gi utvikling og innovasjon i næringslivet for å fremskaffe de beste og billigste løsningene.

Vi støtter derfor at lovforslaget legger opp til en ny §5c som gir hjemmel til å utarbeide egne standardiserte minstekrav.

Lovforslaget sier at §5b faller bort dersom det er pålagt å følge standardiserte minstekrav. Vi foreslår å fjerne ordet pålagt, for eksempel at ordlyden endres til "dersom standardiserte minstekrav følges".  Det er viktig å åpne opp for noe fleksibilitet i anskaffelsene, slik at de standardiserte kravene ikke blir et hinder for at oppdragsgiver for eksempel kan være mer ambisiøse enn de standardiserte minstekravene.

Det er viktig at arbeidet med standardiserte minstekrav for offentlige bygg og anleggsanskaffelser kommer i gang.

NHO Byggenæringen ber Stortinget presisere at: Stortinget er opptatt av mest mulig klimakutt for pengene. Byggenæringen ønsker standardiserte klimakrav. Og at Stortinget ber regjeringen sette i gang arbeidet med standardiserte minstekrav som en del av klimapartnerskapet med byggenæringen.

Grunnleggende prinsipper - opphevelse av § 4

I prop 147L (2024-2025) foreslår departementet å oppheve lovens § 4 som stadfester at de grunnleggende EØS-rettslige prinsippene skal gjelde. Vi forstår at det senere skal fastsettes i forskrift hva som er den nasjonale terskelen for kunngjøringsplikt av offentlige anskaffelser. For bygg- og anleggsarbeider vil dette ha betydning for anskaffelser fra kr 300 000– 57,9 millioner kr eks mva. For disse anskaffelsene er det også viktig hvilke prinsipper som skal være førende for prosedyrereglene som senere skal fastsettes i forskrift. Uten § 4 vil kun alminnelige nasjonale forvaltningsrettslige prinsipper gjelde. Dette innebærer at blant annet hensynet til konkurranse utelates, og rekkevidden av de andre prinsippene er uklare i forhold til anvendelsen på anskaffelser.

NHO Byggenæringen er uenig i opphevelsen av de EØS-rettslige prinsippene for nasjonale anskaffelser. Vi kan ikke se at disse prinsippene først og fremst passer for å ivareta den grensekryssende interessen ved innkjøp som hevdet i Ot prp 147 L. Prinsippene og tolkningen av dem er kjent og de er anvendt over lengre tid for nasjonale anskaffelser. Forholdsmessighetsprinsippet sikrer at anvendelsen av prinsippene tilpasses blant annet størrelsen på den enkelte anskaffelse.

Å fjerne de EØS-rettslige prinsippene kan skape usikkerhet omkring hva som gjelder for bygg- og anleggsanskaffelser opp til EØS-terskelverdi som er forholdsvis høy. Innholdet i de EØS-rettslige prinsippene er fastlagt i rettspraksis nasjonalt, i EØS-retten i tillegg til i omfattende Kofa-praksis og er kjent for leverandører og bestillere. Vi mener det er en fordel at prinsippene og anvendelsen av dem er kjent, og det er en praktisk fordel at de samme føringer gjelder over og under EØS-terskelverdi.

Leverandørenes posisjon kan også svekkes dersom § 4 oppheves ettersom det er antatt at likebehandlingsprinsippet i norsk forvaltningsrett kun vil gjelde leverandørene som deltar i konkurransen og ikke leverandørene som kunne vært interessert. Ut ifra dette gjelder ikke nødvendigvis skranker for å endre konkurransen underveis.

NHO Byggenæringen ber: Stortinget beholde § 4 i loven for å unngå et fragmentert regelverk med ulike føringer over og under EØS-terskelverdi.

Standardiserte kontraktsvilkår

Bestemmelsen i dagens forskrift som anbefaler benyttelse av standardiserte kontraktsvilkår, jf anskaffelsesforskriften §§ 8-12 og 19-1. Disse bestemmelsene bør innføres i den nye loven på lik linje med bestemmelsene om miljø- og samfunnshensyn som nå blir lovregulert. Bruk av standardiserte omforente kontraktsvilkår er helt sentralt for ivaretakelse av et velfungerende marked og våre medlemmer har utfordringer med at mange enkeltbestillere gjør urimelige avvik og skaper uforutsigbarhet og høyere transaksjonskostnader ved hver enkeltanskaffelse.

En påminnelse om at "Der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktstandarder, skal oppdragsgiveren som hovedregel bruke disse" er en svært viktig påminnelse som bidra til sunn utvikling av leverandørmarkedet og dermed verdi for oppdragsgiver. Dette gjelder især når det i § 5 p) er foreslått en bestemmelse om sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår om samfunnshensyn. Se nærmere i kommentaren til 5 p) nedenfor.

NHO Byggenæringen ber: Stortinget om å innlemme bruk av standardiserte kontraktsvilkår som i dag er anbefalt i forskriften inn i lov om offentlige anskaffelser

Krav om plikt til bruk av sanksjoner for brudd på samfunnshensyn § 5 p)

Bestemmelsen om plikt til bruk av sanksjoner for brudd på samfunnshensyn i § 5 p) støttes, samtidig som bransjen må varsle om at det er en utfordring med uforholdsmessig store økonomiske sanksjoner for ofte vide og dels uklare definisjoner av plikter knyttet til ivaretakelse av samfunnshensyn. Det øker risikoen i prosjektene, som igjen øker kostnaden. Det finnes omforente seriøsitetsbestemmelser som er utviklet på tvers av flere bransjeorganisasjoner, blant annet NHO-Byggenæringen, KS og Fellesforbundet, som er tilgjengelig på nettsidene til DFØ, men disse benyttes i for liten grad. NHO Byggenæringen støtter regjeringens arbeid med en Norgesmodell, som kan bidra til betydelig forenkling og standardisering. I den sammenheng er det viktig å legge til grunn at lønnsomheten for de useriøse ikke må økes. Det må også stilles krav som er mulig for offentlige oppdragsgivere å følge opp og kontrollere. Reglene må bidra til gode arbeidsvilkår og sunn økonomisk drift. 

NHO Byggenæringen ber om at: bestemmelse om bruk av sanksjoner for brudd på samfunnshensyn bør inneholde en anbefaling om bruk av forholdsmessige sanksjoner, og der det finnes omforente seriøsitetsbestemmelser må det anbefales bruk av disse.

Om LUP

Leverandørutviklingsprogrammet LUP er en nøytral koblingsaktør som i 15 år har jobbet med å fremme innovative offentlige anskaffelser (IOA), etablert av KS, NHO, IN og Forskningsrådet, med oppdrag fra fire  departementer og med 37 offentlige partnervirksomheter.

I en innovativ anskaffelse  kartlegger man behovet, går i dialog med brukere, ansatte og leverandørene, og overlater løsningen til markedet.

Om betydningen av den foreslåtte bestemmelsen

IOA er et strategisk verktøy for å løse de store samfunnsutfordringene.. LUP har bistått i mange hundre innovative anskaffelsesprosesser, hvor det er utviklet og tatt i bruk nye løsninger som både har bidratt til kostnadsbesparelser i milliardklassen, bedre tjenester og næringsvekst innen ulike områder som helse, infrastruktur, klima og miljø, digitalisering og sikkerhet og beredskap. 

Det er mange barrierer for å  ta i bruk IOA; mangel på tid kompetanse, tid/kapasitet, mangel på risikoavlastning, frykt for å gjøre feil eller ta risiko, mangel på ledelsessignaler og styringsforventninger. Vi ser at det er særlig de store offentlige virksomhetene som tar i bruk metodikken 

Det ble brukt 835 milliarder kroner  på offentlige anskaffelser i 2024, hvor kun 5% av  anskaffelsene var innovative i en eller annen form. og det er derfor  svært viktig at proposisjonen foreslår en egen IOA regel i § 5o for å synliggjøre dette.

Bestemmelsen ville hatt større effekt dersom det hadde fulgt med en plikt til å vurdere IOA i forbindelse med anskaffelser generelt.  Ytterligere arbeid med å informere om og motivere både mindre og større virksomheter til å utfordre markedet i større grad må derfor styrkes ytterligere, ikke svekkes.

Styringssignaler fra bevilgende myndigheter, enten departementer, kommunestyrre og fylkesting, har vist seg svært viktig. Det bør også  settes et nasjonalt må for innovative anskaffelser, i første omgang på 10 %..  

I tillegg er det sentralt at det legges til rette for å bistå virksomheter til å gå sammen om innovative anskaffelser der man har sammenfallende behov. Det vil ta ned risiko og belastning for virksomhetene og gjøre markedspotensialet større for bedriftene. Slik LUP har bidratt til ved å få hhv. 13 og 22 kommuner rundt Oslofjorden og på Østlandet til å gå sammen i forbindelse med nye vann og avløpskrav, og 22 kommuner i nord til å gå sammen om en innovativ anskaffelse av elektronisk pasientjournal.

Anskaffelsesutvalget peker også på at anskaffelsesregelverket må understøttes av andre næringsrettede og risikoavlastende ordninger i virkemiddelapparatet, noe LUP fullt ut er enig i. Det har særlig vist seg at risikoavlastningsmidler til gjennomføring av innovasjonspartnerskap har vært vellykket, hvor bedriften utvikler et nytt produkt eller tjeneste i tett samarbeide med den offentlige behovseieren. Flere slike partnerskap har munnet ut i nye produkter med potensiale for besparelser i milliardklassen og  vekst og eksport for bedriftene.

Om innholdet i bestemmelsen

LUP er enige med DFØ i at bestemmelsen burde inneholde en uttømmende liste over prosedyretyper som kan benyttes for å gjennomføre en innovativ anskaffelse. Det vil gjøre bestemmelsen mer effektiv i forhold til formålet; nemlig å synliggjøre enkelt at man kan bruke innovative anskaffelsesprosedyrer, og hvordan.  Etter vår oppfatning er det da ikke godt nok at bestemmelsene finnes rundt omkring i regelverket og ulike forskrifter.

I forslaget er plan- og designkonkurranser utelatt i  omtalen av prosedyrene, men bør inkluderes. Dette er en prosedyreform som kan være svært hensiktsmessig å benytte i tidlig fasen av en innovative anskaffelse, og bør snarere løftes frem enn gjemmes bort.

Innledning 

Betong Norge representerer betongindustrien og har 370 medlemsbedrifter. Vi ser med stor interesse på regjeringens forslag til endringer i anskaffelsesloven for å styrke samfunnshensyn, herunder klima- og miljø, i offentlige anskaffelser. Vi støtter som utgangspunkt at anskaffelser skal bidra til bærekraftig bruk av samfunnets ressurser og til å redusere klima- og miljøbelastningen, slik proposisjonen legger opp til. 

Samtidig mener vi at det er behov for en tydeligere og mer operasjonell bestemmelse som sikrer at klima- og miljøhensyn blir vurdert i forhold til samlet klimaeffekt per budsjettkrone, slik vi foreslår i høringsnotatet. Dette er særlig relevant for bygge- og anleggssektoren hvor materialvalg og livsløpsperspektiv har stor betydning for det totale utslippet. 

Vårt forslag til tillegg 

Vi foreslår at det tas inn følgende formulering som tillegg til § 5-1 (eller aktuelt sted dersom § 5-1 er betegnelsen for bestemmelsen om klima- og miljøhensyn): 

«Ved vurdering av klima- og miljøhensyn skal oppdragsgiver, der det er relevant, legge til grunn en helhetlig vurdering av anskaffelsens samlede klimaeffekt. Det skal særlig tas hensyn til tiltak som gir størst mulig reduksjon i klimagassutslipp per anvendt budsjettkrone.» 

Vi mener at dette tillegget vil bidra til at offentlige anskaffelser ikke bare tar hensyn til klima og miljø, men at det blir et krav til helhetlig vurdering og til at ressursene brukes der utslippseffekten er størst. 

Begrunnelse 

Betydningen av livsløpsperspektiv og materialvalg 
I bygge- og anleggssektoren står materialvalg og byggemetoder for en betydelig andel av klima- og miljøbelastningen. Offentlige anskaffelser har derfor et potensial for å bidra til utslippsreduksjoner gjennom valg av løsninger med lavere CO₂-avtrykk. Ved å knytte vurderingen til “per anvendt budsjettkrone” sikres at de midlene som brukes gir maksimal klimaeffekt, dvs. at offentlige midler brukes så effektivt som mulig i klimainnsatsen. 

Effektiv ressursbruk – i tråd med formålet 
Proposisjonen fremhever at formålet med endringen er blant annet «å fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser». Vårt forslag konkretiserer hvordan dette kan skje i praksis. Ved å måle klimaeffekt i relasjon til budsjettbruk, får oppdragsgiver et mål på kostnadseffektiv klimanytte. 

Økt tydelighet og operasjonalisering 
Utformingen av ny lovgivning om samfunnshensyn bør bidra til forutsigbarhet og operasjonaliserbare kriterier for oppdragsgiver. Tillegget vil gi en klarere forpliktelse til vurdering av klimaeffekt og ikke kun til vektlegging av klima- og miljøhensyn generelt. Dette kan bidra til bedre beslutningsgrunnlag og mer målrettet bruk av anskaffelser som virkemiddel. 

Fremme innovasjon og materialeffektive løsninger 
Et slikt krav vil stimulere leverandører til å tilby løsninger som gir høy klimaeffekt relativt til kostnad, og dermed fremme innovasjon og materialeffektivitet. Dette er i tråd med proposisjonens øvrige ambisjoner om samfunnshensyn og effektiv bruk.  

Avslutning 

Betong Norge mener at det framlagte forslaget til endring i anskaffelsesloven er et viktig skritt i retning av mer bærekraftige og samfunnsmessig effektive anskaffelser. For at klima‐ og miljøhensyn skal få den ønskede gjennomslagskraft, er det imidlertid nødvendig å styrke bestemmelsens operasjonelle karakter. Det foreslåtte tillegget til § 5-1 vil bidra til dette, og vi oppfordrer Stortinget til å ta det inn i lovteksten.. 

Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor med nærmere 180 000 medlemmer innenfor blant annet industri, byggenæring, restaurant, reiseliv, transport og logistikk. Det er våre medlemmer som står uten jobb og inntekt når offentlige innkjøpere ikke kjenner sine kontraktsparter godt nok. Vi har derfor jobbet lenge mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping og for innføring av seriøsitetsbestemmelser. Vi mener det offentlige har et stort ansvar i å forebygge at både kriminelle og useriøse aktører tjener penger på deres kontrakter.

Det er mange bransjer som er risikoutsatt, som transport og logistikk, skipsbygging, miljøbedrifter og servering. For Fellesforbundet er det viktig at reglene om offentlige anskaffelser legger til rette for å velge seriøse aktører og at bedriftene ikke konkurrerer på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Tariffavtalenes betydning og tillitsvalgtes rolle i offentlige innkjøp må styrkes. Det er helt vesentlig at offentlige anskaffelser bidrar til å styrke det organiserte arbeidslivet, og at det skal være en fordel å ha tariffavtale. Tillitsvalgte må sikres en reell innflytelse i anbudsprosessene. Det gjelder særlig i de tilfellene der vilkårene i anskaffelsen får direkte betydning for ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Eksempler på slike vilkår er krav til sikkerhet i buss eller krav til rutetider i kollektivtransport som påvirker de ansattes turnuser og muligheter til pauser i løpet av arbeidsdagen.

Fellesforbundet er overordnet svært fornøyd med den proposisjonen regjeringen har lagt fram. Vi støtter forslaget om å samle og samordne bestemmelsene om samfunnshensyn i selve loven om offentlige anskaffelser. Dagens regler er fragmentert og vanskelig tilgjengelig. Med det nye lovforslaget vil reglene bli enklere og mer oversiktlige.

Fellesforbundet støtter også forslaget om å innføre en plikt til å ha en anskaffelsesstrategi for å ivareta samfunnshensynene. Dette vil innebære at oppdragsgiver må arbeide strategisk med samfunnshensyn i sin anskaffelsespraksis. Vi ser at gode anskaffelser krever at oppdragsgivere er bevisste rundt risikoen for useriøse aktører i sine kontrakter. Da er en strategi forankret i ledelsen og gode rutiner nødvendige verktøy. Fellesforbundet støtter forslaget om at strategien skal være offentlig tilgjengelig, da vi tror det vil løfte kvaliteten på strategien.

Selv om Fellesforbundet støtter hovedlinjene i proposisjonen, har vi tre innspill vi ønsker å løfte overfor komiteen. De er knyttet til formålet og til bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår og lærlinger. 

Formålet med loven

Fellesforbundet mener det er både viktig og riktig at formålsparagrafen inkluderer samfunnshensyn og bærekraft. Dette tydeliggjør det offentliges ansvar i offentlige anskaffelser. Vi støtter mindretallets syn i Utvalget om at ordet bærekraft må settes foran effektivitet. Effektivitet kan tolkes på mange måter, men i praksis handler det ofte om laveste pris.

Når det offentlige kjøper varer eller tjenester er det nødt til å bygge på noen grunnleggende hensyn som vi ikke kan gå på akkord med. Det gjelder blant annet arbeidstakeres rettigheter, klima og menneskerettigheter. Prisen må derfor fastsettes ut fra noen bærekraftige leveranser. Uten dette som utgangspunkt, er det ikke mulig å konkurrere på pris på en ansvarlig måte.

Fellesforbundet mener derfor ordlyden i § 1 første setning må være: «Formålet med loven er å fremme bærekraftig og effektiv bruk av samfunnets ressurser.»

Innslagspunkt for seriøstetskravene i utkast til §§ 5e til 5g

Fellesforbundet støtter forslagene om å innta kravene som følger av utkastet til §§ 5e til 5g i loven. Det gjelder krav til lønns- og arbeidsvilkår, obligatorisk tjenestepensjon, betaling via bank, bruk av HMS-kort og begrensning av antall ledd i leverandørkjeden. I tillegg kommer krav til informasjon og språkferdigheter i samsvar med HMS-krav. Dette er viktige seriøstetskrav som er vanskelig tilgjengelig i dagens regelverk. De er alle krav som er inntatt i Omforente seriøstetsbestemmelser for byggenæringen, som Fellesforbundet har vedtatt sammen med NHO byggenæringen, DFØ og KS.

Vi er videre enig i departementets vurdering i at alle som arbeider på offentlige kontrakter må ha samme vern, og støtter derfor forslaget om at det skal være samme innslagspunkt for bygge- og anleggskontrakter som for tjenestekontrakter.

Når det gjelder innslagspunktet for kravene til lønns- og arbeidsvilkår er Fellesforbundet likevel uenig med departementet. Fellesforbundet mener kravene til lønns- og arbeidsvilkår må gjelde fra lovens innslagspunkt. Som departementet selv skriver i proposisjonen, har arbeidstakere som utfører arbeid på mindre kontrakter samme behov for vern som arbeidstakere som jobber på kontrakter med større verdi. Fellesforbundet er bekymret for at et økt innslagspunkt vil gjøre det mer attraktivt for useriøse aktører å rette virksomheten sin inn mot kontrakter der det verken er krav eller kontroll. Det at ansatte skal ha riktig lønn for arbeidet må være et minstekrav.

Fellesforbundet registrerer at mange uttrykker bekymring for at kontrollplikten skal gjelde alle kontrakter, og at dette vil bli for krevende. Dette er vi uenige i. Lovverket slår fast at kontrollplikten skal være risikobasert. Når det stilles krav om at alle offentlige innkjøpere skal ha en anskaffelsesstrategi som ivaretar samfunnshensyn, innebærer det at de også vil ha kunnskap om hvilke kontrakter som krever oppfølging.

En slik strategi vil gjøre det enklere for oppdragsgivere å velge leverandører med lavere risiko – for eksempel leverandører med tariffavtale. Dersom en oppdragsgiver gjennom sin risikovurdering er kjent med at arbeidstakere på deres kontrakter har høy risiko for brudd på krav til lønns- og arbeidsvilkår, vil det uansett foreligge en plikt til å følge opp dette.

Fellesforbundet mener derfor at utkast til § 5e annet ledd må endres til å gjelde alle anskaffelser omfattet av loven.

Bestemmelsen om lærlinger

Fellesforbundet mener det er veldig viktig å videreføre bestemmelsen om krav til lærlinger.

Bakgrunnen for at Fellesforbundet mener kravet til lærlinger er særlig viktig er todelt. For det første ser vi at det er seriøse virksomheter som blir godkjente lærebedrifter og som tar ansvar for fagopplæringen. Det at en virksomhet er lærebedrift har vært et tegn på seriøsitet. Det andre er behovet for at arbeidsgivere tar sin del av ansvaret for fagopplæringen gjennom å ta inn lærlinger i bedriften. I bygg og håndverksfag er små og mellomstore bedrifter avgjørende for tilgangen på læreplasser. Krav om lærlinger i offentlige kontrakter vil dermed bidra til at flere små og mellomstore bedrifter må ta dette ansvaret og tilby lærlingplasser.

Fellesforbundet mener videre at disse to hensynene bak selve kravet til lærlinger gjør at kravet også må gjelde fra lovens innslagspunkt. Dersom kontraktene under terskelverdiene unntas, medfører det at mange små og mellomstore bedrifter unngår krav til lærlinger. Da mister vi mange læreplasser. I tillegg ser vi at seriøsitetsutfordringene ikke lenger er størst hos de største selskapene, som påtar seg de største kontraktene, men i de små og mellomstore bedriftene. Også hensynet til seriøsitet tilsier derfor at kravet til lærlinger må omfatte alle kontrakter.

Fellesforbundet mener derfor at utkast til § 5h annet ledd bokstav a må endres til å gjelde alle anskaffelser omfattet av loven.

Avslutningsvis vil Fellesforbundet påpeke viktigheten av å sikre oppdragsgivere tilstrekkelige hjemler til å behandle de personopplysningene de får tilgang til for å kunne følge opp samfunnshensynene nedover i kontraktskjedene.

1. Innledning

Økologisk Norge takker for anledningen til å delta i høringen om forslag til endringer i anskaffelsesloven, jf. Prop 147 L (2024 - 2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.), godkjent i statsråd 15.mai 2025.

1. Generelt

Økologisk Norge mener lovforslaget vil være et viktig bidrag til økt produksjon og forbruk av økologisk mat, blant annet ved at:

- begrepet bærekraft tas inn i anskaffelseslovens formål
- klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes med minimum 30 prosent i offentlige anskaffelser
- sikkerhet og beredskap tas inn som et nytt samfunnshensyn i loven

Økologisk Norge mener også at den foreslåtte økningen av innslagspunktet til kroner 300 000 vil legge bedre til rette for at økologiske produsenter kan levere lokalmat til offentlige institusjoner.

1. Krav til offentlig innkjøp av økologisk mat

Økologisk Norge viser til at Stortinget i april ba regjeringen legge til rette for «[e]it produksjonsmål der 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal vere økologisk innan 2032, kombinert med verkemiddel som stimulerer til auka omsetnad av og etterspurnad etter økologisk mat i marknaden.» 

«Fra økologisk jord til middagsbord - Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025–2032»  inneholder ti punkter for å nå strategiens mål. Punktet om å øke omsetningen av økologisk mat og drikke i offentlig sektor og storhusholdninger er særlig relevant i denne sammenheng. 

I den nasjonale strategien skriver regjeringen:
«[i]nformasjons- og veiledningstiltak er (derfor) viktige for å gjøre storhusholdninger i stand til å velge økologiske alternativer der dette er ønskelig” og at “[r]egjeringen oppmuntrer kommuner og fylkeskommuner til å inkludere økologisk mat i lokale og regionale matstrategier.» (side 44)

På oppdrag fra Landbruksdirektoratet foretok Oxford Research i 2023 en evaluering av Norges nasjonale strategi for økologisk landbruk. En av anbefalingene var å stimulere til økt økologisk produksjon ved å innføre krav om at offentlige storhusholdninger skal inkludere økologisk mat i sine innkjøp.^[1]

Erfaringer fra Sverige og Danmark er at krav til kjøp av økologisk mat i det offentlige har vært avgjørende for å løfte volumet på økologisk produksjon og forbruk. Økt volum vil bidra til å redusere flaskehalsene for økologisk omsetning i Norge. Det vil bidra til lavere kostnader og bedre logistikk og distribusjon av økologiske varer over hele landet.  

Økologisk Norge mener et nasjonalt krav i større grad vil kunne bidra til økt produksjon av økologisk mat enn informasjons- og veiledningstiltak. Vi forventer at det blir lagt føringer til at statlige institusjoner i første omgang får krav om minst 10% lokale, økologiske produkter i sine innkjøp. Vi viser i denne sammenheng til Stiftelsen Miljøfyrtårn og deres anbefalinger for tallfestede mål for innkjøp av økologisk mat.

^{Økologisk Norge oppfordrer Stortinget til å be regjeringen innføre et nasjonalt, tallfestet krav om at statlige institusjoner skal inkludere økologisk mat i sine innkjøp.}

1. Tydeligere kobling mellom lokalmat og økologisk mat

Økologisk Norge viser til proposisjonens omtale av regjeringens mål om at det innen 2035 skal omsettes lokalmat og -drikke for 25 milliarder kroner og at «[o]ffentlige anskaffelser kan være et viktig virkemiddel for
å sikre og øke etterspørsel etter lokalproduserte jordbruksvarer.»^[2] I proposisjonen pekes det også på at lokal matproduksjon kan være viktig for beredskapen, samt at Totalberedskapskommisjonen i NOU 2023:17 «har vektlagt lokale leverandørers rolle som beredskapsressurs.» (Prop 147 L, side 29 og 39)

Etter årtusenskiftet har det vært en sterk vekst i produksjon og forbruk av lokalprodusert mat og drikke. Økologiske produsenter har vært en helt sentral del av denne suksessen, noe som understrekes i den nasjonale strategien for økologisk jordbruk der det står at «[r]egjeringen vil jobbe for en tydeligere kobling mellom tiltak og prosesser for lokalmat og økologisk mat.» (side 46)

^{Økologisk Norge støtter målet om at lokalmat og økologisk mat sees i en helhetlig sammenheng. Det er derfor viktig at det offentlige innkjøpet av lokalproduserte og økologisk sertifiserte produkter økes gjennom forpliktende krav og mål. En økning av innslagspunktet til kroner 300 000 vil i tillegg være av stor betydning for lokale produsenters mulighet til å levere til offentlige institusjoner uten en omfattende anbudsprosess.}

1. Matsikkerhet viktig del av nasjonal beredskap

En viktig begrunnelse for satsingen på økologisk matproduksjon er spydspissfunksjonen i arbeidet for en mer bærekraftig matproduksjon. Økologisk landbruk skal i hovedsak baseres på lokale, fornybare ressurser, i et sirkulært system. Dette betyr at økologiske produsenter må utvikle gode praktiske alternativer, for eksempel til bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler. Dette er kunnskap som hele tiden må utvikles, og som har vist seg å ha stor overføringsverdi til det konvensjonelle landbruket i Norge. I en urolig verden med konflikter og store klima- og miljøproblemer vil matsikkerhet måtte bli en viktig del av vår nasjonale beredskap, og spydspissfunksjonen til økologisk landbruk kan bli stadig viktigere i arbeidet for et mindre sårbart matsystem.

Dersom det er spørsmål eller behov for mer informasjon, ta kontakt med undertegnede.

Med vennlig hilsen 
Kari Marte Sjøvik
Daglig leder
+47 414 60 387
kari.marte@okologisknorge.no

[1] Oxford Research (2023): «Et viktig grep som kan gjøres for å stimulere til økt norsk økologisk produksjon er bruk av offentlige innkjøp. De offentlige storhusholdningene har behov for innkjøp av store volum og representerer dermed stabile og store innkjøpere. Dette innebærer at det offentlige kan brukes som brekkstang for å få opp volumet. I den nasjonale strategien oppfordres offentlige storhusholdninger til å inkludere økologisk mat i sine innkjøp. Dette signalet bør forsterkes og gjøres om til et krav. Dette handler om politisk prioritering og tilgjengelige økonomiske rammer. Matvalget bør få en sentral rolle i dette arbeidet.» (side 23) https://oxfordresearch.no/wp-content/uploads/2023/12/Evaluering-av-Strategi-for-okologisk-jordbruk-Rapport-Oxford-Research-2023-11.pdf

_{[2] Prop. 147 L, side 29:.«Regjeringen har som mål at det innen 2035 skal omsettes lokalmat og -drikke for 25 milliarder kroner. Offentlige anskaffelser kan være et viktig virkemiddel for å sikre og øke etterspørsel etter lokalproduserte jordbruksvarer. Lokal mat-produksjon kan være viktig for beredskapen.»}

Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) er i stor grad positiv til forslaget til ny lov.

Dette gjelder formålsparagrafen om at loven skal bidra til at det offentlige opptrer på en tillitvekkende måte. Videre at det i loven inntas plikter knyttet til viktige samfunnshensyn, grønn omstilling, innovasjon, sikkerhet og beredskap og menneskerettigheter mv. Vi slutter oss til høringsinnspillet fra NHO og finner grunn til særlig å fremholde:

EBA støtter imidlertid ikke forslaget om å oppheve lovens § 4 om grunnleggende prinsipper. Bestemmelsen forplikter oppdragsgiver til å opptre i tråd med prinsippene om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet. Dette er kjente prinsipper som er anvendt over lang tid i nasjonale anskaffelser, og som er viktige for å nå lovens formål om effektiv ressursbruk og at det offentlige skal opptre på en tillitvekkende måte. Å slette grunnprinsippene vil gi et fragmentert regelverk og medføre uforutsigbarhet om hva som gjelder for bygg- og anleggsanskaffelser med verdi helt opp til EØS-terskelverdi på 57,8 millioner kroner eks mva/ 72,25 millioner kroner inkl mva.  Prinsippene bør ivaretas i alle anskaffelser, og gir viktige føringer for prosedyrereglene som senere skal fastsettes i forskrift. Etter EBAs vurdering vil det heller ikke innebære noen forenkling å slette grunnprinsippene, tvert i mot. 

EBA støtter forslaget om at oppdragsgiver i kontrakten skal innta egnede sanksjoner knyttet til brudd på kontraktsvilkår om samfunnshensyn §§ 5b til 5m. EBA støtter forslaget til lovbestemmelse om sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår om samfunnshensyn. Vi er imidlertid bekymret for hva oppdragsgivere kan legge i ordlyden "egnede sanksjoner". Det er behov for veiledning til offentlige oppdragsgivere fra DFØ (anskaffelser.no) for å sikre at offentlige oppdragsgiveres kontraktsregulering av krav og sanksjoner er hensiktsmessig og ivaretar grunnleggende krav til forholdsmessighet. EBA erfarer et stort problem med at offentlige oppdragsgivere benytter kontraktsreguleringer med krav og sanksjoner som er uforutsigbare og inneholder uforholdsemssig strenge sanksjoner (bøtebestemmelser mv.). Konsekvenser er redusert konkurranse, høyere priser og at seriøse bedrifter velger å ikke delta i konkurranser. Det er behov for at dagens forskriftsbestemmelse om bruk av balanserte kontrakter inntas i ny lov, jf. nedenfor.                                                                                                                                                    EBA mener at dagens forskriftsbestemmelser om at der det finnes fremforhandlede og balanserte standarder, skal oppdragsgiver bruke disse, må inntas i loven.                                                                    Bestemmelsene følger av dagens anskaffelsesforskrift § 8-12 og § 19-1 og gir anvisning på at der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, skal oppdragsgiveren som hovedregel bruke disse. Bestemmelsene bør inntas i loven og det bør innføres i regelen at avvik fra standarden skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene. EBA mener at dette er meget viktig, da vi ser at det i offentlige kontrakter i stor utstrekning brukes ubalanserte kontraktsvilkår. Konsekvenser er som påpekt redusert konkurranse, høyere priser og at seriøse bedrifter velger å ikke delta i konkurranser.De eneste som tjener på dette er useriøse aktører. Praksisen er ødeleggende for formålet i anskaffelsesloven om effektiv ressursbruk mv.

Stiftelsen Miljøfyrtårn forvalter Norges mest brukte standard for miljøledelse med nær 12 000 sertifiserte virksomheter. Miljøfyrtårn ble stiftet av partene i arbeidslivet og en rekke kommuner og fylkeskommuner i 2003. De så behov for et verktøy for å gjøre det enklere for små og mellomstore virksomheter å dokumentere miljøarbeidet sitt.

Miljøfyrtårn-sertifisering er anerkjent av EU og dermed sidestilt ISO14001 og EMAS som dokumentasjon på tredjepartssertifisert miljøledelse i offentlige anskaffelser i EU og EØS. Dette følger av EMAS-regulering art. 45. En uavhengig tredjepart verifiserer at virksomheten oppfyller kravene i standarden.

Sertifisert miljøledelse er et effektivt miljøkrav i offentlige anskaffelser. Det sikrer at leverandøren kontinuerlig forbedrer vesentlig miljøpåvirkning fra drift og verdikjeder gjennom hele kontraktsperioden. Arbeidet skal forankres i ledelsen. Systematisk forbedring av vesentlige miljøaspekter påvirker klima- og naturavtrykket til varene eller tjenestene virksomheten leverer.

Miljøledelse gir omstilling og legger til rette for innovasjon. Kommunale innkjøpere forteller at lokalt næringsliv omstiller seg når kommunen systematisk stiller krav om miljøsertifisering. Gjennom EUs standarder for bærekraftsrapportering har miljøledelse som metode blitt en grunnpilar i omstillingen av europeisk næringsliv. Den sentrale forskjellen er at miljøledelse krever faktisk handling, ikke utelukkende rapportering.

Stiftelsen Miljøfyrtårn støtter at bærekraft er tatt inn i formålet med loven og at oppdragsgiver skal ha strategi og rutiner for å ivareta samfunnshensyn.

Vi har følgende anbefalinger til komiteen:

§ 5-b: Still miljøkrav til leverandøren

Paragrafen bør presisere at miljøkrav og -kriterier til ytelsen skal kombineres med miljøkrav til leverandøren. Dersom et slikt krav ikke gir reell miljøgevinst eller påfører uforholdsmessige kostnader, skal unntak begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

Begrunnelse

Mulighetene for å lykkes i å nå klima- og naturmålene er vesentlig større dersom det stilles krav til leverandørens systematiske miljøarbeid, i tillegg til anskaffelsens ytelse.

Lovverket gir oppdragsgivere anledning til å forvente at leverandører arbeider systematisk med å forbedre vesentlige miljøaspekter av relevans for anskaffelsen, ved å kreve for eksempel tredjepartssertifisert miljøledelse (Forskrift om offentlige anskaffelser § 16-7). Stortingsflertallet har understreket at «det helhetlige og kontinuerlige miljøarbeidet til leverandørene påvirker miljøavtrykket fra innkjøpet.»  (Innst. 249 S (2021-2022))

Ifølge anskaffelsesadvokater kan miljøkrav til leverandøren være hensiktsmessig i de fleste større anskaffelser med en «ikke ubetydelig påvirkning» på klima og miljø (Simonsen Vogt Wiig, 2022). Miljøsertifisering er et utbredt miljøkrav til leverandøren. Miljøfyrtårn-ordningen gjør at mindre virksomheter kan sertifisere seg uten at det krever uforholdsmessig mye ressurser. Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig (2022) skriver at «selv om det er snakk om en mindre anskaffelse, vil det likevel kunne anses som forholdsmessig å stille krav om miljøsertifisering».  

§ 5-c: Minimumskrav som bygger på etablerte standarder, herunder miljøledelse

Vi støtter innføring av minimumskrav til klima og miljø. Minimumskravene bør bygge på etablerte, anerkjente standarder.

Sertifisert miljøledelse bør innføres som minimumskrav i relevante bransjer. Dette kan stilles som kvalifikasjonskrav i modne markeder eller som kontraktsvilkår der markedene er umodne.

Begrunnelse
Standardisering skaper forutsigbarhet og forenkler for både oppdragsgivere og leverandører. Det vil være god bruk av samfunnets ressurser å benytte eksisterende offentlige anerkjente metoder og verktøy for dokumentasjon av miljøkrav. Det kan gjøre at innkjøpere og veiledende myndigheter (DFØ) ikke behøver å gjenta standardiseringsorganenes arbeid med å definere vesentlige miljøaspekter og utarbeide spesifikke krav og kriterier.

Gitt alvoret i klima- og naturkrisene burde miljøledelse være en hygienefaktor i næringslivet i 2025. Miljøledelse er likevel ikke en selvfølge i norsk næringsliv. Som et minimum bør en forvente at leverandører til det offentlige driver god miljøledelse. Tredjepartssertifisering sikrer kvalitet, og krav om internasjonalt anerkjente standarder kan forberede norsk næringsliv på deltakelse i anbud utenfor Norge.

Ytterligere innspill
Avslutningsvis vil vi påpeke at proposisjonens paragraf om klima- og miljøhensyn fremhever to av de fire mulige trinnene i en anskaffelse der oppdragsgiver kan stille miljøkrav; i kravspesifikasjonen og som tildelingskriterium. At paragrafen unnlater å nevne to av trinnene (kvalifikasjonskrav og kontraktsvilkår), kan utilsiktet føre til at innkjøper ikke benytter miljøkrav på de utelatte trinnene.

Et flertall av høringsinstanser har vært kritiske til en hovedregel om 30% vekting, og støttet anskaffelsesutvalgets forslag i NOU 2023:26. Utvalgets forslag gir innkjøper større fleksibilitet til å stille miljøkrav på de trinnene i anskaffelsen de finner hensiktsmessig for å sikre høy miljøeffekt til lavest mulig pris. Proposisjonen imøtekommer dette i noen grad, men vi mener anskaffelsesutvalgets formulering (§2) vil gi mer miljø for ressursene samt være enklere å etterleve for landets mange innkjøpere.

§ 5-c foreslår at «kravene eller kriteriene må gjelde hovedytelsen som anskaffes». Lov om offentlige anskaffelser slår fast at miljøkrav og -kriterier skal være tilknyttet leveransen. Vi mener lovens vanlige tilknytningskrav bør gjelde.

Vi utdyper gjerne. Kontakt Øygunn Sundsbø Brynildsen, leder samfunnskontakt i Stiftelsen Miljøfyrtårn: oygunn@miljofyrtarn.no / 41419697.

Framtiden i våre henders innspill til lovforslag om offentlige anskaffelser 

Overordnet om lovforslaget 

Offentlige anskaffelser er et helt sentralt virkemiddel for å bidra til bærekraftig utvikling og den grønne omstillingen i Norge. Når det offentlige handler varer og tjenester for 780 milliarder gir det en enorm mulighet til å bidra til den grønne omstillingen og respekt for mennesker og miljø. Potensialet for utslippsreduksjon er betydelig og det offentlige kan bidra til å styrke markedet for miljøvennlige og samfunnsansvarlige alternativer.  

Framtiden i våre hender er positive til å tydeliggjøre formålet med loven. At bærekraft løftes som formål, ikke bare en tilleggseffekt, tror vi er helt sentralt. Overordnet opplever vi at begrensede ressurser er den største utfordringen for bærekraftige anskaffelser. Vi mener derfor det er bra å legge opp til en risikobasert tilnærming til bærekraft der mest ressurser brukes på anskaffelsene med størst avtrykk og risiko. 

Vi er positive til krav om sanksjoner i § 5p, men mener at KOFA bør få en tilsynsfunksjon som også kan styrke etterlevelsen av lovens krav om en rutine for ivaretakelse av relevante samfunnshensyn, også i tilfeller der det ikke stilles som kontraktsvilkår.  

Klima- og miljøhensyn  

Framtiden i våre hender ønsker å understreke at den mest miljøvennlige anskaffelsen er den man lar være å gjøre. Vi er derfor fornøyde med at regjeringen understreker at oppdragsgiver må kartlegge klima- og miljøbelastningen av sin samlede anskaffelsesportefølje. Det er også positivt at regjeringen viser til unngå, flytte, forbedre (UFF)-rammeverket der det vektlegges om det skal kjøpes inn og eventuelt hva, like mye som hvordan.    

Det er bra at klima- og miljøkravene skjerpes i dette forslaget! Vår erfaring tilsier at selv om det sies at miljøkrav vektes, er det pris som trumfer. Vi ser at regjeringen er uenige med utvalget og ønsker å videreføre kravet om at klima- og miljøhensyn skal vektes 30 %. Regjeringen legger opp til at dersom det er klart at det gir bedre klima- og miljøeffekt, så kan vektingen erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Vi mener at det ofte vil være tilfellet og at det er behov for at det spesifiseres at oppdragsgiver også skal stille miljøkrav til leverandøren - i tillegg til ytelsen. Dette fordi vi mener det vil ha stor effekt om man stiller krav til leverandørens miljøprestasjoner, ikke bare til produktet eller tjenesten. I dette arbeidet bør det benyttes tredjepartssertifiseringer og man bør prioritere tiden på de størst utslippene.  

Indirekte utslipp  

Framtiden i våre hender har gitt innspill til utvalget der vi var uenige i utvalgets omtale og anbefalinger knyttet til indirekte utslipp. Å inkludere både de direkte og indirekte utslippene er en måte å likebehandle klimagassutslipp på, eksempelvis slik at importerte byggematerialer ikke ender opp med tilsynelatende lavere utslipp enn norskprodusert. Det er heller ikke tilstrekkelig for klima og natur om vi kun forbedrer produksjonsprosesser, fordi materialuttak og bearbeidelse har et avtrykk som er for høyt uansett om utslippene fra produksjonen fjernes – og det derfor er behov for å redusere forbruket. 

Vi mener at å inkludere de indirekte utslippene er helt sentralt for å lykkes med bærekraftige anskaffelser. 64 prosent av utslippene i Norge skjer i private husholdninger, men de resterende 36 prosentene kommer fra offentlige sektor. For en enkeltperson betyr det at 7,1 tonn kommer fra det private forbruket, mens 4 tonn kommer fra offentlige tjenester. Skal vi nå målet om å komme under 3 tonn innen 2030 må både offentlig sektor og husholdningene omstille seg raskt. 

Framtiden i våre hender mener det bør stilles krav til bruk av livsløpsanalyser og tredjepartssertifiseringer i beregningen av klimaavtrykket til en anskaffelse. Det finnes mange eksisterende standarder for vurdering av miljøpåvirkning som er aktuelle her.  

Mat og måltidstjenester  

Regjeringen har ikke tatt vårt forslag om eget kapittel om mat og måltidstjenester til følge. Det er problematisk at matpolitikken og anskaffelsespolitikken trekker i ulike retninger. I dag er andelen norskprodusert frukt og grønt i offentlige anskaffelser bare 20 % - betraktelig lavere enn hos forbrukerne. I tillegg til å anskaffe mat med lavest mulig klimaavtrykk bør det offentlige bidra til å øke etterspørselen etter lokalprodusert mat og bruk av underutnyttede matressurser, som grønnsaker med kosmetiske feil og bruk av hele dyret. Åpningen for å vekte denne typen bærekraftshensyn i matanskaffelser bør finnes i loven. Vi mener loven bør stille krav om å bruke DFØs kriterier for klimavennlig mat og måltidstjenester i offentlige anskaffelser. Veiledningen i etterkant av lovbehandling bør vektlegge hvordan innkjøpere kan prioritere norsk frukt og grønt i sine anskaffelser. 

Vi ber om en merknad om at det offentliges innkjøp av måltidstjenester skal tilstrebe å være i tråd med kostrådsanbefalingene.  

Menneskerettigheter og ansvarlig næringsliv  

Framtiden i våre hender deler utvalget og regjeringens syn på at det skal lønne seg for leverandører å gjøre en innsats for å motvirke menneskerettighetsbrudd – og det motsatte: Leverandører som ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, bør ikke tildeles offentlige kontrakter. 
 
Vi deler derimot ikke regjeringens vurdering av at det er behov for nærmere utredning før utvalgets forslag om å innføre obligatoriske krav kan gjennomføres. Vi mener kravene kan knyttes direkte opp mot risikobaserte aktsomhetsvurderinger og OECDs retningslinjer og metodikk. Dette er en tilnærming som er godt kjent i næringslivet, blant annet gjennom kravene som stilles i åpenhetsloven, og dermed godt kjent for offentlige oppdragsgivere og leverandører av offentlige anskaffelser.  
 
Vi støtter regjeringens forslag om § 5a om plikt til å ha en anskaffelsesstrategi og -rutiner og at de skal være offentlig tilgjengelige. 
Vi støtter også regjeringen og utvalgets anbefalinger om en ny bestemmelse om menneskerettigheter i § 5m. Vi ber om at Stortinget presiserer at oppdragiver har et ansvar for sikre at anskaffelsene ikke bidrar til brudd på folkeretten i konfliktområder, og ikke inngår kontrakter med leverandører som bryter internasjonal humanitærrett. 

Vi er glade for regjeringens presisering av at det å være åpen om kritikkverdige forhold som avdekkes gjennom aktsomhetsvurderinger er en styrke, og ikke noe som skal straffes i offentlige anbud. I forlengelse av dette poenget, vil vi igjen understreke at det vi ønsker at krav og kriterier knyttes opp mot aktsomhetsmetodikken. Framtiden i våre hender er positive til at anstendige arbeidsforhold tas inn i bestemmelsen og at det skal forstås likt som i åpenhetsloven.  

I dagens lov om offentlige anskaffelser foreligger det en plikt til å ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter i de tilfellene der det er risiko for brudd på slike rettigheter. I forslaget til ny lov står det at oppdragsgiver bør stille krav eller kriterier der det er risiko for brudd på menneskerettigheter.  Vi er bekymret for at risiko for brudd feilaktig anses som lav og ønsker derfor en plikt til å gjennomføre risikokartlegging, basert på OECDs retningslinjer og metodikk. Vi mener forslaget om at man bør bruke krav og kriterier er en forbedring fra dagens lov der det er en kan-bestemmelse, men anbefaler at formuleringen i §5m om Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold endres fra bør til skal. Hvis det ikke benyttes skal-bestemmelse vil formålet med loven undergraves.  

Redd Barna ønsker med dette å avgi skriftlig innspill til Næringskomiteens behandling av Prop. 147 L (2024-2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.).

Redd Barna arbeider nasjonalt og internasjonalt for oppfyllelse av barns rettigheter slik de er nedfelt i FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen). I dette arbeidet har vi også mye fokus på den stadige økningen i grove forbrytelser som skjer mot barn i væpnet konflikt. Den siste rapporten fra Redd Barna om overgrep mot barn i væpnet konflikt (Stop the War on Children) viser at 41,763 alvorlige forbrytelser ble begått mot barn i konfliktsoner i 2024. Redd Barna opplever at søkelyset på respekt for barnekonvensjonen langt på vei er godt ivaretatt i dagens anskaffelsesregelverk og veiledere som særlig fremhever viktigheten av arbeidet mot barnearbeid. Vi mener likevel at anskaffelsesregelverket og praktiseringen av dette ikke i tilstrekkelig grad søker å unngå bruk av leveandrører som bidrar til brudd på folkeretten i konfliktområder.

Vi er derfor glade for at regjeringen i prp 147 L foreslår å styrke respekten for menneskerettigheter i anbudsprosessen ved at man både skal ha en anskaffelsesstrategi for å ivareta menneskerettighetene i forslag til ny § 5a. I tillegg foreslås det egen bestemmelse i § 5m om at ved anskaffelser hvor det er en risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold, bør oppdragsgiver stille krav eller kriterier for å motvirke at slike brudd oppstår. Redd Barna ser dette forslaget som en styrking av respekten for menneskerettigheter i anbudsprosessen. Vi mener likevel at departementet i § 5m burde ha foreslått å innføre et pålegg om å stille krav om å motvirke brudd på grunnleggende menneskerettigheter siden dette vil være mest i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser om å hindre folkerettsbrudd i konfliktområder.  

Redd Barna er derfor glade for at regjeringen i Prop. 147L skriver at de vil utrede en slik plikt nærmere. Vi har de senere årene sett at flere tilbydere driver virksomhet som er involvert i folkerettsbrudd i konfliktområder. Vi mener derfor det haster å få gjort en slik utredning for å hindre at offentlig innkjøp bidrar til disse folkerettsbruddene. I tillegg mener vi det er nødvendig at en slik utredning også vurderer hvordan man i offentlige anskaffelser bedre kan sikre at man ikke bidrar til brudd på internasjonal humanitærrett siden det i Prop. 147 L er skapt usikkerhet om hvorvidt definisjonen av grunnleggende menneskerettigheter i loven også omfatter internasjonal humanitærrett.

Vi ber på denne bakgrunn Næringskomiteen vedta følgende forslag eller merknad i deres behandling av Prop 147 L:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre utredningen av om det bør innføres en plikt til å stille krav eller kriterier for overholdelse av menneskerettigheter så raskt som mulig. Vi ber om at denne utredningen også avklarer betydningen av overholdelse av internasjonal humanitærrett i anskaffelsesprosesser.»

Med vennlig hilsen

Mads Harlem

Advokat og folkerettsrådgiver i Redd Barna

INNLEDNING

Offentlig sektor kjøper varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for nær 834 milliarder kroner. Oppdragsgivere forvalter fellesskapets ressurser, og har som store markedsaktører et betydelig samfunnsansvar. Et velfungerende regelverk for offentlige anskaffelser er derfor avgjørende.

FORMÅLSPARAGRAFEN

LO har merket seg departementets forslag til ny formålsparagraf, som i første setning sier at formålet med loven er å fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. LO foreslår at formålsparagrafen i anskaffelsesloven istedenfor bør lyde: 

«Formålet med loven er å fremme bærekraftig og effektiv bruk av samfunnets ressurser».

Denne formuleringen setter bærekraft først, og tydeliggjør at offentlige anskaffelser skal bidra til å løse samfunnsutfordringer – ikke bare sikre lavest mulig pris eller minimal ressursbruk ved gjennomføring av anskaffelsen. Slik blir lovens formål å fremme bærekraftige anskaffelser gjennom en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Effektivitet er fortsatt viktig og innebærer ikke at formålet om kostnadseffektivitet tapes. Det skal være en effektiv bruk av samfunnets ressurser, men valgene må og skal være bærekraftige.

Departementet viser til at bærekraft omfatter økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn. Videre skriver departementet at økonomisk bærekraft betyr at anskaffelser skal gjennomføres på en måte som sikrer at offentlige ressurser brukes på en langsiktig og økonomisk ansvarlig måte. Bærekraftig ressursbruk handler dermed om å utnytte ressursene på en effektiv og ansvarlig måte. Det er derfor unødvendig – og mulig misvisende – å fremheve effektivitet som et likestilt formål. Det kan svekke signalet om at offentlige anskaffelser skal bidra til grønn omstilling og et seriøst arbeidsliv.

LOs forslag gir et bedre tolkningsgrunnlag ved tvil, særlig når det oppstår konflikt mellom lav pris og samfunnshensyn. Det styrker oppdragsgivers ansvar for å ta hensyn til klima, miljø, arbeidsvilkår og menneskerettigheter – og er i tråd med regjeringens ambisjon om å bruke offentlige anskaffelser som et strategisk virkemiddel for bærekraftig utvikling.

Dersom departementets forslag blir stående, frykter LO at det ikke vil endre dagens rettstilstand, der effektivitet tolkes snevert og pris blir avgjørende. Departementet skriver selv at forslaget i hovedsak viderefører dagens formålsbestemmelse. En tydeligere og mer prinsipiell formålsparagraf er derfor nødvendig for å sikre at offentlige midler brukes til å fremme samfunnsansvar og langsiktig verdiskaping.

SAMFUNNSHENSYN

LO støtter departementets forslag om at bestemmelser om samfunnshensyn som stiller overordnede forpliktelser, samt krav til anskaffelsesstrategi, rutiner, og sanksjoner gjelder fra lovens innslagspunkt på 300 000 kroner. På den annen side mener departementet at bestemmelser om samfunnshensyn som pålegger oppdragsgiver konkrete plikter ikke skal gjelde fra lovens innslagspunkt, men være lik kunngjøringsplikten for vare- og tjenestekontrakter (EØS-terskelverdi).

LO er uenig i at innslagspunktet for krav og kontroll av lønns- og arbeidsvilkår, lærlinger og begrensning av antall ledd i en leverandørkjede skal være høyere enn lovens innslagspunkt på 300 000 kroner. Også Anskaffelsesutvalget foreslo at innslagspunktet for å stille krav burde være lovens innslagspunkt.

Tall viser at over 75 % av offentlige anskaffelser omfattes av nasjonale regler. Når storparten av anskaffelser er under kunngjøringsplikten (EØS-terskelverdi) er det viktig å sikre at samfunnshensyn også ivaretas i mindre anskaffelser. Risikoen for brudd kan her være betydelig. Manglende krav og kontroll kan medføre at useriøse leverandører underbyr seriøse aktører, noe som svekker formålet med kravene. Arbeidstakere på mindre kontrakter har like stort behov for vern mot uanstendige forhold som dem på større kontrakter

LO er derfor svært forbauset over departementets forslag om at krav til lærlinger i bygge- og anleggsanskaffelser heves til 3 millioner kroner. Dette er langt høyere enn terskelen i dagens regelverk. LO er bekymret for at dette vil føre til at det blir langt færre lærlinger på offentlige kontrakter.

Krav om bruk av lærlinger i offentlige anskaffelser er et viktig virkemiddel for å sikre rekruttering av lærlinger, samtidig som det motvirker arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. LO vil på det sterkeste oppfordre til å senke innslagspunktet til 300 000 kroner.

Manglende kompetanse hos oppdragsgiver bør ikke være et argument for lavere ambisjonsnivå. Det bør satses på opplæring og risikobasert oppfølging. Ved høy risiko for brudd på menneskerettigheter eller arbeidslivsregler, må krav og kontroll gjelde uavhengig av kontraktens verdi.

SIKKERHET OG BEREDSKAP

Dagens regelverk gir allerede oppdragsgivere et betydelig handlingsrom til å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn, både over og under EØS-terskelverdi. Den geopolitiske situasjonen gjør dette mer aktuelt, og LO støtter forslaget om å tydeliggjøre dette som et samfunnshensyn i loven. Selv om handlingsrommet ikke endres, vil lovfesting kunne øke bevisstheten hos oppdragsgiver. Det er viktig at departementet følger opp med en oppdatert og praktisk veileder som viser hvordan krav og kriterier kan brukes i tråd med regelverket.

KLIMA- OG MILJØHENSYN

LO støtter i hovedsak forslaget om å styrke klima- og miljøhensyn.

LO stiller seg likevel tvilende til forslaget om å videreføre kravet om minst 30 % vekting av klima- og miljøhensyn. LO peker på Anskaffelsesutvalget som foreslo å fjerne kravet da man anså dette for rigid og lite målrettet.

Klima- og miljøhensyn kan heller ivaretas gjennom krav til ytelse og vurderinger i forkant av anskaffelsen. Dette gir større fleksibilitet, bedre klimaeffekt og økt forutsigbarhet for leverandørene.

Viktig er også å vedlikeholde og oppgradere det man har fra før.

LO støtter forslaget om standardiserte minimumskrav og -kriterier for klima og miljø. Dette vil gjøre det enklere og mer effektivt å stille relevante miljøkrav. I tillegg bør det stilles krav til leverandørens miljøprestasjoner der det er hensiktsmessig og gir ekstra miljøgevinst. Det vil også være effektivt å benytte allerede eksisterende offentlige anerkjente metoder og verktøy for dokumentasjon av miljøkrav.  

MENNESKERETTIGHETER

LO støtter departementets mål om å motvirke brudd på menneskerettigheter i offentlige anskaffelser. Leverandører som tilbyr lave priser på bekostning av grunnleggende rettigheter, bør utelukkes.

LO støtter at bestemmelsen skal gjelde fra lovens innslagspunkt, selv om det foreslås som en «bør»-bestemmelse. Det er positivt at oppdragsgivere pålegges å ha en anskaffelsesstrategi og egnede rutiner.

Ved anskaffelser der det er risiko for brudd på menneskerettigheter og arbeidsforhold bør oppdragsgiver stille krav og kriterier og gjennomføre kontroll. LO støtter at departementet utreder muligheten for å stille obligatoriske krav, og mener dette arbeidet bør prioriteres.

Krig og konflikter gir oppdragsgivere et særlig ansvar. Det er behov for tydelig veiledning på dette området.

GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER

LO støtter departementets forslag om at EUs prinsipper om forholdsmessighet, gjennomsiktighet, likebehandling og ikke-diskriminering avgrenses til anskaffelser som faktisk faller inn under EØS-rettens område. Det vises til nedfallsproblematikken og at prinsippene er til hinder for forenkling av anskaffelser som ikke reguleres av EØS-retten.

Forslaget vil etter LOs oppfatning gjøre det lettere for oppdragsgivere å stille krav til ulike samfunnshensyn på kontrakter omfattet av nasjonalt regelverk.

KOMPETANSE

Det vises ofte til mangel på tid, ressurser og kompetanse hos oppdragsgiver som en stor barriere for å øke andelen klima- og miljøvennlige anskaffelser, som også ivaretakelse av andre samfunnshensyn. Det bør satses langt mer på oppbygging av kompetanse og veiledningskapasitet. LO vil peke på Anskaffelsesakademiet som en viktig premissleverandør for kompetanseområdet og økt profesjonalisering av offentlige oppdragsgivere.

Fairtrade Norge sitt høringsinnspill Lov om endringer i anskaffelsesloven Ny lov om offentlige anskaffelser

Fairtrade Norge viser til høringsbrev, og vi takker for muligheten til å komme med høringsuttalelse. Fairtrade Norge opplever at mange av innspillene som kom i den første høringen er vurdert nøye. Vi ser at det nye lovforslaget har blant annet inntatt grunnleggende menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold, krav til å ha anskaffelsesstrategi og rutiner, men at det fortsatt er vesentlige svakheter.

I det nye høringsinnspillet ønsker Fairtrade Norge å komme med noen presiseringer hva gjelder:

• Plikt til å stille krav eller kriterier over eller under EØS terskelverdi
• Tildeling av kontrakt
• Tredjeparts- og uavhengig sertifisering

• 5m Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

«Ved anskaffelser hvor det er risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og   anstendige arbeidsforhold, bør oppdragsgiver stille krav eller kriterier for å motvirke at slike brudd oppstår».

Om en Oppdragsgiver kjøper for eksempel bomullstekstiler for 1 million eller 5 millioner så er risikoen like høy for en ansatt i en produksjonslinje på en fabrikk som produserer en leveranse på tekstiler på 1 million NOK den ene uken og neste uke produserer tekstiler for en leveranse på 5 millioner NOK. Bransjestandarden for private aktører som følger opp risiko for brudd på menneskerettigheter i en leverandørkjede er at de skiller ikke mellom verdi og ikke mellom mennesker. Det har over mange år blitt satt tydelige forventninger og krav til private aktører som har globale produksjonslinjer hva gjelder oppfølging av brudd på grunnleggende menneskerettigheter og oppfølging på fabrikker med uavhengige inspeksjoner. Stilles det ikke enda tydeligere krav til det offentlige så blir det ingen bevegelse og endringer. Vi er alle over tid tjent med et økt kunnskaps- og investeringsmål for å ivareta nettopp grunnleggende menneskerettigheter.

Fairtrade Norge mener at en «bør» bestemmelse vil for den enkelte innkjøpsorganisasjon legge seg på et nivå der vurdering for risiko for brudd blir generelt nedprioritert da det ikke er en plikt og dermed vurdert som lav. Offentlige innkjøpere har ikke tilstrekkelig kompetanse på dette området. Loven bør derfor pålegge alle offentlige Oppdragsgivere å gjennomføre aktsomhetsvurderinger.

Fairtrade Norge ber om at Stortinget gjør en presisering av terskelverdien dette skal omfatte. Vårt forslag er følgende:

Del I og II skal stå "bør"

Del III skal stå "skal"

Tildeling basert på pris eller kostnad og kvalitet
Forslag til endret setning: «(1) Ved tildeling på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet, kan de kvalitative kriteriene blant annet gjelde a. kvalitet, inkludert teknisk verdi, estetiske, funksjonelle, menneskerettslige, sosiale, miljømessige og innovative egenskaper, tilgjengelighet og universell utforming, og handelsbetingelser.»
 
Det er viktig å synliggjøre at offentlige virksomheter kan innta menneskerettigheter også som tildelingskriterier og / eller kvalifikasjonskrav . Det finnes ikke grunnlag for å hevde at slike tildelingskriterier begrenser konkurransen eller er konkurransevridende. Derimot kan det være utfordrende å lage slike kriterier. Stavanger kommune har vist at det er mulig gjennom flere IKT-anskaffelser.
 
19‑1 Kontraktsvilkår
Forslag til endret setning: «(1) Oppdragsgiver kan fastsette særlige vilkår for gjennomføring av en kontrakt. Vilkårene skal ha tilknytning til leveransen, jf. § 18‑3 og fremgå av anskaffelsesdokumentene. Vilkårene kan gjelde økonomi, innovasjon, miljø, sysselsetting, menneskerettigheter og sosiale hensyn.»

Tredjeparts- og uavhengig sertifisering

Vi ber om at Stortinget presiserer at det bør brukes uavhengige, tredjeparts-sertifiseringer.

Fairtrade at det er helt avgjørende at det stilles krav om uavhengig tredjepart verifiseringssystem og/eller merkeordninger godkjent og etablert av nasjonale myndigheter.

Ved anskaffelser hvor det er risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, bør oppdragsgiver stille krav eller kriterier for å motvirke at slike brudd oppstår.

Ordet «bør» lar Oppdragsgiver gjøre en konkret vurdering for hvilke krav eller kriterier som kan stilles. I dette ligger det et mulighetsrom til å sikre etterlevelse av nettopp grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ved bruk av Tredjeparts- og uavhengig sertifisering.

Det er dessverre stor mangel på kompetansen i det offentlige hva gjelder kjennskap til risiko, utførelse av risikovurderinger i leverandørkjeder og innsikt i ulike produksjonsprosesser. Offentlige Oppdragsgivere vet i svært liten grad hvordan de kan stille krav eller kriterier. Et konkret og effektivt virkemiddel i en slik bestemmelse ville være å åpne for bruk av tredjeparts- og uavhengig sertifisering. Ved bruk av dette, enten det stilles som tildelingskriterier eller minstekrav muliggjør det offentlige Oppdragsgivere i stand til å imøtekomme formålet med bestemmelsen når det gjelder «motvirke brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold».

Endringsforslag:

1. a) Fairtrade Norge foreslår en plikt til å stille krav eller kriterier over eller under EØS terskelverdi, på følgende måte:

• Del I og II skal stå "bør"
• Del III skal stå "skal"

1. b) Kontraktsvilkår skal ha med formulerings om menneskerettigheter: «(1) Oppdragsgiver kan fastsette særlige vilkår for gjennomføring av en kontrakt. Vilkårene skal ha tilknytning til leveransen, jf. § 18‑3 og fremgå av anskaffelsesdokumentene. Vilkårene kan gjelde økonomi, innovasjon, miljø, sysselsetting, menneskerettigheter og sosiale hensyn.»
   
   

Merknadsforslag:

1. Det klargjøres at metoden for aktsomhetsvurderinger skal følges i rutine for ivaretakelse av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
2. Offentlige virksomheter bør innta menneskerettigheter også som tildelingskriterier og / eller kvalifikasjonskrav
3. Det presiseres at det bør brukes anerkjente, uavhengige tredjeparts-sertifiseringer.

Vennlig hilsen

Tone C. Faugli

Daglig leder Fairtrade Norge

Norsk Bonde- og Småbrukarlag takker for muligheten til å gi innspill til Prop. 147 L (2024-2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.).

Offentlige anskaffelser er et viktig virkemiddel for å nå Stortingets landbrukspolitiske mål. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er positive til forslaget som nå legges frem, og vil understreke viktigheten av at anskaffelsesregelverket gir nødvendig handlingsrom slik at det offentlige kan gjennomføre innkjøp som bidrar til beredskap, økt sjølforsyning, bærekraftige produksjonsmetoder og landbruk i hele landet.  

Beredskap som samfunnshensyn

Norsk matproduksjon i primærnæringene spiller en avgjørende rolle i nasjonal beredskap. Å sikre matproduksjon i hele landet, inkludert i de nordligste og mest utsatte områdene, er kritisk for vår matsikkerhet og forsyningsevne i krisetider. Det samme gjelder for det offentliges tilgang til slike ressurser.

• NBS er svært positive til at sikkerhet og beredskap inkluderes som samfunnshensyn i lov om offentlige anskaffelser. Beredskap omfatter også matberedskap, og vi forventer at dette inkluderes i relevante forskrifter og veiledere.

Krav til økologisk andel i offentlige anskaffelser

I april ba Stortinget regjeringen legge til rette for et «produksjonsmål der 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal vere økologisk innan 2032, kombinert med verkemiddel som stimulerer til auka omsetnad av og etterspurnad etter økologisk mat i marknaden.»  I Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025–2032 peker regjeringa blant annet på offentlige innkjøp som virkemiddel for å nå dette målet, hvilket er særlig relevant i denne sammenheng.

NBS er positive til veilednings- og informasjonstiltak som tilrettelegger for anskaffelser av økologiske varer, særlig innenfor rammen for 30 prosent vekting av klima og miljø, men mener slike tiltak i seg selv ikke er nok. Erfaringer fra Danmark og Sverige tilsier at krav om en viss andel økologisk i anskaffelser er avgjørende for å øke volumet, som igjen vil bidra til å nå Stortingets mål om 10 prosent økologisk jordbruksareal.

• NBS mener det må stilles krav om minimum i offentlige anskaffelser, og NBS oppfordrer Stortinget til å be regjeringa om et konkret og tallfestet krav for økologisk i statlige og kommunale innkjøp. NBS mener det må stilles et krav om minimum 15 prosent norskproduserte, økologiske varer i offentlige anskaffelser.

Lokalmat som beredskap

I januar 2024 lanserte regjeringa et nytt mål for omsetning av lokalmat: 25 mrd. kroner innen 2035. Offentlige anskaffelser er et viktig virkemiddel for å nå dette målet, slik også erfaringer fra kommuner flere steder i landet viser.

Landbruk i hele landet er et landbrukspolitisk mål som bygger på viktigheten av spredt matproduksjon av sikkerhetsmessige hensyn ved f.eks. konflikt, forsyningskriser og pandemi. I tillegg er en geografisk spredning av matproduksjon en sentral prioritet for god klimatilpasning. Når det offentlige kjøper lokalproduserte råvarer, skapes det et marked for disse varene. Et slikt marked bidrar igjen til å nå distriktspolitiske målsettinger, det stimulerer til lokalmatproduksjon, til økologisk produksjon, og lar innkjøpere i større grad hensynta produksjonsmetode i matvareinnkjøp.

Lokal matproduksjon, kunnskap om foredling av disse råvarene og infrastruktur for bearbeiding og lagring, er en viktig del av den lokale beredskapen. NBS er derfor svært positive til å tilrettelegge for mindre innkjøp fra lokale produsenter gjennom anskaffelsesregelverket.

• NBS mener en heving av innslagspunktet for når anskaffelsesregelverket skal gjelde, fra 100 000 til 300 000 kroner, er avgjørende for kommunenes mulighet til å kjøpe lokalproduserte råvarer og prioritere matberedskap i sine anskaffelser. Samtidig vil vi understreke at lovendringen følges opp med praktisk gjennomførbare tiltak som gjør det mulig for kommunen å bestille fra lokale aktører.

Offentlige anskaffelser som verktøy for å nå øvrige samfunnsmål

For å nå regjeringas mål om 50 prosent sjølforsyning, må vi øke produksjonen av planter til mennesker og dyr. Et viktig grep for å stimulere til økt produksjon av særlig norsk frukt og grønt, er å sikre et marked hvor produsentene kan få avsetning for disse produktene. I dag kjøper skoler, sykehus, offentlige kantiner og institusjoner 80 prosent av sitt frukt- og grønnsaksbehov fra utlandet[1]. Ifølge NIBIO er norskandelen i frukt og grønt i offentlig sektor halvparten av det vi finner i dagligvare og privat sektor[2]. Å øke norskandelen av frukt og grønt i offentlige anskaffelser er et viktig grep for å styrke matsikkerheten, styrke folkehelsen og tilrettelegge for økt produksjon.

• NBS vil understreke at informasjons- og veiledningstiltak som vil gjennomføres i etterkant av lovbehandlingen, vektlegger hvordan lokale innkjøpere kan prioritere norsk frukt og grønt i sine anskaffelser i tråd med regelverket.

I proposisjonen trekkes kravet om 30 prosent vekting av klima og miljø frem. I tillegg foreslår departementet å inkludere bærekraft i formålsparagrafen. NBS støtter begge forslagene.

• NBS er positiv til at klima og miljø vektlegges i offentlige anskaffelser, men vil understreke at det er helhetlig bærekraft som bør være førende for disse anskaffelsene – miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Det betyr at man ikke kan redusere hensynet til klima og miljø til et måltall på CO2-ekvivalenter. Helhetlig bærekraft bør være en tungtveiende føring i alle offentlige anskaffelser.

[1]https://gartnerhallen.no/nb/aktuelt/bondene-vil-produsere-mer-men-det-offentlige-velger-importvarer/
[2]https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2982944

Norsk Kommunalteknisk Forening – NKF takker for muligheten til å gi innspill til Prop. 147 L. Innspillene bygger på erfaring fra kommunaltekniske tjenester, NKFs tidligere høringssvar til NOU 2023:26 og NOU 2024:9. 

Formål og sektorielt ansvar 
Kommunene er blant de største innkjøperne i offentlig sektor. NKF støtter og er positiv til at det tydeliggjøres at offentlige anskaffelser skal bidra til effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. 

Vi mener det er positivt og riktig at samfunnshensyn skal integreres i kommunenes anskaffelsesstrategier og rutiner. NKF støtter også at kommunene får større handlingsrom til å tilpasse anskaffelser etter lokale behov og samfunnsmål. 

NKF støtter forslaget til formål i lovteksten som vektlegger effektiv og bærekraftig ressursbruk og tillitvekkende opptreden. 

Vi ber Stortinget presisere at ambisjoner for klima, innovasjon og næringsutvikling forankres i sektorlovgivningen, mens anskaffelsesloven operasjonaliserer disse ambisjonene i den konkrete konkurransen. Det gir forholdsmessighet og reduserer kompleksitet for kommunene. 

Innovasjon 
NKF gir ros for at innovasjon løftes tydelig inn i lovforslaget. Lovteksten åpner for bruk av prosedyreformer som forhandling, konkurransepreget dialog og innovasjonspartnerskap, samt krav og kriterier som fremmer innovasjon. Dette gir kommunene nødvendig handlingsrom for å teste, lære og skalere løsninger. NKF etterspør tydelig veiledning om piloter, risikodeling og immaterielle rettigheter i innovative anskaffelser. 

Digitalisering og datadrevet gjennomføring 
Forslaget samler samfunnshensyn i egne bestemmelser og pålegger oppdragsgivere å ha strategi og rutiner som kan gjøres tilgjengelig. Dette gir et naturlig anker for digital, sporbar praksis. NKF ber om nasjonale føringer for datamodeller, åpne grensesnitt og ansvarlig bruk av kunstig intelligens i anskaffelsesprosesser, selv om KI ikke omtales eksplisitt i lovteksten. Dette er viktig i behovsanalyse, konkurransegrunnlag, evaluering og kontraktsoppfølging. 

NKF etterspør veiledning for ansvarlig bruk av kunstig intelligens i anskaffelser, med krav til dokumentasjon, personvern, sikkerhet og etterprøvbarhet. Det trengs datamodeller og minimumskrav til åpne grensesnitt for tilbudsdata og kontraktsdata for å muliggjøre deling og gjenbruk. Kravet til strategi og rutiner må knyttes til forventninger om digital tilgjengelighet og sporbarhet i malverk og veiledning. 

Implementering i kommunene 
Lovendringene berører alle kommuner. NKF har i tidligere høringer understreket at regelverket er krevende, særlig for digitale anskaffelser og innsyn. For å realisere lovens formål må ikrafttredelsen følges av samtidig veiledning, standarder/maler og tilpasset opplæring.  

NKF stiller spørsmål ved om det er lovverket eller kommunene som er “problemet” 
Stadig trår kommuner feil i bruken av anskaffelsesregelverket som medfører uforholdsmessig ressursbruk. Da må vi tillate oss å stille spørsmål ved om det er lovverket eller kommunene som er “problemet”. 

NKF har pekt på at dagens regler er kompliserte. Vi ser det samme også i andre sektorregelverk, der summen av gode intensjoner gjør regelverket komplisert og at gjør etterlevelse vanskelig, spesielt for små og mellomstore kommuner. 

Om NKF 
Norsk Kommunalteknisk Forening – NKF er en ideell organisasjon av, og for, norske kommunalteknikere. Foreningen har fagfora for plan og byggesak, bygg og eiendom, digitalisering, samt vei og park. NKF har over 400 virksomhetsmedlemmer, og medlemskommunene dekker 99,5 prosent av Norges befolkning. 

Oslo, 4. november 2025 

Norsk Kommunalteknisk Forening 
Kirsti Kierulf 
Administrerende direktør 

• Reglene om samfunnsansvar

Lovproposisjonens bestemmelser om ivaretakelse av samfunnsansvar §§ 5e, 5f, 5g, 5h og 5m innebærer i hovedsak en videreføring av dagens bestemmelser om samfunnshensyn som er innført de senere år, jf. Norgesmodellen. Innholdet i disse bestemmelsene var ikke del av Anskaffelsesutvalgets behandling.

KS har gitt innspill til reglenes materielle innhold i høringsuttalelser til forskriftsbestemmelsene som implementerer tiltak forankret i Norgesmodellen.

Det er et riktig grep å samle bestemmelsene om samfunnsansvar i loven. Reglene har vært fragmentert, noe som gjør det unødvendig krevende. Likeledes medfører det forenkling å innføre et felles innslagspunkt for anvendelsen av de ulike pliktene.

KS ser klart viktigheten av tiltak for å bekjempe arbeidskriminalitet. Samtidig er vi bekymret for omfanget av pliktene som pålegges kommunene i de konkrete anskaffelsene, fordi det er krevende å følge opp at kontraktskravene etterleves.  Det bør derfor vises varsomhet mht. å etablere hjemler for å innta flere bestemmelser om samfunnshensyn uten at disse er gjenstand for ordinær lovbehandling, med dertil hørende konsekvensutredning.

Det er svært viktig for bekjempelsen av arbeidskriminalitet at det arbeides tverrfaglig og at det etableres gode verktøy for kontroll og nødvendig informasjonsflyt mellom de ulike pliktsubjektene og kontrollinstansene. Det vises til regjeringens nylige fremlagte handlingsplan mot sosial dumping og arbeidskriminalitet[1].

Kampen mot arbeidskriminalitet løses ikke gjennom anskaffelsesregelverket alene.

• Klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser

KS ser klart nødvendigheten i at det stilles krav til at klima og miljø skal ivaretas i offentlige anskaffelser for at Norge skal nå sine internasjonale forpliktelser.

KS mener imidlertid at forslaget til ny § 5 b om klima og miljøhensyn ikke bør innføres slik det er fremmet.

Forslaget viderefører i all hovedsak gjeldende § 7-9 som fastsetter plikt til å vekte tildelingskriteriene med minimum 30 % for alle kunngjøringspliktige anskaffelser.

En absolutt plikt til å stille miljøkrav som tildelingskriterium med minimum 30 % vekt, innebærer en klar begrensning på oppdragsgivers valg av fremgangsmåte for å ta miljøhensyn i sine anskaffelser. Dette er etter KS’ syn et lite treffsikkert virkemiddel.

Det er mange av våre medlemmer som er opptatt av miljø og som stiller miljøkrav i sine anskaffelser. Miljøkrav kan stilles som kvalifikasjonskrav, minstekrav i kravspesifikasjonen, kontraktskrav eller tildelingskriterium. Hvor i prosessen miljøkrav bør stilles, vil blant annet avhenge av hvilket behov som skal dekkes, hva som utgjør miljøbelastningen, modenheten i markedet, samt viktigheten av å nå miljøambisjonen.

Offentlige anskaffelser inneholder kontrakter av svært ulik karakter, og med ulik grad og type av klima- og miljøbelastning. Bruk av tildelingskriterier som hovedregel, er ikke et egnet virkemiddel for å ivareta klima- og miljøhensyn.

I mange tilfeller vil strenge minstekrav til miljø og 100 prosent pris- eller kostnadskonkurranse gi den mest effektive anskaffelsen som likevel ivaretar klima- og miljø på en hensiktsmessig måte, samtidig som kostnadsbesparelsen gir det offentlige handlingsrom for å prioritere klima og miljø på andre områder.

Det er viktig at oppdragsgiveren gis en fleksibilitet til å stille de miljøkravene og kriteriene oppdragsgiveren selv vurderer som best egnet i de konkrete anskaffelsene, for å nå målet om mer miljøvennlige anskaffelser, jfr. KS’ høringssvar til ny § 7-9 i anskaffelsesforskriften[2].

Et samlet Anskaffelsesutvalg uttalte i NOU 2023:26 punkt 14.2.4.3, at miljø- og klimahensyn best ivaretas ved å stille krav til ytelsen. Dette er helt i overenstemmelse med KS’ standpunkt slik vi – og mange andre – gav klart utrykk for i høringen til regjeringens forslag til revisjon av § 7-9 i forskrift om offentlige anskaffelser (FOA). I KS’ høringssvar punkt 3.5[3] til NOU 2023:26, støttet KS følgelig Anskaffelsesutvalgets forslag fremmet i § 2-2 «Grønn omstilling».

Vårt inntrykk er at bruken av miljøkrav som minstekrav til ytelsen, i stor grad ble benyttet av våre medlemmer frem til den nye forskriftsbestemmelsen tråde i kraft 1. januar 2024. Bruken av miljøkrav som tildelingskriterium etter dette, må derfor tilskrives plikten til å utforme det som tildelingskriterium, og ikke det at oppdragsgivere mener at dette gir en bedre miljøgevinst.

Lovforslaget åpner for at oppdragsgivere kan stille miljøkrav som minstekrav til ytelsen i kravspesifikasjon dersom det gir en bedre klima- og miljøgevinst. Begrunnelsesplikten for bruk av unntaket videreføres, noe som skaper merarbeid for oppdragsgivere. I tillegg ser vi at antall klager vedrørende miljøkrav har steget mye, noe som også er ressurskrevende for oppdragsgivere og påfører både leverandører og oppdragsgivere økte administrative og økonomiske byrder.

KS mener i likhet med et samlet Anskaffelsesutvalg, at oppdragsgiver må gis handlingsrom til å velge de tiltakene som er best egnet i den konkrete anskaffelsen. Det må være opp til den enkelte oppdragsgiver hvordan dette operasjonaliseres i konkrete anskaffelser.

Uten en fleksibilitet til å tilpasse hvordan klima- og miljøhensyn gjennomføres i den enkelte anskaffelse, vil en vektingsregel kunne komme i konflikt med lovens utgangspunkt om å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Gjeldende § 7-9 i anskaffelsesforskriften har vært virksom i snart to år.  Det er fortsatt ikke iverksatt samfunnsøkonomisk og miljømessige vurderinger som viser at miljø som tildelingskriterium gir bedre resultater enn miljøkrav stilt på andre måter.

• Tilretteleggelse for enklere nasjonale regler

KS tiltrer lovforslagets § 2, om å heve innslagspunktet fra kr 100.000 til 300.000. Dette er et viktig forenklingsgrep.

KS mener det må innføres hjemmelsgrunnlag for justering av innslagspunktet slik at beløpsgrensen ikke uthules av samfunnsutviklingen.

KS er også positive til forslaget om å oppheve anskaffelseslovens § 4, slik at de grunnleggende EU-rettslige prinsippene ikke lenger gjelder for anskaffelser under EØS-terskelverdien. Et tydelig skille mellom EØS-regulerte og nasjonale anskaffelser er både hensiktsmessig og nødvendig.

Det fremgår imidlertid ikke av Prop. 147 L hva som skal erstatte § 4 for anskaffelser under terskelverdien. KS understreker at eventuelle nye prinsipper må bidra til reell forenkling, ikke skape nye rettslige uklarheter.

Det nasjonale handlingsrommet for anskaffelser som ikke omfattes av direktivets virkeområde, må ivaretas ved at det vedtas enklere nasjonale regler som tydeliggjør forskjellen mellom den EØS-baserte delen av regelverket og de nasjonale reglene.

Regjeringen har i Prop.147 L varslet at nye nasjonale regler vil bli gitt i forskrifts form og KS understreker viktigheten av at dette arbeidet prioriteres – uavhengig av EU-kommisjonens revisjon av anskaffelsesdirektivene.

[1] handlingsplan-mot-sosial-dumping-og-arbeidslivskri.pdf

[2] Høringssvar - forslag til skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser

[3] Høringsuttalelse – NOU 2023: 26

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp viser til Prop. 147L (2024-2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) og takker for muligheten til å bidra med et skriftlig innspill.

Det er positivt at Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) foreslår å videreføre dagens regulering av menneskerettigheter i offentlige anskaffelser, og foreslår at reguleringen av menneskerettigheter bør få en mer operativ utforming i en egen bestemmelse (§ 5m), med plikten til å ha anskaffelsesstrategi og egnede rutiner (§ 5a).

Som vi har påpekt ved flere anledninger, mener vi imidlertid at hensyn til internasjonal humanitærrett tidligere ikke har blitt gjort eksplisitt i regelverket, noe som har ført til at handlingsrommet for å avvise leverandører som medvirker til brudd på folkeretten fra anbudsprosesser har sjeldent blitt brukt. Det er en fare for at dette skjer igjen.

FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) som forarbeidene til dagens lov om offentlige anskaffelser henviser til har en klar anmodning om respekt for internasjonal humanitær rett.[1] Dette gjentas i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper som Åpenhetsloven baserer plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger på (§ 4). Retningslinjene har en presisering om en forhøyet grad av aktsomhet i konfliktområder i forhold til negative konsekvenser, inkludert brudd på internasjonal humanitærrett.[2]

I praksis har anmodningen om respekt for humanitærretten i liten grad blitt tatt til følge av offentlige innkjøpere. Det har vært flere eksempler i nyere tid hvor selskaper med statlig eierandel og statlige institusjoner har inngått kontrakter med leverandører som har koblinger til brudd på internasjonal humanitærrett.

Dette skjer i en tid hvor det har vært en betydelig rettsutvikling innen staters forpliktelser når det gjelder respekt for folkeretten i konfliktområder, inkl. flere rådgivende uttalelser fra Den internasjonale domstolen (ICJ). Domstolens uttalelse fra juli 2024 understreker at tredjestater har betydelige forpliktelser til ikke yte hjelp til å opprettholde ulovlige situasjoner, bl.a. ved å forhindre handelsforbindelser som bidrar til dette.[3]

Når NFD understreker at internasjonal humanitærrett er et separat regelsett fra internasjonale menneskerettigheter og at menneskerettighetsbegrepet «omfatter derfor ikke uten videre regler innen internasjonale humanitærrett» (punkt 10.4.2, s. 74) etterlater det et inntrykk av at respekt for humanitærretten ikke skal forstås som inkludert i samfunnshensynene i lovforslaget. Departementets forklaringer er i seg selv et bevis på behovet for en tydeliggjøring av forholdet til internasjonal humanitærrett i lovforslaget. 

Forholdet til internasjonal humanitærrett bør også tas med i utredningen av om det bør innføres obligatoriske krav og kriterier for å motvirke at det oppstår brudd på grunnleggende menneskerettigheter (punkt 10.4.1). Vi mener for øvrig at krav eller kriterier skal stilles når det er høy risiko for medvirkning til brudd på menneskerettigheter og folkeretten, f.eks. i konfliktområder.

Forslag til merknad: Komiteen ber Regjeringen inkluderer risiko for brudd på humanitærretten i lovteksten i tråd med rettsutviklingen internasjonalt og de internasjonale retningslinjene for ansvarlig næringsliv (UNGP, OECD).

[1] UN Guiding Principles on Business and Human Rights, prinsipp 12

[2] OECD (2023), OECD Guidelines for Multinational Enterprises on Responsible Business Conduct, OECD Publishing, Paris, https://doi.org/10.1787/81f92357-en.

[3] International Court of Justice, Legal Consequences Arising from the Policies and Practices of Israel in the Occupied Palestinian Territory, Including East Jerusalem (Advisory Opinion) 2024

https://www.icj-cij.org/sites/default/files/case-related/186/186-20240719-adv-01-00-en.pdf

Høringsinnspill til Næringskomiteen – Endringer i Lov om offentlige anskaffelser (LOA)

Etisk handel Norge og medavsenderne takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til behandlingen av endringer i Lov om offentlige anskaffelser. Offentlige anskaffelser utgjør over 780 milliarder kroner årlig og har stor påvirkning på klima, miljø, menneskerettigheter og arbeidsforhold. Den foreslåtte lovendringen er et viktig skritt til mer bærekraftige innkjøp, men inneholder vesentlige svakheter når det gjelder menneskerettigheter og anstendig arbeid.

Vi er positive til at lovforslaget har inntatt menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i samfunnshensyn. Det er også positivt at det gjøres obligatorisk å ha anskaffelsesstrategi og rutiner som ivaretar samfunnshensyn.

Gjøre krav og kriterier for ivaretakelse av menneskerettigheter obligatorisk

Slik loven er skrevet, gis det imidlertid for stort skjønnsrom til offentlige oppdragsgivere å selv vurdere om hensynet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold er relevant. I nåværende lovtekst §5 er kravet at oppdragsgiverne skal «ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter». Vi mener videre at bruken av krav og kriterier for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter er godt utprøvd og kan gjøres obligatorisk i anskaffelser med høy risiko slik lovutvalget har foreslått.

• Terskelen for hvor menneskerettigheter og arbeidstakers rettigheter er relevant må tydeliggjøres for offentlige oppdragsgivere.
• Formuleringen i §5m om Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold endres fra bør til skal.

Rutiner betyr OECDs aktsomhetsvurderingsmetode

Vi mener at loven bør pålegge offentlige oppdragsgivere å gjøre aktsomhetsvurderinger.

I dag er kravene til ansvarlig forretningsførsel høyere for virksomheter omfattet av åpenhetsloven enn til oppdragsgivere i offentlig sektor. Alle virksomheter omfattet av åpenhetsloven er forventet å følge OECDs retningslinjer for aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderinger bør også gjennomføres av det offentlige for markedsmessige transaksjoner.

• Med rutine for ivaretakelse av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold menes OECDs aktsomhetsvurderingsmetode.

Dagens lov om offentlige anskaffelser gjør det obligatorisk å ha rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter i offentlige anskaffelser der det er høy risiko for brudd. Allikevel viser DFØs anskaffelsesundersøkelse fra 2024 at mer enn halvparten av oppdragsgivere ikke har slike rutiner og dermed bryter lovens.

Tilsynsorgan, veiledning og håndheving

Under en tredel av kommunene rapporterer at de har tilstrekkelig kompetanse på menneskerettigheter og øvrig samfunnsansvar. (DFØ anskaffelsesundersøkelse) Dette understreker behovet for økt kompetanse og lovutvalgets forslag om et styrket håndhevingssystem.

• KOFA eller annen relevant instans gis tilsynsfunksjon på linje med Forbrukertilsynets rolle for veiledning og sanksjonering i Åpenhetsloven slik at manglende etterlevelse av LOA vil følges opp.
• DFØ og Etisk handel Norge og andre relevante aktører får økte ressurser til veiledning og utvikling av felles krav og kriterier som kan anvendes av kommuner og andre offentlige oppdragsgivere. DFØ og Etisk handel Norge har sammen utviklet fells kontraktsvilkår for grunnleggende menneskerettigheter i anskaffelsene

Endringsforslag:

Formuleringen i §5m om Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold endres til

Ved anskaffelser hvor det er risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, skal oppdragsgiver stille krav eller kriterier for å motvirke at slike brudd oppstår.

Merknadsforslag:

1. Plikten til å vurdere risiko er svekket:
   Terskelen for hvor menneskerettigheter og arbeidstakers rettigheter er relevant må tydeliggjøres for offentlige oppdragsgivere.
2. Styrk aktsomhetsvurderinger:
   Det klargjøres at metoden for aktsomhetsvurderinger skal følges i rutine for ivaretakelse av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
3. Styrk håndhevingssystemet og DFØs veiledning

• KOFA gis tilsynsfunksjon på linje med Forbrukertilsynets rolle for Åpenhetsloven slik at manglende etterlevelse vil følges opp.
• DFØ og Etisk handel og andre relevante aktører får økte ressurser til veiledning og utvikling av felles krav og kriterier som kan anvendes av kommuner og andre offentlige oppdragsgivere.

Heidi Furustøl

Daglig leder
Etisk handel Norge

Jostein Kobbeltveit

Daglig leder Raftostiftelsen for menneskerettigheter

John Peder Egenæs

Generalsekretær
Amnesty interntional Norge

Vi takker for anledningen til å delta med høringsinnspill til Forslag til lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.). Norges Bondelag mener det er viktig at offentlige innkjøp brukes strategisk for å styrke norsk matproduksjon. For å nå målet om økt sjølforsyning (Stortingsmelding 11 (2023–2024)), økt omsetning av lokalmat til 25 mrd. kroner innen 2035 og å sikre et marked for å nå målet om 10 % økologisk areal må også offentlige innkjøp brukes som et verktøy.

I lovens formål - § 1- er det presisert at den skal fremme en bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. Det inkluderer alle elementene i bærekraft, både sosialt, økonomisk og miljømessig. Det må også innebære at man ikke kan se bort fra de positive effektene på disse bærekraftsdimensjonene, for eksempel hvordan beitebruk bidrar til økologisk bærekraft gjennom biologisk mangfold og et levende kulturlandskap, og hvordan lokal matproduksjon styrker den økonomiske bærekraften i lokalsamfunn både gjennom primærlandbruket og gjennom næringsmiddelindustri og kjøp av produkter og tjenester i lokalsamfunnet. Vektingen bør brukes i sammenligningen mellom ulike tilbud på samme leveranse, produkt for produkt i valg mellom ulike varianter av samme vare. I et bærekraftsperspektiv kan det heller ikke sees bort fra sentrale verdier selv om de ikke kan kvantifiseres. Dette må tas hensyn til også i praktiseringen av § 5 b, om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Norges Bondelag ber næringskomiteen legge vekt på at når bærekraft skal tas hensyn til, så kan ikke ett hensyn sette til side de andre dimensjonene i bærekraftsbegrepet slik det er definert i FNs bærekraftsmål.

Innslagspunktet for når regelverket kommer til anvendelse, heves jf § 2fra 100.000 kroner (eksklusive merverdiavgift) til 300.000 kroner (eksklusive merverdiavgift), og det legges dermed bedre til rette for mindre kontrakter. Kontraktstørrelser skal tilpasses slik at norske bedrifter kan delta, og det gir handlingsrom for å tilrettelegge for lokale ringvirkninger og verdiskaping. Dette er viktig fordi det gir flere bønder og lokalmatprodusenter muligheter til å selge varer til nærmeste barnehage, skole, kommunens møtesenter etc. På den måten kan både kjøpere og selgere få mulighet til å bli kjent og lære mer om tilbud og etterspørsel, og gi rom for flere fungerende korte verdikjeder. Norges Bondelag ber næringskomiteen legge vekt på at det i kommuner og hos andre innkjøpere sikres veiledning, slik at disse mulighetene blir brukt.

Gjennom § 5d innføres det en ny bestemmelse om sikkerhet og beredskap som gir offentlige oppdragsgivere (som kommuner og fylkeskommuner) en anledning til å stille krav eller kriterier for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn i offentlige anskaffelser.  Denne bestemmelsen gjelder for alle typer anskaffelser, inkludert forsynings- og konsesjonskontrakter, og åpner for at lokal matproduksjon kan inngå som et beredskapshensyn – for eksempel ved å stille krav om lokal tilstedeværelse eller kortreist mat, så lenge det er relevant og forholdsmessig. Norges Bondelag er enig med regjeringen som definerer norsk lokal matproduksjon som del av landets totale beredskap, og ber Stortingets næringskomité understreke dette. Vi ber næringskomiteen presisere at dette må følges opp i det etterfølgende forskrifts- og veiledningsarbeidet, slik at offentlige innkjøp blir et verktøy for å styrke norsk matberedskap gjennom lokale kontrakter.

Norges Bondelag er tilfreds med at regjeringen understreker at offentlige anskaffelser kan være et viktig virkemiddel for å sikre og øke etterspørsel etter lokalproduserte jordbruksvarer, og at lokal matproduksjon kan være viktig for beredskapen.  Endringene som er foreslått er nyttige, men for å kunne bruke offentlige innkjøp som et verktøy for økt sjølforsyningsgrad, økt norsk økologisk areal og ambisjonen om verdiskaping i lokalmat, bør det også vedtas politiske målsettinger for offentlige innkjøp. Dette må følges av forbedrede merkeordninger, slik at det blir enklere også for forbrukerne å velge norsk. Norges Bondelag ber næringskomiteen sikre at lovendringene gir bedre tilrettelegging for norske og lokale leverandører, for økt matsikkerhet og beredskap gjennom offentlige innkjøp.

Oppsummering

Regjeringen har gitt Miljømerking Norge, som forvalter de offisielle miljømerkene Svanemerket og EU Ecolabel, ansvar for å utarbeide strenge kriterier for hva som er de mest miljøvennlige produktene i ulike vare- og tjenestekategorier. Regjeringen har også ambisjoner om at det offentlige gjennom sine innkjøp skal bidra til å fremme miljøvennlig omstilling av norsk næringsliv. Det offentlige anskaffet varer og tjenester for 835 milliarder kroner i 2024.

Utvalget som har utarbeidet forslag til ny lov om offentlige anskaffelser har foreslått å bruke minimumskrav for miljøkvaliteter ved anskaffelsen. Dette er støttet av regjeringen og fremmet i lovforslaget som er til behandling i Stortinget. Miljømerking Norge ber om at Stortinget stadfester følgende som en føring for arbeidet med å utvikle minimumskrav etter foreslått ny § 5c:

«Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med forskrift om minimumskrav etter anskaffelsesloven § 5c etablere at alle offentlige anskaffelser skal ha som minimumskrav at varen eller tjenesten skal være sertifisert med et miljømerke type 1, som Svanemerket og EU Ecolabel, når det er tilstrekkelig utvalg i markedet.”

Bakgrunn

Lovutvalget legger til grunn at offentlige anskaffelser skal brukes for å fremme mer miljøvennlige produkter og tjenester. Utvalget foreslår å innføre en plikt til å stille klima- og miljøkrav til ytelsen, og at kravene må gi reell klima- og miljøgevinst. På prioriterte områder bør det anvendes standardiserte minimumskrav.

Dette er fornuftig. Minimumskrav sikrer at det som anskaffes har redusert miljøbelastning, og gir forutsigbarhet for næringslivet om hvor nivået ligger. I tillegg blir anskaffelsesprosessen og avtaleoppfølging enklere og mer effektiv. Dette vil være til stor hjelp for alle oppdragsgivere, også for små kommuner og virksomheter som har begrensede ressurser.

Miljømerking er svært positiv til Regjeringens forslag om å innføre plikt til å stille klima- og miljøkrav til ytelsen. Spørsmålet blir da hvilke krav som skal utarbeides. 

Miljømerker type 1, som Svanemerket og EU Ecolabel, som minimumskrav i offentlige anskaffelser

Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norden, og EU Ecolabel er det samme i Europa. Nordisk Ministerråd initierte Svanemerket i 1989 for å gi forbrukere og innkjøpere troverdig miljøinformasjon om produkter. Miljømerking Norge forvalter de offisielle miljømerkene. Barne- og familiedepartementet oppnevner Miljømerking Norges styreleder.

I formålsparagrafen til Miljømerking Norge står det at «Miljømerking har som formål å stimulere til en mer miljøtilpasset produktutvikling og et mindre miljøbelastende forbruk. Dette skal oppnås gjennom å utvikle kriterier for miljømerking av varer og tjenester, godkjenne produkter og veilede forbrukere og innkjøpere.»

Hvorfor bør miljømerker type 1 være minimumskrav?

Forenkler anskaffelsesarbeidet

Ved å stille gode miljøkrav til anskaffelser kan offentlig sektor bidra til grønn omstilling i stor grad. Vi vet, ut fra egne erfaringer og Riksrevisjonens rapport Grønne offentlige anskaffelser (2022), at mange synes det er vanskelig å stille miljøkrav. For å utløse endringspotensialet som ligger i offentlige anskaffelser, må det bli enklere.  

Miljømerking Norge har utstrakt kontakt med innkjøpere over hele landet gjennom vårt kompetansenettverk for innkjøpere. Vi gjennomfører jevnlige undersøkelser blant innkjøpere. Årets tall[2] viser at:

• 56 % av de spurte sier det er ganske eller svært utfordrende å stille miljø- og klimakrav
• 47 % mener dette skyldes manglende kompetanse på klima og miljø
• 24 % peker på manglende oversikt over hva markedet kan levere
• 17 % sier at de mangler effektive hjelpemidler eller verktøy
• 87 % av innkjøpere som har benyttet ferdig formulerte forslag til miljøkrav på svanemerket.no, sier at det gjør jobben enklere og at de kan spare tid på å bruke verktøyet

Bidrar til markedsutvikling

Miljømerker type 1 balanserer ambisiøse miljøkrav med hva markedet kan levere. Kravene revideres jevnlig som følge av ny kunnskap eller nye markedsforhold. Ved hver revisjon må alle produsenter som vil beholde merket søke på nytt og vise at de oppfyller de nye kravene. Dette bidrar til grønn omstilling i næringslivet.

Gir næringslivet økt forutsigbarhet

Når mange innkjøpere stiller standardiserte krav, blir det tydeligere for leverandørene hva som skal til for å vinne anbud fremover. Dette er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter, som trenger trygghet for at det vil lønne seg å omstille produksjonen.

Effektiviserer prosessen

Ved å stille krav om bruk av miljømerker type 1 blir det enklere å følge opp miljøkravene ved anskaffelsen. Dette frigjør kapasitet som kan brukes til å utvikle krav på andre områder. Å stille krav om bruk av miljømerker type 1 gjør det enkelt å stille tydelige krav med reell klima- og miljøgevinst, uten risiko for å bli klaget inn til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

Eksisterende verktøy som har effekt

Det finnes mange miljømerker. Gjennom å stille krav om miljømerker type 1, som Svanemerket eller tilsvarende[3], vil det offentlige forsterke verdien av å ha utviklet sitt eget merke, som 97 % av Norges befolkning kjenner til,[4] eller tilsvarende merker, som også skal anerkjennes. Et annet viktig aspekt er at bruk av anerkjente merker reduserer grønnvasking.

Svært gode erfaringer

Offentlige aktører som Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell, Sykehusinnkjøp og kommuner som Bergen, Bærum, og Harstad, stiller krav om Svanemerket (og tilsvarende) i anskaffelser, for eksempel av bygg, arbeidsklær, medisinsk forbruksutstyr og renholdstjenester. Erfaringene er gode. Dette er et verktøy som fungerer i praksis.  

Enkelt å innføre

Å innføre bruk av miljømerker type 1 som minimumskrav kan gjennomføres umiddelbart, uten videre utredning. Merkeordningene eksisterer og fungerer allerede.

Spørsmål og svar

Er det ikke bra nok med 30 % vekting av miljø?

Mange innkjøpere bruker mye tid på å formulere krav og evaluere tilbud. Miljømerker som minimumskrav er enkelt å formulere og sikrer høy miljøprestasjon på det som leveres. Vekting av miljø gjør det ikke enklere å stille gode miljøkrav, og vekting på 30 % gir rom for å vekte noe annet med 70 % – ofte pris. Oppdragsgiver bør også ha fleksibilitet til å innrette anskaffelsen etter hva som skal anskaffes.

Er det fordyrende å stille krav om miljømerker type 1?

Miljømerkede produkter er som regel ikke dyrere enn de var før de ble sertifisert. Oppdragsgivere innen avanserte anskaffelser som bygg, rapporterer at krav om miljømerking gir lavere kostnader enn ved å utvikle egne krav og gjennomføre evaluering selv. Prisundersøkelser Miljømerking har gjort på møbler, byggevarer, renholdsprodukter, leker og hygieneartikler de siste syv årene, viser at svanemerkede produkter jevnt over ikke er dyrere.

Er det tillatt å stille krav om at et produkt skal være merket med miljømerker type 1?

Ja, forskrift om offentlige anskaffelser beskriver at miljømerker kan benyttes i ulike faser i innkjøpsprosessen på en mer offensiv måte enn tidligere.[5] Når Direktoratet for forvaltning og økonomistyring skal vise hvordan miljøkrav ved anskaffelser av møbler skal stilles, bruker de krav om Svanemerket som eksempel.[6]

Hvorfor skal vi endre regelverket hvis det allerede i dag åpner for bruk av miljømerker type 1?

Fordi en tydelig formulering, som den vi foreslår, gir et klart styringssignal om at offentlige anskaffelser skal ta helhetlige miljøhensyn. En formulering om miljømerker type 1 fjerner også mye usikkerhet om hvorvidt miljømerker kan benyttes, og hvordan miljøkravene i praksis skal stilles.

[1] Høring NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser

[2] Miljømerking Norge – Innkjøp i offentlig sektor 2025, Respons analyse

[3] Innkjøpere plikter å godta tilsvarende merkeordninger for å forhindre unødige konkurransebegrensninger.

[4] Norges best kjente merkevare?, svanemerket.no

[5] § 15-3.

[6] Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser - 6. Klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen

Sirk Norge er Norges største fellesskap for aktører innen avfall, gjenvinning og sirkulærøkonomi. Våre ca 200 medlemmer kommer fra hele landet, og representerer både offentlig og privat sektor: IKS'er/kommuner, private gjenvinningsselskaper, returselskaper, tech-selskaper, utstyrsleverandører og rådgivere.

§1 Formål

Sirk Norge støtter første setning om at loven skal fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. 

Sirk Norge mener imidlertid tredje setning bør justeres, slik:

“Loven skal også bidra til oppnåelse av nasjonale mål og forpliktelser, samt at det offentlige opptrer på en tillitvekkende måte.”

Med nasjonale mål og forpliktelser menes eksempelvis nasjonale miljømål gjengitt på miljøstatus.no, FNs bærekraftsmål, forpliktende nasjonale utsorterings- / innsamlings- / materialgjenvinningsmål forankret i avfallsforskriften m.fl., og Norges nasjonale klimamål.

§ 5a Plikt til å ha anskaffelsesstrategi og -rutiner

Sirk Norge forstår myndighetenes ønske om å øke andelen virksomheter som har en anskaffelsesstrategi, i lys av DFØs anskaffelsesundersøkelse fra 2024 som tallfester dette til bare 62 %. 

Sirk Norge støtter derfor intensjonen om å etablere en plikt til dette gjennom § 5a. Imidlertid er det ingen sanksjonsmekanismer knyttet til bestemmelsen, eller andre insentiver til å sikre styringsdokumenter av tilstrekkelig* kvalitet (* jfr vårt forslag om utvidet formålsparagraf).

Risikoen for at virksomheter “sluntrer unna” eller oppnår samsvar gjennom dokumenter med lav kvalitet oppfattes derfor for stor. 

Skal bestemmelsen ha effekt og kunne akselerere omstillingen mot et sirkulært lavutslippssamfunn, bør den derfor understøttes gjennom krav til årlig identifisering av forbedringer gjennom regnskapsloven og revisorloven.

Sirk Norge anbefaler at forslaget om en obligatorisk anskaffelsesstrategi i anskaffelseslovens § 5a styrkes ved at

• Regnskapslovens § 2-4 punkt (2), underpunkt 1 bokstav e utvides:
  https://lovdata.no/lov/1998-07-17-56/§2-4 
  
  § 2-4 Bærekraftsrapportering
  (2) Bærekraftsrapporteringen skal inneholde:
  1. en kort beskrivelse av foretakets forretningsmodell og strategi, inkludert:
  e. hvordan strategien har blitt gjennomført når det gjelder bærekraftsforhold, herunder hvorvidt virksomhetens anskaffelsesstrategi og rutiner er egnet til å oppfylle anskaffelseslovens § 5a
  
  
• Revisorlovens § 9-7 a, punkt (3), bokstav c utvides med et nytt punkt iv:
  https://lovdata.no/lov/2020-11-20-128/§9-7a
  
  §9-7 a Attestasjonsuttalelse om bærekraftsrapportering
  (3) I attestasjonsuttalelsen skal revisor
  c. gi uttrykk for en mening på grunnlag av et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat eller betryggende sikkerhet, om
  iv. overholdelsen av kravet om å ha en anskaffelsesstrategi og egnede rutiner i anskaffelseslovens § 5a
  

§ 5b Klima- og miljøhensyn, og
§ 5c Standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø

Aktører i avfalls- og gjenvinningsbransjen opplever i stor grad at anskaffelsesregelverkets bestemmelser om tretti prosent vekting av klima- og miljøhensyn praktiseres som et “tak”, ikke som et “gulv”. 

Det er dermed en selvforsterkende strukturell barriere at det ikke lønner seg å utvikle høyverdige sirkulære lavutslippsløsninger fordi lavere pris på lavverdige løsninger samlet sett gir en mer fordelaktig uttelling. Samtidig har for få virksomheter ressurser og kompetanse til å utvikle og oppskalere høyverdige løsninger gjennom innovative anskaffelser.

Sirk Norge anbefaler derfor at NFD med hjemmel i § 5c etablerer et organ som får i oppdrag å etablere et register som systematiserer og standardiserer kategorisering av løsninger i markedet basert på klima- og miljøparametere. Organet kan etableres etter modell fra EU-BRITE, EU-kommisjonens komité for det uavhengig vedlikeholdte BAT / BREF-registeret (https://bureau-industrial-transformation.jrc.ec.europa.eu/about):

• Organet gis mandat iht anskaffelseslovens §5c til å utvikle og godkjenne systematisk kategorisering av produkter og tjenester på en slik måte at det kan stilles standardiserte minimumskrav eller -kriterier i anskaffelser.
  
  
• Organets medlemmer må være faglig kvalifiserte, og kan potensielt forbeholdes representanter fra godkjente forskningsorganisasjoner.
  
  
• Det statlige virkemiddelapparatet gis midler og oppdrag om å utlyse og tildele midler til utvikling av relevant kategorisering og tilhørende standardiserte krav og kriterier.
  
  Kategoriseringen bør baseres på anerkjente metoder. For sirkulære varer og tjenester nevnes ISO 59000-serien, R-rammeverket, klassifisering i regulering á la D- og R-kodene for avfallsbehandling definert i rammedirektivet for avfall (vedlegg I og II), og notifiserte standarder for resirkulering iht opphørskrifteriene for avfall.
  
  https://standard.no/fagomrader/sirkularokonomi/sirkular-okonomi-iso-59000-serien/ 
  https://lovdata.no/static/NLX3/32008l0098.pdf 
  https://environment.ec.europa.eu/topics/waste-and-recycling/waste-framework-directive_en 
  
  
• Godkjente standardiserte krav og kriterier i det uavhengig vedlikeholdte registeret gjøres rettsgyldig på lik linje med forskrifter (eventuelt med hjemmel fra en egen forskrift). Slik blir registeret en forlengelse av anskaffelseslovens § 5c på samme måte som forurensningsloven og avfallsforskriften via industriutslippsdirektivet peker på EUs BAT/BREF-register i tillatelser til forurensende virksomhet (eksempel:utslippsgrenser for BAT-anlegg, https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/forurensning/industri/for-naringsliv/forbrenning-av-avfall/utslipp-til-luft/utslippsgrenser-for-bat-anlegg/).

Ordningen vil harmonisere og effektivisere arbeidet innkjøpere gjør for å opparbeide seg kompetanse og forståelse for markedet de skal anskaffe fra. Et register vil samtidig effektivisere myndighetenes arbeid med å identifisere minimumskrav og -kriterier som er modne nok og egnet til å forskriftsfestes på andre måter.

Etablering av det foreslåtte organet kan gjerne gjøres i tidlig fase av det sirkulære samfunnsoppdraget, og starte med å prioritere verdikjeder og løsninger som er relevant for delmålene i samfunnsoppdraget.

§ 5o Innovasjon

Norge har, i likhet med EU, et mål om å bruke 3 % av BNP på FoU-aktivitet. Siste måling viser en BNP-andel på 1,84 % - dvs at nivået må heves fra 95 milliarder til ca 155 milliarder kroner per år for å nå målet.

https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/forskning-og-innovasjon-i-naeringslivet/statistikk/forskning-og-utvikling-i-universitets-og-hogskolesektoren/artikler/nullvekst-i-norsk-fou-i-2023 

Sirk Norge er bekymret for at manglende virkemiddelbruk i Norge reduserer konkurransekraften til norsk næringsliv ved at relevant FoUI og verdiskaping stimuleres i større grad i andre land. 

Næringslivets evne til gjennomføring av FoUI-arbeid er skjør - man trenger tilstrekkelige årsverk og kompetanse til å både administrere og levere egeninnsats. For små og mellomstore virksomheter er dette særlig krevende. Tilskuddsordninger for FoU er derfor utløsende for avfalls- og gjenvinningsbransjen.

Det gjøres ikke i dag systematisk innhenting av informasjon for evaluering på nasjonalt nivå av hvor høyverdige løsninger som anskaffes, med unntak av spredte studier av innovative anskaffelser.

Sirk Norge anbefaler derfor at det etableres en hjemmel i anskaffelseslovens § 5o om å etablere et nasjonalt register for obligatorisk innsendelse av relevant informasjon for slik evaluering, for anskaffelser nevnt i §2.

DFØ bør gis i oppdrag å etablere registeret og utføre evalueringer, for å gi regjeringen årlig databasert innsikt om behovet for justering av virkemiddelapparat og virkemiddelbruk. 

Et nasjonalt evalueringssystem for anskaffelser kan tenkelig i fremtiden utvides til å dekke evaluering av omstilling i norsk næringsliv som resultat av støtte fra virkemiddelapparatet - inkludert blant søkere som IKKE har blitt tildelt støtte. 

Innspill Prop. 147 L (2024–2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.)  

Hovedorganisasjonen Virke er en arbeidsgiverorganisasjon som organiserer om lag 25 000 medlemsvirksomheter, med til sammen 300 000 ansatte. Vi har virksomheter i hele bredden av handels- og tjenestenæringen.   

Det vises til komiteens høring 11.11.2025. 

Hovedinnspill fra Virke: 

1. Virke støtter regjeringens forslag til forenklingsgrep, inkludert at lovens innslagspunkt heves fra 100.000 til 300.000 kroner. 

1. Virke støtter regjeringens forslag om å innta sikkerhet og beredskap i lovens bestemmelse om samfunnshensyn. 

1. Virke mener det bør gjøres mer for å forenkle offentlige anskaffelsesprosesser, og unngå de facto skjerpelser ved at terskler ikke inflasjonsjusteres. Se forslag fra Virke under.  

Vedrørende sikkerhet og beredskap  

Virke støtter at sikkerhet og beredskap skal tas inn som et nytt samfunnshensyn i loven, men vi merker oss at en slik bestemmelse ikke rettslig vil tilføye noe utover å minne oppdragsgiver på typer krav som kan stilles. Av forenklingshensyn er vi enig i departementets vurdering om at det ikke bør inntas en lovbestemmelse som gjentar konkrete krav. At veiledningen bør styrkes er viktig, og vi mener det er helt sentralt at næringslivet kobles tett på dette arbeidet.  

Vedrørende forenklingstiltak  

EU-kommisjonen ga 14/10 sin evaluering i revisjonsprosessen av anskaffelsesdirektivene. Det er klart at målene satt for 2014-direktivene bare delvis er oppnådd. En relevant kontekst for komiteens behandling av dette lovforslaget er Commission Staff Working Document Executive Summary of the Evaluation of the Public Procurement Directives som blant annet finner at: 

“Despite attempts to simplify procurement procedures and make their use more flexible, procedures are perceived as too complex and rigid for contracting authorities to achieve their public investment objectives effectively. The interaction between public procurement provisions in sectoral legislation and the 2014 Directives has created regulatory incoherences that further complicate public procurement.”

Virke støtter at innslagspunktet for når regelverket kommer til anvendelse heves fra 100 000 kroner eksklusive merverdiavgift til 300 000 kroner eksklusive merverdiavgift. Vi støtter også forslaget om å oppheve anskaffelsesloven § 4 om grunnleggende prinsipper. At de EØS-rettslige prinsippene ikke lenger skal gjelde for de mindre anskaffelsene som ikke omfattes av EØS-retten vil medføre forenkling. 

Virke mener imidlertid at det kan gjøres mer for å lykkes med å reelt sett forenkle anskaffelsesprosesser. Å standardisere krav vil i realiteten oppleves som svært lettende for leverandørene. Det bør også sees nærmere på å synkronisere terskler etter ulike regelverk, vi mener det er positivt at departementet presiserer at anstendige arbeidsforhold skal forstås likt som i åpenhetsloven § 3 første ledd bokstav c. Det bør også gjøres en gjennomgang av krav knyttet til merke- og sertifiseringsordninger, slik at disse både oppfattes og blir effektive – og ikke “dobles opp” på en kostnadsdrivende og lite effektiv måte.  

Formålet med de justeringene som har vært gjort de senere år har ikke vært å innføre større endringer. Det betyr at disse ikke har hatt en større gjennomgang på 10 år. Basert på betydningen av disse standardavtalene, som er svært viktig for gode, balanserte kjøp - og effektive innkjøpsprosesser, vil vi anbefale at det påbegynnes et arbeid med en helhetlig gjennomgang av standardavtalene. De ressurser som i dag er satt av til slike gjennomganger/oppdateringer er små i forhold til behovet. 

Forslag fra Virke for å styrke forenklingen ytterligere: 

• Stortinget bør vedta inflasjonsjustering av lovens innslagspunkt. Dette bør skje enten gjennom en fullmaktsformulering i loven eller som en tydelig forventning i komiteens merknader.  

• Stortinget bør anmode regjeringen om å legge mer vekt på standardisering, og be om at det igangsettes et prosjekt for dette. 

• Stortinget bør anmode regjeringen om å igangsette en helhetlig gjennomgang av statens standardavtaler, og å sørge for at bruken av disse utvides.