Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land

Innspill til høring av representantforslag om stans av videre elektrifisering av Melkøya. Energi og miljøkomiteen 27.nov 2025.  
Innspill er sendt på vegne av BirdLife Finnmark og Naturvernforbundet Finnmark.

Kartlegging i en begrenset tidsperiode gir bare et øyeblikksbilde over hvilke arter som bruker et område. I Finnmark er det flere arealkrevende arter, som fjellrev, jaktfalk og snøugle, som krever at kartleggingen går over en lengre periode og flere sesonger for å avdekke hvilke arter som bruker området. Om en ikke oppnår tilstrekkelig oversikt må føre-var-prinsippet legges til grunn, jamfør naturmangfoldloven § 9.

Vi viser også til brev fra BirdLife Norge til NVE5 der det påpekes at den ornitologiske kunnskapen i de aktuelle planområdene er svært liten, og at de gjennom begrensede feltundersøkelser registrerte hele 11 rødlistede arter i bare det ene planområdet som nå er på høring. BirdLife Norge vil også levere et eget høringssvar med spesifikke kommentarer rundt kartleggingen av fugl.

Vi minner om at regjeringen sitt overordnede mål for nordområdepolitikken21 er en heilskapleg og økosystembasert forvaltning. Organisasjonene vil derfor på det sterkeste oppfordre til å sette vilkår om tilstrekkelig kartlegging og helhetlig vurdering av konsekvensene ved utbygging.

Videre vil organisasjonene minne om at naturen og øvrige ikke-prissatte-verdier etter vindkraftmeldingen22 skal vektlegges tyngre i vurderinger av samfunnsøkonomiske interesser enn under det gamle konsesjonssystemet.

Påvirkningen av økosystemet skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet vil bli utsatt for, i tråd med naturmangfoldloven § 10.

I perioden 1724 til 1730 var mijsonæren/presten Knud Leem i Finnmark.

«I Finnmark forekommer det en slags mus som de norske kaller lemen. … Disse musene faller ned fra lufta, noe jeg kan bevitne.»

«Av den grunn har ugla, som enten er ganske snøhvit eller hist og her gråspraglet, fått navnet lemengris»

Høringsinnspill fra LO Alta Omegn
Kraftberedskap og ansvarlige løsninger for Melkøya

LO Alta omegn organiserer arbeidstakere i industri, handel, offentlig sektor og flere øvrige næringer som utgjør bærebjelkene i lokalsamfunnene i Vest-Finnmark. Våre medlemmer er direkte berørt av konsekvensene av kraftpolitikken i nord.
Vi har gjennom flere år uttrykt sterk skepsis til elektrifiseringsvedtaket for Melkøya. Samtidig konstaterer vi at arbeidet nå er så langt i gang at spørsmålet ikke lenger handler om ja eller nei til elektrifisering, men om hvordan kraft skal sikres på en ansvarlig, realistisk og rettferdig måte. Det er på dette grunnlaget vi gir vårt innspill.

Reell kraftberedskap mangler, dagens plan er ikke gjennomførbar
Melkøya krever nær 400 MW kontinuerlig kraft. Med planlagt vindkraft fra Øst-Finnmark og én 420 kV-linje inn til Hammerfest, vil nesten hele kapasiteten bindes opp til ett enkelt punkt.

Dette betyr i praksis:
• ingen kraft tilgjengelig til nye etableringer i Kirkenes, Alta eller øvrige deler av Finnmark
• ingen rom for ny industriutvikling
• ingen margin for forsinkelser, feil eller svakere vindressurser enn antatt
• økt sårbarhet i kraftsystemet uten balansekraft

Med en kapasitetsfaktor på ca. 35 prosent må det bygges rundt 200 store turbiner for å levere nødvendig kraft. Det forutsetter stabile vindforhold og kontinuerlig tilgang. Når vinden ikke leverer, finnes det ingen balansekraftløsning i dagens planer. Det er en betydelig sikkerhetsrisiko.
Mange har tatt opp at det er uansvarlig å bygge milliardprosjekter på forutsetninger som ikke er teknisk eller tidsmessig realistiske. Dette er i tråd med vårt årsmøtevedtak, som krever at Equinor og myndighetene dokumenterer reell kraftberedskap før prosjektet kan anses gjennomførbart.

Vindkraft i Finnmark mangler lokal legitimitet
Å bruke Øst-Finnmark som energipark for et enkelt industriprosjekt i Vest-Finnmark flytter store arealinngrep og konflikter over på andre lokalsamfunn. Motstanden handler ikke bare om natur. Den handler også om tillit, om eierskap og rettferdighet.
Energiprosjekter uten lokal forankring skaper splittelse og svekker legitimiteten i nord. Dette er tydelig både i befolkningen og i reindrifta. LO Alta omegn står fast på at lokal motstand må tas på alvor. Dette er også slått fast i vårt årsmøtevedtak.

Dagens modell eksporterer utslipp og importerer sårbarhet
Elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya kutter utslipp i Norge, men utslippene flyttes i realiteten til et annet sted. Gjennom økt bruk av naturgass i markedet og ved at Equinor frigjør utslippskvoter som kan benyttes av andre. Dette gir marginal klimaeffekt globalt, og skaper ingen reelle utslippskutt utover det kosmetiske.

Samtidig svekker planen kraftberedskapen i Finnmark ved å binde store ressurser til én enkelt aktør, og samtidig basere kritisk infrastruktur på ustabil kraftproduksjon (vindkraft) uten nødvendig balanse.

Et ansvarlig alternativ finnes, gasskraft med karbonfangst (CCS)
Norge har teknologi, kompetanse og infrastruktur til å etablere gasskraft med karbonfangst i nord. Dette gir:

• stabil kraft til Melkøya
  • mulighet for ny næringsutvikling i hele Finnmark
  • vesentlig mindre arealinngrep og færre konflikter
  • utslippskutt på over 90 prosent, med resterende utslipp dekket gjennom CO₂-avgift
  • et robust kraftsystem uten avhengighet av vind og importert balansekraft

Dette er den eneste løsningen som realistisk kan levere kraft i tide og samtidig ivareta både arbeidsplasser, klimamål, lokalsamfunn og natur.

En rettferdig og ansvarlig energipolitikk i nord
Nordområdene er strategisk viktige i en tid med økende geopolitisk uro. Det forutsetter styrket tilstedeværelse, levende lokalsamfunn og trygg energiforsyning. Å binde opp hele Finnmarks energiframtid til et enkelt prosjekt, utenfor lokal kontroll, vil være et feilgrep som ikke kan reverseres.

En ansvarlig energipolitikk må gi muligheter. Den må støtte arbeid, natur, samiske rettigheter og ny industri for positiv utvikling i hele fylket.

Konklusjon
LO Alta omegn ber Stortinget sikre at:

-Kraftløsningen for Melkøya baseres på reell kraftberedskap, ikke urealistiske forutsetninger.
-Gasskraft med karbonfangst (CCS) utredes og vurderes som det mest ansvarlige og gjennomførbare alternativet for kraftforsyning til Melkøya.
-Lokalsamfunn og reindrift i Finnmark får reell involvering, og at prosjekter uten lokal legitimitet ikke videreføres.

Dette er nødvendig for å sikre både industriutvikling, klimaforpliktelser, lokalsamfunn og natur i Finnmark.

LO Alta Omegn
Ronny Wilhelmsen, Leder

NSRs sametingsgruppe takker for muligheten til å gi innspill til energi- og miljøkomiteens behandling av de tre representantforslagene. Dette høringsinnspillet redegjør for Norske Samers Riksforbunds (NSR) politiske vurderinger av representantforslagene. NSR er et politisk parti og en samisk hovedorganisasjon med lokale sameforeninger over hele landet. For Sametingets syn på saken viser vi til Sametingets sak 042/23 – Sametingets syn på elektrifisering av Melkøya, hvor et samlet sameting gikk mot elektrifisering av Melkøya. Videre viser vi til at Sametinget er i en pågående rettsprosess om gyldigheten til Melkøya-vedtaket.

NSR støtter det vi oppfatter som intensjonen til alle de aktuelle representantforslagene: at Stortinget ber regjeringen stanse videre elektrifisering av Hammerfest LNG med strøm fra land. 

Videre ber NSR om at det gjennomføres konsekvensutredninger av den kumulative påvirkningen for samisk næring og kultur ved vindkraftutbygging i Finnmark før eventuelle nye konsesjoner gis. 

Betydningen av konsultasjoner: 

Regjeringens vedtak om å elektrifisere Melkøya med kraft fra land og det såkalte kraft- og industriløftet for Finnmark, ble kunngjort uten at Sametinget verken var blitt konsultert eller holdt informert om planene.

Det vedtatte hurtigsporet om å bygge ut minst 350MW ny vindkraft i Finnmark med tilhørende kraftlinjer, anleggsveier og annen infrastruktur, vil ha betydelige konsekvenser for eksisterende samiske næringer, og for naturen, som er det materielle grunnlaget for samisk kultur. Å vedta å sette i gang en prosess med potensielt svært ødeleggende konsekvenser for samisk næring og kultur uten å konsultere verken næringsutøvere i reindrifta eller Sametinget, som samenes folkevalgte organ, anser NSR som et brudd på konsultasjonsreglene slik de fremkommer i Sameloven kapittel 4.  

NSRs utgangspunkt er at uansett løsning for kraft eller sokkel må statens forpliktelser overfor samiske rettighetshavere, herunder krav til konsultasjoner, konsekvensutredninger og prinsippet om fritt, forhåndsinformert samtykke være styrende. Målet må være at Sametinget og samiske rettighetshavere har en reell mulighet til å bli konsultert for å kunne gi et fritt og forhåndsinformert samtykke til inngrep i arealer og ressurser. Konsultasjoner og samtykke må forstås som en del av løsningen for klimaomstilling. 

Beslutninger om omfattende omlegging av kraftsystemet i nord, med store konsekvenser for samiske næringer, samfunn og rettighetshavere, kan ikke tas uten at man har vært reelt involvert fra et tidlig stadium, og der alle alternativer, også å la være å elektrifisere med kraft fra land, faktisk ligger på bordet.

Sametingsvalgsundersøkelsen 2025 viste oss at seks av ti velgere ved sametingsvalg har lav tillit til norske myndigheter, et funn som også kommer frem i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, hvor det særlig pekes på at regjeringens oppfølging av Fosensaken har vært med å svekke tilliten til norske myndigheter. NSR mener dette er alvorlig, og viser oss at energipolitikken Stortinget og regjeringen velger å føre fremover, vil være avgjørende for mange samers tillit til norske myndigheter. 

Utredning av kumulativ påvirkning ved energiutbygginger

Vindkraftutbygging i Finnmark reiser særlige utfordringer for samiske rettighetshavere, spesielt reindrifta, hvor dyrevelferden og driftsformen er helt avhengig av sammenhengende arealer med fravær av forstyrrelser og tilgjengelighet på beite. Samtlige av de foreslåtte områdene for vindkraftutbygging ligger i reinbeiteområder, og enkelte reinbeitedistrikter kan rammes av flere utbyggingsprosjekter samtidig. Vi viser til Skuohtanjárgga, som har to aktuelle prosjekter til planlegging i sitt sommerbeite, og til Čorgaš/reinbeitedistrikt 9 som har sju prosjekter i sine områder. De foreslåtte vindkraftutbyggingene kommer i tillegg til allerede eksisterende infrastruktur, og andre utbyggingsplaner, slik som planlagt gruvedrift i Hammerfest kommune. 

Slik samlet, eller kumulativ belastning, vil særlig være en trussel mot samisk kultur, næring og naturgrunnlag ved så omfattende energiutbygging og energiomlegging som elektrifiseringa av Melkøya vil kreve. Uten en samlet vurdering av de kumulative effektene av tiltaket, av utbygging av vindenergi, nettutbygging og andre inngrep, vil elektrifisering av Melkøya med vindkraft fra land føre til økt risiko for menneskerettighetsbrudd.

Oppsummering:

NSRs sametingsgruppe ber komiteen stemme for forslag som stanser elektrifiseringen av Melkøya med strøm fra land, som innebærer inngrep i inngrepsfri natur, reinbeite og andre sentrale natur- og næringsverdier.

Vi anbefaler at komiteen samtidig ber regjeringen om en helhetlig konsekvensutredning av det samlede kraftløftet som følger av Melkøya-vedtaket, med  vekt på kumulative virkninger for reindrift, sjøsamisk kulturutøvelse, meahccásteapmi (samisk utmarksbruk) og annen tradisjonell bruk av land og vann, før eventuelle nye konsesjoner gis.

Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) er bekymret for konsekvensene av ambisjonene om å elektrifisere norsk sokkel med vindkraft fra land, bygget i inngrepsfrie fjellområder. For reindriften er dette en utvikling som truer livsgrunnlaget.  

Vedtaket om elektrifisering av Melkøya forutsetter at Melkøyas kraftforbruk skal dekkes av vindkraft på land. I likhet med Fosen-saken handler det om utbygging av vindkraft i reinbeiteland.  

Melkøya og prosjektet Kraft og industriløft for Finnmark er en blåkopi av prosessene på Fosen. Over 20 vindkraftplaner ble i sin tid kastet opp på Fosen, og NVE foretok etter hvert en siling av prosjekter slik de nå har gjort i Finnmark. Både Fosen-utbyggingen og vedtaket om å elektrifisere Melkøya følger et likt mønster der staten har valgt ett hovedvirkemiddel for å nå klimamål, uten full vurdering av alternativer eller konsekvenser for berørte parter.  

OEDs vedtak om bygging av vindkraft på Fosen ble kjent ugyldig i Høyesterett. Vindkraftverkene krenket retten til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 (SP27). Når vinterbeitene ikke lenger kunne brukes ble terskelen for hvor store inngrep som kan tillates overskredet.   

Statens reparasjonsplikt i forbindelse Fosen-saken innebærer blant annet at det skal iverksettes tiltak som hindrer at det skjer igjen.  Det vi ser nå er at det planlegges mulige brudd på SP27. Dette er ikke en gangbar vei.  Det vil være å frata reindriften muligheter til å møte fremtiden. Det vil ikke være muligheter til tilpasning og handlingsrom, hverken for reindriftsnæringen selv eller andre aktører innen arealpolitikken. 

Siden Fosen-dommen har det vært fokus på hvor store inngrep vi kan tillate før vi overskrider terskelen. NRL mener fokus må skifte fra hvor store inngrep man kan gjøre før terskelen for brudd på SP27 nås, til hvordan man sikrer ivaretakelse av Grunnloven § 108. 

Grunnloven § 108 slår fast at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at samene som urfolk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.  

Myndighetene har altså ikke bare en plikt til å unngå så store inngrep at det utgjør et brudd på SP27, men også plikt til å sørge for at samisk språk, kultur og samfunnsliv, herunder reindriftsnæringen, har rammevilkår for å sikres og utvikles. Reindriften skal ha mulighet til å drive reindrift på en bærekraftig måte økologisk, økonomisk, sosialt og kulturelt, i et generasjonsperspektiv.  

En del av vurderingsgrunnlaget for både Grunnloven § 108 og SP 27, er alternativvurderinger. Det skal vurderes om det kan benyttes andre alternativ, som er bedre egnet til å oppfylle formålet med Grunnlovens § 108, eller til å unngå brudd på SP 27. Menneskerettene og Grunnloven kan medføre en forpliktelse til å velge dyrere alternativer.  

Energiministeren har i forbindelse med stortingsbehandling av Melkøya-saken i mai, redegjort for komiteen at Equinor vurderte karbonfangst, men valgte dette bort av kommersielle hensyn. Energidepartementet har ikke pålagt videre utredning eller vurdert andre alternativ.  Å elektrifisere sokkelen med kraft fra land er dermed et politisk valgt virkemiddel for å redusere Norges innenlandske utslipp som man har forpliktet seg til i Paris-avtalen. Samtidig kan både Grunnloven og annet lovverk innebære forpliktelser som tilsier at alternative løsninger, inkludert karbonfangst og lagring bør vurderes før et endelig valg av metode gjøres. 

Under Stortingsbehandlingen i mai ble det argumentert med at arbeidet med elektrifiseringen er påbegynt og ikke kan stoppes. Påbegynt arbeid er knyttet til Equinors anlegg og 420 kV-linjen fra Skáidi til Hammerfest. Ingen vindkraftverk er påbegynt.   

Det er argumentert med at næringsaktører i Norge trenger forutsigbarhet og tillit til “lovlig fattede vedtak”. Vi vil påpeke at også reindriftsnæringen trenger forutsigbarhet. I kjølvannet av Melkøya-vedtaket er det igangsatt en rekke vindkraftprosesser som vil gi historiens største naturinngrep i Finnmark. 

NRL og Gávcci AS har engasjert Holth & Winge AS til å vurdere hvordan reglene for planlegging av vindkraft praktiseres i disse sakene.  Rapporten som presenteres i januar 2026 viser grunn til bekymring fordi prosesslovverket ikke følges. Dette gir ikke forutsigbarhet for rettighetshaverne i en urfolksnæring med lang historie i nord.  

Elektrifisering av Melkøya må forstås i sammenheng med et grunnleggende klimaparadoks som nå preger norsk energipolitikk: Klimaendringer skaper et reelt behov for mer fornybar energi. Men utbyggingen av vindkraft og annen “grønn” energi plasseres ofte i urfolksområder, der økologiske og kulturelle systemer allerede er sårbare. Stortingsflertallet i Norge har hittil støttet vindkraftutbygging på land inn i fjellområder, med store anlegg. Dermed rammes reindriften dobbelt: både av klimaendringer og av klimatiltakene. IPBES (2022) advarer om at naturkrisen forsterkes når politiske beslutninger prioriterer teknologiske mål fremfor urfolks kunnskap og landskapsverdier. Klimaendringer fører allerede til ustabile vintre, ising og tap av forutsigbare beiteforhold, og IPCC dokumenterer at Arktis varmes tre ganger raskere enn globalt gjennomsnitt.  

Norske Reindriftsamers Landsforbund krever en rettferdig grønn omstilling, der våre rettigheter, vår kultur, vår tradisjonelle næring og vårt livsgrunnlag må respekteres og sikres.  NRL mener at kraftløftet ikke skal gjennomføres i det omfang som foreslått, og at reindriftas rettigheter anerkjennes og respekteres i alle prosesser. NRL minner om at hverken tiltakshavere eller statlige myndigheter kan konsultere seg bort fra urfolksrettigheter 

NRL oppfordrer Stortinget til å imøtekomme representantforslagene om å stanse videre elektrifisering av Melkøya og øvrige olje- og gassinstallasjoner med landstrøm. 

Spire takker for muligheten til å komme med innspill til representantforslag 6 S, 7S, 15 S . Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som ønsker å endre de grunnleggende årsakene til at urettferdighet oppstår. Vi har over 1400 medlemmer i hele Norge, fra 18-30 år. 

Spire støtter intensjonen i forslagene 6S, 7S, 15S, og ønsker en stans i elektrifiseringa av Melkøya-anlegget og ytterlige elektrifisering av sokkelen med kraft fra land. Vi stiller oss imidlertid skeptiske til å ha CCS som en alternativ løsning, slik det fremstår i forslag 6S og 15S. Vi trenger en utfasing av norsk olje- og gassproduksjon, ikke en forlengelse av oljealderen gjennom elektrifisering eller CCS. 

Stans i videre elektrifisering av Melkøya

Spire støtter å stanse videre elektrifisering av Melkøya-anlegget (Dokument 8:6 S (2025-2026). For det første er klimaeffekten sterkt overdrevet, da selve produksjonen bare står for omtrent 2% av utslippene fra norsk olje- og gassvirksomhet. Effekten på globale klimagassutslipp sammenlignet med utslippene som kommer av forbrenning er derfor svært små. I stedet for å kutte utslipp, brukes kraftløftet heller til å rettferdiggjøre enda mer gassproduksjon. For det andre vil elektrifisering føre til videre utbygging i verdifull natur og i samiske områder. Kraftlinja Skaidi-Hammerfest bygges gjennom flere reinbeitedistrikt og kan føre til enda et brudd på urfolksrettigheter. Den videre elektrifiseringa av Melkøya vil trenge enorme mengder ny energi fra land, og dermed føre til ytterlige utbygginger av vindparker i samiske områder. Dette er en videreføring av en politikk hvor samiske områder blir bygget ned bit for bit, uten at samiske rettighetshavere blir lyttet til. 

Utfasingsplan, ikke elektrifisering

Spire støtter representantforslag Dokument 8:7 S (2025-2026). Å sende kraft fra land til sokkelen er grønnvasking, og forlenger levetiden til felt som burde fases ut. Elektrifisering av sokkelen kutter riktignok utslipp, men bare marginalt. Vi er nødt til å prioritere energi til permanente løsninger fremfor elektrifisering av sokkelen. Energipolitikken må ikke baseres på kortsiktige løsninger, men ta hensyn til at energi og areal er knappe ressurser, slik som også klimautvalget 2050 påpeker. Vi trenger en rettferdig utfasingsplan for Norges olje- og gassnæring. Med elektrifisering om en løsning på sokkelen, risikerer vi å låse oss fast i en næring som må fases ut. Dette mener Spire er uansvarlig og ikke tråd med våre klimaforpliktelser.  

CCS er et blindspor

Spire er samtidig skeptisk til at forslag 4 i Dokument 8:6 S og 15 S (2025-2026) løfter fram CCS som alternativ til planlagt elektrifisering. Industriell CCS på sokkelen er et blindspor i klimapolitikken og brukes som et forsvar for å forlenge oljealderen, på lik linje med elektrifisering. 

Det er knyttet for stor teknologisk optimisme til CCS og de teknologiske utfordringene undervurderes. Spire er dypt bekymret for at CCS hindrer den nødvendige omstillingen bort fra fossil energi. FNs klimapanel rangerte karbonfangst som det dyreste og minst effektive tiltaket for å nå klimamålene innen 2030. Det er også urealistisk å tro på et CCS-gjennombrudd: I praksis har 88 prosent av CCS-prosjekt mislyktes og karbonfangst kan ikke kutte i nærheten av nok utslipp til å bidra til å nå klimamålene i tide. CCS har store risikoer for mennesker og naturen. CO2-lagring krever naturinngrep. En rapport fra Center for International Environmental Law peker på potensielle konsekvenser som forurensing av grunnvann og jordskjelv. 

Anbefalinger

Vi trenger en utfasing av norsk olje- og gassproduksjon, ikke alternative løsninger som elektrifisering eller CCS som legitimerer en forlengelse av oljealderen.

Spire foreslår at komiteen ber regjeringa om å:

• Stanse videre elektrifisering av Melkøya-anlegget
• Stanse all elektrifisering av sokkelen med kraft fra land
• Utelukke bruk av karbonfangst og -lagring innen olje- og gassnæringa  
• Fase ut gassproduksjonen fra Snøhvit og LNG-anlegget på Melkøya i tråd med rettighetsprinsippene som underbygger Parisavtalen
• Gi samiske rettighetshavere veto-rett mot utbygging av fornybar energi. 
• Utvikle en handlingsplan med mål om full utfasing av olje- og gassindustrien innen 2040.

Til: Energi- og miljøkomiteen                                                                                                    25.11.2025

Fra: Miljøstiftelsen Bellona

Innspill fra Bellona til energi- og miljøkomiteens høring av Representantforslag om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget 2) Representantforslag om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land 3) Representantforslag om å pålegge oljeselskapene å kutte CO2-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO2.

Elektrifisering av petroleumsnæringen generelt

Gasskraftverk uten karbonfangst- og lagring produserer flere titalls TWh elektrisk kraft og slipper ut om lag 10 millioner tonn CO₂ per år, om lag 20% av Norges samlede CO₂-utslipp.  Store kutt i disse utslippene er nødvendig for å nå norske klimamål. Elektrifisering kan gi nettopp slike utslippskutt. Kraftsituasjonen tilsier likevel at kraft fra land ikke kan være eneste løsning for denne næringen, av hensyn til annen industri, næringsliv og andre forbrukere.

Bellona mener at:

• Elektrifisering, i den forstand at fossil energi uten rensing erstattes med renere energiformer, er nødvendig.
• Kraft fra land som eneste løsning er utilstrekkelig, og må suppleres.
• Gasskraft med karbonfangst og –lagring (CCS) bygger på norsk kompetanse og teknologifortrinn, og kan realiseres raskt og i stor skala (15 TWh/år, kutte 5 mill. tonn CO₂ årlig). I tillegg kommer havvind, samt nedstengning av felter.
• Petroleumsnæringen må pålegges å kutte utslipp gjennom kombinasjon av løsninger, og bære kostnader ved det selv.

Melkøya

Melkøya-saken handler om hvordan LNG-fabrikken skal få strøm. I dag blir strømmen hovedsakelig generert fra et gasskraftverk som slipper ut store mengder CO₂. Debatten rundt elektrifisering av Melkøya har vært preget av ulike oppfatninger av hva «elektrifisering», eventuelt hva «stanse elektrifiseringen» innebærer.

Bellona advarer på det sterkeste mot politikk som i praksis opprettholder dagens uholdbare situasjon med et sterkt forurensende gasskraftverk på Melkøya. Det gjelder rene nei til elektrifiserings-forslag og elektrifiseringsforslag uten tilstrekkelig kraftproduksjon.

Anbefaling: Viderefør Snøhvit Future – forsterk Kraftløftet med gass+CCS

Bellona har avslørt alvorlige forhold i Melkøya-saken, hvor de negative konsekvensene av å drive LNG-fabrikken med kraft fra nettet, samt fordelene og mulighetene for karbonfangst- og lagring, har vært utilstrekkelig redegjort for. Samfunnsøkonomiske analyser som behandler alternativer til kraft fra nettet slik som gasskraft med karbonfangst- og lagring har ikke blitt utført.

Det finnes en mulighet der alle vinner, der Equinor får sitt prosjekt realisert, klimagassutslippene går kraftig ned raskt, og den landbaserte krafta i Finnmark forblir tilgjengelig for befolkningen og annen industri. Bellona oppfordrer Stortinget til å samarbeide om effektive vedtak i denne saken. Løsningen, slik Bellona ser det, ligger i å la Equinor fortsette investeringene og prosjektet sitt på Melkøya, Snøhvit Future, og at Kraftløftet i Finnmark blir forsterket med gasskraft med CCS, slik Equinor gjør i Storbritannia.

Det er viktig å bemerke at investeringene og påbegynt arbeid med elektrifisering av Melkøya ikke påvirkes nevneverdig av om krafta kommer fra et gasskraftverk med karbonfangst- og lagring eller fra nettet. Det er bare tull at utført arbeid og investeringer risikerer å gå tapt, at godkjenning av prosjektet er i spill, eller at det innebærer å kansellere lovlig gitte godkjenninger.

Det er viktig at lovlig gitte godkjenninger ikke kanselleres, og det er mulig å realisere gasskraftverk med karbonfangst- og lagring uten å så tvil om tillatelsene Equinor har fått på Melkøya. Dette er ikke en reversering av vedtak, men snarere snakk om hvor selskapet kan plugge inn kontakten. Equinor Hammerfest LNG har fått konsesjon på vilkår for tilknytning til nettet og det er rom for å stille krav om kraftproduksjon.

Anlegget på Melkøya er avhengig av stabil kraftproduksjon, og Bellona er bekymret for at regjeringens plan «Kraftløft for Finnmark» ikke vil gi nok kraft og effekt i nettet den dagen LNG-fabrikken ønsker å koble seg på.  

Det er urealistisk å bygge ut mye vindkraft i Finnmark, og det er ikke en god nok plan for hvor krafta skal komme fra når det ikke blåser. Konsekvensen av dette vil høyst sannsynlig bli at dagens gasskraftverk drives videre, og får forlenget konsesjon uten å kutte utslipp. Det er det verste alternativet. Bellona har tidligere varslet energi- og miljøkomiteen om dette.

Sak 1) Dokument 8:6 S (2025-2026) Representantforslag om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget (Rødt)

Bellona har helt enig i problembeskrivelsen i dette forslaget:

• Det er problematisk at Stortinget ikke fikk behandlet PUD og PAD for Snøhvit Future. Kostnadsanslaget har oversteget 15 mrd. kr.
• Vurderingene av karbonfangst og lagring er utilstrekkelig.
• Elektrifisering av Melkøya vil ha store konsekvenser for kraftsystemet.

Forslag 1: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med alternativer til elektrifiseringen av Melkøya.

«Elektrifisering» må spesifiseres. Bellona anbefaler å be regjeringen forsterke «kraftløft i Finnmark» med gasskraft med karbonfangst- og lagring.

Forslag 2: Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Statnett kan frigi kraften som er tildelt elektrifiseringsprosjektet på Melkøya, og legge til rette for at næringsaktører kan søke om nettilgang og tildeling av denne kraften.

Bellona mener det ikke er grunnlag for forslag 2. Det er ikke nødvendig å frigi reservert kapasitet om krafttilgangen blir tilstrekkelig.

Bellona støtter forslag 3, og mener gasskraft med karbonfangst- og lagring eksplisitt bør inngå i kraftløsning for Melkøya/Hammerfest-regionen.

Forslag 4: Stortinget ber regjeringen på nytt vurdere om gasskraftverk med karbonfangst og -lagring (CCS) kan være et alternativ til planlagt elektrifisering med kraft fra strømnettet.

Bellona støtter utredning av gasskraftverk med karbonfangst og lagring for å sikre kraft for elektrifisering av Melkøya.

Bellona har ingen merknader til forslag 5.

Sak 2) Dokument 8:7 S (2025-2026) Representantforslag om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land (Senterpartiet)

Bellona støtter ikke forslaget om å stanse ytterligere elektrifisering med kraft fra land til petroleumsinnretningene på norsk kontinentalsokkel, fordi forslaget ikke omhandler en løsning for å redusere utslipp fra dagens gasskraftverk.

Forslaget bør utvides til å sikre at videre elektrifisering, altså stenging av dagens gassturbiner, skjer med en kombinasjon av kraft fra land, gasskraft med karbonfangst- og lagring, havvind og nedstenging av de minst effektive feltene.

Særskilt for Melkøya: Eksportkapasiteten på Hammerfest LNG er upåvirket av om LNG-anlegget drives av gasskraft eller kraft fra nettet. Gass som ikke brennes på Hammerfest LNG vil derfor ikke kunne eksporteres og brennes før reservoaret blir begrensende faktor for eksport av LNG.

Sak 3) Dokument 8:15 S (2025-2026) Representantforslag om å pålegge oljeselskapene å kutte CO2-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO2 (SV)

Bellona deler kritikken av petroleumsnæringens manglende oppfylling av klimaforpliktelser som følge av oljeskattepakken.

Bellona støtter et pålegg til oljeselskapene om å elektrifisere sokkelen og kutte utslippene der gjennom å stille med ren eller tilnærmet ren erstatningskraft fra gasskraftverk som fanger og lagrer CO₂-utslipp og flytende havvind.

Forslag 1 bør utvides til Haltenbanken (Skarv, Heidrun, Åsgard og Kristin) som en helhetlig områdeløsning.

Forslag 2 bør utvides til Utsira (Alvheim, Ringhorne, Balder og Grane) som en helhetlig områdeløsning.

Forslag 3 bør utvides til Tampen (Snorre, Gullfaks, Statfjord og Valemon) som en helhetlig områdeløsning.

Bellona støtter forslag 4.

Deres sak: Dokument 8:6 S (2025-2026) Representantforslag om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget

 Fra: Gávcci As v/Per Olaf Persen – 25.11.2025

Gávcci AS bistår reinbeitedistrikt 7 Rákkonjarga (rbd7) og reinbeitedistrikt 6/5d (rbd6) Varjjat Siida i pågående saker som er utløst av regjeringens vedtak om kraftløft Finnmark som følge av vedtaket om å elektrifisere Melkøya. Begge reinbeitedistriktene har sin reindrift i Øst-Finnmark, og samlet størrelse på vårflokken er 15000 reinsdyr.

Vedtaket om å elektrifisere Melkøya har utløst enorm bekymring om fremtiden for begge reinbeitedistriktene. Det ble sendt inn melding om fire ulike vindkraftprosjekter innenfor beiteområdene til reinbeitedistriktene, men etter den første utsilingen tok NVE to av disse prosjektene med i sin videre behandling, Hamnefjell vindkraft 3 og Rubbedalshøgda vindkraft. Begge disse prosjektene er i rbd7 sine beiteområder i Båtsfjord og Berlevåg.  

Rbd6 står i fare for å miste tilgangen til sine vinterbeiteområder som følge av Statnett sin søknad om 420kV kraftledning på strekningen Adamselv – Seidafjellet. Statnett sin hovedbegrunnelse for kraftledningen er økt vindkraftproduksjon, som igjen skal dekke opp for kraftbehovet til elektrifiseringen av Melkøya. Statnett sin søknad hadde som forutsetning at trafostasjonen skulle plasseres akkurat der hvor rbd6 har sitt skillegjerde før reinsdyrene slippes ut på vinterbeitene. Skillegjerde er avgjørende infrastruktur innen reindrift, og plasseringen er nøye gjennomtenkt av foregående generasjoner. På vei fra sommer- og høstbeiter til vinterbeitene har reinen vandret naturlig gjennom passasjen på Seidafjellet minimum siden overgangen til tamreindriften på 1600-tallet.

Villreinen kom til Varangerområdet etter forrige istid, for ca 12000 år siden, og var derfor grunnlaget for overlevelse til menneskene som bosatte seg her. Boplasser, fangstgroper og fangstgjerder er dokumentert tilbake til ca 5800f.kr. og dannet sammen med fiske i fjorden grunnlaget for overlevelse og bosetting. Historien og kulturen er grundig dokumentert og videreføres av dagens generasjon reindriftsutøvere. Det er faktisk ikke mulig å fjerne grunnlaget for en slik kultur ved å bygge vindkraft og 420kV trafostasjon og kraftlinje.

Rbd6 sin reindrift er nå truet på flere fronter. Vinterbeitene er allerede en minimumsfaktor og innskrenket som følge av en rekke ulike arealinngrep. Det er vannkraftanlegg, kraftledninger, hyttefelt, E6, store steinbrudd osv. Statens rovdyrpolitikk medfører store årlige tap som er krevende å dokumentere. Pågående saker består av 420kV saken, landbasert oppdrett i flytt- og trekkleie, kvartsittbrudd ved kalvemerkingsanlegg, vindkraft i influensområdet og et atomkraftverk under planlegging.
Elektrifiseringsvedtaket for Melkøya truer derfor eksistensgrunnlaget for flere av dagens reindriftsutøvere, og da er det høy risiko for brudd på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27.

Rákkonjarga reinbeitedistrikt 7 bærer belastningen av to vindkraftverk på sine beiteområder, på Rákkucearru og Hamnefjell. I tillegg har de i lang tid måttet leve med Elkem sitt kvartsittbrudd.

• o Eksisterende vindkraftverk leverer 150MW. Raggo 1 og 2, samt Hamnefjell 1, bygd 2015-2021.
• o Konsesjonsgitt vindkraft utgjør  Raggo 3 og Hamnefjell 2 er ikke utbygd, har konsesjon.
• o Søknader i kraftløftet utgjør

For rbd7 har eksisterende vindkraftverk vært svært ødeleggende og vi kan dokumentere at vindkraftverkene har resultert i stor unnvikelse fra reinsdyrene, tapte beiteområder, tapte luftingsområder, sperret naturlige trekkleier, og alt dette har resultert i synkende kalvevekter. I tillegg påfører eksisterende vindkraftverk stort ekstraarbeid for rbd7. Mao lavere inntekter og høyere kostnader, og dette kan vi dokumentere.

• o Lavere inntekter og høyere kostnader er utløst etter bygging av 150MW vindkraft.
• o Søknader for elektrifisering av Melkøya kan øke vindkraftproduksjonen til ca 1000MW.

I tillegg trues rbd7 med at 420kV linjen kommer på tvers av distriktets flyttleie til/fra vinterbeitene, og i tillegg at trafostasjonen plasseres i umiddelbar nærhet av skillegjerdet før reinsdyrene slippes ut på vinterbeite (rett i nærheten av rbd6). Dersom noen av ovennevnte prosjekter gjennomføres så fjernes grunnlaget for dagens reindrift i rbd7. Reindriften i rbd7 sine beiteområder er også utøvd siden overgangen til tamreindriften, og før det igjen villreinfangst gjennom flere tusen år. For rbd7 vil kraftløftet utløse brudd på Sp. artikkel 27.

420kV Kraftledning til Øst-Finnmark handler kun om å tilrettelegge for økt vindkraftproduksjon. Gjennom Energidepartementet sitt vedtak om å bygge ny kraftledning fra Skaidi til Adamselv så er forsyningssikkerhet og kapasitet til økt strømforbruk kraftig forbedret. Det er totalt unødvendig å bygge en tredje overdimensjonert kraftlinje fra Adamselv til Varangerbotn/Seidafjellet. Det er kun fordyrende for norske strømkunder som alle får økt nettleie. Dette milliardprosjektet kan avlyses da det er samfunnsøkonomisk uforsvarlig, bidrar til store naturinngrep, og truer den samiske reindriften. Strømsituasjonen for Øst-Finnmark er godt ivaretatt med dagens løsning og vedtaket om å ordne det sårbare strekket mellom Skaidi og Adamselv bidrar til å mangedoble kapasiteten for nytt forbruk. Det er meningsløst å strekke så lang og dyr kraftledning kun for vindkraft. 

Elektrifiseringen av Melkøya er grønnvasking, utført av staten Norge.

• o Innenlands klimautslipp fra Melkøya gasskraft utgjør 0,8 mt co₂e
• o Innenlands klimautslipp i Norge utgjør mellom 46-50 mt co₂e
• o Norges globale utslipp fra forbruket vårt utgjør 70mt co₂e
• o Norges globale utslipp fra olje og gass eksport utgjør 500 mt co₂e.

Elektrifiseringen av Melkøya forbedrer vårt innenriks klimaregnskap med 0,8mt co₂e.
Kilde: Klimautvalget2050.no 
Det store paradokset er at vi da kan forlenge levetiden på våre globale klimautslipp som er 10 ganger høyere enn våre innenriks klimautslipp (se figuren nedenfor).

Grønnvaskingen  kan bidra til at staten Norge bryter urfolksrettigheter.

Dette høringsinnspillet leveres på vegne av en rekke nordnorske kraftprodusenter og to interesseorganisasjoner (liste over deltakende selskaper står nederst). Vi ønsker å uttrykke en tydelig motstand mot forslaget om å stoppe elektrifiseringen av Melkøya. Forslaget vil skape uforutsigbarhet, svekke rammebetingelsene for kraft- og industrisektoren i nord, og bidra til å forverre nettutfordringene som allerede hemmer industriell utvikling i regionen.

1. Behov for stabile og forutsigbare rammebetingelser

Nordnorsk kraft- og industrivirksomhet er avhengig av langsiktige politiske rammer for å gjøre store investeringer i kraftproduksjon, industri og nett. Å stanse elektrifiseringen av Melkøya vil sende et signal om politisk ustabilitet og økt risiko. For industrien betyr dette usikkerhet om fremtidige kraft- og klimakrav. For kraftprodusentene betyr det at investeringer i nødvendig nettkapasitet og ny fornybar energi blir mindre forutsigbare.

Melkøya er et av Norges største enkelttiltak for utslippsreduksjoner. Elektrifiseringen vil styrke den grønne omstillingen, sikre arbeidsplasser og gi et viktig signal om at Norge står ved allerede fattet politikk for klima og industri.

2. Det er ikke mangel på kraft i Nord-Norge – det er mangel på nett

Et sentralt premiss i denne debatten bygger på en misforståelse: Nord-Norge mangler ikke kraft. Det mangler nettkapasitet. Bare i år har godt over 5 TWh blitt sendt på havet fra nord – energi som ikke når markedet fordi dagens strømnett er for svakt. Dette er enorme kraftmengder som kunne ha styrket industrien og verdiskapingen i regionen.

Flaskehalsene i nettet skaper store verdireduksjoner for offentlige eide kraftprodusenter, samtidig som industrietableringer i regionen hindres. Dette rammer også kommunene i Nord Norge. I Nord Norge og særlig Finnmark må forsyningssikkerheten styrkes. Spesielt i et geopolitisk perspektiv, men også i et næringsperspektiv. Industrielle aktører står i kø for å etablere betydelige satsinger innen industri, mineralforedling, datasentre og sjømat. Over 4.900 MW industrielt forbruk er i dag identifisert som interesse i Nord-Norge – men uten nett, stopper alt.

Derfor løses ikke utfordringen i nord ved å stoppe elektrifisering. Løsningen er å styrke nettet og få opp investeringstakten. 

3. Stortingets oppgave bør være å sikre raskere utbygging av strømnett – ikke å stanse industriutvikling

Dersom Norge skal nå sine klima- og industrimål, samt sikre konkurransedyktige rammebetingelser må nettet i Nord-Norge bygges ut betydelig raskere. Vi mener Stortinget må sikre:

- Gi Statnett tydelig mandat til å gjennomføre tiltak som sikrer raskere nettutvikling i Nord Norge.

- Etablere bedre insentiver for nettselskapene, slik at investeringer i strømnettet kan forseres raskere, samt bidra til å forenkle og digitalisere prosesser særlig hos NVE.

- Bidra til endringer i reguleringen slik at nettselskapene ikke straffes unødig for å bygge nødvendige nett før forbruket er etablert. 

- Sikre at det bygges ut mer fornybar kraftproduksjon som sikrer langsiktige konkurransedyktige priser for forbrukere, industri og næringsliv. 

- Klargjøre krav i tildelingsbrev til NVE, Statnett og andre berørte myndigheter slik at konsesjonsbehandlingen får nødvendig tempo.

4. Behov for en helhetlig strategi – et veikart for Nord-Norge

I stedet for å stoppe Melkøya-elektrifiseringen, ber vi Stortinget om å ta grep som faktisk løser utfordringene i nord. Vi trenger et samlet veikart for kraft, nett og industriutvikling i Nord-Norge. Veikartet skal:

- Sikre raskere nettutbygging og utvikling, samt styrke forsyningssikkerheten i Nord Norge

- Sikre utbygging og utvikling av ny kraftproduksjon i Nord Norge

- Sikre varig velferd, inntekter og verdiskaping til kommunene 

- Bidra til å skape nye industri- og næringsarbeidsplasser til en landsdel som trenger det 

- Bidra til samfunnsgevinster på flere milliarder kroner årlig 

Dette er gevinster som ikke kan realiseres dersom man griper inn i enkeltprosjekter som Melkøya, fremfor å løse den reelle utfordringen: nettmangel og på sikt mer kraftproduksjon.

5. Elektrifisering av Melkøya som del av et helhetlig kraftsystem

Elektrifisering av Melkøya må sees i sammenheng med den langsiktige utviklingen av kraftsystemet i nord. Prosjektet alene forårsaker ikke kraftmangel – kraftoverskuddet i nord er betydelig, men kan ikke utnyttes når nettet ikke er dimensjonert for det. Dette må Stortinget adressere gjennom et konsistent og langsiktig rammeverk.

6. Konklusjon

Vi oppfordrer Stortinget til å avvise forslaget om å stanse elektrifiseringen av Melkøya. Forslaget bidrar ikke til å løse de strukturelle utfordringene i Nord-Norge, men skaper økt usikkerhet for kraft- og industrisektoren.

For regionen er utfordringen klar: mangel på nett – ikke mangel på kraft. 

Løsningen må derfor være: mer nett, mer kraft og en helhetlig strategi for industriutvikling, ikke politisk omkamp om enkeltprosjekter.

Selskaper som stiller seg bak høringsinnspillet:  

NHO Arktis – NHO Nordland - Salten Kraftsamband – Varanger Kraft – NTE – Hammerfest Energi – InfraNord SA

Høringsinnspill fra Aibel ASA:

Aibel er en av Norges største privateide selskaper og en betydelig leverandør til energiselskaper. Selskapet har over 5000 egne ansatte, hvorav ca. 3900 i Norge. Selskapet omsatte i 2024 for ca. 17 mrd. kroner og har kontorer i Asker, Stavanger, Haugesund, Bergen, Stjørdal, Harstad og Hammerfest. Videre har selskapet offshore verft i Haugesund og MapThaPut i Thailand med betydelig kapabilitet og kapasitet.

Snøhvit Future – en bærebjelke for industri,  sysselsetting og verdiskaping i Nord-Norge

Snøhvit Future-prosjektet er viktig for å sikre verdiskaping, arbeidsplasser og grønn omstilling i Nord-Norge. Prosjektet bidrar gjennom elektrifisering og modifikasjoner av Hammerfest LNG til å både sikre lokale arbeidsplasser i Hammerfest og en pålitelig energiforsyning til Europa frem mot 2050. Gassen vil i tillegg være produsert med svært lave klimautslipp, da prosjektet vil bidra til en reduksjon av om lag 850.000 tonn CO₂ årlig.

Siden oppstarten av Hammerfest LNG i 2007, har Aibel vært en sentral aktør på anlegget. Kontraktstildelingen på Snøhvit Future-prosjektet, med en estimert verdi på om lag 8 milliarder kroner for Aibel, er sterkt medvirkende til selskapets fortsatte satsing i Hammerfest og Nord-Norge generelt. Aibel har hovedleverandør på prosjektet og har ansvar for designfasen, ingeniørarbeidet, prosjektgjennomføring, konstruksjonsarbeidet og installasjon. Det er estimert at prosjektet på topp engasjerer rundt 350 ingeniører og prosjektmedarbeidere, mens det i bygge- og installasjonsfasen er planlagt med ca. 1200 årsverk. En stor del av disse årsverkene er kommer fra lokale leverandører fra Nord-Norge. Equinor har beregnet at prosjektet samlet gir 1800 årsverk i Nord-Norge, totalt ca. 7000 årsverk nasjonalt, og at 70% av verdiskapingen går til norske bedrifter – en tredjedel til Nord-Norge.

Prosjektet er altså en bærebjelke for Aibel og Equinors målrettede arbeide med å sikre betydelige lokale ringvirkninger i form av arbeidsplasser, industriell aktivitet og styrket kompetanse. Aibel har for eksempel de siste årene inngått rammeavtaler med flere regionale industriaktører og har godkjent mer enn 200 regionale leverandører. I 2024 kjøpte Aibel varer og tjenester fra nordnorske leverandører for 650 millioner kroner.

I tillegg har Aibel et tett samarbeid med en rekke regionale utdanningsinstitusjoner for å bygge relevant kompetanse for industrien.

Aibels andel av prosjektet er nær 2/3 gjennomført og vi mener det vil være et brudd i norsk politikk dersom et sanskjonert of godkjent prosjekt blir stanset, og i hvert fall så langt inne i gjennomføringen. En stans av Snøhvit Future vil ha betydelig konsekvenser for Aibel og våre underleverandører.

Grane Balder Energy – avgjørende for et bærekraftig aktivitetsnivå i Aibel og en støtdemper i den pågående omstillingen av leverandørindustrien.

Fremtidsutsiktene for norsk offshore verftsindustri, etter større utbygninger som Johan Castberg, Yggdrasil og Oseberg Gas Capacity Upgrade & PfS, vil være preget av et betydelig redusert aktivitetsnivå fra 2. halvår 2026. WorleyParsons Rosenberg i Stavanger har allerede varslet oppsigelser av 300 ansatte, og flere vil trolig følge etter.

Leverandørindustrien og Aibel hadde planlagt for at en rekke elektrifiseringsprosjekter ville bli sanksjonert ila. 2024/25 og disse ville kunne gi betydelig fremtidig ordreinntak. Det viser seg at flere elektrifiseringsprosjekter ikke har møtt lisenshaverens avkastningskrav og derfor ikke vil bli sanksjonert. For Aibel alene representerer dette bortfall av mulige ordrer på 16- 20 mrd. kroner, og som ville ha tidsmessig passet godt ift. ferdigstilling av andre prosjekter.

Aibel har jobbet med operatøren Equinor i rundt tre år for å planlegge og tilrettelegge for en helhetlig industriell løsning for Balder-Grane området. Prosjektet vil sikre økt og forlenget gassproduksjon til Europa frem mot 2060. Prosjektet er basert på kraft fra land i tråd med tidligere politiske signaler og vil redusere årlige utslipp med om lag 380.000 tonn CO₂.

Aibel vil være hovedleverandør på prosjektet, med ansvaret for en liknende totalleveranse som på Snøhvit Future, og med sammenliknbare betydelige aktivitetsnivåer.

Grane Balder Energy prosjektet (GBEP) er et av de få gjenværende betydelige oppdrag på norsk sokkel. Prosjektet kommer betimelig etter en høyaktivitetsperiode og vil bidra til at leverandørindustrien generelt, og Aibel spesielt, kan håndtere en varslet omstilling langt bedre for alle ansatte-grupper, og oppdraget er dermed en støtdemper på veien inn i en lavaktivitetsperiode.

Prosjektet er viktig for sysselsetting av ingeniører og fagutdannede operatører på Vestlandet, særlig i Stavanger og Haugesund området, samt i Asker. Det er det eneste kjente prosjektet som vil skape aktivitet av betydning på Aibels verft frem mot 2030. Aktivitet på Haugesund verft skaper store ringvirkninger på Haugalandet og for Haugesund by. Drift av verftet sikrer kontinuitet for ansatte, lærlinger og underleverandører langs kysten innen alt fra overflatebehandling, transport, verktøy til arbeidstøy, overnatting og bespisning.

Dersom GBEP ikke sanksjonerer vil Aibel sin virksomhet på verftet i Haugesund se en aktivitetsnedgang på 90% fra dagens nivå; dog fra et høyt nivå, men fremover etter 2. halvår 2026 vil man ligge om lag 60-70% under det nivået som gir bærekraftig drift av verftet. Kompetanseutvikling innen elektro, automasjon, mekaniske fag og fabrikasjon og ferdigstillelse vil stoppe og faren for kompetanselekkasje blir betydelig.

Antallet lærlinger i bedriften må tas vesentlig ned fra nivået på ca. 100 i dag – trolig ned mot 10-15. Dette vil ha en svært negativ effekt på den satsningen som Aibel har gjort sammen med flere utdanningsinstitusjoner på Haugalandet de siste årene.

GBEP vil gi oppgave til ingeniører og prosjektmedarbeidere i Aibel, og på det aller meste vil opp mot 500 personer jobbe på prosjektet. Dersom GBEP ikke gjennomføres er det vanskelig å se for seg at vi kan unngå en omfattende strukturert nedbemanning.

Selv med GBEP vil Aibel og verftet måtte omstilles, men i mindre grad og over lengre tid, noe som gjør omstillingen mer skånsom.

GBEP er så vidt vi vet det siste industriprosjektet med elektrifisering på norsk sokkel og kommer på et veldig beleilig tidspunkt for industrien, dersom det sanksjoneres. Det henstilles til stortingspolitikere om at hensynet til leverandørindustrien vektlegges ifm. beslutningen rundt Balder Grane.

Innspill til høring av representantforslag om stans av videre elektrifisering av Melkøya
Innspillet er sendt på vegne av Alta og omegn Turlag, Hammerfest og omegn Turlag, Nordkapp og omegn Turlag – del av Den Norske Turistforening.  

Vi mener elektrifiseringen av Melkøya må stanses fordi:  

• Det gir minimal klimaeffekt – det er i praksis bare flytting av utslipp 

• Det krever enormt med kraft, på bekostning av natur, kultur og andre næringer   

• Det medfører store naturinngrep, tap av villmark og friluftslivsområder i Finnmark

• Det er mangelfull kunnskap om konsekvenser for naturmangfoldet knyttet til vindkraftutbyggingene 
  
  

Lite hensiktsmessig klimatiltak 
Vi står i en svært alvorlig og veldokumentert naturkrise. Allikevel er det i Norge mange planer som vil føre til en fortsatt bit-for-bit nedbygging av naturen. Og et av prosjektene med mest negative ringvirkninger er elektrifisering av Melkøya! 

Kraftproduksjonen som kreves for å forsyne Melkøya med landstrøm har konsekvenser for natur, kultur og friluftsliv. Vindkraftutbyggingen som er under planlegging er i direkte konflikt med friluftslivsområder, viktige fugleområder, beiteområder mm. Ved å elektrifisere Melkøya, og heller selge gass, enn å forbrenne den lokalt vil Norge kunne «flytte» utslipp av klimagasser til utlandet, men det gir ingen faktisk reduksjon av det globale klimautslippet som Norge bidrar til. Turlagene mener derfor at elektrifisering av Melkøya ikke er et hensiktsmessig klimatiltak. Særlig ikke med tanke på konsekvensene prosjektet har for Finnmarksnaturen og framtidige generasjoner.  

Friluftslivstradisjoner og naturbruk 
Finnmark har de største arealene med villmarkspreget natur og andre inngrepsfrie områder i landet. I underkant av fem prosent villmark¹ er i Sør-Norge. De største inngrepsfrie arealene som er igjen er altså i Finnmark, men det er også her reduksjonen er størst².  Den inngrepsfrie naturen er, i tillegg til å være grunnlaget for samisk kultur og reindrift, en stor friluftslivsarena for lokalbefolkning og tilreisende og en viktig bidragsyter for trivsel i nord.   

Det enkle og tradisjonelle friluftslivet, som jakt, fiske, sanking og telting er djupt forankra og utgjør en vesentlig del av identitet og kultur i Finnmark. Kunnskap om naturbruk går i arv og forutsetter et naturgrunnlag av en viss størrelse og rikdom. Det er lange tradisjoner og mye lokalkunnskap som kan gå tapt dersom den planlagte kraftutbygginga blir realisert.  

I tillegg så er flere av utbyggingsområdene arena for organiserte aktiviteter og tilrettelagte og merka turruter. I nærområdet til to av de planlagte vindkraftverkene, Skarvberget og Reinelva ligger turløypa E1. E1 er en T-merket sti som starter i Nordkapp og avsluttes ved Pachino, på sørkysten av Sicilia. Det er turlagene i Vest-Finnmark som har ansvaret for drift og vedlikehold av turstien på Porsangerhalvøya, og arrangerer turer langs deler av ruta. I tillegg brukes turstien av de som går Norge på langs. Det vil ha store konsekvenser for friluftslivet om det blir bygd vindkraft for å forsyne Melkøya i dette området.  

Verdifull natur 
Naturen i seg selv og de arktiske økosystemene er også verdifulle og sårbare. Men kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i Finnmark er dårligere enn i resten av landet, og Miljødirektoratet påpeker at det er økende grad av kartleggingsmangler jo lengre nord en kommer³. Store arealer i Finnmark er ikke kartlagt i det hele tatt.  Det mangler også verktøy og metoder for å vurdere samlet belastning av nye naturinngrep og påvirkning fra klimaendringer i arktisk natur⁴. Prosjektvise og avgrensede konsekvensutredninger vil ikke kunne avdekke eller forebygge tap av viktig og sårbar natur og økosystemer. Derfor er det krevende at landsdelen nå står ovenfor den største samlede kraftutbyggingen i Norge i nyere tid.  

Turlagene mener dette tilsier at en må kunne revurdere elektrifiseringsvedtaket for Melkøya, og heller finne andre løsninger for driften av LNG-anlegget. Dette vil være en viktig anerkjennelse og ivaretaking av verdiene i den urørte naturen i nord.   

Turlagene støtter representantforslaget  
Turlagene synes forslagene som er lagt frem er fornuftige, men ser at forslag to og fem står i en viss motstrid til hverandre, ettersom de fleste vindkraftprosjektene som er i prosess vil være i konflikt med urørt natur, reinbeite eller andre viktige natur-, nærings- og friluftsverdier og dermed ikke vil kunne frigi mye kraft til andre næringsaktører.  

Turlagene mener derfor det først og fremst er viktig å finne andre løsninger for driften på Melkøya enn landstrøm for å skåne verdiene som er knyttet til den intakte naturen. Om det likevel skal bygges ut vindkraft for å forsyne anna regionalt næringsliv bør en prioritere vindkraftverk som er basert på utviding og fortetting, og som ikke medfører vesentlige nye naturinngrep, er i konflikt med reinbeitenæringa, medfører reduksjon i INON eller uforholdsmessige sumvirkninger.

Fotnoter:
¹ Inngrepsfri natur mer enn fem km eller mer fra tyngre tekniske inngrep blir regnet som villmarksprega 
² https://miljostatus.miljodirektoratet.no/miljomal/naturmangfold/miljomal-1.1/miljoindikator-1.1.8  
³ https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2024/mai-2024/kart-over-omrader-med-storst-kartleggingsmangler/
⁴ COAT (Coat.no), presentasjon v. Rolf Anker Ims under konferansen, Natur i nord- Septentrionis natura 16.10.2023 Tromsø  

Kraftsystemet i Troms og Finnmark nord for Ofoten må betraktes som ett sammenhengende system. Det er samtidig et felles prisområde for strøm (NO4). Området karakteriseres ved en liten positiv kraftbalanse sett over hele året, med overskudd om sommeren og med behov for betydelig import i vinterhalvåret. Det største problemet er knyttet til effektunderskuddet i forsyningen.

Inn- og utmating av strøm skjer over Ofoten fra Rana (Nedre Røssåga) og østfra via Ivaloforbindelsen til Finland. Begge disse forbindelsene er utrygge fordi forbindelsen fra Rana ifølge Statnett har store utfall i perioder på grunn av ising, salt, og harde værforhold, og forbindelsen derfor må ofte tas ut for vedlikehold. Ivaloforbindelsen er vanskelig å styre på grunn av lange radialforbindelser i begge land. Det betyr at utvekslingskapasiteten er liten i perioder.

Her skal det være en illustrasjon/bilde som vi ikke får lagt inn 

Figuren viser variasjonen i forholdet mellom forbruk og produksjon i Troms og Finnmark. Noen ganger er forbruket større enn produksjonen. Særlig om vinteren. Kilde: Områdeplan Nord, Statnett 2025.

Om forbindelsen fra Ofoten og nordover skriver Statnett): «På grunn av kun en 420 kV ledning i parallell med 132 kV nord for Balsfjord, vil forbruket på Melkøya og eventuelt annet stort forbruk nord for Balsfjord måtte tilknyttes på vilkår om utkobling ved feil og revisjoner i nettet. Forbruket vil dermed ha noe lavere forsyningssikkerhet (N-0) (Statnett: Områdeplan Nord, 2025)

Statnett slår med andre ord fast at Melkøya ikke kan få sikker strømforsyning (N-1) innenfor dagens kraftsystem slik det er planlagt.

Troms og Finnmark har lite vannkraft og det foreligger få planer om utvidelser, bortsett fra i Alta-kraftverket med en ny generator (150 MW). Samtidig domineres systemet av elvekraftverk med liten magasinering. Det betyr at effekt (motorkraft) er den kritiske faktoren i hele forsyningsområdet.

Det sier seg derfor selv at regjeringas «Kraft- og industriløft» for Finnmark, som omfatter elektrifisering av Melkøya med 410 MW landstrøm vil skape veldig store utfordringer i et kraftsystem som i utgangspunktet mangler effekt. Statnett sier derfor at optimale driftsforhold i dette kraftsystemet forutsetter at forbruket ikke kan vokse raskere enn tilgangen på ny produksjon.

Virkningene av regjeringas vedtak er det gjort grundig rede for i en rapport utarbeidet av konsulentfirmaet Thema Consulting Group for stiftelsen European Green Table,

Undersøkelsen konkluderer med at det vil bli et underskudd på kraft i området på 1 TWh og at det ikke er gjort rede for hvordan balansekraft (effekt) skal skaffes. Det kan periodevis gi kraftpriser vi aldri har sett tidligere i Norge. Samtidig vil det ikke være igjen kraft til øvrig næringsutvikling.  På grunnlag av dette konkluderer Thema Consulting Group med at regjeringens forslag - i tillegg til å være særdeles dårlig utredet – også er urealistisk.

For å kompensere et så stort strømforbruk åpnes det opp for en betydelig utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark.

En viktig forutsetning er utbygging av store mengder vindkraft i Øst-Finnmark. Vindkrafta er uregelmessig og produserer vanligvis med bare en fjerdedel av installert effekt på årsbasis. Det er allerede konsesjonsgitt noen prosjekter som ikke er bygd ut på grunn av manglende nettilknytning, Men realismen i stor utbygging av vindkraft i Finnmark er usikker på grunn av manglende nett og stor motstand blant annet fra reindrifts- og naturinteressene.

Vindkraftproduksjon i Finnmark 2024

Utbygging av nett
Statnett har fått konsesjon for å bygge 420 KV linje fra Skaidi til Adamselv. Deler av eks 132 KV linje fjernes. Statnett har også søkt om å få bygge 420 KV linje Adamselv -Varangerbotn som kommer i tillegg til 2 eks 132 KV linjer. Begrunnelsen er utfrakt av vindkraft (NB det i dag 2 stk 132 KV linjer som dekker strømbehovet for Tromsø by) Det jobbes også med å få ny linje fra Ivalo -Varangerbotn.

 Kort om de ulike arbeider som er igangsatt

Basert på informasjon og samtaler med Statnett og informasjon på Equinor sine sider, ser tiltakene og kostnadene slik ut:

(Tabellen her får vi ikke lagt inn, slik det fremkommer her, er den ikke lesbar  

Denne tabellen kan inneholde feil og mangler.)

 For oss er det fortsatt uklart hvor mye av de oppgavene som er utført, kan utnyttes ved bygging av gasskraftverk med CCS. Ved en etablering av gasskraftverk eks på Polarbase, og fremtidig utvikling, kan det være fornuftig å fullføre arbeidene med en 420 KV linje Skaidi- Hammerfest, men traseen må legges om for å begrense de negative konsekvensene for reindrifta. Innmeldt plan for gasskraftverk på Polarbase (Ocean Power as) tar eksempelvis utgangspunkt i å levere strømmen til ny trafo på Hyggevatn, og videre til Melkøya. Tunnelen under bygging kan derfor forsvares.  

Det er viktig å merke seg at ny trafo på Skaldi (ca 1,5 mrd) også er tilrettelegging for bygging av 420 KV linje videre til Adamselv. For øvrig er mye av planlagt investering på Melkøya knyttet til utstyr som skal sikre forlenget levetid i reservoaret, uavhengig av løsning.

Motvind Norge

Tore-Jan Gjerpe

Leder Finnmark

WWF Verdens naturfond viser til høring i Energi- og miljøkomiteen 27.11.2025 som behandler representantforslag om å stanse elektrifisering av Melkøya, stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land og pålegge oljeselskapene å kutte CO2-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO2. Vårt høringssvar omhandler alle tre forslagene.

Oppsummering

• Oljebransjen er den næringen som står for de største utslippene i Norge. Å redusere klimaforpliktelsene for denne bransjen vil hindre Norge i å nå sine klimamål.
• Verden har allerede funnet, og bygget ut mer fossil energi enn det er plass til i karbonbudsjettet for 1,5 grader. Tiltak som øker lønnsomheten til oljenæringen, vil føre til økt olje- og gassproduksjon og forlenge levetiden til en rekke felt.
• Equinor dropper elektrifisering av en rekke felt fordi det blir for dyrt, men det er snarere et tegn på at CO2-avgiften er for lav, når selskapene foretrekker et slikt alternativ. CO2-avgiften for oljenæringen i 2025 har ikke blitt økt de siste årene og er lavere i 2025 enn den var i 2023. I tillegg vurderer regjeringen å fjerne CO2-avgiften for hele næringen, noe som vil innebære enorme avgiftslettelser for næringen.
• WWF mener at det er gode grunner til å stanse elektrifiseringen av flere olje- og gassfelt samt revurdere elektrifiseringen av Melkøya, men at kravene til oljebransjen om å kutte utslipp må opprettholdes.
• WWF støtter SV sitt forslag om å pålegge oljeselskapene å kutte CO2-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO2, men vil også presisere at utbygging av havvind må ivareta hensyn til natur og miljø og følge beste praksis for dette.

I høst varslet Equinor at de ikke kom til å elektrifisere feltene Haltenbanken og Tampen i Nordsjøen og argumenterte med at det var billigere å betale CO2-avgiften enn å elektrifisere. Dette viser heller at det er for billig å forurense på norsk sokkel enn at det er for dyrt å elektrifisere. Noe som understrekes ytterligere av Equinor sitt valg om å slippe ut altfor mye metan fra Johan Sverdrup fordi det er billigere enn å fikse problemet. Equinor har tidligere promotert feltet som en miljøløsning «klimastreikerne burde juble for»

Når Equinor dropper elektrifisering av disse feltene vil det innebære at oljenæringen vil kutte kun 38 prosent av utslippene i stedet for 50 prosent som var avtalen i oljeskattepakka. Hvis man i tillegg stanser elektrifiseringen av Balder-Grane og Melkøya vil det redusere utslippskuttene til 31 prosent.

Olje- og gassutvinning er den desidert største bidragsyteren til norske klimagassutslipp. I 2024 utgjorde disse utslippene 25 prosent av de totale norske utslippene med en vekst på 34 prosent siden 1990. Hvis det ikke stilles strenge krav til utslippsreduserende tiltak for denne bransjen, vil ikke Norge nå sine klimaforpliktelser hverken i 2035 eller i 2050.

Samtidig vil heller ikke tiltak som elektrifisering være nok til å at Norge når sine klimamål. Selv med elektrifisering av alle installasjoner og landanlegg som er i drift i 2050, samt reduksjon av andre utslipp anslår Sokkeldirektoratet at utslippsnivået vil være på nærmere én million CO2-ekvivalenter i 2050, noe som vil innebære 20-40 prosent av de gjenværende utslippene. At én næring tar opp så mye av det gjenværende utslippsbudsjettet vil gjøre omstillingen desto dyrere for de øvrige fastlandsnæringene, og særlig landbruket. Dette er grunnen til at Klimautvalget 2050 anbefalte en «tenkepause» der man stanset leteaktiviteten mens man utarbeidet en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet.

Verden står i klimakrise, og olje- og gassproduksjonen ligger an til å overgå 1,5-gradersmålet med henholdsvis 260 og 230 prosent i 2050. For å sørge for at norsk oljeproduksjon er i tråd med klimamålene kan det ikke gis lettelser som forlenger produksjonen fra eksisterende felt eller som gjør nye utbygginger og leting mer lønnsomt. Dette er grunnen til at WWF har advart om at en eventuell fjerning av CO2-avgiften vil tilsvare en ny oljeskattepakke for næringen med skattelettelser på opp mot 35 mrd. kroner.

Oljeskattepakka satte i gang en utbyggingsboom på norsk sokkel, finansiert av staten. Foreløpige estimater tyder på at minst 68 milliarder, antageligvis mer, ble gitt i skattefradrag til oljeselskapene. Samtidig har rekordhøye oljepriser sørget for enorme inntekter til oljeselskapene. De har derfor hatt alle mulige forutsetninger til å finansiere elektrifisering med havvind eller CO2-fangst og -lagring i stedet for å øke forbruket av kraft på land.

WWF stiller seg derfor positive til SV sitt forslag om å pålegge selskapene elektrifisering med havvind og CO2-fangst, så lenge dette ikke gjelder utbygging av nye forekomster olje og gass. Ved utbygging av havvind forutsetter det at natur og miljø ivaretas ved å følge beste praksis for dette. Det må gjennomføres naturkartlegging for områder der dette mangler, og miljøkonsekvensutredninger av naturpåvirkning fra havvind og samlet belastning må gjennomføres. Konsesjon for havvind i området må stille tydelige krav om beste praksis for plassering for å unngå naturskader, avbøtende tiltak, og restaurerende/kompenserende tiltak. Videre må konsesjon inneholde krav til miljøovervåking og adaptiv forvaltning, slik at tiltak kan justeres ved nye funn. Dersom området berører et eller flere områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVOer) i forvaltningsplanene for norske havområder, må disse utredes for marint vern etter naturmangfoldloven innenfor 12 nautiske mil, og havvernloven utenfor 12 nautiske mil, før det igangsettes ny aktivitet i disse.

Selv om Hammerfest LNG utgjør et stort punktutslipp i Norge er det flere gode grunner til å revurdere planene om å elektrifisere anlegget. Elektrifisering med kraft fra land kan ha negative konsekvenser for naturen, energibalansen og den grønne omstillingen av norsk økonomi. I tillegg vil det kunne ha negative klimakonsekvenser dersom elektrifiseringen bidrar til å forlenge produksjonen fra anlegget. Dersom elektrifisering av anlegget fører til at man øker anleggets levetid og dermed hvor mye LNG som vil bli produsert, representerer ikke elektrifiseringen et reelt  klimatiltak. For å begrense klimaendringene må alle land, inkludert Norge, starte utfasing av olje og gass, og det bør legges en plan for hvordan vi skal omstille oss bort fra fossil energi og over til en mer bærekraftig økonomi. Å bruke knappe kraftressurser på å redusere en liten del av livsløpsutslippene fra norsk petroleumsproduksjon bidrar ikke i tilstrekkelig grad til å kutte klimagassutslipp og motarbeider omstillingen av norsk økonomi.

Verbalforslag:

• Stortinget står fast ved klimakravene til petroleumsnæringen, og ber regjeringen øke CO2-avgiften i takt med behovet for raskere utslipp i petroleumssektoren.
• Stortinget ber regjeringen ikke utlyse eller tildele lisenser gjennom TFO-ordningen og avlyse 26. konsesjonsrunde, i påvente av at Stortinget vedtar en plan for sluttfasen av norsk olje- og gassvirksomhet basert på prinsipper om rettferdig omstilling. Fram til planen er vedtatt, deles det ikke ut nye utvinningstillatelser eller gis nye PUD-godkjenninger.

Naturvernforbundet takker for muligheten til å komme med innspill til representantforslagene.

Overordnet vurdering

For å hindre farlige klimaendringer må verden gå vekk fra olje, kull og gass. Det er viktig at Norge henger med i denne omstillingen bort fra fossile brensler, for å unngå økonomisk risiko og klimarisiko. Dette tilsier at vi ikke kan føre en petroleumspolitikk som innebærer nye utbygginger eller forlengelse av gamle tillatelser for petroleumsutvinning. Omstillingen til lavutslippssamfunnet innen 2050, som Norge er forpliktet til gjennom klimaloven, må skje på naturens premisser. Utslippstiltakene som gjøres nå, må stå seg i et langsiktig perspektiv og skje innenfor rammene av begrensede ressurser – og bidra til omstilling av samfunnet bort fra fossil energi.

Elektrifisering av Melkøya og konsekvenser av dette

Elektrifisering av Hammerfest LNG på Melkøya er en konkret sak som har fått velfortjent oppmerksomhet, og vi vier den ekstra plass i dette notatet. Anlegget er en betydelig kilde til klimagassutslipp og Norges tredje største utslippspunkt. Et vilkår for regjeringens godkjenning av elektrifisering av Melkøya, som et ledd i Snøhvit Future-prosjektet, er utvidelse av transmisjonsnett ved ny 420 kV-kraftlinje Skaidi–Hyggevatn, utvidelse av Skaidi transformatorstasjon og ny transformatorstasjon ved Hyggevatn.

Snøhvit Future innebærer økt utvinning av gass fra Snøhvit-feltet gjennom landkompresjon med kraft fra nettet og er dermed prosjekt for å forlenge levetida på gassfeltet Snøhvit fram mot 2050. I tillegg er det et prosjekt for å holde døra åpen for gassutvinning fra flere felt i Barentshavet når det etter hvert blir ledig prosesseringskapasitet på Melkøya.

Regjeringens godkjenning fører til behov for «vesentlig ny kraftproduksjon» for å unngå kraftunderskudd. Derfor lanserte den samtidig «Kraft- og industriløft Finnmark», som legger til grunn massiv utbygging av kraftlinjer og kraftproduksjon. Det er i hovedsak elektrifisering av Melkøya som har utløst dette behovet for kraftutbygging.

Nå ligger 11 vindkraftprosjekter og 7 kraftledninger i Finnmark til behandling hos NVE. En slik storstilt kraftutbygging vil få dramatiske konsekvenser for økosystemet i Finnmark. Påvirkning av økosystemet må vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet vil bli utsatt for, i tråd med naturmangfoldloven § 10.

Elektrifisering av andre eksisterende samt nye petroleumsfelt

Petroleumsproduksjon bidrar til en firedel av norske klimagassutslipp, i tillegg til utslipp fra forbrenning av eksportert olje og gass. Naturvernforbundet mener at klimatiltak i petroleumsnæringen ikke kan bidra til å forlenge levetida for sektoren. Følgelig er vi imot tiltak og investeringer som utvider petroleumsaktiviteten eller drastisk forlenger eksisterende felts levetid. Elektrifisering av sokkelen med kraft fra land er kraftkrevende, adresserer ikke utslipp fra forbrenning av eksportert olje og gass og kan gjøre det krevende med omstilling i andre deler av økonomien, blant annet fordi ressursene er knappe. I tillegg vil økt kraftbehov bety mer press på norsk natur. Alle klimatiltak bør vurderes på grunnlag av samlede virkninger på utslipp over tid og varig omstilling til nullutslipp. Dette må skje innenfor rammene av begrensede ressurser, som fornybar kraft. Det må derfor ikke gis nye tillatelser eller gis forlengelse av tillatelser til olje- og gassutvinning.

Havvind

Havvind kan bidra til å skaffe kraft til petroleumsinstallasjoner og andre formål. Men også her må natur og miljø stå i sentrum ved utbygging, blant annet gjennom å følge beste praksis. Kunnskapshull må dekkes gjennom utredning av naturpåvirkning fra havvind og samlet belastning på havområder. Konsesjon for havvind må stille tydelige krav om plassering som unngår naturskader, avbøtende tiltak og kompenserende eller restaurerende tiltak. I tillegg må konsesjon inneholde krav til miljøovervåkning og mulighet for oppjustering av tiltak. Ved ilandføring av kraftkabler må det stilles krav til å minimere påvirkningen på natur i kystsonen.

Kostnadene bør dekkes av operatørene på sokkelen, slik at de selv bidrar økonomisk til omstilling. Strømmen må kunne brukes til andre formål når olje- og gassproduksjon på sokkelen fases ut.

Bruk av EUs kvotesystem i petroleumssektoren

Norsk petroleumsvirksomhet og landindustri er underlagt EUs kvotemarked, EU ETC. Naturvernforbundet mener at kvoter i dette systemet kan brukes i en overgangsfase for å kompensere for utslipp fra eksisterende felt istedenfor å tilrettelegge for mer utvinning på lang sikt. Det er imidlertid viktig at CO₂-avgiften i petroleumssektoren videreføres, for å sikre at denne sektoren blir konfrontert med samme CO₂-pris som ikke-kvotepliktig sektor og dermed får tilstrekkelige insentiver for omstilling.

Naturvernforbundets syn, oppsummert

Generelt:

• Det må ikke gis nye tillatelser til olje- og gassvirksomhet eller forlengelse av tillatelser.
• Knappe kraftressurser skal ikke brukes til å elektrifisere petroleumsinstallasjoner og dermed forlenge oljealderen.
• I en overgangsfase kan EU-ETS-kvoter kan brukes i petroleumssektoren for å kompensere for utslipp fra eksisterende felt.

Spesielt om Hammerfest LNG (Melkøya):

• Anlegget bør ikke videreføres etter konsesjonsperioden går ut i 2033.
• Tillatelsen til elektrifisering av Melkøya med kraft fra land må trekkes tilbake. Fornybar kraft er en knapp ressurs som ikke kan brukes for å forlenge levetida til et gassanlegg som ikke hører hjemme i et lavutslippssamfunn.
• Kraftutbyggingen i regjeringens «Kraft- og industriløft Finnmark» kan ikke realiseres av hensyn til verdifull og sårbar natur og samisk kulturutøvelse. Det er i hovedsak elektrifisering av Melkøya som har utløst dette behovet for kraftutbygging.
• Dersom Hammerfest LNG får ny konsesjon for drift etter 2033, må alternativer til elektrifisering med kraft fra land utredes.

Konkrete synspunkter fra Naturvernforbundet på de tre representantforslagene

Representantforslag 6 S (2025–2026) fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen: Naturvernforbundets primære standpunkt er at Hammerfest LNG-anlegget ikke bør videreføres etter konsesjonsperioden går ut i 2033. Dersom dette ikke får flertall, anbefaler Naturvernforbundet at Stortinget vedtar representantenes forslag 1, 2, 3 og 5. Forslag 1, om at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med alternativer til elektrifisering, tilsier at forslag 4 er unødvendig.

Representantforslag 7 S (2025–2026) fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum: Naturvernforbundet anbefaler at Stortinget vedtar dette forslaget. Det må følges opp med ytterligere vedtak om at det ikke må gis nye tillatelser eller forlengelse av tillatelser for olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel.

Representantforslag 15 S (2025–2026) fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken: Naturvernforbundets primære standpunkt er at det ikke må gis nye tillatelser eller forlengelse av tillatelser for olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel. For eksisterende felt vil bruk av EUs kvotesystem (EU ETS) for å kompensere for utslipp være en akseptabel løsning i en overgangsfase fram til nedstenging, i tillegg til betaling av CO₂-avgift. Stortinget må sette rammer for petroleumssektorens utslipp, blant annet at avtalen om 50 prosents utslippsreduksjon innen 2030 innfris, men bør ikke stille krav om at bestemte teknologier tas i bruk.

NSR Nuorat og Natur og Ungdom sitt innspill til representantforslag om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget 

NSR Nuorat og Natur og Ungdom stiller seg positive til representantforslaget fra Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget. Vårt syn er at arbeidet med elektrifiseringen og den tilhørende kraftpakke Finnmark raskest mulig må stanses.  

Helheten av prosjektet er ikke konsekvensutredet 

Tillatelsen til elektrifisering av Melkøya ble gitt på et premiss om at det skulle bygges ut minimum tilsvarende mengder kraft i Finnmark. Regjeringen lanserte samtidig det såkalte kraft- og industriløftet for Finnmark. Det er NSR Nuorat og Natur og Ungdom sitt klare syn at det er udemokratisk og i strid med internasjonale forpliktelser at konsekvensene til kraft- og industriløftet ikke ble utredet før tillatelse til elektrifisering ble gitt.  

EUs prosjektdirektiv er tydelig på at helheten av et prosjekt er nødt til å konsekvensutredes før noen del av prosjektet påbegynnes. Når regjeringen legger massiv ny kraftutbygging til grunn for et vedtak uten å konsekvensutrede dette først, er det et klart brudd med dette direktivet. Effekten er at sivilsamfunnet ikke får mulighet til reell demokratisk deltakelse, samt at faren for menneskerettighetsbrudd øker når konsekvensutredning og konsultasjonsprosess ikke blir gjennomført. 

Mangelen på konsekvensutredning og høringsprosess, samt mangelen på lovpålagt konsultasjon av Sametinget og andre berørte, svekker sivilsamfunnets mulighet til å forutse hvordan gjennomføringen av elektrifiseringen av Melkøya vil påvirke dem. Elektrifiseringen vil skape et enormt og unødvendig kraftbehov, som vil øke terskelen for å si nei til kraftutbygging, samt senke terskelen for saksbehandlingsfeil og mangelfulle konsekvensutredninger. Alt dette vil svekke sivilsamfunnets påvirkningskraft.  

I denne tidslinjen for vedtak, finnes det ikke et eneste tidspunkt hvor konsekvensene for natur og urfolksrettigheter har mulighet til å vurderes med den tyngden som er nødvendig, og som følger av nasjonal og internasjonal rett. Her vil vi oppfordre komiteen til å vektlegge blant annet Århuskonvensjonen, naturmangfoldsloven, og ILO-konvensjonen.  

Katastrofale konsekvenser for natur 

De elleve vindkraftverkene og fire kraftledningene som er foreslått i kraftpakke Finnmark ligger alle i viktige reindrifts-, myr-, og naturområder. Finnmark har noen av de siste sammenhengende inngrepsfrie naturområdene vi har igjen, og Norge har et spesielt forvaltningsansvar for denne unike og sårbare naturen. 
 
Utbygging av vindkraftverkene vil ha enorme konsekvenser for det biologiske mangfoldet, for sammenhengende leveområder, for folks mulighet til å bruke naturen til rekreasjon, og for naturens evne til å fungere som karbonlager. Klima- og naturkrisen er to tett sammenvevde utfordringer, og må løses i sammenheng. En ødeleggelse av naturen av det omfanget som planlegges med kraftpakke Finnmark kan aldri kalles en klimaløsning.  

Menneskelige kostnader ved elektrifiseringen av Melkøya 

Elektrifiseringen av Melkøya påvirker ikke kun naturen, dette påvirker samenes fysiske og psykiske helse. Samisk språk og levemåte er sterkt tilknyttet samiske landområder. Hvis samiske landområder, som er vitale for å støtte levemåten til samene, blir nedbygd av industri og kraftprosjekter, mister de språket og kulturen. Man ser og hører i det samiske samfunnet hvor hardt rammet man blir av å ikke kunne verne om landområdene sine. I verste fall ser man at noen velger å ende sitt liv når de taper landområder til slike industriprosjekter. Et slikt samfunn kan vi ikke ha. 

Brudd på samiske rettigheter 

Å gjennomføre kraftpakke Finnmark risikerer å føre til et brudd på SP artikkel 27. I Fosendommen skriver Høyesterett blant annet: 

“Under henvisning særlig til uttalelser fra FNs menneskerettskomité la Høyesterett til grunn at det vil foreligge en krenkelse av rettighetene etter SP artikkel 27 dersom inngrepet fører til vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse.” 

Flere av reinbeitedistriktene som blir påvirket av utbyggingene er allerede under sterkt press, noe som øker sannsynligheten for at tiltak i disse områdene kan føre til menneskerettighetsbrudd. Dette skriver Høyesterett også om i Fosen-dommen: 

“Inngrepet kan i seg selv ha så store konsekvenser at det foreligger brudd på bestemmelsen, men det må også ses i sammenheng med andre tiltak, både tidligere og planlagte. Den samlede effekten av tiltakene er avgjørende for om det foreligger krenkelse.”   

Oppsummering 

Videre elektrifisering av Melkøya vil ha katastrofale konsekvenser for både natur og samiske rettigheter, og må stanses. Det er avgjørende at kraftpakke Finnmark stanses sammen med elektrifiseringen. Vi lever i en skjebnetime for folket, naturen og den samiske tilstedeværelsen i Finnmark og det er en absolutt nødvendighet at partiene finner en enighet rundt å stanse elektrifiseringen.  

Norsk Industris høringsinnspill til energi- og miljøkomiteen om representantforslagene:

Stabile rammevilkår og forutsigbarhet er helt avgjørende for igangsatte elektrifiseringsprosjekter. Stortinget bør derfor ikke omgjøre vedtak som allerede har fått konsesjon.

Elektrifisering vil være avgjørende for å nå klimamålene for både offshore- og fastlandsindustrien. For å lykkes med å sikre både konkurransekraft og energiomstilling  , må det bygges ut mer kraft og nett.

Kvotekjøp er en viktig fleksibilitetsmekanisme, men bidrar ikke til å sikre industriens konkurransekraft over tid. Uten nasjonale virkemidler og tiltak er kvotekjøp i EU en effektiv mekanisme for å omstille europeisk industri. Det er derfor viktigere enn noen gang med gode incentivordninger som sikrer industriens investeringsevne og konkurransekraft, og sikrer klimatiltak som også bidrar til konkurransekraft i fremtiden.

Til Dokument 8: 6 S – om å stanse videre elektrifisering av Melkøya

En reversering av Melkøya-vedtaket får store konsekvenser for leverandørindustri og arbeidsplasser

1. august 2023 godkjente regjeringen Snøhvit Future-prosjektet på Melkøya, og lanserte samtidig kraft- og industriløftet for Finnmark. Satsingen innebærer elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya i Finnmark fra 2030, som er ett av Norges største punktutslipp med et utslipp på 850 000 tonn co2. I tillegg inkluderer satsingen en plan for å øke kraftproduksjonen og forsterke strømnettet i Finnmark.

En reversering av prosjektet for oppgradering og elektrifisering av LNG -anlegget får store negative konsekvenser. Hammerfest LNG er Nord-Norges viktigste industriprosjekt med planlagt drift i flere ti-år fremover. Bedrifter fra hele Nord-Norge er i full gang med leveransene, og flere hundre arbeidere går på jobb hver dag i Finnmark for å gjøre dette store industriprosjektet enda bedre. Gjennom Snøhvit Future-prosjektet er det allerede tildelt kontrakter til regionalt og lokalt næringsliv for flere milliarder kroner. Bare i Nord-Norge er det 50-60 regionale og lokale bedrifter som har fått kontrakter med Snøhvit Future-prosjektet. Dette er større og mindre virksomheter som har kommet langt i sine leveranser, og som har rekruttert personell og investert i utstyr og maskiner. Disse bedriftene har på sin side tildelt kontrakter til sine underleverandører, som igjen har inngått egne avtaler.

Blant eksemplene er Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) fra Andøy, som har ansvar for byggingen av nettilkoblingen. LNS samarbeider med flere lokale underleverandører, som Alta Anlegg og Viggo Eriksen. Aibel er et annet eksempel og har tildelt betydelige kontrakter til nordnorske selskaper som Consto, Momek, Rapp Bomek og Polarkonsult. Consto har videre inngått avtaler med lokale aktører som Jaro i Alta og Larsen Maskin & Transport. Alta Anlegg og flere hoteller i Hammerfest, er også blant leverandørene til Snøhvit Future.

Leveransene og sysselsettingen til gjennomføring av Snøhvit Future-prosjektet kommer ikke bare fra bedrifter i Nord-Norge og Finnmark, men også fra resten av landet som bl.a. Aibel, Nexans, Multiconsult m.fl. Samtlige av disse arbeidsplassene vil bli berørt dersom Stortinget fatter et vedtak om å reversere prosjektet.

Prosjektet er 50 prosent ferdig og gjelder framtiden til de 700 ansatte på Melkøya, i tillegg til alle de andre arbeidsplassene i Finnmark som blir berørt av dette. Elektrifiseringen av Melkøya vil forlenge levetiden og bevare arbeidsplassene til 2060. Statens skatteinntekter fra Snøhvit er beregnet til å være om lag 80 milliarder kroner.

Det er fattet forvaltningsvedtak og gitt lovlig tillatelse i saken. Gjennomføringen og kontraktinngåelsene i næringslivet bygger på dette. En eventuell omgjøring vil ikke bare kunne få rettslige og økonomiske konsekvenser for staten, men også ha store negative konsekvenser for de involverte bedriftene og deres ansatte. Diskusjonen om dette i Stortinget skaper i seg selv uforutsigbarhet og økt politisk risiko rundt helt sentrale rammebetingelser for selskaper med virksomhet i Norge. Norsk industri ber om at Stortinget avviser representantforslaget, og støtter opp under et forvaltningsregime som sikrer forutsigbarhet for næringslivet og troverdighet til norsk forvaltning.

Til Dokument 8: 7 S – om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land

I forbindelse med de fleste utbygginger på norsk sokkel på 2000-tallet har myndighetene stilt krav om at operatørselskapene må vurdere kraft fra land som energiløsning. Oljeselskapene har sammen med leverandørindustrien jobbet systematisk med å finne gode teknisk og kommersielt forsvarlige løsninger for å legge om til elektrifisert drift. I forbindelse med vedtak av "Tiltakspakken" hevet Stortinget klimamålet på utslippene fra olje- og gassindustrien fra 40 til 50 prosent innen 2030. Dette bidro til å forsterke behovet for elektrifisering. Med utgangspunkt i den høye karbonkostnaden på norsk sokkel (både EU ETS og den norske CO2-avgiften), er kraft fra land for store utslippsreduksjoner det mest kostnadseffektive tiltaket. Andre tiltak vil være langt dyrere å gjennomføre og gi vesentlig lavere utslippsreduksjoner. At det nå skapes usikkerhet om det mest effektive klimatiltaket bransjen har, skaper urimelig og stor uforutsigbarhet for bransjens rammebetingelser. Elektrifisering av petroleumssektoren vil ha langvarig og positiv effekt på energimarkedet i Europa og helt klart bidra positivt til lavere klimagassutslipp både nasjonalt og globalt. Elektrifisering handler ikke bare om å nå klimamål, men er også det som skal til for å gjøre olje- og gassektoren i Norge konkurransedyktig i en lavutslippsframtid.

Etterspørselen fra petroleum utgjør ca. 11 prosent av den reserverte kraften, og er mindre enn etterspørselen fra mange andre industrier. Datasentre er den største aktøren med ca. 42 prosent av den reserverte kraften. Basert på forbrukshenvendelser hos Statnett 20. november, er etterspørselen fra petroleum rundt 3 prosent av den totale kraftetterspørselen.

Fra 2026 ligger investeringene på sokkelen an til å falle. Det betyr mindre ringvirkninger inn i norsk økonomi og færre oppdrag til deler av leverandørindustrien som allerede har varslet nedbemanninger. Elektrifiseringsprosjekter gir oppdrag til leverandørindustrien, og dersom Stortinget fratar bransjen muligheten til å legge om til drift med kraft fra land, vil det få konsekvenser som kan ramme leverandørindustrien ytterligere.

Til Dokument 8:15 S – om å pålegge oljeselskapene å kutte CO₂-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO₂

Et krav om at petroleumsnæringen må bidra med erstatningskraft for å få godkjent prosjekter utfordrer prinsippet om likebehandling i norsk energipolitikk. Videre utfordres den etablerte rollefordelingen mellom myndighetene og selskapene på norsk kontinentalsokkel, som består i at myndighetene setter generelle rammebetingelser for petroleumsvirksomheten, mens selskapene tar strategiske og bedriftsøkonomiske beslutninger.

Norsk Industri heier på utvikling og utbygging av havvind for å kunne gi økt kraft til generelt forbruk både offshore og på land i tillegg til viktig aktivitet for leverandørindustrien.

Bygging av gasskraft på flytende enheter med CCS er interessant og kan gi økt kraftproduksjon forholdvis raskt, men slike løsninger er avhengig av tilgang til gass med lave gasspriser og kostnadseffektiv transport og lagring av CO2 for å kunne være forsvarlig kostnadsmessig. Så langt har ikke oljeselskapene sett dette kommersielt realiserbart.

«Rettferdig grønn omstilling i praksis» var EL og IT Forbundets reaksjon på elektrifiseringen av Melkøya da regjeringen la frem kraftløftet for Finnmark i august 2023. Et prosjekt som kutter 850 000 tonn CO2 – to prosent av Norges nasjonale utslipp – samtidig som det utløser investeringer i infrastruktur og fornybar energiproduksjon som vil bidra til verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting i Finnmark de neste hundre årene. Også lenge etter at anlegget på Melkøya er lagt ned som følge av den globale omstillingen vekk fra fossil energi.

Fagbevegelsens mål er omstille Norge til et nullutslippssamfunn på en måte som gir fortsatt høy verdiskaping og arbeidsplasser med anstendig lønns- og arbeidsvilkår. En omstilling der byrder og goder er jevnt fordelt. En omstilling som handler om å skape arbeidsplasser, ikke bare kutte dem.

Grønn omstilling handler om mye mer enn ja eller nei til olje og gass.

I land uten en oljesektor handler debatten om grønn omstilling om hvordan man skal omstille samfunnet fra fossil til fornybar energi. I Norge blir debatten ofte redusert til et spørsmål om man er for eller mot olje. Det er ikke unaturlig at man i et oljeproduserende land som Norge diskuterer hvordan energiomstillingen påvirker og påvirkes av oljesektoren. Men det er ikke den eneste debatten vi må ta. Ei heller er det den viktigste.

Per innbygger har Norge like store klimautslipp som andre europeiske land. Med andre ord har vi en like stor jobb å gjøre for å omstille vår egen energibruk som det andre land har. Spørsmålet er om vi gjør det som skal til for at fastlandsindustrien, transportsystemet, øvrig næringsliv og private husholdninger skal lykkes i energiomstillingen. Gjør vi de nødvendige investeringene i infrastruktur, fornybar kraftproduksjon, energieffektivisering for å møte kuttene i fossil energibruk som Stortinget har vedtatt?

Debatten om elektrifisering av sokkelen er nettopp et symptom på at grønn omstilling bremses eller gjøres mindre rettferdig på grunn av manglende evne til å skape et system der produksjon av fornybar kraft kan øke i takt med det økende behovet i alle sektorer av samfunnet. Å si nei til elektrifisering av sokkelen vil ikke kunne kompensere for manglende vilje til utbygging av fornybar energi.

Med Europas beste fornybarressurser, høy kompetanse, et organisert arbeidsliv og sterke institusjoner er Norge godt posisjonert til å lykkes i energiomstillingen, også når man tar hensyn til natur og urfolksrettigheter. Dersom vi kommer i en situasjon der vi ikke er i stand til å produsere nok kraft til å dekke eget forbruk, så vil det ikke være oljebransjen, datasentre, kraftbransjen eller industrien som er ansvarlig. Det vil være en konsekvens av at energi- og klimapolitikken blir brukt som en partipolitisk slagmark uten felles mål eller retning. En politisk skapt kraftkrise der kamp om kraften gjør energiomstillingen mer brutal, uforutsigbar og urettferdig.

Vi har stor sympati for partier som etterspør en plan for avvikling av petroleumsindustrien og omstillingen til ny, grønn industri. Men etter vårt syn vil enhver slik plan måtte innebære kompromisser som f.eks. elektrifiseringen av Melkøya, og tilstrekkelig utbygging av ny fornybar energi. Skal vi lykkes i energiomstillingen må det bli slutt på polarisering og konflikt. Vi trenger brobyggere som tenker langsiktig, helhetlig og som vil jobbe på lag med fagbevegelsen og industrien for å omstille samfunnet.

Representantforslagene fra Rødt, Senterpartiet og SV er feil medisin. EL og IT Forbundet anbefaler derfor at disse avvises.

Med vennlig hilsen

Geir Ove Kulseth, forbundsleder EL og IT Forbundet

Ole Hagen, forbundssekretær EL og IT Forbundet

Utslippskutt på sokkelen bør skje gjennom flytende havvind og gasskraft som lagrer og fanger CO2

Industriaksjonen og Natur og Ungdom takker for muligheten til å gi vårt felles innspill til denne høringen.

Vi mener det fremlagte forslaget om å pålegge oljeselskapene å kutte CO2-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO2 er en treffsikker løsning for å kutte utslipp på norsk sokkel, og ruste norsk leverandørindustri for en fornybar fremtid.

Elektrifisering av sokkelen

Når oljeselskapene stadig får hente mer kraft fra land for å elektrifisere plattformer, legger det beslag på kraft som er nødvendig for industriutvikling og elektrifisering av fastlands-Norge. Det bidrar også til en forverring av strømprisene, og vil sette deler av norsk fastlandsindustri i fare, særlig kraftforedlende industri. Videre slår det bena under utviklingen av andre fornybarnæringer som karbonfangst og -lagring, hydrogen og batteriproduksjon. Og ikke minst svekker det insentivene til utbygging av havvind.

Å pålegge oljeselskapene å kutte CO2-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO2 vil minske sokkelens beslag på kraft fra land betydelig, ettersom kraft fra land kun vil fungere som balansekraft. Dette vil både være positivt for å lette på strømmarkedet, bedre forholdene for norsk fastlandsindustri, og utvikle norsk havvindindustri. Gjort riktig, vil havvind kunne avlaste Norges industrielle oljeavhengighet, og gi leverandørindustrien et viktig bein å stå på i overgangen til fornybare industrier. Men det fordrer mer politisk vilje og handlekraft fra regjering og Storting enn hva vi ser i dag.

Muligheter for havvindindustri i Norge

I Norge har industrien i stor grad vært bygd på høsting og utnytting av naturressurser, hvor petroleumsnæringen - utvinning av olje og gass – har stått i en særstilling gjennom det siste halve århundret. Når verden fremover må fase ut mesteparten av dagens olje- og gassforbruk for å nå klimamålene, vil det uunngåelig skape utfordringer for både norsk industri og det norske samfunnet. Der ligger imidlertid også en mulighet. Overgangen fra fossile til fornybare energikilder gjør andre typer naturressurser mer verdifulle. Norge har enorme vindressurser i Nordsjøen, Norskehavet 7 og Barentshavet. Her blåser det i gjennomsnitt fra 9 til 11 m/s over store deler av kysten. Typiske anslag for utnyttelsesgrad tilsier at 10% økning i gjennomsnitts vindhastighet øker energiproduksjonen med 30 %. Til sammenligning blåser det 8 m/s på de beste landområdene, så energiproduksjonen på de beste havområdene kan slik være nesten 95% høyere enn til lands.

Samtidig har Norge over lang tid fostra teknologisk avanserte miljøer innen skipsbygging og maritime operasjoner, og vi har en rekke høykompetente verftsmiljøer langs kysten. Og særlig har vi gjennom olje- og gassvirksomheten fått en helt spesiell kompetanse på offshore industri. Havvind – eller vindkraft til havs – er en industri som både svarer på tidens store utfordringer, samtidig som den bygger videre på Norges særegne konkurransefortrinn. 

Elektrifisering med flytende havvind 

Petroleumsnæringen vil uansett avta som motor for norsk industri, men det innebærer likevel ingen stans i industriutviklinga på norsk sokkel. Havvind er et eksempel på en industri som svarer på vår tidens store utfordringer: den både bidrar til overgangen til et nullutslippssamfunn, og bygger på konkurransefortrinnene vi har i Norge, med store vindressurser og en unik kompetanse på offshore industriutvikling.

Vi mener dermed det er riktig og nødvendig å pålegge oljeselskaper at all ny elektrifisering av plattformer skal skje ved bygging av flytende havvind istedenfor landbasert kraft. Vi mener også at det bør settes krav til oljeselskapene om lik motytelse fra havvind for allerede gjennomført elektrifisering, nettopp for å unngå at de henter netto kraft fra land.

Slike rammevilkår vil sikre viktige og ikke minst tidligere oppdrag til leverandørindustrien, og fylle på i deres skrantende ordrebøker så snart som mulig i takt med at effekten av oljeskattepakka ebber ut. Det vil bidra til utvikling av konkurransedyktig kompetanse som kan sikre fremtidige oppdrag i både inn- og utland. 

Det er viktig å presisere at elektrifisering gjennom havvind skal betales for av oljeselskapene selv. Ikke minst er det naturlig ettersom denne kraften ikke er beregnet til å koste mer enn offshore gasskraft, snarere tvert om når erfaring og skalering får effekt på kostnadene knyttet til havvind.  

Industriaksjonen og Natur og Ungdom stiller seg bak forslaget fra representant Lars Haltbrekken. Industriaksjonen og Natur og Ungdom ber også Stortinget om:

• Industriaksjonen og Natur og Ungdom ber Stortinget om å pålegge oljeselskapene å ta hele kostnaden av tiltak for utslippskutt på sokkelen 
• Industriaksjonen og Natur og Ungdom ber Stortinget om at natur og miljø ivaretas i havvindutbygging ved å følge beste praksis. Eventuelle kunnskapshull i områder som allerede er naturkartlagt må dekkes, og miljøkonsekvensutredninger av naturpåvirkning fra havvind og samlet belastning må gjennomføres. Konsesjon for havvind i området må stille tydelige krav om beste praksis for plassering for å unngå naturskader, avbøtende tiltak, og restaurerende/kompenserende tiltak. Videre må konsesjon inneholde krav til miljøovervåking og adaptiv forvaltning, slik at tiltak kan justeres ved nye funn. 
•  Industriaksjonen og Natur og Ungdom ber Stortinget om at dersom områder aktuelle for havvindutbygging berører et eller flere områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVOer) i forvaltningsplanene for norske havområder, må disse utredes for marint vern etter naturmangfoldloven innenfor 12 nautiske mil, og den kommende havvernloven utenfor 12 nautiske mil, før det igangsettes potensiell ny aktivitet i disse
• Industriaksjonen og Natur og Ungdom ber Stortinget om at plassering av havvind lar seg forene med fiskeriinteressene, herunder sentrale gyte-, oppvekst- og vandringsområder, sentrale fiskefelt, fiskernes driftsgrunnlag eller selve utøvelsen av fisket.

Vår Energi viser til Dokument 8:6 S (2025-2026), Dokument 8:7 S (2025-2026) og Dok 8:15 S (2025-26).

Innledning

Vår Energi er et børsnotert norsk olje- og gasselskap og den tredje største operatøren på norsk sokkel, med en daglig produksjon på rundt 400 tusen fat. Med eierandeler i ca halvparten av alle olje og gass-produserende felt er selskapet en viktig leverandør av energi til Europa.

Selskapet er operatør i Balder-lisensen, partner i Grane-lisensen, samt partner i Snøhvit-lisensen, herunder Snøhvit Future-prosjektet (elektrifisering av Melkøya-anlegget). Representantforslagene vil kunne påvirke alle de tre nevnte lisensene, samt ha potensielle negative konsekvenser for Norges omdømme og konkurransekraften på sokkelen. Vår Energi ønsker derfor fremme våre synspunkter i høringen.

Bakgrunn

Den pågående energiomstillingen tar lenger tid og er mer omfattende enn tidligere antatt. Olje og gass vil utgjøre en sentral del av framtidig energimiks fram mot, og etter 2050, både i Europa og verden for øvrig. I tillegg øker behovet for olje og gass som innsatsfaktor for et stort antall produkter i en rekke industrier og næringer de kommende tiårene. Etterspørselen etter norsk olje og gass vil derfor vedvare på lang sikt. 

Ifølge Sokkeldirektoratet vil produksjonen fra norsk sokkel falle fra begynnelsen av 2030-tallet. Samtidig går deler av leverandørindustrien inn i en utfordrende fase, med få store utbyggingsprosjekter planlagt mot slutten av dette tiåret. Denne trenden er alt i ferd med å gi negative konsekvenser for sysselsettingen i deler av næringen.

For å dempe produksjonsfallet, samt motvirke reduksjon i aktivitet i leverandørkjeden er det derfor avgjørende at operatørene opprettholder høy leteaktivitet og modner fram funn til nye prosjektutbygginger og framtidig produksjon. Det vil og bidra til å opprettholde Norges posisjon som stabil og sikker energileverandør med lave utslipp til Europa.

Dette krever store, langsiktige investeringer der tilgang på internasjonal kapital og finansiering er avgjørende.

Forutsetninger for langsiktige investeringer

Norge har i årtier vært preget av lav politisk risiko, stabile og forutsigbare rammevilkår for petroleumsnæringen, og bred politisk støtte. Dette har bidratt til et internasjonalt omdømme preget av sterk tillitt og gjort norsk sokkel attraktiv for investorer og det internasjonale kapitalmarkedet. Det har vært avgjørende for Vår Energis tilgang til investeringsmidler for økt aktivitet på sokkelen.

Siden børsnotering av Vår Energi i 2022, har selskapet investert over 100 milliarder kroner i Norge, mer enn doblet produksjonen og bidratt med 91 milliarder kroner i skatteinntekter til den norske stat. Over 95% av investeringene har tilfalt leverandører i Norge. Bare i 2024 gav dette en sysselsettingseffekt på om lag 14 200 årsverk spredt over store deler av landet, fra prosjekter og aktivitet hvor selskapet er operatør.

Framover planlegger Våre Energi investeringer på 25-30 milliarder kroner årlig, og modner fram et 30-talls utbyggingsprosjekter. Selskapet har startet, og planlegger å gjennomføre totalt 60 letebrønner på sokkelen i perioden 2024-2028. Det vil føre til stor verdiskaping, aktivitet hos leverandører og opprettholde selskapets produksjon på dagens nivå fram mot 2030 og videre. Dette er også viktig for å kunne opprettholde stabile energileveransene til Europa.

Politisk risiko

Den pågående diskusjonen om rammevilkårene for næringen, knyttet til nevnte representantforslag, har skapt betydelig usikkerhet blant viktige og langsiktige institusjonelle investorer som har, og vil bidra, til finansiering av aktiviteten på sokkelen.

Den foreslåtte reversering av det allerede lovlig fattede vedtaket om utbygging av Snøhvit Future, (ref Dokument 8:6 S (2025-2026)), der ca 50% av arbeidet alt er utført, vil ikke bare påvirke levetiden til Hammerfest LNG på Melkøya negativt, det vi og kunne rokke ved tillitten til det norske forvaltningssystemet og gi økt politisk risiko. Det betyr at et slikt vedtak ikke bare vil være negativt for dette prosjektet, men generelt for hele sokkelen, og kan true norsk konkurransekraft.

Skulle Norges posisjon som et land med stabile rammevilkår rokkes ved, kan det føre til begrenset tilgangen til og økt kostnad på den kapitalen selskap trenger for å investere, og det kan dermed medføre et lavere aktivitetsnivå. Det vil igjen kunne gi redusert verdiskaping, sysselsetting og produksjon av olje og gass i framtiden sammenliknet dagens planer.

Ett elektrifiseringsprosjekt gjenstår

Norsk sokkel kjennetegnes av lave utslipp av klimagasser, sett mot alle andre produserende regioner. Det er et betydelig konkurransefortrinn for norsk sokkel og et resultat av tydelige politiske ambisjoner og Stortings-vedtak fulgt opp av næringen, med målrettet innsats over flere tiår.

Elektrifisering med kraft fra land har vært avgjørende for å nå de politiske målsettingene, og de fleste elektrifiseringsprosjektene er nå fullført eller i gjennomføring.

Kun ett prosjekt gjenstår før alle tiltenkte elektrifiseringsprosjekter med kraft fra land er gjennomført, Balder-Grane.

Forslaget om stans av videre elektrifisering er derfor i realiteten, slik Vår Energi ser det, en behandling av ett enkeltstående prosjekt (og det siste), som fortsatt er i tidlig fase, og ikke ferdig behandlet eller modent fram mot en mulig investeringsbeslutning.

En eventuell elektrifisering av Balder-Grane kan, dersom vedtatt utbygd, medføre en større industriell utbygging og mulig oppdrag for verftsindustrien i form av bygging blant annet av en ny plattform. Det kan gi grunnlag for viktig aktivitet og sysselsetting. 

Prosjektet vil i tillegg gi økt olje og gassutvinning og motvirke en reduksjon i produksjon og eksport av energi til Europa. Feltets levetid vil uten slik elektrifisering bli stengt ned på et tidligere tidspunkt grunnet høye marginalkostnader knyttet til CO2 prising mot slutten av produksjonsfasen.

En klar forutsetning for en investeringsbeslutning er at prosjektet er økonomisk lønnsomt. Dette krevende, og arbeid pågår for å finne teknisk løsning, kostnadseffektive konsept og å optimalisere ressursutnyttelsen med mål å gjøre prosjektet lønnsomt før eventuell investeringsbeslutning.

Vi mener en forsvarlig prosjektmodning med tilhørende økonomiske og samfunnsmessige vurderinger må gjennomføres før beslutning fattes, i tråd med etablert praksis og god forvaltningsskikk.

Pålegg om bruk av alternativer

Det foreslåtte pålegget om kutt i CO2-utslipp ved bruk av flytende havvind og/eller gasskraft med CO2 fangst og lagring vil ha samme negative effekt som beskrevet over. Dette er svært mye dyrere teknologier enn løsninger med bruk av kraft fra land. Havvind vil i tillegg kreve fordyrende, alternativ kraftproduksjon som back up i vindstille perioder. Et statlig pålegg om bruk av ulønnsomme teknologier vil svekke Norges omdømme og dermed tilgang på nødvendig investeringskapital.

Avslutning

Produksjon av olje og gass på norsk sokkel preges av lave klimautslipp, den gir sysselsetting i hele landet, store verdier til felleskapet og nødvendig energi til Europa.

Stabile og forutsigbare rammevilkår for petroleumsindustrien over lang tid har tjent landet godt og skapt et solid omdømme preget av tillit internasjonalt. Norges sterke posisjon kan ikke tas for gitt, men krever fortsatt langsiktighet og forutsigbarhet for å sikre nødvendige investeringer i store industrielle selskap og prosjekter for å sikre verdiskaping, sysselsetting og inntekter til felleskapet også i framtiden.

Vår Energi fraråder derfor Stortinget å reversere det lovlig godkjente Snøhvit-Future prosjektet. Videre ber vi om at Stortinget ikke stanser en fortsatt modning av Balder-Grane-prosjektet mot en potensiell investeringsbeslutning før en helhetlig vurdering foreligger, og at industrien ikke pålegges utbygging av ulønnsomme teknologiske alternativer.

Under følger innspill til representantforslaget om å pålegge oljeselskapene å kutte CO2-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO2.  

Oppsummert 

• Kraft fra havvind kan være en del av løsningen i elektrifisering av norsk petroleumsnæring. Slik markedsprisene på kraft er i dag, er det ikke lønnsomt for kjøperne av kraften å kjøpe strøm fra havvind sammenlignet med prisen de betaler for kraft fra land.  

• I Finnmark reflekterer ikke dagens lave strømpriser det økende behovet fremover og alle investeringsbeslutninger for ny kraft blir satt på vent. 

• Myndighetene bør derfor vurdere mulighetene for å innføre en midlertidig ordning som kan kompensere aktørene som kjøper strømmen, da særlig fra vindkraft til havs som er forbundet med lavt konfliktnivå.  

Vårt innspill 

• Elektrifisering av petroleumsnæringen er nødvendig med tanke på å redusere Norges CO2-utslipp, og videre utvikling av norsk industri og arbeidsplasser. 

• Petroleumsfasiliteter som er vedtatt elektrifisert, som Melkøya LNG, kan ikke pålegges kjøp av strøm fra havvind, men kan incentiveres. 

• Vi vil anbefale at Stortinget ber regjeringen sette i gang arbeidet med å utrede en plan for å kompensere at olje- og gassoperatører kjøper kraft fra havvind ved økt skattekreditt, for å følge opp ambisjonene fra energipartnerskapet og politiske målsettinger for redusert utslipp og kraftproduksjon fra havvind. 

Havvind som en del av løsningen for elektrifisering og utslippskutt  

GoliatVIND er et fullskala demonstrasjonsanlegg på ca. 75 MW for flytende havvind som kan bidra med kraft til å elektrifisere sokkelen og dermed redusere utslipp. I dette tilfellet gjelder det LNG-anlegget på Melkøya, men man kan se for seg at lignende demo-anlegg kan bidra på samme måte i andre elektrifiseringsprosjekter. Realisering av flytende havvindprosjekter i mindre størrelser betyr store muligheter for lærdommer og dermed reduksjon av usikkerhet og kostnad i prosjektene som følger. Det betyr igjen store muligheter for å redusere statlige subsidier og utvikle en havvindindustri som på sikt ikke er avhengig av statlige subsidier. 

Det er svært lite sannsynlig at NVEs foreslåtte havvindområder utenfor Finnmark blir utbygd pga konflikter, avstand og kostnader. GoliatVIND kan derfor være et svært viktig prosjekt for Finnmark utover energiproduksjonen. 

Tiltakshaver har, i forbindelse med den pågående konsesjonsprosessen for GoliatVIND, vurdert prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet, med bistand fra Menon Economics. Analysen viser at GoliatVIND har en robust samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og vil kunne bidra med opp mot 25% kostnadsreduksjoner for de store flytende havvind parkene (>500 MW). 

For å sikre at denne typen prosjekt blir realisert er man imidlertid avhengig av at det etableres treffsikre rammevilkår for både kjøper og selger av kraft. GoliatVIND har ENOVA-støtte og forventer vedtak om konsesjon i 2026, men lave strømpriser i Finnmark hindrer kraftkjøpsavtaler.  

Nye løsninger må på plass 

Med dagens priser er det ikke lønnsomt for kjøperne av kraften å kjøpe strøm fra flytende havvind, sammenlignet med prisen de betaler for kraft fra land. Det gjør at aktører ikke vil velge kraftkjøpsavtaler fra havvind, men heller sikre seg i eksisterende marked. Dette til tross for at kraftsituasjonen på land flere steder er presset. 

Gjennom energipartnerskapet mellom regjeringen og olje- og gassnæringen ble det diskutert ulike løsninger for hvordan petroleumsnæringen kan være med på å finansiere utbyggingen av havvind.  

På tross av at regjeringen og opposisjonen i Stortinget har vært enige om at det er ønskelig at flere prosjekter skal kunne benytte erstatningskraft fra for eksempel havvind og ikke med kraft fra land, er det fremdeles uklart hvordan dette skal finansieres. Nærmere bestemt hvordan og hvor mye olje- og gassnæringen skal bidra med. Det er dermed flere problemstillinger som gjenstår. Både hvordan elektrifiseringen skal finansieres og hvordan havvindsatsingen skal kunne oppskaleres, og på sikt bli lønnsom.   

Løsningen: Et fleksibelt insentiv for aktører som ønsker å inngå PPA for elektrifisering 

Flere aktører med interesse for havvind og elektrifisering av sokkelen har i løpet av det siste året sett på hvordan mindre havvindanlegg kan realiseres som en modell for elektrifisering av sokkelen og finansiering av havvind.  

Den beste måten å legge til rette for ny kraft på er at kjøper av kraft og utbygger finner sammen i langsiktige kraftavtaler som gir forutsigbarhet for begge parter. Ordningen som fremstår som mest treffsikker for å sikre insentiver til elektrifisering er å tilby motparten som inngår kraftkjøpsavtale(r) en skattekreditt for merkostnaden sammenlignet med markedspris for kraft. En slik modell sikrer at olje- og gassnæringen bidrar til finansieringen av utbygging av havvind, samtidig som den vil være kostnadsnøytral for olje- og gasselskapene. Advokatfirmaet Schjødt har vært involvert i å definere modellen, og har vurdert ordningen som juridisk gjennomførbar.  

Modellen kan innføres som en prøveordning som begrenses til ett område/prosjekt, men kan også senere vurderes utvidet til å dekke flere geografiske områder og prosjekter. For eksempel, er behovet i Finnmark nå stort. Dersom dette fungerer der vil dette kunne bli en aktuell måte også i resten av landet å incentivere utbygging av fornybar energi som er mer kostbar enn markedspris i dag, men som har andre store fordeler for samfunnet. 

Ordningen innebærer at olje- og gassaktørene får mulighet til direkte fordel ved en skattekreditt, mens flytende havvindaktører får en indirekte fordel ved at olje- og gassaktørene kjøper kraft fra flytende havvind til over markedspris, hvor olje- og gassaktørenes merkostnad kompenseres gjennom en skatteinsentivordning.   

Vi anbefaler at den konkrete innretningen av ordningen vurderes og utredes, for eksempel gjennom en interdepartemental arbeidsgruppe. 

Forbundet Styrke organiserer over 80.000 medlemmer innen olje, gass, landindustri, ledelse og teknikk. Vi er det største forbundet i bransjer som utgjør 80 % av norsk eksportverdi.

Forbundet Styrke mener det er viktig for norsk industri sin konkurranseevne og framtidige utvikling at statsbudsjettet sikrer forutsigbarhet og gir et godt grunnlag for verdiskapingen innen industrien. Framover skal industrien utvikles slik at eksporten øker, og at det bygges nok fornybar energi til at klimamålene kan nås. Dette vil gi en mer bærekraftig verdiskaping og fortsatt sikre inntekter til fellesskapet, som igjen finansierer vår felles velferd.

Norge må fortsette å utvinne lønnsomme energiressurser fra norsk sokkel med mål om lavest mulig utslipp fra produksjonen. I tillegg til å utvinne olje og gass med verdens laveste utslipp, gir industrien arbeidsplasser til ca 200.000 mennesker og betydelige inntekter til fellesskapet. Verden og Europa etterspør energi. Den anstrengte energisituasjonen de siste årene, ledet av Russlands invasjon av Ukraina, har gjort norsk produksjon enda viktigere.

Stortinget må sikre forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser som gir jevn aktivitet og et bredest mulig aktørbilde på sokkelen. Lav politisk risiko er avgjørende for at selskaper på norsk sokkel kan ta langsiktige investeringsbeslutninger. Det vil utvikle sokkelen gjennom ny teknologi, elektrifisering av feltene med lengst levetid, og etablering av nye verdikjeder.  Stadig lavere klimagassutslipp fra aktiviteten på sokkelen vil gi styrket konkurransekraft, sikre arbeidsplasser og kutte de nasjonale utslippene. Den politiske situasjonen på Stortinget skaper nå uforutsigbarhet som næringen tidligere ikke har sett.

Arbeidsplassene på Melkøya må ikke trues og industriutviklingen må fortsette
Forbundet Styrke mener vi må ha forutsigbarhet og stå ved politiske vedtak. Forbundet Styrke ser med sterk bekymring på de gjentatte signalene som sendes fra Stortinget gjennom flere ulike representantforslag som nå flere ganger har truet både arbeidsplassene på Melkøya, men også forutsigbarheten som olje- og gassnæringen er avhengig av.

Prosjektet er politisk vedtatt og gyldig forvaltningsvedtak er tatt. Prosjektet på Melkøya er viktig både som bidrar til at Norge skal være en pålitelig leverandør av energi, men også for arbeidsplasser og verdiskaping i Nord-Norge.

For Snøhvit Future for eksempel er kostnaden for kraft fra land 16 milliarder kroner mens en CCS-løsning er beregnet til å koste 40-45 milliarder kroner.  At det nå skapes usikkerhet om det mest effektive klimatiltaket bransjen har, skapes urimelig og stor uforutsigbarhet for bransjens rammebetingelser.Elektrifiseringen av Melkøya vil forlenge levetiden og bevare arbeidsplassene til 2060.

Ett av de viktigste fortrinnene til norsk sokkel har hittil vært at det er stabile rammebetingelser. At det potensielt kan bli et flertall på Stortinget for stanse en vedtatt investering skaper voldsom usikkerhet. Det kan true tusenvis av arbeidsplasser i Finnmark og Norge. Industrien er avhengig av å kunne stole på at vedtak står fast.

Forsøk på å igjen stanse det vedtatte elektrifiseringsprosjektet på Melkøya er et brudd med den forutsigbarheten og langsiktigheten som har preget olje- og gasspolitikken, og som har tjent Norge godt gjennom mange år.

Forbundet Styrke mener at Stortinget må være sitt ansvar bevisst og avvise omkamper om vedtaket fra 2023.

Elektrifisering og forutsigbarhet har gitt styrket konkurranseevnen for norsk sokkel
I forbindelse med de fleste utbygginger på norsk sokkel på 2000-tallet har myndighetene stilt krav om at operatørselskapene må vurdere kraft fra land som energiløsning. Det første prosjektet som ble elektrifisert ved oppstart var Troll A i 1996.Næringen har siden jobbet systematisk med å legge om til elektrifisert drift. Med utgangspunkt i den høye karbonkostnaden på norsk sokkel (både EU ETS og den norske CO2-avgiften), er kraft fra land for store utslippsreduksjoner det mest kostnadseffektive tiltaket. Andre tiltak som havvind og CCS vil være langt dyrere å gjennomføre og gi vesentlig lavere utslippsreduksjoner. En kostnad som fellesskapet vil måtte betale hoveddelen av.

På samme måte som å erstatte fossil energi med fornybart i landbasert industri, vil elektrifisering av petroleumssektoren gi reduksjon av klimagassutslipp både nasjonalt og globalt. Norsk gasseksport til Europa erstatter kull og gass som har vesentlig høyere klimautslipp. I tillegg får man mer kraft ut av gassen på store gasskraftanlegg, enn små ineffektive gassturbiner på plattformene.

Å fjerne utslipp fra store utslippspunkt er helt nødvendig. Alle utslippskutt innenfor EUs kvotesystem har positiv effekt for det totale klimagassutslippet og gir globale utslippskutt. EU har vedtatt at utslippskvotene skal til null rundt om 2040. Uavhengig av om man tror dette skjer i 2040 eller senere, må alle industrier fjerne utslippene for å være konkurransedyktige og kunne levere sine produkter til det europeiske markedet på lang sikt. Elektrifisering av petroleumssektoren vil derfor ha langvarig og positiv effekt på energimarkedet i Europa og helt klart bidra positivt til lavere klimagassutslipp både nasjonalt og globalt.

Som følge av høyere CO2-kostnader fram i tid vil det kunne gjøre mindre ressursgrunnlag og funn ulønnsomme dersom de ikke produseres via elektrifiserte installasjoner. Redusert elektrifisering vil altså kunne medføre at Norge utover 2030-tallet kan stå overfor beslutninger om å forlenge levetiden på gassfelt gjennom økt energibruk og utslipp eller at produksjon stenges ned tidligere enn nødvendig.

Det betyr at Norge kan fortsette å bidra til EUs energisikkerhet både på kort og lang sikt. EU har ambisiøse klimamål og store planer om å erstatte gass med fornybar kraft. Men selv i de mest ambisiøse klimascenariene vil EU har behov for betydelige mengder gass, og på lengre sikt også være avhengig av hydrogen produsert fra gass. Gass fra Norge har lavere karbonavtrykk enn gass fra andre land nettopp fordi sokkelen elektrifiseres og at vi har en effektiv rørinfrastruktur direkte til Europa. Dette gjør norsk gass konkurransedyktig også i en framtid hvor alle utslipp skal fjernes.

Siden 2005 er utslippene kuttet med over 19 prosent og det opprinnelige målet KonKraft satte seg om 40 prosent kutt, kan oppnås mellom 2030 og 2032. Dette er imidlertid ikke mulig om nye og pågående elektrifiseringsprosjekter stanses.

Flere av de større planlagte og pågående prosjektene på norsk sokkel er elektrifiseringsprosjekter. Det er svært viktig at det ikke fattes vedtak om å reversere allerede besluttede og godkjente prosjekter som allerede er i gang med utbygging. Det vil skape usikkerhet rundt de viktigste gassfeltene i Europa som befinner seg på norsk sokkel. På kort sikt vil det ramme arbeidsplassene og investeringene som allerede er gjort. Men reverseres besluttede prosjekter skaper det alvorlige konsekvenser for næringslivet for øvrig, og vil rokke ved Norges omdømme som et trygt og pålitelig land å investere i. 

Olje- og gassnæringen må også kunne bruke kraft fra kraftsystemet på lik linje med annen industri.  Et eventuelt vedtak på Stortinget vil være en prinsippbeslutning som kan sette en stopper for industrielt lønnsomme prosjekter, arbeidsplasser og framtidige inntekter til fellesskapet. For en næring med betydelige ringvirkninger over hele landet vil slike vedtak få konsekvenser som vil ramme samfunnet bredt.

Elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya vil forlenge gassutvinning i Arktis når verden raskt må fase ut fossil energi for å unngå enda mer katastrofale klimaendringer. Det økte kraftbehovet vil også føre til nye trusler mot samiske rettigheter. Karbonfangst er heller ikke et realistisk eller modent alternativ. Den eneste løsningen for klimaet, naturen og urfolks rettigheter, er å fase ut gassproduksjonen fra Snøhvit og LNG-anlegget på Melkøya i tråd med rettighetsprinsippene som underbygger Parisavtalen. Dette innspillet bygger på OCIs notat om Melkøya.¹

Klimakonsekvenser av gassutvinning i Arktis

Gass produsert siden Snøhvits oppstart i 2007 og frem til 2022, har ved forbrenning ført til utslipp på 163 millioner tonn CO2, rundt fire ganger større enn Norges årlige nasjonale utslipp. Ytterligere gassproduksjon vil føre til utslipp ved forbrenning på 152,1 millioner tonn CO2, mer enn tre ganger Norges årlige nasjonale utslipp. Dette er langt mer enn utslippsreduksjonene som kan oppnås i produksjonsfasen gjennom elektrifisering. Elektrifisering av olje- og gassinfrastruktur forlenger fossil energiproduksjon og fører til fortsatt store utslipp. Disse store utslippene kan kun unngås ved styrt utfasing.

Selv om en rapport fra Rystad Energy i februar 2023 hevdet at elektrifiseringen ville føre til utslippskutt på 50 millioner tonn CO2, var dette basert på en analyse som Rystad selv beskrev som en «betydelig forenkling». Rapporten legger til grunn at norsk gass erstatter kull eller andre gasskilder, men ny norsk gass kan like gjerne fortrenge fornybar energi og vil bidra til å låse oss til fossil energi i en kritisk periode for energiomstillingen som må til i Norge og Europa.

Kraftbehov og samiske rettigheter

Elektrifisering av Melkøya vil kreve store mengder kraft som per i dag ikke er tilgjengelig i Finnmark. Ny energiutbygging, med nye strømlinjer gjennom tre reindistrikter (som alle har advart mot kraftlinjen og kritisert prosessen rundt utbyggingen), vil kunne bli en ny trussel mot samiske rettigheter, kort tid etter Fosen-saken.

Karbonfangst- og lagring er ikke et alternativ

Karbonfangst og -lagring er heller ikke et realistisk eller modent alternativ for Melkøya.

De aller fleste karbonfangstprosjekter har blitt utsatt eller skrinlagt² på verdensbasis, slik som Mongstad-fiaskoen i Norge. Ifølge DNVs oversikt³ har antall mislykkede prosjekter økt de siste årene. Selv når karbonfangstprosjekter blir ferdige, har ingen CCS-anlegg i verden klart å fange mer enn 78 prosent av utslippene fra virksomheten den er knyttet til.⁴ Dette til tross for at industrien har lenge brukt en fangstgrad på 90 prosent eller høyere som standard. DNVs data viser at grad av utnytting (faktisk karbonfangst sammenlignet med kapasitet) globalt kun har vært 53 prosent. I tillegg burde man være skeptisk på fangsttallene som oljeselskaper oppgir. Eksempelvis meldte Equinor både inn feil tall til Miljødirektoratet og det ble avslørt at de overdrev⁵ hvor mye CO2 som hadde blitt lagret på ett av selskapets norske karbonfangstprosjekter. Det er derfor ingen belegg for å tro at karbonfangst kan gi «ren eller tilnærmet ren» erstatningskraft (slik det står i representantforslaget fra SV).

Våre havområder er allerede under et enormt press og trues med blant annet gruvedrift på havbunnen, til tross for motstand fra forskere og sivilsamfunn. Karbonlagring vil kunne kreve ytterligere naturinngrep for infrastrukturer og tiltak for å hindre lekkasjer. Lekkasjer av CO2 til sjøs, enten under transport eller fra lagringsområder, vil kunne true sårbare marine økosystemer⁶ gjennom blant annet forsuring. Karbonfangst og -lagring krever flere av de samme inngrepene som oljeutvinning til havs, inkludert seismikk. For at karbonfangst skal bidra til klimamålene, må CO2-lagringen vare permanent. Fremtidige generasjoner vil nok en gang sitte igjen med et avfallsproblem skapt i vår tid. Dette er uansvarlig når det er snakk om å fange CO2 fra fossil energiproduksjon som uansett må fases ut for å nå klimamålene.

Norges satsing på karbonfangst gjennom Langskip/Northern Lights handler i prinsipp om karbonfangst i sektorer som per i dag ikke anses å ha andre teknologiske alternativer for utslippskutt. Å utvide bruk av teknologien til olje- og gassutvinning, vil bare bidra til å forlenge fossil energiproduksjon. Selv om oljeselskapene pålegges ansvar for å investere i karbonfangst, er det alltid en fare at dette fører til nye subsidier, særlig når Norge allerede har klart størst karbonfangstsubsidier per innbygger i verden,⁷ karbonfangstprosjekter (inkludert Langskip/Northern Lights) pleier å sprenge budsjettene og oljenæringen driver omfattende lobbyvirksomhet for karbonfangst over hele verden.

Les mer om risikoene med karbonfangst på våre nettsider.⁸

Anbefalinger

Det finnes kun ett alternativ til både elektrifisering og karbonfangst som vil føre til tilstrekkelige utslippskutt, uten økte energibehov eller nye trusler til naturen og samiske rettigheter: utfasing av olje- og gassproduksjon i tråd med vitenskapen og rettferdighetsprinsippene som underbygger Parisavtalen. Her har Norge påtatt seg et særskilt ansvar, som et rikt oljeland, til å lede an i omstillingen til et nullutslippssamfunn.

OCI foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om å:

• Skrinlegge elektrifisering av Melkøya og trekke tilbake konsesjonen til kraftlinjen fra Hammerfest til Skaidi.
• Utelukke karbonfangst og -lagring som et tiltak innen olje- og gassnæringen.
• Fase ut gassproduksjonen fra Snøhvit og LNG-anlegget på Melkøya i tråd med rettighetsprinsippene som underbygger Parisavtalen, som forplikter allerede rike oljeland til å gå foran med en rask utfasing av fossilt. Ifølge en analyse fra Tyndall Centre ved Universitetet i Manchester fra 2022, vil dette innebære at produksjonen fases helt ut innen 2034.
• Stanse brudd på samiske rettigheter.

Kontaktdetaljer

• Aled Dilwyn Fisher, seniorrådgiver i OCI – aled@oilchange.org, 41342733

1. https://oilchange.org/wp-content/uploads/2023/09/Norway-Melkoya-Briefing.pdf
2. https://doi.org/10.1016/j.enpol.2021.112546
3. https://brandcentral.dnv.com/original/gallery/10651/files/original/78ea6dd7-2c6d-48db-bced-036e616a7b22.pdf
4. http://ieefa.org/ccs
5. https://e24.no/energi-og-klima/i/OoPA71/equinor-overdrev-klimatall
6. https://www.ciel.org/reports/deep-trouble-the-risks-of-offshore-carbon-capture-and-storage-november-2023/
7. https://www.oilchange.org/publications/funding-failure-carbon-capture-and-fossil-hydrogen-subsidies-exposed/
8. https://oilchange.org/karbonfangst/

GCE NODE – Høringssvar til Dok 8:6 S, Dok 8:7 S og Dok 8:15 S (2025–2026)

1. Innledning

GCE NODE representerer en bred leverandørindustri med primært nedslagsfelt I Olje og Gass og fornybar sektor. Vi har innhentet synspunkter fra industrien. Vi vurderer de foreslåtte tiltakene om å stanse eller endre elektrifisering av norsk sokkel som svært viktige for næringens rammevilkår, investeringer og teknologiutvikling. Dette høringssvaret omfatter våre og industriens vurderinger av de tre representantforslagene.

1. Høringssvar til Dok 8:6 S – Forslag om å stanse elektrifisering av Melkøya

Administrasjonen i GCE NODE er negative til forslaget om å stoppe elektrifisering av Melkøya med kraft fra land. Elektrifisering er et av få tiltak som gir betydelige, målbare reduksjoner i utslipp. En stopp vil skape usikkerhet for leverandørindustrien, svekke norsk klimatroverdighet og bremse nødvendig teknologiutvikling.

1. Høringssvar til Dok 8:7 S – Forslag om å stanse videre elektrifisering av sokkelen med kraft fra land

Industrien er delt I spørsmålet rundt å stanse elektrifisering av sokkelen med bruk av landstrøm. På ene siden stilles det spørsmål rundt effekten og viktigheten av tiltakene, på andre siden har industrien behov for langsiktige rammevilkår og standhaftighet når en politisk beslutning er tatt.

GCE NODE er negative til å stanse landstrømsprosjekter som allerede er planlagt eller vedtatt. Slike prosjekter representerer store investeringer, langsiktige kontrakter og forutsigbar aktivitet for leverandørindustrien. En stans nå vil innebære risiko for kanselleringer, kompetansetap og svekket konkurransekraft.

1. Høringssvar til Dok 8:15 S – Elektrifisering med havvind og CCS-basert gasskraft

GCE NODE er delvis positive til dette forslaget. Vi støtter elektrifisering basert på bunnfast og eller flytende havvind og gasskraft med karbonfangst og lagring, da disse løsningene kan gi industrien sterke nye muligheter og bidra til teknologiutvikling hvor Agder allerede står sterkt. Dette kan styrke Norges posisjon innen havvindteknologi og utslippsfri gasskraft.

1. Oppsummering

• GCE NODE Støtter gjennomføring av vedtatt politikk som elektrifisering av Melkøya
• Vi støtter elektrifisering basert på havvind og gasskraft med CCS som viktige tilleggsløsninger.
• Vi understreker behovet for stabile rammebetingelser som ivaretar norsk leverandørindustri og sikrer fortsatt innovasjon, langsiktig verdiskaping og fremtidsutsikter.

NHO viser til Dokument 8:6 S (2025-2026) Representantforslag om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, Dokument 8:7 S (2025-2026) Representantforslag om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land, Dokument 8:15 S (2025-2026) Representantforslag om å pålegge oljeselskapene å kutte CO2-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO2.

Rødt foreslår å stanse det vedtatte og pågående prosjektet med elektrifisering av Melkøya, og frigi kraften som er tildelt fra Statnett, uten en alternativ plan for kraftløsning. Senterpartiet foreslår å stanse all ytterligere elektrifisering med kraft fra land til petroleumsinnretningene på sokkelen. SV foreslår å stanse planlagte elektrifiseringsprosjekter, og heller pålegge selskapene å kutte utslippene ved å finansiere og bygge ut gasskraft med CCS eller flytende havvind.

Snøhvit Future/Melkøya

NHO mener det er svært uheldig med nok en politisk omkamp om elektrifisering av Hammerfest LNG på Melkøya. Snøhvit Future-prosjektet ble godkjent av Ap/Sp-regjeringen 8. august 2023. Det er fattet forvaltningsvedtak og gitt lovlig tillatelse i saken. Gjennomføring og kontraktinngåelser bygger på dette. Alle kontrakter i prosjektet er tildelt, og prosjektet er nå 50 prosent gjennomført. Prosjekteringsarbeid er utført, og byggearbeid er godt i gang på alle steder som omfattes av prosjektet.

Diskusjoner om utbyggingsprosjekter er både legitimt og ønskelig inntil beslutninger er fattet. Omkamper som denne, 2,5 år etter konsesjon er gitt, skaper uro rundt både gjennomførte og planlagte investeringer. Det gir usikkerhet om bedrifter kan stole på myndighetenes forvaltningsvedtak. Denne saken handler derfor om forutsigbarhet og konkurransekraft for norsk næringsliv i et større perspektiv.

En omgjøring vil være uten rettslig grunnlag, og dermed ulovlig, med store og økonomiske konsekvenser for staten og aktørene. Diskusjonen om dette i Stortinget skaper i seg selv uforutsigbarhet og økt politisk risiko rundt helt sentrale rammebetingelser for selskaper med virksomhet i Norge.

Snøhvit Future PUD omfatter landkompresjon og elektrifisering av Hammerfest LNG på Melkøya. Kompresjon gjør at Equinor kan opprettholde høy gasseksport, arbeidsplasser og ringvirkninger også etter 2030. Ved normal produksjon leverer HLNG 6,5 milliarder kubikkmeter naturgass i året. Dette tilsvarer energibehovet til rundt 6,5 millioner europeiske husholdninger, eller 5 % av all norsk gasseksport.

Prosjektet har store ringvirkninger i byggefasen, og det er gitt oppdrag til lokale, regionale og nasjonale aktører. LNS fra Andøy har ansvar for byggingen av nettilkoblingen. LNS samarbeider med flere underleverandører, som Alta Anlegg, Ølen Betong, Viggo Eriksen, Gagama Elektro, Coor Hammerfest, Helgesen Maskin og Hammerfest Maskinforretning. Aibel er tildelt kontrakt til nordnorske Consto, som igjen har underleverandører som Jaro og Larsen Maskin & Transport, Momek, Bilfinger, Rapp Bomek, Polarkonsult og Hammerfest Industriservice. Nexans skal levere og installere strømkabel og fiberkabel (produseres på Rognan).  Multiconsult prosjekterer nettilknytning.

Gjentatte omkamper som denne, skaper også usikkerhet rundt rammebetingelsene og virkemidlene for gjennomføring av klimapolitikken. Gasskraftanlegget på Melkøya er underlagt CO2-avgift og kvotepris. Uten elektrifisering er årlig CO₂-kostnad på anlegget beregnet til NOK 2,4 milliarder fra 2030. Dette vil svekke Melkøyas konkurransekraft og kan føre til tidligere nedstenging av anlegget, med tap av gassvolumer som ellers kunne blitt eksportert, samt tap av arbeidsplasser. Melkøya er det tredje største punktutslippet i Norge. Elektrifisering av anlegget reduserer klimautslippene med 850 000 tonn CO2 per år som er to prosent av Norges samlede utslipp. Det jobber i dag nær 700 ansatte, leverandører og lærlinger på Melkøya. Inkludert ringvirkninger og konsum gir driften av anlegget 1 450 årsverk i Norge.

Elektrifisering

Elektrifisering av installasjoner på norsk sokkel er en konsekvens av norsk klimapolitikk og måten den over tid har blitt innrettet for sokkelvirksomheten. Det er en villet politikk fra et bredt politisk flertall, hvor kombinasjon av gradvis økende CO2-avgift, og kvoteprisen i EUs kvotesystem, gjør det lønnsomt å erstatte gassturbiner til strømforsyning på plattformene med kraft fra land. Det har også i økende grad vært uttrykt et ønske fra kundene om lavere klimafotavtrykk. Petroleumsindustrien har den høyeste CO2-prisen av alle norske virksomheter, og har dobbel virkemiddelbruk i form av både CO2-avgift og kvoter.

I 2020 satte olje- og gassnæringen seg mål om å redusere utslippene med 40 prosent i 2030, og ned mot null i 2050. Senere samme år skjerpet et bredt flertall på Stortinget dette målet til 50 prosent. Siden da har bransjen har arbeidet for å innfri Stortingets mål. Det viktigste virkemiddelet for 50-prosent-målet, er elektrifisering gjennom kraft fra land. Vi tar til etterretning at det ikke lenger er politisk oppslutning om et slikt mål, men understreker at næringen vil kunne komme nær sitt eget klimamål.

NHO og LO har gjennom Kraftløftet dokumentert er stort og økende behov for kraft til klimaomstilling, industri og digitalisering i Norge. Av de mer enn 8000 MW nytt kraftforbruk som har fått reservert plass i nettet hos Statnett, står petroleumssektoren for rundt 1200 MW. Andre næringer står for hoveddelen av den økte kraftetterspørselen. Den politiske debatten om strøm til petroleumssektoren fremstår derfor som noe overdrevet.

NHO mener det er viktig at myndighetene ikke forskjellsbehandler næringer ved å frata en enkelt næring muligheten til å bruke kraft. Det er en avgjørende rammebetingelse for næringsutvikling både på sokkelen og på land. Klimavirkemidlene på sokkelen med høy CO2-pris skal gi insentiv til å omstille fra fossil energibruk til fornybare og utslippsfrie løsninger når det er lønnsomt. Uten tilgang til lønnsomme og realistiske klimatiltak, gir videre opptrapping av CO2-avgiftene liten mening.  

Europas energikrise har medført at det er enda viktigere for Europa at Norge fortsatt er en trygg og stabil leverandør av olje og gass. Det er derfor svært uheldig om Stortinget sprer usikkerhet og svekker rammebetingelsene for Norges viktigste næring. Den politiske situasjonen på Stortinget skaper nå uforutsigbarhet som næringen tidligere ikke har sett.

Anbefaling

NHO ber om at Stortinget avviser alle tre representantforslagene. Vi ber Stortinget om å støtte opp under et forvaltningsregime som sikrer forutsigbarhet og likebehandling for næringslivet, og troverdighet til norsk forvaltning.

Med vennlig hilsen

Anniken Hauglie

Viseadministrerende direktør i NHO

KonKraft er en samarbeidsarena for Næringslivets Hovedorganisasjon, Offshore Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund og Landsorganisasjonen i Norge, Fellesforbundet og Forbundet Styrke.  

KonKraft arbeider for å opprettholde norsk sokkels konkurranseevne, slik at Norge forblir et attraktivt investeringsområde for norsk og internasjonal olje- og gassindustri, inkludert leverandørbedrifter og maritim næring.

Til Dokument 8: 6 S – om å stanse videre elektrifisering av Melkøya

KonKraft vil anmode Stortinget om å avstå fra vedtak som innebærer å trekke tilbake tildelte konsesjoner. Stabile rammevilkår og forutsigbarhet er helt avgjørende for olje- og gassnæringen, og en reversering av allerede fattede vedtak, vil både undergrave tilliten til Stortinget og spre usikkerhet for Norges viktigste næring.

Snøhvit Future er Nord-Norges største industriprosjekt og er ventet å skape 1700 årsverk totalt, og 5400 nasjonalt. Det er tildelt en lang rekke regionale og lokale kontrakter til prosjektet, bare i Nord-Norge er det i overkant 50 bedrifter som leverer til prosjektet. Prosjektet er om lag 50 prosent ferdigstilt, og alle kontrakter er tildelt. Snøhvit Future-prosjektet handler både om å sikre levetiden for hjørnesteinsbedriften Hammerfest LNG og arbeidsplassene tilknyttet anlegget fram mot 2050.

Norske leveranser av olje og gass er kritisk viktig for energisikkerheten i Europa. Norge står for om lag 30 prosent av gassimporten til EU, noe Snøhvit Future bidrar med. Norge er en pålitelig og langsiktig leverandør av energi til Europa. Skal vi fortsette å være det, må bransjen kunne stole på at Stortinget opprettholder forutsigbare og trygge rammevilkår.

Til Dokument 8: 7 S- om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land

Norge er Europas viktigste energipartner, og fremste leverandør av gass. Det er derfor svært uheldig om Stortinget sprer usikkerhet og svekker rammebetingelsene for Norges viktigste næring. Den politiske situasjonen på Stortinget skaper nå uforutsigbarhet som næringen tidligere ikke har sett.

Flere av de større planlagte og pågående prosjektene på norsk sokkel er elektrifiseringsprosjekter. Det er svært viktig at det ikke fattes vedtak om å reversere allerede besluttede og godkjente prosjekter som allerede er i gang med utbygging. Det vil skape usikkerhet rundt de viktigste gassfeltene i Europa som befinner seg på norsk sokkel. På kort sikt vil det ramme arbeidsplassene og investeringene som allerede er gjort. Men reverseres besluttede prosjekter skaper det alvorlige konsekvenser for næringslivet for øvrig, og vil rokke ved Norges omdømme som et trygt og pålitelig land å investere i.  

Olje- og gassnæringen må også kunne bruke kraft fra kraftsystemet på lik linje med annen industri.  Et eventuelt vedtak på Stortinget vil være en prinsippbeslutning som kan sette en stopper for industrielt lønnsomme prosjekter, arbeidsplasser og framtidige inntekter til den norske stat. For en næring med betydelige ringvirkninger over hele landet vil slike vedtak få konsekvenser som vil ramme samfunnet bredt.

KonKraft mener prosjekter i olje- og gassnæringen må vurderes hver for seg, hvor kostnader, kraftsituasjonen, feltenes levetid, mulige fremtidige funn samt potensialet for industriutvikling er blant faktorer som vurderes før det besluttes å elektrifisere, og dermed unngå diskriminering av petroleumsnæringen.

Fra og med neste år ligger investeringene på sokkelen an til å falle. Lavere investeringer på norsk sokkel betyr mindre ringvirkninger inn i norsk økonomi og mindre oppdrag til deler av leverandørindustrien som nå har varslet nedbemanninger. Elektrifiseringsprosjekter gir oppdrag i leverandørindustrien og dersom Stortinget fratar bransjen muligheten til å legge om til drift med kraft fra land, vil det få konsekvenser som kan ramme leverandørindustrien ytterligere.

Omlegging til drift med kraft fra land handler ikke bare om å nå klimamål, men om konkurransekraften til den norske olje- og gassektoren i en lavutslippsframtid Sokkeldirektoratet viser til at miljøkostnadene for felt som driftes med gassturbiner utgjør om lag ¼ av driftskostnadene. Differansen mellom hva industrien må regne med å betale i CO2-kostnader utfra dagens nivå frem til 2050 dersom utslippene ikke fjernes vil kunne medføre en betydelig kostnad.

Høyere CO2-kostnader vil kunne gjøre mindre ressursgrunnlag ulønnsomme dersom de ikke produseres via elektrifiserte installasjoner. Alternativet, dersom utslippene skal kuttes til null, er å stanse lønnsom produksjon. tidligere enn nødvendig.  

Dersom man ikke kutter utslipp, vil det medføre en betydelig alternativkost i form av å kjøpe europeiske kvoter, i tillegg til at utslippene ikke reduseres. Olje- og gass selskapene ruster seg altså for fremtiden og trygger arbeidsplasser i Norge, samtidig som man sikrer videre produksjon av pålitelig energi med lave utslipp fra produksjon til Europa.

Til Dokument 8:15 S – om å pålegge oljeselskapene å kutte CO2-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO2

I 2020 satte KonKraft et mål om at olje- og gassnæringen skulle redusere utslippene med 40 prosent i 2030, og ned mot null i 2050. Senere i 2020 oppjusterte et bredt flertall på Stortinget 2030-målet til 50 prosent. KonKraft og bransjen har systematisk arbeidet for å innfri Stortingets mål, men har understreket at det kommer til å bli krevende. Det har vært klart hele tiden at bransjens viktigste virkemiddel for eventuelt å nå stortingsflertallets ønske, er elektrifisering gjennom kraft fra land.

Operatørselskapene vurderer kontinuerlig hvilke klimatiltak som er kostnadseffektive nok til å gjennomføres. Tiltak som elektrifisering med lokal havvind og kraftgenerering på offshoreinstallasjoner med CCS er forbundet med langt høyere kostnader sammenlignet med kraft fra land og vil gi mindre utslippsreduksjoner.

Det er bekymringsverdig at kun olje- og gassnæringen, som eneste bransje i Norge, skal bli nektet å gjennomføre bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske klimatiltak, og i tillegg eventuelt bli pålagt krav om erstatningskraft der Stortinget også ønsker å legge føringer på teknologivalg. Dette på tross av at olje- og gassnæringen, på lik linje med andre industrier, modner fram effektive og lønnsomme klimaprosjekter.  

Et krav om at petroleumsnæringen må bidra med erstatningskraft vil videre reise flere spørsmål knyttet til norsk energipolitikk, herunder likebehandlingsspørsmål. Videre utfordres den etablerte rollefordelingen mellom myndighetene og selskapene på norsk kontinentalsokkel, som består i at myndighetene setter generelle rammebetingelser for petroleumsvirksomheten, mens selskapene tar strategiske og bedriftsøkonomiske beslutninger.

Dersom olje- og gassnæringen pålegges å kutte utslipp med flytende havvind eller gasskraftverk med CCS vil det føre til at prosjekter blir ulønnsomme eller i beste fall mindre lønnsomme fordi de pålegges en merkostnad til etablering av ny kraftforsyning. Et slikt krav vil føre til dårligere forvaltning av petroleumsressursene og lavere verdiskaping som en følge av at prosjekter ikke besluttes eller ved at eksisterende infrastruktur stenges ned for tidlig.

Equinors utgangspunkt er at Norge i 2050 skal være en pålitelig og sikker leverandør av energi med lave klimagassutslipp knyttet til produksjon. Elektrifisering robustgjør olje- og gassproduksjonen, og sikrer fortsatt verdiskaping fra norsk sokkel i fremtiden. Planene om utslippsreduksjoner gjennom elektrifisering er et svar på samfunnets og de politiske myndigheters forventninger og vedtak over flere år.

Snøhvit Future-prosjektet: Omgjøring er uten rettslig grunnlag

Snøhvit Future prosjektet (SF) er et sentralt prosjekt for å videreutvikle Norges bidrag til europeisk energisikkerhet og samtidig et betydelig utslippsreduserende tiltak. Med behandlingen av representantforslag om SF bes Stortinget nok en gang diskutere reversering av et lovlig fattet og bindende vedtak. Eventuelle vedtak om å stoppe prosjektet vil ha store økonomiske konsekvenser for rettighetshaverne og leverandører, men viktigere utfordrer det grunnleggende prinsipper om forutsigbarhet og langsiktighet i næringspolitikken. Omgjøring av forvaltningsvedtak eller oppstilling av nye tyngende vilkår vil skape ny presedens og innebære betydelig økt politisk risiko for norske og utenlandske investorer i Norge. En endring av vedtaket vil ramme selskapene i lisensen, og samtlige leverandører og underleverandører.

Statsråden understreker i sitt svar 6. november 2025 til Energi- og miljøkomiteen at «Det er ingen nye opplysninger eller fakta […] som kan gi grunnlag for omgjøring. Omgjøring […] har ikke noe rettslig grunnlag, og vil […] være en ulovlig omgjøring. Det er derfor uaktuelt for departementet å trekke tilbake de tillatelser som er gitt […].» Equinor deler statens juridiske vurdering om at en omgjøring er ulovlig.

Om prosjektet

Equinor Energy AS fikk på vegne av rettighetshavere godkjent endret plan for utbygging og drift (PUD) og endret plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG (SF-prosjektet) i august 2023. Equinor fikk samtidig godkjent anleggskonsesjon etter energiloven, og deretter detaljplan, og kunne bygge selskapets del av nødvendig kraftinfrastruktur. Rettighetshaverne i Snøhvit Unit: Equinor Energy AS; Petoro AS; TotalEnergies EP Norge AS; Vår Energi ASA; Harbour Energy Norge AS.  

SF-prosjektet har som formål å sikre at Hammerfest LNG kan opprettholde stabile gassleveranser frem mot 2050. Med elektrifisering vil også CO₂-utslippene fra Hammerfest LNG reduseres med om lag 850 000 tonn per år, eller om lag 2 % av Norges utslipp, i tråd med godkjenning lisensen fikk i 2002. Det er et integrert prosjekt under bygging som består av en landbasert kompressor, transformatorstasjon og ett bygg med 6 elektrode-dampkjeler på Melkøya, samt en nettforbindelse inkludert en transformatorstasjon ved Hyggevatn. Den elektrisk drevne kompressoren som er en sentral leveranse i SF-prosjektet er avgjørende for å opprettholde produksjonsnivået fra 2029. Statnett gjennomfører samtidig nettforsterkning fra Skaidi til Hyggevatn, med et betydelig anleggsbidrag fra SF-prosjektet. 

Status for prosjektet og betydelige ringvirkninger

Alle kontrakter er tildelt, og om lag 50 % av SF-prosjektet er nå gjennomført. Omfattende prosjekteringsarbeid er utført og byggearbeidet er i gang på alle lokasjoner som omfattes av prosjektet. SF-prosjektet har leverandører fra hele landet, og fra mange små og mellomstore bedrifter som nå har kjøpt utstyr eller utvidet antall ansatte. SF-prosjektet sysselsetter per i dag 1100 mennesker.

Elektrifisering på norsk sokkel – ett prosjekt gjenstår

Majoriteten av elektrifiseringsprosjektene på norsk sokkel er gjennomført eller i gjennomføringsfasen. Debatten om ytterligere elektrifisering er i realiteten derfor en diskusjon om ett ombyggingsprosjekt der man bygger en ny installasjon Grane B, med kraft fra land til Grane og Balder-feltene under et felles prosjekt. Equinor stoppet modningen av Halten-banken og Snorre elektrifiseringsprosjekter i oktober. Operatørene Equinor og Vår Energi jobber med å modne Grane-Balder mot en mulig investeringsbeslutning sent i 2026. Prosjektet er i en tidlig fase og skal gjennom grundig kvalitetssikring. Det er gjennom denne prosessen at selskapene kan legge frem et reelt forslag for myndighetene med tilhørende konsekvenser for verdi og ressursutnyttelse i tråd med vedtatte lover, forskrifter og etablert praksis.

Grane-Balder Energiprosjekt (GBEP) er et integrert prosjekt fra to operatører for tre installasjoner som til sammen inkluderer fire forekomster. Grane er operert av Equinor, mens Balder er operert av Vår Energi. GBEP er et industriprosjekt som vil bidra med økt olje- og gassutvinning og bygge en økonomisk langsiktig robust, utslippsfri plattform med kapasitet for nye funn og store ringvirkninger for norsk industri. Gjennomført kan eksport av gassen i Grane starte fra 2032-2033 og dermed bidra til å opprettholde gassleveransene til Europa på et tidspunkt da produksjonen fra flere andre felt vil være nedadgående.  Den økte salgsgassen tilsvarer 1,6 TWh med energi årlig mot kraftforbruket på 0,6 TWh. En ny elektrisk kompressor vil gi både økt gasskapasitet og økt oljeutvinning. Energiprosjektet vil også, gjennom elektrifisering, øke produksjonseffektiviteten til installasjonene. Samtidig vil Grane-Balder energiprosjekt redusere CO₂-utslippene med om lag 380 000 tonn per år.

GBEP vil kunne bidra med betydelige ringvirkninger for norske leverandører og verft. Prosjektet vil bygge en ny plattform Grane B ved siden av Grane-plattformen som skal inneholde gassprosessering og de nødvendige elektriske modulene. Aibel har studiekontrakt for plattformdekket. Norske verft og ingeniørhus er i god posisjon både for å prosjektere og bygge dekk, understell og landanlegg for kraft.

Kontantstrømmen fra olje- og gassfelt er marginal i de siste produksjonsårene før nedstenging. For Grane vil produksjonen det siste tiåret, fra 2050 til 2060, være særlig sårbar for driftskostnader som CO₂-kostnader og da primært i form av kvotekjøp fra EU, beregnet til ca. 11 mrd kroner fram til 2060. 78 % av dette er redusert inntekt til den norske stat. Elektrifisering vil fjerne kostnaden og dermed robustgjøre økonomisk levetid, som igjen maksimerer utvinningsgrad i tråd med prinsippene for ressursforvaltning på sokkelen. Det har stor samfunnsmessig betydning å sikre og forlenge levetiden. Ringvirkninger fra Grane var i 2024 på 7,2 mrd i norske leveranser og 4043 årsverk var involvert i driften (273 i Equinor, 1603 direkte hos leverandører og 2166 indirekte inkl. konsum). Total verdiskaping var 6,6 mrd kroner. Equinors vurdering er at det er mer ressurser i området, og at en ny plattform vesentlig forsterker mulighetene for å realisere slike økte volumer. For Equinor vil prosjektet bidra til at egne utslipp er redusert nærmere 45-47 % sammenlignet med 2005 og norsk sokkel vil redusere utslippene med over 40 %.

Prosjektet omfatter en transformatorstasjon på Haugalandet og kraftkabel til Granefeltet og videre til Balderfeltet. Prosjektet har reservert 120 MW i kraftnettet og Statnett fikk 29. september 2023 konsesjon for å gjøre nødvendig utvidelse av transmisjonsnettet. Grane- og Balder-lisensene har allerede, som første store bruker, forpliktet anleggsbidrag på 197 MNOK. Dette muliggjorde Statnetts nettutvidelse. 

Oppsummering

Equinor vil fraråde Stortinget å fatte vedtak som har til hensikt å stanse eller omgjøre Snøhvit Future-prosjektet. Vedtak av denne typen vil kunne ha store økonomiske konsekvenser, og det utfordrer grunnleggende prinsipper om forutsigbarhet og langsiktighet i næringspolitikken. Videre vil vi fraråde at man avviser prosjekter som enda ikke er forelagt Stortinget. Stabiliteten i norske rammevilkår sikrer det langsiktige perspektivet på investeringer som er nødvendig for å sikre nasjonale mål om å maksimere inntekter og utnyttelsene av ressursene på norsk sokkel, og opprettholder Norge som en sikker energileverandør til Europa med lavest mulig utslipp. 

Høringsinnspill til representantforslag 7 S (2025-2026) – ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land
Equinor (operatør på Grane) og Vår Energi (operatør på Balder) vurderer å elektrifisere installasjonene i området og etablere gasseksport fra Grane. Samarbeidet kalles Grane Balder energiprosjekt (GBE). Elektrifisering og gasseksport kan gjennomføres samlet eller hver for seg. Investeringene anslås til ca. 25 mrd. NOK for elektrifisering og ca. 7 mrd. NOK for gasseksport. ConocoPhillips oppfatter at GBE er det eneste elektrifiseringsprosjektet fremdeles under planlegging som berøres av representantforslag 7 S (2025–2026).

ConocoPhillips har i den forbindelse, og som rettighetshaver i Grane, følgende innspill:

a)    Gasseksport fra Grane er lønnsomt. ConocoPhillips støtter gasseksport fra Grane. Arbeid utført av Equinor bekrefter at gasseksport er lønnsomt og vil gjennomføres uavhengig av eventuell elektrifisering av Grane og Balder. Gasseksport fra Grane styrker Europas energisikkerhet.

b)    Elektrifisering av Grane med kraft fra land er ulønnsomt og ikke forsvarlig for investorer og samfunnet. Tiltakskostnadene for å redusere Granes CO2-utslipp med bruk av kraft fra land vil være rundt 8000 NOK per tonn CO2. Dette er vesentlig høyere enn karbonprisen fastsatt av Finansdepartementet for bruk i samfunnsøkonomisk analyse1. Tiltakskostnaden er også betydelig høyere enn for Heidrun/Halten elektrifisering, som ble kansellert pga. manglende lønnsomhet.

c)    Elektrifisering av Grane er verken en forutsetning for gasseksport eller en faktor som fremskynder den.
 

d)    Elektrifisering og gasseksport skal vurderes separat. Sokkeldirektoratet har stilt krav om at Grane elektrifisering og gasseksport vurderes og modnes hver for seg2. Separate vurderinger er nødvendige for å sikre informerte beslutninger, da elektrifisering og gasseksport er to uavhengige beslutninger. Samlet lønnsomhetsvurdering tilslører de økonomiske konsekvensene av elektrifisering og gjør avgjørende informasjon mindre tilgjengelig for rettighetshavere og myndigheter.

e)    Dersom GBE gjennomføres vil staten dekke over 80% av kostnadene gjennom skattefradrag og direkte eierskap.

Avslutningsvis bekrefter ConocoPhillips at vi ikke støtter videre arbeid knyttet til ulønnsom elektrifisering av Grane. 

Til Dokument 8: 6 S – om å stanse videre elektrifisering av Melkøya 

Offshore Norge anmoder Stortinget om å avstå fra vedtak som innebærer å trekke tilbake tildelte konsesjoner. Det vil være prinsipielt galt og vil undergrave næringslivets tillit til stabile rammevilkår. Det finnes ikke juridisk grunnlag for reversering. Vi viser til Energidepartementets vurdering om at regelverket, i tråd med lover Stortinget selv har vedtatt, ikke gir hjemmel å trekke tilbake godkjenning av store industriprosjekter.  

Da Snøhvit Future ble diskutert i mai, var anslaget at Nord-Norges største industriprosjekt ville skape 1700 årsverk regionalt og 5400 nasjonalt. Det er tildelt mange regionale og lokale kontrakter til prosjektet, og bare i Nord-Norge er det i overkant 50 bedrifter som leverer til Snøhvit Future.  

Prosjektet er i dag om lag 50 prosent ferdigstilt, og alle kontrakter er tildelt. Snøhvit Future handler både om å forlenge levetiden til hjørnesteinsbedriften Hammerfest LNG og arbeidsplassene tilknyttet anlegget fram mot 2050. 

Norske leveranser av olje og gass er kritisk viktig for energisikkerheten i Europa. Norge står for om lag 30 prosent av gassimporten til EU, noe Snøhvit Future bidrar til. 

Norge er en pålitelig og langsiktig leverandør av energi til Europa. Skal vi fortsette å være det, må bransjen kunne stole på at Stortinget opprettholder forutsigbare og trygge rammevilkår.  

Til Dokument 8: 7 S – om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land  

Offshore Norge understreker viktigheten av at myndighetene ikke forskjellsbehandler næringer ved å frata en enkelt næring tilgang til kraft. Det vil være en prinsippbeslutning som kan sette en stopper for industrielt lønnsomme prosjekter, ringvirkninger og framtidige inntekter til den norske stat.  

Fra 2026 ligger investeringene på sokkelen an til å falle. Det betyr mindre ringvirkninger inn i norsk økonomi og færre oppdrag til deler av leverandørindustrien som allerede har varslet nedbemanninger. Elektrifiseringsprosjekter gir oppdrag til leverandørindustrien, og dersom Stortinget fratar bransjen muligheten til å legge om til drift med kraft fra land, vil det få konsekvenser som kan ramme leverandørindustrien ytterligere.  

Offshore Norge mener prosjekter i olje- og gassnæringen må vurderes fra prosjekt til prosjekt. Kostnader, kraftsituasjonen, feltenes levetid, mulige fremtidige funn samt potensialet for industriutvikling er blant faktorene som må vurderes ved hvert prosjekt før en eventuell elektrifiseringsbeslutning. En generell diskriminering av olje- og gassnæringen er uklokt.  

Et generelt nei til alle elektrifiseringsprosjekter vil kunne medføre at lønnsomme og kritisk viktige olje- og gassprosjekter ikke blir realisert, med den konsekvens at det blir mindre produksjon, lavere inntekter og færre arbeidsplasser. Industrien må få mulighet til å modne frem prosjektene for politisk behandling før det konkluderes. 

Statsråden skriver i sin vurdering til Stortinget at vi ikke står overfor en bølge av nye prosjekter med kraft fra land. Ifølge Statnett har petroleumsnæringen reservert 921 av totalt 8080 MW med nytt forbruk. De andre forbrukerne som står i kø, vil konkurrere om kraften dersom kraft reservert til petroleum trekkes tilbake. Forbruket vil dermed ikke gå ned, og kraftprisen utvikle seg deretter. 

Etterspørselen fra petroleum utgjør ca. 11 prosent av den reserverte kraften, og er mindre enn etterspørselen fra mange andre industrier. Datasentre er den største aktøren med ca. 42 prosent av den reserverte kraften. Basert på forbrukshenvendelser hos Statnett 20. november, er etterspørselen fra petroleum rundt 3 prosent av den totale kraftetterspørselen.  

Omlegging til drift med kraft fra land handler ikke bare om å nå klimamål, men om konkurransekraften til den norske olje- og gassektoren i en lavutslippsframtid. Sokkeldirektoratet viser til at miljøkostnadene for felt som driftes med gassturbiner utgjør om lag en firedel av driftskostnadene. Dersom utslippene ikke fjernes, vil miljøkostnadene   øke ytterligere frem mot 2050 fordi CO2-kostnadene (CO2-avgift + EU ETS-kvoter) er ventet å stige.  

Høyere CO2-kostnader vil kunne gjøre mindre funn ulønnsomme dersom de ikke produseres via elektrifiserte installasjoner. Alternativet, dersom utslippene skal kuttes til null, er å stanse lønnsom produksjon tidligere enn nødvendig.   

Dersom man ikke kutter utslipp, vil det medføre en betydelig alternativkost i form av å kjøpe europeiske utslippskvoter, i tillegg til at utslippene ikke reduseres. Olje- og gasselskapene ruster seg altså for fremtiden og trygger arbeidsplasser i Norge, samtidig som man sikrer leveranser av pålitelig energi med lave produksjonsutslipp til Europa. 

Til Dokument 8:15 S – om å pålegge oljeselskapene å kutte CO2-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO2 

I 2020 satt olje- og gassnæringen seg mål om å redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030, og ned mot null i 2050. Senere i 2020 oppjusterte et bredt flertall på Stortinget 2030-målet til 50 prosent. Bransjen har systematisk arbeidet for å innfri Stortingets mål, men har samtidig understreket at det kommer til å bli krevende. Det har vært klart hele tiden at bransjens viktigste virkemiddel for å nå stortingsflertallets ønske, er elektrifisering med kraft fra land.  

I Meld. St. 36 (2020–2021) vises det til at: for å redusere utslippene med 50 prosent, tilsier dagens kunnskap at også tiltak anslått å ha vesentlig høyere tiltakskostnader enn 2 000 kroner per tonn CO2 må gjennomføres. Det vil medføre investeringer på flere titalls milliarder. En stor del av kostnadene må eventuelt dekkes av staten gjennom Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og skattefradrag. Å forsere gjennomføringen av prosjekter og tiltak vil kreve store ressurser og vil kunne gå på bekostning av målet om god ressursforvaltning og høy verdiskaping. 

Operatørselskapene vurderer kontinuerlig hvilke klimatiltak som er kostnadseffektive nok til å gjennomføres. Tiltak som elektrifisering av petroleumsfelt med havvind og kraftgenerering på offshoreinstallasjoner med CCS er forbundet med langt høyere kostnader enn kraft fra land, og vil gi mindre utslippsreduksjoner. 

Med utgangspunkt i den høye karbonkostnaden på norsk sokkel (både EU ETS og den norske CO2-avgiften), er kraft fra land for store utslippsreduksjoner det mest kostnadseffektive tiltaket. For Snøhvit Future ville et selvstendig gasskraftverk med CCS i størrelsesorden 40-45 milliarder kroner kommet i tillegg til det pågående prosjektet.   

Det er bekymringsverdig at olje- og gassnæringen, som eneste bransje i Norge, skal bli nektet å gjennomføre bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske klimatiltak, og i tillegg eventuelt bli pålagt krav om erstatningskraft der Stortinget også ønsker å legge føringer på teknologivalg.  

Et krav om at petroleumsnæringen må bidra med erstatningskraft for å få godkjent prosjekter utfordrer prinsippet om likebehandling i norsk energipolitikk. Videre utfordres den etablerte rollefordelingen mellom myndighetene og selskapene på norsk kontinentalsokkel, som består i at myndighetene setter generelle rammebetingelser for petroleumsvirksomheten, mens selskapene tar strategiske og bedriftsøkonomiske beslutninger. 

Dersom bransjen pålegges å kutte utslipp med flytende havvind eller gasskraftverk med CCS, vil det føre til at prosjekter blir ulønnsomme eller i beste fall mindre lønnsomme fordi de pålegges en merkostnad til etablering av ny kraftforsyning. Et slikt krav vil føre til dårligere forvaltning av petroleumsressursene og lavere verdiskaping som en følge av at prosjekter ikke besluttes eller ved at eksisterende infrastruktur stenges ned for tidlig. Lavere verdiskaping gir lavere statlige inntekter fra petroleumsvirksomheten. 

Fellesforbundet mener prosjekter i olje- og gassnæringen må vurderes hver for seg, hvor kostnader, kraftsituasjonen, feltenes levetid, mulige fremtidige funn og mulighetene for industriutvikling er blant faktorer som vurderes før det besluttes å elektrifisere, og dermed unngå diskriminering av petroleumsnæringen.

Et generelt nei til alle elektrifiseringsprosjekter vil kunne medføre at olje- og gassprosjekter ikke blir realisert, med den konsekvens at det blir mindre produksjon, lavere inntekter og færre jobber. Industrien må få modne frem prosjektene for politisk behandling før det konkluderes.

Europas energikrise har medført at det er enda viktigere for Europa at Norge fortsatt er en trygg og stabil leverandør av olje og gass. Det er derfor svært uheldig om Stortinget sprer usikkerhet og svekker rammebetingelsene for Norges viktigste næring. Den politiske situasjonen på Stortinget skaper nå uforutsigbarhet som næringen tidligere ikke har sett.

 Flere av de større planlagte og pågående prosjektene på norsk sokkel er elektrifiseringsprosjekter. Det er svært viktig at det ikke fattes vedtak om å reversere allerede besluttede og godkjente prosjekter som allerede er i gang med utbygging. Det vil skape usikkerhet rundt de viktigste gassfeltene i Europa som befinner seg på norsk sokkel. På kort sikt vil det ramme arbeidsplassene og investeringene som allerede er gjort. Men reverseres besluttede prosjekter skaper det alvorlige konsekvenser for næringslivet ellers, og vil rokke ved Norges omdømme som et trygt og pålitelig land å investere i.  Dokument 8 forslag om Melkøya gir et slikt signal.

Det jobber i dag nær 700 ansatte, leverandører og lærlinger på Melkøya. Inkludert ringvirkninger og konsum gir driften av anlegget 1 100 årsverk, de aller fleste i nord. Prosjektet er 50% ferdig og det er allerede brukt rundt 7 milliarder kroner.

85 prosent av inntjeningen (inntekter minus utgifter) fra Melkøya går til staten og fra oppstart til PUD ble godkjent, estimerer vi statens skatteinntekter fra Snøhvit til om lag 80 milliarder kroner.

Melkøya er det tredje største punktutslippet i Norge. Elektrifisering av anlegget reduserer klimautslippene med 850 000 tonn CO2 per år som er to prosent av Norges samlede utslipp. Olje- og gassnæringen må også kunne bruke kraft fra kraftsystemet på lik linje med annen industri.  Et eventuelt vedtak på Stortinget vil være en prinsippbeslutning som kan sette en stopper for industrielt lønnsomme prosjekter, arbeidsplasser og framtidige inntekter til den norske stat. For en næring med betydelige ringvirkninger over hele landet vil slike vedtak få konsekvenser som vil ramme samfunnet bredt.

Til Energi- og miljøkomiteen

Vi går rett på sak:
Forslagsstillerne stiller Stortinget overfor et veivalg som i realiteten avgjør om Øst-Finnmark skal kunne utvikle seg som en levende region med motstandskraft og samfunnsutvikling i en geopolitisk utfordrende tid, eller om vi skal presses videre inn i en spiral av fraflytting, stagnasjon og svekket beredskap. Dette er ikke bare et lokalt spørsmål, men et spørsmål om nasjonal sikkerhet og evne til suverenitetshevdelse i Norges mest utsatte område.

En stans i kraftløftet for Finnmark, som forslaget i praksis innebærer, er ikke bare et politisk feilgrep. Det vil være et svik mot nasjonale mål, mot klimaambisjoner og mot folk og næringsliv lengst nord. Øst-Finnmark trenger karrieremuligheter, arbeidsplasser og stabile rammer for bosetting. Akkurat som alle andre deler av landet.

Strømutfallet i hele Øst-Finnmark våren 2023 viste hvor sårbart området er. Med Statnett sine gamle linjer er liv og helse i fare. Nye linjer er en forutsetning for akseptabel forsyningssikkerhet og beredskap. Det bør være unødvendig å understreke: Strømbrudd kan også komme i januar.

Vi er dypt frustrerte over stadig nye forslag, nye utredninger og nye begrunnelser for å utsette og trenere utviklingen i regionen. Befolkning, forvaltning og næringsliv kan ikke leve med ustabilitet og omkamper. Dette forslaget oppleves nettopp som enda en omkamp.

Dersom det i realiteten er ønskelig at Øst-Finnmark skal være et område uten utvikling, et «museum» eller en nasjonalpark uten fremtidige muligheter for utvikling, bør man i det minste være ærlig om det. Da kan innbyggerne ta sine valg basert på faktiske politiske ambisjoner. Da blir krav om flyttetilskudd det neste man hører fra Øst-Finnmark. Folks hjem vil neppe være omsettelig.

Men vi vil bo her! Øst-Finnmark trenger kraft. Vi trenger 420 kV-linjen til Øst-Finnmark. Vi trenger den for å skape arbeidsplasser, ny industri og moderne karrieremuligheter for ungdom og tilflyttere. Dette er grundig dokumentert, blant annet i Menon Economics’ analyse fra 2021. Siden den gang har behovet bare blitt mer akutt.

Vi minner om at alle innbyggerne i Øst-Finnmark, uavhengig av bakgrunn, er avhengige av karrieremuligheter, tjenestetilbud, arbeidsplasser og næringsliv.

Vi vil trekke fram punkt 1. og 5. i forslaget og kommentere det særskilt:

1. Kraften fra Melkøya og forslaget om å «frigjøre» den.
Forslaget om at Statnett skal frigi kraften som er tildelt Melkøya, ser tilsynelatende interessant ut. I realiteten vil denne kraften ikke gå til Finnmark, men til aktører som står klare med store prosjekter andre steder for eksempel datasentre i Nordland.

Årsaken er enkel:
Finnmark har ingen store industriprosjekter som kan realiseres uten tilgang på ny kraft og nye linjer. Og når forslagsstillerne samtidig ikke ønsker å bygge nye linjer, vil dette forslaget gi null utvikling i vår region.

Kraft må fraktes gjennom linjer. Det gjelder alle kraftformer. Uten linjer får vi ikke kraften dit utviklingen faktisk skal skje. Retorikken man har hørt i forskjellige sammenhenger, om at «Ingen står i kø i Øst-Finnmark for å bruke kraften» ser bort fra det mest grunnleggende og er mest fordummende fordi: Kraft er forutsetningen for at noen i det hele tatt kan vurdere å etablere seg her.

Dette er ikke vanskelig, men den enkleste høna og egget-situasjonen man kan tenke seg. Uten kraft er vi ikke et alternativ for noen som vil etablere noe nytt. Med kraft blir vi et reelt alternativ.

Derfor må regjeringens kraftløft gjennomføres, 420 kV-linjen må få en endelig dato, og regionen må gis troverdighet som et område åpent for samfunnsutvikling. Forslaget i Dokument 8:6 S vil i praksis stanse mulighetene for utvikling i mange år fremover.

5. Forslaget om å avvise vindkraftverk i Finnmark
Forslaget om å avvise alle foreslåtte vindkraftprosjekter i Finnmark, er et drastisk inngrep i regionens muligheter for utvikling. Vi er de første til å understreke at natur, reindrift og kultur skal tas på alvor. Men en totalstans, uten helhetlige vurderinger, er ikke forsvarlig forvaltning. Det er politisk blokkering forkledd som naturvern. Vi lurer på om feilinformasjon og retorikk som «Finnmark skal teppebombes av vindmøller» er blitt gjeldene «fakta» for forslagstillerne. Det er altså snakke om 1-2 vindkraftverk og overhodet ikke noe som ligner teppelegging. Det finnes prosjekter som kan realiseres uten uakseptable inngrep, og som er nødvendige for å få kraftsystemet i nord til å henge sammen.

Et kategorisk «nei» betyr i praksis at Øst-Finnmark ikke får den kraften som trengs for bosetting, næringsutvikling og beredskap.

Oppsummert betyr dette en ting: Det stopper opp i Øst-Finnmark.
Forslaget mangler helhetsforståelse for sammenhengen mellom kraft, demografi og samfunnsbygging. Det undergraver både nasjonale og regionale mål og kaster en skiftenøkkel inn i tannhjulene vi forsøker å holde i gang i Øst-Finnmark.

Vi forventer at komiteen tar ansvar for helheten. Kraftløftet må ikke utsettes, uthules eller omdefineres. Det må forsterkes og fremskyndes så mye som mulig. I helheten ligger også den viktige oppbyggingen av forsvaret i vårt område, som også er avhengig av kraft og levende lokalsamfunn, med alt det innebærer av offentlig tilstedeværelse, offentlige tjenester og sunt næringsliv.

Vårt mål og oppdrag er å ivareta befolkningen i Øst-Finnmark og sørge for å snu demografiutviklingen. Vi er klare for utvikling av arbeidsplasser og karrieremuligheter slik at både våre unge og nye familier kan velge Øst-Finnmark. Det vi mangler, er kraften vi er lovet, og at politikere med adresse sør for oss, slutter å vingle med forutsetningene for befolkningsøkningen vi må ha. Nettopp for å ivareta gode, trygge liv i Øst-Finnmark og bidra til suverenitetshevdelsen for hele Kongeriket.

Vennlig hilsen

Wenche Pedersen                                                                                                         Ketil Steigen
Styreleder                                                                                                                      Daglig leder
Øst-Finnmarkrådet                                                                                                        Øst-Finnmarkrådet

Kraftfylka vil advare sterkt mot å skape usikkerhet rundt kraftforsyningen til Melkøya. Det er for lengst avgjort i Stortinget, og prosjektet er langt på vei fullført, bygg er reist, moduler er bygget, linjer og trafoer er snart klare. Usikkerhet rundt investeringer i, og utvikling av, energitilgang og kraftproduksjon er ikke et godt politisk signal.   

Elektrifiseringen av Melkøya-anlegget sikrer et enormt kutt i klimagassutslippene. Det gjør Finnmark til en av de få regionene i Norge som ligger an til faktisk å nå klimamålene Stortinget har vedtatt.   

Karbonfangst og -lagring (CCS) kan være et fornuftig tiltak på offshoreinstallasjoner, der gassen ofte utgjør er et problem man må håndtere. På Melkøya er det motsatt. Der utgjør gassen levebrødet eller kjerneproduktet som gjøres om til flytende form (LNG) som eksporteres videre til europeisk industri og boliger. I et levetidsperspektiv vil det være svært uheldig å bruke gass fra Snøhvitfeltet til videre energiproduksjon og i verste fall CCS på Melkøya. Dette vil gi direkte avkortning på levetiden til feltet, arbeidsplasser, ringvirkninger og skatteinngang til stat og kommune. CCS er et kjent konsept i industrien, men som dessverre ikke har moden teknologi for det spesifikke anlegget på Melkøya og som vil kreve årevis med utvikling og kostander rundt det. På Mongstad fikk det navnet "Månelanding". CCS er ikke hyllevare og må designes spesifikt til hvert enkelt bruksområde. 

Finnmark er en region som trenger grønn vekst og industriutvikling, økt kraftproduksjon og økt nettkapasitet for å rigge seg for fremtiden. Melkøya er en hjørnesteinsbedrift i Hammerfest med enorme positive ringvirkninger for lokalsamfunnet og leverandørindustrien.   

Det foreslås at man skal stanse elektrifiseringen for å frigjøre kraften til andre næringsaktører. Kraftfylka mener at man må sette Finnmark, og landet for øvrig, i stand til å tilby fornybar kraft og nettkapasitet i en skala som ikke medfører at man må legge ned det ene for å starte det andre. Kraftfylka håper komiteen har større ambisjoner enn som så.  

Fornybar energi handler ikke primært om vindturbiner, kraftverk og strømnett. Det er innsatsfaktorer i enhver ønsket samfunns- og næringsutvikling, og en forutsetning for at lokalsamfunn over hele landet skal kunne vokse, utvikle seg og bytte ut fossil energi med fornybar. Anlegget på Melkøya er i ferd med å bli en suksesshistorie, der Norge eksporterer naturressurser på en klimavennlig måte, samtidig som det er en vekstmotor for hele Finnmarksregionen. En reversering av vedtaket om elektrisk drift av anlegget vil ramme klimaet, lokalsamfunnet og den regionale leverandørindustrien, i tillegg til å øke den politiske uforutsigbarheten vi ønsker mindre, ikke mer av. 

Fornybar Norge takker for muligheten til å komme med innspill/delta på høring. 

Fornybar Norge mener det fortsatt er behov for havvind, og støtter det langsiktige arbeidet som pågår med å etablere og utvikle et godt rammeverk for en industriell oppbygging av havvind i Norge. Dette rammeverket må ligge til grunn for den videre utviklingen.  

Vi viser også til at regjeringen har ambisjoner om å lyse ut 30 GW havvind innen 2040. I dag tjener Norge penger på vår havvindindustri, med en årlig omsetning på mellom 40-50 mrd kroner de siste årene. 
 
Til dette forslaget vil Fornybar Norge påpeke at for å bygge opp havvind industrielt trengs det først og fremst forutsigbarhet, i første omgang for at de to prosjektene som er satt i gang – Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord – fra myndighetenes side gjennomføres som planlagt.  
 
Fremover må forutsigbarhet for havvindnæringen blant annet handle om jevnlig åpning av nye areal, for eksempel gjennom etablering av faste utlysningsrunder. Generelt bør utlysninger og konkurranser om å bygge både bunnfast og flytende havvind gjøres i tråd med havenergiloven og eksisterende rammeverk for å sikre sameksistens- og miljø/naturhensyn, åpen konkurranse, et bredt aktørmangfold, koordinert arbeid med nettilknytninger og forutsigbarhet for alle involverte parter.   
 
Samlet vil norsk havvindsatsing fremover være tjent med en slik tilnærming, som i sum vil gi større forutsigbarhet, økt innovasjon, lavere risiko og mer kostnadseffektive utbygginger. I næringen er det stort fokus på kostnadsreduksjoner, og dette oppnås best gjennom industrialisering og forutsigbarhet, hvor leverandørkjedene får incentiv til å planlegge for - og investere i - effektive industrikapasiteter, som i sin tur kan redusere kostnadene prosjekt for prosjekt.    
 
Regjeringen har ambisjoner om en omfattende elektrifisering av norsk sokkel for å nå Norges klimamål. Generelt bør dette løses ved å skaffe nok kraft slik at Norge både kan oppfylle klimamål, bevare handlingsrom for fortsatt industri- og næringsutvikling, samtidig som strømprisen ligger på et konkurransedyktig nivå.  
 
Så langt har det vist seg krevende å finne en god løsning for å finansiere flytende havvind og/eller flytende gasskraft m/CCS gjennom å knytte det eksplisitt til elektrifisering av petroleumsinstallasjoner. Blant annet må en lang rekke forhold av regulatorisk og økonomisk art avklares, noe som vil kreve omfattende prosesser i forvaltningen, regjeringen og Stortinget. Dersom dette skal følges opp videre vil det være naturlig først å avklare hvilken rolle Energipartnerskapet, som regjeringen etablerte i mai 2024, skal spille. Videre bør saker om elektrifisering av petroleumsinstallasjoner med havvind som ligger til behandling i ED ferdigbehandles, noe som både kan gi nødvendig kraft og regulatoriske avklaringer. 
 
Fornybar Norge mener Stortingets hovedfokus nå bør ligge på å bli enige om stabile og langsiktige rammevilkår for havvind så vel som for andre fornybar teknologier, med tanke på å motvirke fremtidig kraftmangel bl.a som følge av økt kraftbehov til elektrifisering. Kombinasjonen av energieffektivisering, solkraft, vannkraft, landvind og havvind vil kunne løse Norges fremtidige kraftbehov.  
 

Debatten om elektrifiseringen av Melkøya har båret preg av en mangel på skille mellom elektrifiseringen i seg selv, altså overgang fra bruk av gass til elektrisitet i produksjon, og produksjon av den kraften som kreves for å drifte anlegget etter at det skal driftes på elektrisitet.

Hammerfest kommune avviser klart og tydelig forslaget fra partiet Rødt om å stoppe elektrifiseringen av Hammerfest LNG. Dette er et prosjekt som er lovlig behandlet, vedtatt og allerede langt inne i gjennomføringen. Å reise nok en politisk omkamp nå er ikke bare et feilspor – det er en direkte trussel mot industriutvikling, energisikkerhet og regional stabilitet i nord.

Punkt 1 i dok. 8:
Det fremstår derfor her uklart hva som menes i punkt 1 om alternativer.

Prosessen med å konvertere fra gass til elektrisitet har kommet for langt til at det er mulig å endre dette nå. Dette gjelder både et stort antall kontraktsinngåelser og pågående arbeid med 420 linje fra Skaidi til Hammerfest samt bygging av tunnel og trafo fra Melkøya til Hyggevann.

Dette, at prosessen nå av mange årsaker har kommet for langt til å stanse den, var årsaken til at stortinget ikke hadde flertall for å stanse elektrifiseringen under siste behandling av dette i mai i år. Hammerfest kommune reagerer på gjentatte omkamper om dette.

Dersom punkt 1 refererer til hvilken kraftproduksjon som skal forsyne Melkøya etter elektrifiseringen er fullført, er det en debatt som ønskes velkommen. Hammerfest kommune mener at det er det debatten burde ha handlet om det siste 1,5 året.

Punkt 4 i dok. 8:
Løsningen med carbon capture and storage (CCS) er ikke lenger aktuell da det ikke er noen aktuelle aktører som har dette i sine forretningsmodeller. Ocean Power har blitt nevnt i denne sammenheng, men de har gått bort fra disse planene da de nå skal satse på datasentre og ikke olje – og gass industrien.

Elektrifisering bidrar til forlenget levetid på anlegget og dets ringvirkninger som en direkte årsak til at reservoaret dreneres saktere og vil kunne forsyne anlegget med gass 2-3 år lengere enn ved fortsatt turbindrift. Et krav til CCS vil gi motsatt effekt og vil bety at vi drenerer reservoaret raskere og i så måte reduserer levetid, arbeidsplasser, skatteinntekter og ringvirkninger.

Elektrifiseringen rigger Finnmark for en fremtid også etter olje- og gassalderen ved at all infrastruktur og kraftproduksjoner er på plass.

Punkt 5 i dok. 8:
Det henvises til punkt 5 i dok. 8 forslaget og det understrekes at avgjørelser om bruk av areal skal arbeides frem lokalt. Det er lokaldemokrati i praksis, og det er etablerte strukturer for hvordan slike saker skal jobbes frem. Det er gitt konsultasjonsrett, klagerett og innsigelsesrett ved lov som ulike interesser kan benytte seg av.  Det er ikke slik at stortinget kan gå inn og frede et helt fylke for arealutbygginger, og det reageres på at det foreslås å overkjøre alle kommuner i et helt fylke gjennom dette forslaget.

Vi vil til slutt understreke at Hammerfest LNG, og energiproduksjonen i nord, har betydning langt utover den nevnte fylkesgrensen. Dette bidrar til stabile energileveranser til Europa, og prosjektet inngår i en bredere nasjonal og sikkerhetspolitisk sammenheng. I en tid hvor geopolitikk og energisikkerhet veier tungt, er det avgjørende at Norge fremstår forutsigbart og handlekraftig – ikke vinglete og prosessdrevet.

Høringsttalelsen er vedtatt av formannskapet i Hammerfest 20. november 2025 med 7 mot 2 stemmer.
De som stemte for var SV)1), Ap(2), Høyre(2) og Partiet Nord(2).
Mot stemte FrP og Rødt.

Høring av representantforslag om å stanse prosjekter som skal gi utslippsreduksjoner og hindre en næring i Norge tilgang til elektrisitet som virkemiddel for utslippsreduksjoner.

Innspill fra LO.

Dato: 20.11.2025

Olje og gass næringen og aktiviteten på norsk sokkel har stor betydning for mange arbeidsplasser i hele Norge. Det er mange bedrifter som lever av leveranser til næringen. En rekke bedrifter har med utgangspunkt i norsk sokkel utviklet tjenester og teknologi som har bidratt til eksportinntektene til landet.

I dag går nær all oljen og gassen til Europa. Et Europa som har erstattet store deler av de russiske olje og gassleveransene med skipslaster fra nær hele verden. Spørsmålet knyttet til jernlegeringer har vist hvor stor betydning markedet i EU har for Norge.

Reduserte utslipp på norsk sokkel ble for fem år siden satt på dagsorden i flere sammenhenger. KonKraft som LO er en del av la frem rapporten vår vinteren 2020 med ambisjon om å redusere utslippene med 40 % innen 2030. I oljeskattepakken eller aktivitetspakken knyttet til pandemien ga Stortingets føringer om å øke utslippsreduksjonene til 50 %.

Elektrifisering var og er det mest effektive virkemiddelet for disse utslippsreduksjonene.

Melkøya var et av disse prosjektene. Det ble godkjent. Ombyggingen er i gang. En stor andel av investeringen er gjennomført. Kontrakter er inngått for mange milliarder kroner.

LO er sterkt bekymret for investeringene i utviklingen av arbeidsplassene når det kommer forslag til stans etter at prosjektene er i gang slik vi ser nå.

LO mener lave utslipp i produksjonsfasen av olje og gass har en verdi. På sikt antar LO det vil ha en betydning for norsk sokkels konkurransekraft.

Sammenlignet med mange leverandører av olje og gass til Europa er transporten fra Norge betydelig kortere. 

Nord-Norges største utfordring i dag er politisk vingling. Skal Finnmark utvikles på lik linje med resten av landet, eller skal fylket være en nasjonalpark?

Vi har i flere tiår sett en fraflytting som bli mer dramatisk jo lenger nord i landet vi kommer. I Finnmark har vi så å si ingen vekstnæringer på land i dag. Eksisterende næringsliv kan ikke utvikle seg eller kutte utslipp. Nye grønne industriprosjekter utsettes eller kanselleres. Investorer vurderer knapt Finnmark. Fellesnevneren er at det ikke er tilgang til det aller mest grunnleggende: Kraftnett.

For å skape optimisme og fremtidstro i Nord-Norge generelt og i Finnmark spesielt trenger vi lønnsomme investeringer som kutter utslipp, skaper trygge arbeidsplasser for folk som vil bo og leve i regionen, og verdiskaping for lokale bedrifter og lokalsamfunn. Elektrifiseringen av Melkøya er et industriprosjekt som oppfyller alle disse kriteriene:

- Det bevarer eksisterende arbeidsplasser

- Det genererer store ringvirkninger i form av lønnsomme oppdrag for næringslivet i Finnmark og i hele Nord-Norge

- Det gir solide inntekter til statskassen og til Hammerfest kommune, som benyttes til å finansiere velferd, og til å skape offentlige arbeidsplasser og investeringer som gir gode tjenester til innbyggerne og nye oppdrag for privat næringsliv i regionen

- I tillegg kutter elektrifiseringen utslippene fra Norges tredje største punktutslipp: 750.000 tonn Co2 per år. Dette er Co2-utslipp som forsvinner fra det norske og det globale kvoteregnskapet, dersom kvoten slettes.

For oss som hver dag går på jobb for å få fart på energiomstillingen, og for at denne skal skape verdier for bedrifter og samfunn i Nord-Norge er det smått utrolig at en så målrettet og effektiv satsing for kutt i klimagassutslipp og bevaring og utvikling av eksisterende industriarbeidsplasser i Finnmark blir motarbeidet fra våre egne stortingspolitikere.

Kraft- og industriløft for Finnmark, som ble annonsert i august 2023, inneholder dessuten en rekke andre tiltak, som også trues av Representantforslag 6 S. Aller viktigst i denne sammenhengen er byggingen av kritisk infrastruktur, som allerede er igangsatt. Til Hammerfest bygges det nå en lenge etterlengtet 420kV-linje, der Equinor nå betaler en stor andel i anleggsbidrag. Byggingen er i gang, og å stoppe dette arbeidet vil gi alvorlige konsekvenser. Dersom Stortinget nå vedtar at Melkøya ikke skal få tilgang til kraft fra land via denne kraftlinja, hvem skal da betale anleggsbidraget for utbyggingen? Skal innbyggere og lokalt næringsliv i Hammerfestregionen overta denne fra Equinor, og betale en skyhøy nettleie som resultat av Stortingets snuoperasjon?

Hovedspørsmålene som må besvares og begrunnes i behandlingen av dette representantforslaget er:

Skal vi bruke kraftoverskuddet til å bevare eksisterende industriarbeidsplasser i Norge, men bare ikke i Nord-Norge?

Skal vi legge til rette for lønnsom næringsutvikling i Norge, men bare ikke i Nord-Norge?

Skal vi kutte utslipp i Norge, men bare ikke i Nord-Norge?

Skal myndighetene legge til rette for tilgang på ny fornybar kraft til industriutvikling og utslippskutt i Norge, men bare ikke i Nord-Norge?

Hvis nordnorske lokalsamfunn skal overleve og vokse utelukkende med grunnlag i kulturnæring, reiseliv og naturbaserte næringer blir det svært lite økonomisk overskudd til å bygge gode samfunn, og få arbeidsplasser å tilby folk som ønsker å bo i nord. Som de sier i Utenriksdepartementet: «Ingen folk, ingen sikkerhet. Ingen sikkerhet, ingen folk.» Hvordan skal Stortinget legge til rette for bosetting i denne kritiske grenseregionen mot Russland, dersom økonomisk lønnsomme næringsetableringer blir umulige å realisere?

Representantforslag 6 S vil også medføre alvorlige konsekvenser for Øst-Finnmark. Der går fraflyttingen raskest, investeringer i ny, kraftkrevende økonomisk aktivitet står helt stille på grunn av mangel på nettkapasitet, og regionen har i 20 år vært i en situasjon der samfunnssikkerheten er truet og utviklingsmulighetene begrenset på grunn av et underdimensjonert og svært gammelt sentralnett. I juni 2023 førte feil på denne linja til at hele Øst-Finnmark var uten strøm. Dersom denne feilen hadde oppstått i januar og ikke i juni kunne det medført alvorlig risiko for liv og helse.  Likevel tas åpenbart situasjonen fortsatt ikke på alvor hos representantene som står bak Representantforslag 6 S, som setter hele Kraft- og industriløft for Finnmark i spill nok en gang.

Kraft- og industriløft for Finnmark skal sikre lønnsom næringsutvikling, utslippskutt og at kritisk kraftinfrastruktur bygges til Vest- og Øst-Finnmark. Dersom denne satsingen nå avbrytes og avlyses, står Norges nordligste region igjen tilbake uten muligheter for å tiltrekke kapital til næringsutvikling, samfunnsutvikling og utslippskutt.

Skal Finnmark utvikles på lik linje med resten av landet, eller skal fylket være en nasjonalpark?

Høringssvar fra Arctic Energy Partners, Hammerfest Næringsforening og Alta Næringsforening.

Bodø/Hammerfest/Alta 19.11.2025

Arctic Energy Partners er en interesseorganisasjon for nordnorsk næringsliv og representerer 230 medlemsbedrifter. Organisasjonen er etablert i Finnmark, Troms og Nordland.

Hammerfest Næringsforening representerer 175 bedrifter i de fleste bransjer og næringer i og rundt Hammerfest.

Alta Næringsforening er en medlemsorganisasjon for små og store bedrifter i Alta. Pr. januar 2025 hadde næringsforeningen 240 medlemsbedrifter,

Et nei til elektrifisering er et nei til Nord-Norge 

Hammerfest LNG er Nord-Norges viktigste industriprosjekt. Elektrifiseringen er vedtatt og arbeidet er igangsatt. Bedrifter fra hele Nord-Norge er i full gang med leveransene, og flere hundre arbeidere går på jobb hver dag i Finnmark for å gjøre Nord-Norges viktigste industriprosjekt enda bedre. 

Det økte kraftbehovet fra Melkøya har utløst Statnetts bygging av en 420 kV-kraftlinje fra Skaidi til Hyggevatn. I tillegg er elektrifiseringen av Hammerfest LNG startskuddet og hoveddrivkraft til nett infrastruktur utbygging i hele Finnmark. Noe som spesielt Øst Finnmark er helt avhengig av. Dette vil skape muligheter for industriutvikling og økt bosetting i hele fylket.

Elektrifisering av Hammerfest LNG og modifisering av fabrikken sikrer langsiktige energi leveranser til Europa fra Barentshavet med null eller lave utslipp, dette vil være den viktigste garantien for en langsiktig videre utvikling fram mot 2060.

Å kutte utslipp koster mye penger og er ofte vanskelig å få til. Hvis vi skal kutte utslipp nasjonalt og nå våre viktige klimaforpliktelser som Norge har forpliktet seg, er elektrifisering av Melkøya et av de beste tiltakene som må gjøres.

Elektrifisering av Melkøya minimerer utslippene fra LNG produksjon, og gir en årlig utslippsreduksjon på nær 850.000 tonn CO2, tilsvarende utslippet fra 425.000 fossildrevne biler. Dette utgjør over 50% CO2 av de totale utslippene i Finnmark og over 30% av de totale utslippene i Troms og Finnmark. Finnmark vil med dette være det første fylket i Norge som når de nasjonale klimamålene.

Ringvirkninger

Elektrifisering av Hammerfest LNG sikrer flere hundre Nord - Norske kompetansearbeidsplasser.

På Melkøya jobber det til daglig 700 mennesker med drift av anlegget.

I tillegg er elektrifisering og ombyggingen av LNG fabrikken allerede 40 prosent inne i gjennomføringen. Stoppes prosjektet nå, så risikere de 1000 - 1500 som i tillegg til de 700 faste ansatte på Melkøya å stå uten arbeid. Det vil få negative konsekvenser for blant annet LNS på Andøya som har ansvaret for å bygge nettilkoblingen og en rekke lokale underleverandører, som for eksempel entreprenørene Alta Anlegg og Viggo Eriksen

Aibel som har ansvaret for prosjektering, innkjøp, bygging og installasjon har tildelt kontrakter til Consto i Tromsø, Momek i Rana og Rapp Bomek i Bodø.

Samtlige av disse arbeidsplassene vil berøres dersom det blir et reverseringsvedtak i Stortinget. Det skaper ikke bare uforutsigbarhet for de som eventuelt mister jobben, men er alvorlig for hele forutsigbarheten og rammebetingelsene for næringslivet både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Finnmark i Europa

En oppgradert kraftlinje er selve livsnerven for ny industri og nye arbeidsplasser i Finnmark. Derfor er ikke dette tiden for politiske utsettelser og uenighet. Ny kraftinfrastruktur og energiproduksjon trenger all vår oppmerksomhet.  

Hammerfest LNG og petroleumsvirksomheten i nord har i tillegg en viktig sikkerhetspolitisk dimensjon over seg og trenger mer positivt fokus, mer utvikling og mer aktivitet. da er det siste vi behøver politisk spill og markeringer fra Stortingsalen i Oslo.

Innledning

Ocean-Power AS støtter elektrifisering av norsk sokkel som et nødvendig klimatiltak. Samtidig må elektrifiseringen gjennomføres på en måte som ivaretar kraftsystemet, naturen og nasjonal forsyningssikkerhet.

Ocean-Power utvikler Blå strøm, en moden løsning for stabil og karbonnegativ kraftproduksjon basert på naturgass med karbonfangst og -lagring (CCS).

Utfordringer ved elektrifisering med kraft fra land

• Press på kraftsystemet: Økt kraftetterspørsel fra sokkelen reduserer handlingsrommet for industriutvikling, gir høyere kraftpriser og behov for mere nett.
• Natur- og arealbelastning: Behovet for ytterligere vind- og vannkraftutbygging skaper naturkonflikter og inngrep i sårbare områder.
• Mangel på stabil kraft: Norge trenger regulerbar, væruavhengig kraft for beredskap, systembalanse og industridrift.

Konklusjon: Elektrifisering må suppleres med kraftproduksjon nær forbruket – ikke baseres ensidig på kraft fra sentralnettet.

Blå strøm – moden og karbonnegativ kraft

Blå strøm kombinerer fangst av fossil og biogent CO₂, og blir dermed karbonnegativ. Teknologien bygger på kommersielt tilgjengelige løsninger og kan realiseres raskt i industriklynger langs kysten.

Fordeler:

• Stabil, regulerbar kraft uavhengig av vær. Sparer nettutbygging og gir lave systemkostnader
• Kraftproduksjon uten nye store naturinngrep
• Etablerer varige CO₂-lagre og styrker Norges CCS-rolle

Ocean-Powers prosjekter

Ocean-Power har levert «Melding med forslag til utredningsprogram» til NVE for Kråkøya og Hammerfest, og planlegger 2–3 nye i nær fremtid.

• Kråkøya (Nærøysund, Trøndelag): Symbiose med landbasert fiskeoppdrett. Varmeutnyttelse og biogent CO₂ fra fiskeslam gir grunnlag for karbonnegativ drift.
• Hammerfest (Finnmark): Stabil lavkarbonkraft til industri og offshore, samtidig som behovet for nye kraftlinjer reduseres.
• Øygarden (Vestland): Nært Northern Lights – ideelt for CO₂-lagring.
• Gismarvik (Rogaland): Strategisk for sør-vestlandet og Nordsjøen med god infrastrukturtilgang.

Bedre utnyttelse av norske gassressurser

Norge har gassressurser som i dag ikke produseres på grunn av begrensninger i eksport- eller prosesskapasitet samt grunnet høyt CO₂-innhold, som Victoria-funnet på Haltenbanken. Slike ressurser kan brukes direkte i Blå strøm-anlegg uten CO₂-fjerning på forhånd.

Dette gjør det mulig å produsere kraft uten nødvendigvis å redusere norsk gasseksport til EU, samtidig som Norge får økt verdiskaping og mer klimavennlig ressursbruk.

Avsluttende merknad

Elektrifisering av sokkelen er nødvendig. For å lykkes må Norge kombinere kraft fra nettet med lavkarbon og karbonnegative løsninger nær sokkelen.

Blå strøm kan levere:

• store utslippskutt og lave systemkostnader
• regulerbar og strategisk viktig kraft
• små naturinngrep
• økt CO₂-lagring på norsk sokkel og store ringvirkninger

Ocean-Power står klare med teknologi og prosjekter som kan gjennomføres raskt og bidra til en trygg og bærekraftig energiforsyning.