Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om ny finansieringsmodell for sykehus

Legeforeningen deler forslagsstillernes virkelighetsbeskrivelse og understreker alvoret i den økonomiske situasjonen sykehusene står i. Betjening av lån til nødvendige investeringer utgjør en stadig tyngre byrde, ettersom veksten i de ordinære bevilgningene i liten grad kompenserer for økte kostnader. Resultatet er et sterkt begrenset handlingsrom for å sikre nødvendig kapasitetsutvidelse og investeringer i bygg og utstyr – med negative konsekvenser for både pasienttilbud og arbeidsmiljø.

Professor i helseøkonomi og leder av teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten, Jon Magnussen, har pekt på renter og avdrag som en av sektorens største økonomiske utfordringer fremover. Framskrivninger viser at lånesaldoen kan overstige 116 milliarder kroner innen 2032, med årlige terminbeløp på 8,6 milliarder kroner. Dette er midler som i stedet bør gå til pasientbehandling og nye investeringer.

Legeforeningen mener:

• Det er avgjørende å endre på finansieringsmodellen for sykehusene – der drift og investeringer skilles.
• Det er behov for en kompensasjonsordning for de sykehusene som allerede har gjennomført store investeringer og som nå må bære kostnadene.
• rentekravet på de regionale helseforetakenes driftskreditt må fjernes.

Legeforeningens kommentarer til de enkelte forslagene

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en ny finansieringsmodell for sykehus, der store sykehusinvesteringer prioriteres av Stortinget i nasjonal helse- og sykehusplan og fullfinansieres over statsbudsjettet.

Legeforeningen støtter intensjonen bak forslaget, og mener det er avgjørende å endre på finansieringsmodellen for sykehusene – der drift og investeringer skilles. Når sykehusene må betjene statlige investeringslån med renter og avdrag, uten mulighet til å øke inntektene, pålegges de hele den finansielle risikoen. Dette har blitt særlig tydelig de siste årene, hvor kraftig vekst i byggekostnader og renter har gjort mange prosjekter langt dyrere enn planlagt. Sykehusene må selv dekke denne kostnadsøkningen, noe som har ført til et vedvarende press på økonomi og krav om omstilling – som igjen skaper et betydelig stress i organisasjonen. Et tydelig skille mellom drift og investeringer vil, selv med uendret budsjettramme, gi sykehusene større økonomisk forutsigbarhet.

Å skille drift og investeringer er et grep som ikke nødvendigvis krever en større omlegging av helseforetaksmodellen, men kan også gjøres innenfor dagens modell, hvor sykehusene fortsatt kan være underlagt regnskapslovens bestemmelser. Det kan for eksempel gjøres ved å skille mellom investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og nye bygg, hvor førstnevnte fremdeles kan være sykehusenes ansvar, mens de større byggeprosjektene kan finansieres av Stortinget i nasjonal investeringsplan eller gjennom en tilskuddsordning.

Det vil samtidig være behov for en kompensasjonsordning for de sykehusene som allerede har gjennomført store investeringer og som nå må bære kostnadene. De regionale helseforetakene har tatt til orde for, i sitt innspill til statsbudsjettet for 2027, at gjeldsproblematikken kan løses på ulike måter for prosjekter i ulike faser. For ferdigstilte prosjekter kan en løsning være gjeldsettergivelse, mens investeringstilskudd kan være en løsning for kommende prosjekter.

2. Stortinget ber regjeringen omgående sikre at statlige lån til lokale helseforetak gis til kostpris uten rentemargin, med effektiv rente lik statens dokumenterte lånekostnad for tilsvarende løpetid, slik at det ikke skjer netto kapitaloverføring fra helseforetakene til staten. Ordningen skal gjelde inntil en ny finansieringsmodell er vedtatt.

Legeforeningen støtter intensjonen i forslaget, men mener det er behov for kraftigere tiltak for å lette på situasjonen sykehusene står i. Legeforeningen mener at sykehusene må få kompensert hele eller deler av økningen i renter og avdrag fram til ny finansieringsordning er på plass. Vi minner om at Stortinget, i behandling av Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027, fattet følgende vedtak «Stortinget ber regjeringen utrede ulike ordninger for å håndtere avskrivningskostnader i sykehus og alternative modeller for rentekompensasjon for sykehusbygg". Dette vedtaket har ikke blitt fulgt opp.

Inntil ny finansieringsordning er på plass, mener Legeforeningen at RHFenes basisbevilgning må økes tilsvarende det sykehusene samlet må betale i årlige rentekostnader. For 2026 er det i overkant av 2,1 mrd. kr.

Vi mener også at rentekravet på de regionale helseforetakenes driftskreditt må fjernes. Sykehusenes pensjonskostnader finansieres som en del av den årlige basisrammen, mens differansen mellom pensjonspremie og pensjonskostnad håndteres gjennom endringer i helseforetakenes driftskredittrammer i statskassen. Dette gir om lag 1,2 mrd. kroner i rentekostnader for de regionale helseforetakene.

3. Stortinget ber regjeringen legge til rette for øremerkede ekstrabevilgninger til de lokale helseforetakene for å stoppe nedleggelser av gode pasienttilbud.

Legeforeningen støtter ikke forslaget om øremerkede ekstrabevilgninger. Selv om intensjonen om å bevare gode pasienttilbud er viktig, mener vi at slike midlertidige tiltak ikke adresserer de underliggende, strukturelle utfordringene i sykehusenes økonomi. Øremerkede tilskudd kan gi kortsiktig lindring, men bidrar ikke til en varig løsning eller forutsigbarhet i tjenestene.

Det er vel kjent for de fleste at Oslo Universitetssykehus (OUS) som sparer til nye sykehusbygg på Rikshospitalet og Aker er i en ekstremt krevende økonomisk situasjon blant annet på grunn av dagens finansieringsmodell.

For å nå målet om å spare opp de 6 milliardene de trenger til egenkapital innen 2032 hadde OUS planlagt  å gå med et overskudd på 827 millioner kroner i 2026. Dette har de allerede varslet at de ikke vil klare å nå.

Klinikklederne finner ikke nok steder det er mulig å kutte hvis de samtidig skal kunne levere forsvarlig pasientbehandling. På forrige styremøte tok derfor administrerende direktør til orde for å redusere resultatmålet med 200 millioner til 627 millioner. Målet er fortsatt skyhøyt og urealistisk.

I inneværende år sliter sykehuset med å få til et overskudd på 250 millioner til tross for store kutt.  Det kan hende at de nesten klarer det fordi direktøren tidligere i år solgte kunstverket «Volodarskys Husain» med en gevinst på 122 millioner kroner hos Christies i New York.

Men OUS sliter altså med å nå målet på 250 millioner i overskudd til tross for kunstsalget og store kutt i tilbudet til pasientene i inneværende år. I år har de blant annet lagt ned så godt som alt av spesialisert rehabilitering. To spesialiserte avdelinger som lå på Aker sykehus ble lagt ned denne våren. Hjerneslagpasienter med stort hjelpebehov har ikke lenger noe tilbud om sykehusrehabilitering i Oslo, det har heller ikke benamputerte. Målet med nedleggelsen var å spare 50 millioner.

De har også kuttet betydelig i tilbudet innen psykisk helsevern og avhengighet. Målet i år er å legge ned 1/3 av DPS-sengene ved Søndre Oslo DPS og Nydalen DPS.

Videre har OUS lagt ned den planlagte hjerte- og lungekirurgien ved Ullevål – eller slått den sammen med avdelingen på Rikshospitalet med sterkt redusert kapasitet for planlagt hjertekirurgi som ett av resultatene. De har samtidig svekket akuttberedskapen ved Ullevål sykehus betydelig. Det er nemlig ikke bare ved planlagt hjertekirurgi som ved klaffekirurgi at det er behov for hjerte- og lungekirurger. Pasienter som blir knivstukket eller skutt i hjertet eller lungene har også akuttbehov for thoraxkirurgi. Disse pasientene blir sendt til Ullevål fra store deler av landet. Nå er det ikke lenger thoraxkirurger på vakt der. De må komme fra Rikshospitalet.

Køene for planlagt hjertekirurgi har også vokst betydelig, selv om OUS har sendt flere hundre pasienter i hjertebro til sykehus i andre regioner for å forsøke å få bukt med køene.  Gjennomsnittlig ventetid for disse pasientene i OUS fra det er besluttet at de må opereres til de faktisk blir operert er nå på syv måneder. Den lange ventetiden fører til prognosetap. Hjertene blir irreversibelt skadet hvis pasientene venter for lenge. Vevet i hjertemuskelen som må jobbe alt for hardt blir stivt. Så pasienten blir ikke bra selv når operasjonen etter hvert blir gjennomført.

OUS har lagt ned barneintensivavdelingen på Ullevål også – unntatt for de såkalte traumebarna. De må være på Ullevål, men på voksenavdeling der de ansatte ikke er spesialiserte på å behandle intensivbarn. Ullevål har en stor barneavdeling med mange alvorlig syke barn som ligger på intermediærposter. Målet er at de ikke skal måtte trenge intensivbehandling, men hvis de plutselig gjør det er det full fart med ambulanse opp til Rikshospitalet. Det er ikke plass til dem der før det er absolutt nødvendig og da haster det. Foreldrene må komme seg opp på egen hånd. Når barna vekkes igjen, og er litt bedre er de fortsatt veldig syke, men det er ikke plass til dem på Rikshospitalet. De må med ambulanse tilbake til Ullevål med foreldrene på slep.

Uansett om OUS satser på å prøve å gå med  827 milloner kroner i overskudd 2026 eller med 627 millioner blir det ille og reduserer de resultatmålet i 2026 må de ha et desto høyere overskudd i 2027.

Dette er noen eksempler på hvor stor skade dagens finansieringsmodell gjør på sykehusene våre.

Vi støtter 100 prosent forslag nummer 1.

Det er nødvendig med et skille mellom midler til investeringer og drift. Og det er nødvendig at det bevilges midler fra Stortinget til de store investeringene.

Stortinget må vurdere hvilke prosjekter som er gode. Slik det er i dag så overinvesterer sykehusene i nybygg. De bygger for mye nytt i stedet for å pusse opp og rehabilitere. Samtidig bygger de nye sykehus for små fordi det er for kostbart å investere i store nok bygg. Dermed får de lite funksjonelle bygg, med for lav kapasitet, korridorpasienter og uhensiktsmessige arbeidsforhold for de ansatte. Noe som hindrer effektiv drift, noe de er veldig avhengige av for å kunne betjene de store kapitalkostnadene. Sykehusene havner i en gjeldsfelle.

Dagens finansieringsmodell har tvunget sykehusene til å bygge nytt på nye tomter i stedet for å utvide gradvis og pusse opp eksisterende bygg. De er rett og slett avhengige av å ha tomter å selge for å finansiere nybyggene. Det er et vanvittig system som ikke frembringer verken rimelige, miljøvennlige eller gode løsninger.

Vi håper og tror at et så vanvittig prosjekt som  å legge ned Ullevål sykehus, landet største og viktigste akuttsykehus aldri ville ha sett dagens lys dersom vi hadde hatt en finansieringsmodell der Stortinget behandlet en nasjonal helse- og sykehusplan og fullfinansierte store investeringer slik som foreslått. Og det er alene er grunn nok til å endre modellen umiddelbart.

Prosjektet Nye Oslo Universitetssykehus bør stoppes umiddelbart og nedskaleres betydelig. Det kan enkelt skje ved så mye drift som mulig opprettholdes på den største tomten og det største sykehuset og ved at man bygger så lite som mulig på Rikshospitalet og Aker. Redd Ullevål sykehus lanserte under Arendalsuka i år rapporten "En vei ut av uføret for Oslo Universitetssykehus" som beskriver hvordan dette kan gjøres på en fornuftig måte. Planen kan lastes ned på www.reddullevalsykehus.no

Vi ønsker Helse- og omsorgskomitéen lykke til med arbeidet og takker for muligheten til å delta på høringen.

Med vennlig hilsen
Sykehusaksjonenes samordningsutvalg

Aker sykehus venner, Gaustadklubben, Helsetjenesteaksjonen, Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene, Redd Ullevål sykehus og Rikshospitalets venner.

Til høringen i Stortingets Helse- og Omsorgskomite, torsdag 20.11.25

Hvem er vi?

Alternativ til helseforetaksmodellen består av fagpersoner og helsepolitisk engasjerte mennesker fra hele landet og fra de fleste partier. Vi har jobbet med å foreslå en alternativ organisering av spesialisthelsetjenesten. Hovedtrekkene i vår modell er å legge ned helseforetakene og erstatte de med en forvaltningsmodell der investeringer er skilt fra drift og med demokratisk forankring av ledelsen og styringen av sykehusene.

Vårt forslag til alternativ organisering ble lansert 1. juli 2021 i en spesialutgave av tidsskriftet Samfunn og Økonomi utgitt av Fagforbundet.  https://www.samfunnogokonomi.no/2021/08/presentasjon-av-et-alternativ-til helseforetaksmodellen/

Høringsforslaget

Det er et stort sammenfall mellom de forslagene som Fremskrittspartiet nå fremmer og vårt grunnlag. Det vil være et stort skritt fram for sykehusene dersom Stortinget vedtar å utrede alternativ til dagens modell, en modell som har kjørt helseforetakene inn i ei gjelds- og bemanningskrise.

Vi vil videre i notatet presentere vårt syn på sentrale momenter i dagens situasjon, hvilke endringer som må gjøres og skisser til videre oppfølging.

Skille investeringer fra drift

Det er helt nødvendig å gjennomføre en slik endring ettersom kapitalkostnadene ved nye sykehusbygg beslaglegger en alt for stor andel av rammebevilgningene og dermed reduserer driftsbudsjettene til uforsvarlige nivå. Det var egentlig ikke noen lettelse for sykehusene å endre egenkapitalkravet til 10 % av kostnadsrammene for nye bygg eller endre rentemodell eller å utvide avskrivningsperioden. Det ble bare å skyve større totalkostnader foran seg. Nye sykehusbygg skal fullfinansieres og betales av Staten.

Sykehusenes store kapitalkostnadene fører til kutt i tjenestetilbudet og fører til et stort fokus på økonomisk overskudd for å finansiere nødvendige investeringer. Det er også viktig for mange at investeringene ikke blir før store og modellen har fungert som et sterkt incitament til å bygge for små sykehus  noe som igjen fører til tidligere utskrivelser til overbelastede kommuner og uverdig behandling spesielt av de eldste pasientene.

Slett foretakenes/sykehusenes gjeld

Ved en annen finansieringsmodell av nye bygg må det lages en løsning for de sykehusene som sitter på lån og tung gjeld og store avskrivninger etter dagens modell. Vi mener at i utgangspunktet bør all gjeld slettes, men ettersom dagens foretak har ulik gjeldshistorie må det gjennomføres beregninger på hvordan fordeler og ulemper ved gjeldsslette kan fordeles rettferdig mellom dagens helseforetak.

Driftsbudsjettene

Når sykehusene er gjeldsfrie må det beregnes på nytt hva som vil være det nye totale bevilgningsnivået over statsbudsjettet for å drifte sykehusene. Vi mener at de reelle driftskostnadene i dag er delvis tåkelagt av at kapitalkostnadene inngår i sykehusenes regnskaper og derfor fører til kutt i tjenestilbud man egentlig ønsker å opprettholde. Vi vet at mange sykehus har redusert tjenestetilbudet pga kapitalkostnadene.

Samtidig er også slik at helseforetaksmodellen har medført en stor byråkratisering med mange ledelsesnivåer (fra to til seks) og helt unødvendig byråkratisering pga innsatsstyrt finansiering og innføring av DRG-poeng. Avbyråkratisering av sykehusdrift, fjerning av ledelsesnivåer, nedleggelse av regionforetakene vil ha stor innvirkning på driftbudsjettene.

Det må opprettes et teknisk beregningsutvalg som må rapportere om hva sykehusenes andel av statsbudsjettet må være basert på at kapitalkostnadene er borte, avbyråkratisering gjennomført samt avdekking av det tjenestebehovet som faktisk gjelder i sykehusenes opptaksområde.

Oppgavefordeling

I dag er det de regionale helseforetakene som i stor grad ivaretar funksjonsfordelingen mellom sykehusene der det er behov for det. En ny finansieringsmodell åpner for endringer i dette og vi mener at dette kan ivaretas av departementet og i et samarbeid mellom sykehusene i en region.

Nasjonal styring og kontroll

Hvor skal det være sykehus? I praksis er det i dag styrene i regionhelseforetakene som bestemmer det. Men det strider mot både lokalbefolkningens ønsker og overnasjonale beredskapshensyn. Vi støtter at det må på plass en nasjonal helse- og sykehusplan basert på økonomiske, beredskapsmessige og klimamessige utfordringer.

Staten skal ikke tjene på lån

Nåværende modell medfører at helseforetakene betaler høyere renter på lån til Staten enn styringsrenten er. Vi støtter forslagets punkt 2 om at rentemodellen må legges om slik at det ikke skjer netto kapitaloverføring fra sykehusene til Staten.

Aktuelle nedleggelser

Forslagstiller redegjør godt i bakgrunnen for forslagene om de truslene som er rundt omkring i landet med nedlegging av viktige pasienttilbud. Øremerkede tilskudd for å hindre slike nedleggelser kan være en løsning. Aller helst ønsker vi at de nåværende helseforetakene får tilstrekkelige driftsrammer for å unngå å havne i en slik situasjon.

Med hilsen
Alternativ til helseforetaksmodellen
Bjarne Jensen, leder, Finn Olav Rolijordet, styremedlem og Lene Haug, styremedlem

I Representantforslag 5S behandles forslag om ny finansieringsmodell for sykehus. I forslaget beskrives utfordringer ved dagens system, der det høye investeringsnivået presser og vil presse driftsøkonomien framover. Spekter er enig i at utviklingen tilsier justeringer av dagens finansieringssystem, og har synspunkter på innretningen av eventuelle justeringer.  

Spekter støtter imidlertid ikke et forslag om å innføre et formelt skille mellom drift og investeringer, der ansvaret for store investeringsprosjekter overføres til staten. Spekter vil i den forbindelse vise til vurderinger gjort av Sykehusutvalget, jf. kapittel 7 i NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus. Utvalget legger i sine vurderinger til grunn at den samlede bevilgningen vil være uendret. Med dette utgangpunktet mener utvalget at den viktigste konsekvensen av et skille mellom drift og investeringer vil være at helseforetakene får mindre kontroll over rekkefølgen, størrelsen på og utformingen av prosjektene. Utvalget skriver: «Utvalget anbefaler derfor ikke en modell hvor ansvaret for å finansiere investeringer blir skilt fra ansvaret for drift. Ansvaret for å se drift og investeringer i sammenheng innenfor en samlet ramme er en sentral premiss for helseforetaksmodellen. Dette legger etter utvalgets vurdering, til rette for effektiv bruk av de samlede ressursene og regional prioritering av investeringer i sykehusbygg, basert på kjennskap til lokale forhold. Utvalget vil i tillegg peke på at en slik omfattende omlegging ville ha store omstillingskostnader, uten at det er tilstrekkelig godtgjort at dette fører til bedre måloppnåelse for spesialisthelsetjenesten samlet sett». 

Ved Stortingets behandling av Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 (Meld. St. 9 (2023-2024)) ble det fattet følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen utrede ulike ordninger for å håndtere avskrivningskostnader i sykehus og alternative modeller for rentekompensasjon for sykehusbygg» (vedtak 692, 4. juni 2024). I budsjettproposisjonen for 2026 går det fram at vedtaket vil bli fulgt opp av Helse- og omsorgsdepartementet, og at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Vedtaket er med andre ord fremdeles til vurdering i Helse- og omsorgsdepartementet.  

Nye sykehusbygg er store og komplekse prosjekter, der det tar lang tid fra planlegging og vedtak til ferdigstilling av prosjektene. Rentenivået har den siste tiden økt betydelig siden beslutninger ble tatt om igangsetting av mange av de byggeprosjektene som nå er under gjennomføring. Inndekning for renteutgiftene blir dermed mer krevende enn forutsatt.  

De regionale helseforetakene skriver i sitt innspill til statsbudsjettet for 2027 at «De økonomiske rammene gir en økonomisk situasjon hvor de regionale helseforetakene opplever det som krevende å prioritere ytterligere nødvendige investeringer og å redusere vedlikeholdsetterslepet.» 

I Prop. 1 S (2025-2026) for Helse- og omsorgsdepartementet presenteres forslag om lånebevilgninger til fem nye prosjekter, som er de prosjektene det er søkt om lån til. Det har vært praksis for at det blir innvilget lån til de prosjektene det søkes om lån til. I tillegg gis det i budsjettproposisjonen en oversikt over pågående prosjekter og prosjekter over 500 mill. kroner som det planlegges for. Sistnevnte er (jf. side 327 i Prop 1S for Helse- og omsorgsdepartementet):  

Helse Sør-Øst: Ingen prosjekter 

Helse Vest: Planarbeid knyttet til oppgradering ved Haukeland universitetssjukehus og til videre faser av byggetrinn 2 ved nye Stavanger universitetssjukehus.  

Helse Midt-Norge: Senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital og akuttmottak Namsos og Levanger i Helse Nord-Trøndelag.  

Helse Nord: Utvikling av Nye Helgelandssykehuset.  

For utbyggingen av Helgelandssykehuset foreligger det et strukturvedtak. For øvrige prosjekter under planlegging er også lokalisering gitt, jf. oversikten over. Vurderingene er derfor nå i første rekke knyttet til finansiering.  

Spekter mener dagens utfordringer kan møtes på følgende måte:  

• Vedr. pågående og ferdigstilte prosjekter: utfordringen kan møtes gjennom en særskilt økning i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Fordeling bør skje i tråd med den etablerte inntektsfordelingsmodellen, da utfordringene over tid må antas å være relativt lik mellom de fire regionene.  

• Vedr. nye prosjekter: finansieringsmodellen kan endres ved at en andel av det som i dag gis som lån gis som tilskudd. En parallell er tilskudd som i dag gis til kommuner for utbygging av omsorgsboliger (finne riktig ordlyd). Lån til sykehusbygg håndteres i dag over statsbudsjettet på samme måte som driftsbevilgninger. Kostnaden over statsbudsjettet ved en omlegging som skissert vil derfor framkomme som reduserte inntekter til staten over lånets nedbetalingstid (maksimalt 35 år), i form av lavere renter og avdrag.  

• For både nåværende og kommende lån kan rentebetingelsene vurderes.  

Høringsinnspill fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) til helse- og omsorgskomiteens behandling av Representantforslag 8:5 S (2025–2026) om ny finansieringsmodell for sykehus

Det norske helsevesenet er under press. Det merkes ikke bare på budsjettene, men også i bygningene. Flere sykehus melder om bygg i så dårlig stand at de truer drift, arbeidsmiljø og pasientsikkerhet.

Riksrevisjonen dokumenterte allerede i 2021 at bygningsmassen i de fleste helseforetak har blitt dårligere, og at bare 4 av 20 foretak har bygg som oppfyller kravene i Nasjonal helse- og sykehusplan.  De understreket samtidig at investeringer er avgjørende for å redusere det framtidige behovet for arbeidskraft i sykehusene.

RIFs rapport Norges tilstand 2025, viser at nesten halvparten av norske helsebygg har alvorlige tekniske mangler, og over ti prosent er i svært dårlig stand. Helseforetakenes egne tall bekrefter bildet: I svar til finanskomiteen (spørsmål nr. 714, oktober 2025) anslås vedlikeholdsbehovet til 27,6 milliarder kroner de neste fem årene. Tilstandsgraden ligger fortsatt langt fra målet – 1,69 i Helse Sør-Øst og 1,3–1,5 i de øvrige regionene – mot målet 1,2, som gir lavest livsløpskostnad.

Samtidig viser helseforetakenes planer at det er satt av 98 milliarder kroner til både bygg, teknologi og medisinsk utstyr i perioden 2026–2029. Når en betydelig del av dette må brukes til å ta igjen etterslep og oppgradere eksisterende bygg, sier det seg selv at rammene ikke holder. Resultatet er en ond sirkel der bygg forfaller raskere, kostnadene øker, og nødvendige tiltak skyves frem i tid – og blir dyrere når de først gjennomføres.

Behov for bedre rammer og mer forutsigbar finansiering

Representantforslaget fra FrP peker på flere svakheter i dagens finansieringsmodell. RIF deler vurderingen av at finansieringssystemet bør gjennomgås, og at store sykehusprosjekter kan trenge tydeligere politisk styring. Denne utfordringen handler ikke bare om penger, men også om hvordan systemet er innrettet.

Sykehusbygg er samfunnskritisk infrastruktur som må planlegges og finansieres langsiktig. Når Stortinget vedtar nye prosjekter, bør det samtidig vurderes hvordan finansieringen kan sikre stabil drift, forutsigbart vedlikehold og effektiv ressursbruk over tid. Målet må være å ta vare på verdiene som allerede finnes, ikke bare bygge nytt.

Forslaget om at Stortinget i større grad prioriterer store sykehusprosjekter i en nasjonal plan og vurderer mer direkte finansiering over statsbudsjettet, kan være et mulig grep for å oppnå dette. En slik modell kan gi bedre styring, tydeligere prioriteringer og redusere risikoen for at drift, vedlikehold og oppgradering nedprioriteres. Også forslaget om statlige lån uten rentemargin i en overgangsperiode bør vurderes. Det kan frigjøre midler til nødvendig vedlikehold og oppgradering av eksisterende bygg.

Lærdom fra Statsbygg – bedre styring og forvaltning av verdiene

Sykehusbygg HF har en viktig rolle som rådgiver og kompetansesenter, men selve eiendomsforvaltningen ligger i dag hos hvert enkelt helseforetak. Det betyr at hvert foretak må planlegge, finansiere og følge opp egne bygg – med store forskjeller i kapasitet, kompetanse og standarder for vedlikehold.

Statsbygg-modellen viser at dette kan løses mer helhetlig: Når staten bygger gjennom Statsbygg, er byggherreansvar, forvaltning og rådgivning samlet i én enhet. Det gir felles standarder, systematisk oppfølging og tydeligere prioritering av vedlikehold. Midler til drift og oppgradering settes av i egne budsjetter, og investeringene inngår i nasjonale planer.

I helseforetakene skjer dette mer fragmentert. Mange må velge mellom å dekke daglig drift eller sette av midler til vedlikehold. Da øker risikoen for at etterslepet vokser, og staten mister oversikten over verdiene i helsebyggene. En modell mer i retning av Statsbyggs bør derfor utredes – ikke som en kopi, men som inspirasjon til en mer samlet og forutsigbar måte å forvalte sykehusbygg på. Målet bør være bedre oversikt, mer samordnet planlegging, lavere livsløpskostnader og mindre risiko for at sykehusbyggene forfaller.

Et aktuelt virkemiddel er å utrede en kostnadsdekkende husleiemodell for helsebygg – slik Statsbygg allerede har for andre statlige bygg. Kvinnsland-utvalget pekte allerede i 2016 på at en slik ordning kan gi bedre oversikt over hva det faktisk koster å drifte og vedlikeholde sykehusbygg. Helseforetakene utredet derfor i 2018 en egen internhusleiemodell. Flertallet anbefalte innføring i hele sektoren for å gi bedre forutsigbarhet, mer effektiv arealbruk og mindre forfall. Erfaringene, blant annet fra Helse Sør-Øst, tyder på at modellen kan gi bedre oversikt, økt kostnadsbevissthet og tydeligere rollefordeling.

Samtidig virker modellen bare hvis den støttes av klare budsjettrammer og økonomiske insentiver til vedlikehold. Uten dette skyves nødvendige oppgraderinger ut i tid, med høyere kostnader som resultat. En utredning av hvordan modellen best tilpasses helseforetakenes rammer og hvordan den kan bidra til systematisk vedlikehold, vil være et viktig steg mot bedre ressursutnyttelse og tryggere sykehusbygg.

Sykehusene trenger en forpliktende plan – og et tydelig ansvar for vedlikehold

Uansett modell bør det lages en nasjonal langtidsplan for investeringer i sykehusbygg – gjerne som del av neste Nasjonal helse- og sykehusplan. Planen bør ha ti års horisont, revideres hvert fjerde år (som Nasjonal transportplan), og klargjøre hvilke prosjekter som skal gjennomføres, i hvilken rekkefølge og til hvilket kostnadsnivå.

For å sikre god ressursbruk må planleggingen styrkes. Det handler om å bygge med varig kvalitet og effektiv drift for øye. Standardisering og færre spesialløsninger kan gjøre prosjektene både raskere og rimeligere å gjennomføre. Det gir bedre logistikk, lavere livsløpskostnader og mer effektiv drift. Mer gjenbruk av løsninger – i bygg, tekniske systemer og digitale verktøy – reduserer risikoen for feil, forsinkelser og unødvendig ressursbruk.

RIF mener også sambruk mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten bør vurderes systematisk i tidligfasen av alle nye prosjekter. Felles løsninger for funksjoner som legevakt, akuttmottak, laboratorier eller rehabilitering kan bidra til mer effektiv bruk av både arealer og fagressurser. Slik samordning kan gi bedre pasientflyt, redusere behovet for dobbeltkapasitet og styrke beredskapen lokalt.  

Forslag til anmodningsvedtak

RIF foreslår at Stortinget ber regjeringen:

1. Utrede en ny finansieringsmodell for sykehusbygg, der de største prosjektene vurderes finansiert over statsbudsjettet, og hvor kapitalkostnader holdes utenfor helseforetakenes driftsrammer.
2. Vurdere ordning med statlige lån til kostpris, uten rentemargin i en overgangsperiode og som et midlertidig tiltak for å redusere unødvendige renteutgifter og styrke handlingsrommet for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet i sykehusene.
3. Legge frem forslag til en nasjonal langtidsplan for investering og vedlikehold av sykehusbygg, som del av Nasjonal helse- og sykehusplan. Planen bør prioritere både nybygg og rehabilitering, og samtidig vurdere hvordan økt standardisering og sambruk mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten kan bidra til lavere kostnader, enklere drift og mer effektiv bruk av arealer og fagressurser.
4. Fastsette et konkret mål om tilstandsgrad 1,2 innen 2030, og legge frem en plan for hvordan dagens dokumenterte vedlikeholdsbehov kan hentes inn innenfor en realistisk ramme, senest innen revidert nasjonalbudsjett 2026.
5. Utrede en kostnadsdekkende husleiemodell for sykehusbygg, etter modell fra Statsbygg, for å sikre at midler faktisk settes av til vedlikehold og oppgradering. En slik modell bør ses i sammenheng med tydeligere krav til eiendomsforvaltning og rapportering, slik at staten får bedre oversikt over verdiene i helsebyggene og mer forutsigbar styring av ressursene.

Helseforetaksmodellen ble etablert i 2001 og har siden vært gjenstand for gjentatt kritikk og evaluering. Seneste gjennomgang kom i NOU 2023:8 Fellesskapets sykehus (Sykehusutvalget). Utvalget pekte på at investeringsmodellen var en hovedårsak til oppfatningen av et for sterkt økonomifokus i sykehusene. Krav til egenkapital og likviditet ble trukket fram som særlig uheldige elementer. Videre mente utvalget at dagens framskrivningsmodell for beregning av framtidig kapasitetsbehov og antagelser om effektivisering kunne bidra til at nye sykehus bygges for små, noe som igjen gir ineffektiv drift.

Utvalget understreket samtidig at å ta investeringene ut av helseforetakene ikke automatisk ville løse utfordringene. Prinsippet om at den som har ansvaret for investeringen også bør bære kostnaden ble anbefalt videreført, og utvalget advarte mot at et skille mellom investering og drift kunne svekke koordineringen og gi feil investeringsnivå.

For å forbedre modellen foreslo utvalget blant annet å redusere egenkapitalkravet for investeringer over 500 millioner kroner til 10 prosent, senke renten på investeringslån, dekke 75 prosent av avskrivningskostnadene og justere framskrivningsmodellen for nye sykehus. Regjeringen har i stor grad fulgt opp forslagene til utvalget.

Menon Economics leverte en rapport på vegne av Legeforeningen i desember 2023, som påpekte at det foreligger et betydelig investeringsetterslep i helsesektoren. De viste til flere økonomiske forutsetninger som svekker insentivene til investeringer som kunne gitt nødvendig effektivisering. I den videre debatten ble det også hevdet at endringene i finansieringsmodellen var for beskjedne, og at de ikke håndterte den akkumulerte gjeldsbyrden etter store sykehusinvesteringer.

Endringene i finansieringsmodellen for investeringer i sykehusene har dermed ikke vært tilstrekkelige til å lette den økonomiske situasjonen. Gjeldsnivået begrenser sykehusenes handlingsrom i en tid der investeringer i bygg og infrastruktur er avgjørende for å møte et økende pasientvolum med relativt sett færre helsepersonell.

Problembeskrivelsen til forslagsstillerne framstår derfor som legitim, og noe som må tas på alvor. Det er behov for en tydelig politisk prioritering av en helsetjeneste som er sentral for tilliten til velferdsstaten. Tjenesten står foran store omstillinger, og det kreves politisk vilje til å sikre nødvendig kapasitet og investeringsevne.

Regjeringen nedsatte i august 2025 et helsereformutvalg som blant annet skal
«utrede og foreslå ulike modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge.»

Kreftforeningen mener utvalget i sitt arbeid må vurdere om tiltakene som fulgte Sykehusutvalgets rapport har vært tilstrekkelige, eller om nye grep er nødvendige for å sikre en bærekraftig helsetjeneste med tilstrekkelig investeringskapasitet på lang sikt.

Kreftforeningen har tidligere tatt til orde for en langtidsplan for investeringer i spesialisthelsetjenesten. Vi er bekymret for hvordan sykehusenes eksisterende gjeldsbyrde vil påvirke utviklingen framover, og understreker behovet for en bærekraftig finansieringsmodell som sikrer riktige investeringer til riktig tid i den infrastrukturen framtidens helsetjeneste krever.