Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om ein konkret og tidfesta opptrappingsplan for utvikling av distriktspsykiatriske senter (DPS)

• Hovedorganisasjonen Virke organiserer om lag 25 000 virksomheter, med over 300 000 ansatte i handels- og tjenestenæringen. Handels- og tjenestenæringen spiller en sentral rolle i norsk økonomi og sysselsetter nærmere 70 prosent av alle arbeidstakere i privat sektor.
• Ideelle sykehus og DPS’er (Distriktspsykiatriske sentre) som er private, ikke-kommersielle helseaktører leverer offentlige helsetjenester med samfunnsnytte som hovedmål. De er eid av ideelle organisasjoner og stiftelser og organisert som selvstendige virksomheter i Norge med en lang historie. Ideelle helseaktører, startet blant annet med drift av Diakonissehusets sykehus i 1868.
• Et DPS (distriktspsykiatrisk senter) er i praksis et lokalsykehus for psykisk helsevern for voksne, med befolkningsansvar for et definert geografisk opptaksområde. Nærhet til pasientene og et tett og nært samarbeid med kommunene ligger til grunn for organiseringen. DPS finnes i byer og de finnes i distriktene. De fleste DPS er i dag organisert som egne klinikker eller avdelinger i en overordnet struktur for psykisk helse i offentlige helseforetak. Unntakene er de private ideelle DPSene: Solli DPS, Voss DPS NKS Bjørkeli og Jæren DPS. Disse er DPS med løpende driftsavtaler («sykehusavtaler») med Helse Vest RHF. Men to andre private ideelle DPS'er er Vinderen DPS og Lovisenberg DPS som driftes av to ideelle sykehus hhv Diakonhjemmet og Lovisenberg sykehus er en del av Helse Sør Øst.

• Regjeringen har allerede i opptrappingsplanen pekt på et ønske om å styrke behandlingskjeden for mennesker med langvarige og sammensatte behov, som inkluderer poliklinisk oppfølging ved DPS og døgnbehandling. Og videre har de sagt at de vil vurdere anbefalinger for å øke kapasiteten på prioriterte områder innen PHV, inkludert tilbud ved DPS. Videre pekes det på, i prioriteringsmeldingen (Meld. St. 21 (2024-2025)), at Helsedirektoratet skal vurdere nødvendigheten av profesjonsspesifikke krav og anbefalinger og bemanningsnormer i nasjonale veiledere.

• I Nasjonal helse- og sykehusplan fra 2015 (Meld.St. 11 (2015-2016)) ble DPSene omtalt som "den desentraliserte spesialisthelsetjenesten som skal dekke alle vanlige behov på spesialistnivå". I senere sykehusplaner har omtalen av DPS blitt noe vagere og mer lavfrekvent. Solli DPS har vært i kontakt med Helsedirektoratet ved flere anledninger for å forhøre oss om status på oppdatering av "DPS-veilederen", som kom i 2006 (Veileder IS-1388), men det ligger ikke inne en «bestilling» på oppdatering av denne.

• Virke er opptatt av at langsiktigheten må ha forutsigbare rammevilkår. De fleste har høy faglighet og en kapasitet som brukes fullt ut. For å møte behovene ville en utvidelse av DPS gi flere brukere en bedre tjeneste. Fleksibel bruk av digitale og stedsnære tjenester kan hjelpe flere.

• RHFene har fått i oppdrag av HOD å lage en plan for hvordan døgnkapasiteten i psykisk helsevern i de respektive regionene skal økes frem mot 2030. Oppmerksomheten på døgnbehandling i psykisk helsevern handler mye om å telle senger. Handlingsrommet til å omdisponere senger og å utnytte eksisterende senger bedre (ved for eksempel å øke beleggsprosenten) ligger hos helseforetakene. Dette handlingsrommet er ikke tilstede hos de private ideelle aktørene som utelukkende har DPS-senger, rett og slett fordi det ikke er andre tjenestetilbud å omdisponere til, og fordi en stor del av den økonomiske rammen er knyttet til antall senger i bestillingen.

• Det finnes foreløpig ikke forskning som viser at døgnbehandling har bedre effekt enn dag-, ambulant- eller poliklinisk behandling innen psykisk helsevern. Tilgjengelige studier viser at behandlingsutfall i poliklinisk behandling og døgnbehandling er omtrent like gode. Det er imidlertid godt dokumentert at utskrivelse fra døgnbehandling er forbundet med risiko.
• Virke mener det ikke er tiden for å legge mer ansvar over på kommunene med bruk av frie midler. Kommunene er presset på økonomi og kompetanse og oppgaver, så en styrking av allerede fungerende tjenester vil være en bedre løsning.
• En konkret og tidfestet plan for utvikling av DPS i hele Norge støttes, og den bør ta innover seg budskapet i prioriteringsmeldingen og i opptrappingsplanen. Det må være fokus på samhandling mellom DPS og tilhørende kommuner, og det faglige tilbudet må være kalibrert med behovet som henger sammen med kommunenes økonomi og demografi. DPSene bør ha et felles ansvar, men lokale tilpasninger kan føre til begrunnet variasjon. Antall senger per 10,000 innbyggere kan variere ut fra tilbudet i kommunene og sykdomsbyrden i befolkningen. Derimot bør man se på mulighet for å normere bemanning og kompetanse i det polikliniske tilbudet, med større tilsnitt av gruppetilbud, for å bedre utnytte kapasiteten og kunne yte faglig forsvarlig helsehjelp til flere på én gang.
• Og Virke og Solli DPS vil gjerne, håper Stortinget er enig i det, be om en oppdatering av veilederen for 2006. Det er etterspurt ute i fagfeltet.

Legeforeningen viser til representantforslaget om en opptrappingsplan for distriktspsykiatriske sentre og deler forslagsstillers bekymring for den utviklingen som har preget deler av psykisk helsevern. Vi ber komiteen merke seg at flere DPS-enheter har fått redusert kapasitet eller mistet døgnfunksjoner de senere årene, og at pasienter dermed har fått lengre avstand til tilbud som tidligere var tilgjengelige lokalt. DPS-strukturen er en sentral forutsetning for tilgjengelige og helhetlige tjenester, og desentraliserte tilbud er ofte avgjørende for at pasienter med alvorlig psykisk sykdom faktisk får nødvendig helsehjelp.

Legeforeningen har over lang tid meldt inn bekymringer for nedleggelser av døgnplasser i psykiatrien og vist til hvilke følger dette får for de mest alvorlig syke pasientene. Vi ber komiteen registrere at disse bekymringene gjentatte ganger har blitt møtt med forståelse, samtidig som nedleggelsene har fortsatt. Selv om nedleggelsestempoet har avtatt, er det ikke stanset, slik representantforslaget også viser. Initiativ som bidrar til å hindre ytterligere nedbygging og som samtidig styrker den planlagte oppbyggingen av tjenester, er viktige og nødvendige.

Gode, kunnskapsbaserte ambulerende og polikliniske tiltak, som FACT, ACT, hjemmesykehus og forbedret samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, har gitt mange pasienter gode alternativer til døgnbehandling. Disse tjenestene har med rette fått positiv omtale, og antallet døgnplasser er naturlig lavere i dag enn for 25 år siden som følge av faglig utvikling og nye behandlingsmodeller. Samtidig mener Legeforeningen at spørsmålet nå er om vi har nådd et punkt hvor det ikke lenger er faglig forsvarlig med ytterligere reduksjon i døgnkapasitet.

Enkelte pasienter har fortsatt behov for kortere eller lengre døgninnleggelser, akutte eller planlagte, for å kunne motta den behandlingen som gagner dem mest. Vi ber komiteen merke seg at det rapporteres om stort press, lav kapasitet og betydelig bekymring blant fagfolk i tjenestene som tilbyr døgnbehandling. Dette gjelder særlig i distriktene, men også i større helseforetak. Vi ser med uro på at denne situasjonen også påvirker rekrutteringen av spesialistkompetanse og stabiliteten i fagmiljøene.

Legeforeningen mener en generell styrking av døgnkapasiteten i psykisk helsevern kan være positivt, men understreker samtidig at det er avgjørende at det er de riktige døgntilbudene som styrkes. Representantforslaget omhandler i hovedsak døgnplasser i DPS, men vi vil peke på at utfordringene også finnes i akuttpsykiatrien, sikkerhetspsykiatrien og andre spesialiserte enheter. Den betydelige økningen i antallet personer dømt til tvungent psykisk helsevern beslaglegger en stor del av de mest spesialiserte plassene, og dette fører flere steder til at andre pasienter får redusert tilgang til nødvendig døgnbehandling. Tjenestene beskriver et økt press på allerede sårbare fagmiljøer, og at situasjonen er særlig krevende i akuttpsykiatrien og spesialpsykiatrien. Fagmiljøene peker på at en reell styrking av døgnkapasiteten må omfatte flere spesialiserte senger, slik at pasienter med de mest alvorlige og komplekse tilstandene sikres et tilgjengelig og faglig forsvarlig tilbud. En isolert økning av døgnplasser ved DPS vil bare delvis avhjelpe situasjonen. Legeforeningen mener det er behov for en helhetlig vurdering av hvor kapasitet og kompetanse må bygges ut for å sikre et bærekraftig og faglig forsvarlig psykisk helsevern i hele landet.

Legeforeningen mener det er nødvendig med en nasjonal og tidfestet plan som tydeliggjør hvilke funksjoner DPS-ene skal ha, hvilke døgn- og polikliniske tilbud som skal prioriteres, og hvordan kompetanse og kapasitet skal sikres over tid. Vi vil understreke at en slik plan må utarbeides i samarbeid med fagmiljøene slik at tiltakene treffer pasientgruppene med størst behov og bygger opp under stabile og robuste tjenester. Vi ber komiteen legge til grunn at planen også må adressere rekruttering, fagutvikling, geografisk tilgjengelighet og samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Legeforeningen støtter intensjonen i representantforslaget og mener regjeringen bør legge frem en konkret, faglig forankret og tidfestet opptrappingsplan for distriktspsykiatriske sentre og døgnkapasitet i psykisk helsevern, i tett dialog med de faglige miljøene.

NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR) takker for muligheten til å komme med innspill. Vår faggruppe representerer sykepleiere og spesialsykepleiere innen fagfeltet psykisk helse, rus og avhengighet, i sum den største profesjonen innen tjenestefeltet, 44 % på verdensbasis ifølge oversikter fra WHO og International Council of Nursing (ICN).  

SPoR mener et felles mål må være å utvikle gode tjenester som bidrar til bedre psykisk helse og levekår for pasienter, brukere og deres pårørende. Alle skal ha tilgang til tjenester av høy kvalitet, uavhengig av hvor de bor og levekår. Bedre samordning, tilstrekkelig kapasitet og god kompetanse vil være avgjørende for å lykkes.  Lokalbaserte psykiske helsetjenester er en sentral anbefaling fra Verdens helseorganisasjon (WHO), og forslagene om sentralisering er i strid med disse anbefalingene. SPoR mener vi bør ta internasjonale anbefalinger på alvor når vi utvikler helsetjenestene.  Døgnplassene ved DPSène er et viktig tilbud innen psykiske helse og rus og er nettopp et slikt tilbud nært der folk bor. I tillegg er DPS viktig med tanke på bosetting og beredskap i distriktet, noe SPoR mener er viktig å ta hensyn til. Døgnavdeling i DPS er en av hjørnesteinene ved de distriktspsykiatriske sentrene og er svært sentrale i hjelp og støtte til mennesker med psykiske lidelser, særlig i et lokalt perspektiv.

Politiske prioriteringer

«Desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må», mener dagens regjering er et viktig prinsipp, noe som ble understreket under behandling av ny nasjonal helse- og samhandlingsplan som ble lagt frem i mars 2024. Samtidig skriver de at regjeringen vil sikre et fortsatt desentralisert spesialisthelsetjenestetilbud av god kvalitet og at distriktspsykiatrisk senter (DPS) er en viktig del av dette.

Vi mener at små og store omstillinger er helt nødvendig innenfor psykisk helsevern, og vi er enig i at tjenester må tilpasses dagens samfunnsbehov. Behovet for omstillinger er gjerne begrunnet i at vi må få mer robuste tjenester, få bedre økonomisk bærekraft, tjenestene må tilpasses dagens demografiendringer og vi må få bedre samhandling og koordinering. 

Ved endringer legges ofte belastningen over på pasienter, pårørende og kommunale helsetjenester. Her må vi være i tråd med internasjonale føringer og lytte til befolkningen. Døgnplasser ved DPS har vist seg å være avgjørende for å kunne gi pasienter tilstrekkelig omsorg og behandling i nærmiljøet. En reduksjon her kan føre til økt press på allerede overbelastede akuttavdelinger og tvungen behandling, noe som står i kontrast til prinsippet om å prioritere frivillig og lavterskel hjelp. Sist fredag påpekte Helsedirektør Cahtrine M. Lofthus at mangel på døgnplasser og poliklinisk kapasitet, lang ventetid for behandling, samt tidlige utskrivelser med reinnleggelser, kan være årsak til at tvang innen psykisk helsevern øker.

Den forenklede oppfatningen om at pasienter med psykiske lidelser kan innlegges på døgninstitusjoner og deretter returnere til sine hjem, trodde vi tilhørte en svunnen tid. At lange reiser skal være helsefremmende for pasienter i psykisk krise, virker uoverveid.  Det er i stor grad økonomien som styrer hvordan døgnplassene prioriteres. Innsatsstyrt finansiering (ISF) belønner på ingen måte sykehus og DPS (Distriktspsykiatriske senter) i å øke døgnplasser – tvert imot. Det koster mer enn det smaker.

Det er blitt slik at du må være svært dårlig for å få hjelp i psykisk helsevern, spesielt døgninnleggelser. Lavterskeltilbudene kuttes, brukerstyrte plasser kuttes og det gjør at mange trenger mye mer hjelp når de først får et tilbud. Personer som er dømt til tvunget psykisk helsevern eller som er under gjennomføring av dom, var i 2024 398 personer. Dette er mennesker som er «dømt til behandling». Det betyr at man er idømt en strafferettslig særreaksjon, nemlig tvungent psykisk helsevern, i stedet for fengselsstraff. Årsaken er at de ble ansett som utilregnelige i gjerningsøyeblikket for en alvorlig straffbar handling. Når en person blir dømt til tvungent psykisk helsevern, overtar helsevesenet ansvaret for å gi vedkommende behandling. Det er klart at en økning av disse tilfellene «spiser» av totalkapasiteten i behandlingsapparatet. De som er dømt til behandling, må sykehuset finne en behandlingsplass til. Har du psykiske problemer, må du ofte vente.

Det er viktig å understreke at mennesker med psykiske lidelser ikke bare trenger akuttbehandling, men også døgntilbud og langvarig hjelp for å mestre sine utfordringer og oppnå varig bedring.

Tiden er moden for å se nytt på hvordan vi kan fordele ansvar og oppgaver slik at vi kan få det beste ut av de ulike fagprofesjonenes kompetanse. Med færre sengeplasser blir vi også utfordret på å forebygge innleggelse for mennesker som med riktig hjelp kunne klart å håndtere sine utfordringer hjemme. Det skaper stor frustrasjon når pasienten som ikke oppleves å være klar for utskrivelse må dra hjem før tiden for å skape plass for pasienter som oppleves å være i større hjelpebehov. At spesialsykepleiere kan spille en ny rolle for å komme tidlig inn for å forebygge forverring, og å sikre gode overganger når pasientene skrives ut, er en mulig løsning for fremtiden.

Oppsummert

SPoR støtter forslaget «om ein konkret og tidfesta opptrappingsplan for utvikling av distriktspsykiatriske senter (DPS)». Psykisk helse og rus NSF (SPoR) har i en årrekke utrykket bekymring, både i medier og i innspill til regjeringen og helse og omsorgskomiteen i Stortinget om nedbyggingen og endringer av døgnsplasser innen psykisk helsevern.

Derfor ber vi politikerne om å vurdere nøye hvilke ringvirkninger en nedleggelse vil ha for pasientene, pårørende og samfunnet for øvrig. Samt sikre desentraliserte tjenester i tråd med internasjonale føringer. Tydelige virkemidler som sikrer at man opprettholder nødvendig døgnkapasitet, og stimulerer parallelt til videreutvikling av ambulant virksomhet og etablering av samhandlingsmodeller på tvers av tjenestenivå, både for voksne og barn og unge.

Vi mener en slik plan må inneholde hele tjenestetilbudet og etterlyser en mer helhetlig gjennomgang av tjenestetilbudet innen psykisk helse og rus. Formålet er å unngå at det gjøres enkeltstående nedleggelser eller reduksjoner i tilbud uten at dette inngår i en overordnet og koordinert plan. Uten en slik helhetlig tilnærming risikerer vi fragmenterte løsninger som svekker tilgjengelighet og kvalitet for brukerne.

En samlet plan bør:

• Vurdere konsekvensene av endringer på tvers av nivåer og regioner
• Sikre at eventuelle omstillinger skjer med tydelig faglig begrunnelse og med mål om å styrke helheten i tjenestene
• Inkludere tiltak for å ivareta kompetanse og kapasitet i kritiske fagområder, her inkludert master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet

Dette er avgjørende for å sikre forutsigbarhet, kvalitet og likeverdige tjenester for befolkningen.

Oslo 17.11.25

Med vennlig hilsen

Espen Gade Rolland

Leder

Psykisk helse og rus NSF (SPoR)

Fagforbundet støtter representantforslaget om en konkret og tidfesta opptrappingsplan for utvikling av distriktspsykiatriske senter (DPS).

Våre tillitsvalgte opplever at de politiske signalene om at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal styrkes, kun fremstår som ord uten reelt innhold. Tvert imot rapporterer våre tillitsvalgte om nedbygging av tilbud over hele landet. Vi er svært bekymret for ulikheten i virkeligsoppfatning om utviklingen av tilbudet i denne delen av spesialisthelsetjenesten mellom ansatte og ledelse.

SSB-tall fra i sommer viser at tallet på døgnplasser i psykisk helsevern går ned, med 21 færre plasser for voksne og 4 færre plasser for barn og unge fra 2023 til 2024. Tidligere i år kom Riksrevisjonen med sterk kritikk av tjenestetilbudet til mennesker med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse. De konkluderer med at myndighetene ikke har sørget for at ROP-pasienter får den hjelpen de trenger. Dette er en utsatt pasientgruppe som ofte har store og sammensatte behov, som behøver koordinert, spesialisert og samtidig hjelp fra ulike tjenesteytere. Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus (OUS) må spare 50-100 millioner kroner neste år. For å møte dette kreves omfattende tiltak. 19 millioner kroner skal spares i barne- og ungdomspsykiatrien ved OUS neste år. 15 av de 19 millioner kronene knyttes til dag- og døgnenheten. Eksempelet fra Sykehuset Telemark referert i representantforslaget er dessverre ikke enestående.

Utfordringer i helsetjenesten har i stor grad vært løst ved sammenslåing i større organisatoriske enheter, som i mange tilfeller har resultert i en sentralisering av tjenestene. Vi stiller spørsmål om en videreføring av en slik utvikling er hensiktsmessig. Pasienter innen psykisk helsevern og rus er pasienter som har stor nytte av et helhetlig tilbud forankret i den nære helsetjenesten. Vi mener framtidas helsetjeneste i større grad må bygges nedenfra og nærmere innbyggerne. Representantforslaget ivaretar også dette aspektet etter vårt syn.

Vi takker for muligheten til å delta på muntlig høring om dette viktige representantforslaget.

Sykehusaksjonens samordningsutvalg består av Aker sykehus venner, Gaustadklubben, Helsetjenesteaksjonen, Rikshospitalets venner, Redd Ullevål sykehus og Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene.

Vi er positive til representantforslaget fra Kjersti Toppe.

Det er et stort sprik mellom de klare politiske målene om flere døgnplasser innen psykiske helsevern og rusbehandling og det som faktisk skjer i sykehusene. Planene som Sykehuset Telemark har lansert om å legge ned DPS Seljord viser dette med all tydelighet.

Flere steder i landet er distriktspsykiatriske sentrene truet av nedleggelse eller reduksjon av antall plasser. DPS-ene har vært en viktig satsing for å gi pasientene tjenester i lokalsamfunnet. Intensjonen med å satse på DPS var å skape desentraliserte faglige enheter med poliklinikk, dagtilbud og døgntilbud, og som skulle samarbeide tett med kommunenes helse- og sosialtjenester. At DPS-tilbud nå er i fare for å bli redusert vil gjøre samhandling og samordning av tjenester mellom sykehusene, kommunene og pasientens nærmiljø mer krevende.

DPS-ene har ikke minst kunnet tilby frivillig behandling. Frivillig DPS-behandling i nærmiljøet av behandlere som pasientene har mulighet til å bygge opp en relasjon til over tid kan virke forebyggende mot forverring eller med tilbakefall med tvangshandling, behandling i lukkede institusjoner og dessverre også kriminalitet som resultat.  Brukerstyrte senger der pasientene selv kan legge seg inn når de kjenner at de trenger hjelp har vært et godt og ønsket tilbud ved mange DPS-er.

De siste årene har vi sett at DPS-er trues med nedleggelse som en følge av at økonomien i sykehusene har forverret seg grunnet store kapitalkostnader og underfinansiering over tid. DPS-ene og psykisk helse og rusbehandling generelt er sterkt utsatte for kutt når sykehusene har økonomiske utfordringer. Det er på overtid at vi får en konkret og tidfestet opptrappingsplan. I motsatt fall er det grunn til å frykte for DPS-enes fremtid.

Kutt i døgnplasser ved DPS-er er ikke utelukkende et problem i distriktene.

I Oslo Universitetssykehus (OUS) har det vært gjennomført store kutt i antall døgnplasser i DPS Nydalen og DPS Søndre Oslo i inneværende år for å spare penger til investeringer. Ytterligere kutt innen psykisk helsevern planlegges for 2026.

Det er litt krevende å tallfeste de reelle kuttene, men mange av døgnbehandlingsplassene ved DPS-ene som ligger under OUS er nedlagt i år.  Planen for 2025 var å legge ned 20 av 60 døgnplasser. Det er usikkert om OUS har klart å gjennomføre denne planen helt ut. Ofte klarer ikke OUS  å gjennomføre alle planlagte tiltak i det året de planlegges. De blir forsinket, og en del gjennomføres derfor året etter.

OUS har flyttet  og redusert flere avdelinger med poliklinisk behandling fra Gaustad sykehus til Nydalen DPS og de har flyttet døgnplasser DPS-ene over til andre mer lukkede avdelinger og dermed erstattet døgnplasser på DPS-ene med døgnplasser på høyere nivåer. Totalt sett er utgiftene og kapasiteten både til døgnbehandling og poliklinisk behandling redusert.

Det er også komplisert å sammenligne tallene fordi OUS den siste tiden har sluttet å operere med sengeplasser slik man gjorde tidligere og i stedet viser til antall liggedøgn.  På den måten kan reduksjoner i døgnplasser kamufleres. At det er krevende å ha oversikt over antall døgnplasser kommer frem av svaret fra Helse- og omsorgsministeren på et skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (spørsmål 239 besvart 7.11.25).  I svaret henvises det til svar på spørsmål nr. 889 fra 30. januar 2025 der tilsvarende spørsmål ble stilt.  

Statsråden skriver i svaret:
«Det har ikke vært mulig innen fristen å oppdatere tidligere oversikt fra spørsmål 889 med nyere tall, da publisering av nyere data har vært forsinket (SAMDATA). De er ventet i løpet av november.»

I tallene som er presentert i svar på skriftlig spørsmål nr. 889 kommer det frem at antall døgnplasser i DPS har blitt redusert fra 1199 i 2021 til 1142 i 2024.

Det er grunn til å anta at antall døgnplasser har blitt ytterligere redusert i 2025 og at reduksjonene vil fortsette i 2026 dersom ikke sykehusene får et tydelig krav om å øke døgnkapasiteten ved DPS-ene.

Stortinget har i forbindelse med behandlingen av «Opptrappingsplan for psykisk helse» i juni 2023 vedtatt at antall døgnplasser skal økes. I svaret på spørsmål 889 fra januar 2025 viser statsråden til det har vært en svak økning i nasjonale døgnplasstall både i tjenestene til barn og unge, fra 331 til 332 og i døgnplasser og voksne, fra 3 293 til 3 296 døgnplasser.

4 plasser er en svak økning! Hva som er tallene for 2024 kommer ikke frem, men i svaret står det også at det er plasser i sikkerhetspsykiatrien som har økt – og at det aldri har vært så mange plasser i sikkerhetspsykiatrien som nå. Dette betyr at antall plasser til andre pasientgrupper har blitt redusert.

I OUS er reduksjonene innen psykisk helsevern planlagt intensivert i 2026. Først ble det foreslått et kutt på 100 millioner. Kravet vil trolig bli redusert noe, men ikke mye. Klinikken hadde i starten av november bare klart å finne tiltak for 51 millioner. Tiltakene innebærer blant annet kutt i barne- og ungdomspsykiatrien på 19 millioner og 20 millioner i kutt til Regional avdeling for spiseforstyrrelser. Disse forslagene til kutt har ført til sterke reaksjoner. Det gjenstår såkalte utfordringer på over 50 millioner som klinikken ikke har noen forslag til hvordan de skal klare å kutte

Det er en generell utfordring at sykehus i hele Norge har stort behov for flere døgnplasser innen sikkerhetspsykiatri til pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern. Disse pasientene opptar stadig større andel av  døgnplassene og fortrenger pasienter på andre avdelinger. I revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det bevilget 100 millioner  i varig tilskudd til å øke kapasiteten ved sikkerhetspsykiatriske avdelinger i helseforetakene. Helse Sør-Øst RHF ble gitt i oppdrag å koordinere tiltak som gikk på tvers av regionene. De skriver om planene: Noen av planene innebærer en total økning av døgnkapasitet i helseforetaket, noen innebærer en dreining av kapasitet fra lavere til høyere nivå, f.eks. fra DPS til sykehus.

Det er tydelig at kapasitet ved DPS-ene mange steder blir fortrengt av behovet for mer kapasitet på høyere nivå.

At OUS kutter for å spare til nye sykehusbygg antar vi er kjent for de fleste og vi kan ikke unnlate å be komitéen om å vurdere å vedta at OUS må pålegg om å ikke kutte i behandlingstilbudet innen psykisk helse og avhengighet. OUS bør ikke kunne prioritere å gå med overskudd mens sykehuset kutter i pasientbehandlingen til de mest sårbare pasientene.

Med vennlig hilsen
Sykehusaksjonens samordningsutvalg

Aker sykehus venner, Gaustadklubben, Helsetjenesteaksjonen, Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene, Rikshospitalets venner og Redd Ullevål sykehus

Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker med dette å gi innspill til Representantforslag 18 S (2025-2026) «om ein konkret og tidfesta opptrappingsplan for utvikling av distriktspsykiatriske senter (DPS)» 

 På prinsipielt grunnlag mener Spekter følgende: 

• Overordnet må faglige vurderinger ligge til grunn for å fastsette hvilket tilbud som skal gis til pasientene; hvorvidt det skal være sykehusinnleggelse, innleggelse på DPS eller dagbehandling.  

• Hvor tilbudet skal gis, kan ikke ses uavhengig av bemanningssituasjonen. Mangel på faste ansatte gir behov for vikarbruk/innleie, som faglig sett ikke er å anbefale og som det er et politisk mål å unngå.  

• I tillegg til knapphet på personell er det knapphet på økonomiske ressurser. Innenfor det faglig forsvarlige vil det derfor også måtte være nødvendig å vurdere hva som gir den mest effektive ressursbruken.  

 HOD har gitt et oppdrag til RHFene 

Spekter vil vise til at Helse- og omsorgsdepartementet den 4.7.25 gav et tillegg til oppdragsdokument for 2025 til RHFene med følgende innhold:  

«De regionale helseforetakene skal lage en konkret og tidfestet plan for hvordan døgnkapasiteten i psykisk helsevern i regionen skal økes fram mot 2030, i tråd med gjeldende framskrivningsmodell. Planen skal leveres innen 1. november 2025 og det forventes at den faktiske økningen starter i inneværende år.» 

I Prop. 1 S (2025-2026) for Helse- og omsorgsdepartementet heter det at oppfølging av fremskrivningsmodellen vil bidra til å redusere uønsket geografisk variasjon og styrke behandlingstilbudet til pasientgrupper med økt behov for behandling i spesialisthelsetjenesten framover.  

Spekter mener at utvikling i befolkning og sykdomsbilde, faglig utvikling og rekrutteringsmuligheter kan tilsi justeringer i DPS-struktur og innhold i det enkelte DPS. Blant annet kan det være slik at behovet for innleggelse på sykehus er større enn for innleggelse på DPS. Forholdet mellom døgnplasser på hhv. sykehus og DPS er en faglig vurdering som vanskelig kan overprøves. Faglige behovsvurderinger kan blant annet tilsi at det er behov for å vurdere endringer i fordelingen av døgnplasser mellom sykehus og DPS. Økt bruk av ambulante team/FACT-team kan også redusere behovet for innleggelse ved DPS/sykehus.  

I denne sammenheng vil Spekter vise til styresak 127/25 i Helse Vest, behandlet 11. november 2025 (CasesFremlegg): 

«I helseføretaka blir det rapportert gjennomgåande at det framleis er høg beleggsprosent på sjukehussenger, medan det er potensiale for auke utnytting av sengene i DPS. Vurderingar av den strategiske utviklinga av døgntilbodet i regionen peikar på eit behov for vidare utbygging av sjukehuskapasitet, og ei betre utnytting av kapasitet innan DPS, supplert med ei vidare satsing på ambulante/FACT team tilpassa ulike pasientgrupper, og dessutan poliklinisk verksemd.» 

Det heter mot slutten av styresaken at noe av behovet for døgnkapasitet bør dekkes gjennom en bedre fordeling av pasienter mellom DPS og sykehus. Helse Vest RHF vil sammen med helseforetakene følge med på utviklingen for å sikre at tallet på døgnplasser dekker behovet og er i tråd med behovene i framskrivningsmodellen. 

Nærmere om DPS Seljord 

Det vises til forslag til vedtak punkt 2 i representantforslaget. 

Saken ble behandlet i styremøte i Sykehuset Telemark HF 22. oktober 2025 (086-20025_avvikling-av-dogndrift-ved-dps-telemark-lokasjon-seljord.pdf.  

I foreløpig protokoll fra styremøte heter det at (forelopig-protokoll-2025-10-22.pdf):  

«Administrerende direktør må dessverre konstatere at man ikke har lykkes med å rekruttere til den viktige og helt nødvendige overlegestillingen ved sengeposten, tross betydelig innsats over en lengre periode. Saken omhandler derfor i hovedsak hvordan sykehuset skal ivareta pasienter med behov for døgnbehandling, som fram til nå har blitt behandlet ved lokasjonen, og hvilke driftsmessige konsekvenser det vil få.» 

Det går videre fram av styresaken at «VOP i Telemark har en svært god døgnkapasitet sammenliknet med andre sykehus. Virksomhetsdata viser at Telemark har et betydelig større forbruk av døgnbehandling enn andre sykehus innenfor både TSB og VOP. Det er likevel over tid mange ledige senger totalt innenfor VOP og lavt belegg i DPS døgnpostene». Sengeposten i Seljord har over mange år hatt et ganske lavt pasientbelegg (70 pst.).  

Det er i dag 9 døgnplasser i Seljord. Styret vedtok følgende, jf. spørsmål om kapasitet:  

«Med utgangspunkt i at foretaket inneværende år har opprettet 7 nye døgnsenger innen psykisk helsevern for voksne, legges det til grunn at det opprettes 2 nye døgnsenger ved annen lokasjon i foretaket til erstatning for avviklingen i Seljord.»  

Alle ansatte i Seljord er sikret jobb videre, men med mulig lengre reisevei. Det polikliniske tilbudet vil bli opprettholdt.  

Spekter ser det hverken som ønskelig eller hensiktsmessig å detaljstyre organiseringen av tilbudet ut over det som allerede ligger som et krav fra Helse- og omsorgsdepartementet sin side.